Express Scripts - Drug Trend Report (lab.express-scripts.com)

100 000 syke av medisin "Hvis en først begynner å kartlegge, viser det seg at feilmedisinering er det alvorligste problemet, vi har ved helsetjenestene." (Anders Grimsmo, professor ved NTNU og lege - (dagbladet.no 16.5.2006)

Legemiddel - pakningsvedlegg (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no)

MENER INGEN PASIENTER ER FOR DYRE: - Vi har ikke dødsstraff i Norge (e24.no 23.7.2008)

Kostnader for feilbehandling – Kostnaderna för felaktig läkemedelsanvändning kan idag vara lika stora som hela läkemedelsnotan – 25 miljarder kronor per år. (apoteket.se 7.3.2006)

Piller för flera miljarder kastas Varje dag skriver läkarna ut berg av piller till ingen nytta. Apoteken tar årligen hand om 900 ton kasserade läkemedel. Några hundra ton slängs i vanliga sopor eller spolas ut i toaletten. (expressen.se 7.11.2005)

Britene friskere enn amerikanerne (Brits: Healthier Than Americans)

Ny forskning viser at mens amerikanerne bruker betraktelig mer enn britene på medisinsk omsorg, synes det ikke som om utgiftene omsettes i friskere mennesker. (abcnews.go.com 2.5.2006)

SJEKK MILLIONMEDISINENE: Her er Norges dyreste medisiner (e24.no 23.7.2008)

– Kostnaderna för felaktig läkemedelsanvändning kan idag vara lika stora som hela läkemedelsnotan – 25 miljarder kronor per år. (- Hvorfor koster reseptbelagte legemidler så mye?)

Minskade kostnader och ökad kvalitet i vården med Läkemedelsgenomgångar
apoteket.se 7.3.2006
Med läkemedelsgenomgångar på äldreboenden i Nordvästra Skåne upptäcktes 2.170 läkemedelsrelaterade problem. Samtidigt kunde läkemedelskostnaderna minska med i snitt 850 kronor per patient och år. Det visar ett projekt som Apoteket genomfört på uppdrag av primärvården i Nordvästra Skåne.

– Kostnaderna för felaktig läkemedelsanvändning kan idag vara lika stora som hela läkemedelsnotan – 25 miljarder kronor per år. Genom att förebygga och åtgärda läkemedelsproblem på äldreboende kan man både minska de direkta läkemedelskostnaderna och få en högre kvalitet i sjukvården, säger Thony Björk, kommunikationsdirektör på Apoteket AB. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

– For slepphendte med å forskrive opioider.

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pharmaceutical industry mounts opposition to state’s effort to curb drug costs. (bostonglobe.com 24.12.2019).)

- Setter av midler til pasientens legemiddelliste: – På tide.

(Anm: Setter av midler til pasientens legemiddelliste: – På tide. Tirsdag presenterte Bent Høie en satsing på pasientens legemiddelliste. Fredrik Syversen i IKT-Norge mener det er på høy tid. BERGEN, HAUKELAND (Dagens Medisin): Tirsdag ble statsbudsjettet for 2022 presentert. Solberg-regjeringen foreslår å sette av 204,2 millioner til å styrke arbeidet med digital samhandling i helse- og omsorgssektoren. 57,9 millioner kroner foreslås satt av til pasientens legemiddelliste. Pasientens legemiddelliste (PLL) er en felles legemiddelliste som gir alt helsepersonell rundt en pasient oversikt over hvilke medisiner pasienten står på. En slik oversikt har vært etterlengtet i helsetjenesten. (dagensmedisin.no 12.10.2021).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). (- «Når evidensen vakler».) (- Den oppsummerte evidensen framstår usikker».) (- Tiltroen til psykofarmaka svekkes».) (- Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord?)

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

- Effekt og sikkerhet for antidepressiva (SSRI / SNRI). (- Signifikant flere behandlingstrengende hendelser og alvorlige hendelser, som for eksempel selvmordstanker og selvmordsforsøk, samt studiestopp på grunn av uheldige hendelser.)

(Anm: Effekt og sikkerhet (SSRI), (SNRI) og placebo for vanlige psykiatriske lidelser blant barn og ungdom. (…) Resultater. I en systematisk gjennomgang og metaanalyse, som inkluderte 36 forsøk (6 778 deltakere), var selektive serotoninreopptakshemmere og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere signifikant mer nyttige sammenlignet med placebo ved behandling av vanlige pediatriske psykiatriske lidelser, men førte også til signifikant flere behandlingstrengende hendelser og alvorlige hendelser, som for eksempel selvmordstanker og selvmordsforsøk, samt studiestopp på grunn av uheldige hendelser. (Findings. In a systematic review and meta-analysis including 36 trials (6778 participants), selective serotonin reuptake inhibitors and serotonin-norepinephrine reuptake inhibitors were significantly more beneficial compared with placebo in treating common pediatric psychiatric disorders, yet also led to significantly more treatment-emergent and severe adverse events, such as suicide ideation and suicide attempts, as well as study discontinuation due to adverse events.) (...) Konklusjoner og relevans Sammenlignet med placebo er SSRI-er og SNRI-er gjør mer nytte enn placebo hos barn og ungdom; nytten er imidlertid liten og lidelsesspesifikk, noe som gir en større forskjell på legemiddel-placebo for AD enn for andre tilstander. Respons på placebo er stor, spesielt i DD. Alvorlige bivirkninger er betydelig vanligere med SSRI og SNRI enn placebo. (Conclusions and Relevance  Compared with placebo, SSRIs and SNRIs are more beneficial than placebo in children and adolescents; however, the benefit is small and disorder specific, yielding a larger drug-placebo difference for AD than for other conditions. Response to placebo is large, especially in DD. Severe adverse events are significantly more common with SSRIs and SNRIs than placebo.) (JAMA Psychiatry. 2017 Aug 30.)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Effekt og sikkerhet for antidepressiva (SSRI / SNRI). (- Signifikant flere behandlingstrengende hendelser og alvorlige hendelser, som for eksempel selvmordstanker og selvmordsforsøk, samt studiestopp på grunn av uheldige hendelser.)

(Anm: Effekt og sikkerhet (SSRI), (SNRI) og placebo for vanlige psykiatriske lidelser blant barn og ungdom. (…) Resultater. I en systematisk gjennomgang og metaanalyse, som inkluderte 36 forsøk (6 778 deltakere), var selektive serotoninreopptakshemmere og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere signifikant mer nyttige sammenlignet med placebo ved behandling av vanlige pediatriske psykiatriske lidelser, men førte også til signifikant flere behandlingstrengende hendelser og alvorlige hendelser, som for eksempel selvmordstanker og selvmordsforsøk, samt studiestopp på grunn av uheldige hendelser. (Findings. In a systematic review and meta-analysis including 36 trials (6778 participants), selective serotonin reuptake inhibitors and serotonin-norepinephrine reuptake inhibitors were significantly more beneficial compared with placebo in treating common pediatric psychiatric disorders, yet also led to significantly more treatment-emergent and severe adverse events, such as suicide ideation and suicide attempts, as well as study discontinuation due to adverse events.) (...) Konklusjoner og relevans Sammenlignet med placebo er SSRI-er og SNRI-er gjør mer nytte enn placebo hos barn og ungdom; nytten er imidlertid liten og lidelsesspesifikk, noe som gir en større forskjell på legemiddel-placebo for AD enn for andre tilstander. Respons på placebo er stor, spesielt i DD. Alvorlige bivirkninger er betydelig vanligere med SSRI og SNRI enn placebo. (Conclusions and Relevance  Compared with placebo, SSRIs and SNRIs are more beneficial than placebo in children and adolescents; however, the benefit is small and disorder specific, yielding a larger drug-placebo difference for AD than for other conditions. Response to placebo is large, especially in DD. Severe adverse events are significantly more common with SSRIs and SNRIs than placebo.) (JAMA Psychiatry. 2017 Aug 30.)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- EU domstol kom frem til at GSK inngikk «pay-for-delay» i Seroxat (paroxetin)-sak. (- Competition and Markets Authority (CMA) kunngjorde at EU-domstolen var enig i at GSK hadde betalt for å forsinke andre konkurrenters tilgang på det britiske markedet for generisk Seroxat (paroxetine).

(Anm: EU court rules GSK committed ‘pay-for-delay’ in paroxetine case. The Competition and Markets Authority (CMA) announced the EU Court of Justice agreed that GSK had paid to delay other competitors entering the UK paroxetine generics market. The EU Court of Justice has ruled that the UK Competition and Markets Authority (CMA) was correct in their decision that GlaxoSmithKline (GSK) and other pharmaceutical companies had broken competition laws. The CMA imposed fines of £45 million on the companies involved. In 2016, the authority provided evidence that GSK had agreed to pay other suppliers of paroxetine generics over £50 million to delay their entry into the UK market and therefore prevent competition. The CMA stated these ‘pay-for-delay’ agreements potentially deprived the National Health Service (NHS) of significant price reductions through stopping competition. In this case, when independent generic entry eventually took place, average paroxetine prices dropped by over 70 percent in two years. (europeanpharmaceuticalreview.com 31.1.2020).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

- Advokat blir nedringt av medikamentavhengige som mener de ikke får helsehjelpa de trenger: STARTER GRUPPESØKSMÅL.

(Anm: Advokat blir nedringt av medikamentavhengige som mener de ikke får helsehjelpa de trenger: STARTER GRUPPESØKSMÅL. KJEMPER: Advokat og lege Synne Bernhardt kjemper for at LAR-pasienter skal få behandling i tråd med menneskerettighetene. Hun planlegger gruppesøksmål mot staten. RUS: Straffen blir ført inn på legekontoret, sier advokat Synne Bernhardt. Advokatfullmektig Synne Bernhardt har ingen tid å miste til ferie i sommer. Det siste året har hun blitt nedringt av pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ved opioidavhengighet som trenger hennes hjelp. (klassekampen.no 8.7.2021).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Anmeldelse: Opioid-milliardærene. (- 83 prosent av pasienter innlagt på avrusningsklinikk hadde begynt å bruke opioider i pilleform.) (- Oxycontin var ikke den eneste pillen på markedet.) (- Oppsummert som «et av tidenes feilsteg i moderne medisin» av daværende sjef i Food and Drug Administration (FDA), som hadde godkjent pillen.)

(Anm: Anmeldelse: Opioid-milliardærene. Oxycontin-pillen gjorde Sackler-familien til mangemilliardærer, parallelt med at en halv million amerikanere døde av overdoser. (…) PILLEPUSHING I 2011 ble det lagt frem tall for styret, som viste at 83 prosent av pasienter innlagt på avrusningsklinikk hadde begynt å bruke opioider i pilleform. Oxycontin var ikke den eneste pillen på markedet, men var spydspissen i avstigmatiseringen av opioider, siden oppsummert som «et av tidenes feilsteg i moderne medisin» av daværende sjef i Food and Drug Administration (FDA), som hadde godkjent pillen. (dn.no 21.6.2021).)

- Opioidavhengighet tidobler risikoen for dødsfall innen helsevesenet

(Anm: Opioidavhengighet tidobler risikoen for dødsfall innen helsevesenet (Opioid Addiction Increases Likelihood of Death Tenfold in General Healthcare Settings) (…) Mennesker som er avhengige av opioider og mottar medisinsk omsorg innen helsevesenet var mer enn 10 ganger så sannsynlig å dø i løpet av en 4-årig periode enn personer uten rusmiddelproblemer, ifølge en studie publisert i Journal of Addiction Medicine. J Addict Med. 2017 Jul/Aug;11(4):315-319.)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- På ét område har lægerne fået langt færre behandlingsmuligheder de seneste 10 år. (- “For ti år siden havde vi langt flere midler, som eksempelvis NSAID og Kodein, men i dag har vi en større viden om, at der var langt flere bivirkninger forbundet med de midler - særligt for den ældre patientgruppe.)

(Anm: På ét område har lægerne fået langt færre behandlingsmuligheder de seneste 10 år. (…) Finn Rønholt, som er geriater med mange års erfaring med smertebehandling og arbejder på pleje- og genoptræningsstedet for ældre Kildegården i Gladsaxe kommune, giver Gitte Krogh Madsen ret i, at praktiserende læger hurtigt kan komme til kort i smertebehandlingen. “For ti år siden havde vi langt flere midler, som eksempelvis NSAID og Kodein, men i dag har vi en større viden om, at der var langt flere bivirkninger forbundet med de midler - særligt for den ældre patientgruppe. Det har gjort, at der ikke er mange midler tilbage at gøre godt med i dag, og dem, der er effektive, er også forbundet med en række bivirkninger, som gør sig gældende for både ældre som unge smertepatienter,” siger han. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 20.10.2021).)

- Utvalg foreslår at langt flere enn i dag får økonomisk rettshjelp. (- De strenge økonomiske vilkårene for rettshjelp i Norge har tidligere blitt kritisert av FNs menneskerettskomité.  )

(Anm: Utvalg foreslår at langt flere enn i dag får økonomisk rettshjelp. Mindre enn én av ti nordmenn er i dag kvalifisert for å få økonomisk rettshjelp. Et utvalg nedsatt av regjeringen foreslår nå at langt flere skal få hjelp. Det har i flere år vært rettet skarp kritikk mot dagens rettshjelpsordning. Kritikerne mener at de økonomiske grensene for rettshjelp i dag er svært strenge, og tar for lite hensyn til individuelle forskjeller. I 2017 var det bare ni prosent av den voksne befolkningen som oppfylte de økonomiske vilkårene for rettshjelp. Det er grunn til å tro at andelen er enda lavere i dag. De strenge økonomiske vilkårene for rettshjelp i Norge har tidligere blitt kritisert av FNs menneskerettskomité.  (tv2.no 14.9.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Pårørende krever erstatning etter vaksine-relaterte dødsfall.

(Anm: Pårørende krever erstatning etter vaksine-relaterte dødsfall. Familiene til to av de AstraZeneca-relaterte dødsfallene i Norge, har meldt saken inn til Norsk pasientskadeerstatning. ASTRAZENECA: NPE har hittil fått inn 35 saker som knyttes til AstraZeneca-vaksinen. (NPE). (nrk.no 31.5.2021).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Kronikk: Bidrar sykeliggjøring av ungdom til utstøting fra skole og arbeidsliv? Én av tre blant barn og unge får en psykisk diagnose eller behandling i løpet av barndommen. (- Vi tolker dette som at sykdomsorienteringen kan ha blitt for omfattende, og som støtte til bekymringen om at overdreven medikalisering har negative effekter.)

(Anm: Kronikk: Bidrar sykeliggjøring av ungdom til utstøting fra skole og arbeidsliv? Én av tre blant barn og unge får en psykisk diagnose eller behandling i løpet av barndommen. Våre funn tyder på denne sykeliggjøringen kanskje har gått for langt. Barn i kommuner med høy tilbøyelighet til å diagnostisere, utrede og behandle unge for psykiske lidelser, gjør det dårligere på ungdomsskolen og fullfører sjeldnere videregående skole, skriver Simen Markussen. Mye kan tyde på at unges psykiske helse har forverret seg de siste årene. En økende andel skoleelever rapporterer psykiske plager i spørreundersøkelser som Ungdata og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt), og andelen barn og unge med diagnosekode for psykiske symptomer fra primærhelsetjenesten har økt, både for gutter – litt – og jenter – mye. (…) Vi finner da at barna i kommuner med høy slik tilbøyelighet til å diagnostisere/utrede/behandle unge for psykiske lidelser, også gjør det dårligere på ungdomsskolen, fullfører sjeldnere videregående skole, mottar oftere AAP/uføretrygd ved 24 års alder, tjener mindre og er sjeldnere i jobb når de er 28 år. Vi tolker dette som at sykdomsorienteringen kan ha blitt for omfattende, og som støtte til bekymringen om at overdreven medikalisering har negative effekter. (dn.no 6.5.2021).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Laget ny gruppe for å vurdere vaksinen - spurte ikke FHI om å være med. FHI har i en måned vurdert AstraZeneca-vaksinen, og kommet frem til at den ikke bør brukes. (- Om hvorfor ikke FHI er med i ekspertgruppen, svarer statssekretær Saliba Korkunc i Helsedepartementet: – FHI har gjort sine vurderinger og kommet med en anbefaling.)

(Anm: Laget ny gruppe for å vurdere vaksinen - spurte ikke FHI om å være med. FHI har i en måned vurdert AstraZeneca-vaksinen, og kommet frem til at den ikke bør brukes. Nå skal en helt ny gruppe se på det på nytt. UTVALG: Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere virusvektor-vaksinene. Det opplyste helseminister Bent Høie (H) torsdag. Regjeringen har altså ikke fulgt anbefalingen fra FHI – og pausen fortsetter. Ekspertgruppen har fått i oppgave å vurdere konsekvensene av å bruke eller ikke bruke både vaksinen til AstraZeneca og vaksinen til Johnson & Johnson. Den består av eksperter fra Norge og utlandet - men ingen fra FHI. (…) Om hvorfor ikke FHI er med i ekspertgruppen, svarer statssekretær Saliba Korkunc i Helsedepartementet: – FHI har gjort sine vurderinger og kommet med en anbefaling. (vg.no 17.4.2021).)

(Anm: Folkehelseinstituttet (FHI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

- Fastlegens rolle ved skrøpelighet hos hjemmeboende eldre personer. Ved å måle ganghastighet hos eldre personer som kommer til ordinære konsultasjoner, kan fastlegen identifisere risiko for funksjonssvikt og skrøpelighet på et tidlig tidspunkt og differensiere videre oppfølging. (- Det er viktig å vite om risiko for funksjonssvikt. Da kan det settes i gang tiltak som opprettholder funksjon og dermed utsetter hjelpebehov.)

(Anm: Fastlegens rolle ved skrøpelighet hos hjemmeboende eldre personer. Ved å måle ganghastighet hos eldre personer som kommer til ordinære konsultasjoner, kan fastlegen identifisere risiko for funksjonssvikt og skrøpelighet på et tidlig tidspunkt og differensiere videre oppfølging. Det er viktig å vite om risiko for funksjonssvikt. Da kan det settes i gang tiltak som opprettholder funksjon og dermed utsetter hjelpebehov. Måling av ganghastighet er et enkelt screeningverktøy for å avdekke skrøpelighet, inkludert fallrisiko og funksjonssvikt. Slik måling kan gjennomføres på legekontoret eller hjemme. Fastlegen forventes å ha en sentral rolle i det forebyggende arbeidet blant eldre personer. Fastlegens totale arbeidsbelastning, manglende strukturer for samarbeid med øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester samt et takstsystem som ikke gir refusjon for forebyggende arbeid, kan imidlertid begrense legen i å fylle denne rollen. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 8. mars 2021.)

- Trening som medisin. (- Legekontor halverte pasientenes medisinbruk.) (– Trening er blant de mest potente medisinene vi kjenner til, men det er veldig underkommunisert, sier legen.)

(Anm: Trening som medisin – Dagsrevyen. - Legekontor halverte pasientenes medisinbruk. (…) Før måtte noen ha hjelp av hjemmesykepleien til å kle på seg hver eneste dag. Ikke nå lenger, sier fastlege Ole Petter Hjelle fra Åsgårdstrand i Vestfold. For noen få år siden startet legene ved Åsgårdstrand legekontor et prosjekt der de tok med seg pasientene ut for å trene. – Det å ha litt mer kondisjon og styrke når man er 70–80 år er forskjellen på å leve et aktivt liv hjemme eller bo på sykehjem, sier Hjelle. (nrk.no 21.3.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Merck følger Bristols eksempel og trekker Keytrudas SCLC (Small Cell Lung Cancer / småcellet lungekreft)-godkjenning. Er FDAs akselererte godkjenningsoppgjør endelig her? Flere kreftmedisiner klarert under FDAs akselererte godkjenningsprogram har blitt værende på markedet i årevis til tross for mislykkede studier som er designet for å bekrefte suksess på tidligere stadium.

(Anm: Merck follows Bristol's suit, pulling Keytruda's SCLC nod. Is the FDA's accelerated approval reckoning finally here? Several cancer drugs cleared under the FDA accelerated approval program have remained on the market for years despite failing trials designed to confirm earlier-stage success. The FDA simply hasn’t acted in the face of those flops. Critics have called out the agency for compromising its regulatory standards to no result. Until now. In recent weeks, drugmakers suddenly began pulling indications for their immuno-oncology therapies after their failures in confirmatory trials. The latest? Merck & Co. for its megablockbuster PD-1 inhibitor Keytruda in small cell lung cancer (SCLC). (fiercepharma.com 2.3.2021).)

(Anm: Merck withdraws Keytruda in type of lung cancer amid 'industry-wide' review by FDA. (biopharmadive.com 2.3.2021).)

(Anm: FDA turns back Keytruda, delaying immunotherapy's arrival in early cancer.  (biopharmadive.com 30.3.2021).)

- ViewPoints (Synspunkter): Keytrudas SCLC (Small Cell Lung Cancer / småcellet lungekreft) tilbaketrekning fra markedet nok et skremmende eksempel på akselerert godkjenning.

(Anm: ViewPoints: Keytruda’s SCLC withdrawal another warning shot on accelerated approvals. The FDA has gone to great lengths to get medicines to patients with life-threatening conditions speedily in recent years but a corollary is that some drugs granted accelerated approval will ultimately not pass muster. This week’s news that Merck & Co. is pulling Keytruda (pembrolizumab) in small-cell lung cancer (SCLC) suggests the system appears to be working – if a bit tardily. (firstwordpharma.com 3.3.2021).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Beklager usikkerhet om legemiddelliste – lover raskere fremdrift. (- En felles oversikt over pasienters legemidler som både sykehus, sykehjem og fastleger kan se, har vært etterlyst i flere år.) (- Nasjonal innføring av pasientens legemiddelliste kan skje i 2023)

(Anm: Beklager usikkerhet om legemiddelliste – lover raskere fremdrift. – Vi erkjenner at vi ikke har hatt den fremdriften vi ønsker og har forespeilet aktørene, og beklager den usikkerheten det har skapt i sektoren, sier Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse. En felles oversikt over pasienters legemidler som både sykehus, sykehjem og fastleger kan se, har vært etterlyst i flere år. I en ny ekstern vurdering, initiert av direktoratet selv, legges det opp til et såkalt foreløpig «veikart» der det kommer fram at en nasjonal innføring av pasientens legemiddelliste kan skje i 2023. Og nå skal pasientens legemiddelliste testes ut i Helse Vest og Bergen. (dagensmedisin.no 23.8.2020).)

- En femtedel af Danmarks eksport kommer nu fra lægemidler. Novo Nordisk, Lundbeck, Leo Pharma og andre store danske lægemiddelproducenter holder hånden under dansk vareeksport. (- USA er suverænt den største aftager. Fra 2009 til 2019 er eksporten af medicin vokset med næsten 500 procent i USA.)

(Anm: En femtedel af Danmarks eksport kommer nu fra lægemidler. Novo Nordisk, Lundbeck, Leo Pharma og andre store danske lægemiddelproducenter holder hånden under dansk vareeksport. 19,5 procent af alle de penge, danske virksomheder tjener på eksport til andre lande, kommer nemlig fra salg af lægemidler. Det er ny rekord. Andelen er steget fra 17,3 procent sidste år. Samlet set udgør eksporten af lægemidler 136 mia. kr. i 2020 mod 127 mia. kr. i 2019. Således er eksporten af lægemidler steget 7,6 procent. Drivkraften bag væksten skal især tilskrives en markant stigning i eksporten af medicin til USA, hvor danske medicinalselskaber har kronede dage. ”Det har været et udfordrende år på mange leder og kanter. Verden har haft fokus på coronavirus og covid-19, men der har fortsat været behov for lægemidler til patienter rundt om i hele verden. Andre sygdomme har ikke været på standby trods coronavirussen indtog,” siger Ida Sofie Jensen, koncernchef i Lægemiddelindustriforeningen, i en pressemeddelelse. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 8.2.2021).)

- Justisdepartementet overveier "større saksøking" mot opioidprodusenter, sier Trump.

(Anm: DOJ weighing ‘major litigation’ against opioid makers, Trump says. WASHINGTON — President Trump spoke Monday of using federal prosecutors to pursue “major litigation” against drug manufacturers alleged to have played a role in creating a nationwide epidemic of opioid abuse. Speaking in New Hampshire at the White House’s rollout of a national opioids strategy, the president expanded upon a Department of Justice release last month in which Attorney General Jeff Sessions pledged to “hold accountable those whose illegality has cost us billions of taxpayer dollars.”  (statnews.com 19.3.2018).)

- Opioider mot langvarige smerter: - Det finnes alternativer. (- Omtrent 50 prosent av norske pasienter som får opioider på blå resept mot sterke kroniske smerter, blir langvarige brukere.)

(Anm: Opioider mot langvarige smerter: - Det finnes alternativer. Omtrent 50 prosent av norske pasienter som får opioider på blå resept mot sterke kroniske smerter, blir langvarige brukere. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at nær 17 400 pasienter får opioider på blå resept i Norge i dag. Men det finnes alternativer til sterke smertestillende medisiner. En studie utført av Folkehelseinstituttet (FHI) viser at i 2018 fikk 17 383 nordmenn sterke smertestillende medisiner med opioider på blå resept. Forskningen viser at nesten halvparten av pasientene som får opioider på blå resept mot kroniske smerter, blir langvarige brukere. Flere pasienter får høyere doser enn anbefalt. Det skriver FHI på sine nettsider. (fhi.no 19.11.2020).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider.

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Leger foreskriver mer av et legemiddel dersom de mottar penger fra det tilknyttede legemiddelfirma. (- Legemiddelfirmaer har betalt leger milliarder av dollar for rådgivning, promoteringsforedrag, måltider og mer.) (- ProPublicas analyse fant at leger som mottok betalinger relatert til Linzess i 2016 forskrev i gjennomsnitt 45 % flere resepter for legemidlet enn leger som ikke mottok betalinger.)

(Anm: Dollars for Doctors. Doctors Prescribe More of a Drug If They Receive Money from a Pharma Company Tied to It. Pharmaceutical companies have paid doctors billions of dollars for consulting, promotional talks, meals and more. A new ProPublica analysis finds doctors who received payments linked to specific drugs prescribed more of those drugs. (…) Take Linzess, a drug to treat irritable bowel syndrome and severe constipation. From 2014 to 2018, the drug’s makers, Allergan and Ironwood, spent nearly $29 million on payments to doctors related to Linzess, mostly for meals and promotional speaking fees. ProPublica’s analysis found that doctors who received payments related to Linzess in 2016 wrote 45% more prescriptions for the drug, on average, than doctors who received no payments. (propublica.org 20.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Social, demographic, and economic correlates of food and chemical consumption measured by wastewater-based epidemiology. Abstract Wastewater is a potential treasure trove of chemicals that reflects population behavior and health status. Wastewater-based epidemiology has been employed to determine population-scale consumption of chemicals, particularly illicit drugs, across different communities and over time. Proc Natl Acad Sci U S A. 2019 Oct 7. pii: 201910242.)

(AnmCipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Økt bruk av sterke opioider i Norge. Flere av oss får høyere doser med opioider enn anbefalt. (- Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.) (- Blant dem som startet med disse medisinene mot kroniske smerter i 2009, brukte nesten halvparten medisinene fortsatt ni år senere. Flere fikk også høyere doser enn det som tillates.)

(Anm: Økt bruk av sterke opioider i Norge. Flere av oss får høyere doser med opioider enn anbefalt. Halvparten av dem som får sterke smertestillende medisiner blir langvarige brukere. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Antall pasienter som fikk opioid på blå resept, økte fra 5.568 til 17.383 fra 2008 til 2018. Blant dem som startet med disse medisinene mot kroniske smerter i 2009, brukte nesten halvparten medisinene fortsatt ni år senere. Flere fikk også høyere doser enn det som tillates. (dagsavisen.no 21.10.2020).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- I et forsøk på å få tilbake kostnader som skyldes opioidkrisen, har Minnesota vedtatt den første lov i sitt slag som krever at legemiddelprodusenter og grossister som markedsfører de avhengighetsskapende (vanedannende) smertestillende midler, må betale diverse avgifter.

(Anm: Seeking to recover costs attributed to the opioid crisis, Minnesota has adopted a first-of-its kind law that requires drug makers and wholesalers that market the addictive painkillers to pay various fees. The move, which is expected to raise an estimated $20 million annually over the next five years, was designed to ensure the state has the financial means to pay for various services, such as addiction prevention and treatment, as a hedge against the outcome of lawsuits that Minnesota officials filed against various opioid makers. (statnews.com 30.5.2019).)

- Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft.

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

- Korrupsjon: medisinens åpenlyse skitne hemmelighet. (- Pasienter alle steder blir skadet når penger havner i legers lommer i stedet for prioriterte tjenester.) (- Dette er ingen skitten liten hemmelighet. Det er en av de største åpne sår innen medisinen.)

(Anm: Editorial. (Leder.) Corruption: medicine’s dirty open secret. Korrupsjon: medisinens skitne åpne hemmelighet. Leger må slå tilbake mot bestikkelser (Doctors must fight back against kickbacks.) Helsevesenet er en høyrisikosektor for korrupsjon. Beste estimat er at mellom 10 % og 25 % av globale utgifter til offentlige anskaffelser av helsetjenester går tapt gjennom korrupsjon.1 BMJ 2014;348:g4184 (25 June 2014).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (- Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.)

(Anm: Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (…) Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.) (– Denne studien understreker data som vi har hatt fra tidligere, som alle viser at det ser ut til å være en økt risiko for demens ved langtidsbruk av antikolinerge legemidler, fortsetter han. (abcnyheter.no 27.6.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- ADHD-patienter forbruger mere medicin af alle slags. Både unge og ældre, der får ADHD-medicin, har et større forbrug af anden medicin end befolkningen generelt. (- Og i forhold til forbruget af lægemidler mod hjertekarsygdom mener han ikke, man kan udelukke, at det for enkelte af ADHD-patienter også kan tilskrives eventuelle bivirkninger af ADHD-medicinen.)

(Anm: ADHD-patienter forbruger mere medicin af alle slags. Både unge og ældre, der får ADHD-medicin, har et større forbrug af anden medicin end befolkningen generelt. Det gælder især medicin mod somatiske sygdomme som astma, allergi, forstyrret stofskifte og hjerte-kar-sygdom eller medicin mod andre psykiske lidelser. Sådan konkluderer svenske forskere i tidsskriftet Journal of Attention Disorders efter i en ny stor undersøgelse blandt voksne med ADHD. Tidligere studier har set på det samme i forhold til unge ADHD-patienter, hvor problemerne således er velkendt. Den svenske undersøgelse viser, at andelen af polyfarmaci med fem eller flere slags medicin stiger fra 10,1 procent til 60,4 procent i takt med patienternes alder – dvs. fra 18 til 64 år. Mest handler om somatisk medicin, og lidt mindre om medicin mod andre psykiske lidelser. ”Det er spændende resultater, som udfordrer den måde vi behandler og følger ADHD-patienter på. Undersøgelsen understreger, hvor vigtigt det er, at vi får diagnosticeret disse patienter i tide, at vi også udreder dem somatisk og at vi efterfølgende holder mere snor i dem, end vi plejer,” siger Per Hove Thomsen, klinisk professor, overlæge og dr.med. fra Børne- og Ungdomspsykiatrisk Afdelings forskningsafsnit ved Psykiatrien i Region Midtjylland. Han peger også på en anden forklaring, som kan være at nogle af lægemidlerne, f.eks. mod luftvejslidelser, også bliver brugt mod søvnforstyrrelser og til at dæmpe angst e.l. Sådan er det i hvert fald nok for nogle, da mennesker med ADHD har en højere forekomst end andre af både søvnproblemer og angst, mener professoren. Og i forhold til forbruget af lægemidler mod hjertekarsygdom mener han ikke, man kan udelukke, at det for enkelte af ADHD-patienter også kan tilskrives eventuelle bivirkninger af ADHD-medicinen. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 26.6.2020).)

(Anm: Comedication and Polypharmacy With ADHD Medications in Adults: A Swedish Nationwide Study. (…) Conclusion: Comedication was more common in adults receiving ADHD medications. Potential benefits and harms of comedication and polypharmacy require further research. J Atten Disord. 2020 Jun 1;1087054720923725.)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). (- Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden.)

(Anm: Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden. Bivirkningsprofilen for zopiklon er ikke korrekt angitt i Felleskatalogen, ettersom mulige alvorlige bivirkninger som bl.a. aggressivitet, muskelskader, leverskader, abstinens/avhengighet, dødsfall osv. er utelatt. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 24, 2003; 123.)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Bivirkninger – suppe på spiker eller spiker i kisten?

(Anm: Reseland S. Bivirkninger – suppe på spiker eller spiker i kisten? (…) I FASS, den svenske parallellen til Felleskatalogen, advares det mot avhengighet og at behandlingen ikke bør overstige fire uker, og at de nevnte substanser i likhet med benzodiazepiner er klassifisert som narkotika. Når det gjelder zopiklon og risiko for dødelige bivirkninger, heter det i konklusjonen i en svensk obduksjonsrapport som omfatter et begrenset antall dødsfall utenfor sykehus, at en sammenlikning av data for ti legemidler hos henholdsvis Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden. Bivirkningsprofilen for zopiklon er ikke korrekt angitt i Felleskatalogen, ettersom mulige alvorlige bivirkninger som bl.a. aggressivitet, muskelskader, leverskader, abstinens/avhengighet, dødsfall osv. er utelatt. Zopiklon har ingen dokumentert positiv risiko-versus-kostnad-nytte-verdi og kan etter min oppfatning ikke karakteriseres som et godt produkt. Substansen tilfredsstiller etter min oppfatning heller ikke legemiddelloven, hvor det blant annet er anført at et legemiddel skal oppfylle bestemte kvalitetskrav, være effektivt og ved normal bruk ikke ha skadevirkninger som står i misforhold til forventet effekt. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 3628.)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Dårlig balance er skyld i et stigende antal livsfarlige fald. Vores livsstil forringer vores balance og gør os mere sårbare over for fald. Heldigvis er det aldrig for sent at genopbygge balancen. Mennesket er ved at miste evnen til at holde balancen.

(Anm: Dårlig balance er skyld i et stigende antal livsfarlige fald. Vores livsstil forringer vores balance og gør os mere sårbare over for fald. Heldigvis er det aldrig for sent at genopbygge balancen. Mennesket er ved at miste evnen til at holde balancen. Det viser en stadigt stigende mængde forskningsresultater. Verden over ser man flere og flere fald, som medfører alvorlige kvæstelser eller dødsfald – også blandt unge. Oftest er der tale om ædru personer, som ikke gør andet end at stå eller gå. På verdensplan er fald den næsthyppigste dødsårsag efter trafikulykker. Fra 1990 til 2017 blev antallet af fald med dødelig udgang næsten fordoblet globalt set. Risikoen for at miste balancen øges med... (jyllands-posten.dk 15.3.2021).)

- Jannes mann døde av overdose – flere dør med legemidler som «oxy» enn heroin. (- Åttedobling av opioider) (- De siste tre åra er det flere i Norge som har dødd av overdoser med sterke vanedannende og smertestillende legemidler som oksykodon, enn av heroin.) (- Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk Forening for Allmennmedisin er bekymra.)

(Anm: Jannes mann døde av overdose – flere dør med legemidler som «oxy» enn heroin. Janne Hansen mista sin mann gjennom 27 år, bare ni dager etter at han ble skrevet ut fra avrusning og behandling på Akershus universitetssykehus. (…) Janne Hansen er frustrert og bitter på det hun mener er systemsvikt. Samtidig som hun savner ektemannen så det gjør vondt. Fant mannen død på gulvet Det var i april hun fant mannen sin død på gulvet hjemme. Bare få dager etter at Roy Hansen ble skrevet ut fra avdeling for rus og avhengighet på Akershus universitetssykehus. (…) Åttedobling av opioider De siste tre åra er det flere i Norge som har dødd av overdoser med sterke vanedannende og smertestillende legemidler som oksykodon, enn av heroin. (nrk.no 26.9.2020).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Ble knekt av dødsdop: - Virkelig ingen spøk. I fem døgn lå Steinar Albrigtsen (63) hjemme på sin egen sofa og kjempet mot abstinensene. (- Angst. Depresjon. Søvnløshet. Nervøsitet. Og «Endring i kognitiv ytelse (inkl. unormale tanker, forvirring)».) (- Dette er bare noen av bivirkningene av det svært omdiskuterte og ekstremt avhengighetsdannende legemiddelet OxyContin.)

(Anm: Ble knekt av dødsdop: - Virkelig ingen spøk. I fem døgn lå Steinar Albrigtsen (63) hjemme på sin egen sofa og kjempet mot abstinensene. PILLEAVHENGIG: Steinar Albrigtsen fikk kreft i magen, og ble i etterkant av det avhengig av det smertestillende legemiddelet OxyContin. Sammen med kona bestemte han seg for å kutte medisinene på dagen. Angst. Depresjon. Søvnløshet. Nervøsitet. Og «Endring i kognitiv ytelse (inkl. unormale tanker, forvirring)». Dette er bare noen av bivirkningene av det svært omdiskuterte og ekstremt avhengighetsdannende legemiddelet OxyContin. Da Steinar Albrigtsen leste dette, reagerte han ikke med bekymring, men med lettelse. Depresjonen og selvmordstankene han hadde slitt med i månedene etter kreftoperasjonen, hadde en håndfast og logisk forklaring. For under et år siden lå Albrigtsen her på sofaen han nå sitter i, dag ut og dag inn, med fjernkontrollen i hånda og bekmørke tanker i hodet. Og da var det bare én ting å gjøre. (dagbladet.no 22.2.2020).)

(Anm: Oxycontin, Oxycodone etc. (felleskatalogen.no).)

- Forskarar fryktar ein opioidepidemi i Noreg. (- I 2009 fekk ca. 5500 personar opioid på blå resept for langvarige smerter. I dag er det i overkant 18.000 personar.) (- I Noreg observerer forskarane ein auke i talet på brukarar av oksykodonpreparat.) (– I 2020 var det over 60.000 pasientar som fekk utlevert oksykodonpreparat på resept, seier Skurtveit.)

(Anm: Forskarar fryktar ein opioidepidemi i Noreg. I dag er over 60.000 nordmenn langvarige brukarar av opioid. Dagfinn Glad var avhengig av det veldig vanedannande stoffet i fire år. No slår forskarar alarm om bruken i Noreg. – Eg kalla meg sjølv reseptnarkoman, fordi det var det eg følte at eg var. I fire år var Dagfinn Glad (55) avhengig av opioid. Glad fekk stoffet med morfinliknande effekt for å lindra smertene etter ein ryggskade i 2005. (…)  I 2009 fekk ca. 5500 personar opioid på blå resept for langvarige smerter. I dag er det i overkant 18.000 personar. (…) Oksykodon, eit opioid med kraftig effekt, var sentralt i utviklinga av opioidepidemien i USA. Les også: Legemiddelgigant må betale 73 milliarder i bot etter opiod-krisen i USA Les også: På innsiden av opioidkrisen i USA I Noreg observerer forskarane ein auke i talet på brukarar av oksykodonpreparat. – I 2020 var det over 60.000 pasientar som fekk utlevert oksykodonpreparat på resept, seier Skurtveit. (nrk.no 4.5.2021).)

- Opioidepidemien held fram i USA – det høgaste talet overdosedødsfall nokosinne. (- Også i Noreg er mange av overdosedødsfalla skulda av opioid. Sjølv om det ikkje føregår ein opioidepidemi i Noreg på same måte som USA, er det likevel særskilt tre teikn knytt til opioidbruken i Noreg som uroar forskarane: 1. Ein auke i bruken av det sterke opioidet oksykodon. 2. Ein auke i talet på langvarige smertepasientar som blir behandla med opioid på blå resept. 3. Ein auke i talet på overdosedødsfall som er skulda av føreskrivne opioid, og ikkje heroin.)

(Anm: Opioidepidemien held fram i USA – det høgaste talet overdosedødsfall nokosinne. USA har registrert ein auke i overdosedødsfall på om lag 30 prosent i 2020. Også Noreg hadde sitt høgaste tal overdosar på 20 år. Opioid får skulda. Ifølgje det nasjonale senteret for helsestatistikk (NCHS) døde meir enn 93.000 menneske av overdosar i USA i 2020. Dette er ein auke på 29,4 prosent frå dei 72.151 overdosedødsfalla som blei registrerte i 2019. Det skriv CNN. – Dette er det høgaste talet på overdosedødsfall som nokosinne er registrert i USA i ein tolv månadars periode. Det er også den største auken som har vore i landet sidan 1999, sa Nora Volkow, direktør for den nasjonale instituttet for stoffmisbruk (NIDA). Thomas Clausen, professor og senterleiar ved Senter for rus- og avhengigheitsforsking (SERAF), seier det er det høgaste talet på overdosedødsfall som nokon gong har blitt registrert i verda i eitt enkelt land. (…) Høgaste tal overdosar på 20 år I Noreg viser tal frå dødsårsakregisteret at det i 2020 var 324 overdosedødsfall. Det er det høgaste talet på overdosedødsfall på 20 år. Også i Noreg er mange av overdosedødsfalla skulda av opioid. Sjølv om det ikkje føregår ein opioidepidemi i Noreg på same måte som USA, er det likevel særskilt tre teikn knytt til opioidbruken i Noreg som uroar forskarane: 1. Ein auke i bruken av det sterke opioidet oksykodon. 2. Ein auke i talet på langvarige smertepasientar som blir behandla med opioid på blå resept. 3. Ein auke i talet på overdosedødsfall som er skulda av føreskrivne opioid, og ikkje heroin. (nrk.no 15.7.2021).)

- FRYKTER OPIOID-KRISE I NORGE: Smertestillende fra legen ble starten på et rushelvete.

(Anm: FRYKTER OPIOID-KRISE I NORGE: Smertestillende fra legen ble starten på et rushelvete. Bruken av sterkt avhengighetsdannende opioider øker kraftig, og legemidler forårsaker flere overdosedødsfall enn heroin. Eksperter advarer mot en opioid-krise. (…) I 2006 var «Trine» tidlig i 20-årene. Hun hadde sterke smerter som følge av gallestein. (…) Det hun ikke visste var at det var starten på et rusmareritt. Legen hun gikk til ga henne resept på tabletter som inneholder opioidet oksykodon. (…) I USA er oksykodon pekt ut som årsaken til opioid-epidemien som har drept hundretusenvis. (tv2.no 20.10.2018).)

- 93.000 døde av overdose i fjor – nå går det mot 233 milliarder i forlik i enormt opioid-søksmål. (- Kostbar krise.) (- Ifølge en rapport fra organisasjonen Altarum, har opioid-krisen i USA kostet det amerikanske samfunnet en billion dollar i årene mellom 2001 og 2017.) (- Det betyr tusen milliarder dollar. )

(Anm: 93.000 døde av overdose i fjor – nå går det mot 233 milliarder i forlik i enormt opioid-søksmål. Mer enn en halv million amerikanere har de siste 22 årene dødd av opioid-overdoser. Nå kan 233 milliarder kroner komme til å løse et enormt søksmål mot leverandører og produsenter av legemidlene. Statsadvokater i en rekke amerikanske delstater ventes denne uken å avsløre et forlik med tre leverandører og legemiddelprodusent Johnson & Johnson, melder blant annet Reuters. Det samme melder Washington Post, som sier de har tre uavhengige kilder med tilknytning til forhandlingene. Bakgrunn for det enorme søksmålet er den omfattende opioidkrisen i USA. I 2020 døde flere enn 90.000 amerikanere av opioid-overdoser. Siden 1999 har flere enn 500.000 dødd som følge av bruk av disse legemidlene. Kilder sier til Reuters at leverandørene McKesson Corp, Cardinal Health Inc og Amerisource Bergen Corp til sammen skal betale 21 milliarder dollar, mens Johnson & Johnson ventes å betale 5 milliarder. (…) Kostbar krise Ifølge en rapport fra organisasjonen Altarum, har opioid-krisen i USA kostet det amerikanske samfunnet en billion dollar i årene mellom 2001 og 2017. Det betyr tusen milliarder dollar. Kostnaden ligger blant annet i tapt arbeidskraft og utgifter i støtte til de som blir rammet av avhengighet som følge av overforbruket av medikamentene. I avtalen blir det også stilt nye krav til legemiddelselskapene om overvåkning og etterrettelighet i distribusjonen av produktene. (vg.no 21.7.2021).)

- På tide å sette lokk på pilleboksen. Opioider på resept har vært en katastrofe i USA. (- Men også i Norge dør det noen hver uke av pillene.)

(Anm: Christina Pletten, kommentator. På tide å sette lokk på pilleboksen. Opioider på resept har vært en katastrofe i USA. Men også i Norge dør det noen hver uke av pillene. På en helt vanlig dag har du rundt 50 nanogram av lykkestoffet dopamin per desiliter blod susende rundt i kroppen. På en dag der du opplever noe helt fantastisk, for eksempel å vinne i Lotto, kan det komme opp i 100. På en dag der du tar opioider, kan tallet være 900. Dette fortalte Corey Waller til en domstol i West Virginia denne uken. Waller er ekspert på opioider, som er sterke smertestillende piller. Han er også et viktig vitne i et historisk søksmål. (…) Norske overdoser Opioider i pilleform er i dag den vanligste årsaken til overdoser her til lands. Slik har det vært siden 2016. Flere dør av disse medikamentene enn av heroin, som nå bare fører til 20% av overdosedødsfallene, ifølge Folkehelseinstituttet. (aftenposten.no 5.5.2021).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

- Alexander Rybak innrømmer pille-avhengighet. (- Rybak skriver videre at pillene etterhvert både ga ham fysiske plager, både musklene og magen, og at det gjorde at han skjøv folk rund seg vekk.)

(Anm: Alexander Rybak innrømmer pille-avhengighet. Musiker Alexander Rybak skriver i et Instagram-innlegg at i 11 år har vært avhengig av piller. Onsdag ettermiddag skriver musiker Alexander Rybak et svært personlig innlegg på Instagram. Her innrømmer han at han har levd med en hemmelighet; han har vært avhengig av piller, i form av sovepiller og antidepressiva, i 11 år. – Det begynte uskyldig, men til slutt ødela det nesten livet mitt. I januar i år startet jeg med avrusing (med god hjelp fra legene mine), og litt etter litt har jeg begynt å føle meg som meg selv igjen, skriver han. Fysiske plager Rybak skriver videre at pillene etterhvert både ga ham fysiske plager, både musklene og magen, og at det gjorde at han skjøv folk rund seg vekk. – Men viktigst så ødela min vilje til å ville leve. Jeg vet det er mange der ute som sliter med de samme problemene, så over de neste ukene skal jeg dele mine erfaringer med dere. Hvis noen kan lære fra mine erfaringer, vil det få meg til å føle meg bedre, skriver han. (tv2.no 3.6.2020).)

- Fikk hallusinasjoner av pillestoppen. SKAVLAN (TV2): Avvenningen av pillemisbruk fikk Rybak (34) til å tro han hadde maur i tennene.

(Anm: Fikk hallusinasjoner av pillestoppen. SKAVLAN (TV2): Avvenningen av pillemisbruk fikk Rybak (34) til å tro han hadde maur i tennene. Det hele startet med en uskyldig sovepille-dose i en stressende tid under Eurovision i 2009. Men så eskalerte det til å bli et alvorlig pillemisbruk for artist og låtskriver Alexander Rybak (34). Medisinene førte til mage- og ryggsmerter, og artisten ble besatt av å finne ut hvordan han kunne bli frisk. Etter legebesøk verden over og hos ulike leger og alternative behandlere, skjønte han til slutt at det var overforbruket av medisiner som måtte ta slutt. (…) – Mamma har noen «morsomme» filmklipp hvor jeg sier: «Mamma, kan ikke du fjerne de maurene som kravler på tenna mine?», sier han. Hintet om problemet Det langvarige pillemisbruket førte blant annet til medieoppslag knyttet til oppførselen til Rybak. Også de han bodde med ble påvirket av problemene til en syk Rybak. (tv2.no 26.9.2020).)

- Persontilpasset medisin (presisjonsmedisin) - Rettferdighet og Big Pharmas perspektiv (2017). (- Blockbuster-legemidlers dager er over innen onkologi (kreftbehandling).)

(Anm: Precision Medicine - Fairness and the Big Pharma Perspective (2017). The days of the Blockbuster drug are over in oncology. The requirement to demonstrate convincing benefit for patients for a new cancer drug in order to license it is driving increasingly rigorous patient stratification as a means to unambiguously demonstrate precise patient cohorts in whom treatment is justified. (uib.no 23.5.2018).)

(Anm: Blockbuster drug; legemiddel med årlig salg over 1 milliard dollar. A blockbuster drug is a very popular drug that generates annual sales of $1 billion or more for the company that sells it. What Is a Blockbuster Drug? A blockbuster drug is an extremely popular drug that generates annual sales of at least $1 billion for the company that sells it. Examples of blockbuster drugs include Vioxx, Lipitor, and Zoloft. Blockbuster drugs are commonly used to treat common medical problems like high cholesterol, diabetes, high blood pressure, asthma, and cancer.  (investopedia.com).)

- Persontilpasset medisin eller presisjonsmedisin? Uttrykkene persontilpasset medisin og presisjonsmedisin brukes som synonymer, men er de det?

(Anm: Persontilpasset medisin eller presisjonsmedisin? Uttrykkene persontilpasset medisin og presisjonsmedisin brukes som synonymer, men er de det? (…) Skreddersydd behandling (…) Persontilpasset medisin defineres av Helsedirektoratet som «forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset biologiske forhold hos den enkelte». Presisjonsmedisin og stratifisert medisin er angitt som synonymer (1). (…) Konklusjon. Internasjonalt ser det ut til at man går i retning av presisjonsmedisin framfor persontilpasset medisin. Men flere uttrykk er i omløp: persontilpasset, individualisert, individtilpasset, personlig, stratifisert og skreddersydd medisin, presisjonsmedisin, P4-medisin, målrettet behandling og kanskje enda flere. Alle er flertydige og har uklare definisjoner, og det er ikke åpenbart hvilket som bør foretrekkes. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 13. januar 2020.)

- Motion fungerer som behandling mod diabetes i nyt forsøg. Daglig motion kan under de rette omstændigheder gøre nogle mennesker med type 2-diabetes symptomfri, viser nyt forskningsprojekt.) (- En udestående diabetes-forsker, som ikke har været med til at lave U-Turn-forsøget, er ikke entydigt begejstret.)

(Anm: Motion fungerer som behandling mod diabetes i nyt forsøg. Daglig motion kan under de rette omstændigheder gøre nogle mennesker med type 2-diabetes. symptomfri, viser nyt forskningsprojekt. Klinisk professor er ikke entydigt begejstret. Du kender sikkert Chris MacDonald fra fjernsynet. Han har blandt andet været med i DR-programmerne U-Turn, hvor han vejleder en gruppe mænd og kvinder med type 2-diabetes i, hvordan de kan træne sig til et bedre helbred. Flere deltagere får det så meget bedre af at bevæge sig sammen med Chris MacDonald, at de stopper med at tage diabetesmedicin. Både TV-programmerne og en ny bog fra Chris MacDonald bygger på et forskningsprojekt, han har lavet sammen med kollegaer fra Trygfondens Center for Aktiv Sundhed. (…) Forsker: Må ikke erstatte medicin. En udestående diabetes-forsker, som ikke har været med til at lave U-Turn-forsøget, er ikke entydigt begejstret. (jyllands-posten.dk 27.7.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Mitokondrielt stoffskifte og diabetes. (- Mitochondrial metabolism and diabetes.) (- Vi argumenterer for at mitokondriell dysfunksjon kan være den sentrale defekten som forårsaker den unormale glukosemetabolismen i den diabetiske tilstand.)

(Anm: Mitokondrielt stoffskifte og diabetes. (- Mitokondrier er viktige for de fleste eukaryote celler, da de gir energi i form av adenosintrifosfat ved oksidativ fosforylering. I tillegg er mitokondriell funksjon en integrert del av glukosestimulert insulinutskillelse i pankreas- β -celler.) (- Vi argumenterer for at mitokondriell dysfunksjon kan være den sentrale defekten som forårsaker den unormale glukosemetabolismen i den diabetiske tilstand. En dypere forståelse av rollen til mitokondriene ved diabetes vil gi oss ny innsikt i patofysiologien til diabetes. J Diabetes Investig. 2010 Oct 19; 1(5): 161–169.)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(AnmSystemic lupus erythematosus The Lancet 2014 (Early Online Publication, 30 May 2014).)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Bruk av antidepressiver hos unge gir økt diabetesrisiko. (– Den økte risikoen for type 2-diabetes ved bruk av antidepressiver er en grunn til å begrense bruken av slike legemidler, sier Berit Grøholt, som er professor emerita i barne- og ungdomspsykiatri ved Universitetet i Oslo.)

(Anm: Bruk av antidepressiver hos unge gir økt diabetesrisiko. Bruk av antidepressive legemidler hos barn og unge øker risikoen for type 2-diabetes, ifølge ny studie. Rundt én av 20 norske barn og unge er plaget med depresjon, og bruken av antidepressiver er stigende (1). Flere studier har vist økt risiko for type 2-diabetes hos voksne som bruker antidepressiver. I en amerikansk studie publisert i tidsskriftet JAMA Pediatrics ble rundt 120 000 personer mellom 5 og 20 år inkludert (2). (…) – Den økte risikoen for type 2-diabetes ved bruk av antidepressiver er en grunn til å begrense bruken av slike legemidler, sier Berit Grøholt, som er professor emerita i barne- og ungdomspsykiatri ved Universitetet i Oslo. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 22. januar 2018.)

(AnmAntidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (- De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker.)

(Anm: SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (…) De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker. (…) For selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI-er), som brukes som antidepressiva, kan vi muligens hjelpe til med å forklare hvorfor de som tar legemidlene ofte føler seg mer slitne og også blir litt mer klossete enn andre mennesker. Det vi nå vet kan hjelpe oss å utvikle bedre legemidler, "konkluderte Perrier. (ivanhoe.com 6.3.2013).)

(AnmAntidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Effektivitet, akseptabilitet og tolerabilitet for alle tilgjengelige behandlinger for søvnløshet hos eldre: en systematisk gjennomgang og nettverksmetaanalyse. (- Konklusjoner.) (- Det foreligger ikke tilstrekkelig bevis for at intervensjonen er mer effektiv for eldre pasienter med søvnløshet.) (- Flere RCT-er (randomisert kontrollert studie (randomised controlled trial, RCT), med lengre varighet, som gjør mer direkte intervensjoner blant aktive behandlinger og presenterer flere resultater, er presserende nødvendig.)

(Anm: Efficacy, acceptability and tolerability of all available treatments for insomnia in the elderly: a systematic review and network meta‐analysis. Abstract Objectives Symptoms of insomnia are highly prevalent in the elderly. A significant number of pharmacological and non‐pharmacological interventions exists, but, up‐to‐date, their comparative efficacy and safety has not been sufficiently assessed. Methods We integrated the randomized evidence from every available treatment for insomnia in the elderly (>65 years) by performing a network meta‐analysis. Several electronic databases were searched up to May 25, 2019. The two primary outcomes were total sleep time and sleep quality. Data for other 6 efficacy and 8 safety outcomes were also analyzed. Results 53 RCTs with 6832 participants (75 years old on average) were included, 43 of which examined the efficacy of one or more drugs. Ten RCTs examined the efficacy of non‐pharmacological interventions and were evaluated only with pairwise meta‐analyses because they were disconnected from the network. The overall confidence in the evidence was very low primarily due to the small amount of data per comparison and their sparse connectedness. Several benzodiazepines, antidepressants and z‐drugs performed better in both primary outcomes, but few comparisons had data from more than one trial. The limited evidence on non‐pharmacological interventions suggested that acupressure, auricular acupuncture, mindfulness‐based stress reduction program, and tart cherry juice were better than their control interventions. Regarding safety, no clear differences were detected among interventions due to large uncertainty. Conclusions Insufficient evidence exists on which intervention is more efficacious for elderly patients with insomnia. More RCTs, with longer duration, making more direct interventions among active treatments and presenting more outcomes are urgently needed. Acta Psychiatrica Scandinavica 2020 (First published:10 June 2020).)

(Anm: Randomisert kontrollert undersøkelse - RCT (helsebiblioteket.no 7.6.2016).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- FrP krever at Høie sikrer norsk legemiddelproduksjon.

(Anm: FrP krever at Høie sikrer norsk legemiddelproduksjon. Regjeringen må instruere helsemyndighetene om å snakke med norske legemiddelselskaper for å sikre at vaksiner og medisiner kan produseres i Norge, mener FrP. (finansavisen.no 9.4.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- SLV: Ikke mulig å dekke hele behovet for legemidler. Paracetamol er ett av få legemidler som kan produseres i Norge, ifølge Statens legemiddelverk.

(Anm: SLV: Ikke mulig å dekke hele behovet for legemidler. Paracetamol er ett av få legemidler som kan produseres i Norge, ifølge Statens legemiddelverk. (…) – Vår kartlegging av dagens produksjonskapasitet viser at det kun er mulig å egenprodusere noen få legemidler, skriver SLV på sine nettsider. (…) Statens legemiddelverk oppgir at følgende legemidler kan produseres i Norge: - paracetamol og metformintabletter i eksisterende fabrikker - adrenalin, noradrenlin og fentanyl injeksjonsprodukter på sykehusapotekene Legemiddelverket understreker at det er Helse- og omsorgsdepartementet som fatter beslutning om en eventuell beredskapsproduksjon av paracetamol og metformintabletter, men at råvarer til produksjonen i sykehusapotek allerede er kjøpt inn. (dagensmedisin.no 9.6.2020).)

- Amerikanske stater saksøker 26 generiske legemiddelprodusenter for påstått prissamarbeid. En sammenslutning av 51 amerikanske stater og distrikter tok onsdag ut søksmål i en forbundsdomstol i Connecticut, og anklaget 26 legemiddelfirmaer, inkludert Taro, Perrigo, Novartis 'Sandoz-enhet, Actavis, Mylan, Teva, G&W og Glenmark, for å ha bidra til å samarbeide om priser og fordele markeder for minst 80 dagsaktuelle generiske legemidler mellom 2009 og 2016.

(Anm: US states sue 26 generic drugmakers for alleged price fixing. A coalition of 51 US states and territories filed a lawsuit in federal court in Connecticut on Wednesday, accusing 26 drug companies, including Taro, Perrigo, Novartis' Sandoz unit, Actavis, Mylan, Teva, G&W and Glenmark, of conspiring to fix prices and allocate markets for at least 80 generic topical drugs between 2009 and 2016. The filing stems from an ongoing antitrust investigation into an alleged conspiracy by generic manufacturers to artificially inflate and manipulate prices for generic drug products sold across the US. (firstwordpharma.com 10.6.2020).)

(Anm: Generiske legemidler, vaksiner etc. (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

- Kommunetopp langer ut mot kritikere av milliardprosjekt. (- Ut mot kritikere av milliardprosjekt: – Pasienter skades og dør fordi vi ikke har nødvendige opplysninger.)

(Anm: Kommunetopp langer ut mot kritikere av milliardprosjekt. Fagmiljøer innen e-helse har rettet sterk kritikk mot et enormt digitaliseringsprosjekt for helsetjenesten i kommunene. Uberettiget og urimelig, mener innovasjonsdirektøren i Kristiansand. – Det jeg reagerer på, er hvordan noen fagmiljøer tar seg det privilegiet ikke å forholde seg til den realiteten kommunene står i i dag, sier Wenche P. Dehli i Kristiansand kommune. Nylig fortalte Aftenposten hvordan nasjonale fagmiljøer innen e-helse ikke ble bedt om råd i det statlige planleggingsarbeidet av det som vil bli landets største e-helseprosjekt, Akson. I dag er risikoen stor for at du må gjenfortelle sykdomshistorien din dersom du blir syk og må oppsøke legevakten et annet sted i landet enn der du bor. For de ulike kommunene har forskjellige datasystemer for journaler og pasientopplysninger. Manglende flyt av opplysninger mellom forskjellige dataløsninger i helsevesenet har vært et problem i årevis. Akson skal gi inntil 291 kommuner et nytt, felles journalsystem og en samhandlingsløsning. Dette skal gjøre at fastleger, legevakt, helsestasjoner og hjemmetjeneste kan bruke samme pasientjournal. Men i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet skrev Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) at prosjektet «vil ha svært stor risiko for å mislykkes». Og at det er «langt på vei avskiltet av både forskningsmiljøene og næringslivsaktørene». (aftenposten.no 19.9.2020).)

- Advarer mot manglende digital samhandling. – Bedre digital samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er nødvendig. Dessverre løser ikke Akson dette; det ligger enda lengre frem i tid.

(Anm: Advarer mot manglende digital samhandling. – Bedre digital samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er nødvendig. Dessverre løser ikke Akson dette; det ligger enda lengre frem i tid. Men vi trenger det nå. LEGEMIDDELLISTE: – Vi sykehusleger mener at pasientsikkerheten vil bli bedret om vi vet at vi har de samme opplysningene og den samme legemiddellisten om pasienten, sier anestesilege Anne-Karin Rime, leder av Overlegeforeningen. (dagensmedisin.no 2.6.2020).)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

- Det Direktoratet for e-helse ikke forteller. (- Legemiddelverket anslår at 1000 dødsfall årlig skyldes feil bruk av legemidler.) (- Direktoratet for e-helse vil likevel utsette PLL til tidligst 2033 som en del av Akson, tross det økende antall innbyggere frem til 2035 som trenger hjelp med rett legemiddelbruk, og tross den skrikende sykepleiermangelen i kommunene.)

(Anm: Det Direktoratet for e-helse ikke forteller | Susanne Prøsch, leder av faggruppen for elektronisk pasientjournal og elektronisk samhandling i Norsk forening for allmennmedisin. Direktoratet for e-helse forteller historien om systemer i helsetjenesten som ikke snakker sammen. Historien kommer fra et mektig konsulentfirma som vil at vi skal kjøpe et kostbart utenlandsk journalprogram. Den sanne historien om norsk e-helse er heldigvis ganske annerledes. Systemene i helsetjenesten har snakket sammen med meldinger siden 2010. E-resept kom i 2012, kjernejournal ble innført i 2014. Kjernejournal og e-resept gir helsepersonell nødvendige opplysninger om pasientenes legemidler og alvorlige tilstander uten konflikt med personvern eller taushetsplikt. (…) Pasientens legemiddelliste er et system som bygger på e-resept og forkortes til PLL. PLL viser pasient og helsepersonell hvilke legemidler og dosering som pasienten skal ta. PLL snakker med apotekenes systemer slik at de til enhver tid vet nøyaktig hvilket legemiddel pasienten skal kjøpe. (…) PLL er det nasjonale enkelttiltaket som har størst betydning for pasientsikkerheten. Legemiddelverket anslår at 1000 dødsfall årlig skyldes feil bruk av legemidler. I tillegg kommer flere tusen innleggelser på sykehus og pasientskader. (…) Direktoratet for e-helse vil likevel utsette PLL til tidligst 2033 som en del av Akson, tross det økende antall innbyggere frem til 2035 som trenger hjelp med rett legemiddelbruk, og tross den skrikende sykepleiermangelen i kommunene. (aftenposten.no 22.7.2020).)

- Vi trenger en pasientprotokoll – ikke et system Vi trenger mange pasientsystemer, ikke ett Akson (helsedataprosjekt, red.anm.).

(Anm: Harald Sævareid, sivilingeniør og tjenestedesigner. Vi trenger en pasientprotokoll – ikke et system Vi trenger mange pasientsystemer, ikke ett Akson (helsedataprosjekt, red.anm.). Dermed trenger vi en pasientprotokoll – et felles språk for alle systemer for å lese og skrive om pasienten. (…) Ved å skille pasientdata og grensesnitt får vi en fremtidsrettet løsning. I stedet defineres en protokoll for pasientdata – som pasientsystemer kobler seg mot. Det finnes det teknologi for. En pasientprotokoll stimulerer til reell konkurranse om hvem som kan lage det beste grensesnittet. Byttekostnaden blir minimal. Leverandører som slutter å utvikle sine løsninger, kan lett kastes ut og byttes med bedre løsninger.  (aftenposten.no 17.6.2020).)

- Britenes journalprosjekt ble omtalt som «Titanic-utgaven av IT-katastrofer». (- Når Norge nå skal forsøke noe lignende, mener myndighetene at de har langt bedre forutsetninger for å lykkes.)

(Anm: Britenes journalprosjekt ble omtalt som «Titanic-utgaven av IT-katastrofer». Nå skal Norge forsøke å få til noe lignende. England svidde av 100 milliarder kroner i et feilslått forsøk på å få på plass et felles journalsystem for helsevesenet. Når Norge nå skal forsøke noe lignende, mener myndighetene at de har langt bedre forutsetninger for å lykkes. (aftenposten.no 18.6.2020).)

- Vi trenger det nye e-helsesystemet. (- Mangel på nasjonale informasjons- og journalsystemer er en trussel for pasienters liv og helse.) (- Helsesektoren er fragmentert og pasienten helt avhengig av at informasjonsflyt og samhandling fungerer.)

(Anm: Lilly Ann ElvestadLilly Ann Elvestad, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Innlegg: Innbyggerne trenger nye e-helsesystemet. Vi trenger det nye e-helsesystemet. Mangel på nasjonale informasjons- og journalsystemer er en trussel for pasienters liv og helse. Helsesektoren er fragmentert og pasienten helt avhengig av at informasjonsflyt og samhandling fungerer. Det gjør de ikke i dag. Felles, nasjonale løsninger er helt nødvendig. Derfor støtter vi helhjertet opp om arbeidet som nå pågår – både med Akson og forslaget om ny e-helselov. Debatten som pågår, har synliggjort en ganske heftig dragkamp. Vi mener at dette i realiteten er en kamp om profesjonenes, industriens og sektorenes «egne» løsninger. Det er troen på egne løsninger – i hver kommune, på fastlegekontorer og i hvert helseforetak som har brakt oss der vi er nå. Slik kan vi ikke fortsette. Les også: Innlegg: Staten velger dyrt og utdatert e-helsemonopol (dn.no 24.5.2020).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Oslo, Stavanger og Bodø i brev til helseministeren: Krever utsatt frist for å signere støtte til milliardprosjekt.

(Anm: Oslo, Stavanger og Bodø i brev til helseministeren: Krever utsatt frist for å signere støtte til milliardprosjekt. Det nye systemet for pasientjournaler i kommunehelsetjenesten skal være et spleiselag mellom stat og kommune. Nå truer flere kommuner med at de ikke vil støtte prosjektet. Det omstridte journalprosjektet er ventet å koste totalt 22 milliarder kroner, og innen 1. juli må kommunene bestemme seg for om de vil støtte det videre arbeidet eller ikke. Helsebyråd Robert Steen (Ap) har tidligere sagt til Aftenposten at han er i tvil om Oslo kommune kommer til å signere intensjonsavtalen. Nå tar han det et steg videre. Sammen med ordførerne i Bodø og Stavanger kommune har han denne uken sendt et brev til helseminister Bent Høie (H) der han ber om utsatt frist. «Vi tenker det er vår rolle å si ifra om spørsmål som fremdeles er uavklarte nå som vi går inn mot vår første frist», heter det i brevet. (aftenposten.no 13.6.2020).)

- Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager.

(Anm: Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager. (- Konklusjoner. Linker på pasientnivå til episoder, uheldige hendelser (AE) og data på klager kan avsløre relasjoner mellom hendelser som ellers forblir skjult, slik som hendelser som trigger så vel som en følge av uheldige hendelser, som introduserer hendelseskaskader, uavhengig av om kliniske relasjoner synes å være tilstede. BMJ Qual Saf Published Online First: 21 July 2018.)

- Svar: Vi vil ha e-helseløsninger!

(Anm: Lilly-Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.  Svar: Vi vil ha e-helseløsninger! Hva er det som koster 22 milliarder, men «ingen» vil ha? spør Aftenpostens Joachim Lund i en kommentar. Hans svar på «hva» er Akson, altså prosjektet som skal lede frem til et nytt journalsystem for kommunehelsetjenesten. Men «som ingen vil ha»? Det stemmer ikke. Vi som snakker på vegne av pasientene som møter et helsevesen som ikke snakker sammen, vil ha dette på plass nå – eller egentlig for lenge siden. Pasienter bør kunne forvente at systemene som skal ta vare på helsen vår, sørger for at nødvendig informasjon er tilgjengelig. Det gjør ikke dagens system. Å late som det finnes alternativ til Akson nå, blir å villede diskusjonens tilhørere. Dette er det prosjektet det er enighet om å satse på. Det finnes ikke noen tilsvarende. Alternativet til Akson er dagens løsning, med systemer som ikke snakker sammen og lokale løsninger som gjør at tilgang på helseinformasjon er flaksbasert og avhengig av hvor du bor. (aftenposten.no 2.6.2020).)

- Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.)

(Anm: - Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. Bruk av protonpumpehemmere (PPI) - en klasse legemidler tatt av millioner for å behandle halsbrann og redusere magesyre - er knyttet til en høyere risiko for tidlig død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.) (- Kan øke risikoen for vevskader som skyldes oksidativ stress og telomerer som forkortes i celler. (medicalnewstoday.com 4.7.2017).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hva du ikke skal gjøre for tarmen din i 2020. (- I fjor var en berg-og-dal-bane for gastroenterologi, fra tilbakekalling av legemiddel til trendmessige ulykker.) (- Den randomiserte studien på medisinsk versus kirurgisk behandling av «ildfast» halsbrann hadde en total påmelding av 366 pasienter.) (- Men forskerne var overrasket over å finne at knapt noen av pasientene de registrerte i virkeligheten hadde PPI-hårdnakket halsbrann (refluks, sure oppstøt)!) (- Faktisk var det bare 78 pasienter med ekte hårdnakket halsbrann som gjennomgikk randomisering og for dem ble kirurgi funnet å være overlegen legemiddelbehandling.) (- De er blant de mestselgende klasser av legemidler og ofte foreskrevet uten riktig indikasjon og over lengre tid.) (- La oss håpe på mindre antisyredrama i 2020!)

(Anm: What Not to Do to Your Gut in 2020. Last year was a roller-coaster for gastroenterology, from drug recalls to wellness trend mishaps. But what is the new year for if not starting fresh and promising your patient’s gut a new healthy beginning, while leaving all the drama behind in 2019. To help your patients, here’s a top 10 list of things they should not be doing to their gut in 2020. 10. Do not sequence your microbiome The microbiome is dynamic and changes with diet and medical interventions.1 (…) Although public and research interest in the microbiome is tremendous, microbiome-based diagnostics have a long way to go before they can be considered accurate, interpretable and ready to be a routine part of clinical care. 9. Do not take Zantac (…) 8. Do not ignore rectal bleeding Yes, bleeding from the rectum could be hemorrhoids, but it could also be a growing colon polyp or even worse. (…) 6. Do not use CBD oil Cannabidiol (CBD) is everywhere. I can’t walk a few blocks in any city without seeing a CBD retail shop. 5. Do not overuse PPIs We live in an era of proton pump inhibitor overuse. They are among the highest-selling classes of drugs and often prescribed without a correct indication and for a long duration. This point was further highlighted in a study by Spechler et al, published in The New England Journal of Medicine in 2019.8 The randomized trial of medical versus surgical treatment for refractory heartburn had a total enrollment of 366 patients. But the researchers were surprised to find that barely any of the patients they enrolled truly had PPI-refractory acid reflux! In fact, only 78 patients with true refractory heartburn underwent randomization and for them, surgery was found to be superior to medical treatment.  This study highlights the misuse of PPIs and need to use diagnostic tools, such as pH monitoring, to accurately identify acid reflux and treat it appropriately. If acid reflux is diagnosed, gastroenterologists should feel confident prescribing PPIs—especially after the prospective, randomized study published this year demonstrated no relationship between PPI use and the previously documented adverse events, other than enteric infections.9 Let’s hope there is less anti-acid drama in 2020! (…) 1. Hold the coffee enemas, please. (gastroendonews.com 12.2.2020).)

(Anm: Randomized trial of medical versus surgical treatment for refractory heartburn. N Engl J Med. 2019;381(16):1513-1523.)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- I takt med at forskrivninger av ADHD-stimulerende middel økte skjedde det samme med utbetalinger til leger. Samtidig som flere leger forskrev stimulerende middel finner en ny analyse at 1 av 18 leger i USA mottok en form for utbetaling fra legemiddelfirmaer som markedsførte disse legemidlene, særlig ADHD-legemidler som ofte foreskrives til barn.

(Anm: As prescribing for ADHD stimulants rose, so did industry payments to doctors. At the same time that more doctors were prescribing stimulants, a new analysis finds that 1 in 18 U.S. physicians received some form of payment from drug companies that were marketing these medicines, notably ADHD pills often prescribed for children. And the researchers suggested the financial ties may have partly contributed to the rise in prescriptions. Between 2013 and 2018, nearly 592,000 payments totaling more than $20 million were made to physicians who prescribed stimulants, according to the analysis in JAMA Pediatrics, which reviewed a database run by the U.S. government. Overall, about 55,000 pediatricians, psychiatrists, and family doctors received food, travel expenses, consulting and speaking fees, or other payments. (statnews.com 21.1.2020).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Biotekselskab: Vi kan forhindre kæmpe medicinspild. (- Halvdelen af alle utilsigtede hændelser, og mere end 100.000 genindlæggelser skyldes medicinfejl og overmedicinering.) (- Medicinspild er en betydelig samfundsudfordring - ikke blot i form af medicin, som bliver kasseret uden at blive anvendt, men også fordi en stor del af de mange receptudskrivninger i almen praksis er forbundet med alvorlige bivirkninger.)

(Anm: Biotekselskab: Vi kan forhindre kæmpe medicinspild. Ved hjælp af en smertefri og relativt billig celleprøve fra kinden, kan man finde ud af, hvilken medicin, der kan omdannes til aktiv behandling hos den enkelte patient, og hvor stor en dosis patienten skal have. Producenter ser store fordele for patienter, læger og samfund. Lægerne har dog endnu ikke taget testen i brug. Én årsag er manglende evidens. Hvert år får 4,1 mio. danskere medicin på recept, og hvert år bruger samfundet 23 mia. kroner på lægemidler. Halvdelen af alle utilsigtede hændelser, og mere end 100.000 genindlæggelser skyldes medicinfejl og overmedicinering. Medicinspild er en betydelig samfundsudfordring - ikke blot i form af medicin, som bliver kasseret uden at blive anvendt, men også fordi en stor del af de mange receptudskrivninger i almen praksis er forbundet med alvorlige bivirkninger. Nogle kræver ekstra lægebesøg, indlæggelse, medicinjusteringer eller skift til anden medicin. (…) Ikke tilstrækkelig klinisk evidens Michael Mæng, overlæge på Hjerteafdelingen på Aarhus Universitetshospital er en af de læger, der mangler klinisk evidens for effekten af test, f.eks. i forbindelse med valg af brug af clopidogrel hos blodproppatienter. (…) Gentests er endnu i sin spæde vorden Der er altså ikke tilstrækkelig dokumentation for at indføre gentests lige i dette tilfælde understreger Michael Mæng, som selv er medforfatter på flere artikler, hvor clopidogrel har været brugt oven i blodfortyndende behandling med gode resultater: ”Havde vi klar evidens for, at en gentest af alle patienter ville nedbringe antallet af recidiv, så ville vi naturligvis benytte os af det. Vi benytter os af gentests i flere andre sammenhænge indenfor hjertekar-behandlingen. Men lige i det her tilfælde foreligger der altså ikke tilstrækkelig dokumentation.” Michael Mæng er dog ikke i tvivl om, at gentests og fremadrettet vil ændre hjerte-kar-behandlingen. ”Det er min forventning, at vi i fremtiden vil kunne designe en individualiseret behandling ud fra patienternes kliniske og genetiske profil. Lige nu er det kun i sin spæde vorden, og vi mangler endnu evidens for, at det giver mening både ud fra et økonomisk og klinisk perspektiv,” siger han. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 26.5.2020).)

- PRESSEMEDDELELSE: ALLIANCE SKAL BEKÆMPE MEDICINSPILD. (- Halvdelen af alle utilsigtede hændelser i sundhedsvæsenet skyldes medicin.) (- Samtidig produceres mængder af medicin, der svarer til vægten af 8 blåhvaler – 8000 tons – som affald på et år.) (- Det er medicinspild.)

(Anm: PRESSEMEDDELELSE: ALLIANCE SKAL BEKÆMPE MEDICINSPILD. Halvdelen af alle utilsigtede hændelser i sundhedsvæsenet skyldes medicin. Samtidig produceres mængder af medicin, der svarer til vægten af 8 blåhvaler – 8000 tons – som affald på et år. Det er medicinspild. Det er et overset samfundsproblem. Det skal stoppes. Derfor er fire foreninger – Fagforeningen Pharmadanmark, Ældre Sagen, Lægeforeningen og Gigtforeningen – gået sammen i Alliancen Stop Medicinspild. Ifølge talsmand for Alliancen Stop Medicinspild Rikke Løvig Simonsen er det på høje tid, at der sættes fokus på problemet: ’Vi skal have fokus på den medicin, som enten ikke bliver taget, bliver taget forkert, eller mister sin virkning,’ siger talsmand for Alliancen Stop Medicinspild, Rikke Løvig Simonsen, formand for Fagforeningen Pharmadanmark. (stopmedicinspild.nu 22.11.2019).)

- Legemiddelfirmaer vil gjøre et kupp på coronavirus.

(Anm: Legemiddelfirmaer vil gjøre et kupp på coronavirus. (Drug Companies Will Make a Killing From Coronavirus.) Siden SARS-utbruddet i 2003 har USA brukt nesten 700 millioner dollar av skattebetalernes penger på forskning i koronavirus - mer enn noe annet land - gjennom National Institutes of Health. (…) Helsminister Alex Azar sa nylig at han ikke kunne garantere at coronavirusbehandlinger eller vaksiner ville være rimelig, til tross for skattebetalernes betydelige investeringer i utviklingen. (…) National Institutes of Health øser ut 40 milliarder dollar årlig på helseinnovasjon, og de er på god vei til å bruke milliarder mer på Covid-19. Faktisk har N.I.H. finansiering bidratt til hvert eneste av de 210 nye legemidlene som ble godkjent av Federal Drug Administration (FDA) fra 2010 til 2016. Likevel gjenspeiler prisingen av legemidler ikke dette bidraget. (nytimes.com 18.3.2020).)

- Legemiddelfirmaer beskyldes for å blokkere generiske legemidler hvilket har jekket opp priser og koster USA milliarder av dollar.

(Anm: Drug makers blamed for blocking generics have jacked up prices and cost U.S. billions. Makers of brand-name drugs called out by the Trump administration for potentially stalling generic competition have hiked their prices by double-digit percentages since 2012 and cost Medicare and Medicaid nearly $12 billion in 2016, a Kaiser Health News analysis has found. (statnews.com 23.5.2018).)

(Anm: Generiske legemidler, vaksiner etc. (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

- Novartis generiske enhet som betaler 195 millioner dollar for å forlike anklager prisfiksing for legemidler.

(Anm: Novartis generic unit to pay $195 million to settle price fixing charges. In the latest fallout from a federal probe into generic drug price fixing, the Sandoz unit of Novartis (NVS) agreed to pay $195 million to resolve criminal charges of conspiring with other manufacturers, the third company to be charged as part of the long-running investigation. The company, which is one of the world’s largest purveyors of generic medicines, admitted to working with several rivals to set prices for several medicines, including a blood pressure pill, an eczema ointment, and a cystic fibrosis treatment between 2013 and 2015, the Department of Justice said in a statement. Sandoz admitted that sales affected by its activities exceeded $500 million. (statnews.com 2.3.2020).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Ansatt i Novartis hevder hun fikk sparken for å klage på feilaktige data. (- Da Novartis (NVS) tok sikte på å få godkjent et nytt øyelegemiddel som ble «promotert» som blockbuster (bestselger) prøvde en ansatt å presse firmaet til å offentliggjøre feilaktige sikkerhetsdata og hevder at hun fikk sparken for å volde besvær.)

(Anm: Novartis employee claims she was fired for complaining about incorrect data. As Novartis (NVS) geared up to win approval for a new eye medication that was pegged to become a blockbuster, an employee tried to push the company to disclose incorrect safety data and claims she was fired for her trouble. And at the heart of the dispute is the same drug about which a leading association of eye physicians raised serious safety concerns to its members earlier this week. In a lawsuit filed last year, Zuhal Butuner described how she suggested in March 2018 that Novartis either issue a press release or send letters to doctors about a “material error” in published safety data concerning Beovu, which was being developed to treat wet age-related macular degeneration. The medicine was approved last October by the Food and Drug Administration. (statnews.com 28.2.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Nina (71) artrose-smertefri på fire måneder. Mens hun ventet på operasjon begynte hun å gjøre de seks øvelsene. Her er programmet hun bruker.

(Anm: Nina (71) artrose-smertefri på fire måneder. Mens hun ventet på operasjon begynte hun å gjøre de seks øvelsene. Her er programmet hun bruker. (…) Spesialisten er imponert over Onstad, som i knappe fire måneder daglig har gjort knebøy, tåhev, utfall, gått med strikk og gjort hofteabduksjon og - rotasjon (se programmet nederst i saken). - At du har hatt en såpass stor effekt, er klart og tydelig fordi du har vært så iherdig. - Du blir ikke kvitt artrosen, men du er bra nok til å klare deg uten inngrep, sier Jansen. Operasjonen hun unngikk Artikkelen venninnen hennes ga henne, sto i Dagbladet 26. oktober, og på nett under overskriften Fysioterapeut: Slik lindrer du hofteartrosen (…) 71-åringen foretrekker å gå raskt, og kan kjenne ubehag dersom hun blir stående stille en stund, eller om hun går sakte, slik man gjør for eksempel under handleturer. - Men jeg har ikke smerter lenger, og det kjennes helt fantastisk å slippe operasjon, selv om mange har god erfaring med hofteprotese. Jeg er pensjonist og har masse tid og nå også god nok helse til å gå ute. (…) Fysioterapeut-programmet Nina Onstad bruker: 1: Knebøy: (…) 2: Utfall: (…) 3: Sidelengs gåing med strikk: (…) 4: Hofteabduksjon: (…) 5: Hofterotasjon («kamskjellet»): (…) 6: Tåhev (…) Operasjonen hun unngikk: I 2016 fikk flere enn 10 000 nordmenn satt inn hofteprotese, ifølge Norsk helseinformatikk. Dersom Onstad hadde gjennomført operasjonen, ville Jansen ha erstattet hele hofta hennes med en ny hofteskål og lårbensprotese. (dagbladet.no 15.2.2020).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- «Hvorfor dreper vi pasientene våre?» (- Omtrent 3000 feil ved rekvirering av legemidler rettes daglig opp av farmasøyter i vårt langstrakte land.) (- SÅ «HVORFOR dreper vi pasientene våre?». Dette var tittelen på en suksessworkshop på Grunnutdanningskonferansen til medisinstudentene på Soria Moria i 2013.)

(Anm: «Hvorfor dreper vi pasientene våre?» Omtrent 3000 feil ved rekvirering av legemidler rettes daglig opp av farmasøyter i vårt langstrakte land. SÅ «HVORFOR dreper vi pasientene våre?». Dette var tittelen på en suksessworkshop på Grunnutdanningskonferansen til medisinstudentene på Soria Moria i 2013. Min gode venninne og medstudent Torunn Gudmestad Øvrebø, daværende nestleder og min høyre hånd i Norwegian Pharmaceutical Students Accossiation (NoPSA), ble spurt om vi ville holde en workshop for å fremme farmasien. Hva kan vi lære bort til kommende leger? Vi fant fort ut at det som kan frustrere både ferske og erfarne farmasøyter mest, er manglende indikasjon på resepter. Resepter kan ses på som et samarbeid mellom rekvirent og apotek som ikke har noen annen form for kommunikasjon enn det som står på resepten, med mindre vi må ringe for å etterlyse mer informasjon. (dagensmedisin.no 2.11.2018).)

- Får pasientene god nok effekt av legemidlene? (- Vi vet at det hvert år dør mange ganger så mange i Norge av feil legemiddelbruk som det dør i trafikken, sa Tysnes til komitémedlemmene.) (- Det er anslått 15.000 invalidiserende skader og mellom en halv og en million liggedøgn på sykehus hvert år skyldes at pasientene bruker legemidler feil.)

(Anm: Får pasientene god nok effekt av legemidlene? Vi må få gode kvalitetsindikatorer om riktig legemiddelbruk og legemiddelmangel. Det var Apotekforeningens viktigste innspill i en åpen høring i Stortinget om Kvalitetsmeldingen. – Blant annet er det godt dokumentert at mellom en tredel og halvparten av pasientene bruker legemidler så feil at de ikke gir den effekten de er ment å gi, eller at de gir skader. Vi vet at det hvert år dør mange ganger så mange i Norge av feil legemiddelbruk som det dør i trafikken, sa Tysnes til komitémedlemmene. Feil legemiddelbruk har negative konsekvenser både for helse og økonomi. Det er anslått 15.000 invalidiserende skader og mellom en halv og en million liggedøgn på sykehus hvert år skyldes at pasientene bruker legemidler feil. (apotek.no 6.2.2020).)

- Vil ha pasientenes stemme inn i legeerklæringene. (– Pasientens egen presentasjon av seg og sine problemer må få like stor legal og legitim tyngde som fastlegens medisinske legeerklæring, mener fastlege ph.d. Guri Aarseth. Utilstrekkelige, uklare, vage, subtile og mot-stridende.) (– Pasientens egen, skriftlige presentasjon av seg og sine problemer må få like stor legal og legitim tyngde som fastlegens medisinske legeerklæring – og på samme måte som legeerklæringen, oppfylle samme krav til sannferdighet, korrekthet og etterprøvbarhet.)

(Anm: Vil ha pasientenes stemme inn i legeerklæringene. – Pasientens egen presentasjon av seg og sine problemer må få like stor legal og legitim tyngde som fastlegens medisinske legeerklæring, mener fastlege ph.d. Guri Aarseth. Utilstrekkelige, uklare, vage, subtile og mot-stridende. Dette er beskrivelser av språket i 33 fastlegers legeerklæringer om arbeidsuførhet. Symptomene dominerer, pasienten skrives ned og er ofte usynlig. Tekstene i legeerklæringene til NAV om arbeidsuførhet utgjør grunnlaget for doktorarbeidet til ph.d. Guri Aarseth, fastlege ved Sentrum legekontor i Larvik. Hun disputerte i juni, og har fått støtte fra blant andre allmennmedisinsk forskningsfond. Aarseth vil at pasientens stemme skal inn i legeerklæringene. – Pasientens egen, skriftlige presentasjon av seg og sine problemer må få like stor legal og legitim tyngde som fastlegens medisinske legeerklæring – og på samme måte som legeerklæringen, oppfylle samme krav til sannferdighet, korrekthet og etterprøvbarhet. Tydeliggjøringen av pasientens stemme er ikke en trussel mot noe som helst. Og hvis pasienten pynter på sannheten, er det like ille som at legen gjør det. (utposten.no Nr. 7 – 2019).)

- Dødsårsak: Smertestillende medisiner. (- De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade.) (- Tallenes tale.) (- 60 millioner kroner.) (- Prøv å tenke på den summen.) (- Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene.) (- Utskriving av piller i store mengder.) (- Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år.) (- Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (– Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt.)

(Anm: Dødsårsak: Smertestillende medisiner. De hadde en frisk sønn som fikk en ukomplisert skulderskade. Fem år senere ble 33 år gamle Ole Johnny funnet død i senga på et sykehjem. Kroppen hans var full av dop betalt av staten. Tallenes tale 60 millioner kroner. Prøv å tenke på den summen. Det er hva to norske leger har fått fra staten de fire siste årene. De er anestesileger og eier et kjent spesialistsenter sammen.De 60 millionene som kommer fra felleskassa, kalles refusjon. Hovedsakelig får de to refusjon for å gi store mengder smertestillende medisiner til pasientene sine.For eksempel sprøyter. Det er snakk om opptil 130 injeksjoner per dag. Opptil ti narkoser per dag per lege. Utskriving av piller i store mengder. Senteret gjennomfører 4.500 konsultasjoner hvert år. Enkelte hevder at praksisen der er uvanlig. At den er faglig diskutabel. Likevel fortsetter de to å hente ut millionene sine.Bare ha det i bakhodet. 60 millioner.(…) En beklagelig svikt (…) NRK Brennpunkt har fått tilgang til samtlige dokumenter i Ole Johnnys sak. (…) Etter å ha gått gjennom en fem år lang sykehistorie, har vi stilt en rekke spørsmål til Fylkesmannen. (…) Fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen har bestemt seg for å gjenåpne saken. (…) – Saken ble avsluttet hos oss. Det skulle den ikke blitt. (nrk.no 23.11.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- En kvinne i 40-årene som brukte vanedannende legemidler i svært høye doser. (- Etter utskrivelsen hadde hun fortsatt med opioidbehandlingen med videre forskrivning fra fastlege. Forskrivningen eskalerte over noen år, og første gang rusbehandlingsinstitusjon ble kontaktet, stod pasienten på totalt 11 000 mg oksykodon per døgn (2 000 mg OxyNorm korttidsvirkende kapsler og 9 000 mg OxyContin depottabletter).)

(Anm: En kvinne i 40-årene som brukte vanedannende legemidler i svært høye doser. En kvinne i 40-årene fikk forskrevet opioider i forbindelse med et operativt inngrep. Forskrivningen eskalerte i etterkant til enorme doser som viste seg å skape utfordringer i det videre behandlingsforløpet. En kvinne i 40-årene hadde i forbindelse med et operativt inngrep startet med opioidet oksykodon. Hun var ellers tidligere stort sett frisk, hadde ingen kjent rushistorikk og var i full jobb. Etter utskrivelsen hadde hun fortsatt med opioidbehandlingen med videre forskrivning fra fastlege. Forskrivningen eskalerte over noen år, og første gang rusbehandlingsinstitusjon ble kontaktet, stod pasienten på totalt 11 000 mg oksykodon per døgn (2 000 mg OxyNorm korttidsvirkende kapsler og 9 000 mg OxyContin depottabletter). Pasienten fortalte at hun inntok oksykodon omtrent 15 ganger gjennom døgnet. I tillegg fikk hun forskrevet benzodiazepinet oksazepam (Sobril) i en dose på 500 mg per døgn (figur 1). (…) Årsakene til at vår pasient havnet i denne situasjonen, er uklare, men det er flere aspekter man kan peke på. Pasienten ble satt på oksykodon i forbindelse med en ikke-kreftrelatert smertetilstand av spesialisthelsetjenesten. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 2. januar 2020.)

(Anm: OxyContin (oxycodone hydrochloride) (Oksykodon) (mintankesmie.no).)

- FDA (Food and Drug Administration) og NIH (National Institutes of Health) har latt sponsorer av kliniske studier holde resultatene hemmelige og bryte loven. (- Ifølge rettslige dokumenter og en rapport i The BMJ hemmeligholdt firmaet (GlaxoSmithKline) data som viser at legemidlet i kliniske studier var ineffektivt og forårsaket selvmordstanker hos tenåringer, men oppfordret likevel leger til å forskrive det til unge mennesker.)

(Anm: FDA (Food and Drug Administration) og NIH (National Institutes of Health) har latt sponsorer av kliniske studier holde resultater hemmelige og bryte loven. (FDA and NIH let clinical trial sponsors keep results secret and break the law. (…) I 20 år har USAs regjering oppfordret firmaer, universiteter og andre institusjoner som gjennomfører kliniske forsøk om å registrere resultatene i en føderal (statlig) database, slik at leger og pasienter kan se om nye behandlinger er trygge og effektive. (...) Kongressen godkjente opprettelsen av ClinicalTrials.gov i 1997 etter beskyldninger om at pasienter ble skadet fordi firmaer holdt tilbake bevis for at legemidlene deres var ineffektive eller farlige. (...) En bredt sitert sak involverte GlaxoSmithKlines antidepressiva Seroxat (Paxil; paroxetine; paroksetin). (…) Ifølge rettslige dokumenter og en rapport i The BMJ, hemmeligholdt firmaet data som viser at legemidlet i kliniske studier var ineffektivt og forårsaket selvmordstanker hos tenåringer, men oppfordret likevel leger til å forskrive det for unge mennesker. (sciencemag.org Jan. 13, 2020).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- På innsiden av opioidkrisen i USA. (- Amerikanske myndigheter estimerer at 40 prosent av overdosedødsfallene etter bruk av opioider i USA kommer som følge av opioider skrevet ut på resept.) (- Amerikanske myndigheter estimerer at 40 prosent av overdosedødsfallene etter bruk av opioider i USA kommer som følge av opioider skrevet ut på resept.) (- gjennomsnitt dør 130 amerikanere hver dag av overdose, ifølge Center for Desease Control and Prevention.) (- I fjor kostet opioidepidemien USA 696 milliarder dollar. De siste fire åra har den kostet landet 2,5 billioner dollar, ifølge estimater fra Det hvite hus.)

(Anm: På innsiden av opioidkrisen i USA. MARTINSBURG, WEST VIRGINIA (NRK): Det finnes knapt noen som ikke er berørt av narko-krisen i det lille samfunnet i en av de hardest rammede delstatene i USA. NRK besøkte en familie der tre generasjoner har blitt avhengige. (…) Hver dag dør 130 amerikanere av overdoser I gjennomsnitt dør 130 amerikanere hver dag av overdose, ifølge Center for Desease Control and Prevention. Her kjenner alle noen om er berørte av opioidkrisen. (…) Amerikanske myndigheter estimerer at 40 prosent av overdosedødsfallene etter bruk av opioider i USA kommer som følge av opioider skrevet ut på resept. Moren til Dawn tar kun medisin som er skrevet ut av legen. (…) – Jeg har aldri selvmedisinert meg, forklarer Catherine Shepard. Men hun innrømmer at også hun er avhengig av medisinen hun får skrevet ut. – Jeg er avhengig. Hvis jeg ikke tar medisinen min så går jeg gjennom et helvete, erkjenner hun etter en høylytt diskusjon. I fjor kostet opioidepidemien USA 696 milliarder dollar. De siste fire åra har den kostet landet 2,5 billioner dollar, ifølge estimater fra Det hvite hus. (nrk.no 5.1.2020).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Tall viser stor økning i akuttinnleggelser for demenspasienter. (- Mellom 2012-13 og 2017-18 ble mer enn halvparten av personer med demens innlagt mer enn en gang, med 2 335 innlagt over 10 ganger.)

(Anm: Figures show big increase in emergency admissions for dementia patients. There has been a large rise in the number of emergency hospital admissions for people with dementia in England, with many having to remain in hospital for months because of a lack of social care support in the community, an analysis by the Alzheimer’s Society has shown. There were 379 004 emergency admissions for people with dementia in England in 2017-18, compared with 279 265 in 2012-13 (a rise of 35%), the charity’s analysis of NHS England’s Hospital Episode Statistics dataset found.1 In 2017-18 there were 40 083 patients with dementia who remained in hospital for between a month and a year, including 412 who were in hospital for over six months. More than half (237 881) of the 435 600 people who had a diagnosis of dementia in 2017-18 were admitted to hospital as an emergency at least once that year. Between 2012-13 and 2017-18 more than half of people with dementia were admitted more than once, with 2335 admitted over 10 times. The Alzheimer’s Society estimated that the additional 99 739 emergency admissions for patients with dementia in 2017-18 cost the NHS more than £280m (€329m; $366m), while the 40 083 patients that spent between a month and a year in hospital in that year cost over £165m. Jeremy Hughes, chief executive of the Alzheimer’s Society, said, “People with dementia are all too often being dumped in hospital and left there for long stays. Many are only admitted because there’s no social care support to keep them safe at home. They are commonly spending more than twice as long in hospital as needed, confused and scared. This costs the NHS millions for the want of properly funded social care.” BMJ 2020;368:m249 (Published 22 January 2020).)

- Langvarig opioidbruk hos pasienter som lider av respiratoriske sykdommer. (- 80 % av heroinbrukerne i USA er antatt å ha en historie med misbruk av reseptbelagte opioider som oksykodon (oxycodone).) (- I 2017 døde nesten 20 000 amerikanere som følge av overdosering av slike legemidler.)

(Anm: Long-term opioid use among respiratory patients. In August, 2017, the Trump administration's commission on the opioid crisis in the USA delivered its interim report. The report included some stern words for the medical profession::“Since 1999, the number of opioid overdoses in America have quadrupled”, noted the authors. (…) 80% of heroin users in the USA are thought to have a history of misusing prescription opioids such as oxycodone. In 2015, 2 million Americans were estimated to have opioid use disorders stemming from prescription opioids. In 2017, almost 20 000 Americans died as a result of overdosing on such drugs. The Lancet Respiratory Medicine 2018;6(11):P817 (November 01, 2018).)

- Går gjennom rutinene til smertebehandlere. Helse Sør-Øst skal gjennomgå tilbudet innen smertebehandling etter Brennpunkt-avsløring.

(Anm: Går gjennom rutinene til smertebehandlere. Helse Sør-Øst skal gjennomgå tilbudet innen smertebehandling etter Brennpunkt-avsløring. – Vi vil gjennomgå og se på innholdet i smertetilbudet og være sikre på at det er det riktige for smertepasientene våre, sier fagdirektør Jan Frich i Helse-Sør-Øst. Han har sett historien om Ole Johnny som døde full av statlig betalt medisin på et sykehjem. Avhengigheten til 33 åringen utviklet seg etter at smertebehandlere hadde gitt ham økende doser medisin ved et smertesenter i Oslo. – Jeg har fått presentert denne saken nå, og vi må rett og slett gå igjennom og vurdere om vi skal gjøre en faglig revisjon av denne praksisen, sier Frich. Les: Dødsårsak: Smertestillende medisiner (nrk.no 26.11.2019).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Orale steroider (glukokortikoider) linket til 10 ganger økt risiko for diabetes.

(Anm: Orale steroider (glukokortikoider) linket til 10 ganger økt risiko for diabetes. (Oral steriods linked with ten-fold increased risk of diabetes.) Pasienter som tar orale steroider for revmatoid artritt kan ha en ti-fold økt risiko for diabetes, estimerer forskere. Teamet, som utførte en gruppestudie fant at pasienter som tar 5 mg per dag av prednisolon tilsvarende dose for hhv. en, tre og seks måneder hadde en økt risiko for på 20 %, 43 % og 48 % for diabetes, sammenlignet med ikke-brukere av glukokortikoider.(pulsetoday.co.uk 5.5.2016).)

- Glukokortikoid-indusert fedme utvikler seg uavhengig av UCP1. (- Dermed viser våre resultater at utviklingen av glukokortikoid-indusert fedme ikke er forårsaket av en redusert UCP1-avhengig termogen kapasitet.)

(Anm: Glucocorticoid-Induced Obesity Develops Independently of UCP1. Abstract An excess of glucocorticoids leads to the development of obesity in both mice and humans, but the mechanism for this is unknown. Here, we determine the extent to which decreased BAT thermogenic capacity (as a result of glucocorticoid treatment) contributes to the development of obesity. (…) Thus, our results demonstrate that the development of glucocorticoid-induced obesity is not caused by a decreased UCP1-dependent thermogenic capacity. Cell Rep. 2019 May 7;27(6):1686-1698.e5.)

(Anm: Glukokortikoider er en gruppe av kjemisk nært beslektede steroidhormoner som dannes i binyrebarken (kortisol), samt syntetiske stoffer med lignende virkning, for eksempel betametasondeksametason og prednisolon. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Vanlige legemidler, uvanlig risiko? Høyere frekvens av alvorlige problemer etter kortvarig steroidbruk. (Common drugs, uncommon risks? Higher rate of serious problems after short-term steroid use.) (…) Personer som tok legemidlene var mer sannsynlig å brekke et ben, få en potensielt farlig blodpropp eller få en livstruende sykdom som sepsis i månedene etter deres behandling. (…) Selv om bare en liten prosentandel av begge gruppene kom på sykehus for disse alvorlige helsetruslene, viste det høyere antallet blant mennesker som tok steroider bare noen få dager, at det er grunn til forsiktig og til og med bekymringer, sier forskerne. (news-medical.net 14.4.2017).)

(Anm: Forekomst og markører for ikke-bevisbaser bruk av protonpumpehemmere / syrehjemmere (PPI-er) blant eldre sykehjem bosatt i USA. (Prevalence and predictors of non-evidence based proton pump inhibitor use among elderly nursing home residents in the US.) (…) KONKLUSJONER Den nåværende studien viste at nesten halvparten av de eldre sykehjemsbeboere brukte PPI-er (protonpumpehemmere / syrehemmere) på ikke-bevisbaserte indikasjoner. Gitt sikkerhetsproblemene og høy ikke-bevisbaser bruk av PPI i sykehjem, er det et presserende behov for å optimalisere PPI-bruk hos eldre.  Res Social Adm Pharm. 2017 Mar - Apr;13(2):358-363. Epub 2016 Mar 8.)

- Blodforgiftning koster samfunnet milliarder. Anslagsvis 3000 dør av sykdommen hvert år: Krever plan for å redde liv. (- Sykdommen rammer minst 7000 nordmenn hvert år, men det reelle tallet kan være langt høyere.) (- Mørketallene er store og registreringssystemene mangelfulle.)

(Anm: - Blodforgiftning koster samfunnet milliarder. Anslagsvis 3000 dør av sykdommen hvert år: Krever plan for å redde liv. (…) Sykdommen rammer minst 7000 nordmenn hvert år, men det reelle tallet kan være langt høyere. (…) Mørketallene er store og registreringssystemene mangelfulle.) (- Sepsis, også kalt blodforgiftning, oppstår når kroppens immunforsvar overreagerer på en infeksjon. (…) «Samfunnet vil spares for unødig død, lidelse og store kostnader ved å øke innsatsen gjennom hele sykdomsforløpet til pasienter med sepsis» — INGVILD KJERKOL, HELSEPOLITISK TALSPERSON I ARBEIDERPARTIET.) (klassekampen.no 26.11.2019).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

– Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (- Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig.)

(Anm: – Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener Dødsårsaksregisteret «gjemmer» bort sepsisdødsfall i statistikken og sier registreringene i dødsattestene bør endres. Overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret er ikke enig. – Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, mener Hans Flaatten, seksjonsoverlege på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland. (…) Uenig i hva som skal være dødsårsak – Hvorfor er dette så alvorlig? – Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten. (sykepleien.no 21.03.2017).)

- Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret (DÅR) og Norsk pasientregiste. (- DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») («søppelkoder») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %).)

(Anm: Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregiste. (…) DÅR er 98% komplett. DÅR er tilnærmet komplett (medisinske opplysninger om over 98% av dødsfallene). DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %) (ntnu.no september 2020) (Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1949-53.).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Acute kidney injury (AKI), previously called acute renal failure (ARF),[1][2] is an abrupt loss of kidney function that develops within 7 days.[3] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(AnmSepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. KildeStore norske leksikon.)

- Hva bør du vite om forstoppelse og kvalme. (- Forstoppelse er et ubehagelig, men vanlig symptom.) (- Personer som har forstoppelse kan oppleve ytterligere symptomer, som magesmerter eller kvalme.) (- Hvis den ikke blir behandlet, kan en tarmhindring forårsake alvorlige komplikasjoner, inklusive: - alvorlig infeksjon, som sepsis - tarm nekrose - tarmperforering.)

(Anm: What to know about constipation and nausea. Constipation is an uncomfortable but common symptom. People who have constipation may experience additional symptoms, such as abdominal pain or nausea. Nausea is the queasiness and uncomfortable feeling in the stomach that makes a person feel as if they are going to vomit. The National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases (NIDDK), define constipation as painful, infrequent bowel movements that consist of hard, dry stools. The NIDDK estimate that constipation affects 16% of adults in the United States and 33% of adults over 60 years of age. Keep reading to learn more about the links between constipation and nausea that some people also experience. Causes of nausea due to constipation (…) Intestinal obstruction An intestinal obstruction occurs when a blockage forms in the intestines, preventing the passage of digested food and waste materials. An intestinal obstruction can be due to partially passed stools, inflammation, or a buildup of scar tissue after surgery. Sometimes, the intestines can get twisted around themselves, resulting in a condition doctors call volvulus. Intestinal obstructions prevent the normal passage of stools, which can lead to constipation. People who have an intestinal obstruction may experience a wide range of symptoms, depending on the location and severity of the blockage. An obstruction in the small intestine, near the stomach, can cause nausea and vomiting. If left untreated, an intestinal obstruction can cause serious complications, including: - severe infection, such as sepsis - bowel necrosis - bowel perforation (medicalnewstoday.com 19.11.2019).)

- Store svakheter i kreftstudier med nye legemidler. (- Halvparten av studiene for nye, godkjente legemidler mot kreft hadde høy risiko for systematiske skjevheter.) (- Hovedproblemene med studiene var knyttet til manglende rapportering av behandlingsutfall og hvordan utfall ble målt.)

(Anm: Store svakheter i kreftstudier med nye legemidler. Halvparten av studiene for nye, godkjente legemidler mot kreft hadde høy risiko for systematiske skjevheter. (- Hovedproblemene med studiene var knyttet til manglende rapportering av behandlingsutfall og hvordan utfall ble målt.) (- Forfatterne av en kommenterende lederartikkel etterlyser at terskelen for godkjenning av nye kreftlegemidler bør heves (2). De påpeker at ettersom enkeltarmsstudier har fått økt betydning i godkjenningen av nye legemidler, må man kvalitetssikre at legemidlene faktisk fører til bedre behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 14. november 2019.)

- Eliminering av «spenninger» i helsevesenet: en lakmustest for innovasjon. (- Leger ved disse sykehusene dikterte i hovedsak pasientsentrert omsorg uten å snakke med pasienter, som kan gjøre at deres oppfatninger og skjevhet erstattes av faktiske behov og forventninger.)

(Anm: Eliminering av «spenninger» i helsevesenet: en lakmustest for innovasjon. (Eliminating ‘tensions’ in health care: a litmus test for innovation. (…) Her er et godt eksempel: En tverrsnittsundersøkelse i 2015 av 6 636 pasienter fra 276 sykehusavdelinger i syv land viste ingen betydelig pasientmedvirkning for å forbedre pasientsentrert omsorg og kvalitetsstyring. (…) Leger ved disse sykehusene dikterte i hovedsak pasientsentrert omsorg uten å snakke med pasienter, som kan gjøre at deres oppfatninger og skjevhet erstattes av faktiske behov og forventninger. (statnews.com 20.9.2019).)

(Anm: Patient Experience Shows Little Relationship with Hospital Quality Management Strategies. PLoS One. 2015; 10(7): e0131805.)

- Nytt tilbud halverte dødeligheten til multisyke eldre: – De har berget livet mitt. (- Gruppen teller rundt fem prosent av alle pasienter i Norge. De står derimot for over halvparten av ressursbruken til Helse-Norge. Og det blir stadig flere av dem.) (– Hvis vi ikke gjør noe annerledes med denne gruppen truer det bærekraften, ikke bare til helsevesenet, men til hele samfunnet, sier professor ved Nasjonalt senter for e-helseforskning, Gro Rosvold Berntsen.) (- Studien ble nylig presentert i tidsskriftet BMC Health Services Research.) (- Siden 2014 er dødeligheten nesten halvert.)

(Anm: Nytt tilbud halverte dødeligheten til multisyke eldre: – De har berget livet mitt. Når sykehuset, fastleger og kommuner begynte å samarbeide om behandlingen av eldre som sliter med flere sykdommer, gikk dødeligheten og utgiftene ned. (…) Hansen er en del av en stadig større gruppe eldre med flere kroniske lidelser, såkalt multisyke. Gruppen teller rundt fem prosent av alle pasienter i Norge. De står derimot for over halvparten av ressursbruken til Helse-Norge. Og det blir stadig flere av dem. – Hvis vi ikke gjør noe annerledes med denne gruppen truer det bærekraften, ikke bare til helsevesenet, men til hele samfunnet, sier professor ved Nasjonalt senter for e-helseforskning, Gro Rosvold Berntsen. Hun har forsket på et tilbud som blir gitt til denne pasientgruppen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og nærliggende kommuner. Studien ble nylig presentert i tidsskriftet BMC Health Services Research. Siden 2014 er dødeligheten nesten halvert. Antall innleggelser på sykehus har gått mye ned. Og både pasienter og ansatte er mye mer fornøyd med hverdagen. (nrk.no 16.11.2019).)

(Anm: Person-centred, integrated and pro-active care for multi-morbid elderly with advanced care needs: a propensity score-matched controlled trial. (…) Conclusion Compared with propensity score matched controls, the care process of frail multi-morbid elderly who received the PACT intervention had a reduced risk of high-level emergency care, increased use of low-level planned care, and substantially reduced mortality risk. Further study of process differences between groups is warranted to understand the genesis of these results better. BMC Health Serv Res. 2019 Oct 3;19(1):682.)

- Akutt forgiftning blant barn og ungdom i Agder. (- Legemidler var involvert i 32 (47 %) av forgiftningene, hvorav 29 rene legemiddelforgiftninger og tre som ledd i blandingsforgiftning.) (- Totalt hadde 37 (54 %) av ungdommene et avsluttet eller aktivt behandlingstilbud ved Avdeling for barn og unges psykiske helse. Dette var tilfellet for 28 (88 %) av ungdommene som oppga selvskading som hensikt ved forgiftningen, og for åtte (23 %) av tilfellene der forgiftningen var rusrelatert.)

(Anm: Akutt forgiftning blant barn og ungdom i Agder. BAKGRUNN Selvpåførte forgiftninger er vanlig hos ungdom og en risikofaktor for selvmord. Formålet med studien var å kartlegge ulike forhold ved pasienter 0–18 år som ble innlagt grunnet akutt forgiftning. (…) FORTOLKNING Ungdommene som oppga selvskading som hensikt ble i stor grad tilbudt videre oppfølging, mens ungdom med rusrelaterte forgiftninger fikk lite tilbud om oppfølging. (…) Legemidler var involvert i 32 (47 %) av forgiftningene, hvorav 29 rene legemiddelforgiftninger og tre som ledd i blandingsforgiftning. Paracetamol var inntatt i 16 (24 %) av tilfellene. Jentene utgjorde 24 av 29 tilfeller med rene legemiddelforgiftninger. Der legemidler var inntatt, var det benyttet egne terapeutiske legemidler i 14 (44 %) tilfeller, mens legemidlene i 16 (50 %) av tilfellene var funnet i hjemmet. (…) Tidligere forgiftninger var registrert hos 13 ungdommer (19 %). Totalt hadde 37 (54 %) av ungdommene et avsluttet eller aktivt behandlingstilbud ved Avdeling for barn og unges psykiske helse. Dette var tilfellet for 28 (88 %) av ungdommene som oppga selvskading som hensikt ved forgiftningen, og for åtte (23 %) av tilfellene der forgiftningen var rusrelatert. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 23. september 2019.)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Nyt studie: Stop behandling med antidepressiva på moderat til svær depression. (- Sådan lyder konklusionen på en gennemgang af reviews af kliniske forsøg om effekten af antidepressiva på moderat til svær depression, som forskere ved Copenhagen Trial Unit.)

(Anm: Nyt studie: Stop behandling med antidepressiva på moderat til svær depression. Janus Christian Jacobsen, læge og ph.d. ved CTU, Rigshospitalet, mener ikke, at man kan forsvare at ordinere antidepressiv medicin til patienter med moderat til svær depression – effekterne er for små i forhold til skadesvirkningerne, siger han. Effekten af antidepressiva på moderat til svær depression er så lille, og skadesvirkningerne så betydelige, at læger bør undlade den, siger forskere efter gennemgang af reviews på feltet. Professor i psykiatri Poul Videbech er svært kritisk over for studiet. Den gavnlige effekt af antidepressiva er så lille, at den formentlig ikke har nogen betydning for patienten med depression – til gengæld er der betydelige skadelige effekter og bivirkninger. Sådan lyder konklusionen på en gennemgang af reviews af kliniske forsøg om effekten af antidepressiva på moderat til svær depression, som forskere ved Copenhagen Trial Unit. (dagenspharma.dk 10.10.2019).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

- Antidepressiva läkemedel till barn fortsätter öka. Antidepressiva läkemedel till barn och unga vuxna har ökat kraftigt på fem år, visar en ny rapport. (– När det gäller den ökade läkemedelsanvändningen så krävs en djupare analys för att svara på om ökningen är bra eller dålig.)

(Anm: Antidepressiva läkemedel till barn fortsätter öka. Antidepressiva läkemedel till barn och unga vuxna har ökat kraftigt på fem år, visar en ny rapport. Antidepressiva läkemedel är en läkemedelsgrupp som ökar stort både bland barn i åldrarna 13-17 år och bland unga vuxna på 18-24 år. Det visar en ny rapport från Socialstyrelsen om utvecklingen av psykiatrisk vård och behandling av barn och unga vuxna 2013-2017. Rapporten är den första med så kallade öppna jämförelser av psykiatrisk vård för barn och unga i landets regioner. (…) (lakemedelsvarlden.se 8.1.2020).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Et nasjonalt farmasøytisk forsknings- og utviklingsinstitutt. For å fremme iverksettelse av farmasøytisk FoU til allmenn interesse, bør USA etablere et nasjonalt farmasøytisk FoU-institutt for legemiddelutvikling for full-syklus, som vil bidra til å fremme langsiktig tilgang til medisiner, vekke til live innovasjon og sikre prioritering av folkehelsebehov.

(Anm: A National Pharmaceutical Research and Development Institute. To promote the execution of pharmaceutical R&D in the public interest, the US should establish a national pharmaceutical R&D institute for full-cycle drug development, which will help promote long-term access to medicines, reignite innovation, and ensure prioritization of public health needs. A national pharmaceutical R&D institute could address many current deficiencies in the pharmaceutical market, re-centering public health needs, returning revenues to public balance sheets, reducing inefficiencies, and ensuring broad access to the new drugs developed. This institute would have a mandate to engage in full-cycle pharmaceutical R&D and could be established at the National Institutes of Health (NIH), benefitting from close collaboration with existing institutes and their increasing involvement in early-phase clinical trials. (thenextsystem.org 4.11.2019).)

- RE: Studier som stikkes under stol Minileder. (- Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Åtte nordmenn har fått ny hjertemedisin. Nå er det stopp. (- Ole Inge Gjøen (68) har fått en livsforlengende hjertemedisin til halvannen million kroner i året.)

(Anm: Åtte nordmenn har fått ny hjertemedisin. Nå er det stopp. – Jeg har vært heldig, sier Ole Inge (68). Ole Inge Gjøen (68) har fått en livsforlengende hjertemedisin til halvannen million kroner i året. Endelig diagnose ble stilt i fjor vår. Konklusjonen var at jeg hadde hjerteamyloidose, forteller Gjøen. Enkelt forklart betyr det at veggene i hjertekamrene blir tykkere. Dette fører til at volumet i hjertekamrene reduseres, og gjør at hjertet får problemer med å pumpe ut blod. Gjøen er selv lege og psykiater og startet umiddelbart med å lese seg opp på diagnosen. Utsiktene var ikke gode. De fleste dør i løpet av to-tre år. (…) Trodde prisen ville hindre ham å få behandling To faktorer skulle likevel tale til Gjøens fordel. Han ble diagnostisert tidlig. Omtrent samtidig ble en ny behandling gjort tilgjengelig i Norge: Tafamidis-medisinen Vyndaqel, produsert av legemiddelgiganten Pfizer. (…) Fakta Listepris: Opp til 200.000 kr måneden Vyndaqel ble godkjent til behandling av hjerteamyloidose i USA, EU og en rekke andre land i 2019. Medisinen inneholder virkestoffet tafamidis. Virkemiddelet har vist seg å kunne forsinke sykdomsprogresjon hos voksne med visse former for hjerte- og nervesykdommer. Medisinen produseres av Pfizer og er tilgjengelig i to ulike styrker, 20 og 61 milligram. (aftenposten.no 7.7.2021).)

(Anm: Hjerteamyloidose. Amyloidose er en sykdom der det felles ut en type proteiner, amyloidfibriller, i ulike organer i kroppen. Et organ som ofte angripes, er hjertet. Det kan føre til utvikling av en alvorlig form for hjertesvikt. (nhi.no 16.7.2020).)

- Voltarol blir reseptbelagt. Legemiddelverket har besluttet at legemiddelet Voltarol skal reseptbelegges, etter at ny forskning viser høyere risiko enn antatt for hjerte- og karsykdommer. (- De som tok tabletter med diklofenak økte risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer med 50 prosent, noe som var 20 prosent høyere enn for de som tok legemidler med ibuprofen og paracetamol.)

(Anm: Voltarol blir reseptbelagt. Legemiddelverket har besluttet at legemiddelet Voltarol skal reseptbelegges, etter at ny forskning viser høyere risiko enn antatt for hjerte- og karsykdommer. Beslutningen kommer kun dager etter at det svenske legemiddelverket gikk inn for det samme, skriver TV 2. (…) Les ogsåStudie: Voltaren og Voltarol øker risikoen for hjerte-og karsykdommer med opptil 50 prosent (…) I februar skrev Nettavisen at danske forskere advarer mot smertestillende tabletter som inneholder virkestoffet diklofenak da de kan øke risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer med opptil 50 prosent.Studien ble publisert i det britiske tidsskriftet BJM i juli 2018, og samtidig omtalt av Forskning.no. Ifølge Apotekerforeningen ble det i 2014 brukt 78 millioner døgndoser med såkalte NSAID-legemidler i Norge, altså betennelsesdempende og smertestillende tabletter som Ibux, Voltarol, Voltaren og Naproxen. (…) De som tok tabletter med diklofenak økte risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer med 50 prosent, noe som var 20 prosent høyere enn for de som tok legemidler med ibuprofen og paracetamol. (nettavisen.no 7.11.2019).)

(Anm: Blodtrykksmedisiner (blodtrykkslegemidler), blodsykdommer etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

– Helsedirektøren om legemiddelmangel og massedødsfall: – Det kan like godt skje om en måned. 2500 personer dør, 8000 personer blir alvorlig syke, og det oppstår stor uro i befolkningen.

(Anm: Helsedirektøren om legemiddelmangel og massedødsfall: – Det kan like godt skje om en måned. 2500 personer dør, 8000 personer blir alvorlig syke, og det oppstår stor uro i befolkningen. Ifølge myndighetene er dette konsekvensene hvis Norge rammes av tre ukers mangel på antibiotika og insulin – et scenario som anses som realistisk. – Vi anser nå legemiddelforsyningen som et område der det er høy risiko for folks helse, sier direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet. (dn.no 21.10.2018).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Gir bøter til selskaper som ikke varsler om legemiddelmangel. (- Ifølge prescrire.org har franske legemiddelselskaper siden januar 2017 hatt krav på seg til å levere planer for hvordan de skal håndtere potensielle mangelsituasjoner.)

(Anm: Gir bøter til selskaper som ikke varsler om legemiddelmangel. (…) Det franske legemiddelverket har gitt nær 3,5 millioner kroner i bot til et selskap som ikke fulgte retningslinjene ved legemiddelmangel. (…) Det første selskapet som fikk bot for ikke å ha fulgt retningslinjene var MSD France. Boten var på 348 623 euro, som tilsvarer nær 3,5 millioner kroner, ifølge ANSMs årsrapport for 2018, som ble publiser i september. Ifølge prescrire.org har franske legemiddelselskaper siden januar 2017 hatt krav på seg til å levere planer for hvordan de skal håndtere potensielle mangelsituasjoner. – Dersom bøter til legemiddelfirmaene viser seg å ha en avskrekkende effekt bør vi se på dette i Norge, sier fagmedisinsk direktør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen.  –  Vi vil selvsagt følge opp utviklingen i Norge. Firmaene har plikt til å melde minst to måneder før en mangel oppstår. (dagensmedisin.no 7.1.2020).)

- Helseministeren varsler «avskrekkende» bøter for legemiddelindustrien. (– En populistisk tilnærming, sier industriens Karita Bekkemellem.)

(Anm: Helseministeren varsler «avskrekkende» bøter for legemiddelindustrien. Bruk av avskrekkende bøter til legemiddelindustrien skal ifølge helseminister Bent Høie gi sikrere legemiddelforsyning. – En populistisk tilnærming, sier industriens Karita Bekkemellem. Avskrekkende bøtelegging kan ødelegge samarbeidet mellom myndigheter og industri ved en situasjon med mangel på legemidler, mener administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien. (dn.no 31.10.2018).)

- Medisinmangelen: Vil lagre råstoffer for å produsere tabletter selv i Norge. (– Et kriselager er ikke nok SV vil også jobbe for å sikre tilgangen til viktige medisiner. Blant annet vil partiet bygge opp en større legemiddelproduksjon i Norge for å sikre tilgangen på viktige medisiner. De har levert flere konkrete forslag til Stortinget, som behandles i disse dager.)

(Anm: Medisinmangelen: Vil lagre råstoffer for å produsere tabletter selv i Norge. Helsedirektoratet ser på muligheter for lagre råstoff for å produsere tabletter i Norge. Dette er løsningen på medisinmangel, mener Høyres helsepolitiske talsmann. Aldri før har så mange medisiner manglet på norske apotek og sykehus. I oktober fikk Statens legemiddelverk en rapport som bekymrer. Hittil i år er det rapportert 1035 tilfeller av medisinmangel i Norge. Helseminister Bent Høie (H) forteller til NRK at Helsedirektoratet nå vurderer om en løsning på problemet kan være å kjøpe inn virkestoff og råvarer slik at Norge kan produsere legemidler selv. – Forslaget inngår i problemstillingene som Helsedirektoratet vurderer, blant annet innkjøp av virkestoff og råvarer for definerte legemidler, sier Høie. (…)  – Et kriselager er ikke nok SV vil også jobbe for å sikre tilgangen til viktige medisiner. Blant annet vil partiet bygge opp en større legemiddelproduksjon i Norge for å sikre tilgangen på viktige medisiner. De har levert flere konkrete forslag til Stortinget, som behandles i disse dager. Karin Andersen (SV) mener at et eventuelt kriselager av råstoffer ikke er nok for å avhjelpe den situasjonen som har pågått i flere måneder. (nrk.no 20.12.2019).)

- Vil ha mer statlig styring av legemidler: – Koronakrisen viser sårbarheten med full tyngde.

(Anm: Vil ha mer statlig styring av legemidler: – Koronakrisen viser sårbarheten med full tyngde. SV har vært positive til et statlig legemiddelselskap en stund. Nå ønsker også Arbeiderpartiet seg mer statlig styring med legemidlene. Allerede i fjor lanserte professor Mette Kalager ved Universitetet i Oslo ideen om et stort statlig legemiddelselskap. – Et statlig legemiddelfirma kan være med på å forhindre at vi har legemiddelmangel i Norge, sier Kalager, som mener selskapet både skal utvikle nye medisiner og å produsere legemidler som allerede finnes. (…) Hvorfor nå? – Dette hjelper oss ingenting. Et statlig legemiddelfirma ville ikke gjort noe fra eller til i den situasjonen vi står i nå. Det vi står i nå er et virus det ikke finnes noe særlig legemidler for, sier Høyres Sveinung Stensland, som selv har erfaring fra legemiddelindustrien. Han sier det viktigste nå er tilgangen på verneutstyr. – Mangelen vi har på noen preparater nå skyldes hamstring, ikke mangel, sier Stensland. (…) Utopisk kinderegg – Det høres kanskje interessant ut. Et kinderegg hvor man løser legemiddelmangel, får nye legemidler der det er behov og et industripolitisk virkemiddel på en gang. Men jeg tror de tre tingene må løses hver for seg, sier direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen. (nrk.no 27.3.2020).)

- Trygg tilgang til legemidler. (- Norge trenger en egen statseid legemiddelproduksjon.) (- Vi må ta initiativ til en større satsing på produksjon av legemidler i Norge.) (- Det er det mange gode grunner til.) (- Norge er avhengig av internasjonal farmasøytisk industri.)

(Anm: Av Kjell Maartmann-Moe SPESIALIST I HJERTEMEDISIN, PHD, FOLKEVALGT BÆRUM KOMMUNE (AP) - Wasim Zahid SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN, PHD, FOLKEVALGT BÆRUM KOMMUNE (AP). Trygg tilgang til legemidler. Norge trenger en egen statseid legemiddelproduksjon. Vi må ta initiativ til en større satsing på produksjon av legemidler i Norge. Det er det mange gode grunner til. Norge er avhengig av internasjonal farmasøytisk industri. Konsentrasjon av produksjon av legemidler (medisiner/medikamenter) på få eiere og land, gjør leveringssituasjonen i verden sårbar. Vi vil kunne oppleve mangel på medisiner hvis produksjonsland blir rammet av epidemier, det skjer ulykker i eller produksjonsanlegg legges ned. Direktoratet for sivilt beredskap og Helsedirektoratet (IS-2837) har levert analyser av nasjonal legemiddelberedskap i henholdsvis 2018 og 2019 og foreslått regulatoriske tiltak. Selv om det gjøres forsøk fra myndighetene på å bedre sikkerheten for tilstrekkelige leveranser, har problemet likevel økt kraftig i Norge de senere årene. (dagsavisen.no 10.3.2020).)

- Frykter norsk legemiddelmangel etter at India ble lukket. Norske legemiddelprodusenter må snart permittere ansatte fordi råvaretilgangen fra India har stoppet opp. (- IKKE KRITISK: Steinar Madsen sier tilgangen på medisiner fortsatt er stabil, men at det kan bli nødvendig å prioritere etter hvert.)

(Anm: Frykter norsk legemiddelmangel etter at India ble lukket. Norske legemiddelprodusenter må snart permittere ansatte fordi råvaretilgangen fra India har stoppet opp. Bransjen frykter medisinmangel, og diabetikere er blant de som kan bli rammet. En av de som er bekymret for at medisinmangel kan bli en realitet er May Kværnstuen fra Lier utenfor Drammen. – Jeg er hysterisk, nesten. Jeg velger å isolere meg i huset mitt, sier hun til NRK. Som diabetiker er Kværnstuen livredd for å bli smittet av viruset. Medisinen Metformin gjør at sykdommen hennes holdes under kontroll. Dette er en av medisinene det kan bli krevende å få produsert i Norge. Den vanskelige situasjonen for legemiddelprodusenter verden over oppsto 22. mars. Da ble 1,3 milliarder indere bedt om å holde seg innendørs for å bremse spredningen av koronaviruset. Dermed blir råstoff til store deler av verdens medisiner - også norske - ikke lenger eksportert. – Foreløpig ikke kritisk situasjon (…) IKKE KRITISK: Steinar Madsen sier tilgangen på medisiner fortsatt er stabil, men at det kan bli nødvendig å prioritere etter hvert. (nrk.no 3.4.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Erna Solberg åpner for at Norge kan produsere mer medisiner sjøl.

(Anm: Erna Solberg åpner for at Norge kan produsere mer medisiner sjøl. ELVERUM (NRK): – Sånn kan vi ikke ha det, sier statsminister Erna Solberg om den store medisinmangelen. (…) Vil ha økt produksjon i Norge. I dag besøkte Solberg legemiddelprodusenten Curida i Elverum. Curida er en av få fabrikker som lager legemidler i Norge. Direktør i Curida, Leif Rune Skymoen, sier de kan bidra til å løse legemiddelmangelen, men ikke uten hjelp fra myndighetene. (…) En mulighet som utredes er å kjøpe inn virkestoff og råvarer slik at Norge kan produsere legemidler selv. (nrk.no 14.1.2020).)

- Medisinforsyningen er for sårbar. (- Vi må sikre tilgang til kritiske legemidler.) (- Norge er i dag nesten 100 prosent avhengig av å importere legemidler.) (- I sin risikoanalyse av legemiddelmangel (2018) understreker helsemyndighetene at «Uten egenproduksjon av legemidler og med begrenset lagerhold, er Norge ekstra sårbar for svikt i den globale legemiddelproduksjonen».)

(Anm: Leif Rune Skymoen, administrerende direktør, Curida AS. Medisinforsyningen er for sårbar. Vi må sikre tilgang til kritiske legemidler. Korona-epidemien har avdekket at vi er for dårlig forberedt. Norge har mer kontroll på smittespredningen enn de fleste land i verden. Vi har likevel akutte oppgaver i ukene og månedene framover. En av de viktigste er å sikre befolkningen tilgang til kritiske legemidler. Da må vi tette igjen hullene i legemiddelforsyningen. Krisepakke I og krisepakke II er kjærkomment og viktig for å avbøte noen av de mest dramatiske effektene koronakrisen har på næringsliv og arbeidstakere. Men de gjør ikke annet enn å dempe fallet. Helsekrisen er også en næringskrise som gradvis kan bli til en velferdskrise. (…) Norge er i dag nesten 100 prosent avhengig av å importere legemidler. I sin risikoanalyse av legemiddelmangel (2018) understreker helsemyndighetene at «Uten egenproduksjon av legemidler og med begrenset lagerhold, er Norge ekstra sårbar for svikt i den globale legemiddelproduksjonen». Koronakrisen demonstrerer denne sårbarheten i praksis. (nrk.no 25.3.2020).)

- Medisinmangel kan ramme flere tusen diabetikere.

(Anm: Medisinmangel kan ramme flere tusen diabetikere. Det er mangel på legemiddelet Metformin, melder Statens legemiddelverk. I fjor fikk over 122.000 diabetikere medisinen på resept. Medisinen brukes til å senke blodsukkeret hos pasienter med diabetes type 2. Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen sier til Dagens Medisin at flere apotek har gått tomme for medisinen. (aftenposten.no 29.7.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Flere nye medisiner drar nytte av offentlig støttet forskning enn du kanskje har trodd.

(Anm: More new medicines benefited from publicly supported research than you may have thought. As debate grows over the role that taxpayer dollars play in drug discovery, an analysis finds one in four new medicines approved by regulators over the past decade benefited from publicly supported late-stage research or spinoff companies that were created by public sector research institutions. Moreover, drugs that were approved following major public financing were more likely to have won speedier approvals by the Food and Drug Administration. These medicines were also more likely to be so-called first-in-class treatments, suggesting they offered novel approaches to therapeutic care and therefore were potentially more clinically important. (statnews.com 23.10.2019).)

- Forskning avslører statlig ferdighetsmangel. (- Research reveals government skill deficiency.) (- "Ikke mange offentlige tjenestemenn vet hvordan man utfører kostnad-nytte-analyser og politikerne er enda verre.) (- Forvaltningen har dekvalifisert seg selv.)

(Anm: Forskning avslører statlig ferdighetsmangel. "Ikke mange offentlige tjenestemenn vet hvordan man utfører kostnad-nytte-analyser og politikerne er enda verre. Siden de ofte ikke forstår hva dette innebærer hyrer de inn konsulenter," sier han. Tilbake på 60-tallet visste mange mennesker hvordan man utførte kost-nytte-analyser. Politikere krevde det. Forvaltningen har dekvalifisert seg selv. De går mer etter generalister, så det er svært lite kompetanse igjen." (…) Han sier at myndighetene må være mer åpne (transparente) ved å gjøre økonomisk forskning tilgengelig for publikum. Han sier at Australia burde se mot USA hvor nye regler vurderes, og at rapporter betalt av staten må publiseres. "Vi blir oppringt av myndighetene som spør oss om eksempler på kost-nytte-analyser, og vi kan ikke gi dem det fordi vi ikke har dem. Myndighetene tyr alltid til hemmelighold og offentliggjør ikke disse studiene, og det er halvparten av problemet."(phys.org 24.6.2016).)

(Anm: Social cost-benefit analysis in Australia and New Zealand : the state of current practice and what needs to be done /​ Leo Dobes, Joanne Leung and George Argyrous. (trove.nla.gov.au).)

(Anm: Kostnad-nytte-analyse er lønnsomhetsanalyse av offentlige prosjekter der alle fordeler og ulemper med et prosjekt summeres. Dette gir oss den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til prosjektet. (…) eng. cost-benefit analysis (…) Nytte-kostnad-analyse har mye til felles med prosjektanalyse. Forskjellen er at i prosjektanalyse tas kun bedriftsøkonomiske inn- og utbetalinger med. Ved nytte-kostnad-analyse summeres derimot alle nytteverdier og alle kostnader. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Glem ikke medicinsikkerheden ude lokalt. (- Hvert år indlægges 100.000, og op mod 5.000 dør, fordi de ikke tager deres medicin korrekt.)

(Anm: Christina Durinck, formand i Farmakonomforeningen - Anne Kahns, formand for Danmarks Apotekerforening. Glem ikke medicinsikkerheden ude lokalt. Sundhed og medicin fyldte ikke meget i den netop overståede valgkamp, selv om det er vigtige emner, der fylder i danskernes hverdag. Hvert år indlægges 100.000, og op mod 5.000 dør, fordi de ikke tager deres medicin korrekt. I mange tilfælde er der tale om ældre mennesker eller kronikere, der tager mange forskellige lægemidler på samme tid. (jyllands-posten.dk 15.7.2019).)

(Anm: Apoteker (apotekforeninger) (mintankesmie.no).)

- Farmakogenetikk.

(Anm: Pharmacogenomics. Summary. Genomic medicine, which uses DNA variation to individualise and improve human health, is the subject of this Series of papers. The idea that genetic variation can be used to individualise drug therapy—the topic addressed here—is often viewed as within reach for genomic medicine. We have reviewed general mechanisms underlying variability in drug action, the role of genetic variation in mediating beneficial and adverse effects through variable drug concentrations (pharmacokinetics) and drug actions (pharmacodynamics), available data from clinical trials, and ongoing efforts to implement pharmacogenetics in clinical practice. Lancet 2019 (Published: August 05, 2019).)

- Farmakogenetikk i persontilpasset legemiddelbehandling. (- For noen legemidler har man kun indisier på at genotyping vil kunne være nyttig, og det er viktig at det ikke formidles et budskap med urealistisk høye forventninger til farmakogenetiske undersøkelser.)

(Anm: Farmakogenetikk i persontilpasset legemiddelbehandling (…) Farmakogenetikk kan bidra til bedre behandling og færre bivirkninger, men klinisk bruk er i dag i stor grad overlatt til den enkelte lege. Hvordan kan vi sikre pasientene et likt behandlingstilbud i de tilfellene hvor det er vist at farmakogenetikk har klinisk nytteverdi? (…) Farmakogenetiske forskjeller kan forklare mye av variasjonen i legemiddelrespons mellom individer. Bruk av genotyping for individuelle doseanbefalinger må imidlertid finne støtte i forskning som viser at behandlingsresultatet vil bli bedre eller bivirkningene færre. For noen legemidler har man kun indisier på at genotyping vil kunne være nyttig, og det er viktig at det ikke formidles et budskap med urealistisk høye forventninger til farmakogenetiske undersøkelser. For legemidler hvor dokumentasjon på klinisk nytteverdi av farmakogenetiske undersøkelser foreligger, må det utvikles systemer som sikrer at denne kunnskapen kommer alle pasienter til gode.Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 6. mai 2019.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Glaukom. (- Hvem som helst kan få glaukom. Så mange som 6 millioner individer er blinde på begge øyne grunnet denne sykdommen.)

(Anm: Glaucoma. (…) Anyone Can Get Glaucoma. As many as 6 million individuals are blind in both eyes from this disease. (…) How common is glaucoma? Worldwide, glaucoma is the second leading cause of irreversible blindness. In fact, as many as 6 million individuals are blind in both eyes from this disease. In the United States alone, according to one estimate, more than 3 million people have glaucoma. As many as half of these individuals with glaucoma may not know that they have the disease. The reason they are unaware of the presence of the disease is that glaucoma initially causes no symptoms, and the subsequent loss of side vision (peripheral vision) is usually not recognized. (medicinenet.com 27.2.2018).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Konklusjoner: Pasienter som tar i bruk selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon.

(Anm: (Assosiasjon mellom bruk av serotoninreopptakshemmere (SSRI) og AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). (Association of Selective Serotonin Reuptake Inhibitor Use and Acute Angle–Closure Glaucoma.) Målsetting: Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) er de mest brukte antidepressiva for behandling av pasienter med depresjon; imidlertid har okulære komplikasjoner av og til blitt bemerket. (…) Konklusjoner: Pasienter som bruker selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning av SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon. (Conclusions: Patients immediately using SSRIs have a 5.80-fold increased risk of AACG. Before prescribing SSRIs, clinicians should be aware of the potential AACG risks among elderly patients with depression.) J Clin Psychiatry 2016;77(6):e692–e696.)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva kan ødelegge ansiktsmuskulatur og føre til økt aldring. (medpagetoday.com 4.2.2009).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- ØKNING I TRUENDE SITUASJONER: Sykehjem leier inn vektere for å beskytte ansatte. TRUENDE SITUASJONER: Enhetslederen ved Valentinlyst, Trine Arntsen, sier hun har leid Securitas-vektere flere ganger for å beskytte sine ansatte.

(Anm: ØKNING I TRUENDE SITUASJONER: Sykehjem leier inn vektere for å beskytte ansatte. TRUENDE SITUASJONER: Enhetslederen ved Valentinlyst, Trine Arntsen, sier hun har leid Securitas-vektere flere ganger for å beskytte sine ansatte. Flere sykehjem har måttet leie vektere fordi utagerende demente beboere har truet ansatte. – Det har oppstått stadig flere utrygge situasjoner de siste par åra, sier Trine Arntsen, ved Valentinlyst helse- og velferdssenter. (…) Flere sykehjem bruker vektere Det er flere sykehjem i Trondheim som nå benytter vektertjenester, ifølge Adresseavisen. – Våre ansatte på den spesielle avdelingen er kurset i å forsvare seg selv fysisk, sier Arntsen. Det kan handle om å forebygge, men også direkte å kunne avverge for så å rømme unna en farlig situasjon. (nrk.no 6.11.2019).)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring")

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).)

(AnmStraffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

- Antipsykotika øker risiko for hjertedød.

(Anm: Antipsykotika øker risiko for hjertedød. (…) Den viser hvor viktig det er å gjøre fase 4-studier, altså studier som gjennomføres etter at medikamentene har vært i bruk en tid. (…) Rent praktisk viser resultatene at man bør ta EKG før start av behandling med antipsykotika. Ved forlenget QT-tid bør man redusere dosen eller skifte medikament, sier Bramness. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129: 845Publisert: 30. april 2009.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Kommentarer (4) Tidsskr Nor Legeforen 2015 135:246-8).) (8) (PDF)

(AnmRE: Studier som stikkes under stol Minileder. Reseland s. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

– Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume). (- Det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) Forskere rapporterte i februarutgaven av Archives of General Psychiatry at det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika. En langtidsstudie ved bruk av bildetagning tyder på at hjernevolum hos pasienter med schizofreni gradvis reduseres i takt med varigheten av behandling med antipsykotika. (A long-term imaging study suggests that brain volume in patients with schizophrenia progressively declined with increasing duration of antipsychotic therapy.) (medpagetoday.com 8.2.2011.)

(AnmBivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Dramatisk økning i beslag av legemiddel – frykter amerikanske tilstander. (- Kokain, hasj og det smertestillende legemiddelet tramadol er blant det som blir beslaglagt oftest.) (– For ti år siden fikk 100.000 pasienter utskrevet dette. I fjor var tallet over 200.000, sier han.) (– Hvordan virker tramadol? – Det er et opioid som tar bort smerte.) (- Man føler seg oppstemt, lettet og bra.) (- Det er det lett å bli avhengig av.)

(Anm: Dramatisk økning i beslag av legemiddel – frykter amerikanske tilstander. Antallet narkotikasaker øker, viser nye tall fra Kripos. Storbeslagene av det sterke smertestillende legemiddelet Tramadol bekymrer både Legemiddelverket og Kripos. (…) De har registrert nærmere 13.000 saker i første halvår i år, opp 8,5 prosent fra i fjor. Kokain, hasj og det smertestillende legemiddelet tramadol er blant det som blir beslaglagt oftest. Avhengighetsskapende Det sistnevnte stoffet bekymrer Steinar Madsen, fagdirektør i Legemiddelverket. – Hvordan virker tramadol? – Det er et opioid som tar bort smerte. Man føler seg oppstemt, lettet og bra. Det er det lett å bli avhengig av. Man blir mye raskere avhengig av det enn vi tidligere har trodd, sier Madsen. Han opplyser om at flere leger skriver ut tramadol enn tidligere. – For ti år siden fikk 100.000 pasienter utskrevet dette. I fjor var tallet over 200.000, sier han. Madsen forteller at ettersom bruken av legemiddel øker, vil flere kunne få avhengighetsproblemer. – Da blir det lettere at det blir et illegalt marked, fortsetter han. (tv2.no 21.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Mange ubrukte pasienttimer. Pasienter som ikke møter opp, fører til at enkelte norske sykehus har nesten 5 prosent ubrukt tid og tomme avtaler.

(Anm: Mange ubrukte pasienttimer. Pasienter som ikke møter opp, fører til at enkelte norske sykehus har nesten 5 prosent ubrukt tid og tomme avtaler. Tilsammen var det i fjor 313.128 timer som aldri ble brukt ved norske sykehus, viser tall P4-nyhetene har hentet inn fra alle landets helseforetak. - Dette får store konsekvenser, ikke minst for andre pasienter som må vente lenger på å få time, sier seniorrådgiver og leder for programmet Alle Møter ved Helse Vest, Finn Olav Mjærum. Ved å ta i bruk forskjellig typer varslinger har helseregionen fått ned andelen ubrukte timer fra 6 prosent. (NTB) (aftenposten.no 24.7.2019).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens.

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Gjentagende forskrivninger av antibiotika linket til høyere risiko for sykehusinnleggelser. (- Epidemiologer ved University of Manchester har oppdaget en sammenheng mellom antall resepter for antibiotika og en høyere risiko for innleggelser på sykehus.)

(Anm: Repeat antibiotic prescribing linked to higher risk of hospital admissions. Epidemiologists at The University of Manchester have discovered an association between the number of prescriptions for antibiotics and a higher risk of hospital admissions. The study, published in BMC Medicine and funded by The National Institute for Health Research and the Connected Health Cities Programme, is based on the data of 2 million patients in England and Wales. Patients who have had 9 or more antibiotic prescriptions for common infections in the previous 3 years are, say the team, 2.26 times more likely to go to hospital with another infection in three or more months. The patient records, from 2000 to 2016, covered common infections such as upper respiratory tract, urinary tract, ear and chest infections and excluded long term conditions such as cystic fibrosis and chronic lung disease. It not clear why hospital admissions are linked to higher prescriptions and, the team say, research is needed to show what or if any biological factors exist. (firstwordpharma.com 8.3.2020).)

(Anm: The effectiveness of frequent antibiotic use in reducing the risk of infection-related hospital admissions: results from two large population-based cohorts. BMC Medicine volume 18, Article number: 40 (2020).)

- Avslører store problemer i medisinsk forskning.

(Anm: Avslører store problemer i medisinsk forskning. (…) Medisinske tidsskrifter er rett og slett en forferdelig plass å publisere kliniske studier, sier vitenskapssuperstjerna Ben Goldacre. (…) Men det var lite endringsvilje å spore, og noe av responsen minna mest om forsøk på svertekampanjer. (nrk.no 29.7.2019).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforbruket i Norge 2013–2017 (fhi.no – 2018:1).)

- Faktisk.no: Norge har verdens høyeste sykefravær. (- Graf: 1981 – 2017.)

(Anm:Konklusjon Nye tall som Faktisk.no har fått fra Eurostat, viser at det fortsatt er dekning for å si at Norge har verdens høyeste sykefravær. Det er visse usikkerhetsmomenter ved internasjonale sammenligninger av sykefraværstall. Men selv etter justering for forskjeller i registreringen, blir konklusjonen at Norge har høyere sykefravær enn andre sammenlignbare land. (…) Graf:  1981 – 2017. (faktisk.no 9.3.2018).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Markant flere ”ældre” er ikke et problem. (- Det er de ældre, som bliver syge, der presser fremtidens velfærdssamfund.) (- Langt de fleste – 75-85 pct. – af de godt 40.000 plejehjemsbeboere i Danmark lider nemlig af en fremskreden og svær demenssygdom.)

(Anm: Markant flere ”ældre” er ikke et problem. Det er de ældre, som bliver syge, der presser fremtidens velfærdssamfund. (- Langt de fleste – 75-85 pct. – af de godt 40.000 plejehjemsbeboere i Danmark lider nemlig af en fremskreden og svær demenssygdom, der kræver behandling døgnet rundt alle ugens dage. (…) En demenspatient på plejehjem koster i dag omkring en halv million kroner om året. (jyllands-posten.dk 31.7.2019).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider.

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- 2000 byer og steder saksøker farmasiselskaper i historisk massesøksmål i USA. 2000 lokalsamfunn saksøker farmasiindustrien for å ha medvirket til den amerikanske opioidkrisen. (- Nå slår befolkningen tilbake mot farmasiindustrien og vil ha pengene tilbake.)

(Anm: 2000 byer og steder saksøker farmasiselskaper i historisk massesøksmål i USA. 2000 lokalsamfunn saksøker farmasiindustrien for å ha medvirket til den amerikanske opioidkrisen. Selskapene er ikke enige i søksmålet. Advokat Paul Farrell leder en kjemperettssak på vegne av lokalsamfunnene. Nå slår befolkningen tilbake mot farmasiindustrien og vil ha pengene tilbake. Massesøksmålet blir kalt det største i USAs historie og ble fremmet i Cleveland i delstaten Ohio fredag forrige uke. (…) Søksmålet inneholder tusenvis av dokumenter fra selskaper på tvers av både salgsindustrien og farmasiindustrien, ifølge New York Times. Siden 1996 skal opioidkrisen ha tatt over 200.000 liv over hele landet. – Sivilrettssaken kan bli historisk (aftenposten.no 27.7.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- OPIOIDARKIVENE OFFENTLIGGJØRES (AVSLØRES). (- The Washington Post.) (- En cache av tidligere hemmeligholdte interne dokumenter hos legemiddelfirmaer og andre arkivdokumenter er blitt offentliggjort som et resultat av det største sivile søksmål i USAs historie.)

(Anm: OPIOIDARKIVENE OFFENTLIGGJØRES (AVSLØRES). (- Av The Washington Post.) (- En cache av tidligere hemmeligholdte interne dokumenter hos legemiddelfirmaer og andre arkivdokumenter er blitt offentliggjort som et resultat av det største sivile søksmål i USAs historie.) (- Legemiddelfirmaene benekter påstandene i søksmålet og legger skylden for epidemien på legenes overforskrivninger, apotek og på kunder (pasienter) som misbrukte legemidlene.) (- De sier at de jobbet for å tilfredsstille pasientenes desperate behov for forskrivninger for å oppnå smertelindring.) (washingtonpost.com 25.7.2019).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).

- Klinikere som er involvert i behandlingen av unge spedbarn er oppmerksom på konsekvensene av ikke å administrere eller forsinke antibiotika i tilfeller av bakteriell sepsis. (- Forskrivninger av bredspektret antibiotika endrer kroppens mikrobiota, øker opportunistiske infeksjoner og fremmer antimikrobiell resistens (AMR), noe som kan begrense fremtidige behandlingsalternativer for barnet.) (- Derfor er en kontekstuell (som fremgår av sammenhengen) evaluering av risiko og nytteverdi nødvendig ved forskrivning av antibiotika.)

(Anm: Clinicians involved in the care of young infants are aware of the consequences of not administering or of delaying antibiotics in cases of bacterial sepsis. Those who have seen such cases might be quicker to prescribe antibiotics in the future, even if sepsis is a remote possibility. However, this practice is not without risks. Exposure to broad-spectrum antibiotics alters the body's microbiota, increases opportunistic infections, and promotes antimicrobial resistance (AMR), which may restrict future treatment options for the child. 1 Therefore, a contextual evaluation of risks and benefits is necessary when prescribing antibiotics. Lancet 2019; Volume 394(10195):P279-281 (July 27, 2019).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

– Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume). (- Det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) Forskere rapporterte i februarutgaven av Archives of General Psychiatry at det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika. En langtidsstudie ved bruk av bildetagning tyder på at hjernevolum hos pasienter med schizofreni gradvis reduseres i takt med varigheten av behandling med antipsykotika. (A long-term imaging study suggests that brain volume in patients with schizophrenia progressively declined with increasing duration of antipsychotic therapy.) (medpagetoday.com 8.2.2011.)

– Konklusjoner. (- Sett sammen med data fra dyreforsøk antyder vår studie at antipsykotika har en lett, men målbar innflytelse på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av en nøye gjennomgang av risiko og nytte av dosering og behandlingsvarighet, samt deres off-label bruk.)

(Anm: - Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av forsiktig, varsom og aktsom risiko-nytte vurdering av dosering og varighet av behandling, samt deres off-label bruk. (Conclusions Viewed together with data from animal studies, our study suggests that antipsychotics have a subtle but measurable influence on brain tissue loss over time, suggesting the importance of careful risk-benefit review of dosage and duration of treatment as well as their off-label use.) Arch Gen Psychiatry. 2011;68(2):128-137 (February 7, 2011).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antitisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika (en gruppe legemidler; nevroleptika; psykofarmaka) sliter idet en statlig studie viser at de fleste moderne antipsykotika ikke har bedre effekt enn de generiske legemidler som ble brukt til å behandle symptomer på 1950-tallet. (- Lilly gikk med på å betale nesten 700 millioner dollar for å for å forlike et søksmål som hevder firmaet ikke tilstrekkelig advarte om legemidlets risiko for diabetes.)

(Anm: Antipsykotika (en gruppe legemidler; nevroleptika; psykofarmaka) sliter idet en statlig studie viser at de fleste moderne antipsykotika ikke har bedre effekt enn de generiske legemidler som ble brukt til å behandle symptomer på 1950-tallet. Det ene unntaket var Lillys Zyprexa, som viste seg å prestere litt bedre, men som også var det legemidlet som påførte pasienter størst vektøkning. Salget av legemidlet fikk et tilbakeslag i fjor etter at Lilly gikk med på å betale nesten 700 millioner dollar for å for å forlike et søksmål som hevder firmaet ikke tilstrekkelig advarte om legemidlets risiko for diabetes. (forbes.com 7.12.2006).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

– Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (- De fleste medisinske reverser opptrådte innen kardiovaskulær sykdom (20 %), folkehelse og forebyggende medisin (12 %) og intensivbehandling (11 %). Spesielt, de vanligste legemidler (33 %), prosedyrer (20 %), vitaminer og kosttilskudd (13 %), utstyr (9 %) og systemintervensjoner (8 %).)

(Anm: Hundreds of current medical practices may be ineffective. "Medical reversal" is a term that defines instances in which new and improved clinical trials show that current medical practices are ineffective or misguided. New research reveals that there are currently almost 400 medical reversals.  Medical reversals occur when new clinical research shows that a certain medical practice does not, in fact, work or it does more harm than good. These new studies are superior to their predecessors because of things like better controls, better study design, or larger sample size. Medical reversals often concern medications but they can also affect surgical procedures. For instance, more than a decade ago, researchers and healthcare professionals realized that stenting procedures did not work for renal artery stenosis and that routine stenting should not be used to treat stable coronary disease. Now, a new meta-analysis of 3,000 studies identifies almost 400 cases of medical reversals. The review appears in the journal eLife. Diana Herrera-Perez, a research assistant at the Knight Cancer Institute at Oregon Health & Science University (OHSU), in Portland, is the lead author of the new analysis. Analysis finds 396 medical reversals Referring to well-known endeavors to assess the validity of clinical practices, such as the Cochrane reviews, Herrera-Perez says, "We wanted to build on these and other efforts to provide a larger and more comprehensive list for clinicians and researchers to guide practice as they care for patients more effectively and economically." To do so, she and colleagues examined over 3,000 randomized controlled trials published in three prestigious medical journals over the last 15 years: The Journal of the American Medical Association (JAMA), The Lancet, and The New England Journal of Medicine (NEJM). The analysis discovered 396 medical reversals: 154 of them in JAMA, 129 in NEJM, and 113 in The Lancet. Researchers carried out most of these studies (92%) in high-income countries, while 8% were performed in low- or middle-income countries, including China, India, Malaysia, Ghana, Tanzania, and Ethiopia. Most of the medical reversals occurred in the fields of cardiovascular disease 20%), public health and preventive medicine (12%), and critical care (11%). Specifically, the most common interventions involved medications (33%), procedures (20%), vitamins and supplements (13%), devices (9%), and system interventions (8%). (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Meta-Research: A comprehensive review of randomized clinical trials in three medical journals reveals 396 medical reversals. Feature Article Jun 11, 2019.)

- Medisinsk reversering: Hvorfor bør vi heve terskelen før vi tar i bruk nye teknologier. (- Interessekonflikter blant forskere og en urokkelig tro på grunnvitenskapen er ifølge forskning roten til reversering.) (- Reversering skader pasienter som gjennomgår den kontraindiserte behandlingen i løpet av de årene den var til «nytte», og de pasientene som gjennomgår behandlingen i dødtiden før en endring i medisinsk praksis. Det viktigst er tapt tillit til det medisinske systemet blant leger og pasienter. Løsningen på reversering er åpne randomiserte kliniske studier (forsøk) på ny klinisk praksis og en systematisk metode for å evaluere praksis som allerede eksisterer.)

(Anm: Medical Reversal: Why We Must Raise the Bar Before Adopting New Technologies. Abstract Medical reversal occurs when a new clinical trial — superior to predecessors by virtue of better controls, design, size, or endpoints — contradicts current clinical practice. In recent years, we have witnessed several instances of medical reversal. Famous examples include the class 1C anti-arrhythmics post-myocardial infarction (contradicted by the CAST trial) or routine stenting for stable coronary disease (contradicted by the COURAGE trial). In this paper, we explore the phenomenon of medical reversal. The causes and consequences are discussed. Reversering skader pasienter som gjennomgår den kontraindiserte behandlingen i løpet av de årene den var til «nytte», og de pasientene som gjennomgår behandlingen i dødtiden før en endring i medisinsk praksis. Det viktigst er tapt tillit til det medisinske systemet av leger og pasienter. Løsningen på reversering er åpne randomiserte kliniske studier (forsøk) på ny klinisk praksis og en systematisk metode for å evaluere praksis som allerede eksisterer. Reversering skader pasienter som gjennomgår den kontraindiserte behandlingen i løpet av de årene den var til «nytte», og de pasientene som gjennomgår behandlingen i dødtiden før en endring i medisinsk praksis. Det viktigst er tapt tillit til det medisinske systemet av leger og pasienter. Løsningen på reversering er åpne randomiserte kliniske studier (forsøk) på ny klinisk praksis og en systematisk metode for å evaluere praksis som allerede eksisterer. (Conflicts of interest among researchers and an unyielding faith in basic science are explored as root causes of reversal. Reversal harms patients who undergo the contradicted therapy during the years it was in favor and those patients who undergo the therapy in the lag time before a change in medical practice. Most importantly, it creates a loss of faith in the medical system by physicians and patients. The solution to reversal is upfront, randomized clinical trials for new clinical practices and a systematic method to evaluate practices already in existence.) Yale J Biol Med. 2011 Dec; 84(4): 471–478.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

- Studie: Kun de som har hatt hjerteinfarkt har nytte av å forebygge med aspirin. (- Friske mennesker kan droppe aspirinbruken, viser studie.) (Men tre store studier fra i fjor fant bare minimale, om noen, fordeler, spesielt for eldre voksne.) (- Bare de som har hatt et hjerteinfarkt, har nytte av å forebygge nytt infarkt ved å ta aspirin daglig.)

(Anm: Studie: Kun de som har hatt hjerteinfarkt har nytte av å forebygge med aspirin. Unødvendig for friske å ta medisinen. Bare de som har hatt et hjerteinfarkt, har nytte av å forebygge nytt infarkt ved å ta aspirin daglig. Friske mennesker kan droppe aspirinbruken, viser studie. (…) 2016-tall fra Statens legemiddelverk viser at 368.000 pasienter fikk acetylsalisylsyre i Norge. (…) Minimale fordeler (…) Leger har i mange år anbefalt folk om å innta aspirin daglig for å redusere risikoen for å få et første hjerteinfarkt eller slag. Men tre store studier fra i fjor fant bare minimale, om noen, fordeler, spesielt for eldre voksne. (…) Virkestoffet i aspirin, acetylsalisylsyre, hemmer blodplatenes evne til å klumpe seg sammen og forårsake blodpropp. (tu.no 24.7.2019).)

(Anm: Prevalence of Aspirin Use for Primary Prevention of Cardiovascular Disease in the United States: Results From the 2017 National Health Interview Survey. Ann Intern Med. 2019 Jul 23.)

Aspirin utan positiv effekt (archive.org) (archive.org)
dagensmedicin.se 28.12.2007
Behandling med Aspirin ger ingen positivt effekt hos patienter med Alzheimers sjukdom, utan medför endast en ökad risk för blödningar. Det visar en ny studie som presenteras i Lancet Neurology. (...)

(Anm: Aspirin in Alzheimer’s disease (AD2000): a randomised open-label trial. Lancet Neurology 2008;7:41-49).)

(Anm: Aspirin-bruk forebygde ikke hjerte- og karsykdom. Det er lite som tyder på at acetylsalisylsyre/ASA (Aspirin) som primærforebygging av hjerte- og karsykdom har effekt – og i hvert fall hos personer med lav sykdomsrisiko. (dagensmedisin.no 28.8.2018).)

- Apotekene tømmes for superpilla alle bør ha. Hjertespesialist Steinar Madsen i Legemiddelverket har en liten, hvit pille i lomma, som han ikke går noe sted uten.

(Anm: Apotekene tømmes for superpilla alle bør ha. Hjertespesialist Steinar Madsen i Legemiddelverket har en liten, hvit pille i lomma, som han ikke går noe sted uten. Den kan bety forskjellen mellom liv og død, når et hjerteinfarkt inntreffer. Kredittkort, pass - og to hvite piller. Det er alt Steinar Madsen har med seg til enhver tid. - Mange kunne ha reddet livet sitt, hadde de hatt en slik pille i lomma, sier Madsen, som er fagdirektør i Legemiddelverket. Pillen inneholder acetylsalisylsyre, som demper betennelse, reduserer smerte, motvirker feber og forebygger blodpropp, ifølge Norsk helseinformatikk. (dagbladet.no 7.8.2019).)

– Flere kunne ha vært reddet. En reseptfri tablett kan redde mange fra hjertedøden.

(Anm: – Flere kunne ha vært reddet. En reseptfri tablett kan redde mange fra hjertedøden. Nå reagerer både en hjertespesialist og overlevende på at leger ikke har informert om legemiddelet. (…) Advarer mot blødningsfare En av bivirkningene av tablettene er økt blødningsfare. Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin mener det kan være risikofylt at folk diagnostiserer seg selv. – Det er ikke alle brystsmerter som dreier seg om hjerteinfarkt. Noen ganger kan det være en sprukket hovedpulsåre, eller blødende magesår. Da er det farlig å ta en slik tablett, sier Brelin. (nrk.no 5.8.2019).)

– Denne tabletten kan redde liv. (– Vi er veldig gode på å behandle hjerteinfarkt i Norge. De aller fleste steder kommer ambulansen i løpet av et kvarter, og da får du denne tabletten med en gang, sier han.)

(Anm: Denne tabletten kan redde liv. DRAMMEN (NRK): En eneste reseptfri tablett kan redde livet ditt, dersom du får et hjerteinfarkt. (…) – Eldre som er i risikosonen bør vurdere å ha disse tablettene tilgjengelig, sier medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen. Smertestillende som inneholder acetylsalisylsyre har vist seg å være svært effektive i behandling av pasienter som har fått hjerteinfarkt. (…) – Det kan være lurt for de over 65 år å ha disse tilgjengelig. Vi vet at det å tilføre 300 gram acetylsalisylsyre reduserer risikoen for å dø betraktelig. Disse tablettene kan redde liv ved hjerteinfarkt, sier Madsen. (…) – Ring alltid 113 Til tross for den åpenbare effekten, vil ikke Madsen gå ut med en generell anbefaling til folk om å gå til innkjøp av smertestillende med acetylsalisylsyre. – Vi er veldig gode på å behandle hjerteinfarkt i Norge. De aller fleste steder kommer ambulansen i løpet av et kvarter, og da får du denne tabletten med en gang, sier han. (nrk.no 4.8.2019).)

- Lege ut mot NRKs aspirin-sak: – Skaper hysteri og sykdoms­angst hos befolkningen.

(Anm: Lege ut mot NRKs aspirin-sak: – Skaper hysteri og sykdoms­angst hos befolkningen. – Vi ønsker ikke å skape hysteri og det mener jeg ikke at vår journalistikk gjør, sier distriktsredaktør Chris Carlsen i NRK Buskerud. NRK Buskerud publiserte søndag en sak om at aspirin kan redde livet ditt dersom du får et hjerteinfarkt.  (medier24.no 8.8.2019).)

- Fulgte diabetes 2-program: Ble friske. (- Ett år seinere hadde nesten halvparten normalt blodsukker - uten bruk av medisiner.)

(Anm: Fulgte diabetes 2-program: Ble friske. I en stor studie måtte deltakerne, som alle hadde diabetes 2, følge et bestemt kost- og treningsprogram. Ett år seinere hadde nesten halvparten normalt blodsukker - uten bruk av medisiner. RIKTIG DIETT: Resultatene fra Direct-studien viser at det er mulig for mange pasienter med diabetes type 2 å få normalt blodsukker uten bruk av medisiner. 200 000 har diagnosen diabetes type 2 i Norge. I tillegg lever mellom 50 000-100 000 med sykdommen uten å ha fått diagnosen. Tallet øker, både i Norge og på verdensbasis, både fordi flere får diagnosen i yngre alder enn før og fordi folk lever lenger. I Norge får 1000 mennesker diabetes i måneden. (dagbladet.no 21.7.2019).)

(Anm: Durability of a primary care-led weight-management intervention for remission of type 2 diabetes: 2-year results of the DiRECT open-label, cluster-randomised trial. (…) INTERPRETATION: The DiRECT programme sustained remissions at 24 months for more than a third of people with type 2 diabetes. Sustained remission was linked to the extent of sustained weight loss. Lancet Diabetes Endocrinol. 2019 May;7(5):344-355.)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Livskvalitet og metabolsk status hos mildt deprimerte pasienter med diabetes type 2 behandlet med paroksetin (Seroxat; Paxil; paroxetine): en dobbeltblindet randomisert placebokontrollert 6-måneders studie. (- Rutinemessig forskrivning av antidepressiva til pasienter med diabetes og lavterskel depressive symptomer er ikke indikert.)

(Anm: Quality of life and metabolic status in mildly depressed patients with type 2 diabetes treated with paroxetine: a double-blind randomised placebo controlled 6-month trial. (…) CONCLUSION: This pragmatic study of primary care patients did not confirm earlier preliminary findings indicating a beneficial effect of paroxetine on glycaemic control. The study indicates that in pragmatic circumstances any possible benefit from administration of paroxetine in diabetic patients with sub-threshold depression is likely to be modest and of short duration. Routine antidepressant prescription for patients with diabetes and sub-threshold depressive symptoms is not indicated. BMC Fam Pract. 2007 Jun 15;8:34.)

- Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. (- En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6).) (- Kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).)

(Anm: Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3). En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5). En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Link funnet mellom kronisk betennelse og risiko for Alzheimers sykdom.

(Anm: Link found between chronic inflammation and risk for Alzheimer's disease. Summary: While it is widely shown that possessing the ApoE4 gene is the major genetic risk factor of Alzheimer's disease (AD), not all ApoE4 carriers develop AD. For the first time, researchers have shown that ApoE4 linked with chronic inflammation dramatically increases the risk for AD. (sciencedaily.com 19.10.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Styrken på bevis i studier undersøkt av FDA ved godkjenninger før markedsføring av kardiovaskulært utstyr. (- KONKLUSJON: Godkjenninger av kardiovaskulært utstyr hos FDA er ofte basert på studier som mangler tilstrekkelig styrke og har en tendens til å være bias.

(Anm: Strength of study evidence examined by the FDA in premarket approval of cardiovascular devices. Abstract CONTEXT: Medical devices are common in clinical practice and have important effects on morbidity and mortality, yet there has not been a systematic examination of evidence used by the US Food and Drug Administration (FDA) for device approval. (…) CONCLUSION: Premarket approval of cardiovascular devices by the FDA is often based on studies that lack adequate strength and may be prone to bias. JAMA. 2009 Dec 23;302(24):2679-85.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Forskning på psykiske lidelser nytter, men det koster! (- Knut Wester er redd for at foreldre blir uskyldig dømt for barnemishandling. Nå har han fått nærmest hele det rettsmedisinske miljøet imot seg.) (- Hvis vi kan redde et ungt menneske fra uførhet, vil det gi samfunnet cirka 20 millioner kroner i økt verdiskapning.)

(Anm: Forskning på psykiske lidelser nytter, men det koster! | Ole A. Andreassen, professor og overlege, Universitetet i Oslo - Jan Ivar Røssberg, professor og overlege, Universitetet i Oslo. Skal forskningen på psykiske lidelser lykkes, må innsatsen på mange fagfelt forsterkes samtidig. Hvem ville trodd at vårt forsvar mot bakterier og virus har betydning for schizofreni? Store prosjekter er i gang for å finne ut om immunbehandling kan hjelpe personer med schizofreni, skriver kronikkforfatterne. (…) Hvis vi kan redde et ungt menneske fra uførhet, vil det gi samfunnet cirka 20 millioner kroner i økt verdiskapning. I alt koster uførhet på grunn av psykisk sykdom cirka 60 milliarder kroner hvert år i tapt arbeid. Forskning som kan bidra til å kaste lys over årsakene til ulike psykiske lidelser og en bedre og mer optimal behandling, vil spare samfunnet for milliarder av kroner. (aftenposten.no 23.6.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Tonje (35) har vært innlagt på psykiatrisk 220 ganger. Tonje Karna Finsås ble fortalt at hun aldri kom til å bli 25 år. (- Det ble skrevet ut nye medisiner i hytt og vær. De sier at jeg ikke var tvangsmedisinert, men dersom jeg ikke tok medisinene ble jeg tvangsinnlagt, hevder Karna Finsås.)

(Anm: Tonje (35) har vært innlagt på psykiatrisk 220 ganger. Tonje Karna Finsås ble fortalt at hun aldri kom til å bli 25 år. (…) Overmedisinert Hvert sted har gitt henne nye medisiner, og til slutt gikk hun på 31 stykker samtidig, ifølge behandleren hennes på Hurdalsjøen Recoverysenter, Youssuf Mohammad. - Det ble skrevet ut nye medisiner i hytt og vær. De sier at jeg ikke var tvangsmedisinert, men dersom jeg ikke tok medisinene ble jeg tvangsinnlagt, hevder Karna Finsås. Dagbladet har fått innsyn i en personlig plan Psykiatrisk klinikk i Sandviken har laget for å behandle Karna Finsås. Der står det at i tidsrommet mellom 07.00-23.00 skal Tonje bare tilbys en samtale annenhver time på maksimalt femten minutter. På natta står det at samtaler bør unngås, og at de bare bør forekomme ved sterkt behov. I samme dokument står det spesifikt at planen ikke skal vises til pasienten. (dagbladet.no 23.6.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres?

(AnmLeger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

- Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle.

(Anm- Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Dansk retspsykiater var psykopat. Danske nazister og landsforrædere blev efter krigen mentalundersøgt af Max Schmidt, som ifølge ny forskning selv var sindslidende.

(Anm: Dansk retspsykiater var psykopat. Danske nazister og landsforrædere blev efter krigen mentalundersøgt af Max Schmidt, som ifølge ny forskning selv var sindslidende. Max Schmidts erklæringer var farvede, nedsættende og polemiske, siger tidligere professor i ledelse ved Handelshøjskolen Bøje Larsen. Retspsykiateren Max Schmidt, der stod for mentalundersøgelsen af tusindvis af danske nazister og landsforrædere efter krigen, var selv sindslidende med psykopatiske træk. Han udfærdigede erklæringer uden hold i ret meget andet end sine egne personlige fordomme, skriver Weekendavisen fredag på baggrund af den første, videnskabelige undersøgelse af psykiaterens mentalerklæringer. Flere af de anklagede blev dømt til døden og henrettet. »De anklagede beskrives som mere psykisk syge og mere karakterafvigende, end præmisserne kan begrunde, og erklæringerne er farvede, nedsættende og polemiske«, siger tidligere professor i ledelse på Handelshøjskolen Bøje Larsen. (...) Bøje Larsen har også som den første fundet tal, der viser, at Max Schmidt diagnosticerede dobbelt så mange anklagede som psykopater i forhold til andre læger, som undersøgte præcis den samme slags fanger. (politiken.dk 25.10.2008).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Høie vil ha åpenhet om legemiddelpriser. Verdens helseforsamling (WHA) har vedtatt en resolusjon som oppfordrer 194 medlemsland til å offentliggjøre sine reelle legemiddelpriser.

(Anm: Høie vil ha åpenhet om legemiddelpriser. Verdens helseforsamling (WHA) har vedtatt en resolusjon som oppfordrer 194 medlemsland til å offentliggjøre sine reelle legemiddelpriser. (…) Selgers marked Verdens helseorganisasjon (WHO) arrangerer Verdens helseforsamling (WHA), som er WHOs øverste myndighet. Helseministre fra medlemslandene deltar når felles avgjørelser diskuteres og eventuelt vedtas. I år diskuterte 194 medlemsland en resolusjon som har til hensikt å bidra til mer åpenhet i markedene for legemidler. De økte prisene på nye legemidler de siste årene svekker pasientenes tilgang til behandling, samtidig som produsenter aktivt benytter mulighetene til å ta ulike priser i ulike land. (hegnar.no 30.5.2019).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- Storbritannias regjering nekter å signere WHOs resolusjon om åpenhet om priser. (- Direktør for StopAids, Mike Podmore, uttalte: "Den britiske regjeringens forsøk på å avspore WHA-forhandlingenes viktige resolusjon om åpenhet om priser er opprørende.) (- Gaelle Krikorian hos MSF, uttalte: "Vi trenger å vite hvilke priser virksomheter krever, produksjonskostnader, kostnader for kliniske forsøk, hvor mye av investeringer som egentlig dekkes av firmaer, og hvor mye som dekkes av skattebetalerne og ideelle organisasjoner (non-profit).”)

(Anm: UK government refuses to sign up to WHO pricing transparency resolution. The UK government has refused to sign up to a global resolution on transparency in drug pricing which urges governments to share information on the prices they pay for drugs. The draft resolution would urge World Health Organization (WHO) member states to share and distribute information on: the prices paid for medicines, the costs of developing those medicines, and the revenues generated through sales of medicines. (…) However WHO member states including the UK, Germany, and Japan disassociated themselves from the resolution which had been ‘watered down’ in an effort to secure support. (…) Gaelle Krikorian from MSF, said: “We need to know the mark-ups corporations charge, production costs, the cost of clinical trials, how much investment is really covered by companies, and how much is underwritten by taxpayers and non-profit groups.”Director of StopAids, Mike Podmore, said: “It is outrageous that the UK government attempted to derail WHA negotiations on this important transparency resolution. It is doubly shameful that they have disassociated themselves even after they had already secured damaging amendments that significantly weakened the resolution. “The UK government must no longer block measures for greater transparency of the drug industry that will help ensure lower drug prices and make sure everyone can access the medicines they need.” (pharmafile.com 29.5.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere.

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.)

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Til kamp mot grådige leger. Stortingsrepresentant Kjersti Toppe hevder at helseminister Bent Høie ser gjennom fingrene med overbehandling fra legespesialister. (- En større amerikansk undersøkelse viser at så mye som 30 prosent av all behandling er unødvendig.)

(Anm: Til kamp mot grådige leger. Stortingsrepresentant Kjersti Toppe hevder at helseminister Bent Høie ser gjennom fingrene med overbehandling fra legespesialister. Én av fem norske barneleger mener det foregår overflødig behandling på deres arbeidsplass. (…) Hver tredje lege svarer at innsparingsmulighetene er langt over 20 prosent – opp mot 40 prosent. De støttes av en større amerikansk undersøkelse som viser at så mye som 30 prosent av all behandling er unødvendig. (…) Hver tredje lege svarer at innsparingsmulighetene er langt over 20 prosent – opp mot 40 prosent. De støttes av en større amerikansk undersøkelse som viser at så mye som 30 prosent av all behandling er unødvendig. (…) Brennpunkts tall viser at i 2018 delte 31 avtalespesialister så mye som 250 millioner kroner. (nrk.no 28.5.2019).)

- Gigantene i hjertet av opioidkrisen. (- Nesten 218 000 overdoserelaterte dødsfall grunnet reseptbelagte opioider.)

(Anm: Giantene i hjertet av opioidkrisen. (The Giants at the Heart of the Opioid Crisis.) (- I de to tiårene siden OxyContin ble introdusert i 1996 har det vært nesten 218 000 overdoserelaterte dødsfall grunnet forskrivning av reseptbelagte opioider, ifølge Centers for Disease Control and Prevention. (CDC). (nytimes.com 22.4.2019).)

- Hjertedød opp for første gang på 50 år. Dødsfall fra hjerte- og sirkulasjonssykdommer blant personer under 75 er på vei opp for første gang på 50 år, viser britiske tall.

(Anm: Heart deaths up for first time in 50 years. Deaths from heart and circulatory diseases among people under 75 are on the rise for the first time in 50 years, UK figures show. The British Heart Foundation (BHF) says increasing rates of diabetes and obesity are partly responsible. In 2017 there were 42,384 deaths in under-75s from heart and circulatory conditions, up from 41,042 in 2014. The charity says the historic pace of progress in reducing these deaths "has slowed to a near standstill". (bbc.com 13.5.2019).)

(Anm: Antipsykotika øker risiko for hjertedød. (…) Den viser hvor viktig det er å gjøre fase 4-studier, altså studier som gjennomføres etter at medikamentene har vært i bruk en tid. (…) Rent praktisk viser resultatene at man bør ta EKG før start av behandling med antipsykotika. Ved forlenget QT-tid bør man redusere dosen eller skifte medikament, sier Bramness.Tidsskr Nor Legeforen 2009;129: 845Publisert: 30. april 2009.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Skjulte interessekonflikter? Legemiddelindustriens utbetalinger til FDA-rådgivere etter godkjenning av legemidler skaper etiske bekymringer.

(Anm: Hidden conflicts? Pharma payments to FDA advisers after drug approvals spark ethical concerns. (Sciencemag.org Jul. 5, 2018).)

- POGO vinner nasjonal journalistpris for sin dekning av legemiddelkontrollen FDA. (- POGOs dekning viste hvordan FDA har satt lave standarder og godkjent legemidler basert på mangelfulle studieforsøk.)

(Anm: POGO Wins National Journalism Prize for Reporting on FDA. The Project On Government Oversight has won a national journalism prize for its coverage of potentially deadly weaknesses in the Food and Drug Administration’s oversight of prescription drugs. The Society of Professional Journalists announced today that POGO’s “Drug Problems” investigation received a Sigma Delta Chi Award for online reporting. Others honored with Sigma Delti Chi awards for work published in 2015 include The Wall Street Journal, the Associated Press, The Washington Post, and The New York Times. (pogo.org 22.4.2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Bindinger mellom etikkomiteer og legemiddelindustrien. (- Mange medlemmer av forskningsetiske komiteer i USA har økonomiske bindinger til farmasøytisk industri.)

(Anm: Bindinger mellom etikkomiteer og legemiddelindustrien. Mange medlemmer av forskningsetiske komiteer i USA har økonomiske bindinger til farmasøytisk industri. (...) I de 20 årene jeg har vært tilknyttet regional komité for medisinsk forskningsetikk i Midt-Norge, har dette temaet ikke vært formelt drøftet, sier seniorrådgiver Arild Hals, som er sekretær for komiteen. - Det har aldri vært stilt spørsmål til potensielle medlemmer om deres økonomiske forhold. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 151 (18.1.2007).)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Selvmord blant eldre voksne som bor eller flytter til langsiktig omsorg på pleiehjem (LTC), 2003 til 2015. (- Algoritmen identifiserte langt flere dødsfall knyttet til LTC (omsorg på pleiehjem) sammenliknet med de eksisterende innrapporterte NVDRS-skadekodinger.) (- Ledere på fagfeltet fortsetter å be for et skifte vekk fra et medikaliserende paradigme for beboere på pleiehjem til praksiser som i stedet fokuserer på å fremme meningsfylt samspill mellom beboere, fremme engasjementet innen omsorgen og øke livskvaliteten.)

(Anm: Selvmord blant eldre voksne som bor eller flytter til langsiktig omsorg på pleiehjem (LTC), 2003 til 2015. (Suicide Among Older Adults Living in or Transitioning to Residential Long-term Care, 2003 to 2015.) (…) Algoritmen identifiserte langt flere dødsfall knyttet til LTC (omsorg på pleiehjem) sammenliknet med de eksisterende innrapporterte NVDRS-skadekodinger. (…) Dødsfall som oppstod på pleiehjem (LTC) var mer sannsynlig å være blant kvinner, hvilket er forventet idet kvinnelige beboere på pleiehjem er i flertall. (…) Utilsiktede og dårlig definerte dødsfall ble inkludert, fordi selvmord ofte blir feilklassifisert. JAMA Netw Open. 2019;2(6):e195627.)

(Anm: Relationship between antidepressant sales and secular trends in suicide rates in the Nordic countries. (Br J Psychiatry. 2006 Apr;188:354-8) (pdf) (pdf).)

(Anm: National Suicide Rates 1961–2003: Further Analysis of Nordic Data for Suicide, Autopsies and Ill-Defined Death Rates (Psychother Psychosom 2008;77:78–82) (pdf).)

- Når du blir gammel og ingen vil ha deg. (- Sykehjemmet var imidlertid så heldig å ha hospiterende sykepleiestudenter.) (- Under turen skjedde noe forunderlig.)

(Anm: Olav Gunnar Ballo kommuneoverlege i Loppa. Når du blir gammel og ingen vil ha deg. (…) De fleste syke er eldre. Men samtidig har vi en tendens til å glemme at de fleste eldre er friske.) (- Sykehjemmet var imidlertid så heldig å ha hospiterende sykepleiestudenter. To av disse kom opp med den kreative ideen å leie en buss, som de lot sykehjemsbeboerne få tilgang til. (…) Under turen skjedde noe forunderlig. (…)  Personer jeg hadde trodd at led av langt framskreden aldersdemens, startet å peke på bygg de ikke tidligere hadde sett, og begynte å snakke med hverandre om alt nytt som var kommet til. (…) Mennesker snudde og strakte seg over seterygger, det ble pekt og gestikulert, helt til bussturen var over.) (kommunal-rapport.no 14.6.2019).)

- Store variasjoner i rapportering av uønskede hendelser på sykehjem i Oslo. (- Det er veldig bekymringsfullt at det finnes sykehjem som knapt melder avvik.) (- Jeg tror ikke det finnes arbeidssteder som ikke har avvik, sier fylkesleder Line Orlund i Sykepleierforbundet.)

(Anm: Store variasjoner i rapportering av uønskede hendelser på sykehjem i Oslo. En kartlegging Dagbladet har gjort viser at hendelser rapporteres med ulik alvorlighetsgrad på de forskjellige sykehjemmene i Oslo. -- Det er veldig bekymringsfullt at det finnes sykehjem som knapt melder avvik. Jeg tror ikke det finnes arbeidssteder som ikke har avvik, sier fylkesleder Line Orlund i Sykepleierforbundet. Avisen har gått gjennom og kategorisert over 10.000 avviksmeldinger fra alle sykehjemmene i hovedstaden fra første halvår i 2016 til 2018. Kartleggingen viser også at det er store forskjeller i hvor mange avvik sykehjemmene fører. (vartoslo.no 15.6.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Avvikene i eldreomsorgen: «Pasientene sitter ofte i stolene sine med avf og urin.  

(Anm: Avvikene i eldreomsorgen: «Pasientene sitter ofte i stolene sine med avf og urin. Lukten er ikke til å unngå.» «To beboere slåss. Den ene beboeren satt over den andre med en jernstang og prøvde å kvele ham. Jeg ringte sykepleier umiddelbart som kom fort og vi greide å skille dem.» «Dement beboer med bruddskade som er engstelig, forvirret og gir uttrykk for at hun ikke vil være alene. Pga lite personale får hun for lite tilsyn.» Meldingene over er skrevet av ansatte i eldreomsorgen i Oslo. Hver dag rapporterer de om uønskede hendelser som skjer når de er på jobb. Dagbladet har gått gjennom over 10.000 slike avviksmeldinger på Oslos sykehjem fra første halvår 2016 og første halvår 2018. (dagbladet.no 16.6.2019).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Data for reseptbelagte opioider. (- Fra 1999 til 2017 døde nesten 218 000 mennesker i USA fra overdoser knyttet til reseptbelagte opioider.) (-Overdosedødsfall som involverte opioider på resept var fem ganger høyere i 2017 enn i 1999.)

(Anm: Data for reseptbelagte opioider. Reseptbelagte opioider brukes ofte til å behandle kroniske og akutte smerter, og kan, når de brukes på riktig måte, være en viktig del av behandlingen. Imidlertid er alvorlig risiko knyttet til bruken av dem, og det er viktig nøye å vurdere risiko ved å bruke reseptbelagte opioider mot nytteverdi. Disse risikoene inkluderer misbruk, opioid-bruk-lidelse (avhengighet), overdoser og død. (...) Fra 1999 til 2017 døde nesten 218 000 mennesker i USA fra overdoser knyttet til reseptbelagte opioider. Overdosedødsfall som involverte opioider på resept var fem ganger høyere i 2017 enn i 1999. (cdc.gov - December 19, 2018).)

- Milliardsøksmål mot produsent av smertestillende medisin. Villedende markedsføring som skapte en «opioid-epidemi», eller hjelp mot ødeleggende smerter? (- Han sammenlignet masse-avhengigheten som ble skapt av selskapets markedsføring i USA med den omfattende opiumsavhengigheten i Kina på 1800-tallet.) (- Staten Oklahoma krever erstatning fra Johnson & Johnson. Delstaten hevder at de offentlige helsekostnadene som en følge av feilaktig og overdreven medisinbruk utgjør minst 13 milliarder dollar, drøyt 113 milliarder kroner.)

(Anm: Milliardsøksmål mot produsent av smertestillende medisin. Villedende markedsføring som skapte en «opioid-epidemi», eller hjelp mot ødeleggende smerter? Det er spørsmålet retten skal avgjøre etter at den amerikanske delstaten Oklahoma har saksøkt en av verdens største produsenter av helseprodukter, Johnson & Johnson. – De skapte et behov, slik at de kunne selge mer. Selskapets påstander om at medisinene var trygge og effektive savnet hold i forskningen, sa staten Oklahomas advokat, Brad Beckworth. Han sammenlignet masse-avhengigheten som ble skapt av selskapets markedsføring i USA med den omfattende opiumsavhengigheten i Kina på 1800-tallet. – Dette er den største menneskeskapte helsekrisen som noen gang har rammet USA og vår delstat, sa Oklahomas generaladvokat Mike Hunter da rettssaken startet tirsdag i byen Norman. – Johnson & Johnsons jakt på profitt fikk dem til å drive villedende markedsføring og de skapte en «opioid-epidemi», sier Hunter. (…) Milliardkrav mot selskapet Flommen av smertestillende medisiner førte til avhengighet og overdoser, som krevde 4653 liv i Oklahoma fra 2007 til 2017, hevder delstatens myndigheter. Staten Oklahoma krever erstatning fra Johnson & Johnson. Delstaten hevder at de offentlige helsekostnadene som en følge av feilaktig og overdreven medisinbruk utgjør minst 13 milliarder dollar, drøyt 113 milliarder kroner. Staten Oklahoma kommer til å kalle inn mange vitner som er pårørende av pasienter som døde av overdoser med smertestillende medisiner. (nrk.no 29.5.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Centers for Disease Control and Prevention (CDC). (- CDC jobber 24/7 for å beskytte amerikaneres helse, sikkerhet og sikkerhetstrusler, både i utenlandet og i USA.)

(Anm: Centers for Disease Control and Prevention (CDC) CDC works 24/7 to protect America from health, safety and security threats, both foreign and in the U.S. CDC increases the health security of our nation. As the nation’s health protection agency, CDC saves lives and protects people from health threats. To accomplish our mission, CDC conducts critical science and provides health information that protects our nation against expensive and dangerous health threats, and responds when these arise. (cdc.gov)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Apotek- og legemiddelstatistikk. I fjor brukte vi legemidler for mer enn 27,7 milliarder kroner i Norge.

(Anm: Apotek- og legemiddelstatistikk. I fjor brukte vi legemidler for mer enn 27,7 milliarder kroner i Norge. Det tilsvarer at hver av oss i gjennomsnitt brukte legemidler for 5 200 kroner. Det offentlig dekket omtrent tre fjerdedeler av legemiddelutgiftene. (apotek.no 20.2.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Dødelige bivirkninger: - Eldre overmedisineres. (- Legemiddelverket regner med at i Norge dør rundt 1500 årlig av feil bruk av legemidler.)

(Anm: Dødelige bivirkninger: - Eldre overmedisineres. Norske leger skriver ut mer beroligende midler og sovemedisin til eldre enn både Danmark, Sverige og Finland. (…) Legemiddelverkets årlige bivirkningsrapport viser rundt 155 dødelige bivirkninger hvert år. Men det dør langt flere av feil legemiddelbruk enn dette. Legemiddelverket regner med at i Norge dør rundt 1500 årlig av feil bruk av legemidler. Legemiddelindustrien (LMI) skriver i sin årsrapport for 2015 at hvert år dør opptil 2000 mennesker på grunn av feil medisinbruk. (dagbladet.no 26.11.2018).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Barnelegen som tjener penger på inn- og utpust.

(Anm: Barnelegen som tjener penger på inn- og utpust. Tilde (11) hadde vondt i magen i ni år. Da hadde hun og foreldrene fått nok av pilletrillingen, og forlot barnelegen i Arendal. (…) NRK Brennpunkt har fått innsyn i samtlige refusjonskrav barnelege Håvard Skjærvik har sendt inn på Cathrines barn. – Jeg føler meg utnyttet. Du er jo bare inne hos ham i noen minutter. Cathrine slår ut med armene. – Det verste er Tilde. Tanken på at hun er skadet og at det skyldes for mye medisinbruk ... Nei, det er klart, vi burde stoppet før, sier firebarnsmoren. (nrk.no 22.5.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

– Vil frata omstridt barnelege retten til å kreve refusjon. (- Det betyr at Helfo nå vurderer å frata barnelegen retten til å kreve refusjon.)

(Anm: – Vil frata omstridt barnelege retten til å kreve refusjon. Legen som bruker 15 sekunder per pasient risikerer nå å miste retten til å kreve refusjon fra staten. Barnelege Håvard Skjærvik fikk tidligere i år beskjed fra Helfo om å betale tilbake fem millioner kroner til staten. Grunnen var uriktig takstbruk. Nå går kontrollavdelingen i Helfo enda lenger. I et brev til Helse Sør-Øst og til Skjærvik kommer det et alvorlig varsel. «Vi vurderer å fatte vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning». Dette skriver seksjonssjef Ole Trapness i Helfo Kontroll. Det betyr at Helfo nå vurderer å frata barnelegen retten til å kreve refusjon. (nrk.no 25.11.2019).)

- Barnelegen i Arendal granskes for feil takstbruk. (- Barnelege Håvard Skjærvik granskes av myndighetene fordi han tar spesialisttakst for behandling av voksne pasienter.)

(Anm: Barnelegen i Arendal granskes for feil takstbruk. Barnelege Håvard Skjærvik granskes av myndighetene fordi han tar spesialisttakst for behandling av voksne pasienter. Dette skjer etter flere advarsler over lang tid. Bestemmelsene er klare: En spesialist på barnesykdommer kan som hovedregel kun kreve spesialisttakst fra staten når han har barn til konsultasjon. Men barnelege Håvard Skjærvik ved Arendal Spesialistsenter krever rutinemessig taksten som gir over dobbelt så mye utbetalt også for sine voksne pasienter. Det viser NRK Brennpunkts gjennomgang av 12 millioner regningersom norske legespesialister har sendt inn til staten de fire siste årene. (nrk.no 31.5.2019).)

- Stortingsmelding om helsenæringen: Sammen om smartere helseløsninger. (- Helseutgiftene i Norge stiger.) (- I 2018 utgjorde helseutgiftene 68 000 kroner per innbygger, mot 20 000 kroner i 1997.) (- Helsenæringen sysselsatte om lag 100 000 personer i 2016, en vekst på 18 prosent siden 2008.)

(Anm: Stortingsmelding om helsenæringen: Sammen om smartere helseløsninger. (…) or første gang legges det frem en egen stortingsmelding om helsenæringen. – Gevinstene ved et samarbeid mellom helsenæringen og det offentlige kan bli som et kinderegg for Norge: Pasientene får et bedre tilbud, helsetjenesten blir mer effektiv og bærekraftig, og vi får en fremvekst av en kunnskapsrik næring som bidrar med lønnsomme arbeidsplasser, sier helseminister Bent Høie. (…) Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen skryter av engasjementet næringen har vist i løpet av prosessen med å skrive meldingen. (…) Fakta: Tall og fakta om helsenæringen (…) Helsenæringen består av bedrifter som utvikler og produserer varer og tjenester til bruk i privat og offentlig helse- og omsorgstjenesten eller til bruk i forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av sykdom hos mennesker. Helseutgiftene i Norge stiger. I 2018 utgjorde helseutgiftene 68 000 kroner per innbygger, mot 20 000 kroner i 1997. (regjeringen.no 5.4.2019).)

(Anm: Helsenæringen — Sammen om verdiskaping og bedre tjenester Meld. St. 18 (2018–2019) (regjeringen.no 15.4.2019).) (pdf)

(Anm: An OECD analysis of health spending in Norway  Working Paper  English. 17 Jan 2017  David Morgan, Michael Gmeinder, Jens Wilkens  Pages: 46  in OECD Health Working Papers. (read.oecd-ilibrary.org).

- Økning i helseutgifter i Norge fra 1997 til 2018.

(Anm: SSB: Innbyggere i Norge. 4 392 794 personer [ 4. kvartal 1997 ] (ssb.no).) (Helseutgifter i Norge 1997: 4 392 794 x 20 000 = NOK 87 854 280 000.)

(Anm: SSB: Innbyggere i Norge. 5 328 212 personer [ 4. kvartal 2018 ] (ssb.no).) (Helseutgifter i Norge 2018: 5 328 212 x 68 000 = NOK 362 318 416 000.)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonen anfører i sin kritikk om helsedata at det mangler data om store sykdomsgrupper. (- Det siteres fra helseminister Bent Høie, som etterlyser hvilke fagområder som skal prioriteres for å få nye medisinske kvalitetsregistre.) (- Det gamle kvalitetsregisteret bør gjenopprettes.) (- Vi bør gjenopprette et nasjonalt kvalitetsregister vedrørende blindhet og svaksynthet, som utgjør et betydelig helseproblem.)

(Anm: Innlegg: Egill Hansen, øyelege og tidligere leder for Det norske blindekartotek. Det gamle kvalitetsregisteret bør gjenopprettes. Vi bør gjenopprette et nasjonalt kvalitetsregister vedrørende blindhet og svaksynthet, som utgjør et betydelig helseproblem. DAGENS MEDISIN (7/2018) tok opp et aktuelt tema om helsedata, der det spørres om hvordan man kan få flere og bedre kvalitetsregistre – og om hvilke kvalitetsregistre vi mangler. Det siteres fra helseminister Bent Høie, som etterlyser hvilke fagområder som skal prioriteres for å få nye medisinske kvalitetsregistre. Riksrevisjonen anfører i sin kritikk om helsedata at det mangler data om store sykdomsgrupper. (dagensmedisin.no 6.5.2018).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi, søk i retningslinjen. (helsebiblioteket.no 8.2.2018).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva kan ødelegge ansiktsmuskulatur og føre til økt aldring. (medpagetoday.com 4.2.2009).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Serotoninets effekter på hjerte og benvev. (- Lykkepiller» påvirker serotoninbalansen i hele kroppen.)

(Anm: Serotoninets effekter på hjerte og benvev. Hormonet serotonin produseres i hovedsak av de enterochromaffine (EC) cellene i mage/tarm-slimhinnen. (…) Overproduksjon gir alvorlig hjerteklaffsykdom. (…) Lykkepiller» påvirker serotoninbalansen i hele kroppen.) (- Når slike medisiner brukes, endres mengden serotonin lokalt i hjernen, men serotoninbalansen påvirkes også i resten av kroppen. (ntnu.no 5.11.2005).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

- Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) (- Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14)

(Anm: Antipsychotics, dopamine, and pain. Dopaminets rolle ved smerter. (Role of dopamine in pain.) Vår forståelse av smertemekanismer fortsetter å utvikle seg, og følgelig også våre behandlingsstrategier. (- Det dopaminerge systemet er essensielt for smertekontroll ved en vevsskade. 13 Det blir patologisk (sykelig) stimulert og stadig mer dysfunksjonell når «algopathy» (en patologisk smerteoppfatning) utvikler seg. På samme tid er en flom eller tørke av en hvilken som helst nevrotransmitter like dårlig og kan produsere lignende kliniske bilder. Både mangel på og overskudd av dopamin er assosiert med smerter.14 Current Psychiatry. 2020 January;19(1):25-29,31.)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Advarer mot å kombinere SSRI og fentanyl (Legemiddelverket). (- Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av anbefalt dose.)

(Anm: Advarer mot å kombinere SSRI og fentanyl (Legemiddelverket). (- ​Serotonergt syndrom er en potensiell livstruende tilstand, som kan oppstå hvis mengden av stoffet serotonin øker i sentralnervesystemet. (…) Serotonergt syndrom kan ha ett eller flere av følgende symptomer: - Endringer i sinnstilstand, for eksempel uro, hallusinasjoner, koma - Autonom ustabilitet, for eksempel takykardi, labilt blodtrykk, hypertermi - Nevromuskulære forstyrrelser, for eksempel hyperfleksi, koordinasjonsvansker, rigiditet - Gastrointestinale symptomer, for eksempel kvalme, oppkast, diaré. (…) Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av anbefalt dose. (psyknyheter.no 30.9.2013).)

(Anm: Vitenskapens psykedelika-pushere. Stadig mer penger blir gitt til forskning på LSD, ecstasy og fleinsopp. (…) Forskningen har derfor flyttet bort fra dansegulvet og inn i laboratorier og terapirom. Nye forskningsgrupper etableres, sist ved Yale University, og i Norge har det det siste året dukket opp to studentforeninger i regi av interesseorganisasjonen Emmasofia, på Universitetet i Oslo og ved NTNU. (forskning.no 6.4.2016).)

– Viser at helse er en investering, ikke en kostnad. (- Se innslaget for å se Barrabés og administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia, si sin mening om stortingsmeldingen næringsminister Torbjørn Røe Isaksen la frem i dag.)

(Anm: – Viser at helse er en investering, ikke en kostnad. Veronika Barrabés, styreleder i LMI og Country Manager i Novartis Norge, mener at Helsenæringsmeldingen er en milepæl. Se innslaget for å se Barrabés og administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia, si sin mening om stortingsmeldingen næringsminister Torbjørn Røe Isaksen la frem i dag. Se innslaget for å se Barrabés og administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia, si sin mening om stortingsmeldingen næringsminister Torbjørn Røe Isaksen la frem i dag. (dagensmedisin.no 5.4.2019).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

- Gir fullmakt til å igangsette forhandling om «verdens dyreste legemiddel».

(Anm: Gir fullmakt til å igangsette forhandling om «verdens dyreste legemiddel». Beslutningsforum har gitt fullmakt for å inngå forhandlinger om onasemnogene abeparvovec (Zolgensma) til behandling av spinal muskelatrofi (SMA). Legemiddelet er en engangsbehandling, i motsetning til dagens behandling hvor pasienter må behandles hele livet. Onasemnogene abeparvovec (Zolgensma) har tidligere blitt omtalt som det dyreste legemiddelet i verden, med en pris på 2,1 millioner dollar i USA, tilsvarende rundt 20 millioner kroner. Det har vært knyttet stor spenning til genterapien, fordi den som engangsbehandling skiller seg fra mange av de andre medikamentene som Beslutningsforum godkjenner. (dagensmedisin.no 31.5.2021).)

- Politisk pille-opprør mot Høie: − Forventer at han rydder opp.

(Anm: Politisk pille-opprør mot Høie: − Forventer at han rydder opp. Frp, Ap, Sp og SV utfordrer helseminister Bent Høie i en behandlingsstrid som dreier seg om liv og død. – Bukken passer havresekken, sier Sps Kjersti Toppe. Sp-politikeren mener hele Beslutningsforum – som bestemmer om ny og kostbar medisin skal gjøres tilgjengelig på blå resept – må endres. To overleger og Klinisk etikkomité (KEK) ved Oslo universitetssykehus mener at kritisk syke Cystisk fibrose (CF)-pasienter bør få tilgang til medisin, som kan gi dem et forlenget og bedre liv. Klinisk etikkomité (KEK) ved Oslo universitetssykehus anbefaler «å velge de som står i fare for snarlig død». – Uakseptabelt Striden står om de amerikanske tablettene Kalydeko+Kaftrio, som medisinsk direktør og fagdirektør i Helse Førde, har avvist at CF-rammede Ellen Winther skal få tilgang til. Les om Winthers kamp her:  LES OGSÅ Behandlingens tøffe prisWinther kan ikke lungetransplantertes og har bare 22 prosent lungekapasitet igjen. (vg.no 27.6.2021).)

- Etikk-komité: Vil gi omstridt medisin til CF-pasienter. (- DYRE: Her er de omstridte pillene, som foreløpig koster 2,8 millioner kroner i året.) (- Vi vurderer det derfor som nødvendig at hun får tilbud om å prøve ut Kaftrio+Kalydeko (Red. anmerk: De amerikanske pillene) for å kartlegge individuell respons som ledd i å gi henne forsvarlig helsehjelp».)

(Anm: Etikk-komité: Vil gi omstridt medisin til CF-pasienter. Klinisk etikkomité (KEK) ved Oslo universitetssykehus har gitt råd i striden om cystisk fibrose-rammede skal få medikamentet som kan redde dem: De anbefaler «å velge de som står i fare for snarlig død». (…) De norske offentlige organene Nye Metoder og Beslutningsforum har foreløpig ikke sagt ja til medikamentet, og ligger i en forhandlingskrig med produsenten om pris. (…) DYRE: Her er de omstridte pillene, som foreløpig koster 2,8 millioner kroner i året. «Hennes prognose er uten årsakskorrigerende behandling svært pessimistisk. Vi vurderer det derfor som nødvendig at hun får tilbud om å prøve ut Kaftrio+Kalydeko (Red. anmerk: De amerikanske pillene) for å kartlegge individuell respons som ledd i å gi henne forsvarlig helsehjelp». (vg.no 27.6.2021).)

- Legemiddelselskap lodder ut doser med verdens dyreste medisin. Et sveitsisk legemiddelselskap lodder ut hundre doser medisinsk engangsbehandling mot sykdommen spinal muskelatrofi. Dosene koster nærmere 20 millioner kroner.

(Anm: Legemiddelselskap lodder ut doser med verdens dyreste medisin. Et sveitsisk legemiddelselskap lodder ut hundre doser medisinsk engangsbehandling mot sykdommen spinal muskelatrofi. Dosene koster nærmere 20 millioner kroner. Da det sveitsiske legemiddelselskapet Novartis fikk medisinen Zolgensma godkjent i USA til bruk mot sykdommen spinal muskelatrofi (SMA) i fjor, ble den raskt kjent som «verdens dyreste medisin». Prislappen er 2,1 millioner dollar for genterapibehandlingen, som tar rundt en halvtime. Det er for dyrt for de fleste, og for at flere utenfor USA skal få testet medisinen, tilbyr nå Novartis dette lotteriet. Prosessen som nå er i gang, er høyst problematisk, mener professor Reidun Førde ved senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. – Det er vanskelig for meg å se det annerledes enn at legemiddelfirmaet ønsker å få et fotfeste i markedet. Det kan være en måte å presse myndighetene til å ta opp ei behandling som ikke har fulgt de vanlige prosessene for opptak, sier Førde til VG. (aftenposten.no 5.2.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko.

(Anm: Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko. (- Studien viser kraften til "argumentfortynningseffekten" (How Drug Company Ads Downplay Risks. Study shows the power of the “argument dilution effect”.) (scientificamerican.com 20.2.2019).)

(Anm: Guidance for Industry Consumer-Directed Broadcast Advertisements. (fda.gov - August 1999).)

(Anm: The unintended consequences of argument dilution in direct-to-consumer drug advertisements. (…) In regulating pharmaceutical advertisements, the Food and Drug Administration appear to have paradoxically dampened consumers’ judgements of overall severity and risk, and increased the marketability of these drugs. Nature Human Behaviour 2017;1:797–802.)

- Studier knytter smertestillende (betennelsesdempende) legemiddel til hjerteklaffsykdom. (- Legemidlet, som har det generiske navnet celecoxib og merkenavnet (handelsnavn) Celebrex (Celebra), tilhører en kategori av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) kjent som COX-2-hemmere.)

(Anm: Study ties arthritis pain reliever to heart valve disease (…) A recent study has linked a common prescription drug that people with arthritis use to relieve pain and inflammation to a heart valve problem. (…) The drug, which has the generic name celecoxib and the brand name Celebrex, belongs to a category of nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) known as COX-2 inhibitors. (…) In laboratory tests, the researchers also found that treating aortic valve cells with celecoxib increased calcification of the cells.These findings, now published in JACC: Basic to Translational Science, appear to contradict a 2016 NEJM study that declared that celecoxib was no riskier for the heart than the older NSAIDs naproxen and ibuprofen. However, the authors note that the earlier study focused "on acute, relatively short-term, and thrombotic events," and did not examine outcomes related to valve disease, which takes longer to develop. "In this study," says first author Meghan A. Bowler, Ph.D., who worked on the investigation in the Department of Biomedical Engineering, "we're adding a long-term perspective on celecoxib use." (medicalnewstoday.com 12.5.2019).)

(Anm: Celecoxib Is Associated With Dystrophic Calcification and Aortic Valve Stenosis. JACC Basic Transl Sci. 2019 Feb 22;4(2):135-143.)

(Anm: Celebra (Celebrex; celecoxib) (mintankesmie.no).)

- Økt risiko for nyresykdom hos unge i militæret som bruker NSAID. (- Hyppig bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler var assosiert med mer enn ≈50 tilfeller av nyresykdom per 100 000 mennesker årlig.)

(Anm: Excess Risk for Kidney Disease in Young Military Personnel Who Use NSAIDs. Thomas L. Schwenk, MD reviewing Nelson DA et al. JAMA Netw Open 2019 Feb 15 Frequent use of nonsteroidal anti-inflammatory drugs was associated with ≈50 more kidney disease cases per 100,000 people annually. Nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) have been associated with kidney disease in older patients. In this retrospective cohort study, researchers explored the health effects of NSAIDs in 760,000 young and middle-aged active-duty U.S. Army personnel (mean age, 29; 86% men) without known kidney disease. (…) I have seen at least two patients in their 40s whose renal failure and subsequent need for dialysis and transplant were thought to be due to chronic NSAID use associated with recreational sports. (NEJM 2019 (February 28, 2019).)

- Större risk än nytta med NSAID vid alzheimer. Förebyggande behandling med antiinflammatoriska läkemedel hjälpte inte vid tidig Alzheimers sjukdom.

(Anm: Större risk än nytta med NSAID vid alzheimer. Förebyggande behandling med antiinflammatoriska läkemedel hjälpte inte vid tidig Alzheimers sjukdom. (…) Forskarna slår därför fast att förebyggande behandling med NSAID inte minskar risken att få alzheimer, men att dagligt intag av NSAID däremot ökar risken för negativa hälsoeffekter hos annars friska individer. (…) Vi tror att detta vägs ände för användning av NSAID för behandling eller förebyggande av Alzheimers sjukdom, och det tyder också på att vi behöver vara försiktiga med att använda andra antiinflammatoriska läkemedel för detta ändamål, sade John Breitner, en av forskarna bakom studien, i ett uttalande i samband med att studien publicerades. (lakemedelsvarlden.se 8.4.2019).)

Denne negative NSAID-effekten er forårsaket av dysfunksjonelle molekylære og cellulære mekanismer.)

(Anm: NSAID impairs immune response in heart failure, worsens heart and kidney damage. This adverse NSAID effect is caused by dysfunctional molecular and cellular mechanisms. Non-steroidal anti-inflammatory drugs, or NSAIDs, are widely known as pain-killers and can relieve pain and inflammation. However, prolonged use raises the risk of heart and kidney failure events. A heart attack causes death of heart muscle cells by lack of oxygen, and it also significantly injures the kidneys. (sciencedaily.com 6.2.2019).)

(Anm: Pretreatment of carprofen impaired initiation of inflammatory- and overlapping resolution response and promoted cardiorenal syndrome in heart failure. Abstract Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs (NSAIDs) are commonly used to control pain, inflammation, and limit the cardinal signs of injury in humans. However, prolonged use of NSAIDs increases the risk of heart attack (myocardial infarction; MI) and the subsequent risk of heart and renal failure. The molecular and cellular mechanism of action for this adverse effect, particularly along the cardiorenal network, is incomplete. (…) Therefore, CAP treatment tampers with the acute inflammatory response that promotes cardiorenal syndrome and non-resolving inflammation post-MI in acute heart failure. Life Sci. 2019 Feb 1;218:224-232.)

- Antiinflammatoriske legemidler ineffektive for forebygging av Alzheimers sykdom. (- "Vi tror dette er slutten på veien for bruk av NSAIDs for behandling eller forebygging av Alzheimers sykdom, og det antyder et behov for forsiktighet ved bruk av andre antiinflammatoriske legemidler til dette formålet ...)

(Anm: Anti-inflammatory drugs ineffective for prevention of Alzheimer's disease. Researchers have known for decades that inflammation accompanies Alzheimer's disease (AD) brain lesions. Several early studies suggested that "super-aspirins" or Nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAID) could help avoid the disease. (…) "We think this is the end of the road for the use of NSAIDs for treatment or prevention of Alzheimer's disease, and it suggests a need for caution about using other anti-inflammatory drugs for this purpose," adds Dr. Breitner, who is Founding Director of the Centre for Studies on Prevention of Alzheimer's Disease at the Research Centre of the Douglas Mental Health University Institute. (medicalxpress.com 5.4.2019).)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gammel og overmedisinert: Er eldre forskrevet for mange piller? (- Ifølge en rapport publisert i JAMA brukte legemiddelfirmaer 6 milliarder dollar på reklame direkte til forbruker i 2016.)

(Anm: Older and Overmedicated: Are Seniors Prescribed Too Many Pills? (…) How did overmedicating older adults become so common? A few reasons may be to blame.
Pharmaceutical companies play a part. According to a report in JAMA, drug companies spent $6 billion on direct-to-consumer drug advertisements in 2016. (medicalnewstoday.com 26.4.2019).)

(Anm: Medical Marketing in the United States, 1997-2016. Key Points Question  How has the marketing of prescription drugs, disease awareness, health services, and laboratory tests in the United States changed from 1997 through 2016? Findings From 1997 through 2016, medical marketing expanded substantially, and spending increased from $17.7 to $29.9 billion, with direct-to-consumer advertising for prescription drugs and health services accounting for the most rapid growth, and pharmaceutical marketing to health professionals accounting for most promotional spending. Meaning  There has been marked growth in expenditures on and extent of medical marketing in the United States from 1997 through 2016. JAMA. 2019;321(1):80-96.)

- Pfizers aksjonærmøte gir et innblikk i legemiddelindustrien. (- De kan feire den enorme suksessen Pfizer hadde i 2018, som har innbrakt 53 milliarder dollar i omsetning og over 11 milliarder dollar i fortjeneste, på toppen av de 11 milliarder dollar som de alene har fått via Trumps skattelettelser på slutten av 2017.)

(Anm: Pfizer shareholder meeting offers an inside look at the pharma industry (…) Pfizer’s board of directors will gather in New Jersey on Thursday for the company’s annual shareholders meeting. They will celebrate the enormous success Pfizer had in 2018, having made $53 billion in revenue and over $11 billion in profits, on top of the $11 billion windfall they posted from the Trump tax cuts alone at the end of 2017. Those numbers make Pfizer one of the most profitable companies on Earth. Pfizer’s price increases track the skyrocketing cost of medications across the United States despite calls from President Trump to lower prices. For example, annual medication and other health care costs for people with type 1 diabetes rose from $12,467 in 2012 to $18,494 in 2016, according to a report released by the Health Care Cost Institute. That’s an enormous burden on American families. Pfizer executives will say their drugs are expensive because developing them requires an enormous amount of testing, research, and development. In other words, they’re expensive now because a lot of money went in to produce them on the front end. That is the central myth that allows this industry to reap great profits. (statnews.com 24.4.2019).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. (Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis.) Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

- Hvorfor statistikk? (- Statistikk er vitenskapen om å lære av data, og å måle, kontrollere og kommunisere usikkerhet; og dermed sørge for den navigering som er livsviktig for å kunne overvåke kursen på vitenskapelige og samfunnsmessige fremskritt.)

(Anm: Editorial (Lederartikkel). Hvorfor statistikk? (Why Statistics?) Oppsummering Populære medier og publikasjoner slår på stortrommene: "Big data" vil forme vår fremtid, fra å nyttegjøre genomisk informasjon til utvikling av nye behandlingsformer, til å utnytte internettet til å utrede komplekse sosiale interaksjoner, og til å oppdage utbrudd av smittsomme sykdommer. Statistikk er vitenskapen om å lære av data, og å måle, kontrollere og kommunisere usikkerhet; og dermed sørge for den navigering som er livsviktig for å kunne overvåke kursen på vitenskapelige og samfunnsmessige fremskritt. Dette feltet blir stadig mer kritisk idet akademia, næringslivet og myndigheter i økende grad stoler på datadrevne beslutninger, hvilket øker etterspørselen etter statistisk ekspertise. Science 2012;336(6077):12 (6 April).)

- Medisinmangel. (- Helseministerens prioriteringer gjør lungekreftpasienter mindre verdt enn andre.) (– Ingen andre land vurderer alvorlighet på denne måten)

(Anm: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien. Medisinmangel. Helseministerens prioriteringer gjør lungekreftpasienter mindre verdt enn andre. Det taper den kreftsyke pappen til Selma på. Det er forferdelig trist å lese i NRK Ytring den 6. april, om pappaen til Selma T. Danielsen som har lungekreft. Kreft tar altfor mange liv, og nettopp derfor arbeider legemiddelindustrien daglig for å forske frem og utvikle nye medisiner, slik at flere kan leve et godt og langt liv. Ingen andre land vurderer alvorlighet på denne måten I et svar til Selma den 10. april skylder helseministeren på prisen når legemiddelet Tagrisso ikke kan tas i bruk. Men det er myndighetenes særregler for alvorlighet ved sykdom og prioritering som er hinderet i denne saken. Legemiddelet brukes til behandling av lungekreft, og er tatt i bruk i det offentlige helsevesen i mer enn 20 land i Europa. (lmi.no 12.4.2019).)

- Mens de venter på godkjenning av nye og dyre medisiner, starter sykehusleger studier for å gi pasientene den beste behandlingen.

(Anm: Mens de venter på godkjenning av nye og dyre medisiner, starter sykehusleger studier for å gi pasientene den beste behandlingen. Som deltager i en forskningsstudie får lungekreftpasient Naveed Ali behandling med en dyr medisin som ennå ikke er godkjent i Norge. Dette er snarveien leger nå tar i bruk for å hjelpe pasientene sine. (aftenposten.no 11.5.2019).)

- Europeiske legemyndigheter: Trekker tilbake medisin. Kreftmedisinen hadde ingen virkning. (- Nyttig påminnelse.) (– Det er krevende for oss når dokumentasjonen kanskje ikke er så god som vi ønsker.) (- Dagens Medisin anslo at 28 pasienter var aktuelle for behandlingen, og at kostnaden for å behandle én pasienter 1,8 millioner kroner i året. ) (- Kjetil Boye, overlege og onkolog ved Radiumhospitalet, var kritisk til at Lartruvo ikke ble innført i Norge. Selv om han i ettertid innser at dette var riktig avgjørelse, ville han ment det samme igjen.)

(Anm: Europeiske legemyndigheter: Trekker tilbake medisin. Kreftmedisinen hadde ingen virkning. Nylig annonserte Europeiske legemyndigheter (EMA) at de trekker kreftmedisinen Lartruvo fra markedet. Medisinen ble autorisert i 2016 for å brukes i behandling mot bløtvevskreft. Dette er en type kreft som påvirker bløtvev i kroppen som muskler, blodårer og fettvev. Lartruvos skulle brukes i kombinasjon med en annen kreftmedisin kalt doksorubicin. Dette var for pasienter som ikke kunne gjennomgå operasjoner eller stråling og som ikke hadde blitt behandlet med doksorubicin tidligere. Medisinen ble midlertidig godkjent med betingelse om at det skulle gjøres en mer omfattende studie av legemiddelet i etterkant. Dette studiet viste at medisinen ikke har effekt. (…) Kritisk Kjetil Boye, overlege og onkolog ved Radiumhospitalet, var kritisk til at Lartruvo ikke ble innført i Norge. Selv om han i ettertid innser at dette var riktig avgjørelse, ville han ment det samme igjen. (…) Boye forteller at under hundre pasienter i Norge får diagnosen bløtvevskreft med spredning hvert år. Disse pasientene har en gjennomsnittlig levetid på halvannet til to år etter diagnosen. - Nyttig påminnelse – Det er krevende for oss når dokumentasjonen kanskje ikke er så god som vi ønsker. Og selvsagt pålegger dette oss et større ansvar når vi vurderer disse legemidlene. Når dokumentasjonen er dårligere og vi er usikre på effekt, påvirker dette også vår betalingsvilje, sier Stig Slørdahl, leder av Beslutningforum til Dagens Medisin. Han kaller saken om Lartruvo en nyttig påminnelse, men tror ikke dette tilfelle vil legge føringer på hvordan man håndterer denne type godkjenning framover. (dagbladet.no 2.5.2019).)

(Anm: EMA rekommenderar indragning av cancerläkemedlet Lartruvo (lakemedelsverket.se 2.5.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- EMA rekommenderar indragning av cancerläkemedlet Lartruvo. (- Beslutet bygger på en analys av resultatet från ANNOUNCE-studien som visar att patienters livslängd inte förlängs av Lartruvo i kombination med doxorubicin jämfört med enbart doxorubicin.)

(Anm: EMA rekommenderar indragning av cancerläkemedlet Lartruvo. EMA har avslutat sin översyn av cancerläkemedlet Lartruvo (olaratumab) och rekommenderar att godkännandet för försäljning i EU dras in. Beslutet bygger på en analys av resultatet från ANNOUNCE-studien som visar att patienters livslängd inte förlängs av Lartruvo i kombination med doxorubicin jämfört med enbart doxorubicin. Lartruvo används hos vuxna med cancerformen avancerat mjukdelssarkom. Lartruvo godkändes i november 2016 för behandling av avancerat mjukdelssarkom. Detta är ett tillstånd för vilket det finns få lämpliga läkemedel. Då huvudstudien var begränsad avseende antal deltagare gavs ett villkorat godkännande för läkemedlet där företaget ombads inkomma med ytterligare data från ANNOUNCE-studien. I januari 2019 blev preliminära resultat från ANNOUNCE-studien tillgängliga, EMA rekommenderade då att inga nya patienter bör påbörja behandling med Lartruvo. Efter att ha utvärderat alla data från studien har nu EMA dragit slutsatsen att fördelarna med Lartruvo i kombination med doxorubicin inte kan styrkas. EMA rekommenderar därför att godkännandet för försäljning i EU dras in. Inga nya säkerhetsproblem identifierades under översynen. Information till patienter (…) (lakemedelsverket.se 2.5.2019).)

- Bør FDA akselerere eller redusere godkjenningen av nye kreftmedisiner? (- Dette trekket antyder at FDA mener godkjenningsprosessen for kreftmedisiner går for sakte. Samtidig vil noen eksperter at FDA senker godkjenningsprosessen for kreftbehandlinger.) (- En nylig artikkel i JAMA Internal Medicine hevdet at legemidler mot kreft mottar akselerert godkjenning uten tilstrekkelig bevis som viser at de er trygge og effektive.)

(Anm: Should the FDA speed up or slow down approval of new cancer drugs? Earlier this month, the Food and Drug Administration announced the creation of Project Facilitate. This pilot program facilitates access to innovative treatments for cancer that have not yet been approved by individuals who aren’t able to enroll in clinical trials. This move suggests that the FDA finds the approval process for cancer drugs to be too slow. At the same time, some experts want the FDA to slow down the approval process for cancer treatments. A recent article in JAMA Internal Medicine argued that cancer drugs are receiving accelerated approval without sufficient evidence proving they are safe and effective. More specifically, the article raised concerns over the widespread use of surrogate outcomes to measure treatment efficacy. Surrogate outcomes, such as progression-free survival and treatment response rate, are imperfectly correlated with overall survival. The authors suggest that the FDA is approving cancer drugs too quickly, as these surrogate endpoints may not provide sufficient evidence of improved long-term survival. (…) The phenomenon that individuals with terminal illnesses prefer riskier therapies is known as the value of hope, something that has been confirmed in other studies. (statnews.com 21.6.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Fæcestransplantationer er en rigtig god forretning. (- Hvis de får en rask persons afføring i maven i stedet for at blive fyldt med antibiotika.) (- Ved at følge 50 patienter har forskere på Aarhus Universitetshospital, Aarhus Universitet og Aalborg Universitet som de første i verden fastslået, at behandlingen af patienter med den såkaldte dræberdiarré Clostridium difficile har sparet samfundet for otte-ni millioner kroner.) (- "Patienterne gik fra at være indlagt 37 døgn til 20 døgn i året efter fæcestransplantation.) (- Det opsigtsvækkende er, at behandlingen oftest virker efter få timer," siger Christian Lodberg Hvas.)

(Anm: Fæcestransplantationer er en rigtig god forretning. At bruge afføring i behandling af alvorlig tarmsygdom virker og viser sig nu også at spare mange millioner. Indlæggelsestiden for alvorligt syge tarmpatienter kan næsten halveres, og det samme kan udgifterne, hvis de får en rask persons afføring i maven i stedet for at blive fyldt med antibiotika. (…) Ved at følge 50 patienter har forskere på Aarhus Universitetshospital, Aarhus Universitet og Aalborg Universitet som de første i verden fastslået, at behandlingen af patienter med den såkaldte dræberdiarré Clostridium difficile har sparet samfundet for otte-ni millioner kroner."Patienterne gik fra at være indlagt 37 døgn til 20 døgn i året efter fæcestransplantation. Det opsigtsvækkende er, at behandlingen oftest virker efter få timer," siger Christian Lodberg Hvas.Han er overlæge ved Lever-, Mave- og Tarmsygdomme på Aarhus Universitetshospital og klinisk lektor på Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet.Undersøgelsen er netop publiceret i det videnskabelige tidsskrift Therapeutic Advances in Gastroenterology. Den viser, at udgifterne per patient i gennemsnit falder fra 420.000 til 243.000 kroner om året. (medwatch.dk 24.4.2019).)

(Anm: Fæcestransplantationer er en rigtig god forretning. (bt.dk 24.4.2019).)

(Anm: Cost savings following faecal microbiota transplantation for recurrent Clostridium difficile infection. Therapeutic Advances in Gastroenterology 2019 (First Published April 10, 2019).)

(Anm: Fecal Microbiota Transplantation Is Superior to Fidaxomicin for Treatment of Recurrent Clostridium difficile Infection. Gastroenterology. 2019 Apr;156(5):1324-1332.e3.)

- Redaktørens valg. (- Piller eller folkehelse?) (- Hvordan best takle det stigende tidevann av ikke-smittsomme sykdommer linket til livsstil, eller, mer nøyaktig, linket til miljøene der mennesker bor?) (- En ekspert, også sitert i vår egen nyhetsrapport (http://bit.ly/2IjMEgD), antyder at retningslinjer ikke går langt nok. Våre redaktører denne uken ser det på en annen måte (doi:10.1136/bmj.l1105). (Når det gjelder åpenhet viser vi til en dem, John Brodersen, som arbeider i organisasjonsutvalget for Preventing Overdiagnosis conference (preventingoverdiagnosis.net)). De sier at utkastet til retningslinjer fokuserer for mye på behandling og på synspunkter til helsepersonell fremfor pasienter; at de ikke klarer å se de bredere virkninger av å fange millioner av friske mennesker i sitt diagnostiske nettverk (doi:10.1136/bmj.k2357); at de underdriver skadene ikke bare fra behandling, men også det å bli stemplet (merket) som hypertensiv (høyt blodtrykk); og at den adopterer en skjønnsmessig (uten lovhjemmel) beslutning uten en adekvat diskusjon på viktigheten av pasientens preferanser (fortrinn) og verdier.)

(Anm: Editor's Choice. Pills or public health? How best to tackle the rising tide of non-communicable disease linked to lifestyle, or, more accurately, linked to the environments in which people live? With pills or with traditional public health interventions: healthier food and cleaner air? The push for pills is strong. As reported by the Science Media Centre, the expert response to NICE’s draft guideline on hypertension has been glowing (http://bit.ly/2IjMEgD). NICE wants to lower the threshold for starting treatment for mild hypertension. All six experts (of whom two declare industry ties and three give no statement of interests at all) welcome the draft guidance. One expert, also quoted in our own news report (doi:10.1136/bmj.l1105), suggests the guidance doesn’t go far enough. Our editorialists this week take a different view (doi:10.1136/bmj.l1657). (In the interests of transparency, we should say that one of them, John Brodersen, is on the organising committee of the Preventing Overdiagnosis conference (preventingoverdiagnosis.net)). They say the draft guidance focuses too narrowly on treatment and on the views of health professionals rather than patients; that it fails to see the wider impact of capturing millions of healthy people in its diagnostic net (doi:10.1136/bmj.k2357); that it understates the harms not only of treatment but also of being labelled as hypertensive; and that it adopts an arbitrary cut off without adequate discussion of the importance of patients’ preferences and values. These views chime with a study recently summarised in our NIHR Signals series (doi:10.1136/bmj.l571). Luckily, there is still time for NICE to think again, especially as there is now a handy checklist of items for guideline panels to consider before changing the definition of a disease (doi:10.1136/bmjebm-2018-111148). BMJ 2019;365:l1791.)

- Omfattende vold og trusler mot Nav-ansatte. (- Vold, trusler og hatytringer mot Nav-ansatte er en daglig foreteelse.)

(Anm: Omfattende vold og trusler mot Nav-ansatte. KNIVDRAP: Politiet rykket raskt ut da det kom melding om knivstikking ved et Nav-kontor mandag, men kunne ikke hindre at knivstikkingen fikk et tragisk utfall. Nav-ansatte utsettes daglig for vold, trusler eller hatytringer. Etter drapet på en Nav-ansatt i Bergen mandag skal Nav nå gjennomgå sikkerheten ved Nav-kontorene. Vold, trusler og hatytringer mot Nav-ansatte er en daglig foreteelse. Det kommer fram etter at en kvinnelig ansatt ved Nav Årstad i Bergen ble drept og en annen ble skadet etter at de ble knivstukket på jobb mandag. Kvinnen som døde var i 50-årene. Den andre er en kvinne i 30-årene. En mann i 30-årene er siktet for drap og grov kroppsskade etter knivstikkingen. (dagensperspektiv.no 21.9.2021).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse.

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (...) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB) (fda.gov 5.5.2016).)

- Paroxetin (Seroxat, Paxil etc.) – Aggression (EPITT nr. 18089). (- Punkt 4 Bivirkninger: Hyppighed “ikke kendt”: aggression.)

(Anm: PRAC's anbefalinger om signaler til ajourføring af produktinformationen. Vedtaget den 6.-9. januar 2015, PRA. 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089). Punkt 4 Bivirkninger: Hyppighed “ikke kendt”: aggression. (ema.europa.eu 22.01.2015).)

- Gjentatt bruk av fluoksetin (Prozac etc.) i ungdomsårene stimulerer aggressiv atferd og endrer serotonin og vasopressin nevral utvikling hos hamstere.

(Anm: Ricci LA, Melloni RH Jr. Repeated fluoxetine administration during adolescence stimulates aggressive behavior and alters serotonin and vasopressin neural development in hamsters. (Gjentatt fluoksetin administrering i ungdomsårene stimulerer aggressiv atferd og endrer serotonin og vasopressin nevral utvikling i hamstere. Behav Neurosci. 2012 Oct;126(5):640-53.)

- Milnacipran påvirker impulsiv, aggressiv, og depressiv-liknende atferd på en distinkt doseavhengig måte hos mus.

(Anm: Tsutsui-Kimura I, Ohmura Y, Yoshida T, Yoshioka M. Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Healy D, Herxheimer A, Menkes DB. Antidepressants and violence: problems at the interface of medicine and law. PLoS Med. 2006 Sep;3(9):e372.)

- Tenk om vi så på selvmord og psykisk sykdom som en pandemi.

(Anm: Tenk om vi så på selvmord og psykisk sykdom som en pandemi. Tenk så mange liv og skjebner vi hadde spart. Tenk så sentralt tema det hadde vært i valgkampen.Er det for vanskelig? For kjedelig? For usexy? For magert som valgflesk? Det er ikke greit å si hva det skyldes, men psykisk helse havner atter en gang i skyggen i nok et valg. (itromso.no 25.8.2021).)

- Global, regional og nasjonal hyppighet, forekomst og år levd med uførhet / tapt funksjonsevne (YLDs; years lived with disability) for 328 sykdommer og skader i 195 land, 1990-2016: en systematisk analyse av Global Study of Disease Study 2016. (- Bakgrunn: Etter hvert som dødeligheten faller, levealderen øker, og befolkningen blir eldre, blir ikke-dødelige utfall av sykdommer og skader en større del av den globale sykdomsbyrden.) (- FORTOLKNING: Reduksjonen i dødsrater siden 1990 for de fleste årsaker er ikke blitt sammenlignet med en tilsvarende nedgang i aldersstandardiserte YLD-rater (år levd med uførhet, tapt funksjonsevne). For mange betydelige årsaker har YLD-rater enten stagnert eller økt av noen årsaker, for eksempel diabetes. Idet befolkningen er aldrende og forekomsten av sykdommer som fører til uførhet generelt øker sterkt med alderen, vil helsevesenet stå overfor økende etterspørsel etter tjenester som generelt er dyrere enn de tiltakene som har ført til nedgang i dødelighet i barndommen eller for de viktigste årsakene til dødelighet hos voksne. Oppdatert informasjon om sykdomsutviklingen og hvordan dette varierer mellom land er viktig for å planlegge for en tilfredsstillende respons fra helsevesenet.)

(Anm: Global, regional, and national incidence, prevalence, and years lived with disability for 328 diseases and injuries for 195 countries, 1990-2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. Abstract BACKGROUND: As mortality rates decline, life expectancy increases, and populations age, non-fatal outcomes of diseases and injuries are becoming a larger component of the global burden of disease. The Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2016 (GBD 2016) provides a comprehensive assessment of prevalence, incidence, and years lived with disability (YLDs) for 328 causes in 195 countries and territories from 1990 to 2016. (…) INTERPRETATION: The decrease in death rates since 1990 for most causes has not been matched by a similar decline in age-standardised YLD rates. For many large causes, YLD rates have either been stagnant or have increased for some causes, such as diabetes. As populations are ageing, and the prevalence of disabling disease generally increases steeply with age, health systems will face increasing demand for services that are generally costlier than the interventions that have led to declines in mortality in childhood or for the major causes of mortality in adults. Up-to-date information about the trends of disease and how this varies between countries is essential to plan for an adequate health-system response. Lancet. 2017 Sep 16;390(10100):1211-1259.)

- Ny forskning viser, at KOL-patienter faktisk kan få det bedre. (- KOL-patienter, der fik det bedre, brugte mindre medicin.) (- KOL er den tredje hyppigste dødsårsag i Danmark. Godt 400.000 danskere lider af den kroniske lungesygdom, som blandt andet er kendetegnet ved åndenød, hoste og hyppige luftvejsinfektioner.) (- Der er dog et problem med overmedicinering af sygdommen.) (- Dette studie tyder således på, at mange patienter oplever en bedring i deres sygdomstilstand og stiller således spørgsmål ved, om KOL er en fremadskridende sygdom.)

(Anm: Ny forskning viser, at KOL-patienter faktisk kan få det bedre. Lungesygdommen KOL forringer livskvaliteten og kan koste livet. Hidtil har man troet, at patienterne altid fik det værre. Vores forskning viser, det ikke er tilfældet. KOL er den tredje hyppigste dødsårsag i Danmark. Godt 400.000 danskere lider af den kroniske lungesygdom, som blandt andet er kendetegnet ved åndenød, hoste og hyppige luftvejsinfektioner. KOL bliver ofte beskrevet som en fremadskridende sygdom, hvor patienterne gradvist får det værre og værre. Men nye studier peger på, at det faktisk godt kan lade sig gøre for KOL-patienter at få det bedre. Der er dog et problem med overmedicinering af sygdommen. Det vender vi tilbage til. Først lidt baggrund. (…) Dette studie tyder således på, at mange patienter oplever en bedring i deres sygdomstilstand og stiller således spørgsmål ved, om KOL er en fremadskridende sygdom. (videnskab.dk 29.4.2019).)

(Anm: Stability of the frequent COPD exacerbator in the general population: A Danish nationwide register-based study. NPJ Prim Care Respir Med. 2017 Apr 17;27(1):25.)

- Reform av sykdomsdefinisjoner: en ny primæromsorgledet, menneskesentrert tilnærming. (- Utvidede sykdomsdefinisjoner gjør at flere og flere tidligere friske mennesker blir stemplet som syke, og bidrar til problemer med overdiagnostisering og relatert overbehandling.

(Anm: Reforming disease definitions: a new primary care led, people-centred approach. Abstract Expanding disease definitions are causing more and more previously healthy people to be labelled as diseased, contributing to the problem of overdiagnosis and related overtreatment. Often the specialist guideline panels which expand definitions have close tis to industry and do not investigate the harms of defining more people as sick. Responding to growing calls to address these problems, an international group of leading researchers and clinicians is proposing a new way to set diagnostic thresholds and mark the boundaries of condition definitions, to try to tackle a key driver of overdiagnosis and overtreatment. The group proposes new evidence-informed principles, with new process and new people constituting new multi-disciplinary panels, free from financial conflicts of interest. BMJ Evidence-Based Medicine Published Online First: 08 April 2019.)

- Mange hjerteinfarktpasienter kan unødvendig bli behandlet på intensiven (ICU), ifølge studie.

(Anm: Many heart attack patients may be needlessly treated in ICU, study suggests. Many patients who suffer a type of heart attack known as an ST-elevation myocardial infarction (STEMI) are treated in the intensive care unit (ICU), despite a relatively low risk of developing a complication requiring ICU care, according to a new study published in JACC: Cardiovascular Interventions.  (medicalxpress.com 15.4.2019).)

(Anm: Intensive Care Utilization in Stable Patients With ST-Segment Elevation Myocardial Infarction Treated With Rapid Reperfusion, JACC: Cardiovascular Interventions (2019).)

(Anm: Innovative patch may reduce muscle damage after a heart attack (medicalnewstoday.com 26.4.2019).)

- Användning av Lemtrada begränsas under pågående granskning av EMA. (- Problem med immunsystemet, hjärta och blodkärl, inklusive dödsfall, ligger till grund för granskningen.)

(Anm: Användning av Lemtrada begränsas under pågående granskning av EMA. Efter nya allvarliga biverkningsrapporter har EMA påbörjat en granskning av Lemtrada (alemtuzumab), ett läkemedel för behandling av multipel skleros. Problem med immunsystemet, hjärta och blodkärl, inklusive dödsfall, ligger till grund för granskningen. Rapporter om immunmedierade tillstånd (orsakade av att kroppens försvarssystem inte fungerar normalt) och problem med hjärta och blodkärl, inklusive dödsfall, ligger till grund för den Europeiska läkemedelsmyndighetens (EMA) granskning. (…) Information till patienter Nya fall av biverkningar har rapporterats för Lemtrada, det gäller bland annat påverkan på hjärta, blodkärl, lungor och lever. Du bör omedelbart söka hjälp om du upplever symtom av: akuta (plötsliga) hjärtproblem (vanligtvis inom 1-3 dagar efter att du fått läkemedlet): till exempel andningssvårigheter och bröstsmärta - andningssvårigheter och upphostande av blod, vilket kan tyda på blödning i lungorna - ansiktsförlamning, plötslig allvarlig huvudvärk, svaghet på ena sidan av kroppen, talsvårigheter eller nacksmärta. Dessa kan vara symtom på stroke eller att blodkärl brister helt eller delvis vilket skadar blodförsörjningen till hjärnan - leverproblem med symtom som gul hud eller gula ögon (gulsot), mörk urin, eller att blödning eller blåmärken uppstår lättare än normalt - feber, svullna körtlar, blåmärken och hudutslag, då detta kan vara symtom på ett inflammatoriskt tillstånd som kallas hemofagocytisk lymfohistiocytos Om du har något av dessa symtom kommer din läkare att undersöka dig och överväga att avbryta behandlingen med Lemtrada och byta till en alternativ behandling. (lakemedelsverket.se 15.4.2019).)

- BILLIG KREFTMEDISIN BLE SVINEDYR MS-MEDISIN: 2012: 165 kroner for pr. milligram 2016: 6519 kroner pr. milligram. (- En ampulle Lemtrada koster 78.000 kroner.) (- Det er én behandling til én pasient én dag.)

(Anm: BILLIG KREFTMEDISIN BLE SVINEDYR MS-MEDISIN: 2012: 165 kroner for pr. milligram 2016: 6519 kroner pr. milligram. (…) En ampulle Lemtrada koster 78.000 kroner. Det er én behandling til én pasient én dag. Først får pasienten fem slike over en uke. Deretter, ett år senere, får de tre ampuller til. (tv2.no 27.8.2016).)

(Anm: Legemiddelfirma 40-doblet prisen på MS-medisin. - Det provoserer meg, sier avdelingsleder ved Rikshospitalet. (dagbladet.no 27.8.2016).)

- Amerikanske stater tar ut søksmål hvor de anklager legemiddelfirmaer for blåse opp prisene. Mer enn 40 amerikanske stater har har gått til søksmål hvor de anklager legemiddelfirmaer for å rotte seg sammen for kunstig å blåse opp prisene på vanlige legemidler.

(Anm: US states file lawsuit accusing drugs firms of inflating costs. More than 40 US states have filed a lawsuit accusing pharmaceutical firms of conspiring to artificially inflate the cost of common medicinal drugs. The lawsuit alleges that as many as 20 companies have been involved in fixing prices for over 100 drugs, including treatments for diabetes and cancer. One of the firms accused is Teva Pharmaceuticals, the world's largest producer of generic medicine. Teva, which has denied any wrongdoing, says it will defend its actions. (bbc.com 11.5.2019).)

(Anm: How Big Pharma blocks a more effective approach to Alzheimer's. There has been an Alzheimer's disease paradox for the past 20 years. The search for the cause of this disorder has been carried out under a very limited spotlight that has produced no clear benefits for patients at risk of this dementia or those already diagnosed with the disease. It is time we go in a different direction. (…) Common sense dictates that limiting research to a single theory weakens our confidence that good science is being practiced. (…) The village wisdom, passed on from generation to generation, used to say that when you discover that you are riding a dead horse, the best strategy is to dismount. (dallasnews.com 16.8.2016).)

(Anm: Pharmaceutical Marketers Need to Take a Chill Pill.  (…) But to the average consumer, or even to politicians, there's no mystery here. Pharmaceutical companies are jacking up prices, and one of the reasons they're doing that is because they're paying for multibillion-dollar ad campaigns used to scare people into buying more drugs. (adage.com 12.9.2016).)

- Norsk stjerneforsker går i strupen på legemiddelindustrien: – Det handler om profitt og grådighet.

Norsk stjerneforsker går i strupen på legemiddelindustrien: – Det handler om profitt og grådighet.
tv2.no 4.9.2016
TV 2 har i flere reportasjer fortalt om hvordan de skyhøye medisinprisene rammer pasientene og samfunnet.

Legemiddelindustriens argument er ofte at utgiftene ved å teste medisiner på pasienter er svært kostnadskrevende.

Nå går forskeren bak en av verdens største hjertestudier hardt ut mot det han mener er ren grådighet av legemiddelindustrien.

Tirsdag denne uken samlet 32 000 hjertespesialister seg på verdens største hjertekonferanse, ESC 2016 i Roma. Mange har av dem kom for å høre professor i hjerte og kar epidemiologi Kaare Harald Bønaa fra NTNU i Trondheim. (…)

– Handler om profitt og grådighet
TV 2 har tidligere fortalt om kreftmedisinen Campath som kostet 165 kroner for ett milligram, men etter at forskere slo fast at den også kunne brukes mot Multippel Sklerose (MS), ble den trukket fra markedet, fikk nytt navn og ble relansert til en pris som var førti ganger så høy.

– Nå er det sånn at den utviklingsdelen som koster aller mest er de kliniske studiene. Det er de studiene vi gjør for å teste ut effekt og sikkerhet på MS pasienter, sa Gabriel Johannessen, Head of MS, Nordic & Baltics i Sanofi til TV 2 27. august i år.

Men hvor mye disse studiene faktisk kostet får verken vi eller norske myndigheter vite.

– Dette handler om profitt og grådighet, slår professor Kaare Harald Bønaa fast. (…)

- Åpenhet om kliniske forsøksdata bør ikke være et alternativ, men et uavviselig krav.

(Anm: Data from clinical trials have long been locked away, some in this principal investigator’s computer bank, some in that pharmaceutical company’s cloud. For years we have been talking about opening up those vaults and freeing these data. The key has finally turned: Data sharing is becoming the new reality. From Jan. 1, 2019, onward, the world’s leading medical journals, including the New England Journal of Medicine, the Lancet, Annals of Internal Medicine, BMJ, and thousands more require authors to disclose whether and how they plan to share deidentified raw data from individual participants in their clinical trials. What’s more, researchers wishing to publish in these journals must declare their data-sharing plans in a public registry, such as ClinicalTrials.gov. (statnews.com 19.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien?

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem.

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Vesentlig mer bruk av omsorgstjenester ved passerte 85 år. Tre av fire i alderen 85 år og eldre brukte en eller flere omsorgstjenester i kommunen i 2017.

(Anm: Vesentlig mer bruk av omsorgstjenester ved passerte 85 år. Tre av fire i alderen 85 år og eldre brukte en eller flere omsorgstjenester i kommunen i 2017. En av fem brukere i denne aldersgruppen bor på institusjon, og andelen er høyere i små enn i store kommuner. I artikkelen Eldre-utfordringen kan være større for mindre kommuner kommer det frem at nesten 25 prosent av alle personer over 65 år brukte omsorgstjenester i løpet av 2017. Videre stiger andelen i befolkningen som bruker omsorgstjenester entydig med økende alder etter fylte 65 år. Andelen brukere av omsorgstjenester er ikke så høy blant de yngste eldre mellom 65 og 80 år. Fra og med 80-årsalderen øker imidlertid andelen betydelig, og den er aller størst for eldre over 95 år. I denne aldersgruppen fikk nesten alle en eller flere tjenester fra omsorgstjenesten i 2017 (se figur 1). (ssb.no 15.4.2019).)

- Trening som medisin - Dagsrevyen.

(Anm: 13. Trening som medisin - Dagsrevyen (nrk.no 21.3.2019).)

(Anm: Fastlegen trener med pasientene. En fastlege i Åsgårdstrand gjør pasientene friskere uten bruk av medisin. Han drar dem med ut på treningstur i stedet. (nrk.no 4.11.2015).)

- Legekontor halverte pasientenes medisinbruk. (– Trening er blant de mest potente medisinene vi kjenner til, men det er veldig underkommunisert, sier legen.) (- Fastlegene fra Horten som trener med pasientene mener det er penger å spare.) (– Det å ha litt mer kondisjon og styrke når man er 70–80 år er forskjellen på å leve et aktivt liv hjemme eller bo på sykehjem, sier Hjelle.) (- Nå har legene fjernet omtrent halvparten av de reseptbelagte medisinene flere av pasientene sto på i 2014. Det er ikke behov for dem lenger.)

(Anm: Legekontor halverte pasientenes medisinbruk. Helseutgiftene har steget med 15 milliarder på ett år. Fastlegene fra Horten som trener med pasientene mener det er penger å spare. – Det er kjempestas. Før måtte noen ha hjelp av hjemmesykepleien til å kle på seg hver eneste dag. Ikke nå lenger, sier fastlege Ole Petter Hjelle fra Åsgårdstrand i Vestfold. For noen få år siden startet legene ved Åsgårdstrand legekontor et prosjekt der de tok med seg pasientene ut for å trene. – Det å ha litt mer kondisjon og styrke når man er 70–80 år er forskjellen på å leve et aktivt liv hjemme eller bo på sykehjem, sier Hjelle. Nå har legene fjernet omtrent halvparten av de reseptbelagte medisinene flere av pasientene sto på i 2014. Det er ikke behov for dem lenger. – Trening er blant de mest potente medisinene vi kjenner til, men det er veldig underkommunisert, sier legen. (nrk.no 22.3.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

– Mange med astmadiagnose har egentlig EILO. Hos de med EILO, lukker strupen seg når de anstrenger seg fysisk. Mange blir feildiagnostisert med astma og får feil behandling, mener norske forskere. Astma og EILO, som står for Exercise Induced Laryngeal Obstruction, er to forskjellige tilstander. (- Men opptelling vi har gjort, viser at opptil 70 prosent av dem ikke trenger astmamedisin i det hele tatt.)

(Anm: – Mange med astmadiagnose har egentlig EILO. Hos de med EILO, lukker strupen seg når de anstrenger seg fysisk. Mange blir feildiagnostisert med astma og får feil behandling, mener norske forskere. Astma og EILO, som står for Exercise Induced Laryngeal Obstruction, er to forskjellige tilstander. Mens astmapasienter først og fremst har problemer med å puste ut, sliter personer som har EILO, med å puste inn. De har det verst mens de anstrenger seg maks fysisk, og rett etterpå. Og mens astma er en tilstand med irritasjon eller betennelse i luftveiene som kan ha mange utløsende årsaker, er det først og fremst i strupen problemet er for EILO-pasienter. Når kroppen jobber hardt, for eksempel ved sport og lek, lukker strupen seg i stedet for å åpne seg som den skal. (…) – De aller fleste som kommer til utredning hos oss, har vært innom astmamedisiner – jeg vil si 80–90 prosent. Men opptelling vi har gjort, viser at opptil 70 prosent av dem ikke trenger astmamedisin i det hele tatt. Noen barn som kommer til klinikken, er blitt utredet før uten å ha fått riktig diagnose. Og noen har hatt dramatiske opplevelser med EILO. – Vi har historier om barn som har kommet inn med luftambulanse og er blitt satt på store doser med steroider og andre astmamedisiner. Men så viser det seg at det er lukking av strupen som er årsaken. (forskning.no 2.6.2019).)

(Anm: Pediatriveiledere. Fra Norsk barnelegeforening. Fra Norsk barnelegeforening. Generell veileder. Øvre og nedre luftveier. 7.9 Exercise indusert laryngeal obstruksjon (helsebiblioteket.no).)

- Treningsrevolusjon: Har droppet 5 av 6 meniskoperasjoner. (- I 2010 ble det utført 632 meniskoperasjoner ved Martina Hansen. I 2018 var tilsvarende tall redusert til 116. Det til tross for at antall pasienter som ble undersøkt poliklinisk har vært uendret.)

(Anm: – For meniskpasienter som kom hit for ti år siden, var løsningen å operere. Nå opererer vi bare unntaksvis, sier Nina Jullum Kise, ortopedisk kirurg ved Martina Hansens Hospital. (…) På vei mot operasjonsstua, ble han spurt om han heller ville prøve treningsterapi. Han sa ja. Nå gjør de aller fleste som ham. – For meniskpasienter som kom hit for ti år siden, var løsningen å operere. Nå opererer vi bare unntaksvis, sier Nina Jullum Kise, ortopedisk kirurg ved Martina Hansens Hospital. Sykehuset på Gjettum i Bærum er et av landets ledende innen ortopedi. Behandling av vonde knær er en av spesialitetene ved sykehuset som åpnet i 1936. I 2010 ble det utført 632 meniskoperasjoner ved Martina Hansen. I 2018 var tilsvarende tall redusert til 116. Det til tross for at antall pasienter som ble undersøkt poliklinisk har vært uendret. (…) Ny praksis verden over Konklusjonen etter to år har vakt oppsikt: Pasientene som har trent, har like bra resultat som de som er operert for slitasjeskaden. Forskningen har ikke bare endret praksisen ved Martina Hansen, det har vært med på å endre behandlingen av pasientgruppen i hele den vestlige verden. I Norge ble tallet på kikkhullsoperasjon av menisker nær halvert fra 2013 til 2016. – Jeg trodde ikke det var mulig å få så gode resultater, sier Kise. (budstikka.no 7.6.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Kan reseptbelagte grønnsaker være fremtiden for helsevesenet? Forfatterne av en ny studie konkluderer med at sunne matresepter fra Medicare og Medicaid ville være mer kostnadseffektive etter 5 år enn forebyggende legemiddelbehandling.

(Anm: Could prescription vegetables be the future of healthcare? The authors of a new study conclude that healthful food prescriptions in Medicare and Medicaid would be more cost-effective after 5 years than preventive drug treatments. (…) Encouraging people to eat better A team of researchers from Tufts University and Brigham and Women's Hospital in Boston, MA analyzed the effects of healthful food prescriptions in Medicare and Medicaid. The study, which the journal PLOS Medicine published, found that offsetting the cost of healthful foods by 30 percent through health insurance would improve health and reduce costs. According to the co-first author Dr. Dariush Mozaffarian, dean of the Friedman School of Nutrition Science and Policy at Tufts: "Medicare and Medicaid are the two largest healthcare programs in the U.S., together covering one in three Americans and accounting for 1 in every 4 dollars in the entire federal budget." The researchers modeled two different scenarios that would play out if Medicare and Medicaid covered 30 percent of healthful food purchases. (medicalnewstoday.com 23.3.2019).)

(Anm: Cost-effectiveness of financial incentives for improving diet and health through Medicare and Medicaid: A microsimulation study. (…) Conclusions Economic incentives for healthier foods through Medicare and Medicaid could generate substantial health gains and be highly cost-effective. PLoS Med. 2019 Mar 19;16(3):e1002761.)

(Anm: Studie: Vissa grönsaker kan motverka fettlever. Gör som Karl-Alfred och ät mycket spenat, det kan nämligen motverka fettlever. En ny studie visar nämligen att ett ökat intag av nitrat, som finns i olika typer av grönsaker, kan minska fettinlagringen i levern. (netdoktor.se 19.12.2018).)

- Dårlig kosthold største risikofaktor for tidlige dødsfall over hele verden.

(Anm: Poor diet biggest risk factor for early deaths worldwide. A major study has found that unhealthful eating is responsible for more deaths worldwide than any other risk factor, including smoking. The Global Burden of Disease Study looked at dietary consumption between 1990 and 2017 in 195 countries, focusing on 15 types of food or nutrients. In a paper that features in The Lancet, the study investigators conclude that, due to its contribution to noncommunicable diseases, poor diet accounted for 1 in 5, or 11 million, adult deaths in 2017. The vast majority of those deaths, around 10 million, were from cardiovascular disease. The rest were mainly from cancer and type 2 diabetes. Ranking the countries from lowest to highest rates of diet-related deaths puts Israel first, with 89 deaths per 100,000 people, and Uzbekistan last, with 892 per 100,000. (medicalnewstoday.com 5.4.2019).)

(Anm: Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet (Published:April 03, 2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Gratis skolemat til alle er unødvendig.

(Anm: Aftenposten mener: Gratis skolemat til alle er unødvendig. At skolemat er viktig, er lite omstridt. Det elevene får i seg i løpet av skoledagen er vanligvis en stor andel av det daglige kostholdet, og gode rutiner bidrar til god helse, fellesskap og gode forutsetninger for læring. Men for noen er skolemat et problem. (aftenposten.no 16.4.2019).)

- Store deler av skoleelvenes matpakker går rett i søpla.

(Anm: Store deler av skoleelvenes matpakker går rett i søpla. Skjermtid og bråk i spisepausen har en del av skylden, ifølge elevene selv. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Musikk danker ut medisin for demente. Når demente får tilpasset musikk blir de roligere og bruken av legemidler og pleiere går ned.

(Anm: Musikk danker ut medisin for demente. Når demente får tilpasset musikk blir de roligere og bruken av legemidler og pleiere går ned. Bergen Røde Kors sykehjem vekker internasjonal oppsikt for sitt prosjekt om musikk som medisin. Ved demensavdelingen med 25 pasienter er samtlige 40 ansatte opplært til å bruke musikk og sang for å forebygge vold og uro. (tv2.no 25.2.2011).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- MUSIKKPROSJEKTET. Ved Bergen Røde Kors Sykehjem bruker vi musikk systematisk som en del av miljøbehandlingen. (- Nyere studier viser at når ansatte får    mulighet til å bruke sang og musikk terapeutisk, fungerer det mot uro og depresjon ved demens eller mot utagering ved stell og daglige aktiviteter (Myskja 2012 og Sandell 2013).)

(Anm: MUSIKKPROSJEKTET. Ved Bergen Røde Kors Sykehjem bruker vi musikk systematisk som en del av miljøbehandlingen. Ved nøye kartlegging av den enkelte pasient setter vi inn tiltak både individuelt, og til felles aktiviteter som for eksempel dans og bevegelse. Musikk kan bedre gangfunksjoner, vedlikeholde restressurser, gi glede, mestringsfølelse og ha god virkning mot uro, angst og agitasjon. I de senere årene har ulike miljøtiltak og nye måter å møte pasienter på vist seg å ha god effekt på behandling, trivsel, medikamentbruk og personellressurser. Nyere studier viser at når ansatte får    mulighet til å bruke sang og musikk terapeutisk, fungerer det mot uro og depresjon ved demens eller mot utagering ved stell og daglige aktiviteter (Myskja 2012 og Sandell 2013). Bruk av sang, musikk og andre kulturtiltak i omsorgsarbeidet er forankret i Stortingsmelding 29 (2012-2013) Morgensdagens omsorg, kap 5.2.1. Trykk her for å lese stortingsmeldingen på regjeringens nettside. Musikkbasert miljøbehandling (MMB) er et nytt opplæringsprogram for å forbedre omsorgen for demensrammede og andre sårbare grupper basert på musikk, sang og bevegelse brukt innenfor kliniske rammer. Programmet inngår i regjeringens nye handlingsplan for rekruttering, kompetanseheving og fagutvikling i helse- og omsorgstjenestene: Kompetanseløft 2020. (brks.no).)

Understanding Why Music Moves Us (Forstå hvorfor musikk beveger oss)
healthland.time.com 24.12.2012 (Time)
They say that writing about music is like dancing about architecture. But why don’t we dance to paintings— or for that matter, buildings— anyway? The latest research hints at why.

According to a study published in the Proceedings of the National Academy of Sciences, music and dance share a parallel expression of emotion. The new research suggests that the two disciplines can express a mood together, with complementary methods of generating the dynamics of feeling.

The intuitive link between our feelings and movements is so strong that even the word “emotion” includes the word “motion.” And across cultures, the three-way connection between music, motion and feelings is maintained, such that being “moved” by either feelings or music is not just a concept of English-speaking people. (...)

(Anm: Music and movement share a dynamic structure that supports universal expressions of emotion. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences) 2012 (Published online before print December 17, 2012).)

(Anm: Dance and music alter the brain in opposite ways. Fascinating research, published in the journal NeuroImage, finds distinct changes in sensory and motor pathways in the brains of dancers and musicians. However, the changes in white matter are at opposite ends of the spectrum. (medicalnewstoday.com 8.10.2016).)

- Synger seg friskere. På dette sykehjemmet er sang som medisin. Både sykefravær og medikamentbruk går ned med aktiv bruk av sang i hverdagen, ifølge ekspertene.

(Anm: Synger seg friskere. På dette sykehjemmet er sang som medisin. Både sykefravær og medikamentbruk går ned med aktiv bruk av sang i hverdagen, ifølge ekspertene. Sagenehjemmet tester denne kuren. Sangen kan lette hverdagen både for beboere og ansatte. Særlig sammen med pasienter med demens er sangen god å ha. – Nåtidsøyeblikket er viktig for pasienter med demens. For ansatte er det ikke så viktig å synge pent, men det er viktig å vite noe om musikksmaken til beboerne. Spør gjerne pårørende, eller prøv deg fram. Det er fint å lage faste rutiner for kartleggingen, og informasjonen må være tilgjengelig for alle ansatte, sier Silje Worquenesh Østby Kleiven, som underviser i omsorgssang. Kleiven er sanger og pedagog og er engasjert av prosjektet Krafttak for sang (se egen boks) som nå fremmer sangen på mange områder i samfunnet. • Gamle bilder hjelper på husken (fagbladet.no 13.2.2017).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Screeningverktøy forebygger ikke alle legemiddelbivirkninger.

(Anm: Screeningverktøy forebygger ikke alle legemiddelbivirkninger. Kun en mindre del av de legemidlene som forårsaket alvorlige bivirkninger ville vært unngått dersom man hadde fulgt anbefalingene fra forskrivningsverktøy. (…) – Denne studien viser at alvorlige legemiddelbivirkninger er vanlig hos eldre som behandles for flere kroniske sykdommer, og at det ikke finnes noen «kvikkfiks» som kan forebygge dem, sier Torgeir Bruun Wyller, som er studiens andreforfatter og professor og overlege ved Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus. – Det som kan kalles uhensiktsmessig medisinering er ikke alltid opplagt og er avhengig av klinisk kontekst. Det må gjøres en omsorgsfull klinisk vurdering i hvert enkelt tilfelle, sier han.Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 3. april 2019.)

(Anm: Can screening tools for potentially inappropriate prescriptions in older adults prevent serious adverse drug events? Eur J Clin Pharmacol 2019; 75: 1–11.)

(Anm: Gallagher P, O’Mahony D. STOPP (Screening Tool of Older Persons’ potentially inappropriate Prescriptions): application to acutely ill elderly patients and comparison with Beers’ criteria. Age Ageing 2008; 37: 673–9.)

(Anm: Rognstad S, Brekke M, Fetveit A et al. The Norwegian General Practice (NORGEP) criteria for assessing potentially inappropriate prescriptions to elderly patients. A modified Delphi study. Scand J Prim Health Care 2009; 27: 153–9.)

- Uforståelig nei til åpenhet om honorarer. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringspartiene vil svare nei i Stortinget til full åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell.

(Anm: Kronikk: Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet. Uforståelig nei til åpenhet om honorarer. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringspartiene vil svare nei i Stortinget til full åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell. (…) Særlig gjelder dette leger, som til daglig tar beslutninger om legemiddelvalg til pasientene sine. Også i andre sammenhenger opptrer helsepersonell ofte som eksperter – for eksempel som vitner i rettssaker, gjennom uttalelser i mediene, eller gjennom innspill i offentlige høringer. Derfor er det avgjørende at offentligheten har innsikt i de økonomiske bindingene som finnes mellom legemiddelindustri og helsepersonell. (dagensmedisin.no 22.3.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Legemiddelkostnader truer helsetjenester med konkurs, ifølge lobbygruppe. Access to Medicines Ireland søker fundamentale endringer i legemiddelindustriens tilnærming til forskning og utvikling (FoU).

(Anm: Drug costs threaten to bankrupt healthcare, says lobby group. Access to Medicines Ireland seeks fundamental change in R&D approach of pharmaceutical companies. Spiralling drug costs threaten to bankrupt healthcare systems and deny patients access to essential medicines, according to lobby group Access to Medicines Ireland. It is calling for changes in the approach to pharmaceutical research and development to make medicines accessible at a lower price. It also wants the industry to concentrate more on areas of greatest global health need rather than just the developed world where profits can be highest. (irishtimes.com 9.4.2019).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Eks-overlegens spillelister erstatter piller: – De behandlet meg som om jeg var en idiot. (- Musikk-medisinen. I over 30 år har han forsøkt å endre det norske helsevesenet med musikk. Han har blitt hånet og latterliggjort. Av sine egne.)

(Anm: Musikk-medisinen. I over 30 år har han forsøkt å endre det norske helsevesenet med musikk. Han har blitt hånet og latterliggjort. Av sine egne. Pasienten foran ham er vill i blikket og slår rundt seg med armene. Den unge Audun Myskja er i villrede. Livet så langt har ikke forberedt ham på det han nå står overfor. Året er 1974. Han jobber som assistent på et psykiatrisk sykehus. Pasienten roper høyt og skremmende, men øynene er redde. Det er nå han egentlig skal tilkalle forsterkninger og overmanne med rå styrke. Binde fast med reimer og dope ham ned. Men Audun Myskja nøler. Han følger de desperate øynene med blikket sitt. Så begynner han å slå hendene på låret. Åpningstakten til en sang av Simon og Garfunkel. En sang han har hørt pasienten nynne på før. dunk shaka dunk dunk dunk shaka dunk dunk (nrk.no 24.12.2017).)

- Ny forskningsstudie: Musikk demper korona-fortvilelsen best.

(Anm: Ny forskningsstudie: Musikk demper korona-fortvilelsen best. Din favorittartist på øret danker ut både Netflix-maraton, løpeturer, oppussing og matorgier som psykologisk selvhjelp i krisetid. Har du erfart at bomullen letter fra hodet når du hører musikk? At tunge tanker kan kveles med klimpring på gitar? Det er godt dokumentert at musikk kan lindre psykiske problemer, som angst og depresjon. Men hvilken betydning har lytting, sang og spill for psyken sammenlignet med annen aktivitet? Og hvordan virker musikken på oss under sosial isolasjon i krisetid? Det ønsker et internasjonalt forskerteam å komme til bunns i. (…) Skjold mot mollstemte pressekonferanser Da forskerne analyserte svarene, pekte én syssel seg ut. Musikk trumfet alle andre aktiviteter for å føle mer oppstemt, redusere angst, stress og sinne, samt det noe diffuse målet «self-Connection». Det siste handler om å finne en indre ro, ifølge forsker Jonna Katariina Vuoskoski. (aftenposten.no 18.5.2021).)

(Anm: Dance and music alter the brain in opposite ways. Fascinating research, published in the journal NeuroImage, finds distinct changes in sensory and motor pathways in the brains of dancers and musicians. However, the changes in white matter are at opposite ends of the spectrum. (medicalnewstoday.com 8.10.2016).)

- Å utforske effekten av lyd og musikk på helse i sykehussettinger: En narrativ (fortellende) gjennomgang. (- Resultater indikerte at ikke alle lyder har en negativ virkning innen helsevesenets lydlandskap.) (- Å lytte til beroligende musikk ble vist å redusere stress, blodtrykk og postoperativt traume sammenlignet med stillhet.) (- Mye av lyden formidler meningsfull informasjon som er positiv for både pasienter og sykepleiere når det gjelder svak vind, fuglekvitter og havlyder.)

(Anm: Exploring the Effect of Sound and Music on Health in Hospital Settings: A Narrative Review. Abstract Background: Sound in hospital space has traditionally been considered in negative terms as both intrusive and unwanted, and based mainly on sound levels. However, sound level is only one aspect of the soundscape. There is strong evidence that exploring the positive aspect of sound in a hospital context can evoke positive feelings in both patients and nurses. Music psychology studies have also shown that music intervention in health care can have a positive effect on patient's emotions and recuperating processes. In this way, hospital spaces have the potential to reduce anxiety and stress, and make patients feel comfortable and secure. This paper describes a review of the literature exploring sound perception and its effect on health care. (…) Results: The result indicated that not all noises give a negative impression within healthcare soundscapes. Listening to soothing music was shown to reduce stress, blood pressure and post-operative trauma when compared to silence. Much of the sound conveys meaningful information that is positive for both patients and nurses, in terms of soft wind, bird twitter, and ocean sounds. Int J Nurs Stud, 63, 82-100 Nov 2016.)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen).

(Anm: Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen). Avholdt i senatet (Senedd) i Cardiff, Wales. (davidhealy.org 18.12.2018).)

(Anm: iatrogen; som skuldast legen eller legekunsten, gjerne brukt om plager eller skade som skuldast legebehandling. EN iatrogenic ET [gr iatros lege + gennan skapa] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- Et sterkt og uavhengig forskningsmiljø til fordel for ... pasienter.

(Anm: A strong and independent research community to the benefit of… patients. Seven weeks ago in the wake of Peter Gøtzsche’s dismissal by the Rigshospitalitet, I wrote to Ellen Trane Nørby the Danish Minister for Health.  The letter is HERE.  She replied on December 11 – See HERE. The response below was sent yesterday, along with the hard copies noted and link to the Welsh Senate proceedings. (davidhealy.org 18.12.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

– Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien?

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

(Anm: Uninsured Americans were ignored when Congress grilled pharma execs. (statnews.com 28.2.2019).)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Medisinske hemmeligheter. 14 år gamle Selmas kreftsyke far får ikke livsforlengende medisiner og årsaken er hemmelig.

(Anm: Ivar Sønbø Kristiansen, professor emeritus, UiO. Medisinske hemmeligheter. 14 år gamle Selmas kreftsyke far får ikke livsforlengende medisiner og årsaken er hemmelig. Det burde interessere alle som en gang kan bli syk. Selma Topdahl Danielsen skrev nylig et personlig brev på NRK Ytring til helseminister Bent Høie med oppfordring om sørge for at hennes pappa får livsforlengende behandling for lungekreft. Høie svarer med å forklare hvorfor hennes far ikke har tilgang til en ny, dyr medisin og lover at han vil «fortsette å kjempe for et rettferdig system som fordeler pengene riktig». Samtidig har Høie rigget et prioriteringssystem der pasienter og helsepersonell ikke kan vite om prioriteringene faktisk er rettferdige. At Beslutningsforum sier nei til en del nye legemidler, begrunner han med høye priser uten å nevne at uenighet om legemidlenes effekt ofte er en årsak til at legemiddelfirmaene ikke gir så store rabatter som han ønsker. (nrk.no 11.4.2019).)

- Den internasjonale legemiddelindustrien har priser som noen ganger er helt urimelig høye.

(Anm: Bent Høie, helseminister (H). Høy pris. Den internasjonale legemiddelindustrien har priser som noen ganger er helt urimelig høye. Derfor er det vanskelig å redde alle med kreft, selv om medisinene som hjelper dem finnes. (nrk.no 10.4.2019).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg.)

(Anm: 2018-tall fra Reseptregisterets database. Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. I 2018 fikk mer enn hver fjerde kvinne og hver femte mann forskrevet minst ett slikt legemiddel, viser Reseptregisterets statistikk for utlevering av reseptbelagte legemidler. De nye 2018-tallene for reseptpliktige legemidler er publisert i Reseptregisterets database, som omfatter alle typer legemidler på resept. Her kan du søke på og finne tall for de ulike forhåndsdefinerte legemiddelgruppene. Smertestillende legemidler (analgetika), som trekkes fram i denne artikkelen, omfatter: - ikke-steroide betennelsesdempende legemidler (NSAIDs) (ATC gruppe M01A) - opioider (ATC gruppe N02A) - paracetamol (ATC gruppe N02B) (…) NSAIDs har både betennelsesdempende og smertestillende effekt. Mange får forskrevet NSAIDs for korttidsbruk ved akutte smerter, mens andre bruker disse legemidlene for kroniske smerter. Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). – Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. Han viser til anbefalinger fra Statens legemiddelverk. (1). (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

- Tabletter och kapslar med diklofenak blir receptbelagda. (- En studie från 2018 indikerar att tidigare kända risker för hjärtkärlbiverkningar också kan ses vid lägre doser och kortare behandlingstid.)

(Anm: Tabletter och kapslar med diklofenak blir receptbelagda. Läkemedelsverket har beslutat att tabletter och kapslar med diklofenak ska receptbeläggas från den 1 juni 2020. En studie från 2018 indikerar att tidigare kända risker för hjärtkärlbiverkningar också kan ses vid lägre doser och kortare behandlingstid. Diklofenak tillhör gruppen NSAID-läkemedel, icke-steroida antiinflammatoriska medel, och har inflammationsdämpande, smärtlindrande och febernedsättande egenskaper och används främst vid behandling av lätt till måttlig smärta. Säkerheten för gruppen NSAID-läkemedel har under lång tid noga följts av läkemedelsmyndigheterna inom EU. Tidigare granskningar har identifierat en liten ökad risk för hjärtkärlbiverkningar för diklofenak jämfört med andra NSAID. (lakemedelsverket.se 4.11.2019).)

- Voltarol blir reseptbelagt. Legemiddelverket har besluttet at legemiddelet Voltarol skal reseptbelegges, etter at ny forskning viser høyere risiko enn antatt for hjerte- og karsykdommer. (- De som tok tabletter med diklofenak økte risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer med 50 prosent, noe som var 20 prosent høyere enn for de som tok legemidler med ibuprofen og paracetamol.)

(Anm: Voltarol blir reseptbelagt. Legemiddelverket har besluttet at legemiddelet Voltarol skal reseptbelegges, etter at ny forskning viser høyere risiko enn antatt for hjerte- og karsykdommer. Beslutningen kommer kun dager etter at det svenske legemiddelverket gikk inn for det samme, skriver TV 2. (…) Les ogsåStudie: Voltaren og Voltarol øker risikoen for hjerte-og karsykdommer med opptil 50 prosent (…) I februar skrev Nettavisen at danske forskere advarer mot smertestillende tabletter som inneholder virkestoffet diklofenak da de kan øke risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer med opptil 50 prosent.Studien ble publisert i det britiske tidsskriftet BJM i juli 2018, og samtidig omtalt av Forskning.no. Ifølge Apotekerforeningen ble det i 2014 brukt 78 millioner døgndoser med såkalte NSAID-legemidler i Norge, altså betennelsesdempende og smertestillende tabletter som Ibux, Voltarol, Voltaren og Naproxen. (…) De som tok tabletter med diklofenak økte risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer med 50 prosent, noe som var 20 prosent høyere enn for de som tok legemidler med ibuprofen og paracetamol. (nettavisen.no 7.11.2019).)

(Anm: Blodtrykksmedisiner (blodtrykkslegemidler), blodsykdommer etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Statens legemiddelverk minner om at for personer som har reagert allergisk på betennelsesdempende legemidler (NSAID) eller acetylsalisylsyre eller har astma, så kan Zyx og Strefen utløse alvorlige bivirkninger i form av allergiske reaksjoner eller astmaanfall.

(Anm: Ber helsepersonell melde. Statens legemiddelverk (SLV) har fått meldinger om alvorlige allergiske reaksjoner ved bruk av reseptfrie halstabletter. (…) Statens legemiddelverk minner om at for personer som har reagert allergisk på betennelsesdempende legemidler (NSAID) eller acetylsalisylsyre eller har astma, så kan Zyx og Strefen utløse alvorlige bivirkninger i form av allergiske reaksjoner eller astmaanfall. Halstablettene Zyx og Strefen bør brukes med forsiktighet av disse personene, ber Legemiddelverket: av personer som har astma av personer som har reagert allergisk på acetylsalisylsyre (for eksempel Albyl- E) eller NSAID (for eksempel diklofenak eller ibuprofen) (dagensmedisin.no 5.10.2016).)

- Amerikanere dør yngre grunnet substansoverdoser og antall selvmord øker, ifølge rapport.

(Anm: Americans dying younger as drug overdoses and suicides rise, report finds. Life expectancy declined in 2017, falling to 78.6 years – the third straight year it has declined in the US. (…) Life expectancy fell from 78.7 in 2016. Women generally live longer, with a life expectancy of 81.1 last year, a number that stayed flat compared with the year before. For men, the number dropped by a 10th of a year to 76.1. (theguardian.com 29.11.2018).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

- Her er verdens sundeste lande. Madvanerne, levealderen og sundhedssystemet gør Spanien til verdens sundeste land, ifølge Bloombergs undersøgelse.

(Anm: Her er verdens sundeste lande. Madvanerne, levealderen og sundhedssystemet gør Spanien til verdens sundeste land, ifølge Bloombergs undersøgelse. (…) Top 10 over verdens sundeste lande1. Spanien 2. Italien 3. Island 4. Japan 5. Schweiz 6. Sverige 7. Australien 8. Singapore 9. Norge 10. Israel. Kilde: Bloomberg (jyllands-posten.dk 2.3.2019).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

- Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko.

(Anm: Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko. (- Studien viser kraften til "argumentfortynningseffekten" (How Drug Company Ads Downplay Risks. Study shows the power of the “argument dilution effect”.) (scientificamerican.com 20.2.2019).)

(Anm: Guidance for Industry Consumer-Directed Broadcast Advertisements. (fda.gov - August 1999).)

(Anm: The unintended consequences of argument dilution in direct-to-consumer drug advertisements. (…) In regulating pharmaceutical advertisements, the Food and Drug Administration appear to have paradoxically dampened consumers’ judgements of overall severity and risk, and increased the marketability of these drugs. Nature Human Behaviour 2017;1:797–802.)

- Setter foten ned for tilbud om gratisprøver på medisiner. Sykehusavdelinger fikk tilbud om vareprøver på legemidler.

(Anm: Setter foten ned for tilbud om gratisprøver på medisiner. Sykehusavdelinger fikk tilbud om vareprøver på legemidler. – Vi ønsker at klinikerne – og ikke legemiddelfirmaene – skal prioritere og velge hvilke legemidler som skal brukes til den enkelte pasient. Det sier avdelingsdirektør Lisbeth Rustad ved Hudavdelinga på Haukeland universitetssjukehus, etter at flere sykehusavdelinger fikk tilbud om gratisprøver på legemidler. Målet var at pasientene skulle få prøve medisinene i forkant av legemiddelanbudene. – Tilbudet ble sendt som en henvendelse til flere avdelinger, forteller Rustad til Dagens Medisin. – Dette skapte litt diskusjon i fagmiljøet, og vi her på Haukeland sa at vi ikke ville ta imot tilbudet på grunn av utfordringene det ville skape. Seniorrådgiver Pål Rydstrøm i Sykehusinnkjøp HF, helseforetaket som anskaffer legemidler på vegne av alle sykehus i Norge – blant annet gjennom anbudskonkurranser – forteller at en slik tilnærming fra et legemiddelselskap har vært ukjent for dem: – Vi fikk tilbakemeldinger fra helseforetakene om at enkelte leverandører, etter å ha fått godkjent sitt legemiddel i Beslutningsforum, gikk til sykehusene og tilbød dem gratisprøver på medisiner slik at legene skulle få prøve dem før produktene ble plassert inn i anbefalingene som distribueres til helseforetakene, sier Rydstrøm. (dagensmedisin.no 1.3.2019).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Redaktørens valg. Hvor mye medisin er for mye? (- Legene bør stille spørsmål ved hva de ber om, sier han, i stedet for bare å krysse av på sjekklister.) (- Risikofaktorer akkumuleres med alderen, selvfølgelig, men å forsøke å redusere disse risikoene med flere og flere legemidler virker ikke å være en korrekt tilnærming, sier hun.)

(Anm: Editor's Choice. How much medicine is too much? The BMJ’s long running Too Much Medicine campaign (bmj.com/too-much-medicine) continues our efforts to pull back the harms and waste of medical excess in all its forms. This week brings several contributions and also a necessary caution. Abraar Karan targets excessive testing of patients in hospital (doi:10.1136/bmj.l841). Default options for regular checking of blood pressure, oxygenation, heart rhythm, and electrolyte balance can mean patients get no rest and suffer unnecessary discomfort, not to mention the extra work for the nursing and phlebotomy teams. Doctors should question what they ask for, he says, rather than just ticking the usual boxes. “Much of this comes down to the fact that doctors are not paying for the tests, are not the ones actually doing them, and are not the ones being stuck by needles.” Next comes our columnist Rammya Mathew, who questions the latest headlines promoting statins for all patients over 75 (doi:10.1136/bmj.l807). Risk factors accumulate with age, of course, but trying to mitigate these risks with more and more drugs doesn’t seem like the right approach, she says. BMJ 2019;364:l902 (February 2019).)

- Legemiddelfirmaers utbetalinger for konsulteringer og å snakke om helse etc. påvirker onkologers (kreftlegers) forskrivninger. (- Idet legemiddelindustrien lanserer stadig flere kreftbehandlinger finner en ny analyse at onkologer som mottar utbetalinger over lengre tid – for det meste å snakke om helse etc. eller konsulteringer - er mye mer sannsynlig å foreskrive et legemiddel produsert av firmaet som skriver ut en sjekk til dem.)

(Anm: Drug company payments for consulting and speaking influence oncologists’ prescribing. As the pharmaceutical industry churns out more cancer treatments, a new analysis finds that oncologists who receive payments over an extended period of time — mostly for speaking or consulting — are much more likely to prescribe a medicine made by the company that writes them a check. The physicians treating kidney and lung cancer as well as chronic myeloid leukemia typically wrote more prescriptions for drugs made by a company that paid them over a three-year period, according to the findings, which were published in The Oncologist. However, a cause-and-effect relationship was not established and the same sort of association was not found among doctors who treated prostate cancer. (statnews.com 14.2.2019).)

(Anm: Evaluating the Strength of the Association Between Industry Payments and Prescribing Practices in Oncology. Abstract BACKGROUND: Financial relationships between physicians and the pharmaceutical industry are common, but factors that may determine whether such relationships result in physician practice changes are unknown. (…) RESULTS: Physicians who received payments for a drug in all 3 years had increased prescribing of that drug (compared with 0 years), for renal cell (relative risk [RR] 1.81, 95% confidence interval [CI] 1.58-2.07), CML (RR 1.22, 95% CI 1.08-1.39), and lung (RR 1.69, 95% CI 1.58-1.82), but not prostate (RR 0.97, 95% CI 0.93-1.02). Physicians who received compensation payments or >$100 annually had increased prescribing compared with those who did not, but NCI setting and institutional conflict-of-interest policies were not consistently associated with the direction of prescribing change. (…) CONCLUSION: The association between industry payments and cancer drug prescribing was greatest among physicians who received payments consistently (within each calendar year). Receipt of payments for compensation purposes, such as for consulting or travel, and higher dollar value of payments were also associated with increased prescribing. Oncologist. 2019 Feb 6. pii: theoncologist.2018-0423.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelfirmaers utbetalinger til leger er knyttet til høyere dødsfall ved opioide overdosedødsfall. Idet innsatsen intensiverer for å stanse den pågående opioidkrisen finner en ny studie at økt markedsføring av de vanedannende smertestillende overfor leger resulterte i økt forskrivning og følgelig flere dødsfall etter overdosering.

(Anm: Drug maker payments to doctors are linked to higher opioid overdose deaths. As efforts intensify to blunt the ongoing opioid crisis, a new study finds that increased marketing of the addictive painkillers to physicians resulted in more prescribing and, subsequently, more deaths from overdose. Interestingly, industry influence over physicians was greater based on the number of interactions, not the amount of money paid for speaking or the value of freebies, such as meals. Between August 2013 and December 2015, drug makers made nearly 435,000 payments totaling $39.7 million to 67,500 doctors in 2,200 counties across the U.S. The payments were for meals, travel costs, speaking and consulting, but not research. And the data showed that the more marketing directed at physicians in a given county, the higher the number of overdoses, regardless of the money spent. Specifically, in a county of 100,000 people, three additional payments to physicians were linked to 18 percent more prescription opioid deaths, according to the study, which was published Friday in JAMA Network Open. And one author, Dr. Scott Hadland, a pediatrician and adolescent addiction specialist at Boston Medical Center, noted previous research found more than 9 of every 10 marketing interactions with a doctor was for a meal, indicating drug makers spent relatively little money to win their attention. (statnews.com 18.1.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- FDA-eksperter gir en stor tommelfinger opp for J&Js mangelfulle søknad om ketaminbasert legemiddel mot depresjon - men mislykkede forsøk, sikkerhetsspørsmål reiser bekymringer.

(Anm: FDA-eksperter gir en stor tommelfinger opp for J&Js mangelfulle søknad om ketaminbasert legemiddel mot depresjon - men mislykkede forsøk, sikkerhetsspørsmål reiser bekymringer. (- Nøkkelspørsmålet mht. sikkerhet er den kjente linken mellom langvarig bruk av ketamin og nevrotoksisitet.) (- "Ketamin er en skitten substans," bemerket panelmedlem Steven Meisel, systemleder for medisinsk sikkerhet ved Fairview Health Services / Healtheast Care System. "Det har eksistert i 50 år .... (endpts.com 13.2.2019).)

- FDA avviser å godkjenne Alkermes opioidbaserte legemiddel mot depresjon.

(Anm: FDA declines to approve Alkermes opioid-based depression drug. (Reuters) - The U.S. Food and Drug Administration on Friday declined to approve Alkermes Plc’s opioid-based depression treatment, citing the need for additional data to prove the effectiveness of the drug. The largely expected decision comes months after an advisory panel to the FDA strongly voted against the drug and raised questions on its safety and efficacy. (theguardian.com 1.2.2019).)

- Kronisk bruk av ketamin er blitt knyttet til kognitiv svekkelse og blærebetennelse. En annen bekymring er at ketamin, noen ganger kalt "Special k," er en substans som misbrukes. (- Chronic use of ketamine has been linked to cognitive impairment and bladder inflammation. Another concern is that ketamine, sometimes called “special K,” is a drug of abuse.)

(Anm: The Dangers of Using the Club Drug Ketamine for Depression. Still, ketamine isn’t quite ready to be considered a primetime treatment for depression, concludes an American Psychiatric Association (APA) research task force in a new report published in JAMA Psychiatry. (…) Chronic use of ketamine has been linked to cognitive impairment and bladder inflammation. Another concern is that ketamine, sometimes called “special K,” is a drug of abuse. (time.com 2.3.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre. (- Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet.)

(Anm: Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet. (…) Kan få kortere levetid Tilsynet pekte blant annet på svak kompetanse blant de ansatte, liten oppfølging fra ledelsen, svikt i legemiddelhåndtering og at helseforhold ikke ble fulgt opp. (…) «Lut og kaldt vann». Det er uttrykt at disse brukerne «går for lut og kaldt vann».» «Det er ikke systematisk opplæring av nyansatte utover to-tre opplæringsvakter.» (vg.no 27.1.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm: Editorials (Lederartikler). Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Han følte seg uvanlig sløv og rar. Så fjernet sykehjemslegen tre legemidler. (- Helsedirektoratet påpeker at feil bruk av legemidler påfører mange pasienter lidelser og samfunnet store utgifter. – Dette er en av de hyppigste årsakene til uønskede hendelser og pasientskader i den norske helse- og omsorgstjenesten, sier avdelingsdirektør Anne-Grete Skjellanger.)

(Anm: Han følte seg uvanlig sløv og rar. Så fjernet sykehjemslegen tre legemidler. Da Ingolf A. Vislie sluttet med tre legemidler, følte han seg klar i hodet igjen. Men kun halvparten av eldre på sykehjem får den legemiddelgjennomgangen de har krav på. Forfatter og tidligere høyesterettsadvokat Ingolf A. Vislie forteller at han var sløv og ikke fikk med seg noe i flere måneder. På sykehjemmet endret lege Aslak Heldal Haugen på legemidlene han tok.- En morgen våknet jeg opp og følte meg klar og med som før, sier Vislie. (…) Halvparten fikk gjennomgangen de har krav på (…) På landsbasis fikk 49 prosent av beboerne en gjennomgang av legemidlene i 2017. – Det er alvorlig, sier eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp). – Jeg forventer at kommunene følger opp og sørger for at alle sykehjem gjennomgår legemiddelbruken til eldre som legges inn. (…) Helsedirektoratet påpeker at feil bruk av legemidler påfører mange pasienter lidelser og samfunnet store utgifter. – Dette er en av de hyppigste årsakene til uønskede hendelser og pasientskader i den norske helse- og omsorgstjenesten, sier avdelingsdirektør Anne-Grete Skjellanger. (aftenposten.no 7.2.2019).)

- «Man må regne med å dø når man er over 60 år». En KLoK-oppgave om utfylling av dødsattest og unaturlige dødsfall. (- Dessverre viser det seg at det gjøres mange feil i utfyllingen av attesten (2), og det kan føre til at Dødsårsaksregisterets statistikk ikke er nøyaktig nok eller blir feil (3). Konsekvensene kan bli at man får usikre anslag over dødsfall av ulike sykdommer og problemer med å følge med på utviklingen av folkehelsen.)

(Anm: «Man må regne med å dø når man er over 60 år». En KLoK-oppgave om utfylling av dødsattest og unaturlige dødsfall. (…) Et viktig bidrag til helseovervåkningen i Norge er Dødsårsaksregisteret (se pkt 2.2). Registeret baserer seg på opplysninger fra dødsattester og er helt avhengig av at disse er riktig utfylt. Dessverre viser det seg at det gjøres mange feil i utfyllingen av attesten (2), og det kan føre til at Dødsårsaksregisterets statistikk ikke er nøyaktig nok eller blir feil (3). Konsekvensene kan bli at man får usikre anslag over dødsfall av ulike sykdommer og problemer med å følge med på utviklingen av folkehelsen. Dette kan igjen føre til at man ikke iverksetter riktige tiltak for å forhindre og bekjempe sykdom på befolkningsnivå, og det blir vanskelig å forsvare en handling med utgangspunkt i en så usikker statistikk. Vi har som nevnt alternativer til Dødsårsaksregisteret i Norge, som helseundersøkelser og andre helseregistre, men det er i Dødsårsaksregisteret man har samlet opplysninger om de ulike årsakene til dødsfall og utviklingen over tid. (duo.uio.no 2015).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

- Helsekonsum har økt med 215 milliarder kroner på 25 år.  (- For hver innbygger går 50 000 kroner til helsetjenester og legemidler. Av dette betaler den enkelte 7 200 kroner av egen lomme. Av helsetjenestene vi betaler fra egen lomme er det de totale utgiftene til tannlegen som har steget mest de siste 25 årene.)

(Anm: Helsekonsum har økt med 215 milliarder kroner på 25 år. For hver innbygger går 50 000 kroner til helsetjenester og legemidler. Av dette betaler den enkelte 7 200 kroner av egen lomme. Av helsetjenestene vi betaler fra egen lomme er det de totale utgiftene til tannlegen som har steget mest de siste 25 årene. For hver innbygger går 50 000 kroner til helsetjenester og legemidler. Av dette betaler den enkelte 7 200 kroner av egen lomme. Av helsetjenestene vi betaler fra egen lomme er det de totale utgiftene til tannlegen som har steget mest de siste 25 årene. (ssb.no 18.7.2018).)

- Ekspertgruppe ber leger droppe den vanligste skulderoperasjonen i Norge. Bortkastet og uten effekt, advarer de. Nesten 6000 nordmenn blir hvert år operert for smerter i skulderen uten at inngrepet har effekt, mener eksperter. (- Retningslinjene er nylig publisert i en større artikkel i det anerkjente medisinske tidsskriftet BMJ (British Medical Journal), og de er basert på en systematisk gjennomgang av studier fra hele verden.)

(Anm: Ekspertgruppe ber leger droppe den vanligste skulderoperasjonen i Norge. Bortkastet og uten effekt, advarer de. Nesten 6000 nordmenn blir hvert år operert for smerter i skulderen uten at inngrepet har effekt, mener eksperter. På fagspråket kalles skuldersmertene subakromialt smertesyndrom. 5952 nordmenn ble operert for dette i 2017. Men operasjonen er unødvendig og bør unngås, mener en internasjonal ekspertgruppe. De begrunner det slik: - Å operere har ingen effekt hverken på smerte, funksjon eller livskvalitet. - En operasjon kan være risikabel og utgjør en byrde for pasientene. Det er dyrt. Har gjennomgått studier fra hele verden Ekspertgruppen er ledet av professor Per Olav Vandvik ved Universitetet i Oslo. – Jeg tror færre pasienter hadde bedt om kirurgi dersom de var orientert om hvor liten effekt den har. Retningslinjene er nylig publisert i en større artikkel i det anerkjente medisinske tidsskriftet BMJ (British Medical Journal), og de er basert på en systematisk gjennomgang av studier fra hele verden. Her inngår to kontrollerte studier publisert i 2018, hvor halvparten av pasientene fikk «narre-kirurgi» (placebo). (aftenposten.no 17.2.2019).)

- Svensk undersøkelse: Eggstokkoperasjon ofte unødvendig. Kvinner gjennomgår ofte risikable operasjoner for å fjerne godartede svulster i eggstokkene, uten at det er nødvendig, ifølge en studie fra Lunds Universitet.

(Anm: Svensk undersøkelse: Eggstokkoperasjon ofte unødvendig. Kvinner gjennomgår ofte risikable operasjoner for å fjerne godartede svulster i eggstokkene, uten at det er nødvendig, ifølge en studie fra Lunds Universitet. Forskerne ved det svenske universitetet sier nå at helsevesenet bør gjennomgå behandlingsformene som er tilgjengelig. (aftenposten.no 22.2.2019).)

(Anm: Risk of complications in patients with conservatively managed ovarian tumours (IOTA5): a 2-year interim analysis of a multicentre, prospective, cohort study. (…) INTERPRETATION: Our results suggest that the risk of malignancy and acute complications is low if adnexal masses with benign ultrasound morphology are managed conservatively, which could be of value when counselling patients, and supports conservative management of adnexal masses classified as benign by use of ultrasound.Lancet Oncol. 2019 Feb 5. pii: S1470-2045(18)30837-4.)

- Operera inte äggstockarna i onödan.

(Anm: Operera inte äggstockarna i onödan. Forskare har följt närmare 2 000 kvinnor för att se hur godartade förändringar i äggstockarna utvecklas om de inte behandlas. Resultaten, publicerade i Lancet Oncology, visar att uppföljning med ultraljud i stället för operation inte leder till ökade risker för följdsjukdomar. Forskarna bakom studien menar att resultaten ger anledning att se över hur man behandlar äggstocksförändringar. (…) Kirurgin vid behandling av äggstocksförändringar innebär risk för komplikationer och besvärande sidoeffekter, som kan påverka livskvaliteten negativt. Till exempel kan det bildas sammanväxningar som kan leda till tarmvred eller kronisk smärta, och för kvinnor i fertil ålder finns risk för fertilitetsproblem, berättar Lil Valentin. (lu.se 21.2.2019).)

- FRYKTER OPIOID-KRISE I NORGE: Smertestillende fra legen ble starten på et rushelvete. (- AVHENGIG AV LEGEMIDDEL: Smertebehandling for gallestein førte til at «Trine» ble rusavhengig.)

(Anm: FRYKTER OPIOID-KRISE I NORGE: Smertestillende fra legen ble starten på et rushelvete. AVHENGIG AV LEGEMIDDEL: Smertebehandling for gallestein førte til at «Trine» ble rusavhengig. Rusen ødela en stor del av livet hennes. Bruken av sterkt avhengighetsdannende opioider øker kraftig, og legemidler forårsaker flere overdosedødsfall enn heroin. Eksperter advarer mot en opioid-krise. Bruken av opioidene oksykodon og tramadol øker så raskt at det bekymrer Legemiddleverket og forskere. En av dem som har kjent på de verste konsekvensene av store doser oksykodon er «Trine». Hun ønsker å være anonym av hensyn til sin sønn. I 2006 var «Trine» tidlig i 20-årene. Hun hadde sterke smerter som følge av gallestein. Smertene var enorme, og hun fikk kraftige smertestillende piller utskrevet av legen. Det hun ikke visste var at det var starten på et rusmareritt. Legen hun gikk til ga henne resept på tabletter som inneholder opioidet oksykodon. Den gang visste man ikke om alle effektene av legemiddelet, men nå er det dokumentert at det er sterkt avhengighetsdannende. I USA er oksykodon pekt ut som årsaken til opioid-epidemien som har drept hundretusenvis. pp Trine forteller at hun fikk tilgang til stadig sterkere rusmidler, og at bruken fikk alvorlige konsekvenser for livet hennes. Hun måtte tvangsauksjonere bort huset sitt, og mistet omsorgsretten for sønnen sin. (tv2.no 20.10.2018).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. (- En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6).) (- Kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).)

(Anm: Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3). En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5). En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

- Et ekstremt antall forskrivninger»: Dokumenter avslører nye detaljer om Purdues markedsføring av OxyContin. (- Fem år senere, da det ble reist spørsmål om risikoen for avhengighet og overdoser.) (- "Vi må hamre løs på misbrukerne på alle mulige måter" skrev Sackler i en e-post i februar 2001.) (- "De er synderne og problemet. De er hensynsløse kriminelle.)

(Anm: «Et ekstremt antall forskrivninger»: Dokumenter avslører nye detaljer om Purdues markedsføring av OxyContin.) (- Fem år senere, da det ble reist spørsmål om risikoen for avhengighet og overdoser som gruunet forskrvninger av OxyContin og opioid-legemidler, skisserte Sackler en strategi som kritikere lenge har beskyldt selskapet: å legge skylden på andre, spesielt de som er blitt avhengige av opioider. "Vi må hamre løs på misbrukerne på alle mulige måter" skrev Sackler i en e-post i februar 2001. "De er synderne og problemet. De er hensynsløse kriminelle. (statnews.com 15.1.2019).)

(Anm: Legemiddelinformasjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

 - Kraftig framvekst av partydop – og narkotikaen er blitt mye sterkere. (– Det som dessuten er nytt, er at vi tar flere store beslag av opioidholdige medikamenter, som oksykodon og tramadol, på opptil 200.000 piller i ett beslag.) (- Det er nå flere som dør i Norge av slike smertestillende, enn det er som dør av heroin, sier Solvik.)

(Anm: Kraftig framvekst av partydop – og narkotikaen er blitt mye sterkere. Samtidig som politiet opplever en kraftig vekst i omfanget av partydop som kokain og MDMA, ser de også at stoffene har økt voldsomt i styrke de siste årene. (…) Det ble tatt noe mer heroin i fjor enn året før, men flere år sett over ett har det vært en betydelig nedgang i antall beslag. Det samme gjelder amfetamin. Disse stoffene inngikk i fjor i henholdsvis 2 og 15 prosent av alle narkotikasaker. – Det som dessuten er nytt, er at vi tar flere store beslag av opioidholdige medikamenter, som oksykodon og tramadol, på opptil 200.000 piller i ett beslag. Det er nå flere som dør i Norge av slike smertestillende, enn det er som dør av heroin, sier Solvik. (nrk.no 30.1.2020).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(AnmRisperdal (risperidone) (mintankesmie.no).)

(Anm: THE CREDO COMPANY. Backstage at Johnson & Johnson (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: BETYDNING OG BRUK 1 KIRKEVESEN  ledd i messen som inneholder trosbekjennelsen 1.1  MUSIKK musikk til messeleddet credo 2 ISÆR RELIGION trosbekjennelse SITAT - formulere et livssyn, et credo, en tro  (Ebba Haslund Født til klovn 50 1977) 2.1 OVERFØRT trossetning, dogme i sin alminnelighet SITAT - det er i den senere tid blitt et credo i journalistikken at man skal skrive enkelt (Farmand 1962/51/24/1) (naob).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

- Å løse det falske nyhetsproblemet innen forskningen. (Solving the fake news problem in science.) (- Fem setninger. Lengre enn en tweet, men kortere enn en gjennomsnittlig fortelling på grunnskolen. Det er lengden på et innflytelsesrikt brev, som ble publisert i 1980 i New England Journal of Medicine, verdens mest prestisjefylte medisinske tidsskrift.) (- Millioner av amerikanere er avhengige av opioider, og over 200 000 døde av overdose mellom 1999 og 2016. Og dette tallet vokser.) (- Hvorfor fikk et slikt kort brev så innflytelse?)

(Anm: Å løse det falske nyhetsproblemet innen forskningen. Fem setninger. Lengre enn en tweet, men kortere enn en gjennomsnittlig fortelling på grunnskolen. Det er lengden på et innflytelsesrikt brev, som ble publisert i 1980 i New England Journal of Medicine, verdens mest prestisjefylte medisinske tidsskrift. Det påstod at narkotiske preparater ikke er vanedannende. Dette brevet, kombinert med aggressiv markedsføringsinnsats fra legemiddelfirmaer og utviklingen i bedring av smertekontroll som et fokus for leger og sykehus, førte til at leger begynte å foreskrive opioider som smertestillende midler for tilstander som helt enkelt bare krevde aspirin. Dette 1980-brevet til New England Journal of Medicine har blitt sitert hundrevis av ganger. Utfallet av denne perfekte forvirringen? Millioner av amerikanere er avhengige av opioider, og over 200 000 døde av overdose mellom 1999 og 2016. Og dette tallet vokser. Hvorfor fikk et slikt kort brev så innflytelse? Den har det som anses å være kjennetegnene på en pålitelig vitenskapelig publikasjon: Det vises til et prestisjetungt tidsskrift, og det har et høyt antall siteringer av andre forskere, 608 ganger i 2017. (Solving the fake news problem in science. Five sentences. Longer than a tweet but shorter than the average elementary school essay. That’s the length of an influential letter published in 1980 in the New England Journal of Medicine, the world’s most prestigious medical journal. It alleged that narcotics are not addictive. This letter, combined with aggressive marketing efforts by pharmaceutical companies and the emergence of improving pain control as a focus for physicians and hospitals, led doctors to begin prescribing opioids as painkillers for conditions that once simply called for aspirin. This 1980 letter to the New England Journal of Medicine has been cited hundreds of times. The outcome of this perfect storm? Millions of Americans addicted to opioids, and more than 200,000 dead by overdose between 1999 and 2016. And that number keeps growing. Why was such a short letter so influential? It has what are considered to be the hallmarks of a reliable scientific publication: It appears in a prestigious journal and it has been highly cited by other researchers, 608 times as of 2017.) (statnews.com 13.12.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Helgelesning: Debatt om interessekonflikter skaper uro; svindel med falske fagfellevurderinger; slurv i tidsskrifter (Weekend reads: Conflict of interest debate roils on; fake peer review scams; amateur hour at journals)

(Anm: Helgelesning: Debatt om interessekonflikter skaper uro; svindel med falske fagfellevurderinger; slurv i tidsskrifter (Weekend reads: Conflict of interest debate roils on; fake peer review scams; amateur hour at journals) (...) "En av mange merkelige ting ved de vitenskapelige tidsskrifter, som er sentrale i den vitenskapelige prosessen, er at de fleste av dem er redigert av amatører." (Richard Smith, BMJ blogger) (Weekend reads: Conflict of interest debate roils on; fake peer review scams; amateur hour at journals (…) “One of many odd things about scientific journals, which are at the heart of the scientific process, is that most of them are edited by amateurs.” (Richard Smith, BMJ blogs)) "Vi må gjøre det klart at det er viktigere å få det riktig, enn å få det publisert i et profilert tidsskrift, og at svaret på et viktig spørsmål er viktig uansett om det er positivt eller negativt. "(Russell Poldrack, Neuron) (retractionwatch.com 5.1.2019).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Nyt studie: En faldskærm øger ikke din sikkerhed ved udspring fra fly. Næste gang du skal springe ud af et fly, kan du lige så godt gøre det uden en faldskærm.

(Anm: Nyt studie: En faldskærm øger ikke din sikkerhed ved udspring fra fly. Næste gang du skal springe ud af et fly, kan du lige så godt gøre det uden en faldskærm. (- Forskerne nævner dog et vigtigt forbehold: Forsøgspersonerne er alle sprunget ud af fly, der holdt stille på landingspladsen. Det skriver de henimod slutningen af artiklen, hvor de også afslører, at dødsraten forblev den samme, da ingen forsøgspersoner måtte lade livet. Studiet handler nemlig slet ikke om, hvorvidt du skal have faldskærm på eller ej, når du springer ud af et fly (det skal du, red.). I stedet ønsker forskerne at gøre opmærksom på, hvor vigtigt det er at være kritisk, når man fortolker resultater af videnskabelige undersøgelser - og at randomiserede kontrollerede forsøg har deres begrænsninger. »Ikke desto mindre tror vi stadig, at den slags forsøg er øverste standard i evalueringen af de fleste nye behandlingsformer. Faldskærmsforsøget peger dog på, at nøjagtig tolkning af resultaterne kræver mere end en overfladisk læsning af abstractet (det indledende korte afsnit, der opsummerer hele studiet, red.),« skriver de. (videnskab.dk 18.12.2018).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (marihuana hasj, pot etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Nesten 28 prosent av pasientene behandlet med antipsykotika i RE-KINECT-studien hadde klinisk bekreftet mulig tardiv dyskinesi (dvs. legemiddelutløst hjerneskade). (- Over halvparten av pasientene med mulig tardiv dyskinesi erfarte ukontrollerbare bevegelser i to eller flere kroppsområder.)

(Anm: Press Release. Neurocrine Biosciences Presents New Quality of Life Data from RE-KINECT, the Largest Real-World Screening Study of Possible Tardive Dyskinesia in Patients Treated with Antipsychotics. - - Nearly 28 Percent of Patients Treated with Antipsychotics in the RE-KINECT Study Had Clinician-Confirmed Possible Tardive Dyskinesia. - Over Half of Patients with Possible Tardive Dyskinesia Experienced Uncontrollable Movements in Two or More Body Regions. (phoenix.corporate-ir.net - May 8, 2018).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (