MinTankesmie

- Bevisbasert forskrivning (Evidence based prescribing)

(Anm: Bevisbasert forskrivning... er målet, men forskriverne trenger fremdeles opplæring, erfaring, og sunn fornuft (Is the goal, but prescribers still need education, experience, and common sense). Bevisbasert medisin er blitt definert som "den samvittighetsfulle, uforbeholdne, og veloverveide bruk av de nyeste og beste bevis for beslutninger angående omsorgen for de enkelte pasienter."¹ Ikke mange områder innen medisinsk praksis har følt effektene av denne tendensen mer tydelig enn forskrivning. Inntil nylig kunne leger forskrive legemidler uten å engste seg for at deres valg skulle komme til å bli bedømt mot akkumulert bevismateriale i verdenslitteraturen. Nå er forskriverne i tiltagende grad forventet å fremlegge bevis for sine beslutninger.² Entusiasme for bevisbasert forskrivning er velkommen og bør føre til sikrere og mer effektiv bruk av legemidler. Men det skaper også noen alvorlige problemer for forskriverne. (Evidence based medicine has been defined as "the conscientious, explicit, and judicious use of current best evidence in making decisions about the care of individual patients."1 Few areas of medical practice have felt the effects of this movement more clearly than prescribing. Until recently doctors could prescribe medicines without worrying that their choices might be judged against evidence accumulated in the world's literature. Now, prescribers are increasingly expected to back up their decisions with evidence.2 Enthusiasm for evidence based prescribing is welcome and should lead to safer and more effective use of medicines. But it also poses some real problems for prescribers.) Det er vanskelig å finne pålitelig informasjon, som underbygger daglige beslutninger om forskrivning, når denne finner sted. En løsning er å anskaffe moderne informasjonsteknologisystemer på legekontoret eller ved sengeleie.³ Men selv dette kan inkludere for mye ufiltrert informasjon, inklusive forskningsresultater, retningslinjer på grunnlag av forskning, og noen ubekreftede oppfatninger. Den moderne forskriver vil måtte avgjøre hvilke data som er de mest pålitelige, nøyaktige, og som representerer ekte bevis snarere enn gjetninger. (...) (Reliable information to underpin everyday prescribing decisions at the point of prescription is hard to find. One solution is to provide modern information technology systems in the consulting room or at the bedside.3 But even these may deliver too much unfiltered information including some original research, some guidance derived from research, and some unsubstantiated opinion. The modern prescriber has to decide which data are the most reliable, accurate, and representative of true evidence rather than conjecture. Editorial. BMJ 2005;331:247-248.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

- Forskning viser at leger og deres familier er mindre tilbøyelige til å følge retningslinjer om medisin (legemidler).

(Anm: Research shows doctors and their families are less likely to follow guidelines about medicine. Following established guidelines about prescription drugs would seem to be an obvious course of action, especially for the professionals that do the prescribing. Yet doctors and their family members are less likely than other people to comply with those guidelines, according to a large-scale study co-authored by an MIT economist. (medicalxpress.com 16.12.2022).)

(Anm: Amy Finkelstein et al, A Taste of Their Own Medicine: Guideline Adherence and Access to Expertise. American Economic Review: Insights (2022).)

- Lavt utdannede henter mest medisin

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. Lavt utdannede får utlevert mer medisiner på resept enn de med høy utdanning, ifølge en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Folk med lav utdanning bruker også mer medisiner mot kroniske sykdommer enn de med høyere utdanning. Sammenhengen mellom utdanning og medisinbruk er omtrent lik for kvinner og menn. - Kort utdanning er assosiert med høyere utgifter til legemidler, både for den enkelte og for staten, sier Vidar Hjellvik, seniorforsker på Folkehelseinstituttet. Funnene samsvarer med resultatene i andre studier av sammenhenger mellom sosioøkonomisk posisjon og helse, og kan tyde på at folk med lav utdanning har dårligere helse. I studien har forskere fra Folkehelseinstituttet sett på legemiddelutleveringer for i overkant av 600 000 voksne fra Reseptregisteret og koblet dette med data om utdanningsnivå. (fhi.no 16.10.2012).)

(Anm: Svensk studie: Diabetes er dødeligere for fattige. Personer med type 1-diabetes har nesten tre ganger større risiko for å få hjerteinfarkt og dø hvis de har dårlig inntekt og lav utdannelse. (vg.no 8.7.2015).)

(Anm: Why are more highly educated people with dementia less likely to be prescribed antipsychotics? Acta Psychiatrica Scandinavica 2014 (Article first published online: 22 DEC 2014).)

(Anm: Educational disparities in antipsychotic drug use among older people with and without dementia in Sweden. (…) CONCLUSION: People with dementia were five times more likely to use antipsychotic drugs than the general population of older adults. Also, lower education was associated with a higher use of antipsychotics, both in the general population and in the subgroup of persons with dementia. This finding highlights the importance of investigating healthcare inequalities also among cognitively impaired older adults. Acta Psychiatr Scand. 2015 Jul;132(1):20-8.)

- Studie viser et stadig stigende antall uheldige legemiddelreaksjoner (bivirkninger). (- Dette oppdaterte tallet identifiserer en betydelig økning i denne byrden (belastningen), som øker til 16,5 % [anm: fra 6,5 % i 2004] av innleggelser som er forårsaket av, eller komplisert av, en bivirkning fra et legemiddel.)

(Anm: Studie viser et stadig stigende antall uheldige legemiddelreaksjoner (bivirkninger). (Study highlights rising tide in adverse drug reactions.) I en studie publisert i BMJ Open har forskere ved University of Liverpool identifisert en økende trend av legemiddelrelaterte skader som fører til sykehusinnleggelser. (…) Studien er en oppdatering av den opprinnelige banebrytende studien publisert av professor Sir Munir Pirmohamed og kolleger i BMJ i 2004. På den tiden ble 6,5 % av sykehusinnleggelser funnet å være forbundet med uheldige legemiddelreaksjoner (bivirkninger) (ADR-er). (…) Dette oppdaterte tallet identifiserer en betydelig økning i denne byrden (belastningen), som øker til 16,5 % av innleggelser som er forårsaket av, eller komplisert av, en bivirkning fra et legemiddel. (medicalxpress.com 5.7.2022).)

(Anm: Osanlou R, Walker L, Hughes DA, Burnside G, Pirmohamed M. Adverse drug reactions, multimorbidity and polypharmacy: a prospective analysis of 1 month of medical admissions. BMJ Open. 2022 Jul 4;12(7):e055551.)

- FDA bemyndiger nye sikkerhetsadvarsler for opioide smertestillende legemidler. (US Food and Drug Administration opplyste torsdag at de vil kreve at nye sikkerhetsadvarsler legges til i forskrivningsinformasjonen i preparatomtaler for opioide smertestillende, inkludert en advarsel om økt følsomhet (sensibilitet) for smerte. FDA opplyste at data tyder på at pasienter som bruker opioider som smertelindring etter operasjoner, ofte har gjenværende tabletter, noe som setter dem i fare for avhengighet og overdose.

(Anm: FDA mandates new safety warnings for opioid pain medicines. April 13 (Reuters) - The U.S. Food and Drug Administration said on Thursday it will require new safety warnings to be added in the prescribing information on labels for opioid pain relievers, including a warning about increased sensitivity to pain. FDA said data suggests patients who use opioids for pain relief after surgery often have leftover tablets, which puts them at risk for addiction and overdose. The updated safety warnings for these drugs will provide clarity about which patients opioid pain drugs should be prescribed to and the appropriate dosage and administration, the health regulator said.  (theguardian.com 14.4.2023).)

- Visste du at omtrent tusen mennesker mister livet på grunn av medisinfeil hvert år i Norge? KRONIKK: Medisinfeil står for så mye som 12 prosent av alle skader som oppstår på sykehuset, og er årsaken til 5-10 prosent av alle sykehusinnleggelser. Kan bedre kommunikasjon innad i helsevesenet være løsningen? (- Til sammenligning døde 87 personer i trafikken i 2021. I trafikken har vi en nullvisjon; ingen skal dø i trafikken.)

(Anm: Stine Agnete Ingebrigtsen, DOKTORGRADSSTIPENDIAT VED NASJONALT SENTER FOR E-HELSEFORSKNING. Henriette Lauvhaug Nybakke, DOKTORGRADSSTIPENDIAT VED NASJONALT SENTER FOR E-HELSEFORSKNING. Visste du at omtrent tusen mennesker mister livet på grunn av medisinfeil hvert år i Norge? KRONIKK: Medisinfeil står for så mye som 12 prosent av alle skader som oppstår på sykehuset, og er årsaken til 5-10 prosent av alle sykehusinnleggelser. Kan bedre kommunikasjon innad i helsevesenet være løsningen? (…) Eksempler på medisinfeil kan være feil dose, uheldig kombinasjon av legemidler, eller injisering av feil legemiddel. Til sammenligning døde 87 personer i trafikken i 2021. I trafikken har vi en nullvisjon; ingen skal dø i trafikken. Den visjonen har vi ikke formelt vedtatt i helsetjenesten, men vi burde jobbe oss mot den. Det gjør vi blant annet gjennom forskning på helsetjenesten, og det er der våre doktorgradsprosjekter kommer inn. Arbeid med legemidler er komplekst. Det inkluderer et mangfold av ulike profesjoner, som leger, sykepleiere, psykiatere og farmasøyter i ulike deler av helsevesenet som sykehus, fastlegekontor, sykehjem, hjemmetjenesten, i psykiatrien og så videre. De ulike profesjonene må kommunisere og samhandle om pasienters medisinbruk både innad og på tvers av avdelinger og organisasjoner. (forskning.no 17.1.2023).)

- Kjerkol vil ikke peke på hva som er overbehandling. (- Helsepersonellkommisjonen vil ha slutt på overbehandling, men Kjerkol vil ikke si hva som skal ut.)

(Anm: Kjerkol vil ikke peke på hva som er overbehandling. Helsepersonellkommisjonen vil ha slutt på overbehandling, men Kjerkol vil ikke si hva som skal ut. Torsdag overleverte Helsepersonellkommisjonen sine råd om behovet for helsepersonell og kompetanse i helsetjenesten frem mot 2040. Kommisjonen konkluderer i sin utredning med at det er et betydelig omfang av unødvendige helse- og omsorgstjenester som tilbys med offentlig finansiering. Mange av disse tjenestene gir liten eller ingen dokumentert helseeffekt. (dagensmedisin.no 2.2.2023).)

- Trening mer effektivt enn legemidler for å håndtere mental helse, ifølge studie. (- En ny studie viser at fysisk aktivitet er 1,5 ganger mer effektivt enn rådgivning (samtale) eller de førende legemidler.)

(Anm: Exercise more effective than medicines to manage mental health, says study. University of South Australia researchers are calling for exercise to be a mainstay approach for managing depression as a new study shows that physical activity is 1.5 times more effective than counseling or the leading medications. Published in the British Journal of Sports Medicine, the review is the most comprehensive to date, encompassing 97 reviews, 1,039 trials and 128,119 participants. It shows that physical activity is extremely beneficial for improving symptoms of depression, anxiety, and distress. (...) Poor mental health costs the world economy approximately $2.5 trillion each year, a cost projected to rise to $6 trillion by 2030. In Australia, an estimated one in five people (aged 16–85) have experienced a mental disorder in the past 12 months. (medicalxpress.com 24.2.2023).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Å være i god fysisk form i løpet av tenårene reduserer risikoen for selvmordsatferd senere i livet

(Anm: Being Physically Fit During Teens Reduces Risk Of Suicidal Behavior Later In Life (Å være i god fysisk form i løpet av tenårene reduserer risikoen for selvmordsatferd senere i livet). Being in good physical shape at 18 years of age can be linked with a reduced risk of attempted suicide later in life. So says a study of over one million Swedish men conducted by researchers at the Sahlgrenska Academy, University of Gothenburg, Sweden. A new, extensive report from the Swedish National Board of Health and Welfare on child and adolescent health shows that teenagers and young adults in Sweden have worse mental health than their age cohorts in other western countries. Another report that is part of a new social welfare study shows that the number of serious suicide attempts among 19-23 year olds with activity compensation has increased from 115 per year to 460 per year in Sweden between 1995-2010. At the same time, the number of suicides in the 10 to 45 age group increased. Even the percentage of young people with no activity compensation who attempted to take their life increased. In order to break this trend, research has now focused on the factors that can prevent mental illness and the risk of suicidal behavior. (medicalnewstoday.com 30.6.2013).)

(Anm: Åberg MA, Nyberg J, Torén K, Sörberg A, Kuhn HG, Waern M. Cardiovascular fitness in early adulthood and future suicidal behaviour in men followed for up to 42 years. Psychol Med. 2014 Mar;44(4):779-88.)

- Ny norsk pasientgruppe rammes av opioid-overdoser. De som dør av overdose etter å ha tatt kraftig smertemedisin, skiller seg fra andre overdosedødsfall.) (- De er oftere eldre, og oftere kvinner.) (- 1224 personer døde av reseptbelagte opioider.) (- Norge ligger høyere enn der andre skandinaviske landene når det gjelder forskriving av reseptbelagte opioider.) (- I 2020 fikk 555. 000 personer, om lag 10 prosent av befolkningen, utskrevet smertestillende opioider.)

(Anm: Ny norsk pasientgruppe rammes av opioid-overdoser. (…) De som døde av overdose med reseptbelagte opioider var eldre, og oftere kvinner, enn den andre gruppen med overdosedødsfall, går det fram av forskningen til FHI. Opioid-epidemien har i mange tiår nå truffet USA med stor kraft. Den skyldes økende forskrivning av reseptbelagte opioider til smertepasienter. Mer enn én million mennesker har dødd av overdoser av rusmidler, de fleste på grunn av opioider, siden år 2000.  Antall overdosedødsfall på grunn av reseptbelagte opioider er økende også i Norge. Paralgin forte og Oxycontin er eksempler på reseptbelagte opioider. – Disse legemidlene kan være forskrevet fra lege eller de kan være skaffet fra det illegale markedet, sier professor med UiO og forsker ved Folkehelseinstituttet, FHI, Svetlana Skurtveit. (…) 1224 personer døde av reseptbelagte opioider (…)  Det er spesielt en økning i bruken av smertemedisinen oksykodon, som står for økningen. (...) Medisinfirmaet Mundipharma, som produserer smertemedisinen OxyContin for det norske markedet, er gitt mulighet til å svare på innholdet i denne artikkelen. De har ikke svart på NRKs henvendelse. (nrk.no 2.10.2022).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Gir resept på medisin uten å møte eller snakke med pasienter.

(Anm: Gir resept på medisin uten å møte eller snakke med pasienter. – Det er flere ting ved denne praksisen som vi mener er problematisk og som kan ha en rekke uheldige effekter, mener Helsetilsynet. OMSTRIDT: Helsetilsynet er kritisk til at man kan få resepter på p-piller og antibiotika ved å fylle ut et enkelt skjema på få minutter. De fleste legemidler må skrives ut på resept fordi bare helsepersonell har nødvendig medisinsk fagkunnskap til å kunne stille riktig diagnose og velge et effektivt legemiddel som ikke har alvorlige bivirkninger. – Resept er en viktig måte å sikre trygg legemiddelruk. Dette for å unngå feilbehandling, som kan gi uønsket skade, forklarer overlege Morten Finckenhagen i Enhet for riktig bruk av Legemiddelverket. (tv2.no 4.2.2022).)

- Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. (- Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg.)

(Anm: Tidligere statsråd og geriater: – Dette er et overgrep mot mennesker. Hennes tidligere kollega klarer ikke lenger å bevege nakken etter at hun fikk tabletter som gis til mennesker med demens. JOBBET SAMMEN: Kvinnen i 60-årene og Wenche Frogn Sellæg jobbet sammen for å få ned bruken av medisin på sykehjemmene. – Det er forferdelig vondt. Det er et overgrep mot mennesker, sier tidligere politiker, lege og geriater, Wenche Frogn Sellæg. NRK fortalte nylig historien om tre kvinner ved Namsos helsehus. Alle tre har fått Risperdal, som er en type antipsykotika. Bruken har ført til alvorlige bivirkninger. En av disse kvinnene er en tidligere kollega av Frogn Sellæg. (…) – Jeg skjønner ikke at det fortsatt kan skje. Forskning ligger her i massevis. Så fortsetter det likevel. Jeg tror det er en mangel på kunnskap, og ofte kan det være mangel på ansatte, slik at de ikke kan gjøre de rette tingene. (nrk.no 1.2.2023).)

- Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet.

(Anm: Kleven R. Oppretter tilsyn mot to leger etter bruk av antipsykotika. Legene i Namsos stanset ikke bruken av antipsykotika, selv om to kvinner med demens fikk skjev rygg på sykehjemmet. – Vi har opprettet tilsyn mot to leger. Det ble riktig når vi fikk sett saken og journalene. Det sier tilsynskoordinator Ida Brenne Østhus hos Statsforvalteren. Tre kvinner med demens fikk alvorlige bivirkninger av tabletter som ble gitt på Namsos helsehus i Trøndelag. NRK har tidligere fortalt at Statsforvalteren har åpnet tilsyn mot Namsos kommune, etter bekymringsmeldinger fra tre ektemenn. Nå vil Statsforvalteren se nærmere på hvordan to av legene fulgte opp bruken av antipsykotika. Bruken av slike tabletter er svært restriktiv. De skal kun brukes for å roe ned pasienter med Alzheimer om de har alvorlig uro eller psykoser og er til fare for seg selv eller andre. Alt annet skal være prøvd først. Det står i nasjonale retningslinjer. De tre ektemennene mener det ikke var grunnlag for å gi antipsykotika. De sier alle at konene deres har fått det mye bedre uten slike tabletter. (nrk.no 23.5.2023).)

- Flere barn og unge henvises til psykiatrien: − Ikke robuste nok.

(Anm: Flere barn og unge henvises til psykiatrien: − Ikke robuste nok. – Mange barn og unge blir henvist til psykiatrien fordi de ikke er robuste nok, sier leder for helsesykepleierne, Ann Karin Swang. (…) Tallet på barn og unge som henvises til psykiatrien har økt med mange tusen de siste tre årene, skriver NTB. P4-nyhetene har hentet tall fra Norsk pasientregister som viser at nesten 7.000 flere barn ble henvist til psykiatrien i fjor enn i 2019. (vg.no 15.3.2023).)

- Inviterer til «Brennpunkt»-møte: – Vi står ved et historisk veiskille. (– Må forberede egen alderdom Temaet har blitt ytterligere aktuelt etter Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører», der skrekkhistorier om eldre og demente som ikke får i seg mat, som ikke får stell og som blir glemt på do, har skapt debatt og bekymring.)

(Anm: Inviterer til «Brennpunkt»-møte: – Vi står ved et historisk veiskille. Nå blir det færre yngre. Det kan være et ubehagelig faktum å ta innover oss, at vi må forberede egen alderdom. Bydel Nordstrand inviterer til dialog med innbyggerne om hvordan vi skal nærme oss eldrebølgen som snart skyller over oss. Bydelsdirektør Tore Andresen forteller at de lenge har jobbet med og forberedt seg til denne bølgen. I mange år har det vært færre eldre og mange unge, men den kommende eldrebølgen har det vært snakket om i flere tiår. Nå står vi ved et veiskille. (…) Antallet eldre over 70 år vil mer enn doble seg fram mot 2065, og bestå av mer enn 1,6 millioner personer i 2100, ifølge FHI som henter tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Andelen i yrkesaktiv alder (20-66 år) vil i den samme perioden avta. Også fødselstallene synker. Vi er eldre når vi får barn og flere velger å ikke få barn i det hele tatt. – Må forberede egen alderdom Temaet har blitt ytterligere aktuelt etter Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører», der skrekkhistorier om eldre og demente som ikke får i seg mat, som ikke får stell og som blir glemt på do, har skapt debatt og bekymring. Tove Guldhav er leder for eldreomsorgen i Bydel Nordstrand. Hun understreker at Brennpunkt-dokumentaren viser små klipp fra ukevis med videoopptak. Bildet som danner seg, er ikke nødvendigvis slik virkeligheten er for de fleste. Selv opplever hun at de fleste er fornøyd med de tjenestene som gis i bydelen. (aftenposten.no 28.2.2023).)

- Tvilsom (diskutabel) forskrivning av antipsykotika er fortsatt vanlig, til tross for alvorlig risiko. Til tross for deres tilknytning til alvorlige hjerte- og metabolske risikoer, er atypiske antipsykotika mye brukt off-label (utenfor preparatomtale) med få data for å støtte deres effekt, ifølge nyere studier som undersøker bruken av denne klassen av legemidler i USA.

(Anm: Kuehn BM. Questionable antipsychotic prescribing remains common, despite serious risks. Despite their association with serious cardiac and metabolic risks, atypical antipsychotics are widely used off-label with few data to support their efficacy, according to recent studies probing use of this class of drugs in the United States. Furthermore, physicians often do not follow through on precautions to reduce these risks. The studies provide new insights on physician prescribing behavior and the effect of warnings aimed at minimizing risks. The findings have raised new concerns about the public health impact and costs of widespread off-label antipsychotic use. JAMA. 2010 Apr 28;303(16):1582-4.)

- Bekymringer for uheldig bruk av psykotropiske medikamenter hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (- Over 70 % av resepter forskrives til personer uten journalført psykisk sykdom.)

(Anm: Bekymringer for uheldig bruk av psykotropiske medikamenter hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Over 70 % av resepter forskrives til personer uten journalført psykisk sykdom. Andelen personer med intellektuell funksjonshemming i Storbritannia som er blitt behandlet med psykotropiske legemidler overstiger langt andelen med registrert psykisk sykdom, ifølge en studie publisert av The BMJ i dag. The BMJ Press Release 2 September 2015.)

- Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail.

(Anm: Nyt studie: Demens og antipsykotisk medicin kan være en dødbringende cocktail. Ny dansk forskning viser, at risikoen for at dø stiger med 35 pct., hvis personer med demens behandles med antipsykotisk medicin. Professor opfordrer til fornyelse af demenshandlingsplanen. Der er behov for en ny og opdateret demenshandlingsplan mener Gunhild Waldemar, professor og leder af Nationalt Videncenter for Demens. (dagenspharma.dk 7.2.2022).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Flere unge får antidepressiv- og ADHD-medicin. Salg af receptpligtig medicin 2016:2021. (- Blandt aldersgrupperne 10-19 år og 20-29 år er andelen, der indløste recept på psykoanaleptika, steget med en tredjedel fra 2016 til 2021 (fra 3 pct. til 4 pct., og fra 5,4 pct. til 7,2 pct.).)

(Anm: Flere unge får antidepressiv- og ADHD-medicin. Salg af receptpligtig medicin 2016:2021. Fra 2016 til 2021 er der sket en lille stigning i andelen af personer, som mindst en gang årligt har indløst en recept på psykoanaleptika. Psykoanaleptika er betegnelsen for lægemidler i ATC-kategorien N06. De virker stimulerende på centralnervesystemet og bruges bl.a. i behandlingen af depression, ADHD og demenssygdomme. I 2016 indløste 8 pct. af befolkningen mindst én recept på psykoanaleptika, mens det i 2021 var næsten 9 pct. Blandt aldersgrupperne 10-19 år og 20-29 år er andelen, der indløste recept på psykoanaleptika, steget med en tredjedel fra 2016 til 2021 (fra 3 pct. til 4 pct., og fra 5,4 pct. til 7,2 pct.). Blandt samtlige aldersgrupper under 80 år ses især i 2021 en stigning i andelen af personer, som indløste recept på psykoanaleptika. Blandt de ældste aldersgrupper (80 år eller derover) ses i alle årene den højeste andel personer, der har indløst recept til psykoanaleptika. (dst.dk 14.2.2023).)

- Stigning i brug af psykofarmaka blandt børn og unge efter pandemien.

(Anm: Stigning i brug af psykofarmaka blandt børn og unge efter pandemien. Børn og unge rapporterede selv, at de oplevede nedsat mental trivsel under pandemien. Nu viser ny forskning, at det også kan ses i forbruget af psykofarmaka og antallet af nye diagnoser med psykiatriske lidelser. Vi skal være opmærksomme på de her børn fremadrettet, siger forsker. Børn og unges brug af medicin mod psykiatriske lidelser er steget siden pandemiens start. Det viser ny dansk forskning offentliggjort i Jama Psychiatry. Værst har det set ud blandt de 12 til 17-årige, hvor forbruget af medicin mod ADHD, søvnløshed og depression er steget mest. Fundene er baseret på tal fra Lægemiddelstatistikregisteret og underbygger det, som børn og unge selv har fortalt, nemlig at manges mentale tilstand blev forringet under pandemien – og i et omfang der har krævet medicinering.... (dagenspharma.dk 11.1.2023).)

(Anm: Bliddal M, Rasmussen L, Andersen JH, Jensen PB, Pottegård A, Munk-Olsen T, Kildegaard H, Wesselhoeft R. Psychotropic Medication Use and Psychiatric Disorders During the COVID-19 Pandemic Among Danish Children, Adolescents, and Young Adults. (…) Conclusions and relevance: The results of this cohort study suggest that Danish youths experienced an increase in rates of psychotropic treatment and psychiatric disorder diagnoses during the COVID-19 pandemic, which was most pronounced among those aged 12 to 17 years. The increase was observed for children and adolescents with and without a psychiatric history within the last 5 years. JAMA Psychiatry. 2023 Feb 1;80(2):176-180.)

- Vild stigning i medicin-forbrug blandt børn og unge efter pandemien. (- Tallene viser, at der fra januar 2017 til juni 2022 var 108.840 nye brugere af psykofarmaka hos personer i alderen 5-24 år. Sammenlignet med perioden før den første nationale nedlukning (marts 2020) er det en relativ stigning i brugen af psykofarmaka på 18 procent. Blandt de 12-17-årige var den relative stigning på 37 procent.)

(Anm: Vild stigning i medicin-forbrug blandt børn og unge efter pandemien. Noget tyder på, at COVID-19 pandemien er gået hårdt ud over danske børn og unges mentale helbred. I hvert fald kan det konstateres, at omfanget af psykiatriske diagnoser og forbruget af psykofarmaka er steget i tiden efter pandemien, hvis man sammenligner med tiden op til den første nationale nedlukning. Blandt de 12-17-årige var den relative stigning på 37 procent. Det viser et studie blandt børn og unge i Danmark i alderen 5-24 år, som er fulgt frem til juni 2022. Data i studiet stammer fra indløste recepter på medicin mod psykiske lidelser fra Lægemiddelstatistikregisteret og diagnoser for psykiatriske lidelser fra Landspatientregisteret på alle i Danmark i alderen 5-24 år. (…)  Stigningen sås i alle lægemiddelgrupper undtagen anxiolytika og var højest for søvnmedicin (39 procent) og midler mod ADHD (19 procent) og antidepressiva. Og behovet for medicinsk behandling forekommer, ifølge studiet, hos børn og unge både med og uden tidligere psykisk sygdom. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 6.2.2023).)

(Anm: Bliddal M, Rasmussen L, Andersen JH, Jensen PB, Pottegård A, Munk-Olsen T, Kildegaard H, Wesselhoeft R. Psychotropic Medication Use and Psychiatric Disorders During the COVID-19 Pandemic Among Danish Children, Adolescents, and Young Adults. (…) Conclusions and relevance: The results of this cohort study suggest that Danish youths experienced an increase in rates of psychotropic treatment and psychiatric disorder diagnoses during the COVID-19 pandemic, which was most pronounced among those aged 12 to 17 years. The increase was observed for children and adolescents with and without a psychiatric history within the last 5 years. JAMA Psychiatry. 2023 Feb 1;80(2):176-180.)

- Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang. (- Virksomhetsleder bør sørge for rutiner som beskriver ansvarsfordeling og tverrfaglig samarbeid ved gjennomføring av legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang.)

(Anm: Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang. Virksomhetsleder bør sørge for rutiner som beskriver ansvarsfordeling og tverrfaglig samarbeid ved gjennomføring av legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang • Virksomhetsleder skal sørge for at helsepersonell som utfører legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang har tilstrekkelig kompetanse • Virksomhetsleder bør sørge for rutiner som beskriver brukermedvirkning ved gjennomføring av legemiddelsamstemming og gjennomgang • Virksomhetsleder bør sørge for rutiner som sikrer at legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang gjennomføres når det anses medisinsk nødvendig og i henhold til krav i lovverk (helsedirektoratet.no 28.9.2022).)

- Nye råd om legemiddelbehandling. Helsedirektoratet har kommet med nasjonale faglige råd for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang for både primær- og spesialisthelsetjenesten. (– Hver femte innleggelse i akuttmottaket kan knyttes til legemiddelbruk, og feil i legemiddelbehandling er blant høyrisikoområdene når det gjelder pasientskader.) (- Særlig høy er risikoen for kronikere, eldre og multisyke som bruker mange legemidler samtidig.)

(Anm: Nye råd om legemiddelbehandling. Helsedirektoratet har kommet med nasjonale faglige råd for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang for både primær- og spesialisthelsetjenesten. – Sjansen for at noe skal gå galt øker spesielt ved overgangen mellom tjenester og tjenestenivå, sier divisjonsdirektør Johan Torgersen. Hver femte innleggelse i akuttmottaket kan knyttes til legemiddelbruk, og feil i legemiddelbehandling er blant høyrisikoområdene når det gjelder pasientskader. Særlig høy er risikoen for kronikere, eldre og multisyke som bruker mange legemidler samtidig. – Vi ser også at sjansen for at noe skal gå galt øker når mange er involverte i selve legemiddelbehandlingen, spesielt ved overgangen mellom tjenester og tjenestenivå, sier divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet i en nyhetsmelding. Helsedirektoratet har av den grunn publisert nye faglige råd om legemiddelsamstemming og -behandling. (dagensmedisin.no 3.10.2022).)

- Setter av midler til pasientens legemiddelliste: – På tide.

(Anm: Setter av midler til pasientens legemiddelliste: – På tide. Tirsdag presenterte Bent Høie en satsing på pasientens legemiddelliste. Fredrik Syversen i IKT-Norge mener det er på høy tid. BERGEN, HAUKELAND (Dagens Medisin): Tirsdag ble statsbudsjettet for 2022 presentert. Solberg-regjeringen foreslår å sette av 204,2 millioner til å styrke arbeidet med digital samhandling i helse- og omsorgssektoren. 57,9 millioner kroner foreslås satt av til pasientens legemiddelliste. Pasientens legemiddelliste (PLL) er en felles legemiddelliste som gir alt helsepersonell rundt en pasient oversikt over hvilke medisiner pasienten står på. En slik oversikt har vært etterlengtet i helsetjenesten. (dagensmedisin.no 12.10.2021).)

- Sammenheng mellom psykotrop legemiddelbruk og håndgrepstyrke hos eldre innlagte sykehuspasienter. (- Konklusjon: Et økende antall psykotrope legemidler var signifikant forbundet med redusert håndgrepsstyrke i et lineært mønster.)

(Anm: Sandvik MK, Watne LO, Brugård A, Wang-Hansen MS, Kersten H. Association between psychotropic drug use and handgrip strength in older hospitalized patients. (…) Conclusion: An increasing number of psychotropic drugs were significantly associated with reduced handgrip strength in a linearly pattern. Hence, it is timely to question the guided threshold value of avoidance of three or more psychotropic drugs in older people. Psychotropic drug use should be kept as low as possible in treatment of older patients. Eur Geriatr Med. 2021 Dec;12(6):1213-1220.)

- Sopp knyttet til svulster kan forutsi dårligere utfall. (- Tilstedeværelsen av noen sopparter i svulster forutsier - og kan til og med bidra til å drive - forverre kreftutfall, ifølge en studie fra Weill Cornell Medicine og Duke University forskere.) (- Analysene viste at DNA fra visse sopparter er relativt rikelig i noen tumortyper. Disse artene, som inngår i gastrointestinale svulster, er Candida tropicalis og Candida albicans, som forårsaker trøske og soppinfeksjoner; i lungesvulster, arter av sopppslekten Blastomyces; og i brysttumorer, arter av soppen Malassezia.)

(Anm: Fungal association with tumors may predict worse outcomes. Colonies of Candida tropicalis.) Credit: Jennifer Conrad and the Iliev lab. The presence of some fungal species in tumors predicts—and may even help drive—worse cancer outcomes, according to a study from Weill Cornell Medicine and Duke University researchers. (…) The analysis revealed that the DNA of certain fungal species are relatively abundant in some tumor types. These species include, in gastrointestinal tumors, Candida tropicalis and Candida albicans, which cause thrush and yeast infections; in lung tumors, species of the fungal genus Blastomyces; and in breast tumors, species of the fungus Malassezia. (medicalxpress.com 3.10.2022).)

(Anm: Dohlman AB, Klug J, Mesko M, Gao IH, Lipkin SM, Shen X, Iliev ID. A pan-cancer mycobiome analysis reveals fungal involvement in gastrointestinal and lung tumors. Cell. 2022 Sep 29;185(20):3807-3822.e12.)

- Biogen er enig i å betale 900 millioner dollar (ca. 8,8 milliarder NOK) i et forlik om ulovlig provisjon (bestikkelser) relatert til legemiddelforskrivning kvelden før rettssaken.

(Anm: Biogen agrees to $900 million drug kickback settlement on eve of trial. (Reuters) - Biogen Inc on Wednesday said it had cinched a $900 million deal to resolve a whistleblower lawsuit accusing the biotech company of paying doctors kickbacks to prescribe multiple sclerosis drugs just days before a trial was scheduled to kick off. The agreement-in-principle, which Biogen disclosed in a quarterly earning report, came ahead of a trial set to begin next Tuesday in federal court in Boston in a lawsuit brought by a former employee. (reuters.com 20.7.2022).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet.

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

- Nyt studie: Stop behandling med antidepressiva på moderat til svær depression.

- Nyt studie: Stop behandling med antidepressiva på moderat til svær depression. (- Sådan lyder konklusionen på en gennemgang af reviews af kliniske forsøg om effekten af antidepressiva på moderat til svær depression, som forskere ved Copenhagen Trial Unit. (dagensmedicin.dk 10.10.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Mer skrøpelige eldre av mange medisiner. (- De fant imidlertid at pasienter som brukte tre eller flere psykofarmaka eller sterke smertestillende medikamenter samtidig, hadde signifikant nedsatt håndgrepsstyrke.)

(Anm: Mer skrøpelige eldre av mange medisiner. Jo flere legemidler, jo større er riskoen for å få legemidler med uheldige bivirkninger. Norske forskere har nå undersøkt omfanget blant eldre som akuttinnlegges på sykehus. En studie av eldre pasienter i Vestfold viser at bruken av legemidler som sløver hjernen, gikk ned da pasientene ble innlagt på sykehus. Det gleder forskerne. Mer skrøpelige De fant imidlertid at pasienter som brukte tre eller flere psykofarmaka eller sterke smertestillende medikamenter samtidig, hadde signifikant nedsatt håndgrepsstyrke. – Dette er et viktig funn da håndgrepsstyrke ofte brukes som et mål på skrøpelighet. Det har vist seg å være en uavhengig indikasjon for pleiebehov hos eldre, sier Kersten. Forskerne studerer derfor sammenhengen mellom uheldig bruk av flere legemidler samtidig og håndgrepsstyrke nærmere i en større gruppe av pasienter. (forskning.no 8.2.2016).)

- Feilmedisinering: – Urovekkende tall. Av de 100 regnefeilene ved medisinering har 78 ledet til skade på pasienten.

(Anm: Feilmedisinering: – Urovekkende tall. Av de 100 regnefeilene ved medisinering har 78 ledet til skade på pasienten. Førstelektor i legemiddelhåndtering er bekymret og sier at både helsepersonell, ledere og ikke minst utdanningsinstitusjonene må ta ansvar. Det å tilberede, gjøre i stand og gi medisiner til pasient er en stor del av arbeidsoppgavene til de fleste sykepleiere, men det er også her de vanligste regnefeilene skjer og som igjen fører til feilmedisinering. I sin doktorgradsavhandling skriver farmasøyt, Alma Mulac, ifølge VG at saken fra 2020 der en pasient døde etter å ha fått ti ganger for mye cellegift ikke er et isolert tilfelle. (dagsavisen.no 7.11.2022).)

- Ingen bevis for at depresjon er forårsaket av lave serotoninnivåer, ifølge omfattende gjennomgang.

(Anm: Ingen bevis for at depresjon er forårsaket av lave serotoninnivåer, ifølge omfattende gjennomgang. (No evidence that depression is caused by low serotonin levels, finds comprehensive review.) (...) Professor Moncrieff sa: "Vårt syn er at pasienter ikke skal bli fortalt at depresjon er forårsaket av lavt nivå av serotonin eller av en kjemisk ubalanse, og de bør ikke ledes til å tro at antidepressiva virker ved å målrette disse ikke beviste avvik (abnormiteteter). Vi forstår ikke hva antidepressiva gjør med hjernen nøyaktig, og å gi folk denne typen feilinformasjon hindrer dem i å ta en informert beslutning om å ta antidepressiva eller ikke." (medicalxpress.com 21.7.2022).)

(Anm: Moncrieff J, Cooper RE, Stockmann T, Amendola S, Hengartner MP, Horowitz MA. The serotonin theory of depression: a systematic umbrella review of the evidence. (…) Abstract. (…) The main areas of serotonin research provide no consistent evidence of there being an association between serotonin and depression, and no support for the hypothesis that depression is caused by lowered serotonin activity or concentrations. Some evidence was consistent with the possibility that long-term antidepressant use reduces serotonin concentration. Mol Psychiatry. 2022 Jul 20.)

(Anm: Wise J. "No convincing evidence" that depression is caused by low serotonin levels, say study authors. BMJ. 2022 ; 378 : o1808.)

- Paroksetin (Seroxat, Paxil etc.; paroxetine) reduserer blodplatelagring av serotonin og blodplatefunksjon hos mennesker. (- Resultater:  Paroksetin reduserte serotonin konsentrasjoner inne i blodplater med 83 % (P < .01).)

(Anm: Paroxetine decreases platelet serotonin storage and platelet function in human beings. Abstract Background: Serotonin is a platelet agonist and potent vasoconstrictor that has recently received attention concerning its potential role in acute coronary artery thrombosis. Selective serotonin-reuptake inhibitors, such as paroxetine, are widely used antidepressant agents. We sought to characterize the potential inhibitory effect of paroxetine on platelet function. Methods: Healthy male volunteers received 20 mg/d paroxetine for 2 weeks in a randomized, double-blind, placebo-controlled, two-way cross-over trial. Results: Paroxetine decreased intraplatelet serotonin concentrations by -83% (P < .01). This inhibited platelet plug formation as reflected by a 31% prolongation of closure time measured with the platelet function analyzer-100 (P < .05). Furthermore, paroxetine lowered expression of the platelet activation marker CD63 in response to two different concentrations of thrombin receptor-activating peptide (P < .01). Plasma concentrations of prothrombin fragment, von Willebrand factor antigen, and circulating P-selectin remained unchanged in either period, indicating that paroxetine does not increase activation of coagulation, endothelium, or platelets in vivo, underlining a favorable safety profile. Conclusions: Paroxetine substantially decreases intraplatelet serotonin content and thereby reduces platelet plug formation under shear stress, and responsiveness to thrombin receptor activating peptide-induced platelet activation. Further studies will reveal whether these pharmacodynamic effects can be exploited for treatment of thrombotic artery disease. Clin Pharmacol Ther. 2000 Oct;68(4):435-42 .)

- Pasientenes opplevelse: Fastleger som lytter er til hjelp ved depresjon. (- Opplevde «pushing» av medisin.) (- Flere skrev at de ønsket å prøve medikamentfri behandling.)

(Anm: Pasientenes opplevelse: Fastleger som lytter er til hjelp ved depresjon. – Som nyutdannet lege ble jeg lett usikker når folk kom til meg med psykiske problemer. Jeg skulle ønske at jeg den gang hadde visst at jeg ikke alltid behøvde å sende pasienten videre, men at jeg kunne gi god hjelp bare ved å lytte og støtte, sier fastlegevikar Ina Grung. Hun har forsket på fastlegens rolle i depresjonsomsorg. (…) Opplevde «pushing» av medisin Mange av pasientene foretrekker individuell oppfølging etter henvisning, ved medisinering og ved sykmelding. De som er positive til antidepressiva, ønsker at fastlegen følger opp med samtaler i tillegg til medisiner. – I hvilken grad ville pasientene ha antidepressiva? – Spørsmålet vi stilte pasientene var delt. Vi spurte både om hvordan de ønsket at hjelpen skulle være og hva de hadde erfart. Flere skrev at de ønsket å prøve medikamentfri behandling. Noen hadde opplevd legene som litt «pushy» med å prøve medisiner – selv om vi jo vet at ganske mange ikke har effekt av antidepressiva, eller får plagsomme bivirkninger. (legeforeningen.no 28.6.2022).)

(Anm: Grung I, Anderssen N, Haukenes I, Ruths S, Smith-Sivertsen T, Hetlevik Ø, Hjørleifsson S. Patient experiences with depression care in general practice: a qualitative questionnaire study. Scand J Prim Health Care. 2022 May 23:1-8.)

- Legetjenester på nett – en lettvint løsning?

(Anm: Legetjenester på nett – en lettvint løsning? De siste årene har private legetjenester som tilbyr helsehjelp digitalt økt i betydelig omfang. Flere av tjenestene markedsfører seg som en lettvint og rask løsning, der du blant annet kan bestille resept på ulike legemidler fra i din egen stue, etter noen få tastetrykk. Dette betyr at pasienter får behandling med reseptbelagte legemidler uten at det opprettes en personlig kontakt eller direkte kommunikasjon med legen som behandler. (helsetilsynet.no 27.6.2022).)

- Helsetilsynet: – Altfor enkelt å bestille reseptbelagte legemidler hos enkelte.

(Anm: Helsetilsynet: – Altfor enkelt å bestille reseptbelagte legemidler hos enkelte. Helsetilsynet fastslår at det «i de fleste tilfeller» er uforsvarlig å skrive ut reseptbelagte legemidler uten å ha møtt pasienten. Dr. Dropin pauser sine digitale reseptprodukter inntil videre. I en nyhetsmelding på Statens helsetilsyns nettsider peker tilsynsmyndigheten på flere problematiske sider ved private legetjenester som markedsfører seg som en «lettvint og rask løsning». Utgangspunktet er at digitale legetjenester har økt voldsomt i omfang de siste årene. Aktuelt: Kraftig omsetningsvekst for private legetjenester. (dagensmedisin.no 27.6.2022).)

- Ny analyse: Næsten alle orale lægemidler indeholder allergifremkaldende stoffer.

(Anm: Ny analyse: Næsten alle orale lægemidler indeholder allergifremkaldende stoffer. Laktose, majsstivelse, farvestoffer, polyethylen glycol og andre potentielt allergifremkaldende stoffer forekommer hyppigt i mange lægemidler, viser amerikansk analyse. Allergi over for indholdsstoffer i medicin er et overset problem, siger dansk allergiforsker. 93 pct. af alle orale lægemidler i form af tabletter og kapsler indeholder mindst ét fyldstof, som har potentiale til at fremprovokere en allergisk reaktion. Det viser resultaterne af en større analyse, som fornylig er offentliggjort i tidsskriftet Science Translational Medicine. Forskerne bag undersøgelsen analyserede data fra en national amerikansk database, som indeholder information om […] (dagenspharma.dk 9.5.2019).)

- Tilsetningsstoffet er nå forbudt i mat – men fortsatt tillatt i Paracet og Ibux. (- Allerede i 1967 skrev han om tarmfloraens betydning. (- Selv om mengden av stoffet er mindre i medisiner, kan konsentrasjonen av titandioksid lokalt i tarmen bli høy, ifølge professoren. Det kan ha skadelig effekt på cellene som er i deling, og potensielt føre til kreft.)

(Anm: Tilsetningsstoffet er nå forbudt i mat – men fortsatt tillatt i Paracet og Ibux. – Stoffet er like farlig i medisin som i mat, mener Tore Midtvedt, spesialist i medisinsk mikrobiologi. FORBUD: Alle disse produktene har frem til nå inneholdt tilsetningsstoffet titandioksid. (…) For få dager siden ble det forbudt å bruke tilsetningsstoffet titandioksid i matvarer i Norge og EU, etter en risikovurdering fra Det europeiske organet for matsikkerhet (EFSA). (…) I rapporten kommer det fram at stoffet kan skade DNA, som da kan være kreftfremkallende. Likevel er det fortsatt tillatt å bruke titandioksid i legemidler, blant annet i Paracet og Ibux. (…) – Det er ikke tvil om at titandioksid i medisin er like farlig som i mat, sier han. RIDDER: I 2018 ble Tore Midvtedt utnevnt til ridder 1. klasse av Den kongelige norske St. Olavs Orden for innsatsen innen medisinsk mikrobiologi. Allerede i 1967 skrev han om tarmfloraens betydning. Selv om mengden av stoffet er mindre i medisiner, kan konsentrasjonen av titandioksid lokalt i tarmen bli høy, ifølge professoren. Det kan ha skadelig effekt på cellene som er i deling, og potensielt føre til kreft. (nrk.no 12.8.2022).)

- Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten.

(Anm: Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten. I 1973 publiserte en gruppe forskere artikkelen «The Doctor Fox lecture: A paradigm of educational seduction» (Naftulin, Ware & Donnelly, 1973). Forskerne presenterte flere studier der en engasjert og uttrykksfull «ekspert» leverte en forelesning om forholdet mellom matematisk spillteori og medisinsk utdanning. Innholdet var meningsløst, men tilhørerne var begeistret og forskerne konkluderte at tilhørerne var blitt forført til å tro at de hadde lært noe nytt og vesentlig. Studien har vakt mye debatt opp gjennom årene, og den siteres fremdeles flittig. En vesentlig andel av diskusjonen har dreid seg om validiteten i studentevaluering. Uniped 02 / 2016 (Volum 9).)

(Anm: The Doctor Fox Lecture: a paradigm of educational seduction. J Med Educ. 1973 Jul;48(7):630-5.)

- Einstein-effekten: Mennesker stoler mere på nonsens, hvis de tror, en forsker har sagt det.

(Anm: Einstein-effekten: Mennesker stoler mere på nonsens, hvis de tror, en forsker har sagt det. Kender du følelsen af, at det kan være svært at gennemskue, hvilke medier og kilder du kan stole på? Så er du ikke den eneste. Et nyt studie viser, at mennesker generelt finder nonsens-udsagn mere troværdige, hvis de kommer fra en forsker frem for en spirituel guru. Det skriver videnskabsmediet ScienceAlert. I det internationale studie svarede 10.195 deltagere fra 24 lande på spørgsmål, der primært handlede om, hvor troværdige forskellige udsagn virkede. Forsøgsdeltagerne troede, at de udsagn, de skulle vurdere, kom fra en guru og en forsker. Men i virkeligheden var de genereret af en algoritme, der havde parret typiske new-age-ord med intellektuelt klingende vendinger og derved skabt fraser, som lød kloge, men dybest set ikke gav mening. Du kan generere dine egne bullshit-sætninger med den såkaldte New Age Bullshit Generator her. (videnskab.dk 21.2.2022).)

(Anm: Hoogeveen S et al. The Einstein effect provides global evidence for scientific source credibility effects and the influence of religiosity. Nat Hum Behav. 2022 Feb 7.)

- LEDER. Høna, egget og forskjellene. (- Jo mer skolegang folk har, desto færre legemidler bruker de.) (- Er folk med lang utdanning også friskest, eller vet de noe alle andre ikke vet?)

(Anm: LEDER. Høna, egget og forskjellene. Jo mer skolegang folk har, desto færre legemidler bruker de. Er folk med lang utdanning også friskest, eller vet de noe alle andre ikke vet? (...) Fenomenet ses for de fleste legemiddelgruppene. De med grunnskoleutdanning bruker mer av både lipidsenkende midler (hvor statinene dominerer), diuretika, antidepressiver, syrehemmende midler (hvor protonpumpehemmerne dominerer), betablokkere, ACE-hemmere og angiotensin-2-reseptorantagonister, sovemidler, antitrombotiske midler og - men her begynner forskjellen å bli liten - opioider enn de med mer enn ti års skolegang. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:2142 (16.10.2012).)

- Den tilgjengelige kunnskapen på feltet viser til at psykofarmaka ikke har noen plass som behandlingsform for utfordrende atferd.

(Anm: Kunnskapsbanken Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming. (…) Legemidler Revis og Nøttestad (2006) fant i en undersøkelse om makt og tvang at det ikke var samsvar mellom psykisk lidelse og medisinering. Undersøkelsen viste at medisinering av personer med utviklingshemming ble brukt for å redusere uønsket atferd. Matson og Shoemaker (2011) har gått gjennom forskningsartikler sett på vurderinger, behandling og trender om utviklingshemming og psykopatologi. Her hevdes det at personer med utviklingshemming er av de mest medisinerte mennesker i samfunnet, og den tilgjengelige kunnskapen på feltet viser til at psykofarmaka ikke har noen plass som behandlingsform for utfordrende atferd (ibid). (naku.no).)

(Anm: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) (naku.no).)

- Potensielt vanedannende legemidler som utleveres til pasienter som får opioidagonistbehandling: en registerbasert prospektiv kohortstudie i Norge og Sverige fra 2015 til 2017.

(Anm: Vold JH, Aas C, Skurtveit S, Odsbu I, Chalabianloo F, Reutfors J, Halmøy A, Johansson KA, Fadnes LT. Potentially addictive drugs dispensing to patients receiving opioid agonist therapy: a register-based prospective cohort study in Norway and Sweden from 2015 to 2017. (…) Conclusions: Nearly half of those patients who were dispensed an OAT opioid in Norway and Sweden were dispensed potentially addictive drugs. The differences identified between Norway and Sweden might be related to differences in eligibility guidelines and restrictions with respect to OAT.BMJ Open. 2020 Aug 7;10(8):e036860.)

- Studien gir første bevis på sammenheng mellom opioidbruksforstyrrelse (OUD) og kronisk smerte. (- Forskere har lenge merket seg en sammenheng mellom opioidbruksforstyrrelse (OUD) og kroniske smerter, men hjernemekanismer som linker OUD og kronisk smerte er dårlig forstått.)

(Anm: Ohio State University Medical Center. Study provides first evidence of link between opioid use disorder, chronic pain. Scientists have long noted a connection between opioid use disorder (OUD) and chronic pain, however brain mechanisms linking OUD and chronic pain are poorly understood. This first-of-its-kind study by researchers at The Ohio State University Wexner Medical Center and College of Medicine and University of Michigan Medical School explored one potential mechanism—central sensitization—among individuals with OUD. (…) Central sensitization refers to abnormal pain processing in the brain and spinal cord. People with central sensitization have spinal cords that are unusually good at sending pain signals to the brain, and brains that struggle to turn off those signals once they arrive. This means people with greater central sensitization tend to suffer more with pain than others. (medicalxpress.com 11.7.2022).)

(Anm: Hall OT, et al. Central sensitization in opioid use disorder: a novel application of the American College of Rheumatology Fibromyalgia Survey Criteria. Pain Rep. 2022 ; 7(4) : e1016.)

- Indlægssedler i lægemidler overdriver risikoen for bivirkninger. (- Hvis et symptom forekommer lige så ofte i placebogruppen, som i gruppen der har fået det virksomme lægemiddel, er det næppe medicinen, der årsag til symptomet.)

(Anm: Indlægssedler i lægemidler overdriver risikoen for bivirkninger. Indlægssedler er så misvisende, at ikke engang læger kan gennemskue dem, og mange bliver bange for at tage medicin. (…) På indlægssedlen til Ipren - en hovedpinepille, der kan købes uden recept i supermarkedet - står der, at 'blødning i mave-tarmkanalen' er en meget almindelig bivirkning, og at 'væskeophobning i kroppen', 'blodigt opkast' og 'tinnitus' er almindelige. (…) Indlægssedlernes lange og misvisende lister over bivirkninger har den konsekvens, at nogle patienter afholder sig fra at tage medicin, de har gavn af, advarer Henrik Horwitz og de to kollegaer i en statusartikel i Ugeskrift for Læger og i det seneste nummer af hospitalets forskningsmagasin VidenPLUS. (videnskab.dk 4.12.2021).)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- En kvalitativ studie om hvorfor ungdom møter til poliklinisk behandling i psykisk helsevern. (- Til tross for høy forekomst av psykiske lidelser blant ungdommer er det mange som vegrer seg for å ta imot hjelp eller ikke fullfører behandlingen. Målet med denne kvalitative studien.)

(Anm: En kvalitativ studie om hvorfor ungdom møter til poliklinisk behandling i psykisk helsevern. Sammendrag Til tross for høy forekomst av psykiske lidelser blant ungdommer er det mange som vegrer seg for å ta imot hjelp eller ikke fullfører behandlingen. Målet med denne kvalitative studien var å få kunnskap om hva som hemmer eller fremmer ungdom sitt oppmøte til poliklinisk behandling. Fjorten ungdommer ble intervjuet og fem tema ble identifisert ved tematisk innholdsanalyse: 1] kjemi med behandler, 2] informasjon og forståelse, 3] å bli tatt på alvor, 4] tro på bedring og 5] fleksibilitet og tilgjengelighet. På bakgrunn av studien anbefales en personsentrert tilnærming der ungdom sin medbestemmelse og relasjon mellom ungdom og terapeut vektlegges. Nøkkelord: ungdom, psykisk helsevern, poliklinikk, oppmøte, medbestemmelse. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 04 / 2021 (Volum 18).)

- Sviktende oppfatninger. Der alle tenker likt, tenkes det ikke mye, sa mediekritiker og filosof Walter Lippmann.

(Anm: Sviktende oppfatninger. Der alle tenker likt, tenkes det ikke mye, sa mediekritiker og filosof Walter Lippmann. Og det lenge før noen hadde hørt om internett og sosiale medier. De som i høst satset penger på at realitystjernen Donad Trump skulle bli republikanernes presidentkandidat, har tjent veldig gode penger. (dn.no 14.7.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt).

(Anm: Editorials (Lederartikler). Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra (Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt). BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

- En resept for fattigdom (A prescription for poverty.) (- Det er en situasjon kjent for noen leger med pasienter som lever i fattigdom: du kan behandle pasientens medisinske tilstand, men de underliggende årsakene til at pasienten har dårlig helse—lavtlønte yrker, dårlige boliger, lave leseferdigheter er utenfor rammen av reseptblokken.)

(Anm: En resept for fattigdom (A prescription for poverty.) Jane Parry rapporterer om en familielege som drev et prosjekt i Canada som tar sikte på å behandle sosiale problemer så vel som medisinske behov (Jane Parry reports on a family physician run project in Canada that aims to treat social problems as well as medical ones) BMJ 2016;353:i3370 (Published 20 June 2016).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). (- Den oppsummerte evidensen framstår usikker.) (- Tiltroen til psykofarmaka svekkes.) (- Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord?)

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Medikamentfrie alternativer i psykiatrien (- Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien.)

(Anm: Magnus P. Hald, klinikksjef, psykisk helse- og rus-klinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge. Medikamentfrie alternativer i psykiatrien. Kunnskapsbasert praksis innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukerkompetanse og erfaringsbasert kunnskap integreres. For fagfolk synes det spesielt utfordrende å forstå bruker-kompetansen som en likeverdig kompetanse. (…) Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien. (aftenposten.no 20.7.2016) (jf. Aftenposten 20.7.2016. Kort sagt s. 19.)

- Helseministeren svarer: Dette vil hun gjøre med økningen i psykisk syke barn og unge.

(Anm: Helseministeren svarer: Dette vil hun gjøre med økningen i psykisk syke barn og unge. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vurderer å pålegge kommunene å ha et lavterskeltilbud for barn med lettere psykisk sykdom. Men det er ikke det eneste hun vil gjøre. Flere barn og unge har psykiske lidelser, og de er sykere enn før. 6000 flere ble henvist til barne- og ungdomspsykiatrien (Bup) i fjor. Den voldsomme økningen på nesten 30 prosent de siste to pandemiårene bekymrer også helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap). (aftenposten.no 5.4.2022).)

- For mye medisin. ("Velg klokt": hvordan Storbritannia har til hensikt å redusere skadelig medisinsk overforbruk.

(Anm: Too Much Medicine. Choosing Wisely: how the UK intends to reduce harmful medical overuse. The Choosing Wisely campaign has laudable aims to reduce harmful and costly medical overuse, writes Jacqui Wise, but will it make a difference in the UK?BMJ 2017;356:j370 (Published 26 January 2017).)

- "Velg klokt": tilbakeslag og fremgang.

(Anm: Choosing Wisely: setbacks and progress. (…) The Choosing Wisely campaign has suffered some setbacks lately. First came the withdrawal of a medical professional society from the campaign, and then came an analysis showing that doctors haven’t changed their practices since the launch of the campaign. (…) Alerts fire when clinicians order interventions on the lists, and it has led to statistically significant reductions in the use of antipsychotic medicines for elderly patients with dementia, butalbital for patients with migraine, and benzodiazepines as as a firstline sleep aid in elderly patients.4 BMJ 2015;351:h6760 (Published 15 December 2015).)

- Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep.  (- Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre.) (- Opplyse om medisiners effekt og bivirkninger Særlig trenger vi å opplyse om at effekten ved medisiner ikke er gitt, og at bivirkningene kan være mange og alvorlige.)

(Anm: - Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep. (…) Vi bør lovfeste en rett til å skrive en juridisk bindende forhåndserklæring for egen behandling i det psykiske helsevernet. Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre. Hvordan vi som jobber med psykisk helsevern, vil bli betraktet av våre etterkommere når historien om oss skrives. (…) Spillereglene endres fundamentalt ved overskridelse av en grense som er vanskelig å definere klart. (…) Opplyse om medisiners effekt og bivirkninger Særlig trenger vi å opplyse om at effekten ved medisiner ikke er gitt, og at bivirkningene kan være mange og alvorlige. (aftenposten.no 5.12.2018).)

- Apotekgigantar må betale kjempeerstatning i opioidsøksmål.

(Anm: Apotekgigantar må betale kjempeerstatning i opioidsøksmål. Tre amerikanske apotekkjeder må betale 650 millionar dollar for at dei har bidratt til at mange er blitt avhengige av smertestillande piller. Nær ein halv million dødsfall er kopla til overdosar av smertestillande piller som OxyContin og fentanyl dei siste 20 åra. (…) 400 piller per innbyggjar Det vart skrive ut reseptar for rundt 80 millionar smertestillande piller i Trumbull fylke i åra frå 2012 til 2016. Det svarer til 400 piller per innbyggjar. I Lake fylke vart det skrive ut rundt 61 millionar piller i den same perioden. Særleg er det snakk om smertestillande piller av typen hydrokodon og oksykodon. (nrk.no 18.8.2022).)

- USA: APOTEKKJEDER FUNNET SKYLDIG I Å BIDRA TIL OPIOIDKRISEN.

(Anm: USA: APOTEKKJEDER FUNNET SKYLDIG I Å BIDRA TIL OPIOIDKRISEN. I en nøye overvåket testsak kom en føderal jury i Cleveland i delstaten Ohio frem til at tre av landets største apotekkjeder, CVS Health, Walmart og Walgreens, bidro vesentlig til opioidkrisen i delstaten, skriver The New York Times. Juryen konkluderte med at apotekkjedene medvirket til opioidoverdoser og -dødsfall i to Ohio-fylker. Dette er første gang detaljhandelssegmentet i legemiddelindustrien har blitt holdt ansvarlig i den tiår lange opioideepedimien. Dommeren i testsaken skal etter ennå ikke tidsbestemte rettshøringer avgjøre hvor mye hvert selskap må betale fylkene i delstaten. Nye føderale data utgitt forrige uke viser overdosedødsfall fra ulovlige opioider som heroin og gatefentanyl har nådd rekordnivåer under coronapandemien, melder den amerikanske storavisen. (vg.no 23.11.2021).)

- Reagerer på spørsmål om fastleger kan stole på farmasøyter i apotek. (- Det er helsefaglige råd som følger legemiddelpakningen, ikke humbug, forsikrer de.)

(Anm: Reagerer på spørsmål om fastleger kan stole på farmasøyter i apotek. Apotekene forveksler pasienter med kunder når de tilbyr flere oppgaver som tradisjonelt har vært tilknyttet leger, uttalte lege Tor Atle Rosness. – Vi ble ganske paffe, svarer seniorrådgiver i Apotekforeningen. Lege og forfatter Kaveh Rashidi uttalte i en kronikk i NRK at han skulle ønske man kunne gå på et apotek og bli spart for kvakksalveriet. Tor Atle Rosness, lege og seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet (FHI), skriver i en kronikk i DM at apotekene forveksler pasienter med kunder når de tilbyr flere oppgaver som tradisjonelt har vært tilknyttet leger. (…) Oppklare tvil og misforståelser Rosness understreker at det er stor forskjell mellom å være pasient og kunde, og at alle leger skal ha et uhildet forhold til industrien. Apotekene forveksler pasienter med kunder når de tilbyr flere oppgaver som tradisjonelt har vært tilknyttet leger, ifølge Rosness. «Vi ble ganske paffe da vi leste at en lege – og ansatt ved FHI – kan spørre om fastlegene kan stole på farmasøyter i apotek», svarer blant andre Hilde Ariansen, seniorrådgiver i Apotekforeningen, i en kronikk i DM. I kronikken reagerer de på Rosness' uttalelser og presiserer at det ikke skjer en forvandling til et mersalgsobjekt idet pasienten kommer til apoteket. Det er helsefaglige råd som følger legemiddelpakningen, ikke humbug, forsikrer de. (dagensmedisin.no 27.5.2022).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Fastleger provosert over at de kan bli bøtelagt ved feil med blå resepter.

(Anm: Fastleger provosert over at de kan bli bøtelagt ved feil med blå resepter. Før helgen fikk norske fastleger en lite hyggelig nyttårshilsen fra myndighetene. Legene risikerer nå bøter opp mot 212.000 kroner hvis de for eksempel skriver ut blå resepter på feil grunnlag. – Regelverket for blå resepter er komplisert. Det er spesielt at leger nå kan bli personlig bøtelagt. Vi ønsker bedre veiledning og verktøy for å ta beslutninger, ikke straff, sier Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen. (aftenposten.no 13.1.2022).)

- Bruk av smertestillende medisin nær tidoblet i Norge. (- Siden 2004 har bruken av oksykodon-legemidler nesten tidoblet seg her til lands.) (- VANEDANNENDE: Oksykodon er et opioid som knyttes til epidemien av overdosedødsfall i USA.)

(Anm: Bruk av smertestillende medisin nær tidoblet i Norge. VANEDANNENDE: Oksykodon er et opioid som knyttes til epidemien av overdosedødsfall i USA. Siden 2004 har bruken av oksykodon-legemidler nesten tidoblet seg her til lands. (…) Nær tidobling I 2004 fikk 6029 pasienter resept på oksykodon, mens det i 2020 var 58.965 som fikk det. Det viser tall fra reseptregisteret. Norge har et forbruk på 12.095 definerte døgndoser (DDD) per million innbyggere, noe som plasserer oss på en 17. plass i verden, ifølge Tidsskriftet for Den norske legeforeningen. (nettavisen.no 17.1.2022).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Overdiagnostikk – norske allmennleger viser vei. (- Den viktigste grunnen til å unngå overdiagnostikk er at det kan skade. Men også unyttige tiltak som ikke er direkte skadelige bør unngås på grunn av uheldige økonomiske konsekvenser for både samfunn og pasient.)

Overdiagnostikk – norske allmennleger viser vei
Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1903-5 (6.12.2016)
Norsk forening for allmennmedisins strategidokument om overdiagnostikk er det første i sitt slag vedtatt av en nasjonal fagmedisinsk forening. Det representerer en milepæl i norsk fagkritisk medisinsk historie. Dokumentet munner ut i en utfordring til medisinske miljøer, helsemyndigheter, politikere og offentlighet.
Helsevesenets ressurser og teknologi gir store muligheter til å forebygge og behandle sykdom. Brukt feil kan de samme ressursene skape sykdom og føre til redusert livskvalitet. Deler av medisinen i den vestlige verden ekspanderer på måter som ikke fremmer helse og som fører til unødvendig ressursbruk og i verste fall skade. (…)

Ikke alt som kan gjøres, skal gjøres
Den viktigste grunnen til å unngå overdiagnostikk er at det kan skade. Men også unyttige tiltak som ikke er direkte skadelige bør unngås på grunn av uheldige økonomiske konsekvenser for både samfunn og pasient.

Overdiagnostikk kan også indirekte bidra til underdiagnostikk ved at begrensede ressurser går til overdreven utredning og sykeliggjøring istedenfor til aktiviteter som kunne gitt bedre uttelling. Dette kan være med på å opprettholde og forsterke sosial urettferdighet. Godt prioriteringsarbeid innebærer blant annet å luke ut unyttige og skadelige tiltak, slik at ressursene kan brukes på det som er nyttig.

Vi mener at leger generelt har behov for økt kompetanse om uheldige effekter av utredning og behandling. Legens informasjon til pasienten om risiko, behandling og forebygging må være nøktern og vektlegge mulige skadevirkninger og nytte like mye. (…)

(Anm: Studier finner bekymrende over- og underforbruk av medisin på verdensbasis. (Studies find worrying over- and underuse of medicine worldwide. (…) The studies, commissioned by The Lancet journal and conducted by 27 international specialists, also found rates of Caesarian section deliveries are soaring - often in women who do not need them - while the simple use of steroids to prevent premature births has lagged for 40 years. (...) "A common tragedy in both wealthy and poor countries is the use of expensive and sometimes ineffective technology while low-cost effective interventions are neglected," the experts wrote in a statement about their findings. (...) Co-lead researcher Shannon Brownlee added: "Patients and citizens need to understand what's at stake here if their health systems fail to address these twin problems. In the U.S., we are wasting billions of dollars that should be devoted to improving the nation's health.") (reuters.com 8.1.2017).)

(Anm: Ingen astma funnet hos en tredel av voksne med tidligere diagnose. (No asthma is found in third of adults with previous diagnosis. A third of adults who had had asthma diagnosed in the previous five years showed no evidence of current asthma, a study in JAMA has found.1 The study authors said that this could be due to spontaneous remission or initial misdiagnosis. They recommended that doctors review patients to see whether treatment can be stepped down or discontinued and that they order objective tests such as spirometry before and after bronchodilator administration to avoid unnecessary treatment or incorrect diagnosis.) BMJ 2017;356:j282 (Published 18 January 2017).)

- Onödiga behandlingar ett globalt problem. (- Utbredd över- och underanvändning av mediciner, medicinska ingrepp och undersökningar är ett stort problem i allt fler länder, skriver forskare i the Lancet. (- Den första artikel i en serie av fyra, belyser forskare från flera länder problemet med överanvändning av läkemedel och medicinska behandlingar i världen i en systematisk översikt.)

Onödiga behandlingar ett globalt problem
lakemedelsvarlden.se 9.1.2017
Utbredd över- och underanvändning av mediciner, medicinska ingrepp och undersökningar är ett stort problem i allt fler länder, skriver forskare i the Lancet.

Den första artikel i en serie av fyra, belyser forskare från flera länder problemet med överanvändning av läkemedel och medicinska behandlingar i världen i en systematisk översikt.

Över- och underanvändning av mediciner och vård är svårt att mäta. Flera sätt finns ändå att undersöka ämnet. Ett sätt är exempelvis att se när konsumtionen av ett visst läkemedel skiljer sig åt kraftigt mellan olika geografiska områden, utan att förekomsten av sjukdomen som behandlas med läkemedlet gör det.

Ett av de bäst dokumenterade områdena vad gäller konsumtion av läkemedel är antibiotika, som ju är ett välkänt problem med en ökande resistensutveckling. Många studier har påvisat onödig antibiotikabehandling av övre luftvägsinfektioner. I en systematisk översikt från 2012 i USA hittades 59 studier som visade stora variationer i antibiotikabehandling för luftvägsinfektioner.

I Europa är förskrivningen hög i Sverige, Polen och Storbritannien, där hälften av patienterna får onödig behandling, skriver forskarna i artikeln. (...)

- Pasientsikkerhet, meldeordninger og nytteverdi. Dersom man skal gjeninnføre en meldeordning for uheldige hendelser, bør den kobles med andre ikke-sanksjonerende pasientsikkerhetstiltak, eksempelvis UKOM. Ordningen bør heller ikke begrenses til spesialisthelsetjenesten. (- I ET INNLEGG i Dagens Medisin nylig kritiserer Rannei Hosar og medarbeidere at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) avviklet meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten i 2018.) (- Videre sier de at nyheten om at meldingene er slettet, er opprørende.)

(Anm: Innlegg: Jannicke Mellin-Olsen, anestesilege ved Bærum sykehus og styremedlem i Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Pasientsikkerhet, meldeordninger og nytteverdi. Dersom man skal gjeninnføre en meldeordning for uheldige hendelser, bør den kobles med andre ikke-sanksjonerende pasientsikkerhetstiltak, eksempelvis UKOM. Ordningen bør heller ikke begrenses til spesialisthelsetjenesten. I ET INNLEGG i Dagens Medisin nylig kritiserer Rannei Hosar og medarbeidere at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) avviklet meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten i 2018. Videre sier de at nyheten om at meldingene er slettet, er opprørende. Ordningen ble opprettet av daværende helseminister Anne Grethe Strøm Erichsen (Ap) etter at pårørende og helsepersonell hadde tatt til orde for å innføre en ulykkeskommisjon for helsetjenesten. DET MÅ VÆRE ENKELT. Også på den tiden ble for få alvorlige hendelser meldt til Helsetilsynet. Det var uakseptabel lang behandlingstid på meldingene. Strøm Erichsens svar på bønnen fra pårørende og helsepersonell var ikke å lytte til deres ønske, men i stedet å etablere en utrykningsgruppe for alvorlige hendelser i Helsetilsynet. I tillegg opprettet hun denne ikke-sanksjonerende meldeordningen, ettersom det visstnok skulle være så høy terskel for å melde sakene inn til Helsetilsynet. (dagensmedisin.no 6.12.2021).)

- Førstegangspsykose behandlet uten nevroleptika. (- Også for de sykeste pasientene kan det i noen tilfeller være forsvarlig å avvente medikamentell behandling.

(Anm: Førstegangspsykose behandlet uten nevroleptika. I den følgende pasienthistorien beskrives en vellykket behandling av en ung pasient med førstegangspsykose, der helhetlig forståelse, tålmodighet samt systemisk arbeid uten bruk av medikamenter førte til tilfriskning. (…) Som en del av kunnskapsgrunnlaget rundt medikamentell psykosebehandling, og før forskningen gir oss bedre svar, trenger vi å dele slike erfaringer. Også for de sykeste pasientene kan det i noen tilfeller være forsvarlig å avvente medikamentell behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 22. november 2021.)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Ingen vet hvilke leger som skriver ut mest medisiner. (- Det er ikke lov å bruke allerede innsamlet data til å sjekke hvilke leger som skriver ut mest medisiner.) ( – Flere kunne hatt nytte av veiledning, sier professor.)

(Anm: Ingen vet hvilke leger som skriver ut mest medisiner. Det er ikke lov å bruke allerede innsamlet data til å sjekke hvilke leger som skriver ut mest medisiner. – Flere kunne hatt nytte av veiledning, sier professor. – Det er ikke så lett for en lege alltid å vite om han følger det som er normen og gjennomsnittet av praksis blant leger. Han kan gradvis komme litt ut av kurs, og da kan det å bli fanget opp og få en påminnelse være gunstig, sier professor Thomas Clausen. Som leder på Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) ved Ullevål universitetssykehus, ser han stadig konsekvensene av for mye pillebruk. I fjor skrev norske leger ut medisiner for 53 millioner kroner hver eneste dag, viser tall fra Reseptregisteret. Alt blir registrert, og kunne enkelt avdekket hvilke leger som skriver ut mye. Men en helt spesiell forskrift forbyr at dataene kan brukes til å sjekke hvor mye hver enkelt lege skriver ut. Les også: Ole Johnny døde med kroppen full av dop Les også: Roper varsku om bruken av smertestillende (nrk.no 25.11.2019).)

- Helsepersonell sliter med å få tak i informasjon om hvilke legemidler pasientene deres bruker. (- Hvert år dør om lag 1000 personer i Norge på grunn av feilmedisinering. Rundt 12 prosent av alle pasientskader skyldes feil legemiddelbruk. Det er også årsaken til 5-10 prosent av innleggelsene på medisinske avdelinger, ifølge tall fra Direktoratet for e-helse.)

(Anm: Helsepersonell sliter med å få tak i informasjon om hvilke legemidler pasientene deres bruker. Snart kommer en felles, digital legemiddelliste. Det vil løse mange problemer, mener forskere. Når legemidler blir brukt riktig, får pasientene bedre helse og økt livskvalitet. Men vi har i dag store utfordringer med tilgang på oppdatert informasjon om hvilke medisiner den enkelte pasienten skal ha. Hvert år dør om lag 1000 personer i Norge på grunn av feilmedisinering. Rundt 12 prosent av alle pasientskader skyldes feil legemiddelbruk. Det er også årsaken til 5-10 prosent av innleggelsene på medisinske avdelinger, ifølge tall fra Direktoratet for e-helse. (…) Systemene deler ikke informasjon En ny førstudie viser at det er utfordrende for helsepersonell å få tilgang til oppdatert og korrekt informasjon om legemiddelbruk. Dagens datasystemer deler ikke viktig informasjon seg imellom. Dermed er de ikke oppdatert på endringer i en pasients medisinering. Helsepersonell bruker mye tid og ressurser på dette. Det kan true både pasientsikkerheten og kvaliteten på behandlingen. Derfor innfører helsemyndighetene det som kalles Pasientens legemiddelliste (PLL). Her skal pasienters legemiddelopplysninger bli tilgjengelig i én felles, digital oversikt. Dermed får helsepersonell bedre tilgang til oppdatert informasjon. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Pharmacy. Bak står prosjektleder og seniorforsker Unn Sollid Manskow og prosjektmedarbeider og forsker Truls Tunby Kristiansen, begge fra Nasjonalt senter for e-helseforskning. Begge jobber med følgeforskning på Pasientens legemiddelliste (PLL). (…) Les mer om innføring av PLL hos Direktoratet for e-helse. (forskning.no 26.5.2021).)

(Anm: Unn Sollid Manskow 1, Truls Tunby Kristiansen 1 Challenges Faced by Health Professionals in Obtaining Correct Medication Information in the Absence of a Shared Digital Medication List.) Abstract Information about patient medication use is usually registered and stored in different digital systems, making it difficult to share information across health care organisations. The lack of digital systems able to share medication information poses a threat to patient safety and quality of care. (…)  Future digital solutions for a shared medication list should address these challenges directly to ensure patient safety and quality of care. Pharmacy (Basel). 2021 Feb 22;9(1):46.)

- Et kaos. (- Hvem skal ta grep om den medisinske kunnskapen?)

(Anm: A Brean. Et kaos. Det trengs opprydding i helsevesenets utallige og ofte motstridende retningslinjer. Hvem skal ta grep om den medisinske kunnskapen? «Er statlige myndigheter i ferd med å ta et sterkere styringsgrep om medisinsk kunnskap?» spurte Åsmund Reikvam i en lederartikkel i Tidsskriftet i 2007 (1). Ni år senere ser svaret ut til å være ja. På Helsedirektoratets internettside Nasjonale faglige retningslinjer finnes det nå over 50 faglige retningslinjer og over 90 statlige veiledere (2). Inkluderer vi også prioriteringsveilederne og pakkeforløp-for-kreft-veilederne på den samme internettsiden, er det her samlet over 200 ulike dokumenter som på ulikt vis beskriver hva helsepersonell bør og ikke bør foreta seg i klinisk praksis. Selv om Helsedirektoratets krav til sine egne retningslinjer er blitt betydelig skjerpet i de senere år, er det i praksis vanskelig å se forskjell på disse og på samme nettsides ulike «veiledere», som også ofte gir føringer for diagnostikk og behandling (2). Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:687 (3.5.2016).)

(Anm: Chaos. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 687.)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Nasjonale faglige retningslinjer Veiledere, prioriteringsveiledere og pakkeforløp kreft. (helsedirektoratet.no/retningslinjer.)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Ingen har oversikt over medisinbruken – nytt prosjekt skal trygga pasientar.

(Anm: Ingen har oversikt over medisinbruken – nytt prosjekt skal trygga pasientar. Nytt register skal innehalde oversikt over alle medisinane Eva Skadal og andre med ho tek. – Vi burde hatt dette i går, seier leiar for prosjektet. – Eg et ein frukost på 8–10 tablettar. Så fyller eg på med litt mat etterpå, seier Eva Skadal. 75-åringen har diabetes, beinskjørheit, magesår og fleire andre kroniske sjukdomar. Og lista over alle medisinane ho tar fyller tre sider. Men ingen andre har full oversikt over alle medisinar ho bruker. Det same gjeld alle andre i same situasjon. – Viss eg reiser på besøk til familien min i Narvik utan lista og hamnar i koma på sjukehus, då står me der, seier Skadal. Regin Hjertholm er fastlegen til Skadal. Han fortel at han kan bruka frå fem til femti minutt på å kartleggja kva medisinar ein pasient tar. – Av og til går det fleire dagar. Me strevar fælt med å få oversikt, seier han. (…) Blir fyrst ut i prøveprosjekt Den manglande oversikta stel ikkje berre mykje tid frå helsevesenet. Det er også farleg. Om lag 12 prosent av alle pasientskadar skuldast feil legemiddelbruk. – Eg har sett nokre situasjonar der det nesten har gått gale, seier Hjertholm. (nrk.no 8.5.2021).)

- Intern undersøgelse: Totalt rod i behandlingen af psykisk syge patienter. Patienternes medicin er ikke altid tilstrækkeligt dokumenteret i journalen. Screeningen for selvmord er ikke systematisk nok. Opfølgning på medicineringen er svingende. Og patienternes behandlingsplaner er mangelfulde.

(Anm: Intern undersøgelse: Totalt rod i behandlingen af psykisk syge patienter. Patienternes medicin er ikke altid tilstrækkeligt dokumenteret i journalen. Screeningen for selvmord er ikke systematisk nok. Opfølgning på medicineringen er svingende. Og patienternes behandlingsplaner er mangelfulde. Det viser en ny, intern undersøgelse af behandlingen af de sværest psykisk syge patienter i Vestjylland. Samtidig har Styrelsen for Patientsikkerhed varslet tilsynsbesøg i voksenpsykiatrien i Herning og Holstebro senere i juni. "Jeg kan godt forstå, hvis dette skaber bekymring hos patienter og pårørende. Vi er selv påvirkede af omfanget af og alvoren i fundene, men nu får vi fat om det. Og medarbejderne er meget optaget af at bidrage til arbejdet med at sikre bedre interne arbejdsgange, så kvaliteten løftes til gavn for patienterne," siger sygeplejefaglig direktør i psykiatrien i Region Midtjylland, Claus Graversen. Den interne undersøgelse leder nu til en handleplan, som skal trykprøves, når Styrelsen for Patientstikkerhed kommer på tilsynsbesøg. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 2.6.2021).)

- Alvorlig psykisk sykdom er forbundet med økt dødelighet og alvorlig sykdomsforløp for COVID-19. (- Konklusjon.) (- Schizofreni-spektrum lidelser, bipolar lidelse, unipolar depresjon og forskrivninger av psykotrope legemidler (resepte på psykofarmaka) er forbundet med ugunstige utfall (resultater) hos pasienter med COVID-19.)

(Anm: Severe mental illness is associated with increased mortality and severe course of COVID‐19. Abstract Objective Psychiatric disorders have been associated with unfavorable outcome following respiratory infections. Whether this also applies to coronavirus disease 2019 (COVID‐19) has been scarcely investigated. Results We included 144,321patients with COVID‐19. Compared with patients without psychiatric disorders, the standardized ARR of the composite outcome was significantly increased for patients with severe mental illness including schizophrenia spectrum disorders 2.43 (95% confidence interval [CI], 1.79‐3.07), bipolar disorder 2.11 (95% CI, 1.25‐2.97), unipolar depression 1.70 (95% CI, 1.38‐2.02), and for patients who redeemed psychotropic drugs 1.70 (95% CI, 1.48‐1.92). No association was found for patients with other psychiatric disorders 1.13 (95% CI, 0.86‐1.38). Similar results were seen with the outcomes of death or severe COVID‐19. Among the different psychiatric subgroups, patients with schizophrenia spectrum disorders had the highest 30‐day absolute risk for the composite outcome 3.1% (95% CI, 2.3‐3.9%), death 1.2% (95% CI, 0.4‐2.0%) and severe COVID‐19 2.7% (95% CI, 1.9‐3.6%). Conclusion Schizophrenia spectrum disorders, bipolar disorder, unipolar depression and psychotropic drug redemption are associated with unfavourable outcomes in patients with COVID‐19. Acta Psychiatrica Scandinavica 2021 (First published: 24 April 2021).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Menn tar flere ekstreme valg enn kvinner. Men om dette skyldes evolusjon eller oppdragelse, er fremdeles usikkert, påpeker forskere.

(Anm: Menn tar flere ekstreme valg enn kvinner. Men om dette skyldes evolusjon eller oppdragelse, er fremdeles usikkert, påpeker forskere. VALG: Menn er oftere veldig tillitsfulle eller veldig mistenksomme, veldig vågale eller veldig tilbakeholdne, sier forsker. (psykologisk.no 2.6.2021).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Resources For Safer Medication Use. (- Ressurser for tryggere bruk av legemidler.)

(Anm: Resources For Safer Medication Use. PIMsPlus was developed and is maintained through a collaborative effort with the Department of Family Medicine at McMaster University, the American Society of Consultant Pharmacists, and TaperMD to address the serious problems of polypharmacy, prescribing cascades, and drug side effects. All of the collaborators contribute to the development and maintenance of PIMsPLUS at their own expense. (pimsplus.org).)

- Pillemisbruk: - Ingen visste noe. En ulykke etter «Farmen»-innspillingen i 2018, ble starten på et mareritt for Kathrine Sørland (40).

(Anm: Pillemisbruk: - Ingen visste noe. En ulykke etter «Farmen»-innspillingen i 2018, ble starten på et mareritt for Kathrine Sørland (40). (…) «Jeg var så (u)heldig å få resept på Oxynorm, et opoid i nær slekt med morfin og heroin. Sterk avhengighetsskapende, med andre ord. Og ganske snart var jeg hekta». (…) Sommeren 2018 ble ikke helt som modell og tv-profil Kathrine Sørland (40) hadde sett for seg. Kort tid etter at hun var ferdig med «Farmen kjendis»-innspillingen, delte hun et bilde av seg selv i sosiale medier, liggende på en sykeseng. Hun hadde knust tåa etter å ha fått en parasollfot i betong over den. - Det sa knas og blodet sprutet, fortalte hun til Dagbladet etter hendelsen. I ettertid har vi ikke hørt noe særlig om skaden Sørland pådro seg. I hennes kommende selvbiografi blir derimot hendelsen dratt opp igjen, i sammenheng med flere uante konsekvenser. (…) AVSLØRER: I et innlegg på Facebook og Instagram skriver Alexander Rybak at han har vært avhengig av antidepressiva og sovemedisin i elleve år. (dagbladet.no 6.11.2020).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- DN mener: Urovekkende økning i overdoser med smertestillende opioider i Norge. (- Til tross for sjokkerende avsløringer i USA av hvordan oksykodon og lignende sterke smertestillende medikamenter har krevd en halv million menneskeliv, har den lovlige bruken av medikamentet altså økt markant i Norge. I 2016 ble det til og med lempet på kravene, slik at fastleger kan skrive dem ut enklere enn før.) (- Bruken av lovlig utskrevet oksykodon i Norge har økt med mer enn 1000 prosent siden 2004, fra cirka seks tusen til over 60.000.)

(Anm: DN mener: Urovekkende økning i overdoser med smertestillende opioider i Norge. Opioidskandalen i USA hindrer ikke jevn økning i bruken av medisiner som oksykodon i Norge. Det viser seg i overdosestatistikken. (…) Faktum er at stadig færre norske overdosedødsfall skyldes heroin. I 2000 utgjorde heroin nesten 90 prosent av overdose-årsakene, i 2019 var andelen nede i en femtedel. (…) Lovlige smertestillende opioider har derimot gått motsatt vei. På ti år har andelen overdoser forårsaket av slike midler nesten doblet seg. En viktig grunn er den økte bruken av legemiddelet som har spilt en helt sentral rolle i den dødelige USA-epidemien: Oksykodon. Bruken av lovlig utskrevet oksykodon i Norge har økt med mer enn 1000 prosent siden 2004, fra cirka seks tusen til over 60.000. En rapport fra Oslo universitetssykehus (2018), viser at oksykodon er ti ganger mer dødelig enn andre lovlige opioider. Til tross for sjokkerende avsløringer i USA av hvordan oksykodon og lignende sterke smertestillende medikamenter har krevd en halv million menneskeliv, har den lovlige bruken av medikamentet altså økt markant i Norge. I 2016 ble det til og med lempet på kravene, slik at fastleger kan skrive dem ut enklere enn før. (dn.no 13.6.2021).)

- Reiste landet rundt på reseptjakt for å misbruke medisiner. Selv etter at e-resept ble innført, er «legeshopping» fortsatt et problem.

(Anm: Reiste landet rundt på reseptjakt for å misbruke medisiner. Selv etter at e-resept ble innført, er «legeshopping» fortsatt et problem. Nå har apotekerforeningen fått nok. (…) – Vi har hatt flere saker de siste årene der vi ser at det har vært uklare ansvarsforhold mellom fastlege og andre leger, om hvem som egentlig er ansvarlig for forskriving, sier Henning Mørland. Han opplyser at den eneste måten leger kan vite hvilke medisiner andre leger har skrevet ut, er hvis samtlige skriver elektroniske resepter. – E-resept har vært i bruk i noen år, og i prinsippet bruker vel alle fastlegene det. I fjor kom det også på plass på sykehuset. Men det er nok fortsatt noen som ikke bruker e-resept. (nrk.no 18.2.2018).)

- Kols-studie: Få fastleger følger korrekt prosedyre. En undersøkelse blant norske fastleger viser at under halvparten av fastlegene som svarte kunne gi riktig svar på hvilke spirometriparametere som var brukt for å diagnostisere kols og for å gradere luftveisobstruksjon. (– Risikerer feil diagnose.)

(Anm: Kols-studie: Få fastleger følger korrekt prosedyre. En undersøkelse blant norske fastleger viser at under halvparten av fastlegene som svarte kunne gi riktig svar på hvilke spirometriparametere som var brukt for for å diagnostisere kols og for å gradere luftveisobstruksjon. Bare 26 prosent ville gjennomført en reversibilitetstest, som er korrekt prosedyre for å kunne stille kolsdiagnose. Undersøkelsen ble gjennomført i 2019 og publisert i BMC Family Practice i november 2020. Av de fastlegene som svarte kunne 90 prosent identifisere en ikke signifikant reversibilitet ut fra spirometrikurven. – Risikerer feil diagnose Undersøkelsens mål var å kartlegge fastlegenes kjennskap til spirometeret de hadde på legekontoret, hva fastlegene ville gjort i et gitt pasienttilfelle og hvordan spirometriutskrift tolkes. – Hvilke utfordringer gir det at under halvparten av fastlegene visste hvilke parametere på spirometeret som brukes for å diagnostisere kols og gradere obstruksjon? (dagensmedisin.no 27.1.2021).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Bivirkningssamtalen bør tones opp. Vi må finne en god måte for å kommunisere om bivirkninger og legemiddelbehandling.

(Anm: Kronikk: Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt ved Diakonhjemmet Sykehusapotek, Oslo. Bivirkningssamtalen bør tones opp. Vi må finne en god måte for å kommunisere om bivirkninger og legemiddelbehandling. Ved å være enda mer bevisst på nocebo-effekten, kan vi bidra til større åpenhet og en bedre samtale mellom helsepersonell og pasienter. (dagensmedisin.no 24.1.2021).)

(Anm: Nocebo er det motsatte av placebo, det at negative forventninger hos en person fører til redusert effekt av behandling. Kilde: Store norske leksikon.)

- Nocebo-effekten: Kan vi tenke oss uvel?

(Anm: The nocebo effect: Can we think ourselves unwell? Almost everyone has heard of the placebo effect — when people experience beneficial effects from an inert drug. But few are aware of its flip side, the “nocebo effect.” Here, individuals taking a drug, whether placebo or not, experience unwanted, negative effects. Medical News Today spoke to experts in the field to investigate the basis of the nocebo effect and find out what might be done to minimize its impact on treatments and trials. (medicalnewstoday.com 4.2.2022).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Antall drapsforsøk har tredoblet seg de siste fem årene – Kripos-leder er bekymret. Fredag kom Kripos sin oversikt over drap og drapsforsøk i 2020. (- Syversen sier at de ser at politiets åpne trusselvurdering av at gjerningspersoner med psykisk sykdom, symptomer på eller mistanke om dette knyttes til en betydelig andel av anmeldte drap og drapsforsøk siden 2016. – En av årsakene til at ikke flere av disse forsøkene ender med drap, kan være kompetansen og responstiden til nødetatene, sier hun.)

(Anm: Antall drapsforsøk har tredoblet seg de siste fem årene – Kripos-leder er bekymret. Fredag kom Kripos sin oversikt over drap og drapsforsøk i 2020. Drapstallene er stabilt lave, men oversikten viser at antall drapsforsøk har økt de siste årene. DRAP: Lederen av voldsseksjonen i Kripos, Vibeke Syversen er bekymret over antallet drapsforsøk de siste årene. – De siste fem årene har antall drapsforsøk mer enn tredoblet seg fra 22 ofre i 2016 til 69 ofre i 2020. Når antall drapsforsøk har økt de siste årene, så gjør det oss bekymret, sier Vibeke Syversen, leder av Voldsseksjonen i Kripos i en pressemelding. Syversen sier at de ser at politiets åpne trusselvurdering av at gjerningspersoner med psykisk sykdom, symptomer på eller mistanke om dette knyttes til en betydelig andel av anmeldte drap og drapsforsøk siden 2016. – En av årsakene til at ikke flere av disse forsøkene ender med drap, kan være kompetansen og responstiden til nødetatene, sier hun. (tv2.no 22.1.2021).)

- Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

- Jørgen Skavlan: «Nordmenn er blitt som bortskjemte enebarn». Han tar pillene fra pasientene og nekter dem sykmelding. (– Vi jobber mindre, men du, så slitne vi blir. Og pasientene spør om det er på blå resept før de vet hva som kommer i pilleglasset. Er svaret nei, hagler det rasende kommentarer om hva slags samfunn vi lever i.)

(Anm: Jørgen Skavlan: «Nordmenn er blitt som bortskjemte enebarn». Han tar pillene fra pasientene og nekter dem sykmelding. Det er lenge siden Jørgen Skavlan var Norges mest populære fastlege. Jørgen Skavlan er legen som aldri slutter å piske sine landsmenn. Hans diagnose på det norske folk er at vi er altfor vant til mye oppmerksomhet og applaus. Vi jobber mindre, men du, så slitne vi blir Jørgen Skavlan, folkerefseren, er i gang igjen. Denne uken ble han bedt om å kommentere Cato Zahl Pedersens utspill om sykefravær og sytekultur i Aftenposten. Og han er ikke vond å be, selv om han nesten har gitt opp hele debatten. – Det har jo ikke skjedd en dritt siden jeg tok opp dette i 2009. Vi er det eneste landet som har 100 prosent sykelønn. Og det pussige er at vi ser på det som en selvfølge. Fordi vi fortjener det. – Gjør vi ikke det? – Vi jobber mindre, men du, så slitne vi blir. Og pasientene spør om det er på blå resept før de vet hva som kommer i pilleglasset. Er svaret nei, hagler det rasende kommentarer om hva slags samfunn vi lever i. (aftenposten.no 23.12.2020).)

- Patienterstatningen om alarmerende få sager: Læger skal være mere opmærksomme. (- Direktør i Patienterstatningen, (…) mener, at det autoriserede sundhedspersonale, (…) skal være bedre til at oplyse patienterne om deres rettigheder ved lægemiddelskader.)

(Anm: Patienterstatningen om alarmerende få sager: Læger skal være mere opmærksomme. Direktør i Patienterstatningen, Karen-Inger Bast, mener, at det autoriserede sundhedspersonale, herunder de praktiserende læger, skal være bedre til at oplyse patienterne om deres rettigheder ved lægemiddelskader. (dagenspharma.dk 12.11.2020).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Digital läkemedelsreklam ska göras tydligare. Läkemedelsindustriföreningen har tagit fram en ny riktlinje om reklam på digitala plattformar. Digital läkemedelsreklam blir allt vanligare konstaterar Läkemedelsindustriföreningen, LIF, och presenterar därför en ny riktlinje.

(Anm: Digital läkemedelsreklam ska göras tydligare. Läkemedelsindustriföreningen har tagit fram en ny riktlinje om reklam på digitala plattformar. Digital läkemedelsreklam blir allt vanligare konstaterar Läkemedelsindustriföreningen, LIF, och presenterar därför en ny riktlinje. Den ska underlätta för läkemedelsföretagen att följa branschens etiska regelverk genom att presentera den obligatoriska informationen om läkemedlet på ett tydligt sätt även på digitala plattformar. Digital läkemedelsreklam ställer nya krav Som Läkemedelsvärlden tidigare berättat ser LIF en förskjutning som innebär att mer och mer av reklamen för receptfria läkemedel sker i digitala kanaler. På grund av detta startade LIF:s egenvårdsgrupp ett arbete för att ta fram en ny digital annonsstandard. (lakemedelsvarlden.se 27.10.2020).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Global kampagne sætter endnu en gang fokus på bivirkninger og vigtigheden i at indberette formodede bivirkninger. (- Vær opmærksom på bivirkninger og meld dem til Lægemiddelstyrelsen.)

(Anm: Global kampagne sætter endnu en gang fokus på bivirkninger og vigtigheden i at indberette formodede bivirkninger. En international kampagne med særligt fokus på indberetning af bivirkninger er netop skudt i gang. For femte år i træk er lande over hele verden gået sammen om en fælles kampagne, som sætter bivirkninger og vigtigheden af at indberette dem i fokus. Vær opmærksom på bivirkninger og meld dem til Lægemiddelstyrelsen Al medicin kan have bivirkninger, og det fremgår af medicinens indlægsseddel. Men bivirkninger bliver desværre ikke altid indberettet, enten fordi patienten eller lægen ikke er opmærksom på, at de symptomer patienten oplever, store som små, kan være en bivirkning. Det er derfor vigtigt, at man som patient selv er opmærksom på, hvordan man har det, og om der sker ændringer i den måde, man reagerer på medicinen. (…) Det er budskabet i den fælles kampagne. (laegemiddelstyrelsen.dk 2.11.2020).)

- Leger foreskriver mer av et legemiddel dersom de mottar penger fra det tilknyttede legemiddelfirma. (- Legemiddelfirmaer har betalt leger milliarder av dollar for rådgivning, promoteringsforedrag, måltider og mer.) (- ProPublicas analyse fant at leger som mottok betalinger relatert til Linzess i 2016 forskrev i gjennomsnitt 45 % flere resepter for legemidlet enn leger som ikke mottok betalinger.)

(Anm: Dollars for Doctors. Doctors Prescribe More of a Drug If They Receive Money from a Pharma Company Tied to It. Pharmaceutical companies have paid doctors billions of dollars for consulting, promotional talks, meals and more. A new ProPublica analysis finds doctors who received payments linked to specific drugs prescribed more of those drugs. (…) Take Linzess, a drug to treat irritable bowel syndrome and severe constipation. From 2014 to 2018, the drug’s makers, Allergan and Ironwood, spent nearly $29 million on payments to doctors related to Linzess, mostly for meals and promotional speaking fees. ProPublica’s analysis found that doctors who received payments related to Linzess in 2016 wrote 45% more prescriptions for the drug, on average, than doctors who received no payments. (propublica.org 20.12.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Gjør psykiatriske legemidler oss sykere? (- Whitaker har overbevist meg om at amerikansk psykiatri i samarbeid med legemiddelindustrien kan gjøre seg skyldig i de mest skadelige iatrogene (legeskapte) — medisinske behandlinger — i historien.)

Are Psychiatric Medications Making Us Sicker? (Gjør psykiatriske legemidler oss sykere?)
blogs.scientificamerican.com 5.3.2012
Anatomy of an Epidemic: Magic Bullets, Psychiatric Drugs, and the Astonishing Rise of Mental Illness in America (Crown 2010), by the journalist Robert Whitaker, is one of the most disturbing, consequential works of investigative journalism I’ve read in a long time. Perhaps ever. Whitaker has persuaded me that American psychiatry, in collusion with the pharmaceutical industry, may be perpetrating the biggest case of iatrogenesis—harmful medical treatment–in history. I’m even more impressed by Whitaker’s research and reasoning after hearing him speak at my school, Stevens Institute of Technology, on February 29. He is the kind of science journalist who makes me proud to be a science journalist. I’m thus printing here a modified version of an article I wrote about Anatomy last fall for The Chronicle of Higher Education. I also urge you to check out Whitaker’s Psychology Today blog, where he addresses his critics.

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

- Hvordan Norge tilbyr legemiddelfri behandling til personer med psykose. (- De fleste med psykose tar kraftige legemidler for å holde vrangforestillinger og hallusinasjoner i sjakk - men bivirkningene kan være alvorlige. I Norge tilbys nå en radikal tilnærming via det nasjonale helsevesenet for pasienter som ønsker å leve uten legemidler.) (- Bivirkningene kan være livsforandrende - ekstrem tretthet, vektøkning, økt kolesterol og diabetes.)

(Anm: How Norway is offering drug-free treatment to people with psychosis. Most people with psychosis take powerful drugs to keep delusions and hallucinations at bay - but the side-effects can be severe. In Norway, a radical approach is now on offer via the national health system for patients who want to live drug-free.
Malin was 21 when her life began to unravel. She had struggled with severe depression and low self-esteem since she was a teenager. Then a voice inside her head started telling her she was fat and worthless - and that she should kill herself.
"He became very angry. He kind of isolated me because he got a lot of power. Eventually I also starting seeing things, like tentacles coming out of the walls," she says. (…) Malin's experience with psychiatric medication isn't unusual. (…) The side effects can be life-changing - extreme fatigue, weight gain, increased cholesterol and diabetes. (bbc.com 19.2.2021).)

- SLÅR ALARM OM MEDISINERING AV BARN OG UNGE: – Funnene er urovekkende. (- I mai 2020 ble det fattet et stortingsvedtak om at regjeringen skal gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv.) (– Ikke et fritt valg.) (- Barna og ungdommene har svart på hvordan de opplevde å gå på medisiner - som sovemedisiner, ADHD-medisiner, antidepressiva, antipsykotika, beroligende og stemningstabiliserende.)

(Anm: SLÅR ALARM OM MEDISINERING AV BARN OG UNGE: – Funnene er urovekkende. En ny undersøkelse kaster lys over at mange barn og unge opplever at de i liten grad får tilstrekkelig informasjon eller mulighet til å uttale seg før de blir satt på medisiner. (…) 18-åringen ble satt på medisiner da hun 13 år gammel. – Voksne har gitt meg mye medisiner, og jeg tror det har vært godt ment. Men de har nok ikke skjønt hvordan det har vært for meg å måtte ta disse medisinene, sier Nora. For i stedet for å bli bedre, skjedde det ting i kroppen som hun ikke visste var bivirkninger. Hun fortalte aldri noen om disse. Hun følte ikke at voksne greide å gjøre det trygt nok til at hun kunne fortelle om dem. Hun er en av mange barn og unge som i en fersk undersøkelse forteller at de har opplevd mange bivirkninger etter å ha fått medisiner i psykisk helsevern. – Jeg fikk hodepine, tålte ikke lys, var kvalm og hørte og så ting som ikke var der. Tankene ble bare verre, sier 18-åringen. (…) I mai 2020 ble det fattet et stortingsvedtak om at regjeringen skal gjennomgå helselovgivningen for å sikre at denne er i tråd med FNs barnekonvensjons prinsipper om barns rett til å bli hørt, beslutninger til barnets beste og barns rett til privatliv. – Vi skal følge opp vedtaket og sørge for at tiltakene gjør at barn og unge opplever en helsetjeneste til deres beste, sier Jahrmann Bjerke. (...) Se innslaget her (jf. innslag 5. "Klok bok om vold" – Forandringsfabrikken). (tv2.no 15.10.2020).)

(Anm: En psykisk helsetjeneste tilpasset barn og unges behov: - Jeg skulle hatt BUP i en koffert (barneombudet.no Oktober 2020 ) (Last ned rapporten her (pdf, 8.5 mb).)

- Medisinbruken blant unge øker – mange vet ikke hva de tar. (– Jeg skulle ønske at jeg fikk ærlig informasjon om at medisinene ikke hjalp meg til å få det bedre inni meg, sier Vanessa.) (- Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, har inntrykk av at de fleste leger informerer sine pasienter godt nok.)

(Anm: Medisinbruken blant unge øker – mange vet ikke hva de tar. 19-åringene Leon og Vanessa ble satt på ulike medisiner i ung alder. De mener de ikke fikk god nok informasjon om medikamentene de puttet i seg. – Jeg skulle ønske noen ga meg informasjon om bivirkningene av medisinene mine, sier Leon. Han mener heller ikke han fikk vite hvor lenge han skulle gå på medisinene han fikk da han sleit. Både Leon og Vanessa er frivillige for Forandringsfabrikken. Det er en stiftelse som jobber under grunnideen om at barn og ungdom har viktig kunnskap om systemene de befinner seg i. De har begge bidratt til en rapport fra 2020. Den viser at unge ikke får nok kunnskap om medisinene sine. Ungdommene har svart på hvordan de opplevde å gå på ulike medisiner. Blant annet sovemedisiner, antidepressiver, ADHD-medisiner, antipsykotika og beroligende midler. – Jeg skulle ønske at jeg fikk ærlig informasjon om at medisinene ikke hjalp meg til å få det bedre inni meg, sier Vanessa. (…) I 2010 gikk litt over 2 prosent av de unge på medisiner i kategorien sovemidler og beroligende. I 2020 gikk 4,2 prosent på denne typen medikamenter. NRK har tidligere skrevet om doblingen av sovemiddelbruken blant unge. FOR LETT: Leder i Forandringsfabrikken mener det virker for enkelt å gi unge medisiner. Bruken av antidepressiver har økt med 52 prosent samme periode. Mens bruken av ADHD-medisin har gått opp med 25 prosent. (…) Viktig å spørre Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, har inntrykk av at de fleste leger informerer sine pasienter godt nok. – Mitt inntrykk er at det ofte blir gitt mye informasjon på legetimen, men at det kan være vanskelig for pasienten å få med seg all informasjonen. Ofte er det diagnosen og tanker rundt den som tar mest oppmerksomhet, sier Kvittum Tangen. (nrk.no 14.7.2021).)

- Lansering av PIMsPlus ereferanseside for legemiddel. (- Potensielt uheldige medisiner (PIM): medisiner som bør brukes med forsiktighet hos eldre voksne fordi forskning og klinisk erfaring med disse medisinene har vist at risikoen for bivirkninger kan oppveie fordelene.)

(Anm: Launch of PIMsPlus Medication Reference Site. New PIMsPlus tool helps evaluate risky medications for older adults. Toronto, Ontario, Canada (November 13, 2020) — TaperMD, makers of a leading-edge medication therapy management and drug review platform, alongside partners McMaster University Department of Family Medicine and the American Society of Consultant Pharmacists (ASCP), today announced the launch of the PIMsPlus.org website to provide physicians and pharmacists information about Potentially Inappropriate Medications (PIMs): medications that should be used with caution in older adults because research and clinical experience with these medications have shown that the risk of adverse effects can outweigh the benefits  (davidhealy.org 13.11.2020).)

- Bedre mulighed for at holde øje med udskrivning af antibiotika og afhængighedsskabende medicin. (- Ordiprax+ skal understøtte faglig refleksion hos de praktiserende læger.)

(Anm: Bedre mulighed for at holde øje med udskrivning af antibiotika og afhængighedsskabende medicin. Ved hjælp af Sundhedsdatastyrelsens nye værktøj ordiprax+ kan landets praktiserende læger fremover holde øje med, hvor meget antibiotika, afhængighedsskabende lægemidler og antipsykotika de udskriver i forhold til deres kolleger. (…) - Ordiprax+ skal understøtte faglig refleksion hos de praktiserende læger. Datagrundlaget og metoderne bag statistikkerne er de samme på tværs af praktiserende læger og regioner. (dagenspharma.dk 4.11.2020).)

- En psykiatrisk diagnose kan bare stilles etter å ha bestemt at symptomene verken skyldes generell medisinsk tilstand eller bruk av reseptbelagte legemidler eller rusmidler. (- Mange medisinske tilstander kan forårsake psykiatriske symptomer, inkludert endokrine, nevrologiske og onkologiske sykdommer, samt vitaminmangel og infeksjoner. Mange legemiddelklasser kan indusere symptomer på depresjon, angst, mani og psykose.)

(Anm: Program Overview. A psychiatric diagnosis can only be made after determining that the symptoms are due neither to a general medical condition nor to use of a prescription or recreational drug. Many medical conditions may cause psychiatric symptoms, including endocrine, neurologic, and oncologic diseases, as well as vitamin deficiencies and infections. Many classes of drugs can induce symptoms of depression, anxiety, mania, and psychosis. Symptoms usually arise soon after drug initiation and are commonly related to high doses, polypharmacy, rapid titration, narrow therapeutic index, and stressful situations. Clinicians will benefit from this program which reviews the many drugs and conditions that may cause psychiatric symptoms. (globalacademycme.com (4.10.2020).)

(Anm: iatrogen; som skuldast legen eller legekunsten, gjerne brukt om plager eller skade som skuldast legebehandling. EN iatrogenic ET [gr iatros lege + gennan skapa] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

(Anm: Iatrogenesis: Prescription Drugs and Psychiatric Disorders. This activity is designed for general, neuropsychiatrists, pediatric and geriatric psychiatrists, neurologists, nurse practitioners, physician assistants, nurses, psychologists, social workers, other mental health professionals and primary care clinicians involved in managing patients with psychiatric disorders. (mdedge.com – Expiration Date: November 20, 2020).)

- Hvil i dissens. (Rest in Dissent.) (- For femti år siden i dag, 19. januar, døde Jan Palach.) (- Han hadde satt fyr på seg selv 3 dager tidligere på Wenceslasplassen i Praha i protest mot den sovjetiske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia.) (- Graden av uoverensstemmelse mellom hva pasienter erfarer og hva myndighetene påstår er virkeligheten av behandlinger, er like omfattende innen medisinen i dag som for ethvert misforhold mellom statens påstander og livene noen gang var for innbyggerne i Øst-Europa på 1970-tallet.)

(Anm: Hvil i dissens. (Rest in Dissent.) For femti år siden i dag, 19. januar, døde Jan Palach. Han hadde satt fyr på seg selv 3 dager tidligere på Wenceslasplassen i Praha i protest mot den sovjetiske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia. (...) Dissens i dag. På slutten av 1990-tallet kjørte Pfizer kliniske studier for et nytt antipsykotika, Geodon. I et av disse forsøkene satte en person på aktiv behandling fyr på seg selv. (...) Døden ble kodet som dødsfall grunnet brannskader i stedet for selvmord. Dette scenariet er ganske vanlig for de fleste legemidlene som brukes innen medisinen i dag. Graden av uoverensstemmelse mellom hva pasienter virkelig opplever og hva myndighetene hevder er resultaene av behandlinger, er like omfattende innen medisinen i dag som for ethvert misforhold mellom statens påstander og deres innbyggere noen gang var i Øst-Europa på 1970-tallet. (davidhealy.org 19.1.2019).)

(Anm: BETYDNING OG BRUK dom, mening som skiller seg fra flertallets; meningsforskjell. (naob).)

(Anm: Jan Palach (født 11. august 1948 i Melnik, død 18. januar 1969 i Praha) var en tsjekkoslovakisk student. Han ble verdensberømt da han 16. januar 1969 protesterte mot Warszawapaktlandenes okkupasjon av Tsjekkoslovakia ved å sette fyr på seg selv på Václav-plassen i Praha sentrum. Han døde to dager seinere, men ble et kraftfullt symbol på motstanden mot den Sovjet-ledede militærinvasjonen 21. august 1968 og den påfølgende besettelsen som knuste Praha-våren og stanset kommunistlederen Alexander Dubčeks reform- og liberaliseringspolitikk i landet. (no.wikipedia.org).)

- Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen).

(Anm: Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen). Avholdt i senatet (Senedd) i Cardiff, Wales. (davidhealy.org 18.12.2018).)

(Anm: iatrogen; som skuldast legen eller legekunsten, gjerne brukt om plager eller skade som skuldast legebehandling. EN iatrogenic ET [gr iatros lege + gennan skapa] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- Aftenposten mener: Historien om Hanna vitner om systemsvikt. (- Historien forteller om en systemsvikt og må behandles deretter.)

(Anm: Aftenposten mener: Historien om Hanna vitner om systemsvikt. Her døde Hanna av akutt hjertesvikt, mente legene. Men noe gikk veldig galt bak de lukkede dørene på Blakstad sykehus. Tilbudet i akuttpsykiatrien må styrkes. I forrige uke kunne Aftenposten fortelle historien om «Hanna» (navnet er et pseudonym), en ung kvinne som døde brått og uventet etter 12 dagers innleggelse på en akuttpsykiatrisk sengepost. I løpet av de 12 dagene ble hun behandlet av 41 forskjellige leger, sykepleiere og andre ansatte. Selv om sykehuset konkluderer med akutt hjertesvikt som dødsårsak, avdekket Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) at Hanna døde av en blandingsforgiftning av medisiner: antipsykotika, litium og benzodiazepiner. Helseminister Bent Høie (H) sier til Aftenposten at saken ikke bare må sees som en sak om noe tragisk som skjedde på ett sykehus, men en sak om de generelle utfordringene i denne delen av helsetjenesten. Det er viktig. (…) I 2014 gjeninnførte regjeringen «den gylne regel», som sa at budsjettene til psykiatri og rusbehandling skulle øke mer enn annen sykehusbehandling. Den regelen er ikke blitt holdt. Høie sier til Aftenposten at han ikke er fornøyd med oppfølgingen av den gylne regel. «Det handler ikke bare om ressurser og penger», sier han. (…) Saken fikk et tragisk utfall. Historien forteller om en systemsvikt og må behandles deretter. Det skal være trygt å være på sykehus i Norge – i psykiatrien også. Tilbudet i akuttpsykiatrien må styrkes. (aftenposten.no 17.8.2020).)

(Anm: systemsvikt (…) BETYDNING OG BRUK svikt i et system, i en administrativ ordning SITATER - i sin rapport mener Fylkeslegen å ha avdekket rutine- og systemsvikt ved klinikken  (VG 15.10.2008/12) - omfattende systemsvikt, unnfallenhet og ukultur i Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet  (NTBtekst 26.11.2015). (naob).)

- Det iatrogene (legeskapte) potensialet i legens ord. Noe av informasjonen som leger formidler til sine pasienter kan utilsiktet forsterke pasientenes symptomer og bli en kilde til økt somatiske (kroppslige) bekymringer, en effekt som legene må forstå for å sikre optimal håndtering av pasientbehandlingen.

(Anm: The Iatrogenic Potential of the Physician’s Words. Some of the information that physicians convey to their patients can inadvertently amplify patients’ symptoms and become a source of heightened somatic distress, an effect that must be understood by physicians to ensure optimal management of patient care. This effect illustrates the iatrogenic potential of information, as opposed to the iatrogenic potential of drugs and procedures. (…) The nocebo phenomenon (the development of adverse effects to placebo) strongly supports that patient knowledge of adverse effects influences the reported incidence of these symptoms. JAMA. 2017;318(24):2425-2426.)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Glem ikke at smertestillende kan skape avhengighet!

(Anm: Glem ikke at smertestillende kan skape avhengighet! Mange bruker sterke smertestillende legemidler over lang tid – og i høy dose – uten å ha tenkt over konsekvensene. En alvorlig konsekvens kan være avhengighet, som er skapt av helsevesenet. (dagensmedisin.no 29.10.2020).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (- Sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden.)

(Anm: «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. Bilder og videoopptak, for blant annet å kunne forebygge unødvendig bruk av tvang, kan gi sårbare personer et bedre og mer verdig liv, skriver Svein Reseland. I sitt innspill «‘Helene sjekker inn’ trår over sårbare deltakeres grenser» på sykepleien.no skriver professor Berit Støre Brinchmann at hun forundres over at det gis tillatelse til å filme personer uten samtykkekompetanse i institusjon. Tematikken er kommentert av blant andre NRK, pårørende og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Brinchmanns innlegg aktualiserer etter min mening det paradoksale poenget i en debattartikkel fra 2017 av en advokat i Norsk Journalistlag og assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening: De skriver der at alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien, samtidig som sterke krefter i helsevesenet kjemper imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (sykepleien.no 6.8.2020).)

– En statlig forskerkomité ønsker nå en mulighet til å kunne stanse medienes gravejournalistikk. (- Like etter at prosjektet var ferdig, meldte Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) seg. De mente det Dagbladets journalister hadde gjort ikke var journalistikk, men helseforskning. Slik journalistikk trenger, ifølge NEM, en forskningsetisk forhåndsgodkjenning før arbeidet starter. Dette reiser noen viktige prinsipielle diskusjoner.)

(Anm: DEBATT: Alexandra Beverfjord, SJEFREDAKTØR/ADMINISTRERENDE DIREKTØR I DAGBLADET.  Forskerkomité vil kontrollere gravejournalistikk. En statlig forskerkomité ønsker nå en mulighet til å kunne stanse medienes gravejournalistikk. Sjefredaktør Alexandra Beverfjord avviser påstandene fra Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag. Årlig går rundt 80 milliarder av nordmenns skattepenger til forskning og utvikling. En av pressens oppgaver er å dekke hva disse pengene går til, og hvorfor noen forskermiljøer får vesentlig mer penger enn andre. Pressen skal også utfordre dersom det viser seg at forskning er feilaktig eller er preget av et bestemt politisk eller forutinntatt synspunkt. Og der forskningsmiljøene lar være å prioritere viktige områder av stor samfunnsmessig betydning skal pressen kunne gå inn og undersøke feltet selv. Et av de områdene det har vært lite forskning på i Norge er spiseforstyrrelser innenfor ski-idretten. Det fantes knapt forskning på feltet fra de siste ti årene da Dagbladets graveredaksjon i 2019 ble kontaktet av urolige foreldre. Graveredaksjonen bestemte seg derfor for å gjøre noe med dette, men ut fra et journalistisk ståsted. (…) Responsen fra leserne var voldsom. «En syk skinasjon» ble Dagbladets mest leste graveprosjekt. Prosjektet utløste en stor debatt i Norge om spiseforstyrrelser i idretten. Dagbladets avsløringer førte til offentlige beklagelser, endring i trenerutdanningen og initiativ til granskninger. Dagbladets graveredaksjon mottok også priser for å ha fremskaffet informasjon av stor samfunnsmessig betydning. Man kan forstå at enkelte miljøer syntes det var ubehagelig at det var journalister som måtte til for å dokumentere problemene. Prosjektet møtte også massiv motstand underveis, både fra idrettsmiljøet og fra enkelte forskere. Det er ikke uvanlig i slike saker. Men det som har skjedd etter disse avsløringene er oppsiktsvekkende, og har vel knapt skjedd noen medier i Norge tidligere. (…) Når man tenker seg om, er det en del viktige journalistiske prosjekter som – dersom dette var forskning – burde vært behandlet på en helt annen måte hvis NEMs tolkning skulle bli stående. Men journalistikk og forskning er to forskjellige grener, og det mener vi NEM bør respektere og forstå. Også journalister er underlagt strenge etiske og juridiske regelverk, og de skal selvsagt følges. (journalisten.no 22.3.2023).)

- En syk skinasjon: Forskerkomité vil kontrollere gravejournalistikken. (- EN TRUSSEL MOT PRESSENS FRIE ROLLE: Vi kan ikke komme i en situasjon der forskerne skal kreve kontroll av eller enerett på å benytte metoder som kartlegging, tester og spørreundersøkelser, skriver Dagbladets sjefredaktør Alexandra Beverfjord.)

(Anm: En syk skinasjon: Forskerkomité vil kontrollere gravejournalistikken. En statlig forskerkomité ønsker nå en mulighet til å kunne stanse medienes gravejournalistikk. EN TRUSSEL MOT PRESSENS FRIE ROLLE: Vi kan ikke komme i en situasjon der forskerne skal kreve kontroll av eller enerett på å benytte metoder som kartlegging, tester og spørreundersøkelser, skriver Dagbladets sjefredaktør Alexandra Beverfjord. Årlig går rundt 80 milliarder kroner av nordmenns skattepenger til forskning og utvikling. En av pressens oppgaver er å dekke hva disse pengene går til, og hvorfor noen forskermiljøer får vesentlig mer penger enn andre. Pressen skal også utfordre dersom det viser seg at forskning er feilaktig eller er preget av et bestemt politisk eller forutinntatt synspunkt. Og der forskningsmiljøene lar være å prioritere viktige områder av stor samfunnsmessig betydning skal pressen kunne gå inn og undersøke feltet selv. (dagbladet.no 22.3.2023).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK) (De nasjonale forskningsetiske komiteer (NEM) (NENT) (NESH)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustriens utbetalinger til leger kan øke forskrivningen på opioider. (- Konklusjoner: I USA har leger som mottar direkte utbetalinger fra leverandører for forskrivning av opioider en tendens til å foreskrive vesentlig større mengder, spesielt for hydrokodon og oksykodon.)

(Anm: Pharmaceutical payments to physicians may increase prescribing for opioids. (…) Conclusions In the United States, physicians who receive direct payments from providers for opioid prescribing tend to prescribe substantially larger quantities, particularly for hydrocodone and oxycodone. Addiction. 2019 Jun;114(6):1051-1059. )

- Desto mer opioider leger forskriver, desto mer får de utbetalt.

(Anm: The more opioids doctors prescribe, the more they get paid. (hsph.harvard.edu 2018).)

(Anm: CNN Exclusive: The more opioids doctors prescribe, the more money they make (cnn.com 12.3.2018).)

- Leger forskriver mer av et legemiddel hvis de mottar penger fra et legemiddelfirma som er knyttet til det.

(Anm: DOLLARS FOR DOCTORS. Doctors Prescribe More of a Drug If They Receive Money from a Pharma Company Tied to It. Pharmaceutical companies have paid doctors billions of dollars for consulting, promotional talks, meals and more. A new ProPublica analysis finds doctors who received payments linked to specific drugs prescribed more of those drugs. (propublica.org 20.12.2019).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Økt bruk av sterke opioider i Norge. Antall pasienter som fikk minst ett opioid på blå resept, økte fra 5.568 til 17.383 fra 2008 til 2018. Misbruk av opioider knyttes til over 470.000 dødsfall i USA siden årtusenskiftet.

(Anm: Økt bruk av sterke opioider i Norge. Antall pasienter som fikk minst ett opioid på blå resept, økte fra 5.568 til 17.383 fra 2008 til 2018. Misbruk av opioider knyttes til over 470.000 dødsfall i USA siden årtusenskiftet. Flere av oss får høyere doser med opioider enn anbefalt. Halvparten av dem som får sterke, smertestillende medisiner, blir langvarige brukere. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.
Antall pasienter som fikk opioid på blå resept, økte fra 5.568 til 17.383 fra 2008 til 2018. Blant dem som startet med disse medisinene mot kroniske smerter i 2009, brukte nesten halvparten medisinene fortsatt ni år senere. Flere fikk også høyere doser enn det som tillates. (nettavisen.no 21.10.2020).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Social, demographic, and economic correlates of food and chemical consumption measured by wastewater-based epidemiology. Abstract Wastewater is a potential treasure trove of chemicals that reflects population behavior and health status. Wastewater-based epidemiology has been employed to determine population-scale consumption of chemicals, particularly illicit drugs, across different communities and over time. Proc Natl Acad Sci U S A. 2019 Oct 7. pii: 201910242.)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Økt bruk av sterke opioider i Norge. Flere av oss får høyere doser med opioider enn anbefalt. (- Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.) (- Blant dem som startet med disse medisinene mot kroniske smerter i 2009, brukte nesten halvparten medisinene fortsatt ni år senere. Flere fikk også høyere doser enn det som tillates.)

(Anm: Økt bruk av sterke opioider i Norge. Flere av oss får høyere doser med opioider enn anbefalt. Halvparten av dem som får sterke smertestillende medisiner blir langvarige brukere. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Antall pasienter som fikk opioid på blå resept, økte fra 5.568 til 17.383 fra 2008 til 2018. Blant dem som startet med disse medisinene mot kroniske smerter i 2009, brukte nesten halvparten medisinene fortsatt ni år senere. Flere fikk også høyere doser enn det som tillates. (dagsavisen.no 21.10.2020).)

- Mange psykotiske pasienter tar ikke medisinene sine. (- Nesten halvparten av psykotiske pasienter ved Stavanger universitetssjukehus tar ikke medisiner slik de er foreskrevet av legen.) (- Frykter bivirkninger.) (- Pasientene ville ha mer informasjon fra helsepersonell om både virkning og bivirkninger av medisinene de fikk.)

(Anm: Mange psykotiske pasienter tar ikke medisinene sine. Nesten halvparten av psykotiske pasienter ved Stavanger universitetssjukehus tar ikke medisiner slik de er foreskrevet av legen. Hvorfor det? Psykose er et samlebegrep for psykiske lidelser som ofte viser seg i form av hallusinasjoner, vrangforestillinger og tankeforstyrrelser. Det er spesielt viktig at disse pasientene følger legenes råd om hvilke medisiner de skal ta, for å bedre prognosen. (…) – Det er viktig å skjønne hvorfor pasienter ikke tar medisiner som foreskrevet av lege, forklarer Rafal Yeisen, forsker og klinisk farmasøyt ved Stavanger universitetssjukehus. Hun har nå kartlagt pasientenes erfaringer med sykehusopphold og behandlingsforløp for å finne ut av hva årsakene kan være. (…) Frykter bivirkninger En annen faktor som kan være avgjørende for om den syke følger behandlingen eller ikke, er bivirkningene av medisinene. Pasientene ville ha mer informasjon fra helsepersonell om både virkning og bivirkninger av medisinene de fikk. (forskning.no 1.2.2019).)

(Anm: Disputas om psykotiske pasienters medisinbruk. Rafal Adnan Hashim Yeisen disputerer for doktorgraden ved Det helsevitenskapelige fakultet på Universitetet i Stavanger, onsdag 6. februar. (…) (uis.no.no 6.2.2019).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).) (Drug Safety Communication (PDF - 69KB)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon.

nuar 2015).) - Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap. (Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

- Brukte lykkepillen - frifunnet for vold.

(Anm: Brukte lykkepillen - frifunnet for vold. En 40 år gammel mann fra Lillestrøm har innrømmet å ha opptrådt voldelig da han jaget og overfalt den kvinnelige pleieren. Likevel ble mannen frikjent av retten fordi han gikk på lykkepiller da gjerningen skjedde. (…) Under rettssaken som gikk for Nedre Romerike herredsrett i forrige uke, hevdet 40-åringen at han ikke var seg selv da voldsepisodene inntraff i fjor sommer. - Jeg husker det som skjedde, men det var ikke meg som gjorde det. Det var en annen person, sa den angrende synderen gråtkvalt i retten. Da overfallet på den kvinnelige pleieren skjedde, hadde han gått på det antidepressive middelet Cipramil i fire måneder. Det ble avgjørende for retten som frikjente mannen på disse punktene. (dagbladet.no 26.11.1997).)

(Anm: Lagerberg T, et al. Associations between selective serotonin reuptake inhibitors and violent crime in adolescents, young, and older adults - a Swedish register-based study. Eur Neuropsychopharmacol. 2020 ; 36 : 1-9.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring").

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Serotonin / noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er mye brukt til behandling av alvorlig depressiv lidelse, men disse legemidlene induserer flere bivirkninger, inklusive økt aggresjon og impulsivitet, som er risikofaktorer for rusmisbruk, kriminell atferd og selvmord.

(Anm: Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. Abstract Serotonin/noradrenaline reuptake inhibitors (SNRIs) are widely used for the treatment for major depressive disorder, but these drugs induce several side effects including increased aggression and impulsivity, which are risk factors for substance abuse, criminal involvement, and suicide. (…) Although the most effective dose for depressive-like behavior was 30 mg/kg, the highest dose increased aggressive behavior and unaffected impulsive behavior. Increased dopamine levels in the NAc could be responsible for the effects. In addition, the mice basal impulsivity was negatively correlated with the latency to the first agonistic behavior. Thus, the optimal dose range of milnacipran is narrower than previously thought. Finding drugs that increase serotonin and dopamine levels in the mPFC without affecting dopamine levels in the NAc is a potential strategy for developing novel antidepressants.J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

- Bruk av antidepressiver hos unge gir økt diabetesrisiko. (– Den økte risikoen for type 2-diabetes ved bruk av antidepressiver er en grunn til å begrense bruken av slike legemidler, sier Berit Grøholt, som er professor emerita i barne- og ungdomspsykiatri ved Universitetet i Oslo.)

(Anm: Bruk av antidepressiver hos unge gir økt diabetesrisiko. Bruk av antidepressive legemidler hos barn og unge øker risikoen for type 2-diabetes, ifølge ny studie. Rundt én av 20 norske barn og unge er plaget med depresjon, og bruken av antidepressiver er stigende (1). Flere studier har vist økt risiko for type 2-diabetes hos voksne som bruker antidepressiver. I en amerikansk studie publisert i tidsskriftet JAMA Pediatrics ble rundt 120 000 personer mellom 5 og 20 år inkludert (2). (…) – Den økte risikoen for type 2-diabetes ved bruk av antidepressiver er en grunn til å begrense bruken av slike legemidler, sier Berit Grøholt, som er professor emerita i barne- og ungdomspsykiatri ved Universitetet i Oslo. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 22. januar 2018.)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (- De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker.)

(Anm: SSRI-er kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (…) De som tar legemidlene føler seg ofte mer slitne og litt mer klossete enn andre mennesker. (…) For selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI-er), som brukes som antidepressiva, kan vi muligens hjelpe til med å forklare hvorfor de som tar legemidlene ofte føler seg mer slitne og også blir litt mer klossete enn andre mennesker. Det vi nå vet kan hjelpe oss å utvikle bedre legemidler, "konkluderte Perrier. (ivanhoe.com 6.3.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (These common drugs may increase dementia risk.) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Coupland CAC, et al. Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia: A Nested Case-Control Study. JAMA Intern Med. 2019 ; 179(8) : 1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

- En psykiatrisk diagnose kan bare stilles etter å ha bestemt at symptomene verken skyldes generell medisinsk tilstand eller bruk av reseptbelagte legemidler eller rusmidler. Mange medisinske tilstander kan forårsake psykiatriske symptomer, inkludert endokrine, nevrologiske og onkologiske sykdommer, samt vitaminmangel og infeksjoner. Mange legemiddelklasser kan indusere symptomer på depresjon, angst, mani og psykose.

(Anm: Program Overview. A psychiatric diagnosis can only be made after determining that the symptoms are due neither to a general medical condition nor to use of a prescription or recreational drug. Many medical conditions may cause psychiatric symptoms, including endocrine, neurologic, and oncologic diseases, as well as vitamin deficiencies and infections. Many classes of drugs can induce symptoms of depression, anxiety, mania, and psychosis. Symptoms usually arise soon after drug initiation and are commonly related to high doses, polypharmacy, rapid titration, narrow therapeutic index, and stressful situations. Clinicians will benefit from this program which reviews the many drugs and conditions that may cause psychiatric symptoms. (globalacademycme.com (4.10.2020).)

(Anm: Iatrogenesis: Prescription Drugs and Psychiatric Disorders. This activity is designed for general, neuropsychiatrists, pediatric and geriatric psychiatrists, neurologists, nurse practitioners, physician assistants, nurses, psychologists, social workers, other mental health professionals and primary care clinicians involved in managing patients with psychiatric disorders. (mdedge.com – Expiration Date: November 20, 2020).)

- Pasientskader hos fastleger meldt til Norsk pasientskadeerstatning 2011–17.  (- FORTOLKNING Fastlegeordningen står for mange pasientkontakter, og en gjennomgang av pasientskader kan gi muligheter for å forebygge fremtidig svikt.) (- Svikt i diagnostikk var årsak til medhold i 553 (73 %) av medholdssakene.)

(Anm: Pasientskader hos fastleger meldt til Norsk pasientskadeerstatning 2011–17.  BAKGRUNN Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener å ha fått en pasientskade i helsetjenesten. Det har vært en tendens til økning i antall saker meldt til NPE de siste årene. Målet for denne undersøkelsen var å få en oversikt over pasientmeldte skader i fastlegeordningen. MATERIALE OG METODE Vi undersøkte alle pasientskader i fastlegeordningen i NPE i årene 2011–17. Skadesakene inneholdt opplysninger om alder, kjønn, diagnose, skadelokalisering og utbetalt erstatning samt tekster som beskrev behandling og skade. RESULTATER Av totalt 33 748 erstatningskrav til NPE var 3 135 saker fra fastlegeordningen. Gruppen av erstatningssøkere besto av 53 % kvinner, og gjennomsnittsalderen var 44,7 år (standardavvik 17,7 år). I 760 (24 %) av sakene fikk erstatningssøker medhold. Svikt i diagnostikk var årsak til medhold i 553 (73 %) av medholdssakene. De hyppigst representerte faggruppene var «svulster og kreftsykdommer» (847 (27 %) av kravene) og «ortopedi» (592 (19 %) av kravene). FORTOLKNING Fastlegeordningen står for mange pasientkontakter, og en gjennomgang av pasientskader kan gi muligheter for å forebygge fremtidig svikt. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 3. mars 2020.)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Gjør psykiatriske legemidler oss sykere? (- Whitaker har overbevist meg om at amerikansk psykiatri i samarbeid med legemiddelindustrien kan gjøre seg skyldig i de mest skadelige iatrogene (legeskapte) — medisinske behandlinger — i historien.)

(Anm: Gjør psykiatriske legemidler oss sykere? (Are Psychiatric Medications Making Us Sicker?) Whitaker har overbevist meg om at amerikansk psykiatri i samarbeid med legemiddelindustrien kan gjøre seg skyldig i de mest skadelige iatrogene (legeskapte) — medisinske behandlinger — i historien. (Whitaker has persuaded me that American psychiatry, in collusion with the pharmaceutical industry, may be perpetrating the biggest case of iatrogenesis—harmful medical treatment–in history. I’m even more impressed by Whitaker’s research and reasoning after hearing him speak at my school, Stevens Institute of Technology, on February 29. He is the kind of science journalist who makes me proud to be a science journalist. I’m thus printing here a modified version of an article I wrote about Anatomy last fall for The Chronicle of Higher Education. I also urge you to check out Whitaker’s Psychology Today blog, where he addresses his critics. (blogs.scientificamerican.com 5.3.2012).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror se­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Pasientskade og informasjonssvikt – Høyesteretts dom 25. juni 2020. (- Pasienter har etter pasient- og brukerrettighetsloven krav på informasjon om sin helsetilstand. Informasjonen skal sette pasienten i stand til å gi et informert samtykke, men også gi pasienten mulighet til å påvirke behandlingen, herunder foreta begrunnede valg når det finnes flere akseptable medisinske behandlingsalternativ.) (- I Høyesteretts dom 25. juni 2020 (HR-2020-1332-A) understrekes betydningen av å gi pasienten tilstrekkelig informasjon.)

(Anm: Pasientskade og informasjonssvikt – Høyesteretts dom 25. juni 2020. Pasienter har etter pasient- og brukerrettighetsloven krav på informasjon om sin helsetilstand. Informasjonen skal sette pasienten i stand til å gi et informert samtykke, men også gi pasienten mulighet til å påvirke behandlingen, herunder foreta begrunnede valg når det finnes flere akseptable medisinske behandlingsalternativ. I Høyesteretts dom 25. juni 2020 (HR-2020-1332-A) understrekes betydningen av å gi pasienten tilstrekkelig informasjon. Pasienten var blitt utredet for hjerteflimmer, men fikk ikke informasjon om et behandlingsalternativ med blodfortynnende medikamenter for å forebygge hjerneslag, fordi det ikke ble ansett nødvendig. Etter god medisinsk praksis skulle han vært tatt med på råd om dette. Pasienten fikk senere hjerneslag av en annen årsak enn hjerteflimmer. Det var enighet om at blodfortynnende behandling ikke ville ha forhindret slaget, men kunne gjort skadeomfanget mindre. Høyesterett kom enstemmig til at den manglende informasjonen om behandlingsvalget utgjorde en svikt ved ytelsen av helsehjelp i pasientskadelovens forstand. Et flertall på tre dommere fant imidlertid at mer-skaden – som tok utgangspunkt i en annen skadeårsak enn hjerteflimmeret som pasienten var behandlet for – var en for fjern og avledet følge av informasjonssvikten til at det kunne knyttes ansvar til den. Et mindretall på to dommere kom til at mer-skaden var utslag av den risikoen som svikten ved ytelsen av helsehjelpen skapte, og at pasienten derfor hadde rett til erstatning. Avgjørelsen har betydning for rekkevidden av ansvaret som følge av informasjonssvikt ved medisinsk behandling og understreker betydningen av at korrekt informasjon skal gis, selv om det i denne konkrete saken ikke var adekvat årsakssammenheng mellom informasjonssvikten og skaden. Saken ble prosedert av advokat Tom Sørum. Dommen kan leses på lovdata.no ved å klikke her. nesslundin.no 10.7.2020.)

(Anm: Sivilombudet (tidligere Sivilombudsmannen (SOM)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Av Anne Marie Frøseth. Adekvansbegrensning av informasjonsansvar ved pasientskade – HR-2020-1332-A. Den 25. juni 2020 avsa Høyesterett den andre dommen i løpet av relativt kort tid som omhandler rekkevidden av informasjonsansvaret ved pasientskade: Atrieflimmer HR-2020-1332-A.1 Dommen er avsagt under sterk dissens (3-2), og synliggjør vanskelighetene med å avgrense informasjonsansvarets utstrekning. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 02 / 2020 (Volum 17).)

- Barns erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 1-1 – særlig om forholdet til oppreisningsansvar etter § 3-5.

(Anm: Barns erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 1-1 – særlig om forholdet til oppreisningsansvar etter § 3-5. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 02 / 2020 (Volum 17).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Derfor er barn mest sårbare for feilmedisinering. Fem tilfeller av feilmedisinering skjer hver dag på norske sykehus. På to år døde 27 personer etter feilmedisinering.

(Anm: Derfor er barn mest sårbare for feilmedisinering. Fem tilfeller av feilmedisinering skjer hver dag på norske sykehus. På to år døde 27 personer etter feilmedisinering. De minste barna er spesielt utsatt. Hver dag meldes det inn fem medisineringsfeil ved norske sykehus. En gruppe forskere ved Universitetet i Oslo har funnet ut at slike feil ble meldt inn 3500 ganger i 2016 og 2017. 27 pasienter døde etter feilmedisineringen, og 177 fikk alvorlige skader. Feildosering er den vanligste feilen som gjøres. – Det handler om at feil styrke er gitt, eller man har regnet ut feil dosering til pasienten, sier Anne Gerd Granås, som er professor i samfunnsfarmasi, ved UiO. – Barn er ekstra sårbare, fordi de i utgangspunktet er små. Hvis et barn på 6,6 kilo får en dosering som er beregnet på 66 kilo, kan det få store konsekvenser. (nrk.no 3.9.2020).)

- Medicin er ofte testet på mænd: Kvinder får dobbelt så mange bivirkninger.

(Anm: Medicin er ofte testet på mænd: Kvinder får dobbelt så mange bivirkninger. Smertestillende og mere end 80 andre typer medicin giver flere gener hos kvinder end mænd, viser ny forskning. Hvis en mand og en kvinde tager den præcis samme dosis af det præcis samme lægemiddel, er det ikke sikkert, at de oplever de samme bivirkninger. Faktisk er der dobbelt så stor sandsynlighed for, at kvinden vil opleve bivirkninger ved blandt andet håndkøbsmedicin som smertestillende. Det viser ny amerikansk forskning. (dr.dk 31.8.2020).)

(Anm: Sex differences in pharmacokinetics predict adverse drug reactions in women. (…) The common practice of prescribing equal drug doses to women and men neglects sex differences in pharmacokinetics and dimorphisms in body weight, risks overmedication of women, and contributes to female-biased adverse drug reactions. We recommend evidence-based dose reductions for women to counteract this sex bias.Biol Sex Differ. 2020 Jun 5;11(1):32.)

- D-vitaminmangel firedoblet dødsrate for COVID-19.

(Anm: Vitamin D Deficiency in COVID-19 Quadrupled Death Rate. Vitamin D deficiency on admission to hospital was associated with a 3.7-fold increase in the odds of dying from COVID-19, according to an observational study looking back at data from the first wave of the pandemic.
Nearly 60% of patients with COVID-19 were vitamin D deficient upon hospitalization, with men in the advanced stages of COVID-19 pneumonia showing the greatest deficit. Importantly, the results were independent of comorbidities known to be affected by vitamin D deficiency, say the authors, led by Dieter De Smet, MD, from AZ Delta General Hospital, Roeselare, Belgium.
(medpagetoday.com 11.12.2020).)

(Anm: Serum 25(OH)D Level on Hospital Admission Associated With COVID-19 Stage and Mortality. Abstract Objectives: Vitamin D deficiency was previously correlated with incidence and severity of coronavirus disease 2019 (COVID-19). We investigated the association between serum 25-hydroxyvitamin D (25(OH)D) level on admission and radiologic stage and outcome of COVID-19 pneumonia. (…) Conclusions: Low 25(OH)D levels on admission are associated with COVID-19 disease stage and mortality. Am J Clin Pathol. .2020 Nov 25;aqaa252.)

- Nivåer av vitamin D kan forutsi fremtidig helserisiko, død hos eldre menn.

(Anm: Vitamin D levels may predict future health risks, death in older men. Advances in science are helping researchers find new ways to identify diseases earlier. A new breakthrough indicates that free, circulating vitamin D levels in the bloodstream may be a good predictor of future health and disease risk in aging men. (medicalnewstoday.com 13.9.2020).)

(Anm: Low Vitamin D in COVID-19 Predicts ICU Admission, Poor Survival (medscape.com 17.9.2020).)

- ADHD-patienter forbruger mere medicin af alle slags. Både unge og ældre, der får ADHD-medicin, har et større forbrug af anden medicin end befolkningen generelt. (- Og i forhold til forbruget af lægemidler mod hjertekarsygdom mener han ikke, man kan udelukke, at det for enkelte af ADHD-patienter også kan tilskrives eventuelle bivirkninger af ADHD-medicinen.)

(Anm: ADHD-patienter forbruger mere medicin af alle slags. Både unge og ældre, der får ADHD-medicin, har et større forbrug af anden medicin end befolkningen generelt. Det gælder især medicin mod somatiske sygdomme som astma, allergi, forstyrret stofskifte og hjerte-kar-sygdom eller medicin mod andre psykiske lidelser. Sådan konkluderer svenske forskere i tidsskriftet Journal of Attention Disorders efter i en ny stor undersøgelse blandt voksne med ADHD. Tidligere studier har set på det samme i forhold til unge ADHD-patienter, hvor problemerne således er velkendt. Den svenske undersøgelse viser, at andelen af polyfarmaci med fem eller flere slags medicin stiger fra 10,1 procent til 60,4 procent i takt med patienternes alder – dvs. fra 18 til 64 år. Mest handler om somatisk medicin, og lidt mindre om medicin mod andre psykiske lidelser. ”Det er spændende resultater, som udfordrer den måde vi behandler og følger ADHD-patienter på. Undersøgelsen understreger, hvor vigtigt det er, at vi får diagnosticeret disse patienter i tide, at vi også udreder dem somatisk og at vi efterfølgende holder mere snor i dem, end vi plejer,” siger Per Hove Thomsen, klinisk professor, overlæge og dr.med. fra Børne- og Ungdomspsykiatrisk Afdelings forskningsafsnit ved Psykiatrien i Region Midtjylland. Han peger også på en anden forklaring, som kan være at nogle af lægemidlerne, f.eks. mod luftvejslidelser, også bliver brugt mod søvnforstyrrelser og til at dæmpe angst e.l. Sådan er det i hvert fald nok for nogle, da mennesker med ADHD har en højere forekomst end andre af både søvnproblemer og angst, mener professoren. Og i forhold til forbruget af lægemidler mod hjertekarsygdom mener han ikke, man kan udelukke, at det for enkelte af ADHD-patienter også kan tilskrives eventuelle bivirkninger af ADHD-medicinen. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 26.6.2020).)

(Anm: Comedication and Polypharmacy With ADHD Medications in Adults: A Swedish Nationwide Study. (…) Conclusion: Comedication was more common in adults receiving ADHD medications. Potential benefits and harms of comedication and polypharmacy require further research. J Atten Disord. 2020 Jun 1;1087054720923725.)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Bruk av psykofarmaka. Sluttrapport. (- Flere kvinner enn menn bruker legemidler mot psykiske plager.) (- Daglige brukere av angstdempende legemidler og sovemidler hadde to til tre ganger høyere dødelighet enn ikke-brukere.) (– Prosjektnavn: Bruk av psykofarmaka.) (- Prosjekttema.) (- Analysere bruksmønster (kort og langtids) av psykofarmaka med fokus på kjønnsforskjeller i urban og rural befolkning.)

(Anm: Bruk av psykofarmaka. Sluttrapport (…) Bakgrunn: Legemidler mot psykiske plager har vært på markedet i over 50 år, men det er fortsatt behov for mer kunnskap om bruk og effekt av disse legemidlene i den kliniske hverdagen. Doktoravhandlingen er en epidemiologisk studie av bruken av angstdempende legemidler og sovemidler, og i mindre omfang, antidepressiva, i den generelle befolkningen i Norge. (…) Resultater: I Norge brukes angstdempende legemidler av 8 % av befolkningen, mens sovemidler og antidepressiva hver brukes av 6 %. Flere kvinner enn menn bruker legemidler mot psykiske plager. Daglige brukere av angstdempende legemidler og sovemidler hadde to til tre ganger høyere dødelighet enn ikke-brukere. Det var høyere dødelighet blant kvinner enn blant menn. Dette ble funnet ved å følge opp ca 15 000 førtiåringer fra Østfold og Aust-Agder som deltok i helseundersøkelser i 1985-89. Forskjellen i dødelighet ble betydelig redusert når det ble tatt hensyn til forskjeller i livsstil, bruk av smertestillende, sivil status og deltakelse i arbeidslivet. (…) (dam.no - Forskning (2004).)

- Norge får stryk i ny rapport: – Kan i verste fall utsette pasienter for farlig behandling (– Graverende.) (- Romundstad tror alle må dele på ansvaret for den sviktende rapporteringen – både forskerne, institusjonene og Legemiddelverket.)

(Anm: Norge får stryk i ny rapport: – Kan i verste fall utsette pasienter for farlig behandling. En ny undersøkelse viser at det ikke finnes noen god oversikt over resultat av norske kliniske studier. PRØVER UT NYE LEGEMIDDEL: En klinisk utprøving gjennomføres for å finne ut hvordan et legemiddel virker, hvilke bivirkninger det har, og hvordan det omsettes i kroppen. (…) Og her får Norge strykkarakter. I en ny rapport heter det at det ikke finnes noen god oversikt over resultatene av norske kliniske studier. Man vet ikke om resultatene er positive, negative eller om forskningen i det hele tatt er ferdigstilt. – Dette kan i verste fall føre til at norske pasienter får dårlig og farlig behandling. Det gir en skjev framstilling av kunnskapsbildet vårt. Det sier Jan-Ole Hesselberg i Stiftelsen Dam, som finansierer norsk helseforskning. De utgir rapporten i samarbeid med TranspariMED. (nrk.no 9.6.2021).)

- Forskrivningsmønstre på psykofarmaka hos pasienter som får syntetiske glukokortikoider. (- Forskrivninger av psykofarmaka kan betraktes som en proxy for manifestasjon av psykiatriske symptomer.) (- Konklusjon.) (- Resepter på orale syntetiske glukokortikoider ble funnet å være assosiert med bruk av alle typer psykofarmaka bortsett fra angstdempende middel / sovemedisiner, selv om en årsakssammenheng ikke kunne bekreftes på grunn av retrospektiv og kryss-seksjonell karakter i denne studien.)

( Anm: Prescription patterns of psychotropics in patients receiving synthetic glucocorticoids. Abstract Objective Synthetic glucocorticoids cause various psychiatric symptoms. Prescription of psychotropic drugs could be considered to be a proxy for manifestation of psychiatric symptoms. The aim of this study was to investigate the prescriptions of psychotropics in outpatients receiving synthetic glucocorticoids. (…) Conclusion Prescriptions of oral synthetic glucocorticoids were found to be associated with the use of any of the types of psychotropic drugs, other than anxiolytics/hypnotics, although a causal relationship could not be confirmed due to the retrospective and cross‐sectional nature of this study. (Acta Psychiatrica Scandinavica 2020 (First published: 16 July 2020).)

(Anm: proxy BETYDNING OG BRUK 1 FAGSPRÅK  observerbar eller målbar størrelse som kan brukes til å gi informasjon om eller et mål på en annen størrelse (som man ikke har data for) (naob).)

(Anm: Glukokortikoider er en klasse steroidhormoner som produseres i binyrebarken, karakterisert ved at de kan binde kortisolreseptorer og dermed gi kortisollignende effekter. Begrepet kortikosteroid omfatter både mineralkortikoider og glukokortikoider, men brukes ofte synonymt med glukokortikoid. Det er utviklet en rekke syntetiske glukokortikoider til bruk som legemiddel ved en rekke tilstander. Populært kalles glukokortikoider ofte steroider, men dette er en upresis vidtfavnende betegnelse som også omfatter flere grupper av forbindelser med helt andre egenskaper.[1][2] (no.wikipedia.org).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Kognisjon og hjerneutvikling påvirkes uavhengig av sosioøkonomisk status og polygenisk skår for pedagogisk prestasjon.

(Anm: Cognitive and brain development is independently influenced by socioeconomic status and polygenic scores for educational attainment. Significance The influence of socioeconomic status (SES) inequalities on brain and cognitive development is a hotly debated topic. However, previous studies have not considered that genetic factors overlap with SES. Here we show that SES and EduYears-PGS (a score from thousands of genetic markers for educational attainment) have independent associations with both cognition and global cortical surface area in adolescents. EduYears-PGS also had a localized association in the brain: the intraparietal sulcus, a region related to nonverbal intelligence. In contrast, SES had global, but not regional, associations, and these persisted throughout adolescence. This suggests that the influence of SES inequalities is widespread—a result that opposes the current paradigm and can help inform policies in education. PNAS June 2, 2020 117 (22) 12411-12418 (first published May 19, 2020).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: These common drugs may increase dementia risk. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Gjør dine legemidler deg deprimert? (- Legemidler tatt av mer enn en tredjedel av amerikanske voksne har depresjon som en mulig bivirkning, viser en ny studie.) (- Og de brukes av 37 prosent av amerikanere, ifølge studiet av 26 000 voksne.)

(Anm: Are Your Meds Making You Depressed? TUESDAY, June 12, 2018 (HealthDay News) -- Drugs taken by more than one-third of U.S. adults have depression as a possible side effect, a new study reveals. These medications include blood pressure drugs called beta-blockers, hormonal contraceptives and pain medications, researchers said. And they're used by 37 percent of Americans, according to the study of 26,000 adults. (…) The team found that use of three or more depression-linked prescription drugs increased from 7 percent in 2005 to 10 percent in 2014. In addition, use of drugs with suicidal symptoms as a possible side effect rose from 17 percent to 24 percent during the 10-year study period, Qato said. The likelihood of reporting depression was significantly higher among adults using multiple medications, she noted. (…) Qato added the pattern persisted among antidepressant users and nonusers. Besides blood pressure drugs such as metoprolol and atenolol, medications that can lead to depression include gabapentin (Neurontin), an anti-seizure treatment also used for shingles. Others are proton pump inhibitors such as Prilosec; pain medications including ibuprofen (Advil, Motrin) and hydrocodone; and sex hormones like estradiol, the study noted. Most are prescription drugs, but some are available over the counter, Qato said. (webmd.com 12.6.2018).)

(Anm: SOURCES: Dima Mazen Qato, Pharm.D., M.P.H., Ph.D., assistant professor, College of Pharmacy, University of Illinois, Chicago; David Roane, M.D., chairman, psychiatry, Lenox Hill Hospital, New York City; June 12, 2018, Journal of the American Medical Association.)

- Vedvarende psykotiske lidelser: unngå å kombinere antipsykotika (nevroleptika). Å kombinere inntak av antipsykotika (nevroleptika) kumulerer uheldige effekter, men gir ingen påviste nytteverdier. (- Kombinasjoner av antipsykotika (nevroleptika) utsetter pasienten for en opphopning av alvorlige bivirkninger, inkludert antikolinerge og antimuskariniske, hjerte, ekstrapyramidale, beroligende og metabolske effekter, så vel som nevroleptiske maligne syndromer, rabdomyolyse og medikamentinteraksjoner.)

(Anm: Persistent psychotic disorders: avoid combining neuroleptics. Combining oral neuroleptics cumulates adverse effects but offers no proven benefits. In adult patients with psychotic disorders associated with a psychiatric condition such as schizophrenia, there is no evidence that one oral neuroleptic is particularly more effective than another. In monotherapy, the choice between neuroleptics is mainly guided by the drugs' adverse effect profile weighed against both the observed beneficial effects on clinical outcomes and any adverse effect that occurred during previous treatment. When distressing symptoms persist after well-managed monotherapy, a combination of two oral neuroleptics is sometimes considered. In two randomised trials involving a total of 170 adults with schizophrenia and related disorders, combinations of so-called first-generation neuroleptics improved clinical outcomes compared to monotherapy. In fifteen other trials, there was no evidence that combinations of so-called second-generation neuroleptics offered any benefits compared to monotherapy. Combinations of neuroleptics expose the patient to an accumulation of serious adverse effects, including antimuscarinic, cardiac, extrapyramidal, sedative and metabolic effects, as well as neuroleptic malignant syndromes, rhabdomyolysis and drug interactions. In the absence of well-established efficacy, it is wise to avoid combining neuroleptics. When a combination of neuroleptics seems justified, it is best to prescribe the lowest possible doses, taking into account foreseeable drug interactions, and to monitor the occurrence of adverse effects, especially cardiac effects. ©Prescrire 1 January 2020 "Persistent psychotic disorders and neuroleptics. Additive adverse effects when neuroleptics are combined" Prescrire Int 2020; 29 (211): 24-25. (Pdf, subscribers only).)

- Omstridt covid-behandling bygget på jukse-forskning. (- Forskningen som foreslo malariamedisinen hydroksyklorokin som korona-behandling, var manipulert.)

(Anm: Omstridt covid-behandling bygget på jukse-forskning. Forskningen som foreslo malariamedisinen hydroksyklorokin som korona-behandling, var manipulert. Det vitenskapelige grunnlaget for å foreslå malariamedisinen hydroksyklorokin som covid-behandling var fullt av så grelle feil at det nå kalles for juks. En ny rapport fra de franske helsemyndighetene viser at de innledende studiene av effekten fra legemiddelet hadde blitt manipulert. I studien «Hydroxychloroquine and azithromycin as a treatment of COVID-19» ble det opplyst at flere titalls pasienter som var med i studien var positive med korona, men en nærmere studie viser at pasientene faktisk var negative, konkluderer de franske helsemyndighetene. At nasjonale myndigheter på den måten går ut og tilbakeviser studier, er «ekstremt sjelden» ifølge Anton Pottegård, professor i klinisk farmakologi ved Syddansk Universitet. – Det er uvanlig at myndighetene går ut og tar avstand, men det kommer ikke som en overraskelse på meg. Korona-pandemien har blitt rammet av flere av slike situasjoner og skapt en unik mulighet for panikk og hastverk, sier Pottegård. (forskning.no 24.9.2022).)

- «Jeg har en følelse»: Trump-støttet malarialegemiddel mislykkes å bekrefte resultater fra en liten kinesisk koronavirusstudie. (- Til tross for FDAs motvilje mot å godkjenne de flere tiår gamle antimalarialegemidlene klorokin og derivathydroksyklorokin uten definitive kliniske forsøksdata som behandlinger for å bekjempe koronavirus-svøpen har president Trump de siste dagene trompetert sin tro - på grunnlag av en «følelse» - at legemidlene ville fungere.)

(Anm: 'I have a feeling': Trump-endorsed malaria drug fails to pass muster in small Chinese coronavirus study. Despite the FDA’s reluctance to endorse without definitive clinical trial data the decades-old anti-malarial drugs chloroquine and derivative hydroxychloroquine as treatments to combat the coronavirus scourge, in recent days President Trump has trumpeted his faith — on the basis of a ‘feeling’ — that the drugs would work. Now, a key analyst has found trial data that contradict the positive conclusions of a small Chinese study that researchers initially based on their enthusiasm on. (endpts.com 24.3.2020).)

- Han gir selv­medisinering et ansikt. Det overraskende er ikke nødvendigvis at Donald Trump tar malariamedisin, men at han sier det høyt - og på denne måten. (- Det er ikke mulig å være sjokkert.)

(Anm: Han gir selv­medisinering et ansikt. Det overraskende er ikke nødvendigvis at Donald Trump tar malariamedisin, men at han sier det høyt - og på denne måten. Meldingen om at president Donald Trump har begynt å ta malariamedisinen hydroksyklorokin for å forebygge covid-19, føyer seg pent inn i mønsteret av nyheter fra Det hvite hus. Det er ikke mulig å være sjokkert. Bråvendingene i håndtering av coronakrisen og de fleste andre saker er den eneste konstante faktoren i Trumps virke som president. Det er ikke tilfeldig. Uforutsigbarhet er noe Trump mener gir ham et overtak overfor omverdenen. Det er en lærdom fra forhandlingssituasjoner i forretningsverdenen som Trump har tatt med seg inn i verdens mektigste jobb. (dagbladet.no 19.5.2020).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

- Høyt legemiddelbruk i sykehjem.

(Anm: High drug use in nursing homes. A number of different medications are used to treat psychiatric disorders in Norwegian nursing homes. Even when residents’ symptoms show improvement over time, new research shows that many of them continue to be given the drugs. Researchers have now looked at the long-term use of psychiatric medication in Norwegian nursing homes for the first time. Psychiatric drugs are a collective term for medicines used to treat mental disorders, such as antipsychotics, anxiolytics (anxiety suppressants), antidepressants and sleeping pills. (norwegianscitechnews.com 6.7.2017).)

(Anm: Persistent use of psychotropic drugs in nursing home residents in Norway. BMC Geriatr. 2017; 17: 52.)

- Når evidensen vakler. Hva vil vi tenke om en lege som vegrer seg for å skrive ut antidepressiver til deprimerte? (- «Når legemiddelindustrien forpurrer evidensen, med eller uten intensjon, svekkes tiltroen til psykofarmaka.»)

(Anm: Når evidensen vakler. Hva vil vi tenke om en lege som vegrer seg for å skrive ut antidepressiver til deprimerte? Som fersk lege er kunnskapsbasert medisin grunnen jeg står på. Kunnskapsbasert praksis kan illustreres med et venndiagram bestående av tre like store sirkler som representerer henholdsvis evidens, pasientpreferanser og klinisk erfaring (1). I praksis er det nok mer slik at enhver lege har sitt eget venndiagram, hvor størrelsen på sirklene varierer på like mange måter som antallet leger. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 15. mai 2020.)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

- Children of the Cure («Barn av kuren»): Manglende data, tapte liv og antidepressiva.

(Anm: Children of the Cure: Missing Data, Lost Lives and Antidepressants Paperback – May 21, 2020. by David Healy  (Author), Joanna Le Noury (Author), Julie Wood (Author). Children of the Cure tells the story of the only Medical Study that has two publications in the academic literature—telling precisely the opposite story—and how no one is bothered by this. Study 329 was a clinical study that began in 1994 giving a new antidepressant to teenagers. It has become the most famous clinical trial ever, leading to a fraud charge, a $3 billion fine, and a Black Box Warning. Despite now knowing that all trials of antidepressants done in children are negative, sales of these drugs to children and adolescents continue to increase dramatically. This book is written by three members of the team—David Healy, Joanna Le Noury and Julie Wood—who have been behind writing the study and creating the website that hosts a set of documents pharmaceutical companies never expected you would get to see. (amazon.com 21.5.2020).)

- Helene sjekker inn: Pillefri psykiatri. Der var 80-90 piller om dagen. Herregud! Før gikk Tonje på 31 forskjellige medisiner. Nå trenger hun bare 3. Helene sjekker inn på Hurdalsjøen recoverysenter.

(Anm: Helene sjekker inn: Pillefri psykiatri. Der var 80-90 piller om dagen. Herregud! Før gikk Tonje på 31 forskjellige medisiner. Nå trenger hun bare 3. Helene sjekker inn på Hurdalsjøen recoverysenter, og episoden kan du se i NRK TV: https://tv.nrk.no/…/helene-sjek…/2020/MDFP12700320/avspiller (facebook.com/NRK/videos 20.5.2020).)

- Antipsykotika øker risiko for hjertedød.

(Anm: Antipsykotika øker risiko for hjertedød. (…) Den viser hvor viktig det er å gjøre fase 4-studier, altså studier som gjennomføres etter at medikamentene har vært i bruk en tid. (…) Rent praktisk viser resultatene at man bør ta EKG før start av behandling med antipsykotika. Ved forlenget QT-tid bør man redusere dosen eller skifte medikament, sier Bramness. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129: 845Publisert: 30. april 2009.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Kommentarer (4) Tidsskr Nor Legeforen 2015 135:246-8).) (8) (PDF)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder. Reseland s. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: The relationship between atypical antipsychotics drugs, QT interval prolongation, and torsades de pointes: implications for clinical use. Introduction : Increased mortality has been observed in patients with mental health disorders. Specifically, exposure to antipsychotic medications conveys a greater than 2 fold risk of sudden death, thought to be mediated through effects on QT prolongation and risk of torsades de pointes. Expert Opin Drug Saf. 2020 Apr 15:1-6.)

- ”Kemisk batong” kan ge fängelse. («Kjemisk batong» kan gi fengselsstraff.)

(Anm: ”Kemisk batong” kan ge fängelse. (Kjemisk batong kan gi fengselsstraff.) Många dör av medicineringen varje år. För att förhindra att läkemedel används som ”kemiska batonger” för att lugna dementa kan brittiska myndigheter införa hårda fängelsestraff. (dagensmedicin.se 28.11.2011).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Hvorfor blir noen syke og dør av covid-19 mens andre ikke merker viruset?

(Anm: Hvorfor blir noen syke og dør av covid-19 mens andre ikke merker viruset? – Det er foreløpig et mysterium, svarer Margrethe Greve-Isdahl og Atle Fretheim ved Folkehelseinstituttet (FHI). De to overlegene sier at mye er usikkert, men at de kan se enkelte tendenser. De antyder at faktorer som gener og hvor mye smitte man utsettes for, kan ha noe å si. Her er syv spørsmål og Folkehelseinstituttets svar: (…) (aftenposten.no 23.5.2020).)

- Det store koronamysteriet: Hvorfor blir noen steder så mye hardere rammet enn andre?

(Anm: Det store koronamysteriet: Hvorfor blir noen steder så mye hardere rammet enn andre? Forskere over hele verden leter etter forklaringen. Hvorfor er noen land og noen områder så mye hardere rammet enn andre? Hvorfor har det betydning hvor man bor? Starrett City ligger øst i New York-bydelen Brooklyn og er av storbyens fattigste områder. Mer enn én av fem lever under fattigdomsgrensen. Nesten tre av fire leier bolig, ofte i store komplekser med kommunale leiligheter. Mange er gamle. Nå knyttes Starrett City til en dyster statistikk. Ingen steder i millionbyen har flere døde pr. 100.000 innbyggere, ifølge tall fra New York City. Befolkningen har også et annet kjennetegn som viser at pandemien ikke rammer likt. (aftenposten.no 3.6.2020).)

- Fra høyfjell til høyblokker. (- Penger og helse henger sammen) (- Mye penger og god helse henger sammen, det er ikke noe nytt.) (- Faktisk kan de aller rikeste 40-åringene i Norge regne med å leve 14 år lenger enn de fattigste.)

(Anm: Koronaviruset: Fra høyfjell til høyblokker | Kaveh Rashidi, lege og forfatter. Postnummeret ditt kan avgjøre hvor god helse du har. Det vil slå ut på koronadødstallene hvis vi ikke gjør noe. (…) Det snakkes mye om risikogrupper, de i samfunnet som har høyest sannsynlighet for å bli alvorlig syke av koronaviruset. Men hvem er i risikogruppen for i det hele tatt å bli smittet? Og hvordan skal vi hjelpe disse menneskene? Årsaken til at man blir syk av koronaviruset, er nemlig ikke bare det kroppslige og biologiske, men handler vel så mye om sosiale forhold. (…) Penger og helse henger sammen Mye penger og god helse henger sammen, det er ikke noe nytt. Faktisk kan de aller rikeste 40-åringene i Norge regne med å leve 14 år lenger enn de fattigste. Problemet nå er at koronaviruset kan gå verst utover dem med lavest lønn, noe som i så fall strider mot selve likhetsprinsippet som det norske helsevesenet er basert på. (…) Det er ingen tvil om at forutsetningene for god helse er avhengig av postnummeret ditt, noe som nødvendigvis vil slå ut på koronadødstallene hvis vi ikke gjør noe. (aftenposten.no 6.4.2020).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

- I takt med at forskrivninger av ADHD-stimulerende middel økte skjedde det samme med utbetalinger til leger. Samtidig som flere leger forskrev stimulerende middel finner en ny analyse at 1 av 18 leger i USA mottok en form for utbetaling fra legemiddelfirmaer som markedsførte disse legemidlene, særlig ADHD-legemidler som ofte foreskrives til barn.

(Anm: As prescribing for ADHD stimulants rose, so did industry payments to doctors. At the same time that more doctors were prescribing stimulants, a new analysis finds that 1 in 18 U.S. physicians received some form of payment from drug companies that were marketing these medicines, notably ADHD pills often prescribed for children. And the researchers suggested the financial ties may have partly contributed to the rise in prescriptions. Between 2013 and 2018, nearly 592,000 payments totaling more than $20 million were made to physicians who prescribed stimulants, according to the analysis in JAMA Pediatrics, which reviewed a database run by the U.S. government. Overall, about 55,000 pediatricians, psychiatrists, and family doctors received food, travel expenses, consulting and speaking fees, or other payments. (statnews.com 21.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Analysis of Pharmaceutical Industry Marketing of Stimulants, 2014 Through 2018. Use of prescription stimulants doubled from 2006 to 2016 in the United States1 and, as of 2013, it resulted in more pharmaceutical expenditures for children than any other medication class.2 Although the rise in stimulant use parallels increasing attention-deficit/hyperactivity disorder diagnosis rates, stimulants, even when appropriately prescribed, are commonly diverted and used nonmedically.3 It is important to consider factors that may contribute to a potential oversupply of stimulants. Pharmaceutical company marketing is associated with increased prescribing.4 The extent to which physicians receive marketing for stimulants is not well described. All US industry-physician marketing interactions are compiled by the Centers for Medicare & Medicaid Services (CMS). Using these data, we characterized stimulant marketing to physicians. JAMA Pediatr. Published online January 21, 2020).)

- Bekymringer for uheldig bruk av psykotropiske medikamenter hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (- Over 70 % av resepter forskrives til personer uten journalført psykisk sykdom.)

(Anm: Bekymringer for uheldig bruk av psykotropiske medikamenter hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Over 70 % av resepter forskrives til personer uten journalført psykisk sykdom. Andelen personer med intellektuell funksjonshemming i Storbritannia som er blitt behandlet med psykotropiske legemidler overstiger langt andelen med registrert psykisk sykdom, ifølge en studie publisert av The BMJ i dag. The BMJ Press Re lease 2 September 2015.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som ß-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- Barn offer for kjemisk batong (chemical cosh): Gutt tok livet av seg etter å ha tatt Ritalin.

(Anm: Barn offer for kjemisk batong (chemical cosh): Gutt som tok livet av seg etter å ha tatt Ritalin. (Child victims of the chemical cosh: Boy who killed himself after taking Ritalin.) (- "Disse unge barn tar kraftige, potensielt avhengighetsskapende legemidler, og ingen vet hva som vil skje med hjernen deres i fremtiden," advarte han. Association of Educational Psychologists forlangte forrige uke en nasjonal gjennomgang av bruken av Ritalin og lignende legemidler på barn.) (- Generalsekretær Kate Fallon uttalte at: ‘Faren er at vi er avhengige av denne “quick fix” for barn med tilstander som ADHD, som ofte betyr en resept på Ritalin. (dailymail.co.uk 13.6.2011).)

- Barn er ikke vanskelige, barn har det vanskelig.

(Anm: Én som bryr seg kan være nok. Barn er ikke vanskelige, barn har det vanskelig. (…) Barn er ikke vanskelige, barn har det vanskelig. Når barn lever med uro, utrygghet, svik eller overgrep, bruker barnet kreftene sine på tilpasning og mestring av livet, fremfor livsglad utforskning. Både det som skjer hjemme, på skolen og det som skjer inne i barnet selv, skal håndteres. Og det er ikke lett å gjøre alene. (dagsavisen.no 9.3.2020).)

- Kjemisk batong-legemidler "dobler dødsrisiko".

(Anm: Kjemisk batong-legemidler "dobler dødsrisiko" (- Antipsykotika er utbredt i omsorgsboliger, sykehjem og sykehus, men kritikere hevder de er ofte gitt for å berolige pasienter for å gjøre dem lettere å ha med å gjøre snarere enn at de har medisinsk nytte. (telegraph.co.uk 24.2.2012).)

- Voldelig og ikke-voldelig kriminalitet (lovbrudd) mot voksne med alvorlige psykiske lidelser.
(Anm: Violent and non-violent crime against adults with severe mental illness (SMI) (Voldelig og ikkevoldelig kriminalitet (lovbrudd) mot voksne med alvorlige psykiske lidelser) Konklusjoner Mennesker med SMI har en kraftig økt risiko for å bli utsatt for kriminalitet og tilhørende sykelighet. Voldsforebyggende tiltak bør være spesielt fokusert på mennesker med SMI. (Conclusions People with SMI are at greatly increased risk of crime and associated morbidity. Violence prevention policies should be particularly focused on people with SMI.) British Journal of Psychiatry 2015;206(4) (Published 1 April 2015).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Virus–drug interactions—molecular insight into immunosuppression and HCV. Nature Reviews Gastroenterology & Hepatology volume 9, pages355–362(2012).)

- Voldelig og ikke-voldelig kriminalitet (lovbrudd) mot voksne med alvorlige psykiske lidelser.

(Anm: Violent and non-violent crime against adults with severe mental illness (SMI) (Voldelig og ikkevoldelig kriminalitet (lovbrudd) mot voksne med alvorlige psykiske lidelser) Konklusjoner Mennesker med SMI har en kraftig økt risiko for å bli utsatt for kriminalitet og tilhørende sykelighet. Voldsforebyggende tiltak bør være spesielt fokusert på mennesker med SMI. (Conclusions People with SMI are at greatly increased risk of crime and associated morbidity. Violence prevention policies should be particularly focused on people with SMI.) British Journal of Psychiatry 2015;206(4) (Published 1 April 2015).)

- «Hvorfor dreper vi pasientene våre?» (- Omtrent 3000 feil ved rekvirering av legemidler rettes daglig opp av farmasøyter i vårt langstrakte land.) (- SÅ «HVORFOR dreper vi pasientene våre?». Dette var tittelen på en suksessworkshop på Grunnutdanningskonferansen til medisinstudentene på Soria Moria i 2013.)

(Anm: «Hvorfor dreper vi pasientene våre?» Omtrent 3000 feil ved rekvirering av legemidler rettes daglig opp av farmasøyter i vårt langstrakte land. SÅ «HVORFOR dreper vi pasientene våre?». Dette var tittelen på en suksessworkshop på Grunnutdanningskonferansen til medisinstudentene på Soria Moria i 2013. Min gode venninne og medstudent Torunn Gudmestad Øvrebø, daværende nestleder og min høyre hånd i Norwegian Pharmaceutical Students Accossiation (NoPSA), ble spurt om vi ville holde en workshop for å fremme farmasien. Hva kan vi lære bort til kommende leger? Vi fant fort ut at det som kan frustrere både ferske og erfarne farmasøyter mest, er manglende indikasjon på resepter. Resepter kan ses på som et samarbeid mellom rekvirent og apotek som ikke har noen annen form for kommunikasjon enn det som står på resepten, med mindre vi må ringe for å etterlyse mer informasjon. (dagensmedisin.no 2.11.2018).)

-Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret)

(Anm: Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret) (...) Til § 4-4 Taushetsplikt Enhver tjenestemann eller oppdragstaker som får innblikk i Reseptregisterets opplysninger, har taushetsplikt om dette både etter forvaltningsloven og helsepersonelloven. Den databehandlingsansvarlige er ifølge forvaltningsloven § 13c forpliktet til å sørge for at enhver som taushetsplikten gjelder for, skal gjøres uttrykkelig kjent med reglene om dette, og kan avkreve vedkommende en skriftlig erklæring om at de kjenner og vil respektere reglene.(lovdata.no).)

- Går gjennom rutinene til smertebehandlere. Helse Sør-Øst skal gjennomgå tilbudet innen smertebehandling etter Brennpunkt-avsløring.

(Anm: Går gjennom rutinene til smertebehandlere. Helse Sør-Øst skal gjennomgå tilbudet innen smertebehandling etter Brennpunkt-avsløring. – Vi vil gjennomgå og se på innholdet i smertetilbudet og være sikre på at det er det riktige for smertepasientene våre, sier fagdirektør Jan Frich i Helse-Sør-Øst. Han har sett historien om Ole Johnny som døde full av statlig betalt medisin på et sykehjem. Avhengigheten til 33 åringen utviklet seg etter at smertebehandlere hadde gitt ham økende doser medisin ved et smertesenter i Oslo. – Jeg har fått presentert denne saken nå, og vi må rett og slett gå igjennom og vurdere om vi skal gjøre en faglig revisjon av denne praksisen, sier Frich. Les: Dødsårsak: Smertestillende medisiner (nrk.no 26.11.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Disse medisinene bør eldre unngå. (- Reidun Lindstad (84) fikk forskrevet så mange medisiner at hun ble dårlig.) (- Trolig kan ti til tjue prosent av sykehusinnleggelser hos eldre relateres til bivirkninger, ifølge Legemiddelhåndboken. Selv om man har tålt et gitt legemiddelregime i mange år, kan toleransen endres med alderen og flere sykdommer.)

(Anm: Disse medisinene bør eldre unngå. Reidun Lindstad (84) fikk forskrevet så mange medisiner at hun ble dårlig. (…) - Nå har jeg det mye bedre, er mer opplagt og orker å være med på ting. Jeg setter meg ikke til. Barnebarna er glade for at bestemor nå baker igjen. - Før spiste jeg så mye tabletter, at jeg hadde ikke lyst på mat. Nå har jeg fått matlysten tilbake og lager maten selv, sier Reidun Lindstad. (…) Sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard mener interaksjoner, at ulike medisiner påvirker hverandres virkning, er særlig skadelig. (…) Trolig kan ti til tjue prosent av sykehusinnleggelser hos eldre relateres til bivirkninger, ifølge Legemiddelhåndboken. Selv om man har tålt et gitt legemiddelregime i mange år, kan toleransen endres med alderen og flere sykdommer. (…) - Det finnes ikke én medisin uten bivirkninger. I kombinasjon med andre medisiner, blir det verre. Med ni medisiner samtidig, er risikoen for interaksjoner 100 prosent, sier Bettina Husebø. 80 prosent av sykehjemspasientene har demens. (…) Medisiner mot depresjon Eldre rammes ofte av depresjoner, gjerne relatert til ensomhet, kroppslige plager og nedsatt funksjonsevne. Mange får derfor forskrevet antidepressiva (SSRI). Eksempler på slike legemidler er Cipralex og Zoloft. Ifølge Finckenhagen er det dessverre mange eldre som ikke får noen effekt på depresjonen, og bivirkninger er vanlige. (…) MERK: Er man over 65 år og går på noen av disse medisinene, skal man ikke slutte på egen hånd, men be fastlegen ta en gjennomgang av medisinlista. Listen er i hovedsak utarbeidet av overlege Morten Finckenhagen. Disse bør unngås Noen legemidler bør eldre over 65 år unngå. Folkehelseinstituttet har listet opp disse som: TCA (tricykliske antidepressiva), antipsykotika (nevroleptika), 1. generasjon antihistaminer og antikolinerge midler mot overaktiv blære. Dette er legemidler som i dag er lite brukt i Norge, forteller professor Bettina Husebø. Detrusitol, Vesicare og Toviaz er eksempler på medisiner som skal dempe hyppig vannlatingstrang. Morten Finckenhagen forklarer at effekten av disse er beskjeden, mens bivirkningene kan være plagsomme og alvorlige. Vanlige bivirkninger er munntørrhet med påfølgende fare for tannråte, hjertebank, forstoppelse, og uro. Felles for legemidlene på unngå-lista, er at de påvirker en reseptor i kroppen som gjør at hukommelsen svekkes, falltendens og forvirring øker. Særlig eldre med demens vil merke en forverring av denne sykdommen. (dagbladet.no 3.3.2020).)

- Ble knekt av dødsdop: - Virkelig ingen spøk. I fem døgn lå Steinar Albrigtsen (63) hjemme på sin egen sofa og kjempet mot abstinensene. (- Angst. Depresjon. Søvnløshet. Nervøsitet. Og «Endring i kognitiv ytelse (inkl. unormale tanker, forvirring)».) (- Dette er bare noen av bivirkningene av det svært omdiskuterte og ekstremt avhengighetsdannende legemiddelet OxyContin.)

(Anm: Ble knekt av dødsdop: - Virkelig ingen spøk. I fem døgn lå Steinar Albrigtsen (63) hjemme på sin egen sofa og kjempet mot abstinensene. PILLEAVHENGIG: Steinar Albrigtsen fikk kreft i magen, og ble i etterkant av det avhengig av det smertestillende legemiddelet OxyContin. Sammen med kona bestemte han seg for å kutte medisinene på dagen. Angst. Depresjon. Søvnløshet. Nervøsitet. Og «Endring i kognitiv ytelse (inkl. unormale tanker, forvirring)». Dette er bare noen av bivirkningene av det svært omdiskuterte og ekstremt avhengighetsdannende legemiddelet OxyContin. Da Steinar Albrigtsen leste dette, reagerte han ikke med bekymring, men med lettelse. Depresjonen og selvmordstankene han hadde slitt med i månedene etter kreftoperasjonen, hadde en håndfast og logisk forklaring. For under et år siden lå Albrigtsen her på sofaen han nå sitter i, dag ut og dag inn, med fjernkontrollen i hånda og bekmørke tanker i hodet. Og da var det bare én ting å gjøre. (dagbladet.no 22.2.2020).)

(Anm: Oxycontin, Oxycodone etc. (felleskatalogen.no).)

- OxyContin: – Det er jeg som hører at hun gråter om natten. (– Et anslag er at mellom 5 000 og 10 000 mennesker i Norge har en problematisk bruk, eller er i ferd med å utvikle en avhengighet til disse legemidlene – De mest utsatte viser seg å være middelaldrende og eldre kvinner.)

(Anm: OxyContin: – Det er jeg som hører at hun gråter om natten. Vigdis Berglund (73) er blitt avhengig av «Dopesick»-medisinen OxyContin. Nå kjemper mannen for å få hjelp til avvenning. Ny forskning viser at altfor mange i Norge går på sterke smertemedisiner, uten at de trenger det. – Et anslag er at mellom 5 000 og 10 000 mennesker i Norge har en problematisk bruk, eller er i ferd med å utvikle en avhengighet til disse legemidlene – De mest utsatte viser seg å være middelaldrende og eldre kvinner. (…) Etter at NRK tok kontakt, sa Legemiddelverket at det ikke er dekkende at færre enn en av hundre blir avhengig av OxyContin, når de bruker medisinen over lang tid. For kortvarig bruk kan formuleringen være dekkende, mente Legemiddelverket. Legemiddelverket erkjente senere overfor NRK at de må ta sin del av ansvaret for den dårlige merkingen, som de nå vil ta et initiativ overfor EU for å få endret. (nrk.no 22.2.2022).)

- Forskarar fryktar ein opioidepidemi i Noreg. (- I 2009 fekk ca. 5500 personar opioid på blå resept for langvarige smerter. I dag er det i overkant 18.000 personar.) (- I Noreg observerer forskarane ein auke i talet på brukarar av oksykodonpreparat.) (– I 2020 var det over 60.000 pasientar som fekk utlevert oksykodonpreparat på resept, seier Skurtveit.)

(Anm: Forskarar fryktar ein opioidepidemi i Noreg. I dag er over 60.000 nordmenn langvarige brukarar av opioid. Dagfinn Glad var avhengig av det veldig vanedannande stoffet i fire år. No slår forskarar alarm om bruken i Noreg. – Eg kalla meg sjølv reseptnarkoman, fordi det var det eg følte at eg var. I fire år var Dagfinn Glad (55) avhengig av opioid. Glad fekk stoffet med morfinliknande effekt for å lindra smertene etter ein ryggskade i 2005. (…)  I 2009 fekk ca. 5500 personar opioid på blå resept for langvarige smerter. I dag er det i overkant 18.000 personar. (…) Oksykodon, eit opioid med kraftig effekt, var sentralt i utviklinga av opioidepidemien i USA. Les også: Legemiddelgigant må betale 73 milliarder i bot etter opiod-krisen i USA Les også: På innsiden av opioidkrisen i USA I Noreg observerer forskarane ein auke i talet på brukarar av oksykodonpreparat. – I 2020 var det over 60.000 pasientar som fekk utlevert oksykodonpreparat på resept, seier Skurtveit. (nrk.no 4.5.2021).)

- Opioidepidemien held fram i USA – det høgaste talet overdosedødsfall nokosinne. (- Også i Noreg er mange av overdosedødsfalla skulda av opioid. Sjølv om det ikkje føregår ein opioidepidemi i Noreg på same måte som USA, er det likevel særskilt tre teikn knytt til opioidbruken i Noreg som uroar forskarane: 1. Ein auke i bruken av det sterke opioidet oksykodon. 2. Ein auke i talet på langvarige smertepasientar som blir behandla med opioid på blå resept. 3. Ein auke i talet på overdosedødsfall som er skulda av føreskrivne opioid, og ikkje heroin.)

(Anm: Opioidepidemien held fram i USA – det høgaste talet overdosedødsfall nokosinne. USA har registrert ein auke i overdosedødsfall på om lag 30 prosent i 2020. Også Noreg hadde sitt høgaste tal overdosar på 20 år. Opioid får skulda. Ifølgje det nasjonale senteret for helsestatistikk (NCHS) døde meir enn 93.000 menneske av overdosar i USA i 2020. Dette er ein auke på 29,4 prosent frå dei 72.151 overdosedødsfalla som blei registrerte i 2019. Det skriv CNN. – Dette er det høgaste talet på overdosedødsfall som nokosinne er registrert i USA i ein tolv månadars periode. Det er også den største auken som har vore i landet sidan 1999, sa Nora Volkow, direktør for den nasjonale instituttet for stoffmisbruk (NIDA). Thomas Clausen, professor og senterleiar ved Senter for rus- og avhengigheitsforsking (SERAF), seier det er det høgaste talet på overdosedødsfall som nokon gong har blitt registrert i verda i eitt enkelt land. (…) Høgaste tal overdosar på 20 år I Noreg viser tal frå dødsårsakregisteret at det i 2020 var 324 overdosedødsfall. Det er det høgaste talet på overdosedødsfall på 20 år. Også i Noreg er mange av overdosedødsfalla skulda av opioid. Sjølv om det ikkje føregår ein opioidepidemi i Noreg på same måte som USA, er det likevel særskilt tre teikn knytt til opioidbruken i Noreg som uroar forskarane: 1. Ein auke i bruken av det sterke opioidet oksykodon. 2. Ein auke i talet på langvarige smertepasientar som blir behandla med opioid på blå resept. 3. Ein auke i talet på overdosedødsfall som er skulda av føreskrivne opioid, og ikkje heroin. (nrk.no 15.7.2021).)

- FRYKTER OPIOID-KRISE I NORGE: Smertestillende fra legen ble starten på et rushelvete.

(Anm: FRYKTER OPIOID-KRISE I NORGE: Smertestillende fra legen ble starten på et rushelvete. Bruken av sterkt avhengighetsdannende opioider øker kraftig, og legemidler forårsaker flere overdosedødsfall enn heroin. Eksperter advarer mot en opioid-krise. (…) I 2006 var «Trine» tidlig i 20-årene. Hun hadde sterke smerter som følge av gallestein. (…) Det hun ikke visste var at det var starten på et rusmareritt. Legen hun gikk til ga henne resept på tabletter som inneholder opioidet oksykodon. (…) I USA er oksykodon pekt ut som årsaken til opioid-epidemien som har drept hundretusenvis. (tv2.no 20.10.2018).)

- 93.000 døde av overdose i fjor – nå går det mot 233 milliarder i forlik i enormt opioid-søksmål. (- Kostbar krise.) (- Ifølge en rapport fra organisasjonen Altarum, har opioid-krisen i USA kostet det amerikanske samfunnet en billion dollar i årene mellom 2001 og 2017.) (- Det betyr tusen milliarder dollar. )

(Anm: 93.000 døde av overdose i fjor – nå går det mot 233 milliarder i forlik i enormt opioid-søksmål. Mer enn en halv million amerikanere har de siste 22 årene dødd av opioid-overdoser. Nå kan 233 milliarder kroner komme til å løse et enormt søksmål mot leverandører og produsenter av legemidlene. Statsadvokater i en rekke amerikanske delstater ventes denne uken å avsløre et forlik med tre leverandører og legemiddelprodusent Johnson & Johnson, melder blant annet Reuters. Det samme melder Washington Post, som sier de har tre uavhengige kilder med tilknytning til forhandlingene. Bakgrunn for det enorme søksmålet er den omfattende opioidkrisen i USA. I 2020 døde flere enn 90.000 amerikanere av opioid-overdoser. Siden 1999 har flere enn 500.000 dødd som følge av bruk av disse legemidlene. Kilder sier til Reuters at leverandørene McKesson Corp, Cardinal Health Inc og Amerisource Bergen Corp til sammen skal betale 21 milliarder dollar, mens Johnson & Johnson ventes å betale 5 milliarder. (…) Kostbar krise Ifølge en rapport fra organisasjonen Altarum, har opioid-krisen i USA kostet det amerikanske samfunnet en billion dollar i årene mellom 2001 og 2017. Det betyr tusen milliarder dollar. Kostnaden ligger blant annet i tapt arbeidskraft og utgifter i støtte til de som blir rammet av avhengighet som følge av overforbruket av medikamentene. I avtalen blir det også stilt nye krav til legemiddelselskapene om overvåkning og etterrettelighet i distribusjonen av produktene. (vg.no 21.7.2021).)

- På tide å sette lokk på pilleboksen. Opioider på resept har vært en katastrofe i USA. (- Men også i Norge dør det noen hver uke av pillene.)

(Anm: Christina Pletten, kommentator. På tide å sette lokk på pilleboksen. Opioider på resept har vært en katastrofe i USA. Men også i Norge dør det noen hver uke av pillene. På en helt vanlig dag har du rundt 50 nanogram av lykkestoffet dopamin per desiliter blod susende rundt i kroppen. På en dag der du opplever noe helt fantastisk, for eksempel å vinne i Lotto, kan det komme opp i 100. På en dag der du tar opioider, kan tallet være 900. Dette fortalte Corey Waller til en domstol i West Virginia denne uken. Waller er ekspert på opioider, som er sterke smertestillende piller. Han er også et viktig vitne i et historisk søksmål. (…) Norske overdoser Opioider i pilleform er i dag den vanligste årsaken til overdoser her til lands. Slik har det vært siden 2016. Flere dør av disse medikamentene enn av heroin, som nå bare fører til 20% av overdosedødsfallene, ifølge Folkehelseinstituttet. (aftenposten.no 5.5.2021).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

– Vil frata omstridt barnelege retten til å kreve refusjon. (- Det betyr at Helfo nå vurderer å frata barnelegen retten til å kreve refusjon.) (- Tall som NRK Brennpunkt har systematisert, viser at Skjærvik hadde 3380 ulike pasienter innom i 2018. De var hos ham til sammen 12.400 ganger.) (- 60 pasienter om dagen er ikke uvanlig, noen med bare ett minutts mellomrom. Kanskje så lite som 15 sekunder.) (– Det er et usedvanlig høyt tall, sier medisinsk fagdirektør Jan Frich i Helse Sør-Øst.)

(Anm: – Vil frata omstridt barnelege retten til å kreve refusjon. Legen som bruker 15 sekunder per pasient risikerer nå å miste retten til å kreve refusjon fra staten. Barnelege Håvard Skjærvik fikk tidligere i år beskjed fra Helfo om å betale tilbake fem millioner kroner til staten. Grunnen var uriktig takstbruk. Nå går kontrollavdelingen i Helfo enda lenger. I et brev til Helse Sør-Øst og til Skjærvik kommer det et alvorlig varsel. «Vi vurderer å fatte vedtak om tap av retten til å praktisere for trygdens regning». Dette skriver seksjonssjef Ole Trapness i Helfo Kontroll. Det betyr at Helfo nå vurderer å frata barnelegen retten til å kreve refusjon. (nrk.no 25.11.2019).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

- Lege slår alarm om multidosesystemet: – Kan bli avhengige av vanedannende medisiner.

(Anm: Lege slår alarm om multidosesystemet: – Kan bli avhengige av vanedannende medisiner. På Voss har samtlige fastleger meldt seg ut av multidoseordningen. En fastlege mener at systemet er uforsvarlig og har meldt saken til fylkeslegen. Fastlege Knut Erik Eliassen på Voss har sendt en bekymringsmelding til Fylkeslegen i Vestland om multidosesystemet. Systemet sikrer at pasienter som trenger flere medisiner, kan få de i ferdigpakkede poser merket med dato og tidspunkt pasienten skal ta medisinene på. Eliassen sin bekymring gjelder vanedannende medisiner, som han mener multidosebrukere kan snike seg til. Slike medisiner kan ikke fornyes uten ny vurdering ved vanlig resept. Men med multidose kan man omgå systemet, sier han. (nrk.no 13.12.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Store svakheter i kreftstudier med nye legemidler. (- Halvparten av studiene for nye, godkjente legemidler mot kreft hadde høy risiko for systematiske skjevheter.) (- Hovedproblemene med studiene var knyttet til manglende rapportering av behandlingsutfall og hvordan utfall ble målt.)

(Anm: Store svakheter i kreftstudier med nye legemidler. Halvparten av studiene for nye, godkjente legemidler mot kreft hadde høy risiko for systematiske skjevheter. (- Hovedproblemene med studiene var knyttet til manglende rapportering av behandlingsutfall og hvordan utfall ble målt.) (- Forfatterne av en kommenterende lederartikkel etterlyser at terskelen for godkjenning av nye kreftlegemidler bør heves (2). De påpeker at ettersom enkeltarmsstudier har fått økt betydning i godkjenningen av nye legemidler, må man kvalitetssikre at legemidlene faktisk fører til bedre behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 14. november 2019.)

- FRYKTER OPIOID-KRISE I NORGE: Smertestillende fra legen ble starten på et rushelvete.

(Anm: FRYKTER OPIOID-KRISE I NORGE: Smertestillende fra legen ble starten på et rushelvete. Bruken av sterkt avhengighetsdannende opioider øker kraftig, og legemidler forårsaker flere overdosedødsfall enn heroin. Eksperter advarer mot en opioid-krise. (…) I 2006 var «Trine» tidlig i 20-årene. Hun hadde sterke smerter som følge av gallestein. (…) Det hun ikke visste var at det var starten på et rusmareritt. Legen hun gikk til ga henne resept på tabletter som inneholder opioidet oksykodon. (…) I USA er oksykodon pekt ut som årsaken til opioid-epidemien som har drept hundretusenvis. (tv2.no 20.10.2018).)

- På tide å sette lokk på pilleboksen. Opioider på resept har vært en katastrofe i USA. (- Men også i Norge dør det noen hver uke av pillene.)

(Anm: Christina Pletten, kommentator. På tide å sette lokk på pilleboksen. Opioider på resept har vært en katastrofe i USA. Men også i Norge dør det noen hver uke av pillene. På en helt vanlig dag har du rundt 50 nanogram av lykkestoffet dopamin per desiliter blod susende rundt i kroppen. På en dag der du opplever noe helt fantastisk, for eksempel å vinne i Lotto, kan det komme opp i 100. På en dag der du tar opioider, kan tallet være 900. Dette fortalte Corey Waller til en domstol i West Virginia denne uken. Waller er ekspert på opioider, som er sterke smertestillende piller. Han er også et viktig vitne i et historisk søksmål. (…) Norske overdoser Opioider i pilleform er i dag den vanligste årsaken til overdoser her til lands. Slik har det vært siden 2016. Flere dør av disse medikamentene enn av heroin, som nå bare fører til 20% av overdosedødsfallene, ifølge Folkehelseinstituttet. (aftenposten.no 5.5.2021).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Kvinner og opioider: Den usynlige virkningen. (- Kvinner i alderen 40–59 år blir forskrevet mer opioider enn noen annen aldersgruppe og mottar dobbelt så mange opioidresepter som deres mannlige kolleger.)

(Anm: Women and Opioids: The Unseen Impact. (…) According to independent research carried out by the QuintilesIMS Institute in 2016 and 2017: “Women ages 40–59 are prescribed more opioids than any other age group and receive twice as many opioid prescriptions as their male counterparts. This population is also particularly vulnerable when prescribed opioids after surgery, with about 13 percent of middle age women becoming newly persistent opioid users who continue to use opioids 3 to 6 months after surgery, which puts them at high risk for dependence and addiction. Among women, this age group has been shown to have the highest death rates from opioids.” (healthline.com 28.8.2019).

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- En kvinne i 40-årene som brukte vanedannende legemidler i svært høye doser. (- Etter utskrivelsen hadde hun fortsatt med opioidbehandlingen med videre forskrivning fra fastlege. Forskrivningen eskalerte over noen år, og første gang rusbehandlingsinstitusjon ble kontaktet, stod pasienten på totalt 11 000 mg oksykodon per døgn (2 000 mg OxyNorm korttidsvirkende kapsler og 9 000 mg OxyContin depottabletter).)

(Anm: En kvinne i 40-årene som brukte vanedannende legemidler i svært høye doser. En kvinne i 40-årene fikk forskrevet opioider i forbindelse med et operativt inngrep. Forskrivningen eskalerte i etterkant til enorme doser som viste seg å skape utfordringer i det videre behandlingsforløpet. En kvinne i 40-årene hadde i forbindelse med et operativt inngrep startet med opioidet oksykodon. Hun var ellers tidligere stort sett frisk, hadde ingen kjent rushistorikk og var i full jobb. Etter utskrivelsen hadde hun fortsatt med opioidbehandlingen med videre forskrivning fra fastlege. Forskrivningen eskalerte over noen år, og første gang rusbehandlingsinstitusjon ble kontaktet, stod pasienten på totalt 11 000 mg oksykodon per døgn (2 000 mg OxyNorm korttidsvirkende kapsler og 9 000 mg OxyContin depottabletter). Pasienten fortalte at hun inntok oksykodon omtrent 15 ganger gjennom døgnet. I tillegg fikk hun forskrevet benzodiazepinet oksazepam (Sobril) i en dose på 500 mg per døgn (figur 1). (…) Årsakene til at vår pasient havnet i denne situasjonen, er uklare, men det er flere aspekter man kan peke på. Pasienten ble satt på oksykodon i forbindelse med en ikke-kreftrelatert smertetilstand av spesialisthelsetjenesten. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 2. januar 2020.)

(Anm: OxyContin (oxycodone hydrochloride) (Oksykodon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Han følte seg uvanlig sløv og rar. Så fjernet sykehjemslegen tre legemidler. (- Helsedirektoratet påpeker at feil bruk av legemidler påfører mange pasienter lidelser og samfunnet store utgifter. – Dette er en av de hyppigste årsakene til uønskede hendelser og pasientskader i den norske helse- og omsorgstjenesten, sier avdelingsdirektør Anne-Grete Skjellanger.)

(Anm: Han følte seg uvanlig sløv og rar. Så fjernet sykehjemslegen tre legemidler. Da Ingolf A. Vislie sluttet med tre legemidler, følte han seg klar i hodet igjen. Men kun halvparten av eldre på sykehjem får den legemiddelgjennomgangen de har krav på. Forfatter og tidligere høyesterettsadvokat Ingolf A. Vislie forteller at han var sløv og ikke fikk med seg noe i flere måneder. På sykehjemmet endret lege Aslak Heldal Haugen på legemidlene han tok.- En morgen våknet jeg opp og følte meg klar og med som før, sier Vislie. (…) Halvparten fikk gjennomgangen de har krav på (…) På landsbasis fikk 49 prosent av beboerne en gjennomgang av legemidlene i 2017. – Det er alvorlig, sier eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp). – Jeg forventer at kommunene følger opp og sørger for at alle sykehjem gjennomgår legemiddelbruken til eldre som legges inn. (…) Helsedirektoratet påpeker at feil bruk av legemidler påfører mange pasienter lidelser og samfunnet store utgifter. – Dette er en av de hyppigste årsakene til uønskede hendelser og pasientskader i den norske helse- og omsorgstjenesten, sier avdelingsdirektør Anne-Grete Skjellanger. (aftenposten.no 7.2.2019).)

- Redaktørens valg. (- Piller eller fokehelse?) (- Pills or public health?)

(Anm: Redaktørens valg. (...) Piller eller fokehelse?) (- Editor's Choice Pills or public health?) (...) Hvordan best takle det stigende tidevann av ikke-smittsomme sykdommer linket til livsstil, eller, mer nøyaktig, linket til miljøene der mennesker bor?) (...) En ekspert, også sitert i vår egen nyhetsrapport (http://bit.ly/2IjMEgD), antyder at retningslinjer ikke går langt nok. Våre redaktører denne uken ser det på en annen måte (doi: 10.1136/bmj.l1105). (Når det gjelder åpenhet viser vi til en dem, John Brodersen, som arbeider i organisasjonsutvalget for Preventing Overdiagnosis conference (preventingoverdiagnosis.net)). De sier at utkastet til retningslinjer fokuserer for mye på behandling og på synspunkter til helsepersonell fremfor pasienter; at de ikke klarer å se de bredere virkninger av å fange millioner av friske mennesker i sitt diagnostiske nettverk (doi:10.1136/bmj.k2357); at de underdriver skadene ikke bare fra behandling, men også det å bli stemplet (merket) som hypertensiv (høyt blodtrykk); og at den adopterer en skjønnsmessig (uten lovhjemmel) beslutning uten en adekvat diskusjon på viktigheten av pasientens preferanser (fortrinn) og verdier. BMJ 2019;365:l1791.)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Skal forske på effekt av medisinfri behandling av psykiske lidelser. (- Ahus har siden 2017 hatt en egen medisinfri døgnenhet innen psykisk helsevern.) (- Dette vekket oppsikt, og temaet er blitt heftig diskutert, blant annet ble det stilt spørsmål om hvorvidt det er uetisk å gi pasienter et slikt valg.) (- Flere har ytret bekymring omkring konsekvensen av tiltaket for pasientene, sier Heiervang, ifølge Ahus.)

(Anm: Skal forske på effekt av medisinfri behandling av psykiske lidelser. Ahus har siden 2017 hatt en egen medisinfri døgnenhet innen psykisk helsevern. Nå skal det forskes på utfallet av en slik behandling. Pasienter i psykisk helsevern har rett til å velge om de vil behandles med eller uten medisiner, så lenge dette vurderes som faglig forsvarlig. Det er nå blitt et lovfestet behandlingsalternativ for de som ønsker det. (…) Forskningsgruppeleder Kristin Heiervang ved Forsknings- og utviklingsavdelingen i Divisjon for psykisk helsevern på Ahus, viser også til at myndighetenes krav om egne medisinfrie enheter har vært kontroversielt og har skapt debatt. – Debatten har dreid seg om både kunnskapsgrunnlaget, forståelsen av psykiske lidelser, behovet for egne enheter og om hvilken plass pasientstemmene skal ha i behandlingen. (…) Ved Ahus tilbys medisinfri behandling på DPS Nedre Romerike. (dagensmedisin.no 13.1.2020).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

-  Uetisk å tilby valg? (- Psykiater Jan Ivar Røssberg er bekymret for innføringen av medikamentfri behandling i psykisk helse i Aftenposten 13. juni. Røssberg hevder at slik behandling av de alvorligste psykiske lidelsene er uetisk og eksperimentell.)

(Anm: Uetisk å tilby valg? Psykiater Jan Ivar Røssberg er bekymret for innføringen av medikamentfri behandling i psykisk helse i Aftenposten 13. juni. Røssberg hevder at slik behandling av de alvorligste psykiske lidelsene er uetisk og eksperimentell. Jeg mener imidlertid han bommer. (…) Når pasienter rapporterer at det mest integritetskrenkende de er blitt utsatt for er tvangsmedisinering må vi spørre om det er riktig å gjøre det. (dagensmedisin.no 15.6.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Stjal store mengder av sovemiddelet Zoplicone på jobb – sykepleier fratatt autorisasjonen. (- Etter at tyveriene ble oppdaget, gikk sykepleieren gjennom en vellykket avvenning.) (- Misbruk av vanedannende legemidler og andre rusmidler svekker koordinasjon, hukommelse, konsentrasjonsevne, kritisk sans og problemløsende evne.)

(Anm: Stjal store mengder av sovemiddelet Zoplicone på jobb – sykepleier fratatt autorisasjonen. En sykepleier ved et sykehus tok en stor mengde av vanedannende sovemiddelet Zoplicone fra medisinrom og tralle på arbeidsplassen. Arbeidsgiver oppdaget svinnet ved kontroll. Tingretten bygget på tyveri av til sammen 7000 til 10 000 tabletter og dømte sykepleieren til fengselsstraff. Sykepleieren anslo selv forbruket til over 2000 tabletter årlig. Etter at tyveriene ble oppdaget, gikk sykepleieren gjennom en vellykket avvenning. Tyveri av legemidler er en grov utnyttelse av tilliten fra arbeidsgiver og ikke forenlig med å være sykepleier. Misbruk av vanedannende legemidler og andre rusmidler svekker koordinasjon, hukommelse, konsentrasjonsevne, kritisk sans og problemløsende evne. Evne til å observere og vurdere ulike situasjoner og ta gode beslutninger er nødvendig for å utføre jobben som sykepleier. Statens helsetilsyn la vekt på at det erfaringsmessig tar lang tid før man kan være trygg på at et rusmiddelmisbruk er tilbakelagt. Sykepleierens autorisasjon ble derfor tilbakekalt. (helsetilsynet.no 11.10.2019).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

- For første gang anbefaler amerikansk panel (U.S. panel) å screene voksne for ulovlig substansbruk.

(Anm: For the first time, U.S. panel recommends screening adults for illicit drug use. With effective treatments for for addiction, such as methadone, it's now time to screen adults for illicit drug use, says the U.S. Preventive Services Task Force. As new ways to identify and treat people who use opioids and other drugs emerge, an independent panel of experts is recommending that health care providers screen their adult patients for illicit drug use. The U.S. Preventive Services Task Force has determined, for the first time, that there is enough evidence to state with “moderate certainty” that screening adults for illicit substance use is overall beneficial. “We have a pretty high prevalence of adults using illicit drugs and we’re seeing harms every day from that,” said task force member Dr. Carol Mangione, the chief of general internal medicine at the David Geffen School of Medicine at UCLA. “This is a big change that we’re really excited about. Effective treatment is where we will finally begin to move the needle on the epidemic.” (statnews.com 13.8.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som ß-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. (Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis.) Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

- Global, regional og nasjonal hyppighet, forekomst og år levd med uførhet / tapt funksjonsevne (YLDs; years lived with disability) for 328 sykdommer og skader i 195 land, 1990-2016: en systematisk analyse av Global Study of Disease Study 2016.

(Anm: Global, regional og nasjonal hyppighet, forekomst og år levd med uførhet / tapt funksjonsevne (YLDs; years lived with disability) for 328 sykdommer og skader i 195 land, 1990-2016: en systematisk analyse av Global Study of Disease Study 2016. (...) BAKGRUNN: Etter hvert som dødeligheten faller, levealderen øker, og befolkningen blir eldre, blir ikke-dødelige utfall av sykdommer og skader en større del av den globale sykdomsbyrden.) (...) FORTOLKNING: Reduksjonen i dødsrater siden 1990 for de fleste årsaker er ikke blitt sammenlignet med en tilsvarende nedgang i aldersstandardiserte YLD-rater (år levd med uførhet, tapt funksjonsevne). For mange betydelige årsaker har YLD-rater enten stagnert eller økt for noen årsaker, for eksempel diabetes. Idet befolkningen er aldrende og forekomsten av uførhetssykdommer generelt øker sterkt med alderen, vil helsevesenene stå overfor økende etterspørsel etter tjenester som generelt er dyrere enn de tiltakene som har ført til nedgang i dødelighet i barndommen eller for de viktigste årsakene til dødelighet hos voksne. Oppdatert informasjon om sykdomsutviklingene og hvordan dette varierer mellom land er viktige for å planlegge for en tilfredsstillende respons fra helsevesenet. Lancet. 2017 Sep 16;390(10100):1211-1259.)

- Legemiddelfirmaers utbetalinger for konsulteringer og å snakke om helse etc. påvirker onkologers forskrivninger. (- Idet legemiddelindustrien lanserer stadig flere kreftbehandlinger finner en ny analyse at onkologer som mottar utbetalinger over lengre tid – for det meste å snakke om helse etc. eller konsulteringer - er mye mer sannsynlig å foreskrive et legemiddel produsert av firmaet som skriver ut en sjekk til dem.)

(Anm: Legemiddelfirmaers utbetalinger for konsulteringer og å snakke om helse etc. påvirker onkologers forskrivninger. (…) Idet legemiddelindustrien lanserer stadig flere kreftbehandlinger finner en ny analyse at onkologer som mottar utbetalinger over lengre tid – for det meste å snakke om helse etc. eller konsulteringer - er mye mer sannsynlig å foreskrive et legemiddel produsert av firmaet som skriver ut en sjekk til dem. Oncologist. 2019 Feb 6. pii: theoncologist.2018-0423.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelfirmaers utbetalinger til leger er knyttet til høyere dødsfall ved opioide overdosedødsfall. Idet innsatsen intensiverer for å stanse den pågående opioidkrisen finner en ny studie at økt markedsføring av de vanedannende smertestillende overfor leger resulterte i økt forskrivning og følgelig flere dødsfall etter overdosering.

(Anm: Drug maker payments to doctors are linked to higher opioid overdose deaths. As efforts intensify to blunt the ongoing opioid crisis, a new study finds that increased marketing of the addictive painkillers to physicians resulted in more prescribing and, subsequently, more deaths from overdose. Interestingly, industry influence over physicians was greater based on the number of interactions, not the amount of money paid for speaking or the value of freebies, such as meals. Between August 2013 and December 2015, drug makers made nearly 435,000 payments totaling $39.7 million to 67,500 doctors in 2,200 counties across the U.S. The payments were for meals, travel costs, speaking and consulting, but not research. And the data showed that the more marketing directed at physicians in a given county, the higher the number of overdoses, regardless of the money spent. Specifically, in a county of 100,000 people, three additional payments to physicians were linked to 18 percent more prescription opioid deaths, according to the study, which was published Friday in JAMA Network Open. And one author, Dr. Scott Hadland, a pediatrician and adolescent addiction specialist at Boston Medical Center, noted previous research found more than 9 of every 10 marketing interactions with a doctor was for a meal, indicating drug makers spent relatively little money to win their attention. (statnews.com 18.1.2019).)

– Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien?

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Meta-Research: A comprehensive review of randomized clinical trials in three medical journals reveals 396 medical reversals. Feature Article Jun 11, 2019.)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi.

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

- Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider.

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

- 2000 byer og steder saksøker farmasiselskaper i historisk massesøksmål i USA. 2000 lokalsamfunn saksøker farmasiindustrien for å ha medvirket til den amerikanske opioidkrisen. (- Nå slår befolkningen tilbake mot farmasiindustrien og vil ha pengene tilbake.)

(Anm: 2000 byer og steder saksøker farmasiselskaper i historisk massesøksmål i USA. 2000 lokalsamfunn saksøker farmasiindustrien for å ha medvirket til den amerikanske opioidkrisen. Selskapene er ikke enige i søksmålet. Advokat Paul Farrell leder en kjemperettssak på vegne av lokalsamfunnene. Nå slår befolkningen tilbake mot farmasiindustrien og vil ha pengene tilbake. Massesøksmålet blir kalt det største i USAs historie og ble fremmet i Cleveland i delstaten Ohio fredag forrige uke. (…) Søksmålet inneholder tusenvis av dokumenter fra selskaper på tvers av både salgsindustrien og farmasiindustrien, ifølge New York Times. Siden 1996 skal opioidkrisen ha tatt over 200.000 liv over hele landet. – Sivilrettssaken kan bli historisk (aftenposten.no 27.7.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- OPIOIDARKIVENE OFFENTLIGGJØRES (AVSLØRES). (- The Washington Post.) (- En cache av tidligere hemmeligholdte interne dokumenter hos legemiddelfirmaer og andre arkivdokumenter er blitt offentliggjort som et resultat av det største sivile søksmål i USAs historie.)

(Anm: OPIOIDARKIVENE OFFENTLIGGJØRES (AVSLØRES). (- Av The Washington Post.) (- En cache av tidligere hemmeligholdte interne dokumenter hos legemiddelfirmaer og andre arkivdokumenter er blitt offentliggjort som et resultat av det største sivile søksmål i USAs historie.) (- Legemiddelfirmaene benekter påstandene i søksmålet og legger skylden for epidemien på legenes overforskrivninger, apotek og på kunder (pasienter) som misbrukte legemidlene.) (- De sier at de jobbet for å tilfredsstille pasientenes desperate behov for forskrivninger for å oppnå smertelindring.) (washingtonpost.com 25.7.2019).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).

- Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres?

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

- Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle.

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.) (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Dansk retspsykiater var psykopat. Danske nazister og landsforrædere blev efter krigen mentalundersøgt af Max Schmidt, som ifølge ny forskning selv var sindslidende.

(Anm: Dansk retspsykiater var psykopat. Danske nazister og landsforrædere blev efter krigen mentalundersøgt af Max Schmidt, som ifølge ny forskning selv var sindslidende. Max Schmidts erklæringer var farvede, nedsættende og polemiske, siger tidligere professor i ledelse ved Handelshøjskolen Bøje Larsen. Retspsykiateren Max Schmidt, der stod for mentalundersøgelsen af tusindvis af danske nazister og landsforrædere efter krigen, var selv sindslidende med psykopatiske træk. Han udfærdigede erklæringer uden hold i ret meget andet end sine egne personlige fordomme, skriver Weekendavisen fredag på baggrund af den første, videnskabelige undersøgelse af psykiaterens mentalerklæringer. Flere af de anklagede blev dømt til døden og henrettet. »De anklagede beskrives som mere psykisk syge og mere karakterafvigende, end præmisserne kan begrunde, og erklæringerne er farvede, nedsættende og polemiske«, siger tidligere professor i ledelse på Handelshøjskolen Bøje Larsen. (...) Bøje Larsen har også som den første fundet tal, der viser, at Max Schmidt diagnosticerede dobbelt så mange anklagede som psykopater i forhold til andre læger, som undersøgte præcis den samme slags fanger. (politiken.dk 25.10.2008).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Halverad penicillinkur mot halsfluss ger likvärdig effekt. En penicillinkur på fem dagar mot halsfluss ger inte sämre effekt än den vanligtvis rekommenderade 10-dagarskuren.

(Anm: Halverad penicillinkur mot halsfluss ger likvärdig effekt. En penicillinkur på fem dagar mot halsfluss ger inte sämre effekt än den vanligtvis rekommenderade 10-dagarskuren. Det visar en nyligen avslutad studie som Folkhälsomyndigheten har gjort på uppdrag av regeringen. (…) Nu är resultatet av studien klart och har presenterats på den vetenskapliga konferensen ECCMID i Amsterdam. Det visar att 5-dagarskuren inte hade en sämre effekt mot halsfluss i studien jämfört med 10-dagarskuren. Hos hälften av patienterna försvann deras halsont helt inom fyra dygn i båda grupperna. Omkring 90 procent av patienterna var friska en vecka efter avslutad behandling, oavsett behandlingstidens längd. Antalet patienter som återinsjuknade inom en månad och antalet patienter som utvecklade komplikationer var som väntat få, och det var ingen skillnad mellan grupperna. – Studien bidrar med ökad kunskap som är viktig, och som kan användas när nya behandlingsrekommendationer ska tas fram, säger Gunilla Skoog Ståhlgren, utredare på Folkhälsomyndigheten. (folkhalsomyndigheten.no 16.4.2019).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Gjentagende forskrivninger av antibiotika linket til høyere risiko for sykehusinnleggelser. (- Epidemiologer ved University of Manchester har oppdaget en sammenheng mellom antall resepter for antibiotika og en høyere risiko for innleggelser på sykehus.)

(Anm: Repeat antibiotic prescribing linked to higher risk of hospital admissions. Epidemiologists at The University of Manchester have discovered an association between the number of prescriptions for antibiotics and a higher risk of hospital admissions. The study, published in BMC Medicine and funded by The National Institute for Health Research and the Connected Health Cities Programme, is based on the data of 2 million patients in England and Wales. Patients who have had 9 or more antibiotic prescriptions for common infections in the previous 3 years are, say the team, 2.26 times more likely to go to hospital with another infection in three or more months. The patient records, from 2000 to 2016, covered common infections such as upper respiratory tract, urinary tract, ear and chest infections and excluded long term conditions such as cystic fibrosis and chronic lung disease. It not clear why hospital admissions are linked to higher prescriptions and, the team say, research is needed to show what or if any biological factors exist. (firstwordpharma.com 8.3.2020).)

(Anm: The effectiveness of frequent antibiotic use in reducing the risk of infection-related hospital admissions: results from two large population-based cohorts. BMC Medicine volume 18, Article number: 40 (2020).)

- Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens.

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Tätare doser kan korta kurer och spara antibiotika. (- Enligt forskarnas uppskattningar skulle vi kunna spara nästan tre ton penicillin varje år i Sverige genom att tillämpa den studerade doseringen stället för dagens standardbehandling.)

(Anm: Tätare doser kan korta kurer och spara antibiotika. Penicillinkuren kunde halveras med bibehållen effekt i en studie av 433 svenska patienter med halsfluss. (…) Den svenska studien, som genomfördes av Folkhälsomyndigheten i samarbete med primärvården, handlade om behandling med penicillin V vid faryngotonsillit, halsfluss. (…) Trots tätare doser innebar femdagarskuren sammantaget att patienten fick en betydligt mindre mängd antibiotika. Enligt forskarnas uppskattningar skulle vi kunna spara nästan tre ton penicillin varje år i Sverige genom att tillämpa den studerade doseringen i stället för dagens standardbehandling. (lakemedelsvarlden.se 17.4.2019).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

- Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko.

(Anm: Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko. (- Studien viser kraften til "argumentfortynningseffekten" (How Drug Company Ads Downplay Risks. Study shows the power of the “argument dilution effect”.) (scientificamerican.com 20.2.2019).)

(Anm: Guidance for Industry Consumer-Directed Broadcast Advertisements. (fda.gov - August 1999).)

(Anm: The unintended consequences of argument dilution in direct-to-consumer drug advertisements. (…) In regulating pharmaceutical advertisements, the Food and Drug Administration appear to have paradoxically dampened consumers’ judgements of overall severity and risk, and increased the marketability of these drugs. Nature Human Behaviour 2017;1:797–802.)

- Åpenhet om kliniske forsøksdata bør ikke være et alternativ, men et uavviselig krav.

(Anm: Data from clinical trials have long been locked away, some in this principal investigator’s computer bank, some in that pharmaceutical company’s cloud. For years we have been talking about opening up those vaults and freeing these data. The key has finally turned: Data sharing is becoming the new reality. From Jan. 1, 2019, onward, the world’s leading medical journals, including the New England Journal of Medicine, the Lancet, Annals of Internal Medicine, BMJ, and thousands more require authors to disclose whether and how they plan to share deidentified raw data from individual participants in their clinical trials. What’s more, researchers wishing to publish in these journals must declare their data-sharing plans in a public registry, such as ClinicalTrials.gov. (statnews.com 19.2.2019).)

- Mange psykotiske pasienter tar ikke medisinene sine. Nesten halvparten av psykotiske pasienter ved Stavanger universitetssjukehus tar ikke medisiner slik de er foreskrevet av legen. Hvorfor det?

(Anm: Mange psykotiske pasienter tar ikke medisinene sine. Nesten halvparten av psykotiske pasienter ved Stavanger universitetssjukehus tar ikke medisiner slik de er foreskrevet av legen. Hvorfor det? (…) Nå har forskere ved Universitetet i Stavanger intervjuet psykotiske pasienter som har brukt medisiner de siste to årene. Det viser seg at bare 56 prosent av dem fulgte planen for medisinering etter at de var ute av sykehuset. (forskning.no 1.2.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Kritikk i sak om tvangsmedisinering av 16 år gammel gutt. Sivilombudsmannen retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil. (- Etter loven kan tvangsmedisinering bare foretas når det er stor sannsynlighet for en vesentlig positiv effekt. )

(Anm: Kritikk i sak om tvangsmedisinering av 16 år gammel gutt. Sivilombudsmannen retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil. – Fylkesmannens forståelse av regelverket er åpenbart uholdbar, og de undersøkte vedtakene er ulovlige. At Fylkesmannens lovforståelse og generelle beskrivelse av behandlingspraksis tilsier at lovens krav ikke følges, gir grunn til alvorlig bekymring, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Saken gjelder en 16 år gammel gutt som ble tvangsinnlagt ved Oslo universitetssykehus i 2017. Etter loven kan tvangsmedisinering bare foretas når det er stor sannsynlighet for en vesentlig positiv effekt. Dette innebærer – i motsetning til hva Fylkesmannen mener – at det kreves noe mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, uttaler ombudsmannen. (aftenposten.no 24.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

- Trenger ikke lenger samtykke for å se pasientenes resepter. (– Nå blir det alltid «siste mann på ballen»-prinsippet som gjelder.) (- Alle leger har plikt til å rydde i reseptformidleren slik at innholdet er alltid er oppdatert og 100 prosent korrekt.)

(Anm: Trenger ikke lenger samtykke for å se pasientenes resepter. Fra 1. januar har leger lov til å sjekke pasientens gyldige resepter uten å måtte få en godkjenning på forhånd. (…) «Siste mann på ballen» En fare med manglende opprydding er at pasienten kan ha «doble» resepter. – E-helsedirektoratet har påvist at rundt 400.000 pasienter har såkalte doble resepter, altså samme dosering av identisk virkestoff. Dette er et tegn på at mange leger unndrar seg plikten til å rydde opp i Reseptformidleren og tilbakekalle uaktuelle resepter, sier Finckenhagen. (…) – Nå blir det alltid «siste mann på ballen»-prinsippet som gjelder. Alle leger har plikt til å rydde i reseptformidleren slik at innholdet er alltid er oppdatert og 100 prosent korrekt. (dagensmedisin.no 1.2.2019).)

- Tilgang til pasientopplysninger. – Flere leger bør benytte seg av kjernejournal. Lege Steinar Madsen tror mange leger ikke er klare over at de kan få tilgang til kjernejournal uten å be om samtykke fra pasienten i forkant.) (- Det har han heller ikke selv vært klar over.)

(Anm: Tilgang til pasientopplysninger. – Flere leger bør benytte seg av kjernejournal. Lege Steinar Madsen tror mange leger ikke er klare over at de kan få tilgang til kjernejournal uten å be om samtykke fra pasienten i forkant. Det har han heller ikke selv vært klar over. Nylig skrev Dagens Medisin at alle leger nå kan gå inn i Reseptformidleren, en oversikt som viser alle gyldige resepter for hver enkelt pasient, uten å innhente samtykke fra pasienten i forkant. Mange har gledet seg over endringen som senker terskelen for å sjekke pasientenes resepter. Lege Steinar Madsen er også positiv, men han vil gjerne oppfordre leger til å også bruke benytte seg av sin tilgang til kjernejournal. – Jeg synes flere leger bør utnytte kjernejournalen og vil slå et slag for mer bruk av kjernejournal når det gjelder legemiddelbruk, sier Madsen. (…) En undersøkelse gjort av Oslo Economics viste for eksempel at 30 prosent av pasientene som begynte på kolesterol-senkende medisiner sluttet i løpet av et år, til tross for at dette i utgangspunktet er medisiner man skal bruke livet ut, sier Madsen. (dagensmedisin.no 6.2.2019).)

(Anm:  – Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. (- Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.)

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av psykofarmaka på norske sykehjem. (sykepleien.no 10.8.2017).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker.

(Anm: Medikamentell immobilisering av dyr en helserisiko for mennesker. De fleste medikamenter som nyttes til immobilisering av dyr med injeksjonsvåpen er potente eller de brukes i form av konsentrerte løsninger. Injeksjon av selv minimale volum kan derfor forårsake alvorlig forgiftning på mennesker. Det betyr at anvendelse av slike preparater er forbundet med helserisiko både for utøvere, medhjelpere og tilskuere. Tidsskr Nor Lægeforen 1997;117(17):2541.)

(Anm: Mange blir skremt av å lese pakningsvedlegget i medisinesken (aftenposten.no 21.4.2014).)

– Kunne sikkert ha gjort mer for å informere helsepersonell om kjernejournal. Direktoratet for e-helse vil evaluere eget informasjonsarbeid knyttet til kjernejournal. (- Madsen bruker selv kjernejournal hyppig, men var inntil nylig uvitende om at han også har tilgang til kjernejournal uten å innhente samtykke fra pasienten først.)

(Anm: – Kunne sikkert ha gjort mer for å informere helsepersonell om kjernejournal. Direktoratet for e-helse  vil evaluere eget informasjonsarbeid knyttet til kjernejournal. Nylig oppfordret hjertespesialist Steinar Madsen leger til å benytte kjernejournal oftere, spesielt for å få et overblikk over pasienters legemiddelbruk. Madsen bruker selv kjernejournal hyppig, men var inntil nylig uvitende om at han også har tilgang til kjernejournal uten å innhente samtykke fra pasienten først. Noe som betyr at han for eksempel kan forberede seg med å se på en nylig henvist pasients legemiddelbruk i kjernejournalen som forberedelse til første møte med pasienten. (dagensmedisin.no 11.2.2019).)

- SLIK SIKRER DU DEG TRYGG MEDISINBRUK. (- Sykehjemsoverlegen Pernille Bruusgaard har i årevis ropt varsku om overmedisinering av særlig eldre.)

(Anm: SLIK SIKRER DU DEG TRYGG MEDISINBRUK. I Norge dør om lag 1000 pasienter hvert år som følge av feil legemiddelbehandling. (…) I lørdagens dokumentar i avisa og på DB Pluss på nett fortalte Dagbladet om hvordan Liv Pedersen (72) ble kraftig medisinert, først av fastlegen og siden på sykehjem. Pedersen ble tvangsinnlagt på lukket demensavdeling, hvor hun januar i fjor falt og brakk lårhalsen, og i tillegg fikk en hjerneblødning. Etter at tvangsvedtaket ble opphevet av Fylkesmannen, ble også medisinbruken trappet ned, Liv Pedersen kunne flytte hjem i egen leilighet igjen og har det nå bedre enn på lenge. Sykehjemsoverlegen Pernille Bruusgaard har i årevis ropt varsku om overmedisinering av særlig eldre. Hun reiser landet rundt og holder kurs og foredrag om hvordan få ned medisinbruken. Hun sier dette etter å ha lest Dagbladets artikkel: – Grov feilbehandling – Den gjengitte medikamentkombinasjonen er grov feilbehandling etter min vurdering, og at de involverte legene mener at de følger gjeldende retningslinjer for behandlingen, er skremmende lesning. – Jeg håper mange leger vil lese denne saken, og ta inn over oss hvilket ansvar vi har når vi skriver ut medisiner i kombinasjon vi ikke aner hvordan virker på folk, sier Bruusgaard. (dagbladet.no 29.1.2019).)

- “Orealistisk optimism” kräver god information. Läkare behöver försäkra sig om att patienten har en realistisk syn på behandlingen, visar en ny studie. (- Studien har publicerats i den vetenskapliga tidskriften Risk analysis.)

(Anm: “Orealistisk optimism” kräver god information. Läkare behöver försäkra sig om att patienten har en realistisk syn på behandlingen, visar en ny studie. Psykologiforskningen har på senare år intresserat sig för vilka faktorer som påverkar patienters beslut att tacka ja eller nej till att börja ta ett visst läkemedel, att opereras eller att genomgå andra medicinska åtgärder. I en ny studie studerade forskare i England och Schweiz några av dessa faktorer. Försökspersoner fick i fiktiva scenarion ta del av fakta om olika läkemedel och andra behandlingar och sedan svara på vad de trodde om sina egna chanser att bli bra av den aktuella behandlingen respektive råka ut för biverkningar. Resultatet visade att många hade obefogat höga förväntningar på goda behandlingsresultat. Och ännu vanligare var det att underskatta biverkningsriskerna. Studien har publicerats i den vetenskapliga tidskriften Risk analysis. – Våra resultat visar hur viktigt det är att läkare försäkrar sig om att patienter har realistiska förväntningar på medicinska åtgärder och har förstått informationen om riskerna, sade professor Yaniv Hanoch vid University of Plymouth school of psychology, som ledde studien, i ett uttalande i samband med att den publicerades. (lakemedelsvarlden.se 30.10.2018).)

(Anm: Reaping the Benefits and Avoiding the Risks: Unrealistic Optimism in the Health Domain. (…) From an applied perspective, these results suggest that clinicians may need to ensure that patients do not underestimate risks of medical interventions, and that they convey realistic expectations about the benefits that can be obtained with certain procedures. Risk Anal. 2018 Oct 4.)

- Mange psykotiske pasienter tar ikke medisinene sine. Nesten halvparten av psykotiske pasienter ved Stavanger universitetssjukehus tar ikke medisiner slik de er foreskrevet av legen. Hvorfor det?

(Anm: Mange psykotiske pasienter tar ikke medisinene sine. Nesten halvparten av psykotiske pasienter ved Stavanger universitetssjukehus tar ikke medisiner slik de er foreskrevet av legen. Hvorfor det? (…) Nå har forskere ved Universitetet i Stavanger intervjuet psykotiske pasienter som har brukt medisiner de siste to årene. Det viser seg at bare 56 prosent av dem fulgte planen for medisinering etter at de var ute av sykehuset. (forskning.no 1.2.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.) (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Legemiddellobbyen er den mest aggressivt finansierte lobby på Capitol Hill - den gjør forsvarsindustrien til dverger (- The drug lobby is the most aggressively funded lobby on Capitol Hill—it dwarfs the defence industry)

(Anm: - Legemiddellobbyen er den mest aggressivt finansierte lobby på Capitol Hill - den gjør forsvarsindustrien til dverger (- The drug lobby is the most aggressively funded lobby on Capitol Hill—it dwarfs the defence industry) The lobby problem: it’s in your own hands. Editor's Choice - US Editor’s Choice (Redaktørens valg – den amerikanske redaktørens valg). BMJ 2014;348:g135 (Published 10 January 2014).)

(Anm: When it comes to pharma donations, Trump was with the elephant in the room. WASHINGTON — President Trump on Monday addressed a well-established tenet of life in Washington: The pharmaceutical industry has loads of money and doesn’t hesitate to spend it on Congress. “They contribute massive amounts of money to political people,” Trump said during an impromptu news conference1, turning to Senate Majority Leader Mitch McConnell, who was standing to his side. “I don’t know, Mitch, maybe even to you.” McConnell let out a short laugh. (statnews.com 16.10.2017).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Nedbryting (svekkelse) av blod-hjernebarrieren (BBB) er en tidlig biomarkør på menneskelig kognitiv dysfunksjon.

(Anm: Blood–brain barrier breakdown is an early biomarker of human cognitive dysfunction. Abstract Vascular contributions to cognitive impairment are increasingly recognized1-5 as shown by neuropathological6,7, neuroimaging4,8-11, and cerebrospinal fluid biomarker4,12 studies. Moreover, small vessel disease of the brain has been estimated to contribute to approximately 50% of all dementias worldwide, including those caused by Alzheimer's disease (AD)3,4,13. Nat Med. 2019 Feb;25(2):270-276.)

- Mer antibiotika med hyppige legebesøk. Det skrives ut over 40 prosent mer antibiotika i kommuner der pasientene går ofte til legen.

(Anm: Mer antibiotika med hyppige legebesøk. Det skrives ut over 40 prosent mer antibiotika i kommuner der pasientene går ofte til legen. – Jo oftere man er til legen, desto større risiko er det for å få en unødvendig resept, kan det se ut til, sier forsker Marte Meyer Walle-Hansen. Det er svært store forskjeller fra kommune til kommune i Norge hvor mye antibiotika fastlegene skriver ut. – Men det er ikke gjort mye forskning på hvorfor det er slik. For å kunne gjøre noe med dette i lys av det økende problemet med antibiotikaresistens, er det viktig å finne årsakene, sier Marte Meyer Walle-Hansen, førsteforfatter på studien som er publisert i Antibiotics. (dagensmedisin.no 8.5.2018).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitiker Sveinung Stensland påpeker at mange pasienter bruker legemidlene feil – til tross for legenes legemiddelveiledning ved forskriving.

(Anm: Mener omfanget av feilbruk illustrerer behovet for Medisinstart. Stortingspolitiker Sveinung Stensland påpeker at mange pasienter bruker legemidlene feil – til tross for legenes legemiddelveiledning ved forskriving. (dagensmedisin.no 8.5.2018).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

- Et ekstremt antall forskrivninger»: Dokumenter avslører nye detaljer om Purdues markedsføring av OxyContin. (- Fem år senere, da det ble reist spørsmål om risikoen for avhengighet og overdoser.) (- "Vi må hamre løs på misbrukerne på alle mulige måter" skrev Sackler i en e-post i februar 2001.) (- "De er synderne og problemet. De er hensynsløse kriminelle.)

(Anm: «Et ekstremt antall forskrivninger»: Dokumenter avslører nye detaljer om Purdues markedsføring av OxyContin.) (- Fem år senere, da det ble reist spørsmål om risikoen for avhengighet og overdoser som gruunet forskrvninger av OxyContin og opioid-legemidler, skisserte Sackler en strategi som kritikere lenge har beskyldt selskapet: å legge skylden på andre, spesielt de som er blitt avhengige av opioider. "Vi må hamre løs på misbrukerne på alle mulige måter" skrev Sackler i en e-post i februar 2001. "De er synderne og problemet. De er hensynsløse kriminelle. (statnews.com 15.1.2019).)

(Anm: Legemiddelinformasjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Risperdal (risperidone) (mintankesmie.no).)

(Anm: THE CREDO COMPANY. Backstage at Johnson & Johnson (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: BETYDNING OG BRUK 1 KIRKEVESEN  ledd i messen som inneholder trosbekjennelsen 1.1  MUSIKK musikk til messeleddet credo 2 ISÆR RELIGION trosbekjennelse SITAT - formulere et livssyn, et credo, en tro  (Ebba Haslund Født til klovn 50 1977) 2.1 OVERFØRT trossetning, dogme i sin alminnelighet SITAT - det er i den senere tid blitt et credo i journalistikken at man skal skrive enkelt (Farmand 1962/51/24/1) (naob).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

– Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard.

(Anm: – Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) Overmedisinering Hun mener målet må være færrest mulig medisiner, som gir best mulig liv. – Mange vil heller snakke om "riktig" medisinbruk, men dette er i de fleste tilfeller ensbetydende med færre medisiner. Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre. (- Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet.)

(Anm: Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet. (…) Kan få kortere levetid Tilsynet pekte blant annet på svak kompetanse blant de ansatte, liten oppfølging fra ledelsen, svikt i legemiddelhåndtering og at helseforhold ikke ble fulgt opp. (…) «Lut og kaldt vann». Det er uttrykt at disse brukerne «går for lut og kaldt vann».» «Det er ikke systematisk opplæring av nyansatte utover to-tre opplæringsvakter.» (vg.no 27.1.2019).)

- Kritikk i sak om tvangsmedisinering av 16 år gammel gutt. Sivilombudsmannen retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil.

(Anm: Kritikk i sak om tvangsmedisinering av 16 år gammel gutt. Sivilombudsmannen retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger retter kritikk mot Fylkesmannen i Oslo og Viken i en sak som gjelder tvangsmedisinering og mener den psykiske helsevernloven er tolket feil. – Fylkesmannens forståelse av regelverket er åpenbart uholdbar, og de undersøkte vedtakene er ulovlige. At Fylkesmannens lovforståelse og generelle beskrivelse av behandlingspraksis tilsier at lovens krav ikke følges, gir grunn til alvorlig bekymring, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Saken gjelder en 16 år gammel gutt som ble tvangsinnlagt ved Oslo universitetssykehus i 2017. Etter loven kan tvangsmedisinering bare foretas når det er stor sannsynlighet for en vesentlig positiv effekt. Dette innebærer – i motsetning til hva Fylkesmannen mener – at det kreves noe mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, uttaler ombudsmannen. (aftenposten.no 24.1.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. (- Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern (1).)

(Anm: Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. Nye antipsykotika i depotformulering har lengre virketid enn hittil kjent. Helsedirektoratet har vurdert at slike antipsykotika som hovedregel ikke kan benyttes uten pasientens samtykke. I denne artikkelen, som bygger på et fortolkningsbrev fra Helsedirektoratet, gjør vi rede for vurderingene. Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern (1). Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion. De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. (…) Forholdsmessighet og minste inngreps prinsipp Pasientsamtykke og frivillighet er hovedregelen ved all helsehjelp. Bruk av tvang ved psykisk helsehjelp er strengt regulert. Inngrepet må stå i rimelig forhold til det en ønsker å oppnå (forholdsmessighetsprinsippet), og en må velge det minst inngripende tiltaket for å nå målet (minste inngreps prinsipp), jf. psykisk helsevernloven § 4–2. Dette gjelder også behandling med legemidler uten eget samtykke. (…) Vurderingen må også ses i lys av at antipsykotika kan ha mange og betydelige bivirkninger. Psykisk helsevernloven § 4–4 stiller som krav at de gunstige virkningene av behandlingen klart må oppveie ulempene ved eventuelle bivirkninger. Loven stiller altså krav til forholdsmessighet. Det er dessuten viktig å huske på at langtidseffektene av antipsykotika – både ønskede og uønskede – er omdiskuterte (3). Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 7. januar 2019.)

- FDA giver udvidet godkendelse til Lundbecks Abilify Maintena. De amerikanske sundhedsmyndigheder, FDA, har godkendt medicinalselskabet Lundbecks Abilify Maintena som vedligeholdelsesbehandling af voksne patienter med bipolar lidelse.

(Anm: FDA giver udvidet godkendelse til Lundbecks Abilify Maintena. De amerikanske sundhedsmyndigheder, FDA, har godkendt medicinalselskabet Lundbecks Abilify Maintena som vedligeholdelsesbehandling af voksne patienter med bipolar lidelse. Det fremgår af en fondsbørsmeddelelse fredag eftermiddag.Dermed føjes der endnu en indikation til midlet, der i forvejen anvendes til behandling af skizofreni. Godkendelsen er kommet efter et forsøg, der har evalueret midlets effekt og sikkerhed.Abilify Maintena er en månedlig, injicerbar formulering til intramuskulær anvendelse, som er udviklet af Otsuka og derefter udviklet og markedsført i samarbejde med Lundbeck. (...) (medwatch.dk 28.7.2017)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen).

(Anm: Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen). Avholdt i senatet (Senedd) i Cardiff, Wales. (davidhealy.org 18.12.2018).)

(Anm: iatrogen; som skuldast legen eller legekunsten, gjerne brukt om plager eller skade som skuldast legebehandling. EN iatrogenic ET [gr iatros lege + gennan skapa] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- Et sterkt og uavhengig forskningsmiljø til fordel for ... pasienter.

(Anm: A strong and independent research community to the benefit of… patients. Seven weeks ago in the wake of Peter Gøtzsche’s dismissal by the Rigshospitalitet, I wrote to Ellen Trane Nørby the Danish Minister for Health.  The letter is HERE.  She replied on December 11 – See HERE. The response below was sent yesterday, along with the hard copies noted and link to the Welsh Senate proceedings. (davidhealy.org 18.12.2018).)

- Vil ha ned medisinbruk på sykehjem: Gikk fra tolv til ingen medisiner, og har det bedre enn på lenge.

(Anm: Vil ha ned medisinbruk på sykehjem: Gikk fra tolv til ingen medisiner, og har det bedre enn på lenge. Sykehjemsoverlege roper varsku mot overmedisinering på norske sykehjem. På Bekkelagshjemmet i Oslo har sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard i årevis vært opptatt av å redusere medisinbruken hos eldre. Hun mener det er feil å snakke om «riktig medisinbruk» – i de aller fleste tilfeller er dette ensbetydende med færre medisiner. - Overmedisinering er det største problemet i dag. Når vi blander medisiner, blir det en cocktail vi ikke aner konsekvensen av. Over fem medisiner i lengre tid er for mange, sier Bruusgaard når vi møter henne på Bekkelagshjemmet, som driftes av Kirkens Bymisjon. - Vi aner ikke hva vi gjør med pasientene når vi kombinerer legemidler. Dette er gamle mennesker som tåler medisiner dårlig og oftere får bivirkninger. Jeg som lege mister helt oversikten når pasienten får 15 ulike medisiner, legger hun til. Ved Bekkelagshjemmet starter alltid oppholdet for nye pasienter med en innkomstsamtale med pårørende for å kartlegge pasientens sykehistorie. Ved Bekkelagshjemmet starter alltid oppholdet for nye pasienter med en innkomstsamtale med pårørende for å kartlegge pasientens sykehistorie. Vanlige bivirkninger - Det pasienten ofte opplever som sine problemer i det daglige, som kvalme, uro, forstoppelse, svimmelhet og trøtthet, sammenfaller med vanlige bivirkninger av medisiner. Mange av pasientene har demens, og plagene kan komme til uttrykk gjennom atferdsendring som aggressivitet, sier hun. (dagbladet.no 29.10.2018).)

- Overmedisinering på sykehjem. Krever at helseministeren griper inn etter Dagbladet-avsløring.

(Anm: Overmedisinering på sykehjem. Krever at helseministeren griper inn etter Dagbladet-avsløring. Etter Dagbladets avsløring av overmedisinering på sykehjem, etterlyser Ap tiltak fra helseminister Høie. Mange overmedisineres på sykehjem i dag, som Dagbladet skrev mandag denne uka. Tirsdag sendte Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Ap, et spørsmål til helseminister Bent Høie om hva han skal gjøre for å sikre at forskriftene blir fulgt. - Det er nedslående å se omfanget av overmedisinering i eldreomsorgen og at det ikke er gjort mer for å komme dette til livs, slik Dagbladets reportasje viser. Vi må lage et system som sikrer at det ikke overmedisineres, sier Kjerkol til Dagbladet. (…) I gjennomsnitt for landet har 49 prosent av sykehjemsbeboerne hatt gjennomgang av sine legemidler siste 12 måneder. (dagbladet.no 1.11.2018).)

- Alarmerende link funnet mellom dødsfall grunnet opioidoverdoser og legemiddelindustriens (Big Pharma) gaver til leger.

(Anm: Disturbing Link Found Between Opioid Overdose Deaths And Big Pharma Gifts to Doctors. It's long been known that drug company payments to doctors influence how many opioid prescriptions they write. But a study released Friday offers the first suggestion they also may be linked to overdose tolls in their communities. Aggressive marketing of prescription narcotics over the past 20 years has been widely blamed for the staggering death toll of the opioid epidemic. But scant research supported that contention. The new study, published in JAMA Network Open, shows that counties receiving such payments later experience higher overdose death rates - even when researchers controlled for many other possible influences. The study did not prove a cause-and-effect relationship; the link between the two is an association. The study also suggests that consistent, trust-building visits - such as periodic lunches sponsored by drug sales reps - do more to promote prescribing of a company's drugs than high-dollar payments to physicians. "What seems to matter most wasn't the amount of money doctors were paid, it was the number of times they were paid," said Magdalena Cerdá, an associate professor of population health and director of the Center for Opioid Epidemiology and Policy at the NYU School of Medicine. Michael Barnett, an assistant professor of health policy and management at the Harvard T.H. Chan School of Public Health, who has studied the role of physicians in the opioid epidemic, called the findings "deeply concerning for the raging [opioid] crisis that we're all quite aware of." (sciencealert.com 21.1.2019).)

(Anm: Jacobsen G. Bindinger mellom etikkomiteer og legemiddelindustrien. Tidsskr Nor Lægeforen 2007 ; 127 : 151.)

(Anm: Rourke EJ. Ten Years of Choosing Wisely to Reduce Low-Value Care. N Engl J Med. 2022 ; 386(14) : 1293-1295.)

(Anm: Shrank WH, Rogstad TL, Parekh N. Waste in the US Health Care System: Estimated Costs and Potential for Savings. JAMA. 2019 ; 322(15) : 1501-1509.)

– Chris Cornells familie saksøker lege for rockerens død. Familien til Soundgarden-vokalist Chris Cornell saksøker en lege i Beverly Hills som de hevder bidro til hans død ved å skrive ut uforsvarlige mengder piller.

(Anm: Chris Cornells familie saksøker lege for rockerens død. Familien til Soundgarden-vokalist Chris Cornell saksøker en lege i Beverly Hills som de hevder bidro til hans død ved å skrive ut uforsvarlige mengder piller. Nå hevder familien hans at legen Robert Koblin i perioden 2015 til 2017 «uaktsomt og gjentatte ganger» skrev ut store mengder angstdempende medisiner uten å faktisk ha hatt pasienten sin inne til undersøkelse, tatt prøver av ham eller snakket med ham. (vg.no 2.11.2018).)

- Dansk forskning advarer mod brugen af udbredt smertestillende medicin.

(Anm: Dansk forskning advarer mod brugen af udbredt smertestillende medicin. Piller, der indeholder stoffet diclofenac, som kan findes i blandt andet Voltaren, kan øge risikoen for hjertekarsygdomme. Det viser et nyt dansk studie. (…) Flere smertestillende lægemidler af typen NSAID, der især bruges i behandlingen af gigt, ser ud til at øge risikoen for hjertekarsygdomme. Et nyt, dansk studie konkluderer, at risikoen øges mest med piller, der indeholder det virksomme stof diclofenac. (jyllands-posten.dk 5.10.2018).)

- Watchdog (vakbikkje) med voldsom kritikk av beskyttelsestiltak for fosterbarn på psykofarmaka. WASHINGTON (AP) - Tusenvis av pleiebarn kan bli gitt kraftige psykiatriske legemidler som er foreskrevet uten grunnleggende sikkerhetstiltak, sier en statlig vaktbikkje som fant sviktende omsorg for ungdommer med behov for hjelp.

(Anm: Watchdog slams safeguards for foster kids on psych drugs. WASHINGTON (AP) — Thousands of foster children may be getting powerful psychiatric drugs prescribed to them without basic safeguards, says a federal watchdog agency that found a failure to care for youngsters whose lives have already been disrupted. A report released Monday by the Health and Human Services inspector general’s office found that about 1 in 3 foster kids from a sample of states were prescribed psychiatric drugs without treatment plans or follow-up, standard steps in sound medical care. Kids getting mood-altering drugs they don’t need is only part of the problem. Investigators also said children who need medication to help them function at school or get along in social settings may be going untreated. The drugs include medications for attention deficit disorder, anxiety, PTSD, depression, bipolar disorder and schizophrenia. Foster kids are much more likely to get psychiatric drugs than children overall. “We are worried about the gap in compliance because it has an immediate, real-world impact on children’s lives,” said Ann Maxwell, an assistant inspector general. Among the situations investigators encountered was the case of a 6-year-old boy diagnosed with ADHD, learning and speech disorders, outbursts of temper and defiance, and hair-pulling disorder. He had been put on four psychiatric drugs. But a medication review questioned the need for some of the medications. Of the four, two were discontinued and one was reduced in dosage, investigators said. Two different medications were then prescribed. Investigators found no evidence that a treatment plan for the boy had been developed in the first place, before starting him on medication. (apnews.no 19.8.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

- Leger som informerer deres pasienter om opioiddødsfall stanset (dempet) forskrivninger.

(Anm: Telling doctors about their patients' opioid deaths curbed prescriptions. Dive Brief: - A study published in Science found that telling doctors in San Diego County of a patient's overdose death led to that physician prescribing fewer opioids. - The county's medical examiner sent a letter to physicians whose patients died within a year of an opioid prescription. The notification included information about safe prescribing. - The letter led to lower high-intensity prescribing, fewer opioid prescriptions and overall lower opioid intake, according to the report. The study found "modest prescribing reductions," suggesting clinicians used more caution rather than completely stopping opioid prescriptions. (healthcaredive.com 13.8.2018).)

(Anm: Opioid prescribing decreases after learning of a patient's fatal overdose. Abstract Most opioid prescription deaths occur among people with common conditions for which prescribing risks outweigh benefits. Science. 2018 Aug 10;361(6402):588-590.)

- ELDRE FÅR STERKE BIVIRKNINGER: Slår alarm om demensmedisin. Ny studie viser at pasienter med demens får legemidler hvor bivirkningene er større enn den medisinske nytten, og pasientene selv klarer ikke å si i fra.

(Anm: ELDRE FÅR STERKE BIVIRKNINGER: Slår alarm om demensmedisin. Ny studie viser at pasienter med demens får legemidler hvor bivirkningene er større enn den medisinske nytten, og pasientene selv klarer ikke å si i fra. (…) – Mer enn halvparten hadde bivirkninger Det er Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen som har undersøkt bivirkninger av buprenorfin, et smerteplaster av morfintype. (…) Måtte slutte med medisinen Den placebo-kontrollerte studien ga alarmerende resultater: Halvparten måtte avslutte behandling på grunn av plagsomme bivirkninger. Psykiatriske og nevrologiske bivirkninger var særlig hyppig, og dette er bivirkninger som lett kan forveksles med demenssymptomer og dermed ikke fanges opp av helsepersonell. Demente fra hele landet har blitt sjekket for bivirkninger ved bruk av en type mofinpreparat. – Vi har funnet at bivirkninger av sterke smertestillende legemiddel hos personer med demens kan forveksles med vanlige demenssymptomer, sier Erdal. (tv2.no 26.7.2018).)

- Gjorde et blockbuster (milliardselgende)-legemiddel (Abilify; aripiprazol) hundrevis spilleavhengige (tvangsmessig impulsforstyrrelse, obsessiv-kompulsiv lidelse)?

(Anm: Did a blockbuster drug make hundreds gamble compulsively? A legal fight may decide what science can’t confirm. (…) “I didn’t have a word for it back then, but I was starting to feel compulsed,” she said. “I wanted to stay longer, and longer, and longer.” She also had no idea her compulsion might be linked to a drug she began taking for depression and anxiety a few weeks before she began seriously gambling. By the time she stopped taking aripiprazole — an antipsychotic sold under the brand name Abilify — she’d stayed in the casino long enough to lose more than $150,000. Miley, 41, filed a lawsuit in January 2016 against the drug makers Bristol-Myers Squibb and Otsuka, alleging the drug — one of the best-selling in the world — caused compulsive behavior. The suit contends that the companies knew or should have known it could create such urges, and didn’t adequately warn the thousands of people in the U.S. who use the medication each year. (…) (statnews.com 2.8.2018).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Konklusjoner og relevans. I denne tverrsnittsundersøkelsen var bruk av reseptbelagte legemidler som har depresjon som en potensiell uheldig effekt vanlig.

(Anm: Prevalence of Prescription Medications With Depression as a Potential Adverse Effect Among Adults in the United States. (…) (- Konklusjoner og relevans. I denne tverrsnittsundersøkelsen var bruk av reseptbelagte legemidler, som har depresjon som en potensiell skadelig effekt, vanlig. (Conclusions and Relevance  In this cross-sectional survey study, use of prescription medications that have depression as a potential adverse effect was common. Use of multiple medications was associated with greater likelihood of concurrent depression.) JAMA. 2018;319(22):2289-2298.)

- Forekomsten av reseptbelagte legemidler med depresjon som en potensiell bivirkning blant voksne i USA.

(Anm: Prevalence of Prescription Medications With Depression as a Potential Adverse Effect Among Adults in the United States. Key Points Question  How frequently do US adults use prescription medications with depression as a potential adverse effect and is use of these medications associated with concurrent depression? Findings  In this cross-sectional US population-based survey study conducted between 2005 and 2014, the estimated overall prevalence of US adults using medications with depression as a potential adverse effect was 37.2%. The adjusted percentage of adults with concurrent depression was higher among those using more concurrent medications (eg, estimated 15% for ≥3 medications). Meaning  Use of prescription medications that have depression as a potential adverse effect was common and associated with greater likelihood of concurrent depression. JAMA. 2018;319(22):2289-2298.)

- ELDRE FÅR STERKE BIVIRKNINGER: Slår alarm om demensmedisin. Ny studie viser at pasienter med demens får legemidler hvor bivirkningene er større enn den medisinske nytten, og pasientene selv klarer ikke å si i fra.

(Anm: ELDRE FÅR STERKE BIVIRKNINGER: Slår alarm om demensmedisin. Ny studie viser at pasienter med demens får legemidler hvor bivirkningene er større enn den medisinske nytten, og pasientene selv klarer ikke å si i fra. (…) – Mer enn halvparten hadde bivirkninger Det er Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen som har undersøkt bivirkninger av buprenorfin, et smerteplaster av morfintype. (…) Måtte slutte med medisinen Den placebo-kontrollerte studien ga alarmerende resultater: Halvparten måtte avslutte behandling på grunn av plagsomme bivirkninger. Psykiatriske og nevrologiske bivirkninger var særlig hyppig, og dette er bivirkninger som lett kan forveksles med demenssymptomer og dermed ikke fanges opp av helsepersonell. Demente fra hele landet har blitt sjekket for bivirkninger ved bruk av en type mofinpreparat. – Vi har funnet at bivirkninger av sterke smertestillende legemiddel hos personer med demens kan forveksles med vanlige demenssymptomer, sier Erdal. (tv2.no 26.7.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (- Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .)

(Anm: Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect. Polypharmacy linked with greater likelihood of concurrent depression. The reported use of prescription medications with depression as a potential side effect was common, according to researchers. The reported use of prescription medications with depression as a potential side effect was common, according to researchers. In the cross-sectional study, the overall prevalence of medication use with a possible side effect of depression was 37.2%, increasing significantly from 2005-2006 to 2013-2014 in the U.S., reported Dima Mazen Qato, PharmD, MPH, PhD, of the University of Illinois at Chicago, and colleagues (P=0.03 for trend): - 2005-2006: 35% (95% CI 32.2% to 37.9%) - 2013-2014: 38.4% (95% CI 36.5% to 40.3%)  (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Forekomsten av reseptbelagte legemidler med depresjon som en potensiell bivirkning blant voksne i USA.

(Anm: Prevalence of Prescription Medications With Depression as a Potential Adverse Effect Among Adults in the United States. Key Points Question  How frequently do US adults use prescription medications with depression as a potential adverse effect and is use of these medications associated with concurrent depression? Findings  In this cross-sectional US population-based survey study conducted between 2005 and 2014, the estimated overall prevalence of US adults using medications with depression as a potential adverse effect was 37.2%. The adjusted percentage of adults with concurrent depression was higher among those using more concurrent medications (eg, estimated 15% for ≥3 medications). Meaning  Use of prescription medications that have depression as a potential adverse effect was common and associated with greater likelihood of concurrent depression. JAMA. 2018;319(22):2289-2298.)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Depressive syndrom ved autoimmune lidelser i nervesystemet: prevalens, etiologi og påvirkning. (- De fleste autoimmune sykdommer i nervesystemet er diskutert i denne gjennomgangsartikklen, fra multippel sklerose, akutt utbredt encefalomyelitt og autoimmun encefalitt til akutt myelitt, neuromyelitis optica, Guillain-Barré syndrom og myasthenia gravis. Depressive symptomer utvikler seg vanligvis som komorbiditet i løpet av sykdommen, men eksisterer noen ganger som en primær presentasjon av sykdommen.)

(Anm: Depressive Syndromes in Autoimmune Disorders of the Nervous System: Prevalence, Etiology, and Influence. Autoimmune diseases of the nervous system (ADNS) consist of a group of severely disabling disorders characterized by abnormal immune attack against protein components of the nervous system. This type of attack behavior may occur in the central or peripheral nervous system, and in the neuromuscular junction, resulting in neuronal damage, axonal injury, demyelination or destruction of the neuromuscular junction. While the neurological deficits of patients with ADNS have received significant research attention, the manifestation of depression tends to be ignored. In fact, depressive manifestation is common in ADNS and adds significant burden upon patients suffering from this disease. Here, we systematically reviewed the current literature to highlight the prevalence, etiology and influence of depressive manifestation in ADNS. Most autoimmune diseases of the nervous system are discussed in this paper, from multiple sclerosis, acute disseminated encephalomyelitis and autoimmune encephalitis to acute myelitis, neuromyelitis optica, Guillain-Barré syndrome and myasthenia gravis. Depressive symptoms usually develop as a comorbidity during the course of disease, but sometimes exist as a primary presentation of the disease. (…) Conclusion Because of our limited understanding of the depressive syndromes experienced in patients with ADNS, there is a significant lack of attention and effective treatments at present with which to improve these unpleasant symptoms. In this article, we shed light on depressive syndromes associated with autoimmune disorders of the nervous system and demonstrate the prevalence and clinical profile of depressive symptoms in ADNS. We also discuss the potential mechanisms underlying the high incidence and prevalence of depression in ADNS. (…) Our study indicates that depression is a common comorbidity in ADNS with a frequency of 15–50% across different types of ADNS; this is higher than the general population and other chronic diseases. Therefore, neurologists should keep this in mind, especially with regards to patients presenting with psychiatric symptoms associated with unexplained neurological findings. (…) All these questions need the effort from our peers in this field to develop an integrative strategy in providing appropriate treatment guidelines in future. We hope that this review will promote understanding of depressive syndromes in ADNS, and draw more attention to this clinical problem. Front. Psychiatry, 25 September 2018.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Symptomer på neuromyelitis optica. (- Dine optiske nerver overfører meldinger fra øynene dine til hjernen din. NMO kan forveksles med multippel sklerose (MS), siden noen av advarselstegnene er like.)

(Anm: Symptoms of Neuromyelitis Optica. Often, the first signs of neuromyelitis optica (NMO) are sudden eye pain and vision problems. NMO, also called Devic's disease, is a rare autoimmune disease that affects your spinal cord and optic nerves. Your optic nerves carry messages from your eyes to your brain. NMO can be confused with multiple sclerosis (MS), since some of the warning signs are similar. Tests can help your doctor figure out what's causing your symptoms. (webmd.com 15.3.2021).)

(Anm: Neuromyelitis optica. Tidsskr Nor Legeforen 2013;133: 2057-61.)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Anbefaler ikke ibuprofen mot urinveisinfeksjon. (- Studien viser også at sju pasienter i ibuprofen-gruppen fikk nyrebekkenbetennelse. (…) Tidligere studier der pasientene kun har fått placebo istedenfor antibiotika, har ikke gitt denne effekten.)

(Anm: Anbefaler ikke ibuprofen mot urinveisinfeksjon. Man har trodd at ibuprofen kan ha en effekt mot urinveisinfeksjon. Ny norsk studie viser at det ikke kan erstatte antibiotika som behandling. (…) Flere raskt friske med antibiotika 383 kvinner med symptomer på ukomplisert urinveisinfeksjon deltok i en stor skandinavisk studie som nylig er publisert i PloS Medicine. Kvinnene ble randomisert, og fikk enten antibiotika eller ibuprofen. Etter fire dager med behandling, følte 38,7 prosent av pasientene i gruppen som fikk ibuprofen at de var blitt friske. I gruppen som fikk antibiotika var det 73,6 prosent som var symptomfrie. (…) Dagens Medisin har tidligere skrevet om prosjektet. Studien viser også at sju pasienter i ibuprofen-gruppen fikk nyrebekkenbetennelse. Nyrebekkenbetennelse – Vi vet ikke hvorfor såpass mange fikk nyrebekkenbetennelse. Tidligere studier der pasientene kun har fått placebo istedenfor antibiotika, har ikke gitt denne effekten. Derfor kan man mistenke at det kan ha sammenheng med ibuprofen, og at NSAIDS kan være uheldig. Dette er hovedgrunnen til at vi ikke kan anbefale ibuprofen alene som en kur mot urinveisinfeksjon, sier Vik. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Nyreskade forårsaket av legemidler Man bør alltid vurdere legemidler som årsak ved både akutt og kronisk nyreskade. Medikamenter kan forårsake alle former for nyreskade med forskjellige kliniske manifestasjoner og ulik patogenese.

(Anm: Nyreskade forårsaket av legemidler Man bør alltid vurdere legemidler som årsak ved både akutt og kronisk nyreskade. Medikamenter kan forårsake alle former for nyreskade med forskjellige kliniske manifestasjoner og ulik patogenese. Pasientens alder, hydreringsstatus, opprinnelig nyrefunksjon og eventuell aterosklerose påvirker risikoen for legemiddelrelatert nyreskade. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1462-4.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Ibuprofen (NSAID) er knyttet til 31 % økning i risiko for hjertestans.

(Anm: Ibuprofen er knyttet til 31 % økning i risiko for hjertestans. (Ibuprofen linked to 31% increase in risk of cardiac arrest. (…) In particular, the research warned against the view of nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAID) as without risk and advised against people using the pain killers who had pre-existing cardiovascular problems. (…) Of those who were taking NSAIDs, the use of ibuprofen was associated with a 31% increase in the risk of cardiac arrest. As well as this, patients taking diclofenac, another NSAID – only available by prescription in the USA and the UK, were found to have a 50% increase in the risk of cardiac arrest. (pharmatimes.com 16.3.2017).)

(Anm: Smertestillende legemidler i svangerskapet kan påvirke babyens fremtidige fruktbarhet. (…) Edinburgh University fant at legemidlene også kan påvirke fruktbarheten til fremtidige generasjoner, ved å etterlate «merker» på DNA.) (- Forskerne fant at eksponering for paracetamol eller ibuprofen utløste mekanismer i cellen som produserte endringer i strukturen av DNA, kalt epigenetiske merker. (bbc.com 16.4.2018).)

(Anm: Forskere: Advarer mot bivirkninger av ibuprofen. Unge menn som tar smertestillende medisiner som inneholder virkestoffet ibuprofen, får lavere nivåer av kjønnshormonet testosteron, viser dansk forskning.  (vg.no 16.6.2018).)

(Anm: Bruk av Paracetamol i svangerskapet linket til autisme, ADHD hos barn (Acetaminophen use in pregnancy linked to autism, ADHD in offspring) (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

(Anm: Continued Paracetamol exposure during pregnancy linked to ADHD in offspring. A new study has found that long term or continued use of acetaminophen or paracetamol during pregnancy is linked to a doubled risk of attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD) in children. The study entitled, “Prenatal Exposure to Acetaminophen and Risk of ADHD” was published in the latest issue of the journal Pediatrics. (news-medical.net 30.10.2017).)

- 6 av 10 vanedannende medisiner til eldre skrives ut via telefon. Ifølge retningslinjene bør fastlegen møte pasienten når vanedannende legemidler forskrives.

(Anm: 6 av 10 vanedannende medisiner til eldre skrives ut via telefon. Ifølge retningslinjene bør fastlegen møte pasienten når vanedannende legemidler forskrives. Men slik er ikke virkeligheten. 62 prosent av vanedannende legemidler til eldre skrives ut uten at fastlegen har pasienten foran seg. Dette viser en studie som har sett på forskrivingen av sovemidler, sterke smertestillende og beroligende medikamenter til hjemmeboende personer over 70 år. Studien er publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care. (…) Vanskelig Petter Brelin, leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), sier dette er en kjent og vanskelig problemstilling. – Det bør helst ikke være slik at over 60 prosent av forskrivingene gjøres via telefon, her må vi fastleger se nærmere på egen praksis. Vi kan nok ikke unngå dette helt, men det beste og tryggeste er om man treffer pasienten i en konsultasjon. Det er vanskelig for mange eldre å slutte helt med denne type medikamenter som de har brukt over flere år. (dagensmedisin.no 28.5.2018).)

(Anm: General practitioners’ prescriptions of benzodiazepines, Z-hypnotics and opioid analgesics for elderly patients during direct and indirect contacts. A cross-sectional, observational study. Scand J Prim Health Care. 2018 Jun;36(2):115-122.)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.) (-Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler.) (- I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk.) (- Er folk med lang utdanning også friskest, eller vet de noe alle andre ikke vet?)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. Dette fremgår av studien Utdanning og legemiddelbruk, publisert i Tidsskriftet nr. 19/2012. Vidar Hjellvik og medarbeidere har undersøkt om bruk av reseptbelagte legemidler varierer med utdanningsnivå. Sosial ulikhet i helse Flere tidligere studier har vist at det er sammenheng mellom lav sosioøkonomisk status og dårlig helse. Hjellvik og medarbeidere tok for seg legemiddelutleveringer fra Reseptregisteret til over 600 000 voksne og koblet dette med data om utdanningsnivå. - De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. Kjønnsforskjellen var derimot liten i de fleste legemiddelgruppene. Gitt at utlevering av legemidler er et uttrykk for helsetilstand, støtter dette andre funn, sier Hjellvik. Store utgifter Denne studien gir ikke grunnlag for å si at det er en sammenheng mellom legemiddelkostnader, forskrivers vurdering av behandlingsbehov og pasientens utdanningsnivå. Felles for de fleste legemiddelgruppene som ble utlevert oftere til personer med lang utdanning, er imidlertid at de ikke brukes til behandling av kroniske lidelser. - Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler både for den enkelte og for staten, sier Vidar Hjellvik. I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Why are more highly educated people with dementia less likely to be prescribed antipsychotics? Acta Psychiatrica Scandinavica 2014 (Article first published online: 22 DEC 2014).)

(Anm: Educational disparities in antipsychotic drug use among older people with and without dementia in Sweden. (…) CONCLUSION: People with dementia were five times more likely to use antipsychotic drugs than the general population of older adults. Also, lower education was associated with a higher use of antipsychotics, both in the general population and in the subgroup of persons with dementia. This finding highlights the importance of investigating healthcare inequalities also among cognitively impaired older adults. Acta Psychiatr Scand. 2015 Jul;132(1):20-8.)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- LEDER. Høna, egget og forskjellene. (- De med grunnskoleutdanning bruker mer av både lipidsenkende midler (hvor statinene dominerer), diuretika, antidepressiver, syrehemmende midler (hvor protonpumpehemmerne dominerer), betablokkere, ACE-hemmere og angiotensin-2-reseptorantagonister, sovemidler, antitrombotiske midler og - men her begynner forskjellen å bli liten - opioider enn de med mer enn ti års skolegang.)

(Anm: LEDER. Høna, egget og forskjellene. Jo mer skolegang folk har, desto færre legemidler bruker de. Er folk med lang utdanning også friskest, eller vet de noe alle andre ikke vet? (...) Fenomenet ses for de fleste legemiddelgruppene. De med grunnskoleutdanning bruker mer av både lipidsenkende midler (hvor statinene dominerer), diuretika, antidepressiver, syrehemmende midler (hvor protonpumpehemmerne dominerer), betablokkere, ACE-hemmere og angiotensin-2-reseptorantagonister, sovemidler, antitrombotiske midler og - men her begynner forskjellen å bli liten - opioider enn de med mer enn ti års skolegang. Til sammenlikning er det bare noen få legemiddelgrupper som har sitt største relative pasientgrunnlag hos dem med lengre utdanning, og her er forskjellene små (1). Det er spesielt interessant at de korttidsutdannedes legemiddelbruk også gjelder dyre medikamenter: Den årlige listen over legemidler med høyest omsetning toppes av TNF-alfa-hemmere, midler mot obstruktiv lungesykdom og protonpumpehemmere (2), og bruken av disse legemiddelgruppene er ikke skjevfordelt i favør av dem med lengst utdanning - tvert imot (1). Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:2142 (16.10.2012).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Fant sammenheng mellom ADHD-diagnosen og en rekke andre sykdommer. Voksne med ADHD har høyere risiko for å få blant annet KOLS, alkoholrelatert leversykdom og fedme.

(Anm: Fant sammenheng mellom ADHD-diagnosen og en rekke andre sykdommer. Voksne med ADHD har høyere risiko for å få blant annet KOLS, alkoholrelatert leversykdom og fedme. Men det har også deres søsken, ifølge en stor svensk registerstudie. Forskere ved Karolinska Institutet i Sverige har publisert en registerbasert studie i The Lancet Psychiatry, som setter ADHD hos voksne i sammenheng med flere somatiske sykdommer, deriblant muskel- og skjelettlidelser, metabolske sykdommer, sykdommer i nervesystemet og i luftveiene. – Dette kan være viktig informasjon i behandling av voksne med ADHD, sier hovedforfatter Ebba Du Rietz, postdoktor ved Institutt for medisinsk epidemiologi og biostatistikk Karolinska Institutet i en nyhetsmelding. Mens tidligere studier har antydet en sammenheng mellom ADHD-diagnosen og somatisk sykdom, er det få eksempler på at fenomenet er undersøkt nærmere. Det er heller ikke utarbeidet detaljerte behandlingsretningslinjer for voksne med ADHD som samtidig har andre sykdommer. (...) Interessekonflikter: Ebba Du Rietz har vært foredragsholder for Shire Sweden AB. Henrik Larsson har vært foredragsholder for Evolan Pharma og Shire / Takeda og har mottatt forskerstipend fra Shire / Takeda. Medforfatter Marica Leone er ansatt i Janssen Pharmaceutical Companies/Johnson & Johnson.(dagensmedisin.no 12.7.2021).)

- Fant sammenheng mellom ADHD-diagnosen og en rekke andre sykdommer. Voksne med ADHD har høyere risiko for å få blant annet KOLS, alkoholrelatert leversykdom og fedme.

(Anm: Fant sammenheng mellom ADHD-diagnosen og en rekke andre sykdommer. Voksne med ADHD har høyere risiko for å få blant annet KOLS, alkoholrelatert leversykdom og fedme. Men det har også deres søsken, ifølge en stor svensk registerstudie. Forskere ved Karolinska Institutet i Sverige har publisert en registerbasert studie i The Lancet Psychiatry, som setter ADHD hos voksne i sammenheng med flere somatiske sykdommer, deriblant muskel- og skjelettlidelser, metabolske sykdommer, sykdommer i nervesystemet og i luftveiene. – Dette kan være viktig informasjon i behandling av voksne med ADHD, sier hovedforfatter Ebba Du Rietz, postdoktor ved Institutt for medisinsk epidemiologi og biostatistikk Karolinska Institutet i en nyhetsmelding. Mens tidligere studier har antydet en sammenheng mellom ADHD-diagnosen og somatisk sykdom, er det få eksempler på at fenomenet er undersøkt nærmere. Det er heller ikke utarbeidet detaljerte behandlingsretningslinjer for voksne med ADHD som samtidig har andre sykdommer. (...) Interessekonflikter: Ebba Du Rietz har vært foredragsholder for Shire Sweden AB. Henrik Larsson har vært foredragsholder for Evolan Pharma og Shire / Takeda og har mottatt forskerstipend fra Shire / Takeda. Medforfatter Marica Leone er ansatt i Janssen Pharmaceutical Companies/Johnson & Johnson.(dagensmedisin.no 12.7.2021).)

(Anm: Zhang L, Du Rietz E, Kuja-Halkola R, Dobrosavljevic M, Johnell K, Pedersen NL, Larsson H, Chang Z. Attention-deficit/hyperactivity disorder and Alzheimer's disease and any dementia: A multi-generation cohort study in Sweden. Alzheimers Dement. 2021 Sep 9.)

- Kobler ADHD til alvorlig sykdom. (- Sammenhengen påvises for første gang i en ny befolkningsstudie fra Sverige.) (- Hva som er årsaken til sammenhengen, vet forskerne foreløpig ikke.) (- Det å ha ADHD kan gjøre at man er mer utsatt for å få andre risikofaktorer for demens, som diabetes type 2, høyt blodtrykk, hodeskader, fysisk inaktivitet, depresjon, røyking og lite utdannelse.) (- Det kan tenkes at det kan være hittil uoppdagede genvarianter, som bidrar til både forhold eller miljømessige risikofaktorer, for eksempel sosioøkonomiske forhold.)

(Anm: Kobler ADHD til alvorlig sykdom. Sammenhengen påvises for første gang i en ny befolkningsstudie fra Sverige. NY ADHD-FORSKNING: Norske forskere omtaler funnene som viktige. Det er nå tre hovedteorier om hva årsaken til sammenhengen kan være. En stor befolkningsstudie fra Karolinska Institutet har funnet sammenheng mellom ADHD og demens. I studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet Alzheimer’s & Dementia, hadde foreldre til personer med ADHD 34 prosent høyere risiko for demens enn foreldre til personer uten ADHD. Studien skal være den første av sitt slag, som viser sammenheng mellom ADHD og demens. - Dette er en svært interessant studie, publisert i et av de mest anerkjente tidsskriftene på demensområdet, sier Geir Selbæk, som er blant de fremste forskerne på demens i Norge. Selbæk er professor ved Universitetet i Oslo, og forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Arv og ADHD ADHD er en nevropsykiatrisk diagnose, som kjennetegnes ved uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet. Det anslås at mellom tre og sju prosent av alle voksne har diagnosen. En rekke tidligere studier viser at arvelige faktorer har betydning for utvikling av ADHD. De fleste barn med ADHD har minst én slektning med tilstanden. De svenske forskerne undersøkte i hvilken grad foreldre og besteforeldre til personer med ADHD har demens. Forskningen inkluderte flere enn to millioner personer født i Sverige mellom 1980 og 2001 – hvorav drøye tre prosent hadde en ADHD-diagnose. Ved hjelp av nasjonale registre koblet forskerne disse personene til flere enn fem millioner slektninger av dem, og kunne på den måten studere sammenhengen mellom ADHD og demens. (…) Tre hypoteser Professor Selbæk forteller at det eksisterer tre kjente hypoteser om hva som kan være årsaken til at det kan være sammenheng mellom ADHD og demens: - Det å ha ADHD kan gjøre at man er mer utsatt for å få andre risikofaktorer for demens, som diabetes type 2, høyt blodtrykk, hodeskader, fysisk inaktivitet, depresjon, røyking og lite utdannelse. - Symptomene ved ADHD hos voksne, som sviktende oppmerksomhet og hukommelse, kan ligne på tidlig fase av demenssykdommer. Dette er noe vi kjenner fra klinikken der vi ofte får spørsmål om symptomer skyldes utvikling av ADHD, eller om det er et tidlig tegn på demens. - Det kan være felles genetiske årsaker, som vi ennå ikke har greid å avdekke. (dagbladet.no 29.9.2021).)

(Anm: Du Rietz E, Brikell I, Butwicka A, Leone M, Chang Z, Cortese S, D'Onofrio BM, Hartman CA, Lichtenstein P, Faraone SV, Kuja-Halkola R, Larsson H. Mapping phenotypic and aetiological associations between ADHD and physical conditions in adulthood in Sweden: a genetically informed register study. Lancet Psychiatry. 2021 Sep;8(9):774-783.)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no)