Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer) (mintankesmie.no).)

Stress-induced cellular responses - Stress includes hypoxia, oxidative stress, heat, ER stress, and drug toxicity. How do cells respond? (superarraybioscience.com (17.4.2014).)

Legemiddel - pakningsvedlegg (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no)

Hyppigheten av kreft var (...) signifikant høyere i undergruppen antipsykotika (p = 0,05) etter enn før medisinering (J Child Adolesc Psychopharmacol. 2013 Apr;23(3):208-13)

The U.N.'s cancer research agency added hormone pills Friday to the list of substances that can cause cancer. (The Washington Post 30.7.2005)

Millioner kan få arveanlegg ødelagt (aftenposten.no 22.6.2007)

- Immunmodulerende midler er legemidler som brukes til å modifisere eller endre immunsystemet.

(Anm: Immunmodulerende midler er legemidler som brukes til å modifisere eller endre immunsystemet. Disse kan enten stimulere immunsystemet ved å øke produksjon av antistoffer i blodet (immunstimulerende) eller undertrykke immunsystemet ved å redusere antistoffer (immunsupressiva). Kilde: Store norske leksikon.)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

- Ny studie: Covid-19 kan gi alvorlige hjerneskader. (- Det sier Anne Hege Aamodt som er overlege ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus.)

(Anm: Ny studie: Covid-19 kan gi alvorlige hjerneskader. En britisk studie viser at én av tre pasienter ble diagnostisert med enten en nevrologisk eller en psykisk diagnose i løpet av seks måneder etter Covid-19. Alvorlighetsgraden varierer. – Vi har sett dette i Norge også, at en del får nyoppståtte nevrologiske eller psykiatriske symptomer. Av pasientene med slike ettervirkninger i den engelske studien, er det 12 prosent som ikke tidligere har hatt slike plager. Det sier Anne Hege Aamodt som er overlege ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus. – Covid-19 er ikke primært en hjernesykdom, men i noen tilfeller kan det forekomme påvirkning på hjernen og nerver. Hovedsakelig skjer dette etter alvorlige tilfeller. (nrk.no 15.4.2021).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Skyldes brystsmerter COVID-19, angst, hjerteinfarkt eller en annen årsak? (- Leger forstår ikke helt hvorfor noen mennesker utvikler langvarige COVID-symptomer. Forskere fortsetter imidlertid å undersøke langvarig COVID og jobber med å utvikle mulige behandlinger.)

(Anm: Is chest pain due to COVID-19, anxiety, a heart attack, or another cause? Chest pain is a possible symptom of various health conditions, some of which can be life threatening. For this reason, it is best for anyone experiencing chest pain to seek medical help. The causes of chest pain range in severity from minor to life threatening. In some cases, it might not be immediately clear why a person is experiencing chest pain. However, identifying additional signs and symptoms may help with determining the cause. This article explains how to know whether chest pain is likely to indicate a heart attack, anxiety, or COVID-19. It also discusses the treatment options and outlook for each of these causes. (…) Long COVID and chest pain Chest pain may also develop with long COVIDTrusted Source. Although most people recover from COVID-19, some individuals develop symptoms that may continue for several weeks or months. The CDC classifies post-COVID symptoms as those that continue for more than 4 weeks after an initial SARS-CoV-2 infection. In addition to chest pain, long COVID symptoms may include: - fatigue - difficulty concentrating – headaches - depression – anxiety - joint pain - a cough. Doctors do not fully understand why some people develop long COVID symptoms. However, researchers are continuing to investigate long COVID and work on developing possible treatments. (medicalnewstoday.com 27.4.2021).)

(Anm: New Heart Failure Diagnoses Among Patients Hospitalized for COVID-19. Precipitation of heart failure (HF) has been described in the setting of coronavirus disease-2019 (COVID-19) (1), yet population-based studies are needed to provide a context within which the frequency of severe acute respiratory syndrome-coronavirus-2 (SARS-CoV2)–related HF can be appreciated (2,3). Our objective was to describe the point-prevalence and associated outcomes of new HF diagnoses among patients hospitalized with COVID-19. J Am Coll Cardiol. 2021 May 4;77(17):2260-2262.)

- Koronarsykdom: Når skal man ikke trene? De aller fleste hjertepasienter kan trene trygt, men ved akutt, pågående hjertesykdom skal man ikke trene.

(Anm: Koronarsykdom: Når skal man ikke trene? De aller fleste hjertepasienter kan trene trygt, men ved akutt, pågående hjertesykdom skal man ikke trene. Tidligere lærte helsepersonell at trening kan være risikabelt for hjertepasienter. Men nå vet vi at det er kun ved akutte tilstander pasienter med hjerteinfarkt eller angina bør unngå trening. Etter en koronar bypass-operasjon skal man dessuten være forsiktig med trening som kan påvirke tilhelingen av operasjonssåret. Absolutte kontraindikasjoner Man bør ikke drive fysisk aktivitet, trening eller testing dersom man har: Akutte tilstander knyttet til hjertet og blodårene: * Hjerteinfarkt i løpet av de siste to dagene, eller endringer i hvile-EKG som tyder på iskemi (oksygenmangel i hjertet) * Ustabil angina * Ukontrollerbare hjerterytmeforstyrrelser som påvirker blodstrømmen i kroppen * Alvorlig symptomgivende aortastenose (forkalkning av hjerteklaffen) * Dekompensert, symptomgivende hjertesvikt * Akutt hjertemuskelbetennelse (myokarditt) eller hjerteposebetennelse (perikarditt) * Pågående betennelse i hinnen som kler innsiden av hjertet (endokarditt) * Akutt blodpropp i lungekretsløpet (lungeemboli eller lungeinfarkt) eller blodpropp i beina (dyp venetrombose)
* Dissekerende aneurisme (utposninger som skyldes skader på blodårene) Relative kontraindikasjoner Man skal være forsiktig med eller utsette fysisk aktivitet, trening og testing ved: (…) (stolav.no 13.11.2020).)

- Hjerteposebetennelse rapportert inn som mistenkt bivirkning av koronavaksine. (- Sju tilfeller av akutt perikarditt (hjerteposebetennelse) er meldt inn til Legemiddelverket som mistenkt bivirkning etter Pfizer og Moderna-vaksine.)

(Anm: Hjerteposebetennelse rapportert inn som mistenkt bivirkning av koronavaksine. Sju tilfeller av akutt perikarditt (hjerteposebetennelse) er meldt inn til Legemiddelverket som mistenkt bivirkning etter Pfizer og Moderna-vaksine. Seks av tilfellene oppsto mellom en og tre uker etter Pfizer/Biontech-vaksinen og det siste mellom en og tre uker etter Moderna-vaksinen, skriver Bergens Tidende. – Det er ikke avklart om perikarditt kan knyttes til vaksinen. Vi ber leger om å være oppmerksomme på muligheten for perikarditt hos personer som nylig er vaksinert, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket til egen nettside. LES OGSÅ: AstraZeneca undersøker bivirkninger Pasientene var mellom 28 og 87 år. Seks av dem var menn. De ble innlagt på sykehus grunnet tung pust, brystsmerter og smerter i skuldrene. Betennelsen er smertefull, men ofte enkel å behandle og prognosen er god, ifølge helsenorge.no. (adressa.no 2.5.2021).)

- Undersøker om hjerteposebetennelse kan knyttes til Pfizer og Moderna-vaksinene. (- Det er estimert at perikarditt er årsak til cirka 5 % av alle som henvises til akuttavdeling med brystsmerter og 0.1 % av alle sykehusinnleggelser.)

(Anm: Undersøker om hjerteposebetennelse kan knyttes til Pfizer og Moderna-vaksinene. Noen tilfeller av akutt perikarditt, som er en betennelse i hjerteposen, er meldt inn til Legemiddelverket som mistenkt bivirkning etter koronavaksine. (…) Reuters meldte forrige uke at Israels helseminister har uttalt at landet undersøker et titall tilfeller av hjertebetennelse som mulig bivirkning av Comirnaty (Pfizer), men de har ikke konkludert med noen sammenheng ennå. (…) Perikarditt er en vanlig sykdom og det er fullt mulig å få sykdommen i tidsrommet etter man er vaksinert – uten at det er noen direkte sammenheng. Legemiddelverket vil undersøke grundig alle tenkelige bivirkninger – også svært sjeldne bivirkninger – derfor blir hendelser som dette undersøkt og blir nøye overvåket. Akutt perikarditt er mest vanlig hos voksne mellom 20 og 50 år, og er hyppigere hos menn. Det er estimert at perikarditt er årsak til cirka 5 % av alle som henvises til akuttavdeling med brystsmerter og 0.1 % av alle sykehusinnleggelser. Hvor hyppig sykdommen forekommer er likevel ukjent, og det mistenkes at det er mange tilfeller som aldri blir diagnostisert, ifølge det medisinske oppslagsverket Best Medicine Journal. (…) (lommelegen.no 4.5.2021).)

(Anm: Perikarditt (hjerteposebetennelse). Perikarditt kan også være forårsaket av bakteriell infeksjon i lungene som heter tuberkulose, og av andre typer bakterier eller soppinfeksjon. Men dette er sjeldne årsaker. (…) Perikarditt er vanligvis ikke farlig, og betennelsen er ofte enkel å behandle, men noen ganger kan hjerteposen fylles med puss. Dette kalles purulent perikarditt. Purulent perikarditt er livstruende fordi den kan hindre hjertet i å slå ordentlig. Det krever umiddelbar behandling. Purulent perikarditt er et tegn på alvorlig infeksjon. Legen vil trekke ut noe av væsken med en nål. Det vil da bli testet for å se hva som har forårsaket infeksjonen slik at infeksjonen kan bli behandlet med riktige legemidler. (helsetilsynet.no 8.3.2019).)

- Var det T-celler eller bønn? 116 år gammel nonne overlever COVID-19.

(Anm: Was it T-cells or prayer? 116-year-old nun survives COVID-19. The nun, whose religious name is Sister André, is the second-oldest known living person in the world. (…) Not all shared Sister André’s luck: In January, 81 of the 88 residents of the facility tested positive and about 10 died, according to the newspaper. (fusion.inquirer.com 9.2.2021).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: «Covid-tunge» - kan være tegn på corona – VGTV. Mulig tegn på coronavirus. (vg.no 11.2.2021).)

- Alvorlig psykisk sykdom er forbundet med økt dødelighet og alvorlig sykdomsforløp for COVID-19. (- Konklusjon.) (- Schizofreni-spektrum lidelser, bipolar lidelse, unipolar depresjon og forskrivninger av psykotrope legemidler (resepter på psykofarmaka) er forbundet med ugunstige utfall (resultater) hos pasienter med COVID-19.)

(Anm: Severe mental illness is associated with increased mortality and severe course of COVID‐19. Abstract Objective Psychiatric disorders have been associated with unfavorable outcome following respiratory infections. Whether this also applies to coronavirus disease 2019 (COVID‐19) has been scarcely investigated. Results We included 144,321patients with COVID‐19. Compared with patients without psychiatric disorders, the standardized ARR of the composite outcome was significantly increased for patients with severe mental illness including schizophrenia spectrum disorders 2.43 (95% confidence interval [CI], 1.79‐3.07), bipolar disorder 2.11 (95% CI, 1.25‐2.97), unipolar depression 1.70 (95% CI, 1.38‐2.02), and for patients who redeemed psychotropic drugs 1.70 (95% CI, 1.48‐1.92). No association was found for patients with other psychiatric disorders 1.13 (95% CI, 0.86‐1.38). Similar results were seen with the outcomes of death or severe COVID‐19. Among the different psychiatric subgroups, patients with schizophrenia spectrum disorders had the highest 30‐day absolute risk for the composite outcome 3.1% (95% CI, 2.3‐3.9%), death 1.2% (95% CI, 0.4‐2.0%) and severe COVID‐19 2.7% (95% CI, 1.9‐3.6%). Conclusion Schizophrenia spectrum disorders, bipolar disorder, unipolar depression and psychotropic drug redemption are associated with unfavourable outcomes in patients with COVID‐19. Acta Psychiatrica Scandinavica 2021 (First published: 24 April 2021).)

(Anm: Psykotrope legemidler til personer med psykisk utviklingshemning. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:1028 – 30 (19.4.2007).)

- Målretting av mitokondrier for å slå ned HIV-1. HIV-1-infeksjon av CD4+ T-celler utløser samspillet mellom mitokondrieproteinene NLRX1 og FASTKD5 for å fremme oksidativ fosforylering, noe som fører til økt virusreplikering. Det har nå blitt vist at denne prosessen kan blokkeres av metformin.

(Anm: Targeting mitochondria to beat HIV-1. HIV-1 infection of CD4+ T cells triggers the interaction of the mitochondrial proteins NLRX1 and FASTKD5 to promote oxidative phosphorylation, leading to increased viral replication. It has now been shown that this process can be blocked by metformin. Nature Immunology 2021 (Published: 25 March 2021).

- T-celle-minne: Forståelse av COVID-19.

(Anm: T Cell Memory: Understanding COVID-19. As the SARS-CoV-2 pandemic has progressed, increasing attention has focused on establishing natural and vaccine-induced immunity against this coronavirus and the disease, COVID-19, that it causes. In this Primer, we explain the fundamental features of T cell memory and their potential relevance for effective immunity to SARS-CoV-2.

Table 1Title


T Cell Subset/Trait

CD4/CD8

Location

Function

Effector

both

bodywide

termination of infection

Type 1

both

sites of infection

response to intracellular pathogens

Type 2

mostly CD4

sites of infection

response to large etracellular parasites

Type 17

mostly CD4

sites of infection

response to extracellular bacteria and fungi

Tfh

CD4

lymphoid tissues

promotion of B cell response

Treg

CD4

bodywide

tolerance/control of immunopathy

Cytotoxic

mostly CD8

sites of infection

killing of infected cells

Memory

both

bodywide

preservation of antigen-specific immunity tailored to pathogens for rapid future responses

Central/stem cell

both

lymphoid tissues, circulation

long-term maintenance of circulating memory

Effector

both

circulation, peripheral tissues

periodic patrol of non-lymphoid tissues

Resident

both

tissues

very rapid response at site of reinfection

[Exhausted]

both

distinct stages in diff. sites

impaired function/avoidance of immunopathology

T Cell Memory: Understanding COVID-19: Immunity 2020 (Published:December 19, 2020).)

(Anm: Engineered off-the-shelf therapeutic T cells resist host immune rejection. Abstract Engineered T cells are effective therapies against a range of malignancies, but current approaches rely on autologous T cells, which are difficult and expensive to manufacture. Efforts to develop potent allogeneic T cells that are not rejected by the recipient's immune system require abrogating both T- and natural killer (NK)-cell responses, which eliminate foreign cells through various mechanisms. In the present study, we engineered a receptor that mediates deletion of activated host T and NK cells, preventing rejection of allogeneic T cells. Our alloimmune defense receptor (ADR) selectively recognizes 4-1BB, a cell surface receptor temporarily upregulated by activated lymphocytes. ADR-expressing T cells resist cellular rejection by targeting alloreactive lymphocytes in vitro and in vivo, while sparing resting lymphocytes. Cells co-expressing chimeric antigen receptors and ADRs persisted in mice and produced sustained tumor eradication in two mouse models of allogeneic T-cell therapy of hematopoietic and solid cancers. This approach enables generation of rejection-resistant, 'off-the-shelf', allogeneic T-cell products to produce long-term therapeutic benefit in immunocompetent recipients. Nat Biotechnol. 2021 Jan;39(1):56-63.)

- Forskere fokuserer på hvordan immunsystemets T-celler bekjemper coronavirus i fravær av antistoffer.

(Anm: Scientists focus on how immune system T cells fight coronavirus in absence of antibodies. (Reuters) - As scientists question whether the presence, or absence, of antibodies to the novel coronavirus can reliably determine immunity, some are looking to a different component of the immune system, known as T cells, for their role in protecting people in the pandemic. (reuters.com 10.7.2020).)

- T celle-type som fremmer skadelig immunrespons oppdaget.

(Anm: T cell type that promotes damaging immune response discovered. For the first time, researchers have identified a type of T cell that plays a key role in promoting the damaging autoimmune response that inflames and attacks the joints in rheumatoid arthritis. The discovery - made with technologies that help to analyze just a "handful of cells" - offers vital new clues to the biology of the disease and could lead to more powerful, targeted treatments. The study - led by Brigham and Women's Hospital (BWH), a teaching affiliate of Harvard Medical School in Boston, MA - is published in the journal Nature. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

(Anm: Incidence of inflammatory bowel disease continues to increase in Denmark, research reveals. New research indicates that the incidence of inflammatory bowel disease-including ulcerative colitis (UC) and Crohn's disease (CD)-in Denmark is on the rise and is among the highest in the world. Between 1980 and 2013, the incidence of UC increased by over 70% to around 19 per 100,000 people per year. Similarly, the incidence of CD increased by 75% to around 9 per 100,000 people per year. The increase in the incidence of CD was greatest in children under age 15. The increases in UC and CD were seen in both men and women, but were steeper in women. The continued rise in incidence of these conditions revealed in the Alimentary Pharmacology and Therapeutics study should prompt further research into their causes. (news-medical.net 23.2.2017).)

(Anm: Research uncovers bacteria linking Crohn's disease to arthritis. (...) The researchers used fecal samples from patients with IBD to identify bacteria in the gut that were coated with antibodies called immunoglobulin-A (IgA) that fight infection. Using flow cytometry, in which fluorescent probes are used to detect IgA-coated bacterial species, the researchers discovered that IgA-coated E. coli were abundant in fecal samples from patients with both Crohn's disease and spondyloarthritis. (medicalnewstoday.com 13.2.2017).)

- Irritabel tarm – fra psykisk til fysisk. (- Dermed er det kanskje ikke så rart at mange fagfolk har sett i psyken for å finne årsakene til lidelsen.)

(Anm: Irritabel tarm – fra psykisk til fysisk. (- Dermed er det kanskje ikke så rart at mange fagfolk har sett i psyken for å finne årsakene til lidelsen.) (forskning.no 27.6.2016).)

(Anm: Generalised Anxiety Disorder Twice as Likely in Patients With IBD. TORONTO -- July 29, 2015 -- People with inflammatory bowel disease (IBD) have twice the odds of having a generalised anxiety disorder at some point in their lives when compared with peers without IBD, according to a study published online in the journal Inflammatory Bowel Diseases. “Patients with IBD face substantial chronic physical problems associated with the disease,” said lead author Esme Fuller-Thomson, MD, University of Toronto, Toronto, Ontario. “The additional burden of anxiety disorders makes life much more challenging so this ‘double jeopardy’ must be addressed.” (dgnews.docguide.com 31.7.2015).)

(Anm: Research uncovers bacteria linking Crohn's disease to arthritis. The researchers used fecal samples from patients with IBD to identify bacteria in the gut that were coated with antibodies called immunoglobulin-A (IgA) that fight infection. Using flow cytometry, in which fluorescent probes are used to detect IgA-coated bacterial species, the researchers discovered that IgA-coated E. coli were abundant in fecal samples from patients with both Crohn's disease and spondyloarthritis. (medicalnewstoday.com 13.2.2017).)

- Tørr hoste og COVID-19: Hva du bør vite. SARS-CoV-2, som er viruset som forårsaker COVID-19, er en luftveissykdom som vanligvis forårsaker tørr hoste.

(Anm: Dry cough and COVID-19: What to know. SARS-CoV-2, which is the virus that causes COVID-19, is a respiratory illness that commonly causes a dry cough. A dry cough is a cough that does not produce mucus or phlegm from the airways. A person with a dry cough may experience a dry, scratchy, sore, or rough throat. There may also be a sensation of a tickle in the throat or a patch of the throat that feels dry, even when swallowing. There may not be any relief from a dry cough, even after coughing. Learn more about a dry cough with COVID-19 in this article. (medicalnewstoday.com 23.4.2021).)

- Er det en sammenheng mellom COVID-19 og Parkinsons sykdom? Selv om det er ekstremt sjeldent, har parkinsonslignende symptomer forekommet hos noen få personer med COVID-19.

(Anm: Is there a link between COVID-19 and Parkinson’s disease? Although extremely rare, Parkinson’s-like symptoms have occurred in a few people with COVID-19. This phenomenon has researchers investigating whether there is a link between SARS-CoV-2 and Parkinson’s disease. Since the start of the COVID-19 pandemic, scientists have continued to search for information about how SARS-CoV-2 affects the body. At this point, researchers and healthcare professionals know that the effects extend beyond the respiratory system. SARS-CoV-2 can impact other organsTrusted Source, including the heartTrusted SourcebrainTrusted SourcekidneysTrusted Source, and skinTrusted Source. In November 2020, an article published in The Lancet Neurology reported that up to 65%Trusted Source of people with COVID-19 have experienced hyposmia, a loss or change in their sense of smell, which is also a symptom of Parkinson’s disease. (medicalnewstoday.com 23.4.2021).)

(Anm: Alpha-synuclein: pathology, mitochondrial dysfunction and neuroinflammation in parkinson's disease. Neurobiol Dis. (2018) 109(Pt B):249–57.)

(Anm: Infectious Etiologies of Parkinsonism: Pathomechanisms and Clinical Implications.  Front Neurol. 2019; 10: 652.)

- Tannkjøttsykdom knyttet til alvorlige COVID-19-utfall. Ny forskning finner en sammenheng mellom COVID-19 alvorlighetsgrad og tannkjøttsykdom.

(Anm: Gum disease linked to severe COVID-19 outcomes. New research finds a link between COVID-19 severity and gum disease. Researchers at McGill University find a strong link between periodontitis, a common form of gum disease, and severe COVID-19 outcomes. - Periodontitis produces an inflammatory response that may spread through the body — scientists have previously linked the condition to other systemic issues. - People with periodontitis were 8.8 times more likely to die of COVID-19. - Individuals can reduce the risk of periodontitis by practicing strong oral hygiene. One of the more perplexing things about COVID-19 is its wide range of outcomes in people who get the disease. A new study from researchers at McGill University in Montreal, Canada, finds a link between gums with inflammation and infection and COVID-19 complications and deaths. The study finds that people with periodontitis are 8.8 times more likely to die of COVID-19. In addition, such individuals are 3.5 times more likely to require hospitalization for COVID-19 and 4.5 times more likely to require a ventilator. (medicalnewstoday.com 25.4.2021).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva er ifølge ny studie knyttet til mislykkede tannimplantater. (- Forskning viser at bruk av antidepressiva firedobler risikoen for implantat svikt. For hvert år dobler antidepressiva risikoen for svikt.)

(Anm: Antidepressiva er ifølge ny studie knyttet til mislykkede tannimplantater. (Antidepressants linked to tooth implant failure, new study finds.) (...) Forskning viser at bruk av antidepressiva firedobler risikoen for implantat svikt. For hvert år dobler antidepressiva risikoen for svikt. (medicalnewstoday.com 10.3.2016).)

- Gjennomgangen bekrefter sammenhengen mellom substansbruk (rusmidler, legemidler etc.) og dårlig tannhelse.

(Anm: Gjennomgangen bekrefter sammenhengen mellom substansbruk (rusmidler, legemidler etc.) og dårlig tannhelse. (…) Munnhelse (Oral helse) har betydelige konsekvenser for livskvalitet og generell helse. I tillegg til funksjonelle problemer og problemer med selvfølelse som følge av dårlige tenner, øker forekomsten av kronisk inflammasjon og bakteriemi (bakterier i blodet) kjennetegnet av dårlig tannhelse og økt forekomst av koronar hjertesykdom, hjerneslag, diabetes og luftveissykdom. (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Stroke: Before, During, and After. (webmd.com 1.8.2018).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- COVID-19: stor metaanalyse viser at personer med mer avansert diabetes har høyere risiko for død fra SARS-CoV-2.

(Anm: COVID-19: large meta-analysis shows people with more advanced diabetes have higher risk of death from SARS-CoV-2. A new systematic review and meta-analysis published in Diabetologia (the journal of the European Association for the Study of Diabetes [EASD]) shows that patients with a more advanced course of diabetes have a higher risk of death when infected with SARS-CoV-2. The analysis includes 22 studies and 17,687 people and is by Dr Sabrina Schlesinger, German Diabetes Center, Leibniz Center for Diabetes Research at Heinrich Heine University Düsseldorf, Germany, and colleagues.  This is the first edition of a ‘living’ systematic review and meta-analysis on observational studies investigating phenotypes in individuals with diabetes and COVID-19-related death and severity, which the authors will update periodically as new studies on diabetes and COVID-19 are published. (diabetologia-journal.org 28 April 2021).)

(Anm: Risk phenotypes of diabetes and association with COVID-19 severity and death: a living systematic review and meta-analysis. (…) Conclusions/interpretation: Individuals with a more severe course of diabetes have a poorer prognosis of COVID-19 compared with individuals with a milder course of disease. To further strengthen the evidence, more studies on this topic that account for potential confounders are warranted.Diabetologia (2021).)

- Én ting skurrer når Norge vaksinerer gamle først. (- Ifølge seniorforsker på vaksiner og immunologi ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland, er det to grunner til at vaksiner vanligvis gir eldre dårligere beskyttelse. Den ene er at folk med alderen får redusert evne til å danne nye immunresponser. Dette er kjent fra for eksempel influensavaksinene. I stedet for å tilpasse seg en ny virusvariant, husker kroppen litt for godt hvordan den skal reagere på en tidligere variant. Dermed blir responsen mindre effektiv. Den andre er at kroppen produserer lavere nivåer av både antistoffer og beskyttende T-celler med alderen.)

(Anm: Én ting skurrer når Norge vaksinerer gamle først. Folkehelseinstituttet vet simpelthen ikke hvor godt vaksinene virker på de eldste. Her kommer et stort paradoks: Folkehelseinstituttet (FHI) vil ikke prioritere å vaksinere folk i områder med mye smitte. Det begrunnes med at det ikke finnes solid dokumentasjon på hvor effektivt vaksinene begrenser smittespredning i samfunnet. Folkehelseinstituttet har helt rett i det. Og de bør ta opplyste valg. Vi leker ikke pandemi her, liksom. (…) Mangler dokumentasjon Folkehelseinstituttet tror at særlig vaksinene fra Pfizer/Biontech og Moderna gir eldre god beskyttelse, men skriver på nettsidene sine at de vet lite om hvor effektive de er. (…) Fredag ble den tredje vaksinen godkjent i EU. Den er utviklet av legemiddelgiganten Astra Zeneca. Den har enda svakere dokumentasjon på effekten på eldre. Statens legemiddelverk understreker at de ikke vet hvordan effekten er i aldersgruppen over 55 år. Folkehelseinstituttet tror, gjetter og antar. Det er helt greit. Sånn må det være i en pandemi. Og de eldre bør ikke bli altfor urolige av den manglende dokumentasjonen, selv om effekten de får av vaksinen trolig er svakere enn hos yngre folk. Virker dårligere på eldre Ifølge seniorforsker på vaksiner og immunologi ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland, er det to grunner til at vaksiner vanligvis gir eldre dårligere beskyttelse. Den ene er at folk med alderen får redusert evne til å danne nye immunresponser. Dette er kjent fra for eksempel influensavaksinene. I stedet for å tilpasse seg en ny virusvariant, husker kroppen litt for godt hvordan den skal reagere på en tidligere variant. Dermed blir responsen mindre effektiv. Den andre er at kroppen produserer lavere nivåer av både antistoffer og beskyttende T-celler med alderen. Når dokumentasjonen omsider kommer, vil det derfor være overraskende om koronavaksinene ikke gir dårligere effekt hos eldre. (…) Prioriterer man helsearbeidere i alders- og sykehjem, hjemmetjenesten og omsorgsboliger, kan det potensielt svekke den største smittekilden for de eldste og svakeste betraktelig. Ser man på utbruddene ved norske sykehjem, kommer jo ofte smitten inn med nettopp helsearbeiderne. For eksempel kunne en ansatt ved Smestadhjemmet, der det ble oppdaget mutert virus for en uke siden, knyttes til Nordre Follo. Alt tyder på at vaksinene beskytter eldre. Men det ser rart ut å kreve solid dokumentasjon når det passer budskapet - for så å se bort fra manglende dokumentasjon når det passer bedre. (aftenposten.no 2.2.2021).)

- Obalans kan ge svårare covid-19. De covid-19-patienter som blir sjukast har förhöjda nivåer av en immuncellstyp som fungerar som broms i immunsystemet, visar svenska forskare. (- Myeloida suppressorceller dämpar aktiviteten av T-cellerna som behövs för att oskadliggöra tumörceller eller virusinfekterade celler. Normalt sett ökar T-celler som känner igen virus i antal när immunförsvaret ”gasar” vid en virusinfektion.)

(Anm: Obalans kan ge svårare covid-19. De covid-19-patienter som blir sjukast har förhöjda nivåer av en immuncellstyp som fungerar som broms i immunsystemet, visar svenska forskare. Varför blir vissa allvarligt sjuka i covid-19 medan andra inte får några symtom alls? Individuella skillnader i immunförsvaret kan vara ett av svaren på den frågan. Det menar forskare vid Karolinska institutet. I en studie har de visat att patienter med svår covid-19 har kraftigt förhöjda nivåer av en viss typ av immunceller i blodet, myeloida suppressorceller. (…) Studien var ett samarbete mellan forskare vid Karolinska institutet, Karolinska universitetssjukhuset, Stemirna therapeutics i Shanghai samt Stanford university i USA. Den har publicerats i Journal of clinical investigation. (…) Broms i immunförsvaret De myeloida suppressorcellerna fungerar normalt som en slags broms i immunförsvaret. De är bäst studerade i cancer där de har samband med dålig prognos. Myeloida suppressorceller dämpar aktiviteten av T-cellerna som behövs för att oskadliggöra tumörceller eller virusinfekterade celler. Normalt sett ökar T-celler som känner igen virus i antal när immunförsvaret ”gasar” vid en virusinfektion. – Det är viktigt att det finns en balans mellan gas och broms i immunförsvaret. Resultat från flera studier tyder på att den balansen är rubbad hos de patienter som blir svårt sjuka och kanske till och med dör av covid-19, förklarar Anna Smed Sörensen. Hon och hennes forskargrupp studerar i vanliga fall immunsystemet hos influensapatienter. Forskarna hade bland annat sett att nivåerna av myeloida suppressorceller ökar kraftigt vid influensa. Men när smittskyddsrestriktionerna mot covid-19 tryckte tillbaka säsongsinfluensan över hela världen fanns det plötsligt knappt några influensapatienter att provta. Med inspiration från influensastudierna bestämde sig forskargruppen då för att undersöka nivåerna av de myeloida suppressorcellerna vid covid-19. – De nivåer vi hittade vid allvarlig covid-19 var mycket högre än de nivåer vi har sett vid influensa, berättar Anna Smed Sörensen. (lakemedelsvarlden.se 3.2.2021).)

- Hudutslett er til stede i 17 % av positive tilfeller av covid. Forskere fra King's College i London samlet en katalog med bilder av de vanligste hudmanifestasjonene av covid-19 (https://covidskinsigns.com)  etter å ha funnet en sammenheng mellom hudutslett og et positivt resultat av vattpinneprøve (oddsforhold 1,67 (95% konfidensintervall 1,41 til 1,96)), fra data fra 336 847 brukere i Storbritannia av Covid Symptom Study-appen.)

(Anm: Skin rash is present in 17% of positive covid cases. Researchers from King’s College, London compiled a catalogue of images of the most common skin manifestations of covid‐19 (https://covidskinsigns.com) after finding an association between skin rashes and a positive swab test result (odds ratio 1.67 (95% confidence interval 1.41 to 1.96)), from data on 336 847 UK users of the Covid Symptom Study app. Reporting in the British Journal of Dermatology,1 they also found that among 11 546 survey respondents 17% of SARS‐CoV‐2‐positive cases reported skin rashes as the first presentation and 21% as the only covid‐19 clinical sign. BMJ 2021;372:n154.)

- Covid-19: Middelaldrende kvinner står overfor større risiko for svekkende langsiktige symptomer.

(Anm: Covid-19: Middle aged women face greater risk of debilitating long term symptoms. Middle aged women have a higher risk of experiencing a range of debilitating ongoing symptoms, such as fatigue, breathlessness, muscle pain, anxiety, depression, and “brain fog” after hospital treatment for covid-19, suggest the findings of two unpublished studies available as preprints. BMJ 2021;372:n829 (Published 25 March 2021).)

- Forsker bekymret: Ukjent sykdom rammer kvinner etter covid-19. Kvinner i alderen 25 - 45 år, som tidligere har vært sunne og godt trente, strømmer til Sveriges klinikker for langvarig coronasyke. (- De unge kvinnene opplevde lammende symptomer som kortpustethet, hjertebank, feber, tretthet, muskelsvakhet og hukommelsesforstyrrelser.) (- Tilstanden er et mysterium for forskerne.)

(Anm: Forsker bekymret: Ukjent sykdom rammer kvinner etter covid-19. Kvinner i alderen 25 - 45 år, som tidligere har vært sunne og godt trente, strømmer til Sveriges klinikker for langvarig coronasyke. – Vi prøver å forstå hva som skjer med dem, sier forsker og overlege Judith Bruchfeld. (…) Lammende symptomer De unge kvinnene opplevde lammende symptomer som kortpustethet, hjertebank, feber, tretthet, muskelsvakhet og hukommelsesforstyrrelser. – De fleste som henvender seg til oss nå, ble syke fra mars til mai. Mange blir bedre med tiden, men det går veldig sakte, sier forsker og overlege Judith Bruchfeld. Tilstanden er et mysterium for forskerne. Bruchfeld har studert over hundre saker for å prøve å forstå mekanismene bak de svært varierende symptomene: – I begynnelsen trodde vi at vi ville se mange mennesker med ødelagte lunger. I stedet fikk vi se mye annet.  (vg.no 10.3.2021).)

- SAMMENHENG MELLOM COVID-19 ALVORLIGHETSGRAD FOR LUNGER OG NEVROLOGISKE SYMPTOMER. CORONAVIRUS sykdom (COVID-19) har vært knyttet til utvikling av nevrologiske symptomer og komplikasjoner hos pasienter som blir syke med infeksjonen. (- Pasienter som ble diagnostisert med COVID-19 opplevde akutte nevrologiske symptomer, og hadde tilgjengelig CT og hjerneavbildning ble inkludert i studien.) (- Disse forskjellene var statistisk signifikante (p<0.001).)

(Anm: CORRELATION BETWEEN COVID-19 LUNG SEVERITY AND NEUROLOGIC SYMPTOMS. CORONAVIRUS disease (COVID-19) has been linked to the development of neurological symptoms and complications in patients who become ill with the infection. Despite this, researchers struggled to determine how many people had these conditions and who was at risk. Now, a retrospective, international multicentre study has determined a visual correlation between abnormal findings on chest CT scans and brain MRI images in patients with COVID-19 and neurologic symptoms. Dr Abdelkader Mahammedi, who co-led the research group and is based at the University of Cincinnati, Cincinnati, Ohio, USA, highlighted the relevance of the investigation: “We’ve seen patients with COVID-19 experience stroke, brain bleeds, and other disorders affecting the brain. So, we’re finding, through patient experiences, that neurological symptoms are correlating to those with more severe respiratory disease; however, little information has been available on identifying potential associations between imaging abnormalities in the brain and lungs in COVID-19 patients.” The academics reviewed the electronic medical records and imaging of patients hospitalised with COVID-19 between March and June 2020. Patients who were diagnosed with COVID-19, experienced acute neurologic symptoms, and had available chest CT and brain imaging were included in the study. The five lobes of the lungs were individually assessed on a scale of 0–5 (ranging from no involvement to >75% involvement). The sum of lung involvement was subsequently used to generate a CT lung severity score between 0 and 25 (0 corresponded to no involvement and 25 corresponded to maximum involvement). A total of 135 patients met the study inclusion criteria. Compared with 64% of individuals without acute abnormalities on neuroimaging, 36% of patients with these findings had a higher average CT lung severity score (5.8 versus 9.9, respectively). These differences were statistically significant (p<0.001). Furthermore, a threshold CT lung severity score of >8 was almost 75% sensitive and 65% specific for imaging abnormalities in the brain. Dr Mahammedi summarised the clinical importance of these research findings: “These results are important because they further show that severe lung disease from COVID-19 could mean serious brain complications, and we have the imaging to prove it.” Going forward, Dr Mahammedi noted: “Future larger studies are needed to help us better understand the tie better, but for now, we hope these results can be used to help predict care and ensure that patients have the best outcomes.” (emg-health.com 25 MARCH 2021)

- Korrelasjon mellom hjerne- og lungeavbildning hos pasienter med COVID-19: Kan alvorlighetsgraden av lungesykdom gjenspeile forekomsten av akutte uregelmessigheter (abnormiteter) på nevroavbildning? En global multisenterobservasjonsstudie. (- KONKLUSJONER: Alvorlighetsgraden av CT-lungesykdomm kan være prediktiv for akutte abnormiteter ved nevroavbildning hos pasienter med COVID-19 med nevrologiske manifestasjoner. Dette kan brukes som et prediktivt verktøy i pasientbehandling for å forbedre klinisk utfall.)

(Anm: Brain and Lung Imaging Correlation in Patients with COVID-19: Could the Severity of Lung Disease Reflect the Prevalence of Acute Abnormalities on Neuroimaging? A Global Multicenter Observational Study. (…) CONCLUSIONS: The CT lung disease severity score may be predictive of acute abnormalities on neuroimaging in patients with COVID-19 with neurologic manifestations. This can be used as a predictive tool in patient management to improve clinical outcome. AJNR Am J Neuroradiol. 2021 Mar 11.)

- Norske vaksinefunn publisert i prestisjetidsskrift. (- Norske forskere har publisert funn om en sjelden tilstand etter koronavaksinering i tidsskriftet New England Journal of Medicine.)

(Anm: Norske vaksinefunn publisert i prestisjetidsskrift. Norske forskere har publisert funn om en sjelden tilstand etter koronavaksinering i tidsskriftet New England Journal of Medicine. Det skjer samtidig med publiseringen av funn fra en tysk forskergruppe. – Vi er imponert over det forskningsgruppene ved OUS og UNN har fått til, og de har levert et viktig bidrag til å forstå hva som har skjedd, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen til Dagens Medisin om publikasjonen som ble lagt ut fredag ettermiddag. (dagensmedisin.no 9.4.2021).)

(Anm: Thrombosis and Thrombocytopenia after ChAdOx1 nCoV-19 Vaccination. New England Journal of Medicine 2021 (April 9, 2021).)

- Astra Zeneca-saken: – Aldri sett så høyt nivå av antistoffer. I fire uker har medisinske eksperter i Norge gransket uvanlige bivirkninger av Astra Zeneca-vaksinen. Nå er resultatet klart. (- – Slike antistoffer kan aktivere og binde blodplater som får dem til å klumpe seg sammen, sier Sørvoll. Reaksjonen hun beskriver kan gi blodplatefall og blodpropper. Å gå rundt med antistoffer er ikke uvanlig, sier Sørvoll. Reaksjon som ble påvist hos pasientene er imidlertid svært uvanlig. – Slike antistoffer er aldri blitt beskrevet i kjølvannet av vaksiner, sier hun.)

(Anm: Astra Zeneca-saken: – Aldri sett så høyt nivå av antistoffer. I fire uker har medisinske eksperter i Norge gransket uvanlige bivirkninger av Astra Zeneca-vaksinen. Nå er resultatet klart. (…) Mener vaksinen er årsaken Forskerne har valgt å kalle tilstanden «vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni». Norsk Helseinformatikk beskriver dette slik: - Lavt innhold av blodplater i blodet. - Lav blodprosent som følge av ødeleggelse av de røde blodlegemene. - Utbredte små blodpropper som inneholder mye blodplater. Blodplater er små, fargeløse, og kjerneløse cellefragmenter i blodet. De har stor betydning for å forhindre eller stanse blødninger. Fire av pasientene fikk en alvorlig blodpropp i hjernen med blødninger i hodeskallen. Tre av dem døde. Sykdommen kommer etter en kraftig immunrespons fra vaksinen. «Alle pasientene hadde høye nivåer av antistoffer mot blodplatefaktor 4», heter det i artikkelen. – Slike antistoffer kan aktivere og binde blodplater som får dem til å klumpe seg sammen, sier Sørvoll. Reaksjonen hun beskriver kan gi blodplatefall og blodpropper. Å gå rundt med antistoffer er ikke uvanlig, sier Sørvoll. Reaksjon som ble påvist hos pasientene er imidlertid svært uvanlig. – Slike antistoffer er aldri blitt beskrevet i kjølvannet av vaksiner, sier hun. (…) Ulike symptomer Pasientene hadde også ulike symptomer. Disse oppsto mellom 7 og 10 dager etter vaksinasjon. - Mann, 32: Ryggsmerter - Kvinne, 37: Feber, hodepine, synsforstyrrelser - Kvinne, 39: Hodepine, magesmerter - Kvinne, 42: Hodepine, døsighet Kvinne, 54: Hodepine, nedsatt muskelkraft på den ene siden av kroppen Siden fikk alle det samme alvorlige sykdomsforløpet. Men med variasjoner, spesielt på antall blodplater aktivert. (aftenposten.no 10.4.2021).)

- Ny vaksine granskes etter meldinger om blodpropp. (- USA har oppdaget flere tilfeller av alvorlig blodpropp etter Janssen-vaksinering.)

(Anm: Ny vaksine granskes etter meldinger om blodpropp. Det overrasker Legemiddelverket. USA har oppdaget flere tilfeller av alvorlig blodpropp etter Janssen-vaksinering. Sykdomsbildet ligner det som kobles til Astra Zeneca-vaksinen. (…) Likheter mellom vaksinene. Astra Zeneca- og Janssen-vaksinen er begge virusvektor-vaksiner. De virker på samme måte. Begge fører til at cellene i kroppen produserer spike-proteiner. Disse reagerer kroppen på og lager antistoffer og celler. Dette ødelegger viruspartiklene. Denne teknologien skiller seg fra Pfizer- og Modernas mRNA-vaksiner. Men det er også forskjeller på Astra Zeneca- og Janssen-vaksinene. – I Astra Zeneca-vaksinen brukes det et adenovirus fra sjimpanser. Janssen-vaksinen bruker et adenovirus fra mennesker, sier Madsen. Det er satt 34 millioner Astra Zeneca-doser. Totalt er det oppdaget 222 tilfeller av alvorlig blodpropp, ifølge EMA. Forekomsten i Norge er høyere. Her er det oppdaget seks tilfeller etter 132.000 doser satt. (nrk.no 9.4.2021).)

- Teori: Vaksinen utløste en uventet immunreaksjon. Fageksperter ved Rikshospitalet jobber med å finne ut hva som førte til at helsearbeidere som har fått AstraZeneca-vaksinen, ble syke, skriver VG. (- Det er så langt ikke påvist noen sammenheng mellom vaksinen og de syke helsearbeiderne, men bruken av AstraZeneca-vaksinen er satt på vent i Norge og en rekke andre land.)

(Anm: Teori: Vaksinen utløste en uventet immunreaksjon. Fageksperter ved Rikshospitalet jobber med å finne ut hva som førte til at helsearbeidere som har fått AstraZeneca-vaksinen, ble syke, skriver VG. – Hypotesen er at vaksinen har utløst en immunrespons som påvirker blodplatene på en eller annen måte og som trigger systemet slik at man får en blodpropp og lave blodplater, sier overlege og professor Pål André Holme. Han understreker at det bare er en teori og at man fortsatt jobber bredt. Ifølge smitteverndirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet (FHI) jobber man i Danmark i tilsvarende spor – også her ser man etter det som omtales som en vaksineindusert immunologisk betinget trombocytopeni. Én av de tre helsearbeiderne som nylig ble innlagt på Rikshospitalet etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen, døde søndag. Dødsfallet ble kjent mandag. Det er så langt ikke påvist noen sammenheng mellom vaksinen og de syke helsearbeiderne, men bruken av AstraZeneca-vaksinen er satt på vent i Norge og en rekke andre land. AstraZeneca sier det ikke er tegn til at vaksinen gir økt risiko for blodpropp og viser til en analyse av selskapets sikkerhetsdata. (direkte.dn.no 16.3.2021).)

- Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering.)

(Anm: Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I løpet av de siste tiårene har det vist seg at virus kan samhandle med legemidler, noe som resulterer i uønskede legemiddelreaksjoner. Det er sannsynlig at virusinfeksjonen endrer immunregulering, noe som fører til redusert toleranse for legemidlet.) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering. I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) Neuroleptic malignant syndrome: a neuroimmunologic hypothesis (Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (...) (…) Proposed mechanisms for induction of the acute phase response We propose several mechanisms for the induction of the acute phase response in neuroleptic malignant syndrome: autoantibody production, virus–drug interaction, heat stress, muscle breakdown and psychological stress. Some of these conditions may occur in concert and may together result in the crossing of a threshold and the generation of neuroleptic malignant syndrome. CMAJ 2010;182 E834-E838 (December).)

(Anm: «Covid-tunge» - kan være tegn på corona – VGTV. Mulig tegn på coronavirus. (vg.no 11.2.2021).)

- SARS-CoV-2 kan invadere hjernen. (- Forsøk på mus viser at deler av eller hele SARS-CoV-2 kan trenge inn i hjernen og forårsake nevroinflammasjon, og at det kan være en viktig del av patogenesen ved covid-19.)

(Anm: SARS-CoV-2 kan invadere hjernen. Forsøk på mus viser at deler av eller hele SARS-CoV-2 kan trenge inn i hjernen og forårsake nevroinflammasjon, og at det kan være en viktig del av patogenesen ved covid-19. Dyreforsøk viser at SARS-CoV-2 kan invadere hjernen og virke direkte på hjerneceller og skape nevroinflammasjon ifølge en studie publisert i Nature Neuroscience1. Forskerne injiserte spike 1-proteinet (S1) inn i mus og fant at det passerte blod-hjerne barrieren og ble tatt opp ikke bare av regioner i hjernen men også av andre organer, særlig lunger, milt, lever og nyrer. Intranasalt tilført S1 trengte også inn i hjernen, men mengden som trengte inn var bare en tidel av opptaket etter intravenøs injeksjon.
S1-proteinet er det proteinet som SARS-CoV-2 bruker til å feste seg til celler når det krysser blod-hjerne barrieren. Når proteiner som S1-proteinet blir løsrevet fra viruset, kan de trenge inn i hjernen, skape kaos og få hjernen til å frigjøre cytokiner som i sin tur forårsaker inflammasjon og nevrotoksisitet. Andre studier har vist at covid-19 er assosiert med en cytokin-storm og at mange cytokiner krysser blod-hjerne barrieren, slik at CNS-funksjonen kan påvirkes også på den måten2. (nhi.no 4.2.2021).)

(Anm: Rhea EM, Logsdon AF, Hansen KM, et al. The S1 protein of SARS-CoV-2 crosses the blood–brain barrier in mice. (…) Mechanistic studies indicated that I-S1 crosses the blood–brain barrier by adsorptive transcytosis and that murine angiotensin-converting enzyme 2 is involved in brain and lung uptake, but not in kidney, liver or spleen uptake. Nature Neuroscience, published 16 December 2020.)

- Ny studie viser hvordan tarmmikrober kan forhindre alvorlige influensainfeksjoner hos mus.

(Anm: New study shows how gut microbes can prevent severe flu infections in mice. Microbes that live in the gut don't just digest food. They also have far-reaching effects on the immune system. Now, a new study shows that a particular gut microbe can prevent severe flu infections in mice, likely by breaking down naturally occurring compounds -; called flavonoids -; commonly found in foods such as black tea, red wine and blueberries. The research, conducted in mice by scientists at Washington University School of Medicine in St. Louis, also indicates that this strategy is effective in staving off severe damage from flu when the interaction occurs prior to infection with the influenza virus. This work also could help explain the wide variation in human responses to influenza infection. The study is published Aug. 4 in the journal Science. (news-medical.net 3.8.2017).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(AnmMitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva kan påvirke immunforsvaret.

- Antidepressiva kan påvirke immunforsvaret. (Antidepressants may affect immune system.) Prozac og Zoloft tilhører en gruppe legemidler som kalles selektive serotoninreopptakshemmere eller "SSRI-er", som antas å bekjempe depresjon ved å forårsake at serotonin blir lenger igjen ved nerveforbindelser. De nye funnene, som er publisert i det medisinske tidsskriftet Blood, antyder at serotonin også fungerer som et signalmolekyl mellom visse immunceller. (reutershealth.com 27.1.2006).)

(AnmAntidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Mystiske dødstall blant unge. Antall dødsfall blant unge i USA under coronapandemien overgår dødstallene fra opiod-krisa i 2018, viser ny forskning. Hvorfor synes å være et mysterium. (- Under tidlig fase av coronapandemien, fra 1. mars til 31. juli 2020 døde totalt 76 088 amerikanske voksne i alderen 25 til 44 år. Dette utgjør 11 899 flere dødsfall enn forventet i aldersgruppa, og overgår opiod-krisa som til sammenlikning krevde 10 347 menneskeliv i samme aldersgruppe fra mars til juli i 2018. De høye dødstallene blant unge amerikanere under pandemien er imidlertid ikke enkelt å forklare.)

(Anm: Mystiske dødstall blant unge. Antall dødsfall blant unge i USA under coronapandemien overgår dødstallene fra opiod-krisa i 2018, viser ny forskning. Hvorfor synes å være et mysterium. OVERDØDELIGHET: USA har opplevd markant overdødelighet under coronapandemien. Mer overraskende er økt dødelighet blant unge i alderen 25 til 44 år. Coronavirussykdom har forårsaket en markant overdødelighet i USA, i første rekke blant eldre voksne. Men er det også overdødelighet i yngre aldersgrupper i landet som er spesielt hardt rammet av covid-19-pandemien, med nær 23 millioner smittede og over 380 000 dødsfall? Ja, sier forskerne bak en studie, publisert i anerkjente JAMA. Forskerne har undersøkt alle årsaker til overdødelighet og covid-19-relatert dødelighet i aldersgruppa 35 til 44 fire år fra 1. mars til 31. juli. 11 899 for mange Siden overdose av medikamenter er vanligste dødsårsak i USA for denne aldersgruppa, sammenliknet forskerne pandemidødstallene med dødstallene fra opidiod-epidemien som herjet USA i 2018. Under tidlig fase av coronapandemien, fra 1. mars til 31. juli 2020 døde totalt 76 088 amerikanske voksne i alderen 25 til 44 år. Dette utgjør 11 899 flere dødsfall enn forventet i aldersgruppa, og overgår opiod-krisa som til sammenlikning krevde 10 347 menneskeliv i samme aldersgruppe fra mars til juli i 2018. De høye dødstallene blant unge amerikanere under pandemien er imidlertid ikke enkelt å forklare. «Uforklarlige» Bare 4535 dødsfall av den samlede overdødeligheten på 11 899 unge amerikanere kan tilskrives registrerte og bekreftede covid-19-dødsfall. Det utgjør bare 38 prosent av den målte overdødeligheten. «Selv om de gjenværende overflødige dødsfallene er uforklarlige, har utilstrekkelig testing av denne ellers sunne aldersgruppa trolig bidratt. Våre resultater antyder at covid-19-relatert dødelighet kan ha blitt underoppdaget i denne befolkningen», skriver forskerne. - Denne studien viser at 19 prosent flere unge personer i aldersgruppa 25-44 år døde i USA i perioden mars til juli 2020 enn det som er vanlig. Omtrent 38 prosent av de ekstra dødsfallene var direkte knyttet til personer som hadde testet positivt for covid-19. Det er uklart hva de resterende dødsfallene skyldes. Kanskje er det en blanding av uregistrerte covid-19-dødsfall og andre dødsfall som skyldes mer indirekte effekter av pandemien, sier assisterende direktør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet til Dagbladet. (dagbladet.no 18.1.2021).)

(Anm: All-Cause Excess Mortality and COVID-19-Related Mortality Among US Adults Aged 25-44 Years, March-July 2020. Abstract This study compares all-cause excess mortality and COVID-19–related mortality during the early pandemic period (March-July 2020) with unintentional drug overdoses, the usual leading cause of death in young adults, during the same period in 2018 among adults aged 25 to 44 years. JAMA. 2020 Dec 16;e2024243.) (Letters - PDF)

- Sirkulerende mitokondrie-DNA er en tidlig indikator på alvorlig sykdom og dødelighet fra COVID-19. (- Resultater: Sirkulerende MT-DNA-nivåer var sterkt forhøyede hos pasienter som til slutt døde, krevde ICU-opptak, intubasjon, bruk av vasopressor eller nyreerstatningsterapi.) (- Konklusjoner: Disse resultatene viser at høye sirkulerende MT-DNA-nivåer er en potensiell tidlig indikator for dårlige COVID-19-resultater.)

(Anm: Circulating mitochondrial DNA is an early indicator of severe illness and mortality from COVID-19.  Abstract Background: Mitochondrial DNA (MT-DNA) are intrinsically inflammatory nucleic acids released by damaged solid organs. Whether circulating cell-free MT-DNA quantitation could be used to predict the risk of poor COVID-19 outcomes remains undetermined. Methods: We measured circulating MT-DNA levels in prospectively collected, cell-free plasma samples from 97 subjects with COVID-19 at hospital presentation. Our primary outcome was mortality. ICU admission, intubation, vasopressor and renal replacement therapy requirements were secondary outcomes. Multivariate regression analysis determined whether MT-DNA levels were independent of other reported COVID-19 risk factors. Receiver operating characteristics and area under-the-curve assessment were used to compare MT-DNA levels to established and emerging inflammatory markers of COVID-19. Results: Circulating MT-DNA levels were highly elevated in patients who eventually died, required ICU admission, intubation, vasopressor use or renal replacement therapy. Multivariate regression revealed that high circulating MT-DNA is an independent risk factor for these outcomes after adjusting for age, sex, and comorbidities. We also found that circulating MT-DNA levels have a similar or superior area-under-the curve when compared against clinically-established measures of inflammation and emerging markers currently of interest as investigational targets for COVID-19 therapy. Conclusions: These results show that high circulating MT-DNA levels are a potential early indicator for poor COVID-19 outcomes. JCI Insight. 2021 Jan 14;143299.)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

- MOLEKULÆR MEKANISME I forbindelsen mellom atrieflimmer og hjertesvikt INKLUDERER EnergiMETABOLSK DYSREGULASJON TIL MITOKONDRIELL DYSFUNKSJON.

(Anm: MOLECULAR MECHANISM OF the association between atrial fibrillation and heart failure inCLUDEs Energy METABOLIC DYSREGULATION DUE to MITOCHONDRIAL DYSFUNCTION. Abstract BACKGROUND: Atrial fibrillation (AF) and heart failure (HF) commonly coexist, yet the molecular mechanisms of this association have not been determined. We hypothesized that an energy deficit due to mitochondrial dysfunction plays a significant role in pathogenic link between AF and HF. (…) Molecular mechanisms of the association between HF and AF include an energy deficit due to mitochondrial dysfunction in atrial myocardium. Mitochondrial functional and structural remodeling in human and mouse atria is associated with energy metabolic dysregulation and oxidative stress that promote AF in HF and vice versa. J Card Fail. 2019 Aug 12. pii: S1071-9164(19)30141-1.)

(AnmMitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Hvorfor blir noen syke og dør av covid-19 mens andre ikke merker viruset?

(Anm: Hvorfor blir noen syke og dør av covid-19 mens andre ikke merker viruset? – Det er foreløpig et mysterium, svarer Margrethe Greve-Isdahl og Atle Fretheim ved Folkehelseinstituttet (FHI). De to overlegene sier at mye er usikkert, men at de kan se enkelte tendenser. De antyder at faktorer som gener og hvor mye smitte man utsettes for, kan ha noe å si. Her er syv spørsmål og Folkehelseinstituttets svar: (…) (aftenposten.no 23.5.2020).)

- Covid-19: Risiko for død mer enn doblet hos mennesker som også hadde influensa, viser engelske data. Mennesker smittet med både influensa og SARS-CoV-2 er mer enn dobbelt så sannsynlig å dø som de med det nye coronavirus alene, ifølge bevis som fremkommer i England.

(Anm: Covid-19: Risk of death more than doubled in people who also had flu, English data show. People infected with both flu and SARS-CoV-2 are more than twice as likely to die as someone with the new coronavirus alone, emerging evidence from England has shown. An analysis by Public Health England (PHE) of cases from January to April 2020 also found that people with the two viruses were more at risk of severe illness. Most cases of coinfection were in older people, and more than half of them died. The data, published as a preprint on medRxiv,1 were released as PHE launched an expanded flu vaccination programme for England that will target 30 million people this winter. BMJ 2020;370:m3720 (Published 23 September 2020).)

- Hvorfor one-size-fits-all dietter ikke fungerer - ny studie. (- Data fra vår COVID Symptom Study app brukt av nesten fire millioner mennesker har vist at diettrelaterte tilstander, slik som overvekt, hjertesykdom og diabetes type 2 er viktige risikofaktorer for å havne på sykehus med sykdommen.)

(Anm: Hvorfor one-size-fits-all dietter ikke fungerer - ny studie. (Why one-size-fits-all diets don’t work – new study.) Coronavirus-pandemien har satt helsen i høysetet hos mange mennesker. Og selv om den beste måten å unngå COVID-19 i utgangspunktet er ikke å bli smittet av viruset begynner vi å forstå hvorfor noen mennesker blir alvorlig påvirket av sykdommen, mens andre bare har milde eller ingen symptomer. (theconversation.com 12.6.2020).)

(Anm: Key predictors of attending hospital with COVID19: An association study from the COVID Symptom Tracker App in 2,618,948 individuals. medRxiv 2020.04.25.20079251.)

- Høyere andel sykehjemsdødsfall i Norge enn i Sverige. Majoriteten av koronarelaterte dødsfall i Norge har skjedd på sykehjem. (- Ifølge sammenlagte tall fra NRK og NTB er nærmere 30 sykehjemsbeboere døde av covid-19 så langt i november.)

(Anm: Høyere andel sykehjemsdødsfall i Norge enn i Sverige. Majoriteten av koronarelaterte dødsfall i Norge har skjedd på sykehjem. Det er en høyere andel av dødsfallene enn hos de tidvis utskjelte svenske sykehjemmene. Smitten på norske sykehjem stiger flere steder i landet. Ifølge sammenlagte tall fra NRK og NTB er nærmere 30 sykehjemsbeboere døde av covid-19 så langt i november. – Vi er veldig bekymret for at den smitteøkningen som vi har sett i samfunnet i høst, skal føre til flere smitteutbrudd i sykehjem, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet til Aftenposten. Helseminister Bent Høie (H) medgikk torsdag at helsemyndighetene ikke oppdaget covid-19-smitte på sykehjem tidlig i pandemien, fordi de ikke oppdaget at de eldre hadde uvanlige symptomer på smitte, ifølge Bergens Tidende. I Sverige ble også eldreomsorgen «glemt» i starten. Sverige har hatt 16 ganger så mange dødsfall av korona på sykehjem, som Norge. (aftenposten.no 28.11.2020).)

- FHI om risikoen for å dø av covid-19: Under 39 år: 0,0022 prosent Over 80 år: 4 prosent.

(Anm: FHI om risikoen for å dø av covid-19: Under 39 år: 0,0022 prosent Over 80 år: 4 prosent. FHI om risikoen for å dø av covid-19: Under 39 år: 0,0022 prosent Over 80 år: 4 prosent. FHI anslår at dødeligheten blant dem som smittes av korona i Norge, nå er nede i 0,12 prosent. Men for eldre over 80 år er den langt høyere. FHI om risikoen for å dø av covid-19:Under 39 år: 0,0022 prosent. Over 80 år: 4 prosent FHI har nå for første gang laget nye anslag for hva som er risikoen for å dø av koronaviruset i Norge i høst.Den viser at dødeligheten siden sommerferien er betydelig lavere enn før sommeren og sammenlignet med andre land. FHI anslår nå at risikoen for å dø av korona er 0,12 prosent når vi ser på befolkningen som helhet. (aftenposten.no 1.12.2020).)

- Norsk studie: 67 av 244 koronapasienter som døde hadde ikke kronisk sykdom. (- Man har ingen garanti selv om man er slank, ung og frisk.)

(Anm: Norsk studie: 67 av 244 koronapasienter som døde hadde ikke kronisk sykdom. Norske forskere har undersøkt 244 koronapasienter som døde før sommeren. Av dem hadde 67 ingen registrert kronisk sykdom, som øker risikoen for alvorlig covid-19. Det kommer fram i Tidsskriftet for Legeforeningen, skriver VG. Halvparten av de 145 personene som var over 90 år døde. - Internasjonal forskningen viser at det er de eldste som har høyest risiko for å dø, men at vi ikke alltid på forhånd kan si hvem som blir alvorlig syke. Alle kan bli smittet og syke. Man har ingen garanti selv om man er slank, ung og frisk. Etter hvert vil vi gjenta disse analysene, og så koble opp mot hvem som skal bli vaksinert, sier avdelingsdirektør ved Avdeling for kroniske sykdommer og aldring ved Folkehelseinstituttet, Hanne Løvdal Gulseth. Av 8412 personer med bekreftet smitte i Norge, var 244 (2,9 prosent) registrert i Folkeregisteret som døde per 10. juni 2020. Medianalderen ved død var 85 år og 133 av dem var menn (55 prosent). (nettavisen.no 4.12.2020).)

(Anm: Dødsfall etter påvist SARS-CoV-2 i Norge. (…) FORTOLKNING Andelen som døde blant personer med påvist SARS-CoV-2 i pandemiens tre første måneder i Norge, var lav. Flertallet av de døde var 70 år eller eldre og hadde minst én kronisk sykdom, men sykdomsprofilen varierte i og utenfor sykehus. Helseregisterdata kan bidra til bedre oversikt over og rådgiving til risikogrupper i befolkningen under en pågående pandemi. (…) KONKLUSJON Andelen som døde etter påvist SARS-CoV-2 i pandemiens først tre måneder i Norge, var lav (2,9 %), men letaliteten var over 50 % i aldersgruppen over 90 år. De fleste av dem som døde, hadde registrert minst én kronisk sykdom, men i aldersgruppen under 70 år var det ved fire av ti dødsfall ikke registrert noen tidligere kronisk sykdom eller tilstand. Ingen med registrert demensdiagnose døde på sykehus. Personer som døde på sykehus, var yngre og oftere registrert med diabetes eller tilstander som påvirker immunsystemet, og hadde oftere flere tilstander samtidig. Norske helseregistre er gode kilder for å få oversikt over risikotilstander og forløp under en pågående pandemi. Tidsskr Nor Legeforen 2020. Publisert: 3. desember 2020.)

- Norsk studie: 67 av 244 coronapasienter hadde ikke annen kronisk sykdom før de døde.

(Anm: Norsk studie: 67 av 244 coronapasienter hadde ikke annen kronisk sykdom før de døde. Norske forskere har undersøkt kroniske sykdommer hos 244 coronapasienter som døde før sommeren. 67 hadde ingen registrert kronisk sykdom med antatt forhøyet risiko for alvorlig covid-19. Av 145 personer over 90 år som ble registrert smittet, døde halvparten. – Internasjonal forskningen viser at det er de eldste som har høyest risiko for å dø, men at vi ikke alltid på forhånd kan si hvem som blir alvorlig syke. Alle kan bli smittet og syke. Man har ingen garanti selv om man er slank, ung og frisk. Etter hvert vil vi gjenta disse analysene, og så koble opp mot hvem som skal bli vaksinert, sier avdelingsdirektør Hanne Løvdal Gulseth ved Avdeling for kroniske sykdommer og aldring ved Folkehelseinstituttet. Hun og en gruppe leger og forskere fra FHI og Helsedirektoratet publiserte denne uken en artikkel i Tidsskriftet for Legeforeningen. Der analyseres sykdomshistorikken til alle covid-19 syke som døde de tre første månedene av pandemien. (…) Dette er de norske funnene: * Høy alder bekreftes som den viktigste risikofaktoren for alvorlig sykdomsforløp og død hos pasienter med covid-19. * Mer enn halvparten av de døde hadde en hjerte- og karsykdomdiagnose. * Hver femte hadde diabetes type 1. * De fleste av de som døde hadde minst en underliggende kronisk sykdom. – Primært har vi sett på forekomst av ikke-smittsomme sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdom, kreft og kronisk lungesykdom i denne gruppen, skriver forskerne. De har koblet data fra spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten, informasjon om positive coronaprøvesvar og dødsfall fra Folkeregisteret. (vg.no 4.12.2020).)

- Slo alarm – fikk ikke kontakt på seks døgn. (- Klokken 22.41 tirsdag 17. november mottok Statens Helsetilsyn en e-post. I emnefeltet sto det: «Varsel om alvorlig hendelse».) (- Avsenderen er en person som jobbet på Villa Skaar Valstad i Eidsvoll, der ni beboere har dødd etter at samtlige 23 beboere fikk påvist koronasmitte.)

(Anm: Slo alarm – fikk ikke kontakt på seks døgn. Statens helsetilsyn mottok varsel om situasjonen på Villa Skaar Valstad i Eidsvoll 17. november. Teknisk kluss gjorde at de ikke fikk informasjon før det hadde gått seks dager. VARSLET: En som jobbet på Villa Skaar Valstad purret da Helsetilsynet ikke hadde svart på tre dager. Det skulle gå tre dager til før de oppnådde kontakt. Klokken 22.41 tirsdag 17. november mottok Statens Helsetilsyn en e-post. I emnefeltet sto det: «Varsel om alvorlig hendelse». Avsenderen er en person som jobbet på Villa Skaar Valstad i Eidsvoll, der ni beboere har dødd etter at samtlige 23 beboere fikk påvist koronasmitte. (tv2.no 28.11.2020).)

- Åttende dødsfall ved sykehjem i Eidsvoll: − En fryktelig situasjon.

(Anm: Åttende dødsfall ved sykehjem i Eidsvoll: − En fryktelig situasjon. Enda en beboer ved Villa Skaar Valstad sykehjem er død etter å ha blitt smittet med coronaviruset. Med det åttende dødsfallet, gjenstår det 15 beboere på sykehjemmet. (vg.no 22.11.2020).)

- FHI: 10 prosent av de smittede står for 80 prosent av smittespredningen.

(Anm: FHI: 10 prosent av de smittede står for 80 prosent av smittespredningen. - De fleste smittede smitter ingen, melder FHI. I sin nye risikorapport understreker Folkehelseinstituttet flere ganger at den store bekymringen er såkalte massesmittehendelser. - Vi kaller det en massesmittehendelse når en smittekilde smitter mange personer (5-50) på kort tid på et sted eller under et arrangement, skriver FHI. (nettavisen.no 5.11.2020).)

- Økt risiko for COVID-19 blant brukere av protonpumpehemmere (PPI).

(Anm: Increased Risk of COVID-19 Among Users of Proton Pump Inhibitors. (…) Results: Of 53,130 participants, 3,386 (6.4%) reported a positive COVID-19 test. In regression analysis, individuals using PPIs up to once daily (aOR 2.15; 95% CI, 1.90-2.44) or twice daily (aOR 3.67; 95% CI, 2.93-4.60) had significantly increased odds for reporting a positive COVID-19 test when compared with those not taking PPIs. Individuals taking histamine-2 receptor antagonists were not at elevated risk. J Gastroenterol. 2020 Oct;115(10):1707-1715.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Studie kobler mavetarm-medicin med alvorlig covid-19 - men danske forskere beroliger patienter. (- Databasen har efterhånden kastet en del artikler af sig, som er udgivet i prestigefyldte tidsskrifter, og for nylig udgav en forskergruppe et studie i det meget anerkendte tidsskrift Gut baseret på data fra SECURE-IBD. Formålet med studiet var at undersøge, hvordan forskellige medicinske IBD-behandlinger påvirker patienters covid-19-forløb.)

(Anm: Studie kobler mavetarm-medicin med alvorlig covid-19 - men danske forskere beroliger patienter. Resultater fra den internationale database SECURE-IBD viser en sammenhæng mellem lægemidlet Mesalazin (5-ASA) og alvorlig covid-19, men danske mavetarm-læger (gastroenterologer) mener, at resultatet skyldes mangelfulde data. Siden marts 2020 har gastroenterologer fra hele verden kunnet indberette til den internationale SECURE-IBD-database. Formålet med databasen er at indsamle viden om IBD-patienter med covid-19, og databasens ophavsmænd opfordrer til, at læger indberetter alle tilfælde af covid-19 hos IBD-patienter uanset sværhedsgrad. IBD er en forkortelse for Inflammatory Bowel Disease (inflammatorisk tarmsygdom – herunder coliltis ulcerosa og Crohns sygdom). Databasen har efterhånden kastet en del artikler af sig, som er udgivet i prestigefyldte tidsskrifter, og for nylig udgav en forskergruppe et studie i det meget anerkendte tidsskrift Gut baseret på data fra SECURE-IBD. Formålet med studiet var at undersøge, hvordan forskellige medicinske IBD-behandlinger påvirker patienters covid-19-forløb. I studiet indgår 1439 tilfælde af covid-19 fra 47 forskellige lande, og forskerne finder blandt andet, at IBD-patienter, der behandles med 5-ASA, har større risiko for et alvorligt sygdomsforløb med covid-19 sammenlignet med patienter, der ikke får 5-ASA-behandling. Sammenligner man 5-ASA-patienterne med patienter, som kun får biologisk behandling i form af såkaldte TNF-hæmmere, stiger risikoen. (propatienter.dk 29.4.2021).)

(Anm: Effect of IBD medications on COVID-19 outcomes: results from an international registry. (…) Conclusion Combination therapy and thiopurines may be associated with an increased risk of severe COVID-19. No significant differences were observed when comparing classes of biologicals. These findings warrant confirmation in large population-based cohorts. Gut 2021;70:725-732.)

- Ny studie: Kvinner rammes hardest av langvarig covid-19. Coronaviruset har sett ut til å slå hardere til mot menn når det gjelder dødsfall og behovet for intensivbehandling. Men nå viser en ny studie at det er kvinnene som rammes hardest av de langvarige konsekvensene.

(Anm: Ny studie: Kvinner rammes hardest av langvarig covid-19. Coronaviruset har sett ut til å slå hardere til mot menn når det gjelder dødsfall og behovet for intensivbehandling. Men nå viser en ny studie at det er kvinnene som rammes hardest av de langvarige konsekvensene. Og særlig kvinner i en viss aldersgruppe. (…) Kvinner har dobbelt så stor risiko som menn for å utvikle symptomer som sitter i lenger enn én måned. (…) LES OGSÅ Italienske leger advarer mot senskader etter coronaviruset: – Sliter flere måneder senere (…) Den største studien Studien baseres på data som kommer fra appen Covid symptom study, der brukerne oppfordres til å legge igjen informasjon om deres symptomer hver dag. Prosjektet skjer i samarbeid mellom Kings College i London, MASS Hospital i USA og universitetene i Lund og Uppsala i Sverige, og målet er å øke kunnskapen om covid-19. (vg.no 29.10.2020).)

- Sverige har egne mottak for dem som sliter etter korona. (- Legen er selv en av pasientene.)

(Anm: Sverige har egne mottak for dem som sliter etter korona. Legen er selv en av pasientene. Lege Lisa Norén hadde en mild koronasykdom. Problemene kom etter noen måneder. Hun blir helt utslitt når hun undersøkes på sykehuset. Nå foregår det en betent dragkamp om hennes diagnose. Det begynte i mars 2020. Koronaviruset var kommet til Sverige. Få ble testet. Da Lisa Noréns mann mistet luktesansen, var de likevel ikke i tvil. Tenåringssønnen hadde vært forkjølet. Nå begynte den 48 år gamle legen selv å kjenne på symptomene. Lisa hadde ikke feber og mistet ikke luktesansen slik som mannen. Alt tydet på at dette skulle gå fint. – Men etter to uker fikk jeg kraftig vondt i brystet og feber. Så ble jeg bra og følte meg omtrent som vanlig. Så gikk det tre uker, og jeg ble dårlig igjen. Jeg kunne knapt gå, forteller hun. (aftenposten.no 10.5.2021).)

- Hver tredje alvorlig korona-syke har utviklet psykisk eller nevrologisk sykdom.

(Anm: Hver tredje alvorlig korona-syke har utviklet psykisk eller nevrologisk sykdom. En ny undersøkelser viser at en betydelig andel mennesker som har lidd av alvorlig sykdomsbilde som følge av koronasmitte, får en psykisk eller nevrologisk diagnose. Forskerne tror vi vil merke dette i årevis. (dagsavisen.no 7.4.2021).)
(Anm: One in three survivors of severe Covid diagnosed with mental health condition. Study finds 34% developed psychiatric or neurological conditions after six months (theguardian.com 7.4.2021).)

- Covid-19 knyttet til depresjon og demens, antyder studie. Personer diagnostisert med Covid-19 i de foregående seks månedene var mer sannsynlig å utvikle depresjon, demens, psykose og hjerneslag, forskere har funnet.

(Anm: Covid-19 linked to depression and dementia, study suggests. People diagnosed with Covid-19 in the previous six months were more likely to develop depression, dementia, psychosis and stroke, researchers have found. A third of those with a previous Covid infection went on to develop or have a relapse of a psychological or neurological condition. But those admitted to hospital or in intensive care had an even higher risk. The study authors pointed to both the effects of stress, and the virus having a direct impact on the brain. UK scientists looked at the electronic medical records of more than half a million patients in the US, and their chances of developing one of 14 common psychological or neurological conditions, including: - brain haemorrhage – stroke - Parkinson's - Guillain-Barré syndrome – dementia – psychosis - mood disorders - anxiety disorders. Anxiety and mood disorders were the most common diagnosis among those with Covid, and these were more likely to be down to the stress of the experience of being very ill or taken to hospital, the researchers explained. (…) "The study doesn't focus on the cause of this relationship and it is important that researchers get to the bottom of what underlies these findings." - What does Covid-19 do to the brain? - How Covid-19 can damage the brain - UK biobank scans aim to reveal health legacy There is evidence the virus does enter the brain and cause direct damage, neurology professor Masud Husain at the University of Oxford, explained. (bbc.com 7.4.2021).)

- Coronafunn: Risikofaktorene økte ikke dødeligheten. (- Men selv om diagnosene ikke ser ut til å øke risikoen for å dø ved intensivavdelinger, så øker de mest sannsynlig risikoen for at man havner der i utgangspunktet. – Absolutt. Det har kommet en rekke studier som viser at dersom man er overvektig, har hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og så videre, så har man større risiko for å havne på sykehus og bli alvorlig syk av covid-19, sier Michelle Chew. – Alle bør være forsiktige.)

(Anm: Coronafunn: Risikofaktorene økte ikke dødeligheten. De vanligste risikofaktorene ser ikke ut til å kunne kobles til høyere dødelighet blant pasienter ved svenske intensivavdelinger, viser foreløpige funn i ny studie. Norske eksperter synes funnene er interessante. Studien har sett nærmere på samtlige pasienter som ble lagt inn på intensivavdelinger i Sverige mellom 6. mars og 6. mai. De totalt 1563 pasientene ble fulgt opp i 30 dager etter innleggelse. (…)  Dødeligheten økte kraftig med alder: - Under 50 år: 13,1 prosent døde. - 50–59 år: 16, 3 prosent - 60–69 år: 28,2 prosent - 70–79 år: 46,7 prosent - Over 80 år: 60,4 prosent. Dødeligheten ser ut til å være drevet av tre faktorer, skriver forskerne bak studien: - Alder - Sykdommens – alvorlighetsgrad - Graden av organsvikt. (…) Økt sykdomsrisiko  Men selv om diagnosene ikke ser ut til å øke risikoen for å dø ved intensivavdelinger, så øker de mest sannsynlig risikoen for at man havner der i utgangspunktet. – Absolutt. Det har kommet en rekke studier som viser at dersom man er overvektig, har hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og så videre, så har man større risiko for å havne på sykehus og bli alvorlig syk av covid-19, sier Michelle Chew. – Alle bør være forsiktige. Det finnes unge, friske mennesker som også havner på intensivavdelinger. Det viktigste er at man unngår å bli smittet av covid-19 og følger myndighetenes anbefalinger. En positiv del med studien er at den viser at færre mennesker enn det man hadde forventet, dør ved intensivavdelinger. – Omtrent hver fjerde person som ble lagt inn, døde. Det er overraskende og en relativ lav dødelighet. Det er på ingen måte bra, men likevel ligger det på rundt halvparten av det som er rapportert i andre land, sier Michelle Chew. (vg.no 19.11.2020).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kildeordnett.no.)

(AnmBias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. KildeStore norske leksikon.)

- Konfundering – et tilbakevendende problem.

(Anm: Konfundering – et tilbakevendende problem. Helsemyndighetene kommer med en rekke anbefalinger, for eksempel vedrørende livsstil, for å bedre helsetilstanden i befolkningen. Slike anbefalinger bygger i stor grad på observasjonelle studier, som er beheftet med konfunderingsproblemer. (…) Hvordan håndtere konfundering? I en statistisk analyse kan man ta hånd om konfundering på forskjellige måter. Man kan gjennomføre en stratifisert analyse hvor man stratifiserer på den konfunderende variabelen, eller man kan justere for den konfunderende variabelen i en regresjonsanalyse. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 5. februar 2018.)

- Konfunder er det samme som bakenforliggende faktor.

(Anm: Konfunder er det samme som bakenforliggende faktor. Det er et sentralt uttrykk i epidemiologisk forskning. KildeStore norske leksikon.)

(Anm: Bakenforliggende faktorer er en type feilkilde i forskning. Hvis man ikke er oppmerksom på en bakenforliggende faktor, kan det føre til at man tar feil i vitenskapelig studier av årsaker og virkninger (årsaksforskning). En bakenforliggende faktor er noe som samvarierer med de de undersøkte årsakene og virkningene, men uten selv å inngå i den undersøkte årsakskjeden. KildeStore norske leksikon.)

- Kjente risikofaktorer øker ikke dødeligheten. Svenske forskere har bare funnet én underliggende sykdom som direkte kan knyttes til høyere dødelighet ved alvorlig coronavirussykdom. Diabetes, fedme, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer er alle kjente risikofaktorer ved covid-19.

(Anm: Kjente risikofaktorer øker ikke dødeligheten. Svenske forskere har bare funnet én underliggende sykdom som direkte kan knyttes til høyere dødelighet ved alvorlig coronavirussykdom. Diabetes, fedme, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer er alle kjente risikofaktorer ved covid-19. Blant coronasyke pasienter som fikk behandling i intensivavdeling, kunne imidlertid ingen av disse underliggende sykdommene knyttes direkte til høyere dødelighet, skriver Aftonbladet. Det framgår av en svensk studie som omfatter 1563 pasienter. Studiens hovedforfatter er professor i intensivbehandling, Michelle Chew ved Linköpings universitetsykehus. Blant medforfatterne er Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell. Forskningsrapporten er en såkalt preprint, og er derfor ennå ikke fagfellevurdert og publisert i et vitenskapelig tidsskrift. 26,7 prosent døde Studien omfatter alle pasienter som var i intensivavdeling i Sverige mellom 6. mars og 6. mai. Pasientene ble fulgt opp i 30 dager etter innleggelse, og innen 30 dager var 26,7 prosent av dem døde. 66,8 prosent av de 1563 pasientene hadde minst én underliggende sykdom. Høyt blodtrykk, diabetes, fedme og kroniske hjerte- og lungesykdommer var de vanligste. Med unntak av kronisk lungesykdom, var tilstedeværelse av underliggende sykdommer ikke uavhengig assosiert med høyere dødelighet, konkluderer forskerne. Videre skriver artikkelforfatterne at dødeligheten ser ut til å være drevet av alder, alvorlighetsgrad av sykdommen og graden av organsvikt, snarere enn eksisterende underliggende sykdommer, såkalte komorbiditeter. (dagbladet.no 19.11.2020).)

- Fikk Trump en magisk cocktail av antistoffer? Antistoffbehandling kan raskt vise seg å bli et viktig behandlingstilbud ved siden av vaksiner. (- Cocktailen inneholdt designerantistoffer. I motsetning til Trumps utallige håpløse uttalelser om lovende medisiner, kan antistoffbehandling raskt vise seg å bli et viktig behandlingstilbud ved siden av vaksiner. Spesielt for dem som responderer dårlig på vaksine, som de eldre i risikogruppen.)

(Anm: Jan Terje Andersen, professor, Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus og medlem av Akademiet for yngre forskere (AYF). Fikk Trump en magisk cocktail av antistoffer? Antistoffbehandling kan raskt vise seg å bli et viktig behandlingstilbud ved siden av vaksiner. Etter at president Donald Trump fikk covid-19, fikk han en cocktail med medisiner med håp om å komme seg raskt tilbake i det ovale rom. Cocktailen inneholdt designerantistoffer. I motsetning til Trumps utallige håpløse uttalelser om lovende medisiner, kan antistoffbehandling raskt vise seg å bli et viktig behandlingstilbud ved siden av vaksiner. Spesielt for dem som responderer dårlig på vaksine, som de eldre i risikogruppen. (…) Selskapet rapporterte i slutten av september at behandlingen har god effekt og forkorter tiden med symptomer hos ikke-sykehusinnlagte pasienter. Det er nå knyttet stor spenning til data fra større pasientgrupper. Regeneron Pharmaceuticals er et velrenommert amerikansk selskap som har lykkes med å ta flere antistoffprodukter til markedet. 14. oktober fikk de godkjent en cocktail med tre antistoffer for behandling av ebolainfeksjon hos voksne og barn. (aftenposten.no 29.10.2020).)

- Utprøving av coronamedisin stanses: Regeneron Pharmaceuticals stanser utprøvingen av et nytt antistoff-legemiddel på alvorlig coronasyke for å granske mulig skadelige bivirkninger.

(Anm: Utprøving av coronamedisin stanses:Regeneron Pharmaceuticals stanser utprøvingen av et nytt antistoff-legemiddel på alvorlig coronasyke for å granske mulig skadelige bivirkninger. Ifølge legemiddelfirmaet stanses utprøvingen av legemiddelet på alvorlig syke covid-19-pasienter som er innlagt på sykehus. Det skjer etter råd fra uavhengige eksperter som løpende kontrollerer virkningene av legemiddelet. Legemiddelet skal fortsatt utprøves på mindre syke pasienter, opplyser Regeneron Pharmaceuticals. Det er andre gang på kort tid at testing av et nytt antistoff-legemiddel blir stanset. Tidligere i måneden skjedde det etter advarsler om mulige bivirkninger knyttet til et legemiddel utviklet av Eli Lilly and Company i USA. (©NTB) (sol.no 30.10.2020).)

- Ny forskning viser at det finnes en kur mot korona-viruset - men den kan komme for sent. Legemiddel kan både forhindre og kurere covid-19. (- Det amerikanske selskapet Regeneron fikk mye oppmerksomhet da deres eksperimentelle variant ble gitt til Donald Trump etter at han ble smittet.)

(Anm: Ny forskning viser at det finnes en kur mot korona-viruset - men den kan komme for sent. Legemiddel kan både forhindre og kurere covid-19. Men det er ikke bare gode nyheter. Legemiddel kan både forhindre og kurere covid-19. Men det er ikke bare gode nyheter. (…) Antistoffer er kroppens viktigste forsvarsmekanisme mot kjente virus. Den viktigste jobben til en vaksine er å få kroppen til å produsere nettopp antistoffer. Disse medisinene tilfører disse antistoffene intravenøst uten at kroppen selv trenger å produsere dem, og står klar til å bekjempet viruset umiddelbart. Kan brukes på to måter Det gir to muligheter: - Personer som allerede er smittet kan få medisinen for å hjelpe kroppen med å umiddelbart bekjempe viruset. - Medisinen kan også brukes som preventiv behandling, der den hindrer viruset å utvikle seg i kroppen. Dette blir en «vaksine light» der kroppen har antistoffene, men ikke selv har lært å produsere dem. Det amerikanske selskapet Regeneron fikk mye oppmerksomhet da deres eksperimentelle variant ble gitt til Donald Trump etter at han ble smittet. (…) Mulig ulempe med nye typer vaksiner Monoklonale antistoffer vil kunne være til hjelp, men har et par utfordringer. Den viktigste er at det er veldig vanskelig å produsere i store volum. Mens man snakker om hundrevis av millioner eller milliarder vaksinedoser i året, har produksjonskapasiteten for monoklonale antistoffer vært omtalt i hundretusner eller lave milliontall i året. (nettavisen.no 27.1.2021).)

- Regeneron stanser studie på legemiddel mot sjelden sykdom etter pasientdød. (- Bairds kurs på Regeneron-aksjer er nå nede på 570 dollar fra 600 dollar, delvis også på grunn av fredagens oppdatering av selskapets COVID-19-legemidel.)

(Anm: Regeneron pauses study of rare disease drug following patient deaths. Dive Brief: - Regeneron said Friday that multiple patients died during the extension portion of a clinical trial evaluating one of its drugs in an ultra-rare disease. The biotech is investigating whether its drug is the cause, but in the meantime has told trial researchers to stop dosing patients. - Early this year, Regeneron claimed victory in the main portion of the trial — which found that half a year into treatment, patients with a condition known as FOP showed significantly greater decreases in lesions than patients who got a placebo. FOP, or fibrodysplasia ossificans progressiva, is a disease in which bone grows in muscle tissue, leading to skeletal deformities, mobility loss and an early death. There are currently no approved therapies for the disorder. - To Baird analyst Brian Skorney, Friday's news completely changed the outlook for Regeneron's drug, called garetosomab. While the prior results could have supported an approval, the new safety signals make that outcome unlikely, Skorney wrote. As a result, the Baird team has removed garetosomab from its models for Regeneron. (biopharmadive.com 2.11.2020).)

- Covid: Antistoffer 'faller raskt etter infeksjon'. (- Nøyaktig hva fallet i antistoffer betyr for immunitet er fortsatt usikkert.) (- Det er andre deler av immunsystemet, for eksempel T-celler, som også kan spille en rolle, ved direkte å drepe infiserte vertsceller og be andre immunceller om å hjelpe.)

(Anm: Covid: Antibodies 'fall rapidly after infection'. Levels of protective antibodies in people wane "quite rapidly" after coronavirus infection, say researchers.
Antibodies are a key part of our immune defences and stop the virus from getting inside the body's cells. The Imperial College London team found the number of people testing positive for antibodies has fallen by 26% between June and September. They say immunity appears to be fading and there is a risk of catching the virus multiple times. (…) Antibodies stick to the surface of the coronavirus to stop it invading our body's cells and attacking the rest of the immune system. Exactly what the antibody drop means for immunity is still uncertain. There are other parts of the immune system, such as T-cells, which may also play a role, directly killing infected host cells and calling to other immune cells to help out. However, the researchers warn antibodies tend to be highly predictive of who is protected. Prof Wendy Barclay said: "We can see the antibodies and we can see them declining and we know antibodies on their own are quite protective. "On the balance of evidence, I would say it would look as if immunity declines away at the same rate as antibodies decline away, and that this is an indication of waning immunity." (bbc.com 28.10.2020).)

- Vaksine er 94,5 prosent effektiv mot alvorlig sykdom. En tredje vaksine er nå klar for å bli vurdert av Det europeiske smittevernbyrået. (- Beslutning om at vaksinen skal tas opp til såkalt «rolling review» er basert på foreløpige resultater fra ikke-kliniske studier og tidlige kliniske studier hos voksne som antyder at vaksinen utløser produksjonen av antistoffer og T-celler som er rettet mot viruset.) (- Vaksinen har fått navnet «mRNA-1273» og utvikles av Moderna Biotech Spain.)

(Anm: Vaksine er 94,5 prosent effektiv mot alvorlig sykdom. En tredje vaksine er nå klar for å bli vurdert av Det europeiske smittevernbyrået. Tidlige undersøkelser viser at den er svært effektiv. Vaksinen har fått navnet «mRNA-1273» og utvikles av Moderna Biotech Spain. Det er selskapet selv som i en pressemelding skriver at vaksinen er klar til å bli vurdert av Det europeiske legemiddelkontoret EMA. Beslutning om at vaksinen skal tas opp til såkalt «rolling review» er basert på foreløpige resultater fra ikke-kliniske studier og tidlige kliniske studier hos voksne som antyder at vaksinen utløser produksjonen av antistoffer og T-celler som er rettet mot viruset. Selskapet bak vaksinen sier at tidlige undersøkelser at vaksinen er 94,5 prosent effektiv mot alvorlig sykdom. – Dette burde gi oss alle håp over at en vaksine vil være i stand til å stoppe denne pandemien og forhåpentligvis gi oss livene våre tilbake, sier president i Moderna Dr. Stephen Hodge til nyhetsbyrået AP. (…) Også Pfizer og BioNTechs vaksine og Oxford og AstraZenecas vaksine er under løpende vurdering for godkjenning i EU. (tv2.no 16.11.2020).)

- Supermedisinen kan være en kur mot korona - men du vil neppe få tilgang. (- Antistoff-cocktailen reddet kanskje Donald Trump.)

(Anm: Supermedisinen kan være en kur mot korona - men du vil neppe få tilgang. Antistoff-cocktailen reddet kanskje Donald Trump. Utover en vaksine, er en effektiv medisin mot koronaviruset det fremste håpet for å kunne vende tilbake til en normal hverdag. Og det er én type medisin som det er forbundet mer håp til enn noe annet: Monoklonale antistoffer. (…) Les også- Jeg ber til Gud om at denne behandlingsmåten fungerer
Antistoffer er kroppens primærforsvar mot sykdommer man allerede har vært utsatt for. Antistoffene hindrer virus fra å formere seg etter at det har kommet inn i kroppen. (…) Legemiddelselskapet Eli Lilly publiserte nylig resultater fra sin fase 2-studie av medisinen med det klingende navnet LY-COV555. Denne medisin består av bare én type antistoff. (…) Og så har man det amerikanske selskapet Regeneron, som er lengst fremme i kappløpet med sin fase 3-studie av sin «cocktail» av to typer antistoffer som har fått navnet REGN-COV2. Medisinen har vist svært lovende resultater, og til manges overraskelse ble den eksperimentelle medisinen gitt til Donald Trump da han ble smittet. (…) Regeneron har inngått en avtale med legemiddelgiganten Roche som tilsvarer 650.000-2.000.000 doser i året, avhengig av hvor syke pasienter den skal brukes på. Det at man bruker to forskjellige typer antistoffer er med på å komplisere produksjonen. De har sagt at de håper å ha 50.000 doser klare til nyttår. (nettavisen.no 7.11.2020).)

- Coronavirus i Sør-Afrika: Forskere gransker overraskende lav dødsrate. (- "De fleste afrikanske land har ikke en topp. Jeg forstår ikke hvorfor. Jeg er helt på jordet," innrømmet professor Salim Karim - allment ansett som en ledende stemme når det gjelder pandemien i Sør-Afrika og over hele kontinentet.) (- "Dette er en gåte. Det er helt utrolig," sa professor Shabir Madhi.)

(Anm: Coronavirus in South Africa: Scientists explore surprise theory for low death rate. nfection and death rates in many African countries have turned out to be much lower than initially feared. As the number of infections dips sharply in South Africa, experts there are exploring a startling hypothesis, as our Africa correspondent Andrew Harding reports from Johannesburg. Crowded townships. Communal washing spaces. The impossibility of social distancing in communities where large families often share a single room... For months health experts and politicians have been warning that living conditions in crowded urban communities in South Africa and beyond are likely to contribute to a rapid spread of the coronavirus. "Population density is such a key factor. If you don't have the ability to social distance, the virus spreads," said Professor Salim Karim, the head of South Africa's ministerial advisory team on Covid-19. But some experts are now posing the question, what if the opposite is also true? What if those same crowded conditions also offer a possible solution to the mystery that has been unresolved for months? What if those conditions - they are asking - could prove to give people in South Africa, and in similar settings globally, some extra protection against Covid-19? (bbc.com 2.9.2020).)

– Nytt mutantvirus stenger Sør-Afrika – kan være mer smittsomt enn «den engelske».

(Anm: Nytt mutantvirus stenger Sør-Afrika – kan være mer smittsomt enn «den engelske». Sør-Afrika stenger ned igjen etter meldinger om at 80–90 prosent av de koronasmittede har nok en ny mutant-variant. (nrk.no 30.12.2020).)

- SØR-AFRIKA ÅPNER FORSIKTIG OPP ETTER SMITTEFALL.

(Anm: SØR-AFRIKA ÅPNER FORSIKTIG OPP ETTER SMITTEFALL. JOHANNESBURG: En fotgjenger med munnbind ute på gata i Johannesburg, en by som har hatt en streng nedstengning over tid.  Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa varsler at landet vil lempe på coronarestriksjonene etter det han kaller et dramatisk fall i smittetallene. Sør-Afrika har innført strenge restriksjoner etter at virusmutanten som først ble oppdaget der, spredte seg raskt. Nå går landet fra tiltaksnivå 3 til 1. – Takket være fallet i smittetilfeller, kan landet nå lempe på noen av restriksjonene knyttet til bevegelighet og økonomisk aktivitet. Vi gjør det på en forsiktig måte, sier Ramaphosa. Den siste uken er det under 10.000 nye smittetilfeller, sammenlignet med over 40.000 i uken i januar. Det vil fortsatt være strenge restriksjoner. Det er portforbud fra midnatt til 4 på morgenen. (NTB) (vg.no 28.2.2021).)

- Depressive symptomer og hjerte- og karsykdommer: en befolkningsbasert studie av eldre voksne på landsbygda i Burkina Faso. (- Konklusjon.) (- Objektivt målte kardiometabolske forhold hadde ingen signifikant sammenheng med depressive symptomer hos en eldre, fattig, landlig SSA-befolkning, i motsetning til observasjoner i høyinntektsland.)

(Anm: Depressive symptomer og hjerte- og karsykdommer: en befolkningsbasert studie av eldre voksne på landsbygda i Burkina Faso. (- Konklusjon.) (- Objektivt målte kardiometabolske forhold hadde ingen signifikant sammenheng med depressive symptomer hos en eldre, fattig, landlig SSA-befolkning, i motsetning til observasjoner i høyinntektsland. Imidlertid var konsekvenser av hjerte- og karsykdommer som hjerneslag og hjerteinfarkt assosiert med depressive symptomer hos eldre voksne i Burkina Faso.). Depressive symptoms and cardiovascular disease: a population-based study of older adults in rural Burkina FasoBMJ Open 2020;10:e038199.)

(Anm: Burkina Faso er en innlandsstat i Vest-Afrika. Det grenser til Mali i nord, Niger i øst, Benin i sørøst, ElfenbenskystenGhana og Togo i sør. Landet het tidligere Øvre Volta, men skiftet navn i 1984Burkina Faso betyr de oppreistes land eller de ærliges land på mossi og dyula, de to dominerende afrikanske språkene i landet. (no.wikipedia.org).)

- Afrikansk folk kan gemme på nøglen til et sundere liv. Det afrikanske Hadzafolk har markant flere tarmbakterier end folk fra Vesten. (- Samtidig lever de stort set ligeså lang tid som os, på trods af at de ikke har samme adgang til et moderne sundhedsvæsen eller medicin. Og som noget usædvanligt, så ændrer deres mikrobiota i tarmen sig i takt med årstiderne.)

(Anm: Afrikansk folk kan gemme på nøglen til et sundere liv. Det afrikanske Hadzafolk har markant flere tarmbakterier end folk fra Vesten. (- Samtidig lever de stort set ligeså lang tid som os, på trods af at de ikke har samme adgang til et moderne sundhedsvæsen eller medicin. Og som noget usædvanligt, så ændrer deres mikrobiota i tarmen sig i takt med årstiderne. »Det er vigtig, at vi lærer fra Hadzafolket nu, da deres livsstil er under forandring. De kan have en nøgle til, hvorfor vi ser en stigning i flere sygdomme i vestlige samfund,« skriver medforfatter på studiet Justin Sonnenburg i en mail til Videnskab.dk. (videnskab.dk 28.9.2017).)

(Anmhttp://archpsyc.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=2474998.)

 

- Forsinket myokarditt etter COVID-19.

(Anm: Delayed-onset myocarditis following COVID-19. A multisystem inflammatory syndrome occurring several weeks after SARS-CoV-2 infection and that can include severe acute heart failure has been reported in children (MIS-C).1 2  In adults with acute severe heart failure, we have identified a similar syndrome (MIS-A) and describe presenting characteristics, diagnostic features, and early outcomes. Our data also complement reports of MIS-A.3  The Lancet Respiratory MedicinePublished:February 19, 2021).)

- Medikamentelt utløst kardiomyopati. Kardiale bivirkninger av legemidler er et betydelig problem. (- Årsakene til at et legemiddel gir kardiomyopati eller myokarditt kan deles i to hovedgrupper: toksisk virkning på hjertet og immunologiske/inflammatoriske mekanismer.)

(Anm:: Medikamentelt utløst kardiomyopati. Kardiale bivirkninger av legemidler er et betydelig problem. Bivirkningene kan skyldes direkte påvirkning av hjertet (QT-forlengelse, kardiomyopati, myokarditt, nedsatt pumpekraft eller økt tromboserisiko) eller det kan være indirekte årsaker (forverret svikt på grunn av væskeoverskudd, elektrolyttforstyrrelser på grunn av nyrepåvirkning). (…) Årsakene til at et legemiddel gir kardiomyopati eller myokarditt kan deles i to hovedgrupper: toksisk virkning på hjertet og immunologiske/inflammatoriske mekanismer.Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1340.)

- Hjertemuskelbetennelse (myokarditt). Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen, forårsaket av virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner.

(Anm:: Hjertemuskelbetennelse (myokarditt). Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen, forårsaket av virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner. Kan gå over uten behandling, men kan utvikles til behandlingstrengende hjertesvikt. (…) Årsaker. En myokarditt skyldes sjelden en infeksjon i hjertemuskelen. Det dreier seg i de fleste tilfeller om en immunologisk reaksjon sekundært til en infeksjon i kroppen. (…) Når kroppen reagerer med antistoffdannelse mot egen kropp, kalles tilstanden autoimmun. (…) Symptomer og tegn. Diagnosen er i mange tilfeller vanskelig å stille. Sykdomstegnene kan variere fra forstørrede lymfeknuter og uspesifikke influensaliknende symptomer, til akutt hjertesvikt med store pusteproblemer eller plutselig død. (…) Hjertemuskelbetennelse kan gi brystsmerter og derfor ligne på akutt hjerteinfarkt. Opplysninger om forutgående luftveisplager, magetarmsymptomer eller febersykdom kan være til hjelp for å se sammenhengen mellom virusinfeksjon og hjertemuskelbetennelsen. (nhi.no 28.11.2016).)

(Anm:: Eosinophilic myocarditis: case series and literature review. Asia Pac Allergy. 2015 Apr; 5(2): 123–127. (Published online 2015 Apr 29).)

(Anm:: Myokarditt, hjertemuskelbetennelse som forekommer som komplikasjon ved en lang rekke allmenninfeksjoner med virus og bakterier, ved visse forgiftninger og som ledd i overfølsomhetsreaksjoner. Ekkokardiografi og EKG er til god hjelp ved diagnosen. Symptomene på at hjertemuskelen er blitt akutt svekket, kan være åndenød, hjertebank, trykkfølelse for brystet og forstyrrelser av hjerterytmen. Det kan også utvikle seg hjertesvikt, som må behandles sammen med grunnlidelsen. Myokarditt underdiagnostiseres ofte. Sykdommen kan være meget alvorlig med dødelig utgang. Den kan også gi senfølger som dilaterende kardiomyopati, selv om den oftest helbredes uten men. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm:: Myokarditt. – Betennelse i hjertemuskelen. Årsak. Myokarditt er en betennelsessykdom i hjertemuskulaturen. Den kan være akutt eller kronisk. Virusinfeksjon er den hyppigste årsaken, men også en rekke bakterier, sopp og protozoer (encellete parasitter) kan forårsake sykdommen. (…) Symptomer. De vanligste symptomene er slitenhet, tungpust og brystsmerter. I mange tilfeller ser man symptomer på hjertesvikt. Myokarditt antas å være årsaken til 5-10 % av tilfellene med plutselig hjertedød hos unge. (lhl.no 17.2.2017).)

- COVID-19 hos pasienter med autoimmune sykdommer: egenskaper og resultater i et multinasjonalt nettverk av kohorter i tre land. (- Konklusjoner Sammenlignet med influensa er COVID-19 en mer alvorlig sykdom, noe som fører til flere komplikasjoner og høyere dødelighet.)

(Anm: COVID-19 in patients with autoimmune diseases: characteristics and outcomes in a multinational network of cohorts across three countries. Abstract Objective Patients with autoimmune diseases were advised to shield to avoid COVID-19, but information on their prognosis is lacking. We characterised 30-day outcomes and mortality after hospitalisation with COVID-19 among patients with prevalent autoimmune diseases, and compared outcomes after hospital admissions among similar patients with seasonal influenza. Conclusions Compared with influenza, COVID-19 is a more severe disease, leading to more complications and higher mortality. Rheumatology 2021 (Published: 16 March 2021).)

- COVID-19 utfall hos pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer og muskel-skjelettsykdommer behandlet med rituksimab: en kohortstudie. (- Fortolkning.) (-  Behandling med rituximab er forbundet med mer alvorlig COVID-19. Rituksimab må foreskrives med særlig forsiktighet hos pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettsykdommer.)

(Anm: COVID-19 outcomes in patients with inflammatory rheumatic and musculoskeletal diseases treated with rituximab: a cohort study. Summary Background Various observations have suggested that the course of COVID-19 might be less favourable in patients with inflammatory rheumatic and musculoskeletal diseases receiving rituximab compared with those not receiving rituximab. We aimed to investigate whether treatment with rituximab is associated with severe COVID-19 outcomes in patients with inflammatory rheumatic and musculoskeletal diseases. Interpretation Rituximab therapy is associated with more severe COVID-19. Rituximab will have to be prescribed with particular caution in patients with inflammatory rheumatic and musculoskeletal diseases. The Lancet Rheumatology 2021 (Published:March 25, 2021).)

- Først fikk de covid-19, så ble de verre: – Vi er litt vår tids spedalske. Dårlig pust, utmattelse, hukommelsesproblemer og forvridde sanser.

(Anm: Først fikk de covid-19, så ble de verre: – Vi er litt vår tids spedalske. Dårlig pust, utmattelse, hukommelsesproblemer og forvridde sanser. Blant de første som ble syke av koronaviruset i mars i fjor, har flere fortsatt symptomer. Hvorfor blir de ikke friske? KOGNITIVE PLAGER Langvarig covid-19-sykdom er med tiden blitt godt dokumentert – hele tre av fire pasienter innlagt med koronavirus led fortsatt av minst ett symptom etter seks måneder, viser forskning publisert i tidsskriftet The Lancet 8. januar i år. Funnene baserer seg på pasienter fra Wuhan. Covid-19-pasienter med senskader har fått egne betegnelser: De lider av «long covid», omtales som «long haulers». Hele seks av ti koronarammede sliter med langtidsvirkninger som utmattelse og tap av smak- og luktesans et halvt år etter at de ble smittet, viser forskning fra Universitetet i Bergen. Det gjaldt også halvparten av unge mellom 16-30 år. I den norske Koronastudien, som ennå ikke er fagfellevurdert, rapporterte deltagerne om symptomer som svekket hukommelse, utmattelse, tungpustethet, konsentrasjonsvansker og dårlig allmenntilstand. (dn.no 30.3.2021).)

- Er neuroleptisk malignt syndrom (NMS; malignt nevroleptikasyndrom) og serotonin (serotonergt) syndrom det samme syndrom.

(Anm: Neuroleptic Malignant Syndrome and Serotonin Syndrome the Same Syndrome? Perspect Psychiatr Care. 2011 Jan;47(1):58-62.)

(AnmSerotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva kan påvirke immunforsvaret.

- Antidepressiva kan påvirke immunforsvaret. (Antidepressants may affect immune system.) Prozac og Zoloft tilhører en gruppe legemidler som kalles selektive serotoninreopptakshemmere eller "SSRI-er", som antas å bekjempe depresjon ved å forårsake at serotonin blir lenger igjen ved nerveforbindelser. De nye funnene, som er publisert i det medisinske tidsskriftet Blood, antyder at serotonin også fungerer som et signalmolekyl mellom visse immunceller. (reutershealth.com 27.1.2006).)

(AnmAntidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Europæisk lægemidddelagentur: Astrazenaca er en sikker vaccine. (- Professor i klinisk mikrobiolog ved Syddansk Universitet, Hans Jørn Kolmos, vil ikke afvise, at den norske kollega har ret. »Men vi ved det ikke,« siger han. »Vi kender mekanismen fra nogle typer medicin, at disse udløser en immunologisk reaktion, som påvirker blodpladerne, så de klumper sammen og danner blodpropper.)

(Anm: Europæisk lægemidddelagentur: Astrazenaca er en sikker vaccine. På et pressemøde i dag fastslog det europæiske lægemiddelagentur, EMA, at den omdiskuterede Astrazeneca vaccine er sikker at anvende. (…) Torsdag udtalte professor og overlæge ved Oslos Universitetshospital Pål André Holme til avisen VG, at man her mener at have fundet årsagen til at tre norske sundhedsansatte havde fået en blodprop efter at have modtaget vaccinen fra Astrazeneca. »Vores teori om at dette er en kraftig immunrespons som højst sandsynligt kommer fra vaccinen,« udtalte han til avisen, men understregede samtidig, at hospitalets undersøgelser kun var en »start«, og at der skulle mere uddybende materiale til at komme med en endelig konklusion. (…) Professor i klinisk mikrobiolog ved Syddansk Universitet, Hans Jørn Kolmos, vil ikke afvise, at den norske kollega har ret. »Men vi ved det ikke,« siger han. »Vi kender mekanismen fra nogle typer medicin, at disse udløser en immunologisk reaktion, som påvirker blodpladerne, så de klumper sammen og danner blodpropper. Det kan sekundært også give blødninger. Jeg er ikke bekendt med, at det er set tidligere ved vacciner, og der er en frygtelig masse, hvis og men ved det her, som stadig skal opklares,« siger Hans Jørn Kolmos. (jyllands-posten.dk 18.3.2021).)

- Post-covid syndrom hos personer innlagt på sykehus med covid-19: retrospektiv kohortstudie. (- Konklusjoner.) (- Personer utskrevet fra sykehus etter covid-19 hadde økt forekomst av multiorgan dysfunksjon sammenlignet med forventet risiko i den generelle befolkningen.)

(Anm: Post-covid syndrome in individuals admitted to hospital with covid-19: retrospective cohort study. Abstract Objective To quantify rates of organ specific dysfunction in individuals with covid-19 after discharge from hospital compared with a matched control group from the general population. (…) Conclusions Individuals discharged from hospital after covid-19 had increased rates of multiorgan dysfunction compared with the expected risk in the general population. The increase in risk was not confined to the elderly and was not uniform across ethnicities. The diagnosis, treatment, and prevention of post-covid syndrome requires integrated rather than organ or disease specific approaches, and urgent research is needed to establish the risk factors. BMJ 2021;372:n693 (Published 31 March 2021).)

- Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering.)

(Anm: Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I løpet av de siste tiårene har det vist seg at virus kan samhandle med legemidler, noe som resulterer i uønskede legemiddelreaksjoner. Det er sannsynlig at virusinfeksjonen endrer immunregulering, noe som fører til redusert toleranse for legemidlet.) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering. I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) Neuroleptic malignant syndrome: a neuroimmunologic hypothesis (Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (...) (…) Proposed mechanisms for induction of the acute phase response We propose several mechanisms for the induction of the acute phase response in neuroleptic malignant syndrome: autoantibody production, virus–drug interaction, heat stress, muscle breakdown and psychological stress. Some of these conditions may occur in concert and may together result in the crossing of a threshold and the generation of neuroleptic malignant syndrome. CMAJ 2010;182 E834-E838 (December).)

- Sarkoidose. (- Sarkoidose kan ramme mange organer, men først og fremst lungene.) (- Utredningen av mistenkt sarkoidose, er CT, MR og PET.)

(Anm: Sarkoidose. Sarkoidose kan ramme mange organer, men først og fremst lungene. Knuteliknende betennelser finnes spredt. Opptil halvparten er uten symptomer, men noen vil trenge langvarig behandling med kortikosteroider. Diagnostikk Symptomene kan gi mistanke, men oftest vil det være røntgenbilder som viser de typiske forandringene i lungene (se bilde). For å kunne stille en sikker diagnose er det likevel nødvendig med mikroskopisk undersøkelse av en vevsprøve fra lungene, noe som vanligvis blir tatt i forbindelse med bronkoskopi. På bakgrunn av røntgenbildene kan sarkoidose inndeles i ulike stadier fra stadium I (minst uttalt) til stadium IV (mest uttalt). Andre aktuelle bildediagnostiske metoder som noen ganger brukes i utredningen av mistenkt sarkoidose, er CT, MR og PET. (nhi.no 17.7.2020).)

- Vanskelig å diagnostisere.

(Anm: Skrevet av Boehringer Ingelheim. Vanskelig å diagnostisere. John understreker at IPF er sjeldent og kan være vanskelig å diagnostisere, og at han ikke har noe å utsette på de forskjellige legene han har vært hos: – Jeg gikk tross alt i seks år og aksepterte situasjonen som "normal". Med den kunnskapen jeg har i dag, ville jeg vært mye tidligere ute og krevd mer oppfølging, og krevd å få en "third opinion". Det er også mitt viktigste råd til andre: Ikke aksepter at du går lenge med tørrhoste og tung pust uten bedring, og si klart fra hvis du ikke føler at diagnosen din stemmer med hvordan du opplever situasjonen selv. Realiteten er at hvis man har en sjelden sykdom, så må man ofte stå på litt som pasient, og ta grep selv. Plages du av vedvarende hoste og tungpust? Les mer på hoste-tungpust.no! (nhi.no 5.2.2021).)

(Anm: Boehringer Ingelheim GmbH (boehringer-ingelheim.no).)

- Nevrosarkoidose – en pasientserie. (- CT av thorax og PET samt bronkoalveolær lavage (BAL) med måling av CD4+/CD8+-ratio kan avdekke ekstranevrale biopsilokalisasjoner. Kontrastforsterket MR er den mest sensitive, ikke-invasive metoden for å utrede nevrosarkoidose, og et typisk funn er leptomeningeal kontrastoppladning (26). Analyse av cerebrospinalvæske er viktig for å vurdere differensialdiagnoser. Analysen kan ved nevrosarkoidose være normal eller vise lett inflammasjon og forhøyet nivå av angiotensinkonverterende enzym (ACE) (17).)

(Anm: Nevrosarkoidose – en pasientserie. BAKGRUNN Nevrosarkoidose er en sjelden form for sarkoidose som affiserer nervesystemet. Formålet med studien var å kartlegge kliniske manifestasjoner, utredningsfunn og behandlingsstrategier hos pasienter med nevrosarkoidose. (…) FORTOLKNING Nevrosarkoidose affiserer både det sentrale og det perifere nervesystemet. Cerebrospinalvæskeundersøkelse og kontrastforsterket MR er viktige metoder for å oppdage inflammasjon. Biopsi er nødvendig for å stille sikker diagnose, men lar seg ikke alltid gjennomføre. PET kan brukes som supplement til andre undersøkelser for å vurdere ulike organmanifestasjoner og for å avdekke biopsilokalisasjon. Behandlingsresponsen er god med kortikosteroider og eventuelt annen immunterapi. Nevrosarkoidose er en sjelden, ikke-nekrotiserende, granulomatøs sykdom, hvor både det sentrale og det perifere nervesystemet rammes. Tilstanden manifesterer seg oftest som ledd i systemisk sarkoidose, og sees hos 5–15 % av sarkoidosepasienter (1). Samtidig sarkoidose sees oftest i lunger, øyne og hud (2). Prevalens av nevrosarkoidose er ca. 1 av 100 000 (3), og sykdommen opptrer hyppigst i aldersgruppen 40–50 år (4). Positiv nervevevsbiopsi gir sikker diagnose (5). CT av thorax og PET samt bronkoalveolær lavage (BAL) med måling av CD4+/CD8+-ratio kan avdekke ekstranevrale biopsilokalisasjoner. Kontrastforsterket MR er den mest sensitive, ikke-invasive metoden for å utrede nevrosarkoidose, og et typisk funn er leptomeningeal kontrastoppladning (26). Analyse av cerebrospinalvæske er viktig for å vurdere differensialdiagnoser. Analysen kan ved nevrosarkoidose være normal eller vise lett inflammasjon og forhøyet nivå av angiotensinkonverterende enzym (ACE) (17). Behandling inkluderer kortikosteroider og eventuelt annen immunterapi, og tilpasses hver enkelt pasient (23). Formålet med vår studie var å kartlegge kliniske manifestasjoner, utredning og behandling ved nevrosarkoidose ved Haukeland universitetssjukehus i en elleveårsperiode. (…) Diskusjon Vi fant en prevalens av nevrosarkoidose på 2,7 per 100 000, noe som er høyere enn tidligere rapportert (3). Det kan skyldes at vår studie også inkluderte pasienter med mulig nevrosarkoidose. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 22. mars 2021.)

- Feber kan hjælpe dit immunsystem. Feber er en plage, men der tegner sig et billede af formålet med feber. (- Kroppens normale temperatur siges generelt at være 37° C, men alt mellem 36,5° C og 37,5° C betragtes som normalt. Når kropstemperaturen op på 38° C, har man officielt feber.)

(Anm: Feber kan hjælpe dit immunsystem. Feber er en plage, men der tegner sig et billede af formålet med feber. Kroppens normale temperatur siges generelt at være 37° C, men alt mellem 36,5° C og 37,5° C betragtes som normalt. Når kropstemperaturen op på 38° C, har man officielt feber. I takt med, at nyheden om coronavirus spredtes verden over, begyndte folk at hamstre paracetamol. Nogle steder steg prisen på midlet markant. Det kommer næppe som en overraskelse, da feber er et af de primære symptomer, hvis man er smittet. Vi bruger ofte midler som paracetamol og ibuprofen til at nedbringe feber, fordi vi tror, at feber i bedste fald er et passivt og uønsket element i forbindelse med sygdom og i værste fald bidrager direkte til vores sygdom. Omfattende beviser peger nu på, at fe... (jyllands-posten.dk 14.8.2020).)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

- Stay informed with live updates on the current COVID-19 outbreak.

(Anm: - Stay informed with live updates on the current COVID-19 outbreak and visit our coronavirus hub for more advice on prevention and treatment.) (medicalnewstoday.com).)

- Forskere: Derfor kan du være immun mot corona. Ny forskning viser at mange av oss allerede kan være immune mot coronaviruset, selv om vi aldri har blitt smittet.

(Anm: Forskere: Derfor kan du være immun mot corona. Ny forskning viser at mange av oss allerede kan være immune mot coronaviruset, selv om vi aldri har blitt smittet. Svaret på hvorfor noen ikke blir alvorlig syke, kan handle om noe helt annet enn antistoffer. (…) Frisk på grunn av forkjølelse – Helse Sør-Øst har støttet forskning for å kartlegge celleresponser mot det nye coronaviruset (SARS-CoV-2), og resultatene viser at mange har immunresponser som sannsynligvis beskytter ganske godt mot alvorlig covid-19-sykdom, sier professor Munthe. Resultatene fra forskningen Munthe leder ved OUS, er ennå ikke publisert, men han trekker frem en annen studie som nylig ble presentert i magasinet Science. (…) – Men hvordan kan vi være immune mot et virus vi ikke har sett før?– Poenget er at det finnes fellestrekk mellom dette viruset og de sesong-coronavirusene som de fleste av oss allerede er meget godt immune mot, sier Munthe. (vg.no 7.9.2020).)

- Antistoff 'cocktailer' effektive mot SARS-CoV-2 varianter.

(Anm: Antibody 'cocktails' effective against SARS-CoV-2 variants. (…) In laboratory tests, a team of researchers has analyzed the efficacy of a range of COVID-19 antibody-based therapeutics against the latest variants of SARS-CoV-2. The researchers noted that some combinations of monoclonal antibody therapeutics were less effective against these new variants. However, they also found that other updated combinations, or cocktails, of monoclonal antibodies — which target areas of the virus that change less frequently — showed promise in neutralizing the latest virus variants. The research, published in the journal Nature Medicine, suggests directions for the development of future therapeutics that may be more resistant to mutations of SARS-CoV-2. (medicalnewstoday.com 11.3.2021).)

- Koronalegen forteller: – Dette skjer med kroppen etter smitte. (– Hvis vi visste hva som gjorde at noen ble veldig syke og andre ikke, hadde det vært revolusjonerende.)

(Anm: Koronalegen forteller: – Dette skjer med kroppen etter smitte. – Hvis vi visste hva som gjorde at noen ble veldig syke og andre ikke, hadde det vært revolusjonerende. De fleste av oss har en viss oversikt over koronasymptomene etter et år med pressekonferanser og informasjonsplakater. Nedsatt smak- og luktesans. Hoste. Feber.
At noen må få pustehjelp av respirator. EKSPERT: Christian Prebensen både forsker på - og behandler - covid-19.  (ao.no 21.3.2021).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved inflammatorisk tarmsykdom. (- Selv om den eksakte etiologien av sykdommen er ukjent, er IBD anerkjent som en kompleks, multifaktoriell sykdom som skyldes et intrikat samspill mellom genetisk predisposisjon, en endret immunrespons, endringer i tarmmikrobiota og miljøfaktorer. Sammen bidrar disse til ødeleggelse av tarmepitelbarrieren, økt tarmpermeabilitet og tilstrømning av immunceller.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in inflammatory bowel disease. Abstract Inflammatory Bowel Disease (IBD) represents a group of idiopathic disorders characterized by chronic or recurring inflammation of the gastrointestinal tract. While the exact etiology of disease is unknown, IBD is recognized to be a complex, multifactorial disease that results from an intricate interplay of genetic predisposition, an altered immune response, changes in the intestinal microbiota, and environmental factors. Together, these contribute to a destruction of the intestinal epithelial barrier, increased gut permeability, and an influx of immune cells. Given that most cellular functions as well as maintenance of the epithelial barrier is energy-dependent, it is logical to assume that mitochondrial dysfunction may play a key role in both the onset and recurrence of disease. Front Cell Dev Biol. 2015; 3: 62.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Neuroleptic malignant syndrome: a neuroimmunologic hypothesis. CMAJ 2010;182 E834-E838 (December).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). (- «Når evidensen vakler».) (- Den oppsummerte evidensen framstår usikker».) (- Tiltroen til psykofarmaka svekkes».) (- Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord?)

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

- Gastrointestinale symptomer i COVID-19: Hva vi vet så langt og hvorfor det er viktig. I denne spesielle funksjonen sammenfatter vi eksisterende bevis på gastrointestinale symptomer i COVID-19. (- Legemidler som brukes til å behandle gastrointestinale sykdommer eller symptomer, kan også redusere magesyrenivået, noe som gjør det lettere å bli smittet av viruset fra mat eller andre substanser som inntas. Normalt er magens høye surhetsnivåer sterke nok til å deaktivere viruspartikler.)

(Anm: Gastrointestinal symptoms in COVID-19: What we know so far and why it is important. In this Special Feature, we round up the existing evidence on the gastrointestinal symptoms in COVID-19. Respiratory symptoms are the most common symptom of COVID-19. But according to a recent review, 53% of people hospitalized with COVID-19 experience at least one gastrointestinal (GI) symptom at any time during their illness. And there’s increasing evidence that encountering GI symptoms with COVID-19, or developing COVID-19 alongside underlying GI conditions, may increase the risk of disease severity and negative complications. Stay informed with live updates on the current COVID-19 outbreak and visit our coronavirus hub for more advice on prevention and treatment. (…) Medications used to treat GI diseases or symptoms can also reduce stomach acid levels, making it easier to contract the virus from foods or other ingested substances. Normally, the stomach’s high acidity levels are strong enough to deactivate viral particles. Less speculation exists as to why experiencing GI symptoms with COVID-19 seems to increase the risk of severe disease and poor outcomes in the absence of underlying conditions. People with viral infections in their respiratory and GI tract are exposed to increased viral load when compared with people with infections in only the respiratory tract. There are also around 100 times more ACE-2 receptors in the GI tract than respiratory organs, so it may be able to house more viruses when it acquires an infection. People with symptoms impacting multiple organs also tend to experience more severe disease and poorer outcomes. (medicalnewstoday.com 12.2.2021).)

- Mitokondriell dysfunksjon i Crohns sykdom. (Mitochondrial Dysfunction in Crohn's Disease.) (- To nye studier publisert i Gut gir mer bevis for rollen som mitokondriell svekkelse og Paneth-celledysfunksjon ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon i Crohns sykdom. (Mitochondrial Dysfunction in Crohn's Disease.) To nye studier publisert i Gut gir mer bevis for rollen som mitokondriell svekkelse og Paneth-celledysfunksjon ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD). (…) Avgjørende er at behandling med en mitokondriell målrettet antioksidant for å undertrykke mitokondrielle reaktive oksygenarter lindret mitokondriell dysfunksjon, Paneth-celle abnormaliteter og ileitt hos disse musene. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2020 May;17(5):260.)

- Coronavirus: hvordan du holder ditt tarmmikrobiom sunt for å bekjempe COVID-19. (- Nyere forskning har vist at tarmmikrobiomet spiller en viktig rolle i kroppens immunrespons mot infeksjon for å opprettholde den generelle helsetilstanden. I tillegg til å sette opp en respons på smittsomme patogener som coronavirus, hjelper et sunt tarmmikrobiom også til å forhindre potensielt farlige immunologiske overreaksjoner som skader lungene og andre vitale organer. Disse overdrevne (usedvanlig store) immunresponsene kan forårsake respirasjonssvikt og død.)

(Anm: Tim Spector, professor of Genetic Epidemiology, King's College London. Coronavirus: how to keep your gut microbiome healthy to fight COVID-19.  These are unprecedented times. COVID-19 (the illness caused by the new coronavirus SARS-CoV-2) has officially been declared a pandemic by the World Health Organization.  (…) One thing that you can control immediately is the health of the trillions of microbes living in your gut, collectively known as the microbiome. Recent research has shown that the gut microbiome plays an essential role in the body’s immune response to infection and in maintaining overall health. As well as mounting a response to infectious pathogens like coronavirus, a healthy gut microbiome also helps to prevent potentially dangerous immune over-reactions that damage the lungs and other vital organs. These excessive immune responses can cause respiratory failure and death. (This is also why we should talk about “supporting” rather than “boosting” the immune system, as an overactive immune response can be as risky as an underactive one.) (…) The fine details of the interactions between the gut microbiome and the immune system are not fully understood. But there seems to be a link between the makeup of the microbiome and inflammation – one of the hallmarks of the immune response. Gut bacteria produce many beneficial chemicals and also activate vitamin A in food, which helps to regulate the immune system. Eat to feed your microbiome The best way to increase microbiome diversity is by eating a wide range of plant-based foods, which are high in fibre, and limiting ultra-processed foods including junk food. Following a Mediterranean diet has also been shown to improve gut microbiome diversity and reduce inflammation: eating plenty of fruit, vegetables, nuts, seeds and whole grains; healthy fats like high-quality extra virgin olive oil; and lean meat or fish. Avoid alcohol, salt, sweets and sugary drinks, and artificial sweeteners or other additives. If you are concerned about getting hold of fresh produce while self-isolating or quarantined, frozen fruit, berries and vegetables are just as healthy as their fresh counterparts and will last much longer than the currently recommended two-week isolation period. Canned fruit, beans and pulses are another long-lasting option. You can also support your microbiome by regularly eating natural yoghurt and artisan cheeses, which contain live microbes (probiotics). Another source of natural probiotics are bacteria and yeast-rich drinks like kefir (fermented milk) or kombucha (fermented tea). Fermented vegetable-based foods, such as Korean kimchi (and German sauerkraut) are another good option.(theconversation.com 19.11.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Så hardt kan et virus herje med kroppen. (- Senskader av covid-19.) (- Slik så lungene til Terje Baakind (56) ut da han våknet etter fem uker i koma.)

(Anm: Så hardt kan et virus herje med kroppen. Senskader av covid-19. Slik så lungene til Terje Baakind (56) ut da han våknet etter fem uker i koma. (…) Fem uker lå Baakind i koma. På bildet tatt tre dager etter at han våknet, så legene at mer enn halvparten av lungene var helt fortettet. 60 prosent besto av celler, væske og avfallsprodukter. Ting som ikke skal være der. (aftenposten.no 25.3.2021).)

- Ny studie: Kan avsløre hvor syk du blir av covid-19. (- Hun forklarer at kroppen har flere ulike immunceller. En av dem er såkalte M-MDSC-celler.) (- I studien kommer det frem at alle pasientene som ble svært syke av covid-19, hadde et høyt antall M-MDSC-celler i kroppen.) (- Samtidig så forskerne at de samme pasientene hadde færre såkalte T-celler i kroppen.) (– Alvorlig syke covid-pasienter har høye nivåer av slike betennelsesmarkører. De har ofte gode antistoffresponser, men denne studien viser at svært syke pasienter har litt for mye av alt. Vi vil at immunforsvaret skal slå seg på og deretter slå seg av slik at kroppen ikke blir skadet. Forskerne så også at menn og eldre hadde høyere antall immunceller.)

(Anm: Ny studie: Kan avsløre hvor syk du blir av covid-19. Svenske forskere mener nå de har funnet et verktøy som gjør at man kan identifisere hvem som har risiko for å bli alvorlig syk av corona. De aller fleste som blir smittet av coronaviruset får relativt milde symptomer, men enkelte mennesker blir svært syke og trenger sykehusbehandling. En ny studie fra Karolinska universitet viser at risikoen for å bli alvorlig syk av covid-19 kan kobles til kroppens egne immunceller. Ifølge forskerne kan funnene i studien potensielt brukes til å finne ut av hvilke av oss som har større risiko for alvorlig covid-19-infeksjon. (…) Svekker T-cellene Sammen med forskere fra Shanghai og Stanford, USA, har forskere ved Karolinska institutet i Stockholm undersøkt 147 corona-pasienter i denne nye studien. – Vi har tatt prøver av blod og luftveier på pasienter som har hatt ulike grader av sykdom, sier Anna Smed Sørensen, dosent i immunologi ved Karolinska institutet. Hun forklarer at kroppen har flere ulike immunceller. En av dem er såkalte M-MDSC-celler. I studien kommer det frem at alle pasientene som ble svært syke av covid-19, hadde et høyt antall M-MDSC-celler i kroppen. Samtidig så forskerne at de samme pasientene hadde færre såkalte T-celler i kroppen. – Alvorlig syke covid-pasienter har høye nivåer av slike betennelsesmarkører. De har ofte gode antistoffresponser, men denne studien viser at svært syke pasienter har litt for mye av alt. Vi vil at immunforsvaret skal slå seg på og deretter slå seg av slik at kroppen ikke blir skadet. Forskerne så også at menn og eldre hadde høyere antall immunceller. (vg.no 11.2.2021).)

- Ny studie: Covid-19 kan gi alvorlige hjerneskader. (- Det sier Anne Hege Aamodt som er overlege ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus.)

(Anm: Ny studie: Covid-19 kan gi alvorlige hjerneskader. En britisk studie viser at én av tre pasienter ble diagnostisert med enten en nevrologisk eller en psykisk diagnose i løpet av seks måneder etter Covid-19. Alvorlighetsgraden varierer. – Vi har sett dette i Norge også, at en del får nyoppståtte nevrologiske eller psykiatriske symptomer. Av pasientene med slike ettervirkninger i den engelske studien, er det 12 prosent som ikke tidligere har hatt slike plager. Det sier Anne Hege Aamodt som er overlege ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus. – Covid-19 er ikke primært en hjernesykdom, men i noen tilfeller kan det forekomme påvirkning på hjernen og nerver. Hovedsakelig skjer dette etter alvorlige tilfeller. (…) Største studie så langt Studien, som er gjort ved universitetet i Oxford og publisert i The Lancet Psychiatry, har sett på sammenhengen mellom covid-19 og mentale og nevrologiske ettervirkninger. I studien er det data fra over 236.000 pasienter. (nrk.no 15.4.2021).)

(Anm: 6-month neurological and psychiatric outcomes in 236 379 survivors of COVID-19: a retrospective cohort study using electronic health records. The Lancet Psychiatry (Published:April 06, 2021).)

- Nyt studie: 1 ud af 3 coronasmittede får neurologiske eller psykiske senfølger. Et nyt stort studie viser, at omkring en tredjedel af coronasmittede har haft neurologiske eller psykiske senfølger.

(Anm: Nyt studie: 1 ud af 3 coronasmittede får neurologiske eller psykiske senfølger. Et nyt stort studie viser, at omkring en tredjedel af coronasmittede har haft neurologiske eller psykiske senfølger. Det skriver TV 2. (…) »Resultaterne ser meget foruroligende ud. De viser med al tydelighed, at risikoen for at få psykiske eller neurologiske følger er langt større ved COVID-19, end den for eksempel er med en influenza,« fortæller professor og overlæge Poul Videbech, ifølge TV 2. »Det er noget, vi skal tage meget alvorligt, fordi det rammer så mange mennesker.« Poul Videbech efterspørger ifølge TV 2 et lignende studie på coronasmittede i Danmark. Studiet blev offentliggjort i tidsskriftet The Lancet. LÆS OGSÅ: »Hjernetåge«: COVID-19 kobles til forværret hukommelse og koncentration LÆS OGSÅ: Stil dig selv disse fem spørgsmål for at undgå corona-smitte (videnskab.dk 8.4.2021).)

(Anm: 6-month neurological and psychiatric outcomes in 236 379 survivors of COVID-19: a retrospective cohort study using electronic health records. The Lancet Psychiatry (Published:April 06, 2021).)

- T-celler skyddade även mot nya virusvarianter. T-cellsimmunitet mot ursprungsformen av covid-19 ger enligt en studie lika gott skydd mot muterade varianter.

(Anm: T-celler skyddade även mot nya virusvarianter. T-cellsimmunitet mot ursprungsformen av covid-19 ger enligt en studie lika gott skydd mot muterade varianter. T-cellsimmunitet kan fortsätta att skydda även mot muterade virusvarianter som antikroppar mot ursprungsviruset inte rår på. Det rapporterar en forskargrupp vid La Jolla institute for immunology i Kalifornien, USA. Studien är publicerad på en preprintserver och ännu inte i en publikation med vetenskaplig förhandsgranskning. ”Våra resultat ger positiva nyheter mot bakgrund av den berättigade oron över hur sars-cov2-varianter kan påverka ansträngningarna för att kontrollera och eliminera pandemin”, skriver forskarna. T-cellsimmunitet kompletterar antikroppar De pekar på att flera nya varianter enligt studier inte bara tycks sprida sig lättare. Dessutom har en del varianter kopplats till minskad känslighet för neutraliserande antikroppar mot ursprungsvarianten av coronaviruset från Wuhan i Kina. Det kan minska befintliga vacciners effektivitet och öka risken att bli sjuk igen trots att man redan haft covid-19. Därför är det, menar de, angeläget att studera hur en annan viktig del av immunförsvaret – t-cells-immunitet – påverkas av att coronaviruset muterar. T-celler är vita blodkroppar som försvarar kroppen mot sjukdomsframkallande mikroorganismer. Under en virusinfektion lär sig vissa t-celler att känna igen aminosyrasekvenser på viruset. De blir till minnes-t-celler som söker upp och dödar infekterade celler. Träffar man på viruset igen aktiveras dessa t-celler. T-cellsimmunitet kompletterar antikropparna och är också bredare eftersom antikroppar riktas mot ett specifikt protein medan t-celler känner igen ett större område på viruset. I fjol publicerade bland andra svenska forskare uppmärksammade resultat som visar att t-cellsimmunitet har en roll i skyddet mot covid-19. (lakemedelsvarlden.se 9.3.2021).)

- Patogen (begrep som brukes om det som forårsaker sykdommer.)

(Anm: Patogen (fra gresk pathos, «lidelse», og genesis, «opphav»)[1] er et biologisk eller medisinsk begrep som brukes om det som forårsaker sykdommer, vanligvis bakterier og virus. Adjektivet patogen er synonymt med «sykdomsfremkallende». På samme måte brukes begrepet patogenese om hvordan en sykdom oppstår, utvikler seg og forløper. (no.wikipedia.org).)

- Hvordan COVID-19 påvirker hjernen. COVID-19 har så langt resultert i mer enn 120 millioner tilfeller (cases) og 2,6 millioner dødsfall. (- Noen pasienter utvikler anosmia (tap av luktesans), kognitiv og svekket oppmerksomhetssvekkelse (dvs. hjernetåke), nye opplevelser av angst, depresjon, psykose, anfall og til og med selvmordsatferd.1,2 )

(Anm: How COVID-19 Affects the Brain. COVID-19 has resulted in more than 120 million cases and 2.6 million deaths to date. Respiratory and gastrointestinal symptoms are accompanied by short- and long-term neuropsychiatric symptoms (NPs) and long-term brain sequelae. Some patients present with anosmia, cognitive and attention deficits (ie, brain fog), new-onset anxiety, depression, psychosis, seizures, and even suicidal behavior.1,2 These present before, during, and after respiratory symptoms and are unrelated to respiratory insufficiency,1 suggesting independent brain damage. Follow-ups conducted in Germany and the United Kingdom found post–COVID-19 NPs in 20% to 70% of patients, even in young adults, and lasting months after respiratory symptoms resolved,1 suggesting brain involvement persists. JAMA Psychiatry. 2021 Mar 26.)

- SARS-CoV-2 kan invadere hjernen. (- Forsøk på mus viser at deler av eller hele SARS-CoV-2 kan trenge inn i hjernen og forårsake nevroinflammasjon, og at det kan være en viktig del av patogenesen ved covid-19.)

(Anm: SARS-CoV-2 kan invadere hjernen. Forsøk på mus viser at deler av eller hele SARS-CoV-2 kan trenge inn i hjernen og forårsake nevroinflammasjon, og at det kan være en viktig del av patogenesen ved covid-19. Dyreforsøk viser at SARS-CoV-2 kan invadere hjernen og virke direkte på hjerneceller og skape nevroinflammasjon ifølge en studie publisert i Nature Neuroscience1. Forskerne injiserte spike 1-proteinet (S1) inn i mus og fant at det passerte blod-hjerne barrieren og ble tatt opp ikke bare av regioner i hjernen men også av andre organer, særlig lunger, milt, lever og nyrer. Intranasalt tilført S1 trengte også inn i hjernen, men mengden som trengte inn var bare en tidel av opptaket etter intravenøs injeksjon.
S1-proteinet er det proteinet som SARS-CoV-2 bruker til å feste seg til celler når det krysser blod-hjerne barrieren. Når proteiner som S1-proteinet blir løsrevet fra viruset, kan de trenge inn i hjernen, skape kaos og få hjernen til å frigjøre cytokiner som i sin tur forårsaker inflammasjon og nevrotoksisitet. Andre studier har vist at covid-19 er assosiert med en cytokin-storm og at mange cytokiner krysser blod-hjerne barrieren, slik at CNS-funksjonen kan påvirkes også på den måten2. (nhi.no 4.2.2021).)

(Anm: Rhea EM, Logsdon AF, Hansen KM, et al. The S1 protein of SARS-CoV-2 crosses the blood–brain barrier in mice. (…) Mechanistic studies indicated that I-S1 crosses the blood–brain barrier by adsorptive transcytosis and that murine angiotensin-converting enzyme 2 is involved in brain and lung uptake, but not in kidney, liver or spleen uptake. Nature Neuroscience, published 16 December 2020.)

- Enkelte med langvarig COVID opplever lindring etter vaksinasjon. (- "Det er mulig at det vedvarende viruset i langvarig COVID-19 kan være på et lavt nivå - ikke nok til å stimulere en kraftig immunrespons for å fjerne viruset, men nok til å forårsake symptomer. Aktivering av immunrespons viser derfor vei for terapeutisk viral klarering, "sier hun.)

(Anm: Some With Long COVID See Relief After Vaccination. Editor's note: Find the latest COVID-19 news and guidance in Medscape's Coronavirus Resource Center. Several weeks after getting his second dose of an mRNA vaccine, Aaron Goyang thinks his long bout with COVID-19 has finally come to an end. Goyang, who is 33 and is a radiology technician in Austin, Texas, thinks he got COVID-19 from some of the coughing, gasping patients he treated last spring. (…)

An Immune System Boost? One possibility is that the virus continues to stimulate the immune system, which continues to fight the virus for months. If that is the case, Griffin says, the vaccine may be giving the immune system the boost it needs to finally clear the virus away. Donna Farber, PhD, a professor of microbiology and immunology at Columbia University, has heard the stories, too. "It is possible that the persisting virus in long COVID-19 may be at a low level — not enough to stimulate a potent immune response to clear the virus, but enough to cause symptoms. Activating the immune response therefore is therapeutic in directing viral clearance," she says. Farber explains that long COVID may be a bit like Lyme disease. Some patients with Lyme disease must take antibiotics for months before their symptoms disappear. (medpagetoday.com 17.3.2021).)

- Slik kan covid-19 skade hjernen. Covid-19 kan gi seinskader i hjernen, etter at selve infeksjonen er gått over.

(Anm: Slik kan covid-19 skade hjernen. Covid-19 kan gi seinskader i hjernen, etter at selve infeksjonen er gått over. RAMMER HJERNEN: Coronavirus kan påvirke mer enn bare lungene, tap av lukt og smak er et tydelig tegn på at viruset rammer nervecellene. Noen senskader bør du være ekstra oppmerksom på. - Internasjonalt er det observert flere nevrologiske sen-følger av covid-19, sier Einar August Høgestøl, lege og forsker ved OUS, Ullevål. Han forklarer: - I akuttforløpet er Covid hovedsakelig en lungebetennelse, men etterpå kan det oppstå andre komplikasjoner. Sykdommen kan da påvirke hele kroppen, og det viktigste i kroppen, er hjernen. Ved Oslo universitetssykehus (OUS) er forskere nå i gang med en nasjonal studie, kalt NevroCovid, som skal se på seinskader i hjernen etter covid-19. Her skal de følge opp covid-19-pasientene i Helse sør-øst etter seks måneder og ett år. 50 personer har så langt vært gjennom seksmåneders kontrollen. Rammer 1 av 8 En engelsk studie viser flere ganger økt risiko for mange alvorlige hjernesykdommer i etterkant av covid-19. 1 av 8 tidligere covid-pasienter får en nevrologisk eller psykiatrisk sykdom for første gang innen seks måneder etter de testet positivt for viruset. Dette ifølge den ferske studien, omtalt i The Guardian. Studien er så langt ikke fagfellevurdert og bare publisert i en såkalt «pre-print». Forskningen inkluderer 236 379 personer med en bekreftet diagnose på covid-19. Sen-følgene kan være slikt som muskelplager, depresjon, utmattelse eller fatigue og også hjerneslag – både blodpropp og hjerneblødninger. - Vi har hatt relativt unge pasienter innlagt, med alvorlige nevrologiske sen-følger av Covid. I tillegg er long-covid blitt kjent som et utmattelsessyndrom i etterkant av gjennomgått infeksjon, som også gir konsentrasjonsvansker og hukommelsesvansker, sier Høgestøl. (dagbladet.no 28.2.2021).)

- Corona og langtidseffekter: - Mistet taleevnen.

(Anm: Corona og langtidseffekter: - Mistet taleevnen. Anette Pedersen (34) ble smittet av coronaviruset 20. mars i fjor. Over ett år seinere er hun fortsatt alvorlig syk. - Jeg mistet fullstendig kontroll over kroppen min, sier hun. - Jeg har ikke kommet meg helt ennå. Jeg sliter med pusten og hukommelsen, og til tider jeg er kjempesliten i kroppen. Og når jeg har gjort mye, kan jeg begynne å stamme og få skjevhet i ansiktet, sier Anette Pedersen til Dagbladet. I mars 2020 ble 34-åringen fra Spikkestad smittet av covid-19. Hun har vært syk siden har hun tidligere fortalt NRK. (dagbladet.no 14.4.2021).)

- Saknar tilbod etter korona: – Eg vart altså så innmari sjuk. (– Eg vart altså så innmari sjuk, hugsar han.) (- Mista all energi.)

(Anm: Saknar tilbod etter korona: – Eg vart altså så innmari sjuk. Kim Bøhm sakna betre oppfølging frå helsevesenet då han låg heime med korona i fleire veker. Det finst heldigvis hjelp, også for pasientar i same situasjon som han. 48-åringen var ein spreking. Han sykla gjerne turar på opptil ti mil. Så kom 11. desember i fjor, dagen då Bøhm vart smitta med korona etter eit besøk på ein restaurant i Porsgrunn sentrum. – Eg vart altså så innmari sjuk, hugsar han. Mista all energi Vi er halvvegs i mars, og møter han i eit treningsstudio. Tre månader etter at han vart smitta er Porsgrunns-mannen framleis sjukmeldt, men har bestemt seg for å teste ergometersykkelen for første gong i år. (nrk.no 15.3.2021).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

– Til slutt begynner man å lure på om man er blitt hypokonder.

(Anm: – Til slutt begynner man å lure på om man er blitt hypokonder. Har jeg blitt gæren, liksom. 13. mars i fjor ble Arne Steinstad syk av koronaviruset. Siden er han bare blitt verre. (…) vondt ble verre. Hele tre av fire pasienter innlagt med koronavirus led fortsatt av minst ett symptom etter seks måneder, viser forskning publisert i  tidsskriftet The Lancet 8. januar i år. (…) Det legene tror, sier Steinstad, er at koronaviruset kan ha brutt ned kroppen hans i den grad at andre infeksjoner lettere har kunnet ta tak. (…) vannhode. Både ham selv og kona hadde registrert noen faresignaler, uten helt å kunne plassere dem. Steinstad hadde slitt med hukommelsen, med svimmelhet, han mistet ord, glemte navn. Synet var svekket, det samme med balansen, og han var nummen i armen. Paret dro sammen til legen, hvor hun forklarte og tegnet et slags kompass over hjernen, de væskefylte hulrommene kalt ventrikler. Et par tester ble utført, Steinstad sto med armene strukket ut foran seg mens han lukket øynene. Da falt han, tippet bakover. Uten syn fungerte ikke balansen. (dn.no 12.3.2021).)

- Covid-19-studie: Eldre fortsatt plaget etter seks måneder. (– Over halvparten av pasientene hadde fortsatt plager etter seks måneder, sier forsker Marte Walle-Hansen. )

(Anm: Covid-19-studie: Eldre fortsatt plaget etter seks måneder. En norsk oppfølgingsstudie av covid-19-pasienter har sett på endring i livskvalitet og funksjon hos 106 personer i alderen 60 år og eldre, seks måneder etter at de var innlagt på sykehus på grunn av covid-19. – Over halvparten av pasientene hadde fortsatt plager etter seks måneder, sier forsker Marte Walle-Hansen. (dagensmedisin.no 30.3.2021).)

(Anm: Health-related quality of life, functional decline, and long-term mortality in older patients following hospitalisation due to COVID-19. Abstract Background Older people are particularly vulnerable to severe COVID-19. Little is known about long-term consequences of COVID-19 on health-related quality of life (HR-QoL) and functional status in older people, and the impact of age in this context. We aimed to study age-related change in health-related quality of life, functional decline and mortality among older patients 6 months following hospitalisation due to COVID-19. (…) Conclusions More than half of the patients reported a negative change in HR-QoL 6 months following hospitalisation due to COVID-19, and one out of three experienced a persistently impaired mobility and ability to carry out activities of daily living. The results suggest awareness of long-term functional decline in older COVID-19 patients. BMC Geriatr. 2021 Mar 22;21(1):199.)

- Studie. Halvparten av eldre koronapasienter sliter med senskader.

(Anm: Studie. Halvparten av eldre koronapasienter sliter med senskader. En ny norsk studie viser at én av to eldre over 60 år som har vært innlagt med covid-19, fremdeles hadde senskader seks måneder etter innleggelsen. Over halvparten av deltakerne i studien, 54 prosent, opplever at livskvaliteten deres er dårligere nå, sammenlignet med tiden rett før de ble koronainnlagt, skriver Dagbladet. Dårligere bevegelighet, svekket evne til å foreta dagligdagse gjøremål og mer ubehag og smerte, er blant de vanligste plagene. To av fem, 43 prosent, melder også om nedsatte kognitive evner. Studien bekrefter dermed mye av det man vet fra før om eldre og korona, men har også et nytt funn: – Det vi så, var at hvis du var over 75 år, og overlevde, så var ikke funksjonstapet noe større enn hos de yngre. Det går altså ikke noe dårligere med de eldste, sier lege og forsker Marte Meyer Walle-Hansen. Studien skal være den første i sitt slag som kartlegger livskvaliteten til eldre som har vært innlagt med korona så lenge etter utskrivelsen. (dagensperspektiv.no 24.3.2021).)

- Covid-19 ger allvarliga risker vid graviditet. En ny studie visar att covid-19-smitta under graviditet kan få svåra följder för mamman och barnet.

(Anm: Covid-19 ger allvarliga risker vid graviditet. En ny studie visar att covid-19-smitta under graviditet kan få svåra följder för mamman och barnet. Att bli smittad med covid-19 under graviditet ökar hälsoriskerna för både kvinnan och barnet. Det visar en ny studie som genomfördes vid 43 kliniker i 18 länder världen över. Studien har publicerats i Jama pediatrics. (lakemedelsvarlden.se 22.4.2021).)

- Sylvias kostbare kamp. Da koronapandemien traff New York i mars, var Sylvia LeRoy høygravid og i full jobb som sykepleier. Nå er hun hjerneskadd og pleietrengende, men den tøffeste kampen er mot forsikringsselskapet.

(Anm: Sylvias kostbare kamp. Da koronapandemien traff New York i mars, var Sylvia LeRoy høygravid og i full jobb som sykepleier. Nå er hun hjerneskadd og pleietrengende, men den tøffeste kampen er mot forsikringsselskapet. «Ikke vær redd for Covid. Ikke la det dominere livet ditt», tvitret USAs president Donald Trump like før han ble skrevet ut fra sykehuset sist mandag. For Sylvia LeRoy (35) og familien hennes er virkeligheten en annen. Redselen bestemmer hvordan de lever. – Det Trump sier er galskap, mener Sylvias søster, Shirley Licin (42). Selv er hun vettskremt. (nrk.no 9.10.2019).)

- Bevis for at COVID-19-viruset retter seg mot sentralnervesystemet (CNS): Vevsdistribusjon, vert-virus-interaksjon og foreslåtte neurotrope mekanismer. (- Dette funnet øker nysgjerrigheten på å undersøke uttrykket av ACE2 i nevrologisk vev og bestemme det mulige bidraget fra nevrologisk vevsskade på sykelighet og dødelighet forårsaket av COIVD-19.)

(Anm: Evidence of the COVID-19 Virus Targeting the CNS: Tissue Distribution, Host−Virus Interaction, and Proposed Neurotropic Mechanisms. ABSTRACT: The recent outbreak of coronavirus infectious disease 2019 (COVID19) has gripped the world with apprehension and has evoked a scare of epic proportion regarding its potential to spread and infect humans worldwide. As we are in the midst of an ongoing pandemic of COVID-19, scientists are struggling to understand how it resembles and differs from the severe acute respiratory syndrome coronavirus (SARSCoV) at the genomic and transcriptomic level. In a short time following the outbreak, it has been shown that, similar to SARS-CoV, COVID-19 virus exploits the angiotensinconverting enzyme 2 (ACE2) receptor to gain entry inside the cells. This finding raises the curiosity of investigating the expression of ACE2 in neurological tissue and determining the possible contribution of neurological tissue damage to the morbidity and mortality caused by COIVD-19. Here, we investigate the density of the expression levels of ACE2 in the CNS, the host−virus interaction and relate it to the pathogenesis and complications seen in the recent cases resulting from the COVID-19 outbreak. Also, we debate the need for a model for staging COVID-19 based on neurological tissue involvement. KEYWORDS: Coronavirus, SARS-CoV-2, COVID-19, ACE2 tissue distribution, host−virus interaction, spike protein. ACS Chem. Neurosci. 2020, 11, 995−998.)

- Reuters: fem gener linkes til alvorlig sykdomsforløp. Forskere i Storbritannia har gjennom et forskningsstudia identifisert fem gener som øker sjansen for å få et alvorlig koronasykdomsforløp, melder Reuters. 

(Anm: Reuters: fem gener linkes til alvorlig sykdomsforløp. Forskere i Storbritannia har gjennom et forskningsstudia identifisert fem gener som øker sjansen for å få et alvorlig koronasykdomsforløp, melder Reuters. 2700 Covid-19-pasienter deltok i studiet. Genene, kalt IFNAR2, TYK2, OAS1, DPP9 og CCR2, forklarer delvis hvorfor noen folk blir svært syke av korona, mens andre ikke blir det, sier Kenneth Baillie, en av forskerne. Målet med studiet er å finne ut hvilke antivirale midler og antiinflammatoriske medisiner som bør brukes på Covid-19-pasienter. - Resultatene våre viser hvilke legemidler som skal være øverst på listen for klinisk testing, sier Baillie. (dn.no 11.12.2020).)

- Genene dine, ikke blodtypen, har stor betydning for hvordan du vil reagere på å bli smittet av covid-19.

(Anm: Genene dine, ikke blodtypen, har stor betydning for hvordan du vil reagere på å bli smittet av covid-19. Ti minutter. Så lang tid brukte en kjent milliardær på å bestemme seg for å finansiere en stor internasjonal studie om covid-19. Nå kommer resultatene av forskningen på løpende bånd. (forskning.no 17.12.2020).)

- Analyserte 55 senvirkninger av covid-19. Dette er de fem vanligste.   (- De fem vanligste symptomene var utmattelse (58 prosent), hodepine (44 prosent), oppmerksomhetsvansker (27 prosent), hårtap (25 prosent) og tung pust/åndenød (24 prosent),» lyder studien.)

(Anm: Analyserte 55 senvirkninger av covid-19. Dette er de fem vanligste.  (…) «Det er estimert at 80 prosent av pasientene som var smittet med sars-cov-2, utviklet én eller flere langvarige symptomer. De fem vanligste symptomene var utmattelse (58 prosent), hodepine (44 prosent), oppmerksomhetsvansker (27 prosent), hårtap (25 prosent) og tung pust/åndenød (24 prosent),» lyder studien. Forskerne skriver at utmattelse «var påvist selv hundre dager etter det første symptomet på akutt covid-19». (nettavisen.no 11.2.2021).)

- Pandemien kan vere grunnen til at du mistar håret. (- Effekten av dette blir synleg nokre månader seinare. 22 prosent av koronapasientar har opplevd hårtap etter korona.)

(Anm: Pandemien kan vere grunnen til at du mistar håret. Ligg det mykje hår igjen i dusjen eller på hårbørsten når du børstar deg? Koronapandemien kan vere årsaka til at du mistar meir hår enn tidlegare. (…) Mistar håret etter koronasjukdom Enkelt forklart, så veks håret i ein syklus der håret fell av før det blir danna nytt. Dermatologar ved New York Medical College har funne at covid-19, som er ein alvorleg infeksjon med høg feber kan føre til at denne syklusen blir forskyvd. Da dett håret av fortare enn det skal. Det blir kalla «telogen effluvium» på fagspråket. Det skjer fordi kroppen brukar meir energi til å kjempe mot infeksjonen, og mindre viktige ting som hårvekst blir nedprioritert. Effekten av dette blir synleg nokre månader seinare. 22 prosent av koronapasientar har opplevd hårtap etter korona. Det viser ei undersøking utført i Wuhan. Men du treng ikkje å ha vore smitta av viruset for å miste meir hår enn vanleg under koronapandemien. (nrk.no 13.4.2021).)

- Har funnet enda en ettervirkning av korona. Tre til fire måneder etter å ha hatt viruset opplever flere at de mister hår.

(Anm: Har funnet enda en ettervirkning av korona. Tre til fire måneder etter å ha hatt viruset opplever flere at de mister hår. Jerry Shapiro er en dermatolog på NYU (New York University, journ. anm). Han forteller til New York Times at en frisk person sin hodebunn og hår inneholder 90 prosent av det som kalles anagene eller aktive hår og 10 prosent telogene eller hvilende hår. Etter en infeksjon med høy feber vil dette forholdet kunne endre seg til 50-50. Ifølge et teknologifirma kalt Spate har antall google-søk i USA på hårtap økt med 8 prosent de siste 12 månedene. Det tilsvarer et gjennomsnitt på 829.000 søk i måneden og er en god indikasjon på at det er en økning i folk som har spørsmål om hårtap. (nettavisen.no 22.2.2021).)

- Idet bevis bygger seg opp om hvorvidt COVID-19 kan skade hjertet, kappes leger om å forstå det. (- Selv om studien til Püntmann og hennes kolleger, publisert i july i JAMA Cardiology, skaper alarmerende overskrifter, sier mange forskere at resultatet må verifiseres) (gjentas).)

(Anm: As evidence builds that COVID-19 can damage the heart, doctors are racing to understand it. This fall, cardiologist Sam Mohiddin will embrace a new role—that of research subject. MRI scans of his heart at St. Bartholomew’s Hospital in London, where he works, will help answer a pressing question: Do people who suffered a mild or moderate bout of COVID-19 months ago, as he did, need to worry about their heart health? (…) Although the work by Püntmann and her colleagues, published in July in JAMA Cardiology, prompted alarming headlines, many researchers say it needs to be replicated. Cardiologists urge anyone with symptoms like shortness of breath or chest discomfort after COVID-19 to see a doctor, but they worry about a flood of healthy recovered people clamoring for heart assessments. “Here’s the good news: We’re going to find out” how likely cardiac injury is, says Matthew Martinez, director of sports cardiology at Morristown Medical Center. (sciencemag.org 15.9.2020).)

(Anm: Outcomes of Cardiovascular Magnetic Resonance Imaging in Patients Recently Recovered From Coronavirus Disease 2019 (COVID-19). (…) Key Points Question What are the cardiovascular effects in unselected patients with recent coronavirus disease 2019 (COVID-19)? Findings In this cohort study including 100 patients recently recovered from COVID-19 identified from a COVID-19 test center, cardiac magnetic resonance imaging revealed cardiac involvement in 78 patients (78%) and ongoing myocardial inflammation in 60 patients (60%), which was independent of preexisting conditions, severity and overall course of the acute illness, and the time from the original diagnosis. Meaning These findings indicate the need for ongoing investigation of the long-term cardiovascular consequences of COVID-19. JAMA Cardiol. 2020;5(11):1265-1273.)

- Unge, sunne mennesker får skader på hjertet etter koronavirus.

(Anm: Unge, sunne mennesker får skader på hjertet etter koronavirus. En liten studie fant hjerteskader hos én av syv koronasmittede idrettsutøvere på college-nivå. (dn.no 28.10.2020).)

- Hjerteskade sett på MRI hos 54 % av COVID-19-pasienter. (- Omtrent halvparten av 148 pasienter innlagt på sykehus med COVID-19-infeksjon og forhøyede troponinnivåer hadde i det minste noe bevis på hjerteskader på magnetisk resonans av hjertet (CMR) 2 måneder senere, viser en ny studie.

(Anm: Myocardial injury seen on MRI in 54% of recovered COVID-19 patients. About half of 148 patients hospitalized with COVID-19 infection and elevated troponin levels had at least some evidence of myocardial injury on cardiac magnetic resonance (CMR) imaging 2 months later, a new study shows. “Our results demonstrate that in this subset of patients surviving severe COVID-19 and with troponin elevation, ongoing localized myocardial inflammation, whilst less frequent than previously reported, remains present in a proportion of patients and may represent an emerging issue of clinical relevance,” wrote Marianna Fontana, MD, PhD, of University College London, and colleagues. The cardiac abnormalities identified were classified as nonischemic (including “myocarditis-like” late gadolinium enhancement [LGE]) in 26% of the cohort; as related to ischemic heart disease (infarction or inducible ischemia) in 22%; and as dual pathology in 6%. Left ventricular (LV) function was normal in 89% of the 148 patients. In the 17 patients (11%) with LV dysfunction, only four had an ejection fraction below 35%. Of the nine patients whose LV dysfunction was related to myocardial infarction, six had a known history of ischemic heart disease. (mdedge.com - February 25, 2021).)

(Anm: MAGNETISK RESONANS AV HJERTET (legeforeningen.no - hjerteforum Suppl 3 / 2014/ vol 27).)

(Anm: Patterns of myocardial injury in recovered troponin-positive COVID-19 patients assessed by cardiovascular magnetic resonance. Conclusions During convalescence after severe COVID-19 infection with troponin elevation, myocarditis-like injury can be encountered, with limited extent and minimal functional consequence. In a proportion of patients, there is evidence of possible ongoing localized inflammation. A quarter of patients had ischaemic heart disease, of which two-thirds had no previous history. Whether these observed findings represent pre-existing clinically silent disease or de novo COVID-19-related changes remain undetermined. Diffuse oedema or fibrosis was not detected. Eur Heart J. 2021 Feb 18;ehab075.)

- Hva betyr tidligere hjerte- og karsykdom eller kreft for risiko for død etter påvist SARS-CoV-2?  

(Anm: Hva betyr tidligere hjerte- og karsykdom eller kreft for risiko for død etter påvist SARS-CoV-2?  BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer og kreft har vært beskrevet som mulige risikofaktorer for død av covid-19. Hensikten med studien er å undersøke om tidligere påvist hjerte- og karsykdom eller kreft har påvirket risiko for å dø etter påvist covid-19 i Norge. (…) FORTOLKNING Den største risikofaktoren for død blant SARS-CoV-2-testpositive personer var alder. Mannlig kjønn, tidligere påvist hjerneslag og kreft med fjernspredning var også assosiert med forhøyet risiko for død etter påvist covid-19. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 29. desember 2020.)

- Ny forskning: En av fire coronapasienter har endringer i lungene.

(Anm: Ny forskning: En av fire coronapasienter har endringer i lungene. Ny, norsk forskning viser at en av fire pasienter som var innlagt på sykehus med covid-19 hadde endringer i lungene tre måneder senere. De hadde fått redusert evnen til å transportere oksygen rundt i blodet. Og en av 10 hadde fortsatt redusert lungekapasitet. – Forventer bedring Studien, som nå er publisert i det medisinske tidsskriftet European Respiratory Journal, er ett av 30 forskningsprosjekter på pandemien som foregår ved Akershus universitetssykehus (Ahus). (vg.no 16.12.2020).)

(Anm: Dyspnoea, lung function and CT findings three months after hospital admission for COVID-19. Abstract The long-term pulmonary outcomes of coronavirus disease 2019 (COVID-19) are unknown. We aimed to describe self-reported dyspnoea, quality of life, pulmonary function, and chest CT findings three months following hospital admission for COVID-19. (…) Three months after admission for COVID-19, one fourth of the participants had chest CT opacities and reduced diffusion capacity. Admission to ICU was associated with pathological CT findings. This was not reflected in increased dyspnoea or impaired lung function. Eur Respir J. 2020 Dec 10;2003448.) (Early View.)

- Slik går det med coronapasientene. (- Ny coronastudie: 1 av 3 blir lagt inn på nytt.) (- De fant at nesten en tredjedel av de friskmeldte pasientene blir innlagt igjen innen fem måneder – og at en av åtte dør.)

(Anm: Slik går det med coronapasientene. Mange coronapasienter må legges inn på ny i månedene etter at de er blitt friskmeldt, ifølge en ny britisk studie. - Høye tall, sier forskerne. Forskere fra Leicester University og Office for National Statistics (ONS) i Storbritannia har gjort en kartlegging av innlagte corona-pasienter i tiden etter at de er utskrevet fra sykehus. De fant at nesten en tredjedel av de friskmeldte pasientene blir innlagt igjen innen fem måneder – og at en av åtte dør. (vg.no 26.1.2021).)

- Ny koronastudie: Flertall av innlagte hadde senskader etter seks måneder.

(Anm: Ny koronastudie: Flertall av innlagte hadde senskader etter seks måneder. Tre av fire pasienter innlagt med koronavirus led fortsatt av minst ett symptom etter seks måneder, ifølge en fersk studie. Funnene baserer seg på pasienter fra Wuhan og ble fredag presentert i det anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet. «Seks måneder etter akutt infeksjon var covid-19-overlevende hovedsakelig plaget med tretthet eller muskelsvakhet, søvnvansker og angst eller depresjon», konkluderer forskerne. Når det gjelder pasientene som var alvorlig syke, hadde de alvorlig nedsatt lungekapasitet. Bilder av lungene viste også skader. (nrk.no 9.1.2021).)

(Anm: 6-month consequences of COVID-19 in patients discharged from hospital: a cohort study. Background The long-term health consequences of COVID-19 remain largely unclear. The aim of this study was to describe the long-term health consequences of patients with COVID-19 who have been discharged from hospital and investigate the associated risk factors, in particular disease severity. (…) Interpretation At 6 months after acute infection, COVID-19 survivors were mainly troubled with fatigue or muscle weakness, sleep difficulties, and anxiety or depression. Patients who were more severely ill during their hospital stay had more severe impaired pulmonary diffusion capacities and abnormal chest imaging manifestations, and are the main target population for intervention of long-term recovery. Lancet 2021 (Published:January 08, 2021).)

- STUDIE: SJU AV TI INTENSIVPASIENTER OPPLEVER SENVIRKNINGER AV CORONA. (- )

(Anm: STUDIE: SJU AV TI INTENSIVPASIENTER OPPLEVER SENVIRKNINGER AV CORONA. Sju av ti personer som har fått intensivbehandling mot covid-19, melder om senvirkninger, ifølge en ny studie. Pustevansker og tretthet er typiske senvirkninger som mange opplever. Men smerter i muskler og ledd er også senfølger som blir oversett, mener den danske professoren Lars Arendt-Nielsen ved Aalborg Universitet. Studien omfatter 1.100 coronapasienter som var innlagt på intensivavdelinger i Spania under den første coronabølgen i våres. Arendt-Nielsen har ledet studien, som viser at 70 prosent av pasientene opplever senvirkninger sju måneder etter innleggelsen. De melder i snitt om to eller tre senvirkninger. – Vi er en anelse overrasket over at så mange pasienter opplever senfølger så relativt lang tid etter at de ble innlagt, og også at det er så relativt mange senfølger per pasient, sier Arendt-Nielsen, som er smerteforsker. Studien viser også at risikoen for senfølger etter en innleggelse med coronavirus, er større hvis man har hatt smerter i muskler og ledd under sykdomsforløpet eller sliter med det i forkant. – Vi vet at immunsystemet frigir masse stoffer når det skal bekjempe virus og bakterier, sier professoren. (©NTB) (vg.no 13.3.2021).)

- SMERTER VED COVID-19 ER FLØJET UNDER RADAREN.

(Anm: SMERTER VED COVID-19 ER FLØJET UNDER RADAREN. Professor og smerteforsker Lars Arendt-Nielsen fra Aalborg Universitet har lavet den til dato største internationale undersøgelse af senfølger efter et alvorligt sygdomsforløb med COVID-19. Smerteproblematikker fylder meget mere end forventet. (aftenposten.no 12.3.2021).)

- Ny studie: Slik rammer barnesyndromet. Covid-19 kan utløse det potensielt farlige barnesyndromet MIS-C. En ny, stor studie viser hvordan syndromet skiller seg fra alvorlig coronavirussykdom blant barn og unge.

(Anm: Ny studie: Slik rammer barnesyndromet. Covid-19 kan utløse det potensielt farlige barnesyndromet MIS-C. En ny, stor studie viser hvordan syndromet skiller seg fra alvorlig coronavirussykdom blant barn og unge. I den hittil største studien i sitt slag, har amerikanske forskere sett på sykdomsforløpet hos 577 barn og unge med alvorlig covid-19 og 539 barn og unge med MIS-C-diagnose. Studien er publisert i anerkjente JAMA. Pasientene i studiepopulasjonen var alle under 21 år. De var innlagt på 66 ulike sykehus mellom 15. mars og 31. oktober 2020 i 31 amerikanske delstater. Det er vel kjent at barn er vesentlig mindre utsatt for å få alvorlig coronavirussykdom enn voksne. Likevel medfører høyt smittetrykk at flere barn og unge, i sjeldne tilfeller, vil bli rammet av et potensielt farlig syndrom. MIS-C kan oppstå hos barn og unge etter infeksjon med coronaviruset SARS-CoV-2. (dagbladet.no 22.3.2021).)

(Anm: Characteristics and Outcomes of US Children and Adolescents With Multisystem Inflammatory Syndrome in Children (MIS-C) Compared With Severe Acute COVID-19. JAMA. 2021;325(11):1074-1087.)

- Nye funn om alvorlig barnesyndrom. (- I USA er 1659 barn og unge rammet, i Sverige rundt 100. I Norge har barnesyndromet MIS-C til nå rammet få, men også her blir det rapportert om tilfeller fra områder med mye coronasmitte. USA er blant landene som er hardest rammet av coronapandemien, med over 27 millioner smittede og rundt 460 000 covid-19-dødsfall så langt.)

(Anm: Nye funn om alvorlig barnesyndrom. I USA er 1659 barn og unge rammet, i Sverige rundt 100. I Norge har barnesyndromet MIS-C til nå rammet få, men også her blir det rapportert om tilfeller fra områder med mye coronasmitte. USA er blant landene som er hardest rammet av coronapandemien, med over 27 millioner smittede og rundt 460 000 covid-19-dødsfall så langt. Det er vel kjent at barn er vesentlig mindre utsatt for å få alvorlig coronavirussykdom enn voksne. Likevel medfører høyt smittetrykk at flere barn og unge, i sjeldne tilfeller, vil bli rammet av et potensielt farlig syndrom. MIS-C kan nemlig oppstå hos barn og unge etter infeksjon med coronaviruset SARS-CoV-2. Forkortelsen MIS-C er utledet av lidelsens navn på engelsk - «Multisystem Inflammatory Syndrom in Children», som på norsk har fått navnet «multiorgan inflammatorisk syndrom hos barn». Sykdommen er forbundet med betennelsestilstand i flere organer som hud, slimhinner, hjerte, lunger, mage-tarmkanal, samt lever og nyrer etter gjennomgått covid-19-sykdom. (dagbladet.no 7.2.2021).)

- «Det var så rart at hjertet mitt ikke slo ordentlig». Barna som rammes, har typisk hatt få symptomer på covid-19. Mange vet ikke engang at de har vært smittet. (- MIS-C viser seg jo gjerne tre til seks uker etter coronasmitte. Men her i Norge har vi heldigvis ikke hatt noen kapasitetsproblemer på grunn av MIS-C, i motsetning til i Sverige.) (- Få rammes, men det svært alvorlig for barna de gjelder, forklarer Brodin: – De fleste som får MIS-C trenger sykehusbehandling, og for enkelte blir tilstanden livstruende.)

(Anm: «Det var så rart at hjertet mitt ikke slo ordentlig». Barna som rammes, har typisk hatt få symptomer på covid-19. Mange vet ikke engang at de har vært smittet. Den nye, sjeldne følgesykdommen er et mysterium for legene. På intensivavdelingen er det til enhver tid en sykepleier eller lege på rommet til Alejandro (17). De sjekker hjertet og blodtrykket hans, tar blodprøver og noterer ned hvert eneste glass vann han drikker. Hver tredje time om natten våkner Alejandro av helsepersonell som gjør undersøkelser av ham. Betennelsestilstanden som så plutselig rammet ellers friske Alejandro, kan være livsfarlig. (…) Vi må regne med flere slike sykdomstilfeller fremover, tror Rojahn. – Vi forventer å få noen flere tilfeller nå på grunn av den smittetoppen vi har nå. MIS-C viser seg jo gjerne tre til seks uker etter coronasmitte. Men her i Norge har vi heldigvis ikke hatt noen kapasitetsproblemer på grunn av MIS-C, i motsetning til i Sverige. I Norge har i overkant av ti barn blitt rammet av sykdommen. I Sverige har et hundretalls svenske barn, som var friske og uten bakenforliggende sykdommer, blitt syke med MIS-CNå er barneintensiven ved sykehuset i Lund full, melder Aftonbladet. Selv om tilstanden er sjelden, kan den i noen tilfeller være dødelig. – Det vi er mest urolig for er at hjertet kan påvirkes. Det er en veldig kraftig inflammasjon, sier en av Sveriges fremste eksperter på hyperinflammasjonen MIS-C, barnelege og immunolog ved Karolinska sykehus, Petter Brodin til VG. Få rammes, men det svært alvorlig for barna de gjelder, forklarer Brodin: – De fleste som får MIS-C trenger sykehusbehandling, og for enkelte blir tilstanden livstruende. (vg.no 23.1.2021).)

- Sverige: Hundrevis av barn har alvorlig følgesykdom av corona. Flere av barna har knapt merket at de hadde corona, men følgesykdommen MIS-C kan være livstruende.

(Anm: Sverige: Hundrevis av barn har alvorlig følgesykdom av corona. Flere av barna har knapt merket at de hadde corona, men følgesykdommen MIS-C kan være livstruende. I Skåne i Sverige er barneintensiven full av unge med betennelsestilstanden. Et hundretalls svenske barn som var friske og uten bakenforliggende sykdommer før de ble smittet av corona, har i etterkant fått en alvorlig såkalt hyperinflammasjon. Rundt en tredel av dem har blitt livstruende syke. Nå er barneintensiven ved sykehuset i Lund full, melder Aftonbladet. En medvirkende årsak er det høye tallet på innlagte barn med følgesykdom av coronainfeksjon. Den livstruende betennelsestilstanden de er rammet av oppstår hos barn og har fått navnet MIS-C, som står for multisystem inflammatory syndrome in children associated with covid-19. (…) – Typisk for MIS-C er at immunforsvaret angriper kroppen selv, og det leder til at flere ulike organ i kroppen slutter å fungere ordentlig. Det vi er mest urolig for er at hjertet kan påvirkes. Det er en veldig kraftig inflammasjon, forteller en av Sveriges fremste eksperter på hyperinflammasjonen MIS-C, barnelege og immunolog ved Karolinska sykehus, Petter Brodin til VG. (vg.no 13.1.2021).)

- Andreas (49) sliter fortsatt etter koronaen – har problemer med å gå opp trapper.

(Anm: Andreas (49) sliter fortsatt etter koronaen – har problemer med å gå opp trapper. I begynnelsen av desember var han så sliten at han trengte to timer søvn etter å ha gått 150 meter. Da innså 49-åringen at veien tilbake fra koronaen kom til å bli lang. (…) I slutten av november lå han åtte døgn på infeksjonsmedisinsk isolatpost på Ullevål sykehus. TV 2 besøkte ham på sykehuset 27. november. Da måtte han ha hjelp fra en oksygenmaske for å orke å gjennomføre et kort intervju med oss. De siste seks ukene har han fått kjenne på en tung vei tilbake. (abcnyheter.no 13.1.2021).)

- Covid-19: Lungeskader 'identifisert' i studie. Covid-19 kan forårsake skader i lunger, som fortsatt kunne påvises mer enn tre måneder etter at pasienter er smittet, antyder forskere. I en studie av 10 pasienter ved Oxford University ble det brukt en ny skanningsteknikk for å identifisere skader som ikke ble oppfanget av konvensjonelle skanninger. De benyttet en gass kalt xenon under MR-skanninger for å lage avbildninger av lungeskader. (- Han uttalte: "Jeg forventet en eller annen form for lungeskade, men ikke i den grad vi har sett.")

(Anm: Covid-19: Lung damage 'identified' in study. Covid-19 could be causing lung abnormalities still detectable more than three months after patients are infected, researchers suggest. A study of 10 patients at Oxford University used a novel scanning technique to identify damage not picked up by conventional scans. It uses a gas called xenon during MRI scans to create images of lung damage.
Lung experts said a test that could spot long-term damage would make a huge difference to Covid patients. The xenon technique sees patients inhale the gas during a magnetic resonance imaging (MRI) scan. Prof Fergus Gleeson, who is leading the work, tried out his scanning technique on 10 patients aged between 19 and 69. Eight of them had persistent shortness of breath and tiredness three months after being ill with coronavirus, even though none of them had been admitted to intensive care or required ventilation, and conventional scans had found no problems in their lungs. (bbc.com 30.10.2020).)

- Rolness og frykten. Covid-19 kan ikke sammenlignes med sesonginfluensa.

(Anm: Kjetil Meli Hval, overlege - Øyvind Molberg, overlege. Rolness og frykten. Covid-19 kan ikke sammenlignes med sesonginfluensa. Hvor lenge skal vi strupe livet for å unngå smitte og død? spør Kjetil Rolness i Aftenposten 13. mars, og argumenterer mot myndighetenes koronatiltak. Rolness har rett til å mene at tiltakene utgjør en alvorlig trussel både mot hans frie livsutfoldelse og mot demokratiske spilleregler. Men vi vil dvele litt ved noen av påstandene han kommer med. 1. Farligere enn sesonginfluensa For det første er det ikke hold i sammenligningen av covid-19 og sesonginfluensa. Sars-cov-2-viruset i seg selv, og enda mer den fremadstormende britiske mutantener mer smittsomt enn sesonginfluensa. Det har i tillegg opp mot tre ganger høyere dødelighet, med overdødelighet også i yngre aldersgrupper. I Danmark har man beregnet at covid-19, uten tiltak, kunne resultert i 35.000 dødsfall og 160.000 innleggelser. (…) (aftenposten.no 22.3.2021).)

– Det er veldig synd at folk tar så lett på det. Man kan få veldig dårlig livskvalitet. (- Han var topptrent og hadde ikke vært syk på tre år. Så ble han koronasmittet.)

(Anm: – Det er veldig synd at folk tar så lett på det. Man kan få veldig dårlig livskvalitet. Mens lagkameratene ble friske etter få uker, er Jerv-spiller Bjørnar Hove fortsatt ikke i nærheten av å trene for fullt etter koronasykdommen. Nå vil han advare andre. – Jeg ble veldig syk. Feber, utmattet og tung pust. Det var som en influensa på steroider. Bjørnar Hove smiler oppgitt. Vi sitter i Jerv-huset og snakker om hvordan koronaviruset har snudd opp ned på livet til fotballspilleren. Det er tomt på Levermyr denne dagen. Spillerne er på trening i Arendal. Der skulle gjerne 25 år gamle Hove vært med. Men kun den letteste anstrengelse fører i dag til feber og flere dager med behov for hvile. Nå ønsker han å advare andre om at koronaviruset ikke er noe å ta lett på. – Jeg tenkte som mange andre tenker: «Jeg har ingen underliggende sykdommer. Jeg tåler et virus og kan ri det av. Jeg vil sikkert ikke merke noe». Nå er det akkurat som om restitusjonsprosessen går seinere hos meg enn andre. Etter at jeg har trent kan det ta to-tre dager før jeg er tilbake til meg selv, sier Hove. (aftenposten.no 5.2.2021).)

- Sjokkert Premier League-manager: – Det er skremmende. Steve Bruce avslører at to Newcastle-spillere har store problemer etter å ha blitt koronasmittet. (– Det er skremmende når du tenker på at de er unge, spreke og toppidrettsutøvere. Hvis noen trenger å minnes på hvor alvorlig dette er, så har vi vært vitne til det. Noen av dem virker å være ok, men så slår trettheten inn. Men for to av dem går det lenger enn det. De kommer fortsatt til å bruke uker på å komme tilbake. Du skulle ikke tror at en så langvarig Covid-greie er mulig for unge, spreke utøvere, sier han.)

(Anm: Sjokkert Premier League-manager: – Det er skremmende. Steve Bruce avslører at to Newcastle-spillere har store problemer etter å ha blitt koronasmittet. Etter det som har blitt beskrevet som et «betydelig smitteutbrudd», ble hele Newcastle-troppen satt i isolasjon. Oppgjøret mot Aston Villa, som skulle blitt spilt 4. desember, ble utsatt. Siden den gang har Newcastle spilt to kamper (2-1-seier mot WBA og 2-5 mot Leeds), men manager Steve Bruce (59) avslører at smitten har satt spor. – For et par av dem har det hatt en skadelig effekt. De vil ikke være ute en uke eller to, det kommer til å ta lenger tid enn det, forteller Newcastle-manageren til The Guardian. – De er ikke bare tretthet, de har også andre symptomer. Det gikk over for de fleste av dem, men for noen er det en kamp. Tankene mine går til de to som er verst berørt, fortsetter han. Bruce er sjokkert over hvordan sykdommen har rammet hans topptrente elever. – Det er skremmende når du tenker på at de er unge, spreke og toppidrettsutøvere. Hvis noen trenger å minnes på hvor alvorlig dette er, så har vi vært vitne til det. Noen av dem virker å være ok, men så slår trettheten inn. Men for to av dem går det lenger enn det. De kommer fortsatt til å bruke uker på å komme tilbake. Du skulle ikke tror at en så langvarig Covid-greie er mulig for unge, spreke utøvere, sier han. (tv2.no 18.12.2020).)

- Nedslående beskjed. Landslagslegen om Rune Almenning Jarstein: - Vil ta lang tid før han er tilbake i normal trening. Spillerne i Hertha Berlin var tilbake på trening i dag etter coronautbruddet i klubben.

(Anm: Nedslående beskjed. Landslagslegen om Rune Almenning Jarstein: - Vil ta lang tid før han er tilbake i normal trening. Spillerne i Hertha Berlin var tilbake på trening i dag etter coronautbruddet i klubben. Men den norske landslagskeeperen Rune Almenning Jarstein (36) trente ikke med Bundesliga-laget. Og det kommer han heller ikke til å gjøre på lang tid. Jarstein ble rammet av coronaviruset, trolig på vei hjem fra VM-kvaliken med Norge i mars. Han måtte inn på sykehus og har kommet seg gradvis. Men fortsatt er det alvor i situasjonen. (…) Han har vært såpass dårlig at han må bruke lang tid på å komme tilbake. (dagbladet.no 30.4.2021).)

- Fernandes roser samarbeidet med Pogba: – Laget trenger ham. (- Fernandes roser samarbeidet med Pogba: – Laget trenger ham.) (- Franskmannen har selv fortalt at kroppen føltes «merkelig» og at han var «sliten» i starten av sesongen. – Det er vanskelig å forklare, fordi du ville ikke forstått det.)

(Anm: Fernandes roser samarbeidet med Pogba: – Laget trenger ham. Det har stormet rundt Paul Pogba denne sesongen, men franskmannen later til å få stadig mer tillit i Manchester United. Nå tas han i forsvar av Bruno Fernandes. (…) – Vi avsluttet den forrige sesongen veldig bra sammen, men starten av denne var tøff for Paul fordi han hadde covid, sier Fernandes i et intervju med NBC. Paul Pogba har vært en del inn og ut av United-laget, men har startet fem av de syv siste ligakampene. Franskmannen har selv fortalt at kroppen føltes «merkelig» og at han var «sliten» i starten av sesongen. – Det er vanskelig å forklare, fordi du ville ikke forstått det. På trening sa jeg til den fysiske treneren at jeg følte meg rar. Det var ikke meg. Jeg ble sliten veldig fort, fortalte Pogba til MUTV. (aftenposten.no 11.1.2021).)

- Verdensstjerne ble slått ut av covid-19: – Luktesans, smaksans, pusten og husken er dårligere enn den var.

(Anm: Verdensstjerne ble slått ut av covid-19: – Luktesans, smaksans, pusten og husken er dårligere enn den var. Den verdenskjente trompeteren Nils Petter Molvær har vært gjennom et skikkelig korona-helvete. I fjor høst måtte han gjennom to sjukehusopphold og fortsatt er veien tilbake lang. Nå ser han likevel lyset og nytt album der framme. (dagsavisen.no 5.4.2021).)

- Corona-alarm: - Livredde for varige mén. Flere Åsane-spillere har fått det tøft med å fullføre sesongen etter å ha vært coronasmittet. - Mange var helt mørbanket etter Strømmen-kampen. En ekkel og uoversiktlig situasjon, sier Åsane-trener Morten Røssland.

(Anm: Corona-alarm: - Livredde for varige mén. Flere Åsane-spillere har fått det tøft med å fullføre sesongen etter å ha vært coronasmittet. - Mange var helt mørbanket etter Strømmen-kampen. En ekkel og uoversiktlig situasjon, sier Åsane-trener Morten Røssland. Jerv og Åsane er to av lagene i norsk toppfotball som har blitt hardest rammet av coronasmitte under pandemien. I Jerv sin tropp har det vært fire smittetilfeller, mens i Åsane har totalt vært hele elleve smittede spillere i klubben. Åsane-trener Morten Røssland mener at flere spillere har fått det tøft med å håndtere det tette kamprogrammet etter coronasykdom og karantenetid. - Flere av spillerne kjente på at kroppen ikke fungerer helt. Man har lite energi, hodepine og sliter med pusten under fysisk aktivitet. Mange var helt mørbanket etter kampen mot Strømmen. Flere er livredde for varige mén. En ekkel og uoversiktlig situasjon, sier Åsane-trener Morten Røssland til Dagbladet. Åsane fikk ti påviste smittetilfeller på spillere den 24. og 25. november. De fleste av dem kom ut av isolasjon tre dager før kampen mot Strømmen den 7. desember. Det kjentes på kroppen til spillerne ifølge Røssland. (dagbladet.no 16.12.2020).)

- Hudutslett er til stede i 17 % av positive tilfeller av covid. Forskere fra King's College i London samlet en katalog med bilder av de vanligste hudmanifestasjonene av covid-19 (https://covidskinsigns.com) etter å ha funnet en sammenheng mellom hudutslett og et positivt resultat av vattpinneprøve (oddsforhold 1,67 (95% konfidensintervall 1,41 til 1,96)), fra data fra 336 847 brukere i Storbritannia av Covid Symptom Study-appen.)

(Anm: Skin rash is present in 17% of positive covid cases. Researchers from King’s College, London compiled a catalogue of images of the most common skin manifestations of covid‐19 (https://covidskinsigns.com) after finding an association between skin rashes and a positive swab test result (odds ratio 1.67 (95% confidence interval 1.41 to 1.96)), from data on 336 847 UK users of the Covid Symptom Study app. Reporting in the British Journal of Dermatology,1 they also found that among 11 546 survey respondents 17% of SARS‐CoV‐2‐positive cases reported skin rashes as the first presentation and 21% as the only covid‐19 clinical sign. BMJ 2021;372:n154.)

(Anm: Skjedde etter corona. VELDIG SYK: Svenske Dennis (16) fikk følgesykdommen MIS-C etter at han hadde hatt en mild for for corona. Video: Expressen. (dagbladet.no 21.2.2021).)

- Många frågetecken kring långvariga symtom. SBU presenterar det ännu osäkra kunskapsläget om långvariga symtom efter covid-19 i en ny rapport. En del patienter drabbas av långvariga symtom efter covid-19. (- De upplevda symtom som studierna främst identifierade var trötthet, andfåddhet, hosta, hjärtklappning och försämrat luktsinne. Men även bröstsmärtor, muskel- och ledvärk, viktnedgång, mag-tarmbesvär, hudförändringar, en försämrad livskvalitet samt en allmänt försämrad fysisk respektive psykisk hälsa finns med i bilden.)

(Anm: Många frågetecken kring långvariga symtom. SBU presenterar det ännu osäkra kunskapsläget om långvariga symtom efter covid-19 i en ny rapport. En del patienter drabbas av långvariga symtom efter covid-19. Hur vanligt detta är går dock i dagsläget inte att säga, förklarar Statens beredning för medicinsk och social utvärdering, SBU, i en ny rapport. Rapporten visar också att forskningen om behandling av långvariga symtom ännu inte har fått fart. SBU har på regeringens uppdrag granskat det vetenskapliga kunskapsläget om vård, behandling och rehabilitering av patienter med långvariga symtom efter covid-19. Som långvariga räknas symtom som fortfarande finns kvar mer än sex veckor efter insjuknandet. Genom litteratursökningar hittade SBU inledningsvis drygt 500 vetenskapliga artiklar som berörda långvariga covid-19-symtom. (…) De upplevda symtom som studierna främst identifierade var trötthet, andfåddhet, hosta, hjärtklappning och försämrat luktsinne. Men även bröstsmärtor, muskel- och ledvärk, viktnedgång, mag-tarmbesvär, hudförändringar, en försämrad livskvalitet samt en allmänt försämrad fysisk respektive psykisk hälsa finns med i bilden. Förekomsten av långvariga symtom efter covid-19 varierar kraftigt mellan de granskade studierna – från 4 till 78 procent beroende på patientgrupp och symtom. Den högsta siffran gällde kvarstående hjärtbesvär i en grupp patienter varav en del hade tidigare sjukdomar. Den lägsta gällde nedsatt lukt- och smaksinne. I en studie av tidigare friska värnpliktiga uppvisade var tredje ung man någon lungpåverkan sex veckor efter genomgången infektion. (lakemedelsvarlden.se 1.12.2020).)

- DNS KORONARAMMEDE JOURNALIST PÅ JAKT ETTER SIN EGEN LUKTESANS. (- Kaffen som lukter sigaretter, byluften som oser av fiskeslam. – Man har 400 luktreseptorer. Om noen av disse er i ferd med å forsvinne eller komme tilbake, vil det være som å spille på et falsk piano, alt er ikke i spill, orkestreringen forsvinner, sier hun.)

(Anm: DNS KORONARAMMEDE JOURNALIST PÅ JAKT ETTER SIN EGEN LUKTESANS. (…) – Den rådende hypotese er at viruset setter seg på støttecellene i luktorganet, ikke i selve sansecellene, sier Anne Spurkland, anatomiprofessor ved Universitetet i Oslo, kakeblogger, og forsker innenfor autoimmune sykdommer og molekylær immunologi. – Støttecellene er nødvendige for at sansecellene skal fungere normalt. Støttecellene blir drept av viruset eller immunforsvaret, eventuelt en kombinasjon, og man ender med å ikke oppfatte lukt, eventuelt å oppleve fordreininger. Kaffen som lukter sigaretter, byluften som oser av fiskeslam. – Man har 400 luktreseptorer. Om noen av disse er i ferd med å forsvinne eller komme tilbake, vil det være som å spille på et falsk piano, alt er ikke i spill, orkestreringen forsvinner, sier hun. (…) LUKTESANS OG KORONA Anosmi – helt eller delvis bortfall av luktesans er et av de aller mest fremtredende koronasymptomer, og virker ramme nær 85 prosent av de milde tilfellene. Nesten 25 prosent av disse igjen rapporter om at luktesansen ikke har returnert etter 60 dager, gjennomsnittlig tar det tilsynelatende 21 dager. Parosmi – forvrengt lukt, at ting lukter noe annet, virker også ramme mange pasienter. Et betydelig ­antall ­rammes også av smaks­-forstyrrelser/-bortfall. Man antar sansecellenes støtteceller blir infisert. Er også stamcellene rammet, vil det ta lenger tid, ­forskerne utelukker heller ikke at noen vil kunne få bortfall/forstyrrelser i luktesansen for godt. (dn.no 18.2.2021).)

- Studie: Hosten som avslører corona. (- Tenk om man bare kan hoste inn i en telefon og få beskjed om man har corona; det er ganske interessant.)  (- Han forklarer at forskerne har samla inn opptak av hosting fra 2500 pasienter med corona, og sammenliknet disse med opptak av et tilsvarende antall friske personer. - Da brukte de kunstig intelligens til å se på forskjellen mellom disse to.) (- Tenk om man bare kan hoste inn i en telefon og få beskjed om man har corona; det er ganske interessant.)

(Anm: Studie: Hosten som avslører corona. Det finnes mange forskjellige hostelyder ute i vinterkulda, men noen av dem er mer typiske for corona enn andre. Slik kan coronaviruset avsløres av måten man hoster på, ifølge forskere. HOSTE: Alt fra slimhoste, tørrhoste og langvarig hoste kan være tegn på ulike infeksjonssykdommer. (…) - Veldig imponerende Max Gordon, assisterende overlege ved Danderyds sykehus i Sverige, synes resultatene til den nye studien er imponerende. Han forklarer at forskerne har samla inn opptak av hosting fra 2500 pasienter med corona, og sammenliknet disse med opptak av et tilsvarende antall friske personer. - Da brukte de kunstig intelligens til å se på forskjellen mellom disse to. Det klarte de med en ganske høy utstrekning, og det er veldig imponerende, understreker han overfor Dagbladet. Og nå som man har sett at det fungerer, skal man heller ikke se bort ifra at dette kan bli tatt i bruk på en litt bredere front etter hvert, ifølge legen. - Det er et veldig stort anvendelsesområde her. Tenk om man bare kan hoste inn i en telefon og få beskjed om man har corona; det er ganske interessant. Men jeg mistenker at man først prøver dette på sykehusene, påpeker han. (dagbladet.no 6.12.2020).)

- Det er ikke bare antistoffer som beskytter mot covid-19. Tre ting er viktige for langsiktig beskyttelse.

(Anm: Karl A. Brokstad førsteamanuensis Institutt for sikkerhet kjemi- og bioingeniørfag Høgskulen på Vestlandet Broegelmann forsknings-­laboratorium Klinisk institutt 2 ­ Universitetet i Bergen. Rebecca Cox professor ­Influensasenteret Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen. Det er ikke bare antistoffer som beskytter mot covid-19. Tre ting er viktige for langsiktig beskyttelse. Vi har sett gjentatte oppslag i mediene hvor det sås tvil om hvorvidt en koronavaksine vil kunne gi beskyttelse, fordi covid-19-antistoffene muligens forsvinner raskt etter virusinfeksjonen. Vi mener det ikke er noen grunn til engstelse for at det ikke kommer en effektiv vaksine, eller for å bli smittet på nytt. Vi har nylig diskutert dette i Nature Reviews Immunology. (aftenposten.no 5.11.2020).)

- Kun to påviste influensatilfeller i år – takket være tiltak.

(Anm: Kun to påviste influensatilfeller i år – takket være tiltak. Hvis smitten synker, kan coronapandemien ende langt mildere enn en vanlig influensasesong i antall døde og innleggelser. Men det er på grunn av tiltakene. (vg.no 21.11.2020).)

- Overlege: Forkjølelses-symptomene som er corona. (- Et lite host eller nys er ikke det samme som det en gang var.) (- Her er symptomene på corona, fra topp til tå, som man burde få sjekket – og hvordan de skiller seg fra en helt vanlig forkjølelse, ifølge overlegene.) (- Symptomene du bør sjekke. Hodesymptomer. Halssymptomer. Ansiktssymptomer. Brystsymptomer.)

(Anm: Overlege: Forkjølelses-symptomene som er corona. Et lite host eller nys er ikke det samme som det en gang var. Her er symptomene på corona, fra topp til tå, som man burde få sjekket – og hvordan de skiller seg fra en helt vanlig forkjølelse, ifølge overlegene. De neste månedene er høysesong for luftveisinfeksjoner, men det er ikke bare coronaviruset som florerer der ute. Så hvilke symptomer burde man egentlig være ekstra på vakt for – og når burde man teste seg? (…) Symptomer i brystet Men hvis man får symptomer i brystet som kortpustethet og rask pusterytme, burde varsellampene begynne å blinke, ifølge Lutro. - Da kan det tyde på at man har fått en nedre luftveisinfeksjon istedenfor en øvre luftveisinfeksjon som man kan få ved forkjølelse. Det er en infeksjon av lungene, og kan potensielt være mer alvorlig, sier overlegen. Hovedsymptomer på corona: - Feber er et av hovedsymptomene på corona. Det er derimot ganske sjeldent ved en forkjølelse, og «vanlig» ved influensa. - Hoste er et hovedsymptom på corona, men også vanlig ved både forkjølelse og influensa. - Tungpustethet er et hovedsymptom på corona, men dette forekommer ikke ved forkjølelse. Det er sjelden ved influensa. - Hodepine, slapphet, nedsatt smak- og luktesans, er vanlige symptomer ved corona - men ikke hovedsymptomer. Kilde:FHI.no Tungpustethet er også listet som et hovedsymptom ved COVID-19, ifølge FHI sine nettsider, og forekommer ikke ved forkjølelse. Ved influensa, ser man det også sjeldent. Omtrent 38 prosent opplever av de får problemer med pusten. - Når man er forkjølet, blir man ofte tett i nesa, tett i halsen, og kan føle seg mindre pigg, men det blir som regel ikke en veldig rask respirasjonsrate og nedsatt oksygenmetting. Det får man ikke, forklarer han. (dagbladet.no 31.10.2020).)

aaa

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk? Kenneth R. DeVault, MD reviewing Almario CV et al. 2020. An online survey suggests a dose-dependent association between PPI use and risk for testing positive for COVID-19. Proton-pump inhibitors (PPIs) have become a mainstay in the treatment of acid-related conditions. They were initially felt to be very safe, but multiple studies published in the past several years show associations with increased risks for both infectious and noninfectious conditions, particularly when taken at higher-than-indicated dosages. This is the first report of an increased risk for COVID-19 test positivity in PPI users. In a population-based online survey conducted in the U.S. in May and June 2020, 53,130 adults noted ever having upper GI symptoms. Among them, 3386 (6.4%) reported having received a positive COVID-19 test. A regression model found an odds ratio of 2.15 for having a positive COVID-19 test in those on once-daily PPIs and an odds ratio of 3.67 with twice-daily use. No such relationship was found with histamine-2 receptor antagonist use. All reasonable statistical methods were used to control for confounding factors. COMMENT As is always the case, association does not prove causality, but there are reasonable biological data showing that lower pH impairs the infectivity of coronaviruses, which provides biological plausibility. How should we react to these data? I would continue to suggest that greater-than-indicated PPI dose (i.e., more than once daily) should only be used in the rare situation when it is required to control mucosal damage. In patients with uncomplicated reflux, acid suppression should be given at the lowest effective dose to provide satisfactory control of symptoms. Finally, lifestyle modifications should be stressed to help patients lower their dependence on these medications. Future studies may support or counter this association, but the above suggestions seem reasonable regardless of those results. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

- Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner.

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Covid-19: UK studies find gastrointestinal symptoms are common in children. BMJ 2020;370:m3484.)

- Utviklingsforstyrrelser topper de medisinske tilstandene som øker risikoen for å dø av Covid-19. Enkelte underliggende medisinske tilstander utsetter Covid-19 pasienter for høyere risiko for alvorlige utfall, inkludert død.

(Anm: Developmental disorders top the medical conditions that heighten the risk of dying from Covid-19. Some underlying medical conditions put Covid-19 patients at higher risk of severe outcomes, including death. But much remains unknown about exactly which conditions are involved and how much they increase risk. To explore the connections between underlying conditions and Covid-19, my organization, FAIR Health, collaborated with the West Health Institute and surgeon Marty Makary of the Johns Hopkins University School of Medicine. Our study, published on Wednesday, sheds some light on the subject. Using FAIR Health’s vast database of private health care claims, we studied 467,773 patients diagnosed with Covid-19 from April 1 through Aug. 31, looking for the risk factors that increased their odds of dying from Covid-19. Our goal was to inform public health policy, particularly protocols for distributing first-line vaccines or therapeutics. We did the analyses for people of all ages, and again for those under age 70. All ages Across all age groups, Covid-19 patients had greater odds of dying if they had any of the 15 underlying health conditions, also known as comorbidities, shown in the chart below. (statnews.com 15.11.2020).)

(Anm: Risk Factors for COVID-19 Mortality among Privately Insured Patients. A FAIR Health White Paper in Collaboration with the West Health Institute and Marty Makary, MD, MPH, from Johns Hopkins University School of Medicine, November 11, 2020 (amazonaws.com).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

– Forskning finner høyere forekomst av kreft hos verdens «bedre land». Verdens "bedre" land med større tilgang til helsetjenester opplever mye høyere forekomst av kreft enn verdens "dårligere stilte" land, ifølge ny forskning fra University of Adelaide.

(Anm: Forskning finner høyere forekomst av kreft hos verdens «bedre land». Verdens "bedre" land med større tilgang til helsetjenester opplever mye høyere forekomst av kreft enn verdens "dårligere stilte" land, ifølge ny forskning fra University of Adelaide. (Research finds higher rates of cancer in world's ‘better’ countries. The world's "better" countries, with greater access to healthcare, experience much higher rates of cancer incidence than the world's "worse off" countries, according to new research from the University of Adelaide. (news-medical.net 16.10.2017).)

(Anm: Cancer incidence increasing globally: The role of relaxed natural selection. Evolutionary Applications 2017 (First published: 24 August 2017).)

- Afrikansk folk kan gemme på nøglen til et sundere liv. Det afrikanske Hadzafolk har markant flere tarmbakterier end folk fra Vesten. (- Samtidig lever de stort set ligeså lang tid som os, på trods af at de ikke har samme adgang til et moderne sundhedsvæsen eller medicin. Og som noget usædvanligt, så ændrer deres mikrobiota i tarmen sig i takt med årstiderne.)

(Anm: Afrikansk folk kan gemme på nøglen til et sundere liv. Det afrikanske Hadzafolk har markant flere tarmbakterier end folk fra Vesten. (- Samtidig lever de stort set ligeså lang tid som os, på trods af at de ikke har samme adgang til et moderne sundhedsvæsen eller medicin. Og som noget usædvanligt, så ændrer deres mikrobiota i tarmen sig i takt med årstiderne. »Det er vigtig, at vi lærer fra Hadzafolket nu, da deres livsstil er under forandring. De kan have en nøgle til, hvorfor vi ser en stigning i flere sygdomme i vestlige samfund,« skriver medforfatter på studiet Justin Sonnenburg i en mail til Videnskab.dk. (videnskab.dk 28.9.2017).)

(Anm: http://archpsyc.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=2474998.)

- Depressive symptomer og hjerte- og karsykdommer: en befolkningsbasert studie av eldre voksne på landsbygda i Burkina Faso. (- Konklusjon.) (- Objektivt målte kardiometabolske forhold hadde ingen signifikant sammenheng med depressive symptomer hos en eldre, fattig, landlig SSA-befolkning, i motsetning til observasjoner i høyinntektsland. Imidlertid var konsekvenser av hjerte- og karsykdommer som hjerneslag og hjerteinfarkt assosiert med depressive symptomer hos eldre voksne i Burkina Faso.).

(Anm: Depressive symptoms and cardiovascular disease: a population-based study of older adults in rural Burkina Faso Abstract Objectives To contribute to the current understanding of depressive disorders in sub-Saharan African (SSA) countries by examining the association of depressive symptoms with cardiovascular and cardiometabolic conditions in a population-based study of middle-aged and older adults in rural Burkina Faso. Setting This study was conducted in the Nouna Health and Demographic Surveillance System in north-western Burkina Faso, in a mixed rural and small-town environment. The data were obtained between May and July 2018. Participants Consenting adults over 40 years of age (n=3026). Primary and secondary outcome measures Depressive symptoms were assessed using the Patient Health Questionnaire depression module (PHQ-9). Chronic cardiometabolic conditions were assessed via a lipid panel and glycated haemoglobin measures from serum, alongside anthropometry and blood pressure measurements and a self-reported questionnaire. Multivariable linear regression was used to test the relationship between depressive symptoms and cardiovascular/cardiometabolic conditions after controlling for sociodemographic factors. Results Depressive symptoms were not associated with the metabolic syndrome (standardised beta coefficient=0.00 (95% CI −0.04 to 0.03)), hypertension (beta=0.01 (95% CI −0.02 to 0.05)), diabetes mellitus (beta=0.00 (95% CI −0.04 to 0.04)) and past diagnosis of elevated blood pressure or blood sugar. Prior stroke diagnosis (beta=0.04 (95% CI 0.01 to 0.07)) or heart disease (beta=0.08 (95% CI 0.05 to 0.11)) was positively associated with the standardised PHQ-9 score as were self-reported stroke symptoms. Conclusion Objectively measured cardiometabolic conditions had no significant association with depressive symptoms in an older, poor, rural SSA population, in contrast to observations in high income countries. However, consequences of cardiovascular disease such as stroke and heart attack were associated with depressive symptoms in older adults in Burkina Faso. Brinkmann B, Payne CF, Kohler I, et al. Depressive symptoms and cardiovascular disease: a population-based study of older adults in rural Burkina Faso. BMJ Open 2020;10:e038199.)

- Coronautbruddet på busstur: Minst 100 i karantene i flere kommuner.

(Anm: Coronautbruddet på busstur: Minst 100 i karantene i flere kommuner. Minst 100 er i karantene og fire er bekreftet smittet i kommunene der bussen med flere coronasyke pensjonister fra Rogaland stoppet. (vg.no 30.9.2020).)

- En ny variant koronavirus er oppdaget i «koronabussen».

(Anm: En ny variant koronavirus er oppdaget i «koronabussen». Stavanger (NRK): Folkehelseinstituttet har avdekket en ny mutert variant av koronaviruset i «koronabussen». Ingen ble kritisk eller livstruende syke da bussen full av pensjonister ble rammet av smitte. (nrk.no 13.10.2020).)

- Immunforsvaret vårt setter i gang feil forsvar mot kreft. (- UiO-stipendiat har utviklet en helt ny metode som viser at immunsystemet vårt responderer feil på kreft.) (- Oppdagelsen hennes kan endre fremtidens immunkurer mot kreft.)

(Anm: Immunforsvaret vårt setter i gang feil forsvar mot kreft. UiO-stipendiat har utviklet en helt ny metode som viser at immunsystemet vårt responderer feil på kreft. Oppdagelsen hennes kan endre fremtidens immunkurer mot kreft. IMMUNCELLENE I KREFT: Stipendiat Astri Frafjord har, med Alexandre Corthay som veileder, utviklet en helt ny metode som viser hvilke typer immunceller som finnes i kreftsvulster. Oppdagelsen hennes kan endre fremtidens immunkurer mot kreft. Tanken bak immunkurer, også kalt immunterapi, er å styrke kroppens eget immunforsvar mot kreft. Selv om mange pasienter har glede av denne behandlingen, fungerer den ikke for alle. Noen ganger kan immunkurer dessverre gjøre vondt verre. Doktorgradskandidat Astri Frafjord på Institutt for klinisk medisin ved UiO har de siste tre årene lett etter forklaringen på hvorfor immunkurer ikke alltid virker som de skal. Letingen har gitt resultater. Astri Frafjord har utviklet en helt ny og banebrytende metode for å vise hvilke typer immunceller som finnes i kreftsvulster. (…) T-hjelpeceller • En del av det tillærte immunforsvaret er hvite blodlegemer som kalles for T-celler. • T-celler kan deles inn i de to hovedgruppene T-drepeceller og T-hjelpeceller. • Tidligere tenke man at T-hjelpeceller hjalp T-drepeceller med å drepe kreftceller. For femten år siden oppdaget forskere ved UiO at T-hjelpeceller selv kan stimulere storspisende celler (makrofager) til å drepe kreftceller. • Den finnes en rekke ulike undergrupper T-hjelpeceller. De har ulike roller. En av dem er gunstig mot kreft. En annen er gunstig mot allergi. • I krefttumorer er det store mengder av den undergruppen av T-hjelpeceller som er gunstig mot allergi. Denne immunresponsen er ikke effektiv til å drepe kreftceller. Det kan til og med tenkes at denne spesielle undergruppen av T-hjelpeceller hjelper kreftcellene. Den nye metoden • Astri Frafjord har nå utviklet en helt ny metode som gjør det mulig å finne ut av hva slags immunrespons som finnes i tumorer. • Den nye metoden gjør det mulig å se på kvaliteten på immuncellene. Trikset hennes er å fargelegge de ulike immuncellene. Etterpå må de ulike immuncellene telles opp. Denne opptellingen skal nå automatiseres med kunstig intelligens. • Håpet er at den nye metoden en dag kan bli brukt til å analysere immunresponsen hos alle kreftpasienter. (apollon.no 22.10.2020).)

- Vaksine: Dette er risikoen for senbivirkninger. Foreløpig er det lite bivirkninger forbundet med coronavaksinene. Her er hva ekspertene sier om senbivirkningene. (- Det er en teoretisk mulighet for at den immunologiske reaksjonen kan utløse eller forverre autoimmune sykdommer. Vi overvåker dette nøye. Det er ikke sett signaler om dette så langt, og vi tror sjansen for dette er liten. - Oppstår oftest tidlig.)

(Anm: Vaksine: Dette er risikoen for senbivirkninger. Foreløpig er det lite bivirkninger forbundet med coronavaksinene. Her er hva ekspertene sier om senbivirkningene. BIVIRKNINGER AV VAKSINENE: Fagmiljøene vet en del om hva risikoen for at det kan oppstå langtidsbivirkninger etter coronavaksinene er, og også hva slags bivirkninger det i tilfelle kan være snakk om. (…) - Det som kjennetegner begge vaksinene er at de gir en ganske kraftig immunologisk reaksjon i kroppen. Derfor vil mange tidlig oppleve bivirkninger som hodepine, slapphet, muskel- og leddsmerter og feber de første dagene etter vaksinering, sier Hortemo. - Det er en teoretisk mulighet for at den immunologiske reaksjonen kan utløse eller forverre autoimmune sykdommer. Vi overvåker dette nøye. Det er ikke sett signaler om dette så langt, og vi tror sjansen for dette er liten. - Oppstår oftest tidlig Even Fossum, forsker i immunologi ved Universitetet i Oslo (UiO), bekrefter at man ennå ikke vet mye om langtidsvirkninger av vaksinen. - Det må gjerne gå lang tid før man kan si noe om dette, men de fleste bivirkninger oppstår tidlig, også alvorlige, og foreløpig er det ikke rapportert om ennå. Det er et lovende tegn, sier han til Dagbladet. Til dem som er bekymret for seinvirkninger av en covid-19 vaksine, kan Fossum betrygge med at vaksinen så langt ser ut til å være både trygg og effektiv. (dagbladet.no 6.2.2021).)

- Antidepressiva og deres påvirkning av immunsystemet. (- Videre viser resultatene fra en rekke studier presentert i denne artikkelen at virkningsmekanismen til de for tiden brukte antidepressiva er mer komplisert enn bare deres innflytelse på konsentrasjonen av nevrotransmittere i den synaptiske spalte.) (- Antidepressiva kan også påvirke aktivitet og antall immunceller, men ikke bare det. For eksempel har fluoksetin (Prozac) og mirtazapin (Remeron) vist seg å øke ekspresjonen av serotonintransportør på overflaten av T-lymfocytter (Peña et al. 2005), noe som kan forbedre reopptaket av serotonin og dermed senke konsentrasjonen i miljøet til lymfocytter og følgelig på samme tid redusere deres evne til å proliferere (formere seg) (Ahern 2011).)

(Anm: Antidepressivas og deres påvirkning av immunsystemet. (The Influence of Antidepressants on the Immune System.) Hensikten med denne artikkelen er å vise at i tillegg til de klassiske effektene på nevrotransmittersystemet i hjernen kan antidepressiva også modulere immunresponsene hos pasienter som lider av depressive lidelser, og dermed bidra til forbedring av klinisk tilstand hos pasienter under antidepressiv behandling. (…) Videre viser resultatene fra en rekke studier presentert i denne artikkelen at virkningsmekanismen til de for tiden brukte antidepressiva er mer komplisert enn bare deres innflytelse på konsentrasjonen av nevrotransmittere i den synaptiske spalte. Arch Immunol Ther Exp (Warsz). 2019; 67(3): 143–151.)

(Anm: Proliferasjon er vekst på grunn av økt antall celler. Læren om hvordan cellene i et vev formerer seg, modner og blir avstøtt, kalles celle-proliferasjonskinetikk. KildeStore norske leksikon.)

- Forskere oppdager en sekundær "nøkkel" som gjør det nye coronavirus så smittsomt. (- En nøye titt på vevsprøver som uttrykker neuropilin-1 tatt fra avdøde COVID-19-pasienter gav økt mistanke, mens et eksperiment på mus hjalp til med å bekrefte reseptorens rolle med å hjelpe viruset med adgang til vårt nervesystem.)

(Anm: Researchers Discover a Second 'Key' That Makes The New Coronavirus So Infectious. It's been 17 years since the coronavirus SARS-CoV threatened to erupt into a global pandemic. Thanks to rapid efforts to contain outbreaks of the infection, the world's population was spared the worst. (…) Researchers from the Technical University of Munich in Germany and the University of Helsinki in Finland led a study that discovered a receptor called neuropilin-1 gives the novel coronavirus a leg-up in infecting our tissues. This particular protein is relatively abundant on cells lining the nasal cavity, making it a piece of cake for the virus to establish a home inside our bodies, raise a virus family, and then spread to a new host. Earlier this year it was discovered that a receptor called angiotensin-converting enzyme 2 (ACE2) helps the coronavirus bind to the surface of cells, while an enzyme called Type II transmembrane serine protease (TMPRSS2) is crucial for it gaining entry. This kind of molecular lock-picking does a good job of explaining why both SARS coronaviruses wreak havoc throughout a range of tissues in our bodies, from the lining of our lungs to our digestive tract. But it doesn't say why one of the viruses does a better job of spreading than the other. (…) "If you think of ACE2 as a door lock to enter the cell, then neuropilin-1 could be a factor that directs the virus to the door," says Balistreri. "ACE2 is expressed at very low levels in most cells. Thus, it is not easy for the virus to find doors to enter. Other factors such as neuropilin-1 might help the virus finding its door." With neuropilin-1 expressed in large amounts in nerve tissues within the nasal cavity, we might imagine SARS-CoV-2 has a convenient red carpet rolled out for it the moment we sniff an infected droplet. A close look at tissue samples expressing neuropilin-1 taken from deceased COVID-19 patients added to suspicions, while an experiment involving mice helped confirm the receptor's role in assisting the virus's entry into our nervous system. Whether this might help explain why SARS-CoV-2 infections can have such a traumatic impact on the brain's function is a question for future research. "We could determine that neuropilin-1, at least under the conditions of our experiments, promotes transport into the brain, but we cannot make any conclusion whether this is also true for SARS-CoV-2. It is very likely that this pathway is suppressed by the immune system in most patients," says neurologist Mika Simons from the Technical University of Munich. It's tempting to picture new forms of antiviral medication on the horizon. Though as rapidly as SARS-CoV-2 reveals its criminal talents, simply blocking off cell receptors is likely to be bad news for our health. That's not to say the discovery isn't without opportunity. "Currently our laboratory is testing the effect of new molecules that we have specifically designed to interrupt the connection between the virus and neuropilin," says Balistreri. "Preliminary results are very promising and we hope to obtain validations in vivo in the near future." This research was published in Science. (sciencealert.com 25.10.2020).)

- COVID-19 kan få pasienters immunsystemer til å angripe sine egne kropper, ifølge studie. (- Alvorlig infeksjon er linket til produksjon av autoantistoffer.) (- Pasienter med lupus vil for eksempel ofte ha antistoffer som retter seg mot sitt eget DNA - molekylene som utgjør det menneskelige genom.)

(Anm: COVID-19 Can Make Patients' Immune Systems Attack Their Own Bodies, Study Shows. Across the world, immunologists who retooled their labs to join the fight against SARS-CoV-2 are furiously trying to explain why some people get so sick while others recover unscathed. The pace is dizzying, but some clear trends have emerged. (…) As an immunologist within the Lowance Center for Human Immunology at Emory University, I have been investigating the immune response responsible for producing antibodies in COVID-19. Under the direction of Dr. Ignacio Sanz, our group has previously investigated immune responses contributing to autoantibody production in autoimmune disorders like lupus, and more recently in severe cases in COVID-19. However, while we were able to characterize the response in COVID-19 patients as autoimmunelike, we could not confirm the production of autoantibodies hidden within their antiviral responses. (…) In a newly released study awaiting peer-review, we describe the alarming finding that in the sickest patients with COVID-19, autoantibody production is common – a finding with large potential impact on both acute patient care and infection recovery. Severe infection is linked with autoantibody production Autoantibodies come in "flavors" that are usually associated with specific disease types. Patients with lupus, for example, will often have antibodies that target their own DNA – the molecules that make up the human genome. (sciencealert.com 27.10.2020).)

- Autoimmune antistoffer kan forårsake blodpropp ved COVID-19. (- En ny studie viser at det nye koronaviruset kan utløse produksjonen av koagulerende autoantistoffer.)

(Anm: Autoimmune antibodies may cause blood clots in COVID-19. A new study shows that the novel coronavirus can trigger the production of clot-causing autoantibodies. This finding may explain the high rate of blood clots among COVID-19 patients. Alongside the respiratory features of COVID-19, many people with the illness have experienced thromboses, better known as blood clots. Some estimates suggest that the novel coronavirus causes blood clots in 30% of critically ill patients, which can lead to serious complications, including strokes. These findings have motivated researchers to test whether existing blood-thinning drugs typically used to prevent blood clots after a heart attack, for example, could improve outcomes for people with COVID-19. However, precisely what causes the blood clots to form in people with the illness remains unclear. New research led by a team from the University of Michigan suggests that a type of autoantibody usually seen in people with the autoimmune disease antiphospholipid syndrome could be behind blood clots in people with COVID-19. The researchers found the clot-causing antibodies in more than half of the COVID-19 patients in their analysis, and these antibodies were also associated with impaired renal function. The study could lead to new treatment options and is available in the journal Science Translational Medicine. (medicalnewstoday.com 17.11.2020).)

- Protrombotiske autoantistoffer i serum hos pasienter innlagt på sykehus med COVID-19. Pasienter med COVID-19 har høy risiko for trombotiske arterielle og venøse okklusjoner. Lunghistopatologi avslører ofte fibrinbaserte okklusjoner i de små blodkarene til pasienter som bukker under for sykdommen.

(Anm: Prothrombotic autoantibodies in serum from patients hospitalized with COVID-19. Patients with COVID-19 are at high risk for thrombotic arterial and venous occlusions. Lung histopathology often reveals fibrin-based occlusions in the small blood vessels of patients who succumb to the disease. Antiphospholipid syndrome is an acquired and potentially life-threatening thrombophilia in which patients develop pathogenic autoantibodies targeting phospholipids and phospholipid-binding proteins (aPL antibodies). (…) These findings suggest that half of patients hospitalized with COVID-19 become at least transiently positive for aPL antibodies and that these autoantibodies are potentially pathogenic. Sci Transl Med. 2020 Nov 2;eabd3876.)

- Vanlige brukte antidepressiva kan også påvirke menneskelig immunsystem. (- De vet imidlertid ennå ikke om disse SSRI-ene (selektive serotonin-reopptakshemmere) "inkludert handelsnavnene Prozac, Zoloft, Paxil (Zoloft) og andre" kan ha en gunstig eller skadelig effekt på menneskets immunitet.) (- "Den bredere helsemessige implikasjonen er at ofte brukte SSRI-antidepressiva, som retter seg mot opptaket av serotonin i nevroner, også kan påvirke opptaket i immunceller," sa Gerard Ahern, Ph.D., assisterende professor i farmakologi ved Georgetown og hovedforsker på studien.)

(Anm: Commonly Used Antidepressants May Also Affect Human Immune System. Source: Georgetown University Medical Center. Sammendrag: Legemidler som behandler depresjon ved å manipulere nevrotransmitteren serotonin i hjernen kan også påvirke brukerens immunsystem. Det er fordi forskerne for første gang fant at serotonin blir ført mellom nøkkelceller i immunsystemet, og at kjemikaliet brukes spesielt til å aktivere en immunrespons. De vet imidlertid ennå ikke om disse SSRI-ene (selektive serotoninreopptakshemmere) "inkludert handelsnavnene Prozac, Zoloft, Paxil (Zoloft) og andre" kan ha en gunstig eller skadelig effekt på menneskets immunitet. "Den bredere helsemessige implikasjonen er at ofte brukte SSRI-antidepressiva, som retter seg mot opptaket av serotonin i nevroner, også kan påvirke opptaket i immunceller," sa Gerard Ahern, Ph.D., assisterende professor i farmakologi ved Georgetown og hovedforsker på studien. (Summary: Drugs that treat depression by manipulating the neurotransmitter serotonin in the brain may also affect the user's immune system. That's because the investigators found, for the first time, that serotonin is passed between key cells in the immune system, and that the chemical is specifically used to activate an immune response. They do not know yet, however, whether these SSRI (selective serotonin reuptake inhibitors) drugs "including the brands Prozac, Zoloft, Paxil and others" could have either a beneficial or a damaging effect on human immunity. "The wider health implication is that commonly used SSRI antidepressants, which target the uptake of serotonin into neurons, may also impact the uptake in immune cells," said Gerard Ahern, Ph.D., assistant professor of Pharmacology at Georgetown and lead researcher on the study.) (sciencedaily.com 20.1.2006).)

(AnmHjernen (mintankesmie.no).) 

- Sertraline (Zoloft)-indusert systemisk lupus erythematosus (SLE) (Lupus)

(Anm: Sertraline (Zoloft)-indusert systemisk lupus erythematosus (SLE) (Lupus) (Sertraline Induced Systemic Lupus Erythematosus) (The Internet Journal of Internal Medicine 2005;6(1).)

- Det er mogleg at serotonin, og antidepressiva som aukar serotonin-nivået i hjernen, vil gjere immunsystemet så kraftig at det utløyser autoimmune sjukdommar, der kroppen går til åtak på seg sjølv. (- Skitt gir godt humør. Menneske som blir eksponert for skitt får betre humør og sterkare immunforsvar, ifølgje britiske forskarar. )

(Anm: Skitt gir godt humør. Menneske som blir eksponert for skitt får betre humør og sterkare immunforsvar, ifølgje britiske forskarar.  (- Ifølgje Lowry kan denne forskinga hjelpe ekspertar med å forstå kvifor eit immunforsvar i ubalanse kan gjere somme meir sårbare for humørforstyrringar som depresjon.) (- Dette kan tyde på at serotonin kan restituere eit sunt immunapparat hos menneske som er deprimerte og slått ut av infeksjonar. Men det er også ei bakside ved dette. Det er mogleg at serotonin, og antidepressiva som aukar serotonin-nivået i hjernen, vil gjere immunsystemet så kraftig at det utløyser autoimmune sjukdommar, der kroppen går til åtak på seg sjølv. - På dette stadiet veit vi rett og slett ikkje korleis desse stoffa kan påverke immunforsvaret, så vi er nøydde til å klargjere den normale rolla til serotonin i immuncellene. (abcnyheter.no 2.4.2007).)

(Anm: Identification of an immune-responsive mesolimbocortical serotonergic system: Potential role in regulation of emotional behavior. Neuroscience. 2007 May 11; 146(2-5): 756–772.)

- Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (- Psykiatriske medisiner (antipsykotika og antidepressiva, inkludert SSRI-medikamenter) virker på fettomsetningen i kroppen.)

(Anm: Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (...) På det molekylære planet tok Ræder i bruk cellestudier og moderne genteknologiske metoder for å vise at de store gruppene av psykiatriske medisiner (antipsykotika og antidepressiva, inkludert SSRI-medikamenter) virker på fettomsetningen i kroppen gjennom en transkripsjonsfaktor kalt SREBP (steroid reseptor-element bindende protein). SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom. (...) NY DOKTORGRAD (uib.no (23.9.2006).)

- 20 prosent utvikler psykiske lidelser. 1 av 5 som har gjennomgått covid-19-infeksjon, utvikler psykisk lidelse, viser en ny studie. Samtidig framgår det at psykisk sykdom kan være en uavhengig risikofaktor for covid-19.

(Anm: 20 prosent utvikler psykiske lidelser. 1 av 5 som har gjennomgått covid-19-infeksjon, utvikler psykisk lidelse, viser en ny studie. Samtidig framgår det at psykisk sykdom kan være en uavhengig risikofaktor for covid-19. Mange av dem som har vært syke med covid-19 løper større risiko for å utvikle psykiske lidelser, viser en stor studie publisert i anerkjente The Lancet Psychiatry. Forskerne fant at 20 prosent av dem som ble smittet med coronavirus, ble diagnostisert med en psykisk lidelse innen 90 dager. Angst, depresjon og søvnløshet var de mest vanlige psykiske seinvirkningene, men forskerne fant også betydelig høyere risiko for demens blant pasienter etter coronavirussykdom. (dagbladet.no 11.11.2020).)

- Selv en let infektion øger risiko for psykisk sygdom. (- Infektioner påvirker hjernen mere end ventet.) (- Den viden giver måske bedre medicin mod eksempelvis depression.) (- En simpel infektion kan øge risikoen for at udvikle alvorlige psykiske sygdomme som skizofreni og depression.)

(Anm: Selv en let infektion øger risiko for psykisk sygdom. Infektioner påvirker hjernen mere end ventet. Den viden giver måske bedre medicin mod eksempelvis depression. En simpel infektion kan øge risikoen for at udvikle alvorlige psykiske sygdomme som skizofreni og depression. Ifølge et nyt stort dansk studie kan selv lette og udbredte infektioner i kroppen medføre øget tendens til at få alvorlige sygdomme i hjernen. Forskerne har tidligere afsløret, at der er sammenhæng mellem psykisk sygdom og alvorlige infektioner, hvor patienten bliver indlagt. (jyllands-posten.dk 30.1.2017).)

(Anm: Poor work-life balance leads to poor health later in life (medicalnewstoday.com 29.10.2016).)

- Toveisforbindelse mellom COVID-19 og psykiatrisk lidelse: retrospektive kohortstudier av 62 354 COVID-19-tilfeller i USA.

(Anm: Bidirectional associations between COVID-19 and psychiatric disorder: retrospective cohort studies of 62 354 COVID-19 cases in the USA. (…) Interpretation Survivors of COVID-19 appear to be at increased risk of psychiatric sequelae, and a psychiatric diagnosis might be an independent risk factor for COVID-19. Although preliminary, our findings have implications for clinical services, and prospective cohort studies are warranted. The Lancet Psychiatry 2020 (Published:November 09, 2020).)

(Anm: toveisforbindelse (…) BETYDNING OG BRUK toveis forbindelse SITAT ved kanalisering av informasjon er det viktig at man har en toveisforbindelse (Teknisk Ukeblad 1971/21/33/1) (naob).)

- Sertraline (Zoloft)-indusert systemisk lupus erythematosus (SLE) (Lupus)

(Anm: Sertraline (Zoloft)-indusert systemisk lupus erythematosus (SLE) (Lupus) (Sertraline Induced Systemic Lupus Erythematosus) (The Internet Journal of Internal Medicine 2005;6(1).)

- Bruk av sertralin (Zoloft-bruk) under graviditet og risikoen for alvorlige misdannelser.

(Anm: Sertraline use during pregnancy and the risk of major malformations. OBJECTIVE: Given the current debate and growing public concerns on selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) and birth defects generated by Food and Drug Administration warnings, we aim to quantify the association between first-trimester exposure to sertraline, a first-line treatment, and the risk of congenital malformations in a cohort of depressed women. (…) CONCLUSION: Sertraline use during the first trimester of pregnancy was associated with an increased risk of atrial/ventricular defects and craniosynostosis above and beyond the effect of maternal depression. Nonsertraline SSRIs were associated with an increased risk of craniosynostosis and musculoskeletal defects. Am J Obstet Gynecol. 2015 Jun;212(6):795.e1-795.e12.)

(AnmThe Potential Application of Mitochondrial Medicine in Toxicologic Poisoning. J Med Toxicol. 2015 Apr 24. [Epub ahead of print].)

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.) (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects. (Fluoksetin og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter.) Toxicol Lett. 2016 Jul 5. pii: S0378-4274(16)32264-0.)

- Autoimmunitet og infeksjoner: Når kroppen kjemper mot seg selv.

(Anm: Autoimmunity and infections: When the body fights itself. Basel-based doctors are on the trail of a possible connection between autoimmune diseases and infections: errors can occur when immune cells absorb certain proteins from pathogen cells. These findings were reported in the journal PNAS by researchers from the Department of Biomedicine at the University of Basel and University Hospital Basel, as well as colleagues in the USA. (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er bekymret: Vil vite hvorfor ofrene dør av korona. (- Redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet for strengt.) (- Diabetesforbundet er enig.) (- Noen foretak opplyser om underliggende sykdommer, mens andre ikke gjør det.) (- Brevet har ikke blitt besvart, og Redaktørforeningen har nå purret på Helsedirektoratet.)

(Anm: Er bekymret: Vil vite hvorfor ofrene dør av korona. Redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet for strengt. Diabetesforbundet er enig. – Vi er i en spesiell situasjon, og taushetsplikten må tolkes i lys av dette. Den må alltid sees i lys av den samfunnsmessige konteksten som gjelder, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening til NRK. I de tilfellene der personer har mistet livet eller blitt behandlet på sykehus, har mengden av informasjon som blir gitt fra helseforetakene variert fra sted til sted, mener Redaktørforeningen. Noen foretak opplyser om underliggende sykdommer, mens andre ikke gjør det. Helseforetakene sier at mer informasjon ikke kan gis på grunn av taushetsplikten. (…) Allerede den 18. mars sendte Redaktørforeningen og Norsk Presseforbund et brev til Helsedirektoratet hvor de reagerte på at helseforetakene holdt tilbake viktig informasjon om koronasmittede pasienter, og at personvernet praktiseres forskjellig fra helsetiltak til helsetiltak. PURRET PÅ HELSEDIREKTORATET: Den norske redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet så strengt at befolkningen kan få et feilaktig inntrykk av sykdomsbildet. Generalsekretær Arne Jensen sier at brevet de har sendt ikke har blitt besvart. I brevet argumenterer de for at informasjonen i mange tilfeller er for mangelfull og at praksis er langt mer restriktiv enn det de mener er nødvendig for å ivareta personvernet og taushetsplikten. Brevet har ikke blitt besvart, og Redaktørforeningen har nå purret på Helsedirektoratet. Les også: Vil ikke si hvor mye smittevernutstyr Norge har - derfor er tallene hemmelige (nrk.no 2.4.2020).)

- COVID-19-vaksinasjon for mennesker med alvorlig psykisk sykdom: hvorfor, hva og hvordan? (- Psykiatriske lidelser, og spesielt alvorlig psykisk sykdom, er assosiert med en økt risiko for alvorlig akutt respiratorisk syndrom coronavirus 2-infeksjon og COVID-19-relatert sykdom og dødelighet.) (- Personer med alvorlig psykisk sykdom bør derfor prioriteres i vaksineallokeringsstrategier.)

(Anm: COVID-19 vaccination for people with severe mental illness: why, what, and how? Summary Psychiatric disorders, and especially severe mental illness, are associated with an increased risk of severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 infection and COVID-19-related morbidity and mortality. People with severe mental illness should therefore be prioritised in vaccine allocation strategies. Here, we discuss the risk for worse COVID-19 outcomes in this vulnerable group, the effect of severe mental illness and psychotropic medications on vaccination response, the attitudes of people with severe mental illness towards vaccination, and, the potential barriers to, and possible solutions for, an efficient vaccination programme in this population. The Lancet Psychiatry 2021 (Published: February 03, 2021).)

- Toveisforbindelse mellom COVID-19 og psykiatrisk lidelse: retrospektive kohortstudier av 62 354 COVID-19-tilfeller i USA.

(Anm: Bidirectional associations between COVID-19 and psychiatric disorder: retrospective cohort studies of 62 354 COVID-19 cases in the USA. (…) Interpretation Survivors of COVID-19 appear to be at increased risk of psychiatric sequelae, and a psychiatric diagnosis might be an independent risk factor for COVID-19. Although preliminary, our findings have implications for clinical services, and prospective cohort studies are warranted. The Lancet Psychiatry 2020 (Published:November 09, 2020).)

- Assosiasjon mellom psykisk sykdom og COVID-19 i Sør-Korea. (- Risikoen for COVID-19 var forhøyet i tilfeller med depresjon, angst, misbruk av substanser og psykotiske lidelser; risikoen ble imidlertid ikke økt i tilfeller av stressrelaterte lidelser.)

(Anm: Association between mental illness and COVID-19 in South Korea. We read with interest the article by Seung Won Lee and colleagues in The Lancet Psychiatry,1  in which the authors examined the association between mental illness and testing positive for COVID-19 with data from a national register in South Korea. It was surprising that a diagnosis of a mental illness was not associated with an increased likelihood of testing positive for COVID-19, given that this opposed the results of recent research findings. (…) The risk of COVID-19 was elevated in cases of depression, anxiety, substance misuse, and psychotic disorders; however, risk was not increased in cases of stress-related disorders.2  The Lancet Psychiatry 2021 (Published: February 19, 2021).)

- Assosiasjon mellom psykisk sykdom og COVID-19 i Sør-Korea: en post-hoc analyse.

(Anm: Association between mental illness and COVID-19 in South Korea: a post-hoc analysis. We are honoured to respond to the letters by Hirofumi Hirakawa and colleagues1  and Jewel Park and colleagues2  regarding our Article,3  which investigated the potential association between pre-existing mental illness and positivity for SARS-CoV-2 and clinical outcomes of COVID-19 in a South Korean nationwide cohort. The authors proposed the need for further analysis stratified by subtype of psychiatric disorders and region of residence. Hirakawa and colleagues pointed out that our study did not have a subgroup analysis of mental illness by subtype. Therefore, we did a post-hoc analysis to investigate the potential association between COVID-19 susceptibility and specific pre-existing psychiatric disorders (appendix pp 2–3). We used propensity score matching between 47 058 individuals without a mental illness and 47 058 with a mental illness, as previously described.3  The risk of SARS-CoV-2 infection was associated with 95 (4·1%) of 2321 patients who misused alcohol or drugs, compared with 1391 (3·0%) of 47 058 patients who did not have any mental illness (tableappendix p 6; fully adjusted odds ratio [OR] 1·41, 95% CI 1·14–1·74), but was not associated with patients having anxiety and stress-related disorders (951 [2·8%] of 34 536), mood disorders (707 [2·9%] of 24 804), personality disorders (13 [3·3%] of 400), or eating disorders (four [1·3%] of 313). The Lancet Psychiatry 2021 (Published:February 19, 2021).)

- Assosiasjon mellom psykisk sykdom og disposisjon for COVID-19 og kliniske resultater i Sør-Korea: en landsomfattende kohortstudie. (- Fortolkning.) (- Pasienter med alvorlig psykisk sykdom hadde litt høyere risiko for alvorlige kliniske konsekvenser av COVID-19 enn pasienter uten en historie med psykisk sykdom.)

(Anm: Association between mental illness and COVID-19 susceptibility and clinical outcomes in South Korea: a nationwide cohort study. (…) Interpretation Diagnosis of a mental illness was not associated with increased likelihood of testing positive for SARS-CoV-2. Patients with a severe mental illness had a slightly higher risk for severe clinical outcomes of COVID-19 than patients without a history of mental illness. Clinicians treating patients with COVID-19 should be aware of the risk associated with pre-existing mental illness. The Lancet Psychiatry 2021 (Published: September 17, 2020).)

- Forskere: Slik påvirker covid-19 psyken. (- En av fem covid-19-pasienter utvikler en psykisk lidelse innen tre måneder, viser en omfattende ny studie.) (- Her kommer det også frem at en spesiell gruppe har hele 65 prosent høyere risiko for å bli corona-smittet.) (- Mer utsatt for corona.) (- Studien viser også at personer som allerede hadde en mental sykdom, hadde 65 prosent høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med covid-19 enn de som ikke hadde dette fra tidligere.)

(Anm: Forskere: Slik påvirker covid-19 psyken. En av fem covid-19-pasienter utvikler en psykisk lidelse innen tre måneder, viser en omfattende ny studie. Her kommer det også frem at en spesiell gruppe har hele 65 prosent høyere risiko for å bli corona-smittet. (…) Mer utsatt for corona Studien viser også at personer som allerede hadde en mental sykdom, hadde 65 prosent høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med covid-19 enn de som ikke hadde dette fra tidligere. Dette funnet er kontrollert for risikofaktorer som alder, kjønn, og underliggende forhold. For å være sikre på at funnene kunne kobles direkte til covid-19, sammenlignet forskerne også data fra en rekke andre forhold, som influensa og andre luftveisinfeksjoner. – Dette funnet var uventet og trenger nærmere undersøkelser. I mellomtiden bør det å ha en psykisk diagnose settes på listen for risikofaktorer for covid-19, sier Dr Max Taquet ved National Institute for Health Research, som også er en av forfatterne av studien, til britiske The Guardian. Flere eksperter på mental helse sier at dette føyer seg inn i rekken av den stadig økende kunnskapen om at covid-19 kan påvirke hjernen og sinnet, og føre til en økende risiko for en rekke psykiske sykdommer. – Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon av psykologiske stressfaktorer knyttet til denne pandemien og de fysiske følgene av sykdommen, sier Michael Bloomfield, psykiater ved University College London. Simon Wessely, professor i psykiatri ved King’s College i London, sier at funnet i studien om at personer med psykiske lidelser har høyere risiko for å få covid-19, stemmer med tidligere erfaringer fra smitteutbrudd. – Covid-19 påvirker sentralnervesystemet, og kan dermed øke risikoen for ytterligere lidelser. Men denne studien bekrefter at dette ikke forklarer alt, og at risikoen øker med tidligere helseproblemer. Bare tiden vil vise om forekomsten av psykisk sykdom etter covid-19 vil fortsette å øke også etter denne tremånedersperioden som er inkludert i studien, påpeker forskerne. (vg.no 15.11.2020).)

- En av fem COVID-19 pasienter utvikler psykisk sykdom innen 90 dager - studie.

(Anm: One in five COVID-19 patients develop mental illness within 90 days – study. LONDON (Reuters) - Many COVID-19 survivors are likely to be at greater risk of developing mental illness, psychiatrists said on Monday, after a large study found 20% of those infected with the coronavirus are diagnosed with a psychiatric disorder within 90 days. (…) The study, published in The Lancet Psychiatry journal, analysed electronic health records of 69 million people in the United States, including more than 62,000 cases of COVID-19. In the three months following testing positive for COVID-19, 1 in 5 survivors were recorded as having a first time diagnosis of anxiety, depression or insomnia. This was about twice as likely as for other groups of patients in the same period, the researchers said. The study also found that people with a pre-existing mental illness were 65% more likely to be diagnosed with COVID-19 than those without. Mental health specialists not directly involved with the study said its findings add to growing evidence that COVID-19 can affect the brain and mind, increasing the risk of a range of psychiatric illnesses. “This is likely due to a combination of the psychological stressors associated with this particular pandemic and the physical effects of the illness,” said Michael Bloomfield, a consultant psychiatrist at University College London. Simon Wessely, regius professor of psychiatry at King’s College London, said the finding that those with mental health disorders are also at higher risk of getting COVID-19 echoed similar findings in previous infectious disease outbreaks. “COVID-19 affects the central nervous system, and so might directly increase subsequent disorders. But this research confirms that is not the whole story, and that this risk is increased by previous ill health,” he said. (theguardian.com 10.11.2020).)

- Derfor dør flere menn. (- Totalt har forskerne beregnet en overdødelighet på 24 778 personer i denne perioden, i en ny studie publisert i anerkjente British Medical Journal.)

(Anm: - Derfor dør flere menn. Særlig blant de eldste, døde langt flere menn enn kvinner under den første bølgen av covid-19-pandemien i hardt rammede Spania, viser en ny studie. Forskerne tror de vet årsaken. Spania er hardt rammet av coronapandemien med over 1,6 millioner påviste smittede og mer enn 45 000 dødsfall. Nå har forskere beregnet seg fram til at det var 19 228 laboratoriebekreftede covid-19-dødsfall i Spania under første bølge av pandemien, fram til 15. juli. Totalt har forskerne beregnet en overdødelighet på 24 778 personer i denne perioden, i en ny studie publisert i anerkjente British Medical Journal. Forskerne har gjort beregninger av infeksjonsraten i Spania, basert på en stor, tidligere studie av antistoffer i befolkningen. (…) Artikkelforfatterne gir følgende forklaring på kjønnsforskjellen i coronadødelighet: "Den høyere dødeligheten hos menn kan skyldes flere komorbiditeter (underliggende sykdommer, journ. anm.) og risikofaktorer (for eksempel røyking, fedme) enn hos kvinner, men også forskjeller i cellulær immunitet mellom menn og kvinner, inkludert dårligere aktivering av T-celler og en økning i proinflammatoriske cytokiner hos menn", skriver forskerne. (…) - Viktigste årsak Anne Spurkland er professor i medisin ved Universitetet i Oslo og forsker innenfor autoimmune sykdommer og molekylær immunologi. Professoren sier det er godt kjent at menn har et annerledes immunforsvar enn kvinner. Disse kjønnsforskjellene ses også blant dyr, selv hos insekter og andre mer primitive modellorganismer. - Fenomenet er imidlertid ikke spesielt godt forstått, siden kjønnsforskjeller lenge har vært ansett for å være en irrelevant variabel i mange immunologiske studier, sier Spurkland. Hun mener de spanske forskerne kan ha rett i at forklaringen på høyere coronadødelighet hos menn ligger i biologien.  En studie som omhandler immunceller i mennesker, publisert i Nature Communications i februar, viser at det hos personer over 65 år er klare kjønnsforskjeller i hvordan immuncellene ser ut til å fungere. Jeg tror viktigste forklaring på at menn faktisk er mer utsatt for covid-19 er at de biologisk sett reagerer med et kraftigere immunforsvar som ender med alvorlig sykdom, mens kvinners immunforsvar reagerer med mer passende virkemidler akkurat mot dette viruset. Dermed overlever kvinner i større grad, sier Spurkland. Professoren påpeker at for vanlig influensa er situasjonen omvendt. Der er kvinner mest utsatt for alvorlig sykdom og sykehusinnleggelse. (dagbladet.no 5.12.2020).)

- COVID-19 og psykiatri: Kan elektroniske journaler gi svarene? (- COVID-19-pandemien har stilt helsepersonell, forskere og politiske beslutningstakere, spesielt innen alvorlig psykisk sykdom, overfor hittil usette utfordringer. Fra starten av pandemien har psykiatriske symptomer komplisert medisinsk omsorg (behandling) og bidratt til sykelighet og dødelighet. 1)

(Anm: COVID-19 and psychiatry: can electronic medical records provide the answers? The COVID-19 pandemic has posed unprecedented challenges for health-care professionals, researchers, and policy makers, particularly in the area of serious mental illness. From the beginning of the pandemic, psychiatric symptoms have complicated medical care and contributed to morbidity and mortality.1 Conversely, individuals with serious mental illness are known to have a high prevalence of comorbid conditions associated with symptomatic COVID-19, including obesity, hypertension, smoking, and diabetes.2 Many individuals with psychiatric disorders also live in social conditions that result in high exposure to respiratory viruses, including seasonal coronaviruses.3 The sheer size and changing nature of the pandemic poses problems for investigators and policy planners investigating COVID-19 exposure and psychiatric disorders. This is particularly true in the USA, where the response to the pandemic has been hampered by the lack of a national medical care system and a patchwork of state and local public health agencies responsible for data collection and disease surveillance. Lancet Psychiatry. 2020 Nov 9;S2215-0366(20)30479-X.)

(Anm: Xiang YT Yang Y Li W et al. Timely mental health care for the 2019 novel coronavirus outbreak is urgently needed. Lancet Psychiatry. 2020; 7: 228-229.)

- Ubalanse mellom regulatoriske og cytotoksiske SARS-CoV-2-reaktive CD4 + T-celler i COVID-19. (- Polyfunksjonelle T-hjelpere (TH) 1- og TH17-celle delmengde var underrepresentert i repertoaret av SARS-CoV-2-reaktive CD4 + T-celler sammenlignet med influensareaktive CD4 + T-celler. Samlet gir analysene våre innsikt i genuttrykksmønstrene til SARS-CoV-2-reaktive CD4 + T-celler i sykdommens ulike alvorlighetsgrader.)

(Anm: Imbalance of regulatory and cytotoxic SARS-CoV-2-reactive CD4+ T cells in COVID-19. RESEARCH HIGHLIGHTS • Single-cell transcriptomic analysis of >100,000 SARS-CoV-2-reactive CD4+ T cells • Strong cytotoxic TFH response in hospitalized patients early in the illness • Reduced proportions of regulatory CD4+ T cells in hospitalized patients • Substantial heterogeneity in the molecular profile of viral-reactive CD4+ T cells. Summary The contribution of CD4+ T cells to protective or pathogenic immune responses to SARS-CoV-2 infection remains unknown. Here, we present single-cell transcriptomic analysis of >100,000 viral antigen-reactive CD4+ T cells from 40 COVID-19 patients. In hospitalized patients compared to non-hospitalized patients, we found increased proportions of cytotoxic follicular helper (TFH) cells and cytotoxic T helper cells (CD4-CTLs) responding to SARS-CoV-2, and reduced proportion of SARS-CoV-2-reactive regulatory T cells (TREG). Importantly, in hospitalized COVID-19 patients, a strong cytotoxic TFH response was observed early in the illness which correlated negatively with antibody levels to SARS-CoV-2 spike protein. Polyfunctional T helper (TH)1 and TH17 cell subsets were underrepresented in the repertoire of SARS-CoV-2-reactive CD4+ T cells compared to influenza-reactive CD4+ T cells. Together, our analyses provide insights into the gene expression patterns of SARS-CoV-2-reactive CD4+ T cells in distinct disease severities. Cell 2020 (Published: October 05, 2020).)

(Anm: Cell Press Coronavirus Resource Hub. (cell.com).)

- Ubalanse mellom tarmmikroorganismer, immunceller kan rede grunnen for autoimmune sykdommer.

(Anm: Imbalance between gut microorganisms, immune cells could set stage for autoimmune disease. An imbalance in the reciprocal relationship between common gut bacteria and certain immune cells can set the stage for the development of autoimmune inflammation, according to a study conducted by researchers at Children's Hospital of Pittsburgh of UPMC and the University of Pittsburgh School of Medicine, who described their findings recently in Immunity. (...) described their findings recently in Immunity. (...) (medicalnewstoday.com 18.3.2016).)

- Forbindelse mellom antikolinerge legemidler (aCH) og AD (Alzheimers sykdom)-biomarkører med forekomst av mild kognitiv svekkelse (MCI) blant kognitivt normale eldre voksne. (- Selv om deforskrivning hos alle eldre voksne kan vise seg å være gunstig, kan den synergistiske effekten som er observert mellom aCH- og AD-patologisk risiko antyde at det å redusere aCH-belastning i de prekliniske stadiene av AD kan være berettiget spesielt gitt at denne gruppen er spesielt sårbar.)

(Anm: Association of anticholinergic medication and AD biomarkers with incidence of MCI among cognitively normal older adults. Abstract Objective: To determine the cognitive consequences of anticholinergic medications (aCH) in cognitively normal older adults as well as interactive effects of genetic and cerebrospinal fluid (CSF) Alzheimer’s disease (AD) risk factors. (…) Conclusions: aCH increased risk of incident MCI and cognitive decline, and effects were significantly enhanced among individuals with genetic risk factors and CSF-based AD pathophysiological markers. Findings underscore the adverse impact of aCH medications on cognition and the need for deprescribing trials, particularly among individuals with elevated risk for AD. Neurology 2020 (First published September 2, 2020).)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang.

(Anm: Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (…) I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre. (sst.dk 22.12.2017).)

- Lederartikler. De forsømte psykologiske aspekter ved hudsykdom.

(Anm: Lederartikler. De forsømte psykologiske aspekter ved hudsykdom. (Editorials. The neglected psychological aspects of skin disease) Hudtilstander kan ha skadelige effekter på de fleste aspekter av en persons liv, inkludert relasjoner, arbeid, sosiale funksjoner, idrettsaktiviteter og til slutt psykisk helse. (Skin conditions can have a detrimental effect on most aspects of a person’s life, including relationships, work, social functioning, sporting activities, and ultimately their mental health. BMJ 2017;358:j3208 (Published 06 July 2017).)

- Vedvarende seksuell dysfunksjon etter behandling med antidepressiva, 5α-reduktasehemmere og isotretinoin (Accutan): 300 tilfeller.

(Anm: Vedvarende seksuell dysfunksjon etter behandling med antidepressiva, 5α-reduktasehemmere og isotretinoin: 300 tilfeller. (Enduring sexual dysfunction after treatment with antidepressants, 5α-reductase inhibitors and isotretinoin: 300 cases.) (…) KONKLUSJONER Disse dataene peker på et «legacy syndrome» eller syndrom som omfatter en rekke forstyrrelser for seksuell funksjon. Flere detaljerte studier vil kreve utvikling av kodingssystemer som gjenkjenner tilstanden. En videre granskning av disse tardive seksuelle syndromene kan gi større forståelse av tardive syndromer generelt. Int J Risk Saf Med. 2018 May 1.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner. (...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

- Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (- Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.)

(Anm: Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (…) Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.) (– Denne studien understreker data som vi har hatt fra tidligere, som alle viser at det ser ut til å være en økt risiko for demens ved langtidsbruk av antikolinerge legemidler, fortsetter han. (abcnyheter.no 27.6.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Ubalanse mellom tarmmikroorganismer, immunceller kan rede grunnen for autoimmune sykdommer. (- En ubalanse i det gjensidige forholdet mellom vanlige tarmbakterier og visse immunceller kan iscenesette utviklingen av autoimmune betennelser.)

(Anm: Imbalance between gut microorganisms, immune cells could set stage for autoimmune disease. An imbalance in the reciprocal relationship between common gut bacteria and certain immune cells can set the stage for the development of autoimmune inflammation, according to a study conducted by researchers at Children's Hospital of Pittsburgh of UPMC and the University of Pittsburgh School of Medicine, who described their findings recently in Immunity. (...) described their findings recently in Immunity. (...) (medicalnewstoday.com 18.3.2016).)

- «Intestinal interleukin-17 reseptorsignalisering formidler gjensidig kontroll av tarmmikrobiota og autoimmun betennelse (inflammasjon).

(Anm: Intestinal Interleukin-17 Receptor Signaling Mediates Reciprocal Control of the Gut Microbiota and Autoimmune Inflammation. (…) «(…) Betinget sletting av IL-17R i tarmepitelet viste at det var et gjensidig forhold mellom tarmmikrobiota og tarmenes IL-17R-signalering som kontrollerte dysbiose, fremtvunget utvikling av Th17 og regulert følsomhet (mottakelighet) for autoimmun betennelse (inflammasjon).» (Conditional deletion of IL-17R in the enteric epithelium demonstrated that there was a reciprocal relationship between the gut microbiota and enteric IL-17R signaling that controlled dysbiosis, constrained Th17 development, and regulated the susceptibility to autoimmune inflammation.) Immunity. 2016 Mar 15;44(3):659-671).)

- Ny studie har som mål å forebygge mageplager over lang tid etter covid-19-smitte. Noen pasienter kan få senplager i mage og tarm etter covid-19. (- Tarmbakteriene er en del av immunforsvaret – Hvorfor får noen med covid-19 lettere infeksjon i mage tarm? – Vi er ikke sikre på hva det kommer av ennå.)

(Anm: Ny studie har som mål å forebygge mageplager over lang tid etter covid-19-smitte. Noen pasienter kan få senplager i mage og tarm etter covid-19. Forskere ser på hvordan plagene kan forebygges. – Vi forbereder oss på å behandle senvirkning av covid-19, sier Birgitte Berentsen, hos Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage- og tarmsykdommer. – En stor andel av befolkningen vil smittes av koronavirus. Vi kartlegger effekten på tarmfloraen og hvordan vi kan forebygge plager. Det sier forsker Birgitte Berentsen. Hun er daglig leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage tarmsykdommer. Klinikken deltar i covid-19-studien ved Universitetet i Bergen. 500 forsøkspersoner kan delta. De rekrutteres fra Haukeland universitetssykehus, Haraldsplass Diakonale sykehus, koronahotellet og pasienter i isolat. Avføringsprøver fra pasienter med pågående covid-19 analyseres. Dagens Medisin skriver også om studien. Den er ventet å: - gi ny kunnskap om hvordan covid-19 påvirker mage/tarm-kanalen. - bidra til å utvikle metoder for å oppdage virus i avføringsprøver. - se hva tarmbakterier betyr som del av immunforsvaret mot covid-19. Og om de beskytter mot langtidsplager. Infeksjon kan påvirke fordøyelsen – Hva kan skje etter covid-19-infeksjon i mage/tarm? – Tarmbakterier kan forandre seg etter infeksjon. Det påvirker fordøyelsen i større eller mindre grad, noen får en endret tarmflora. Vi ser etter forskjeller i tarmfloraen hos personer med covid-19 og friske personer. Vi følger dem over tid, sier hun. Mange koronasyke får diaré, kvalme og lite matlyst. Hun tror ikke mange kommer til å få langtidsplager. – Men vi undersøker om covid-19 kan føre til irritabel tarm. Det er plagsomt, men ikke farlig. Dette kan oppstå etter en tarminfeksjon hos tidligere tarmfriske. Forskning på irritabel tarm viser at det er en sammenheng mellom endret tarmbakterieprofil og tilleggsplager. Noen får matvareintoleranse, eller angst og depresjon, søvnforstyrrelser og tretthet. – Ett år etter infeksjon har kroppen normalt innhentet seg, men hos andre varer plagene. Vi har ikke det komplette svaret på årsaken. Det kan komme av type smitte eller følsomheten til personen. Det kan ha noe med interaksjonen mellom hjerne og tarm å gjøre, sier hun. Tarmbakteriene er en del av immunforsvaret – Hvorfor får noen med covid-19 lettere infeksjon i mage tarm? – Vi er ikke sikre på hva det kommer av ennå. De kan ha flere ACE2-reseptorer i tarmen enn andre. Koronaviruset bruker samme reseptor som inngangsport i lungene. De kan ha en annen bakteriesammensetning. Den påvirker bakterienes rolle som en del av immunforsvaret. (aftenposten.no 26.1.2021).)

- Trodde du nese-testen var ille? (- I Kina har man nå intensivert bruken av en analtest for å påvise koronasmitte, skriver Washington Post.)

(Anm: Trodde du nese-testen var ille? Her har de begynt med anal-testen, fordi den skal være mer nøyaktig. (…) NEW YORK (Nettavisen): En koronatest utført rektalt skal være mer nøyaktig enn de som utføres gjennom hals og nese, hevder kinesisk forskere. I Kina har man nå intensivert bruken av en analtest for å påvise koronasmitte, skriver Washington Post. (nettavisen.no 27.1.2021).)

- Oral epithelial IL-22/STAT3 signaling licenses IL-17-mediated immunity to oral mucosal candidiasis.

Oral epithelial IL-22/STAT3 signaling licenses IL-17-mediated immunity to oral mucosal candidiasis. Abstract Oropharyngeal candidiasis (OPC; thrush) is an opportunistic infection caused by the commensal fungus Candida albicans Interleukin-17 (IL-17) and IL-22 are cytokines produced by type 17 lymphocytes. Both cytokines mediate antifungal immunity yet activate quite distinct downstream signaling pathways. While much is now understood about how IL-17 promotes immunity in OPC, the activities of IL-22 are far less well delineated. We show that, despite having similar requirements for induction from type 17 cells, IL-22 and IL-17 function nonredundantly during OPC. We find that the IL-22 and IL-17 receptors are required in anatomically distinct locations within the oral mucosa; loss of IL-22RA1 or signal transducer and activator of transcription 3 (STAT3) in the oral basal epithelial layer (BEL) causes susceptibility to OPC, whereas IL-17RA is needed in the suprabasal epithelial layer (SEL). Transcriptional profiling of the tongue linked IL-22/STAT3 not only to oral epithelial cell proliferation and survival but also, unexpectedly, to driving an IL-17-specific gene signature. We show that IL-22 mediates regenerative signals on the BEL that replenish the IL-17RA-expressing SEL, thereby restoring the ability of the oral epithelium to respond to IL-17 and thus to mediate antifungal events. Consequently, IL-22 signaling in BEL "licenses" IL-17 signaling in the oral mucosa, revealing spatially distinct yet cooperative activities of IL-22 and IL-17 in oral candidiasis. Sci Immunol. 2020 Jun 5;5(48):eaba0570.)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsførte legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Betennelseshemmende og smertestillende legemidler øker risiko for hjertesykdom. (- Reseptfrie, smertestillende medisiner som Ibux, Voltaren og Celebra bør brukes minst mulig.)

(Anm: Betennelseshemmende og smertestillende legemidler øker risiko for hjertesykdom. Betennelseshemmende og smertestillende legemidler har vært i bruk i veldig mange år, og er noen av de mest solgte legemidlene på verdensbasis. I mange land selges slike medisiner over disk, og det er også tilfelle for noen av disse medisinene i Norge. (lhl.no 15.6.2017).)

- Sensasjonell D-vitaminstudie er full av mangler.

(Anm: Sensasjonell D-vitaminstudie er full av mangler. NRK omtalte en oppsiktsvekkende enkeltstudie om D-vitamin mot korona, men mye tyder på at resultatene i denne studien er for gode til å være sanne. Forrige helg kunne NRK fortelle en tilsynelatende god nyhet. Spanske forskere hadde funnet ut at koronapasienter hadde 60 prosent større sjanse for å overleve når de ble behandlet med D-vitamin. I tillegg hadde pasientene som ikke fikk D-vitamin fire ganger større sannsynlighet for å trenge intensivbehandling i den spanske studien, fortalte NRK. (faktisk.no 23.2.2021).)

- D-vitaminmangel firedoblet dødsrate for COVID-19.

(Anm: Vitamin D Deficiency in COVID-19 Quadrupled Death Rate. Vitamin D deficiency on admission to hospital was associated with a 3.7-fold increase in the odds of dying from COVID-19, according to an observational study looking back at data from the first wave of the pandemic.
Nearly 60% of patients with COVID-19 were vitamin D deficient upon hospitalization, with men in the advanced stages of COVID-19 pneumonia showing the greatest deficit. Importantly, the results were independent of comorbidities known to be affected by vitamin D deficiency, say the authors, led by Dieter De Smet, MD, from AZ Delta General Hospital, Roeselare, Belgium.
(medpagetoday.com 11.12.2020).)

(Anm: Serum 25(OH)D Level on Hospital Admission Associated With COVID-19 Stage and Mortality. Abstract Objectives: Vitamin D deficiency was previously correlated with incidence and severity of coronavirus disease 2019 (COVID-19). We investigated the association between serum 25-hydroxyvitamin D (25(OH)D) level on admission and radiologic stage and outcome of COVID-19 pneumonia. (…) Conclusions: Low 25(OH)D levels on admission are associated with COVID-19 disease stage and mortality. Am J Clin Pathol. .2020 Nov 25;aqaa252.)

- Nivåer av vitamin D kan forutsi fremtidig helserisiko, død hos eldre menn.

(Anm: Vitamin D levels may predict future health risks, death in older men. Advances in science are helping researchers find new ways to identify diseases earlier. A new breakthrough indicates that free, circulating vitamin D levels in the bloodstream may be a good predictor of future health and disease risk in aging men. (medicalnewstoday.com 13.9.2020).)

(Anm: Low Vitamin D in COVID-19 Predicts ICU Admission, Poor Survival (medscape.com 17.9.2020).)

- Antikolinerg legemiddeleksponering og risikoen for demens. (- Funn i denne nestede casekontrollstudien av 58 769 pasienter med en demensdiagnose og 225 574 samsvarende kontroller, var det statistisk signifikante assosiasjoner av demensrisiko ved eksponering for antikolinergiske antidepressiva, antiparkinsonlegemidler, antipsykotiske, blære-antimuskarinika og antiepileptikalegemidler etter justering for konfunderende variabler. Betydning assosiasjonene som er observert for spesifikke typer antikolinerge legemidler, antyder at disse legemidlene bør foreskrives med forsiktighet hos middelaldrende og eldre voksne.)

(Anm: Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia. A Nested Case-Control Study. Key Points Question  Is the risk of dementia among persons 55 years or older associated with the use of different types of anticholinergic medication? Findings  In this nested case-control study of 58 769 patients with a diagnosis of dementia and 225 574 matched controls, there were statistically significant associations of dementia risk with exposure to anticholinergic antidepressants, antiparkinson drugs, antipsychotic drugs, bladder antimuscarinics, and antiepileptic drugs after adjusting for confounding variables. Meaning  The associations observed for specific types of anticholinergic medication suggest that these drugs should be prescribed with caution in middle-aged and older adults. JAMA Intern Med. 2019;179(8):1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Kognitive funksjoner er en samlebetegnelse for ulike ferdigheter vi tar i bruk for å tenke, lære og løse problemer.

(Anm: Kognitive funksjoner er en samlebetegnelse for ulike ferdigheter vi tar i bruk for å tenke, lære og løse problemer. Disse ferdighetene kan kartlegges og utredes med mange ulike tester, blant annet med evnetester som gir en samlet intelligenskvotient-skår (IQ-skår). Evnetestene som brukes skal være normerte tester, det vil si at man har et stort norsk sammenligningsgrunnlag og skåren man oppnår sammenlignes med et gjennomsnitt i den norske befolkningen. (frambu.no 6.8.2018).)

- Sjokktall om dobbeltinfeksjon. Covid-19 og vanlig influensainfeksjon samtidig mer enn dobler dødsrisikoen, viser ny forskning. (- Resultatene viser også at personer med de to virusene samtidig har større risiko for et alvorlig sykdomsforløp, heter det i en nyhetsartikkel i anerkjente British Medical Journal (BMJ).)

(Anm: Sjokktall om dobbeltinfeksjon. Covid-19 og vanlig influensainfeksjon samtidig mer enn dobler dødsrisikoen, viser ny forskning. Mennesker som er smittet med både vanlig influensa og coronaviruset SARS-CoV-2 løper mer enn dobbelt så høy risiko for å dø sammenliknet med mennesker som bare har covid-19, viser en analyse utført av Public Health England (PHE). PHE har gjennomgått tilfeller fra januar til april 2020. Resultatene viser også at personer med de to virusene samtidig har større risiko for et alvorlig sykdomsforløp, heter det i en nyhetsartikkel i anerkjente British Medical Journal (BMJ). De fleste tilfeller av såkalt koinfeksjon var blant eldre mennesker. Dataene framkommer av en ennå ikke fagfellevurdert studie, publisert i medRxiv, men resultatene fra studien er tydelig noe britiske helsemyndigheter fester lit til. – Bevis Tallene ble gjort offentlige da PHE nylig lanserte et utvidet influensavaksinasjonsprogram for England som vil være rettet mot 30 millioner mennesker i vinter, skriver BMJ. (dagbladet.no 26.9.2020).)

- Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering.)

(Anm: Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I løpet av de siste tiårene har det vist seg at virus kan samhandle med legemidler, noe som resulterer i uønskede legemiddelreaksjoner. Det er sannsynlig at virusinfeksjonen endrer immunregulering, noe som fører til redusert toleranse for legemidlet.) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering. I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) Neuroleptic malignant syndrome: a neuroimmunologic hypothesis (Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (...) (…) Proposed mechanisms for induction of the acute phase response We propose several mechanisms for the induction of the acute phase response in neuroleptic malignant syndrome: autoantibody production, virus–drug interaction, heat stress, muscle breakdown and psychological stress. Some of these conditions may occur in concert and may together result in the crossing of a threshold and the generation of neuroleptic malignant syndrome. CMAJ 2010;182 E834-E838 (December).)

- Er neuroleptisk malignt syndrom (NMS; malignt nevroleptikasyndrom) og serotonin (serotonergt) syndrom det samme syndrom.

(Anm: Neuroleptic Malignant Syndrome and Serotonin Syndrome the Same Syndrome? Perspect Psychiatr Care. 2011 Jan;47(1):58-62.)

(AnmSerotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Neuroleptic malignant syndrome: a neuroimmunologic hypothesis. CMAJ 2010;182 E834-E838 (December).)

- Venøs tromboembolisme (VTE), risiko for sepsis økte blant COVID-19 pasienter med kreft.

(Anm: VTE, sepsis risk increased among COVID-19 patients with cancer. Publish Date: August 31, 2020By: Sharon Worcester Cancer patients had significantly lower hemoglobin levels, platelet counts, and red and white blood cell counts. FROM AACR: COVID-19 AND CANCER COVID-19 patients with cancer have a significantly greater risk of venous thromboembolism (VTE) and sepsis, but no greater risk of death, when compared to COVID-19 patients without cancer, according to data from a registry study. Researchers analyzed data on 5,556 patients with COVID-19 who had an inpatient or emergency encounter at Mount Sinai Health System (MSHS) in New York between March 1 and May 27, 2020. Patients were included in an anonymous MSHS COVID-19 registry. There were 421 patients who had cancer: 96 with a hematologic malignancy and 325 with solid tumors. After adjustment for age, gender, and number of comorbidities, the odds ratios for acute VTE and sepsis for patients with cancer (versus those without cancer) were 1.77 and 1.34, respectively. The adjusted odds ratio for mortality in cancer patients was 1.02. The results remained “relatively consistent” after stratification by solid and nonsolid cancer types, with no significant difference in outcomes between those two groups, and results remained consistent in a propensity-matched model, according to Naomi Alpert, a biostatistician at Icahn School of Medicine at Mount Sinai, New York. Ms. Alpert reported these findings at the AACR virtual meeting: COVID-19 and Cancer. (…) In fact, the findings are limited by a lack of information about cancer treatment, as the registry was not designed for that purpose, she noted. Another study limitation is the short follow-up of a month or less in most patients, due, in part, to the novelty of COVID-19, but also to the lack of information on patients after they left the hospital. (mdedge.com - August 31, 2020).)

- Studie finner nye bevis for at SARS-CoV-2 skader hjernens blodkar. (- Forskere har ikke funnet noe spor av SARS-CoV-2 i hjernen hos mennesker med infeksjonen. Imidlertid har de observert skader på blodårene forårsaket av kroppens inflammatoriske respons i hjernen hos undersøkt etter at de er døde som hadde testet positivt for viruset, noe som antyder at viruset indirekte kan angripe organet.)

(Anm: Study finds new evidence of SARS-CoV-2 damaging brain blood vessels. Scientists have found no trace of SARS-CoV-2 in the brains of people with the infection. However, they have observed blood vessel damage caused by the body’s inflammatory response in the post-mortem brains of patients who tested positive for the virus, which suggests the virus may indirectly attack the organ. The scientific advances researchers made this past year have helped tremendously in learning about the new coronavirus that first appeared in Wuhan, China. Initially, COVID-19 was characterized by feversore throatcough, and dyspnea, all manifestations of a respiratory illness. However, a spectrum of other clinical manifestations, including headachesabdominal paindiarrhea, and loss of taste and smell, have been reported. Researchers also now have evidence of the novel coronavirus damaging the heart, creating blood clots, and causing gastrointestinal issues. While the pandemic has disproportionally affected older adults and people with preexisting health conditions, younger adults are not immune. (…) The research authors published their findings as a correspondence article in the New England Journal of Medicine. Study design The study was conducted by researchers from the National Institute of Neurological Disorders and Stroke (NINDS) in Bethesda, MD, and other institutions across the United States. They examined post-mortem brain tissue samples from 16 patients in New York City and from three patients in Iowa City who had died between March and July 2020 and tested positive for COVID-19 before or after death. Patients ranged in age from 5 to 73 years, and their medical history commonly showed preexisting conditions, including obesityheart disease or high blood pressure, and diabetes. Before death, treatment was mainly geared toward respiratory infection, and only two patients exhibited agitated delirium. The researchers also used MRI images to detect any abnormalities in the brain tissue. This included the olfactory bulb, a brain area involved in the sense of smell, since loss of smell is known to be one of the first symptoms of COVID-19. Another brain region they examined was the brain stem, which is crucial for human survival. It regulates sleeping and eating habits and controls heart rate and the rate of breathing. To asses the relevant brain tissues, the researchers used a staining method called immunohistochemistry, which allows the visualization of proteins within cells and tissues. (medicalnewstoday.com 6.1.2021).)

- Mikrovaskulær skade i hjernen hos pasienter med Covid-19.

(Anm: Microvascular Injury in the Brains of Patients with Covid-19. TO THE EDITOR: We conducted postmortem high-resolution magnetic resonance imaging (magnetic resonance microscopy) of the brains of patients with coronavirus disease 2019 (Covid-19) (median age, 50 years) and histopathological examination that focused on microvascular changes in the olfactory bulb and brain stem. (See the Materials and Methods section in the Supplementary Appendix, available with the full text of this letter at NEJM.org. N Engl J Med 2020 2020 (December 30, 2020).)

- S1-proteinet fra SARS-CoV-2 krysser blod-hjerne-barrieren hos mus. Det er uklart om alvorlig akutt respiratorisk syndrom coronavirus 2, som forårsaker koronavirus sykdom 2019, kan komme inn i hjernen.

(Anm: The S1 protein of SARS-CoV-2 crosses the blood-brain barrier in mice. It is unclear whether severe acute respiratory syndrome coronavirus 2, which causes coronavirus disease 2019, can enter the brain. Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 binds to cells via the S1 subunit of its spike protein. We show that intravenously injected radioiodinated S1 (I-S1) readily crossed the blood–brain barrier in male mice, was taken up by brain regions and entered the parenchymal brain space. I-S1 was also taken up by the lung, spleen, kidney and liver. Intranasally administered I-S1 also entered the brain, although at levels roughly ten times lower than after intravenous administration. APOE genotype and sex did not affect whole-brain I-S1 uptake but had variable effects on uptake by the olfactory bulb, liver, spleen and kidney. I-S1 uptake in the hippocampus and olfactory bulb was reduced by lipopolysaccharide-induced inflammation. Mechanistic studies indicated that I-S1 crosses the blood–brain barrier by adsorptive transcytosis and that murine angiotensin-converting enzyme 2 is involved in brain and lung uptake, but not in kidney, liver or spleen uptake. Nat Neurosci. 2020 Dec 16.)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify). (- Kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer.) (- Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

- Studie: Remdesivir virker ikke. IKKE EFFEKT: John-Arne Røttingen i forbindelse med lansering av Solitarity Trial.

(Anm: Studie: Remdesivir virker ikke. IKKE EFFEKT: John-Arne Røttingen i forbindelse med lansering av Solitarity Trial. De nye resultatene fra WHO-studien Solidarity viser at medikamentet remdesivir ikke fører til at flere overlever alvorlig covid-19-infeksjon: – Det er alltid synd å komme med nyheter om at medisiner ikke virker, sier John-Arne Røttingen. (dagensmedisin.no 16.10.2020).)

- EMA-komité vil undersøge om der er sammenhæng mellem coronapatienters behandling med remdesivir (Veklury) og nyreskader.) (- Det er dog noget, man tidligere har set ved dyreforsøg.) (- Og vi ser rutinemæssigt på, om der opstår bivirkninger, som vi ikke allerede har beskrevet i produktresuméet," siger han.)

(Anm: EMA-komité vil undersøge om coronamiddel kan medføre nyreskader. (…) Det skal undersøges, om der er sammenhæng mellem coronapatienters behandling med remdesivir (Veklury) og nyreskader. (…) Det skyldes ikke nødvendigvis remdesivir, for de har højst sandsynligt fået flere typer medicin og har flere konkurrerende sygdomme." Veklury (remdesivir) har fået en betinget godkendelse til behandling af coronapatienter i EU. (…) I produktresuméet for lægemidlet står der på nuværende tidspunkt ikke noget om en risiko for nyreskader hos mennesker. Det er dog noget, man tidligere har set ved dyreforsøg. (…) Og vi ser rutinemæssigt på, om der opstår bivirkninger, som vi ikke allerede har beskrevet i produktresuméet," siger han. (medwatch.dk 5.10.2020).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(AnmStatlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Regeneron sender antistofbehandling mod covid-19 til godkendelse hos FDA.

(Anm: Regeneron sender antistofbehandling mod covid-19 til godkendelse hos FDA. Amerikanske Regeneron bliver det andet selskab, der sender en antistofbehandling mod covid-19 til nødgodkendelse hos FDA, efter at Eli Lilly gjorde det samme onsdag. Donald Trump kalder behandlingen for en "kur" mod covid-19. Der er flere potente våben på vej til det arsenal, som læger kan benytte til at bekæmpe coronavirussygdommen covid-19. Den amerikanske biotekkæmpe Regeneron har således sendt sin antistofbehandling REGN-COV2 til nødgodkendelse hos de amerikanske sundhedsmyndigheder, FDA. Regeneron er dermed blot det andet selskab, der har sendt en antistofbehandling mod covid-19 til godkendelse hos FDA, efter at Eli Lily onsdag gjorde det samme. Begge selskaber har anmodet om en emergency use authorization hos FDA, som betyder, at selskaberne skal foretage yderligere kliniske studier, der bekræfter antistoffernes effekt, men at amerikanske hospitaler imens kan benytte antistofferne i nødtilfælde. (medwatch.dk 9.10.2020).)

- Ny corona-forskning: Derfor blir noen unge alvorlig syke. Forskerne tror de har kommet et steg nærmere en forklaring på hvorfor noen unge - og andre uten kjente risikofaktorer - blir alvorlig syke av coronaviruset. Noen kan ha en sjelden immunsviktsykdom uten å vite det, ifølge ny studie. (- Det viser seg at 10 prosent av de som har blitt alvorlig syke av coronaviruset, har antistoffer som hemmer såkalte interferoner, en av kroppens viktige bestanddeler for å stoppe en virusinfeksjon.) (– Det hører til historien at pasientene ikke har en forhistorie med hyppige eller alvorlige virusinfeksjoner, sier Husebye.)

(Anm: Ny corona-forskning: Derfor blir noen unge alvorlig syke. Forskerne tror de har kommet et steg nærmere en forklaring på hvorfor noen unge - og andre uten kjente risikofaktorer - blir alvorlig syke av coronaviruset. Noen kan ha en sjelden immunsviktsykdom uten å vite det, ifølge ny studie. Til sammen har over en million mennesker mistet livet på verdensbasis som følge av coronaviruset, viser VGs coronaoversikt. Nå viser en ny studie ved Universitetet i Bergen at personer som dør eller blir alvorlig syke av covid-19 kan ha en sjelden immunsviktsykdom eller defekt uten å vite om det. – Funnet er veldig interessant. Det kan ha klinisk betydning, sier professor Eystein Husebye, en av forskerne bak studien. (…) Begrenser immunforsvaret Studien, som er gjort i samarbeid med et stort internasjonalt team ledet av franske forskere, har foregått siden i vinter og baserer seg på data fra coronapasienter fra flere land. Forskerne har undersøkt antistoffer i blodet som hemmer immunforsvarets evne til å stoppe et virus fra å formere seg. Det viser seg at 10 prosent av de som har blitt alvorlig syke av coronaviruset, har antistoffer som hemmer såkalte interferoner, en av kroppens viktige bestanddeler for å stoppe en virusinfeksjon. – Interferoner er viktige i virusforsvaret. Det gjør at viruset ikke kan deles og formere seg. Noe av det første som skjer i en virusinfeksjon, er at cellene i kroppen begynner å lage interferoner for å hindre viruspartiklene i å formere seg. Så det er en måte å slå tilbake en virusinfeksjon på, forklarer professor Eystein Husebye. Studien viser at antistoffene har vært til stede hos disse pasientene før de ble smittet av coronaviruset, noe som ser ut til å gjøre dem utsatt for alvorlig lungeinfeksjon av coronaviruset. – Det hører til historien at pasientene ikke har en forhistorie med hyppige eller alvorlige virusinfeksjoner, sier Husebye. (vg.no 3.10.2020).)

- Interferonmangel kan føre til alvorlig COVID.

(Anm: Interferon deficiency can lead to severe COVID. Understanding what contributes to the development of severe COVID-19 would be of great clinical benefit. Analysis of people in whom this occurred pinpoints a key role for the signalling pathway mediated by type I interferon proteins. (nature.com 2.11.2020).)

- Ny forskning: Nye funn om corona og hjernen. Det er økende bevis for at covid-19 kan skade hjernen. (- Spores i blodet Det rapporteres om tilfeller av hjerneslag. Noen får hukommelsestap og blir forvirret og desorienterte, andre blir psykotiske og får hallusinasjoner. Men om dette er forbigående symptomer eller om plagene blir varige, vet forskerne ennå ikke. – Det er usikkerhet om coronavirusets langtidseffekt på hjernen, sier Aamodt.)

(Anm: Ny forskning: Nye funn om corona og hjernen. Det er økende bevis for at covid-19 kan skade hjernen. – Symptomene blir bare mer og mer skremmende, sier nevrolog. – En av tre pasienter med covid-19 får hjernerelaterte symptomer under den akutte infeksjonen, sier overlege Anne Hege Aamodt ved nevrologisk avdeling på Rikshospitalet. Ifølge en studie på 214 sykehusinnlagte covid-19-pasienter fra provinsen Wuhan i Kina, slet 36 prosent av dem med ulike nevrologiske symptomer. Det var alt fra svimmelhet, hodepine og påvirket bevissthet til svekket lukt, smak eller syn. I de siste månedene har flere studier pekt i samme retning: Coronaviruset kan ramme mange av kroppens organer, også hjernen. Faktisk mener noen forskere at nesten halvparten av coronapasientene opplever at hjernen påvirkes. Hele 40–60 prosent av sykehusinnlagte covid-19 pasienter får en form for psykiatriske og nevrologiske symptomer, ifølge en studie publisert i The Lancet. Spores i blodet Det rapporteres om tilfeller av hjerneslag. Noen får hukommelsestap og blir forvirret og desorienterte, andre blir psykotiske og får hallusinasjoner. Men om dette er forbigående symptomer eller om plagene blir varige, vet forskerne ennå ikke. – Det er usikkerhet om coronavirusets langtidseffekt på hjernen, sier Aamodt. Hun leder et nasjonalt og tverrfaglig covid-19 forskningsprosjekt hvor nevrologer, psykiatere, nevropsykiatere, radiologer, infeksjonsmedisinere og forskere undersøker pasienter som har gått igjennom covid-19 for bedre å forstå virusets effekt på hjernen. Forrige uke publiserte de norske forskerne en ny studie som bekrefter foreløpige funn: Hjernen påvirkes av viruset. Ved hjelp av en blodprøve og prøve som viser påvirkning på nervevev, kan man måle nevrofilamentene, en type protein i blodet, og slik få en indikasjon på virusets effekt på hjernen. (vg.no 30.9.2020).)

(Anm: Blood neurofilament light concentration at admittance: a potential prognostic marker in COVID-19. medrxiv 2020 (September 9, 2020).)

- 6 måneders konsekvenser av COVID-19 hos pasienter som ble utskrevet fra sykehus: en kohortestudie.

(Anm: 6-month consequences of COVID-19 in patients discharged from hospital: a cohort study. (…) Interpretation: At 6 months after acute infection, COVID-19 survivors were mainly troubled with fatigue or muscle weakness, sleep difficulties, and anxiety or depression. Patients who were more severely ill during their hospital stay had more severe impaired pulmonary diffusion capacities and abnormal chest imaging manifestations, and are the main target population for intervention of long-term recovery.Lancet. 2021 Jan 8;S0140-6736(20)32656-8.)

- Koronastudien: Hver tiende opplever at hukommelsen svikter. STOKKE (NRK): Om lag 12 prosent av dem som har hatt korona i Norge, opplever at hukommelsen har blitt dårligere lenge etter at de var syke, viser ny studie.

(Anm: Koronastudien: Hver tiende opplever at hukommelsen svikter. STOKKE (NRK): Om lag 12 prosent av dem som har hatt korona i Norge, opplever at hukommelsen har blitt dårligere lenge etter at de var syke, viser ny studie. Charlotte Lindqvist ble smittet av korona i mars i fjor. Nesten ett år etter, er hun fortsatt ikke i stand til å jobbe. Mye har endret seg, og hukommelsen har blitt mye dårligere. Jeg pleide å ha full kontroll, nå glemmer jeg ting hele tiden, sier hun. (…) – Jeg var ikke veldig dårlig i starten, og etter noen dager trodde jeg at jeg var helt frisk, men så slo sykdommen til på ny. Da ble jeg ganske dårlig, sier hun. Lindqvist ble likevel ikke så dårlig at hun måtte legges inn på sykehus, men hun har ennå ikke kommet seg og er fortsatt sykemeldt. – Det fysiske begynner å komme på plass, men jeg kjenner fortsatt på utmattelsen. I tillegg sliter jeg med konsentrasjonen. Hodet fungerer liksom ikke. Jeg har problemer med hukommelsen også, sier Lindqvist. (nrk.no 2.3.2021).)

- Eva (49) ble koronasyk i april – sliter fortsatt med symptomer. (- Ble smittet på jobb.) (– Pasienten hostet og hadde feber og viste alle tegn på koronasmitte, men hadde testet negativt på covid-19 da han kom til oss, forteller Eva.) (– Etter hvert tok vi en scan av lungene hans, og den viste endringene som er så typiske for koronasmittede. Senere testet han også positivt.)

(Anm: Eva (49) ble koronasyk i april – sliter fortsatt med symptomer. HÖLÖ/STOCKHOLM (TV 2): Eva Höglund ble smittet med covid-19-viruset i april, da hun var på jobb som sykepleier. Over fem måneder etter sliter hun fortsatt med langtidsvirkningene av viruset. (…) Ble smittet på jobb Det er nå fem måneder siden 49-åringen ble syk. Hun er sykepleier ved Södertälje sykehus, og fikk konstatert covid etter at en koronasmittet pasient hostet henne rett i ansiktet. – Pasienten hostet og hadde feber og viste alle tegn på koronasmitte, men hadde testet negativt på covid-19 da han kom til oss, forteller Eva. – Etter hvert tok vi en scan av lungene hans, og den viste endringene som er så typiske for koronasmittede. Senere testet han også positivt. Denne pasienten smittet mange i personalet, fortsetter hun. Det tok ikke mange dager før Eva selv ble syk. – Jeg lå på sofaen 22 timer i døgnet. Jeg hadde høy feber, ekstrem hodepine og vondt i halsen. Etter hvert ble det tungt å puste. Det kjentes som om noen stod på brystet mitt, forteller Eva. (tv2.no 18.9.2020).)

(Anm: Understanding persistent physical symptoms: Conceptual integration of psychological expectation models and predictive processing accounts. Highlights • This article reviews sustaining mechanisms of persistent physical symptoms (PPS). • It connects psychological models and neuroscientific work on symptom perception. • It assumes that PPS are related to abnormal processing of benign bodily sensations. • Psychologically, PPS are related to difficulties in processing medical reassurance. • As a result, people are left with the concern that something is wrong with the body. Clinical Psychology Review 2020;76.)

(Anm: Symptoms and the body: Taking the inferential leap (research.manchester.ac.uk 2.9.2020).)

- FHI: Mange koronapasienter sliter med langvarige helseplager. Mange pasienter som ble alvorlig syke av covid-19, hadde fremdeles symptomer et halvt år senere. Vanligst er tung pust, trøtthet og nedsatt smaks- og luktesans. Det viser en gjennomgang Folkehelseinstituttet har gjort over 43 vitenskapelige artikler som tar for seg senskader.

(Anm: FHI: Mange koronapasienter sliter med langvarige helseplager. Mange pasienter som ble alvorlig syke av covid-19, hadde fremdeles symptomer et halvt år senere. Vanligst er tung pust, trøtthet og nedsatt smaks- og luktesans. Det viser en gjennomgang Folkehelseinstituttet har gjort over 43 vitenskapelige artikler som tar for seg senskader. Det er særlig pasienter som har vært innlagt på sykehus som rapporterer vedvarende symptomer lenge etter infeksjon, går det fram av oversikten. En stor andel av disse pasientene opplever fortsatt symptomer ved seks måneders oppfølging. Studiene fordeles på oppfølging etter en til tre måneder, tre til seks måneder og mer enn seks måneder. (…) Vanskelig å skille ut effekt Studiene var også preget av høyt frafall og ved at en del av deltakerne husket dårlig hva de hadde oppgitt av opplysninger tidligere. På samme måte kan begrensninger knyttet til pandemien generelt – som begrensninger i personlig frihet, nedstengning og livsstilsendring – påvirke rapporteringen av noen av symptomene, påpekes det. – De langvarige effektene av covid-19 og den langvarige effekten av pandemisituasjonen kan være vanskelig å skille ut i ukontrollerte studier, skriver FHI. (velferd.no 3.3.2021).)

- Langt færre innlagt med hjertetrøbbel. Coronapandemien kan også ha gitt positive helseutslag. (- 32 prosent ned - Nedgang i hjerteinfarkt under starten av covid-19-pandemien har en sett over store deler av verden, sier fagansvarlig overlege Geir Øystein Andersen ved Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning på Oslo universitetssykehus, Ullevål.)

(Anm: Langt færre innlagt med hjertetrøbbel. Coronapandemien kan også ha gitt positive helseutslag. Langt færre er blitt lagt inn med akutt hjerteinfarkt i Norge og i andre europeiske land, viser ny forskning. - Vi har sett samme trend i mange land, også i Norge, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til Dagbladet. (…) I perioden med hygienetiltak og regler for sosial distansering har antall sykehusinnleggelser på grunn av alvorlig hjertetrøbbel gått kraftig ned. Den ene studien, nylig publisert i Scandinavian Cardiovascular Journal, omfatter også situasjonen i Norge. (…) 32 prosent ned - Nedgang i hjerteinfarkt under starten av covid-19-pandemien har en sett over store deler av verden, sier fagansvarlig overlege Geir Øystein Andersen ved Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning på Oslo universitetssykehus, Ullevål. (…) Forskerne har undersøkt forekomsten av alvorlig akutt hjerteinfarkt ved fem medisinske sentre i Finland, Danmark, Norge og Latvia i perioden januar, februar og mars i 2020, sammenliknet med samme periode i åra 2017 til 2019. I løpet av 2017-2019 var det i årets tre første måneder ingen markante forskjeller å se i forekomsten av alvorlig akutt hjerteinfarkt, men etter pandeminedstengningen i mars, stuper tallene. I gjennomsnitt finner forskerne en nedgang i sykehusinnleggelser etter akutt hjerteinfarkt på 32 prosent i mars. (dagbladet.no 24.9.2020).)

- Flytende gelé funnet i corona-lunger. Hos pasienter som har dødd av coronaviruset har det blitt funnet en klar, flytende gelé. (- Ødelagte lunger.) (- Friske lunger ser stort sett svarte ut på medisinske skanninger, nettopp fordi de er fulle av luft. Lungebetennelser forårsaket av virus har en tendens til å dukke opp i form av hvite flekker i seksjoner av lungene, noe som på fagspråket kalles mattglassforfetning.)

(Anm: Flytende gelé funnet i corona-lunger. Hos pasienter som har dødd av coronaviruset har det blitt funnet en klar, flytende gelé. Forsker mener dette kan være med på å forklare den alvorlige lungesvikten covid-19 forårsaker. Alvorlig lungesvikt Han forklarer at hyaluronsyren kan være med på å forklare den alvorlige lungesvikten som oppstår hos dem som dør eller blir alvorlig syke av coronaviruset. - Det er ikke sånn at hyaluronsyre er den enste forklaringen til hvorfor man dør, men det er en viktig ledetråd. Vi har lyktes med å farge hyaluronsyren fra lungene til pasienter som har dødd, for å bevise at det er hyaluronsyre som finnes i lungene, forteller professoren. (dagbladet.no 24.9.2020).)

- Pasienter med blodpropp i hjertet har fått behandling alt for sent, og hjerteavdelingene har fått inn pasienter med skader man ikke har sett på 20-30 år.

(Anm: Pasienter med blodpropp i hjertet har fått behandling alt for sent, og hjerteavdelingene har fått inn pasienter med skader man ikke har sett på 20-30 år. Det opplyser leger ifølge danske Berlingske. På grunn av det enorme fokuset på å bekjempe koronaviruset har det nemlig vært betydelig færre ressurser for å ta seg av andre sykdommer. (…) Til sammen er over 220.000 avtaler om konsultasjoner, behandlinger og operasjoner i helseforetakene blitt utsatt, viser tall fra Norsk pasientregister og Helsedirektoratet, ifølge NRK. Samme pasient kan være regnet med flere ganger, dersom de har hatt flere avtaler. (…) - Vanligvis får vi blodproppen fjernet umiddelbart når den oppstår. Men nå ser vi pasienter som ikke har kommet raskt til behandling og som har en kraftig lekk hjerteklaff. Det fører til vann i lungene, noe man kan dø av, sier Flensted Lassen. (nettavisen.no 27.2.2021).)

- Hva kan forårsake brystsmerter og svimmelhet, og når du skal søke hjelp.

(Anm: What can cause chest pain and dizziness, and when to seek help. While chest pain and dizziness might not always indicate something serious, a person should seek medical help if they experience sudden chest pain lasting longer than 15 minutes. They should also seek help if they also experience chest pain along with other symptoms, including: - shortness of breath that can occur with or without chest discomfort - feeling sick - pain that spreads to the arms, neck, jaw, or back - chest tightness. This is because the combination of these symptoms may indicate a heart attack. However, a person should still seek advice from a medical professional if they have concerns about recurring chest pain. (medicalnewstoday.com 26.2.2021).)

- Myokarditt blant idrettsutøvere med covid-19? En rekke studier har sett på den mulige sammenhengen mellom covid-19 sykdom og utvikling av hjertesykdom blant idrettsutøvere. Flere studier har vist at blant hospitaliserte pasienter med covid-19 er det tegn på myokardiell involvering blant ganske mange i form av forhøyet kardialt troponin (20 prosent i kinesisk studie1) og tegn på myokardiell inflammasjon ved kardial MR.

(Anm: Myokarditt blant idrettsutøvere med covid-19? En rekke studier har sett på den mulige sammenhengen mellom covid-19 sykdom og utvikling av hjertesykdom blant idrettsutøvere. Flere studier har vist at blant hospitaliserte pasienter med covid-19 er det tegn på myokardiell involvering blant ganske mange i form av forhøyet kardialt troponin (20 prosent i kinesisk studie1) og tegn på myokardiell inflammasjon ved kardial MR. I en tysk studie blant pasienter som hadde gjennomgått covid-19, hvorav 1/3 hadde vært innlagt i sykehus, viste kardial MR at 78 prosent hadde tegn til kardial involvering og 60 prosent hadde tegn på pågående myokardial inflammasjon - MR-undersøkelsen var utført 64-92 dager etter at diagnosen ble stilt2. I en studie fra Ohio i USA fant man blant 26 idrettsutøvere tegn på myokarditt hos 4 (15 prosent) og tegn på tidligere myokardial skade hos ytterligere 8 (30 prosent). Skremmende høye tall på bakgrunn av at myokarditt kan være årsak til plutselig hjertedød. (nhi.no 16.2.2021).)

- Nifst hjertefunn. Følgene av covid-19 kan være mange, og selv måneder etter at pasientene opplevde første symptom er det mange som lever med seinskader av det alvorlige viruset - også på hjertet. (- Pasientene har med tydelighet vist hvor hardt coronaviruset kan ramme, og enkelte har måttet lære veldig mye på nytt.) (- FORSKER PÅ CORONAPASIENTENE: - Man finner ting på veien som man ikke visste om coronaviruset. Studien skal følge pasientene over et år etter infeksjonen, så det er for tidlig å si hva slags konsekvenser dette har for helsen i fremtiden, forteller Borna, sier lungelege Eivind C. Borna.) (- Kardiolog Wasim Zahid forteller til Dagbladet at covid-19s påvirkning på hjertet kan skyldes flere årsaker. - Den ene er at covid-19 øker risiko for blodpropper, så det kan tenkes at pasientene får små blodpropper i kransårene rundt hjertet som gir små infarkter. Den andre er såkalt myokarditt, som er en direkte virusbetennelse i hjertemuskel-cellene, og som gjør at muskelen skades.)

(Anm: Nifst hjertefunn. Følgene av covid-19 kan være mange, og selv måneder etter at pasientene opplevde første symptom er det mange som lever med seinskader av det alvorlige viruset - også på hjertet. SEINSKADER: Coronasykdom kan også påvirke hjertet. Det er imidlertid for tidlig å si hva dette vil ha å si for coronapasientene i det lange løp. Foto: Komsan Loonprom / Shutterstock / NTB. Siden coronaviruset nådde Norge har over 40 pasienter vært innlagt for rehabilitering på sykehuset til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) på Gardermoen. Pasientene har med tydelighet vist hvor hardt coronaviruset kan ramme, og enkelte har måttet lære veldig mye på nytt. I tillegg til rehabilitering, er sykehuset med på en studie, hvor corona pasienter som har gjennomgått alvorlig sykdom inngår. - Vi har foreløpig funnet funksjonsnedsettelse i både lunger og hjerte, sier lungelege Eivind C. Borna ved sykehuset til Dagbladet. FORSKER PÅ CORONAPASIENTENE: - Man finner ting på veien som man ikke visste om coronaviruset. Studien skal følge pasientene over et år etter infeksjonen, så det er for tidlig å si hva slags konsekvenser dette har for helsen i fremtiden, forteller Borna, sier lungelege Eivind C. Borna. (dagbladet.no 17.9.2020).)

(Anm: Symptoms and the body: Taking the inferential leap. Abstract The relationship between the conscious experience of physical symptoms and indicators of objective physiological dysfunction is highly variable and depends on characteristics of the person, the context and their interaction. This relationship often breaks down entirely in the case of "medically unexplained" or functional somatic symptoms, violating the basic assumption in medicine that physical symptoms have physiological causes. In this paper, we describe the prevailing theoretical approach to this problem and review the evidence pertaining to it. We then use the framework of predictive coding to propose a new and more comprehensive model of the body-symptom relationship that integrates existing concepts within a unifying framework that addresses many of the shortcomings of current theory. We describe the conditions under which a close correspondence between the experience of symptoms and objective physiology might be expected, and when they are likely to diverge. We conclude by exploring some theoretical and clinical implications of this new account. Neurosci Biobehav Rev. 2017 Mar;74(Pt A):185-203.)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

(AnmClozapine-induced myocarditis, a widely overlooked adverse reaction. Acta Psychiatr Scand. 2015 Apr 11. [Epub ahead of print].)

- Åreforkalkning er drevet av betennelse. (- Når du hører ordet åreforkalkning eller aterosklerose tenker du kanskje kalk eller fettavleiring i åreveggen?) (- Begge kan stemme, men det er faktisk immunceller som driver hele prosessen.)

(Anm: Åreforkalkning er drevet av betennelse. Når du hører ordet åreforkalkning eller aterosklerose tenker du kanskje kalk eller fettavleiring i åreveggen? Begge kan stemme, men det er faktisk immunceller som driver hele prosessen. (…) Vi har B-celler, T-celler, makrofager og nøytrofile celler, og i tillegg finnes det mange underkategorier. En nylig studie med nyutviklet teknologi klarte å identifisere hele 25 ulike typer T-celler i plakk fra pasienter! (…) Betennelse kan utløse infarkt Dersom det stadig tilføres nytt fett til åreveggen, vil immuncellene bli så stappmette at de dør. Dette resulterer i en gravplass av døde immunceller, fett og betennelse i åreveggen. Nå har det aterosklerotiske plakket kommet over i en fase hvor det er ustabilt og kan sprekke.) (aftenposten.no 10.9.2020).)

- Ytterligare granskning av vaccin mot covid-19 inleds. EMA inleder en granskning av ett vaccin mot covid-19 som utvecklas av BioNTech i samarbete med Pfizer.

(Anm: Ytterligare granskning av vaccin mot covid-19 inleds. EMA inleder en granskning av ett vaccin mot covid-19 som utvecklas av BioNTech i samarbete med Pfizer. Ännu en utredning av en vaccinkandidat mot covid-19 har påbörjats av den europeiska läkemedelsmyndigheten EMA. Ansökan har lämnats in av företaget BioNTech i samarbete med Pfizer. Den första granskningen som EMA inledde gäller vaccinet som utvecklas av Astrazeneca i samarbete med Oxford university. (…) Vaccin mot covid-19 som består av mRNA Det aktuella vaccinet består av genetiskt material, mRNA, som kodar för ett ytprotein (spikeprotein) på det nya coronaviruset sars-cov-2. När man vaccineras med detta vaccin kommer ytproteinet att produceras av våra celler. Kroppen reagerar då på detta främmande ämne genom att utveckla antikroppar och T-celler som riktar sig specifikt mot detta protein. Om en person som har vaccinerats sedan utsätts för en infektion av covid-19 ska kroppens immunförsvar redan vara tränad i att känna igen och snabbt utveckla skydd mot infektionen. (lakemedelsvarlden.se 6.10.2020).)

- IgG4-relatert sykdom. Immunglobulin G subklasse 4-relatert sykdom er en sykdom som kan ramme nesten alle kroppens organer.

(Anm: IgG4-relatert sykdom. Immunglobulin G subklasse 4-relatert sykdom er en sykdom som kan ramme nesten alle kroppens organer. Hva er IgG4-relatert sykdom? Det er en systemsykdom i immunsystemet kjennetegnet av inflammasjon (betennelse) og økende fibrose (bindevevsdannelse) som kan opptre i mange av kroppens organer. Blant de organene som oftest angripes er bukspyttkjertelen, gallegangen, spytt- og tårekjertlene, bukhulen. Det er en forholdsvis "ny" sykdom. Det var først på 2000-tallet at man ble klar over at det dreide seg om én sykdom med mange ulike manifestasjoner og i 2011 ble begrepet IgG4-relatert sykdom introdusert. Det er en sjelden sykdom som forekommer litt hyppigere blant middelaldrende og eldre menn når sykdommen er lokalisert nedenfor halsen. Ved sykdom i organer i hodet og på halsen er det ingen kjønnsforskjell. (nhi.no 31.8.2020).)

(Anm: How Your Immune System Functions. Outside your body, foreign invaders are waiting for opportunities to spread. Bacteria, viruses, parasites, and fungi can all thrive inside your body—often at your expense. Your immune system keeps them away from your healthy cells, protecting you from infections. It tries to keep those invaders out. When it can't, your immune system attacks the harmful pathogens that spread sickness. To do this, your body uses a wide variety of cells and a network of organs all communicating to keep threats away. (medicinenet.com 11.8.2020).)

- Legemidler som kan svekke glukosetoleransen eller forårsake utilslørt diabetes mellitus.

(Anm: Drugs that can impair glucose tolerance or cause overt diabetes mellitus.  (uptodate.com 2020).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Nyreskade knyttet til COVID-19. Hele 40 % av pasienter innlagt på sykehus med COVID-19 har akutt nyreskade.

(Anm: Kidney injury associated with COVID-19. As many as 40% of patients admitted to hospital with COVID-19 have acute kidney injury. Acute kidney injury (AKI) is a common complication of coronavirus disease 2019 (COVID-19) and is usually related to disease severity. Accordingly, it typically occurs in patients who are critically ill, those with pre-existing conditions, older adults and Black people.1 CMAJ September 14, 2020 192 (37) E1065;.)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Kan vi finne diabetespasienter som det vil gå dårlig med? Med dagens behandlingspraksis er det de som møter opp til timene sine på sykehuset, som får hjelp. Pasientene som trenger det mest, møter ofte ikke opp. Kan maskinlæring bli løsningen?

(Anm: Kan vi finne diabetespasienter som det vil gå dårlig med? Med dagens behandlingspraksis er det de som møter opp til timene sine på sykehuset, som får hjelp. Pasientene som trenger det mest, møter ofte ikke opp. Kan maskinlæring bli løsningen? FOR ET PAR år siden uttrykte en av øyespesialistene ved Haukeland universitetssykehus sin frustrasjon over at de pasientene med diabetes som best klarte å holde et stabilt blodsukker-nivå, også møtte opp til alle kontrollene sine på øyeavdelingen, mens de som hadde ustabilt blodsukker, i mindre grad møtte opp. Noen av dem utviklet alvorlige synsproblemer som ble oppdaget sent, som krevde store inngrep og reduserte funksjonsnivået til pasientene. (dagensmedisin.no 12.9.2020).)

- Koronasmitta barn får intensivbehandling: Hadde ingen underliggande diagnose.

(Anm: Koronasmitta barn får intensivbehandling: Hadde ingen underliggande diagnose. Barnet under 17 år som får behandling på Haukeland sjukehus har fått påvist sjeldan seinreaksjon etter covid-19. (nrk.no 23.11.2020).)

- Ingen underliggende sykdom: Barnet som får behandling på Haukeland som følge av covid-19-sykdom har ingen underliggende diagnose. (- Følgetilstanden, Multisystem Inflammatory Syndrome in Children (MIS-C), er knyttet til aktivering av en generell immunreaksjon i kroppen som hos noen barn vil kunne kreve medisinsk behandling og i sjeldne tilfeller intensivbehandling.)

(Anm: - Ingen underliggende sykdom: Barnet som får behandling på Haukeland som følge av covid-19-sykdom har ingen underliggende diagnose. Det melder Haukeland i en pressemelding. - Barnet som er innlagt på intensivavdelinga har ingen underliggende diagnose, men er ramma av en kjent følgetilstand av covid-19-infeksjon, skriver sykehuset i pressemeldinga. Barnets alder er ikke kjent, utover at det er under 17 år. - Følgetilstanden, Multisystem Inflammatory Syndrome in Children (MIS-C), er knyttet til aktivering av en generell immunreaksjon i kroppen som hos noen barn vil kunne kreve medisinsk behandling og i sjeldne tilfeller intensivbehandling. Tilstanden er kjent internasjonalt og behandling er tilgjengelig, seier klinikkdirektør ved Barne- og ungdomsklinikken på Haukeland universitetssjukehus, Ansgar Berg, i pressemeldinga. Covid-19 utløser farlig barnesyndrom  (dagbladet.no 23.11.2020).)

- Rundt 30 svenske barn har blitt livstruende syke etter covid-19. (- – Pasientene kan bli alvorlig syke raskt, med høy feber, gastrointestinale symptomer og kardiogent sjokk, skrev Tidsskrift for Den norske legeforening i mai i fjor.)

(Anm: Rundt 30 svenske barn har blitt livstruende syke etter covid-19. Et hundretalls barn i Sverige har blitt rammet hardt av inflammatoriske reaksjoner etter koronasykdom. I Lund advares det nå om at barneintensiven er full. Den potensielt livstruende tilstanden, hvor immunforsvaret angriper sin egen kropp etter covid-19, er forkortet til MIS-C på engelsk. På norsk kan tilstanden oversettes til «multiorgan inflammatorisk syndrom hos barn». Det sjeldne syndromet kan oppstå hos barn og unge etter koronasykdom, og flere barn i Norge har også fått behandling for dette. – Pasientene kan bli alvorlig syke raskt, med høy feber, gastrointestinale symptomer og kardiogent sjokk, skrev Tidsskrift for Den norske legeforening i mai i fjor. (nrk.no 6.1.2021).)

- Mystisk barnesyndrom: 125 nye tilfeller. I november ble det registrert 125 nye tilfeller av det farlige barnesyndromet MIS-C i USA. Siden starten av pandemien er 1288 barn og unge i USA rammet. 23 har dødd.

(Anm: Mystisk barnesyndrom: 125 nye tilfeller. I november ble det registrert 125 nye tilfeller av det farlige barnesyndromet MIS-C i USA. Siden starten av pandemien er 1288 barn og unge i USA rammet. 23 har dødd. NYTT SYNDROM: I april ble en 14 år gammel gutt sykehusinnlagt i USA med mystiske symptomer. (…) Selv om barn er vesentlig mindre utsatt for å få alvorlig coronavirussykdom enn voksne, medfører likevel høyt smittetrykk at flere barn og unge vil bli rammet av et sjeldent og potensielt livstruende syndrom. MIS-C er et nytt syndrom som kan oppstå hos barn og unge etter infeksjon med coronaviruset SARS-CoV-2. Forkortelsen MIS-C er utledet av lidelsens navn på engelsk - «Multisystem Inflammatory Syndrom in Children». På norsk er det fulle navnet «multiorgan inflammatorisk syndrom hos barn». Sykdommen er forbundet med betennelsestilstand i flere organer som hud, slimhinner, hjerte, lunger, mage-tarmkanal, lever og nyrer etter gjennomgått covid-19-sykdom. (dagbladet.no 26.12.2020).)

- Covid-19 utløser farlig barnesyndrom. (- Sykdommen er forbundet med betennelsestilstand i flere organer som hud, slimhinner, hjerte, lunger, mage-tarmkanal, lever og nyrer etter gjennomgått covid-19-sykdom.) (- Til nå har 44 delstater i USA meldt om tilfeller og totalt er 1163 barn og unge rammet per 30. oktober. 20 av dem har dødd.) (- På norsk er det fulle navnet «multiorgan inflammatorisk syndrom hos barn».) (- «Multisystem Inflammatory Syndrom in children») (- (MIS-C).

(Anm: Covid-19 utløser farlig barnesyndrom. Siden midten av mai er det i USA registrert 1163 tilfeller av et nytt og potensielt dødelig barnesyndrom som har sammenheng med covid-19. MIS-C er et nytt syndrom som kan oppstå hos barn og unge etter infeksjon med coronaviruset SARS-CoV-2. Forkortelsen MIS-C er utledet av lidelsens navn på engelsk - «Multisystem Inflammatory Syndrom in children». På norsk er det fulle navnet «multiorgan inflammatorisk syndrom hos barn». Sykdommen er forbundet med betennelsestilstand i flere organer som hud, slimhinner, hjerte, lunger, mage-tarmkanal, lever og nyrer etter gjennomgått covid-19-sykdom. (…) Forkortelsen MIS-C er utledet av lidelsens navn på engelsk - «Multisystem Inflammatory Syndrom in children». (…) Til nå har 44 delstater i USA meldt om tilfeller og totalt er 1163 barn og unge rammet per 30. oktober. 20 av dem har dødd. «MIS-C er et nytt syndrom, og mange spørsmål står ubesvart om hvorfor noen barn og unge utvikler det etter covid-19-sykdom eller etter kontakt med noen som har covid-19, mens andre ikke gjør det», skriver CDC. (…) Det medisinske tidsskriftet Progress in Pediatric Cardiology har beskrevet sykehistorien til en 14 år gammel gutt innlagt på Nemours Children's Health System i Delaware. (…) I august skrev Tidsskriftet for Den norske legeforening om et barn med hjertesvikt og truende multiorgansvikt etter infeksjon med Sars-CoV-2. (…) I september publiserte anerkjente The Lancet en oversiktartikkel som omfatter 39 observasjonsstudier med til sammen 662 pasienter. «Med rask diagnostisering og medisinsk behandling vil de fleste barn overleve, men de langsiktige følgene av denne tilstanden er foreløpig ukjent», heter det. (…) I sommer skrev det ledende medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine at MIS-C hos barn har ført til til alvorlig og livstruende sykdom hos tidligere friske barn og ungdommer. (dagbladet.no 3.11.2020).)

- Koronaviruset er mindre farlig for barn. Men for noen svært få er det dødelig.

(Anm: Koronaviruset er mindre farlig for barn. Men for noen svært få er det dødelig. Det er fortsatt en gåte hvorfor koronaviruset påvirker barn annerledes enn voksne. Men kunnskapen om barn og covid-19 vokser hurtig. Blir barn sjeldnere smittet enn voksne? (…) Blir barn alvorlig syke? Barn kan bli alvorlig syke og dø av covid-19, men det skjer svært sjelden, og langt sjeldnere enn hos voksne. (…) I Frankrike ble det oppdaget et unormalt høyt antall tilfeller av barn med slike symptomer i vår. Det samme gjorde det i Italia, der tilfellene av en «Kawasaki-lignende» tilstand blant barn var 30 ganger normalen. Amerikanske helsemyndigheter har rapportert om 694 tilfeller og 11 dødsfall hittil. Barna er mellom 1 og 14 år gamle, skriver CDC. Det antas at tilstanden blir utløst av en immunreaksjon på infeksjon av SARS-CoV-2 - viruset som forårsaker covid-19. MIS-C-syndromet kommer vanligvis først fire uker etter at barnet er blitt smittet av korona, skriver Scientific American. Mellom 60 og 80 prosent av barn som blir innlagt med dette syndromet i USA trenger intensivbehandling. (aftenposten.no 4.9.2020).)

- Hvor dødelig er korona? Ny forskning gir nye svar. (- Vi har funnet at den aldersspesifikke dødsraten varierer fra 0,001 prosent i aldersgruppen 5-9 år, opp til 8,29 prosent for personer over 80 år, skriver forskerne.) (- Anslaget for personer over 80 år er 10,83 prosent for menn og 5,76 prosent for kvinner, skriver forskerne.)

(Anm: Hvor dødelig er korona? Ny forskning gir nye svar (…) Ekstreme forskjeller - men det er alderen som betyr mest. I en ny artikkel publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature fra en rekke land og anerkjente institusjoner som Cambridge og Johns Hopkins forsøkt å finne ut hvor dødelig korona er for forskjellige. I en ny artikkel publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature fra en rekke land og anerkjente institusjoner som Cambridge og Johns Hopkins forsøkt å finne ut hvor dødelig korona er for forskjellige. De har hentet inn data fra 45 land, inkludert Norge, og 22 studier som har forsøkt å kartlegge hvor mange i som faktisk har gjennomgått korona-sykdom. (…) Forskerne skriver også at et lands bruk av sykehjem i større grad gjør en sårbar for utbrudd blant de mest sårbare for utbrudd i institusjoner, samtidig som mindre bruk av sykehjem øker faren for underrapportering av covid-dødsfall. - Med tanke på den demografiske sammensetningen av hvert land, finner vi at dødsraten er høyest for land med en eldre befolkning som Japan (1,09 prosent) og Italia (0,94 prosent), mens den laveste dødsraten finner vi i Kenya (0,09 prosent), skrier forskerne. (…) Dødeligheten fordelt på alder Den nye rapporten melder at det sannsynligvis er en helt logaritmisk sammenheng mellom risiko for å dø og alder. - Vi har funnet at den aldersspesifikke dødsraten varierer fra 0,001 prosent i aldersgruppen 5-9 år, opp til 8,29 prosent for personer over 80 år, skriver forskerne. Disse tallene stemmer godt overens med tidligere beregninger. - Vi beregner at risikoen for å dø er betydelig høyere for menn enn kvinner, spesielt i den eldre delen av befolkningen. Anslaget for personer over 80 år er 10,83 prosent for menn og 5,76 prosent for kvinner, skriver forskerne. (nettavisen.no 6.11.2020).)

- 13 genfejl i immunforsvaret kan være årsag til svær COVID-19 hos unge og raske. (- »Vi forstår stadig ikke, hvorfor yngre, midaldrende og tidligere raske, der ikke har komorbiditeter (andre sygdomme, diagnoser eller risikofaktorer, red.) som høj alder, overvægt, sukkersyge og så videre, alligevel bliver svært syge,« fortæller Trine Mogensen, der er ansat på Institut for Biomedicin på Aarhus Universitet, til Videnskab.dk.)

(Anm: 13 genfejl i immunforsvaret kan være årsag til svær COVID-19 hos unge og raske. Det viser nyt studie, der giver nye perspektiver i behandlingen af sygdommen. Et internationalt forskerhold på 250 forskere har fundet mulig forklaring på, hvorfor unge og raske i sjældne tilfælde bliver meget syge af COVID-19. Der er dog lidt vej endnu, før forskningen kan omsættes til noget, der batter i kampen mod COVID-19. Det har været lidt af et mysterium, hvorfor tilsyneladende raske og unge mennesker bliver så hårdt ramt af COVID-19, at de sendes på intensiv og i værste tilfælde dør. Nu kan to nye studier, der netop er publiceret i tidsskriftet Science, lede os på sporet af en mulig forklaring. Den internationale forskergruppe bag studierne peger på, at den svære sygdom muligvis kan skyldes genetiske fejl i patienternes immunsystem. Den danske professor Trine Mogensen, der forsker i sjældne immundefekter og er speciallæge i infektionsmedicin på Aarhus Universitetshospital, har bidraget til forskningen:  »Vi forstår stadig ikke, hvorfor yngre, midaldrende og tidligere raske, der ikke har komorbiditeter (andre sygdomme, diagnoser eller risikofaktorer, red.) som høj alder, overvægt, sukkersyge og så videre, alligevel bliver svært syge,« fortæller Trine Mogensen, der er ansat på Institut for Biomedicin på Aarhus Universitet, til Videnskab.dk. »Men vi har fundet to indikatorer, der kan hjælpe os på vej mod en forklaring og på sigt en mulig behandling,« tilføjer professoren. (…) Fejl i immunforsvaret hos dem med svær COVID-19 Lad os tage ét studie ad gangen. I første studie har forskerne undersøgt genomet - altså hele folks genmasse - hos i alt 650 patienter, der alle var svært syge med COVID-19. 1.226 raske mennesker har fungeret som kontrolgruppe. Forskerne fandt 13 fejl i forskellige gener i immunforsvaret, der producerer det antivirale signalstof interferon. 10 procent af de 650 svært syge COVID-19-patienter havde sådanne fejl. »Nogle af genfejlene kender vi faktisk fra patienter, der rammes af svær influenza, men nogle er nye og specifikke for COVID-19,« uddyber Trine Mogensen. I det andet studie har forskerne fundet, at 101 af en gruppe på 987 svært syge corona-patienter producerer auto-antistoffer mod interferon. Disse auto-antistoffer neutraliserer de antistoffer, som kroppen producerer, når den indtages af en virus. Her var der en kontrolgruppe på 1.227 mennesker uden symptomer. »Der er ikke en genfejl blandt denne gruppe, men det er andre mekanismer, der er drevet af auto-antistoffer. Vi ved ikke, hvad deres autoimmune tilstand kommer af,« tilføjer Trine Mogensen. Et interessant perspektiv i studiet er, at 12,5 procent af mændene producerer den slags auto-antistoffer, mens det kun er 2,6 procent af kvinderne. Det kan forklare, hvorfor flere mænd end kvinder bliver alvorligt syge af COVID-19. (videnskab.dk 25.9.2020).)

- Pasient med alvorlig covid-19 behandlet med steroider. En kvinne i 60-årene med covid-19-utløst akutt lungesviktsyndrom hadde stasjonær kritisk sykdom etter tre ukers intensivbehandling. (- Surviving Sepsis Campaign landet på en svak anbefaling om å behandle slike pasienter med steroider, i lave doser og med kort varighet (4).)

(Anm: Pasient med alvorlig covid-19 behandlet med steroider. En kvinne i 60-årene med covid-19-utløst akutt lungesviktsyndrom hadde stasjonær kritisk sykdom etter tre ukers intensivbehandling. Dag 19 på respirator fikk hun behandling med steroider. Det ble raskt klinisk bedring, og hun kunne avvennes fra ventilasjonsstøtte. Bedringen kan ha vært tilfeldig eller et resultat av andre faktorer, men vi mener denne kasuistikken kan bidra til å belyse bruk av steroidbehandling ved alvorlig covid-19. (…) I Verdens helseorganisasjons anbefalinger i mars frarådet man i utgangspunktet behandling med steroider til pasienter med covid-19 og akutt lungesviktsyndrom (7). Surviving Sepsis Campaign landet på en svak anbefaling om å behandle slike pasienter med steroider, i lave doser og med kort varighet (4). I sin oppdatering i mai inkluderte også Verdens helseorganisasjon muligheten for å vurdere steroidbehandling ved alvorlig akutt lungesviktsyndrom (8). Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 13. august 2020).)

- Halvering av hjerteinnleggelser under pandemien. (– Vi har en halvering av hjerteinnleggelser og ser også mindre lungebetennelser, hjerneslag og andre innleggelser under pandemi-tiltakene. Den nærliggende sammenhengen er ikke frykt for å komme på sykehuset, men at influensa nesten er borte, sier Schirmer til Dagens Medisin.)

(Anm: Halvering av hjerteinnleggelser under pandemien. Tiltakene under pandemien resulterte i nær halvering av hjerteinnleggelser ved Ahus. FØLGER OPP COVID-PASIENTER: Kardiologiprofessor Henrik Schirmer forteller at tiltakene som ble satt inn mot pandemien resulterte i at influensa nesten forsvant fra samfunnet. Det viser en norsk studie nylig publisert i det anerkjente hjertetidsskriftet Circulation. – Det vi ser er at dødeligheten i Norge har gått ned sammenlignet med vanlige år, sier medforfatter Henrik Schirmer, professor i kardiologi ved hjerteavdelingen ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Når koronapandemien slo inn over landet fryktet man at pasienter og syke ville holde seg borte fra sykehus i frykt for smitte. Nå viser tall fra studien at det ikke er tilfelle. –  Vi har en halvering av hjerteinnleggelser og ser også mindre lungebetennelser, hjerneslag og andre innleggelser under pandemi-tiltakene. Den nærliggende sammenhengen er ikke frykt for å komme på sykehuset, men at influensa nesten er borte, sier Schirmer til Dagens Medisin. Grunnen til det, sier Schirmer, er at tiltakene som ble innført, virket. –  Vi kan ikke vise direkte årsakssammenheng. Men tiltakene, som å vaske hender, hoste i albuehulen, og holde avstand resulterte i at influensa nesten forsvant. Dermed er det mindre betennelse. Og vi vet at betennelsesreaksjoner i kroppen gir en økt risiko for infarkt. – Funnene viser at det er ikke økt hjertedød- eller skade. Og de som rammes, kommer til sykehuset. Her på Ahus har vi en stor og god analyseavdeling. Vi er et stort sykehus og har dermed gode tall. (dagensmedisin.no 11.9.2020).)

- Influensa: Komplikasjoner. (- Andre alvorlige komplikasjoner som kan oppstå som følge av en influensainfeksjon inkluderer: - Betennelse i hjertesekken / bindevevshinnen som omgir hjertet (perikarditt), Betennelse i hjernen (encephalitt) eller hjernehinnene (meningitt) - Muskelbetennelse (myositt), eller annen organpåvirkning eller -svikt.)

(Anm: Influensa: Komplikasjoner. Omlag 1000 nordmenn dør hvert år som følge av influensa. Alvorlig følgesykdom som lungebetennelse, sepsis og hjernebetennelse er fryktede komplikasjoner. (…) SUPERINFEKSJONER: Influensa gjør kroppen mer mottakelig for en ny infeksjon, som for eksempel lungebetennelse, ørebetennelse og bihulebetennelse. Ørebetennelse og bihulebetennelse Andre eksempler på vanlige superinfeksjoner er ørebetennelse eller bihulebetennelse som for eksempel kan oppstå som følge av en forkjølelse, eller også som følge av influensa. - Andre alvorlige komplikasjoner - Andre alvorlige komplikasjoner som kan oppstå som følge av en influensainfeksjon inkluderer: - Betennelse i hjertesekken / bindevevshinnen som omgir hjertet (perikarditt), Betennelse i hjernen (encephalitt) eller hjernehinnene (meningitt) - Muskelbetennelse (myositt), eller annen organpåvirkning eller -svikt. Influensasykdommen kan gi forverring i eksisterende kroniske sykdommer, eller gi så kraftig sykdom at det minner om en blodforgiftning (sepsis).(1) (3) (lommelegen.no 10.4.2020).)

- Perikarditt er en betennelse i hjerteposen. Hva er perikarditt?

(Anm: Perikarditt. Perikarditt er en betennelse i hjerteposen. Hva er perikarditt? Perikarditt er en betennelse i hjerteposen. Dette kan gi brystsmerter. Perikarditt kan behandles effektivt, men hos noen få kan tilstanden bli mer alvorlig. Den vanligste årsaken er virusinfeksjoner. Perikarditt er årsak til cirka 5 % av alle som henvises til akuttavdeling med brystsmerter. og sykdommen er hyppigere hos menn enn hos kvinner. (4) Hjerteposen Hjertet er omgitt av to hinner. Den ene ligger tett inntil hjertemuskelen, den andre danner en pose som hjertet ligger i. Mellom hinnene er det et tomrom fylt med litt væske. Hjerteposen holder hjertet på plass inne i brystkassen, og sørger for at hjertet kan fylles med en begrenset mengde blod av gangen. Ved betennelse i hjerteposen kan væskemengden mellom hinnene øke betraktelig. Ved betydelig økning av væskemengden får hjertet mindre plass, og hindres i pumpingen. Man må ikke forveksle perikarditt med endokarditt. Endokartitt er en betennelse av hinner i hjertets indre struktur. Perikarditt har en langt bedre prognose enn endokarditt. (lommelegen.no 3.5.2021).)

(Anm: Perikarditt Bakgrunn Betennelse i hjerteposen. Kan forårsakes av infeksjoner, stråling, hjerteinfarkt eller andre skader på hjertet, medikamenter, uremi, malignitet, bindevevssykdommer eller immunologiske sykdommer. Symptomer og funn Skarp smerte sentralt i brystet, som bedres av å sitte fremoverbøyd. Smerten kan være respirasjonsavhengig. Eventuelt generaliserte symptomer avhengig av den bakenforliggende årsaken til perikarditt. Perikardiell gnidningslyd over cor. EKG viser oftest generalisert ST-elevasjon eller PR-depresjon. Differensialdiagnoser Akutt koronart syndrom Tiltak Innleggelse. Pasienten innlegges i sykehus som øyeblikkelig hjelp. (lvh.no - Gyldendal Akademisk 2018).)

- Alvorlig hjertesykdom stoppet nesten Chelsea-helten. (- I mai 2020 var Kirby helt satt ut av en hjertesykdom. I mai 2021 avgjorde hun Champions League-semifinalen.)

(Anm: Alvorlig hjertesykdom stoppet nesten Chelsea-helten. I flere måneder slet Fran Kirby med smerter i brystet. Nå er hun tilbake, bedre enn noen gang. (…) I mai 2020 var Kirby helt satt ut av en hjertesykdom. I mai 2021 avgjorde hun Champions League-semifinalen. (…) Kveldsroen skulle komme med en koselig middag. Lagvenninnene Maren Mjelde og Beth England snakket og tullet. Da kjente Kirby det: En skjærende smerte i brystet. Kirby holdt seg fast til bordet. Hun ante ikke hva som skjedde med henne. Kunne det være et hjerteinfarkt? Hun prøvde å komme seg til sofaen, men deiset i bakken. Kirby var borte i 10 sekunder før hun våknet. Så besvimte hun igjen, og var borte i 15 sekunder. (…) En hjertesykdom var nå skilleveggen mellom Kirby og lidenskapen hennes. Hun ble diagnostisert med perikarditt. (…) Gikk hun ned en trapp, måtte hun av og til ta pause midtveis. Hun gråt på kontoret til treneren. Sykdommen ble lenge holdt hemmelig for lagvenninnene. Kirby ville ikke at det skulle tappe dem for energi. Men ryktene om hvorfor Kirby manglet, herjet i sosiale medier. Hun kuttet ut Instagram og Twitter, for å få en pause fra all negativiteten. Flere ganger satt hun i sofaen med telefonen i hånden og vurderte å ringe trener Emma Hayes og si «jeg legger opp». (…) – Helt utrolig Men én julidag våknet plutselig Fran Kirby opp uten smerter. Hun bygget seg sakte, men sikkert opp igjen. Til slutt kom det ikke flere tilbakeslag. Comebacket kom i en offisiell kamp kom i Community Shield mot Manchester City i august. (aftenposten.no 3.5.2021).)

- Antidepressiva og deres påvirkning av immunsystemet. (- Videre viser resultatene fra en rekke studier presentert i denne artikkelen at virkningsmekanismen til de for tiden brukte antidepressiva er mer komplisert enn bare deres innflytelse på konsentrasjonen av nevrotransmittere i den synaptiske spalte.) (- Antidepressiva kan også påvirke aktivitet og antall immunceller, men ikke bare det. For eksempel har fluoksetin (Prozac) og mirtazapin (Remeron) vist seg å øke ekspresjonen av serotonintransportør på overflaten av T-lymfocytter (Peña et al. 2005), noe som kan forbedre reopptaket av serotonin og dermed senke konsentrasjonen i miljøet til lymfocytter og følgelig på samme tid redusere deres evne til å proliferere (formere seg) (Ahern 2011).)

(Anm: Antidepressiva og deres påvirkning av immunsystemet. (The Influence of Antidepressants on the Immune System.) Hensikten med denne artikkelen er å vise at i tillegg til de klassiske effektene på nevrotransmittersystemet i hjernen kan antidepressiva også modulere immunresponsene hos pasienter som lider av depressive lidelser, og dermed bidra til forbedring av klinisk tilstand hos pasienter under antidepressiv behandling. (…) Videre viser resultatene fra en rekke studier presentert i denne artikkelen at virkningsmekanismen til de for tiden brukte antidepressiva er mer komplisert enn bare deres innflytelse på konsentrasjonen av nevrotransmittere i den synaptiske spalte. Arch Immunol Ther Exp (Warsz). 2019; 67(3): 143–151.)

(Anm: Proliferasjon er vekst på grunn av økt antall celler. Læren om hvordan cellene i et vev formerer seg, modner og blir avstøtt, kalles celle-proliferasjonskinetikk. Kilde: Store norske leksikon.)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

- Skade i mitokondrienes DNA gir hjertesvikt. (- Hvert år dør over titusen mennesker av hjerte- og karsykdommer, og sammen med kreft er dette sykdommene som tar flest liv i Norge.) 

(Anm: Skade i mitokondrienes DNA gir hjertesvikt. Hvert år dør over titusen mennesker av hjerte- og karsykdommer, og sammen med kreft er dette sykdommene som tar flest liv i Norge. Nå har en forskningsgruppe ved Universitet i Oslo funnet en ny brikke i det fysiologiske puslespillet som kan forklare en av årsakene til at man får hjertesvikt. (…) Ond sirkel Et biprodukt i celleforbrenningen er reaktive oksygenradikaler (ROS). ROS er skadelige oksygenmolekyler som kan ødelegge proteiner og DNA. Hvis elektrontransportkjeden ikke fungerer helt som den skal, blir det dannet mer av disse reaktive molekylene. mtDNA er mer utsatt for skade enn kjerne-DNA, blant annet fordi mtDNA ikke er bundet til histoner, en gruppe proteiner som beskytter DNA mot skade, og fordi mtDNA befinner seg nær en sterk kilde for ROS. Her ligger det an til en ond sirkel hvor mtDNA-skade fører til dårlig mitokondriefunksjon, og derav følgende økt produksjon av ROS, som igjen gir økt mtDNA-skade. (odont.uio.no. 8.2.2016).)

- Medikamentelt utløst kardiomyopati. Kardiale bivirkninger av legemidler er et betydelig problem. (- Årsakene til at et legemiddel gir kardiomyopati eller myokarditt kan deles i to hovedgrupper: toksisk virkning på hjertet og immunologiske/inflammatoriske mekanismer.)

(Anm: Medikamentelt utløst kardiomyopati. Kardiale bivirkninger av legemidler er et betydelig problem. Bivirkningene kan skyldes direkte påvirkning av hjertet (QT-forlengelse, kardiomyopati, myokarditt, nedsatt pumpekraft eller økt tromboserisiko) eller det kan være indirekte årsaker (forverret svikt på grunn av væskeoverskudd, elektrolyttforstyrrelser på grunn av nyrepåvirkning). (…) Årsakene til at et legemiddel gir kardiomyopati eller myokarditt kan deles i to hovedgrupper: toksisk virkning på hjertet og immunologiske/inflammatoriske mekanismer.Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1340.)

- Advarer utøvere mot potensielt dødelig hjertesykdom etter COVID-19. (– Det er alvorlig. Man bør ikke anstrenge seg mye om man har myokarditt. Da kan du risikere å få hjerteinfarkt, alvorlige hjertearytmier eller potensielt dødelige tilstander, sier Torgalsen til TV 2. Han påpeker at en betennelse på hjertemuskelen etter all sannsynlighet vil være en sjelden konsekvens for utøverne, men likefullt en de bør være klar over.)

(Anm: Advarer utøvere mot potensielt dødelig hjertesykdom etter COVID-19. Olympiatoppen har igangsatt arbeidet med å kartlegge hvor mange norske toppidrettsutøvere som har hatt korona. Nå advarer de mot å begynne opptreningen for tidlig etter sykdom. I tillegg til nedsatt lungefunksjon og overtreningssyndrom, kan nemlig en COVID-19-infeksjon i verste fall føre til myokarditt - fagordet for en betennelse på hjertemuskelen. En studie av American College of Cardiology peker på farene ved dette, noe Thomas Torgalsen, lege ved Olympiatoppen, også er helt klar på alvorlighetsgraden av. – Det er alvorlig. Man bør ikke anstrenge seg mye om man har myokarditt. Da kan du risikere å få hjerteinfarkt, alvorlige hjertearytmier eller potensielt dødelige tilstander, sier Torgalsen til TV 2. Han påpeker at en betennelse på hjertemuskelen etter all sannsynlighet vil være en sjelden konsekvens for utøverne, men likefullt en de bør være klar over. Amerikansk lege vil ha hjertetest Rådet for utøvere som har fått påvist korona eller hatt symptomer som antyder koronasmitte er derfor å ta det svært rolig og forsiktig i perioden etter man er friskmeldt. Dermot Phelan, en lege som bidro til studien nevnt over, går så langt som å si at man bør anta at utøvere som har vært smittet har pådratt seg en skade på hjertet, slik at man automatisk undersøker hjertet til utøvere nøye før de eventuelt får grønt lys til å begynne å trene igjen. (…) Videre peker han på faren for at utøvere kan få symptomer som er forenlige med overtrening. – Det er kjent at om man trener for tidlig eller for hardt etter en infeksjonssykdom, og for så vidt mens man har sykdommen, så kan man få en reaksjon vi kaller overtreningssyndrom. Da presterer man dårlig, føler seg slapp, har lite energi, blir fort sur og stiv i bena når man prøver å løpe opp en bakke, for eksempel. Dette vil også gjelde etter en COVID-19-infeksjon, og sannsynligvis i noe større grad enn ved andre luftveisinfeksjoner. (tv2.no 7.6.2020).)

(Anm: Conditions That Can Cause Blood In Your Urine (medicinenet.com 22.1.2019).)

- Hjertemuskelbetennelse (myokarditt). Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen, forårsaket av virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner.

(Anm: Hjertemuskelbetennelse (myokarditt). Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen, forårsaket av virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner. Kan gå over uten behandling, men kan utvikles til behandlingstrengende hjertesvikt. (…) Årsaker. En myokarditt skyldes sjelden en infeksjon i hjertemuskelen. Det dreier seg i de fleste tilfeller om en immunologisk reaksjon sekundært til en infeksjon i kroppen. (…) Når kroppen reagerer med antistoffdannelse mot egen kropp, kalles tilstanden autoimmun. (…) Symptomer og tegn. Diagnosen er i mange tilfeller vanskelig å stille. Sykdomstegnene kan variere fra forstørrede lymfeknuter og uspesifikke influensaliknende symptomer, til akutt hjertesvikt med store pusteproblemer eller plutselig død. (…) Hjertemuskelbetennelse kan gi brystsmerter og derfor ligne på akutt hjerteinfarkt. Opplysninger om forutgående luftveisplager, magetarmsymptomer eller febersykdom kan være til hjelp for å se sammenhengen mellom virusinfeksjon og hjertemuskelbetennelsen. (nhi.no 28.11.2016).)

(Anm: Eosinophilic myocarditis: case series and literature review. Asia Pac Allergy. 2015 Apr; 5(2): 123–127. (Published online 2015 Apr 29).)

(Anm: Myokarditt, hjertemuskelbetennelse som forekommer som komplikasjon ved en lang rekke allmenninfeksjoner med virus og bakterier, ved visse forgiftninger og som ledd i overfølsomhetsreaksjoner. Ekkokardiografi og EKG er til god hjelp ved diagnosen. Symptomene på at hjertemuskelen er blitt akutt svekket, kan være åndenød, hjertebank, trykkfølelse for brystet og forstyrrelser av hjerterytmen. Det kan også utvikle seg hjertesvikt, som må behandles sammen med grunnlidelsen. Myokarditt underdiagnostiseres ofte. Sykdommen kan være meget alvorlig med dødelig utgang. Den kan også gi senfølger som dilaterende kardiomyopati, selv om den oftest helbredes uten men. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Myokarditt. – Betennelse i hjertemuskelen. Årsak. Myokarditt er en betennelsessykdom i hjertemuskulaturen. Den kan være akutt eller kronisk. Virusinfeksjon er den hyppigste årsaken, men også en rekke bakterier, sopp og protozoer (encellete parasitter) kan forårsake sykdommen. (…) Symptomer. De vanligste symptomene er slitenhet, tungpust og brystsmerter. I mange tilfeller ser man symptomer på hjertesvikt. Myokarditt antas å være årsaken til 5-10 % av tilfellene med plutselig hjertedød hos unge. (lhl.no 17.2.2017).)

- «Hyperinflammatorisk syndrom» øker dødeligheten. Et syndrom gjør risikoen for sykelighet og død større hos en andel coronasyke som trenger sykehusbehandling, viser ny forskning.

(Anm: «Hyperinflammatorisk syndrom» øker dødeligheten. Et syndrom gjør risikoen for sykelighet og død større hos en andel coronasyke som trenger sykehusbehandling, viser ny forskning. (…) Fra 1. til 31. mars har britiske forskere undersøkt 269 alvorlig syke pasienter med påvist covid-19 ved sykehus i Storbritannia som er underlagt University College London eller Newcastle upon Tyne. - Denne studien understøtter at en andel av alvorlig syke covid-19-pasienter har et hyperinflammatorisk syndrom (COV-HI), og at det å oppfylle kriteriene for dette syndromet er assosiert med et dårlig klinisk utfall, skriver forskerne bak den ferske studien som er publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet. Økt dødelighet Av de 269 pasientene oppfylte 90 pasienter kriteriene for det hyperinflammatoriske syndromet, som forskerne refererer til som COV-HI, ved innleggelse. Det framgår klart av resultatene at en høyere andel pasienter med dette syndromet dør enn det som er tilfelle blant pasienter som ikke tilfredsstiller COV-HI-kriteriene. 36 av 90 pasienter med det hyperinflammatoriske syndromet, 40 prosent, døde i løpet av en oppfølgingsperiode på opptil 28 dager. Blant de 179 pasientene som ikke hadde dette syndromet, døde 46, noe som utgjør 26 prosent. «Oppfyllelse av COV-HI-kriteriene var signifikant assosiert med risikoen for neste dags eskalering av respirasjonsstøtte eller død, etter justering for alder, kjønn og komorbiditet», skriver forskerne. Videre trekker forskerne fram at deres arbeid bygger på tidligere funn og gir nye funn som kan bli viktige når det gjelder å kunne forutse risiko hos covid-19-pasienter. (…) - Denne studien underbygger at covid-19 kan bidra til en kraftig inflammatorisk respons, en «overreaksjon» i kroppens immunforsvar, som er forbundet med økt sykelighet og behov for intensivbehandling, sier Nakstad. Helsedirektoratets mann understreker at det er godt kjent at covid-19 kan gi slik «hyperinflammasjon», og det er ikke overraskende at man ser dette i det blodprøvepanelet som beskrives. - Studien dokumenterer på en fin måte sammenhengen mellom slike parametre og sykdomsutviklingen, og den dokumenterer også hvor stor andel av intensivpasientene som har tegn til slik hyperinflammasjon i det utvalget av pasienter man studerte, sier Nakstad. (dagbladet.no 23.8.2020).)

(Anm: COVID-19-associated hyperinflammation and escalation of patient care: a retrospective longitudinal cohort study. Lancet Rheumatol. 2020 (Published:August 21, 2020).)

- Mindre feber, men høyere risiko. Gravide med covid-19 har sjeldnere feber og muskelsmerter, men løper høyere risiko for alvorlig sykdomsløp og svangerskapskomplikasjoner, viser ny forskning. (- Resultatene er nylig publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ).)

(Anm: Mindre feber, men høyere risiko. Gravide med covid-19 har sjeldnere feber og muskelsmerter, men løper høyere risiko for alvorlig sykdomsløp og svangerskapskomplikasjoner, viser ny forskning. RISIKO: Gravide som er smittet av coronaviruset SARS-CoV-2 løper høyere risiko for alvorlig sykdomsforløp og svangerskapskomplikasjoner som for tidlig fødsel. - Generelt vet vi at gravide har noe svekket immunforsvar og derfor kan være mer utsatt for alvorlig sykdomsforløp ved virusinfeksjoner, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til Dagbladet. Nå er det kommet flere svar, etter at britiske forskere har gjort en såkalt metaanalyse av hele 77 studier som er publisert om gravide og covid-19 så langt under pandemien. 26 av de 77 studiene forskerne har analysert er fra USA, 24 fra Kina, sju fra Italia, seks fra Spania, tre fra Storbritannia, tre fra Frankrike og én fra Belgia, Brasil, Danmark, Israel, Japan, Mexico, Nederland og Portugal. Resultatene er nylig publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ). (dagbladet.no 3.9.2020).)

- Færre enn vanlig har til nå dødd i 2020. (- Det er en nedgang på 872 dødsfall sammenliknet med snittet de siste fem årene, skriver Dagens Næringsliv.) (- Sundby påpeker at kvinner oppsøker legehjelp oftere enn menn, og at de er generelt flinkere til å ta vare på egen helse og forebygge sykdommer.)

(Anm: Færre enn vanlig har til nå dødd i 2020. Sammenliknet med de siste fem årene har antallet dødsfall i Norge så langt i år falt med 3,5 prosent, tross koronapandemien. Fra uke 1 til uke 28 døde det 25 179 personer i Norge. Det er en nedgang på 872 dødsfall sammenliknet med snittet de siste fem årene, skriver Dagens Næringsliv. Det er en særlig sterk nedgang i dødsfall blant eldre kvinner. (…) Sundby påpeker at kvinner oppsøker legehjelp oftere enn menn, og at de er generelt flinkere til å ta vare på egen helse og forebygge sykdommer. Professoren understreker også at nedgangen i antallet dødsfall kan ha noe å gjøre med at mange har levd roligere og med en mindre stressende hverdag.
(sykepleien.no 3.8.2020).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

- Underliggende tilstander hos voksne med covid-19. (- Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid svakt.)

(Anm: Underliggende tilstander hos voksne med covid-19. BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer, kreft, type 2-diabetes og kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) ble tidlig nevnt som de vanligste sykdommene blant personer innlagt på sykehus for covid-19. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid svakt. Hensikten med denne studien er å beskrive hvordan utvalgte sykdomstilstander fordeler seg blant voksne med påvist covid-19 (covid-19-testpositive) og blant innlagte (covid-19-innlagte) sammenlignet med befolkningen. (…) RESULTATER Av alle covid-19-testpositive var 7 632 (94 %) 20 år og eldre, og 1 025 (13,4 %) av disse hadde vært innlagt på sykehus. Blant covid-19-innlagte var det flere med hjerte- og karsykdommer (18,3 % versus 15,6 %), kreft (6,9 % versus 5,4 %), type 2-diabetes (8,6 % versus 5,2 %) og kols (3,8 % versus 2,7 %) enn i befolkningen etter aldersjustering. Andelen innlagte med astma, annen kronisk lungesykdom, hjerte- og karsykdommer, kreft under behandling, komplikasjoner til hypertensjon, fedme og overvekt, nevrologiske lidelser og hjerte- og nyresvikt var også høyere enn i befolkningen. Det var liten forskjell i forekomst av sykdomstilstandene mellom covid-19-testpositive og befolkningen. (…) FORTOLKNING Blant covid-19-innlagte var det flere med underliggende sykdomstilstander enn i befolkningen. Det kan bety at disse får et mer alvorlig sykdomsforløp eller at de hyppigere legges inn enn ellers friske personer. Resultatene må tolkes med forsiktighet, fordi utvalget av covid-19-pasienter er selektert. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 16. september 2020.)

- Siste reis. De døde har aldri vært en prioritert oppgave for leger. Vi har ansvaret for de levende. Men har vi også et ansvar for dem som har ansvar for de døde?

(Anm: Siste reis. De døde har aldri vært en prioritert oppgave for leger. Vi har ansvaret for de levende. Men har vi også et ansvar for dem som har ansvar for de døde? De levende før de døde. Prinsippet fra sanitet på slagmark gjelder også på legevakt i fredstid. De levende kan og skal hjelpes. De døde er døde og hinsides hjelp. De må vente. Ved forventet dødsfall i hjemmet kreves det at en lege syner liket og bekrefter skriftlig at personen er død og at døden har en naturlig årsak (12). Først da kan pårørende og begravelsesbyrå begynne planleggingen av den siste reis. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 29. juni 2020.)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Rå og rødglødende. Kan betennelser (inflammasjoner) være årsaken til en myriade av kroniske tilstander?

(Anm: Rå og rødglødende. (Raw and Red-Hot.) Kan betennelser (inflammasjoner) være årsaken til en myriade av kroniske tilstander? (…) Innen medisin er det å tro at noe er sant ikke det samme som å kunne bevise det. Fordi ideen om at betennelse - konstant, lavt nivå, immunsystemaktivering - kan være årsaken (roten) til mange ikke-smittsomme sykdommer, er en oppsiktsvekkende påstand, krever den ekstraordinære bevis. (harvardmagazine.com May-June 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Intense Physical Exercise Induces an Anti-inflammatory Change in IgG N-Glycosylation Profile. Exercise is known to improve many aspects of human health, including modulation of the immune system and inflammatory status. It is generally understood that exercise reduces inflammation, but there are missing links in terms of understanding the mechanisms as well as the differences between exercise modalities. N-glycosylation of immunoglobulin G (IgG) and total plasma proteins was previously shown to reflect changes in inflammatory pathways, which could provide valuable information to further clarify exercise effects. Front. Physiol., 20 December 2019.)

- Ny dansk koronastudie viser overraskende tall. En ny dansk studie viser at nesten hver tredje koronapasient som har fått intensivbehandling i Danmark, ikke hadde underliggende sykdommer.

(Anm: Ny dansk koronastudie viser overraskende tall. En ny dansk studie viser at nesten hver tredje koronapasient som har fått intensivbehandling i Danmark, ikke hadde underliggende sykdommer. – Det er et kjempehøyt tall, og vi kan ikke helt forklare hvorfor noen mennesker uten eksisterende sykdom blir så syke, mens andre nesten ikke får noen symptomer, sier intensivlege Nicolai Haase ved Rigshospitalet i København til dansk TV 2. Forskerne har gjennomgått forløpet til 323 koronasmittede pasienter som fikk intensivbehandling fra mars til midten av mai. 118 av dem døde, det vil si en andel på 37 prosent. (tv2.no 21.9.2020).)

- Sylvi Listhaug: Skummelt at vi vet lite om langtidsvirkningene etter covid-19. (– Jeg hører om personer som har vært syke for mange måneder siden, men som fremdeles har pusteproblemer. Mange er slappe og utmattet i lang tid.) (- Hun mener det er skummelt at vi vet så lite om langtidsvirkningene av koronasykdommen, og ber helseministeren sørge for at alle helseforetakene følger opp pasientene. – Ellers vil vi risikere at noen blir uføre, de klarer ikke å komme seg tilbake til jobb og en normal hverdag.)

(Anm: Sylvi Listhaug: Skummelt at vi vet lite om langtidsvirkningene etter covid-19. Sylvi Listhaug (Frp) er bekymret over at koronasyke ikke får nødvendig hjelp og oppfølging. Hun frykter at flere kan få problemer med å komme seg tilbake til arbeidslivet og en normal hverdag. (…) Hun viser til at det nylig kom frem at det kun er Helse sør-øst som har en konkret plan for pasienter med slike senskader. (…) – Jeg hører om personer som har vært syke for mange måneder siden, men som fremdeles har pusteproblemer. Mange er slappe og utmattet i lang tid. Tap av smaks- og luktesans er også vanlig, sier Listhaug. (…) Hun mener det er skummelt at vi vet så lite om langtidsvirkningene av koronasykdommen, og ber helseministeren sørge for at alle helseforetakene følger opp pasientene. – Ellers vil vi risikere at noen blir uføre, de klarer ikke å komme seg tilbake til jobb og en normal hverdag. Dette vil kunne gi svært redusert livskvalitet for den enkelte, og det er det mest alvorlige av alt. (aftenposten.no 22.8.2020).)

- Behandling med rituksimab ga høyere risiko for alvorlig koronasydom. (- En studie presentert under ACTRIMS / ECTRIMS viste at MS-pasienter som fikk anti CD-20 medikamenter hadde høyere risiko for å bli lagt inn på sykehus for covid-19.)

(Anm: Behandling med rituksimab ga høyere risiko for alvorlig koronasydom. En studie presentert under ACTRIMS / ECTRIMS viste at MS-pasienter som fikk anti CD-20 medikamenter hadde høyere risiko for å bli lagt inn på sykehus for covid-19. COVID-19: – Hos de som var behandlet med CD20-antistoffer var det litt over tre ganger så stor risiko for at de måtte ha pustehjelp, sier Lars Bø, leder for nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose. Under den digitale kongressen MS Virtual 2020 ble det i helgen lagt frem studier på behandling med ulike sykdomsmodifiserende behandlinger for multippel sklerose (MS), og hva slags utfall pasientene hadde dersom de ble smittet av covid-19. En studie med data fra flere nasjonale MS-registre og behandlingssentre undersøkte risikoen for å bli lagt inn på sykehus, sammenlignet med hvilken behandling pasientene fikk. Pasientene hadde omtrent to ganger mer sjanse for å bli lagt inn på sykehus, dersom de ble behandlet med CD-20 antistoff, sammenlignet med behandling med natalizumab (Tysabri). Anti CD-20 behandlinger er eksempelvis rituksimab, okrelizumab (Ocrevus) og ofatumumab. Studien undersøkte rituksimab og okrelizumab. (…) – Vi vet ikke sikkert hva et mer alvorlig covid-19-forløp hos MS-pasienter kan bety på lang sikt, for eksempel for lungefunksjon og for nevrologisk funksjon. (dagensmedisin.no 29.9.2020).)

- Sådan tager dit immunforsvar kampen op mod infektioner som COVID-19.

(Anm: Sådan tager dit immunforsvar kampen op mod infektioner som COVID-19. Dine immunceller findes overalt i din krop og vil uden at tøve gå i kamp for dig til hver en tid. Men hvor meget ved du om dit eget immunforsvar, og hvordan dine immunceller bekæmper infektioner som COVID-19? (videnskab.dk 11.8.2020).)

- Seinskader etter coronaviruset: Måneder med smerter. Covid-19 kan føre med seg store nevrologiske smerter og enkelte sliter i lang tid. (- De nevrologiske symptomene blir bare mer og mer skremmende, sier Alysson Muotri, som er nevroforsker ved Universitetet i California, til det anerkjente tidsskriftet Nature.) (- Listen over coronavirusets påvirkning på hjernen blir stadig lenger og strekker seg fra mindre alvorlige kognitive tilstander til blant annet slag, blodpropp og hukommelsestap.)

(Anm: Seinskader etter coronaviruset: Måneder med smerter. Covid-19 kan føre med seg store nevrologiske smerter og enkelte sliter i lang tid. LANGVARIG: Coronavirusets herjinger med kroppen kan føre til langvarige plager. - De nevrologiske symptomene blir bare mer og mer skremmende, sier Alysson Muotri, som er nevroforsker ved Universitetet i California, til det anerkjente tidsskriftet Nature. Listen over coronavirusets påvirkning på hjernen blir stadig lenger og strekker seg fra mindre alvorlige kognitive tilstander til blant annet slag, blodpropp og hukommelsestap. Også hos mildt syke En studie publisert i juli, ledet av nevrolog Michael Zandi ved University College London, så nærmere på 43 pasienter med nevrologiske komplikasjoner etter covid-19. Av pasientene som ble studert, hadde noen av dem kun opplevd milde luftveissymptomer, men var likevel blant dem som ble hardest rammet nevrologisk. - At hjernen ble angrepet var deres hovedsakelige sykdom, sier Zandi til Nature. (…) Også ved Oslo universitetssykehus (OUS) har de sett at en del av pasientene sliter med kognitive og psykologiske symptomer, selv om de ikke har vært alvorlig syke av selve infeksjonen. - For de fleste går dette fint over, men noen får lengre varende plager, sier nevrolog og overlege Anne Hege Aamodt ved Rikshospitalet til Dagbladet. De nevrologiske plagene har vist seg å kunne følge pasientene i lang tid, og for noen er plagene svært smertefulle. - En del sliter med hodepine og smerter i armer, bein og ansiktet. I tillegg er det mange som bruker lang tid for å komme i form igjen og har redusert utholdenhet. Enkelte blir helt satt ut av spill på grunn av smertene, forklarer Aamodt. (…) For å undersøke eventuelle nevrologiske seinskader etter coronaviruset, leder Aamodt nå en nasjonal studie der nevrologiske avdelinger i hele landet skal undersøke omfanget av nevrologiske, nevropsykologiske og nevropsykiatriske problemstillinger etter covid-19. - Dette er et nasjonalt samarbeidsprosjekt mellom nevrologer, nevropsykologer og psykiatere. I løpet av det neste året inviteres 150 tidligere coronapasienter til etterundersøkelser et halvt år og ett år etter at de har gjennomgått sykdommen. (dagbladet.no 11.10.2020).)

- Coronavirus: Asymptomatiske tilfeller "går (rundt) med samme mengde virus".

(Anm: Coronavirus: Asymptomatic cases 'carry same amount of virus'. People with symptomless Covid-19 can carry as much of the virus as those with symptoms, a South Korean study has suggested. South Korea was able to identify and isolate asymptomatic cases through mass testing as early as the start of March. There is mounting evidence these cases represent a considerable proportion of coronavirus infections. But the researchers weren't able to say how much these people actually passed the virus on. People with a positive coronavirus test were monitored in a community treatment centre, allowing scientists to look at how much of the virus was detectable in their nose and throat swabs. (bbc.com 7.8.2020).)

- Langvarig bruk av PPI (protonpumpehemmere) linket til doblet risiko for magekreft, ifølge studie.

(Anm: Prolonged use of PPIs linked with two-fold increased risk of stomach cancer, study finds. A new study published in the online journal Gut suggested that the prolonged use of proton pump inhibitors (PPIs) that are mainly utilized in treating acid reflux is associated with more than a two-fold increase in the risk of gastric cancer. (…) The researchers commented that PPIs are normally considered safe and as the study is observational, firm conclusions on cause and effect cannot be determined. However, the latest studies had associated the long-term use of PPIs to numerous ill-effects like heart attacks, pneumonia, and bone fractures. They are also thought to stimulate gastrin production, which is a strong growth-factor. Due to this strong dose and time response trend in the usage of PPIs and risk of gastric cancer, the researchers recommend doctors to be cautious when prescribing long-term PPIs even after eradicating H pylori successfully. (...) However, the latest studies had associated the long-term use of PPIs to numerous ill-effects like heart attacks, pneumonia, and bone fractures. They are also thought to stimulate gastrin production, which is a strong growth-factor. (news-medical.net 1.11.2017).)

- Hjerteinvolvering i COVID-19. Detaljerte, bekymringer knyttet til hjertesvikt.

(Anm: Cardiac Involvement in COVID-19. Detailed, Heart Failure Concerns Raised. By Amy Orciari Herman Edited by David G. Fairchild, MD, MPH, and Jaye Elizabeth Hefner, MD Cardiac involvement is common in patients with COVID-19, even months after diagnosis, according to research in JAMA Cardiology. In one study, 100 randomly selected patients who'd recovered from COVID-19 underwent cardiac magnetic resonance imaging a median of 71 days after testing positive for SARS-CoV-2. At the time of MRI, roughly 20% reported atypical chest pain or palpitations, and over one third said they had ongoing shortness of breath. Overall, 78% had abnormal MRI findings, regardless of preexisting conditions, COVID-19 severity, or cardiac symptoms. In particular, some 60% showed cardiac inflammation. In a second study, researchers examined cardiac tissue taken during autopsy from 39 patients who died from COVID-19. SARS-CoV-2 RNA was documented in the myocardium in 62%. Additionally, 41% had viral load exceeding 1000 copies per microgram RNA; in five patients with the highest viral load, there was evidence of viral replication within the myocardial tissue. Editorialists urge more research, expressing concern that "the crisis of COVID-19 will not abate but will instead shift to a new ... incidence of heart failure and other chronic cardiovascular complications." In other COVID-19 news, the National Institutes of Health announced the start of a phase 3 trial of Moderna's investigational vaccine against SARS-CoV-2. Researchers plan to enroll 30,000 U.S. adults without COVID-19. Participants will receive two doses of the mRNA-1273 vaccine or placebo 28 days apart, and immune responses will be monitored for 2 years after the second dose. Participants suspected of having COVID-19 during the study will need to provide a nasal swab for testing within 72 hours. See more details at the link below. LINK(S): MRI study in JAMA Cardiology (Free) Autopsy study in JAMA Cardiology (Free) JAMA Cardiology editorial (Free) Phase 3 trial news release (Free) NEJM Journal Watch COVID-19 page (Free) NEJM COVID-19 page (Free) NEJM 2017 (July 27, 2020).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Norsk studie: Blodprøve kan avsløre hvor syk du blir av Covid-19.

(Anm: Norsk studie: Blodprøve kan avsløre hvor syk du blir av Covid-19. Viruset kan påvises i blodet hos pasienter med Covid-19 og særlig hos de aller sykeste, viser en fersk norsk studie. At Covid-19 kan spre seg til andre organer som hjernen, tarmen, nyrene og hjertet er påvist i tidligere forskning. Man har også vist at viruset kan komme inn i blodbanen, men nå ser det altså ut til at nivået har noe å si for hvor syk du blir. – Vi fant viruset i blodet hos veldig mange av pasientene og mye høyere konsentrasjon hos dem som var alvorlig syke enn de som hadde et mildere forløp, sier Christian Prebensen, hovedforfatter av studien som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Clinical Infectious Diseases. Artikkelen er basert på forskning ved Akershus universitetssykehus (Ahus) og Sykehuset Østfold. (vg.no 11.9.2020).)

- Læger spotter coronarelateret syndrom hos knap 600 børn i USA. En sjælden betændelsestilstand er blevet set hos teenagere og børn i USA efter coronasmitte. (- Symptomerne på den sjældne tilstand inkluderer feber, udslet, hævede kirtler og i slemme tilfælde hjertemuskelbetændelse.)

(Anm: Læger spotter coronarelateret syndrom hos knap 600 børn i USA. En sjælden betændelsestilstand er blevet set hos teenagere og børn i USA efter coronasmitte. Rettidig behandling på hospitalerne er afgørende i forbindelse med den og andre inflammatoriske tilstande. Næsten 600 børn i USA har været indlagt med et sjældent inflammatorisk syndrom med forbindelse til coronavirus. Tallene er indsamlet over en periode på fire måneder, mens coronaudbruddet har været på sit højeste i USA. Det oplyser det amerikanske center for sygdomsbekæmpelse, CDC. Der er tale om en såkaldt multisystemisk inflammatorisk tilstand, som kan give kawasakis syndrom - en febersygdom hos børn. Inflammation er betændelse og er kroppens reaktion på infektioner. Symptomerne på den sjældne tilstand inkluderer feber, udslet, hævede kirtler og i slemme tilfælde hjertemuskelbetændelse. De er blevet observeret hos børn og teenagere, omkring to til fire uger efter at deres covid-19-symptomer er begyndt. Med en stigning i antallet af covid-19-tilfælde i USA kan en stigning i antallet af børn og unge indlagt med syndromet måske ventes, melder CDC. Men det kan ske med en forsinkelse, da symptomerne typisk indfinder sig senere. I maj offentliggjorde CDC en rapport, som beskrev syndromet, hvorefter myndigheden bad læger om at melde tilbage om tilfælde. I perioden 2. marts til 18. juli har læger set i alt 570 tilfælde, hvoraf 10 er døde efter at have haft syndromet. Alle var testet positive for covid-19. Resultaterne i studiet svarer til to andre studier fra juni, hvor man så på syndromet i Frankrig, Italien, Spanien og Storbritannien. De amerikanske sundhedsmyndigheder mener, at læger og hospitaler bør være særlig opmærksomhed på at spotte tegn på syndromet tidligt. Rettidig behandling er nemlig afgørende i forbindelse med den og andre inflammatoriske tilstande, lyder det fra CDC. (ekstrabladet.dko 8.8.2020).)

– Vi må ta høyde for at noen pasienter aldri helt blir kvitt covid-19. (- Mer enn fire måneder senere er de fortsatt syke.) (– Jeg var så utmattet at jeg ikke kunne løfte min egen tekopp fra bordet eller gå på do alene, forteller journalist Maren Sæbø.)

(Anm: – Vi må ta høyde for at noen pasienter aldri helt blir kvitt covid-19. Mer enn fire måneder senere er de fortsatt syke. Hun ble syk allerede i begynnelsen av mars. – Vi må ta høyde for at noen pasienter aldri helt blir kvitt covid-19. I mars ble de syke av covid-19. – Jeg var så utmattet at jeg ikke kunne løfte min egen tekopp fra bordet eller gå på do alene, forteller journalist Maren Sæbø. Fire måneder etter at Ellen ble innlagt på sykehus med korona, sliter hun fortsatt med å snakke i telefonen – Fastlegen min har sagt at det ikke er mer hun kan gjøre for meg. (dn.no 30.7.2020).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- Ber om strengare tiltak for å slå ned smitten: – Alle som kjem frå utlandet må i karantene. (- VIL HA TYDELEGARE INFO OM SEINSKADAR: Mads Gilbert er dr.med., spesialist i anestesiologi. Han meiner helsestyresmaktene bør vere tydelegare om farane når dei driv informasjonsarbeid om koronaviruset.)

(Anm: Ber om strengare tiltak for å slå ned smitten: – Alle som kjem frå utlandet må i karantene. Mads Gilbert vil ha tydelegare informasjon om faren for seinskadar og at sjukdommen kan ramme folk i alle aldrar hardt. VIL HA TYDELEGARE INFO OM SEINSKADAR: Mads Gilbert er dr.med., spesialist i anestesiologi. Han meiner helsestyresmaktene bør vere tydelegare om farane når dei driv informasjonsarbeid om koronaviruset. (nrk.no 14.8.2020).)

- Læger spotter coronarelateret syndrom hos knap 600 børn i USA. En sjælden betændelsestilstand er blevet set hos teenagere og børn i USA efter coronasmitte. (- Symptomerne på den sjældne tilstand inkluderer feber, udslet, hævede kirtler og i slemme tilfælde hjertemuskelbetændelse.)

(Anm: Læger spotter coronarelateret syndrom hos knap 600 børn i USA. En sjælden betændelsestilstand er blevet set hos teenagere og børn i USA efter coronasmitte. Rettidig behandling på hospitalerne er afgørende i forbindelse med den og andre inflammatoriske tilstande. Næsten 600 børn i USA har været indlagt med et sjældent inflammatorisk syndrom med forbindelse til coronavirus. Tallene er indsamlet over en periode på fire måneder, mens coronaudbruddet har været på sit højeste i USA. Det oplyser det amerikanske center for sygdomsbekæmpelse, CDC. Der er tale om en såkaldt multisystemisk inflammatorisk tilstand, som kan give kawasakis syndrom - en febersygdom hos børn. Inflammation er betændelse og er kroppens reaktion på infektioner. Symptomerne på den sjældne tilstand inkluderer feber, udslet, hævede kirtler og i slemme tilfælde hjertemuskelbetændelse. De er blevet observeret hos børn og teenagere, omkring to til fire uger efter at deres covid-19-symptomer er begyndt. Med en stigning i antallet af covid-19-tilfælde i USA kan en stigning i antallet af børn og unge indlagt med syndromet måske ventes, melder CDC. Men det kan ske med en forsinkelse, da symptomerne typisk indfinder sig senere. I maj offentliggjorde CDC en rapport, som beskrev syndromet, hvorefter myndigheden bad læger om at melde tilbage om tilfælde. I perioden 2. marts til 18. juli har læger set i alt 570 tilfælde, hvoraf 10 er døde efter at have haft syndromet. Alle var testet positive for covid-19. Resultaterne i studiet svarer til to andre studier fra juni, hvor man så på syndromet i Frankrig, Italien, Spanien og Storbritannien. De amerikanske sundhedsmyndigheder mener, at læger og hospitaler bør være særlig opmærksomhed på at spotte tegn på syndromet tidligt. Rettidig behandling er nemlig afgørende i forbindelse med den og andre inflammatoriske tilstande, lyder det fra CDC. (ekstrabladet.dko 8.8.2020).)

- Lena Dunham: Avslører enorme coronasmerter.

(Anm: Lena Dunham: Avslører enorme coronasmerter. Lena Dunham ble smittet av coronaviruset i mars. Nå forteller hun åpenhjertig om den grusomme opplevelsen. (dagbladet.no 2.8.2020).)

- Hjerteskade også etter COVID-19-‘tilfriskning’ fremkaller overhengende trussel for senere hjertesvikt.

(Anm: Heart damage even after COVID-19 ‘recovery’ evokes specter of later heart failure. (mdedge.com - date: July 31, 2020).)

- Resultater fra kardiovaskulær magnetisk resonansavbildning (MR) hos pasienter som nylig frisknet til fra koronavirussykdommen 2019 (COVID-19). (- Konklusjoner og relevans.) (- I denne studien på en kohort av tyske pasienter som nylig frisket til fra COVID-19-infeksjon avslørte CMR hjerteinvolvering hos 78 pasienter (78 %) og pågående hjertemuskelbetennelse (myokarditt) hos 60 pasienter (60 %), uavhengig av eksisterende tilstander, alvorlighetsgrad og generelle forløp for den akutte sykdommen og tid fra den opprinnelige diagnosen. Disse funnene indikerer behovet for kontinuerlig undersøkelse av de langsiktige kardiovaskulære konsekvensene av COVID-19.)

(Anm: Outcomes of Cardiovascular Magnetic Resonance Imaging in Patients Recently Recovered From Coronavirus Disease 2019 (COVID-19). Key Points Question What are the cardiovascular effects in unselected patients with recent coronavirus disease 2019 (COVID-19)? Findings In this cohort study including 100 patients recently recovered from COVID-19 identified from a COVID-19 test center, cardiac magnetic resonance imaging revealed cardiac involvement in 78 patients (78%) and ongoing myocardial inflammation in 60 patients (60%), which was independent of preexisting conditions, severity and overall course of the acute illness, and the time from the original diagnosis. Meaning  These findings indicate the need for ongoing investigation of the long-term cardiovascular consequences of COVID-19.) (…) Conclusions and Relevance In this study of a cohort of German patients recently recovered from COVID-19 infection, CMR revealed cardiac involvement in 78 patients (78%) and ongoing myocardial inflammation in 60 patients (60%), independent of preexisting conditions, severity and overall course of the acute illness, and time from the original diagnosis. These findings indicate the need for ongoing investigation of the long-term cardiovascular consequences of COVID-19. JAMA Cardiol. 2020 (Published online July 27, 2020).

(Anm: Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom (Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease.) (sciencedaily.com 24.9.2015).)

(Anm: Mitochondria - in the crossfire of SARS-CoV-2 and immunity. Abstract The pathophysiology, immune reaction, differential vulnerability of different population groups and viral host immune system evasion strategies of Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus 2 (SARS-CoV-2) infection are not yet well understood. (…) Current knowledge gaps on our understanding of mitochondrial involvement in SARS-CoV-2 infection, life-style and pharmacological strategies to improve mitochondrial integrity and potential reciprocal interactions with chronic and age-related diseases, e.g. Parkinson's Disease, are pointed out. iScience. 2020 Sep 29;101631.)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- En kvinne i 60-årene med kneskade etter fall. En kvinne i 60-årene pådro seg en kuttskade over kneet og utviklet bursitt. Infeksjonen ble behandlet og fulgt opp poliklinisk. Bursitten residiverte og forløpet ble komplisert med sepsis, disseminert intravaskulær koagulasjon og multiorgansvikt. (- Det kom etter hvert frem at pasienten hadde brukt en del ibuprofen som smertestillende før innleggelse. Hun brukte ikke andre nyretoksiske medikamenter som kunne forklare hennes prerenale nyresvikt, og ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) og infeksjon ble derfor antatt å være bidragende til denne. Ibuprofen ble seponert og væskebehandling igangsatt.) (- Man fant verken soppelementer eller inflammasjon i andre organer, noe som støtter ikke-invasiv candidiasis. Infeksjon i høyre kne ble derfor ansett som underliggende dødsårsak, mens klinisk sepsis ble ansett som den direkte dødsårsaken.)

(Anm: En kvinne i 60-årene med kneskade etter fall. En kvinne i 60-årene pådro seg en kuttskade over kneet og utviklet bursitt. Infeksjonen ble behandlet og fulgt opp poliklinisk. Bursitten residiverte og forløpet ble komplisert med sepsis, disseminert intravaskulær koagulasjon og multiorgansvikt. (…) Man tolket tilstanden som residiv av bakteriell bursitt. Blodkulturer ble tatt før man startet behandling med intravenøs ciprofloksacin, basert på tidligere dyrkningssvar. Det kom etter hvert frem at pasienten hadde brukt en del ibuprofen som smertestillende før innleggelse. Hun brukte ikke andre nyretoksiske medikamenter som kunne forklare hennes prerenale nyresvikt, og ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) og infeksjon ble derfor antatt å være bidragende til denne. Ibuprofen ble seponert og væskebehandling igangsatt. (…) Type 1-infeksjoner omfatter både aerobe og anaerobe mikrober, vanligvis grampositive kokker (S. aureus, betahemolytiske streptokokker), gramnegative staver (Enterobacter spp., Escherichia coliKlebsiella spp.) og anaerober (Clostridium spp., Bacteroides spp., peptostreptokokker) (6711). Pseudomonasspp. og gjærsopp er uvanlig (712). Risikofaktorer er høy alder, diabetes mellitus, perifer karsykdom, trykksår, hemoroider, rektalfissurer og gynekologiske inngrep. Enkelte mikrober kan produsere gass, og man kan derfor tidvis se gassbobler i vevet (på CT-undersøkelse). Begge typene infeksjoner kjennetegnes av raskt progredierende sykdomsforløp med systemisk påvirkning, ofte innen et døgn (12). (…) Alle biopsiene var uten oppvekst, unntatt biopsi fra høyre lår, som viste oppvekst av Candida albicans og Staphylococcus epidermidis. Sistnevnte ble oppfattet som sannsynlig forurensning fra hud. Vevsprøvene ble ikke undersøkt med bakterie- og sopp-PCR. Man forsøkte å legge til behandling med kaspofungin (70 mg × 1) grunnet gjærsoppfunn i biopsi fra høyre lår (figur 2). Histologiske funn i biopsier var forenlige med nekrotiserende fasciitt. (…) Til tross for alle aktive tiltak responderte ikke pasienten på igangsatt behandling. Hun døde og ble sendt til obduksjon. Ved obduksjon forelå uttalte generaliserte ødemer med perikardvæske, ascites og pleuravæske. Betennelsesforandringene i høyre kne og legg var svært sparsomme. Immunhistokjemisk undersøkelse verifiserte gjærsopphyfer (figur 3). Post mortem-oppvekst av disse kan ikke utelukkes. Man fant verken soppelementer eller inflammasjon i andre organer, noe som støtter ikke-invasiv candidiasis. Infeksjon i høyre kne ble derfor ansett som underliggende dødsårsak, mens klinisk sepsis ble ansett som den direkte dødsårsaken. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 29. juni 2020.)

- Antidepressiva kan påvirke immunforsvaret.

- Antidepressiva kan påvirke immunforsvaret. (Antidepressants may affect immune system.) Prozac og Zoloft tilhører en gruppe legemidler som kalles selektive serotoninreopptakshemmere eller "SSRI-er", som antas å bekjempe depresjon ved å forårsake at serotonin blir lenger igjen ved nerveforbindelser. De nye funnene, som er publisert i det medisinske tidsskriftet Blood, antyder at serotonin også fungerer som et signalmolekyl mellom visse immunceller. (reutershealth.com 27.1.2006).)

(AnmAntidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

- MOLEKULÆR MEKANISME I forbindelsen mellom atrieflimmer og hjertesvikt INKLUDERER EnergiMETABOLSK DYSREGULASJON TIL MITOKONDRIELL DYSFUNKSJON.

(Anm: MOLECULAR MECHANISM OF the association between atrial fibrillation and heart failure inCLUDEs Energy METABOLIC DYSREGULATION DUE to MITOCHONDRIAL DYSFUNCTION. Abstract BACKGROUND: Atrial fibrillation (AF) and heart failure (HF) commonly coexist, yet the molecular mechanisms of this association have not been determined. We hypothesized that an energy deficit due to mitochondrial dysfunction plays a significant role in pathogenic link between AF and HF. (…) Molecular mechanisms of the association between HF and AF include an energy deficit due to mitochondrial dysfunction in atrial myocardium. Mitochondrial functional and structural remodeling in human and mouse atria is associated with energy metabolic dysregulation and oxidative stress that promote AF in HF and vice versa. J Card Fail. 2019 Aug 12. pii: S1071-9164(19)30141-1.)

(AnmMitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Etter at Big Pharma (legemiddelindustrien) droppet smittsomme sykdommer bestemte 5 bioteknologer som tenkte motsatt seg for å gå inn. (- "Det er som den minst trendy ideen i verden," sa Nelsen til meg. «Folk vil si: 'Hvorfor i helvete går du for smittefarlig sykdom?’») (- Nå, mens han hørte på Pickers snakk om T-celler og antistoffer og den eiendommelige biologien til cytomegalovirus, begynte Nelsen å lure på om det var på tide med et nytt veddemål.)

(Anm: After Big Pharma abandoned infectious diseases, 5 biotech contrarians decided to go all in. Then Covid-19 changed everything. Bob Nelsen had been quietly wondering how to eradicate viruses for years, before one day in 2015, he welcomed a pair of immunologists into the ARCH Venture Partners offices on the 34th floor of Seattle’s Wells Fargo Building. (…) Now, listening to Picker talk about T cells and antibodies and the curious biology of cytomegalovirus, Nelsen began wondering if it was time for another bet. Picker’s technology was not only promising, he reasoned, it could be the basis of a company that changed how researchers approached viruses. Instead of trying to come up with an antidote for every pathogen, you could do what cancer researchers had learned to do, and harness the immune system to do the work for you. This wasn’t a popular opinion at the time. “It’s like the least trendy idea in the world,” Nelsen told me. “People would say, ‘Why the hell are you going into infectious disease?’” (endpts.com 22.7.2020).)

– 1 av 3 kan være immune fra før.

(Anm: 1 av 3 kan være immune fra før. Ny forskning viser at så mange som 35 prosent har såkalt T-celleimmunitet mot coronaviruset. Hvor effektivt det beskytter, er foreløpig uvisst. (…) I verste fall vil forskerne finne ut at denne T-celleimmuniteten bare er der, uten tilsynelatende å ha noen funksjon. Fageksperter enes imidlertid om at de nye funnene er særdeles spennende.  (dagbladet.no 31.7.2020).)

- Derfor svigter immunforsvaret hos ældre. (- Ældre bliver lettere syge og rammes hårdere af infektionssygdomme.)

(Anm: Af Sille Kristine Rasmussen, journalist og redaktør på Netdoktor.dk. Derfor svigter immunforsvaret hos ældre. Ældre bliver lettere syge og rammes hårdere af infektionssygdomme. Derfor er de en af de grupper, man skal passe særligt godt på, som f.eks under en COVID-19-epidemi. Årsagen er, at ældres immunforsvar ikke fungerer så godt som hos voksne og børn. Her kan du blive klogere på hvorfor. (…) Ældre har færre krigere at sende i kamp Den del af immunsystemet, som er svækket hos ældre, kaldes det erhvervede immunsystem. Det består af celler, der hedder lymfocytter, og de inddeles i: T-lymfocytter, der fungerer som hjælperceller - T-lymfocytter, der fungerer som dræberceller - B-lymfocytter, som har til opgave at lave antistoffer. Vi starter med de to typer T-lymfocytter – nemlig hjælpercellerne og dræbercellerne. Ældre har færre af disse celler end andre. De har altså færre krigere til rådighed, der kan bekæmpe fremmede mikroorganismer, og det er en af forklaringerne på, at deres immunforsvar er ringere. Desuden kan man se, at T-hjælpercellerne med tiden begynder at kommunikere anderledes. - Hos ældre udsender hjælpercellerne nogle andre signalstoffer, og det har betydning for deres samarbejde med andre celler. De bliver dårligere til at udfylde deres opgave som hjælpere for T-dræbercellerne og B-lymfocytterne, siger Helle Bruunsgaard. (netdoktor.dk 23.10.2020).)

- Kropp og sjel i forskningsfronten. (- Kunnskapen trenger visst ikke bare å bli kjent, men også anerkjent.) (- Studier som gir ny innsikt i betydningen av livserfaringer for vår helse, er viktig, skriver Turid Hagene.)

(Anm: Turid Hagene, professor emerita, Oslomet. Kropp og sjel i forskningsfronten. Kunnskapen trenger visst ikke bare å bli kjent, men også anerkjent. Studier som gir ny innsikt i betydningen av livserfaringer for vår helse, er viktig, skriver Turid Hagene. Morgenbladets spalte «Forskningsfronten» 22. mai setter søkelyset på et spennende forskningsfelt som kan bidra til å bygge ned inngrodde forestillinger om et skille mellom psykiatri og somatisk medisin. Lasse Pihlstrøm skriver her at et slikt skille ikke speiler den vitenskapelige forståelsen av sykdom, og dette er godt nytt for oss som trenger at Helse-Norge tar dette innover seg. I tråd med Pihlstrøms innlegg er det altså ikke en vitenskapelig holdning til kunnskap som hindrer bruk av ny viten på dette feltet til beste for pasientene. Det er mer et spørsmål om tradisjon og pragmatikk, sier han. Pihlstrøm refererer fra en artikkel om forskning på mus som viser at mentalt stress påvirker miltens produksjon av antistoffer. (morgenbladet.no 13.7.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Ny antistoffbehandling kan være svært effektiv mot covid-19. (- De har nå kommet fram til det de mener er en blanding som kan fungere til å behandle covid-19-infeksjoner, og også pasienter som risikerer å bli syke, skriver The Guardian.)

(Anm: Ny antistoffbehandling kan være svært effektiv mot covid-19. Forskere tror nye funn kan føre til en masseproduserbar behandling mot koronaviruset. Forskere ved Columbia University har samlet antistoffer fra pasienter innlagt med alvorlige tilfeller av covid-19. De har nå kommet fram til det de mener er en blanding som kan fungere til å behandle covid-19-infeksjoner, og også pasienter som risikerer å bli syke, skriver The Guardian. Antistoffene skal kunne masseproduseres, og overføres til blodet for å bekjempe viruset eller hindre det i å sette seg i kroppen. Forskerne har identifisert 61 typer antistoffer fra fem individer, som effektivt fjernet viruset. Blant dem var ni antistoffer som viste spesielt lovende takter. (…) Antistoffer er blant kroppens viktigste forsvar mot infeksjoner. Når et virus invaderer celler og formerer seg, lærer immunsystemet å gjenkjenne inntrengeren og slipper ut antistoffer for å deaktivere den. Det er ventet at en dose med antistoffer mot covid-19 vil koste rundt 50 dollar, eller rundt 460 kroner, å produsere, sier Ho. (tv2.no 24.7.2020).)

- Islandsk studie: Antistoffene varer lenger.

(Anm: Islandsk studie: Antistoffene varer lenger. En omfattende studie viser at antistoffene etter coronaviruset varer i minst fire måneder, og at de ikke forsvinner raskt, slik tidligere undersøkelser kunne tyde på. Det er godt nytt for utviklingen av en vaksine. (dagbladet.no 2.9.2020).)

- Tror denne metoden kan redde liv – men det er ett stort problem. Forskere tror de kan redde liv blant de mest sårbare koronapasientene dersom de får støtte til å gjennomføre et forskningsprosjekt med blodplasma. De mangler imidlertid noe viktig: Penger. (- Toppe blir sjokkert når hun får høre om hvor lenge forskerne må vente på svar.)

(Anm: Tror denne metoden kan redde liv – men det er ett stort problem. Forskere tror de kan redde liv blant de mest sårbare koronapasientene dersom de får støtte til å gjennomføre et forskningsprosjekt med blodplasma. De mangler imidlertid noe viktig: Penger. Da koronapandemien rammet Norge for fullt, mobiliserte blodbanker over hele landet. Like etter påske ble det startet en storstilt innsamling av blodplasma fra personer som har blitt friskmeldt etter å ha hatt korona. Den første som ga blodplasma i Blodbanken på Haukeland universitetssjukehus var Jan Egil Solheim. (…) – Tragisk Over 1300 doser med plasma er samlet inn siden innsamlingen startet i april. Alt er på plass for å gjennomføre studien, bortsett fra pengene. – Tror du det kan redde liv? – Ja, det tror jeg. Det er jo det vi har lyst til å undersøke, sier Kristoffersen. Nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe, er også positiv til forskningen. Toppe blir sjokkert når hun får høre om hvor lenge forskerne må vente på svar. (tv2.no 23.11.2020).)

- Dette har legene lært om koronapasientene. (- Men de har også fått erfare at upubliserte studier og enkeltstudier ikke alltid er til å stole på.)

(Anm: Dette har legene lært om koronapasientene. Idet første smittebølge ebber ut, kan legene på Ahus fortelle om viktige fremskritt i behandlingen av koronapasienter som blir alvorlig syke. (…) – Det som har skjedd i løpet av pandemien, er at det er blitt større forståelse og aksept for at det er kontrollerte studier som bringer oss videre, sier overlege Jan Erik Berdal. (…) Underveis har legene prøvd ut det ene medikamentet etter det andre. På den måten har de lært mye om covid-19 kan behandles. Men de har også fått erfare at upubliserte studier og enkeltstudier ikke alltid er til å stole på. – Vi er blitt mye mer skeptiske, sier Berdal til NTB. (…) Blodoverføring En annen behandlingsmetode som har vist lovende resultater, er overføring av blodplasma fra personer som er blitt friske av covid-19, og som dermed har utviklet antistoffer. Her skal Ahus være med på en studie som starter opp om kort tid, og blodbankene begynte allerede i april med å søke etter blod fra friskmeldte. (aftenposten.no 20.7.2020).)

- Mangedobla sal av oksygenmålarar: – Kan redda liv. Leverandørar av oksygenmålarar til heimebruk mangedobla salet då koronapandemien slo inn som verst. Eit lite apparat som blir sett på fingeren, kan oppdage alvorleg forverring av sjukdommen, meiner kommuneoverlege.

(Anm: Mangedobla sal av oksygenmålarar: – Kan redda liv. Leverandørar av oksygenmålarar til heimebruk mangedobla salet då koronapandemien slo inn som verst. Eit lite apparat som blir sett på fingeren, kan oppdage alvorleg forverring av sjukdommen, meiner kommuneoverlege. Morten Riis-Gjertsen frå Larvik vart som mange andre smitta av korona under ferie i Austerrike. Då han kom heim vart mange hans følgje sjuke. Morten vart dårlegast av alle. – Eg skalv heile tida, hadde høg feber og tidvis pustevanskar. Som ein del av eit prosjekt i kommunen fekk han tildelt ein oksygenmålar han skulle ha heime, såkalla pulsoksymeter. I tillegg til eit termometer. – Apparata var kopla til ein app på telefonen som sende både kroppstemperatur og surstoffverdiane mine til helsepersonell. (nrk.no 13.7.2020).)

- Hjemmeovervåker coronasmittede. (– Vi spurte oss selv hvordan vi skal oppdage den stille hypoksemien, at folk er i ferd med å bli alvorlig syke uten å merke det selv. Vi ville ikke sykehusene skal fylles opp av pasienter på respirator, derfor tenkte vi ut en avstandsoppfølging som gjør at vi kan avdekke tidlig forverring.)

(Anm: Hjemmeovervåker coronasmittede. KRISTIANSUND (VG) Allerede i slutten av februar rensket Kristiansund kommune markedet for SPO2-målere som sjekker oksygenmetning. Nå rapporterer innbyggere hjemmefra. Vestlandskommunen var tidlig på banen coronanyhetene ble flere mot slutten av februar. IT-avdelingen i kommunen gjorde beregninger som viste at rundt 140 personer i risikogruppen ville bli såpass syke at de trengte innleggelse, noe som ville resultert i et betydelig press på helsevesenet i kommunen. – Vi spurte oss selv hvordan vi skal oppdage den stille hypoksemien, at folk er i ferd med å bli alvorlig syke uten å merke det selv. Vi ville ikke sykehusene skal fylles opp av pasienter på respirator, derfor tenkte vi ut en avstandsoppfølging som gjør at vi kan avdekke tidlig forverring, sier Benedicte Nyborg, daglig leder Regionalt responssenter og responsteam i Kristiansund kommune. (vg.no 27.4.2020).)

(Anm: hypoksemi BETYDNING OG BRUK MEDISIN for lav konsentrasjon av oksygen i blodet (naob).)

(Anm: Respirasjonssvikt er redusert innhold av oksygen i blodet (hypoksemi) som følge av svikt i respirasjonsapparatets evne til å tilføre blodet oksygen. Hvis hypoksemien ikke er ledsaget av for høyt nivå av karbondioksid i blodet, betegnes tilstanden respirasjonssvikt type I. Hvis hypoksemien ledsages av for høyt nivå av karbondioksid i blodet (hyperkapni) betegnes tilstanden som respirasjonssvikt type II. Kilde: Store norske leksikon.)

- Ny virus rapport med ned slående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker. (- FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI).)

(Anm: Ny virus rapport med ned slående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker, viser en ny rapport. (...) Vitenskapen er klar på at om vi fortsetter å utnytte ville dyr og ødelegge økosystemene, kan vi vente en stadig strøm av slike sykdommer som hopper fra dyr til mennesker i årene framover, sier UNEP-direktør Inger Andersen. (...) Mange verden rundt var overrasket over covid-19, men vi som jobber med dyresykdommer, var ikke overrasket. (...) En rapport fra FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI). (nettavisen.no 8.7.2020).)

- Forebygging av neste pandemi. (- Preventing the next pandemic.)

(Anm: Preventing the next pandemic - Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission. UNEP Executive Director Inger Andersen and ILRI Director General Jimmy Smith launched the report at a press briefing in New York City on 6 July 2020. Watch session here. (unenvironment.org 6.7.2020).)

- Minst 1,7 millioner virus venter i naturen. Halvparten kan gjøre oss syke. (- Vi har to valg: Forsøke å bekjempe pandemier etter hvert som de kommer – som nå. Eller forebygge.)

(Anm: Minst 1,7 millioner virus venter i naturen. Halvparten kan gjøre oss syke. Vi har to valg: Forsøke å bekjempe pandemier etter hvert som de kommer – som nå. Eller forebygge. Bekjempelse er minst 100 ganger så dyrt. Handelen med levende og ville dyr har eksplodert de siste tiårene. Forskerne er ikke i tvil om at det utsetter menneskeheten for stor fare for nye dødelige pandemier. Dette er bildet er tatt under en politiaksjon mot ulovlig handel i Thailand i 2008. (aftenposten.no 29.10.2020).)

- Ny virus rapport med nedslående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker. (- FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI).)

(Anm: Ny virus rapport med ned slående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker, viser en ny rapport. (...) Vitenskapen er klar på at om vi fortsetter å utnytte ville dyr og ødelegge økosystemene, kan vi vente en stadig strøm av slike sykdommer som hopper fra dyr til mennesker i årene framover, sier UNEP-direktør Inger Andersen. (...) Mange verden rundt var overrasket over covid-19, men vi som jobber med dyresykdommer, var ikke overrasket. (...) En rapport fra FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI). (nettavisen.no 8.7.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien.

(Anm: Hallvard Sandberg @HalSandberg Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien. Dersom det ikke er noe fatale feil med teknologien, så vil det ende opp med at vi har vaksiner tilgjengelig på hele planeten samme dag som et nytt virus dukker opp. Akkurat som antivirus til datamaskiner. (twitter.com 19.7.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Covid-19 bør utløse ny granskning av handelshemmeligheters kvelertak på informasjonen. (- Mens verden kjemper for å konfrontere Covid-19-pandemien, er hvordan å håndtere tilgangen til forretningshemmeligheter - informasjon som er verdifull fordi andre ikke kjenner den - en av de utallige utfordringer for å bringe trygge og effektive vaksiner, diagnostikk og behandlinger til verdens mennesker.) (- Den mest kjente handelshemmeligheten er Coca-Cola-formelen.)

(Anm: Covid-19 should spark a reexamination of trade secrets’ stranglehold on information. As the world struggles to confront the Covid-19 pandemic, how to handle access to trade secrets — information that is valuable because others do not know it — is one of the myriad challenges to achieving safe and effective vaccines, diagnostics, and treatments for the people of the world. The most famous trade secret is the Coca-Cola formula. If someone accessed that formula who wasn’t supposed to, a misappropriation lawsuit from Coca-Cola would soon follow. While a scenario like that may seem foreign to the Covid-19 pandemic, trade secrecy spans a shockingly broad range of critical and lifesaving information.
This poses a problem because if information is accessible to more than just the trade secret’s owner, it could lead to greater and more rapid advances against Covid-19, while helping to assure that medical services and vaccines would be affordable for all. But treated as a valuable commodities held by various property owners, Covid-19 trade secrets could be used without regard to public health or the best interests of the world’s people. (statnews.com 13.7.2020).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Ny FN-rapport skisserer måter å dempe økende spredning av dyr-til-menneske sykdommer.

(Anm: New UN report outlines ways to curb growing spread of animal-to-human diseases. As the battle against COVID-19 rages, the world can expect to see other diseases that pass from animals to humans emerge, according to a new UN report launched on Monday, which maintains that there is still time to head off potential zoonotic pandemics. Preventing the Next Pandemic: Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission identifies seven trends driving the increasing emergence of zoonotic diseases, including a growing demand for animal protein, unsustainable farming practices and the global climate crisis. It also sets out 10 practical steps that nations can take right now, including expanded research into zoonotic diseases, improved monitoring and regulation of food systems, and incentivizing sustainable land management practices. (un.org 6.7.2020).)

- COVID-19: Over 80 % av unge viser kanskje ingen symptomer.

(Anm: COVID-19: Over 80% of young people may show no symptoms. A preliminary study suggests that more than 80% of people aged 20 and under may show no symptoms after contracting SARS-CoV-2. This may have important implications for virus transmission. Experts from the Bruno Kessler Foundation in Trento, Italy, in collaboration with colleagues affiliated to the ATS Lombardy COVID-19 Task Force and various research institutions, conducted a study assessing what percentage of people who have contracted SARS-CoV-2 are likely to experience any symptoms. This preliminary study does not yet appear in a peer-reviewed journal, but its authors have made their findings available online, on the preprint platform arXiv. The rate of likely asymptomatic carriers of the coronavirus could have important implications for viral transmission, the study authors point out. (medicalnewstoday.com 9.7.2020).)

- Kan være verre enn fryktet. Coronasmittede personer kan få alvorlige nevrologiske skader, selv om man ikke har vært alvorlig syk, advarer italienske leger.

(Anm: Kan være verre enn fryktet. Coronasmittede personer kan få alvorlige nevrologiske skader, selv om man ikke har vært alvorlig syk, advarer italienske leger. Rammer hele kroppen Legene har observert psykose, søvnløshet, nyresykdommer, slag, kronisk tretthet, mobilitetsvansker og spinal-infeksjoner blant italienske coronapasienter i Lombardia, det tidligere episenteret for coronapandemien. Ifølge legene skal coronaviruset være en såkalt systemisk infeksjon, altså at de rammer alle organene i kroppen, og ikke bare lungene som først antatt. (dagbladet.no 15.7.2020).)

- Flere studier viser at koronapasienter får blodpropp og nerveskader. (- Eksemplene er beskrevet i en studie som ble publisert i forskningstidsskriftet Brain denne uken. Nå forsøker forskerne å forstå hvordan koronaviruset påvirker nervesystemet, hvorfor noen får blodpropper, og hvorvidt viruset er luftbårent.) (- Hun viser til en studie i Journal of rehabilitation medicine der en tredjedel av pasientene som hadde blitt behandlet for de tidligere koronavirusene, sars og mers, viste tegn til posttraumatisk stresslidelse.)

(Anm: Flere studier viser at koronapasienter får blodpropp og nerveskader. Nå vet forskerne mer om koronaviruset. Koronaviruset fremsto først som et influensavirus. Nye funn viser at pasienter får slag og nerveskader. Det tyder på at viruset er luftbårent. Den 55 år gamle britiske kvinnen var nettopp skrevet ut av sykehuset for koronabehandling da hun begynte å oppføre seg merkelig. Hun tok kåpen av og på. Av og på. Flere ganger. I tillegg begynte hun å hallusinere. Hun sa hun så løver og apekatter i huset sitt. En annen britisk kvinne (47) ble innlagt på sykehus med hodepine og nummenhet i høyre hånd. Dette skjedde en uke etter at hun hadde hatt hoste og feber. Litt senere ble hun sløv og responderte ikke på kontakt. Hun måtte opereres for å fjerne trykket i hjernen. Eksemplene er beskrevet i en studie som ble publisert i forskningstidsskriftet Brain denne uken. Nå forsøker forskerne å forstå hvordan koronaviruset påvirker nervesystemet, hvorfor noen får blodpropper, og hvorvidt viruset er luftbårent. (…) Blodpropper som ikke kan behandles I Atlanta har leger ved ti forskjellige sykehus en felles gruppechat der de utveksler erfaringer om koronapasienter. En morgen i april var det en lege som hadde hatt en koronapasient med blodpropp. Til tross for at pasienten hadde fått blodfortynnende medisiner, fortsatte blodpropper å dannes, skriver Washington Post. Det viste seg å ikke være et enkelttilfelle. Alle legene i gruppen hadde hatt koronapasienter med samme symptomer. (…) I Sverige er mellom 3000 og 4000 pasienter nå skrevet ut etter intensivbehandling. Felles for dem alle er at de har hatt opplevelsen av ikke å få puste tilstrekkelig. – For mange er det første gang de har innsett at de er dødelige, sier Sunnerhagen. Hun viser til en studie i Journal of rehabilitation medicine der en tredjedel av pasientene som hadde blitt behandlet for de tidligere koronavirusene, sars og mers, viste tegn til posttraumatisk stresslidelse. (aftenposten.no 10.7.2020).)

- Immunitet mot koronaviruset er fortsatt et mysterium.

(Anm: Immunity to the coronavirus remains a mystery. Scientists are trying to crack the case. Scientists stress that just because someone has recovered from Covid-19 and produced antibodies to the coronavirus does not mean they are protected from contracting it a second time. No one’s yet proven that. That, then, leaves open the question: What does immunity look like? (statnews.com 11.6.2020).)

- Forskere fokuserer på hvordan immunsystemets T-celler bekjemper coronavirus i fravær av antistoffer.

(Anm: Scientists focus on how immune system T cells fight coronavirus in absence of antibodies. (Reuters) - As scientists question whether the presence, or absence, of antibodies to the novel coronavirus can reliably determine immunity, some are looking to a different component of the immune system, known as T cells, for their role in protecting people in the pandemic. (reuters.com 10.7.2020).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva kan påvirke immunforsvaret.

- Antidepressiva kan påvirke immunforsvaret. (Antidepressants may affect immune system.) Prozac og Zoloft tilhører en gruppe legemidler som kalles selektive serotoninreopptakshemmere eller "SSRI-er", som antas å bekjempe depresjon ved å forårsake at serotonin blir lenger igjen ved nerveforbindelser. De nye funnene, som er publisert i det medisinske tidsskriftet Blood, antyder at serotonin også fungerer som et signalmolekyl mellom visse immunceller. (reutershealth.com 27.1.2006).)

(AnmAntidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

- MOLEKULÆR MEKANISME I forbindelsen mellom atrieflimmer og hjertesvikt INKLUDERER EnergiMETABOLSK DYSREGULASJON TIL MITOKONDRIELL DYSFUNKSJON.

(Anm: MOLECULAR MECHANISM OF the association between atrial fibrillation and heart failure inCLUDEs Energy METABOLIC DYSREGULATION DUE to MITOCHONDRIAL DYSFUNCTION. Abstract BACKGROUND: Atrial fibrillation (AF) and heart failure (HF) commonly coexist, yet the molecular mechanisms of this association have not been determined. We hypothesized that an energy deficit due to mitochondrial dysfunction plays a significant role in pathogenic link between AF and HF. (…) Molecular mechanisms of the association between HF and AF include an energy deficit due to mitochondrial dysfunction in atrial myocardium. Mitochondrial functional and structural remodeling in human and mouse atria is associated with energy metabolic dysregulation and oxidative stress that promote AF in HF and vice versa. J Card Fail. 2019 Aug 12. pii: S1071-9164(19)30141-1.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Hvorfor blir noen syke og dør av covid-19 mens andre ikke merker viruset?

(Anm: Hvorfor blir noen syke og dør av covid-19 mens andre ikke merker viruset? – Det er foreløpig et mysterium, svarer Margrethe Greve-Isdahl og Atle Fretheim ved Folkehelseinstituttet (FHI). De to overlegene sier at mye er usikkert, men at de kan se enkelte tendenser. De antyder at faktorer som gener og hvor mye smitte man utsettes for, kan ha noe å si. Her er syv spørsmål og Folkehelseinstituttets svar: (…) (aftenposten.no 23.5.2020).)

- Hvorfor one-size-fits-all dietter ikke fungerer - ny studie. (- Data fra vår COVID Symptom Study app brukt av nesten fire millioner mennesker har vist at diettrelaterte tilstander, slik som overvekt, hjertesykdom og diabetes type 2 er viktige risikofaktorer for å havne på sykehus med sykdommen.)

(Anm: Hvorfor one-size-fits-all dietter ikke fungerer - ny studie. (Why one-size-fits-all diets don’t work – new study.) Coronavirus-pandemien har satt helsen i høysetet hos mange mennesker. Og selv om den beste måten å unngå COVID-19 i utgangspunktet er ikke å bli smittet av viruset begynner vi å forstå hvorfor noen mennesker blir alvorlig påvirket av sykdommen, mens andre bare har milde eller ingen symptomer. (theconversation.com 12.6.2020).)

(Anm: Key predictors of attending hospital with COVID19: An association study from the COVID Symptom Tracker App in 2,618,948 individuals. medRxiv 2020.04.25.20079251.)

- Kan antibiotika behandle COVID-19 (coronavirus) og annet. Kan de? Antibiotika virker ikke på virus, og er bare effektive mot bakterieinfeksjoner. Personer med COVID-19 kan forskrives antibiotika for å behandle sekundære bakterieinfeksjoner.

(Anm: Can antibiotics treat COVID-19 (coronavirus) and other treatments. Can they? Antibiotics do not treat viruses but are only effective against bacterial infections. People with COVID-19 may receive antibiotics to treat secondary bacterial infections. Researchers are currently carrying out investigations to see if other drugs could be potential treatment options for COVID-19. Here, we look at the role of antibiotics in COVID-19, the latest research into other potential medications, and the current treatment available for COVID-19. (medicalnewstoday.com 27.6.2020).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- COVID-19: Could gut bacteria be involved? The authors of a recent paper ask what role gut bacteria might play in COVID-19.

(Anm: COVID-19: Could gut bacteria be involved? The authors of a recent paper ask what role gut bacteria might play in COVID-19. They outline strands of existing evidence and conclude that a link between the two is plausible, but that more research is necessary. Scientists have implicated gut bacteria in a number of conditions. From type 2 diabetes to depression, researchers have observed relationships between a wide range of disease states and the organisms that live in our gastrointestinal tract. The recent paper outlines previous research that demonstrates links between lung health in general and gut bacteria. On the surface, a link between the gut and COVID-19 might seem unlikely. However, there are a number of reasons to suspect such a relationship. For instance, gastrointestinal symptoms are a relatively common feature of COVID-19. In one study, more than half of those with the disease reported digestive symptoms, including diarrhea and vomiting. Another link between the new coronavirus and the gut involves ACE-2 receptors. These receptors are SARS-CoV-2’s entry point into cells; they are expressed in a few anatomical sites, including the lungs and the gastrointestinal tract. Also, researchers have detected SARS-CoV-2 in the stool of people with COVID-19. In the new paper, which appears in the journal Virus Research, the authors outline how our microbiome might influence either our risk of developing COVID-19 or the severity of the disease. Although there is no direct evidence, the researchers collate various lines of converging evidence. (medicalnewstoday.com 26.6.2020).)

- Coronapatienter døjer med at huske og smage som før. (- Britiske forskere melder om hjerneskader hos coronapatienter.) (- Også herhjemme ses senfølger efter indlæggelse. Nedsat smags- og lugtesans, hukommelsestab og koncentrationsbesvær.) (- Det er nogle af de senfølger, som plager patienter, der har været indlagt med Covid-19 - sygdommen der forårsages af smitte med coronavirus.)

(Anm: Coronapatienter døjer med at huske og smage som før. Britiske forskere melder om hjerneskader hos coronapatienter. Også herhjemme ses senfølger efter indlæggelse. Nedsat smags- og lugtesans, hukommelsestab og koncentrationsbesvær. Det er nogle af de senfølger, som plager patienter, der har været indlagt med Covid-19 - sygdommen der forårsages af smitte med coronavirus. Det oplyser professor og ledende overlæge Lars Østergaard, infektionsmedicinsk afdeling på Aarhus Universitetshospital. Det kommer således ikke bag på ham, at forskere fra University College London har påvist nerveskader og skader i hjernen hos 43 coronapatienter. (jyllands-posten.dk 8.7.2020).)

- Slik blir du raskest corona-frisk.

(Anm: Slik blir du raskest corona-frisk. Leger legger fram helseutfordringene etter en corona-infeksjon, og hva du selv gjøre dersom du opplever dem. (dagbladet.no 14.6.2020).)

- Koronaviruset: Lovende resultater i svensk blodplasmastudie. (- Pasienter med covid-19 i blodet kan bli kvitt viruset ved å få blodplasma fra personer som er blitt friske, viser tidlige resultater fra en svensk studie.)

(Anm: Koronaviruset: Lovende resultater i svensk blodplasmastudie. Pasienter med covid-19 i blodet kan bli kvitt viruset ved å få blodplasma fra personer som er blitt friske, viser tidlige resultater fra en svensk studie.Studien er gjennomført ved Karolinska Institutet. – Det første funnet vi ser er at om man har virus i blodet, så kan man bli kvitt det om man gir blodplasma med nøytraliserende antistoffer, sier Joakim Dillner, som er professor i infeksjonsepidemiologi til Ekot. Det lovende funnet gjør at forskere nå går videre med neste steg, der flere pasienter skal få behandlingen. Minst hundre personer skal delta i den kommende fasen. Halvparten skal få blodplasma. Metoden anvendes allerede i behandling av andre infeksjonssykdommer. (dagsavisen.no 22.6.2020).)

- Derfor må vi ha i oss kobber. (- Kobber er også en komponent i enzymet cytokrom c oksidase som hjelper mitokondriene, som er cellenes «energifabrikker», med å danne ATP, som er cellenes energilager.) (- Kobbermangel kan lede til blodmangel.) (- Kobber er også nødvendig for jernomsetningen i kroppen.) (- Spesielle kobberenzymer kan konvertere jern fra en form (Fe2+) til en annen (Fe3+), noe som er nødvendig for at jern kan bli transportert til det stedet i beinmargen der de røde blodlegemene blir dannet. I beinmargen blir jern en del av hemoglobin (et jernholdig protein i de røde blodlegemene) som transporterer oksygen rundt i kroppen.)

(Anm: Derfor må vi ha i oss kobber. Forskere vet ikke så mye om kobber i kostholdet, men mennesker med en sjelden genetisk sykdom, som tar opp altfor lite kobber, får en merkelig sveis. (…) Vi har spurt Danmarks ledende mineral- og vitaminforsker, professor Susanne Gjedsted Bügel fra Københavns Universitet, om hvilken rolle kobber spiller i kroppen. Bügel har tidligere hjulpet videnskab.dk med å avlive 10 myter omkring vitaminer og med en artikkelserie om alle vitaminene. – Kobber er et veldig interessant mineral, men det er også et av de vi ikke vet så mye om. Vi vet imidlertid at det, som alle de andre sporstoffene er involvert i enzymenes funksjoner. Vi kjenner noen av dem i detalj, men ikke alle, forteller Bügel. Denne artikkelen er en del av videnskab.dks artikkelserie om mineralene og sporstoffene. (…) Kobber er også en komponent i enzymet cytokrom c oksidase som hjelper mitokondriene, som er cellenes «energifabrikker», med å danne ATP, som er cellenes energilager.
Uten kobber ville kroppens celler både bli ødelagt og gå tomme for drivstoff.
– Både kobber og de andre mineralene og sporstoffene er essensielle. Det vil si at vi ikke kan leve uten dem, forklarer Bügel. Kobbermangel kan lede til blodmangel
Kobber er også nødvendig for jernomsetningen i kroppen. Spesielle kobberenzymer kan konvertere jern fra en form (Fe2+) til en annen (Fe3+), noe som er nødvendig for at jern kan bli transportert til det stedet i beinmargen der de røde blodlegemene blir dannet. I beinmargen blir jern en del av hemoglobin (et jernholdig protein i de røde blodlegemene) som transporterer oksygen rundt i kroppen. (forskning.no 11.6.2018).)

- Finnes det noe under bakken her som beskytter mot korona? – Det er kanskje litt naivt, men jeg velger å tro på det. (- Munnbind med kobber.) (- Ikke alle vet at kobber også er et mineral som kroppen trenger. Det er livsnødvendig, men kan også være dødelig. For mye kobber gir forgiftning, mens for lite kan gi mangelsykdommer. Som Menkes syndrom, også kalt «Kinky hair syndrome». Du får rett og slett rar sveis av for lite kobber, skriver Forskning.no.) (- Kobber mot virus og tåfis! Hvem hadde trodd det?)

(Anm: Finnes det noe under bakken her som beskytter mot korona? – Det er kanskje litt naivt, men jeg velger å tro på det. Vi som bor på Røros blir ikke like lett smitta som andre, mener Arnfinn Strømmevold. (…) Munnbind med kobber Kobber har spesielle egenskaper. Det er faktisk ingen røverhistorie. Forskere har funnet ut at virus og bakterier ikke trives på metallet særlig lenge. De ødelegges og dør raskt. I mars testet en amerikansk forskergruppe hvor lenge koronaviruset kunne leve på ulike flater og materialer. Studien ble publisert i New England Journal of Medicine. På plast og rustfritt stål levde det i opptil tre døgn. På kobber døde viruset raskt, før det var gått fire timer. Grunnen er at kobber er et ustabilt, ja litt viltert materiale, som slipper ut ioner: Små elektrisk, ladde atomer. Disse setter i gang kjemiske prosesser som ødelegger virusets arvegods. Kobber kan være gull under en pandemi. Noen land er i gang med å bruke kobber i kampen mot korona. Norge har det siste halve året solgt 35 tonn kobberpulver til Israel. Kobberet brukes i produksjon av munnbind som skal tåle bakterier bedre. – Munnbindene er lyserøde fordi de inneholder ørsmå partikler av kobber, sier Lars Tomasgaard i industribedriften Nordox. Det norske kobberet brukes også i sengetøy til sykehus og luktfrie sokker for soldater. Kobber mot virus og tåfis! Hvem hadde trodd det? Ikke alle vet at kobber også er et mineral som kroppen trenger. Det er livsnødvendig, men kan også være dødelig. For mye kobber gir forgiftning, mens for lite kan gi mangelsykdommer. Som Menkes syndrom, også kalt «Kinky hair syndrome». Du får rett og slett rar sveis av for lite kobber, skriver Forskning.no. På Røros er det gammelt nytt at virus og bakterier ikke liker seg på kobber. Dørhåndtak og andre flater folk tar på, ble ofte laget i messing og bronse. Materialer som inneholder mye kobber. – Jeg burde kanskje bytte her i rådhuset, sier ordfører Isak Veierud Busch og kikker bort på et moderne håndtak i børstet stål. (nrk.no 1o.10.2020).)

- Pasient med alvorlig covid-19 behandlet med rekonvalesensplasma.

(Anm: Pasient med alvorlig covid-19 behandlet med rekonvalesensplasma. Covid-19 kan føre til livstruende sykdom. I påvente av vaksinasjon og dokumentert effektiv behandling utprøves flere alternative behandlinger. Dette er den første publiserte beskrivelsen av en pasient som fikk behandling med rekonvalesensplasma i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 26. juni 2020.)

- Alvorlig covid-19-syk pasient bedre etter behandling med plasma.

(Anm: Alvorlig covid-19-syk pasient bedre etter behandling med plasma. En mann i 70-årene som ble alvorlig syk med covid-19, opplevde bedring etter behandling med blodplasma, skriver Tidsskrift for Den norske legeforening. Dette er den første beskrivelsen i Norge av en pasient som fikk behandling med såkalt rekonvalesensplasma ved Haugesund sjukehus, skriver tidsskriftet. Denne behandlingsmetoden innebærer å tilføre en syk pasient blodplasma fra blodgivere som allerede har gjennomgått sykdom og som har dannet antistoffer mot sykdommen. Mannen i 70-årene beskrives som tidligere meget sprek, men som fikk et alvorlig forløp av covid-19. Etter åtte dagers sykdom med høy feber, ble han innlagt ved Haugesund sjukehus. (vg.no 26.6.2020).)

- Lang vei tilbake etter corona: Lurte corona-døden: Måtte lære alt på nytt. - Jeg klarte ikke sitte, ikke gå, jeg klarte ingenting.

(Anm: Lang vei tilbake etter corona: Lurte corona-døden: Måtte lære alt på nytt. - Jeg klarte ikke sitte, ikke gå, jeg klarte ingenting. (dagbladet.no 14.6.2020).)

- Lars (59) ble smittet av korona – tre måneder senere sliter han fortsatt. – Elendig) (- En kropp uten motor.)

(Anm: Lars (59) ble smittet av korona – tre måneder senere sliter han fortsatt. Tre måneder etter at han ble sendt hjem fra sykehuset, sliter Lars Helgesen (59) fortsatt med ettervirkningene av covid-19. — Ja, nå gikk jeg hundre meter og har 120 i puls. Det er ikke noe å skryte av. Kondisjonen er dårlig, og Lars Helgesen har fortsatt smerter i kroppen. Etter et fire ukers sykehusopphold på St. Olavs hospital i Trondheim, hvorav ni døgn ble tilbrakt på respirator, ble 59-åringen utskrevet - selv om han var i svært dårlig forfatning. – Elendig. En kropp uten motor. – Jeg følte at jeg fikk hjem en mann på 80 år, som nesten ikke klarte å gjøre noe som helst, forteller Lars' samboer, Trude Tønsvoll. (tv2.no 26.7.2020).)

- Kan COVID-19 utløse diabetes? En internasjonal gruppe diabeteseksperter tror at noen mennesker kan utvikle diabetes for første gang på grunn av alvorlig COVID-19, luftveissykdommen forårsaket av SARS-CoV-2-viruset.

(Anm: Can COVID-19 trigger diabetes? An international group of diabetes experts believes that some people may develop diabetes for the first time due to severe COVID-19, the respiratory illness caused by the SARS-CoV-2 virus. They have set up a registry to investigate the possible link and inform future treatment. Diabetes develops when the body’s ability to regulate blood glucose levels breaks down. It can either result from damage to beta cells in the pancreas that produce the hormone insulin, known as type 1 diabetes, or from the body becoming insensitive to the hormone, which leads to type 2 diabetes. A panel of 17 diabetes specialists from around the world suspect that there is a two-way relationship between diabetes and COVID-19. In a letter to The New England Journal of Medicine, they write that while experts know that having diabetes can increase a person’s risk of severe COVID-19, some evidence shows that people may develop diabetes for the first time as a result of the infection. (medicalnewstoday.com 17.6.2020).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Koronaviruset utgjør størst fare for mennesker med disse fem underliggende tilstandene. Det er godt kjent at underliggende helsetilstander plasserer folk i risikogruppa for covid-19, men hvilke tilstander fører oftest til alvorlig sykdom eller død?

(Anm: Koronaviruset utgjør størst fare for mennesker med disse fem underliggende tilstandene. Det er godt kjent at underliggende helsetilstander plasserer folk i risikogruppa for covid-19, men hvilke tilstander fører oftest til alvorlig sykdom eller død? (…) Fem underliggende tilstander på topp Den amerikanske folkehelseetaten Centers for Disease Control and Prevention (CDC), har publisert en liste over de fem underliggende helsetilstandene som oftest er rapportert blant pasienter smittet med covid-19: - Høyt blodtrykk - Hjerte- og karsykdom – Diabetes – Fedme – Kronisk lungesykdom. Blant de pasientene som ble lag inn på sykehus med Covid-19, var det seks ganger så mange med underliggende helsetilstander, sammenlignet med de uten. I tillegg hadde disse pasientene 12 ganger så stor sjanse for å dø som følge av viruset, skriver Fox News. (…) Lignende tall i Norge De samme helsetilstandene går igjen i den norske statistikken. Folkehelseinstituttet publiserer ukerapporter for koronaviruset og covid-19-epidemien i Norge, og rapporten fra uke 25, og viser også til lignende funn i sine oversikter. LES OGSÅFørste koronabehandling godkjent i Europa Blant de 923 pasientene som er rapportert innlagt på sykehus med covid-19 som hovedårsak, hadde 575 (62 prosent) minst én underliggende helsetilstand. Risikofaktorene, ut over eventuell høy alder, er fordelt slik:  - Hjertesykdom: 37 prosent – Fedme: 29 prosent - Bruker ACE-hemmer (brukes i behandling av høyt blodtrykk og hjertesvikt): 22 prosent - Diabetes: 14 prosent - Astma: 14 prosent - Kronisk lungesykdom: 7 prosent (…) Dette øker risiko for død FHI har også statistikk på underliggende kronisk sykdom tilknyttet covid-19 assosiserte dødsfall mellom 8. mars og 21. juni 2020. Det er per i dag bekreftet 249 koronadødsfall i Norge. LES OGSÅByrådet har et forklaringsproblem når korona dreper på offentlige sykehjem Fordelingen av underliggende kronisk sykdom tilknyttet dødsfallene ser slik ut: - Nevrologisk/nevromuskulær sykdom (inkludert demens): 50 prosent - Hjertesykdom: 36 rosent - Forhøyet blodtrykk: 29 prosent - Kronisk lungesykdom: 17 prosent - Diabetes: 15 rosent - Kreft: 12 prosent - Nyresykdom: 10 prosent - Nedsatt immunforsvar: 4 prosent - Fedme: 2 prosent - Leversykdom: 2 prosent Gjennomsnittsalderen på de døde er 82 år, og 54 prosent er menn. (nettavisen.no 26.6.2020).)

- Barn kan få alvorlig sykdom etter coronasmitte. Leger i flere land har sett opphopning av et alvorlig syndrom hos barn etter pandemien: – Barn blir ikke nødvendigvis syke av coronavirus, men de kan få en immunologisk reaksjon rundt 2–3 uker etterpå, sier overlege. Tidsskrift for Den norske legeforening publiserte nylig en artikkel som viser at det er en sammenheng mellom multiorgan inflammatorisk syndrom og coronavirus hos barn.

(Anm: Barn kan få alvorlig sykdom etter coronasmitte. Leger i flere land har sett opphopning av et alvorlig syndrom hos barn etter pandemien: – Barn blir ikke nødvendigvis syke av coronavirus, men de kan få en immunologisk reaksjon rundt 2–3 uker etterpå, sier overlege. Tidsskrift for Den norske legeforening publiserte nylig en artikkel som viser at det er en sammenheng mellom multiorgan inflammatorisk syndrom og coronavirus hos barn. Multiorgan inflammatorisk syndrom er en immunologisk reaksjon som kan føre til høy feber, magesmerter, kvalme og svikt i vitale organer. Felles for mange av de rammede, er at de har antistoffer mot coronavirus i blodet. Ifølge Astrid Elisabeth Rojahn, overlege og spesialist i pediatri ved infeksjonsmedisinsk avdeling, barneklinikken på Oslo universitetssykehus, har det blitt beskrevet flere hundre barn internasjonalt som får denne typen syndrom i forbindelse med coronapandemien. Derfor kom ikke funnet som noen overraskelse. – Vi hadde lest rapporter som kom fra andre deler av Europa og USA, så vi var forberedt på at dette kunne vi komme til å se. Så vi gjenkjente det veldig raskt, sier Rojahn. Hun bekrefter også at det har vært tilfeller her i Norge. – Jeg kan ikke si hvor mange i Norge som har fått behandling siden pandemien startet, men jeg kan si at det er under fem hos oss på Ullevål, sier hun. (vg.no 26.6.2020).)

(Anm: Multiorgan inflammatorisk syndrom assosiert med sars-CoV-2 hos et barn. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 25. juni 2020.)

- Sentral fedme knyttet til hjernekrymping.

(Anm: Sentral fedme knyttet til hjernekrymping. Å være overvektig kan føre til flere helseproblemer. Forskere tror nå at fedme i mageområdet selv kan også være assosiert med mindre hjernestørrelse. Central obesity linked to brain shrinkage. Being overweight can lead to several health problems. Scientists now believe that obesity in the stomach area could even have associations with a smaller brain size. (medicalnewstoday.com 20.1.2019).)

- Forskere advarer mot en bølge av korona-hjerneskader. Forskere fra University College London mener korona kan forårsake hjerneskader, og blant annet føre til betennelse, psykose og delirium.

(Anm: Forskere advarer mot en bølge av korona-hjerneskader. Forskere fra University College London mener korona kan forårsake hjerneskader, og blant annet føre til betennelse, psykose og delirium. Forskerne har undersøkt 43 koronapasienter som har opplevd midlertidige problemer med hjernen, slag og nerveskader, ifølge Reuters. Studien er publisert i tidsskriftet Brain. Nyhetsstudio: Alt om koronapandemien – Vi vet ikke hva langtidseffektene av korona kan være. Leger må være oppmerksomme på mulige nevrologiske effekter ettersom tidlig diagnose kan forbedre utfallet for pasienten, sier Ross Paterson, som er blant forskerne som står bak studien, ifølge NTB. (nettavisen.no 8.7.2020).)

– Stort norsk covid-funn: Vil dempe immunsystemet for å hindre alvorlig sykdom. (- Kort oppsummert har Pische og kolleger ved OUS og Vestre Viken funnet ut at hvor alvorlig covid-sykdommen blir, ikke er avhengig av selve viruset, men hvor aktivert immunsystemet hos pasientene er.)

(Anm: – Stort norsk covid-funn: Vil dempe immunsystemet for å hindre alvorlig sykdom. Forskere ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Vestre Viken HF sier de har gjort viktige funn om hvorfor noen pasienter blir sykere enn andre av en covid-19-infeksjon. De mener et overaktivert immunsystem kan forverre sykdomsforløpet og mener dette bør få følger for hvordan nye studier skal utformes og medisiner evalueres. Noe av det vanskeligste med en covid-19-infeksjon er at man ikke kan forutse hvilke pasienter som vil få et alvorlig forløp, fordi man ikke vet hvilke prosesser i kroppen som blir startet av koronaviruset. Det har norske forskere nå kommet ett skritt lenger mot å forstå. – Det er artig at norske pasienter kan bidra til å oppdage noe som kan bli viktig for å behandle covid-19-infeksjon, sier Søren Erik Pischke, overlege ved Akuttklinikken og forsker ved OUS og Universitetet i Oslo (UiO) til Dagens Medisin. Kort oppsummert har Pische og kolleger ved OUS og Vestre Viken funnet ut at hvor alvorlig covid-sykdommen blir, ikke er avhengig av selve viruset, men hvor aktivert immunsystemet hos pasientene er. – Graden av alvorlighet har heller ikke sammenheng med hvor mye virus pasienten har i kroppen. Vi har hatt pasienter på intensiven som har lite virus i kroppen, men som fremdeles blir veldig syke og sykere over tid, fortsetter han. Resultatene er publisert «Proceedings of the National Academy of Science».  Ukontrollerbar aktivering Komplementsystemet er en komponent i immunsystemet som består av proteiner som produseres i mange celler og organer i kroppen vår og som hele tiden sirkulerer i blodet og vevet. Komponentsystemet er dermed den første forsvarslinjen mot inntrengere som for eksempel virus og bakterier. Når komplementsystemet er aktivert lokalt, fører det til lokal betennelse med sikte på å «merke» inntrengeren eller infiserte celler, slik at mer spesifikke immunceller kan fjerne trusselen. Overveldende aktivering av komplementsystemet kan imidlertid føre til en overaktivering av immunsystemet i hele kroppen. (dagensmedisin.no 18.9.2020).)

- Covid-19 er ikke en hjernesykdom. Materiale fra tre pasienter, noen mus og cellekulturer har fått Aftenposten og lederen av Norsk nevrologisk forening til å gå helt av skaftet: «Smitte i hjernen kan være mer dødelig enn i lungene», får vi vite 15. september.

(Anm: Jon H. Laake leder Norsk anestesiologisk forening overlege dr. med. Akuttklinikken Oslo universitetssykehus. Covid-19 er ikke en hjernesykdom. Materiale fra tre pasienter, noen mus og cellekulturer har fått Aftenposten og lederen av Norsk nevrologisk forening til å gå helt av skaftet: «Smitte i hjernen kan være mer dødelig enn i lungene», får vi vite 15. september. Leserne bør merke seg ordet «kan», for ingen seriøse forskere vil påstå at viruset «kan ikke». Men det er ikke holdepunkter for å hevde at det er infeksjon av hjernen som har medført den store dødeligheten vi har sett i første bølge av covid-19-pandemien. Obduksjonsfunn fra avdøde gir tvert om få holdepunkter for at virusinfeksjon i hjernen er en vanlig dødsårsak. Det er irreversibel lungebetennelse som tar livet av de aller fleste koronapasientene, og høy alder er den altoverskyggende viktigste risikofaktoren. Flerorgansvikt Koronaviruset er et luftveisvirus som får tilgang til menneskekroppen via overflatemolekyler på celler i luftveiene våre. Hos et mindretall utløser dette en forstyrret immunrespons og aktivering av koagulasjonssystemet. Det er vanligvis via disse mekanismene at også andre organsystemer involveres i sykdomsutviklingen, herunder hjernen. Dette kaller vi flerorgansvikt, og det er et velkjent fenomen i intensivenheter verden over. Det samme gjelder den akutte forvirringstilstanden som følger med, og som vi gjerne omtaler som «delirium». Hodepine, svimmelhet og forvirring omtales i Aftenposten som «nevrologiske symptomer». Vanligvis kaller vi dette «allmennsymptomer» for å understreke at det er helt uspesifikke plager som opptrer ved en rekke ulike sykdommer. Vi kan forsikre dem av Aftenpostens lesere som har fått påvist koronavirus, at det er liten grunn til å frykte infeksjon i hjernen. Langtidsvirkninger av covid-19, nå beklagelig nok omtalt som «long covid», er heller ikke spesifikke for dette viruset. De gjenfinnes hos et stort antall pasienter som har gjennomgått alvorlig sykdom, uten at infeksjon av hjernen forklarer dette. Forskning med villedende konklusjoner Den voldsomme oppmerksomheten rundt covid-19-pandemien har medført at ulike medisinske spesialiteter har ønsket å gjøre covid-19 til «sin» sykdom. Dette resulterer i forskning med til dels gale og villedende konklusjoner. Vi er dessverre ikke overrasket over at pressen villig biter på. Et sensasjonspreget oppslag i The New York Times er trolig årsaken til Aftenpostens interesse denne gang. Men det overrasker oss at nevrologiske forskere ikke er mer kritiske. (aftenposten.no 18.9.2020).)

- Slik angriper koronaviruset hjernen. Smitte i hjernen kan være mer dødelig enn i lungene. (- Halvparten av alle innlagte koronapasienter melder om nevrologiske symptomer som hodepine, svimmelhet og forvirring. Det viser blant annet en britisk studie.)

(Anm: Slik angriper koronaviruset hjernen. Smitte i hjernen kan være mer dødelig enn i lungene. Det viser en ny studie. Norske forskere kaster seg nå inn i kappløpet om å forstå hvordan koronaviruset påvirker hjernen. Koronaviruset angriper mange av kroppens organer, først og fremst lungene. Men heller ikke hjernen slipper unna koronaviruset (SARS CoV-2). Halvparten av alle innlagte koronapasienter melder om nevrologiske symptomer som hodepine, svimmelhet og forvirring. Det viser blant annet en britisk studie. Forskere er derfor blitt interessert i hvordan viruset påvirker hjernen. Ifølge en annen helt fersk studie har man nå funnet det som skal være de første bevisene på at koronaviruset invaderer hjerneceller og kan formere seg inne i hjernen hos noen pasienter. (…) Koronaviruset tar seg inn i kroppen ved å binde seg til en reseptor kalt ACE2. Reseptoren er et protein. Det finnes i mange deler av kroppen og spesielt i lungene. Det er derfor lungene gjerne blir hardt rammet. (…) I forrige uke publiserte Aamodt og kolleger en pilotstudie der de har testet ut en blodprøve som kan avdekke tegn på hjerneskade hos covid-19-pasienter. (aftenposten.no 15.9.2020).)

- Koronavirus kan gi skader på hjernen. Pasienter med moderate og alvorlige koronavirussymptomer kan få skader på hjernen, viser svensk studie. (– Om det er viruset eller immunforsvaret som står for dette er så langt uklart, og det trengs mer forskning, sier professor i neurokemi, Henrik Zetterberg, som er blant dem som står bak studien.)

(Anm: Koronavirus kan gi skader på hjernen. Pasienter med moderate og alvorlige koronavirussymptomer kan få skader på hjernen, viser svensk studie. Biomarkører som knyttes til skader på hjernen finnes i større grad i blodet til personer smittet med koronavirus enn hos personer som ikke er smittet, viser en studie utført av forskere ved Sahlgrenska akademin ved Göteborg universitet. 47 pasienter har vært med i studien, som viser at andelen biomarkører øker jo mer alvorlige symptomer på koronaviruset pasienten har, opplyser forskningsinstituttet i en pressemelding. – Om det er viruset eller immunforsvaret som står for dette er så langt uklart, og det trengs mer forskning, sier professor i neurokemi, Henrik Zetterberg, som er blant dem som står bak studien. (dagsavisen.no 18.6.2020).)

- GI-symptomer er en hovedpresentasjonskomponent for multisystem-inflammatorisk-syndrom hos barn. NEW YORK - 12. juni 2020 - Gastrointestinale (GI) tegn og symptomer er en viktig presentasjonskomponent i det nye multisystem-inflammatoriske syndromet hos barn (MIS-C) som er relatert til koronavirussykdom 2019 (COVID-19), ifølge en studie publisert i Gastroenterology.

(Anm: GI symptoms are a major presentation component of multisystem inflammatory syndrome in children. NEW YORK -- June 12, 2020 -- Gastrointestinal (GI) signs and symptoms are a major presentation component of the novel multisystem inflammatory syndrome in children (MIS-C) that is related to coronavirus disease 2019, according to a study published in Gastroenterology. Although MIS-C is characterised by systemic hyperinflammation with fever and multi-system organ dysfunction, GI symptoms are increasingly recognised to be associated with the presentation of MIS-C, potentially confusing the diagnosis of MIS-C with other common, less toxic GI infections and even inflammatory bowel disease, according to Jonathan Miller, MD, Morgan Stanley Children’s Hospital, and Columbia University Irving Medical Center, New York, New York, and colleagues. (dgnews.docguide.com 12.6.2020).)

(Anm: Gastrointestinal symptoms as a major presentation component of a novel multisystem inflammatory syndrome in children (MIS-C) that is related to COVID-19: a single center experience of 44 cases. Gastroenterology 2020 (30 May 2020).)

- Det store koronamysteriet: Hvorfor blir noen steder så mye hardere rammet enn andre?

(Anm: Det store koronamysteriet: Hvorfor blir noen steder så mye hardere rammet enn andre? Forskere over hele verden leter etter forklaringen. Hvorfor er noen land og noen områder så mye hardere rammet enn andre? Hvorfor har det betydning hvor man bor? Starrett City ligger øst i New York-bydelen Brooklyn og er av storbyens fattigste områder. Mer enn én av fem lever under fattigdomsgrensen. Nesten tre av fire leier bolig, ofte i store komplekser med kommunale leiligheter. Mange er gamle. Nå knyttes Starrett City til en dyster statistikk. Ingen steder i millionbyen har flere døde pr. 100.000 innbyggere, ifølge tall fra New York City. Befolkningen har også et annet kjennetegn som viser at pandemien ikke rammer likt. (aftenposten.no 3.6.2020).)

- Koronaviruset har ikke én dødelighet. (- Koronavirusets dødelighet er ikke hugget i sten. Både for samfunnet og den enkelte kommer den an på en rekke faktorer. Alder er helt sentralt.)

(Anm: Koronaviruset har ikke én dødelighet | Henrik Vogt, fastlege og forsker ved Senter for medisinsk etikk, UiO og Allmennmedisinsk forskningsenhet, NTNU. Koronavirusets dødelighet er ikke hugget i sten. Både for samfunnet og den enkelte kommer den an på en rekke faktorer. Alder er helt sentralt. For en fastlege som gir råd til sine pasienter, for besteforeldre som vurderer å besøke barnebarna, for en politiker som tar valg: Få spørsmål er mer sentrale enn koronavirusets dødelighet – altså andelen smittede som dør – både på samfunnsplan og for den enkelte. I starten av pandemien fikk vi høre at dødeligheten var 2 til 6 prosent. Dette var villedende fordi de var såkalte «case fatality rates» (CFR) som hverken tar høyde for mørketall av døde, eller uregistrerte smittede med mild sykdom, og oftest overdriver dødeligheten. Det vi vil vite, er såkalt «infection fatality rate» (IFR), et dødelighetsestimat som tar høyde for mørketallene. (aftenposten.no 12.6.2020).)

- [Informasjon om psykofarmaka og deres tilpasning til pasienter som lider av psykiske forstyrrelser i Frankrike under SARS-CoV-2-epidemien]. (- De symptomatiske behandlingene som brukes mot COVID-19 har hyppige interaksjoner med de mest brukte psykofarmaka. Dersom det ikke er noen helbredende behandling for infeksjon med SARS-CoV-2 er interaksjonene mellom de forskjellige molekylene som for øyeblikket er testet med flere klasser av psykofarmaka (antidepressiva, antipsykotika) viktige å ta hensyn til på grunn av risikoen for endringer i hjertets ledningssystem. Spesifikk kunnskap om COVID-19 er i dag fortsatt utilstrekkelig, men vi må i denne sammenhengen anbefale kompromissløshet når det gjelder bruk av psykofarmaka, for å unngå å påføre pasienter som lider av psykiatrisk sykdom, og mulig er sårbare for epidemisk sykdom, en iatrogen (legeskapt) risiko eller tap av effektivitet.)

(Anm: [Informations on Psychotropics and Their Adaptations for Patients Suffering From Mental Disorders in France During the SARS-CoV-2 Epidemic]. Abstrtact. The 2019-20 coronavirus pandemic (SARS-CoV-2; severe acute respiratory syndrome coronavirus 2) has dramatic consequences on populations in terms of morbidity and mortality and in social terms, the general confinement of almost half of the world's population being a situation unprecedented in history, which is difficult today to measure the impact at the individual and collective levels. More specifically, it affects people with various risk factors, which are more frequent in patients suffering from psychiatric disorders. Psychiatrists need to know: (i) how to identify, the risks associated with the prescription of psychotropic drugs and which can prove to be counterproductive in their association with COVID-19 (coronavirus disease 2019), (ii) how to assess in terms of benefit/risk ratio, the implication of any hasty and brutal modification on psychotropic drugs that can induce confusion for a differential diagnosis with the evolution of COVID-19. We carried out a review of the literature aimed at assessing the specific benefit/risk ratio of psychotropic treatments in patients suffering from COVID-19. Clinically, symptoms suggestive of COVID-19 (fever, cough, dyspnea, digestive signs) can be caused by various psychotropic drugs and require vigilance to avoid false negatives and false positives. In infected patients, psychotropic drugs should be used with caution, especially in the elderly, considering the pulmonary risk. Lithium and Clozapine, which are the reference drugs in bipolar disorder and resistant schizophrenia, warrant specific attention. For these two treatments the possibility of a reduction in the dosage - in case of minimal infectious signs and in a situation, which does not allow rapid control - should ideally be considered taking into account the clinical response (even biological; plasma concentrations) observed in the face of previous dose reductions. Tobacco is well identified for its effects as an inducer of CYP1A2 enzyme. In a COVID+ patient, the consequences of an abrupt cessation of smoking, particularly related with the appearance of respiratory symptoms (cough, dyspnea), must therefore be anticipated for patients receiving psychotropics metabolized by CYP1A2. Plasma concentrations of these drugs are expected to decrease and can be related to an increase risk of relapse. The symptomatic treatments used in COVID-19 have frequent interactions with the most used psychotropics. If there is no curative treatment for infection to SARS-CoV-2, the interactions of the various molecules currently tested with several classes of psychotropic drugs (antidepressants, antipsychotics) are important to consider because of the risk of changes in cardiac conduction. Specific knowledge on COVID-19 remains poor today, but we must recommend rigor in this context in the use of psychotropic drugs, to avoid adding, in patients suffering from psychiatric disorders, potentially vulnerable in the epidemic context, an iatrogenic risk or loss of efficiency.Encephale 2020 May 3;S0013-7006(20)30074-9.)

- Ny forskning slår nyrealarm. Oppsiktsvekkende mange covid-19-pasienter i New York har fått nyresvikt, viser ny studie. (- Forskerne fant svært høy sykelighet og dødelighet blant de undersøkte pasientene.)

(Anm: Ny forskning slår nyrealarm. Oppsiktsvekkende mange covid-19-pasienter i New York har fått nyresvikt, viser ny studie. I en fersk studie publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ) har amerikanske forskere undersøkt de første 1000 covid-19 pasientene som ble lagt inn på et stort New York-sykehus mellom 1. mars og 5. april i år. Forskerne fant svært høy sykelighet og dødelighet blant de undersøkte pasientene. Sammenliknet med tidligere studier, fant forskerne også betydelig økt forekomst av nyresvikt blant de coronavirussyke pasientene. Studier fra Kina har vist at 15 prosent av pasienter med covid-19 utvikler akutt nyresvikt, og en studie fra Seattle fant nyresvikt hos 19,1 prosent av pasientene. I den ferske BMJ-studien fant forskerne at hele 33,9 prosent av samtlige pasienter med covid-19 og 78 prosent av 236 intensivpasienter utviklet akutt nyresvikt. (dagbladet.no 4.6.2020).)

(Anm: Characterization and clinical course of 1000 patients with coronavirus disease 2019 in New York: retrospective case series. (…) Conclusions Patients admitted to hospital with covid-19 at this medical center faced major morbidity and mortality, with high rates of acute kidney injury and inpatient dialysis, prolonged intubations, and a bimodal distribution of time to intubation from symptom onset. BMJ 2020;369:m1996 (Published 29 May 2020).)

- Fant nyresvikt hos coronasyke barn. Rundt halvparten av sykehusinnlagte barn med coronavirussykdom viser tegn på nedsatt nyrefunksjon, viser ny studie fra London.

(Anm: Fant nyresvikt hos coronasyke barn. Rundt halvparten av sykehusinnlagte barn med coronavirussykdom viser tegn på nedsatt nyrefunksjon, viser ny studie fra London. I en fersk studie, publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, presenterer britiske forskere funn som viser at en stor andel av sykehusinnlagte barn med covid-19 utvikler akutt nyreskade. I en fersk studie, publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet, presenterer britiske forskere funn som viser at en stor andel av sykehusinnlagte barn med covid-19 utvikler akutt nyreskade. Studien omfatter 52 barn som har vært lagt inn på Great Ormond Street-sykehuset i London fra 25. mars 2020. Ifølge forfatterne er studien den første, i hvert fall i Storbritannia, som viser at omtrent halvparten av sykehusinnlagte barn med coronavirussykdom viser tegn på nedsatt nyrefunksjon. Mer enn en fjerdedel av barna oppfylte de diagnostiske kriteriene for akutt nyresvikt, opplyser forskerne. (dagbladet.no 4.6.2020).)

- Kobles til coronaviruset: Mystisk syndrom påvist hos barn i Norge. (- Symptomene er utslett, øyekatarr, slimhinneforandringer, hovne lymfeknuter, og hudforandringer i håndflater og fotsåler.)

(Anm: Kobles til coronaviruset: Mystisk syndrom påvist hos barn i Norge. Flere land har advart mot en mystisk barnesykdom som rammer stadig flere barn. Nå kobles et liknende syndrom til barn i Norge. MYSTISK BARNESYKDOM: Flere land har bedt sykehus være oppmerksomme på Kawasaki-syndromet hos barn. Nå kobles et lignende syndrom til barn i Norge som har vært syke. Bildet viser et tilfelle av MIS-syndromet ved Oslo universitetssykehus. I flere land har leger slått alarm om en mulig sammenheng mellom den sjeldne barnesykdommen Kawasaki og det pågående coronavirusutbruddet. Både Italia, Frankrike, Storbritannia og USA har rapportert om en økning i antall barn med betennelsessymptomer som likner på dem man kan få ved Kawasaki-sykdom. Symptomene er utslett, øyekatarr, slimhinneforandringer, hovne lymfeknuter, og hudforandringer i håndflater og fotsåler. I en fersk artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening omtaler leger et tilfelle av såkalt multiorgan inflammatorisk syndrom (MIS) i Norge. Syndromet ble påvist hos et barn i etterkant av eksponering for viruset SARS-CoV-2, også kjent som coronaviruset. - Vi har behandlet flere barn for dette, skriver legene bak artikkelen. (dagbladet.no 28.6.2020).)

- Multiorgan inflammatorisk syndrom assosiert med sars-CoV-2 hos et barn. (- Pasientene kan bli alvorlig syke raskt, med høy feber, gastrointestinale symptomer og kardiogent sjokk.)

(Anm: Multiorgan inflammatorisk syndrom assosiert med sars-CoV-2 hos et barn. Kasuistikken beskriver et barn med hjertesvikt og truende multiorgansvikt etter infeksjon med sars-CoV-2. Dette er ikke covid-19, men en immunmediert senreaksjon som kalles multiorgan inflammatorisk syndrom. Vi har behandlet flere barn for dette, og tilsvarende rapporteres internasjonalt. Pasientene kan bli alvorlig syke raskt, med høy feber, gastrointestinale symptomer og kardiogent sjokk. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 25. juni 2020.)

- Advarer mot «covid-brain»:Ifølge leger ved Haukeland universitetssjukehus tyder mye på at hjernen blir påvirket hos coronapasienter. Fenomenet har fått navnet «covid-brain».

(Anm: Advarer mot «covid-brain»:Ifølge leger ved Haukeland universitetssjukehus tyder mye på at hjernen blir påvirket hos coronapasienter. Fenomenet har fått navnet «covid-brain». Overlege Marianne Aanerud ved Haukeland sier til NRK at mange pasienter ikke har forstått hvor syke de er. De kan for eksempel benekte at de er tungpustet, til tross for at målinger viser at de har alvorlig oksygenmangel. - En pasient som skulle få respiratorbehandling, sa at han bare måtte se ferdig TV-programmet først. Pasienter som får behandling i respirator, er kjempesyke og vanligvis veldig redde, sier Aanerud. Andre pasienter har hatt problemer med å huske personnummeret sitt og hvordan de skal bruke mobiltelefonen sin, ifølge overlegen. På pandemi-posten på Haukeland har fenomenet fått navnet «covid-brain». Forvirringstilstanden kalles delirium, og kan forekomme både hos unge og eldre. Tilstanden er også vanlig ved andre infeksjonssykdommer. Aanerud sier at de har fulgt opp pasienter etter at de har blitt skrevet ut. Da er det flere som verken har husket legene eller ting som har skjedd mens de har vært innlagt. – De har tydelig hukommelsestap. Når vi snakker om det er de overrasket, men de fleste har blitt seg selv igjen, sier hun. (NTB) (dagbladet.no 28.6.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Svenske Melvin (9) fikk sjeldne symptomer på corona. (-  Leger i USA og Storbritannia har varslet om symptomene de mener ser ut som Kawasakis sykdom og toksisk sjokksyndrom (TSS).)

(Anm: Svenske Melvin (9) fikk sjeldne symptomer på corona. I flere land har leger begynt å undersøke sjeldne symptomer hos barn med coronaviruset. For ni år gamle Melvin føltes det som at huden brant. SJELDNE SYMPTOMER: Legene mistenkte Kawasakis sykdom da Melvin fikk en rekke sjeldne symptomer tidligere i mai. Kawasakis sykdom er ifølge norske FHI sjeldent, men noen tilfeller påvises i Norge hvert år. Sammenheng med covid-19 er per i dag hverken etablert eller godt forstått. (…) Sjeldne symptomer hos barn 14. mai skrev BBC at opptil 100 barn i Storbritannia har vært rammet av en sjelden inflammatorisk sykdom. Allerede 27. april ble britiske barneleger oppfordret til å se etter «sjeldne, men farlige» symptomer hos barn, etter åtte barn ble syke i London. En av dem var en 14-åring som døde. Alle de åtte barna hadde symptomer som høy feber, utslett, rød øyne, hevelser og generelle smerter, ifølge BBC. De fleste av barna hadde ingen store problemer med lunger eller pusting. Leger i USA og Storbritannia har varslet om symptomene de mener ser ut som Kawasakis sykdom og toksisk sjokksyndrom (TSS). Nå gransker leger i blant annet USA, Storbritannia, Frankrike, Italia, Spania og Sveits tilstanden hos barn, ifølge The Guardian. Også Folkehelseinstituttet (FHI) i Norge har siden 27. april bedt norske barneleger være årvåkne og varsle om tilfeller med mulig sammenheng med covid-19. (vg.no 21.5.2020).)

(Anm: Toksisk sjokksyndrom. Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra streptokokk- eller stafylokokkbakterier. Tilstanden kan bli livstruende. (nhi.no 22.1.2014 ).)

- Frykter bølge av hjertesyke etter korona: – Vi har sett ett tilfelle av hjertesvikt allerede. Koronaviruset har herjet i kroppen til mer enn 8600 nordmenn. Nå frykter leger at koronaviruset fremprovoserer hjertesykdom. (- Flere studier fra utlandet viser at en del pasienter får problemer med hjertet etter koronaviruset, også personer uten underliggende sykdommer.)

(Anm: Frykter bølge av hjertesyke etter korona: – Vi har sett ett tilfelle av hjertesvikt allerede. Koronaviruset har herjet i kroppen til mer enn 8600 nordmenn. Nå frykter leger at koronaviruset fremprovoserer hjertesykdom. – Når pasientene ligger på respirator, så fungerer lungene veldig dårlig. Det øker trykket inn mot hjertet, sånn at begge hjertekamrene kan begynne å svikte, forklarer Charlotte Björk Ingul, overlege ved LHL-sykehuset på Gardermoen. Hun er ansvarlig for studien som skal se på om koronaviruset påvirker hjertet og fremprovoserer hjertesykdom. (nrk.no 21.6.2020).)

- COVID-19 kan starte med nevrologiske symptomer. (Videre kan reaksjonen fra immunsystemet på infeksjonen forårsake betennelse som kan skade hjernen og nervene, la Koralnik til.) (- Fordi lite er kjent om langtidseffekter av viruset har forskerne til hensikt å følge pasienter med nevrologiske problemer for å se hvordan det går over tid.) (- Rapporten ble publisert online 7. juni i Annals of Neurology.)

(Anm: COVID-19 Can Start With Neurological Symptoms. "It's important for the general public and physicians to be aware of this, because a SARS-COV-2 infection may present with neurologic symptoms initially, before any fever, cough or respiratory problems occur," said researcher Dr. Igor Koralnik. He is chief of neuro-infectious diseases and global neurology, and a professor of neurology at Northwestern University Feinberg School of Medicine, in Chicago. For the study, Koralnik's team looked at all COVID-19 patients hospitalized at Northwestern Medicine, to see how often neurological complications appeared and how they responded to treatment. "This understanding is key to direct appropriate clinical management and treatment," Koralnik said in a Northwestern news release. The virus can affect the whole nervous system -- the brain, spinal cord, nerves and muscles. COVID-19 can also affect the lungs, kidneys, heart and brain, he said. Last, but not least, the virus can infect the brain. Moreover, the reaction of the immune system to the infection can cause inflammation that can damage the brain and nerves, Koralnik added. Because little is known about the long-term effects of the virus, the researchers intend to follow patients with neurological problems, to see how they do over time. The report was published online June 7 in the Annals of Neurology. (webmd.com 15.6.2020).)

(Anm: COVID-19: A Global Threat to the Nervous System. Ann Neurol. 2020 Jun 7.)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

– Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. (- Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig.)

(Anm: – Dødsårsaksregisteret gjemmer bort sepsistallene. Seksjonsoverlege Hans Flaatten mener Dødsårsaksregisteret «gjemmer» bort sepsisdødsfall i statistikken og sier registreringene i dødsattestene bør endres. Overlege Christian Lycke Ellingsen i Dødsårsaksregisteret er ikke enig. – Det finnes ikke et eneste registrert sepsis-dødsfall i 2015 i dødsårsaksregisteret. Det er alvorlig. Trolig er det langt lettere å forebygge sepsis enn grunnsykdommen også, mener Hans Flaatten, seksjonsoverlege på Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland. (…) Uenig i hva som skal være dødsårsak – Hvorfor er dette så alvorlig? – Det betyr ikke at dødsårsaksregisteret (DÅR) ikke erkjenner at sepsis er et problem, sier Hans Flaatten. (sykepleien.no 21.03.2017).)

- Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret (DÅR) og Norsk pasientregiste. (- DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») («søppelkoder») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %).)

(Anm: Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregiste. (…) DÅR er 98% komplett. DÅR er tilnærmet komplett (medisinske opplysninger om over 98% av dødsfallene). DÅR har en høy andel av uspesifiserte eller ikke meningsfulle diagnoser. («garbage codes») som underliggende dødsårsak (nesten 20 %) (ntnu.no september 2020) (Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1949-53.).)

(Anm: Neuroleptic malignant syndrome and delirious mania as malignant catatonia in autism: prompt relief with electroconvulsive therapy. Acta Psychiatr Scand. 2015 Oct;132(4):319-320.)

- Mystisk barnesykdom: 21 tilfeller på to uker. Ny forskning konkluderer med at coronaviruset trolig er årsak til et utbrudd av den sjeldne barnesykdommen Kawasaki i Frankrike. (Barna hadde symptomer som er forenelige med den sjeldne barnesykdommen Kawasaki, ifølge studien som er publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ).)

(Anm: Mystisk barnesykdom: 21 tilfeller på to uker. Ny forskning konkluderer med at coronaviruset trolig er årsak til et utbrudd av den sjeldne barnesykdommen Kawasaki i Frankrike. MYSTISK BARNESYKDOM: Den sjeldne barnesykdommen Kawasaki kan gi utslett, øyekatarr, slimhinneforandringer, hovne lymfeknuter og hudforandringer i håndflater og fotsåler. Franske forskere har studert 21 barn og unge innlagt på en barneavdeling ved et universitetssykehus i Paris mellom 27. april og 11. mai i år. Barna hadde symptomer som er forenelige med den sjeldne barnesykdommen Kawasaki, ifølge studien som er publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ). Forskerne konkluderer med at utbruddet av kawasakiliknende sykdom i Paris-området kan ha sammenheng med det nye coronaviruset SARS-CoV-2. Dette føyer seg til en rekke liknende funn i Europa og Nord-Amerika. (dagbladet.no 6.6.2020).)

(Anm: Kawasaki-like multisystem inflammatory syndrome in children during the covid-19 pandemic in Paris, France: prospective observational study. Conclusions The ongoing outbreak of Kawasaki-like multisystem inflammatory syndrome among children and adolescents in the Paris area might be related to SARS-CoV-2. In this study an unusually high proportion of the affected children and adolescents had gastrointestinal symptoms, Kawasaki disease shock syndrome, and were of African ancestry. (…) Of note, a cytokine storm syndrome with increased levels of inflammatory markers such as IL-6 was described in adults with covid-19,29 and it has been associated with fatality.30 (…) Conclusions and policy implications Our study documents an outbreak of Kawasaki-like multisystem inflammatory syndrome in children and adolescents in the Paris area and its association with recent SARS-CoV-2 infection. Further studies are needed to explore potential causality. The patients reported here had characteristics that differ from those of patients with classic Kawasaki disease (table 4): this present form seems to be more common among children of African ancestry, with predominant acute gastrointestinal symptoms, haemodynamic instability, and (Anm: Kawasaki-like multisystem inflammatory syndrome in children during the covid-19 pandemic in Paris, France: prospective observational study. Conclusions The ongoing outbreak of Kawasaki-like multisystem inflammatory syndrome among children and adolescents in the Paris area might be related to SARS-CoV-2. In this study an unusually high proportion of the affected children and adolescents had gastrointestinal symptoms, Kawasaki disease shock syndrome, and were of African ancestry. (…) Of note, a cytokine storm syndrome with increased levels of inflammatory markers such as IL-6 was described in adults with covid-19,29 and it has been associated with fatality.30 (…) Conclusions and policy implications Our study documents an outbreak of Kawasaki-like multisystem inflammatory syndrome in children and adolescents in the Paris area and its association with recent SARS-CoV-2 infection. Further studies are needed to explore potential causality. The patients reported here had characteristics that differ from those of patients with classic Kawasaki disease (table 4): this present form seems to be more common among children of African ancestry, with predominant acute gastrointestinal symptoms, haemodynamic instability, and myocarditis. These clinical findings should prompt high vigilance among primary care and emergency doctors, and preparedness during the covid-19 pandemic in countries with a high proportion of children of African ancestry. BMJ 2020; 369 BMJ 2020;369:m2094 (Published 03 June 2020).)

(Anm: Myocarditis (medicinenet.com 22.10.2018).)

- Coronavirus: Immunologiske spor gir håp om behandling. Britiske forskere skal begynne å teste en behandling som de håper kan motvirke effekten av Covid-19 hos de alvorlig syke pasientene. Det har vist seg at de med den alvorligste sykdomsformen har ekstremt lave antall immunceller kalt en T-celle. T-celler fjerner infeksjon fra kroppen. (- "De prøver å beskytte oss, men viruset ser ut til å gjøre noe som trekker teppet under dem, fordi antallet deres har sunket dramatisk. I en mikroliter (0,001 ml) bloddråpe har normale friske voksne mellom 2 000 og 4 000 T-celler, også kalt T-lymfocytter. Covid-pasientene som teamet testet hadde mellom 200-1 200.) (- 'Ekstremt oppmuntrende'.) (- Interleukin 7 er allerede testet hos en liten gruppe pasienter med sepsis og viste seg å øke produksjonen av disse spesifikke cellene på en trygg måte.) (- "At en slik behandling som denne kommer i forbindelse med en klinisk studie er ekstremt oppmuntrende for leger i kritisk omsorg i Storbritannia.")

(Anm: Coronavirus: Immune clue sparks treatment hope. UK scientists are to begin testing a treatment that it is hoped could counter the effects of Covid-19 in the most seriously ill patients. It has been found those with the most severe form of the disease have extremely low numbers of an immune cell called a T-cell. T-cells clear infection from the body. The clinical trial will evaluate if a drug called interleukin 7, known to boost T-cell numbers, can aid patients' recovery. It involves scientists from the Francis Crick Institute, King's College London and Guy's and St Thomas' Hospital. They have looked at immune cells in the blood of 60 Covid-19 patients and found an apparent crash in the numbers of T-cells. Prof Adrian Hayday from the Crick Institute said it was a "great surprise" to see what was happening with the immune cells. "They're trying to protect us, but the virus seems to be doing something that's pulling the rug from under them, because their numbers have declined dramatically. In a microlitre (0.001ml) drop of blood, normal healthy adults have between 2,000 and 4,000 T-cells, also called T lymphocytes. The Covid patients the team tested had between 200-1,200.» 'Extremely encouraging' The researchers say these findings pave the way for them to develop a "fingerprint test" to check the levels of T-cells in the blood which could provide early indications of who might go on to develop more severe disease. But it also provides the possibility for a specific treatment to reverse that immune cell decline. Manu Shankar-Hari, a critical care consultant at Guy's and St Thomas' Hospital, said that around 70% of patients that he sees in intensive care with Covid-19 arrive with between 400-800 lymphocytes per microlitre. "When they start to recover, their lymphocyte level also starts to go back up," he added. - How long does it take to recover from coronavirus? - How close are we to a cure for coronavirus? - When will we have a coronavirus vaccine? Interleukin 7 has already been tested in a small group of patients with sepsis and proved to safely increase the production of these specific cells. In this trial, it will be given to patients with a low lymphocyte count who have been in critical care for more than three days. Mr Shankar-Hari said: "We are hoping that [when we increase the cell count] the viral infections gets cleared. "As a critical care physician, I look after patients who are extremely unwell and, other than supportive care, we do not have any direct active treatment against the disease. "So a treatment like this coming along for in the context of a clinical trial is extremely encouraging for critical care physicians across the UK." (bbc.com 22.5.2020).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Tap av luktesans ved COVID-19 har en uvanlig årsak, indikerer studie.

(Anm: Loss of Smell in COVID-19 Has an Unusual Cause, Study Indicates. (…) When you have a cold, smelling and tasting are mostly tough because your nose is stuffed and your airways are clogged. But with COVID-19, the symptoms seem to stem from the way the illness invades the brain and nervous system since the virus doesn't tend to cause a stuffy nose, the researchers suspect. Other research has also shown that the coronavirus can have potentially severe neurological consequences beyond the olfactory system. One study found short-term loss of smell may stem from "cleft syndrome," a condition in which swelling prevents aromas from reaching the olfactory neurons. Another found that some coronavirus patients developed brain swelling and delirium, while others developed nervous-system disorders like Guillain-Barré syndrome that can cause paralysis. Strokes have also been observed as a consequence of COVID-19. "We're seeing things in the way COVID-19 affects the brain that we haven't seen before with other viruses," Michael Zandi, one of the new study's co-authors, told The Guardian. The new research may help clinicians differentiate between the coronavirus and colds The new study found that by giving patients standard and relatively simple tests of taste and smell, it can be pretty straightforward to differentiate between those who have COVID-19 and those with other respiratory conditions. (sciencealert.com 20.8.2020).)

- Danske myndigheder undersøger mulig sammenhæng mellem COVID-19 og sjælden lidelse hos børn. (- De inflammationstilstande, man har set i udlandet, ligner det sjældne Kawasaki syndrom og toksisk shock syndrom, der begge skyldes unormale reaktioner i immunsystemet.)

(Anm: Danske myndigheder undersøger mulig sammenhæng mellem COVID-19 og sjælden lidelse hos børn. Meldinger fra udlandet peger på en mulig forbindelse mellem COVID-19-infektion og sjældne inflammationstilstande hos børn. Derfor er der blevet iværksat landsdækkende undersøgelser af den mulige sammenhæng, skriver Sundhedsstyrelsen i en pressemeddelelse. (…)  De inflammationstilstande, man har set i udlandet, ligner det sjældne Kawasaki syndrom og toksisk shock syndrom, der begge skyldes unormale reaktioner i immunsystemet.  Læger i Bergamo, der er den by med flest smittede og døde med COVID-19 i Italien, er særligt optagede af den mulige sammenhæng. Siden virussens udbrud i Bergamo er antallet af Kawasaki-lignende tilstande steget til omkring 10 tilfælde om måneden. Normalt ses tilstanden kun hos et barn hver tredje måned, skriver lægerne fra Bergamo i et nyt studie udgivet i det ansete medicinske tidsskrift The Lancet. (videnskab.dk 16.5.2020).)

(Anm: An Outbreak of Severe Kawasaki-like Disease at the Italian Epicentre of the SARS-CoV-2 Epidemic: An Observational Cohort Study. (…) Interpretation: In the past month we found a 30-fold increased incidence of Kawasaki-like disease. Children diagnosed after the SARS-CoV-2 epidemic began showed evidence of immune response to the virus, were older, had a higher rate of cardiac involvement, and features of MAS. The SARS-CoV-2 epidemic was associated with high incidence of a severe form of Kawasaki disease. A similar outbreak of Kawasaki-like disease is expected in countries involved in the SARS-CoV-2 epidemic. Lancet 2020 May 13.)

(Anm: Toksisk sjokksyndrom. Toksisk sjokksyndrom (TSS) er en sjelden, men alvorlig tilstand, som skyldes giftstoffer fra streptokokk- eller stafylokokkbakterier. Tilstanden kan bli livstruende. (nhi.no 22.1.2014 ).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner (hnt.no 5.11.2013).)

(Anm: Urosepsis er blodforgiftning (sepsis) som utgår fra urinveiene. Dette skyldes at bakterier som har forårsaket urinveisinfeksjon eller en akutt nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt), sprer seg til blodbanen. Samme bakterie kan påvises i urinen og blodet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Hvordan ‘killer’ T-celler kan øke COVID-immuniteten overfor nye varianter.

(Anm: How ‘killer’ T cells could boost COVID immunity in face of new variants. In the race against emerging coronavirus variants, researchers are looking beyond antibodies for clues to lasting protection from COVID-19. (…) Researchers are now picking apart the available data, looking for signs that T cells could help to maintain lasting immunity. (nature.com NEWS  12 FEBRUARY 2021).)

– Viser at T-cellebasert behandling kan virke for større pasientgrupper. (- Det kan bety at det i fremtiden kan være mulig å bruke T-cellebasert behandling for å behandle flere kreftformer, mener overlege Kjetil Boye ved Radiumhospitalet.) (- FINNER EFFEKT: – Effekten vi ser hos de 16 pasientene med synovialt sarkom er uomtvistelig.)

(Anm: – Viser at T-cellebasert behandling kan virke for større pasientgrupper. Ny behandling viser effekt på pasienter med sarkomer, ifølge studieresultater lagt frem på ASCO-kongressen. Det kan bety at det i fremtiden kan være mulig å bruke T-cellebasert behandling for å behandle flere kreftformer, mener overlege Kjetil Boye ved Radiumhospitalet. FINNER EFFEKT: – Effekten vi ser hos de 16 pasientene med synovialt sarkom er uomtvistelig. Dette er et klart bevis for at behandlingen virker for denne pasientgruppen, sier overlege Kjetil Boye. En av studiene som er presentert på årets «Clinical Science Symposium» på ASCO i år viser funn fra utprøving av t-cellebasert-behandling mot sarkomer. – Dette er et meget interessant felt hvor jeg tror det vil komme mange viktige framskritt den nærmeste tiden, sier overlege Kjetil Boye i Sarkomgruppa ved OUS Radiumhospitalet om resultatene, som er tilgjengelig på ASCOs nettsider. Sarkomer er kreftsvulster som vokser ut fra bindevev og utgjør rundt en prosent av krefttilfellene. LES OGSÅ Ny genterapi til barn med leukemi innføres i Norge – Denne studien er en av de første som viser at T-cellebasert behandling har effekt ved sarkomer. Omtrent halvparten av sarkompasientene i studien hadde respons og mange av pasientene hadde langvarig respons. (dagensmedisin.no 1.6.2020).)

- Britiske leger: Blodfortynnende medisiner kan redde koronasyke. (- Spesialister i London som står bak disse funnene, oppdaget at koronaviruset førte med seg potensielle dødelige blodpropper i hver alvorlig syke pasient de testet ved å bruke en ny skanneteknologi. Et av botemidlene brukt i flere laboratorieforsøk er en type heparin som er vanlig for å tynne ut pasienters blod.)

(Anm: Britiske leger: Blodfortynnende medisiner kan redde koronasyke. Blodfortynnende medisiner hylles som en livredder. Gir håp om gjennombrudd for koronasyke pasienter, ifølge britiske leger. I jakten på medisiner som kan lindre covid-19-sykdommen har spesialister ved Royal Brompton-sykehuset i Storbritannia nå fattet nytt håp om et snarlig gjennombrudd. Det er den britiske avisen The Telegraph som skriver dette. – Mot et gjennombrudd Spesialister i London som står bak disse funnene, oppdaget at koronaviruset førte med seg potensielle dødelige blodpropper i hver alvorlig syke pasient de testet ved å bruke en ny skanneteknologi. Et av botemidlene brukt i flere laboratorieforsøk er en type heparin som er vanlig for å tynne ut pasienters blod. Forskerne presiserer at de bare er i starten av å vite hvordan dette nye koronaviruset virker på menneskekroppen. De mener at oppdagelsene om årsaken til blodproppene er viktig for å finne en ny medisin. Professor Peter Openshaw er med i en sentral gruppe av vitenskapsfolk som gir råd til Den britiske regjeringen (Government's Scientific Advisory Group for Emergencies, SAGE). Openshaw sier til The Telegraph at et godt samarbeid mellom vitenskapsfolk har avslørt en ekstraordinær historie om viruset som vi hittil ikke har visst så mye om. Og beskriver de mye omtalte lungeproblemene hos pasientene: – En slik intravaskulær koagulering er en stygg utvikling ved denne sykdommen som vi ikke har sett før ved mange andre lignende virus, sier Openshaw. (nrk.no 17.5.2020).)

- Immunsjekkpunkthemmeres kardiotoksisitet (giftighet på hjertet).

(Anm: Cardiotoxicity of immune checkpoint inhibitors. Abstract Cardiac toxicity after conventional antineoplastic drugs (eg, anthracyclines) has historically been a relevant issue. In addition, targeted therapies and biological molecules can also induce cardiotoxicity. Immune checkpoint inhibitors are a novel class of anticancer drugs, distinct from targeted or tumour type-specific therapies. (…) We also discuss what is known and what needs to be done about cardiotoxicity of checkpoint inhibitors in patients with cancer. Severe cardiovascular effects associated with checkpoint blockade introduce important issues for oncologists, cardiologists and immunologists. ESMO Open 2017;2:e000247.)

(Anm: Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler (relis.no 6.11.2017).)

- Klinisk effekt av hydroksyklorokin hos pasienter med covid-19 lungebetennelse som trenger oksygen: sammenlignende observasjonsstudie ved bruk av rutinemessige data. (- Imidlertid støtter ikke resultatene av denne studien bruken hos pasienter innlagt på sykehus med covid-19 som trenger oksygen.)

(Anm: Clinical efficacy of hydroxychloroquine in patients with covid-19 pneumonia who require oxygen: observational comparative study using routine care data. (…) Conclusions Hydroxychloroquine has received worldwide attention as a potential treatment for covid-19 because of positive results from small studies. However, the results of this study do not support its use in patients admitted to hospital with covid-19 who require oxygen. BMJ 2020;369:m1844 (Published 14 May 2020).)

- Tilbaketrekking og republisering (ny utgave): hjertetoksisitet for hydroksyklorokin i COVID-19. (- Flere argumenter støtter hypotesen om at hydroksyklorokin, i tillegg til at det ikke har noen gunstig effekt hos innlagte pasienter med COVID-19, kan ha potensielt dødelige hjerteeffekter.)

(Anm: Retraction and republication: cardiac toxicity of hydroxychloroquine in COVID-19. A recent Lancet Article by Mandeep Mehra and colleagues, which reported adverse events associated with hydroxychloroquine or chloroquine treatment in patients with COVID-19, has been retracted by three of the authors,1  along with our linked Comment that provided a commentary on the Article and its findings,2  because the veracity of the data underlying this observational study could not be assured by the study authors. Subsequently, an article that used data from the same Surgisphere database, and which was authored by some of the same individuals, was retracted from the New England Journal of Medicine. Nevertheless, the debate about hydroxychloroquine for COVID-19 continues. Here, we provide a discussion of what is currently known about its proven and potential harms. (…) The hydroxychloroquine arm of the RECOVERY trial, which used high doses of hydroxychloroquine, was stopped with preliminary results showing possible excess mortality with hydroxychloroquine (25·7% with hydroxychloroquine vs 23·5% with usual care; hazard ratio 1·11 [95% CI 0·98–1·26]; p=0·10).13  The same trend was found in an observational study in which the adjusted odds ratio of cardiac arrest with hydroxychloroquine alone compared with no hydroxychloroquine was 1·91 (95% CI 0·96–3·81)and was significantly increased if hydroxychloroquine was combined with azithromycin (2·13 [1·12–4·05]);8  however, mortality was not increased. Several arguments support the hypothesis that hydroxychloroquine, in addition to having no beneficial effect in hospitalised patients with COVID-19, might have potentially fatal cardiac effects. Lancet 2020 (Published online July 9, 2020).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

- Kronisk betennelse i etiologien (medisin, årsakslære) for sykdom over hele levetiden.

(Anm: Kronisk betennelse i etiologien (medisin, årsakslære) for sykdom over hele levetiden. (Chronic inflammation in the etiology of disease across the life span.) (...) Selv om periodiske økninger i betennelser (inflammasjoner) er kritiske for å overleve ved fysisk skade og infeksjon, har nyere forskning avslørt at visse sosiale, miljømessige og livsstilsfaktorer kan fremme systemisk kronisk betennelse (SCI) som igjen kan føre til flere sykdommer som samlet representerer de viktigste årsakene til funksjonshemming og dødelighet over hele verden, for eksempel hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes mellitus, kronisk nyresykdom, alkoholfri fettsykdom og autoimmune og nevrodegenerative lidelser. Nat Med, 25 (12), 1822-1832 Dec 2019.)

- Robust T cell response towards spike, membrane, and nucleocapsid SARS-CoV-2 proteins is not associated with recovery in critical COVID-19 patients. (- Conversely, it indicates that activation of differentiated memory effector T cells could cause hyper-reactivity and immunopathogenesis in critical patients.)

(Anm: Robust T cell response towards spike, membrane, and nucleocapsid SARS-CoV-2 proteins is not associated with recovery in critical COVID-19 patients. Highlights • M-, N-, and S-proteins induce T cell reactivity with differing immune dominance • Membrane (M)-protein triggers a strong CD4+ T cell response • ICU and non-ICU COVID-19 patients have comparable SARS-CoV-2 T cell responses • Viral clearance and COVID-19 survival are not associated with SARS-CoV-2 immunity Summary T cell immunity towards SARS-CoV-2 spike (S), membrane (M), and nucleocapsid (N)-proteins might define COVID-19 severity. Therefore, we compare the SARS-CoV-2-reactive T cell responses in moderate, severe, and critical COVID-19 patients and unexposed donors. Overlapping peptide pools of all three proteins induce SARS-CoV-2-reactive T cell response with dominance of CD4+ over CD8+ T cells and demonstrate interindividual immunity against the three proteins. M-protein induces the highest frequencies of CD4+ T cells, suggesting its relevance for diagnosis and vaccination. Importantly, T cell response of critical COVID-19 patients is robust and comparable or even superior to non-critical patients. Virus clearance and COVID-19 survival are not associated with either SARS-CoV-2 T cell kinetics or magnitude of T cell responses, respectively. Thus, our data disprove the hypothesis of insufficient SARS-CoV-2-reactive immunity in critical COVID-19. Conversely, it indicates that activation of differentiated memory effector T cells could cause hyper-reactivity and immunopathogenesis in critical patients. Cell Reports Medicine 2020 (Published: August 29, 2020).)

– Viser at T-cellebasert behandling kan virke for større pasientgrupper. (- Det kan bety at det i fremtiden kan være mulig å bruke T-cellebasert behandling for å behandle flere kreftformer, mener overlege Kjetil Boye ved Radiumhospitalet.)

(Anm: – Viser at T-cellebasert behandling kan virke for større pasientgrupper. Ny behandling viser effekt på pasienter med sarkomer, ifølge studieresultater lagt frem på ASCO-kongressen. Det kan bety at det i fremtiden kan være mulig å bruke T-cellebasert behandling for å behandle flere kreftformer, mener overlege Kjetil Boye ved Radiumhospitalet. FINNER EFFEKT: – Effekten vi ser hos de 16 pasientene med synovialt sarkom er uomtvistelig. Dette er et klart bevis for at behandlingen virker for denne pasientgruppen, sier overlege Kjetil Boye. En av studiene som er presentert på årets «Clinical Science Symposium» på ASCO i år viser funn fra utprøving av t-cellebasert-behandling mot sarkomer. – Dette er et meget interessant felt hvor jeg tror det vil komme mange viktige framskritt den nærmeste tiden, sier overlege Kjetil Boye i Sarkomgruppa ved OUS Radiumhospitalet om resultatene, som er tilgjengelig på ASCOs nettsider. Sarkomer er kreftsvulster som vokser ut fra bindevev og utgjør rundt en prosent av krefttilfellene. LES OGSÅ Ny genterapi til barn med leukemi innføres i Norge – Denne studien er en av de første som viser at T-cellebasert behandling har effekt ved sarkomer. Omtrent halvparten av sarkompasientene i studien hadde respons og mange av pasientene hadde langvarig respons. (dagensmedisin.no 1.6.2020).)

- Immunoppdagelse «kan behandle all kreft». (Immune discovery 'may treat all cancer'.) (- En nyoppdaget del av immunforsvaret vårt kan utnyttes til å behandle alle kreftformer, sier forskere.)

(Anm: Immunoppdagelse «kan behandle all kreft». (Immune discovery 'may treat all cancer'.) (- En nyoppdaget del av immunforsvaret vårt kan utnyttes til å behandle alle kreftformer, sier forskere.) (- Hvordan virker det? T-celler har "reseptorer" på overflaten som lar dem "se" på et kjemisk nivå. Cardiff-teamet oppdaget en T-celle dets reseptor som kunne finne og drepe et bredt spekter av kreftceller i laboratoriet, inkludert lungekreft, hud, blod, tykktarm, bryst, bein, prostata, eggstokk, nyre og livmorhalskreft. Særdeles viktig, det etterlater seg normalt urørt vev. (bbc.com 21.1.2020).)

- Frykter alvorlige seinskader hos de sykeste pasientene. Eksperter mener vi kan få en ny gruppe kronisk syke etter coronapandemien. (- Alvorlig respirasjonssvikt vil også kunne føre med seg mentale senfølger, som angst og depresjon - i tillegg til kognitive forstyrrelser, som konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer.)

(Anm: Frykter alvorlige seinskader hos de sykeste pasientene. Eksperter mener vi kan få en ny gruppe kronisk syke etter coronapandemien. - Langtidskonsekvensene for disse alvorlig syke pasientene vil handle om mye mer enn lungeskader. Disse pasientene er syke i hele kroppen, forteller overlege på Rikshospitalet, Jon Henrik Laake, til Dagbladet. Kan få både fysiske og mentale utfordringer Han forklarer at seinskadene etter en slik behandling, som de kritisk syke av coronaviruset nå får, kan deles inn i flere kategorier. - Det er et sammensatt sykdomsbilde, som kalles Post Intensive Care Syndrome (PICS), sier Laake. (…) Alvorlig respirasjonssvikt vil også kunne føre med seg mentale senfølger, som angst og depresjon - i tillegg til kognitive forstyrrelser, som konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer. (dagbladet.no 31.3.2020).)

- Cytokin storm. (- En overreaksjon i kroppens immunforsvar.) (- Cytokiner er små proteiner som frigjøres av mange forskjellige celler i kroppen, inkludert immunsystemet der de koordinerer kroppens respons mot infeksjon og utløser betennelse.)

(Anm: Cytokine storm. An overreaction of the body's immune system. Diseases such as covid-19 and influenza can be fatal due to an overreaction of the body’s immune system called a cytokine storm. Cytokines are small proteins released by many different cells in the body, including those of the immune system where they coordinate the body’s response against infection and trigger inflammation. The name ‘cytokine’ is derived from the Greek words for cell (cyto) and movement (kinos). Sometimes the body’s response to infection can go into overdrive. For example, when SARS -CoV-2 – the virus behind the covid-19 pandemic – enters the lungs, it triggers an immune response, attracting immune cells to the region to attack the virus, resulting in localised inflammation. But in some patients, excessive or uncontrolled levels of cytokines are released which then activate more immune cells, resulting in hyperinflammation. This can seriously harm or even kill the patient. Cytokine storms are a common complication not only of covid-19 and flu but of other respiratory diseases caused by coronaviruses such as SARS and MERS. They are also associated with non-infectious diseases such as multiple sclerosis and pancreatitis. (newscientist.com 20.3.2020).)

- Legemidler som roer ned ‘cytokin storm’ kan redusere COVID-19 dødeligheten. En observasjonsstudie finner at pasienter på respiratorer som fikk et legemiddel som demper overdreven immunrespons, hadde 45 % lavere risiko for å dø sammenlignet med kontroller. (- Leger foreskriver vanligvis legemidlet kalt tocilizumab for revmatoid artritt, (revmatisk leddgikt) en smertefull tilstand der en persons immunsystem angriper deres ledd.)

(Anm: Drug that calms ‘cytokine storm’ may reduce COVID-19 mortality. An observational study finds that patients on ventilators who received a drug that dampens excessive immune responses had a 45% lower risk of dying compared with controls. Despite being twice as likely to develop secondary infections, patients who received a single dose of the immune suppressing drug appeared to have a better chance of survival, researchers at the University of Michigan discovered. Doctors usually prescribe the drug, called tocilizumab, for rheumatoid arthritis, a painful condition in which a person’s immune system attacks their joints. The immune system of people with COVID-19, the illness that the coronavirus SARS-CoV-2 causes, can also go into overdrive, producing excessive quantities of immune signaling molecules called cytokines. (medicalnewstoday.com 19.7.2020).)
(Anm: Tocilizumab for treatment of mechanically ventilated patients with COVID-19, Clinical Infectious Diseases. Clinical Infectious Diseases 2020 ciaa954. (Published: 11 July 2020).)

(Anm: Risiko for alvorlig leverskade ved bruk av tocilizumab (RoActemra). Det er observert alvorlige tilfeller av leverskader hos pasienter som er behandlet med tocilizumab, inkludert hepatitt, gulsott og akutt leversvikt. (legemiddelverket.no 1.7.2019).)

(Anm: Tocilizumab in patients with severe COVID-19: a retrospective cohort study. The Lancet Rheumatology 2020 (Published:June 24, 2020).)

(Anm: RoActemra (felleskatalogen.no).)

(Anm: Tocilizumab, also known as atlizumab, is an immunosuppressive drug, mainly for the treatment of rheumatoid arthritis (RA) and systemic juvenile idiopathic arthritis, a severe form of arthritis in children. It is a humanized monoclonal antibody against the interleukin-6 receptor (IL-6R). Interleukin 6 (IL-6) is a cytokine that plays an important role in immune response and is implicated in the pathogenesis of many diseases, such as autoimmune diseasesmultiple myeloma and prostate cancer. It was developed by Hoffmann–La Roche and Chugai.[1] (en.wikipedia.org).)

(Anm: COVID-19: Tocilizumab / Risk in Young Adults / TB, Malaria, HIV Risk. (…) Tocilizumab: Among patients with COVID-19 who required mechanical ventilation, receipt of tocilizumab was associated with a 45% lower mortality risk relative to not receiving it, according to an observational study in Clinical Infectious Diseases. Researchers studied roughly 150 patients. Roughly half received tocilizumab, an interleukin-6 receptor antagonist. During a median follow-up of 47 days, tocilizumab was associated with a higher rate of superinfections (54% vs. 26%), mostly driven by ventilator-associated pneumonia; however, tocilizumab patients who had a superinfection didn't have higher mortality rates than those without a superinfection. Tocilizumab recipients had lower 28-day mortality rates than other patients (18% vs. 36%). (NEJM 2017 (July 13, 2020).)

- Uventede resultater i nye COVID-19 'Cytokine Storm' data. Immunsystemets overaktivering kjent som en "cytokin storm" spiller ikke en viktig rolle i mer alvorlige COVID-19 utfall, ifølge uventede funn i ny forskning.

(Anm: Unexpected Results in New COVID-19 'Cytokine Storm' Data. The immune system overactivation known as a "cytokine storm" does not play a major role in more severe COVID-19 outcomes, according to unexpected findings in new research. The findings stand in direct contrast to many previous reports. "We were indeed surprised by the results of our study," senior study author Peter Pickkers, MD, PhD, told Medscape Medical News. In a unique approach, Pickkers and colleagues compared cytokine levels in critically ill people with COVID-19 to those in patients with bacterial sepsis, trauma, and after cardiac arrest. "For the first time, we measured the cytokines in different diseases using the same methods. Our results convincingly show that the circulating cytokine concentrations are not higher, but lower, compared to other diseases," said Pickkers, who is affiliated with the Department of Intensive Care Medicine at Radboud University Medical Center in Nijmegen, the Netherlands.
The team's research was published online on September 3 in a letter in JAMA. (medscape.com 10.9.2020).)

(Anm: Cytokine Levels in Critically Ill Patients With COVID-19 and Other Conditions. An abnormally strong proinflammatory response known as “cytokine storm” may play an important role in the pathophysiology of coronavirus disease 2019 (COVID-19), although cytokine storm remains ill defined.1 Sinha and colleagues2 reported that although IL-6 levels are elevated in severe COVID-19, they are lower than levels usually observed in (non–COVID-19) acute respiratory distress syndrome (ARDS). However, this comparison is limited by the use of different assays, which are not well standardized.