Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer) (mintankesmie.no).)

Stress-induced cellular responses - Stress includes hypoxia, oxidative stress, heat, ER stress, and drug toxicity. How do cells respond? (superarraybioscience.com (17.4.2014).)

Legemiddel - pakningsvedlegg (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no)

Hyppigheten av kreft var (...) signifikant høyere i undergruppen antipsykotika (p = 0,05) etter enn før medisinering (J Child Adolesc Psychopharmacol. 2013 Apr;23(3):208-13)

The U.N.'s cancer research agency added hormone pills Friday to the list of substances that can cause cancer. (The Washington Post 30.7.2005)

Millioner kan få arveanlegg ødelagt (aftenposten.no 22.6.2007)

- Immunmodulerende midler er legemidler som brukes til å modifisere eller endre immunsystemet.

(Anm: Immunmodulerende midler er legemidler som brukes til å modifisere eller endre immunsystemet. Disse kan enten stimulere immunsystemet ved å øke produksjon av antistoffer i blodet (immunstimulerende) eller undertrykke immunsystemet ved å redusere antistoffer (immunsupressiva). Kilde: Store norske leksikon.)

- En studie fant at pasienter som krevde oksygenbehandling for COVID-19 hadde lavere grått materievolum i hjernens frontallapp sammenlignet med pasienter som ikke krevde ekstra oksygen.

(Anm: A study found that patients who required oxygen therapy for COVID-19 had lower gray matter volume in the frontal lobe of their brain compared with patients who did not require supplemental oxygen. - Reduced gray matter in the frontal lobe also had links with more severe disability up to 6 months after recovery from COVID-19. - Patients who experienced fever had lower gray matter volume in the temporal lobe compared with those who did not. - However, the study was small, so scientists need to conduct more research to confirm the results. (…) The research appears in the journal Neurobiology of Stress. (medicalnewstoday.com 18.5.2021).)

- 6 måneders nevrologiske og psykiatriske utfall hos 236 379 overlevende fra COVID-19: en retrospektiv kohortstudie ved hjelp av elektroniske helsejournaler.

(Anm: Taquet M, Geddes JR, Husain M, Luciano S, Harrison PJ. 6-month neurological and psychiatric outcomes in 236 379 survivors of COVID-19: a retrospective cohort study using electronic health records. (…) Interpretation Our study provides evidence for substantial neurological and psychiatric morbidity in the 6 months after COVID-19 infection. Risks were greatest in, but not limited to, patients who had severe COVID-19. This information could help in service planning and identification of research priorities. Complementary study designs, including prospective cohorts, are needed to corroborate and explain these findings. Lancet Psychiatry. 2021 May;8(5):416-427.)

- Ny studie: Covid-19 kan gi alvorlige hjerneskader. (- Det sier Anne Hege Aamodt som er overlege ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus.)

(Anm: Ny studie: Covid-19 kan gi alvorlige hjerneskader. En britisk studie viser at én av tre pasienter ble diagnostisert med enten en nevrologisk eller en psykisk diagnose i løpet av seks måneder etter Covid-19. Alvorlighetsgraden varierer. – Vi har sett dette i Norge også, at en del får nyoppståtte nevrologiske eller psykiatriske symptomer. Av pasientene med slike ettervirkninger i den engelske studien, er det 12 prosent som ikke tidligere har hatt slike plager. Det sier Anne Hege Aamodt som er overlege ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus. – Covid-19 er ikke primært en hjernesykdom, men i noen tilfeller kan det forekomme påvirkning på hjernen og nerver. Hovedsakelig skjer dette etter alvorlige tilfeller. (nrk.no 15.4.2021).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- COVID-19 kan skade blodårer i hjerne, og forårsake nevrologiske symptomer. Forhåpentligvis er skaden reversibel.

(Anm: COVID-19 Can Damage Blood Vessels in The Brain, Causing Neurological Symptoms. Hopefully, the damage is reversible. A new study has found that COVID-19 can cause damage to blood vessels in the brain, damaging cognitive function. The study, conducted by scientists from Germany, France, and Spain, reveals that COVID-19 can kill brain cells known as endothelial cells. Studies have previously found that up to 84 percent of COVID-19 patients suffer from neurological symptoms, anosmia (loss of sense of taste or smell), epileptic seizures, strokes, loss of consciousness, and confusion, and this may be an explanation as to why. Insider's Yelena Dzhanova previously covered how patients of COVID-19 suffer memory loss, even months after contracting the virus. (sciencealert.com 24.10.2021).)

- Hva er sammenhengen mellom COVID-19, hjerneskade og demensrisiko? Hodepine,  hjernetåke og den særegne manglende evne til å lukte eller smake på ting. Nå kjenner de fleste disse symptomene som noen få av kjennetegnene på  COVID-19. Forskere sier de er en klar indikasjon på at viruset påvirker nevrologiske funksjoner.

(Anm: What Are the Links Between COVID-19, Brain Harm, and Dementia Risk? Headachesbrain fog and that peculiar inability to smell or taste things. By now, most people know these symptoms as a few of the hallmarks of COVID-19. Researchers say they are a clear indication the virus impacts neurological functions. But what that impact means to long-term brain health remains unclear. With preliminary research hinting at a relationship between COVID-19 and Alzheimer's susceptibility, investigators are eager to learn whether the neurological damage caused by COVID-19 will be short-lived, or if it could lead to greater cognitive decline in an aging population. Thus far, said Dr. Eliezer Masliah, director of the division of neuroscience at the National Institute on Aging, "we don't know a lot." (medicinenet.com 22.11.2021).)

(Anm: What Causes Brain Fog? (medicinenet.com).)

- Coronasmittet: - Ingenting hjelper mot smertene. Ni uker etter at Thea (14) fikk corona, sliter hun fortsatt med å komme seg ut av senga.

(Anm: Coronasmittet: - Ingenting hjelper mot smertene. Ni uker etter at Thea (14) fikk corona, sliter hun fortsatt med å komme seg ut av senga. Thea Michell Langdalen (14) fra Elverum ble smittet av coronaviruset i slutten av august. Da var skolene i Elverum på grønt nivå, med nesten helt normale tilstander.Hun rakk å gå to uker på skolen før hun fikk påvist coronasmitte. - Siden den gang har hun nesten ikke klart å være på skolen. Hun har prøvd seg noen dager, men klarer rett og slett ikke å være der mer enn et par timer. Da er hun totalt utslitt og må hjem for å hvile, sier moren Mona Therese Narvåg. To måneder seinere ligger Thea fortsatt mesteparten av døgnet i senga, utslitt og med sterk hodepine. (…) Dagene preges av slapphet, pustevansker, trykk i brystet og en konstant hodepine. Mora Mona Therese Narvåg forteller til avisa Østlendingen, som først omtalte saken, at de fikk sjokk over at hun ble smittet siden de hadde vært så forsiktige. (dagbladet.no 25.10.2021).)

- Oppdagelse peker på en avgjørende rolle som røde blodlegemer spiller i immunforsvaret vårt. (- "I lang tid har vi ikke visst hvorfor folk, når de er kritisk syke av sepsis, traumer, COVID-19, en bakteriell infeksjon eller parasittinfeksjon, utvikler en akutt anemi.) (- For bare noen få år siden viste Mangalmurti og teamet hennes hvordan røde blodlegemer kunne samle de frittflytende restene av mitokondrielt DNA, som går tapt fra skadet vev, og trigge en respons som bidrar til å regulere inflammatoriske responser i lungene. Men manglende biter av puslespillet gjenstod. Hvordan endrer et dna-fragment fra vår egen kropp en oksygenbærende celle til en infeksjonsbekjempende maskin? Og hvorfor forsvinner de? )

(Anm: Discovery Points to a Crucial Role Red Blood Cells Play in Our Immune Systems. This could save lives. The job description for a red blood cell isn't considered to be overly complicated. Pick up oxygen, drop off oxygen. Wash, rinse, repeat. But when it comes to protecting the body against infection, it's their white cell sisters that we've been giving all the credit to. However, a new study led by researchers from the University of Pennsylvania in the US has confirmed red blood cells also play a critical role in inflammation, one that could make a life-or-death difference. As far back as the middle of last century scientists had their suspicions that red cells played some kind of role in keeping invaders at bay. By the 1990s, researchers were uncovering receptors on red blood cells that responded to inflammatory messenger chemicals called cytokines. It all pointed to something afoot. Meanwhile, there was also the inexplicable loss of blood cells – anemia – that often comes with sepsis. "Acute inflammatory anemia is often seen early after an infection such as parasitic infections that cause malaria," says pulmonologist Nilam Mangalmurti, the senior author on the recent investigation. "For a long time we haven't known why people, when they are critically ill from sepsis, trauma, COVID-19, a bacterial infection, or parasite infection, develop an acute anemia." Just a few years ago Mangalmurti and her team showed how red blood cells could scavenge the free-floating scraps of mitochondrial DNA that spilled from injured tissues, triggering a response that helps regulate inflammatory responses in the lungs. But missing pieces of the puzzle remained. How does a fragment of DNA from our own body turn an oxygen-carrying cell into an infection-fighting machine? And why do they disappear? (sciencealert.com 24.10.2021).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Advarer etter nye funn. (- Forskere advarer om muligheten for økt forekomst av hjerte- og karsykdommer som følge av covid-19-pandemien.) (- NY STUDIE: Forskere bak en ny studie mener å ha funnet at covid-19 gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer også hos personer som ikke ble syke nok til å bli innlagt på sykehus.)

(Anm: Advarer etter nye funn. Forskere advarer om muligheten for økt forekomst av hjerte- og karsykdommer som følge av covid-19-pandemien. Forskere i USA mener å ha funnet at også personer som ikke ble syke nok til å bli innlagt med covid-19 har forhøyet risiko for hjerte- og karsykdommer i opptil 12 måneder etter gjennomgått covid-19-infeksjon. Forskerne mener også å ha funnet at risikoen øker gradvis i takt med alvorlighetsgraden av sykdomsforløpet etter covid-19-infeksjon. Hovedforfatter av studien Ziyad Al-Aly, som er avdelingsdirektør ved Veterans Affairs St. Louis Health Care System i Missouri, advarer regjeringer og helsevesen verden over om at de bør være forberedt på å håndtere økt forekomst av hjerte- og karsykdommer som følge av pandemien. Studien er en såkalt preprint, og har ikke blitt fagfellevurdert. Fagfellevurdering er en prosess hvor andre forskere på fagfeltet kvalitetssikrer forskningsbidraget før publikasjon. (dagbladet.no 9.10.2021).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Antidepressiva, fettceller, benskjørhet, hjertesykdommer og immunsystem (mintankesmie.no).)

(Anm: Things That Can Affect Your Medication (webmd.com 16.3.2020).)

(Anm: Things That Can Affect Your Medication (webmd.com 16.3.2020).)

- Vanlige medisiner kan gjøre influensaviruset mer aggressivt. (- BIVIRKNINGER: Fra tidligere vet man at ulike medisiner kan gi uheldige bivirkninger. Nå vet man også at en rekke medisiner har effekt på hvordan influensaviruset påvirker kroppen vår.) (- Steinar Madsen er hjertespesialist og medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. Han synes funnene er interessante. Men mener vi må være forsiktige med å trekke forhastede konklusjoner.)

(Anm: Vanlige medisiner kan gjøre influensaviruset mer aggressivt. Mange av oss bruker medisiner i det daglige liv. Nå har forskere funnet ut at flere av dem kan påvirke hvordan influensaviruset slår ut i kroppen vår. BIVIRKNINGER: Fra tidligere vet man at ulike medisiner kan gi uheldige bivirkninger. Nå vet man også at en rekke medisiner har effekt på hvordan influensaviruset påvirker kroppen vår. Hvert år dør omtrent tusen nordmenn som følge av influensa. Nå har forskere ved NTNU oppdaget at diverse medisiner kan påvirke hvordan viruset oppfører seg i kroppen din. Noen typer fører til at viruset blir mer aktivt, mens andre demper symptomene. – Det er viktig å kartlegge dette. Dersom man har en pasient med influensa, som også bruker noen av medisinene vi har identifisert, bør man kanskje vurdere om disse i det hele tatt skal gis under sykdommen. Det sier Magnar Bjørås til NRK. Han er professor ved det medisinske fakultetet ved NTNU. (…) Ned på cellenivå Det er ofte den eldre garde som dør av et influensavirus. Mange av disse bruker også andre medisiner for ulike plager. Og nettopp derfor var det viktig å finne nye svar. Og for å finne dem, måtte forskerne ned på cellenivå. Ved å identifisere virkestoffer i en rekke medisiner, fant man at flere av dem reagerer med det som kalles influensa-A-virus. Disse virkestoffene kan forandre hvordan viruset reagerer med cellene våre. – Vi ser at en del av de forsvarssystemene man har mot virusinfeksjoner blir påvirket av ulike medisiner. Dette kan slå negativt ut ved en influensa, sier Bjørås. Og medisinene det er snakk om, er godt brukt av mange. (…) Høyt blodtrykk, vitaminmangel og kolesterol Dersom du bruker medisiner mot høyt blodtrykk, hjertesvikt, kolesterol eller for å behandle mangel av vitamin B12, kan du være blant dem som får en annerledes reaksjon ved et influensatilfelle. (…) Steinar Madsen er hjertespesialist og medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. Han synes funnene er interessante. Men mener vi må være forsiktige med å trekke forhastede konklusjoner. (nrk.no 6.10.2021).)

- Vanlige antidepressiva reduserer risikoen for COVID-død. (- Legemidlet, kalt fluvoksamin, brukes for tilstander som depresjon og obsessiv-kompulsiv lidelse. Men det er også kjent for å dempe immunresponser og lindre vevsskader, og forskere krediterer disse egenskapene for suksessen i den siste studien.)

(Anm: Common antidepressant slashes risk of COVID death. Fluvoxamine is both inexpensive and highly effective at preventing mild COVID-19 from turning severe. A cheap, widely available drug used to treat mental illness cuts both the risk of death from COVID-19 and the need for people with the disease to receive intensive medical care, according to clinical-trial results1. The drug, called fluvoxamine, is taken for conditions including depression and obsessive–compulsive disorder. But it is also known to dampen immune responses and temper tissue damage, and researchers credit these properties for its success in the recent trial. Among study participants who took the drug as directed and did so in the early stages of the disease, COVID-19-related deaths fell by roughly 90% and the need for intensive COVID-19-related medical care fell by roughly 65%. (nature.com 29 October 2021).)

(Anm: Fevarin Mylan Healthcare B.V. Antidepressiv, selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI). N06A B08 (Fluvoksamin) (felleskatalogen.no).)

- Antidepressiva kan beskytte covid-19-syke mot innleggelse. – Funnene vil bli nøye vurdert i fagmiljøet, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket. (- Det som har vært trukket frem er at fluvoksamin kan ha en betennelsesdempende effekt via flere forskjellige mekanismer, forklarer han. Dette gjelder også andre medisiner av typen SSRI.)

(Anm: Antidepressiva kan beskytte covid-19-syke mot innleggelse. – Funnene vil bli nøye vurdert i fagmiljøet, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket. Noen dagers hjemmekur med antidepressiva kan redusere risikoen for sykehusinnleggelse og død betydelig, viser ny studie. Nylig smittede covid 19-pasienter i risikogrupper fikk en tidagers kur med fluvoksamin. Risikoen deres for å havne på sykehus ble redusert med en tredel, sammenlignet med kontrollgruppen. Risikoen for å dø ble også kraftig redusert. Den nye studien er den største hittil av denne medisinen, og er publisert i Lancet Global Health. (…) Medikamentet er vanlig i bruk mot depresjon og tvangslidelser, og selges under navnet Fevarin i Norge, ifølge Felleskatalogen. Det er reseptpliktig. (…) Fluvoksamin er et antidepressivt legemiddel av typen selektiv serotonin reopptakshemmer (SSRI) også kalt lykkepille, forklarer han. (…) Kan ha en betennelsesdempende effekt I flere vitenskapelige artikler har forskere beskrevet mulige måter medisinen virker mot covid-19. – En eventuell effekt skyldes åpenbart flere ting. Det som har vært trukket frem er at fluvoksamin kan ha en betennelsesdempende effekt via flere forskjellige mekanismer, forklarer han. Dette gjelder også andre medisiner av typen SSRI. (forskning.no 2.11.2021).)

(Anm: Fevarin Mylan Healthcare B.V. Antidepressiv, selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI). N06A B08 (Fluvoksamin) (felleskatalogen.no).)

- Det er mogleg at serotonin, og antidepressiva som aukar serotonin-nivået i hjernen, vil gjere immunsystemet så kraftig at det utløyser autoimmune sjukdommar, der kroppen går til åtak på seg sjølv. (- Skitt gir godt humør. Menneske som blir eksponert for skitt får betre humør og sterkare immunforsvar, ifølgje britiske forskarar. )

(Anm: Skitt gir godt humør. Menneske som blir eksponert for skitt får betre humør og sterkare immunforsvar, ifølgje britiske forskarar. (- Ifølgje Lowry kan denne forskinga hjelpe ekspertar med å forstå kvifor eit immunforsvar i ubalanse kan gjere somme meir sårbare for humørforstyrringar som depresjon.) (- Dette kan tyde på at serotonin kan restituere eit sunt immunapparat hos menneske som er deprimerte og slått ut av infeksjonar. Men det er også ei bakside ved dette. Det er mogleg at serotonin, og antidepressiva som aukar serotonin-nivået i hjernen, vil gjere immunsystemet så kraftig at det utløyser autoimmune sjukdommar, der kroppen går til åtak på seg sjølv. - På dette stadiet veit vi rett og slett ikkje korleis desse stoffa kan påverke immunforsvaret, så vi er nøydde til å klargjere den normale rolla til serotonin i immuncellene. (abcnyheter.no 2.4.2007).)

(Anm: Identification of an immune-responsive mesolimbocortical serotonergic system: Potential role in regulation of emotional behavior. Neuroscience. 2007 May 11; 146(2-5): 756–772.)

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.) (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects. (Fluoksetin og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter.) Toxicol Lett. 2016 Jul 5. pii: S0378-4274(16)32264-0.)

- Antidepressiva og deres påvirkning av immunsystemet. (- Videre viser resultatene fra en rekke studier presentert i denne artikkelen at virkningsmekanismen til de for tiden brukte antidepressiva er mer komplisert enn bare deres innflytelse på konsentrasjonen av nevrotransmittere i den synaptiske spalte.) (- Antidepressiva kan også påvirke aktivitet og antall immunceller, men ikke bare det. For eksempel har fluoksetin (Prozac) og mirtazapin (Remeron) vist seg å øke ekspresjonen av serotonintransportør på overflaten av T-lymfocytter (Peña et al. 2005), noe som kan forbedre reopptaket av serotonin og dermed senke konsentrasjonen i miljøet til lymfocytter og følgelig på samme tid redusere deres evne til å proliferere (formere seg) (Ahern 2011).)

(Anm: Antidepressiva og deres påvirkning av immunsystemet. (The Influence of Antidepressants on the Immune System.) Hensikten med denne artikkelen er å vise at i tillegg til de klassiske effektene på nevrotransmittersystemet i hjernen kan antidepressiva også modulere immunresponsene hos pasienter som lider av depressive lidelser, og dermed bidra til forbedring av klinisk tilstand hos pasienter under antidepressiv behandling. (…) Videre viser resultatene fra en rekke studier presentert i denne artikkelen at virkningsmekanismen til de for tiden brukte antidepressiva er mer komplisert enn bare deres innflytelse på konsentrasjonen av nevrotransmittere i den synaptiske spalte. Arch Immunol Ther Exp (Warsz). 2019; 67(3): 143–151.)

- Aktive komponenter i vanlige legemidler påvirker influensa A virus-vertcelle interaksjon: En pilotstudie.

(Anm: Ianevski A, Yao R, Zusinaite E, Lysvand H, Oksenych V, Tenson T, Bjørås M, Kainov D. Active Components of Commonly Prescribed Medicines Affect Influenza A Virus-Host Cell Interaction: A Pilot Study. Viruses. 2021 Aug 3;13(8):1537.)

(Anm: Things That Suppress Your Immune System (webmd.com 16.3.2020).)

- Antibody and T cell response to a third dose of SARS-CoV-2 messenger RNA BNT162b2 vaccine in kidney transplant recipients.

(Anm: Bertrand D, Hamzaoui M, Lemée V, Lamulle J, Laurent C, Etienne I, Lemoine M, Lebourg L, Hanoy M, Le Roy F, Nezam D, Farce F, Plantier JC, Boyer O, Guerrot D, Candon S. Antibody and T cell response to a third dose of SARS-CoV-2 messenger RNA BNT162b2 vaccine in kidney transplant recipients. Kidney Int. 2021 Oct 4:S0085-2538(21)00924-8.)

- Reaktivering av hepatitt C-virus etter COVID-19-vaksinasjon - En kasusrapport (case-rapport). (- Resultater: Hun fikk en reaktivering av hepatitt C-infeksjon etter vaksinering med den mRNA-baserte Pfizer-BioNTech COVID-19-vaksinen.) (- Denne reaktiveringen manifesterte seg med gulsott, tap av bevissthet, leverkoma (leverencefalopati) og død.)

(Anm: Lensen R, Netea MG, Rosendaal FR. Hepatitis C Virus Reactivation Following COVID-19 Vaccination - A Case Report. Abstract Purpose: Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2) infection impacted morbidity and mortality during the pandemic of 2020-2021. A number of anti-COVID-19 vaccines have been developed with an unprecedented speed. While these vaccines have good efficacy and are safe, the experience with their use is limited and hence the knowledge of rare side effects. Identifying rare complications is important for future safe use of these vaccines. Materials and methods: Here, we report a case of a 82-year old patient with dementia who was admitted to a nursing home in the Netherlands. After vaccination with COVID-19 vaccination, physical examinations and lab tests were performed. Results: She had a reactivation of hepatitis C infection after vaccination with the mRNA-based Pfizer-BioNTech COVID-19 vaccine. This reactivation manifested with jaundice, loss of consciousness, hepatic coma and death. Conclusion: This reactivation of hepatitis C virus after vaccination with the Pfizer-BioNTech COVID‑19 vaccine suggests a need for critical consideration of individuals with prior HCV infection and considered for COVID-19 vaccination. Int Med Case Rep J. 2021 Aug 29;14:573-576.)

(Anm: Case-studie er en studie av én enhet, på norsk også omtalt som kasusstudie eller eksempelstudie. Kilde: Store norske leksikon.)

- Leverencefalopati. (- leverkoma).

(Anm: Leverencefalopati. Ved alvorlig leversykdom hoper det seg opp med avfallsstoffer i sirkulasjonen. Slike stoffer kan påvirke og sløve hjernen og ende opp i en livstruende tilstand. Hva er leverencefalopati? Leverencefalopati oppstår ved alvorlig leversykdom (levercirrhose) og ved akutte leverskader. Encefalopati betyr hjernelidelse. Tilstanden er karakterisert ved personlighetsforandringer, intellektuelle forstyrrelser, nevromuskulære forstyrrelser, nedsatt bevissthetsnivå og koma. Det er en livstruende tilstand. (nhi.no 10.3.2020).)

- Generering av B-cellers hukommelse og reaktivering.

(Anm: Inoue T, Moran I, Shinnakasu R, Phan TG, Kurosaki T. Generation of memory B cells and their reactivation. Abstract The successful establishment of humoral memory response depends on at least two layers of defense. Pre-existing protective antibodies secreted by long-lived plasma cells act as a first line of defense against reinfection ("constitutive humoral memory"). Previously, a second line of defense in which pathogen-experienced memory B cells are rapidly reactivated to produce antibodies ("reactive humoral memory"), was considered as simply a back-up system for the first line (particularly for re-infection with homologous viruses). However, in the case of re-infection with similar but different strains of viruses, or in response to viral escape mutants, the reactive humoral memory plays a crucial role. Here, we review recent progress in our understanding of how memory B cells are generated in the pre-GC stage and during the GC reaction, and how these memory B cells are robustly reactivated with the help of memory Tfh cells to generate the secondary antibody response. In addition, we discuss how these advances may be relevant to the quest for a vaccine that can induce broadly reactive antibodies against influenza and HIV. Immunol Rev. 2018 May;283(1):138-149.)

(Anm: Case-studie er en studie av én enhet, på norsk også omtalt som kasusstudie eller eksempelstudie. Kilde: Store norske leksikon.)

- Reaktivering av Varicella Zoster Virus etter vaksinasjon for SARS-CoV-2.

(Anm: Psichogiou M, Samarkos M, Mikos N, Hatzakis A. Reactivation of Varicella Zoster Virus after Vaccination for SARS-CoV-2. Abstract Seven immunocompetent patients aged > 50 years old presented with herpes zoster (HZ) infection in a median of 9 days (range 7–20) after vaccination against SARS-CoV-2. The occurrence of HZ within the time window 1–21 days after vaccination defined for increased risk and the reported T cell-mediated immunity involvement suggest that COVID-19 vaccination is a probable cause of HZ. These cases support the importance of continuing assessment of vaccine safety during the ongoing massive vaccination for the COVID-19 pandemic and encourage reporting and communication of any vaccination-associated adverse event. Keywords: SARS-CoV-2, mRNA vaccines, herpes zoster. Vaccines (Basel). 2021;9(6):572.)

– Virusmengde i lungene avgjørende ifølge en forskningsartikkel i Nature Microbiology er det virusmengden i lungene som avgjør hvem som dør og ikke.

 (Anm: – Virusmengde i lungene avgjørende Ifølge en forskningsartikkel i Nature Microbiology er det virusmengden i lungene som avgjør hvem som dør og ikke. – Våre funn tyder på at det er kroppens manglende evne til å håndtere de store virusmengdene i lungene, som til stor del ligger bak dødsfallene, sier Imran Sulaiman, professor ved universitetssykehuset Langone, tilknyttet New York University. Forskerne har gått gjennom prøver fra 589 pasienter som fikk behandling på sykehusets intensivavdeling og 142 pasienter som fikk luftveisundersøkelser ved hjelp av bronkoskop. (nrk.no 31.8.2021).)

(Anm: Sulaiman, I., Chung, M., Angel, L. et al. Microbial signatures in the lower airways of mechanically ventilated COVID-19 patients associated with poor clinical outcome. Nat Microbiol (2021).)

- Virus- og mikrobiotarelasjoner hos mennesker og andre pattedyr: En evolusjonær gjennomgang.

(Anm: Virus and microbiota relationships in humans and other mammals: An evolutionary view. Abstract In the last decades, studies have revealed multiple and strong correlations between the host and its commensal microbiota consisting of bacteria, protozoa, fungi and viruses. This associated microbiota can positively or negatively influence the course of a wide range of infections. Here, we review the interactions between the host and its viral microbiota and discuss new paradigms from an evolutionary perspective. The viral adaptation to a microbial environment in a co-evolutionary approach is highlighted, as well as viral cross transmission in the context of the barriers imposed by the indigenous microbiota. In addition to reviewing the host-microbiota-virus relationships, we focus the discussion on microbiota-virus interactions that could be applied to preventive and therapeutic treatments. Human Microbiome Journal 2019;11.)

- Epstein-Barr virus, som ikke koder små RNA (EBER1), induserer celleproliferasjon ved oppregulering av cellulær mitokondriell aktivitet og kalsium tilstrømning. (- Samlet sett har dataene våre avdekket rollen for mitokondrier og cellulær kalsiumvei som ser ut til å være involvert i EBER1-indusert celleproliferasjon av EBV-infiserte celler. )

(Anm: Epstein-Barr virus noncoding small RNA (EBER1) induces cell proliferation by up-regulating cellular mitochondrial activity and calcium influx. Abstract Epstein-Barr virus encoded RNAs (EBER1 and EBER2) are two non-polyadenylated, non-protein coding small RNAs expressed at high levels in all forms of EBV latent infections. Although not directly involved in cell transformation, a number of studies have reported that these RNAs may be involved in cell proliferation. However, which of the two EBERs play a major role in this process and the mechanisms involved remains unknown. The aim of this study was to investigate the role and mechanism of EBER1-induced cell proliferation. Using stably transfected EBER1 cell lines, and multiple methodologies, we show that EBER1 transfected epithelial, B and T cell lines proliferate at a higher rate, have higher metabolic activity and increased DNA synthesis. The mitochondrial number and activity was also observed to be higher in the EBER1 transfected cells. Moreover, cytochrome c activity and store operated calcium entry (SOCE) were potentiated in the EBER1 expressing cells. Finally, the genes associated with cell proliferation were also observed to be up-regulated in the EBER1 transfected cells. Taken together, our data has unravelled the role of mitochondria and cellular calcium pathway that appear to be involved in EBER1 induced cell proliferation of EBV infected cells.  Virus Res. 2021 Aug 26;198550.)

(Anm: Proliferasjon er vekst på grunn av økt antall celler. Læren om hvordan cellene i et vev formerer seg, modner og blir avstøtt, kalles celle-proliferasjonskinetikk. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Messenger RNA (mRNA) is a single-stranded RNA molecule that is complementary to one of the DNA strands of a gene. The mRNA is an RNA version of the gene that leaves the cell nucleus and moves to the cytoplasm where proteins are made. During protein synthesis, an organelle called a ribosome moves along the mRNA, reads its base sequence, and uses the genetic code to translate each three-base triplet, or codon, into its corresponding amino acid. (genome.gov).)

(Anm: Ribonucleic acid (RNA) is a molecule similar to DNA. Unlike DNA, RNA is single-stranded. An RNA strand has a backbone made of alternating sugar (ribose) and phosphate groups. Attached to each sugar is one of four bases--adenine (A), uracil (U), cytosine (C), or guanine (G). Different types of RNA exist in the cell: messenger RNA (mRNA), ribosomal RNA (rRNA), and transfer RNA (tRNA). More recently, some small RNAs have been found to be involved in regulating gene expression. (genome.gov).)

- Forskere i Bergen foreslår at ME kan kobles til svikt i energi­forsyningen til cellene. (- Det er kjent at noen får ME etter å ha hatt kyssesyken.)

(Anm: Forskere i Bergen foreslår at ME kan kobles til svikt i energi­forsyningen til cellene. De har sammenlignet blodprøver fra pasienter med ME og en kontrollgruppe. I en ny studie har forskere ved blant annet Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus funnet forskjeller i blodprøver fra ME-syke og friske. Personer med kronisk utmattelsessyndrom, eller ME, hadde annerledes nivåer av en del stoffer som har å gjøre med energistoffskiftet i cellene. Årsaken til ME er fremdeles ukjent. Hovedsymptomet er at en blir unormalt utmattet av dagligdagse gjøremål. Hvile hjelper ikke slik det skal. Andre symptomer kan være muskelsmerter, influensalignende symptomer, overfølsomhet for lys eller støy, ustøhet og mer. De nye funnene kan tyde på at cellene sliter med å skaffe nok energi hos ME-syke, mener forskerne. – Det vi mener at kan være en forklaring, er at en begrensning i blodgjennomstrømningen ved aktivitet gjør at cellene får for lite oksygen, og at dette setter metabolske spor over tid, sier Karl Johan Tronstad. Han er professor ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen og har ledet den nye studien. Målte 1700 stoffer i blodet Stoffskifte, eller metabolisme, er livsnødvendige reaksjoner som skjer i cellene. Cellene skaffer seg energi fra næringsstoffer, bygger nye molekyler og kvitter seg med avfall. I den nye studien gjorde forskerne en analyse av metabolitter og andre stoffer i blodprøver fra ME-pasienter. Metabolitter er stoffskifteprodukter som blir til når cellene omdanner forskjellige stoff i kroppen. Forskerne har analysert blodprøver fra 83 personer med ME og en kontrollgruppe med 35 friske personer. (…) Ligger en autoimmun mekaniske i bunn? Tronstad og kolleger har lenge arbeidet ut fra en hypotese om at en svikt i immunforsvaret kan være sentralt ved ME. De nye funnene kan fortelle noe om ringvirkningene av en slik årsaksmekanisme, ifølge Tronstad. For noen uker siden kom forskerne Øystein Fluge, Karl Tronstad og Olav Mella ut med en annen artikkel i Journal of Clinical Investigation der de beskriver hypotesen mer i detalj. De foreslår at årsaken kan være en forstyrrelse i immunsystemet som for eksempel oppstår etter en infeksjonssykdom. Det er kjent at noen får ME etter å ha hatt kyssesyken. (forskning.no 6.9.2021).)

(Anm: Fluge Ø, Tronstad KJ, Mella O. Pathomechanisms and possible interventions in myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome (ME/CFS). J Clin Invest. 2021 Jul 15;131(14):e150377.)

(Anm: Hoel F, et al. A map of metabolic phenotypes in patients with myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome. JCI Insight. 2021 23;6(16):149217.)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

- Forskere spekulerer: Er corona-senfølger og kronisk træthedssyndrom (ME) det samme?

(Anm: Forskere spekulerer: Er corona-senfølger og kronisk træthedssyndrom (ME) det samme? Selv om mange af symptomerne er ens, ved vi stadig ikke, hvad der er galt med patienterne, eller om det er det samme, der er galt, siger dansk forsker. Vedvarende senfølger efter corona er relativt sjældne, og meget tyder på, at de går væk igen af sig selv eller med genoptræning. Men når de er der, har de flere fællestræk med kronisk træthedssyndrom (ME). Konstant træthed, muskelsmerter, koncentrationsbesvær, hukommelsesproblemer, svimmelhed, feber, dårlig søvn. Det er blot nogle af de symptomer, der hos nogle viser sig som senfølger efter corona. Symptomerne minder utroligt meget om symptomerne på Myalgisk Encephalomyelitis (ME) bedre kendt som kronisk træthedssyndrom. En kronisk tilstand, hvor patienterne af uforklarlige årsager er ramt af de mystiske symptomer i flere år. Lægevidenskaben har endnu ikke fundet en overbevisende biologisk forklaring på ME, og der findes ingen virksom behandling. Men fordi symptomerne er så ens, er flere forskere nu begyndt at spekulere i, om de nævnte coronasenfølger er et tegn på, at en coronainfektion kan medføre ME. Blandt nogle forskere har der længe været en hypotese om, at kronisk træthed og de øvrige ME-symptomer kan være forårsaget af infektioner. Derfor mener de, at det er plausibelt, at en coronainfektion også kan føre til lidelsen. Spørgsmålet er for nyligt taget op af en gruppe forskere i en perspektivartikel i PNAS. En perspektivartikel er ikke skrevet på baggrund af et konkret studie eller forskningsgennemgang, men bruges i stedet til at fremsætte hypoteser eller holdninger eventuelt på baggrund af tidligere studier, som forskerne udvælger. Spørgsmålet om, hvorvidt kronisk træthedssyndrom opstår efter infektion er da også omdiskuteret. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. LÆS OGSÅ: Endnu en videnskabelig artikel om kronisk træthedssyndrom trækkes tilbage  (videnskab.dk 14.9.2021).)

- Lang COVID: Epstein-Barr virus (kyssesyken) kan gi ledetråder. To små studier antyder en sammenheng mellom Epstein-Barr-viruset og lang COVID. (- Relatert til en tredje pålitelig kilde hos personer som har erfart  COVID-19-symptomer som varer i 12 uker eller mer, inkludert utmattelse, "hjernetåke" og hudutslett, kollektivt kjent som lang COVID.) (- Latent virus i munn, nese, hals.)

(Anm: Long COVID: Epstein-Barr virus may offer clues. Two small studies hint at an association between the Epstein-Barr virus and long COVID. Mario Tama/Getty Images. - More than 95% of healthy adults have a “latent” or dormant infection of the Epstein-Barr virus (EBV), a type of herpes virus. - Illness and other stressors can reactivate the infection. - Two very small recent studies have suggested reasons to explore the relationship between reactivation of the infection and the severity of both long COVID and COVID-19. - If more extensive studies support the role of EBV reactivation in long COVID, antiviral drugs that work against herpes viruses may help prevent or treat the condition. Around a third Trusted Source of people who have had COVID-19 experience symptoms lasting 12 weeks or more, including fatigue, “brain fog,” and skin rashes, collectively known as long COVID. Other symptoms include difficulty sleeping, joint and muscle pain, sore throat, headaches, and fever. Individuals can develop long COVID regardless of whether their initial infection with SARS-CoV-2 — the virus that causes COVID-19 — was symptom-free, mild, or severe. (…) The authors did find a higher level of an inflammatory marker called CRP in the EBV group, but in both groups, the levels were within the normal healthy range. The cases were mostly mild in both groups, and the EBV group did not need more oxygen, increased access to ICU care, or longer recovery time. Their study appears in the journal Scientific Reports Trusted Source. (…) The researchers say this suggests that reactivation occurred soon after or concurrently with contraction of the SARS-CoV-2 infection. They conclude that infection with SARS-CoV-2 may reactivate EBV, which in turn may cause many long COVID symptoms. This study, led by the research charity World Organization, appears in the journal PathogensTrusted Source. The authors write: “These findings suggest that many long COVID symptoms may not be a direct result of the SARS-CoV-2 virus but may be the result of COVID-19 inflammation-induced EBV reactivation.” (…) Latent virus in mouth, nose, throat “Over 95% of the world’s population [has an infection] with EBV, and this remains as a largely asymptomatic infection for our lives,” explained Lawrence Young, Ph.D., a virologist and professor of molecular oncology at the University of Warwick in the United Kingdom, who was not involved in either study. “The virus continues to replicate at a low level in our mouths, noses, and throats, and maintains lifelong latent (dormant) infection in our B lymphocytes,” he told Medical News Today. “The hypothesis is that primary infection with SARS-CoV-2 targets cells in our mouths and [throat] in which EBV is already present and that this induces high levels of EBV replication,” he added. (…) Prospects for a vaccine Prof. Young said that in most people, EBV becomes dormant again following a reactivation. However, in rare cases, it can cause long-term health problems. A phase 1 clinical trial of an EBV vaccine recently started to test its safety and immune responses in volunteers. In theory, such a vaccine could protect people against severe illness and long-term health effects of EBV reactivation. (medicalnewstoday.com 27.7.2021).)

(Anm: Sequelae in Adults at 6 Months After COVID-19 Infection. Logue JK, et al. JAMA Netw Open. 2021 Feb 1;4(2):e210830.)

(Anm: Positive Epstein-Barr virus detection in coronavirus disease 2019 (COVID-19) patients. Sci Rep. 2021 May 25;11(1):10902.)

- Nyrene påvirkes av «long covid»: – Vil ha stor betydning for det neste tiåret eller lenger.

(Anm: Nyrene påvirkes av «long covid»: – Vil ha stor betydning for det neste tiåret eller lenger. 3 min. Nyreskader er smertefrie og stille, og den nyeste lidelsen mange covid-19-overlevende rammes av, sier Dr. Ziyad Al-Aly ved Saint Louis Health Care Systems i Virginia. (dn.no 3.9.2021).)

- Nyrealarm. Selv mild coronasykdom øker risikoen for å få nyretrøbbel, viser ny forskning.

(Anm: Nyrealarm. Selv mild coronasykdom øker risikoen for å få nyretrøbbel, viser ny forskning. CORONAVIRUS: Slik kan coronaviruset SARS Cov-2, som forårsaker sykdommen covid-19, se ut gjennom et elektronmikroskop. Personer som har gjennomgått coronavirussykdom løper større risiko for å utvikle nyresykdom, selv om de bare opplevde milde til moderate covid-19-symptomer og ikke ble innlagt på sykehus. Det viser en ny studie publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet Journal of the American Society of Nephrology. Fra før har det vært kjent at skader på organsystemer, som nyrene, er anerkjente komplikasjoner i kjølvannet av mer alvorlige forløp av coronavirussykdom. (…) Studien er av det mer omfattende slaget. Forskere brukte data fra Veterans Health Administration i USA for å sammenligne risikoen for nyrerelaterte tilstander hos 89 216 mennesker som hadde kommet seg etter covid-19 med tilsvarende risiko hos 1 637 467 mennesker som ikke hadde hatt covid-19. Analysen viser at personer som har hatt covid-19 har høyere risiko for akutt nyreskade og seinskader i nyrene. (dagbladet.no 12.9.2021).)

– Dårlig prognose for COVID-19 akutt lungesviktsyndrom (ARDS) og Lupus Erythematosus (SLE): Landsomfattende tverrsnittsbefolkningsstudie hos 252 119 pasienter. (- Konklusjoner.) (- Denne studien gir nye bevis på at pasienter med SLE innlagt på sykehus på grunn av COVID-19 har betydelig høyere risiko for død og dårlige utfall sammenlignet med pasienter uten komorbiditeter (samsykelighet) og pasienter med andre komorbiditeter.)

(Anm: Poor Prognosis of COVID-19 Acute Respiratory Distress Syndrome in Lupus Erythematosus: Nationwide Cross-Sectional Population Study Of 252 119 Patients. Abstract Objective Coronavirus disease 2019 (COVID-19) has progressed rapidly around the world, reaching a lethality of up to 20% due to acute respiratory distress syndrome (ARDS). This latter condition is a relevant concern for systemic lupus erythematosus (SLE); however, data on this topic are limited to few case series. Our objective was to evaluate in hospitalized patients with SLE and with COVID-19–associated ARDS (confirmed by reverse transcription-polymerase chain reaction) the risk of mortality and combined poor outcomes (death, intensive care unit [ICU] admission, and/or mechanical ventilation [MV] use) and to compare with that of patients without SLE. (…) Results Patients with SLE had an increased risk of death and combined poor outcome compared with patients without SLE (RR = 1.738, 95% confidence interval [CI]: 1.557-1.914, and RR = 1.391, 95% CI: 1.282-1.492, respectively). Among all investigated comorbidities, SLE yielded the higher risk of death and combined poor outcomes (RR = 2.205, 95% CI: 1.780-2.633, and RR = 1.654, 95% CI: 1.410-1.88, respectively). Conclusions This study provides novel evidence that patients with SLE hospitalized because of COVID-19 have significantly higher risks of death and poor outcomes compared with patients without comorbidities and patients with other comorbidities. ACR Open Rheumatol. 2021 Aug 23.)

(Anm: Å leve med systemisk lupus erythematosus (SLE). - Det har vært veldig belastende å ha en sykdom som er lite synlig og som få kjenner til, sier Edel Knudsen (59). (nhi.no 30.8.2021).)

(Anm: Akutt lungesviktsyndrom (ARDS) er en alvorlig tilstand som rammer lungene. Tilstanden gjør det vanskelig å puste og hindrer kroppen i å få nok oksygen. ARDS inntreffer vanligvis hos personer som allerede er alvorlig syke med en annen sykdom. Noen dør av sykdommen, men behandling hjelper mange til å puste normalt igjen. (helsebiblioteket.no 15.6.2018).)

- Studie finder mulig forhøjet coronadødelighed hos personer i bestemt behandling.

(Anm: Studie finder mulig forhøjet coronadødelighed hos personer i bestemt behandling. Nogle patienter med autoimmunsygdomme er i såkaldt anti-CD20-antistof-behandling, men i et nyt, endnu ikke peer reviewet studie, har patienter i behandlingen vist højere dødelighed i forbindelse efter at være smittet med covid-19, end en kontrolgruppe, som ikke fik denne type immunmodulerende behandling.  (sundhedspolitisktidsskrift.dk 30.8.2021).)

- Idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP) og Moderna Covid-19-vaksinen.

(Anm: Idiopathic Thrombocytopenic Purpura and the Moderna Covid-19 Vaccine. Recently, it was reported that a physician developed petechiae 3 days after receiving the Pfizer-BioNTech Covid-19 vaccine, was diagnosed with idiopathic thrombocytopenic purpura, and ultimately died of a cerebral hemorrhage.1 Here, we report a case of idiopathic thrombocytopenic purpura in a 72-year-old woman 1 day after receiving the first dose of the Moderna COVID-19 vaccine. Ann Emerg Med. 2021 Jun; 77(6): 654–656.)

(Anm: Idiopathic thrombocytopenic purpura (en.wikipedia.org).)

- Trombocytopeni etter Pfizer og Moderna SARS-CoV-2 vaksinasjon.

(Anm: Thrombocytopenia following Pfizer and Moderna SARS-CoV-2 vaccination. Cases of apparent secondary immune thrombocytopenia (ITP) after SARS-CoV-2 vaccination with both the Pfizer and Moderna versions have been reported and reached public attention. Public alarm was heightened following the death of the first identified patient from an intracranial hemorrhage, which was reported on the Internet, then in USA Today1 and then in The New York Times.2 Described below, we have collected a series of cases of very low platelet counts occurring within 2 weeks of vaccination in order to enhance our understanding of the possible relationship, if any, between SARS-CoV-2 vaccination and development of ITP with implications for surveillance and management. Am J Hematol. 2021 May 1;96(5):534-537.)

- Anafylaktiske reaksjoner for mRNA COVID-19 vaksiner med bekreftende testing i et amerikansk regionalt helsesystem.

(Anm: Warren CM, Snow TT, Lee AS, Shah MM, Heider A, Blomkalns A, Betts B, Buzzanco AS, Gonzalez J, Chinthrajah RS, Do E, Chang I, Dunham D, Lee G, O'Hara R, Park H, Shamji MH, Schilling L, Sindher SB, Sisodiya D, Smith E, Tsai M, Galli SJ, Akdis C, Nadeau KC. Assessment of Allergic and Anaphylactic Reactions to mRNA COVID-19 Vaccines With Confirmatory Testing in a US Regional Health System. Key Points Question  What risk factors and mechanisms can help explain documented allergic reactions to Food and Drug Administration–authorized mRNA COVID-19 vaccines? Findings  In this case series of 22 patients with suspected vaccine allergy receiving clinical skin prick testing (SPT) and basophil activation testing (BAT) to the whole vaccine and key components (ie, polyethylene glycol [PEG] and polysorbate 80), none exhibited immunoglobulin (Ig) E–mediated allergy to components via SPT. However, most had positive BAT results to PEG, and all had positive BAT results to their administered mRNA vaccine, with no patient sample having detectable PEG IgE. Meaning  These findings suggest that non–IgE-mediated allergic reactions to PEG may be responsible for many documented cases of allergy to mRNA vaccines. JAMA Netw Open. 2021 Sep 1;4(9):e2125524.)

- Studie av «pasient S»: Kvinne hadde corona i 11 måneder. (- Studie av «pasient S»: Kvinne hadde corona i 11 måneder. «Pasient S» hadde corona i 11 måneder og viruset muterte hele 40 ganger, ifølge ny studie.) (- Pasienten, som omtales som «Pasient S», har kreft og har fått cellegift og annen medikamentell behandling. Ifølge molekylærbiolog og professor Jan Terje Andersen bidrar dette til å svekke immunforsvaret hennes - og vil gjøre det lettere for viruset å overleve og utvikle seg.)

(Anm: Studie av «pasient S»: Kvinne hadde corona i 11 måneder. «Pasient S» hadde corona i 11 måneder og viruset muterte hele 40 ganger, ifølge ny studie. Hvordan kunne det skje? Funnene er potensielt viktige og interessante, mener immunolog. Ifølge professor er det større risiko for mutasjoner hos én pasientgruppe. Kvinnen hadde viruset i 11 måneder og det muterte i kroppen hennes hele 40 ganger, ifølge den nye russiske studien, som har studert henne. Den russiske kvinnen omtales av The Telegraph som den pasienten i verden som har hatt coronaviruset lengst. Studien, som ennå ikke er fagfellevurdert, er utført av forskere ved Skolkovo Institute of Science and Technology i Moskva. Pasienten, som omtales som «Pasient S», har kreft og har fått cellegift og annen medikamentell behandling. Ifølge molekylærbiolog og professor Jan Terje Andersen bidrar dette til å svekke immunforsvaret hennes - og vil gjøre det lettere for viruset å overleve og utvikle seg. (vg.no 9.8.2021).)

- Britisk studie: Fant ingen senfølger hos små barn.

(Anm: Britisk studie: Fant ingen senfølger hos små barn. Barn mellom to og elleve år hadde ingen målbare senfølger av koronasykdom. Det er konklusjonen i en studie fra Storbritannia. Forskerne i Storbritannia ønsket å finne ut hvor stor andel av de smittede som opplevde plager fire og tolv uker etter at de fikk påvist viruset. For aldersgruppen to til elleve år var resultatet oppsiktsvekkende. Studien er fra det britiske Office of National Statistics og baserer seg på tett oppfølging av smittede og en nøye utvelgelse av kontrollgruppe. Forskerne fant ut at barna i kontrollgruppen, altså barn som ikke var smittet, rapportere om flere plager enn de smittede. Dette gjaldt etter både fire uker og etter tolv uker.  (…) Forskerne bak studien kunne ikke konkludere med at de fant senfølger. Symptomene i kontrollgruppen visket ut symptomene blant de smittede. (nrk.no 24.9.2021).)

- Toppforsker slår alarm om barn og «long covid»: − Burde ikke la barn utsettes for dette.

(Anm: Toppforsker slår alarm om barn og «long covid»: − Burde ikke la barn utsettes for dette. FRYKTER FOR BARNA: Leder for den norske coronastudien, Arne Søraas, er bekymret for barna nå som det er mye smitte i samfunnet. Selv om man antar at barn tåler dette viruset fint på lang sikt, vet vi det ikke, forklarer forskeren. Dersom smitten i Norge fortsetter å øke, kan titusenvis snart få «long covid» og hukommelsestap, frykter forsker Arne Søraas. Dette kan ramme barna, der smittespredningen blir størst, advarer legen. – Det føles ikke godt å følge barna på skolen nå, og det oppleves utrygt, sier lege og forsker ved Oslo universitetssykehus, Arne Søraas, til VG. Søraas leder den norske coronastudien, der 150.000 nordmenn følges gjennom pandemien. Aldri før har smittetallene vært høyere enn nå. 1415 personer ble registrert smittet torsdag og 1552 fredag. Likevel er mye annerledes i Norges fjerde smittebølge: Det har ennå ikke blitt innført nye, nasjonale smitteverntiltak. De aller fleste nordmenn er vaksinert med den første vaksinedose. Bortsett fra barna. Om noen uker vil de fleste smittede være barn og ungdom, ifølge Helsedirektoratet. Det gjør Søraas bekymret. (…) Frykter «hjernetåke» Vi har allerede sett det hos voksne: Flere får langtidsvirkninger etter å ha hatt corona. – Vår studie som ble publisert fredag viser at mellom 20 og 30 prosent har fått dårligere helse etter å ha vært smittet av corona, forklarer Søraas. Et av de alvorligste symptomene er såkalt «hjernetåke». Elleve prosent av de som tester positivt for coronavirus, opplever hukommelsesproblemer åtte måneder senere, viser den norske coronastudien. – Det bekymrer meg at man nå lar smittetallene øke så mye blant barn og unge, når man vet om disse ettervirkningene. Jeg føler ikke at dette tas alvorlig nok, når man lar det bli så mye covid i Norge. (vg.no 28.8.2021).)

- Seinvirkninger coronaviruset. Marthe (29): - Veldig tungt.

(Anm: Seinvirkninger coronaviruset. Marthe (29): - Veldig tungt. Marthe Knutsen har må tilpasse seg kraftig på grunn av seinvirkninger av coronaviruset. FORTSATT DÅRLIG: Marthe Knutsen prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, selv om hun fortsatt sliter med seinvirkninger av coronaviruset. Marthe Knutsen er i utgangspunktet som de fleste nordmenn - hun elsker å ferdes i norsk natur og liker å trene regelmessig for å holde seg i form. Men i mars 2020 ble den 29 år gamle sykepleieren smittet av coronaviruset, og har siden august i fjor slitt med utmattelse, tung pust, og spesielt kronisk hjertebank og høy puls. Knutsen forteller at sykdomsforløpet hennes var noe spesielt, da hun gjennom sommeren 2020 følte seg frisk etter covid-19. Men så, i august, kom seinvirkningene plutselig tilbake. (dagbladet.no 28.8.2021).)

- Effekt mot delta: Derfor er Moderna bedre enn Pfizer. Moderna bruker mer av virkestoffet i dosene enn Pfizer. Det kan forklare hvorfor den funker bedre mot delta. (– Kan forskjellen i dosemengden forklare hvorfor det er noen flere som får influensasymptomer etter Moderna?)

(Anm: Effekt mot delta: Derfor er Moderna bedre enn Pfizer. Moderna bruker mer av virkestoffet i dosene enn Pfizer. Det kan forklare hvorfor den funker bedre mot delta. Begge vaksinene er RNA-vaksiner og laget på samme måte. Likevel viser nå flere studier at Moderna-vaksinen kan være mer effektiv mot deltavarianten enn Pfizer-vaksinen. – En av grunnen til at Moderna-vaksinen kan gi kraftigere respons er at det er cirka tre ganger så mye RNA-partikler i en dose Moderna sammenlignet med en dose Pfizer, sier smitteverndirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet (FHI) til VG. I tillegg er det noen forskjeller i hvordan vaksinen er laget, forteller han. Mer om det lenger ned i saken. En av studiene som viser forskjellen i effekt er en amerikansk studie med 50.000 pasienter fra Mayo-klinikken i Minnesota, som viste at Moderna-vaksinens effektivitet mot å bli smittet med deltavarianten var høyere enn Pfizers. I juli 2021 var Moderna-vaksinen 72 prosent effektiv mot smitte blant testpersonene, mens tilsvarende tall for Pfizer var 42. (…) – Kan forskjellen i dosemengden forklare hvorfor det er noen flere som får influensasymptomer etter Moderna? – Kan forskjellen i dosemengden forklare hvorfor det er noen flere som får influensasymptomer etter Moderna? – Det er absolutt en mulig forklaring. Man kan spekulere i om forskjellene mellom vaksinene som gjør at den ene gir noe høyere immunitet også kan bidra til at den samme vaksinen gir litt mer opplevelse av bivirkninger rett etter vaksinasjonen, sier smitteverndirektøren. – Vil man kunne få «Moderna»-effekten ved å blande dosene? – Vi har ikke sett publiserte resultater som bekrefter dette, men det er ikke urimelig at Moderna gitt som andre dose vil gi en noe kraftigere immunrespons. Trykk under for å lese mer om de to vaksinene: (…) (vg.no 14.8.2021).)

- SARS-CoV-2 unnslipper fra cytotoksiske T-celler under langvarig COVID-19. (Selv om unngåelse av humoral immunitet absolutt spiller en rolle i intravert evolusjon, er unngåelse av cellulær immunitet dårlig forstått.)

(Anm: SARS-CoV-2 escape from cytotoxic T cells during long-term COVID-19. Abstract Evolution of SARS-CoV-2 in immunocompromised hosts may result in novel variants with changed properties, but the mode of selection underlying this process remains unclear. While escape from humoral immunity certainly plays a role in intra-host evolution, escape from cellular immunity is poorly understood. Here, we report a case of long-term COVID-19 in an immunocompromised patient with non-Hodgkin’s lymphoma who received treatment with rituximab and lacked neutralizing antibodies. Over the 318 days of the disease, the SARS-CoV-2 genome gained a total of 40 changes, 34 of which were present by the end of the study period. Among the acquired mutations, 12 reduced or prevented binding of known immunogenic SARS-CoV-2 HLA class I antigens, suggesting that virus immunoediting is largely driven by cytotoxic CD8 T cell clones. The two changes with the strongest effect, nsp3:T504A and nsp3:T504P, were experimentally assessed in a cytotoxic assay of the patient's CD8 T cells. Both these changes were associated with immune escape, with a stronger effect observed for nsp3:T504P, the change which ultimately got fixed. Together, these results suggest that CD8 T cell escape may be an underappreciated contributor to SARS-CoV-2 evolution in humans. Research Square 2021 (Version 1 - Posted 28 Jul, 2021).)

(Anm: Det humorala immunsystemet (HIS), från latinska humor som betyder fuktig eller vätska[1] kallas den del av immunförsvaret som använder antikroppar för att stoppa och eliminera infektioner. Den främsta komponenten i HIS är B-celler (även kallade B-lymfocyter), vilka producerar antikroppar som neutraliserar främmande antigen. Sådana antigen är ofta bundna till ytan på invaderande mikroorganismer (bakteriervirus eller parasiter). En antikropp på ytan av en mikroorganism utgör en signal för destruktion. Humoral immunitet syftar till produktion av antikroppar och de processer som åtföljer det steget, inklusive produktion av cytokinerT-cellsaktivering, men även till antikroppens effektorfunktioner; aktivering av komplementopsonisering och fagocytos. (sv.wikipedia.org).)

- Epstein – Barr virus (EBV) (kyssesyken) er en av de viktigste virale årsakene for utvikling av svulster.

(Anm: EPSTEIN–BARR VIRUS: A BIOLOGICAL OVERVIEW AND CLINICOPATHOLOGICAL CHANGES OF TWO EPSTEIN–BARR VIRUS-RELATED LYMPHOPROLIFERATIVE DISORDERS IN A WORLD HEALTH ORGANIZATION (WHO) 2017 REPORT. Abstract Epstein–Barr virus (EBV) is one of the most important viral causes for the development of tumours. The global geographical epidemiology of EBV shows prevalence differences between rich and poor countries across the world, and the impact on health suggests EBV should be an important target of research worldwide. This article will discuss the biology of the virus with an emphasis on its latency types, vital to understanding the possibilities of viral detection. The main objective is to discuss two lymphoproliferative diseases that are associated with EBV and appear in the World Health Organization (WHO) 2017 Classification of Tumours of Haematopoietic and Lymphoid Tissues: EBV-positive diffuse large B cell lymphoma and EBV mucocutaneous ulcer. The name of the former was changed to support the better understanding of infection pathology, while the second was recently described and made its debut in the WHO classification. Pathologists must have knowledge on these diseases and how to investigate them, and oncologists and clinical doctors must be informed on the guidelines. EMJ. 2018;3[3]:99-107.)

(Anm: T1.3 Mononukleose (kyssesyke) (legemiddelhandboka.no).)

(AnmMitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Nytt verktøy teller T-celler som raskt bidrar til å forutsi pasientens respons på kreftbehandling.

(Anm: Novel tool counts T cells quickly helping predict patient response to cancer therapy. Scientists at UCL and the Francis Crick Institute, London, have developed a new tool, which can rapidly estimate the number of T cells (immune cells) in a cancerous tumor; with T cell abundance helping predict a patient's response to immunotherapy, researchers are hopeful this could enable more targeted and effective cancer therapies. (medicalxpress.com 8.9.2021).)

(Anm: Adoptive cell therapy plus checkpoint inhibitors show promise in non-small cell lung cancer (medicalxpress.com 12.8.2021).)

- Hva er årsaken til hovne lymfeknuter? (- Forstørrete lymfeknuter er ofte forårsaket av infeksjoner. Hva er lymfe og lymfeknuter? Lymfeknuter er en del av lymfesystemet vårt og er en viktig komponent i immunsystemet.) (- I disse dager er det mange som får koronavaksinen og en av bivirkningene som kan oppstå fra vaksinen er forstørrete lymfeknuter.)

(Anm: Hva er årsaken til hovne lymfeknuter? Lymfekjertler finnes overalt i kroppen. Når de er hovne er de ofte følbaresom en kul i hals, nakke, bak øret eller i lysken. Det er flere årsaker til at lymfeknuter kan bli forstørret. FORSTØRRET LYMFEKNUTE HALS: Bildet viser viser en forstørret lymfeknute på hals. Forstørrete lymfeknuter er ofte forårsaket av infeksjoner. Hva er lymfe og lymfeknuter? Lymfeknuter er en del av lymfesystemet vårt og er en viktig komponent i immunsystemet. Lymfesystemet er bygd opp av mange lymfeårer som er fordelt rundt hele kroppen vår – litt slik som blodårene våre. Lymfesystemet drenerer en væske som kalles lymfe. Lymfeknutene våre har som jobb å filtrere lymfen, noe som er en viktig del av immunforsvaret. Når lymfeknutene filtrerer lymfen kan de fange opp blant annet bakterier og virus, og hindrer på denne måten at disse ikke får spre seg videre i kroppen. (…) Årsaker til godartet hoven lymfeknute Godartete lymfeknuter kan også bli hovne og forstørret. Noen av årsakene til dette kan være: Infeksjoner, hyppigst forårsaket av bakterie og virus. - Tilstander som påvirker immunsystemet slik som leddgikt og lupus. - Sarkoidose. - Enkelte medisiner kan gi hovne lymfeknuter. - Andre årsaker: Lymfeknutene blir hovne som en reaksjon på et fremmed stoff, eksempler på slike stoffer er blant annet vaksiner. I disse dager er det mange som får koronavaksinen og en av bivirkningene som kan oppstå fra vaksinen er forstørrete lymfeknuter. (2, 3, 4) (lommelegen.no 17.8.2021).)

- WHO bekymret for senskader etter coronasykdom. (– Post-covid-syndromet, eller long covid, er noe WHO er dypt bekymret over, sier epidemiolog Maria Van Kerkhove i WHO.)

(Anm: WHO bekymret for senskader etter coronasykdom. Verdens helseorganisasjon (WHO) er dypt bekymret over at mange sliter med senskader etter å ha fått påvist coronasmitte. Over 200 millioner mennesker har på verdensbasis fått påvist coronasmitte etter at pandemien brøt ut. WHO er bekymret over at mange av dem sliter med senskader etter sykdommen, såkalt long covid, og oppfordrer folk til å søke medisinsk hjelp. – Post-covid-syndromet, eller long covid, er noe WHO er dypt bekymret over, sier epidemiolog Maria Van Kerkhove i WHO. Mange sliter Ifølge Van Kerkhove lider mange av senskader etter å ha vært smittet av coronaviruset, men omfanget er uklart. – Vi vet ikke hvor lenge dette varer, og vi jobber med en definisjon for bedre å forstå og beskrive post-covid-syndromet, sier Van Kerkhove. WHO jobber også med å få på plass bedre rehabiliteringsprogrammer for folk som har hatt long covid, samt med å støtte mer forskning på fenomenet. (vg.no 6.8.2021).)

- Forbindelse mellom stemningslidelser og risiko for COVID-19-infeksjon, sykehusinnleggelse og død. En systematisk gjennomgang og metaanalyse. (- Konklusjoner og relevans: Resultatene av denne systematiske gjennomgang og metaanalyse som gransker sammenhengen mellom eksisterende stemningslidelser og COVID-19-resultater, tyder på at personer med eksisterende stemningslidelser har høyere risiko for COVID-19 sykehusinnleggelse og død og bør kategoriseres som en risikogruppe på grunnlag av en preeksisterende tilstand.)

(Anm: Association Between Mood Disorders and Risk of COVID-19 Infection, Hospitalization, and Death. A Systematic Review and Meta-analysis. Key Points Question Are preexisting mood disorders associated with higher risk of COVID-19 infection, hospitalization, severe complications, and death? Findings In this systematic review and meta-analysis of more than 91 million people, individuals with preexisting mood disorders, compared with those without mood disorders, had significantly higher pooled odds ratios for COVID-19 hospitalization and death. There were no associations between preexisting mood disorders and risk of COVID-19 infection or severe events. Meaning These results suggest that individuals with mood disorders should be categorized as an at-risk group for COVID-19 hospitalization and death, providing basis for vaccine prioritization. (…) Abstract Importance: Preexisting noncommunicable diseases (eg, diabetes) increase the risk of COVID-19 infection, hospitalization, and death. Mood disorders are associated with impaired immune function and social determinants that increase the risk of COVID-19. Determining whether preexisting mood disorders represent a risk of COVID-19 would inform public health priorities. (…) Conclusions and relevance: The results of this systematic review and meta-analysis examining the association between preexisting mood disorders and COVID-19 outcomes suggest that individuals with preexisting mood disorders are at higher risk of COVID-19 hospitalization and death and should be categorized as an at-risk group on the basis of a preexisting condition. JAMA Psychiatry. 2021 Jul 28.)

- Ny studie: Annenhver pasient innlagt med covid-19 får andre helseplager.

(Anm: Ny studie: Annenhver pasient innlagt med covid-19 får andre helseplager. En ny studie viser at langtidskomplikasjoner etter covid-19 er utbredt, også blant de yngre aldersgruppene. – Egentlig ikke overraskende, sier Nakstad. Annenhver pasient som er innlagt med alvorlig covid-19 sykdom, utvikler andre helseplager og komplikasjoner. Det er noe av det som kommer frem i en ny britisk studie som har blitt publisert i The Lancet. Data fra mer enn 70.000 koronapasienter ved over 300 sykehus i Storbritannia er gjennomgått i studien. – Studien viser at mange covid-19-pasienter på sykehus får et alvorlig sykdomsforløp og pådrar seg svikt i flere organsystemer som følge av covid-19-sykdommen, sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad til NRK. Ifølge Nakstad er det vanligste akutt nyresvikt. Og svikt i respirasjons-, sirkulasjons- og fordøyelsessystemet, inkludert leversvikt. – Dessuten rammes 1–5 prosent av slag, hjertesvikt og hjertestans, sier Nakstad. Komplikasjonene var utbredt også hos unge personer uten tidligere helseproblemer. I alt 27 prosent av pasienter mellom 19 og 29 år og 37 prosent mellom 30 og 39 år opplevde minst én komplikasjon etter å ha vært innlagt med covid-19. Les: Ny koronaforskning: Over halvparten av unge med mildere symptomer fikk langtidsplager (nrk.no 17.7.2021).)

(Anm: In-hospital complications associated with COVID-19. Lancet 2021 (Published:July 17, 2021.)

- Kognitiv dysfunksjon knyttet til COVID-19. (- Det er økende bekymringer for effekten av COVID-19 på mange deler av en persons kropp i tillegg til luftveiene.)

(Anm: Cognitive dysfunction linked to COVID-19. - There is growing concern about the effects of COVID-19 on many parts of a person’s body besides the respiratory system. - Researchers have shown that COVID-19 symptoms can persist after recovery and lead to neurological problems. - Research presented at the Alzheimer’s Association International Conference AAIC 2021 , held online and in Denver, CO, have found links between COVID-19 and longer-term cognitive issues, including biological signs of Alzheimer’s disease . The findings lay the ground for larger longitudinal studies to explore in more detail the neurological effects of COVID-19. (…) Growing body of evidence The research presented at the conference is also supported by a new study published in The Lancet, which drew on data from over 80,000 participants. Having accounted for a range of factors, the researchers behind this study found that people who had recovered from COVID-19 had significant cognitive issues, compared with a control group. Speaking to Medical News TodayDr. Adam Hampshire, of the Department of Brain Sciences, Dementia Research Institute, Care Research and Technology Centre, Imperial College London in the United Kingdom, and the corresponding author of the study, said the study emerged out of ongoing research he was conducting when the pandemic took hold. (medicalnewstoday.com 22.7.2021).)

- Vurdering av kognitiv funksjon hos pasienter etter COVID-19-infeksjon.

(Anm: Becker JH, Lin JJ, Doernberg M, Stone K, Navis A, Festa JR, Wisnivesky JP. Assessment of Cognitive Function in Patients After COVID-19 Infection. (…) Conclusions The association of COVID-19 with executive functioning raises key questions regarding patients’ long-term treatment. Future studies are needed to identify the risk factors and mechanisms underlying cognitive dysfunction as well as options for rehabilitation. JAMA Netw Open. 2021 Oct 1;4(10):e2130645.)

- Kognitiv svikt kan fortsette i mange måneder etter COVID-19. (- I denne nye studien gjennomgikk alle deltakerne personlig psykologisk testing for å vurdere kognitiv funksjon.)

(Anm: Cognitive impairment can continue for many months after COVID-19. “Brain fog” is a widely reported issue following COVID-19. - A new study has found problems with memory, attention, and thought processing in people several months after recovery from COVID-19. - People hospitalized for COVID-19 symptoms were most likely to experience cognitive impairment. - The findings may have implications for the long-term treatment of those who recover from COVID-19. A new study featuring in JAMA Network OpenTrusted Source has found that COVID-19 survivors may experience cognitive impairmentTrusted Source, known colloquially as brain fog, for several months after diagnosis. This study adds to evidence from previous workTrusted Source on long COVID. However, most other studies to date, including a large cohort studyTrusted Source in the United Kingdom, have used self-reported confirmation of SARS-CoV-2 infection and online questionnaires to assess cognitive deficit. In this new study, all participants underwent in-person psychological testing to assess cognitive function. (medicalnewstoday.com 29.10.2021).)

- Ny norsk studie: Over halvparten av unge koronasmittede fikk senplager. (- Ganske få har sett på dem med mildere symptomer som ikke har vært innlagt, forteller Blomberg.) (- 92 prosent av alle som testet positivt for korona på legevakten eller andre steder i Bergen under den første smittebølgen, er med i studien.)

(Anm: Ny norsk studie: Over halvparten av unge koronasmittede fikk senplager. Norske forskere undersøkte unge koronapasienter med et mildt sykdomsforløp. Seks av ti hadde fortsatt symptomer seks måneder etter infeksjonen. Det siste året har forskerne ved Haukeland universitetssjukehus fulgt 312 covid-19-pasienter i Bergen tett. 65 var innlagt på sykehus og 247 var isolert hjemme. Nå er resultatene klare. – 61 prosent av alle pasientene hadde vedvarende symptomer etter seks måneder, forteller overlege Bjørn Blomberg på infeksjonsmedisin ved Haukeland universitetssjukehus. Blomberg er førsteforfatter av forskningsartikkelen og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Han er også overlege på nasjonalt kompetansesenter for tropiske infeksjonssykdommer. Det er særlig én gruppe som overrasker forskerne. – En overraskende høy andel i aldersgruppen 16–30 år har plager et halvt år etter, selv om de ikke var så syke at de var innlagt på sykehus. Det gjelder omtrent halvparten i denne aldersgruppen, forteller Blomberg. - De vanligste symptomene er forstyrrelse på smaks- og luktesans. Omtrent én fjerdedel sliter med smaks- og luktforstyrrelse etter et halvt år. - I tillegg har så mange som én av fem i denne aldersgruppen problemer med utmattelse eller fatigue. - En del har også problemer med tungpust, hukommelsen og konsentrasjonen. – Vi finner at i den aldersgruppen har rundt én av åtte kognitive problemer som konsentrasjonsvansker, sier Blomberg. (…) Skiller seg ut fra tidligere studier Tidligere studier av koronapasienter har blant annet funnet at de som hadde et alvorlig sykdomsforløp, har større risiko for å få senplager. En dansk studie, publisert i The Lancet, viser at det er lite komplikasjoner hos personer som har hatt covid-19 uten å ha vært innlagt. En annen studie fra FHI konkluderer med at de færreste med mildt sykdomsforløp har behov for legehjelp. – Deres studie skiller seg ut fra andre studier ved å vise at selv en del personer som har hatt mildt sykdomsforløp, også kan få senvirkninger. Hva kan forklare det? – Andre studier har sett på folk som har vært innlagt og alvorlig syke. Det har lenge vært kjent at de har høy forekomst av senplager. Ganske få har sett på dem med mildere symptomer som ikke har vært innlagt, forteller Blomberg. 92 prosent av alle som testet positivt for korona på legevakten eller andre steder i Bergen under den første smittebølgen, er med i studien. Det vil si i perioden slutten av februar til april 2020. Blomberg sier at det er få andre studier som har så god oversikt over pasientene de har undersøkt. (aftenposten.no 23.6.2021).)

- Mysteriet «Long COVID» kan føre til helt ny forståelse av kroniske sykdommer. (- Fordi COVID-19 ble antatt å være en to-ukers luftveissykdom forventet Chen at han bare ville finne et lite antall mennesker som fortsatt var syke. Det var ikke det han så. Tvert i mot var det svært mange med symptomer i lang tid. De rapporterte om symptomer som – «kortpustethet, hjertebank, brystsmerter, tretthet og hjernetåke.»)

(Anm: Mysteriet «Long COVID» kan føre til helt ny forståelse av kroniske sykdommer. Yale University skriver at Covid-epidemien gir en viktig påminnelse om at den moderne medisinen ikke ble bygget for å behandle kroniske sammensatte tilstander. Meghan O’Rourke som er redaktør av The Yale Review utgitt av Yale University, har skrevet en artikkel om hvordan det moderne helsevesenet ikke er bygget for å adressere såkalt «long-Covid» og langvarige kroniske tilstander generelt. Artikkelen ble publisert i The Atlantic. Mange har opplevd langvarige symptomer etter Covid, og årsaken har vært ukjent. Jakten på årsaken for Mount-Sinai forskerne begynte også som et mysterium. Zijian Chen er endokrinolog og medisinsk direktør for sykehusets Center for Post-COVID Care ved sykehuset. En dag i fjor så han en online undersøkelse av tidligere COVID-19 pasienter som fortsatt opplevde symptomer. Fordi COVID-19 ble antatt å være en to-ukers luftveissykdom forventet Chen at han bare ville finne et lite antall mennesker som fortsatt var syke. Det var ikke det han så. Tvert i mot var det svært mange med symptomer i lang tid. De rapporterte om symptomer som – «kortpustethet, hjertebank, brystsmerter, tretthet og hjernetåke.» (funksjonellmedisin.no 25.5.2021).)

- Ny, norsk studie om «long covid» og hukommelse: Flere sliter med hjernetåke. En ny, norsk studie fant at også de som hadde gjennomgått en mild covid-19, opplevde hukommelsesproblemer etter sykdommen. (- Typiske beskrivelser fra deltakerne: «Faller ut og skjønner ikke hvor jeg er.» «Vet hva jeg skal si, men kommer ikke på selve ordet.»)

(Anm: Nils Inge Landrøprofessor i klinisk nevropsykologi, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Ragnhild Bøpostdoktor, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Merete Ellingjord-Dalepostdoktor, Avdeling for Mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus. Arne Søraas lege og leder av den norske Koronastudien, Avdeling for Mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus. Ny, norsk studie om «long covid» og hukommelse: Flere sliter med hjernetåke. En ny, norsk studie fant at også de som hadde gjennomgått en mild covid-19, opplevde hukommelsesproblemer etter sykdommen. Typiske beskrivelser fra deltakerne: «Faller ut og skjønner ikke hvor jeg er.» «Vet hva jeg skal si, men kommer ikke på selve ordet.» Det er økende fokus på betydningen av langtidseffektene etter gjennomgått covid-19-infeksjon, såkalt «long covid». Vedvarende kortpustethet og slitenhetsfølelse er ofte beskrevet. Det er også bortfall av lukt- og smakssans. Videre sliter mange med kognitive vansker – som å oppleve at hukommelsen er blitt svekket. En ny, norsk studie ble nylig publisert på den åpne forskningsportalen Jama Network Open. I studien vår, som har tittelen «Self-reported Memory Problems 8 Months After COVID-19 Infection», rapporterte 11 prosent av dem som hadde testet positivt for koronavirus, at de opplevde hukommelsesproblemer åtte måneder etter infeksjonen. Ingen av deltakerene hadde vært innlagt på sykehus. Blant dem som testet negativt, var andelen som rapporterte om det samme kun 4 prosent. I et ikke-testet utvalg og et utvalg trukket tilfeldig fra folkeregisteret var andelen kun 2 prosent. (aftenposten.no 24.8.2021).)

- Camilla (28) fikk seinvirkninger: – Traumatisk. (- Flere måneder etter sykdommen sliter hun fortsatt med plager som hodepine, trykk i hodet, kvalme, lite matlyst, dårlig hukommelse, hjernetåke, brennende følelse og høy temperatur i kroppen. I tillegg er hun utmattet og sliten, tungpustet og merker smerter og ubehag fra lungene.)

(Anm: Camilla (28) fikk seinvirkninger: – Traumatisk. Camilla Pedersen (28) fortviler seks måneder etter corona-sykdom. Torill (59) er fortsatt sykemeldt etter hun ble smittet i fjor. Dette sier forsker om funnene på corona-pasienter og seinvirkninger. Da Camilla Pedersen (28) fra Sande ble corona-syk hadde hun ikke forestilt seg hvor annerledes hverdagen skulle bli. Torill Larsen (59) fra Kolbu brenner for å dele sin erfaring med seinvirkninger etter hun har blitt 100 prosent sykemeldt. De er to av flere som rapporterer om seinvirkninger som ikke slipper tak. I en studie fra universitetet i Oxford, publisert i The Lancet Psychiatry, har forskerne sett på sammenhengen mellom covid-19 og mentale og nevrologiske seinvirkninger. 33 prosent av pasientene ble diagnostisert med enten en nevrologisk eller psykiatrisk diagnose, i løpet av seks måneder etter sykdommen. Fortvilet Camilla Pedersen drømmer om hverdagen før hun ble corona-smittet i januar. Flere måneder etter sykdommen sliter hun fortsatt med plager som hodepine, trykk i hodet, kvalme, lite matlyst, dårlig hukommelse, hjernetåke, brennende følelse og høy temperatur i kroppen. I tillegg er hun utmattet og sliten, tungpustet og merker smerter og ubehag fra lungene. (dagbladet.no 27.7.2021).)

- Skyldes brystsmerter COVID-19, angst hjerteinfarkt eller en annen årsak? (- Leger forstår ikke helt hvorfor noen mennesker utvikler langvarige COVID-symptomer. Forskere fortsetter imidlertid å undersøke langvarig COVID og jobber med å utvikle mulige behandlinger.)

(Anm: Is chest pain due to COVID-19, anxiety, a heart attack, or another cause? Chest pain is a possible symptom of various health conditions, some of which can be life threatening. For this reason, it is best for anyone experiencing chest pain to seek medical help. The causes of chest pain range in severity from minor to life threatening. In some cases, it might not be immediately clear why a person is experiencing chest pain. However, identifying additional signs and symptoms may help with determining the cause. This article explains how to know whether chest pain is likely to indicate a heart attack, anxiety, or COVID-19. It also discusses the treatment options and outlook for each of these causes. (…) Long COVID and chest pain Chest pain may also develop with long COVIDTrusted Source. Although most people recover from COVID-19, some individuals develop symptoms that may continue for several weeks or months. The CDC classifies post-COVID symptoms as those that continue for more than 4 weeks after an initial SARS-CoV-2 infection. In addition to chest pain, long COVID symptoms may include: - fatigue - difficulty concentrating – headaches - depression – anxiety - joint pain - a cough. Doctors do not fully understand why some people develop long COVID symptoms. However, researchers are continuing to investigate long COVID and work on developing possible treatments. (medicalnewstoday.com 27.4.2021).)

(Anm: New Heart Failure Diagnoses Among Patients Hospitalized for COVID-19. Precipitation of heart failure (HF) has been described in the setting of coronavirus disease-2019 (COVID-19) (1), yet population-based studies are needed to provide a context within which the frequency of severe acute respiratory syndrome-coronavirus-2 (SARS-CoV2)–related HF can be appreciated (2,3). Our objective was to describe the point-prevalence and associated outcomes of new HF diagnoses among patients hospitalized with COVID-19. J Am Coll Cardiol. 2021 May 4;77(17):2260-2262.)

- Medikamentelt utløst kardiomyopati. Kardiale bivirkninger av legemidler er et betydelig problem. (- Årsakene til at et legemiddel gir kardiomyopati eller myokarditt kan deles i to hovedgrupper: toksisk virkning på hjertet og immunologiske/inflammatoriske mekanismer.)

(Anm: Medikamentelt utløst kardiomyopati. Kardiale bivirkninger av legemidler er et betydelig problem. Bivirkningene kan skyldes direkte påvirkning av hjertet (QT-forlengelse, kardiomyopati, myokarditt, nedsatt pumpekraft eller økt tromboserisiko) eller det kan være indirekte årsaker (forverret svikt på grunn av væskeoverskudd, elektrolyttforstyrrelser på grunn av nyrepåvirkning). (…) Årsakene til at et legemiddel gir kardiomyopati eller myokarditt kan deles i to hovedgrupper: toksisk virkning på hjertet og immunologiske/inflammatoriske mekanismer.Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1340.)

- Myokarditt etter Covid-19 mRNA-vaksinasjon.

(Anm: Myocarditis after Covid-19 mRNA Vaccination. The Centers for Disease Control and Prevention recently reported cases of myocarditis and pericarditis in the United States after coronavirus disease 2019 (Covid-19) messenger RNA (mRNA) vaccination.1 In recently published reports, diagnosis of myocarditis was made with the use of noninvasive imaging and routine laboratory testing.2-5 Here, we report two cases of histologically confirmed myocarditis after Covid-19 mRNA vaccination. N Engl J Med. 2021 Aug 18.)

- Forskning: Dette svekker vaksineeffekten. (- Medisinbruk hovedårsak.)

(Anm: Forskning: Dette svekker vaksineeffekten. Ny forskning viser at enkelte har dårlig effekt av coronavaksine. Disse kan bli tilbudt en tredje dose. (…) Nylig fant eksempelvis forskere ved Johns Hopkins University School of Medicine i USA, at blant 658 organtransplanterte personer dannet over 80 prosent lite eller ingen antistoffer mot coronaviruset etter vaksinering. Studien er publisert i tidsskriftet JAMA, Journal of the American Medical Association. Medisinbruk hovedårsak Også flere andre pasientgrupper kan være dårlig beskyttet, til tross for å være fullvaksinert. Til felles har de at de bruker bestemte typer legemidler, som hindrer dannelsen av antistoffer mot viruset. - Det vil være enkelte med immunsviktsykdommer som vil respondere dårligere på vaksine, men det store flertallet dette gjelder er personer som går på immundempende medisiner, sier immunolog og forsker Even Fossum ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. At immundempende medisiner svekker effekten av vaksine, er ikke spesielt for coronavaksine og noe som også ses ved andre vaksiner. (dagbladet.no 30.7.2021).)

- Fikk hjertetrøbbel etter Pfizer-vaksine. Hans Erik Ørbeck (58) ble så syk etter første vaksinedose at han må holde seg i ro i et halvt år. (- Betennelse i hjertemuskelen Neste morgen fikk han utført såkalt hjertekaterisering, hvor man går inn med et rør for å sjekke årene i hjertet. Den utelukket hjerteinfarkt. – De sa at blodårer og blodtrykk var bra, og at jeg virket sunn og frisk. Jeg spurte om det kunne ha noe med vaksinen å gjøre, forteller Ørbeck. MR av hjertet ble tatt dagen etter. – Legene fortalte at jeg hadde fått hjertemuskelbetennelse, myokarditt.)

(Anm: Fikk hjertetrøbbel etter Pfizer-vaksine. Hans Erik Ørbeck (58) ble så syk etter første vaksinedose at han må holde seg i ro i et halvt år. – 8. juni tok jeg vaksinen. Jeg følte at jeg gjorde borgerplikten min, og var glad for å bli kalt inn til Åsanehallen, begynner Hans Erik Ørbeck. To uker senere tenker 58-åringen at han ikke ville gjort det samme igjen. Han synes det er viktig å få frem at noen kan få alvorlige bivirkninger, også av Pfizer-vaksinen. Hjerteproblemet han fikk er svært sjelden. Etter at to millioner nordmenn er vaksinert, er det innmeldt syv tilfeller til Legemiddelverket. Som mange andre kjente han litt smerte i overarmen kvelden etter at det første vaksinestikket var satt. Ørbeck syntes det var litt tungt å fortsette gravearbeidet han hadde satt i gang utenfor sitt hjem på Flaktveit. (…) Betennelse i hjertemuskelen Neste morgen fikk han utført såkalt hjertekaterisering, hvor man går inn med et rør for å sjekke årene i hjertet. Den utelukket hjerteinfarkt. – De sa at blodårer og blodtrykk var bra, og at jeg virket sunn og frisk. Jeg spurte om det kunne ha noe med vaksinen å gjøre, forteller Ørbeck. MR av hjertet ble tatt dagen etter. – Legene fortalte at jeg hadde fått hjertemuskelbetennelse, myokarditt. De bekreftet at dette nok var en reaksjon på covid-19-vaksinen, og sa at jeg ikke skal ta andre dose. Smittevernlege Fredrik Grøvan bekrefter tilstanden, og sier dette er første gang de har påvist myokarditt etter koronavaksine ved sykehuset. – Vi mistenker at det kan skyldes vaksinen. Derfor ble det sendt bivirkningsmelding til Legemiddelverket. (bt.no 22.6.2021).)

- OPTIMALT FORLØP FOR HJERTE­PASIENTER. (‒ Denne hjerte-CT’en kan for eksempel brukes for å undersøke kransarteriene, og der vi tidligere kun hadde sykkeltester eller invasive undersøkelser å tilby, kan vi nå få langt flere svar ved bruk av hjerte-CT, sier Iqbal.)

(Anm: OPTIMALT FORLØP FOR HJERTE­PASIENTER. Det begynte litt tilfeldig. Men nå er det etablert en pasientflyt mellom røntgenavdelinga og hjertespesialister ved UNN Tromsø som betegnes som en liten «Eventyrhistorie». Ordningen kommer først og fremst tilreisende pasienter til gode. (…) Pasientgruppen det er snakk om er i utgangspunktet personer med lav til moderat risiko for hjertesykdom. Disse henvises av kardiologene til hjerte-CT, som er en avansert røntgenundersøkelse som ble etablert ved UNN Tromsø i 2012 takket være en av mange pengegaver fra Bergens-milliardæren Trond Mohn. Den siste oppdaterte versjonen av hjerte-CT-maskinen fikk UNN i 2019, og ble da innviet av Mohn selv.  (…) Maskina er for øvrig kommet på plass som følge av at hjerte-radiologen ved UNN, overlege Signe Forsdahl søkte Mohn om mulig oppgradering av maskina han ga i gave i 2012. Hun har ansvar for hjerte-CT-laben ved UNN, og er overlykkelig over at hun fikk et ja fra den samfunnsengasjerte milliardæren. (pingvinavisa.no 30.5.2021).)

- Sjelden vaksine­bivirkning: «Hva er dette for noe?» Legene mener Hans Erik Ørbeck (58) fra Bergen kan ha fått sjelden bivirkning av Pfizer-vaksinen. (- Fredag morgen kommer legen og sier at han har fått svaret. MR-undersøkelsen indikerer at du har fått en hjertemuskelbetennelse, trolig som følge av vaksinen, forteller Ørbeck.)

(Anm: Sjelden vaksine­bivirkning: «Hva er dette for noe?» Legene mener Hans Erik Ørbeck (58) fra Bergen kan ha fått sjelden bivirkning av Pfizer-vaksinen. BIVIRKNING: Hans Erik Ørbeck skryter av behandlingen han fikk av helsetjenesten, men etterlyser mer informasjon om alvorlige bivirkninger etter vaksinering. - Jeg var glad jeg ble kalt inn, jeg følte det var en borgerplikt. Å bidra med å få slutt på pandemien, sier Ørbeck til Dagbladet. En knapp uke seinere ble han lagt inn på sykehus. (…) - Da jeg hadde gått i 40 minutter der, følte jeg meg fryktelig kortpustet. Jeg tenkte «hva er dette for noe?». (…) Det var først mandag han skulle innse alvoret. Etter nok en dag på kontoret, var han så sliten at han dro hjem tidlig. Han tok seg en ettermiddagslur. - Jeg våknet etter en time. Da hadde jeg vondt i armen, og smerter i armhulen og brystet, i tillegg til smerter i hodet på venstre side. «Hva gjør jeg nå, jeg er hjemme alene», tenkte jeg. (…) - Tilfeldighetene har det til at min yngste datter var på besøk hos henne. Hun var akkurat ferdig med praksis på hjerteavdelingen på Haukeland. En ambulanse ble tilkalt. Ørbeck ble lagt inn på Haraldsplass Diakonale Sykehus. Klokka 01.45 den natta ble han vekket av leger og sykepleiere. - De hadde funnet noe på blodprøvene. Det indikerte skade på hjertet, og de sa de måtte behandle meg som om jeg hadde fått et infarkt. Jeg fikk nitroglyserol under tunga, sprøyte med blodfortynnende og morfin for at kroppen skulle roe seg ned. (…) Neste morgen bar det til Haukeland, hvor det ble utført ultralyd av hjertet og hjertekateterisering. Tilbakemeldingen på undersøkelsene var lik, ifølge Ørbeck: Det ser fint ut. (…) - Fredag morgen kommer legen og sier at han har fått svaret. MR-undersøkelsen indikerer at du har fått en hjertemuskelbetennelse, trolig som følge av vaksinen, forteller Ørbeck. Selv var han lettet. (…) Samme dag ble Ørbeck skrevet ut av sykehuset. Han forteller at han fortsatt har vondt i armen, og tidvis har kjent smerter i brystet. (…) - Alle som får tungpust eller brystsmerter som bekymrer bør oppsøke lege uavhengig av om de er vaksinert eller ikke, skriver Legemiddelverket. (dagbladet.no 25.6.2021).)

- Sammenheng mellom mRNA-vaksiner og hjertesykdom.

(Anm: Sammenheng mellom mRNA-vaksiner og hjertesykdom. Europeiske legemiddelmyndigheter har konkludert at hjertesykdommene perikarditt (hjerteposebetennelse) og myokarditt (hjertemuskelbetennelse) skal omtales som sjeldne bivirkninger i produktinformasjonen til mRNA-vaksinene Comirnaty og Spikevax. (legemiddelverket.no 9.7.2021).)

- Hjertemuskelbetennelse (myokarditt). Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen, forårsaket av virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner.

(Anm: Hjertemuskelbetennelse (myokarditt). Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen, forårsaket av virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner. Kan gå over uten behandling, men kan utvikles til behandlingstrengende hjertesvikt. (…) Årsaker. En myokarditt skyldes sjelden en infeksjon i hjertemuskelen. Det dreier seg i de fleste tilfeller om en immunologisk reaksjon sekundært til en infeksjon i kroppen. (…) Når kroppen reagerer med antistoffdannelse mot egen kropp, kalles tilstanden autoimmun. (…) Symptomer og tegn. Diagnosen er i mange tilfeller vanskelig å stille. Sykdomstegnene kan variere fra forstørrede lymfeknuter og uspesifikke influensaliknende symptomer, til akutt hjertesvikt med store pusteproblemer eller plutselig død. (…) Hjertemuskelbetennelse kan gi brystsmerter og derfor ligne på akutt hjerteinfarkt. Opplysninger om forutgående luftveisplager, magetarmsymptomer eller febersykdom kan være til hjelp for å se sammenhengen mellom virusinfeksjon og hjertemuskelbetennelsen. (nhi.no 28.11.2016).)

(Anm: Eosinophilic myocarditis: case series and literature review. Asia Pac Allergy. 2015 Apr; 5(2): 123–127. (Published online 2015 Apr 29).)

(Anm: Myokarditt, hjertemuskelbetennelse som forekommer som komplikasjon ved en lang rekke allmenninfeksjoner med virus og bakterier, ved visse forgiftninger og som ledd i overfølsomhetsreaksjoner. Ekkokardiografi og EKG er til god hjelp ved diagnosen. Symptomene på at hjertemuskelen er blitt akutt svekket, kan være åndenød, hjertebank, trykkfølelse for brystet og forstyrrelser av hjerterytmen. Det kan også utvikle seg hjertesvikt, som må behandles sammen med grunnlidelsen. Myokarditt underdiagnostiseres ofte. Sykdommen kan være meget alvorlig med dødelig utgang. Den kan også gi senfølger som dilaterende kardiomyopati, selv om den oftest helbredes uten men. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Myokarditt. – Betennelse i hjertemuskelen. Årsak. Myokarditt er en betennelsessykdom i hjertemuskulaturen. Den kan være akutt eller kronisk. Virusinfeksjon er den hyppigste årsaken, men også en rekke bakterier, sopp og protozoer (encellete parasitter) kan forårsake sykdommen. (…) Symptomer. De vanligste symptomene er slitenhet, tungpust og brystsmerter. I mange tilfeller ser man symptomer på hjertesvikt. Myokarditt antas å være årsaken til 5-10 % av tilfellene med plutselig hjertedød hos unge. (lhl.no 17.2.2017).)

- Over 45.000 tilfeller av soppinfeksjon etter koronasmitte i India. (- Eksperter mener den nylige økningen i soppinfeksjonen kan kobles til overdreven bruk av steroider for å behandle covid-19-symptomer. (©NTB).)

(Anm: Over 45.000 tilfeller av soppinfeksjon etter koronasmitte i India. Over 45.000 tilfeller av soppinfeksjon etter koronasmitte i India. Det opplyste landets visehelseminister Bharati Pravin Pawar i nasjonalforsamlingen tirsdag. Han sa også at mer enn 4.200 av pasientene er døde som følge av soppinfeksjonen, som går under det vitenskapelige navnet mukormykose. Infeksjonen ble først vurdert som svært sjelden, men under pandemien har tilfellene skutt fart. Infeksjonen ser ut til å ramme pasienter først etter at de har blitt friskmeldt for covid-19-smitte. Infeksjonen blir omtalt som svært aggressiv, og kirurger har måttet fjerne øyne, neser og kjever fra pasienter for å hindre at infeksjonen sprer seg til hjernen. Dødelighetsraten er på mer enn 50 prosent. Svartsopp fantes også før koronapandemien, men da lå det årlige antallet med infeksjonen på rundt 20 tilfeller, og kun hos folk med stor risiko for nedsatt immunforsvar, som i tilfeller med høyt blodsukkernivå, hiv eller organtransplantasjoner. Eksperter mener den nylige økningen i soppinfeksjonen kan kobles til overdreven bruk av steroider for å behandle covid-19-symptomer. (©NTB) (msn.no 22.7.2021).)

- De overlevde korona. Så ble de rammet av en dødelig sopp. (- Mest utsatt er diabetikere og folk med svakt immunsystem.) (- Denne soppinfeksjonen er langt mer dødelig enn covid-19. 70 prosent av dem som utvikler en infeksjon i øyet, overlever. Hvis infeksjonen rammer hjernen, er det bare 10–15 prosent som overlever.) (- Legene tror at en av grunnene til bølgen av soppsmitte i India, er den voldsomme bruken av steroider i behandlingen av covid-19-pasienter. Steroider bedrer utfallet for alvorlig syke covid-pasienter, men gjør dem også mer utsatt for soppinfeksjonen ved å presse opp blodsukkernivået. Dessuten blir immunforsvaret kraftig svekket.)

(Anm: De overlevde korona. Så ble de rammet av en dødelig sopp. Maharashtra, India (The Washington Post): Soppinfeksjonen rammer covid-pasienter mens de er i ferd med å komme seg etter behandling. Den voldsomme koronapandemien som har herjet i India i år, tok livet av titusener av mennesker. Men flere tusen av dem som overlevde, kom snart tilbake på sykehusene med en uhyggelig soppinfeksjon som kalles mukormykose. Pasientene klager over alt fra uskarpt syn til hengende øyenlokk eller rennende nese. Mest utsatt er diabetikere og folk med svakt immunsystem. I mange tilfeller er den eneste behandlingen å fjerne soppen fra området som er infisert, og det er ofte øynene. Pasientene blir som regel syke 12–18 dager etter at de er blitt friske av covid-19. – Dette er en kjøttetende sopp som ødelegger vevet mens den vokser, sier Ashkay Nair, en okuloplastisk kirurg som behandler mukormykose-pasienter i Mumbai. Før pandemien hadde Nair ti slike pasienter i året, men hittil i år har han behandlet nesten 100 tilfeller. (…) Legene tror at en av grunnene til bølgen av soppsmitte i India, er den voldsomme bruken av steroider i behandlingen av covid-19-pasienter. Steroider bedrer utfallet for alvorlig syke covid-pasienter, men gjør dem også mer utsatt for soppinfeksjonen ved å presse opp blodsukkernivået. Dessuten blir immunforsvaret kraftig svekket. Denne soppinfeksjonen er langt mer dødelig enn covid-19. 70 prosent av dem som utvikler en infeksjon i øyet, overlever. Hvis infeksjonen rammer hjernen, er det bare 10–15 prosent som overlever. (aftenposten.no 6.8.2021).)

- Mukormykose er en sjelden form for alvorlig invasiv soppinfeksjon som kan forårsakes av flere sopparter.

(Anm: Mukormykose er en sjelden form for alvorlig invasiv soppinfeksjon som kan forårsakes av flere sopparter. Sykdommen forekommer oftest hos pasienter med dårlig regulert diabetes og hos leukemipasienter, men kan også forekomme hos andre pasienter med nedsatt immunsystem. Kilde: Store norske leksikon.)

- Steroider er så mangt. Steroider er en samlebetegnelse på kortikosteroider, kjønnshormoner og andre steroider. (- I faglige sammenhenger bør man stort sett unngå å bruke termen steroider.) (- Antakelig skjønte de fleste av Tidsskriftets lesere hvilken behandling det dreide seg om i den korte kasuistikken «Pasient med alvorlig covid-19 behandlet med steroider» (1). Tittelen er likevel ikke presis, for den åpner for at pasienten fikk alt fra D-vitamintilskudd til p-piller.)

(Anm: Steroider er så mangt. Steroider er en samlebetegnelse på kortikosteroider, kjønnshormoner og andre steroider. I faglige sammenhenger bør man stort sett unngå å bruke termen steroider. Antakelig skjønte de fleste av Tidsskriftets lesere hvilken behandling det dreide seg om i den korte kasuistikken «Pasient med alvorlig covid-19 behandlet med steroider» (1). Tittelen er likevel ikke presis, for den åpner for at pasienten fikk alt fra D-vitamintilskudd til p-piller. I en annen kasuistikk er tittelen litt bedre: «Kortikosteroider til sykehjemspasienter med covid-19?» (2). Men heller ikke den er entydig. I dagligtalen bruker mange leger steroider synonymt med glukokortikoider, og misforståelser oppstår antakelig sjelden i klinisk praksis. Blant pasienter er både kortison og prednisolon vanlige måter å omtale glukokortikoider på. Noen snakker om å være på steroider som et forsterkende uttrykk, for eksempel «Språkdebatt på steroider» (3). Sannsynligvis er dette en påvirkning fra det engelske on steroids, og en henvisning til ekstreme resultater som anabole steroider kan føre til. Steroider er molekyler med fire ringstrukturer organisert i en karakteristisk konfigurasjon (Figur 1) (4). Steroidene har viktige fysiologiske funksjoner i sopp, planter og dyr. Kolesterol er i volum det klart dominerende steroidet i kroppen, og hovedfunksjonen er å gi cellemembraner optimal viskositet. Andre eksempler på viktige steroider er Vitamin D (kolekalsiferol) og gallesyrer. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 7. april 2021.)

- Høysensitive troponinanalyser for tidlig utelukkelse av akutt hjerteinfarkt hos personer med akutte brystsmerter: en systematisk oversikt og økonomisk evaluering. (- Konklusjoner: Høysensitiv hjertetroponintesting kan være kostnadseffektiv sammenlignet med standard troponintesting.)

(Anm: High-sensitivity troponin assays for early rule-out of acute myocardial infarction in people with acute chest pain: a systematic review and economic evaluation. Abstract Background: Early diagnosis of acute myocardial infarction is important, but only 20% of emergency admissions for chest pain will actually have an acute myocardial infarction. High-sensitivity cardiac troponin assays may allow rapid rule out of myocardial infarction and avoid unnecessary hospital admissions. (…) Conclusions: High-sensitivity cardiac troponin testing may be cost-effective compared with standard troponin testing. Health Technol Assess. 2021 May;25(33):1-276.)

- Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler.

(Anm: Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler. Nesten alle kardiovaskulært aktive legemidler har potensielt kardiovaskulære bivirkninger: • Hjerteglykosider (digitoksin) • Antiarytmika (flekainid) • Kardilaterende midler (nitroglyserin) • Betablokkere (metoprolol) • Kalsiumantagonister (diltiazem) • ACE-hemmere/AT2-antagonister (ramipril) (…) NSAIDs og kardiovaskulær sykdom (…) Legemidler og lang QT-tid • CredibleMeds.org QTdrugs Lists • 57 medikamenter med klar assosiasjon til TdP, bl.a.: • Antiarytmika (amiodaron, sotalol, flekainid) • Antibiotika (azitromycin, ciprofloxacin, amoxicillin, erytromycin, klaritromycin) • Antidepressiva (escitalopram, citalopram) • Antipsykotika (haloperidol, klorpromazin) • Midler mot demens (donepezil) • Opioidagonister (metadon) (…) Kardiotoksisitet som komplikasjon av kreftbehandling (…) Glitazoner og kardiovaskulær sykdom (…) Andre legemidler • HIV-medikamenter og antipsykotika • Hyperlipidemi, hyperglykemi og økt kardiovaskulær risiko • Klozapin • Myokarditt og kardiomyopati • Parkinsonmidler/midler mot prolaktinom • Kabergolin (Cabaser®/Dostinex®) • Kan gi valvulær fibrose og hjertesvikt, skal følges jenvlig med ekko cor • Kortikosteroider • Natrium- og væskeretensjon, øker blodtrykket og gir fare for hjertesvikt (…) Legemidler og lang QT-tid • CredibleMeds.org QTdrugs Lists • 57 medikamenter med klar assosiasjon til TdP, bl.a.: • Antiarytmika (amiodaron, sotalol, flekainid) • Antibiotika (azitromycin, ciprofloxacin, amoxicillin, erytromycin, klaritromycin) • Antidepressiva (escitalopram, citalopram) • Antipsykotika (haloperidol, klorpromazin) • Midler mot demens (donepezil) • Opioidagonister (metadon) (relis.no 6.11.2017).)

(Anm: Heart Symptoms You Shouldn't Ignore (webmd.com 29.7.2020).)

(Anm: What are the symptoms of heart disease in men? (medicalnewstoday.com 22.6.2018).)

(Anm: Skin Problems: Weird Things That Happen to Your Skin as You Age (medicinenet.com 19.10.2019).)

(Anm: Why Are My Toenails That Color? (webmd.com 1.5.2018).)

- Perikarditt (hjerteposebetennelse). (- Perikarditt er en smertefull betennelse i hjerteposen som omgir og beskytter hjertet.) (- Tilstanden er ofte enkel å behandle, men sykdommen kan gi alvorlige komplikasjoner.) (- Ved autoimmune lidelser begynner kroppens immunsystem, som vanligvis beskytter oss mot infeksjon, å angripe noen av kroppens egne vev.)

(Anm: Perikarditt (hjerteposebetennelse). Perikarditt er en smertefull betennelse i hjerteposen som omgir og beskytter hjertet. Tilstanden er ofte enkel å behandle, men sykdommen kan gi alvorlige komplikasjoner. (...) Perikarditt kan også være forårsaket av bakteriell infeksjon i lungene som heter tuberkulose, og av andre typer bakterier eller soppinfeksjon. Men dette er sjeldne årsaker. Det er noen faktorer som øker risikoen for perikarditt, som for eksempel: - Å være mann - At man har hatt et hjerteinfarkt tidligere - At man har hatt hjertekirurgi tidligere - At man får dialysebehandling for nyresykdom - At man har en autoimmun lidelse. Ved autoimmune lidelser begynner kroppens immunsystem, som vanligvis beskytter oss mot infeksjon, å angripe noen av kroppens egne vev. Vanlige autoimmune tilstander inkluderer reumatoid artritt (leddgikt) og inflammatoriske tarmsykdommer, som for eksempel Crohns sykdom.(helsebiblioteket.no 8.3.2019).)

- Mystiske turistdødsfall i Thailand. Fem turister har dødd plutselig i Nord-Thailand etter nyttår. (- En teori er at ofrene har fått i seg viruset Coxsackie B gjennom mat. Viruset trenger ikke gi mer alvorlige symptomer enn problemer med magen, men kan i noen tilfeller også føre til myokarditt, en betennelse i hjertemuskelen som kan være dødelig.)

(Anm: Mystiske turistdødsfall i Thailand. Fem turister har dødd plutselig i Nord-Thailand etter nyttår. (…) Nord i Thailand ligger Chiang Mai. (…) Etter nyttår har det skjedd hendelser i Chiang Mai som gir grunn til bekymring. Fire turister og en turistguide har mistet livet, av foreløpig uklare årsaker. (…) Bodde på samme hotell 23 år gamle Sarah Carter var sammen med to venner på besøk i Chiang Mai, da alle tre ble syke av det som virket å være matforgiftning. De ble behandlet på et lokalt sykehus, men for Carter sto ikke livet til å redde. Hun døde 6. februar, skriver den australske rikskringkasteren ABC på sine nettsider. (…) Hjertefeil En teori er at ofrene har fått i seg viruset Coxsackie B gjennom mat. Viruset trenger ikke gi mer alvorlige symptomer enn problemer med magen, men kan i noen tilfeller også føre til myokarditt, en betennelse i hjertemuskelen som kan være dødelig. Viruset skal ha blitt funnet i kroppen til Sarah Carter. Og den amerikanske kvinnen som døde, skal ha fått betennelse i hjertemusklene, ifølge bangkokpost.com. Endelige obduksjonsrapporter og konklusjoner er imidlertid ikke klare. I mellomtiden har lokale myndigheter satt i gang tiltak for å forbedre hygienen på serverings— og overnattingssteder. (…) Newzealandsk UD oppfordrer på sin side reisende til å være nøye med personlig hygiene, samt kun å spise varm mat og drikke rent vann. De som plutselig begynner å kaste opp oppfordres til å oppsøke lege umiddelbart. (bt.no 18.3.2011).)

(Anm: Hånd-, fot- og munnsyke og andre coxsackievirusinfeksjoner - veileder for helsepersonell. (…) Akutt hemoragisk konjunktivitt kan ved siden av adenovirus og echovirus forårsakes av coxsackie­virus serotype A 24. - Myokarditt og perikarditt, ofte med alvorlig sekvele, er en fryktet komplikasjon i forbindelse med coxsackievirus type B virusinfeksjoner. - Herpangina  er en febersykdom ledsaget av små blemmer eller sår på bakre svelgvegg og forårsakes av coxackievirus type A og kan forekomme i alle aldersgrupper, men er vanligst hos små barn. (fhi.no 6.2.2019).)

- Koronarsykdom: Når skal man ikke trene? De aller fleste hjertepasienter kan trene trygt, men ved akutt, pågående hjertesykdom skal man ikke trene.

(Anm: Koronarsykdom: Når skal man ikke trene? De aller fleste hjertepasienter kan trene trygt, men ved akutt, pågående hjertesykdom skal man ikke trene. Tidligere lærte helsepersonell at trening kan være risikabelt for hjertepasienter. Men nå vet vi at det er kun ved akutte tilstander pasienter med hjerteinfarkt eller angina bør unngå trening. Etter en koronar bypass-operasjon skal man dessuten være forsiktig med trening som kan påvirke tilhelingen av operasjonssåret. Absolutte kontraindikasjoner Man bør ikke drive fysisk aktivitet, trening eller testing dersom man har: Akutte tilstander knyttet til hjertet og blodårene: * Hjerteinfarkt i løpet av de siste to dagene, eller endringer i hvile-EKG som tyder på iskemi (oksygenmangel i hjertet) * Ustabil angina * Ukontrollerbare hjerterytmeforstyrrelser som påvirker blodstrømmen i kroppen * Alvorlig symptomgivende aortastenose (forkalkning av hjerteklaffen) * Dekompensert, symptomgivende hjertesvikt * Akutt hjertemuskelbetennelse (myokarditt) eller hjerteposebetennelse (perikarditt) * Pågående betennelse i hinnen som kler innsiden av hjertet (endokarditt) * Akutt blodpropp i lungekretsløpet (lungeemboli eller lungeinfarkt) eller blodpropp i beina (dyp venetrombose)
* Dissekerende aneurisme (utposninger som skyldes skader på blodårene) Relative kontraindikasjoner Man skal være forsiktig med eller utsette fysisk aktivitet, trening og testing ved: (…) (stolav.no 13.11.2020).)

- Covid-pasients egne blodlegemer kan behandle arrdannelse i lungear.

(Anm: Covid patient’s own blood cells could treat lung scarring. Covid patient’s own blood cells could treat lung scarring. A therapy made from a Covid patient's own blood is being trialled to treat lung scarring that's left after hospitalisation. Doctors at Guy’s and St Thomas’ NHS Foundation Trust in London have begun a small trial using patients’ white blood cells. Filmed by Julius Peacock, edited by Rachael Buchanan (bbc.com 15.7.2021).)

- C.D.C. undersøker et hjerteproblem hos noen få unge vaksinerte. (- Byrået gjennomgår flere dusin rapporter om at tenåringer og unge voksne kan ha utviklet myokarditt etter vaksinering, sier tjenestemenn.) (- Men etaten har ikke fastslått hvorvidt vaksinen forårsaket tilstanden.)

(Anm: C.D.C. Is Investigating a Heart Problem in a Few Young Vaccine Recipients. The agency is reviewing several dozen reports that teenagers and young adults may have developed myocarditis after vaccination, officials said. But the agency has not determined whether the vaccine caused the condition. (nytimes.com 22.5.2021).)

- EMA advarer mod brug af COVID-19 Vaccine Janssen (Johnson & Johnson) til personer, der tidligere har haft kapillært lækagesyndrom. (- Kapillært lækagesyndrom er en meget sjælden og alvorlig tilstand, der forårsager væskelækage fra de små blodkar (kapillærer), hvilket resulterer i hævelse hovedsageligt i arme og ben, lavt blodtryk, fortykkelse af blodet og lave blodniveauer af albumin (et vigtigt blodprotein).)

(Anm: EMA advarer mod brug af COVID-19 Vaccine Janssen (Johnson & Johnson) til personer, der tidligere har haft kapillært lækagesyndrom. Den europæiske bivirkningskomité (PRAC) har anbefalet, at personer, der tidligere har haft kapillært lækagesyndrom (CLS: capillary leak syndrome), ikke må vaccineres med COVID-19 Vaccine Janssen (Johnson & Johnson). PRAC har også anbefalet, at kapillært lækagesyndrom tilføjes til produktinformationen som en ny bivirkning, og der skal tilføjes en advarsel for at øge opmærksomheden blandt sundhedspersonale og personer i denne risikogruppe. Kapillært lækagesyndrom er en meget sjælden og alvorlig tilstand, der forårsager væskelækage fra de små blodkar (kapillærer), hvilket resulterer i hævelse hovedsageligt i arme og ben, lavt blodtryk, fortykkelse af blodet og lave blodniveauer af albumin (et vigtigt blodprotein). PRAC har foretaget en grundig gennemgang af tre tilfælde af kapillært lækagesyndrom blandt personer, der er blevet vaccineret med COVID-19 Vaccine Janssen. Kapillært lækagesyndrom opstod inden for to dage efter vaccinationen. En af de berørte personer havde tidligere haft kapillært lækagesyndrom, og to personer døde efterfølgende. (laegemiddelstyrelsen.dk 9.7.2021).)

- Systemisk kapillær lekkasje syndrom. (- Oversikt.) (- Systemisk kapillærlekkasjesyndrom er en sjelden lidelse preget av gjentatte utbrudd av massiv lekkasje av plasma fra blodkar til nærliggende kroppshuler og muskler.)

(Anm: Systemic capillary leak syndrome. Overview Systemic capillary leak syndrome is a rare disorder characterized by repeated flares of massive leakage of plasma from blood vessels into neighboring body cavities and muscles. This results in a sharp drop in blood pressure that, if not treated, can lead to organ failure and death. Also called Clarkson's disease, this condition can be mistaken for severe reactions to widespread infections (septic shock) or severe allergic reactions (anaphylactic shock). Attacks may be triggered by an upper respiratory infection or intense physical exertion. The frequency of attacks can range from several a year to a single instance in a lifetime. Symptoms Attacks of systemic capillary leak syndrome are often preceded by one to two days of one or more nonspecific symptoms that may include: - Irritability – Fatigue - Abdominal pain – Nausea - Muscle aches - Increased thirst - Sudden increase in body weight. As the fluid leaks out from the bloodstream, blood volume and blood pressure drop. This can starve tissues in the kidneys, brain and liver of the oxygen and nutrients they need for normal function. (mayoclinic.org - Nov. 14, 2020).)

- Hjerteposebetennelse rapportert inn som mistenkt bivirkning av koronavaksine. (- Sju tilfeller av akutt perikarditt (hjerteposebetennelse) er meldt inn til Legemiddelverket som mistenkt bivirkning etter Pfizer og Moderna-vaksine.)

(Anm: Hjerteposebetennelse rapportert inn som mistenkt bivirkning av koronavaksine. Sju tilfeller av akutt perikarditt (hjerteposebetennelse) er meldt inn til Legemiddelverket som mistenkt bivirkning etter Pfizer og Moderna-vaksine. Seks av tilfellene oppsto mellom en og tre uker etter Pfizer/Biontech-vaksinen og det siste mellom en og tre uker etter Moderna-vaksinen, skriver Bergens Tidende. – Det er ikke avklart om perikarditt kan knyttes til vaksinen. Vi ber leger om å være oppmerksomme på muligheten for perikarditt hos personer som nylig er vaksinert, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket til egen nettside. LES OGSÅ: AstraZeneca undersøker bivirkninger Pasientene var mellom 28 og 87 år. Seks av dem var menn. De ble innlagt på sykehus grunnet tung pust, brystsmerter og smerter i skuldrene. Betennelsen er smertefull, men ofte enkel å behandle og prognosen er god, ifølge helsenorge.no. (adressa.no 2.5.2021).)

- Undersøker om hjerteposebetennelse kan knyttes til Pfizer og Moderna-vaksinene. (- Det er estimert at perikarditt er årsak til cirka 5 % av alle som henvises til akuttavdeling med brystsmerter og 0.1 % av alle sykehusinnleggelser.)

(Anm: Undersøker om hjerteposebetennelse kan knyttes til Pfizer og Moderna-vaksinene. Noen tilfeller av akutt perikarditt, som er en betennelse i hjerteposen, er meldt inn til Legemiddelverket som mistenkt bivirkning etter koronavaksine. (…) Reuters meldte forrige uke at Israels helseminister har uttalt at landet undersøker et titall tilfeller av hjertebetennelse som mulig bivirkning av Comirnaty (Pfizer), men de har ikke konkludert med noen sammenheng ennå. (…) Perikarditt er en vanlig sykdom og det er fullt mulig å få sykdommen i tidsrommet etter man er vaksinert – uten at det er noen direkte sammenheng. Legemiddelverket vil undersøke grundig alle tenkelige bivirkninger – også svært sjeldne bivirkninger – derfor blir hendelser som dette undersøkt og blir nøye overvåket. Akutt perikarditt er mest vanlig hos voksne mellom 20 og 50 år, og er hyppigere hos menn. Det er estimert at perikarditt er årsak til cirka 5 % av alle som henvises til akuttavdeling med brystsmerter og 0.1 % av alle sykehusinnleggelser. Hvor hyppig sykdommen forekommer er likevel ukjent, og det mistenkes at det er mange tilfeller som aldri blir diagnostisert, ifølge det medisinske oppslagsverket Best Medicine Journal. (…) (lommelegen.no 4.5.2021).)

(Anm: Perikarditt (hjerteposebetennelse). Perikarditt kan også være forårsaket av bakteriell infeksjon i lungene som heter tuberkulose, og av andre typer bakterier eller soppinfeksjon. Men dette er sjeldne årsaker. (…) Perikarditt er vanligvis ikke farlig, og betennelsen er ofte enkel å behandle, men noen ganger kan hjerteposen fylles med puss. Dette kalles purulent perikarditt. Purulent perikarditt er livstruende fordi den kan hindre hjertet i å slå ordentlig. Det krever umiddelbar behandling. Purulent perikarditt er et tegn på alvorlig infeksjon. Legen vil trekke ut noe av væsken med en nål. Det vil da bli testet for å se hva som har forårsaket infeksjonen slik at infeksjonen kan bli behandlet med riktige legemidler. (helsetilsynet.no 8.3.2019).)

- Var det T-celler eller bønn? 116 år gammel nonne overlever COVID-19.

(Anm: Was it T-cells or prayer? 116-year-old nun survives COVID-19. The nun, whose religious name is Sister André, is the second-oldest known living person in the world. (…) Not all shared Sister André’s luck: In January, 81 of the 88 residents of the facility tested positive and about 10 died, according to the newspaper. (fusion.inquirer.com 9.2.2021).)

- MS: Hvordan spesifikke T-celler kan føre til nye behandlinger. (- Nye bevis tyder på at undertrykkelse av virkningen av Piezo1, en ionkanal, fører til større påvirkning av regulatoriske T-celler og bedring av MS.)

(Anm: MS: How specific T cells may lead to new treatments. Multiple sclerosis (MS) is a disease where the immune system attacks the central nervous system (CNS). It can be highly debilitating and lead to difficulty in normal bodily functions. Regulatory T cells help stop the body from attacking itself and do not function properly in a person with MS. New evidence suggests that inhibiting the action of Piezo1, an ion channel, leads to greater action by regulatory T cells and improvement in remission of MS. MS affects around 2.8 million people worldwide. Researchers do not yet fully understand all elements of this condition. Researchers continue to study how the body’s immune system acts in this disease so that they can develop new treatment options. A new study, which appears in Science Advances, investigates a possible direction for the future treatment of MS.  (medicalnewstoday.com 1.8.2021).)

(Anm: Piezo1 channels restrain regulatory T cells but are dispensable for effector CD4+ T cell responses. Abstract T lymphocytes encounter complex mechanical cues during an immune response. The mechanosensitive ion channel, Piezo1, drives inflammatory responses to bacterial infections, wound healing, and cancer; however, its role in helper T cell function remains unclear. In an animal model for multiple sclerosis, experimental autoimmune encephalomyelitis (EAE), we found that mice with genetic deletion of Piezo1 in T cells showed diminished disease severity. Unexpectedly, Piezo1 was not essential for lymph node homing, interstitial motility, Ca2+ signaling, T cell proliferation, or differentiation into proinflammatory T helper 1 (TH1) and TH17 subsets. However, Piezo1 deletion in T cells resulted in enhanced transforming growth factor–β (TGFβ) signaling and an expanded pool of regulatory T (Treg) cells. Moreover, mice with deletion of Piezo1 specifically in Treg cells showed significant attenuation of EAE. Our results indicate that Piezo1 selectively restrains Treg cells, without influencing activation events or effector T cell functions. Sci Adv. 2021 Jul 7;7(28):eabg5859.)

- Studie viser hvordan D-vitamin kan stanse lungebetennelse ved COVID-19. En spesiell form for vitamin D – som er resepbelagt – kan være i stand til å bekjempe lungebetennelse forårsaket av immunceller, antyder en ny studie.

(Anm: Study shows how vitamin D could halt lung inflammation in COVID-19. A special form of Vitamin D — not found over the counter (OTC) — may be able to combat lung inflammation caused by immune cells, a new study suggests. - The research shows vitamin D has a “switch-off” mechanism for inflammation, which could work in severe COVID-19. - However, clinical trials are needed before vitamin D is adopted to treat COVID-19 or other respiratory diseases. - The researchers warn against people taking more than the recommended amount of vitamin D in hopes of staving off COVID-19 infection. Scientists are sharing insight into how vitamin D could help in severe COVID-19 cases by revealing how the vitamin functions to reduce hyper-inflammation caused by immune cells. A new joint study by Purdue University and the National Institutes of Health (NIH) demonstrates how an active metabolite of vitamin D — not a form sold OTC — is involved in “switching off” inflammation in the body during infections such as COVID-19. (medicalnewstoday.com 26.11.2021).)

(Anm: Autokrin, betegner en celle som har egne vekstfaktorer og stimulerer seg selv til vekst og deling. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Autocrine signaling. (en.wikipedia.org).)

- Autokrin vitamin D-signalering slår av pro-inflammatoriske programmer hos TH1-celler.

(Anm: Autocrine vitamin D signaling switches off pro-inflammatory programs of TH1 cells. Wang L, Nova-Lamperti E, Kumar D, Zhang Z, Teague H, West EE, Vannella KM, Ramos-Benitez MJ, Bibby J, Kelly A, Malik A, Freeman AF, Schwartz DM, Portilla D, Chertow DS, John S, Lavender P, Kemper C, Lombardi G, Mehta NN, Cooper N, Lionakis MS, Laurence A, Kazemian M, Afzali B. Autocrine vitamin D signaling switches off pro-inflammatory programs of TH1 cells. Nat Immunol. 2021 Nov 11. )

(Anm: Minton K. Vitamin D shuts down T cell-mediated inflammation. Abstract This study links the complement-mediated retraction of T helper 1 cell responses to vitamin D receptor signalling, an autoregulatory loop that might be impaired in patients with COVID-19. Nat Rev Immunol. 2021 Nov 19:1.)

- Hva du bør vite om SIBO og behandling.

(Anm: What to know about SIBO and its treatment. Small intestinal bacterial overgrowth (SIBO) is a condition that occurs when an excessive number of bacteria colonize the small intestine. It can cause bloating, diarrhea, or constipation. (medicalnewstoday.com 25.11.2021).)

- LYMFATISK FILARIASIS: ET IMMUNOLOGISK PERSPEKTIV.  (- The CD4+ (Th2) response profile is the main defence against filarial worms. Modulation of human immune responses are primarily mediated by parasite-secreted peptides.)

(Anm: LYMPHATIC FILARIASIS: AN IMMUNOLOGIC PERSPECTIVE.  Abstract Introduction: This paper provides an overview of the current immunologic research findings of lymphatic filarial worms, which affect millions of people worldwide. Objectives: This paper aims to discuss the immunologic features of lymphatic filarial worms. It also aims to highlight their potential anti-inflammatory actions and the use of anti-filarial drugs against COVID-19. Methods: A literature review was performed to obtain insights on the immunologic features of lymphatic filarial worms. Results: The CD4+ (Th2) response profile is the main defence against filarial worms. Modulation of human immune responses are primarily mediated by parasite-secreted peptides. Lymphatic filarial worms have anti-inflammatory potentials. Drug repurposing of diethylcarbamazepine, doxycycline, and ivermectin can be looked upon against COVID-19. Conclusion: Lymphatic filarial worms have several immunologic effects on host immune systems, which promote chronic infection and curtail anti-inflammatory responses. Insights in this paper can serve as a guide for the understanding of immunologic aspects of lymphatic filarial worms. EMJ Allergy Immunol. 2021;6[1]:71-78.)

(Anm: Filariasis og elefantsyke. Filariasis er en infeksjon med en parasitt, en trådliknende orm. Sykdommen angriper dyr og mennesker, og den overføres ved myggstikk. De voksne ormene kan leve i årevis i kroppens lymfesystem. (nhi.no 11.2.2021).)

- Trond (51) sliter fortsatt med å puste etter korona – dette vil forskerne gjøre for å lage medisinen. Trond Nordvik (51) var på jobb i Polen, da han fikk påvist korona. 51-åringen ble så dårlig at han ble lagt i koma, og i dag sliter han fortsatt med å trekke pusten. (- Blodet er endret.) (- Ikke like elastisk.) (- I covid-pasientene så vi at svært mange av cellene ikke lenger var elastiske, sier forsker Martin Kräter til Reuters. Også de hvite blodlegemene var forandret hos dem som hadde vært syke, noe forskerne tror kan påvirke pasientenes immunsystem på en negativ måte.)

(Anm: Trond (51) sliter fortsatt med å puste etter korona – dette vil forskerne gjøre for å lage medisinen. Trond Nordvik (51) var på jobb i Polen, da han fikk påvist korona. 51-åringen ble så dårlig at han ble lagt i koma, og i dag sliter han fortsatt med å trekke pusten. (…) Blodet er endret Nå er aktive dager byttet ut med jobben det er å puste. Han higer etter pusten etter den minste anstrengelse, og opptreningen er satt på vent. Tiden i koma stjal 18 kilo muskelmasse, og da han våknet kunne han ikke engang holde hodet oppe selv. Musklene som skulle puste for han, ble svakere og svakere da han lå i respirator. Og han er ikke alene. Det er ikke bare muskelsvinn som gjør at mange sliter med såkalt lang covid. Det mener tyske forskere ved det anerkjente Max-Planck-instituttet. De har akkurat publisert en studie der de for første gang påviser at koronaviruset fører til langvarige, kanskje evige forandringer i pasientenes blod. Først og fremst er det de røde blodlegemene som er påvirket. – Pasienter med lang covid sliter ofte med utmattelse. Dette kan være på grunn av at blodcellene ikke lenger er i stand til å gjøre jobben sin. De kommer ikke så lett gjennom kroppen til lungene og andre organer, sier Jochen Guck som er direktør ved Institutt for lysvitenskap til nyhetsbyrået Reuters. Ikke like elastisk Forskerne analyserte blod fra 55 personer, hvorav 31 hadde hatt covid. Analysene viste at blodcellene til dem som hadde hatt viruset hadde mistet sin elastisitet og i noen tilfeller blitt større. – Normalt skal røde blodlegemer være bøyelige og myke. På den måten er de i stand til å bevege seg inn i de aller minste blodårene, kapillarene. I covid-pasientene så vi at svært mange av cellene ikke lenger var elastiske, sier forsker Martin Kräter til Reuters. Også de hvite blodlegemene var forandret hos dem som hadde vært syke, noe forskerne tror kan påvirke pasientenes immunsystem på en negativ måte. Den nye forskningen gir nå håp til disse pasientene, for nå begynner jobben med å utvikle legemidler som forhåpentlig kan gjøre blodcellene normale igjen. – Denne nye innsikten i cellenes mekanikk og fysiske egenskaper åpner for nye behandlingsmetoder. Hvis vi klarer å utvikle legemidler som kan regulere blodcellenes størrelse og stivhet, vil blodsirkulasjonen til disse pasientene kunne bedres,» sier forskningsdirektør Jochen Guck. (tv2.no 3.7.2021).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Antidepressiva, fettceller, benskjørhet, hjertesykdommer og immunsystem (mintankesmie.no).)

(Anm: Things That Can Affect Your Medication (webmd.com 16.3.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: «Covid-tunge» - kan være tegn på corona – VGTV. Mulig tegn på coronavirus. (vg.no 11.2.2021).)

- COVID «Long Haulers'» hjernetåke ligner kronisk utmattelsessyndroms kognitive symptomer.

(Anm: COVID Long Haulers' Brain Fog Similar to Chronic Fatigue Syndrome's Cognitive Symptoms. Most people who contract COVID-19 get better in a few weeks, but some are in it for the long haul. Months after clearing the virusroughly 10 percent of patients are still struggling to recover. Some of the most common lingering symptoms include body aches, unrefreshing sleep, shortness of breath, fatigue after exertion, cardiac issues, and brain fog.  While most of these complaints significantly improve with time, preliminary research suggests a cloudy consciousness is harder to shake.  In a couple of questionnaires, 278 long-haulers were asked to compare their symptoms during the first two weeks of their illness to their symptoms now, an average of 22 weeks later. During that elapsed time, the authors found most physical problems improved, including post-exertional fatigue and unrefreshing sleep. On the other hand, five symptoms got worse: trouble forming words, trouble focusing, absent-mindedness, sensitivity to alcohol, and loss of hair. The findings match other initial reports, suggesting long haulers struggle the most with cognitive problems. Why that is remains a mystery, but complaints of brain fog are also a key feature of chronic fatigue syndrome (CFS), or myalgic encephalomyelitis (ME). ME/CFS is a perplexing disease with no known cause, but some evidence suggests the disease is due to an overactive immune system. It's thought some cases can even be triggered by a viral infection. Interestingly, long-haul symptoms from COVID-19 show many similarities to ME/CFS, which is why researchers are keen to compare the two. (sciencealert.com 30.5.2021).)

(Anm: COVID-19 symptoms over time: comparing long-haulers to ME/CFS. ABSTRACT Introduction Our objective was to determine which symptoms among long-hauler COVID-19 patients change over time, and how their symptoms compare to another chronic illness group. (…) Conclusions These types of differential patterns of symptoms over time might contribute to helping better understand the pathophysiology of those reporting prolonged illness following COVID-19.Fatigue: Biomedicine, Health & Behavior 2021 (Published online: 05 May 2021).)

- Hva det betyr å være coronavirus "Long-Hauler".

(Anm: What It Means to Be a Coronavirus “Long-Hauler”. A Q&A about lingering symptoms of COVID-19. (…) According to one report, most people fall into one of two groups when it comes to the virus. Approximately 80% of those with COVID-19 end up having a mild reaction and most of those cases resolve in about two weeks. For people who have a severe response to the virus, it can take between three and six weeks to recover. But now, there is growing concern over a separate group of people who don’t seem to fall into either of those two categories. One study states that about 10% of people who’ve had COVID-19 will experience prolonged symptoms one, two or even three months after they were infected. One of the most frustrating parts? There seems to be no consistent reason for this to happen. This group, which many refer to as “long-haulers,” is mixed with those who experienced both mild and severe cases. And this condition can effect anyone – young, old, those who were healthy, those who had a chronic condition, those who were hospitalized and those who weren’t. ( health.clevelandclinic.org - January 28, 2021).)

- Aspergillose - veileder for helsepersonell. Muggsopparten Aspergillus kan forårsake ulike sykdomsbilder. (- Et aspergillom er kolonisering av aspergillus i lunger eller bihuler.) (- Disse kan forårsake infeksjon i lunger, luftveier, nese, bihuler og øreganger, og kan spres til andre organer som hjerne og nyrer hos immunsvekkede personer (invasiv sykdom).)

(Anm: Aspergillose - veileder for helsepersonell. Muggsopparten Aspergillus kan forårsake ulike sykdomsbilder. Den finnes overalt i naturen, men forårsaker svært sjelden sykdom og da hovedsakelig hos immunsvekkede personer. Om aspergillose Aspergillus er en muggsopp og den mest vanlige forekommende opportunistiske soppen i Norge. Den kalles ofte strålemugg. (…) Disse kan forårsake infeksjon i lunger, luftveier, nese, bihuler og øreganger, og kan spres til andre organer som hjerne og nyrer hos immunsvekkede personer (invasiv sykdom). Aspergillus kan også slå seg ned i kolonier i fremmedlegemer som f.eks. kunstige hjerteklaffer. Et aspergillom er kolonisering av aspergillus i lunger eller bihuler. (…) Smittemåte Luftsmitte (fjerndråpesmitte) gjennom inhalasjon av muggsporer fra luft og klimaanlegg. Sporer kan slå seg ned i fremmedlegemer gjennom ventilasjon i operasjonsstuer. Smitter ikke fra person til person. (…) Behandling Antimykotika. Ved allergisk form astmamedikasjon og perorale kortikosteroider. Miljøundersøkelse med sanering av ev. kilde for sporer. (fhi.no Publisert 22.02.2010 Oppdatert 01.12.2018).)

- India: «Covid-soppen»: - En perfekt storm.  (- Soppinfeksjonen angriper ofte nese og øyne, men noen ganger også hjernen.)

(Anm: India: «Covid-soppen»: - En perfekt storm. Den dødelige soppinfeksjonen setter sine spor i India. INNLAGT: Pasienter innlagt som følge av soppinfeksjonen mukormykose. De siste månedene har India slitt med et utbrudd av soppinfeksjonen mukormykose. Soppinfeksjonen angriper ofte nese og øyne, men noen ganger også hjernen. Kombinasjonen av covid-smitte, nedsatt immunforsvar og at både gode og dårlige bakterier drepes av antibiotika, etterlater syke pasienter ekstremt utsatt for mugg og sopp. - Det er en uheldig «perfekt storm» for disse organismene, og vi ser at det skjer, sier Tom Chiller, sjef for mykotisk sykdom ved Centers of Disease Control and Prevention (CDC), til The Guardian. (…) - Det ser forferdelig ut I India er det nå registrert over 40 000 som har blitt smittet av soppinfeksjonen og mer enn 3000 dødsfall. (dagbladet.no 3.7.2021).)

- Covid og sopp. Rammer de sykeste: - Utfordrende. Noen av de sykeste covid-pasientene blir rammet av soppinfeksjon. Men covid-soppen som har rammet India, er ikke påvist i Norge. (- Vi ser også tilfeller av soppinfeksjonen i forbindelse med influensa, forklarer Hesstvedt. Symptomene av soppinfeksjonen ligner influensa.) (- Vanskelig å diagnostisere.) (- Hesstvedt forklarer at et annet problem, er at det ikke er like muligheter for å diagnostisere infeksjonen, som gjør det vanskelig å påvise om det er snakk om Aspergillus.) ( - Det er intensivpasientene med covid som er mest utsatt. De som er ordentlige luftveissyke. For å behandle dette, bruker legene soppmidler mot Aspergillus.)

(Anm: Covid og sopp. Rammer de sykeste: - Utfordrende. Noen av de sykeste covid-pasientene blir rammet av soppinfeksjon. Men covid-soppen som har rammet India, er ikke påvist i Norge. OVERLEGE: Liv Hesstvedt er overlege i infeksjonsmedisin ved Ullevål sykehus. India har i flere måneder slitt med et utbrudd av soppinfeksjonen Mucormykose. Over 30 000 coronapasienter har blitt smittet, og det er rapportert over 2000 dødsfall. At pasienter med virusinfeksjoner rammes av soppinfeksjoner er ikke uvanlig, men Mucormykose-soppen er ikke påvist blant norske coronapasienter. I Norge er det derimot en annen type sopp som rammer - Aspergillus fumigatus. - På Ullevål har vi hatt veldig få tilfeller - maks fem pasienter. På Rikshospitalet er det også rapportert et fåtall, sier overlege i infeksjonsmedisin Liv Hesstvedt ved Ullevål sykehus til Dagbladet. Hun understreker at vi i Norge ikke er i nærheten av situasjonen i India, der sykehuskapasiteten er sprengt som følge av coronasituasjonen. - Det som foregår i India er helt forferdelig. Det er grusomt. Vi er i en helt annen situasjon, og klarer å ta hånd om pasientene, forsikrer hun. - God oversikt Aspergillus er en muggsopp og den mest vanlige forekommende opportunistiske soppen i Norge, skriver Folkehelseinstiuttet på sine hjemmesider. Soppen kan forårsake infeksjon i lunger, luftveier, nese, bihuler og øreganger, og kan spres til andre organer som hjerne og nyrer hos immunsvekkede personer (invasiv sykdom). - Vi ser også tilfeller av soppinfeksjonen i forbindelse med influensa, forklarer Hesstvedt. Symptomene av soppinfeksjonen ligner influensa. Forskjellen er at du ikke blir bedre med bred behandling, som antibiotika. - Da begynner man å tenke at dette kan være noe annet. Da leter man spesifikt i røntgen-bildene av lungene. Det som har vært vanskelig i covid-tida, er at covid, som også rammer lungene, har ført til stygge røntgen-bilder. Da sanker vi prøver, og bruker PCR-undersøkelser spesifikt for å se etter Aspergillus, forklarer hun. Vanskelig å diagnostisere Hesstvedt forklarer at et annet problem, er at det ikke er like muligheter for å diagnostisere infeksjonen, som gjør det vanskelig å påvise om det er snakk om Aspergillus. (…) - Det er intensivpasientene med covid som er mest utsatt. De som er ordentlige luftveissyke. For å behandle dette, bruker legene soppmidler mot Aspergillus. Men medisinen kan være utfordrende å bruke sammen med andre legemidler. - Det kan være ubehagelig. Da kan vi skifte medisin. Vi har flere midler vi kan bruke mot soppen. Behandlingsmessig er det ikke en enorm utfordring. (dagbladet.no 23.6.2021).)

- Covid-soppen herjer: - Erklær epidemi!. Helsemyndighetene i India slår full alarm om den dødelige covid-soppen, og ber alle stater erklære infeksjonen som en epidemi. (- Personer med nedsatt immunforsvar er spesielt utsatt. Sykdommen er ikke smittsom, men kan være dødelig for personer med nedsatt immunsystem. Diabetikere skal være særlig utsatt. Ifølge indiske leger ser soppen ut til å ramme 12-15 dager etter gjennomgått covid-19. Til Times of India forteller flere leger at de tror mucormykose kan trigges av steroidene som brukes i behandling av alvorlig syke coronapasienter. Totalt fire steroider har fått grønt lys av WHO.)

(Anm: Covid-soppen herjer: - Erklær epidemi!. Helsemyndighetene i India slår full alarm om den dødelige covid-soppen, og ber alle stater erklære infeksjonen som en epidemi. SOPP: Indiske leger melder om stadig flere tilfeller av en sjelden, men alvorlig soppinfeksjon hos pasienter som har gjennomgått covid-19. I starten av mai slo indiske leger alarm mot økte tilfeller av mucormykose - en dødelig sopp som har rammet coronasyke. - Vi ser en tsunami av mucormykose, som truer med å ta livet av pasienter som har overlevd covid-19, uttalte øre-nese-hals-spesialist Navin Patel til Times of India. De siste ukene er tusenvis rammet av soppinfeksjonen. Hundrevis har havnet på sykehus, og det er registrert 90 dødsfall. Tre delstater i India, Rajasthan, Telangana og Tamil Nadu, har allerede erklært soppen som en epidemi. Regjeringen har ført den opp som en meldepliktig sykdom. Torsdag skrev helseminister Lav Agarwal et brev til Indias 29 delstater og ba om at soppen erklæres som en epidemi overalt. (…) Covid-soppen påvirker oftest bihuler og lunger, ifølge amerikanske Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Personer med nedsatt immunforsvar er spesielt utsatt. Sykdommen er ikke smittsom, men kan være dødelig for personer med nedsatt immunsystem. Diabetikere skal være særlig utsatt. Ifølge indiske leger ser soppen ut til å ramme 12-15 dager etter gjennomgått covid-19. Til Times of India forteller flere leger at de tror mucormykose kan trigges av steroidene som brukes i behandling av alvorlig syke coronapasienter. Totalt fire steroider har fått grønt lys av WHO. (dagbladet.no 23.5.2021).)

(Anm: Dødelig covid-sopp herjer i India: - Alvorlig. Indiske leger melder om stadig flere tilfeller av en sjelden soppinfeksjon hos tidligere coronasyke pasienter. Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier tilstanden er alvorlig. (dagbladet.no 11.5.2021).)

- Mukormykose og covid-19. Mange tilfeller av soppinfeksjonen mukormykose har blitt rapportert hos pasienter med covid-19 i India. Infeksjonen har høy dødelighet.

(Anm: Mukormykose og covid-19. Mange tilfeller av soppinfeksjonen mukormykose har blitt rapportert hos pasienter med covid-19 i India. Infeksjonen har høy dødelighet. ALVORLIG SOPPINFEKSJON: En lege undersøker en pasient som har mukormykose. Hva er mukormykose? Det har vært rapportert om mange tilfeller av en soppinfeksjon som heter mukormykose (skrives også mucormycose) hos pasienter med covid-19 i India. Denne soppen er en såkalt opportunistisk infeksjon. Det betyr at den bare kan angripe mennesker med nedsatt infeksjonsforsvar. Det kan være folk med medfødt eller ervervet immunsvikt, mennesker som står på medisiner som svekker immunforsvaret, for eksempel kortikostereoider (som prednisolon og dekadron), og dem som har en dårlig regulert diabetes. Hva skjer i kroppen? Mucoromycota, eller kulemuggsopper, er en rekke innen soppriket, som inneholder minst 300 arter. Det finnes patogene arter innen slektene Mucor og Rhizopus, og mukormykoseer en infeksjon med en av disse. Infeksjonen kan ramme nese, bihuler, lunger, hud, øyehule og hjernen (1). Dette er veldig alvorlige infeksjoner, ofte med dødelig utgang. Sykdommen har ikke noe norsk navn, og slike infeksjoner sees svært sjelden i den vestlige verden. (lommelegen.no 27.5.2021).)

- Pasientene kan miste deler av ansiktet – nå går de tom for den livsviktige soppmedisinen. (- Mukormykose er nesten alltid dødelig hvis den ikke behandles fort og effektivt, men nå advarer leger, som allerede står midt oppi en koronakrise, om at de er i ferd med å gå tomme for den soppdrepende medisinen Amphotericin-B, og steroider.)

(Anm: Pasientene kan miste deler av ansiktet – nå går de tom for den livsviktige soppmedisinen. Myndighetene i India vil erklære livsfarlig soppinfeksjon for epidemi – samtidig er landet i ferd med å gå tom for den livsviktige soppdrepende medisinen. Mukromyukose, ellers kalt svart sopp, er vanligvis en sjelden men aggressiv soppinfeksjon som oftest rammer mennesker med nedsatt immunforsvar. Den sprer seg nå i så høyt tempo i India at eksperter vil erklære den for en epidemi, ifølge Hindustan Times. De som er spesielt sårbare er vanligvis personer med umedisinert diabetes, for høye jernverdier på grunn av hyppige blodoverføringer, eller ved andre blodsykdommer, som leukemi. Soppen invaderer blodårer og gir infarkt i vevet i, for eksempel, bihulene, hjernen, huden og lungene, ifølge Store medisinske leksikon. (…) Mukormykose er nesten alltid dødelig hvis den ikke behandles fort og effektivt, men nå advarer leger, som allerede står midt oppi en koronakrise, om at de er i ferd med å gå tomme for den soppdrepende medisinen Amphotericin-B, og steroider. (…) 55 prosent av alle som blir angrepet av soppen, har også diabetes. Pasientgruppen er også overrepresentert blant de som får alvorlig koronasykdom. Kan miste deler av ansiktet Smitten sprer seg via luftveiene, i likhet med korona. Ubehandlet vil soppen angripe deler av ansiktet, og pasientene står i fare for å miste øyne, nese eller andre deler av kraniet. (tv2.no 26.5.2021).)

- 'Rasjonell bruk av steroider mot Covid-19 må strammes inn ved mukormykose. (- Ahmedabad: Mens staten slåss mot den enestående toppen av Covid-19-komplikasjoner, har eksperter advart om at den voldsomme bruken av steroider for behandling av hyperbetennelser utløst av virusinfeksjonen trigger spredningen av soppinfeksjonen mukormykose, som er usevanlig vanskelig å behandle, har høy dødelighet, og resulterer i enorme smerter og lidelser for pasienter.)

(Anm: ‘Rational use of steroids for Covid must to rein in mucormycosis. Ahmedabad: While the state grapples with the unprecedented spike in Covid-19 complications, experts have warned that rampant use of steroids to treat hyper inflammation triggered by the viral infection is fuelling the spread of the mucormycosis fungal infection which is exhorbitant to treat, has a high mortality rate and results in immense pain and suffering for patients. “The need of the hour is rational use of steroids as it has been seen that Covid impairs pancreatic function leading to an increase in blood sugar as body does not produce enough insulin. “When steroids are given, they require more insulin to metabolize, and this results in ketoacidosis which leaves tissues vulnerable to rapid spread of mucormycosis,” said ENT specialist Dr Naveen Patel. He says he is anguished at seeing the suffering of patients have recovered from Covid but are now struggling to survive MM. “We cannot save patients from Covid and make them vulnerable to dying of mucormycosis,” said Dr Patel. Dr Manish Goyal, an ENT surgeon said there is a scarcity of Amphotericin B, the antifungal used in MM treatment. Overpricing of anti-fungals is being done following the unprecedented spike in demand. “Patients have to take the antifungal three to six times a week. For some, the course is as long as three months. Daily cost of therapy comes to Rs 25,000- Rs 30,000 which is a huge financial burden on patients who have already spent money on Covid treatment,” said Dr Goyal. In Vadodara, infectious disease specialist Dr Hiten Kareliya confirmed a significant increase in mucormycosis cases. “We are seeing cases not only from Vadodara but even peripheral areas like Dahod, Godhra, Anand and Nadiad,” said Kareliya, adding that long-term diabetics and cancer survivors are falling prey to mucormycosis. “Earlier, we used to see mucormycosis one or two months after Covid-19. Now, we are seeing its rapid onset one or two weeks after discharge,” he said, adding that prolonged and irrational use of steroids is one of the reasons behind it. There are some some patients who have not taken steroids, neither is there a sugar spike. “In such patients, Covid itself seems to be an individual risk factor for mucormycosis,” he said. He added that in patients who are hospitalized, special care should be taken so that the oxygen circuit is sterile and clean. (timesofindia.indiatimes.com 6.5.2021).)

(Anm: Amphotericin B is an antifungal medication used for serious fungal infections and leishmaniasis.[1] The fungal infections it is used to treat include aspergillosisblastomycosiscandidiasis, coccidioidomycosis, and cryptococcosis.[2] For certain infections it is given with flucytosine.[3] It is typically given by injection into a vein.[2] (en.wikipedia.org).)

- Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier tilstanden er alvorlig.

(Anm: Dødelig covid-sopp herjer i India: - Alvorlig. Indiske leger melder om stadig flere tilfeller av en sjelden soppinfeksjon hos tidligere coronasyke pasienter. Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier tilstanden er alvorlig. (dagbladet.no 11.5.2021).)

- Svart sopp (Black fungus): Er diabetes bak Indias høye antall tilfeller?

(Anm: Black fungus: Is diabetes behind India's high number of cases? About 12,000 cases of a condition known as "black fungus" have been reported in India, mostly in patients recovering from Covid-19. This severe infection is normally very rare and has a mortality rate of about 50%. Some medical experts have suggested India has seen cases growing because of the high prevalence of diabetes. But are other factors at work and what is happening in other countries? Which countries have got black fungus? Prior to the Covid pandemic, at least 38 countries around the world had reported cases of mucormycosis, more commonly known as black fungus. (bbc.com 6.6.2021).)

- Dødelig covid-sopp herjer i India: - Alvorlig. (- Indiske leger melder om stadig flere tilfeller av en sjelden soppinfeksjon hos tidligere coronasyke pasienter.) (- Det er uansett all grunn til å ta det alvorlig hvis man registrerer økt forekomst, sier Nakstad.) (- Den assisterende helsedirektøren kjenner ikke til at det har blitt rapportert om tilfeller av alvorlig mukormykose blant coronapasienter på norske sykehus.)

(Anm: Dødelig covid-sopp herjer i India: - Alvorlig. Indiske leger melder om stadig flere tilfeller av en sjelden soppinfeksjon hos tidligere coronasyke pasienter. Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier tilstanden er alvorlig. Infeksjonen mukormykose, også kjent som «black fungus», er en sjelden form for soppinfeksjon som oftest rammer pasienter med nedsatt immunforsvar, dårlig regulert diabetes eller leukemi, forklarer Nakstad. - Den kan forårsakes av flere sopparter og er alvorlig fordi soppen kan vokse inn i vevet. For noen covid-19-pasienter som blir alvorlig syke er det økt risiko for ulike sekundærinfeksjoner, også soppinfeksjoner, men dette skyldes nok mest den alvorlige sykdomstilstanden og belastningen på immunforsvaret, sier han. Behandling kan være vanskelig Ifølge Nakstad vil man finne økt forekomst av slike typer sekundærinfeksjoner hos pasienter på sykehus med mange alvorlig syke infeksjonspasienter med behov for intensivbehandling. - Man kan i verste fall få invasiv soppinfeksjon i viktige organsystemer som er vanskelig å behandle. IKKE I NORGE: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad kjenner ikke til at det er påvist mukormykose hos norske coronapasienter. Mucormycosis kan oppstå ved inhalering av eller kontakt med spesifikke soppsporer som finnes i lufta og i jorda - særlig i råtnende organisk materiale. I tillegg til bihuler og lunger, kan infeksjonen også sette seg på huden og i hjernen. Infeksjonen er ikke smittsom og angriper som oftest bihuler og lunger, ifølge CDC. Tilstanden kan være livstruende for personer med nedsatt immunforsvar, skriver BBC. Ikke meldt i Norge I starten av april skrev øyelege Akshay Nair på Instagram at de ved hans klinikk i Mumbai hadde registrert 23 tilfeller siden januar. - For meg høres ikke dette tallet veldig overraskende eller alarmerende ut i en situasjon med mange tusen svært syke covid-pasienter, men det er vanskelig å vurdere hva den reelle forekomsten er. Det er uansett all grunn til å ta det alvorlig hvis man registrerer økt forekomst, sier Nakstad. Den assisterende helsedirektøren kjenner ikke til at det har blitt rapportert om tilfeller av alvorlig mukormykose blant coronapasienter på norske sykehus. (dagbladet.no 11.5.2021).)

- Gransker bisarr korona-senvirkning: – Legen bare ristet på hodet. (- En håndfull covid-pasienter har fått oppblåste tunger som gjør det umulig å prate og spise.)

(Anm: Gransker bisarr korona-senvirkning: – Legen bare ristet på hodet. En håndfull covid-pasienter har fått oppblåste tunger som gjør det umulig å prate og spise. Nå forsøker ekspertene å finne ut hvorfor. I medisinske termer kalles den oppblåste tunga makroglossi. Oralkirurg James Melville ved University of Texas Health Science Center, sier at han kjenner til ni dokumenterte tilfeller av makroglossi hos amerikanske covid-19-pasienter. De ni pasientene har alle ligget i respirator etter å ha blitt smittet, og åtte av dem er afroamerikanske. To av de ni har i tillegg fått slag etter å ha blitt rammet av viruset. Melville og kollegaen Simon Young ved UTHealth School of Dentistry i Houston forsøker nå å finne svar på hvorfor enkelte covid-19-pasienter utvikler makroglossi. – Dette er som Sherlock Holmes, sier Melville til Houston Chronicle. Umulig å prate og spise Sent i sykdomsforløpet har covid-19-pasienter opplevd at tungene deres hovner kraftig opp, og gjør det umulig for dem å blant annet prate og spise. Makroglossi fører også til talevansker, sikling, munnsår, snorking, unormal kjeve- og tannvekst, samt sår og sprekker på tunga. – Den (tunga, journ.anm.) er som en vannballong, har Melville tidligere fortalt Click2Houston. Melville sier til Newsweek at det er en fortvilende situasjon for pasienter som utvikler makroglossi. – Det er psykisk deprimerende fordi de blir sett på som en raritet, sier han. Han forklarer at den opphovnede tungen er svært smertefull. – Tungen tørker helt ut, så du må pakke den inn for å holde den fuktig slik at den ikke sprekker opp og blør, sier han. (tv2.no 25.5.2021).)

- Mukormykose hos en 40 år gammel kvinne med diabetisk ketoacidose. (- NØKKELPUNKTER - Mukormykose er nesten utelukkende en opportunistisk infeksjon som oppstår i settingen immunsuppresjon.)

(Anm: Mucormycosis in a 40-year-old woman with diabetic ketoacidosis. KEY POINTS - Mucormycosis is almost exclusively an opportunistic infection that occurs in the setting of immunosuppression. - Rapidly progressive or persistent infective symptoms despite broad-spectrum antibiotics in high-risk individuals should prompt investigation for invasive fungal infection such as mucormycosis. - More than 1 infection may be present in a patient, particularly in those who are immunosuppressed. A 40-year-old Indigenous Australian woman was airlifted to hospital from a remote community. She had central chest pain, dyspnea, pedal edema and diabetic ketoacidosis, which she had developed after she stopped taking insulin because of her chest pain. Anxious to remain in her community, she had initially declined an earlier transfer but agreed 3 days later because her diabetic ketoacidosis was deteriorating despite additional insulin. Her medical history included type 1 diabetes, stage 1 chronic kidney disease, hypertension and asthma. She was on a basal–bolus insulin regimen, ramipril, amlodipine and amitriptyline. Her glycosylated hemoglobin at the time of admission was 10.3%. CMAJ April 20, 2020 192 (16) E431-E433;.)

- Mukormykose er en sjelden form for alvorlig invasiv soppinfeksjon som kan forårsakes av flere sopparter. Sykdommen forekommer oftest hos pasienter med dårlig regulert diabetes og hos leukemipasienter, men kan også forekomme hos andre pasienter med nedsatt immunsystem.

(Anm: Mukormykose er en sjelden form for alvorlig invasiv soppinfeksjon som kan forårsakes av flere sopparter. Sykdommen forekommer oftest hos pasienter med dårlig regulert diabetes og hos leukemipasienter, men kan også forekomme hos andre pasienter med nedsatt immunsystem. Soppen invaderer blodårene og gir infarkt i vevet omkring, for eksempel i bihulene, hjernen, huden og lungene. Behandlingen vil bestå i bedring av grunnlidelsen, systemisk soppbehandling og eventuell kirurgi. Resultatet er likevel ofte fatalt. - sopp - antimykotika Kilde: Store norske leksikon.)

- Hva er Churg-Strauss syndrom? (- En foreslått mekanisme for sykdomsutvikling er eksponering for et uidentifisert stoff (antigen), for eksempel et inhalasjonsstoff, medikament, vaksine eller virus.)

(Anm: Hva er Churg-Strauss syndrom? Churg-Strauss syndrom er en sykdom som nesten utelukkende oppstår hos personer med astma. Tilstanden hører til en gruppe sykdommer som kalles vaskulitter, det vil si at den angriper kroppens blodårer. Dette kan i utgangspunktet skje i alle kroppens organer, men det er særlig lunger, tarm, nyrer, hjerte og hjerne som er utsatt ved Churg-Strauss syndrom. Årsak Årsaken til sykdommen er ukjent. En foreslått mekanisme for sykdomsutvikling er eksponering for et uidentifisert stoff (antigen), for eksempel et inhalasjonsstoff, medikament, vaksine eller virus. Dette angigenet utløser en immunreaksjon som fører til at det oppstår en betennelsesreaksjon i små blodårer. Selv om de fleste som får Churg-Strauss syndrom har astma, er det sannsynligvis ikke slik at astma disponerer for sykdommen. Mer trolig er det at astma er et tidlig tegn på Churg-Strauss syndrom. Symptomer De første symptomene på Churg-Strauss syndrom er ofte uspesifikke, for eksempel langvarig hoste, snue og bihulebetennelse. Dette er vanlige plager, og derfor tar det ofte lang tid før diagnosen blir mistenkt og fastslått. Mange blir behandlet for astma og høysnue i flere år før de mer alvorlige symptomene oppstår. Da kan plagene komme fra mange forskjellige organer. Symptomer kan oppstå fra tarmen, f.eks. magesmerter og blodig avføring. Det kan oppstå nervelammelser som blant annet kan gi muskellammelser eller redusert følsomhet. Mange får ulike former for utslett i huden. Langvarig feber, vekttap og leddsmerter er vanlig. Hjertet kan også bli angrepet, noe som blant annet kan gi tungpusthet, redusert utholdenhet, angina (hjertekrampe) og hjerteinfarkt. (nhi.no 23.07.2018).)

(Anm: Nevrologisk presentasjon av Churg-Strauss’ syndrom. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1078-80.)

(Anm: Mononeuritis. What Is Mononeuritis Multiplex? Mononeuritis multiplex (MNM) is a disorder of the nervous system. It can result in severe pain, loss of motor ability, and loss of sensation in at least two separate areas of the body. The areas affected by MNM depend on the underlying cause of the condition. (healthline.com 22.2.2016).)

(Anm: Summary Mononeuritis multiplex (MNM) consists of a heterogeneous group of peripheral nerve disorders. Presents with sensory and motor deficits in the distribution of specific peripheral nerves, and may be acute, sub-acute, or, rarely, chronic. MNM is most commonly caused by vasculitis, which may be either systemic or isolated to the nerves. Other causes include hypersensitivity reactions to drugs or infections, or direct viral or bacterial infection of nerves. Diagnosis is based on clinical picture and characteristic changes seen on biopsy. Therapy varies with underlying MNM aetiology, with most vasculitic neuropathies treated with intravenous methylprednisolone, oral corticosteroids, and oral cyclophosphamide. Plasma exchange and intravenous immunoglobulin may be useful in some forms of MNM. Azathioprine and oral cyclophosphamide are used for chronic maintenance therapy. (bestpractice.bmj.com).)

- Alvorlig psykisk sykdom er forbundet med økt dødelighet og alvorlig sykdomsforløp for COVID-19. (- Konklusjon.) (- Schizofreni-spektrum lidelser, bipolar lidelse, unipolar depresjon og forskrivninger av psykotrope legemidler (resepter på psykofarmaka) er forbundet med ugunstige utfall (resultater) hos pasienter med COVID-19.)

(Anm: Severe mental illness is associated with increased mortality and severe course of COVID‐19. Abstract Objective Psychiatric disorders have been associated with unfavorable outcome following respiratory infections. Whether this also applies to coronavirus disease 2019 (COVID‐19) has been scarcely investigated. Results We included 144,321patients with COVID‐19. Compared with patients without psychiatric disorders, the standardized ARR of the composite outcome was significantly increased for patients with severe mental illness including schizophrenia spectrum disorders 2.43 (95% confidence interval [CI], 1.79‐3.07), bipolar disorder 2.11 (95% CI, 1.25‐2.97), unipolar depression 1.70 (95% CI, 1.38‐2.02), and for patients who redeemed psychotropic drugs 1.70 (95% CI, 1.48‐1.92). No association was found for patients with other psychiatric disorders 1.13 (95% CI, 0.86‐1.38). Similar results were seen with the outcomes of death or severe COVID‐19. Among the different psychiatric subgroups, patients with schizophrenia spectrum disorders had the highest 30‐day absolute risk for the composite outcome 3.1% (95% CI, 2.3‐3.9%), death 1.2% (95% CI, 0.4‐2.0%) and severe COVID‐19 2.7% (95% CI, 1.9‐3.6%). Conclusion Schizophrenia spectrum disorders, bipolar disorder, unipolar depression and psychotropic drug redemption are associated with unfavourable outcomes in patients with COVID‐19. Acta Psychiatrica Scandinavica 2021 (First published: 24 April 2021).)

(Anm: Psykotrope legemidler til personer med psykisk utviklingshemning. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:1028 – 30 (19.4.2007).)

- Målretting av mitokondrier for å slå ned HIV-1. HIV-1-infeksjon av CD4+ T-celler utløser samspillet mellom mitokondrieproteinene NLRX1 og FASTKD5 for å fremme oksidativ fosforylering, noe som fører til økt virusreplikering. Det har nå blitt vist at denne prosessen kan blokkeres av metformin.

(Anm: Targeting mitochondria to beat HIV-1. HIV-1 infection of CD4+ T cells triggers the interaction of the mitochondrial proteins NLRX1 and FASTKD5 to promote oxidative phosphorylation, leading to increased viral replication. It has now been shown that this process can be blocked by metformin. Nature Immunology 2021 (Published: 25 March 2021).

- T-celle-minne: Forståelse av COVID-19.

(Anm: T Cell Memory: Understanding COVID-19. As the SARS-CoV-2 pandemic has progressed, increasing attention has focused on establishing natural and vaccine-induced immunity against this coronavirus and the disease, COVID-19, that it causes. In this Primer, we explain the fundamental features of T cell memory and their potential relevance for effective immunity to SARS-CoV-2.

Table 1Title


T Cell Subset/Trait

CD4/CD8

Location

Function

Effector

both

bodywide

termination of infection

Type 1

both

sites of infection

response to intracellular pathogens

Type 2

mostly CD4

sites of infection

response to large etracellular parasites

Type 17

mostly CD4

sites of infection

response to extracellular bacteria and fungi

Tfh

CD4

lymphoid tissues

promotion of B cell response

Treg

CD4

bodywide

tolerance/control of immunopathy

Cytotoxic

mostly CD8

sites of infection

killing of infected cells

Memory

both

bodywide

preservation of antigen-specific immunity tailored to pathogens for rapid future responses

Central/stem cell

both

lymphoid tissues, circulation

long-term maintenance of circulating memory

Effector

both

circulation, peripheral tissues

periodic patrol of non-lymphoid tissues

Resident

both

tissues

very rapid response at site of reinfection

[Exhausted]

both

distinct stages in diff. sites

impaired function/avoidance of immunopathology

T Cell Memory: Understanding COVID-19: Immunity 2020 (Published:December 19, 2020).)

(Anm: Engineered off-the-shelf therapeutic T cells resist host immune rejection. Abstract Engineered T cells are effective therapies against a range of malignancies, but current approaches rely on autologous T cells, which are difficult and expensive to manufacture. Efforts to develop potent allogeneic T cells that are not rejected by the recipient's immune system require abrogating both T- and natural killer (NK)-cell responses, which eliminate foreign cells through various mechanisms. In the present study, we engineered a receptor that mediates deletion of activated host T and NK cells, preventing rejection of allogeneic T cells. Our alloimmune defense receptor (ADR) selectively recognizes 4-1BB, a cell surface receptor temporarily upregulated by activated lymphocytes. ADR-expressing T cells resist cellular rejection by targeting alloreactive lymphocytes in vitro and in vivo, while sparing resting lymphocytes. Cells co-expressing chimeric antigen receptors and ADRs persisted in mice and produced sustained tumor eradication in two mouse models of allogeneic T-cell therapy of hematopoietic and solid cancers. This approach enables generation of rejection-resistant, 'off-the-shelf', allogeneic T-cell products to produce long-term therapeutic benefit in immunocompetent recipients. Nat Biotechnol. 2021 Jan;39(1):56-63.)

- Forskere fokuserer på hvordan immunsystemets T-celler bekjemper coronavirus i fravær av antistoffer.

(Anm: Scientists focus on how immune system T cells fight coronavirus in absence of antibodies. (Reuters) - As scientists question whether the presence, or absence, of antibodies to the novel coronavirus can reliably determine immunity, some are looking to a different component of the immune system, known as T cells, for their role in protecting people in the pandemic. (reuters.com 10.7.2020).)

- T celle-type som fremmer skadelig immunrespons oppdaget.

(Anm: T cell type that promotes damaging immune response discovered. For the first time, researchers have identified a type of T cell that plays a key role in promoting the damaging autoimmune response that inflames and attacks the joints in rheumatoid arthritis. The discovery - made with technologies that help to analyze just a "handful of cells" - offers vital new clues to the biology of the disease and could lead to more powerful, targeted treatments. The study - led by Brigham and Women's Hospital (BWH), a teaching affiliate of Harvard Medical School in Boston, MA - is published in the journal Nature. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

(Anm: Incidence of inflammatory bowel disease continues to increase in Denmark, research reveals. New research indicates that the incidence of inflammatory bowel disease-including ulcerative colitis (UC) and Crohn's disease (CD)-in Denmark is on the rise and is among the highest in the world. Between 1980 and 2013, the incidence of UC increased by over 70% to around 19 per 100,000 people per year. Similarly, the incidence of CD increased by 75% to around 9 per 100,000 people per year. The increase in the incidence of CD was greatest in children under age 15. The increases in UC and CD were seen in both men and women, but were steeper in women. The continued rise in incidence of these conditions revealed in the Alimentary Pharmacology and Therapeutics study should prompt further research into their causes. (news-medical.net 23.2.2017).)

(Anm: Research uncovers bacteria linking Crohn's disease to arthritis. (...) The researchers used fecal samples from patients with IBD to identify bacteria in the gut that were coated with antibodies called immunoglobulin-A (IgA) that fight infection. Using flow cytometry, in which fluorescent probes are used to detect IgA-coated bacterial species, the researchers discovered that IgA-coated E. coli were abundant in fecal samples from patients with both Crohn's disease and spondyloarthritis. (medicalnewstoday.com 13.2.2017).)

- MS: Hvordan spesifikke T-celler kan føre til nye behandlinger. (- Nye bevis tyder på at undertrykkelse av virkningen av Piezo1, en ionkanal, fører til større påvirkning av regulatoriske T-celler og bedring av MS.)

(Anm: MS: How specific T cells may lead to new treatments. Multiple sclerosis (MS) is a disease where the immune system attacks the central nervous system (CNS). It can be highly debilitating and lead to difficulty in normal bodily functions. Regulatory T cells help stop the body from attacking itself and do not function properly in a person with MS. New evidence suggests that inhibiting the action of Piezo1, an ion channel, leads to greater action by regulatory T cells and improvement in remission of MS. MS affects around 2.8 million people worldwide. Researchers do not yet fully understand all elements of this condition. Researchers continue to study how the body’s immune system acts in this disease so that they can develop new treatment options. A new study, which appears in Science Advances, investigates a possible direction for the future treatment of MS.  (medicalnewstoday.com 1.8.2021).)

(Anm: Piezo1 channels restrain regulatory T cells but are dispensable for effector CD4+ T cell responses. Abstract T lymphocytes encounter complex mechanical cues during an immune response. The mechanosensitive ion channel, Piezo1, drives inflammatory responses to bacterial infections, wound healing, and cancer; however, its role in helper T cell function remains unclear. In an animal model for multiple sclerosis, experimental autoimmune encephalomyelitis (EAE), we found that mice with genetic deletion of Piezo1 in T cells showed diminished disease severity. Unexpectedly, Piezo1 was not essential for lymph node homing, interstitial motility, Ca2+ signaling, T cell proliferation, or differentiation into proinflammatory T helper 1 (TH1) and TH17 subsets. However, Piezo1 deletion in T cells resulted in enhanced transforming growth factor–β (TGFβ) signaling and an expanded pool of regulatory T (Treg) cells. Moreover, mice with deletion of Piezo1 specifically in Treg cells showed significant attenuation of EAE. Our results indicate that Piezo1 selectively restrains Treg cells, without influencing activation events or effector T cell functions. Sci Adv. 2021 Jul 7;7(28):eabg5859.)

- T-celle "treningsområder" bak robust immunsystemrespons sett hos adenovirusvaksiner.

(Anm: T-cell ‘training grounds’ behind robust immune system response seen in adenovirus vaccines. RESEARCHVACCINESCORONAVIRUSHEALTH Adenovirus vaccine vectors, such as the ChAdOx1 nCov-19 construct which has risen to prominence as a major vaccine for COVID-19, may generate robust long-term immune system responses, according to scientists from the Universities of Oxford and the Cantonal Hospital St.Gallen, Switzerland. Writing in the journal Nature Immunologythey detail an investigation into one of the key features of adenovirus vaccines – their ability to generate strong and sustained populations of the ‘killer’ T-cell element of the immune system. In an animal model, they observed that adenoviruses are able to get into long-lived tissue cells, known as fibroblastic reticular cells, which in turned formed small, well organised clusters, acting as ‘training grounds’ for these T-cells, appearing to explain how these vaccines sustain robust immune system responses. Paul Klenerman, Sidney Truelove Professor of Gastroenterology at the University of Oxford’s Nuffield Department of Medicine, and one of the lead authors of the paper, said: ‘Millions of people will have received adenovirus vaccines around the world, not only the Oxford-AstraZeneca vaccine, but the J&J vaccine, and also the Chinese and Russian versions. The ultimate goal with these vaccines is the induction of long-term immune system protection using both antibodies and T-cells. This research helps us to understand more on the process of vaccination, and why the effects on killer T-cells are so prolonged.’ The researchers show that adenovirus vectors can target specific cells – known as stromal cells in tissues such as the lung – generating antigen ‘depots’ in these long-lived cells. These stromal cells were originally thought just to provide an inert scaffold for the tissues, but it appears that they are very dynamic cells with a major role in immune control. The long lived nature of the cells means that the antigen can be ‘shown’ to the immune system many times, effectively boosting the response,  a critical element of generation of protective T-cells. (…) Viruses are always the best teachers, and here they have taught us an important lesson about how best to boost killer T cell responses. The T cells that come from these cellular training camps appear to have a very high level of “fitness”. Hopefully we can put this to good use in designing new vaccines – vaccines that we still desperately need for diseases such as TB, HIV, hepatitis C and cancers.’ The researchers will now continue to investigate these particular pathways for immunization against emerging pathogens, both in pre-clinical models, and clinical studies, with the goal of helping to accelerate further development of crucial vaccines. (ox.ac.uk 16.7.2021).)

- Irritabel tarm – fra psykisk til fysisk. (- Dermed er det kanskje ikke så rart at mange fagfolk har sett i psyken for å finne årsakene til lidelsen.)

(Anm: Irritabel tarm – fra psykisk til fysisk. (- Dermed er det kanskje ikke så rart at mange fagfolk har sett i psyken for å finne årsakene til lidelsen.) (forskning.no 27.6.2016).)

(Anm: Generalised Anxiety Disorder Twice as Likely in Patients With IBD. TORONTO -- July 29, 2015 -- People with inflammatory bowel disease (IBD) have twice the odds of having a generalised anxiety disorder at some point in their lives when compared with peers without IBD, according to a study published online in the journal Inflammatory Bowel Diseases. “Patients with IBD face substantial chronic physical problems associated with the disease,” said lead author Esme Fuller-Thomson, MD, University of Toronto, Toronto, Ontario. “The additional burden of anxiety disorders makes life much more challenging so this ‘double jeopardy’ must be addressed.” (dgnews.docguide.com 31.7.2015).)

(Anm: Research uncovers bacteria linking Crohn's disease to arthritis. The researchers used fecal samples from patients with IBD to identify bacteria in the gut that were coated with antibodies called immunoglobulin-A (IgA) that fight infection. Using flow cytometry, in which fluorescent probes are used to detect IgA-coated bacterial species, the researchers discovered that IgA-coated E. coli were abundant in fecal samples from patients with both Crohn's disease and spondyloarthritis. (medicalnewstoday.com 13.2.2017).)

- Tørr hoste og COVID-19: Hva du bør vite. SARS-CoV-2, som er viruset som forårsaker COVID-19, er en luftveissykdom som vanligvis forårsaker tørr hoste.

(Anm: Dry cough and COVID-19: What to know. SARS-CoV-2, which is the virus that causes COVID-19, is a respiratory illness that commonly causes a dry cough. A dry cough is a cough that does not produce mucus or phlegm from the airways. A person with a dry cough may experience a dry, scratchy, sore, or rough throat. There may also be a sensation of a tickle in the throat or a patch of the throat that feels dry, even when swallowing. There may not be any relief from a dry cough, even after coughing. Learn more about a dry cough with COVID-19 in this article. (medicalnewstoday.com 23.4.2021).)

- Er det en sammenheng mellom COVID-19 og Parkinsons sykdom? Selv om det er ekstremt sjeldent, har parkinsonslignende symptomer forekommet hos noen få personer med COVID-19.

(Anm: Is there a link between COVID-19 and Parkinson’s disease? Although extremely rare, Parkinson’s-like symptoms have occurred in a few people with COVID-19. This phenomenon has researchers investigating whether there is a link between SARS-CoV-2 and Parkinson’s disease. Since the start of the COVID-19 pandemic, scientists have continued to search for information about how SARS-CoV-2 affects the body. At this point, researchers and healthcare professionals know that the effects extend beyond the respiratory system. SARS-CoV-2 can impact other organsTrusted Source, including the heartTrusted SourcebrainTrusted SourcekidneysTrusted Source, and skinTrusted Source. In November 2020, an article published in The Lancet Neurology reported that up to 65%Trusted Source of people with COVID-19 have experienced hyposmia, a loss or change in their sense of smell, which is also a symptom of Parkinson’s disease. (medicalnewstoday.com 23.4.2021).)

(Anm: Alpha-synuclein: pathology, mitochondrial dysfunction and neuroinflammation in parkinson's disease. Neurobiol Dis. (2018) 109(Pt B):249–57.)

(Anm: Infectious Etiologies of Parkinsonism: Pathomechanisms and Clinical Implications.  Front Neurol. 2019; 10: 652.)

- Tannkjøttsykdom knyttet til alvorlige COVID-19-utfall. Ny forskning finner en sammenheng mellom COVID-19 alvorlighetsgrad og tannkjøttsykdom.

(Anm: Gum disease linked to severe COVID-19 outcomes. New research finds a link between COVID-19 severity and gum disease. Researchers at McGill University find a strong link between periodontitis, a common form of gum disease, and severe COVID-19 outcomes. - Periodontitis produces an inflammatory response that may spread through the body — scientists have previously linked the condition to other systemic issues. - People with periodontitis were 8.8 times more likely to die of COVID-19. - Individuals can reduce the risk of periodontitis by practicing strong oral hygiene. One of the more perplexing things about COVID-19 is its wide range of outcomes in people who get the disease. A new study from researchers at McGill University in Montreal, Canada, finds a link between gums with inflammation and infection and COVID-19 complications and deaths. The study finds that people with periodontitis are 8.8 times more likely to die of COVID-19. In addition, such individuals are 3.5 times more likely to require hospitalization for COVID-19 and 4.5 times more likely to require a ventilator. (medicalnewstoday.com 25.4.2021).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva er ifølge ny studie knyttet til mislykkede tannimplantater. (- Forskning viser at bruk av antidepressiva firedobler risikoen for implantat svikt. For hvert år dobler antidepressiva risikoen for svikt.)

(Anm: Antidepressiva er ifølge ny studie knyttet til mislykkede tannimplantater. (Antidepressants linked to tooth implant failure, new study finds.) (...) Forskning viser at bruk av antidepressiva firedobler risikoen for implantat svikt. For hvert år dobler antidepressiva risikoen for svikt. (medicalnewstoday.com 10.3.2016).)

- Gjennomgangen bekrefter sammenhengen mellom substansbruk (rusmidler, legemidler etc.) og dårlig tannhelse.

(Anm: Gjennomgangen bekrefter sammenhengen mellom substansbruk (rusmidler, legemidler etc.) og dårlig tannhelse. (…) Munnhelse (Oral helse) har betydelige konsekvenser for livskvalitet og generell helse. I tillegg til funksjonelle problemer og problemer med selvfølelse som følge av dårlige tenner, øker forekomsten av kronisk inflammasjon og bakteriemi (bakterier i blodet) kjennetegnet av dårlig tannhelse og økt forekomst av koronar hjertesykdom, hjerneslag, diabetes og luftveissykdom. (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Stroke: Before, During, and After. (webmd.com 1.8.2018).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- COVID-19: stor metaanalyse viser at personer med mer avansert diabetes har høyere risiko for død fra SARS-CoV-2.

(Anm: COVID-19: large meta-analysis shows people with more advanced diabetes have higher risk of death from SARS-CoV-2. A new systematic review and meta-analysis published in Diabetologia (the journal of the European Association for the Study of Diabetes [EASD]) shows that patients with a more advanced course of diabetes have a higher risk of death when infected with SARS-CoV-2. The analysis includes 22 studies and 17,687 people and is by Dr Sabrina Schlesinger, German Diabetes Center, Leibniz Center for Diabetes Research at Heinrich Heine University Düsseldorf, Germany, and colleagues.  This is the first edition of a ‘living’ systematic review and meta-analysis on observational studies investigating phenotypes in individuals with diabetes and COVID-19-related death and severity, which the authors will update periodically as new studies on diabetes and COVID-19 are published. (diabetologia-journal.org 28 April 2021).)

(Anm: Risk phenotypes of diabetes and association with COVID-19 severity and death: a living systematic review and meta-analysis. (…) Conclusions/interpretation: Individuals with a more severe course of diabetes have a poorer prognosis of COVID-19 compared with individuals with a milder course of disease. To further strengthen the evidence, more studies on this topic that account for potential confounders are warranted.Diabetologia (2021).)

- Én ting skurrer når Norge vaksinerer gamle først. (- Ifølge seniorforsker på vaksiner og immunologi ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland, er det to grunner til at vaksiner vanligvis gir eldre dårligere beskyttelse. Den ene er at folk med alderen får redusert evne til å danne nye immunresponser. Dette er kjent fra for eksempel influensavaksinene. I stedet for å tilpasse seg en ny virusvariant, husker kroppen litt for godt hvordan den skal reagere på en tidligere variant. Dermed blir responsen mindre effektiv. Den andre er at kroppen produserer lavere nivåer av både antistoffer og beskyttende T-celler med alderen.)

(Anm: Én ting skurrer når Norge vaksinerer gamle først. Folkehelseinstituttet vet simpelthen ikke hvor godt vaksinene virker på de eldste. Her kommer et stort paradoks: Folkehelseinstituttet (FHI) vil ikke prioritere å vaksinere folk i områder med mye smitte. Det begrunnes med at det ikke finnes solid dokumentasjon på hvor effektivt vaksinene begrenser smittespredning i samfunnet. Folkehelseinstituttet har helt rett i det. Og de bør ta opplyste valg. Vi leker ikke pandemi her, liksom. (…) Mangler dokumentasjon Folkehelseinstituttet tror at særlig vaksinene fra Pfizer/Biontech og Moderna gir eldre god beskyttelse, men skriver på nettsidene sine at de vet lite om hvor effektive de er. (…) Fredag ble den tredje vaksinen godkjent i EU. Den er utviklet av legemiddelgiganten Astra Zeneca. Den har enda svakere dokumentasjon på effekten på eldre. Statens legemiddelverk understreker at de ikke vet hvordan effekten er i aldersgruppen over 55 år. Folkehelseinstituttet tror, gjetter og antar. Det er helt greit. Sånn må det være i en pandemi. Og de eldre bør ikke bli altfor urolige av den manglende dokumentasjonen, selv om effekten de får av vaksinen trolig er svakere enn hos yngre folk. Virker dårligere på eldre Ifølge seniorforsker på vaksiner og immunologi ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland, er det to grunner til at vaksiner vanligvis gir eldre dårligere beskyttelse. Den ene er at folk med alderen får redusert evne til å danne nye immunresponser. Dette er kjent fra for eksempel influensavaksinene. I stedet for å tilpasse seg en ny virusvariant, husker kroppen litt for godt hvordan den skal reagere på en tidligere variant. Dermed blir responsen mindre effektiv. Den andre er at kroppen produserer lavere nivåer av både antistoffer og beskyttende T-celler med alderen. Når dokumentasjonen omsider kommer, vil det derfor være overraskende om koronavaksinene ikke gir dårligere effekt hos eldre. (…) Prioriterer man helsearbeidere i alders- og sykehjem, hjemmetjenesten og omsorgsboliger, kan det potensielt svekke den største smittekilden for de eldste og svakeste betraktelig. Ser man på utbruddene ved norske sykehjem, kommer jo ofte smitten inn med nettopp helsearbeiderne. For eksempel kunne en ansatt ved Smestadhjemmet, der det ble oppdaget mutert virus for en uke siden, knyttes til Nordre Follo. Alt tyder på at vaksinene beskytter eldre. Men det ser rart ut å kreve solid dokumentasjon når det passer budskapet - for så å se bort fra manglende dokumentasjon når det passer bedre. (aftenposten.no 2.2.2021).)

- Obalans kan ge svårare covid-19. De covid-19-patienter som blir sjukast har förhöjda nivåer av en immuncellstyp som fungerar som broms i immunsystemet, visar svenska forskare. (- Myeloida suppressorceller dämpar aktiviteten av T-cellerna som behövs för att oskadliggöra tumörceller eller virusinfekterade celler. Normalt sett ökar T-celler som känner igen virus i antal när immunförsvaret ”gasar” vid en virusinfektion.)

(Anm: Obalans kan ge svårare covid-19. De covid-19-patienter som blir sjukast har förhöjda nivåer av en immuncellstyp som fungerar som broms i immunsystemet, visar svenska forskare. Varför blir vissa allvarligt sjuka i covid-19 medan andra inte får några symtom alls? Individuella skillnader i immunförsvaret kan vara ett av svaren på den frågan. Det menar forskare vid Karolinska institutet. I en studie har de visat att patienter med svår covid-19 har kraftigt förhöjda nivåer av en viss typ av immunceller i blodet, myeloida suppressorceller. (…) Studien var ett samarbete mellan forskare vid Karolinska institutet, Karolinska universitetssjukhuset, Stemirna therapeutics i Shanghai samt Stanford university i USA. Den har publicerats i Journal of clinical investigation. (…) Broms i immunförsvaret De myeloida suppressorcellerna fungerar normalt som en slags broms i immunförsvaret. De är bäst studerade i cancer där de har samband med dålig prognos. Myeloida suppressorceller dämpar aktiviteten av T-cellerna som behövs för att oskadliggöra tumörceller eller virusinfekterade celler. Normalt sett ökar T-celler som känner igen virus i antal när immunförsvaret ”gasar” vid en virusinfektion. – Det är viktigt att det finns en balans mellan gas och broms i immunförsvaret. Resultat från flera studier tyder på att den balansen är rubbad hos de patienter som blir svårt sjuka och kanske till och med dör av covid-19, förklarar Anna Smed Sörensen. Hon och hennes forskargrupp studerar i vanliga fall immunsystemet hos influensapatienter. Forskarna hade bland annat sett att nivåerna av myeloida suppressorceller ökar kraftigt vid influensa. Men när smittskyddsrestriktionerna mot covid-19 tryckte tillbaka säsongsinfluensan över hela världen fanns det plötsligt knappt några influensapatienter att provta. Med inspiration från influensastudierna bestämde sig forskargruppen då för att undersöka nivåerna av de myeloida suppressorcellerna vid covid-19. – De nivåer vi hittade vid allvarlig covid-19 var mycket högre än de nivåer vi har sett vid influensa, berättar Anna Smed Sörensen. (lakemedelsvarlden.se 3.2.2021).)

- Hudutslett er til stede i 17 % av positive tilfeller av covid. Forskere fra King's College i London samlet en katalog med bilder av de vanligste hudmanifestasjonene av covid-19 (https://covidskinsigns.com)  etter å ha funnet en sammenheng mellom hudutslett og et positivt resultat av vattpinneprøve (oddsforhold 1,67 (95% konfidensintervall 1,41 til 1,96)), fra data fra 336 847 brukere i Storbritannia av Covid Symptom Study-appen.)

(Anm: Skin rash is present in 17% of positive covid cases. Researchers from King’s College, London compiled a catalogue of images of the most common skin manifestations of covid‐19 (https://covidskinsigns.com) after finding an association between skin rashes and a positive swab test result (odds ratio 1.67 (95% confidence interval 1.41 to 1.96)), from data on 336 847 UK users of the Covid Symptom Study app. Reporting in the British Journal of Dermatology,1 they also found that among 11 546 survey respondents 17% of SARS‐CoV‐2‐positive cases reported skin rashes as the first presentation and 21% as the only covid‐19 clinical sign. BMJ 2021;372:n154.)

- Covid-19: Middelaldrende kvinner står overfor større risiko for svekkende langsiktige symptomer.

(Anm: Covid-19: Middle aged women face greater risk of debilitating long term symptoms. Middle aged women have a higher risk of experiencing a range of debilitating ongoing symptoms, such as fatigue, breathlessness, muscle pain, anxiety, depression, and “brain fog” after hospital treatment for covid-19, suggest the findings of two unpublished studies available as preprints. BMJ 2021;372:n829 (Published 25 March 2021).)

- Forsker bekymret: Ukjent sykdom rammer kvinner etter covid-19. Kvinner i alderen 25 - 45 år, som tidligere har vært sunne og godt trente, strømmer til Sveriges klinikker for langvarig coronasyke. (- De unge kvinnene opplevde lammende symptomer som kortpustethet, hjertebank, feber, tretthet, muskelsvakhet og hukommelsesforstyrrelser.) (- Tilstanden er et mysterium for forskerne.)

(Anm: Forsker bekymret: Ukjent sykdom rammer kvinner etter covid-19. Kvinner i alderen 25 - 45 år, som tidligere har vært sunne og godt trente, strømmer til Sveriges klinikker for langvarig coronasyke. – Vi prøver å forstå hva som skjer med dem, sier forsker og overlege Judith Bruchfeld. (…) Lammende symptomer De unge kvinnene opplevde lammende symptomer som kortpustethet, hjertebank, feber, tretthet, muskelsvakhet og hukommelsesforstyrrelser. – De fleste som henvender seg til oss nå, ble syke fra mars til mai. Mange blir bedre med tiden, men det går veldig sakte, sier forsker og overlege Judith Bruchfeld. Tilstanden er et mysterium for forskerne. Bruchfeld har studert over hundre saker for å prøve å forstå mekanismene bak de svært varierende symptomene: – I begynnelsen trodde vi at vi ville se mange mennesker med ødelagte lunger. I stedet fikk vi se mye annet.  (vg.no 10.3.2021).)

- Ingerid fekk korona. Då ho var tilbake i klasserommet, hugsa ho ikkje namnet på elevane.

(Anm: Ingerid fekk korona. Då ho var tilbake i klasserommet, hugsa ho ikkje namnet på elevane. Ungdomsskulelæraren var utsliten etter å ha hatt covid-19. Eit nytt behandlingstilbod for etterverknadar av koronasjukdom blei redninga hennar. – Eg blir heilt andpusten. Eg får hjartebank, seier Ingerid Oppedal. Ho er på veg opp i andre etasje på jobb. Trappene på Sandgotna skole i Bergen har ho gått i ni år. Men det siste halvåret har dei bydd på fleire utfordringar enn før. I oktober i fjor vart ungdomsskulelæraren smitta av covid-19 på jobb. Sju månadar etter slit ho framleis med plager, som tungpust, dårleg minne og utmatting. – Eg har følt meg fysisk deprimert. Heile kroppen har vore tung, og eg har sove store delar av ettermiddagen, fortel ho. (nrk.no 14.5.2021).)

- En ny studie fokuserer på helseutfall etter den første infeksjonen som forårsaker COVID-19. - En fersk studie konkluderer med at personer med COVID-19 har økt risiko for å utvikle et nytt helseproblem etter den første fasen av den underliggende infeksjonen.

(Anm: A new study focuses on health outcomes after the initial infection that causes COVID-19. - A recent study concludes that people with COVID-19 have an increased risk of developing a new health problem after the initial phase of the underlying infection. - The study reviewed data from more than 200,000 people who had diagnosed COVID-19. - While older people are more likely to have poor COVID-19 outcomes, the study suggests that younger people have a higher risk of developing new health conditions. With worldwide numbers of COVID-19 cases in decline since April, there has been more focus on life after the pandemic. Many researchers are interested in figuring out the long-term effects of a SARS-CoV-2 infection. A new study, which appears in BMJTrusted Source, examined the elevated risk of developing a new health condition following a SARS-CoV-2 infection. (medicalnewstoday.com 24.5.2021).)

(Anm: Risk of clinical sequelae after the acute phase of SARS-CoV-2 infection: retrospective cohort study. Abstract Objective To evaluate the excess risk and relative hazards for developing incident clinical sequelae after the acute phase of SARS-CoV-2 infection in adults aged 18-65. (…) Conclusions The results indicate the excess risk of developing new clinical sequelae after the acute phase of SARS-CoV-2 infection, including specific types of sequelae less commonly seen in other viral illnesses. Although individuals who were older, had pre-existing conditions, and were admitted to hospital because of covid-19 were at greatest excess risk, younger adults (aged ≤50), those with no pre-existing conditions, or those not admitted to hospital for covid-19 also had an increased risk of developing new clinical sequelae. The greater risk for incident sequelae after the acute phase of SARS-CoV-2 infection is relevant for healthcare planning. BMJ 2021;373:n1098.)

- Senskader og sensasjon. Mediene overdramatiserer dårlige studier om senfølger etter covid-19. (- Her har mediene et ansvar. De må bli mer kritiske til hvilke forskningsmetoder som blir brukt i studiene de omtaler. De fleste infeksjonssykdommer med alvorlig forløp vil til en viss grad ha senfølger.)

(Anm: Karin Magnusson, forsker, Folkehelseinstituttet - Pål Suren,  forsker, Folkehelseinstituttet - Helena Niemi Eide, lege, Folkehelseinstituttet - Siri Ferugli, overlege, Folkehelseinstituttet - Kjetil Telle, fagdirektør, Folkehelseinstituttet. Senskader og sensasjon. Mediene overdramatiserer dårlige studier om senfølger etter covid-19. Ikke alle studier er like gode, skriver kronikkforfatterne. Flere medieoppslag den siste tiden har gitt inntrykk av at det er omfattende senfølger etter covid-19, også etter mild sykdom. Det stemmer ikke med kunnskapen vi har så langt. Vi må avdramatisere senfølgene etter Covid-19. Her har mediene et ansvar. De må bli mer kritiske til hvilke forskningsmetoder som blir brukt i studiene de omtaler. De fleste infeksjonssykdommer med alvorlig forløp vil til en viss grad ha senfølger. De fleste infeksjonssykdommer med milde forløp vil gi få og kortvarige plager. Et voksende utvalg av studier viser at det antagelig er slik for covid-19 også. Det er svært viktig at flere gode studier gjennomføres for å belyse denne problemstillingen. (nrk.no 6.7.2021).)

- Gode nyheter for koronasmittede i fersk dansk studie. Hvis du har hatt korona uten å ha vært innlagt på sykehus, bør du ikke bekymre deg for mye om alvorlige senskader, er konklusjonen i omfattende dansk undersøkelse. (- Det må være betryggende, særlig for yngre mennesker der smitten nå øker, sier Reimar W. Thomsen til Danmarks Radio. Han er overlege ved Aarhus universitetssykehus og en av forfatterne bak studien som er publisert i anerkjente The Lancet.)

(Anm: Gode nyheter for koronasmittede i fersk dansk studie. Hvis du har hatt korona uten å ha vært innlagt på sykehus, bør du ikke bekymre deg for mye om alvorlige senskader, er konklusjonen i omfattende dansk undersøkelse. Kronisk utmattelse, pustevansker, hukommelsessvikt og hjerneskader. Listen over mulige senskader fra korona har vært skremmende. Men en ny dansk undersøkelse gir grunn til optimisme. – Studien viste at det er lite komplikasjoner hos dem som har hatt covid-19 uten å ha vært innlagt, konkluderer overlege Anne Hege Aamodt ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus. Hun leder den nasjonale norske nevro-covid-studien. Siden den danske undersøkelsen er stor (se faktaboks), gir den et godt bilde av omfanget av helseplager i etterkant av koronainfeksjon, mener hun. (…) – Konklusjonen er at mild korona sjelden gir alvorlige senskader. Mange er bekymret for kroniske senskader selv om man «bare» har vært smittet. Men det er ikke noe som tyder på at det er særlig vanlig. De aller fleste med et mildt forløp får ingen eller få alvorlige senskader. Det må være betryggende, særlig for yngre mennesker der smitten nå øker, sier Reimar W. Thomsen til Danmarks Radio. Han er overlege ved Aarhus universitetssykehus og en av forfatterne bak studien som er publisert i anerkjente The Lancet. (nrk.no 15.5.2021).)

- Studier: Kvinner rammes hardere av senskader etter koronasykdom.

(Anm: Studier: Kvinner rammes hardere av senskader etter koronasykdom. Flere studier peker mot at kvinner har mindre risiko for å dø av korona, men rammes hardere av såkalt langtids-covid. En av forklaringene til langtidsplagene kan ligge i X-kromosonet. I dette bildet fra serien «Ansiktene i tåken av lang-covid» ser vi Teresa Dominguez (55) fotografert i Spania i mars. Hun forteller til Reuters at hun sliter med utmattelse og hukommelsesproblemer, slik som flere opplever i Norge. Bildet er tatt gjennom blå plastikk for å visualisere effektene av senskadene. Siden starten av pandemien har mange opplevd å få senskader, flere måneder etter å ha blitt smittet med koronaviruset. Flere studier peker på at menn har en høyere risiko for å dø som følge av korona. Men den britiske avisen The Guardian viser nå til rapporter fra blant annet Russland, Storbritannia, og Bangladesh, som viser at kvinner rammes hardest av senskader. Særlig de i 30- til 40-årsalderen er i faresonen. (nrk.no 14.6.2021).)

- 6 av 10 sliter etter coronasykdom: Slik skal de få hjelp med senvirkningene.

(Anm: 6 av 10 sliter etter coronasykdom: Slik skal de få hjelp med senvirkningene. Mange sliter med senvirkninger etter coronasykdom. Slik skal Helse-Norge møte de nye utfordringene – og hjelpe de som sliter tilbake til det livet de hadde før. Det er ikke bare de sykeste coronapasientene som sliter med senvirkninger. Også pasienter med lettere infeksjoner kan ha utfordringer med blant annet utmattelse, konsentrasjon, hukommelse, søvn, lukt og smak lenge etterpå. En norsk studie viser at så mange som 60 prosent av dem som blir coronasyke sliter med senvirkninger. Undersøkelsen som er utført ved Universitetet i Bergen sammen med amerikanske forskere, omfattet over 2600 personer, melder TV 2. Likevel finnes det håp for dem som sliter etter at de er friskmeldt fra selve coronainfeksjonen. (vg.no 26.5.2021).)

- SEKS AV TI SLITER ETTER KORONASMITTE: Ann-Siri (49) fikk korona for ett år siden – fortsatt sykemeldt.

(Anm: SEKS AV TI SLITER ETTER KORONASMITTE: Ann-Siri (49) fikk korona for ett år siden – fortsatt sykemeldt. Norsk studie har slått fast at seks av ti sliter med langtidsvirkninger etter korona. En helt fersk norsk studie blant 2697 personer viser oppsiktsvekkende funn når det gjelder langtidsvirkninger av Covid-19. Det er ett år siden Ann-Siri Vesterslett (49) gikk sin siste topptur. Etter turen skjedde det som har endret livet hennes. – Jeg avslutter toppturen og drar hjem. To timer senere har jeg 40 i feber og ble syk i en hel uke, forteller Vesterslett til TV 2. (…) En kinesisk studie gjort blant koronasmittede i Wuhan, publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet bekrefter det samme; at langt over halvparten sliter med ettervirkninger. Verdens helseorganisasjon, WHO, oppfordrer helsepersonell om å ta dette på alvor.  (tv2.no 14.3.2021).)

- Mange mister luktesansen etter covid-19.

(Anm: Mange mister luktesansen etter covid-19. Noen har gått nesten et år uten å få den tilbake. Etter noen måneder får enkelte også forstyrret luktesans. For dem kan en appelsin lukte brent og en brødskive smake gress. Tap av lukt og smak er de første – og tydeligste – symptomene på covid-19, ifølge en ny internasjonal studie. Mens noen mister sansene fullstendig, får andre såkalt forvrengninger i lukte- og smakssansen. Da kan en appelsin lukte svidd gummi og en enkel brødskive smake gress. (forskning.no 18.2.2021).)

- SAMMENHENG MELLOM COVID-19 ALVORLIGHETSGRAD FOR LUNGER OG NEVROLOGISKE SYMPTOMER. CORONAVIRUS sykdom (COVID-19) har vært knyttet til utvikling av nevrologiske symptomer og komplikasjoner hos pasienter som blir syke med infeksjonen. (- Pasienter som ble diagnostisert med COVID-19 opplevde akutte nevrologiske symptomer, og hadde tilgjengelig CT og hjerneavbildning ble inkludert i studien.) (- Disse forskjellene var statistisk signifikante (p<0.001).)

(Anm: CORRELATION BETWEEN COVID-19 LUNG SEVERITY AND NEUROLOGIC SYMPTOMS. CORONAVIRUS disease (COVID-19) has been linked to the development of neurological symptoms and complications in patients who become ill with the infection. Despite this, researchers struggled to determine how many people had these conditions and who was at risk. Now, a retrospective, international multicentre study has determined a visual correlation between abnormal findings on chest CT scans and brain MRI images in patients with COVID-19 and neurologic symptoms. Dr Abdelkader Mahammedi, who co-led the research group and is based at the University of Cincinnati, Cincinnati, Ohio, USA, highlighted the relevance of the investigation: “We’ve seen patients with COVID-19 experience stroke, brain bleeds, and other disorders affecting the brain. So, we’re finding, through patient experiences, that neurological symptoms are correlating to those with more severe respiratory disease; however, little information has been available on identifying potential associations between imaging abnormalities in the brain and lungs in COVID-19 patients.” The academics reviewed the electronic medical records and imaging of patients hospitalised with COVID-19 between March and June 2020. Patients who were diagnosed with COVID-19, experienced acute neurologic symptoms, and had available chest CT and brain imaging were included in the study. The five lobes of the lungs were individually assessed on a scale of 0–5 (ranging from no involvement to >75% involvement). The sum of lung involvement was subsequently used to generate a CT lung severity score between 0 and 25 (0 corresponded to no involvement and 25 corresponded to maximum involvement). A total of 135 patients met the study inclusion criteria. Compared with 64% of individuals without acute abnormalities on neuroimaging, 36% of patients with these findings had a higher average CT lung severity score (5.8 versus 9.9, respectively). These differences were statistically significant (p<0.001). Furthermore, a threshold CT lung severity score of >8 was almost 75% sensitive and 65% specific for imaging abnormalities in the brain. Dr Mahammedi summarised the clinical importance of these research findings: “These results are important because they further show that severe lung disease from COVID-19 could mean serious brain complications, and we have the imaging to prove it.” Going forward, Dr Mahammedi noted: “Future larger studies are needed to help us better understand the tie better, but for now, we hope these results can be used to help predict care and ensure that patients have the best outcomes.” (emg-health.com 25 MARCH 2021)

- Korrelasjon mellom hjerne- og lungeavbildning hos pasienter med COVID-19: Kan alvorlighetsgraden av lungesykdom gjenspeile forekomsten av akutte uregelmessigheter (abnormiteter) på nevroavbildning? En global multisenterobservasjonsstudie. (- KONKLUSJONER: Alvorlighetsgraden av CT-lungesykdomm kan være prediktiv for akutte abnormiteter ved nevroavbildning hos pasienter med COVID-19 med nevrologiske manifestasjoner. Dette kan brukes som et prediktivt verktøy i pasientbehandling for å forbedre klinisk utfall.)

(Anm: Brain and Lung Imaging Correlation in Patients with COVID-19: Could the Severity of Lung Disease Reflect the Prevalence of Acute Abnormalities on Neuroimaging? A Global Multicenter Observational Study. (…) CONCLUSIONS: The CT lung disease severity score may be predictive of acute abnormalities on neuroimaging in patients with COVID-19 with neurologic manifestations. This can be used as a predictive tool in patient management to improve clinical outcome. AJNR Am J Neuroradiol. 2021 Mar 11.)

- Norske vaksinefunn publisert i prestisjetidsskrift. (- Norske forskere har publisert funn om en sjelden tilstand etter koronavaksinering i tidsskriftet New England Journal of Medicine.)

(Anm: Norske vaksinefunn publisert i prestisjetidsskrift. Norske forskere har publisert funn om en sjelden tilstand etter koronavaksinering i tidsskriftet New England Journal of Medicine. Det skjer samtidig med publiseringen av funn fra en tysk forskergruppe. – Vi er imponert over det forskningsgruppene ved OUS og UNN har fått til, og de har levert et viktig bidrag til å forstå hva som har skjedd, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen til Dagens Medisin om publikasjonen som ble lagt ut fredag ettermiddag. (dagensmedisin.no 9.4.2021).)

(Anm: Thrombosis and Thrombocytopenia after ChAdOx1 nCoV-19 Vaccination. New England Journal of Medicine 2021 (April 9, 2021).)

- Astra Zeneca-saken: – Aldri sett så høyt nivå av antistoffer. I fire uker har medisinske eksperter i Norge gransket uvanlige bivirkninger av Astra Zeneca-vaksinen. Nå er resultatet klart. (- Slike antistoffer kan aktivere og binde blodplater som får dem til å klumpe seg sammen, sier Sørvoll. Reaksjonen hun beskriver kan gi blodplatefall og blodpropper. Å gå rundt med antistoffer er ikke uvanlig, sier Sørvoll. Reaksjon som ble påvist hos pasientene er imidlertid svært uvanlig. – Slike antistoffer er aldri blitt beskrevet i kjølvannet av vaksiner, sier hun.)

(Anm: Astra Zeneca-saken: – Aldri sett så høyt nivå av antistoffer. I fire uker har medisinske eksperter i Norge gransket uvanlige bivirkninger av Astra Zeneca-vaksinen. Nå er resultatet klart. (…) Mener vaksinen er årsaken Forskerne har valgt å kalle tilstanden «vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni». Norsk Helseinformatikk beskriver dette slik: - Lavt innhold av blodplater i blodet. - Lav blodprosent som følge av ødeleggelse av de røde blodlegemene. - Utbredte små blodpropper som inneholder mye blodplater. Blodplater er små, fargeløse, og kjerneløse cellefragmenter i blodet. De har stor betydning for å forhindre eller stanse blødninger. Fire av pasientene fikk en alvorlig blodpropp i hjernen med blødninger i hodeskallen. Tre av dem døde. Sykdommen kommer etter en kraftig immunrespons fra vaksinen. «Alle pasientene hadde høye nivåer av antistoffer mot blodplatefaktor 4», heter det i artikkelen. – Slike antistoffer kan aktivere og binde blodplater som får dem til å klumpe seg sammen, sier Sørvoll. Reaksjonen hun beskriver kan gi blodplatefall og blodpropper. Å gå rundt med antistoffer er ikke uvanlig, sier Sørvoll. Reaksjon som ble påvist hos pasientene er imidlertid svært uvanlig. – Slike antistoffer er aldri blitt beskrevet i kjølvannet av vaksiner, sier hun. (…) Ulike symptomer Pasientene hadde også ulike symptomer. Disse oppsto mellom 7 og 10 dager etter vaksinasjon. - Mann, 32: Ryggsmerter - Kvinne, 37: Feber, hodepine, synsforstyrrelser - Kvinne, 39: Hodepine, magesmerter - Kvinne, 42: Hodepine, døsighet Kvinne, 54: Hodepine, nedsatt muskelkraft på den ene siden av kroppen Siden fikk alle det samme alvorlige sykdomsforløpet. Men med variasjoner, spesielt på antall blodplater aktivert. (aftenposten.no 10.4.2021).)

- Ny vaksine granskes etter meldinger om blodpropp. (- USA har oppdaget flere tilfeller av alvorlig blodpropp etter Janssen-vaksinering.)

(Anm: Ny vaksine granskes etter meldinger om blodpropp. Det overrasker Legemiddelverket. USA har oppdaget flere tilfeller av alvorlig blodpropp etter Janssen-vaksinering. Sykdomsbildet ligner det som kobles til Astra Zeneca-vaksinen. (…) Likheter mellom vaksinene. Astra Zeneca- og Janssen-vaksinen er begge virusvektor-vaksiner. De virker på samme måte. Begge fører til at cellene i kroppen produserer spike-proteiner. Disse reagerer kroppen på og lager antistoffer og celler. Dette ødelegger viruspartiklene. Denne teknologien skiller seg fra Pfizer- og Modernas mRNA-vaksiner. Men det er også forskjeller på Astra Zeneca- og Janssen-vaksinene. – I Astra Zeneca-vaksinen brukes det et adenovirus fra sjimpanser. Janssen-vaksinen bruker et adenovirus fra mennesker, sier Madsen. Det er satt 34 millioner Astra Zeneca-doser. Totalt er det oppdaget 222 tilfeller av alvorlig blodpropp, ifølge EMA. Forekomsten i Norge er høyere. Her er det oppdaget seks tilfeller etter 132.000 doser satt. (nrk.no 9.4.2021).)

- Teori: Vaksinen utløste en uventet immunreaksjon. Fageksperter ved Rikshospitalet jobber med å finne ut hva som førte til at helsearbeidere som har fått AstraZeneca-vaksinen, ble syke, skriver VG. (- Det er så langt ikke påvist noen sammenheng mellom vaksinen og de syke helsearbeiderne, men bruken av AstraZeneca-vaksinen er satt på vent i Norge og en rekke andre land.)

(Anm: Teori: Vaksinen utløste en uventet immunreaksjon. Fageksperter ved Rikshospitalet jobber med å finne ut hva som førte til at helsearbeidere som har fått AstraZeneca-vaksinen, ble syke, skriver VG. – Hypotesen er at vaksinen har utløst en immunrespons som påvirker blodplatene på en eller annen måte og som trigger systemet slik at man får en blodpropp og lave blodplater, sier overlege og professor Pål André Holme. Han understreker at det bare er en teori og at man fortsatt jobber bredt. Ifølge smitteverndirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet (FHI) jobber man i Danmark i tilsvarende spor – også her ser man etter det som omtales som en vaksineindusert immunologisk betinget trombocytopeni. Én av de tre helsearbeiderne som nylig ble innlagt på Rikshospitalet etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen, døde søndag. Dødsfallet ble kjent mandag. Det er så langt ikke påvist noen sammenheng mellom vaksinen og de syke helsearbeiderne, men bruken av AstraZeneca-vaksinen er satt på vent i Norge og en rekke andre land. AstraZeneca sier det ikke er tegn til at vaksinen gir økt risiko for blodpropp og viser til en analyse av selskapets sikkerhetsdata. (direkte.dn.no 16.3.2021).)

- Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering.)

(Anm: Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I løpet av de siste tiårene har det vist seg at virus kan samhandle med legemidler, noe som resulterer i uønskede legemiddelreaksjoner. Det er sannsynlig at virusinfeksjonen endrer immunregulering, noe som fører til redusert toleranse for legemidlet.) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering. I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) Neuroleptic malignant syndrome: a neuroimmunologic hypothesis (Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (...) (…) Proposed mechanisms for induction of the acute phase response We propose several mechanisms for the induction of the acute phase response in neuroleptic malignant syndrome: autoantibody production, virus–drug interaction, heat stress, muscle breakdown and psychological stress. Some of these conditions may occur in concert and may together result in the crossing of a threshold and the generation of neuroleptic malignant syndrome. CMAJ 2010;182 E834-E838 (December).)

(Anm: «Covid-tunge» - kan være tegn på corona – VGTV. Mulig tegn på coronavirus. (vg.no 11.2.2021).)

- SARS-CoV-2 kan invadere hjernen. (- Forsøk på mus viser at deler av eller hele SARS-CoV-2 kan trenge inn i hjernen og forårsake nevroinflammasjon, og at det kan være en viktig del av patogenesen ved covid-19.)

(Anm: SARS-CoV-2 kan invadere hjernen. Forsøk på mus viser at deler av eller hele SARS-CoV-2 kan trenge inn i hjernen og forårsake nevroinflammasjon, og at det kan være en viktig del av patogenesen ved covid-19. Dyreforsøk viser at SARS-CoV-2 kan invadere hjernen og virke direkte på hjerneceller og skape nevroinflammasjon ifølge en studie publisert i Nature Neuroscience1. Forskerne injiserte spike 1-proteinet (S1) inn i mus og fant at det passerte blod-hjerne barrieren og ble tatt opp ikke bare av regioner i hjernen men også av andre organer, særlig lunger, milt, lever og nyrer. Intranasalt tilført S1 trengte også inn i hjernen, men mengden som trengte inn var bare en tidel av opptaket etter intravenøs injeksjon.
S1-proteinet er det proteinet som SARS-CoV-2 bruker til å feste seg til celler når det krysser blod-hjerne barrieren. Når proteiner som S1-proteinet blir løsrevet fra viruset, kan de trenge inn i hjernen, skape kaos og få hjernen til å frigjøre cytokiner som i sin tur forårsaker inflammasjon og nevrotoksisitet. Andre studier har vist at covid-19 er assosiert med en cytokin-storm og at mange cytokiner krysser blod-hjerne barrieren, slik at CNS-funksjonen kan påvirkes også på den måten2. (nhi.no 4.2.2021).)

(Anm: Rhea EM, Logsdon AF, Hansen KM, et al. The S1 protein of SARS-CoV-2 crosses the blood–brain barrier in mice. (…) Mechanistic studies indicated that I-S1 crosses the blood–brain barrier by adsorptive transcytosis and that murine angiotensin-converting enzyme 2 is involved in brain and lung uptake, but not in kidney, liver or spleen uptake. Nature Neuroscience, published 16 December 2020.)

- Ny studie viser hvordan tarmmikrober kan forhindre alvorlige influensainfeksjoner hos mus.

(Anm: New study shows how gut microbes can prevent severe flu infections in mice. Microbes that live in the gut don't just digest food. They also have far-reaching effects on the immune system. Now, a new study shows that a particular gut microbe can prevent severe flu infections in mice, likely by breaking down naturally occurring compounds -; called flavonoids -; commonly found in foods such as black tea, red wine and blueberries. The research, conducted in mice by scientists at Washington University School of Medicine in St. Louis, also indicates that this strategy is effective in staving off severe damage from flu when the interaction occurs prior to infection with the influenza virus. This work also could help explain the wide variation in human responses to influenza infection. The study is published Aug. 4 in the journal Science. (news-medical.net 3.8.2017).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(AnmMitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva kan påvirke immunforsvaret.

- Antidepressiva kan påvirke immunforsvaret. (Antidepressants may affect immune system.) Prozac og Zoloft tilhører en gruppe legemidler som kalles selektive serotoninreopptakshemmere eller "SSRI-er", som antas å bekjempe depresjon ved å forårsake at serotonin blir lenger igjen ved nerveforbindelser. De nye funnene, som er publisert i det medisinske tidsskriftet Blood, antyder at serotonin også fungerer som et signalmolekyl mellom visse immunceller. (reutershealth.com 27.1.2006).)

(AnmAntidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Mystiske dødstall blant unge. Antall dødsfall blant unge i USA under coronapandemien overgår dødstallene fra opiod-krisa i 2018, viser ny forskning. Hvorfor synes å være et mysterium. (- Under tidlig fase av coronapandemien, fra 1. mars til 31. juli 2020 døde totalt 76 088 amerikanske voksne i alderen 25 til 44 år. Dette utgjør 11 899 flere dødsfall enn forventet i aldersgruppa, og overgår opiod-krisa som til sammenlikning krevde 10 347 menneskeliv i samme aldersgruppe fra mars til juli i 2018. De høye dødstallene blant unge amerikanere under pandemien er imidlertid ikke enkelt å forklare.)

(Anm: Mystiske dødstall blant unge. Antall dødsfall blant unge i USA under coronapandemien overgår dødstallene fra opiod-krisa i 2018, viser ny forskning. Hvorfor synes å være et mysterium. OVERDØDELIGHET: USA har opplevd markant overdødelighet under coronapandemien. Mer overraskende er økt dødelighet blant unge i alderen 25 til 44 år. Coronavirussykdom har forårsaket en markant overdødelighet i USA, i første rekke blant eldre voksne. Men er det også overdødelighet i yngre aldersgrupper i landet som er spesielt hardt rammet av covid-19-pandemien, med nær 23 millioner smittede og over 380 000 dødsfall? Ja, sier forskerne bak en studie, publisert i anerkjente JAMA. Forskerne har undersøkt alle årsaker til overdødelighet og covid-19-relatert dødelighet i aldersgruppa 35 til 44 fire år fra 1. mars til 31. juli. 11 899 for mange Siden overdose av medikamenter er vanligste dødsårsak i USA for denne aldersgruppa, sammenliknet forskerne pandemidødstallene med dødstallene fra opidiod-epidemien som herjet USA i 2018. Under tidlig fase av coronapandemien, fra 1. mars til 31. juli 2020 døde totalt 76 088 amerikanske voksne i alderen 25 til 44 år. Dette utgjør 11 899 flere dødsfall enn forventet i aldersgruppa, og overgår opiod-krisa som til sammenlikning krevde 10 347 menneskeliv i samme aldersgruppe fra mars til juli i 2018. De høye dødstallene blant unge amerikanere under pandemien er imidlertid ikke enkelt å forklare. «Uforklarlige» Bare 4535 dødsfall av den samlede overdødeligheten på 11 899 unge amerikanere kan tilskrives registrerte og bekreftede covid-19-dødsfall. Det utgjør bare 38 prosent av den målte overdødeligheten. «Selv om de gjenværende overflødige dødsfallene er uforklarlige, har utilstrekkelig testing av denne ellers sunne aldersgruppa trolig bidratt. Våre resultater antyder at covid-19-relatert dødelighet kan ha blitt underoppdaget i denne befolkningen», skriver forskerne. - Denne studien viser at 19 prosent flere unge personer i aldersgruppa 25-44 år døde i USA i perioden mars til juli 2020 enn det som er vanlig. Omtrent 38 prosent av de ekstra dødsfallene var direkte knyttet til personer som hadde testet positivt for covid-19. Det er uklart hva de resterende dødsfallene skyldes. Kanskje er det en blanding av uregistrerte covid-19-dødsfall og andre dødsfall som skyldes mer indirekte effekter av pandemien, sier assisterende direktør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet til Dagbladet. (dagbladet.no 18.1.2021).)

(Anm: All-Cause Excess Mortality and COVID-19-Related Mortality Among US Adults Aged 25-44 Years, March-July 2020. Abstract This study compares all-cause excess mortality and COVID-19–related mortality during the early pandemic period (March-July 2020) with unintentional drug overdoses, the usual leading cause of death in young adults, during the same period in 2018 among adults aged 25 to 44 years. JAMA. 2020 Dec 16;e2024243.) (Letters - PDF)

- Sirkulerende mitokondrie-DNA er en tidlig indikator på alvorlig sykdom og dødelighet fra COVID-19. (- Resultater: Sirkulerende MT-DNA-nivåer var sterkt forhøyede hos pasienter som til slutt døde, krevde ICU-opptak, intubasjon, bruk av vasopressor eller nyreerstatningsterapi.) (- Konklusjoner: Disse resultatene viser at høye sirkulerende MT-DNA-nivåer er en potensiell tidlig indikator for dårlige COVID-19-resultater.)

(Anm: Circulating mitochondrial DNA is an early indicator of severe illness and mortality from COVID-19.  Abstract Background: Mitochondrial DNA (MT-DNA) are intrinsically inflammatory nucleic acids released by damaged solid organs. Whether circulating cell-free MT-DNA quantitation could be used to predict the risk of poor COVID-19 outcomes remains undetermined. Methods: We measured circulating MT-DNA levels in prospectively collected, cell-free plasma samples from 97 subjects with COVID-19 at hospital presentation. Our primary outcome was mortality. ICU admission, intubation, vasopressor and renal replacement therapy requirements were secondary outcomes. Multivariate regression analysis determined whether MT-DNA levels were independent of other reported COVID-19 risk factors. Receiver operating characteristics and area under-the-curve assessment were used to compare MT-DNA levels to established and emerging inflammatory markers of COVID-19. Results: Circulating MT-DNA levels were highly elevated in patients who eventually died, required ICU admission, intubation, vasopressor use or renal replacement therapy. Multivariate regression revealed that high circulating MT-DNA is an independent risk factor for these outcomes after adjusting for age, sex, and comorbidities. We also found that circulating MT-DNA levels have a similar or superior area-under-the curve when compared against clinically-established measures of inflammation and emerging markers currently of interest as investigational targets for COVID-19 therapy. Conclusions: These results show that high circulating MT-DNA levels are a potential early indicator for poor COVID-19 outcomes. JCI Insight. 2021 Jan 14;143299.)

- Tarmmikrober viktig for serotoninproduksjon (- Gut microbes important for serotonin production.) (- Mindre kjent er at forskere anslår at 90 % av serotonin er laget i tarmen, og ubalanser i denne perifere serotonin har vært knyttet til sykdommer som spenner fra irritabel tarmsyndrom og kardiovaskulær sykdom til osteoporose.)

(Anm: Gut microbes important for serotonin production. Serotonin is probably best known as a brain chemical that affects emotions and behavior, an imbalance of which is thought to contribute to depression. Less well-known is that scientists estimate 90% of serotonin is made in the gut, and imbalances in this peripheral serotonin have been linked to diseases ranging from irritable bowel syndrome and cardiovascular disease, to osteoporosis. (medicalnewstoday.com 21.4.2015).)

- MOLEKULÆR MEKANISME I forbindelsen mellom atrieflimmer og hjertesvikt INKLUDERER EnergiMETABOLSK DYSREGULASJON TIL MITOKONDRIELL DYSFUNKSJON.

(Anm: MOLECULAR MECHANISM OF the association between atrial fibrillation and heart failure inCLUDEs Energy METABOLIC DYSREGULATION DUE to MITOCHONDRIAL DYSFUNCTION. Abstract BACKGROUND: Atrial fibrillation (AF) and heart failure (HF) commonly coexist, yet the molecular mechanisms of this association have not been determined. We hypothesized that an energy deficit due to mitochondrial dysfunction plays a significant role in pathogenic link between AF and HF. (…) Molecular mechanisms of the association between HF and AF include an energy deficit due to mitochondrial dysfunction in atrial myocardium. Mitochondrial functional and structural remodeling in human and mouse atria is associated with energy metabolic dysregulation and oxidative stress that promote AF in HF and vice versa. J Card Fail. 2019 Aug 12. pii: S1071-9164(19)30141-1.)

(AnmMitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Hvorfor blir noen syke og dør av covid-19 mens andre ikke merker viruset?

(Anm: Hvorfor blir noen syke og dør av covid-19 mens andre ikke merker viruset? – Det er foreløpig et mysterium, svarer Margrethe Greve-Isdahl og Atle Fretheim ved Folkehelseinstituttet (FHI). De to overlegene sier at mye er usikkert, men at de kan se enkelte tendenser. De antyder at faktorer som gener og hvor mye smitte man utsettes for, kan ha noe å si. Her er syv spørsmål og Folkehelseinstituttets svar: (…) (aftenposten.no 23.5.2020).)

- Covid-19: Risiko for død mer enn doblet hos mennesker som også hadde influensa, viser engelske data. Mennesker smittet med både influensa og SARS-CoV-2 er mer enn dobbelt så sannsynlig å dø som de med det nye coronavirus alene, ifølge bevis som fremkommer i England.

(Anm: Covid-19: Risk of death more than doubled in people who also had flu, English data show. People infected with both flu and SARS-CoV-2 are more than twice as likely to die as someone with the new coronavirus alone, emerging evidence from England has shown. An analysis by Public Health England (PHE) of cases from January to April 2020 also found that people with the two viruses were more at risk of severe illness. Most cases of coinfection were in older people, and more than half of them died. The data, published as a preprint on medRxiv,1 were released as PHE launched an expanded flu vaccination programme for England that will target 30 million people this winter. BMJ 2020;370:m3720 (Published 23 September 2020).)

- Hvorfor one-size-fits-all dietter ikke fungerer - ny studie. (- Data fra vår COVID Symptom Study app brukt av nesten fire millioner mennesker har vist at diettrelaterte tilstander, slik som overvekt, hjertesykdom og diabetes type 2 er viktige risikofaktorer for å havne på sykehus med sykdommen.)

(Anm: Hvorfor one-size-fits-all dietter ikke fungerer - ny studie. (Why one-size-fits-all diets don’t work – new study.) Coronavirus-pandemien har satt helsen i høysetet hos mange mennesker. Og selv om den beste måten å unngå COVID-19 i utgangspunktet er ikke å bli smittet av viruset begynner vi å forstå hvorfor noen mennesker blir alvorlig påvirket av sykdommen, mens andre bare har milde eller ingen symptomer. (theconversation.com 12.6.2020).)

(Anm: Key predictors of attending hospital with COVID19: An association study from the COVID Symptom Tracker App in 2,618,948 individuals. medRxiv 2020.04.25.20079251.)

- Høyere andel sykehjemsdødsfall i Norge enn i Sverige. Majoriteten av koronarelaterte dødsfall i Norge har skjedd på sykehjem. (- Ifølge sammenlagte tall fra NRK og NTB er nærmere 30 sykehjemsbeboere døde av covid-19 så langt i november.)

(Anm: Høyere andel sykehjemsdødsfall i Norge enn i Sverige. Majoriteten av koronarelaterte dødsfall i Norge har skjedd på sykehjem. Det er en høyere andel av dødsfallene enn hos de tidvis utskjelte svenske sykehjemmene. Smitten på norske sykehjem stiger flere steder i landet. Ifølge sammenlagte tall fra NRK og NTB er nærmere 30 sykehjemsbeboere døde av covid-19 så langt i november. – Vi er veldig bekymret for at den smitteøkningen som vi har sett i samfunnet i høst, skal føre til flere smitteutbrudd i sykehjem, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i Helsedirektoratet til Aftenposten. Helseminister Bent Høie (H) medgikk torsdag at helsemyndighetene ikke oppdaget covid-19-smitte på sykehjem tidlig i pandemien, fordi de ikke oppdaget at de eldre hadde uvanlige symptomer på smitte, ifølge Bergens Tidende. I Sverige ble også eldreomsorgen «glemt» i starten. Sverige har hatt 16 ganger så mange dødsfall av korona på sykehjem, som Norge. (aftenposten.no 28.11.2020).)

- FHI om risikoen for å dø av covid-19: Under 39 år: 0,0022 prosent Over 80 år: 4 prosent.

(Anm: FHI om risikoen for å dø av covid-19: Under 39 år: 0,0022 prosent Over 80 år: 4 prosent. FHI om risikoen for å dø av covid-19: Under 39 år: 0,0022 prosent Over 80 år: 4 prosent. FHI anslår at dødeligheten blant dem som smittes av korona i Norge, nå er nede i 0,12 prosent. Men for eldre over 80 år er den langt høyere. FHI om risikoen for å dø av covid-19:Under 39 år: 0,0022 prosent. Over 80 år: 4 prosent FHI har nå for første gang laget nye anslag for hva som er risikoen for å dø av koronaviruset i Norge i høst.Den viser at dødeligheten siden sommerferien er betydelig lavere enn før sommeren og sammenlignet med andre land. FHI anslår nå at risikoen for å dø av korona er 0,12 prosent når vi ser på befolkningen som helhet. (aftenposten.no 1.12.2020).)

- Norsk studie: 67 av 244 koronapasienter som døde hadde ikke kronisk sykdom. (- Man har ingen garanti selv om man er slank, ung og frisk.)

(Anm: Norsk studie: 67 av 244 koronapasienter som døde hadde ikke kronisk sykdom. Norske forskere har undersøkt 244 koronapasienter som døde før sommeren. Av dem hadde 67 ingen registrert kronisk sykdom, som øker risikoen for alvorlig covid-19. Det kommer fram i Tidsskriftet for Legeforeningen, skriver VG. Halvparten av de 145 personene som var over 90 år døde. - Internasjonal forskningen viser at det er de eldste som har høyest risiko for å dø, men at vi ikke alltid på forhånd kan si hvem som blir alvorlig syke. Alle kan bli smittet og syke. Man har ingen garanti selv om man er slank, ung og frisk. Etter hvert vil vi gjenta disse analysene, og så koble opp mot hvem som skal bli vaksinert, sier avdelingsdirektør ved Avdeling for kroniske sykdommer og aldring ved Folkehelseinstituttet, Hanne Løvdal Gulseth. Av 8412 personer med bekreftet smitte i Norge, var 244 (2,9 prosent) registrert i Folkeregisteret som døde per 10. juni 2020. Medianalderen ved død var 85 år og 133 av dem var menn (55 prosent). (nettavisen.no 4.12.2020).)

(Anm: Dødsfall etter påvist SARS-CoV-2 i Norge. (…) FORTOLKNING Andelen som døde blant personer med påvist SARS-CoV-2 i pandemiens tre første måneder i Norge, var lav. Flertallet av de døde var 70 år eller eldre og hadde minst én kronisk sykdom, men sykdomsprofilen varierte i og utenfor sykehus. Helseregisterdata kan bidra til bedre oversikt over og rådgiving til risikogrupper i befolkningen under en pågående pandemi. (…) KONKLUSJON Andelen som døde etter påvist SARS-CoV-2 i pandemiens først tre måneder i Norge, var lav (2,9 %), men letaliteten var over 50 % i aldersgruppen over 90 år. De fleste av dem som døde, hadde registrert minst én kronisk sykdom, men i aldersgruppen under 70 år var det ved fire av ti dødsfall ikke registrert noen tidligere kronisk sykdom eller tilstand. Ingen med registrert demensdiagnose døde på sykehus. Personer som døde på sykehus, var yngre og oftere registrert med diabetes eller tilstander som påvirker immunsystemet, og hadde oftere flere tilstander samtidig. Norske helseregistre er gode kilder for å få oversikt over risikotilstander og forløp under en pågående pandemi. Tidsskr Nor Legeforen 2020. Publisert: 3. desember 2020.)

- Norsk studie: 67 av 244 coronapasienter hadde ikke annen kronisk sykdom før de døde.

(Anm: Norsk studie: 67 av 244 coronapasienter hadde ikke annen kronisk sykdom før de døde. Norske forskere har undersøkt kroniske sykdommer hos 244 coronapasienter som døde før sommeren. 67 hadde ingen registrert kronisk sykdom med antatt forhøyet risiko for alvorlig covid-19. Av 145 personer over 90 år som ble registrert smittet, døde halvparten. – Internasjonal forskningen viser at det er de eldste som har høyest risiko for å dø, men at vi ikke alltid på forhånd kan si hvem som blir alvorlig syke. Alle kan bli smittet og syke. Man har ingen garanti selv om man er slank, ung og frisk. Etter hvert vil vi gjenta disse analysene, og så koble opp mot hvem som skal bli vaksinert, sier avdelingsdirektør Hanne Løvdal Gulseth ved Avdeling for kroniske sykdommer og aldring ved Folkehelseinstituttet. Hun og en gruppe leger og forskere fra FHI og Helsedirektoratet publiserte denne uken en artikkel i Tidsskriftet for Legeforeningen. Der analyseres sykdomshistorikken til alle covid-19 syke som døde de tre første månedene av pandemien. (…) Dette er de norske funnene: * Høy alder bekreftes som den viktigste risikofaktoren for alvorlig sykdomsforløp og død hos pasienter med covid-19. * Mer enn halvparten av de døde hadde en hjerte- og karsykdomdiagnose. * Hver femte hadde diabetes type 1. * De fleste av de som døde hadde minst en underliggende kronisk sykdom. – Primært har vi sett på forekomst av ikke-smittsomme sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdom, kreft og kronisk lungesykdom i denne gruppen, skriver forskerne. De har koblet data fra spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten, informasjon om positive coronaprøvesvar og dødsfall fra Folkeregisteret. (vg.no 4.12.2020).)

- Slo alarm – fikk ikke kontakt på seks døgn. (- Klokken 22.41 tirsdag 17. november mottok Statens Helsetilsyn en e-post. I emnefeltet sto det: «Varsel om alvorlig hendelse».) (- Avsenderen er en person som jobbet på Villa Skaar Valstad i Eidsvoll, der ni beboere har dødd etter at samtlige 23 beboere fikk påvist koronasmitte.)

(Anm: Slo alarm – fikk ikke kontakt på seks døgn. Statens helsetilsyn mottok varsel om situasjonen på Villa Skaar Valstad i Eidsvoll 17. november. Teknisk kluss gjorde at de ikke fikk informasjon før det hadde gått seks dager. VARSLET: En som jobbet på Villa Skaar Valstad purret da Helsetilsynet ikke hadde svart på tre dager. Det skulle gå tre dager til før de oppnådde kontakt. Klokken 22.41 tirsdag 17. november mottok Statens Helsetilsyn en e-post. I emnefeltet sto det: «Varsel om alvorlig hendelse». Avsenderen er en person som jobbet på Villa Skaar Valstad i Eidsvoll, der ni beboere har dødd etter at samtlige 23 beboere fikk påvist koronasmitte. (tv2.no 28.11.2020).)

- Åttende dødsfall ved sykehjem i Eidsvoll: − En fryktelig situasjon.

(Anm: Åttende dødsfall ved sykehjem i Eidsvoll: − En fryktelig situasjon. Enda en beboer ved Villa Skaar Valstad sykehjem er død etter å ha blitt smittet med coronaviruset. Med det åttende dødsfallet, gjenstår det 15 beboere på sykehjemmet. (vg.no 22.11.2020).)

- FHI: 10 prosent av de smittede står for 80 prosent av smittespredningen.

(Anm: FHI: 10 prosent av de smittede står for 80 prosent av smittespredningen. - De fleste smittede smitter ingen, melder FHI. I sin nye risikorapport understreker Folkehelseinstituttet flere ganger at den store bekymringen er såkalte massesmittehendelser. - Vi kaller det en massesmittehendelse når en smittekilde smitter mange personer (5-50) på kort tid på et sted eller under et arrangement, skriver FHI. (nettavisen.no 5.11.2020).)

- Økt risiko for COVID-19 blant brukere av protonpumpehemmere (PPI).

(Anm: Increased Risk of COVID-19 Among Users of Proton Pump Inhibitors. (…) Results: Of 53,130 participants, 3,386 (6.4%) reported a positive COVID-19 test. In regression analysis, individuals using PPIs up to once daily (aOR 2.15; 95% CI, 1.90-2.44) or twice daily (aOR 3.67; 95% CI, 2.93-4.60) had significantly increased odds for reporting a positive COVID-19 test when compared with those not taking PPIs. Individuals taking histamine-2 receptor antagonists were not at elevated risk. J Gastroenterol. 2020 Oct;115(10):1707-1715.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Studie kobler mavetarm-medicin med alvorlig covid-19 - men danske forskere beroliger patienter. (- Databasen har efterhånden kastet en del artikler af sig, som er udgivet i prestigefyldte tidsskrifter, og for nylig udgav en forskergruppe et studie i det meget anerkendte tidsskrift Gut baseret på data fra SECURE-IBD. Formålet med studiet var at undersøge, hvordan forskellige medicinske IBD-behandlinger påvirker patienters covid-19-forløb.)

(Anm: Studie kobler mavetarm-medicin med alvorlig covid-19 - men danske forskere beroliger patienter. Resultater fra den internationale database SECURE-IBD viser en sammenhæng mellem lægemidlet Mesalazin (5-ASA) og alvorlig covid-19, men danske mavetarm-læger (gastroenterologer) mener, at resultatet skyldes mangelfulde data. Siden marts 2020 har gastroenterologer fra hele verden kunnet indberette til den internationale SECURE-IBD-database. Formålet med databasen er at indsamle viden om IBD-patienter med covid-19, og databasens ophavsmænd opfordrer til, at læger indberetter alle tilfælde af covid-19 hos IBD-patienter uanset sværhedsgrad. IBD er en forkortelse for Inflammatory Bowel Disease (inflammatorisk tarmsygdom – herunder coliltis ulcerosa og Crohns sygdom). Databasen har efterhånden kastet en del artikler af sig, som er udgivet i prestigefyldte tidsskrifter, og for nylig udgav en forskergruppe et studie i det meget anerkendte tidsskrift Gut baseret på data fra SECURE-IBD. Formålet med studiet var at undersøge, hvordan forskellige medicinske IBD-behandlinger påvirker patienters covid-19-forløb. I studiet indgår 1439 tilfælde af covid-19 fra 47 forskellige lande, og forskerne finder blandt andet, at IBD-patienter, der behandles med 5-ASA, har større risiko for et alvorligt sygdomsforløb med covid-19 sammenlignet med patienter, der ikke får 5-ASA-behandling. Sammenligner man 5-ASA-patienterne med patienter, som kun får biologisk behandling i form af såkaldte TNF-hæmmere, stiger risikoen. (propatienter.dk 29.4.2021).)

(Anm: Effect of IBD medications on COVID-19 outcomes: results from an international registry. (…) Conclusion Combination therapy and thiopurines may be associated with an increased risk of severe COVID-19. No significant differences were observed when comparing classes of biologicals. These findings warrant confirmation in large population-based cohorts. Gut 2021;70:725-732.)

- Ny studie: Kvinner rammes hardest av langvarig covid-19. Coronaviruset har sett ut til å slå hardere til mot menn når det gjelder dødsfall og behovet for intensivbehandling. Men nå viser en ny studie at det er kvinnene som rammes hardest av de langvarige konsekvensene.

(Anm: Ny studie: Kvinner rammes hardest av langvarig covid-19. Coronaviruset har sett ut til å slå hardere til mot menn når det gjelder dødsfall og behovet for intensivbehandling. Men nå viser en ny studie at det er kvinnene som rammes hardest av de langvarige konsekvensene. Og særlig kvinner i en viss aldersgruppe. (…) Kvinner har dobbelt så stor risiko som menn for å utvikle symptomer som sitter i lenger enn én måned. (…) LES OGSÅ Italienske leger advarer mot senskader etter coronaviruset: – Sliter flere måneder senere (…) Den største studien Studien baseres på data som kommer fra appen Covid symptom study, der brukerne oppfordres til å legge igjen informasjon om deres symptomer hver dag. Prosjektet skjer i samarbeid mellom Kings College i London, MASS Hospital i USA og universitetene i Lund og Uppsala i Sverige, og målet er å øke kunnskapen om covid-19. (vg.no 29.10.2020).)

- Sverige har egne mottak for dem som sliter etter korona. (- Legen er selv en av pasientene.)

(Anm: Sverige har egne mottak for dem som sliter etter korona. Legen er selv en av pasientene. Lege Lisa Norén hadde en mild koronasykdom. Problemene kom etter noen måneder. Hun blir helt utslitt når hun undersøkes på sykehuset. Nå foregår det en betent dragkamp om hennes diagnose. Det begynte i mars 2020. Koronaviruset var kommet til Sverige. Få ble testet. Da Lisa Noréns mann mistet luktesansen, var de likevel ikke i tvil. Tenåringssønnen hadde vært forkjølet. Nå begynte den 48 år gamle legen selv å kjenne på symptomene. Lisa hadde ikke feber og mistet ikke luktesansen slik som mannen. Alt tydet på at dette skulle gå fint. – Men etter to uker fikk jeg kraftig vondt i brystet og feber. Så ble jeg bra og følte meg omtrent som vanlig. Så gikk det tre uker, og jeg ble dårlig igjen. Jeg kunne knapt gå, forteller hun. (aftenposten.no 10.5.2021).)

- Hver tredje alvorlig korona-syke har utviklet psykisk eller nevrologisk sykdom.

(Anm: Hver tredje alvorlig korona-syke har utviklet psykisk eller nevrologisk sykdom. En ny undersøkelser viser at en betydelig andel mennesker som har lidd av alvorlig sykdomsbilde som følge av koronasmitte, får en psykisk eller nevrologisk diagnose. Forskerne tror vi vil merke dette i årevis. (dagsavisen.no 7.4.2021).)
(Anm: One in three survivors of severe Covid diagnosed with mental health condition. Study finds 34% developed psychiatric or neurological conditions after six months (theguardian.com 7.4.2021).)

- Covid-19 knyttet til depresjon og demens, antyder studie. Personer diagnostisert med Covid-19 i de foregående seks månedene var mer sannsynlig å utvikle depresjon, demens, psykose og hjerneslag, forskere har funnet.

(Anm: Covid-19 linked to depression and dementia, study suggests. People diagnosed with Covid-19 in the previous six months were more likely to develop depression, dementia, psychosis and stroke, researchers have found. A third of those with a previous Covid infection went on to develop or have a relapse of a psychological or neurological condition. But those admitted to hospital or in intensive care had an even higher risk. The study authors pointed to both the effects of stress, and the virus having a direct impact on the brain. UK scientists looked at the electronic medical records of more than half a million patients in the US, and their chances of developing one of 14 common psychological or neurological conditions, including: - brain haemorrhage – stroke - Parkinson's - Guillain-Barré syndrome – dementia – psychosis - mood disorders - anxiety disorders. Anxiety and mood disorders were the most common diagnosis among those with Covid, and these were more likely to be down to the stress of the experience of being very ill or taken to hospital, the researchers explained. (…) "The study doesn't focus on the cause of this relationship and it is important that researchers get to the bottom of what underlies these findings." - What does Covid-19 do to the brain? - How Covid-19 can damage the brain - UK biobank scans aim to reveal health legacy There is evidence the virus does enter the brain and cause direct damage, neurology professor Masud Husain at the University of Oxford, explained. (bbc.com 7.4.2021).)

- Coronafunn: Risikofaktorene økte ikke dødeligheten. (- Men selv om diagnosene ikke ser ut til å øke risikoen for å dø ved intensivavdelinger, så øker de mest sannsynlig risikoen for at man havner der i utgangspunktet. – Absolutt. Det har kommet en rekke studier som viser at dersom man er overvektig, har hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og så videre, så har man større risiko for å havne på sykehus og bli alvorlig syk av covid-19, sier Michelle Chew. – Alle bør være forsiktige.)

(Anm: Coronafunn: Risikofaktorene økte ikke dødeligheten. De vanligste risikofaktorene ser ikke ut til å kunne kobles til høyere dødelighet blant pasienter ved svenske intensivavdelinger, viser foreløpige funn i ny studie. Norske eksperter synes funnene er interessante. Studien har sett nærmere på samtlige pasienter som ble lagt inn på intensivavdelinger i Sverige mellom 6. mars og 6. mai. De totalt 1563 pasientene ble fulgt opp i 30 dager etter innleggelse. (…)  Dødeligheten økte kraftig med alder: - Under 50 år: 13,1 prosent døde. - 50–59 år: 16, 3 prosent - 60–69 år: 28,2 prosent - 70–79 år: 46,7 prosent - Over 80 år: 60,4 prosent. Dødeligheten ser ut til å være drevet av tre faktorer, skriver forskerne bak studien: - Alder - Sykdommens – alvorlighetsgrad - Graden av organsvikt. (…) Økt sykdomsrisiko  Men selv om diagnosene ikke ser ut til å øke risikoen for å dø ved intensivavdelinger, så øker de mest sannsynlig risikoen for at man havner der i utgangspunktet. – Absolutt. Det har kommet en rekke studier som viser at dersom man er overvektig, har hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og så videre, så har man større risiko for å havne på sykehus og bli alvorlig syk av covid-19, sier Michelle Chew. – Alle bør være forsiktige. Det finnes unge, friske mennesker som også havner på intensivavdelinger. Det viktigste er at man unngår å bli smittet av covid-19 og følger myndighetenes anbefalinger. En positiv del med studien er at den viser at færre mennesker enn det man hadde forventet, dør ved intensivavdelinger. – Omtrent hver fjerde person som ble lagt inn, døde. Det er overraskende og en relativ lav dødelighet. Det er på ingen måte bra, men likevel ligger det på rundt halvparten av det som er rapportert i andre land, sier Michelle Chew. (vg.no 19.11.2020).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kildeordnett.no.)

(AnmBias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. KildeStore norske leksikon.)

- Konfundering – et tilbakevendende problem.

(Anm: Konfundering – et tilbakevendende problem. Helsemyndighetene kommer med en rekke anbefalinger, for eksempel vedrørende livsstil, for å bedre helsetilstanden i befolkningen. Slike anbefalinger bygger i stor grad på observasjonelle studier, som er beheftet med konfunderingsproblemer. (…) Hvordan håndtere konfundering? I en statistisk analyse kan man ta hånd om konfundering på forskjellige måter. Man kan gjennomføre en stratifisert analyse hvor man stratifiserer på den konfunderende variabelen, eller man kan justere for den konfunderende variabelen i en regresjonsanalyse. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 5. februar 2018.)

- Konfunder er det samme som bakenforliggende faktor.

(Anm: Konfunder er det samme som bakenforliggende faktor. Det er et sentralt uttrykk i epidemiologisk forskning. KildeStore norske leksikon.)

(Anm: Bakenforliggende faktorer er en type feilkilde i forskning. Hvis man ikke er oppmerksom på en bakenforliggende faktor, kan det føre til at man tar feil i vitenskapelig studier av årsaker og virkninger (årsaksforskning). En bakenforliggende faktor er noe som samvarierer med de de undersøkte årsakene og virkningene, men uten selv å inngå i den undersøkte årsakskjeden. KildeStore norske leksikon.)

- Kjente risikofaktorer øker ikke dødeligheten. Svenske forskere har bare funnet én underliggende sykdom som direkte kan knyttes til høyere dødelighet ved alvorlig coronavirussykdom. Diabetes, fedme, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer er alle kjente risikofaktorer ved covid-19.

(Anm: Kjente risikofaktorer øker ikke dødeligheten. Svenske forskere har bare funnet én underliggende sykdom som direkte kan knyttes til høyere dødelighet ved alvorlig coronavirussykdom. Diabetes, fedme, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer er alle kjente risikofaktorer ved covid-19. Blant coronasyke pasienter som fikk behandling i intensivavdeling, kunne imidlertid ingen av disse underliggende sykdommene knyttes direkte til høyere dødelighet, skriver Aftonbladet. Det framgår av en svensk studie som omfatter 1563 pasienter. Studiens hovedforfatter er professor i intensivbehandling, Michelle Chew ved Linköpings universitetsykehus. Blant medforfatterne er Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell. Forskningsrapporten er en såkalt preprint, og er derfor ennå ikke fagfellevurdert og publisert i et vitenskapelig tidsskrift. 26,7 prosent døde Studien omfatter alle pasienter som var i intensivavdeling i Sverige mellom 6. mars og 6. mai. Pasientene ble fulgt opp i 30 dager etter innleggelse, og innen 30 dager var 26,7 prosent av dem døde. 66,8 prosent av de 1563 pasientene hadde minst én underliggende sykdom. Høyt blodtrykk, diabetes, fedme og kroniske hjerte- og lungesykdommer var de vanligste. Med unntak av kronisk lungesykdom, var tilstedeværelse av underliggende sykdommer ikke uavhengig assosiert med høyere dødelighet, konkluderer forskerne. Videre skriver artikkelforfatterne at dødeligheten ser ut til å være drevet av alder, alvorlighetsgrad av sykdommen og graden av organsvikt, snarere enn eksisterende underliggende sykdommer, såkalte komorbiditeter. (dagbladet.no 19.11.2020).)

- Fikk Trump en magisk cocktail av antistoffer? Antistoffbehandling kan raskt vise seg å bli et viktig behandlingstilbud ved siden av vaksiner. (- Cocktailen inneholdt designerantistoffer. I motsetning til Trumps utallige håpløse uttalelser om lovende medisiner, kan antistoffbehandling raskt vise seg å bli et viktig behandlingstilbud ved siden av vaksiner. Spesielt for dem som responderer dårlig på vaksine, som de eldre i risikogruppen.)

(Anm: Jan Terje Andersen, professor, Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus og medlem av Akademiet for yngre forskere (AYF). Fikk Trump en magisk cocktail av antistoffer? Antistoffbehandling kan raskt vise seg å bli et viktig behandlingstilbud ved siden av vaksiner. Etter at president Donald Trump fikk covid-19, fikk han en cocktail med medisiner med håp om å komme seg raskt tilbake i det ovale rom. Cocktailen inneholdt designerantistoffer. I motsetning til Trumps utallige håpløse uttalelser om lovende medisiner, kan antistoffbehandling raskt vise seg å bli et viktig behandlingstilbud ved siden av vaksiner. Spesielt for dem som responderer dårlig på vaksine, som de eldre i risikogruppen. (…) Selskapet rapporterte i slutten av september at behandlingen har god effekt og forkorter tiden med symptomer hos ikke-sykehusinnlagte pasienter. Det er nå knyttet stor spenning til data fra større pasientgrupper. Regeneron Pharmaceuticals er et velrenommert amerikansk selskap som har lykkes med å ta flere antistoffprodukter til markedet. 14. oktober fikk de godkjent en cocktail med tre antistoffer for behandling av ebolainfeksjon hos voksne og barn. (aftenposten.no 29.10.2020).)

- Utprøving av coronamedisin stanses: Regeneron Pharmaceuticals stanser utprøvingen av et nytt antistoff-legemiddel på alvorlig coronasyke for å granske mulig skadelige bivirkninger.

(Anm: Utprøving av coronamedisin stanses:Regeneron Pharmaceuticals stanser utprøvingen av et nytt antistoff-legemiddel på alvorlig coronasyke for å granske mulig skadelige bivirkninger. Ifølge legemiddelfirmaet stanses utprøvingen av legemiddelet på alvorlig syke covid-19-pasienter som er innlagt på sykehus. Det skjer etter råd fra uavhengige eksperter som løpende kontrollerer virkningene av legemiddelet. Legemiddelet skal fortsatt utprøves på mindre syke pasienter, opplyser Regeneron Pharmaceuticals. Det er andre gang på kort tid at testing av et nytt antistoff-legemiddel blir stanset. Tidligere i måneden skjedde det etter advarsler om mulige bivirkninger knyttet til et legemiddel utviklet av Eli Lilly and Company i USA. (©NTB) (sol.no 30.10.2020).)

- Ny forskning viser at det finnes en kur mot korona-viruset - men den kan komme for sent. Legemiddel kan både forhindre og kurere covid-19. (- Det amerikanske selskapet Regeneron fikk mye oppmerksomhet da deres eksperimentelle variant ble gitt til Donald Trump etter at han ble smittet.)

(Anm: Ny forskning viser at det finnes en kur mot korona-viruset - men den kan komme for sent. Legemiddel kan både forhindre og kurere covid-19. Men det er ikke bare gode nyheter. Legemiddel kan både forhindre og kurere covid-19. Men det er ikke bare gode nyheter. (…) Antistoffer er kroppens viktigste forsvarsmekanisme mot kjente virus. Den viktigste jobben til en vaksine er å få kroppen til å produsere nettopp antistoffer. Disse medisinene tilfører disse antistoffene intravenøst uten at kroppen selv trenger å produsere dem, og står klar til å bekjempet viruset umiddelbart. Kan brukes på to måter Det gir to muligheter: - Personer som allerede er smittet kan få medisinen for å hjelpe kroppen med å umiddelbart bekjempe viruset. - Medisinen kan også brukes som preventiv behandling, der den hindrer viruset å utvikle seg i kroppen. Dette blir en «vaksine light» der kroppen har antistoffene, men ikke selv har lært å produsere dem. Det amerikanske selskapet Regeneron fikk mye oppmerksomhet da deres eksperimentelle variant ble gitt til Donald Trump etter at han ble smittet. (…) Mulig ulempe med nye typer vaksiner Monoklonale antistoffer vil kunne være til hjelp, men har et par utfordringer. Den viktigste er at det er veldig vanskelig å produsere i store volum. Mens man snakker om hundrevis av millioner eller milliarder vaksinedoser i året, har produksjonskapasiteten for monoklonale antistoffer vært omtalt i hundretusner eller lave milliontall i året. (nettavisen.no 27.1.2021).)

- Regeneron stanser studie på legemiddel mot sjelden sykdom etter pasientdød. (- Bairds kurs på Regeneron-aksjer er nå nede på 570 dollar fra 600 dollar, delvis også på grunn av fredagens oppdatering av selskapets COVID-19-legemidel.)

(Anm: Regeneron pauses study of rare disease drug following patient deaths. Dive Brief: - Regeneron said Friday that multiple patients died during the extension portion of a clinical trial evaluating one of its drugs in an ultra-rare disease. The biotech is investigating whether its drug is the cause, but in the meantime has told trial researchers to stop dosing patients. - Early this year, Regeneron claimed victory in the main portion of the trial — which found that half a year into treatment, patients with a condition known as FOP showed significantly greater decreases in lesions than patients who got a placebo. FOP, or fibrodysplasia ossificans progressiva, is a disease in which bone grows in muscle tissue, leading to skeletal deformities, mobility loss and an early death. There are currently no approved therapies for the disorder. - To Baird analyst Brian Skorney, Friday's news completely changed the outlook for Regeneron's drug, called garetosomab. While the prior results could have supported an approval, the new safety signals make that outcome unlikely, Skorney wrote. As a result, the Baird team has removed garetosomab from its models for Regeneron. (biopharmadive.com 2.11.2020).)

- Covid: Antistoffer 'faller raskt etter infeksjon'. (- Nøyaktig hva fallet i antistoffer betyr for immunitet er fortsatt usikkert.) (- Det er andre deler av immunsystemet, for eksempel T-celler, som også kan spille en rolle, ved direkte å drepe infiserte vertsceller og be andre immunceller om å hjelpe.)

(Anm: Covid: Antibodies 'fall rapidly after infection'. Levels of protective antibodies in people wane "quite rapidly" after coronavirus infection, say researchers.
Antibodies are a key part of our immune defences and stop the virus from getting inside the body's cells. The Imperial College London team found the number of people testing positive for antibodies has fallen by 26% between June and September. They say immunity appears to be fading and there is a risk of catching the virus multiple times. (…) Antibodies stick to the surface of the coronavirus to stop it invading our body's cells and attacking the rest of the immune system. Exactly what the antibody drop means for immunity is still uncertain. There are other parts of the immune system, such as T-cells, which may also play a role, directly killing infected host cells and calling to other immune cells to help out. However, the researchers warn antibodies tend to be highly predictive of who is protected. Prof Wendy Barclay said: "We can see the antibodies and we can see them declining and we know antibodies on their own are quite protective. "On the balance of evidence, I would say it would look as if immunity declines away at the same rate as antibodies decline away, and that this is an indication of waning immunity." (bbc.com 28.10.2020).)

- Spruta med antikroppar stoppade smitta i hemmet. En injektion med en antikroppscocktail förebyggde covid-19 hos personer som bodde med en covidsjuk

(Anm: Spruta med antikroppar stoppade smitta i hemmet. En injektion med en antikroppscocktail förebyggde covid-19 hos personer som bodde med en covidsjuk. (…) Spruta med antikroppar stoppade smitta i hemmet. En injektion med en antikroppscocktail förebyggde covid-19 hos personer som bodde med en covidsjuk.En injektion med monoklonala antikroppar mot covid-19 skyddade ovaccinerade personer som levde tillsammans med en covidsjuk från att själva bli sjuka. Det visar en studie som har publicerats i New England journal of medicine. Hittills under pandemin har monoklonala antikroppar mot covid-19 främst använts till konstaterat covidsmittade i riskgrupp, för att minska risken att bli allvarligt sjuk. EMA och andra läkemedelsmyndigheter har rekommenderat flera läkemedel med monoklonala antikroppar för behandling av patienter med bekräftad covid-19 som inte behöver syrgas och som har hög risk att få allvarlig sjukdom. Behandlingen ges då som infusion och behöver sättas in tidigt i sjukdomsförloppet för att ha avsedd effekt. (lakemedelsvarlden.se 11.8.2021).)

- Vaksine er 94,5 prosent effektiv mot alvorlig sykdom. En tredje vaksine er nå klar for å bli vurdert av Det europeiske smittevernbyrået. (- Beslutning om at vaksinen skal tas opp til såkalt «rolling review» er basert på foreløpige resultater fra ikke-kliniske studier og tidlige kliniske studier hos voksne som antyder at vaksinen utløser produksjonen av antistoffer og T-celler som er rettet mot viruset.) (- Vaksinen har fått navnet «mRNA-1273» og utvikles av Moderna Biotech Spain.)

(Anm: Vaksine er 94,5 prosent effektiv mot alvorlig sykdom. En tredje vaksine er nå klar for å bli vurdert av Det europeiske smittevernbyrået. Tidlige undersøkelser viser at den er svært effektiv. Vaksinen har fått navnet «mRNA-1273» og utvikles av Moderna Biotech Spain. Det er selskapet selv som i en pressemelding skriver at vaksinen er klar til å bli vurdert av Det europeiske legemiddelkontoret EMA. Beslutning om at vaksinen skal tas opp til såkalt «rolling review» er basert på foreløpige resultater fra ikke-kliniske studier og tidlige kliniske studier hos voksne som antyder at vaksinen utløser produksjonen av antistoffer og T-celler som er rettet mot viruset. Selskapet bak vaksinen sier at tidlige undersøkelser at vaksinen er 94,5 prosent effektiv mot alvorlig sykdom. – Dette burde gi oss alle håp over at en vaksine vil være i stand til å stoppe denne pandemien og forhåpentligvis gi oss livene våre tilbake, sier president i Moderna Dr. Stephen Hodge til nyhetsbyrået AP. (…) Også Pfizer og BioNTechs vaksine og Oxford og AstraZenecas vaksine er under løpende vurdering for godkjenning i EU. (tv2.no 16.11.2020).)

- Supermedisinen kan være en kur mot korona - men du vil neppe få tilgang. (- Antistoff-cocktailen reddet kanskje Donald Trump.)

(Anm: Supermedisinen kan være en kur mot korona - men du vil neppe få tilgang. Antistoff-cocktailen reddet kanskje Donald Trump. Utover en vaksine, er en effektiv medisin mot koronaviruset det fremste håpet for å kunne vende tilbake til en normal hverdag. Og det er én type medisin som det er forbundet mer håp til enn noe annet: Monoklonale antistoffer. (…) Les også- Jeg ber til Gud om at denne behandlingsmåten fungerer
Antistoffer er kroppens primærforsvar mot sykdommer man allerede har vært utsatt for. Antistoffene hindrer virus fra å formere seg etter at det har kommet inn i kroppen. (…) Legemiddelselskapet Eli Lilly publiserte nylig resultater fra sin fase 2-studie av medisinen med det klingende navnet LY-COV555. Denne medisin består av bare én type antistoff. (…) Og så har man det amerikanske selskapet Regeneron, som er lengst fremme i kappløpet med sin fase 3-studie av sin «cocktail» av to typer antistoffer som har fått navnet REGN-COV2. Medisinen har vist svært lovende resultater, og til manges overraskelse ble den eksperimentelle medisinen gitt til Donald Trump da han ble smittet. (…) Regeneron har inngått en avtale med legemiddelgiganten Roche som tilsvarer 650.000-2.000.000 doser i året, avhengig av hvor syke pasienter den skal brukes på. Det at man bruker to forskjellige typer antistoffer er med på å komplisere produksjonen. De har sagt at de håper å ha 50.000 doser klare til nyttår. (nettavisen.no 7.11.2020).)

- Coronavirus i Sør-Afrika: Forskere gransker overraskende lav dødsrate. (- "De fleste afrikanske land har ikke en topp. Jeg forstår ikke hvorfor. Jeg er helt på jordet," innrømmet professor Salim Karim - allment ansett som en ledende stemme når det gjelder pandemien i Sør-Afrika og over hele kontinentet.) (- "Dette er en gåte. Det er helt utrolig," sa professor Shabir Madhi.)

(Anm: Coronavirus in South Africa: Scientists explore surprise theory for low death rate. nfection and death rates in many African countries have turned out to be much lower than initially feared. As the number of infections dips sharply in South Africa, experts there are exploring a startling hypothesis, as our Africa correspondent Andrew Harding reports from Johannesburg. Crowded townships. Communal washing spaces. The impossibility of social distancing in communities where large families often share a single room... For months health experts and politicians have been warning that living conditions in crowded urban communities in South Africa and beyond are likely to contribute to a rapid spread of the coronavirus. "Population density is such a key factor. If you don't have the ability to social distance, the virus spreads," said Professor Salim Karim, the head of South Africa's ministerial advisory team on Covid-19. But some experts are now posing the question, what if the opposite is also true? What if those same crowded conditions also offer a possible solution to the mystery that has been unresolved for months? What if those conditions - they are asking - could prove to give people in South Africa, and in similar settings globally, some extra protection against Covid-19? (bbc.com 2.9.2020).)

– Nytt mutantvirus stenger Sør-Afrika – kan være mer smittsomt enn «den engelske».

(Anm: Nytt mutantvirus stenger Sør-Afrika – kan være mer smittsomt enn «den engelske». Sør-Afrika stenger ned igjen etter meldinger om at 80–90 prosent av de koronasmittede har nok en ny mutant-variant. (nrk.no 30.12.2020).)

- Sør-Afrika: − Mangelen på helsepersonell er kritisk. Flere land i Afrika er nå inne i sin verste smittebølge, og lengst sør på kontinentet står helsevesenet på randen av kollaps. (– Den tredje bølgen.) (– Det er et uttrykk for den utrolig lite kloke og urettferdige fordelingen av vaksiner. Det blir galimatias fordi smitten får lov til å spre seg, og vi får nye varianter som kan komme tilbake og plage oss selv, sier Odegard. – Det er ikke en rettferdig pandemi, sier han.)

(Anm: Sør-Afrika: − Mangelen på helsepersonell er kritisk. Flere land i Afrika er nå inne i sin verste smittebølge, og lengst sør på kontinentet står helsevesenet på randen av kollaps. – Den tredje bølgen her er betydelig større enn de to forrige, forteller Brett Sandler til VG. Han er corona-koordinator for Leger uten grenser, og befinner seg for tiden i den hardt rammede Gauteng-provinsen i Sør-Afrika, der rundt 60 prosent av smittetilfellene i landet har blitt oppdaget den siste tiden, ifølge The Sunday Times. LES OGSÅ Stigende smittetrend i 52 land: – Kontinentet som henger mest etter i pandemien Sist lørdag erklærte de sørafrikanske helsemyndighetene smitterekord med over 26.000 tilfeller på ett døgn, ifølge Reuters. Al Jazeera skriver at landet står for rundt 40 prosent av alle coronadødsfallene på hele kontinentet. (…) RAMMES EKSTRA HARDT: Coronapandemien forsterker problemene som allerede finnes i de inntektstfattige landene i verden, ifølge Jan Thomas Odegard.  Nå etterlyser lederen av Utviklingsfondet en mer rettferdig fordeling av vaksiner på verdensbasis. Kun 1,3 prosent av befolkningen i hele Afrika er fullvaksinert, ifølge VGs oversikt. – Hva mener om at kartet over de uvaksinerte landene ligner mer og mer på kartet over «det globale sør»? – Det er et uttrykk for den utrolig lite kloke og urettferdige fordelingen av vaksiner. Det blir galimatias fordi smitten får lov til å spre seg, og vi får nye varianter som kan komme tilbake og plage oss selv, sier Odegard. – Det er ikke en rettferdig pandemi, sier han. (vg.no 10.7.2021).)

- SØR-AFRIKA ÅPNER FORSIKTIG OPP ETTER SMITTEFALL.

(Anm: SØR-AFRIKA ÅPNER FORSIKTIG OPP ETTER SMITTEFALL. JOHANNESBURG: En fotgjenger med munnbind ute på gata i Johannesburg, en by som har hatt en streng nedstengning over tid.  Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa varsler at landet vil lempe på coronarestriksjonene etter det han kaller et dramatisk fall i smittetallene. Sør-Afrika har innført strenge restriksjoner etter at virusmutanten som først ble oppdaget der, spredte seg raskt. Nå går landet fra tiltaksnivå 3 til 1. – Takket være fallet i smittetilfeller, kan landet nå lempe på noen av restriksjonene knyttet til bevegelighet og økonomisk aktivitet. Vi gjør det på en forsiktig måte, sier Ramaphosa. Den siste uken er det under 10.000 nye smittetilfeller, sammenlignet med over 40.000 i uken i januar. Det vil fortsatt være strenge restriksjoner. Det er portforbud fra midnatt til 4 på morgenen. (NTB) (vg.no 28.2.2021).)

- Depressive symptomer og hjerte- og karsykdommer: en befolkningsbasert studie av eldre voksne på landsbygda i Burkina Faso. (- Konklusjon.) (- Objektivt målte kardiometabolske forhold hadde ingen signifikant sammenheng med depressive symptomer hos en eldre, fattig, landlig SSA-befolkning, i motsetning til observasjoner i høyinntektsland.)

(Anm: Depressive symptomer og hjerte- og karsykdommer: en befolkningsbasert studie av eldre voksne på landsbygda i Burkina Faso. (- Konklusjon.) (- Objektivt målte kardiometabolske forhold hadde ingen signifikant sammenheng med depressive symptomer hos en eldre, fattig, landlig SSA-befolkning, i motsetning til observasjoner i høyinntektsland. Imidlertid var konsekvenser av hjerte- og karsykdommer som hjerneslag og hjerteinfarkt assosiert med depressive symptomer hos eldre voksne i Burkina Faso.). Depressive symptoms and cardiovascular disease: a population-based study of older adults in rural Burkina FasoBMJ Open 2020;10:e038199.)

(Anm: Burkina Faso er en innlandsstat i Vest-Afrika. Det grenser til Mali i nord, Niger i øst, Benin i sørøst, ElfenbenskystenGhana og Togo i sør. Landet het tidligere Øvre Volta, men skiftet navn i 1984Burkina Faso betyr de oppreistes land eller de ærliges land på mossi og dyula, de to dominerende afrikanske språkene i landet. (no.wikipedia.org).)

- Afrikansk folk kan gemme på nøglen til et sundere liv. Det afrikanske Hadzafolk har markant flere tarmbakterier end folk fra Vesten. (- Samtidig lever de stort set ligeså lang tid som os, på trods af at de ikke har samme adgang til et moderne sundhedsvæsen eller medicin. Og som noget usædvanligt, så ændrer deres mikrobiota i tarmen sig i takt med årstiderne.)

(Anm: Afrikansk folk kan gemme på nøglen til et sundere liv. Det afrikanske Hadzafolk har markant flere tarmbakterier end folk fra Vesten. (- Samtidig lever de stort set ligeså lang tid som os, på trods af at de ikke har samme adgang til et moderne sundhedsvæsen eller medicin. Og som noget usædvanligt, så ændrer deres mikrobiota i tarmen sig i takt med årstiderne. »Det er vigtig, at vi lærer fra Hadzafolket nu, da deres livsstil er under forandring. De kan have en nøgle til, hvorfor vi ser en stigning i flere sygdomme i vestlige samfund,« skriver medforfatter på studiet Justin Sonnenburg i en mail til Videnskab.dk. (videnskab.dk 28.9.2017).)

(Anmhttp://archpsyc.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=2474998.)

- Medikamentelt utløst kardiomyopati. Kardiale bivirkninger av legemidler er et betydelig problem. (- Årsakene til at et legemiddel gir kardiomyopati eller myokarditt kan deles i to hovedgrupper: toksisk virkning på hjertet og immunologiske/inflammatoriske mekanismer.)

(Anm: Medikamentelt utløst kardiomyopati. Kardiale bivirkninger av legemidler er et betydelig problem. Bivirkningene kan skyldes direkte påvirkning av hjertet (QT-forlengelse, kardiomyopati, myokarditt, nedsatt pumpekraft eller økt tromboserisiko) eller det kan være indirekte årsaker (forverret svikt på grunn av væskeoverskudd, elektrolyttforstyrrelser på grunn av nyrepåvirkning). (…) Årsakene til at et legemiddel gir kardiomyopati eller myokarditt kan deles i to hovedgrupper: toksisk virkning på hjertet og immunologiske/inflammatoriske mekanismer.Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1340.)

- Hjertemuskelbetennelse (myokarditt). Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen, forårsaket av virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner.

(Anm: Hjertemuskelbetennelse (myokarditt). Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen, forårsaket av virus, bakterier, toksiner eller immunreaksjoner. Kan gå over uten behandling, men kan utvikles til behandlingstrengende hjertesvikt. (…) Årsaker. En myokarditt skyldes sjelden en infeksjon i hjertemuskelen. Det dreier seg i de fleste tilfeller om en immunologisk reaksjon sekundært til en infeksjon i kroppen. (…) Når kroppen reagerer med antistoffdannelse mot egen kropp, kalles tilstanden autoimmun. (…) Symptomer og tegn. Diagnosen er i mange tilfeller vanskelig å stille. Sykdomstegnene kan variere fra forstørrede lymfeknuter og uspesifikke influensaliknende symptomer, til akutt hjertesvikt med store pusteproblemer eller plutselig død. (…) Hjertemuskelbetennelse kan gi brystsmerter og derfor ligne på akutt hjerteinfarkt. Opplysninger om forutgående luftveisplager, magetarmsymptomer eller febersykdom kan være til hjelp for å se sammenhengen mellom virusinfeksjon og hjertemuskelbetennelsen. (nhi.no 28.11.2016).)

(Anm: Eosinophilic myocarditis: case series and literature review. Asia Pac Allergy. 2015 Apr; 5(2): 123–127. (Published online 2015 Apr 29).)

(Anm: Myokarditt, hjertemuskelbetennelse som forekommer som komplikasjon ved en lang rekke allmenninfeksjoner med virus og bakterier, ved visse forgiftninger og som ledd i overfølsomhetsreaksjoner. Ekkokardiografi og EKG er til god hjelp ved diagnosen. Symptomene på at hjertemuskelen er blitt akutt svekket, kan være åndenød, hjertebank, trykkfølelse for brystet og forstyrrelser av hjerterytmen. Det kan også utvikle seg hjertesvikt, som må behandles sammen med grunnlidelsen. Myokarditt underdiagnostiseres ofte. Sykdommen kan være meget alvorlig med dødelig utgang. Den kan også gi senfølger som dilaterende kardiomyopati, selv om den oftest helbredes uten men. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Myokarditt. – Betennelse i hjertemuskelen. Årsak. Myokarditt er en betennelsessykdom i hjertemuskulaturen. Den kan være akutt eller kronisk. Virusinfeksjon er den hyppigste årsaken, men også en rekke bakterier, sopp og protozoer (encellete parasitter) kan forårsake sykdommen. (…) Symptomer. De vanligste symptomene er slitenhet, tungpust og brystsmerter. I mange tilfeller ser man symptomer på hjertesvikt. Myokarditt antas å være årsaken til 5-10 % av tilfellene med plutselig hjertedød hos unge. (lhl.no 17.2.2017).)

- Langt færre fikk hjerteinfarkt under pandemien. (- Nå lurer spesialistene på hvorfor.) (- Henrik Schirmer forklarer at med mindre sykdom i omløp reduseres også betennelsesreaksjoner. – Å gå med en betennelsestilstand i kroppen kan øke risiko for hjerteinfarkt.)

(Anm: Langt færre fikk hjerteinfarkt under pandemien. Nå lurer spesialistene på hvorfor. De tre månedene Norge var stengt ned, kom færre til sykehus med hjerteinfarkt og hjertesvikt. Håndvask, spriting og bedre smittevernhygiene kan være en av årsakene. Nedgangen av pasienter med akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt er på 8 til 10 prosent sammenlignet med 2019. Og dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i 2020 var den laveste som er registrert siden 1970. Det viser nye tall fra Hjerte- og karregisteret i Folkehelseinstituttet. Noe av nedgangen kan ha sammenheng med koronapandemien. Hjerteinfarkt er en alvorlig tilstand som utvikler seg raskt. Det er derfor viktig å komme tidlig til sykehus. Hjerteinfarkt er den hyppigste enkeltårsaken til død i den vestlige verden. (…) Henrik Schirmer forklarer at med mindre sykdom i omløp reduseres også betennelsesreaksjoner. – Å gå med en betennelsestilstand i kroppen kan øke risiko for hjerteinfarkt. (aftenposten.no 21.9.2021).)

- Dennis (16) fikk hjertesvikt etter korona. 250 svenske barn har blitt alvorlig syke flere uker etter at de ble friske av korona. For Dennis sto det om livet. (- To prosent dør.) (- Til nå ha de behandlet 34 barn for MIS-C i Skåne og totalt 250 i Sverige.) (– Ingen av dem som har utviklet MIS-C har hatt alvorlig korona, poengterer Kahn.)

(Anm: Dennis (16) fikk hjertesvikt etter korona. 250 svenske barn har blitt alvorlig syke flere uker etter at de ble friske av korona. For Dennis sto det om livet. (…) RØDE FLEKKER: Hele kroppen ble dekket av røde flekker. (…) Dårligere og dårligere På sykehuset tar de en rekke blodprøver. Monika er hjemme når mannen hennes ringer med beskjeden om at han har fått en diagnose. Dennis har MIS-C, eller multiorgan betennelsessyndrom. Det er en følgesykdom barn kan få etter å ha vært smittet av koronaviruset. (…) To prosent dør På barneavdelingen ved Skånes universitetssykehus har de hatt en hektisk vinter og vår. – Da det sto på som verst her fikk vi inn ett barn hver dag med MIS-C, forteller barnelege Robin Kahn, og legger til at den siste pasienten ble skrevet ut så sent som i juni. - Til nå ha de behandlet 34 barn for MIS-C i Skåne og totalt 250 i Sverige. - Halvparten av dem visste ikke at de hadde hatt korona, mens halvparten hadde hatt et mildt sykdomsforløp 4-6 uker tidligere. – Ingen av dem som har utviklet MIS-C har hatt alvorlig korona, poengterer Kahn. (nrk.no 10.7.2021).)

- EMAs bivirkningskomité undersøger sjælden betændelsestilstand efter vaccination imod COVID-19.

(Anm: EMAs bivirkningskomité undersøger sjælden betændelsestilstand efter vaccination imod COVID-19. Lægemiddelstyrelsen modtog i begyndelsen af august en indberetning om en 17-årig dreng, som efter vaccination med Pfizer/BioNTechs COVID-19-vaccine udviklede en omfattende betændelsestilstand kaldet MIS-C (multisystem inflammatory syndrome in children). Den 17-årige er efter behandling rask igen. Lægemiddelstyrelsen informerede det europæiske lægemiddelagentur, EMA, om den danske indberetning. Også i andre europæiske lande er der observeret enkelte tilfælde af MIS hos både børn og voksne efter vaccination med forskellige COVID19-vacciner. På denne baggrund har den europæiske bivirkningskomité PRAC hos EMA besluttet at rejse et signal – det vil sige undersøge en mulig sammenhæng nærmere – for de fire godkendte vacciner mod COVID-19. Dette er med henblik på at vurdere, om MIS (-C til børn/-A til voksne) skal registreres som en sjælden bivirkning ved COVID19-vaccinerne og dermed inkluderes i vaccinernes produktinformation.  MIS er en tilstand, hvor immunsystemet reagerer meget voldsomt og forårsager betændelse i kroppens organer. Tilstanden er hidtil set hos børn og unge, der har været smittet med COVID-19, både i Danmark og i andre lande. Danske børnelæger har anslået hyppigheden til at være cirka 1 pr. 4.000 børn, der har været smittet med COVID-19. Godt 300.000 personer er indtil nu færdigvaccineret i aldersgruppen 12-19 år i Danmark. Referat af møde i den europæiske bivirkningskomite, PRAC, den 2. september 2021. Læs LMSTs nyhed fra den 26. august om indberetning af den 17-årige med MIS-C. (laegemiddelstyrelsen.dk 3.9.2021).)

- Styrelse går til EU med vaccine-mistanke: 17-årig fik betændelse i hele kroppen. (- Lægemiddelstyrelsen undersøger lige nu i samarbejde med det europæiske lægemiddelagentur EMA, om en sjælden betændelsestilstand, MIS-C, der hidtil er set som covid-19-følgevirkning hos børn og unge, også kan opstå som følge af vaccination. (- Der er ikke dokumenteret en sammenhæng med vaccinen, men det kan heller ikke udelukkes, skriver Lægemiddelstyrelsen i en pressemeddelse.)

(Anm: Styrelse går til EU med vaccine-mistanke: 17-årig fik betændelse i hele kroppen. Lægemiddelstyrelsen undersøger lige nu i samarbejde med det europæiske lægemiddelagentur EMA, om en sjælden betændelsestilstand, MIS-C, der hidtil er set som covid-19-følgevirkning hos børn og unge, også kan opstå som følge af vaccination. Der er ikke dokumenteret en sammenhæng med vaccinen, men det kan heller ikke udelukkes, skriver Lægemiddelstyrelsen i en pressemeddelse. Lægemiddelstyrelsen modtog i starten af august en indberetning om en 17-årig dreng, som efter vaccination med Pfizer/BioNtechs covid-19-vaccine udviklede en omfattende betændelsestilstand kaldet MIS-C (multisystem inflammatory syndrome in children). Den 17-årige er efter behandling rask igen. MIS-C er en tilstand, hvor immunsystemet reagerer meget voldsomt og forårsager betændelse i kroppens organer. Tilstanden er hidtil set hos børn og unge, der har været smittet med covid-19, både i Danmark og i andre lande. Danske børnelæger har anslået hyppigheden til at være cirka 1 pr. 4.000 børn, der har været smittet med covid-19. Den 17-årige, som Lægemiddelstyrelsen har fået indberetning om, har imidlertid ikke haft covid-19, så derfor mistænker Lægemiddelstyrelsen, at tilstanden i meget sjældne tilfælde muligvis også kan opstå som reaktion på vaccination.  (sundhedspolitisktidsskrift.dk 26.8.2021).)

- Risiko for trombocytopeni og tromboembolisme etter covid-19 vaksinasjon og SARS-CoV-2 positiv testing: selvkontrollert kasusserie studie.

(Anm: Risk of thrombocytopenia and thromboembolism after covid-19 vaccination and SARS-CoV-2 positive testing: self-controlled case series study. Abstract Objective To assess the association between covid-19 vaccines and risk of thrombocytopenia and thromboembolic events in England among adults. (…) Conclusion Increased risks of haematological and vascular events that led to hospital admission or death were observed for short time intervals after first doses of the ChAdOx1 nCoV-19 and BNT162b2 mRNA vaccines. The risks of most of these events were substantially higher and more prolonged after SARS-CoV-2 infection than after vaccination in the same population. BMJ 2021;374:n1931.)

- Forsinket myokarditt etter COVID-19.

(Anm: Delayed-onset myocarditis following COVID-19. A multisystem inflammatory syndrome occurring several weeks after SARS-CoV-2 infection and that can include severe acute heart failure has been reported in children (MIS-C).1 2  In adults with acute severe heart failure, we have identified a similar syndrome (MIS-A) and describe presenting characteristics, diagnostic features, and early outcomes. Our data also complement reports of MIS-A.3  The Lancet Respiratory MedicinePublished:February 19, 2021).)

- COVID-19 hos pasienter med autoimmune sykdommer: egenskaper og resultater i et multinasjonalt nettverk av kohorter i tre land. (- Konklusjoner Sammenlignet med influensa er COVID-19 en mer alvorlig sykdom, noe som fører til flere komplikasjoner og høyere dødelighet.)

(Anm: COVID-19 in patients with autoimmune diseases: characteristics and outcomes in a multinational network of cohorts across three countries. Abstract Objective Patients with autoimmune diseases were advised to shield to avoid COVID-19, but information on their prognosis is lacking. We characterised 30-day outcomes and mortality after hospitalisation with COVID-19 among patients with prevalent autoimmune diseases, and compared outcomes after hospital admissions among similar patients with seasonal influenza. Conclusions Compared with influenza, COVID-19 is a more severe disease, leading to more complications and higher mortality. Rheumatology 2021 (Published: 16 March 2021).)

- COVID-19 utfall hos pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer og muskel-skjelettsykdommer behandlet med rituksimab: en kohortstudie. (- Fortolkning.) (-  Behandling med rituximab er forbundet med mer alvorlig COVID-19. Rituksimab må foreskrives med særlig forsiktighet hos pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer og muskel- og skjelettsykdommer.)

(Anm: COVID-19 outcomes in patients with inflammatory rheumatic and musculoskeletal diseases treated with rituximab: a cohort study. Summary Background Various observations have suggested that the course of COVID-19 might be less favourable in patients with inflammatory rheumatic and musculoskeletal diseases receiving rituximab compared with those not receiving rituximab. We aimed to investigate whether treatment with rituximab is associated with severe COVID-19 outcomes in patients with inflammatory rheumatic and musculoskeletal diseases. Interpretation Rituximab therapy is associated with more severe COVID-19. Rituximab will have to be prescribed with particular caution in patients with inflammatory rheumatic and musculoskeletal diseases. The Lancet Rheumatology 2021 (Published:March 25, 2021).)

- Først fikk de covid-19, så ble de verre: – Vi er litt vår tids spedalske. Dårlig pust, utmattelse, hukommelsesproblemer og forvridde sanser.

(Anm: Først fikk de covid-19, så ble de verre: – Vi er litt vår tids spedalske. Dårlig pust, utmattelse, hukommelsesproblemer og forvridde sanser. Blant de første som ble syke av koronaviruset i mars i fjor, har flere fortsatt symptomer. Hvorfor blir de ikke friske? KOGNITIVE PLAGER Langvarig covid-19-sykdom er med tiden blitt godt dokumentert – hele tre av fire pasienter innlagt med koronavirus led fortsatt av minst ett symptom etter seks måneder, viser forskning publisert i tidsskriftet The Lancet 8. januar i år. Funnene baserer seg på pasienter fra Wuhan. Covid-19-pasienter med senskader har fått egne betegnelser: De lider av «long covid», omtales som «long haulers». Hele seks av ti koronarammede sliter med langtidsvirkninger som utmattelse og tap av smak- og luktesans et halvt år etter at de ble smittet, viser forskning fra Universitetet i Bergen. Det gjaldt også halvparten av unge mellom 16-30 år. I den norske Koronastudien, som ennå ikke er fagfellevurdert, rapporterte deltagerne om symptomer som svekket hukommelse, utmattelse, tungpustethet, konsentrasjonsvansker og dårlig allmenntilstand. (dn.no 30.3.2021).)

- Er neuroleptisk malignt syndrom (NMS; malignt nevroleptikasyndrom) og serotonin (serotonergt) syndrom det samme syndrom.

(Anm: Neuroleptic Malignant Syndrome and Serotonin Syndrome the Same Syndrome? Perspect Psychiatr Care. 2011 Jan;47(1):58-62.)

(AnmSerotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva kan påvirke immunforsvaret.

- Antidepressiva kan påvirke immunforsvaret. (Antidepressants may affect immune system.) Prozac og Zoloft tilhører en gruppe legemidler som kalles selektive serotoninreopptakshemmere eller "SSRI-er", som antas å bekjempe depresjon ved å forårsake at serotonin blir lenger igjen ved nerveforbindelser. De nye funnene, som er publisert i det medisinske tidsskriftet Blood, antyder at serotonin også fungerer som et signalmolekyl mellom visse immunceller. (reutershealth.com 27.1.2006).)

(AnmAntidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Europæisk lægemidddelagentur: Astrazenaca er en sikker vaccine. (- Professor i klinisk mikrobiolog ved Syddansk Universitet, Hans Jørn Kolmos, vil ikke afvise, at den norske kollega har ret. »Men vi ved det ikke,« siger han. »Vi kender mekanismen fra nogle typer medicin, at disse udløser en immunologisk reaktion, som påvirker blodpladerne, så de klumper sammen og danner blodpropper.)

(Anm: Europæisk lægemidddelagentur: Astrazenaca er en sikker vaccine. På et pressemøde i dag fastslog det europæiske lægemiddelagentur, EMA, at den omdiskuterede Astrazeneca vaccine er sikker at anvende. (…) Torsdag udtalte professor og overlæge ved Oslos Universitetshospital Pål André Holme til avisen VG, at man her mener at have fundet årsagen til at tre norske sundhedsansatte havde fået en blodprop efter at have modtaget vaccinen fra Astrazeneca. »Vores teori om at dette er en kraftig immunrespons som højst sandsynligt kommer fra vaccinen,« udtalte han til avisen, men understregede samtidig, at hospitalets undersøgelser kun var en »start«, og at der skulle mere uddybende materiale til at komme med en endelig konklusion. (…) Professor i klinisk mikrobiolog ved Syddansk Universitet, Hans Jørn Kolmos, vil ikke afvise, at den norske kollega har ret. »Men vi ved det ikke,« siger han. »Vi kender mekanismen fra nogle typer medicin, at disse udløser en immunologisk reaktion, som påvirker blodpladerne, så de klumper sammen og danner blodpropper. Det kan sekundært også give blødninger. Jeg er ikke bekendt med, at det er set tidligere ved vacciner, og der er en frygtelig masse, hvis og men ved det her, som stadig skal opklares,« siger Hans Jørn Kolmos. (jyllands-posten.dk 18.3.2021).)

- Post-covid syndrom hos personer innlagt på sykehus med covid-19: retrospektiv kohortstudie. (- Konklusjoner.) (- Personer utskrevet fra sykehus etter covid-19 hadde økt forekomst av multiorgan dysfunksjon sammenlignet med forventet risiko i den generelle befolkningen.)

(Anm: Post-covid syndrome in individuals admitted to hospital with covid-19: retrospective cohort study. Abstract Objective To quantify rates of organ specific dysfunction in individuals with covid-19 after discharge from hospital compared with a matched control group from the general population. (…) Conclusions Individuals discharged from hospital after covid-19 had increased rates of multiorgan dysfunction compared with the expected risk in the general population. The increase in risk was not confined to the elderly and was not uniform across ethnicities. The diagnosis, treatment, and prevention of post-covid syndrome requires integrated rather than organ or disease specific approaches, and urgent research is needed to establish the risk factors. BMJ 2021;372:n693 (Published 31 March 2021).)

- Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering.)

(Anm: Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I løpet av de siste tiårene har det vist seg at virus kan samhandle med legemidler, noe som resulterer i uønskede legemiddelreaksjoner. Det er sannsynlig at virusinfeksjonen endrer immunregulering, noe som fører til redusert toleranse for legemidlet.) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering. I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) Neuroleptic malignant syndrome: a neuroimmunologic hypothesis (Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (...) (…) Proposed mechanisms for induction of the acute phase response We propose several mechanisms for the induction of the acute phase response in neuroleptic malignant syndrome: autoantibody production, virus–drug interaction, heat stress, muscle breakdown and psychological stress. Some of these conditions may occur in concert and may together result in the crossing of a threshold and the generation of neuroleptic malignant syndrome. CMAJ 2010;182 E834-E838 (December).)

- Sarkoidose. (- Sarkoidose kan ramme mange organer, men først og fremst lungene.) (- Utredningen av mistenkt sarkoidose, er CT, MR og PET.)

(Anm: Sarkoidose. Sarkoidose kan ramme mange organer, men først og fremst lungene. Knuteliknende betennelser finnes spredt. Opptil halvparten er uten symptomer, men noen vil trenge langvarig behandling med kortikosteroider. Diagnostikk Symptomene kan gi mistanke, men oftest vil det være røntgenbilder som viser de typiske forandringene i lungene (se bilde). For å kunne stille en sikker diagnose er det likevel nødvendig med mikroskopisk undersøkelse av en vevsprøve fra lungene, noe som vanligvis blir tatt i forbindelse med bronkoskopi. På bakgrunn av røntgenbildene kan sarkoidose inndeles i ulike stadier fra stadium I (minst uttalt) til stadium IV (mest uttalt). Andre aktuelle bildediagnostiske metoder som noen ganger brukes i utredningen av mistenkt sarkoidose, er CT, MR og PET. (nhi.no 17.7.2020).)

- Vanskelig å diagnostisere.

(Anm: Skrevet av Boehringer Ingelheim. Vanskelig å diagnostisere. John understreker at IPF er sjeldent og kan være vanskelig å diagnostisere, og at han ikke har noe å utsette på de forskjellige legene han har vært hos: – Jeg gikk tross alt i seks år og aksepterte situasjonen som "normal". Med den kunnskapen jeg har i dag, ville jeg vært mye tidligere ute og krevd mer oppfølging, og krevd å få en "third opinion". Det er også mitt viktigste råd til andre: Ikke aksepter at du går lenge med tørrhoste og tung pust uten bedring, og si klart fra hvis du ikke føler at diagnosen din stemmer med hvordan du opplever situasjonen selv. Realiteten er at hvis man har en sjelden sykdom, så må man ofte stå på litt som pasient, og ta grep selv. Plages du av vedvarende hoste og tungpust? Les mer på hoste-tungpust.no! (nhi.no 5.2.2021).)

(Anm: Boehringer Ingelheim GmbH (boehringer-ingelheim.no).)

- Nevrosarkoidose – en pasientserie. (- CT av thorax og PET samt bronkoalveolær lavage (BAL) med måling av CD4+/CD8+-ratio kan avdekke ekstranevrale biopsilokalisasjoner. Kontrastforsterket MR er den mest sensitive, ikke-invasive metoden for å utrede nevrosarkoidose, og et typisk funn er leptomeningeal kontrastoppladning (26). Analyse av cerebrospinalvæske er viktig for å vurdere differensialdiagnoser. Analysen kan ved nevrosarkoidose være normal eller vise lett inflammasjon og forhøyet nivå av angiotensinkonverterende enzym (ACE) (17).)

(Anm: Nevrosarkoidose – en pasientserie. BAKGRUNN Nevrosarkoidose er en sjelden form for sarkoidose som affiserer nervesystemet. Formålet med studien var å kartlegge kliniske manifestasjoner, utredningsfunn og behandlingsstrategier hos pasienter med nevrosarkoidose. (…) FORTOLKNING Nevrosarkoidose affiserer både det sentrale og det perifere nervesystemet. Cerebrospinalvæskeundersøkelse og kontrastforsterket MR er viktige metoder for å oppdage inflammasjon. Biopsi er nødvendig for å stille sikker diagnose, men lar seg ikke alltid gjennomføre. PET kan brukes som supplement til andre undersøkelser for å vurdere ulike organmanifestasjoner og for å avdekke biopsilokalisasjon. Behandlingsresponsen er god med kortikosteroider og eventuelt annen immunterapi. Nevrosarkoidose er en sjelden, ikke-nekrotiserende, granulomatøs sykdom, hvor både det sentrale og det perifere nervesystemet rammes. Tilstanden manifesterer seg oftest som ledd i systemisk sarkoidose, og sees hos 5–15 % av sarkoidosepasienter (1). Samtidig sarkoidose sees oftest i lunger, øyne og hud (2). Prevalens av nevrosarkoidose er ca. 1 av 100 000 (3), og sykdommen opptrer hyppigst i aldersgruppen 40–50 år (4). Positiv nervevevsbiopsi gir sikker diagnose (5). CT av thorax og PET samt bronkoalveolær lavage (BAL) med måling av CD4+/CD8+-ratio kan avdekke ekstranevrale biopsilokalisasjoner. Kontrastforsterket MR er den mest sensitive, ikke-invasive metoden for å utrede nevrosarkoidose, og et typisk funn er leptomeningeal kontrastoppladning (26). Analyse av cerebrospinalvæske er viktig for å vurdere differensialdiagnoser. Analysen kan ved nevrosarkoidose være normal eller vise lett inflammasjon og forhøyet nivå av angiotensinkonverterende enzym (ACE) (17). Behandling inkluderer kortikosteroider og eventuelt annen immunterapi, og tilpasses hver enkelt pasient (23). Formålet med vår studie var å kartlegge kliniske manifestasjoner, utredning og behandling ved nevrosarkoidose ved Haukeland universitetssjukehus i en elleveårsperiode. (…) Diskusjon Vi fant en prevalens av nevrosarkoidose på 2,7 per 100 000, noe som er høyere enn tidligere rapportert (3). Det kan skyldes at vår studie også inkluderte pasienter med mulig nevrosarkoidose. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 22. mars 2021.)

- Feber kan hjælpe dit immunsystem. Feber er en plage, men der tegner sig et billede af formålet med feber. (- Kroppens normale temperatur siges generelt at være 37° C, men alt mellem 36,5° C og 37,5° C betragtes som normalt. Når kropstemperaturen op på 38° C, har man officielt feber.)

(Anm: Feber kan hjælpe dit immunsystem. Feber er en plage, men der tegner sig et billede af formålet med feber. Kroppens normale temperatur siges generelt at være 37° C, men alt mellem 36,5° C og 37,5° C betragtes som normalt. Når kropstemperaturen op på 38° C, har man officielt feber. I takt med, at nyheden om coronavirus spredtes verden over, begyndte folk at hamstre paracetamol. Nogle steder steg prisen på midlet markant. Det kommer næppe som en overraskelse, da feber er et af de primære symptomer, hvis man er smittet. Vi bruger ofte midler som paracetamol og ibuprofen til at nedbringe feber, fordi vi tror, at feber i bedste fald er et passivt og uønsket element i forbindelse med sygdom og i værste fald bidrager direkte til vores sygdom. Omfattende beviser peger nu på, at fe... (jyllands-posten.dk 14.8.2020).)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

- Stay informed with live updates on the current COVID-19 outbreak.

(Anm: - Stay informed with live updates on the current COVID-19 outbreak and visit our coronavirus hub for more advice on prevention and treatment.) (medicalnewstoday.com).)

- Forskere: Derfor kan du være immun mot corona. Ny forskning viser at mange av oss allerede kan være immune mot coronaviruset, selv om vi aldri har blitt smittet.

(Anm: Forskere: Derfor kan du være immun mot corona. Ny forskning viser at mange av oss allerede kan være immune mot coronaviruset, selv om vi aldri har blitt smittet. Svaret på hvorfor noen ikke blir alvorlig syke, kan handle om noe helt annet enn antistoffer. (…) Frisk på grunn av forkjølelse – Helse Sør-Øst har støttet forskning for å kartlegge celleresponser mot det nye coronaviruset (SARS-CoV-2), og resultatene viser at mange har immunresponser som sannsynligvis beskytter ganske godt mot alvorlig covid-19-sykdom, sier professor Munthe. Resultatene fra forskningen Munthe leder ved OUS, er ennå ikke publisert, men han trekker frem en annen studie som nylig ble presentert i magasinet Science. (…) – Men hvordan kan vi være immune mot et virus vi ikke har sett før?– Poenget er at det finnes fellestrekk mellom dette viruset og de sesong-coronavirusene som de fleste av oss allerede er meget godt immune mot, sier Munthe. (vg.no 7.9.2020).)

- Antistoff 'cocktailer' effektive mot SARS-CoV-2 varianter.

(Anm: Antibody 'cocktails' effective against SARS-CoV-2 variants. (…) In laboratory tests, a team of researchers has analyzed the efficacy of a range of COVID-19 antibody-based therapeutics against the latest variants of SARS-CoV-2. The researchers noted that some combinations of monoclonal antibody therapeutics were less effective against these new variants. However, they also found that other updated combinations, or cocktails, of monoclonal antibodies — which target areas of the virus that change less frequently — showed promise in neutralizing the latest virus variants. The research, published in the journal Nature Medicine, suggests directions for the development of future therapeutics that may be more resistant to mutations of SARS-CoV-2. (medicalnewstoday.com 11.3.2021).)

- Koronalegen forteller: – Dette skjer med kroppen etter smitte. (– Hvis vi visste hva som gjorde at noen ble veldig syke og andre ikke, hadde det vært revolusjonerende.)

(Anm: Koronalegen forteller: – Dette skjer med kroppen etter smitte. – Hvis vi visste hva som gjorde at noen ble veldig syke og andre ikke, hadde det vært revolusjonerende. De fleste av oss har en viss oversikt over koronasymptomene etter et år med pressekonferanser og informasjonsplakater. Nedsatt smak- og luktesans. Hoste. Feber.
At noen må få pustehjelp av respirator. EKSPERT: Christian Prebensen både forsker på - og behandler - covid-19.  (ao.no 21.3.2021).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved inflammatorisk tarmsykdom. (- Selv om den eksakte etiologien av sykdommen er ukjent, er IBD anerkjent som en kompleks, multifaktoriell sykdom som skyldes et intrikat samspill mellom genetisk predisposisjon, en endret immunrespons, endringer i tarmmikrobiota og miljøfaktorer. Sammen bidrar disse til ødeleggelse av tarmepitelbarrieren, økt tarmpermeabilitet og tilstrømning av immunceller.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in inflammatory bowel disease. Abstract Inflammatory Bowel Disease (IBD) represents a group of idiopathic disorders characterized by chronic or recurring inflammation of the gastrointestinal tract. While the exact etiology of disease is unknown, IBD is recognized to be a complex, multifactorial disease that results from an intricate interplay of genetic predisposition, an altered immune response, changes in the intestinal microbiota, and environmental factors. Together, these contribute to a destruction of the intestinal epithelial barrier, increased gut permeability, and an influx of immune cells. Given that most cellular functions as well as maintenance of the epithelial barrier is energy-dependent, it is logical to assume that mitochondrial dysfunction may play a key role in both the onset and recurrence of disease. Front Cell Dev Biol. 2015; 3: 62.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Neuroleptic malignant syndrome: a neuroimmunologic hypothesis. CMAJ 2010;182 E834-E838 (December).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). (- «Når evidensen vakler».) (- Den oppsummerte evidensen framstår usikker».) (- Tiltroen til psykofarmaka svekkes».) (- Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord?)

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

- En resept for fattigdom (A prescription for poverty.)

(Anm: En resept for fattigdom (A prescription for poverty.) Jane Parry rapporterer om en familielege som drev et prosjekt i Canada som tar sikte på å behandle sosiale problemer så vel som medisinske behov (Jane Parry reports on a family physician run project in Canada that aims to treat social problems as well as medical ones) BMJ 2016;353:i3370 (Published 20 June 2016).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Medikamentfrie alternativer i psykiatrien (- Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien.)

(Anm: Magnus P. Hald, klinikksjef, psykisk helse- og rus-klinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge. Medikamentfrie alternativer i psykiatrien. Kunnskapsbasert praksis innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukerkompetanse og erfaringsbasert kunnskap integreres. For fagfolk synes det spesielt utfordrende å forstå bruker-kompetansen som en likeverdig kompetanse. (…) Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien. (aftenposten.no 20.7.2016) (Aftenposten 20.7.2016. Kort sagt s. 19)

- Gastrointestinale symptomer i COVID-19: Hva vi vet så langt og hvorfor det er viktig. I denne spesielle funksjonen sammenfatter vi eksisterende bevis på gastrointestinale symptomer i COVID-19. (- Legemidler som brukes til å behandle gastrointestinale sykdommer eller symptomer, kan også redusere magesyrenivået, noe som gjør det lettere å bli smittet av viruset fra mat eller andre substanser som inntas. Normalt er magens høye surhetsnivåer sterke nok til å deaktivere viruspartikler.)

(Anm: Gastrointestinal symptoms in COVID-19: What we know so far and why it is important. In this Special Feature, we round up the existing evidence on the gastrointestinal symptoms in COVID-19. Respiratory symptoms are the most common symptom of COVID-19. But according to a recent review, 53% of people hospitalized with COVID-19 experience at least one gastrointestinal (GI) symptom at any time during their illness. And there’s increasing evidence that encountering GI symptoms with COVID-19, or developing COVID-19 alongside underlying GI conditions, may increase the risk of disease severity and negative complications. Stay informed with live updates on the current COVID-19 outbreak and visit our coronavirus hub for more advice on prevention and treatment. (…) Medications used to treat GI diseases or symptoms can also reduce stomach acid levels, making it easier to contract the virus from foods or other ingested substances. Normally, the stomach’s high acidity levels are strong enough to deactivate viral particles. Less speculation exists as to why experiencing GI symptoms with COVID-19 seems to increase the risk of severe disease and poor outcomes in the absence of underlying conditions. People with viral infections in their respiratory and GI tract are exposed to increased viral load when compared with people with infections in only the respiratory tract. There are also around 100 times more ACE-2 receptors in the GI tract than respiratory organs, so it may be able to house more viruses when it acquires an infection. People with symptoms impacting multiple organs also tend to experience more severe disease and poorer outcomes. (medicalnewstoday.com 12.2.2021).)

- Mitokondriell dysfunksjon i Crohns sykdom. (Mitochondrial Dysfunction in Crohn's Disease.) (- To nye studier publisert i Gut gir mer bevis for rollen som mitokondriell svekkelse og Paneth-celledysfunksjon ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon i Crohns sykdom. (Mitochondrial Dysfunction in Crohn's Disease.) To nye studier publisert i Gut gir mer bevis for rollen som mitokondriell svekkelse og Paneth-celledysfunksjon ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD). (…) Avgjørende er at behandling med en mitokondriell målrettet antioksidant for å undertrykke mitokondrielle reaktive oksygenarter lindret mitokondriell dysfunksjon, Paneth-celle abnormaliteter og ileitt hos disse musene. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2020 May;17(5):260.)

- Coronavirus: hvordan du holder ditt tarmmikrobiom sunt for å bekjempe COVID-19. (- Nyere forskning har vist at tarmmikrobiomet spiller en viktig rolle i kroppens immunrespons mot infeksjon for å opprettholde den generelle helsetilstanden. I tillegg til å sette opp en respons på smittsomme patogener som coronavirus, hjelper et sunt tarmmikrobiom også til å forhindre potensielt farlige immunologiske overreaksjoner som skader lungene og andre vitale organer. Disse overdrevne (usedvanlig store) immunresponsene kan forårsake respirasjonssvikt og død.)

(Anm: Tim Spector, professor of Genetic Epidemiology, King's College London. Coronavirus: how to keep your gut microbiome healthy to fight COVID-19.  These are unprecedented times. COVID-19 (the illness caused by the new coronavirus SARS-CoV-2) has officially been declared a pandemic by the World Health Organization.  (…) One thing that you can control immediately is the health of the trillions of microbes living in your gut, collectively known as the microbiome. Recent research has shown that the gut microbiome plays an essential role in the body’s immune response to infection and in maintaining overall health. As well as mounting a response to infectious pathogens like coronavirus, a healthy gut microbiome also helps to prevent potentially dangerous immune over-reactions that damage the lungs and other vital organs. These excessive immune responses can cause respiratory failure and death. (This is also why we should talk about “supporting” rather than “boosting” the immune system, as an overactive immune response can be as risky as an underactive one.) (…) The fine details of the interactions between the gut microbiome and the immune system are not fully understood. But there seems to be a link between the makeup of the microbiome and inflammation – one of the hallmarks of the immune response. Gut bacteria produce many beneficial chemicals and also activate vitamin A in food, which helps to regulate the immune system. Eat to feed your microbiome The best way to increase microbiome diversity is by eating a wide range of plant-based foods, which are high in fibre, and limiting ultra-processed foods including junk food. Following a Mediterranean diet has also been shown to improve gut microbiome diversity and reduce inflammation: eating plenty of fruit, vegetables, nuts, seeds and whole grains; healthy fats like high-quality extra virgin olive oil; and lean meat or fish. Avoid alcohol, salt, sweets and sugary drinks, and artificial sweeteners or other additives. If you are concerned about getting hold of fresh produce while self-isolating or quarantined, frozen fruit, berries and vegetables are just as healthy as their fresh counterparts and will last much longer than the currently recommended two-week isolation period. Canned fruit, beans and pulses are another long-lasting option. You can also support your microbiome by regularly eating natural yoghurt and artisan cheeses, which contain live microbes (probiotics). Another source of natural probiotics are bacteria and yeast-rich drinks like kefir (fermented milk) or kombucha (fermented tea). Fermented vegetable-based foods, such as Korean kimchi (and German sauerkraut) are another good option.(theconversation.com 19.11.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Så hardt kan et virus herje med kroppen. (- Senskader av covid-19.) (- Slik så lungene til Terje Baakind (56) ut da han våknet etter fem uker i koma.)

(Anm: Så hardt kan et virus herje med kroppen. Senskader av covid-19. Slik så lungene til Terje Baakind (56) ut da han våknet etter fem uker i koma. (…) Fem uker lå Baakind i koma. På bildet tatt tre dager etter at han våknet, så legene at mer enn halvparten av lungene var helt fortettet. 60 prosent besto av celler, væske og avfallsprodukter. Ting som ikke skal være der. (aftenposten.no 25.3.2021).)

- Ny studie: Kan avsløre hvor syk du blir av covid-19. (- Hun forklarer at kroppen har flere ulike immunceller. En av dem er såkalte M-MDSC-celler.) (- I studien kommer det frem at alle pasientene som ble svært syke av covid-19, hadde et høyt antall M-MDSC-celler i kroppen.) (- Samtidig så forskerne at de samme pasientene hadde færre såkalte T-celler i kroppen.) (– Alvorlig syke covid-pasienter har høye nivåer av slike betennelsesmarkører. De har ofte gode antistoffresponser, men denne studien viser at svært syke pasienter har litt for mye av alt. Vi vil at immunforsvaret skal slå seg på og deretter slå seg av slik at kroppen ikke blir skadet. Forskerne så også at menn og eldre hadde høyere antall immunceller.)

(Anm: Ny studie: Kan avsløre hvor syk du blir av covid-19. Svenske forskere mener nå de har funnet et verktøy som gjør at man kan identifisere hvem som har risiko for å bli alvorlig syk av corona. De aller fleste som blir smittet av coronaviruset får relativt milde symptomer, men enkelte mennesker blir svært syke og trenger sykehusbehandling. En ny studie fra Karolinska universitet viser at risikoen for å bli alvorlig syk av covid-19 kan kobles til kroppens egne immunceller. Ifølge forskerne kan funnene i studien potensielt brukes til å finne ut av hvilke av oss som har større risiko for alvorlig covid-19-infeksjon. (…) Svekker T-cellene Sammen med forskere fra Shanghai og Stanford, USA, har forskere ved Karolinska institutet i Stockholm undersøkt 147 corona-pasienter i denne nye studien. – Vi har tatt prøver av blod og luftveier på pasienter som har hatt ulike grader av sykdom, sier Anna Smed Sørensen, dosent i immunologi ved Karolinska institutet. Hun forklarer at kroppen har flere ulike immunceller. En av dem er såkalte M-MDSC-celler. I studien kommer det frem at alle pasientene som ble svært syke av covid-19, hadde et høyt antall M-MDSC-celler i kroppen. Samtidig så forskerne at de samme pasientene hadde færre såkalte T-celler i kroppen. – Alvorlig syke covid-pasienter har høye nivåer av slike betennelsesmarkører. De har ofte gode antistoffresponser, men denne studien viser at svært syke pasienter har litt for mye av alt. Vi vil at immunforsvaret skal slå seg på og deretter slå seg av slik at kroppen ikke blir skadet. Forskerne så også at menn og eldre hadde høyere antall immunceller. (vg.no 11.2.2021).)

- Ny studie: Covid-19 kan gi alvorlige hjerneskader. (- Det sier Anne Hege Aamodt som er overlege ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus.)

(Anm: Ny studie: Covid-19 kan gi alvorlige hjerneskader. En britisk studie viser at én av tre pasienter ble diagnostisert med enten en nevrologisk eller en psykisk diagnose i løpet av seks måneder etter Covid-19. Alvorlighetsgraden varierer. – Vi har sett dette i Norge også, at en del får nyoppståtte nevrologiske eller psykiatriske symptomer. Av pasientene med slike ettervirkninger i den engelske studien, er det 12 prosent som ikke tidligere har hatt slike plager. Det sier Anne Hege Aamodt som er overlege ved nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus. – Covid-19 er ikke primært en hjernesykdom, men i noen tilfeller kan det forekomme påvirkning på hjernen og nerver. Hovedsakelig skjer dette etter alvorlige tilfeller. (…) Største studie så langt Studien, som er gjort ved universitetet i Oxford og publisert i The Lancet Psychiatry, har sett på sammenhengen mellom covid-19 og mentale og nevrologiske ettervirkninger. I studien er det data fra over 236.000 pasienter. (nrk.no 15.4.2021).)

(Anm: 6-month neurological and psychiatric outcomes in 236 379 survivors of COVID-19: a retrospective cohort study using electronic health records. The Lancet Psychiatry (Published:April 06, 2021).)

- Nyt studie: 1 ud af 3 coronasmittede får neurologiske eller psykiske senfølger. Et nyt stort studie viser, at omkring en tredjedel af coronasmittede har haft neurologiske eller psykiske senfølger.

(Anm: Nyt studie: 1 ud af 3 coronasmittede får neurologiske eller psykiske senfølger. Et nyt stort studie viser, at omkring en tredjedel af coronasmittede har haft neurologiske eller psykiske senfølger. Det skriver TV 2. (…) »Resultaterne ser meget foruroligende ud. De viser med al tydelighed, at risikoen for at få psykiske eller neurologiske følger er langt større ved COVID-19, end den for eksempel er med en influenza,« fortæller professor og overlæge Poul Videbech, ifølge TV 2. »Det er noget, vi skal tage meget alvorligt, fordi det rammer så mange mennesker.« Poul Videbech efterspørger ifølge TV 2 et lignende studie på coronasmittede i Danmark. Studiet blev offentliggjort i tidsskriftet The Lancet. LÆS OGSÅ: »Hjernetåge«: COVID-19 kobles til forværret hukommelse og koncentration LÆS OGSÅ: Stil dig selv disse fem spørgsmål for at undgå corona-smitte (videnskab.dk 8.4.2021).)

(Anm: 6-month neurological and psychiatric outcomes in 236 379 survivors of COVID-19: a retrospective cohort study using electronic health records. The Lancet Psychiatry (Published:April 06, 2021).)

- T-celler skyddade även mot nya virusvarianter. T-cellsimmunitet mot ursprungsformen av covid-19 ger enligt en studie lika gott skydd mot muterade varianter.

(Anm: T-celler skyddade även mot nya virusvarianter. T-cellsimmunitet mot ursprungsformen av covid-19 ger enligt en studie lika gott skydd mot muterade varianter. T-cellsimmunitet kan fortsätta att skydda även mot muterade virusvarianter som antikroppar mot ursprungsviruset inte rår på. Det rapporterar en forskargrupp vid La Jolla institute for immunology i Kalifornien, USA. Studien är publicerad på en preprintserver och ännu inte i en publikation med vetenskaplig förhandsgranskning. ”Våra resultat ger positiva nyheter mot bakgrund av den berättigade oron över hur sars-cov2-varianter kan påverka ansträngningarna för att kontrollera och eliminera pandemin”, skriver forskarna. T-cellsimmunitet kompletterar antikroppar De pekar på att flera nya varianter enligt studier inte bara tycks sprida sig lättare. Dessutom har en del varianter kopplats till minskad känslighet för neutraliserande antikroppar mot ursprungsvarianten av coronaviruset från Wuhan i Kina. Det kan minska befintliga vacciners effektivitet och öka risken att bli sjuk igen trots att man redan haft covid-19. Därför är det, menar de, angeläget att studera hur en annan viktig del av immunförsvaret – t-cells-immunitet – påverkas av att coronaviruset muterar. T-celler är vita blodkroppar som försvarar kroppen mot sjukdomsframkallande mikroorganismer. Under en virusinfektion lär sig vissa t-celler att känna igen aminosyrasekvenser på viruset. De blir till minnes-t-celler som söker upp och dödar infekterade celler. Träffar man på viruset igen aktiveras dessa t-celler. T-cellsimmunitet kompletterar antikropparna och är också bredare eftersom antikroppar riktas mot ett specifikt protein medan t-celler känner igen ett större område på viruset. I fjol publicerade bland andra svenska forskare uppmärksammade resultat som visar att t-cellsimmunitet har en roll i skyddet mot covid-19. (lakemedelsvarlden.se 9.3.2021).)

- Patogen (begrep som brukes om det som forårsaker sykdommer.)

(Anm: Patogen (fra gresk pathos, «lidelse», og genesis, «opphav»)[1] er et biologisk eller medisinsk begrep som brukes om det som forårsaker sykdommer, vanligvis bakterier og virus. Adjektivet patogen er synonymt med «sykdomsfremkallende». På samme måte brukes begrepet patogenese om hvordan en sykdom oppstår, utvikler seg og forløper. (no.wikipedia.org).)

- Hvordan COVID-19 påvirker hjernen. COVID-19 har så langt resultert i mer enn 120 millioner tilfeller (cases) og 2,6 millioner dødsfall. (- Noen pasienter utvikler anosmia (tap av luktesans), kognitiv og svekket oppmerksomhetssvekkelse (dvs. hjernetåke), nye opplevelser av angst, depresjon, psykose, anfall og til og med selvmordsatferd.1,2 )

(Anm: How COVID-19 Affects the Brain. COVID-19 has resulted in more than 120 million cases and 2.6 million deaths to date. Respiratory and gastrointestinal symptoms are accompanied by short- and long-term neuropsychiatric symptoms (NPs) and long-term brain sequelae. Some patients present with anosmia, cognitive and attention deficits (ie, brain fog), new-onset anxiety, depression, psychosis, seizures, and even suicidal behavior.1,2 These present before, during, and after respiratory symptoms and are unrelated to respiratory insufficiency,1 suggesting independent brain damage. Follow-ups conducted in Germany and the United Kingdom found post–COVID-19 NPs in 20% to 70% of patients, even in young adults, and lasting months after respiratory symptoms resolved,1 suggesting brain involvement persists. JAMA Psychiatry. 2021 Mar 26.)

- SARS-CoV-2 kan invadere hjernen. (- Forsøk på mus viser at deler av eller hele SARS-CoV-2 kan trenge inn i hjernen og forårsake nevroinflammasjon, og at det kan være en viktig del av patogenesen ved covid-19.)

(Anm: SARS-CoV-2 kan invadere hjernen. Forsøk på mus viser at deler av eller hele SARS-CoV-2 kan trenge inn i hjernen og forårsake nevroinflammasjon, og at det kan være en viktig del av patogenesen ved covid-19. Dyreforsøk viser at SARS-CoV-2 kan invadere hjernen og virke direkte på hjerneceller og skape nevroinflammasjon ifølge en studie publisert i Nature Neuroscience1. Forskerne injiserte spike 1-proteinet (S1) inn i mus og fant at det passerte blod-hjerne barrieren og ble tatt opp ikke bare av regioner i hjernen men også av andre organer, særlig lunger, milt, lever og nyrer. Intranasalt tilført S1 trengte også inn i hjernen, men mengden som trengte inn var bare en tidel av opptaket etter intravenøs injeksjon.
S1-proteinet er det proteinet som SARS-CoV-2 bruker til å feste seg til celler når det krysser blod-hjerne barrieren. Når proteiner som S1-proteinet blir løsrevet fra viruset, kan de trenge inn i hjernen, skape kaos og få hjernen til å frigjøre cytokiner som i sin tur forårsaker inflammasjon og nevrotoksisitet. Andre studier har vist at covid-19 er assosiert med en cytokin-storm og at mange cytokiner krysser blod-hjerne barrieren, slik at CNS-funksjonen kan påvirkes også på den måten2. (nhi.no 4.2.2021).)

(Anm: Rhea EM, Logsdon AF, Hansen KM, et al. The S1 protein of SARS-CoV-2 crosses the blood–brain barrier in mice. (…) Mechanistic studies indicated that I-S1 crosses the blood–brain barrier by adsorptive transcytosis and that murine angiotensin-converting enzyme 2 is involved in brain and lung uptake, but not in kidney, liver or spleen uptake. Nature Neuroscience, published 16 December 2020.)

- Enkelte med langvarig COVID opplever lindring etter vaksinasjon. (- "Det er mulig at det vedvarende viruset i langvarig COVID-19 kan være på et lavt nivå - ikke nok til å stimulere en kraftig immunrespons for å fjerne viruset, men nok til å forårsake symptomer. Aktivering av immunrespons viser derfor vei for terapeutisk viral klarering, "sier hun.)

(Anm: Some With Long COVID See Relief After Vaccination. Editor's note: Find the latest COVID-19 news and guidance in Medscape's Coronavirus Resource Center. Several weeks after getting his second dose of an mRNA vaccine, Aaron Goyang thinks his long bout with COVID-19 has finally come to an end. Goyang, who is 33 and is a radiology technician in Austin, Texas, thinks he got COVID-19 from some of the coughing, gasping patients he treated last spring. (…)

An Immune System Boost? One possibility is that the virus continues to stimulate the immune system, which continues to fight the virus for months. If that is the case, Griffin says, the vaccine may be giving the immune system the boost it needs to finally clear the virus away. Donna Farber, PhD, a professor of microbiology and immunology at Columbia University, has heard the stories, too. "It is possible that the persisting virus in long COVID-19 may be at a low level — not enough to stimulate a potent immune response to clear the virus, but enough to cause symptoms. Activating the immune response therefore is therapeutic in directing viral clearance," she says. Farber explains that long COVID may be a bit like Lyme disease. Some patients with Lyme disease must take antibiotics for months before their symptoms disappear. (medpagetoday.com 17.3.2021).)

- Slik kan covid-19 skade hjernen. Covid-19 kan gi seinskader i hjernen, etter at selve infeksjonen er gått over.

(Anm: Slik kan covid-19 skade hjernen. Covid-19 kan gi seinskader i hjernen, etter at selve infeksjonen er gått over. RAMMER HJERNEN: Coronavirus kan påvirke mer enn bare lungene, tap av lukt og smak er et tydelig tegn på at viruset rammer nervecellene. Noen senskader bør du være ekstra oppmerksom på. - Internasjonalt er det observert flere nevrologiske sen-følger av covid-19, sier Einar August Høgestøl, lege og forsker ved OUS, Ullevål. Han forklarer: - I akuttforløpet er Covid hovedsakelig en lungebetennelse, men etterpå kan det oppstå andre komplikasjoner. Sykdommen kan da påvirke hele kroppen, og det viktigste i kroppen, er hjernen. Ved Oslo universitetssykehus (OUS) er forskere nå i gang med en nasjonal studie, kalt NevroCovid, som skal se på seinskader i hjernen etter covid-19. Her skal de følge opp covid-19-pasientene i Helse sør-øst etter seks måneder og ett år. 50 personer har så langt vært gjennom seksmåneders kontrollen. Rammer 1 av 8 En engelsk studie viser flere ganger økt risiko for mange alvorlige hjernesykdommer i etterkant av covid-19. 1 av 8 tidligere covid-pasienter får en nevrologisk eller psykiatrisk sykdom for første gang innen seks måneder etter de testet positivt for viruset. Dette ifølge den ferske studien, omtalt i The Guardian. Studien er så langt ikke fagfellevurdert og bare publisert i en såkalt «pre-print». Forskningen inkluderer 236 379 personer med en bekreftet diagnose på covid-19. Sen-følgene kan være slikt som muskelplager, depresjon, utmattelse eller fatigue og også hjerneslag – både blodpropp og hjerneblødninger. - Vi har hatt relativt unge pasienter innlagt, med alvorlige nevrologiske sen-følger av Covid. I tillegg er long-covid blitt kjent som et utmattelsessyndrom i etterkant av gjennomgått infeksjon, som også gir konsentrasjonsvansker og hukommelsesvansker, sier Høgestøl. (dagbladet.no 28.2.2021).)

- Corona og langtidseffekter: - Mistet taleevnen.

(Anm: Corona og langtidseffekter: - Mistet taleevnen. Anette Pedersen (34) ble smittet av coronaviruset 20. mars i fjor. Over ett år seinere er hun fortsatt alvorlig syk. - Jeg mistet fullstendig kontroll over kroppen min, sier hun. - Jeg har ikke kommet meg helt ennå. Jeg sliter med pusten og hukommelsen, og til tider jeg er kjempesliten i kroppen. Og når jeg har gjort mye, kan jeg begynne å stamme og få skjevhet i ansiktet, sier Anette Pedersen til Dagbladet. I mars 2020 ble 34-åringen fra Spikkestad smittet av covid-19. Hun har vært syk siden har hun tidligere fortalt NRK. (dagbladet.no 14.4.2021).)

- Saknar tilbod etter korona: – Eg vart altså så innmari sjuk. (– Eg vart altså så innmari sjuk, hugsar han.) (- Mista all energi.)

(Anm: Saknar tilbod etter korona: – Eg vart altså så innmari sjuk. Kim Bøhm sakna betre oppfølging frå helsevesenet då han låg heime med korona i fleire veker. Det finst heldigvis hjelp, også for pasientar i same situasjon som han. 48-åringen var ein spreking. Han sykla gjerne turar på opptil ti mil. Så kom 11. desember i fjor, dagen då Bøhm vart smitta med korona etter eit besøk på ein restaurant i Porsgrunn sentrum. – Eg vart altså så innmari sjuk, hugsar han. Mista all energi Vi er halvvegs i mars, og møter han i eit treningsstudio. Tre månader etter at han vart smitta er Porsgrunns-mannen framleis sjukmeldt, men har bestemt seg for å teste ergometersykkelen for første gong i år. (nrk.no 15.3.2021).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

– Til slutt begynner man å lure på om man er blitt hypokonder.

(Anm: – Til slutt begynner man å lure på om man er blitt hypokonder. Har jeg blitt gæren, liksom. 13. mars i fjor ble Arne Steinstad syk av koronaviruset. Siden er han bare blitt verre. (…) vondt ble verre. Hele tre av fire pasienter innlagt med koronavirus led fortsatt av minst ett symptom etter seks måneder, viser forskning publisert i  tidsskriftet The Lancet 8. januar i år. (…) Det legene tror, sier Steinstad, er at koronaviruset kan ha brutt ned kroppen hans i den grad at andre infeksjoner lettere har kunnet ta tak. (…) vannhode. Både ham selv og kona hadde registrert noen faresignaler, uten helt å kunne plassere dem. Steinstad hadde slitt med hukommelsen, med svimmelhet, han mistet ord, glemte navn. Synet var svekket, det samme med balansen, og han var nummen i armen. Paret dro sammen til legen, hvor hun forklarte og tegnet et slags kompass over hjernen, de væskefylte hulrommene kalt ventrikler. Et par tester ble utført, Steinstad sto med armene strukket ut foran seg mens han lukket øynene. Da falt han, tippet bakover. Uten syn fungerte ikke balansen. (dn.no 12.3.2021).)

- Covid-19-studie: Eldre fortsatt plaget etter seks måneder. (– Over halvparten av pasientene hadde fortsatt plager etter seks måneder, sier forsker Marte Walle-Hansen. )

(Anm: Covid-19-studie: Eldre fortsatt plaget etter seks måneder. En norsk oppfølgingsstudie av covid-19-pasienter har sett på endring i livskvalitet og funksjon hos 106 personer i alderen 60 år og eldre, seks måneder etter at de var innlagt på sykehus på grunn av covid-19. – Over halvparten av pasientene hadde fortsatt plager etter seks måneder, sier forsker Marte Walle-Hansen. (dagensmedisin.no 30.3.2021).)

(Anm: Health-related quality of life, functional decline, and long-term mortality in older patients following hospitalisation due to COVID-19. Abstract Background Older people are particularly vulnerable to severe COVID-19. Little is known about long-term consequences of COVID-19 on health-related quality of life (HR-QoL) and functional status in older people, and the impact of age in this context. We aimed to study age-related change in health-related quality of life, functional decline and mortality among older patients 6 months following hospitalisation due to COVID-19. (…) Conclusions More than half of the patients reported a negative change in HR-QoL 6 months following hospitalisation due to COVID-19, and one out of three experienced a persistently impaired mobility and ability to carry out activities of daily living. The results suggest awareness of long-term functional decline in older COVID-19 patients. BMC Geriatr. 2021 Mar 22;21(1):199.)

- Studie. Halvparten av eldre koronapasienter sliter med senskader.

(Anm: Studie. Halvparten av eldre koronapasienter sliter med senskader. En ny norsk studie viser at én av to eldre over 60 år som har vært innlagt med covid-19, fremdeles hadde senskader seks måneder etter innleggelsen. Over halvparten av deltakerne i studien, 54 prosent, opplever at livskvaliteten deres er dårligere nå, sammenlignet med tiden rett før de ble koronainnlagt, skriver Dagbladet. Dårligere bevegelighet, svekket evne til å foreta dagligdagse gjøremål og mer ubehag og smerte, er blant de vanligste plagene. To av fem, 43 prosent, melder også om nedsatte kognitive evner. Studien bekrefter dermed mye av det man vet fra før om eldre og korona, men har også et nytt funn: – Det vi så, var at hvis du var over 75 år, og overlevde, så var ikke funksjonstapet noe større enn hos de yngre. Det går altså ikke noe dårligere med de eldste, sier lege og forsker Marte Meyer Walle-Hansen. Studien skal være den første i sitt slag som kartlegger livskvaliteten til eldre som har vært innlagt med korona så lenge etter utskrivelsen. (dagensperspektiv.no 24.3.2021).)

- Covid-19 ger allvarliga risker vid graviditet. En ny studie visar att covid-19-smitta under graviditet kan få svåra följder för mamman och barnet.

(Anm: Covid-19 ger allvarliga risker vid graviditet. En ny studie visar att covid-19-smitta under graviditet kan få svåra följder för mamman och barnet. Att bli smittad med covid-19 under graviditet ökar hälsoriskerna för både kvinnan och barnet. Det visar en ny studie som genomfördes vid 43 kliniker i 18 länder världen över. Studien har publicerats i Jama pediatrics. (lakemedelsvarlden.se 22.4.2021).)

- Sylvias kostbare kamp. Da koronapandemien traff New York i mars, var Sylvia LeRoy høygravid og i full jobb som sykepleier. Nå er hun hjerneskadd og pleietrengende, men den tøffeste kampen er mot forsikringsselskapet.

(Anm: Sylvias kostbare kamp. Da koronapandemien traff New York i mars, var Sylvia LeRoy høygravid og i full jobb som sykepleier. Nå er hun hjerneskadd og pleietrengende, men den tøffeste kampen er mot forsikringsselskapet. «Ikke vær redd for Covid. Ikke la det dominere livet ditt», tvitret USAs president Donald Trump like før han ble skrevet ut fra sykehuset sist mandag. For Sylvia LeRoy (35) og familien hennes er virkeligheten en annen. Redselen bestemmer hvordan de lever. – Det Trump sier er galskap, mener Sylvias søster, Shirley Licin (42). Selv er hun vettskremt. (nrk.no 9.10.2019).)

- Bevis for at COVID-19-viruset retter seg mot sentralnervesystemet (CNS): Vevsdistribusjon, vert-virus-interaksjon og foreslåtte neurotrope mekanismer. (- Dette funnet øker nysgjerrigheten på å undersøke uttrykket av ACE2 i nevrologisk vev og bestemme det mulige bidraget fra nevrologisk vevsskade på sykelighet og dødelighet forårsaket av COIVD-19.)

(Anm: Evidence of the COVID-19 Virus Targeting the CNS: Tissue Distribution, Host−Virus Interaction, and Proposed Neurotropic Mechanisms. ABSTRACT: The recent outbreak of coronavirus infectious disease 2019 (COVID19) has gripped the world with apprehension and has evoked a scare of epic proportion regarding its potential to spread and infect humans worldwide. As we are in the midst of an ongoing pandemic of COVID-19, scientists are struggling to understand how it resembles and differs from the severe acute respiratory syndrome coronavirus (SARSCoV) at the genomic and transcriptomic level. In a short time following the outbreak, it has been shown that, similar to SARS-CoV, COVID-19 virus exploits the angiotensinconverting enzyme 2 (ACE2) receptor to gain entry inside the cells. This finding raises the curiosity of investigating the expression of ACE2 in neurological tissue and determining the possible contribution of neurological tissue damage to the morbidity and mortality caused by COIVD-19. Here, we investigate the density of the expression levels of ACE2 in the CNS, the host−virus interaction and relate it to the pathogenesis and complications seen in the recent cases resulting from the COVID-19 outbreak. Also, we debate the need for a model for staging COVID-19 based on neurological tissue involvement. KEYWORDS: Coronavirus, SARS-CoV-2, COVID-19, ACE2 tissue distribution, host−virus interaction, spike protein. ACS Chem. Neurosci. 2020, 11, 995−998.)

- Reuters: fem gener linkes til alvorlig sykdomsforløp. Forskere i Storbritannia har gjennom et forskningsstudia identifisert fem gener som øker sjansen for å få et alvorlig koronasykdomsforløp, melder Reuters. 

(Anm: Reuters: fem gener linkes til alvorlig sykdomsforløp. Forskere i Storbritannia har gjennom et forskningsstudia identifisert fem gener som øker sjansen for å få et alvorlig koronasykdomsforløp, melder Reuters. 2700 Covid-19-pasienter deltok i studiet. Genene, kalt IFNAR2, TYK2, OAS1, DPP9 og CCR2, forklarer delvis hvorfor noen folk blir svært syke av korona, mens andre ikke blir det, sier Kenneth Baillie, en av forskerne. Målet med studiet er å finne ut hvilke antivirale midler og antiinflammatoriske medisiner som bør brukes på Covid-19-pasienter. - Resultatene våre viser hvilke legemidler som skal være øverst på listen for klinisk testing, sier Baillie. (dn.no 11.12.2020).)

- Genene dine, ikke blodtypen, har stor betydning for hvordan du vil reagere på å bli smittet av covid-19.

(Anm: Genene dine, ikke blodtypen, har stor betydning for hvordan du vil reagere på å bli smittet av covid-19. Ti minutter. Så lang tid brukte en kjent milliardær på å bestemme seg for å finansiere en stor internasjonal studie om covid-19. Nå kommer resultatene av forskningen på løpende bånd. (forskning.no 17.12.2020).)

- Analyserte 55 senvirkninger av covid-19. Dette er de fem vanligste.   (- De fem vanligste symptomene var utmattelse (58 prosent), hodepine (44 prosent), oppmerksomhetsvansker (27 prosent), hårtap (25 prosent) og tung pust/åndenød (24 prosent),» lyder studien.)

(Anm: Analyserte 55 senvirkninger av covid-19. Dette er de fem vanligste.  (…) «Det er estimert at 80 prosent av pasientene som var smittet med sars-cov-2, utviklet én eller flere langvarige symptomer. De fem vanligste symptomene var utmattelse (58 prosent), hodepine (44 prosent), oppmerksomhetsvansker (27 prosent), hårtap (25 prosent) og tung pust/åndenød (24 prosent),» lyder studien. Forskerne skriver at utmattelse «var påvist selv hundre dager etter det første symptomet på akutt covid-19». (nettavisen.no 11.2.2021).)

- Pandemien kan vere grunnen til at du mistar håret. (- Effekten av dette blir synleg nokre månader seinare. 22 prosent av koronapasientar har opplevd hårtap etter korona.)

(Anm: Pandemien kan vere grunnen til at du mistar håret. Ligg det mykje hår igjen i dusjen eller på hårbørsten når du børstar deg? Koronapandemien kan vere årsaka til at du mistar meir hår enn tidlegare. (…) Mistar håret etter koronasjukdom Enkelt forklart, så veks håret i ein syklus der håret fell av før det blir danna nytt. Dermatologar ved New York Medical College har funne at covid-19, som er ein alvorleg infeksjon med høg feber kan føre til at denne syklusen blir forskyvd. Da dett håret av fortare enn det skal. Det blir kalla «telogen effluvium» på fagspråket. Det skjer fordi kroppen brukar meir energi til å kjempe mot infeksjonen, og mindre viktige ting som hårvekst blir nedprioritert. Effekten av dette blir synleg nokre månader seinare. 22 prosent av koronapasientar har opplevd hårtap etter korona. Det viser ei undersøking utført i Wuhan. Men du treng ikkje å ha vore smitta av viruset for å miste meir hår enn vanleg under koronapandemien. (nrk.no 13.4.2021).)

- Har funnet enda en ettervirkning av korona. Tre til fire måneder etter å ha hatt viruset opplever flere at de mister hår.

(Anm: Har funnet enda en ettervirkning av korona. Tre til fire måneder etter å ha hatt viruset opplever flere at de mister hår. Jerry Shapiro er en dermatolog på NYU (New York University, journ. anm). Han forteller til New York Times at en frisk person sin hodebunn og hår inneholder 90 prosent av det som kalles anagene eller aktive hår og 10 prosent telogene eller hvilende hår. Etter en infeksjon med høy feber vil dette forholdet kunne endre seg til 50-50. Ifølge et teknologifirma kalt Spate har antall google-søk i USA på hårtap økt med 8 prosent de siste 12 månedene. Det tilsvarer et gjennomsnitt på 829.000 søk i måneden og er en god indikasjon på at det er en økning i folk som har spørsmål om hårtap. (nettavisen.no 22.2.2021).)

- Idet bevis bygger seg opp om hvorvidt COVID-19 kan skade hjertet, kappes leger om å forstå det. (- Selv om studien til Püntmann og hennes kolleger, publisert i july i JAMA Cardiology, skaper alarmerende overskrifter, sier mange forskere at resultatet må verifiseres) (gjentas).)

(Anm: As evidence builds that COVID-19 can damage the heart, doctors are racing to understand it. This fall, cardiologist Sam Mohiddin will embrace a new role—that of research subject. MRI scans of his heart at St. Bartholomew’s Hospital in London, where he works, will help answer a pressing question: Do people who suffered a mild or moderate bout of COVID-19 months ago, as he did, need to worry about their heart health? (…) Although the work by Püntmann and her colleagues, published in July in JAMA Cardiology, prompted alarming headlines, many researchers say it needs to be replicated. Cardiologists urge anyone with symptoms like shortness of breath or chest discomfort after COVID-19 to see a doctor, but they worry about a flood of healthy recovered people clamoring for heart assessments. “Here’s the good news: We’re going to find out” how likely cardiac injury is, says Matthew Martinez, director of sports cardiology at Morristown Medical Center. (sciencemag.org 15.9.2020).)

(Anm: Outcomes of Cardiovascular Magnetic Resonance Imaging in Patients Recently Recovered From Coronavirus Disease 2019 (COVID-19). (…) Key Points Question What are the cardiovascular effects in unselected patients with recent coronavirus disease 2019 (COVID-19)? Findings In this cohort study including 100 patients recently recovered from COVID-19 identified from a COVID-19 test center, cardiac magnetic resonance imaging revealed cardiac involvement in 78 patients (78%) and ongoing myocardial inflammation in 60 patients (60%), which was independent of preexisting conditions, severity and overall course of the acute illness, and the time from the original diagnosis. Meaning These findings indicate the need for ongoing investigation of the long-term cardiovascular consequences of COVID-19. JAMA Cardiol. 2020;5(11):1265-1273.)

- Unge, sunne mennesker får skader på hjertet etter koronavirus.

(Anm: Unge, sunne mennesker får skader på hjertet etter koronavirus. En liten studie fant hjerteskader hos én av syv koronasmittede idrettsutøvere på college-nivå. (dn.no 28.10.2020).)

- Hjerteskade sett på MRI hos 54 % av COVID-19-pasienter. (- Omtrent halvparten av 148 pasienter innlagt på sykehus med COVID-19-infeksjon og forhøyede troponinnivåer hadde i det minste noe bevis på hjerteskader på magnetisk resonans av hjertet (CMR) 2 måneder senere, viser en ny studie.

(Anm: Myocardial injury seen on MRI in 54% of recovered COVID-19 patients. About half of 148 patients hospitalized with COVID-19 infection and elevated troponin levels had at least some evidence of myocardial injury on cardiac magnetic resonance (CMR) imaging 2 months later, a new study shows. “Our results demonstrate that in this subset of patients surviving severe COVID-19 and with troponin elevation, ongoing localized myocardial inflammation, whilst less frequent than previously reported, remains present in a proportion of patients and may represent an emerging issue of clinical relevance,” wrote Marianna Fontana, MD, PhD, of University College London, and colleagues. The cardiac abnormalities identified were classified as nonischemic (including “myocarditis-like” late gadolinium enhancement [LGE]) in 26% of the cohort; as related to ischemic heart disease (infarction or inducible ischemia) in 22%; and as dual pathology in 6%. Left ventricular (LV) function was normal in 89% of the 148 patients. In the 17 patients (11%) with LV dysfunction, only four had an ejection fraction below 35%. Of the nine patients whose LV dysfunction was related to myocardial infarction, six had a known history of ischemic heart disease. (mdedge.com - February 25, 2021).)

(Anm: MAGNETISK RESONANS AV HJERTET (legeforeningen.no - hjerteforum Suppl 3 / 2014/ vol 27).)

(Anm: Patterns of myocardial injury in recovered troponin-positive COVID-19 patients assessed by cardiovascular magnetic resonance. Conclusions During convalescence after severe COVID-19 infection with troponin elevation, myocarditis-like injury can be encountered, with limited extent and minimal functional consequence. In a proportion of patients, there is evidence of possible ongoing localized inflammation. A quarter of patients had ischaemic heart disease, of which two-thirds had no previous history. Whether these observed findings represent pre-existing clinically silent disease or de novo COVID-19-related changes remain undetermined. Diffuse oedema or fibrosis was not detected. Eur Heart J. 2021 Feb 18;ehab075.)

- Hva betyr tidligere hjerte- og karsykdom eller kreft for risiko for død etter påvist SARS-CoV-2?  

(Anm: Hva betyr tidligere hjerte- og karsykdom eller kreft for risiko for død etter påvist SARS-CoV-2?  BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer og kreft har vært beskrevet som mulige risikofaktorer for død av covid-19. Hensikten med studien er å undersøke om tidligere påvist hjerte- og karsykdom eller kreft har påvirket risiko for å dø etter påvist covid-19 i Norge. (…) FORTOLKNING Den største risikofaktoren for død blant SARS-CoV-2-testpositive personer var alder. Mannlig kjønn, tidligere påvist hjerneslag og kreft med fjernspredning var også assosiert med forhøyet risiko for død etter påvist covid-19. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 29. desember 2020.)

- Ny forskning: En av fire coronapasienter har endringer i lungene.

(Anm: Ny forskning: En av fire coronapasienter har endringer i lungene. Ny, norsk forskning viser at en av fire pasienter som var innlagt på sykehus med covid-19 hadde endringer i lungene tre måneder senere. De hadde fått redusert evnen til å transportere oksygen rundt i blodet. Og en av 10 hadde fortsatt redusert lungekapasitet. – Forventer bedring Studien, som nå er publisert i det medisinske tidsskriftet European Respiratory Journal, er ett av 30 forskningsprosjekter på pandemien som foregår ved Akershus universitetssykehus (Ahus). (vg.no 16.12.2020).)

(Anm: Dyspnoea, lung function and CT findings three months after hospital admission for COVID-19. Abstract The long-term pulmonary outcomes of coronavirus disease 2019 (COVID-19) are unknown. We aimed to describe self-reported dyspnoea, quality of life, pulmonary function, and chest CT findings three months following hospital admission for COVID-19. (…) Three months after admission for COVID-19, one fourth of the participants had chest CT opacities and reduced diffusion capacity. Admission to ICU was associated with pathological CT findings. This was not reflected in increased dyspnoea or impaired lung function. Eur Respir J. 2020 Dec 10;2003448.) (Early View.)

- Slik går det med coronapasientene. (- Ny coronastudie: 1 av 3 blir lagt inn på nytt.) (- De fant at nesten en tredjedel av de friskmeldte pasientene blir innlagt igjen innen fem måneder – og at en av åtte dør.)

(Anm: Slik går det med coronapasientene. Mange coronapasienter må legges inn på ny i månedene etter at de er blitt friskmeldt, ifølge en ny britisk studie. - Høye tall, sier forskerne. Forskere fra Leicester University og Office for National Statistics (ONS) i Storbritannia har gjort en kartlegging av innlagte corona-pasienter i tiden etter at de er utskrevet fra sykehus. De fant at nesten en tredjedel av de friskmeldte pasientene blir innlagt igjen innen fem måneder – og at en av åtte dør. (vg.no 26.1.2021).)

- Ny koronastudie: Flertall av innlagte hadde senskader etter seks måneder.

(Anm: Ny koronastudie: Flertall av innlagte hadde senskader etter seks måneder. Tre av fire pasienter innlagt med koronavirus led fortsatt av minst ett symptom etter seks måneder, ifølge en fersk studie. Funnene baserer seg på pasienter fra Wuhan og ble fredag presentert i det anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet. «Seks måneder etter akutt infeksjon var covid-19-overlevende hovedsakelig plaget med tretthet eller muskelsvakhet, søvnvansker og angst eller depresjon», konkluderer forskerne. Når det gjelder pasientene som var alvorlig syke, hadde de alvorlig nedsatt lungekapasitet. Bilder av lungene viste også skader. (nrk.no 9.1.2021).)

(Anm: 6-month consequences of COVID-19 in patients discharged from hospital: a cohort study. Background The long-term health consequences of COVID-19 remain largely unclear. The aim of this study was to describe the long-term health consequences of patients with COVID-19 who have been discharged from hospital and investigate the associated risk factors, in particular disease severity. (…) Interpretation At 6 months after acute infection, COVID-19 survivors were mainly troubled with fatigue or muscle weakness, sleep difficulties, and anxiety or depression. Patients who were more severely ill during their hospital stay had more severe impaired pulmonary diffusion capacities and abnormal chest imaging manifestations, and are the main target population for intervention of long-term recovery. Lancet 2021 (Published:January 08, 2021).)

- Norsk studie med 2 millioner personer: De fleste får ikke senvirkninger av covid-19.

(Anm: Norsk studie med 2 millioner personer: De fleste får ikke senvirkninger av covid-19. De færreste merker koronaviruset to til tre måneder etter et mildt sykdomsforløp. De aller fleste trenger ikke frykte senvirkninger. Det viser tre store norske studier. Noen pasienter får senskader etter korona. Utmattelse og tretthet rammer. Men for de aller fleste som ikke har vært innlagt på sykehus, går virussykdommen fort over. Forskere ved Folkehelseinstituttet har nå undersøkt hvor ofte norske pasienter har vært hos fastlegen eller legevakten etter at de har vært smittet av covid-19. Dette fant de: (…) (aftenposten.no 8.6.2021).)

- STUDIE: SJU AV TI INTENSIVPASIENTER OPPLEVER SENVIRKNINGER AV CORONA. (- )

(Anm: STUDIE: SJU AV TI INTENSIVPASIENTER OPPLEVER SENVIRKNINGER AV CORONA. Sju av ti personer som har fått intensivbehandling mot covid-19, melder om senvirkninger, ifølge en ny studie. Pustevansker og tretthet er typiske senvirkninger som mange opplever. Men smerter i muskler og ledd er også senfølger som blir oversett, mener den danske professoren Lars Arendt-Nielsen ved Aalborg Universitet. Studien omfatter 1.100 coronapasienter som var innlagt på intensivavdelinger i Spania under den første coronabølgen i våres. Arendt-Nielsen har ledet studien, som viser at 70 prosent av pasientene opplever senvirkninger sju måneder etter innleggelsen. De melder i snitt om to eller tre senvirkninger. – Vi er en anelse overrasket over at så mange pasienter opplever senfølger så relativt lang tid etter at de ble innlagt, og også at det er så relativt mange senfølger per pasient, sier Arendt-Nielsen, som er smerteforsker. Studien viser også at risikoen for senfølger etter en innleggelse med coronavirus, er større hvis man har hatt smerter i muskler og ledd under sykdomsforløpet eller sliter med det i forkant. – Vi vet at immunsystemet frigir masse stoffer når det skal bekjempe virus og bakterier, sier professoren. (©NTB) (vg.no 13.3.2021).)

- SMERTER VED COVID-19 ER FLØJET UNDER RADAREN.

(Anm: SMERTER VED COVID-19 ER FLØJET UNDER RADAREN. Professor og smerteforsker Lars Arendt-Nielsen fra Aalborg Universitet har lavet den til dato største internationale undersøgelse af senfølger efter et alvorligt sygdomsforløb med COVID-19. Smerteproblematikker fylder meget mere end forventet. (aftenposten.no 12.3.2021).)

- Ny studie: Slik rammer barnesyndromet. Covid-19 kan utløse det potensielt farlige barnesyndromet MIS-C. En ny, stor studie viser hvordan syndromet skiller seg fra alvorlig coronavirussykdom blant barn og unge.

(Anm: Ny studie: Slik rammer barnesyndromet. Covid-19 kan utløse det potensielt farlige barnesyndromet MIS-C. En ny, stor studie viser hvordan syndromet skiller seg fra alvorlig coronavirussykdom blant barn og unge. I den hittil største studien i sitt slag, har amerikanske forskere sett på sykdomsforløpet hos 577 barn og unge med alvorlig covid-19 og 539 barn og unge med MIS-C-diagnose. Studien er publisert i anerkjente JAMA. Pasientene i studiepopulasjonen var alle under 21 år. De var innlagt på 66 ulike sykehus mellom 15. mars og 31. oktober 2020 i 31 amerikanske delstater. Det er vel kjent at barn er vesentlig mindre utsatt for å få alvorlig coronavirussykdom enn voksne. Likevel medfører høyt smittetrykk at flere barn og unge, i sjeldne tilfeller, vil bli rammet av et potensielt farlig syndrom. MIS-C kan oppstå hos barn og unge etter infeksjon med coronaviruset SARS-CoV-2. (dagbladet.no 22.3.2021).)

(Anm: Characteristics and Outcomes of US Children and Adolescents With Multisystem Inflammatory Syndrome in Children (MIS-C) Compared With Severe Acute COVID-19. JAMA. 2021;325(11):1074-1087.)

- Nye funn om alvorlig barnesyndrom. (- I USA er 1659 barn og unge rammet, i Sverige rundt 100. I Norge har barnesyndromet MIS-C til nå rammet få, men også her blir det rapportert om tilfeller fra områder med mye coronasmitte. USA er blant landene som er hardest rammet av coronapandemien, med over 27 millioner smittede og rundt 460 000 covid-19-dødsfall så langt.)

(Anm: Nye funn om alvorlig barnesyndrom. I USA er 1659 barn og unge rammet, i Sverige rundt 100. I Norge har barnesyndromet MIS-C til nå rammet få, men også her blir det rapportert om tilfeller fra områder med mye coronasmitte. USA er blant landene som er hardest rammet av coronapandemien, med over 27 millioner smittede og rundt 460 000 covid-19-dødsfall så langt. Det er vel kjent at barn er vesentlig mindre utsatt for å få alvorlig coronavirussykdom enn voksne. Likevel medfører høyt smittetrykk at flere barn og unge, i sjeldne tilfeller, vil bli rammet av et potensielt farlig syndrom. MIS-C kan nemlig oppstå hos barn og unge etter infeksjon med coronaviruset SARS-CoV-2. Forkortelsen MIS-C er utledet av lidelsens navn på engelsk - «Multisystem Inflammatory Syndrom in Children», som på norsk har fått navnet «multiorgan inflammatorisk syndrom hos barn». Sykdommen er forbundet med betennelsestilstand i flere organer som hud, slimhinner, hjerte, lunger, mage-tarmkanal, samt lever og nyrer etter gjennomgått covid-19-sykdom. (dagbladet.no 7.2.2021).)

- «Det var så rart at hjertet mitt ikke slo ordentlig». Barna som rammes, har typisk hatt få symptomer på covid-19. Mange vet ikke engang at de har vært smittet. (- MIS-C viser seg jo gjerne tre til seks uker etter coronasmitte. Men her i Norge har vi heldigvis ikke hatt noen kapasitetsproblemer på grunn av MIS-C, i motsetning til i Sverige.) (- Få rammes, men det svært alvorlig for barna de gjelder, forklarer Brodin: – De fleste som får MIS-C trenger sykehusbehandling, og for enkelte blir tilstanden livstruende.)

(Anm: «Det var så rart at hjertet mitt ikke slo ordentlig». Barna som rammes, har typisk hatt få symptomer på covid-19. Mange vet ikke engang at de har vært smittet. Den nye, sjeldne følgesykdommen er et mysterium for legene. På intensivavdelingen er det til enhver tid en sykepleier eller lege på rommet til Alejandro (17). De sjekker hjertet og blodtrykket hans, tar blodprøver og noterer ned hvert eneste glass vann han drikker. Hver tredje time om natten våkner Alejandro av helsepersonell som gjør undersøkelser av ham. Betennelsestilstanden som så plutselig rammet ellers friske Alejandro, kan være livsfarlig. (…) Vi må regne med flere slike sykdomstilfeller fremover, tror Rojahn. – Vi forventer å få noen flere tilfeller nå på grunn av den smittetoppen vi har nå. MIS-C viser seg jo gjerne tre til seks uker etter coronasmitte. Men her i Norge har vi heldigvis ikke hatt noen kapasitetsproblemer på grunn av MIS-C, i motsetning til i Sverige. I Norge har i overkant av ti barn blitt rammet av sykdommen. I Sverige har et hundretalls svenske barn, som var friske og uten bakenforliggende sykdommer, blitt syke med MIS-CNå er barneintensiven ved sykehuset i Lund full, melder Aftonbladet. Selv om tilstanden er sjelden, kan den i noen tilfeller være dødelig. – Det vi er mest urolig for er at hjertet kan påvirkes. Det er en veldig kraftig inflammasjon, sier en av Sveriges fremste eksperter på hyperinflammasjonen MIS-C, barnelege og immunolog ved Karolinska sykehus, Petter Brodin til VG. Få rammes, men det svært alvorlig for barna de gjelder, forklarer Brodin: – De fleste som får MIS-C trenger sykehusbehandling, og for enkelte blir tilstanden livstruende. (vg.no 23.1.2021).)

- Sverige: Hundrevis av barn har alvorlig følgesykdom av corona. Flere av barna har knapt merket at de hadde corona, men følgesykdommen MIS-C kan være livstruende.

(Anm: Sverige: Hundrevis av barn har alvorlig følgesykdom av corona. Flere av barna har knapt merket at de hadde corona, men følgesykdommen MIS-C kan være livstruende. I Skåne i Sverige er barneintensiven full av unge med betennelsestilstanden. Et hundretalls svenske barn som var friske og uten bakenforliggende sykdommer før de ble smittet av corona, har i etterkant fått en alvorlig såkalt hyperinflammasjon. Rundt en tredel av dem har blitt livstruende syke. Nå er barneintensiven ved sykehuset i Lund full, melder Aftonbladet. En medvirkende årsak er det høye tallet på innlagte barn med følgesykdom av coronainfeksjon. Den livstruende betennelsestilstanden de er rammet av oppstår hos barn og har fått navnet MIS-C, som står for multisystem inflammatory syndrome in children associated with covid-19. (…) – Typisk for MIS-C er at immunforsvaret angriper kroppen selv, og det leder til at flere ulike organ i kroppen slutter å fungere ordentlig. Det vi er mest urolig for er at hjertet kan påvirkes. Det er en veldig kraftig inflammasjon, forteller en av Sveriges fremste eksperter på hyperinflammasjonen MIS-C, barnelege og immunolog ved Karolinska sykehus, Petter Brodin til VG. (vg.no 13.1.2021).)

- Andreas (49) sliter fortsatt etter koronaen – har problemer med å gå opp trapper.

(Anm: Andreas (49) sliter fortsatt etter koronaen – har problemer med å gå opp trapper. I begynnelsen av desember var han så sliten at han trengte to timer søvn etter å ha gått 150 meter. Da innså 49-åringen at veien tilbake fra koronaen kom til å bli lang. (…) I slutten av november lå han åtte døgn på infeksjonsmedisinsk isolatpost på Ullevål sykehus. TV 2 besøkte ham på sykehuset 27. november. Da måtte han ha hjelp fra en oksygenmaske for å orke å gjennomføre et kort intervju med oss. De siste seks ukene har han fått kjenne på en tung vei tilbake. (abcnyheter.no 13.1.2021).)

- Covid-19: Lungeskader 'identifisert' i studie. Covid-19 kan forårsake skader i lunger, som fortsatt kunne påvises mer enn tre måneder etter at pasienter er smittet, antyder forskere. I en studie av 10 pasienter ved Oxford University ble det brukt en ny skanningsteknikk for å identifisere skader som ikke ble oppfanget av konvensjonelle skanninger. De benyttet en gass kalt xenon under MR-skanninger for å lage avbildninger av lungeskader. (- Han uttalte: "Jeg forventet en eller annen form for lungeskade, men ikke i den grad vi har sett.")

(Anm: Covid-19: Lung damage 'identified' in study. Covid-19 could be causing lung abnormalities still detectable more than three months after patients are infected, researchers suggest. A study of 10 patients at Oxford University used a novel scanning technique to identify damage not picked up by conventional scans. It uses a gas called xenon during MRI scans to create images of lung damage.
Lung experts said a test that could spot long-term damage would make a huge difference to Covid patients. The xenon technique sees patients inhale the gas during a magnetic resonance imaging (MRI) scan. Prof Fergus Gleeson, who is leading the work, tried out his scanning technique on 10 patients aged between 19 and 69. Eight of them had persistent shortness of breath and tiredness three months after being ill with coronavirus, even though none of them had been admitted to intensive care or required ventilation, and conventional scans had found no problems in their lungs. (bbc.com 30.10.2020).)

- Rolness og frykten. Covid-19 kan ikke sammenlignes med sesonginfluensa.

(Anm: Kjetil Meli Hval, overlege - Øyvind Molberg, overlege. Rolness og frykten. Covid-19 kan ikke sammenlignes med sesonginfluensa. Hvor lenge skal vi strupe livet for å unngå smitte og død? spør Kjetil Rolness i Aftenposten 13. mars, og argumenterer mot myndighetenes koronatiltak. Rolness har rett til å mene at tiltakene utgjør en alvorlig trussel både mot hans frie livsutfoldelse og mot demokratiske spilleregler. Men vi vil dvele litt ved noen av påstandene han kommer med. 1. Farligere enn sesonginfluensa For det første er det ikke hold i sammenligningen av covid-19 og sesonginfluensa. Sars-cov-2-viruset i seg selv, og enda mer den fremadstormende britiske mutantener mer smittsomt enn sesonginfluensa. Det har i tillegg opp mot tre ganger høyere dødelighet, med overdødelighet også i yngre aldersgrupper. I Danmark har man beregnet at covid-19, uten tiltak, kunne resultert i 35.000 dødsfall og 160.000 innleggelser. (…) (aftenposten.no 22.3.2021).)

– Det er veldig synd at folk tar så lett på det. Man kan få veldig dårlig livskvalitet. (- Han var topptrent og hadde ikke vært syk på tre år. Så ble han koronasmittet.)

(Anm: – Det er veldig synd at folk tar så lett på det. Man kan få veldig dårlig livskvalitet. Mens lagkameratene ble friske etter få uker, er Jerv-spiller Bjørnar Hove fortsatt ikke i nærheten av å trene for fullt etter koronasykdommen. Nå vil han advare andre. – Jeg ble veldig syk. Feber, utmattet og tung pust. Det var som en influensa på steroider. Bjørnar Hove smiler oppgitt. Vi sitter i Jerv-huset og snakker om hvordan koronaviruset har snudd opp ned på livet til fotballspilleren. Det er tomt på Levermyr denne dagen. Spillerne er på trening i Arendal. Der skulle gjerne 25 år gamle Hove vært med. Men kun den letteste anstrengelse fører i dag til feber og flere dager med behov for hvile. Nå ønsker han å advare andre om at koronaviruset ikke er noe å ta lett på. – Jeg tenkte som mange andre tenker: «Jeg har ingen underliggende sykdommer. Jeg tåler et virus og kan ri det av. Jeg vil sikkert ikke merke noe». Nå er det akkurat som om restitusjonsprosessen går seinere hos meg enn andre. Etter at jeg har trent kan det ta to-tre dager før jeg er tilbake til meg selv, sier Hove. (aftenposten.no 5.2.2021).)

- Sjokkert Premier League-manager: – Det er skremmende. Steve Bruce avslører at to Newcastle-spillere har store problemer etter å ha blitt koronasmittet. (– Det er skremmende når du tenker på at de er unge, spreke og toppidrettsutøvere. Hvis noen trenger å minnes på hvor alvorlig dette er, så har vi vært vitne til det. Noen av dem virker å være ok, men så slår trettheten inn. Men for to av dem går det lenger enn det. De kommer fortsatt til å bruke uker på å komme tilbake. Du skulle ikke tror at en så langvarig Covid-greie er mulig for unge, spreke utøvere, sier han.)

(Anm: Sjokkert Premier League-manager: – Det er skremmende. Steve Bruce avslører at to Newcastle-spillere har store problemer etter å ha blitt koronasmittet. Etter det som har blitt beskrevet som et «betydelig smitteutbrudd», ble hele Newcastle-troppen satt i isolasjon. Oppgjøret mot Aston Villa, som skulle blitt spilt 4. desember, ble utsatt. Siden den gang har Newcastle spilt to kamper (2-1-seier mot WBA og 2-5 mot Leeds), men manager Steve Bruce (59) avslører at smitten har satt spor. – For et par av dem har det hatt en skadelig effekt. De vil ikke være ute en uke eller to, det kommer til å ta lenger tid enn det, forteller Newcastle-manageren til The Guardian. – De er ikke bare tretthet, de har også andre symptomer. Det gikk over for de fleste av dem, men for noen er det en kamp. Tankene mine går til de to som er verst berørt, fortsetter han. Bruce er sjokkert over hvordan sykdommen har rammet hans topptrente elever. – Det er skremmende når du tenker på at de er unge, spreke og toppidrettsutøvere. Hvis noen trenger å minnes på hvor alvorlig dette er, så har vi vært vitne til det. Noen av dem virker å være ok, men så slår trettheten inn. Men for to av dem går det lenger enn det. De kommer fortsatt til å bruke uker på å komme tilbake. Du skulle ikke tror at en så langvarig Covid-greie er mulig for unge, spreke utøvere, sier han. (tv2.no 18.12.2020).)

- LEGENS BESKJED TIL JARSTEIN: «GJØR DU NOE, KAN DU FALLE OM OG DØ». (- Svaret var klart: Han hadde fått betennelse på hjertemuskelen, som kan forekomme under virussykdom når kroppens eget immunforsvar infiltrerer hjertemuskelen og skaper en betennelse – såkalt myokarditt.)

(Anm: LEGENS BESKJED TIL JARSTEIN: «GJØR DU NOE, KAN DU FALLE OM OG DØ». BERLIN (VG) Da Rune Almenning Jarstein (37) ikke klarte å komme seg opp av sengen, bar det rett til sykehuset i ambulanse. Det ble starten på et halvår der høy puls kunne få alvorlige konsekvenser. (…) Varsellamper To uker etter han testet positivt, ble han skrevet ut. Så skulle han ta en EKG-test, med elektroder som måler blant annet hjerterytmen, på ergometersykkel. – Da sa klubblegen at jeg ikke trengte å sette meg på sykkelen engang. Han så med en gang at noe ikke var bra, sier Jarstein. Apparatet rundt målvakten brukte kort tid på å se at målingene var svært forskjellige fra den siste rutinetesten han hadde tatt i januar. Noe var ikke riktig. Jarstein ble igjen sendt til sykehus, denne gangen for å ta MR-bilder av hjertet. Svaret var klart: Han hadde fått betennelse på hjertemuskelen, som kan forekomme under virussykdom når kroppens eget immunforsvar infiltrerer hjertemuskelen og skaper en betennelse – såkalt myokarditt. – De ga klar beskjed om at jeg ikke kunne trene, bare måtte ta det med ro og ikke få høy puls. Hvis ikke kunne det være farlig. De sa at hvis jeg gjorde noe, kunne jeg falle om og dø, sier Jarstein alvorlig. (vg.no 14.11.2021).)

- Landslagslegen om kampen: - Veldig alvorlig. (- Men fordi han er ung og godt trent - og komplikasjonene ble oppdaget i tide - har det gått bra, sier legen.)

(Anm: Landslagslegen om kampen: - Veldig alvorlig. Keeper Rune Almenning Jarstein kjemper seg tilbake: - Det er folk på hans alder som mister livet av covid-19. Men fordi han er ung og godt trent - og komplikasjonene ble oppdaget i tide - har det gått bra, sier legen. Rune Almenning Jarstein (36) er ikke aktuell når Hertha Berlin starter Bundesliga borte mot Köln søndag. Landslagskeeperen fikk påvist corona etter at kan kom tilbake til Tyskland fra tre kamper i VM-kvaliken i mars. Fotballandslagets lege, Ola Sand, forteller at situasjonen har vært «veldig alvorlig». Overfor Dagbladet bekrefter han nå at Jarstein er i gang med opptreningen i samråd med det medisinske teamet i Hertha. Han er ikke på fellestreningene ennå, men dette skal ikke være langt unna. Blytung tid. Dermed ser 36-åringen lyset etter ei blytung tid, der hjerte og lunger ble rammet som følge av coronaviruset. (dagbladet.no 13.8.2021).)

- Rammet av betennelse i hjertemuskelen. (- UTE: Rune Almenning Jarstein har fått betennesle i hjertemuskelen.) (- Hvis man ikke hadde avdekket betennelsen, så kunne det vært risikofylt å trene hardt for ham.)

(Anm: Rammet av betennelse i hjertemuskelen. Landslagskeeper Rune Almenning Jarstein (36) er rammet av en betennelse i hjertemuskelen og trolig ikke tilbake i spill før om noen måneder. UTE: Rune Almenning Jarstein har fått betennesle i hjertemuskelen. Hertha Berlin-keeperen var coronasyk i april og opplevde et ganske tøft forløp. Landslagslege Ola Sand forklarer situasjonen for NTB. - Da Rune ble innlagt med covid-19-sykdom, hadde han dobbeltsidig lungebetennelse og blodpropp i en lunge. Det er alvorlige komplikasjoner etter denne sykdommen. - Det ble så påvist at Rune hadde pådratt seg en hjertemuskelbetennelse. Jeg tror han blir helt frisk igjen, men han må ta tiden til hjelp. Jeg vil tro det dreier seg om noen måneder, sier Sand til NTB. - Hvis man ikke hadde avdekket betennelsen, så kunne det vært risikofylt å trene hardt for ham. (dagbladet.no 2.7.2021).)

- Rune Almenning Jarstein Snakker ut om sykdommen: - Skummelt. Landslagskeeper Rune Jarstein (36) jobber fortsatt med å bli frisk fra coronaviruset han fikk i april.

(Anm: Rune Almenning Jarstein Snakker ut om sykdommen: - Skummelt. Landslagskeeper Rune Jarstein (36) jobber fortsatt med å bli frisk fra coronaviruset han fikk i april. Han er usikker på om han rekker VM-kvaliken i september, forteller han til Dagbladet. TØFF SJAU: Rune Almenning Jarstein har fått stor respekt for viruset som rammet han i april. Rune Almenning Jarstein ble coronasmittet i april tidligere i år. Jarstein ble kraftig rammet og det er tidligere rapportert at han ble lagt inn på sykehus i Berlin, hvor han fikk antibiotikabehandling. - Han har hatt veldig høy feber og har litt dårlig surstoffmetning, sa landslagslege Ola Sand til Dagbladet den gang. I et intervju med Dagbladet i mai var Jarstein ordknapp om hvordan han hadde hatt det. - Jeg har ikke så lyst til å snakke så mye om det. Det jeg kan si, er at jeg jobber med å bli frisk. I podkasten 352 åpner han mer opp, og forteller om et tøft møte med sykdommen. Han jobber fortsatt med å bli frisk. - Jeg har det greit. Det var en tøff sjau, hvis vi kan kalle det. Jeg har stor respekt for det viruset og hvordan det kan ta tak i folk, sier keeperen til podkasten. (dagbladet.no 12.6.2021).)

- Nedslående beskjed. Landslagslegen om Rune Almenning Jarstein: - Vil ta lang tid før han er tilbake i normal trening. Spillerne i Hertha Berlin var tilbake på trening i dag etter coronautbruddet i klubben.

(Anm: Nedslående beskjed. Landslagslegen om Rune Almenning Jarstein: - Vil ta lang tid før han er tilbake i normal trening. Spillerne i Hertha Berlin var tilbake på trening i dag etter coronautbruddet i klubben. Men den norske landslagskeeperen Rune Almenning Jarstein (36) trente ikke med Bundesliga-laget. Og det kommer han heller ikke til å gjøre på lang tid. Jarstein ble rammet av coronaviruset, trolig på vei hjem fra VM-kvaliken med Norge i mars. Han måtte inn på sykehus og har kommet seg gradvis. Men fortsatt er det alvor i situasjonen. (…) Han har vært såpass dårlig at han må bruke lang tid på å komme tilbake. (dagbladet.no 30.4.2021).)

- Fernandes roser samarbeidet med Pogba: – Laget trenger ham. (- Fernandes roser samarbeidet med Pogba: – Laget trenger ham.) (- Franskmannen har selv fortalt at kroppen føltes «merkelig» og at han var «sliten» i starten av sesongen. – Det er vanskelig å forklare, fordi du ville ikke forstått det.)

(Anm: Fernandes roser samarbeidet med Pogba: – Laget trenger ham. Det har stormet rundt Paul Pogba denne sesongen, men franskmannen later til å få stadig mer tillit i Manchester United. Nå tas han i forsvar av Bruno Fernandes. (…) – Vi avsluttet den forrige sesongen veldig bra sammen, men starten av denne var tøff for Paul fordi han hadde covid, sier Fernandes i et intervju med NBC. Paul Pogba har vært en del inn og ut av United-laget, men har startet fem av de syv siste ligakampene. Franskmannen har selv fortalt at kroppen føltes «merkelig» og at han var «sliten» i starten av sesongen. – Det er vanskelig å forklare, fordi du ville ikke forstått det. På trening sa jeg til den fysiske treneren at jeg følte meg rar. Det var ikke meg. Jeg ble sliten veldig fort, fortalte Pogba til MUTV. (aftenposten.no 11.1.2021).)

- Verdensstjerne ble slått ut av covid-19: – Luktesans, smaksans, pusten og husken er dårligere enn den var.

(Anm: Verdensstjerne ble slått ut av covid-19: – Luktesans, smaksans, pusten og husken er dårligere enn den var. Den verdenskjente trompeteren Nils Petter Molvær har vært gjennom et skikkelig korona-helvete. I fjor høst måtte han gjennom to sjukehusopphold og fortsatt er veien tilbake lang. Nå ser han likevel lyset og nytt album der framme. (dagsavisen.no 5.4.2021).)

- Corona-alarm: - Livredde for varige mén. Flere Åsane-spillere har fått det tøft med å fullføre sesongen etter å ha vært coronasmittet. - Mange var helt mørbanket etter Strømmen-kampen. En ekkel og uoversiktlig situasjon, sier Åsane-trener Morten Røssland.

(Anm: Corona-alarm: - Livredde for varige mén. Flere Åsane-spillere har fått det tøft med å fullføre sesongen etter å ha vært coronasmittet. - Mange var helt mørbanket etter Strømmen-kampen. En ekkel og uoversiktlig situasjon, sier Åsane-trener Morten Røssland. Jerv og Åsane er to av lagene i norsk toppfotball som har blitt hardest rammet av coronasmitte under pandemien. I Jerv sin tropp har det vært fire smittetilfeller, mens i Åsane har totalt vært hele elleve smittede spillere i klubben. Åsane-trener Morten Røssland mener at flere spillere har fått det tøft med å håndtere det tette kamprogrammet etter coronasykdom og karantenetid. - Flere av spillerne kjente på at kroppen ikke fungerer helt. Man har lite energi, hodepine og sliter med pusten under fysisk aktivitet. Mange var helt mørbanket etter kampen mot Strømmen. Flere er livredde for varige mén. En ekkel og uoversiktlig situasjon, sier Åsane-trener Morten Røssland til Dagbladet. Åsane fikk ti påviste smittetilfeller på spillere den 24. og 25. november. De fleste av dem kom ut av isolasjon tre dager før kampen mot Strømmen den 7. desember. Det kjentes på kroppen til spillerne ifølge Røssland. (dagbladet.no 16.12.2020).)

- Hudutslett er til stede i 17 % av positive tilfeller av covid. Forskere fra King's College i London samlet en katalog med bilder av de vanligste hudmanifestasjonene av covid-19 (https://covidskinsigns.com) etter å ha funnet en sammenheng mellom hudutslett og et positivt resultat av vattpinneprøve (oddsforhold 1,67 (95% konfidensintervall 1,41 til 1,96)), fra data fra 336 847 brukere i Storbritannia av Covid Symptom Study-appen.)

(Anm: Skin rash is present in 17% of positive covid cases. Researchers from King’s College, London compiled a catalogue of images of the most common skin manifestations of covid‐19 (https://covidskinsigns.com) after finding an association between skin rashes and a positive swab test result (odds ratio 1.67 (95% confidence interval 1.41 to 1.96)), from data on 336 847 UK users of the Covid Symptom Study app. Reporting in the British Journal of Dermatology,1 they also found that among 11 546 survey respondents 17% of SARS‐CoV‐2‐positive cases reported skin rashes as the first presentation and 21% as the only covid‐19 clinical sign. BMJ 2021;372:n154.)

(Anm: Skjedde etter corona. VELDIG SYK: Svenske Dennis (16) fikk følgesykdommen MIS-C etter at han hadde hatt en mild for for corona. Video: Expressen. (dagbladet.no 21.2.2021).)

- Många frågetecken kring långvariga symtom. SBU presenterar det ännu osäkra kunskapsläget om långvariga symtom efter covid-19 i en ny rapport. En del patienter drabbas av långvariga symtom efter covid-19. (- De upplevda symtom som studierna främst identifierade var trötthet, andfåddhet, hosta, hjärtklappning och försämrat luktsinne. Men även bröstsmärtor, muskel- och ledvärk, viktnedgång, mag-tarmbesvär, hudförändringar, en försämrad livskvalitet samt en allmänt försämrad fysisk respektive psykisk hälsa finns med i bilden.)

(Anm: Många frågetecken kring långvariga symtom. SBU presenterar det ännu osäkra kunskapsläget om långvariga symtom efter covid-19 i en ny rapport. En del patienter drabbas av långvariga symtom efter covid-19. Hur vanligt detta är går dock i dagsläget inte att säga, förklarar Statens beredning för medicinsk och social utvärdering, SBU, i en ny rapport. Rapporten visar också att forskningen om behandling av långvariga symtom ännu inte har fått fart. SBU har på regeringens uppdrag granskat det vetenskapliga kunskapsläget om vård, behandling och rehabilitering av patienter med långvariga symtom efter covid-19. Som långvariga räknas symtom som fortfarande finns kvar mer än sex veckor efter insjuknandet. Genom litteratursökningar hittade SBU inledningsvis drygt 500 vetenskapliga artiklar som berörda långvariga covid-19-symtom. (…) De upplevda symtom som studierna främst identifierade var trötthet, andfåddhet, hosta, hjärtklappning och försämrat luktsinne. Men även bröstsmärtor, muskel- och ledvärk, viktnedgång, mag-tarmbesvär, hudförändringar, en försämrad livskvalitet samt en allmänt försämrad fysisk respektive psykisk hälsa finns med i bilden. Förekomsten av långvariga symtom efter covid-19 varierar kraftigt mellan de granskade studierna – från 4 till 78 procent beroende på patientgrupp och symtom. Den högsta siffran gällde kvarstående hjärtbesvär i en grupp patienter varav en del hade tidigare sjukdomar. Den lägsta gällde nedsatt lukt- och smaksinne. I en studie av tidigare friska värnpliktiga uppvisade var tredje ung man någon lungpåverkan sex veckor efter genomgången infektion. (lakemedelsvarlden.se 1.12.2020).)

- DNS KORONARAMMEDE JOURNALIST PÅ JAKT ETTER SIN EGEN LUKTESANS. (- Kaffen som lukter sigaretter, byluften som oser av fiskeslam. – Man har 400 luktreseptorer. Om noen av disse er i ferd med å forsvinne eller komme tilbake, vil det være som å spille på et falsk piano, alt er ikke i spill, orkestreringen forsvinner, sier hun.)

(Anm: DNS KORONARAMMEDE JOURNALIST PÅ JAKT ETTER SIN EGEN LUKTESANS. (…) – Den rådende hypotese er at viruset setter seg på støttecellene i luktorganet, ikke i selve sansecellene, sier Anne Spurkland, anatomiprofessor ved Universitetet i Oslo, kakeblogger, og forsker innenfor autoimmune sykdommer og molekylær immunologi. – Støttecellene er nødvendige for at sansecellene skal fungere normalt. Støttecellene blir drept av viruset eller immunforsvaret, eventuelt en kombinasjon, og man ender med å ikke oppfatte lukt, eventuelt å oppleve fordreininger. Kaffen som lukter sigaretter, byluften som oser av fiskeslam. – Man har 400 luktreseptorer. Om noen av disse er i ferd med å forsvinne eller komme tilbake, vil det være som å spille på et falsk piano, alt er ikke i spill, orkestreringen forsvinner, sier hun. (…) LUKTESANS OG KORONA Anosmi – helt eller delvis bortfall av luktesans er et av de aller mest fremtredende koronasymptomer, og virker ramme nær 85 prosent av de milde tilfellene. Nesten 25 prosent av disse igjen rapporter om at luktesansen ikke har returnert etter 60 dager, gjennomsnittlig tar det tilsynelatende 21 dager. Parosmi – forvrengt lukt, at ting lukter noe annet, virker også ramme mange pasienter. Et betydelig ­antall ­rammes også av smaks­-forstyrrelser/-bortfall. Man antar sansecellenes støtteceller blir infisert. Er også stamcellene rammet, vil det ta lenger tid, ­forskerne utelukker heller ikke at noen vil kunne få bortfall/forstyrrelser i luktesansen for godt. (dn.no 18.2.2021).)

- Studie: Hosten som avslører corona. (- Tenk om man bare kan hoste inn i en telefon og få beskjed om man har corona; det er ganske interessant.)  (- Han forklarer at forskerne har samla inn opptak av hosting fra 2500 pasienter med corona, og sammenliknet disse med opptak av et tilsvarende antall friske personer. - Da brukte de kunstig intelligens til å se på forskjellen mellom disse to.) (- Tenk om man bare kan hoste inn i en telefon og få beskjed om man har corona; det er ganske interessant.)

(Anm: Studie: Hosten som avslører corona. Det finnes mange forskjellige hostelyder ute i vinterkulda, men noen av dem er mer typiske for corona enn andre. Slik kan coronaviruset avsløres av måten man hoster på, ifølge forskere. HOSTE: Alt fra slimhoste, tørrhoste og langvarig hoste kan være tegn på ulike infeksjonssykdommer. (…) - Veldig imponerende Max Gordon, assisterende overlege ved Danderyds sykehus i Sverige, synes resultatene til den nye studien er imponerende. Han forklarer at forskerne har samla inn opptak av hosting fra 2500 pasienter med corona, og sammenliknet disse med opptak av et tilsvarende antall friske personer. - Da brukte de kunstig intelligens til å se på forskjellen mellom disse to. Det klarte de med en ganske høy utstrekning, og det er veldig imponerende, understreker han overfor Dagbladet. Og nå som man har sett at det fungerer, skal man heller ikke se bort ifra at dette kan bli tatt i bruk på en litt bredere front etter hvert, ifølge legen. - Det er et veldig stort anvendelsesområde her. Tenk om man bare kan hoste inn i en telefon og få beskjed om man har corona; det er ganske interessant. Men jeg mistenker at man først prøver dette på sykehusene, påpeker han. (dagbladet.no 6.12.2020).)

- Det er ikke bare antistoffer som beskytter mot covid-19. Tre ting er viktige for langsiktig beskyttelse.

(Anm: Karl A. Brokstad førsteamanuensis Institutt for sikkerhet kjemi- og bioingeniørfag Høgskulen på Vestlandet Broegelmann forsknings-­laboratorium Klinisk institutt 2 ­ Universitetet i Bergen. Rebecca Cox professor ­Influensasenteret Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen. Det er ikke bare antistoffer som beskytter mot covid-19. Tre ting er viktige for langsiktig beskyttelse. Vi har sett gjentatte oppslag i mediene hvor det sås tvil om hvorvidt en koronavaksine vil kunne gi beskyttelse, fordi covid-19-antistoffene muligens forsvinner raskt etter virusinfeksjonen. Vi mener det ikke er noen grunn til engstelse for at det ikke kommer en effektiv vaksine, eller for å bli smittet på nytt. Vi har nylig diskutert dette i Nature Reviews Immunology. (aftenposten.no 5.11.2020).)

- Kun to påviste influensatilfeller i år – takket være tiltak.

(Anm: Kun to påviste influensatilfeller i år – takket være tiltak. Hvis smitten synker, kan coronapandemien ende langt mildere enn en vanlig influensasesong i antall døde og innleggelser. Men det er på grunn av tiltakene. (vg.no 21.11.2020).)

- Overlege: Forkjølelses-symptomene som er corona. (- Et lite host eller nys er ikke det samme som det en gang var.) (- Her er symptomene på corona, fra topp til tå, som man burde få sjekket – og hvordan de skiller seg fra en helt vanlig forkjølelse, ifølge overlegene.) (- Symptomene du bør sjekke. Hodesymptomer. Halssymptomer. Ansiktssymptomer. Brystsymptomer.)

(Anm: Overlege: Forkjølelses-symptomene som er corona. Et lite host eller nys er ikke det samme som det en gang var. Her er symptomene på corona, fra topp til tå, som man burde få sjekket – og hvordan de skiller seg fra en helt vanlig forkjølelse, ifølge overlegene. De neste månedene er høysesong for luftveisinfeksjoner, men det er ikke bare coronaviruset som florerer der ute. Så hvilke symptomer burde man egentlig være ekstra på vakt for – og når burde man teste seg? (…) Symptomer i brystet Men hvis man får symptomer i brystet som kortpustethet og rask pusterytme, burde varsellampene begynne å blinke, ifølge Lutro. - Da kan det tyde på at man har fått en nedre luftveisinfeksjon istedenfor en øvre luftveisinfeksjon som man kan få ved forkjølelse. Det er en infeksjon av lungene, og kan potensielt være mer alvorlig, sier overlegen. Hovedsymptomer på corona: - Feber er et av hovedsymptomene på corona. Det er derimot ganske sjeldent ved en forkjølelse, og «vanlig» ved influensa. - Hoste er et hovedsymptom på corona, men også vanlig ved både forkjølelse og influensa. - Tungpustethet er et hovedsymptom på corona, men dette forekommer ikke ved forkjølelse. Det er sjelden ved influensa. - Hodepine, slapphet, nedsatt smak- og luktesans, er vanlige symptomer ved corona - men ikke hovedsymptomer. Kilde:FHI.no Tungpustethet er også listet som et hovedsymptom ved COVID-19, ifølge FHI sine nettsider, og forekommer ikke ved forkjølelse. Ved influensa, ser man det også sjeldent. Omtrent 38 prosent opplever av de får problemer med pusten. - Når man er forkjølet, blir man ofte tett i nesa, tett i halsen, og kan føle seg mindre pigg, men det blir som regel ikke en veldig rask respirasjonsrate og nedsatt oksygenmetting. Det får man ikke, forklarer han. (dagbladet.no 31.10.2020).)

aaa

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk? Kenneth R. DeVault, MD reviewing Almario CV et al. 2020. An online survey suggests a dose-dependent association between PPI use and risk for testing positive for COVID-19. Proton-pump inhibitors (PPIs) have become a mainstay in the treatment of acid-related conditions. They were initially felt to be very safe, but multiple studies published in the past several years show associations with increased risks for both infectious and noninfectious conditions, particularly when taken at higher-than-indicated dosages. This is the first report of an increased risk for COVID-19 test positivity in PPI users. In a population-based online survey conducted in the U.S. in May and June 2020, 53,130 adults noted ever having upper GI symptoms. Among them, 3386 (6.4%) reported having received a positive COVID-19 test. A regression model found an odds ratio of 2.15 for having a positive COVID-19 test in those on once-daily PPIs and an odds ratio of 3.67 with twice-daily use. No such relationship was found with histamine-2 receptor antagonist use. All reasonable statistical methods were used to control for confounding factors. COMMENT As is always the case, association does not prove causality, but there are reasonable biological data showing that lower pH impairs the infectivity of coronaviruses, which provides biological plausibility. How should we react to these data? I would continue to suggest that greater-than-indicated PPI dose (i.e., more than once daily) should only be used in the rare situation when it is required to control mucosal damage. In patients with uncomplicated reflux, acid suppression should be given at the lowest effective dose to provide satisfactory control of symptoms. Finally, lifestyle modifications should be stressed to help patients lower their dependence on these medications. Future studies may support or counter this association, but the above suggestions seem reasonable regardless of those results. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

- Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner.

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Covid-19: UK studies find gastrointestinal symptoms are common in children. BMJ 2020;370:m3484.)

- Utviklingsforstyrrelser topper de medisinske tilstandene som øker risikoen for å dø av Covid-19. Enkelte underliggende medisinske tilstander utsetter Covid-19 pasienter for høyere risiko for alvorlige utfall, inkludert død.

(Anm: Developmental disorders top the medical conditions that heighten the risk of dying from Covid-19. Some underlying medical conditions put Covid-19 patients at higher risk of severe outcomes, including death. But much remains unknown about exactly which conditions are involved and how much they increase risk. To explore the connections between underlying conditions and Covid-19, my organization, FAIR Health, collaborated with the West Health Institute and surgeon Marty Makary of the Johns Hopkins University School of Medicine. Our study, published on Wednesday, sheds some light on the subject. Using FAIR Health’s vast database of private health care claims, we studied 467,773 patients diagnosed with Covid-19 from April 1 through Aug. 31, looking for the risk factors that increased their odds of dying from Covid-19. Our goal was to inform public health policy, particularly protocols for distributing first-line vaccines or therapeutics. We did the analyses for people of all ages, and again for those under age 70. All ages Across all age groups, Covid-19 patients had greater odds of dying if they had any of the 15 underlying health conditions, also known as comorbidities, shown in the chart below. (statnews.com 15.11.2020).)

(Anm: Risk Factors for COVID-19 Mortality among Privately Insured Patients. A FAIR Health White Paper in Collaboration with the West Health Institute and Marty Makary, MD, MPH, from Johns Hopkins University School of Medicine, November 11, 2020 (amazonaws.com).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

– Forskning finner høyere forekomst av kreft hos verdens «bedre land». Verdens "bedre" land med større tilgang til helsetjenester opplever mye høyere forekomst av kreft enn verdens "dårligere stilte" land, ifølge ny forskning fra University of Adelaide.

(Anm: Forskning finner høyere forekomst av kreft hos verdens «bedre land». Verdens "bedre" land med større tilgang til helsetjenester opplever mye høyere forekomst av kreft enn verdens "dårligere stilte" land, ifølge ny forskning fra University of Adelaide. (Research finds higher rates of cancer in world's ‘better’ countries. The world's "better" countries, with greater access to healthcare, experience much higher rates of cancer incidence than the world's "worse off" countries, according to new research from the University of Adelaide. (news-medical.net 16.10.2017).)

(Anm: Cancer incidence increasing globally: The role of relaxed natural selection. Evolutionary Applications 2017 (First published: 24 August 2017).)

- Afrikansk folk kan gemme på nøglen til et sundere liv. Det afrikanske Hadzafolk har markant flere tarmbakterier end folk fra Vesten. (- Samtidig lever de stort set ligeså lang tid som os, på trods af at de ikke har samme adgang til et moderne sundhedsvæsen eller medicin. Og som noget usædvanligt, så ændrer deres mikrobiota i tarmen sig i takt med årstiderne.)

(Anm: Afrikansk folk kan gemme på nøglen til et sundere liv. Det afrikanske Hadzafolk har markant flere tarmbakterier end folk fra Vesten. (- Samtidig lever de stort set ligeså lang tid som os, på trods af at de ikke har samme adgang til et moderne sundhedsvæsen eller medicin. Og som noget usædvanligt, så ændrer deres mikrobiota i tarmen sig i takt med årstiderne. »Det er vigtig, at vi lærer fra Hadzafolket nu, da deres livsstil er under forandring. De kan have en nøgle til, hvorfor vi ser en stigning i flere sygdomme i vestlige samfund,« skriver medforfatter på studiet Justin Sonnenburg i en mail til Videnskab.dk. (videnskab.dk 28.9.2017).)

(Anm: http://archpsyc.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=2474998.)

- Depressive symptomer og hjerte- og karsykdommer: en befolkningsbasert studie av eldre voksne på landsbygda i Burkina Faso. (- Konklusjon.) (- Objektivt målte kardiometabolske forhold hadde ingen signifikant sammenheng med depressive symptomer hos en eldre, fattig, landlig SSA-befolkning, i motsetning til observasjoner i høyinntektsland. Imidlertid var konsekvenser av hjerte- og karsykdommer som hjerneslag og hjerteinfarkt assosiert med depressive symptomer hos eldre voksne i Burkina Faso.).

(Anm: Depressive symptoms and cardiovascular disease: a population-based study of older adults in rural Burkina Faso Abstract Objectives To contribute to the current understanding of depressive disorders in sub-Saharan African (SSA) countries by examining the association of depressive symptoms with cardiovascular and cardiometabolic conditions in a population-based study of middle-aged and older adults in rural Burkina Faso. Setting This study was conducted in the Nouna Health and Demographic Surveillance System in north-western Burkina Faso, in a mixed rural and small-town environment. The data were obtained between May and July 2018. Participants Consenting adults over 40 years of age (n=3026). Primary and secondary outcome measures Depressive symptoms were assessed using the Patient Health Questionnaire depression module (PHQ-9). Chronic cardiometabolic conditions were assessed via a lipid panel and glycated haemoglobin measures from serum, alongside anthropometry and blood pressure measurements and a self-reported questionnaire. Multivariable linear regression was used to test the relationship between depressive symptoms and cardiovascular/cardiometabolic conditions after controlling for sociodemographic factors. Results Depressive symptoms were not associated with the metabolic syndrome (standardised beta coefficient=0.00 (95% CI −0.04 to 0.03)), hypertension (beta=0.01 (95% CI −0.02 to 0.05)), diabetes mellitus (beta=0.00 (95% CI −0.04 to 0.04)) and past diagnosis of elevated blood pressure or blood sugar. Prior stroke diagnosis (beta=0.04 (95% CI 0.01 to 0.07)) or heart disease (beta=0.08 (95% CI 0.05 to 0.11)) was positively associated with the standardised PHQ-9 score as were self-reported stroke symptoms. Conclusion Objectively measured cardiometabolic conditions had no significant association with depressive symptoms in an older, poor, rural SSA population, in contrast to observations in high income countries. However, consequences of cardiovascular disease such as stroke and heart attack were associated with depressive symptoms in older adults in Burkina Faso. Brinkmann B, Payne CF, Kohler I, et al. Depressive symptoms and cardiovascular disease: a population-based study of older adults in rural Burkina Faso. BMJ Open 2020;10:e038199.)

- Coronautbruddet på busstur: Minst 100 i karantene i flere kommuner.

(Anm: Coronautbruddet på busstur: Minst 100 i karantene i flere kommuner. Minst 100 er i karantene og fire er bekreftet smittet i kommunene der bussen med flere coronasyke pensjonister fra Rogaland stoppet. (vg.no 30.9.2020).)

- En ny variant koronavirus er oppdaget i «koronabussen».

(Anm: En ny variant koronavirus er oppdaget i «koronabussen». Stavanger (NRK): Folkehelseinstituttet har avdekket en ny mutert variant av koronaviruset i «koronabussen». Ingen ble kritisk eller livstruende syke da bussen full av pensjonister ble rammet av smitte. (nrk.no 13.10.2020).)

- Immunforsvaret vårt setter i gang feil forsvar mot kreft. (- UiO-stipendiat har utviklet en helt ny metode som viser at immunsystemet vårt responderer feil på kreft.) (- Oppdagelsen hennes kan endre fremtidens immunkurer mot kreft.)

(Anm: Immunforsvaret vårt setter i gang feil forsvar mot kreft. UiO-stipendiat har utviklet en helt ny metode som viser at immunsystemet vårt responderer feil på kreft. Oppdagelsen hennes kan endre fremtidens immunkurer mot kreft. IMMUNCELLENE I KREFT: Stipendiat Astri Frafjord har, med Alexandre Corthay som veileder, utviklet en helt ny metode som viser hvilke typer immunceller som finnes i kreftsvulster. Oppdagelsen hennes kan endre fremtidens immunkurer mot kreft. Tanken bak immunkurer, også kalt immunterapi, er å styrke kroppens eget immunforsvar mot kreft. Selv om mange pasienter har glede av denne behandlingen, fungerer den ikke for alle. Noen ganger kan immunkurer dessverre gjøre vondt verre. Doktorgradskandidat Astri Frafjord på Institutt for klinisk medisin ved UiO har de siste tre årene lett etter forklaringen på hvorfor immunkurer ikke alltid virker som de skal. Letingen har gitt resultater. Astri Frafjord har utviklet en helt ny og banebrytende metode for å vise hvilke typer immunceller som finnes i kreftsvulster. (…) T-hjelpeceller • En del av det tillærte immunforsvaret er hvite blodlegemer som kalles for T-celler. • T-celler kan deles inn i de to hovedgruppene T-drepeceller og T-hjelpeceller. • Tidligere tenke man at T-hjelpeceller hjalp T-drepeceller med å drepe kreftceller. For femten år siden oppdaget forskere ved UiO at T-hjelpeceller selv kan stimulere storspisende celler (makrofager) til å drepe kreftceller. • Den finnes en rekke ulike undergrupper T-hjelpeceller. De har ulike roller. En av dem er gunstig mot kreft. En annen er gunstig mot allergi. • I krefttumorer er det store mengder av den undergruppen av T-hjelpeceller som er gunstig mot allergi. Denne immunresponsen er ikke effektiv til å drepe kreftceller. Det kan til og med tenkes at denne spesielle undergruppen av T-hjelpeceller hjelper kreftcellene. Den nye metoden • Astri Frafjord har nå utviklet en helt ny metode som gjør det mulig å finne ut av hva slags immunrespons som finnes i tumorer. • Den nye metoden gjør det mulig å se på kvaliteten på immuncellene. Trikset hennes er å fargelegge de ulike immuncellene. Etterpå må de ulike immuncellene telles opp. Denne opptellingen skal nå automatiseres med kunstig intelligens. • Håpet er at den nye metoden en dag kan bli brukt til å analysere immunresponsen hos alle kreftpasienter. (apollon.no 22.10.2020).)

- Vaksine: Dette er risikoen for senbivirkninger. Foreløpig er det lite bivirkninger forbundet med coronavaksinene. Her er hva ekspertene sier om senbivirkningene. (- Det er en teoretisk mulighet for at den immunologiske reaksjonen kan utløse eller forverre autoimmune sykdommer. Vi overvåker dette nøye. Det er ikke sett signaler om dette så langt, og vi tror sjansen for dette er liten. - Oppstår oftest tidlig.)

(Anm: Vaksine: Dette er risikoen for senbivirkninger. Foreløpig er det lite bivirkninger forbundet med coronavaksinene. Her er hva ekspertene sier om senbivirkningene. BIVIRKNINGER AV VAKSINENE: Fagmiljøene vet en del om hva risikoen for at det kan oppstå langtidsbivirkninger etter coronavaksinene er, og også hva slags bivirkninger det i tilfelle kan være snakk om. (…) - Det som kjennetegner begge vaksinene er at de gir en ganske kraftig immunologisk reaksjon i kroppen. Derfor vil mange tidlig oppleve bivirkninger som hodepine, slapphet, muskel- og leddsmerter og feber de første dagene etter vaksinering, sier Hortemo. - Det er en teoretisk mulighet for at den immunologiske reaksjonen kan utløse eller forverre autoimmune sykdommer. Vi overvåker dette nøye. Det er ikke sett signaler om dette så langt, og vi tror sjansen for dette er liten. - Oppstår oftest tidlig Even Fossum, forsker i immunologi ved Universitetet i Oslo (UiO), bekrefter at man ennå ikke vet mye om langtidsvirkninger av vaksinen. - Det må gjerne gå lang tid før man kan si noe om dette, men de fleste bivirkninger oppstår tidlig, også alvorlige, og foreløpig er det ikke rapportert om ennå. Det er et lovende tegn, sier han til Dagbladet. Til dem som er bekymret for seinvirkninger av en covid-19 vaksine, kan Fossum betrygge med at vaksinen så langt ser ut til å være både trygg og effektiv. (dagbladet.no 6.2.2021).)

- Antidepressiva og deres påvirkning av immunsystemet. (- Videre viser resultatene fra en rekke studier presentert i denne artikkelen at virkningsmekanismen til de for tiden brukte antidepressiva er mer komplisert enn bare deres innflytelse på konsentrasjonen av nevrotransmittere i den synaptiske spalte.) (- Antidepressiva kan også påvirke aktivitet og antall immunceller, men ikke bare det. For eksempel har fluoksetin (Prozac) og mirtazapin (Remeron) vist seg å øke ekspresjonen av serotonintransportør på overflaten av T-lymfocytter (Peña et al. 2005), noe som kan forbedre reopptaket av serotonin og dermed senke konsentrasjonen i miljøet til lymfocytter og følgelig på samme tid redusere deres evne til å proliferere (formere seg) (Ahern 2011).)

(Anm: Antidepressivas og deres påvirkning av immunsystemet. (The Influence of Antidepressants on the Immune System.) Hensikten med denne artikkelen er å vise at i tillegg til de klassiske effektene på nevrotransmittersystemet i hjernen kan antidepressiva også modulere immunresponsene hos pasienter som lider av depressive lidelser, og dermed bidra til forbedring av klinisk tilstand hos pasienter under antidepressiv behandling. (…) Videre viser resultatene fra en rekke studier presentert i denne artikkelen at virkningsmekanismen til de for tiden brukte antidepressiva er mer komplisert enn bare deres innflytelse på konsentrasjonen av nevrotransmittere i den synaptiske spalte. Arch Immunol Ther Exp (Warsz). 2019; 67(3): 143–151.)

(Anm: Proliferasjon er vekst på grunn av økt antall celler. Læren om hvordan cellene i et vev formerer seg, modner og blir avstøtt, kalles celle-proliferasjonskinetikk. KildeStore norske leksikon.)

- Forskere oppdager en sekundær "nøkkel" som gjør det nye coronavirus så smittsomt. (- En nøye titt på vevsprøver som uttrykker neuropilin-1 tatt fra avdøde COVID-19-pasienter gav økt mistanke, mens et eksperiment på mus hjalp til med å bekrefte reseptorens rolle med å hjelpe viruset med adgang til vårt nervesystem.)

(Anm: Researchers Discover a Second 'Key' That Makes The New Coronavirus So Infectious. It's been 17 years since the coronavirus SARS-CoV threatened to erupt into a global pandemic. Thanks to rapid efforts to contain outbreaks of the infection, the world's population was spared the worst. (…) Researchers from the Technical University of Munich in Germany and the University of Helsinki in Finland led a study that discovered a receptor called neuropilin-1 gives the novel coronavirus a leg-up in infecting our tissues. This particular protein is relatively abundant on cells lining the nasal cavity, making it a piece of cake for the virus to establish a home inside our bodies, raise a virus family, and then spread to a new host. Earlier this year it was discovered that a receptor called angiotensin-converting enzyme 2 (ACE2) helps the coronavirus bind to the surface of cells, while an enzyme called Type II transmembrane serine protease (TMPRSS2) is crucial for it gaining entry. This kind of molecular lock-picking does a good job of explaining why both SARS coronaviruses wreak havoc throughout a range of tissues in our bodies, from the lining of our lungs to our digestive tract. But it doesn't say why one of the viruses does a better job of spreading than the other. (…) "If you think of ACE2 as a door lock to enter the cell, then neuropilin-1 could be a factor that directs the virus to the door," says Balistreri. "ACE2 is expressed at very low levels in most cells. Thus, it is not easy for the virus to find doors to enter. Other factors such as neuropilin-1 might help the virus finding its door." With neuropilin-1 expressed in large amounts in nerve tissues within the nasal cavity, we might imagine SARS-CoV-2 has a convenient red carpet rolled out for it the moment we sniff an infected droplet. A close look at tissue samples expressing neuropilin-1 taken from deceased COVID-19 patients added to suspicions, while an experiment involving mice helped confirm the receptor's role in assisting the virus's entry into our nervous system. Whether this might help explain why SARS-CoV-2 infections can have such a traumatic impact on the brain's function is a question for future research. "We could determine that neuropilin-1, at least under the conditions of our experiments, promotes transport into the brain, but we cannot make any conclusion whether this is also true for SARS-CoV-2. It is very likely that this pathway is suppressed by the immune system in most patients," says neurologist Mika Simons from the Technical University of Munich. It's tempting to picture new forms of antiviral medication on the horizon. Though as rapidly as SARS-CoV-2 reveals its criminal talents, simply blocking off cell receptors is likely to be bad news for our health. That's not to say the discovery isn't without opportunity. "Currently our laboratory is testing the effect of new molecules that we have specifically designed to interrupt the connection between the virus and neuropilin," says Balistreri. "Preliminary results are very promising and we hope to obtain validations in vivo in the near future." This research was published in Science. (sciencealert.com 25.10.2020).)

- COVID-19 kan få pasienters immunsystemer til å angripe sine egne kropper, ifølge studie. (- Alvorlig infeksjon er linket til produksjon av autoantistoffer.) (- Pasienter med lupus vil for eksempel ofte ha antistoffer som retter seg mot sitt eget DNA - molekylene som utgjør det menneskelige genom.)

(Anm: COVID-19 Can Make Patients' Immune Systems Attack Their Own Bodies, Study Shows. Across the world, immunologists who retooled their labs to join the fight against SARS-CoV-2 are furiously trying to explain why some people get so sick while others recover unscathed. The pace is dizzying, but some clear trends have emerged. (…) As an immunologist within the Lowance Center for Human Immunology at Emory University, I have been investigating the immune response responsible for producing antibodies in COVID-19. Under the direction of Dr. Ignacio Sanz, our group has previously investigated immune responses contributing to autoantibody production in autoimmune disorders like lupus, and more recently in severe cases in COVID-19. However, while we were able to characterize the response in COVID-19 patients as autoimmunelike, we could not confirm the production of autoantibodies hidden within their antiviral responses. (…) In a newly released study awaiting peer-review, we describe the alarming finding that in the sickest patients with COVID-19, autoantibody production is common – a finding with large potential impact on both acute patient care and infection recovery. Severe infection is linked with autoantibody production Autoantibodies come in "flavors" that are usually associated with specific disease types. Patients with lupus, for example, will often have antibodies that target their own DNA – the molecules that make up the human genome. (sciencealert.com 27.10.2020).)

- Autoimmune antistoffer kan forårsake blodpropp ved COVID-19. (- En ny studie viser at det nye koronaviruset kan utløse produksjonen av koagulerende autoantistoffer.)

(Anm: Autoimmune antibodies may cause blood clots in COVID-19. A new study shows that the novel coronavirus can trigger the production of clot-causing autoantibodies. This finding may explain the high rate of blood clots among COVID-19 patients. Alongside the respiratory features of COVID-19, many people with the illness have experienced thromboses, better known as blood clots. Some estimates suggest that the novel coronavirus causes blood clots in 30% of critically ill patients, which can lead to serious complications, including strokes. These findings have motivated researchers to test whether existing blood-thinning drugs typically used to prevent blood clots after a heart attack, for example, could improve outcomes for people with COVID-19. However, precisely what causes the blood clots to form in people with the illness remains unclear. New research led by a team from the University of Michigan suggests that a type of autoantibody usually seen in people with the autoimmune disease antiphospholipid syndrome could be behind blood clots in people with COVID-19. The researchers found the clot-causing antibodies in more than half of the COVID-19 patients in their analysis, and these antibodies were also associated with impaired renal function. The study could lead to new treatment options and is available in the journal Science Translational Medicine. (medicalnewstoday.com 17.11.2020).)

- Protrombotiske autoantistoffer i serum hos pasienter innlagt på sykehus med COVID-19. Pasienter med COVID-19 har høy risiko for trombotiske arterielle og venøse okklusjoner. Lunghistopatologi avslører ofte fibrinbaserte okklusjoner i de små blodkarene til pasienter som bukker under for sykdommen.

(Anm: Prothrombotic autoantibodies in serum from patients hospitalized with COVID-19. Patients with COVID-19 are at high risk for thrombotic arterial and venous occlusions. Lung histopathology often reveals fibrin-based occlusions in the small blood vessels of patients who succumb to the disease. Antiphospholipid syndrome is an acquired and potentially life-threatening thrombophilia in which patients develop pathogenic autoantibodies targeting phospholipids and phospholipid-binding proteins (aPL antibodies). (…) These findings suggest that half of patients hospitalized with COVID-19 become at least transiently positive for aPL antibodies and that these autoantibodies are potentially pathogenic. Sci Transl Med. 2020 Nov 2;eabd3876.)

- Vanlige brukte antidepressiva kan også påvirke menneskelig immunsystem. (- De vet imidlertid ennå ikke om disse SSRI-ene (selektive serotonin-reopptakshemmere) "inkludert handelsnavnene Prozac, Zoloft, Paxil (Zoloft) og andre" kan ha en gunstig eller skadelig effekt på menneskets immunitet.) (- "Den bredere helsemessige implikasjonen er at ofte brukte SSRI-antidepressiva, som retter seg mot opptaket av serotonin i nevroner, også kan påvirke opptaket i immunceller," sa Gerard Ahern, Ph.D., assisterende professor i farmakologi ved Georgetown og hovedforsker på studien.)

(Anm: Commonly Used Antidepressants May Also Affect Human Immune System. Source: Georgetown University Medical Center. Sammendrag: Legemidler som behandler depresjon ved å manipulere nevrotransmitteren serotonin i hjernen kan også påvirke brukerens immunsystem. Det er fordi forskerne for første gang fant at serotonin blir ført mellom nøkkelceller i immunsystemet, og at kjemikaliet brukes spesielt til å aktivere en immunrespons. De vet imidlertid ennå ikke om disse SSRI-ene (selektive serotoninreopptakshemmere) "inkludert handelsnavnene Prozac, Zoloft, Paxil (Zoloft) og andre" kan ha en gunstig eller skadelig effekt på menneskets immunitet. "Den bredere helsemessige implikasjonen er at ofte brukte SSRI-antidepressiva, som retter seg mot opptaket av serotonin i nevroner, også kan påvirke opptaket i immunceller," sa Gerard Ahern, Ph.D., assisterende professor i farmakologi ved Georgetown og hovedforsker på studien. (Summary: Drugs that treat depression by manipulating the neurotransmitter serotonin in the brain may also affect the user's immune system. That's because the investigators found, for the first time, that serotonin is passed between key cells in the immune system, and that the chemical is specifically used to activate an immune response. They do not know yet, however, whether these SSRI (selective serotonin reuptake inhibitors) drugs "including the brands Prozac, Zoloft, Paxil and others" could have either a beneficial or a damaging effect on human immunity. "The wider health implication is that commonly used SSRI antidepressants, which target the uptake of serotonin into neurons, may also impact the uptake in immune cells," said Gerard Ahern, Ph.D., assistant professor of Pharmacology at Georgetown and lead researcher on the study.) (sciencedaily.com 20.1.2006).)

(AnmHjernen (mintankesmie.no).) 

- Sertraline (Zoloft)-indusert systemisk lupus erythematosus (SLE) (Lupus)

(Anm: Sertraline (Zoloft)-indusert systemisk lupus erythematosus (SLE) (Lupus) (Sertraline Induced Systemic Lupus Erythematosus) (The Internet Journal of Internal Medicine 2005;6(1).)

- Det er mogleg at serotonin, og antidepressiva som aukar serotonin-nivået i hjernen, vil gjere immunsystemet så kraftig at det utløyser autoimmune sjukdommar, der kroppen går til åtak på seg sjølv. (- Skitt gir godt humør. Menneske som blir eksponert for skitt får betre humør og sterkare immunforsvar, ifølgje britiske forskarar. )

(Anm: Skitt gir godt humør. Menneske som blir eksponert for skitt får betre humør og sterkare immunforsvar, ifølgje britiske forskarar.  (- Ifølgje Lowry kan denne forskinga hjelpe ekspertar med å forstå kvifor eit immunforsvar i ubalanse kan gjere somme meir sårbare for humørforstyrringar som depresjon.) (- Dette kan tyde på at serotonin kan restituere eit sunt immunapparat hos menneske som er deprimerte og slått ut av infeksjonar. Men det er også ei bakside ved dette. Det er mogleg at serotonin, og antidepressiva som aukar serotonin-nivået i hjernen, vil gjere immunsystemet så kraftig at det utløyser autoimmune sjukdommar, der kroppen går til åtak på seg sjølv. - På dette stadiet veit vi rett og slett ikkje korleis desse stoffa kan påverke immunforsvaret, så vi er nøydde til å klargjere den normale rolla til serotonin i immuncellene. (abcnyheter.no 2.4.2007).)

(Anm: Identification of an immune-responsive mesolimbocortical serotonergic system: Potential role in regulation of emotional behavior. Neuroscience. 2007 May 11; 146(2-5): 756–772.)

- Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (- Psykiatriske medisiner (antipsykotika og antidepressiva, inkludert SSRI-medikamenter) virker på fettomsetningen i kroppen.)

(Anm: Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon. (...) På det molekylære planet tok Ræder i bruk cellestudier og moderne genteknologiske metoder for å vise at de store gruppene av psykiatriske medisiner (antipsykotika og antidepressiva, inkludert SSRI-medikamenter) virker på fettomsetningen i kroppen gjennom en transkripsjonsfaktor kalt SREBP (steroid reseptor-element bindende protein). SREBP er meget viktig for å regulere produksjon både av kolesterol og av ulike fett-stoffer i kroppens celler. Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom. (...) NY DOKTORGRAD (uib.no (23.9.2006).)

- 20 prosent utvikler psykiske lidelser. 1 av 5 som har gjennomgått covid-19-infeksjon, utvikler psykisk lidelse, viser en ny studie. Samtidig framgår det at psykisk sykdom kan være en uavhengig risikofaktor for covid-19.

(Anm: 20 prosent utvikler psykiske lidelser. 1 av 5 som har gjennomgått covid-19-infeksjon, utvikler psykisk lidelse, viser en ny studie. Samtidig framgår det at psykisk sykdom kan være en uavhengig risikofaktor for covid-19. Mange av dem som har vært syke med covid-19 løper større risiko for å utvikle psykiske lidelser, viser en stor studie publisert i anerkjente The Lancet Psychiatry. Forskerne fant at 20 prosent av dem som ble smittet med coronavirus, ble diagnostisert med en psykisk lidelse innen 90 dager. Angst, depresjon og søvnløshet var de mest vanlige psykiske seinvirkningene, men forskerne fant også betydelig høyere risiko for demens blant pasienter etter coronavirussykdom. (dagbladet.no 11.11.2020).)

- Psykiatriske lidelser blant sykehuspasienter med covid-19 i Italia. (- Fortolkning.)  Selv der lik behandling er gitt kan sårbarheten til pasienter med psykiatriske lidelser (PD) redusere sjansen for å komme seg etter COVID-19. Aktivering av personlige terapeutiske prosjekter med sikte på å inkludere personer med psykiatriske lidelser i samfunnet i stedet for i ikke-psykiatriske LTCF-er (dvs. langsiktige omsorgsfasiliteter) bør prioriteres.)

(Anm: Psychiatric disorders among hospitalized patients deceased with COVID-19 in Italy. Psychiatric disorders among hospitalized patients deceased with COVID-19 in Italy. Abstract Background there is concern about the increased risk for SARS-CoV-2 infection, COVID-19 severe outcomes and disparity of care among patients with a psychiatric disorder (PD). Based on the Italian COVID-19 death surveillance, which collects data from all the hospitals throughout the country, we aimed to describe clinical features and care pathway of patients dying with COVID-19 and a preceding diagnosis of a PD. (…) Interpretation even where equal treatment is in place, the vulnerability of patients with a PD may reduce their chance of recovering from COVID-19. The promotion of personalised therapeutic projects aimed at including people with PD in the community rather than in non-psychiatric LTCFs should be prioritised. EClinicalMedicine. 2021.)

- Selv en let infektion øger risiko for psykisk sygdom. (- Infektioner påvirker hjernen mere end ventet.) (- Den viden giver måske bedre medicin mod eksempelvis depression.) (- En simpel infektion kan øge risikoen for at udvikle alvorlige psykiske sygdomme som skizofreni og depression.)

(Anm: Selv en let infektion øger risiko for psykisk sygdom. Infektioner påvirker hjernen mere end ventet. Den viden giver måske bedre medicin mod eksempelvis depression. En simpel infektion kan øge risikoen for at udvikle alvorlige psykiske sygdomme som skizofreni og depression. Ifølge et nyt stort dansk studie kan selv lette og udbredte infektioner i kroppen medføre øget tendens til at få alvorlige sygdomme i hjernen. Forskerne har tidligere afsløret, at der er sammenhæng mellem psykisk sygdom og alvorlige infektioner, hvor patienten bliver indlagt. (jyllands-posten.dk 30.1.2017).)

(Anm: Poor work-life balance leads to poor health later in life (medicalnewstoday.com 29.10.2016).)

- Toveisforbindelse mellom COVID-19 og psykiatrisk lidelse: retrospektive kohortstudier av 62 354 COVID-19-tilfeller i USA.

(Anm: Bidirectional associations between COVID-19 and psychiatric disorder: retrospective cohort studies of 62 354 COVID-19 cases in the USA. (…) Interpretation Survivors of COVID-19 appear to be at increased risk of psychiatric sequelae, and a psychiatric diagnosis might be an independent risk factor for COVID-19. Although preliminary, our findings have implications for clinical services, and prospective cohort studies are warranted. The Lancet Psychiatry 2020 (Published:November 09, 2020).)

(Anm: toveisforbindelse (…) BETYDNING OG BRUK toveis forbindelse SITAT ved kanalisering av informasjon er det viktig at man har en toveisforbindelse (Teknisk Ukeblad 1971/21/33/1) (naob).)

- Sertraline (Zoloft)-indusert systemisk lupus erythematosus (SLE) (Lupus)

(Anm: Sertraline (Zoloft)-indusert systemisk lupus erythematosus (SLE) (Lupus) (Sertraline Induced Systemic Lupus Erythematosus) (The Internet Journal of Internal Medicine 2005;6(1).)

- Bruk av sertralin (Zoloft-bruk) under graviditet og risikoen for alvorlige misdannelser.

(Anm: Sertraline use during pregnancy and the risk of major malformations. OBJECTIVE: Given the current debate and growing public concerns on selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) and birth defects generated by Food and Drug Administration warnings, we aim to quantify the association between first-trimester exposure to sertraline, a first-line treatment, and the risk of congenital malformations in a cohort of depressed women. (…) CONCLUSION: Sertraline use during the first trimester of pregnancy was associated with an increased risk of atrial/ventricular defects and craniosynostosis above and beyond the effect of maternal depression. Nonsertraline SSRIs were associated with an increased risk of craniosynostosis and musculoskeletal defects. Am J Obstet Gynecol. 2015 Jun;212(6):795.e1-795.e12.)

(AnmThe Potential Application of Mitochondrial Medicine in Toxicologic Poisoning. J Med Toxicol. 2015 Apr 24. [Epub ahead of print].)

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser.) (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects. (Fluoksetin og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter.) Toxicol Lett. 2016 Jul 5. pii: S0378-4274(16)32264-0.)

- Autoimmunitet og infeksjoner: Når kroppen kjemper mot seg selv.

(Anm: Autoimmunity and infections: When the body fights itself. Basel-based doctors are on the trail of a possible connection between autoimmune diseases and infections: errors can occur when immune cells absorb certain proteins from pathogen cells. These findings were reported in the journal PNAS by researchers from the Department of Biomedicine at the University of Basel and University Hospital Basel, as well as colleagues in the USA. (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er bekymret: Vil vite hvorfor ofrene dør av korona. (- Redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet for strengt.) (- Diabetesforbundet er enig.) (- Noen foretak opplyser om underliggende sykdommer, mens andre ikke gjør det.) (- Brevet har ikke blitt besvart, og Redaktørforeningen har nå purret på Helsedirektoratet.)

(Anm: Er bekymret: Vil vite hvorfor ofrene dør av korona. Redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet for strengt. Diabetesforbundet er enig. – Vi er i en spesiell situasjon, og taushetsplikten må tolkes i lys av dette. Den må alltid sees i lys av den samfunnsmessige konteksten som gjelder, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening til NRK. I de tilfellene der personer har mistet livet eller blitt behandlet på sykehus, har mengden av informasjon som blir gitt fra helseforetakene variert fra sted til sted, mener Redaktørforeningen. Noen foretak opplyser om underliggende sykdommer, mens andre ikke gjør det. Helseforetakene sier at mer informasjon ikke kan gis på grunn av taushetsplikten. (…) Allerede den 18. mars sendte Redaktørforeningen og Norsk Presseforbund et brev til Helsedirektoratet hvor de reagerte på at helseforetakene holdt tilbake viktig informasjon om koronasmittede pasienter, og at personvernet praktiseres forskjellig fra helsetiltak til helsetiltak. PURRET PÅ HELSEDIREKTORATET: Den norske redaktørforeningen mener at helseforetakene og helsemyndighetene tolker taushetsplikten og personvernet så strengt at befolkningen kan få et feilaktig inntrykk av sykdomsbildet. Generalsekretær Arne Jensen sier at brevet de har sendt ikke har blitt besvart. I brevet argumenterer de for at informasjonen i mange tilfeller er for mangelfull og at praksis er langt mer restriktiv enn det de mener er nødvendig for å ivareta personvernet og taushetsplikten. Brevet har ikke blitt besvart, og Redaktørforeningen har nå purret på Helsedirektoratet. Les også: Vil ikke si hvor mye smittevernutstyr Norge har - derfor er tallene hemmelige (nrk.no 2.4.2020).)

- COVID-19-vaksinasjon for mennesker med alvorlig psykisk sykdom: hvorfor, hva og hvordan? (- Psykiatriske lidelser, og spesielt alvorlig psykisk sykdom, er assosiert med en økt risiko for alvorlig akutt respiratorisk syndrom coronavirus 2-infeksjon og COVID-19-relatert sykdom og dødelighet.) (- Personer med alvorlig psykisk sykdom bør derfor prioriteres i vaksineallokeringsstrategier.)

(Anm: COVID-19 vaccination for people with severe mental illness: why, what, and how? Summary Psychiatric disorders, and especially severe mental illness, are associated with an increased risk of severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 infection and COVID-19-related morbidity and mortality. People with severe mental illness should therefore be prioritised in vaccine allocation strategies. Here, we discuss the risk for worse COVID-19 outcomes in this vulnerable group, the effect of severe mental illness and psychotropic medications on vaccination response, the attitudes of people with severe mental illness towards vaccination, and, the potential barriers to, and possible solutions for, an efficient vaccination programme in this population. The Lancet Psychiatry 2021 (Published: February 03, 2021).)

- Toveisforbindelse mellom COVID-19 og psykiatrisk lidelse: retrospektive kohortstudier av 62 354 COVID-19-tilfeller i USA.

(Anm: Bidirectional associations between COVID-19 and psychiatric disorder: retrospective cohort studies of 62 354 COVID-19 cases in the USA. (…) Interpretation Survivors of COVID-19 appear to be at increased risk of psychiatric sequelae, and a psychiatric diagnosis might be an independent risk factor for COVID-19. Although preliminary, our findings have implications for clinical services, and prospective cohort studies are warranted. The Lancet Psychiatry 2020 (Published:November 09, 2020).)

- Assosiasjon mellom psykisk sykdom og COVID-19 i Sør-Korea. (- Risikoen for COVID-19 var forhøyet i tilfeller med depresjon, angst, misbruk av substanser og psykotiske lidelser; risikoen ble imidlertid ikke økt i tilfeller av stressrelaterte lidelser.)

(Anm: Association between mental illness and COVID-19 in South Korea. We read with interest the article by Seung Won Lee and colleagues in The Lancet Psychiatry,1  in which the authors examined the association between mental illness and testing positive for COVID-19 with data from a national register in South Korea. It was surprising that a diagnosis of a mental illness was not associated with an increased likelihood of testing positive for COVID-19, given that this opposed the results of recent research findings. (…) The risk of COVID-19 was elevated in cases of depression, anxiety, substance misuse, and psychotic disorders; however, risk was not increased in cases of stress-related disorders.2  The Lancet Psychiatry 2021 (Published: February 19, 2021).)

- Assosiasjon mellom psykisk sykdom og COVID-19 i Sør-Korea: en post-hoc analyse.

(Anm: Association between mental illness and COVID-19 in South Korea: a post-hoc analysis. We are honoured to respond to the letters by Hirofumi Hirakawa and colleagues1  and Jewel Park and colleagues2  regarding our Article,3  which investigated the potential association between pre-existing mental illness and positivity for SARS-CoV-2 and clinical outcomes of COVID-19 in a South Korean nationwide cohort. The authors proposed the need for further analysis stratified by subtype of psychiatric disorders and region of residence. Hirakawa and colleagues pointed out that our study did not have a subgroup analysis of mental illness by subtype. Therefore, we did a post-hoc analysis to investigate the potential association between COVID-19 susceptibility and specific pre-existing psychiatric disorders (appendix pp 2–3). We used propensity score matching between 47 058 individuals without a mental illness and 47 058 with a mental illness, as previously described.3  The risk of SARS-CoV-2 infection was associated with 95 (4·1%) of 2321 patients who misused alcohol or drugs, compared with 1391 (3·0%) of 47 058 patients who did not have any mental illness (tableappendix p 6; fully adjusted odds ratio [OR] 1·41, 95% CI 1·14–1·74), but was not associated with patients having anxiety and stress-related disorders (951 [2·8%] of 34 536), mood disorders (707 [2·9%] of 24 804), personality disorders (13 [3·3%] of 400), or eating disorders (four [1·3%] of 313). The Lancet Psychiatry 2021 (Published:February 19, 2021).)

- Assosiasjon mellom psykisk sykdom og disposisjon for COVID-19 og kliniske resultater i Sør-Korea: en landsomfattende kohortstudie. (- Fortolkning.) (- Pasienter med alvorlig psykisk sykdom hadde litt høyere risiko for alvorlige kliniske konsekvenser av COVID-19 enn pasienter uten en historie med psykisk sykdom.)

(Anm: Association between mental illness and COVID-19 susceptibility and clinical outcomes in South Korea: a nationwide cohort study. (…) Interpretation Diagnosis of a mental illness was not associated with increased likelihood of testing positive for SARS-CoV-2. Patients with a severe mental illness had a slightly higher risk for severe clinical outcomes of COVID-19 than patients without a history of mental illness. Clinicians treating patients with COVID-19 should be aware of the risk associated with pre-existing mental illness. The Lancet Psychiatry 2021 (Published: September 17, 2020).)

- Forskere: Slik påvirker covid-19 psyken. (- En av fem covid-19-pasienter utvikler en psykisk lidelse innen tre måneder, viser en omfattende ny studie.) (- Her kommer det også frem at en spesiell gruppe har hele 65 prosent høyere risiko for å bli corona-smittet.) (- Mer utsatt for corona.) (- Studien viser også at personer som allerede hadde en mental sykdom, hadde 65 prosent høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med covid-19 enn de som ikke hadde dette fra tidligere.)

(Anm: Forskere: Slik påvirker covid-19 psyken. En av fem covid-19-pasienter utvikler en psykisk lidelse innen tre måneder, viser en omfattende ny studie. Her kommer det også frem at en spesiell gruppe har hele 65 prosent høyere risiko for å bli corona-smittet. (…) Mer utsatt for corona Studien viser også at personer som allerede hadde en mental sykdom, hadde 65 prosent høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med covid-19 enn de som ikke hadde dette fra tidligere. Dette funnet er kontrollert for risikofaktorer som alder, kjønn, og underliggende forhold. For å være sikre på at funnene kunne kobles direkte til covid-19, sammenlignet forskerne også data fra en rekke andre forhold, som influensa og andre luftveisinfeksjoner. – Dette funnet var uventet og trenger nærmere undersøkelser. I mellomtiden bør det å ha en psykisk diagnose settes på listen for risikofaktorer for covid-19, sier Dr Max Taquet ved National Institute for Health Research, som også er en av forfatterne av studien, til britiske The Guardian. Flere eksperter på mental helse sier at dette føyer seg inn i rekken av den stadig økende kunnskapen om at covid-19 kan påvirke hjernen og sinnet, og føre til en økende risiko for en rekke psykiske sykdommer. – Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon av psykologiske stressfaktorer knyttet til denne pandemien og de fysiske følgene av sykdommen, sier Michael Bloomfield, psykiater ved University College London. Simon Wessely, professor i psykiatri ved King’s College i London, sier at funnet i studien om at personer med psykiske lidelser har høyere risiko for å få covid-19, stemmer med tidligere erfaringer fra smitteutbrudd. – Covid-19 påvirker sentralnervesystemet, og kan dermed øke risikoen for ytterligere lidelser. Men denne studien bekrefter at dette ikke forklarer alt, og at risikoen øker med tidligere helseproblemer. Bare tiden vil vise om forekomsten av psykisk sykdom etter covid-19 vil fortsette å øke også etter denne tremånedersperioden som er inkludert i studien, påpeker forskerne. (vg.no 15.11.2020).)

- En av fem COVID-19 pasienter utvikler psykisk sykdom innen 90 dager - studie.

(Anm: One in five COVID-19 patients develop mental illness within 90 days – study. LONDON (Reuters) - Many COVID-19 survivors are likely to be at greater risk of developing mental illness, psychiatrists said on Monday, after a large study found 20% of those infected with the coronavirus are diagnosed with a psychiatric disorder within 90 days. (…) The study, published in The Lancet Psychiatry journal, analysed electronic health records of 69 million people in the United States, including more than 62,000 cases of COVID-19. In the three months following testing positive for COVID-19, 1 in 5 survivors were recorded as having a first time diagnosis of anxiety, depression or insomnia. This was about twice as likely as for other groups of patients in the same period, the researchers said. The study also found that people with a pre-existing mental illness were 65% more likely to be diagnosed with COVID-19 than those without. Mental health specialists not directly involved with the study said its findings add to growing evidence that COVID-19 can affect the brain and mind, increasing the risk of a range of psychiatric illnesses. “This is likely due to a combination of the psychological stressors associated with this particular pandemic and the physical effects of the illness,” said Michael Bloomfield, a consultant psychiatrist at University College London. Simon Wessely, regius professor of psychiatry at King’s College London, said the finding that those with mental health disorders are also at higher risk of getting COVID-19 echoed similar findings in previous infectious disease outbreaks. “COVID-19 affects the central nervous system, and so might directly increase subsequent disorders. But this research confirms that is not the whole story, and that this risk is increased by previous ill health,” he said. (theguardian.com 10.11.2020).)

- Derfor dør flere menn. (- Totalt har forskerne beregnet en overdødelighet på 24 778 personer i denne perioden, i en ny studie publisert i anerkjente British Medical Journal.)

(Anm: - Derfor dør flere menn. Særlig blant de eldste, døde langt flere menn enn kvinner under den første bølgen av covid-19-pandemien i hardt rammede Spania, viser en ny studie. Forskerne tror de vet årsaken. Spania er hardt rammet av coronapandemien med over 1,6 millioner påviste smittede og mer enn 45 000 dødsfall. Nå har forskere beregnet seg fram til at det var 19 228 laboratoriebekreftede covid-19-dødsfall i Spania under første bølge av pandemien, fram til 15. juli. Totalt har forskerne beregnet en overdødelighet på 24 778 personer i denne perioden, i en ny studie publisert i anerkjente British Medical Journal. Forskerne har gjort beregninger av infeksjonsraten i Spania, basert på en stor, tidligere studie av antistoffer i befolkningen. (…) Artikkelforfatterne gir følgende forklaring på kjønnsforskjellen i coronadødelighet: "Den høyere dødeligheten hos menn kan skyldes flere komorbiditeter (underliggende sykdommer, journ. anm.) og risikofaktorer (for eksempel røyking, fedme) enn hos kvinner, men også forskjeller i cellulær immunitet mellom menn og kvinner, inkludert dårligere aktivering av T-celler og en økning i proinflammatoriske cytokiner hos menn", skriver forskerne. (…) - Viktigste årsak Anne Spurkland er professor i medisin ved Universitetet i Oslo og forsker innenfor autoimmune sykdommer og molekylær immunologi. Professoren sier det er godt kjent at menn har et annerledes immunforsvar enn kvinner. Disse kjønnsforskjellene ses også blant dyr, selv hos insekter og andre mer primitive modellorganismer. - Fenomenet er imidlertid ikke spesielt godt forstått, siden kjønnsforskjeller lenge har vært ansett for å være en irrelevant variabel i mange immunologiske studier, sier Spurkland. Hun mener de spanske forskerne kan ha rett i at forklaringen på høyere coronadødelighet hos menn ligger i biologien.  En studie som omhandler immunceller i mennesker, publisert i Nature Communications i februar, viser at det hos personer over 65 år er klare kjønnsforskjeller i hvordan immuncellene ser ut til å fungere. Jeg tror viktigste forklaring på at menn faktisk er mer utsatt for covid-19 er at de biologisk sett reagerer med et kraftigere immunforsvar som ender med alvorlig sykdom, mens kvinners immunforsvar reagerer med mer passende virkemidler akkurat mot dette viruset. Dermed overlever kvinner i større grad, sier Spurkland. Professoren påpeker at for vanlig influensa er situasjonen omvendt. Der er kvinner mest utsatt for alvorlig sykdom og sykehusinnleggelse. (dagbladet.no 5.12.2020).)

- COVID-19 og psykiatri: Kan elektroniske journaler gi svarene? (- COVID-19-pandemien har stilt helsepersonell, forskere og politiske beslutningstakere, spesielt innen alvorlig psykisk sykdom, overfor hittil usette utfordringer. Fra starten av pandemien har psykiatriske symptomer komplisert medisinsk omsorg (behandling) og bidratt til sykelighet og dødelighet. 1)

(Anm: COVID-19 and psychiatry: can electronic medical records provide the answers? The COVID-19 pandemic has posed unprecedented challenges for health-care professionals, researchers, and policy makers, particularly in the area of serious mental illness. From the beginning of the pandemic, psychiatric symptoms have complicated medical care and contributed to morbidity and mortality.1 Conversely, individuals with serious mental illness are known to have a high prevalence of comorbid conditions associated with symptomatic COVID-19, including obesity, hypertension, smoking, and diabetes.2 Many individuals with psychiatric disorders also live in social conditions that result in high exposure to respiratory viruses, including seasonal coronaviruses.3 The sheer size and changing nature of the pandemic poses problems for investigators and policy planners investigating COVID-19 exposure and psychiatric disorders. This is particularly true in the USA, where the response to the pandemic has been hampered by the lack of a national medical care system and a patchwork of state and local public health agencies responsible for data collection and disease surveillance. Lancet Psychiatry. 2020 Nov 9;S2215-0366(20)30479-X.)

(Anm: Xiang YT Yang Y Li W et al. Timely mental health care for the 2019 novel coronavirus outbreak is urgently needed. Lancet Psychiatry. 2020; 7: 228-229.)

- Ubalanse mellom regulatoriske og cytotoksiske SARS-CoV-2-reaktive CD4 + T-celler i COVID-19. (- Polyfunksjonelle T-hjelpere (TH) 1- og TH17-celle delmengde var underrepresentert i repertoaret av SARS-CoV-2-reaktive CD4 + T-celler sammenlignet med influensareaktive CD4 + T-celler. Samlet gir analysene våre innsikt i genuttrykksmønstrene til SARS-CoV-2-reaktive CD4 + T-celler i sykdommens ulike alvorlighetsgrader.)

(Anm: Imbalance of regulatory and cytotoxic SARS-CoV-2-reactive CD4+ T cells in COVID-19. RESEARCH HIGHLIGHTS • Single-cell transcriptomic analysis of >100,000 SARS-CoV-2-reactive CD4+ T cells • Strong cytotoxic TFH response in hospitalized patients early in the illness • Reduced proportions of regulatory CD4+ T cells in hospitalized patients • Substantial heterogeneity in the molecular profile of viral-reactive CD4+ T cells. Summary The contribution of CD4+ T cells to protective or pathogenic immune responses to SARS-CoV-2 infection remains unknown. Here, we present single-cell transcriptomic analysis of >100,000 viral antigen-reactive CD4+ T cells from 40 COVID-19 patients. In hospitalized patients compared to non-hospitalized patients, we found increased proportions of cytotoxic follicular helper (TFH) cells and cytotoxic T helper cells (CD4-CTLs) responding to SARS-CoV-2, and reduced proportion of SARS-CoV-2-reactive regulatory T cells (TREG). Importantly, in hospitalized COVID-19 patients, a strong cytotoxic TFH response was observed early in the illness which correlated negatively with antibody levels to SARS-CoV-2 spike protein. Polyfunctional T helper (TH)1 and TH17 cell subsets were underrepresented in the repertoire of SARS-CoV-2-reactive CD4+ T cells compared to influenza-reactive CD4+ T cells. Together, our analyses provide insights into the gene expression patterns of SARS-CoV-2-reactive CD4+ T cells in distinct disease severities. Cell 2020 (Published: October 05, 2020).)

(Anm: Cell Press Coronavirus Resource Hub. (cell.com).)

- Ubalanse mellom tarmmikroorganismer, immunceller kan rede grunnen for autoimmune sykdommer.

(Anm: Imbalance between gut microorganisms, immune cells could set stage for autoimmune disease. An imbalance in the reciprocal relationship between common gut bacteria and certain immune cells can set the stage for the development of autoimmune inflammation, according to a study conducted by researchers at Children's Hospital of Pittsburgh of UPMC and the University of Pittsburgh School of Medicine, who described their findings recently in Immunity. (...) described their findings recently in Immunity. (...) (medicalnewstoday.com 18.3.2016).)

- Forbindelse mellom antikolinerge legemidler (aCH) og AD (Alzheimers sykdom)-biomarkører med forekomst av mild kognitiv svekkelse (MCI) blant kognitivt normale eldre voksne. (- Selv om deforskrivning hos alle eldre voksne kan vise seg å være gunstig, kan den synergistiske effekten som er observert mellom aCH- og AD-patologisk risiko antyde at det å redusere aCH-belastning i de prekliniske stadiene av AD kan være berettiget spesielt gitt at denne gruppen er spesielt sårbar.)

(Anm: Association of anticholinergic medication and AD biomarkers with incidence of MCI among cognitively normal older adults. Abstract Objective: To determine the cognitive consequences of anticholinergic medications (aCH) in cognitively normal older adults as well as interactive effects of genetic and cerebrospinal fluid (CSF) Alzheimer’s disease (AD) risk factors. (…) Conclusions: aCH increased risk of incident MCI and cognitive decline, and effects were significantly enhanced among individuals with genetic risk factors and CSF-based AD pathophysiological markers. Findings underscore the adverse impact of aCH medications on cognition and the need for deprescribing trials, particularly among individuals with elevated risk for AD. Neurology 2020 (First published September 2, 2020).)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang.

(Anm: Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (…) I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre. (sst.dk 22.12.2017).)

- Lederartikler. De forsømte psykologiske aspekter ved hudsykdom.

(Anm: Lederartikler. De forsømte psykologiske aspekter ved hudsykdom. (Editorials. The neglected psychological aspects of skin disease) Hudtilstander kan ha skadelige effekter på de fleste aspekter av en persons liv, inkludert relasjoner, arbeid, sosiale funksjoner, idrettsaktiviteter og til slutt psykisk helse. (Skin conditions can have a detrimental effect on most aspects of a person’s life, including relationships, work, social functioning, sporting activities, and ultimately their mental health. BMJ 2017;358:j3208 (Published 06 July 2017).)

- Vedvarende seksuell dysfunksjon etter behandling med antidepressiva, 5α-reduktasehemmere og isotretinoin (Accutan): 300 tilfeller.

(Anm: Vedvarende seksuell dysfunksjon etter behandling med antidepressiva, 5α-reduktasehemmere og isotretinoin: 300 tilfeller. (Enduring sexual dysfunction after treatment with antidepressants, 5α-reductase inhibitors and isotretinoin: 300 cases.) (…) KONKLUSJONER Disse dataene peker på et «legacy syndrome» eller syndrom som omfatter en rekke forstyrrelser for seksuell funksjon. Flere detaljerte studier vil kreve utvikling av kodingssystemer som gjenkjenner tilstanden. En videre granskning av disse tardive seksuelle syndromene kan gi større forståelse av tardive syndromer generelt. Int J Risk Saf Med. 2018 May 1.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner. (...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

- Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (- Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.)

(Anm: Ny studie: – Vanlige legemidler knyttes til nesten 50 prosent økt demensrisiko. (…) Det er stadig mer som tyder på at antikolinerge legemidler spiller en rolle ved demens, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, til ABC Nyheter.) (– Denne studien understreker data som vi har hatt fra tidligere, som alle viser at det ser ut til å være en økt risiko for demens ved langtidsbruk av antikolinerge legemidler, fortsetter han. (abcnyheter.no 27.6.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Ubalanse mellom tarmmikroorganismer, immunceller kan rede grunnen for autoimmune sykdommer. (- En ubalanse i det gjensidige forholdet mellom vanlige tarmbakterier og visse immunceller kan iscenesette utviklingen av autoimmune betennelser.)

(Anm: Imbalance between gut microorganisms, immune cells could set stage for autoimmune disease. An imbalance in the reciprocal relationship between common gut bacteria and certain immune cells can set the stage for the development of autoimmune inflammation, according to a study conducted by researchers at Children's Hospital of Pittsburgh of UPMC and the University of Pittsburgh School of Medicine, who described their findings recently in Immunity. (...) described their findings recently in Immunity. (...) (medicalnewstoday.com 18.3.2016).)

- «Intestinal interleukin-17 reseptorsignalisering formidler gjensidig kontroll av tarmmikrobiota og autoimmun betennelse (inflammasjon).

(Anm: Intestinal Interleukin-17 Receptor Signaling Mediates Reciprocal Control of the Gut Microbiota and Autoimmune Inflammation. (…) «(…) Betinget sletting av IL-17R i tarmepitelet viste at det var et gjensidig forhold mellom tarmmikrobiota og tarmenes IL-17R-signalering som kontrollerte dysbiose, fremtvunget utvikling av Th17 og regulert følsomhet (mottakelighet) for autoimmun betennelse (inflammasjon).» (Conditional deletion of IL-17R in the enteric epithelium demonstrated that there was a reciprocal relationship between the gut microbiota and enteric IL-17R signaling that controlled dysbiosis, constrained Th17 development, and regulated the susceptibility to autoimmune inflammation.) Immunity. 2016 Mar 15;44(3):659-671).)

- Ny studie har som mål å forebygge mageplager over lang tid etter covid-19-smitte. Noen pasienter kan få senplager i mage og tarm etter covid-19. (- Tarmbakteriene er en del av immunforsvaret – Hvorfor får noen med covid-19 lettere infeksjon i mage tarm? – Vi er ikke sikre på hva det kommer av ennå.)

(Anm: Ny studie har som mål å forebygge mageplager over lang tid etter covid-19-smitte. Noen pasienter kan få senplager i mage og tarm etter covid-19. Forskere ser på hvordan plagene kan forebygges. – Vi forbereder oss på å behandle senvirkning av covid-19, sier Birgitte Berentsen, hos Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage- og tarmsykdommer. – En stor andel av befolkningen vil smittes av koronavirus. Vi kartlegger effekten på tarmfloraen og hvordan vi kan forebygge plager. Det sier forsker Birgitte Berentsen. Hun er daglig leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage tarmsykdommer. Klinikken deltar i covid-19-studien ved Universitetet i Bergen. 500 forsøkspersoner kan delta. De rekrutteres fra Haukeland universitetssykehus, Haraldsplass Diakonale sykehus, koronahotellet og pasienter i isolat. Avføringsprøver fra pasienter med pågående covid-19 analyseres. Dagens Medisin skriver også om studien. Den er ventet å: - gi ny kunnskap om hvordan covid-19 påvirker mage/tarm-kanalen. - bidra til å utvikle metoder for å oppdage virus i avføringsprøver. - se hva tarmbakterier betyr som del av immunforsvaret mot covid-19. Og om de beskytter mot langtidsplager. Infeksjon kan påvirke fordøyelsen – Hva kan skje etter covid-19-infeksjon i mage/tarm? – Tarmbakterier kan forandre seg etter infeksjon. Det påvirker fordøyelsen i større eller mindre grad, noen får en endret tarmflora. Vi ser etter forskjeller i tarmfloraen hos personer med covid-19 og friske personer. Vi følger dem over tid, sier hun. Mange koronasyke får diaré, kvalme og lite matlyst. Hun tror ikke mange kommer til å få langtidsplager. – Men vi undersøker om covid-19 kan føre til irritabel tarm. Det er plagsomt, men ikke farlig. Dette kan oppstå etter en tarminfeksjon hos tidligere tarmfriske. Forskning på irritabel tarm viser at det er en sammenheng mellom endret tarmbakterieprofil og tilleggsplager. Noen får matvareintoleranse, eller angst og depresjon, søvnforstyrrelser og tretthet. – Ett år etter infeksjon har kroppen normalt innhentet seg, men hos andre varer plagene. Vi har ikke det komplette svaret på årsaken. Det kan komme av type smitte eller følsomheten til personen. Det kan ha noe med interaksjonen mellom hjerne og tarm å gjøre, sier hun. Tarmbakteriene er en del av immunforsvaret – Hvorfor får noen med covid-19 lettere infeksjon i mage tarm? – Vi er ikke sikre på hva det kommer av ennå. De kan ha flere ACE2-reseptorer i tarmen enn andre. Koronaviruset bruker samme reseptor som inngangsport i lungene. De kan ha en annen bakteriesammensetning. Den påvirker bakterienes rolle som en del av immunforsvaret. (aftenposten.no 26.1.2021).)

- Trodde du nese-testen var ille? (- I Kina har man nå intensivert bruken av en analtest for å påvise koronasmitte, skriver Washington Post.)

(Anm: Trodde du nese-testen var ille? Her har de begynt med anal-testen, fordi den skal være mer nøyaktig. (…) NEW YORK (Nettavisen): En koronatest utført rektalt skal være mer nøyaktig enn de som utføres gjennom hals og nese, hevder kinesisk forskere. I Kina har man nå intensivert bruken av en analtest for å påvise koronasmitte, skriver Washington Post. (nettavisen.no 27.1.2021).)

- Oral epithelial IL-22/STAT3 signaling licenses IL-17-mediated immunity to oral mucosal candidiasis.

(Anm: Oral epithelial IL-22/STAT3 signaling licenses IL-17-mediated immunity to oral mucosal candidiasis. Abstract Oropharyngeal candidiasis (OPC; thrush) is an opportunistic infection caused by the commensal fungus Candida albicans Interleukin-17 (IL-17) and IL-22 are cytokines produced by type 17 lymphocytes. Both cytokines mediate antifungal immunity yet activate quite distinct downstream signaling pathways. While much is now understood about how IL-17 promotes immunity in OPC, the activities of IL-22 are far less well delineated. We show that, despite having similar requirements for induction from type 17 cells, IL-22 and IL-17 function nonredundantly during OPC. We find that the IL-22 and IL-17 receptors are required in anatomically distinct locations within the oral mucosa; loss of IL-22RA1 or signal transducer and activator of transcription 3 (STAT3) in the oral basal epithelial layer (BEL) causes susceptibility to OPC, whereas IL-17RA is needed in the suprabasal epithelial layer (SEL). Transcriptional profiling of the tongue linked IL-22/STAT3 not only to oral epithelial cell proliferation and survival but also, unexpectedly, to driving an IL-17-specific gene signature. We show that IL-22 mediates regenerative signals on the BEL that replenish the IL-17RA-expressing SEL, thereby restoring the ability of the oral epithelium to respond to IL-17 and thus to mediate antifungal events. Consequently, IL-22 signaling in BEL "licenses" IL-17 signaling in the oral mucosa, revealing spatially distinct yet cooperative activities of IL-22 and IL-17 in oral candidiasis. Sci Immunol. 2020 Jun 5;5(48):eaba0570.)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsførte legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Betennelseshemmende og smertestillende legemidler øker risiko for hjertesykdom. (- Reseptfrie, smertestillende medisiner som Ibux, Voltaren og Celebra bør brukes minst mulig.)

(Anm: Betennelseshemmende og smertestillende legemidler øker risiko for hjertesykdom. Betennelseshemmende og smertestillende legemidler har vært i bruk i veldig mange år, og er noen av de mest solgte legemidlene på verdensbasis. I mange land selges slike medisiner over disk, og det er også tilfelle for noen av disse medisinene i Norge. (lhl.no 15.6.2017).)

- Sensasjonell D-vitaminstudie er full av mangler.

(Anm: Sensasjonell D-vitaminstudie er full av mangler. NRK omtalte en oppsiktsvekkende enkeltstudie om D-vitamin mot korona, men mye tyder på at resultatene i denne studien er for gode til å være sanne. Forrige helg kunne NRK fortelle en tilsynelatende god nyhet. Spanske forskere hadde funnet ut at koronapasienter hadde 60 prosent større sjanse for å overleve når de ble behandlet med D-vitamin. I tillegg hadde pasientene som ikke fikk D-vitamin fire ganger større sannsynlighet for å trenge intensivbehandling i den spanske studien, fortalte NRK. (faktisk.no 23.2.2021).)

- D-vitaminmangel firedoblet dødsrate for COVID-19.

(Anm: Vitamin D Deficiency in COVID-19 Quadrupled Death Rate. Vitamin D deficiency on admission to hospital was associated with a 3.7-fold increase in the odds of dying from COVID-19, according to an observational study looking back at data from the first wave of the pandemic.
Nearly 60% of patients with COVID-19 were vitamin D deficient upon hospitalization, with men in the advanced stages of COVID-19 pneumonia showing the greatest deficit. Importantly, the results were independent of comorbidities known to be affected by vitamin D deficiency, say the authors, led by Dieter De Smet, MD, from AZ Delta General Hospital, Roeselare, Belgium.
(medpagetoday.com 11.12.2020).)

(Anm: Serum 25(OH)D Level on Hospital Admission Associated With COVID-19 Stage and Mortality. Abstract Objectives: Vitamin D deficiency was previously correlated with incidence and severity of coronavirus disease 2019 (COVID-19). We investigated the association between serum 25-hydroxyvitamin D (25(OH)D) level on admission and radiologic stage and outcome of COVID-19 pneumonia. (…) Conclusions: Low 25(OH)D levels on admission are associated with COVID-19 disease stage and mortality. Am J Clin Pathol. .2020 Nov 25;aqaa252.)

- Nivåer av vitamin D kan forutsi fremtidig helserisiko, død hos eldre menn.

(Anm: Vitamin D levels may predict future health risks, death in older men. Advances in science are helping researchers find new ways to identify diseases earlier. A new breakthrough indicates that free, circulating vitamin D levels in the bloodstream may be a good predictor of future health and disease risk in aging men. (medicalnewstoday.com 13.9.2020).)

(Anm: Low Vitamin D in COVID-19 Predicts ICU Admission, Poor Survival (medscape.com 17.9.2020).)

- Antikolinerg legemiddeleksponering og risikoen for demens. (- Funn i denne nestede casekontrollstudien av 58 769 pasienter med en demensdiagnose og 225 574 samsvarende kontroller, var det statistisk signifikante assosiasjoner av demensrisiko ved eksponering for antikolinergiske antidepressiva, antiparkinsonlegemidler, antipsykotiske, blære-antimuskarinika og antiepileptikalegemidler etter justering for konfunderende variabler. Betydning assosiasjonene som er observert for spesifikke typer antikolinerge legemidler, antyder at disse legemidlene bør foreskrives med forsiktighet hos middelaldrende og eldre voksne.)

(Anm: Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia. A Nested Case-Control Study. Key Points Question  Is the risk of dementia among persons 55 years or older associated with the use of different types of anticholinergic medication? Findings  In this nested case-control study of 58 769 patients with a diagnosis of dementia and 225 574 matched controls, there were statistically significant associations of dementia risk with exposure to anticholinergic antidepressants, antiparkinson drugs, antipsychotic drugs, bladder antimuscarinics, and antiepileptic drugs after adjusting for confounding variables. Meaning  The associations observed for specific types of anticholinergic medication suggest that these drugs should be prescribed with caution in middle-aged and older adults. JAMA Intern Med. 2019;179(8):1084-1093.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Kognitive funksjoner er en samlebetegnelse for ulike ferdigheter vi tar i bruk for å tenke, lære og løse problemer.

(Anm: Kognitive funksjoner er en samlebetegnelse for ulike ferdigheter vi tar i bruk for å tenke, lære og løse problemer. Disse ferdighetene kan kartlegges og utredes med mange ulike tester, blant annet med evnetester som gir en samlet intelligenskvotient-skår (IQ-skår). Evnetestene som brukes skal være normerte tester, det vil si at man har et stort norsk sammenligningsgrunnlag og skåren man oppnår sammenlignes med et gjennomsnitt i den norske befolkningen. (frambu.no 6.8.2018).)

- Sjokktall om dobbeltinfeksjon. Covid-19 og vanlig influensainfeksjon samtidig mer enn dobler dødsrisikoen, viser ny forskning. (- Resultatene viser også at personer med de to virusene samtidig har større risiko for et alvorlig sykdomsforløp, heter det i en nyhetsartikkel i anerkjente British Medical Journal (BMJ).)

(Anm: Sjokktall om dobbeltinfeksjon. Covid-19 og vanlig influensainfeksjon samtidig mer enn dobler dødsrisikoen, viser ny forskning. Mennesker som er smittet med både vanlig influensa og coronaviruset SARS-CoV-2 løper mer enn dobbelt så høy risiko for å dø sammenliknet med mennesker som bare har covid-19, viser en analyse utført av Public Health England (PHE). PHE har gjennomgått tilfeller fra januar til april 2020. Resultatene viser også at personer med de to virusene samtidig har større risiko for et alvorlig sykdomsforløp, heter det i en nyhetsartikkel i anerkjente British Medical Journal (BMJ). De fleste tilfeller av såkalt koinfeksjon var blant eldre mennesker. Dataene framkommer av en ennå ikke fagfellevurdert studie, publisert i medRxiv, men resultatene fra studien er tydelig noe britiske helsemyndigheter fester lit til. – Bevis Tallene ble gjort offentlige da PHE nylig lanserte et utvidet influensavaksinasjonsprogram for England som vil være rettet mot 30 millioner mennesker i vinter, skriver BMJ. (dagbladet.no 26.9.2020).)

- Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering.)

(Anm: Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (- Virus – legemiddelinteraksjon.) (- I løpet av de siste tiårene har det vist seg at virus kan samhandle med legemidler, noe som resulterer i uønskede legemiddelreaksjoner. Det er sannsynlig at virusinfeksjonen endrer immunregulering, noe som fører til redusert toleranse for legemidlet.) (-Vi foreslår at nevroleptisk malignt syndrom (NMS) kan være assosiert med en virus-legemiddelinteraksjon, hvor en predisponerende virussykdom utløser en fulminant (voldsom) akutt faserespons på antipsykotisk medisinering. I vår opprinnelige case-serie med nevroleptisk malignt syndrom hadde 29 % av pasientene klinisk åpenbare utslett,1 hvilket antyder et mulig samtidig eksisterende viralt åpent utslett (exanthem).) Neuroleptic malignant syndrome: a neuroimmunologic hypothesis (Nevroleptisk malignt syndrom (Malignt nevroleptikasyndrom; NMS): en neuroimmunologisk hypotese. (...) (…) Proposed mechanisms for induction of the acute phase response We propose several mechanisms for the induction of the acute phase response in neuroleptic malignant syndrome: autoantibody production, virus–drug interaction, heat stress, muscle breakdown and psychological stress. Some of these conditions may occur in concert and may together result in the crossing of a threshold and the generation of neuroleptic malignant syndrome. CMAJ 2010;182 E834-E838 (December).)

- Er neuroleptisk malignt syndrom (NMS; malignt nevroleptikasyndrom) og serotonin (serotonergt) syndrom det samme syndrom.

(Anm: Neuroleptic Malignant Syndrome and Serotonin Syndrome the Same Syndrome? Perspect Psychiatr Care. 2011 Jan;47(1):58-62.)

(AnmSerotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Neuroleptic malignant syndrome: a neuroimmunologic hypothesis. CMAJ 2010;182 E834-E838 (December).)

- Venøs tromboembolisme (VTE), risiko for sepsis økte blant COVID-19 pasienter med kreft.

(Anm: VTE, sepsis risk increased among COVID-19 patients with cancer. Publish Date: August 31, 2020By: Sharon Worcester Cancer patients had significantly lower hemoglobin levels, platelet counts, and red and white blood cell counts. FROM AACR: COVID-19 AND CANCER COVID-19 patients with cancer have a significantly greater risk of venous thromboembolism (VTE) and sepsis, but no greater risk of death, when compared to COVID-19 patients without cancer, according to data from a registry study. Researchers analyzed data on 5,556 patients with COVID-19 who had an inpatient or emergency encounter at Mount Sinai Health System (MSHS) in New York between March 1 and May 27, 2020. Patients were included in an anonymous MSHS COVID-19 registry. There were 421 patients who had cancer: 96 with a hematologic malignancy and 325 with solid tumors. After adjustment for age, gender, and number of comorbidities, the odds ratios for acute VTE and sepsis for patients with cancer (versus those without cancer) were 1.77 and 1.34, respectively. The adjusted odds ratio for mortality in cancer patients was 1.02. The results remained “relatively consistent” after stratification by solid and nonsolid cancer types, with no significant difference in outcomes between those two groups, and results remained consistent in a propensity-matched model, according to Naomi Alpert, a biostatistician at Icahn School of Medicine at Mount Sinai, New York. Ms. Alpert reported these findings at the AACR virtual meeting: COVID-19 and Cancer. (…) In fact, the findings are limited by a lack of information about cancer treatment, as the registry was not designed for that purpose, she noted. Another study limitation is the short follow-up of a month or less in most patients, due, in part, to the novelty of COVID-19, but also to the lack of information on patients after they left the hospital. (mdedge.com - August 31, 2020).)

- Studie finner nye bevis for at SARS-CoV-2 skader hjernens blodkar. (- Forskere har ikke funnet noe spor av SARS-CoV-2 i hjernen hos mennesker med infeksjonen. Imidlertid har de observert skader på blodårene forårsaket av kroppens inflammatoriske respons i hjernen hos undersøkt etter at de er døde som hadde testet positivt for viruset, noe som antyder at viruset indirekte kan angripe organet.)

(Anm: Study finds new evidence of SARS-CoV-2 damaging brain blood vessels. Scientists have found no trace of SARS-CoV-2 in the brains of people with the infection. However, they have observed blood vessel damage caused by the body’s inflammatory response in the post-mortem brains of patients who tested positive for the virus, which suggests the virus may indirectly attack the organ. The scientific advances researchers made this past year have helped tremendously in learning about the new coronavirus that first appeared in Wuhan, China. Initially, COVID-19 was characterized by feversore throatcough, and dyspnea, all manifestations of a respiratory illness. However, a spectrum of other clinical manifestations, including headachesabdominal paindiarrhea, and loss of taste and smell, have been reported. Researchers also now have evidence of the novel coronavirus damaging the heart, creating blood clots, and causing gastrointestinal issues. While the pandemic has disproportionally affected older adults and people with preexisting health conditions, younger adults are not immune. (…) The research authors published their findings as a correspondence article in the New England Journal of Medicine. Study design The study was conducted by researchers from the National Institute of Neurological Disorders and Stroke (NINDS) in Bethesda, MD, and other institutions across the United States. They examined post-mortem brain tissue samples from 16 patients in New York City and from three patients in Iowa City who had died between March and July 2020 and tested positive for COVID-19 before or after death. Patients ranged in age from 5 to 73 years, and their medical history commonly showed preexisting conditions, including obesityheart disease or high blood pressure, and diabetes. Before death, treatment was mainly geared toward respiratory infection, and only two patients exhibited agitated delirium. The researchers also used MRI images to detect any abnormalities in the brain tissue. This included the olfactory bulb, a brain area involved in the sense of smell, since loss of smell is known to be one of the first symptoms of COVID-19. Another brain region they examined was the brain stem, which is crucial for human survival. It regulates sleeping and eating habits and controls heart rate and the rate of breathing. To asses the relevant brain tissues, the researchers used a staining method called immunohistochemistry, which allows the visualization of proteins within cells and tissues. (medicalnewstoday.com 6.1.2021).)

- Mikrovaskulær skade i hjernen hos pasienter med Covid-19.

(Anm: Microvascular Injury in the Brains of Patients with Covid-19. TO THE EDITOR: We conducted postmortem high-resolution magnetic resonance imaging (magnetic resonance microscopy) of the brains of patients with coronavirus disease 2019 (Covid-19) (median age, 50 years) and histopathological examination that focused on microvascular changes in the olfactory bulb and brain stem. (See the Materials and Methods section in the Supplementary Appendix, available with the full text of this letter at NEJM.org. N Engl J Med 2020 2020 (December 30, 2020).)

- S1-proteinet fra SARS-CoV-2 krysser blod-hjerne-barrieren hos mus. Det er uklart om alvorlig akutt respiratorisk syndrom coronavirus 2, som forårsaker koronavirus sykdom 2019, kan komme inn i hjernen.

(Anm: The S1 protein of SARS-CoV-2 crosses the blood-brain barrier in mice. It is unclear whether severe acute respiratory syndrome coronavirus 2, which causes coronavirus disease 2019, can enter the brain. Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 binds to cells via the S1 subunit of its spike protein. We show that intravenously injected radioiodinated S1 (I-S1) readily crossed the blood–brain barrier in male mice, was taken up by brain regions and entered the parenchymal brain space. I-S1 was also taken up by the lung, spleen, kidney and liver. Intranasally administered I-S1 also entered the brain, although at levels roughly ten times lower than after intravenous administration. APOE genotype and sex did not affect whole-brain I-S1 uptake but had variable effects on uptake by the olfactory bulb, liver, spleen and kidney. I-S1 uptake in the hippocampus and olfactory bulb was reduced by lipopolysaccharide-induced inflammation. Mechanistic studies indicated that I-S1 crosses the blood–brain barrier by adsorptive transcytosis and that murine angiotensin-converting enzyme 2 is involved in brain and lung uptake, but not in kidney, liver or spleen uptake. Nat Neurosci. 2020 Dec 16.)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify). (- Kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer.) (- Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

- Studie: Remdesivir virker ikke. IKKE EFFEKT: John-Arne Røttingen i forbindelse med lansering av Solitarity Trial.

(Anm: Studie: Remdesivir virker ikke. IKKE EFFEKT: John-Arne Røttingen i forbindelse med lansering av Solitarity Trial. De nye resultatene fra WHO-studien Solidarity viser at medikamentet remdesivir ikke fører til at flere overlever alvorlig covid-19-infeksjon: – Det er alltid synd å komme med nyheter om at medisiner ikke virker, sier John-Arne Røttingen. (dagensmedisin.no 16.10.2020).)

- EMA-komité vil undersøge om der er sammenhæng mellem coronapatienters behandling med remdesivir (Veklury) og nyreskader.) (- Det er dog noget, man tidligere har set ved dyreforsøg.) (- Og vi ser rutinemæssigt på, om der opstår bivirkninger, som vi ikke allerede har beskrevet i produktresuméet," siger han.)

(Anm: EMA-komité vil undersøge om coronamiddel kan medføre nyreskader. (…) Det skal undersøges, om der er sammenhæng mellem coronapatienters behandling med remdesivir (Veklury) og nyreskader. (…) Det skyldes ikke nødvendigvis remdesivir, for de har højst sandsynligt fået flere typer medicin og har flere konkurrerende sygdomme." Veklury (remdesivir) har fået en betinget godkendelse til behandling af coronapatienter i EU. (…) I produktresuméet for lægemidlet står der på nuværende tidspunkt ikke noget om en risiko for nyreskader hos mennesker. Det er dog noget, man tidligere har set ved dyreforsøg. (…) Og vi ser rutinemæssigt på, om der opstår bivirkninger, som vi ikke allerede har beskrevet i produktresuméet," siger han. (medwatch.dk 5.10.2020).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(AnmStatlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Regeneron sender antistofbehandling mod covid-19 til godkendelse hos FDA.

(Anm: Regeneron sender antistofbehandling mod covid-19 til godkendelse hos FDA. Amerikanske Regeneron bliver det andet selskab, der sender en antistofbehandling mod covid-19 til nødgodkendelse hos FDA, efter at Eli Lilly gjorde det samme onsdag. Donald Trump kalder behandlingen for en "kur" mod covid-19. Der er flere potente våben på vej til det arsenal, som læger kan benytte til at bekæmpe coronavirussygdommen covid-19. Den amerikanske biotekkæmpe Regeneron har således sendt sin antistofbehandling REGN-COV2 til nødgodkendelse hos de amerikanske sundhedsmyndigheder, FDA. Regeneron er dermed blot det andet selskab, der har sendt en antistofbehandling mod covid-19 til godkendelse hos FDA, efter at Eli Lily onsdag gjorde det samme. Begge selskaber har anmodet om en emergency use authorization hos FDA, som betyder, at selskaberne skal foretage yderligere kliniske studier, der bekræfter antistoffernes effekt, men at amerikanske hospitaler imens kan benytte antistofferne i nødtilfælde. (medwatch.dk 9.10.2020).)

- Ny corona-forskning: Derfor blir noen unge alvorlig syke. Forskerne tror de har kommet et steg nærmere en forklaring på hvorfor noen unge - og andre uten kjente risikofaktorer - blir alvorlig syke av coronaviruset. Noen kan ha en sjelden immunsviktsykdom uten å vite det, ifølge ny studie. (- Det viser seg at 10 prosent av de som har blitt alvorlig syke av coronaviruset, har antistoffer som hemmer såkalte interferoner, en av kroppens viktige bestanddeler for å stoppe en virusinfeksjon.) (– Det hører til historien at pasientene ikke har en forhistorie med hyppige eller alvorlige virusinfeksjoner, sier Husebye.)

(Anm: Ny corona-forskning: Derfor blir noen unge alvorlig syke. Forskerne tror de har kommet et steg nærmere en forklaring på hvorfor noen unge - og andre uten kjente risikofaktorer - blir alvorlig syke av coronaviruset. Noen kan ha en sjelden immunsviktsykdom uten å vite det, ifølge ny studie. Til sammen har over en million mennesker mistet livet på verdensbasis som følge av coronaviruset, viser VGs coronaoversikt. Nå viser en ny studie ved Universitetet i Bergen at personer som dør eller blir alvorlig syke av covid-19 kan ha en sjelden immunsviktsykdom eller defekt uten å vite om det. – Funnet er veldig interessant. Det kan ha klinisk betydning, sier professor Eystein Husebye, en av forskerne bak studien. (…) Begrenser immunforsvaret Studien, som er gjort i samarbeid med et stort internasjonalt team ledet av franske forskere, har foregått siden i vinter og baserer seg på data fra coronapasienter fra flere land. Forskerne har undersøkt antistoffer i blodet som hemmer immunforsvarets evne til å stoppe et virus fra å formere seg. Det viser seg at 10 prosent av de som har blitt alvorlig syke av coronaviruset, har antistoffer som hemmer såkalte interferoner, en av kroppens viktige bestanddeler for å stoppe en virusinfeksjon. – Interferoner er viktige i virusforsvaret. Det gjør at viruset ikke kan deles og formere seg. Noe av det første som skjer i en virusinfeksjon, er at cellene i kroppen begynner å lage interferoner for å hindre viruspartiklene i å formere seg. Så det er en måte å slå tilbake en virusinfeksjon på, forklarer professor Eystein Husebye. Studien viser at antistoffene har vært til stede hos disse pasientene før de ble smittet av coronaviruset, noe som ser ut til å gjøre dem utsatt for alvorlig lungeinfeksjon av coronaviruset. – Det hører til historien at pasientene ikke har en forhistorie med hyppige eller alvorlige virusinfeksjoner, sier Husebye. (vg.no 3.10.2020).)

- Interferonmangel kan føre til alvorlig COVID.

(Anm: Interferon deficiency can lead to severe COVID. Understanding what contributes to the development of severe COVID-19 would be of great clinical benefit. Analysis of people in whom this occurred pinpoints a key role for the signalling pathway mediated by type I interferon proteins. (nature.com 2.11.2020).)

- Ny forskning: Nye funn om corona og hjernen. Det er økende bevis for at covid-19 kan skade hjernen. (- Spores i blodet Det rapporteres om tilfeller av hjerneslag. Noen får hukommelsestap og blir forvirret og desorienterte, andre blir psykotiske og får hallusinasjoner. Men om dette er forbigående symptomer eller om plagene blir varige, vet forskerne ennå ikke. – Det er usikkerhet om coronavirusets langtidseffekt på hjernen, sier Aamodt.)

(Anm: Ny forskning: Nye funn om corona og hjernen. Det er økende bevis for at covid-19 kan skade hjernen. – Symptomene blir bare mer og mer skremmende, sier nevrolog. – En av tre pasienter med covid-19 får hjernerelaterte symptomer under den akutte infeksjonen, sier overlege Anne Hege Aamodt ved nevrologisk avdeling på Rikshospitalet. Ifølge en studie på 214 sykehusinnlagte covid-19-pasienter fra provinsen Wuhan i Kina, slet 36 prosent av dem med ulike nevrologiske symptomer. Det var alt fra svimmelhet, hodepine og påvirket bevissthet til svekket lukt, smak eller syn. I de siste månedene har flere studier pekt i samme retning: Coronaviruset kan ramme mange av kroppens organer, også hjernen. Faktisk mener noen forskere at nesten halvparten av coronapasientene opplever at hjernen påvirkes. Hele 40–60 prosent av sykehusinnlagte covid-19 pasienter får en form for psykiatriske og nevrologiske symptomer, ifølge en studie publisert i The Lancet. Spores i blodet Det rapporteres om tilfeller av hjerneslag. Noen får hukommelsestap og blir forvirret og desorienterte, andre blir psykotiske og får hallusinasjoner. Men om dette er forbigående symptomer eller om plagene blir varige, vet forskerne ennå ikke. – Det er usikkerhet om coronavirusets langtidseffekt på hjernen, sier Aamodt. Hun leder et nasjonalt og tverrfaglig covid-19 forskningsprosjekt hvor nevrologer, psykiatere, nevropsykiatere, radiologer, infeksjonsmedisinere og forskere undersøker pasienter som har gått igjennom covid-19 for bedre å forstå virusets effekt på hjernen. Forrige uke publiserte de norske forskerne en ny studie som bekrefter foreløpige funn: Hjernen påvirkes av viruset. Ved hjelp av en blodprøve og prøve som viser påvirkning på nervevev, kan man måle nevrofilamentene, en type protein i blodet, og slik få en indikasjon på virusets effekt på hjernen. (vg.no 30.9.2020).)

(Anm: Blood neurofilament light concentration at admittance: a potential prognostic marker in COVID-19. medrxiv 2020 (September 9, 2020).)

- 6 måneders konsekvenser av COVID-19 hos pasienter som ble utskrevet fra sykehus: en kohortestudie.

(Anm: 6-month consequences of COVID-19 in patients discharged from hospital: a cohort study. (…) Interpretation: At 6 months after acute infection, COVID-19 survivors were mainly troubled with fatigue or muscle weakness, sleep difficulties, and anxiety or depression. Patients who were more severely ill during their hospital stay had more severe impaired pulmonary diffusion capacities and abnormal chest imaging manifestations, and are the main target population for intervention of long-term recovery.Lancet. 2021 Jan 8;S0140-6736(20)32656-8.)

- Koronastudien: Hver tiende opplever at hukommelsen svikter. STOKKE (NRK): Om lag 12 prosent av dem som har hatt korona i Norge, opplever at hukommelsen har blitt dårligere lenge etter at de var syke, viser ny studie.

(Anm: Koronastudien: Hver tiende opplever at hukommelsen svikter. STOKKE (NRK): Om lag 12 prosent av dem som har hatt korona i Norge, opplever at hukommelsen har blitt dårligere lenge etter at de var syke, viser ny studie. Charlotte Lindqvist ble smittet av korona i mars i fjor. Nesten ett år etter, er hun fortsatt ikke i stand til å jobbe. Mye har endret seg, og hukommelsen har blitt mye dårligere. Jeg pleide å ha full kontroll, nå glemmer jeg ting hele tiden, sier hun. (…) – Jeg var ikke veldig dårlig i starten, og etter noen dager trodde jeg at jeg var helt frisk, men så slo sykdommen til på ny. Da ble jeg ganske dårlig, sier hun. Lindqvist ble likevel ikke så dårlig at hun måtte legges inn på sykehus, men hun har ennå ikke kommet seg og er fortsatt sykemeldt. – Det fysiske begynner å komme på plass, men jeg kjenner fortsatt på utmattelsen. I tillegg sliter jeg med konsentrasjonen. Hodet fungerer liksom ikke. Jeg har problemer med hukommelsen også, sier Lindqvist. (nrk.no 2.3.2021).)

- Eva (49) ble koronasyk i april – sliter fortsatt med symptomer. (- Ble smittet på jobb.) (– Pasienten hostet og hadde feber og viste alle tegn på koronasmitte, men hadde testet negativt på covid-19 da han kom til oss, forteller Eva.) (– Etter hvert tok vi en scan av lungene hans, og den viste endringene som er så typiske for koronasmittede. Senere testet han også positivt.)

(Anm: Eva (49) ble koronasyk i april – sliter fortsatt med symptomer. HÖLÖ/STOCKHOLM (TV 2): Eva Höglund ble smittet med covid-19-viruset i april, da hun var på jobb som sykepleier. Over fem måneder etter sliter hun fortsatt med langtidsvirkningene av viruset. (…) Ble smittet på jobb Det er nå fem måneder siden 49-åringen ble syk. Hun er sykepleier ved Södertälje sykehus, og fikk konstatert covid etter at en koronasmittet pasient hostet henne rett i ansiktet. – Pasienten hostet og hadde feber og viste alle tegn på koronasmitte, men hadde testet negativt på covid-19 da han kom til oss, forteller Eva. – Etter hvert tok vi en scan av lungene hans, og den viste endringene som er så typiske for koronasmittede. Senere testet han også positivt. Denne pasienten smittet mange i personalet, fortsetter hun. Det tok ikke mange dager før Eva selv ble syk. – Jeg lå på sofaen 22 timer i døgnet. Jeg hadde høy feber, ekstrem hodepine og vondt i halsen. Etter hvert ble det tungt å puste. Det kjentes som om noen stod på brystet mitt, forteller Eva. (tv2.no 18.9.2020).)

(Anm: Understanding persistent physical symptoms: Conceptual integration of psychological expectation models and predictive processing accounts. Highlights • This article reviews sustaining mechanisms of persistent physical symptoms (PPS). • It connects psychological models and neuroscientific work on symptom perception. • It assumes that PPS are related to abnormal processing of benign bodily sensations. • Psychologically, PPS are related to difficulties in processing medical reassurance. • As a result, people are left with the concern that something is wrong with the body. Clinical Psychology Review 2020;76.)

(Anm: Symptoms and the body: Taking the inferential leap (research.manchester.ac.uk 2.9.2020).)

- FHI: Mange koronapasienter sliter med langvarige helseplager. Mange pasienter som ble alvorlig syke av covid-19, hadde fremdeles symptomer et halvt år senere. Vanligst er tung pust, trøtthet og nedsatt smaks- og luktesans. Det viser en gjennomgang Folkehelseinstituttet har gjort over 43 vitenskapelige artikler som tar for seg senskader.

(Anm: FHI: Mange koronapasienter sliter med langvarige helseplager. Mange pasienter som ble alvorlig syke av covid-19, hadde fremdeles symptomer et halvt år senere. Vanligst er tung pust, trøtthet og nedsatt smaks- og luktesans. Det viser en gjennomgang Folkehelseinstituttet har gjort over 43 vitenskapelige artikler som tar for seg senskader. Det er særlig pasienter som har vært innlagt på sykehus som rapporterer vedvarende symptomer lenge etter infeksjon, går det fram av oversikten. En stor andel av disse pasientene opplever fortsatt symptomer ved seks måneders oppfølging. Studiene fordeles på oppfølging etter en til tre måneder, tre til seks måneder og mer enn seks måneder. (…) Vanskelig å skille ut effekt Studiene var også preget av høyt frafall og ved at en del av deltakerne husket dårlig hva de hadde oppgitt av opplysninger tidligere. På samme måte kan begrensninger knyttet til pandemien generelt – som begrensninger i personlig frihet, nedstengning og livsstilsendring – påvirke rapporteringen av noen av symptomene, påpekes det. – De langvarige effektene av covid-19 og den langvarige effekten av pandemisituasjonen kan være vanskelig å skille ut i ukontrollerte studier, skriver FHI. (velferd.no 3.3.2021).)

- Langt færre innlagt med hjertetrøbbel. Coronapandemien kan også ha gitt positive helseutslag. (- 32 prosent ned - Nedgang i hjerteinfarkt under starten av covid-19-pandemien har en sett over store deler av verden, sier fagansvarlig overlege Geir Øystein Andersen ved Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning på Oslo universitetssykehus, Ullevål.)

(Anm: Langt færre innlagt med hjertetrøbbel. Coronapandemien kan også ha gitt positive helseutslag. Langt færre er blitt lagt inn med akutt hjerteinfarkt i Norge og i andre europeiske land, viser ny forskning. - Vi har sett samme trend i mange land, også i Norge, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til Dagbladet. (…) I perioden med hygienetiltak og regler for sosial distansering har antall sykehusinnleggelser på grunn av alvorlig hjertetrøbbel gått kraftig ned. Den ene studien, nylig publisert i Scandinavian Cardiovascular Journal, omfatter også situasjonen i Norge. (…) 32 prosent ned - Nedgang i hjerteinfarkt under starten av covid-19-pandemien har en sett over store deler av verden, sier fagansvarlig overlege Geir Øystein Andersen ved Hjertemedisinsk intensiv og overvåkning på Oslo universitetssykehus, Ullevål. (…) Forskerne har undersøkt forekomsten av alvorlig akutt hjerteinfarkt ved fem medisinske sentre i Finland, Danmark, Norge og Latvia i perioden januar, februar og mars i 2020, sammenliknet med samme periode i åra 2017 til 2019. I løpet av 2017-2019 var det i årets tre første måneder ingen markante forskjeller å se i forekomsten av alvorlig akutt hjerteinfarkt, men etter pandeminedstengningen i mars, stuper tallene. I gjennomsnitt finner forskerne en nedgang i sykehusinnleggelser etter akutt hjerteinfarkt på 32 prosent i mars. (dagbladet.no 24.9.2020).)

- Flytende gelé funnet i corona-lunger. Hos pasienter som har dødd av coronaviruset har det blitt funnet en klar, flytende gelé. (- Ødelagte lunger.) (- Friske lunger ser stort sett svarte ut på medisinske skanninger, nettopp fordi de er fulle av luft. Lungebetennelser forårsaket av virus har en tendens til å dukke opp i form av hvite flekker i seksjoner av lungene, noe som på fagspråket kalles mattglassforfetning.)

(Anm: Flytende gelé funnet i corona-lunger. Hos pasienter som har dødd av coronaviruset har det blitt funnet en klar, flytende gelé. Forsker mener dette kan være med på å forklare den alvorlige lungesvikten covid-19 forårsaker. Alvorlig lungesvikt Han forklarer at hyaluronsyren kan være med på å forklare den alvorlige lungesvikten som oppstår hos dem som dør eller blir alvorlig syke av coronaviruset. - Det er ikke sånn at hyaluronsyre er den enste forklaringen til hvorfor man dør, men det er en viktig ledetråd. Vi har lyktes med å farge hyaluronsyren fra lungene til pasienter som har dødd, for å bevise at det er hyaluronsyre som finnes i lungene, forteller professoren. (dagbladet.no 24.9.2020).)

- Pasienter med blodpropp i hjertet har fått behandling alt for sent, og hjerteavdelingene har fått inn pasienter med skader man ikke har sett på 20-30 år.

(Anm: Pasienter med blodpropp i hjertet har fått behandling alt for sent, og hjerteavdelingene har fått inn pasienter med skader man ikke har sett på 20-30 år. Det opplyser leger ifølge danske Berlingske. På grunn av det enorme fokuset på å bekjempe koronaviruset har det nemlig vært betydelig færre ressurser for å ta seg av andre sykdommer. (…) Til sammen er over 220.000 avtaler om konsultasjoner, behandlinger og operasjoner i helseforetakene blitt utsatt, viser tall fra Norsk pasientregister og Helsedirektoratet, ifølge NRK. Samme pasient kan være regnet med flere ganger, dersom de har hatt flere avtaler. (…) - Vanligvis får vi blodproppen fjernet umiddelbart når den oppstår. Men nå ser vi pasienter som ikke har kommet raskt til behandling og som har en kraftig lekk hjerteklaff. Det fører til vann i lungene, noe man kan dø av, sier Flensted Lassen. (nettavisen.no 27.2.2021).)

- Hva kan forårsake brystsmerter og svimmelhet, og når du skal søke hjelp.

(Anm: What can cause chest pain and dizziness, and when to seek help. While chest pain and dizziness might not always indicate something serious, a person should seek medical help if they experience sudden chest pain lasting longer than 15 minutes. They should also seek help if they also experience chest pain along with other symptoms, including: - shortness of breath that can occur with or without chest discomfort - feeling sick - pain that spreads to the arms, neck, jaw, or back - chest tightness. This is because the combination of these symptoms may indicate a heart attack. However, a person should still seek advice from a medical professional if they have concerns about recurring chest pain. (medicalnewstoday.com 26.2.2021).)

- Myokarditt blant idrettsutøvere med covid-19? En rekke studier har sett på den mulige sammenhengen mellom covid-19 sykdom og utvikling av hjertesykdom blant idrettsutøvere. Flere studier har vist at blant hospitaliserte pasienter med covid-19 er det tegn på myokardiell involvering blant ganske mange i form av forhøyet kardialt troponin (20 prosent i kinesisk studie1) og tegn på myokardiell inflammasjon ved kardial MR.

(Anm: Myokarditt blant idrettsutøvere med covid-19? En rekke studier har sett på den mulige sammenhengen mellom covid-19 sykdom og utvikling av hjertesykdom blant idrettsutøvere. Flere studier har vist at blant hospitaliserte pasienter med covid-19 er det tegn på myokardiell involvering blant ganske mange i form av forhøyet kardialt troponin (20 prosent i kinesisk studie1) og tegn på myokardiell inflammasjon ved kardial MR. I en tysk studie blant pasienter som hadde gjennomgått covid-19, hvorav 1/3 hadde vært innlagt i sykehus, viste kardial MR at 78 prosent hadde tegn til kardial involvering og 60 prosent hadde tegn på pågående myokardial inflammasjon - MR-undersøkelsen var utført 64-92 dager etter at diagnosen ble stilt2. I en studie fra Ohio i USA fant man blant 26 idrettsutøvere tegn på myokarditt hos 4 (15 prosent) og tegn på tidligere myokardial skade hos ytterligere 8 (30 prosent). Skremmende høye tall på bakgrunn av at myokarditt kan være årsak til plutselig hjertedød. (nhi.no 16.2.2021).)

- Nifst hjertefunn. Følgene av covid-19 kan være mange, og selv måneder etter at pasientene opplevde første symptom er det mange som lever med seinskader av det alvorlige viruset - også på hjertet. (- Pasientene har med tydelighet vist hvor hardt coronaviruset kan ramme, og enkelte har måttet lære veldig mye på nytt.) (- FORSKER PÅ CORONAPASIENTENE: - Man finner ting på veien som man ikke visste om coronaviruset. Studien skal følge pasientene over et år etter infeksjonen, så det er for tidlig å si hva slags konsekvenser dette har for helsen i fremtiden, forteller Borna, sier lungelege Eivind C. Borna.) (- Kardiolog Wasim Zahid forteller til Dagbladet at covid-19s påvirkning på hjertet kan skyldes flere årsaker. - Den ene er at covid-19 øker risiko for blodpropper, så det kan tenkes at pasientene får små blodpropper i kransårene rundt hjertet som gir små infarkter. Den andre er såkalt myokarditt, som er en direkte virusbetennelse i hjertemuskel-cellene, og som gjør at muskelen skades.)

(Anm: Nifst hjertefunn. Følgene av covid-19 kan være mange, og selv måneder etter at pasientene opplevde første symptom er det mange som lever med seinskader av det alvorlige viruset - også på hjertet. SEINSKADER: Coronasykdom kan også påvirke hjertet. Det er imidlertid for tidlig å si hva dette vil ha å si for coronapasientene i det lange løp. Foto: Komsan Loonprom / Shutterstock / NTB. Siden coronaviruset nådde Norge har over 40 pasienter vært innlagt for rehabilitering på sykehuset til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) på Gardermoen. Pasientene har med tydelighet vist hvor hardt coronaviruset kan ramme, og enkelte har måttet lære veldig mye på nytt. I tillegg til rehabilitering, er sykehuset med på en studie, hvor corona pasienter som har gjennomgått alvorlig sykdom inngår. - Vi har foreløpig funnet funksjonsnedsettelse i både lunger og hjerte, sier lungelege Eivind C. Borna ved sykehuset til Dagbladet. FORSKER PÅ CORONAPASIENTENE: - Man finner ting på veien som man ikke visste om coronaviruset. Studien skal følge pasientene over et år etter infeksjonen, så det er for tidlig å si hva slags konsekvenser dette har for helsen i fremtiden, forteller Borna, sier lungelege Eivind C. Borna. (dagbladet.no 17.9.2020).)

(Anm: Symptoms and the body: Taking the inferential leap. Abstract The relationship between the conscious experience of physical symptoms and indicators of objective physiological dysfunction is highly variable and depends on characteristics of the person, the context and their interaction. This relationship often breaks down entirely in the case of "medically unexplained" or functional somatic symptoms, violating the basic assumption in medicine that physical symptoms have physiological causes. In this paper, we describe the prevailing theoretical approach to this problem and review the evidence pertaining to it. We then use the framework of predictive coding to propose a new and more comprehensive model of the body-symptom relationship that integrates existing concepts within a unifying framework that addresses many of the shortcomings of current theory. We describe the conditions under which a close correspondence between the experience of symptoms and objective physiology might be expected, and when they are likely to diverge. We conclude by exploring some theoretical and clinical implications of this new account. Neurosci Biobehav Rev. 2017 Mar;74(Pt A):185-203.)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

(AnmClozapine-induced myocarditis, a widely overlooked adverse reaction. Acta Psychiatr Scand. 2015 Apr 11. [Epub ahead of print].)

- Åreforkalkning er drevet av betennelse. (- Når du hører ordet åreforkalkning eller aterosklerose tenker du kanskje kalk eller fettavleiring i åreveggen?) (- Begge kan stemme, men det er faktisk immunceller som driver hele prosessen.)

(Anm: Åreforkalkning er drevet av betennelse. Når du hører ordet åreforkalkning eller aterosklerose tenker du kanskje kalk eller fettavleiring i åreveggen? Begge kan stemme, men det er faktisk immunceller som driver hele prosessen. (…) Vi har B-celler, T-celler, makrofager og nøytrofile celler, og i tillegg finnes det mange underkategorier. En nylig studie med nyutviklet teknologi klarte å identifisere hele 25 ulike typer T-celler i plakk fra pasienter! (…) Betennelse kan utløse infarkt Dersom det stadig tilføres nytt fett til åreveggen, vil immuncellene bli så stappmette at de dør. Dette resulterer i en gravplass av døde immunceller, fett og betennelse i åreveggen. Nå har det aterosklerotiske plakket kommet over i en fase hvor det er ustabilt og kan sprekke.) (aftenposten.no 10.9.2020).)

- Ytterligare granskning av vaccin mot covid-19 inleds. EMA inleder en granskning av ett vaccin mot covid-19 som utvecklas av BioNTech i samarbete med Pfizer.

(Anm: Ytterligare granskning av vaccin mot covid-19 inleds. EMA inleder en granskning av ett vaccin mot covid-19 som utvecklas av BioNTech i samarbete med Pfizer. Ännu en utredning av en vaccinkandidat mot covid-19 har påbörjats av den europeiska läkemedelsmyndigheten EMA. Ansökan har lämnats in av företaget BioNTech i samarbete med Pfizer. Den första granskningen som EMA inledde gäller vaccinet som utvecklas av Astrazeneca i samarbete med Oxford university. (…) Vaccin mot covid-19 som består av mRNA Det aktuella vaccinet består av genetiskt material, mRNA, som kodar för ett ytprotein (spikeprotein) på det nya coronaviruset sars-cov-2. När man vaccineras med detta vaccin kommer ytproteinet att produceras av våra celler. Kroppen reagerar då på detta främmande ämne genom att utveckla antikroppar och T-celler som riktar sig specifikt mot detta protein. Om en person som har vaccinerats sedan utsätts för en infektion av covid-19 ska kroppens immunförsvar redan vara tränad i att känna igen och snabbt utveckla skydd mot infektionen. (lakemedelsvarlden.se 6.10.2020).)

- IgG4-relatert sykdom. Immunglobulin G subklasse 4-relatert sykdom er en sykdom som kan ramme nesten alle kroppens organer.

(Anm: IgG4-relatert sykdom. Immunglobulin G subklasse 4-relatert sykdom er en sykdom som kan ramme nesten alle kroppens organer. Hva er IgG4-relatert sykdom? Det er en systemsykdom i immunsystemet kjennetegnet av inflammasjon (betennelse) og økende fibrose (bindevevsdannelse) som kan opptre i mange av kroppens organer. Blant de organene som oftest angripes er bukspyttkjertelen, gallegangen, spytt- og tårekjertlene, bukhulen. Det er en forholdsvis "ny" sykdom. Det var først på 2000-tallet at man ble klar over at det dreide seg om én sykdom med mange ulike manifestasjoner og i 2011 ble begrepet IgG4-relatert sykdom introdusert. Det er en sjelden sykdom som forekommer litt hyppigere blant middelaldrende og eldre menn når sykdommen er lokalisert nedenfor halsen. Ved sykdom i organer i hodet og på halsen er det ingen kjønnsforskjell. (nhi.no 31.8.2020).)

(Anm: How Your Immune System Functions. Outside your body, foreign invaders are waiting for opportunities to spread. Bacteria, viruses, parasites, and fungi can all thrive inside your body—often at your expense. Your immune system keeps them away from your healthy cells, protecting you from infections. It tries to keep those invaders out. When it can't, your immune system attacks the harmful pathogens that spread sickness. To do this, your body uses a wide variety of cells and a network of organs all communicating to keep threats away. (medicinenet.com 11.8.2020).)

- Legemidler som kan svekke glukosetoleransen eller forårsake utilslørt diabetes mellitus.

(Anm: Drugs that can impair glucose tolerance or cause overt diabetes mellitus.  (uptodate.com 2020).)

- Diabetes og syn. (- Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer.)

(Anm: Diabetes og syn. Diabetes øker risikoen for flere øyesykdommer. Regelmessige øyekontroller og tidlig inngripen reduserer risikoen betydelig. Høyt blodsukker, som kan oppstå ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. I dag finnes det heldigvis behandling som kan redusere risikoen for diabetesrelatert blindhet betydelig. (…) Det skilles mellom to typer diabetisk retinopati: Ikke-proliferativ og proliferativ retinopati. Den tidlige utviklingen av retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati. (nhi.no 23.11.2020).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Nyreskade knyttet til COVID-19. Hele 40 % av pasienter innlagt på sykehus med COVID-19 har akutt nyreskade.

(Anm: Kidney injury associated with COVID-19. As many as 40% of patients admitted to hospital with COVID-19 have acute kidney injury. Acute kidney injury (AKI) is a common complication of coronavirus disease 2019 (COVID-19) and is usually related to disease severity. Accordingly, it typically occurs in patients who are critically ill, those with pre-existing conditions, older adults and Black people.1 CMAJ September 14, 2020 192 (37) E1065;.)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Kan vi finne diabetespasienter som det vil gå dårlig med? Med dagens behandlingspraksis er det de som møter opp til timene sine på sykehuset, som får hjelp. Pasientene som trenger det mest, møter ofte ikke opp. Kan maskinlæring bli løsningen?

(Anm: Kan vi finne diabetespasienter som det vil gå dårlig med? Med dagens behandlingspraksis er det de som møter opp til timene sine på sykehuset, som får hjelp. Pasientene som trenger det mest, møter ofte ikke opp. Kan maskinlæring bli løsningen? FOR ET PAR år siden uttrykte en av øyespesialistene ved Haukeland universitetssykehus sin frustrasjon over at de pasientene med diabetes som best klarte å holde et stabilt blodsukker-nivå, også møtte opp til alle kontrollene sine på øyeavdelingen, mens de som hadde ustabilt blodsukker, i mindre grad møtte opp. Noen av dem utviklet alvorlige synsproblemer som ble oppdaget sent, som krevde store inngrep og reduserte funksjonsnivået til pasientene. (dagensmedisin.no 12.9.2020).)

- Koronasmitta barn får intensivbehandling: Hadde ingen underliggande diagnose.

(Anm: Koronasmitta barn får intensivbehandling: Hadde ingen underliggande diagnose. Barnet under 17 år som får behandling på Haukeland sjukehus har fått påvist sjeldan seinreaksjon etter covid-19. (nrk.no 23.11.2020).)

- Ingen underliggende sykdom: Barnet som får behandling på Haukeland som følge av covid-19-sykdom har ingen underliggende diagnose. (- Følgetilstanden, Multisystem Inflammatory Syndrome in Children (MIS-C), er knyttet til aktivering av en generell immunreaksjon i kroppen som hos noen barn vil kunne kreve medisinsk behandling og i sjeldne tilfeller intensivbehandling.)

(Anm: - Ingen underliggende sykdom: Barnet som får behandling på Haukeland som følge av covid-19-sykdom har ingen underliggende diagnose. Det melder Haukeland i en pressemelding. - Barnet som er innlagt på intensivavdelinga har ingen underliggende diagnose, men er ramma av en kjent følgetilstand av covid-19-infeksjon, skriver sykehuset i pressemeldinga. Barnets alder er ikke kjent, utover at det er under 17 år. - Følgetilstanden, Multisystem Inflammatory Syndrome in Children (MIS-C), er knyttet til aktivering av en generell immunreaksjon i kroppen som hos noen barn vil kunne kreve medisinsk behandling og i sjeldne tilfeller intensivbehandling. Tilstanden er kjent internasjonalt og behandling er tilgjengelig, seier klinikkdirektør ved Barne- og ungdomsklinikken på Haukeland universitetssjukehus, Ansgar Berg, i pressemeldinga. Covid-19 utløser farlig barnesyndrom  (dagbladet.no 23.11.2020).)

- Rundt 30 svenske barn har blitt livstruende syke etter covid-19. (- – Pasientene kan bli alvorlig syke raskt, med høy feber, gastrointestinale symptomer og kardiogent sjokk, skrev Tidsskrift for Den norske legeforening i mai i fjor.)

(Anm: Rundt 30 svenske barn har blitt livstruende syke etter covid-19. Et hundretalls barn i Sverige har blitt rammet hardt av inflammatoriske reaksjoner etter koronasykdom. I Lund advares det nå om at barneintensiven er full. Den potensielt livstruende tilstanden, hvor immunforsvaret angriper sin egen kropp etter covid-19, er forkortet til MIS-C på engelsk. På norsk kan tilstanden oversettes til «multiorgan inflammatorisk syndrom hos barn». Det sjeldne syndromet kan oppstå hos barn og unge etter koronasykdom, og flere barn i Norge har også fått behandling for dette. – Pasientene kan bli alvorlig syke raskt, med høy feber, gastrointestinale symptomer og kardiogent sjokk, skrev Tidsskrift for Den norske legeforening i mai i fjor. (nrk.no 6.1.2021).)

- Mystisk barnesyndrom: 125 nye tilfeller. I november ble det registrert 125 nye tilfeller av det farlige barnesyndromet MIS-C i USA. Siden starten av pandemien er 1288 barn og unge i USA rammet. 23 har dødd.

(Anm: Mystisk barnesyndrom: 125 nye tilfeller. I november ble det registrert 125 nye tilfeller av det farlige barnesyndromet MIS-C i USA. Siden starten av pandemien er 1288 barn og unge i USA rammet. 23 har dødd. NYTT SYNDROM: I april ble en 14 år gammel gutt sykehusinnlagt i USA med mystiske symptomer. (…) Selv om barn er vesentlig mindre utsatt for å få alvorlig coronavirussykdom enn voksne, medfører likevel høyt smittetrykk at flere barn og unge vil bli rammet av et sjeldent og potensielt livstruende syndrom. MIS-C er et nytt syndrom som kan oppstå hos barn og unge etter infeksjon med coronaviruset SARS-CoV-2. Forkortelsen MIS-C er utledet av lidelsens navn på engelsk - «Multisystem Inflammatory Syndrom in Children». På norsk er det fulle navnet «multiorgan inflammatorisk syndrom hos barn». Sykdommen er forbundet med betennelsestilstand i flere organer som hud, slimhinner, hjerte, lunger, mage-tarmkanal, lever og nyrer etter gjennomgått covid-19-sykdom. (dagbladet.no 26.12.2020).)

- Covid-19 utløser farlig barnesyndrom. (- Sykdommen er forbundet med betennelsestilstand i flere organer som hud, slimhinner, hjerte, lunger, mage-tarmkanal, lever og nyrer etter gjennomgått covid-19-sykdom.) (- Til nå har 44 delstater i USA meldt om tilfeller og totalt er 1163 barn og unge rammet per 30. oktober. 20 av dem har dødd.) (- På norsk er det fulle navnet «multiorgan inflammatorisk syndrom hos barn».) (- «Multisystem Inflammatory Syndrom in children») (- (MIS-C).

(Anm: Covid-19 utløser farlig barnesyndrom. Siden midten av mai er det i USA registrert 1163 tilfeller av et nytt og potensielt dødelig barnesyndrom som har sammenheng med covid-19. MIS-C er et nytt syndrom som kan oppstå hos barn og unge etter infeksjon med coronaviruset SARS-CoV-2. Forkortelsen MIS-C er utledet av lidelsens navn på engelsk - «Multisystem Inflammatory Syndrom in children». På norsk er det fulle navnet «multiorgan inflammatorisk syndrom hos barn». Sykdommen er forbundet med betennelsestilstand i flere organer som hud, slimhinner, hjerte, lunger, mage-tarmkanal, lever og nyrer etter gjennomgått covid-19-sykdom. (…) Forkortelsen MIS-C er utledet av lidelsens navn på engelsk - «Multisystem Inflammatory Syndrom in children». (…) Til nå har 44 delstater i USA meldt om tilfeller og totalt er 1163 barn og unge rammet per 30. oktober. 20 av dem har dødd. «MIS-C er et nytt syndrom, og mange spørsmål står ubesvart om hvorfor noen barn og unge utvikler det etter covid-19-sykdom eller etter kontakt med noen som har covid-19, mens andre ikke gjør det», skriver CDC. (…) Det medisinske tidsskriftet Progress in Pediatric Cardiology har beskrevet sykehistorien til en 14 år gammel gutt innlagt på Nemours Children's Health System i Delaware. (…) I august skrev Tidsskriftet for Den norske legeforening om et barn med hjertesvikt og truende multiorgansvikt etter infeksjon med Sars-CoV-2. (…) I september publiserte anerkjente The Lancet en oversiktartikkel som omfatter 39 observasjonsstudier med til sammen 662 pasienter. «Med rask diagnostisering og medisinsk behandling vil de fleste barn overleve, men de langsiktige følgene av denne tilstanden er foreløpig ukjent», heter det. (…) I sommer skrev det ledende medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine at MIS-C hos barn har ført til til alvorlig og livstruende sykdom hos tidligere friske barn og ungdommer. (dagbladet.no 3.11.2020).)

- Koronaviruset er mindre farlig for barn. Men for noen svært få er det dødelig.

(Anm: Koronaviruset er mindre farlig for barn. Men for noen svært få er det dødelig. Det er fortsatt en gåte hvorfor koronaviruset påvirker barn annerledes enn voksne. Men kunnskapen om barn og covid-19 vokser hurtig. Blir barn sjeldnere smittet enn voksne? (…) Blir barn alvorlig syke? Barn kan bli alvorlig syke og dø av covid-19, men det skjer svært sjelden, og langt sjeldnere enn hos voksne. (…) I Frankrike ble det oppdaget et unormalt høyt antall tilfeller av barn med slike symptomer i vår. Det samme gjorde det i Italia, der tilfellene av en «Kawasaki-lignende» tilstand blant barn var 30 ganger normalen. Amerikanske helsemyndigheter har rapportert om 694 tilfeller og 11 dødsfall hittil. Barna er mellom 1 og 14 år gamle, skriver CDC. Det antas at tilstanden blir utløst av en immunreaksjon på infeksjon av SARS-CoV-2 - viruset som forårsaker covid-19. MIS-C-syndromet kommer vanligvis først fire uker etter at barnet er blitt smittet av korona, skriver Scientific American. Mellom 60 og 80 prosent av barn som blir innlagt med dette syndromet i USA trenger intensivbeha