Ferske tall fra amerikanske Economic Policy Institute viser at gjennomsnittlig årslønn for sjefene i selskaper som omsetter for mer enn 1 milliard dollar, eller 6,3 milliarder kroner, ligger på 10.982.000 dollar, eller 69.186.600 kroner. (hegnar.no 22.6.2006)

The CEO of GlaxoSmithKline, Jean-Pierre Garnier "Say you're in a plant and there's a snake on the floor," he said. "What are you going to do? Call a consultant? (...) Instead, he said, employees should do "one thing: You walk over there and you step on the friggin' snake." (post-gazette.com 19.6.2006)

GlaxoSmithKline-varsler på anlegg mottar rekordbelønning (online.wsj.com 28.10.2010)

Dårlige ledere har hjerner som krybdyr (erhvervsbladet.dk 7.10.2008)

Avandia Maker Tried to Silence Critic, Feds Allege (lawyersandsettlements.com 19.11.2007)

Må stole på ansatte på hjemmekontor (ukeavisenledelse.no 16.4.2010)

USA strammer inn reglene for frynsegoder og andre ytelser til toppsjefene i næringslivet. (aftenposten.no 4.3.2006)

Om aksjer og opsjoner

Hvis en leder skal være i samme båt som eierne, må lederen selv være eier, og kjøpe aksjer med egne penger. (aftenposten.n 14.11.2006)

Helsefarlige ledertyper
Det finnes fire hovedtyper helsefarlige ledere; De dramatiske, de eksentriske, de engstelige og de aggressive. (forskning.no 28.11.2006)

- Sveitserne vil forby fallskjermer for ledere.

Sveitserne vil forby fallskjermer for ledere
nrk.no 3.3.2013
Sveitsiske velgere har i en folkeavstemning sagt ja til å innføre strenge begrensninger på private lederes ekstragoder. (...)

67,9 prosent av sveitserne sier ja til et omfattende forslag som vil sette skarpe begrensninger for næringslivets muligheter til å sjonglere med ekstremt høye lederlønninger, bonuser, fallskjermer og luksuspensjoner. Folkeavstemningen er landsomfattende.

Forslaget vil gi aksjonærene vetorett over ledernes lønninger og ekstragoder. Aksjonærene vil også kunne si nei til høye lønninger ved nyansettelser og gavepakker ved avskjed.

– Folket har sendt et sterkt signal til styrerommene, den sveitsiske regjeringen og nasjonalforsamlingen, sier Thomas Minder til den statlige fjernsynskanalen RTS.

Minder, som er forretningsmann og medlem av det sveitsiske overhuset, er mannen som har kjempet for forslaget om å kutte toppledernes frynsegoder. (...)

Regjeringen må videre utarbeide et lovforslag som må behandles av nasjonalforsamlingen før det blir gyldig. Normalt tar det cirka et år.

- 7 av 10 AS har berre menn i styret.

(Anm: 7 av 10 AS har berre menn i styret. Dei siste 10 åra har kvinnedelen av styrerepresentantar og daglege leiarar i aksjeselskap (AS) auka lite, men jamt. Men framleis har 71 prosent av aksjeselskapa berre mannlege styrerepresentantar. (ssb.no 11.6.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Ny studie: Det kan være ti ganger så lønnsomt å ha kvinner i ledelsen.

(Anm: Ny studie: Det kan være ti ganger så lønnsomt å ha kvinner i ledelsen. Bedrifter som har minst en tredjedel kvinner i ledelsen er i gjennomsnitt ti ganger mer profitable enn selskaper med kun menn i ledelsen. Det viser en fersk studie av de 350 største britiske selskapene. (e24.no 2.8.2020).)

- Stadig flere kvinner blant ledere. (- I 2019 var 37 prosent av alle ledere kvinner. I 2008 var dette tallet 32 prosent.)

(Anm: Stadig flere kvinner blant ledere. Kjønnsfordelingen blant ledere utjevnes gradvis. I 2019 var 37 prosent av alle ledere kvinner. I 2008 var dette tallet 32 prosent. Den generelle tendensen er at det har blitt mer likestilling mellom kvinner og menn i Norge siden indikatorene for kjønnslikestilling i kommunene ble publisert første gang for 11 år siden. På nesten alle de 12 indikatorene for kjønnslikestilling har det vært en utvikling i retning av mer likestilling, men med ulik styrke. (ssb.no 4.3.2021).)

- Innlegg: Finner ikke forskjell på mannlig og kvinnelig ledelse.

(Anm: Innlegg: Finner ikke forskjell på mannlig og kvinnelig ledelse. Ledelsesforskere finner at kvinner ikke opererer med en annen type ledelse enn menn. Kvinner og menn i en ledergruppe medfører ikke i seg selv «mangfold», i betydningen forskjeller. (dn.no 6.3.2021).)

- Er verdier viktig eller bare «corporate bullshit»?

(Anm: Er verdier viktig eller bare «corporate bullshit»? Mye tyder på at utarbeidelse av verdier er meningsløst arbeid, svarer Gitte og Thomas. DETTE ER SAKEN: Lederlivet: Hvordan kan lederen være en kulturell arkitekt? (dn.no 30.12.2020).)

- De smarteste blant oss blir ikke toppsjefer. (– Toppledere er ikke så smarte som vi kanskje har tenkt oss.)

(Anm: De smarteste blant oss blir ikke toppsjefer. For hver person som blir toppsjef i en stor virksomhet, finnes det over hundre personer under vedkommende med høyere skår på trekk vi gjerne forbinder med ledere. – Toppledere er ikke så smarte som vi kanskje har tenkt oss. De svenske topplederne vi studerte tilhører ikke noen slags «kognitiv elite», sier professor Samuli Knuepfer. (dagensperspektiv.no 6.4.2021).)

- Forskere: Dette er narsissistene på arbeidsplassen. Grandiose narsissister manipulerer og overkjører omgivelsene sine. Likevel blir de oftere sjefer og ledere – og spesielt i enkelte bransjer, viser ny studie.

(Anm: Forskere: Dette er narsissistene på arbeidsplassen. Grandiose narsissister manipulerer og overkjører omgivelsene sine. Likevel blir de oftere sjefer og ledere – og spesielt i enkelte bransjer, viser ny studie. I desember 2020 publiserte Charles O’Reilly en ny studie om narsissisme sammen med Jeffrey Pfeffer: Den viser at personer med høyt nivå av narsissisme inntar lederstillinger raskere enn andre. Studien inkluderer 172 administrerende direktører – og gjelder både private og familieeide selskaper. Akademiker og forfatter Charles O'Reilly forsker på narsissisme og lederskap. Hans forskning bekrefter bildet av at mennesker med høye nivåer av narsissisme ofte får ledende posisjoner i organisasjoner. (…) Det er også forskjell på å være en grandios narsissist og en sårbar narsissist: Ifølge Forskning.no er den grandiose narsissisten på søken etter beundring, har høy selvtillit, er ekshibisjonistisk og stort sett nokså arrogant. Den sårbare narsissisten er derimot mer innadvendt og tilbaketrukket, en mer sårbar sjel. Men også denne personen har sterk tro på seg selv og er ute etter beundring fra andre. Begge gruppene søker imidlertid andre menneskers beundring, og de har begge et sterkt behov for å fremstå som perfekte. (…) – I hvilke yrker finner vi narsissister? – Yrkene med høyest representasjon av narsissisme foruten ledelse, er i første rekke deltagere i reality-TV (i den grad dette kan betraktes som et yrke), deretter komikere, programledere, skuespillere, musikere, finansfolk, politikere og idrettsutøvere, sier Skorstad og refererer til DeFruyt (2013). (vg.no 8.4.2021).)

- Ansettelser til offentlige toppjobber er ofte rene skinnprosesser. Hvorfor er det liksom greit?

(Anm: Ansettelser til offentlige toppjobber er ofte rene skinnprosesser. Hvorfor er det liksom greit? Da Nicolai Tangen ble ansatt som ny oljefondssjef brøt Norges Bank offentlighetsloven. Det gjorde visst ikke så mye. Til tross for massiv kritikk av prosessen da Nicolai Tangen ble ansatt som oljefondssjef, innrømmet Norges Bank kun et forhold: Mulig brudd på offentlighetsloven. Den krever i utgangspunktet at det skal være åpenhet om hvem som søker stillinger i det offentlige. Tangens navn fantes ikke på noen lister, selv om han aldri ba om unntak. Det skjedde av seg selv. De som skulle ansette ham må ha vært innforstått med at offentliggjøring var uaktuelt, og brød seg ikke om loven. (dn.no 1.10.2020).)

- Kontrollkomiteen fortsetter granskingen av Frank Bakke-Jensen-ansettelsen: NYBØ NEKTER Å SVARE FOR SEG. TIER: Næringsminister Iselin Nybø (V) har ansvaret for den sterkt kritiserte ansettelsen av regjeringskollega Frank Bakke-Jensen som fiskeridirektør, men nekter å stille til intervju om saken.

(Anm: Kontrollkomiteen fortsetter granskingen av Frank Bakke-Jensen-ansettelsen: NYBØ NEKTER Å SVARE FOR SEG. TIER: Næringsminister Iselin Nybø (V) har ansvaret for den sterkt kritiserte ansettelsen av regjeringskollega Frank Bakke-Jensen som fiskeridirektør, men nekter å stille til intervju om saken. TAUS: Statsråd Iselin Nybø (V) har i ukevis avvist å la seg intervjue om ansettelsen av fiskeridirektør. Nå får hun flere spørsmål fra kontrollkomiteen. Næringsminister Iselin Nybø (V) legger lokk på ansettelsessaken der regjeringen sørget for at toppjobben som fiskeridirektør nå venter på forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) den dagen han går av som statsråd. (…) Men Nybø kan fortsatt ikke sette punktum for saken – denne uka sender kontrollkomiteen henne enda flere spørsmål. (klassekampen.no 16.4.2021).)

- Markedskopi. NRK-programmet «Debatten» handlet tirsdag om lønnsfesten hos norske toppledere.

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Markedskopi. NRK-programmet «Debatten» handlet tirsdag om lønnsfesten hos norske toppledere. Det ser ut til at styrene i norske selskaper, også statlige, har utviklet en egen handlingsregel som innebærer at lønningene til sjefene skal til himmels. Nylig ble det kjent at DNB-sjef Kjersti Braathen fikk en lønnsøkning på vel fem millioner kroner i år, slik at hun nå tjener like oppunder 14 millioner kroner i året for å lede den delvis statseide banken. Lønnsveksten skjer nærmest uavhengig av konjunkturene og den generelle samfunnsutviklingen. I et koronaår som 2020 hvor så mange har gått ned i inntekt, er det ekstra smakløst at et allerede privilegert direktørsjikt får stadig større beløp på sine kontoer. «Debatten» tok også opp lønnsutviklingen hos direktørene i Coop. Sjefen i Coop Midt-Norge får for eksempel mer enn elleve millioner i lønn og pensjon i året. (…) I dag etteraper samvirkene i større grad børsnoterte foretak, ikke minst i lederlønnsveksten. Det samme ser vi også i Obos, boligbyggelaget med nesten en halv million medlemmer. (klassekampen.no 18.3.2021).)

(Anm: Debatten - Lønnsfest for noen (tv.nrk.no 16.3.2021).)

- Aldersgrense på 72 vil gi oss mange gamle professorer på statlig millionlønn.

(Anm: Finn Jørgensen, professor emeritus, Handelshøgskolen, Nord universitetInnlegg: Aldersgrense på 72 vil gi oss mange gamle professorer på statlig millionlønn. De som vil jobbe etter fylte 70 er neppe rengjørere og andre med fysisk krevende arbeid. De er spesialrådgivere, professorer og andre med høy utdannelse, relativt høy lønn og stor jobbfrihet. Arbeids – og Sosialdepartementet har foreslått å øke den øvre aldersgrensen i staten fra 70 år til 72 år. I likhet med samfunnsøkonomene Ådne Cappelen og Steinar Holden synes jeg dette er en dårlig idé. (dn.no 22.1.2021).)

- FHI-ledere fikk millioner ekstra. Enorm overtidsbruk ved FHI skal ettergås av Arbeidstilsynet. Ni ledere fikk til sammen 2,7 millioner i overtidslønn i 2020.

(Anm: FHI-ledere fikk millioner ekstra. Enorm overtidsbruk ved FHI skal ettergås av Arbeidstilsynet. Ni ledere fikk til sammen 2,7 millioner i overtidslønn i 2020. Ledere ved Folkehelseinstituttet (FHI) fikk millioner i overtidskompensasjon i 2020, ifølge Frifagbevegelse. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) erkjenner at arbeidsmiljøloven om hvor mange overtidstimer det er tillatt å jobbe, ble brutt i fjor. (…) Ni ledere fikk 2,7 mill Tidligere i dag ble det kjent at Arbeidstilsynet åpner tilsyn om overtidsbruken ved både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. (…) Dette utgjør 300 000 kroner i snitt i overtidslønn for de ni. (dagbladet.no 26.1.2021).)

- Nesten alle pandemi-toppene hadde millioninntekt i fjor. (- Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, troner på toppen på listen over inntekt i 2019 blant dem.) (- Pandemi-toppene Inntektsåret 2019.) (- STEINAR MADSEN f. 1956 - Medisinsk fagdirektør Legemiddelverket - Inntekt 2 727 476 - Formue 9 122 056 Skatt 1 219 231.)

(Anm: Nesten alle pandemi-toppene hadde millioninntekt i fjor. Nesten samtlige av helsetoppene som har ledet landet vårt gjennom pandemien tjente over én million kroner i inntektsåret 2019. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, troner på toppen på listen over inntekt i 2019 blant dem. Han har hatt en stigende formue siden 2007, og står nå oppført med ni millioner kroner. Line Vold, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI), har den overlegent høyeste formuen blant dem. Hun har over 67 millioner kroner, som hun har fått gjennom aksjer i familieselskapet Drammensveien 50 C AS, ifølge Aftenposten. Aksjene har hun fått av far Christian Vold (80) som sitter med A-aksjene. Hun har derfor ikke så mye hun skulle sagt i beslutninger knyttet til selskapet. (vg.no 8.12.2020).)

-  Prislapp for å sparke topplederen i kommunen. (- Opptil 4 millioner kroner.)

(Anm: Prislapp for å sparke topplederen i kommunen. Opptil 4 millioner kroner. Stadig flere rådmenn går av mot sin vilje etter varsler eller uenigheter med politisk ledelse. Ny rapport peker på kostnadene (dagensperspektiv.no 17.3.2021).)

- Etatsdirektørene i Oslo har millioninntekt: – Det er sjefene som tar den store lønnspotten. (– For oss er det uforståelig at en toppleder skal tjene det dobbelte, kanskje det tredobbelte av de som er på «gølvet».) (- Bare i Oslo kommune er det 254 ledere (januar 2020) med over en million kroner i året.)

(Anm: Etatsdirektørene i Oslo har millioninntekt: – Det er sjefene som tar den store lønnspotten. Rødts bystyrerepresentant Siavash Mobasheri reager sterkt på millionlønningene blant etatsdirektørene i Oslo kommune og mener de er usolidarisk høye i en tid hvor budsjettkuttene går ut over velferden. (…) Uforståelig – For oss er det uforståelig at en toppleder skal tjene det dobbelte, kanskje det tredobbelte av de som er på «gølvet». (…) – Jeg vil tro at de færreste innbyggerne har forståelse for lønninger som dette. I en tid hvor det kuttes i barnehageansatte og sykehjemsplasser, øker man lønningene til topplederne. Bare i Oslo kommune er det 254 ledere (januar 2020) med over en million kroner i året. Til sammen blir det store summer, sier Rødt-representanten. (dagsavisen.no 9.12.2020).)

- Rødt håper utvalg vil svinge ljåen over politikerlønningene.

(Anm: Rødt håper utvalg vil svinge ljåen over politikerlønningene. Norske politikere er blitt en lønnsadel høyt hevet over folk flest, mener Rødt. Partiet forventer at et nytt utvalg vil gå inn for kraftig lønnskutt. Onsdag overleverer Godtgjørelsesutvalget, ledet av Ådne Cappelen, sine anbefalinger om politikerlønn til presidentskapet på Stortinget. – Vi forventer at utvalget går inn for kutt i de altfor store politikerlønningene, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til NTB. Rødt har hvert år lagt fram forslag i Stortinget om å kutte i stortingsrepresentantenes lønn. I fjor foreslo partiet å kutte lønnen med 20 prosent i solidaritet med de mange som har blitt arbeidsløse og permitterte under koronapandemien. (aftenposten.no 6.1.2021).)

—  Elleville utbetalinger til kommune-topper: Slaktes i ny rapport.

(Anm: Elleville utbetalinger til kommune-topper: Slaktes i ny rapport. SLAKT: I en ny rapport til kontrollutvalget i Holmestrand kommune slaktes kommunens inngåelse av sluttavtaler på omtrent fem millioner kroner. I den nye kontrollrapporten slaktes kommunen for å ha inngått avtaler utenfor regelverket. Lukrative utbetalinger og særavtaler har ridd Holmestrand kommune som en mare. Kritikken mot kommuneledelsen har haglet etter nyheten ble kjent i høst. Tidligere Sande-rådmann Olav Roger Grande (63) får utbetalt 411.900 fra kommunen hvert år frem til han fyller 70 år. Summen kommer i tillegg til allerede opptjent pensjon, og pensjonisten vil dermed motta 1,1 millioner kroner årlig de neste årene. Den tidligere kommunalsjefen Knut Johansen (62) har også fått en sluttavtale med utbetalinger på opp mot 800.000 kroner i tillegg til opptjent pensjon. Les mer: Lokalmiljøet fikk nyss om utbetalingene på fem millioner. Da kom reaksjonene (nettavisen.no 1.3.2021).)

- Hva er lønna i ditt yrke? Dette er snittlønna i over 350 yrker. (- Handels- og skipsmeglere tjener mest og hjelpearbeidere i husdyrproduksjon har lavest lønn.)

(Anm: Hva er lønna i ditt yrke? Dette er snittlønna i over 350 yrker Handels- og skipsmeglere tjener mest og hjelpearbeidere i husdyrproduksjon har lavest lønn. I dag kom oversikten som viser hva folk hadde i lønn i korona-året 2020. Lurer du på hva du vil jobbe med og kanskje på hva slags lønn du kan forvente å få i forskjellige yrker? Eller kanskje du vil vite hva snittlønna er i jobben du allerede har? Svaret på disse spørsmålene kom i dag. I dag la Statistisk sentralbyrå fram de ferske tallene på hva gjennomsnittslønna var i de aller fleste yrker i 2020, før skatt. Lønna økte med 2,2 prosent, regnet i månedslønn fra november 2019 til november 2020. Den gjennomsnittlige månedslønna for alle ansatte steg fra 47.720 kroner i november 2019 til 48.750 kroner i samme måned i 2020, viser statistikken fra Statistisk sentralbyrå. (frifagbevegelse.no 8.2.2021).)

- Lønn. Nøkkeltall 2,2 % økning i månedslønn fra november 2019 til november 2020.

(Anm: Lønn. Nøkkeltall 2,2 % økning i månedslønn fra november 2019 til november 2020 (ssb.no 8.2.2021).)

- Gjennomsnittlig bruttoinntekt var 488 100 kroner i 2019.

(Anm: Gjennomsnittlig bruttoinntekt var 488 100 kroner i 2019. I 2019 økte gjennomsnittlig bruttoinntekt med 3,5 prosent for bosatte 17 år og eldre. Veksten var litt høyere for kvinner enn for menn. Samtidig tjente kvinner 70 prosent av det menn gjorde. (ssb.no 17.2.2021).)

- Ingeborg (26) jobber i landets best betalte yrke. (- Se hele oversikten: Disse yrkesgruppene tjener mest – og minst.) (– Det er en veldig dynamisk og spennende bransje.) (- Nå jobber hun for shipping- og meglerhusgruppen Clarksons Platou i Oslo.) (- Månedslønn etter yrke.)

(Anm: Ingeborg (26) jobber i landets best betalte yrke. Her er hele listen. Se hele oversikten: Disse yrkesgruppene tjener mest – og minst. – Det er en veldig dynamisk og spennende bransje. Det blir aldri kjedelig, sier Ingeborg Almås. 26-åringen jobber i landets best betalte yrke, ifølge årets tall for SSB. For ett år siden fullførte Almås en mastergrad i industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Nå jobber hun for shipping- og meglerhusgruppen Clarksons Platou i Oslo. Underveis i studiene tok hun spesialisering i marinteknikk. Etter to traineeopphold hos Clarksons Platou, har hun nå fast jobb i skipsmegleravdelingen. – Shipping talte veldig til meg. Det er såpass internasjonalt og tett knyttet opp mot verdensøkonomien. Det er tidkrevende og kompliserte forhandlinger, og man er mye på jobb. Det er en livsstil, men samtidig veldig gøy, sier hun. (…) Månedslønn etter yrke Gjennomsnittlig månedslønn for alle sektorer i 2020 (vg.no 5.4.2021).)

- Sjefene tar verdiskapingen. Sjefene i varehandelen hadde tre ganger så stor lønnsutvikling som sine ansatte i fjor.

(Anm: Sjefene tar verdiskapingen. Sjefene i varehandelen hadde tre ganger så stor lønnsutvikling som sine ansatte i fjor. Også direktører og andre ledere i finansnæringen hadde en mye høyere lønnsvekst enn ansatte flest opplevde. (...) Den gjennomsnittlige lønnsveksten var på 3,75 prosent i fjor, mens prisveksten er beregnet til 2,5 prosent. Lønnsveksten for om lag 3000 administrerende direktører i varehandelen var i gjennomsnitt 10,8 prosent. Lønnsveksten for om lag 700 banksjefer og andre topper i finanssektoren var på 9,3 prosent. Der oppnådde de ansatte en lønnsvekst på 6,0 prosent. (ukeavisenledelse.no 22.2.2011).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Krisetider? Ikke for dagligvaregiganten. Norgesgruppen melder om rekordomsetning i 2020. Det gir nesten en milliard i utbytte til eierne og millionbonus til toppsjefen.

(Anm: Krisetider? Ikke for dagligvaregiganten. Norgesgruppen melder om rekordomsetning i 2020. Det gir nesten en milliard i utbytte til eierne og millionbonus til toppsjefen. Men er det økt handel eller høyere priser som står bak tallene? Norgesgruppen, som eier blant annet Kiwi, Spar, Joker og Deli de Luca, hadde driftsinntekter på 101,5 milliarder kroner i 2020. Det er en økning på over 10 milliarder fra året før. Nå foreslår selskapet å gi eierne et historisk høyt utbytte på 936 millioner, mens konsernsjef Runar Holleviks bonus øker til 3,85 millioner. – En større del av dette rekordoverskuddet burde blitt ført tilbake til kundene, sier Kårstein Løvaas (H). Han er saksordfører for dagligvaremeldingen på Stortinget. (nrk.no 25.3.2021).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Forsvinner bonusene fra finansnæringen? Finans Norge tar til orde for å kutt av bonus i finansnæringen. Det er fornuftig av flere årsaker.

(Anm: Forsvinner bonusene fra finansnæringen? Finans Norge tar til orde for å kutt av bonus i finansnæringen. Det er fornuftig av flere årsaker. Finansnæringens lønnsvekst har i åtte av de ti siste oppgjørene ligget over lønnsveksten i andre næringer. Det skaper kraftig irritasjon hos partene i arbeidslivet. Administrerende direktør Stein Lier-Hansen sier til Frifagbevegelse han er redd den sterke lønnsveksten fører til at samfunnet mister tilliten til frontfagsmodellen. LOs nestleder Peggy Hessen Følsvik kaller situasjonen «veldig alvorlig». Litt uventet får partene støtte fra finansnæringens egen interesseorganisasjon, Finans Norge, og de ansattes største fagforening, Finansforbundet. Arbeidslivsdirektør i Finans Norge, Runa Opedal Kerr, sier i et blogginnlegg med tittelen «Bonus til besvær» at «det vil være feil å si at vi ikke ser med bekymring på dette». Hun understreker også at Finans Norge jobber for bevaring av frontfagsmodellen. (dn.no 28.2.2021).)

 

- Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (- Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler.) (- Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom.) (- Uten at bankene vet hvem som er de reelle eierne av selskaper som sender eller mottar penger, er det begrenset hvor effektive de kan være.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (…) Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler. (…) Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom. (…) Et utvalg banker slapp gjennom suspekte transaksjoner for over 2000 milliarder dollar i perioden 1999 til 2017. (…) «Mer personlig informasjon er nødvendig for å få et lånekort på et bibliotek enn for å etablere en juridisk enhet, som kan brukes til fasilitere skatteunndragelser, hvitvasking, svindel og korrupsjon». (dn.no 30.9.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- KOMMENTAR: OFFENTLIGE SØKERLISTER. (- Ingen privatsak.) (- Åpenhet om hvem som har søkt på offentlige stillinger gir allmenheten mulighet til å vurdere søkerne før stillingen blir besatt.) (- Et relativt ferskt eksempel er ansettelsen av Oljefondets sjef Nicolai Tangen. Tenk så mye mindre mediene hadde hatt å skrive om, dersom navnet hans hadde vært oppført på den søkerlisten.)

(Anm: Jannicke Nilsen, redaktør. KOMMENTAR: OFFENTLIGE SØKERLISTER. Derfor publiserer vi offentlige søkerlister. Behovet for åpenhet om hvem som kan få offentlige stillinger i Teknologi-Norge trumfer ubehag for jobbsøkere og rekrutterere. (…) Ingen privatsak Åpenhet om hvem som har søkt på offentlige stillinger gir allmenheten mulighet til å vurdere søkerne før stillingen blir besatt. Det kan bidra til at alle relevante opplysninger om en aktuell kandidat blir kjent, informasjon som kanskje ellers ikke ville kommet fram. Som Georg Apenes, tidligere sjef i Datatilsynet, sa en gang for mange år siden: «Det å søke en offentlig stilling er ingen privatsak.» Mange av teknologistillingene i offentlig sektor har direkte eller indirekte innflytelse på bruken av offentlige midler. Det kan dreie seg om kontrakter til verdi av mangfoldige millioner og milliarder til gigantprosjekter innen samferdsel, bygg og forsvar. Kontraktene deles ofte ut til private leverandører.  Det sier seg selv at det bør være i arbeidsgivers interesse å legge til rette for at alle kortene kommer på bordet før de ansetter. Åpenhet rundt søkerlister kan også motvirke «gutteklubben-grei»-tendenser og sikre at vurderinger av kandidater baserer seg på objektive kvalifikasjoner og ikke vennskap eller andre hensyn som ikke har noe med stillingen å gjøre. Og åpenhet kan ikke minst redusere sjansen for uro rundt ansettelser i etterkant. Et relativt ferskt eksempel er ansettelsen av Oljefondets sjef Nicolai Tangen. (karriere360.no 28.11.2020).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- De beste søkerne blir ikke offentliggjort. Hvorfor er toppledere så opptatt av å hemmeligholde sitt kandidatur til nye jobber? (- Hovedbegrunnelsen for offentlige søkerlister er dermed å sikre innsyn og etterprøvbarhet i offentlige rekrutteringsprosesser, samt å ivareta redelige ansettelsesprosesser som forhindrer kameraderi og «gutteklubben-grei»-taktikkeri.)

(Anm: RENÉE DAVADI, masterstudent. De beste søkerne blir ikke offentliggjort. Hvorfor er toppledere så opptatt av å hemmeligholde sitt kandidatur til nye jobber? (…) RENÉE DAVADI, masterstudent. (…) Hovedbegrunnelsen for offentlige søkerlister er dermed å sikre innsyn og etterprøvbarhet i offentlige rekrutteringsprosesser, samt å ivareta redelige ansettelsesprosesser som forhindrer kameraderi og «gutteklubben-grei»-taktikkeri. Ansettelsesprosessene skal bidra til legitimitet og tillit til lederstillinger i det offentlige. (vg.no 4.10.2020).)

- Røkke: – Inntektsforskjellene rundt omkring i verden er et vanvittig problem.  

(Anm: Røkke: – Inntektsforskjellene rundt omkring i verden er et vanvittig problem.  Kjell Inge Røkke er ganske klar på hvem som har skylden og hvem som kan løse det. (dn.no 16.9.2020).)

- Brodtkorb avslo eget møte med Olsen om Tangen-ansettelsen: – Uryddig. (- Deretter ble Olsens forslag avvist som «totalt uaktuelt».)

(Anm: Brodtkorb avslo eget møte med Olsen om Tangen-ansettelsen: – Uryddig. Mens det stormet rundt ansettelsen av ny sjef for Oljefondet i mai, ba sentralbanksjef Øystein OIsen om et eget møte med representantskapets leder Julie Brodtkorb – uten at alle medlemmene skulle være til stede. Forslaget fra Olsen ble oppfattet som utidig og uryddig av både Brodtkorb selv og nestleder i Norges Banks representantskap, Reidar Sandal. Deretter ble Olsens forslag avvist som «totalt uaktuelt». – I samtalen sa jeg at et slikt møte ville være uryddig, sier representantskapets leder Julie Brodtkorb til VG. (vg.no 7.8.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Minst 100 norske ordførere har bedre lønn enn stortingsrepresentanter.

(Anm: SV-ordfører i Oslo på ordførerlønnstoppen. Minst 100 norske ordførere har bedre lønn enn stortingsrepresentanter. Helt på topp ligger ordføreren i Oslo med en årslønn på 1,4 millioner kroner. Gjennomsnittlig ordførerlønn i Norge er 915.202 kroner. En stortingsrepresentant har en årslønn på 987.997 kroner. (aftenposten.no 14.10.2020).)

- Ti toppledere er kjøpt ut på ett år. Nå vil KS forske på samspillet mellom kommunedirektør og ordfører. De ti har fått med seg inntil 12 måneders lønn. Noen har fått dekket advokatutgifter på inntil 250.000 kroner.

(Anm: Ti toppledere er kjøpt ut på ett år. Nå vil KS forske på samspillet mellom kommunedirektør og ordfører. De ti har fått med seg inntil 12 måneders lønn. Noen har fått dekket advokatutgifter på inntil 250.000 kroner. Legger man til utgifter til rekruttering av ny toppleder, kan Kommune-Norge ha brukt inntil 10 millioner kroner på avgangene siden 1. juli i fjor. Det viser Kommunal Rapports beregninger i saken som står i ukeavisa 18. juni. Dette er er noen av dem som har gått av med sluttpakke: (kommunal-rapport.no 18.6.2020).)

- Stortinget lei av at ordførere og fylkesordførere tjener hundretusener mer. (- Mens stortingsrepresentanter tjener 988.000 kroner, har Oslos ordfører Marianne Borgen og byrådsleder Raymond Johansen 1,4 millioner i lønn – 43 prosent høyere enn nasjonalforsamlingens medlemmer.)

(Anm: Stortinget lei av at ordførere og fylkesordførere tjener hundretusener mer. Stortinget har sett seg lei på at fylkesordførere og ordførere tjener mange hundre tusen kroner mer enn dem. Nå skal et ekspertutvalg finne ut hvordan lønnsgapet kan tettes. Mens stortingsrepresentanter tjener 988.000 kroner, har Oslos ordfører Marianne Borgen og byrådsleder Raymond Johansen 1,4 millioner i lønn – 43 prosent høyere enn nasjonalforsamlingens medlemmer. Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om å kikke nærmere på ulikhetene og vedta prinsipper som kan bremse den lokalpolitiske lønnsgaloppen. (aftenposten.no 8.8.2020).)

- Erna Solberg om lederlønninger: – Vi er ganske nazi. (– Staten skal ikke være lønnsledende på lederlønninger, sa Solberg videre.)

(Anm: Erna Solberg om lederlønninger: – Vi er ganske nazi. Fra Stortingets talerstol sa statsminister Erna Solberg (H) at hun og regjeringen var «ganske nazi» da hun snakket om lederlønninger i offentlig sektor. Det oppsiktsvekkende ordvalget kom under trontaledebatten tirsdag. Under redegjørelse om lederlønninger i offentlig sektor sa Solberg: – Vi er ganske nazi på dette spørsmålet overfor statsråder og andre som holder på med noe annet. – Staten skal ikke være lønnsledende på lederlønninger, sa Solberg videre. Stortingspresident Tone Trøen Wilhelmsen slo ikke ned på ordvalget. Hun klubbet derimot statsministeren for tidsbruken under innlegget. (tv2.no 6.10.2020).)

- «25 prosent av legene ønsker ikke å opplyse om utbetalinger fra legemiddelindustrien.»

(Anm: – «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (…) «25 prosent av legene ønsker ikke å opplyse om utbetalinger fra legemiddelindustrien.» (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Vi kan ikke få en kakseklasse på topp i offentlig sektor. (- De ti best betalte lederne har i snitt økt sin lønn de siste fem årene med mer enn hva en industriarbeider tjener på et år.)

(Anm: Assad Nasir, vararepresentant for Oslo bystyre (SV) og stortingskandidat. Vi kan ikke få en kakseklasse på topp i offentlig sektor. Lønn i himmelen? I Klassekampen kunne man 9. oktober lese om «Lønnsfest for toppledere». Det var snakk om lønnsøkninger de siste fem årene for toppledere i selskaper eid av staten: de ti best betalte lederne har i snitt økt sin lønn de siste fem årene med mer enn hva en industriarbeider tjener på et år. (klassekampen.no 29.10.2020).)

- REFORM GIR STOR LØNNSFEST. Sorenskrivarar får feitare lønn med ny reform. Opnar for fleire mellomleiarar med millionlønn. TOPPEN: 17 sorenskrivarar får høgare lønn enn justisministeren etter domstolsreforma. Dei som mister oppgåvene sine, held løna si. 1.410.073 kroner.

(Anm: REFORM GIR STOR LØNNSFEST. Sorenskrivarar får feitare lønn med ny reform. Opnar for fleire mellomleiarar med millionlønn. TOPPEN: 17 sorenskrivarar får høgare lønn enn justisministeren etter domstolsreforma. Dei som mister oppgåvene sine, held løna si. 1.410.073 kroner. Det får landets justisminister i lønn, for tida Monica Mæland (H). Med domstolsreforma, som regjeringspartia og Frp forhandlar om, vil 17 sorenskrivarar tena meir enn Mæland. Lønnsnivået for sorenskrivarane, toppleiarane i tingrettane, er knytt til talet på tilsette. For å passera justisministeren må rettskretsen ha minst 25 årsverk. Då er lønna 1.435.000 kroner. Det er det 17 rettskretsar som har. Av dei er 6 sorenskrivarar på det nest høgste trinnet. Dei får 1.521.000 kroner. Berre sorenskrivaren i Oslo når det høgste nivået, der løna er 1.625.000 kroner, fram til Bergen òg bikkar 100 tilsette. Sorenskrivarane i dei minste tingrettane tener 1.303.000 kroner. Med reforma vil det berre gjelde Indre Finnmark tingrett. (klassekampen.no 30.11.2020).)

- Mens minstepensjonen for enslige gjør nye hopp i år, går minstepensjonen til denne enslige 77-åringen ned. (- Samtidig som politikere i regjeringspartiene skryter av at landets enslige minstepensjonister stadig har fått mer å rutte med, går utviklingen i motsatt vei for mange eldre enslige innvandrere.)

(Anm: Mens minstepensjonen for enslige gjør nye hopp i år, går minstepensjonen til denne enslige 77-åringen ned. De siste fire årene er det blitt et økende gap mellom pensjonen til enslige innvandrere med kort botid i Norge og enslige minstepensjonister. – Det har ikke vært noe mål, sier KrF. Samtidig som politikere i regjeringspartiene skryter av at landets enslige minstepensjonister stadig har fått mer å rutte med, går utviklingen i motsatt vei for mange eldre enslige innvandrere. Det er blitt et økende gap. – Vi er mange som har fått brev om at den supplerende stønaden nå går ned, sier Sefketa Teskeredzic. (…) Konsekvensen er at det i år blir et rekordstort gap mellom det en enslig minstepensjonist får – og det en innvandrerpensjonist får i supplerende stønad. (nrk.no 29.1.2021).)

- SV: Ønsker Frp at mange gamle, fattige pensjonister skal behovsprøves på Nav-kontoret hver 14. dag?

(Anm: SV: Ønsker Frp at mange gamle, fattige pensjonister skal behovsprøves på Nav-kontoret hver 14. dag? – Frp vil dytte flere eldre over på sosialhjelp. Det er usosialt og byråkratisk, sier SVs Karin Andersen. Hun reagerer på Frps ønske om å fjerne pensjonsstønaden til innvandrere. Som Aftenposten har fortalt, ønsker Frp å fjerne den særskilte pensjonsordningen som i all hovedsak går til innvandrere: supplerende stønad. Stønaden fungerer som en minstepensjon for innvandrere som har bodd for kort tid i Norge til å opparbeide seg en full minstepensjon. Ap og SV reagerer sterkt på Frps forslag. – Dette handler om hva slags samfunn vi skal ha, sier SVs innvandrerpolitiske talsperson, Karin Andersen. (aftenposten.no 31.1.2021).)

- Egoistiske toppledere. Høye topplederlønninger er verken verdiskapende eller rettferdig. Toppledere i de ti mest lønnsomme statseide selskapene tjener i snitt 4,6 millioner kroner, viser en oversikt i avisa Klassekampen. Er det rettferdig at toppledere tjener så mye? (- Den kjente Whitehall-studien av 28 000 britiske embetsmenn viste at jo lavere du er på rangstigen, jo mer sliter du med stressrelaterte helseproblemer.)

(Anm: Aksel Braanen Sterri: Helgekommentaren. Egoistiske toppledere. Høye topplederlønninger er verken verdiskapende eller rettferdig. Toppledere i de ti mest lønnsomme statseide selskapene tjener i snitt 4,6 millioner kroner, viser en oversikt i avisa Klassekampen. Er det rettferdig at toppledere tjener så mye? Ett forsvar for høye lederlønninger er at toppledere har mye ansvar. Men hvis statsminister Erna Solberg «greier seg» med 1,7 millioner kroner i året, bør sjefen i Vy, med en brøkdel av ansvaret, greie seg med en brøkdel av lønna. Uansett gir det lite mening å kompensere noen for å ha ansvar. Ansvar betyr makt og makt gir status og mulighet til å bestemme hvordan ting skal være. Hvorfor skal vi belønne et gode med ytterligere goder? Kanskje er begrunnelsen at med ansvar følger slit og stress. Men hvis vi skal kompensere for slit og stress står toppledere sist i køen. Den kjente Whitehall-studien av 28 000 britiske embetsmenn viste at jo lavere du er på rangstigen, jo mer sliter du med stressrelaterte helseproblemer.  (dagbladet.no 17.10.2020).)

- De ti best betalte lederne i offentlig eide selskaper har blitt mye rikere på fem år: LØNNSFEST FOR TOPPLEDERE.) (- De ti sjefene i statseide selskaper som tjente best i 2019, hadde i snitt 4,6 millioner kroner i lønn, bonus og godtgjørelser.) (- Ikke så strenge.) Under trontaledebatten denne uka vekket statsministeren oppsikt da hun sa om lederlønningene at «vi er ganske nazi på dette spørsmålet overfor statsråder og andre som holder på med noe annet.) (- Staten skal ikke være lønnsledende på lederlønninger».)

(Anm: De ti best betalte lederne i offentlig eide selskaper har blitt mye rikere på fem år: LØNNSFEST FOR TOPPLEDERE. TOPPLISTA: Det er lønnsomt å være sjef i selskaper eid av staten. På fem år økte inntekten til de ti best betalte topplederne i snitt med mer enn en industriarbeider tjener på ett år. Statsminister Erna Solberg (H) har ei lønn for jobben hun gjør på 1.735.682 kroner. Selv om det er godt over hva vanlige lønnstakere får, er hun langt unna lønnsnivået til de som er ledere i selskaper staten eier. I forbindelse med statsbudsjettet gjør de ulike departementene rede for fjorårets lederlønninger i heleide statlige selskaper som Vy, Statnett og NRK. De ti sjefene i statseide selskaper som tjente best i 2019, hadde i snitt 4,6 millioner kroner i lønn, bonus og godtgjørelser. Pensjon er da ikke regnet med, selv om en rekke av dem har gode pensjonsbetingelser. Til sammen kostet disse ti lederne staten 46 millioner kroner i 2019. I 2015 kostet lederne for de ti virksomhetene 34 millioner. (klassekampen.no 9.10.2020).)

- Lønnsfest blant dagligvaretoppene: Økte lønnen 90 ganger med enn de ansatte.

(Anm: Lønnsfest blant dagligvaretoppene: Økte lønnen 90 ganger med enn de ansatte. Lurer du på hvor mye toppsjefene tjener på at du handler i matbutikkene deres? Vi har oversikten. (…) Sjefene i Norgesgruppen, Coop, Rema og Bunnpris tjener svært godt med penger, og noen av dem har en formue feitere enn de fleste av oss bare kan drømme om. (…) 30 prosent lønnsøkning Bunnpris-sjefen har derimot gått opp 1,35 millioner kroner i inntekt fra 2018 til 2019 - fra 4,5 millioner til 5,9 millioner kroner. Det er en økning på 29,6 prosent. (…) Snittlønnen til butikkmedarbeidere økte derimot med kun 15.000 kroner. Bunnpris-toppens inntekt økte dermed 90 ganger mer enn de ansattes lønn. (…) Konsernsjef Runar Hollevik tjente drøye 11 millioner kroner i 2019. Det er en økning på nesten 5,9 prosent fra skatteåret 2018 til skatteåret 2019, og det betyr at hans lønnsøkning er 1,5 årslønn for en butikkmedarbeider. (…) Kiwi-sjef Jan Paul Bjørkøy er oppført med en inntekt på drøye 6,4 millioner kroner i 2019, mens Meny-sjef Vegard Kjuus er oppført med 5,3 millioner kroner i inntekt. Ole Christian Fjeldheim, sjef for Kjøpmannshuset, hadde ifølge skattetallene 5,6 millioner i inntekt i fjor. I tabellen under kan du se hvordan inntekten og formuen til flere av dagligvaretoppene har utviklet seg fra skatteåret 2018 til 2019: (…) (nettavisen.no 8.12.2020).)

- Oslos SV-ordfører på lønnstoppen blant ordførerne.

(Anm: Oslos SV-ordfører på lønnstoppen blant ordførerne. Minst 100 norske ordførere har bedre lønn enn stortingsrepresentanter. Helt på topp ligger ordføreren i Oslo med en årslønn på 1,4 millioner kroner. (dagsavisen.no 9.10.2020).)

- KS krever at regjeringen kompenserer for høyere lønns- og prisvekst enn ventet.

(Anm: KS krever at regjeringen kompenserer for høyere lønns- og prisvekst enn ventet. Regjeringen mener at norske kommuner vil spare 9,1 milliarder kroner på lavere lønns- og prisvekst i år, men konsulentselskapet PWC sier det er feil. Ifølge PWC er tallet 2,4 milliarder kroner for høyt, og KS krever nå at regjeringen kompenserer for dette, skriver Klassekampen. Styreleder Bjørn Arild Gram i KS sier at de allerede i mai reagerte på regjeringens tall. Nettopp derfor bestilte KS en egen rapport. (kommunal-rapport.no 7.10.2020).)

- Frp-statssekretær fikk også ordførerlønn – tjente 433.000 kroner på tre måneder. (- I desember fikk Frp-topp Alf Erik Andersen lønn både som statssekretær og som ordfører. Så fikk han bevilget etterlønn i strid med loven fra hjemkommunen, mens han satt i regjering.)

(Anm: Frp-statssekretær fikk også ordførerlønn – tjente 433.000 kroner på tre måneder. I desember fikk Frp-topp Alf Erik Andersen lønn både som statssekretær og som ordfører. PARTIMANN: Alf Erik Andersen er sentral i Frp, her på talerstolen under partiets landsmøte på Gardermoen. Så fikk han bevilget etterlønn i strid med loven fra hjemkommunen, mens han satt i regjering. Frp-veteran Alf Erik Andersen fortsatte å få utbetalt ordførerlønn etter at han ble hentet til stillingen som statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet i fjor, viser dokumenter VG har fått innsyn i. Andersen har vært ordfører i Mandal kommune siden 2015. Kommunen ble formelt nedlagt ved nyttår. Det hindret ikke Andersen fra å få ytterligere halvannen måned etterlønn. Pengene ble utbetalt av nyetablerte Lindesnes kommune i januar, mens Andersen sto i jobben som statssekretær i Oslo, og i februar. (vg.no 29.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Kommunen slit økonomisk – ordførar tok ut dobbel lønn.

(Anm: Kommunen slit økonomisk – ordførar tok ut dobbel lønn. Nyleg fekk politikarar i Hustadvika kommune vite at ordføraren fekk dobbel løn i tre månader. Dette skjer samstundes som kommunen må kutte om lag 25 millionar kroner. (…) – Vi fekk tilbakemelding frå fylkesmannen i Møre og Romsdal, at Henøen hadde krav på godtgjersle for begge verva ut 2019, seier Ersvik. Henøen skal ha motteke om lag 500 000 kroner til saman for tre månader. Dette gjeld godtgjersle frå Fræna og nye Hustadvika kommune. Ho har ei årsløn på om lag ein million kroner. (nrk.no 22.9.2020).)

- Opedal vil tjene 16 millioner kroner i et normalår. (- Et toppår kan innbringe Opedal 18,5 millioner kroner.)

(Anm: Opedal vil tjene 16 millioner kroner i et normalår. Fastlønnen til Equinors påtroppende konsernsjef Anders Opedal blir på litt over 9 millioner kroner, men i et «normalår» vil totalverdien av hans nye lønnsbetingelser runde 16 millioner kroner. Et toppår kan innbringe Opedal 18,5 millioner kroner. (e24.no 10.8.2020).)

- Gir seg etter 40 år som Equinor-leder: Dette skal hun gjøre nå. (- Etter nesten 40 år takker hun for seg, med en heftig pensjonsavtale.)

(Anm: Gir seg etter 40 år som Equinor-leder: Dette skal hun gjøre nå. Margareth Øvrum er kjent for å være en tøff og direkte leder. Hun var Equinors første kvinnelige plattformsjef. Etter nesten 40 år takker hun for seg, med en heftig pensjonsavtale. – Jeg har fått mange meldinger fra mannfolk som sier jeg har vært en rollemodell for dem. (e24.no 2.9.2020).)

- Konserntillitsvalgt i Equinor kritisk til at bare menn er blitt ansatt som toppsjef.

(Anm: Konserntillitsvalgt i Equinor kritisk til at bare menn er blitt ansatt som toppsjef. Flere tillitsvalgte reagerer på mangelen på en kvinnelig konsernsjef: – Gubbe har fulgt gubbe etterfulgt av gubbe, sier konserntillitsvalgt Owe Ingemann Waltherzøe. Owe Ingemann Waltherzø synes det er overraskende at selskapet i løpet av 50 år ikke har funnet en kvinnelig konsernsjef. (dn.no 10.8.2020).)

- Helge Lund tar ansvar etter USA-fadese – oljeministere peker på Equinor. Tina Bru er enige med sine forgjengere i at en oljeminister kan skyve ansvar bort fra seg selv når Equinor taper 190 milliarder kroner i USA.

(Anm: Helge Lund tar ansvar etter USA-fadese – oljeministere peker på Equinor. Tina Bru er enige med sine forgjengere i at en oljeminister kan skyve ansvar bort fra seg selv når Equinor taper 190 milliarder kroner i USA. USA-tapene i Equinor har vokst med ytterligere 3 milliarder i år og er nå kommet opp i totalt 24,5 milliarder dollar. Justert for dollarkursen på de aktuelle tidspunktene utgjør tapet rundt 190 milliarder kroner. Helge Lund var konsernsjef fra 2004 til 2014 og tok tirsdag ansvar for alt som skjedde i Equinor så lenge han var konsernsjef. – Alt som skjedde i min tid som konsernsjef, er mitt ansvar. Dette inkluderer bedriftskultur, lederutvelgelse, strategi, investeringer og internkontroll, for å nevne noe, sa Lund. Kjøpte for dyrt Under høringen på Stortinget erkjente Lund risikable investeringer, dårlig internkontroll og for lite robuste beslutninger i USA. (aftenposten.no 3.11.2020).)

- På to år har Helge Lund tjent 36 millioner – er god for over 130 millioner kroner.

(Anm: På to år har Helge Lund tjent 36 millioner – er god for over 130 millioner kroner. Solid egenkapital og økte inntekter viser at den tidligere Statoil-sjefen fremdeles har til salt i grøten. (dn.no 19.9.2020).)

- EQUINOR-SJEF ELDAR SÆTRE OM TAPENE I USA I STORT INTERVJU: – JØSS, DETTE TAS MYE MER ALVORLIG ENN VI TRODDE!

(Anm: EQUINOR-SJEF ELDAR SÆTRE OM TAPENE I USA I STORT INTERVJU: – JØSS, DETTE TAS MYE MER ALVORLIG ENN VI TRODDE! Equinor-sjef Eldar Sætre trekker seg tilbake. I dette avskjedsintervjuet forteller han om 40 år med oppturer og nedturer. Etter 40 år i Equinor går Eldar Sætre av 2. november. Han har aldri søkt en jobb. Bare blitt dradd høyere og høyere til han endte som Norges mektigste næringslivsleder. (dn.no 24.9.2020).)

- Equinor-sjefen får med seg ellevill pensjonpakke ut døra.

(Anm: Equinor-sjefen får med seg ellevill pensjonpakke ut døra. Fredag morgen slapp Equinor sin årsrapport for fjoråret. I årsrapporten for 2019 var pensjonen til Equinors tidligere konsernsjef Eldar Sætre verdt 14,6 millioner dollar, eller rundt 130 millioner kroner. Sætre gikk formelt av 1. mars i år. (nettavisen.no 19.3.2021).)

- USA-smellen: Reagerer på Equinor-hemmelighold. Sentrale stortingspolitikere reagerer på at Equinor ikke vil oppgi hvor mye tidligere USA-sjef Bill Maloney faktisk tjente. (- Ifølge siste stortingsmelding om statlig eierskap – og staten eier 67 prosent av Equinor – står åpenhet om godtgjørelsen til ledende ansatte helt sentralt.)

(Anm: USA-smellen: Reagerer på Equinor-hemmelighold. Sentrale stortingspolitikere reagerer på at Equinor ikke vil oppgi hvor mye tidligere USA-sjef Bill Maloney faktisk tjente. Åpenhet om lederlønninger er et viktig prinsipp for statseide selskap, påpeker Geir Pollestad (Sp). (Aftenbladet/E24): Equinor vil ikke opplyse hvor mye tidligere konserndirektør Bill Maloney faktisk fikk i lønn av selskapet i 2015 – året da USA-satsingen virkelig fikk seg en knekk. Ifølge siste stortingsmelding om statlig eierskap – og staten eier 67 prosent av Equinor – står åpenhet om godtgjørelsen til ledende ansatte helt sentralt. (aftenposten.no 24.6.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Kraftig resultatfall og store nedskrivninger for Equinor.

(Anm: Kraftig resultatfall og store nedskrivninger for Equinor. Eldar Sætre kunne håpet på en bedre avslutning som Equinors toppsjef. Resultatet for oljekjempen er kraftig redusert. Selskapet tar nedskrivninger på 27 milliarder kroner i kvartalet. (…) Equinor resultat for tredje kvartal viser et underliggende driftsresultat på 0,78 milliarder dollar, mot 2,59 milliarder dollar i samme periode i fjor. Nedgangen skyldes lavere olje- og gasspriser i kjølvannet av koronapandemien. Nordsjøolje handles nå til under 40 dollar fatet, mer enn 20 dollar lavere enn på samme tid i fjor. (dn.no 29.10.2020).)

- Bacher fikk ekstra millionpakke fra Equinor. Finansdirektør Lars Christian Bacher Equinor fikk en ekstra sluttpakke på vei ut døren i Equinor. Aksjer til en verdi av opp mot to millioner ble blant annet frigitt til Bacher.

(Anm: Bacher fikk ekstra millionpakke fra Equinor. Finansdirektør Lars Christian Bacher Equinor fikk en ekstra sluttpakke på vei ut døren i Equinor. Aksjer til en verdi av opp mot to millioner ble blant annet frigitt til Bacher. (…) Fredag kom meldingen fra selskapet om at Bacher trekker seg fra stillingen som finansdirektør. I pressemeldingen, som overrasket mange internt i selskapet, kom det frem at Bacher vil være tilgjengelig for selskapet frem til 31. mai neste år. Noen ytterligere detaljer kom ikke frem i meldingen fra selskapet fredag. (dn.no 29.10.2020).)

- Derfor tjener kvinner mindre. Menn tjener fortsatt mest. Men forskjellene er mindre enn en skulle tro – og ofte godt begrunnet. (- Menn tjener i snitt mer enn kvinner.) (- Men en liten, mannsdominert gruppe trekker snittet opp med skyhøye yrkesinntekter og kapitalinntekter.)

(Anm: Derfor tjener kvinner mindre. Menn tjener fortsatt mest. Men forskjellene er mindre enn en skulle tro – og ofte godt begrunnet. Kort forklart Menn tjener i snitt mer enn kvinner. Men en liten, mannsdominert gruppe trekker snittet opp med skyhøye yrkesinntekter og kapitalinntekter. Forskjellene er derfor ikke så store for folk flest, og skyldes i stor grad frie valg. Hvor store er forskjellene? I 2018 mottok kvinner i yrkesaktiv alder (20-66 år) 41 prosent av all samlet inntekt for denne aldersgruppen. Menn mottok 59 prosent. Forskjellene har vært større, og ulikhetene krymper år for år. Men det går langsomt, og det er altså langt igjen til full økonomisk likestilling mellom kjønnene. (aftenposten.no 25.4.2020).)

- Lærere i Ålesund får lønnskutt etter kommunesammenslåing: Lærer Christian gikk ned 6.000 kroner i lønn - sjefen fikk 114.000 kroner mer.

(Anm: Lærere i Ålesund får lønnskutt etter kommunesammenslåing: Lærer Christian gikk ned 6.000 kroner i lønn - sjefen fikk 114.000 kroner mer. Det ble lønnsfest for ledelsen etter kommunesammenslåingen. For lærerne ble det opp til 10.000 kroner mindre i lønn. Skolenes landsforbund (SL) reagerer sterkt på at flere av deres medlemmer i Ålesund i år går ned i lønn opp til 10.000 kroner som følge av at kommunene Haram, Sandøy, Skodje, Ørskog og Ålesund ble slått sammen fra 1. januar 2020. (frifagbevegelse.no 16.11.2020).)

- Oslo-skolen har én direktør for hver trettende byråkrat.

(Anm: Oslo-skolen har én direktør for hver trettende byråkrat. Torsdag må toppsjefen forklare hvorfor. Utdanningsetaten i Oslo har vært gjennom sin største omorganisering på 20 år. Omorganiseringen av Utdanningsetaten har de siste månedene skapt bølger om Oslo-skolen, nok en gang. Antallet direktører og lønnsøkninger, konsulentbruk, ansatte som slutter og et kritisk brev fra rundt halvparten av rektorene, er blant det Dagbladet, Aftenposten og andre har skrevet om. (aftenposten.no 21.1.2021).)

- Lønnsfesten i Oslo-skolen. Nye oppsigelser: - Helt krise.

(Anm: Lønnsfesten i Oslo-skolen. Nye oppsigelser: - Helt krise. Ny bølge med oppsigelser rammer Utdanningsetaten, og opposisjonen mener Oslo-skolen rives i fillebiter. I dag er det høring etter Dagbladets avsløringer om lønnsfest, SMS-er og direktøransettelser. I HARDT VÆR: Utdanningsdirektør i Oslo, Marte Gerhardsen, sier hun opplever at hun har skolebyråd Inga Marte Thorkildsens tillit, på tross av Dagbladets avsløringer om lønnsfesten i Oslo-skolen. (dagbladet.no 21.1.2021).)

- Lønnsfesten i Oslo-skolen. 30 direktører på millionlønn: - Pulverisering.

(Anm: Lønnsfesten i Oslo-skolen. 30 direktører på millionlønn: - Pulverisering. De var 22, og utdanningsdirektør Marte Gerhardsen lovet å kutte kraftig i ledergruppa. Nå planlegges det for 30 direktører i Oslo-skolen. I HARDT VÆR: Utdanningsdirektør i Oslo, Marte Gerhardsen, sier hun opplever at hun har skolebyråd Inga Marte Thorkildsens tillit, på tross av Dagbladets avsløringer om lønnsfesten i Oslo-skolen. (dagbladet.no 29.12.2020).)

- Flere skoletopper ansettes: - Hårreisende. (- Millionlønn.) (- De nye ansettelsene skjer samtidig som lærerne i Oslo-skolen er tilbudt et magert lønnsoppgjør av hensyn til coronakrisa.)

(Anm: Flere skoletopper ansettes: - Hårreisende. Utdanningsetaten oppbemanner ytterligere på direktørnivå. - Hva i alle dager, sier KrF, mens FNB «godt forstår» dersom lærerne nå velger å gå ut i streik. Ansvarlig byråd Inga Marte Thorkildsen er tyst, og viser til uttalelser som ikke finnes. (…) Millionlønn Lørdag fortalte Dagbladet at den omstridte Utdanningsetaten skal ansette flere direktører. Ansettelsene kommer etter uker med storm etter at Dagbladet avslørte lønnsfesten i etaten, hvor nettopp direktørene i etaten gikk kraftig opp i lønn utenom lønnsoppgjør. - Det er fullt mulig å stanse disse nye ansettelsene dersom Inga Marte Thorkildsen ønsker det. Det vil jeg oppfordre henne til å gjøre, sier Bjørn Revil. De nye ansettelsene skjer samtidig som lærerne i Oslo-skolen er tilbudt et magert lønnsoppgjør av hensyn til coronakrisa. Utdanningsdirektør Marte Gerhardsen lovet også å redusere antall direktører i etaten til seks personer da hun tiltrådte. (…) I tillegg til lønnsfest på direktørnivå har Dagbladet også dokumentert millionbruk på konsulenter, hodejegere og amerikansk ledercoaching. Opposisjonen i Oslo, samt flere på Stortinget, har reagert kraftig på pengebruken i Oslo-skolen SV og Thorkildsen styrer. (dagbladet.no 1.12.2020).)

- Mener Oslos skoletopp er avslørt på SMS: - Veldig alvorlig. I SMS-er til Inga Marte Thorkildsen har Marte Gerhardsen begrunnet lønnsfesten sin helt annerledes enn i offentligheten.

(Anm: Mener Oslos skoletopp er avslørt på SMS: - Veldig alvorlig. I SMS-er til Inga Marte Thorkildsen har Marte Gerhardsen begrunnet lønnsfesten sin helt annerledes enn i offentligheten. Opposisjonen sier at de ikke lenger stoler på at utdanningsdirektøren snakker sant. I HARDT VÆR: Utdanningsdirektør i Oslo, Marte Gerhardsen, sier hun opplever at hun har skolebyråd Inga Marte Thorkildsens tillit, på tross av Dagbladets avsløringer om lønnsfesten i Oslo-skolen. I gjentatte intervjuer med Dagbladet har utdanningsdirektør Marte Gerhardsen hevdet at lønnsfesten hennes skyldes utvidede ansvarsområder for flere av hennes direktører. Hun har ikke maktet å vise til endrede stillingsbeskrivelser som dokumenterer de utvidede ansvarsområdene. Men Dagbladet kan nå fortelle at Gerhardsen har gitt ansvarlig byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) en helt annen begrunnelse for saken som har satt fyr på Oslo-skolen den siste måneden. I en SMS til Thorkildsen som Dagbladet har fått tilgang på hevder Gerhardsen at de største lønnshoppene i lønnsfesten skyldes likelønn mellom menn og kvinner: (…) (dagbladet.no 20.11.2020).)

- Pengebruken i Oslo-skolen: Oppgjør med lønnsfesten: - Horribelt.

(Anm: Pengebruken i Oslo-skolen: Oppgjør med lønnsfesten: - Horribelt. Sp-topp Marit Arnstad levner ingen tvil: Inga Marte Thorkildsen må ta ansvaret for ståa i Utdanningsetaten. - Jeg mener det rødgrønne byrådet ikke bare kan skylde på andre, sier Arnstad etter Dagbladets avsløringer. - Jeg mener det som kommer fram er horribelt. Det er min påstand at slikt skjer når systemene blir for store. Da vokser det fram et byråkrati og ledelsessjikt som er drivere både for høyere lønn og økt konsulentbruk Senterparti-topp Marit Arnstad sitter i utdanningskomiteen på Stortinget. Hun er opprørt etter å ha lest Dagbladets saker om lønnsfestledercoaching, og konsulentbruk i Utdanningsetaten i Oslo. - I Oslo skolen har vi til dels sett at det også betyr strammere styring og mindre tillit til den enkelte lærer. I tillegg stjeler dette ressurser fra arbeidet ved den enkelte skole, sier Arnstad. (dagbladet.no 30.10.2020).)

- Lønnsfesten i Oslo-skolen. Reagerer på SMS-ene: - Avtalt spill.

(Anm: Lønnsfesten i Oslo-skolen. Reagerer på SMS-ene: - Avtalt spill. Utdanningsforbundets leder i Oslo hjalp skoletoppene finne «et klokt budskap» samtidig som lærerne raste. Andre fagforeninger reagerer nå kraftig, og sier SMS-ene avdekker et samarbeid om mediestrategi «for å gjøre lønnsfesten spiselig» overfor lærerne. I HARDT VÆR: Utdanningsdirektør i Oslo, Marte Gerhardsen, sier hun opplever at hun har skolebyråd Inga Marte Thorkildsens tillit, på tross av Dagbladets avsløringer om lønnsfesten i Oslo-skolen. (dagbladet.no 11.11.2020).)

- Lønnsfesten i Oslo-skolen: Bruker millioner på amerikansk coaching. (- Siden juni 2019 har Utdanningsetaten kjøpt USA-inspirert ledercoaching til 2,5 millioner fra selskapet Nesvik & Partners.) (- Nesten ikke til å tro, sier Hallstein Bjercke i Venstre.)

(Anm: Lønnsfesten i Oslo-skolen: Bruker millioner på amerikansk coaching. Siden juni 2019 har Utdanningsetaten kjøpt USA-inspirert ledercoaching til 2,5 millioner fra selskapet Nesvik & Partners. - Nesten ikke til å tro, sier Hallstein Bjercke i Venstre. Også KrF reagerer. MILLIONCOACHING: De 28 direktørene i Utdanningsetaten ledes av Marte Gerhardsen (til høyre), og har fått coaching til 2,5 millioner de siste 15 månedene. SV-byråd Inga Marte Thorkildsen er politisk ansvarlig for etaten. (dagbladet.no 28.10.2020).)

- Utdanningsetaten gjør endringer i direktørlønn-systemet. (- Avisa skrev onsdag at minst seks direktører i Oslo-skolen fikk store lønnsøkninger i august, uten at ansvarlig byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) var kjent med saken.)

(Anm: Utdanningsetaten gjør endringer i direktørlønn-systemet. Utdanningsetaten i Oslo endrer måten de tildeler lønnsforhøyelser til sine direktører på. – Fremover vil vi samarbeide enda tettere med de tillitsvalgte. Blant annet vil vi gå fra å sende over lønnsjusteringer to ganger i året, til en løpende oppdatering og dialog. Vi vil også ha en tettere dialog om lønnsutviklingen i etaten, skriver utdanningsdirektør Marte Gerhardsen i en epost til Dagbladet. Avisa skrev onsdag at minst seks direktører i Oslo-skolen fikk store lønnsøkninger i august, uten at ansvarlig byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) var kjent med saken. (aftenposten.no 25.10.2020).)

- Lønnsfesten i Oslo-skolen. Vil ha flere på millionlønn: - Helt utrolig.

(Anm: Lønnsfesten i Oslo-skolen. Vil ha flere på millionlønn: - Helt utrolig. Etter flere uker med kritikk for direktørenes lønnsfest svarer Utdanningsetaten. Nå vil de ansette flere direktører. - Helt utrolig, sier Venstre. - Ikke på tale, sier Rødt. I HARDT VÆR: Utdanningsdirektør i Oslo, Marte Gerhardsen, sier hun opplever at hun har skolebyråd Inga Marte Thorkildsens tillit, på tross av Dagbladets avsløringer om lønnsfesten i Oslo-skolen. Utdanningsetaten i Oslo har vært gjenstand for enorm kritikk etter at Dagbladet avslørte lønnsfesten til direktørene i etaten tidligere i høst. Det vakte også oppsikt da Dagbladet fortalte at etatens ferske direktør, Marte Gerhardsen, økte antall direktører tross løfter om det motsatte. Til tross for krass kritikk i bystyret, og refs fra skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV), kan Dagbladet nå fortelle at Utdanningsetaten på ny vil ansette flere direktører.  (dagbladet.no 28.11.2020).)

- Lønnsfesten i Oslo-skolen. Millioner på hodejegere: - Idiotisk. Omorganisering og oppbemanning av direktører i Oslo-skolen kostet flesk, viser tall Dagbladet har fått tilgang på. (- Mens lærerne er bedt om å vise moderasjon i kriseåret 2020, fikk flere direktører lønnsvekst på over 10 prosent i august i år.)

(Anm: Lønnsfesten i Oslo-skolen. Millioner på hodejegere: - Idiotisk. Omorganisering og oppbemanning av direktører i Oslo-skolen kostet flesk, viser tall Dagbladet har fått tilgang på. Samtidig klager byråd Inga Marte Thorkildsen på pengemangel i skolesektoren hun styrer. KONSULENTHJELP: Marte Gerhardsen, utdanningsdirektør i Oslo, har brukt åtte millioner på konsulenter ifm omorganisering og oppbemanning av direktører. Dagbladet kunne i går fortelle at flere direktører i Utdanningsetaten har fått økt millionlønnen sin betydelig den siste tida. Mens lærerne er bedt om å vise moderasjon i kriseåret 2020, fikk flere direktører lønnsvekst på over 10 prosent i august i år. Enkelte direktører har fått oppjustert millionlønna med over 100 000 kroner, en lønnsoppgang på 14,7 prosent. Det er i dag 28 direktører i Utdanningsetaten i Oslo - alle med lønn på over 1,1 millioner kroner. (dagbladet.no 23.10.2020).)

- SV-politikeren bør skamroses for å gi millionlønn til direktører i Oslo-skolen. (- Ifølge avisen har fem av dem nylig fått oppjustert lønnen, en med så mye som 10 prosent eller 140.000 kroner. Til sammenligning fikk lærerne i Oslo-skolen 1,7 prosent lønnsvekst i koronaåret 2020. (- Men jeg mener at både SV-politikeren og den tidligere Ap-politikeren fortjener skamros for politisk handlekraft, og vilje og mot til å utfordre politiske ideologiske tvangstrøyer som likelønn og sosial utjevning.)

(Anm: Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen. SV-politikeren bør skamroses for å gi millionlønn til direktører i Oslo-skolen. (…) Med to rødgrønne politikere på topp er det duket for lederlønnsfest i Skole-Oslo. Lærerne, derimot, får småpenger. - Jeg kan forstå at noen trodde at vi skulle bli færre ledere ut fra medieoppslagene i vår, sier Marte Garhardsen til Dagbladet. Det har hun trolig rett i. Gjennomsnittslønnen er 1,1 millioner kroner, og Marte Gerhardsen tjener selv 1,5 millioner kroner, inklusivt et personlig tillegg på 200.000 kroner, ifølge Dagbladet. Ifølge avisen har fem av dem nylig fått oppjustert lønnen, en med så mye som 10 prosent eller 140.000 kroner. Til sammenligning fikk lærerne i Oslo-skolen 1,7 prosent lønnsvekst i koronaåret 2020. Selvsagt har den smålige høyresiden kastet seg over lønnsveksten og kritisert forskjellen på liv og lære på venstresiden. Men jeg mener at både SV-politikeren og den tidligere Ap-politikeren fortjener skamros for politisk handlekraft, og vilje og mot til å utfordre politiske ideologiske tvangstrøyer som likelønn og sosial utjevning. 26 direktører høres riktignok mye ut, men man får anta at skoledirektør Marte Gerhardsen har kommet frem til at det trengs såpass mange ledere i etaten. (nettavisen.no 23.10.2020).)

- Lønnsfest for toppene i Oslo-skolen. Mens lærerne har fått tilbud om 1,7 prosent lønnsøkning, fikk flere direktører på millionlønn saftige lønnshopp. (- Minst én av disse skal ha fått en lønnsøkning på over 10 prosent.)

(Anm: Lønnsfest for toppene i Oslo-skolen. Mens lærerne har fått tilbud om 1,7 prosent lønnsøkning, fikk flere direktører på millionlønn saftige lønnshopp. Venstre raser, og tar umiddelbart saken til bystyret i Oslo. Tidligere i høst meldte Dagbladet at Utdanningsetaten i Oslo økte antall direktører på millionlønn. Nå kan Dagbladet fortelle at flere av disse nylig har fått betydelig lønnsøkning. Det er i dag 26 direktører i Utdanningsetaten i Oslo. Gjennomsnittslønnen for direktørene er anslagsvis 1,1 millioner kroner i året. (…) Lærernes tilbud: 1,7 prosent Og i august fikk fem av direktører oppjustert sin lønn, etter hva Dagbladet kjenner til. Minst én av disse skal ha fått en lønnsøkning på over 10 prosent. - Vi har funnet det riktig og nødvendig å øke lønnen til et begrenset antall ledere, med bakgrunn i at de har fått et betydelig større ansvarsområde, bekrefter Vidar Lødrup, divisjonsdirektør i divisjon for organisasjonsutvikling og fellestjenester, overfor Dagbladet. (dagbladet.no 21.10.2020).)

- Utdanningsetaten i Oslo: 26 direktører på millionlønn.

(Anm: Utdanningsetaten i Oslo: 26 direktører på millionlønn. Mars 2020: Skulle gå fra 22 til seks direktørstillinger. I dag: 26 direktører. Høyre er overrasket. - Jeg kan forstå at noen trodde at vi skulle bli færre ledere ut fra medieoppslagene i vår, sier Oslos skolesjef Marte Garhardsen. (…) Kan forstå misforståelse Gerhardsen sier hun forstår dersom noen fikk galt inntrykk av mediesakene i vår. Hun tjener selv i overkant av 1,5 millioner kroner i året. I overkant av 200 000 av lønna hennes er personlig tillegg. - Jeg kan forstå at noen trodde at vi skulle bli færre ledere ut fra medieoppslagene i vår, men poenget med omorganiseringen var ikke å bli færre hoder. Målet er å sikre at vi støtter skolene best mulig i det viktige oppdraget deres: At hver enkelt elev og lærling lærer, mestrer og trives i Osloskolen. Vi har høye ambisjoner for alle elevene våre. (dagbladet.no 18.9.2020).)

- Tilbyr rederisjef 3,2 milliarder for å forlate selskapet.

(Anm: Tilbyr rederisjef 3,2 milliarder for å forlate selskapet. Syv kvinnelige Wilhelmsen-arvinger har fått nok av at makten i rederiet fortsatt ligger hos én mann. De byr rundt 3,2 milliarder kroner for å bli kvitt konsernsjef Thomas Wilhelmsen. – Jeg kan bekrefte at det før sommeren ble fremsatt tilbud om å kjøpe ut Thomas og hans familie, skriver Cathrine Løvenskiold Wilhelmsen. Hun står i spissen for arvingene som har krevd innflytelse over sine eierandeler i rederiet og i milliardverdiene. (dn.no 17.9.2020).)

- Bonusfest for Thomas Wilhelmsen. (- Bonusfest for Thomas Wilhelmsen.)

(Anm: Bonusfest for Thomas Wilhelmsen. Bonusfest for Thomas Wilhelmsen. (…) Samlet fikk konsernsjefen dermed rundt 13 millioner kroner i fjor, mens han i 2016 fikk syv millioner kroner. (dn.no 26.3.2018).)

- Hvorfor tjener sjefen ti ganger mer enn de ansatte? (- Nå er så godt som alle bussjåførene her i landet i streik.) (- Sjefen tjener 275.000 kroner i måneden, ikke rart han ikke forstår at 40.000 i året er ganske mye penger for noen.) (- Engebret Haugen tjener nemlig 275.000 i måneden!)

(Anm: Hvorfor tjener sjefen ti ganger mer enn de ansatte? Nå er så godt som alle bussjåførene her i landet i streik. Og folk flest synes å gi dem sin fulle støtte. (…) Når buss-sjåførene streiker, viser de til bussbransjeavtalen fra 2007. Der står det svart på hvitt at buss-sjåførene skal løftes opp til nivå med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 13 år seinere er lønnsgapet fortsatt på 40.000, og «utviklinga» har stått stille. (…) I fjor kunne administrerende direktør i Vy buss, Ole Engebret Haugen, heve en årslønn på snaue 3,3 millioner. Da er det ikke rart å forstå at han ikke forstår at 40.000 i året for noen er ganske mye penger. Engebret Haugen tjener nemlig 275.000 i måneden! (nettavisen.no 26.9.2020).)

- Bussjåfører henger etter på lønna – sjefene får store tillegg. (- I Vy buss, selskapet Skjetne jobber i, tjente administrerende direktør Ole Engebret Haugen snaut 3,3 millioner kroner i 2019.)

(Anm: Bussjåfører henger etter på lønna – sjefene får store tillegg. – Jeg fatter ikke at de har samvittighet, sier tillitsvalgt Bernt-Erik Skjetne. (…) Spesielt tre selskaper skiller seg ut. I Vy Buss, Nobina og Tide har det blitt gitt romslige tillegg. I Vy buss, selskapet Skjetne jobber i, tjente administrerende direktør Ole Engebret Haugen snaut 3,3 millioner kroner i 2019. Dette var inklusiv en bonus på 443.000 kroner. Det var en lønnsvekst på 371.000 kroner – eller 12,76 prosent – fra 2018. Regner man ut lønnsveksten på fastlønna, som steg med 5 prosent, kom også den godt over frontfaget for 2019. (frifagbevegelse.no 2.9.2020).)

- Gjennomsnittslønn i 2018: Dette er snittlønna i over 300 yrker.

(Anm: Gjennomsnittslønn i 2018: Dette er snittlønna i over 300 yrker. Handels- og skipsmeglere tjener mest. Hjelpearbeidere i husdyrproduksjon tjener minst. (frifagbevegelse.no 10.4.2019).)

- Trygdeoppgjøret klart: Mot redusert kjøpekraft for pensjonistene.

(Anm: Trygdeoppgjøret klart: Mot redusert kjøpekraft for pensjonistene. Årets trygdeoppgjør innebærer at pensjonistene ser ut til å få redusert sin kjøpekraft for femte gang på de seks siste årene. (…) Alderspensjonen under utbetaling får en økning på 0,74 prosent fra 1. mai, heter det. (…) – Når vi er i en økonomisk krise som vi alle lønnsmottagere i Norge kommer til å merke på lønnsoppgjøret, så påvirker det også reguleringen av pensjonen, sier Isaksen til VG/E24. (…) Fem av seks år I årene 2015 til 2018 opplevde pensjonistene reallønnsnedgang, mens de i fjor fikk noe økt kjøpekraft. (e24.no 2.9.2020).)

- Høyre ønsker maksgrense for trygd. Høyre vil begrense hvor mye en person samlet kan motta i trygd. Målet er at man ikke skal ha høyere trygd enn man kunne fått ved å jobbe. I forslaget til nytt partiprogram foreslås det å «sørge for at summen av sosiale ytelser ikke overstiger arbeidsinntekt, slik at det lønner seg å jobbe», skriver Klassekampen.

(Anm: Høyre ønsker maksgrense for trygd. Høyre vil begrense hvor mye en person samlet kan motta i trygd. Målet er at man ikke skal ha høyere trygd enn man kunne fått ved å jobbe. I forslaget til nytt partiprogram foreslås det å «sørge for at summen av sosiale ytelser ikke overstiger arbeidsinntekt, slik at det lønner seg å jobbe», skriver Klassekampen. Heidi Nordby Lunde, Høyres arbeidspolitiske talsperson og medlem av programkomiteen, sier at det innebærer å sette et samlet tak på hvor mye en person kan motta i sosiale ytelser. – Det er mange som i dag har lovfestede rettigheter hvor summen av ytelser fort kan overstige det man ville fått dersom man gikk ut i arbeid, sier Lunde. Les også: Høyre går inn for å fjerne formuesskatten helt (…) Arbeidspolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet reagerer kraftig på forslaget.
– Hvis vi skal begynne med et kronetak, er man over på et helt annet trygdesystem, sier Aasrud, som kaller forslaget en fattigdomsfelle. (dagsavisen.no 12.9.2020).)

- Regjeringa har rekna på pensjonsforslag – åtvarar om milliardrekning. (– Vi veit at kostnadane ved å gjere dei grepa som blir foreslått her vil vere 5 milliardar kroner neste år.)

(Anm: Regjeringa har rekna på pensjonsforslag – åtvarar om milliardrekning. Samtidig som samtalane om å auke pensjonane startar på Stortinget, kjem regjeringa med ei kraftig åtvaring. Om 30 år vil Frp og SVs gåvmilde minstepensjon ifølgje departementet koste samfunnet nesten 50 milliardar. Kvart år. – Vi veit at kostnadane ved å gjere dei grepa som blir foreslått her vil vere 5 milliardar kroner neste år. Men i 2050 vil det vere 46 milliardar kroner, seier Henrik Asheim (H), fungerande arbeids- og sosialminister. Eit lite varsel før du les vidare. Her kjem det mange store tal. Men du skal få ei forklaring undervegs. (…) Henrik Asheim (H) fungerer som arbeids- og sosialminister mens Torbjørn Røe Isaksen har pappaperm. Og Asheim kjem med ei kraftig åtvaring om at rekninga for minstepensjonsforslaget vil vere på heile 46 milliardar årleg i 2050. Det viser utrekningane frå departementet. (nrk.no 19.11.2020).)

- Trygdeoppgjøret 2020. Derfor taper pensjonistene år etter år. De som har vært pensjonister fra 2013, har opplevd at pensjonen deres blir mindre og mindre verdt. (- Inntektsutviklingen for pensjonistene vil gi en negativ vekst på 0,8 prosent hvert år for tidsperioden 2014-2023, dersom ikke noe blir gjort med måten pensjonen reguleres på.)

(Anm: Trygdeoppgjøret 2020. Derfor taper pensjonistene år etter år. De som har vært pensjonister fra 2013, har opplevd at pensjonen deres blir mindre og mindre verdt. STÅR PÅ FOR PENSJONISTENE: Kine Langum (79) er leder av Drammen Pensjonistforening og i stadig kontakt med pensjonister som synes det er urettferdig og urimelig at de taper pensjon hvert år. (…) - Inntektsutviklingen for pensjonistene vil gi en negativ vekst på 0,8 prosent hvert år for tidsperioden 2014-2023, dersom ikke noe blir gjort med måten pensjonen reguleres på. Det synes jeg er grovt urimelig, sier Kine Langum (79). Hun har vært pensjonist i 12 år, og er leder for Drammen pensjonistforening. - Hvorfor skal vi pensjonister finne oss i at vi kommer dårligere ut enn vanlige lønnsmottakere? Man kan jo undres over om politikerne tror at vi er så gamle at vi ikke trenger penger lenger, sier hun. (dagbladet.no 12.9.2020).)

- Kristin Skogen Lund leder utvalg som skal se på pensjonsordningen. Schibsteds konsernsjef Kristin Skogen Lund skal lede det regjeringsnedsatte utvalget som skal evaluere pensjonsreformen.

(Anm: Kristin Skogen Lund leder utvalg som skal se på pensjonsordningen. Schibsteds konsernsjef Kristin Skogen Lund skal lede det regjeringsnedsatte utvalget som skal evaluere pensjonsreformen. Det ble vedtatt av Kongen i statsråd fredag. – Pensjonsreformen er kanskje den viktigste velferdsreformen i nyere tid. Derfor er det avgjørende at vi evaluerer om reformen virker etter hensikten og vurderer om det er behov for eventuelle justeringer, sier statsminister Erna Solberg (H). Hun ønsker et pensjonssystem som er «økonomisk og sosialt bærekraftig og som legger vekt på verdien av å kunne stå i arbeid». Utvalget er oppnevnt av Arbeids- og sosialdepartementet. (aftenposten.no 12.6.2020).)

- Lysbakken: – Det blir overklassefest hvis Høyre vinner.

(Anm: Lysbakken: – Det blir overklassefest hvis Høyre vinner. SVs partileder Audun Lysbakken mener Høyre rigger skattesystemet for de rike når partiet går inn for å fjerne formuesskatten. (aftenposten.no 18.9.2020).)

- Pensjonsreglene når du dør. Hvor går alle pengene du har innbetalt til en pensjonsordning hvis du skulle dø tidlig? Ikke ta for gitt at pensjonsrettigheter arves av dine etterlatte. PASS PÅ: Mange kjenner ikke til reglene og at man for eksempel kan være berettiget til etterlattepensjon fra sin fraskilte ektefelle.

(Anm: Pensjonsreglene når du dør. Hvor går alle pengene du har innbetalt til en pensjonsordning hvis du skulle dø tidlig? Ikke ta for gitt at pensjonsrettigheter arves av dine etterlatte. PASS PÅ: Mange kjenner ikke til reglene og at man for eksempel kan være berettiget til etterlattepensjon fra sin fraskilte ektefelle. - Mange glemmer å ta høyde for det faktum at man høyst sannsynlig ikke faller fra samtidig, konstaterer Alexandra Plahte, uavhengig pensjonsekspert og leder i Formuesforvaltning Pensjonsrådgivning. - Det siste man trenger er økonomiske bekymringer på toppen av sorgen av å bli alene. Mange kan unngå eller begrense denne usikkerheten ved å sette seg inn i reglene og eventuelt ta nødvendige grep i forkant, sier hun. I årene etter yrkeskarrieren er det først og fremst alderspensjonen og eventuell formue og andre inntektskilder som utgjør livsgrunnlaget til den enkelte, påpeker hun. (dagbladet.no 15.9.2020).)

- Innlegg: De beste til å lede er de som er uvillige. (- Noen av de samme drivkreftene som får ledere til å søke ansvar, kan også være destruktive.)

(Anm: Innlegg: De beste til å lede er de som er uvillige. Noen av de samme drivkreftene som får ledere til å søke ansvar, kan også være destruktive. SSB rapporterer om at det har vært økt bruk av yrkestitlene «leder/sjef/direktør» de seneste årene, og siden 2011 er det registrert 60 000 flere ledere i Norge. (dn.no 19.4.2020).)

- Hva vil vi med Oljefondet? Statens pensjonsfond utland: Renspikket finanskapitalist eller demokratisk forankret etikkfond? (- Gjennomsnittslønnen til de over 600 ansatte i Fondet er på 1,6 millioner – omtrent det samme som lønnen til statsminister Erna Solberg.)

(Anm: Hva vil vi med Oljefondet? Statens pensjonsfond utland: Renspikket finanskapitalist eller demokratisk forankret etikkfond? (…) Gjennomsnittslønnen til de over 600 ansatte i Fondet er på 1,6 millioner – omtrent det samme som lønnen til statsminister Erna Solberg. Over 200 av forvalterne er bosatt i utlandet, mange er rekruttert fra finansmiljøet i London og New York, og enkelte tjener nærmere 10 millioner i året. Dermed blir en av utfordringene til en leder for Oljefondet å sikre en lojal embetsmannskultur. Lederen må være kontinuerlig på vakt for å hindre at det danner seg holdninger i Oljefondet hvor man føler seg «opphøyet» over de menneskene, det norske folk, som man forvalter pengene til. Når lønn og kompetanse internt i Fondet langt overgår kompetansen i styringsapparatet rundt NBIM – Finansdepartementet, Stortinget og Norges Banks hovedstyre, er det en fare for at de ansatte i Oljefondet mister respekt for styringskjeden – den demokratiske forankringen til Fondet. (dagsavisen.no 19.8.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Åpenhet: Dagbladet mener: Hemmelige møter og skjult agenda skaper økt mistillit. (- Selv om regjeringen trolig nyter sommersola like mye som resten av oss, går det mot mørkere tider i norsk offentlighet.) (- Lyssky: Partilederne Trine Skei Grande, Erna Solberg og Siv Jensen vil holde hemmelig hvem de møter.)

(Anm: Åpenhet: Dagbladet mener: Hemmelige møter og skjult agenda skaper økt mistillit. Hvis regjeringen får det som den vil, skal vi ikke lenger få vite hvem statsministeren eller ordførere møter. Selv om regjeringen trolig nyter sommersola like mye som resten av oss, går det mot mørkere tider i norsk offentlighet. Ikke fordi makta nødvendigvis har noe å skjule, men fordi den er blitt mer lyssky. Forrige uke sendte nemlig regjeringen ut et høringsnotat om foreslåtte endringer i offentlighetsloven. Hvis Erna Solberg, Trine Skei Grande og Siv Jensen får det som de vil, skal det ikke lenger være mulig for folk eller pressen å be om innsyn i statsministeren eller ordførerens møtekalender. (dagbladet.no 9.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Nytt verktøy mot korrupsjon i Kommune-Norge. (- Dilemmasamlingen skal styrke bevisstheten rundt korrupsjon, holdninger og rutiner slik at korrupsjon kan forebygges og forhindres.)

(Anm: Nytt verktøy mot korrupsjon i Kommune-Norge. Transparency International Norge og KS har lansert et nytt verktøy mot korrupsjon i kommuner og fylkeskommuner - en dilemmasamling. Det er snakk om en samling av 24 eksempler på dilemmaer som kan brukes til etisk refleksjon, diskusjon - og ikke minst trening. Dilemmasamlingen skal styrke bevisstheten rundt korrupsjon, holdninger og rutiner slik at korrupsjon kan forebygges og forhindres. De 24 eksemplene bygger på innspill fra kommuner og fylkeskommuner. (kommunal-rapport.no 22.6.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Dilemmasamling for refleksjon om etikk og antikorrupsjon. (- KS og Transparency International Norge med dilemmasamling for refleksjoner om etikk og antikorrupsjon i kommuner og fylkeskommuner.) (- Aktuelle tema og regelverk som berøres i eksemplene er knyttet til habilitet, offentlig støtte, offentlige anskaffelser, arbeidstakers lojalitetsplikt, varsling og korrupsjon og påvirkningshandel.) (- Dilemmasamlingen kan være nyttig både for ledere, ansatte og folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner.)

(Anm: Dilemmasamling for refleksjon om etikk og antikorrupsjon. KS og Transparency International Norge med dilemmasamling for refleksjoner om etikk og antikorrupsjon i kommuner og fylkeskommuner. Dilemmasamlingen er ment som et praktisk hjelpemiddel for kommunesektoren i dens i arbeid med å styrke bevissthet, holdninger og rutiner slik at korrupsjon kan forebygges og forhindres. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har støttet arbeidet økonomisk. Dilemmasamlingen kan brukes i sammenheng med håndboken Beskytt kommunen – håndbok i antikorrupsjon, som tidligere er utgitt av Transparency International Norge og KS. I håndboken beskrives prosesser som kan innebære korrupsjonsrisiko i kommunal forvaltning. Håndboken skisserer også hovedelementene i et antikorrupsjonsprogram for kommuner. Dilemmaene kan også diskuteres i sammenheng med KS’ Råd for etikkarbeid. Opplæring og trening av ansatte er et sentralt element i et løpende antikorrupsjonsarbeid. De 24 eksemplene i samlingen bygger på innspill fra norske kommuner og fylkeskommuner og kan brukes på interne møter der det settes av tid til etisk refleksjon og diskusjon. (…) Lenke til dilemmasamlingen: https://www.nkrf.no/filarkiv/File/nyheter/2020/Dilemmasamling_kommuner_fylkeskommuner_2020.pdf (nkrf.no 7.06.2020).)

(Anm: Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) (nkrf.no).)

- Bullshit-jobbene. Helsevesenet er på farlige veier. Det er bedre å ha ryggen fri enn å ha frie luftveier. Det er en oppblomstring av nye yrkesgrupper med tullejobber. Det skriver antropologen David Graeber om i boken «Bullshit Jobs».

(Anm: Kari Lossius Psykologspesialist. Bullshit-jobbene. Helsevesenet er på farlige veier. Det er bedre å ha ryggen fri enn å ha frie luftveier. Det er en oppblomstring av nye yrkesgrupper med tullejobber. Det skriver antropologen David Graeber om i boken «Bullshit Jobs». Har du en nyttig jobb skal du kunne forklare en oppegående 12-åring hva du gjør med mindre enn 30 ord. Og etter koronapandemien mener Graeber at det vil bli vanskeligere å opprettholde fiksjonen om at såkalt «management» er viktigere og skal lønnes betydelig høyere enn renholdere og helse- og sosialarbeidere. Helsearbeidere trenger ikke HR-managere og PR-rådgivere som trer modeller fra bilindustrien ned over hodet på oss. For det er dagens realitet. I helse- og omsorgstjenestene er det de uproduktive jobbene som vokser mest. I tillegg er de lønnsvinnerne. Etter 35 år som psykolog registrerer jeg at kontroll og prosedyre er på vei til å bli viktigere enn fag og etikk. Hvis du har fulgt prosedyren for selvmord og pasienten dør, sover du da bedre om natten? Så kan vi lure på hvordan vi havnet her. (nrk.no 30.5.2020).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Ingen tullejobb. Vi driver ikke med bullshit. (- God kommunikasjon redder liv.) (- At noen mener at kommunikasjonsrådgivere er en bullshit-jobb, forteller om manglende kunnskap og forståelse for kommunikasjonsfaget, skriver kronikkforfatteren.)

(Anm: Hanne Marstrand, senior kommunikasjonsrådgiver, Arbeidstilsynet. Ingen tullejobb. Vi driver ikke med bullshit. God kommunikasjon redder liv. Det er korona-kommunikasjonen et godt eksempel på. Tydelige, enkle og gjentatte budskap fra norske myndigheter har bidratt til at den norske befolkningen har holdt avstand, vasket hendene og holdt seg hjemme med symptomene sine. I «Bullshit-jobbene» skriver psykologspesialist Kari Lossius godt om utfordringer med styring og ledelse i helsevesenet. Målstyring og rapportering tar verdifull tid fra kjerneoppgavene og har bidratt til et rapporteringsregime uten opplevd mål og mening. Lossius bommer likevel når hun knytter dette til unødvendige HR- og kommunikasjonsrådgivere i koronaarbeidet og påstår «at det ikke var kommunikasjon- og HR-rådgiverne som reddet oss denne våren. Vi har ikke engang savnet dem».  (nrk.no 2.6.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Innovasjon Norge opprettet ny stilling med høyere lønn da statsråd kom tilbake fra permisjon.

(Anm: Innovasjon Norge opprettet ny stilling med høyere lønn da statsråd kom tilbake fra permisjon. Da Ingvil Smines Tybring-Gjedde gikk ut av regjeringen, fantes ikke lenger hennes gamle jobb i Innovasjon Norge. I stedet opprettet selskapet en ny stilling med høyere lønn og rettet mot hennes gamle departement. (...) Den finnes ikke lenger. I stedet har det statlige selskapet opprettet en spesialrådgiverstilling for henne. Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli, opplyser til DN at hun vil tjene 950.000 kroner i året. (nettavisen.no 22.4.2020).)

- Equinor må granskes. Norges største industriskandale må granskes av Stortinget. For å finne svar, og for å sette standarden.

(Anm: LEDER. Equinor må granskes. Norges største industriskandale må granskes av Stortinget. For å finne svar, og for å sette standarden. Olje- og energiminister Tina Bru møtte i dag i Stortinget for å redegjøre for Equinors gigantiske tap i USA. Saken, som ble avslørt av Dagens Næringsliv, dreier seg om en nær hemningsløs satsing som har slått katastrofalt feil - med et framførbart underskudd på om lag 200 milliarder kroner. Det er med rette omtalt som en av norgeshistoriens største industriskandaler. Bru slo fast overfor Stortinget at departementet ikke var klar over dette tallet før det kom fram i pressen. Hun refset også selskapet for ikke å ha informert eieren om store problemer med kostnadsnivå, internkontroll og forretningskultur i Equinors USA-virksomhet. (dagbladet.no 10.6.2020).)

– Slik ser Eldar Sætres pensjonspakke ut. (- Delvis statseide Equinor har satt av over 100 millioner kroner i pensjon til toppsjef Eldar Sætre.)

(Anm: Slik ser Eldar Sætres pensjonspakke ut. Delvis statseide Equinor har satt av over 100 millioner kroner i pensjon til toppsjef Eldar Sætre. (dn.no 13.8.2020).)

- Har blåst bort 200 milliarder: - Nå får han med seg 150 millioner pensjonskroner ut døra. (- Konsernsjef Eldar Sætre får med seg 150 millioner pensjonskroner når han forlater oljegiganten.)

(Anm: Har blåst bort 200 milliarder: - Nå får han med seg 150 millioner pensjonskroner ut døra. Oljenestor Trond Omdal reagerer sterkt på det han mener er elendig rapportering fra Equinor av milliardtapene i USA, samtidig som konsernsjef Eldar Sætre får med seg 150 millioner pensjonskroner når han forlater oljegiganten. Hør hvorfor i ukas episode av Stavrum & Eikeland, podkasten som tar pulsen på næringslivet. (nettavisen.no 27.5.2020).)

- Kjempene må falle i Equinor. Hvis ikke 200 milliarder i underskudd får noen konsekvenser, hva skal da til?

(Anm: Leder. Kjempene må falle i Equinor. Hvis ikke 200 milliarder i underskudd får noen konsekvenser, hva skal da til? Dagens Næringsliv (DN) har avslørt at Equinor har tapt enorme beløp på sin satsing i USA. Både her og andre steder blir det karakterisert som Norges største industriskandale. Det framførbare skattemessige underskuddet har passert 200 milliarder kroner, langt fordi noe annet tap som er offentlig kjent. Likevel har lite skjedd, ingen har måttet ta ansvar. Det vil kunne sette presedens for hva som kan passere av elendig styring i Equinor og andre selskaper med statlig eierskap. Det er ikke holdbart. (dagbladet.no 4.6.2020).)

- I Stortingets elleville mangel på fornuft er oljemilliarder egentlig grønn omstilling. Stortinget gir Equinor milliardgave etter fiasko, millionbonuser og gullpensjon.

(Anm: I Stortingets elleville mangel på fornuft er oljemilliarder egentlig grønn omstilling. Stortinget gir Equinor milliardgave etter fiasko, millionbonuser og gullpensjon. Åpne deleknapper for artikkelenLukk deleknapper for artikkelen. Om kort tid får Equinor en skattepakke på titalls milliarder kroner fra flertallet på Stortinget. Glemt er USA-fiasko, sjefsbonuser og enorme pensjonsavtaler. Lykken er å være eid av den norske stat, og ha et flertall av de 169 stortingsrepresentantene i fanskaren. Om få dager gir det i opptil 100 milliarder kroner i skatteutsettelser og enorm gevinst for Equinor. (nettavisen.no 5.6.2020).)

- FNB-leder tjener mer enn Erna Solberg. FNB-leder og lokalpolitiker Frode Myrhols årslønn er høyere enn statsministerens. – Problematisk, sier valgforsker. Myrhol tjener rundt 1.840.000 kroner i året, hvorav 1.130.00 kroner utbetales av Stavanger kommune og resten kommer fra vervene i fylkeskommunen, skriver Stavanger Aftenblad.

(Anm: FNB-leder tjener mer enn Erna Solberg. FNB-leder og lokalpolitiker Frode Myrhols årslønn er høyere enn statsministerens. – Problematisk, sier valgforsker. Myrhol tjener rundt 1.840.000 kroner i året, hvorav 1.130.00 kroner utbetales av Stavanger kommune og resten kommer fra vervene i fylkeskommunen, skriver Stavanger Aftenblad.
Han tjener dermed 100.000 kroner mer i året enn statsminister Erna Solberg (H).  (nettavisen.no 1.6.2020).)

- DNBs konsernsjef Kjerstin Braathen tjente 13,7 millioner kroner i fjor, ifølge bankens årsrapport for 2020.

(Anm: DNB-sjef Kjerstin Braathen tjente 13,7 mill. i fjor. DNBs konsernsjef Kjerstin Braathen tjente 13,7 millioner kroner i fjor, ifølge bankens årsrapport for 2020. Det er en økning fra 8,8 millioner kroner i 2019, men det store hoppet skyldes at Braathen ikke var ansatt som konsernsjef i hele 2019, men tok over for Rune Bjerke i september 2019. Braathens fastlønn økte imidlertid fra 7,67 millioner kroner til 7,92 millioner kroner. For 2020 fikk hun utbetalt 7,9 millioner kroner i lønn og 3,2 millioner kroner i bonus, såkalt variabel godtgjørelse, samt fastlønnstillegg på rundt 2,4 millioner kroner som er opptjent i 2020. I tillegg kommer en liten andel andre ytelser. Finansdirektør Ottar Ertzeid fikk en total lønns- og bonuskompensasjon på 11,9 millioner kroner. Han har lenge vært blant bankens best betalte, først som sjef for DNB Markets og så som finansdirektør. Alexander Opstad, som nå er sjef for DNB Markets, fikk en samlet godtgjørelse på 11,2 millioner kroner i 2020, og er dermed den tredje best betalte i konsernledelsen. Dette var konsernledelsens totale godtgjørelser for 2020: - Konsernsjef Kjerstin Braathen: 13,7 millioner kroner. - Finansdirektør Ottar Ertzeid: 11,9 millioner kroner. - Konserndirektør Kari Bech-Moen: 3,8 millioner kroner. - Konserndirektør Rasmus Aage Figenschou: 4,9 millioner kroner. - Konserndirektør Mirella E. Grant: 4,1 millioner kroner. - Konserndirektør Håkon Hansen: 5,4 millioner kroner. - Konserndirektør Ida Lerner: 6,5 millioner kroner. - Konserndirektør Maria Ervik Løvold: 5,1 millioner kroner. - Konserndirektør Thomas Midteide: 5 millioner kroner. - Konserndirektør Alexander Opstad: 11,2 millioner kroner. - Konserndirektør Harald Serck-Hanssen: 7,2 millioner kroner. - Konserndirektør Ingjerd Blekeli Spiten: 5,7 millioner kroner. (investor.dn.no 11.3.2021).)

- Statens eierskapsmelding: Eldar Sætre tjente ni prosent mindre i fjor, men var fortsatt lønnsledende i statens selskaper. (- Med fullmakt fra Stortinget, har Nærings- og fiskeridepartementet bedt om reduksjon av eierskapet i selskapene Ambita, Entra, Baneservice og Mesta, ifølge rapporten.) (- Listen viser den samlede godtgjørelsen for toppsjefene i de børsnoterte selskapene med statlig eierskap. Disse ligger alle øverst på lønnslisten. - Equinor-sjef Eldar Sætre: 15.286.000 kroner - Telenor-sjef Sigve Brekke: 14.522.000 kroner - Yara International-sjef Svein Tore Holsether: 14.133.000 kroner - Kongsberggruppen-sjef Geir Haoy: 10.383.000 kroner - DNB-sjef Kjerstin Braathen: 9.594.000 kroner - Entra-sjef Sonja Horn: 7.186.000 kroner Norsk Hydro-sjefen er vanligvis også trygt plassert på listen, men er i år oppgitt med en samlet godtgjørelse på litt over en million kroner.)

(Anm: Statens eierskapsmelding: Eldar Sætre tjente ni prosent mindre i fjor, men var fortsatt lønnsledende i statens selskaper. Eldar Sætre fikk et pent lønnspåslag, men samlet kompensasjon krympet likevel kraftig. Tirsdag klokken 09.00 la Nærings- og fiskeriminister, Iselin Nybø (V) frem statens eierskapsberetning. (…) Solgte unna i Entra Med fullmakt fra Stortinget, har Nærings- og fiskeridepartementet bedt om reduksjon av eierskapet i selskapene Ambita, Entra, Baneservice og Mesta, ifølge rapporten. I juni og desember 2019 solgte Nærings- og fiskeridepartementet til sammen 25,16 prosent av aksjene i Entra. Det tilsvarte 3,9 milliarder kroner etter aksjesalget. I dag eier staten 8,24 prosent av aksjene i selskapet. (…) Listen viser den samlede godtgjørelsen for toppsjefene i de børsnoterte selskapene med statlig eierskap. Disse ligger alle øverst på lønnslisten. - Equinor-sjef Eldar Sætre: 15.286.000 kroner - Telenor-sjef Sigve Brekke: 14.522.000 kroner - Yara International-sjef Svein Tore Holsether: 14.133.000 kroner - Kongsberggruppen-sjef Geir Haoy: 10.383.000 kroner - DNB-sjef Kjerstin Braathen: 9.594.000 kroner - Entra-sjef Sonja Horn: 7.186.000 kroner Norsk Hydro-sjefen er vanligvis også trygt plassert på listen, men er i år oppgitt med en samlet godtgjørelse på litt over en million kroner. Grunnen er at sjef Hilde Merete Aasheim ble rekruttert internt i fjor, og at de nye pensjonsvilkårene hennes har bidratt til en netto negativ verdiendring på pensjonen på nesten syv millioner kroner i 2019. (dn.no 9.6.2020).)

- Koronaviruset avslører at vi ikke er spesielt godt rustet for sjokk. (- Elefanten i rommet er at vi har brukt mye av oljeinntektene vi har faset inn i statsbudsjettet de siste tiår til å øke offentlig sektor og øke lønnsnivået i hele økonomien, inkludert offentlig sektor og i organisasjoner som er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet.)

(Anm: Koronaviruset avslører at vi ikke er spesielt godt rustet for sjokk. (- Norge var et av de land i verden som tjente mest på økt globalisering og Kinas inntreden i verdensøkonomien. Nå merker vi globaliseringens bakside.) (- Elefanten i rommet er at vi har brukt mye av oljeinntektene vi har faset inn i statsbudsjettet de siste tiår til å øke offentlig sektor og øke lønnsnivået i hele økonomien, inkludert offentlig sektor og i organisasjoner som er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet. (aftenposten.no 13.4.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. (- Fredrik Sejersted (54), regjeringsadvokat og venn av Tangen, var blant passasjerene. – Det var god plass og servering underveis. Det var en luksuriøs overfart og svært uvanlig for de fleste av oss, sier Sejersted.)

(Anm: Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. Den norske regjeringsadvokaten og daværende oljefond-sjef Yngve Slyngstad var blant deltagerne. Private jetfly fra Europa, tre netter på Hilton-hotell, seminarer med verdens fremste akademikere, mat og drikke og to show med verdensstjernene Sting og Gregory Porter. Slik spanderte finansmannen Nicolai Tangen på venner og bekjente i norsk og internasjonalt samfunnsliv fra 14. til 17. november i fjor. Sting fikk ni millioner kroner av Tangen for en to timer lang konsert. – Opplegget var helt utrolig. Det ble spandert. Vi var invitert som gjester uten å betale noe selv, det var usedvanlig raust av Tangen, sier styregrossist og kunstsamler Knut Brundtland (58) til VG. På en helg brukte Norges nye Onkel Skrue, som snart skal passe på vårt felles oljefond, mer penger på «tidenes seminar» for sine venner og bekjente enn mange har mellom hendene gjennom et arbeidsliv. (…) Ikke i kalenderen Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) bekrefter overfor VG at han deltok under hele seminaret. (…)Konferansen var ikke oppført i hans offisielle kalender hos Nærings- og fiskeridepartementet. Den var heller ikke nevnt i et skriv til norsk presse om USA-reisen. Men invitasjonen ble journalført i departementet. (vg.no 18.4.2020).)

- Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen.

(Anm: Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen. Sentralbanksjefen Øystein Olsen måtte forklare manglende sjekk i møte i representantskapet. (dn.no 23.4.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Finansministeren ba bankene droppe utbytte. Nå foreligger fasiten.

(Anm: Finansministeren ba bankene droppe utbytte. Nå foreligger fasiten. Det skal mer enn en krise til for å få norske banker til å droppe utbyttebetaling til eierne. Finanstilsynets sjef Morten Baltzersen ba om et midlertidig utbytteforbud. (dn.no 9.6.2020).)

- Årlig lønnshopp siden 2008: 670 000 kroner. (- Den tidligere Ap-politikeren Sigve Brekke håver inn 15,6 millioner kroner i året som Telenor-sjef. Lønna for stillingen hans er økt med mer enn dobbelt så mye som for Ola og Kari de siste ti åra.) (- Lønna for stillingen hans er økt med mer enn dobbelt så mye som for Ola og Kari de siste ti åra.) (- Det innebærer et lønnshopp på formidable 76 prosent - eller i gjennomsnitt 670 000 kroner hvert år.)

(Anm: Årlig lønnshopp siden 2008: 670 000 kroner. Den tidligere Ap-politikeren Sigve Brekke håver inn 15,6 millioner kroner i året som Telenor-sjef. Lønna for stillingen hans er økt med mer enn dobbelt så mye som for Ola og Kari de siste ti åra. 2008 er året da Beijing arrangerer sommer-OL, finanskrisen skyter fart og Madcon-låta Begin' herjer hitlistene. Det året har daværende Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas 8,9 millioner kroner i samlede godtgjørelser. Ti år seinere har etterfølgeren Sigve Brekke (59) en samlet godtgjørelse på 15,6 millioner kroner. Det innebærer et lønnshopp på formidable 76 prosent - eller i gjennomsnitt 670 000 kroner hvert år. (borsen.no 18.12.2019).)

- Kristin Skogen Lund tjente åtte millioner kroner i 2019. (- Schibsted-sjefens lønn var i overkant av fire millioner kroner i 2019, i tillegg kom alt av godtgjørelsene på i underkant av tre millioner.)

(Anm: Kristin Skogen Lund tjente åtte millioner kroner i 2019. Schibsted-sjefens lønn var i overkant av fire millioner kroner i 2019, i tillegg kom alt av godtgjørelsene på i underkant av tre millioner. Dette gjør henne også den best betalte i Schibsted-konsernet. Finansdirektør Ragnar Kårhus  tjente 2,4 millioner kroner. (investor.dn.no 3.4.2020).)

- NHO-direktøren får syv ganger mer i pensjon. (- Pensjonisten Ola og Kari nordmann kan se i møte 327.000 kroner årlig eller kroner 27.250 månedlig i pensjon.) (- Pensjonisten Skogen Lund får en utbetaling i dagens kroneverdi på rundt 2,2 millioner kroner årlig eller 180.000 kroner måneden.)

(Anm: NHO-direktøren får syv ganger mer i pensjon. NHO-direktøren og LO-lederen vil få mer i pensjon enn ni industriarbeidere til sammen. Nettopp pensjon er spørsmålet som avgjør om det blir streik søndag. Pensjonsstriden kan kaste Norge ut i storstreik søndag morgen. Selv vil LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-direktør Kristin Skogen Lund få henholdsvis nær 2,5 og nær 7 ganger så høy pensjon som en industriarbeider. (…) Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i Norge var i 2017 på 545.000 kroner. Pensjonisten Ola og Kari nordmann kan se i møte 327.000 kroner årlig eller kroner 27.250 månedlig i pensjon. (…) Pensjonisten Skogen Lund får en utbetaling i dagens kroneverdi på rundt 2,2 millioner kroner årlig eller 180.000 kroner måneden. (aftenposten.no 7.4.2018).)

- Astrup vil stoppe lønsfesten til statlege leiarar – Sp og Ap krev endå kraftigare lut. (- Det har vore litt av ein fest: - 240 leiarar i departementa og underliggande etatar har dei siste åra fått langt høgare prosenttillegg enn folk på konkurranseutsette arbeidsplassar.)

(Anm: Astrup vil stoppe lønsfesten til statlege leiarar – Sp og Ap krev endå kraftigare lut. Statlege leiarar har fått langt høgare lønnstillegg enn vanlege tilsette dei siste åra. I årets lønnsoppgjer får dei lønnstak. – Det skal ikkje vere lønnsfest blant statlege leiarar, seier kommunalminister Nikolai Astrup (H), som no varslar at det er slutt på moroa. Det har vore litt av ein fest: - 240 leiarar i departementa og underliggande etatar har dei siste åra fått langt høgare prosenttillegg enn folk på konkurranseutsette arbeidsplassar. - I kroner og øre har forskjellane vore endå større sidan leiarane allereie tener mellom 800.000 og 2 millionar kroner. (…) – Dei har trygge jobbar og fleire av dei tener langt meir enn statsministeren. Det er grunnleggande feil, seier Vedum, som har fremja forslag i Stortinget om å fryse løna. (nrk.no 11.3.2020).)

- Kommunen må kutte 90 millionar i året. Lønsauke til rådmannen får folk til å koke.

(Anm: Kommunen må kutte 90 millionar i året. Lønsauke til rådmannen får folk til å koke. Dropen har runne over for folket i Senja. For samtidig som kommunen må gjennomføre store kutt, vil ikkje politikarane gå ned i lønn, og rådmannen får meir pengar. SLIT: Senja kommune slit med økonomien etter kommunesamanslåinga i januar. (…) – Når lønskostnadane våre utgjer 70 prosent av dei totale kostnadane, så er det tydeleg at det er der det er enklast å kutte, seier ordførar Tom-Rune Eliseussen. – Vi kan ta grep i alle sektorar, men helsesektoren har kanskje størst potensial. Dette skjer samtidig som at politikarane i kommunen beheld løn og mesteparten av godtgjerslene sine, og rådmann Hogne Eidissen får ei lønnsauke på 100 000 kroner. I tillegg får han eit reisetillegg på 50 000 kroner. (nrk.no 19.12.2020).)

- Eks-rådmann (61) koster kommunen over en million i pensjon hvert år - samtidig håver han inn millionlønn hos sparebank. (- Siden har han likevel mottatt rundt 5 millioner kroner fra kommunen.)

(Anm: Eks-rådmann (61) koster kommunen over en million i pensjon hvert år - samtidig håver han inn millionlønn hos sparebank. Gisle Dahn har ikke jobbet som rådmann i Sandefjord siden 31. desember 2016. Siden har han likevel mottatt rundt 5 millioner kroner fra kommunen. Tidligere rådmann i Sandefjord kommune, Gisle Dahn (61), var før kommunesammenslåingen med Stokke og Andebu kjent som Norges best betalte rådmann, med en årslønn 1,62 millioner kroner. Dahn ble ikke valgt til å være den nye kommunens toppleder under sammenslåingen som trådte i kraft fra 1. januar 2017. (nettavisen.no 11.11.2020).)

- Sluttet som rådmann: Fikk 1,2 millioner i året for å jobbe én dag i uken som rådgiver.

(Anm: Sluttet som rådmann: Fikk 1,2 millioner i året for å jobbe én dag i uken som rådgiver, Da han ikke ville lede kommunene gjennom en upopulær sammenslåing, fikk den tidligere rådmannen i stedet en mer komfortabel rolle som rådgiver med millionlønn. Da 119 kommuner ble slått sammen til 47 nye, måtte en rekke toppbyråkrater i Kommune-Norge finne nye jobber. Som Nettavisen Økonomi tidligere har skrevet, begynte 55 tidligere rådmenn i lavere stilling i den nye kommunen - hvorav flere titalls fortsatte å tjene over en million kroner i året. (nettavisen.no 6.12.2020).)

- Rådmannen ble saksbehandler i den nye kommunen: Beholdt millionlønn. (- En av de viktigste argumentene bak kommunereformen var å effektivisere og sørge for mindre byråkrati.)

(Anm: Rådmannen ble saksbehandler i den nye kommunen: Beholdt millionlønn. Da kommunen Sunnfjord ble til, ble den tidligere rådmannen nedgradert til saksbehandler - men beholdt lønnen på 1.070.000 kroner. På få år ble 119 kommuner slått sammen til 47 kommuner. En av dem var Sunnfjord kommune, som tidligere besto av Førde, Naustdal, Gaular og Jølster kommune. En av de viktigste argumentene bak kommunereformen var å effektivisere og sørge for mindre byråkrati. Nettavisen Økonomi har bedt om innsyn i samtlige arbeidsavtaler og sluttavtaler for rådmenn i kommuner som har gjennomført sammenslåinger de siste årene. (nettavisen.no 8.11.2020).)

- Kontrollutvalget slår fast – rådmann gjorde flere feil i etterlønnsaken.

(Anm: Kontrollutvalget slår fast – rådmann gjorde flere feil i etterlønnsaken. Kontrollutvalget i Senja slår fast at rådmannen gjorde en rekke feil, og at Geir Inge Sivertsen (H) aldri skulle ha mottatt så store utbetalinger. I slutten av februar sa Geir Inge Sivertsen (H) at sakene om styreverv og etterlønn hadde tatt så mye tid og oppmerksomhet at han ba om å få gå av som fiskeriminister. Sivertsen hadde da bare hatt jobben i noen uker. (nrk.no 20.5.2020).)

- Klarer ikke stanse lederlønnsveksten i staten. (- Regjeringen vil ikke svare på hvorfor.) (– Det virker på meg som om beslutningstagerne ikke lytter til den folkevalgte ledelsen, og det er trist, sier forhandlingssjefen i Unio.) (- Sanner vil ikke svare.) (- Som daværende kommunal- og moderniseringsminister var det Sanner som inntil nylig hadde ansvar for lederlønnsutviklingen.) (- Sanner er nå statsråd i finansdepartementet, som også har vært med på å utarbeide råd for hvordan statlige virksomheter skal bruke lederlønnsordningen.) (- Sanner vil imidlertid ikke svare på hvorfor regjeringen ikke har klart å stanse lønnsveksten i staten.)

(Anm: Klarer ikke stanse lederlønnsveksten i staten. Regjeringen vil ikke svare på hvorfor. – Det virker på meg som om beslutningstagerne ikke lytter til den folkevalgte ledelsen, og det er trist, sier forhandlingssjefen i Unio. Som daværende kommunal- og moderniseringsminister var det Jan Tore Sanner (H) som inntil nylig hadde ansvar for lederlønnsutviklingen. Han vil ikke kommentere hvorfor den fortsetter å øke. I 2019 vokste lønningene til ledere ansatt i staten med i snitt 4,8 prosent, ifølge tall fra SSB. Det til tross for at regjeringen i flere år har lovet å dempe lønnsveksten, slik at den skal stå mer i stil med lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Dette ble presisert i de reviderte retningslinjene som daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) la frem i 2015. I stedet har det motsatte skjedd: I fjor måtte vanlige arbeidstagere nøye seg med en lønnsøkning på 3,6 prosent. LES OGSÅ Statlige lederlønninger fortsetter å vokse mer enn vanlige folks lønninger Sanner vil ikke svare Som daværende kommunal- og moderniseringsminister var det Sanner som inntil nylig hadde ansvar for lederlønnsutviklingen. Sanner er nå statsråd i finansdepartementet, som også har vært med på å utarbeide råd for hvordan statlige virksomheter skal bruke lederlønnsordningen. Sanner vil imidlertid ikke svare på hvorfor regjeringen ikke har klart å stanse lønnsveksten i staten. (aftenposten.no 21.2.2020).)

- Ledere i staten fikk en lønnsvekst på 4,8 prosent i snitt i fjor. (- Vanlige arbeidstakere måtte nøye seg med en lønnsøkning på 3,6 prosent.) (- Det viser tall avisen Dagens Perspektiv har hentet fra SSB.)

(Anm: Lederlønn i Staten. Ledere i staten fikk i snitt 61.000 mer i lønn i fjor - lønnsforskjellene fortsetter å øke. Ledere i staten har hatt en lønnsvekst på 3,9 prosent de siste 5 årene - vanlige arbeidstakere har hatt 2,7 prosentLedere i staten fikk i snitt 61.000 mer i lønn i fjor - lønnsforskjellene fortsetter å øke. Ledere i staten har hatt en lønnsvekst på 3,9 prosent de siste 5 årene - vanlige arbeidstakere har hatt 2,7 prosent. Ledere i staten fikk en lønnsvekst på 4,8 prosent i snitt i fjor. Vanlige arbeidstakere måtte nøye seg med en lønnsøkning på 3,6 prosent. Det viser tall avisen Dagens Perspektiv har hentet fra SSB. (karriere360.no 21.2.2020).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Fra Shippingklubben til Eiendomsklubben. (- Det nye high end kontorfellesskapet for eiendomsbransjen er i gang i Thiisgården.) (- Med en humoristisk tone slår Kristiansen fast at Shippingklubben er byttet ut med «Eiendomsklubben».)

(Anm: Fra Shippingklubben til Eiendomsklubben. Det nye high end kontorfellesskapet for eiendomsbransjen er i gang i Thiisgården. Nå utvides arealet med 250 kvadratmeter, slik at 40 eiendomsfolk får 1000 kvadratmeter å boltre seg på. (…) Thiisgården var tidligere kjent for å huse Shippingklubben, men den ble lagt ned. Med en humoristisk tone slår Kristiansen fast at Shippingklubben er byttet ut med «Eiendomsklubben». Blant de som leier lokaler i det nye felleskapet er Terje Nesbakken. (estatenyheter.no 6.3.2020).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden.

(Anm: Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (…) Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: An economy for the 99%. It’s time to build a human economy that benefits everyone, not just the privileged few. (oxfam org Publication date: 16 January 2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Offentlig sektor leder an i lønnsveksten: Statsansatte fikk mye mer enn industriarbeidere i fjor. (- I forhold til industrien fikk statsansatte historisk høy lønnsvekst i fjor.) (- Forskjellen er den største på i alle fall 20 år.) (- «Alarmerende», sier Fellesforbundet leder.) (- Statsansatte fikk i gjennomsnitt en vekst i årslønnen på 3,8 prosent i fjor.) (- Det er over 1 prosentpoeng bedre enn i 2018.)

(Anm: Offentlig sektor leder an i lønnsveksten: Statsansatte fikk mye mer enn industriarbeidere i fjor. I forhold til industrien fikk statsansatte historisk høy lønnsvekst i fjor. Forskjellen er den største på i alle fall 20 år. «Alarmerende», sier Fellesforbundet leder. SSB-sjefen Geir Axelsen leder Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). (…) Tallene viser at offentlig ansatte fikk langt bedre lønnsvekst i fjor enn de som jobber i industrien: - Statsansatte fikk i gjennomsnitt en vekst i årslønnen på 3,8 prosent i fjor. Det er over 1 prosentpoeng bedre enn i 2018. - Kommuneansatte fikk 3,5 prosent lønnsvekst, mens ansatte på sykehusene (helseforetakene) fikk 3,4 prosent. - Industriarbeiderne fikk 3,1 prosent i lønnsvekst. Funksjonærene, det vil i stor grad si ingeniørene, fikk 3,0 prosent. - Varehandelsbedrifter som er medlem i næringsorganisasjonen Virke fikk også 3,0 prosent vekst i årslønnen. I 2018 var lønnsveksten mye mer lik i offentlig og privat sektor. I alle fall ikke etter 1997 har lønnsveksten for de statsansatte ligget så langt foran NHOs industribedrifter som i fjor. (aftenposten.no 18.2.2020).)

- Her er kommuneledelsen som gir seg selv ekstra overtid i korona-dugnaden. (- I rådhuset i Bærum har kommuneledelsen bevilget ekstra overtid til utvalgte sjefer på grunn av koronakrisen.)

(Anm: Her er kommuneledelsen som gir seg selv ekstra overtid i korona-dugnaden. Mens tusenvis av permitterte i privat sektor er blakke og venter på pengene sine, har lederne i Bærum kommune bevilget seg selv opptil 70.000 ekstra overtidskroner for å delta i «korona-dugnaden». Sjelden har det vært enklere å bruke begrepet «umusikalsk» om et vedtak gjort i en stor, norsk kommune: Overtidsvedtaket i Bærum gjelder opp mot 70 ledere, som nå kan få utbetalt tillegg for inntil 100 timer ekstra korona-arbeid, selv om overtid i utgangspunktet er bakt inn i lønna deres. (nettavisen.no 25.5.2020).)

- DNB-sjef har tjent 100 millioner kroner på åtte år.

(Anm: DNB-sjef har tjent 100 millioner kroner på åtte år. DNB Markets-sjef Ottar Ertzeid har fått over 100 millioner kroner i lønn fra DNB de siste åtte årene - 40 millioner mer enn sjefen sjølv. DNB Markets-sjef Ottar Ertzeid mottok i 2017 totale godtgjørelser på 13,5 millioner fra DNB. Det viser storbankens årsrapport som ble lagt frem torsdag morgen, skriver Dagens Næringsliv (DN). Bjerkes totale godtgjørelse var til sammenligning 8,53 millioner kroner, viser årsrapporten. (nettavisen.no 8.3.2018).)

- Lysbakken lanserer grådighetsskatt. SV-leder Audun Lysbakken introduserer en ny «grådighetsskatt» for dem som tjener mest her i landet. (– Vi vil ha mer skatt på store utbytter og lønninger og bruke pengene på et skikkelig løft mot fattigdom, sier SV-lederen, som ikke har noen tro på at regjeringens skattekutt vil bli lønnsomme.)

(Anm: Lysbakken lanserer grådighetsskatt. SV-leder Audun Lysbakken introduserer en ny «grådighetsskatt» for dem som tjener mest her i landet. – Vi vil ha mer skatt på store utbytter og lønninger og bruke pengene på et skikkelig løft mot fattigdom, sier SV-lederen, som ikke har noen tro på at regjeringens skattekutt vil bli lønnsomme. – Vi har bedt regjeringen igjen og igjen om å dokumentere de positive effektene av skattekuttene, men det er de ikke i stand til, konstaterer han. (dagsavisen.no 15.8.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Frp-statssekretær fikk også ordførerlønn – tjente 433.000 kroner på tre måneder. (- I desember fikk Frp-topp Alf Erik Andersen lønn både som statssekretær og som ordfører. Så fikk han bevilget etterlønn i strid med loven fra hjemkommunen, mens han satt i regjering.)

(Anm: Frp-statssekretær fikk også ordførerlønn – tjente 433.000 kroner på tre måneder. I desember fikk Frp-topp Alf Erik Andersen lønn både som statssekretær og som ordfører. PARTIMANN: Alf Erik Andersen er sentral i Frp, her på talerstolen under partiets landsmøte på Gardermoen. Så fikk han bevilget etterlønn i strid med loven fra hjemkommunen, mens han satt i regjering. Frp-veteran Alf Erik Andersen fortsatte å få utbetalt ordførerlønn etter at han ble hentet til stillingen som statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet i fjor, viser dokumenter VG har fått innsyn i. Andersen har vært ordfører i Mandal kommune siden 2015. Kommunen ble formelt nedlagt ved nyttår. Det hindret ikke Andersen fra å få ytterligere halvannen måned etterlønn. Pengene ble utbetalt av nyetablerte Lindesnes kommune i januar, mens Andersen sto i jobben som statssekretær i Oslo, og i februar. (vg.no 29.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Fiskeriministeren fikk ordføreretterlønn mens han var statssekretær - kan være brudd på loven.

(Anm: Fiskeriministeren fikk ordføreretterlønn mens han var statssekretær - kan være brudd på loven. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) ba om ordføreretterlønn på 120.000 kroner da han ble statssekretær. Nå mener statsministeren at han må rydde opp.(aftenposten.no 17.2.2020).)

- Hvorfor i all verden søkte fiskeriministeren om etterlønn? (- Flere har gjort feil i etterlønnsaken til Geir Inge Sivertsen (H). Men hans egne vurderinger blir ikke bedre av den grunn.)

(Anm: Hvorfor i all verden søkte fiskeriministeren om etterlønn? | Andreas Slettholm, kommentator. Flere har gjort feil i etterlønnsaken til Geir Inge Sivertsen (H). Men hans egne vurderinger blir ikke bedre av den grunn. Fredag ettermiddag er høysesong for å begrave dårlige nyheter, det vet alle spinndoktorer. Folk er på vei til hytta og journalistene i ferd med å avslutte sine ukeprosjekter. Av forskjellige grunner kan det likevel være at mediene må publisere spektakulære avsløringer da likevel, slik Dagbladet gjorde før helgen. Landets fiskeriminister, Geir Inge Sivertsen (H), har fått over 120.000 kroner i etterlønn samtidig som han var statssekretær. (aftenposten.no 18.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. )

(Anm: Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere. Det gjelder også i Norge. Det er gjerne noen få mennesker som eier de store formuene, sier Maren Toft, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun forsker blant annet på sosial kapital og maktnettverk, og forteller at veldig rike foreldre ofte overfører formuer til barna sine i ung alder.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. (nrk.no 1.1.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Han forsøkte å ta et oppgjør med «tette bånd» i hjembyen. (- Professor Willeke Slingerland ved universitetet i Enschede forteller at det er økende forståelse for konsekvensene av tette nettverk.)

(Anm: Han forsøkte å ta et oppgjør med «tette bånd» i hjembyen. (…) Forsker mener vi er blinde for faren ved nettverk. (…) Bjørnar Brattøy har forsøkt å sette søkelys på det han mener er «tette bånd» mellom mange av aktørene i hjembyen Kristiansund. (…) Professor Willeke Slingerland ved universitetet i Enschede forteller at det er økende forståelse for konsekvensene av tette nettverk. I sommer ble boken hennes «Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted» utgitt i en rekke land. (aftenposten.no 9.12.2019).)

- Når sosial kapital blir korrupt..

(Anm: Slingerland, Willeke. Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted. Its meaning and significance in corruption and network theory and the consequences for (EU) policy and law (Summary). ISBN 978-94-6236-880-4 (research.vu.nl - Published - 2018).) (researchgate.net) (PDF)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile.

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- GAVEPAKKE FRA OUS: Sluttet som sjef, får beholde gigantlønn.

(Anm: GAVEPAKKE FRA OUS: Sluttet som sjef, får beholde gigantlønn. GAVEPAKKE FRA OUS: Sluttet som sjef, får beholde gigantlønn. I november sluttet en av klinikksjefene ved Oslo universitetssykehus, likevel var planen at han skulle beholde lønnen på 1,9 millioner kroner i året. Det skaper sterke reaksjoner. Tidligere klinikksjef Otto Smiseth, ved Hjerte- lunge og karklinikken ved Oslo universitetssykehus, var en av mange sykehustopper som tjener mer enn statsministeren. Men ifølge hans lønnsavtale gir sykehusledelsen ham grønt lys for å beholde lønnen til tross for at Smiseth nå innehar en annen og lavere posisjon ved sykehuset. TV 2 har fått tilgang til Smiseths arbeidskontrakt. Den har sikret ham millionlønn selv om han sluttet i lederjobben. En praksis politikerne lenge har forsøkt å komme til livs. – Håpløst – Det er helt håpløst. Dette handler ikke om denne enkelte lederen men om en kultur i offentlig sektor for lederlønn som er helt uakseptabelt, sier lederen i SV, Audun Lysbakken til TV 2. (tv2.no 24.11.2019).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Stordalens hotellansatte fikk 15 øre mer i timen - sjefene fikk milliontillegg: - En hån.

(Anm: Petter Stordalens hotellansatte kjempet seg til lokale forhandlinger: Fikk 15 øre i tillegg: – En hån. Lokale forhandlinger i Choice-kjeden førte til en ekstra lønnsøkning på 15 øre i timen. Nå er streikeviljen stor, varsler tillitsvalgt. (dn.no 4.12.2019).)

- Næringen som forsøker å forklare politikerne at den ikke tåler mer skatt, har de siste årene sendt 27 milliarder kroner til eierne. (- Syv av ti overskuddskroner er tatt ut av sjømatselskapene de siste årene.)

(Anm: Næringen som forsøker å forklare politikerne at den ikke tåler mer skatt, har de siste årene sendt 27 milliarder kroner til eierne. Syv av ti overskuddskroner er tatt ut av sjømatselskapene de siste årene. Oppdrettsnæringen står overfor store investeringer i fremtiden. Det brukes som argument mot økt grunnrenteskatt for havbruksnæringen. (dn.no 14.11.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Avgått toppsjef i Vy får behalde 80 prosent av lønna. (- Avtroppande konsernsjef Geir Isaksen (65) i Vy går over i ei stilling som konsulent i selskapet med ei årslønn på 3,2 millionar kroner.)

(Anm: Avgått toppsjef i Vy får behalde 80 prosent av lønna. Avtroppande konsernsjef Geir Isaksen (65) i Vy går over i ei stilling som konsulent i selskapet med ei årslønn på 3,2 millionar kroner. Det var fredag føremiddag det vart kjent at konsernsjefen i Vy, tidlegare NSB, har valt å trekkje seg frå toppjobben . Han skal halde fram som konsulent. Forbundsleiar Jane B. Sæthre i Norsk Jernbaneforbund synest avtalen Isaksen har gjort med styret om å behalde 80 prosent av lønna er pussig. Ho meiner slike avtalar i alle fall ikkje er motiverande for tilsette som blir bedne om å vere moderate når selskapet skal bruke sparekniven. (nrk.no 22.11.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Vy styreleder Dag Mejdell om kritikken: – Isaksen har verdifull kompetanse også som rådgiver. (- Styreleder Dag Mejdell i Vy forsvarer at den avtroppende konsernsjefen skal beholde mesteparten av lønnen i sin nye rolle.)  (- Som konsernsjef fikk han en fastlønn på rundt fire millioner kroner i året. I tillegg hadde han bonusordninger slik at den totale godtgjørelsen var på 6,2 millioner kroner.) (- Til Nettavisen bekrefter Isaksen at han vil få utbetalt 80 prosent av sin gamle fastlønn i den nye stillingen, tilsvarende 3,2 millioner kroner.) (- Rollebyttet og lønnen ble fremforhandlet da Isaksen fikk toppjobben i 2011.)

(Anm: Vy styreleder Dag Mejdell om kritikken: – Isaksen har verdifull kompetanse også som rådgiver. Styreleder Dag Mejdell i Vy forsvarer at den avtroppende konsernsjefen skal beholde mesteparten av lønnen i sin nye rolle. Vy fikk kritikk etter at det ble kjent at avtroppende konsernsjef Geir Isaksen beholder mesteparten av lønnen når han går inn i en ny rolle i selskapet. Styreleder Dag Mejdell i Vy takket nei til å stille til intervju hos programleder Fredrik Solvang i NRK, som dermed valgte å intervjue en tom stol. I november ble det kjent at Geir Isaksen fratrer jobben som konsernsjef som Vy. Han går over i en rådgiverstilling i konsernet når den nye sjefen tiltrer. Som konsernsjef fikk han en fastlønn på rundt fire millioner kroner i året. I tillegg hadde han bonusordninger slik at den totale godtgjørelsen var på 6,2 millioner kroner. Til Nettavisen bekrefter Isaksen at han vil få utbetalt 80 prosent av sin gamle fastlønn i den nye stillingen, tilsvarende 3,2 millioner kroner. Rollebyttet og lønnen ble fremforhandlet da Isaksen fikk toppjobben i 2011. (…) I 2011 var Ingeborg Moen Borgerud styreleder i NSB og ansvarlig for Isaksens lønnsbetingelser. Hun ønsker ikke å kommentere hvilke vurderinger de gjorde den gangen. (aftenposten.no 6.12.2019).)

- Vy nektet å komme i Fredrik Solvangs NRK-studio for å diskutere høye lederlønninger. (- Som Nettavisen var først med å melde, får Geir Isaksen 3,2 millioner kroner i lønn som rådgiver for selskapet.) (- Som Nettavisen var først med å melde, får Geir Isaksen 3,2 millioner kroner i lønn som rådgiver for selskapet.) (- Det er for eksempel dobbelt så mye som statsministeren har i lønn.) (- Siden ingen fra Vy stilte i programmet, valgte programleder Fredrik Solvang å intervjue en tom stol.) (- Du kan se klippet øverst i saken.)

(Anm: Vy nektet å komme i Fredrik Solvangs NRK-studio for å diskutere høye lederlønninger. Da tok Debatten-sjefen et uvant grep. Som Nettavisen var først med å melde, får Geir Isaksen 3,2 millioner kroner i lønn som rådgiver for selskapet. Det er for eksempel dobbelt så mye som statsministeren har i lønn. Siden ingen fra Vy stilte i programmet, valgte programleder Fredrik Solvang å intervjue en tom stol. Du kan se klippet øverst i saken. Han stilte to spørsmål til den tomme stolen, med et bilde av styreleder Dag Mejdell projisert bak stolen. - Nå som han har forlatt sjefsstillingen, hvorfor skal han fortsatt tjene 80 prosent av lønna, ville jeg ha spurt Dag Mejdell om. Så ville jeg ha fortsatt å spørre: Vil den neste Vy-sjefen få like god lønn og like god fallskjerm? Og så ville jeg ha takket deg for de oppklarende svarene, Dag Mejdell, sa Solvang i programmet. (nettavisen.no 4.12.2019).)

- Millionfesten fortsetter for NRK. (- Nå tjener 99 ansatte over 1 million kroner.) (– NRK klarer utmerket godt å betale markedstilpasset lønn til toppledere, men ikke til journalister, sier topptillitsvalgt.)

(Anm: Millionfesten fortsetter for NRK. Nå tjener 99 ansatte over 1 million kroner. – NRK klarer utmerket godt å betale markedstilpasset lønn til toppledere, men ikke til journalister, sier topptillitsvalgt. Medier24 har fått innsyn i en oversikt over lønnen til alle faste ansatte i NRK. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen øker lønnen sin med 100 500 i året fra i fjor. Her sammen med NRKs lokaliseringsdirektør Jon Espen Lohne (fra venstre) som tjener 1.801.500 og styreleder Birger Magnus. (medier24.no 2.10.2020).)

- Den politiske journalistikken tappes for profiler: – Det er veldig synd. Tre Dagsrevyen-ankere har byttet ut Marienlyst med Stortinget på to år.

(Anm: Den politiske journalistikken tappes for profiler: – Det er veldig synd. Tre Dagsrevyen-ankere har byttet ut Marienlyst med Stortinget på to år. – Vi må spørre oss selv hva vi kan gjøre for å beholde de gode folkene, sier nestlederen i Presselosjen. Torsdag ble det kjent at NRK-journalist og Dagsrevyen-anker Cato Husabø Fossen forlater journalistikken og blir ny pressesjef for Høyre. (medier24.no 2.10.2020).)

- Kritikken hagler mot NRK etter gigantunderskudd: – Overforbruk.

(Anm: Kritikken hagler mot NRK etter gigantunderskudd: – Overforbruk. Nylig ble det klart at NRK i 2019 hadde et driftsunderskudd på over 200 millioner kroner. Det har provosert flere medietopper. NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen er uenig i kritikken som er rettet mot NRK, etter at kringkasteren hadde et underskudd på over 200 millioner i 2019. (dn.no 23.5.2020).)

– NRK-sjefen tar storeslem: Dette tjener NRK-toppene. (- Seks NRK-direktører tjener bedre enn statsministeren.) (- TOPPER: NRK-sjefen Thor Gjermund Eriksen tjener over 5,1 mill.)

(Anm: NRK-sjefen tar storeslem: Dette tjener NRK-toppene. (- Seks NRK-direktører tjener bedre enn statsministeren. TOPPER: NRK-sjefen Thor Gjermund Eriksen tjener over 5,1 mill. (Nettavisen) Tirsdag morgen ble skattelistene klare. Den viser at den øverste NRK-ledelsen tjener gode penger. NRKs øverste ledergruppe består av 10 personer og ledes av kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. (...) Det er totalt seks NRK-direktører som tjener mer enn Erna Solberg, som ifølge skattelistene sto oppført med inntekt på 1.618.411 kroner. (aasavis.no 5.11.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Se hele lista: Antallet ansatte med million­lønn i NRK øker: Nå tjener 89 personer over 1 million kroner. (- Antall ansatte med millionlønn har økt betraktelig siden Medier24 skrev om det samme temaet i 2018.)

(Anm: Se hele lista: Antallet ansatte med million­lønn i NRK øker: Nå tjener 89 personer over 1 million kroner. – At flere tjener en million enn for tre år siden er ikke overraskende, sier NRK-direktør. En oversikt over lønnen til samtlige ansatte i NRK viser at antall ansatte med millionlønn har økt betraktelig siden Medier24 skrev om det samme temaet i 2018. (nrk.no 2.12.2019).)

- Åpner for høyere styrehonorar i statlige selskaper. (- I den nye eierskapsmeldingen fra regjeringen åpnes det for å øke satsene på styrehonorarene i statlige selskaper.)

(Anm: Åpner for høyere styrehonorar i statlige selskaper. I den nye eierskapsmeldingen fra regjeringen åpnes det for å øke satsene på styrehonorarene i statlige selskaper. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) la fredag frem eierskapsmeldingen om statens direkte eierskap i selskaper. Der kan det se ut at til regjeringen følger ønskene fra lederne i valgkomiteene i statens fire største selskaper, Equinor, Telenor, Yara og Hydro om å høyne styrehonorarene, skriver Klassekampen. (dn.no 23.11.2019).)

- Ulltveit-Moe: Oppdretterne tar helt rått utbytte. (- Oppdretterne har tatt ut et utbytte på rundt 70 prosent de siste årene.) (- Det er rått mye mer enn i resten av næringslivet.)

(Anm: Ulltveit-Moe: Oppdretterne tar helt rått utbytte. - Oppdretterne har tatt ut et utbytte på rundt 70 prosent de siste årene. Det er rått mye mer enn i resten av næringslivet. Grunnrenteskatten burde vært innført for lengst, sier professor Karen Helene Ulltveit-Moe. (intrafish.no 22.11.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Toppen i Norgesgruppen bruker ni dager på å tjene en årslønn. (- Konsernsjefen i Norgesgruppen tjente 10,2 millioner kroner i 2018. Han har en resultatbasert bonus som en del av godtgjørelsen i tillegg til ordinær lønn - dette ga et påslag på 3,2 millioner i tillegg til den ordinære lønna på 7 millioner kroner.)

(Anm: Toppen i Norgesgruppen bruker ni dager på å tjene en årslønn. Mens ansatte har tapt kjøpekraft, har dagligvaretoppene økt lønns-avstanden til de ansatte. Konsernsjef Runar Hollevik en vanlig årslønn for de ansatte i kassa på Kiwi allerede 14.januar. Konsernsjefen i Norgesgruppen tjente 10,2 millioner kroner i 2018. Han har en resultatbasert bonus som en del av godtgjørelsen i tillegg til ordinær lønn - dette ga et påslag på 3,2 millioner i tillegg til den ordinære lønna på 7 millioner kroner. Med samme inntekt i 2020 vil han etter ni arbeidsdager ha tjent mer enn en butikkansatt med snittlønn tjener på ett år - 397.000 kroner. Etter hele året vil konsernsjefen ha tjent mer enn 25 slike årslønner. (nettavisen.no 15.1.2020).)

- Han har tatt ut 165 millionar i utbyte: – Vi må ikkje bli skatta i hel. (- Forslaget om 40 prosent skatt på overskotet vekkjer harme hos steinrike lakseoppdrettarar.) (- Fleire truar med å flagge ut verksemdene om ikkje forslaget blir droppa.)

(Anm: Han har tatt ut 165 millionar i utbyte: – Vi må ikkje bli skatta i hel. Forslaget om 40 prosent skatt på overskotet vekkjer harme hos steinrike lakseoppdrettarar. Fleire truar med å flagge ut verksemdene om ikkje forslaget blir droppa. – Høgare skattlegging i Noreg aukar også faren for utflagging av næringa, seier oppdrettar Erik Jarle Osland. Ifølgje dei ferske skattelistene så hadde Osland i 2018 ei inntekt på 11.007.901 kroner, og formue på 277.327.590 kroner. Dermed er han den rikaste i heimkommunen Høyanger. Han eig Osland havbruk i Sogn som har gjeve store overskot dei siste åra. Sidan 2014 er det samla årsresultatet etter skatt på nær 350 millionar kroner. I same periode har han tatt ut 165 millionar kroner i utbyte, som mellom anna er sett av til eit investeringsselskap. (nrk.no 6.11.2019).)

- Millionlønninger for etatsdirektørene. Etatssjefene i Oslo kommune kan smile hver gang de får lønningsposen.

(Anm: Millionlønninger for etatsdirektørene. Etatssjefene i Oslo kommune kan smile hver gang gang de får lønningsposen. Se full oversikt her. (…) På den nedre delen av lista finner vi direktøren for Klimaetaten, Heidi Sørensen, som hadde en inntekt på 749.625 kroner. (…) Lederlønningene i Oslo kommue er ofte gjenstand for diskusjon. Og det er ingen tvil om at mange tjener godt. Dagsavisen har søkt opp inntekten til etatsdirektører i Oslo kommune, og de aller færreste har en lønn under millionen. (…) Disse tjente mest  Eli Grimsby, Kultur- og idrettsbygg 2.211.628 kroner Ellen de Vibe Plan- og bygningsetaten (avgått) 1,618,977 Knut Skansen, Deichmann 1,470,211 kroner Marit Jakobsen Leganger Boligbygg 1,465,894 Rigmor Helene Hansen Undervisningsbygg 1,454,349 Hanne Harlem Kommuneadvokaten 1,361,796 Helge Jagmann Sykehjemsetaten 1,359,667 Gerd Robsahm Kjørven Bymiljøetaten 1,289,712 Stein Olav Henrichsen Munchmuseet 1,279,372 Hans Petter Karlsen Energigjenvinningsetaten 1,264,606 Lars Henrik Bøhler Omsorgsbygg 1,211,018 (dagsavisen.no 6.11.2019).)

- Passiv ledelse kan medføre erstatningsansvar (- Dommen er til ettertanke for ledere: Lederen kan ikke sitte for passivt og se på at et negativt arbeidsmiljø skader de ansatte.) (- Det er ikke bare i strid med god ledelse, men kan også være i strid med loven. Dommen er ikke rettskraftig og kan bli anket til Høyesterett.)

(Anm: Passiv ledelse kan medføre erstatningsansvar | Nicolay Skarning, Advokat (H), Kvale advokatfirma. Tidligere har domstolene vært nokså tilbakeholdne med å karakterisere konflikter på arbeidsplassen som mobbing og trakassering. Her åpnes det for at arbeidsgivere lettere kan bli dømt for et negativt arbeidsmiljø. Frostating lagmannsrett dømte i oktober Trøndelag fylkeskommune til å betale en million kroner i erstatning og sakskostnader til en lærer i den videregående skolen. Bakgrunnen var at fylkeskommunen som arbeidsgiver hadde sittet for passivt og sett på at læreren ble frosset ut og trakassert av sine kolleger ved skolen. Dommen er til ettertanke for ledere: Lederen kan ikke sitte for passivt og se på at et negativt arbeidsmiljø skader de ansatte. Det er ikke bare i strid med god ledelse, men kan også være i strid med loven. Dommen er ikke rettskraftig og kan bli anket til Høyesterett. Hun kan ikke fordra den nye sjefen sin. Jobbeksperten gir råd. (aftenposten.no 31.10.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege MedinHans Jørgen Gåsemyr, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? Nei, ikke alltid. Utenlandske investeringer bringer mye godt med seg, og norske foretak nyter godt av å investere utenlands. Som et lite land er Norge tjent med en åpen økonomi. Dessuten lukter det fort diskriminering hvis nasjonalitet alene skal utløse spesiell oppmerksomhet. Men når utenlandske investeringer blir problematisert, trenger vi verktøy som gir oversikt og innsikt. (dn.no 7.4.2021).)

- DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er.

(Anm: DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er. Nå stilles endelig hovedaktørene i Boligbygg-skandalen til ansvar. Grov korrupsjon med offentlig midler bidrar til brudd på tilliten i samfunnet og kan ikke tas alvorlig nok. (dn.no 9.2.2021).)

- Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken.

(Anm: Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken. Økokrim har tatt ut tiltale mot fem personer i Boligbygg-saken. Fire er tiltalt for grov korrupsjon, mens en mann er tiltalt for å ha hvitvasket korrupsjonspenger. Saken handler om: Økokrim med tiltaler for grov korrupsjon i Boligbygg-saken. Tidlig om morgen fredag 13. oktober i 2017 ringte Skattekrim på døren hjemme hos Boligbyggs betrodde eiendomsinnkjøper Geir Fredriksen og snekker og eiendomsinvestor Carl Thomas Andersson. Samme morgen publiserte DN en stor dokumentar om at Oslo kommune hadde handlet eiendom i et rasende tempo fra konkursgjengangere. (dn.no 9.2.2021).)

- Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk.)

(Anm: Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. Eiendomsmeglere er pålagt å sjekke hvem som står bak store eiendomstransaksjoner, men har få andre verktøy enn Google til å gjøre bakgrunnssjekken. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk. (dn.no 1.1.2021).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Tøff omstilling i Helse Midt-Norge: To av tre helsetopper har gått av. (- To direktører har sluttet på kort tid i Helse Midt-Norge. Begge på grunn av økonomiske problemer.) (- Nå mener Høyre-politiker at tiden er inne for å se på organiseringen av sykehus-Norge.)

(Anm: Tøff omstilling i Helse Midt-Norge: To av tre helsetopper har gått av. To direktører har sluttet på kort tid i Helse Midt-Norge. Begge på grunn av økonomiske problemer. Nå mener Høyre-politiker at tiden er inne for å se på organiseringen av sykehus-Norge. Torbjørn Aas trakk seg som direktør for Helse Nord-Trøndelag onsdag. Espen Remme ble bedt om å gå av som direktør for Helse Møre og Romsdal i april. Begge helseforetakene, som er en del av Helse Midt-Norge, sliter økonomisk. Det er snakk om store spareplaner og kutt i stillinger. Administrerende direktør i Helse Midt-Norge, Stig Slørdahl, har ingen forhåpninger om bedre sykehusøkonomi med det første. – Det er stramme økonomiske tider i helseforetakene. Det er stramme budsjett. Omstillinger er tøft, men det er ikke noe nytt i spesialisthelsetjenesten. Det må vi leve med, sier Slørdahl til NRK. (nrk.no 4.10.2019).)

- Regjeringen tar ned uføretrygdedes alderspensjon. (– Uforståelig, sier CP-rammede og uføretrygdede Wenche Svendsen (58) fra Dammen om regjeringens pensjonsforslag.)

(Anm: Regjeringen tar ned uføretrygdedes alderspensjon. Regjeringen vil fase ut et eget tillegg for uføre som blir alderspensjonister. - Forskjellen mellom fattig og rik blir stadig større, sier CP-rammende Wenche Svendsen (58) fra Drammen. – Uforståelig, sier CP-rammede og uføretrygdede Wenche Svendsen (58) fra Dammen om regjeringens pensjonsforslag. (dn.no 16.9.2019).)

- Jonas Gahr Støre kritiserte regjeringen for flere velferdskutt. Men om han vil reversere dem, er uklart. (- Ap-lederen kritiserer regjeringen for kutt i trygden til uføre med barn. Men han lover ikke endre regelverket om han selv kommer til makten.)

(Anm: Jonas Gahr Støre kritiserte regjeringen for flere velferdskutt. Men om han vil reversere dem, er uklart. Ap-lederen kritiserer regjeringen for kutt i trygden til uføre med barn. Men han lover ikke endre regelverket om han selv kommer til makten. I sin digitale tale til 300 Ap-politikere som deltar på Aps landsmøte fra egen stue og eget hjemmekontor, sa Støre at «høyrepartiene har vist sitt sanne jeg» under pandemien. Men han la til at det begynte lenge før koronaen rammet oss: – Det begynte jo allerede høsten 2014 med mindre formuesskatt for de rikeste, betalt med kutt i trygden til uføre med barn. Så fulgte kutt i arbeidsavklaringspenger. Kutt i brillestøtte til barn. Økte egenandeler for syke, sa han. (aftenposten.no 15.4.2021).)

- Eyvind Schumacher (Ap) blir ordfører: Ordførerens lønn synker med en halv million når Frp mister makta. (- Ordførerlønna på 1.448.000 blir kraftig kuttet.) (- Den nye ordførerlønna blir på 928.000 kroner. Det er en nedgang på hele 520.000 kroner.)

(Anm: Eyvind Schumacher (Ap) blir ordfører: Ordførerens lønn synker med en halv million når Frp mister makta. Ordfører Tom Staahle (Frp) i Ullensaker tjente bedre enn en statsråd. Den nye ordføreren skal tjene en halv million mindre. Fremskrittspartiet mistet ordførerklubba i Ullensaker på Romerike etter valget. Nå overtar Arbeiderpartiets Eyvind Schumacher, men ordførerlønna på 1.448.000 blir kraftig kuttet. – Jeg har stått hardt på å forhandle meg ned, det har vært en viktig sak for meg, sier Schumacher til Kommunal Rapport. Den nye ordførerlønna blir på 928.000 kroner. Det er en nedgang på hele 520.000 kroner. (frifagbevegelse.no 3.10.2019).)

- Ulovlig å halvere ordførerens lønn, ifølge KS-advokat. (– Jeg håper vi unngår å havne i Nytt på nytt, sier Tom Myrvold til Fosna-Folket.)

(Anm: Ulovlig å halvere ordførerens lønn, ifølge KS-advokat. Politikk. Flertallet i Ørland har ikke saklig grunn til å halvere godtgjørelsen til ordfører Tom Myrvold (H). Gjør de det, har han krav på erstatning, mener kommunens advokat. – Det primære er ikke min lønn, men at vi får en god styring av kommunen, sier ordfører Tom Myrvold (H) i Ørland. – Jeg håper vi unngår å havne i Nytt på nytt, sier Tom Myrvold til Fosna-Folket. Han håper kommunestyret nå selv klarer å finne en løsning på situasjonen i Ørland, som etter valget har vært preget av mistillit og kaos. Myrvold, som ifølge Kommunaldepartementet er lovlig valgt, har støtte fra bare et lite mindretall i kommunestyret. (kommunal-rapport.no 24.1.2020).)

- Sluttpakkefesten. (Historien om folkets gylne fallskjerm.)

(Anm: Sluttpakkefesten historien om folkets gylne fallskjerm. Hans Brundtland, Per Lindberg, Henrik Hylland Uhlving. Om Sluttpakkefesten. På 1980-tallet kom fallskjermene som sikret bedriftsledere millionlønn uansett hvor dårlig jobb de hadde gjort. Så kom sluttpakkene, der lønnstakere ble lokket med penger for å slutte i jobben. I løpet av kort tid ble sluttpakken en måte å manøvrere seg vekk fra Arbeidsmiljølovens oppsigelsesvern. I mange bransjer forventet også arbeidstakerne sluttpakker ved nedskjæringer. Hva hadde skjedd? Sluttpakkefesten er en lettlest og innsiktsfull dokumentar om en del av norsk samfunnsliv som er lite debattert. Forfatterne har snakket med bedriftsledere, arbeidslivsforskere, økonomer og arbeidstakere om sluttpakken, som nærmest over natten ble en naturlig del av norsk arbeidsliv, men som trolig er med på å endre arbeidslivsvilkårene våre mer dramatisk enn vi er klar over. Per Lindberg har arbeidet i Bergensavisen i en årrekke. Han var nyhetssjef frem til oktober 2009, da han tok sluttpakke. Hans Brundtland har arbeidet i VG, TV 2 og Bergensavisen og dessuten utgitt en rekke bøker. Han tok sluttpakke i Bergensavisen høsten 2009. Henrik Hylland Uhlving er siviløkonom og har arbeidet i ulike norske medieredaksjoner. (ark.no 2010).)

- Fylkesleger med millionlønn.

(Anm: Fylkesleger med millionlønn. (nrk.no 23.7.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- NAV-ledere brukte 1,3 millioner på luksushotell og restauranter. I løpet av åtte ledersamlinger i NAV Trøndelag ble det 357 hotelldøgn og over 1000 måltid på hoteller og restauranter.

(Anm: NAV-ledere brukte 1,3 millioner på luksushotell og restauranter. I løpet av åtte ledersamlinger i NAV Trøndelag ble det 357 hotelldøgn og over 1000 måltid på hoteller og restauranter. Adresseavisen har fått innsikt i utgiftene med NAV Trøndelags ledersamlinger gjennom året. Les også: NAV har utbetalt for mye - nå får tusenvis krav i posten 1,3 mill til lederne Oversikten viser at ledelsen har gjennomført åtte ledersamlinger på noen av Trøndelags mest eksklusive hoteller. Ledelsen som består av 30 enhetsledere har spist, drukket og overnattet til omtrent 1,3 millioner kroner i løpet av året. (nettavisen.no 19.11.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Helsedirektør går på dagen etter langvarige samarbeidsproblemer. Direktør for Helse Nord-Trøndelag, Torbjørn Aas, går av med øyeblikkelig virkning. Han får etterlønn på 1,5 millioner kroner.

(Anm: Helsedirektør går på dagen etter langvarige samarbeidsproblemer. Direktør for Helse Nord-Trøndelag, Torbjørn Aas, går av med øyeblikkelig virkning. Han får etterlønn på 1,5 millioner kroner. Sykehusene i Levanger og Namsos har de siste årene slitt med dårlig økonomi. Aas sier at Helse Nord-Trøndelag har økonomiske utfordringer. – Dersom det er slik at jeg som direktør hindrer gode løsninger, er det til det beste for pasientene og helseforetaket at jeg trer til side, sier Torbjørn Aas til NRK. (nrk.no 2.10.2019).)

- Fiskeriministeren fikk 120.000 i ordfører-etterlønn mens han var statssekretær.

(Anm: Fiskeriministeren fikk 120.000 i ordfører-etterlønn mens han var statssekretær. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) mottok etterlønn etter at han gikk av som Lenvik-ordfører, samtidig som han var i full jobb som statssekretær. Geir Inge Sivertsen ble 24. januar utnevnt til ny fiskeriminister i Erna Solbergs regjering, etter at Frp valgte å trekke seg ut. Han kom da fra stillingen som statssekretær i Nærings- og fiskeridepartement, en stilling han hadde hatt siden 4. november i fjor. Før han tiltrådte som statssekretær var han ordfører i Lenvik kommune i Troms, som fra 1. januar i år ble slått sammen med tre andre kommuner og ble en del av Senja kommune. (nrk.no 14.2.2020).)

(Anm: Fiskeriministeren fikk ordføreretterlønn mens han var statssekretær - kan være brudd på loven. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) ba om ordføreretterlønn på 120.000 kroner da han ble statssekretær. Nå mener statsministeren at han må rydde opp.(aftenposten.no 17.2.2020).)

- Helsetoppenes mange gode avtaler. Alle de fire RHF-direktørene har høy lønn og gode avtaler. Administrerende direktør Herlof Nilssen i Helse Vest RHF tjener mest, har de beste avtalene – og får i tillegg 664.000 kroner på til sammen fem ulike styreverv.

(Anm: Helsetoppenes mange gode avtaler. Alle de fire RHF-direktørene har høy lønn og gode avtaler. Administrerende direktør Herlof Nilssen i Helse Vest RHF tjener mest, har de beste avtalene – og får i tillegg 664.000 kroner på til sammen fem ulike styreverv. Han får også beholde lønn og alle godene hvis det regionale helseforetaket legges ned. STOR VARIASJON: Det er store forskjeller i avtalene til de fire RHF-direktørene. Best ut kommer direktøren i Helse Vest som også har lønn hvis helseforetaket legges ned, samt styreverv som gir mer enn 600.000 i ekstrainntekter i året. (…) – Skal administrerende direktør ha styreverv, kan disse ikke gå utover hovedarbeidet i Helse Nord, være i konflikt med arbeidet der, svekke tilliten til direktøren eller RHF-et, og habilitet må ivaretas. Når det er sagt, kan ulike biverv også være relevant for hovedjobben og gi et utvidet perspektiv som er nyttig for RHF-et, sier Larsen. Hun påpeker at alle biverv skal avklares med styreleder. (dagensmedisin.no 13.6.2019).)

- Skattetall røpet før tiden: Her er helsetoppenes tall.

(Anm: Skattetall røpet før tiden: Her er helsetoppenes tall. Formueoppsving Camilla Stoltenberg er øverste leder og direktør for FHI. I 2019 tjente hun 1,3 millioner, en marginal oppgang på omtrent 30.000 kroner fra de 1.269.000 hun tjente i 2018. Samtidig har formuen hennes fått et lite oppsving i løpet av 2019. Formuen på 6 millioner i 2018 har økt til litt over 6,6 millioner kroner - en oppgang på 10 prosent. (…) På koronapressekonferansene har man også litt bedre kjent med Frode Forland. Han er fagdirektør i Folkehelseinstituttets stab for smittevern, miljø og helse, og hadde et solid år før koronautbruddet. Inntekten hans steg fra 890.000 til 980.000, en oppgang på 10 prosent. (…) Når det gjelder Helsedirektoratet så er helsedirektør Bjørn Guldvog blitt et kjent fjes etter hvert. Guldvog er den eneste av helsetoppene Nettavisen har sjekket som har hatt en nedgang i inntekt. Etter 1.425.000 millioner kroner inn i 2018, gikk inntektene ned til 1.360.000 i 2019, en nedgang på fem prosent. Formuemessig har fint lite endret seg for Guldvog de siste årene. Han har stått oppført med en formue på 0 kroner de siste tre årene som skattetallene viser. (nettavisen.no 1.10.2020).)

- Varaordfører i kommune med 22.000 innbyggere får 1,25 millioner i årslønn. Da Ap i Sunnfjord bare ville tilby Jenny Følling (Sp) halv stilling som varaordfører, snudde Sp seg mot Høyre. Nå er lokalpolitikeren garantert en årsinntekt de neste årene på rundt 1,25 millioner kroner - i en kommune med knapt 22.000 innbyggere.

(Anm: Varaordfører i kommune med 22.000 innbyggere får 1,25 millioner i årslønn. Da Ap i Sunnfjord bare ville tilby Jenny Følling (Sp) halv stilling som varaordfører, snudde Sp seg mot Høyre. Nå er lokalpolitikeren garantert en årsinntekt de neste årene på rundt 1,25 millioner kroner - i en kommune med knapt 22.000 innbyggere. (…) – Kunne ikke stå for dette Det betyr at Olve Grotle (H) fortsetter som ordfører, mens Jenny Følling (Sp) blir varaordfører, skriver BT. Den nye varaordføreren får en årsinntekt på 1,25 millioner kroner. Det er langt mer enn det som er normalt lønnsnivå for politikere i norsk kommuner. Da Nettavisen kartla lønnen til samtlige ordfører i norske kommune i 2018, fant de kun fem ordførere med lønn over 1,2 millioner kroner. Få oversikt: Det viktigste fra valgdøgnet Ifølge Helge Robert Midtbø (Ap) strandet forhandlingene på at de ikke kunne tilby Jenny Følling like mye i lønn som Høyre. – Jeg synes dette er forferdelig leit. Vi har medlemmer og velgere som ønsket et skifte. Men jeg kunne ikke stå for dette moralsk og politisk, sier Midtbø. (aftenposten.no 13.9.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Varaordførar Jenny Følling får ikkje millionløn. (- Fleirtalet presenterte i dag ein modell som vil bety ei løn på om lag 945.000.)

(Anm: Varaordførar Jenny Følling får ikkje millionløn. Det kom fram på ein pressekonferanse i dag. (…) Blir endeleg bestemt av kommunestyret. Løna vil bli endeleg bestemt av det nye kommunestyret i Sunnfjord. Fleirtalet presenterte i dag ein modell som vil bety ei løn på om lag 945.000. Det er altså 75 prosent av ordførarløna, og same modell som nye Vestland vil bruke. Det er venta at Følling får rundt 100.000 kroner i godtgjersle frå verv i fylkestinget, der ho er valt inn. Dette vil verte frådrag på løna ho får frå Sunnfjord kommune. Den reelle utgifta for kommunen vert i så fall på om lag 845.000 kroner. (nrk.no 13.9.2019).)

- Pareto-ansatte deler 1,1 milliarder kroner etter fjoråret – og ser ingen grunn til å bremse nå.

(Anm: Pareto-ansatte deler 1,1 milliarder kroner etter fjoråret – og ser ingen grunn til å bremse nå. I meglerhuset Pareto Securities er det hverken ansettelsesstopp eller permitteringer. – Mange trenger alternativ finansiering. Det er vår oppgave nå, sier meglerhussjef Christian Jomaas. (dn.no 11.5.2020).)

- Milliardmeglerne. (- 24 menn: 1,1 mrd. i inntekter 1,7 mrd. i formue.) (- Har omklassifisert store beløp fra kapitalinntekt, til lønnsinntekt.)

(Anm: Milliardmeglerne. (- 24 menn: 1,1 mrd. i inntekter 1,7 mrd. i formue.) (- Grunnen til at meglerne må betale mer skatt er at myndighetene har omklassifisert store beløp fra kapitalinntekt, til lønnsinntekt. Skattesatsen på kapitalinntekt er 28 prosent, mens høye lønnsinntekter beskattes med rundt 50 prosent. (aftenposten.no 23.10.2011).)

- Slutter etter å ha tjent 263 millioner på åtte år. (- Ole Henrik Bjørge (49) gir seg som toppleder for Norges mest lukrative meglerhus Pareto Securities.)

(Anm: Slutter etter å ha tjent 263 millioner på åtte år. Ole Henrik Bjørge (49) gir seg som toppleder for Norges mest lukrative meglerhus Pareto Securities. – Det er trist for oss alle at Ole Henrik ønsker å se på muligheter andre steder, sier Pareto-eier Svein Støle. Ole Henrik Bjørge (49) har gitt styret beskjed om at han ønsker å slutte som toppsjef i meglerhuset Pareto Securities. Han slutter i dag mandag. – Jeg har satt stor pris på å være en del av Pareto Securities-gruppen i 23 år, men alle gode ting må komme til en slutt. Tiden har kommet for å søke muligheter andre steder, sier Bjørge i en epost som ble sendt til alle ansatte mandag formiddag. Han forteller at toppjobben til tider har vært både oppmuntrende og utfordrende. (dn.no 26.8.2019).)

- Svein Støle dro inn 1.024 millioner,

Svein Støle dro inn 1.024 millioner
na24.no 5.4.2011
Tross vedvarende usikkerhet om den økonomiske utviklingen endte fjoråret meget sterkt for Pareto-gruppen og hovedeier Svein Støle. Konsernet fikk et driftsresultat på utrolige 1.024 millioner og et resultat etter skatt på 650 millioner kroner. Egenkapitalen utgjør over 3,3 milliarder kroner.

Selskapet har 450 ansatte. Dette gir altså en inntjening pr. ansatt på sterke 23 millioner kroner. Rundt halvparten av inntjeningen går imidlertid til Støle selv, som altså hadde et fantastisk år i fjor.

Paretos hovedvirksomhet er rådgivning og megling innen verdipapirer og prosjektmarkedet, megling av skip og rigger, kapitalforvaltning og investeringsrådgivning. (...)

- Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (- Utsetter møtet med Danmark.)

(Anm: Utsetter møtet med Danmark. Donald Trump avlyser besøk til Danmark. USAs president Donald Trump avlyser sitt planlagte besøk til Danmark fordi statsminister Mette Frederiksen ikke er interessert i å diskutere salg av Grønland. (…) Eiendomskjøp Presidenten bekreftet forrige uke at ideen om å kjøpe Grønland har blitt diskutert i Det hvite hus. Årsaken er øyas strategiske betydning og fordi øya etter hans mening er en økonomisk byrde for Danmark. (…) Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (sol.no 21.8.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Jeg er et mentalt stabilt geni! Donald Trump har vært på Twitter igjen.

(Anm: - Jeg er et mentalt stabilt geni! Donald Trump har vært på Twitter igjen. – Jeg har gått fra å være en VELDIG vellykket forretningsmann til topp TV-stjerne til president i USA (på mitt første forsøk). Jeg syns det kvalifiserer ikke bare til smart, men geni... og et veldig stabilt geni! Det skriver Donald Trump i en rekke Twitter-meldinger lørdag morgen. (dagsavisen.no 6.1.2018).

- Thomas Cook-kollapsen. Toppene tjente 227 mill. Mens Thomas Cook hadde massive problemer. I kjølvannet av Thomas Cook-konkursen har britiske medier satt søkelyset på selskapets finansielle disposisjoner.

(Anm: Thomas Cook-kollapsen. Toppene tjente 227 mill. Mens Thomas Cook hadde massive problemer. I kjølvannet av Thomas Cook-konkursen har britiske medier satt søkelyset på selskapets finansielle disposisjoner. Blant annet melder avisa Telegraph at toppledelsen de siste fem åra har fått utbetalt over 20 millioner pund - 227 millioner kroner - i lønn og bonus de siste fem åra. Bonusutbetalingene har skjedd i en periode preget av store problemer for det britiske reisebyrået, som har sysselsatt 21 000 ansatte i 16 land. Da selskapet ble slått konkurs i natt, hadde de 1,6 milliarder pund (18,1 milliarder kroner) i gjeld. (dagbladet.no 23.9.2019).)

- Han er en av statens best betalte – tjente 13,8 millioner i fjor. (- Kun toppsjefene i Equinor og Telenor slår lønnen til Argentum-sjefen.)

(Anm: Han er en av statens best betalte – tjente 13,8 millioner i fjor. Argentum-sjef Joachim Høegh-Krohn tjente i fjor dobbelt så mye som lønnseliten i de heleide statlige selskapene. Kun toppsjefene i Equinor og Telenor slår lønnen til Argentum-sjefen. Sjefen i det statlige investeringsselskapet Argentum, Joachim Høegh-Krohn, fikk i 2018 utbetalt over 7,1 millioner kroner i samlet lønn. Allerede dette gjør ham til en ledestjerne i toppsjiktet av lønnsstatistikken i de heleide statlige selskapene. Med en slik lønn slår Høegh-Krohn toppsjefene i store selskaper som Entra, Posten og Vy. Men den egentlige grunnen til at de ansatte i Argentum utgjør lønnseliten i staten, er en spesiell tilleggsbonus som de får gjennom utbytter fra selskapet Bradbenken Partner. For 2018 betaler dette selskapet ut rundt 20 millioner kroner i utbytte, og rundt 6,7 millioner kroner av dette går til Høegh-Krohn. Dermed bikker de totale godtgjørelsene til Argentum-sjefen 13,8 millioner kroner. (dn.no 24.7.2019).)

- Dette er dei 25 yrka med lågast lønn. (- 1. Hjelpearbeidarar i husdyrproduksjon: 26.020 kroner (-0,9 prosent).)

(Anm: Jane har ein av dei dårlegast betalte jobbane i Norge. Dette er dei 25 yrka med lågast lønn. Bensinstasjontilsette må finne seg i å vere blant dei dårlegast betalte yrka nok eit år. (…) Dei 25 dårlegast betalte yrka. (…) Dette var månadslønna i dei 25 dårlegast betalte yrka i fjor (endring i kjøpekraft frå året før i parentes): 1. Hjelpearbeidarar i husdyrproduksjon: 26.020 kroner (-0,9 prosent) 2. Intervjuarar: 26.510 kroner (-0,4 prosent) 3. Hjelpearbeidarar i nyttevekstproduksjon: 26.590 kroner (1,0 prosent) 4. Hjelpearbeidarar i kombinasjonsbruk: 27.080 kroner (3,0 prosent) 5. Gatekjøkken- og kafémedarbeidarar med vidare: 27.940 kroner (1,2 prosent) 6. Plante- og husdyrprodusentar (kombinasjonsbruk): 28.090 kroner (-0,3 prosent) 7. Bartendarar: 28.420 kroner (2,1 prosent) 8. Servitørar: 28.610 kroner (2,2 prosent) 9. Kjøkkenassistentar: 28.980 kroner (0,7 prosent) 10. Sørvismedarbeidarar (bensinstasjon): 29.310 kroner (3,8 prosent) (…) (frifagbevegelse.no 25.7.2019).)

- Fylkeslege får fritak fra arbeidsplikten – beholder millionlønn fra staten. (- Det var fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland som fremforhandlet avtalen som gir Ketil Kongelstad rett til å slutte å jobbe fra 1. januar neste år, men like fullt heve full lønn.) (– Fylkesleger som er uavsettelige embetsmenn, kan pålegges arbeidsoppgaver av samme art som oppgavene de utførte i embetet de ble utnevnt til, skriver fungerende departementsråd Knut Syvertsen.)

(Anm: Fylkeslege får fritak fra arbeidsplikten – beholder millionlønn fra staten. Kostnaden for å få fylkesmennenes lederkabal etter sammenslåinger til å gå opp, kommer på flere millioner kroner. Det kommer frem i dokumenter NRK har fått innsyn i fra landets fylkesmenn: Fylkeslege Ketil Kongelstad (66) har avtalt at han får beholde lønn og tittel som fylkeslege frem til 1. januar 2020. Fra da av har han ingen arbeidsplikt, og får full lønn frem til 30. juni 2021. Kongelstad har en årslønn på 1.068.000 kroner. Fylkeslege Steinar Aase (67) i Telemark inngikk en avtale om full lønn uten arbeidsplikt. Avtalen gjelder fra 1. januar i år, og gir Aase rett til å beholde årslønn på 1.176.237 kroner frem til han fyller 70 år. (…) Fikk tilbud om å gjøre noe Det var fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland som fremforhandlet avtalen som gir Ketil Kongelstad rett til å slutte å jobbe fra 1. januar neste år, men like fullt heve full lønn. (…) – Jeg synes vi har kommet fram til en god avtale, sett i lys av det regelverket som er for fylkesleger, med en Legeforening som mener de har full rett til å gå av uten arbeidsplikt til de er 70 år. På direkte spørsmål fra NRK, sier Kommunaldepartementet at Fylkesmannen i Oslo og Akershus kunne ha pålagt Kongelstad å jobbe lenger. – Fylkesleger som er uavsettelige embetsmenn, kan pålegges arbeidsoppgaver av samme art som oppgavene de utførte i embetet de ble utnevnt til, skriver fungerende departementsråd Knut Syvertsen. (nrk.no 24.7.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Avgått OUS-direktør får millionlønn i ny stilling. (- Den nye arbeidstittelen til Bjørn Erikstein blir spesialrådgiver i Oslo sykehusservice.) (- Ifølge avisen hadde Erikstein en lønn på rundt 2.2 millioner kroner i 2018, det er altså 80 prosent av denne lønna han får med seg i den nye jobben.)

(Anm: Avgått OUS-direktør får millionlønn i ny stilling. Mandag ble det kjent at administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus ønsker å trekke seg fra stillingen. Nå begynner han i ny jobb som spesialrådgiver. Den nye arbeidstittelen til Bjørn Erikstein blir spesialrådgiver i Oslo sykehusservice. Med seg i jobben som spesialrådgiver får han med seg en stor del av lønna han hadde som sykehusdirektør ved OUS. – I avtalen om fratredelse som nå er inngått, så har vi fulgt opp avtalen han fikk ved ansettelsen. Der står det at han ved fratredelse kan gå over i en annen stilling i OUS, sier styreleder i Oslo universitetssykehus, Gunnar Bovim, til NRK. Ved fratredelse får Erikstein også med seg 80 prosent av lønna han hadde som direktør. Det var VG som først omtalte saken. Ifølge avisen hadde Erikstein en lønn på rundt 2.2 millioner kroner i 2018, det er altså 80 prosent av denne lønna han får med seg i den nye jobben. (nrk.no 25.6.2019).)

- KrF-ordfører tok initiativ til sluttavtale: Lovstridig hemmelighold om sparket rådmann. Sparket rådmann i Sokndal fikk 840 000 i sluttpakke, og lov til å fortelle omverden at han sa opp av fri vilje. (- Det er i strid med loven, fastslår Norsk presseforbunds jurist.)

(Anm: KrF-ordfører tok initiativ til sluttavtale: Lovstridig hemmelighold om sparket rådmann. Sparket rådmann i Sokndal fikk 840 000 i sluttpakke, og lov til å fortelle omverden at han sa opp av fri vilje. I realiteten var det kommunen som tok initiativ. 10. juni i fjor signerte Sokndal kommune en sluttavtale med rådmann Helge Madland. Partene forpliktet seg til å holde avtalen hemmelig. Det er i strid med loven, fastslår Norsk presseforbunds jurist. I avtalens punkt 9 heter det: «Partene forplikter seg til å bevare taushet rundt om avtalen og heller ikke kommentere fratredelsen eller forholdet knyttet til ansettelsesforholdet overfor omverden». - Dette er en ulovlig formulering som ikke ville stått seg i retten. Sluttavtaler for rådmenn er underlagt offentlighetsloven, sier jurist Kristine Foss, spesialist på innsyn og offentlighet, i Norske presseforbund. Hun understreker at det ikke er adgang til å avtale seg bort fra offentlighetsloven, og forteller at dette er en «klassiker». Det er slett ikke uvanlig at kommuner forsøker å hemmeligholde slike sluttavtaler, ifølge Foss. (dagbladet.no 8.9.2019).)

- Aktivt eierskap skaper verdier. Argentum er statens fond for investeringer i aktive eierfond, ofte kalt private equity.

(Anm: Aktivt eierskap skaper verdier. Argentum er statens fond for investeringer i aktive eierfond, ofte kalt private equity. Aktive eierfond investerer i selskaper som ikke er notert på børs, og bidrar med kapital, kunnskap og nettverk for å utvikle selskapene. Argentum ble opprettet i 2001 med mål om å skape konkurransedyktig avkastning og et mer velfungerende kapitalmarked for unoterte selskaper. Selskapets kjernekompetanse er evaluering og seleksjon av aktive eierfond og fondsforvaltere. Investeringene fordeler seg på oppkjøpsfond (buyout) og venturefond. Argentum er en av de største investorene i norske venturefond. Selskapet forvalter også kapital for profesjonelle investorer som pensjonskasser, stiftelser og formuende, noe som bidrar til å tilføre mer risikokapital til markedet. Argentum har siden oppstart investert over 14 milliarder kroner i mer enn 140 fond og over 800 selskaper. Selskapet har hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 15,3 prosent. Vi har kontorer i Bergen og Oslo med totalt 23 ansatte. (argentum.no 25.7.2019).)

- Statsrådenes etterlønnsfest må stanses.

(Anm: Statsrådenes etterlønnsfest må stanses. Med rekordhøy gjennomtrekk i regjeringen blir det også rekordhøye utbetalinger av etterlønn. Hensikten med ordningen er nobel nok. Statsråder har ikke et vanlig stillingsvern, og de trenger tid til å områ seg dersom de plutselig står uten jobb. Økonomisk usikkerhet bør heller ikke være en hindring for at dyktige politikere tar på seg ansvarsfulle verv. (…) Et av spørsmålene det kommende utvalget må forholde seg til, er hvorvidt politikere også i fremtiden skal kunne få utvidet etterlønn i karantenetiden dersom de oppretter et foretak for å drive med rådgivning innenfor feltet vedkommende hadde ansvar for som politiker. Svaret på det bør være et klart nei. (aftenposten.no 7.2.2020).)

- Ser rødt om lønn – vil stanse mulige nye Erikstein-avtaler. (- Stortinget ønsker ikke sluttpakker til ledere som går frivillig.)

(Anm: Ser rødt om lønn – vil stanse mulige nye Erikstein-avtaler. Stortinget ønsker ikke sluttpakker til ledere som går frivillig. Likevel fikk direktøren ved Oslo universitetssykehus nettopp det. Rødts nestleder ber om svar fra Bent Høie (H). (dagsavisen.no 1.7.2019).)

(Anm: OUS-direktøren skulle fortsette som rådgiver med 1,7 millioner kroner i lønn. To dager senere tok han sluttpakke. Avtroppende direktør ved Oslo universitetssykehus, Bjørn Erikstein, skulle bli rådgiver med millionlønn. Det blir det ikke noe av. (…) Fredag ble det klart at Erikstein likevel ikke blir rådgiver, men får en sluttpakke som inneholder lønn i ett år, skriver Dagsavisen. (aftenposten.no 28.6.2019).)

- Statsministeren måtte beklage feil svar om etterlønn. (- Moxnes er mer opprørt over at «det ikke kommer noe svar på det viktigste spørsmålet»: – Nemlig hvorfor det er riktig at vanlige folk som mister jobben sin må søke om dagpenger og får maks to tredjedeler av tidligere lønn mens en statsråd på millionlønn er garantert den lønnen som arbeidsfri inntekt i minst en måned, ofte i tre måneder og i noen tilfeller helt opp til et halvt år, spør Moxnes.)

(Anm: Statsministeren måtte beklage feil svar om etterlønn. Statsminister Erna Solberg svarte feil i Stortinget på Rødt-leder Bjørnar Moxnes’ spørsmål om nivået på statsrådenes etterlønninger. (…) Moxnes er mer opprørt over at «det ikke kommer noe svar på det viktigste spørsmålet»: – Nemlig hvorfor det er riktig at vanlige folk som mister jobben sin må søke om dagpenger og får maks to tredjedeler av tidligere lønn mens en statsråd på millionlønn er garantert den lønnen som arbeidsfri inntekt i minst en måned, ofte i tre måneder og i noen tilfeller helt opp til et halvt år, spør Moxnes. Rødt har foreslått at statsrådenes etterlønn skal være maks 62,4 prosent av inntekten som er nivået «vanlige folk» får. (aftenposten.no 12.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Er lønn på 900 millioner til toppsjefen ok? – Vi har ingen synspunkter på hvorvidt en lederlønn er høy eller lav, sier Oljefondets sjef.

(Anm: Er lønn på 900 millioner til toppsjefen ok? – Vi har ingen synspunkter på hvorvidt en lederlønn er høy eller lav, sier Oljefondets sjef. Sjekk hva fondet stemte på lønnspakkene i de 100 amerikanske selskapene med høyest lederlønn. Yngve Slyngstad forklarer Oljefondets synspunkter på lederlønn. Her med Carine Smith Ihenacho, direktør for eierskap i Norges Bank Investment Management (NBIM). (dn.no6.6.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Har tatt ut 3,5 mrd. i utbytte på 5 år. Kjell Inge Røkke tar ut 604 millioner kroner i utbytte fra hans heleide toppselskap TRG, etter solide resultater i 2018.

(Anm: Har tatt ut 3,5 mrd. i utbytte på 5 år. Kjell Inge Røkke tar ut 604 millioner kroner i utbytte fra hans heleide toppselskap TRG, etter solide resultater i 2018. Finansavisen: Kjell Inge Røkkes heleide selskap The Resource Group (TRG) tar ut 604 millioner kroner i utbytte etter 2018, 50 millioner kroner mer enn utbyttet året før. De siste fem årene har Røkke hentet inn 3,5 milliarder kroner i utbytte. TRG er morselskapet i Røkke-konsernet som omfatter det børsnoterte datterselskapet Aker med flere operative virksomheter, og en rekke industrielle og finansielle engasjementer. Røkke eier personlig litt i overkant av to tredeler av aksjene i Aker, som har eier­interesser i selskapene Aker BP, Aker Solutions, Akastor, Kværner, Ocean Yield, Aker BioMarine, Aker Energy og Cognite. (dagbladet.no 8.7.2019).)

- Antall direktører i Jernbane-Norge har økt fra 11 til 49. (- De seks toppsjefene tjener i snitt 3,2 millioner kroner.)

(Anm: Antall direktører i Jernbane-Norge har økt fra 11 til 49. Etter at seks jernbaneselskaper har overtatt det som var NSB, har antall direktører økt fra 11 til 49. De seks toppsjefene tjener i snitt 3,2 millioner kroner. (aftenposten.no 19.6.2019).)

- Nær 50 direktører med millionlønn styrer Jernbane-Norge. Etter at seks ulike jernbaneselskaper har tatt over det som før var NSB, er antallet direktører økt fra 11 til 49.

(Anm: Nær 50 direktører med millionlønn styrer Jernbane-Norge. Etter at seks ulike jernbaneselskaper har tatt over det som før var NSB, er antallet direktører økt fra 11 til 49. Alle med millionlønn. De seks toppsjefene tjener i snitt 3,2 millioner kroner. Mest tjener konsernsjefen i Vy. Geir Isaksen fikk i fjor en lønnspakke på 6,2 millioner kroner. Det var bonusen på 1,3 millioner kroner som særlig sørget for at lønnsveksten endte på 12 prosent. Vy mistet mandag denne uken en stor kontrakt til det svenske SJ. I fjor tapte Vy Sørlandsbanen mot britiske Go-Ahead. Det er snakk om kontrakter for mange milliarder kroner. (nrk.no 20.6.2019).)

- Flere tusen i full jobb mottar sosialhjelp – SV advarer. (- Antallet personer med heltidsjobb som mottok sosialhjelp, var 3,9 prosent høyere i fjor enn året før, og 9,8 prosent høyere enn i 2016, skriver Dagsavisen.)

(Anm: Flere tusen i full jobb mottar sosialhjelp – SV advarer. Over 6.000 personer med heltidsjobb mottok sosialhjelp i fjor. SV sier tallet bør være en kraftig advarsel. Antallet personer med heltidsjobb som mottok sosialhjelp, var 3,9 prosent høyere i fjor enn året før, og 9,8 prosent høyere enn i 2016, skriver Dagsavisen. – Dette er et symptom på et hardere arbeidsliv og en nedbygging av velferden. Norge skal ikke være et land der man har det sånn at en fulltidsjobb ikke gir nok lønn til å leve av, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø. – Uverdig Partiet peker på manglende reallønnsvekst for dem med svakest lønn det siste tiåret. (dn.no 15.7.2019).)

– Fleire i full jobb får sosialhjelp: – Det er uverdig at folk må stå med lua i handa. 1 av 20 mottakarar av sosialhjelp i fjor hadde heiltidsjobb. (– Det er 6.420 personar som hadde heiltidsjobb og samtidig fekk sosialhjelp.)

(Anm: Fleire i full jobb får sosialhjelp: – Det er uverdig at folk må stå med lua i handa. 1 av 20 mottakarar av sosialhjelp i fjor hadde heiltidsjobb. Det viser Statistisk sentralbyrå sine nye sosialhjelpstal for 2017. Det er 6.420 personar som hadde heiltidsjobb og samtidig fekk sosialhjelp. Det utgjer 4,8 prosent av alle mottakarane, og er ein auke på nesten 6 prosent frå året før. SV meiner dette viser at delen arbeidande fattige i Norge er stor. • LO bekymra for aukande forskjellar: – Vi risikerer ei kraftig svekking av den norske modellen (frifagbevegelse.no 9.7.2018).)

- Vil fryse stortingslønna til evig tid. (- Regjeringsmedlemmenes godtgjørelse går opp 45.000 kroner, til 1.410.073, og statsministeren godtgjørelse – som for øvrig er lik som stortingspresidentens – øker med vel 55.000 kroner til 1.735.682.)

(Anm: Vil fryse stortingslønna til evig tid (…) Kommisjonen foreslår en økning på drøyt 31.000 kroner til stortingsrepresentantene, slik at deres årlige godtgjørelse nå blir på 987.997 kroner. Regjeringsmedlemmenes godtgjørelse går opp 45.000 kroner, til 1.410.073, og statsministeren godtgjørelse – som for øvrig er lik som stortingspresidentens – øker med vel 55.000 kroner til 1.735.682. Forslaget fra kommisjonen, som Stortingets presidentskap stiller seg bak, er i tråd med rammene for hovedoppgjøret som endte på 3,2 prosent. Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener det er på tide at stortingsrepresentantene hopper av lønnskarusellen, og kommer til å fremme tre forslag når saken skal opp i Stortinget. (dagsavisen.no 13.6.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Nå vedtar de statsrådlønn til Raymond Johansen. (- Regjeringsmedlemmenes godtgjørelse fra 1. mai 2018 er 1.365.016 kroner, men blir i disse dager oppjustert.)

(Anm: Nå vedtar de statsrådlønn til Raymond Johansen. Oslo-politikerne møtes i Forretningsutvalget klokken 14, og en av sakene på dagsordenen er å vedta høyere lønn til seg selv. Forslaget lyder slik: «Ordføreren og byrådslederen mottar en årlig godtgjøring som tilsvarer 100 prosent av det som er fastsatt for regjeringens medlemmer.» Regjeringsmedlemmenes godtgjørelse fra 1. mai 2018 er 1.365.016 kroner, men blir i disse dager oppjustert. Det betyr et lønnshopp for byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og ordfører Marianne Borgen (SV). Rødt raser mot skyhøye politikerlønninger Rødt raser mot dette. Gruppeleder i Oslo, Eivor Evenrud, skriver på Facebook mandag at: - I dag klokken 14 har Oslos politikere nok en gang mulighet til å gjøre noe med sine egne skyhøye lønninger. Rødt kommer til å foreslå å kutte, slik vi har gjort de fire siste åra. (nettavisen.no 3.6.2019).)

- Tre sjåfører og 400 hestekrefter: Her er prisen for Oslo-byrådets nye Jaguarer.

(Anm: Tre sjåfører og 400 hestekrefter: Her er prisen for Oslo-byrådets nye Jaguarer. Nettavisens gjennomgang viser at årlig bruker byrådet 2,4 millioner kroner på de nye el-jaguarene til byrådet. (nettavisen.no 7.6.2019).)

– Vi får en helt latterlig lønn, det er galskap. (- Gir derfor bort nesten 100.000 kroner i året til Sosialistisk Ungdom.)

(Anm: – Vi får en helt latterlig lønn, det er galskap. SV-politiker Freddy André Øvstegård mener den nye stortingslønna er latterlig høy. Selv gir han bort deler av lønna til ungdomspartiet. Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård ønsker ikke høye politikerlønninger og gir derfor bort nesten 100.000 kroner i året til Sosialistisk Ungdom. (…) – Det er uforsvarlig at politikerne bevilger seg selv økte lønninger, samtidig som bussjåfører og helsefagarbeidere fikk reallønnsnedgang i fjor. Lønna er helt latterlig, det er galskap. Det er grunn til å forakte hvordan politikerne i Norge fjerner seg fra folket, sier han. (nrk.no 21.6.2019).)

- Carl I. Hagen foreslo at Moxnes og Lysbakken sier fra seg lønn.

(Anm: Carl I. Hagen foreslo at Moxnes og Lysbakken sier fra seg lønn. Den tidligere Frp-lederen mener at Bjørnar Moxnes (R) og Audun Lysbakken (SV) bør skrive til presidentskapet og si fra seg lønnsøkningene de er imot. I forslaget fra lønnskommisjonen går lønnen til stortingsrepresentantene opp til 989 997 kroner fra 1. mai 2019, mens regjeringsmedlemmer får 1 410 073 og statsministeren 1 735 682. (…) Hagen: - Betal tilbake lønnen Carl I. Hagen foreslo deretter at Moxnes og SV-representantene skulle sende et brev til Stortingets presidentskap der de sier fra seg lønnsøkningen på 3,2 prosent. (…) Det kommer imidlertid ikke til å skje. - I Rødt er det sammenheng mellom liv og lære. Vi har en partiskatt som gjør at jeg tjener 300.000 kroner mindre enn andre representanter. Den økte lønnen tilfaller i så fall partigruppen, sa Moxnes. - Så er det befriende å høre Hagen åpent og ærlig støtte at han selv skal ha økt lønn. Dette kommer fra eks-formann i partiet for folk flest. Vanlige folk tjener halvparten av det vi gjør og de gjør minst like viktige jobber, slo Moxnes fast. SV: - Ikke aktuelt Også i SV er det partiskatt, hver måned får Audun Lysbakken utbetalt 10 prosent lavere bruttolønn enn andre representanter. (dagbladet.no 20.6.2019).)

- NRK: Tjente nesten 6 mrd. i 2018. (- Kringkastingssjefens inntekt lå på 3,33 millioner kroner.)

(Anm: NRK: Tjente nesten 6 mrd. i 2018. Mens kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen tjente 3 millioner kroner. Statskanalen tjente nesten 6 milliarder kroner i fjor, og kringkastingssjefens inntekt lå på 3,33 millioner kroner. Det viser NRKs årsrapport for 2018. I NRKs årsrapport for 2018 viser statskanalen til totale driftsinntekter på 5,985 milliarder kroner. Av disse inntektene utgjorde kringkastingsavgiften 5,683 milliarder kroner, skriver E24. (dagbladet.no 27.5.2019).)

– Norske ordførere har i snitt 2,8 millioner i formue. (– Syv av Norges 10 rikeste ordførere kommer fra Høyre. 121 norske ordførere er millionærer, i ligningsformue.) (- Tar vi for oss absolutt alle 422 kommuner har landets ordførere en snittformue på nesten 2,8 millioner.)

(Anm: Norske ordførere har i snitt 2,8 millioner i formue. Med en halv milliard i ligningsformue trekker Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) snittet opp blant ordførerne. Syv av Norges 10 rikeste ordførere kommer fra Høyre. 121 norske ordførere er millionærer, i ligningsformue. Tar vi for oss absolutt alle 422 kommuner har landets ordførere en snittformue på nesten 2,8 millioner. Det viser en gjennomgang NRK har gjort. Det er spesielt ordførere fra Høyre og Senterpartiet som trekker snittet opp, viser ligningstallene for 2017. Norges 73 ordførere fra Høyre hadde i 2017 en gjennomsnittlig ligningsformue på nesten 12,3 millioner kroner. Regjeringspartner Frp ligger i andre enden av skalaen. Ingen av Norges fem Frp-ordførere hadde så mye som ei krone i ligningsformue i 2017. Hvor stor ligningsformue har din ordfører? Søk her (…) (nrk.no 16.6.2019).)

- Millionledere yngler i FHI. (- Da regjeringen iverksatte sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE) i 2015, var det 71 lederstillinger i Folkehelseinstituttet (FHI). Nå er det 84, nær 20 prosent flere.)

(Anm: Millionledere yngler i FHI. Etter at regjeringen begynte å avbyråkratisere, har antallet ledere i Folkehelseinstituttet økt kraftig. Det er også langt flere med millionlønn enn før. Da regjeringen iverksatte sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE) i 2015, var det 71 lederstillinger i Folkehelseinstituttet (FHI). Nå er det 84, nær 20 prosent flere. I 2015 hadde 16 av FHI-lederne en lønn på over én million kroner. I dag er det 29, over 80 prosent flere. Best betalt er direktør Camilla Stoltenberg med 1.466.400 kroner. Det er 193.000 kroner mer enn hun hadde i 2015. Alt dette går fram av informasjon Dagsavisen har fått fra FHI. (dagsavisen.no 2.1.2019).)

(Anm: Folkehelseinstituttet – FHI. Om Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet er eit statleg forvaltingsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Vi har medarbeidarane våre i Oslo og Bergen. (fhi.no).)

- Én av dem tjente 16,8 mill. i fjor. Her er de best betalte toppsjefene i de statseide selskapene. (- En gjennomsnittlig toppsjef i et statseid selskap tjente 3,8 millioner kroner i fjor.) (- Det er nesten sju ganger så mye som en gjennomsnittlig lønnsmottaker, som måtte nøye seg med i overkant av 550.000 kroner.) (- Toppsjefene hadde i snitt 5,6 prosent vekst i godtgjørelsene sine fra året før.) (- Det er dobbelt så høy vekst som for en vanlig lønnsmottaker, som i fjor fikk 2,8 prosent i lønnsøkning.)

(Anm: Én av dem tjente 16,8 mill. i fjor. Her er de best betalte toppsjefene i de statseide selskapene. En vanlig toppsjef i et statseid selskap tjente sju ganger så mye som en vanlig nordmann i fjor. Tirsdag ble statens eierberetning for 2018 offentliggjort. Denne tar for seg statens eierskap i 73 selskaper. Den oppgir i tillegg godtgjørelsene til toppsjefene i 67 selskaper. Se hele lista over de best betalte toppsjefene lenger ned i saken. FriFagbevegelse har reknet ut at en gjennomsnittlig toppsjef i et statseid selskap tjente 3,8 millioner kroner i fjor. Det er nesten sju ganger så mye som en gjennomsnittlig lønnsmottaker, som måtte nøye seg med i overkant av 550.000 kroner. Toppsjefene hadde i snitt 5,6 prosent vekst i godtgjørelsene sine fra året før. Det er dobbelt så høy vekst som for en vanlig lønnsmottaker, som i fjor fikk 2,8 prosent i lønnsøkning. Det er likevel stor forskjell i lønna til sjefene i de statseide selskapene (frifagbevegelse.no 12.6.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Avgått Mattilsynet-direktør får permisjon med millionlønn. (- Ifølge lederlønnskontrakten har Gjein en årslønn på nesten en og en halv million kroner (1.470.000).) (- Han vil få tilbud om «en annen passende stilling».)

(Anm: Avgått Mattilsynet-direktør får permisjon med millionlønn. Harald Gjein, som fredag 24. mai gikk av som administrerende direktør for Mattilsynet, mottar permisjon med full lønn. Det viser dokumenter VG har fått innsyn i. Ifølge lederlønnskontrakten har Gjein en årslønn på nesten en og en halv million kroner (1.470.000). I et dokument sendt til Gjein fra Landbruks- og mattdepartementet, som en bekreftelse på Gjeins oppsigelse, kommer det også frem at han vil få tilbud om «en annen passende stilling». (vg.no 3.6.2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Millionlønn for samtlige bompengesjefer. Det er fem bompengeselskaper i Norge. Den best betalte bompengesjefen tjente 1,6 millioner i fjor.

(Anm: Millionlønn for samtlige bompengesjefer. Det er fem bompengeselskaper i Norge. Den best betalte bompengesjefen tjente 1,6 millioner i fjor. Det lyder relativt sjenerøst, sier førsteamanuensis ved NHH. Deler av pengene som norske bilister betaler når de passerer én av landets omtrent 250 bomstasjoner, går til å betale lønnen i selskapene som drifter dem. Alle fem topplederne tjente over millionen i fjor, ifølge Dagbladet. Best betalt er Trond Juvik. Han leder selskapet Ferde AS som drifter bomstasjonene i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Overfor E24 bekrefter han at lønnen hans lå på 1,63 millioner i fjor. Så mye tjente de øvrige bompengesjefene: - Anne-Karin Sogn i Fjellinjen AS – 1,43 millioner - Nils Christian Helgesen i Vegfinans AS – 1,33 millioner - Marius Maske i Vegamot AS – 1,28 millioner - Erling Adelstein Bortne i Bompengeselskap Nord – 1,09 millioner (e24.no 23.5.2019).)

- Direktøren i Fjellinjen går av – får 1,4 millioner i etterlønn. Anne-Karin Sogn går av som direktør i Fjellinjen etter at en gjennomgang av selskapet viser ulovlige anskaffelser og uryddige ansettelser.

(Anm: Direktøren i Fjellinjen går av – får 1,4 millioner i etterlønn. Anne-Karin Sogn går av som direktør i Fjellinjen etter at en gjennomgang av selskapet viser ulovlige anskaffelser og uryddige ansettelser. Hun får lønn i ett år etter at hun slutter. NRK avslørte i juni at bomsjefen i Oslo ansatte en eks-kollega som konsulent med millionlønn, uten at stillingen ble lagt ut på anbud. NRK fortalte også at ansatte i Fjellinjen reiste til Australia på businessklasse, og at selskapet leide inn standup-komiker og mannskor til interne fester. Etter NRKs saker ble Deloitte bedt om å gjennomgå selskapet av Fjellinjen-styret. – Etter dekningen i blant annet NRK i sommer så iverksatte vi egne undersøkelser i selskapet, som også førte til eksterne undersøkelser, noe Deloitte har gjennomført, sier styreleder i Fjellinjen, Cato Hellesjø, til NRK. (nrk.no 8.10.2019).)

- Refser etterlønnen fra Fjellinjen as. (- Tåpelig, hun burde ikke få fem øre, sier Danny Chaudry, nyinnvalgt medlem av Oslo bystyre for FNB.)

(Anm: Refser etterlønnen fra Fjellinjen as. Bompengesjefen er ferdig på grunn av «kritikkverdige forhold», ifølge styret i selskapet. Hun får med seg en årslønn ut døren. – Tåpelig, hun burde ikke få fem øre, sier Danny Chaudry, nyinnvalgt medlem av Oslo bystyre for FNB. (nettavisen.no 8.10.2019).)

- Raser mot pengebruken i bompengeselskap: – Styret i Ferde må kastes straks. (– Dette svekker tilliten i samfunnet ganske kraftig.) (- Også Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner har eierandeler på 20 prosent i Ferde.)

(Anm: Raser mot pengebruken i bompengeselskap: – Styret i Ferde må kastes straks. Lederen av Vestland Høyre mener bompengeselskapet på Sør- og Vestlandet ikke har kontroll. – Dette svekker tilliten i samfunnet ganske kraftig. Onsdag fortalte NRK om hva bompengeselskapene har brukt av midler på reiser utenlands, julebord og andre interne fester. (…) – Pengebruken og lønningene i de nye bompengeselskapene virker å være ute av kontroll. Da har eierne kun ett valg slik jeg ser det. Og det er å skifte ut styret så raskt som mulig slik at man får kontroll over kostnadene i selskapet, sier Indrevik til NRK onsdag kveld. (…) Vil kalle styret inn på teppet Også Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner har eierandeler på 20 prosent i Ferde. I styret er hvert fylke representert med ett medlem. Fylkesvaraordfører Pål Kårbø (KrF) i Hordaland reagerer også på pengebruken, men har ikke like stort hastverk som Indrevik med å kaste styret. – Jeg ønsker ikke gå ut med noen krigserklæring nå. Men det som kommer frem i saken er ikke greit. Vi forventer nøkternhet i pengebruken, sier Kårbø. Han sier det vil bli aktuelt for eierne, altså fylkeskommunene, å kalle inn styret for en prat. (nrk.no 20.6.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bompengeselskapenes pengebruk: Millionlønninger, flyreiser til Australia, sprit og standup. (- Åtte ansatte i de to største selskapene tjener mer enn en million kroner i året. Sjefene i Ferde og Fjellinjen tjener begge mer enn samferdselsministeren; de har en årslønn på hhv. 1 633 673 og 1 429 284 kroner i 2018.)

(Anm: Bompengeselskapenes pengebruk: Millionlønninger, flyreiser til Australia, sprit og standup. Bomselskapenes regnskaper viser at pengene fra bilistene har gått til mye annet enn kollektivtilbud og varm asfalt. Samferdselsminister Jon Georg Dale krever opprydding. På et hotell utenfor Bergen dekket bomselskapet regningen da 38 ansatte drakk 186 enheter med alkohol. Det er cirka fem alkoholenheter i snitt per person. På regningen står blant annet Smirnoff Ice, Lysholm Linie akevitt, Braastad VS konjakk og Vodka Battery, i tillegg til vin til maten. Regningen for julebordet på Panorama hotell og resort på Sotra, kom på 43 460 kroner. – At man drakk i snitt fem enheter hver ... det har ikke skjedd siden og burde ikke skjedd da heller, sier Juvik. (…) Gjennomgangen viser at bilistenes bompenger har gått med til å finansiere blant annet: - Åtte ansatte i de to største selskapene tjener mer enn en million kroner i året. Sjefene i Ferde og Fjellinjen tjener begge mer enn samferdselsministeren; de har en årslønn på hhv. 1 633 673 og 1 429 284 kroner i 2018. Til sammenligning tjente samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) 1 365 016 kroner samme år. - Fjellinjen i Oslo tidoblet konsulentbruken sin på to år, og hyret inn eks-kollegaen til toppsjefen uten anbud. Kontrakten ble avsluttet da NRK stilte spørsmål ved den, og selskapet har beklaget regelbrudd. - Fjellinjen har, som det eneste av bomselskapene, sendt ansatte på bompenge-kongresser i utlandet. Tre av Fjellinjens ansatte fløy business med selskapet Emirates til Australia for å delta på en kongress i 2016. - Fjellinjen har leid inn standupkomiker og mannskor som underholdning på interne fester. - Ferde dekket 186 alkoholenheter, inkludert mye sprit, på julebordet i 2017. (nrk.no 19.6.2019).)

(Anm: Dale krever opprydning i pengebruken til bompengeselskapene. Bompengeselskapene har brukt store summer på høye lønninger, alkohol og konsulentbruk. Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) kaller det uakseptabelt. (dn.no 19.6.2019).)

- Hva kan man egentlig si om bompengeselskapenes kostnader? Mye tyder på at lånekostnadene har gått opp, men driftskostnadene gikk faktisk ned, hvis man justerer for prisstigning.

(Anm: Hva kan man egentlig si om bompengeselskapenes kostnader? Mye tyder på at lånekostnadene har gått opp, men driftskostnadene gikk faktisk ned, hvis man justerer for prisstigning. (…) Ifølge rapporten var de totale driftskostnadene for bompengeprosjektene som hadde innkreving av bompenger i 2018 på rundt 780 millioner kroner. I 2017 var summen på 767 millioner kroner. Dette er, ganske riktig, en økning på 13 millioner, slik NRK skriver. (…) Men: 1. Tallene er ikke justert etter kroneverdi. Hvis man justerer tallene, går driftskostnadene ned og ikke opp. At man ikke har justert tallene vil si at man ikke tar høyde for at én krone i 2018 er litt mindre verdt enn den samme kronen var i 2017. Hvis vi justerer for dette, kommer vi til at 767 millioner i 2017-kroner tilsvarer 788 millioner 2018-kroner. Regner vi på denne måten har ikke driftskostnadene økt med 13 millioner, men falt med 8 millioner, fra 788 til 780 millioner. (nrk.no 22.8.2019).)

- Kaller inn bompengeselskapene på teppet: Vil ha full gjennomgang av pengebruken. (- Tirsdag morgen kunne NRK fortelle at etter regjeringens bompengereform – som skulle gi store besparelser – så har man sett i stedet fått økte utgifter.)

(Anm: Kaller inn bompengeselskapene på teppet: Vil ha full gjennomgang av pengebruken. For andre gang i sommer sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) at han vil sette seg ned med bompengeselskapene for å gå gjennom måten de bruker penger på. – Vi har sett at det er bompengeselskap som bruker penger på en måte jeg vil definere som uvettig, sier samferdselsminister Jon Georg Dale i Politisk kvarter tirsdag morgen. Tirsdag morgen kunne NRK fortelle at etter regjeringens bompengereform – som skulle gi store besparelser – så har man sett i stedet fått økte utgifter. Frps samferdselsminister Jon Georg Dale sier det finnes både «gode og veldig dårlige» forklaringer på de økte kostnadene. (nrk.no 20.8.2019).)

- Grace R. Skaugen om norske styrehonorarer: – Jeg har takket nei til styreverv på grunn av honoraret. Lave styrehonorarer i Norge har klare ulemper, ifølge flere styreveteraner.

(Anm: Grace R. Skaugen om norske styrehonorarer: – Jeg har takket nei til styreverv på grunn av honoraret. Lave styrehonorarer i Norge har klare ulemper, ifølge flere styreveteraner. Grace Reksten Skaugen har lang erfaring fra norske styrer, med blant andre Equinor og Johan Andresens Ferd på merittlisten. Hun kunne imidlertid hatt enda flere verv på cv-en. – Jeg har takket nei til verv på grunn av honoraret. Det har vært styrelederverv med veldig store utfordringer, og lave honorarer. Det har også vært ganger der jeg har tenkt at vervet har vært for dårlig honorert, men likevel takket ja, sier hun. (dn.no 25.7.2019).)

- Toppsjefene i stat og kommune tjener mer enn i næringslivet. Offentlige toppledere har i gjennomsnitt millionlønn.

(Anm: Toppsjefene i stat og kommune tjener mer enn i næringslivet. Offentlige toppledere har i gjennomsnitt millionlønn. De har ofte et stort ansvar og mange ansatte under seg, påpeker BI-professor. Topplederne i staten, kommunene og helseforetakene hadde i fjor i snitt nesten 150.000 kroner mer i lønn enn næringslivets toppledere hadde. Det viser tall fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). Gjennomsnittlig topplederlønn i offentlig sektor var 1,1 millioner kroner i fjor. Til sammenligning var gjennomsnittslønnen for industriarbeiderne i NHO-bedriftene knapt 477.000 kroner. (…) Millionlønn i Oslo kommune I Oslo kommune, som er landets største, hadde 60 direktører millionlønn i 2018. Aller best betalt var nå avgått direktør Astrid Søgnen i Utdanningsetaten, som fikk 1,55 millioner kroner. Det viser en oversikt avisen VårtOslo har satt sammen. (aftenposten.no 22.2.2019).)

- Trygdeoppgjør ble trygdeopprør: Pensjonister protesterer mot trydeoppgjøret. (- Han mener pensjonistene har tapt 30.000 kroner i snitt på denne formen for underregulering.) (- Har spart 7,5 milliarder kroner på å underregulere.)

(Anm: Trygdeoppgjør ble trygdeopprør: Pensjonister protesterer mot trydeoppgjøret. Pensjonistene demonstrerer utenfor Stortinget torsdag. De kjemper for å få tilbake forhandlingsrett og mot underregulering. (…) – For vår del begynner dette glasset å bli fullt. Det er helt greit at en gang der framme vil pensjonistene også få en forbedring av kjøpekraften, men nå har vi vært uten i fem år, sa Jan Davidsen i trappen ned fra møtet med Hauglie. Han mener pensjonistene har tapt 30.000 kroner i snitt på denne formen for underregulering. (…) Har spart 7,5 milliarder kroner på å underregulere  (frifagbevegelse.no 5.6.2019).)

- Kjære politikar. Kor i helsike er det vorten av dei pengane me investerte i folketrygd, pensjonar og slikt gjennom eit liv?

(Anm: Kjære politikar. Kor i helsike er det vorten av dei pengane me investerte i folketrygd, pensjonar og slikt gjennom eit liv? Kjære helseminister, helsebyråkrat, eldreminister, eller kva i all verda du kallar deg etter siste regjeringsendring – akkurat det kan du ha for deg sjølve. Eg er pensjonist og har nokre småting å preika med deg om. Eg leiger kommunal bustad. Inkludert straum kostar det meg rundt 7000 i månaden. I tillegg til dette kjem heimehjelp kvar 14. dag. Og eg skal innrømma at eg uner meg slik luksus som Internett og telefon. Når eg har betalt for dette, har eg lite og ingenting att. Sjølv om alle innkjøp går gjennom halvprisdisken på Kiwi. Her i huset går det ikkje på kva ein treng, men kva som finst i nemnde disk! (nrk.no 24.6.2019).)

- Brundtland fikk 3,3 mill i bonus. Gro Harlem Brundtlands eldste sønn Knut Brundtland avsluttet topplederjobben i ABG Sundal Collier med 6,83 millioner i utbetaling. (- I 2017 mottok Brundtland en fastlønn på 3,5 millioner kroner, bonuser og andre ytelser på 4,78 millioner kroner, til sammen 8,28 millioner kroner.)

(Anm: Brundtland fikk 3,3 mill i bonus. Gro Harlem Brundtlands eldste sønn Knut Brundtland avsluttet topplederjobben i ABG Sundal Collier med 6,83 millioner i utbetaling. Brundtland ledet ABG Sundal Collier fra 2010 til i fjor høst, da han gikk over i en rolle som arbeidende styreformann. Det må han være i minst seks år fremover, og han får ansvar for strategi og forretningsutvikling. (…) I 2017 mottok Brundtland en fastlønn på 3,5 millioner kroner, bonuser og andre ytelser på 4,78 millioner kroner, til sammen 8,28 millioner kroner. Brundtland og ABG Sundal Collier har havnet i hardt vært, etter at de i en e-post til kundene kalte den nye Hydro-sjefen Hilde Merete Aasheim for «ikke veldig karismatisk». (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Sluttet på dagen - tjente 19,46 millioner kroner. Baard Schumann måtte gå på dagen i fjor sommer. Han gikk langt fra tomhendt ut døren, etter jobben som sjef for Selvaag Bolig.

(Anm: Sluttet på dagen - tjente 19,46 millioner kroner. Baard Schumann måtte gå på dagen i fjor sommer. Han gikk langt fra tomhendt ut døren, etter jobben som sjef for Selvaag Bolig. (Hegnar.no:) I juni i fjor måtte Baard Schumann plutselig gå på dagen fra stillingen som administrerende direktør i Selvaag Bolig. Han fikk med seg over ti millioner kroner i etterlønn. Tirsdag viser selskapets årsrapport at Schumann totalt fikk 19,46 millioner kroner i godtgjørelse og etterlønn. Lønnen beløp seg til 3,88 millioner kroner, mens bonus endte på 6,39 millioner kroner. Under aksjekjøpsprogram står det oppført 4,88 millioner kroner, mens 4,25 millioner kroner står oppført under «annet». 66.000 kroner er notert under «pensjon». (dagbladet.no 9.4.2019).)

– Eksstatsråd i epost til Statsministerens kontor: Erna Solberg sa at opprettelse av eget selskap kunne gi ekstra etterlønn. (- Nå sier hun at det var en misforståelse. Åse Michaelsen var i litt over ett år eldreminister i Erna Solbergs regjering. I juni sendte hun eposter til Statsministerens kontor om etterlønn.)

(Anm: Eksstatsråd i epost til Statsministerens kontor: Erna Solberg sa at opprettelse av eget selskap kunne gi ekstra etterlønn. «Da jeg hadde min samtale med statsministeren så nevnte hun at det kanskje var mulig å forlenge etterlønnen med en måned eller to hvis man opprettet et eget firma», skrev eks-eldreminister Åse Michaelsen. Nå sier hun at det var en misforståelse. Åse Michaelsen var i litt over ett år eldreminister i Erna Solbergs regjering. I juni sendte hun eposter til Statsministerens kontor om etterlønn. (dn.no 16.7.2019).)

- Røkke-sjef har fått 62 mill. i bonus på fire år. Tjener også fett på utbytte. (- BETALER BRA: Kjell Inge Røkke er ikke gjerrig med sine toppsjefer.)

(Anm: Røkke-sjef har fått 62 mill. i bonus på fire år. Tjener også fett på utbytte. (Hegnar.no): For den Kjell Inge Røkke-dominerte utbyttemaskinen Ocean Yield ble 2018 et svakt år resultatmessig. BETALER BRA: Kjell Inge Røkke er ikke gjerrig med sine toppsjefer. (dagbladet.no 22.3.2019).)

- Får kritikk i rapport om USA-smell: For lite kontroll. (- Fredag legger Equinor frem gransking om Equinors USA-virksomhet, og tapene på 161 milliarder kroner.)

(Anm: Får kritikk i rapport om USA-smell: For lite kontroll. Fredag legger Equinor frem gransking om Equinors USA-virksomhet, og tapene på 161 milliarder kroner. Fredag formiddag legger utvalget som har gransket Equinors USA-virksomhet, ledet av statsautorisert revisor Eli Moe-Helgesen fra PwC, frem rapporten på en pressekonferanse. (…) Sætre: – Tøff og krevende lesning – Det er en grundig rapport, og det er en kritisk rapport. Det er bra. Det var det vi ba om, sier styreleder Jon Erik Reinhardsen i Equinor på en pressekonferanse fredag. (aftenposten.no 9.10.2020).)

- Equinor skrøt av en ryddejobb som ikke var ferdig.

(Anm: Equinor skrøt av en ryddejobb som ikke var ferdig. Equinors hjemmealene-fest på USA-kontorene har kostet minst en milliard kroner. Og ryddejobben er ikke ferdig, slik selskapet ga inntrykk av før sommeren. (…) – Nå sitter vi på en forretning hvor internkontrollen er som den skal være, lønnsomheten er kraftig forbedret og kostnadsnivået er på et helt annet nivå og mye bedre, sa konserndirektør Torgrim Reitan 12. mai i et intervju på NRK Dagsnytt 18. (dn.no 9.10.2020).)

- Lønn: I dag er «kaksedagen»: Norske toppsjefer har allerede tjent en gjennomsnittlig årslønn. (- Når den typiske konsernsjef i de 100 største norske selskapene går til lunsj onsdag, har han allerede tjent en gjennomsnittlig norsk årslønn.)

(Anm: Lønn: I dag er «kaksedagen»: Norske toppsjefer har allerede tjent en gjennomsnittlig årslønn. Når den typiske konsernsjef i de 100 største norske selskapene går til lunsj onsdag, har han allerede tjent en gjennomsnittlig norsk årslønn. I 2017 var en gjennomsnittlig årslønn for en konsernsjef på oppunder 6,5 millioner kroner, viser en gjennomgang FriFagbevegelse har gjort av topplederlønna i Norges 100 største selskap. Det er tolv ganger mer enn for den jevne nordmann. Legger man SSBs definisjon av et årsverk til grunn, blir dagslønna på nesten 25.000 kroner. Dermed tar det kun 21 og en halv arbeidsdag for den gjennomsnittlige toppsjefen på topp 100-lista å tjene inn det en gjennomsnittlig nordmann tjente i 2017 – 535.900 kroner. Årets «kaksedag» er dermed 30. januar. • Fjorårets kaksedag: Norske toppsjefer tjener en vanlig norsk årslønn på under en månded Tolv av konsernsjefene på årets liste er kvinner, mot elleve i fjor. I tillegg har ett av selskapene som hadde mannlig konsernsjef i 2017, nylig fått inn en kvinne. (…) Høyest og lavest Ti av konsernsjefene på lista fikk inn over 10 millioner hver i lønn og bonus i 2017. Blant disse finner vi Eldar Sætre i Equinor, som er det desidert største selskapet på lista. Sætre fikk i 2017 13,5 millioner kroner i lønn og bonus. I tillegg opptjente han aksjer for 1,3 millioner kroner og fikk naturalytelser for over 400.000 kroner. Den aller høyest lønte på lista var Alf-Helge Aarskog i oppdrettsgiganten Marine Harvest med oppunder 21 millioner kroner i lønn i 2017. Aarskog fikk inn nesten 15 millioner bare i bonus, i tillegg til en lønn på 6 millioner kroner. Han har også aksjer i selskapet. Blant de ti lavest lønte sjefene på lista, finner vi flere offentlig eide selskaper, som Ruter, Vinmonopolet, Norsk Tipping og Avinor. Den som tjente minst var Trygve Myrvang i samvirket Norges Råfisklag, som måtte ta til takke med skarve 1,7 millioner kroner i lønn. (frifagbevegelse.no 30.1.2019).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store.

(Anm: Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store. (…) Politisk debatt som ikke føres. (…) Liten debatt om store forskjeller. (…) Den som mye har, skal mye få. (…) Taushet og tomgang. (…) Slik bygger vi opp under de internasjonale trendene som driver etablerte formuesverdier i været. (…) Men vi diskuterer det egentlig ikke, for ingen har noe å tjene på debatten.) (- Ikke i noen aldersgruppe er formuesulikheten så stor som i gruppen unge voksne, og her spiller arv opplagt en viktig rolle. (…) Den langsiktige økonomiske tryggheten er der for dem som er godt stilt, for dem selv, og til dels for deres barn. (…) De andre har et langt og krevende økonomisk avansement, med et gap til dem som ligger midt i fordelingen, som knapt lar seg lukke gjennom et livsløp med sparsommelighet. (aftenposten.no 23.3.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten.

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Dette betyr pengene for sjefene med topplønninger. De er sjefene som ligger på lønnstoppen i Asker og Bærum. Men lønnen er ikke det viktigste, sier sjefs-lønnsvinneren.

(Anm: Dette betyr pengene for sjefene med topplønninger. De er sjefene som ligger på lønnstoppen i Asker og Bærum. Men lønnen er ikke det viktigste, sier sjefs-lønnsvinneren. – Lønn er en del av totalbildet. Gode kolleger og spennende arbeidsoppgaver er det viktigste, sier Lasse Lundhaug (60), sjef i det Bjørn Rune Gjelsten-eide selskapet Profier i Asker. Profier har blant annet bygget Bekkestua senter,  som de siden solgte til tyske Deka. Asker-selskapet er ellers mest kjent  for utbygging av mange leilighetsprosjekter. Og Gjelsten lønner sine ansatte godt. Lundhaug tjente mest blant nåværende ledere i de 500 største bedriftene i Asker og Bærum. Det viser en oversikt Soliditet har laget, basert på tall fra Brønnøysundregistrene. Tallene gjelder inntektsåret 2017. Budstikka har tidligere omtalt at de 500 største går så det suser, og at mange ansetter igjen. (…) Ti på topp i lønn 1. Lasse Lundhaug, Profier: 7,6 mill. kr (3,7 mill. kr) (budstikka.no 13.3.2019).)

- Erna Solberg er mye dyrere i drift enn Jens Stoltenberg. Lønnsutgiftene har eksplodert siden Solbergs regjering este ut til å bli norgeshistoriens største regjering. (- Statsministeren er regjerende lønnsmester i regjeringen, og tar inn 1.68 millioner kroner i årslønn. Andre statsråder kan smile med en årslønn på 1,365 mill. Statssekretærer får 963.500 kroner og politiske rådgivere får en lønnspose på 724.800 kroner.)

(Anm: Erna Solberg er mye dyrere i drift enn Jens Stoltenberg. Lønnsutgiftene har eksplodert siden Solbergs regjering este ut til å bli norgeshistoriens største regjering. Det trengs mye kake for å samle både Høyre, Frp, Venstre og KrF i samme regjering. Regjeringen eser ut og lønnsutgiftene skyter i taket. For første gang har lønnsutgiftene for en regjerings politiske stab overskredet 100 millioner kroner. (…) Så mye tjener dem Statsministeren er regjerende lønnsmester i regjeringen, og tar inn 1.68 millioner kroner i årslønn. Andre statsråder kan smile med en årslønn på 1,365 mill. Statssekretærer får 963.500 kroner og politiske rådgivere får en lønnspose på 724.800 kroner. Hvis vi sammenligner deres lønninger med SSBs lønnsstatistikk, viser den at statsråder ruver godt over den best betalte yrkesgruppen i Norge, som er ledere i olje- og gassutvinning. Les også: Her er gjennomsnittslønnen i 300 yrker (msn.com 25.2.2019).)

- Her kan du sjekke lønna di. Hvor mye er det vanlig å tjene i ditt yrke?

(Anm: Her kan du sjekke lønna di. Hvor mye er det vanlig å tjene i ditt yrke? Her er en oversikt over gjennomsnittlig månedslønn i nærmere 400 ulike yrker. (ssb.no 4.2.2019).)

- Lønsforskjellane aukar: Null lønsvekst for dei dårlegast løna dei siste ti åra.

(Anm: Lønsforskjellane aukar: Null lønsvekst for dei dårlegast løna dei siste ti åra. Dei ti prosent høgast løna har hatt ein auke i realløn på 15 prosent dei siste ti åra, medan løna til dei ti prosentane på botn har stått stille. – Det bekymrar oss at vi ikkje når dei i gruppene der tillitsvalte og tariffavtaler ikkje er på plass, seier LO-nestleiaren. (frifagbevegelse.no 22.2.2019).)

- Fant millionlønner og storbyturer: Krever 4,5 millioner kroner tilbake fra private barnehager. (- Da Dagbladet spør om eksempler, svarer hun «skyhøye lederlønner og bruk av penger på spaturer i utlandet, for eksempel».) (- Ei årslønn til eieren på 1,6 millioner kroner.) (- Styreleder Pål Berg sier derimot til Dagbladet at lønna var «markedsmessig».) (- Advokat Einar Brunes i Private barnehagers landsforbund mener grunnen til forskjellene i personalkostnader mellom private og kommunale barnehager er for dårlig klarlagt.)

(Anm: Fant millionlønner og storbyturer: Krever 4,5 millioner kroner tilbake fra private barnehager. - Må kjennes som en hån, sier SV-byråd Inga Marte Thorkildsen om pengebruken. Det spisser seg til i striden om private barnehager i Oslo. Nå viser en oppsummering fra Ap/SV/MDG-byrådet at kommunen har krevd tilbake 4,5 millioner kroner fra private barnehager for regnskapsårene 2014-2016. Pengene som kreves tilbake er brukt til blant annet årslønner i millionklassen, og helgeturer til storbyer som Berlin, Firenze, London og Barcelona, viser oversikten Dagbladet har fått tilgang til. Kommunen har dessuten slått ned på lavere «voksentetthet» enn i kommunale barnehager, som skal ha ført til «urimelig» høy fortjeneste, og har krevd tilbakebetalt midler fra seks av de femten barnehagene som ble gransket. (…) - SKREMMENDE: - At Thorkildsen har en krig mot private barnehager, og tror at alle er skurker og banditter, er skremmende, sier Høyres Øystein Sundelin. Begrunnelsen var lederturer til Firenze, Berlin, London og Edinburgh - med sight seeing og innlagt spa og prosecco - og ei årslønn til eieren på 1,6 millioner kroner. Styreleder Pål Berg sier derimot til Dagbladet at lønna var «markedsmessig». Advokat Einar Brunes i Private barnehagers landsforbund mener grunnen til forskjellene i personalkostnader mellom private og kommunale barnehager er for dårlig klarlagt. (dagbladet.no 15.2.2019).)

- Vil kutte tilskudd til private barnehager. (- Vil ha innstramminger.) (- De private får veldig høye tilskudd, som ikke står i forhold til utgiftene, sier hun, og tar til orde for flere innstramminger.) (- Vil bli kvitt useriøse.) (- Thorkildsen vil også endre «livslange» tilskudd til private barnehager som har kommet innenfor tilskuddsordningen.)

(Anm: Vil kutte tilskudd til private barnehager. Byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) vil gjøre private barnehager «mindre lukrative». Midt i en langvarig strid om private barnehager, gjør byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) det klart at hun ikke har tenkt å bøye av. - Tenk hva som skjer hvis dette får fortsette: Folk kan miste enhver tillit til velferdsstaten, og til at pengene brukes til det de skal, så det er viktig at vi slår ned på dette, sier Thorkildsen til Dagbladet. Vil ha innstramminger Som byråd for kunnskap og oppvekst i Oslo har hun krevd tilbakebetalt omtrent 4,5 millioner kroner fra private barnehager for regnskapsårene 2014-2016, slik Dagbladet skrev fredag. Flere påklagede saker venter på å bli avgjort av Fylkesmannen. Nå tar byråden striden et skritt videre. - De private får veldig høye tilskudd, som ikke står i forhold til utgiftene, sier hun, og tar til orde for flere innstramminger. (…) Vil bli kvitt useriøse Thorkildsen vil også endre «livslange» tilskudd til private barnehager som har kommet innenfor tilskuddsordningen. (dagbladet.no 19.2.2019).)

- Jobber du for mye, minsker sjansen for suksess. Morten Hansen har funnet det perfekte antall timer for å nå til topps. (- Han toppet bestselgerlistene med sin forrige bok, Great By Choice. Nå er han tilbake med Great At Work, som er basert på et fem års studie av over 5000 ledere og ansatte i forskjellige bedrifter. Blant de overraskende – og for mange av oss, gledelige – konklusjonene til Hansen, er at det ikke har noen hensikt å jobbe altfor mange timer i uken.)

(Anm: Jobber du for mye, minsker sjansen for suksess. Morten Hansen har funnet det perfekte antall timer for å nå til topps. NEW YORK (Aftenposten): Morten Hansen var alltid opptatt av å være best. Nå har han frigjort seg fra jaget ved å hjelpe andre til å bli bedre. Hansen snakker mye om «purpose». - Begrepet kan bli veldig utvannet. Men det handler om å løfte frem det du kan bidra med for din bedrift, dine kolleger, samfunnet, eller dine kunder. Den norske professoren og suksessforfatteren Morten Timme Hansen har kommet med årets gladnyhet: Veien til suksess er å jobbe mindre! Ved første inntrykk kan det høres ut som en av de for-godt-til-å-være-sant-nyhetene om at man blir frisk av å drikke rødvin og slank av sjokolade. Men Hansen er langt fra noen lettvekter. Berkeley-professoren er en av verdens mest anerkjente eksperter på ledelse. Han toppet bestselgerlistene med sin forrige bok, Great By Choice. Nå er han tilbake med Great At Work, som er basert på et fem års studie av over 5000 ledere og ansatte i forskjellige bedrifter. Blant de overraskende – og for mange av oss, gledelige – konklusjonene til Hansen, er at det ikke har noen hensikt å jobbe altfor mange timer i uken. Etter at man når et visst antall, flater effektivitetskurven ut, før den begynner å duppe nedover. I stedet bør man lære av de personene i Hansens studie som gjorde det skarpest. De jobber mindre, men bedre, med strålende resultater. Aftenposten møtte suksessforfatteren i New York for å lære hemmelighetene til å bli et mer effektivt og suksessrikt menneske. (aftenposten.no 9.4.2018).)

(Anm: A Groundbreaking Study of 5,000 Top Performers Identifies 3 Tactics Used by Great Communicators. A five-year study by an influential UC Berkeley business professor reveals the communication secrets that separate great leaders from average ones. (inc.com 8.2.2018).)

- Ordførerlønninger: Tjener mest av ordførerne: - Mine arbeidsuker er opp mot 80 timer, og i fjor hadde jeg én feriedag. (- PÅ TOPP: Ordfører Tom Staahle (Frp) i Ullensaker kommune tjener mest av alle landets ordførere, med en inntekt på 1,4 millioner kroner.)

(Anm: Ordførerlønninger: Tjener mest av ordførerne: - Mine arbeidsuker er opp mot 80 timer, og i fjor hadde jeg én feriedag. PÅ TOPP: Ordfører Tom Staahle (Frp) i Ullensaker kommune tjener mest av alle landets ordførere, med en inntekt på 1,4 millioner kroner. Søk på din ordfører i Nettavisens lønnsoversikt nederst i saken. Ordfører Tom Staahle (Frp) i Ullensaker tjener mer enn en statsråd. - Det er ikke jeg som bestemmer lønna, påpeker han. Mandag kunne Nettavisen presentere en komplett oversikt over godtgjørelsene til alle landets ordførere, som viser at det er mange ordførere som tjener godt over én million kroner. Søk på din ordfører lenger ned.  Den som tjener aller mest er ordfører Tom Staahle (Frp) i Ullensaker kommune i Akershus, som har en årslønn på 1,4 millioner kroner. Dette er mer enn en statsråds lønn, som nå tjener 1,35 millioner kroner. - Kommunestyret har vedtatt min lønn, og det forholder jeg meg til, sier Staahle, som selv ikke ønsker fokus på egen lønn. Han vil kun svare på Nettavisens spørsmål skriftlig via epost. Les også: Dette er lønna til alle ordførerne i landet (nettavisen.no 6.10.2018).)

- Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt.

(Anm: Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt. Organisasjonspsykolog Linda Lai anklages for å formidle at man skal gjøre det som gagner en selv i boken «Makt og påvirkningskraft». (dn.no 30.9.2018).)

- Kommunesjefen voldtok kollega – beholdt topplønn da han havnet i fengsel.

(Anm: Kommunesjefen voldtok kollega – beholdt topplønn da han havnet i fengsel. To måneder før rådmannen ble dømt for å ha voldtatt en underordnet kollega, inngikk den politiske ledelsen i kommunen en etterlønnsavtale som sikret rådmannen topplønn mens han sonet i fengsel. TV 2 har fått innsyn i dokumenter som viser hvilke avtaler som ble inngått mellom rådmannen og kommunen i tiden etter at han ble siktet for å ha forgrepet seg på en kollega. Etterlønnsavtalen varte i 13 måneder, frem til 31. desember i 2015. (…) I lønnsavtalen tas det ikke forbehold om hva som skulle skje dersom rådmannen ble dømt. TV 2 er kjent med at dette ble drøftet. (…) TV 2 har vært i kontakt med rådmannen, som i en SMS skriver følgende: – Jeg ønsker ikke å bidra med noen opplysninger om den avtalen utover at den ble inngått i november 2014 og godkjent av kommunestyret. TV 2 har gjort gjentatte forsøk på å få tidligere ordfører, som var med på avtaleinngåelsen, til å kommentere saken. Det ønsker hun ikke å gjøre. Heller ikke varaordføreren på tidspunktet vil kommentere saken. (tv2.no 16.3.2019).)

- Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. Mandag 20. august møttes forretningsutvalget i Oslo kommune for å ta stilling til en orientering om de nye lønningene til de politiske toppene i Oslo. Som det heter i referatet: «Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt». Og dermed tok forretningutvalget de nye satsene til orientering. Her er saksfremlegget fra administrasjonen: Reglement for godtgjøring Og her er det enstemmige vedtaket: Forretningsutvalgets vedtak (nettavisen.no 28.8.2018).)

- NRK: Avgått Omsorgsbygg-direktør hadde muntlig spesialavtale om lønn. Fredag gikk Per Morten Johansen (59) formelt av som direktør for det kommunale foretaket Omsorgsbygg i Oslo.

(Anm: NRK: Avgått Omsorgsbygg-direktør hadde muntlig spesialavtale om lønn. Fredag gikk Per Morten Johansen (59) formelt av som direktør for det kommunale foretaket Omsorgsbygg i Oslo. Johansens lønn som direktør har vært bygget opp av en grunnlønn og et personlig tillegg. Etter en overgangsperiode med full lønn frem til 1. april 2019, beholder han grunnlønnen sin på knappe 1,2 millioner kroner i året. Men NRK har avdekket at han har hatt et svært spesielt personlig tillegg, i strid med kommunens regelverk i senere år. Tillegget – som er ment som en resultatlønn som avhenger av måloppnåelse – var satt til 25 prosent av grunnlønn, slik at det i stedet automatisk ble økt hver gang grunnlønnen ble justert, skriver NRK. (aftenposten.no 17.11.2018).)

- Sterk økning i lønnsforskjeller: Mest i det offentlige. Forskjellen mellom dem som tjener mest og dem som tjener minst i Norge er blitt mye større, viser nye SSB-tall. (- Lønnsforskjellene øker raskere i Norge enn i andre OECD-land. (- Fra 2,8 til 3,8 ganger forskjell.) ( – For noen år siden var det uvanlig at ledere i det offentlige tjente mer enn statsministeren. I dag er det blitt vanlig.)

(Anm: Sterk økning i lønnsforskjeller: Mest i det offentlige. Forskjellen mellom dem som tjener mest og dem som tjener minst i Norge er blitt mye større, viser nye SSB-tall. Økningen er klart større for offentlig ansatte enn for privatansatte. De som har høy lønn tjener nå nesten fire ganger mer hver måned, sammenlignet med dem som har lav lønn og jobber normal arbeidstid på 37,5 timer hver uke. Lønnsforskjellene øker raskere i Norge enn i andre OECD-land. Fra 2,8 til 3,8 ganger forskjell De siste tiårene har avstanden mellom de best betalte og de dårligst betalte i Norge økt mye. - I 1997 var den gjennomsnittlige månedslønnen til de 10 prosentene som fikk best betalt 2,8 ganger høyere enn lønna til de 10 prosent dårligst betalte. - I 2017 var denne forskjellen økt til 3,8 ganger så mye. Det siste tilsvarer en lønnsforskjell i 2017 på 65 600 kroner per måned, ifølge en analyse gjort av Preben Geier og Knut Håkon Grini i SSB. (...) Flere tjener mer enn statsministeren – For noen år siden var det uvanlig at ledere i det offentlige tjente mer enn statsministeren. I dag er det blitt vanlig. (forskning.no 5.11.2018).)

- Ordførerlønninger: Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV): - Jeg mener min lønn er for høy. FOR HØYT: Ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo vil ha ned ordførerlønningene, inkludert sin egen lønn som nå er på over 1,3 millioner kroner. Oslo-ordføreren, som frykter konsekvensen av politikernes økende millionlønninger.

(Anm: Ordførerlønninger: Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV): - Jeg mener min lønn er for høy. FOR HØYT: Ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo vil ha ned ordførerlønningene, inkludert sin egen lønn som nå er på over 1,3 millioner kroner. Oslo-ordføreren, som frykter konsekvensen av politikernes økende millionlønninger. Ordførerlønningene øker hvert år, og mange ordførere tjener nå godt over en million kroner. Blant de som tjener aller mest, er Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV), som får utbetalt det samme som en statsråd, 1,35 millioner kroner. - Det er en veldig høy lønn, konstaterer Borgen. Mandag offentliggjorde Nettavisen en oversikt over lønningene til alle landets ordførere. Søk på din ordfører lenger ned i saken. Les også: Søk her: Dette er lønna til alle ordførerne i landet (nettavisen.no 18.10.2018).)

- Ordførerlønninger: Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil kutte drastisk i politikerlønningene. - Det er helt meningsløst, sier Moxnes om millionlønningene til ordførerne. Han foreslår store kutt.

(Anm: Ordførerlønninger: Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil kutte drastisk i politikerlønningene. - Det er helt meningsløst, sier Moxnes om millionlønningene til ordførerne. Han foreslår store kutt. Rødt-leder Bjørnar Moxnes reagerer kraftig på det som kommer fram i Nettavisens oversikt over landets ordførerlønninger, som viser at mange ordførere nå tjener godt over én million kroner. - Det er ingen grunn til at folkevalgte skal ha millionlønn lenger, og å tjene det dobbelte av folk flest. Klart det er mye jobb og skal lønnes godt, men her er det mange som fullstendig mangler magemål, sier Moxnes til Nettavisen. Søk på din ordførers lønn lenger ned. Les også: Tjener mest av ordførerne: - Mine arbeidsuker er opp mot 80 timer, og i fjor hadde jeg én feriedag  (nettavisen.no 21.10.2018).)

- Liv og lære. Mannlige ansatte i departementene tjener rundt en månedslønn mer enn kvinner ansatt samme sted, viser en gjennomgang som VG har gjort.

(Anm: Liv og lære. Mannlige ansatte i departementene tjener rundt en månedslønn mer enn kvinner ansatt samme sted, viser en gjennomgang som VG har gjort. Dette til tross for at nettopp norske departementer har et omfattende avtaleverk og en personalpolitikk som både skal sikre jevnstilt lønn mellom kjønnene, samt legge til rette for lik andel kvinner og menn i ledelsen. Lønnsgapet mellom kvinner og menn på det som er en av Norges mest likestilte arbeidsplasser er på 40 000 kroner. Da har man regnet alle heltidsansatte og sett på median årslønn for hvert kjønn. Ifølge Statistisk sentralbyrå er 40 000 kr. gjennomsnittlig månedslønn for alle kvinnelige ansatte i Norge i fjor. (vg.no 21.10.2018).)

- Erna Solberg og Siv Jensen: Mektigst i landet. Tjener flere hundre tusen mindre enn underordnede.

(Anm: Erna Solberg og Siv Jensen: Mektigst i landet. Tjener flere hundre tusen mindre enn underordnede. Når landets to mektigste kvinner – statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen – setter seg rundt møtebordet, tjener alle deres nærmeste medarbeidere mye mer enn sjefen. Det viser Aftenposten undersøkelse av topplederlønningene i statsbyråkratiet. Da er ikke helseforetak, aksjeselskaper og andre mer frittstående offentlige institusjoner tatt med.I dag tjener statsminister Erna Solberg 1.677.346 kroner. Statsministerens nærmeste medarbeider, regjeringsråd Anne Nafstad Lyftingsmo, tjener nærmere 200.000 kroner mer: 1.850.800 kroner. (aftenposten.no 10.12.2018).)

- Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet.) (- Private penger går til boligmarkedet.)

(Anm: Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet. (…) Nasjonalregnskapet viser at investeringer i bedriftene Norge skal leve av i fremtiden, er svært lave. (dn.no 29.5.2017).)

- Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring.

(Anm: Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring. Nedgang i befolkningsveksten og høye strømpriser får skylden for at Norges konkurransekraft er svekket i en internasjonal rangering. (…) IMD måler konkurransekraften ved hjelp av 235 indikatorer og baserer seg både på statistikk over arbeidsledighet, BNP og offentlige budsjetter, samt spørreundersøkelser om sosial samhørighet, globalisering og korrupsjon. 63 land er med i årets rangering (forskning.no 29.5.2019).)

- Norge knuses av Sverige, Danmark og Finland. Norge rykker ned til 16. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land – 7 plasser bak Sverige, som havnet tett i tett med Danmark og Finland.

(Anm: Norge knuses av Sverige, Danmark og Finland. Norge rykker ned til 16. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land – 7 plasser bak Sverige, som havnet tett i tett med Danmark og Finland. Det viser en fersk rapport fra World Economic Forum (WEF). Ifølge WEF handler konkurransedyktighet om faktorer som land iverksetter for å øke produktiviteten og dermed vokse. Rangeringen er en nedgang fra 14. plass i fjor, og ifølge rapporten får Norge en total poengsum på 79 poeng. Det er mindre enn både Sverige, Danmark og Finland, som fikk henholdsvis 82, 81 og 80 poeng av 100 mulige. (e24.no 21.10.2018).)

- Aldri før har mer penger vært lyst ut til forskning i bedrifter. (– Innovasjon og utvikling er avgjørende for å utvikle nye produkter og for å trygge norske arbeidsplasser over hele landet.)

(Anm: Aldri før har mer penger vært lyst ut til forskning i bedrifter. Forskningsrådet lyser ut 1,2 milliarder kroner til bedrifter som vil løse samfunnsutfordringer gjennom næringsrettet forskning. Summen har aldri vært høyere. Omtrent halvparten av støtten rettes inn mot konkrete samfunnsutfordringer, som blant annet i havnæringene, landbruk og energisektoren. Resten av støtten går til øvrige prosjekter uavhengig av bransje. – Innovasjon og utvikling er avgjørende for å utvikle nye produkter og for å trygge norske arbeidsplasser over hele landet. Derfor har regjeringen gjennomført en massiv satsing på forskning de siste seks årene, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). (dagsavisen.no 20.5.2019).)

- Statkraft-sjefen topper i statsbedriftene med 8,6 mill. Kraftproduksjon og bedriftsoppkjøp gir mest på lønnskontoen til lederne i statsselskapene. (- For en rekke av statsbedriftenes ledere stopper opptjeningen av pensjon ved en grense på 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Det betyr at de ikke tjener opp pensjonsrettigheter for lønn over 1,16 millioner kroner, regnet med G-verdien som gjelder fra 1. mai i år. For Høegh-Krohn blir det ikke betalt inn til pensjonen hans for lønn og annen godtgjørelse over 12 G.)

(Anm: Statkraft-sjefen topper i statsbedriftene med 8,6 mill. Kraftproduksjon og bedriftsoppkjøp gir mest på lønnskontoen til lederne i statsselskapene. Statkraft-sjefen Christian Rynning-Tønnesen ligger på lønnstoppen i statens heleide selskaper. Statkraft-sjefen Christian Rynning-Tønnesen topper suverent listen over lønn og annen godtgjørelse i de heleide statlige selskapene. Rynning-Tønnesen leder et av Norges aller største selskaper med en omsetning på nesten 70 milliarder kroner i fjor. Statkraft er Norge suverent største kraftprodusent med 3500 ansatte. (…) Høegh-Krohn fikk i fjor samlede ytelser på knapt 7,1 millioner kroner. En bonus på 2,2 millioner kroner gjorde at hans samlede ytelser økte med godt over en tredjedel i fjor. (…) Yngve Slyngstad leder Oljefondet, som også forvalter statens penger. Han fikk betalt i alt 7,7 millioner kroner i fjor, inklusive pensjonskostnader, for å forvalte rundt 8.400 milliarder kroner. (…) Pensjoner koster  Rynning-Tønnesens pensjonsordning bidrar til å dra hans samlede ytelser kraftig opp. Han har en pensjonsordning som gir 66 prosent av årslønnen ved 67 år med full opptjening. For en rekke av statsbedriftenes ledere stopper opptjeningen av pensjon ved en grense på 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Det betyr at de ikke tjener opp pensjonsrettigheter for lønn over 1,16 millioner kroner, regnet med G-verdien som gjelder fra 1. mai i år. For Høegh-Krohn blir det ikke betalt inn til pensjonen hans for lønn og annen godtgjørelse over 12 G. (aftenposten.no 10.10.2018).)

(Anm: Pensjons­grunnlag. Avgrensning av pensjonsgrunnlaget. Løn ut over 12 gonger grunnbeløpet i folketrygda (12 G) er ikkje pensjonsgivande, og blir ikkje medrekna i grunnlaget for berekning av pensjonen fra Statens pensjonskasse. (spk.no 18.12.2017).) (Statens pensjonskasse)

- Pensjonistene raser mot «skandaleoppgjør»: – Ikke i tråd med pensjonsforliket, mener Ap-topp.

(Anm: Pensjonistene raser mot «skandaleoppgjør»: – Ikke i tråd med pensjonsforliket, mener Ap-topp. Arbeiderpartiets Lise Christoffersen og SVs Kirsti Bergstø vil begge endre reguleringen av pensjonene. (dagsavisen.no 22.5.2019).)

- Millionlønninger i kommunene: Disse kommunene har ikke svart om ordførerlønn. 61 kommuner svarte ikke på innsynsbegjæringen.  (- KS nektet imidlertid å gi ut oversikten de har over godtgjørelsene. Etter avslaget har Nettavisen kontaktet hver enkelt kommune, og har bedt om innsyn i godtgjørelsene, med henvisning til offentlighetsloven.)

(Anm: Millionlønninger i kommunene: Disse kommunene har ikke svart om ordførerlønn. 61 kommuner svarte ikke på innsynsbegjæringen.  - Tyder jo på at de selv forstår at det er noe som ikke tåler dagens lys, mener Karin Andersen (SV). Norsk presseforbund reagerer også. Denne høsten har Nettavisen satt fokus på de økende lønningene til landets folkevalgte ordførere. Flere ordførere tjener nå godt over én million kroner i året, og enkelte tjener også mer enn en statsråd. I september ba derfor Nettavisen KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, om en oversikt over alle ordførerlønningene. KS nektet imidlertid å gi ut oversikten de har over godtgjørelsene. Etter avslaget har Nettavisen kontaktet hver enkelt kommune, og har bedt om innsyn i godtgjørelsene, med henvisning til offentlighetsloven. (…) Presseforbundet: - Det er for slapt Innsynskravet, der kommunene blir bedt om å svare via et enkelt spørreskjema, ble sendt ut per epost tirsdag 18. september, med svarfrist fredag 21. september. Etter 16 dager har fortsatt mange kommuner ikke svart selv om Sivilombudsmannen i flere uttalelser har lagt til grunn at innsynskrav skal behandles samme dag, eller senest innen 1-3 virkedager. (nettavisen.no 5.10.2018 ).)

- Oslos utdanningsdirektør Astrid Søgnen beholder lønnen på 1.291.200 kroner pluss et ukjent personlig tillegg.

(Anm: Astrid Søgnen beholder millionlønn etter lederavgang. Oslos utdanningsdirektør Astrid Søgnen beholder lønnen på 1.291.200 kroner pluss et ukjent personlig tillegg. Utdanningsdirektør Astrid Søgnen i Oslo kommune skal over i en jobb «på kulturfeltet» i hovedstaden. Innhold og stillingsbetegnelse skal avklares etter hvert, i samarbeid med Søgnen, oppgir kommunaldirektør Bente Fagerli til DN. (…) – Jeg er glad for at vi har kommet frem til en løsning hvor Astrid Søgnen går over i en annen stilling i Oslo kommune, sier Thorkildsen i en kommentar til DN. Søgnen ønsket selv å fortsette i stillingen. (dn.no 14.11.2018).)

- Astrid Søgnen kan bli omplassert og heve millionlønn.

(Anm: Astrid Søgnen kan bli omplassert og heve millionlønn. Oslos mektige skoledirektør vil ikke ha en annen stilling i Oslo kommune. Resultatet kan bli at Astrid Søgnen omplasseres med millionlønn de neste tre årene. (dagsavisen.no 7.11.2018).)

- Her har ordføreren takket nei til millionlønn. - Jeg trenger ikke mer penger, sier ordfører Knut Jentoft (70) i Storfjord kommune.

(Anm: Her har ordføreren takket nei til millionlønn. - Jeg trenger ikke mer penger, sier ordfører Knut Jentoft (70) i Storfjord kommune. Ordførerlønningene har økt kraftig de siste årene, og flere ordførere tjener nå godt over én million kroner. Enkelte tjener også mer enn en statsråd, som i Ullensaker kommune i Akershus. (nettavisen.no 9.10.2018).)

- Søk på ordførerlønninger: Søk her: Dette er lønna til alle ordførerne i landet. (- Opplysningene vi har hentet inn, viser at ordførerne i gjennomsnitt tjener 862.559 kroner. Og det er store forskjeller mellom kommunene. Hver tiende ordfører, 45 totalt, har en godtgjørelse på over én million kroner.)

(Anm: Søk på ordførerlønninger: Søk her: Dette er lønna til alle ordførerne i landet. Forskjellene på ordførerlønninger i Norge er store: Fra mer enn en statsrådslønn, til ingen lønn i det hele tatt. Lønnsutbetalingene til landets ordførere har økt kraftig de siste årene, og mange ordførere har nå en millioninntekt. Forskjellene er derimot store fra lønnstopp- til bunn i kommune-Norge. For å vise hva våre 422 folkevalgte ordførere får i godtgjørelse/lønn, har Nettavisen bedt om innsyn i ordførerlønningene i alle norske kommuner. Vi kan nå presentere en komplett liste over lønningene. (…) Ikke størst - men mest Opplysningene vi har hentet inn, viser at ordførerne i gjennomsnitt tjener 862.559 kroner. Og det er store forskjeller mellom kommunene. Hver tiende ordfører, 45 totalt, har en godtgjørelse på over én million kroner. (nettavisen.no 15.10.2018).)

- Finansdepartementet holdt lederlønninger hemmelige. Departementet med det klart høyeste lønnsnivået hemmeligholder navn på sine ansatte og hvor mye de har jobbet. (- Finansråd Hans Henrik Scheel har en årslønn på 1,83 millioner kroner. - Ingen steder er lønnsforskjellene mellom menn og kvinner større.)

(Anm: Finansdepartementet holdt lederlønninger hemmelige. Departementet med det klart høyeste lønnsnivået hemmeligholder navn på sine ansatte og hvor mye de har jobbet. HØYEST LØNN: De ansatte i Finansdepartementet har høyest lønnsnivå av departementene i regjeringen. VG ba i vår om innsyn i lønnsdata for alle ansatte i alle departement. Med unntak av Finansdepartementet, har alle departementer gitt innsyn i dette. Først i september i år, ga Finansdepartementet et begrenset innsyn i hva deres ansatte har i årslønn. - Lønnslisten viser at byråkratene i Finansdepartementet har det klart høyeste lønnsnivået av departementene i regjeringen. - Departementet har også departementenes høyest lønnede toppbyråkrat etter regjeringsråd Anne Lyftingsmo Nafstad. Finansråd Hans Henrik Scheel har en årslønn på 1,83 millioner kroner. - Ingen steder er lønnsforskjellene mellom menn og kvinner større: En mannlig ansatt tjener 147 000 kroner enn en kvinnelig ansatt, regnet med median. (vg.no 17.10.2018).)

- Bovim i lønnstoppen blant rektorene. (- 175.000 opp på tre år Gunnar Bovims årslønn som rektor på NTNU for 2018 er på 1.723.300 kroner.)

(Anm: Bovim i lønnstoppen blant rektorene. Rektorlønn. NTNU-rektoren, Gunnar Bovim, har passert rektoren på Universitetet i Oslo i lønn. Han er også den eneste rektoren som tjener mer enn statsministeren. Sjekk hele lista her. Fem rektorer ved statlige universiteter og høgskoler tjener mer enn 1,5 millioner kroner i året, og rektoren for Norges største universitet, Gunnar Bovim ved NTNU, har de siste årene tatt over lønnstoppen som før tilhørte rektor ved Universitetet i Oslo. Det viser Khronos oversikt over rektorlønningene ved landets universiteter og høgskoler. 175.000 opp på tre år Gunnar Bovims årslønn som rektor på NTNU for 2018 er på 1.723.300 kroner. Det er totalt 175.000 kroner mer enn i 2015, forrige gang Khrono gjorde en sammenstilling av rektorlønningene. Siden 2015 har NTNU fullført et omfattende fusjonsarbeid som har gjort institusjonen til Norges største universitet, og rektor Bovim, som har vært NTNU-rektor siden 2013, har altså tatt over lønnstoppen blant rektorene. Med lønn på over 1,7 millioner er Bovim den eneste uh-rektoren som tjener mer enn statsminister Erna Solberg, som har en årslønn på 1.680.277 kroner. — Jeg har ikke selv vært involvert i fastsettelsen av lønnen min i det hele tatt, det er det universitetsstyret som forholder seg til. Jeg har ingen kommentarer til min egen lønn, sier Bovim til Khrono. (...) Fakta Dette tjener landets rektorer på universiteter og høgskoler Universiteter: (...) (khrono.no 5.10.2018).)

- UiB-leiarane er blant dei best betalte i sektoren. Ti administrative UiB-leiarar tener over ein million kroner. Kommunikasjonsdirektøren er blant dei best betalte i sektoren.

(Anm: UiB-leiarane er blant dei best betalte i sektoren. Ti administrative UiB-leiarar tener over ein million kroner. Kommunikasjonsdirektøren er blant dei best betalte i sektoren. (…) 738 598. Det er snittløna for ein norsk leiar, viser Ledelsesbarometeret 2018. Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslomet står bak undersøkinga, som er finansiert av organisasjonen Lederne. – Det er i hovudsak privat sektor som er spurt. I denne undersøkinga er det med alt frå prosjektleiarar til administrerande direktørar, men få toppleiarar har svara. 64 prosent av dei som er spurt har personalansvar. Det seier Eivind Falkum. Han er forskar I ved Arbeidsforskingsinstituttet og ansvarleg for undersøkinga. – Kva bør ein leiar tena? – Me har spurt om kva som er akseptabelt. Svaret er kanskje opp mot det dobbelte av ein vanleg arbeidstakar. Ein vanleg arbeidstakar kan definerast som industriarbeidar, som har ei løn på om lag ein halv million kroner. Ein leiar tek på seg eit ansvar og forventar å få noko att for det, seier Falkum. (pahoyden.no 4.10.2018).)

- Oslos politikere gir seg selv solid lønnsøkning. SVs ordfører og Aps byrådsleder har økt lønna med 100.000 siden de vant valget. (- Det betyr at de ulike byrådene fra SV, Miljøpartiet og Arbeiderpartiet fra mai i 2018 tjener 1.228.514 kroner årlig.)

(Anm: Oslos politikere gir seg selv solid lønnsøkning. SVs ordfører og Aps byrådsleder har økt lønna med 100.000 siden de vant valget. SV-ordfører Marianne Borgen og Aps byrådsleder Raymond Johansen får 90 prosent av statsminister Erna Solbergs lønn. Bare siden i fjor har de to Oslo-toppene fått 40.000 i lønnsøkning. (…) Da Ap/SV/MDG-byrådet med Raymond Johansen i spissen tiltrådte etter valgseieren i 2015 var ordfører- og byrådslederlønna på 1.264.00 kroner. (…) ENSTEMMIG VEDTAK, MEN RØDT VIL FORESLÅ Å REDUSERE LØNNA. (…) — Rødt går i hvert eneste budsjett mot disse lønnshoppene, og foreslår i stedet at heltidspolitikerne skal ha gjennomsnittslønna til en lærer i tillegg til 20 prosent. Men de andre partiene stemmer oss ned hver eneste gang vi foreslår å redusere politikerlønningene, sier Rødts gruppeleder i bystyret Eivor Evenrud til VårtOslo. (vartoslo.no 24.8.2018).)

- Sjekk stortings­politikernes gull­ordninger. Frynsegodene du bare kan drømme om.

(Anm: Sjekk stortings­politikernes gull­ordninger. Frynsegodene du bare kan drømme om. HARDT VÆR: Den siste tiden er det avdekket at flere stortingsrepresentanter har fått utbetalt for mye etter uriktige reiseoppgjør. De folkevalgte har flere goder knyttet til hjemreiser og andre ordninger på toppen av en årslønn like under en million kroner. (…) Pendlerfradrag? Hvis en stortingsrepresentant velger å ta hjemreisen med bil, dekkes dette av statens vanlige satser. Konkret innebærer dette, ifølge rådgiver Espen Øren i HR-selskapet Infotjenester, at en representant som reiser fra Oslo til Lillehammer for å besøke ektefellen en helg, vil få en skattefri bilgodtgjørelse på 3,50 kroner per kilometer. Til sammenlikning kan en anleggsarbeider bosatt på Lillehammer og ansatt i et firma med oppdrag i Oslo som reiser for å besøke ektefellen, få 1,56 kroner i skattefri bilgodtgjørelse.- Dette er urimelig forskjellsbehandling av skattyterne, og kan bidra til å undergrave tilliten til skattesystemet, mener Øren. - Politikernes jobb er ikke så spesiell at det er vanskeligere for dem enn for andre å vurdere om det er en besøksreise eller en yrkesreise, legger han til. (dagbladet.no 12.4.2019).)

– Reagerer på hemmelighold om ordførerlønn. (- KS holder ordførernes lønninger hemmelig.)

(Anm: Reagerer på hemmelighold om ordførerlønn. SELVFØLGE: - Det bør være en selvfølge at folk i kommunene burde vite hva deres ordfører tjener, og om KS sitter på en slik oversikt bør de gjøre den offentlig, sier SV-leder Audun Lysbakken. Arbeiderpartiet og SV på Stortinget mener KS bør gi ut sine opplysninger om ordførernes lønn. Tirsdag skrev Nettavisen at Kommunenes sentralforbund (KS) nekter å gi ut en oversikt over lønningene til landets folkevalgte ordførerne. KS, som sitter på informasjonen, viser til at de ikke omfattes av offentlighetsloven - og at opplysningene bare skal brukes til statistikk. - Jeg kan ikke skjønne at det skal være hemmelig. Dette er fullstendig bak mål, sa Rødt-leder Bjørnar Moxnes tidligere i uka. Nå reagerer også Arbeiderpartiet. - Selv om KS ikke er omfattet av Offentleglova, betyr ikke det at det er klokt å ikke dele offentlig tilgjengelige opplysninger, sier Eirik Sivertsen, kommunalpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, til Nettavisen. Les også: KS holder ordførernes lønninger hemmelig (nettavisen.no 7.9.2018).)

- Ap og Høyre nekter å diskutere politikerlønningene i Oslo.

(Anm: Ap og Høyre nekter å diskutere politikerlønningene i Oslo. Stemte ned forslag om ny lønnsvurdering. Oslos politikere har nylig gitt seg selv en solid lønnsøkning. Men noen debatt eller vurdering av politikerlønningene blir det ikke. Det blokkerer Høyre og Arbeiderpartiet. (vartoslo.no 27.8.2018).)

– Jusprofessor ber om tydeligere regler for pengegaver. Eivind Smith, leder for Partilovnemnda som passer på at politiske partier rapporterer om pengegaver, etterlyser et tydeligere regelverk for partiene.

(Anm: Jusprofessor ber om tydeligere regler for pengegaver. Eivind Smith, leder for Partilovnemnda som passer på at politiske partier rapporterer om pengegaver, etterlyser et tydeligere regelverk for partiene. Det forteller jusprofessoren til Dagens Næringsliv i forbindelse med avisens avsløring av at oppdrettsmillionær Inge Berg ga en hemmelig pengegave til Nordland Fremskrittsparti i mai i fjor. Etter loven skal alle bidrag over 10.000 kroner i valgår rapporteres til Partilovnemnda i løpet av fire uker, men pengene fra Bergs konsern Nordlaks ble ikke rapportert inn før januar i år. Til sammen fikk Nordland Frp 49.950 kroner i gave, men fordi pengene kom fra fem ulike selskaper som alle betalte 9.990 kroner, havnet transaksjonen under beløpsgrensen for bidrag som partiene må melde fra om. (aftenposten.no 14.9.2018).)

- Dette tjener de i utlandet: Her er millionlønningene til Jagland, Stoltenberg og Solheim.

(Anm: Dette tjener de i utlandet: Her er millionlønningene til Jagland, Stoltenberg og Solheim. Høye lønninger, flotte tjenesteboliger og gunstig etterlønn er noen av godene eks-politikerne nyter i tilværelsen som internasjonale embetsmenn. (…) I dag lønnes statsministeren og statsråder i Norge med en årslønn på henholdsvis 1.680.277 og 1.365.016 kroner. (…) Ettersom Stoltenbergs årslønn er skattefri, ville den reelle verdien på bruttoinntekten (før skatt) ha ligget på om lag 4,6 millioner. Dette er nesten 2,9 ganger så høyt som bruttoinntekten til statsminister Erna Solberg. (…) Her framgår det at Jagland fikk en samlet lønnsgodtgjørelse i 2016 på 318.000 euro, hvilket tilsvarer 3 millioner kroner. Jagland slipper å betale inntektsskatt. (…) Erik Solheims lønn Erik Solheim er sjef for FNs miljøprogram og undergeneralsekretær i FN. Undergeneralsekretærer lønnes med en bruttoinntekt på 194.329 dollar i året (tall fra og med 1. januar 2018). Dette tilsvarer snaut 1,6 millioner kroner før skatt. (nettavisen.no 27.9.2018).)

- Stoltenberg kan se fram til en lukrativ, skattefri NATO-sluttpakke. (- Det utgjør per i dag en skattefri årslønn på 2,7 millioner kroner.)

(Anm: Stoltenberg kan se fram til en lukrativ, skattefri NATO-sluttpakke. (…) Nettavisen har gjennom en artikkelserie sett på lønnen, etterlønnen og pensjonen til tidligere norske toppolitikere med internasjonale toppverv. (…) - Den nåværende grunnlønnen for stillingen som generalsekretær er 23.273,71 euro (225.164 kroner) per måned, opplyser NATO-tjenestepersonen. 2,7 mill. i sluttpakke. Det utgjør per i dag en skattefri årslønn på 2,7 millioner kroner. Dermed får Stoltenberg en skattefri etterlønn på ett år på 2,7 millioner kroner - basert på hans nåværende grunnlønn - når toppvervet er avsluttet. I tillegg får Stoltenberg pensjonsutbetaling for sine år i Brussel. (nettavisen.no 10.2.2019).)

- Jagland, Stoltenberg og Solheim har millionlønninger i utlandet - dette betaler de i skatt til Norge. Tjener rått på internasjonale toppverv.

(Anm: Jagland, Stoltenberg og Solheim har millionlønninger i utlandet - dette betaler de i skatt til Norge. Tjener rått på internasjonale toppverv. I fjor bidro de tre eks-politikerne til sammen med 1,4 millioner kroner til det norske felleskapet i form av skatt. (…) Utfra et anslag basert på lønnsopplysninger fra 2018 (Stoltenberg og Solheim) og 2016 (Jagland), har de tre tidligere toppolitikerne en årlig samlet lønnsgodtgjørelse fra NATO, Europarådet og FN på om lag 7,2 millioner kroner. I tillegg kommer andre skattbare inntekter i Norge. I fjor betalte de samlet sett 1.383.627 kroner i skatt til Norge, viser skatteligningen for 2017. (nettavisen.no 7.11.2018).)

- Lønnsfest: EU-toppene tjener 324.000 kroner per måned. EUs president Donald Tusk og EU-kommisjonens sjef Jean-Claude Juncker kan juble over lønnsfest. Mange nordmenn slet med å få råd til julehandelen. Det slapp EU-toppene, som fikk lønnsøkning på 65.000 kroner i julegave.

(Anm: Lønnsfest: EU-toppene tjener 324.000 kroner per måned. EUs president Donald Tusk og EU-kommisjonens sjef Jean-Claude Juncker kan juble over lønnsfest. Mange nordmenn slet med å få råd til julehandelen. Det slapp EU-toppene, som fikk lønnsøkning på 65.000 kroner i julegave. Nå vil toppsjefene tjene over 300.000 kroner i måneden, mens toppbyråkratene vil rykke opp til en månedslønn på over 200.000 kroner. Ifølge den britiske avisen The Telegraph vil presidenten av EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker og presidenten av EU-rådet, Donald Tusk, begge tjene kr 324.000 i månedslønn. Med andre ord tjener EU-sjefene det samme på en måned som en bartender i Norge gjør på ett år. Årslønnen utgjør nå kr 3.895.260. Til sammenligning tjener Norges statsminister Erna Solberg, kr 1.631.346 i årslønn. (nettavisen.no 6.1.2019).)

- Lederlønninger bør ikke beskyttes mot kostnadene for opioidrelaterte rettslige forlik. (- Vårt forslag er basert på sunn fornuft prinsippet om at konsernsjefer og andre ledere ikke skal isoleres fra virkningen av lov eller forskrift, mens aksjonærer og amerikanske familier står alene om å betale prisen.)

(Anm: Executive pay shouldn’t be protected from the cost of opioid-related legal settlements. Nearly every American can tell a story about or put a face to the opioid epidemic that is gripping this country. As a native West Virginian, I’ve heard far too many experiences of families gutted by this insidious crisis. The story that set off the alarm in my union, the International Brotherhood of Teamsters, is that of Travis Bornstein, an Ohio local union president, a former Marine, and a grieving father. He lost his son Tyler — a star athlete — to opioid addiction. After an injury that required multiple elbow surgeries, Tyler became addicted to pain medication and, ultimately, heroin. Then he was gone. After Bornstein shared the story of his family’s tragic loss at our convention in 2016, dozens of Teamsters from across the country spoke out about how this epidemic has ravaged their families and their communities. In response, the International Brotherhood of Teamsters — an investor with more than $100 billion in the capital markets — spearheaded a shareholder movement to bring accountability and critical reforms to the industry that has flooded communities with an oversupply of prescription painkillers. Our hope was to ensure that fewer families and communities will have stories like Travis’ to tell. (…) Our proposal is based on the commonsense principle that the CEO and other executives should not be insulated from the impact of legal or regulatory settlements while shareholders and American families are left to pay the price. (statnews.com 6.11.2018).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

–  Millionlønninger i politikken: Abid Raja: - Skammer meg ikke over godtgjørelsene vi politikere får. Venstre-toppen forsvarer politikernes lønninger: - Kritikerne forstår ikke alltid ansvar og arbeid som ligger bak.

(Anm: Millionlønninger i politikken: Abid Raja: - Skammer meg ikke over godtgjørelsene vi politikere får. Venstre-toppen forsvarer politikernes lønninger: - Kritikerne forstår ikke alltid ansvar og arbeid som ligger bak. De siste ukene har Nettavisen skrevet flere artikler om ordførernes lønninger, og et stadig økende lønnsnivå blant topp-politikerne. I forrige uke nektet også Kommunenes sentralforbund (KS) å gi ut en oversikt over godtgjørelsene til alle landets ordførere. - Det er helt uhørt at politikeres godtgjørelser skal være hemmelig. Jeg vil oppfordre til åpenhet, sier stortingsrepresentant Abid Raja (V) til Nettavisen. Les også: Her tjener Frp-ordføreren mer enn en statsråd (nettavisen.no 10.9.2018).)

–  Av Maria Åsbrink. Samfunnsøkonom og leder av LO Sveriges jämlikhetsutredning «Ulikhet er gjødsel for høyrepopulismen». Sverigedemokratene ligger an til å gjøre det skarpt under helgens valg i Sverige. Kan sosial ulikhet bidra til å forklare høyrepopulismens framvekst?

(Anm: Av Maria Åsbrink. Samfunnsøkonom og leder av LO Sveriges jämlikhetsutredning «Ulikhet er gjødsel for høyrepopulismen». Sverigedemokratene ligger an til å gjøre det skarpt under helgens valg i Sverige. Kan sosial ulikhet bidra til å forklare høyrepopulismens framvekst? Få oppgaver er viktigere i disse dager enn å forstå årsakene bak den politiske utviklingen i Vesten og den sterke veksten til høyrepopulistiske partier har hatt. LO Sverige igangsatte i 2016 en utredning om økonomiske forskjeller. En av utredningens oppgaver har vært å undersøke sammenhengen mellom de voksende forskjellene i samfunnet og høyrepopulismen. Flere forskere og utredere har bidratt til arbeidet, og nylig ble den tredje rapporten om temaet publisert. Rapporten, «Ojämlikhet och radikala högerpartier», gir en oversikt over hva forskningen har å si om forholdet mellom sosial ulikhet og høyreradikale partier. Den er skrevet av sosiologene Johanna Palm og Jens Rydgren og inneholder også en ny studie av svensk valgstatistikk. Innledningsvis er det viktig å poengtere at utredningen av naturlige årsaker først og fremst ser på hvilke aspekter, om noen, ved høyrepopulismens framvekst som kan forklares av sosial ulikhet. Dette innebærer ikke at verken jeg eller andre medvirkende tror at ulikhet er den eneste forklaringen på populismens vekst. Men som vi skal se, fins det sterke koblinger mellom ulikhet og populisme – samtidig som at mye fremdeles ikke er forsket på. (dagsavisen.no 10.9.2018).)

- Varselet om «ukultur» i Omsorgsbygg. Kommunetoppens datter og svigersønn ansatt under ham: - Jeg skjønner at dette ikke ser bra ut. Omsorgsbygg-direktør Per Morten Johansen beklager at rutinene for habilitet har blitt brutt i foretaket han leder.

(Anm: Varselet om «ukultur» i Omsorgsbygg. Kommunetoppens datter og svigersønn ansatt under ham: - Jeg skjønner at dette ikke ser bra ut. Omsorgsbygg-direktør Per Morten Johansen beklager at rutinene for habilitet har blitt brutt i foretaket han leder. (…) Dagbladet skrev tidligere denne uka at en av dem det er varslet om, er direktørens egen forlover og jaktkamerat. Han ble ansatt i foretaket ved at direktøren signerte både innstillingen, jobbtilbudet og arbeidskontrakten hans. I dag kan Dagbladet avdekke at mangelen på rutiner også medførte at både direktørens datter og hans svigersønn flere ganger er blitt ansatt i foretaket, uten at styrelederen er blitt kontaktet om det. Datteren var formelt ansatt ved «direktørens stab». (…) Fram til nå har både administrasjonen og styret i Omsorgsbygg avvist at noen regler har blitt brutt, og at dette skal være dokumentert gjennom dokumentene som både Kommunerevisjonen og Dagbladet har fått innsyn i. Men nå beklager direktøren, og tar også fullt ansvar, for at reglene ble brutt. - Jeg beklager at jeg ikke hadde kunnskap om reglene. Jeg beklager at min håndtering på det som gikk på avledet habilitet, ikke var korrekt. Jeg trodde jeg hadde gjort en riktig og god vurdering, som viste seg å være feil. Som Dagbladet omtalte tidligere denne uka, vil ansatte som er underordnet en inhabil direktør også være inhabile til å ansette. (dagbladet.no 14.9.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Varsel om «ukultur» i mektig kommunalt foretak sjekkes.

(Anm: Varsel om «ukultur» i mektig kommunalt foretak sjekkes. Beskyldes for å ansette familie og venner. Kontrollutvalget sjekker ansettelser i Omsorgsbygg. Toppbyråkrater i Oslo kommune er tatt av saken fordi direktøren i det kommunale foretaket, Per Morten Johansen, er broren til Raymond Johansen (Ap). (…) - Når det foreligger slike erklæringer på Facebook, fremstår det for meg det som åpenbart at habiliteten burde vært vurdert før vedkommende ble ansatt, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt til Dagbladet. (dagbladet.no 13.9.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Omsorgsbygg Oslo KF Omsorgsbygg Oslo KF er et kommunalt foretak, som sorterer under Byrådsavdeling for næring og eierskap.

(Anm: Omsorgsbygg Oslo KF Omsorgsbygg Oslo KF er et kommunalt foretak, som sorterer under Byrådsavdeling for næring og eierskap. Vi er en av landets største eiendomsforvalter med mer enn 900 000 kvadratmeter i porteføljen, som består av barnehager, sykehjem, brannstasjoner, rusomsorgsboliger og andre kommunale formålseiendommer. Vårt hovedmål er å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive bygg. Vår visjon er «Bedre bygg – bedre liv». (oslo.kommune.no).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Erik Solheim går av som FNs miljøsjef. Erik Solheim bekrefter at han går av som leder for FNs miljøprogram (UNEP), og sier bakgrunnen er den kritiske revisjonsrapporten.

(Anm: Erik Solheim går av som FNs miljøsjef. Erik Solheim bekrefter at han går av som leder for FNs miljøprogram (UNEP), og sier bakgrunnen er den kritiske revisjonsrapporten.– Jeg går av for at FN lettere skal kunne håndtere revisjonsrapporten, sier Solheim til NRK. Han mottok den endelige rapporten på lørdag. – Jeg forlater ikke FN med bitterhet. Jeg er stolt over det jeg har fått til, ikke minst med å sette plastforurensning øverst på dagsorden, sier Solheim til NRK. Han befinner seg i Nairobi, der FNs miljøprogram (UNEP) har hovedkvarter. Solheim har vært sjef for FNs miljøprogram siden 2016, og har også status som FNs visegeneralsekretær. (nrk.no 20.11.2018).)

– Erik Solheim anklages for rot og pengesløsing av FNs revisor. Solheim tar for lite hensyn til miljøet, regelverket og budsjettet som FNs miljøsjef. Nå ber FNs internrevisjon om at han betaler tilbake deler av pengene han har brukt på reisene sine.

(Anm: Erik Solheim anklages for rot og pengesløsing av FNs revisor. Solheim tar for lite hensyn til miljøet, regelverket og budsjettet som FNs miljøsjef. Nå ber FNs internrevisjon om at han betaler tilbake deler av pengene han har brukt på reisene sine. Erik Solheim er borte fra UNEP-hovedkontoret i Nairobi nesten 80 prosent av tiden. Her besøker han India tidligere i år. I løpet av sine 22 første måneder på jobben som sjef for FNs miljøprogram (UNEP) brukte Erik Solheim 4,1 millioner kroner på 529 reisedøgn rundt om i verden. En rekke av disse turene skal ha blitt gjennomført uten at Solheim dokumenterte på tilstrekkelig vis at de faktisk var tjenestereiser, og ved to anledninger skal 63-åringen ha byttet til et dyrere flyselskap, noe som ga ekstrautgifter på nesten 60.000 kroner. Det går frem av et utkast til en knusende rapport fra FNs interne tilsynsorgan (OIOS) om reisevirksomheten til Solheim og andre ledere og ansatte ved UNEP. (aftenposten.no 13.9.2018).)

- Statoilsjefen kan gå av med pensjon i dag - og få 5,8 millioner årlig. (- Samtidig er den laveste satsen for minste pensjonsnivå ifølge NAV på 149.225 kroner årlig - altså omtrent 5.650.000 kroner mindre enn Sætre vil ha hvert år.)

(Anm: Statoilsjefen kan gå av med pensjon i dag - og få 5,8 millioner årlig. Mens de de med minst pensjon har rett på knappe 200.000 kroner årlig, får Statoil-sjef Eldar Sætre rundt 5,8 millioner. (…) Sætre er ikke alene om å ha høy pensjon. Telenor-sjef Sigve Brekke ville fått drøye 3,5 millioner årlig hvis han gikk av med pensjon nå. (…) Samtidig er den laveste satsen for minste pensjonsnivå ifølge NAV på 149.225 kroner årlig - altså omtrent 5.650.000 kroner mindre enn Sætre vil ha hvert år. Innenfor det laveste pensjonsnivået er det flere satser, den høyeste her ligger på 188.000 kroner. (vg.no 22.2.2018).)

- Ikke mye likhet: Konsernsjef Eldar Sætre fikk en lønnsøkning på 31 prosent i fjor. Ulikhet: Lukten av penger. Eiere og toppledere tar en stadig større andel av verdiskapningen.

(Anm: Ikke mye likhet: Konsernsjef Eldar Sætre fikk en lønnsøkning på 31 prosent i fjor. Ulikhet: Lukten av penger. Eiere og toppledere tar en stadig større andel av verdiskapningen. Slik bygger de kimen til en politisk eksplosjon, skriver John O. Egeland. Rapportene om ledernes nye eventyrlønninger og feite bonuser er blitt så tallrike at vi knapt reagerer. Det samme gjelder heftig aksjeprofitt, gyllen avkastning og det summende verkstedet med finansielle instrumenter som eierne omgir seg med. Også lederne i det offentlige har vist stor oppfinnsomhet på egeninteressens vegne, og skapt feite retrettstillinger og pensjoner smidd i jern. Dette sjiktet blinker ikke engang når egen berikelse går hånd i hånd med nedbemanninger, kostnadskutt og robotisering. Tvert imot er jo automatisering og nedsatte lønnskostnader forutsetningen for at de forblir godt betalte ledere. (dagbladet.no 27.3.2018).)

– Gjennomgang: Norske toppledere tjener 3.431 kroner timen. (- Regnestykket viser at en toppleder i løpet av knappe 21 arbeidsdager har tjent like mye som en gjennomsnittlig norsk arbeidstaker i løpet av et år, skriver Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).)

(Anm: Gjennomgang: Norske toppledere tjener 3.431 kroner timen. Topplederne i de 100 største selskapene i Norge tjener 13 ganger så mye som gjennomsnittslønnen, ifølge en ny oversikt. Frifagbevegelse.no har gått gjennom årsregnskapene til de 100 største selskapene i Norge basert på Kapitals liste, og hentet ut lønnsinfo for toppsjefene for 2016.  Regnestykket viser at en toppleder i løpet av knappe 21 arbeidsdager har tjent like mye som en gjennomsnittlig norsk arbeidstaker i løpet av et år, skriver Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (nettavisen.no 30.1.2018).)

(Anm: Hva er gjennomsnittslønna i din jobb? Dette er lønna i over 300 yrker. Ledere i olje- og gassutvinning tjener mest. Hjelpearbeidere i husdyrproduksjon tjener minst. (frifagbevegelse.no 1.2.2018).)

(Anm: Her kan du sjekke lønna di (ssb.no 1.2.2018).)

- Hindres av Gutteklubben Grei. (- Ni av ti administrerende direktører i næringslivet menn.) (- «Gutteklubben Grei» holder sammen, ansetter hverandre, og tar beslutninger i fellesskap, utenom formelle møter.)

(Anm: Hindres av Gutteklubben Grei. I kjølvannet av at Berit Svendsen forlot sin lederjobb i Telenor tirsdag, har debatten om kjønnsbalanse i næringslivet nok en gang blusset opp. På tross av at Norge er et land der likestilling er ansett som viktig, og der kjønnsbalansen i flere sektorer er på rett vei, er ni av ti administrerende direktører i næringslivet menn. Det viser Topplederbarometeret fra Core, som ble offentliggjort tidligere i år. I Lederskapsundersøkelsen fra 2015 svarer 75 prosent av toppledere i norsk samfunnsliv at den skjeve kjønnsbalansen handler om at for mye av rekrutteringen skjer gjennom uformelle nettverk. «Gutteklubben Grei» holder sammen, ansetter hverandre, og tar beslutninger i fellesskap, utenom formelle møter. Det gjør det vanskelig for kvinner å komme seg helt til topps i selskapene. Selv om det iverksettes tiltak for å høyne kompetansen hos kvinner, blokkeres kvinnene mot å nå helt til topps. (dagsavisen.no 6.9.2018).)

– Fikk betalt 1 milliard. (…) Oljefondet betalte eksterne forvaltere 1 milliard kroner. Oljefondets 81 eksterne forvaltere fikk i første halvår mye mer betalt enn fondets rundt 600 egne ansatte tilsammen.

(Anm: Fikk betalt 1 milliard. (…) Oljefondet betalte eksterne forvaltere 1 milliard kroner. Oljefondets 81 eksterne forvaltere fikk i første halvår mye mer betalt enn fondets rundt 600 egne ansatte tilsammen. (…) Men forholdet mellom penger til forvaltning og betaling er helt forskjellig innenfor og utenfor Oljefondet: - Ved utgangen av 2017 var det 573 ansatte i Oljefondet. I første halvår i år var kostnaden for disse i form av lønn og arbeidsgiveravgift 605 millioner kroner. - Årsberetningen for 2017 viser at i alt 81 eksterne forvaltere var engasjert av Oljefondet ved utgangen av året. Kostnad: 1 milliard kroner første halvår i år. Men årsberetningen sier ikke noe om hvor mange personer som er involvert i forvaltningen hos de eksterne forvalterne. Bare navnet på forvaltningsselskapet oppgis. Høyst sannsynlig er adskillig mer enn 81 personer involvert direkte og indirekte hos de eksterne forvalterne. (aftenposten.no 21.8.2018).)

- Framtidens byråer letar efter kreativitet och kritiskt tänkande. Kreativitet, kritiskt tänkande och bra på problemlösning är egenskaper som värderas högt på framtidens byrå.

(Anm: Framtidens byråer letar efter kreativitet och kritiskt tänkande. Kreativitet, kritiskt tänkande och bra på problemlösning är egenskaper som värderas högt på framtidens byrå. Det framgår i Bohmans nätverks senaste rapport. I rapporten "Framtidens byrå" har Bohmans nätverk intervjuat marknadschefer och byråägare som bland annat berättat vad de letar efter i framtida medarbetare. I resultatet, som också stöds av World Economic Forums rapport ”The Future of Job reports”, framgår att digitaliseringen förändrat synen på vilka egenskaper som är gångbara på framtidens arbetsmarknad. (dagensmedia.se 7.6.2018).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

- Veireno-sjefen dømt til 120 dagers fengsel av Høyesterett.

(Anm: Veireno-sjefen dømt til 120 dagers fengsel av Høyesterett. Veireno-sjef Jonny Enger er dømt for brudd på arbeidsmiljøloven under søppelkrisen i Oslo i 2017. Høyesterett setter straffen til 120 dagers fengsel, slik NRK først omtalte. Det er mer enn en halvering av straffenivået lagmannsretten satt, de dømte ham til ni måneders fengsel. Da saken ble behandlet i Follo tingrett, fikk han hele 1 år og 3 måneders fengsel. (nrk.no 12.2.2020).)

- Veireno-saken behandles av Høyesterett: – Jonny Enger skulle ikke blitt idømt fengselsstraff, mener forsvarer.

(Anm: Veireno-saken behandles av Høyesterett: – Jonny Enger skulle ikke blitt idømt fengselsstraff, mener forsvarer. Tirsdag kommer anken i Veireno-saken opp for landets øverste domstol. I lagmannsretten ble tidligere daglig leder Jonny Enger dømt til ni måneders fengsel. Høyesterett har satt av én dag til behandlingen. Veireno-sjef Jonny Enger ble i Borgarting lagmannsrett dømt til ni måneders fengsel for mange og til dels grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Les også: Veireno-sjef Jonny Enger dømt til ni måneders fengsel. Men VT Gruppen slipper millionbot (vartoslo.no 26.1.2020).)

- Veireno-sjefen erkjenner straffskyld.

(Anm: Veireno-sjefen erkjenner straffskyld. Jonny Enger erkjente straffskyld for de omfattende bruddene på overtidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven da ankebehandlingen startet mandag. Den tidligere Veireno-sjefen har dermed endret stilling grunnleggende i forhold til den han inntok da saken hans gikk for Follo tingrett. Da nektet han straffskyld og påberopte seg nødrett for en lang rekke tiltalepunkter for brudd på arbeidsmiljøloven.  – Han erkjenner fullt ut skyld for den overtiden han har godkjent for å få søpla hentet, sier advokat John Christian Elden til NTB. (…) Engers eierselskap VT-gruppen, som eide Veireno, ble dømt til en foretaksstraff på 4,5 millioner kroner. (dn.no 19.8.2019).)

- Tidligere Veireno-sjef tok ut 8,7 millioner i utbytte tross konkurs. (- I 2016 tok Enger ut utbytte på 25 millioner kroner, i fjor tok han ut utbytte på 8,7 millioner kroner pluss lønn på 1,8 millioner kroner, selv om det var tøffe tider.)

(Anm: Tidligere Veireno-sjef tok ut 8,7 millioner i utbytte tross konkurs. Etter søppelkaoset i Oslo gikk selskapet Veireno konkurs. Tidligere leder Johnny Enger tok ifølge DN 8,7 millioner kroner i utbytte fra morselskapet i fjor. (…) Det hele endte med at Renovasjonsdirektøren måtte gå av, at kontrakten med Veireno ble vraket - og at selskapet gikk konkurs. Men det har ikke hindret den tidligere Veireno-sjefen fra å ta ut store pengesummer fra selskapet. (…) I 2016 tok Enger ut utbytte på 25 millioner kroner, i fjor tok han ut utbytte på 8,7 millioner kroner pluss lønn på 1,8 millioner kroner, selv om det var tøffe tider. Han forklarer det med at han la mer penger inn i Veireno og renovasjonen i Oslo enn han har tatt ut i utbytte. Enger skal 4. september møte i Follo tingrett, tiltalt for flere brudd på arbeidsmiljøloven. Rettssaken omfatter også VT-Gruppen som eide Veireno. (aftenposten.no 21.8.2018).)

(Anm: Søppelkongen kjøpte luksusleilighet til 45 millioner kroner. Eieren av det omstridte avfallsselskapet Veireno, Jonny Enger har kjøpt seg toppleilighet på Tjuvholmen til 150.000 kroner pr. kvadratmeter. (…) Han har betalt 45 millioner kroner for den 295 kvadratmeter store toppleiligheten ytterst på Tjuvholmen, skriver Dagens Næringsliv. (aftenposten.no 10.2.2017).)

(Anm: Eieren av avfallsselskapet Veireno, Jonny Enger, tar ut 25 millioner kroner i utbytte. Selskapet slo seg selv konkurs i forbindelse med søppelkaoset i Oslo. Ifølge Dagens Næringsliv tar Enger, som er eneeier i Mece Invest, ut et ekstraordinært utbytte på 25 millioner kroner for 2016, i tillegg til en lønn på drøyt 2 millioner kroner. – Det er andre ting i konsernet som har gått bra, blant annet eiendom, sier Enger. (nettavisen.no 12.8.2017).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. (- Politiet beklager at han ikke er stanset.) (– Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag.)

(Anm: Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. Marius Vidar Jensen har vært involvert i 20 konkurser de siste 20 årene. Politiet beklager at han ikke er stanset. (…) Fikk bøter der andre får fengsel (…) Tre ganger har han hatt konkurskarantene. Hver gang har han i to år blitt nektet å ta på seg roller i nye selskaper. Men dette har ikke hindret nye konkurser. – Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag. Et av firmaene til Jensen leverte ikke et eneste regnskap på fem år. Firmaet hadde 15 millioner kroner i gjeld da det gikk konkurs i 2015. Politiet i Oslo reagerte med bot. Ifølge en nasjonal standard for straff i økonomiske saker skal slike forhold normalt gi fengsel. (nrk.no 18.2.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- En studie viser at omtrent en fjerdedel av brukerne, og nesten halvparten av transaksjonene med bitcoin, kunne kobles til ulovligheter, ifølge rapporten fra politiorganet. (- Bruken av kryptovaluta øker. I sin trusselvurdering for 2018 trekker Økokrim også frem bruk av kryptovaluta til å finansiere kriminell aktivitet.)

(Anm: – Kan gjøre det lettere for politiet å finne bevis. Bruken av digitale betalingsløsninger blant kriminelle øker. Det er bra for Økokrim. (…) Bruken av kryptovaluta øker. I sin trusselvurdering for 2018 trekker Økokrim også frem bruk av kryptovaluta til å finansiere kriminell aktivitet. En studie viser at omtrent en fjerdedel av brukerne, og nesten halvparten av transaksjonene med bitcoin, kunne kobles til ulovligheter, ifølge rapporten fra politiorganet. Den samme studien estimerer at illegal aktivitet for omtrent 72 milliarder dollar hvert år betales via bitcoin. Økokrim tror kriminelle sannsynligvis vil velge andre kryptovalutaer som er mindre sporbare enn bitcoin i fremtiden. Fremvekst av kryptovalutaer og vekslingstjenester knyttet til virtuelle valutaer er også trukket frem av Finanstilsynet som en risiko, i tilsynets oppdaterte versjon av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisikoen som rapporteringspliktige utsettes for. (e24.no 8.6.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- I bakvendtland kan alt gå an. Staten bruker milliarder av kroner på energisparetiltak. Kraften vi sparer, havner på billigsalg, og brukes til produksjon av spekulativ og totalt verdiløs kryptovaluta.

(Anm: I bakvendtland kan alt gå an. Staten bruker milliarder av kroner på energisparetiltak. Kraften vi sparer, havner på billigsalg, og brukes til produksjon av spekulativ og totalt verdiløs kryptovaluta. Arne O. Holm er spaltist i Ytring på radio og nett. Kryptovaluta, eller bitcoin om man vil, er fortsatt et ukjent begrep for de fleste. Like fullt har staten bestemt at dette er en form for digital pengeproduksjon det er verdt å satse på. (nrk.no 2.9.2018).)

- DNB-sjefens lønn avslørt. DNB-sjef Kjerstin Braathen dro inn 9,6 millioner kroner i fjor. Men andre DNB-topper tjener enda mer. (- DNB avviste da å opplyse om Braathens betingelser, men i årsrapporten er selskapet pålagt å vise fram tallene.)

(Anm: DNB-sjefens lønn avslørt. DNB-sjef Kjerstin Braathen dro inn 9,6 millioner kroner i fjor. Men andre DNB-topper tjener enda mer. Storbanken DNB legger fram årsrapporten for 2019 i dag. Der kommer det fram at toppsjef Kjerstin Braathen langt fra er den best lønnede i bankledelsen. Børsen har tidligere skrevet om lønnsfesten blant toppsjefene i de største selskapene der staten er inne som eier. DNB avviste da å opplyse om Braathens betingelser, men i årsrapporten er selskapet pålagt å vise fram tallene. (borsen.no 5.3.2020).)

- Statoil-sjefens lønnsfest skaper bråk. (- Store bonuser sørger for opptil 31 prosent lønnsoppgang for Statoil-ledelsen.) (- Forslaget til nytt navn på oljeselskapet under et allmøte i Stavanger, et navn som nettopp skal henspille på "equality» – likhet.)

(Anm: Statoil-sjefens lønnsfest skaper bråk. Statoil-sjefens lønnsfest skaper bråk. Store bonuser sørger for opptil 31 prosent lønnsoppgang for Statoil-ledelsen. Nå nekter tillitsvalgte å vise måtehold i lønnsoppgjøret. Statoil-sjef Eldar Sætre lanserte sist uke forslaget til nytt navn på oljeselskapet under et allmøte i Stavanger, et navn som nettopp skal henspille på "equality» – likhet. (dn.no 23.3.2018).)

- Sætres lønnspakke er imidlertid småtterier sammenlignet med selskapets partner på det gigantiske Johan Sverdrup-feltet, Lundin Petroleum. (- Lundin Petroleum. Toppsjefen der, Alex Schneiter, fikk i fjor nemlig en total pakke på 4,1 millioner dollar, eller hele 32 millioner kroner.)

(Anm: Tjente dobbelt så mye som Statoil-sjefen. Eldar Sætre var ikke den oljetoppen som tjente best i fjor. (…) Statoil-toppsjef Eldar Sætre selv gikk opp mer enn 30 prosent og hadde en samlet pakke på 1,8 millioner dollar, eller 15 millioner kroner i fjor. (…) Sætres lønnspakke er imidlertid småtterier sammenlignet med selskapets partner på det gigantiske Johan Sverdrup-feltet, Lundin Petroleum. Toppsjefen der, Alex Schneiter, fikk i fjor nemlig en total pakke på 4,1 millioner dollar, eller hele 32 millioner kroner. Det er mer enn det dobbelt av Statoil-sjefen. (dn.no 29.3.2018).)

- Fikk lønnshopp på ti mill. Selvaag Boligsjefen har all grunn til å smile etter fjoråret.

(Anm: Fikk lønnshopp på ti mill. Selvaag Boligsjefen har all grunn til å smile etter fjoråret. Baard Schumann hadde et knallår som sjef for boligutviklingssselskapet Selvaag Bolig i fjor. Inklusive ledelsens aksjespareprogram og bonuser fikk boligsjefen et løft på mer enn ni millioner kroner, fra 7,9 til 17,2 millioner kroner. (dn.no 23.3.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Fikk 53 millioner kroner i lønn. Tross en lønnsnedgang på fem millioner kroner, tjente fortsatt Sigurd E. Thorvildsen godt over 50 millioner kroner som konsernsjef i investeringsselskapet Awilhelmsen i 2017.

(Anm: Fikk 53 millioner kroner i lønn. Tross en lønnsnedgang på fem millioner kroner, tjente fortsatt Sigurd E. Thorvildsen godt over 50 millioner kroner som konsernsjef i investeringsselskapet Awilhelmsen i 2017. (…) Stort salg Awilhelmsen driver innen blant annet shipping, eiendom og detaljhandel gjennom eierskapet av elektronikkbutikkene Power. (dn.no 27.6.2018).)

– Avgått direktør har beholdt millionlønn i ni år. Vidar Thorbjørnsen fikk eget kontor i Sandefjord og beholdt lønna da han ble avsatt som kulturdirektør for ni år siden. Avtalen løper til han fyller 70, om seks år.

(Anm: Avgått direktør har beholdt millionlønn i ni år. Vidar Thorbjørnsen fikk eget kontor i Sandefjord og beholdt lønna da han ble avsatt som kulturdirektør for ni år siden. Avtalen løper til han fyller 70, om seks år. (…) Nesten ikke jobbet på tre år En lukrativ avtale som ble inngått mellom Bjune og Thorbjørnsen da han gikk av for ni år siden har gjort at Thorbjørnsen har beholdt direktørlønna fram til nå. I år er han 64 år og kan i prinsippet bli sittende til han fyller 70. Det vil si i seks år til. (nrk.no 21.8.2018).)

- Kjell Inge Røkke har på ti år tatt ut 4,3 milliarder kroner til private formål.

(Anm: Kjell Inge Røkke har på ti år tatt ut 4,3 milliarder kroner til private formål Røkke kutter skatt og sender utbyttet til værs. Aker-eier Kjell Inge Røkke tok ut 550 millioner kroner i utbytte etter et godt år for Aker-selskapene i fjor. Samtidig slipper holdingselskapet hans å betale en eneste krone i skatt. (dn.no 7.7.2018).)

– Statoil-sjef Eldar Sætre (62) har 95 millioner kroner i sin pensjonspott. (- Nesten 8,8 millioner kroner i grunnlønn. (- En lønnsøkning på nesten 14 prosent.)

(Anm: Hva har direktørene i Norges største selskaper i pensjon? Statoil-sjef Eldar Sætre (62) har 95 millioner kroner i sin pensjonspott. Se hvor mye direktørene har i pensjon. Hvis Statoil-sjef Eldar Sætre (62) hadde gått av nå, hadde han fått en pensjon på rundt 5,8 millioner kroner i året.
Sætre har en ytelsesbasert pensjonsordning i Statoil som vil gi ham en årlig pensjon på 66 prosent av lønna han har når han fyller 67 år. Sætre har i tillegg en avtale om tidlig pensjon fra han fyller 62, men har valgt å fortsette i jobben med å lede Norges største selskap. 95 millioner kroner er Statoils samlede pensjonsforpliktelse overfor Sætre - etter dagens kroneverdi. Beløpet er beregnet ut fra blant annet framtidig lønnsvekst og levealder, opplyser selskapet til FriFagbevegelse. Styret i Statoil ga ham til sammen et lønnshopp på over 1 million kroner i fjor, ifølge Dagens Næringsliv, og han har nå nesten 8,8 millioner kroner i grunnlønn. Det er en lønnsøkning på nesten 14 prosent, ifølge avisen. (frifagbevegelse.no 20.2.2018).)

– Sjekk listen over topplederlønninger i statsselskapene. Seks sjefer tjente over 10 mill. i fjor. 23 av topplederne i selskaper der staten er storeier tjente over 3 mill. i fjor. Aller mest – nesten 15 mill. – fikk Statoil-sjefen.

(Anm: Sjekk listen over topplederlønninger i statsselskapene. Seks sjefer tjente over 10 mill. i fjor. 23 av topplederne i selskaper der staten er storeier tjente over 3 mill. i fjor. Aller mest – nesten 15 mill. – fikk Statoil-sjefen. (…) Røe Isaksen: Styrets ansvar Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til Aftenposten at han som eier forventer moderasjon, men at lederlønn er styrets hele og fulle ansvar. Samtidig påpeker han at lønnen må være konkurransedyktig. (aftenposten.no 12.6.2018).)

- Dagbladets lederartikkel Lønnsfest: Dagbladet mener: Toppledere i statseide selskaper tjener altfor mye penger.

(Anm: Dagbladets lederartikkel Lønnsfest: Dagbladet mener: Toppledere i statseide selskaper tjener altfor mye penger. Regjeringen bør dempe lederlønnsveksten. Sterkere styring og hardere skattlegging, vil være en god start. (…) I år som før skapte meldingen rabalder, og det er særlig de ville topplederlønningene som får folk til å heve øyebrynet. Av meldingen kan vi lese at seks toppledere i statlig eide selskaper tjente over 10 millioner kroner i 2017. Tjuetre tjente mer enn tre millioner. (dagbladet.no 13.6.2018).)

- Jernbaneansatte lever i usikkerhet, men direktørene tjener fortsatt godt. (- Snaut 2,8 millioner kroner var lønna Frimannslund fikk i sitt første hele år i Bane Nor.)

(Anm: Jernbaneansatte lever i usikkerhet, men direktørene tjener fortsatt godt. (…) I Bane Nor ble Gorm Frimannslund ansatt som administrerende direktør. Han kom fra en annen stilling i Jernbaneverket, og med på lasset fikk han en solid lønn. (…) 17 millioner til lederne Det er ikke bare topplederen i Bane Nor som tjener bra. Lønnen til ledergruppen står i forhold til toppsjefens lønnsnivå, viser årsrapporten for 2017.  Konsernsjef for Eiendom i Bane Nor, Petter Eiken, begynte i jobben 1. mai i fjor. For sine åtte måneder i sjefsstolen fikk han snaut to millioner kroner. Til sammen fikk de ti som utgjør konsernledelsen i Bane Nor til sammen rundt 17 millioner kroner i fjor. Flere av disse ble ansatt i løpet av året. • Sjefane i statseigde selskap på børs tente 12 millionar i snittløn (frifagbevegelse.no 8.8.2018).)

- Ingen stortingsrepresentanter ville forsvare egen lønnsfest.

(Anm: Ingen stortingsrepresentanter ville forsvare egen lønnsfest. Tross innstendige oppfordringer fra venstrefløyen og MDG, ville ingen stortingsrepresentanter for landets største partier forsvare lønnsøkningen de går inn for. (…) Ingen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti eller Senterpartiet ville imidlertid gå på talerstolen og argumentere for at det er rimelig med en lønnsøkning på 28.000 kroner. (aftenposten.no 14.6.2018).)

- Rødt-leder ber om lønnskutt før jul. Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener han og kollegene på Stortinget kan klare seg med mindre lønn.

(Anm: Rødt-leder ber om lønnskutt før jul. Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener han og kollegene på Stortinget kan klare seg med mindre lønn. Han foreslår kutt i godtgjørelsen til de folkevalgte. Om bare to år er det ventet at landet stortingsrepresentanter vil tjene mer enn en million kroner i året på sitt tillitsverv. Det er en utvikling Moxnes ikke vil være med på. Derfor foreslår han nok en gang at godtgjørelsen kuttes og at utviklingen fremover kobles til folketrygdens grunnbeløp (G), ikke statlige lederlønninger, skriver Dagsavisen. – Jeg vil foreslå det motsatte av en julebonus for meg selv og mine kolleger på Stortinget, sier Moxnes. (aftenposten.no 19.12.2018).)

- Krever digert kutt i lønna til politikerne på Stortinget: - En ren provokasjon. Audun Lysbakken synes politikerne på Løvebakken skal prøve samme lønnsvekst som landets pensjonister. Audun Lysbakken vil kutte i lønna til politikerne på Stortinget, og han vil kutte nå. (- En gjennomsnittlig alderspensjon fra Folketrygden var på 233 740 kroner per april 2018.)

(Anm: Krever digert kutt i lønna til politikerne på Stortinget: - En ren provokasjon. Audun Lysbakken synes politikerne på Løvebakken skal prøve samme lønnsvekst som landets pensjonister. Audun Lysbakken vil kutte i lønna til politikerne på Stortinget, og han vil kutte nå. - Jeg synes ikke at politikerne kan bevilge seg selv mer i lønnsvekst enn det vi gir landets pensjonister, sier SV-lederen til Dagbladet. Alderspensjon ble fra 2011 regulert lavere enn tidligere. Mange år, som de siste fire, betyr det at pensjonistene mister kjøpekraft sammenliknet med resten av samfunnet. Samtidig skal politikerne på Stortinget før sommeren bevilge seg selv et lønnshopp som antagelig er verdt minst 25 000 kroner. En stortingsrepresentant tjener i dag over 900 000 kroner i året. - Det synes jeg er en ren provokasjon til landets eldre. Jeg synes ikke vi politikere kan unne oss noe høyere lønnsvekst enn vi gir til pensjonistene. (…) 6297 En gjennomsnittlig alderspensjon fra Folketrygden var på 233 740 kroner per april 2018. Prosenttillegget i trygdeoppgjøret i år var 2,69 prosent. Det utgjør 6297 kroner i året for en person med gjennomsnittlig alderspensjon fra Folketrygden. Det er altså dette tillegget - 6297 kroner - Lysbakken vil at politikerne på Stortinget skal få i år. Og ikke ei krone mer. (dagbladet.no 6.6.2018).)

- Stortingsrepresentantene bevilger seg selv 2,8 prosent og 26.000 kroner i lønnsøkning. (– Det alvorlige politiske spørsmålet er hva slags signaler de etter hvert veldig høye politikerlønningene sender i en tid da ulikhetene øker, og det er økende folkelig bekymring rundt den økende ulikheten, sier SV-leder Audun Lysbakken.)

(Anm: Aftenposten: Stortingsrepresentantene gir seg selv 26.000 kroner i lønnsøkning. Stortingsrepresentantene bevilger seg selv 2,8 prosent og 26.000 kroner i lønnsøkning. Statsminister Erna Solberg har en grunnlønn på over 1,6 millioner kroner og får dermed en god del mer, ifølge Aftenposten. (…) Innstillingen blir formelt levert inn tirsdag, men ifølge Aftenpostens kilder ligger altså rammen på 2,8 prosent denne gangen. Det tilsvarer en lønnsøkning på 26.000 kroner fra 928.602 kroner i året til 954.602 kroner. Før årets oppgjør er statsrådslønnen på 1.325.358 kroner, mens statsminister Erna Solberg (H) har en årslønn på 1.631.346 kroner. Les også: Stortinget beholder gratis parkering for seg selv I både SV og Rødt mener man lønnsøkningen er altfor høy og gir gale politiske signaler. – Det alvorlige politiske spørsmålet er hva slags signaler de etter hvert veldig høye politikerlønningene sender i en tid da ulikhetene øker, og det er økende folkelig bekymring rundt den økende ulikheten, sier SV-leder Audun Lysbakken. (aftenposten.no 11.6.2018).)

– Stortinget sier nei til 62 000 kroner i lønnsøkning for statsministeren. Stortingets lønnskommisjon foreslår å gi statsminister Erna Solberg et lønnshopp på ca. 62.000 kroner – ett prosentpoeng mer enn resultatet i LO-NHO-oppgjøret. Men presidentskapet setter foten ned.

(Anm: Stortinget sier nei til 62 000 kroner i lønnsøkning for statsministeren. Stortingets lønnskommisjon foreslår å gi statsminister Erna Solberg et lønnshopp på ca. 62.000 kroner – ett prosentpoeng mer enn resultatet i LO-NHO-oppgjøret. Men presidentskapet setter foten ned. (…) Stortingets lønnskommisjon har overraskende foreslått å øke statsminister- og statsrådslønningene med 3,8 prosent. Det er ett prosentpoeng mer enn oppgjøret mellom LO-NHO som har en ramme på 2,8 prosent, og langt på vei virker som en «jernlov» for lønnsdannelsen i store deler av arbeidslivet. (aftenposten.no 12.6.2018).)

- Tripler lønna til politikerne i Aust-Agder. (…) Et nytt regelverk for godtgjørelser kan innebære at en fylkespolitiker fra Aust Agder får økt godtgjørelsen for å stå som komitéleder fra 160.000 til 478.000 kroner, skriver Fædrelandsvennen.

(Anm: Tripler lønna til politikerne i Aust-Agder. Når Agderfylkene slås sammen kan politikere fra Aust-Agder oppleve at lønna skyter i været. Et nytt regelverk for godtgjørelser kan innebære at en fylkespolitiker fra Aust Agder får økt godtgjørelsen for å stå som komitéleder fra 160.000 til 478.000 kroner, skriver Fædrelandsvennen. Når de to fylkene slås sammen i 2020 skal det nemlig settes sammen et nytt regelverk for godtgjørelser. En egen gruppe har nå laget en foreløpig skisse, skriver avisen. Les også: Skammer seg over pendlertillegg på 45.000 kroner (nettavisen.no 17.8.2018).)

- Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. Mandag 20. august møttes forretningsutvalget i Oslo kommune for å ta stilling til en orientering om de nye lønningene til de politiske toppene i Oslo. Som det heter i referatet: «Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt». Og dermed tok forretningutvalget de nye satsene til orientering. Her er saksfremlegget fra administrasjonen: Reglement for godtgjøring Og her er det enstemmige vedtaket: Forretningsutvalgets vedtak (nettavisen.no 28.8.2018).)

- Oslos politikere gir seg selv solid lønnsøkning. SVs ordfører og Aps byrådsleder har økt lønna med 100.000 siden de vant valget. (- Det betyr at de ulike byrådene fra SV, Miljøpartiet og Arbeiderpartiet fra mai i 2018 tjener 1.228.514 kroner årlig.)

(Anm: Oslos politikere gir seg selv solid lønnsøkning. SVs ordfører og Aps byrådsleder har økt lønna med 100.000 siden de vant valget. SV-ordfører Marianne Borgen og Aps byrådsleder Raymond Johansen får 90 prosent av statsminister Erna Solbergs lønn. Bare siden i fjor har de to Oslo-toppene fått 40.000 i lønnsøkning. (…) Da Ap/SV/MDG-byrådet med Raymond Johansen i spissen tiltrådte etter valgseieren i 2015 var ordfører- og byrådslederlønna på 1.264.00 kroner. (…) ENSTEMMIG VEDTAK, MEN RØDT VIL FORESLÅ Å REDUSERE LØNNA. (…) — Rødt går i hvert eneste budsjett mot disse lønnshoppene, og foreslår i stedet at heltidspolitikerne skal ha gjennomsnittslønna til en lærer i tillegg til 20 prosent. Men de andre partiene stemmer oss ned hver eneste gang vi foreslår å redusere politikerlønningene, sier Rødts gruppeleder i bystyret Eivor Evenrud til VårtOslo. (vartoslo.no 24.8.2018).)

- Ap og Høyre nekter å diskutere politikerlønningene i Oslo.

(Anm: Ap og Høyre nekter å diskutere politikerlønningene i Oslo. Stemte ned forslag om ny lønnsvurdering. Oslos politikere har nylig gitt seg selv en solid lønnsøkning. Men noen debatt eller vurdering av politikerlønningene blir det ikke. Det blokkerer Høyre og Arbeiderpartiet. (vartoslo.no 27.8.2018).)

- Statoilsjefen kan gå av med pensjon i dag - og få 5,8 millioner årlig. (- Samtidig er den laveste satsen for minste pensjonsnivå ifølge NAV på 149.225 kroner årlig - altså omtrent 5.650.000 kroner mindre enn Sætre vil ha hvert år.)

(Anm: Statoilsjefen kan gå av med pensjon i dag - og få 5,8 millioner årlig. Mens de de med minst pensjon har rett på knappe 200.000 kroner årlig, får Statoil-sjef Eldar Sætre rundt 5,8 millioner. (…) Sætre er ikke alene om å ha høy pensjon. Telenor-sjef Sigve Brekke ville fått drøye 3,5 millioner årlig hvis han gikk av med pensjon nå. (…) Samtidig er den laveste satsen for minste pensjonsnivå ifølge NAV på 149.225 kroner årlig - altså omtrent 5.650.000 kroner mindre enn Sætre vil ha hvert år. Innenfor det laveste pensjonsnivået er det flere satser, den høyeste her ligger på 188.000 kroner. (vg.no 22.2.2018).)

- Ikke mye likhet: Konsernsjef Eldar Sætre fikk en lønnsøkning på 31 prosent i fjor. Ulikhet: Lukten av penger. Eiere og toppledere tar en stadig større andel av verdiskapningen.

(Anm: Ikke mye likhet: Konsernsjef Eldar Sætre fikk en lønnsøkning på 31 prosent i fjor. Ulikhet: Lukten av penger. Eiere og toppledere tar en stadig større andel av verdiskapningen. Slik bygger de kimen til en politisk eksplosjon, skriver John O. Egeland. Rapportene om ledernes nye eventyrlønninger og feite bonuser er blitt så tallrike at vi knapt reagerer. Det samme gjelder heftig aksjeprofitt, gyllen avkastning og det summende verkstedet med finansielle instrumenter som eierne omgir seg med. Også lederne i det offentlige har vist stor oppfinnsomhet på egeninteressens vegne, og skapt feite retrettstillinger og pensjoner smidd i jern. Dette sjiktet blinker ikke engang når egen berikelse går hånd i hånd med nedbemanninger, kostnadskutt og robotisering. Tvert imot er jo automatisering og nedsatte lønnskostnader forutsetningen for at de forblir godt betalte ledere. (dagbladet.no 27.3.2018).)

– Gjennomgang: Norske toppledere tjener 3.431 kroner timen. (- Regnestykket viser at en toppleder i løpet av knappe 21 arbeidsdager har tjent like mye som en gjennomsnittlig norsk arbeidstaker i løpet av et år, skriver Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).)

(Anm: Gjennomgang: Norske toppledere tjener 3.431 kroner timen. Topplederne i de 100 største selskapene i Norge tjener 13 ganger så mye som gjennomsnittslønnen, ifølge en ny oversikt. Frifagbevegelse.no har gått gjennom årsregnskapene til de 100 største selskapene i Norge basert på Kapitals liste, og hentet ut lønnsinfo for toppsjefene for 2016.  Regnestykket viser at en toppleder i løpet av knappe 21 arbeidsdager har tjent like mye som en gjennomsnittlig norsk arbeidstaker i løpet av et år, skriver Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (nettavisen.no 30.1.2018).)

(Anm: Hva er gjennomsnittslønna i din jobb? Dette er lønna i over 300 yrker. Ledere i olje- og gassutvinning tjener mest. Hjelpearbeidere i husdyrproduksjon tjener minst. (frifagbevegelse.no 1.2.2018).)

(Anm: Her kan du sjekke lønna di (ssb.no 1.2.2018).)

- Pål T. Jørgensen fyrer løs mot Egmont-toppene: – Nyhetene i TV 2 er kraftig svekket. Samtidig som to ledere i TV 2s eierskap i fjor håvet inn 45 millioner kroner i lønn og pensjon, har kanalen knapt ressurser til å drive vanlig nyhetsjournalistikk, mener TV 2-veteran Pål T. Jørgensen.

(Anm: Pål T. Jørgensen fyrer løs mot Egmont-toppene: – Nyhetene i TV 2 er kraftig svekket. Samtidig som to ledere i TV 2s eierskap i fjor håvet inn 45 millioner kroner i lønn og pensjon, har kanalen knapt ressurser til å drive vanlig nyhetsjournalistikk, mener TV 2-veteran Pål T. Jørgensen. Det er deilig å være dansk eier i norske TV 2. Denne uken meldte Dagens Næringsliv at den totale kompensasjonen til ledergruppen var på 45 millioner kroner i fjor. Tallene inkluderer også pensjon. I ledergruppen sitter det to menn, konsernsjef Steffen Kragh (53) og finansdirektør Hans J. Carstensen. (aftenposten.no 30.3.2018).)

(Anm: Toppsjefene i TV 2-eier Egmont økte totallønnen til 45,4 millioner kroner: – Enormt umusikalsk (dn.no 27.3.2018).)

- Betalte 13,2 millioner kroner i sluttpakker - går over tre millioner i minus. NHST Media Group betalte millionbeløp for å gjøre opp med tidligere konsernsjef Gunnar Bjørkavåg og konserndirektør Svein-Thore Gran.

(Anm: Betalte 13,2 millioner kroner i sluttpakker - går over tre millioner i minus. NHST Media Group betalte millionbeløp for å gjøre opp med tidligere konsernsjef Gunnar Bjørkavåg og konserndirektør Svein-Thore Gran. I løpet av første halvår i 2018 har to av toppene i mediekonsernet NHST Media Group, som blant annet eier Dagens Næringsliv og Morgenbladet, forlatt selskapet. I januar trådte konsernsjef Gunnar Bjørkavåg (57) av, noen få måneder etter at han måtte beklage uttalelser gitt i forbindelse med en DN-artikkel om kvinneandel i mediebransjen. I starten av juli sluttet Svein-Thore Gran (56), som er konserndirektør for globale publikasjoner. (dn.no 15.7.2018).)

– NRK-direktør beholdt millionlønn etter at han ga seg. Tidligere distriktsdirektør i NRK Troms, Pål Hansen, beholdt millionlønna da han gikk over til å «jobbe på gulvet» som journalist.

(Anm: NRK-direktør beholdt millionlønn etter at han ga seg. Tidligere distriktsdirektør i NRK Troms, Pål Hansen, beholdt millionlønna da han gikk over til å «jobbe på gulvet» som journalist. Avisa iTromsø har fått innsyn i Hansens arbeidsavtale. Der kommer det fram at han som journalist i NRK tjener 1.012.900 kroner i året. Det er 425.000 kroner bedre betalt enn hans kolleger med gjennomsnittslønn i Norsk Journalistlag. – Jeg har fått samme behandling som andre sjefer i NRK har fått, etter å ha jobbet like lenge som jeg har jobbet. Jeg har ikke bedt om noe utover det. Jeg skjønner at en slik behandling også er ganske vanlig ellers i Medie-Norge etter man har sittet lenge som leder, sier han til avisa. (dn.no 30.5.2018).)

- Sjekk utbetalingene til 100 NRK-journalister: Over 30 journalister får over én million kroner fra NRK. 31 av NRKs journalister fikk over én million kroner fra statskanalen i fjor.

(Anm: Sjekk utbetalingene til 100 NRK-journalister: Over 30 journalister får over én million kroner fra NRK. 31 av NRKs journalister fikk over én million kroner fra statskanalen i fjor. Se oversikten over de 100 som fikk mest her. Tall Nettavisen har fått tilgang til fra NRK viser at 31 NRK-journalister fikk over én million kroner før skatt de siste tolv månedene. Ifølge tallene fikk 78 av 2119 NRK-journalister over 900.000 kroner. 184 personer fikk over 800.000 kroner. (nettavisen.no 13.6.2018).)

- Slik reagerer medie­politikerne på 79 million­lønninger i NRK: - Lederne bør ikke vokse seg inn i lønns­adelen.

(Anm: Slik reagerer medie­politikerne på 79 million­lønninger i NRK: - Lederne bør ikke vokse seg inn i lønns­adelen. - Jeg setter spørsmålstegn ved hvor nødvendig det er med «konkurransedyktige» lønninger på høyt nivå for å få gode ledere til NRK, sier Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen. (medier24.no 28.8.2018).)

- Vil vite hva NRK-ansatte tjener: Medie-Norge søker innsyn i NRK-lønningene. Etter at Nettavisen skrev om NRK-utbetalingene har flere store mediehus søkt innsyn i NRK-lønnen.

(Anm: Vil vite hva NRK-ansatte tjener: Medie-Norge søker innsyn i NRK-lønningene. Etter at Nettavisen skrev om NRK-utbetalingene har flere store mediehus søkt innsyn i NRK-lønnen. Etter det Nettavisen forstår ønsker nå flere store mediehus innsyn i NRK-lønningene etter at Nettavisen publiserte en artikkel om utbetalingene til 100 NRK-journalister. Nettavisen omtalte 13. juni utbetalingene som viser at 29 journalister fikk over én million kroner fra NRK det siste året. Les: 29 journalister fikk over en million kroner fra NRK. (…) Utleverte upresise tall Nettavisen får opplyst av NRK at tallene de utleverte nylig er for upresise i forhold til å gi et riktig bilde av lønnsnivået til NRK-journalistene.  (nettavisen.no 19.6.2018).)

- Nyt forslag: Fratag dårlige ledere retten til at lede. Søren Fibiger Olesen er formand i Krifa. Han mener, at dårlige ledere skal fratages retten til at lede, ligesom advokater bliver frataget deres praksis, hvis de misligholder deres ansvar.

(Anm: Nyt forslag: Fratag dårlige ledere retten til at lede. Søren Fibiger Olesen er formand i Krifa. Han mener, at dårlige ledere skal fratages retten til at lede, ligesom advokater bliver frataget deres praksis, hvis de misligholder deres ansvar. Krifa foreslår, at man skal kunne fratage dårlige ledere retten til at lede. Det vækker hverken genklang hos arbejdsgivere eller beskæftigelsesministeren. Har du oplevet at være mere end almindeligt utilfreds med en leder, er du ikke den eneste. Langt fra. Tæt på 8 af 10 danskere har haft en leder, som de slet ikke mener er egnet til at være leder, viser en spritny undersøgelse fra Kantar Gallup. Ville du ønske, at den pågældende leder ikke skulle være nogens chef, er du heller ikke alene. Hele 76 pct. mener, at dårlige ledere burde kunne fratages retten til at lede, fremgår det af samme spørgeundersøgelse. Det har fået ... (jyllands-posten.dk 27.5.2018).)

- Telenor-sjefen tjente over 14 millioner i 2017.

(Anm: Telenor-sjefen tjente over 14 millioner i 2017. Telenors toppsjef Sigve Brekke dro inn 14,1 millioner kroner i godtgjørelser i 2017, men tjente likevel mindre enn sjefen for Telenor-selskapet DTAC i Thailand. Brekke hadde en grunnlønn på 6,57 millioner kroner i fjor, en liten økning fra 2016. Bonusutbetalingen økte imidlertid fra 1 til 3 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv. Når man tar med pensjonsrettigheter og andre godtgjørelser, tjente Brekke til sammen 14,1 millioner kroner, viser selskapets årsrapport. (digi.no 4.4.2018).)

(Anm: Bonusfest for Thomas Wilhelmsen. Konsernsjef Thomas Wilhelmsen i Wilh. Wilhelmsen-gruppen fikk ni ganger så høy bonus i fjor som året før. (…) Samlet fikk konsernsjefen dermed rundt 13 millioner kroner i fjor, mens han i 2016 fikk syv millioner kroner. (dn.no 26.3.2018).)

- Kristin Skogen Lund tjente åtte millioner kroner i 2019. (- Schibsted-sjefens lønn var i overkant av fire millioner kroner i 2019, i tillegg kom alt av godtgjørelsene på i underkant av tre millioner.)

(Anm: Kristin Skogen Lund tjente åtte millioner kroner i 2019. Schibsted-sjefens lønn var i overkant av fire millioner kroner i 2019, i tillegg kom alt av godtgjørelsene på i underkant av tre millioner. Dette gjør henne også den best betalte i Schibsted-konsernet. Finansdirektør Ragnar Kårhus  tjente 2,4 millioner kroner. (investor.dn.no 3.4.2020).)

- NHO-direktøren får syv ganger mer i pensjon. (- Pensjonisten Ola og Kari nordmann kan se i møte 327.000 kroner årlig eller kroner 27.250 månedlig i pensjon.) (- Pensjonisten Skogen Lund får en utbetaling i dagens kroneverdi på rundt 2,2 millioner kroner årlig eller 180.000 kroner måneden.)

(Anm: NHO-direktøren får syv ganger mer i pensjon. NHO-direktøren og LO-lederen vil få mer i pensjon enn ni industriarbeidere til sammen. Nettopp pensjon er spørsmålet som avgjør om det blir streik søndag. Pensjonsstriden kan kaste Norge ut i storstreik søndag morgen. Selv vil LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-direktør Kristin Skogen Lund få henholdsvis nær 2,5 og nær 7 ganger så høy pensjon som en industriarbeider. (…) Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i Norge var i 2017 på 545.000 kroner. Pensjonisten Ola og Kari nordmann kan se i møte 327.000 kroner årlig eller kroner 27.250 månedlig i pensjon. (…) Pensjonisten Skogen Lund får en utbetaling i dagens kroneverdi på rundt 2,2 millioner kroner årlig eller 180.000 kroner måneden. (aftenposten.no 7.4.2018).)

- Blinde-topp tjente millioner på forbundssatsing. Bingo for Blindeforbund-topp: Assisterende generalsekretær Karsten Aak (...) i Norges Blindeforbund har tjent millioner privat på forbundets satsing på spill og bingo.

(Anm: Blinde-topp tjente millioner på forbundssatsing. Bingo for Blindeforbund-topp: Assisterende generalsekretær Karsten Aak, til høyre, i Norges Blindeforbund har tjent millioner privat på forbundets satsing på spill og bingo. Her er han under organisasjonens landsstyremøte på Hurdal syn- og mestringssenter sammen med tidligere generalsekretær, nå seniorrådgiver Gunnar Haugsveen. (dn.no 25.3.2018).)

- 700.000 i lønnskutt for Thommessen. (- På spørsmål fra Dagsavisen om hvordan det blir å gå ned 700.000 i lønn, svarer Thommessen som følger: – Det tror jeg at jeg skal klare. Det er fortsatt en god lønn på Stortinget.)

(Anm: 700.000 i lønnskutt for Thommessen. Mens stortingsrepresentantene tjener noe over 928.000 kroner i året, får stortingspresidenten tilsvarende godtgjørelse som statsministeren. Fra og med 1. mai 2017 var beløpet 1.631.346 kroner, ifølge Stortinget. På spørsmål fra Dagsavisen om hvordan det blir å gå ned 700.000 i lønn, svarer Thommessen som følger: – Det tror jeg at jeg skal klare. Det er fortsatt en god lønn på Stortinget. (nettavisen.no 8.3.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).

- Dagens lønnsnivå på Stortinget er 928.000 kroner: – Jeg synes det med fordel kunne vært justert noe. Høyres Michael Tetzschner tror vi går glipp av gode folkevalgte fra næringslivet.

(Anm: Dagens lønnsnivå på Stortinget er 928.000 kroner: – Jeg synes det med fordel kunne vært justert noe. Høyres Michael Tetzschner tror vi går glipp av gode folkevalgte fra næringslivet. Intervjuet ble først publisert i Dagsavisen lørdag 3. mars. Høyres Michael Tetzschner vil ha høyere lønn på Stortinget. – Samtidig ser jeg ulempen ved at vi diskuterer dette temaet akkurat nå som kompetent, påpasselig og samvittighetsfull omgang med folks innbetalte skatter og avgifter ikke preger nyhetene, sier Høyres Michael Tetzschner. Om ikke noe spesielt skjer, vil godtgjørelsen til en stortingsrepresentant passere én million kroner i løpet av denne stortingsperioden. Hvor mye bør de øverste folkevalgte tjene, mener du? (…) – Jeg tror vi rett og slett går glipp å få tilgang på personer med næringslivs- eller fagfolk som gjerne kunne tenke seg være med i politikken, og som aksepterer å gå litt ned i lønn, men hvor det er grense for hvor mye av sin nåværende levestandard de vil oppgi. Med interesse ser jeg at enkelte av våre opposisjonspartier har rådgivere som ligger over, ja inntil 35 prosent over, representantenes lønn. (abcnyheter.no 10.3.2018).)

- 4.000 i staten tjener mer enn de folkevalgte. Det er flere tusen ansatte i staten som tjener mer enn stortingspolitikerne. Stortingsrepresentantene har en inntekt på 928.602 kroner. De må se hele 4.326 statsansatte over seg på lønnsstatistikken.

(Anm: 4.000 i staten tjener mer enn de folkevalgte. Det er flere tusen ansatte i staten som tjener mer enn stortingspolitikerne. Stortingsrepresentantene har en inntekt på 928.602 kroner. De må se hele 4.326 statsansatte over seg på lønnsstatistikken. Det viser en oversikt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet bestilt av stortingsrepresentant Rigmor Aasrud (Ap). Kort fortalt er dette blant annet snakk om ledere i statlig forvaltning og embetsverk, ledere i departementene og i det statlige byråkratiet landet rundt, som Fylkesmannen og universitetsledere. Samtidig tjener 372 statsansatte mer enn statsrådslønn, som er ca. 1,3 millioner kroner. Oversikten viser også at 129 statsansatte tjener mer enn statsminister Erna Solberg. Hun har en lønn på drøye 1,6 millioner kroner. Les også:Vill lederlønnsvekst i staten (dagsavisen.no 24.1.2018).)

– Snart har alle politikerne i denne salen millionlønn. Stortingsrepresentantene har hatt en rivende lønnsutvikling.

(Anm: Snart har alle politikerne i denne salen millionlønn. Stortingsrepresentantene har hatt en rivende lønnsutvikling. Denne stortingsperioden passerer de 169 representantene én million kroner i lønn. (…) Bare i løpet av den siste perioden, fra 2013 til 2017, økte stortingslønna fra 836.579 til 928.602 kroner. (dagsavisen.no 22.2.2018).)

–  Kommunal rådgiver får tilnærmet millionlønn for å jobbe én dag i uka. En dag i uken skal tidligere Marnardal-rådmann Hans Stusvik jobbe som rådgiver i kommunen – men motta full lønn.

(Anm: Kommunal rådgiver får tilnærmet millionlønn for å jobbe én dag i uka. En dag i uken skal tidligere Marnardal-rådmann Hans Stusvik jobbe som rådgiver i kommunen – men motta full lønn. – Det er en stilling som er opprettet etter initiativ og ønske fra ham, sier ordfører i Marnardal, Helge Sandåker til Fædrelandsvennen. Tirsdag skal formannskapet i kommunen behandle og trolig godkjenne avtalen. Den oppsto etter at Hans Stusvik i februar gikk av som prosjektleder for sammenslåingsprosessen mellom Mandal, Marnardal og Lindesnes. (nettavisen.no 12.3.2018).)

– Rådmenn tjener dobbelt så mye som kommuneansatte flest. (- Mens statsminister Erna Solberg hever drøyt 1,6 millioner kroner årlig, vil rådmann Hans Reidar Ness i den nye storkommunen i Moss få 1,5 millioner.)

(Anm: Rådmenn tjener dobbelt så mye som kommuneansatte flest. Rådmenn nærmer seg lønn på statsrådsnivå. (…) Puster Erna i nakken En gjennomgang Kommunal Rapport gjorde i fjor vår, viste også at kommunetoppene har til salt i grøten. Faktisk hadde 21 kommunale og fylkeskommunale ledere i Norge høyere inntekt enn statsrådene ifølge gjennomgangen. Den nye rådmannen i Moss er blant dem som puster statsministeren i nakken på lønn. Mens statsminister Erna Solberg hever drøyt 1,6 millioner kroner årlig, vil rådmann Hans Reidar Ness i den nye storkommunen i Moss få 1,5 millioner. FriFagbevegelse publiserte fredag en oversikt over lønnsnivået i hele Kommune-Norge, hvor du kan sjekke lønna din kommune. Oversikten viser at gapet er stor mellom lederlønningene og lønna til vanlige ansatte i enkelte kommuner, skriver nettavisen. (dagsavisen.no 16.4.2018).)

–  Helsetoppenes millionavtaler. Klikk på person for å se detaljer. I 2010 sa Erna Solberg at hun var kritisk til de lukrative lønnsavtalene i helse-Norge. Avtalene burde ettergås, sa Høyre-lederen. (- Statsministeren ønsker ikke å kommentere sine tidligere uttalelser eller saken for øvrig.)

(Anm: Helsetoppenes millionavtaler. Klikk på person for å se detaljer. I 2010 sa Erna Solberg at hun var kritisk til de lukrative lønnsavtalene i helse-Norge. Avtalene burde ettergås, sa Høyre-lederen. – Jeg mener det er grunn til å spørre om vi fortsatt skal ha den type ansettelseskontrakter for ledere i det offentlige. Men i dag tjener 22 av 28 administrerende helsedirektører mer enn henne. Solberg tjener 1,63 millioner i året. Alle direktørene, med unntak av én, tjener mer enn helseminister Bent Høie (H), som har en lønn på 1,3 million. Statsministeren ønsker ikke å kommentere sine tidligere uttalelser eller saken for øvrig. (vg.no 12.3.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Tallene viser at 133 av de i alt 141 lederne har en årslønn på over en million kroner. (- Gjennomsnittslønnen ligger på i overkant av 1,3 millioner kroner.)

(Anm: 133 av 141 helseledere har millionlønn. De aller fleste i ledergruppene ved sykehusene i Helse Sør-Øst har millionlønn, og det gjelder ikke bare topplederne. NRK har fått innsyn i lønnen til ledergruppene ved alle helseforetakene i Norges største helseregion, Helse Sør-Øst. Tallene viser at 133 av de i alt 141 lederne har en årslønn på over en million kroner. Gjennomsnittslønnen ligger på i overkant av 1,3 millioner kroner. De fleste arbeidstakere som nå forhandler om lønn, kan se langt etter lønninger i samme størrelsesorden. Det er 11 helseforetak i denne helseregionen, inklusive Sykehuspartner og Sykehusapotekene. De fleste helseforetakene omfatter flere sykehus. (nrk.no 14.3.2018).)

- Avgått sykehusdirektør får ett års etterlønn. Avgått sykehusdirektør Just Ebbesens sluttavtale er klar. (…) Ebbesen får nær 1,8 millioner i etterlønn, viser fratredelsesavtalen mellom Sykehuset Østfold HF og Just Ebbesen.

(Anm: Avgått sykehusdirektør får ett års etterlønn. Avgått sykehusdirektør Just Ebbesens sluttavtale er klar. (…) Ebbesen får nær 1,8 millioner i etterlønn, viser fratredelsesavtalen mellom Sykehuset Østfold HF og Just Ebbesen. Som Dagens Medisin skrev forrige uke, valgte Just Ebbesen å tre ut av stillingen som administrerende direktør i Sykehuset Østfold fra tirsdag 24. april. (dagensmedisin.no 30.4.2018).)

– Kreft, penger og juks. Drammen Sykehus jukset med kreftprøvene i 14 år. Offisielt var det én mann som fikk skylden. Men i stedet for å få sparken, ble han i hemmelighet belønnet med en millionsluttpakke. (- Hun rister på hodet. – At han går ut med en gullkantet sluttpakke … Det er så ufint at jeg mangler ord.)

(Anm: Kreft, penger og juks. Drammen Sykehus jukset med kreftprøvene i 14 år. Offisielt var det én mann som fikk skylden. Men i stedet for å få sparken, ble han i hemmelighet belønnet med en millionsluttpakke. (…) Lise Ørbech var i mange år seksjonsleder ved avdeling for patologi. For første gang skal hun fortelle hva som skjedde da hun bestemte seg for å varsle om det hun oppfattet som svært alvorlige forhold ved avdelingen. (…) Millionavtalen Men hva skjedde med avdelingssjefen? Brennpunkt har tilgang til en avtale som ble skrevet i november i fjor. Med avdelingssjefen. Som altså burde ha fått avskjed, ifølge foretakets egen advokat. Almlid er ikke like kontant når han blir forelagt dokumentet som viser at den omstridte avdelingssjefen har fått ei sluttpakke begrenset oppad til nesten 1,4 millioner kroner. (…) Belønningen 18. april i år vedtok styret i Vestre Viken Helseforetak at det nekter å betale boten fra politiet. Det fortrekker heller en rettssak. Helseforetaket er misfornøyd med at saken mot avdelingssjefen er henlagt og ønsker at retten skal vurdere hans rolle i kodejukset. Samtidig har det altså gitt ham ei solid sluttpakke. (…) Lise Ørbech er rystet over at den tidligere avdelingssjefen ble belønnet med en millionsluttpakke. (…) Hun rister på hodet. – At han går ut med en gullkantet sluttpakke … Det er så ufint at jeg mangler ord. (nrk.no 1.5.2018).)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

- Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen / velstanden, sier Oxfam.

(Anm: Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen / velstanden, sier Oxfam. Gapet mellom de superrike og resten av verden ble utvidet i fjor, idet rikdommen / velstanden fortsetter å eies av en liten minoritet, ifølge Oxfam. (…) Det skyldes skatteunndragelser, firmaers innflytelse på politikken / lovverket, uthuling av arbeidstakerrettigheter og kostnadsbesparelser for utvidelse av gapet. (…) Uakseptabelt. (bbc.com 22.1.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Helsepolitikere reagerer på etterlønn for avgått sykehusdirektør. (- 54 år gamle Tor Ingebrigtsen beholder lønnen sin på nesten 1,9 millioner kroner ut året, hvor han også har studiepermisjon, etter å ha gått av som direktør for Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Etter det betaler de 85 prosent av lønnen frem til han velger å pensjonere seg.)

(Anm: Helsepolitikere reagerer på etterlønn for avgått sykehusdirektør. Kjersti Toppe (Sp) og Olaug Bollestad (KrF) vil se nærmere på sluttavtaler på norske sykehus etter å ha sett etterlønnen til tidligere UNN-direktør. 54 år gamle Tor Ingebrigtsen beholder lønnen sin på nesten 1,9 millioner kroner ut året, hvor han også har studiepermisjon, etter å ha gått av som direktør for Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Etter det betaler de 85 prosent av lønnen frem til han velger å pensjonere seg, går det frem av sluttavtalen som NRK har fått tilgang til. Forutsetningen er at han jobber enten på sykehuset i Tromsø som rådgiver, eller på UiT som professor. (aftenposten.no 14.2.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Usunn økonomi. Skrekklønna til sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen er bare et symptom på en sykdom som har angrepet store deler av samfunnets vitale organer. (dagsavisen.no 16.2.2018).)

(Anm: Høie om UNN-direktørens sluttavtale: – Synes ikke å være i strid med reglene. Helseministeren har fått en redegjørelse fra Helse Nord om den avgåtte UNN-direktørens arbeidsavtale. (dagensmedisin.no 15.2.2018).)

- Vanlige folk kan havne i fengsel. (- Toppene slipper unna.)

(Anm: - Vanlige folk kan havne i fengsel. Toppene slipper unna. En Nav-bruker ville blitt politianmeldt, påpeker Arbeiderpartiet etter Sivertsen-skandalen. SV sier den ferske statsråden mangler moral og dømmekraft. Dagbladet avslørte før helgen at Sivertsen søkte om - og fikk - 120 000 kroner i etterlønn da han ble statssekretær i november i fjor. Dette på tross av at Sivertsen gikk rett inn i ny jobb i regjeringen. (dagbladet.no 20.2.2020).) 

- Adresseavisen mener. Skyhøy etterlønn uakseptabelt. (- Han har gått av som direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge og beholder lønna på nesten 1,9 millioner kroner ut året, mens han har studiepermisjon. Deretter er han garantert en inntekt på over 1,6 millioner kroner til han selv velger å gå av med pensjon.)

(Anm: Adresseavisen mener. Skyhøy etterlønn uakseptabelt. Sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen i Tromsø måtte trekke seg fra stillingen etter en opprivende konflikt. Nå er han sikret svært god lønn helt til han velger å pensjonere seg. Det er ikke rart det kommer kraftige reaksjoner på en slik bruk av skattepengene. (…) Han har gått av som direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge og beholder lønna på nesten 1,9 millioner kroner ut året, mens han har studiepermisjon. Deretter er han garantert en inntekt på over 1,6 millioner kroner til han selv velger å gå av med pensjon. (…) Skyhøye lederlønninger skaper mye motstand blant folk. Når godt betalte ledere i tillegg får ei etterlønn som ingen vanlige lønnsmottakere kan drømme om, blir reaksjonene svært sterke. Særlig i det offentlige er dette problematisk. Det må helseministeren ta hensyn til. LES OGSÅ: Sykepleierforbundet mener avgangen er trist. (adressa.no 16.2.2018).)

(Anm: – Langt utover det som er etisk riktig. – Uetisk og umusikalsk med skyhøye lønnsavtaler til sykehusledere, mener stortingsrepresentantene Olaug Bollestad (Krf) og Bård Hoksrud (Frp). (dagensmedisin.no 15.2.2018).)

- Norske toppsjefar tener ei vanleg norsk årslønn på under ein månad. (- Toppleiarane i dei 100 største selskapa i Norge har ei årleg snittløn på omtrent 6,7 millionar kroner. Det er 13 gongar så mykje som den norske gjennomsnittsløna på 524.600 kroner.)

(Anm: Norske toppsjefar tener ei vanleg norsk årslønn på under ein månad. Så kort tid bruker toppleiarane i dei største selskapa i Norge på å tene inn ei norsk gjennomsnittsløn. (…) Reknestykket viser at ein toppleiar i løpet av knappe 21 arbeidsdagar har tent like mykje som ein gjennomsnittleg tilsett. 30. januar er dermed årets kaksedag. Med i reknestykket er fast årsløn, bonus og andre godtgjeringar. I år har vi i tillegg valt å inkludere verdien av aksjebasert avløning, der det er oppgitt. Toppleiarane har vi henta frå Kapitals liste over landets største selskap etter omsetning. Så mykje tener dei Toppleiarane i dei 100 største selskapa i Norge har ei årleg snittløn på omtrent 6,7 millionar kroner. Det er 13 gongar så mykje som den norske gjennomsnittsløna på 524.600 kroner. Toppleiarane tener i gjennomsnitt 3.431 kroner i timen. Dagsløna er 25.736 kroner. (dagsavisen.no 29.1.2018).)

– Slik kan en dårlig leder avsløres før han blir leder. (- Og det må man, for etterpå er de nesten umulig å bli kvitt).

(Anm: Slik kan en dårlig leder avsløres før han blir leder. (Og det må man, for etterpå er de nesten umulig å bli kvitt). Dårlig ledelse koster. Dårlig ledelse gjør også at medarbeiderne får en mer negativ oppfatning av selve organisasjonen. Medarbeiderne blir derfor blir mindre stolte og lojale, og de snakker mindre positivt om organisasjonen utad. (dn.no 29.10.2017).)

- Godt betalte syndebukker. GIKK AV: Både direktør Pål Sommernes i Renovasjonsetaten (t.v) og Boligbygg-direktør Jon Carlsen gikk av, og fikk umiddelbart tilbud om ny stilling i kommunen. Oslo kommune betaler millioner av kroner til direktører som går av etter kommunale skandaler.

(Anm: Godt betalte syndebukker. GIKK AV: Både direktør Pål Sommernes i Renovasjonsetaten (t.v) og Boligbygg-direktør Jon Carlsen gikk av, og fikk umiddelbart tilbud om ny stilling i kommunen. Oslo kommune betaler millioner av kroner til direktører som går av etter kommunale skandaler. - To ganger i 2017 har det rødgrønne byrådet løst skandalesaker på samme måte: - Renovasjonssjef Pål A. Sommernes måtte gå av etter søppelskandalen, men fikk straks ny jobb med samme lønn i kommunen. - Direktør Jon Carlsen i Boligbygg går av etter korrupsjonsanklager mot foretaket, men får ny jobb med samme lønn i kommunen. Eller som det heter i pressemeldingen fra Boligbygg: «Jon Carlsen vil i forståelse med styret fratre sin stilling som daglig leder i Boligbygg Oslo KF. Han slutter i selskapet den 20. desember og vil tiltre ny stilling i Oslo kommune på nyåret». (stavrum.blogg.no 19.12.2017).)

- Får med seg 1,5 milliarder. Donald Trumps utenriksministerkandidat Rex Tillerson får med seg en kjempesum fra ExxonMobil.

(Anm: Får med seg 1,5 milliarder. Donald Trumps utenriksministerkandidat Rex Tillerson får med seg en kjempesum fra ExxonMobil. (…) Selskapet melder onsdag at de har inngått en avtale med Tillerson om at dersom han blir minister skal han få med seg fond verd 180 millioner dollar, rundt 1,5 milliarder norske kroner. (dn.no 4.1.2017).)

- Mennene som styrer to av Wall Streets største banker hadde i fjor en årslønn på over 150 millioner dollar, eller 1,2 milliarder kroner, hver.

(Anm: Wall Street-topper tjente 2,5 milliarder kroner - takket være Trump. Mennene som styrer to av Wall Streets største banker hadde i fjor en årslønn på over 150 millioner dollar, eller 1,2 milliarder kroner, hver. Børsfesten etter at Donald Trump ble valgt til president i fjor, har gitt gode tider for to av de aller fremste finansmennene i verden. (nettavisen.no 24.7.2017).)

- Mindre end et år efter sit farvel tjener Obama kassen på Wall Street. Som præsident skældte han ud på bankernes "fat cats" Nu tjener han penge på dem. (- Den tidligere præsident accepteret flere anmodninger fra Wall Street-banker om at stille op til arrangementer som hovedtaler. Ifølge Bloomberg vil Obama bare på en måned hive 1,2 mio. dollar ind i ekstra indtjening på den måde.)

(Anm: Mindre end et år efter sit farvel tjener Obama kassen på Wall Street. Som præsident skældte han ud på bankernes "fat cats" Nu tjener han penge på dem. Som præsident var Barack Obama ofte kritisk over for bankfolk. »Jeg stillede ikke op som præsident for at hjælpe en flok ”fat cat” bankfolk på Wall Street,« sagde han i et berømt citat fra et 60 Minutes-interview i slutningen af sin første periode, som var mærket af finanskrisen. I interviewet skældte Obama også ud over, at mange bankfolk blev ved med at hæve bonusser på 10-20 mio. dollar, selvom de var med til at udløse krisen. (jyllands-posten.dk 21.9.2017).)

(Anm: Obamas regjering varsler kamp mot skatteparadiser og hemmelighold (aftenposten.no 6.5.2016).)

- Den nye Lundbeck-chefs store hovedpine. To af Lundbecks absolutte topfolk har realiseret enorme aktiegevinster kort tid før, at selskabet er på vej ind i en helt ny fase.

(Anm: Den nye Lundbeck-chefs store hovedpine. To af Lundbecks absolutte topfolk har realiseret enorme aktiegevinster kort tid før, at selskabet er på vej ind i en helt ny fase. Investorerne kan godt forstå aktiesalgene, fordi de er bekymrede på medicinalselskabets vegne. (medwatch.dk 28.11.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustrien (Big Pharma) er bedt om å rapportere om linker mellom prising og utbebetalinger. Intergovernmental Center for Corporate Responsibility (ICCR) har oppfordret legemiddelfirmaer, blant annet AbbVie, Amgen, Biogen, Bristol-Myers Squibb og Eli Lilly, til regelmessig å opplyse om det finnes en sammenheng mellom strategier for legemiddelprising og kompensasjonsplaner for ledere /direktører, rapporterte Bloomberg onsdag.)

  • Big Pharma Is Urged to Report on Links Between Pricing and Pay. The Interfaith Center on Corporate Responsibility (ICCR) has urged drugmakers, including AbbVie, Amgen, Biogen, Bristol-Myers Squibb and Eli Lilly, to regularly disclose whether a link exists between drug-pricing strategies and executive-compensation plans, Bloomberg reported Wednesday.
  • "An executive compensation incentive program reliant on revenue growth solely from drug price increases is a risky and unsustainable strategy," the group remarked, adding "the investors view executive incentive programs as a governance tool designed to ensure adequate oversight of risk and alignment of corporate strategies with mission."
  • According to proxy filings, bonuses for the CEOs of the five drugmakers were all tied to revenue and earnings targets.
  • Eli Lilly spokeswoman Lauren Zierke said the company is working to "identify solutions so medicine is accessible and affordable to those who need it," continuing "we have had a productive relationship and dialog with ICCR over time and will continue to engage with them." (firstwordpharma.com 13.12.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Selskaper med kvinner i toppen doblet avkastningen.

(Anm: Selskaper med kvinner i toppen doblet avkastningen. Nordeas Robert Næss studerte 11.000 selskaper og fant en soleklar trend – selskaper med kvinner som sjef eller styreleder ga dobbelt avkastning. (…) Det kan være at kvinner rett og slett er best egnet til å skape avkastning. En annen mulighet ligger i at kun 400 av 11.000 bedrifter har en kvinne på toppen. (dn.no 6.8.2017).)

- Flere kvinnelige ledere gir lavere lønnsomhet. Høyere kvinneandel blant ledere øker sykefraværet. Det gir lavere lønnsomhet i bedriftene.

(Anm: Thomas Lange, doktorgradskandidat, Norges Handelshøyskole og Anne May Melsom, PhD i sosiologi. Flere kvinnelige ledere gir lavere lønnsomhet. Høyere kvinneandel blant ledere øker sykefraværet. Det gir lavere lønnsomhet i bedriftene. Resultatene av forskningen støtter ikke ideen om at en mer variert kjønnssammensetning i lederstillinger gir positive utslag i lønnsomheten, all den tid sykefraværet øker signifikant ved høyere andel kvinnelige ledere. (dn.no 14.9.2019).)

- Ny, svensk forskning på kvinnekvoter overrasker. (- Kvoter mot middelmådige menn.)

(Anm: Ny, svensk forskning på kvinnekvoter overrasker. Kjønnskvotering kan på sikt øke kompetansenivået i viktige stillinger, ikke bare ved at flere dyktige kvinner kommer inn i møterommene, men også fordi middelmådige menn blir fortrengt. Kvoter mot middelmådige menn. (dn.no 14.9.2017).)

- Kvinnelige ledere tjener kun 77 prosent av mannlige lederes lønn.

(Anm: Kvinnelige ledere tjener kun 77 prosent av mannlige lederes lønn. En fersk undersøkelse fra Norsk Ledelses barometer viser at kvinnelige ledere i snitt tjener 77 prosent av det mannlige ledere gjør. – Det er vanskelig å komme utenom kjønnsdiskriminering, sier forsker Eivind Falkum i Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Det er organisasjonen Lederne som står bak undersøkelsen. Forbundsleder i organisasjonen, Audun Ingvartsen, tror individuelle lønnsforhandlinger har noe av skylden. (hegnar.no 13.8.2017).)

- Menn tjener 20 prosent mer enn kvinner i finans.

(Anm: Menn tjener 20 prosent mer enn kvinner i finans. Disse fem tiltakene skal minske lønnsgapet. – Finansbransjen er en versting, sier nestleder Bente H. Espenes i Finansforbundet. Nå skal flere bedrifter bli like gode på likelønn og likestilling som Sparebanken Sogn og Fjordane. (dn.no 13.2.2018).)

- Kvinner tjener bare 86 prosent av menns lønn.

(Anm: Kvinner tjener bare 86 prosent av menns lønn. Forskjellene er størst for heltidsansatte og for dem med høyere utdanning, viser nye SSB-tall. (dn.no 5.12.2017).)

- Dette tjener Norges best betalte politimester. TOPPEN: På lønnstoppen i politi-Norge: Politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo politidistrikt har en årslønn på 1 556 480 kroner.

(Anm: Dette tjener Norges best betalte politimester. TOPPEN: På lønnstoppen i politi-Norge: Politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo politidistrikt har en årslønn på 1 556 480 kroner. Kvinner på bunnen På spørsmål om hvorfor politimester Ellen Katrine Hætta og Politihøgskolesjef Nina Skarpenes ligger nederst, svarer POD: – Det er riktig at de to laveste lønnede er kvinner, men 4 av de 6 med lønn i det laveste sjiktet mellom 1.177.600 og 1.198.080 er menn, svarer sekssjonssjef Frode Aarum. Politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark politidistrikt er dårligst betalt av landets politimestere. Politiets Fellesforbund (PF) synes det er bra at politimesterne lønnes som de gjør. (tv2.no 18.11.2017).)

- Advokat tjente 16 mill. på å være mellommann. Advokat Frode Vilster Sørli har tjent 16 millioner på å være mellommann i direkte boligsalg til Oslo kommune.

(Anm: Advokat tjente 16 mill. på å være mellommann. Advokat Frode Vilster Sørli har tjent 16 millioner på å være mellommann i direkte boligsalg til Oslo kommune. DNs undersøkelser viser at rundt hver femte leilighet Oslo kommune har handlet de siste årene er blitt kjøpt gjennom advokat Frode Vilster Sørlis advokatkontor. Avisen skriver at gjennom en innsynsprosess DN har hatt med Boligbygg siden begynnelsen av august, fremkommer det at 570 millioner offentlige kroner har passert klientkontoer hos advokaten i Wergelandsveien. Og Sørli har tjent svært godt på transaksjonene. (hegnar.no 21.10.2017).)

(Anm: Ukjent Oslo-advokat tjente 53,4 millioner kroner. 92 personer slo til med inntekter på mer enn 10 millioner kroner. Finansavisens ligningsliste over landets forretningsadvokater bikker i år 1.500 partnere fordelt på 102 selskaper fordelt på nesten hele Norge. (…) De 1.508 partnerne hadde i fjor en samlet lignet inntekt på 5.238.835.462 kroner. Det gir en gjennomsnittsinntekt på 3.483.368 kroner, som er på samme nivå som i fjor. Trolig skyldes det at listen inneholder mange nye navn som trekker ned snittet, for ser man på Topp 1.000-indikatoren, altså hva nummer 1.000 på listen tjener, så har den gått opp med 310.000 kroner – tilsvarende 22 prosent. (dn.no 18.11.2016).)

- DNB vil kreve kvinnelige advokater. DNB kjøper advokattjenester for 150 millioner i året. Banken prioriterer advokatfirmaer som aktivt satser på å få frem kvinnelige ledere og partnere. (- Nesten utelukkende fra menn i aldersgruppen 45 til 65 år, sier Moen.)

(Anm: DNB vil kreve kvinnelige advokater. DNB kjøper advokattjenester for 150 millioner i året. Banken prioriterer advokatfirmaer som aktivt satser på å få frem kvinnelige ledere og partnere. Juridisk direktør Audun Moen (47) har grublet på hvordan det ville ha vært å klare seg uten advokatkollegene internt i Norges største bank. Da måtte DNB hentet alle juridiske råd utenfra. – Nesten utelukkende fra menn i aldersgruppen 45 til 65 år, sier Moen. Han sammenligner partnere hos de store advokatfirmaene med forretningsjus som spesialfelt. Banken er i ferd med å nå målet om at halvparten av advokatene skal være kvinner. Nå mener Moen at advokatbransjen selv må rydde opp. – Rundt 70 prosent av jusstudentene er kvinner. Det reflekteres ikke i bransjen ennå. Jeg tror miljøer som er mannsdominerte, vil sakke akterut om bare få år, sier Moen. (dn.no 12.7.2017).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

– Velger feil folk til lederjobber 82 av 100 ganger. – Bedrifter er altfor dårlige på å rekruttere de rette personene til lederstillinger, sier ledereksperter.

(Anm: – Velger feil folk til lederjobber 82 av 100 ganger. – Bedrifter er altfor dårlige på å rekruttere de rette personene til lederstillinger, sier ledereksperter. To av tre amerikanske arbeidstagere er uengasjert på jobben, ifølge en ny undersøkelse fra Gallup. Dårlige sjefer må ta en stor del av skylden, ifølge studien. Gallups managing partner Larry Emond sier ifølge Money-ish at bare ti prosent av oss er «født» leder. Resten må lære seg å lede, men selskapene gjør ofte feil når de plukker folk til seniorroller. Emond peker på data som indikerer at bedrifter velger feil folk til lederjobber i hele 82 prosent av tilfellene. – Vi er blitt dummere når det kommer til å forstå hva som skal til for å bli en god sjef, sier Peter Cappelli, professor i ledelse ved Wharton School of University i Pennsylvania i USA. Han påpeker at selskaper må investere mer i opplæring og utvikling av fremtidige ledere. (dn.no 28.8.2017).)

- Alibaba-sjefen tror toppsjefen er en robot om 30 år. Milliardær og Alibaba-sjef Jack Ma tror toppsjefen erstattes av roboter.

(Anm: Alibaba-sjefen tror toppsjefen er en robot om 30 år. Milliardær og Alibaba-sjef Jack Ma tror toppsjefen erstattes av roboter. (…) – Om 30 år er kanskje en robot på forsiden av Times Magazine, som kårer årets beste CEO. De husker bedre enn oss, de regner raskere enn oss og de vil ikke bli sint på konkurrenten, sa Ma ifølge CNBC. (e24.no 25.4.2017).)

- Nå øker NRK-lønningene. Dette tjener de på Marienlyst. (- Fra TV 2 kom også Dyveke Sandtorv Nilssen til jobb som nyhetssjef og en lønn på 884.750 kroner. - På direktørnivå har det etablert seg et nivå på rundt 1,5 millioner kroner.)

(Anm: Nå øker NRK-lønningene. Dette tjener de på Marienlyst. – NRK er i ferd med å bli lønnsledende, mener Dagbladet-sjef John Arne Markussen. – Taper gode hoder i lønnskamp mot NRK (…) Nå er det flere tegn som kan tyde på at NRK nå holder på å løfte lønnsnivået – særlig på mellomleder – og redaktørnivå. Men også på lavere nivå, viser tallene Medier24 har fått innsyn i: - Da NRK i vår ansatte TV 2-profil Yama Wolasmal som journalist og programleder, fikk han en fastlønn på 655.000 kroner. Det er langt over snittet, både for hele bedriften og for ansatte med sammenlignbar ansiennitet. Gjennomsnittlig fastlønn for ansatte med 16 års ansiennitet var i fjor 527.968. - Fra TV 2 kom også Dyveke Sandtorv Nilssen til jobb som nyhetssjef og en lønn på 884.750 kroner. - På direktørnivå har det etablert seg et nivå på rundt 1,5 millioner kroner. (aftenposten.no 21.9.2017).)

- NRK og finansiering: NRK er politikernes bortskjemte drittunge.

(Anm: NRK og finansiering: NRK er politikernes bortskjemte drittunge. Ufordragelig felleseie. Hva kommer det av? Hver gang noen tillater seg å komme med en kritisk bemerkning om NRK – enten det er snakk om institusjonens altfor dominerende plass i mediebransjen, om finansiering, lønnsnivåer, eller hvordan man løser programoppgaver så går NRK i skyttergraven. Et hvert forsøk på diskusjon om virksomhetsutøvelsen blir føyset til side, nærmest som utidig innblanding. (dagbladet.no 10.10.2017).)

- NRKs mangfoldige oppdrag. Verken NRKs eller Dagbladets innhold har noen verdi, hvis det ikke treffer et publikum. SLÅR TILBAKE: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen slår tilbake etter kritikken fra Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen.

(Anm: NRKs mangfoldige oppdrag. Verken NRKs eller Dagbladets innhold har noen verdi, hvis det ikke treffer et publikum. SLÅR TILBAKE: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen slår tilbake etter kritikken fra Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen. (…) En allmennkringkaster som ikke har høy tillit og som ikke blir brukt av mange - hver eneste dag - er ikke lenger allmenn, har ikke lenger evnen til å bidra til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å medvirke i demokratiske prosesser. Derfor har NRK et oppdrag som skal sikre hele befolkningen fri tilgang til et sjangermessig bredt spekter av medieinnhold. (nrk.no 11.10.2017).)

- Her er lønnstoppen i NRK: 73 ansatte tjener over 1 million kroner - langt over snittet for norske redaktører. - God inspirasjon til lønnsoppgjøret, sier klubbleder. Sjekk hele lista her. (- Langt over redaktørsnittet. På forespørsel til NRK har vi altså fått innsyn i og oversikt over alle ansatte som har over 1 million kroner i lønn.)

(Anm: Her er lønnstoppen i NRK: 73 ansatte tjener over 1 million kroner - langt over snittet for norske redaktører. - God inspirasjon til lønnsoppgjøret, sier klubbleder. Sjekk hele lista her. – Disse 73 personene utgjør cirka to prosent av våre ansatte, og vi er landets største mediebedrift med 3500 ansatte. Jeg mener den lista egentlig bekrefter at vi har et ganske moderat lønnsnivå i NRK. Det sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen om lista Medier24 i dag kan presentere, over hvor mange ansatte i bedriften som tjener over 1 million kroner. (…) Snittet for disse er 1,2 millioner kroner, og halvparten av dem ligger mellom 1 og 1,1 millioner kroner. Men det er - som omtalt i vår sak forrige uke - også ni medarbeidere med over 1,5 millioner i lønn. Her troner naturlig nok kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen øverst, med 2,9 millioner kroner i lønn. De 73 best betalte tjener forøvrig langt mer enn snittet i bedriften. For de 1500 NJ-organiserte i NRK var den gjennomsnittlige fastlønn i fjor på 538.790 kroner. (medier24.no 29.9.2017).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Kuttet ut bonus – sykefraværet stupte. If har fjernet både bonus og andre salgsincentiver til forsikringsrådgiverne. Resultat: 30 prosent lavere sykefravær, langt større tilfredshet med arbeidsgiveren – og flere kunder. (dn.no 28.5.2017).)

- Klar Trump-effekt på toppleder-lønningene i USA. (- Snittlønnen til de 200 best betalte topplederne i USA var i fjor på svimlende 165,2 millioner kroner.)

Klar Trump-effekt på toppleder-lønningene i USA
dn.no 27.5.2017
Snittlønnen til de 200 best betalte topplederne i USA var i fjor på svimlende 165,2 millioner kroner.

Etter at Donald Trump vant presidentvalget i november har aksjemarkedet fått seg et solid løft i USA: Fra 7. november og frem til fredag har S&P 500 steget med 13,4 prosent, Nasdaq Composite er opp 20,2 prosent, mens Dow Jones-indeksen er 15,5 prosent høyere. (…)

Og «Trump-løftet» har forplantet seg videre til topplederlønningene, skriver The New York Times, som har fått rådgivningsselskapet Equilar til å utarbeide en liste over de 200 best betalte topplederne i USA i 2016 målt etter verdien av den totale lønnspakken.

Se hele listen her (ekstern lenke).

Investorene har begeistret seg over aksjefesten, men mange toppsjefer i USA har også hatt god grunn til å gni seg i hendene. Årsaken er at høyere aksjepriser kan føre til høyere topplederlønninger, selv om selskapsresultatene ikke nødvendigvis er noe å rope hurra for. Dette ser ut til å være tilfelle for mange selskaper akkurat nå, ifølge The New York Times. (…)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Han tjente like mye som 1.800 Storebrand-ansatte. Selv om toppsjefene i de største selskapene i USA lønnsmessig har moderert seg noe, drar de beste betalte fortsatt inn astronomiske summer. En som har særdeles gode lønnsvilkår er Google-sjef Sundar Pichai. Sundar Pichai dro totalt inn 199,7 millioner dollar i fjor (1,72 milliarder kroner), skriver CNN Money. Det er til sammenligning omtrent likt med de totale lønnskostnadene til rundt 1.800 ansatte i Storebrand i 2015.) (dn.no 3.5.2017).)

(Anm: Går av som LO-leder – men beholder lønnen. Gerd Kristiansen (61) får full lønn på 1,2 millioner kroner årlig de neste tre årene etter at hun denne uken går av som LO-leder. Systemet har vært brukt for avgåtte LO-ledere i flere tiår. (dn.no 9.5.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

- Fagblad: Norske toppledere tjener en gjennomsnittlig årslønn på 23 dager

Fagblad: Norske toppledere tjener en gjennomsnittlig årslønn på 23 dager
vg.no 2.2.2017
Hittil i år har en norsk toppleder tjent like mye som en vanlig ansatt i Norge tjener i løpet av et helt år, ifølge FriFagbevegelse. – Bekymringsfullt, men vanskelig å gjøre noe med, sier professor.

Mens den norske gjennomsnittslønnen  ligger på 519.600 kroner i året, tjener topplederne i de største selskapene i Norge 5,8 millioner kroner i snitt – altså 11 ganger så mye som en vanlig ansatt.

Det viser en utregning som FriFagbevegelse har gjennomført av årsregnskapene til de 100 største selskapene i Norge. (…)

(Anm: - Lederlønninger (topplønninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Aftenposten mener: Fylkespolitikere tjener for mye. Det henger ikke på greip at en varaordfører i en fylkeskommune skal få høyere lønn enn en stortingsrepresentant. (…) I en rapport fra Stortingets utredningsseksjon går det frem at gjennomsnittlig lønn pr. fylkestingsmedlem 360.000 kroner i året. Siden de færreste har noe forhold til fylkeskommunen, eller i det hele tatt vet hva fylkespolitikere gjør, vil et slikt tall neppe virke opprørende. Men fylkestinget består av i hovedsak deltidspolitikere som møtes fem-seks ganger i året for å styre et forvaltningsnivå som over tid har fått færre oppgaver. (aftenposten.no 15.2.2017).)

(Anm: Kjell Inge Røkke har fått 1,4 mill. per dag i 9 år. (…) Siden Øyvind Eriksen ble sjef i Aker fra årsskiftet 2008/09 har Røkke med familie ifølge DN mottatt cirka 4,7 milliarder kroner i utbytte, noe som tilsvarer snaut 1,4 millioner kroner per døgn i ni år. Aker ASA har ikke betalt ut mer til aksjonærene siden før finanskrisen. (hegnar.no 1.3.2017).)

(Anm: Dette er DNB-toppenes lønn, bonuser og pensjoner. DNBs problemlån gikk fra 14 til 26 milliarder i 2016, og 600 mennesker fikk sparken. Likevel ble det et lukrativt år for DNB-toppenes egne lommebøker. (…) Som alltid er det Ottar Ertzeid, sjefen for DNB Markets, som håver inn mest i banken. 13,2 millioner kroner ble bokført i 2016, hvorav 8,8 millioner var sikret som fastlønn. Et par hundre tusen i økning fra året før. (…) Nå heter det at spareplanen skal være slik at den ansatte har «ved fylte 67 år en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalen hadde blitt videreført». (…) Etter det Finansavisen kjenner til vil Bjerke cashe ut 70 millioner kroner i 2020 gitt den forestående kontantstrømmen. (hegnar.no 12.3.2017).)

(Anm: DNB Markets-sjefen har tjent 115 mill. på ti år. DNB Markets-sjef Ottar Ertzeids fastlønn gir ham omlag 367.000 kroner på konto - hver eneste måned. (dn.no 12.3.2017).)

(Anm: Fant Norges mest lønnsomme bedrifter, resultatet overrasker ekspertene. De mest lønnsomme selskapene i Norge ledes ofte av kvinner. Dagens Næringsliv og Bisnode har funnet de ti mest lønnsomme bedriftene i Norges fem største fylker, altså Oslo, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Rogaland. (aftenposten.no 1.5.2017).)

- Moods of Norway fikk statlig millionstøtte syv måneder før konkursen.

(Anm: Moods of Norway fikk statlig millionstøtte syv måneder før konkursen. Så sent som i februar i år gikk Innovasjon Norge inn med nytt millionlån. Toppene i Moods of Norway ble meldt konkurs onsdag 20. september. I februar fikk selskapet millioner i støtte fra staten. Det skriver Dagens Næringsliv (DN) fredag. (…) Totalt har Innovasjon Norge bidratt med 11 millioner kroner til klessatsingen, skriver DN. (…) Moods of Norway-gründerne Peder Børresen, Simen Staalnacke og daglig leder Jan Egil Flo er alle millionærer. (…) Moods of Norway-gründerne Peder Børresen, Simen Staalnacke og daglig leder Jan Egil Flo er alle millionærer.  Blant annet har Børresen en ligningsformue på ti millioner kroner. Han hadde i 2016 en inntekt på 21,7 millioner kroner, etter å ha tatt et tilleggsutbytte på 21,5 millioner kroner fra selskapet Coctails & Dreams, selskapet der han har plassert Moods of Norway-aksjene sine i. (…) Finansavisen skriver fredag at trioen Børresen, Staalnacke og Flo til sammen har tatt ut 70 millioner kroner i utbytte. (nettavisen.no 22.9.2017).)

(Anm: Dette ble Moods of Norway solgt for. Konkursboet ble kjøpt for 52,6 millioner kroner. I september slo kleskjeden Moods of Norway seg konkurs. Kleskjedens resultater har stupt de siste årene, og to av kjedens tre butikker i USA er allerede stengt. Flere meldte sin interesse for å ta over deler av konkursboet, men i oktober kunne TV 2 fortelle at konkursboet var kjøpt opp for en hemmelig sum. Moods of Norway-gründer Simen Staalnacke, Jan Egil Flo og en gruppe ansatte kjøpte tilbake klesmerket. (…) Det er så langt ikke funnet grunnlag for å ilegge konkurskarantene, og det er så langt ikke funnet forhold som kan gi grunnlag for sanksjoner fra Finanstilsynet overfor selskapets revisor, heter det i innberetningen som TV 2 har fått tilgang til. (tv2.no 24.10.2017).)

(Anm: Eierne tok ut flere hundre millioner før søppelgigant gikk konkurs Nå kommer gründerne tilbake for å rydde opp. Hvert eneste år siden 2011 har eierne av RenoNorden tatt ut mer i konsernbidrag fra driften enn hva selskapet faktisk tjente – opptil tre ganger så mye. Med unntak av 2012, da nøyde eierne seg med årsresultatet. (frifagbevegelse.no 25.9.2017).)

- Dersom du bare er tilstrekkelig høyt plassert i vårt politiske system, spiller det ingen rolle om du har gjort en jobb som er under enhver kritikk.

(Anm: Olemic Thommessen tar ansvar | Torstein Ulserød. Dersom du bare er tilstrekkelig høyt plassert i vårt politiske system, spiller det ingen rolle om du har gjort en jobb som er under enhver kritikk. Høyres stortingsgruppe har bestemt seg for å sørge for at Olemic Thommessen får en ny periode som Stortingets president. Det er en nærmest uforståelig beslutning, isolert sett. Men det er samtidig en beslutning som er helt i tråd med den ansvarskulturen norske toppolitikere har etablert de siste årene. (aftenposten.no 6.10.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

– Provosert av dobbel etterlønn til stortingsrepresentantene. (- Partiene gjør helomvending i etterlønn-saken. Under ett døgn etter at Ap, Frp, Sp, V og KrF sikret flertall på Stortinget for å utvide etterlønnen til tidligere stortingsrepresentanter, har partiene snudd trill rundt. Mandag var Arbeiderpartiet, Sp, KrF, V og Frp på Stortinget med på å gi seg selv en julepresang av de sjeldne.)

– Provosert av dobbel etterlønn til stortingsrepresentantene
vg.no 13.12.2016
Tina (48) fikk en måneds oppsigelse fra oljejobben – nå må hun på sosialen

– Jeg blir provosert av å høre at Stortinget nå bevilger seg enda ett år med etterlønn for politikere som går av, sier Tina Fjell (48) – som mistet jobben for to år siden.

Det var i går VG kunne melde at Stortinget plutselig hadde vedtatt en liten julepresang til seg selv: De forbedret den allerede nokså gode etterlønnsordningen – og forlenget den fra ett til to år. Vedtaket ble gjort mot stemmene fra Høyre, SV og MDG. (…)

(Anm: - Lederlønninger (topplønninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stortingsrepresentantene tjener 400.000 mer enn folk flest - nå vil Unge Høyre kutte. Siden årtusenskiftet har stortingslønnen nesten doblet seg. Nå vil Unge Høyre kutte den med 10 prosent. (aftenposten.no 16.12.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: Departementet forsvarer nedgangen i pensjonistens kjøpekraft. Statssekretær Christl Kvam i Arbeids- og sosialdepartementet vil verne folk i jobb fra byrden med å betale for høyere pensjoner. Samtidig minner hun om at pensjonistene har fått skattelettelser og andre forbedringer. (…) Aftenposten skrev mandag om den årlige reguleringen av alderspensjoner under utbetaling fra folketrygden. Dette gjelder pensjoner over minstepensjonen. (…) Over årene 2015–2017 ligger det an til at den samlede nedgangen i kjøpekraften som følge av reguleringene blir omtrent 3,2 prosent. (aftenposten.no 27.2.2017).)

(Anm: Bernt svarer: Ordfører kan ikke avtale sluttpakke alene. Bernt svarer. Ordføreren alene kan ikke framforhandle en sluttavtale med rådmannen, fordi saken er av prinsipiell betydning, påpeker jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. Sjekk også når en sluttavtale faktisk er offentlig. En sluttavtale med rådmannen er utvilsomt offentlig i det den er signert, påpeker jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. (kommunal-rapport.no 16.1.2017).)

(Anm: Tjener mer enn statsministeren. Ledelse. Fylkesrådmann Rune Haugsdal i Hordaland hadde høyere lønn enn Erna Solberg i fjor. Totalt tjente 21 kommunale og fylkeskommunale ledere mer enn statsrådene. Blant rådmennene er nå millionlønn helt vanlig. (kommunal-rapport.no 29.5.2017).)

- Så mye mer enn vanlige folk mener stortingsflertallet de fortjener om de blir arbeidsløse. (- Inkludert etterlønn (i opptil to år) og dagpenger (i ytterligere to år) kan stortingsrepresentanter få 2,1 millioner kroner uten å jobbe.) (- En for generøs etterlønn for stortingspolitikere bidrar til å skape politikerforakt.)

Så mye mer enn vanlige folk mener stortingsflertallet de fortjener om de blir arbeidsløse
aftenposten.no 13.12.2016
Inkludert etterlønn (i opptil to år) og dagpenger (i ytterligere to år) kan stortingsrepresentanter få 2,1 millioner kroner uten å jobbe. «Vanlige» arbeidstakere som mister jobben har kun rett på dagpenger, og de vil aldri kunne få mer enn 694.000 kroner over to år.

Eks-politikere som ikke får seg ny jobb vil med de nye reglene kunne få utbetalt over to millioner kroner i etterlønn og dagpenger over fire år. (…)

(Anm: Partiene gjør helomvending i etterlønn-saken. Under ett døgn etter at Ap, Frp, Sp, V og KrF sikret flertall på Stortinget for å utvide etterlønnen til tidligere stortingsrepresentanter, har partiene snudd trill rundt. Mandag var Arbeiderpartiet, Sp, KrF, V og Frp på Stortinget med på å gi seg selv en julepresang av de sjeldne. Tidligere stortingsrepresentanter skulle ha mulighet for å få to års etterlønn dersom de ikke fant jobb etter å ha sittet på Stortinget. Dagens ordning sikrer slik lønn i ett år. (dagbladet.no 13.12.2016).)

- Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest. (- To millioner kroner i året er lønna. Det er dobbelt så mye som landets helseminister.)

Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest
tv2nyhetene.no 18.1.2012
Sykepleierforbundet refser helsetoppene for lønnsfesten deres de siste årene.

Bente Mikkelsen, sjefen for Helse Sør-Øst, er en av helsetoppene her i landet som tjener gode penger.

To millioner kroner i året er lønna. Det er dobbelt så mye som landets helseminister.

Kosmo-refs
Tirsdag fikk helseforetakene krass kritikk av Riksrevisjonen for den enorme lønnsveksten blant lederne. (...)

Kosmo er imidlertid ikke den eneste som er oppgitt over helsesjefenes lønnsfest.

– Nei, det er helt uakseptabelt og gir veldig dårlige signaler, spesielt sett opp mot de store økonomiske utfordringene som helseforetakene står i, sier Eli Gunhild Bye, leder i Sykepleierforbundet. (...)

(Anm: Kritiserte høye direktørlønninger: Sykepleiertoppene sentralt tjener også fett. Denne uka langet Sykepleierforbundet i Nordland ut mot skyhøye direktørlønninger i Helse Nord. Generalsekretæren for Sykepleierforbundet tjener akkurat like mye. (…) Generalsekretær Olaug Flø Brekke er øverste administrative leder i forbundet, og har en lønn på 1,2 millioner. Forbundsleder Eli Gunhild By har en lønn som tilsvarer 90% av en statsråd, noe som blir 1,1 millioner kroner (2015). (nrk.no 10.4.2016).)

- Saken er et eksempel på at politikken kan bli en boble. (- Umusikalsk om etterlønn.) (- Iblant tar det et snaut døgn å kjøre en politisk u-sving.)

Hovedleder: Utvidet etterlønn for stortingsrepresentantene
dagbladet.no 14.12.2016
Umusikalsk om etterlønn

Saken er et eksempel på at politikken kan bli en boble.

Iblant tar det et snaut døgn å kjøre en politisk u-sving. I løpet av gårsdagen hadde alle partiene som stemte for å utvide etterlønnsordningen for stortingspolitikere – Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti – kommet på andre og bedre tanker. De støtter ikke lenger forslaget om at avgåtte stortingspolitikere skulle kunne få etterlønn i opptil to år hvis de ikke får ny jobb.

Hele saken er et eksempel på hvordan politikken kan bli ei boble. De som gikk inn for forslaget, har trolig sett med sympati på grånende kollegaer som har strevd med å komme tilbake i arbeidslivet, og fryktet for sin egen framtid – og vært forunderlig glemske overfor det faktum at det å miste en jobb, og ikke finne en annen, er vanskelig for alle.  (…)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Aftenposten mener: Stortingets snuoperasjon kom i grevens tid. Stortingspolitikere har bevilget seg selv en etterlønn som er nesten dobbelt så stort som maksimalbeløpet for dagpenger. En for generøs etterlønn for stortingspolitikere bidrar til å skape politikerforakt. (aftenposten.no 13.12.2016).)

(Anm: Lederlønn – igjen. Latterlig høye lederlønninger er aksjonærenes ansvar. De er nødt til å ta affære. Bedrifter må unngå «Dudley-paradokset» – etter BPs toppsjef Bob Dudley (bildet) – der en administrerende direktør får en svær bonus for å ha nådd alle mål, selv om bedriften har tatt store tap. (dn.no 29.5.2016).)

(Anm: Skal debattere NFF-toppenes lønn på Stortinget. Jan Bøhler (Ap) mener talentene i Groruddalen rammes. (…) Bøhler går hardt ut mot lederlønningene i Norges Fotballforbund etter at det ble kjent at avgått landslagssjef Per-Mathias Høgmo får med seg over fire millioner kroner i etterlønn. (vg.no 18.11.2016).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet.

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Fra lærer til barnevernsmillionær: Tok ut åtte millioner i lønn og utbytte i fjor.

(Anm: Fra lærer til barnevernsmillionær: Tok ut åtte millioner i lønn og utbytte i fjor. Denne læreren har slått seg stort opp i den kommersielle barnevernsbransjen. I fjor havnet han på lønns- og utbyttetoppen. Denne saken handler om: Barnevernsmilliardene Fakta om VGs kartlegging (…) * Litt over 100 selskaper har omsetning av betydning (omsetning over 1,5 millioner i 2016). * 20 selskaper står for over tre fjerdedel av omsetningen i hele bransjen. * Bransjen hadde en total omsetning på 5,1 milliarder i fjor. Siden dette inkluderer inntektene til mor – og holdingselskaper som er registrert i samme bransje, vil imidlertid de reelle inntektene være noe lavere. Kilde: Årsregnskap, Brønnøysundregistrene, Proff.no De syv private barnevernsselskapene som tok ut mest i fjor, hentet ut tilsammen 44 millioner i utbytte. Lærer Rune Haugan, eier av Tiltaksgruppa Fokus AS, var blant de som tok ut mest - fem millioner. Dette kom på toppen av hans lønn på 3,3 millioner kroner. Til sammenligning hadde sjefen i det desidert største selskapet i bransjen, Aleris Ungplan, en lønn på 2,6 millioner. De hadde en omsetning på nærmere to milliarder og ansvaret for 1400 ansatte. Stor oversikt: Barnevernsmilliardene (vg.no 11.9.2017).)

(Anm: BARNEVERNSMILLIARDENE. I fjor kjøpte norske myndigheter barneverntjenester fra private for nærmere tre milliarder kroner. Sorter selskapene ut fra ønsket kategori. Topp 20 barnevernselskaper. (vg.no 2017).)

- Statens Pensjonsfond Utland, populært kalt Oljefondet, skal nå slå ned på høye lederlønninger i selskaper det er investert i.

Skal slå ned på høye lederlønninger
dn.no 2.5.2016
Statens Pensjonsfond Utland, populært kalt Oljefondet, skal nå slå ned på høye lederlønninger i selskaper det er investert i.

Det sier Oljefond-sjef Yngve Slyngstad i et intervju med avisen Financial Times.

- Frem til nå har vi sett på lønnsstrukturer heller enn lønnsnivå. Vi tror, ettersom måten temaet lederlønninger har utviklet seg, at vi også må se på hva som er et passende nivå på lederlønninger, sier Slyngstad til avisen.

Høye lederlønninger har utviklet seg til å bli et stadig mer kontroversielt tema den siste tiden i en rekke land. Særlig i Storbritannia og USA har høye lederlønninger vært et hett tema.

Oljefondet har tidligere ikke ønsket å påvirke lederlønninger i selskaper det er investert i, men det har nå endret seg. Fondets ledelse skal i løpet av få måneder utpeke et selskap å offentlig gå ut mot i forbindelse med høye lederlønninger, ifølge Slyngstad. 

Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond, er verdt oppunder 7.000 milliarder kroner og eier 1,3 prosent av alle verdens aksjer. (…)

(Anm: - Lederlønninger (topplønninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjokkerer verden med norske lønnskrav. Skal slå ned på for høye lederlønninger. - Jeg tror nok det er en følelse av at ting har kommet ut av kontroll, sier direktør for amerikanske High Pay Centre, Stefan Stern til BBC tirsdag. (nettavisen.no 2.5.2016).)

(Anm: Perverse lederlønninger. Hvorfor får sjefene i verdens største selskaper monsterlønn når det ikke er bra for business? Microsoft-sjef Satya Nadella (48) mottok en halv milliard kroner i lønn ifjor. Du og jeg stemte ja via Oljefondet. (dn.no 22.5.2016).)

- Professor: - Skyhøye lederlønninger gir dårligere ledelse

Professor: - Skyhøye lederlønninger gir dårligere ledelse
e24.no 12.4.2014
EGENSKAPENE FORSVARER IKKE HØY LØNN: Professor i psykologi, Geir Kirkebøen, mener høye lederlønninger ikke virker.

Tanken om at det er en sammenheng mellom gode lederegenskaper og høye lønninger får lite gjennomslag hos psykologiprofessor Geir Kirkebøen ved Universitetet i Oslo.

Nå tar han et oppgjør med det stigende lederlønningsnivået i det private og det offentlige som han mener gir dårligere ledelse.

- Skyhøye lederlønninger gir dårligere ledelse, stikk i strid med intensjonene. At det offentlige nå overgår det private i lederlønninger, er i direkte strid med internasjonal forskning på hva som gir god ledelse, skriver Kirkebøen i en artikkel i fagtidsskriftet Psykologisk.no.

Han bygger mye av sin argumentasjon på forskning gjort på dette feltet hentet fra flere artikler i en utgave av tidsskriftet Interfaces. (...)

(Anm: Byråkrater tjener 1,2 millioner i snitt (nettavisen.no 10.4.2014).)

(Anm: God ledelse gir mer omsorg for pengene. Visjonær ledelse og samarbeidskultur, sammen med en sterk satsing på hjemmetjenester. Slik får Kristiansand mer omsorg for mindre penger enn de andre storbyene. (kommunal-rapport.no 17.8.2015).)

(Anm: Sprenger alle bonustak. Meglerhuset ABG Sundal Collier vil betale sine ledende ansatte dobbelt så høye bonuser som det nye EU-regelverket tillater. (dagbladet.no 8.4.2015).)

(Anm: – Lederrollen må endre seg hvis man skal overleve som leder. Kan en sjef opptre på samme måte som før når arbeidslivet hele tiden endrer seg? Nei, mener et stort flertall av fjorårets Årets Unge Leder-kandidater. Ekspertene er enige. (dn.no 29.5.2016).)

- En amerikansk investeringsbank har funnet ut at topplederlønningene i banksektoren ikke styres av bunnlinjen til bankene eller hvor gode resultater sjefen skaper - men heller hvor stor banken er.

Størrelsen mest avgjørende
e24.no 22.5.2016
En amerikansk investeringsbank har funnet ut at topplederlønningene i banksektoren ikke styres av bunnlinjen til bankene eller hvor gode resultater sjefen skaper - men heller hvor stor banken er.

Et av de mest brukte argumentene mot høye lederlønninger er at høyere lønn gir mer motivasjon til å gjøre en god jobb. Dermed vil aksjonærenes verdier øke mer, jo høyere lønn lederen i selskapet har.

Dess hardere du arbeider, dess flere penger får du puttet i lommen når status gjøres opp på slutten av året.

– Vi tror, på bakgrunn av måten spørsmålet om lederlønn har utviklet seg, at vi er nødt til å se på hva et passende nivå på lederlønn også er, sa sjef for Oljefondet, Yngve Slyngstad, nylig til Financial Times.

Den amerikanske investeringsbanken Keefe, Bruyette & Woodsstudert utarbeidet nylig en studie som viser sammenhengen mellom utviklingen i aksjonærverdier og lederlønninger i banksektoren. (…)

(Anm: Hvorfor noen høytlønnede menn later som de jobber 80 timer i uken. Mens andre bruker halve arbeidsdagen på hobbyen sin. (…) Det interessante med studien var imidlertid at noen av  de som fremsto som «superhelter» og «perfekte» ansatte, først og fremst menn, slett ikke jobbet 60-80 timer i uken, men like korte uker som de som faktisk hadde bedt om å få jobbe mindre. (dn.no 4.5.2015).)

– Det er ekstremt provoserende å se at de som forårsaket bankkrisen blir rikere for hvert år som går

Skatteøkning for de rikeste
ukeavisenledelse.no 6.12.2013
Der de globale markedskreftene rår, vil de rike bli rikere og forskjellene øke hvis ikke staten kompenserer med å gi de rikeste høyere skatter, skriver redaktør Magne Lerø.

Nå er de på kjøret igjen – finansfolket i børsenes og bankenes europeiske mekka, London. De har ikke bare kommet seg etter finanskrisen. De har startet en lønnsfest av godt, gammelt, grovt og ufortjent kaliber. En kartlegging foretatt av European Banking Authority (EBA) viser at 2700 ansatte i Londons finansnæring sikret seg en årslønn i fjor på over 16 millioner kroner. Det er en økning på 35 prosent sammenliknet med 2011.

– Det er ekstremt provoserende å se at de som forårsaket bankkrisen blir rikere for hvert år som går, sier generalsekretær Frances O'Grady i TUC, en av de største fagforeningene i landet.

Det samme skjer i flere land. Så snart økonomien bedrer seg litt, er det de som har mest som er først ute med å kare til seg noe mer. Slik er systemet. Egeninteressen fungerer som motor der markedslogikken rår. (...)

- En toppleders ansvar

En toppleders ansvar
dn.no 14.7.2015
En toppleder kan ikke sitte rolig og se på at korrupsjon skjer i virksomheten. (...)

Oslo tingrett ga topplederen, tidligere sjef Thorleif Enger, den strengeste straffen i Yara-saken. Dommen er ennå ikke rettskraftig. (…)

I juridisk språkdrakt brukes betegnelsen passivt medvirkningsansvar om dette unnlatelsesansvaret. Utgangspunktet er at en ren unnlatelse ikke er tilstrekkelig for et slikt ansvar. (...)

Dette ansvaret for topplederen til å motvirke korrupsjon kan ikke delegeres – heller ikke i et stort børsnotert selskap. (...)

(Anm: Tidligere Yara-topp Thorleif Enger frikjennes for korrupsjon. Tidligere Yara-sjef Thorleif Enger og to tidligere direktører i selskapet er frifunnet for anklager om grov korrupsjon. Selskapets tidligere juridiske direktør ble dømt. (aftenposten.no 2.12.2016).)

(Anm: Thorleif Enger om Yara-frikjennelsen: Ikke ett menneske har snudd ryggen til. (…) Én av dem er nettopp dømt for grov korrupsjon. De tre andre er frikjent. Forsvarer Ellen Holager Andenæs smiler svakt til Thorleif Enger. Den tidligere Yara-sjefen ser nesten ut som om han ikke har hørt hva som ble sagt. (aftenposten.no 8.12.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Brutaliserende sjefer. Allerede før Dagbladet rakk å publisere sin sak med det avslørende lydopptaket av Jernias kjededirektør Audun Holt, valgte han å trekke seg fra sin stilling. (dagbladet.no 16.5.2016).)

- Høyere lønn med rike foreldre

Høyere lønn med rike foreldre
dn.no 31.3.2015
En fersk doktorgrad viser at NHH-studenter med rike foreldre får høyere lønn enn NHH-studenter fra "lavere sosiale lag"

I doktorgraden forsker Nicolai Borgen leverte ved Universitetet i Oslo i år, undersøkte han sammenhengen med utdanningskvalitet på ulike studiesteder og lønnen studentene fikk da de gikk ut i arbeid.  Han undersøkte også sammenhengen mellom hva slags sosial bakgrunn studentene hadde og utvikling i lønn.
Resultatet er nedslående for dem som ønsker at hardt arbeid og gode karakterer bør være utslagsgivende for hva slags jobb og lønn man får.  Studenter som tok den samme linjen på NHH hadde etter 3-4 år forskjellig lønnsnivå.  Årsak : noen av dem hadde rike foreldre.

Borgen sier i en artikkel på UIO.no at det ser ut til at studenter som har rike foreldre tjener mer på å studere ved tradisjonelle læresteder som NHH eller anerkjente universiteter.

- Studenter fra lavere sosiale lag ser ut til å ha svært lite igjen for å velge disse lærestedene. Jeg kan ikke si så mye om hvorfor det er slik. En hypotese er at studenter med rike foreldre har et nettverk de kan bruke for å omsette utdanningen i høy lønn. Men det er bare spekulasjoner, sier Borgen til Uio.no. (…)

(Anm: Det lønner seg å kjenne flere miljøer: Et åpent nettverk er best for karrieren. Nettverk er viktig, hører vi til stadighet. Men det holder ikke med en gjeng kompiser fra samme bransje. De som får mest igjen fra nettverket sitt, er de som har et nettverk av mennesker fra ulike miljøer. (dagensperspektiv.no 19.1.2016).)

(Anm: Legene har høyest status i yrkeslivet. Lege, advokat og ingeniør er yrkene med høyest status i Norge. Butikkmedarbeider får bunnplassen. Det viser en arbeidslivsundersøkelse som Respons Analyse har gjennomført på oppdrag fra Proffice. Hele 87 prosent av de spurte mener lege er et høystatusyrke, mens 81 prosent mener det samme om advokat og 66 prosent om ingeniør. (dagensperspektiv.no 4.11.2015).)

- Bruker hjerneforskning i ledelse

Bruker hjerneforskning i ledelse
ukeavisenledelse.no 22.5.2013
Hjerneforskere blir mer og mer overbeviste om hvor viktige de sosiale behovene er for oss mennesker.

Det sosiale er en nedarvet overlevelsesfaktor hos oss mennesker som grunnleggende sett handler om å befinne seg på utsiden eller innsiden av en gruppe. Marie Ryd, vitenskapsjournalist og tidligere forsker ved Karolinska Institutet, sier i et intervju i det svenske bladet prevent.se at sosiale faktorer kan lede til stress, og at dette mange ganger er et større problem rundt om på arbeidsplassene enn arbeidsbelastning.

Ryd jobber med ledelse og arbeidsliv i bedriften og bruker en modell som kalles SCARF-modellen. Modellen viser til fem sosiale kvaliteter som er viktige for oss mennesker og kan sette hjernen i trussel- eller belønningsmodus. De fem kvalitetene er:

  • Status
  • Forutsigbarhet
  • Selvstendighet
  • Relasjoner
  • Rettferdighet

Hvis en leder eksempelvis krenker medarbeidere eller detaljstyrer, kan det bidra til at ansatte opplever det som en trussel mot status og selvstendighet. Hvis man som leder imidlertid oppmuntrer medarbeiderne slik at de kjenner seg trygge, har sosial status, ansvar, gode relasjoner og rettferdighet på arbeidsplassen, reagerer hjernen positivt. Det oppleves som en belønning, noe som igjen kan påvirker motivasjonen. (...)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Ledere jobber ikke spesielt mye. Dansk og norsk undersøkelse viser samme tendens. (dagensperspektiv.no 8.4.2015).)

(Anm: Fem ting som stjeler drivkraften din. Lite annet tar knekken på motivasjonen enn dette. (dn.no 12.4.2015).)

(Anm: Roboter får lederambisjoner. – Roboter vil sitte i bedriftenes ledergrupper i fremtiden, sier seniorforsker Vegard Kolbjørnsrud. (dn.no 6.12.2015).)

- Toppledere kjenner ofte til bestikkelser, men når saken kommer for retten, skylder de på hverandre

- Toppledere kjenner ofte til bestikkelser, men når saken kommer for retten, skylder de på hverandre
aftenposten.no 16.3.2015
(...) OECD har gransket over 400 internasjonale korrupsjonssaker som er ferdigbehandlet i de 42 landene som har sluttet seg til OECDs antikorrupsjonskonvensjon.(...)

Yara-saken som nå går inn i sluttspurten i Oslo tingrett, mangler sidestykke i Norge. Men den ser ut til å føye seg inn i mønsteret av internasjonal korrupsjon, mener korrupsjonsekspert Tina Søreide.

Korrupsjonssaken mot de fire tidligere toppsjefene i gjødselselskapet Yara går inn i sin siste fase når prosedyrene starter mandag. I drøyt to måneder har tidligere administrerende direktør Thorleif Enger og tre kolleger fra toppledelsen måttet svare for anklager om grov korrupsjon i Libya og India.

Saken er en av ytterst få internasjonale korrupsjonssaker som er prøvd for norsk rett. Fordi saken omfatter høye beløp som er betalt til sønner av høytstående offentlige tjenestemenn i de to landene, og fordi Økokrim mener at toppledelsen i selskapet godkjente bestikkelsene, blir saken omtalt som norgeshistoriens mest alvorlige korrupsjonssak. Alle de fire tiltalte nekter straffskyld og hevder det både i Libya og India er snakk om ordinære konsulentavtaler, ikke bestikkelser. (…)

(Anm: Tidligere Yara-topp Thorleif Enger frikjennes for korrupsjon. Tidligere Yara-sjef Thorleif Enger og to tidligere direktører i selskapet er frifunnet for anklager om grov korrupsjon. Selskapets tidligere juridiske direktør ble dømt. (aftenposten.no 2.12.2016).)

(Anm: Thorleif Enger om Yara-frikjennelsen: Ikke ett menneske har snudd ryggen til. (…) Én av dem er nettopp dømt for grov korrupsjon. De tre andre er frikjent. Forsvarer Ellen Holager Andenæs smiler svakt til Thorleif Enger. Den tidligere Yara-sjefen ser nesten ut som om han ikke har hørt hva som ble sagt. (aftenposten.no 8.12.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: OECD Foreign Bribery Report. An Analysis of the Crime of Bribery of Foreign Public Officials (oecd-ilibrary.org/governance/oecd-foreign-bribery-report (02 Dec 2014)).)

(Anm: Eva Joly: - Yara-dommen er et veldig sterkt signal. - Det er et veldig sterkt signal som sendes til andre norske firmaer og andre internasjonale selskaper som opererer i Norge, sier Eva Joly. - Denne dommen er resultatet av 20 års arbeid mot korrupsjon, sier tidligere korrupsjonsjeger og advokat Eva Joly til Aftenposten. (7.7.2015).)

- 3 grunner til at ledere bør profilere seg på nett

3 grunner til at ledere bør profilere seg på nett
ukeavisenledelse.no 5.5.2014

Mange toppledere er opptatt av selskapets image på internett, men bryr seg lite eller ingenting om hvordan de selv fremstår, skriver Sam Ford i kommunikasjonsfirmaet peppercomm i et innlegg hos Inc.com. Han skriver at ledere ofte spør ham om det overhodet er noen forretningsmessige begrunnelse for å prioritere profilering av seg selv på nett.

Ford har en hel liste med tilbakemeldinger han pleier å gi ledere som legger den typen holdninger for dagen. Dette tre av dem: (...)

- Ni kjennetegn på en dårlig sjef

Ni kjennetegn på en dårlig sjef
hegnar.no 12.9.2013
En dårlig sjef kan skape et utivelig arbeidsmiljø preget av fryktkultur.

Mangler sjefen din energien og engasjementet som sprer den rette entusiasmen på kontoret? Mangler han eller hun visjonerer og er dårlig til å kommunisere?

Da kan det hende at du rett og slett har en elendig sjef.

Og konsekvensene av dårlig lederskap er mange.

- Det vil og få utslag i høyere turnover, svakere omdømme og et arbeidsmiljø preget av fryktkultur og overdreven konkurransementalitet, sier Jan Gunnar Kaaresen, som er utdannet jurist ved Universitetet i Bergen, med arbeidsrett som spesialfelt til Klikk.no.

Ifølge Harvard Review er det ni tegn som kjennetegner en dårlig sjef. Sjekk om din sjef kvalifisererer her:

Ni tegn på en dårlig sjef

  • Mangler energi og entusiasme
  • "Bra nok" der det trengs utmerkede resultater
  • Mangler en tydelig visjon og retning
  • Klarer ikke å være en lagspiller
  • Sier en ting, men gjør noe helt annet
  • Lærer ikke av egne feil
  • Sliter med endringsledelse
  • Sliter med å utvikle andre
  • Mangler sosial kompetanse (...)

Kilde: Harvard Business Review (...)

(Anm: Toppsjefene tør ikke melde korrupsjon (dn.no 21.4.2014).)

(Anm: 17 ting du aldri hører suksessrike personer si (dn.no 27.7.2014).)

- Styr unna destruktive ledere (- De lyver, fører andre bak lyset og er lite pålitelige.)

Styr unna destruktive ledere
dn.no 26.4.2015
Dårlige ledere har ofte klare destruktive trekk i personlighet og væremåte. De blir neppe bedre av kurs og utdannelse.

Når ambisjonene blir for høye, selvbildet for oppblåst og ønsket om å markere seg blir for sterkt, øker risikoen for dårlig og destruktiv ledelse. (…)

Forskning peker på noen viktig fellesnevnere blant destruktive ledere.

En person som får leder­ansvar, bør naturligvis være trygg og ambisiøs og ønske å oppnå noe ut fra eget initiativ. Når ambisjonene blir for høye, selvbildet for oppblåst og ønsket om å markere seg blir for sterkt, øker risikoen for dårlig og destruktiv ledelse.

Destruktive ledere misbruker lett makten de får. De meler sin egen kake. De påfører andre skade og ulemper. De har en tendens til å presse, baksnakke og trakassere medarbeidere. De er ofte perfeksjonistiske og kontrollerende, og de gir medarbeiderne liten tillit og selvstendighet.

De misbruker makt til å skjule sine egne svakheter og fremstå som mer vellykkede enn de egentlig er. Og de har en tendens til bryte regler og velge fremgangsmåter som er uetiske, korrupte eller direkte ulovlige.

Destruktive ledere har ofte klare personlige svakheter. De er ofte arrogante, kalde og likegyldige. De lyver, fører andre bak lyset og er lite pålitelige. De har ofte mangelfulle kunnskaper, men likevel skyhøye ambisjoner. Og sett under ett, ser personlige svakheter ut til å være viktigere enn mangel på relevant kunnskap for å forklare årsaker til dårlig ledelse. (…)

Mange destruktive ledere mister likevel ikke jobben. De klarer å klamre seg fast til tross for dårlig ytelse. Noen lykkes ved å argumentere godt og være sjarmerende overfor sine oppdragsgivere. Andre klarer å legge skylden over på andre og fremstå i et bedre lys enn fortjent. Og noen holder medarbeidere og kolleger i et jerngrep av manipulasjon, kontroll og trusler i lang tid. (…)

- 5 kjennetegn ved gode visjoner

5 kjennetegn ved gode visjoner
Ukeavisenledelse.no 26.3.2014
Ledelsesforsker Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI har sett nærmere delen av ledelse som handler om å kommunisere et bilde av fremtiden, en visjon.

I BIs magasin BI Business Review sier Arnulf at en visjon er et mentalt bilde av fremtiden som på sitt beste gjør det meningsfullt for medarbeidere å gjøre sitt beste på jobben. Det er  riktignok ikke lett å lage visjoner som virkelig treffer, men Arnulf har satt ord på det han mener er fem kjennetegn ved gode visjoner:

Visjonen skal være ambisiøs, men samtidig uttrykke tiltro til at medarbeiderne kan gjøre visjonen til virkelighet.

  • En god visjon bør virke inviterende. Jo flere som blir invitert, desto bedre.
  • En god visjon utfordrer det bestående.
  • En god visjon uttrykker et høyt prestasjonsnivå kombinert med ideologiske og verdimessige overtoner.
  • Jo enklere en visjon er, jo bedre. Enkle visjoner kan også kommuniseres via logo og reklamemateriell, mens lengre visjoner krever fremføring av budskapet.

Og hvis noen skulle være i tvil, det er ikke tilstrekkelig for ledere å tenke store, kloke og inspirerende tanker om fremtiden. De må også evne å kommunisere og fremføre budskapet på en overbevisende måte. (...)

(Anm: 5 måter å ødelegge et førsteinntrykk på (ukeavisenledelse.no 11.8.2014).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på. Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

– Ledere vet for lite om medarbeidernes tanker

– Ledere vet for lite om medarbeidernes tanker
ukeavisenledelse.no 9.9.2013
Hvorfor er det så mye dårlig ledelse? Professor Julian Birkinshaw mener at én grunn er at ledere vet for lite om hva medarbeiderne egentlig tenker.

Julian Birkinshaw, professor i strategi og entreprenørskap ved London Business School, har over fem år spurt ledere om hvorfor det finnes så mange dårlige ledere der ute. Et vanlig svar fra sjefene er at det er systemets skyld, forteller professoren i en artikkel i Business Strategy Review. Lederne opplever at bedriftsbyråkratiet trekker dem bort fra rollen som leder for andre mennesker.

Et annet vanlig svar er at det er forskjell på kunnskap og handling. Lederne vet at de bør delegere mer og la andre ta æren, men strever med å gjøre det fordi de selv ønsker kontroll og belønning. Birkinshaw mener det ligger noen sannheter i begge disse svarene, men han mener det finnes en tredje hindring for godt lederskap i mange store organisasjoner: De fleste ledere har en påfallende innsnevret eller dårlig forståelse av hvordan medarbeiderne i bedriften faktisk ser på verden.

Professoren tror at ledere vil gjøre en dramatisk mye bedre jobb hvis de vet noe om medarbeidernes genuine motivasjon, behov og frykt.

– De vil ikke bare vite hvilke knapper de skal trykke på hos hver enkelt medarbeider, de vil også bli mindre selvsentrerte. Ideelt sett handler din rolle som leder om å gjøre medarbeiderne din i stand til å gjøre jobben sin på best mulig måte. Det er vanskelig å få til hvis du tror at verden roterer rundt deg selv, skriver Birkinshaw.

I TV-programmet Undercover Boss får ledere forkledning og jobber under falsk identitet i egen bedrift. Mange av dem har fått seg en aha-opplevelse. Istedenfor høflige og positive tilbakemeldinger som er tilpasset toppsjefen, får den forkledde sjefen en mer usminket historie om det som egentlig foregår i bedriften. (...)

(Anm: Organisational behaviour - What your employees really think (bsr.london.edu (September 2013, Wiley)).)

- Slik unngår man å ansette narsissistiske ledere

Slik unngår man å ansette narsissistiske ledere
dagensperspektiv.no 6.11.2015
Sjarmerende eller karismatiske ledere kommer i flere varianter. Ikke alle er sunne for organisasjonen. En fersk masteroppgave fra Handelshøyskolen BI bidrar til å luke ut narsissistene.

Narsissister er overrepresentert blant ledere, men de skaper utrygge og lite motiverte medarbeidere og bør lukes ut. Nå blir det enklere.

Karisma er høyt verdsatt blant ledere, men sjarm kan være et tveegget sverd. Innen karismatisk ledelse skilles det mellom sosialisert karismatisk ledelse og personalisert karismatisk ledelse, der det som skiller dem blant annet er graden av narsissisme. Personaliserte karismatiske ledere har en høyere grad av narsissistiske trekk enn sosialiserte karismatiske ledere.

– Problemet med personaliserte karismatiske ledere, er at de bruker egenskapene sine til egen vinning og ikke til organisasjonens beste, sier tidligere masterstudent i Leadership and Organizational Psychology, Helene Nylende Sørlie. (…)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme

Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism (Selvopptatte rike: Hvordan det å være rik øker narsissisme)
healthland.time.com 20.8.2013 (Time)
The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.

That goes against the conventional wisdom that the more people have, the more they appreciate their obligations to give back to others. Recent studies show, for example, that wealthier people are more likely to cut people off in traffic and to behave unethically in simulated business and charity scenarios. Earlier this year, statistics on charitable giving revealed that while the wealthy donate about 1.3% of their income to charity, the poorest actually give more than twice as much as a proportion of their earnings— 3.2%.

“There’s this idea that the more you have, the less entitled and more grateful you feel— and the less you have, the more you feel you deserve. That’s not what we find,” says author Paul Piff, a psychologist at the University of California in Berkeley. “This seems to be the opposite of noblesse oblige.” (...)

(Anm: The psychology of narcissism - W. Keith Campbell (ed.ted.com).)

- Psykopatens medhjelpere og medskyldige. (- Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.)

(Anm: Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: I populærpsykologi er en flygende ape noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse. Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre flygende aper til syndebukker når og hvis det er nødvendig. Narsissisten kan for eksempel bruke søsken som flygende aper til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.» Begrepet flygende ape er nå sekkebegrepet for alle psykopaten/narsissisten bruker/misbruker for å ramme ett eller flere offer. (psykopaten.info (29.10.2016).)

- Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. (- Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet.) (- Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst.) (- Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger.) (- The dark core of personality.)

(Anm: Ny studie: Her er ni mørke personlighetstrekk psykopater og narsissister deler. Slik kan du forholde deg til slike mennesker - og teste om du har en slik personlighet selv. Kanskje du kjenner en narsissist? En person som alltid setter seg selv først, bare vil snakke om seg selv og mener at andre er sjalu eller misunnelig på ham eller henne. Han eller hun har noe til felles med sadister og psykopater: Personlighetstrekkene deres deler en felles «mørk kjerne», viser en ny studie fra et samarbeid mellom Københavns universitet og tyske Ulm universitet. Studien ble publisert i tidsskriftet Psychological Review. (…) Ni «mørke» personlighetstrekk. - Egoisme: En overdreven opptatthet av ens egen fordel på bekostning av andre og samfunnet - Machiavellisme: En manipulativ skruppelløshet, kynisk holdning og et fokus på egeninteresse og personlig gevinst. - Moralsk likegyldighet: Kognitiv prosessestil som tillater uetisk oppførsel uten å føle anger - Narsissisme: Overdreven selvopptatthet, en følelse av overlegenhet og et ekstremt behov for oppmerksomhet fra andre - Psykologisk berettiget: En gjentakende tro på at man er bedre enn andre og fortjener bedre behandling - Psykopati: Mangel på empati og selvkontroll, kombinert med impulsiv oppførsel - Sadisme: Et ønske å påføre mentale eller fysiske skader på andre for egen glede eller til nytte for selvinteresse - Selvopptatthet: Et ønske om å fremme og fremheve egen sosial og finansiell status - Ondskapsfull: Ødeleggelse og vilje til å skade andre, selv om man kan skade seg i prosess - Kilde: The Dark Core of Personality, Pscychological Review. (dagbladet.no 30.11.2018).)

(Anm: The dark core of personality. Many negatively connoted personality traits (often termed “dark traits”) have been introduced to account for ethically, morally, and socially questionable behavior. Herein, we provide a unifying, comprehensive theoretical framework for understanding dark personality in terms of a general dispositional tendency of which dark traits arise as specific manifestations. That is, we theoretically specify the common core of dark traits, which we call the Dark Factor of Personality (D). The fluid concept of D captures individual differences in the tendency to maximize one’s individual utility—disregarding, accepting, or malevolently provoking disutility for others—accompanied by beliefs that serve as justifications. Psychological Review, Vol 125(5), Oct 2018, 656-688.)

- Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. (- LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen.)

(Anm: Narsissisten viser aldri takknemlighet eller anger. En ekte narsissist aldri viser takknemlighet eller anger, skrive vår fagredaktør Dag Øyvind Engen Nilsen i sin kommentar til denne mannen som har forlatt sin narsissistiske kone. Sier de takk eller unnskyld er det utelukkende rituelt. Dersom dere møtes til konfliktløsning blir det derfor mannen som må bære ansvaret. Les denne historien og hans kommentar: LESERHISTORIE: Hold dere borte fra ondskap av alle slag, kan vi lese i Bibelen. Kanskje er det en advarsel også mot psykopater? Jeg har ingen kristen livstro, men etter bruddet med min vanskelige eks-kone har jeg begynt å fundere over ondskapens vesen. Vi leser om psykopater som manipulerer, straffer og tar hevn når et samlivsbrudd er et faktum. Felles barn blir ofte psykopatens mest effektive våpen. Vi som har levd sammen med psykopater vet at de mangler en iboende evne til å være en omsorgsfull forelder. For psykopaten er barna kun et verktøy og senere et middel for å ta hevn. (psykopaten.info 11.3.2016).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. (- Det viser hvor nødvendig satiren er.) (- Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare).)

(Anm: Maktmenn som Donald Trump blir rasende når noen gjør narr av dem. Det viser hvor nødvendig satiren er | Frank Rossavik, kommentator. Hvorfor gjør store menn seg ofte små når de møter kritikk? Psykiatrien har én forklaring. Alec Baldwin – her i 2017 – har gjort det til en spesialitet å parodiere Donald Trump. Sistnevnte liker det ikke. (…) Hvorfor gjøre seg så liten? Tenåringen hadde først sunget litt av den sosialistiske sangen «Internasjonalen», trolig for å gjøre narr av Macrons arbeidsmarkedsreformer. Det likte presidenten heller ikke: «Hvis du skal starte revolusjon, får du først skaffe deg utdannelse og inntekt. Deretter kan du belære andre.» Man kan jo lure på hvorfor makthavere gjør seg så små. De imponerer vel ikke sine største fans engang, når de holder på slik. Det er sikkert flere forklaringer, men psykiatere snakker gjerne om narsissistisk raseri: «et sterkt (og ofte ukontrollert) raseri som kan bryte frem når en person føler hans selvbilde og selvoppfatning trues eller skades», for å sitere Store norske leksikons nettutgave. Maktmennesker har ofte en grad av narsissisme, altså sykelig selvnytelse, men denne har to ansikter: den grandiose og den fragile (sårbare). (aftenposten.no 25.2.2019).)

(Anm: Narsissistiske sjefer – fordi vi fortjener det. Donald Trump er et lærebokeksempel på en narsissist, mener amerikanske psykiatrieksperter. Donald Trump tar ingenting for å stemple meningsmotstandere som løgnere, menstruelle, stygge, dumme og inkompetente. (medicalnewstoday.com 29.11.2015).)

- Synlighetens tyranni. (- Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk?)

Synlighetens tyranni
HENRIK THUNE- statsviter og senior-forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt
aftenposten.no 4.7.2009
Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk? (...)

Lasch la frem to hovedpoenger om den brede samfunnsutviklingen. For det første mente han at visse samfunn fremelsker helt bestemte personlighetstrekk. Og for det andre hevdet Lasch at den tradisjonelle autoriteten for barneoppdragelse (foreldre og familie) var blitt erstattet av en ny oppdrager, nemlig media, populærkultur og marked. Resultatet er blitt et samfunn gjennomsyret av sosial narsissisme. Eller som Lasch skriver: «Å leve for øyeblikket er den altoverskyggende lidenskap – å leve for din egen skyld, ikke for dem som levde før deg eller som kommer etter deg.» (...)

Kravet til synlighet og markering, selvmarkedsføringen, og at sjenanse er et problem, ja nærmest en diagnose. Inn i media, opp på scenen! Og alle steder den samme propagandaen: Søk lykke og selvrealisering!

Med andre ord. Jeg tror vi lever under et slags synlighetens tyranni. At det finnes et moderne dogme som ingen har skrevet ned for oss, men som likevel står å lese overalt: At det som ikke synes, ikke fins! Og jo mer noe synes, jo mer verdi har det. Og synes det ikke, har det nesten ingen verdi. (...)

- De tåler ikke kritikk. (- NÅR BRUKER VI egentlig ordet narsissist om et annet menneske?)

De tåler ikke kritikk
aftenposten.no 26.9.2008
Narsissistiske ledere omgir seg med løgnere, skriver psykolog Lisbeth Holter Brudal. (...)

(...) Den umodne narsissismen hos ungdommene kan utvikles videre til noe mer. (...)

NÅR BRUKER VI egentlig ordet narsissist om et annet menneske? Jo - det er gjerne når vi synes den andre har altfor store tanker om seg selv, er ekstremt selvopptatt, ikke viser empati - og ikke minst – en narsissist tåler ikke kritikk fra andre. (...)

Problemet oppstår når narsissistiske trekk blir altoverskyggende og preger oss til enhver tid uavhengig av hvilke situasjoner vi befinner oss i. Den «narsissistiske lederen» som omgir seg med «løgnere», har utviklet en slags livsstil der ingen noen gang må komme med kritikk. De menneskene som vegrer seg for negative tilbakemeldinger, gir konstante signaler om at de kun ønsker ros og oppmuntring som de bruker til å speile seg i. I denne livsstilen kan vi kjenne igjen den formen for selvopptattheten som særlig preger ungdomstiden. (...)

- Fortvil ikke, det kan være din feil!

Fortvil ikke, det kan være din feil!
ukeavisenledelse.no 22.2.2014
Er du frustrert over middelmådige ansatte som presterer halvhjertet, eller ustrukturerte ansatte som aldri når målet? Fortvil ikke, det kan være din feil!

Spørsmålet er, har du vært tydelig nok i forhold til målene du har satt og hvordan de skal nås? Vet de ansatte egentlig hva som forventes av dem?

Det kan være enkelt å svare ja på dette, peke på de ansatte og si de ikke presterer godt nok. Skyldfordeling er en effektiv måte å vinne kontroll og vise sin makt, men i praksis er det bare en ren ansvarsfraskrivelse.

Dyktige ledere hyller sine ansatte når målet er nådd, og står i front og tar ansvar når resultatene uteblir. Egentlig handler god ledelse om tydelighet, kommunikasjon og tilstedeværelse. Dette kan beskrives i fire enkle ledelsesprinsipper:

Tydelige mål
Skal de ansatte forstå hva som forventes av dem, må målet formidles på en tydelig måte. De må overbevises om at målet er oppnåelig og få trygghet for at dette er noe vi skal gjennomføre sammen, som et team.

Involvering i planene
De ansatte bør involveres i planene for hvordan målet skal nås. På den måten får de ansatte eierskap til planen og vil ta større ansvar for at gjennomføringen blir gjort i henhold til planen.

Lede gjennomføringen
Lederens evne til tilstedeværelse og oppfølging i gjennomførelsen av planen er en kritisk suksessfaktor. Ved direkte involvering vil lederen raskt kunne avdekke avvik og sette inn tiltak som sørger for at måloppnåelse sikres.

Dele suksessen
En nøkkelfaktor for god ledelse er å dele suksessen av måloppnåelse med hele sitt team. Ansatte som blir sett av sin leder og mottar anerkjennelse for sin innsats opplever mestringsfølelse, økt motivasjon og innsatsvilje.

Så neste gang du opplever at dine ansatte ikke presterer slik du forventer, spør deg selv: Har jeg vært tydelig nok? Har jeg kommunisert mine forventninger godt nok? Har jeg fulgt opp mine ansatte godt nok?

Hvis svaret på et eller flere av disse spørsmålene er nei, så ta ansvar og lær av dine feil. Det er den eneste måten du kan utvikle deg som leder. (...)

- Deprimerte av urettferdighet på jobben

Deprimerte av urettferdighet på jobben
ukeavisenledelse.no 9.11.2013
Urettferdig sjef og urettferdig arbeidsmiljø gir større risiko for depresjon enn mye å gjøre.

Det kommer frem i en dansk studie gjort av blant annet forsker og psykolog Matias Brødsgaard Grynderup ved Arbejdsmedicinsk Klinik på Aarhus universitetssykehus. Ifølge forskning.no uttaler Grynderup at studien viser at arbeidspress faktisk ikke har noen innflytelse på om folk blir deprimerte eller ikke. Det er andre faktorer som spiller inn.

Undersøkelsen er gjort blant 4500 ansatte i offentlig sektor i Danmark. Forskerne har brukt spørreskjemaer, de har intervjuet en del deltagere og de har undersøkt mengden av stresshormonet kortisol i spyttet.

Undersøkelsen viste at følelsen av rettferdighet er mye viktigere enn arbeidspress når det gjelder faren for å utvikle depresjon.

De danske forskerne fant ingen negativ sammenheng mellom mye kortisol og høy risiko for å utvikle depresjon. Faktisk var det motsatt. De fant at høy kortisolkonsentrasjon var forbundet med lav risiko for å utvikle depresjon. (...)

(Anm: Sjefen gir depresjon – ikke arbeidsmengden (forskning.no 6.11.2013).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Sjefen gir depresjon – ikke arbeidsmengden

Sjefen gir depresjon – ikke arbeidsmengden
forskning.no 6.11.2013
Det er ikke arbeidsmengden som gjør folk deprimerte, men en urettferdig sjef og et urettferdig arbeidsmiljø.

Psykolog Matias Brødsgaard Grynderup fra Arbejdsmedicinsk Klinik på Aarhus universitetssykehus er en av forskerne bak den nye studien. Han forteller:

– Studien viser at arbeidspresset faktisk ikke har noen innflytelse på om folk blir deprimerte. Det er andre faktorer som spiller inn, og det er de områdene som bør fokuseres på i fremtiden.

Resultatet er nylig presentert i tre forskjellige artikler i de vitenskapelige tidsskriftene Occupational and Environmental Medicine, Psychoneuroendocrhinology og Scandinavian Journal of Work, Environment & Health. (...)

(Anm: A two-year follow-up study of salivary cortisol concentration and the risk of depression. Psychoneuroendocrinology. 2013 Oct;38(10):2042-50. Epub 2013 Apr 15.)

(Anm: A two-year follow-up study of risk of depression according to work-unit measures of psychological demands and decision latitude.Scand J Work Environ Health. 2012 Nov;38(6):527-36. Epub 2012 Aug 10.)

(Anm: Work-unit measures of organisational justice and risk of depression--a 2-year cohort study. Occup Environ Med. 2013 Jun;70(6):380-5. doi: 10.1136/oemed-2012-101000. Epub 2013 Mar 8.)

- Ledelse der støtter og ikke styrer motiverer

Ledelse der støtter og ikke styrer motiverer
ukeavisenledelse.no 11.2.2014
Ledelse og styring, der opfattes som understøttende fremfor kontrollerende, styrker offentligt ansattes motivation. Og motiverede ansatte skaber bedre resultater. Det viser et forskningsprojekt.

Hvis man som offentlig leder vil have sine medarbejdere op på lakridserne og motivere dem til at yde deres bedste, skal man ikke kontrollere, men understøtte dem i kerneopgaven.

Det viser forskningsprojektet ’Motivation og værdier i den offentlige sektor’, som er et samarbejde mellem Det Nationale Institut for Kommuners og Regioners Analyse og Forskning (KORA), Aarhus Universitet, Københavns Universitet og Copenhagen Business School (CBS).

- Omvendt udhules arbejdsglæden, hvis styringen opfattes som kontrollerende. Og når motivationen hos de ansatte forringes er der en direkte sammenhæng til lavere kvalitet i de offentlige ydelser, fortæller professor ved KORA og Aarhus Universitet, Lotte Bøgh Andersen, som er en af forskerne bag projektet. (...)

- 10 råd for å takle vanskelige personer

10 råd for å takle vanskelige personer
ukeavisenledelse.no 6.9.2013
Å krangle med vanskelige personer er lite fruktbart.

De fleste av oss kommer ut for vanskelige personer en eller annen gang i løpet av livet. Her er noen tips til hvordan du unngår at de ødelegger dagen din.

I et blogginnlegg på Psychology Today gir professor og coach Preston Ni ti råd for hvordan man takler urimelige og vanskelige personer.
Rådene er: (...)

- Dårlig humør og krangling har sine positive sider

Dårlig humør og krangling har sine positive sider
ukeavisenledelse.no 1.10.2013
Team som krangler finner ofte bedre løsninger enn de som alltid er enige.

Dårlig humør kan være et godt utgangspunkt når du skal løse problemer, og folk som er rykende uenige kan skape gode resultater.

Dårlig humør og krangling høres verken spesielt trivelig eller kreativt ut, men denne typer brytninger kan føre med seg noen positive resultater, skal man tro David Burkus, professor i ledelse ved Oral Roberts University i Oklahoma.

I et inlegg hos Alister&Paine skriver han at ledere stadig kom til ham og klaget over ansatte som drev med produktutvikling var uenige og lite samkjørte. Det lederne ønsket seg, var enighet i rekkene. Argumentet var at da ville de få gjort så mye mer. David Burkus hørte på klagene, men ga som regel et råd lederne neppe hadde forventet: Kanskje medarbeiderne bør krangle mer? Kanskje det er en god ting at de ikke går i takt? (...)

- Lav selvtillit har sine positive sider

Lav selvtillit har sine positive sider
ukeavisenledelse.no 14.10.2013
Vi får hele veien høre at høy selvtillit er et gode, men lav selvtillit har også sine positive sider.

Det konstaterer Lucy Kellaway i en artikkel i Financial Times. Kellaway har i forbindelse med artikkelen plukket fram boken Confidence av Tomas Chamorro-Premuzic, professor ved University College London, og her har journalisten funnet argumenter for at det kan være positivt å ikke være utrustet med for mye selvtillit.

Den som ikke har så mye selvtillit vil eksempelvis jobbe hardere enn mange andre, fordi de drives av angst. Folk som ikke flommer over av selvtillit lytter dessuten i større grad til kritikk, og forsøker å justere seg etter den. Den som har lav selvtillit risikerer for øvrig sjelden å ende opp som arrogant. (...)

- 2 fallgruver ved positive tilbakemeldinger

2 fallgruver ved positive tilbakemeldinger
ukeavisenledelse.no 5.10.2013
Ikke gjør det til en vane å følge opp ros med ris.

Noen ganger virker ikke ros motiverende.

Harvard Business Review har plukket fram et par tips fra HBR Guide to Coaching Your Employees:

Ikke gjør det til en vane å si noe positivt før du gir kritikk. Hvis du gjør det, begynner folk å forvente at det alltid ligger et annet, virkelig budskap bak de positive tilbakemeldingene.

Ros faktiske resultater, ikke personlige egenskaper som intelligens, talent, egenskaper etc. Begrunnelsen for dette rådet, er at folk kan forsvinne inn i komfortsonen for å ikke ødelegge det som går bra. Harvard Business Review mener at du heller skal rose resultater og forklare akkurat hva du er fornøyd med. Med andre ord: Vær konkret. (...)

Demotiverende ros
ukeavisenledelse.no 12.5.2012
3 dårlige måter å rose andre på.

Ros gitt på feil måte kan være mer til skade enn til nytte, skriver Alexander Kjærulf, ekspert på trivsel og arbeidsglede, i en artikkel hos danske lederweb.dk. Dette er tre av de formene for ros han mener vi bør styre unna.

* Pliktros
Ikke ros fordi du må. All ros skal være fortjent og ærlig ment.
* Ironisk ros
Tenk deg at noen sier til deg, med dårlig skjult ironi i stemmen: ”Så flink DU er, da”. Den typen ros skaper ikke mye arbeidsglede. Tvert imot.
* Sandwich-ros
Ros-ris-ros metoden. Først roser du folk, så gir du kritikk og så roser du igjen. Gi kritikk hvis det er det du skal. La være å pakke den inn i ros, råder Kjærulf. (...)

Vit når du skal si nei
ukeavisenledelse.no 7.10.2010
Når bør en leder si nei takk til en utfordring?

Ledere som lykkes får ros, heder og ære, men det kan være like heltemodig å innse når en utfordring er for risikabel, mener blogger John Baldoni hos Harvard Business Review. (...)

«Empati kan være et handicap»
ukeavisenledelse.no 27.9.2010
Empatiske ledere har mye å lære, mener svensk mentor.

Marika Skärvik har hatt flere lederjobber, og er nå administrerende direktør i selskapet Mentorius og foreleser i lederskap og mentorskap. I 2005 ble hun kåret til Årets Chef i Sverige, og i disse dager er hun i ferd med å avslutte en bok der hun deler av sine ledererfaringer. (...)

- Empatiske sjefer har et handicap, sier Skärvik til e24.se, og viser til at de uroer seg for ting. Hun mener at denne uroen forminsker sjefens potensial på arbeidsplassen og at den også kan virke negativt inn på sjefens fritid.

I den nye boken sin skriver hun om hvordan man kan unngå å ha det dårlig, og i stedet gjøre en god og resultetorientert jobb takket være sin følelsesmessige kapasitet.

Ett råd er å ha tydelige forventninger til egne og andres resultater. Ett annet råd er å rose andre, men også tillate seg å rose seg selv. (...)

- Eksperter: Dårligt psykosocialt arbejdsmiljø kræver handling

Eksperter: Dårligt psykosocialt arbejdsmiljø kræver handling
arbeidslivinorden.org 18.6.2013
(...) Det anbefaler en ny rapport fra Nordisk Ministerråd, og førende eksperter i stress og psykosocialt arbejdsmiljø er enige men opfordrer samtidig virksomhederne til at blive bedre til at løse psykosociale arbejdsmiljøproblemer. Målinger uden handling gør nemlig ofte kun problemerne værre.

Det fastslår en af Danmarks førende stressforskere, Naja Hulvej Rod, der er lektor ved Københavns Universitets Institut for Folkesundhedsvidenskab og leder af Københavns Stressforskningscenter - et samarbejde mellem Københavns Universitet, Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø og AMK Bispebjerg. (...)

Men det er godt at anbefale virksomhederne at lave mere systematiske målinger af det psykosociale arbejdsmiljø. De bør dog samtidig blive bedre til at løse psykosociale problemer, siger Naja Hulvej Rod.

Hun vurderer, at mange virksomheder mangler kompetencer til at løse psykosociale arbejdsmiljøproblemer. Mange ledelser ved ikke ret meget om, hvad de skal gøre ved eksempelvis et højt stressniveau på arbejdspladsen, eller når medarbejderne oplever at have dårlig kontakt til deres leder. (...)

Start hos ledelsen
Hun oplever ofte, at især mindre virksomheder lader eksterne konsulenter løse psykosociale arbejdsmiljøproblemer ved udelukkende at fokusere på, hvad de enkelte medarbejder selv kan gøre, uden at løse de bagvedliggende strukturelle problemer på arbejdspladsen. Det belaster den enkelte medarbejder endnu hårdere, fordi de kommer til at føle, at det hele er deres egen skyld og ansvar.

Hun vurderer, at rigtig mange psykosociale problemer udspringer i dårlig ledelse eller en dårlig leder. Og det kan være svært at løse – især i små og mellemstore virksomheder, hvor den leder, der er årsag til problemerne også er den, der skal tage stilling til, hvordan de skal løses.

Til gengæld er det ikke nødvendigvis dyrt eller svært at forbedre det psykosociale arbejdsmiljø. Ofte kan små interventioner have stor effekt, vurderer Naja Hulvej Rod. En stor virksomhed, hun har undersøgt, har eksempelvis forbedret det psykosociale arbejdsmiljø markant alene ved at indføre en regel om, at alle medarbejdere i organisationen regelmæssigt har et møde med deres nærmeste leder. (...)

1 av 5 påvirkes negativt av sjefen
ukeavisenledelse.no 24.10.2013
I en undersøkelse svarer 20 prosent av svenskene at forholdet til sjefen påvirker arbeidet negativt.

Jobbnettstedet Stepstone har gjort en webundersøkelse i åtte europeiske land der over 5000 mennesker har deltatt. Fra Sverige deltok det i overkant av 400 personer, og av disse forteller 1 av 5 at den relasjonen de har til sjefen påvirker arbeidet negativt. Grunnen skal være at sjefen gjør livet surt for medarbeiderne, skriver Svenska Dagbladet i sin nettutgave.

I undersøkelsen totalt er det en høyere andel – 27 prosent – som opplever at de ikke har en god relasjon til sjefen. 20 prosent ønsker seg en ny sjef, all den tid de oppfatter at relasjonen til sjefen påvirker både arbeidsprestasjon og arbeidsmiljøet.

Undersøkelsen er gjort i Sverige, Danmark, Tyskland, Holland, Belgia, Østerrike, Frankrike og Sveits. Resultatene viser at sveitsere, franskmenn og hollendere er mest fornøyde med relasjonen til sjefen. Minst fornøyde er tyskerne og østerrikerne.

Hvilke bransjer og yrkesgrupper som har deltatt i undersøkelsen, sier artikkelen ingenting om. (...)

- Unngå interne konflikter med bedre kommunikasjon

Unngå interne konflikter med bedre kommunikasjon
ukeavisenledelse.no 8.11.2013
I en undersøkelse gjort av Sariba AS kommer det frem at mer enn hver fjerde bedrift har langvarige konflikter som varer opp til mer enn fire uker. – Det har store økonomiske konsekvenser for firmaene, sier senior konsulent Erik Hovden.

Erik Hovden ved Sariba har jobbet tjue år som operativ leder i næringslivet og har i ti år jobbet som konsulent innen ledelse og organisasjonsutvikling, med fokus på forebygging og håndtering av konflikter. Han har ledet undersøkelsen som viser at mange norske bedrifter taper store penger på langvarige konflikter. Undersøkelsen hadde 1014 respondenter og 10.000 forskjellige bedrifter deltok. Og det viste seg å være små forskjeller på store og små bedrifter eller bransjer.

– Konflikter har en stor innflytelse kostnadsmessig. En bedrift kan få ned sykefraværet ved å jobbe med konfliktene. I dag er det mye fokus på mobbing på arbeidsplassen, men få bedrifter er flinke til å ta tak i de daglige konfliktene. Med tanke på at opptil 25 prosent av sykefraværet skyldes konflikter, kan bedrifter tjene mye på å jobbe mer med forebygging og håndtering av konflikter, sier Hovden. (...)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

- Private gjøremål i arbeidstiden (- Dette gjør vi i skjul mens vi er på kontoret)

Dette gjør vi i skjul mens vi er på kontoret
tu.no 22.7.2014
Private gjøremål i arbeidstiden

Flere enn sju av ti gjør unna private ærender mens de er på jobb.

73 prosent av svensker gjør private ting på kontoret som de ikke vil at noen andre skal oppdage.

25 prosent av dem som jobber på kontor sier at de aldri gjør det.

Av dem forklarer over halvparten det med at de aldri har tid, mens 26 prosent sier at de har høy arbeidsmoral og at det ville kjennes uærlig overfor arbeidsgiveren.

Det viser en svensk undersøkelse gjennomført av eiendomsselskapet VasaKronan. 2036 svensker mellom 18-65 år som arbeider på kontor har svart.

Les også: Slik blir du en elendig sjef

Undersøkelsen kartlegger hva ansatte bruker arbeidstiden på:

58 prosent – tar private telefonsamtaler

50 prosent – surfer

47 prosent – sender eposter eller sms med venner

33 prosent – Facebook

19 prosent – planlegger ferie

14 prosent – ser på Youtube

13 prosent – leter etter en ny jobb

11 prosent – spiller spill, f.eks Wordfeud

7 prosent – redigerer private bilder

4 prosent – tvitrer privat (…)

- 13 ting mentalt sterke mennesker ikke gjør

13 ting mentalt sterke mennesker ikke gjør
ukeavisenledelse.no 15.1.2014
Psykoanalytiker og psykologilærer Amy Morins har laget en liste som nå sprer seg i sosiale medier.

Først postet Amy Morins listen hos LifeHack, deretter ble den plukket opp av Forbes. Den deles også flittig på Facebook. Det ser ut til at Amy Morins har truffet noe i folk.

Ofte snakker man om hva man gjør for å bli mentalt sterk. Denne damen har snudd problemstillingen på hodet, og listet opp 13 ting mentalt sterke mennesker ikke gjør:

1. Kaster bort tid med å synes synd på seg selv.
2. Lar sin egen makt og kraft svinne hen.
3. Skyr endringer.
4. Bruker energi på ting de ikke har kontroll over.
5. Bekymrer seg over hvordan de skal gjøre alle fornøyd.
6. Er redde for å ta kalkulert risiko.
7. Dveler ved fortiden.
8. Gjør de samme feilene igjen og igjen.
9. Misliker andres suksess.
10. Gir opp etter å ha mislyktes.
11. Er redde for å tilbringe tid alene.
12. Føler at verden skylder dem noe.
13. Forventer umiddelbare resultater.

Les mer om hvert punkt i Amy Morins' innlegg hos LifeHack. (...)

- 7 steg frem til bedre beslutninger

7 steg frem til bedre beslutninger
ukeavisenledelse.no 10.3.2014
Har du tenkt over hvordan du tar beslutninger?

Katarina Gospic ga for en tid tilbake ut en bok som het «Välj rätt! En guide til bra beslut». Gospic er lege med doktorgrad i neuroøkonomi og driver firmaet Brainbow Lab AS. Hun har i et intervju i det svenske magasinet Veckans Affärer tatt til orde for at vi bør ta hensyn til biologien og måten hjernen fungerer på gjennom å stresse mindre, jobbe smartere, ta oss tid til ettertanke og langsiktig tenkning. Da reduseres faren for utbrenthet.

I boken lister hun opp en rekke spørsmål som har til hensikt å få oss til å tenke igjennom hvordan vi tar beslutninger, noe som igjen kanskje kan lede til bedre beslutninger.

  1. Tenker du langsiktig eller kortsiktig?
    Belønning er en drivkraft for oss mennesker, og hjernen vil gjerne være lat og jage etter de kortsiktige belønningene. Den faller lett for raske fristelser. Still deg spørsmålet: Hva vil jeg oppnå?
  2. Styres du av indre eller ytre motivasjon?
    Ytre motivasjon kan trigge motivasjonen en stund, men neppe i det lange løp. Den indre motivasjonen er mer langsiktig: Still deg spørsmålet: Drives jeg av min egen motivasjon eller av hva omgivelsene synes om meg?
  3. Velger du risiko eller trygghet? Hjernen liker trygghet, men utvikling og ekspansjon krever ofte mot og risikotagning. Still deg spørsmålet: Kan jeg konfrontere redselen?
  4. Tenker du raskt og utagerende eller kalkulerende?
    Lær deg selv å kjenne og tren på å tenke på en annen måte enn du pleier. Still deg spørsmålet: Hvordan ville det være å gjøre stikk motsatt?
  5. Tenker du først på deg selv eller på gruppen?
    Vi er egoister, men hjernen har samtidig en tanke for rettferdighet for hele flokken. Still deg spørsmålet: Har jeg balanse mellom meg selv og gruppen?
  6. Optimaliserer du systemene dine?
    Gi hjernen det den trenger av søvn, mat og mosjon, eller risikerer du at beslutningene dine blir kortsiktige og dårlig begrunnet. Still deg spørsmålet: Kan jeg gjøre mer for å optimalisere systemene mine?
  7. På tide med en pause?
    Når du sliter med vanskelige beslutninger og har kjørt deg fast, er den beste løsningen ofte å gjøre noe helt annet for å gi hjernebarken mulighet til å finne noen nye koblingsmuligheter. Still deg selv spørsmålet: Er det på tide å trykke på pauseknappen? (...)

 

(Anm: Ny studie: Du kan sove deg til suksess. Kanskje er hardt arbeid overvurdert? Nok søvn er i hvert fall avgjørende for hvordan du oppfattes som medarbeider og leder. Det er en ny studie gjort ved Stockholms universitet som viser dette. Forskeren har kartlagt hva vi tenker om mennesker som har sovet for lite. (vg.no 5.7.2015).)

(Anm: Sov dig till framgång. Att sova ordentligt, och därmed se piggare ut, kan gynna dig både privat och i arbetslivet. Det visar en avhandling i psykologi vid Stockholms universitet där sömnbristens effekter på utseendet studerats. (forskning.se 15.6.2015).)

- 4 feil sjefer gjør når de skal skape endringer

4 feil sjefer gjør når de skal skape endringer
dn.no 20.3.2014
Bare 3 av 10 endringsprosjekter virker. Lederekspert Amund Fjeldstad tror han vet hvorfor.

Amund Fjeldstad har over 20 års erfaring innen salg, kommunikasjon og ledelse, jobbet tidligere som direktør i det amerikanske konsulentselskapet Gartner hvor han hadde lederansvar for mennesker i over 30 land, og er i dag grunnlegger og leder av Fjeldstad & Partners. Han har også skrevet tre bøker.

Ledereksperten mener sjefer gjør fire klassiske feil når de skal skape endringer i bedriften:

1) Når de skal kommunisere en endring, overkommuniserer de hva det dreier seg om og underkommuniserer hvorfor.
- Lederne selv vet jo hvorfor, men de undervurderer at de ansatte ikke har den samme forståelsen. De er hissige på at endringer skal skje, helst kjapt, og peker derfor på hva som må endres. Men dette gjør det ikke noe lettere å få med seg de ansatte, sier Fjeldstad.

2) Når de snakker om hvorfor endringen er bra, overkommuniserer de hvorfor det er bra for bedriften og ikke for den ansatte.
- Ledere glemmer at det som motiverer dem, ikke nødvendigvis motiverer de ansatte. For hva får disse ut av den endringen som skal skje? spør Fjeldstad.

3) Når ledere peker på hvorfor endringen skal gjøres, er forklaringen ofte vag og ullen.
- Det holder ikke å si at "verden endrer seg - det må vi også". Man må knytte forklaringene opp til noe nært som folk kan forholde seg til hvis man skal klare å skape engasjement.

4) Tidselementet mangler. Hvorfor er endringen smart akkurat nå?
- Det høres banalt ut, men er svært viktig. Hvorfor kan man ikke utsette endringen? Det ligger nedfelt i oss alle at vi ikke liker endringer, vi frykter det ukjente. Derfor må ledere ha et gjennomtenkt svar på dette spørsmålet, sier Amund Fjeldstad. (...)

- CV-en som fanger sjefens oppmerksomhet på 15 sekunder

CV-en som fanger sjefens oppmerksomhet på 15 sekunder
dn.no 29.9.2013
Sjefer bruker svært kort tid på å lese gjennom hver enkelt CV, viser en ny undersøkelse. Foto: Ole Heggeset Sand

Her er fem teknikker for å lage en CV som blir lagt merke til - kjapt. (...)

Her er fem teknikker du kan bruke for å få CV-en din til å bli lagt merke til. Tipsene kommer fra Robin Ryan, som er karriereekspert og forfatteren bak boken "Winning Resumes": (...)

- Flaks redder supersjefene

Flaks redder supersjefene
aftenposten.no 2.6.2013
Ikke bruk kreftene dine på å etterligne Steve Jobs og bli en superleder. Skal du bli en god leder, må du ha adskillig flaks, hevder forfatter.

Ledelseslitteraturen har tilsynelatende vært en vekstbransje i årevis. Nå kommer en norsk psykolog og forfatter og setter spørsmålstegn ved mange lederguruers oppskrifter. Dag Øyvind Engen Nilsen mener at heldige omstendigheter er like viktige som gode vurderinger når noe går bra. – Vi har en tendens til å neglisjere det faktum at en stor del av de resultater som lederen oppnår, skyldes flaks og uflaks, hevder Nilsen i sin bok «Luck Management» (Fagbokforlaget). – Det kan føre til at vi sparker ledere uten grunn, altså fordi de har hatt uflaks, og ansetter ledere som ikke har gjort noe annet enn å være heldige, mener forfatteren. (...)

- Norske sjefer ansetter feil folk

Norske sjefer ansetter feil folk
aftenposten.no 26.5.2013
Tre av fem ledere har gjort feilansettelser, og flest gjør det i privat sektor. Det kan koste bedriftene dyrt.

Feilansettelsene er hyppigst blant topplederne. Hver tredje toppleder (33,9 prosent) oppgir at de har gjort over fem feilansettelser, mens 73 prosent har gjort det minst én gang.

– Det er svært kostbart å gjøre feilansettelsene, og kostnadene ser man på bunnlinjen. Vi sier at en feilansettelse koster i snitt 700 000–800 000 kroner, medregnet
lønn, kostnader til ny rekruttering og at andre må jobbe overtid. I tillegg kommer tapt produktivitet, samt ekstra belastning på kolleger, sier Aftenpostens jobbekspert innen rekruttering, og direktør i Adecco Search & Select, Guri Larsen.

Av 512 norske ledere med personalansvar, oppgir 58,3 prosent å ha gjort feilansettelser. 22,7 prosent vedgår at de har gjort det mer enn fem ganger. Det viser en undersøkelse bemanningsselskapet Xtra personell har gjort blant norske ledere.

Det er en klar overvekt av toppledere som innrømmer at de har gjort feilansettelser. Hver tredje toppleder har gjort mer enn fem ansettelser, det langt flere enn for mellomledere, fagledere, teamledere og prosjektledere (se egen tabell). (…)

- Menn som egentlig burde vært i 4. divisjon får spille i 1. divisjon

- Menn som egentlig burde vært i 4. divisjon får spille i 1. divisjon
dn.no 29.5.2013
Dette er NHH-funnene som overrasker mange.

NORSK ARBEIDSLIV: - Dette er de mest interessante tallene jeg kan tenke meg, sier NHH-professor Bertil Tungodden om kjønnsfordelingen i norsk arbeidsliv. I bakgrunnen: Forskningsdirektør Torbjørn Hægeland i SSB.

- Hvordan få rett person i rett jobb? Det er en fundamental utfordring i ethvert samfunn.

Slik innledet professor Bertil Tungodden ved Norges Handelshøyskole (NHH) sitt foredrag på tirsdagens vårkonferanse i Bergen. Under NHH-konferansen rettet Tungodden søkelyset mot Norges kjønnssegregerte arbeidsmarked.

For selv om norske kvinner har høy yrkesdeltakelse er det liten tvil: menn søker seg til privat sektor, mens det er overvekt av kvinner i det offentlige. Det store flertall av toppledere i Norge er menn, både i privat og offentlig sektor. (...)

Gode egenskaper: Arbeidstakere med egenskaper som idrettsutøvere vil kunne lykkes godt på arbeidsplassen. (...)

- Derfor bør du ansette «atleter»

Derfor bør du ansette «atleter»
dn.no 5.10.2013
Det er flere grunner til at ansatte med egenskaper fra idrettsverdenen presterer på arbeidsplassen. .

Når du skal ansette noen i din bedrift, bør du se etter egenskapene som kjennetegner idrettsutøvere, skriver spaltisten David K. Williams i Forbes .

For å finne disse personene bør jobbintervjuene også handle om prosjekter utenfor arbeidsplassen, som personens hobbyer og forhold til lagarbeid.

Dette er de syv kjennetegnene du bør se etter: (...)

- Distré – og smart

Distré – og smart
aftenposten.no 4.6.2013
Er det virkelig slik at den distré professoren har høyere IQ enn oss andre? En studie publisert i tidsskriftet Current Biology konkluderer med at myten kan være sann. I en test viste det seg at personer med høy målt IQ lettere gjenkjente små mønstre, men hadde større vanskeligheter med og reagerte tregere når de studerte store mønstre. Ifølge undersøkelsen bruker hjernen hos mennesker med høy IQ mer tid på å filtrere bort uvedkommende informasjon enn mennesker med lavere IQ. (...)

(Anm: A Strong Interactive Link between Sensory Discriminations and Intelligence. Current Biology 2013;23(11):1013-1017 (23 May 2013).)

(Anm: Lost in daydreams? It could be a sign you're intelligent as absent-minded children have sharper brains (dailymail.co.uk 16.3.2012).)

- Klarer ikke legge bort jobben

Klarer ikke legge bort jobben
aftenposten.no 5.7.2013
Så mange som en av ti kan ha et avhengighetsforhold til jobben. (…)

Når de opplever de negative effektene, som for eksempel søvnløshet og familiekonflikter, klarer de likevel ikke å kutte ned på jobbingen – akkurat som en alkoholiker ikke klarer å redusere drikkingen. - Nina Hareide-Larsen (33), sjef for sosiale medier i DNB (...)

Indre, uimotståelig press – En arbeidsnarkoman er en person som fyller livet utelukkende med jobb. Han eller hun har et indre press til å jobbe som vedkommende ikke kan motstå, sier Cecilie Schou Andreassen, forsker ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.

Hun har skrevet fagartikkelen som oppsummerer den internasjonale forskningslitteraturen om arbeidsnarkomani.

Amerikanske undersøkelser viser at så mange som hver 10. blant oss kan ha et avhengighetsforhold til jobben.

– Det finnes «glad-arbeidsnarkomane» som finner stor glede og tilfredsstillelse av arbeidet, og de som har et mer tvangspreget og gledesløst forhold til å jobbe. Felles for begge typer er at de har tanker, adferd og følelser dominert av arbeid, men det er særlig for den sistnevnte typen at overdreven jobbing har en negativ effekt på helse og forhold til andre mennesker, påpeker hun. (...)

(Anm: Ny studie: Du kan sove deg til suksess. Kanskje er hardt arbeid overvurdert? Nok søvn er i hvert fall avgjørende for hvordan du oppfattes som medarbeider og leder. Det er en ny studie gjort ved Stockholms universitet som viser dette. Forskeren har kartlagt hva vi tenker om mennesker som har sovet for lite. (vg.no 5.7.2015).)

(Anm: Sov dig till framgång. Att sova ordentligt, och därmed se piggare ut, kan gynna dig både privat och i arbetslivet. Det visar en avhandling i psykologi vid Stockholms universitet där sömnbristens effekter på utseendet studerats. (forskning.se 15.6.2015).)

- Suksessens dobbelthet

Suksessens dobbelthet
ukeavisenledelse.no 30.9.2013
Folk som setter seg høye mål og når dem, er ofte mindre fornøyde med tingenes tilstand enn man skulle tro.

Dette fordi mange av de egenskapene som hjelper folk fremover, også har sine negative sider, konstaterer Harvard Business Review i noen ledertips de har hentet fra «Managing Yourself: The Paradox of Excellence» av Thomas J. DeLong og Sara DeLong.

Én slik tosidig egenskap handler om et sterkt driv etter å skape resultater. Enere kan bli så oppslukt av oppgavene sine at de glemmer å være åpne overfor kolleger eller hjelpe andre. Hvis man glemmer å samarbeide med andre, kan imidlertid resultatet bli at man føler seg ensom.

En annen tosidig egenskap er skyldfølelse. Dette er en følelse som kan få enerne til å produsere, men skyldfølelsen kan også få dem til å føle at de aldri gjør nok. Samme hvor godt de gjør det. Rådet er: Sett realistiske mål, og vær fornøyd når du når dem. (...)

- Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur

Offentlige sjefer mest lojale mot sine overordnede
aftenposten.no 6.1.2013
Sjefer i private bedrifter er generelt mer lojale mot sine medarbeidere enn mot sine overordnede, mener de yrkesaktive. Men i offentlig sektor er det annerledes.

Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur der lojaliteten går vekk fra medarbeiderne og oppover i systemet. Det mener leder av fagforeningen Unio, Anders Folkestad.

Bakgrunnen for Unio-lederens karakteristikk er en fersk undersøkelse blant et representativt utvalg yrkesaktive nordmenn. Her går det frem at arbeidstagerne er relativt delt i spørsmålet om hvem deres nærmeste sjef er mest lojal overfor.

Samtidig er det tydelige forskjeller, avhengig av om man arbeider i private bedrifter eller i offentlig sektor.

Dette viser resultatene:

  • 45 prosent av norske arbeidstagere, sett under ett, mener nærmeste sjef først og fremst har sin lojalitet hos de ansatte, mens 35 prosent mener sjefen er mest lojal overfor nærmeste overordnede.
  • Når svarene deles opp etter sektor, ser bildet slik ut: I offentlig sektor svarer 40 prosent av de yrkesaktive at deres egen sjef i første rekke har sin lojalitet hos nærmeste overordnede, mens tilsvarende andel er 32 prosent blant ansatte i privat sektor.

Urovekkende
– Det er urovekkendet at de ansatte i stat og komme opplever en mer autoritetstro form for ledelse enn arbeidstagere i det private. Dette tyder på at det i offentlig sektor har utviklet seg en lydighetskultur i større grad enn i næringslivet, mener Anders Folkestad. Han tror noe av bakgrunnen for denne utviklingen er innføring av nye ledelsesmodeller i det offentlige, der man er gått bort fra tanken om at nærmeste leder er den fremste blant likemenn. I stedet har man satset på såkalte managementkulturen, som legger stor vekt på målstyring og mindre vekt på de ansattes medvirkning. (...)

– Mange psykopater i lederstillinger. (– Når man merker at det er noe som skurrer, skal man ta tak i det i stedet for å overse det. De fleste venter for lenge, for de tror at andre vil deres eget beste, men slik er det ikke alltid, mener Johansen.)

– Mange psykopater i lederstillinger
nrk.no 19.6.2017
Flere enn før ber om psykologhjelp for å takle en manipulerende leder. Det erfarer psykolog Siv Johansen i Larvik. Hun får inn et nytt tilfelle nesten én gang i måneden.

PSYKOPATI: Psykolog Siv Johansen i Larvik erfarer at flere enn før søker hjelp fordi de har en manipulerende leder med psykopatiske og narsissistiske trekk.

Det begynner med at du stiller spørsmål ved din egen adferd, om det er du som gjør noe gærent. Det forteller «Per» som ønsker å være anonym. Han ventet i nesten to år før han innså at han måtte søke hjelp.

Han sier det er vanskelig å sette fingeren på hva lederen egentlig gjorde, men det dreide seg om små drypp over tid og at han ble kritisert foran kolleger. Etterpå avfeide lederen det som en bagatell.

«Per» skjønte ikke omfanget av det før han fikk fysiske plager, som svimmelhet, hodepine, skjelving i kroppen og dårlig nattesøvn. Etter hvert gikk det så langt at han fikk små panikkanfall.

–Det er ofte da du tar kontakt med legen, forteller «Per». (…)

– Snakk med andre, søk støtte, skap dine egne allianser og søk hjelp tidlig. Ta kontakt med tillitsvalgt og verneombud før det får utvikle seg. I tillegg er det en god investering å bygge opp en god selvfølelse. Har man god selvfølelse, er man ikke et så lett offer for en manipulerende leder, sier Johansen.

Hun mener det viktigste rådet er at du bør bytte jobb før det går for langt.

– Når man merker at det er noe som skurrer, skal man ta tak i det i stedet for å overse det. De fleste venter for lenge, for de tror at andre vil deres eget beste, men slik er det ikke alltid, mener Johansen. (…)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Psykopatens medhjelpere og medskyldige. (- Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.)

(Anm: Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: I populærpsykologi er en flygende ape noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse. Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre flygende aper til syndebukker når og hvis det er nødvendig. Narsissisten kan for eksempel bruke søsken som flygende aper til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.» Begrepet flygende ape er nå sekkebegrepet for alle psykopaten/narsissisten bruker/misbruker for å ramme ett eller flere offer. (psykopaten.info (29.10.2016).)

Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur der lojaliteten går vekk fra medarbeiderne og oppover i systemet.

(Anm: Offentlige sjefer mest lojale mot sine overordnede. Sjefer i private bedrifter er generelt mer lojale mot sine medarbeidere enn mot sine overordnede, mener de yrkesaktive. Men i offentlig sektor er det annerledes. Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur der lojaliteten går vekk fra medarbeiderne og oppover i systemet. Det mener leder av fagforeningen Unio, Anders Folkestad. (aftenposten.no 6.1.2013).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis.

(Anm: Leder.  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. ( BMJ 1991;303:798-9).)

-  Gjennomførbarhet ved bruk av data fra virkeligheten for å reprodusere bevis for klinisk prøving. (- Resultater i denne tverrsnittsstudien av 220 kliniske studier publisert i tidsskrifter med stor innflytelse i 2017, kunne bare 15 % muligens reproduseres ved bruk av tilgjengelige datakilder fra virkeligheten.)

(Anm: Feasibility of Using Real-World Data to Replicate Clinical Trial Evidence. Question What percentage of clinical trials published in high-impact journals in 2017 generated evidence that could feasibly be replicated using observational methods and data sources? Findings In this cross-sectional study of 220 clinical trials published in high-impact journals in 2017, only 15% could feasibly be replicated using currently available real-world data sources. Meaning This study suggests that, although the increasing use of real-world evidence in medical research presents opportunities to supplement or even replace some clinical trials, observational methods are not likely to obviate the need for traditional clinical trials. JAMA Netw Open. 2019;2(10):e1912869.)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Musikk påvirker arbeidsinnsatsen

Musikk påvirker arbeidsinnsatsen
ukeavisenledelse.no 1.6.2013
Bruk ulik musikk til ulike formål.
4 råd om hvilken type musikk som passer til ulike typer arbeid.

Bakgrunnsmusikk har noen viktige effekter. En effekt er at musikken kan ta oppmerksomhet bort fra andr ting. Musikken kan også endre humøret ditt og den følelsesmessige tilstanden du er i.

Musikk kan virke både positivt og negativt på jobben du skal gjøre. Hvordan den virker avhenger av både arbeidsoppgavenes natur og av musikkens natur. Det skriver Joanne Cantor, professor ved University of Wisconsin-Madison, i et innlegg hos Psychology Today.

Professoren har gjort flere studier av bakgrunnsmusikk, og selv om det er mye man ikke vet på dette feltet, gir hun med bakgrunn i studiene sine følgende råd:
• Hvis du utfører oppgaver som repeteres igjen og igjen som krever fokus, men ikke særlig mye problemløsende tankevirksomhet, kan du bruke oppløftende musikk som gir et løft til energi og oppmerksomheten.

  • Når oppgaven krever problemløsende tankevirksomhet eller kreativitet, råder professoren deg til å bruke motiverende musikk på forhånd og i pausene.
  • Hvis oppgaven krever at du skal behandle mye informasjon, kan monoton, zen-aktig bakgrunnsmusikk noen ganger føre til bedre kvalitet på den problemløsende tankevirksomheten.
  • Hvis du bedrifter komplisert problemløsing som krever mye tankevirksomhet, unngå typisk popmusikk med tekst. Det vil sannsynligvis føre til lavere kvalitet på arbeidet. Forsøk heller å belønne deg selv i pausene. (...)

(Anm: Is Background Music a Boost or a Bummer? (psychologytoday.com 27.5.2013).)

- Maner til dugndad, men har selv gullpensjon

Maner til dugndad, men har selv gullpensjon
ukeavisenledelse.no 28.1.2013
NHO-direktør Kristin Skogen Lund har en helt annen pensjonsordning enn det hun selv kjemper for at andre skal ha.

Ifølge Dagsavisen har imidlertid Skogen Lund selv en særdeles gullkantet pensjon. Med en årslønn på rundt 3,1 millioner kroner, betaler NHO inn over 500.000 kroner i innskudd til hennes pensjon. En vanlig lønnsinntekt på 450.000 per år, der det årlige innskuddet ligger på ca. 9.000 kroner, er rundt to prosent av de årlige innskuddene til Skogen Lund. (...)

Hun får 500.000 årlig - bare til pensjon
na24.no 28.1.2013
Kristin Skogen Lund mottar årlig 56 ganger mer enn folk flest.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund, har en årslønn på om lag 3,1 millioner kroner. Og hun kommer til å få en ytterst gullkantet pensjon, viser NHOs egne tall ifølge Dagsavisen.

Hvert år betaler NHO inn over 500.000 kroner i innskudd til hennes pensjon.(...)

- Det er ingen sammenheng mellom toppsjefens lønn og avkastningen i selskapet, viser en ny rapport

Fet lønn til sjefen gir ikke mer overskudd i selskapene
aftenposten.no 13.5.2013
Det er ingen sammenheng mellom toppsjefens lønn og avkastningen i selskapet, viser en ny rapport. Det er selskapene Norwegian og REC gode eksempler på.

KLP har analysert 25 selskaper på hovedlisten på Oslo Børs, rapporten omhandler avkastning og lederlønn de siste 14 årene.

- Vi har ikke kunnet finne noen sammenheng mellom konsernsjefens lønn og avkastningen i selskapet, sier Jeanett Bergan. Hun er leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning.

Analysene viser derimot at disse sammenhengene er sterkere, og statistisk gyldige:

  • Jo høyere godtgjørelse til styre, jo høyere lønn til konsernsjefen.
  • Jo høyere eierandeler lederen eller styret har, jo lavere lønn.
  • Jo høyere gjeldsgrad i selskapet, jo lavere lønn.
  • Jo flere år i toppsjefsstolen, jo lavere lønnsuttelling.

Ikke fornøyd
KLP-konsernet som er blant de største eierne på Oslo Børs ønsket å finne ut om lederlønnspakkene er utformet slik KLP mener de bør være.

Bergan er opptatt av at lønnsordningene skal ha en god struktur, at uttellingen til toppsjefene er knyttet til målbare resultater, og at motivasjonseffekten er langsiktig og til selskapets beste.

- Det er styrets ansvar å etablere ordninger som gir de rette incentivene, sier Bergan. (...)

Lederlønningene stiger også når overskuddet faller (...)

– Lederlønninger (topplønninger/gullpensjon) (– Topplederlederlønningene ødelegger den norske modellen.)

Får tre mill. i pensjon
dn.no 27.4.2015
Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas kan heve en pensjon tilsvarende 250.000 kroner i måneden når han blir pensjonist ved nyttår.

Jon Fredrik Baksaas gir seg i Telenor til nyttår, etter 13,5 år som konsernsjef. Foto: Aleksander Nordahl. (…)

(Anm: Topplederlønnen ved Operaen har økt med 140 prosent. På ni år har topplederlønnen ved Operaen har økt med 140 prosent. – Lite som kan forsvare så høye lønninger, mener BI-professor. (...) Han mener dette kan være et resultat av manglende overvåking av subsidier og hva pengene faktisk blir brukt til. Dette gjør at store kulturinstitusjoner har mulighet til overdrevne kostnader på skattebetalernes regning. Dette viste blant annet et berømt studie av festspillene i Salzburg. (nrk.no 29.5.2017).)

(Anm: De mottar millioner av offentlig støtte og belønnes med kjempelønn. Selv om mange institusjoner er avhengig av store summer i offentlig støtte fra Kulturrådet, lønnes ledelsen med millionlønn. (Dagbladet): Gjennom en serie artikler har Dagbladet rettet søkelys mot Kulturrådet. Her fordeles årlig 1,4 milliarder av offentlighetens midler til norsk kultur og kunst. (dagbladet.no 6.7.2017).)

(Anm: Disse to er på lønnstoppen i Norge. De deler på å lede et selskap med 15 ansatte, som er verdt en brøkdel av Statoil. Hver for seg tjener de mer enn toppsjefene i Norges tre største selskaper, Statoil, DNB og Telenor, slått sammen. De to sjefene Svein Moxnes Harfjeld (53) og Trygve Preben Munthe (55) i det børsnoterte tankrederiet DHT Holdings Inc. deler en årslønn på 66,2 millioner kroner. (dn.no 2.7.2017).)

Honoraret firedoblet for Evry-styremedlemmer
dn.no 26.5.2017
Kristin Krohn Devold får en bonussjekk på tre millioner for å kunne kjøpe Evry-aksjer ved børsnotering av selskapet. Samtidig øker styrehonoraret.

Kristin Krohn Devold og Leif Teksum får økt sine styrehonorarer I Evry fra 144.000 til 675.00 kroner i år. Ved en vellykket børsnotering av it-konsernet får de to også tre millioner hver i ekstra bonus. (…)

(Anm: Rådmann får millioner i sluttpakke - og 500.000 kroner i erstatning fordi han ble «krenket» av kritisk journalistikk. Usedvanlig erstatning for den sparkede Tysfjord-rådmannen Oddbjørn Nilsen. (…) Torsdag møttes kommunestyret i Tysfjord for å avslutte oppsigelsen av rådmann Oddbjørn Nilsen, melder NRK Nordland. Han får sparken som følge av mistillit, og får en sluttavtale verdt rundt 2,5 millioner kroner. Blant annet var politikerne ikke fornøyd med rådmannens oppfølging av overgrepssakene, som VG avslørte i fjor. (medier24.no 5.5.2017).)

Telenor-direktørene gikk av etter korrupsjonssaken. Med seg fikk de 17 millioner kroner.  Finansdirektør Richard Olav Aa og juridisk direktør Pål Wien Espen gikk av etter korrupsjonssak. Tilsammen fikk de 17 millioner kroner i godtgjørelse. Det viser Telenors årsrapport for 2016. Aa og Espen forlot Telenor etter korrupsjonsgransking i Vimpelcom-saken. (aftenposten.no 30.3.2017).)

(Anm: Banktopp sier fra seg bonus som Oljefondet stemte for. Toppledere i den sveitsiske storbanken Credit Suisse har fått sterk kritikk for å håve inn store summer mens banken taper penger. Ledelsen kutter bonusene med 40 prosent - en bonus Oljefondet stemte for i fjor. (dn.no 14.4.2017).)

(Anm: Klappjakt på internasjonale Credit Suisse-kunder. 55.000 utenlandske kunder hos Credit Suisse etterforskes etter lekkasje av hemmelige kontoer. Økokrim vil ikke kommentere om nordmenn er blant dem. (dn.no 14.4.2017).)

(Anm: Stortingsrepresentantenes julegave til seg selv: Ett års ekstra etterlønn. Eks-stortingsrepresentanter kan nå få inntil 24 måneders etterlønn om de ikke får seg ny jobb. Det er ett år lengre enn dagens ordning. Høyre. SV og MDG stemte imot da saken ble avgjort i Stortinget mandag ettermiddag, med 63 mot 33 stemmer. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: – Jernbanereformen sender leder­lønningene til værs. Da Jernbaneverket ble til foretaket Bane NOR hoppet lønnen for topplederen opp mer enn 75 prosent. Samtidig skal selskapet spare 500 millioner kroner for å bli konkurransedyktig. Bane NORs nye konsernsjef Gorm Frimannslund tjener 2,75 millioner kroner i årslønn. Det er et realt byks fra forgjengeren i Jernbaneverket, Elisabeth Enger, som tjente drøyt 1,5 millioner kroner. (nrk.no 23.2.2017).)

(Anm: To sjefer deler 176 millioner kroner. Samtidig har 82 prosent av aksjonærenes verdier forduftet siden 2010. (Finansavisen): DHT-aksjen er ned 82 prosent siden Trygve Munthe og Svein Moxnes Harfjeld kom inn i rederiet i 2010. Selv har duoen sikret seg 176 millioner kroner i lønn, bonus og aksjer, skriver Finansavisen. (hegnar.no 11.2.2017).)

(Anm: Søppelkongen kjøpte luksusleilighet til 45 millioner kroner. Eieren av det omstridte avfallsselskapet Veireno, Jonny Enger har kjøpt seg toppleilighet på Tjuvholmen til 150.000 kroner pr. kvadratmeter. (…) Han har betalt 45 millioner kroner for den 295 kvadratmeter store toppleiligheten ytterst på Tjuvholmen, skriver Dagens Næringsliv. (aftenposten.no 10.2.2017).)

(Anm: Eieren av avfallsselskapet Veireno, Jonny Enger, tar ut 25 millioner kroner i utbytte. Selskapet slo seg selv konkurs i forbindelse med søppelkaoset i Oslo. Ifølge Dagens Næringsliv tar Enger, som er eneeier i Mece Invest, ut et ekstraordinært utbytte på 25 millioner kroner for 2016, i tillegg til en lønn på drøyt 2 millioner kroner. – Det er andre ting i konsernet som har gått bra, blant annet eiendom, sier Enger. (nettavisen.no 12.8.2017).)

(Anm: Kjell Inge Røkke har fått 1,4 mill. per dag i 9 år. (…) Siden Øyvind Eriksen ble sjef i Aker fra årsskiftet 2008/09 har Røkke med familie ifølge DN mottatt cirka 4,7 milliarder kroner i utbytte, noe som tilsvarer snaut 1,4 millioner kroner per døgn i ni år. Aker ASA har ikke betalt ut mer til aksjonærene siden før finanskrisen. (hegnar.no 1.3.2017).)

(Anm: FÅR FETT BETALT: Museumsdirektør ved Nasjonalmuseet, Audun Eckhoff, har en gullkantet avtale om etterlønn.  Foto: Anders Grønneberg Får 3 mill. i etterlønn. Nå reagerer kulturministeren. Avtalen ble inngått for åtte år siden. (dagbladet.no 25.2.2017).)

(Anm: Aftenposten mener: Fylkespolitikere tjener for mye. Det henger ikke på greip at en varaordfører i en fylkeskommune skal få høyere lønn enn en stortingsrepresentant. (…) I en rapport fra Stortingets utredningsseksjon går det frem at gjennomsnittlig lønn pr. fylkestingsmedlem 360.000 kroner i året. Siden de færreste har noe forhold til fylkeskommunen, eller i det hele tatt vet hva fylkespolitikere gjør, vil et slikt tall neppe virke opprørende. Men fylkestinget består av i hovedsak deltidspolitikere som møtes fem-seks ganger i året for å styre et forvaltningsnivå som over tid har fått færre oppgaver. (aftenposten.no 15.2.2017).)

(Anm: Dansker er verdens bedst betalte medicinalboss Medicinal & Biotek: En dansk direktør kan bryste sig af at være den topchef i den globale medicinalverden, som stak flest penge i lommen i 2015. (…) I rapporten ”Pursuing Excellence – Charting Industry’s Top Performance” har selskaberne regnet sig frem til, at Shire-chefens samlede kompensation i 2015 udgjorde 21,581 mio. dollars, hvilket svarer til 143,6 mio. dollars ved aktuelle valutakurser. (medwatch 23.9.2016).)

(Anm: Hydro-sjefen fikk 18 millioner for jobben i fjor (aftenposten.no 7.6.2016).)

(Anm: Først gik han til Goldman Sachs – nu får han også pension af EU. José Manuel Barroso, der var EU's topchef i årene 2004-14, modtager pension fra unionen, mens han har et millionjob hos en af verdens største banker. Parlamentarikere kræver skrappere regler. (…) EU-kommissionen oplyser til Politiken, at Barroso har bedt om og får udbetalt en såkaldt tidlig pension. Samtidig har Barroso siden juli arbejdet som bestyrelsesformand i Goldman Sachs International. (politiken.dk 27.9.2016).)

(Anm: Skogen Lund vil frata 60-åringer en ferieuke – sjekk hennes gullkantede pensjon. Hvert år betaler NHO inn 600.000 kroner i innskudd til toppsjefens lukrative pensjon. (…) En tre år gammel Nettavisen-sak om lønnsbetingelsene hennes er plutselig igjen blitt heftig delt på sosiale medier. I går leste om lag 10.000 personer artikkelen – uten at den ble vist på Nettavisens forside. (nettavisen.no 17.6.2016).)

(Anm: Dette er Telenor-saken på to minutter (aftenposten.no 6.11.2015).)

(Anm: Bonusfest i Oljefondet. Forvaltere kan få en bonus på opp til 200 prosent av lønnen, dobbelt så høyt som anbefalt. (nettavisen.no 28.4.2016).)

(Anm: Statoilsjefen tjener 13,5 millioner mer enn statsministeren. Men det er ikke Eldar Sætre som troner på lønnstoppen i Statoil. (…) Men det er Statoils globale strateg, John Knight som topper lønnstatistikken i Statoils ledelse, med ei lønn på 16,8 millioner kroner. (aftenposten.no 21.3.2016).)

(Anm: Omstridt Statoil-topp slutter - får 33 millioner. Strategidirektør John Knight slutter om to år. Han får med seg en lønnspakke på 33 millioner kroner. (…) Knight, som har base i London, fikk en lønn inkludert bonus på 15,2 millioner kroner i 2016. Det er et fall fra 16,7 millioner kroner året før. (nettavisen.no 17.3.2017).)

(Anm: Har brukt fire mrd. på gullpakker. På tre år har Statoil brukt fire milliarder kroner på å tidligpensjonere ansatte. Skattebetalerne får regningen. Sløsing satt i system, mener oljeservicegründer Ståle Kyllingstad. Ved årsskiftet var Statoil og toppsjef Eldar Sætre ferdig med sin store treårige slankekur der hver femte ansatt har forsvunnet gjennom oljekrisen. (dn.no 26.3.2017).)

(Anm: Sigve Brekke fikk 13,4 mill i fjor. Telenor-sjef Sigve Brekke fikk en samlet kompensasjon på 13,4 millioner kroner i fjor. (dn.no 18.4.2016).)

(Anm: Mat-topp tjente 10,3 mill. Konsernsjef Tommy  Korneliussen (66) i Kiwi-, Meny- og Joker-eier Norgesgruppen tjente 10,3 millioner kroner i lønn og bonus ifjor. (dn.no 18.4.2016).)

(Anm: Nya Google vd:ns årslön – 820 miljoner. (dagensmedia.se 31.3.2016).)

(Anm: Jon Fredrik Baksaas får 250.000 kroner i måneden i pensjon. Tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas har jobbet som konsulent for Telenor etter at han gikk av i midten av august. Det skulle han gjøre frem til 2017, med en årslønn på 5,5 millioner. (aftenposten.no 10.11.2015).)

(Anm: - Baksaas fikk millionbonus for å ha fulgt etiske regler. Det er komisk. Stortingspolitikere reagerer skarpt. (…) Telenor betalte i januar ut en etikk-bonus på 1,7 millioner kroner til Jon Fredrik Baksaas, for etterlevelse av etiske retningslinjer. (dagbladet.no 3.11.2015).)

Siden 2009 har Ola Nordmann fått 98.100 kroner i lønnsøkning. Statsministeren har fått tre ganger mer.
dagbladet.no 7.6.2016
SV mener de høye lønningene på Stortinget er urimelig i en tid med økende arbeidsledighet.

(Dagbladet): På Vestlandet sliter enkelte kommuner med arbeidsledighet på godt over fem prosent av befolkningen.

Det er litt av grunnen til at SV protesterer mot godtgjørelsene til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, som politikerne skal votere over i kveld. 

Der foreslås nemlig lønna til stortingsrepresentanter økt til 906.928 kroner. Det er en økning på 21.437 kroner, og 2,42 prosent fra 2015. (…)

Det er Stortinget som bestemmer hva de mest utsatte skal ha å leve for, og da blir det en grell kontrast at uføretrygdede og alenemødre får mindre å rutte med, mens man samtidig øker godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, sier Bergstø. (...)

(Anm: Rederiforbundet kritiserer Statoils bonusutbetalinger. Statoil møter skarpe reaksjoner på selskapets bonusutbetalinger «midt under oljekrisen». – Helt uforståelig, mener administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund. (…) Bonus på 5, 5 prosent. (…) Gjennomsnittslønnen i Statoil var i fjor på rundt 1 million kroner. (aftenposten.no 4.3.2016).)

(Anm: Fra pressestøttens toppliste til solid etterlønn - Simonnes får på pukkelen. Klassekampens ansvarlige redaktør mener lønna til Simonnes kan svekke pressestøtten. Mandag ble det kjent at Vårt Lands sjefredaktør gjennom 25 år, Helge Simonnes, vil gå av så snart det lar seg gjøre. Redaktøren går av med pensjon i en alder av 60 år, med seg ut døren får han en lønnsavtale som ifølge Dagens Næringsliv er verdt sju millioner kroner. (journalisten.no 11.11.2015).)

(Anm: Tidligere Mentor Medier-direktør og redaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, har fått ut 18 millioner kroner fra landets største pressestøtte-konsern. Eks-sjef får 18 millioner fra pressestøtte-bedrift (nettavisen.no 16.11.2015).)

(Anm: Simonnes solgte aksjene 7,5 millioner over markedspris. Helge Simonnes cashet nylig ut 11 millioner kroner på salg av aksjer til Mentor Medier. Pengene kommer på toppen av etterlønnsavtalen på 7 millioner kroner som han fikk da han trakk seg som sjefredaktør i Vårt Land forrige uke. (nettavisen.no 17.11.2015).)

(Anm: Hegnar krever at kulturministeren stopper gullpensjon. Ansvarlig redaktør Trygve Hegnar i Finansavisen mener at kulturminister Thorhild Widvey (H) bør stoppe gullpensjonen til Vårt Land redaktør Helge Simonnes. (nettavisen.no 16.11.2015).)

(Anm: Simonnes-avtalene skal granskes av to advokatfirmaer. Mentor Medier største aksjonær ønsker en juridisk gjennomgang av de omstridte sluttavtalene til Vårt Land-redaktøren. (nettavisen.no 25.11.2015).)

(Anm: Vårt Land-sjefen sikret seg rett på 27 mill. kroner. Mens Vårt Land overlevde på statsstøtte, forhandlet sjefsredaktør og adm.dir. Helge Simonnes seg til verdier for nesten 30 millioner kroner. (nettavisen.no 15.12.2015).)

(Anm: JP Morgan-topp med vanvittig lønnshopp. Administrerende direktør Jamie Dimon i JP Morgan økte lønnen sin med mer enn 60 millioner kroner i 2015. Toppsjef Jamie Dimon i JP Morgan tjente rundt 238 millioner kroner i 2015, skriver Financial Times (krever abonnement). Mesteparten av lønnen kom i form av bonuser og incentivbasert lønn, mens grunnlønnen ligger på rundt 13 millioner kroner. (e24.no 22.1.2016).)

(Anm: Sjefen har bonus på 120 millioner. Den nekter han å ta gi og gir alt til de ansatte. Tidenes sjef? (dagbladet.no 4.3.2016).)

Lederlønningene i kommunene økte mest
aftenposten.no 14.4.2015
Kommunene gir sine toppledere mye rausere lønnstillegg enn næringslivet gjør. (…)

Høyere enn på lenge Kommunetoppene har ledet lønnsløpet lenge. Siden 2007 har deres samlede lønnsvekst vært nesten 50 prosent. Den har vært mer enn dobbelt så høy som for ledere i næringslivet med minst ti ansatte. Lønnsveksten for kommunale toppledere har også ligget langt over lønnsveksten for folk flest. (…)

(Anm: Regjeringen varsler milliardsmell for kommunene. (...) Regjeringen anslår selv nedgangen til å bli 1,3 milliarder kroner. (…) Lønnsveksten i kommunene i år blir 3,2 prosent – vesentlig høyere enn resten av samfunnet, hvor den blir beregnet til 2,7 prosent. (vg.no 4.5.2015).)

(Anm: Eks-sjefer blir spesialrådgivere med millionlønn. Tidligere Nav-direktør Joakim Lystad er den siste i en stadig lengre rekke av spesialrådgivere som sitter i departementene og hever millionlønn karrieren ut, selv om de hverken har ledelses- eller personalansvar. (nrk.no 23.4.2015).)

Helge Lunds fallskjerm: Opptil 395 millioner
dn.no 8.4.2015
Helge Lund drar inn store summer når BG Group selges.

Helge Lund sluttet i Statoil ifjor høst og begynte i BG Group 9. februar i år. Det tok ikke lang tid før BG Group blir kjøpt opp og Lund mister jobben.

Oljegiganten Shell har lagt inn bud på det britiske olje- og gasselskapet. Aksjonærene kan juble over en budpremie på 50 prosent. En som også kan juble er den norske toppsjefen. (...)

(Anm: Meglerne håver inn på gigantoppkjøpet. Honorarene til Shell og BG Groups rådgivere kan passere milliarden. (dn.no 9.4.2015).)

Disse statslederne tjener best
aftenposten.no 26.3.2015
Barack Obama topper listen over de best betalte statslederne. Vladimir Putin, som kuttet lønnen sin med 10 prosent i starten av mars, ender