MinTankesmie

- Pengebruk skader tilliten.

(Anm: Ingjerd Terese Skaug Robin, jurist og samfunnsdebattant. Pengebruk skader tilliten. Skattefrie pendlerboliger, doble feriepenger, generøse diettordninger og lønnsøkning langt over frontfaget. Regningen sendes til skattebetalerne og mistilliten øker. Det setter demokratiet i fare. «Because I'm worth it», ropte kvinnene som kjempet for like rettigheter på syttitallet. Så overtok L'Oréal slagordet i en reklame om kvinners rett til litt luksus i hverdagen, men i dag er det stortingspolitikerne som har gitt slagordet til den franske kosmetikkgiganten nytt liv. (dagbladet.no 16.7.2022).)

- Sveitserne vil forby fallskjermer for ledere.

(Anm: Sveitserne vil forby fallskjermer for ledere. Sveitsiske velgere har i en folkeavstemning sagt ja til å innføre strenge begrensninger på private lederes ekstragoder. (...) 67,9 prosent av sveitserne sier ja til et omfattende forslag som vil sette skarpe begrensninger for næringslivets muligheter til å sjonglere med ekstremt høye lederlønninger, bonuser, fallskjermer og luksuspensjoner. Folkeavstemningen er landsomfattende. Forslaget vil gi aksjonærene vetorett over ledernes lønninger og ekstragoder. Aksjonærene vil også kunne si nei til høye lønninger ved nyansettelser og gavepakker ved avskjed. – Folket har sendt et sterkt signal til styrerommene, den sveitsiske regjeringen og nasjonalforsamlingen, sier Thomas Minder til den statlige fjernsynskanalen RTS. Minder, som er forretningsmann og medlem av det sveitsiske overhuset, er mannen som har kjempet for forslaget om å kutte toppledernes frynsegoder. (...) Regjeringen må videre utarbeide et lovforslag som må behandles av nasjonalforsamlingen før det blir gyldig. Normalt tar det cirka et år. (nrk.no 3.3.2013).)

- Sveits tar bonusene fra Credit Suisse-sjefer. Den sveitsiske storbanken kollapset nylig. Nå krever myndighetene bonuskutt.

(Anm: Sveits tar bonusene fra Credit Suisse-sjefer. Den sveitsiske storbanken kollapset nylig. Nå krever myndighetene bonuskutt. Ledere ett og to nivåer ned i organisasjonen må ta henholdsvis 50 og 25 prosent bonuskutt. Dette vil berøre rundt 1.000 ansatte, som vil bli fratatt totalt 50-60 millioner sveitisk franc. Beløpet tilsvarer inntil 690 millioner kroner. Bonuskuttene kommer etter instruksjoner fra den sveitsiske regjeringen, går det frem av en melding. De aktuelle bonusene gjelder fjoråret. (e24.no 5.4.2023).)

- De 1000 best betalte advokatene: 62 advokater tjente over 20 mill. i fjor.

(Anm: De 1000 best betalte advokatene: 62 advokater tjente over 20 mill. i fjor. Aller best gikk det for Schjødt-advokat Erling Ueland med 43 millioner kroner i inntekt i fjor. Se ligningstallene for de 1000 best betalte advokatene. Enda en gang er det forretningsadvokatene hos de fem største advokatfirmaene i landet som leder an lønnsfesten i advokatbransjen. (dn.no 7.12.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Kjære norske maktelite. Dere er en fin gjeng. Jeg stoler på dere. (- «Politisk innflytelse er utrolig billig.) (- Misunnelse og jantelov?) (- «Det er ikke misunnelse som driver journalister til å søke innsyn i offentlig pengebruk og kommunikasjon.) (- Det er ikke janteloven som driver fremtredende juridiske eksperter på korrupsjon og forvaltning til å påpeke hva loven faktisk sier», skriver Aftenpostens USA-korrespondent Christina Pletten.)

(Anm: Kathrine Aspaas, gründer og siviløkonom. Kjære norske maktelite. Dere er en fin gjeng. Jeg stoler på dere. Derfor kjenner jeg på en fortvilelse. Et behov for å si ifra når dere gjør noe som er veldig, veldig dumt. Alle som noen gang har vært i nærheten av store penger vet hvordan de virker på omgivelsene. Ingen er immun mot dette, og den som anser seg som immun, er i en ekstra faresone, skriver kronikkforfatteren. «Politisk innflytelse er utrolig billig. Det er verdens mest underprisede vare», sa investor Warren Buffett da jeg intervjuet ham i Omaha i 2005. «Jeg kan møte med en hvilken som helst politiker – det kan ikke du. Jeg trenger ikke engang å gi dem penger. Det holder at de tror jeg kan komme til å gjøre det. Det er ikke sånn et demokrati skal fungere,» sier Buffett. (…) Misunnelse og jantelov? «Det er ikke misunnelse som driver journalister til å søke innsyn i offentlig pengebruk og kommunikasjon. Det er ikke janteloven som driver fremtredende juridiske eksperter på korrupsjon og forvaltning til å påpeke hva loven faktisk sier», skriver Aftenpostens USA-korrespondent Christina Pletten. (nrk.no 24.4.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Ga superlønn: Får krass kritikk. Stortinget har vedtatt kritikk av to tidligere statsråder i Erna Solbergs regjering. Iselin Nybø og Nikolai Astrup får så ørene flagrer etter å ha brutt statens regler for lederlønn. (- Vedkommende ansatt til en lønn på 2,5 millioner, 500 000 kroner over statens lønnstak. Stortinget fikk ingen beskjed.)

(Anm: Ga superlønn: Får krass kritikk. Stortinget har vedtatt kritikk av to tidligere statsråder i Erna Solbergs regjering. Iselin Nybø og Nikolai Astrup får så ørene flagrer etter å ha brutt statens regler for lederlønn. STORTINGET (Dagbladet): Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité besluttet i vår å åpne kontrollsak mot tidligere statsråder Iselin Nybø (V) og Nikolai Astrup (H). Konklusjonen ble klar i går: Komiteen mener de to har brutt retningslinjene i statens lederlønnssystem. Nybø og Astrup får derfor kritikk av Stortinget. - Kontrollkomiteen kommer med tydelig kritikk av Nybø og Astrup. Det er nødvendig, for de brøt statens lønnstak uten å sørge for at det ble kjent for Stortinget og offentligheten. (…) Bakgrunnen for saken er ansettelsen av ny direktør i Eksportfinans Norge. Vedkommende ansatt til en lønn på 2,5 millioner, 500 000 kroner over statens lønnstak. Stortinget fikk ingen beskjed. (dagbladet.no 7.6.2023).)

- NHH-professor forsvarer lederlønninger: – Det kan være en god investering. (- NHH-professor Karin Thorburn lar seg ikke provosere av fete bonuser og lønninger.) (- Hun mener høye topplederlønninger skaper mer misunnelse i Norge enn andre land.)

(Anm: NHH-professor forsvarer lederlønninger: – Det kan være en god investering. NHH-professor Karin Thorburn lar seg ikke provosere av fete bonuser og lønninger. Hun mener høye topplederlønninger skaper mer misunnelse i Norge enn andre land. Kritikken mot økte lederlønninger og store bonuser var en viktig komponent i LOs storstreik, som ble avsluttet torsdag. Finansprofessor Karin Thorburn ved Norges Handelshøyskole (NHH) lar seg ikke provosere: – Det kan være en god investering å betale ti millioner til noen som skaper store verdier for aksjeeierne. Lønningene vi ser på det nivået skyldes typisk bonuser som betales når lederne leverer på det eierne ønsker. – Lederlønningene i noen av landets største statseide og delvis statseide bedrifter har økt nesten dobbelt så mye som lønningene til befolkningen generelt de seneste ti årene. Er det provoserende? – Ikke for meg. Statseide selskaper er blant de største på Oslo Børs. Likevel er toppledernes lønninger relativt moderate i et internasjonalt perspektiv. (dn.no 20.4.2023).)

- Svart belte i PR. (- Varslersaken i idrettsforbundet kostet 1,1 millioner kroner i advokatutgifter. Forbundets advokat, Jan Fougner, konkluderte med at hele greia bygget på en misforståelse.)

(Anm: Svart belte i PR. RINGREV: Sittende idrettspresident Berit Kjøll er en stor fisk i PR-havet - og hun kan merkevarebygging og lobbyismens knep og finurligheter. Nå kjemper hun en hard kamp om å bli gjenvalgt som idrettens toppsjef. Varslersaken i idrettsforbundet kostet 1,1 millioner kroner i advokatutgifter. Forbundets advokat, Jan Fougner, konkluderte med at hele greia bygget på en misforståelse. Når noen sender et varsel etter arbeidsmiljølovens § 2-A, er arbeidsgiver forpliktet til å behandle varselet. Men en slik behandling innebærer også å vurdere om det overhodet er en varslingssak innenfor det lovparagrafen dekker. Ofte er svaret nei, selv om varsleren bruker ordet «varsel», så gjelder saken noe helt annet. For eksempel en klage, en faglig uenighet, en arbeidskonflikt eller en ren maktkamp. Dette er saken: Kostbar varslersak lagt død i idrettsforbundet – involvert styremedlem etterlyser ansvar (nettavisen.no 7.5.2023).)

- Tidenes dyreste kaffekopp. (- Hva gjør man når man styrer norsk idrett og har brukt over en million kroner på en varslingssak som sannsynligvis kunne vært løst over en kaffekopp?) (- Bruker enda mer penger. Selvsagt gjør man det.)

(Anm: Jan Petter Saltvedt, sportskommentator. Tidenes dyreste kaffekopp. Hva gjør man når man styrer norsk idrett og har brukt over en million kroner på en varslingssak som sannsynligvis kunne vært løst over en kaffekopp? Bruker enda mer penger. Selvsagt gjør man det. Advokatutgiftene for norsk idrett i den mye omtalte varslingssaken beløper seg, ifølge idrettspresident Kjøll, til 1.120.590 kr. Så langt. Til dette kommer praktiske utgifter i forbindelse med reise og kompensasjon for impliserte og idrettsstyremedlemmer. Og så er det brukt penger på PR-bistand til NIF-ledelsen. Det siste kan fort beløpe seg til et sekssifret beløp. Spørsmålet er om det ikke burde vært enda mer. For dagens møte med media ble ingen tillitvekkende forestilling fra en hardt presset idrettspresident. Som til slutt også hadde bestemt seg for å bruke enda flere idrettskroner på å rydde opp i interne problemer. (nrk.no 31.3.2023).)

- På tide å slippe frem flere unge ledere. Lang ledererfaring gjør ikke nødvendigvis deg til en bedre leder.

(Anm: Maryam Iqbal Tahir, jurist og journalist. På tide å slippe frem flere unge ledere. Lang ledererfaring gjør ikke nødvendigvis deg til en bedre leder. «Jeg har virkelig troen på deg, Zaineb, som person og med dine kvaliteter, i fremtiden, som en god og sterk leder. Men jeg ville anbefalt deg og fått litt mer tyngde i lederskapet før du går inn i en slik rolle», sa sittende president Berit Kjøll til Zaineb Al-Samarai i en debatt i Trondheim kun timer etter at valgkomiteen annonserte Al-Samarai som sin presidentkandidat. Før Kjøll ble valgt til idrettspresident for fire år siden, ble hun møtt med hersketeknikker. Nå er det flere som reagerer på hennes ovenfra-ned-holdning overfor sin motkandidat. «Mangler bare et klapp på hodet og en vennlig «jenta mi»», skriver fotballekspert Lars Tjærnås på Twitter. «Se for deg en voksen mann si det samme til en relativt mye yngre kvinne», skriver Jonas Ali Ghanizadeh fra SV. «Hersketeknikk? Uten tvil,» repliserer en annen. (aftenposten.no 7.5.2023).)

- Idrettstoppenes lønn: Tjener dobbelt så mye som styrelederne i de største norske selskapene.

(Anm: Idrettstoppenes lønn: Tjener dobbelt så mye som styrelederne i de største norske selskapene. TV 2 har kartlagt lønningene til presidentene i norsk idrett før Idrettstinget. Nivået sjokkerer både grasrota og styreanalytiker Gunnar Eckbo. Det siste året har TV 2 belyst tematikken med idrettsfattigdom i Norge. Mange familier har problemer med å betale for barnas idrett, og klubber må finne løsninger for å beholde barna i idretten. (…) Helt i toppen finner vi fotballpresident Lise Klaveness, med en lønn på nærmere 1,7 millioner kroner. Deretter følger skipresident Tove Moe Dyrhaug (1,560 mill.) og håndballpresident Kåre Geir Lio (1,421 mill.). Idrettspresident Berit Kjøll tjente 1,514 millioner kroner i 2022. (…) TV 2 har kartlagt hva de ulike særforbundene betalte for generalsekretær og president totalt i 2022: (…) (tv2.no 1.6.2023).)

- Schjødt økte overskuddet til 1,2 mrd. kroner før skatt i fjor. (- Overskuddet før skatt endte på like over 1,20 milliarder kroner, og er en økning fra 1,06 milliarder kroner året før.)

(Anm: Schjødt økte overskuddet til 1,2 mrd. kroner før skatt i fjor. Partnerne i Norges største advokatfirma deler én milliard kroner etter fjorårets resultat. Fjoråret var et lukrativt år for advokatfirmaet Schjødt, viser årsregnskapet for 2022. Der fremgår det at Schjødt hadde en omsetning på 1,74 milliarder kroner i 2022. Av den totale omsetningen var 1,40 milliarder kroner inntekter fra virksomheten i Norge, mot 1,23 milliarder kroner året før. Schjødts Sverige-virksomhet hadde inntekter på 341,5 millioner kroner, mot 332,2 millioner i 2021. Overskuddet før skatt endte på like over 1,20 milliarder kroner, og er en økning fra 1,06 milliarder kroner året før. (dn.no 25.4.2023).)

- Schjødt-topp anklages for «utilbørlig» pengetilbud.

(Anm: Schjødt-topp anklages for «utilbørlig» pengetilbud. Tidligere Schjødt-sjef Erling Ueland anklages for å ha tilbudt en million kroner til en toppsjef for å få selskapet som kunde. Nå skal saken behandles i Disiplinærnemnden for advokater. Nylig avgått Schjødt-sjef, Erling Ueland, er kjent som en av landets best betalte forretningsadvokater. (dn.no 18.4.2023).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Schjødt-topp Erling Ueland om million-anklage: «Det var bare en tanke over bordet». (- Til Disiplinærnemnden skriver han nå i et tilsvar at han ikke kan felles for advokatetiske brudd, blant annet fordi han ikke var i møtet som advokat, men som administrativ leder.)

(Anm: Schjødt-topp Erling Ueland om million-anklage: «Det var bare en tanke over bordet». Schjødt-advokat Erling Ueland bekrefter at han luftet muligheten for å tilby en «kompensasjon» til Klaveness Marine-sjefen i et møte. Men han avviser å ha gitt et ulovlig tilbud om betaling. Da det omstridte møtet fant sted i fjor, var Erling Ueland toppsjef i advokatfirmaet Schjødt. Til Disiplinærnemnden skriver han nå i et tilsvar at han ikke kan felles for advokatetiske brudd, blant annet fordi han ikke var i møtet som advokat, men som administrativ leder. I april skrev DN at Schjødt-partner Erling Ueland er innklaget til Disiplinærnemnden for advokater, anklaget for å ha tilbudt én million kroner til toppsjefen i Klaveness Marine for å få advokatoppdrag. Selv har ikke Ueland uttalt seg offentlig om anklagene, eller svart på DNs henvendelser. (dn.no 5.5.2023).)

– Så å si definisjonen på korrupsjon. (- Jusprofessor Sverre Blandhol er overrasket over at Schjødt ikke bestrider et påstått pengetilbud til toppsjefen i Klaveness Marine.) (– Hvis dette er riktig, virker det åpenbart korrupt, sier Blandhol.)

(Anm: – Så å si definisjonen på korrupsjon. Jusprofessor Sverre Blandhol er overrasket over at Schjødt ikke bestrider et påstått pengetilbud til toppsjefen i Klaveness Marine. – Hvis dette er riktig, virker det åpenbart korrupt, sier Blandhol. – Jeg er overrasket over at Schjødt ikke bestrider faktum, det at Syvertsen personlig ble tilbudt et betydelig beløp, men sier at de ikke har gjort noe galt, sier jusprofessor Sverre Blandhol ved Universitetet i Oslo. Tirsdag omtalte DN anklager om at den tidligere toppsjefen i advokatfirmaet Schjødt, Erling Ueland, skal ha tilbudt en million kroner til toppsjefen i investeringsselskapet Klaveness Marine for å få oppdrag. Anklagene kommer frem i to klager til Disiplinærnemnda for advokater. (…) – Jeg vil ikke si noe konkret om saken, for jeg vet ikke hva som har skjedd. Men hvis dette er riktig, virker det åpenbart korrupt. Hvis du tilbyr et betydelig beløp personlig til den som avgjør selskapets innkjøp av dine tjenester, for å oppnå oppdrag, har vi å gjøre med en bestikkelse. Det er så å si definisjonen på korrupsjon. (dn.no 21.4.2023).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- De som tjener aller mest, er ikke de smarteste. (- Det er nok andre ting som styrer suksessen, mener svenske forskere.) (- Når de slår sammen disse dataene finner de at vippepunktet faktisk allerede ligger ved 680.000 svenske kroner.) (- For de som tjener over dette beløpet slutter kognitive evner å være en faktor for hvor mye de tjener.) (– Skal du bli en rik næringslivstopp, bør du helst ha superrike foreldre.) (- Sannsynligheten for å bli dette øker nemlig med foreldrenes formue og inntekt, sa Nordli Hansen i et intervju med forskning.no i 2014.)

(Anm: De som tjener aller mest, er ikke de smarteste. Det er nok andre ting som styrer suksessen, mener svenske forskere. Er ekstremt høye lønninger er en indikasjon på spesielt høy intelligens? Nei, finner forskere. Det er en sterk kobling mellom det å være god til å løse problemer, analysere og planlegge og å tjene masse penger. Men det gjelder ikke de som tjener aller mest. Dette viser en ny studie fra nabolandet. Den ene prosenten som ligger helt i toppsjiktet med en svært høy lønn gjør det dårligere på såkalte kognitive tester enn jevnaldrende som tjener mindre. Kognitive tester handler som regel om hjernens evne til å motta, bearbeide og uttrykke informasjon. Dette er et viktig funn, sier sosiolog og forsker Marc Keuschnigg ved Linköpings universitet i Sverige i en pressemelding. Disse tjener nemlig dobbelt så mye som gjennomsnittslønnen blant de øverste to–tre prosentene på inntektstigen. (…) Når de slår sammen disse dataene finner de at vippepunktet faktisk allerede ligger ved 680.000 svenske kroner. For de som tjener over dette beløpet slutter kognitive evner å være en faktor for hvor mye de tjener. (…) Steinrike foreldre I Norge har ofte rike gründere steinrike foreldre.  Dette fant den norske forskeren Marianne Nordli Hansen i 2014. Da studerte hun entreprenører. Hun var nysgjerrig på hva som kjennetegnet de som var mest vellykket. Nordli Hansen finner få tegn på at det handler om tekniske ferdigheter. Også blant entreprenørene er det gamle penger som gjelder. – Skal du bli en rik næringslivstopp, bør du helst ha superrike foreldre. Sannsynligheten for å bli dette øker nemlig med foreldrenes formue og inntekt, sa Nordli Hansen i et intervju med forskning.no i 2014. (forskning.no 17.2.2023).)

(Anm: Marc Keuschnigg, Arnout van de Rijt, Thijs Bol. The plateauing of cognitive ability among top earners. European Sociological Review, 2023;, jcac076.)

- Starter ofte med mer enn to tomme hender. (- De fleste superrike næringslivstopper i Norge har superrike foreldre.) (- Gamle penger betyr mer enn talent.) (- Axel West Pedersen mener vi nordmenn har et bilde av oss selv av at arv ikke betyr så mye i samfunnet.)

(Anm: Starter ofte med mer enn to tomme hender. De fleste superrike næringslivstopper i Norge har superrike foreldre. Gamle penger betyr mer enn talent. Sosiolog Marianne Nordli Hansen har funnet ut at det er gamle penger som gjelder, også blant de rikeste entreprenørene i Norge. I Norge elsker vi historien om Olav Thon som startet karrieren med å selge to reveskinn, skoletaperen Kjell Inge Røkke som skaffet seg hyre på en fiskebåt og Petter Stordalen som startet det hele med noen kurver jordbær. Vi liker vi å tenke at vi lever i et samfunn hvor det er fullt mulig å bli rik, uansett bakgrunn. Men dette er ikke regelen, viser ny forskning. (…) Axel West Pedersen mener vi nordmenn har et bilde av oss selv av at arv ikke betyr så mye i samfunnet. Nå viser det seg at det faktisk er en betydelig del av de superrike som også er arvinger. (forskning.no 20.10.2024).)

- Hvem foreldrene dine er, betyr stadig mer i Norge. (- Forskjellen i formue mellom nordmenn er nå langt større enn i flere andre europeiske land.) (- Arv spiller selvfølgelig en viktig rolle. – Oppsamling av store formuer plassert i aksjer, boliger og hytter er en måte de bedrestilte klassene kan overføre privilegiene til barna sine, sier Nordli Hansen.) (- I Norge er det i dag veldig lett å overføre penger mellom generasjoner.)

(Anm: Hvem foreldrene dine er, betyr stadig mer i Norge. Forskjellen i formue mellom nordmenn er nå langt større enn i flere andre europeiske land. Sosiologene Marianne Nordli Hansen og Maren Toft har fått antatt en artikkel om det nye norske klassesamfunnet i verdens høyest rangerte tidsskrift for sosiologisk forskning. Hvem foreldrene dine er, betyr stadig mer i Norge Forskjellen i formue mellom nordmenn er nå langt større enn i flere andre europeiske land. Forskjellen i inntekt mellom nordmenn er fortsatt ganske liten, men forskjellen i formue har vokst seg større enn i mange andre land. Og formue betyr stadig mer for hvor mye penger nordmenn har. Hvorfor er det blitt slik? Sosiologene Marianne Nordli Hansen og Maren Toft forsøker å forklare denne voksende økonomiske forskjellen på folk i Norge – og hvorfor den er blitt slik. For å gjøre det tar de to i bruk sosiologenes kjente begrep sosiale klasser. Verktøy til analysen sin henter de også hos klassiske forskere i sosiologi som Pierre Bourdieu. Denne uka får de to forskerne ved Universitetet i Oslo publisert studien sin i American Sociological Review, verdens høyest rangerte tidsskrift for sosiologisk forskning. (…) Oppsamling av store formuer Arv spiller selvfølgelig en viktig rolle. – Oppsamling av store formuer plassert i aksjer, boliger og hytter er en måte de bedrestilte klassene kan overføre privilegiene til barna sine, sier Nordli Hansen. I Norge er det i dag veldig lett å overføre penger mellom generasjoner. (forskning.no 18.2.2023).)

(Anm: Hansen MN, Toft M. Wealth Accumulation and Opportunity Hoarding: Class-Origin Wealth Gaps over a Quarter of a Century in a Scandinavian Country. American Sociological Review 2021;86(4), 603–638.)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Vedum legger arveavgiften helt død etter rykteflom. (- Arveavgiften ble avskaffet i 2014 under Erna Solbergs regjeringsperiode.)

(Anm: Vedum legger arveavgiften helt død etter rykteflom. Siden Torvik-utvalget i desember foreslo å gjeninnføre arveavgiften, har det hersket usikkerhet og spekulasjoner om regjeringens plan. Nå fastslår finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at skatten er helt uaktuell. (…) Arveavgiften ble avskaffet i 2014 under Erna Solbergs regjeringsperiode. Men Torvik-utvalget foreslo en ny arveskatt i to trinn: Seks prosent skattesats på arv mellom 2 og 3,5 millioner kroner, og 15 prosent skatt for arv over 3,5 millioner kroner. (dn.no 21.2.2023).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tilliten begynner å bli tynnslitt. Jeg trodde tiden for gyldne fallskjermer for toppledere var over. For lengst. (- Konsernsjef Gorm Frimannslund i Bane Nor har sikret seg en sluttavtale verdt tre millioner kroner hvis han får sparken.)

(Anm: Tilliten begynner å bli tynnslitt. Jeg trodde tiden for gyldne fallskjermer for toppledere var over. For lengst. Men Bane Nor-direktørens gullkantede sluttavtale ligner veldig. SLUTTAVTALE: Konsernsjef Gorm Frimannslund i Bane Nor har sikret seg en sluttavtale verdt tre millioner kroner hvis han får sparken. Tidlig på 1990-tallet ble vi kjent med begrepet «gylden fallskjerm». Det hadde ingenting med ekstremsport å gjøre, men med svært lukrative sluttpakker for næringslivsledere som fikk sparken. Det ble tatt et oppgjør med den ukulturen som førte til at enkelte toppledere fikk med seg flere titalls millioner kroner fra selskaper de ble sparket ut av. (tv2.no 31.1.2023).)

- Oljefondet vil stemme mot selskaper som ikke har et nullutslippsmål. (– Lederlønninger og grådigheten i selskapene har nådd et usunt nivå, sa oljefondsjefen.)

(Anm: Oljefondet vil stemme mot selskaper som ikke har et nullutslippsmål. Nikolai Tangen sier Oljefondet nå vil si tydelig fra når de ser lederlønninger ute av kontroll. (…) Det sa oljefondsjef Nikolai Tangen under et arrangement i regi av Financial Times onsdag. Under den digitale konferansen Global Boardroom kunne tilhørerne få med seg at Oljefondet vil bli mer aggressive på miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold (ESG). (…)  – Lederlønninger og grådigheten i selskapene har nådd et usunt nivå, sa oljefondsjefen. Og det er ikke første gang Tangen uttaler seg i negative ordelag om høye lønninger i toppene. (aftenposten.no 8.12.2022).)

- Én krone i lokalt tillegg på syv år. (- De ansatte i hotell- og restaurantbransjen er dårligst betalt i landet her, og sakker akterut.)

(Anm: Én krone i lokalt tillegg på syv år. De ansatte i hotell- og restaurantbransjen er dårligst betalt i landet her, og sakker akterut. Lokale tillegg har de svært dårlig erfaring med. (…) Etter at det ble brudd i forhandlingene natt til mandag, og storstreik et faktum, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid og Stein Lier-Hansen i Norsk Industri at arbeidsgiverne tilbød reallønnsvekst i årets lønnsoppgjør. Da lå det i kortene at sentrale forhandlinger skulle bidra med 3,3 prosent. Resten, 1,9 prosent, var det opp til bedriftene å gi i lokale oppgjør. Det har de hotell- og restaurantansatte dårlig erfaring med. (dn.no 19.4.2023).)

- Arbeidstilsynet hemmeligholder lønnen til underbetalte arbeidere. Er ulovlig lav lønn en privatsak? Det er stridens eple i denne historien. (- Men hvor grov var underbetalingene?) (- Men hvor grov var underbetalingene? Se, det vil ikke Arbeidstilsynet fortelle.) (- I brev og rapporter er beløpet gjemt bak en svart sladd.) (- Også på Stortinget skaper sladdingen reaksjoner.)

(Anm: Arbeidstilsynet hemmeligholder lønnen til underbetalte arbeidere. Er ulovlig lav lønn en privatsak? Det er stridens eple i denne historien. Det er ikke bare nysgjerrige naboer og skattekontoret som vil vite hva folk tjener. I de ni bransjene i Norge som har lovfestet minstelønn, sjekker Arbeidstilsynet om folk får pengene de har krav på. Over åtte tusen slike kontroller har tilsynet hatt de siste fem årene. Og funnet lovbrudd i stor skala. Hele 2476 kontroller – nesten én tredjedel – avdekket underbetaling. (…) Men hvor grov var underbetalingene? Se, det vil ikke Arbeidstilsynet fortelle. I brev og rapporter er beløpet gjemt bak en svart sladd. For ordens skyld, slik så en rapport ut som NRK fikk. Den handlet om underbetalte verftsarbeidere. Vidar Sagmyr er oppgitt. Han leder Byggebransjens uropatrulje. Organisasjonen er et samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og avdekker utnytting av byggearbeidere i Trøndelag. Sagmyr ber hver uke om innsyn i dokumenter fra Arbeidstilsynet. Og får ofte en svart sladd tilbake. – Sladdingen hindrer kampen mot utnytting. Den gjør det mulig å begå lønnstyveri i det skjulte, sier han. – Holder det ikke at Arbeidstilsynet vet beløpene? – Jobben vår er å kartlegge hva som foregår i byggebransjen. Da er det viktig å få frem graden av underbetaling. Vi trenger tallene for å gjøre byggherrer klar over hva som foregår. Og for å vurdere anmeldelse til politiet, sier Sagmyr. (dagbladet.no 5.4.2023).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Høyesterettsdommer Skoghøy slutter i jobben – får med seg 3,6 millioner.

(Anm: Høyesterettsdommer Skoghøy slutter i jobben – får med seg 3,6 millioner. Jens Edvin A. Skoghøy søker avskjed fra embetet som dommer i Høyesterett med virkning fra 1. juli. Sluttavtalen innebærer at han får et engangsbeløp på 3,6 millioner kroner. Fram til han fratrer vil Skoghøy ha studiepermisjon, skriver Høyesterett i en pressemelding mandag. Ifølge pressemeldingen har Høyesterett og Skoghøy inngått en avtale som skal sikre at han ikke blir økonomisk skadelidende ved at han går av før han når aldersgrensen på 70 år. Avtalen innebærer utbetaling av et engangsbeløp på 3.600.000 kroner før skatt, i tillegg til dekning av utgifter i forbindelse med avtaleprosessen. (…) Skoghøy har den siste tiden vært i medienes søkelys etter at han i desember gikk offentlig ut og hevdet at han hadde blitt forgiftet av sin nå fraseparerte kone. Kona har avvist disse påstandene. Politiet har etterforsket påstandene fra dommeren, og henlagt saken. (aftenposten.no 17.4.2023).)

- Hva er det vi ikke får vite? Det bør ikke koste skattebetalerne 3,6 millioner kroner at to dommere ikke tåler trynet på hverandre. (- For første gang i historien får en høyesterettsdommer som søker avskjed i nåde, med seg en gigantisk fallskjerm på veien, etter modell fra det private næringsliv.)

(Anm: Eva Grinde, kommentator i Dagens Næringsliv. Hva er det vi ikke får vite? Det bør ikke koste skattebetalerne 3,6 millioner kroner at to dommere ikke tåler trynet på hverandre. Mandag ble det klart at høyesterettsdommer Jens E. Skoghøy (68) søker avskjed fra sin stilling. Med det kommer en spektakulær sak til en avklaring. I hvert fall foreløpig. Avskjeden er spesiell. Med seg på veien får Skoghøy 3,6 millioner kroner utbetalt som et engangsbeløp. Ifølge pressemeldingen er det for å sikre at han « … ikke blir økonomisk skadelidende ved at han går av før aldersgrensen på 70 år.» I tillegg har han fått betalt studiepermisjon frem til avgangsdato 1. juli, en permisjon som har vart siden september 2022, med unntak av et par måneders sykemelding. For første gang i historien får en høyesterettsdommer som søker avskjed i nåde, med seg en gigantisk fallskjerm på veien, etter modell fra det private næringsliv. Dette lyder problematisk. Dersom det ligger en reell avskjedigelsesgrunn bak Skoghøys avgang, skulle han aldri hatt noen fallskjerm. Ei heller om han går frivillig. Med fallskjermen er det tydelig at han presses ut av sin stilling. Det skal ikke egentlig være mulig for en uavhengig dommer. Bakom ligger en historie med mange fortsatt ubesvarte spørsmål. (…) Det kan selvfølgelig også være Toril Marie Øie og kompani «har noe» mer på Skoghøy, som vi ikke vet om. (dn.no 19.4.2023).)

- DNB-sjef Kjerstin Braathen tjente 15,4 mill. kroner i fjor. (- Av dette er 8,3 millioner fast årslønn, 3,17 millioner kroner i variabel godtgjørelse, eller bonus, samt opptjente aksjer, ytelser og pensjonskostnader.)

(Anm: DNB-sjef Kjerstin Braathen tjente 15,4 mill. kroner i fjor. Kjerstin Braathen økte lønnspakken med drøyt 400.000 kroner i fjor. Som sjef for Norges største bank er Kjerstin Braathen stadig å finne blant toppsjefene som tjener best blant de store selskapene på Oslo Børs. I 2021 hadde Braathen en samlet lønnspakke på rett under 15 millioner kroner, og av DNBs ferske årsrapport for 2022 blir det klart at konsernsjefen hadde en samlet lønnspakke på til sammen 15,4 millioner kroner i fjor. Av dette er 8,3 millioner fast årslønn, 3,17 millioner kroner i variabel godtgjørelse, eller bonus, samt opptjente aksjer, ytelser og pensjonskostnader. (…) Alle over fire For utvalgte i konsernledelsen ser lønnspakkene ellers slik ut: – Finansdirektør Ida Lerner: 7,6 millioner kroner. – Konserndirektør for bedriftsmarkedet Harald Serck-Hanssen: 9,3 millioner kroner. – Konserndirektør for personmarkedet Ingjerd Blekeli Spiten: 5,9 millioner kroner. – DNB Markets-sjef Alexander Opstad: 11,7 millioner kroner. (dn.no 9.3.2023).)

- Klubblederen i VG reagerer på lønninger i Schibsted-toppen.

(Anm: Klubblederen i VG reagerer på lønninger i Schibsted-toppen. – Konsernsjefen tjener mer på ett år enn mine medlemmer gjør på 15 år, sier Jostein Matre. (journalisten.no 31.3.2023).)

- Schibsted-sjefen tjente 12,2 millioner kroner i fjor. (- Til sammenligning ble lønnspakken på 17,1 millioner kroner i 2021.)

(Anm: Schibsted-sjefen tjente 12,2 millioner kroner i fjor. Schibsteds konsernsjef Kristin Skogen Lund fikk en total lønnspakke på 12,2 millioner kroner i 2022, en betydelig nedgang fra året før. (…) Det kommer frem i en fersk rapport om fjorårets lederlønninger. Denne publiseres i forbindelse med Schibsteds årsrapport, som også er lagt frem torsdag. Til sammenligning ble lønnspakken på 17,1 millioner kroner i 2021. (e24.no 30.3.2023).)

- Åtte toppledere i monopolvirksomheten Statnett tjener i snitt 2,8 mill. kroner: – Som gift for samfunnet.

(Anm: Åtte toppledere i monopolvirksomheten Statnett tjener i snitt 2,8 mill. kroner: – Som gift for samfunnet. Mens folk bekymrer seg over skyhøye strømregninger, tjener toppsjefen i Statnett over 5 millioner kroner i året – tre ganger så mye som sin svenske kollega. Det skaper reaksjoner på Stortinget. – Det finnes ikke en eneste grunn til at lederen i et statlig selskap skal tjene mer enn statsministeren. Man bør heller være eksempler som ikke bidrar til lønnsgaloppen på toppen. Det sier Lars Haltbrekken, som sitter i energi- og miljøkomiteen for SV. (aftenposten.no 11.12.2022).)

- Ga superlønn: Kalles inn på teppet. (- Stortinget åpner kontrollsak av tidligere næringsminister Iselin Nybø (V), som de mener kan ha handlet mot regelverket i en ansettelse og tilbudt for høy lønn.) (- Alle partier, unntatt Høyre og Venstre, stemte for.)

(Anm: Ga superlønn: Kalles inn på teppet. Stortinget åpner kontrollsak av tidligere næringsminister Iselin Nybø (V), som de mener kan ha handlet mot regelverket i en ansettelse og tilbudt for høy lønn. Alle partier, unntatt Høyre og Venstre, stemte for. KALLES INN PÅ TEPPET: Tidligere næringsminister Iselin Nybø må svare for seg i Stortinget - det ble klart etter møte i kontrollkomiteen i dag. STORTINGET (Dagbladet): Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité besluttet i dag å åpne kontrollsak mot tidligere næringsminister Iselin Nybø (V). Det får Dagbladet bekreftet. Årsaken er at direktøren i Eksportfinans Norge ble tilbudt en lønn på 2,5 millioner kroner den 29. april 2021. Dette er over statens lønnstak på 2 millioner, og har altså medført skarpe reaksjoner på Stortinget. Nybøs eget parti, Venstre, stemte mot høringen. (dagbladet.no 13.4.2023).)

- Krever kontrollsak mot eksminister. (- Årsaken er at direktøren i Eksportfinans Norge ble tilbudt en lønn på 2,5 millioner kroner den 29. april 2021. Det er over statens lønnstak på 2 millioner.)

(Anm: Krever kontrollsak mot eksminister. SV vil be om en kontrollsak av tidligere næringsminister Iselin Nybø (V). De mener hun har handlet mot regelverket i en ansettelse. STORTINGET (Dagbladet): I dagens møte i Storingets kontroll- og konstitusjonskomité, vil SV be om en kontrollsak av tidligere næringsminister Iselin Nybø (V). (…) Årsaken er at direktøren i Eksportfinans Norge ble tilbudt en lønn på 2,5 millioner kroner den 29. april 2021. Det er over statens lønnstak på 2 millioner. - Vi vil ha kontrollsak om dette. Vi må komme til bunns i hva som skjedde og om det er grunnlag for kritikk mot forrige regjering. Og Stortinget må forsikre oss om at dette ikke skjer igjen, sier Lysbakken til Dagbladet. (dagbladet.no 28.3.2023).)

- 272 NAV-ANSATTE HAR MILLIONLØNN. (- I Arbeids- og velferdsdirektoratet, som er på toppen av Nav, tjener snaut 9 prosent over millionen.)

(Anm: 272 NAV-ANSATTE HAR MILLIONLØNN. I Arbeids- og velferdsdirektoratet, som er på toppen av Nav, tjener snaut 9 prosent over millionen. Høyt gasjert: Nav sitt kontor på Bislett. Snaut 9 prosent av de ansatte i Arbeids- og velferdsdirektoratet, som ligger over Nav, tjener mer enn én million kroner i året. Ifølge arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) tjener 272 Nav-ansatte minst én million kroner i året. (klassekampen.no 21.3.2023).)

- Toppledere i det offentlige sikret seg større lønnsvekst enn «vanlige folk». (- Toppledere kan sitte igjen med en lønnspott som i kroner og øre øker tre ganger så mye som for lærere og sykepleiere.)

(Anm: Toppledere i det offentlige sikret seg større lønnsvekst enn «vanlige folk». Regjeringen skulle sikre at lederlønnsutviklingen i det offentlige ikke overskred den generelle lønnsutviklingen. Slik gikk det ikke i fjor. (…) Disse fikk en lønnsøkning på 4,4 prosent, viser tall fra TBU. Disse toppledere har en snittlønn på 1,268 millioner kroner, ifølge statistikken. De tjener mer enn dobbelt så mye som en sykepleier, noe som betyr at den prosentvise økningen i lønnen får ekstra stor effekt i kroner og øre. I praksis betyr det at en leder kan sitte igjen med omtrent tre ganger så mye penger som en lærer eller sykepleier. (aftenposten.no 25.2.2023).)

- Mowi-sjefen hadde en total lønn på 16,8 millioner kroner i fjor. (- Sjefen i verdens største oppdrettsselskap, Ivan Vindheim, får med det en større total kompensasjon enn i 2021.)

(Anm: Mowi-sjefen hadde en total lønn på 16,8 millioner kroner i fjor. Sjefen i verdens største oppdrettsselskap, Ivan Vindheim, får med det en større total kompensasjon enn i 2021. Konsernsjef Ivan Vindheim i oppdrettskjempen Mowi hadde en total kompensasjon fra selskapet på 1,663 millioner euro i 2022. Det viser selskapets årsrapport onsdag. Omregnet i norske kroner gir det en total lønn på 16,8 millioner kroner, basert på Norges Banks snittkurs for hele året. Konsernsjefens lønn er fordelt på 702.000 euro i fastlønn, 202.000 euro i kontantbonus og 755.000 euro i utøvde aksjeopsjoner. (e24.no 22.3.2023).)

- Matprisene bykser – bonusfest for dagligvaretopper. (- Norgesgruppens konsernsjef Runar Hollevik fikk 16 millioner kroner i samlet godtgjørelse i fjor.)

(Anm: Matprisene bykser – bonusfest for dagligvaretopper. Norgesgruppens konsernsjef Runar Hollevik fikk 16 millioner kroner i samlet godtgjørelse i fjor. Bonusen hans er nær fordoblet på fem år. (…) – De store prisøkningene vi har sett er et stort problem for vanlige folk. Dette skjer samtidig som kjedene, som setter forbrukerprisene, innvilger sine toppledere økte millionbonuser, sier Borch: – Selv om overskuddet til Norgesgruppen gikk ned, hadde de råd til å øke bonusene. Dette forstår ikke folk, sier statsråden. (dn.no 22.3.2023).)

- Obos-sjefen tjente 5,8 millioner kroner i fjor.

(Anm: Obos-sjefen tjente 5,8 millioner kroner i fjor. Bonusen til Obos-sjefen økte med over 500.000 kroner. Det viser Obos årsrapport for 2022. I fjor hadde Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj en samlet godtgjørelse på 5,8 millioner kroner. Det er en økning fra året før da godtgjørelsen var på 5,2 millioner kroner. (e24.no 26.4.2023).)

- Madeleine (19) jobber i et av landets best betalte yrker. (- Disse yrkesgruppene tjener mest – og minst.) (- Nylig publiserte SSB tall fra 2022 som viser gjennomsnittslønnen i landets jobber.)

(Anm: Madeleine (19) jobber i et av landets best betalte yrker. Her er hele listen. Se hele oversikten: Disse yrkesgruppene tjener mest – og minst. (…) 19-åringen fra Kristiansand jobber i et av landets best betalte yrker, ifølge årets tall for Statistisk sentralbyrå (SSB). Nylig publiserte SSB tall fra 2022 som viser gjennomsnittslønnen i landets jobber. Se oversikt lenger ned i saken. På toppen av listen troner ledere av olje- og gassutvinning med en gjennomsnittlig månedslønn på 119.490 kroner – hvilket utgjør en årslønn på 1,4 millioner kroner. Neste på listen er fjorårets lønnsvinner, handels- og skipsmeglere, med en månedslønn på 116.970 kroner. (vg.no 16.3.2023).)

(Anm: 11418: Yrkesfordelt månedslønn, etter avtalt/vanlig arbeidstid per uke, yrke, statistikkmål, statistikkvariabel og år. (ssb.no).)

- Sjefene skummer fortsatt fløten. Administrerende direktører i privat næringsliv hadde en lønnsøkning på 6,9 prosent i fjor, mens vanlige arbeidstakere hadde en lønnsvekst på 4,6 prosent.

(Anm: Sjefene skummer fortsatt fløten. Administrerende direktører i privat næringsliv hadde en lønnsøkning på 6,9 prosent i fjor, mens vanlige arbeidstakere hadde en lønnsvekst på 4,6 prosent. Det er rundt 40.000 administrerende direktører i Norge, og de ligger altså langt foran sine arbeidstakere i lønnsutviklingen, viser lønnsstatistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB). – Det er spesielt ledere i privat sektor som drar fra. Vi ser også at det er mer bruk av bonuser enn tidligere som ligger bak, sier seniorrådgiver Knut Snellingen Bye i SSB til NRK. (dagsavisen.no 13.2.2023).)

- Oljefondssjef Nicolai Tangens årslønn økte til 6,9 millioner kroner. Oljefondssjef Nicolai Tangen har selv gått hardt ut mot økende lederlønninger i næringslivet. (- Det er en lønnsøkning på 9,3 prosent, om man legger disse tallene til grunn.)

(Anm: Oljefondssjef Nicolai Tangens årslønn økte til 6,9 millioner kroner. Oljefondssjef Nicolai Tangen har selv gått hardt ut mot økende lederlønninger i næringslivet. Nå foreligger fasit på hva han og hans ledergruppe tjente i fjor. Oljefondssjefen selv hadde en brutto fastlønn på 6,87 millioner kroner i 2022. Det viser årsrapporten, som ble publisert tirsdag. Til sammenligning var tallet 6,29 millioner kroner i hans første hele år som sjef for Statens pensjonsfond utland, som det offisielt heter. Det er en lønnsøkning på 9,3 prosent, om man legger disse tallene til grunn. (e24.no 7.3.2023).)

- Bonusfest for oljetoppene. (- Solide bonuser gjør landets olje- og gassdirektører til klare lønnsvinnere i fjor.) (- Her kommer det frem at direktører i bransjen i gjennomsnitt fikk utbetalt 1.050.240 kroner i bonus i fjor – en økning på 90,5 prosent fra 2021.)

(Anm: Bonusfest for oljetoppene. Solide bonuser gjør landets olje- og gassdirektører til klare lønnsvinnere i fjor. I gjennomsnitt fikk hver direktør en bonus på over én million kroner. I et år preget av krig, inflasjon og energikrise, stikker en gruppe av som soleklare lønnsvinnere: Toppledere innen utvinning av olje og gass hadde en samlet lønnsvekst på 21,3 prosent i fjor. Ferske tall fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU) viser at ingen andre grupper er i nærheten. Til sammenligning var lønnsveksten til alle heltidsansatte lønnstagere på 4,7 prosent i samme periode. (…) En viktig forklaring på lønnsfesten i olje- og gass ligger i en fotnote. Her kommer det frem at direktører i bransjen i gjennomsnitt fikk utbetalt 1.050.240 kroner i bonus i fjor – en økning på 90,5 prosent fra 2021. (dn.no 20.2.2023).)

- Det eneste som hjelper. De eneste som tjener på skyhøye lederlønninger, er lederne selv.

(Anm: Det eneste som hjelper. De eneste som tjener på skyhøye lederlønninger, er lederne selv. (…) Det finnes ikke belegg i forskningen for at skyhøye lønninger verken er nyttig eller lurt. (dagsavisen.no 29.3.2021).)

- Helge Lund tjente 705 millioner kroner. (- I dag sitter han som styreleder i olje- og gasselskapet BP og legemiddelfirmaet Novo Nordisk.)

(Anm: Helge Lund tjente 705 millioner kroner. Helge Lund, tidligere sjef for Statoil og nå styreleder av britiske BP, satt igjen med en halv milliard kroner etter skatt i fjor. Helge Lunds heleide selskap Inkerman hadde i fjor et resultat før skatt på 705 millioner kroner, ifølge årsregnskap hentet fra Brønnøysundregistrene. Lund satt som konsernsjef av Statoil i ti år, fra 2004 til 2014. I dag sitter han som styreleder i olje- og gasselskapet BP og legemiddelfirmaet Novo Nordisk. (e24.no 1.8.2022).)

– Topplederne er de best betalte i verden. Selskapene de leder, skader miljøet og lokalsamfunn, men vil ikke bidra eller betale skatt. Hvordan fungerer egentlig arbeidsmarkedet for folk flest?

(Anm: – Topplederne er de best betalte i verden. Selskapene de leder, skader miljøet og lokalsamfunn, men vil ikke bidra eller betale skatt. Hvordan fungerer egentlig arbeidsmarkedet for folk flest?Dokumentar: Jobb til alle Jobber vi for å leve, eller lever vi for å jobbe? I 2021 dykket to filmskapere ned SVTs rikholdige arkiver for å lage en film om arbeid. Resultatet ble en gjennomkoreografert oppsummering av industritiden og hvordan arbeid er blitt diskutert og fremstilt i moderne tid. (Regi: Maximilien Van Aertryck og Axel Danielson). (aftenposten.no 24.5.2022).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Men er det egentlig grådighet som er problemet? (- Han skriver at medianlønnen til toppsjefene i selskapene i S&P 500-indeksen, der mange av de største og mest kjente amerikanske børsnoterte selskapene inngår, har steget med 17,5 prosent fra 2020 til 2021. Den samlede årslønnen til en gjennomsnittlig sjef er nå 15 millioner dollar, snaue 150 millioner kroner.)

(Anm: Men er det egentlig grådighet som er problemet? Nicolai Tangen anklager toppsjefene for å stikke av med aksjonærenes penger. Oljefondets egen analyse viser at investorene i så tilfelle var med på planleggingen. «I mange tilfeller stjeler toppledelsen pengene våre i fullt dagslys». Nicolai Tangen er i Davos, og dit er han ifølge Aftenposten kommet med et klart budskap til verdens styrerom: Skjerp dere. Ifølge Tangen er ikke styrene gode nok, hverken når det gjelder klimarisiko, mangfold eller topplederlønninger. I et leserinnlegg i Financial Times viser han til at fondet nylig har skjerpet retningslinjene når det gjelder lederlønninger. Han skriver at medianlønnen til toppsjefene i selskapene i S&P 500-indeksen, der mange av de største og mest kjente amerikanske børsnoterte selskapene inngår, har steget med 17,5 prosent fra 2020 til 2021. Den samlede årslønnen til en gjennomsnittlig sjef er nå 15 millioner dollar, snaue 150 millioner kroner. (dn.no 18.1.2023).)

- Nicolai Tangen: - Stjeler pengene våre. Oljefondsjefen med klar tale til selskapene norske oljepenger investeres i. (- I et intervju med E24 kritiserer han saftige lederlønninger i selskaper hvor norske oljepenger er investert.) (- I mange tilfeller stjeler toppledelsen pengene våre i fullt dagslys.)

(Anm: Nicolai Tangen: - Stjeler pengene våre. Oljefondsjefen med klar tale til selskapene norske oljepenger investeres i. STRAMMER OPP: Oljefondsjef Nicolai Tangen varsler et strengere og strammere oljefond framover. Oljefondsjef Nicolai Tangen er på plass under det årlige Verdens økonomiske forum i Davos, Sveits. I et intervju med E24 kritiserer han saftige lederlønninger i selskaper hvor norske oljepenger er investert. - I mange tilfeller stjeler toppledelsen pengene våre i fullt dagslys. Det er ikke alltid samsvar mellom utviklingen i verdiskapingen i selskapene og det ledelsen får betalt, sier han til avisa. Tangen sier videre at Oljefondet nå skal være strengere i stemmegivning og fremme egne forslag på selskapenes generalforsamlinger. (borsen.dagbladet.no 16.1.2023).)

- Her tener fylkesdirektøren meir enn statsministeren. (- Med ei løn på nesten 2 millionar, er Rune Haugsdal i Vestland på lønstoppen av alle fylkesdirektørar i Noreg.) (- Fylkesordførar Jon Askeland (Sp) forsvarer løna til Haugsdal. – Dette er ein person som er veldig dyktig.) (- Det er mange leiande funksjonar i samfunnet som er godt betalte, til dømes fylkesdirektørar og overlegar på sjukehusa.)

(Anm: Her tener fylkesdirektøren meir enn statsministeren. Med ei løn på nesten 2 millionar, er Rune Haugsdal i Vestland på lønstoppen av alle fylkesdirektørar i Noreg. Haugsdal har ei samla årsløn på 1.969.300 kroner. Til samanlikning tener statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) 1.869.761 kroner. Også fylkesdirektøren i Innlandet, Tron Bamrud, har ei løn som er høgare. Det viser ei kartlegging NRK har gjort over kor mykje fylkesdirektørane tener i norske fylkeskommunar. Lønsnivået gir fylkesdirektøren i Vestland ei brutto månadsløn på over 160.000 kroner. – Eg har ingen kommentar til dette, seier Rune Haugsdal til NRK. (…) – Må berre akseptera høg løn Fylkesordførar Jon Askeland (Sp) forsvarer løna til Haugsdal. – Dette er ein person som er veldig dyktig. Det er mange leiande funksjonar i samfunnet som er godt betalte, til dømes fylkesdirektørar og overlegar på sjukehusa. Les også: Helsetopp får 1 mill. i sluttpakke – Nå krever Rødt et tak på lederlønningene (nrk.no 2.1.2023).)

- Refser lønna til ordføreren: – Det er uhørt. (- Men ved hjelp av andre verv gjør hun et stort byks på inntektssiden - totalt har ordføreren en årsinntekt på 1.912.599 kroner, viser Nettavisens beregning.)

(Anm: Refser lønna til ordføreren: – Det er uhørt. Sunnfjord-ordfører Jenny Følling (Sp) tjener nesten to millioner i året på ulike verv. – Dette er ingen normalsituasjon, sier hun selv. I Sunnfjord kommune i Vestland finner man en av landets høyeste ordførerlønninger. Tross kun 22.147 innbyggere, ligger ordfører Jenny Føllings (Sp) lønn på 1.367.099 kroner i året. Til sammenligning tjener en statsråd 1.518.999. Ordførerne i Bergen og Trondheim ligger på henholdsvis 1.277.181 og 1.255.895 kroner. I grunnlønn må Følling dog se seg slått av både ordføreren og byrådslederen i Oslo. Men ved hjelp av andre verv gjør hun et stort byks på inntektssiden - totalt har ordføreren en årsinntekt på 1.912.599 kroner, viser Nettavisens beregning. Den største inntektskilden ved siden av ordførerjobben er et verv i KS, kommunesektorens interesseorganisasjon. (nettavisen.no 16.1.2023).)

- Ulik lønn for likt arbeid er mye vanligere enn antatt.

(Anm: Ulik lønn for likt arbeid er mye vanligere enn antatt. Yrket er det samme. Arbeidsgiveren den samme. Arbeidsoppgavene de samme. Likevel er det noe som skiller kollegene fra hverandre. STOR STUDIE: Ny, omfattende forskning viser at ulik lønn for likt arbeid utgjør en vesentlig del av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. I studien er samme jobb definert som samme yrke hos samme arbeidsgiver. (…) Unik studie  En ny, omfattende forskningsrapport er nylig publisert i Nature Human Behaviour. Resultatet av den er at ulik lønn for likt arbeid utgjør en vesentlig del av kjønns- og lønnsforskjellene. (nrk.no 6.12.2022).)

(Anm: Melzer SM, Mun E, Apascaritei P, Avent-Holt D, Bandelj N, Hajdu G, Jung J, Poje A, Sabanci H, Safi M, Soener M, Tomaskovic-Devey D, Tufail Z. Within-job gender pay inequality in 15 countries. Nat Hum Behav. 2022 Nov 24.)

- Dette tjente noen av strømtoppene i fjor. (- I fjor fikk Markus Rauramo, 2,384 000 euro utbetalt i lønn og godtgjørelse.)

(Anm: Dette tjente noen av strømtoppene i fjor. Rekordhøye strømpriser slår inn i strømselskapenes regnskaper. Fjordkraft-eier Elmera fikk barbert resultatet med 71 prosent i fjor og toppsjefens bonus er kraftig ned. Men han får fortsatt bonus. (…) I fjor fikk Markus Rauramo, 2,384 000 euro utbetalt i lønn og godtgjørelse. Med dagens valutakurs tilsvarer det nesten 27 millioner kroner. Godtgjørelsen er 15 prosent lavere enn i 2021 og han har fått et kraftig bonuskutt. (…) I årsresultatet kan man lese at toppsjefen for Elmera-gruppen, Rolf Barmen, fikk totalt 4,81 millioner kroner i lønn, avsetninger til pensjon, andre fordeler og bonus. Det er ned 11 prosent sammenlignet 2021. Men da fikk han etterskuddsbetalt 1,27 millioner i bonus for 2020. For 2022 gir styret ham en bonus på 375 000 kroner, men denne blir først utbetalt i år. (…) Fjordkraft-sjefen Magnar Øyhovden hadde 995 000 i lønn fra august og ut året, noe som gir en estimert årslønn på 2,4 millioner kroner. I tillegg kommer selskapets pensjonssparing. Også Gudbrandsdal Energi inngår i Elmera. Regnskapet viser at fra august og ut året fikk toppsjefen i GE, Marius Sveipe, en lønn på 467 000 kroner, noe som gir en estimert årslønn på 1,12 millioner. I tillegg kommer en bonus på 50 000 kroner og pensjonsavsetninger. (…) Å Energi, som er resultatet av en fusjon mellom Glitre Energi og Agder Energi, kommer med sitt årsresultat i slutten av april, så først da vil man få innsyn i hva lederne her tjener. Så spørs det da, om det er like mange strømselskaper neste år. I fjor hadde 175 selskaper konsesjon til å selge strøm til norske husholdninger. (vg.no 31.3.2023).)

- Feite lønninger: - Forbanna. Mens strømprisene er skyhøye, har Statnett et kommunikasjonslag på åtte personer, inkludert tre sjefer og én direktør. (- Kommunikasjonsdirektøren tjente 1,7 millioner kroner i fjor. De andre sju ligger mellom 717 000 kroner og 1 164 000 kroner.)

(Anm: Feite lønninger: - Forbanna. Mens strømprisene er skyhøye, har Statnett et kommunikasjonslag på åtte personer, inkludert tre sjefer og én direktør. Laveste stilling er seniorrådgiver. - Et sykdomstegn, sier Rødt-topp Sofie Marhaug til Dagbladet. (...) Dagbladets gjennomgang av lønnsnivået i avdelingen viser at kommunikasjonsdirektøren tjente 1,7 millioner kroner i fjor. De andre sju ligger mellom 717 000 kroner og 1 164 000 kroner. (borsen.dagbladet.no 22.2.2023).)

- Dobbelt så mange advokater tjente over 20 millioner kroner.

(Anm: Dobbelt så mange advokater tjente over 20 millioner kroner. Mens det i 2020 var 31 advokater som passerte 20 millioner kroner i ligningsinntekt, var tilsvarende tall 62 i fjor, ifølge Dagens Næringsliv. Ikke uventet er det advokater fra de fem store advokatfirmaene som dominerer lønnstoppen i bransjen. Partner Jan Fougner (avbildet) var den eneste i Wiersholm, som tjente over 20 millioner kroner i fjor. (advokatwatch.no 7.12.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Varsler kraftig innstramming i statlige lederlønninger. (- Næringsminister Jan Christian Vestre vil innføre et prinsipp om at ingen statlig toppleder skal ha større lønnsutvikling enn de ansatte – i kroner og øre.)

(Anm: Varsler kraftig innstramming i statlige lederlønninger. Næringsminister Jan Christian Vestre vil innføre et prinsipp om at ingen statlig toppleder skal ha større lønnsutvikling enn de ansatte – i kroner og øre. Dette vil gå frem av eierskapsmeldingen som Vestre skal legge frem fredag, opplyser Ap-statsråden til VG. Prinsippet går ut på at ingen toppleder skal ha større lønnsutvikling enn de ansatte, ikke i prosent, men i kroner og øre. Og brytes dette prinsippet, kan resultatet ifølge VG bli hoderulling i styrerommene. – Det er ingen eierskapsmelding som har gått så langt før. Dette er en svært kraftig innstramming. Men jeg vil være en næringsminister som utretter noe, sier Vestre til avisen. Prinsippet vil gjelde selskaper der staten er eier. (aftenposten.no 20.10.2022).)

- Opedal vil tjene 16 millioner kroner i et normalår. (- Et toppår kan innbringe Opedal 18,5 millioner kroner.) (- Fastlønnen til Equinors påtroppende konsernsjef Anders Opedal blir på litt over 9 millioner kroner, men i et «normalår» vil totalverdien av hans nye lønnsbetingelser runde 16 millioner kroner. )

(Anm: Opedal vil tjene 16 millioner kroner i et normalår. Fastlønnen til Equinors påtroppende konsernsjef Anders Opedal blir på litt over 9 millioner kroner, men i et «normalår» vil totalverdien av hans nye lønnsbetingelser runde 16 millioner kroner. Et toppår kan innbringe Opedal 18,5 millioner kroner. (e24.no 10.8.2020).)

- Ny milliardbonus til de Equinor-ansatte etter rekordåret 2022.

(Anm: Ny milliardbonus til de Equinor-ansatte etter rekordåret 2022. Det blir litt mindre til hver Equinor-ansatt, men det totale kronebeløpet er omtrent på nivå med fjorårets 1,3 milliarder kroner. (…) I fjor fikk de ansatte i Equinor tidenes største bonus, med 10,5 prosent av 2021-lønnen utbetalt. Det tilsvarte omtrent 1,3 milliarder kroner i totale utbetalinger. I tillegg kom en julebonus til alle ansatte på 1000 dollar. (dn.no 21.3.2023).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Fagforeningstopp reagerer på skyhøye utbytter i Equinor. (- For aksjonærer som allerede får rekordutbetalinger på over 180 milliarder kroner i år, inkludert tilbakekjøp av aksjer, må det tolkes som at pengestrømmen vil fortsette deres vei også fremover.)

(Anm: Fagforeningstopp reagerer på skyhøye utbytter i Equinor. Konserntillitsvalgt Bjørn Asle Teige vil at Equinor skal bruke den enorme pengebingen på å øke investeringene kraftig – og betale mer i lønn til de ansatte. – Verden trenger mer energi og da burde selskapet brukt mye mer penger på investeringer som sikrer mer langsiktig verdiskaping og også vurdere oppkjøp, sier Bjørn Asle Teige, hovedtillitsvalgt i Equinor for YS. (…) For aksjonærer som allerede får rekordutbetalinger på over 180 milliarder kroner i år, inkludert tilbakekjøp av aksjer, må det tolkes som at pengestrømmen vil fortsette deres vei også fremover. Aksjen steg over fire prosent torsdag. Les også: – Equinor vasser fortsatt i penger – lover å skjemme bort aksjonærene i lang tid fremover Analytikere begeistret over Equinor-rapport – aksjen bykser. (dn.no 5.5.2023).)

- Øker mer: - Giftig. (- Millionene renner inn for lederne i statlige selskaper.) (- Ifølge en gjennomgang Børsen har gjort av skattelistene for 2021, hadde topplederne i statlig eide selskaper en inntekt på 5,9 millioner kroner i snitt.)

(Anm: Øker mer: - Giftig. Millionene renner inn for lederne i statlige selskaper. Torgeir Knag Fylkesnes (SV) mener skattelistene gir grunn til bekymring. PÅ TOPP: Anders Opedal, Equinor-sjef, og Kjerstin Braathen i DNB hadde inntekter på henholdsvis 12 og 15,5 millioner kroner i 2021. Staten har en eierandel på 67 prosent i Equinor og 34 prosent i DNB. Ifølge en gjennomgang Børsen har gjort av skattelistene for 2021, hadde topplederne i statlig eide selskaper en inntekt på 5,9 millioner kroner i snitt. – Giftig Til sammenlikning var en norsk gjennomsnittslønn i 2021 på 610 000 kroner, mens medianlønnen var omtrent 550 000 kroner, ifølge SSB. - Listene viser tendenser som burde gjøre oss urolige. Store økonomiske forskjeller er giftig for et samfunn, sier Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til Børsen. - Ledere i statlige selskaper skal ikke ha høyere lønnsvekst enn andre i samfunnet. Staten skal ikke forsterke den negative utviklingen, legger han til. (borsen.dagbladet.no 11.12.2022).)

- 361 eiendomsmeglere tjente over to millioner kroner i 2021.  

(Anm: 361 eiendomsmeglere tjente over to millioner kroner i 2021. Benedicte Mæland er én av 361 eiendomsmeglere i Norge med en skattbar inntekt over to millioner kroner. Se full oversikt her. (…) (Anm: 361 eiendomsmeglere tjente over to millioner kroner i 2021. Benedicte Mæland er én av 361 eiendomsmeglere i Norge med en skattbar inntekt over to millioner kroner. Se full oversikt her. (…) Norges best betalte igjen Ellers er Fredrik Dyve i Privatmegleren Dyve & Partnere nok en gang landets best betalte eiendomsmegler. I 2021 står han oppført med enn inntekt på hele 22,9 millioner kroner. (aftenposten.no 7.12.2022).)

- Full oversikt: Dette tjente 720 partnerne i EY, PwC, KPMG, Deloitte og BDO i 2021. Partnerskap i de fem største revisjons- og rådgivningsselskapene kan bli svært lukrativt. (- Partnerskap i de fem største revisjons- og rådgivningsselskapene kan bli svært lukrativt.)

(Anm: Full oversikt: Dette tjente 720 partnerne i EY, PwC, KPMG, Deloitte og BDO i 2021. Partnerskap i de fem største revisjons- og rådgivningsselskapene kan bli svært lukrativt. KPMG Law-sjef Cathrine Bjerke Dalheim har et klart råd til kvinner som ønsker å bli partner. (…) Helt øverst troner tidligere EY-sjef Erik Mamelund, som sluttet i løpet av 2021. Han er den eneste blant partnerne med en inntekt over 30 millioner kroner, med sin inntekt på 30,6 millioner kroner. Videre følger disse: – Vegard Stevning, leder for strategi og transaksjoner i EY, plasserer seg som nummer to. Han hadde en inntekt på 20,6 millioner kroner i 2021. – Stig Thorgersen, leder for Nordic Consulting i EY. Han står oppført med 18,5 millioner kroner i inntekt i 2021. Best betalt av kvinnene var Eli Moe Helgesen. Hun er leder for revisjon og revisjonsnær rådgivning i PwC, og hadde i 2021 en inntekt på 14,8 millioner kroner. Totalt hadde 32 personer en skattbar inntekt over 10 millioner kroner i 2021. (e24.no 7.12.2022).)

- Advokattoppene har skrudd opp timeprisen til mer enn 7000 kroner. (- De best betalte advokatene tjener mer enn 30 ganger så mye som de nyansatte i samme firma.)

(Anm: Advokattoppene har skrudd opp timeprisen til mer enn 7000 kroner. De best betalte advokatene tjener mer enn 30 ganger så mye som de nyansatte i samme firma. Advokatfirmaene Schjødt, Wikborg Rein og Thommessen på Vikaterassen i Oslo. I SAS-redningen er Schjødts pris 6900 kroner før moms. Helt sør på Manhattan i New York står bronseskulpturen «Charging Bull» – Wall Street-oksen – som symbolet på finansbransjens herjinger og dramatikk med utgangspunkt i dette området. På den samme plassen ligger også en stor rettsbygning i murstein som håndterer konkurser blant børsselskapene når økonomien går over styr. (…) Samtidig er inntektsgapet mellom de største og laveste inntektene i hvert av de største advokatfirmaene i Norge nå omtrent på samme nivåer som i finansbyer som London. Søk i DNs oversikt over advokattoppene: De 1000 best betalte advokatene: 62 advokater tjente over 20 mill. i fjor (dn.no 13.12.2022).)

- Nytt tap i retten for investor – sitter igjen med skyhøye advokatregninger til Schjødt og Thommessen.

(Anm: Nytt tap i retten for investor – sitter igjen med skyhøye advokatregninger til Schjødt og Thommessen. Først tapte investor Arne Vigeland og hans selskap 55 millioner kroner på konkursen i RenoNorden. Nå har han også tapt rettssakene knyttet til selskapet, og sitter igjen med rundt 20 millioner kroner i advokatregninger. (dn.no 12.12.2022).)

- Lønninger og priser i en ny krisetid. Solidaritet og kollektiv fornuft er svaret. (- Motstykket var sysselsettingsskapende tiltak. I bunnen for dette lå utvalgsarbeidet som ble ledet av Per Kleppe.)

(Anm: Lønninger og priser i en ny krisetid. Solidaritet og kollektiv fornuft er svaret. Arbeidslivets parter skal nok en gang forsøke å dra lasset sammen. Regjeringen har klokelig stilt seg positiv til ønsket om å sette ned et utvalg som skal utrede hvordan lønnsdannelse og den økonomiske politikken kan spille sammen på en god måte. Bakteppet er det faktum at prisstigningen for lengst har spist opp årets lønnstillegg. Samtidig er renta på vei opp. Svaret er solidaritet og kollektiv fornuft i lønnsdannelsen. (…) Tankene går tilbake til «Solidaritetsalternativet» som bidro til å hjelpe Norge ut av krisen på 1990-tallet. Daværende LO-leder Yngve Hågensen, NHO-sjef Karl Glad og statsminister Gro Harlem Brundtland var viktige aktører sørget for å rette opp skuta Norge. Moderate lønnsoppgjør var et viktig element. Motstykket var sysselsettingsskapende tiltak. I bunnen for dette lå utvalgsarbeidet som ble ledet av Per Kleppe. (dagsavisen.no 28.11.2022).)

- Forlagssjef tjener 128 forfatterlønninger. Forlagssjef Arno Vigmostad tjente i fjor 12 millioner mer enn året før.

(Anm: Forlagssjef tjener 128 forfatterlønninger. Forlagssjef Arno Vigmostad tjente i fjor 12 millioner mer enn året før. Lønnsfesten i bransjen må bremses, mener forfattere. – Det er helt latterlig mye penger. Jeg aner ikke hvor mange bøker jeg må selge for å tjene 4,6 millioner. (klassekampen.no 8.12.2022).)

- Antall millionlønninger doblet seg på to år: – For mange ledere i kommunen som tjener for godt. – Nok snakk! (- Det har gått fra å være 254 ledere med lønn over 1 million kroner i januar 2020, til 531 i september i år.) (- Edvardsen vil at lederne i de kommunale selskapene skal ha lik lønnsutvikling som de ansatte i kroner og øre, ikke i prosent.) (- Det er det samme som Vestre vil innføre.) (– Hvis en tar utgangspunkt i en prosentvis lønnsvekst, så blir summen i kroner og øre mye større for en med 1,7 millioner kroner i lønn enn en for 400.000 kroner, påpeker Sp-politikeren.)

(Anm: Antall millionlønninger doblet seg på to år: – For mange ledere i kommunen som tjener for godt. – Nok snakk! Nå er det på tide å gjøre det som må til for å få ned lønnsveksten på toppen i kommunen, sier Sp-profil i Oslo. Han vil ha nye regler for å tøyle veksten. Morten Edvardsen (Sp) vil ha nye retningslinjer for lønn og bonus for toppledere i kommunen og kommunale selskap. Antall ledere med millionlønn i kommunen har mer enn doblet seg på litt over to år. Det har gått fra å være 254 ledere med lønn over 1 million kroner i januar 2020, til 531 i september i år. Tallene, som kommer frem i et skriftlig svar fra finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) til bystyret, har fått Sp til å reagere. (…) Sp tar til orde for å gjøre det samme i Oslo. Edvardsen vil at lederne i de kommunale selskapene skal ha lik lønnsutvikling som de ansatte i kroner og øre, ikke i prosent. Det er det samme som Vestre vil innføre. – Hvis en tar utgangspunkt i en prosentvis lønnsvekst, så blir summen i kroner og øre mye større for en med 1,7 millioner kroner i lønn enn en for 400.000 kroner, påpeker Sp-politikeren. Det vil i prinsippet gi en nedgang i reallønnen for lederne. – Det er på tide å slutte å snakke om utjevning og moderasjon og gjøre noe med det, sier Edvardsen. (aftenposten.no 17.11.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Skyhøye aksjeutbytter økte forskjellene i fjor.

(Anm: Skyhøye aksjeutbytter økte forskjellene i fjor. Bedriftseierne tok historisk høye utbytter i fjor. Dette gjør at inntektsfordelingen fremstår som mye skjevere. Men de flyttet bare penger mellom to lommer i samme bukse. (aftenposten.no 8.12.2022).)

- Stadig flere i NRK tjener over én million. (- Totalt har NRK 3288 ansatte i fulltidsstilling.) (- 137 ansatte tjener over én million hos NRK, som er en økning fra 2021 da tallet lå på 111 ansatte.)

(Anm: Stadig flere i NRK tjener over én million. Totalt har NRK 3288 ansatte i fulltidsstilling. 137 ansatte tjener over én million hos NRK, som er en økning fra 2021 da tallet lå på 111 ansatte. Det viser en oversikt Medier24 har fått innsyn i. (…) NRK finansieres med 6,1 milliarder kroner over statsbudsjettet. Nylig bekjentgjorde kanalen at årets post på statsbudsjettet ikke er stor nok og at de står foran kuttrunder. (nrk.no 1.11.2022).)

- Høyre-topp Nikolai Astrup økte inntekten med 1615 prosent i 2021. (- Stortingets rikeste representant tjente 131 millioner kroner i 2021.) (- Men vil ikke si hvorfor.)

(Anm: Høyre-topp Nikolai Astrup økte inntekten med 1615 prosent i 2021. Stortingets rikeste representant tjente 131 millioner kroner i 2021. Men vil ikke si hvorfor. Det er trolig få som slår stortingsrepresentant Nikolai Astrups inntektsvekst i 2021. Med en inntekt på 131,4 millioner kroner kunne Høyre-toppen notere seg et hopp på 1615 prosent fra året før. Den gang tjente han 7,6 millioner kroner. Astrup, sønn av skipsreder og investor Eivind Astrup, står i 2021 oppført med en formue på 353 millioner kroner, ifølge ligningstallene. Det gjør ham til den suverent rikeste representanten på Stortinget – en langside foran politikere som Ap-leder Jonas Gahr Støre (45 millioner kroner i ligningsformue) og Frp-representanten Sivert Bjørnstad (61 millioner kroner). Statsministeren er imidlertid ikke regjeringens rikeste. Den posisjonen har næringsminister og møbelfabrikkeier Jan Christian Vestre (Ap), med sine 72 millioner i formue. Vestre tjente 6,5 millioner kroner i fjor, over dobbelt så mye som året før. (dn.no 5.12.2022).)

- Endelig dempes millionlønningene. (- Den bør ikke være høyere enn gjennomsnittet i hvert enkelt selskap - målt i kronebeløp. Det er viktig å merke seg denne siste detaljen. Samme prosentvis økning i lønn gjør at høyere lønninger, i kroner, stiger mye kraftigere enn lavere. Dette er altså i realiteten et grep for å redusere den relative lønnsforskjellen mellom ansatte og ledelse i slike selskaper.)  

(Anm: Leder. Endelig dempes millionlønningene. Endelig tar en regjering konkrete grep for å dempe lederlønnsveksten i statseide selskaper. Pratet om «moderasjon» når det gjelder lederlønninger statseide selskaper har pågått i årevis. Uten at mye har skjedd. Det er på sin plass. De aller høyeste lønningene i de statseide selskapene har for lengst krøpet over 15 millioner kroner. Snittlønna for toppledere i de statseide selskaper var i 2019 på 3,4 millioner kroner. Samme år var snittlønna i Norge på 570 000. Topplønningene i de statlige selskapene var altså seks ganger høyere snittlønn i landet, viser en gjennomgang NTB har gjort. (…) Regjeringen vil redusere bonuser i statseide selskaper fra 50 prosent til maksimalt 25 prosent av fastlønn. De strammer også skruen når det gjelder lønnsøkninger for ledere. Den bør ikke være høyere enn gjennomsnittet i hvert enkelt selskap - målt i kronebeløp. Det er viktig å merke seg denne siste detaljen. Samme prosentvis økning i lønn gjør at høyere lønninger, i kroner, stiger mye kraftigere enn lavere. Dette er altså i realiteten et grep for å redusere den relative lønnsforskjellen mellom ansatte og ledelse i slike selskaper. (dagbladet.no 21.10.2022).)

- Kutter i egen etterlønn. (- Stortinget kommer nå til å vedta at etterlønna beholdes, men bytter navn til omstillingsytelse.)

(Anm: Kutter i egen etterlønn. Rødt og SV har kjempet mot etterlønnsordningen på Stortinget. Resultatet er et kompromiss hvor ordningen halveres. Framover blir det maksimalt 350 000 kroner i etterlønn til avgåtte politikere. I en rekke artikler de siste ukene har Dagbladet kastet lys over måten etterlønnsordningen på Stortinget fungerer.
Nå endres ordningen permanent. Dette ble klart etter et lukket møte i presidentskapet på Løvebakken i dag, får Dagbladet opplyst. 350 000 Stortinget kommer nå til å vedta at etterlønna beholdes, men bytter navn til omstillingsytelse. (dagbladet.no 8.6.2023).)

- Ble suspendert etter et snaut år i jobben – får 1,3 millioner for å si opp. (- Ordføreren mente arbeidsmiljøet var så dårlig at han valgte å suspendere kommunedirektøren.)

(Anm: Ble suspendert etter et snaut år i jobben – får 1,3 millioner for å si opp. Ordføreren mente arbeidsmiljøet var så dårlig at han valgte å suspendere kommunedirektøren. Nå opphever kommunen omtalt som «Norges Monaco» suspensjonen – og betaler ut erstatning. Bø kommune er kanskje mest kjent for sine skattestunt for å tiltrekke seg millionærer til kommunen, og som har gitt dem kallenavnet «Norges Monaco».Men nå har kommunen selv fått en sak på bordet som koster millioner. Kommunen har inngått en sluttavtale med kommunedirektør Gunnstein Flø Rasmussen, som til nå har vært suspendert siden april. Kommunedirektøren får full lønn ut august i år, og en etterlønn på 1,125 millioner kroner. (nrk.no 31.5.2023).)

- Ansatte og politikere skal ikke omtale sluttavtalen med kommunedirektøren.

(Anm: Ansatte og politikere skal ikke omtale sluttavtalen med kommunedirektøren. Kautokeino har inngått en sluttavtale med kommunedirektør Kent Valio. Avtalen skal være konfidensiell. Verken ansatte eller politikere skal omtale saken. Rett før jul i fjor ble det flertall for et mistillitsvotum mot kommunedirektør Kenta Valio i Kautokeino kommune. Det har kommet inn en lovlighetsklage mot vedtaket, men det hindret ikke at det i starten av januar ble inngått en sluttavtale med Valio. Med en etterlønn på 12 måneder, totalt 1,1 millioner kroner, ble kommunedirektøren umiddelbart fritatt fra arbeidsplikt. (kommunal-rapport.no 1.2.2023).)

- Åpenhet er viktig når toppleder ansettes. (- Når kommunestyret ansetter kommunedirektør, må det skje i åpenhet og uten skriftlig avstemning.)

(Anm: Åpenhet er viktig når toppleder ansettes. Når kommunestyret ansetter kommunedirektør, må det skje i åpenhet og uten skriftlig avstemning. Kommunal- og distriktsdepartementet foreslår å endre kommuneloven slik at det er mulig for et medlem av kommunestyret å kreve skriftlig avstemning ved ansettelse av kommunedirektør. Det er ingen god idé. Det hører med å vite hvem som stemmer hva når kommunedirektøren ansettes. (kampanje.no 27.10.2022).)

- Pengebruk skader tilliten.

(Anm: Ingjerd Terese Skaug Robin, jurist og samfunnsdebattant. Pengebruk skader tilliten. Skattefrie pendlerboliger, doble feriepenger, generøse diettordninger og lønnsøkning langt over frontfaget. Regningen sendes til skattebetalerne og mistilliten øker. Det setter demokratiet i fare. «Because I'm worth it», ropte kvinnene som kjempet for like rettigheter på syttitallet. Så overtok L'Oréal slagordet i en reklame om kvinners rett til litt luksus i hverdagen, men i dag er det stortingspolitikerne som har gitt slagordet til den franske kosmetikkgiganten nytt liv. (dagbladet.no 16.7.2022).)

- Inntektsforskjeller gjør at folk bidrar mindre til fellesskapet.

(Anm: Inntektsforskjeller gjør at folk bidrar mindre til fellesskapet. Inntektsforskjellene øker også i Norge. Forskere har testet ut hva det gjør med holdningene våre. Forskere advarer mot konsekvensene av et samfunn med stadig økende økonomiske forskjeller. Økt ulikheten fører til mindre samarbeid mellom borgerne og dermed dårligere resultater for alle, mener de. De økonomiske forskjellene i befolkningen øker i Norge så vel som i mange andre land. Fra 1986 til 2012 økte ulikheten i Norge med 19 prosent. Og siden 2009 har forskjellene mellom totalinntektene som går til de ti prosent rikeste og fattigste økt hvert eneste år, ifølge SSB. (…) – Thomas Piketty advarer mot en fremtid hvor inntektsforskjellene øker og hvor en større del av rikdommen skyldes arv. Økt ulikhet er problematisk i seg selv. Men vår studie indikerer at dette også kan bli et samfunn preget av gratispassasjerer og lav verdiskapning, sier Bjorvatn. – En omfordeling av formuen kan dermed bidra til både økt rettferdighet og økt effektivitet. (forskning.no 23.9.2016).)

- Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt.

(Anm: Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt. Organisasjonspsykolog Linda Lai anklages for å formidle at man skal gjøre det som gagner en selv i boken «Makt og påvirkningskraft». (dn.no 30.9.2018).)

- Tillitsvalgt mener Ap bortforklarer strømkrisa: – Folk er ikke dumme. (– Når statsråder med millionlønn sier til fattige på TV at de forstår dem, og samtidig ikke gjør noe som monner for å hjelpe, da blir folk forbanna.)

(Anm: Tillitsvalgt mener Ap bortforklarer strømkrisa: – Folk er ikke dumme. Det er blitt utrivelig å snakke politikk med medlemmene, sier Fellesforbundet-tillitsvalgt og Ap-medlem Rolf Geir Hillestad. – Når statsråder med millionlønn sier til fattige på TV at de forstår dem, og samtidig ikke gjør noe som monner for å hjelpe, da blir folk forbanna. En slik måte å snakke til folk er rett og slett skadelig, mener mangeårig tillitsvalgt, forbundsstyremedlem i Fellesforbundet og Ap-medlem Rolf Geir Hillestad. (dagsavisen.no 19.12.2022).)

- Norges største sjømatselskaper har betalt ut 7,2 milliarder i utbytte hittil i 2022. (- De fire største selskapene har hittil i år et samlet overskudd på 18 mrd. kroner.)

(Anm: Norges største sjømatselskaper har betalt ut 7,2 milliarder i utbytte hittil i 2022. Til tross for permitteringsvarsler og investeringer som er lagt på is, har oppdrettsnæringen tjent særs gode penger i 2022. De fire største selskapene har hittil i år et samlet overskudd på 18 mrd. kroner. Grunnrenteskatt på havbruk har vært diskutert i årevis. Det skulle egentlig behandles på Stortinget i 2019, men forslaget ble den gang sablet ned og lagt i skuffen. I slutten av september trakk imidlertid finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) forslaget opp av skuffen igjen – til store protester fra oppdrettsnæringen. Les også: Storstilt lobbyarbeid stoppet lakseskatten i 2019. Nå jobber First House og toppadvokater på Aker Brygge for «tilpasninger». (dn.no 15.11.2022).)

- Lerøy med superprofitt – går hardt ut mot lakseskatten. Oppdrettsselskapet Lerøys profitt økte til 831 millioner kroner i tredje kvartal. Likevel skal selskapet permittere over 300 ansatte.

(Anm: Lerøy med superprofitt – går hardt ut mot lakseskatten. Oppdrettsselskapet Lerøys profitt økte til 831 millioner kroner i tredje kvartal. Likevel skal selskapet permittere over 300 ansatte. Tredjekvartalsresultatet er 44 prosent høyere enn i samme periode i fjor. – Sterk etterspørsel etter sjømat, herunder vesentlig bedre prisoppnåelse for konsernets hovedprodukter er den viktigste årsaken til forbedret inntjening sammenlignet med tilsvarende periode i fjor, heter det i en børsmelding. (aftenposten.no 15.11.2022).)

- Grunnrenteskatten hindrer ikke fastprisavtaler på laks.

(Anm: Merete Onshus, sjeføkonom i YS. Grunnrenteskatten hindrer ikke fastprisavtaler på laks. Påstander om at grunnrenteskatten hindrer fastpriskontrakter, mangler en god begrunnelse. Med riktig fastprisandel kan en oppdretter oppnå full sikkerhet for inntekten etter skatt. (dn.no 15.11.2022).)

- UiO-professor stusser over oppdretternes begrunnelse for permitteringer: – Veldig uvanlig. (– Å anføre at det eksisterer en politisk risiko som de ikke kan forsikre seg mot, er en veldig uvanlig grunn for permittering, sier hun.)

(Anm: UiO-professor stusser over oppdretternes begrunnelse for permitteringer: – Veldig uvanlig. Karen Helene Ulltveit-Moe mener oppdrettsselskapenes permitteringsvarsler savner «en saklig grunn». – Å anføre at det eksisterer en politisk risiko som de ikke kan forsikre seg mot, er en veldig uvanlig grunn for permittering, sier hun. (…) Den siste uken har også Salmar og Lerøy kommet med hvert sitt permitteringsvarsel av til sammen over tusen arbeidere. Grunnen selskapene oppgir er at det ikke inngås kontrakter grunnet forslaget om en grunnrenteskatt, beregnet av en såkalt normpris, og ikke faktiske priser. Det gjør at skatterisikoen blir høy. (dn.no 15.11.2022).)

– Vi lever i en tid der vi skal tvinge gamle folk til å jobbe til de stuper og samtidig ser vi at stadig flere unge folk hopper ut av arbeidslivet lenge før de er ferdige. (- Nettavisen har skrevet flere saker om personer som ønsker å spare seg til en tidlig pensjon, ofte i forbindelse med den såkalte FIRE-bevegelsen. FIRE står for «financial independence, retire early».) (- REAGERER: – Vi lever i en tid der vi skal tvinge gamle folk til å jobbe til de stuper og samtidig ser vi at stadig flere unge folk hopper ut av arbeidslivet lenge før de er ferdige, sier Rødts Mímir Kristjánsson.)

(Anm: – Vi lever i en tid der vi skal tvinge gamle folk til å jobbe til de stuper og samtidig ser vi at stadig flere unge folk hopper ut av arbeidslivet lenge før de er ferdige. Nettavisen har skrevet flere saker om personer som ønsker å spare seg til en tidlig pensjon, ofte i forbindelse med den såkalte FIRE-bevegelsen. FIRE står for «financial independence, retire early». Prinsippet er enkelt: Tjen penger, bruk mindre enn du tjener, invester overskuddet og vent til investert formue er stor nok til at avkastningen kan dekke levekostnadene dine. Nylig skrev Nettavisen om salgssjef Mathias på 30 år, som er god for flere millioner. I stedet for tidlig pensjon gikk han nylig gikk ned til 80 prosent stilling for å kunne leve mer. Samtidig sparer han fortsatt 10.000 i måneden. Flere saker om FIRE-bevegelsen kan leses her (åpen for abonnenter): – Lise (33) vil pensjonere seg når hun blir 40 – slik sparer hun 20.000 kroner i måneden – Slik skal Anne Linn (40) spare seg økonomisk uavhengig innen fylte 50 – Dennis (27) har syv inntektskilder: – Alle kan gjøre dette (nettavisen.no 30.10.2022).)

- Oxford-redaktører lyttet til folket da de valgte årets begrep. (- «Goblin Mode».) (- Hva det betyr? Redaktørene beskriver det som en type oppførsel der man uten skam er nytelsessyk, lat, sjusket eller grisk og gir blaffen i sosiale normer eller forventninger.)

(Anm: Oxford-redaktører lyttet til folket da de valgte årets begrep. Redaktørene av Oxford-ordboken har ikke helt levd i tråd med årets ord da de valgte det: De lyttet til hva andre mente. Med uvasket hår, sjuskete tøy og merker av leppestift på halsen går han frem til kassen på butikken. Han kjøper fire poser chips, en stor julebrus, og sjokolade mens han åpenlyst stirrer på kassadamens frontparti. Det er mandag morgen. Han oppfører seg på sett og vis i tråd med årets begrep, ifølge Oxford-ordboken: Skamløs og doven? «Goblin Mode». Hva det betyr? Redaktørene beskriver det som en type oppførsel der man uten skam er nytelsessyk, lat, sjusket eller grisk og gir blaffen i sosiale normer eller forventninger. De som valgte ordet, har på sin side ikke helt sett bort fra hva andre synes. Tvert imot ble ordet for første gang kåret ved avstemning. (aftenposten.no 6.12.2022).)

- Krympflasjon er årets ord 2022, ifølge Språkrådet.

(Anm: Krympflasjon er årets ord 2022, ifølge Språkrådet. Krympflasjon er årets ord 2022. Språkrådet mener årets ord på slående vis sammenfatter den sterke prisøkningen den siste tiden. - Ordet krympflasjon blir brukt når innholdet i eller størrelsen på en vare blir mindre mens prisen står stille eller øker. Det er en måte å kamuflere prisstigningen på, slik at den virker mindre enn den faktisk er, skriver Språkrådet i en pressemelding. Krympflasjon er årets ord 2022, ifølge Språkrådet. Krympflasjon er årets ord 2022. Språkrådet mener årets ord på slående vis sammenfatter den sterke prisøkningen den siste tiden. - Ordet krympflasjon blir brukt når innholdet i eller størrelsen på en vare blir mindre mens prisen står stille eller øker. Det er en måte å kamuflere prisstigningen på, slik at den virker mindre enn den faktisk er, skriver Språkrådet i en pressemelding. (borsen.no 14.12.2022).)

- Nytt fenomen: Vi gjør minst mulig på jobb. Den internasjonale trenden «quiet quitting» sprer seg i Norge. Om fenomenet får fotfeste, vil det skape store problemer for arbeidsgivere, mener forsker.

(Anm: Nytt fenomen: Vi gjør minst mulig på jobb. Den internasjonale trenden «quiet quitting» sprer seg i Norge. Om fenomenet får fotfeste, vil det skape store problemer for arbeidsgivere, mener forsker. Har du hørt om «quiet quitting»? Søker du på sosiale medier, hagler det med videoer av mennesker som forteller at de gjør akkurat det de må på jobben, og ikke et gram mer. Begrepet quiet quitting har spredd seg i rekordfart på sosiale medier som TikTok og Instagram de siste ukene. Mange av videoene har flere millioner visninger. (…) Å ta med arbeidsoppgaver hjem, komme inn på jobb tidlig, eller svare på e-poster og telefoner etter arbeidstid er fullstendig uaktuelt. (tv2.no 23.9.2022).)

- Her er nogle guldkorn, som man ikke kan leve uden.

(Anm: Her er nogle guldkorn, som man ikke kan leve uden. Mit feed på det sociale medie Instagram er fyldt med visdomsord fra healere, guruer og andre klogeåger, der ved, hvor skoen trykker. En ung, atletisk bygget mand boltrer sig i det krystalblå vand. Himlen er fortryllende blå. En insisterende citar klimprer, mens en stemme med tydelig indisk accent messer på engelsk: »Fuck dit arbejde. Gør kun det, som du får løn for. Du er ikke en slave. Du er ikke en kontor-luder. Hårdt arbejde er dårligt for dig. Hårdt arbejder er kun godt for at gøre nogle andre rige.« (jyllands-posten.dk 26.11.2022).)

- Nytt fenomen: Vi gjør minst mulig på jobb. Den internasjonale trenden «quiet quitting» sprer seg i Norge. Om fenomenet får fotfeste, vil det skape store problemer for arbeidsgivere, mener forsker.

(Anm: Nytt fenomen: Vi gjør minst mulig på jobb. Den internasjonale trenden «quiet quitting» sprer seg i Norge. Om fenomenet får fotfeste, vil det skape store problemer for arbeidsgivere, mener forsker. Har du hørt om «quiet quitting»? Søker du på sosiale medier, hagler det med videoer av mennesker som forteller at de gjør akkurat det de må på jobben, og ikke et gram mer. Begrepet quiet quitting har spredd seg i rekordfart på sosiale medier som TikTok og Instagram de siste ukene. Mange av videoene har flere millioner visninger. (…) Å ta med arbeidsoppgaver hjem, komme inn på jobb tidlig, eller svare på e-poster og telefoner etter arbeidstid er fullstendig uaktuelt. (tv2.no 23.9.2022).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Destruktiv ledelse på varslingstoppen.

(Anm: Destruktiv ledelse på varslingstoppen. Det er fortsatt risikabelt i norsk arbeidsliv å blåse i fløyta, altså varsle om problematiske forhold på arbeidsplassen. (dagensperspektiv.no 23.9.2022).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Varsling: 36 klager på gjengjeldelse – ikke konstatert brudd. Siden 1. juli 2021 har Diskrimineringsnemnda fått inn 36 klager om påstått gjengjeldelse etter varsling i arbeidslivet. Så langt har ingen av de behandlede klagene fått medhold.

(Anm: Varsling: 36 klager på gjengjeldelse – ikke konstatert brudd. Siden 1. juli 2021 har Diskrimineringsnemnda fått inn 36 klager om påstått gjengjeldelse etter varsling i arbeidslivet. Så langt har ingen av de behandlede klagene fått medhold. Ashan Nishantha, direktør i Diskrimineringsnemnda, mener at det kan være forskjell på hva den enkelte oppfatter som gjengjeldelse etter varsling og det som vurderes som gjengjeldelse i lovens forstand.  (dagensperspektiv.no 23.9.2022).)

(Anm: Is Your Work Hurting Your Health? (webmd.com 24.5.2016).)

- Fylkespolitikere ga seg selv dobbel lønn. (- Da fylkene ble slått sammen, skjøt lønna til mange politikere i været.) (- De fikk betalt fra både nytt og gammelt fylke – samtidig.)

(Anm: Fylkespolitikere ga seg selv dobbel lønn. Da fylkene ble slått sammen, skjøt lønna til mange politikere i været. De fikk betalt fra både nytt og gammelt fylke – samtidig. (…) Valgforsker: – Rart og urimelig Johannes Bergh er valgforsker og jobber ved Institutt for samfunnsforskning. Der forsker han blant annet på politisk deltagelse, valgordninger og politisk mobilisering av ungdom. – Det høres ut som en rar ordning som politikerne kommer spesielt godt ut av, sier han. Han mener mange velgere vil reagere på reglene politikerne har laget for seg selv. – De kan reagere på at de får goder som går lenger enn det man vil si er rimelig. (nrk.no 10.10.2022).)

- Reitan-formuen: 20 milliarder flyttes til Sveits. Magnus Reitan overfører mesteparten av eierskapet til sine barn. (- De viser til at Kapital anslo Reitan-formuen til hele 64 milliarder kroner da oversikten over Norges 400 rikeste ble publisert.)  

(Anm: Reitan-formuen: 20 milliarder flyttes til Sveits. Magnus Reitan overfører mesteparten av eierskapet til sine barn. Dermed flyttes store deler av Reitan-formuen til Sveits. I uttalelsen som Reitan har lagt ut på Linkedin, skriver han at hans interesse for familieselskapet for alvor ble vekket i tenårene. Da tok hans far, Odd Reitan, han inn som styremedlem og medeier i Reitan AS. «Nå håper jeg på samme effekt når mine barn, Viktoria (22) og Kristoffer (24), blir styremedlemmer og medeiere i mitt personlige investeringsselskap, MVK Capital AS.» (…) 20 milliarder Det var Finansavisen som først skrev om saken. De viser til at Kapital anslo Reitan-formuen til hele 64 milliarder kroner da oversikten over Norges 400 rikeste ble publisert. Brødrene Ole Robert og Magnus Reitan eier 33,33 prosent hver av Reitan-konsernet. Den siste tredelen eier faren. Dermed er det snakk om over 20 milliarder som nå flyttes til Sveits. (nrk.no 17.10.2022).)

- LO-topp reagerer på Reitan-familiens milliardutbytte: – Det er de ansatte og forbrukerne som må betale regningen.

(Anm: LO-topp reagerer på Reitan-familiens milliardutbytte: – Det er de ansatte og forbrukerne som må betale regningen. Odd Reitan og sønnene Ole Robert og Magnus Reitan tok ut 1,5 milliarder kroner i utbytte i fjor. – Kunne vært brukt til å videreutvikle selskapet og sikre trygge lønns- og arbeidsvilkår, sier LO-forbundsleder. (dn.no 27.7.2022).)

- I årsrapporten til Meny AS går det frem at Vegard Kjuus fikk en årslønn 6,2 millioner kroner i 2022. I tillegg fikk Meny-sjefen utbetalt 300.000 kroner i ekstra godtgjørelser.

(Anm: Meny-sjefen tjente 6,5 mill. i fjor. Sammenlignet med året før økte den totale utbetalingen til toppsjef Vegard Kjuus med i underkant av 7 prosent. I årsrapporten til Meny AS går det frem at Vegard Kjuus fikk en årslønn 6,2 millioner kroner i 2022. I tillegg fikk Meny-sjefen utbetalt 300.000 kroner i ekstra godtgjørelser. Sammenlignet med 2021 økte den totale utbetalingen til Kjuus med snaue 7 prosent i fjor. (e24.no 1.6.2023).)

- Ultraprosessert mat ødelegger helsen vår og planeten. (- Ikke bare er disse matvarene skadelige, de er også unødvendige for menneskelig ernæring. Dietter som i høy grad består av ultraprosesserte matvarer er knyttet til dårlige helse, inkludert hjertesykdom, type 2 diabetes, irritabel tarmsyndrom, kreft og depresjon, blant andre.)

(Anm: Ultra-processed foods are trashing our health and the planet. Our world is facing a huge challenge: we need to create enough high-quality, diverse and nutritious food to feed a growing population—and do so within the boundaries of our planet. This means significantly reducing the environmental impact of the global food system. There are more than 7,000 edible plant species which could be consumed for food. But today, 90% of global energy intake comes from 15 crop species, with more than half of the world's population relying on just three cereal crops: rice, wheat and maize. The rise of ultra-processed foods is likely playing a major role in this ongoing change, as our latest research notes. Thus, reducing our consumption and production of these foods offers a unique opportunity to improve both our health and the environmental sustainability of the food system. (…) Some ingredients used in ultra-processed foods such as cocoa, sugar and some vegetable oils are also strongly associated with biodiversity loss. What can be done? The environmental impact of ultra-processed foods is avoidable. Not only are these foods harmful, they are also unnecessary for human nutrition. Diets high in ultra-processed foods are linked with poor health outcomes, including heart disease, type-2 diabetes, irritable bowel syndrome, cancer and depression, among others. (phys.org 30.9.2022).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Røkke: – Inntektsforskjellene rundt omkring i verden er et vanvittig problem.  

(Anm: Røkke: – Inntektsforskjellene rundt omkring i verden er et vanvittig problem. Kjell Inge Røkke er ganske klar på hvem som har skylden og hvem som kan løse det. (dn.no 16.9.2020).)

- Støtter Røkke: – Har advart mot dette.

(Anm: Støtter Røkke: – Har advart mot dette. Skipsreiar og millardær, Herbjørn Hansson, har full forståing for at Kjell Inge Røkke flyttar til Sveits. (tv2.no 13.9.2022).)

- Kjell Inge Røkke ga Aker BP-sjefen 113 millioner kroner for «enestående prestasjoner». (- Siden 2016 har Hersvik tjent nesten 90 millioner kroner i stillingen som Aker BP-sjef.)

(Anm: Kjell Inge Røkke ga Aker BP-sjefen 113 millioner kroner for «enestående prestasjoner». Kjell Inge Røkke belønner Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik med en gigantutbetaling. De siste åtte årene har Karl Johnny Hersvik bygget opp det som er blitt det suverent mest verdifulle selskapet i Aker-sfæren. Nå belønnes Aker BP-sjefen med en enorm utbetaling fra hovedeieren selv. Ifølge det ferske regnskapet til The Resource Group (TRG), det aller øverste selskapet i Kjell Inge Røkkes eierstruktur, fikk Hersvik en engangsutbetaling på 113 millioner kroner i fjor. (…) I tillegg til engangsutbetalingen hadde Hersvik en solid inntekt i fjor. Ifølge Aker BPs årsrapport tjente han 1,7 millioner dollar, tilsvarende snaut 15 millioner kroner, basert på den gjennomsnittlige kronekursen for 2021. Siden 2016 har Hersvik tjent nesten 90 millioner kroner i stillingen som Aker BP-sjef. (dn.no 12.7.2022).)

- Witzøe tar milliardutbytte - skylder på formuesskatten. Witzøe-familiens holdingselskap Kvarv endte med milliardresultat også i 2021, og tar 1,25 milliarder i utbytte. (- Witzøe senior skylder på skatteregimet i landet for det store utbyttebeløpet.)

(Anm: Witzøe tar milliardutbytte - skylder på formuesskatten. Witzøe-familiens holdingselskap Kvarv endte med milliardresultat også i 2021, og tar 1,25 milliarder i utbytte. Witzøe senior skylder på skatteregimet i landet for det store utbyttebeløpet. (...) Regnskapet for selskapet som eier mer enn halvparten av oppdrettsgiganten Salmar viser at resultatet etter skatt endte på 2,7 milliarder kroner, ned fra 3,3 milliarder i 2020. Samtidig steg selskapets inntekter til 22,9 milliarder fra 20,5 milliarder. (e24.no 16.8.2022).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Reagerer på «vanvittige» lederlønninger: – De stjeler pengene våre. Oljefondet er oppgitt over amerikanske selskaper som bruker voldsomme summer på lederlønninger. (- Noen av toppsjefene har over en milliard kroner i årslønn. – Kort fortalt: lederlønningene har blitt altfor høye.)

(Anm: Reagerer på «vanvittige» lederlønninger: – De stjeler pengene våre. Oljefondet er oppgitt over amerikanske selskaper som bruker voldsomme summer på lederlønninger. Noen av toppsjefene har over en milliard kroner i årslønn. – Kort fortalt: lederlønningene har blitt altfor høye. Særlig i USA. I fjor var medianlønnen for de 500 største selskapene i USA på over 14 millioner dollar. Og noen av selskapene betalte sjefen mer enn 100 millioner dollar, altså nesten en milliard kroner, i året, sa direktør for eierskap og etterlevelse Carine Smith Ihenacho på Oljefondets halvårspresentasjon onsdag. Hennes gjennomgang av eierskapsarbeidet ble avbrutt oljefondssjef Nicolai Tangen, som tydelig er engasjert i temaet. – De stjeler jo egentlig pengene våre, skjøt Tangen inn. (tv2.no 17.8.2022).)

- Helly Hansen-sjefen tjente nær 140 millioner kroner. (- Lukrative bonusordninger gjorde at Paul Stoneham håvet inn godt over hundre millioner kroner de siste tre årene før hans sjefavgang.)

(Anm: Helly Hansen-sjefen tjente nær 140 millioner kroner. Lukrative bonusordninger gjorde at Paul Stoneham håvet inn godt over hundre millioner kroner de siste tre årene før hans sjefavgang. Paul Stoneham inntok sjefsstolen i det norske klesmerket Helly Hansen i 2015, og snudde siden selskapet fra å levere røde til å levere svarte tall. Han satt også ved roret da et av Canadas største varehus, Canadian Tire Corporation (CTC), kjøpte Helly Hansen i mai 2018. Men i 2021 var det slutt. (e24.no 20.8.2022).)

- Milliardhopp for Olav Thon Gruppen. (- Totalt omsatte Olav Thon Gruppen for 5,8 milliarder kroner. Resultatet før skatt endte på 5,3 milliarder kroner.) (- (…) Eiendom for 119 milliarder)

(Anm: Milliardhopp for Olav Thon Gruppen. Konsernet håver inn, og leverer sitt beste halvårsresultat noen gang. Driftsinntektene endte én milliard høyere sammenlignet med samme periode i fjor, viser halvårsrapporten til selskapet. Totalt omsatte Olav Thon Gruppen for 5,8 milliarder kroner. Resultatet før skatt endte på 5,3 milliarder kroner. Resultatet før skattekostnad, verdiendringer/avskrivninger og valuta havnet på to milliarder kroner. (…) Eiendom for 119 milliarder I første halvår økte markedsverdien på konsernets eiendomsportefølje med 7 milliarder kroner til 119 milliarder kroner. (e24.no 8.9.2022).)

- Britiske forsvarsadvokater legger ned arbeidet på ubestemt tid. Krever 25 prosents salærhopp for å kunne rekruttere unge og klare å ta hånd om enorme restanser i straffesaksystemet. (- Og mens unge forsvarere ifølge undersøkelsen sitter igjen med bare 18.800 pund (214.225 kroner) når utgifter er trukket fra, kan unge advokater som jobber med selskapsrett tjene om lag 100.000 pund (1,14 millioner kroner) fra tidlig i karrieren.) (- Ifølge nestlederen i Criminal Bar Association, Kirsty Brimelow, har inntektene til forsvarsadvokatene falt med hele 28 prosent i perioden 2006 til 2022.)

(Anm: Britiske forsvarsadvokater legger ned arbeidet på ubestemt tid. Krever 25 prosents salærhopp for å kunne rekruttere unge og klare å ta hånd om enorme restanser i straffesaksystemet.  Fra april har forsvarsadvokater i England og Wales streiket sporadisk i såkalte «weeks of action». Nylig stemte nærmere åtti prosent av medlemmene i The Criminal Bar Association for å trappe opp streiken fra mandag 5. september, og nekte å stille som forsvarere i offentlige saker ved over sytti domstoler på ubestemt tid. (…) Når timene for forberedelser og transport regnes inn, faller inntektene ytterligere, og for mange under minimumslønnen, ifølge undersøkelsen. Og mens unge forsvarere ifølge undersøkelsen sitter igjen med bare 18.800 pund (214.225 kroner) når utgifter er trukket fra, kan unge advokater som jobber med selskapsrett tjene om lag 100.000 pund (1,14 millioner kroner) fra tidlig i karrieren. (…) Inntektsdropp på 28 prosent Ifølge nestlederen i Criminal Bar Association, Kirsty Brimelow, har inntektene til forsvarsadvokatene falt med hele 28 prosent i perioden 2006 til 2022. (advokatbladet.no 25.8.2022).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Bøndene raser over gigantutbetalingen til Rema 1000s norgessjef: – Er én person i dagligvareledelsen verd mer enn 200 bønder? (- I forrige uke skrev DN at Rema 1000s norgessjef Tom Kristiansen fikk en «ekstraordinær kompensasjon» på 75 millioner kroner i fjor. Utbetalingen har høstet kritikk fra både LO og UiO-professor Kalle Moene.)

(Anm: Bøndene raser over gigantutbetalingen til Rema 1000s norgessjef: – Er én person i dagligvareledelsen verd mer enn 200 bønder? Landbruksministeren ber om moderasjon i dagligvarehandelens lønnsavtaler. Rema 1000 sier det «heier på et matmarked med bærekraftige betingelser for alle deler av verdikjeden.» I forrige uke skrev DN at Rema 1000s norgessjef Tom Kristiansen fikk en «ekstraordinær kompensasjon» på 75 millioner kroner i fjor. Utbetalingen har høstet kritikk fra både LO og UiO-professor Kalle Moene. (dn.no 29.7.2022).)

– Bøndene er sinna og sure hele tiden. – Alle i privat sektor og offentlig sektor får 5,2 prosent. (- Bøndene får 19 prosent, slo Trygve Hegnar fast i Økonominyhetene på Finansavisen TV fredag.) (– Det var et frekt krav fra bøndene, på 6,9 milliarder kroner.) (- Det er et ganske friskt tilbud fra staten, på 3,3 milliarder, det ender midt imellom.) (– Og vanlige folk skjønner det ikke?) (– Vanlige folk skjønner ingenting.)

(Anm: – Bøndene er sinna og sure hele tiden. – Alle i privat sektor og offentlig sektor får 5,2 prosent. Bøndene får 19 prosent, slo Trygve Hegnar fast i Økonominyhetene på Finansavisen TV fredag. Tilbudet fra staten til bøndene i jordbruksoppgjøret vil gi bøndene et tillegg på 91.000 kroner pr. årsverk. (…) Hegnar mener også at bøndenes krav var frekt og at statens tilbud er friskt. – Det var et frekt krav fra bøndene, på 6,9 milliarder kroner. Det er et ganske friskt tilbud fra staten, på 3,3 milliarder, det ender midt i mellom. Og det blir et kjempegodt oppgjør for bøndene. Og hvis du sier at det er et jubelår for dem, så blir de sure. Sier du at det er kjempebra, blir de også sure. – Og vanlige folk skjønner det ikke? – Vanlige folk skjønner ingenting. Så krangler man om prisene og så krangler man om alt mulig hele tiden. Bøndene er alltid misfornøyde uansett hva du sier og gjør, sa Hegnar. (finansavisen.no 7.5.2023).)

- Den gylne handelen. (- Et utbytte på 1,5 milliarder fra Rema 1000-systemet i fjor) (- Denne profitten har en besk bismak.)

(Anm: Leder. Den gylne handelen. Odd Reitan og sønnene Ole Robert og Magnus Reitan tok til sammen ut et utbytte på 1,5 milliarder fra Rema 1000-systemet i fjor. Denne profitten har en besk bismak. SOLID UTBYTTE: Pappa Odd Reitan (foran) sønnene Ole Robert Reitan (th) og Magnus Reitan (tv) tok ut et solid utbytte i fjor. (…) Toppsjefen i Rema 1000 - Tom Kristiansen - fikk en «ekstraordinær kompensasjon» på 74.7 millioner kroner fordi han vendte tilbake til stillingen som norgessjef i fjor. (…) De to siste årene har vært gullkantet for kjempene i dagligvarehandelen, ikke minst på grunn av pandemien som blant annet strupet grensehandelen. (dagbladet.no 29.7.2022).)

- Inflasjonens sorte ryttere. (- Kapitalistene karer nå til seg så mye de klarer. Bare sommersola er heitere enn utbyttefesten − og leiemarkedet for husvære i Oslo.) (- Inflasjon rammer bare vanlige folk.)

(Anm: Inflasjonens sorte ryttere. Når det går inflasjon i inflasjonen og kapitalistene kan berike seg på krisa. Odd Reitan og Ole Robert Reitan under presentasjonen av Reitangruppens årsresultat for 2017. Da tok familien ut 171 millioner i utbytte. I år tar Rema 1000-eierne ut 1,5 milliarder kroner. «Det regner utbytte» skrev Finansavisen sist uke på lederplass. Kapitalistene karer nå til seg så mye de klarer. Bare sommersola er heitere enn utbyttefesten − og leiemarkedet for husvære i Oslo. Inflasjon rammer bare vanlige folk. (dagsavisen.no 10.8.2022).)

- Matvarepriser: Freser etter «utbyttefest». Dagligvaretoppene tar ut milliarder i utbytte samtidig som kassalappen lyser rødt for flere husholdninger. (- Forrige uke ble det kjent at Reitan-toppene Odd Reitan og sønnene Ole Robert og Magnus Reitan tok ut utbytte på 1,5 milliarder kroner for fjoråret. En halv milliard hver av dem.) (- Det samme gjorde Stein Erik Hagen, etter et enormt resultat for investeringsselskapet Canica, som er hovedaksjonær i dagligvarekjeden Orkla.)

(Anm: Matvarepriser: Freser etter «utbyttefest». Dagligvaretoppene tar ut milliarder i utbytte samtidig som kassalappen lyser rødt for flere husholdninger. - Hårreisende, mener stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (Ap). UTBYTTE-KRITIKK: Stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (Ap) raser over matvaretoppenes gigautbytter. (…) Forrige uke ble det kjent at Reitan-toppene Odd Reitan og sønnene Ole Robert og Magnus Reitan tok ut utbytte på 1,5 milliarder kroner for fjoråret. En halv milliard hver av dem. Det samme gjorde Stein Erik Hagen, etter et enormt resultat for investeringsselskapet Canica, som er hovedaksjonær i dagligvarekjeden Orkla. (…) Kontrasten blir ikke godt mottatt av stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (Ap). - Det er umusikalsk og hårreisende at de har tatt ut de enorme utbyttene i ei tid som er krevende for mange. (dagbladet.no 8.8.2022).)

- UiO-professor mener 75-millionersutbetalingen til Rema-sjef Tom Kristiansen «skjærer i ørene». (- Førsteamanuensis ved NHH mener utbetalingen er rettferdig.)

(Anm: Økonomiprofessor reagerer på gigantutbetaling til Rema-sjefen: – Det skjærer i ørene for dem som føler prisene stiger for mye. UiO-professor mener 75-millionersutbetalingen til Rema-sjef Tom Kristiansen «skjærer i ørene». Førsteamanuensis ved NHH mener utbetalingen er rettferdig. Tom Kristiansen, også kalt Tøffe-Tom, ble på nytt sjef for Rema 1000 Norge i fjor. I den forbindelse fikk han en ekstraordinær kompensasjon med en utbetaling på 75 millioner kroner. (…) DN skrev torsdag at Tom Kristiansen fikk en utbetaling på 75 millioner kroner i fjor da han gikk tilbake til stillingen som Rema 1000s norgessjef i fjor. (…) – Når eierfamilier som Reitan knytter til seg nøkkelpersoner som selv jobber som entreprenører for selskapet, er det ikke så rart at det belønnes skikkelig, sier han. Bragelien benytter seg av ordtaket «når det regner på presten, drypper det på klokkeren». – Reitan-familien risikerer at nøkkelpersoner, som Tom Kristiansen åpenbart er, går til konkurrenter. Familien må tiltrekke seg mennesker med rett kompetanse og arbeidsevne, og da må slike summer til. (dn.no 22.7.2022).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Kan ultraprosessert mat påvirke kognitiv ytelse? (- Forskere undersøkte effekten av ultraprosessert mat som pizza, hvitt brød og sjokolade på kognitiv ytelse hos eldre voksne. De fant at ultraprosessert mat er knyttet til redusert språk- og utøvende funksjoner hos eldre voksne uten kronisk sykdom.)

(Anm: Can ultra-processed foods affect cognitive performance? Researchers investigated the effects of ultra-processed foods such as pizza, white bread, and chocolate on cognitive performance in older adults. They found that ultra-processed foods are linked to reduced language and executive function in older adults without chronic illness. They noted that reducing consumption of ultra-processed foods may prevent cognitive decline and reduce dementia risk. Ultra-processed foods (UPF) are increasingly replacing traditional diets based on minimally-processed and unprocessed foods worldwide. (medicalnewstoday.com 19.7.2022).)

(Anm: R Cardoso B, Machado P, Steele EM. Association between ultra-processed food consumption and cognitive performance in US older adults: a cross-sectional analysis of the NHANES 2011-2014. Eur J Nutr. 2022 Jul 1.)

(Anm: Eksekutive funksjoner er en betegnelse innen psykologi og psykiatri for en persons evne til problemløsning, planlegging, gjennomføring av oppgaver og regulering av atferd (kognitive funksjoner). Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Reitan økte årsresultatet til 5,6 milliarder kroner i fjor. (- Resultatet før skatt økte fra 4,9 milliarder kroner i 2020 til 5,6 milliarder kroner.)

(Anm: Reitan økte årsresultatet til 5,6 milliarder kroner i fjor. Resultatet før skatt økte fra 4,9 milliarder kroner i 2020 til 5,6 milliarder kroner. Tallene gjelder for Rema-eier Reitans samlede virksomheter. Årsresultat viser en butikkomsetning på 104 milliarder kroner i 2021, som er likt som i 2020. Reitan består blant annet av Reitan Kapital, Reitan Eiendom, og Reitan Retail, som drifter merkevarer som Rema 1000, Narvesen, R-kioski, Pressbyrån, Uno-X, YX og 7-Eleven. Les også: Odd Reitan går ut av styret i Reitan Retail. (…) – Vi går ut av fjoråret med en sterk balanse og en solid egenkapital på 41 prosent, sier hun. (nettavisen.no 11.5.2022).)

- Skulle kose seg med reker – så oppdaget han noe uvanlig. (- Han fikk seg en ubehagelig overraskelse da han åpnet pakken fra Rema 1000.)

(Anm: Skulle kose seg med reker – så oppdaget han noe uvanlig. Kjell Morthen Grindal og kona Agathe fra Notodden skulle kose seg med reker forrige uke. Han fikk seg en ubehagelig overraskelse da han åpnet pakken fra Rema 1000. (tv2.no 22.7.2022).

- Forbindelser mellom ultraprosessert mat og risiko for inflammatorisk tarmsykdom (IBD): prospektiv kohortstudie.

(Anm: Association of ultra-processed food intake with risk of inflammatory bowel disease: prospective cohort study. (…) Conclusions Higher intake of ultra-processed food was positively associated with risk of IBD. Further studies are needed to identify the contributory factors within ultra-processed foods. BMJ 2021;374:n1554 (Published 15 July 2021).)

- Hvordan kunne dyrking. av frukt gi en dødsdom? (- Legen skal ha fortalt ham at det var landbrukskjemikaliene som hadde trengt gjennom huden og inn til blodet.) (- I fjor importerte storselskapet Bama rundt 2300 tonn ananas til Norge. Bama leverer til dagligvarekjedene Kiwi, Meny, Joker, Spar, Mix, Jafs, Deli de Luca, Asko og til slutt Rema 1000. Bama kjøper ananas gjennom Dole, som har tre plantasjer i Alajuela og en i området Heredia.)

(Anm: Hvordan kunne dyrking. av frukt gi en dødsdom? Først var det et mysterium. Huber Quiros Paniaguas (54) hadde begynt å puste tungt, selv om han var aktiv og godt trent. Hver dag sto han opp og følte seg trøtt. Etter hvert ble det kjent at flere nære kolleger var blitt sterile eller hadde pådratt seg hjertesykdommer. Det var noe som ikke stemte. – Flere kolleger spurte om å få beskyttelsesutstyr. Men sjefen sa at de ikke ville bruke penger på verken støvler, hansker eller hatter, fordi det var for dyrt, hevder 54-åringen. (…) Noe som før hadde virket ufarlig, skulle vise seg å være dødelig. Legen skal ha fortalt ham at det var landbrukskjemikaliene som hadde trengt gjennom huden og inn til blodet. (…) Plantasjer i utsatte områder I fjor importerte storselskapet Bama rundt 2300 tonn ananas til Norge. Bama leverer til dagligvarekjedene Kiwi, Meny, Joker, Spar, Mix, Jafs, Deli de Luca, Asko og til slutt Rema 1000. Bama kjøper ananas gjennom Dole, som har tre plantasjer i Alajuela og en i området Heredia. (nrk.no 6.8.2022).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Jarle Roth fikk 150 mill. i bonus for ryddejobb i Umoe.

(Anm: Jarle Roth fikk 150 mill. i bonus for ryddejobb i Umoe. Eks-sjef i Umoe, Jarle Roth, fikk klekkelig betalt etter «en helvetes tøff» ryddejobb i Jens Ulltveit-Moes industrikonsern. Jens Ulltveit-Moes Umoe-konsern kan se tilbake på nok et solid år i 2022, med et overskudd før skatt på 239,2 millioner kroner. Det betyr at det samlede resultatet de siste to årene er på rett over en milliard kroner, av driftsinntekter på over fire milliarder kroner i perioden. (dn.no 12.4.2023).)

- Rettferdige og skyhøye sjefslønninger. Når sjefer i næringslivet får flere titalls millioner i årslønn, bidrar de i det minste til å skape flere kapitalister i landet. (- Det er knapt noe politikerne får gjort med sjefslønningene i børsnoterte selskaper der staten har en eierandel.)

(Anm: Leder. Rettferdige og skyhøye sjefslønninger. Når sjefer i næringslivet får flere titalls millioner i årslønn, bidrar de i det minste til å skape flere kapitalister i landet. Det kan være godt for noe. Jarle Roth, sjefen for Jens Ulltveit-Moes Umoe-konsern, får i alle fall 116 millioner kroner i lønn for tre års innsats. -Det kan bli mye mer. Jeg har som prinsipp at de som gjør en veldig god jobb, deler oppsiden. Så jo mer Jarle får, jo bedre er det for meg, sier en optimistisk Ulltveit-Moe til Aftenposten. (…) Hvorfor skulle han gi Roth over hundre millioner når han tjener bortimot en milliard? Det er ikke mer enn rett og rettferdig å dele raust med den en skaper verdier sammen med. Det er knapt noe politikerne får gjort med sjefslønningene i børsnoterte selskaper der staten har en eierandel. Det samme vil nok Kjell Inge Røkke si om Aker-sjef Øyvind Eriksen. Han tjente 30,5 millioner i fjor. I tillegg har han aksjer i selskapet han leder verd flere titalls eller noen hundretalls millioner. Hvem vet? Røkke er god for 36,6 milliarder på Kapitals «rikingliste». (dagensperspektiv.no 20.4.2022).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Ukjente rettsdokumenter avslører: Koss hadde bonusavtale på tre årslønner. (- Right To Play har brukt to milliarder kroner på lønn, reiser og konsulenter.)

(Anm: Ukjente rettsdokumenter avslører: Koss hadde bonusavtale på tre årslønner. Right To Play har brukt to milliarder kroner på lønn, reiser og konsulenter. Hittil ukjente rettsdokumenter viser at Johann Olav Koss hadde en bonusavtale som skulle gi ham tre årslønner fra den veldedige organisasjonen. Mandag morgen omtalte TV 2 at Right To Play (RTP) har vært hyppige gjester på luksushotell og flere ganger bestilt alkohol på feltreiser – og betalt med bistandsorganisasjonens midler. Nå kan TV 2 avdekke hittil ukjente rettsdokumenter fra Canada som viser at Johann Olav Koss hadde en bonusavtale som skulle gi ham tre årslønner fra bistandspengesekken. (…) Gjennomgangen viser at hovedkontoret i Canada har fått inn 3,3 milliarder kroner for å gi barn i vanskeligstilte land en bedre hverdag. Over halvparten av disse midlene er brukt på å lønne RTPs ansatte, reiseutgifter og bruk av konsulenter. Dette utgjør ca. to milliarder kroner, viser TV 2s gjennomgang. (tv2.no 6.6.2022).)

- Koss-stiftelse har brukt norske bistandspenger på luksushotell og alkohol. Right To Play har fått nærmere en halv milliard kroner fra den norske stat. (- Også i 2012 hadde RTP-direktør Koss invitert til ball – da med østers og spesiallagde champagneflasker fra Moët & Chandon med inngravert RTP-logo, viser en reklamevideo fra arrangementet.)

(Anm: Koss-stiftelse har brukt norske bistandspenger på luksushotell og alkohol. Right To Play har fått nærmere en halv milliard kroner fra den norske stat. TV 2 fulgte pengene og fant en halvferdig idrettsbane, samt kvitteringer for piña colada og spahotell. Toronto, 2013: Fredag 10. mai i 2013 strømmet festkledde mennesker til en skyskraper i Canada; femstjerners-hotellet Shangri-La. De var kommet for det årlige veldedighetsballet til Right To Play (RTP) – organisasjonen som skøytehelt Johann Olav Koss stiftet i Norge på slutten av 90-tallet, og deretter etablerte flere avdelinger med et hovedkontor i Toronto. Også i 2012 hadde RTP-direktør Koss invitert til ball – da med østers og spesiallagde champagneflasker fra Moët & Chandon med inngravert RTP-logo, viser en reklamevideo fra arrangementet. (tv2.no 6.6.2022).)

- Hvor rik kan man egentlig bli på å jobbe for staten?

(Anm: Hvor rik kan man egentlig bli på å jobbe for staten? Mens Argentum stilte med kapitalen, fikk de ansatte avkastningen. Joachim Høegh-Krohn sa mandag opp toppjobben som sjef for det statlige investeringsselskapet Argentum. (…) Bakgrunnen for bråket er at Høegh-Krohn ifjor hadde en gevinst på en incentivordning på nærmere 17 millioner kroner i tillegg til ordinær lønn og bonus som summerte seg til 7,85 millioner kroner. (…) Stikkordet her er «egne penger». Bradbenken er et aksjeselskap med to aksjeklasser, A- og B-aksjer. Argentum, eier 100 prosent av B-aksjene og 12 prosent av A-aksjene, tilsammen drøye 91 prosent av Bradbenkens kapital. For hver krone de ansatte investerte, kom altså over 90 øre fra Argentum. Man skulle kanskje tro at avkastningen ble fordelt etter samme mal, men her er det omvendt. All avkastning utover en nærmere bestemt rente, går til A-aksjene, der 88 prosent eies av en engere krets med ansatte. (dn.no 14.6.2022).)

- Leder. Elleville lønninger. Det er tegn på dårlig eierskap når statens bestillinger ikke blir fulgt.

(Anm: SPARKET: Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sparket styret i det statlige investeringsselskapet Argentum og varsler at styrer i statlige selskaper som ikke tar signalene fra sin største eier, vil lide samme skjebne. SPARKET: Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sparket styret i det statlige investeringsselskapet Argentum og varsler at styrer i statlige selskaper som ikke tar signalene fra sin største eier, vil lide samme skjebne.  (dagbladet.no 17.6.2022).)

- Årlig kritikk til tross, lederlønnen har steget langt mer enn lønnen til «folk flest» i bedrifter med staten på eiersiden. (- En kartlegging DN har gjort viser at topplederne i flere av de største statseide og delvis statseide selskapene har hatt nesten dobbelt så høy lønnsvekst som «folk flest» den siste tiårsperioden.)

(Anm: Årlig kritikk til tross, lederlønnen har steget langt mer enn lønnen til «folk flest» i bedrifter med staten på eiersiden. En kartlegging DN har gjort viser at lederlønningene i noen av landets største statseide og delvis statseide bedrifter har økt nesten dobbelt så mye som lønningene til befolkningen generelt de siste ti årene. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har gått hardt ut mot topplederlønningene i noen av landets største hel- og delvis statseide selskaper. Han mener at lønningene har løpt løpsk og varsler oppgjør. – Lederne skal ikke få mer enn folk flest, sa han nylig til VG. I intervjuet truet han med å kaste styremedlemmer dersom selskapene ikke viste mer moderasjon fremover. (dn.no 28.6.2022).)

- SAS-sjef Anko Van der Werff tjente 12,68 millioner svenske kroner.

(Anm: SAS-sjef Anko Van der Werff tjente 12,68 millioner svenske kroner. Det kommer frem i SAS’ ferske årsrapport. 2022 ble et svært utfordrende år for SAS. Flyselskapet rakk knapt å komme seg på andre siden av pandemien, før en streik lammet store deler av trafikken i sommer. (...) Kritisk til lederlønnen Leder for SAS Norge Flygerforening (SNF) Jan Levi Skogvang har tidligere etterspurt hvordan SAS-ledelsen bidrar med å redde selskapet og han kritiserte da ledelsens lønninger. – Vi vet at konsernsjefen i SAS, Anko van der Werff, har en lønn på minimum 12,5 millioner, i tillegg til nær 5 millioner til pensjon. Til sammen utgjør dette en utbetaling til konsernsjefen på over 17 millioner kroner i året, og han har tydeligvis ingen planer om å bidra med lønnskutt, sa Skogvang i en pressemelding i juli. (e24.no 24.1.2023).)

- Refses: - Vi har ingen ledere. (- Leder for de streikende SAS-pilotene angriper topplederens lønn på 17 millioner kroner.) (- Pilotene sier selv de gikk med på kutt på 600 millioner, mens SAS-ledelsen hevder summen er 500 millioner kroner.)

(Anm: Refses: - Vi har ingen ledere. Leder for de streikende SAS-pilotene angriper topplederens lønn på 17 millioner kroner. SAS-STREIKEN: Konsernsjef i SAS, Anko van der Werff avviser pilotens påstander overfor Børsen, og mener at SAS Forward skal bli velykket i en pressekonferanse 5. juli etter at streiken begynte mandag 4. juli. Årlig kutt i pilotkostnadene med 800 millioner kroner var et av kravene som det ikke ble enighet om i meklingen mellom SAS-pilotene og selskapet. Pilotene sier selv de gikk med på kutt på 600 millioner, mens SAS-ledelsen hevder summen er 500 millioner kroner. - Uansett er det god grunn til å spørre hva SAS-ledelsen selv vil bidra med, mener lederen av SAS Norge Flygerforening, Jan Levi Skogvang. (borsen.dagbladet.no 6.7.2022).)

- Sjefen i Argentum går av. Etter 16 år i sjefsstolen, går Joachim Høegh-Krohn av som administrerande direktør i Argentum.

(Anm: Sjefen i Argentum går av. Etter 16 år i sjefsstolen, går Joachim Høegh-Krohn av som administrerande direktør i Argentum. – Eg har kunngjort styret om at eg seier opp min stilling for å gå inn i partnarskap med Jan Olav Jørgensen og Bjørn Østbø i Idun Vesta, seier Høegh-Kron i ei pressemelding. Dei siste vekene har Bergens Tidende avslørt korleis ein unik og svært lukrativ ordning, har gjeve Høegh-Krohn utbyte i millionklassen heilt sidan 2006. Den administrerande direktøren kjem til å halde fram i oppseiingstida, men skal selja aksjane i Bradbenken Partner når han forlèt Argentum. (nrk.no 13.6.2022).)https://www.dagbladet.no/tema/ny-studie-oynene-kan-avslore-adhd/76449544

- Barberte skatten med mange millioner kroner. Argentum-direktøren har brukt en gunstig skatteregel til å bygge sin millionformue. (- Regjeringens advokater har vært i tvil om det skjedde i tråd med regelverket.) (- Nå viser det seg at direktøren knapt har betalt skatt for utbyttefesten.)

(Anm: Barberte skatten med mange millioner kroner. Argentum-direktøren har brukt en gunstig skatteregel til å bygge sin millionformue. Regjeringens advokater har vært i tvil om det skjedde i tråd med regelverket. Argentum-direktør Joachim Høegh-Krohn har mottatt 47,5 millioner kroner i en lukrativ insentivordning. Det har fått næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til å skifte ut nesten hele styret. Nå viser det seg at direktøren knapt har betalt skatt for utbyttefesten. BT har de siste ukene avdekket hvordan en helt spesiell og lukrativ insentivordning har gitt administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn i Argentum store millionutbytter siden 2006.  (e24.no 13.6.2022).)

- Næringsministeren kaster nesten hele Argentum-styret etter utbyttefest for ledelsen. (- Avsettelsen skjer etter at det ble kjent at Argentum-sjef Joachim Høegh-Krohn hadde mottatt over 135 millioner kroner fra det statseide selskapet siden 2006.) (- Det var BT som avslørte dette.)

(Anm: Næringsministeren kaster nesten hele Argentum-styret etter utbyttefest for ledelsen. – Jeg mener at den samlede ordningen verken fremstår rimelig eller er i tråd med moderasjonslinjen denne regjeringen står for, sier Vestre om utbetalingene til toppsjefen i Argentum. Iet brev til Stortinget skriver næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) at han bytter ut styreleder Kjell Martin Grimeland og resten av styret i Argentum, bortsett fra et medlem. Det melder Bergens Tidende. Avsettelsen skjer etter at det ble kjent at Argentum-sjef Joachim Høegh-Krohn hadde mottatt over 135 millioner kroner fra det statseide selskapet siden 2006. Det skjedde gjennom selskapet Bradbenken Partner. Det var BT som avslørte dette. (dn.no 7.6.2022).)

- Stortingsrepresentant og mangemillionær Sivert Bjørnstad (Frp) tar imot godtgjørelse fra Trondheim kommune samtidig som han får full lønn fra Stortinget. (- Dette til tross for at Stortingets presidentskap har oppfordret stortingsrepresentanter til å ikke ta imot godtgjørelser fra kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte verv siden april 2021.)

(Anm: Sivert Bjørnstad: Frp-riking får penger fra hjemkommunen. Stortingsrepresentant og mangemillionær Sivert Bjørnstad (Frp) tar imot godtgjørelse fra Trondheim kommune samtidig som han får full lønn fra Stortinget. Dette til tross for at Stortingets presidentskap oppfordrer ham til å ikke gjøre det. TROSSER OPPFORDRING: Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp) tar imot godtgjørelse fra Trondeheim kommune selv om Stortingets presidentskap oppfordrer ham til å ikke gjøre det. Siden 2013 har stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp) tatt imot omkring 220 000 kroner fra Trondheim kommune samtidig som han har mottatt full lønn fra Stortinget. Dette til tross for at Stortingets presidentskap har oppfordret stortingsrepresentanter til å ikke ta imot godtgjørelser fra kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte verv siden april 2021. (dagbladet.no 12.6.2022).)

- Politikere skal ha millioner i ekstra lønn for å oppløse Viken. (- Folk flest får ikke ekstra betalt for å gå på møter i arbeidstida.) (- Men når storfylket Viken skal oppløses, planlegger politikerne å gi seg selv rause honorarer.) (- Fast ansatte får ikke ekstra i lønn for å gå på møter i arbeidstida. Heller ikke stortingspolitikere. Men i Viken foreslås det nå at alle fylkestingspolitikere – også de med heltidsverv – skal få betalt for å sitte i de nye utvalgene. Selv om møtene foregår i arbeidstida.)

(Anm: Politikere skal ha millioner i ekstra lønn for å oppløse Viken. Folk flest får ikke ekstra betalt for å gå på møter i arbeidstida. Men når storfylket Viken skal oppløses, planlegger politikerne å gi seg selv rause honorarer. Nylig bestemte regjeringen at Viken skal oppløses. Det betyr at Akershus, Østfold og Buskerud skal få gjenoppstå som fylker i 2024. Derfor har fylkespolitikerne delt seg i tre ulike utvalg, hvor de skal møtes for å diskutere dette. Prislappen for skattebetalerne? Nesten 6 millioner kroner. (…) «Utrolig umusikalsk» Godtgjørelsen bryter med det som er den vanlige regelen i arbeidslivet: Fast ansatte får ikke ekstra i lønn for å gå på møter i arbeidstida. Heller ikke stortingspolitikere. Men i Viken foreslås det nå at alle fylkestingspolitikere – også de med heltidsverv – skal få betalt for å sitte i de nye utvalgene. Selv om møtene foregår i arbeidstida. (nrk.no 25.5.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Gir seg selv millionlønn: - Usmakelig. (- GODE TIDER: Representantene på Stortinget har nå over én million i årslønn, og tjener mer enn 95 prosent av befolkningen.) (- Stortinget gir i dag seg selv en lønnsøkning på 80 000 kroner, og bikker én million i årslønn. (- En stortingsrepresentant skal framover tjene 1 064 318 kroner i året. Statsministeren skal få 1 869 761 kroner i året, mens statsrådene skal tjene 1 518 999 kroner, ifølge dagens vedtak.)

(Anm: Gir seg selv millionlønn: - Usmakelig. Stortinget gir i dag seg selv en lønnsøkning på 80 000 kroner, og bikker én million i årslønn. Lønna går opp 7,7 prosent, ifølge venstresida: «Nøkternt» og «moderat», sier Høyre, Frp og Sp. - Usmakelig, raser SV. Stortinget vedtar i dag å gi seg selv millionlønn. Det er første gang representantene overgår million-taket. En stortingsrepresentant skal framover tjene 1 064 318 kroner i året. Statsministeren skal få 1 869 761 kroner i året, mens statsrådene skal tjene 1 518 999 kroner, ifølge dagens vedtak. Nå tjener de folkevalgte mer enn 95 prosent av Norges befolkning. - Dette er så usmakelig, raser Andreas Sjalg Unneland (SV) fra talerstolen. SV, Rødt og Ap, ønsker et kronetillegg framover, ikke en prosentmessig lønnsøkning. De ønsker også å redusere, eller fryse, lønna. (dagbladet.no 16.6.2022).)

- Nye topper i Oljefondet: – De to sterkeste vi har innen aksjer.

(Anm: Nye topper i Oljefondet: – De to sterkeste vi har innen aksjer. Petter Johnsen får to etterfølgere som direktør for aksjeinvesteringer i Oljefondet, og de rekrutteres fra egne rekker. – De to sterkeste vi har, sier Oljefondet-sjef Nicolai Tangen – som vil gi dem høy lønn fordi «de er smartere enn meg». (…) Høyere lønn enn Tangen. Petter Johnsen har vært direktør for aksjeinvesteringer i 11 år, og har vært Oljefondets best betalte ansatte. Det blir også de to erstatterne hans, bekrefter Tangen. – De vil være de med høyest fastlønn i fondet. Siden de er mye smartere enn meg, vil de også ha høyere lønn enn meg – 880.000 pund, sier Tangen. (e24.no 10.6.2022).)

- Den statlige direktørens eventyrlige utbyttefest. (- Totalt har administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn fått 135 millioner kroner i lønn, bonus og utbytte siden han begynte i jobben i 2006, ifølge BTs beregninger.)

(Anm: Den statlige direktørens eventyrlige utbyttefest. Økonomisk må fjoråret kunne sies å ha vært utmerket for administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn i det statlige investeringsselskapet Argentum. Han fikk til sammen 24,5 millioner kroner for innsatsen i 2021. Av dette var 5,3 millioner kroner fastlønn og 2,55 millioner kroner bonusutbetalinger. De siste 16,7 millioner kronene kommer som utbytte fra en lukrativ ordning forbeholdt noen få ansatte, også kalt Bradbenken-ordningen. Bergens Tidende har de siste månedene i detalj kartlagt millionutbetalingene til Høegh-Krohn gjennom de 16 årene han har ledet selskapet. Vi har også gransket selskapets spesielle lønnspolitikk.  (e24.no 24.5.2022).)

- Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt.

(Anm: Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt. Organisasjonspsykolog Linda Lai anklages for å formidle at man skal gjøre det som gagner en selv i boken «Makt og påvirkningskraft». (dn.no 30.9.2018).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Psykopati innen næringslivet («bedriftspsykopati»): Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner.) Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

- Dette er de tre farligste personlighetstypene. Noen mennesker er empatiløse, manipulative og utnytter andre. (– Næringslivstopper er klassiske machiavellister. Det er selvfølgelig ikke alle administrerende direktører og børshaier som er det, men det finnes en betydelig mengde av slike typer i den bransjen som kan være ganske kalde og hensynsløse, sier Eva Rusz.)

(Anm: Dette er de tre farligste personlighetstypene. Noen mennesker er empatiløse, manipulative og utnytter andre. Den verste typen mishandler og dreper. Her er de tre farligste personlighetstyper – og hva som kjennetegner dem. Det finnes mennesker som er bra og mindre bra for deg. Og så finnes det de som virkelig ikke gjør deg godt – personer som rett og slett er farlige. «Den mørke triaden» – psykopater, narsissister og machiavellister – er tre personlighetstyper som ikke er bra for deg. – Dette er absolutt ikke hyggelige personligheter, det er den verste typen mennesker du kan støte på. De bryr seg kun om seg selv, og i motsetning til andre mennesker, er de likegyldige i forhold til andres lidelser og følelser, sier psykolog Eva Rusz. (…) Machiavellisten kan beskrives som en lett versjon av psykopaten på jobb. I motsetning til psykopaten opererer machiavellisten hovedsakelig på arbeidsplassen – og er en slags djevelens advokat som går over lik for å klatre på karrierestigen. (…) – De er utrolig manipulative og det er veldig lett å bli fanget i nettet. Dersom man begynner å mistenke noe og merker at de ikke er like hyggelige og sjarmerende som de har vært tidligere, så er de veldig flinke til å reparere dette ved å lyve og manipulere oss enda mer, sier Rusz. (…) – Hvis du tar en porsjon narsissisme og en porsjon psykopati opp i gryta og så legger du til sosial dominans og rører om... Da får du en veldig ubehagelig blanding som jeg ville holdt meg langt unna. Det finnes 20 diagnostiske kriterier for psykopati, hvor man kan ha både mer eller mindre av det ene eller det andre, forklarer Karterud videre. (vg.no 24.6.2022).)

- Lokalpolitikerne Ida og Kari Sofie tjener mer enn landets mektigste politikere. De aller fleste aner ikke hvem de er, eller hva de gjør. Likevel tjener de mer enn både statsråder og stortingsrepresentanter. (- I 2021 tjente begge to godt over 1, 4 millioner kroner.)

(Anm: Lokalpolitikerne Ida og Kari Sofie tjener mer enn landets mektigste politikere. De aller fleste aner ikke hvem de er, eller hva de gjør. Likevel tjener de mer enn både statsråder og stortingsrepresentanter. LØNNSLEDENDE: Ida Ohme Pedersen (til venstre) og Kari Sofie Bjørnsen danker ut både ministre, stortingsrepresentanter og fylkesordføreren lønnsmessig. Kari Sofie Bjørnsen (H) og Ida Ohme Pedersen (Frp) er de best betalte heltidspolitikerne i Viken, som er Norges største fylkeskommune. De har verv og oppgaver i både Viken og i kommunene Asker og Bærum. På den måten tjener de mer enn statsrådene, som er statsministerens mest betrodde menn og kvinner i regjering. I 2021 tjente begge to godt over 1, 4 millioner kroner. Det viser innsynsarbeidet NRK har gjort den siste tiden. Regnestykket kan du se i faktaboksen under. (nrk.no 15.5.2022).)

- Hans Sverre Sjøvold går av som sjef for PST.

(Anm: Hans Sverre Sjøvold går av som sjef for PST. Sjøvold fratrer stillingen med umiddelbar virkning, ifølge Regjeringen. – Tjenesten trenger en sjef som har sin fulle og hele oppmerksomhet rettet mot å løse et meget viktig samfunnsoppdrag og i så måte ha samfunnets tillit. Dette er viktigere enn noen gang i den sikkerhetssituasjonen vi nå befinner oss i. Det har de siste ukene vært mye negativ oppmerksomhet rettet mot min person. Hensynet til PSTs tillit i samfunnet og omdømmet må gå først, sier Sjøvold i en pressemelding fra Regjeringen. (nrk.no 2.6.2022).)

(Anm: Frigir PST-sjefens hemmelige redegjørelse. PST-sjef Hans Sverre Sjøvold unnlot å fortelle at han hadde oppbevart våpen i strid med loven da han ble bedt om å gi justisministeren en full redegjørelse om våpensaken. (vg.no 2.6.2022).)

- Det var ikke nok å ville hjelpe enken til en losjebror. (- Sjøvold mottok våpnene fra en enke i Vestfold etter at hennes mann døde i 2008.) (- Den avdøde mannen var medlem av den samme Odd Fellow-losjen som Sjøvold. (- PST-sjefen har fortalt at han tok imot våpnene som en vennetjeneste.) (- Sjøvold har siden saken ble kjent hatt tilliten til tre ulike justisministre fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet.) (- Nå ser det ut til at tilliten mellom ham og Emilie Enger Mehl (Sp) ble for tynnslitt.)

(Anm: Det var ikke nok å ville hjelpe enken til en losjebror. PST-sjef Hans Sverre Sjøvold trakk seg raskt etter den siste runden med kritikk. Det er trolig bra for organisasjonen han leder. «Det har de siste ukene vært mye negativ oppmerksomhet rettet mot min person. Hensynet til PSTs tillit i samfunnet og omdømmet må gå først». Det skriver Hans Sverre Sjøvold, sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, i pressemeldingen der han forteller at han trekker seg med umiddelbar virkning. (…) Oppbevarte våpen ulovlig Det var i 2019 VG hadde sin første avsløring om at Sjøvold hadde oppbevart våpen ulovlig da han var politisjef i Oslo. (…) Sjøvold mottok våpnene fra en enke i Vestfold etter at hennes mann døde i 2008. Den avdøde mannen var medlem av den samme Odd Fellow-losjen som Sjøvold. PST-sjefen har fortalt at han tok imot våpnene som en vennetjeneste. Spesialenhetens etterforskning viste at våpnene var oppbevart ulovlig i syv år. Sjøvold fikk et forelegg på 50.000 kroner for brudd på straffeloven og våpenloven. (aftenposten.no 4.6.2022).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Dårlig helse og dårlig sjef øker risikoen for å bli mobbet.

(Anm: Dårlig helse og dårlig sjef øker risikoen for å bli mobbet. Arbeidstakere med dårlig helse har dobbelt så stor risiko for å bli mobbet som andre arbeidstakere. Men en støttende sjef kan beskytte mot mobbing. –Alle faktorer som gjør at man ikke helt klarer å leve opp til de normer og krav som finnes på arbeidsplassen, kan utgjøre risikofaktorer for at man blir utsatt for utstøtning, sier forsker Stefan Blomberg. (dagensperspektiv.no 18.1.2022).)

- Næringsministeren vil ha lavere lederlønninger og varsler mulig bonus-forbud i statskontrollerte selskaper.

(Anm: Næringsministeren vil ha lavere lederlønninger og varsler mulig bonus-forbud i statskontrollerte selskaper. Jan Christian Vestre (Ap) har allerede gitt uttrykk for sin misnøye om lederlønningene til flere statskontrollerte selskapers så langt i år. – Vi mener dette, og vil ha endring. Hvis styrene ikke vil være med på det, får vi finne noen andre til å sitte i disse styrene. Næringsminister Jan Christian Vestre går i VG mandag hardt ut mot det som blir beskrevet som skyhøye topplederlønninger i selskaper som har staten som dominerende eier. Overfor avisen er han klar på at «de som har mest ikke skal kunne rykke enda mer ifra, slik at det blir stadig større forskjeller». Nå varsler næringsministeren kraftige grep dersom staten ikke blir hørt i sine anmodninger. (dn.no 16.5.2022).)

- Kraftprodusentene er på lønnstoppen. (- Ansatte i Norges største kraftprodusenter hadde i gjennomsnitt drøyt 920.000 kroner i lønn i 2020. Det er høyere enn i finansnæringen.)

(Anm: Kraftprodusentene er på lønnstoppen. Ansatte i Norges største kraftprodusenter hadde i gjennomsnitt drøyt 920.000 kroner i lønn i 2020. Det er høyere enn i finansnæringen. Strømmen i Sør-Norge er historisk dyr, og det er lite vann i magasinene. Det er politisk storm rundt kraftpolitikken. Det trengs ikke veldig mange ansatte for å produsere vinterens dyrebare strøm. Særlig regnet i forhold til verdiskapingen som ligger i «det hvite gullet». De ansatte skal blant annet porsjonere ut det dyrebare vannet så produsentene tjener mest mulig før vårsolen kommer. (aftenposten.no 9.1.2022).)

- Tangen om lederlønninger: – Uheldig grådighet.

(Anm: Tangen om lederlønninger: – Uheldig grådighet. Nicolai Tangen advarer i Financial Times mot økende lederlønninger i næringslivet. Overfor E24-podden utdyper oljefondsjefen sitt syn. – Her har vi tenkt til å skru til et par knepp til, sier Tangen til E24-poddens Sindre Heyerdahl. Han snakker om de økende lederlønningene i næringslivet, særlig i USA, et budskap han delte med Financial Times fredag morgen. Oljefondet, som i snitt eier 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper i verden, stemmer mot lederlønninger på Intels generalforsamling denne uken. Det samme gjorde de på Apples generalforsamling i mars, der lønnspakken til sjefen i 2021 var beregnet til mellom 91 millioner og 135 millioner dollar. (e24.no 13.5.2022).)

- Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund tjente 16,6 millioner mer enn journalistene i konsernets lokalaviser i fjor: FIKK 32 JOURNALIST-LØNNER.

(Anm: Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund tjente 16,6 millioner mer enn journalistene i konsernets lokalaviser i fjor: FIKK 32 JOURNALIST-LØNNER. LØNNSFEST: Kristin Skogen Lund, Schibsteds øverste leder, tjente i fjor 17,1 millioner kroner. Det er en økning på 3,6 millioner kroner fra 2020. Journalistene i Schibsteds lokalaviser på Vestlandet tjente 541.000 kroner i 2021 og hadde en lønnsvekst på 10.000 kroner. – Dette viser at det ikke er noe problem med lønnsevnen i Schibsted, men heller lønnsviljen, sier fagforeningsleder Dag Idar Tryggestad. (klassekampen.no 12.4.2022).)

- Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (- Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten.)

(Anm: Schibsted-topper får refs for deltagelse på Tangens «drømmeseminar». (…) En journalist kan knapt være medlem av en velforening. Da burde også en leder i et mediekonsern innse at det forplikter på en annen måte enn for andre konsernledere. (…) Det handler om troverdighet ute i samfunnet, overfor politikere så vel som lesere. (…) Det er klart troverdigheten og tilliten svekkes når en medieleder er med på noe sånt, sier Håkon Letvik til Journalisten. (kampanje.no 23.4.2020).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Nå kan Statkraft-sjefen innløse gullkantet arbeidsavtale. – Groteskt, sier LO-topp. (- Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen vil ikke kommentere om han synes avtalen han nå kan benytte seg av, med halv stilling og nær 4,4 millioner kroner i årslønn, er rimelig.) (- Rynning-Tønnesens samlede godtgjørelse i 2021 var på 6,89 millioner kroner.)

(Anm: Nå kan Statkraft-sjefen innløse gullkantet arbeidsavtale. – Groteskt, sier LO-topp. Mens halve Norge sliter med skyhøye strømregninger, kan Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen, etter at han nå har fylt 62 år, gå ned i halv stilling med en årslønn på nær 4,4 millioner kroner. 1.mai 2010 begynte Christian Rynning-Tønnesen (62) i jobben som ny konsernsjef i det statseide energikonsernet Statkraft. Han kom da fra stillingen som toppsjef i Norske Skog. Regnskapene for de to selskapene viser at grunnlønnen Rynning-Tønnesen fikk i Statkraft, var ganske lik den han hadde hatt i Norske Skog – rundt fire millioner kroner. Men i Statkraft fikk Rynning-Tønnesen en gullavtale han ikke hadde hatt før. (…) Rynning-Tønnesens samlede godtgjørelse i 2021 var på 6,89 millioner kroner. Fratrukket bonus på vel 800.000 kroner og naturalytelser på vel 200.000, fremkommer en fastlønn på 5.836.000 kroner. (dn.no 20.2.2022).)

- Forrige uka la Statkraft fram tall for fjoråret, som viste at inntektene ble mer enn doblet fra rekordåret 2021. (- Prestasjons-relaterte honorarer har økt.) (- Til sammen skal det dreie seg om nesten 2,3 milliarder kroner, som utbetales til ansatte i divisjonen for markedsoperasjoner, også kalt tradere.)

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Spekulanter. Forrige uka la Statkraft fram tall for fjoråret, som viste at inntektene ble mer enn doblet fra rekordåret 2021. Det norske, statseide energiselskapet har de siste årene blitt Europas største produsent av fornybar energi, og fjorårets inntekter var svimlende 166 milliarder kroner. Den viktigste årsaken var selvfølgelig de skyhøye strømprisene i Europa, men også andre deler av drifta har gått godt. Dagens Næringsliv har finlest regnskapet, og i det avisa omtaler som en bitte liten note i en rapport på nesten 300 sider, står det at prestasjons-relaterte honorarer har økt. Til sammen skal det dreie seg om nesten 2,3 milliarder kroner, som utbetales til ansatte i divisjonen for markedsoperasjoner, også kalt tradere. (klassekampen.no 12.3.2023).)

- Finansekspert om Statkraft-bonuser: – Blir sittende med en oppfatning av at Statkraft ikke har hatt kontroll. (- Finansekspert Espen Sirnes og tidligere forvalter Peter Warren mener det er en selvfølge at Statkraft åpner opp om de omstridte milliardbonusene.) (- Bakgrunnen er at det statseide selskapet i fjor økte utbetalingen av bonuser med over én milliard kroner til 2,2 milliarder kroner totalt.)

(Anm: Finansekspert om Statkraft-bonuser: – Blir sittende med en oppfatning av at Statkraft ikke har hatt kontroll. Finansekspert Espen Sirnes og tidligere forvalter Peter Warren mener det er en selvfølge at Statkraft åpner opp om de omstridte milliardbonusene. NHH-professor Thore Johnsen er uenig. Debatten om milliardbonusene i Statkraft ruller videre. Bakgrunnen er at det statseide selskapet i fjor økte utbetalingen av bonuser med over én milliard kroner til 2,2 milliarder kroner totalt, noe som først og fremst skyldtes rekordresultatet på 10,4 milliarder kroner i Statkrafts divisjon for markedsoperasjoner, som handler i det finansielle markedet for kraft og andre råvarer. (…) Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen vil av konkurranse- og personvernshensyn ikke gi detaljer, hverken om summen av bonuser, enkeltbonuser, antall ansatte som deler på bonusene eller hvordan ordningen er satt opp. Det reagerer førsteamanuensis Espen Sirnes ved Handelshøgskolen UiT i Tromsø kraftig på. Han kan ikke se at offentliggjøring av en sjenerøs bonusordning vil være noe annet enn en magnet på kompetent arbeidskraft. Sirnes mener Statkraft bør legge kortene på bordet og unnskylde. (dn.no 12.3.2023).)

- Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren.

(Anm: Rapport om profesjonelle aktører. I rapporten omhandles advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, bank og finans, samt ansatte i helsesektoren. Det er meget sannsynlig at noen profesjonelle aktører inngår i større kriminelle nettverk. (okokrim.no Publisert 09. juli 2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Avslør psykopaten med to spørsmål. To særtrekk røper at sjefen din kan ha psykopatiske trekk. En professor i psykologi forteller også hva du bør passe på i møte med vedkommende - slik at du ikke blir skadelidende selv. (- Så fort du merker at ting kjennes feil, bør du stille deg spørsmål som: «Hvordan havnet jeg her?» «Hva fikk sjefen min for å få meg hit?»)

(Anm: Avslør psykopaten med to spørsmål. To særtrekk røper at sjefen din kan ha psykopatiske trekk. En professor i psykologi forteller også hva du bør passe på i møte med vedkommende - slik at du ikke blir skadelidende selv. (…) Personlighetsforstyrrelse Går det så langt at du begynner å bli bevisst på hva sjefen din driver med, er det på tide å få opp øynene. Kjennetegn ved psykopatisk adferd Ifølge Store medisinske leksikon må flertallet av følgende kjennetegn foreligge for at atferden skal kunne regnes som en psykopatisk personlighet: 1 Overfladisk sjarm, eventuelt glatthet (…) 5 Bløffing, manipulasjon 6 Manglende skyldfølelse og anger 7 Grunne følelser (…) - Så fort du merker at ting kjennes feil, bør du stille deg spørsmål som: «Hvordan havnet jeg her?» «Hva fikk sjefen min for å få meg hit?» Men Erikson understreker at psykopaten ikke har selvinnsikt, og vil derfor ikke kunne endre seg. Erikson selv ville ikke ha konfrontert en psykopat. - Psykopater bryr seg som oftest ikke om andre enn seg selv, og kan også spille offer. Psykopati er en form for personlighetsforstyrrelse som man bør ta på alvor. (dagbladet.no 31.3.2022).)

(Anm: Psykopati Kilde: Store norske leksikon.)

- Helsetopp får millionlønn i tre år etter å ha fratrådt. (- Helse vest betaler 2,4 millioner i årslønn til ekssjefen i tre år etter at han sluttet i fjor.)

(Anm: Helsetopp får millionlønn i tre år etter å ha fratrådt. Helse vest betaler 2,4 millioner i årslønn til ekssjefen i tre år etter at han sluttet i fjor. MILLIONLØNN: Tidligere direktør i Helse Vest, Herlof Nilssen (til venstre), får 2,4 millioner kroner i årslønn i tre år etter at han har fratrådt. Bildet er fra åpningen av den nye mottaksklinikken på Haukeland Universitetssykehus med statsminister Erna Solberg i 2017. I fjor ble Inger Cathrine Bryne ny direktør i Helse vest, med en årslønn på 2,1 millioner kroner. Etter at hun tiltrådte, fikk forrige toppsjef Herlof Nilssen beholde årslønnen på 2,4 millioner i tre år etter at han trådte til side, skriver Klassekampen. Styreleder Einar Strømsvåg i Helse vest sier styret har forholdt seg til en avtale med Nilssen. – Forrige leder benyttet retten til å gå av og beholde lønna i tre år da han var 62. Til gjengjeld stiller han seg til rådighet for styret de tre årene, sier han. (velferd.no 23.9.2021).)

- SYKEHUSENE HAR 7500 LEDERE.

(Anm: SYKEHUSENE HAR 7500 LEDERE. Lege og tillitsvalgt Erik Høiskar ved Oslo universitetssykehus føler han tidvis er midt i en tåkeheim, der de på toppen ikke vet hva som foregår i førstelinja – og omvendt. (…) Oslo universitetssykehus (OUS), med 24.000 ansatte, har seks ledelsesnivå. (…) Også Akershus universitetssykehus har seks ledelsesnivå, mens fem av helseforetakene har fem ledelsesnivå, deriblant Helse Førde med sine 3100 ansatte. (klassekampen.no 29.3.2023).)

- Innlegg: Bablehypotesen stemmer.

(Anm: Innlegg: Bablehypotesen stemmer. De som snakker mest, blir ledere. Dersom du har lyst til å bli leder må du ta ordet ofte og snakke lenge. Kvaliteten på du sier er ikke viktig. Veien til lederrollen går via mye bla bla bla. (dn.no 30.12.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Stortinget avviser lønnskutt og lønnsfrys. (- Det blir normalt lønnsoppgjør til våren etter at Sp slo seg sammen med partiene bak Solberg-regjeringen.)

(Anm: Stortinget avviser lønnskutt og lønnsfrys. Vil ha lønnsøkning som vanlige folk. Stortinget avviser både lønnsfrys og lønnskutt. Det blir normalt lønnsoppgjør til våren etter at Sp slo seg sammen med partiene bak Solberg-regjeringen. (…) Aps Masud Gharahkhani ville fryse lønningene for å gjenopprette Stortingets tillit. Stortinget var splittet på kryss og tvers foran dagens vedtak om lønnsnivå og lønnsregulering for stortingsrepresentanter og statsråder. Rødt og SV ville kutte lønnen. Ap ville fryse lønnen. Men flertallet bestående av Høyre, Frp, Sp, Venstre og KrF stemte med 57 stemmer for og 46 stemmer mot til slutt for: (aftenposten.no 10.2.2022).)

- Sentralbanksjefen tjener mindre enn alle direktørene i Oljefondet. Ida Wolden Bache tjener mindre enn både sin forgjenger og en rekke direktører i Norges Bank. Regjeringen viser til at de er opptatt av moderasjon i lederlønninger.

(Anm: Sentralbanksjefen tjener mindre enn alle direktørene i Oljefondet. Ida Wolden Bache tjener mindre enn både sin forgjenger og en rekke direktører i Norges Bank. Regjeringen viser til at de er opptatt av moderasjon i lederlønninger. Etter et storstilt ansettelsesdrama, ble omsider Ida Wolden Bache innstilt som ny sentralbanksjef i slutten av mars. Med det fikk Norge sin aller første kvinnelige sentralbanksjef. Til tross for at Wolden Bache har lengre fartstid i Norges Bank enn hennes forgjenger Øystein Olsen, har hun en lavere årslønn enn det Olsen hadde da han gikk av. Wolden Bache har en årslønn på 2.416.000 kroner, viser åremålsavtalen som E24 har fått innsyn i. Til sammenligning hadde Olsen en årslønn på 2.592.843 kroner i 2021. Hun er med det dårligere betalt enn samtlige av lederne i Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, som ligger under Norges Bank. (e24.no 3.7.2022).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- De som snakker mest, blir ledere (- Dersom du har lyst til å bli leder må du ta ordet ofte og snakke lenge.) (- Kvaliteten på du sier er ikke viktig.)

(Anm: De som snakker mest, blir ledere. Dersom du har lyst til å bli leder må du ta ordet ofte og snakke lenge. Kvaliteten på du sier er ikke viktig. Veien til lederrollen går via mye bla bla bla. En nyere studie fra the University of New York demonstrerer at de som snakker mest i gruppen, som regel ender opp som ledere. Forskerne finner dermed støtte for den såkalte «bablehypotesen» i ledelse. I studien finner forskerne at kvantitet i ordbruk har en sterk effekt på lederseleksjon, også etter at man har kontrollert for kjønn, alder, intelligens og personlighet. Kvaliteten på ordene har derimot liten eller ingen effekt. Det viser seg altså at veien til lederrollen er via mye bla, bla, bla. Dette funnet har flere umiddelbare implikasjoner, og kan forklare en rekke observasjoner om arbeidslivet i 2021. (bi.no 7.1.2022).) (Innlegget ble først publisert på DN.no 30.12.21.)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- DETTE TJENTE HELSETOPPENE I 2020. (- Stoltenberg tjente 4.060.116 kroner i fjor, og hadde en formue på 11.976.409. I 2019 tjente hun 1.302.599 kroner.) (- Assisterende helsedirektør Espen Nakstad hadde en inntekt på 3.615.917 kroner i 2020, mot 1.999.291 året før. Line Vold, avdelingsdirektør i FHI, tjente 3.289.668 kroner i fjor og hadde en formue på over 60 millioner kroner.)

(Anm: DETTE TJENTE HELSETOPPENE I 2020. Blant de mest sentrale aktørene i håndteringen av coronapandemien, var det FHI-direktør Camilla Stoltenberg som troner øverst på inntektslistene i 2020. Stoltenberg tjente 4.060.116 kroner i fjor, og hadde en formue på 11.976.409. I 2019 tjente hun 1.302.599 kroner. Det var Nettavisen som først omtalte helsetoppenes inntekter, etter at skattelistene ble offentliggjort onsdag morgen. Assisterende helsedirektør Espen Nakstad hadde en inntekt på 3.615.917 kroner i 2020, mot 1.999.291 året før. Line Vold, avdelingsdirektør i FHI, tjente 3.289.668 kroner i fjor og hadde en formue på over 60 millioner kroner. I 2019 tjente hun 2.565.957 kroner. Helsedirektør Bjørn Guldvog tjente 1.475.030 kroner i 2020, mot 1.361.035 kroner i 2019. (vg.no 8.12.2021).)

- Jobbet over 1000 overtidstimer. FHI-overlege Preben Aavitsland jobbet 1071 overtidstimer i fjor. - FHI bryter loven, sier tillitsvalgt.

(Anm: Jobbet over 1000 overtidstimer. FHI-overlege Preben Aavitsland jobbet 1071 overtidstimer i fjor. - FHI bryter loven, sier tillitsvalgt. Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet jobbet 1071 timer overtid i fjor. Det viser tall Dagbladet har fått tilgang til. Andre FHI-topper som Frode Forland og Line Vold har også jobbet mye overtid, men i langt mindre grad enn Aavitsland. Forland førte i samme periode 410 overtidstimer, mens Vold førte 357 timer.Hovedtillitsvalgt i FHI Marc Gayorfar er kritisk til at enkelte nøkkelpersoner må jobbe langt over hva som er forsvarlig og tillatt. Dermed bryter FHI loven, mener han. - Der er en grense på maks 300 timer, mens enkelte ledere har langt flere, sier han og fortsetter: (…) (dagbladet.no 15.1.2022).)

- Innlegg: Utydelig ledelse koster mer. Ledere i det offentlige blir lettere gjort ansvarlig for beslutninger som er tatt, enn for beslutninger som ikke er tatt.

(Anm: Maj Hines, tidligere advokat, nå mellomleder i staten. Synspunktene er hennes egne, ikke arbeidsgivers. Innlegg: Utydelig ledelse koster mer. Ledere i det offentlige blir lettere gjort ansvarlig for beslutninger som er tatt, enn for beslutninger som ikke er tatt. Det gir passive ledere, langvarige konflikter og dyrere forvaltning. (dn.no 14.6.2021).)

- Hvorfor blir maktsyke og lite empatiske mennesker ledere?

 (Anm: Hvorfor blir maktsyke og lite empatiske mennesker ledere? Det er særlig tre grunner. Innsender har en hissig sjef som gjøre arbeidshverdagen vanskelig. Hva gjør at ledere kan oppføre seg slik? Jobbeksperten har svaret. Han opplever at lederen er kontrollerende og overkjørende og lurer på hvorfor slike mennesker havner i lederposisjoner. (aftenposten.no 1.11.2021).)

- 31 advokater tjente mer enn 20 millioner kroner i fjor - se oversikten her. (- Mens det tidligere har vært stjernemeglere, oppkjøpstopper og meglere av næringseiendom og luksusvillaer som har dominert, har juristene overtatt de seneste årene.) (- Landets best betalte advokat i fjor var Erling Ueland, managing partner hos Schjødt og med kontor i Stavanger, som sto oppført med en skattbar inntekt på 32 millioner kroner.)

(Anm: 31 advokater tjente mer enn 20 millioner kroner i fjor - se oversikten her. Det er nok en gang ett advokatfirma som peker seg ut blant lønnsvinnerne. I ligningstallene for 2020 er det igjen én yrkesgruppe som er svært godt representert på inntektstoppen – forretningsadvokatene. Mens det tidligere har vært stjernemeglere, oppkjøpstopper og meglere av næringseiendom og luksusvillaer som har dominert, har juristene overtatt de seneste årene. DN har gjennomgått ligningstallene for totalt 8760 advokater med lisens i Norge. Den viser at hele 31 advokater sto oppført med en inntekt på over 20 millioner i fjor. Landets best betalte advokat i fjor var Erling Ueland, managing partner hos Schjødt og med kontor i Stavanger, som sto oppført med en skattbar inntekt på 32 millioner kroner. Det er opp fra 31,5 millioner året før. Schjødt har de seneste årene tronet på inntektstopplisten. (dn.no 8.12.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Stereotypier kan føre til at vi rekrutterer feil ledere. – Vi bør bli flinkere til å vurdere lederkandidater på bakgrunn av de egenskaper som faktisk betyr noe og se forbi kandidatenes fysiske utseende, mener førsteamanuensis Helene Tronstad Moe.

(Anm: Stereotypier kan føre til at vi rekrutterer feil ledere. – Vi bør bli flinkere til å vurdere lederkandidater på bakgrunn av de egenskaper som faktisk betyr noe og se forbi kandidatenes fysiske utseende, mener førsteamanuensis Helene Tronstad Moe. LEST OM LEDELSE. Det finnes flere vitenskapelige studier som har sett på hvordan fysiske egenskaper påvirker interaksjoner og resultater på arbeidsplassen. Dette gjelder eksempelvis høyde, vekt og tiltrekningskraft. I en omfattende studie av Judge og Cable fra 2004 fant de en positiv sammenheng mellom høyde og opplevelse av suksess på arbeidsplassen. (dagensperspektiv.no 7.10.2021).)

- Er høye lederlønninger i offentlig sektor nødvendig?

(Anm: Er høye lederlønninger i offentlig sektor nødvendig? Tror du høy lønn må til for å beholde gode ledere? Her kan du lese hva de som deltok i debatt på NRK.no tirsdag kveld mente. En fersk masteroppgave viser at lønna til ledere i offentlig sektor har økt mer enn lønna til alle andre grupper de siste 20 årene. Ett eksempel: Kommunedirektøren i en mellomstor kommune tjener i gjennomsnitt over 1,2 millioner kroner i året, ifølge tall fra KS. Må det være sånn om man skal få flinke ledere i det offentlige? Fredrik Solvang spør om dette i Debatten på NRK klokken 21.20 i kveld. Du kan være med i diskusjonen her. Går offentlig sektor glipp av de beste lederne hvis lønna er for lav? (nrk.no 27.10.2021).)

- 15 leger tjener over tre millioner. (- 3 MILLIONER: Av de 19 000 ansatte i Bergen kommune, er det 15 legespesialister som får over tre millioner i lønn.) (- Dette må stoppes, mener politikere.) (- Det var i tillegg 11 personer som fikk over to millioner i lønn i fjor.) (- Også her var alle leger.)

(Anm: 15 leger tjener over tre millioner. 70 personer i Bergen kommune har millionlønn, viser Dagbladet gjennomgang. Dette må stoppes, mener politikere. 3 MILLIONER: Av de 19 000 ansatte i Bergen kommune, er det 15 legespesialister som får over tre millioner i lønn. (…) Det var i tillegg 11 personer som fikk over to millioner i lønn i fjor. Også her var alle leger. Disse legestillingene er ikke faste ansatte i kommunen, men hentet inn på timebasis for å bemanne luftveisklinikkene, forteller Bjarne Mohn Olsvold, forhandlingssjef ved Byrådsleders avdeling i Bergen kommune. Det var et midlertidig tiltak under coronapandemien. Disse kostnadene ble dekket gjennom kompensasjon fra staten, ifølge Olsvold.  (dagbladet.no 25.9.2022).)

- Jussprofessor sår tvil om universiteter kan « la folk gå på gress til full lønn».

(Anm: Jussprofessor sår tvil om universiteter kan « la folk gå på gress til full lønn». Mye tyder på at den lukrative avtalen som Universitetet i Bergen gav eks-fakultetsdirektør Ørnulf Lillestøl burde vært lagt frem for departementet, mener jussprofessor Eivind Smith. Avtalen som ble inngått mellom tidligere fakultetsdirektør Ørnulf Lillestøl og universitetsdirektør Robert Rastad ved UiB er spesielt gunstig på den måten at Lillestøl fikk 18 måneder med full direktørlønn uten å måtte jobb, før han kan fortsette i en seniorrådgiverstilling fortsatt med samme lønnsnivå på nesten 1,1 millioner kroner. Jussprofessor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo mener det må stilles spørsmål ved om pengebruken til en slik avtale ligger innenfor det bevilgningen til Universitetet i Bergen kan brukes til. (khrono.no 31.3.2021).)

- Minst 300 ledere i staten tjener mer enn statsministeren – SV vil ha lønnstak.

(Anm: Minst 300 ledere i staten tjener mer enn statsministeren – SV vil ha lønnstak. Ingen statsansatte bør tjene mer enn statsministeren, ifølge et forslag SV skal fremme i Stortinget. – Den er dønn urettferdig og spinnvill, sier SV-leder Audun Lysbakken til Dagbladets Børsen om lønnsutviklingen i staten. 300 ledere i staten tjener mer enn statsministeren. Siden 1990 har ingen hatt sterkere lønnsvekst enn ledere i staten, ifølge en undersøkelse Forskning.no omtalte forrige fredag. Statsministeren har om lag 1,7 millioner kroner i årslønn. (aftenposten.no 27.10.2021).)

- Hva er minstelønn? Hva er minstelønna i Norge?

(Anm: Hva er minstelønn? Hva er minstelønna i Norge? Her er oversikten. Hva som er minstelønn avhenger om du har tariffavtale på jobben – og hvilket yrke du jobber i. (fagbladet.no 3.11.2021).)

- Vedum lover lønnsvekst, men har neppe dekning. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier alle får reallønnsvekst i år. Det er lite trolig.

(Anm: Anita Hoemsnes Følg megKommentator i Dagens Næringsliv. Kommentar. Vedum lover lønnsvekst, men har neppe dekning. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier alle får reallønnsvekst i år. Det er lite trolig. Det er ikke så enkelt for en politiker som har gjort karriere på enkle, populistiske budskap å gjengi komplekse økonomiske sammenhenger. Finansminister Trygve Slagsvold Vedums påstand om at årets lønnsvekst vil være så høy at alle får økt kjøpekraft, er et eksempel på dette. (…) Men det er ikke bare uteblitte utgifter til restaurantbesøk, klær og interiør som gjør regnestykket tvilsomt. Det gjør også premisset om at alle som er i jobb får en lønnsvekst på 3,7 prosent i år. For det gjør de ikke. (dn.no 4.5.2022).)

- At pengene sitter løst når sjefer skal avlønnes, mens kista er tilnærmet bunnskrapt når den gjengse arbeidstaker krever noe, har vi etter hvert vent oss til.

(Anm: LEDER. Mari Skurdal Havresekken.. At pengene sitter løst når sjefer skal avlønnes, mens kista er tilnærmet bunnskrapt når den gjengse arbeidstaker krever noe, har vi etter hvert vent oss til. Likevel er lønnsfesten på toppen av de statseide selskapene så himmelropende urettferdig at vi må gni oss i øynene. Staten er eier i 70 selskaper, og i 52 av dem får administrerende direktør høyere lønn enn statsministerens 1,7 millioner kroner i året. Ikke bare får de mer; lukrative pensjonsavtaler og bonusordninger gjør at flere av topplederne mangedobler statsministerlønna. DNB, Equinor, Yara International, Telenor og Kongsberggruppen bruker til sammen nesten 50 millioner kroner i året på sine fem konsernsjefer. Legg til gullkantede pensjonsavtaler, og summen kom i 2020 opp i 66,9 millioner kroner. Toppsjefen i Posten hadde i fjor en inntekt på nesten seks millioner kroner, mens lederen for det som en gang het NSB, i dag Vygruppen, tjener nesten fem millioner kroner per år. (klassekampen.no 4.11.2021).)

- Studie. De mest engasjerte medarbeiderne leverer ikke nødvendigvis de beste resultatene.

(Anm: Studie. De mest engasjerte medarbeiderne leverer ikke nødvendigvis de beste resultatene. LEST OM LEDELSE. Tidligere studier har vist at folk som har noen personlige mål og et ønske å gjøre verden til et bedre sted, trives bedre både på jobben og i livet, sammenlignet med dem som jobber først og fremst for pengenes skyld. De som har et «kall» for jobben føler seg også mer vellykket. Le (dagensperspektiv.no 27.10.2021).)

(Anm: Your Most Passionate Employees May Not Be Your Top Performers (hbr.org 22.10.2021).)

- Studie. De selvopptatte klatret raskere helt til topps på karrierestigen.

(Anm: Studie. De selvopptatte klatret raskere helt til topps på karrierestigen. LEST OM LEDELSE. Det har ikke manglet på advarsler om hvilken skade selvopptatte, selvdyrkende, narsissistiske ledere kan gjøre i en organisasjon og bedrift. De kan blant annet skape en farlig selskapskultur, skriver Insights by Stanford Business. (dagensperspektiv.no 20.10.2021).)

- Lederlønn: Krever enormt lønnskutt: - Galimatias. SV og Rødt krever at den ferske regjeringen tar kraftfulle grep mot topplederes lønnsfest.

(Anm: Lederlønn: Krever enormt lønnskutt: - Galimatias. SV og Rødt krever at den ferske regjeringen tar kraftfulle grep mot topplederes lønnsfest. HØY LØNN: Topplederne i Posten, NRK og VY er blant de ti beste betalte lederne i heleide, statlige selskap. Det er galimatias. Både veksten og lønnsnivået. Rødts nestleder og nyvalgte stortingsrepresentant Marie Sneve Martinussen sparer ikke på kruttet når hun skal karakterisere lønnsfesten til toppsjefene i heleide, statlige selskap. – Fartsblinde Børsen har som omtalt gjort et dypdykk i statsbudsjettet og kartlagt lønnen til alle sjefene i de heleide, statlige selskapene. Tallene viser at toppsjefene har fått et solid påslag i lønn fra 2019 til 2020, langt over det den jevne lønnsmottaker måtte nøye seg med. Samlet sett er veksten i lønnsutbetaling, som er fastlønn pluss bonus og andre godtgjørelser, på 3,9 prosent. Tar vi bare fastlønn blir oppgangen 4,2 prosent. For den jevne nordmann økte den gjennomsnittlige lønnsutbetalingen med 3,1 prosent. - Det viser at man har blitt fartsblinde for lenge siden når så mange på toppen i offentlig sektor og statlige selskaper tjener så mye, sier Martinussen. (borsen.no 17.10.2021).)

- Beslutningsvegring kan gi katastrofale konsekvenser. (- I byråkratier blir beslutninger utsatt med henvisning til at saken er komplisert og berører mange og at beslutningsgrunnlaget er for svakt.)

(Anm: Erlend Vestre er konsulent i Devoteam Fornebu. Beslutningsvegring kan gi katastrofale konsekvenser. Beslutningsvegring har mange årsaker, kommer til uttrykk på ulike måter og kan skape mange negative konsekvenser, også katastrofale, skriver Erlend Vestre. (…) I byråkratier blir beslutninger utsatt med henvisning til at saken er komplisert og berører mange og at beslutningsgrunnlaget er for svakt. (…) Beslutningsvegringen drives av frykten for kritikk og tap av opparbeidede posisjoner og beskyttelse av tidligere suksesser. I mellomtiden skjer det ingenting. Eller er det riktig? (dagensperspektiv.no 10.6.2021).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Foreslo lavere politikerlønninger – nedstemt. Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) foreslo saftige kutt i lønnen til Oslos heltidspolitikere under onsdagens bystyremøte. Det gikk ikke bystyret med på, skriver Avisa Oslo. (– Leit, kommenterte Marianne Borgen, som advarte mot for stor avstand mellom lønnen til folk flest og politikerne.)

(Anm: Foreslo lavere politikerlønninger – nedstemt. Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) foreslo saftige kutt i lønnen til Oslos heltidspolitikere under onsdagens bystyremøte. Det gikk ikke bystyret med på, skriver Avisa Oslo. Et av forslagene var at byrådsleder og ordfører skal tjene 1,7 ganger gjennomsnittslønnen i Norge i foregående år, noe som ville tilsvart 965.000 kroner og en nedgang på 32 prosent. MDG har også programfestet et ønske om gjennomgang av politikerlønninger, og Borgens forslag fikk støtte av gruppeleder Eivind Trædal (MDG). Rødts Ylva Holm Thorsteinson mente SV og MDGs kuttforslag ikke var gode nok. Det var ingen som tok til orde for å argumenterte imot forslaget, men det var kun MDG, SV, Rødt, SP og den uavhengige representanten som stemte for i bystyret. Forslaget ble dermed forkastet. – Leit, kommenterte Marianne Borgen, som advarte mot for stor avstand mellom lønnen til folk flest og politikerne. (aftenposten.no 24.9.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Ledere ødelegger helsa til ansatte: – Arbeidstilsynet må stenge slike bedrifter. (- Mellom 4 og 5 prosent blir trakassert jevnlig av sjefen sin, viser spørreundersøkelsen de har gjort med 1500 personer.)

(Anm: Ledere ødelegger helsa til ansatte: – Arbeidstilsynet må stenge slike bedrifter. Opp mot 5 prosent av arbeidstakere har en trakasserende sjef, viser forskning. En advokat i arbeidsrett mener Arbeidstilsynet må ta grep for å stoppe slike saker. – Arbeidstilsynet har full hjemmel til å tre frem i lyset. De kan treffe pålegg om at det lages en faktaundersøkelse som kan være et virkemiddel for å komme videre, sier advokat Arne Oftedal. Ny forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at trakasserende sjefer er helseskadelige. – Langvarig stress på grunn av trakasserende sjef kan gi varige endringer i både hjerne og immunsystemet. Det vil si at folk får fysiske endringer og over tid nedsatt allmenntilstand, sier forskningssjef Johannes Gjerstad ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami). Mellom 4 og 5 prosent blir trakassert jevnlig av sjefen sin, viser spørreundersøkelsen de har gjort med 1500 personer. Men de har også gjort mer for å se om det er en sammenheng mellom trakasserende ledelse og smerte. I dette tilfellet hodepine og nakkesmerter, som er vanlige årsaker til sykefravær. (…) Kan ramme alle I en tidligere sak fra NRK fortalte «Ole» om sine opplevelser på arbeidsplassen. Han ble syk av det han opplevde , og har ennå ettervirkninger. (nrk.no 2.8.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Endringsledelse er absolutt ikke irrelevant. Nicolai Tangen må ikke tro at alle som er ledere, utvikler, finjusterer og moderniserer. Det er ganske mange ledere som i stedet driver med overkjøring, trakassering og hersketeknikker.

(Anm: Ida Hartveit Sandven, master i endringsledelse, sykefraværsveileder i Nav. Innlegg: Endringsledelse er absolutt ikke irrelevant. Nicolai Tangen må ikke tro at alle som er ledere, utvikler, finjusterer og moderniserer. Det er ganske mange ledere som i stedet driver med overkjøring, trakassering og hersketeknikker. «Endringsledelse? Et idiotisk begrep. Det er så kørka at det er helt ufattelig». For meg, med master i endringsledelse fra Universitetet i Stavanger, er det vanskelig å ikke la seg provosere av Nicolai Tangens uttalelse til Dagens Næringsliv lørdag. Han følger opp med å si: «Ledelse handler jo om å utvikle, finjustere og modernisere. Hvis du ikke gjør det, kan du jo sette hele skitten på autopilot.» Det er kanskje ikke så mye Tangen som provoserer meg, men DNs overskrift, som gjør at det ser ut som at endringsledelse er et irrelevant fag. Vi er litt for mange med kompetanse på dette området til at jeg kan la det gå forbi uten en kommentar. Jeg undres på om Tangen i det hele tatt har forstått hva endringsledelse handler om. Eller om han har gjort seg mange erfaringer med hvordan andre leder. Han må ikke tro at alle som er ledere, utvikler, finjusterer og moderniserer. (dn.no 9.8.2021).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Eirik Jensen fikk oppsiktsvekkende god hjelp av opportunistiske og svake sjefer. (- LEDELSESSVIKT.) (- Konklusjonen kort oppsummert i tillegg til Jensens egne moralske kollaps, er systematisk ledelsessvikt.)

(Anm: Eirik Jensen fikk oppsiktsvekkende god hjelp av opportunistiske og svake sjefer. En fersk rapport om Jensen-saken viser at en stri strøm av advarsler i årevis ble lagt i skuffen. Det er her den største skandalen ligger. En fersk rapport om Jensen-saken viser at en stri strøm av advarsler i årevis ble lagt i skuffen. Det er her den største skandalen ligger. Når det smeller i en bedrift eller organisasjon, er ledelsen gjerne lynkjapt ute: «Vi skal nå gå gjennom alle regler og rutiner!». Det gir følelse av kontroll. Det symboliserer handlekraft innad og utad. Det er bare én hake. Som regel er det ikke i formelle regler problemet ligger. Det er heller ikke tilfellet i Eirik Jensen-saken: «Utvalget er av den oppfatning at både Oslo politidistrikts lokale informantinstruks og Politidirektoratets nasjonale normalinstruks bidrar til å sikre god rettssikkerhetsmessig og etisk kvalitet i informantbehandlingen.» Forrige uke kom evalueringen Politikorrupsjon – Lederskap, risikoerkjennelse og læring. Den tar for seg hvordan det kunne gå så inderlig galt med den genierklærte og omstridte politimannen Eirik Jensen, som nå er rettskraftig dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon og medvirkning til narkotikasmugling i tospann med «hasjbaron» Gjermund Cappelen. Les også: Høyesterett forkaster Eirik Jensens anke på fengslingsforlengelsen (…) LEDELSESSVIKT Konklusjonen kort oppsummert i tillegg til Jensens egne moralske kollaps, er systematisk ledelsessvikt. Og denne svikten handler ikke om mangel på regler og rutiner, men om at disse ikke etterleves av sjefene på toppen. En opprydning må derfor ta utgangspunkt i komplekse maktforhold, kultur, holdninger, kameraderi, vikarierende motiver, dragkamper og taktikk. Evalueringen, ledet av advokat og arbeidsrettsspesialist Ingeborg Moen Borgerud, tar dette inn over seg og gir et grundig og interessant innblikk i hva disse mekanismene kan bestå i. Les også: Primadonna på steroider? (dn.no 3.6.2021).)

-  Innlegg: Endringsledelse kørka? Neppe for mellomledere. Å balansere kjerneoppgaver med endring og utvikling er en stor utfordring for mange mellomledere. Da nytter det ikke å si at endringsledelse er idioti.

(Anm: Ingrid Maria Bast, seniorrådgiver i Sopra Steria. Innlegg: Endringsledelse kørka? Neppe for mellomledere. Å balansere kjerneoppgaver med endring og utvikling er en stor utfordring for mange mellomledere. Da nytter det ikke å si at endringsledelse er idioti. Nicolai Tangen avviser rask begrepet «endringsledelse» som idioti i et stort intervju i DN i helgen. Han mener faktisk at det er «så kørka at det er helt ufattelig». Som brennende engasjert i endringsledelse og stor fan av oljefondsjef Tangens tilnærming til ledelse skvatt jeg til da jeg leste det. Men ved å tolke det han sier mellom linjene, kommer det frem at han mener begrepet endringsledelse blir overflødig, nettopp fordi endring er helt sentralt i alt han gjør som leder. (dn.no 9.8.2021).)

- Frykter represalier ved å varsle om forskningsjuks. (- Åtte europeiske institusjoner fra sju land har vært med i undersøkelsen. Funnene tyder på at en del forskere lar hensynet til eventuelle represalier gå foran ansvaret om å varsle.)

(Anm: Frykter represalier ved å varsle om forskningsjuks. Trakassering og reduserte jobbmuligheter er blant følgene for dem som varsler om mistanke om forskningsjuks. Mange lar være å si fra. Det er ikke nødvendigvis slik at forskere som ser at kolleger har urent mel i posen sier fra. Ved OsloMet har en forskergruppe deltatt i EU-prosjektet PRINTEGER som blant annet har undersøkt forhold rundt varsling av forskningsjuks. Åtte europeiske institusjoner fra sju land har vært med i undersøkelsen. Funnene tyder på at en del forskere lar hensynet til eventuelle represalier gå foran ansvaret om å varsle. (…) Ansvaret på institusjonene Han forklarer at det jobbes mye med forskningsetikk og hvordan det skal sikres gode rutiner og kultur for å varsle om forskningsjuks. — Det skjer mye på internasjonalt nivå innen forskningsetikken. Det finnes gode etiske retningslinjer. Men det er fortsatt slik at systemene for å si fra ikke er funksjonelle nok, sier Knut Jørgen Vie. (khrono.no 13.8.2020).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Astrup om strengere karanteneregler for politikere: – Mange forslag som er verdt å følge opp.

(Anm: Astrup om strengere karanteneregler for politikere: – Mange forslag som er verdt å følge opp. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup er positiv til flere endringer av karantenesystemet for politikere som går ut av regjering. (…) Neste år Til høsten er det stortingsvalg, og det ligger an til utskiftninger i regjeringskontorene. Det vil bety en rekke karantenesaker, men noe nytt system kommer ikke på plass før den tid. Les også: En rekke politikere har begynt i nye jobber – uten å melde fra til Karantenenemnda Les også: Erna Solberg: – Svært uheldig at flere tidligere politikere ikke har fulgt reglene  (dn.no 15.6.2021).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Fire tidligere regjeringspolitikere får krass kritikk for brudd på informasjonsplikten.

(Anm: Fire tidligere regjeringspolitikere får krass kritikk for brudd på informasjonsplikten. Karantenenemnda kritiserer fire politikere for å ikke ha meldt inn nye jobber og verv, men mener sakene er for gamle til å gå inn i hver enkelt. Fredag publiserte Karantenenemnda fire nye brev med skarp kritikk av tidligere regjeringspolitikere. Det blir nok en gang kalt «sterkt kritikkverdig» og «meget uheldig» at stillinger og verv ikke er blitt innrapportert. Brevene er sendt til de tidligere statssekretærene Fabian Stang, Harald Furre, Torleif Fluer Vikre og Frode Hestnes. (dn.no 15.8.2021).)

- Foreslår å endre korrupsjonsloven: Vil straffe ledere som har «gitt blanke». (- Mangler verktøy Kongsberg-saken har vakt reaksjoner i antikorrupsjonsmiljøene, og flere har tatt til orde for at Økokrim mangler verktøyene som skal til for å straffeforfølge mistanker om internasjonal korrupsjon. )

(Anm: Foreslår å endre korrupsjonsloven: Vil straffe ledere som har «gitt blanke». Selskaper og næringslivsledere som burde forstått at agentutbetalinger gikk til bestikkelser, bør straffes for korrupsjon. Det er et av forslagene i en helt ny evaluering av korrupsjonsloven. Advokat Knut Høivik har evaluert korrupsjonsloven og reglene om foretaksstraff på oppdrag fra Justisdepartementet. Han foreslår flere endringer. Hva skal til for å bli kjent medskyldig i korrupsjon, og holder det at du ikke satte spørsmålstegn ved utbetalingene? Det er blant spørsmålene Justisdepartementet nå vil ha opp til en ny vurdering. Den norske våpenprodusenten Kongsberg overførte 170 millioner kroner til skatteparadisselskaper eid av to rumenske generaler. (…) Økokrim mente disse transaksjonene var mistenkelige, siktet Kongsberg for korrupsjon og etterforsket saken i to år før siktelsen ble henlagt. Begrunnelsen var blant annet at Økokrim ikke lyktes å finne ut hvor pengene til slutt endte. – Det er en del indikasjoner som tyder på at det i realiteten var snakk om bestikkelser, altså korrupsjon, sa daværende førstestatsadvokat i Økokrim, Anne Haugmoen Mo, da hun førte en utroskapssak mot en eks-salgssjef for selskapet i tingretten. (…) Selskapet viser til at saken er blitt behandlet i to rettsinstanser, at mistankene til politiet er blitt henlagt etter bevisvurderinger, samt at den ansatte som var sentral i transaksjonene er blitt dømt for alvorlige straffbare handlinger mot Kongsberg. Mangler verktøy Kongsberg-saken har vakt reaksjoner i antikorrupsjonsmiljøene, og flere har tatt til orde for at Økokrim mangler verktøyene som skal til for å straffeforfølge mistanker om internasjonal korrupsjon. Også Økokrim-ledelsen har åpnet for at lovendringer kan være nødvendige. Nå vurderer Justisdepartementet endring av loven. På oppdrag fra Justisdepartementet har advokat og tidligere Schjødt-partner Knut Høivik evaluert den norske korrupsjonsloven og reglene om foretaksstraff. Høivik er i dag visedirektør for juridisk avdeling i Equinor. Han foreslår en helt ny verktøykasse, som i større grad ansvarliggjør selskaper og ledere. Les også: Hull i loven hindret Økokrim i å straffeforfølge korrupsjon i utlandet (dn.no 14.7.2021).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier statistikken. (- «Jeg tror en helt vanlig inntekt for folk er 5-6-700.000 kroner. Det er en ganske vanlig lønn», svarer Asheim.) (– Hvis du og jeg deler en pizza i åtte biter, jeg spiser sju og du bare én, så har vi i gjennomsnitt spist fire biter hver, utdyper Staalesen i innlegget.)

(Anm: - Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier statistikken. Folk flest har verken millionlønn eller sultelønn. Men hva er egentlig en helt vanlig inntekt i Norge? (…) Høye lønninger trekker snittet opp. (…) «Gjennomsnitt er et svikefullt mål» skriver spesialrådgiver i LO, Kjetil Staalesen, i et innlegg i Dagsavisen. Innlegget tar utgangspunkt i et intervju som VG gjorde med Høyre-statsråd Henrik Asheim der statsråden får spørsmål om hva som er en vanlig inntekt. «Jeg tror en helt vanlig inntekt for folk er 5-6-700.000 kroner. Det er en ganske vanlig lønn», svarer Asheim. (…) – Hvis du og jeg deler en pizza i åtte biter, jeg spiser sju og du bare én, så har vi i gjennomsnitt spist fire biter hver, utdyper Staalesen i innlegget. (…) - Midt på treet-lønna – medianlønna – var i 2020 på 44.150 kroner i måneden, altså litt lavere enn gjennomsnittslønna. Igjen er medianlønna for kvinner lavere enn for menn: 42.710 kroner for kvinner mot 45.580 kroner for menn. Mye lest: Nordmenn er mindre like enn vi tror, hevder forfatterne av ny bok (frifagbevegelse.no 28.6.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Norge fikk flere dollarmillionærer i fjor. (- Til tross for coronapandemien og økonomisk usikkerhet for mange bransjer, økte antallet dollarmillionærer i Norge i 2020 med 2,5 prosent.)

(Anm: Norge fikk flere dollarmillionærer i fjor. Til tross for coronapandemien og økonomisk usikkerhet for mange bransjer, økte antallet dollarmillionærer i Norge i 2020 med 2,5 prosent. Også på verdensbasis økte antallet dollarmillionærer, viser rapporten World Wealth Report 2021 fra konsulentselskapet Capgemini. Ved utgangen av 2020 hadde Norge 186.200 dollarmillionærer og ligger på 21. plass globalt i antall dollarmillionærer på verdensbasis. Til sammenligning hadde Sverige 153.000 dollarmillionærer i fjor. For å bli dollarmillionær må du ha mer en én million amerikanske dollar i investerbar formue, utover egen bolig. Én million dollar svarer til nesten 8,5 millioner kroner. (e24.no 29.6.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Lederlønninger: 10 millioner i lønn er ikke så mye, dersom lederen gjør en god jobb, mener NHH-professor. (- Men høy topplederlønn kan faktisk gjøre ansatte mindre produktive og lojale, advarer BI-professor.)

(Anm: Lederlønninger: 10 millioner i lønn er ikke så mye, dersom lederen gjør en god jobb, mener NHH-professor. Karin Thorburn ved Norges Handelshøyskole mener det er gode grunner til å gi direktørene store bonuser. Men høy topplederlønn kan faktisk gjøre ansatte mindre produktive og lojale, advarer BI-professor. 12 av topplederne i de 100 største norske selskapene hadde over 10 millioner kroner i lønn og bonus i 2019. I snitt trenger direktørene bare å jobbe 24 dager før de har tjent en vanlig norsk årslønn, viser en gjennomgang FriFagbevegelse har gjort. Hvorfor får lederne så godt betalt? Blir de mer motiverte og gjør en bedre jobb på grunn av høy lønn og stor bonus? Og hvordan virker høye lederlønner inn på de ansatte i bedriften? Vi har spurt forskere ved Norges Handelshøyskole (NHH), BI og UNS Handelshøyskole. Mye lest: Toppsjefene bruker 24 dager på å tjene inn en vanlig årslønn (frifagbevegelse.no 11.3.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Lønnsfest i kraftbransjen. (- Alle tilsette i Statkraft kan få bonus etter individuelle mål.) (- FEITT: Mens mange slit med å betala straumrekninga, svir Statkraft av sju millionar på sjefen.)

(Anm: Lønnsfest i kraftbransjen. Alle tilsette i Statkraft kan få bonus etter individuelle mål. GAV MILLIONBONUS TIL KRAFTTOPP. GIR: Styreleiar i Statkraft Thorhild Widvey godkjente i 2020 ei saftig fastlønn og ein millionbonus til administrerande direktør Christian Rynning-Tønnesen. Bildet er tatt då Widvey var kulturminister. FEITT: Mens mange slit med å betala straumrekninga, svir Statkraft av sju millionar på sjefen. Styreleiar Thorhild Widvey åtvarar mot lønnsfrys framover. I over ti år har Christian Rynning-Tønnesen vore administrerande direktør i Statkraft. Statkraft tilbydde han ei fastlønn på rett over 4 millionar kroner då han kom om bord i 2010, sidan den tid har lønna stige med 1,6 millionar. For 2020 fekk Rynning-Tønnesen 5,6 millionar, pluss éin bonus på over ein million kroner. I tillegg kjem 214.000 kroner i naturalytingar. Samla sett gir det over sju millionar kroner, 395.875 kroner meir enn han fekk i samla lønn og andre ytingar i 2019. Han har i tillegg ei god pensjonsordning. Ifølge årsmeldinga blei det kostnadsført 2,2 millionar til pensjon i 2020. (klassekampen.no 29.10.2021).)

- Hvordan gjøre lederkarriere? Det er flere myter om det å gjøre lederkarriere. En er at karriere er for de ambisiøse som brøyter seg frem med stort ego uten tanke på medarbeidere. En annen er at du må bli sett, oppmuntret og løftet opp av andre.

(Anm: Anne Grethe Solberg er forsker og lederutvikler ved AFI, OsloMet. Hvordan gjøre lederkarriere? Det er flere myter om det å gjøre lederkarriere. En er at karriere er for de ambisiøse som brøyter seg frem med stort ego uten tanke på medarbeidere. En annen er at du må bli sett, oppmuntret og løftet opp av andre. SYNSPUNKT. Med slike oppfatninger risikerer du å ekskludere deg selv mer enn å inkludere deg i karriereløpet. Du blir som en passiv brikke i et spill der du selv har liten påvirkning. Forskning viser tvert imot at det er måten du dekker bedriftens behov på, som åpner eller stenger mulighetene dine for å gjøre karriere som leder. Det handler om aktivt å tro på egen evne til å posisjonere deg for en lederjobb. (dagensperspektiv.no 20.4.2021).)

- Torbjørn Skei er kongen av Coop: – Skjønner ikke hvordan man kan kalle det et demokrati. (- I et selskap som eies av 1,9 millioner norske dagligvarekunder har én mann sikret seg enorm innflytelse og en pensjon verdt 90 millioner kroner.)

(Anm: Torbjørn Skei er kongen av Coop: – Skjønner ikke hvordan man kan kalle det et demokrati. EXTRA GODT BETALT: Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge og nestleder i Coop Norge-styret, har desidert høyest lønn og pensjon i Coop. Medlemsdemokratiet er svekket og direktørene styrket, hevder kritikere. I et selskap som eies av 1,9 millioner norske dagligvarekunder har én mann sikret seg enorm innflytelse og en pensjon verdt 90 millioner kroner. (nettavisen.no 31.5.2021).)

- Kan få med seg 18 måneders etterlønn etter å ha sagt opp selv. Avtroppende Coop-toppsjef Geir Inge Stokke (56) fikk en kompensasjonsøkning på over to millioner kroner i fjor og tjente 14,6 millioner kroner.

(Anm: Kan få med seg 18 måneders etterlønn etter å ha sagt opp selv. Avtroppende Coop-toppsjef Geir Inge Stokke (56) fikk en kompensasjonsøkning på over to millioner kroner i fjor og tjente 14,6 millioner kroner. Nå kan han få med seg 18 måneders etterlønn, etter å ha sagt opp selv. Det har stormet rundt lederlønninger i medlemseide Coop det siste året, som følge av en rekke medieoppslag om høy lønn og gullkantede pensjonsavtaler. Coop er landets nest største dagligvareaktør i markedsandel, med kjeder som Extra, Obs og Mega. (…) I fjor tjente Stokke 14,6 millioner kroner, hvorav litt mer enn halvparten var fastlønn og 6,7 millioner var pensjonsinnskudd. Stokke fikk dermed en samlet kompensasjon som var to millioner kroner høyere enn i 2020. (dn.no 17.6.2022).)

- Fabian Stang mener medlemmene bør ta grep: - De som skapte Coop vil rotere i graven.

(Anm: Fabian Stang mener medlemmene bør ta grep: - De som skapte Coop vil rotere i graven. Tidligere Oslo-ordfører og Høyre-mann Fabian Stang oppfordrer Coop-medlemmene til opprør. Tidligere i vår reagerte Stang på at Obos-ledelsen oppfordret ansatte til å kapre de stemmeberettigede plassene på generalforsamlingen, som ville gitt medlemmene mindre makt. Nå ser han en lignende utvikling i Coop, hvor medlemmene er ute av styret i Coop Norge SA. - Jeg tror en del av dem som skapte samvirkene i sin tid vil rotere i graven når de ser hva som nå skjer, sier han til Nettavisen. Stang understreker at han ikke selv er Coop-medlem, men uttaler seg på generelt grunnlag. (retractionwatch.com 2.6.2021).)

- Ødelegges jobbmotivasjonen av bonus?

(Anm: Ødelegges jobbmotivasjonen av bonus? Ekstra cash kan være bra, men det holder ikke for å få folk til å prestere på jobb. (dn.no 23.6.2021).)

- Innlegg: Svart-hvitt om ledere og forfattere. Hos kundene, både offentlige og private, ser vi at innholdet og forståelsen av lederrollen endrer seg. Og at «smidig» ledelse bidrar til å løse de viktige utfordringene. Verden og organisasjoner endrer seg. Da må vi neste også forvente en debatt om hvordan lederrollen endrer seg.

(Anm: Ingrid Maria Bast og Henrik Byremo, begge i Sopra Steria. Innlegg: Svart-hvitt om ledere og forfattere. Hos kundene, både offentlige og private, ser vi at innholdet og forståelsen av lederrollen endrer seg. Og at «smidig» ledelse bidrar til å løse de viktige utfordringene. Verden og organisasjoner endrer seg. Da må vi neste også forvente en debatt om hvordan lederrollen endrer seg. I DN 22. mai mener Eva Grinde at eks-konsulent Gary Hamels bok «Humanocracy – Creating organisations as amazing as the people inside them», er nok et forsøk på å tjene penger på å beskrive en utopisk fremtid. Eva Grindes påstand om «å være for eller mot byråkrati og mellomledersjikt, gir lite mening», er vi helt enig i. Løsningen er neppe en lederløs tilværelse. Grinde overser at årsakene til at boken blir en bestselger på kort tid, er at den treffer en nerve og etter vårt skjønn et skrikende behov for å gjøre noe med lederrollen i en verden som endres raskt. Det vi som konsulenter ser gjennom oppdrag hos ulike private og offentlige aktører, er at innholdet og forståelsen av lederrollen er i endring. De som evner å ta grep om hvordan selskapet og lederne bør fungere, tiltrekker seg talenter og er bedre til å skape verdier. Alt som kan digitaliseres eller automatiseres, er eller kommer til å bli gjenstand for endring. Manuelle oppgaver outsources til roboter og kundeservice til kunstig intelligens. Tilbake står en kunnskapsorganisasjon. Og her har Hamel et godt poeng, nemlig at det er kunnskapsmedarbeiderne som er best egnet til å løse utfordringene bedriften står overfor. Men hva er da igjen av lederens oppgaver, utenom å følge opp timelister, ferier og sykefravær? (dn.no 27.5.2021).)

- Derfor er det problematisk med karismatiske ledere. (- Karismatiske ledere kan faktisk dominere et rom så mye at andre ikke kommer til orde overhodet.) (- Utfordringen med karismatiske ledere er nettopp deres evne til å overbevise andre, mener Karp.)

(Anm: Derfor er det problematisk med karismatiske ledere. Karismatiske ledere kan faktisk dominere et rom så mye at andre ikke kommer til orde overhodet. Forskning tyder på at det oppstår lite negativitet og motstand rundt en karismatisk leder fordi de er flinke til å få andre med på laget. LEST OM LEDELSE. I en artikkel på Psykologisk.no sier ledelseprofessor Tom Karp at karisma ikke nødvendigvis fører til god ledelse. Karismatiske ledere blir ofte betegnet som inspirerende, overbevisende og sjarmerende. Utfordringen med karismatiske ledere er nettopp deres evne til å overbevise andre, mener Karp. (dagensperspektiv.no 20.5.2021).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. Manglende bevissthet om integritet. Mangelfulle kontrollrutiner. Svak etisk rådgivning. Det var noe av det som ble funnet da korrupsjonsgranskere så på Stortinget og regjeringsapparatet. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (- Norske myndigheter svarte da at de hadde valgt å ikke kreve for mange detaljerte opplysninger av politikerne. De mente at dette var informasjon som interesserte på egen hånd kunne finne i andre offentlige registre. (aftenposten.no 17.1.2022).)

- Arbeidslivet er ikke friksjonsfritt. Granskninger og «faktaundersøkelser» kan nulle ut viktige norske verdier som tilgivelse, forsoning og tillit.

(Anm: Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter. Spaltist: Arbeidslivet er ikke friksjonsfritt. Granskninger og «faktaundersøkelser» kan nulle ut viktige norske verdier som tilgivelse, forsoning og tillit. Den som forventer at hver dag på jobb er en fest, og at man skal kunne gå fra den ene arbeidsstasjonen til den andre med stadig mer spennende oppgaver, blir skuffet. Konstant peace and love, er heller ikke realistisk når ulike typer mennesker skal løse oppgaver sammen. Fra tid til annen blir det friksjoner og tydelige interessemotsetninger, og av og til krangel som dessverre kan munne ut i konflikter. (dn.no 19.6.2021).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

- Wizz Air-sjefen kan ende opp med én milliard kroner i bonus. (– Utbetalingen var nødvendig for å sikre at Varadi forpliktet fremtiden sin til Wizz, skriver Barry Eccleston, leder for kompensasjonskomiteen i Wizz Air i et brev til aksjonærene, ifølge FT.)

(Anm: Wizz Air-sjefen kan ende opp med én milliard kroner i bonus. Wizz Air-sjef Jozsef Varadi kan få utbetalt én milliard kroner hvis aksjeprisen mer enn dobler seg under hans ledelse. Toppsjefene i Norwegian fikk 11 millioner kroner hver i en «hemmelig» bonus vedtatt i mai. Utbetalingene til de norske flytoppene kan likevel bli små i forhold til hva toppsjefen hos konkurrenten får. Jozsef Varadi, sjef for Wizz Air, kan ende opp med én milliard kroner i bonus, ifølge Financial Times. Avisen skriver at bonusen på 100 millioner euro ville være blant de aller største gitt av et selskap notert på børsen i London. Bonusen avhenger av at Varadi øker aksjeprisen til Wizz fra dagens 48 britiske pund til 120 britiske pund i løpet av de neste fem årene, og bonusen vil bli utbetalt i form av aksjer i flyselskapet. Ifølge styret i Wizz Air skal toppsjefen ha mottatt minst tre jobbtilbud fra andre selskap, og styret skal ifølge FT ha ønsket å beholde Varadi for nesten enhver pris. – Utbetalingen var nødvendig for å sikre at Varadi forpliktet fremtiden sin til Wizz, skriver Barry Eccleston, leder for kompensasjonskomiteen i Wizz Air i et brev til aksjonærene, ifølge FT. (e24.no 3.7.2021).)

- Brukte norske statsgarantier som lokkemiddel. Myndighetene i Romania ble lokket med statlige norske lånegarantier.

(Anm: Brukte norske statsgarantier som lokkemiddel. Myndighetene i Romania ble lokket med statlige norske lånegarantier. Da landet fikk låne penger til gunstig rente, kunne norske Kongsberg sende 170 millioner kroner til to pensjonerte rumenske generaler. «Hvis systemet vi tilbyr innfrir forventningene, kan vi tilby en svært gunstig finansieringsløsning basert på den norske Giek-garantien. Bla, bla, bla», skrev en rumener som hjalp norske Kongsberg med å formulere forslag til et brev til daværende utenriksminister i Romania. Utkastet ble sendt på faks til nordmannen Dag Tore Sekkelsten, som var Kongsbergs salgssjef i det tidligere østblokklandet. Datoen var 11. mai 2000, og Kongsberg planla storinnrykk i et av Europas mest korrupte land. (dn.no 5.5.2021).)

- Ny studie: Det kan være ti ganger så lønnsomt å ha kvinner i ledelsen.

(Anm: Ny studie: Det kan være ti ganger så lønnsomt å ha kvinner i ledelsen. Bedrifter som har minst en tredjedel kvinner i ledelsen er i gjennomsnitt ti ganger mer profitable enn selskaper med kun menn i ledelsen. Det viser en fersk studie av de 350 største britiske selskapene. (e24.no 2.8.2020).)

- Du kan kreve å få vite kollegaens lønn dersom du mistenker diskriminering.

(Anm: Du kan kreve å få vite kollegaens lønn dersom du mistenker diskriminering. Mistenker du at kollegaen din med samme kompetanse og som er på samme nivå tjener bedre enn deg? Da har du rett på å få informasjon om vedkommendes lønn. At Alejandro, som kommer fra Colombia, tjener mindre enn Petter, som kommer fra Norge, betyr ikke nødvendigvis at Alejandro blir diskriminert. Det kan skyldes at Alejandro og Petter har ulike kvalifikasjoner eller at Petter har lenger ansiennitet. Men dersom Alejandro mistenker at han tjener mindre enn Petter fordi han kommer fra et annet land, vil arbeidsgiver ha plikt til å opplyse om lønnsnivået og kriteriene for fastsettelsen av lønnen til Petter. (dagensperspektiv.no 11.6.2021).)

- 7 av 10 AS har berre menn i styret.

(Anm: 7 av 10 AS har berre menn i styret. Dei siste 10 åra har kvinnedelen av styrerepresentantar og daglege leiarar i aksjeselskap (AS) auka lite, men jamt. Men framleis har 71 prosent av aksjeselskapa berre mannlege styrerepresentantar. (ssb.no 11.6.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Ledere sørger for å ikke vite om korrupsjon, mener jusprofessor. (– Jeg tror ikke vi skal være naive, når vi ser hvor store penger som er i spill.) (- Han har fulgt med på flere korrupsjonssaker både i Norge og i resten av verden.) (- Da selgeren skaffet kontrakter for 1,5 milliarder kroner med myndighetene i Romania, overførte Kongsberg 170 millioner kroner til skatteparadisselskaper eid av to rumenske generaler.)

(Anm: Ledere sørger for å ikke vite om korrupsjon, mener jusprofessor. Å ikke få informasjon og dytte ansvar ned til en ansatt er en effektiv metode for toppledere som vil unngå korrupsjonssøkelys, ifølge jusprofessor Jon Petter Rui. – Jeg tror ikke vi skal være naive, når vi ser hvor store penger som er i spill. Han har fulgt med på flere korrupsjonssaker både i Norge og i resten av verden. Jusprofessor Jon Petter Rui, en av Norges fremste eksperter på økonomisk kriminalitet, tror toppledere bevisst kan la være å få informasjon som vil kunne gi dem trøbbel. – I de tilfellene hvor en ansatt og selskapet ikke har sammenfallende interesser, og det kan påvirke bunnlinjen og omdømmet til selskapet, kan selskapet komme i en situasjon hvor det er gunstig å dytte ansvaret over på en enkeltperson, sier Jon Petter Rui, jusprofessor ved Universitetet i Bergen, til DN. (…) Les også: Korrupsjonsekspert om Kongsbergs millionoverføringer: – Fremstår som svært uforsvarlige. Da selgeren skaffet kontrakter for 1,5 milliarder kroner med myndighetene i Romania, overførte Kongsberg 170 millioner kroner til skatteparadisselskaper eid av to rumenske generaler. (dn.no 29.4.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Toppadvokat kjøpte bolig for 52 millioner. (- Thommessen-partneren Grüner Sagstad leder advokatselskapets avdeling for transaksjoner, noe som har gjort ham til en av de høyest unge lønnede i advokatbransjen.)

(Anm: Toppadvokat kjøpte bolig for 52 millioner. Thommessen-advokat Christian Grüner Sagstad og Isabel Serra Vindenes har kjøpt bolig på Vettakollen i Oslo for 52 millioner kroner. – Vi er godt fornøyd med kjøpet og gleder oss til å flytte inn i nabolaget, skriver Christian Grüner Sagstad (39) i en sms til Dagens Næringsliv. Det var for rundt et år siden investor Christian Rytter la ut den klassiske boligen på Vettakollen i Oslo for salg. I fjor høst inngikk Rytter avtalen om salg med Gründer Sagstad og Isabel Serra Vindenes (35). Kjøpet er nå tinglyst. Thommessen-partneren Grüner Sagstad leder advokatselskapets avdeling for transaksjoner, noe som har gjort ham til en av de høyest unge lønnede i advokatbransjen. Vindenes jobber i finansavdelingen i Höegh lng. (dn.no 9.5.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Hvordan gikk det egentlig med den store Jernbanereformen?

(Anm: Hvordan gikk det egentlig med den store Jernbanereformen? I 2017 endte NSBs jernbanemonopol, og konkurransen om skinnene startet. I dag er norsk jernbane splittet i over 20 forskjellige selskaper og etater. Reformen har kostet over 1 milliard kroner. Den er betalt av deg. Norge Jernbanereformen Hvordan gikk det egentlig med den store Jernbanereformen? (aftenposten.no 2.6.2021).)

- Opposisjonen vil skrote den. Dette er historien om jernbanereformen i åtte punkter. Antall selskaper og direktører ble mangedoblet. Lønningene føk i været. Derfor strides de om jernbanereformen.

(Anm: Opposisjonen vil skrote den. Dette er historien om jernbanereformen i åtte punkter. Antall selskaper og direktører ble mangedoblet. Lønningene føk i været. Derfor strides de om jernbanereformen. Etter fire år med jernbanereform har ingen uavhengige sjekket om den virker som den skal. Det var budskapet i Aftenposten onsdag. Men hvorfor kom den i stand? Og hvorfor vil opposisjonen på Stortinget slå full revers? 1. Tilbake til start? I dag står opposisjonspartiene i kø for å ønske seg tilbake til årene før 1996. Da besto norsk jernbane av ett selskap, NSB. (aftenposten.no 4.6.2021).)

(Anm: – Jernbanereformen sender leder­lønningene til værs. Da Jernbaneverket ble til foretaket Bane NOR hoppet lønnen for topplederen opp mer enn 75 prosent. Samtidig skal selskapet spare 500 millioner kroner for å bli konkurransedyktig. Bane NORs nye konsernsjef Gorm Frimannslund tjener 2,75 millioner kroner i årslønn. Det er et realt byks fra forgjengeren i Jernbaneverket, Elisabeth Enger, som tjente drøyt 1,5 millioner kroner. (nrk.no 23.2.2017).)

- Er verdier viktig eller bare «corporate bullshit»?

(Anm: Er verdier viktig eller bare «corporate bullshit»? Mye tyder på at utarbeidelse av verdier er meningsløst arbeid, svarer Gitte og Thomas. DETTE ER SAKEN: Lederlivet: Hvordan kan lederen være en kulturell arkitekt? (dn.no 30.12.2020).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Er egentlig hvitvasking så farlig? (- Når den største banken i Norge får bot for å ikke følge hvitvaskingsloven og politietaten som skal stanse mistenkelige transaksjoner virker helt tannløse, er det grunn til å spørre om kampen om hvitvasking egentlig prioriteres.)

(Anm: Er egentlig hvitvasking så farlig? Når den største banken i Norge får bot for å ikke følge hvitvaskingsloven og politietaten som skal stanse mistenkelige transaksjoner virker helt tannløse, er det grunn til å spørre om kampen om hvitvasking egentlig prioriteres. Økokrim-sjef, Pål Lønseth viser hvor lite utbytte de klarer å ta inn fra hvitvasking. Nå skal det ryddes opp. (…) DNs intervju med tidligere leder for antihvitvasking i DNB, Roar Østby, bidro til at Økokrim startet intern granskning av arbeidet mot hvitvasking. «Det er ikke noe vits i å ringe Økokrim», sa Østby til DN. Årsaken var at Økokrim ofte responderte med et «har ikke kapasitet» eller «det får dere ta stilling til selv» når banken meldte fra om mistenkelige transaksjoner. Østby fikk støtte fra flere andre banker. Tallene underbygger kritikken. Av 10.000 meldinger som sendes inn fra finansinstitusjoner årlig stanser Økokrim kun et fåtall. I 2020 ble 30 transaksjoner stoppet, året før ni. (dn.no 10.5.2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Stadig flere kvinner blant ledere. (- I 2019 var 37 prosent av alle ledere kvinner. I 2008 var dette tallet 32 prosent.)

(Anm: Stadig flere kvinner blant ledere. Kjønnsfordelingen blant ledere utjevnes gradvis. I 2019 var 37 prosent av alle ledere kvinner. I 2008 var dette tallet 32 prosent. Den generelle tendensen er at det har blitt mer likestilling mellom kvinner og menn i Norge siden indikatorene for kjønnslikestilling i kommunene ble publisert første gang for 11 år siden. På nesten alle de 12 indikatorene for kjønnslikestilling har det vært en utvikling i retning av mer likestilling, men med ulik styrke. (ssb.no 4.3.2021).)

- Innlegg: Finner ikke forskjell på mannlig og kvinnelig ledelse.

(Anm: Innlegg: Finner ikke forskjell på mannlig og kvinnelig ledelse. Ledelsesforskere finner at kvinner ikke opererer med en annen type ledelse enn menn. Kvinner og menn i en ledergruppe medfører ikke i seg selv «mangfold», i betydningen forskjeller. (dn.no 6.3.2021).)

- Ansatte reagerer på måten NTNU-ledere blir tilsatt på. Ved to ulike institutter ved NTNU er det sterk misnøye med hvordan universitetet har håndtert ansettelse og prosess rundt lederstillinger.

(Anm: Ansatte reagerer på måten NTNU-ledere blir tilsatt på. Ved to ulike institutter ved NTNU er det sterk misnøye med hvordan universitetet har håndtert ansettelse og prosess rundt lederstillinger. To ulike ansettelser av instituttledere ved NTNU har skapt sterke reaksjoner blant de ansatte. Den mest omtalte saken er ansettelsen av instituttleder for nytt åremål ved Institutt for teknisk kybernetikk. Sittende leder Morten Breivik, søkte en tredje periode, men det fikk han til manges store overraskelse ikke. Tilbudet ble gitt til Berit Floor Lund, som tidligere har jobbet ved instituttet og som nå jobber ved Kongsberg maritime. Den andre saken handler om Institutt for elkraftteknikk (IEL). Det er Universitetsavisa som først har skrevet om sakene. Breivik selv reagerte kraftig på saken, og har nå engasjert advokat i sakens anledning. NTNU selv har hyret inn advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig for å vurdere prosessen og 17 ansatte har reagert kraftig og skrevet åpent brev til ledelsen ved NTNU. Advokatfirmaets rapport ble levert NTNU denne uka. Khrono har bedt om innsyn, men har så langt ikke fått svar på forespørselen. (khrono.no 29.5.2021).)

- Oljefondet stemmer mot GE-sjefens potensielle milliardbonus. Oljefondet stemmer mot GE-sjefens potensielle milliardbonus. (- Oljefondet stemmer mot den elleville bonusen til General Electric-sjef Larry Culp på opptil 230 millioner dollar, og vil kaste den lønnsansvarlige i styret.) (- I det mest optimistiske scenarioet, kan den bli på hele 230 millioner dollar – 1,9 milliarder kroner.)

(Anm: Oljefondet stemmer mot GE-sjefens potensielle milliardbonus. Oljefondet stemmer mot den elleville bonusen til General Electric-sjef Larry Culp på opptil 230 millioner dollar, og vil kaste den lønnsansvarlige i styret. Ifjor la General Electric-styret alt inn i å beholde Larry Culp som konsernsjef. Mannen som allerede har bidratt sterkt til å få det amerikanske industrikonglomeratet på rett kjøl, blir to år lenger enn planlagt, til 2024. Men det var ikke gratis. Styret endret lønnspakken til Culp ved å senke terskelen for en bonus bestående av aksjer. Det er forskjellige forutsetninger for utbetalingen, men på dagens aksjenivå er den verdt over 60 millioner dollar, eller nesten 500 millioner kroner. (dn.no 29.4.2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Psykopati innen næringslivet («bedriftspsykopati»): Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner.) Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

- Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt.

(Anm: Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt. Organisasjonspsykolog Linda Lai anklages for å formidle at man skal gjøre det som gagner en selv i boken «Makt og påvirkningskraft». (dn.no 30.9.2018).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. (- Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt.) (- Din intuition og din skepsis er dine bedste våben.)

(Anm: Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. Din intuition og din skepsis er dine bedste våben. Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt. (…) Men psykopatiske træk kan faktisk findes i os alle sammen, og mellem dem af os, som ligger indenfor normalområdet og dem, som scorer højest på psykopati-skalaen, er der en gruppe, som forskningen ved ganske lidt om. Nemlig dem, der populært kaldes for hverdagspsykopaterne. (videnskab.dk 9.4.2021).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- De smarteste blant oss blir ikke toppsjefer. (– Toppledere er ikke så smarte som vi kanskje har tenkt oss.)

(Anm: De smarteste blant oss blir ikke toppsjefer. For hver person som blir toppsjef i en stor virksomhet, finnes det over hundre personer under vedkommende med høyere skår på trekk vi gjerne forbinder med ledere. – Toppledere er ikke så smarte som vi kanskje har tenkt oss. De svenske topplederne vi studerte tilhører ikke noen slags «kognitiv elite», sier professor Samuli Knuepfer. (dagensperspektiv.no 6.4.2021).)

- Forskere: Dette er narsissistene på arbeidsplassen. Grandiose narsissister manipulerer og overkjører omgivelsene sine. Likevel blir de oftere sjefer og ledere – og spesielt i enkelte bransjer, viser ny studie.

(Anm: Forskere: Dette er narsissistene på arbeidsplassen. Grandiose narsissister manipulerer og overkjører omgivelsene sine. Likevel blir de oftere sjefer og ledere – og spesielt i enkelte bransjer, viser ny studie. I desember 2020 publiserte Charles O’Reilly en ny studie om narsissisme sammen med Jeffrey Pfeffer: Den viser at personer med høyt nivå av narsissisme inntar lederstillinger raskere enn andre. Studien inkluderer 172 administrerende direktører – og gjelder både private og familieeide selskaper. Akademiker og forfatter Charles O'Reilly forsker på narsissisme og lederskap. Hans forskning bekrefter bildet av at mennesker med høye nivåer av narsissisme ofte får ledende posisjoner i organisasjoner. (…) Det er også forskjell på å være en grandios narsissist og en sårbar narsissist: Ifølge Forskning.no er den grandiose narsissisten på søken etter beundring, har høy selvtillit, er ekshibisjonistisk og stort sett nokså arrogant. Den sårbare narsissisten er derimot mer innadvendt og tilbaketrukket, en mer sårbar sjel. Men også denne personen har sterk tro på seg selv og er ute etter beundring fra andre. Begge gruppene søker imidlertid andre menneskers beundring, og de har begge et sterkt behov for å fremstå som perfekte. (…) – I hvilke yrker finner vi narsissister? – Yrkene med høyest representasjon av narsissisme foruten ledelse, er i første rekke deltagere i reality-TV (i den grad dette kan betraktes som et yrke), deretter komikere, programledere, skuespillere, musikere, finansfolk, politikere og idrettsutøvere, sier Skorstad og refererer til DeFruyt (2013). (vg.no 8.4.2021).)

- Ansettelser til offentlige toppjobber er ofte rene skinnprosesser. Hvorfor er det liksom greit?

(Anm: Ansettelser til offentlige toppjobber er ofte rene skinnprosesser. Hvorfor er det liksom greit? Da Nicolai Tangen ble ansatt som ny oljefondssjef brøt Norges Bank offentlighetsloven. Det gjorde visst ikke så mye. Til tross for massiv kritikk av prosessen da Nicolai Tangen ble ansatt som oljefondssjef, innrømmet Norges Bank kun et forhold: Mulig brudd på offentlighetsloven. Den krever i utgangspunktet at det skal være åpenhet om hvem som søker stillinger i det offentlige. Tangens navn fantes ikke på noen lister, selv om han aldri ba om unntak. Det skjedde av seg selv. De som skulle ansette ham må ha vært innforstått med at offentliggjøring var uaktuelt, og brød seg ikke om loven. (dn.no 1.10.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Bakke-Jensens nye jobb: Prinsippene døde under Erna Solberg. (- Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen må trekke seg fra jobben kollegene har gitt ham, og stillingen må utlyses på nytt. Alt annet er rein maktarroganse.)

(Anm: Bakke-Jensens nye jobb: Prinsippene døde under Erna Solberg. Forsvarsminister Frank Bakke- -Jensen må trekke seg fra jobben kollegene har gitt ham, og stillingen må utlyses på nytt. Alt annet er rein maktarroganse. «Det er uvanlig, men det har skjedd før», sa næringsminister Iselin Nybø (V). Det er ikke rart Nybø var så lite spesifikk i intervjuet med «Dagsnytt 18» i NRK før helga. For det har skjedd før. Før krigen. Den første av dem. Ikke siden 1909 har en norsk regjering utnevnt sittende statsråder til toppstillinger i embetsverket. Et stortingsvedtak den gangen satte en stopper for det i alle år. Fram til Erna Solberg ble statsminister. Nå har regjeringen hennes gjort tre slike utnevnelser. To er utnevnt til statsforvaltere (Elisabeth Aspaker i 2014 og Bent Høie i 2018) og en er utnevnt til fiskeridirektør - nåværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. På det magiske tallet tre har Stortinget endelig fått nok. (dagbladet.no 26.4.2021).)

- Kontrollkomiteen fortsetter granskingen av Frank Bakke-Jensen-ansettelsen: NYBØ NEKTER Å SVARE FOR SEG. TIER: Næringsminister Iselin Nybø (V) har ansvaret for den sterkt kritiserte ansettelsen av regjeringskollega Frank Bakke-Jensen som fiskeridirektør, men nekter å stille til intervju om saken.

(Anm: Kontrollkomiteen fortsetter granskingen av Frank Bakke-Jensen-ansettelsen: NYBØ NEKTER Å SVARE FOR SEG. TIER: Næringsminister Iselin Nybø (V) har ansvaret for den sterkt kritiserte ansettelsen av regjeringskollega Frank Bakke-Jensen som fiskeridirektør, men nekter å stille til intervju om saken. TAUS: Statsråd Iselin Nybø (V) har i ukevis avvist å la seg intervjue om ansettelsen av fiskeridirektør. Nå får hun flere spørsmål fra kontrollkomiteen. Næringsminister Iselin Nybø (V) legger lokk på ansettelsessaken der regjeringen sørget for at toppjobben som fiskeridirektør nå venter på forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) den dagen han går av som statsråd. (…) Men Nybø kan fortsatt ikke sette punktum for saken – denne uka sender kontrollkomiteen henne enda flere spørsmål. (klassekampen.no 16.4.2021).)

- Markedskopi. NRK-programmet «Debatten» handlet tirsdag om lønnsfesten hos norske toppledere.

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Markedskopi. NRK-programmet «Debatten» handlet tirsdag om lønnsfesten hos norske toppledere. Det ser ut til at styrene i norske selskaper, også statlige, har utviklet en egen handlingsregel som innebærer at lønningene til sjefene skal til himmels. Nylig ble det kjent at DNB-sjef Kjersti Braathen fikk en lønnsøkning på vel fem millioner kroner i år, slik at hun nå tjener like oppunder 14 millioner kroner i året for å lede den delvis statseide banken. Lønnsveksten skjer nærmest uavhengig av konjunkturene og den generelle samfunnsutviklingen. I et koronaår som 2020 hvor så mange har gått ned i inntekt, er det ekstra smakløst at et allerede privilegert direktørsjikt får stadig større beløp på sine kontoer. «Debatten» tok også opp lønnsutviklingen hos direktørene i Coop. Sjefen i Coop Midt-Norge får for eksempel mer enn elleve millioner i lønn og pensjon i året. (…) I dag etteraper samvirkene i større grad børsnoterte foretak, ikke minst i lederlønnsveksten. Det samme ser vi også i Obos, boligbyggelaget med nesten en halv million medlemmer. (klassekampen.no 18.3.2021).)

(Anm: Debatten - Lønnsfest for noen (tv.nrk.no 16.3.2021).)

- Aldersgrense på 72 vil gi oss mange gamle professorer på statlig millionlønn.

(Anm: Finn Jørgensen, professor emeritus, Handelshøgskolen, Nord universitetInnlegg: Aldersgrense på 72 vil gi oss mange gamle professorer på statlig millionlønn. De som vil jobbe etter fylte 70 er neppe rengjørere og andre med fysisk krevende arbeid. De er spesialrådgivere, professorer og andre med høy utdannelse, relativt høy lønn og stor jobbfrihet. Arbeids – og Sosialdepartementet har foreslått å øke den øvre aldersgrensen i staten fra 70 år til 72 år. I likhet med samfunnsøkonomene Ådne Cappelen og Steinar Holden synes jeg dette er en dårlig idé. (dn.no 22.1.2021).)

- FHI-ledere fikk millioner ekstra. Enorm overtidsbruk ved FHI skal ettergås av Arbeidstilsynet. Ni ledere fikk til sammen 2,7 millioner i overtidslønn i 2020.

(Anm: FHI-ledere fikk millioner ekstra. Enorm overtidsbruk ved FHI skal ettergås av Arbeidstilsynet. Ni ledere fikk til sammen 2,7 millioner i overtidslønn i 2020. Ledere ved Folkehelseinstituttet (FHI) fikk millioner i overtidskompensasjon i 2020, ifølge Frifagbevegelse. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) erkjenner at arbeidsmiljøloven om hvor mange overtidstimer det er tillatt å jobbe, ble brutt i fjor. (…) Ni ledere fikk 2,7 mill Tidligere i dag ble det kjent at Arbeidstilsynet åpner tilsyn om overtidsbruken ved både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. (…) Dette utgjør 300 000 kroner i snitt i overtidslønn for de ni. (dagbladet.no 26.1.2021).)

- Nesten alle pandemi-toppene hadde millioninntekt i fjor. (- Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, troner på toppen på listen over inntekt i 2019 blant dem.) (- Pandemi-toppene Inntektsåret 2019.) (- STEINAR MADSEN f. 1956 - Medisinsk fagdirektør Legemiddelverket - Inntekt 2 727 476 - Formue 9 122 056 Skatt 1 219 231.)

(Anm: Nesten alle pandemi-toppene hadde millioninntekt i fjor. Nesten samtlige av helsetoppene som har ledet landet vårt gjennom pandemien tjente over én million kroner i inntektsåret 2019. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, troner på toppen på listen over inntekt i 2019 blant dem. Han har hatt en stigende formue siden 2007, og står nå oppført med ni millioner kroner. Line Vold, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI), har den overlegent høyeste formuen blant dem. Hun har over 67 millioner kroner, som hun har fått gjennom aksjer i familieselskapet Drammensveien 50 C AS, ifølge Aftenposten. Aksjene har hun fått av far Christian Vold (80) som sitter med A-aksjene. Hun har derfor ikke så mye hun skulle sagt i beslutninger knyttet til selskapet. (vg.no 8.12.2020).)

- CAMILLA SUPERWOMAN STOLTENBERG. Er lederen for Folkehelseinstituttet arbeidsnarkoman, overmenneske eller bare veldig engasjert? (- «Det er gode grunner til å unngå å plassere arbeidsnarkomane i viktige lederposisjoner».)

(Anm: CAMILLA SUPERWOMAN STOLTENBERG. Er lederen for Folkehelseinstituttet arbeidsnarkoman, overmenneske eller bare veldig engasjert? Vi visste hvem hun var før også. Storesøsteren til Jens, leder av Folkehelseinstituttet, legen og professoren som mener vi må gjøre noe for guttetaperne i skolesystemet. Så kom 12. mars 2020, og Camilla Stoltenberg ble for alvor en rikskjendis. I anmeldelser av den ferske boken «Året som aldri tok slutt», får forfatteren og NRK-journalist Lilla Sølhusvik fortjent ros for å ha skrevet en pageturner om Camilla Stoltenberg. Riktignok har koronakrisen i seg selv høy dramafaktor. Likevel er det godt gjort å skrive såpass spennende og levende side opp og side ned om en pandemi som varer og rekker, og der veldig mange aktører er involvert. STOLTENBERGS LEDEREGENSKAPER Morgenbladets anmelder Espen Søbye bringer til torgs en annerledes og interessant kritikk av boken. Han mener det er en « … gåte at Lilla Sølhusvik ikke drøfter spørsmålene om god/dårlig ledelse og arbeidsnarkomani som hyler mot leseren på hver eneste side.» Det ligger mellom linjene at Søbye mener Camilla Stoltenbergs høye arbeidstempo og lange dager er problematisk. Dette virker surmaget. Skal det vekte negativt at kompetente folk setter alle kluter til når nasjonen er i krise? (dn.no 7.10.2021).)

- Camilla Stoltenberg-bok om coronaåret: Jobbet 17 timer i døgnet. (- Dermed er det duket for coronabok-krig mellom to av de mest sentrale talspersonene i pandemien: VG skrev nylig at assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad måtte utsette sin coronabok på grunn av corona.)

(Anm: Camilla Stoltenberg-bok om coronaåret: Jobbet 17 timer i døgnet. Camilla Stoltenberg (63) sa nei da flere forlag kontaktet henne om å skrive bok om coronapandemien, men til høsten kommer boken «Camilla Stoltenberg: Året som aldri tok slutt». Dermed er det duket for coronabok-krig mellom to av de mest sentrale talspersonene i pandemien: VG skrev nylig at assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad måtte utsette sin coronabok på grunn av corona. Nå kommer begge bøkene i september i høst. Boken om Camilla Stoltenberg er skrevet av NRK-journalisten Lilla Sølhusvik og utgis på J. M. Stenersens forlag. – Det er en journalistisk dokumentar som følger Camilla Stoltenbergs perspektiv, det er først og fremst hennes fortelling slik hun forteller det. Men det var journalist Lilla Sølhusvik som kom til oss med ideen. Hun ville skrive en kronologisk fortelling om utviklingen gjennom hele pandemien – med Camilla Stoltenberg som hovedperson, sier sjefredaktør Cathrine Sandnes i forlaget. (vg.no 12.5.2021).)

-  Prislapp for å sparke topplederen i kommunen. (- Opptil 4 millioner kroner.)

(Anm: Prislapp for å sparke topplederen i kommunen. Opptil 4 millioner kroner. Stadig flere rådmenn går av mot sin vilje etter varsler eller uenigheter med politisk ledelse. Ny rapport peker på kostnadene (dagensperspektiv.no 17.3.2021).)

- Mangeårig leder i Oljefondet saksøker Norges Bank for ugyldig oppsigelse. Mangeårig leder for analyse av verdipapirhandel, Elisabeth Bull Daae (51) saksøker Oljefondets forvalter Norges Bank for ugyldig oppsigelse.

(Anm: Mangeårig leder i Oljefondet saksøker Norges Bank for ugyldig oppsigelse. Mangeårig leder for analyse av verdipapirhandel, Elisabeth Bull Daae (51) saksøker Oljefondets forvalter Norges Bank for ugyldig oppsigelse. For første gang i historien er et søksmål om ugyldig oppsigelse i Oljefondet til behandling i domstolsapparatet. Med sine 18 år i Statens Pensjonsfond Utland, bedre kjent som oljefondet, har Elisabeth Bull Daae (51) jobbet under tre oljefondssjefer: Knut Kjær, Yngve Slyngstad og Nicolai Tangen. Hun har både opplevd finanskrisens turbulens fra innsiden, sett fondets markedsverdi vokse til 13.000 milliarder kroner, og hatt flere lederjobber i organisasjonen. Nå har det dukket opp en stevning i domstolene, der Daae saksøker sin mangeårige arbeidsgiver for ugyldig oppsigelse. Ifølge arbeidsmiljøloven skal ikke en ansatt kunne sies opp uten at det er saklig begrunnet. (dn.no 31.1.2023).)

- Norwegian-toppene takket nei til ny bonus, men styret insisterte – viste til krav fra nye investorer.

(Anm: Norwegian-toppene takket nei til ny bonus, men styret insisterte – viste til krav fra nye investorer. Norwegian fikk klare signaler fra de nye nøkkelinvestorene om at interessen deres var betinget av at «nøkkelpersonell» ble i flyselskapet. Hemmelige bonuser på 11 millioner kroner hver til tidligere toppsjef Jacob Schram og finansdirektør Geir Karlsen i Norwegian har skapt kraftige reaksjoner den siste uken. Til og med det nye styret, som er satt inn av de nye eierne med John Fredriksen og Sundt-familien i spissen, har beskrevet dem som «umusikalske.» Tirsdag kom redegjørelsen fra selskapet til regjeringen, der det understreker at utbetalingene ikke var i strid med tidligere betingelser for støtte fra staten. (…) – Vi stilte ikke krav om å beholde ledende ansatte og vi stilte ikke krav om bonusordning, sier porteføljeforvalter Einar Johansen i DNB, som legger til at også DNB ønsker en redegjørelse fra Norwegian om lederlønningene, slik Folketrygdfondet har bedt om. Sundt-sjef Jakob Iqbal sier at han ikke ønsker å kommentere saken for øyeblikket. Det har ikke lykkes DN å få en kommentar fra Fredriksen-systemet eller Ludvig Lorentzens daglige leder Nils Andreas Foldal tirsdag. Les også: Norwegian-sjefene fikk 11 millioner hver i hemmelig bonus før det nye styret kom på plass (…) Les også: Tidligere styreleder slår tilbake mot kritikerne av hemmelige Norwegian-bonuser: – Ikke fordi vi er komplette idioter (dn.no 29.6.2021).)

- Jusprofessor Mads Andenæs om Norwegian-redegjørelsen: – En tolkning av bonusforbudet som er uholdbar og misvisende.

(Anm: Jusprofessor Mads Andenæs om Norwegian-redegjørelsen: – En tolkning av bonusforbudet som er uholdbar og misvisende. Han mener flyselskapet og dets advokaters gir en «illojal» tolkning av forpliktelsene overfor staten. – I beste fall er det slik at Norwegian og deres advokater tåkelegger. Det er klart at Norwegian visste om bonusforbudet. Norwegian, og deres advokater, kommer med en tolkning av bonusforbudet som er uholdbar og misvisende. Det sier jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo etter at redegjørelsen fra Norwegian om bonusbråket i selskapet er lagt frem. Det er Norwegians advokater i Bahr, ledet av Richard Sjøqvist, som har sendt redegjørelsen fra selskapet, etter at næringsminister Iselin Nybø, gjennom sine advokater i Wiersholm, ba om svar fra selskapet på millionbonuser til toppene i selskapet. Les også: Næringsministeren etter Norwegians svar om millionbonuser: – Svært skuffende (dn.no 29.6.2021).)

- Tving Norwegian ned. Staten krever bonusrettrett fra flyselskapet Norwegian. Ta selskapet til retten om nødvendig, mener Dagsavisen. (- Atter et eksempel på at vi privatiserer oppturene og sosialiserer nedturene.)

(Anm: Tving Norwegian ned. Staten krever bonusrettrett fra flyselskapet Norwegian. Ta selskapet til retten om nødvendig, mener Dagsavisen. Staten stilte opp ettertrykkelig for norsk næringsliv under koronakrisa. Et av selskapene som fikk livreddende nødhjelp i form av milliardlån, var Norwegian. Pengene kom med noen klare prinsipielle krav. Atter et eksempel på at vi privatiserer oppturene og sosialiserer nedturene.Tidligere toppsjef Bjørn Kjos hadde kastet om seg med lukrative avtaler og bonusutbetalinger til nøkkelansatte før han fikk sparken i 2019. Dette etter å ha tapt 11 millioner kroner hver eneste dag. Likevel fikk fire ledere da mellom to og seks millioner kroner i bonus. Men ukulturen, som virker være selskapets natur, forsvant ikke med Kjos. Våren 2021 betalte Norwegian ut store bonuser til topplederne i selskapet. (dagsavisen.no 28.8.2022).)

- På anbud. (- Sommerens største politiske strid føres mellom to advokatselskaper: På den ene sida står forretningsadvokatene i Bahr, som representerer Norwegian. På den andre sida står forretningsadvokatene i Wiersholm, som representerer regjeringen, Næringsdepartementet og dine og mine skattepenger.) (- Finnes det ikke lenger kompetente jurister i den norske forvaltningen? Og hvordan er det egentlig mulig å skyve ansvaret for en politisk avgjørelse over på et meglerhus? Opposisjonen slår seg ikke til ro med svarene fra Nybø, og Arbeiderpartiets Terje Aasland krever i Dagens Næringsliv at millionbonusene erklæres ugyldige. Dermed ligger det an til at taksameteret kan gå for fullt på et advokatkontor ved Aker Brygge gjennom hele sommeren.)

(Anm: LEDEREN. Simen Tallaksen. På anbud. Sommerens største politiske strid føres mellom to advokatselskaper: På den ene sida står forretningsadvokatene i Bahr, som representerer Norwegian. På den andre sida står forretningsadvokatene i Wiersholm, som representerer regjeringen, Næringsdepartementet og dine og mine skattepenger. Dermed er det høyst politiske spørsmålet om hvorvidt Norwegian kunne betale ut totalt 30 millioner kroner i bonus til toppledelsen – etter først å ha blitt reddet fra en sikker konkurs av statens lånegaranti – blitt outsourcet ut av regjeringskontorene og ned til Wiersholms kontorer ved Aker Brygge. (…) Hvorfor stoler ikke næringsministeren på at hennes eget departement kan følge opp regjeringens næringspolitikk? Finnes det ikke lenger kompetente jurister i den norske forvaltningen? Og hvordan er det egentlig mulig å skyve ansvaret for en politisk avgjørelse over på et meglerhus? Opposisjonen slår seg ikke til ro med svarene fra Nybø, og Arbeiderpartiets Terje Aasland krever i Dagens Næringsliv at millionbonusene erklæres ugyldige. Dermed ligger det an til at taksameteret kan gå for fullt på et advokatkontor ved Aker Brygge gjennom hele sommeren. (klassekampen.no 5.7.2021).)

- Når politikk og næringsliv kræsjlander. Iselin Nybø er skuffet over Norwegian. Har hun grunn til det? (- Iselin Nybø sier blant annet etter redegjørelsen fra Norwegians advokat BAHR at: «Norwegian bedyrer at de har holdt seg til de juridiske forpliktelsene i avtalen med staten, og at den statlige støtten ikke har blitt brukt til bonusene». (- Nybø bestrider ikke BAHRs tolkning av avtalen.)

(Anm: Når politikk og næringsliv kræsjlander. Iselin Nybø er skuffet over Norwegian. Har hun grunn til det? Av og til blir det full kræsjlanding når næringsliv og politikk møtes. Det må man også kunne si er tilfellet i Norwegian-saken, som har rullet og gått den siste uken. Forrige tirsdag kunne E24 avsløre at tidligere Norwegian-sjef Jacob Schram og nåværende toppsjef Geir Karlsen har fått utbetalt millionbonuser, senest fredag forrige uke. (…) Bestrider ikke jussen Etter å ha bedt Norwegian om å gjøre rede for bonusene, ser det imidlertid ut til at det juridiske er på plass. Iselin Nybø sier blant annet etter redegjørelsen fra Norwegians advokat BAHR at: «Norwegian bedyrer at de har holdt seg til de juridiske forpliktelsene i avtalen med staten, og at den statlige støtten ikke har blitt brukt til bonusene». Nybø bestrider ikke BAHRs tolkning av avtalen. (nrk.no 29.6.2021).)

- DN mener: Har noe norsk selskap greid å sløse bort så mye politisk goodwill på så kort tid? (- Norwegian gjør politikerne til latter med selskapets millionbonuser.) (- Selskapets tidligere styreleder, danske Niels Smedegaard har forsikret at selskapet forholdt seg lojalt til avtalen med staten, noe Nybø sier hun har lagt til grunn.) (- Det som nå vil bli husket, er at staten tok et tap på 600 millioner kroner, mens direktørene fylte lommene.) (- Hvordan det er mulig å ta stilling til spørsmålet om hvordan en bonus skal utbetales før det i det hele tatt foreligger en avtale om bonus, må det antagelig en høyt gasjert forretningsadvokat til for å svare på.)

(Anm: Leder. DN mener: Har noe norsk selskap greid å sløse bort så mye politisk goodwill på så kort tid? Norwegian gjør politikerne til latter med selskapets millionbonuser. Ifølge næringsminister Iselin Nybø (V) opphørte bonusforbudet til Norwegian 26. mai i år. Da ble det første kriselånet fra staten, som eksplisitt sa at pengene ikke skulle gå til bonuser til ledende ansatte, avløst av et annet lån uten slike begrensninger. Selskapets tidligere styreleder, danske Niels Smedegaard har forsikret at selskapet forholdt seg lojalt til avtalen med staten, noe Nybø sier hun har lagt til grunn. (…) Det blir verre. Ifølge selskapets nye styreleder Svein Harald Øygard kunne Schram og Karlsen velge mellom å få utbetalt kontanter eller aksjer i kapitalutvidelsen som skjedde rett før bonusforbudet ifølge Nybø ble opphevet. Hvordan det er mulig å ta stilling til spørsmålet om hvordan en bonus skal utbetales før det i det hele tatt foreligger en avtale om bonus, må det antagelig en høyt gasjert forretningsadvokat til for å svare på. Det er vanskelig å trekke en annen konklusjon enn at avtalen i realiteten ble inngått på et tidligere tidspunkt. (…) Det som nå vil bli husket, er at staten tok et tap på 600 millioner kroner, mens direktørene fylte lommene. (dn.no 28.6.2021).)

- Næringsministeren: – Norwegian bedyrer at de har holdt seg til de forpliktelsene i avtalen.

(Anm: Næringsministeren: – Norwegian bedyrer at de har holdt seg til de forpliktelsene i avtalen. Flyselskapet Norwegian har svart Næringsministeren i Norwegian-saken, der toppledelsen fikk tildelt millionbonuser etter å ha fått milliarder i statlig støtte. Næringsministeren sier selskapet har vist dårlig dømmekraft. – Norwegian bedyrer at de har holdt seg til de juridiske forpliktelsene i avtalen med staten, og at den statlige støtten ikke har blitt brukt til bonusene. Det sier næringsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding. Det har blitt stilt spørsmål om Norwegian har brutt med lånevilkårene fra staten etter at nåværende toppsjef Geir Karlsen og tidligere toppsjef Jacob Schram fikk 11 millioner hver i en bonus. Selv om selskapet hevder at de har holdt seg til avtalen, sier Næringsministeren at hun er skuffet. (nrk.no 29.6.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Uendelig grådighet. Det er skattebetalerne, de ansatte, kreditorene og nye aksjonærer som bærer risikoen knyttet til Norwegian.

(Anm: LEDER. Uendelig grådighet. Det er skattebetalerne, de ansatte, kreditorene og nye aksjonærer som bærer risikoen knyttet til Norwegian. GODT BETALT: I mai fikk ledelsen til sammen 30 millioner i bonuser for å sikre at de ble i selskapet. Tidligere konsernsjef Jacob Schram (til høyre) og nåværende konsernsjef Geir Karlsen mottok 11 millioner hver. Topplederne i norsk næringsliv vet å ta seg betalt. De siste årene har avstanden mellom de ansattes og ledernes økonomiske vilkår økt markant. På toppen av et høyt lønnsnivå får mange ledere lukrative pakker med bonuser av ulikt slag, feite pensjoner og gylne fallskjermer. Begrunnelsen er at dette må til for å holde på flinke ledere som ellers kan vandre til andre foretak eller ut av landet. Som kjent tørster hele verden etter norske lederes unike kompetanse og skaperevne. Dette er tynn suppe uten smak eller næring. Det hele handler om god, gammeldags grådighet. (dagbladet.no 26.6.2021).)

- Norwegians krasjlanding. (- Midt i en krise var ledelse og styre opptatt av å få på plass fete bonusordninger.)

(Anm: Norwegians krasjlanding. Toppledere må visst ha ekstra gulerot for å gjøre jobben sin. Og for ikke å forlate synkende skip. (…) Men midt i en krise for selskapet, var ledelse og styre opptatt av å få på plass fete bonusordninger for de på toppen. Selskapet var i praksis konkurs, men ble blant annet reddet av lån fra den norske staten. Penger det var knyttet klare krav til, og det er bra at næringsministeren nå ber om innsyn. (dagsavisen.no 26.6.2021).)

- Norwegian-toppene fikk velge mellom penger og aksjer i kapitalinnhentingen som ble fullført da bonusforbudet opphørte.

(Anm: Norwegian-toppene fikk velge mellom penger og aksjer i kapitalinnhentingen som ble fullført da bonusforbudet opphørte. Første del av de kontroversielle bonusene til Norwegian-toppene ble utbetalt fredag. Det er fortsatt flere ubesvarte spørsmål om de omstridte bonusene på 11 millioner hver til Norwegians tidligere toppsjef Jacob Schram og finansdirektør Geir Karlsen. Det kanskje viktigste er hvorvidt bonusene kan være i strid med betingelsene som staten har stilt for å hjelpe flyselskapet ut av koronakrisen. (dn.no 25.6.2021).)

- John Fredriksen, Sundt og Lorentzen sier at heller ikke de kjente til Norwegian-bonusene.

(Anm: John Fredriksen, Sundt og Lorentzen sier at heller ikke de kjente til Norwegian-bonusene. Fredriksens Seatankers og Sundt-familiens investeringsselskap, som er blitt Norwegians to største eiere, beskriver bonusene til flyselskapets toppsjefer som «uheldige». Milliardær John Fredriksen og Sundt-arvingene var de største av nøkkelinvestorene som bidro med nesten halvparten av Norwegians kapitalinnhenting på seks milliarder kroner i mai, et nøkkelgrep for å redde flyselskapet fra konkurs. Sammen kontrollerer de over 36 prosent av aksjene i selskapet. Nå uttaler de seg for første gang om de hemmelige bonusene på 11 millioner kroner hver som ble gitt til tidligere toppsjef Jacob Schram og finansdirektør Geir Karlsen. – Begge parter mener bonusene er uheldige, heter det i en felles uttalelse de har gitt til DN. Her understreker de også at de ikke visste om bonusene før de ble kjent for offentligheten for første gang i forrige uke. (dn.no 1.7.2021).)

- Jonas Gahr Støre om Norwegian-bonusene: – Dette er et tydelig eksempel på at regjeringen har vært søvnige. (– Et nedrig signal, sier han. Det gamle Norwegian-styrets bonuser på 11 millioner kroner hver til tidligere toppsjef Jacob Schram og eks-finansdirektør Geir Karlsen har skapt kraftige reaksjoner.)

(Anm: Jonas Gahr Støre om Norwegian-bonusene: – Dette er et tydelig eksempel på at regjeringen har vært søvnige. Arbeiderpartilederen tar nå et kraftig oppgjør med millionutbetalingene til Norwegian-ledelsen. – Et nedrig signal, sier han. Det gamle Norwegian-styrets bonuser på 11 millioner kroner hver til tidligere toppsjef Jacob Schram og eks-finansdirektør Geir Karlsen har skapt kraftige reaksjoner. Nå melder Ap-leder Jonas Gahr Støre seg på. Han er kritisk til regjeringens behandling: – Dette er et tydelig eksempel på at regjeringen har vært søvnige. Vi har ved hver korsvei vært tydelige overfor regjeringen at et viktig premiss er at disse hjelpepakkene ikke kan brukes på bonuser og til å øke lønningene til ledende ansatte. Regjeringen har stemt imot dette i Stortinget ved flere anledninger, sier han. Les også: Næringsministeren sjekker om hemmelige Norwegian-bonuser ble delt ut før bonusforbudet ble opphevet (dn.no 25.6.2021).)

- Kritiske Norwegian-kreditorer om millionbonus: – Tror det er betydelig skadelig for omdømmet.

(Anm: Kritiske Norwegian-kreditorer om millionbonus: – Tror det er betydelig skadelig for omdømmet. I dag utbetalte selskapet første del av millionbonusene til Norwegian-toppene. Nå reagerer flere kreditorer sterkt på utbetalingene. I en børsmelding fra Norwegian i mars ble det vedlagt en liste over kreditorer som flyselskapet skyldte penger. Totalt er 1.156 bedrifter av ulike størrelser på listen. Det totale kravet var på 1,6 milliarder kroner. Samtidig utbetales millionbonuser ut til Norwegian-toppene i dag, noe E24 var først med å omtale. (nrk.no 25.6.2021).)

- Første del av Norwegian-bonusene blir utbetalt i dag. (- Næringsminister Iselin Nybø (V) har bedt selskapet om en redegjørelse, og et spørsmål er nå om bonusene ble gitt i strid med statens bonusforbud.)

(Anm: Første del av Norwegian-bonusene blir utbetalt i dag. Første del av de kontroversielle bonusene til Norwegian-toppene utbetales fredag. Det forrige Norwegian-styrets tildeling av 11 millioner kroner i bonus til hver av toppsjef Jacob Schram og finansdirektør Geir Karlsen har skapt kraftige reaksjoner. Næringsminister Iselin Nybø (V) har bedt selskapet om en redegjørelse, og et spørsmål er nå om bonusene ble gitt i strid med statens bonusforbud. (dn.no 25.6.2021).)

- Norwegians toppledelse mottok hittil ukjent millionbonus i mai. (- E24 kan imidlertid fortelle at både Jacob Schram og Geir Karlsen hver for seg har fått utbetalt et tosifret millionbeløp i en såkalt «retention bonus».)

(Anm: Norwegians toppledelse mottok hittil ukjent millionbonus i mai. Debatten om etterlønn, fallskjermer og bonuser i Norwegian har rast etter meldingen om at konsernsjef Jacob Schram ble sparket på kort varsel. Nå viser det seg at hele toppledelsen i flyselskapet nylig fikk utbetalt en bonuspakke som samlet utgjør et tosifret millionbeløp. Den nye og hittil ukjente bonusen ble vedtatt i år og ble utbetalt som et ledd i at Norwegian forlot konkursbeskyttelsen i slutten av mai. Detaljene i den ukjente bonusen vil derfor først bli offentliggjort våren 2022 – i årsrapporten for i år. E24 kan imidlertid fortelle at både Jacob Schram og Geir Karlsen hver for seg har fått utbetalt et tosifret millionbeløp i en såkalt «retention bonus». Bonusordningen bekreftes av kilder med innsyn i saken, inkludert Norwegians nylig avgåtte styreleder Niels Smedegaard. (e24.no 22.6.2021).)

- Arbeidslinje for de mange, bunnlinje for de få. (- Når regjeringen betaler arbeidsføre eks-politikere med jobb for å ikke jobbe. har noe gått galt.)

(Anm: Arbeidslinje for de mange, bunnlinje for de få. Når regjeringen betaler arbeidsføre eks-politikere med jobb for å ikke jobbe. har noe gått galt. Sagaen om rause økonomiske ordninger for den norske politiske eliten er lang. Pensjonsordninger som matcher de feteste avtalene i toppen av næringslivet, etterlønnsordninger som har vært misbrukt på det mest utstuderte vis, ekstrainntekter fra kommunale styreverv og posisjoner som er forsøkt forklart med at man jobber 200 prosent og i noen tilfeller også regelrett juks med reiseregninger og andre refusjonsordninger der kontrollen med praksis og regler har vært svak eller i noen tilfeller fraværende. Generasjonene som kom før dagens politikere kan neppe kalles gyllen, men de visste i verdt fall å belønne seg selv. (…)  Les også: Regjeringspolitikere med jobb å gå til har fått flere millioner kroner i etterlønn (dn.no 18.8.2021).)

- Presidenten og visepresidenten på Stortinget støtter gjennomgåelse av etterlønnsordning.

(Anm: Presidenten og visepresidenten på Stortinget støtter gjennomgåelse av etterlønnsordning. Regjeringspolitikere med jobb å gå til har fått flere millioner kroner i etterlønn. Nå går både Ap og Høyres representanter i Stortingets presidentskap inn for å se på regelverket. (dn.no 19.8.2021).)

- LEDER. Politiske fallskjermer. Urimelig etterlønn. (- Erna Solberg burde ha strammet inn på eget initiativ.)

(Anm: LEDER. Politiske fallskjermer. Urimelig etterlønn. Erna Solberg burde ha strammet inn på eget initiativ. DOBBELT LØNN: Politikere som Børge Brende har fått etterlønn selv om de har hatt en jobb å gå til. Nå vil Erna Solberg stramme inn, men først etter at Dagens Næringsliv omtalte praksisen.  (dagbladet.no 21.8.2021).)

- Regjeringspolitikere med jobb å gå til har fått flere millioner kroner i etterlønn. (– Det er ingen andre i samfunnet som får betalt pause fordi de føler de trenger det.)

(Anm: Regjeringspolitikere med jobb å gå til har fått flere millioner kroner i etterlønn. Statsministerens kontor varsler en kraftig innskjerping av etterlønnsreglene for politikerne som går ut av regjeringen. Oktober 2017. Børge Brende går av som utenriksminister. Han blir president i World Economic Forum, som hvert år samler verdenseliten i Davos. Sammen med tittelen får Brende en solid lønnsøkning. Organisasjonen vil ikke si hva han tjener, men eks-politikeren har siden rapportert en inntekt på over syv millioner kroner i året hjem til Norge. Når politikere forlater regjeringen, kan de få etterlønn. Statsråder med over et års fartstid trenger ikke søke, men mottar automatisk en måneds «fratredelsesytelse» fra Statsministerens kontor, uavhengig av inntekt. For Brende betyr det rett over 110.000 kroner. Formålet med ordningen? «Å sikre inntekt i en begrenset periode for politikere som ikke går over i annet inntektsgivende arbeid», står det i håndboken for regjeringens politiske ledelse. (dn.no 18.8.2021).)

- Norwegians finansdirektør Geir Karlsen dro inn mer enn toppsjefen i kriseåret: Fikk utbetalt fem millioner i bonus for å bli i selskapet.

(Anm: Norwegians finansdirektør Geir Karlsen dro inn mer enn toppsjefen i kriseåret: Fikk utbetalt fem millioner i bonus for å bli i selskapet. Geir Karlsen dro inn drøyt 9,5 millioner i Norwegian i 2020, etter en bonusavtale han inngikk året før. Toppsjef Jacob Schram endte på drøyt syv millioner kroner i lønn. (dn.no 24.4.2021).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Norwegian-ledelsen kan motta aksjer verdt en halv milliard kroner.

(Anm: Norwegian-ledelsen kan motta aksjer verdt en halv milliard kroner. Ved full uttelling kan ledelsen i Norwegian over noen år motta aksjer verdt en halv milliard kroner. Folketrygdfondet stemte imot den nye ordningen for lederlønn på generalforsamlingen i forrige uke. (…) Med full uttelling kan konsernsjef Jacob Schram de neste to årene få en samlet godtgjørelse på opptil 44 millioner kroner. Summen er fordelt på fastlønn og en mulig full uttelling på bonuser og aksjeopsjoner. Det viser Aftenposten/E24s utregning (se tabell). (e24.no 9.6.2021).)

- Etatsdirektørene i Oslo har millioninntekt: – Det er sjefene som tar den store lønnspotten. (– For oss er det uforståelig at en toppleder skal tjene det dobbelte, kanskje det tredobbelte av de som er på «gølvet».) (- Bare i Oslo kommune er det 254 ledere (januar 2020) med over en million kroner i året.)

(Anm: Etatsdirektørene i Oslo har millioninntekt: – Det er sjefene som tar den store lønnspotten. Rødts bystyrerepresentant Siavash Mobasheri reager sterkt på millionlønningene blant etatsdirektørene i Oslo kommune og mener de er usolidarisk høye i en tid hvor budsjettkuttene går ut over velferden. (…) Uforståelig – For oss er det uforståelig at en toppleder skal tjene det dobbelte, kanskje det tredobbelte av de som er på «gølvet». (…) – Jeg vil tro at de færreste innbyggerne har forståelse for lønninger som dette. I en tid hvor det kuttes i barnehageansatte og sykehjemsplasser, øker man lønningene til topplederne. Bare i Oslo kommune er det 254 ledere (januar 2020) med over en million kroner i året. Til sammen blir det store summer, sier Rødt-representanten. (dagsavisen.no 9.12.2020).)

- Nye runder om politikernes lønn: – Utrolig skuffende.

(Anm: Nye runder om politikernes lønn: – Utrolig skuffende. SV-leder Audun Lysbakken rister på hodet av forslaget til nye regler for politikerlønningene. Selv vil han ha lønnstak for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. (…) – Når forskjellene øker i samfunnet som de gjør nå, er det særs alvorlig om politikerne er med på å dra ifra. Vi må tvert imot sette et eksempel selv, sier Lysbakken. – Vi vil innføre et nytt prinsipp som gjør at politikerne kommer mer i takt med vanlige folk. Vi vil sikre at de folkevalgte ikke skal være innenfor de 10 prosent best betalte i landet og at lønningene reguleres med det samme kronebeløpet som en gjennomsnittlig arbeidstaker får, sier han. (nrk.no 3.5.2021).)

- Rødt håper utvalg vil svinge ljåen over politikerlønningene.

(Anm: Rødt håper utvalg vil svinge ljåen over politikerlønningene. Norske politikere er blitt en lønnsadel høyt hevet over folk flest, mener Rødt. Partiet forventer at et nytt utvalg vil gå inn for kraftig lønnskutt. Onsdag overleverer Godtgjørelsesutvalget, ledet av Ådne Cappelen, sine anbefalinger om politikerlønn til presidentskapet på Stortinget. – Vi forventer at utvalget går inn for kutt i de altfor store politikerlønningene, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til NTB. Rødt har hvert år lagt fram forslag i Stortinget om å kutte i stortingsrepresentantenes lønn. I fjor foreslo partiet å kutte lønnen med 20 prosent i solidaritet med de mange som har blitt arbeidsløse og permitterte under koronapandemien. (aftenposten.no 6.1.2021).)

- Rådmannen i Rana fikk lønnshopp på 220.000 kroner: – Umusikalsk. (- Rådmannen i Rana, Robert Pettersen, kan le hele veien til banken med ei årslønn på 1,6 millioner kroner.)

(Anm: Rådmannen i Rana fikk lønnshopp på 220.000 kroner: – Umusikalsk. Rådmannen i Rana, Robert Pettersen, kan le hele veien til banken med ei årslønn på 1,6 millioner kroner. (…) Pettersen blir nå Nord-Norges best betalte rådmann. Han danker ut sine kollegaer i Bodø, Tromsø og Harstad med god margin. Ranano.no omtalte saken først. Til sammenligning tjener statsministeren 1,7 millioner kroner. (nrk.no 30.6.2021).)

-  Elleville utbetalinger til kommune-topper: Slaktes i ny rapport.

(Anm: Elleville utbetalinger til kommune-topper: Slaktes i ny rapport. SLAKT: I en ny rapport til kontrollutvalget i Holmestrand kommune slaktes kommunens inngåelse av sluttavtaler på omtrent fem millioner kroner. I den nye kontrollrapporten slaktes kommunen for å ha inngått avtaler utenfor regelverket. Lukrative utbetalinger og særavtaler har ridd Holmestrand kommune som en mare. Kritikken mot kommuneledelsen har haglet etter nyheten ble kjent i høst. Tidligere Sande-rådmann Olav Roger Grande (63) får utbetalt 411.900 fra kommunen hvert år frem til han fyller 70 år. Summen kommer i tillegg til allerede opptjent pensjon, og pensjonisten vil dermed motta 1,1 millioner kroner årlig de neste årene. Den tidligere kommunalsjefen Knut Johansen (62) har også fått en sluttavtale med utbetalinger på opp mot 800.000 kroner i tillegg til opptjent pensjon. Les mer: Lokalmiljøet fikk nyss om utbetalingene på fem millioner. Da kom reaksjonene (nettavisen.no 1.3.2021).)

- Langt mellom topp og botn i landbruket: MILLIONLØN TIL BONDETOPPAR.

(Anm: Langt mellom topp og botn i landbruket: MILLIONLØN TIL BONDETOPPAR. Sjefane i Tine og Nortura tener høvesvis 4,1 og 3,8 millionar kroner. Nils Kristen Sandtrøen (Ap) er uroa for auka skilnadar mellom toppane og resten av landbruket. – Mange bønder og arbeidsfolk ute i åkrane og på gardane er dei som har dei lågaste inntektene i samfunnet. (klassekampen.no 10.5.2021).)

- Hva er lønna i ditt yrke? Dette er snittlønna i over 350 yrker. (- Handels- og skipsmeglere tjener mest og hjelpearbeidere i husdyrproduksjon har lavest lønn.)

(Anm: Hva er lønna i ditt yrke? Dette er snittlønna i over 350 yrker Handels- og skipsmeglere tjener mest og hjelpearbeidere i husdyrproduksjon har lavest lønn. I dag kom oversikten som viser hva folk hadde i lønn i korona-året 2020. Lurer du på hva du vil jobbe med og kanskje på hva slags lønn du kan forvente å få i forskjellige yrker? Eller kanskje du vil vite hva snittlønna er i jobben du allerede har? Svaret på disse spørsmålene kom i dag. I dag la Statistisk sentralbyrå fram de ferske tallene på hva gjennomsnittslønna var i de aller fleste yrker i 2020, før skatt. Lønna økte med 2,2 prosent, regnet i månedslønn fra november 2019 til november 2020. Den gjennomsnittlige månedslønna for alle ansatte steg fra 47.720 kroner i november 2019 til 48.750 kroner i samme måned i 2020, viser statistikken fra Statistisk sentralbyrå. (frifagbevegelse.no 8.2.2021).)

- Lønn. Nøkkeltall 2,2 % økning i månedslønn fra november 2019 til november 2020.

(Anm: Lønn. Nøkkeltall 2,2 % økning i månedslønn fra november 2019 til november 2020 (ssb.no 8.2.2021).)

- Gjennomsnittlig bruttoinntekt var 488 100 kroner i 2019.

(Anm: Gjennomsnittlig bruttoinntekt var 488 100 kroner i 2019. I 2019 økte gjennomsnittlig bruttoinntekt med 3,5 prosent for bosatte 17 år og eldre. Veksten var litt høyere for kvinner enn for menn. Samtidig tjente kvinner 70 prosent av det menn gjorde. (ssb.no 17.2.2021).)

- Ingeborg (26) jobber i landets best betalte yrke. (- Se hele oversikten: Disse yrkesgruppene tjener mest – og minst.) (– Det er en veldig dynamisk og spennende bransje.) (- Nå jobber hun for shipping- og meglerhusgruppen Clarksons Platou i Oslo.) (- Månedslønn etter yrke.)

(Anm: Ingeborg (26) jobber i landets best betalte yrke. Her er hele listen. Se hele oversikten: Disse yrkesgruppene tjener mest – og minst. – Det er en veldig dynamisk og spennende bransje. Det blir aldri kjedelig, sier Ingeborg Almås. 26-åringen jobber i landets best betalte yrke, ifølge årets tall for SSB. For ett år siden fullførte Almås en mastergrad i industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Nå jobber hun for shipping- og meglerhusgruppen Clarksons Platou i Oslo. Underveis i studiene tok hun spesialisering i marinteknikk. Etter to traineeopphold hos Clarksons Platou, har hun nå fast jobb i skipsmegleravdelingen. – Shipping talte veldig til meg. Det er såpass internasjonalt og tett knyttet opp mot verdensøkonomien. Det er tidkrevende og kompliserte forhandlinger, og man er mye på jobb. Det er en livsstil, men samtidig veldig gøy, sier hun. (…) Månedslønn etter yrke Gjennomsnittlig månedslønn for alle sektorer i 2020 (vg.no 5.4.2021).)

- Sjefene tar verdiskapingen. Sjefene i varehandelen hadde tre ganger så stor lønnsutvikling som sine ansatte i fjor.

(Anm: Sjefene tar verdiskapingen. Sjefene i varehandelen hadde tre ganger så stor lønnsutvikling som sine ansatte i fjor. Også direktører og andre ledere i finansnæringen hadde en mye høyere lønnsvekst enn ansatte flest opplevde. (...) Den gjennomsnittlige lønnsveksten var på 3,75 prosent i fjor, mens prisveksten er beregnet til 2,5 prosent. Lønnsveksten for om lag 3000 administrerende direktører i varehandelen var i gjennomsnitt 10,8 prosent. Lønnsveksten for om lag 700 banksjefer og andre topper i finanssektoren var på 9,3 prosent. Der oppnådde de ansatte en lønnsvekst på 6,0 prosent. (ukeavisenledelse.no 22.2.2011).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Krisetider? Ikke for dagligvaregiganten. Norgesgruppen melder om rekordomsetning i 2020. Det gir nesten en milliard i utbytte til eierne og millionbonus til toppsjefen.

(Anm: Krisetider? Ikke for dagligvaregiganten. Norgesgruppen melder om rekordomsetning i 2020. Det gir nesten en milliard i utbytte til eierne og millionbonus til toppsjefen. Men er det økt handel eller høyere priser som står bak tallene? Norgesgruppen, som eier blant annet Kiwi, Spar, Joker og Deli de Luca, hadde driftsinntekter på 101,5 milliarder kroner i 2020. Det er en økning på over 10 milliarder fra året før. Nå foreslår selskapet å gi eierne et historisk høyt utbytte på 936 millioner, mens konsernsjef Runar Holleviks bonus øker til 3,85 millioner. – En større del av dette rekordoverskuddet burde blitt ført tilbake til kundene, sier Kårstein Løvaas (H). Han er saksordfører for dagligvaremeldingen på Stortinget. (nrk.no 25.3.2021).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? Finanstilsynet avviser i innlegg i DN 12. januar å ha synspunkter på om omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter, men tilsynet har en svært streng tolkning av loven. I rundskrivet fra 2015 står det:
«Med mindre vidareseljaren sitt opphavlege føremål med kjøpet har vore å skaffe bustad til eigen bruk, eller til bruk for familiemedlemar, bør omsetningen som utgangspunkt bli regulert av bustadoppføringslova». (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Norsk eksport er dårligst i klassen. (- Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018.)

(Anm: Den grønne kjempen. Norsk eksport er dårligst i klassen. Siden 1997 har Norge tapt en større andel av verdens eksportvolum enn noe annet OECD-land. Industriens andel av norsk verdiskaping falt fra over 20 prosent rundt 1970 til rundt åtte prosent i 2018. (klassekampen.no 18.8.2020).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Forsvinner bonusene fra finansnæringen? Finans Norge tar til orde for å kutt av bonus i finansnæringen. Det er fornuftig av flere årsaker.

(Anm: Forsvinner bonusene fra finansnæringen? Finans Norge tar til orde for å kutt av bonus i finansnæringen. Det er fornuftig av flere årsaker. Finansnæringens lønnsvekst har i åtte av de ti siste oppgjørene ligget over lønnsveksten i andre næringer. Det skaper kraftig irritasjon hos partene i arbeidslivet. Administrerende direktør Stein Lier-Hansen sier til Frifagbevegelse han er redd den sterke lønnsveksten fører til at samfunnet mister tilliten til frontfagsmodellen. LOs nestleder Peggy Hessen Følsvik kaller situasjonen «veldig alvorlig». Litt uventet får partene støtte fra finansnæringens egen interesseorganisasjon, Finans Norge, og de ansattes største fagforening, Finansforbundet. Arbeidslivsdirektør i Finans Norge, Runa Opedal Kerr, sier i et blogginnlegg med tittelen «Bonus til besvær» at «det vil være feil å si at vi ikke ser med bekymring på dette». Hun understreker også at Finans Norge jobber for bevaring av frontfagsmodellen. (dn.no 28.2.2021).)

- Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (- Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler.) (- Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom.) (- Uten at bankene vet hvem som er de reelle eierne av selskaper som sender eller mottar penger, er det begrenset hvor effektive de kan være.)

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Hemmelighold er roten til all kriminalitet. (…) Bankene får pepper fordi de bidrar til å hvitvaske ulovlige midler. (…) Men de som bør få mest kritikk er hyklerske politikere, som gir skurker nærmest fritt spillerom. (…) Et utvalg banker slapp gjennom suspekte transaksjoner for over 2000 milliarder dollar i perioden 1999 til 2017. (…) «Mer personlig informasjon er nødvendig for å få et lånekort på et bibliotek enn for å etablere en juridisk enhet, som kan brukes til fasilitere skatteunndragelser, hvitvasking, svindel og korrupsjon». (dn.no 30.9.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- KOMMENTAR: OFFENTLIGE SØKERLISTER. (- Ingen privatsak.) (- Åpenhet om hvem som har søkt på offentlige stillinger gir allmenheten mulighet til å vurdere søkerne før stillingen blir besatt.) (- Et relativt ferskt eksempel er ansettelsen av Oljefondets sjef Nicolai Tangen. Tenk så mye mindre mediene hadde hatt å skrive om, dersom navnet hans hadde vært oppført på den søkerlisten.)

(Anm: Jannicke Nilsen, redaktør. KOMMENTAR: OFFENTLIGE SØKERLISTER. Derfor publiserer vi offentlige søkerlister. Behovet for åpenhet om hvem som kan få offentlige stillinger i Teknologi-Norge trumfer ubehag for jobbsøkere og rekrutterere. (…) Ingen privatsak Åpenhet om hvem som har søkt på offentlige stillinger gir allmenheten mulighet til å vurdere søkerne før stillingen blir besatt. Det kan bidra til at alle relevante opplysninger om en aktuell kandidat blir kjent, informasjon som kanskje ellers ikke ville kommet fram. Som Georg Apenes, tidligere sjef i Datatilsynet, sa en gang for mange år siden: «Det å søke en offentlig stilling er ingen privatsak.» Mange av teknologistillingene i offentlig sektor har direkte eller indirekte innflytelse på bruken av offentlige midler. Det kan dreie seg om kontrakter til verdi av mangfoldige millioner og milliarder til gigantprosjekter innen samferdsel, bygg og forsvar. Kontraktene deles ofte ut til private leverandører.  Det sier seg selv at det bør være i arbeidsgivers interesse å legge til rette for at alle kortene kommer på bordet før de ansetter. Åpenhet rundt søkerlister kan også motvirke «gutteklubben-grei»-tendenser og sikre at vurderinger av kandidater baserer seg på objektive kvalifikasjoner og ikke vennskap eller andre hensyn som ikke har noe med stillingen å gjøre. Og åpenhet kan ikke minst redusere sjansen for uro rundt ansettelser i etterkant. Et relativt ferskt eksempel er ansettelsen av Oljefondets sjef Nicolai Tangen. (karriere360.no 28.11.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- De beste søkerne blir ikke offentliggjort. Hvorfor er toppledere så opptatt av å hemmeligholde sitt kandidatur til nye jobber? (- Hovedbegrunnelsen for offentlige søkerlister er dermed å sikre innsyn og etterprøvbarhet i offentlige rekrutteringsprosesser, samt å ivareta redelige ansettelsesprosesser som forhindrer kameraderi og «gutteklubben-grei»-taktikkeri.)

(Anm: RENÉE DAVADI, masterstudent. De beste søkerne blir ikke offentliggjort. Hvorfor er toppledere så opptatt av å hemmeligholde sitt kandidatur til nye jobber? (…) RENÉE DAVADI, masterstudent. (…) Hovedbegrunnelsen for offentlige søkerlister er dermed å sikre innsyn og etterprøvbarhet i offentlige rekrutteringsprosesser, samt å ivareta redelige ansettelsesprosesser som forhindrer kameraderi og «gutteklubben-grei»-taktikkeri. Ansettelsesprosessene skal bidra til legitimitet og tillit til lederstillinger i det offentlige. (vg.no 4.10.2020).)

- Brodtkorb avslo eget møte med Olsen om Tangen-ansettelsen: – Uryddig. (- Deretter ble Olsens forslag avvist som «totalt uaktuelt».)

(Anm: Brodtkorb avslo eget møte med Olsen om Tangen-ansettelsen: – Uryddig. Mens det stormet rundt ansettelsen av ny sjef for Oljefondet i mai, ba sentralbanksjef Øystein OIsen om et eget møte med representantskapets leder Julie Brodtkorb – uten at alle medlemmene skulle være til stede. Forslaget fra Olsen ble oppfattet som utidig og uryddig av både Brodtkorb selv og nestleder i Norges Banks representantskap, Reidar Sandal. Deretter ble Olsens forslag avvist som «totalt uaktuelt». – I samtalen sa jeg at et slikt møte ville være uryddig, sier representantskapets leder Julie Brodtkorb til VG. (vg.no 7.8.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Minst 100 norske ordførere har bedre lønn enn stortingsrepresentanter.

(Anm: SV-ordfører i Oslo på ordførerlønnstoppen. Minst 100 norske ordførere har bedre lønn enn stortingsrepresentanter. Helt på topp ligger ordføreren i Oslo med en årslønn på 1,4 millioner kroner. Gjennomsnittlig ordførerlønn i Norge er 915.202 kroner. En stortingsrepresentant har en årslønn på 987.997 kroner. (aftenposten.no 14.10.2020).)

- Ti toppledere er kjøpt ut på ett år. Nå vil KS forske på samspillet mellom kommunedirektør og ordfører. De ti har fått med seg inntil 12 måneders lønn. Noen har fått dekket advokatutgifter på inntil 250.000 kroner.

(Anm: Ti toppledere er kjøpt ut på ett år. Nå vil KS forske på samspillet mellom kommunedirektør og ordfører. De ti har fått med seg inntil 12 måneders lønn. Noen har fått dekket advokatutgifter på inntil 250.000 kroner. Legger man til utgifter til rekruttering av ny toppleder, kan Kommune-Norge ha brukt inntil 10 millioner kroner på avgangene siden 1. juli i fjor. Det viser Kommunal Rapports beregninger i saken som står i ukeavisa 18. juni. Dette er er noen av dem som har gått av med sluttpakke: (kommunal-rapport.no 18.6.2020).)

- Stortinget lei av at ordførere og fylkesordførere tjener hundretusener mer. (- Mens stortingsrepresentanter tjener 988.000 kroner, har Oslos ordfører Marianne Borgen og byrådsleder Raymond Johansen 1,4 millioner i lønn – 43 prosent høyere enn nasjonalforsamlingens medlemmer.)

(Anm: Stortinget lei av at ordførere og fylkesordførere tjener hundretusener mer. Stortinget har sett seg lei på at fylkesordførere og ordførere tjener mange hundre tusen kroner mer enn dem. Nå skal et ekspertutvalg finne ut hvordan lønnsgapet kan tettes. Mens stortingsrepresentanter tjener 988.000 kroner, har Oslos ordfører Marianne Borgen og byrådsleder Raymond Johansen 1,4 millioner i lønn – 43 prosent høyere enn nasjonalforsamlingens medlemmer. Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om å kikke nærmere på ulikhetene og vedta prinsipper som kan bremse den lokalpolitiske lønnsgaloppen. (aftenposten.no 8.8.2020).)

- Erna Solberg om lederlønninger: – Vi er ganske nazi. (– Staten skal ikke være lønnsledende på lederlønninger, sa Solberg videre.)

(Anm: Erna Solberg om lederlønninger: – Vi er ganske nazi. Fra Stortingets talerstol sa statsminister Erna Solberg (H) at hun og regjeringen var «ganske nazi» da hun snakket om lederlønninger i offentlig sektor. Det oppsiktsvekkende ordvalget kom under trontaledebatten tirsdag. Under redegjørelse om lederlønninger i offentlig sektor sa Solberg: – Vi er ganske nazi på dette spørsmålet overfor statsråder og andre som holder på med noe annet. – Staten skal ikke være lønnsledende på lederlønninger, sa Solberg videre. Stortingspresident Tone Trøen Wilhelmsen slo ikke ned på ordvalget. Hun klubbet derimot statsministeren for tidsbruken under innlegget. (tv2.no 6.10.2020).)

- «25 prosent av legene ønsker ikke å opplyse om utbetalinger fra legemiddelindustrien.»

(Anm: – «Helene sjekker inn» gir oss verdifull dokumentasjon av helsepersonells praksis. (…) «25 prosent av legene ønsker ikke å opplyse om utbetalinger fra legemiddelindustrien.» (sykepleien.no 6.8.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Vi kan ikke få en kakseklasse på topp i offentlig sektor. (- De ti best betalte lederne har i snitt økt sin lønn de siste fem årene med mer enn hva en industriarbeider tjener på et år.)

(Anm: Assad Nasir, vararepresentant for Oslo bystyre (SV) og stortingskandidat. Vi kan ikke få en kakseklasse på topp i offentlig sektor. Lønn i himmelen? I Klassekampen kunne man 9. oktober lese om «Lønnsfest for toppledere». Det var snakk om lønnsøkninger de siste fem årene for toppledere i selskaper eid av staten: de ti best betalte lederne har i snitt økt sin lønn de siste fem årene med mer enn hva en industriarbeider tjener på et år. (klassekampen.no 29.10.2020).)

- REFORM GIR STOR LØNNSFEST. Sorenskrivarar får feitare lønn med ny reform. Opnar for fleire mellomleiarar med millionlønn. TOPPEN: 17 sorenskrivarar får høgare lønn enn justisministeren etter domstolsreforma. Dei som mister oppgåvene sine, held løna si. 1.410.073 kroner.

(Anm: REFORM GIR STOR LØNNSFEST. Sorenskrivarar får feitare lønn med ny reform. Opnar for fleire mellomleiarar med millionlønn. TOPPEN: 17 sorenskrivarar får høgare lønn enn justisministeren etter domstolsreforma. Dei som mister oppgåvene sine, held løna si. 1.410.073 kroner. Det får landets justisminister i lønn, for tida Monica Mæland (H). Med domstolsreforma, som regjeringspartia og Frp forhandlar om, vil 17 sorenskrivarar tena meir enn Mæland. Lønnsnivået for sorenskrivarane, toppleiarane i tingrettane, er knytt til talet på tilsette. For å passera justisministeren må rettskretsen ha minst 25 årsverk. Då er lønna 1.435.000 kroner. Det er det 17 rettskretsar som har. Av dei er 6 sorenskrivarar på det nest høgste trinnet. Dei får 1.521.000 kroner. Berre sorenskrivaren i Oslo når det høgste nivået, der løna er 1.625.000 kroner, fram til Bergen òg bikkar 100 tilsette. Sorenskrivarane i dei minste tingrettane tener 1.303.000 kroner. Med reforma vil det berre gjelde Indre Finnmark tingrett. (klassekampen.no 30.11.2020).)

- Mens minstepensjonen for enslige gjør nye hopp i år, går minstepensjonen til denne enslige 77-åringen ned. (- Samtidig som politikere i regjeringspartiene skryter av at landets enslige minstepensjonister stadig har fått mer å rutte med, går utviklingen i motsatt vei for mange eldre enslige innvandrere.)

(Anm: Mens minstepensjonen for enslige gjør nye hopp i år, går minstepensjonen til denne enslige 77-åringen ned. De siste fire årene er det blitt et økende gap mellom pensjonen til enslige innvandrere med kort botid i Norge og enslige minstepensjonister. – Det har ikke vært noe mål, sier KrF. Samtidig som politikere i regjeringspartiene skryter av at landets enslige minstepensjonister stadig har fått mer å rutte med, går utviklingen i motsatt vei for mange eldre enslige innvandrere. Det er blitt et økende gap. – Vi er mange som har fått brev om at den supplerende stønaden nå går ned, sier Sefketa Teskeredzic. (…) Konsekvensen er at det i år blir et rekordstort gap mellom det en enslig minstepensjonist får – og det en innvandrerpensjonist får i supplerende stønad. (nrk.no 29.1.2021).)

- SV: Ønsker Frp at mange gamle, fattige pensjonister skal behovsprøves på Nav-kontoret hver 14. dag?

(Anm: SV: Ønsker Frp at mange gamle, fattige pensjonister skal behovsprøves på Nav-kontoret hver 14. dag? – Frp vil dytte flere eldre over på sosialhjelp. Det er usosialt og byråkratisk, sier SVs Karin Andersen. Hun reagerer på Frps ønske om å fjerne pensjonsstønaden til innvandrere. Som Aftenposten har fortalt, ønsker Frp å fjerne den særskilte pensjonsordningen som i all hovedsak går til innvandrere: supplerende stønad. Stønaden fungerer som en minstepensjon for innvandrere som har bodd for kort tid i Norge til å opparbeide seg en full minstepensjon. Ap og SV reagerer sterkt på Frps forslag. – Dette handler om hva slags samfunn vi skal ha, sier SVs innvandrerpolitiske talsperson, Karin Andersen. (aftenposten.no 31.1.2021).)

- Egoistiske toppledere. Høye topplederlønninger er verken verdiskapende eller rettferdig. Toppledere i de ti mest lønnsomme statseide selskapene tjener i snitt 4,6 millioner kroner, viser en oversikt i avisa Klassekampen. Er det rettferdig at toppledere tjener så mye? (- Den kjente Whitehall-studien av 28 000 britiske embetsmenn viste at jo lavere du er på rangstigen, jo mer sliter du med stressrelaterte helseproblemer.)

(Anm: Aksel Braanen Sterri: Helgekommentaren. Egoistiske toppledere. Høye topplederlønninger er verken verdiskapende eller rettferdig. Toppledere i de ti mest lønnsomme statseide selskapene tjener i snitt 4,6 millioner kroner, viser en oversikt i avisa Klassekampen. Er det rettferdig at toppledere tjener så mye? Ett forsvar for høye lederlønninger er at toppledere har mye ansvar. Men hvis statsminister Erna Solberg «greier seg» med 1,7 millioner kroner i året, bør sjefen i Vy, med en brøkdel av ansvaret, greie seg med en brøkdel av lønna. Uansett gir det lite mening å kompensere noen for å ha ansvar. Ansvar betyr makt og makt gir status og mulighet til å bestemme hvordan ting skal være. Hvorfor skal vi belønne et gode med ytterligere goder? Kanskje er begrunnelsen at med ansvar følger slit og stress. Men hvis vi skal kompensere for slit og stress står toppledere sist i køen. Den kjente Whitehall-studien av 28 000 britiske embetsmenn viste at jo lavere du er på rangstigen, jo mer sliter du med stressrelaterte helseproblemer. (dagbladet.no 17.10.2020).)

- De ti best betalte lederne i offentlig eide selskaper har blitt mye rikere på fem år: LØNNSFEST FOR TOPPLEDERE.) (- De ti sjefene i statseide selskaper som tjente best i 2019, hadde i snitt 4,6 millioner kroner i lønn, bonus og godtgjørelser.) (- Ikke så strenge.) Under trontaledebatten denne uka vekket statsministeren oppsikt da hun sa om lederlønningene at «vi er ganske nazi på dette spørsmålet overfor statsråder og andre som holder på med noe annet.) (- Staten skal ikke være lønnsledende på lederlønninger».)

(Anm: De ti best betalte lederne i offentlig eide selskaper har blitt mye rikere på fem år: LØNNSFEST FOR TOPPLEDERE. TOPPLISTA: Det er lønnsomt å være sjef i selskaper eid av staten. På fem år økte inntekten til de ti best betalte topplederne i snitt med mer enn en industriarbeider tjener på ett år. Statsminister Erna Solberg (H) har ei lønn for jobben hun gjør på 1.735.682 kroner. Selv om det er godt over hva vanlige lønnstakere får, er hun langt unna lønnsnivået til de som er ledere i selskaper staten eier. I forbindelse med statsbudsjettet gjør de ulike departementene rede for fjorårets lederlønninger i heleide statlige selskaper som Vy, Statnett og NRK. De ti sjefene i statseide selskaper som tjente best i 2019, hadde i snitt 4,6 millioner kroner i lønn, bonus og godtgjørelser. Pensjon er da ikke regnet med, selv om en rekke av dem har gode pensjonsbetingelser. Til sammen kostet disse ti lederne staten 46 millioner kroner i 2019. I 2015 kostet lederne for de ti virksomhetene 34 millioner. (klassekampen.no 9.10.2020).)

- Lønnsfest blant dagligvaretoppene: Økte lønnen 90 ganger med enn de ansatte.

(Anm: Lønnsfest blant dagligvaretoppene: Økte lønnen 90 ganger med enn de ansatte. Lurer du på hvor mye toppsjefene tjener på at du handler i matbutikkene deres? Vi har oversikten. (…) Sjefene i Norgesgruppen, Coop, Rema og Bunnpris tjener svært godt med penger, og noen av dem har en formue feitere enn de fleste av oss bare kan drømme om. (…) 30 prosent lønnsøkning Bunnpris-sjefen har derimot gått opp 1,35 millioner kroner i inntekt fra 2018 til 2019 - fra 4,5 millioner til 5,9 millioner kroner. Det er en økning på 29,6 prosent. (…) Snittlønnen til butikkmedarbeidere økte derimot med kun 15.000 kroner. Bunnpris-toppens inntekt økte dermed 90 ganger mer enn de ansattes lønn. (…) Konsernsjef Runar Hollevik tjente drøye 11 millioner kroner i 2019. Det er en økning på nesten 5,9 prosent fra skatteåret 2018 til skatteåret 2019, og det betyr at hans lønnsøkning er 1,5 årslønn for en butikkmedarbeider. (…) Kiwi-sjef Jan Paul Bjørkøy er oppført med en inntekt på drøye 6,4 millioner kroner i 2019, mens Meny-sjef Vegard Kjuus er oppført med 5,3 millioner kroner i inntekt. Ole Christian Fjeldheim, sjef for Kjøpmannshuset, hadde ifølge skattetallene 5,6 millioner i inntekt i fjor. I tabellen under kan du se hvordan inntekten og formuen til flere av dagligvaretoppene har utviklet seg fra skatteåret 2018 til 2019: (…) (nettavisen.no 8.12.2020).)

- Oslos SV-ordfører på lønnstoppen blant ordførerne.

(Anm: Oslos SV-ordfører på lønnstoppen blant ordførerne. Minst 100 norske ordførere har bedre lønn enn stortingsrepresentanter. Helt på topp ligger ordføreren i Oslo med en årslønn på 1,4 millioner kroner. (dagsavisen.no 9.10.2020).)

- KS krever at regjeringen kompenserer for høyere lønns- og prisvekst enn ventet.

(Anm: KS krever at regjeringen kompenserer for høyere lønns- og prisvekst enn ventet. Regjeringen mener at norske kommuner vil spare 9,1 milliarder kroner på lavere lønns- og prisvekst i år, men konsulentselskapet PWC sier det er feil. Ifølge PWC er tallet 2,4 milliarder kroner for høyt, og KS krever nå at regjeringen kompenserer for dette, skriver Klassekampen. Styreleder Bjørn Arild Gram i KS sier at de allerede i mai reagerte på regjeringens tall. Nettopp derfor bestilte KS en egen rapport. (kommunal-rapport.no 7.10.2020).)

- Frp-statssekretær fikk også ordførerlønn – tjente 433.000 kroner på tre måneder. (- I desember fikk Frp-topp Alf Erik Andersen lønn både som statssekretær og som ordfører. Så fikk han bevilget etterlønn i strid med loven fra hjemkommunen, mens han satt i regjering.)

(Anm: Frp-statssekretær fikk også ordførerlønn – tjente 433.000 kroner på tre måneder. I desember fikk Frp-topp Alf Erik Andersen lønn både som statssekretær og som ordfører. PARTIMANN: Alf Erik Andersen er sentral i Frp, her på talerstolen under partiets landsmøte på Gardermoen. Så fikk han bevilget etterlønn i strid med loven fra hjemkommunen, mens han satt i regjering. Frp-veteran Alf Erik Andersen fortsatte å få utbetalt ordførerlønn etter at han ble hentet til stillingen som statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet i fjor, viser dokumenter VG har fått innsyn i. Andersen har vært ordfører i Mandal kommune siden 2015. Kommunen ble formelt nedlagt ved nyttår. Det hindret ikke Andersen fra å få ytterligere halvannen måned etterlønn. Pengene ble utbetalt av nyetablerte Lindesnes kommune i januar, mens Andersen sto i jobben som statssekretær i Oslo, og i februar. (vg.no 29.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Kommunen slit økonomisk – ordførar tok ut dobbel lønn.

(Anm: Kommunen slit økonomisk – ordførar tok ut dobbel lønn. Nyleg fekk politikarar i Hustadvika kommune vite at ordføraren fekk dobbel løn i tre månader. Dette skjer samstundes som kommunen må kutte om lag 25 millionar kroner. (…) – Vi fekk tilbakemelding frå fylkesmannen i Møre og Romsdal, at Henøen hadde krav på godtgjersle for begge verva ut 2019, seier Ersvik. Henøen skal ha motteke om lag 500 000 kroner til saman for tre månader. Dette gjeld godtgjersle frå Fræna og nye Hustadvika kommune. Ho har ei årsløn på om lag ein million kroner. (nrk.no 22.9.2020).)

- Gir seg etter 40 år som Equinor-leder: Dette skal hun gjøre nå. (- Etter nesten 40 år takker hun for seg, med en heftig pensjonsavtale.)

(Anm: Gir seg etter 40 år som Equinor-leder: Dette skal hun gjøre nå. Margareth Øvrum er kjent for å være en tøff og direkte leder. Hun var Equinors første kvinnelige plattformsjef. Etter nesten 40 år takker hun for seg, med en heftig pensjonsavtale. – Jeg har fått mange meldinger fra mannfolk som sier jeg har vært en rollemodell for dem. (e24.no 2.9.2020).)

- Konserntillitsvalgt i Equinor kritisk til at bare menn er blitt ansatt som toppsjef.

(Anm: Konserntillitsvalgt i Equinor kritisk til at bare menn er blitt ansatt som toppsjef. Flere tillitsvalgte reagerer på mangelen på en kvinnelig konsernsjef: – Gubbe har fulgt gubbe etterfulgt av gubbe, sier konserntillitsvalgt Owe Ingemann Waltherzøe. Owe Ingemann Waltherzø synes det er overraskende at selskapet i løpet av 50 år ikke har funnet en kvinnelig konsernsjef. (dn.no 10.8.2020).)

- Helge Lund tar ansvar etter USA-fadese – oljeministere peker på Equinor. Tina Bru er enige med sine forgjengere i at en oljeminister kan skyve ansvar bort fra seg selv når Equinor taper 190 milliarder kroner i USA.

(Anm: Helge Lund tar ansvar etter USA-fadese – oljeministere peker på Equinor. Tina Bru er enige med sine forgjengere i at en oljeminister kan skyve ansvar bort fra seg selv når Equinor taper 190 milliarder kroner i USA. USA-tapene i Equinor har vokst med ytterligere 3 milliarder i år og er nå kommet opp i totalt 24,5 milliarder dollar. Justert for dollarkursen på de aktuelle tidspunktene utgjør tapet rundt 190 milliarder kroner. Helge Lund var konsernsjef fra 2004 til 2014 og tok tirsdag ansvar for alt som skjedde i Equinor så lenge han var konsernsjef. – Alt som skjedde i min tid som konsernsjef, er mitt ansvar. Dette inkluderer bedriftskultur, lederutvelgelse, strategi, investeringer og internkontroll, for å nevne noe, sa Lund. Kjøpte for dyrt Under høringen på Stortinget erkjente Lund risikable investeringer, dårlig internkontroll og for lite robuste beslutninger i USA. (aftenposten.no 3.11.2020).)

- På to år har Helge Lund tjent 36 millioner – er god for over 130 millioner kroner.

(Anm: På to år har Helge Lund tjent 36 millioner – er god for over 130 millioner kroner. Solid egenkapital og økte inntekter viser at den tidligere Statoil-sjefen fremdeles har til salt i grøten. (dn.no 19.9.2020).)

- EQUINOR-SJEF ELDAR SÆTRE OM TAPENE I USA I STORT INTERVJU: – JØSS, DETTE TAS MYE MER ALVORLIG ENN VI TRODDE!

(Anm: EQUINOR-SJEF ELDAR SÆTRE OM TAPENE I USA I STORT INTERVJU: – JØSS, DETTE TAS MYE MER ALVORLIG ENN VI TRODDE! Equinor-sjef Eldar Sætre trekker seg tilbake. I dette avskjedsintervjuet forteller han om 40 år med oppturer og nedturer. Etter 40 år i Equinor går Eldar Sætre av 2. november. Han har aldri søkt en jobb. Bare blitt dradd høyere og høyere til han endte som Norges mektigste næringslivsleder. (dn.no 24.9.2020).)

- Equinor-sjefen får med seg ellevill pensjonpakke ut døra.

(Anm: Equinor-sjefen får med seg ellevill pensjonpakke ut døra. Fredag morgen slapp Equinor sin årsrapport for fjoråret. I årsrapporten for 2019 var pensjonen til Equinors tidligere konsernsjef Eldar Sætre verdt 14,6 millioner dollar, eller rundt 130 millioner kroner. Sætre gikk formelt av 1. mars i år. (nettavisen.no 19.3.2021).)

- USA-smellen: Reagerer på Equinor-hemmelighold. Sentrale stortingspolitikere reagerer på at Equinor ikke vil oppgi hvor mye tidligere USA-sjef Bill Maloney faktisk tjente. (- Ifølge siste stortingsmelding om statlig eierskap – og staten eier 67 prosent av Equinor – står åpenhet om godtgjørelsen til ledende ansatte helt sentralt.)

(Anm: USA-smellen: Reagerer på Equinor-hemmelighold. Sentrale stortingspolitikere reagerer på at Equinor ikke vil oppgi hvor mye tidligere USA-sjef Bill Maloney faktisk tjente. Åpenhet om lederlønninger er et viktig prinsipp for statseide selskap, påpeker Geir Pollestad (Sp). (Aftenbladet/E24): Equinor vil ikke opplyse hvor mye tidligere konserndirektør Bill Maloney faktisk fikk i lønn av selskapet i 2015 – året da USA-satsingen virkelig fikk seg en knekk. Ifølge siste stortingsmelding om statlig eierskap – og staten eier 67 prosent av Equinor – står åpenhet om godtgjørelsen til ledende ansatte helt sentralt. (aftenposten.no 24.6.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Kraftig resultatfall og store nedskrivninger for Equinor.

(Anm: Kraftig resultatfall og store nedskrivninger for Equinor. Eldar Sætre kunne håpet på en bedre avslutning som Equinors toppsjef. Resultatet for oljekjempen er kraftig redusert. Selskapet tar nedskrivninger på 27 milliarder kroner i kvartalet. (…) Equinor resultat for tredje kvartal viser et underliggende driftsresultat på 0,78 milliarder dollar, mot 2,59 milliarder dollar i samme periode i fjor. Nedgangen skyldes lavere olje- og gasspriser i kjølvannet av koronapandemien. Nordsjøolje handles nå til under 40 dollar fatet, mer enn 20 dollar lavere enn på samme tid i fjor. (dn.no 29.10.2020).)

- Bacher fikk ekstra millionpakke fra Equinor. Finansdirektør Lars Christian Bacher Equinor fikk en ekstra sluttpakke på vei ut døren i Equinor. Aksjer til en verdi av opp mot to millioner ble blant annet frigitt til Bacher.

(Anm: Bacher fikk ekstra millionpakke fra Equinor. Finansdirektør Lars Christian Bacher Equinor fikk en ekstra sluttpakke på vei ut døren i Equinor. Aksjer til en verdi av opp mot to millioner ble blant annet frigitt til Bacher. (…) Fredag kom meldingen fra selskapet om at Bacher trekker seg fra stillingen som finansdirektør. I pressemeldingen, som overrasket mange internt i selskapet, kom det frem at Bacher vil være tilgjengelig for selskapet frem til 31. mai neste år. Noen ytterligere detaljer kom ikke frem i meldingen fra selskapet fredag. (dn.no 29.10.2020).)

- Derfor tjener kvinner mindre. Menn tjener fortsatt mest. Men forskjellene er mindre enn en skulle tro – og ofte godt begrunnet. (- Menn tjener i snitt mer enn kvinner.) (- Men en liten, mannsdominert gruppe trekker snittet opp med skyhøye yrkesinntekter og kapitalinntekter.)

(Anm: Derfor tjener kvinner mindre. Menn tjener fortsatt mest. Men forskjellene er mindre enn en skulle tro – og ofte godt begrunnet. Kort forklart Menn tjener i snitt mer enn kvinner. Men en liten, mannsdominert gruppe trekker snittet opp med skyhøye yrkesinntekter og kapitalinntekter. Forskjellene er derfor ikke så store for folk flest, og skyldes i stor grad frie valg. Hvor store er forskjellene? I 2018 mottok kvinner i yrkesaktiv alder (20-66 år) 41 prosent av all samlet inntekt for denne aldersgruppen. Menn mottok 59 prosent. Forskjellene har vært større, og ulikhetene krymper år for år. Men det går langsomt, og det er altså langt igjen til full økonomisk likestilling mellom kjønnene. (aftenposten.no 25.4.2020).)

- Lærere i Ålesund får lønnskutt etter kommunesammenslåing: Lærer Christian gikk ned 6.000 kroner i lønn - sjefen fikk 114.000 kroner mer.

(Anm: Lærere i Ålesund får lønnskutt etter kommunesammenslåing: Lærer Christian gikk ned 6.000 kroner i lønn - sjefen fikk 114.000 kroner mer. Det ble lønnsfest for ledelsen etter kommunesammenslåingen. For lærerne ble det opp til 10.000 kroner mindre i lønn. Skolenes landsforbund (SL) reagerer sterkt på at flere av deres medlemmer i Ålesund i år går ned i lønn opp til 10.000 kroner som følge av at kommunene Haram, Sandøy, Skodje, Ørskog og Ålesund ble slått sammen fra 1. januar 2020. (frifagbevegelse.no 16.11.2020).)

- Oslo-skolen har én direktør for hver trettende byråkrat.

(Anm: Oslo-skolen har én direktør for hver trettende byråkrat. Torsdag må toppsjefen forklare hvorfor. Utdanningsetaten i Oslo har vært gjennom sin største omorganisering på 20 år. Omorganiseringen av Utdanningsetaten har de siste månedene skapt bølger om Oslo-skolen, nok en gang. Antallet direktører og lønnsøkninger, konsulentbruk, ansatte som slutter og et kritisk brev fra rundt halvparten av rektorene, er blant det Dagbladet, Aftenposten og andre har skrevet om. (aftenposten.no 21.1.2021).)

- Lønnsfesten i Oslo-skolen. Nye oppsigelser: - Helt krise.

(Anm: Lønnsfesten i Oslo-skolen. Nye oppsigelser: - Helt krise. Ny bølge med oppsigelser rammer Utdanningsetaten, og opposisjonen mener Oslo-skolen rives i fillebiter. I dag er det høring etter Dagbladets avsløringer om lønnsfest, SMS-er og direktøransettelser. I HARDT VÆR: Utdanningsdirektør i Oslo, Marte Gerhardsen, sier hun opplever at hun har skolebyråd Inga Marte Thorkildsens tillit, på tross av Dagbladets avsløringer om lønnsfesten i Oslo-skolen. (dagbladet.no 21.1.2021).)

- Lønnsfesten i Oslo-skolen. 30 direktører på millionlønn: - Pulverisering.

(Anm: Lønnsfesten i Oslo-skolen. 30 direktører på millionlønn: - Pulverisering. De var 22, og utdanningsdirektør Marte Gerhardsen lovet å kutte kraftig i ledergruppa. Nå planlegges det for 30 direktører i Oslo-skolen. I HARDT VÆR: Utdanningsdirektør i Oslo, Marte Gerhardsen, sier hun opplever at hun har skolebyråd Inga Marte Thorkildsens tillit, på tross av Dagbladets avsløringer om lønnsfesten i Oslo-skolen. (dagbladet.no 29.12.2020).)

- Flere skoletopper ansettes: - Hårreisende. (- Millionlønn.) (- De nye ansettelsene skjer samtidig som lærerne i Oslo-skolen er tilbudt et magert lønnsoppgjør av hensyn til coronakrisa.)

(Anm: Flere skoletopper ansettes: - Hårreisende. Utdanningsetaten oppbemanner ytterligere på direktørnivå. - Hva i alle dager, sier KrF, mens FNB «godt forstår» dersom lærerne nå velger å gå ut i streik. Ansvarlig byråd Inga Marte Thorkildsen er tyst, og viser til uttalelser som ikke finnes. (…) Millionlønn Lørdag fortalte Dagbladet at den omstridte Utdanningsetaten skal ansette flere direktører. Ansettelsene kommer etter uker med storm etter at Dagbladet avslørte lønnsfesten i etaten, hvor nettopp direktørene i etaten gikk kraftig opp i lønn utenom lønnsoppgjør. - Det er fullt mulig å stanse disse nye ansettelsene dersom Inga Marte Thorkildsen ønsker det. Det vil jeg oppfordre henne til å gjøre, sier Bjørn Revil. De nye ansettelsene skjer samtidig som lærerne i Oslo-skolen er tilbudt et magert lønnsoppgjør av hensyn til coronakrisa. Utdanningsdirektør Marte Gerhardsen lovet også å redusere antall direktører i etaten til seks personer da hun tiltrådte. (…) I tillegg til lønnsfest på direktørnivå har Dagbladet også dokumentert millionbruk på konsulenter, hodejegere og amerikansk ledercoaching. Opposisjonen i Oslo, samt flere på Stortinget, har reagert kraftig på pengebruken i Oslo-skolen SV og Thorkildsen styrer. (dagbladet.no 1.12.2020).)

- Brukte 192 000 på ledermøte. Oljefondsjef Nicolai Tangen var blant foredragsholderne da Utdanningsetaten i Oslo i dag holdt ledermøte. Samtidig er lærerne i streik.

(Anm: Brukte 192 000 på ledermøte. Oljefondsjef Nicolai Tangen var blant foredragsholderne da Utdanningsetaten i Oslo i dag holdt ledermøte. Samtidig er lærerne i streik. UKLOKT: Inga Marte Thorkildsen mener det var uklokt å gi skoledirektørene lønnsøkning. Over 20 000 lærere og sykepleiere er i streik, og det er foreløpig ingen kontakt mellom de stridende partene Unio og KS. Samtidig har Utdanningsetaten i dag holdt fagdag for alle skolelederne i Oslo. Prislappen på ledersamlingen kom på 192 489 kroner. Det bekrefter skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) overfor bystyret i Oslo. Det var flere kjente navn på deltakerlisten på ledersamlingen, inkludert oljefondsjef Nicolai Tangen, TV 2-topp Sarah Willand, og forsker Thomas Hylland Eriksen. Utdanningsetaten ledes av Marte Gerhardsen, og er underlagt de politiske føringene fra Thorkildsen og hennes rødgrønne byråd. (dagbladet.no 2.6.2021).)

- Mener Oslos skoletopp er avslørt på SMS: - Veldig alvorlig. I SMS-er til Inga Marte Thorkildsen har Marte Gerhardsen begrunnet lønnsfesten sin helt annerledes enn i offentligheten.

(Anm: Mener Oslos skoletopp er avslørt på SMS: - Veldig alvorlig. I SMS-er til Inga Marte Thorkildsen har Marte Gerhardsen begrunnet lønnsfesten sin helt annerledes enn i offentligheten. Opposisjonen sier at de ikke lenger stoler på at utdanningsdirektøren snakker sant. I HARDT VÆR: Utdanningsdirektør i Oslo, Marte Gerhardsen, sier hun opplever at hun har skolebyråd Inga Marte Thorkildsens tillit, på tross av Dagbladets avsløringer om lønnsfesten i Oslo-skolen. I gjentatte intervjuer med Dagbladet har utdanningsdirektør Marte Gerhardsen hevdet at lønnsfesten hennes skyldes utvidede ansvarsområder for flere av hennes direktører. Hun har ikke maktet å vise til endrede stillingsbeskrivelser som dokumenterer de utvidede ansvarsområdene. Men Dagbladet kan nå fortelle at Gerhardsen har gitt ansvarlig byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) en helt annen begrunnelse for saken som har satt fyr på Oslo-skolen den siste måneden. I en SMS til Thorkildsen som Dagbladet har fått tilgang på hevder Gerhardsen at de største lønnshoppene i lønnsfesten skyldes likelønn mellom menn og kvinner: (…) (dagbladet.no 20.11.2020).)

- Pengebruken i Oslo-skolen: Oppgjør med lønnsfesten: - Horribelt.

(Anm: Pengebruken i Oslo-skolen: Oppgjør med lønnsfesten: - Horribelt. Sp-topp Marit Arnstad levner ingen tvil: Inga Marte Thorkildsen må ta ansvaret for ståa i Utdanningsetaten. - Jeg mener det rødgrønne byrådet ikke bare kan skylde på andre, sier Arnstad etter Dagbladets avsløringer. - Jeg mener det som kommer fram er horribelt. Det er min påstand at slikt skjer når systemene blir for store. Da vokser det fram et byråkrati og ledelsessjikt som er drivere både for høyere lønn og økt konsulentbruk Senterparti-topp Marit Arnstad sitter i utdanningskomiteen på Stortinget. Hun er opprørt etter å ha lest Dagbladets saker om lønnsfest, ledercoaching, og konsulentbruk i Utdanningsetaten i Oslo. - I Oslo skolen har vi til dels sett at det også betyr strammere styring og mindre tillit til den enkelte lærer. I tillegg stjeler dette ressurser fra arbeidet ved den enkelte skole, sier Arnstad. (dagbladet.no 30.10.2020).)

- Lønnsfesten i Oslo-skolen. Reagerer på SMS-ene: - Avtalt spill.

(Anm: Lønnsfesten i Oslo-skolen. Reagerer på SMS-ene: - Avtalt spill. Utdanningsforbundets leder i Oslo hjalp skoletoppene finne «et klokt budskap» samtidig som lærerne raste. Andre fagforeninger reagerer nå kraftig, og sier SMS-ene avdekker et samarbeid om mediestrategi «for å gjøre lønnsfesten spiselig» overfor lærerne. I HARDT VÆR: Utdanningsdirektør i Oslo, Marte Gerhardsen, sier hun opplever at hun har skolebyråd Inga Marte Thorkildsens tillit, på tross av Dagbladets avsløringer om lønnsfesten i Oslo-skolen. (dagbladet.no 11.11.2020).)

- Lønnsfesten i Oslo-skolen: Bruker millioner på amerikansk coaching. (- Siden juni 2019 har Utdanningsetaten kjøpt USA-inspirert ledercoaching til 2,5 millioner fra selskapet Nesvik & Partners.) (- Nesten ikke til å tro, sier Hallstein Bjercke i Venstre.)

(Anm: Lønnsfesten i Oslo-skolen: Bruker millioner på amerikansk coaching. Siden juni 2019 har Utdanningsetaten kjøpt USA-inspirert ledercoaching til 2,5 millioner fra selskapet Nesvik & Partners. - Nesten ikke til å tro, sier Hallstein Bjercke i Venstre. Også KrF reagerer. MILLIONCOACHING: De 28 direktørene i Utdanningsetaten ledes av Marte Gerhardsen (til høyre), og har fått coaching til 2,5 millioner de siste 15 månedene. SV-byråd Inga Marte Thorkildsen er politisk ansvarlig for etaten. (dagbladet.no 28.10.2020).)

- Utdanningsetaten gjør endringer i direktørlønn-systemet. (- Avisa skrev onsdag at minst seks direktører i Oslo-skolen fikk store lønnsøkninger i august, uten at ansvarlig byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) var kjent med saken.)

(Anm: Utdanningsetaten gjør endringer i direktørlønn-systemet. Utdanningsetaten i Oslo endrer måten de tildeler lønnsforhøyelser til sine direktører på. – Fremover vil vi samarbeide enda tettere med de tillitsvalgte. Blant annet vil vi gå fra å sende over lønnsjusteringer to ganger i året, til en løpende oppdatering og dialog. Vi vil også ha en tettere dialog om lønnsutviklingen i etaten, skriver utdanningsdirektør Marte Gerhardsen i en epost til Dagbladet. Avisa skrev onsdag at minst seks direktører i Oslo-skolen fikk store lønnsøkninger i august, uten at ansvarlig byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) var kjent med saken. (aftenposten.no 25.10.2020).)

- Lønnsfesten i Oslo-skolen. Vil ha flere på millionlønn: - Helt utrolig.

(Anm: Lønnsfesten i Oslo-skolen. Vil ha flere på millionlønn: - Helt utrolig. Etter flere uker med kritikk for direktørenes lønnsfest svarer Utdanningsetaten. Nå vil de ansette flere direktører. - Helt utrolig, sier Venstre. - Ikke på tale, sier Rødt. I HARDT VÆR: Utdanningsdirektør i Oslo, Marte Gerhardsen, sier hun opplever at hun har skolebyråd Inga Marte Thorkildsens tillit, på tross av Dagbladets avsløringer om lønnsfesten i Oslo-skolen. Utdanningsetaten i Oslo har vært gjenstand for enorm kritikk etter at Dagbladet avslørte lønnsfesten til direktørene i etaten tidligere i høst. Det vakte også oppsikt da Dagbladet fortalte at etatens ferske direktør, Marte Gerhardsen, økte antall direktører tross løfter om det motsatte. Til tross for krass kritikk i bystyret, og refs fra skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV), kan Dagbladet nå fortelle at Utdanningsetaten på ny vil ansette flere direktører.  (dagbladet.no 28.11.2020).)

- Lønnsfesten i Oslo-skolen. Millioner på hodejegere: - Idiotisk. Omorganisering og oppbemanning av direktører i Oslo-skolen kostet flesk, viser tall Dagbladet har fått tilgang på. (- Mens lærerne er bedt om å vise moderasjon i kriseåret 2020, fikk flere direktører lønnsvekst på over 10 prosent i august i år.)

(Anm: Lønnsfesten i Oslo-skolen. Millioner på hodejegere: - Idiotisk. Omorganisering og oppbemanning av direktører i Oslo-skolen kostet flesk, viser tall Dagbladet har fått tilgang på. Samtidig klager byråd Inga Marte Thorkildsen på pengemangel i skolesektoren hun styrer. KONSULENTHJELP: Marte Gerhardsen, utdanningsdirektør i Oslo, har brukt åtte millioner på konsulenter ifm omorganisering og oppbemanning av direktører. Dagbladet kunne i går fortelle at flere direktører i Utdanningsetaten har fått økt millionlønnen sin betydelig den siste tida. Mens lærerne er bedt om å vise moderasjon i kriseåret 2020, fikk flere direktører lønnsvekst på over 10 prosent i august i år. Enkelte direktører har fått oppjustert millionlønna med over 100 000 kroner, en lønnsoppgang på 14,7 prosent. Det er i dag 28 direktører i Utdanningsetaten i Oslo - alle med lønn på over 1,1 millioner kroner. (dagbladet.no 23.10.2020).)

- SV-politikeren bør skamroses for å gi millionlønn til direktører i Oslo-skolen. (- Ifølge avisen har fem av dem nylig fått oppjustert lønnen, en med så mye som 10 prosent eller 140.000 kroner. Til sammenligning fikk lærerne i Oslo-skolen 1,7 prosent lønnsvekst i koronaåret 2020. (- Men jeg mener at både SV-politikeren og den tidligere Ap-politikeren fortjener skamros for politisk handlekraft, og vilje og mot til å utfordre politiske ideologiske tvangstrøyer som likelønn og sosial utjevning.)

(Anm: Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen. SV-politikeren bør skamroses for å gi millionlønn til direktører i Oslo-skolen. (…) Med to rødgrønne politikere på topp er det duket for lederlønnsfest i Skole-Oslo. Lærerne, derimot, får småpenger. - Jeg kan forstå at noen trodde at vi skulle bli færre ledere ut fra medieoppslagene i vår, sier Marte Garhardsen til Dagbladet. Det har hun trolig rett i. Gjennomsnittslønnen er 1,1 millioner kroner, og Marte Gerhardsen tjener selv 1,5 millioner kroner, inklusivt et personlig tillegg på 200.000 kroner, ifølge Dagbladet. Ifølge avisen har fem av dem nylig fått oppjustert lønnen, en med så mye som 10 prosent eller 140.000 kroner. Til sammenligning fikk lærerne i Oslo-skolen 1,7 prosent lønnsvekst i koronaåret 2020. Selvsagt har den smålige høyresiden kastet seg over lønnsveksten og kritisert forskjellen på liv og lære på venstresiden. Men jeg mener at både SV-politikeren og den tidligere Ap-politikeren fortjener skamros for politisk handlekraft, og vilje og mot til å utfordre politiske ideologiske tvangstrøyer som likelønn og sosial utjevning. 26 direktører høres riktignok mye ut, men man får anta at skoledirektør Marte Gerhardsen har kommet frem til at det trengs såpass mange ledere i etaten. (nettavisen.no 23.10.2020).)

- Lønnsfest for toppene i Oslo-skolen. Mens lærerne har fått tilbud om 1,7 prosent lønnsøkning, fikk flere direktører på millionlønn saftige lønnshopp. (- Minst én av disse skal ha fått en lønnsøkning på over 10 prosent.)

(Anm: Lønnsfest for toppene i Oslo-skolen. Mens lærerne har fått tilbud om 1,7 prosent lønnsøkning, fikk flere direktører på millionlønn saftige lønnshopp. Venstre raser, og tar umiddelbart saken til bystyret i Oslo. Tidligere i høst meldte Dagbladet at Utdanningsetaten i Oslo økte antall direktører på millionlønn. Nå kan Dagbladet fortelle at flere av disse nylig har fått betydelig lønnsøkning. Det er i dag 26 direktører i Utdanningsetaten i Oslo. Gjennomsnittslønnen for direktørene er anslagsvis 1,1 millioner kroner i året. (…) Lærernes tilbud: 1,7 prosent Og i august fikk fem av direktører oppjustert sin lønn, etter hva Dagbladet kjenner til. Minst én av disse skal ha fått en lønnsøkning på over 10 prosent. - Vi har funnet det riktig og nødvendig å øke lønnen til et begrenset antall ledere, med bakgrunn i at de har fått et betydelig større ansvarsområde, bekrefter Vidar Lødrup, divisjonsdirektør i divisjon for organisasjonsutvikling og fellestjenester, overfor Dagbladet. (dagbladet.no 21.10.2020).)

- Utdanningsetaten i Oslo: 26 direktører på millionlønn.

(Anm: Utdanningsetaten i Oslo: 26 direktører på millionlønn. Mars 2020: Skulle gå fra 22 til seks direktørstillinger. I dag: 26 direktører. Høyre er overrasket. - Jeg kan forstå at noen trodde at vi skulle bli færre ledere ut fra medieoppslagene i vår, sier Oslos skolesjef Marte Garhardsen. (…) Kan forstå misforståelse Gerhardsen sier hun forstår dersom noen fikk galt inntrykk av mediesakene i vår. Hun tjener selv i overkant av 1,5 millioner kroner i året. I overkant av 200 000 av lønna hennes er personlig tillegg. - Jeg kan forstå at noen trodde at vi skulle bli færre ledere ut fra medieoppslagene i vår, men poenget med omorganiseringen var ikke å bli færre hoder. Målet er å sikre at vi støtter skolene best mulig i det viktige oppdraget deres: At hver enkelt elev og lærling lærer, mestrer og trives i Osloskolen. Vi har høye ambisjoner for alle elevene våre. (dagbladet.no 18.9.2020).)

- Tilbyr rederisjef 3,2 milliarder for å forlate selskapet.

(Anm: Tilbyr rederisjef 3,2 milliarder for å forlate selskapet. Syv kvinnelige Wilhelmsen-arvinger har fått nok av at makten i rederiet fortsatt ligger hos én mann. De byr rundt 3,2 milliarder kroner for å bli kvitt konsernsjef Thomas Wilhelmsen. – Jeg kan bekrefte at det før sommeren ble fremsatt tilbud om å kjøpe ut Thomas og hans familie, skriver Cathrine Løvenskiold Wilhelmsen. Hun står i spissen for arvingene som har krevd innflytelse over sine eierandeler i rederiet og i milliardverdiene. (dn.no 17.9.2020).)

- Bonusfest for Thomas Wilhelmsen. (- Bonusfest for Thomas Wilhelmsen.)

(Anm: Bonusfest for Thomas Wilhelmsen. Bonusfest for Thomas Wilhelmsen. (…) Samlet fikk konsernsjefen dermed rundt 13 millioner kroner i fjor, mens han i 2016 fikk syv millioner kroner. (dn.no 26.3.2018).)

- Hvorfor tjener sjefen ti ganger mer enn de ansatte? (- Nå er så godt som alle bussjåførene her i landet i streik.) (- Sjefen tjener 275.000 kroner i måneden, ikke rart han ikke forstår at 40.000 i året er ganske mye penger for noen.) (- Engebret Haugen tjener nemlig 275.000 i måneden!)

(Anm: Hvorfor tjener sjefen ti ganger mer enn de ansatte? Nå er så godt som alle bussjåførene her i landet i streik. Og folk flest synes å gi dem sin fulle støtte. (…) Når buss-sjåførene streiker, viser de til bussbransjeavtalen fra 2007. Der står det svart på hvitt at buss-sjåførene skal løftes opp til nivå med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 13 år seinere er lønnsgapet fortsatt på 40.000, og «utviklinga» har stått stille. (…) I fjor kunne administrerende direktør i Vy buss, Ole Engebret Haugen, heve en årslønn på snaue 3,3 millioner. Da er det ikke rart å forstå at han ikke forstår at 40.000 i året for noen er ganske mye penger. Engebret Haugen tjener nemlig 275.000 i måneden! (nettavisen.no 26.9.2020).)

- Bussjåfører henger etter på lønna – sjefene får store tillegg. (- I Vy buss, selskapet Skjetne jobber i, tjente administrerende direktør Ole Engebret Haugen snaut 3,3 millioner kroner i 2019.)

(Anm: Bussjåfører henger etter på lønna – sjefene får store tillegg. – Jeg fatter ikke at de har samvittighet, sier tillitsvalgt Bernt-Erik Skjetne. (…) Spesielt tre selskaper skiller seg ut. I Vy Buss, Nobina og Tide har det blitt gitt romslige tillegg. I Vy buss, selskapet Skjetne jobber i, tjente administrerende direktør Ole Engebret Haugen snaut 3,3 millioner kroner i 2019. Dette var inklusiv en bonus på 443.000 kroner. Det var en lønnsvekst på 371.000 kroner – eller 12,76 prosent – fra 2018. Regner man ut lønnsveksten på fastlønna, som steg med 5 prosent, kom også den godt over frontfaget for 2019. (frifagbevegelse.no 2.9.2020).)

- Gjennomsnittslønn i 2018: Dette er snittlønna i over 300 yrker.

(Anm: Gjennomsnittslønn i 2018: Dette er snittlønna i over 300 yrker. Handels- og skipsmeglere tjener mest. Hjelpearbeidere i husdyrproduksjon tjener minst. (frifagbevegelse.no 10.4.2019).)

- Trygdeoppgjøret klart: Mot redusert kjøpekraft for pensjonistene.

(Anm: Trygdeoppgjøret klart: Mot redusert kjøpekraft for pensjonistene. Årets trygdeoppgjør innebærer at pensjonistene ser ut til å få redusert sin kjøpekraft for femte gang på de seks siste årene. (…) Alderspensjonen under utbetaling får en økning på 0,74 prosent fra 1. mai, heter det. (…) – Når vi er i en økonomisk krise som vi alle lønnsmottagere i Norge kommer til å merke på lønnsoppgjøret, så påvirker det også reguleringen av pensjonen, sier Isaksen til VG/E24. (…) Fem av seks år I årene 2015 til 2018 opplevde pensjonistene reallønnsnedgang, mens de i fjor fikk noe økt kjøpekraft. (e24.no 2.9.2020).)

- Høyre ønsker maksgrense for trygd. Høyre vil begrense hvor mye en person samlet kan motta i trygd. Målet er at man ikke skal ha høyere trygd enn man kunne fått ved å jobbe. I forslaget til nytt partiprogram foreslås det å «sørge for at summen av sosiale ytelser ikke overstiger arbeidsinntekt, slik at det lønner seg å jobbe», skriver Klassekampen.

(Anm: Høyre ønsker maksgrense for trygd. Høyre vil begrense hvor mye en person samlet kan motta i trygd. Målet er at man ikke skal ha høyere trygd enn man kunne fått ved å jobbe. I forslaget til nytt partiprogram foreslås det å «sørge for at summen av sosiale ytelser ikke overstiger arbeidsinntekt, slik at det lønner seg å jobbe», skriver Klassekampen. Heidi Nordby Lunde, Høyres arbeidspolitiske talsperson og medlem av programkomiteen, sier at det innebærer å sette et samlet tak på hvor mye en person kan motta i sosiale ytelser. – Det er mange som i dag har lovfestede rettigheter hvor summen av ytelser fort kan overstige det man ville fått dersom man gikk ut i arbeid, sier Lunde. Les også: Høyre går inn for å fjerne formuesskatten helt (…) Arbeidspolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet reagerer kraftig på forslaget.
– Hvis vi skal begynne med et kronetak, er man over på et helt annet trygdesystem, sier Aasrud, som kaller forslaget en fattigdomsfelle. (dagsavisen.no 12.9.2020).)

- Regjeringa har rekna på pensjonsforslag – åtvarar om milliardrekning. (– Vi veit at kostnadane ved å gjere dei grepa som blir foreslått her vil vere 5 milliardar kroner neste år.)

(Anm: Regjeringa har rekna på pensjonsforslag – åtvarar om milliardrekning. Samtidig som samtalane om å auke pensjonane startar på Stortinget, kjem regjeringa med ei kraftig åtvaring. Om 30 år vil Frp og SVs gåvmilde minstepensjon ifølgje departementet koste samfunnet nesten 50 milliardar. Kvart år. – Vi veit at kostnadane ved å gjere dei grepa som blir foreslått her vil vere 5 milliardar kroner neste år. Men i 2050 vil det vere 46 milliardar kroner, seier Henrik Asheim (H), fungerande arbeids- og sosialminister. Eit lite varsel før du les vidare. Her kjem det mange store tal. Men du skal få ei forklaring undervegs. (…) Henrik Asheim (H) fungerer som arbeids- og sosialminister mens Torbjørn Røe Isaksen har pappaperm. Og Asheim kjem med ei kraftig åtvaring om at rekninga for minstepensjonsforslaget vil vere på heile 46 milliardar årleg i 2050. Det viser utrekningane frå departementet. (nrk.no 19.11.2020).)

- Trygdeoppgjøret 2020. Derfor taper pensjonistene år etter år. De som har vært pensjonister fra 2013, har opplevd at pensjonen deres blir mindre og mindre verdt. (- Inntektsutviklingen for pensjonistene vil gi en negativ vekst på 0,8 prosent hvert år for tidsperioden 2014-2023, dersom ikke noe blir gjort med måten pensjonen reguleres på.)

(Anm: Trygdeoppgjøret 2020. Derfor taper pensjonistene år etter år. De som har vært pensjonister fra 2013, har opplevd at pensjonen deres blir mindre og mindre verdt. STÅR PÅ FOR PENSJONISTENE: Kine Langum (79) er leder av Drammen Pensjonistforening og i stadig kontakt med pensjonister som synes det er urettferdig og urimelig at de taper pensjon hvert år. (…) - Inntektsutviklingen for pensjonistene vil gi en negativ vekst på 0,8 prosent hvert år for tidsperioden 2014-2023, dersom ikke noe blir gjort med måten pensjonen reguleres på. Det synes jeg er grovt urimelig, sier Kine Langum (79). Hun har vært pensjonist i 12 år, og er leder for Drammen pensjonistforening. - Hvorfor skal vi pensjonister finne oss i at vi kommer dårligere ut enn vanlige lønnsmottakere? Man kan jo undres over om politikerne tror at vi er så gamle at vi ikke trenger penger lenger, sier hun. (dagbladet.no 12.9.2020).)

- Kristin Skogen Lund leder utvalg som skal se på pensjonsordningen. Schibsteds konsernsjef Kristin Skogen Lund skal lede det regjeringsnedsatte utvalget som skal evaluere pensjonsreformen.

(Anm: Kristin Skogen Lund leder utvalg som skal se på pensjonsordningen. Schibsteds konsernsjef Kristin Skogen Lund skal lede det regjeringsnedsatte utvalget som skal evaluere pensjonsreformen. Det ble vedtatt av Kongen i statsråd fredag. – Pensjonsreformen er kanskje den viktigste velferdsreformen i nyere tid. Derfor er det avgjørende at vi evaluerer om reformen virker etter hensikten og vurderer om det er behov for eventuelle justeringer, sier statsminister Erna Solberg (H). Hun ønsker et pensjonssystem som er «økonomisk og sosialt bærekraftig og som legger vekt på verdien av å kunne stå i arbeid». Utvalget er oppnevnt av Arbeids- og sosialdepartementet. (aftenposten.no 12.6.2020).)

- Lysbakken: – Det blir overklassefest hvis Høyre vinner.

(Anm: Lysbakken: – Det blir overklassefest hvis Høyre vinner. SVs partileder Audun Lysbakken mener Høyre rigger skattesystemet for de rike når partiet går inn for å fjerne formuesskatten. (aftenposten.no 18.9.2020).)

- Pensjonsreglene når du dør. Hvor går alle pengene du har innbetalt til en pensjonsordning hvis du skulle dø tidlig? Ikke ta for gitt at pensjonsrettigheter arves av dine etterlatte. PASS PÅ: Mange kjenner ikke til reglene og at man for eksempel kan være berettiget til etterlattepensjon fra sin fraskilte ektefelle.

(Anm: Pensjonsreglene når du dør. Hvor går alle pengene du har innbetalt til en pensjonsordning hvis du skulle dø tidlig? Ikke ta for gitt at pensjonsrettigheter arves av dine etterlatte. PASS PÅ: Mange kjenner ikke til reglene og at man for eksempel kan være berettiget til etterlattepensjon fra sin fraskilte ektefelle. - Mange glemmer å ta høyde for det faktum at man høyst sannsynlig ikke faller fra samtidig, konstaterer Alexandra Plahte, uavhengig pensjonsekspert og leder i Formuesforvaltning Pensjonsrådgivning. - Det siste man trenger er økonomiske bekymringer på toppen av sorgen av å bli alene. Mange kan unngå eller begrense denne usikkerheten ved å sette seg inn i reglene og eventuelt ta nødvendige grep i forkant, sier hun. I årene etter yrkeskarrieren er det først og fremst alderspensjonen og eventuell formue og andre inntektskilder som utgjør livsgrunnlaget til den enkelte, påpeker hun. (dagbladet.no 15.9.2020).)

- Innlegg: De beste til å lede er de som er uvillige. (- Noen av de samme drivkreftene som får ledere til å søke ansvar, kan også være destruktive.)

(Anm: Innlegg: De beste til å lede er de som er uvillige. Noen av de samme drivkreftene som får ledere til å søke ansvar, kan også være destruktive. SSB rapporterer om at det har vært økt bruk av yrkestitlene «leder/sjef/direktør» de seneste årene, og siden 2011 er det registrert 60 000 flere ledere i Norge. (dn.no 19.4.2020).)

- Hva vil vi med Oljefondet? Statens pensjonsfond utland: Renspikket finanskapitalist eller demokratisk forankret etikkfond? (- Gjennomsnittslønnen til de over 600 ansatte i Fondet er på 1,6 millioner – omtrent det samme som lønnen til statsminister Erna Solberg.)

(Anm: Hva vil vi med Oljefondet? Statens pensjonsfond utland: Renspikket finanskapitalist eller demokratisk forankret etikkfond? (…) Gjennomsnittslønnen til de over 600 ansatte i Fondet er på 1,6 millioner – omtrent det samme som lønnen til statsminister Erna Solberg. Over 200 av forvalterne er bosatt i utlandet, mange er rekruttert fra finansmiljøet i London og New York, og enkelte tjener nærmere 10 millioner i året. Dermed blir en av utfordringene til en leder for Oljefondet å sikre en lojal embetsmannskultur. Lederen må være kontinuerlig på vakt for å hindre at det danner seg holdninger i Oljefondet hvor man føler seg «opphøyet» over de menneskene, det norske folk, som man forvalter pengene til. Når lønn og kompetanse internt i Fondet langt overgår kompetansen i styringsapparatet rundt NBIM – Finansdepartementet, Stortinget og Norges Banks hovedstyre, er det en fare for at de ansatte i Oljefondet mister respekt for styringskjeden – den demokratiske forankringen til Fondet. (dagsavisen.no 19.8.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Åpenhet: Dagbladet mener: Hemmelige møter og skjult agenda skaper økt mistillit. (- Selv om regjeringen trolig nyter sommersola like mye som resten av oss, går det mot mørkere tider i norsk offentlighet.) (- Lyssky: Partilederne Trine Skei Grande, Erna Solberg og Siv Jensen vil holde hemmelig hvem de møter.)

(Anm: Åpenhet: Dagbladet mener: Hemmelige møter og skjult agenda skaper økt mistillit. Hvis regjeringen får det som den vil, skal vi ikke lenger få vite hvem statsministeren eller ordførere møter. Selv om regjeringen trolig nyter sommersola like mye som resten av oss, går det mot mørkere tider i norsk offentlighet. Ikke fordi makta nødvendigvis har noe å skjule, men fordi den er blitt mer lyssky. Forrige uke sendte nemlig regjeringen ut et høringsnotat om foreslåtte endringer i offentlighetsloven. Hvis Erna Solberg, Trine Skei Grande og Siv Jensen får det som de vil, skal det ikke lenger være mulig for folk eller pressen å be om innsyn i statsministeren eller ordførerens møtekalender. (dagbladet.no 9.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Nytt verktøy mot korrupsjon i Kommune-Norge. (- Dilemmasamlingen skal styrke bevisstheten rundt korrupsjon, holdninger og rutiner slik at korrupsjon kan forebygges og forhindres.)

(Anm: Nytt verktøy mot korrupsjon i Kommune-Norge. Transparency International Norge og KS har lansert et nytt verktøy mot korrupsjon i kommuner og fylkeskommuner - en dilemmasamling. Det er snakk om en samling av 24 eksempler på dilemmaer som kan brukes til etisk refleksjon, diskusjon - og ikke minst trening. Dilemmasamlingen skal styrke bevisstheten rundt korrupsjon, holdninger og rutiner slik at korrupsjon kan forebygges og forhindres. De 24 eksemplene bygger på innspill fra kommuner og fylkeskommuner. (kommunal-rapport.no 22.6.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Dilemmasamling for refleksjon om etikk og antikorrupsjon. (- KS og Transparency International Norge med dilemmasamling for refleksjoner om etikk og antikorrupsjon i kommuner og fylkeskommuner.) (- Aktuelle tema og regelverk som berøres i eksemplene er knyttet til habilitet, offentlig støtte, offentlige anskaffelser, arbeidstakers lojalitetsplikt, varsling og korrupsjon og påvirkningshandel.) (- Dilemmasamlingen kan være nyttig både for ledere, ansatte og folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner.)

(Anm: Dilemmasamling for refleksjon om etikk og antikorrupsjon. KS og Transparency International Norge med dilemmasamling for refleksjoner om etikk og antikorrupsjon i kommuner og fylkeskommuner. Dilemmasamlingen er ment som et praktisk hjelpemiddel for kommunesektoren i dens i arbeid med å styrke bevissthet, holdninger og rutiner slik at korrupsjon kan forebygges og forhindres. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har støttet arbeidet økonomisk. Dilemmasamlingen kan brukes i sammenheng med håndboken Beskytt kommunen – håndbok i antikorrupsjon, som tidligere er utgitt av Transparency International Norge og KS. I håndboken beskrives prosesser som kan innebære korrupsjonsrisiko i kommunal forvaltning. Håndboken skisserer også hovedelementene i et antikorrupsjonsprogram for kommuner. Dilemmaene kan også diskuteres i sammenheng med KS’ Råd for etikkarbeid. Opplæring og trening av ansatte er et sentralt element i et løpende antikorrupsjonsarbeid. De 24 eksemplene i samlingen bygger på innspill fra norske kommuner og fylkeskommuner og kan brukes på interne møter der det settes av tid til etisk refleksjon og diskusjon. (…) Lenke til dilemmasamlingen: https://www.nkrf.no/filarkiv/File/nyheter/2020/Dilemmasamling_kommuner_fylkeskommuner_2020.pdf (nkrf.no 7.06.2020).)

(Anm: Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) (nkrf.no).)

- Bullshit-jobbene. Helsevesenet er på farlige veier. Det er bedre å ha ryggen fri enn å ha frie luftveier. Det er en oppblomstring av nye yrkesgrupper med tullejobber. Det skriver antropologen David Graeber om i boken «Bullshit Jobs».

(Anm: Kari Lossius Psykologspesialist. Bullshit-jobbene. Helsevesenet er på farlige veier. Det er bedre å ha ryggen fri enn å ha frie luftveier. Det er en oppblomstring av nye yrkesgrupper med tullejobber. Det skriver antropologen David Graeber om i boken «Bullshit Jobs». Har du en nyttig jobb skal du kunne forklare en oppegående 12-åring hva du gjør med mindre enn 30 ord. Og etter koronapandemien mener Graeber at det vil bli vanskeligere å opprettholde fiksjonen om at såkalt «management» er viktigere og skal lønnes betydelig høyere enn renholdere og helse- og sosialarbeidere. Helsearbeidere trenger ikke HR-managere og PR-rådgivere som trer modeller fra bilindustrien ned over hodet på oss. For det er dagens realitet. I helse- og omsorgstjenestene er det de uproduktive jobbene som vokser mest. I tillegg er de lønnsvinnerne. Etter 35 år som psykolog registrerer jeg at kontroll og prosedyre er på vei til å bli viktigere enn fag og etikk. Hvis du har fulgt prosedyren for selvmord og pasienten dør, sover du da bedre om natten? Så kan vi lure på hvordan vi havnet her. (nrk.no 30.5.2020).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Ingen tullejobb. Vi driver ikke med bullshit. (- God kommunikasjon redder liv.) (- At noen mener at kommunikasjonsrådgivere er en bullshit-jobb, forteller om manglende kunnskap og forståelse for kommunikasjonsfaget, skriver kronikkforfatteren.)

(Anm: Hanne Marstrand, senior kommunikasjonsrådgiver, Arbeidstilsynet. Ingen tullejobb. Vi driver ikke med bullshit. God kommunikasjon redder liv. Det er korona-kommunikasjonen et godt eksempel på. Tydelige, enkle og gjentatte budskap fra norske myndigheter har bidratt til at den norske befolkningen har holdt avstand, vasket hendene og holdt seg hjemme med symptomene sine. I «Bullshit-jobbene» skriver psykologspesialist Kari Lossius godt om utfordringer med styring og ledelse i helsevesenet. Målstyring og rapportering tar verdifull tid fra kjerneoppgavene og har bidratt til et rapporteringsregime uten opplevd mål og mening. Lossius bommer likevel når hun knytter dette til unødvendige HR- og kommunikasjonsrådgivere i koronaarbeidet og påstår «at det ikke var kommunikasjon- og HR-rådgiverne som reddet oss denne våren. Vi har ikke engang savnet dem». (nrk.no 2.6.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Innovasjon Norge opprettet ny stilling med høyere lønn da statsråd kom tilbake fra permisjon.

(Anm: Innovasjon Norge opprettet ny stilling med høyere lønn da statsråd kom tilbake fra permisjon. Da Ingvil Smines Tybring-Gjedde gikk ut av regjeringen, fantes ikke lenger hennes gamle jobb i Innovasjon Norge. I stedet opprettet selskapet en ny stilling med høyere lønn og rettet mot hennes gamle departement. (...) Den finnes ikke lenger. I stedet har det statlige selskapet opprettet en spesialrådgiverstilling for henne. Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli, opplyser til DN at hun vil tjene 950.000 kroner i året. (nettavisen.no 22.4.2020).)

- Equinor må granskes. Norges største industriskandale må granskes av Stortinget. For å finne svar, og for å sette standarden.

(Anm: LEDER. Equinor må granskes. Norges største industriskandale må granskes av Stortinget. For å finne svar, og for å sette standarden. Olje- og energiminister Tina Bru møtte i dag i Stortinget for å redegjøre for Equinors gigantiske tap i USA. Saken, som ble avslørt av Dagens Næringsliv, dreier seg om en nær hemningsløs satsing som har slått katastrofalt feil - med et framførbart underskudd på om lag 200 milliarder kroner. Det er med rette omtalt som en av norgeshistoriens største industriskandaler. Bru slo fast overfor Stortinget at departementet ikke var klar over dette tallet før det kom fram i pressen. Hun refset også selskapet for ikke å ha informert eieren om store problemer med kostnadsnivå, internkontroll og forretningskultur i Equinors USA-virksomhet. (dagbladet.no 10.6.2020).)

– Slik ser Eldar Sætres pensjonspakke ut. (- Delvis statseide Equinor har satt av over 100 millioner kroner i pensjon til toppsjef Eldar Sætre.)

(Anm: Slik ser Eldar Sætres pensjonspakke ut. Delvis statseide Equinor har satt av over 100 millioner kroner i pensjon til toppsjef Eldar Sætre. (dn.no 13.8.2020).)

- Har blåst bort 200 milliarder: - Nå får han med seg 150 millioner pensjonskroner ut døra. (- Konsernsjef Eldar Sætre får med seg 150 millioner pensjonskroner når han forlater oljegiganten.)

(Anm: Har blåst bort 200 milliarder: - Nå får han med seg 150 millioner pensjonskroner ut døra. Oljenestor Trond Omdal reagerer sterkt på det han mener er elendig rapportering fra Equinor av milliardtapene i USA, samtidig som konsernsjef Eldar Sætre får med seg 150 millioner pensjonskroner når han forlater oljegiganten. Hør hvorfor i ukas episode av Stavrum & Eikeland, podkasten som tar pulsen på næringslivet. (nettavisen.no 27.5.2020).)

- Kjempene må falle i Equinor. Hvis ikke 200 milliarder i underskudd får noen konsekvenser, hva skal da til?

(Anm: Leder. Kjempene må falle i Equinor. Hvis ikke 200 milliarder i underskudd får noen konsekvenser, hva skal da til? Dagens Næringsliv (DN) har avslørt at Equinor har tapt enorme beløp på sin satsing i USA. Både her og andre steder blir det karakterisert som Norges største industriskandale. Det framførbare skattemessige underskuddet har passert 200 milliarder kroner, langt fordi noe annet tap som er offentlig kjent. Likevel har lite skjedd, ingen har måttet ta ansvar. Det vil kunne sette presedens for hva som kan passere av elendig styring i Equinor og andre selskaper med statlig eierskap. Det er ikke holdbart. (dagbladet.no 4.6.2020).)

- I Stortingets elleville mangel på fornuft er oljemilliarder egentlig grønn omstilling. Stortinget gir Equinor milliardgave etter fiasko, millionbonuser og gullpensjon.

(Anm: I Stortingets elleville mangel på fornuft er oljemilliarder egentlig grønn omstilling. Stortinget gir Equinor milliardgave etter fiasko, millionbonuser og gullpensjon. Åpne deleknapper for artikkelenLukk deleknapper for artikkelen. Om kort tid får Equinor en skattepakke på titalls milliarder kroner fra flertallet på Stortinget. Glemt er USA-fiasko, sjefsbonuser og enorme pensjonsavtaler. Lykken er å være eid av den norske stat, og ha et flertall av de 169 stortingsrepresentantene i fanskaren. Om få dager gir det i opptil 100 milliarder kroner i skatteutsettelser og enorm gevinst for Equinor. (nettavisen.no 5.6.2020).)

- FNB-leder tjener mer enn Erna Solberg. FNB-leder og lokalpolitiker Frode Myrhols årslønn er høyere enn statsministerens. – Problematisk, sier valgforsker. Myrhol tjener rundt 1.840.000 kroner i året, hvorav 1.130.00 kroner utbetales av Stavanger kommune og resten kommer fra vervene i fylkeskommunen, skriver Stavanger Aftenblad.

(Anm: FNB-leder tjener mer enn Erna Solberg. FNB-leder og lokalpolitiker Frode Myrhols årslønn er høyere enn statsministerens. – Problematisk, sier valgforsker. Myrhol tjener rundt 1.840.000 kroner i året, hvorav 1.130.00 kroner utbetales av Stavanger kommune og resten kommer fra vervene i fylkeskommunen, skriver Stavanger Aftenblad.
Han tjener dermed 100.000 kroner mer i året enn statsminister Erna Solberg (H). (nettavisen.no 1.6.2020).)

- DNBs konsernsjef Kjerstin Braathen tjente 13,7 millioner kroner i fjor, ifølge bankens årsrapport for 2020.

(Anm: DNB-sjef Kjerstin Braathen tjente 13,7 mill. i fjor. DNBs konsernsjef Kjerstin Braathen tjente 13,7 millioner kroner i fjor, ifølge bankens årsrapport for 2020. Det er en økning fra 8,8 millioner kroner i 2019, men det store hoppet skyldes at Braathen ikke var ansatt som konsernsjef i hele 2019, men tok over for Rune Bjerke i september 2019. Braathens fastlønn økte imidlertid fra 7,67 millioner kroner til 7,92 millioner kroner. For 2020 fikk hun utbetalt 7,9 millioner kroner i lønn og 3,2 millioner kroner i bonus, såkalt variabel godtgjørelse, samt fastlønnstillegg på rundt 2,4 millioner kroner som er opptjent i 2020. I tillegg kommer en liten andel andre ytelser. Finansdirektør Ottar Ertzeid fikk en total lønns- og bonuskompensasjon på 11,9 millioner kroner. Han har lenge vært blant bankens best betalte, først som sjef for DNB Markets og så som finansdirektør. Alexander Opstad, som nå er sjef for DNB Markets, fikk en samlet godtgjørelse på 11,2 millioner kroner i 2020, og er dermed den tredje best betalte i konsernledelsen. Dette var konsernledelsens totale godtgjørelser for 2020: - Konsernsjef Kjerstin Braathen: 13,7 millioner kroner. - Finansdirektør Ottar Ertzeid: 11,9 millioner kroner. - Konserndirektør Kari Bech-Moen: 3,8 millioner kroner. - Konserndirektør Rasmus Aage Figenschou: 4,9 millioner kroner. - Konserndirektør Mirella E. Grant: 4,1 millioner kroner. - Konserndirektør Håkon Hansen: 5,4 millioner kroner. - Konserndirektør Ida Lerner: 6,5 millioner kroner. - Konserndirektør Maria Ervik Løvold: 5,1 millioner kroner. - Konserndirektør Thomas Midteide: 5 millioner kroner. - Konserndirektør Alexander Opstad: 11,2 millioner kroner. - Konserndirektør Harald Serck-Hanssen: 7,2 millioner kroner. - Konserndirektør Ingjerd Blekeli Spiten: 5,7 millioner kroner. (investor.dn.no 11.3.2021).)

- Får gigant-sluttlønn. Tidligere konsernsjef i Orkla, Jaan Ivar Semlitsch, får utbetalt lønn for 1,5 år når han slutter i jobben, ifølge Nettavisen. (- Det betyr hele 12 millioner kroner.)

(Anm: Får gigant-sluttlønn. Tidligere konsernsjef i Orkla, Jaan Ivar Semlitsch, får utbetalt lønn for 1,5 år når han slutter i jobben, ifølge Nettavisen. Det betyr hele 12 millioner kroner. Mandag ble det kjent at Semlitsch slutter i Orkla på dagen, og at Nils K. Seklte tar over. Stein Erik Hagen opplyste tidligere i dag i en pressemelding at Orklas styre sammen med Semlitsch hadde blitt enige om et lederskifte. Semlitsch selv uttalte i dag til Nettavisen at han gjerne skulle ha fortsatt i jobben. (borsen.no 11.4.2022).)

- Hydro-sjefen tjente 15,7 millioner.

(Anm: Hydro-sjefen tjente 15,7 millioner. Hydro-sjef Hilde Merete Aasheim fikk totalt 15,7 millioner i godtgjørelse i 2022. Det er en økning fra 12,3 millioner året før. Det opplyser Hydro i en rapport om lønnsforholdene som er publisert i forbindelse med Norsk Hydros årsrapport for 2022. Aasheims grunnlønn er oppgitt til 7,39 millioner kroner i fjor, fra 6,91 millioner året før. I tillegg har hun pensjonsopptjening og bonusordninger. To andre Hydro-direktører hadde nesten like høy kompensasjon i fjor, opplyser Hydro. Selskapets direktør for ekstrudering Paul Wharton fikk 15,19 millioner kroner i lønn og andre godtgjørelser i fjor og leder for bauksitt og alumina John Thuestad fikk 13,76 millioner kroner. (e24.no 14.2.2023).)

- Statens eierskapsmelding: Eldar Sætre tjente ni prosent mindre i fjor, men var fortsatt lønnsledende i statens selskaper. (- Med fullmakt fra Stortinget, har Nærings- og fiskeridepartementet bedt om reduksjon av eierskapet i selskapene Ambita, Entra, Baneservice og Mesta, ifølge rapporten.) (- Listen viser den samlede godtgjørelsen for toppsjefene i de børsnoterte selskapene med statlig eierskap. Disse ligger alle øverst på lønnslisten. - Equinor-sjef Eldar Sætre: 15.286.000 kroner - Telenor-sjef Sigve Brekke: 14.522.000 kroner - Yara International-sjef Svein Tore Holsether: 14.133.000 kroner - Kongsberggruppen-sjef Geir Haoy: 10.383.000 kroner - DNB-sjef Kjerstin Braathen: 9.594.000 kroner - Entra-sjef Sonja Horn: 7.186.000 kroner Norsk Hydro-sjefen er vanligvis også trygt plassert på listen, men er i år oppgitt med en samlet godtgjørelse på litt over en million kroner.)

(Anm: Statens eierskapsmelding: Eldar Sætre tjente ni prosent mindre i fjor, men var fortsatt lønnsledende i statens selskaper. Eldar Sætre fikk et pent lønnspåslag, men samlet kompensasjon krympet likevel kraftig. Tirsdag klokken 09.00 la Nærings- og fiskeriminister, Iselin Nybø (V) frem statens eierskapsberetning. (…) Solgte unna i Entra Med fullmakt fra Stortinget, har Nærings- og fiskeridepartementet bedt om reduksjon av eierskapet i selskapene Ambita, Entra, Baneservice og Mesta, ifølge rapporten. I juni og desember 2019 solgte Nærings- og fiskeridepartementet til sammen 25,16 prosent av aksjene i Entra. Det tilsvarte 3,9 milliarder kroner etter aksjesalget. I dag eier staten 8,24 prosent av aksjene i selskapet. (…) Listen viser den samlede godtgjørelsen for toppsjefene i de børsnoterte selskapene med statlig eierskap. Disse ligger alle øverst på lønnslisten. - Equinor-sjef Eldar Sætre: 15.286.000 kroner - Telenor-sjef Sigve Brekke: 14.522.000 kroner - Yara International-sjef Svein Tore Holsether: 14.133.000 kroner - Kongsberggruppen-sjef Geir Haoy: 10.383.000 kroner - DNB-sjef Kjerstin Braathen: 9.594.000 kroner - Entra-sjef Sonja Horn: 7.186.000 kroner Norsk Hydro-sjefen er vanligvis også trygt plassert på listen, men er i år oppgitt med en samlet godtgjørelse på litt over en million kroner. Grunnen er at sjef Hilde Merete Aasheim ble rekruttert internt i fjor, og at de nye pensjonsvilkårene hennes har bidratt til en netto negativ verdiendring på pensjonen på nesten syv millioner kroner i 2019. (dn.no 9.6.2020).)

- Såpass må det være. DNB-sjefen advarer kundene om tøffe tider og understreker alvoret med å kjøpe kåk til 41 millioner. Bytt bank, folkens!

(Anm: Såpass må det være. DNB-sjefen advarer kundene om tøffe tider og understreker alvoret med å kjøpe kåk til 41 millioner. Bytt bank, folkens! (…) Lederlønninger og bonusordninger har vært en gjenganger i den hjemlige debatten de siste årene. Det snakkes og hyttes med neven og ingenting skjer. DNB er blant selskapene som har fått kritikk for sin avlønning av toppleder. Midt i en bekymret offentlig samtale og tydelige politiske signaler, gikk Braathens kompensasjonspakke fra 13,7 millioner i 2020 til 15 millioner kroner i 2021. 8,3 millioner i lønn, altså 700.000 i månedslønn. Pluss 3,2 millioner i bonus for å ha vært flink og 2,4 millioner i aksjer. I tillegg til en liten million til pensjonsinnskudd og diverse frynsegoder. Såpass må det være. (dagsavisen.no 5.9.2022).)

- Lundbeck-boss topper lønliste blandt Danmarks største virksomheder. Lundbecks adm. direktør, Deborah Dunsire, var i 2021 den bedst betalte topchef blandt Danmark største virksomheder.

(Anm: Lundbeck-boss topper lønliste blandt Danmarks største virksomheder. Lundbecks adm. direktør, Deborah Dunsire, var i 2021 den bedst betalte topchef blandt Danmark største virksomheder. Lars Fruergaard Jørgensen fra Novo Nordisk følger i hælene, mens også Genmabs topchef er højt listen, som Berlingske har udarbejdet. 2021 var et særdeles indbringende år for Lundbecks adm. direktør, Deborah Dunsire. Så indbringende, at hun topper top 20-listen over de bedst honorerede topchefer blandt landets 1000 største virksomheder. Det skriver Berlingske i forbindelse med avisens Guld1000-liste, som rangerer virksomhederne målt på omsætning. (medwatch.dk 2.9.2022).)

- Koronaviruset avslører at vi ikke er spesielt godt rustet for sjokk. (- Elefanten i rommet er at vi har brukt mye av oljeinntektene vi har faset inn i statsbudsjettet de siste tiår til å øke offentlig sektor og øke lønnsnivået i hele økonomien, inkludert offentlig sektor og i organisasjoner som er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet.)

(Anm: Koronaviruset avslører at vi ikke er spesielt godt rustet for sjokk. (- Norge var et av de land i verden som tjente mest på økt globalisering og Kinas inntreden i verdensøkonomien. Nå merker vi globaliseringens bakside.) (- Elefanten i rommet er at vi har brukt mye av oljeinntektene vi har faset inn i statsbudsjettet de siste tiår til å øke offentlig sektor og øke lønnsnivået i hele økonomien, inkludert offentlig sektor og i organisasjoner som er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet. (aftenposten.no 13.4.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. (- Fredrik Sejersted (54), regjeringsadvokat og venn av Tangen, var blant passasjerene. – Det var god plass og servering underveis. Det var en luksuriøs overfart og svært uvanlig for de fleste av oss, sier Sejersted.)

(Anm: Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. Den norske regjeringsadvokaten og daværende oljefond-sjef Yngve Slyngstad var blant deltagerne. Private jetfly fra Europa, tre netter på Hilton-hotell, seminarer med verdens fremste akademikere, mat og drikke og to show med verdensstjernene Sting og Gregory Porter. Slik spanderte finansmannen Nicolai Tangen på venner og bekjente i norsk og internasjonalt samfunnsliv fra 14. til 17. november i fjor. Sting fikk ni millioner kroner av Tangen for en to timer lang konsert. – Opplegget var helt utrolig. Det ble spandert. Vi var invitert som gjester uten å betale noe selv, det var usedvanlig raust av Tangen, sier styregrossist og kunstsamler Knut Brundtland (58) til VG. På en helg brukte Norges nye Onkel Skrue, som snart skal passe på vårt felles oljefond, mer penger på «tidenes seminar» for sine venner og bekjente enn mange har mellom hendene gjennom et arbeidsliv. (…) Ikke i kalenderen Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) bekrefter overfor VG at han deltok under hele seminaret. (…) Konferansen var ikke oppført i hans offisielle kalender hos Nærings- og fiskeridepartementet. Den var heller ikke nevnt i et skriv til norsk presse om USA-reisen. Men invitasjonen ble journalført i departementet. (vg.no 18.4.2020).)

- Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen.

(Anm: Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen. Sentralbanksjefen Øystein Olsen måtte forklare manglende sjekk i møte i representantskapet. (dn.no 23.4.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Finansministeren ba bankene droppe utbytte. Nå foreligger fasiten.

(Anm: Finansministeren ba bankene droppe utbytte. Nå foreligger fasiten. Det skal mer enn en krise til for å få norske banker til å droppe utbyttebetaling til eierne. Finanstilsynets sjef Morten Baltzersen ba om et midlertidig utbytteforbud. (dn.no 9.6.2020).)

- Årlig lønnshopp siden 2008: 670 000 kroner. (- Den tidligere Ap-politikeren Sigve Brekke håver inn 15,6 millioner kroner i året som Telenor-sjef. Lønna for stillingen hans er økt med mer enn dobbelt så mye som for Ola og Kari de siste ti åra.) (- Lønna for stillingen hans er økt med mer enn dobbelt så mye som for Ola og Kari de siste ti åra.) (- Det innebærer et lønnshopp på formidable 76 prosent - eller i gjennomsnitt 670 000 kroner hvert år.)

(Anm: Årlig lønnshopp siden 2008: 670 000 kroner. Den tidligere Ap-politikeren Sigve Brekke håver inn 15,6 millioner kroner i året som Telenor-sjef. Lønna for stillingen hans er økt med mer enn dobbelt så mye som for Ola og Kari de siste ti åra. 2008 er året da Beijing arrangerer sommer-OL, finanskrisen skyter fart og Madcon-låta Begin' herjer hitlistene. Det året har daværende Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas 8,9 millioner kroner i samlede godtgjørelser. Ti år seinere har etterfølgeren Sigve Brekke (59) en samlet godtgjørelse på 15,6 millioner kroner. Det innebærer et lønnshopp på formidable 76 prosent - eller i gjennomsnitt 670 000 kroner hvert år. (borsen.no 18.12.2019).)

- Kristin Skogen Lund tjente åtte millioner kroner i 2019. (- Schibsted-sjefens lønn var i overkant av fire millioner kroner i 2019, i tillegg kom alt av godtgjørelsene på i underkant av tre millioner.)

(Anm: Kristin Skogen Lund tjente åtte millioner kroner i 2019. Schibsted-sjefens lønn var i overkant av fire millioner kroner i 2019, i tillegg kom alt av godtgjørelsene på i underkant av tre millioner. Dette gjør henne også den best betalte i Schibsted-konsernet. Finansdirektør Ragnar Kårhus  tjente 2,4 millioner kroner. (investor.dn.no 3.4.2020).)

- NHO-direktøren får syv ganger mer i pensjon. (- Pensjonisten Ola og Kari nordmann kan se i møte 327.000 kroner årlig eller kroner 27.250 månedlig i pensjon.) (- Pensjonisten Skogen Lund får en utbetaling i dagens kroneverdi på rundt 2,2 millioner kroner årlig eller 180.000 kroner måneden.)

(Anm: NHO-direktøren får syv ganger mer i pensjon. NHO-direktøren og LO-lederen vil få mer i pensjon enn ni industriarbeidere til sammen. Nettopp pensjon er spørsmålet som avgjør om det blir streik søndag. Pensjonsstriden kan kaste Norge ut i storstreik søndag morgen. Selv vil LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-direktør Kristin Skogen Lund få henholdsvis nær 2,5 og nær 7 ganger så høy pensjon som en industriarbeider. (…) Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i Norge var i 2017 på 545.000 kroner. Pensjonisten Ola og Kari nordmann kan se i møte 327.000 kroner årlig eller kroner 27.250 månedlig i pensjon. (…) Pensjonisten Skogen Lund får en utbetaling i dagens kroneverdi på rundt 2,2 millioner kroner årlig eller 180.000 kroner måneden. (aftenposten.no 7.4.2018).)

- Astrup vil stoppe lønsfesten til statlege leiarar – Sp og Ap krev endå kraftigare lut. (- Det har vore litt av ein fest: - 240 leiarar i departementa og underliggande etatar har dei siste åra fått langt høgare prosenttillegg enn folk på konkurranseutsette arbeidsplassar.)

(Anm: Astrup vil stoppe lønsfesten til statlege leiarar – Sp og Ap krev endå kraftigare lut. Statlege leiarar har fått langt høgare lønnstillegg enn vanlege tilsette dei siste åra. I årets lønnsoppgjer får dei lønnstak. – Det skal ikkje vere lønnsfest blant statlege leiarar, seier kommunalminister Nikolai Astrup (H), som no varslar at det er slutt på moroa. Det har vore litt av ein fest: - 240 leiarar i departementa og underliggande etatar har dei siste åra fått langt høgare prosenttillegg enn folk på konkurranseutsette arbeidsplassar. - I kroner og øre har forskjellane vore endå større sidan leiarane allereie tener mellom 800.000 og 2 millionar kroner. (…) – Dei har trygge jobbar og fleire av dei tener langt meir enn statsministeren. Det er grunnleggande feil, seier Vedum, som har fremja forslag i Stortinget om å fryse løna. (nrk.no 11.3.2020).)

- Kommunen må kutte 90 millionar i året. Lønsauke til rådmannen får folk til å koke.

(Anm: Kommunen må kutte 90 millionar i året. Lønsauke til rådmannen får folk til å koke. Dropen har runne over for folket i Senja. For samtidig som kommunen må gjennomføre store kutt, vil ikkje politikarane gå ned i lønn, og rådmannen får meir pengar. SLIT: Senja kommune slit med økonomien etter kommunesamanslåinga i januar. (…) – Når lønskostnadane våre utgjer 70 prosent av dei totale kostnadane, så er det tydeleg at det er der det er enklast å kutte, seier ordførar Tom-Rune Eliseussen. – Vi kan ta grep i alle sektorar, men helsesektoren har kanskje størst potensial. Dette skjer samtidig som at politikarane i kommunen beheld løn og mesteparten av godtgjerslene sine, og rådmann Hogne Eidissen får ei lønnsauke på 100 000 kroner. I tillegg får han eit reisetillegg på 50 000 kroner. (nrk.no 19.12.2020).)

- Eks-rådmann (61) koster kommunen over en million i pensjon hvert år - samtidig håver han inn millionlønn hos sparebank. (- Siden har han likevel mottatt rundt 5 millioner kroner fra kommunen.)

(Anm: Eks-rådmann (61) koster kommunen over en million i pensjon hvert år - samtidig håver han inn millionlønn hos sparebank. Gisle Dahn har ikke jobbet som rådmann i Sandefjord siden 31. desember 2016. Siden har han likevel mottatt rundt 5 millioner kroner fra kommunen. Tidligere rådmann i Sandefjord kommune, Gisle Dahn (61), var før kommunesammenslåingen med Stokke og Andebu kjent som Norges best betalte rådmann, med en årslønn 1,62 millioner kroner. Dahn ble ikke valgt til å være den nye kommunens toppleder under sammenslåingen som trådte i kraft fra 1. januar 2017. (nettavisen.no 11.11.2020).)

- Sluttet som rådmann: Fikk 1,2 millioner i året for å jobbe én dag i uken som rådgiver.

(Anm: Sluttet som rådmann: Fikk 1,2 millioner i året for å jobbe én dag i uken som rådgiver, Da han ikke ville lede kommunene gjennom en upopulær sammenslåing, fikk den tidligere rådmannen i stedet en mer komfortabel rolle som rådgiver med millionlønn. Da 119 kommuner ble slått sammen til 47 nye, måtte en rekke toppbyråkrater i Kommune-Norge finne nye jobber. Som Nettavisen Økonomi tidligere har skrevet, begynte 55 tidligere rådmenn i lavere stilling i den nye kommunen - hvorav flere titalls fortsatte å tjene over en million kroner i året. (nettavisen.no 6.12.2020).)

- Rådmannen ble saksbehandler i den nye kommunen: Beholdt millionlønn. (- En av de viktigste argumentene bak kommunereformen var å effektivisere og sørge for mindre byråkrati.)

(Anm: Rådmannen ble saksbehandler i den nye kommunen: Beholdt millionlønn. Da kommunen Sunnfjord ble til, ble den tidligere rådmannen nedgradert til saksbehandler - men beholdt lønnen på 1.070.000 kroner. På få år ble 119 kommuner slått sammen til 47 kommuner. En av dem var Sunnfjord kommune, som tidligere besto av Førde, Naustdal, Gaular og Jølster kommune. En av de viktigste argumentene bak kommunereformen var å effektivisere og sørge for mindre byråkrati. Nettavisen Økonomi har bedt om innsyn i samtlige arbeidsavtaler og sluttavtaler for rådmenn i kommuner som har gjennomført sammenslåinger de siste årene. (nettavisen.no 8.11.2020).)

- Kontrollutvalget slår fast – rådmann gjorde flere feil i etterlønnsaken.

(Anm: Kontrollutvalget slår fast – rådmann gjorde flere feil i etterlønnsaken. Kontrollutvalget i Senja slår fast at rådmannen gjorde en rekke feil, og at Geir Inge Sivertsen (H) aldri skulle ha mottatt så store utbetalinger. I slutten av februar sa Geir Inge Sivertsen (H) at sakene om styreverv og etterlønn hadde tatt så mye tid og oppmerksomhet at han ba om å få gå av som fiskeriminister. Sivertsen hadde da bare hatt jobben i noen uker. (nrk.no 20.5.2020).)

- Klarer ikke stanse lederlønnsveksten i staten. (- Regjeringen vil ikke svare på hvorfor.) (– Det virker på meg som om beslutningstagerne ikke lytter til den folkevalgte ledelsen, og det er trist, sier forhandlingssjefen i Unio.) (- Sanner vil ikke svare.) (- Som daværende kommunal- og moderniseringsminister var det Sanner som inntil nylig hadde ansvar for lederlønnsutviklingen.) (- Sanner er nå statsråd i finansdepartementet, som også har vært med på å utarbeide råd for hvordan statlige virksomheter skal bruke lederlønnsordningen.) (- Sanner vil imidlertid ikke svare på hvorfor regjeringen ikke har klart å stanse lønnsveksten i staten.)

(Anm: Klarer ikke stanse lederlønnsveksten i staten. Regjeringen vil ikke svare på hvorfor. – Det virker på meg som om beslutningstagerne ikke lytter til den folkevalgte ledelsen, og det er trist, sier forhandlingssjefen i Unio. Som daværende kommunal- og moderniseringsminister var det Jan Tore Sanner (H) som inntil nylig hadde ansvar for lederlønnsutviklingen. Han vil ikke kommentere hvorfor den fortsetter å øke. I 2019 vokste lønningene til ledere ansatt i staten med i snitt 4,8 prosent, ifølge tall fra SSB. Det til tross for at regjeringen i flere år har lovet å dempe lønnsveksten, slik at den skal stå mer i stil med lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Dette ble presisert i de reviderte retningslinjene som daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) la frem i 2015. I stedet har det motsatte skjedd: I fjor måtte vanlige arbeidstagere nøye seg med en lønnsøkning på 3,6 prosent. LES OGSÅ Statlige lederlønninger fortsetter å vokse mer enn vanlige folks lønninger Sanner vil ikke svare Som daværende kommunal- og moderniseringsminister var det Sanner som inntil nylig hadde ansvar for lederlønnsutviklingen. Sanner er nå statsråd i finansdepartementet, som også har vært med på å utarbeide råd for hvordan statlige virksomheter skal bruke lederlønnsordningen. Sanner vil imidlertid ikke svare på hvorfor regjeringen ikke har klart å stanse lønnsveksten i staten. (aftenposten.no 21.2.2020).)

- Ledere i staten fikk en lønnsvekst på 4,8 prosent i snitt i fjor. (- Vanlige arbeidstakere måtte nøye seg med en lønnsøkning på 3,6 prosent.) (- Det viser tall avisen Dagens Perspektiv har hentet fra SSB.)

(Anm: Lederlønn i Staten. Ledere i staten fikk i snitt 61.000 mer i lønn i fjor - lønnsforskjellene fortsetter å øke. Ledere i staten har hatt en lønnsvekst på 3,9 prosent de siste 5 årene - vanlige arbeidstakere har hatt 2,7 prosentLedere i staten fikk i snitt 61.000 mer i lønn i fjor - lønnsforskjellene fortsetter å øke. Ledere i staten har hatt en lønnsvekst på 3,9 prosent de siste 5 årene - vanlige arbeidstakere har hatt 2,7 prosent. Ledere i staten fikk en lønnsvekst på 4,8 prosent i snitt i fjor. Vanlige arbeidstakere måtte nøye seg med en lønnsøkning på 3,6 prosent. Det viser tall avisen Dagens Perspektiv har hentet fra SSB. (karriere360.no 21.2.2020).)

- En eiendommelig tid. (- En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker.) (- Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet?)

(Anm: En eiendommelig tid. En gang i tiden ble rikdom skapt av industri og handel, i dag er eiendomsutvikling den største næringen blant Norges 400 rikeste mennesker. (…) Er det bra, er det dårlig, eller er det noe helt annet? (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Fra Shippingklubben til Eiendomsklubben. (- Det nye high end kontorfellesskapet for eiendomsbransjen er i gang i Thiisgården.) (- Med en humoristisk tone slår Kristiansen fast at Shippingklubben er byttet ut med «Eiendomsklubben».)

(Anm: Fra Shippingklubben til Eiendomsklubben. Det nye high end kontorfellesskapet for eiendomsbransjen er i gang i Thiisgården. Nå utvides arealet med 250 kvadratmeter, slik at 40 eiendomsfolk får 1000 kvadratmeter å boltre seg på. (…) Thiisgården var tidligere kjent for å huse Shippingklubben, men den ble lagt ned. Med en humoristisk tone slår Kristiansen fast at Shippingklubben er byttet ut med «Eiendomsklubben». Blant de som leier lokaler i det nye felleskapet er Terje Nesbakken. (estatenyheter.no 6.3.2020).)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok.

(Anm: Full krangel om eierskapsregister: – Går rett imot det vi vedtok. Det norske eierskapsregisteret skulle hindre hvitvasking, korrupsjon og kapitalflukt. Nå står det i fare for å bli uthulet og «verdiløst», mener Økrimforeningen. Stortinget vedtok i 2019 en rekke grep som skulle styrke åpenheten i det kommende eierskapsregisteret. Eierskapsregisteret er ment å forhindre hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, ved å tilgjengeliggjøre informasjon for offentligheten. Mandag 21. juni fastsatte regjeringen forskriften, men til stor overraskelse for flere av medlemmene i finanskomiteen, lyder forskriften ganske annerledes enn det Stortinget vedtok, på helt sentrale punkter. (e24.no 11.7.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden.

(Anm: Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (…) Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: An economy for the 99%. It’s time to build a human economy that benefits everyone, not just the privileged few. (oxfam org Publication date: 16 January 2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Verdens yngste milliardærer. (- 14 av verdens milliardærer har ennå ikke fylt 30 år. (- Tre av dem er norske.)

(Anm: Verdens yngste milliardærer. Her er 14 milliardærer litt utenom det vanlige: De ble rike før de fylte 30. (…) 2: Gustav Magnar Witzøe (30), Norge 30-åringen, som ifølge Forbes skal være god for 3 milliarder dollar, er sønn av Salmar-grunnleger Gustav Witzøe. Salmar er blant verdens største produsenter av oppdrettslaks. For å forhindre fremtidig arveavgift på formuen, overførte faren 47 prosent av selskapet til sønnen.
Den unge mannen har en aktiv rolle i familiefirmaet. I det siste har han også engasjert seg i eiendomsbransjen og «start up»-selskaper innenfor teknologi. Han har også jobbet som modell. (…) 6: Katharina Andresen (28), Norge Katharina Andresen og lillesøsteren Alexandra Andresen (26) arvet hver sin eierandel på 42 prosent i faren Johan H. Andresens investeringsselskap Ferd. (aftenposten.no 3.6.2023).)

- Offentlig sektor leder an i lønnsveksten: Statsansatte fikk mye mer enn industriarbeidere i fjor. (- I forhold til industrien fikk statsansatte historisk høy lønnsvekst i fjor.) (- Forskjellen er den største på i alle fall 20 år.) (- «Alarmerende», sier Fellesforbundet leder.) (- Statsansatte fikk i gjennomsnitt en vekst i årslønnen på 3,8 prosent i fjor.) (- Det er over 1 prosentpoeng bedre enn i 2018.)

(Anm: Offentlig sektor leder an i lønnsveksten: Statsansatte fikk mye mer enn industriarbeidere i fjor. I forhold til industrien fikk statsansatte historisk høy lønnsvekst i fjor. Forskjellen er den største på i alle fall 20 år. «Alarmerende», sier Fellesforbundet leder. SSB-sjefen Geir Axelsen leder Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). (…) Tallene viser at offentlig ansatte fikk langt bedre lønnsvekst i fjor enn de som jobber i industrien: - Statsansatte fikk i gjennomsnitt en vekst i årslønnen på 3,8 prosent i fjor. Det er over 1 prosentpoeng bedre enn i 2018. - Kommuneansatte fikk 3,5 prosent lønnsvekst, mens ansatte på sykehusene (helseforetakene) fikk 3,4 prosent. - Industriarbeiderne fikk 3,1 prosent i lønnsvekst. Funksjonærene, det vil i stor grad si ingeniørene, fikk 3,0 prosent. - Varehandelsbedrifter som er medlem i næringsorganisasjonen Virke fikk også 3,0 prosent vekst i årslønnen. I 2018 var lønnsveksten mye mer lik i offentlig og privat sektor. I alle fall ikke etter 1997 har lønnsveksten for de statsansatte ligget så langt foran NHOs industribedrifter som i fjor. (aftenposten.no 18.2.2020).)

- Her er kommuneledelsen som gir seg selv ekstra overtid i korona-dugnaden. (- I rådhuset i Bærum har kommuneledelsen bevilget ekstra overtid til utvalgte sjefer på grunn av koronakrisen.)

(Anm: Her er kommuneledelsen som gir seg selv ekstra overtid i korona-dugnaden. Mens tusenvis av permitterte i privat sektor er blakke og venter på pengene sine, har lederne i Bærum kommune bevilget seg selv opptil 70.000 ekstra overtidskroner for å delta i «korona-dugnaden». Sjelden har det vært enklere å bruke begrepet «umusikalsk» om et vedtak gjort i en stor, norsk kommune: Overtidsvedtaket i Bærum gjelder opp mot 70 ledere, som nå kan få utbetalt tillegg for inntil 100 timer ekstra korona-arbeid, selv om overtid i utgangspunktet er bakt inn i lønna deres. (nettavisen.no 25.5.2020).)

- DNB-sjef har tjent 100 millioner kroner på åtte år.

(Anm: DNB-sjef har tjent 100 millioner kroner på åtte år. DNB Markets-sjef Ottar Ertzeid har fått over 100 millioner kroner i lønn fra DNB de siste åtte årene - 40 millioner mer enn sjefen sjølv. DNB Markets-sjef Ottar Ertzeid mottok i 2017 totale godtgjørelser på 13,5 millioner fra DNB. Det viser storbankens årsrapport som ble lagt frem torsdag morgen, skriver Dagens Næringsliv (DN). Bjerkes totale godtgjørelse var til sammenligning 8,53 millioner kroner, viser årsrapporten. (nettavisen.no 8.3.2018).)

- Lysbakken lanserer grådighetsskatt. SV-leder Audun Lysbakken introduserer en ny «grådighetsskatt» for dem som tjener mest her i landet. (– Vi vil ha mer skatt på store utbytter og lønninger og bruke pengene på et skikkelig løft mot fattigdom, sier SV-lederen, som ikke har noen tro på at regjeringens skattekutt vil bli lønnsomme.)

(Anm: Lysbakken lanserer grådighetsskatt. SV-leder Audun Lysbakken introduserer en ny «grådighetsskatt» for dem som tjener mest her i landet. – Vi vil ha mer skatt på store utbytter og lønninger og bruke pengene på et skikkelig løft mot fattigdom, sier SV-lederen, som ikke har noen tro på at regjeringens skattekutt vil bli lønnsomme. – Vi har bedt regjeringen igjen og igjen om å dokumentere de positive effektene av skattekuttene, men det er de ikke i stand til, konstaterer han. (dagsavisen.no 15.8.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Frp-statssekretær fikk også ordførerlønn – tjente 433.000 kroner på tre måneder. (- I desember fikk Frp-topp Alf Erik Andersen lønn både som statssekretær og som ordfører. Så fikk han bevilget etterlønn i strid med loven fra hjemkommunen, mens han satt i regjering.)

(Anm: Frp-statssekretær fikk også ordførerlønn – tjente 433.000 kroner på tre måneder. I desember fikk Frp-topp Alf Erik Andersen lønn både som statssekretær og som ordfører. PARTIMANN: Alf Erik Andersen er sentral i Frp, her på talerstolen under partiets landsmøte på Gardermoen. Så fikk han bevilget etterlønn i strid med loven fra hjemkommunen, mens han satt i regjering. Frp-veteran Alf Erik Andersen fortsatte å få utbetalt ordførerlønn etter at han ble hentet til stillingen som statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet i fjor, viser dokumenter VG har fått innsyn i. Andersen har vært ordfører i Mandal kommune siden 2015. Kommunen ble formelt nedlagt ved nyttår. Det hindret ikke Andersen fra å få ytterligere halvannen måned etterlønn. Pengene ble utbetalt av nyetablerte Lindesnes kommune i januar, mens Andersen sto i jobben som statssekretær i Oslo, og i februar. (vg.no 29.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Fiskeriministeren fikk ordføreretterlønn mens han var statssekretær - kan være brudd på loven.

(Anm: Fiskeriministeren fikk ordføreretterlønn mens han var statssekretær - kan være brudd på loven. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) ba om ordføreretterlønn på 120.000 kroner da han ble statssekretær. Nå mener statsministeren at han må rydde opp.(aftenposten.no 17.2.2020).)

- Hvorfor i all verden søkte fiskeriministeren om etterlønn? (- Flere har gjort feil i etterlønnsaken til Geir Inge Sivertsen (H). Men hans egne vurderinger blir ikke bedre av den grunn.)

(Anm: Hvorfor i all verden søkte fiskeriministeren om etterlønn? | Andreas Slettholm, kommentator. Flere har gjort feil i etterlønnsaken til Geir Inge Sivertsen (H). Men hans egne vurderinger blir ikke bedre av den grunn. Fredag ettermiddag er høysesong for å begrave dårlige nyheter, det vet alle spinndoktorer. Folk er på vei til hytta og journalistene i ferd med å avslutte sine ukeprosjekter. Av forskjellige grunner kan det likevel være at mediene må publisere spektakulære avsløringer da likevel, slik Dagbladet gjorde før helgen. Landets fiskeriminister, Geir Inge Sivertsen (H), har fått over 120.000 kroner i etterlønn samtidig som han var statssekretær. (aftenposten.no 18.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. )

(Anm: Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere. Det gjelder også i Norge. Det er gjerne noen få mennesker som eier de store formuene, sier Maren Toft, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun forsker blant annet på sosial kapital og maktnettverk, og forteller at veldig rike foreldre ofte overfører formuer til barna sine i ung alder.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. (nrk.no 1.1.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Han forsøkte å ta et oppgjør med «tette bånd» i hjembyen. (- Professor Willeke Slingerland ved universitetet i Enschede forteller at det er økende forståelse for konsekvensene av tette nettverk.)

(Anm: Han forsøkte å ta et oppgjør med «tette bånd» i hjembyen. (…) Forsker mener vi er blinde for faren ved nettverk. (…) Bjørnar Brattøy har forsøkt å sette søkelys på det han mener er «tette bånd» mellom mange av aktørene i hjembyen Kristiansund. (…) Professor Willeke Slingerland ved universitetet i Enschede forteller at det er økende forståelse for konsekvensene av tette nettverk. I sommer ble boken hennes «Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted» utgitt i en rekke land. (aftenposten.no 9.12.2019).)

- Når sosial kapital blir korrupt.

(Anm: Slingerland, Willeke. Network Corruption: When Social Capital Becomes Corrupted. Its meaning and significance in corruption and network theory and the consequences for (EU) policy and law (Summary). ISBN 978-94-6236-880-4 (research.vu.nl - Published - 2018).) (researchgate.net) (PDF)

- Nettverkskorrupsjon. (- Økonomisk og politisk.) (- Økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.) (- Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.)

(Anm: JAN BORGEN, generalsekretær Transparency International. Nettverkskorrupsjon. (…) Økonomisk og politisk. (…) Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst. (…) Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse. (…) Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt (aftenposten.no 16.2.2008).)

- Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile.

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- GAVEPAKKE FRA OUS: Sluttet som sjef, får beholde gigantlønn.

(Anm: GAVEPAKKE FRA OUS: Sluttet som sjef, får beholde gigantlønn. GAVEPAKKE FRA OUS: Sluttet som sjef, får beholde gigantlønn. I november sluttet en av klinikksjefene ved Oslo universitetssykehus, likevel var planen at han skulle beholde lønnen på 1,9 millioner kroner i året. Det skaper sterke reaksjoner. Tidligere klinikksjef Otto Smiseth, ved Hjerte- lunge og karklinikken ved Oslo universitetssykehus, var en av mange sykehustopper som tjener mer enn statsministeren. Men ifølge hans lønnsavtale gir sykehusledelsen ham grønt lys for å beholde lønnen til tross for at Smiseth nå innehar en annen og lavere posisjon ved sykehuset. TV 2 har fått tilgang til Smiseths arbeidskontrakt. Den har sikret ham millionlønn selv om han sluttet i lederjobben. En praksis politikerne lenge har forsøkt å komme til livs. – Håpløst – Det er helt håpløst. Dette handler ikke om denne enkelte lederen men om en kultur i offentlig sektor for lederlønn som er helt uakseptabelt, sier lederen i SV, Audun Lysbakken til TV 2. (tv2.no 24.11.2019).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Stordalens hotellansatte fikk 15 øre mer i timen - sjefene fikk milliontillegg: - En hån.

(Anm: Petter Stordalens hotellansatte kjempet seg til lokale forhandlinger: Fikk 15 øre i tillegg: – En hån. Lokale forhandlinger i Choice-kjeden førte til en ekstra lønnsøkning på 15 øre i timen. Nå er streikeviljen stor, varsler tillitsvalgt. (dn.no 4.12.2019).)

- Næringen som forsøker å forklare politikerne at den ikke tåler mer skatt, har de siste årene sendt 27 milliarder kroner til eierne. (- Syv av ti overskuddskroner er tatt ut av sjømatselskapene de siste årene.)

(Anm: Næringen som forsøker å forklare politikerne at den ikke tåler mer skatt, har de siste årene sendt 27 milliarder kroner til eierne. Syv av ti overskuddskroner er tatt ut av sjømatselskapene de siste årene. Oppdrettsnæringen står overfor store investeringer i fremtiden. Det brukes som argument mot økt grunnrenteskatt for havbruksnæringen. (dn.no 14.11.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Avgått toppsjef i Vy får behalde 80 prosent av lønna. (- Avtroppande konsernsjef Geir Isaksen (65) i Vy går over i ei stilling som konsulent i selskapet med ei årslønn på 3,2 millionar kroner.)

(Anm: Avgått toppsjef i Vy får behalde 80 prosent av lønna. Avtroppande konsernsjef Geir Isaksen (65) i Vy går over i ei stilling som konsulent i selskapet med ei årslønn på 3,2 millionar kroner. Det var fredag føremiddag det vart kjent at konsernsjefen i Vy, tidlegare NSB, har valt å trekkje seg frå toppjobben . Han skal halde fram som konsulent. Forbundsleiar Jane B. Sæthre i Norsk Jernbaneforbund synest avtalen Isaksen har gjort med styret om å behalde 80 prosent av lønna er pussig. Ho meiner slike avtalar i alle fall ikkje er motiverande for tilsette som blir bedne om å vere moderate når selskapet skal bruke sparekniven. (nrk.no 22.11.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Vy styreleder Dag Mejdell om kritikken: – Isaksen har verdifull kompetanse også som rådgiver. (- Styreleder Dag Mejdell i Vy forsvarer at den avtroppende konsernsjefen skal beholde mesteparten av lønnen i sin nye rolle.) (- Som konsernsjef fikk han en fastlønn på rundt fire millioner kroner i året. I tillegg hadde han bonusordninger slik at den totale godtgjørelsen var på 6,2 millioner kroner.) (- Til Nettavisen bekrefter Isaksen at han vil få utbetalt 80 prosent av sin gamle fastlønn i den nye stillingen, tilsvarende 3,2 millioner kroner.) (- Rollebyttet og lønnen ble fremforhandlet da Isaksen fikk toppjobben i 2011.)

(Anm: Vy styreleder Dag Mejdell om kritikken: – Isaksen har verdifull kompetanse også som rådgiver. Styreleder Dag Mejdell i Vy forsvarer at den avtroppende konsernsjefen skal beholde mesteparten av lønnen i sin nye rolle. Vy fikk kritikk etter at det ble kjent at avtroppende konsernsjef Geir Isaksen beholder mesteparten av lønnen når han går inn i en ny rolle i selskapet. Styreleder Dag Mejdell i Vy takket nei til å stille til intervju hos programleder Fredrik Solvang i NRK, som dermed valgte å intervjue en tom stol. I november ble det kjent at Geir Isaksen fratrer jobben som konsernsjef som Vy. Han går over i en rådgiverstilling i konsernet når den nye sjefen tiltrer. Som konsernsjef fikk han en fastlønn på rundt fire millioner kroner i året. I tillegg hadde han bonusordninger slik at den totale godtgjørelsen var på 6,2 millioner kroner. Til Nettavisen bekrefter Isaksen at han vil få utbetalt 80 prosent av sin gamle fastlønn i den nye stillingen, tilsvarende 3,2 millioner kroner. Rollebyttet og lønnen ble fremforhandlet da Isaksen fikk toppjobben i 2011. (…) I 2011 var Ingeborg Moen Borgerud styreleder i NSB og ansvarlig for Isaksens lønnsbetingelser. Hun ønsker ikke å kommentere hvilke vurderinger de gjorde den gangen. (aftenposten.no 6.12.2019).)

- Vy nektet å komme i Fredrik Solvangs NRK-studio for å diskutere høye lederlønninger. (- Som Nettavisen var først med å melde, får Geir Isaksen 3,2 millioner kroner i lønn som rådgiver for selskapet.) (- Som Nettavisen var først med å melde, får Geir Isaksen 3,2 millioner kroner i lønn som rådgiver for selskapet.) (- Det er for eksempel dobbelt så mye som statsministeren har i lønn.) (- Siden ingen fra Vy stilte i programmet, valgte programleder Fredrik Solvang å intervjue en tom stol.) (- Du kan se klippet øverst i saken.)

(Anm: Vy nektet å komme i Fredrik Solvangs NRK-studio for å diskutere høye lederlønninger. Da tok Debatten-sjefen et uvant grep. Som Nettavisen var først med å melde, får Geir Isaksen 3,2 millioner kroner i lønn som rådgiver for selskapet. Det er for eksempel dobbelt så mye som statsministeren har i lønn. Siden ingen fra Vy stilte i programmet, valgte programleder Fredrik Solvang å intervjue en tom stol. Du kan se klippet øverst i saken. Han stilte to spørsmål til den tomme stolen, med et bilde av styreleder Dag Mejdell projisert bak stolen. - Nå som han har forlatt sjefsstillingen, hvorfor skal han fortsatt tjene 80 prosent av lønna, ville jeg ha spurt Dag Mejdell om. Så ville jeg ha fortsatt å spørre: Vil den neste Vy-sjefen få like god lønn og like god fallskjerm? Og så ville jeg ha takket deg for de oppklarende svarene, Dag Mejdell, sa Solvang i programmet. (nettavisen.no 4.12.2019).)

- Millionfesten fortsetter for NRK. (- Nå tjener 99 ansatte over 1 million kroner.) (– NRK klarer utmerket godt å betale markedstilpasset lønn til toppledere, men ikke til journalister, sier topptillitsvalgt.)

(Anm: Millionfesten fortsetter for NRK. Nå tjener 99 ansatte over 1 million kroner. – NRK klarer utmerket godt å betale markedstilpasset lønn til toppledere, men ikke til journalister, sier topptillitsvalgt. Medier24 har fått innsyn i en oversikt over lønnen til alle faste ansatte i NRK. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen øker lønnen sin med 100 500 i året fra i fjor. Her sammen med NRKs lokaliseringsdirektør Jon Espen Lohne (fra venstre) som tjener 1.801.500 og styreleder Birger Magnus. (medier24.no 2.10.2020).)

- Den politiske journalistikken tappes for profiler: – Det er veldig synd. Tre Dagsrevyen-ankere har byttet ut Marienlyst med Stortinget på to år.

(Anm: Den politiske journalistikken tappes for profiler: – Det er veldig synd. Tre Dagsrevyen-ankere har byttet ut Marienlyst med Stortinget på to år. – Vi må spørre oss selv hva vi kan gjøre for å beholde de gode folkene, sier nestlederen i Presselosjen. Torsdag ble det kjent at NRK-journalist og Dagsrevyen-anker Cato Husabø Fossen forlater journalistikken og blir ny pressesjef for Høyre. (medier24.no 2.10.2020).)

- Kritikken hagler mot NRK etter gigantunderskudd: – Overforbruk.

(Anm: Kritikken hagler mot NRK etter gigantunderskudd: – Overforbruk. Nylig ble det klart at NRK i 2019 hadde et driftsunderskudd på over 200 millioner kroner. Det har provosert flere medietopper. NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen er uenig i kritikken som er rettet mot NRK, etter at kringkasteren hadde et underskudd på over 200 millioner i 2019. (dn.no 23.5.2020).)

– NRK-sjefen tar storeslem: Dette tjener NRK-toppene. (- Seks NRK-direktører tjener bedre enn statsministeren.) (- TOPPER: NRK-sjefen Thor Gjermund Eriksen tjener over 5,1 mill.)

(Anm: NRK-sjefen tar storeslem: Dette tjener NRK-toppene. (- Seks NRK-direktører tjener bedre enn statsministeren. TOPPER: NRK-sjefen Thor Gjermund Eriksen tjener over 5,1 mill. (Nettavisen) Tirsdag morgen ble skattelistene klare. Den viser at den øverste NRK-ledelsen tjener gode penger. NRKs øverste ledergruppe består av 10 personer og ledes av kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. (...) Det er totalt seks NRK-direktører som tjener mer enn Erna Solberg, som ifølge skattelistene sto oppført med inntekt på 1.618.411 kroner. (aasavis.no 5.11.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Se hele lista: Antallet ansatte med million­lønn i NRK øker: Nå tjener 89 personer over 1 million kroner. (- Antall ansatte med millionlønn har økt betraktelig siden Medier24 skrev om det samme temaet i 2018.)

(Anm: Se hele lista: Antallet ansatte med million­lønn i NRK øker: Nå tjener 89 personer over 1 million kroner. – At flere tjener en million enn for tre år siden er ikke overraskende, sier NRK-direktør. En oversikt over lønnen til samtlige ansatte i NRK viser at antall ansatte med millionlønn har økt betraktelig siden Medier24 skrev om det samme temaet i 2018. (nrk.no 2.12.2019).)

- Åpner for høyere styrehonorar i statlige selskaper. (- I den nye eierskapsmeldingen fra regjeringen åpnes det for å øke satsene på styrehonorarene i statlige selskaper.)

(Anm: Åpner for høyere styrehonorar i statlige selskaper. I den nye eierskapsmeldingen fra regjeringen åpnes det for å øke satsene på styrehonorarene i statlige selskaper. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) la fredag frem eierskapsmeldingen om statens direkte eierskap i selskaper. Der kan det se ut at til regjeringen følger ønskene fra lederne i valgkomiteene i statens fire største selskaper, Equinor, Telenor, Yara og Hydro om å høyne styrehonorarene, skriver Klassekampen. (dn.no 23.11.2019).)

- Ulltveit-Moe: Oppdretterne tar helt rått utbytte. (- Oppdretterne har tatt ut et utbytte på rundt 70 prosent de siste årene.) (- Det er rått mye mer enn i resten av næringslivet.)

(Anm: Ulltveit-Moe: Oppdretterne tar helt rått utbytte. - Oppdretterne har tatt ut et utbytte på rundt 70 prosent de siste årene. Det er rått mye mer enn i resten av næringslivet. Grunnrenteskatten burde vært innført for lengst, sier professor Karen Helene Ulltveit-Moe. (intrafish.no 22.11.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Toppen i Norgesgruppen bruker ni dager på å tjene en årslønn. (- Konsernsjefen i Norgesgruppen tjente 10,2 millioner kroner i 2018. Han har en resultatbasert bonus som en del av godtgjørelsen i tillegg til ordinær lønn - dette ga et påslag på 3,2 millioner i tillegg til den ordinære lønna på 7 millioner kroner.)

(Anm: Toppen i Norgesgruppen bruker ni dager på å tjene en årslønn. Mens ansatte har tapt kjøpekraft, har dagligvaretoppene økt lønns-avstanden til de ansatte. Konsernsjef Runar Hollevik en vanlig årslønn for de ansatte i kassa på Kiwi allerede 14.januar. Konsernsjefen i Norgesgruppen tjente 10,2 millioner kroner i 2018. Han har en resultatbasert bonus som en del av godtgjørelsen i tillegg til ordinær lønn - dette ga et påslag på 3,2 millioner i tillegg til den ordinære lønna på 7 millioner kroner. Med samme inntekt i 2020 vil han etter ni arbeidsdager ha tjent mer enn en butikkansatt med snittlønn tjener på ett år - 397.000 kroner. Etter hele året vil konsernsjefen ha tjent mer enn 25 slike årslønner. (nettavisen.no 15.1.2020).)

- Han har tatt ut 165 millionar i utbyte: – Vi må ikkje bli skatta i hel. (- Forslaget om 40 prosent skatt på overskotet vekkjer harme hos steinrike lakseoppdrettarar.) (- Fleire truar med å flagge ut verksemdene om ikkje forslaget blir droppa.)

(Anm: Han har tatt ut 165 millionar i utbyte: – Vi må ikkje bli skatta i hel. Forslaget om 40 prosent skatt på overskotet vekkjer harme hos steinrike lakseoppdrettarar. Fleire truar med å flagge ut verksemdene om ikkje forslaget blir droppa. – Høgare skattlegging i Noreg aukar også faren for utflagging av næringa, seier oppdrettar Erik Jarle Osland. Ifølgje dei ferske skattelistene så hadde Osland i 2018 ei inntekt på 11.007.901 kroner, og formue på 277.327.590 kroner. Dermed er han den rikaste i heimkommunen Høyanger. Han eig Osland havbruk i Sogn som har gjeve store overskot dei siste åra. Sidan 2014 er det samla årsresultatet etter skatt på nær 350 millionar kroner. I same periode har han tatt ut 165 millionar kroner i utbyte, som mellom anna er sett av til eit investeringsselskap. (nrk.no 6.11.2019).)

- Millionlønninger for etatsdirektørene. Etatssjefene i Oslo kommune kan smile hver gang de får lønningsposen.

(Anm: Millionlønninger for etatsdirektørene. Etatssjefene i Oslo kommune kan smile hver gang gang de får lønningsposen. Se full oversikt her. (…) På den nedre delen av lista finner vi direktøren for Klimaetaten, Heidi Sørensen, som hadde en inntekt på 749.625 kroner. (…) Lederlønningene i Oslo kommue er ofte gjenstand for diskusjon. Og det er ingen tvil om at mange tjener godt. Dagsavisen har søkt opp inntekten til etatsdirektører i Oslo kommune, og de aller færreste har en lønn under millionen. (…) Disse tjente mest  Eli Grimsby, Kultur- og idrettsbygg 2.211.628 kroner Ellen de Vibe Plan- og bygningsetaten (avgått) 1,618,977 Knut Skansen, Deichmann 1,470,211 kroner Marit Jakobsen Leganger Boligbygg 1,465,894 Rigmor Helene Hansen Undervisningsbygg 1,454,349 Hanne Harlem Kommuneadvokaten 1,361,796 Helge Jagmann Sykehjemsetaten 1,359,667 Gerd Robsahm Kjørven Bymiljøetaten 1,289,712 Stein Olav Henrichsen Munchmuseet 1,279,372 Hans Petter Karlsen Energigjenvinningsetaten 1,264,606 Lars Henrik Bøhler Omsorgsbygg 1,211,018 (dagsavisen.no 6.11.2019).)

- Passiv ledelse kan medføre erstatningsansvar (- Dommen er til ettertanke for ledere: Lederen kan ikke sitte for passivt og se på at et negativt arbeidsmiljø skader de ansatte.) (- Det er ikke bare i strid med god ledelse, men kan også være i strid med loven. Dommen er ikke rettskraftig og kan bli anket til Høyesterett.)

(Anm: Passiv ledelse kan medføre erstatningsansvar | Nicolay Skarning, Advokat (H), Kvale advokatfirma. Tidligere har domstolene vært nokså tilbakeholdne med å karakterisere konflikter på arbeidsplassen som mobbing og trakassering. Her åpnes det for at arbeidsgivere lettere kan bli dømt for et negativt arbeidsmiljø. Frostating lagmannsrett dømte i oktober Trøndelag fylkeskommune til å betale en million kroner i erstatning og sakskostnader til en lærer i den videregående skolen. Bakgrunnen var at fylkeskommunen som arbeidsgiver hadde sittet for passivt og sett på at læreren ble frosset ut og trakassert av sine kolleger ved skolen. Dommen er til ettertanke for ledere: Lederen kan ikke sitte for passivt og se på at et negativt arbeidsmiljø skader de ansatte. Det er ikke bare i strid med god ledelse, men kan også være i strid med loven. Dommen er ikke rettskraftig og kan bli anket til Høyesterett. Hun kan ikke fordra den nye sjefen sin. Jobbeksperten gir råd. (aftenposten.no 31.10.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.  Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

- DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er.

(Anm: DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er. Nå stilles endelig hovedaktørene i Boligbygg-skandalen til ansvar. Grov korrupsjon med offentlig midler bidrar til brudd på tilliten i samfunnet og kan ikke tas alvorlig nok. (dn.no 9.2.2021).)

- Oslo kommune trekker søksmål mot tidligere advokat i Boligbygg-saken.

(Anm: Oslo kommune trekker søksmål mot tidligere advokat i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker sak mot tidligere advokat Frode Vilster Sørli i Boligbygg-saken. Nå tilbyr kommunen seg å dekke saksomkostningene. Høsten 2017 avdekket DN hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen, uttalte i kjølvannet av avsløringene at «rettferdighet skal skje». (…) I 2018 leverte han inn advokatbevillingen på grunn av Boligbygg-saken. Saken som i utgangspunktet skulle behandles i Oslo tingrett januar 2022 er nå trukket av Oslo kommune, skriver Finansavisen, som omtalte saken først. Det bekrefter Sørlis advokat Mathias Tveten til DN søndag, og legger til: – Kommunen har tilbudt seg å dekke saksomkostningene til min klient. Han vil ikke si hva kravet dreide seg om. Sørli ønsket ikke å kommentere saken da DN tok kontakt søndag. DN har vært i kontakt med kommuneadvokaten i Oslo som ikke kunne kommentere saken søndag. Har tapt to saker Raymond Johansen varslet til sammen fire rettssaker mot eiendomsinvestorer som hadde solgt bygårder til Boligbygg. Hensikten var å få tilbake nærmere hundre millioner kroner som kommunen mente var betalt i overpris. (dn.no 27.6.2021).)

- Trekker anke i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker nok en ankesak mot eiendomsinvestorer i Boligbygg-saken.

(Anm: Trekker anke i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker nok en ankesak mot eiendomsinvestorer i Boligbygg-saken. Det som var kommunens plan om tilbakebetaling av nærmere 100 millioner kroner, har så langt endt med millionbeløp til dekking av saksomkostninger. Høsten 2017 avdekket DN hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Økokrim åpnet korrupsjonsetterforskning av saken og fem personer står nå tiltalt. I tillegg gikk byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen, kraftig ut mot investorene i kjølvannet av avsløringene og uttalte den gang at «rettferdighet skal skje». Johansen og byrådet i Oslo varslet til sammen fire søksmål mot eiendomsinvestorer, der hensikten var å få tilbake nærmere hundre millioner kroner som kommunen mente var betalt i overpris. Prosessen har hittil ikke gått Oslo kommunes vei. (dn.no 3.7.2021).)

- Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken.

(Anm: Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken. Økokrim har tatt ut tiltale mot fem personer i Boligbygg-saken. Fire er tiltalt for grov korrupsjon, mens en mann er tiltalt for å ha hvitvasket korrupsjonspenger. Saken handler om: Økokrim med tiltaler for grov korrupsjon i Boligbygg-saken. Tidlig om morgen fredag 13. oktober i 2017 ringte Skattekrim på døren hjemme hos Boligbyggs betrodde eiendomsinnkjøper Geir Fredriksen og snekker og eiendomsinvestor Carl Thomas Andersson. Samme morgen publiserte DN en stor dokumentar om at Oslo kommune hadde handlet eiendom i et rasende tempo fra konkursgjengangere. (dn.no 9.2.2021).)

- Fem menn dømt til fengsel i Boligbygg-saken i Oslo. (- Saken omfatter leilighetskjøp for 1,4 milliarder kroner.)

(Anm: Fem menn dømt til fengsel i Boligbygg-saken i Oslo. Fem menn er dømt i korrupsjonssaken i Oslo kommunes eiendomsselskap Boligbygg. Saken omfatter leilighetskjøp for 1,4 milliarder kroner. Fengselsstraffene varierer fra tre og et halvt år til et halvt år, skriver Dagens Næringsliv. Dommen er i tråd med aktors påstand. I saken ble bygårder og leiligheter videresolgt til det kommunale foretaket Boligbygg med milliongevinst. Fire av mennene er dømt for korrupsjon, mens den femte er dømt for å ha hvitvasket utbytte fra korrupsjonen, opplyser Økokrim i en pressemelding. (aftenposten.no 26.4.2022).)

- Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk.)

(Anm: Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. Eiendomsmeglere er pålagt å sjekke hvem som står bak store eiendomstransaksjoner, men har få andre verktøy enn Google til å gjøre bakgrunnssjekken. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk. (dn.no 1.1.2021).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Tøff omstilling i Helse Midt-Norge: To av tre helsetopper har gått av. (- To direktører har sluttet på kort tid i Helse Midt-Norge. Begge på grunn av økonomiske problemer.) (- Nå mener Høyre-politiker at tiden er inne for å se på organiseringen av sykehus-Norge.)

(Anm: Tøff omstilling i Helse Midt-Norge: To av tre helsetopper har gått av. To direktører har sluttet på kort tid i Helse Midt-Norge. Begge på grunn av økonomiske problemer. Nå mener Høyre-politiker at tiden er inne for å se på organiseringen av sykehus-Norge. Torbjørn Aas trakk seg som direktør for Helse Nord-Trøndelag onsdag. Espen Remme ble bedt om å gå av som direktør for Helse Møre og Romsdal i april. Begge helseforetakene, som er en del av Helse Midt-Norge, sliter økonomisk. Det er snakk om store spareplaner og kutt i stillinger. Administrerende direktør i Helse Midt-Norge, Stig Slørdahl, har ingen forhåpninger om bedre sykehusøkonomi med det første. – Det er stramme økonomiske tider i helseforetakene. Det er stramme budsjett. Omstillinger er tøft, men det er ikke noe nytt i spesialisthelsetjenesten. Det må vi leve med, sier Slørdahl til NRK. (nrk.no 4.10.2019).)

- Regjeringen tar ned uføretrygdedes alderspensjon. (– Uforståelig, sier CP-rammede og uføretrygdede Wenche Svendsen (58) fra Dammen om regjeringens pensjonsforslag.)

(Anm: Regjeringen tar ned uføretrygdedes alderspensjon. Regjeringen vil fase ut et eget tillegg for uføre som blir alderspensjonister. - Forskjellen mellom fattig og rik blir stadig større, sier CP-rammende Wenche Svendsen (58) fra Drammen. – Uforståelig, sier CP-rammede og uføretrygdede Wenche Svendsen (58) fra Dammen om regjeringens pensjonsforslag. (dn.no 16.9.2019).)

- Jonas Gahr Støre kritiserte regjeringen for flere velferdskutt. Men om han vil reversere dem, er uklart. (- Ap-lederen kritiserer regjeringen for kutt i trygden til uføre med barn. Men han lover ikke endre regelverket om han selv kommer til makten.)

(Anm: Jonas Gahr Støre kritiserte regjeringen for flere velferdskutt. Men om han vil reversere dem, er uklart. Ap-lederen kritiserer regjeringen for kutt i trygden til uføre med barn. Men han lover ikke endre regelverket om han selv kommer til makten. I sin digitale tale til 300 Ap-politikere som deltar på Aps landsmøte fra egen stue og eget hjemmekontor, sa Støre at «høyrepartiene har vist sitt sanne jeg» under pandemien. Men han la til at det begynte lenge før koronaen rammet oss: – Det begynte jo allerede høsten 2014 med mindre formuesskatt for de rikeste, betalt med kutt i trygden til uføre med barn. Så fulgte kutt i arbeidsavklaringspenger. Kutt i brillestøtte til barn. Økte egenandeler for syke, sa han. (aftenposten.no 15.4.2021).)

- Eyvind Schumacher (Ap) blir ordfører: Ordførerens lønn synker med en halv million når Frp mister makta. (- Ordførerlønna på 1.448.000 blir kraftig kuttet.) (- Den nye ordførerlønna blir på 928.000 kroner. Det er en nedgang på hele 520.000 kroner.)

(Anm: Eyvind Schumacher (Ap) blir ordfører: Ordførerens lønn synker med en halv million når Frp mister makta. Ordfører Tom Staahle (Frp) i Ullensaker tjente bedre enn en statsråd. Den nye ordføreren skal tjene en halv million mindre. Fremskrittspartiet mistet ordførerklubba i Ullensaker på Romerike etter valget. Nå overtar Arbeiderpartiets Eyvind Schumacher, men ordførerlønna på 1.448.000 blir kraftig kuttet. – Jeg har stått hardt på å forhandle meg ned, det har vært en viktig sak for meg, sier Schumacher til Kommunal Rapport. Den nye ordførerlønna blir på 928.000 kroner. Det er en nedgang på hele 520.000 kroner. (frifagbevegelse.no 3.10.2019).)

- Ulovlig å halvere ordførerens lønn, ifølge KS-advokat. (– Jeg håper vi unngår å havne i Nytt på nytt, sier Tom Myrvold til Fosna-Folket.)

(Anm: Ulovlig å halvere ordførerens lønn, ifølge KS-advokat. Politikk. Flertallet i Ørland har ikke saklig grunn til å halvere godtgjørelsen til ordfører Tom Myrvold (H). Gjør de det, har han krav på erstatning, mener kommunens advokat. – Det primære er ikke min lønn, men at vi får en god styring av kommunen, sier ordfører Tom Myrvold (H) i Ørland. – Jeg håper vi unngår å havne i Nytt på nytt, sier Tom Myrvold til Fosna-Folket. Han håper kommunestyret nå selv klarer å finne en løsning på situasjonen i Ørland, som etter valget har vært preget av mistillit og kaos. Myrvold, som ifølge Kommunaldepartementet er lovlig valgt, har støtte fra bare et lite mindretall i kommunestyret. (kommunal-rapport.no 24.1.2020).)

- Sluttpakkefesten. (Historien om folkets gylne fallskjerm.)

(Anm: Sluttpakkefesten historien om folkets gylne fallskjerm. Hans Brundtland, Per Lindberg, Henrik Hylland Uhlving. Om Sluttpakkefesten. På 1980-tallet kom fallskjermene som sikret bedriftsledere millionlønn uansett hvor dårlig jobb de hadde gjort. Så kom sluttpakkene, der lønnstakere ble lokket med penger for å slutte i jobben. I løpet av kort tid ble sluttpakken en måte å manøvrere seg vekk fra Arbeidsmiljølovens oppsigelsesvern. I mange bransjer forventet også arbeidstakerne sluttpakker ved nedskjæringer. Hva hadde skjedd? Sluttpakkefesten er en lettlest og innsiktsfull dokumentar om en del av norsk samfunnsliv som er lite debattert. Forfatterne har snakket med bedriftsledere, arbeidslivsforskere, økonomer og arbeidstakere om sluttpakken, som nærmest over natten ble en naturlig del av norsk arbeidsliv, men som trolig er med på å endre arbeidslivsvilkårene våre mer dramatisk enn vi er klar over. Per Lindberg har arbeidet i Bergensavisen i en årrekke. Han var nyhetssjef frem til oktober 2009, da han tok sluttpakke. Hans Brundtland har arbeidet i VG, TV 2 og Bergensavisen og dessuten utgitt en rekke bøker. Han tok sluttpakke i Bergensavisen høsten 2009. Henrik Hylland Uhlving er siviløkonom og har arbeidet i ulike norske medieredaksjoner. (ark.no 2010).)

- Fylkesleger med millionlønn.

(Anm: Fylkesleger med millionlønn. (nrk.no 23.7.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- NAV-ledere brukte 1,3 millioner på luksushotell og restauranter. I løpet av åtte ledersamlinger i NAV Trøndelag ble det 357 hotelldøgn og over 1000 måltid på hoteller og restauranter.

(Anm: NAV-ledere brukte 1,3 millioner på luksushotell og restauranter. I løpet av åtte ledersamlinger i NAV Trøndelag ble det 357 hotelldøgn og over 1000 måltid på hoteller og restauranter. Adresseavisen har fått innsikt i utgiftene med NAV Trøndelags ledersamlinger gjennom året. Les også: NAV har utbetalt for mye - nå får tusenvis krav i posten 1,3 mill til lederne Oversikten viser at ledelsen har gjennomført åtte ledersamlinger på noen av Trøndelags mest eksklusive hoteller. Ledelsen som består av 30 enhetsledere har spist, drukket og overnattet til omtrent 1,3 millioner kroner i løpet av året. (nettavisen.no 19.11.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Helsedirektør går på dagen etter langvarige samarbeidsproblemer. Direktør for Helse Nord-Trøndelag, Torbjørn Aas, går av med øyeblikkelig virkning. Han får etterlønn på 1,5 millioner kroner.

(Anm: Helsedirektør går på dagen etter langvarige samarbeidsproblemer. Direktør for Helse Nord-Trøndelag, Torbjørn Aas, går av med øyeblikkelig virkning. Han får etterlønn på 1,5 millioner kroner. Sykehusene i Levanger og Namsos har de siste årene slitt med dårlig økonomi. Aas sier at Helse Nord-Trøndelag har økonomiske utfordringer. – Dersom det er slik at jeg som direktør hindrer gode løsninger, er det til det beste for pasientene og helseforetaket at jeg trer til side, sier Torbjørn Aas til NRK. (nrk.no 2.10.2019).)

- Fiskeriministeren fikk 120.000 i ordfører-etterlønn mens han var statssekretær.

(Anm: Fiskeriministeren fikk 120.000 i ordfører-etterlønn mens han var statssekretær. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) mottok etterlønn etter at han gikk av som Lenvik-ordfører, samtidig som han var i full jobb som statssekretær. Geir Inge Sivertsen ble 24. januar utnevnt til ny fiskeriminister i Erna Solbergs regjering, etter at Frp valgte å trekke seg ut. Han kom da fra stillingen som statssekretær i Nærings- og fiskeridepartement, en stilling han hadde hatt siden 4. november i fjor. Før han tiltrådte som statssekretær var han ordfører i Lenvik kommune i Troms, som fra 1. januar i år ble slått sammen med tre andre kommuner og ble en del av Senja kommune. (nrk.no 14.2.2020).)

(Anm: Fiskeriministeren fikk ordføreretterlønn mens han var statssekretær - kan være brudd på loven. Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) ba om ordføreretterlønn på 120.000 kroner da han ble statssekretær. Nå mener statsministeren at han må rydde opp.(aftenposten.no 17.2.2020).)

- Helsetoppenes mange gode avtaler. Alle de fire RHF-direktørene har høy lønn og gode avtaler. Administrerende direktør Herlof Nilssen i Helse Vest RHF tjener mest, har de beste avtalene – og får i tillegg 664.000 kroner på til sammen fem ulike styreverv.

(Anm: Helsetoppenes mange gode avtaler. Alle de fire RHF-direktørene har høy lønn og gode avtaler. Administrerende direktør Herlof Nilssen i Helse Vest RHF tjener mest, har de beste avtalene – og får i tillegg 664.000 kroner på til sammen fem ulike styreverv. Han får også beholde lønn og alle godene hvis det regionale helseforetaket legges ned. STOR VARIASJON: Det er store forskjeller i avtalene til de fire RHF-direktørene. Best ut kommer direktøren i Helse Vest som også har lønn hvis helseforetaket legges ned, samt styreverv som gir mer enn 600.000 i ekstrainntekter i året. (…) – Skal administrerende direktør ha styreverv, kan disse ikke gå utover hovedarbeidet i Helse Nord, være i konflikt med arbeidet der, svekke tilliten til direktøren eller RHF-et, og habilitet må ivaretas. Når det er sagt, kan ulike biverv også være relevant for hovedjobben og gi et utvidet perspektiv som er nyttig for RHF-et, sier Larsen. Hun påpeker at alle biverv skal avklares med styreleder. (dagensmedisin.no 13.6.2019).)

- Skattetall røpet før tiden: Her er helsetoppenes tall.

(Anm: Skattetall røpet før tiden: Her er helsetoppenes tall. Formueoppsving Camilla Stoltenberg er øverste leder og direktør for FHI. I 2019 tjente hun 1,3 millioner, en marginal oppgang på omtrent 30.000 kroner fra de 1.269.000 hun tjente i 2018. Samtidig har formuen hennes fått et lite oppsving i løpet av 2019. Formuen på 6 millioner i 2018 har økt til litt over 6,6 millioner kroner - en oppgang på 10 prosent. (…) På koronapressekonferansene har man også litt bedre kjent med Frode Forland. Han er fagdirektør i Folkehelseinstituttets stab for smittevern, miljø og helse, og hadde et solid år før koronautbruddet. Inntekten hans steg fra 890.000 til 980.000, en oppgang på 10 prosent. (…) Når det gjelder Helsedirektoratet så er helsedirektør Bjørn Guldvog blitt et kjent fjes etter hvert. Guldvog er den eneste av helsetoppene Nettavisen har sjekket som har hatt en nedgang i inntekt. Etter 1.425.000 millioner kroner inn i 2018, gikk inntektene ned til 1.360.000 i 2019, en nedgang på fem prosent. Formuemessig har fint lite endret seg for Guldvog de siste årene. Han har stått oppført med en formue på 0 kroner de siste tre årene som skattetallene viser. (nettavisen.no 1.10.2020).)

- Varaordfører i kommune med 22.000 innbyggere får 1,25 millioner i årslønn. Da Ap i Sunnfjord bare ville tilby Jenny Følling (Sp) halv stilling som varaordfører, snudde Sp seg mot Høyre. Nå er lokalpolitikeren garantert en årsinntekt de neste årene på rundt 1,25 millioner kroner - i en kommune med knapt 22.000 innbyggere.

(Anm: Varaordfører i kommune med 22.000 innbyggere får 1,25 millioner i årslønn. Da Ap i Sunnfjord bare ville tilby Jenny Følling (Sp) halv stilling som varaordfører, snudde Sp seg mot Høyre. Nå er lokalpolitikeren garantert en årsinntekt de neste årene på rundt 1,25 millioner kroner - i en kommune med knapt 22.000 innbyggere. (…) – Kunne ikke stå for dette Det betyr at Olve Grotle (H) fortsetter som ordfører, mens Jenny Følling (Sp) blir varaordfører, skriver BT. Den nye varaordføreren får en årsinntekt på 1,25 millioner kroner. Det er langt mer enn det som er normalt lønnsnivå for politikere i norsk kommuner. Da Nettavisen kartla lønnen til samtlige ordfører i norske kommune i 2018, fant de kun fem ordførere med lønn over 1,2 millioner kroner. Få oversikt: Det viktigste fra valgdøgnet Ifølge Helge Robert Midtbø (Ap) strandet forhandlingene på at de ikke kunne tilby Jenny Følling like mye i lønn som Høyre. – Jeg synes dette er forferdelig leit. Vi har medlemmer og velgere som ønsket et skifte. Men jeg kunne ikke stå for dette moralsk og politisk, sier Midtbø. (aftenposten.no 13.9.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Varaordførar Jenny Følling får ikkje millionløn. (- Fleirtalet presenterte i dag ein modell som vil bety ei løn på om lag 945.000.)

(Anm: Varaordførar Jenny Følling får ikkje millionløn. Det kom fram på ein pressekonferanse i dag. (…) Blir endeleg bestemt av kommunestyret. Løna vil bli endeleg bestemt av det nye kommunestyret i Sunnfjord. Fleirtalet presenterte i dag ein modell som vil bety ei løn på om lag 945.000. Det er altså 75 prosent av ordførarløna, og same modell som nye Vestland vil bruke. Det er venta at Følling får rundt 100.000 kroner i godtgjersle frå verv i fylkestinget, der ho er valt inn. Dette vil verte frådrag på løna ho får frå Sunnfjord kommune. Den reelle utgifta for kommunen vert i så fall på om lag 845.000 kroner. (nrk.no 13.9.2019).)

- Pareto-ansatte deler 1,1 milliarder kroner etter fjoråret – og ser ingen grunn til å bremse nå.

(Anm: Pareto-ansatte deler 1,1 milliarder kroner etter fjoråret – og ser ingen grunn til å bremse nå. I meglerhuset Pareto Securities er det hverken ansettelsesstopp eller permitteringer. – Mange trenger alternativ finansiering. Det er vår oppgave nå, sier meglerhussjef Christian Jomaas. (dn.no 11.5.2020).)

- Milliardmeglerne. (- 24 menn: 1,1 mrd. i inntekter 1,7 mrd. i formue.) (- Har omklassifisert store beløp fra kapitalinntekt, til lønnsinntekt.)

(Anm: Milliardmeglerne. (- 24 menn: 1,1 mrd. i inntekter 1,7 mrd. i formue.) (- Grunnen til at meglerne må betale mer skatt er at myndighetene har omklassifisert store beløp fra kapitalinntekt, til lønnsinntekt. Skattesatsen på kapitalinntekt er 28 prosent, mens høye lønnsinntekter beskattes med rundt 50 prosent. (aftenposten.no 23.10.2011).)

- Slutter etter å ha tjent 263 millioner på åtte år. (- Ole Henrik Bjørge (49) gir seg som toppleder for Norges mest lukrative meglerhus Pareto Securities.)

(Anm: Slutter etter å ha tjent 263 millioner på åtte år. Ole Henrik Bjørge (49) gir seg som toppleder for Norges mest lukrative meglerhus Pareto Securities. – Det er trist for oss alle at Ole Henrik ønsker å se på muligheter andre steder, sier Pareto-eier Svein Støle. Ole Henrik Bjørge (49) har gitt styret beskjed om at han ønsker å slutte som toppsjef i meglerhuset Pareto Securities. Han slutter i dag mandag. – Jeg har satt stor pris på å være en del av Pareto Securities-gruppen i 23 år, men alle gode ting må komme til en slutt. Tiden har kommet for å søke muligheter andre steder, sier Bjørge i en epost som ble sendt til alle ansatte mandag formiddag. Han forteller at toppjobben til tider har vært både oppmuntrende og utfordrende. (dn.no 26.8.2019).)

- Svein Støle dro inn 1.024 millioner,

Svein Støle dro inn 1.024 millioner
na24.no 5.4.2011
Tross vedvarende usikkerhet om den økonomiske utviklingen endte fjoråret meget sterkt for Pareto-gruppen og hovedeier Svein Støle. Konsernet fikk et driftsresultat på utrolige 1.024 millioner og et resultat etter skatt på 650 millioner kroner. Egenkapitalen utgjør over 3,3 milliarder kroner.

Selskapet har 450 ansatte. Dette gir altså en inntjening pr. ansatt på sterke 23 millioner kroner. Rundt halvparten av inntjeningen går imidlertid til Støle selv, som altså hadde et fantastisk år i fjor.

Paretos hovedvirksomhet er rådgivning og megling innen verdipapirer og prosjektmarkedet, megling av skip og rigger, kapitalforvaltning og investeringsrådgivning. (...)

- Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (- Utsetter møtet med Danmark.)

(Anm: Utsetter møtet med Danmark. Donald Trump avlyser besøk til Danmark. USAs president Donald Trump avlyser sitt planlagte besøk til Danmark fordi statsminister Mette Frederiksen ikke er interessert i å diskutere salg av Grønland. (…) Eiendomskjøp Presidenten bekreftet forrige uke at ideen om å kjøpe Grønland har blitt diskutert i Det hvite hus. Årsaken er øyas strategiske betydning og fordi øya etter hans mening er en økonomisk byrde for Danmark. (…) Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (sol.no 21.8.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Jeg er et mentalt stabilt geni! Donald Trump har vært på Twitter igjen.

(Anm: - Jeg er et mentalt stabilt geni! Donald Trump har vært på Twitter igjen. – Jeg har gått fra å være en VELDIG vellykket forretningsmann til topp TV-stjerne til president i USA (på mitt første forsøk). Jeg syns det kvalifiserer ikke bare til smart, men geni... og et veldig stabilt geni! Det skriver Donald Trump i en rekke Twitter-meldinger lørdag morgen. (dagsavisen.no 6.1.2018).

- Thomas Cook-kollapsen. Toppene tjente 227 mill. Mens Thomas Cook hadde massive problemer. I kjølvannet av Thomas Cook-konkursen har britiske medier satt søkelyset på selskapets finansielle disposisjoner.

(Anm: Thomas Cook-kollapsen. Toppene tjente 227 mill. Mens Thomas Cook hadde massive problemer. I kjølvannet av Thomas Cook-konkursen har britiske medier satt søkelyset på selskapets finansielle disposisjoner. Blant annet melder avisa Telegraph at toppledelsen de siste fem åra har fått utbetalt over 20 millioner pund - 227 millioner kroner - i lønn og bonus de siste fem åra. Bonusutbetalingene har skjedd i en periode preget av store problemer for det britiske reisebyrået, som har sysselsatt 21 000 ansatte i 16 land. Da selskapet ble slått konkurs i natt, hadde de 1,6 milliarder pund (18,1 milliarder kroner) i gjeld. (dagbladet.no 23.9.2019).)

- Han er en av statens best betalte – tjente 13,8 millioner i fjor. (- Kun toppsjefene i Equinor og Telenor slår lønnen til Argentum-sjefen.)

(Anm: Han er en av statens best betalte – tjente 13,8 millioner i fjor. Argentum-sjef Joachim Høegh-Krohn tjente i fjor dobbelt så mye som lønnseliten i de heleide statlige selskapene. Kun toppsjefene i Equinor og Telenor slår lønnen til Argentum-sjefen. Sjefen i det statlige investeringsselskapet Argentum, Joachim Høegh-Krohn, fikk i 2018 utbetalt over 7,1 millioner kroner i samlet lønn. Allerede dette gjør ham til en ledestjerne i toppsjiktet av lønnsstatistikken i de heleide statlige selskapene. Med en slik lønn slår Høegh-Krohn toppsjefene i store selskaper som Entra, Posten og Vy. Men den egentlige grunnen til at de ansatte i Argentum utgjør lønnseliten i staten, er en spesiell tilleggsbonus som de får gjennom utbytter fra selskapet Bradbenken Partner. For 2018 betaler dette selskapet ut rundt 20 millioner kroner i utbytte, og rundt 6,7 millioner kroner av dette går til Høegh-Krohn. Dermed bikker de totale godtgjørelsene til Argentum-sjefen 13,8 millioner kroner. (dn.no 24.7.2019).)

- Dette er dei 25 yrka med lågast lønn. (- 1. Hjelpearbeidarar i husdyrproduksjon: 26.020 kroner (-0,9 prosent).)

(Anm: Jane har ein av dei dårlegast betalte jobbane i Norge. Dette er dei 25 yrka med lågast lønn. Bensinstasjontilsette må finne seg i å vere blant dei dårlegast betalte yrka nok eit år. (…) Dei 25 dårlegast betalte yrka. (…) Dette var månadslønna i dei 25 dårlegast betalte yrka i fjor (endring i kjøpekraft frå året før i parentes): 1. Hjelpearbeidarar i husdyrproduksjon: 26.020 kroner (-0,9 prosent) 2. Intervjuarar: 26.510 kroner (-0,4 prosent) 3. Hjelpearbeidarar i nyttevekstproduksjon: 26.590 kroner (1,0 prosent) 4. Hjelpearbeidarar i kombinasjonsbruk: 27.080 kroner (3,0 prosent) 5. Gatekjøkken- og kafémedarbeidarar med vidare: 27.940 kroner (1,2 prosent) 6. Plante- og husdyrprodusentar (kombinasjonsbruk): 28.090 kroner (-0,3 prosent) 7. Bartendarar: 28.420 kroner (2,1 prosent) 8. Servitørar: 28.610 kroner (2,2 prosent) 9. Kjøkkenassistentar: 28.980 kroner (0,7 prosent) 10. Sørvismedarbeidarar (bensinstasjon): 29.310 kroner (3,8 prosent) (…) (frifagbevegelse.no 25.7.2019).)

- Fylkeslege får fritak fra arbeidsplikten – beholder millionlønn fra staten. (- Det var fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland som fremforhandlet avtalen som gir Ketil Kongelstad rett til å slutte å jobbe fra 1. januar neste år, men like fullt heve full lønn.) (– Fylkesleger som er uavsettelige embetsmenn, kan pålegges arbeidsoppgaver av samme art som oppgavene de utførte i embetet de ble utnevnt til, skriver fungerende departementsråd Knut Syvertsen.)

(Anm: Fylkeslege får fritak fra arbeidsplikten – beholder millionlønn fra staten. Kostnaden for å få fylkesmennenes lederkabal etter sammenslåinger til å gå opp, kommer på flere millioner kroner. Det kommer frem i dokumenter NRK har fått innsyn i fra landets fylkesmenn: Fylkeslege Ketil Kongelstad (66) har avtalt at han får beholde lønn og tittel som fylkeslege frem til 1. januar 2020. Fra da av har han ingen arbeidsplikt, og får full lønn frem til 30. juni 2021. Kongelstad har en årslønn på 1.068.000 kroner. Fylkeslege Steinar Aase (67) i Telemark inngikk en avtale om full lønn uten arbeidsplikt. Avtalen gjelder fra 1. januar i år, og gir Aase rett til å beholde årslønn på 1.176.237 kroner frem til han fyller 70 år. (…) Fikk tilbud om å gjøre noe Det var fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland som fremforhandlet avtalen som gir Ketil Kongelstad rett til å slutte å jobbe fra 1. januar neste år, men like fullt heve full lønn. (…) – Jeg synes vi har kommet fram til en god avtale, sett i lys av det regelverket som er for fylkesleger, med en Legeforening som mener de har full rett til å gå av uten arbeidsplikt til de er 70 år. På direkte spørsmål fra NRK, sier Kommunaldepartementet at Fylkesmannen i Oslo og Akershus kunne ha pålagt Kongelstad å jobbe lenger. – Fylkesleger som er uavsettelige embetsmenn, kan pålegges arbeidsoppgaver av samme art som oppgavene de utførte i embetet de ble utnevnt til, skriver fungerende departementsråd Knut Syvertsen. (nrk.no 24.7.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Avgått OUS-direktør får millionlønn i ny stilling. (- Den nye arbeidstittelen til Bjørn Erikstein blir spesialrådgiver i Oslo sykehusservice.) (- Ifølge avisen hadde Erikstein en lønn på rundt 2.2 millioner kroner i 2018, det er altså 80 prosent av denne lønna han får med seg i den nye jobben.)

(Anm: Avgått OUS-direktør får millionlønn i ny stilling. Mandag ble det kjent at administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus ønsker å trekke seg fra stillingen. Nå begynner han i ny jobb som spesialrådgiver. Den nye arbeidstittelen til Bjørn Erikstein blir spesialrådgiver i Oslo sykehusservice. Med seg i jobben som spesialrådgiver får han med seg en stor del av lønna han hadde som sykehusdirektør ved OUS. – I avtalen om fratredelse som nå er inngått, så har vi fulgt opp avtalen han fikk ved ansettelsen. Der står det at han ved fratredelse kan gå over i en annen stilling i OUS, sier styreleder i Oslo universitetssykehus, Gunnar Bovim, til NRK. Ved fratredelse får Erikstein også med seg 80 prosent av lønna han hadde som direktør. Det var VG som først omtalte saken. Ifølge avisen hadde Erikstein en lønn på rundt 2.2 millioner kroner i 2018, det er altså 80 prosent av denne lønna han får med seg i den nye jobben. (nrk.no 25.6.2019).)

- KrF-ordfører tok initiativ til sluttavtale: Lovstridig hemmelighold om sparket rådmann. Sparket rådmann i Sokndal fikk 840 000 i sluttpakke, og lov til å fortelle omverden at han sa opp av fri vilje. (- Det er i strid med loven, fastslår Norsk presseforbunds jurist.)

(Anm: KrF-ordfører tok initiativ til sluttavtale: Lovstridig hemmelighold om sparket rådmann. Sparket rådmann i Sokndal fikk 840 000 i sluttpakke, og lov til å fortelle omverden at han sa opp av fri vilje. I realiteten var det kommunen som tok initiativ. 10. juni i fjor signerte Sokndal kommune en sluttavtale med rådmann Helge Madland. Partene forpliktet seg til å holde avtalen hemmelig. Det er i strid med loven, fastslår Norsk presseforbunds jurist. I avtalens punkt 9 heter det: «Partene forplikter seg til å bevare taushet rundt om avtalen og heller ikke kommentere fratredelsen eller forholdet knyttet til ansettelsesforholdet overfor omverden». - Dette er en ulovlig formulering som ikke ville stått seg i retten. Sluttavtaler for rådmenn er underlagt offentlighetsloven, sier jurist Kristine Foss, spesialist på innsyn og offentlighet, i Norske presseforbund. Hun understreker at det ikke er adgang til å avtale seg bort fra offentlighetsloven, og forteller at dette er en «klassiker». Det er slett ikke uvanlig at kommuner forsøker å hemmeligholde slike sluttavtaler, ifølge Foss. (dagbladet.no 8.9.2019).)

- Aktivt eierskap skaper verdier. Argentum er statens fond for investeringer i aktive eierfond, ofte kalt private equity.

(Anm: Aktivt eierskap skaper verdier. Argentum er statens fond for investeringer i aktive eierfond, ofte kalt private equity. Aktive eierfond investerer i selskaper som ikke er notert på børs, og bidrar med kapital, kunnskap og nettverk for å utvikle selskapene. Argentum ble opprettet i 2001 med mål om å skape konkurransedyktig avkastning og et mer velfungerende kapitalmarked for unoterte selskaper. Selskapets kjernekompetanse er evaluering og seleksjon av aktive eierfond og fondsforvaltere. Investeringene fordeler seg på oppkjøpsfond (buyout) og venturefond. Argentum er en av de største investorene i norske venturefond. Selskapet forvalter også kapital for profesjonelle investorer som pensjonskasser, stiftelser og formuende, noe som bidrar til å tilføre mer risikokapital til markedet. Argentum har siden oppstart investert over 14 milliarder kroner i mer enn 140 fond og over 800 selskaper. Selskapet har hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 15,3 prosent. Vi har kontorer i Bergen og Oslo med totalt 23 ansatte. (argentum.no 25.7.2019).)

- Statsrådenes etterlønnsfest må stanses.

(Anm: Statsrådenes etterlønnsfest må stanses. Med rekordhøy gjennomtrekk i regjeringen blir det også rekordhøye utbetalinger av etterlønn. Hensikten med ordningen er nobel nok. Statsråder har ikke et vanlig stillingsvern, og de trenger tid til å områ seg dersom de plutselig står uten jobb. Økonomisk usikkerhet bør heller ikke være en hindring for at dyktige politikere tar på seg ansvarsfulle verv. (…) Et av spørsmålene det kommende utvalget må forholde seg til, er hvorvidt politikere også i fremtiden skal kunne få utvidet etterlønn i karantenetiden dersom de oppretter et foretak for å drive med rådgivning innenfor feltet vedkommende hadde ansvar for som politiker. Svaret på det bør være et klart nei. (aftenposten.no 7.2.2020).)

- Ser rødt om lønn – vil stanse mulige nye Erikstein-avtaler. (- Stortinget ønsker ikke sluttpakker til ledere som går frivillig.)

(Anm: Ser rødt om lønn – vil stanse mulige nye Erikstein-avtaler. Stortinget ønsker ikke sluttpakker til ledere som går frivillig. Likevel fikk direktøren ved Oslo universitetssykehus nettopp det. Rødts nestleder ber om svar fra Bent Høie (H). (dagsavisen.no 1.7.2019).)

(Anm: OUS-direktøren skulle fortsette som rådgiver med 1,7 millioner kroner i lønn. To dager senere tok han sluttpakke. Avtroppende direktør ved Oslo universitetssykehus, Bjørn Erikstein, skulle bli rådgiver med millionlønn. Det blir det ikke noe av. (…) Fredag ble det klart at Erikstein likevel ikke blir rådgiver, men får en sluttpakke som inneholder lønn i ett år, skriver Dagsavisen. (aftenposten.no 28.6.2019).)

- Statsministeren måtte beklage feil svar om etterlønn. (- Moxnes er mer opprørt over at «det ikke kommer noe svar på det viktigste spørsmålet»: – Nemlig hvorfor det er riktig at vanlige folk som mister jobben sin må søke om dagpenger og får maks to tredjedeler av tidligere lønn mens en statsråd på millionlønn er garantert den lønnen som arbeidsfri inntekt i minst en måned, ofte i tre måneder og i noen tilfeller helt opp til et halvt år, spør Moxnes.)

(Anm: Statsministeren måtte beklage feil svar om etterlønn. Statsminister Erna Solberg svarte feil i Stortinget på Rødt-leder Bjørnar Moxnes’ spørsmål om nivået på statsrådenes etterlønninger. (…) Moxnes er mer opprørt over at «det ikke kommer noe svar på det viktigste spørsmålet»: – Nemlig hvorfor det er riktig at vanlige folk som mister jobben sin må søke om dagpenger og får maks to tredjedeler av tidligere lønn mens en statsråd på millionlønn er garantert den lønnen som arbeidsfri inntekt i minst en måned, ofte i tre måneder og i noen tilfeller helt opp til et halvt år, spør Moxnes. Rødt har foreslått at statsrådenes etterlønn skal være maks 62,4 prosent av inntekten som er nivået «vanlige folk» får. (aftenposten.no 12.2.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Er lønn på 900 millioner til toppsjefen ok? – Vi har ingen synspunkter på hvorvidt en lederlønn er høy eller lav, sier Oljefondets sjef.

(Anm: Er lønn på 900 millioner til toppsjefen ok? – Vi har ingen synspunkter på hvorvidt en lederlønn er høy eller lav, sier Oljefondets sjef. Sjekk hva fondet stemte på lønnspakkene i de 100 amerikanske selskapene med høyest lederlønn. Yngve Slyngstad forklarer Oljefondets synspunkter på lederlønn. Her med Carine Smith Ihenacho, direktør for eierskap i Norges Bank Investment Management (NBIM). (dn.no6.6.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Har tatt ut 3,5 mrd. i utbytte på 5 år. Kjell Inge Røkke tar ut 604 millioner kroner i utbytte fra hans heleide toppselskap TRG, etter solide resultater i 2018.

(Anm: Har tatt ut 3,5 mrd. i utbytte på 5 år. Kjell Inge Røkke tar ut 604 millioner kroner i utbytte fra hans heleide toppselskap TRG, etter solide resultater i 2018. Finansavisen: Kjell Inge Røkkes heleide selskap The Resource Group (TRG) tar ut 604 millioner kroner i utbytte etter 2018, 50 millioner kroner mer enn utbyttet året før. De siste fem årene har Røkke hentet inn 3,5 milliarder kroner i utbytte. TRG er morselskapet i Røkke-konsernet som omfatter det børsnoterte datterselskapet Aker med flere operative virksomheter, og en rekke industrielle og finansielle engasjementer. Røkke eier personlig litt i overkant av to tredeler av aksjene i Aker, som har eier­interesser i selskapene Aker BP, Aker Solutions, Akastor, Kværner, Ocean Yield, Aker BioMarine, Aker Energy og Cognite. (dagbladet.no 8.7.2019).)

- Antall direktører i Jernbane-Norge har økt fra 11 til 49. (- De seks toppsjefene tjener i snitt 3,2 millioner kroner.)

(Anm: Antall direktører i Jernbane-Norge har økt fra 11 til 49. Etter at seks jernbaneselskaper har overtatt det som var NSB, har antall direktører økt fra 11 til 49. De seks toppsjefene tjener i snitt 3,2 millioner kroner. (aftenposten.no 19.6.2019).)

- Nær 50 direktører med millionlønn styrer Jernbane-Norge. Etter at seks ulike jernbaneselskaper har tatt over det som før var NSB, er antallet direktører økt fra 11 til 49.

(Anm: Nær 50 direktører med millionlønn styrer Jernbane-Norge. Etter at seks ulike jernbaneselskaper har tatt over det som før var NSB, er antallet direktører økt fra 11 til 49. Alle med millionlønn. De seks toppsjefene tjener i snitt 3,2 millioner kroner. Mest tjener konsernsjefen i Vy. Geir Isaksen fikk i fjor en lønnspakke på 6,2 millioner kroner. Det var bonusen på 1,3 millioner kroner som særlig sørget for at lønnsveksten endte på 12 prosent. Vy mistet mandag denne uken en stor kontrakt til det svenske SJ. I fjor tapte Vy Sørlandsbanen mot britiske Go-Ahead. Det er snakk om kontrakter for mange milliarder kroner. (nrk.no 20.6.2019).)

- Flere tusen i full jobb mottar sosialhjelp – SV advarer. (- Antallet personer med heltidsjobb som mottok sosialhjelp, var 3,9 prosent høyere i fjor enn året før, og 9,8 prosent høyere enn i 2016, skriver Dagsavisen.)

(Anm: Flere tusen i full jobb mottar sosialhjelp – SV advarer. Over 6.000 personer med heltidsjobb mottok sosialhjelp i fjor. SV sier tallet bør være en kraftig advarsel. Antallet personer med heltidsjobb som mottok sosialhjelp, var 3,9 prosent høyere i fjor enn året før, og 9,8 prosent høyere enn i 2016, skriver Dagsavisen. – Dette er et symptom på et hardere arbeidsliv og en nedbygging av velferden. Norge skal ikke være et land der man har det sånn at en fulltidsjobb ikke gir nok lønn til å leve av, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø. – Uverdig Partiet peker på manglende reallønnsvekst for dem med svakest lønn det siste tiåret. (dn.no 15.7.2019).)

– Fleire i full jobb får sosialhjelp: – Det er uverdig at folk må stå med lua i handa. 1 av 20 mottakarar av sosialhjelp i fjor hadde heiltidsjobb. (– Det er 6.420 personar som hadde heiltidsjobb og samtidig fekk sosialhjelp.)

(Anm: Fleire i full jobb får sosialhjelp: – Det er uverdig at folk må stå med lua i handa. 1 av 20 mottakarar av sosialhjelp i fjor hadde heiltidsjobb. Det viser Statistisk sentralbyrå sine nye sosialhjelpstal for 2017. Det er 6.420 personar som hadde heiltidsjobb og samtidig fekk sosialhjelp. Det utgjer 4,8 prosent av alle mottakarane, og er ein auke på nesten 6 prosent frå året før. SV meiner dette viser at delen arbeidande fattige i Norge er stor. • LO bekymra for aukande forskjellar: – Vi risikerer ei kraftig svekking av den norske modellen (frifagbevegelse.no 9.7.2018).)

- Øker stortingslønna til over millionen.

(Anm: Øker stortingslønna til over millionen. Det er flertall på Stortinget for å øke politikernes godtgjørelser til over 1 million kroner. Men saken splitter de to regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. – Timingen er ikke riktig, sier Arbeiderpartiets Kari Henriksen til NRK. Hun sitter i Stortingets presidentskap som mandag avga innstilling i saken. Der går det fram at regjeringspartner Senterpartiet vil sikre flertall for økte godtgjørelser sammen med Høyre og Fremskrittspartiet. (nrk.no 13.6.2022).)

- To måneders stortingslønn mer enn ett års minstepensjon.

(Anm: To måneders stor­tings­lønn mer enn ett års minste­pensjon. En stortingsrepresentant tjener 177 386 kroner på to måneder. Den laveste satsen for minstepensjonister er 173 025 kroner i året. Et flertall på Stortinget har nettopp økt stortingsrepresentantenes godtgjørelse til 1 064 318 kroner i året. Det tilsvarer 88 693 kroner i måneden. Det har stormet rundt stortingsrepresentantenes økonomiske goder det siste året. Våre øverste folkevalgte har måttet tåle kritikk for alt fra pendlerboliger til etterlønn og lønnsøkning. (nrk.no 6.7.2022).)

- Også politikere fortjener mer lønn.

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør Også politikere fortjener mer lønn. Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) sier nei til økt godtgjørelse for politikerne nå. Betalingen har ikke vært justert siden 2019. Arbeiderpartiet vil ha lønnsfrys for politikere. Partiet vingler, og forslaget er dårlig. Noe av det vanskeligste politikere gjør, er å vedta egen lønn. Eller godtgjørelse, som det egentlig er. (…) Godtgjørelsen til stortingsrepresentantene er hverken spesielt høy eller spesielt lav sammenlignet med hvordan det er i andre nordiske land. (aftenposten.no 13.6.2022).)

- Vil fryse stortingslønna til evig tid. (- Regjeringsmedlemmenes godtgjørelse går opp 45.000 kroner, til 1.410.073, og statsministeren godtgjørelse – som for øvrig er lik som stortingspresidentens – øker med vel 55.000 kroner til 1.735.682.)

(Anm: Vil fryse stortingslønna til evig tid (…) Kommisjonen foreslår en økning på drøyt 31.000 kroner til stortingsrepresentantene, slik at deres årlige godtgjørelse nå blir på 987.997 kroner. Regjeringsmedlemmenes godtgjørelse går opp 45.000 kroner, til 1.410.073, og statsministeren godtgjørelse – som for øvrig er lik som stortingspresidentens – øker med vel 55.000 kroner til 1.735.682. Forslaget fra kommisjonen, som Stortingets presidentskap stiller seg bak, er i tråd med rammene for hovedoppgjøret som endte på 3,2 prosent. Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener det er på tide at stortingsrepresentantene hopper av lønnskarusellen, og kommer til å fremme tre forslag når saken skal opp i Stortinget. (dagsavisen.no 13.6.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Nå vedtar de statsrådlønn til Raymond Johansen. (- Regjeringsmedlemmenes godtgjørelse fra 1. mai 2018 er 1.365.016 kroner, men blir i disse dager oppjustert.)

(Anm: Nå vedtar de statsrådlønn til Raymond Johansen. Oslo-politikerne møtes i Forretningsutvalget klokken 14, og en av sakene på dagsordenen er å vedta høyere lønn til seg selv. Forslaget lyder slik: «Ordføreren og byrådslederen mottar en årlig godtgjøring som tilsvarer 100 prosent av det som er fastsatt for regjeringens medlemmer.» Regjeringsmedlemmenes godtgjørelse fra 1. mai 2018 er 1.365.016 kroner, men blir i disse dager oppjustert. Det betyr et lønnshopp for byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og ordfører Marianne Borgen (SV). Rødt raser mot skyhøye politikerlønninger Rødt raser mot dette. Gruppeleder i Oslo, Eivor Evenrud, skriver på Facebook mandag at: - I dag klokken 14 har Oslos politikere nok en gang mulighet til å gjøre noe med sine egne skyhøye lønninger. Rødt kommer til å foreslå å kutte, slik vi har gjort de fire siste åra. (nettavisen.no 3.6.2019).)

- Tre sjåfører og 400 hestekrefter: Her er prisen for Oslo-byrådets nye Jaguarer.

(Anm: Tre sjåfører og 400 hestekrefter: Her er prisen for Oslo-byrådets nye Jaguarer. Nettavisens gjennomgang viser at årlig bruker byrådet 2,4 millioner kroner på de nye el-jaguarene til byrådet. (nettavisen.no 7.6.2019).)

– Vi får en helt latterlig lønn, det er galskap. (- Gir derfor bort nesten 100.000 kroner i året til Sosialistisk Ungdom.)

(Anm: – Vi får en helt latterlig lønn, det er galskap. SV-politiker Freddy André Øvstegård mener den nye stortingslønna er latterlig høy. Selv gir han bort deler av lønna til ungdomspartiet. Stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård ønsker ikke høye politikerlønninger og gir derfor bort nesten 100.000 kroner i året til Sosialistisk Ungdom. (…) – Det er uforsvarlig at politikerne bevilger seg selv økte lønninger, samtidig som bussjåfører og helsefagarbeidere fikk reallønnsnedgang i fjor. Lønna er helt latterlig, det er galskap. Det er grunn til å forakte hvordan politikerne i Norge fjerner seg fra folket, sier han. (nrk.no 21.6.2019).)

- Carl I. Hagen foreslo at Moxnes og Lysbakken sier fra seg lønn.

(Anm: Carl I. Hagen foreslo at Moxnes og Lysbakken sier fra seg lønn. Den tidligere Frp-lederen mener at Bjørnar Moxnes (R) og Audun Lysbakken (SV) bør skrive til presidentskapet og si fra seg lønnsøkningene de er imot. I forslaget fra lønnskommisjonen går lønnen til stortingsrepresentantene opp til 989 997 kroner fra 1. mai 2019, mens regjeringsmedlemmer får 1 410 073 og statsministeren 1 735 682. (…) Hagen: - Betal tilbake lønnen Carl I. Hagen foreslo deretter at Moxnes og SV-representantene skulle sende et brev til Stortingets presidentskap der de sier fra seg lønnsøkningen på 3,2 prosent. (…) Det kommer imidlertid ikke til å skje. - I Rødt er det sammenheng mellom liv og lære. Vi har en partiskatt som gjør at jeg tjener 300.000 kroner mindre enn andre representanter. Den økte lønnen tilfaller i så fall partigruppen, sa Moxnes. - Så er det befriende å høre Hagen åpent og ærlig støtte at han selv skal ha økt lønn. Dette kommer fra eks-formann i partiet for folk flest. Vanlige folk tjener halvparten av det vi gjør og de gjør minst like viktige jobber, slo Moxnes fast. SV: - Ikke aktuelt Også i SV er det partiskatt, hver måned får Audun Lysbakken utbetalt 10 prosent lavere bruttolønn enn andre representanter. (dagbladet.no 20.6.2019).)

- NRK: Tjente nesten 6 mrd. i 2018. (- Kringkastingssjefens inntekt lå på 3,33 millioner kroner.)

(Anm: NRK: Tjente nesten 6 mrd. i 2018. Mens kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen tjente 3 millioner kroner. Statskanalen tjente nesten 6 milliarder kroner i fjor, og kringkastingssjefens inntekt lå på 3,33 millioner kroner. Det viser NRKs årsrapport for 2018. I NRKs årsrapport for 2018 viser statskanalen til totale driftsinntekter på 5,985 milliarder kroner. Av disse inntektene utgjorde kringkastingsavgiften 5,683 milliarder kroner, skriver E24. (dagbladet.no 27.5.2019).)

– Norske ordførere har i snitt 2,8 millioner i formue. (– Syv av Norges 10 rikeste ordførere kommer fra Høyre. 121 norske ordførere er millionærer, i ligningsformue.) (- Tar vi for oss absolutt alle 422 kommuner har landets ordførere en snittformue på nesten 2,8 millioner.)

(Anm: Norske ordførere har i snitt 2,8 millioner i formue. Med en halv milliard i ligningsformue trekker Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) snittet opp blant ordførerne. Syv av Norges 10 rikeste ordførere kommer fra Høyre. 121 norske ordførere er millionærer, i ligningsformue. Tar vi for oss absolutt alle 422 kommuner har landets ordførere en snittformue på nesten 2,8 millioner. Det viser en gjennomgang NRK har gjort. Det er spesielt ordførere fra Høyre og Senterpartiet som trekker snittet opp, viser ligningstallene for 2017. Norges 73 ordførere fra Høyre hadde i 2017 en gjennomsnittlig ligningsformue på nesten 12,3 millioner kroner. Regjeringspartner Frp ligger i andre enden av skalaen. Ingen av Norges fem Frp-ordførere hadde så mye som ei krone i ligningsformue i 2017. Hvor stor ligningsformue har din ordfører? Søk her (…) (nrk.no 16.6.2019).)

- Millionledere yngler i FHI. (- Da regjeringen iverksatte sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE) i 2015, var det 71 lederstillinger i Folkehelseinstituttet (FHI). Nå er det 84, nær 20 prosent flere.)

(Anm: Millionledere yngler i FHI. Etter at regjeringen begynte å avbyråkratisere, har antallet ledere i Folkehelseinstituttet økt kraftig. Det er også langt flere med millionlønn enn før. Da regjeringen iverksatte sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE) i 2015, var det 71 lederstillinger i Folkehelseinstituttet (FHI). Nå er det 84, nær 20 prosent flere. I 2015 hadde 16 av FHI-lederne en lønn på over én million kroner. I dag er det 29, over 80 prosent flere. Best betalt er direktør Camilla Stoltenberg med 1.466.400 kroner. Det er 193.000 kroner mer enn hun hadde i 2015. Alt dette går fram av informasjon Dagsavisen har fått fra FHI. (dagsavisen.no 2.1.2019).)

(Anm: Folkehelseinstituttet – FHI. Om Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet er eit statleg forvaltingsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Vi har medarbeidarane våre i Oslo og Bergen. (fhi.no).)

- Én av dem tjente 16,8 mill. i fjor. Her er de best betalte toppsjefene i de statseide selskapene. (- En gjennomsnittlig toppsjef i et statseid selskap tjente 3,8 millioner kroner i fjor.) (- Det er nesten sju ganger så mye som en gjennomsnittlig lønnsmottaker, som måtte nøye seg med i overkant av 550.000 kroner.) (- Toppsjefene hadde i snitt 5,6 prosent vekst i godtgjørelsene sine fra året før.) (- Det er dobbelt så høy vekst som for en vanlig lønnsmottaker, som i fjor fikk 2,8 prosent i lønnsøkning.)

(Anm: Én av dem tjente 16,8 mill. i fjor. Her er de best betalte toppsjefene i de statseide selskapene. En vanlig toppsjef i et statseid selskap tjente sju ganger så mye som en vanlig nordmann i fjor. Tirsdag ble statens eierberetning for 2018 offentliggjort. Denne tar for seg statens eierskap i 73 selskaper. Den oppgir i tillegg godtgjørelsene til toppsjefene i 67 selskaper. Se hele lista over de best betalte toppsjefene lenger ned i saken. FriFagbevegelse har reknet ut at en gjennomsnittlig toppsjef i et statseid selskap tjente 3,8 millioner kroner i fjor. Det er nesten sju ganger så mye som en gjennomsnittlig lønnsmottaker, som måtte nøye seg med i overkant av 550.000 kroner. Toppsjefene hadde i snitt 5,6 prosent vekst i godtgjørelsene sine fra året før. Det er dobbelt så høy vekst som for en vanlig lønnsmottaker, som i fjor fikk 2,8 prosent i lønnsøkning. Det er likevel stor forskjell i lønna til sjefene i de statseide selskapene (frifagbevegelse.no 12.6.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Avgått Mattilsynet-direktør får permisjon med millionlønn. (- Ifølge lederlønnskontrakten har Gjein en årslønn på nesten en og en halv million kroner (1.470.000).) (- Han vil få tilbud om «en annen passende stilling».)

(Anm: Avgått Mattilsynet-direktør får permisjon med millionlønn. Harald Gjein, som fredag 24. mai gikk av som administrerende direktør for Mattilsynet, mottar permisjon med full lønn. Det viser dokumenter VG har fått innsyn i. Ifølge lederlønnskontrakten har Gjein en årslønn på nesten en og en halv million kroner (1.470.000). I et dokument sendt til Gjein fra Landbruks- og mattdepartementet, som en bekreftelse på Gjeins oppsigelse, kommer det også frem at han vil få tilbud om «en annen passende stilling». (vg.no 3.6.2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Millionlønn for samtlige bompengesjefer. Det er fem bompengeselskaper i Norge. Den best betalte bompengesjefen tjente 1,6 millioner i fjor.

(Anm: Millionlønn for samtlige bompengesjefer. Det er fem bompengeselskaper i Norge. Den best betalte bompengesjefen tjente 1,6 millioner i fjor. Det lyder relativt sjenerøst, sier førsteamanuensis ved NHH. Deler av pengene som norske bilister betaler når de passerer én av landets omtrent 250 bomstasjoner, går til å betale lønnen i selskapene som drifter dem. Alle fem topplederne tjente over millionen i fjor, ifølge Dagbladet. Best betalt er Trond Juvik. Han leder selskapet Ferde AS som drifter bomstasjonene i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Overfor E24 bekrefter han at lønnen hans lå på 1,63 millioner i fjor. Så mye tjente de øvrige bompengesjefene: - Anne-Karin Sogn i Fjellinjen AS – 1,43 millioner - Nils Christian Helgesen i Vegfinans AS – 1,33 millioner - Marius Maske i Vegamot AS – 1,28 millioner - Erling Adelstein Bortne i Bompengeselskap Nord – 1,09 millioner (e24.no 23.5.2019).)

- Direktøren i Fjellinjen går av – får 1,4 millioner i etterlønn. Anne-Karin Sogn går av som direktør i Fjellinjen etter at en gjennomgang av selskapet viser ulovlige anskaffelser og uryddige ansettelser.

(Anm: Direktøren i Fjellinjen går av – får 1,4 millioner i etterlønn. Anne-Karin Sogn går av som direktør i Fjellinjen etter at en gjennomgang av selskapet viser ulovlige anskaffelser og uryddige ansettelser. Hun får lønn i ett år etter at hun slutter. NRK avslørte i juni at bomsjefen i Oslo ansatte en eks-kollega som konsulent med millionlønn, uten at stillingen ble lagt ut på anbud. NRK fortalte også at ansatte i Fjellinjen reiste til Australia på businessklasse, og at selskapet leide inn standup-komiker og mannskor til interne fester. Etter NRKs saker ble Deloitte bedt om å gjennomgå selskapet av Fjellinjen-styret. – Etter dekningen i blant annet NRK i sommer så iverksatte vi egne undersøkelser i selskapet, som også førte til eksterne undersøkelser, noe Deloitte har gjennomført, sier styreleder i Fjellinjen, Cato Hellesjø, til NRK. (nrk.no 8.10.2019).)

- Refser etterlønnen fra Fjellinjen as. (- Tåpelig, hun burde ikke få fem øre, sier Danny Chaudry, nyinnvalgt medlem av Oslo bystyre for FNB.)

(Anm: Refser etterlønnen fra Fjellinjen as. Bompengesjefen er ferdig på grunn av «kritikkverdige forhold», ifølge styret i selskapet. Hun får med seg en årslønn ut døren. – Tåpelig, hun burde ikke få fem øre, sier Danny Chaudry, nyinnvalgt medlem av Oslo bystyre for FNB. (nettavisen.no 8.10.2019).)

- Raser mot pengebruken i bompengeselskap: – Styret i Ferde må kastes straks. (– Dette svekker tilliten i samfunnet ganske kraftig.) (- Også Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner har eierandeler på 20 prosent i Ferde.)

(Anm: Raser mot pengebruken i bompengeselskap: – Styret i Ferde må kastes straks. Lederen av Vestland Høyre mener bompengeselskapet på Sør- og Vestlandet ikke har kontroll. – Dette svekker tilliten i samfunnet ganske kraftig. Onsdag fortalte NRK om hva bompengeselskapene har brukt av midler på reiser utenlands, julebord og andre interne fester. (…) – Pengebruken og lønningene i de nye bompengeselskapene virker å være ute av kontroll. Da har eierne kun ett valg slik jeg ser det. Og det er å skifte ut styret så raskt som mulig slik at man får kontroll over kostnadene i selskapet, sier Indrevik til NRK onsdag kveld. (…) Vil kalle styret inn på teppet Også Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner har eierandeler på 20 prosent i Ferde. I styret er hvert fylke representert med ett medlem. Fylkesvaraordfører Pål Kårbø (KrF) i Hordaland reagerer også på pengebruken, men har ikke like stort hastverk som Indrevik med å kaste styret. – Jeg ønsker ikke gå ut med noen krigserklæring nå. Men det som kommer frem i saken er ikke greit. Vi forventer nøkternhet i pengebruken, sier Kårbø. Han sier det vil bli aktuelt for eierne, altså fylkeskommunene, å kalle inn styret for en prat. (nrk.no 20.6.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bompengeselskapenes pengebruk: Millionlønninger, flyreiser til Australia, sprit og standup. (- Åtte ansatte i de to største selskapene tjener mer enn en million kroner i året. Sjefene i Ferde og Fjellinjen tjener begge mer enn samferdselsministeren; de har en årslønn på hhv. 1 633 673 og 1 429 284 kroner i 2018.)

(Anm: Bompengeselskapenes pengebruk: Millionlønninger, flyreiser til Australia, sprit og standup. Bomselskapenes regnskaper viser at pengene fra bilistene har gått til mye annet enn kollektivtilbud og varm asfalt. Samferdselsminister Jon Georg Dale krever opprydding. På et hotell utenfor Bergen dekket bomselskapet regningen da 38 ansatte drakk 186 enheter med alkohol. Det er cirka fem alkoholenheter i snitt per person. På regningen står blant annet Smirnoff Ice, Lysholm Linie akevitt, Braastad VS konjakk og Vodka Battery, i tillegg til vin til maten. Regningen for julebordet på Panorama hotell og resort på Sotra, kom på 43 460 kroner. – At man drakk i snitt fem enheter hver ... det har ikke skjedd siden og burde ikke skjedd da heller, sier Juvik. (…) Gjennomgangen viser at bilistenes bompenger har gått med til å finansiere blant annet: - Åtte ansatte i de to største selskapene tjener mer enn en million kroner i året. Sjefene i Ferde og Fjellinjen tjener begge mer enn samferdselsministeren; de har en årslønn på hhv. 1 633 673 og 1 429 284 kroner i 2018. Til sammenligning tjente samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) 1 365 016 kroner samme år. - Fjellinjen i Oslo tidoblet konsulentbruken sin på to år, og hyret inn eks-kollegaen til toppsjefen uten anbud. Kontrakten ble avsluttet da NRK stilte spørsmål ved den, og selskapet har beklaget regelbrudd. - Fjellinjen har, som det eneste av bomselskapene, sendt ansatte på bompenge-kongresser i utlandet. Tre av Fjellinjens ansatte fløy business med selskapet Emirates til Australia for å delta på en kongress i 2016. - Fjellinjen har leid inn standupkomiker og mannskor som underholdning på interne fester. - Ferde dekket 186 alkoholenheter, inkludert mye sprit, på julebordet i 2017. (nrk.no 19.6.2019).)

(Anm: Dale krever opprydning i pengebruken til bompengeselskapene. Bompengeselskapene har brukt store summer på høye lønninger, alkohol og konsulentbruk. Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) kaller det uakseptabelt. (dn.no 19.6.2019).)

- Hva kan man egentlig si om bompengeselskapenes kostnader? Mye tyder på at lånekostnadene har gått opp, men driftskostnadene gikk faktisk ned, hvis man justerer for prisstigning.

(Anm: Hva kan man egentlig si om bompengeselskapenes kostnader? Mye tyder på at lånekostnadene har gått opp, men driftskostnadene gikk faktisk ned, hvis man justerer for prisstigning. (…) Ifølge rapporten var de totale driftskostnadene for bompengeprosjektene som hadde innkreving av bompenger i 2018 på rundt 780 millioner kroner. I 2017 var summen på 767 millioner kroner. Dette er, ganske riktig, en økning på 13 millioner, slik NRK skriver. (…) Men: 1. Tallene er ikke justert etter kroneverdi. Hvis man justerer tallene, går driftskostnadene ned og ikke opp. At man ikke har justert tallene vil si at man ikke tar høyde for at én krone i 2018 er litt mindre verdt enn den samme kronen var i 2017. Hvis vi justerer for dette, kommer vi til at 767 millioner i 2017-kroner tilsvarer 788 millioner 2018-kroner. Regner vi på denne måten har ikke driftskostnadene økt med 13 millioner, men falt med 8 millioner, fra 788 til 780 millioner. (nrk.no 22.8.2019).)

- Kaller inn bompengeselskapene på teppet: Vil ha full gjennomgang av pengebruken. (- Tirsdag morgen kunne NRK fortelle at etter regjeringens bompengereform – som skulle gi store besparelser – så har man sett i stedet fått økte utgifter.)

(Anm: Kaller inn bompengeselskapene på teppet: Vil ha full gjennomgang av pengebruken. For andre gang i sommer sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) at han vil sette seg ned med bompengeselskapene for å gå gjennom måten de bruker penger på. – Vi har sett at det er bompengeselskap som bruker penger på en måte jeg vil definere som uvettig, sier samferdselsminister Jon Georg Dale i Politisk kvarter tirsdag morgen. Tirsdag morgen kunne NRK fortelle at etter regjeringens bompengereform – som skulle gi store besparelser – så har man sett i stedet fått økte utgifter. Frps samferdselsminister Jon Georg Dale sier det finnes både «gode og veldig dårlige» forklaringer på de økte kostnadene. (nrk.no 20.8.2019).)

- Grace R. Skaugen om norske styrehonorarer: – Jeg har takket nei til styreverv på grunn av honoraret. Lave styrehonorarer i Norge har klare ulemper, ifølge flere styreveteraner.

(Anm: Grace R. Skaugen om norske styrehonorarer: – Jeg har takket nei til styreverv på grunn av honoraret. Lave styrehonorarer i Norge har klare ulemper, ifølge flere styreveteraner. Grace Reksten Skaugen har lang erfaring fra norske styrer, med blant andre Equinor og Johan Andresens Ferd på merittlisten. Hun kunne imidlertid hatt enda flere verv på cv-en. – Jeg har takket nei til verv på grunn av honoraret. Det har vært styrelederverv med veldig store utfordringer, og lave honorarer. Det har også vært ganger der jeg har tenkt at vervet har vært for dårlig honorert, men likevel takket ja, sier hun. (dn.no 25.7.2019).)

- Toppsjefene i stat og kommune tjener mer enn i næringslivet. Offentlige toppledere har i gjennomsnitt millionlønn.

(Anm: Toppsjefene i stat og kommune tjener mer enn i næringslivet. Offentlige toppledere har i gjennomsnitt millionlønn. De har ofte et stort ansvar og mange ansatte under seg, påpeker BI-professor. Topplederne i staten, kommunene og helseforetakene hadde i fjor i snitt nesten 150.000 kroner mer i lønn enn næringslivets toppledere hadde. Det viser tall fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). Gjennomsnittlig topplederlønn i offentlig sektor var 1,1 millioner kroner i fjor. Til sammenligning var gjennomsnittslønnen for industriarbeiderne i NHO-bedriftene knapt 477.000 kroner. (…) Millionlønn i Oslo kommune I Oslo kommune, som er landets største, hadde 60 direktører millionlønn i 2018. Aller best betalt var nå avgått direktør Astrid Søgnen i Utdanningsetaten, som fikk 1,55 millioner kroner. Det viser en oversikt avisen VårtOslo har satt sammen. (aftenposten.no 22.2.2019).)

- Trygdeoppgjør ble trygdeopprør: Pensjonister protesterer mot trydeoppgjøret. (- Han mener pensjonistene har tapt 30.000 kroner i snitt på denne formen for underregulering.) (- Har spart 7,5 milliarder kroner på å underregulere.)

(Anm: Trygdeoppgjør ble trygdeopprør: Pensjonister protesterer mot trydeoppgjøret. Pensjonistene demonstrerer utenfor Stortinget torsdag. De kjemper for å få tilbake forhandlingsrett og mot underregulering. (…) – For vår del begynner dette glasset å bli fullt. Det er helt greit at en gang der framme vil pensjonistene også få en forbedring av kjøpekraften, men nå har vi vært uten i fem år, sa Jan Davidsen i trappen ned fra møtet med Hauglie. Han mener pensjonistene har tapt 30.000 kroner i snitt på denne formen for underregulering. (…) Har spart 7,5 milliarder kroner på å underregulere  (frifagbevegelse.no 5.6.2019).)

- Kjære politikar. Kor i helsike er det vorten av dei pengane me investerte i folketrygd, pensjonar og slikt gjennom eit liv?

(Anm: Kjære politikar. Kor i helsike er det vorten av dei pengane me investerte i folketrygd, pensjonar og slikt gjennom eit liv? Kjære helseminister, helsebyråkrat, eldreminister, eller kva i all verda du kallar deg etter siste regjeringsendring – akkurat det kan du ha for deg sjølve. Eg er pensjonist og har nokre småting å preika med deg om. Eg leiger kommunal bustad. Inkludert straum kostar det meg rundt 7000 i månaden. I tillegg til dette kjem heimehjelp kvar 14. dag. Og eg skal innrømma at eg uner meg slik luksus som Internett og telefon. Når eg har betalt for dette, har eg lite og ingenting att. Sjølv om alle innkjøp går gjennom halvprisdisken på Kiwi. Her i huset går det ikkje på kva ein treng, men kva som finst i nemnde disk! (nrk.no 24.6.2019).)

- Brundtland fikk 3,3 mill i bonus. Gro Harlem Brundtlands eldste sønn Knut Brundtland avsluttet topplederjobben i ABG Sundal Collier med 6,83 millioner i utbetaling. (- I 2017 mottok Brundtland en fastlønn på 3,5 millioner kroner, bonuser og andre ytelser på 4,78 millioner kroner, til sammen 8,28 millioner kroner.)

(Anm: Brundtland fikk 3,3 mill i bonus. Gro Harlem Brundtlands eldste sønn Knut Brundtland avsluttet topplederjobben i ABG Sundal Collier med 6,83 millioner i utbetaling. Brundtland ledet ABG Sundal Collier fra 2010 til i fjor høst, da han gikk over i en rolle som arbeidende styreformann. Det må han være i minst seks år fremover, og han får ansvar for strategi og forretningsutvikling. (…) I 2017 mottok Brundtland en fastlønn på 3,5 millioner kroner, bonuser og andre ytelser på 4,78 millioner kroner, til sammen 8,28 millioner kroner. Brundtland og ABG Sundal Collier har havnet i hardt vært, etter at de i en e-post til kundene kalte den nye Hydro-sjefen Hilde Merete Aasheim for «ikke veldig karismatisk». (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Sluttet på dagen - tjente 19,46 millioner kroner. Baard Schumann måtte gå på dagen i fjor sommer. Han gikk langt fra tomhendt ut døren, etter jobben som sjef for Selvaag Bolig.

(Anm: Sluttet på dagen - tjente 19,46 millioner kroner. Baard Schumann måtte gå på dagen i fjor sommer. Han gikk langt fra tomhendt ut døren, etter jobben som sjef for Selvaag Bolig. (Hegnar.no:) I juni i fjor måtte Baard Schumann plutselig gå på dagen fra stillingen som administrerende direktør i Selvaag Bolig. Han fikk med seg over ti millioner kroner i etterlønn. Tirsdag viser selskapets årsrapport at Schumann totalt fikk 19,46 millioner kroner i godtgjørelse og etterlønn. Lønnen beløp seg til 3,88 millioner kroner, mens bonus endte på 6,39 millioner kroner. Under aksjekjøpsprogram står det oppført 4,88 millioner kroner, mens 4,25 millioner kroner står oppført under «annet». 66.000 kroner er notert under «pensjon». (dagbladet.no 9.4.2019).)

– Eksstatsråd i epost til Statsministerens kontor: Erna Solberg sa at opprettelse av eget selskap kunne gi ekstra etterlønn. (- Nå sier hun at det var en misforståelse. Åse Michaelsen var i litt over ett år eldreminister i Erna Solbergs regjering. I juni sendte hun eposter til Statsministerens kontor om etterlønn.)

(Anm: Eksstatsråd i epost til Statsministerens kontor: Erna Solberg sa at opprettelse av eget selskap kunne gi ekstra etterlønn. «Da jeg hadde min samtale med statsministeren så nevnte hun at det kanskje var mulig å forlenge etterlønnen med en måned eller to hvis man opprettet et eget firma», skrev eks-eldreminister Åse Michaelsen. Nå sier hun at det var en misforståelse. Åse Michaelsen var i litt over ett år eldreminister i Erna Solbergs regjering. I juni sendte hun eposter til Statsministerens kontor om etterlønn. (dn.no 16.7.2019).)

- Røkke-sjef har fått 62 mill. i bonus på fire år. Tjener også fett på utbytte. (- BETALER BRA: Kjell Inge Røkke er ikke gjerrig med sine toppsjefer.)

(Anm: Røkke-sjef har fått 62 mill. i bonus på fire år. Tjener også fett på utbytte. (Hegnar.no): For den Kjell Inge Røkke-dominerte utbyttemaskinen Ocean Yield ble 2018 et svakt år resultatmessig. BETALER BRA: Kjell Inge Røkke er ikke gjerrig med sine toppsjefer. (dagbladet.no 22.3.2019).)

- Får kritikk i rapport om USA-smell: For lite kontroll. (- Fredag legger Equinor frem gransking om Equinors USA-virksomhet, og tapene på 161 milliarder kroner.)

(Anm: Får kritikk i rapport om USA-smell: For lite kontroll. Fredag legger Equinor frem gransking om Equinors USA-virksomhet, og tapene på 161 milliarder kroner. Fredag formiddag legger utvalget som har gransket Equinors USA-virksomhet, ledet av statsautorisert revisor Eli Moe-Helgesen fra PwC, frem rapporten på en pressekonferanse. (…) Sætre: – Tøff og krevende lesning – Det er en grundig rapport, og det er en kritisk rapport. Det er bra. Det var det vi ba om, sier styreleder Jon Erik Reinhardsen i Equinor på en pressekonferanse fredag. (aftenposten.no 9.10.2020).)

- Equinor skrøt av en ryddejobb som ikke var ferdig.

(Anm: Equinor skrøt av en ryddejobb som ikke var ferdig. Equinors hjemmealene-fest på USA-kontorene har kostet minst en milliard kroner. Og ryddejobben er ikke ferdig, slik selskapet ga inntrykk av før sommeren. (…) – Nå sitter vi på en forretning hvor internkontrollen er som den skal være, lønnsomheten er kraftig forbedret og kostnadsnivået er på et helt annet nivå og mye bedre, sa konserndirektør Torgrim Reitan 12. mai i et intervju på NRK Dagsnytt 18. (dn.no 9.10.2020).)

- Lønn: I dag er «kaksedagen»: Norske toppsjefer har allerede tjent en gjennomsnittlig årslønn. (- Når den typiske konsernsjef i de 100 største norske selskapene går til lunsj onsdag, har han allerede tjent en gjennomsnittlig norsk årslønn.)

(Anm: Lønn: I dag er «kaksedagen»: Norske toppsjefer har allerede tjent en gjennomsnittlig årslønn. Når den typiske konsernsjef i de 100 største norske selskapene går til lunsj onsdag, har han allerede tjent en gjennomsnittlig norsk årslønn. I 2017 var en gjennomsnittlig årslønn for en konsernsjef på oppunder 6,5 millioner kroner, viser en gjennomgang FriFagbevegelse har gjort av topplederlønna i Norges 100 største selskap. Det er tolv ganger mer enn for den jevne nordmann. Legger man SSBs definisjon av et årsverk til grunn, blir dagslønna på nesten 25.000 kroner. Dermed tar det kun 21 og en halv arbeidsdag for den gjennomsnittlige toppsjefen på topp 100-lista å tjene inn det en gjennomsnittlig nordmann tjente i 2017 – 535.900 kroner. Årets «kaksedag» er dermed 30. januar. • Fjorårets kaksedag: Norske toppsjefer tjener en vanlig norsk årslønn på under en månded Tolv av konsernsjefene på årets liste er kvinner, mot elleve i fjor. I tillegg har ett av selskapene som hadde mannlig konsernsjef i 2017, nylig fått inn en kvinne. (…) Høyest og lavest Ti av konsernsjefene på lista fikk inn over 10 millioner hver i lønn og bonus i 2017. Blant disse finner vi Eldar Sætre i Equinor, som er det desidert største selskapet på lista. Sætre fikk i 2017 13,5 millioner kroner i lønn og bonus. I tillegg opptjente han aksjer for 1,3 millioner kroner og fikk naturalytelser for over 400.000 kroner. Den aller høyest lønte på lista var Alf-Helge Aarskog i oppdrettsgiganten Marine Harvest med oppunder 21 millioner kroner i lønn i 2017. Aarskog fikk inn nesten 15 millioner bare i bonus, i tillegg til en lønn på 6 millioner kroner. Han har også aksjer i selskapet. Blant de ti lavest lønte sjefene på lista, finner vi flere offentlig eide selskaper, som Ruter, Vinmonopolet, Norsk Tipping og Avinor. Den som tjente minst var Trygve Myrvang i samvirket Norges Råfisklag, som måtte ta til takke med skarve 1,7 millioner kroner i lønn. (frifagbevegelse.no 30.1.2019).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.

(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store.

(Anm: Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store. (…) Politisk debatt som ikke føres. (…) Liten debatt om store forskjeller. (…) Den som mye har, skal mye få. (…) Taushet og tomgang. (…) Slik bygger vi opp under de internasjonale trendene som driver etablerte formuesverdier i været. (…) Men vi diskuterer det egentlig ikke, for ingen har noe å tjene på debatten.) (- Ikke i noen aldersgruppe er formuesulikheten så stor som i gruppen unge voksne, og her spiller arv opplagt en viktig rolle. (…) Den langsiktige økonomiske tryggheten er der for dem som er godt stilt, for dem selv, og til dels for deres barn. (…) De andre har et langt og krevende økonomisk avansement, med et gap til dem som ligger midt i fordelingen, som knapt lar seg lukke gjennom et livsløp med sparsommelighet. (aftenposten.no 23.3.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten.

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Dette betyr pengene for sjefene med topplønninger. De er sjefene som ligger på lønnstoppen i Asker og Bærum. Men lønnen er ikke det viktigste, sier sjefs-lønnsvinneren.

(Anm: Dette betyr pengene for sjefene med topplønninger. De er sjefene som ligger på lønnstoppen i Asker og Bærum. Men lønnen er ikke det viktigste, sier sjefs-lønnsvinneren. – Lønn er en del av totalbildet. Gode kolleger og spennende arbeidsoppgaver er det viktigste, sier Lasse Lundhaug (60), sjef i det Bjørn Rune Gjelsten-eide selskapet Profier i Asker. Profier har blant annet bygget Bekkestua senter,  som de siden solgte til tyske Deka. Asker-selskapet er ellers mest kjent  for utbygging av mange leilighetsprosjekter. Og Gjelsten lønner sine ansatte godt. Lundhaug tjente mest blant nåværende ledere i de 500 største bedriftene i Asker og Bærum. Det viser en oversikt Soliditet har laget, basert på tall fra Brønnøysundregistrene. Tallene gjelder inntektsåret 2017. Budstikka har tidligere omtalt at de 500 største går så det suser, og at mange ansetter igjen. (…) Ti på topp i lønn 1. Lasse Lundhaug, Profier: 7,6 mill. kr (3,7 mill. kr) (budstikka.no 13.3.2019).)

- Erna Solberg er mye dyrere i drift enn Jens Stoltenberg. Lønnsutgiftene har eksplodert siden Solbergs regjering este ut til å bli norgeshistoriens største regjering. (- Statsministeren er regjerende lønnsmester i regjeringen, og tar inn 1.68 millioner kroner i årslønn. Andre statsråder kan smile med en årslønn på 1,365 mill. Statssekretærer får 963.500 kroner og politiske rådgivere får en lønnspose på 724.800 kroner.)

(Anm: Erna Solberg er mye dyrere i drift enn Jens Stoltenberg. Lønnsutgiftene har eksplodert siden Solbergs regjering este ut til å bli norgeshistoriens største regjering. Det trengs mye kake for å samle både Høyre, Frp, Venstre og KrF i samme regjering. Regjeringen eser ut og lønnsutgiftene skyter i taket. For første gang har lønnsutgiftene for en regjerings politiske stab overskredet 100 millioner kroner. (…) Så mye tjener dem Statsministeren er regjerende lønnsmester i regjeringen, og tar inn 1.68 millioner kroner i årslønn. Andre statsråder kan smile med en årslønn på 1,365 mill. Statssekretærer får 963.500 kroner og politiske rådgivere får en lønnspose på 724.800 kroner. Hvis vi sammenligner deres lønninger med SSBs lønnsstatistikk, viser den at statsråder ruver godt over den best betalte yrkesgruppen i Norge, som er ledere i olje- og gassutvinning. Les også: Her er gjennomsnittslønnen i 300 yrker (msn.com 25.2.2019).)

- Her kan du sjekke lønna di. Hvor mye er det vanlig å tjene i ditt yrke?

(Anm: Her kan du sjekke lønna di. Hvor mye er det vanlig å tjene i ditt yrke? Her er en oversikt over gjennomsnittlig månedslønn i nærmere 400 ulike yrker. (ssb.no 4.2.2019).)

- Lønsforskjellane aukar: Null lønsvekst for dei dårlegast løna dei siste ti åra.

(Anm: Lønsforskjellane aukar: Null lønsvekst for dei dårlegast løna dei siste ti åra. Dei ti prosent høgast løna har hatt ein auke i realløn på 15 prosent dei siste ti åra, medan løna til dei ti prosentane på botn har stått stille. – Det bekymrar oss at vi ikkje når dei i gruppene der tillitsvalte og tariffavtaler ikkje er på plass, seier LO-nestleiaren. (frifagbevegelse.no 22.2.2019).)

- Fant millionlønner og storbyturer: Krever 4,5 millioner kroner tilbake fra private barnehager. (- Da Dagbladet spør om eksempler, svarer hun «skyhøye lederlønner og bruk av penger på spaturer i utlandet, for eksempel».) (- Ei årslønn til eieren på 1,6 millioner kroner.) (- Styreleder Pål Berg sier derimot til Dagbladet at lønna var «markedsmessig».) (- Advokat Einar Brunes i Private barnehagers landsforbund mener grunnen til forskjellene i personalkostnader mellom private og kommunale barnehager er for dårlig klarlagt.)

(Anm: Fant millionlønner og storbyturer: Krever 4,5 millioner kroner tilbake fra private barnehager. - Må kjennes som en hån, sier SV-byråd Inga Marte Thorkildsen om pengebruken. Det spisser seg til i striden om private barnehager i Oslo. Nå viser en oppsummering fra Ap/SV/MDG-byrådet at kommunen har krevd tilbake 4,5 millioner kroner fra private barnehager for regnskapsårene 2014-2016. Pengene som kreves tilbake er brukt til blant annet årslønner i millionklassen, og helgeturer til storbyer som Berlin, Firenze, London og Barcelona, viser oversikten Dagbladet har fått tilgang til. Kommunen har dessuten slått ned på lavere «voksentetthet» enn i kommunale barnehager, som skal ha ført til «urimelig» høy fortjeneste, og har krevd tilbakebetalt midler fra seks av de femten barnehagene som ble gransket. (…) - SKREMMENDE: - At Thorkildsen har en krig mot private barnehager, og tror at alle er skurker og banditter, er skremmende, sier Høyres Øystein Sundelin. Begrunnelsen var lederturer til Firenze, Berlin, London og Edinburgh - med sight seeing og innlagt spa og prosecco - og ei årslønn til eieren på 1,6 millioner kroner. Styreleder Pål Berg sier derimot til Dagbladet at lønna var «markedsmessig». Advokat Einar Brunes i Private barnehagers landsforbund mener grunnen til forskjellene i personalkostnader mellom private og kommunale barnehager er for dårlig klarlagt. (dagbladet.no 15.2.2019).)

- Vil kutte tilskudd til private barnehager. (- Vil ha innstramminger.) (- De private får veldig høye tilskudd, som ikke står i forhold til utgiftene, sier hun, og tar til orde for flere innstramminger.) (- Vil bli kvitt useriøse.) (- Thorkildsen vil også endre «livslange» tilskudd til private barnehager som har kommet innenfor tilskuddsordningen.)

(Anm: Vil kutte tilskudd til private barnehager. Byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) vil gjøre private barnehager «mindre lukrative». Midt i en langvarig strid om private barnehager, gjør byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) det klart at hun ikke har tenkt å bøye av. - Tenk hva som skjer hvis dette får fortsette: Folk kan miste enhver tillit til velferdsstaten, og til at pengene brukes til det de skal, så det er viktig at vi slår ned på dette, sier Thorkildsen til Dagbladet. Vil ha innstramminger Som byråd for kunnskap og oppvekst i Oslo har hun krevd tilbakebetalt omtrent 4,5 millioner kroner fra private barnehager for regnskapsårene 2014-2016, slik Dagbladet skrev fredag. Flere påklagede saker venter på å bli avgjort av Fylkesmannen. Nå tar byråden striden et skritt videre. - De private får veldig høye tilskudd, som ikke står i forhold til utgiftene, sier hun, og tar til orde for flere innstramminger. (…) Vil bli kvitt useriøse Thorkildsen vil også endre «livslange» tilskudd til private barnehager som har kommet innenfor tilskuddsordningen. (dagbladet.no 19.2.2019).)

- Jobber du for mye, minsker sjansen for suksess. Morten Hansen har funnet det perfekte antall timer for å nå til topps. (- Han toppet bestselgerlistene med sin forrige bok, Great By Choice. Nå er han tilbake med Great At Work, som er basert på et fem års studie av over 5000 ledere og ansatte i forskjellige bedrifter. Blant de overraskende – og for mange av oss, gledelige – konklusjonene til Hansen, er at det ikke har noen hensikt å jobbe altfor mange timer i uken.)

(Anm: Jobber du for mye, minsker sjansen for suksess. Morten Hansen har funnet det perfekte antall timer for å nå til topps. NEW YORK (Aftenposten): Morten Hansen var alltid opptatt av å være best. Nå har han frigjort seg fra jaget ved å hjelpe andre til å bli bedre. Hansen snakker mye om «purpose». - Begrepet kan bli veldig utvannet. Men det handler om å løfte frem det du kan bidra med for din bedrift, dine kolleger, samfunnet, eller dine kunder. Den norske professoren og suksessforfatteren Morten Timme Hansen har kommet med årets gladnyhet: Veien til suksess er å jobbe mindre! Ved første inntrykk kan det høres ut som en av de for-godt-til-å-være-sant-nyhetene om at man blir frisk av å drikke rødvin og slank av sjokolade. Men Hansen er langt fra noen lettvekter. Berkeley-professoren er en av verdens mest anerkjente eksperter på ledelse. Han toppet bestselgerlistene med sin forrige bok, Great By Choice. Nå er han tilbake med Great At Work, som er basert på et fem års studie av over 5000 ledere og ansatte i forskjellige bedrifter. Blant de overraskende – og for mange av oss, gledelige – konklusjonene til Hansen, er at det ikke har noen hensikt å jobbe altfor mange timer i uken. Etter at man når et visst antall, flater effektivitetskurven ut, før den begynner å duppe nedover. I stedet bør man lære av de personene i Hansens studie som gjorde det skarpest. De jobber mindre, men bedre, med strålende resultater. Aftenposten møtte suksessforfatteren i New York for å lære hemmelighetene til å bli et mer effektivt og suksessrikt menneske. (aftenposten.no 9.4.2018).)

(Anm: A Groundbreaking Study of 5,000 Top Performers Identifies 3 Tactics Used by Great Communicators. A five-year study by an influential UC Berkeley business professor reveals the communication secrets that separate great leaders from average ones. (inc.com 8.2.2018).)

- Ordførerlønninger: Tjener mest av ordførerne: - Mine arbeidsuker er opp mot 80 timer, og i fjor hadde jeg én feriedag. (- PÅ TOPP: Ordfører Tom Staahle (Frp) i Ullensaker kommune tjener mest av alle landets ordførere, med en inntekt på 1,4 millioner kroner.)

(Anm: Ordførerlønninger: Tjener mest av ordførerne: - Mine arbeidsuker er opp mot 80 timer, og i fjor hadde jeg én feriedag. PÅ TOPP: Ordfører Tom Staahle (Frp) i Ullensaker kommune tjener mest av alle landets ordførere, med en inntekt på 1,4 millioner kroner. Søk på din ordfører i Nettavisens lønnsoversikt nederst i saken. Ordfører Tom Staahle (Frp) i Ullensaker tjener mer enn en statsråd. - Det er ikke jeg som bestemmer lønna, påpeker han. Mandag kunne Nettavisen presentere en komplett oversikt over godtgjørelsene til alle landets ordførere, som viser at det er mange ordførere som tjener godt over én million kroner. Søk på din ordfører lenger ned.  Den som tjener aller mest er ordfører Tom Staahle (Frp) i Ullensaker kommune i Akershus, som har en årslønn på 1,4 millioner kroner. Dette er mer enn en statsråds lønn, som nå tjener 1,35 millioner kroner. - Kommunestyret har vedtatt min lønn, og det forholder jeg meg til, sier Staahle, som selv ikke ønsker fokus på egen lønn. Han vil kun svare på Nettavisens spørsmål skriftlig via epost. Les også: Dette er lønna til alle ordførerne i landet (nettavisen.no 6.10.2018).)

- Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt.

(Anm: Ledelse som manipulasjon. Deler av ledelsesfaget formidler hersketeknikker som ellers i samfunnet ville vært uakseptabelt. Organisasjonspsykolog Linda Lai anklages for å formidle at man skal gjøre det som gagner en selv i boken «Makt og påvirkningskraft». (dn.no 30.9.2018).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Kommunesjefen voldtok kollega – beholdt topplønn da han havnet i fengsel.

(Anm: Kommunesjefen voldtok kollega – beholdt topplønn da han havnet i fengsel. To måneder før rådmannen ble dømt for å ha voldtatt en underordnet kollega, inngikk den politiske ledelsen i kommunen en etterlønnsavtale som sikret rådmannen topplønn mens han sonet i fengsel. TV 2 har fått innsyn i dokumenter som viser hvilke avtaler som ble inngått mellom rådmannen og kommunen i tiden etter at han ble siktet for å ha forgrepet seg på en kollega. Etterlønnsavtalen varte i 13 måneder, frem til 31. desember i 2015. (…) I lønnsavtalen tas det ikke forbehold om hva som skulle skje dersom rådmannen ble dømt. TV 2 er kjent med at dette ble drøftet. (…) TV 2 har vært i kontakt med rådmannen, som i en SMS skriver følgende: – Jeg ønsker ikke å bidra med noen opplysninger om den avtalen utover at den ble inngått i november 2014 og godkjent av kommunestyret. TV 2 har gjort gjentatte forsøk på å få tidligere ordfører, som var med på avtaleinngåelsen, til å kommentere saken. Det ønsker hun ikke å gjøre. Heller ikke varaordføreren på tidspunktet vil kommentere saken. (tv2.no 16.3.2019).)

- Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. Mandag 20. august møttes forretningsutvalget i Oslo kommune for å ta stilling til en orientering om de nye lønningene til de politiske toppene i Oslo. Som det heter i referatet: «Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt». Og dermed tok forretningutvalget de nye satsene til orientering. Her er saksfremlegget fra administrasjonen: Reglement for godtgjøring Og her er det enstemmige vedtaket: Forretningsutvalgets vedtak (nettavisen.no 28.8.2018).)

- NRK: Avgått Omsorgsbygg-direktør hadde muntlig spesialavtale om lønn. Fredag gikk Per Morten Johansen (59) formelt av som direktør for det kommunale foretaket Omsorgsbygg i Oslo.

(Anm: NRK: Avgått Omsorgsbygg-direktør hadde muntlig spesialavtale om lønn. Fredag gikk Per Morten Johansen (59) formelt av som direktør for det kommunale foretaket Omsorgsbygg i Oslo. Johansens lønn som direktør har vært bygget opp av en grunnlønn og et personlig tillegg. Etter en overgangsperiode med full lønn frem til 1. april 2019, beholder han grunnlønnen sin på knappe 1,2 millioner kroner i året. Men NRK har avdekket at han har hatt et svært spesielt personlig tillegg, i strid med kommunens regelverk i senere år. Tillegget – som er ment som en resultatlønn som avhenger av måloppnåelse – var satt til 25 prosent av grunnlønn, slik at det i stedet automatisk ble økt hver gang grunnlønnen ble justert, skriver NRK. (aftenposten.no 17.11.2018).)

- Sterk økning i lønnsforskjeller: Mest i det offentlige. Forskjellen mellom dem som tjener mest og dem som tjener minst i Norge er blitt mye større, viser nye SSB-tall. (- Lønnsforskjellene øker raskere i Norge enn i andre OECD-land. (- Fra 2,8 til 3,8 ganger forskjell.) ( – For noen år siden var det uvanlig at ledere i det offentlige tjente mer enn statsministeren. I dag er det blitt vanlig.)

(Anm: Sterk økning i lønnsforskjeller: Mest i det offentlige. Forskjellen mellom dem som tjener mest og dem som tjener minst i Norge er blitt mye større, viser nye SSB-tall. Økningen er klart større for offentlig ansatte enn for privatansatte. De som har høy lønn tjener nå nesten fire ganger mer hver måned, sammenlignet med dem som har lav lønn og jobber normal arbeidstid på 37,5 timer hver uke. Lønnsforskjellene øker raskere i Norge enn i andre OECD-land. Fra 2,8 til 3,8 ganger forskjell De siste tiårene har avstanden mellom de best betalte og de dårligst betalte i Norge økt mye. - I 1997 var den gjennomsnittlige månedslønnen til de 10 prosentene som fikk best betalt 2,8 ganger høyere enn lønna til de 10 prosent dårligst betalte. - I 2017 var denne forskjellen økt til 3,8 ganger så mye. Det siste tilsvarer en lønnsforskjell i 2017 på 65 600 kroner per måned, ifølge en analyse gjort av Preben Geier og Knut Håkon Grini i SSB. (...) Flere tjener mer enn statsministeren – For noen år siden var det uvanlig at ledere i det offentlige tjente mer enn statsministeren. I dag er det blitt vanlig. (forskning.no 5.11.2018).)

- Ordførerlønninger: Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV): - Jeg mener min lønn er for høy. FOR HØYT: Ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo vil ha ned ordførerlønningene, inkludert sin egen lønn som nå er på over 1,3 millioner kroner. Oslo-ordføreren, som frykter konsekvensen av politikernes økende millionlønninger.

(Anm: Ordførerlønninger: Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV): - Jeg mener min lønn er for høy. FOR HØYT: Ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo vil ha ned ordførerlønningene, inkludert sin egen lønn som nå er på over 1,3 millioner kroner. Oslo-ordføreren, som frykter konsekvensen av politikernes økende millionlønninger. Ordførerlønningene øker hvert år, og mange ordførere tjener nå godt over en million kroner. Blant de som tjener aller mest, er Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV), som får utbetalt det samme som en statsråd, 1,35 millioner kroner. - Det er en veldig høy lønn, konstaterer Borgen. Mandag offentliggjorde Nettavisen en oversikt over lønningene til alle landets ordførere. Søk på din ordfører lenger ned i saken. Les også: Søk her: Dette er lønna til alle ordførerne i landet (nettavisen.no 18.10.2018).)

- Ordførerlønninger: Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil kutte drastisk i politikerlønningene. - Det er helt meningsløst, sier Moxnes om millionlønningene til ordførerne. Han foreslår store kutt.

(Anm: Ordførerlønninger: Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil kutte drastisk i politikerlønningene. - Det er helt meningsløst, sier Moxnes om millionlønningene til ordførerne. Han foreslår store kutt. Rødt-leder Bjørnar Moxnes reagerer kraftig på det som kommer fram i Nettavisens oversikt over landets ordførerlønninger, som viser at mange ordførere nå tjener godt over én million kroner. - Det er ingen grunn til at folkevalgte skal ha millionlønn lenger, og å tjene det dobbelte av folk flest. Klart det er mye jobb og skal lønnes godt, men her er det mange som fullstendig mangler magemål, sier Moxnes til Nettavisen. Søk på din ordførers lønn lenger ned. Les også: Tjener mest av ordførerne: - Mine arbeidsuker er opp mot 80 timer, og i fjor hadde jeg én feriedag  (nettavisen.no 21.10.2018).)

- Liv og lære. Mannlige ansatte i departementene tjener rundt en månedslønn mer enn kvinner ansatt samme sted, viser en gjennomgang som VG har gjort.

(Anm: Liv og lære. Mannlige ansatte i departementene tjener rundt en månedslønn mer enn kvinner ansatt samme sted, viser en gjennomgang som VG har gjort. Dette til tross for at nettopp norske departementer har et omfattende avtaleverk og en personalpolitikk som både skal sikre jevnstilt lønn mellom kjønnene, samt legge til rette for lik andel kvinner og menn i ledelsen. Lønnsgapet mellom kvinner og menn på det som er en av Norges mest likestilte arbeidsplasser er på 40 000 kroner. Da har man regnet alle heltidsansatte og sett på median årslønn for hvert kjønn. Ifølge Statistisk sentralbyrå er 40 000 kr. gjennomsnittlig månedslønn for alle kvinnelige ansatte i Norge i fjor. (vg.no 21.10.2018).)

- Erna Solberg og Siv Jensen: Mektigst i landet. Tjener flere hundre tusen mindre enn underordnede.

(Anm: Erna Solberg og Siv Jensen: Mektigst i landet. Tjener flere hundre tusen mindre enn underordnede. Når landets to mektigste kvinner – statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen – setter seg rundt møtebordet, tjener alle deres nærmeste medarbeidere mye mer enn sjefen. Det viser Aftenposten undersøkelse av topplederlønningene i statsbyråkratiet. Da er ikke helseforetak, aksjeselskaper og andre mer frittstående offentlige institusjoner tatt med.I dag tjener statsminister Erna Solberg 1.677.346 kroner. Statsministerens nærmeste medarbeider, regjeringsråd Anne Nafstad Lyftingsmo, tjener nærmere 200.000 kroner mer: 1.850.800 kroner. (aftenposten.no 10.12.2018).)

- Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet.) (- Private penger går til boligmarkedet.)

(Anm: Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet. (…) Nasjonalregnskapet viser at investeringer i bedriftene Norge skal leve av i fremtiden, er svært lave. (dn.no 29.5.2017).)

- Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring.

(Anm: Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring. Nedgang i befolkningsveksten og høye strømpriser får skylden for at Norges konkurransekraft er svekket i en internasjonal rangering. (…) IMD måler konkurransekraften ved hjelp av 235 indikatorer og baserer seg både på statistikk over arbeidsledighet, BNP og offentlige budsjetter, samt spørreundersøkelser om sosial samhørighet, globalisering og korrupsjon. 63 land er med i årets rangering (forskning.no 29.5.2019).)

- Norge knuses av Sverige, Danmark og Finland. Norge rykker ned til 16. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land – 7 plasser bak Sverige, som havnet tett i tett med Danmark og Finland.

(Anm: Norge knuses av Sverige, Danmark og Finland. Norge rykker ned til 16. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land – 7 plasser bak Sverige, som havnet tett i tett med Danmark og Finland. Det viser en fersk rapport fra World Economic Forum (WEF). Ifølge WEF handler konkurransedyktighet om faktorer som land iverksetter for å øke produktiviteten og dermed vokse. Rangeringen er en nedgang fra 14. plass i fjor, og ifølge rapporten får Norge en total poengsum på 79 poeng. Det er mindre enn både Sverige, Danmark og Finland, som fikk henholdsvis 82, 81 og 80 poeng av 100 mulige. (e24.no 21.10.2018).)

- Aldri før har mer penger vært lyst ut til forskning i bedrifter. (– Innovasjon og utvikling er avgjørende for å utvikle nye produkter og for å trygge norske arbeidsplasser over hele landet.)

(Anm: Aldri før har mer penger vært lyst ut til forskning i bedrifter. Forskningsrådet lyser ut 1,2 milliarder kroner til bedrifter som vil løse samfunnsutfordringer gjennom næringsrettet forskning. Summen har aldri vært høyere. Omtrent halvparten av støtten rettes inn mot konkrete samfunnsutfordringer, som blant annet i havnæringene, landbruk og energisektoren. Resten av støtten går til øvrige prosjekter uavhengig av bransje. – Innovasjon og utvikling er avgjørende for å utvikle nye produkter og for å trygge norske arbeidsplasser over hele landet. Derfor har regjeringen gjennomført en massiv satsing på forskning de siste seks årene, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). (dagsavisen.no 20.5.2019).)

- Statkraft-sjefen topper i statsbedriftene med 8,6 mill. Kraftproduksjon og bedriftsoppkjøp gir mest på lønnskontoen til lederne i statsselskapene. (- For en rekke av statsbedriftenes ledere stopper opptjeningen av pensjon ved en grense på 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Det betyr at de ikke tjener opp pensjonsrettigheter for lønn over 1,16 millioner kroner, regnet med G-verdien som gjelder fra 1. mai i år. For Høegh-Krohn blir det ikke betalt inn til pensjonen hans for lønn og annen godtgjørelse over 12 G.)

(Anm: Statkraft-sjefen topper i statsbedriftene med 8,6 mill. Kraftproduksjon og bedriftsoppkjøp gir mest på lønnskontoen til lederne i statsselskapene. Statkraft-sjefen Christian Rynning-Tønnesen ligger på lønnstoppen i statens heleide selskaper. Statkraft-sjefen Christian Rynning-Tønnesen topper suverent listen over lønn og annen godtgjørelse i de heleide statlige selskapene. Rynning-Tønnesen leder et av Norges aller største selskaper med en omsetning på nesten 70 milliarder kroner i fjor. Statkraft er Norge suverent største kraftprodusent med 3500 ansatte. (…) Høegh-Krohn fikk i fjor samlede ytelser på knapt 7,1 millioner kroner. En bonus på 2,2 millioner kroner gjorde at hans samlede ytelser økte med godt over en tredjedel i fjor. (…) Yngve Slyngstad leder Oljefondet, som også forvalter statens penger. Han fikk betalt i alt 7,7 millioner kroner i fjor, inklusive pensjonskostnader, for å forvalte rundt 8.400 milliarder kroner. (…) Pensjoner koster  Rynning-Tønnesens pensjonsordning bidrar til å dra hans samlede ytelser kraftig opp. Han har en pensjonsordning som gir 66 prosent av årslønnen ved 67 år med full opptjening. For en rekke av statsbedriftenes ledere stopper opptjeningen av pensjon ved en grense på 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Det betyr at de ikke tjener opp pensjonsrettigheter for lønn over 1,16 millioner kroner, regnet med G-verdien som gjelder fra 1. mai i år. For Høegh-Krohn blir det ikke betalt inn til pensjonen hans for lønn og annen godtgjørelse over 12 G. (aftenposten.no 10.10.2018).)

(Anm: Pensjons­grunnlag. Avgrensning av pensjonsgrunnlaget. Løn ut over 12 gonger grunnbeløpet i folketrygda (12 G) er ikkje pensjonsgivande, og blir ikkje medrekna i grunnlaget for berekning av pensjonen fra Statens pensjonskasse. (spk.no 18.12.2017).) (Statens pensjonskasse)

- Pensjonistene raser mot «skandaleoppgjør»: – Ikke i tråd med pensjonsforliket, mener Ap-topp.

(Anm: Pensjonistene raser mot «skandaleoppgjør»: – Ikke i tråd med pensjonsforliket, mener Ap-topp. Arbeiderpartiets Lise Christoffersen og SVs Kirsti Bergstø vil begge endre reguleringen av pensjonene. (dagsavisen.no 22.5.2019).)

- Millionlønninger i kommunene: Disse kommunene har ikke svart om ordførerlønn. 61 kommuner svarte ikke på innsynsbegjæringen.  (- KS nektet imidlertid å gi ut oversikten de har over godtgjørelsene. Etter avslaget har Nettavisen kontaktet hver enkelt kommune, og har bedt om innsyn i godtgjørelsene, med henvisning til offentlighetsloven.)

(Anm: Millionlønninger i kommunene: Disse kommunene har ikke svart om ordførerlønn. 61 kommuner svarte ikke på innsynsbegjæringen.  - Tyder jo på at de selv forstår at det er noe som ikke tåler dagens lys, mener Karin Andersen (SV). Norsk presseforbund reagerer også. Denne høsten har Nettavisen satt fokus på de økende lønningene til landets folkevalgte ordførere. Flere ordførere tjener nå godt over én million kroner i året, og enkelte tjener også mer enn en statsråd. I september ba derfor Nettavisen KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, om en oversikt over alle ordførerlønningene. KS nektet imidlertid å gi ut oversikten de har over godtgjørelsene. Etter avslaget har Nettavisen kontaktet hver enkelt kommune, og har bedt om innsyn i godtgjørelsene, med henvisning til offentlighetsloven. (…) Presseforbundet: - Det er for slapt Innsynskravet, der kommunene blir bedt om å svare via et enkelt spørreskjema, ble sendt ut per epost tirsdag 18. september, med svarfrist fredag 21. september. Etter 16 dager har fortsatt mange kommuner ikke svart selv om Sivilombudsmannen i flere uttalelser har lagt til grunn at innsynskrav skal behandles samme dag, eller senest innen 1-3 virkedager. (nettavisen.no 5.10.2018 ).)

- Oslos utdanningsdirektør Astrid Søgnen beholder lønnen på 1.291.200 kroner pluss et ukjent personlig tillegg.

(Anm: Astrid Søgnen beholder millionlønn etter lederavgang. Oslos utdanningsdirektør Astrid Søgnen beholder lønnen på 1.291.200 kroner pluss et ukjent personlig tillegg. Utdanningsdirektør Astrid Søgnen i Oslo kommune skal over i en jobb «på kulturfeltet» i hovedstaden. Innhold og stillingsbetegnelse skal avklares etter hvert, i samarbeid med Søgnen, oppgir kommunaldirektør Bente Fagerli til DN. (…) – Jeg er glad for at vi har kommet frem til en løsning hvor Astrid Søgnen går over i en annen stilling i Oslo kommune, sier Thorkildsen i en kommentar til DN. Søgnen ønsket selv å fortsette i stillingen. (dn.no 14.11.2018).)

- Astrid Søgnen kan bli omplassert og heve millionlønn.

(Anm: Astrid Søgnen kan bli omplassert og heve millionlønn. Oslos mektige skoledirektør vil ikke ha en annen stilling i Oslo kommune. Resultatet kan bli at Astrid Søgnen omplasseres med millionlønn de neste tre årene. (dagsavisen.no 7.11.2018).)

- Her har ordføreren takket nei til millionlønn. - Jeg trenger ikke mer penger, sier ordfører Knut Jentoft (70) i Storfjord kommune.

(Anm: Her har ordføreren takket nei til millionlønn. - Jeg trenger ikke mer penger, sier ordfører Knut Jentoft (70) i Storfjord kommune. Ordførerlønningene har økt kraftig de siste årene, og flere ordførere tjener nå godt over én million kroner. Enkelte tjener også mer enn en statsråd, som i Ullensaker kommune i Akershus. (nettavisen.no 9.10.2018).)

- Søk på ordførerlønninger: Søk her: Dette er lønna til alle ordførerne i landet. (- Opplysningene vi har hentet inn, viser at ordførerne i gjennomsnitt tjener 862.559 kroner. Og det er store forskjeller mellom kommunene. Hver tiende ordfører, 45 totalt, har en godtgjørelse på over én million kroner.)

(Anm: Søk på ordførerlønninger: Søk her: Dette er lønna til alle ordførerne i landet. Forskjellene på ordførerlønninger i Norge er store: Fra mer enn en statsrådslønn, til ingen lønn i det hele tatt. Lønnsutbetalingene til landets ordførere har økt kraftig de siste årene, og mange ordførere har nå en millioninntekt. Forskjellene er derimot store fra lønnstopp- til bunn i kommune-Norge. For å vise hva våre 422 folkevalgte ordførere får i godtgjørelse/lønn, har Nettavisen bedt om innsyn i ordførerlønningene i alle norske kommuner. Vi kan nå presentere en komplett liste over lønningene. (…) Ikke størst - men mest Opplysningene vi har hentet inn, viser at ordførerne i gjennomsnitt tjener 862.559 kroner. Og det er store forskjeller mellom kommunene. Hver tiende ordfører, 45 totalt, har en godtgjørelse på over én million kroner. (nettavisen.no 15.10.2018).)

- Finansdepartementet holdt lederlønninger hemmelige. Departementet med det klart høyeste lønnsnivået hemmeligholder navn på sine ansatte og hvor mye de har jobbet. (- Finansråd Hans Henrik Scheel har en årslønn på 1,83 millioner kroner. - Ingen steder er lønnsforskjellene mellom menn og kvinner større.)

(Anm: Finansdepartementet holdt lederlønninger hemmelige. Departementet med det klart høyeste lønnsnivået hemmeligholder navn på sine ansatte og hvor mye de har jobbet. HØYEST LØNN: De ansatte i Finansdepartementet har høyest lønnsnivå av departementene i regjeringen. VG ba i vår om innsyn i lønnsdata for alle ansatte i alle departement. Med unntak av Finansdepartementet, har alle departementer gitt innsyn i dette. Først i september i år, ga Finansdepartementet et begrenset innsyn i hva deres ansatte har i årslønn. - Lønnslisten viser at byråkratene i Finansdepartementet har det klart høyeste lønnsnivået av departementene i regjeringen. - Departementet har også departementenes høyest lønnede toppbyråkrat etter regjeringsråd Anne Lyftingsmo Nafstad. Finansråd Hans Henrik Scheel har en årslønn på 1,83 millioner kroner. - Ingen steder er lønnsforskjellene mellom menn og kvinner større: En mannlig ansatt tjener 147 000 kroner enn en kvinnelig ansatt, regnet med median. (vg.no 17.10.2018).)

- Bovim i lønnstoppen blant rektorene. (- 175.000 opp på tre år Gunnar Bovims årslønn som rektor på NTNU for 2018 er på 1.723.300 kroner.)

(Anm: Bovim i lønnstoppen blant rektorene. Rektorlønn. NTNU-rektoren, Gunnar Bovim, har passert rektoren på Universitetet i Oslo i lønn. Han er også den eneste rektoren som tjener mer enn statsministeren. Sjekk hele lista her. Fem rektorer ved statlige universiteter og høgskoler tjener mer enn 1,5 millioner kroner i året, og rektoren for Norges største universitet, Gunnar Bovim ved NTNU, har de siste årene tatt over lønnstoppen som før tilhørte rektor ved Universitetet i Oslo. Det viser Khronos oversikt over rektorlønningene ved landets universiteter og høgskoler. 175.000 opp på tre år Gunnar Bovims årslønn som rektor på NTNU for 2018 er på 1.723.300 kroner. Det er totalt 175.000 kroner mer enn i 2015, forrige gang Khrono gjorde en sammenstilling av rektorlønningene. Siden 2015 har NTNU fullført et omfattende fusjonsarbeid som har gjort institusjonen til Norges største universitet, og rektor Bovim, som har vært NTNU-rektor siden 2013, har altså tatt over lønnstoppen blant rektorene. Med lønn på over 1,7 millioner er Bovim den eneste uh-rektoren som tjener mer enn statsminister Erna Solberg, som har en årslønn på 1.680.277 kroner. — Jeg har ikke selv vært involvert i fastsettelsen av lønnen min i det hele tatt, det er det universitetsstyret som forholder seg til. Jeg har ingen kommentarer til min egen lønn, sier Bovim til Khrono. (...) Fakta Dette tjener landets rektorer på universiteter og høgskoler Universiteter: (...) (khrono.no 5.10.2018).)

- UiB-leiarane er blant dei best betalte i sektoren. Ti administrative UiB-leiarar tener over ein million kroner. Kommunikasjonsdirektøren er blant dei best betalte i sektoren.

(Anm: UiB-leiarane er blant dei best betalte i sektoren. Ti administrative UiB-leiarar tener over ein million kroner. Kommunikasjonsdirektøren er blant dei best betalte i sektoren. (…) 738 598. Det er snittløna for ein norsk leiar, viser Ledelsesbarometeret 2018. Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslomet står bak undersøkinga, som er finansiert av organisasjonen Lederne. – Det er i hovudsak privat sektor som er spurt. I denne undersøkinga er det med alt frå prosjektleiarar til administrerande direktørar, men få toppleiarar har svara. 64 prosent av dei som er spurt har personalansvar. Det seier Eivind Falkum. Han er forskar I ved Arbeidsforskingsinstituttet og ansvarleg for undersøkinga. – Kva bør ein leiar tena? – Me har spurt om kva som er akseptabelt. Svaret er kanskje opp mot det dobbelte av ein vanleg arbeidstakar. Ein vanleg arbeidstakar kan definerast som industriarbeidar, som har ei løn på om lag ein halv million kroner. Ein leiar tek på seg eit ansvar og forventar å få noko att for det, seier Falkum. (pahoyden.no 4.10.2018).)

- Oslos politikere gir seg selv solid lønnsøkning. SVs ordfører og Aps byrådsleder har økt lønna med 100.000 siden de vant valget. (- Det betyr at de ulike byrådene fra SV, Miljøpartiet og Arbeiderpartiet fra mai i 2018 tjener 1.228.514 kroner årlig.)

(Anm: Oslos politikere gir seg selv solid lønnsøkning. SVs ordfører og Aps byrådsleder har økt lønna med 100.000 siden de vant valget. SV-ordfører Marianne Borgen og Aps byrådsleder Raymond Johansen får 90 prosent av statsminister Erna Solbergs lønn. Bare siden i fjor har de to Oslo-toppene fått 40.000 i lønnsøkning. (…) Da Ap/SV/MDG-byrådet med Raymond Johansen i spissen tiltrådte etter valgseieren i 2015 var ordfører- og byrådslederlønna på 1.264.00 kroner. (…) ENSTEMMIG VEDTAK, MEN RØDT VIL FORESLÅ Å REDUSERE LØNNA. (…) — Rødt går i hvert eneste budsjett mot disse lønnshoppene, og foreslår i stedet at heltidspolitikerne skal ha gjennomsnittslønna til en lærer i tillegg til 20 prosent. Men de andre partiene stemmer oss ned hver eneste gang vi foreslår å redusere politikerlønningene, sier Rødts gruppeleder i bystyret Eivor Evenrud til VårtOslo. (vartoslo.no 24.8.2018).)

- Sjekk stortings­politikernes gull­ordninger. Frynsegodene du bare kan drømme om.

(Anm: Sjekk stortings­politikernes gull­ordninger. Frynsegodene du bare kan drømme om. HARDT VÆR: Den siste tiden er det avdekket at flere stortingsrepresentanter har fått utbetalt for mye etter uriktige reiseoppgjør. De folkevalgte har flere goder knyttet til hjemreiser og andre ordninger på toppen av en årslønn like under en million kroner. (…) Pendlerfradrag? Hvis en stortingsrepresentant velger å ta hjemreisen med bil, dekkes dette av statens vanlige satser. Konkret innebærer dette, ifølge rådgiver Espen Øren i HR-selskapet Infotjenester, at en representant som reiser fra Oslo til Lillehammer for å besøke ektefellen en helg, vil få en skattefri bilgodtgjørelse på 3,50 kroner per kilometer. Til sammenlikning kan en anleggsarbeider bosatt på Lillehammer og ansatt i et firma med oppdrag i Oslo som reiser for å besøke ektefellen, få 1,56 kroner i skattefri bilgodtgjørelse.- Dette er urimelig forskjellsbehandling av skattyterne, og kan bidra til å undergrave tilliten til skattesystemet, mener Øren. - Politikernes jobb er ikke så spesiell at det er vanskeligere for dem enn for andre å vurdere om det er en besøksreise eller en yrkesreise, legger han til. (dagbladet.no 12.4.2019).)

– Reagerer på hemmelighold om ordførerlønn. (- KS holder ordførernes lønninger hemmelig.)

(Anm: Reagerer på hemmelighold om ordførerlønn. SELVFØLGE: - Det bør være en selvfølge at folk i kommunene burde vite hva deres ordfører tjener, og om KS sitter på en slik oversikt bør de gjøre den offentlig, sier SV-leder Audun Lysbakken. Arbeiderpartiet og SV på Stortinget mener KS bør gi ut sine opplysninger om ordførernes lønn. Tirsdag skrev Nettavisen at Kommunenes sentralforbund (KS) nekter å gi ut en oversikt over lønningene til landets folkevalgte ordførerne. KS, som sitter på informasjonen, viser til at de ikke omfattes av offentlighetsloven - og at opplysningene bare skal brukes til statistikk. - Jeg kan ikke skjønne at det skal være hemmelig. Dette er fullstendig bak mål, sa Rødt-leder Bjørnar Moxnes tidligere i uka. Nå reagerer også Arbeiderpartiet. - Selv om KS ikke er omfattet av Offentleglova, betyr ikke det at det er klokt å ikke del