Om Kripos (politi.no) - Tips.kripos.no (tips.kripos.no) Kripos (snl.no)
Politiets nødtelefon: 112 - Anmeld et forhold: 02800 (Politi.no)
Kripos skjerper nettovervåkingen (aftenposten.no 9.11.2007)
Uenighet om kriminalisering av dopingmidler Politidirektoratet ønsker å kriminalisere både bruk og besittelse av anabole steroider, men Kripos er uenig. (aftenposten.no 5.5.2004)
Henlegger anklage om massedrap (vg.no 19.3.2007)
Tips Seksuell utnytting av barn – Menneskehandel - Rasistiske ytringer på Internett. (tips.kripos.no)
Krigsforbrytersaker blir ikke etterforsket (tv2nyhetene.no 10.1.2010)
- Mer organisert kriminalitet, men langt færre blir tatt
Mer organisert kriminalitet, men langt færre blir tatt
aftenposten.no 7.10.2013
- Vi har ingen problemer med å avdekke kriminalitet. Flaskehalsen er etterforsknings- og påtaleressursene. Det sier politiinspektør Einar Aas, leder av seksjonen for organisert kriminalitet ved Oslo-politiet.
- En trussel mot det norske samfunnet, advarte Kripos årsrapport med trusselvurdering for 2013.
- Tung, organisert kriminalitet undergraver samfunnet. Det er som en kreftsvulst, sa Einar Aas, leder for Oslo-politiets seksjon for organisert kriminalitet til Dagbladet i september.
Kampen mot organisert kriminalitet har vært fremhevet som politiets viktigste og mest prioriterte oppgave av Stoltenberg-regjeringen. Flere presseoppslag har gitt inntrykk av at politiet er på fremmarsj. Men faktum er dessverre at situasjonen er en helt annen:
«Bekymringsfullt» og «meget uheldig», advarer Oslo statsadvokatembete i en fersk inspeksjonsrapport fra forrige måned som Aftenposten har fått innsyn i. (...)
- Dagbladet: Per Orderud har anmeldt Kripos-sjef for bevisjuks.
(Anm: Dagbladet: Per Orderud har anmeldt Kripos-sjef for bevisjuks. Trippeldrapsdømte Per Orderud mener han kan bevise at Kripos har fabrikkert falske bevis og vitnet falsk i retten for å få ham dømt, skriver Dagbladet. Orderud har anmeldt tidligere Kripos-førstebetjent Tore Per Bakken til Spesialenheten for politisaker. Bakken sier til Dagbladet at anmeldelsen er absurd og avviser at han har laget falske bevis og vitnet falsk. (vg.no 30.1.2023).)
- Kripos-oversikt inkluderer for første gang alvorlig psykisk syke drapsmenn. (- Kripos tror det blir flere drap begått av psykisk syke i årene fremover.) (- Psykiater skylder på færre sengeplasser i helsevesenet. (- Blant de 35 gjerningspersonene i 2022, er foreløpig fem diagnostisert med en alvorlig psykisk lidelse på gjerningstidspunktet.)
(Anm: Kripos-oversikt inkluderer for første gang alvorlig psykisk syke drapsmenn. Kripos tror det blir flere drap begått av psykisk syke i årene fremover. Psykiater skylder på færre sengeplasser i helsevesenet. PSYKISK SYK: En 35 år gammel mann må møte i Hordaland tingrett, tiltalt for å ha drept sin far i Bergen i mars 2022. Den tiltalte har vært vurdert som psykisk syk, og det legges ned påstand om tvunget psykisk helsevern. I dag publiserer Kripos Nasjonal drapsoversikt for 2022. Oversikten sier noe om drapene begått i Norge i løpet av året. Årets drapsoversikt inkluderer for første gang en oversikt over antall gjerningspersoner med alvorlige psykiske lidelser på gjerningstidspunktet. Blant de 35 gjerningspersonene i 2022, er foreløpig fem diagnostisert med en alvorlig psykisk lidelse på gjerningstidspunktet. Ifølge Kripos kan antallet for både 2021 og 2022 øke. Årsaken er at flere gjerningspersoner fremdeles er til observasjon. – Jeg ser jo at dette er et reelt problem. Jeg har i mange år vært bekymret for at alvorlig sinnslidende ikke får tilstrekkelig oppfølging i det psykiske helsevesenet, sier spesialist i psykiatri Randi Rosenquist. (nrk.no 19.1.2023).)
- Avvergeplikt kan oppstå selv om faren ikke er «akutt». (- Det er viktig å minne seg selv på at det ikke bare er taushetsplikten som er viktig, skriver artikkelforfatterne.) (- Det første er å undersøke utviklingen i vold som er begått av mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og gi et mer nyansert bilde av denne gruppen mennesker og situasjonene som ender med alvorlig vold.) (- Det andre er å gi et beslutningsgrunnlag for å bedre forebyggingen, slik at færre alvorlig psykisk syke gjennomfører disse alvorlige handlingene.)
(Anm: Ingrid Løining Ørum, stipendiat, Politihøgskolen. Morten Holmboe, professor ved Politihøgskolen. Solveig Karin Bø Vatnar, professor, psykologspesialist OUS og HiMA. Avvergeplikt kan oppstå selv om faren ikke er «akutt». Det er viktig å minne seg selv på at det ikke bare er taushetsplikten som er viktig, skriver artikkelforfatterne. I Kripos’ nye rapport fremkommer det at de fleste gjerningspersonene med en alvorlig psykisk lidelse hadde vært i kontakt med psykisk helsevern før gjerningen. I rapporten uttales det at avvergeplikten og helsepersonells opplysningsplikt er forbeholdt akutte situasjoner, men dette er ikke helt treffende – pliktene er videre enn som så. Kripos utga nylig en rapport om vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser. Rapporten har to hovedformål. Det første er å undersøke utviklingen i vold som er begått av mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og gi et mer nyansert bilde av denne gruppen mennesker og situasjonene som ender med alvorlig vold. Det andre er å gi et beslutningsgrunnlag for å bedre forebyggingen, slik at færre alvorlig psykisk syke gjennomfører disse alvorlige handlingene. (rett24.no 23.12.2022).)
- Rapport: Vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser.
(Anm: Politiet. Kripos. Rapport. Vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser. (politiet.no November 2022).)
- Ny lov: Vil la E-tjenesten drive med masselagring av metadata. – Det er ikke mulig å avverge alle trusler, men tilrettelagt innhenting vil styrke evnen vår til å oppdage og motvirke det som truer vår sikkerhet, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
(Anm: Ny lov: Vil la E-tjenesten drive med masselagring av metadata. – Det er ikke mulig å avverge alle trusler, men tilrettelagt innhenting vil styrke evnen vår til å oppdage og motvirke det som truer vår sikkerhet, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. (…) – Masselagring Metadata er blant annet avsender og mottaker for kommunikasjon, tidspunkt og sted, men ikke selve innholdet. Det kan være informasjon om hvem man har sendt tekstmeldinger, e-post eller snapchat til, også i Norge, fordi mange slike nettbaserte tjenester går via en skyplattform i utlandet. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sier til NRK at dette ikke er snakk om masseovervåkning av norske borgere, slik noen har hevdet, men at det er masselagring.
- Kripos: Politiet brukte sensitivt register til medarbeidersamtale-referat. (- En Kripos-rapport avdekker manglende kompetanse og opplæring i politiets etterretningsarbeid. Forebygging av kriminalitet, å avdekke og stanse lovbrudd og å ivareta den enkeltes sikkerhet. Det er formålet med kriminaletterretningsregisteret Indicia.)
(Anm: Kripos: Politiet brukte sensitivt register til medarbeidersamtale-referat. En Kripos-rapport avdekker manglende kompetanse og opplæring i politiets etterretningsarbeid. Forebygging av kriminalitet, å avdekke og stanse lovbrudd og å ivareta den enkeltes sikkerhet. Det er formålet med kriminaletterretningsregisteret Indicia. Her kan politiet registrere en lang rekke, svært sensitive opplysninger om norske borgere. Dette inkluderer informasjon om relasjoner og økonomiske forhold, som ikke trenger å være bekreftet eller behandlet i rettsvesenet. Derfor er bruken av Indicia strengt regulert. Kripos eier registeret, og fikk i fjor et oppdrag om å kontrollere bruken. I rapporten beskrives det svikt flere steder: «Kontrollen har avdekket at mangler i etterretningsfaglig kompetanse og fravær av etterretningsfunksjoner i enhetene øker risiko for avvik i behandlingen av opplysninger i kriminaletterretningsregisteret», står det i rapporten. Kripos gjennomførte en nasjonal kartlegging, før det ble sett nærmere på tre politidistrikter. Det var ikke alltid samsvar med det politiet tenkte om eget arbeid, og de faktiske funnene. «Noen hevder å drive kvalitetssikring i forbindelse med etterretningsprosesser, men Kripos' undersøkelser viser at mangel på etterretningsfaglig kompetanse gjør at dette ikke er en påstand som støttes av observert praksis». (dn.no 10.3.2023).)
- Varslet Erna om Norges spionskip: «Motorene på dette fartøyet som du var gudmor på er levert og vedlikeholdt av Bergen Engines». Nå overtar russere selskapet som har levert motorene til E-tjenestens superskip.
(Anm: Varslet Erna om Norges spionskip: «Motorene på dette fartøyet som du var gudmor på er levert og vedlikeholdt av Bergen Engines». Nå overtar russere selskapet som har levert motorene til E-tjenestens superskip. Spionskipet «Marjata» er et av Norges viktigste verktøy for å overvåke russisk aktivitet i nordområdene. Motorene på skipet er levert av Bergen Engines, som nå skal selges til russiske interesser. Som motorleverandør får Bergen Engines også noe av vedlikeholdsansvaret for motorene, ifølge en bekymringsmelding sendt til Statsministerens kontor. Sjøforsvaret har tidligere bekreftet at flere kystvaktskip er utrustet med slike motorer, og at motorfabrikken også har serviceavtaler med Forsvaret om disse fartøyene. Opplysningene har utløst krav i Stortinget om at salget må stoppes. At også spionskipet «Marjata» har motorer fra Bergen Engines, har ikke vært offentlig kjent. Dette er et av Norges aller mest sensitive skip, sett med etterretningsøyne. At også spionskipet «Marjata» har motorer fra Bergen Engines, har ikke vært offentlig kjent. Dette er et av Norges aller mest sensitive skip, sett med etterretningsøyne. (…) Før det ble satt i drift i Barentshavet, lå skipet også i syv måneder ved en CIA-base i USA, ifølge VG. (e24.no 25.2.2021).)
(Anm: Etterretningstjenesten. Etterretningstjenesten er Norges militære og sivile utenlandsetterretningstjeneste. Oppgaver Etterretningstjenesten er en del av Forsvaret, og støtter sivile norske myndigheter med informasjon og vurderinger om utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske forhold. Tjenesten samler inn informasjon og varsler om forhold som kan true Norge og norske interesser. I tillegg støtter Etterretningstjenesten Forsvarets operasjoner i Norge og i utlandet. Nordområdene står fortsatt i en særstilling for tjenesten. Den internasjonale utviklingen, endringer i trusselbildet, og Norges engasjement ute i verden har utvidet Etterretningstjenestens arbeidsområder. (forsvaret.no).)
- Aftenposten mener: Politiet må løse politiets oppgaver. Kripos-sjef Ketil Haukaas vil ha sin del av kaken dersom Etterretningstjenesten får lov til å masseovervåke nordmenns kommunikasjon.
(Anm: Leder. Aftenposten mener: Politiet må løse politiets oppgaver. Kripos-sjef Ketil Haukaas vil ha sin del av kaken dersom Etterretningstjenesten får lov til å masseovervåke nordmenns kommunikasjon. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har de siste ukene fått kritikk for utkastet til ny lov om Etterretningstjenesten. Blant andre har PST, Riksadvokaten, Advokatforeningen og Datatilsynet hatt alvorlige innvendinger. I gårsdagens Aftenposten sluttet Kripos-sjef Ketil Haukaas seg til kritikerne. Kripos-sjefens kritikk skiller seg fra de andres på ett viktig punkt: Hans største bekymring er at politiet ikke skal få være med på overvåkingsfesten. Lovforslaget sier at E-tjenesten i fremtiden skal få høste og lagre metadata om norske borgeres kommunikasjon i halvannet år. E-tjenesten skal kunne gjøre søk i informasjonen uten tilsyn, dersom den selv mener det trengs. Det understrekes imidlertid at «Etterretningstjenesten ikke kan bistå politiet med informasjon som stammer fra tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon». Kripos-sjefen er kritisk til at E-tjenesten kan komme over informasjon om misbruk av barn, uten å la informasjonen tilflyte politiet. «Barn skal beskyttes», sier han. Det illustrerer hvor problematisk lovforslaget er. (aftenposten.no 21.2.2019).)
- Tipset låg urørt hos Kripos. Så skal nye overgrep ha skjedd. I fire månadar låg eit tips om ein potensiell overgripar i Kripos sin innboks.
(Anm: Tipset låg urørt hos Kripos. Så skal nye overgrep ha skjedd. I fire månadar låg eit tips om ein potensiell overgripar i Kripos sin innboks. Mannen jobba i ein barnehage. Nå er han tiltalt for overgrep som skal ha skjedd medan tipset låg urørt. I slutten av juli i fjor sende National Centre for Missing and Exploited Children (NCMEC) eit tips til Kripos. Det var ei bekymringsmelding om ein mann i 40-åra frå Rogaland. Mannen jobba i barnehage og han hadde eigne barn. Nå hadde senteret frå USA oppdaga at han hadde delt overgrepsmateriale av barn på internett. Men sjølv om Kripos dei siste åra har auka kapasiteten sin for å jobba med seksuelle overgrep, blei ikkje dette tipset sendt vidare til Sør-Vest politidistrikt. (nrk.no 13.5.2021).)
- Keilin var 12 år første gang noen spredte bilder av henne. – Hele verdenen min raste sammen, sier Keilin Kristine Nilsen. (- Svært alvorlig.) (- I 2022 fikk Kripos inn rundt 10.000 tips som involverer en form for bildedeling med seksuelt innhold av barn og unge.) (- Forsker advarer mot depresjon og selvmordstanker som konsekvens av uønsket bildespredning.)
(Anm: Keilin var 12 år første gang noen spredte bilder av henne. – Hele verdenen min raste sammen, sier Keilin Kristine Nilsen. Forsker advarer mot depresjon og selvmordstanker som konsekvens av uønsket bildespredning. – Jeg tror ikke jeg sa det til noen. Det var bare så utrolig skamfullt at dette bildet hadde blitt delt og jeg var redd for å få kjeft av mamma. Jeg trakk meg bare emosjonelt bort fra det, noe som egentlig er rart for det var jo ikke min feil. Det vet jeg nå. (…) Svært alvorlig I 2022 fikk Kripos inn rundt 10.000 tips som involverer en form for bildedeling med seksuelt innhold av barn og unge. Dette gjelder alt fra uønskede «dick-pics» til nakenbilder som deles uten samtykke, og videoer med grovt overgrepsmateriale. – Å få seksuelt innhold delt av seg selv på nett kan blant annet føre til psykologiske, fysiske og atferdsmessige konsekvenser, forteller forsker Per Moum Hellevik. (dagsavisen.no 19.5.2023).)
- Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge. Kripos-topp Eivind Borge er bekymret for det han mener er en alvorlig kriminalitetsutvikling i Norge.
(Anm: Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge. Kripos-topp Eivind Borge er bekymret for det han mener er en alvorlig kriminalitetsutvikling i Norge. – Kriminelle får hjelp til å skjule kriminalitet, advarer han. – Det som bekymrer mest, er de signalene og informasjonen vi har om omfanget. Det bygger jeg på informasjon fra mange etater, som sier det er et enormt omfang av kriminalitet i arbeidslivet, sier Eivind Borge, leder for taktisk etterforskningsavdeling i Kripos, til ABC Nyheter. Borge er spesielt bekymret for at tunge kriminelle miljøer er å finne i arbeidslivet. Tunge kriminelle nettverk, kjent for blant annet omsetning av narkotika, er i dag tungt inne i flere bransjer. Renhold, restaurant, bygg og anlegg og transport er særlig utsatt for de kriminelles inntog. – Det som har kommet de senere årene er at flere og flere av de vi i gamle dager kalte rene kriminelle grupper, som typisk drev med omsetning av narkotika, i langt større grad bruker arbeidslivet og sin forretningsvirksomhet til å begå kriminalitet og skjule annen form for kriminalitet, typisk hvitvasking av penger fra omsetning av narkotika, sier Borge. Les også: Enormt narkobeslag i Danmark knyttes til gjenger på Østlandet Jakten på profitt Kripos-toppen mener den norske velferdsmodellen blir grovt utnyttet av kyniske kriminelle på jakt etter profitt. – Det vi ser er at de unytter hvert smutthull i lover og regelverk som det er mulig å utnytte. Det er det ingen som helst tvil om. Det tillitsbaserte velferdssamfunnet vårt blir satt under press av den utviklingen vi har sett, sier han. Fiktiv fakturering, menneskehandel og hvitvasking En rapport om arbeidslivkriminalitet fra Samfunnsøkonomisk analyse er dyster lesning. Rapporten viser at det offentlige taper 28 milliarder kroner årlig på den ulovlige virksomheten. Eksempler på kriminalitet i arbeidslivet er svart arbeid, sosial dumping og ulike former for useriøse aktører som ikke leverer etter avtale. Det er spesielt nettverk fra Litauen, Polen og Albania som knyttes til den tunge organiserte kriminaliteten. (abcnyheter.no 15.7.2018).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)
- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)
(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)
(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)
(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)
(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)
(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)
- Dommer ved Oslo tingrett siktet for besittelse av overgrepsmateriale. (- Det er Riksadvokaten som har besluttet at Kripos skal etterforske saken. (– Domstoladministrasjonen kan naturlig nok ikke kommentere siktelsen og den pågående etterforskningen. (- For ytterligere spørsmål og kommentarer må vi henvise til Kripos, opplyser Domstolsadministrasjonen.)
(Anm: Dommer ved Oslo tingrett siktet for besittelse av overgrepsmateriale. Fratrer stilling umiddelbart. En dommer i Oslo tingrett er siktet besittelse av fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn, eller fremstillinger som seksualiserer barn. Saken etterforskes av Kripos. Dommeren er siktet for overtredelse av straffelovens paragraf 311, første ledd. — Siktelsen omhandler å ha skaffet seg tilgang til og/eller vært i besittelse av fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn eller fremstillinger som seksualiserer barn, opplyser Kripos. (…) — Det har blitt gjennomført ransaking i anledning saken, etterforskningen består blant annet i å gjennomgå beslag, heter det videre. Det er Riksadvokaten som har besluttet at Kripos skal etterforske saken. – Domstoladministrasjonen kan naturlig nok ikke kommentere siktelsen og den pågående etterforskningen. For ytterligere spørsmål og kommentarer må vi henvise til Kripos, opplyser Domstolsadministrasjonen. (aftenposten.no 18.1.2019).)
(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)
(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)
- Overgrepssiktet dommer har selv avsagt dom i seks overgrepssaker.
(Anm: Overgrepssiktet dommer har selv avsagt dom i seks overgrepssaker. Det viser Oslo tingretts granskning av dommeren. (dagbladet.no 25.1.2019).)
- Overgrepssiktet dommer har selv avsagt dom i seks overgrepssaker.
(Anm: Overgrepssiktet dommer har selv avsagt dom i seks overgrepssaker. Det viser Oslo tingretts granskning av dommeren. (dagbladet.no 25.1.2019).)
- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.
(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)
(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)
(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)
(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)
- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. (- Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme.) (- Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon.)
(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen | Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge, Trond Eirik Schea, Økokrim-sjef og Helge Kvamme, partner i Advokatfirmaet Selmer DA. Politikerne har vegret seg for å snakke om korrupsjonsutfordringene. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)
- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).
(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)
(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)
(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)
- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).
(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)
(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)
(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)
(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)
- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)
(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)
(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)
(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)
(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)
- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).
(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)
- Anklager om fusk med Novo-forskning.
(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)
(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)
(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)
- Legemiddelfirmaer som produserer opioider betalte pasientforeninger millioner for å påvirke foreskrivninger. (Opioid makers gave millions to patient advocacy groups to sway prescribing.)
(Anm: Legemiddelfirmaer som produserer opioider betalte pasientforeninger millioner for å påvirke foreskrivninger. (Opioid makers gave millions to patient advocacy groups to sway prescribing.) Når nasjonen kjemper mot en forverring av opioidkrisen, antyder en ny rapport at legemiddelfirmaer har gitt betydelige midler til pasientforeninger og leger de siste årene for å påvirke den kontroversielle debatten om riktig bruk og forskrivning. (statnews.com 11.7.2018).)
(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)
(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)
(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)
- Leger er ikke ærlige om pengene de får fra legemiddelindustrien (Big Pharma). Leger som får ekstra betaling fra legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer er ofte ikke imøtekommende om pengene i sine forskningsdokumenter, ifølge en studie publisert onsdag i JAMA Surgery.
(Anm: Doctors Aren't Being Candid About the Money They Get From Big Pharma. Physicians who get paid extra by pharmaceutical and medical device companies often aren’t forthcoming about the money in their research papers, according to a study out Wednesday in JAMA Surgery. It found that many of the doctors who receive the most in industry payments only occasionally disclose their potential financial conflicts when publishing relevant research. The authors behind the new study, led by Mehraneh Jafari of the University of California, Irvine, wanted to see if doctors were abiding by their obligation to report conflicts in their academic and scientific papers. Professional organizations such as the International Committee of Medical Journal Editors have long asked authors to disclose any such conflicts of interests (COIs). But it’s only recently that there’s been any way, at least in the United States, to objectively check whether someone was doing so. (gizmodo.com 15.8.2018).)
(Anm: Association of Compensation From the Surgical and Medical Device Industry to Physicians and Self-declared Conflict of Interest. Key Points Question What is the association between the physicians receiving the top compensation from surgical and/or medical device manufacturers and their academic affiliation, expertise, and disclosure of conflicts of interest? (…) Conclusions and Relevance A high level of inconsistency was found between self-declared COI and the OPD among the physicians receiving the highest industry payments. Therefore, a policy of full disclosure for all publications, regardless of relevance, is proposed. No statistically significant association was demonstrated between academic rank or productivity and industrial payments. JAMA Surg. Published online August 15, 2018.)
- I USA dør flere af recept-pligtig smertemedicin på et år, end der gjorde under hele Vietnamkrigen. (- Effekten fra opium, morfin, heroin, metadon, oxycodon og tramadol har trukket et spor af afhængige efter sig.)
(Anm: 6000 års afhængighed: Vi lader os forføre af opiumvalmuen. Igen og igjen. I 6.000 år har mennesker dulmet smerter ved at ty til opiumvalmuens lindrende egenskaber. Effekten fra opium, morfin, heroin, metadon, oxycodon og tramadol har trukket et spor af afhængige efter sig. I USA dør flere af recept-pligtig smertemedicin på et år, end der gjorde under hele Vietnamkrigen. Dette er historien om bagsiden af menneskets jagt på det smertefri liv. Jeg har arbejdet med smerteområdet i 30 år, og for første gang tænkte jeg: Øv, hvad er det, jeg har gået og lavet i alle årene«. (politiken.dk 1.8.2018).)
(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)
(Anm: Opioid prescriptions aren't decreasing, study finds. Recommended Reading: Mayo Clinic Number of opioid prescriptions remains unchanged, Mayo Clinic research finds (biopharmadive.com 2.8.2018).)
- I denne veglause bygda gøymde "mafia"-tiltalte store mengder dopingmiddel. I den vesle bygda Måren ved Sognefjorden skjulte nettverket dopingpreparat og utstyr for store summar medan hyttefolk og fastbuande var heilt uvitande.
(Anm: I denne veglause bygda gøymde "mafia"-tiltalte store mengder dopingmiddel. I den vesle bygda Måren ved Sognefjorden skjulte nettverket dopingpreparat og utstyr for store summar medan hyttefolk og fastbuande var heilt uvitande. I dag kom tiltalen mot ti menn som politiet meiner er heilt sentrale i det som er den største saka om dopingmiddel i Noreg. To av dei politiet meiner er hovudmenn i saka kjem frå Sunnfjord, medan resten er knytt til Bergen og Buskerud.Gjennom fleire år skal mennene og eit stort nettverk av andre personar ha kjøpt og seld ulike ulovlege preparat via nettbutikkar på nettstadane Hushboard og Roidboard. Ein utstrekt bruk av kryptovaluta som bitcoin og store mengder kontantar er involvert. Dei tiltalte skal ifølgje politiet ha hatt omgang med doping-preparat og anna utstyr verdt rundt 30 millionar kroner og er tiltalt etter den såkalla "mafia-paragrafen" om organisert kriminalitet. (nrk.no 30.8.2018).)
- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)
(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)
(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)
- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».
(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…) I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)
(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)
- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)
(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)
- Svingdørs-politikerne. (- De profesjonelle politikkutviklerne går stadig gjennom svingdørene inn til nye roller. De kommer fra tenketanker, kommunikasjonsbyråer og interesseorganisasjoner.)
(Anm: Av Aslak Bonde. Svingdørs-politikerne. Sammendrag De profesjonelle politikkutviklerne går stadig gjennom svingdørene inn til nye roller. De kommer fra tenketanker, kommunikasjonsbyråer og interesseorganisasjoner. Men hvor enkelt er det å bli kvitt «bagasjen» fra de tidligere rollene, og hvor ønskelig er det? Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: Side: 22-25.)
- Politikk og butikk. Hvis det ikke er godt nok å være førstekandidat for et regjeringsparti kan du jo alltids spe på med en jobb som PR-agent. Eller?
(Anm: Politikk og butikk. Hvis det ikke er godt nok å være førstekandidat for et regjeringsparti kan du jo alltids spe på med en jobb som PR-agent. Eller? (- Røse forsvarer karriereveien med at hun kommer til å avslutte arbeidsforholdet med First House når hun kommer inn i fylkestinget, og at hun dermed ikke kommer til å kombinere jobben med å ha et folkevalgt verv. Men hun skal altså drive valgkamp for KrF samtidig som hun selger råd og innflytelse til næringsinteresser som står på kundelistene til First House. (dagsavisen.no 12.3.2019).)
(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)
(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)
- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.
(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)
- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)
(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)
- Advokatene støtter hemmelighold fullt ut.
(Anm: Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Det framgår av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som er signert foreningens leder og eks-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort (H). (kommunal-rapport.no 13.10.2016).)
(Anm: CHRISTINA STEIMLER, partner og daglig leder i Indem Advokatfirma AS. Advokatene har et samfunnsansvar. Advokatbransjen er en konservativ bransje preget av kollegial lojalitet. Det er mange som snakker om urimelige advokatpriser, men få som faktisk gjør noe med det. (vg.no 29.4.2016).)
- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.
(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)
(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013)
- Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år.
(Anm: Sakskostnadene i Borgarting nær tredoblet på ti år. I fjor sommer avdekket Gjermund Aasbrenn hvordan sakskostnadene i Høyesterett var skutt i været. Nå har han sett nærmere på underrettene. I august i fjor omtalte Rett24 en analyse gjort av daværende høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn. Den viste en dramatisk vekst i advokatenes salærkrav, 126 prosent på ti år. (…) Den voldsomme kostnadsveksten er kommet i perioden etter at den nye tvisteloven ble innført, til tross for at ett av formålene med den nye loven var nettopp å redusere sakskostnadene. I forarbeidene skrev departementet: «Kostnadsnivået i sivile saker må dempes. (rett24.no 17.1.2020).)
(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)
- Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler.
(Anm: Professor Annette Alstadsæter: – Det er på tide å analysere hvor mye skatt de med mye kapital faktisk betaler. Kapitalbeskatningen bør evalueres, mener professor Annette Alstadsæter. Annette Alstadsæter er professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, og leder av Senter for skatte- og adferdsforskning. (dn.no 18.12.2019).)
- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.
(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)
- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om.
(Anm: SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter. (dagbladet.no 24.10.2015.)
- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.
(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)
- Hva er uetisk medisin?
(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
- Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser.
(Anm: Norge rammet av europeisk skatteskandale. Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser. (dagbladet.no 18.10.2018).)
- Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake?
(Anm: Halvard Leirvik (f. 1972), cand.jur. 1997, er lagdommar i Borgarting lagmannsrett. Han har tidlegare vore utgreiar i Noregs Høgsterett, dommarfullmektig i Nedre Romerike tingrett og advokat i advokatfirmaet Hjort DA. Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake? Sammendrag. I utkastet til ny straffeprosesslov (NOU 2016: 24) er det føreslått at lyd- og biletopptak av forklaringar i tingretten som regel skal erstatta direkte forklaringar i lagmannsretten. Utkastet byggjer blant anna på korleis opptak blir brukt i svenske ankedomstolar. Artikkelen tar for seg skilnader mellom svensk og norsk straffeprosess, og er kritisk til det norske lovutkastet. Det er ikkje slik at ny teknikk alltid betrar kvaliteten og effektiviteten. Lov og Rett 08 / 2018 (Volum 57).)
– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)
(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)
- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)
(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)
(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)
(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)
- Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten.
(Anm: Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten. President Donald Trumps eksadvokat Michael Cohen møtte i retten i New York tirsdag kveld. Cohen sa blant annet at han fikk ordre fra en politisk kandidat om å utbetale penger til to kvinner for å påvirke et valg. (…)– Vil du erklære deg skyldig, spurte dommeren, det skriver Reuters. – Ja, var det korte svaret fra Cohen. (nrk.no 21.8.2018).)
- Panama Papers. Mossack Fonseca var et diskret advokatfirma i Panama, lige indtil medier verden over begyndte afsløringerne af, hvordan firmaet hjælper politikere, våbenhandlere, sportsstjerner, narkogangstere og ganske almindelige rigmænd med at skjule deres formuer.
(Anm: Panama Papers. Mossack Fonseca var et diskret advokatfirma i Panama, lige indtil medier verden over begyndte afsløringerne af, hvordan firmaet hjælper politikere, våbenhandlere, sportsstjerner, narkogangstere og ganske almindelige rigmænd med at skjule deres formuer. (politiken.dk 24.6.2018).)
(Anm: Danske Bank giver for første gang indblik i de hemmelige hvidvaskundersøgelser: 50 er blevet afhørt i operation Acorn og Blue. Indsigt: Det er et kæmpe arbejde med læsning af millioner af mails, omfattende analyser og masser af afhøringer at kortlægge hvidvasksagen i Danske Bank. Her fortæller formand Ole Andersen om arbejdet. (jyllands-posten.dk 31.7.2018).)
- Kripos-etterforskning fører til nye narkotikabeslag: – Enorme dimensjoner. Flere miljøer og nettverk har utnyttet seg av innførselsåren av hasj som nå er avdekket, mener Kripos.
(Anm: Kripos-etterforskning fører til nye narkotikabeslag: – Enorme dimensjoner. Flere miljøer og nettverk har utnyttet seg av innførselsåren av hasj som nå er avdekket, mener Kripos. Totalt er 2,9 tonn hasj beslaglagt av norsk og dansk politi. Fredag ble det kjent at Kripos i løpet av de siste to ukene har gjort beslag imellom 600 og 700 kilo hasj. Kripos sier at det er avdekket en betydelig innførselsåre for narkotika, som er knyttet til gjengmiljøer i Oslo. Nå kan et gigantisk hasjbeslag i Danmark onsdag også knyttes til opprullingen av narkonettverket: 2,2 tonn hasj ble funnet på eiendommen til en 70 år gammel mann på Sjælland, bekrefter Kripos. (aftenposten.no 4.7.2018).)
- Kripos: Dette har du ikke lov til å si på nettet. (- YTRINGER: Dersom du ytrer trusler eller hatefulle ytringer på nett kan du dømmes til fengsel.)
Kripos: Dette har du ikke lov til å si på nettet
tv2.no 9.10.2016
Du kan bli dømt til fengsel dersom du går for langt i det du skriver på nettet.
YTRINGER: Dersom du ytrer trusler eller hatefulle ytringer på nett kan du dømmes til fengsel. (…)
Kan dømmes til fengsel
Nettpatruljen i Kripos jobber direkte med ytringer på nett, som kan være brudd på straffeloven. (…)
Kripos sier de ikke har konkrete tall på anmeldelser eller domfellelser på denne type saker.
– Men vår statistikk viser at hatefulle ytringer som går på hudfarge og etnisk opprinnelse er det vi får mest tips om. Vi får også mange tips om trusler og annen ufin oppførsel fra begge sider i rovdyrdebatten, sier Due.
Dersom man truer konkrete personer på nett kan man bli dømt for brudd på straffelovens paragraf 263. Trusler kan straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Personer kan også bli dømt for hensynsløs atferd på internett.
Da kan man bli dømt for brudd på straffelovens paragraf 266 - hensynsløs atferd. I tillegg kan man bryte paragraf 267, for krenkelse av privatlivets fred.
«Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inn til to år, heter det i straffelovens paragraf 266».
Blogger Sophie Elise Isachsen har tidligere vært åpen om at hun har vært utsatt for hevnporno, og hun har opplevd at bilder av henne har blitt spredt på internett.
Der bilder eller video deles uten samtykke kan man dømmes for brudd på Åndsverkloven paragraf 45c. (…)
- Politiet påla Listhaug å slette drapstrusler på hennes Facebook-sider. Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn. (- Arfan Bhatti krevde erstatning fra staten. «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen.) (- Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer.)
(Anm: Politiet påla Listhaug å slette drapstrusler på hennes Facebook-sider. Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn. (…) Arfan Bhatti Drapsoppfordringen ble postet under et innlegg om at den straffedømte islamisten Arfan Bhatti krevde erstatning fra staten. «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen (..)». Nærmere 160.000 har likt Listhaugs Facebook-side, og innlegget 4. oktober i fjor har i dag over 900 kommentarer og nesten 700 delinger. Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer. (©NTB) (dagsavisen.no 1.3.2019).)
(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)
(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)
- Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier.
(Anm: Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier. Brussel (NTB): Facebook, Twitter, Google/YouTube og Microsoft har lovet EU å fjerne hatefulle ytringer på sosiale medier. I henhold til nye retningslinjer skal selskapene prøve å vurdere oppfordringer om å fjerne hatefulle ytringer innen et døgn. Hvis klagene er berettiget, skal innholdet fjernes, skriver nyhetsbyrået Reuters. (digi.no 31.5.2016).)
- Mann bøtelagt for drapstrusler på Listhaugs Facebook-sider. (- Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer.)
(Anm: Mann bøtelagt for drapstrusler på Listhaugs Facebook-sider. En mann i 60-årene er bøtelagt for å ha oppfordret til likvidering av norske advokater på Sylvi Listhaugs Facebook-profil. (…) Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn, melder TV 2. (…) «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen(..)». (…) Nærmere 160.000 har likt Listhaugs Facebook-side, og innlegget 4. oktober i fjor har i dag over 900 kommentarer og nesten 700 delinger. Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer. (aftenposten.no 1.3.2019).)
- Kripos: - Foreldre forgriper seg på egne barn, byttelåner barn med andre.
Kripos: - Foreldre forgriper seg på egne barn, byttelåner barn med andre.
aftenposten.no 11.3.2015
Det anmeldes stadig flere seksualforbrytelser mot barn, og overgriperne blir stadig mer utspekulerte for å unngå politiet. Noen små tall eller bokstaver på et bilde kan være nok til å avsløre gjerningsmannen.
- En logo kan være nok. Det var en episode i Danmark hvor dansk politi besøkte bedriften som sto bak logoen de så på bildet, og de som jobbet der gjenkjente overgriperen med en gang, forteller politioverbetjent Bjørn-Erik Ludvigsen ved Kripos sin seksjon for seksuallovbrudd
Forrige uke begynte rettssaken som omtales som en av de groveste overgrepssakene i nyere tid, men slike saker er ikke uvanlig i internasjonal sammenheng.
- Nei, dette er dessverre ikke noe nytt. Vi har sett tilfeller hvor foreldre forgriper seg på egne barn og byttelåner barn med andre for så å forgripe seg på dem, forteller politioverbetjenten. (…)
(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)
– Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn.
(Anm: – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. Titusenvis av barn blir utsatt for vold i Norge hvert år, anslår eksperter. For første gang får politifolk fra hele landet råd fra leger og rettsmedisinere for å avdekke vold mot små barn. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. 100 politifolk fra hele Norge er nå samlet i Oslo for å få overført kunnskap fra medisinske eksperter om vold mot barn. Det er første gang politifolk kurses i hvordan medisinsk kunnskap kan hjelpe dem til å avdekke og etterforske vold mot barn på en bedre måte. – Vi har manglet en medisinsk grunnmur som er viktig og nødvendig. En journal sier ikke alt, tvert imot, den sier ganske lite. Vi ser det hver gang vi avhører en lege eller en sykepleier. Da kommer det frem mye mer, sier Svang. (aftenposten.no 1.11.2017).)
- Riksadvokaten krever bedre politiavhør av barnehagebarn.
(Anm: Riksadvokaten krever bedre politiavhør av barnehagebarn. – Jeg skulle ønske det var fokus på dette da vår datter ble avhørt etter at hun fortalte oss om overgrep, sier foreldrene til lille «Pia». – Barnas forklaring er ofte helt avgjørende for om man får oppklart saken, sier førstestatsadvokat Birgitte Istad. Hun jobber ved Riksadvokatens kontor. De har ansvaret for kvaliteten på politiets etterforskning. Riksadvokaten har gått gjennom nesten 50 politisaker om overgrep i norske barnehager. De vil vite om politiet har gjort en god nok jobb. Undersøkelsen ble satt i gang etter at NRK i november fortalte historien om «Pia» på tre år. (nrk.no 26.3.2021).)
(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)
(Anm: Faren skal ha utsatt datteren for overgrep gjennom mange år. Hun vil ikke anmelde, og politiet gjør ikke noe. Nå reagerer venninnen: Skal han gå fri? (…) Venninne av overgrepsoffer reagerer sterkt på at politiet ikke vil etterforske en alvorlig incest- og overgrepssak på eget initiativ – og at ingen i hjelpeapparatet anmelder. (…) Kripos: Ikke anmeld hvis fornærmede ikke vil. – Hvis ikke fornærmede i en overgrepssak ønsker å anmelde saken selv og «bidra til sakens opplysning», som det heter, kommer politiet dessverre sjelden noen vei. (…) Advokat og psykolog: – Manipulerende overgripere. Grethe Nordhelle er advokat, psykolog og ekspert på manipulerende voldsutøvere. I sin praksis har hun mange klienter med lignende erfaringer som «Ida», og hun understreker at mange overgripere er sterkt manipulerende. (...) Advokat og psykolog Grethe Nordhelle mener politiet bør starte etterforskning i denne saken – politiet selv mener nei. (aftenposten.no 12.4.2017).)
- Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn. (- Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob».)
(Anm: Inge D. Hanssen (rettskommentator). Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn. Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob». Helsesøster Solveig Ude er «rystet og sjokkert» over at ingen er dømt for volden mot «Jakob». Jeg har ingen problemer med å følge dem. Det verste er etter min mening at påtalemyndighetens opptreden satte lagmannsretten sjakk matt rent bevismessig. Derfor ble også faren frifunnet for volden mot den seks uker gamle gutten – etter at moren var blitt frifunnet i tingretten. (aftenposten.no 1.12.2017).)
(Anm: Lærer advarte elev mot å anmelde voldtekt. Læreren sa til eleven at det er en stor belastning å anmelde en voldtekt og at det hadde gått lang tid siden hendelsen – fikk reprimande av rektor. (aftenposten.no 1.12.2017).)
- Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene?
(Anm: Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene? | Kenneth Hætta og Harald Amdal. Hvilket ansvar tar Medie-Norge fremover for å kunne slå alarm når systemsvikt rammer minoriteter i landet vårt? (aftenposten.no 7.1.2017).)
(Anm: Han ser klare likheter mellom #metoo og Tysfjord-saken: – At det blir bedre, er det ingen tvil om. – I Tysfjord begynner jeg å se, bokstavelig talt, at solen har snudd. Det blir lysere, og jeg er veldig spent på hva fremtiden bringer. Men at det blir bedre, er det ingen tvil om, sier Lars Magne Andreassen. I Tysfjord har de levd med sine egne, og enda mørkere, #metoo-historier i et og et halvt år. Lars Magne Andreassen mener vi har godt av ubehaget som følger med. (aftenposten.no 27.12.2017).)
- Tysfjord-saken: – Alle visste, ingen gjorde noe. Vi må ta innover oss at omsorgssvikt er en av de største utfordringene vi har. (- Jusprofessor: – Tysfjord kommune burde lagt seg flat. Kommunen bør ikke opptre som en hardkokt forretningsmann, mener professor Jan Fridthjof Bernt.)
(Anm: ANNE-BRITT HARSEM, forfatter. Tysfjord-saken: – Alle visste, ingen gjorde noe. Vi må ta innover oss at omsorgssvikt er en av de største utfordringene vi har. Skreller vi bort empatien, de ødelagte livene, sitter vi igjen med et stort samfunnsøkonomisk problem. Jeg har skrevet historien til «Liv» fra Tysfjord. Jenta som ble sviktet på det groveste av sine nærmeste, hjelpeapparatet, kommunen og til slutt rettsvesenet. En ødelagt barndom ga ingen oppreisning, ingen erstatning. Boken «Den mørke hemmeligheten i Tysfjord» er ingen solskinnshistorie, men det er historien om en jente som tok steget ut av offerrollen og klarte å plassere skyld og skam der den hører hjemme. Hos de som forgrep seg på henne og de andre voksne rundt henne som sviktet. Som unnlot å gripe inn. Historien til «Liv» er dessverre ikke unik. Som forfatter har jeg tidligere skrevet om overgrep. Det har resultert i skremmende mange henvendelser fra andre ofre over hele landet. Noen eldre, andre unge. De har en ting til felles. De har en mørk hemmelighet. Les VG Helg-saken: Først forgrep pappa seg på «Liv». Så ble hun fritt vilt i bygda. (vg.no 24.2.2019).)
- «Hvorfor skal jeg treffe dem som en gang skadet meg, som jeg er redd?»
(Anm: «Hvorfor skal jeg treffe dem som en gang skadet meg, som jeg er redd?» | Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg. Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg, psykologspesialister. Dommen i «Jakob»-saken. Samvær med foreldre som har utøvd vold kan være bra for barnet, men trenger ikke å være det. (…) Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. (aftenposten.no 10.12.2017).)
- Jeg mener det ikke er riktig for disse barna å treffe foreldrene før de er store nok til å forholde seg i det minste til deler av hva foreldrene har utsatt dem for, og til å gjøre seg opp en egen mening om de ønsker samvær. (- Høyesterett har bestemt at han skal møte foreldrene sine årlig.)
(Anm: Ingrid Sønstebø, barnefaglig sakkyndig psykolog. Mishandlede babyers skjebne. Kjære barn. Vi drepte deg bare nesten. Kom og sitt på mammas og pappas fang. Jakob på 3 år bor i fosterhjem fordi foreldrene utsatte ham for alvorlig vold som spedbarn. Han fikk 19 ribbensbrudd. Høyesterett har bestemt at han skal møte foreldrene sine årlig. (…) Jeg mener det ikke er riktig for disse barna å treffe foreldrene før de er store nok til å forholde seg i det minste til deler av hva foreldrene har utsatt dem for, og til å gjøre seg opp en egen mening om de ønsker samvær. (nrk.no 8.1.2018).)
- Langsom saksbehandling i barnevoldssaker – en fare for barnets utvikling?
(Anm: Langsom saksbehandling i barnevoldssaker – en fare for barnets utvikling? | Knut Wester, professor emeritus ved Klinisk Institutt 1, Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Bergen. Tap av tidligkontakt mellom foreldre og barn kan antagelig ikke lenger kompenseres når barnet er kommet halvveis til skolealder. Slike saker sliter på familien over tid, og ikke sjelden ryker parforholdet mellom foreldrene. Da er barnet enda verre stilt, skriver Knut Wester. Spedbarn kan bli frarøvet kritisk foreldrekontakt. Langsom saksbehandling kan gi alvorlige bivirkninger. Denne kronikken handler om at spedbarn, hvor det har vært mistanke om fysisk mishandling («filleristing»), ofte blir adskilt fra sine foreldre i årevis – selv der hvor foreldrene viser seg å være uskyldige. (aftenposten.no 8.1.2018).)
- Den største trusselen ved mistanke om vold mot små barn.
(Anm: Arne Stray-Pedersen overlege og førsteamanuensis i rettsmedisin Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Den største trusselen ved mistanke om vold mot små barn. Overfladisk og for rask saksbehandling kan være en fare for både barns og foreldres rettssikkerhet. Professor emeritus Knut Wester skriver i Aftenposten 8. januar at spedbarn ofte blir frarøvet kritisk foreldrekontakt i årevis som følge av at foreldrene mistenkes for å ha mishandlet barnet ved filleristing. Han viser til seks saker i rettsapparatet som han har involvert seg i, der barna er tilbakeført fra barnevernets omsorg etter dom i foreldrenes favør. (aftenposten.no 1.2.2018).)
- Høyesterett opphever filleristingsdom. (- Høyesterett opphever dommen etter at en far i lagmannsretten ble dømt til to års fengsel for å ha filleristet sin seks uker gamle sønn.)
(Anm: Høyesterett opphever filleristingsdom. Høyesterett opphever dommen etter at en far i lagmannsretten ble dømt til to års fengsel for å ha filleristet sin seks uker gamle sønn. Høyesterett behandlet bare anken over lovanvendelsen og domsgrunnene knyttet til tiltaltes subjektive skyld. Høyesterett har kommet til at lagmannsrettens lovanvendelse var riktig, men at domsgrunnene var mangelfulle. – Retten skulle ha pekt på bevismomenter som underbygger at tiltalte tok et bevisst standpunkt om å riste sønnen, selv om det skulle føre til at han ble skadd, heter det i avgjørelsen. Lagmannsretten bygget på at tiltalte hadde utvist forsett i form av såkalt dolus eventualis – eventuelt forsett. (aftenposten.no 4.11.2020).)
- Barnevoldtekter øker kraftig. Antallet anmeldte voldtekter, der barn skal ha voldtatt andre barn, øker kraftig.
(Anm: Barnevoldtekter øker kraftig. Antallet anmeldte voldtekter, der barn skal ha voldtatt andre barn, øker kraftig. Flesteparten av voldtektene skjer på fest eller mellom bekjente, viser en ny rapport fra Kripos. NRK Innafor jobber for tiden med en dokumentar om overgripere og har fått tilgang til en ny Kripos-rapport som avdekker en sjokkerende utvikling: anmeldte barnevoldtekter – utført av barn – øker mye. Barn helt ned i 8-årsalderen ble i fjor anmeldt for å ha voldtatt andre barn. (nrk.no 16.9.2017).)
(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)
- Kripos-rapport: Mange unge overgripere. Halvparten av alle overgripere i de alvorligste sakene i Norge er mellom 15 og 24 år, ifølge en fersk Kripos-kartlegging.
(Anm: BARNEMINISTEREN OM OVERGREPSRAPPORT: – Vi må tørre å tro at det er voksne som gjør slike ting med barna. Statsråd Solveig Horne er svært bekymret for at overgrep ofte pågår i mange år før informasjonen når politiet. Det berører meg, både som politiker og ikke minst som mor, å få denne informasjonen her, sa statsråd Solveig Horne (Frp) til de Kripos-ansatte som mandag ettermiddag presenterte en ny rapport om overgrep mot barn. Kripos har studert 107 dommer som gjelder seksuelle overgrep mot barn under 14 år. Dommene gjelder totalt 132 fornærmede barn, og over 60 % har opplevd alvorlige overgrep, som innebærer penetrering. (nettavisen.no 29.8.2016).)
- Ser du blåmerker på rare steder, må det ringe en bjelle.
Kripos-etterforsker: - Ser du blåmerker på rare steder, må det ringe en bjelle
aftenposten.no 29.1.2016
Dersom helsesøstre hadde meldt bekymring oftere, kunne mange barn blitt reddet, tror Kåre Svang i Kripos. Han etterlyser konkrete sjekklister hos helsestasjonene slik at alle foreldre blir spurt om vold mot barna. (…)
8 av 10 svarer at de har hatt mistanke om vold fra mor. Men uro og mistanke resulterer ikke alltid i at de foretar seg noe (...)
(Anm: Aftenposten mener: Vi bør akseptere sannheten om mødrevold (aftenposten.no 28.1.2016).)
(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)
- Kripos: - En henlagt anmeldelse kan likevel avgjøre
Kripos: - En henlagt anmeldelse kan likevel avgjøre
aftenposten.no 28.4.2015
I over ti år misbrukte og voldtok en serieovergriper unge jenter på Østlandet. Kripos stoppet ham da de koblet nye spor med gamle anmeldelser.
Voldtektsgruppen hos Kripos ble opprettet i 2010 som et nasjonalt fagmiljø for informasjon og spesialkompetanse innen arbeidet med voldtekt i politiet. Fra hovedkvarteret på Bryn i Oslo skal spesialmedarbeidere lete etter fellestrekk og modus i pågående overgrepssaker, og politidistriktene skal få bistand av krimteknikere, avhørseksperter, analytikere og etterforskere. (…)
- Kripos-ekspert: – Hvis alle gjorde som helsesøster Solveig Ude, ville mer vold mot barn vært avdekket. (- Kripos-ekspert: – Helsesøstrene må bli mer årvåkne.)
Kripos-ekspert: – Hvis alle gjorde som helsesøster Solveig Ude, ville mer vold mot barn vært avdekket
aftenposten.no 18.11.2016
Kripos-ekspert Kåre Svang mener helsesøstre kan oppdage mye mer vold mot barn enn de gjør i dag.
A-magasinet skrev fredag om helsesøster Solveig Ude som oppdaget noen blåmerker på brystet til seks uker gamle Jakob under spedbarnskontrollen. Ude sørget for at babyen ble undersøkt på sykehuset. Der ble det avdekket 19 ribbensbrudd etter grov vold.
Den nylig pensjonerte helsesøsteren mener foreldre må tåle å bli mistenkeliggjort:
Jeg har sendt tre barn til Ahus med mistenkelige blåmerker de siste to årene. To av dem viste seg ikke å skyldes mishandling, men andre medisinske årsaker. Men da sier jeg til meg selv: Tenk så flott at du tok feil!
Les historien: Hva skjedde med Jakob?
Kripos-ekspert: – Helsesøstrene må bli mer årvåkne
Av ialt 299 meldinger kom det bare 16 bekymringsmeldinger om fysisk vold blant barn under to år fra helsesøstre til barnevernet i fjor. (…)
- FBI-hacking brukt som bevis i norske saker
FBI-hacking brukt som bevis i norske saker
dagsavisen.no 12.1.2017
Resultatet av amerikansk politihacking er brukt til å sikte og dømme personer i Norge for å ha oppsøkt overgrepsmateriale på nettet. Metoden har vært ulovlig i Norge inntil nylig.
Det amerikanske føderale politiet FBI har samlet inn informasjon om anonyme brukere som brukte det såkalte mørke nettet til å oppsøke overgrepsmateriale av barn. Da FBI fikk kontroll over serveren med materialet, plasserte de spionprogrammer hos brukerne og kunne dermed spore dem opp.
Metoden var ikke tillatt i Norge, men bevismateriale fra FBI er brukt i minst sju saker i Norge, blant annet i Operasjon Dark Room, skriver Adresseavisen. Det får advokater til å reagere.
– Bevismiddelet er ulovlig for påtalemyndigheten i Norge å bruke, fastslår Marius O. Dietrichson, som leder forsvarergruppen i Advokatforeningen. Han understreker at han uttaler seg på grunnlag av det avisen har opplyst.
Lokalt politi fikk opplysningen fra Kripos, som ikke skal ha opplyst hvordan informasjonen ble samlet inn.
– Som internasjonalt kontaktpunkt for norsk politi mottar vi daglig informasjon fra utenlandske politimyndigheter om nordmenn som kan ha begått kriminelle handlinger. Vi tar utgangspunkt i at informasjonen er innhentet ved bruk av lovlige metoder i det landet den er innhentet, forklarer Reinert Møster Ottesen, som leder retts- og påtaleenheten i Kripos. (NTB)
(Anm: «Dark room»: Politimann i Bergen får sparken etter «Dark room». En politimann i Bergen mister jobben etter at han var siktet i «Dark Room»-saken og ilagt forelegg. Mannen vil påklage avgjørelsen om å sparke ham. Ifølge Bergens Tidende gikk ansettelsesrådet i Vest politidistrikt tirsdag enstemmig inn for å gå til avskjedigelse av politibetjenten. (…) Ifølge Bergens Tidende gikk ansettelsesrådet i Vest politidistrikt tirsdag enstemmig inn for å gå til avskjedigelse av politibetjenten. (dagbladet.no 2.5.2017).)
- Flere nordmenn ulovlig hacket av FBI. Amerikanske FBI skal ha benyttet ulovlige hackingmetoder for å avsløre brukere av et internasjonalt overgrepsnettsted. Flere nordmenn er blant de avslørte. (- Kripos har ikke ønsket å svare konkret på hva som har vært utgangspunktet for sakene, men bestrider at de har vært kjent med opplysninger som tilsier at IP-adressene ikke kunne brukes.)
(Anm: Flere nordmenn ulovlig hacket av FBI. Amerikanske FBI skal ha benyttet ulovlige hackingmetoder for å avsløre brukere av et internasjonalt overgrepsnettsted. Flere nordmenn er blant de avslørte. I forbindelse med etterforskningen av et internasjonalt overgrepsbildenettsted ble sju menn i januar pågrepet i Norge. Adresseavisen skriver lørdag at det norske omfanget av saken er mye større enn først antatt. Kripos opplyser nå at det er opprettet sak mot 43 nordmenn som følge av etterforskningen. Ifølge avisen kan flere av disse sakene ha bakgrunn i ulovlig hacking gjort av FBI. Denne hackingen har avslørt nordmennenes IP-adresser og ført til pågripelsene. (…) Ifølge Adresseavisen har Kripos i samtlige saker omtalt hackingen på en slik måte at verken domstoler, forsvarere eller lokalt politi har forstått at utgangspunktet er bevis innhentet ulovlig. Kripos har ikke ønsket å svare konkret på hva som har vært utgangspunktet for sakene, men bestrider at de har vært kjent med opplysninger som tilsier at IP-adressene ikke kunne brukes. (©NTB) (hegnar.no 21.10.2017).)
- Kripos: «Dopingkriminalitet et større problem enn tidligere antatt»
Kripos: «Dopingkriminalitet et større problem enn tidligere antatt»
nrk.no 2.2.2013
Konstituer sjef for Kripos, Ketil Haukaas, mener doping først og fremst er et samfunnsproblem distrikene må følge med på.
Kripos-sjef Ketil Haukaas mener politiet må tilføres mer ressurser dersom et forbud mot bruk av doping skal kunne håndheves.
Denne uken kom rapporten «Den organiserte kriminaliteten i Norge», der Kripos har analysert forventede utfordringer for 2013 og 2014. I den heter det blant annet «dopingkriminalitet er et større problem enn tidligere antatt», og at «det foregår innenlands produksjon av dopingtabletter av ukjent omfang».
I rapporten pekes det også på at organiserte kriminelle miljøer i økende grad involverer seg i dopingkriminalitet.
– Det vi ser er at dopingkriminalitet er forbundet med andre typer kriminalitet. Det medfører at det er noe man bør ha økende bevissthet rundt, sier Ketil Haukaas, konstituert sjef for Kripos til NRK.no.
•Les også: – Absurd at doping er lovlig (...)
- Fire politiansatte kjøpte dop av Norges største dopingnettverk. To ansatte i politiet er suspendert for å ha kjøpt og brukt ulovlige dopingmidler. (- To politifolk bøtelagt for dopingkriminalitet.)
To politifolk bøtelagt for dopingkriminalitet
tv2.no 9.5.2017
Som TV 2 fortalte i fjor, ble flere politifolk og ansatte i politiet mistenkt for å ha brukt eller kjøpt dopingpreparater ulovlig.
En av dem, en sivilt ansatt i et politidistrikt på Vestlandet, får TV 2 nå bekreftet at har blitt sagt opp.
– Vi kan bekrefte at han er sagt opp, men at oppsigelsen er påklaget og skal behandles i det sentrale ansettelsesrådet, sier administrasjonssjef Trond Arne Aglen i Vest politidistrikt til TV 2. (…)
(Anm: Politimann slipper straff etter dopinginnrømmelse. Polititjenestemannen nektet å la seg dopingteste under politi-NM i fjor. (tv2.no 22.1.2017).)
(Anm: Politiet erkjenner: Kan for lite om dopingkriminalitet. Politidirektoratet ber alle politidistriktene, Kripos og UP om å sende sine ansatte på «dopingkurs». Det fremgår av et brev TV 2 har fått tilgang til, sendt til et bredt spekter av mottakere. Brevet ble sendt etter at TV 2 forrige onsdag fortalte at Norges største dopingliga er avslørt - mistenkt for å ha stått bak så mye som 80 prosent av alt salg av dopingmidler i Norge. (tv2.no 22.5.2016).)
- Kripos advarer mot økning av ny og sterk metamfetamintype / ecstasy
Kripos advarer mot økning av ny og sterk metamfetamintype
nrk.no 27.10.2013
Det Kripos mener er kriminelle vietnamesiske grupperinger har begynt å innføre en ny og ekstra sterk narkotikatype på det norske markedet. Politiet er bekymret for skadevirkningene. (...)
Stoffet det er snakk om er metamfetamin i sin reneste form. Metamfetamin er et syntetisk sentralstimulerende narkotikum, og har mange av de samme virkningene som amfetamin.
Den nye stofftypen, som kalles «crystal meth», blir som regel røyket, og er mye sterkere enn den vanlige metamfetaminet. I tillegg kan den inneholde en rekke tilsetningsstoffer, som blant annet koffein.
Narkotikatypen har blitt registrert i Norge tidligere, men politiet mener økningen de siste årene gir større grunn til bekymring. (...)
(Anm: Kropp og sjel samlet i ganglaget. (aftenposten.no 15.10.2013).)
- Dödsdrogens sanna ansikte - Detta är bilderna som säger allt. Om livet före och efter.
(Anm: Dödsdrogens sanna ansikte - Detta är bilderna som säger allt. Om livet före och efter. Med drogen crystal meth. (…) BILDSPECIAL: Så bröt drogen ner deras liv. (expressen.se 3.3.2006).)
(Anm: Dejah (26) brukte heroin hver dag - slik ser hun ut nå. Småbarnsmoren har vært dopfri i fire år. (SIDE2): Dejah Hall (26) fra Arizona, USA, deler sin sterke historie på Facebook. Her forteller hun om sin kamp mot narkotika, og viser før-og etterbilder av seg selv. (…) Da ønsket 26-åringen å endre livet sitt, men i samme tidsperiode ble hun arrestert og dømt til fengsel for besittelse av narkotika og reseptbelagte medikamenter. (nettavisen.no 23.12.2016).)
(Anm: Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk. (…) Nye bilder viser hvordan narkotika forandrer brukernes utseende. (tv2nyhetene.no 13.6.2015).)
(Anm: Ansiktstesten ser enkel ut, men bare to prosent klarer den. Sjekk om du er en «supergjenkjenner» her. (tv2nyhetene.no 17.6.2015).)
(Anm: Nye bilder av Gazza sjokkerer fotballverdenen (tv2nyhetene.no 22.8.2014).)
(Anm: Slik ser fjeset til Cynthia ut etter bare åtte år (dagbladet.no 27.3.2014).)
(Anm: Facial features 'influence first impressions' (medicalnewstoday.com 2.8.2014).)
- Stoffet er billig, kraftig og brukes av stadig flere
«Stoffet er billig, kraftig og brukes av stadig flere»
aftenposten.no 27.4.2014
Det ble beslaglagt dobbelt så mye amfetamin i Oslo i 2013 som året før.
De siste årene har Kripos gjort rekordstore beslag av amfetamin og metamfetamin med sterk styrkegrad. I Oslo doblet beslaglagt mengde fra 54,3 kg I 2012 til 107,9 kg i 2013.
- Oslo er blant byene i Europa som troner øverst når det gjelder konsentrasjon av amfetamin og metamfetamin i kloakken. Spesielt metamfetamin øker. Det er vanskelig å si hva som er mest skadelig, men det kan se ut som metamfetamin er mer psykosefremkallende», sier Jørgen Bramness, leder for Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf).
Professoren opplyser at amfetamin er utbredt i flere samfunnslag enn heroin, som hovedsakelig benyttes av tunge brukere.
- Kloakkmålingene skiller ikke på ulike brukere, men dokumenterer kun mengde. Mens heroin som oftest injiseres av marginaliserte brukere, finner du amfetamin blant ulike brukergrupper. Dette trenger ikke være tunge misbrukere, sier han. (...)
(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)
(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)
(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)
(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)
(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)
(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)
(Anm: Precosa. KAPSLER, harde 250 mg: Hver kapsel inneh.: Saccharomyces boulardii CNCM I-745 250 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). (felleskatalogen.no).)
- Effektivitet og sikkerhet for det probiotiske Saccharomyces boulardii for forebygging og behandling av gastrointestinale lidelser.
(Anm: Efficacy and safety of the probiotic Saccharomyces boulardii for the prevention and therapy of gastrointestinal disorders. Abstract Several clinical trials and experimental studies strongly suggest a place for Saccharomyces boulardii as a biotherapeutic agent for the prevention and treatment of several gastrointestinal diseases. S. boulardii mediates responses resembling the protective effects of the normal healthy gut flora. The multiple mechanisms of action of S. boulardii and its properties may explain its efficacy and beneficial effects in acute and chronic gastrointestinal diseases that have been confirmed by clinical trials. Caution should be taken in patients with risk factors for adverse events. This review discusses the evidence for efficacy and safety of S. boulardii as a probiotic for the prevention and therapy of gastrointestinal disorders in humans. Therap Adv Gastroenterol. 2012 Mar; 5(2): 111–125.)
(Anm: Har probiotika noen berettigelse i behandlingen av infeksjonssykdom? Tidsskr Nor Legeforen 2002; 122: 2902-3. Publisert: 10. desember 2002.)
(Anm: Precosa (saccharomyces boulardii) og kontraindikasjon. (…) Precosa (saccharomyces boulardii) og kontraindikasjon Precosa inneholder saccharomyces boulardii og brukes som profylakse mot antibiotika-assosiert diaré ,og som tillegg til vancomycin- eller metronidazolbehandling, for å forebygge residiv ved diaré forårsaket av Clostridium difficile. Det er rapportert dødelige tilfeller blant kritisk syke og immunsupprimerte pasienter som følge av fungaemia. I Finland, hvor produktet selges reseptfritt, er det rapportert fire dødsfall. Ingen tilfeller er så langt rapportert i Norge. På grunn av risikoen for fungaemia har europeiske legemiddelmyndigheter anbefalt (ny) kontraindikasjon mot legemidler som inneholder saccharomycess boulardii til kritisk syke og immunsupprimerte pasienter. Legemidlet inneholder levende organismer og kapsler bør ikke åpnes i nærheten av pasientene. Legemidlet bør også håndteres med engangshansker. Precosa er det eneste legemidlet på markedet i Norge som inneholder saccharomyces boulardii. Tall fra reseptregisteret tyder på at det brukes lite. Vi ber leger om å melde bivirkninger til sitt regionale helseforetak eller til Legemiddelverket. relis.no/meldeskjema legemiddelverket.no/meldeskjema. (tidsskriftet.no T. nr. 22/17 ).)
- Candidiasis - veileder for helsepersonell. Candidiasis er en infeksjon med gjærsoppen Candida som er en del av menneskets normalflora på slimhinner. (- Minst 30 av disse har vært påvist som årsak til sykdom hos mennesker.)
(Anm: Candidiasis - veileder for helsepersonell. Candidiasis er en infeksjon med gjærsoppen Candida som er en del av menneskets normalflora på slimhinner. Om candidiasis Enkelte candida-arter kan forårsake sykdom hos mennesker. Vanligst er Candida albicans. Candida ble tidligere kalt Monilia. Det er påvist over 200 ulike arter. Minst 30 av disse har vært påvist som årsak til sykdom hos mennesker. Gjærsoppen ble første gang beskrevet i 1839. Gjærsopp er encellede mikroorganismer som danner sporer og formerer seg ved knoppskyting. Infeksjon gir vanligvis symptomer på hud og slimhinner, særlig munnhule og kjønnsorganer ofte i forbindelse med nedsatt motstandskraft, steroid- eller antibiotikabehandling, diabetes eller graviditet. Candidasopp i skjeden eller på penis er normalt ikke en seksuelt overført infeksjon. Candidasopp i munnhulen er ikke uvanlig hos spedbarn og kalles da trøske. Hos immunsvekkede personer kan candidasopp gi kraftig oppvekst i svelg, spiserør eller mage som gjennom blodbanen kan medføre spredning til hjernehinner, nyre, lunger, urinblære og hjerte. Invasive gjærsoppinfeksjoner forårsakes av ulike Candida spp. I Norge dominerer Candida albicans, etterfulgt av Candida glabrata. Candida auris er en art som ble identifisert 2009 i Japan og kan forårsake invasive infeksjoner og utbrudd i helseinstitusjoner. Den er påvist i store deler av verden, også i Norge (2016 og 2018). Utbrudd på helseinstitusjoner har forekommet i Spania og Storbritannia. Slike utbrudd har vist seg være vanskelig å kontrollere pga. betydelig miljøforurensing og resistensutvikling mot soppmidler. (fhi.no 18.4.2019).)
- Hvordan gjenkjenne Candida i avføring. (- Candida er en type gjær som vokser i kroppen i områder som munn, tarm og skjede.)
(Anm: How to recognize Candida in stool. Candida is a type of yeast that grows in the body in areas such as the mouth, gut, and vagina. At normal levels, it does not cause any problems, but when a person has an overgrowth of Candidain the gut, it can appear in stools. Environmental changes in the body, certain health issues, and the use of antibiotics can encourage the growth of Candida. If there is an overgrowth of Candida, it can cause an infection called candidiasis. In this article, we discuss the signs and symptoms of Candida in stools and elsewhere in the body, as well as how to treat it. (medicalnewstoday.com 16.8.2019).)
- Mitokondriell kompleks I bygger bro mellom en forbindelse av karbonfleksibilitet og gastrointestinal commensalism (samliv mellom organismer til fordel for den ene, uten skade for den andre) hos den menneskelige patogene sopp Candida albicans.
(Anm: Mitokondriell kompleks I bygger bro mellom en forbindelse av karbonfleksibilitet og gastrointestinal commensalism (samliv mellom organismer til fordel for den ene, uten skade for den andre) hos den menneskelige patogene sopp Candida albicans. (Mitochondrial complex I bridges a connection between regulation of carbon flexibility and gastrointestinal commensalism in the human fungal pathogen Candida albicans.) PLoS Pathog. 2017 Jun 1;13(6):e1006414. eCollection 2017 Jun.)
- Fungemi (Candidiasis) er tilstedeværelse av sopp eller gjær i blodet. Den vanligste typen, også kjent som candidemi, candedemia eller systemisk candidiasis, er forårsaket av Candida-arter, men infeksjoner av andre sopp, inkludert Saccharomyces, Aspergillus og Cryptococcus, kalles også fungemi.
(Anm: Fungemia is the presence of fungi or yeasts in the blood. The most common type, also known as candidemia, candedemia, or systemic candidiasis, is caused by Candida species, but infections by other fungi, including Saccharomyces, Aspergillus and Cryptococcus, are also called fungemia. It is most commonly seen in immunosuppressed or immunocompromised patients with severe neutropenia, cancer patients, or in patients with intravenous catheters. It has been suggested the otherwise immunocompetent patients taking infliximab may be at a higher risk for fungemia. (Anm: (en.wikipedia.org).)
(Anm: Bifidobacterium can mitigate intestinal immunopathology in the context of CTLA-4 blockade. Significance The major stumbling block in the use of checkpoint inhibitors for cancer treatment is the severe autoimmunity that often results. In this study, we found the toxicity of a checkpoint blockade antibody can be ameliorated via administration of Bifidobacterium, a widely available probiotic. These results suggest that it may be possible to mitigate the autoimmunity caused by anti–CTLA-4 and perhaps other checkpoint inhibitors by manipulating gut microbiota. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences 2017 (published ahead of print December 18, 2017).)
(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)
(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity.) A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).))
- Økning i narkobeslag: – Grunn til bekymring. BESLAG: Første halvår i år er det en økning i narkotikabeslag for første gang på fem år.
(Anm: Økning i narkobeslag: – Grunn til bekymring. BESLAG: Første halvår i år er det en økning i narkotikabeslag for første gang på fem år. (…) Økning i narkobeslag: – Grunn til bekymring (…) – Kokain har kanskje tidligere vært forbundet med litt finere kretser, men jeg tror det nå har blitt litt mer «allemannsdop», sier Solvik. Kripos bemerker at utviklingen for kokain som vi ser i Norge, følger utviklingen i Europa. – Ser vi til Europa er kokain det nest mest brukte ulovlige rusmiddelet etter cannabis I Norge er det amfetamin, men vi tar etter ting som skjer i utlandet på mange områder så det kan bli en trend i utviklingen også her, sier Solvik. (tv2.no 20.8.2019).)
- Kripos' narkotikatall for første halvår 2016 viser rekordbeslag av cannabis, samt en økning av MDMA og LSD. I tillegg må man helt tilbake til 2007 for å finne tilsvarende høye tall for beslag av kokain.
Aldri har politiet beslaglagt mer cannabis i Norge enn så langt i år
dagbladet.no 11.8.2016
Kripos' narkotikatall for første halvår 2016 viser rekordbeslag av cannabis, samt en økning av MDMA og LSD. I tillegg må man helt tilbake til 2007 for å finne tilsvarende høye tall for beslag av kokain.
(Dagbladet): Fordelt på 6 861 beslag har det i løpet av årets første seks måneder blitt beslaglagt 2534 kilo hasj, marihuana og cannabisplanter i Norge.
Det viser Kripos' narkotikastatistikk som legges fram i dag.
Aldri før i norsk historie er det blitt beslaglagt så mye cannabis på et halvår, opplyser Kari Frey Solvik, seksjonsleder for Kripos' seksjon for narkotikaanalyse.
- Det er allerede i år blitt beslaglagt mer cannabis enn det ble i hele 2015, sier hun til Dagbladet. (…)
- Her er registrene hvor norsk politi lagrer informasjon om nordmenn
Her er registrene hvor norsk politi
lagrer informasjon om nordmenn
aftenposten.no 30.3.2012
Kripos vil etter det nye forslaget ha ansvaret for de aller fleste politiregistrene i Norge.
Politiet har et eget «barneregister» og et register for «tystere». Du kan også ligge i et av politets registre selv om du aldri har gjort noe kriminelt.
Norsk politi har over ti forskjellige registre som du kan havne i. Kriminelle har størst sjanse for å havne i registre, men også barn og lovlydige borgere kan havne i registrene - helt lovlig.
En ny lov som blant annet skal sikre bedre personvern i politiet, trer i kraft fra 1.juli - Politiregisterloven. Aftenposten.no har gjennomgått forskriftsforslagene til loven. Der er det en oversikt over alle norske politiregister og hvilke lover som vil gjelde.
Du er kanskje ikke overrasket over at politiet har et etterlysningsregister eller et register med informasjon om hvilke straffereaksjoner kriminelle har fått. Men visste du at politiet har et eget register for informanter, og et register over mindreårige som er kalt inn til bekymringssamtaler?
Familier og kolleger kan lagres
Det er også slik at i registeret Indicia (Kriminaletterretningsregisteret) kan du lagres selv om du ikke har gjort noe galt. Det kan holde at du er i familie, er kollega eller er en venn av en som politiet etterforsker. (...)
- Sjekket politiregistre for venner
Sjekket politiregistre for venner
aftenposten.no 2.5.2012
En Kripos-ansatt sjekket bakgrunnen til potensielle arbeidstagere hos en venn. Den ansatte ble derfor dømt til fengselsstraff og bot, men beholdt jobben i Kripos.
På jobben i Kripos hadde vedkommende tilgang til sensitive personopplysninger i politiets registre, herunder det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret (SSB) og saksbehandlingssystemet Strasak, skriver Oslo tingrett i dommen.
15.000 i bot
Her er registrene hvor norsk politi lagrer informasjon om nordmenn1Opplysningene i disse registerne er strengt lovregulert og da den betrodde ved 14 tilfeller sjekket totalt 19 personer, ble det ifølge tingretten begått taushetsbrudd under særdeles skjerpende omstendigheter. De påpeker at det straffbare forhold har foregått over lengre tid og gjentatte ganger.
Påtalemyndigheten mente at tillitsbruddet var så grovt at den ansatte måtte fradømmes stillingen i Kripos. Men retten gikk for en mildere straff. 27. mars ble dommen 30 dagers betinget fengsel, samt en bot på 15.000 kroner. Retten skriver at de etter en samlet vurdering er blitt stående på at tiltalte ikke skal fradømmes stillingen. Ingen av partene vil anke dommen.
Ved informasjonsavdelingen hos Kripos får Aftenposten opplyst at de ikke har fått oversendt sakspapirene fra Spesialenheten ennå. Derfor er det for tidlig for ledelsen å kunne uttale seg om eventuelle videre tiltak i saken, som behandles som en personalsak.
- Min klient angrer, og anker ikke dommen, sier forsvarer Stine Laier Nybø.
Flere brøt taushetsplikten
En annen Kripos-ansatt ble nylig ilagt et forelegg på 10.000 kroner av Spesialenheten for politisaker, etter å ha lekket opplysninger.
– Jeg kan bekrefte at dette gjelder en annen ansatt i Kripos, som fikk forespørsel fra en bekjent om å sjekke opplysninger i politiets registre om en nabo, sier Jan Egil Presthus til Aftenposten.
Siden det bare skal ha skjedd ett enkelt brudd på taushetsplikten, ble saken avgjort med et forelegg.
– Vi kan jo bare håpe at disse to ferske avgjørelsene virker forebyggende i etaten, sier Presthus. (...)
- Uenighet om kriminalisering av dopingmidler
Uenighet om kriminalisering av dopingmidler
aftenposten.no 5.5.2004
Politidirektoratet ønsker å kriminalisere både bruk og besittelse av anabole steroider, men Kripos er uenig.
Politidirektoratet mener misbruk av anabole steroider kan henge sammen med voldelig adferd, og ønsker derfor å gjøre bruk og besittelse av slike dopingmidler straffbart. Det skriver direktoratet i et høringsbrev til Justisdepartementet, melder NRK.
Kripos er imidlertid av en annen oppfatning. Leder Tormod Bønes ved kjemisk avsnitt i Kripos viser til en ny rapport som konkluderer med at det ikke finnes vitenskapelig bevis for en sammenheng mellom dopingmidler og vold. Han mener helseskadene ved bruk av dopingmidler er beskjedne.
- Når det er så stor forskjell med hensyn til helserisiko mellom narkotikamisbruk og dopingmisbruk, så har vi lagt det til grunn for å si nei til lovendringsforslaget, sier Bønes. (...)
(Anm: Doping. (mintankesmie.no).)
- Omsetning og bruk av doping er et omfattende samfunnsproblem som har hatt altfor liten fokus fra norsk politi
Økning på 700 prosent
dn.no 31.10.2011
Beslag av dopingpulver har alene økt med nær 700 prosent på tre år til 21,3 kilo, skriver Dagens Næringsliv.
Gateverdien av 21 kilo dopingpulver nærmer seg 100 millioner kroner.
Kripos’ offisielle tall over smuglet doping viser ifølge DN bare en brøkdel av det som blir beslaglagt.
I september var det dopingaksjon i Amir Riazifards butikk. Tre uker senere ble han norgesmester i kroppsbygging. (...)
Ikke prioritert
Kripos beskyldes ifølge DN for å prioritere dopingkriminalitet lavt. I en hemmelig rapport konkluderes det med at «en rekke saker blir det ikke gjort noe med eller blir henlagt».
«Omsetning og bruk av doping er et omfattende samfunnsproblem som har hatt altfor liten fokus fra norsk politi. For å få dette til, er en avhengig av at det fra sentralt hold blir fokusert på dopingproblematikken.», heter det i rapporten.
De aller fleste dopingbeslag som blir gjort i Norge, er utført av Tollvesenet.
– Det er Tollvesenet vi må passe oss for. Politiet er ikke noe problem, det er ikke de som tar oss, forteller en tidligere storsmugler til DN. (...)
- Kripos slår alarm: Farlig pilleflom til Norge
Kripos slår alarm: Farlig pilleflom til Norge
dagbladet.no 29.1.2013
SMUGLER MEDISINER: SMUGLER VALIUM: I 2012 hadde politiet 5 2629 beslag av benzodiazepiner. Beslagene utgjorde formidable 1.285 000 tabletter. Beslaget av er blant de høyeste noen gang. Her ser man et valiumbeslag fra 2012.
De er helt like reseptbelagte medisiner, men føres illegalt inn til Norge. Nå advarer politiet mot å kjøpe medisinen på det svarte markedet. - Det kan være direkte farlig, sier Kripos.
(Dagbladet): Oktober 2012 ble en ungarer (43) ble tatt på Svinesund i helga med 44.000 tabletter gjemt i bildøra. Pillene var Rivotril, og er bare noen av de enorme mengdene benzodiazepiner som er beslaglagt i 2012.
I 2012 hadde politiet 5 2629 beslag av benzodiazepiner. Beslagene utgjorde formidable 1.285 000 tabletter. Beslaget av er blant de høyeste noen gang.
Kripos slår alarm
Benzodiazepiner er en gruppe kjemisk beslektede medikamenter med blant annet angstdempende og muskelavslappende virkning og sovemedisiner. Dette er reseptbelagte medisiner som er lovlige i Norge, men som føres illegalt inn i landet.
Nå er Kripos bekymret for utviklingen. (...)
- Kripos skjerper nettovervåkingen
Uten datalagring blir Norge kriminell frihavn
aftenposten.no 17.3.2010
–En rekke personer som har begått svært alvorlig kriminalitet, slipper unna fordi trafikkdata slettes. Sier Norge nei til EUs datalagrings- direktiv blir det enda verre, advarer Kripos-sjef Odd Reidar Humlegård. (...)
Vil ha massiv overvåking av nettet
itavisen.no 24.4.2008
FBI ønsker generell «ransakingsordre».
I USA står personvernet sterkt - kanskje sterkere enn i Norge. Likevel prøver nå den føderale politiorganisasjonen FBI å få gjennomslag for å kunne overvåke alle offentlige og private datanettverk. (...)
Det vil i praksis si hele Internett, siden det globale nettet fortsatt styres fra USA. (...)
Det norske Kripos skanner i dag nettet for å blant annet å avdekke barneporno, banksvindel og narkotikasalg. Dette kan de gjøre uten å be nettleverandørene om lov, så lenge det dreier seg om data som er åpne for alle. (...)
Google imponerer ikke Kripos
nrk.no 18.4.2008
Kripos er skeptisk til Googles nye søkeverktøy som skal stoppe bilder av seksuelle overgrep mot barn på Internett. (...)
Teknologien er utviklet i samarbeid med amerikanske National Center for Missing & Exploited Children, NCMEC, en organisasjon som jobber med å stanse overgrep mot barn.
Siden 1984 har de bidratt til å finne over 124.500 savnede barn. (...)
Kripos skjerper nettovervåkingen
aftenposten.no 9.11.2007
Kripos skjerper patruljeringen på Internett, men etatens dataspesialister kan ikke love å avverge tragedier som skolemassakren i Finland. (...)
Mange nettsteder
Kripos satser nå på en mer målrettet overvåking av aktuelle nettsteder i jakt på både nettsvindlere, pedofile, de som sprer barnepornografi og annen kriminalitet, men fortsatt vil mye bero på tilfeldigheter og ren flaks om slike planer avsløres i forkant. Gjennom en automatisert overvåking av nettsteder kan avsløringene komme tettere, også massakre, om de forhåndsproklameres på ett av svært mange aktuelle nettsteder. Men et slikt omfattende overvåkingsverktøy har ikke norsk politi i dag. (...)
Vil bli sett
Barneombud Reidar Hjermann kan heller ikke utelukke at noe lignende kan skje i Norge. Han sier at behovet for å bli anerkjent og sett er mer eller mindre konstant, men at det ser ut til at barn og unges behov for å eksponere seg har økt gjennom nye medier. (...)
- Bekymret for DNA-krøll - Politiet kan gå glipp av bevis
Bekymret for DNA-krøll - Politiet kan gå glipp av bevis
vg.no 27.5.2012
FRYKTER STORE MØRKETALL: Jørn Lier Horst mener politiet i verste fall kan ha gått glipp av viktige bevis i flere tusen saker.
Et privat laboratorium fant DNA-profil i politibevis etter at Folkehelseinstituttet hadde kommet til stikk motsatt konklusjon.
Etterforskningsledelsen ved politiet i Larvik går denne uken ut i bladet Politiforum med sin bekymring over mangelfulle og dårlige analyseresultater fra Folkehelseinstituttet (FHI).
Sigarettsneiper
Bakgrunnen er at de i januar i år sendte inn to sigarettsneiper og en vattpinne fra et biltyveri til analyse hos FHI. En måned senere kom resultatet: Det var ikke tilstrekkelig mengde DNA-stoff til å få laget en DNA-profil av en gjerningsmann, ifølge Politiforum.
Men da politiet kontaktet det privateide analyselaboratoriet Gena fikk de imidlertid en DNA-profil.
Private aktører er av er av politiske årsaker utelukket fra å bidra til å analysere DNA.
Etterforskningsleder ved Vestfold politidistrikt og krimforfatter Jørn Lier Horst mener DNA-rotet er oppsiktsvekkende. (...)
- Veldig alvorlig
Jørg Mørland, divisjonsdirektør for rettsmedisin og rusmiddelforskning i Folkehelseinstituttet, sier til VG at han er overrasket over at politiet ikke har kontaktet dem direkte.- Vi har ikke hørt noe offentlig om dette, utover det som har kommet frem i Politiforum, sier Mørland.
- Dersom det er snakk om at politiet ikke får den servicen som de opplagt har krav på, så er det veldig alvorlig. Vi er svært opptatt av å gi bra service til politiet, og er de misfornøyd så regner med at de tar kontakt og gjøre alt vi kan for å gjøre det bedre. (...)
Her er sporene du legger igjen
nettavisen.no 29.11.2006
Sjekk alle DNA-sporene du legger igjen på en brusflaske. (Trykk på forstørrelsesglasset så ser du hele grafikken.) (...)
- Barneporno
15 000 barnepornoblokk hver dag
2.3 mill stoppet i år
itavisen.no 12.12.2005
Barnepornofilteret til Nye Kripos stopper nå daglig mellom 12.000 og 15.000 visninger av sider med barneporno.
I et år har politiet brukt et eget filter for å stoppe dem som forsøker å gå inn på nettsider som viser ulovlige seksuelle bilder av barn. Hver gang noen prøver å logge seg på et av nettstedene som er svartelistet av politiet, får de opp en melding om at siden inneholder straffbart materiale.
Politiet har siden 9. november i fjor fått 2,3 millioner treff på filteret, og det siste halvåret har antall daglige treff skutt i været, skriver Aftenposten. (...)
- Politiets alarm-PC-er var avslått 22. juli
Politiets alarm-PC-er var avslått 22. juli
vg.no 2.12.2011
** 22. juli avdekket en rekke svikt i politiets datasystem
Flere politidistrikter hadde ikke på PC-en da Kripos sendte ut riksalarmen etter terroranslaget mot regjeringskvartalet. Det er et klart brudd på instruksen. (...)
Diverse artikler
Kripos vil forfølge overgripere
nrk.no 2.11.2011
Cecilie Lilaas-Skari er leder for Voldtektsgruppa i Kripos.
Voldtektsgruppa i Kripos vil sirkle inn både tidligere og potensielle voldtektsforbrytere og følge dem så tett at det blir vanskelig å begå nye overgrep. (...)
Brukte 77 minutter på å slå riksalarm
vg.no 28.9.2011
RYSTET NORGE: I løpet av få minutter ble det klart at en bombe hadde gått av i regjeringskvartalet, men det tok tid før Kripos slo riksalarm.
Ingen vil svare på hvorfor det tok en time og 17 minutter før politiet slo riksalarm. (...)
Evaluering
Landets 27 politidistrikt, Kripos og Politidirektoratet (POD) viser til at spørsmålet om nasjonal varsling er en sentral del av politietatens evaluering etter 22. juli. Derfor ønsker politiorganene ikke å opplyse om systemet fungerte.
Les også:- Ingen våger å kritisere politiet i terrorsaken
Det elektroniske systemet skal bidra til rask og sikker varsling i situasjoner som krever hurtig og koordinert politiinnsats, ifølge politiets håndbok i krisehåndtering.
Riksalarmen ble sendt kl. 16.43. Med henvisning til medieoppslag ble politidistriktene bedt om se etter en grå varebil som knyttes til bomben som ble utløst kl. 15.26. (...)
– Det verste jeg har opplevd
uib.no 9.8.2011
For rettsmedisiner Inge Morild var identifiseringsarbeidet av de mange unge etter Utøya-drapene det verste han har vært med på. – At det så og si bare var ungdommer gjorde Utøya til noe helt spesielt, sier Morild. (...)
Påkjenning
Inge Morild var hjemme i Bergen da terroristen slo til i regjeringskvartalet og på Utøya. Han ble raskt klar over at patologene i Oslo ikke kunne klare arbeide alene og ga derfor beskjed om at han var ledig. Deretter reiste han til Rikshospitalet for å delta i identifiserings- og obduksjonsarbeidet. I tillegg til Inge Morild, deltok rettsodontolog Anne Christine Johannesen og forskningstekniker Torbjørg Hamrebø fra UiB.
På Rikshospitalet ble patologene inndelt i fem team. Til tross for sterke inntrykk og et sterkt sinne rettet mot gjerningsmannen, klarte identifiserings- og obduksjonsteamet på Rikshospitalet å opprettholde en god tone og arbeidet effektivt, forteller Morild. Arbeidet startet mandag og ble ferdig to dager senere.
Flere av patologene inngår i Kripos' faste ID-team. Denne består av rundt 40 faste medlemmer. Dette er rettsmedisinere og rettsodontologer fra universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Ved større ulykker med flere omkomne enn de lokale kreftene klarer å håndtere, kalles gruppen inn for å hjelpe til.
Gruppen er godt trent til å takle de mentale påkjenningene som obduksjons- og identifiseringsarbeidet medfører. Etter spesielle hendelser er det likevel en utfordring. (...)
«Her ringer det fortsatt mobiltelefoner»
dagbladet.no 28.7.2011
Kripos' ID-gruppe har en hvit boks for hvert terroroffer.
Per Angel leder gruppa som identifiserer de drepte etter terroren i Oslo og på Utøya. Han tror det vil ta lang tid før de skjønner hva de har vært med på.
Et av de store møterommene i Kripos' lokaler på Bryn i Oslo, som vanligvis blant annet brukes til pressekonferanser, er nå gjort om til et slags kommandorom for ID-gruppa som jobber på spreng med å identifisere alle de drepte etter terroren i Oslo og på Utøya.
Eiendeler i bokser
Langs den ene veggen står det bokser. Noen av dem har et tall, andre navnet til drepte som er identifisert. I boksene ligger det blant annet svar på ulike prøver og analyser, beskrivelser og personlige eiendeler som er funnet på de drepte. (...)
Tar i bruk sterkere midler mot organisert kriminalitet
aftenposten.no 20.6.2010
For første gang gir dansk etterretningstjeneste kriminelle ny identitet gjennom et topp hemmelig vitnebeskyttelsesprogram. Det innebærer kosmetiske operasjoner og uttrukne tenner for et tidligere Hells Angels-medlem. Kripos vil ikke kommentere om slike virkemidler tas i bruk her til lands.
Kampen mot organisert kriminalitet har fått Danmark til å ta i bruk enda sterkere virkemidler: Nå får et tidligere sentralt medlem av HA, motorsykkelklubben Hells Angels, full vitnebeskytetlse fra den danske etterretningstjenesten, PET.
Mannen, som ble født som Kasper Vetter, har ikke bare fått ny identitet og en ny historie, men har også gjennomgått kosmetiske operasjoner og fått tennene trukket ut, skriver Berlingske Tidende i dag.
Alt dette for at ikke HA skal kunne finne ham. Ikke engang Vetters egen familie vet hvor han befinner seg, han er totalt avskåret fra å ha enhver kontakt med den. (...)
PST-sjef advarer mot nei til datalagringsdirektiv
ukeavisenledelse.no 12.4.2010
Norge vil bli mer utsatt for terror hvis Norge sier nei til EUs datalagringsdirektiv, mener PST-sjef Janne Kristiansen.
Kripos gikk nylig knallhardt ut og advarte mot et norsk nei til EUs datalagringsdirektiv. Nå advarer også Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mot konsekvensene av et nei, skriver Aftenposten.
– Om Norge sier nei vil det vil føre til betydelig lavere grad av sikkerhet i Norge enn det er i resten av Europa når det gjelder terror. Det er i så fall et ansvar som politikerne må ta. Vårt arbeid vil bli betydelig vanskeliggjort hvis Norge stiller seg utenfor resten av Europa. Jeg begriper nesten ikke at det vil skje, sier PST-sjef Janne Kristiansen. (...)
Registrerer flere voldtekter
aftenposten.no 17.1.2010 16.9.2009
Kriposregister øker sjansene for å pågripe serieovergripere.
(Anm: Alle registre (offentlighet.no).)
Krigsforbrytersaker blir ikke etterforsket
tv2nyhetene.no 10.1.2010
80 prosent av sakene politiet får tips om, blir aldri etterforsket.
Regjeringen opprettet i 2005 en spesialenhet for å etterforske mistenkte krigsforbrytere i Norge.
Undersøker 144 personer
Gruppen for særskilte internasjonale forbrytelser (SIF), som hører inn under Kripos, undersøker nå 144 personer, skriver Aftenposten.
Disse kommer blant annet fra Rwanda, landene i det tidligere Jugoslavia, Somalia, Etiopia, Nigeria, Irak, Kongo, Eritrea, Sri Lanka, Irak og Afghanistan.
Kun én av fem saker etterforskes. (...)
Surfer rett i barnepornofilteret
nrk.no 5.3.2008
Nesten 11.000 ganger i døgnet ble norske nettbrukere fanget i barnepornofilteret til Kripos i fjor. Det tilsvarer nær fire millioner blokkeringer av ulovlige nettsider. (...)
Kripos lar nettpirater gå
dagensit.no 18.2.2008
Fildelingssakene er nedprioritert på grunn av ressursmangel.
Kripos har henlagt fire saker mot fildelere som musikk- og filmindustrien mener befinner seg øverst i hierarkiet.
De fire mistenkte fildelerne er anmeldt av platebransjens organisasjon IFPI, Norsk Videogramforening og den internasjonale filmbransjeorganisasjonen MPA, skriver Dagens Næringsliv (DN). (...)
- Her ble han drept
vg.no 11.8.2007
LYNGSEIDET (VG) I ti år har politiet trodd at John Eiolf Bjørn frøs i hjel. Nå hevder et vitne at 18-åringen fra Troms ble drept. (...)
I forrige uke kom kriminalteknikere fra Kripos til Troms for å lete etter biologiske spor i det gamle militæranlegget som utpekes som drapsåsted. Etter det VG får opplyst ble det gjort flere interessante funn som nå analyseres. (...)
Politimester Truls Fyhn ved Troms politidistrikt bekrefter at den tekniske undersøkelsen i forrige uke ble igangsatt som en direkte følge av vitneavhør som privatetterforsker Tore Sandberg har foretatt. Sandberg er engasjert av Se og Hør for å løse Lyngen-mysteriet. (...)
Henlegger anklage om massedrap
vg.no 19.3.2007
På grunn av norske foreldelsesregler har politiet måttet henlegge en anklage om massedrap. Kripos utelukker ikke at også flere alvorlige anklager om krigsforbrytelser kan bli henlagt.
- Vi kan ikke utelukke at vi vil kunne komme til å måtte henlegge saker, sier seksjonsleder Espen Erdal i Kripos til NRK.
Det er første gang at en mulig krigsforbryter slipper unna fordi saken er for gammel etter norsk lov.
Totalt har Kripos 70 saker om mulige krigsforbrytelser til behandling. Dette er saker som dreier seg om alt fra brutale overgrep i Rwanda til voldtekt, tortur og drap på Balkan. På grunn av norske foreldelsesregler har politiet måttet henlegge en anklage om massedrap. Kripos utelukker ikke at også flere alvorlige anklager om krigsforbrytelser kan bli henlagt.
- Vi kan ikke utelukke at vi vil kunne komme til å måtte henlegge saker, sier seksjonsleder Espen Erdal i Kripos til NRK.
Det er første gang at en mulig krigsforbryter slipper unna fordi saken er for gammel etter norsk lov.
Totalt har Kripos 70 saker om mulige krigsforbrytelser til behandling. Dette er saker som dreier seg om alt fra brutale overgrep i Rwanda til voldtekt, tortur og drap på Balkan. (...)
Tidenes dopsmugler var politiinformant
aftenposten.no 4.10.2006
Informanten orienterte politiet om lovbrudd han ville begå, uten at de reagerte. (...)
Kriminelle truer Norge gjennom utvidet EU
aftenposten.no 4.1.0.2004
Europol advarer Norge: En farligere form for grenseoverskridende kriminalitet vil vokse frem etter utvidelsen (...)
Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009