MinTankesmie

- Flere får kreft

(Anm: Flere får kreft. 25.943 nye krefttilfeller ble oppdaget her i landet i fjor, en økning på 6 prosent i forhold til i 2006. 14.001 menn og 11.942 kvinner fikk en kreftdiagnose i løpet av 2007, viser ferske tall fra Kreftregisteret. Deler av økningen skyldes at befolkningen blir eldre, men det kraftige hoppet i tilfeller av prostatakreft må også ta mye av skylden. 15 prosent flere prostatakrefttilfeller enn året før ble registrert i 2007. Kreftformen er den desidert vanligste blant menn, med 4.391 årlige tilfeller. (vg.no 17.12.2008).)

(Anm: Statistikkbank (kreftregisteret.no).)

- Ser dramatisk økning av kreft blant voksne under 50 år. Og forskere mener situasjonen bare blir verre og verre for hver generasjon. MER OG MER: Man ser en endring i kreftforekomsten etter 1990-tallet. Men hvorfor det er slik, er ikke like enkelt å fastslå.

(Anm: Ser dramatisk økning av kreft blant voksne under 50 år. Og forskere mener situasjonen bare blir verre og verre for hver generasjon. MER OG MER: Man ser en endring i kreftforekomsten etter 1990-tallet. Men hvorfor det er slik, er ikke like enkelt å fastslå. Kreft har lenge vært en del av vår historie. Men nå mener forskere de ser en slags endring i sykdomsbildet. Noe har skjedd, og konsekvensene er store. For siden 1990 har antall voksne under 50 år som utvikler kreft, økt dramatisk i hele verden. Det kommer fram i en ny studie, som er publisert i Nature Reviews Clinical Oncology – Vi har funnet at risikoen øker for hver generasjon. For eksempel ser vi at folk født i 1960 har høyere risiko for kreft før fylte 50, enn personer født i 1950. Det sier Shuji Ogino, som er forsker på prosjektet. (nrk.no 27.9.2022).)

(Anm: Ugai T, et al. Is early-onset cancer an emerging global epidemic? Current evidence and future implications. Nat Rev Clin Oncol. 2022 Oct;19(10):656-673.)

- Bruk av antipsykotika knyttet til brystkreft: en systematisk oversikt og metaanalyse av observasjonsstudier med over 2 millioner individer. (- … estimert økning mellom bruk av antipsykotika og brystkreft på over 30 %.)

(Anm: Antipsychotic use associated with elevated risk of breast . A research team from the Center for Safe Medication Practice and Research (CSMPR), Department of Pharmacology and Pharmacy, LKS Faculty of Medicine, The University of Hong Kong (HKUMed) conducted the world's first systematic review and meta-analysis of observational studies with over 2 million individuals and estimated a moderate association between antipsychotic use and breast cancer by over 30%. This highlights the importance of the risk-benefit assessment of antipsychotic prescription in high-risk patients. The findings are now published in Epidemiology and Psychiatric Sciences. (medicalxpress.com 6.9.2022).)

(Anm: Leung JCN, et al. Association of antipsychotic use with breast cancer: a systematic review and meta-analysis of observational studies with over 2 million individuals. (...) Conclusions Antipsychotic use is moderately associated with breast cancer, possibly mediated by prolactin-elevating properties of certain medications. This risk should be weighed against the potential treatment effects for a balanced prescription decision. Epidemiol Psychiatr Sci. 2022 Sep 5;31:e61.)

- Bruk av antidepressiva medisiner og mulig tilknytning til brystkreftrisiko.

(Anm: Bahl S, Cotterchio M, Kreiger N. Use of antidepressant medications and the possible association with breast cancer risk. A review. Psychother Psychosom. 2003 Jul-Aug;72(4):185-94.)

- Krefthyppigheten var signifikant høyere (p = 0,05) etter enn før medikamenter kun i undergruppen antipsykotika.

(Anm: Steinhausen HC, Helenius D. The association between medication for attention-deficit/hyperactivity disorder and cancer. (…) The frequency of cancer was significantly higher (p = 0.05) after than before medication only in the antipsychotics subgroup. Furthermore, for mixed medication, the cancer frequency in a small subgroup was significantly higher (p < 0.05) after onset of medication than in the unmedicated subgroup. J Child Adolesc Psychopharmacol. 2013 Apr;23(3):208-13.)

- Du har kanskje allerede milliarder av kreftfremkallende celler.

(Anm: You May Already Have Billions of Cancer-Causing Cells. Have you just turned 60 and feel like you're in great health? Well, new research suggests that unseen dangers lurk: Scientists found that cancer-free people older than 60 have at least 100 billion cells with at least one cancer-associated mutation. (medicinenet.com 16.12.2021).)

- Flere kvinder end mænd får kræft. Antallet af nye kræfttilfælde er stigende blandt danske kvinder, mens antallet falder i den mandlige del af befolkningen. Det viser de nyeste tal fra Sundhedsdatastyrelsen. Tallene viser, at der i 2019 var 351.747 danskere, der havde en kræftdiagnose, heraf var 158.834 mænd og 192.913 kvinder. (- Tallene fra Sundhedsdatastyrelsen viser, at det især er inden for hudkræft (anden hudkræft end melanom) og kræft i hjerne- og centralnervesystemet, at der har været en stigning i antallet af nye tilfælde blandt kvinder de seneste 10 år.)

(Anm: Flere kvinder end mænd får kræft. Antallet af nye kræfttilfælde er stigende blandt danske kvinder, mens antallet falder i den mandlige del af befolkningen. Det viser de nyeste tal fra Sundhedsdatastyrelsen. Tallene viser, at der i 2019 var 351.747 danskere, der havde en kræftdiagnose, heraf var 158.834 mænd og 192.913 kvinder. Disse tal dækker både over patienter med en nuværende kræftdiagnose og personer, der tidligere har haft kræft, men siden er blevet erklæret sygdomsfrie. Lægemiddelindustriforeningen (Lif) reagerer i en nyhed på foreningens hjemmeside på de nye tal. ”Desværre er der en stigning i antallet af kvinder, der får kræft. Det viser vigtigheden af en fortsat fokuseret indsats på kræftområdet i det danske sundhedsvæsen, som de seneste år har bidraget til at løfte behandlingsresultaterne markant via en mere effektiv organisering og brugen af ny sundhedsteknologi i behandling af patienter,” siger Ida Sofie Jensen, koncernchef i Lif. Tallene fra Sundhedsdatastyrelsen viser, at det især er inden for hudkræft (anden hudkræft end melanom) og kræft i hjerne- og centralnervesystemet, at der har været en stigning i antallet af nye tilfælde blandt kvinder de seneste 10 år. Den hyppigst forekommende kræftform blandt kvinder er dog fortsat brystkræft. I 2019 blev der registreret 5.105 nye brystkræfttilfælde blandt kvinder i Danmark. Den mest almindelige kræftform blandt mænd i 2019 var prostatakræft. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 13.4.2021).)

(Anm: Mænd og kvinder påvirkes forskelligt af psykisk sygdom. Forskerne er nærmere en forklaring (sundhedspolitisktidsskrift.dk 13.4.2021).)

- Skal måle livskvalitet i kreftstatistikken. For første gang skal kreftpasientenes egne opplevelser av helse og livskvalitet inn som en del av den offisielle kreftstatistikken.

(Anm: Skal måle livskvalitet i kreftstatistikken. For første gang skal kreftpasientenes egne opplevelser av helse og livskvalitet inn som en del av den offisielle kreftstatistikken. Fra høsten 2020 blir kvinner og menn i hele landet invitert til å rapportere om hvordan kreftsykdommen har påvirket dem. Samme type informasjon blir også samlet inn fra friske kvinner og menn slik at man kan sammenligne helse og livskvalitet hos kreftpasienter med hvordan det står til med personer uten. – Slik får vi bedre oversikt over hva som er normale plager i befolkningen, og hva som antagelig kan knyttes til kreftsykdom og behandling, sier Ylva Maria Gjelsvik, som er fagansvarlig for pasientrapporterte data i Kreftregisteret. Brukes i forskning Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret tror denne typen informasjon vil kunne bidra til mer skånsom kreftbehandling i fremtiden. – Vi er veldig glade for endelig å kunne samle inn data om helse og livskvalitet direkte fra pasientene, og vi ønsker at disse dataene skal bli brukt til forskning på kreft og forbedring av helsetjenesten, sier hun ifølge Kreftregisteret på egne nettsider. (dagensmedisin.no 2.11.2020).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Kreften deler Oslo i to. Se kartet som viser forskjellene. (- Lungekreft i øst.) (- I midtre og østre bydeler er forekomsten av lunge- og luftrørskreft høyere enn i vest: - Blant menn er den høyest i Grorud.)

(Anm: Kreften deler Oslo i to. Se kartet som viser forskjellene. Det er en markant forskjell mellom forekomsten av ulike typer kreft i Oslo. Utforsk ulikhetene med vårt interaktive kart. Aftenposten har fått tilgang til data som viser forekomsten av ni ulike krefttyper i Oslo i perioden 2010–2019. Dataene er samlet inn av Kreftregisteret. Det utarbeider kreftstatistikk og jobber med kreftforskning i Norge. Tallene viser at det er et klart skille mellom bydelene når det gjelder forekomsten av noen typer kreft. Lungekreft i øst I midtre og østre bydeler er forekomsten av lunge- og luftrørskreft høyere enn i vest: - Blant menn er den høyest i Grorud. Den er lavest i Vestre Aker. - Blant kvinner er den høyest i Gamle Oslo og Grorud. Den er lavest i Vestre Aker. Kartet nedenfor viser forskjellen i forekomsten av lungekreft i Oslos bydeler. Lyseblå bydeler ligger under gjennomsnittet for Oslo. Mørkeblå bydeler er over gjennomsnittet. (aftenposten.no 22.11.2020).)

- Oljearbeidere som fikk alvorlige skader etter arbeid på norsk sokkel kan få oppreisning:

(Anm: Oljearbeidere som fikk alvorlige skader etter arbeid på norsk sokkel kan få oppreisning: OLJEPIONERENE KAN VINNE FRAM. SKADD. Jan Terje Biktjørn jobbet 26 år i oljesektoren. Det ga ham alvorlige helseproblemer. Sammen med andre i ALF har han jobbet for en erstatningsordning. STØTTE: Etter mange års kamp kan det gå mot løsning for arbeidere som ble skadd i oljesektoren. Men en helhetlig reform av yrkesskadereglene kan la vente på seg. (klassekampen.no 26.4.2021).)

- Vil kartlegge alle som har jobbet i Nordsjøen de siste tjue åra. De som jobbet på de første oljeriggene ble utsatt for en cocktail av kjemikalier. Hvordan har det gått med dem på sikt, og hvordan er det i dag? (- Det har vært et ekstremt fokus på sikkerhet i Nordsjøen, og etter hvert på miljø, men ikke så mye på helse, sier forsker Jo Stenehjem ved Kreftregisteret.)

(Anm: Vil kartlegge alle som har jobbet i Nordsjøen de siste tjue åra. De som jobbet på de første oljeriggene ble utsatt for en cocktail av kjemikalier. Hvordan har det gått med dem på sikt, og hvordan er det i dag? Nordsjøen har på det meste vært daglig arbeidsplass for 28.000 mennesker. De har jobbet i en rekke selskaper, og til alle døgnets tider, under tøffe forhold. – Det har vært et ekstremt fokus på sikkerhet i Nordsjøen, og etter hvert på miljø, men ikke så mye på helse, sier forsker Jo Stenehjem ved Kreftregisteret. Dette ønsker de å gjøre noe med. Kreftregisteret skal forske på kreft blant oljearbeidere på plattformer i Nordsjøen, men også kartlegge andre helseplager de har fått. Første   er å få oversikt over så mange som mulig som har jobbet i Nordsjøen de siste 22 åra. Sist gang det ble gjort noe lignende, var i 1998. Forsker Jo Stenehjem ved Kreftregisteret ser fram til å få inn data fra oljearbeidere de siste tjue åra. – Vi tror det kan dreie seg om rundt 50.000 mennesker, sier Jo Stenehjem. (nrk.no 27.1.2021).)

- Nytt kreftregister skal gi bedre behandling

Nytt kreftregister skal gi bedre behandling
vg.no 1.10.2007
Mange brystkreftrammede får ikke den hjelpen de skal ha, mener kreftekspert. Et nytt register skal bedre situasjonen. (...)

Fra diagnose til død
Han en av ildsjelene bak et eget brystkreftregister som er et samarbeid mellom Kreftregisteret og Norsk Brystkreftgruppe. (...)

(Anm: Ny veileder for medisinske kvalitetsregistre. Fem nye nasjonale kvalitetsregistre er godkjent i 2015. Nå er ny veileder for registrene på plass. (dagensmedisn.no 30.7.2015.no).)

- Kreftregistre

For dårlig kvalitet på kreftregistre
dagensmedisin.no 14.1.2010
Kreftregisteret er underfinansiert og sliter med å opprette nye kvalitetsregistre og kvalitetssikre data i eksisterende registre. Sykehusrapporten for prostatakreft, med data fra 2008, er ennå ikke sendt ut til sykehusene. (...)

(Anm: Hudkreft øker risiko for ny kreft De som har hatt hudkreft er mer utsatt for å få ny kreft seinere i livet, viser en omfattende undersøkelse fra Kreftregisteret. (nrk.no 11.8.2014).)

(Anm: Kreftregisteret varsler kreft-boom blant eldre. Før det har gått 15 år kan vi ha 69 prosent flere krefttilfeller hvert år blant personer over 70, enn vi har i dag. (…) – Jeg tror ikke helseforetakene er klar over at økningen blir så stor blant de over 70 år, sier direktør for Kreftregisteret, Giske Ursin. (vg.no 14.12.2016).)

- Kreftregisteret: Flere hundre opereres på sykehus med for få operasjoner. I fjor ble rundt 370 pasienter operert for kreft i bryst og tykktarm ved sykehus som opererer så få pasienter i året at de ikke oppfyller kvalitetskravene.

(Anm: Kreftregisteret: Flere hundre opereres på sykehus med for få operasjoner. I fjor ble rundt 370 pasienter operert for kreft i bryst og tykktarm ved sykehus som opererer så få pasienter i året at de ikke oppfyller kvalitetskravene. I mer enn 20 år har det vært et mål å legge kreftkirurgi til færre sykehus i Norge. Pasientene skal opereres på sykehus med et minstekrav til antall operasjoner, av fagfolk med solid erfaring. (aftenposten.no 29.9.2020).)

- Økning i livmorhalskreft: - Flere må kvalitetssikre celleprøvene.

(Anm: Økning i livmorhalskreft: - Flere må kvalitetssikre celleprøvene. Blant kvinner mellom 25 og 39 år har forekomsten av livmorhalskreft økt. I dette intervjuet forteller Sveinung Sørbye, overlege ved Avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge, hvordan trenden kan snus. Han forteller også hva som skjer med screeningprogrammet etter at HPV-vaksinen ble innført, og om HPV-test hos eldre kvinner. (nhi.no 29.9.2020).)

- Nye tilfeller av lungekreft: Nå er det flere kvinner enn menn som blir rammet.

(Anm: Nye tilfeller av lungekreft: Nå er det flere kvinner enn menn som blir rammet. Menn har nådd toppen på lungekreftstatistikken. Kvinnene går forbi. Slik fortsetter det trolig i flere år fremover, viser prognosene. Torsdag la Kreftregisteret frem sin nye statistikk for 2019. For annet år på rad får flere kvinner enn menn lungekreft, viser de nye tallene. I fjor endte statistikken på ni flere kvinner enn menn som fikk lungekreft. For 2019 viser de foreløpige tallene at to flere kvinner enn menn har fått lungekreft. (aftenposten.no 22.10.2020).)

- Kreftregisteret sliter med gamle data

Kreftregisteret sliter med gamle data
dagensmedisin.no 28.8.2013
Fremdeles strever Kreftregisteret med å få frem nyere kreftdata enn for to år tilbake. De fleste opplysninger sendes i posten.

I dag offentliggjør Kreftregisteret nye kreftdata. Men dataene er ikke veldig nye, og gjelder 2011. Fjorårets krefttall blir første klare i 2014.

- Det er svært frustrerende at vi nå publiserer 2011-tallene. Vi har to hovedutfordringer: Vi er et register som i hovedsak får tilsendt opplysninger på papir, og mesteparten av informasjonen vi mottar er ustrukturert ved at det er beskrivende tekst. Fremdeles sender de fleste sykehus og patologilaboratorier data i posten, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret til Dagens Medisin. (...)

I dag må legene legge data inn i journal og i tillegg fylle ut skjema til oss. Dette er unødig dobbeltarbeid, sier Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret. (...)

- Kreftregisteret får kjempegebyr for ulovlig innhenting av blodprøver. Datatilsynet har ilagt Universitetssykehuset i Oslo, ved Kreftregisteret, et gebyr på 400 000 kroner.

(Anm: Kreftregisteret får kjempegebyr for ulovlig innhenting av blodprøver. Datatilsynet har ilagt Universitetssykehuset i Oslo, ved Kreftregisteret, et gebyr på 400 000 kroner. Bakgrunnen er at Datatilsynet mener Kreftregisteret ulovlig har innhentet blodprøver og helseopplysninger. Det var under ordinær blodprøvetaking av pasienter som var til utredning at Janus Serumbank, som er underlagt Kreftregisteret, tok et ekstra reagensglass med blod til bruk i forskingen. Men da uten å innhente tillatelse til dette fra pasientene. (tv2.no 20.12.2017).)

- Utreder vi kvinner forskjellig avhengig av deres utdanning? Per-Henrik Zahl beskylder oss for å sove i timen når det gjelder statistisk metode. (- Vi påstår ikke, som Zahl skriver, at lavt utdannede kvinner systematisk får dårligere behandling, men vi mener det er viktig å granske årsakene til dårligere overlevelse hos lavt utdannede kvinner nærmere.)

(Anm: Utreder vi kvinner forskjellig avhengig av deres utdanning? Per-Henrik Zahl beskylder oss for å sove i timen når det gjelder statistisk metode. Han blander dessverre fremdeles kortene i sine kommentarer om vår forskning. I DAGENS MEDISIN den 6. august kritiserte Per-Henrik Zahl oss fordi vi, i vår studie om overlevelse, ikke refererte til en studie om dødelighet. En uke tidligere, den 29. juli, skrev Zahl i Dagens Medisin at man kan ikke si noe om dødelighet i en studie av overlevelse. Vi er enige i det siste punktet. Derfor har vi studert både brystkreftdødelighet og stadium-spesifikk overlevelse blant unge kvinner som ikke er invitert til organisert screening. Begge studier ga samme svar – størst gevinst over tid hos høyt utdannede kvinner. FEIL. Vi påstår ikke, som Zahl skriver, at lavt utdannede kvinner systematisk får dårligere behandling, men vi mener det er viktig å granske årsakene til dårligere overlevelse hos lavt utdannede kvinner nærmere. (dagensmedisin.no 7.8.2020).)

- Sosial klasse og brystkreftbehandling. Kreftregisteret ser ut til å tro at kvinner med lav inntekt og utdannelse får dårligere brystkreftbehandling enn andre. Men stemmer det?

(Anm: Ivar Sønbø Kristiansen, professor emeritus UiO. Sosial klasse og brystkreftbehandling. Kreftregisteret ser ut til å tro at kvinner med lav inntekt og utdannelse får dårligere brystkreftbehandling enn andre. Men stemmer det? Kreftregisteret har analysert hvor lenge kvinner lever med sin kreftdiagnose, ikke hvor lenge de lever totalt. De som får stilt diagnosen tidligere, vil derfor leve lenger med kreftdiagnosen selv om de ikke lever lenger. Høy inntekt og utdannelse kan bidra til tidligere diagnose ved at kvinnene er godt informert, og ved at de har råd til å bruke privat mammografi. Hvorvidt mammografi er livsforlengende, er imidlertid omstridt både på grunn av overdiagnostikk og metodeproblemer, som også Kreftregisterets undersøkelse er utsatt for. Forekomst og dødelighet av brystkreft har sammenheng med både genetikk og faktorer som antall barn, alder ved første fødsel, bruk av østrogener, overvekt, fysisk aktivitet og sivilstand, etc. Kreftregisterets forskere har bare tatt høyde for genetikk, inntekt og utdannelse. Det begrensede datagrunnlag innebærer betydelig risiko for å overse andre forklaringsfaktorer. Kreftregisteret synes å tro at kvinner med lav inntekt og utdanning dør tidligere fordi de får dårligere behandling. Det ville være alvorlig, men er fortsatt bare en hypotese. Undersøkelsen har klassiske metodeproblemer som forskerne i liten grad gjør leserne oppmerksom på. Dersom man vil undersøke om det er sosial ulikhet i kreftbehandlingen, ville kanskje første skritt være å skaffe data om faktisk behandling, ikke hvor lenge pasientene lever med kreftdiagnosen. (aftenposten.no 31.7.2020).)

- Utdanning betyr absolutt ingenting for å overleve brystkreft.

(Anm: Per-Henrik Zahl, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Kommentator Andreas Slettholm i Aftenposten skriver at «for lavt utdannende i lavinntektsjobber er brystkreft akkurat like farlig som før». Det er misvisende og helt galt. For å si noe om hvor dødelig en sykdom er må man vite hvem som har en dødelig sykdom. Dette har Aftenposten på en utmerket måte klart å fortelle det norske folk når det gjelder koronaviruset. Alle har fått med seg at antall døde må sees i sammenheng med antall som tester positivt for covid-19. Ikke sammenlignbar Hvis mange blir smittet med covid-19 og blir syke av sykdommen, men ikke blir testet, får man en høy case-fatality rate (CFR) fordi mange tilfeller i nevneren mangler. Hvis man tar 1-CFR, får man det som kalles kreftoverlevelse i epidemiologi. I 20–30 år har det vært allment kjent at man ikke kan sammenligne hvor farlig brystkreft var før i tiden og i dag med overlevelse. Dette er fordi brøken ikke er sammenlignbar over tid. I kreftepidemiologi bruker man begrepet dødelighet, som er definert som antall døde pr. 100.000 pr. år, når man skal sammenligne over tid. (…) Misvisende og galt Slettholms sammenligning med fortiden er misvisende fordi dødelighet av brystkreft de siste 30 årene faktisk har sunket rundt 40 prosent. Det gjelder for alle utdanningsgrupper. Det er dessuten også galt å bruke overlevelse hvis man skal sammenligne farlighet av sykdom over tid, slik som Aftenposten den siste uken har gjort. Det er noe som heter overdiagnostikk av brystkreft. Det er definert som diagnostikk av små lesjoner i brystet som ikke blir til klinisk sykdom. Dette kan være det som kalles DCIS (duktalt karsinoma in-situ). Det kan for eksempel bety at svulster vokser så sakte at man dør av andre sykdommer før svulsten blir til klinisk sykdom. I en studie publisert i New England Journal of Medicine i 2019 fant man ut at over halvparten av svulstene diagnostisert med MR-screening av brystene forsvant av seg selv i løpet av to år. DCIS kan bare oppdages ved mammografi, men er ikke kreft. (aftenposten.no 21.7.2020).)

- De med lav inntekt og lav utdannelse har mindre sjanse for å overleve brystkreft. (- En ny studie fra Kreftregisteret viser at hun kan ha rett.)

(Anm: De med lav inntekt og lav utdannelse har mindre sjanse for å overleve brystkreft. Elisabeth Thomassen føler hun har det vanskeligere som pasient på grunn av økonomien, men at utdannelsen hennes er nyttig. En ny studie fra Kreftregisteret viser at hun kan ha rett. (…) En ny studie fra Kreftregisteret viser at de med lav utdanning og lav inntekt har en svakere sjanse for å overleve enn de med høy utdanning og høy inntekt. – Det å være kreftsyk er ikke slik jeg trodde. Om du blir syk, trodde jeg at det kom til å være et organ som tok vare på deg. Det var ikke det jeg traff på, sier Thomassen. (aftenposten.no 6.7.2020).)

- Ifølge nye bevis blir ufarlige kreftformer overdiagnostisert. (- Samme år, ifølge estimatene, ble nesten en fjerdedel av kreftformene hos menn overdiagnostisert, inkludert 42 prosent av prostatakreft, 42 prosent av kreft i nyrene, 73 prosent av kreft i skjoldbruskkjertelen og 58 prosent melanomer. For kvinner var antatt antall nærmere 18 prosent av alle kreftformer, inkludert 73 prosent av kreft i skjoldbruskkjertelen, 54 prosent av melanomer og 22 prosent av brystkreft.) (- "Kreftbehandlinger som kirurgi, strålebehandling, endokrin terapi og cellegift kan forårsake fysisk skade, men risikoen anses som akseptabel hvis diagnosen er passende," forklarer forfatterne.)

(Anm: Harmless Cancers Are Being Overdiagnosed, According to New Evidence. The advent of routine cancer tests and screenings has saved numerous lives throughout the world, but early detection of abnormal cells isn't always a good thing. Not all cancer cells are the same, nor do they pose equivalent risks. Oftentimes, humans can go their entire lives without ever knowing a growth is there, and they're not harmed by its presence in the body. (…) This is an incredibly difficult problem to quantify, since most of the time, doctors have no idea when a patient has been overdiagnosed; even on a population level, estimates around the world vary considerably. Compared to 1982, researchers from Bond University in Queensland found that in 2012, Australian patients were much more likely to be diagnosed with cancer, even though cancer mortality was not on the rise. That same year, according to their estimates, nearly a quarter of cancers in men were overdiagnosed, including 42 percent of prostate cancers, 42 percent of renal cancers, 73 percent of thyroid cancers and 58 percent of melanomas. For women, the estimated number was closer to 18 percent of all cancers, including 73 percent of thyroid cancers, 54 percent of melanomas, and 22 percent of breast cancers. Put differently, in the space of 2012 that's up to 11,000 cancers in women and 18,000 cancers in men that were detected, but may not have needed diagnosis or treatment. "Cancer treatments such as surgery, radiotherapy, endocrine therapy, and chemotherapy can cause physical harm, but the risks are considered acceptable if diagnosis is appropriate," the authors explain. More data on this issue will help clear up some of the issues around the scale of overdiagnosis and the mortality benefits of screening. The study was published in the Medical Journal of Australia. (sciencealert.com 28.1.2020).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

(Anm: Estimating the magnitude of cancer overdiagnosis in Australia. Abstract OBJECTIVES: To estimate the proportion of cancer diagnoses in Australia that might reasonably be attributed to overdiagnosis by comparing current and past lifetime risks of cancer. MAIN OUTCOME MEASURE: Difference in lifetime risks of cancer diagnosis between 1982 and 2012, interpreted as probable overdiagnosis. RESULTS: For women, absolute lifetime risk increased by 3.4 percentage points for breast cancer (invasive cancers, 1.7 percentage points), 0.6 percentage point for renal cancer, 1.0 percentage point for thyroid cancer, and 5.1 percentage points for melanoma (invasive melanoma, 0.7 percentage point). An estimated 22% of breast cancers (invasive cancers, 13%), 58% of renal cancers, 73% of thyroid cancers, and 54% of melanomas (invasive melanoma, 15%) were overdiagnosed, or 18% of all cancer diagnoses (8% of invasive cancer diagnoses). For men, absolute lifetime risk increased by 8.2 percentage points for prostate cancer, 0.8 percentage point for renal cancer, 0.4 percentage point for thyroid cancer, and 8.0 percentage points for melanoma (invasive melanoma, 1.5 percentage points). An estimated 42% of prostate cancers, 42% of renal cancers, 73% of thyroid cancers, and 58% of melanomas (invasive melanomas, 22%) were overdiagnosed, or 24% of all cancer diagnoses (16% of invasive cancer diagnoses). Alternative assumptions slightly modified the estimates for overdiagnosis of breast cancer and melanoma. CONCLUSIONS: About 11 000 cancers in women and 18 000 in men may be overdiagnosed each year. Rates of overdiagnosis need to be reduced and health services should monitor emerging areas of overdiagnosis. Med J Aust. 2019 Dec 19.)

- Ny norsk studie: Mammografiscreening er til mer skade enn nytte. Det er flere ulemper enn fordeler ved mammografiscreening, ifølge en ny forskningsstudie. Kreftregisteret er kritisk til studien.

(Anm: Ny norsk studie: Mammografiscreening er til mer skade enn nytte. Det er flere ulemper enn fordeler ved mammografiscreening, ifølge en ny forskningsstudie. Kreftregisteret er kritisk til studien. (…) 3500 kvinner får påvist brystkreft hvert år Utne er én av 3500 norske kvinner som får påvist brystkreft hvert år, ifølgeNorsk Helseinformatikk (NHI). Gjør mer skade enn nytte Per-Henrik Zahl er en av fire forskere bak studien, som er publisert i det internasjonale tidsskriftet International Journal of Cancer (IJC). Studien har sett på fordeler og ulemper ved mammografiscreeningen. Det vil si at de har veiet fordelen ved redusert dødelighet opp mot ulemper som overdiagnostistikk og falske positive funn. – De som blir overbehandlet får cellegiftbehandling, strålebehandling og anti-østrogenbehandling i flere år. Mange blir uføretrygdet, og mange klager over fatigue (utmattelse red.anm.) etter cellegiften og andre bivirkninger av anti-østrogenbehandlingen, sier Zahl. I studien har forskerne sett på det som omtales som kvalitetsjusterte leveår, såkalte QALY. Når man regner ut QALY, antar man at leveår med plager, sykdom og funksjonshemninger gir redusert livskvalitet sammenlignet med leveår uten tilsvarende problemer. Forskerne har ikke snakket med pasienter, men spurt kreftleger og kreftsykepleiere om hvilken reduksjon i livskvalitet de ser hos brystkreftpasienter som er blitt diagnostisert ved mammografi. – Vi finner at QALY er negativ i det norske mammografiprogrammet. Det betyr at screening gjør mer skade enn nytte, sier Zahl. (…) Solveig Hofvind leder det norske mammografiprogrammet. Hun er positiv til at det settes fokus på seneffekter av kreftbehandling, men kritisk til Zahls forskningsmetode. (…) Stor uenighet om mammografiscreening Det har lenge hersket uenighet om hvor nyttig mammografiscreening egentlig er. I 2012 viste en evaluering av det norske mammografiprogrammet at kvinner i fylker uten mammografi har ti prosent større risiko for å dø av brystkreft enn i fylkene som gjør undersøkelser. Men her strides det, og noen forskere mener at screeningen fører til overdiagnostisering. Solveig Hofvind er leder for Mammografiprogrammet, som administreres av Kreftregisteret. (aftenposten.no 31.7.2019).)

- Overlevelsestall for kreft er misvisende.

Survival after cancer (Overlevelse etter kreft)
Cancer survival figures are misleading (Overlevelsestall for kreft er misvisende)
Letter
BMJ 2014;348:g3315 (19 May 2014)
Harpal Kumar (konsernsjef i Cancer Research UK) er sitert på at vi trenger et mål på kreftprognoser, som nå er målt ved fem års overlevelse.¹ Jeg er enig; det er tid for et nytt mål. Men det bør ikke være 10 års overlevelse, som foreslått, eller andre mål som er så utsatt for å være misvisende (hvor overlevelse er økt, men prognosen er uendret) og langtidsbias (uforholdsmessig påvisning av langsom voksende kreft).² (Harpal Kumar (chief executive of Cancer Research UK) is quoted as saying that we need a new measure of cancer prognosis, which is currently measured by five year survival.¹ I agree; it is time for a new measure. But it should not be 10 year survival, as suggested, or any other measure that is so prone to lead time bias (where survival time is increased but the prognosis is unchanged) and length time bias (the disproportionate detection of slow growing cancer).²)

Overlevelse er et helt gyldig mål for sammenligninger innenfor randomiserte kontrollforsøk, men er misvisende for sammenligninger på tvers av tid og sted.³ Den tilsynelatende økningen i overlevelse siden 1971 er dessverre lite sannsynlig å være et resultat av forbedringer i kreftbehandling alene som artikkelen ser ut til å hevde. De er også et resultat av utvanningseffekter av overpåvsning av indolent kreft (som utvikler seg sakte) gjennom screening og fremskritt innen skanningteknologi, som begge har bidratt til 2,5 ganger økning i kreftregistreringer siden 1971. Eventuelle sammenligninger som feiler å ta hensyn til disse forholdene er feilaktige og misvisende. (...) (Survival is a perfectly valid measure for comparisons within randomised control trials but is misleading for comparisons across time and place.³ The apparent increases in survival since 1971 are, unfortunately, unlikely to be the result of improvements in cancer treatment alone as the article seems to claim. They are also the result of the diluting effects of overdetection of indolent cancers through screening and advances in scanning technology, both of which have contributed to the 2.5-fold increase in cancer registrations since 1971. Any comparisons that fail to take these factors into account are flawed and misleading.)

(Anm: Gisle Roksund, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin og fastlege i Skien. – Kan det være kreft? – Kreftregisteret og Kreftforeningen underkommuniserer farene for overdiagnostikk. Hvorfor? spør Gisle Roksund. (…) Sannsynligvis skyldes en god del av den økningen vi ser i forekomst av de nevnte kreftformene, overdiagnostikk. Hvor stor andelen er, vet vi ikke. Men sannsynligvis behandler vi en rekke slike kreftsvulster som aldri ville ha kommet til å gi verken sykdom eller død. (dagensmedisin.no 4.4.2016).)

- Full uenighet om brystkreftscreening. De siste 20 årene har over 18.000 kvinner fått avdekket brystkreft gjennom mammografiprogrammet, ifølge Kreftregisteret. – De overdriver og feilinformerer, mener FHI-forsker.

(Anm: Full uenighet om brystkreftscreening. De siste 20 årene har over 18.000 kvinner fått avdekket brystkreft gjennom mammografiprogrammet, ifølge Kreftregisteret. – De overdriver og feilinformerer, mener FHI-forsker. Mandag la Kreftregisteret frem en rapport som tar for seg det norske mammografiprogrammet fra oppstarten i 1996 frem til i dag. Hovedkonklusjonen er at programmet har redusert dødeligheten for brystkreft for dem som møter til screening med 40 prosent. – Da vi startet screeningprogrammet døde over 800 kvinner hvert år av brystkreft. Nå er vi nede i under 600. Vi redder godt over 100 liv i året, det tror jeg at jeg har belegg for å si, sier Solveig Hofvind, seksjonsleder for Mammografiprogrammet i Kreftregisteret. – Noen vil nok dø av det Totalt har 18.640 kvinner fått avdekket brystkreft gjennom programmet, fastslår rapporten. Men forsker Per-Henrik Zahl ved Folkehelseinstituttet (FHI) er uenig i tallene. Han mener Kreftregisteret «overdriver og dermed feilinformerer kvinner». – Når man sier at 18.000 kvinner er blitt diagnostisert gjennom mammografiprogrammet, burde man også komme med et tall på hvor mange som er overdiagnostisert, sier Zahl, som tror at over halvparten av de 18.000 aldri burde vært behandlet for brystkreft. – Faren er at man behandler et stort antall friske kvinner helt unødvendig med cellegift, strålebehandling og antiøstrogener i fem år. Noen av disse friske kvinnene vil nok dø av det, sier forskeren. (nrk.no 17.10.2017).)

- Leder i Kreftregisteret hardt ut mot BMJ-studie. En studie av nederlandsk brystkreftscreening publisert i British Medical Journal fant reduksjon i dødelighet på omtrent fem prosent. – Liten eller ingen vitenskapelig tyngde, sier Solveig Hofvind i Kreftregisteret.

(Anm: Leder i Kreftregisteret hardt ut mot BMJ-studie. En studie av nederlandsk brystkreftscreening publisert i British Medical Journal fant reduksjon i dødelighet på omtrent fem prosent. – Liten eller ingen vitenskapelig tyngde, sier Solveig Hofvind i Kreftregisteret. En nylig publisert studie i British Medical Journal hevder at mammografiscreeningen reduserte dødeligheten med mellom null til fem prosent, for brystkreftrammede kvinner over 50 år i Nederland. Samtidig estimerer forskerne at forbedret behandling av brystkreft, sto for så mye som 28 prosent av reduksjonen i dødelighet over en periode på 24 år. Og at mammografiscreening førte til en stor andel overdiagnostikk. (Les flere fakta om studien nederst i saken.) (dagensmedisin.no 5.1.2018).)

– Kvinner har rett til å vite at det ikke er konsensus. Artikkelforfatter bak kontroversiell mammografiscreeningstudie og BMJ-redaktør, svarer på kritikk fra leder i Kreftregisteret.

(Anm: – Kvinner har rett til å vite at det ikke er konsensus. Artikkelforfatter bak kontroversiell mammografiscreeningstudie og BMJ-redaktør, svarer på kritikk fra leder i Kreftregisteret. – Kvinner har rett til å vite at det ikke er konsensus i forskningsmiljøet om mammografiscreening, sier Philippe Autier, som står bak populasjonsstudien som ble publisert i BMJ før jul, om mammografiscreening i Nederland. Artikkelforfatter Autier er lege og epidemiolog, og er for øyeblikket professor ved Strathclyde University. Professorens kommentar, er svar på kritikken fra leder mammografiseksjonen i Kreftregisteret, Solveig Hofvind – som mener studien har «liten eller ingen vitenskapelig tyngde».  (dagensmedisin.no 5.1.2018).)

- Ny siffra på överdiagnostik vid mammografiscreening

Ny siffra på överdiagnostik vid mammografiscreening
dagensmedicin.se 12.2.2014
– Det här är en mycket intressant studie som ger ny kunskap om en av nackdelarna med mammografiscreening, säger Sophia Zackrisson, överläkare vid bild- och funktionsmedicin vid Skånes universitetssjukhus i Malmö.

Överdiagnostik kallas upptäckt av tumörer som aldrig hade diagnostiserats om patienten inte genomgått screening, antingen för att tumörerna stannar i tillväxt eller för att patienten dör i andra sjukdomar. När de här tumörerna väl upptäckts kan de inte skiljas från farliga tumörer utan behandlas som all annan cancer.

Det har funnits olika bud om hur stor överdiagnostiken är vid mammografiscreening, delvis för att fenomenet aldrig studerades i många av de randomiserade studierna som låg bakom införandet av mammografiscreening. (...)

(Anm: Why cancer screening has never been shown to “save lives”—and what we can do about it. Despite growing appreciation of the harms of cancer screening,1 2 3 advocates still claim that it “saves lives.”4 This assertion rests, however, on reductions in disease specific mortality rather than overall mortality. BMJ 2016;352:h6080 (Published 06 January 2016).)

(Anm: Norsk mammografiscreening – mange selvmotsigelser i evalueringen. Tre dager før vår artikkel om selvmotsigelser i evalueringen av mammografiscreening i Norge ble publisert i Tidsskriftet (1) publiserte tidsskriftet New England Journal of Medicine (2) en artikkel som konkluderte stikk motsatt av hva Norges forskningsråd konkluderte i sin evaluering av det norske mammografiprogrammet. Tidsskr Nor Legeforen 2016  (13.11.2016).)

(Anm: Ikke mindre alvorlig brystkreft gjennom screening. Kvinner som har gjennomgått screening for brystkreft får ikke mindre alvorlig kreft enn kvinner som ikke har deltatt i mammografi-screening. Og trolig overdiagnostiseres én av tre, konkluderer forskere. Den danske studien skal være den første i verden som har sett på effekten av mammografiscreening ut fra størrelsen på kreftsvulsten (tumoren) over så lang tid hos både screenede og uscreenede kvinner. Resultatene er publisert i Annals of Internal Medicine. Kvinnene ble diagnostisert med brystkreft i perioden 1980-2010 og er fulgt opp over en 17-årsperiode og sammenlignet med en kontrollgruppe av kvinner som ikke hadde gjennomgått screening for brystkreft. (dagensmedisin.no 11.1.2017).)

- Mammograms lead to breast cancer "overdiagnosis" in 1 million women, study finds

Mammograms lead to breast cancer "overdiagnosis" in 1 million women, study finds
cbsnews.com 23.11.2012
Mammograms may not offer the life-saving benefits many women may hope for, new research suggests.

A big study of the U.S. population finds that mammograms have done surprisingly little to catch deadly breast cancers before they spread. What's more, the researchers found more than one million women have been treated for cancers that likely would never have posed a threat to their lives.

The study suggests that up to one-third of breast cancers -- or 50,000 to 70,000 cases a year -- don't need treatment.

"Our study raises serious questions about the value of screening mammography," wrote the researchers, led by Dr. H. Gilbert Welch of Dartmouth Medical School and Dr. Archie Bleyer of St. Charles Health System and Oregon Health & Science University. "And although no one can say with certainty which women have cancers that are overdiagnosed, there is certainty about what happens to them: they undergo surgery, radiation therapy, hormonal therapy for 5 years or more, chemotherapy, or (usually) a combination of these treatments for abnormalities that otherwise would not have caused illness."

The study is published in the Nov. 22 issue of the New England Journal of Medicine.(...)

- Modern mammography screening and breast cancer mortality: population

Modern mammography screening and breast cancer mortality: population
BMJ 2014;348:g3701 (17 June 2014)
Objective To evaluate the effectiveness of contemporary mammography screening using individual information about screening history and breast cancer mortality from public screening programmes.

Design Prospective cohort study of Norwegian women who were followed between 1986 and 2009. Within that period (1995-2005), a national mammography screening programme was gradually implemented, with biennial invitations sent to women aged 50-69 years.

Participants All Norwegian women aged 50-79 between 1986 and 2009.

Main outcome measures Multiple Poisson regression analysis was used to estimate breast cancer mortality rate ratios comparing women who were invited to screening (intention to screen) with women who were not invited, with a clear distinction between cases of breast cancer diagnosed before (without potential for screening effect) and after (with potential for screening effect) the first invitation for screening. We took competing causes of death into account by censoring women from further follow-up who died from other causes. Based on the observed mortality reduction combined with the all cause and breast cancer specific mortality in Norway in 2009, we used the CISNET (Cancer Intervention and Surveillance Modeling Network) Stanford simulation model to estimate how many women would need to be invited to biennial mammography screening in the age group 50-69 years to prevent one breast cancer death during their lifetime.

Results During 15 193 034 person years of observation (1986-2009), deaths from breast cancer occurred in 1175 women with a diagnosis after being invited to screening and 8996 women who had not been invited before diagnosis. After adjustment for age, birth cohort, county of residence, and national trends in deaths from breast cancer, the mortality rate ratio associated with being invited to mammography screening was 0.72 (95% confidence interval 0.64 to 0.79). To prevent one death from breast cancer, 368 (95% confidence interval 266 to 508) women would need to be invited to screening.

Conclusion Invitation to modern mammography screening may reduce deaths from breast cancer by about 28%. (…)

(Anm: – Screening viktig årsak til redusert brystkreftdødelighet (dagensmedisin.no 23.6.2014).)

- Kræftundersøgelse: Mammografi er nyttesløst

Kræftundersøgelse: Mammografi er nyttesløst
jyllands-posten.dk 12.2.2014
Debatten om effekten og brugen af penge på mammografiscreening vil sikkert blusse op efter en ny stor kræftundersøgelse, som er offentliggjort i British Medical Journey (BMJ). Foto: AP/Damian Dovarganes

Røntgenundersøgelser af brystet kan gøre mere skade end gavn, viser ny stor undersøgelse.
Los Angeles
Årlige mammografier - undersøgelse af brysterne ved anvendelse af røntgenstråler – reducerer ikke risikoen for kræftdødsfald.

Det fastslår canadiske forskere i forbindelse med en stor undersøgelse, som netop er publiceret i British Medical Journey (BMJ).

Mammografi er undersøgelse af brysterne ved anvendelse af røntgenstråler, der på film kan frembringe et detaljeret billede af brystets kirtelstruktur, fedt og bindevæv. (...)

– Behandlingen i seg selv kan forkorte livet. Sånn sett kan vi ta livet av flere enn vi redder, sier hun.

– Mammografiscreeningen bør stanses
nrk.no 5.6.2015
– Mammografiscreeningen slik den er i dag kan ikke forsvares, sier forsker og lege Mette Kalager. Hun mener ulempene for dem som får en feilaktig diagnose er altfor store.

En ny rapport viser at for hver 27. kvinne som reddes gjennom mammografiprogrammet, får 142 kvinner en unødvendig kreftdiagnose fordi de blir overdiagnostisert.

– Disse får behandling som kirurgi, for eksempel fjerning av hele brystet, cellegift og behandling med østrogen. Du blir kreftpasient resten av livet, sier Kalager til NRK.

Hun sier at konsekvensene for denne gruppen er store.

– De som er kreftpasienter faller ofte fra i arbeidslivet. De blir langtidssykmeldte, og kommer ikke tilbake i jobb, sier hun.

Les også: – Ville ikke oppdaget kreften uten mammografi

– For store bivirkninger
Kalager sier problemet er at vi ikke har noen mulighet til å skille de svulstene som blir til farlig kreft fra dem som går tilbake av seg selv. Dermed behandles alle likt når de oppdages.

– Dette gir mange store bivirkninger av et tiltak helsemyndighetene anbefaler, sier hun.

Kalager er også kritisk til om vi faktisk kan si at mange reddes.

– Behandlingen i seg selv kan forkorte livet. Sånn sett kan vi ta livet av flere enn vi redder, sier hun.

Les også: 43 prosent færre dør med mammografi (…)

- Skadene og fordelene av moderne screening mammografi

The harms and benefits of modern screening mammography. (Skadene og fordelene av moderne screening mammografi)
Editorial
BMJ 2014;348:g3824 (17 June 2014).)
Women need more balanced information

The Swiss Medical Board, an independent health technology assessment consortium, recently reviewed the evidence for breast cancer screening and made recommendations to its government. The board noted that the current debate on the benefits and harms of mammography screening is based on outdated randomised controlled trials (RCTs) and that it was “non-obvious” that the benefits outweighed the harms.¹ They recommended that no new mammography screening programmes should be introduced in Switzerland and that the existing ones should be phased out.¹

The Swiss Medical Board relied on a review by another panel: the Independent United Kingdom Panel on Breast Cancer Screening.² Using data from the published RCTs, the UK panel estimated that for every 10 000 women aged 50 invited to screen for the next 20 years, about 43 would avoid a death from breast cancer and the remaining 9957 would receive no mortality benefit. About 129 women would be treated unnecessarily as a result of overdiagnosis, a ratio of three women with overdiagnosed cancers to one woman with a breast cancer death avoided.

As both panels noted, data from older RCTs are not ideal for determining the benefits and harms of modern day screening. Instead, observational studies such as in the linked paper (doi:10.1136/bmj.g3701) will be increasingly relied on to monitor changes over time.³ (...)

- Har brukt fem år på brystkreft-gransking

Har brukt fem år på brystkreft-gransking
vg.no 24.2.2012
... og ennå er ikke evalueringen kommet i gang!

En gransking av norsk mammografipraksis har vært på trappene i hele fem år. Nå beskyldes Kreftregisteret for å trenere prosessen.

- Kreftregisteret har ikke akkurat vært velvillige eller raske i denne prosessen. Det er lett å tenke seg at årsaken er at de ikke ønsker at negative sider ved mammografi skal bli allment kjent, sier lege og forsker Per-Henrik Zahl ved Folkehelseinstituttet.

Han understreker at han uttaler seg på egne vegne, ikke på vegne av Folkehelseinstituttet.

Omdiskutert
Som VG omtalte onsdag, viser en ny norsk studie at hele 800 kvinner hvert år får brystkreftdiagnose, uten at de egentlig burde fått det. Mammografiscreeningen fører nemlig til en massiv overdiagnostisering - mange kvinner blir kreftpasienter helt unødvendig.

Mammografi har lenge vært omdiskutert, og en større gjennomgang har derfor vært planlagt lenge:

Allerede i 2007 satte Forskningsrådet i gang en storstilt evaluering av programmet, etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Men i dag, fem år senere, er evalueringen ennå ikke ferdig. Store deler av arbeidet har ikke kommet i gang overhodet.

- Evalueringen har gått usedvanlig sakte, sier Zahl. (...)

- Bukken og brystene

Bukken og brystene
aftenposten.no 26.3.2013
Det hevdes at mammografiscreening reduserer risikoen for å dø av brystkreft med opptil en tredjedel. Dette tallet er ekstremt høyt. Tallet er heller ikke troverdig.

Kreftregisteret skriver i Aftenposten at de til enhver tid gir den beste informasjon om fordeler og ulemper ved mammografiscreening, og at de ikke «støtter seg på enkeltstudier som har gitt ekstreme resultater og er kritisert internasjonalt», med henvisning til undertegnede.

Overdiagnostikk
Da mammografiscreening ble innført, skrev jeg at dette medførte at man fikk 800 flere brystkreftpasienter pr. år og kalte dette overdiagnostikk (diagnostikk og behandling av meget små svulster som ikke vokser eller går over av seg selv). Senere har andre forskere publisert lignende tall fra Norge. Disse tallene er ikke ekstreme.

New England Journal of Medicine har nettopp publisert at det er 67 prosent mer overdiagnostikk i USA, og den amerikanske kreftforeningen sier at overdiagnostikk ved mammografiscreening er et stort problem.

Kreftregisteret har i 20 år hevdet at mammografiscreening reduserer risikoen for å dø av brystkreft med opptil en tredjedel (min utheving). Dette tallet er ekstremt høyt og er ikke troverdig. Det stammer fra en svensk studie hvor data er hemmelige. I 2006 samlet vi inn data på nytt og fant at 20 prosent av alle dødsfallene manglet. I tillegg var dødsårsaker hos et stort antall kvinner forskjellig fra de offisielle dødsårsaker. Våre funn ble omtalt på lederplass i Lancet og andre vitenskapelige tidsskrifter. Det er denne svenske studien som er blitt internasjonalt kritisert.

Hva gjør helseministeren?
Forfatteren av den svenske studien har tjent mye på sin forskning og har i tillegg store aksjeposter i medisinsk-diagnostisk industri. Direktøren ved Kreftregisteret har publisert flere vitenskapelige artikler sammen med ham. Det er helt uvanlig at medisinsk praksis er basert på studier hvor data er hemmelige. Det er også uvanlig å holde informasjon om finansielle interesser skjult. Det er stor faglig uenighet om nytten av mammografiscreening.

Det blir feil å overlate informasjon til norske kvinner om nytten av screening til en så lite nøytral part som Kreftregisteret. Nåværende informasjon er i strid med pasientrettighetsloven. Har helseministeren tenkt å ta sekken fra Kreftregisteret og gi kvinnene saklig og nøytral informasjon? (...)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

– Mammografi redder 100 liv hvert år

– Mammografi redder 100 liv hvert år
aftenposten.no 30.5.2013

En norsk studie med data fra 70 000 kvinner slår fast at det er helsegevinst ved å undersøke brystene med mammografi. (…)

– Unike tall
Brystkrefteksperter gleder seg over de nye forskningsresultatene.

– Dette er unike, norske tall som bekrefter viktigheten av mammografi. Svært mange av våre medlemmer har oppdaget brystkreft gjennom mammografi. Nå ser vi endelig langsiktige resultater og gevinster av det offentlige mammografiprogrammet, sier Marit Røyneberg, daglig leder Brystkreftforeningen. (…)

En professor mener det er galt å sammenligne de som møter med dem som ikke møter til screening.

Michael Bretthauer, professor avd. for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo er kritisk til metoden de norske forskerne har benyttet. Han mener den er problematisk og egnet til å overvurdere effekt av screening.

– Kreftregisteret sammenligner død av brystkreft hos kvinner som møter til mammografiscreening med de kvinnene som ikke møter. I og med at det er velkjent at kvinner som møter i utgangspunktet er friskere og har en lavere risiko for brystkreftdød enn kvinner som ikke møter, er det logisk at det er forskjell i dødelighet mellom disse gruppene, uansett mammografi.

Bretthauer mener derfor den statistiske justeringen som Kreftregisteret har gjort ikke er tilstrekkelig for å rette opp det dårlige designet.

– Dette er en kjent utfordring som vi selvsagt har tatt hensyn til i beregningene. Resultatet på 43 prosent reduksjon er etter at vi har justert for slike kjente kjevheter,
sier førsteforfatter Solveig Hofvind. (…)

– Fordelene ved mammografi kan være kraftig overvurdert

– Fordelene ved mammografi kan være kraftig overvurdert
tv2.no 9.7.2015
Internasjonale forskere hevder at mammografi kan ha mindre betydning for avdekking av brystkreft i befolkningen enn man har trodd.

I følge kreftregisteret rammes ca 3 000 norske kvinner av brystkreft årlig – et tall som har sett en betraktelig økning de siste årene.

Kvinner i Norge og resten av verden anbefales å benytte seg av mammografi – en røntgenundersøkelse av brystene, som skal kunne påvise brystkreft før det er mulig å kjenne eller se en eventuell svulst. 

Overvurdert
Nå viser det seg derimot at fordelene ved systematiske mammografiundersøkelser kanskje ikke er så store likevel:

Forskere ved de prestisjetunge universitetene King's College London og University of Strathclyde hevder nemlig i en ny studie at effekten av mammografi innenfor brystkreft kan være overvurdert. (…)

Ble spådd å ha større effekt
I 2002 fastslo WHO at så snart mammografi-screening ble innført ville dette ha en betydelig påvirkning på statistikken over antall dødsfall forårsaket av brystkreft.

Forskerne bak den nye studien har nå sammenlignet statistikken i landene som innførte mammografi på 80-tallet, med land som har innført det de siste årene, og hevder at mammografiens effekt er overvurdert.

– I motsetning til forventningene har flere studier i Nord-Amerika, Europa og Australia vist at tallene ikke har gått ned i de landene der flest kvinner regelmessig benytter seg av mammografi-screening, sier Professor Philippe Autier ved University of Strathclyde. 

Suksessfullt for livmorhalskreft og kolorektal kreft 
Forskerne bak studien gjorde den samme analysen på statistikken for livmorhalskreft, tykktarms- og tynntarmskreft, hvor bruken av mammografi viste en mye tydeligere reduksjon enn innenfor brystkreft.  (…)

(Anm: Mammography benefits overestimated (kcl.ac.uk 8.7.2015).)

- Disse er mest utsatt for kreft

Disse er mest utsatt for kreft
nrk.no 6.4.2008
Bønder har lavest risiko for å få kreft i løpet av livet.

Undersøkelsen er gjort i alle de nordiske landene og vil først bli presentert i sin helhet om noen måneder. (...)

- Gardasil-prosjektet

For lite kjent vaksine
Bo Terning Hansen, forsker, KreftregisteretMari Nygård, overlege, Kreftregisteret
aftenposten.no 22.12.2008
Jenter i syvende klasse vil fra neste år få tilbud om vaksine mot livmorhalskreft. Men bevisstheten om vaksinen er lav i befolkningen. (...)

Effektiv vaksine.
De første kvinnene som mottok HPV-vaksinen har nå vært vaksinert i cirka seks år. Grundige tester av disse kvinnene viser at vaksinen forhindrer nesten alle tilfeller av forstadier til livmorhalskreft forårsaket av de to HPV-typene det vaksineres mot. En annen god nyhet er at det ikke er påvist noen alvorlige bivirkninger av vaksinen. Vaksinen har altså vist seg både effektiv og trygg. Kreftregisteret har vært og vil fortsette å være delaktig i utforskning av vaksinen. (...)

Fikk betalt av vaksineprodusent
vg.no 19.5.2007
Fire av ekspertene som har rådet regjeringen til å starte vaksinering av alle 12 år gamle jenter, har fått penger til forskning av den amerikanske legemiddelgiganten Merck.

En femte ekspert, seniorforsker Ellen Nilsen, gikk rett fra gruppen som skulle gi helseminister Sylvia Brustad råd, til en jobb i selskapet som markedsfører vaksinen i Norge. (...)

Legemiddelgigant betaler statens rådgivere
ukeavisenledelse.no 11.4.2007
Legemiddelgiganten Merck har målrettet knyttet til seg leger og forskere som påvirker statens innkjøp av selskapets vaksine. (...)

Brustad vil granske Gardasil-skandalen
helserevyen.no 2.1.2007
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad vil se nærmere på habiliteten til norske helseeksperter som har fått penger for sine bidrag til utviklingen av kreftvaksinen Gardasil. (...)

Korrupsjonsanklage mot Kreftregisteret
helserevyen.no 28.12.2006
Kreftregisteret og forskningssjef Steinar Østerbø Thoresen anklages for korrupsjon i forbindelse med utviklingen av kreftvaksinen Gardasil.

Mistanken om at ikke alt var som det skulle kom fram i Riksrevisjonens revisjonsrapport for 2005, som ble lagt fram i november.

Her går det fram at Kreftregisteret i forbindelse med sin deltakelse i utviklingen av en vaksine mot HPV-virus (kreftvaksinen Gardasil) avtalte at deler av betalingen skulle innbetales til Kreftregisterets fond.

Oppdragsgiveren var MSD-Norge, eller morselskapet, den amerikanske legemiddelgiganten Merck & Co Inc. (...)

Giftige honorarer
dagbladet.no 28.12.2006
(...) Men når kreftregisterets forskningssjef mottar utbetalinger på sin personlige konto fra en legemiddelgigant som har store økonomiske interesser i saken, svekker det inntrykket av forskningssjefens uavhengighet og troverdighet. Og dermed også institusjonen han representerer. Uansett hva han selv mener. Riksrevisjonen har reagert. Kreftregisterets øverste ledelse har reagert og ber departementet rydde opp. Reportasjen i VG viser at forskningssjefen har handlet i strid med Rikshospitalets/Radiumhospitalets egne retningslinjer for meldeplikt ved eventuell bierverv. Men framfor alt bør slike avtaler være i strid med enhver leges egen ryggmargsrefleks. (...)

Fikk penger før vaksineavtale
nettavisen.no 27.12.2006
Før han alene forhandlet fram vaksineavtalen mellom Kreftregisteret og Merck, fikk forskningssjefen penger fra legemiddelfirmaet. (...)

Kreftregister-topp fikk 233 900 kr.
vg.no 27.12.2006
Personlige honorarer fra legemiddelgigant

Forskningssjef Steinar Ø. Thoresen (55) ved Kreftregisteret har mottatt 233 900 kroner i utbetalinger fra legemiddelgiganten Merck. (...)

HER ER REGELVERKET: Kreftregisteret sorterer under Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. Økonomidirektør Morten Reymert skriver til Riksrevisjonen at retningslinjene for økonomiske bindinger er helt klare. (...)

Fikk penger av legemiddelfirma
nrk.no 27.12.2006
Tidligere helseminister Dagfinn Høybråten er rystet over at forskningssjefen ved Kreftregisteret har fått flere hundre tusen kroner. (...)

- Jeg har ingenting å skjule. Dette er helt vanlig i bransjen, sier Thoresen til avisen. For tiden har han permisjon fra Kreftregisteret for å være forskningssjef i legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline i Norge.

Den andre ansatte ved Kreftregisteret som ble honorert av Merck, fikk 125.700 kroner.

Direktør Langmark vil overfor VG ikke si noe om hvor alvorlig hun ser på saken, og viser til at det er en personalsak. (...)

Forskningssjef betalt av legemiddelfirma
dn.no 27.12.2006
Forskningssjef Steinar Ø. Thoresen ved Kreftregisteret mottok 233.900 kroner i utbetalinger fra det amerikanske legemiddelfirmaet Merck. (...)

Riksrevisjonen skal nå undersøke saken. Selv sier Thoresen at han ikke har gjort noe galt.

- Jeg har ingenting å skjule. Dette er helt vanlig i bransjen, sier Thoresen til avisen. (©NTB)

- Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen 2005

Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for
budsjetterminen 2005 (Dokument nr. 1 (2006–2007))
riksrevisjonen.no
(...) Ivaretakelse av samfunnsmessig ansvar og sektorpolitiske mål
Under Helse- og omsorgsdepartementet er det tatt opp at Kreftregisteret i 1989 opprettet et fond med sammenfallende formål som Kreftregisteret. Riksrevisjonen har tatt opp flere forhold knyttet til fondet, bl.a. om styring, kontroll, habilitet, gjennomsiktighet, fare for manipulering av budsjett og regnskap og om bevilgede beløp til Kreftregisteret er basert på korrekte
opplysninger.

Riksrevisjonen har videre tatt opp at mange pasienter med rett til individuell plan fortsatt ikke har fått slik plan utarbeidet. Det er også mangelfull
rapportering og store geografiske forskjeller i ventetid på rusområdet og i tilbudet innen rehabilitering og habilitering. (...)

Departementet har ansvar for ni underliggende virksomheter, fem regionale helseforetak, ett særlovsselskap og ett deleid aksjeselskap. Riksrevisjonen
har avgitt tre revisjonsbrev med merknader og fem revisjonsbrev uten merknader. Revisjonsbrevene med merknader gjelder regnskapsmessige
forhold ved Statens legemiddelverk, samt styring, oppfølging og rapportering i
Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i de regionale helseforetakene. Tre merknader er knyttet til styringen av Helse Midt-Norge RHF, Kreftregisteret under Helse Sør RHF og avtaler om snorkeoperasjoner i Helse Øst og i Helse Vest. For samtlige regionale helseforetak har Riksrevisjonen merknader knyttet til låneopptak i underliggende virksomheter, praktisering av forskriftene om individuell plan og prioritering. (...)

Styret i Kreftregisteret opprettet i 1989 Kreftregisterets fond. Fondets formål er å etablere ny viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom, herunder innsamling og kvalitetssikring av grunnlagsdata for kreftforskning. (...)

Kreftregisterets direktør er styreleder i fondet. En ansatt i Kreftregisteret fører fondets regnskaper, og fondet revideres av egen revisor. Rikshospitalet-Radiumhospitalet HFs revisor var ikke kjent med fondets eksistens, som per
31. desember 2005 hadde en egenkapital på 3,8 mill. kroner. (...)

Ansatte i Kreftregisteret har inngått personlige avtaler med MSD og/eller morselskapet Merck & Co Inc i USA. Avtalene er inngått for perioden 2002–2007, og sikrer de ansatte honorarer og dekning av utlegg i forbindelse
med møter. Beløpene er overført direkte til den enkeltes bankkonto. Samlet er det overført ca. 227 000 kroner i honorar og ca. 135 000 kroner til dekning av flybilletter. Ledelsen i Kreftregisteret har ikke tidligere vært kjent med saken. Riksrevisjonen har i brev til departementet forutsatt at dette nå ryddes opp i internt. (...)

– Screening for livmorhalskreft kan gi alvorlige bivirkninger

– Screening for livmorhalskreft kan gi alvorlige bivirkninger
nrk.no 28.4.2012
En norsk professor i helseledelse mener at kvinner får for dårlig informasjon når de testes for kreft i livmorhalsen.

Screening for livmorhalskreft kan føre til senabort og for tidlig fødsel. Få kvinner blir informert om dette, hevder helseprofessor. Men Kreftregisteret mener at screeningen er viktig.

Internasjonalt er livmorhalskreft den tredje største kreftformen som rammer kvinner, og den vanligste kreftsykdommen hos kvinner under 35 år.

Sykdommen er spesielt et folkehelseproblem blant dem som har mange seksualpartnere i fattige land med dårlig helsevesen.

Hos oss er problemet mindre omfattende. Likevel rammes rundt 300 kvinner i Norge hvert år, og 100 dør på grunn av sykdommen. Kreften skyldes infeksjon med HPV-virus. (...)

Men screeningen har flere og til dels alvorlige bivirkninger, ifølge Ivar Sønbø Kristiansen. Han er professor i helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, og gjesteforsker ved Stanford-universitet i USA. (...)

– Men inngrepet kan også føre til senabort og for tidlige fødsler ved fremtidige svangerskap. Dette står det ingenting om verken på screeningprogrammets nettside eller i invitasjonsbrevet som Kreftregisteret sender ut til norske kvinner, påpeker Kristiansen.

Over halvparten av kvinnene som får utført konisering er under 35 år, og for dem kan senere svangerskap være aktuelt. (...)

Avviser kritikken
Det er besynderlig å påstå at frykten mot livmorhalskreft er skapt av screeningprogrammet, mener direktør Giske Ursin i Kreftregisteret.

– Kristiansen burde lære seg litt mer om livmorhalskreft, sier direktøren for Kreftregisteret, professor Giske Ursin.

– På verdensbasis er dette den tredje viktigste årsaken til kreftdød, og i en del fattige land er dette kreftformen flest kvinner dør av. (...)

- Ikke ulovlige møtehonorarer

Ikke ulovlige møtehonorarer
dagensmedisin.no 26.1.2007 (link)
- Møtehonorarene som Finn Egil Skjeldestad og Steinar Ø. Thoresen fikk fra Merck, er ikke i strid med avtalen mellom Legeforeningen og Legemiddelindustrien, sier generalsekretær Terje Vigen i Dnlf.

Generalsekretær Terje Vigen i Den norske lægeforening (Dnlf) sier til Dagens Medisin at han ikke kan se at disse møtehonorarene er i strid med avtalen som Legeforeningen har inngått med Legemiddelindustrien.

I avtalen heter det at det skal være samsvar mellom honorarets størrelse og den ytelse som gis. (...)

- Misvisende inntrykk av HPV-vaksinen

Misvisende inntrykk av HPV-vaksinen
fhi.no 22.5.2007
VG har i flere saker den siste tiden satt fokus på HPV-vaksinen og arbeidet som ledet fram til anbefalinger om å inkludere vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet. Det er etterlatt et misvisende inntrykk av vaksinen og utredningsarbeidet. Dette er fakta i saken. (...)

Ingen alvorlige bivirkninger registrert
Det er ikke registrert alvorlige bivirkninger av HPV-vaksinen så langt. En del mindre alvorlige lokale reaksjoner på injeksjonsstedet er registrert. Dette er basert på data fra kliniske utprøvinger, samt over 2 millioner doser utsendt etter at vaksinen ble tilgjengelig i 2006, de fleste i USA. (...)

Frivillig vaksinasjon i Norge
All vaksinasjon i Norge er frivillig. Det vil også gjelde HPV-vaksinen, om den blir tatt inn i vaksinasjonsprogrammet. Slik som for alle vaksiner som gis i skolen må foreldrene gi skriftlig samtykke til at barna skal få vaksinen. (...)

Utredningsgruppens arbeid
Utredningsgruppen som har avgitt sin rapport om HPV-vaksinen har vært sammensatt av eksperter fra ulike fagmiljøer og institusjoner. Alle medlemmene har levert en erklæring som kartlegger mulige interessekonflikter, blant annet samarbeid med og oppdrag for legemiddelindustrien. Det har vært full åpenhet om disse forholdene. Folkehelseisntituttet har vurdert hver enkelt deltaker og konkludert med at potensielle ulemper knyttet til mulige interessekonflikter er langt mindre enn verdien av å få tilført viktig og nødvendig fagkunnskap. (...)

(Anm: Vaksiner - Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon.)

- Allvarliga biverkningar från Gardasil rapporterade

Allvarliga biverkningar från Gardasil rapporterade
Läkemedelsvärlden 2007(6) (Juni)
Över 1600 biverkningsrapporter om HPV-vaccinet Gardasil har hittills kommit in till amerikanska läkemedelsverket, FDA. 371 av dessa klassas som allvarliga, varav tre är dödsfall. Men sambanden är för svaga för att FDA eller svenska Läkemedelsverket vill gå ut med en varning.

BIVERKNINGAR Det är den amerikanska konservativa intressegruppen Judicial Watch som har gått igenom FDA:s biverkningsregister för HPV-vaccinet Gardasil. De beskriver rapporterna som en skräckfylld läsning. Enligt deras genomgång handlar drygt sjuttio procent av rapporterna om vanliga biverkningar som illamående, yrsel och klåda. Men resten innehåller allvarliga fall med förlamning, Guillain-Barrés sjukdom, ansiktsförlamning och krampanfall. Dessutom rapporterar de om tre dödsfall. (...)

Bland biverkningsrapporterna finns också rapporter om 18 graviditeter som fått komplikationer efter vaccinering med HPV-vaccinet, 16 av dessa ledde till missfall. (...)

Företrädare för FDA har sagt till Wall Street Journal att myndigheten noga följer biverkningsrapporterna men att de ännu så länge inte ser någon anledning till några ändringar. (...)

Gardasil knyttes til dødsfall i USA
helserevyen.no 30.5.2007
HPV-vaksinen Gardasil, som vurderes innlemmet i det norske barnevaksinasjonsprogrammet, knyttes til tre dødsfall og flere andre tilfeller av alvorlige bivirkninger i USA. (...)

Gardasil ble innført i enkelte stater i USA i fjor. Vaksinen skal beskytte mot de typene humant papillomavirus(HPV) som oftest fører til utvikling av livmorhalskreft og kjønnsvorter.

Nå viser rapporter gjennom vaksinebivirkningssystemet VAERS som interesse- og overvåkingsorganisasjonen Judicial Watch har hentet ut fra U.S. Food and Drug Administration (FDA) flere tilfeller av alvorlige bivirkninger. (...)

Tre døde etter omstridt vaksine
dagbladet.no 30.5.2007
(Dagbladet.no): 1637 rapporter om bivirkninger, hvorav 371 alvorlige - deriblant tre dødsfall. Det er status etter at HVP-vaksinen Gardasil ble innført i enkelte stater i USA i fjor.

Det er interesse- og overvåkingsorganisasjonen Judicial Watch som har fått ut tallene fra U.S. Food and Drug Administration (FDA). De måtte bruke den amerikanske offentlighetsloven, såkalte Freedom of Information Act, for å få ut opplysningene. (...)

Focus shifts to Mercks Gardasil as new adverse events uncovered
pharmatimes.com 25.5.2007
With all eyes firmly on GlaxoSmithKline's Avandia (rosiglitazone) all week in the wake of a New England Journal of Medicine data meta-analysis showing a massive increase in the risk of cardiovascular events associated with the diabetes drug, it was the turn yesterday of Merck & Co after a conservative watchdog group issued new reports of serious adverse events linked to its cervical cancer vaccine Gardasil.

Judicial Watch, a US public interest group set up to investigate government corruption, released documents obtained from the Food and Drug Administration under the Freedom of Information Act spotlighting 1,637 reports of adverse reactions to Gardasil since its approval in June last year.

More seriously, three deaths were also associated with the vaccine, according to the FDA documents, after the girls experienced heart problems and/or blood clotting - in one case as little as three hours after being immunized - and there were 371 serious reactions ranging from paralysis and seizures, to spontaneous abortions and foetal abnormalities amongst pregnant women who'd been given the human papillomavirus vaccine. (...)

A "catalogue of horrors"
Reading like a "catalogue of horrors," Judicial watch President Tom Fitton added: "Any state of local government now beset by Merck's lobbying campaigns to mandate this HPV vaccine for young girls ought to take a look at these adverse health reports." However, an article in the Wall Street Journal cites FDA and company spokesman as saying the adverse events were "probably unrelated" to the vaccine. Indeed, it adds that two of the fatalities were in girls also on oral contraceptives, which have been linked to thrombosis and embolism. (...)

- Bruk av antidepressiva og risiko for kutan (hud) melanom («føflekkreft»): en prospektiv registerbasert case-control studie.

(Anm: Use of Antidepressants and Risk of Cutaneous Melanoma: A Prospective Registry-Based Case-Control Study. Purpose: Melanoma is the cancer with the most rapidly rising incidence rate in Norway. Although exposure to ultraviolet radiation (UVR) is the major environmental risk factor, other factors may also contribute. Antidepressants have cancer inhibiting and promoting side effects, and their prescription rates have increased in parallel with melanoma incidence. Thus, we aimed to prospectively examine the association between use of antidepressants and melanoma by using nation-wide data from the Cancer Registry of Norway, the National Registry, the Norwegian Prescription Database and the Medical Birth Registry of Norway. Patient and Methods: All cases aged 18– 85 with a primary cutaneous invasive melanoma diagnosed during 2007– 2015 (n=12,099) were matched to population controls 1:10 (n=118,467) by sex and year of birth using risk-set sampling. We obtained information on prescribed antidepressants and other potentially confounding drug use (2004– 2015). Conditional logistic regression was used to estimate adjusted rate ratios (RRs) and 95% confidence intervals (CIs) for the association between overall and class-specific use of antidepressants and incident melanoma. Results: Compared with ≤ 1 prescription, ≥ 8 prescriptions of antidepressants overall were negatively associated with melanoma (RR 0.81 CI 0.75– 0.87). Class-specific analyses showed decreased RRs for selective serotonin reuptake inhibitors (RR 0.82 CI 0.73– 0.93) and mixed antidepressants (RR 0.77 CI 0.69– 0.86). The negative association was found for both sexes, age ≥ 50 years, residential regions with medium and highest ambient UVR exposure, all histological subtypes, trunk, upper and lower limb sites and local disease. Conclusion: Use of antidepressants was associated with decreased risk of melanoma. There are at least two possible explanations for our results; cancer-inhibiting actions induced by the drug and less UVR exposure among the most frequent users of antidepressants. Clin Epidemiol. 2020 Feb 21;12:193-202.)

- Melanom – ikke føflekkreft. Sukkersyke heter diabetes og fallesyke epilepsi. Tidspunktet er kommet for å erstatte ordet føflekkreft med melanom.

(Anm: Melanom – ikke føflekkreft. Sukkersyke heter diabetes og fallesyke epilepsi. Tidspunktet er kommet for å erstatte ordet føflekkreft med melanom. I alle sammenhenger. Av mange grunner. Norge har høy forekomst og dødelighet av malignt melanom (1). Insidensen har steget kraftig etter den annen verdenskrig, og i 2016 fikk 2 334 personer i Norge påvist malignt melanom i hud (2). (…) Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 19. mars 2018.)

Diverse artikler

Én av ti kreftdiagnoser i Norge er lungekreft
side2.no 13.9.2013
Oslo (NTB): Mer enn 2.800 nordmenn fikk lungekreft i 2011, viser nye tall fra Kreftregisteret. Det er ny rekord.

Kreftformen er dermed den som rammer flest nordmenn, etter prostatakreft og brystkreft.

Overlege Tom K. Grimsrud ved Kreftregisteret sier det viktigste for å forebygge lungekreft har vært gjentatt til det kjedsommelige: Færre må begynne, og flere må slutte å røyke.

- I mer enn 50 år har vi visst nok til å forebygge de aller fleste krefttilfellene, sier Grimsrud.

Samtidig er lungekreft den kreftformen som tar flest liv i Norge. Fem års relativ overlevelse var for perioden 2007-2011 kun 16,8 prosent for kvinner og 12,1 prosent for menn. I alt 2.178 nordmenn døde av sykdommen i 2011.

Rundt 80 prosent av alle lungekrefttilfeller ville vært unngått i fravær av tobakk, regner overlege Grimsrud med. (©NTB)

- Barn av lavt utdannede dør oftere av kreft
vg.no 29.5.2011
(...) Barn av foreldre med høyere utdannelse har 20 prosent lavere kreftdødelighet enn barn av foreldre med lite utdannelse.

Det viser en ny oppsiktsvekkende studie utført av Kreftregisteret.

Funnene viser at barn av høyt utdannede foreldre har 20 prosent lavere dødelighet enn barn av lavt utdannede foreldre.

Tallene for enebarn viser samme fordel: Har ikke det kreftsyke barnet søsken er dødeligheten også redusert med 20 prosent.

- Vi ble veldig overrasket og triste over funnene, om en kan si det på den måten, sier Astri Syse, forsker ved Kreftregisteret
til VG.

Kreftregisterets studie er basert på 6280 barn som fikk en kreftdiagnose i perioden 1974-2007. Barna er fulgt fra de fikk diagnosen og inntil ti år frem i tid.

- Vi vet ikke noe om årsaken til at det slår ut på foreldre med høy utdanning. Det må man prøve å finne ut av med annen forskning, sier Syse. (...)

Slurv med enda et kreftregister
aftenposten.no 13.12.2009
Kreftregisteret har slurvet med både mammografi- og livmorshalsregistre. Og håndteringen av følsomme personopplysninger er sterkt kritikkverdig, mener Datatilsynet. (...)

Vil ha dugnad for mammografidata
aftenposten.no 14.10.2009
Helsedepartementet setter svært liten pris på mammografirotet hos Kreftregisteret. Kvinner tar til orde for en nasjonal dugnad for å redde data.

– Det strømmer på med støtteerklæringer. I mine 30 år i Kreftregisteret har jeg aldri opplevd en slik vilje til dugnad og mobilisering, sier direktør Frøydis Langmark. (...)

Vil slette 600 000 pasientopplysninger
dagbladet.no 8.6.2009
- Det er en umulighet, sier direktøren i Kreftregisteret.

Siden 2002 har Kreftregisteret behandlet opplysninger om friske kvinner som har deltatt i Mammografiprogrammet. Dette strider mot kreftregisterforskriften som sier at slike opplysninger bare skal lagres i seks måneder.

Ifølge forskriften skal opplysningene da slettes dersom det ikke er innhentet samtykke fra pasienten. (...)

Rekordmange overlever brystkreft i Norge
aftenposten.no 31.5.2009
Aldri før har så mange kvinner overlevd brystkreft i Norge, og Kreftregisteret tror den positive utviklingen vil fortsette.

I 2007 døde 662 kvinner av brystkreft. Det er det laveste tallet som er registrert her i landet, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Ifølge Kreftregisterets egen statistikkoversikt «Cancer in Norway 2007» fikk 2.761 kvinner brystkreftdiagnose dette året. 27,7 prosent av kvinnene døde, mens 37,9 prosent døde i 1994. (...)

Tilbakeviser mammografi-kritikk
vg.no 4.7.2007
Kreftregisteret tilbakeviser at mammografi ikke har noen effekt på dødeligheten av brystkreft. (...)

Mammografi har ingen effekt
vg.no 26.6.2007
Mammografi har ingen effekt på dødeligheten av brystkreft, viser ny offentlig statistikk. (...)

Forskning og fantasi
Charlotte Haug
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1489 (31.5.2007)
Hovedproblemet med inhabilitet og interessekonflikter er ikke økonomisk gevinst for enkeltpersoner, men at tolkingen av forskningsresultater får slagside (...)

Legemiddelfirma betalte eksperter
dn.no 19.5.2007
Fire av ekspertene som har rådet regjeringen til å starte vaksinering mot livmorhalskreft av 12-åringer, fikk penger av produsenten. (...)

Helseminister Sylvia Brustad (Ap) sier til avisen at hun går inn for en åpen høring om vaksinen fordi det er kommet nye vitenskapelige undersøkelser med relevans for saken, etter at Folkehelseinstituttet ga sin anbefaling. (...)

- Nobelprisen rundt hjørnet
vg.no 18.5.2007
- HPV-vaksinen er en suksesshistorie, Nobelprisen kunne være rett rundt hjørnet til de som har jobbet med denne vaksinen i nær 30 år.

Det mener professor Ole-Erik Iversen ved Kvinneklinikken på Haukeland sykehus.

Professoren har deltatt i Folkehelseinstituttets faggruppe som vurderte HPV-vaksinen. Han har også deltatt i flere forskningsprosjekter på vaksinene.

Han mener resultatene er svært lovende.

- De amerikanske helsemyndighetene FDA satte som forutsetning for en godkjenning av Mercks vaksine at langtidsoppfølgingen måtte skje i Norge, fordi vi har så gode registre. (...)

Når det gjelder bivirkninger mener jeg vaksinen er trygg, basert på erfaring hos mer 30.000 deltagere. Jeg kan vel være litt inhabil, siden jeg har forsket på dette, men det anerkjente og uavhengige fagbladet Lancet har skrevet på lederplass at vaksinen er så effektiv, med så små bivirkninger, at alle EU-land bør gå foran, og gjøre denne vaksinen obligatorisk for alle jenter i alderen 11-12 år, sier Iversen. (...)

- Lenge til vi kan se resultatene
vg.no 18.5.2007
- Jeg er positiv til at HPV-vaksinen skal inn i vaksineprogrammet. Det vil virke forebyggende i arbeidet mot livmorhalskreft, sier helsesøster Reidun Fagervik ved Kjelsås skole i Oslo. (...)

Forsøksprosjekt blir framstilt som helsetilbud
12 åringer kan bli prøvekaniner
vg.no 18.5.2007
Alle norske 12-årige jenter blir forsøksobjekter for en amerikansk legemiddelgigant, dersom tunge aktører i norsk helsevesen får det som de vil.

I dag kan VG avsløre at vaksineringen i virkeligheten er et omstridt prøveprosjekt der den amerikanske legemiddelgiganten Merck skal teste den langsiktige effekten - og bivirkningene - av vaksinen mot kreft i livmorhalsen.

Dette går klart fram av godkjenningen amerikanske helsemyndigheter har gitt legemiddelprodusenten. (...)

Slår fast
Godkjenningsbrevet fra Food and Drug Administration (FDA) til Merck slår fast at tillatelsen til å produsere og markedsføre vaksinen avhenger av at Merck forplikter seg til å innlede et samarbeid med norske helsemyndigheter om en langsiktig utprøving på norske jenter. Dokumentet ligger på FDAs nettsider. (...)

- Det er korrekt at det er inngått en slik avtale. Det er Kreftregisteret som har inngått avtalen med Merck, opplyser informasjonsdirektør Vidar Sie i MSD (Merck) i Norge.

Helseminister Sylvia Brustad (Ap) er ukjent med en slik avtale.

- Departementet har fått en anbefaling fra Folkehelseinstituttet om å ta vaksinen inn i barnevaksinasjonsprogrammet. Vi har foreløpig ikke tatt stilling til dette. Og det er i hvert fall ikke inngått noen avtale om noen medisinsk studie mellom Merck og Regjeringen, fastslår Brustad.

Hun understreker at dersom Kreftregisteret har inngått en slik avtale, er det noe departementet må gå nærmere inn i. (...)

Understreker
Direktøren i Kreftregisteret, Frøydis Langmark, sier til VG at det pr. i dag ikke er inngått noen nyavtale mellom Merck og Kreftregisteret, bortsett fra det vaksineforsøket de allerede er med på.

Hun understreker at dette først vil skje når og hvis de politiske myndigheter beslutter å ta vaksinen inn i barnevaksinasjonsprogrammet. Da vil det være forskningsstiftelsen Medinnova som inngår avtalen på vegne av Kreftregisteret, og ikke medarbeiderne direkte.

- Men det er klart at våre folk har snakket med Merck om dette fordi vi allerede har et prøveprosjekt gående på denne vaksinen. Det er imidlertid ikke Kreftregisteret, men Merck som har bedt om å få å samarbeide med oss om en langtidsoppfølging nettopp i Norge, understreker Langmark.

Den langsiktige effekten av vaksinen Gardasil på livmorhalskreft er foreløpig ikke undersøkt. FDA krever at både den, og eventuelle bivirkninger av vaksinen, skal undersøkes gjennom gigantprosjektet i Norge. I tillegg skal vaksineforsøket, som Kreftregisteret i Norge og andre nordiske land allerede har vært med på i fem år, fortsette. (...)

Kreftregisteret provoserer kvinner
nrk.no 10.3.2007
Flere kvinner reagerer på et skjema som Kreftregisteret i Oslo har sendt ut. (...)