Kreftlex (kreftlex.no)

Nevroendokrin kreft (NET) (kreftforeningen.no)

Ti tegn på mulig kreft du må ta alvorlig - Mange eldre lar være å gå til legen med kreftsymptomer (vg.no 4.2.2015).)

Kreftformer (kreftforeningen.no)

Kræftstudier nedtoner bivirkninger (dagenspharma.dk 22.1.2013)

Legemiddelfirmaer har inngått forlik vedrørende påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft (BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016))

Fikk kreftdiagnosen to år for sent (nrk.no 7.2.2014)

Too Good to Be True? (For godt til å være sant?) (msnbc.msn.com 2.3.2007)

Krise i kreftforskningen - Forskere kan føle seg presset til å publisere bare positive resultater i kreftforskningen, og gjemme bort de negative resultatene (nrk.no 10.4.2012)

- Mosjon forebygger kreft - Trening kan redusere brystkreftrisiko med 30 prosent (kk.no 25.6.2012)

Sjekk disse føflekkene (nrk.no 24.3.2014).)

- Kan løse kreftgåten (nrk.no 26.1.2007)

Langvarige virkninger av kjemoterapi (mozon.no 16.10.2006)

Flere overlever kreft (vg.no 16.10.2007)

Menn og kreft (kreftforeningen.no)

- Vil ha lik kreftsjekk for alle

Vil ha lik kreftsjekk for alle
vg.no 25.5.2013
UFORSTÅELIG: Seksjonsoverlege Georg Panczel ved Sykehuset Østfold har fulgt retningslinjene for føflekkreft siden 2011. Han synes det er vanskelig å forstå hvorfor ikke alle norske sykehus har gjort det samme.

OSLO/MOSS (VG) Alle pasienter med føflekkkreft skal undersøkes på samme måte over hele landet. Også Oslo universitetssykehus innfører nå undersøkelse av lymfeknuter på pasientene.

VG fortalte 22. april om Universitetssykehuset i Stavanger som nesten ukentlig avviser pasienter fra Helse Sør-Øst som ønsker å få tatt vevsprøve, såkalt biopsi, av lymfeknuter.

De vil ha undersøkelsen for å fastslå om det er spredning av kreft fra føflekken. VG skrev også om de internasjonale statistikkene som viser at Norge topper statistikkene for føflekkreft, både når det gjelder utbredelse og dødelighet. (...)

(Anm: Hjælp og viden. Symptomer på kræft. (cancer.dk 20.3.2020).)

(Anm: Visual Guide to Pancreatic Cancer (webmd.com 25.8.2021).)

- Kreftlege: Symptomene du må sjekke. Det finnes både kjente og mindre kjente symptomer på kreft.

(Anm: Kreftlege: Symptomene du må sjekke. Det finnes både kjente og mindre kjente symptomer på kreft. Maria Klungtveit tok forhåndsgrep for å redusere risikoen helt. Kreft er samlenavnet på rundt 200 kreftformer. De har mange fellestrekk, men det er også mye som skiller dem. Tre av fire overlever kreft i dag. - Oppdages kreft tidlig, er det god mulighet for å bli helt frisk, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross. (dagbladet.no 17.10.2021).)

(Anm: Some people should stop being screened for cancer. Convincing them isn’t always easy (statnews.com 5.8.2019).)

(Anm: Dermatology & skin care. Helping you look after your skin with evidence-backed resources on dermatology and skin care. (medicalnewstoday.com).)

- 20.000 kræftpatienter venter for længe på at blive undersøgt.

(Anm: 20.000 kræftpatienter venter for længe på at blive undersøgt. Selv når der ikke er oplagt mistanke om kræft, bør patienter med diffuse symptomer sikres hurtige undersøgelser, lyder det fra forskere, læger og Kræftens Bekæmpelse. (jyllands-posten.dk 5.8.2021).)

- Nytt verktøy teller T-celler som raskt bidrar til å forutsi pasientens respons på kreftbehandling.

(Anm: Novel tool counts T cells quickly helping predict patient response to cancer therapy. Scientists at UCL and the Francis Crick Institute, London, have developed a new tool, which can rapidly estimate the number of T cells (immune cells) in a cancerous tumor; with T cell abundance helping predict a patient's response to immunotherapy, researchers are hopeful this could enable more targeted and effective cancer therapies. (medicalxpress.com 8.9.2021).)

(Anm: Adoptive cell therapy plus checkpoint inhibitors show promise in non-small cell lung cancer (medicalxpress.com 12.8.2021).)

- Epstein – Barr virus (EBV) (kyssesyken) er en av de viktigste virale årsakene for utvikling av svulster.

(Anm: EPSTEIN–BARR VIRUS: A BIOLOGICAL OVERVIEW AND CLINICOPATHOLOGICAL CHANGES OF TWO EPSTEIN–BARR VIRUS-RELATED LYMPHOPROLIFERATIVE DISORDERS IN A WORLD HEALTH ORGANIZATION (WHO) 2017 REPORT. Abstract Epstein–Barr virus (EBV) is one of the most important viral causes for the development of tumours. The global geographical epidemiology of EBV shows prevalence differences between rich and poor countries across the world, and the impact on health suggests EBV should be an important target of research worldwide. This article will discuss the biology of the virus with an emphasis on its latency types, vital to understanding the possibilities of viral detection. The main objective is to discuss two lymphoproliferative diseases that are associated with EBV and appear in the World Health Organization (WHO) 2017 Classification of Tumours of Haematopoietic and Lymphoid Tissues: EBV-positive diffuse large B cell lymphoma and EBV mucocutaneous ulcer. The name of the former was changed to support the better understanding of infection pathology, while the second was recently described and made its debut in the WHO classification. Pathologists must have knowledge on these diseases and how to investigate them, and oncologists and clinical doctors must be informed on the guidelines. EMJ. 2018;3[3]:99-107.)

(Anm: T1.3 Mononukleose (kyssesyke) (legemiddelhandboka.no).)

(AnmMitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Nese-kreft: Saktere sykdomsutvikling for pasienter som får immunterapi.

(Anm: Nese-kreft: Saktere sykdomsutvikling for pasienter som får immunterapi. JUPITER-studien viser effekt av PD1-hemmere også for den svært sjeldne sykdommen nasofarynx-kreft. GLOBAL UTFORDRING: Nasofarynx-kreft er sjelden i Norge, men en stor utfordring globalt, sier overlege og seksjonsleder Åse Bratland ved Oslo universitetssykehus (OUS). (dagensmedisin.no 6.6.2021).)

- Nye kreftvaksiner: - Tilpasses hver pasient. (- De holder nå på med en fase 2-studie på en kreftvaksine til behandling av føflekkreft, som er basert på mRNA-teknologien – teknologien coronavaksinene fra Pfizer og Moderna er laget med.)

(Anm: Nye kreftvaksiner: - Tilpasses hver pasient. Vaksinene skal gis til pasienter som allerede har fått sykdommen, og det er særlig to typer kreft forskerne håper den kan behandle. (…) Fra corona til kreft Forskningen står nå ved et veiskille, og en stor grunn til det er siste halvannet års pandemi. - Coronavaksinene er laget med samme teknologi man utvikler flere av kreftvaksinene med, og den raske utviklingen av coronavaksiner har ført til at også utviklingen av kreftvaksiner har skutt fart, sier molekylærbiolog Sigrid Bratlie, som er strategisk rådgiver i Kreftforeningen. Blant vaksinene hun har størst forventninger til, er en terapeutisk vaksine fra det tyske selskapet BioNTech. De holder nå på med en fase 2-studie på en kreftvaksine til behandling av føflekkreft, som er basert på mRNA-teknologien – teknologien coronavaksinene fra Pfizer og Moderna er laget med. (dagbladet.no 19.10.2021).)

- Lovende forsøk: Ulike medisiner fikk kreftsvulster i døende pasienter til å forsvinne.

(Anm: Lovende forsøk: Ulike medisiner fikk kreftsvulster i døende pasienter til å forsvinne. Ikke sett en lignende suksessrate for denne kreftformen tidligere, sier forskere. I 2017 fikk 77 år gamle Barry Ambrose dødsdommen. Han fikk påvist kreft i halsen med spredning til lungene. Smertelindring var hans eneste alternativ. Men mye har skjedd i løpet av de siste fire årene, og i dag lever bestefaren fra Storbritannia som en kreftfri mann. Redningen ble en studie som testet effekten av to ulike medisiner brukt innen immunterapi. Fra behandlingen startet, tok det kun åtte uker før prøvene viste at svulsten til 77-åringen var borte. Ifølge Keving Harrington, som er forsker på prosjektet, har de foreløpig ikke kommet langt nok i forsøket til å ha god statistikk. Han mener likevel funnene er av klinisk betydning. – Ved å følge opp resten av pasientene våre tett, håper vi å kunne vise en overlevelsesrate blant alle sammen, sier han til den britiske avisen The Guardian. (nrk.no 20.10.2021).)

- Hva er årsaken til hovne lymfeknuter? (- Forstørrete lymfeknuter er ofte forårsaket av infeksjoner. Hva er lymfe og lymfeknuter? Lymfeknuter er en del av lymfesystemet vårt og er en viktig komponent i immunsystemet.) (- I disse dager er det mange som får koronavaksinen og en av bivirkningene som kan oppstå fra vaksinen er forstørrete lymfeknuter.)

(Anm: Hva er årsaken til hovne lymfeknuter? Lymfekjertler finnes overalt i kroppen. Når de er hovne er de ofte følbaresom en kul i hals, nakke, bak øret eller i lysken. Det er flere årsaker til at lymfeknuter kan bli forstørret. FORSTØRRET LYMFEKNUTE HALS: Bildet viser viser en forstørret lymfeknute på hals. Forstørrete lymfeknuter er ofte forårsaket av infeksjoner. Hva er lymfe og lymfeknuter? Lymfeknuter er en del av lymfesystemet vårt og er en viktig komponent i immunsystemet. Lymfesystemet er bygd opp av mange lymfeårer som er fordelt rundt hele kroppen vår – litt slik som blodårene våre. Lymfesystemet drenerer en væske som kalles lymfe. Lymfeknutene våre har som jobb å filtrere lymfen, noe som er en viktig del av immunforsvaret. Når lymfeknutene filtrerer lymfen kan de fange opp blant annet bakterier og virus, og hindrer på denne måten at disse ikke får spre seg videre i kroppen. (…) Årsaker til godartet hoven lymfeknute Godartete lymfeknuter kan også bli hovne og forstørret. Noen av årsakene til dette kan være: Infeksjoner, hyppigst forårsaket av bakterie og virus. - Tilstander som påvirker immunsystemet slik som leddgikt og lupus. - Sarkoidose. - Enkelte medisiner kan gi hovne lymfeknuter. - Andre årsaker: Lymfeknutene blir hovne som en reaksjon på et fremmed stoff, eksempler på slike stoffer er blant annet vaksiner. I disse dager er det mange som får koronavaksinen og en av bivirkningene som kan oppstå fra vaksinen er forstørrete lymfeknuter. (2, 3, 4) (lommelegen.no 17.8.2021).)

- Hvorfor snakker ingen i valgkampen om hvordan vi skal holde oss friske? (- Kan du ikke triksene, er det lett å la seg lure og manipulere.)

(Anm: Helle Aanesen, Aktiv mot kreft. Hvorfor snakker ingen i valgkampen om hvordan vi skal holde oss friske? 75 prosent av oss er helt inaktive eller ikke aktive nok til å få en helsegevinst. Den sykdommen de fleste av oss kanskje frykter mest å få er Alzheimer. De sykdommene som rammer flest av oss er kreft, diabetes, psykiske lidelser, hjerte- og karsykdommer. Fysisk aktivitet forebygger alle disse sykdommene. (tv2.no 7.9.2021).)

- Legemidler mot kreft forblir godkjent av FDA til tross for manglende nytte, ifølge studie.

(Anm: Cancer drugs remain FDA approved despite lack of benefit, study finds (Legemidler mot kreft forblir godkjent av FDA til tross for manglende nytte, ifølge studie). BMJ 2016;355:i6568.)

- Kliniske forsøksstudier: Tilsynsmyndighetenes passivitet har medført at EU-registeret er "fullt av unøyaktige og manglende data".

(Anm: Clinical trials: regulators’ inaction has left EU registry “riddled with inaccurate and missing data”. Nearly 6000 clinical trial results are currently missing from the European trial registry, despite transparency rules requiring countries to upload results within 12 months of trial completion, a report has found.1 Researchers from the University of Oxford said the findings show that medicines regulators in the 14 European countries included in the report have failed to ensure that important data on new drugs and vaccines are rapidly and consistently made public. The report, published 5 July, found that the largest gaps were in Italy (1221 results missing), Spain (884), the Netherlands … BMJ 2021;374:n1707 (Published 05 July 2021).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- 'Overveldende bevis' FDAs godkjenningsprosess for opioider er av dårlig kvalitet (fuskverk).

(Anm: 'Overwhelming Evidence' FDA's Opioid Approval Process Is Shoddy. Despite the ongoing epidemic of misuse, overuse, and diversion of opioids, the US Food and Drug Administration (FDA) has set a low bar for approval of these medications over the past 20 years, new research suggests. Results of a cross-sectional study reveal that between 1997 and 2018, the majority of approvals of opioids for the treatment of chronic pain were based on pivotal trials that lacked critical safety and efficacy data. The study results also show that the FDA did not require manufacturers to collect safety data on tolerance, withdrawal, overdose, misuse, and diversion in any rigorous fashion. (medscape.com 30.9.2020).)

- «Jeg skulle have insisteret mere på at blive ordentlig undersøgt». For to år siden var hun lammet i venstre side efter en kræftoperation i hjernen.

(Anm: »Jeg skulle have insisteret mere på at blive ordentlig undersøgt«. For to år siden var hun lammet i venstre side efter en kræftoperation i hjernen. Torsdag svømmede den 37-årige Julie Meldrum Kruse 19 km over Øresund for at gøre opmærksom på behovet for at undersøge patienter med vage kræftsymptomer langt hurtigere. En ny forskningsrapport bekræfter problemet, og praktiserende læger og Kræftens Bekæmpelse kræver hurtigere adgang til undersøgelse af disse patienter uden klare tegn på kræft. Da Julie Meldrum Kruse kl 04.23 torsdag morgen – før de allerførste solopgangsstråler farvede himlen over Amager orange – lod sig glide ud i Øresunds bølger ud for Dragør Søbad og iført seje crawltag, badedragt og hætte satte kursen mod Lernacken i Sverige var det med en ganske særlig hensigt: Hun ville krydse Øresund og svømme de knap 20 km i havets bølger med det ene formål at sætte fokus på behovet for tidligere diagnosticering af kræft. Et behov, hun som kræftpatient selv har mærket konsekvens... (jyllands-posten.dk 5.8.2021).)

- Leger: 14 symptomer du ikke må overse. Symptomer kan være ufarlige, men også tegn på alvorlig sykdom.

(Anm: Leger: 14 symptomer du ikke må overse. Symptomer kan være ufarlige, men også tegn på alvorlig sykdom. Dette er noen typiske plager legene mener du bør ta på alvor. Fra tid til annen opplever de fleste av oss ulike symptomer. De fleste er helt ufarlige, men noen kan være tegn på alvorlig sykdom. - Alle symptomer som går over av seg selv, er bra. Har man symptomer som ikke blir bedre etter flere uker, bør dette utredes, sier Sveinung Wergeland Sørbye, overlege og patolog. Her er 14 typiske symptomer legen anbefaler deg å ta på alvor: (…) (dagbladet.no 7.3.2021).)

(Anm: Surprising Signs You Might Have Lung Cancer (webmd.com 17.4.2020).)

(Anm: What to know about invasive cancer (medicalnewstoday.com 23.4.2021).)

(Anm: Visual Guide to Stomach Ulcers (medicinenet.com 10.8.2021).)

(Anm: What Your Poop Type and Color Mean (medicinenet.com 9.10.2018).)

(Anm: Signs of Cancer in Women: Symptoms You Can't Ignore. (medicinenet.com 16.10.2014).)

(Anm: Digestive Disorders: Reasons Your Stomach Hurts (medicinenet.com 24.2.2021).)

- Kreft rammer flest eldre: De tidlige symptomene.

(Anm: Kreft rammer flest eldre: De tidlige symptomene. Tre av fire kreftdiagnoser som blir stilt i Norge, finner vi hos folk over 60. Her er ekspertenes råd for hvordan du kan forebygge og hvilke symptomer du skal være obs på. (vg.no 16.4.2021).)

(Anm: Skin Problems: Weird Conditions Associated with Aging (medicinenet.com 28.7.2020).)

- Leger: Når trøtthet er farlig.

(Anm: Leger: Når trøtthet er farlig. En følelse av konstant trøtthet og utmattelse, betyr ikke nødvendigvis at man sover for lite. Det kan nemlig være tegn på mer alvorlig sykdom, ifølge legene. (…) - Lavt stoffskifte Overlege Anders Svare ved Sykehuset i Namsos er spesialist i indremedisin og endokrinologi. Han forklarer overfor Dagbladet at mange hormonsykdommer kan gi trøtthet som symptom. - Veldig mange av hormonsykdommene kan gi det, for eksempel diabetes, lav produksjon av kortisol, i tillegg til både høyt og lavt stoffskifte, sier han. Her vil man også ofte ha noen tilleggssymptomer, ifølge spesialisten, som kan peke i retning av en hormonsykdom: - Ved lavt stoffskifte, vil man også kunne merke vektoppgang, hårtap, treg avføring, og kanskje depresjon. Men det er viktig å huske på at også mange uten hormonsykdommer kan oppleve dette. (…) Men hvis man sliter med en følelse av trøtthet eller utmattelse i hverdagen, og er bekymret for kreft, anbefaler legen at man tenker over hvilke andre symptomer man har. - Det følger ofte med andre symptomer, som for eksempel en kul i brystet, hovne lymfeknuter, at man hoster opp blod, at man har blod i avføringen eller blod i urinveiene, sier han. Da kan det henholdsvis være snakk om brystkreft, lymfekreft, lungekreft, tarmkreft eller nyrekreft. Det er likevel visse krefttyper som kan føre til mer trøtthet hos pasienten: - Hvis man oppdager lungekreft eller lymfekreft seint, kan man oppleve det. Dette gjelder egentlig for alle krefttyper, men spesielt ved lunge- og lymfekreft, presiserer Stensvold. (dagbladet.no 13.4.2021).)

- Kan gi falsk trygghet: – Kan ikke si solkrem beskytter mot føflekkreft.

(Anm: Kan gi falsk trygghet: – Kan ikke si solkrem beskytter mot føflekkreft. Eksperter sier det ikke holder å kun bruke solkrem om man vil beskytte seg mot solen. Årlig blir over 2000 nordmenn diagnostisert med melanom, eller føflekkreft. Det mest utbredte forsvaret vi har mot hudkreft, er solkremen. Nå advarer likevel flere eksperter mot å tenke at man er helt trygg bare fordi man har smurt seg. Overlege ved Gøteborg universitetssykehus, Agnes Wold, skriver på Twitter at det ikke er noe belegg for å hevde at solkrem beskytter mot alvorlig hudkreft, kalt ondartet melanom. – Det er viktig at folk ikke tror at så lenge man tar på solkrem så er man beskyttet mot kreft. Det finns ingen belegg for å hevde at det gir beskyttelse mot den mest dødelige og farlige kreften, malign melanom, sier Wold til Aftonbladet. (tv2.no 1.7.2021).)

- Kreftregisteret: Stor økning i antall lungekrefttilfeller de neste årene.

(Anm: Kreftregisteret: Stor økning i antall lungekrefttilfeller de neste årene. Antall lungekreftpasienter kommer til å øke markant fram til 2030, og det vil ikke bli noen tydelig nedgang før etter 2040, ifølge Kreftregisteret. De nye framskrivingene fra Kreftregisteret viser at tallet på nye tilfeller av lungekreft fortsette å stige fra dagens nivå på rundt 3.300 tilfeller per år til mer enn 4.000 tilfeller i 2030. (abcnyheter.no 19.6.2021).)

- Nyt studie: Luftforurening er værre for helbredet end antaget.

(Anm: Nyt studie: Luftforurening er værre for helbredet end antaget. Luftforureningen øger ikke kun risikoen for lungekræft, men også risikoen for kræft i leveren. Det er en selvfølge, at det ikke er godt at leve et liv i trafikos og smog. Men et nyt studie, som jeg har været en af hovedkræfterne på, viser, at det er værre end hidtil antaget. Luftforurening ikke bare øger risikoen for kræft i lungerne, som vi allerede ved, men også kræft i leveren og muligvis også i andre organer herunder bryst, blære og tarm. Tidligere studier har indikeret en sammenhæng mellem luftforurening og andre kræfttyper, men nu kan vi endeligt slå fast, at luftforureningen er sundhedsskadelig og forbundet med risiko for leverkræft. Hvert år får 477 danskere leverkræft, og rigtig mange (441) dør af det.  (videnskab.dk 1.10.2021).)

(Anm: So R, Chen J, et al. Long-term exposure to air pollution and liver cancer incidence in six European cohorts. Int J Cancer. 2021 Jul 18.)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Forvaltningsskandale koster liv. Jalousi, administrativ inkompetence og politisk passivitet førte til, at Silkeborg-modellen blev stoppet. Sagen bør kulegraves af en uvildig instans.

(Anm: Forvaltningsskandale koster liv. Jalousi, administrativ inkompetence og politisk passivitet førte til, at Silkeborg-modellen blev stoppet. Sagen bør kulegraves af en uvildig instans. Kære sundhedsminister Magnus Heunicke! Regionshospitalet Silkeborg opnåede resultater for tidlig diagnostik for lungekræft, der kan sammenlignes med internationale screeningsstudier, hvor dødeligheden blev reduceret med 24 pct. Uden at få tilført én krone kunne man alene ved ændrede arbejdsgange i stort omfang udskifte almindelig røntgen af lungerne med den langt bedre lavdosis-ct-skanning. Hvis resten af Danmark havde samme stadiefordeling for nydiagnosticeret lungekræft som Silkeborg, ville de... (jyllands-posten.dk 17.7.2021).)

- Nattesvette kan være et symptom på sykdom. (- NATTESVETTE: Det er mange ulike årsaker som kan gi nattesvette.)

(Anm: Nattesvette kan være et symptom på sykdom. NATTESVETTE: Det er mange ulike årsaker som kan gi nattesvette. Hva er nattesvette? Nattesvette er, som navnet tilsier, svette på natten. Det å svette litt på natten er ikke unormalt. Svetting er kroppens måte å regulere kroppstemperaturen på. Ofte er det en helt naturlig forklaring til hvorfor man svette på natten, alt fra at det er for varmt på soverommet til at man har kommet i overgangsalderen. Men noen ganger kan uttalt nattesvette være et symptom på alvorlig underliggende sykdom, blant annet kreft. LES OGSÅ: Dette er tidlig overgangsalder (lommelegen.no 10.6.2021).)

- Føflekkreft (Malignt melanom).

(Anm: Føflekkreft (Malignt melanom). Malignt melanom er en type hudkreft som vanligvis starter i en føflekk på huden din. Jo tidligere føflekkreft oppdages, jo bedre er prognosen. (lommelegen.no 30.3.2021).)

(Anm: Unexpected Places You Can Get Skin Cancer (webmd.com 19.6.2019).)

- Studie knytter kræft til alkohol i et ud af 25 tilfælde globalt.

(Anm: Studie knytter kræft til alkohol i et ud af 25 tilfælde globalt. 741..300 nye tilfælde af kræft i 2020 var forbundet til indtag af alkohol, viser nyt, internationalt studie. Indtag af alkohol kunne sidste år knyttes til fire procent af alle nye kræfttilfælde på verdensplan. Det viser et nyt studie offentliggjort onsdag. Mænd tegnede sig sidste år for mere end tre fjerdedele af de anslåede tilfælde, som hovedsageligt var forbundet med risikabelt eller omfattende alkoholindtag. Dog var et ud af syv af disse alkoholrelaterede kræfttilfælde knyttet til et moderat alkoholforbrug bestående af omkring to genstande om dagen. (jyllands-posten.dk 14.7.2021).)

(Anm: Global burden of cancer in 2020 attributable to alcohol consumption: a population-based study. Summary Background Alcohol use is causally linked to multiple cancers. We present global, regional, and national estimates of alcohol-attributable cancer burden in 2020 to inform alcohol policy and cancer control across different settings globally. Interpretation Our findings highlight the need for effective policy and interventions to increase awareness of cancer risks associated with alcohol use and decrease overall alcohol consumption to prevent the burden of alcohol-attributable cancers. Lancet Oncol. 2021 (Published:July 13, 2021).)

- Færre fekk påvist føflekkreft i 2020. Det betyr ikkje at færre har fått den alvorlege kreftforma, seier Kreftforeningen.

(Anm: Thomas gjekk med eit sår i ni månader før han oppdaga at det var hudkreft. Færre fekk påvist føflekkreft i 2020. Det betyr ikkje at færre har fått den alvorlege kreftforma, seier Kreftforeningen. (nrk.no 26.5.2021).)

- FARLIG STREK: Slik så Alana Severs tommelfingernegl ut før det bar rett på operasjonsbordet.

(Anm: FARLIG STREK: Slik så Alana Severs tommelfingernegl ut før det bar rett på operasjonsbordet. Oppdager du dette på neglen, må du ringe legen umiddelbart. Sykepleieren Alana Severs (36) syntes at det var flaut å ha en misfarget negl, og ante ikke at hun var alvorlig syk. Vi advarer mot sterke bilder. (…) – Legene sa at det var strålende at den ikke hadde vokst seg ned i hånda. Som ved et mirakel hadde den vokst i bredden, og selv om streken hadde blitt større, hadde den ikke begynt å gro nedover enda. Jeg var frisk etter et par operasjoner, sier hun. For å dekke såret, måtte Alana Severs få hud transplantert fra armen. Hun er nå helt frisk igjen, og tilbake på jobb igjen som sykepleier på et eldrehjem. (tv2.no 30.6.2021).)

- Kjent behandling kan gjøre kreftceller resistente. (- Noen typer kreftbehandling virker mot sin hensikt, og fører til at kreftceller blir motstandsdyktige.)

(Anm: Kjent behandling kan gjøre kreftceller resistente. Noen typer kreftbehandling virker mot sin hensikt, og fører til at kreftceller blir motstandsdyktige. Nå forstår forskerne hvorfor dette skjer. Kreft kan være vanskelig å få bukt med. Selv etter endt behandling, kan sykdommen komme tilbake. Kreft i eggstokkene er et slikt eksempel, da den ofte er aggressiv. Nå viser ny forskning fra NTNU hvorfor noen kreftceller overlever tøffe kurer med cellegift. Og ikke bare overlever de  behandlingen kan rett og slett føre til at disse cellene blir resistente og mer aggressive. – Dette er et stort problem, spesielt hos pasienter der kreften blir oppdaget sent. Det sier Kaisa Lehti til NRK. Hun er professor ved Institutt for bioingeniørfag ved NTNU. (…) For å behandle sykdommen er det kirurgi og cellegift med platinaforbindelser som gjelder. Den kan være effektiv i starten, men ofte klarer noen av cellene å motstå giften på sikt. (…) Det handler om signaler De mest aggressive kreftcellene er omgitt av et fibrotisk vev. Dette kalles ekstracellulær matriks eller ECM, og dannes når kroppen forsøker å reparere en skade. (…) Og det er ikke bare ved kreft i eggstokkene at dette funnet er relevant, forklarer Lehti. – Denne dannelsen av fibrotisk vev er et kjennetegn i flere aggressive kreftformer, blant annet i leveren og i bukspyttkjertelen. Derfor kan disse funnene også være til hjelp i andre tilfeller. Studien er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Communications. (nrk.no 18.7.2021).)

- Frykter kreft-mørketall etter pandemien. Vivian utsatte legebesøket: Kreften fikk spre seg. Fagmiljøene har lenge fryktet at folk ikke drar til legen ved symptomer på kreftsykdom under pandemien.

(Anm: Frykter kreft-mørketall etter pandemien. Vivian utsatte legebesøket: Kreften fikk spre seg. Fagmiljøene har lenge fryktet at folk ikke drar til legen ved symptomer på kreftsykdom under pandemien. Vivian Myhre var sikker på at hun hadde bronkitt – før prøvene omsider viste lungekreft med omfattende spredning. VENTET MED LEGEBESØKET: Et halvt år etter at symptomene meldte seg, fikk Vivian Myhre påvist lungekreft med spredning. Symptomene oppsto i starten av juni i fjor. Vivian Myhre (49) ble tungpustet og hadde smerter i ryggen. Covid-19 var det ikke, og plagene vedvarte, men den erfarne helsefagarbeideren ventet til over sommeren med å ta det opp med fastlegen. Primært via telefon- og videokonsultasjoner ble det konstatert bronkitt. Men utover høsten ble formen verre. Ansiktet hovnet kraftig opp, det presset mot hjertet og muskelsmerter meldte seg i armene og i nakken. Etter en røntgenundersøkelse drøye to uker før jul kom kreftbeskjeden, og noen dager seinere kom prognosen: Prøvene viste småcellet lungekreft, den mest aggressive typen, med spredning til til leveren og til hodet. Det er ikke håp om overlevelse, skriver Tønsbergs Blad, som først snakket med Myhre. (…) Symptomer på lungekreft – Hoste – Kortpustethet - Blod i spyttet - Gjentakende luftveisinfeksjoner – Smerter i brystet - Smerter mellom skulderbladene - Generelle symptomer som slapphet, nedsatt appetitt og vekttap - Helsemyndighetene anbefaler å oppsøke lege ved symptomvarighet over tre uker. Kilde: Helsenorge (dagbladet.no 21.6.2021).)

- Har lett etter svar i 13 år: Tror kreftceller lager melkesyre for å overleve. – Kanskje er dette et lite bidrag til å løse den store kreftgåten, sier NTNU-forsker.

(Anm: Har lett etter svar i 13 år: Tror kreftceller lager melkesyre for å overleve. – Kanskje er dette et lite bidrag til å løse den store kreftgåten, sier NTNU-forsker. I kroppen vår er det først og fremst muskelceller som har evnen til å produsere melkesyre. Du har sikkert kjent på følelsen – når man løper eller sykler fort, og plutselig er det som om beina sier takk for seg. De føles tunge og kraftløse. Melkesyren kommer når kroppen bruker mer energi enn det lungene våre klarer å levere oksygen til. Men det er ikke bare cellene i muskulaturen vår som har denne evnen. Også friske celler som det dannes kreft i, klarer å lage melkesyre. Denne evnen hadde ikke disse cellene før kreften slo til. Men hva er det som gjør at kreftceller klarer å omprogrammere sitt eget stoffskifte? Det er nettopp dette forskere ved NTNU nå kan ha funnet svaret på. Har lett etter svar i 13 år Inne i kroppen vår trives en ondartet svulst aller best i sure omgivelser. For at kreftceller skal kunne overleve i slike miljø, må de ha evnen til å vokse med lite oksygen. Dette får de til, blant annet ved å produsere melkesyre. Men disse kreftcellene produserer ikke syren kun i mangel på oksygen. De lager den også når tilgangen på luft er stor. I 13 år har fagfolk forsøkt å finne ut hvordan og hvorfor dette foregår. (nrk.no 5.7.2021).)

Ortopediske produkter kan være kreftfremkallende

Ortopediske produkter kan være kreftfremkallende
Tidsskr Nor Lægeforen 5.8.2005
Det godkjente stoffet poly-L-melkesyre brukes i resorberbart ortopedisk materiell. Nå varsler japanske helsemyndigheter om en mulig kreftfremkallende effekt av stoffet. (...)

- Kamilla (30): Liten prikk var kreft. 9 av 10 tilfeller av krefttypen skyldes en spesiell grunn.

(Anm: Kamilla (30): Liten prikk var kreft. 9 av 10 tilfeller av krefttypen skyldes en spesiell grunn. Dette gjaldt også Kamilla (30). (…) Opp mot 90 prosent av hudkreft har sammenheng med UV-stråling fra sol og solarium ifølge Kreftforeningen. – Smør deg 15 til 20 minutter før du går ut i sola, er oppfordringen fra hudlege ved Aleris Frogner, Inger Mathilde Lofterød. Alle vil kunne få føflekkreft, men noen vil ha større risiko enn andre. I tillegg til UV-stråling kan hudtype eller arv øke risikoen for utvikling av melanom. (…) Det finnes flere måter å gjøre det på, en av dem er ved å følge de såkalte ABCDE-kriteriene: (…) – Jeg oppdaget at jeg hadde fått en ny, liten, rund og svart føflekk på foten. Til å begynne med tenkte jeg ikke så mye over det, forteller Haaland. Men etter hvert fikk hun en dårlig magefølelse. – I juni i fjor så dro jeg til legen for å få fjernet føflekken. På legekontoret så sa de at det ikke var noe i veien med den, men jeg spurte om de kunne fjerne den likevel. Haaland fikk dermed fjernet føflekken, noe som skulle vise seg å være viktig. Legen hadde nemlig undersøkt føflekken og 25. juni 2020 fikk Haaland beskjed om at det var kreft. (dagbladet.no 25.5.2021).)

- Denne maskinen gir nytt håp i kampen mot føflekkreft. (- Inspirert av underholdningsindustrien har det blitt utviklet 3D-maskiner og håndholdte mikroskop, som begge kan bidra til å oppdage kreften på så tidlig stadium som mulig.)

(Anm: Denne maskinen gir nytt håp i kampen mot føflekkreft. På få minutter kan legene få høyoppløselig 3D-bilde av kroppen til pasientene. Flere tusen nordmenn rammes av hudkreft, hvert eneste år. Melanom, som også kalles føflekkreft, er den mest alvorlige formen for hudkreft, og det er viktig at den oppdages så tidlig som mulig. 3D-scan Teknologisk er det gode nyheter i kampen mot føflekkreft. Inspirert av underholdningsindustrien har det blitt utviklet 3D-maskiner og håndholdte mikroskop, som begge kan bidra til å oppdage kreften på så tidlig stadium som mulig. (…) Se hvordan den virker i videoen øverst! (tv2.no 5.8.2021).)

- Ble frisk fra uhelbredelig kreft på tre måneder. (- Nå skal metoden videreutvikles i Norge.) (- En enkelt behandling for en pasient koster rundt 4 millioner kroner. Denne uka sa helseforetakene i Norge nei til å inkludere avansert celleterapi som en del av tilbudet til norske pasienter generelt. Bare pasienter under 25 år med blodkreft får dette tilbudet i Norge. Begrunnelsen er at det koster for mye på en gang, og at langtidsprognosene er usikre.) (- Men noe er på gang som kan endre bildet på sikt, også her hjemme.)

(Anm: Ble frisk fra uhelbredelig kreft på tre måneder. Kari Tunstrøm fikk lymfekreft med spredning som 48-åring i 2004. Femten år senere ble hun kreftfri med avansert celleterapi. Nå skal metoden videreutvikles i Norge. (…) Immuncellene endres Avansert celleterapi skjer ved at det tas ut immunceller fra pasienten, som så blir «omprogrammert» til å angripe kreftcellene. – Cellene blir tilført en genetisk kode som gjør dem til «varmesøkende missiler» mot de spesielle kreftcellene pasienten har, forklarer kreftforsker Johanna Olweus ved Oslo universitetssykehus. Når disse settes tilbake i kroppen, gjør de en målrettet jobb med å oppsøke kreftcellene, og drepe dem. Selve jobben med å tilføre cellene de rette genene skjer i USA eller Tyskland, og er svært kostbart. En enkelt behandling for en pasient koster rundt 4 millioner kroner. Denne uka sa helseforetakene i Norge nei til å inkludere avansert celleterapi som en del av tilbudet til norske pasienter generelt. Bare pasienter under 25 år med blodkreft får dette tilbudet i Norge. Begrunnelsen er at det koster for mye på en gang, og at langtidsprognosene er usikre. Men noe er på gang som kan endre bildet på sikt, også her hjemme. (nrk.no 2.5.2021).)

- Strid om anvendelsen af lavdosis CT-scanning nærmer sig - måske - sin slutning. (- "Der er forskellige traditioner på tværs af landet for, om der tilbydes røntgenundersøgelse af lunger eller CT-skanning.) (- Meget tyder på, at lavdosis CT-scanning som et supplerende udredningsværktøj vil kunne gøre en forskel,” sagde Bolette Friderichsen i november.)

(Anm: Strid om anvendelsen af lavdosis CT-scanning nærmer sig - måske - sin slutning. Brostrøm vil nu godt undersøge muligheden for en medicinsk teknologivurdering (MTV), som skal handle om de forskellige billeddiagnostiske undersøgelser til udredning af symptomer fra lungerne. (…) "Der er ikke fastlagt en faglig standard for billeddiagnostisk udredning af lunger, når denne foretages med et bredere differential-diagnostisk sigte (hvor den praktiserende læge på forhånd ikke har en klar ide om diagnosen, red.)," skriver Brostrøm i brevet og fortsætter: "Der er forskellige traditioner på tværs af landet for, om der tilbydes røntgenundersøgelse af lunger eller CT-skanning. Der mangler robust dokumentation for, hvilken billeddiagnostik der bør anvendes i disse situationer, og der er derfor behov for at sikre udvikling og faglig afklaring på området. (…) ”Det overraskede mig, at en million kroner kunne spænde ben for sådan en undersøgelse, må jeg sige. Det er småpenge i lyset af de liv og de mange millioner, det koster sundhedsvæsenet at opdage lungekræft så sent, som vi gør lige nu. Meget tyder på, at lavdosis CT-scanning som et supplerende udredningsværktøj vil kunne gøre en forskel,” sagde Bolette Friderichsen i november. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 16.4.2021).)

(Anm: Computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MR), positronemisjonstomografi (PET), ultrasonografi (ultralyd), kontrastmidler etc. (mintankesmie.no).)

- Mitokondriell-, lysosomal- og DNA-skader indusert av akrylamid reduseres av ellaginsyre i human elymfocytt. (- Akrylamid (AA), er en viktig forurensning som dannes ved matlaging under høy temperatur. På grunn av sin potensielle nevrotoksisitet, reproduksjonstoksisitet, levertoksisitet, immuntoksisitet, genotoksisitet og kreftfremkallende effekter, har denne matforurenser blitt anerkjent som et menneskelig helseproblem.)

(Anm: Mitochondrial, lysosomal and DNA damages induced by acrylamide attenuate by ellagic acid in human lymphocyte. Abstract Acrylamide (AA), is an important contaminant formed during food processing under high temperature. Due to its potential neurotoxicity, reproductive toxicity, hepatotoxicity, immunotoxicity, genotoxicity and carcinogenicity effects, this food contaminant has been recognized as a human health concern. Previous studies showed that acrylamide-induced toxicity is associated with active metabolite of acrylamide by cytochrome P450 enzyme, oxidative stress, mitochondrial dysfunction and DNA damage. In the current study, we investigated the role of oxidative stress in acrylamide's genotoxicity and therapeutic potential role of ellagic acid (EA) in human lymphocytes. PLoS One. 2021 Feb 26;16(2):e0247776.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Sammenheng mellom kardiovaskulære risikofaktorer og kolorektal kreft (kreftsvulst i tykktarmen eller endetarmen): En systematisk oversikt og metaanalyse av prospektive kohortstudier. (- Fortolkning.) (- Ugunstige kardiovaskulære risikofaktorer er forbundet med økt risiko kolorektal kreft (CRC), noe som kan gi ny innsikt i screeningstrategiene for CRC hos pasienter med disse risikofaktorene.)

(Anm: Association between cardiovascular risk factors and colorectal cancer: A systematic review and meta-analysis of prospective cohort studies. Abstract Background Emerging data have suggested colorectal cancer (CRC) often coexists with cardiovascular diseases, but whether cardiovascular risk factors play a role in CRC remains unclear. We performed a systematic review and meta-analysis to better illustrate the associations between cardiovascular risk factors and CRC. (…) Interpretation Unfavorable cardiovascular risk factors are associated with increased risk of CRC, which may provide novel insight into the screening strategies of CRC in patient with these risk factors. EClinicalMedicine. 2021.)

- Langsiktig bruk av antibiotika og risiko for kolorektal adenom. (- I enkelte organer, blant annet i tykktarmen, kan adenomer over tid utvikle seg videre til kreftsvulster (adenokarsinomer))

(Anm: Long-term use of antibiotics and risk of colorectal adenoma. (…) CONCLUSIONS: Long-term antibiotic use in early-to-middle adulthood was associated with increased risk of colorectal adenoma. Gut. 2017 Apr 4. pii: gutjnl-2016-313413.)

(Anm: Kjertler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Adenokarsinom er kreft som utgår fra kjertelceller. Et adenom er en godartet svulst som utgår fra kjertelceller. Noen adenomer kan utvikles til adenokarsinomer. Et karsinom er en type kreft som utgår fra epitelvev, som for eksempel kjertelvev. Artikkelstart. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Adenom, godartet svulst som utgår fra, og til dels er oppbygd som, en kjertel. Svulstcellene kan noen ganger fungere på samme måte som kjertelcellene. Derfor kan det ved adenomer i hormonproduserende kjertler som for eksempel hypofysen, skjoldbruskkjertelen og binyrene utvikle seg sykdommer som skyldes den økte hormonproduksjonen. Slike adenomer må fjernes ved operasjon. I enkelte organer, blant annet i tykktarmen, kan adenomer over tid utvikle seg videre til kreftsvulster (adenokarsinomer). Kilde: Store norske leksikon.)

- Hva er voksen T-celle leukemi? T-celleleukemi er en uvanlig form for kreft som får en type hvite blodlegemer kjent som T-celler til å vokse ukontrollert i en persons benmarg.

(Anm: What is adult T-cell leukemia? T-cell leukemia is an uncommon form of cancer that causes a type of white blood cells known as T cells to grow uncontrollably in a person’s bone marrow. Adult T-cell leukemia (ATL) is one form of the condition and results from a viral infection. This information comes from the American Cancer Society. Experts call the virus that causes ATL human T-cell leukemia virus type-1 (HTLV-1). This virus can also cause a type of lymphoma that begins in the immune system rather than the bone marrow. Doctors refer to the two conditions collectively as adult T-cell leukemia/lymphoma (ATLL). This article looks at the types, symptoms, and causes of ATL. It also considers the treatment options and survival rates for those with the condition. (medicalnewstoday.com 21.8.2021).)

(Anm: Human T celle Leukemi Virus type 1 HTLV1. (nevrologi.legehandboka.no 29.10.2019).)

- Flere kvinder end mænd får kræft. Antallet af nye kræfttilfælde er stigende blandt danske kvinder, mens antallet falder i den mandlige del af befolkningen. Det viser de nyeste tal fra Sundhedsdatastyrelsen. Tallene viser, at der i 2019 var 351.747 danskere, der havde en kræftdiagnose, heraf var 158.834 mænd og 192.913 kvinder. (- Tallene fra Sundhedsdatastyrelsen viser, at det især er inden for hudkræft (anden hudkræft end melanom) og kræft i hjerne- og centralnervesystemet, at der har været en stigning i antallet af nye tilfælde blandt kvinder de seneste 10 år.)

(Anm: Flere kvinder end mænd får kræft. Antallet af nye kræfttilfælde er stigende blandt danske kvinder, mens antallet falder i den mandlige del af befolkningen. Det viser de nyeste tal fra Sundhedsdatastyrelsen. Tallene viser, at der i 2019 var 351.747 danskere, der havde en kræftdiagnose, heraf var 158.834 mænd og 192.913 kvinder. Disse tal dækker både over patienter med en nuværende kræftdiagnose og personer, der tidligere har haft kræft, men siden er blevet erklæret sygdomsfrie. Lægemiddelindustriforeningen (Lif) reagerer i en nyhed på foreningens hjemmeside på de nye tal. ”Desværre er der en stigning i antallet af kvinder, der får kræft. Det viser vigtigheden af en fortsat fokuseret indsats på kræftområdet i det danske sundhedsvæsen, som de seneste år har bidraget til at løfte behandlingsresultaterne markant via en mere effektiv organisering og brugen af ny sundhedsteknologi i behandling af patienter,” siger Ida Sofie Jensen, koncernchef i Lif. Tallene fra Sundhedsdatastyrelsen viser, at det især er inden for hudkræft (anden hudkræft end melanom) og kræft i hjerne- og centralnervesystemet, at der har været en stigning i antallet af nye tilfælde blandt kvinder de seneste 10 år. Den hyppigst forekommende kræftform blandt kvinder er dog fortsat brystkræft. I 2019 blev der registreret 5.105 nye brystkræfttilfælde blandt kvinder i Danmark. Den mest almindelige kræftform blandt mænd i 2019 var prostatakræft. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 13.4.2021).)

(Anm: Mænd og kvinder påvirkes forskelligt af psykisk sygdom. Forskerne er nærmere en forklaring (sundhedspolitisktidsskrift.dk 13.4.2021).)

(Anm: Statistikkbank (kreftregisteret.no).)

- Hadde kløe: - Oppdaget kreft. (- Olsen hadde nemlig ingen symptomer på forstadiet til kreft. Derfor ville nok ikke legene ha oppdaget kreften før den rakk å utvikle seg - og spre seg videre.)

(Anm: Hadde kløe: - Oppdaget kreft. Ubehaget fra kløingen kan ha vist seg å redde livet til Jan Roger Olsen (43). (…) På sykehuset i Bodø ble det tatt blodprøver som viste at leververdiene hans var gjennom taket. Men legene skjønte ikke umiddelbart hva som var galt. Kanskje det var medisinene han gikk på? Han fikk beskjed om å trappe ned på dem. Men kløen ga seg ikke. - Leververdiene mine var fremdeles åtte ganger høyere enn det som er normalt, legger han til. Dermed bar det rett inn til ultralyd hvor legene endelig oppdaget årsaken til kløen: 15 til 20 gallesteiner som blokkerte hele gallegangen nesten helt fullstendig. (…) – Gallesteinsanfall Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin, forklarer at mens det er veldig vanlig å ha gallestein, er det derimot langt mer uvanlig med symptomer. - Som oftest får man symptomer når steinene blokkerer utgangen. Da får man såkalte gallesteinsanfall, sier hun til Dagbladet. Disse pasientene kommer ofte til legevakta med akutte og intense magesmerter på høyre side. Noen kjenner smerter rundt skulderbladene på ryggen. Pasientene som rammes blir gjerne urolige og får en trang til å gå fram og tilbake, forteller Kvittum Tangen om dem som får gallesteinsanfall. (…) Selv om kirurgene forsøkte å få ut alle steinene under operasjonen, oppdaget de raskt at situasjonen var verre enn antatt: Med opptil 20 gallesteiner som blokkerte hele røret, klarte de bare få noen få ut. Men legene fant også noe annet «veldig rart» ved siden av galleutgangen, ifølge Olsen. - Det viste seg å være forstadiet til kreft. (…) «Hell i uhell» Olsen hadde nemlig ingen symptomer på forstadiet til kreft. Derfor ville nok ikke legene ha oppdaget kreften før den rakk å utvikle seg - og spre seg videre. Det forklarer Daniel Heinrich, overlege ved Sykehuset Innlandet, og leder for Norsk onkologisk forening.  - Gallegangskreft kan ligge i den store gallegangen, som i dette tilfellet, hvor den går videre ut i tolvfingertarmen. Men den finnes også i de små gallegangene som ligger innover mot levra, sier han til Dagbladet. (dagbladet.no 27.6.2020).)

- Danske forskere: Covid-19 rammer ikke hårdere blandt patienter med gigtsygdomme og kronisk tarmbetændelse. (- "Vi har tidligere vist at bla. binyrebarkhormon havde betydning for indlæggelse med covid-19.)

(Anm: Danske forskere: Covid-19 rammer ikke hårdere blandt patienter med gigtsygdomme og kronisk tarmbetændelse. Der er godt for nyt for patienter med flere af de såkaldt autoimmune sygdomme. Patienter med leddegigt, rygsøjlegigt, psoriasisgigt og kronisk inflammatoriske tarmsygdomme bliver nemlig ikke hårdere ramt under indlæggelse med covid-19 end patienter uden disse lidelser, viser ny undersøgelse fra Odense Universitetshospital. (…) Undersøgelsen er baseret på landsdækkende danske registre og de to patientkategorier er sammenlignet med patienter, der også blev indlagt på grund af covid-19, men som ikke havde kronisk tarmbetændelse eller gigtlidelser. (…) Jens Kjeldsen, der er overlæge på afdelingen for Medicinske Mavetarmsygdomme på Odense Universitetshospital, havde sammen med kolleger et ønske om at få mere viden på området i forlængelse af en tidligere undersøgelse. "Vi har tidligere vist at bla. binyrebarkhormon havde betydning for indlæggelse med covid-19 og undersøgelsen her kan betragtes som en fortsættelse af interessen omkring betydning af de kroniske sygdomme og medicinsk behandling for forløbet af covid-19," siger Jens Kjeldsen i en pressemeddelelse fra Odense Universitetshospital. 
Undersøgelsen udgår fra medicinsk gastroenterologisk afdeling og Center for Klinisk Epidemiologi på Odense Universitetshospital og er gennemført med finansiel støtte af Pfizer.  (sundhedspolitisktidsskrift.dk 12.4.2021).)

- Skal måle livskvalitet i kreftstatistikken. For første gang skal kreftpasientenes egne opplevelser av helse og livskvalitet inn som en del av den offisielle kreftstatistikken.

(Anm: Skal måle livskvalitet i kreftstatistikken. For første gang skal kreftpasientenes egne opplevelser av helse og livskvalitet inn som en del av den offisielle kreftstatistikken. Fra høsten 2020 blir kvinner og menn i hele landet invitert til å rapportere om hvordan kreftsykdommen har påvirket dem. Samme type informasjon blir også samlet inn fra friske kvinner og menn slik at man kan sammenligne helse og livskvalitet hos kreftpasienter med hvordan det står til med personer uten. – Slik får vi bedre oversikt over hva som er normale plager i befolkningen, og hva som antagelig kan knyttes til kreftsykdom og behandling, sier Ylva Maria Gjelsvik, som er fagansvarlig for pasientrapporterte data i Kreftregisteret. Brukes i forskning Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret tror denne typen informasjon vil kunne bidra til mer skånsom kreftbehandling i fremtiden. – Vi er veldig glade for endelig å kunne samle inn data om helse og livskvalitet direkte fra pasientene, og vi ønsker at disse dataene skal bli brukt til forskning på kreft og forbedring av helsetjenesten, sier hun ifølge Kreftregisteret på egne nettsider. (dagensmedisin.no 2.11.2020).)

- Ny forskning med kreft-angrep på nye biler. (- Advarer: Kan føre til kreft.)  (– Lukta i nye biler inneholder blant annet to stoffer - benzen (i gummi og fargestoffer) og formaldehyd (gulvmatter) - som allerede er kjent som kreftfremkallende.)

(Anm: Ny forskning med kreft-angrep på nye biler. Advarer: Kan føre til kreft. Den «deilige nybillukta» inneholder to giftige gasser. Og nå advarer amerikanske forskere mot mer enn 20 minutter av lufta om gangen. ADVARER: Amerikanske forskere mener at 20 minutter i en ny bil kan medvirke til å få kreft. Puster du inn nok av lufta fra nye biler, kan det ha negative effekter på helsa. Det viser en ny studie, foretatt av forskere ved University of California i USA. Faktisk mener de at så lite som 20 minutter i en ny bil kan være nok eksponering, for at du i lengden skal merke en negativ effekt av kjemikaliene fra bilen. Lukta i nye biler inneholder blant annet to stoffer - benzen (i gummi og fargestoffer) og formaldehyd (gulvmatter) - som allerede er kjent som kreftfremkallende. (dinside.no 8.3.2021).)

- Merck følger Bristols eksempel og trekker Keytrudas SCLC (Small Cell Lung Cancer / småcellet lungekreft)-godkjenning. Er FDAs akselererte godkjenningsoppgjør endelig her? Flere kreftmedisiner klarert under FDAs akselererte godkjenningsprogram har blitt værende på markedet i årevis til tross for mislykkede studier som er designet for å bekrefte suksess på tidligere stadium.

(Anm: Merck follows Bristol's suit, pulling Keytruda's SCLC nod. Is the FDA's accelerated approval reckoning finally here? Several cancer drugs cleared under the FDA accelerated approval program have remained on the market for years despite failing trials designed to confirm earlier-stage success. The FDA simply hasn’t acted in the face of those flops. Critics have called out the agency for compromising its regulatory standards to no result. Until now. In recent weeks, drugmakers suddenly began pulling indications for their immuno-oncology therapies after their failures in confirmatory trials. The latest? Merck & Co. for its megablockbuster PD-1 inhibitor Keytruda in small cell lung cancer (SCLC). (fiercepharma.com 2.3.2021).)

(Anm: Merck withdraws Keytruda in type of lung cancer amid 'industry-wide' review by FDA. (biopharmadive.com 2.3.2021).)

(Anm: FDA turns back Keytruda, delaying immunotherapy's arrival in early cancer.  (biopharmadive.com 30.3.2021).)

(Anm: Lung Cancer: Early Signs, Symptoms, Stages (medicinenet.com 11.3.2021).)

(Anm: Lung Cancer: SCLC and NSCLC. (medicinenet.com 2.4.2021).)

- Flere kræftbehandlinger kan øge risikoen for diabetes. ”Det er er vigtigt, at både behandlere og patienter er opmærksomme på, at der er nogle få patienter, som meget pludseligt udvikler type 1-diabetes og kan komme i insulinmangel, hvilket er alvorligt, hvis man ikke får behandling,” siger Peter Lommer Kristensen.

(Anm: Flere kræftbehandlinger kan øge risikoen for diabetes. ”Det er er vigtigt, at både behandlere og patienter er opmærksomme på, at der er nogle få patienter, som meget pludseligt udvikler type 1-diabetes og kan komme i insulinmangel, hvilket er alvorligt, hvis man ikke får behandling,” siger Peter Lommer Kristensen. Efterhånden står det klart, at flere af de nye og effektive lægemidler mod kræft kan øge risikoen for at udvikle diabetes hos kræftpatienter. Ikke meget, men noget. Det gælder blandt andet de såkaldte checkpoint-hæmmere og muligvis tyrosinkinase-hæmmere, der hver især ser ud til at kunne inducere henholdsvis type-1 og type 2-lignende diabetes. Tyrosinkinase-hæmmere øger muligvis risiko for insulinresistens og altså risikoen for type 2-lignende diabetes, dog er det stadig et ret underbelyst emne. Checkpoint-hæmmere ser til gengæld ud til at øge risiko for, at immunforsvaret angriber bugspytkirtel og betacellerne, der producerer insulin, hvad fører til en type 1-lignende diabetes. Et studie fra 2018, udgivet i tidsskriftet Diabetes, viser, at en procent af kræftpatienter med lungekræft eller modermærkekræft behandlet med checkpoint-hæmmere får en type 1-lignende diabetes og altså bliver afhængige af at få insulinbehandling. Ligesådan er fænomenet beskrevet i en artikel fra The Lancet fra 2019. Type 1-diabetes opstår næsten aldrig i en sen alder, hvilket til gengæld er tidspunktet, hvor mange bliver diagnosticeret med cancer, siger Peter Lommer Kristensen, ph.d. og overlæge ved Endokrinologisk og Nefrologisk Afdeling ved Nordsjællands Hospital. ”Det er er vigtigt, at både behandlere og patienter er opmærksomme på, at der er nogle få patienter, som meget pludseligt udvikler type 1-diabetes og kan komme i insulinmangel, hvilket er alvorligt, hvis man ikke får behandling,” siger Peter Lommer Kristensen og fortsætter: ”Det uheldige er, at fordi folk er ældre, så vil mange klinikere ikke tænke, at det er type 1-diabetes, da det typisk ikke er gamle mennesker, der får type 1-diabetes. Derfor er det vigtigt at afklare om kræftpatienter, der har fået en checkpoint-hæmmer, og som rammes af ny sygdom, har udviklet diabetes eller ligefrem syreforgiftning. Sidstnævnte er dødeligt, hvis det ikke behandles. Det er vigtigt, at man som kræftpatient ikke bare bliver i sengen, hvis man får det dårligt. Man skal tage kontakt til hospitalet.” (…) Svært at fastlægge årsagssammenhænge Det er dog svært, ud fra disse studier alene, at fastlægge årsagssammenhænge, og det er derfor ikke afgjort, om det er behandlingen eller sammenhænge mellem risikofaktorer, der er årsag til øget incidens af hjertekarsygdom og diabetes efter brystkræftdiagnose. Overlæge i onkologi, Michael Andersson, der var med i følgegruppen til VIVE’s registerstudie, skriver i en e-mail til Sundhedspolitisk Tidsskrifts søstersite Medicinsk Tidsskrift, at han vurderer, at der i tilfældet med brystkræft er et sammenspil mellem faktorer og særligt ændringer i stofskifte, som kan føre til øget forekomst af type 2-diabetes hos brystkræftpatienter. ”Jeg tror, at svaret ligger i begrebet metabolisk syndrom (bl.a. overvægt, for højt blodtryk, nedsat insulinresistens, type 2-diabetes), som synes at forekomme oftere hos brystkræftpatienter. I VIVE undersøgelsen så man ganske rigtigt også, at prævalensen (altså sygdomme op til fem år før brystkræftdiagnosen) og incidensen (tilfælde op til ti år efter diagnosen) af type 2-diabetes og hypertension var højere hos brystkræftpatienter end kontroller. Det er meget velkendt, at kemoterapi med antracyklin øger risiko for hjertesvigt, hvilket man da også så i denne undersøgelse,” skriver Michael Andersson, overlæge ved Onkologisk Klinik på Rigshospitalet. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 27.1.2021).)

- Persontilpasset medisin (presisjonsmedisin) - Rettferdighet og Big Pharmas perspektiv (2017). (- Blockbuster-legemidlers dager er over innen onkologi (kreftbehandling).)

(Anm: Precision Medicine - Fairness and the Big Pharma Perspective (2017). The days of the Blockbuster drug are over in oncology. The requirement to demonstrate convincing benefit for patients for a new cancer drug in order to license it is driving increasingly rigorous patient stratification as a means to unambiguously demonstrate precise patient cohorts in whom treatment is justified. (uib.no 23.5.2018).)

(Anm: Blockbuster drug; legemiddel med årlig salg over 1 milliard dollar. A blockbuster drug is a very popular drug that generates annual sales of $1 billion or more for the company that sells it. What Is a Blockbuster Drug? A blockbuster drug is an extremely popular drug that generates annual sales of at least $1 billion for the company that sells it. Examples of blockbuster drugs include Vioxx, Lipitor, and Zoloft. Blockbuster drugs are commonly used to treat common medical problems like high cholesterol, diabetes, high blood pressure, asthma, and cancer.  (investopedia.com).)

- Nasal administrasjon av mitokondrier reverserer kjemoterapi-indusert kognitiv svekkelse. (- Konklusjon: Våre resultater gir nøkkelbevis på det terapeutiske potensialet til isolerte mitokondrier – gjenopprettelse av både hjernestruktur og funksjon, deres evne til å entre hjernehinne og parenkym ved nasal levering og gjennomgå rask cellulær internalisering og endre hippocampal transkripsjon. Våre data identifiserer nasal administrasjon av mitokondrier som en effektiv strategi for å reversere kjemoterapi-indusert kognitiv svekkelse og gjenopprette hjernens helse, hvilket gir håp for det økende antall barn og voksne som overlever kreft.)

(Anm: Nasal administration of mitochondria reverses chemotherapy-induced cognitive deficits. Abstract Up to seventy-five percent of patients treated for cancer suffer from cognitive deficits which can persist for months to decades, severely impairing quality of life. Although the number of cancer survivors is increasing tremendously, no efficacious interventions exist. Cisplatin, most commonly employed for solid tumors, leads to cognitive impairment including deficits in memory and executive functioning. We recently proposed deficient neuronal mitochondrial function as its underlying mechanism. We hypothesized nasal administration of mitochondria isolated from human mesenchymal stem cells to mice, can reverse cisplatin-induced cognitive deficits. (…) Conclusion: Our results provide key evidence on the therapeutic potential of isolated mitochondria - restoring both brain structure and function, their capability to enter brain meninges and parenchyma upon nasal delivery and undergo rapid cellular internalization and alter the hippocampal transcriptome. Our data identify nasal administration of mitochondria as an effective strategy for reversing chemotherapy-induced cognitive deficits and restoring brain health, providing promise for the growing population of both adult and pediatric cancer survivors. Theranostics. 2021 Jan 1;11(7):3109-3130.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: nasal BETYDNING OG BRUK 1 som gjelder nesen UTTRYKK nasal vaksine FARMAKOLOGI  vaksine gitt i form av nesedråper eller nesespray | jf. nesevaksinenesesprayvaksine - en nasal vaksine mot influensa er nylig registrert i USA  (tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 02.11.2006) - vi tester … ut om vi kan få like god effekt med en langt enklere metode hvor vaksinen gis i form av nesedråper, såkalt nasal vaksine (forskning.no 01.12.2011) (naob).)

(Anm: Parenchyma is the bulk of functional substance in an animal organ or structure such as a tumour. In zoology it is the name for the tissue that fills the interior of flatworms. (en.wikipedia.org).)

- Fikk behandling i trykkammer etter stråleskader: «Det er ikke sånn at jeg er glad for at jeg ble syk. (- Behandlingen som blant annet har effekt på senskader etter strålebehandling, går ut på at pasientene puster 100 prosent oksygen under forhøyet omgivelsestrykk, tilsvarende et dykk ned til 14 meter i sjøen.) (– Målet med behandlingen er å få innvekst av nye, små blodårer som igjen vil føre mer oksygen til cellene slik at de fungerer bedre.)

(Anm: Fikk behandling i trykkammer etter stråleskader: «Det er ikke sånn at jeg er glad for at jeg ble syk. Men sykdommen har gjort så mye både for meg og med meg». (…) Bedre livskvalitet Haukeland universitetssjukehus er det eneste sykehuset i landet som tilbyr planlagt hyperbar oksygenbehandling eller såkalt trykkammerbehandling. Behandlingen som blant annet har effekt på senskader etter strålebehandling, går ut på at pasientene puster 100 prosent oksygen under forhøyet omgivelsestrykk, tilsvarende et dykk ned til 14 meter i sjøen. – Målet med behandlingen er å få innvekst av nye, små blodårer som igjen vil føre mer oksygen til cellene slik at de fungerer bedre. Dette vil gjøre at pasienten kan få mindre symptomer, sier Guro Vaagbø, som er seksjonsoverlege ved Nasjonal behandlingstjeneste for elektiv hyperbar oksygenbehandling ved Haukeland universitetssjukehus. Hun forteller at pasientene som blir tilbudt behandling i trykkammer har ulike skader, men mange har senskader etter kreftbehandling, som Beate. (vg.no 14.1.2021).)

– Iltbehandling får antibiotika til at virke igjen. Antibiotika Ved at flytte antibiotikabehandling ind i et trykkammer med mere ilt end normalt, kan man få antibiotika til at virke på bakterier, der ellers ikke kan slås ned af behandlingen.

(Anm: Iltbehandling får antibiotika til at virke igjen. Antibiotika Ved at flytte antibiotikabehandling ind i et trykkammer med mere ilt end normalt, kan man få antibiotika til at virke på bakterier, der ellers ikke kan slås ned af behandlingen. Det viser et nyt studie fra Københavns Universitet. Den nye viden kan hjælpe patienter med kroniske infektioner, mener forskerne. (sund.ku.dk 8.12.2017).)

(Anm: What is hyperbaric oxygen therapy good for? (medicalnewstoday.com 28.9.2016).)

(Anm: Hyperbaric Oxygen therapy helps toddler survive brain damage – case report. (…) After HBOT treatment the child underwent an MRI examination at 5 months after the incident and 27 days after the HBOT treatment was given. The ventricles or empty sac like spaces within the brain appeared to have normalized and further the cerebral atrophy of brain matter loss was seen to have been restored. According to lead author of the case report and hyperbaric specialist Paul Harch from the LSU Health New Orleans School of Medicine, this treatment worked because the intervention was early and timely before the brain tissues could undergo degeneration and also because it was done on a growing child. The case report was published this week in the journal Medical Gas Research. This was the first study where HBOT has been tried in a a pediatric drowning incident. Normobaric or normal oxygen therapy has been used in the past with moderate success. At present Eden is on physical therapy, speech therapy and occupational therapy. (news-medical.net 20.7.2017).)

(Anm: Country-sanger Meghan (31) våknet til sitt livs mareritt. (…) Det viste seg at edderkoppen var en av de to mest giftige som finnes i USA; en brun eneboer, eller Loxosceles reclusa. Ikke alle som blir bitt av edderkoppen får alvorlige symptomer, men kan i ytterste konsekvens ha dødelig potensiale. Man kan også få nekrose, som betyr at kroppsvev og celler dør i området du blir bitt, og man får sår og arrvev. (…) Just finished my 3rd hyperbaric chamber treatment in 2 days! They say it has to get worse before it get better. At least my eyebrows are on point. (tv2.no 5.3.2017).)

- Kreft: To millioner nordmenn med i ny studie. Forskerne Bettina K. Andreassen og Nathalie C. Støer ved Kreftregisteret har nylig publisert en registerstudie som kartla medikamentbruk og kreftrisiko. Studien er publisert i Cancer Epidemiology, Biomarkers and Prevention. Forskerne undersøker om det er en sammenheng mellom reseptbelagte legemidler og kreftrisiko.

(Anm: Kreft: To millioner nordmenn med i ny studie. Forskerne Bettina K. Andreassen og Nathalie C. Støer ved Kreftregisteret har nylig publisert en registerstudie som kartla medikamentbruk og kreftrisiko. Studien er publisert i Cancer Epidemiology, Biomarkers and Prevention. Forskerne undersøker om det er en sammenheng mellom reseptbelagte legemidler og kreftrisiko. To millioner nordmenn er inkludert i studien. Det er gjort ved å ta med alle krefttilfeller og ti matchende kontroller til hvert krefttilfelle. Kontroller er av personer med samme kjønn og alder. Kontrollene er kreftfrie på datoen da deres «speilbilde» fikk kreft. Det er innhentet informasjon om medikamenter tatt ut på resept på apotek, og undersøkt om det finnes assosiasjoner mellom medikamentbruk og lavere eller høyere risiko for de 15 vanligste kreftformene i Norge. – Ved innføring av nye legemidler finnes det ingen eller lite kunnskap om kreftfremkallende eller kreftforebyggende bivirkninger fordi det tar så lang tid å utvikle en kreftsykdom, og i tillegg er kreft en sjelden bivirkning. Dette gjør at disse effektene ikke oppdages i kliniske studier som er tilknyttet prosessen ved innføring av nye legemidler. Populasjonsbaserte registerstudier kan da være nøkkelen til å overvåke legemidlene med tanke på sjeldne langtidseffekter som kreft, sier forsker ved Kreftregisteret Bettina K. Andreassen. (dagensmedisin.no 10.12.2020).)

(Anm: Drug Use and Cancer Risk: A Drug-Wide Association Study (DWAS) in Norway. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2020 Nov 3. (pdf- fulltekst).)

- Lymfekreft: – Gir håp om at denne behandlingen vil bety mye fremover.

(Anm: Lymfekreft: – Gir håp om at denne behandlingen vil bety mye fremover. Overlege Arne Kolstad trekker mener spesielt to forskningsområder som svært lovende for fremtidig behandling av lymfekreft. (dagensmedisin.no 9.12.2020).)

- Lidelse kan give træthed og øge risikoen for kræft markant - men kun hver 10. patient opdages. (- Der er ti gange flere danskere med glutenintolerans (cøliaki), end de officielle tal i Landspatientregistret illustrerer.)

(Anm: Lidelse kan give træthed og øge risikoen for kræft markant - men kun hver 10. patient opdages. Forskning fra Bispebjerg og Frederiksberg hospital viser, at der er ti gange flere danskere med glutenintolerans (cøliaki), end de officielle tal i Landspatientregistret illustrerer. (…) Følgerne heraf kan være træthed, uoplagthed, diarre, oppustethed, vægttab, hovedpine og knoglesmerter. Ydermere øger ubehandlet cøliaki risikoen for at udvikle kræft med ca. 50 procent. Det gælder bl.a. livmoderkræft, brystkræft, kræft i mave-tarmområdet og hovedhalskræft. Endelig viser forskningen også, at ubehandlet cøliaki er associeret med en ca. 30 procent øget risiko for hjerte-karsygdomme. (…) En ti gange øget forekomst At cøliaki kan føre til alvorlig sygdom har Line Lund Kårhus dokumenteret sammen med blandt andre professor Allan Linneberg ved Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse på Bispebjerg Hospital i et studieder blev publiceret i det videnskabelige tidsskrift American Journal of Gastroenterology i juli måned i år. ”Vores studie tyder på, at det ikke er ufarligt at have udiagnosticeret cøliaki. Det er en alvorlig systemisk sygdom, der påvirker hele kroppen – og ikke kun tarmen. Vi ved, at mange i Danmark har udiagnosticeret cøliaki. Vi fandt ti gange så mange i vores studie sammenlignet med tal fra Landspatientregisteret, så vi ser kun toppen af isbjerget i klinikken," siger Line Lund Kårhus. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 2.12.2020).)

(Anm: Long-term Consequences of Undiagnosed Celiac Seropositivity. (…) DISCUSSION: Undiagnosed CD was associated with increased risk of cardiovascular disease and cancer suggesting that untreated CD has serious long-term health consequences not only affecting the gastrointestinal tract (see Visual Abstract, Supplementary Digital Content, http://links.lww.com/AJG/B566). The American journal of gastroenterology. 115(10):1681-1688.)

- Kreftsymptomene du skal reagere på. Mens alle kreftformene har ulike symptomer, er det noen tegn som burde få varsellampene til å blinke ekstra rødt.

(Anm: Kreft­symptomene du skal reagere på. Mens alle kreftformene har ulike symptomer, er det noen tegn som burde få varsellampene til å blinke ekstra rødt. - De fleste sykdommer går over av seg selv, men det gjør ikke kreft. Derfor bør symptomer som ikke blir bedre over tid undersøkes, sier Sveinung Sørbye, overlege ved avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge. (…) Generelle kreft-tegn kan være ufrivillig vekttap, nedsatt allmenntilstand, tungpustethet, redusert matlyst og nattesvette. - Mange sykdommer kan gi disse symptomene, det er ikke spesifikt for kreft, sier Sørbye og utdyper: - Men hvis man går ned ti kilo uten kjent grunn på et halvt år, er dette et dårlig tegn. Er nattesvetten så utbredt at sengetøyet er gjennomvått og må skiftes hver natt, bør man også dra til legen. (dagbladet.no 3.10.2020).)

- De mest vanlige krefttypene – og symptomene du aldri må ignorere.

(Anm: De mest vanlige krefttypene – og symptomene du aldri må ignorere. Symptomene på kreft kan være diffuse og vanskelig å oppdage. Dette må du være på obs på. (…) I følge Kreftregisteret vil én av tre nordmenn få minst én kreftdiagnose innen fylte 75 år, og i hele befolkningen er det nå nærmere 300.000 personer som har kreft i sin sykdomshistorikk.(kk.no 19.10.2020).)

- Økning i livmorhalskreft: - Flere må kvalitetssikre celleprøvene.

(Anm: Økning i livmorhalskreft: - Flere må kvalitetssikre celleprøvene. Blant kvinner mellom 25 og 39 år har forekomsten av livmorhalskreft økt. I dette intervjuet forteller Sveinung Sørbye, overlege ved Avdeling for klinisk patologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge, hvordan trenden kan snus. Han forteller også hva som skjer med screeningprogrammet etter at HPV-vaksinen ble innført, og om HPV-test hos eldre kvinner. (nhi.no 29.9.2020).)

- Slik fant professoren kreftvaksinen.

(Anm: Slik fant professoren kreftvaksinen. Immunolog Bjarne Bogens forskning kan gi oss vaksiner mot flere former for kreft. Og en vaksine mot alle typer influensa. (…) – Enkelt forklart, sier professor Bjarne Bogen, der han sitter på kontoret i andre etasje på Immunologisk ­avdeling, Rikshospitalet, tre etasjer over musene sine. – Så gir vi kreftpasienten en DNA-oppskrift som gjør at pasienten selv lager vaksinen mot kreften. Vaksinen inneholder akkurat de endringene – neoantigenene, som er unike for den kreften. Videre er vaksinen utformet slik at den er spesielt potent til å aktivere neoantigen-­reaktive T-celler, som så dreper kreftcellene. Han setter seg ytterst på stolen, plukker opp arket fra skrivebordet og setter en rød ring rundt figuren for kreftceller. (dagbladet.no 3.1.2021).)

- Stein Erik Hagen om Høyre-vedtak: − Kan redde mange norske menns liv.

(Anm: Stein Erik Hagen om Høyre-vedtak: − Kan redde mange norske menns liv. Redaksjonskomiteen i Høyre sa nei, men ble overkjørt av landsmøtet lørdag: Stein Erik Hagen jubler på vegne av norske menn. Høyre går inn for prostata-screening. (vg.no 15.5.2021).)

- Tarmbakterier muliggjør vekst av prostatakreft. (- Hos mus kan disse androgenproduserende bakteriene målrettes for langsom progresjon fra HSPC til CRPC.)

(Anm: McCulloch JA, Trinchieri G. Gut bacteria enable prostate cancer growth. Abstract Prostate cancer is driven by androgens (particularly testosterone), so androgen deprivation therapy (ADT) is the standard of care for patients with advanced prostate cancer. After an initial response, hormone-sensitive prostate cancer (HSPC) usually progresses to castration-resistant prostate cancer (CRPC) owing to various mechanisms that may include altered androgen receptor (AR) signaling and intratumor accumulation of androgens even during ADT. On page 216 of this issue, Pernigoni et al. (1) show that gut commensal bacteria that are able to synthesize the sex hormone precursor dehydroepiandrosterone (DHEA) and testosterone increase in patients and mice with CRPC and prevent complete suppression of androgens during ADT. In mice, these androgen-producing bacteria can be targeted to slow progression from HSPC to CRPC. (Science. 2021 Oct 8;374(6564):154-155.).)

- Lovende resultater fra norsk prostatakreft-vaksine.

(Anm: Lovende resultater fra norsk prostatakreft-vaksine. De første publiserte resultatene fra en norskutviklet vaksine mot prostatakreft viser at godt over åtte av ti har en immunrespons. (…) – Lite bivirkninger Lilleby og kollegene startet den kliniske utprøvingen i 2013, og de første resultatene ble nylig publisert i Cancer Immunology, Immunotherapy. – Målet med studien var å finne riktig dose, kartlegge virkninger og vurdere om vaksinen er et sikkert legemiddel. Vi har klart å finne riktig dose og har generelt sett minimale bivirkninger, sier Lilleby. Av 21 pasienter var det likevel tre pasienter som fikk allergiske reaksjoner med blant annet blodtrykksfall. (dagensmedisin.no 4.5.2017).)

- Her tar TV 2-reporteren prostatasjekk på direkten.

(Anm: Her tar TV 2-reporteren prostatasjekk på direkten. Hvert år får 5000 menn påvist prostatakreft. Likevel vegrer mange menn seg for å sjekke seg. Derfor sendte vi vår reporter til legen for å vise hvor raskt og smertefritt det som regel er. Hvert år dør 18.000 menn av kreft, og cirka 1000 av disse dør av prostatakreft. November er måneden der vi menn må ta vår egen helse på alvor. Kreftforeningen har derfor lansert kampanjen #mennsnakkomdet.I september tok TV 2-reporter Thuy My Do Thi livmorhalsprøve på direkten. Nå var det hennes kollega, Bjarte Ragnhildstveit, sin tur til å la seg sjekke på direkten. Se hvordan det gikk øverst i saken.(tv2.no 10.11.2020).)

- Vil dele mer informasjon om hvordan legene presterer. Lederne for de tre norske kreftscreeningprogrammene tar nå til orde for at mer informasjon om legenes prestasjoner på undersøkelser skal deles.

(Anm: Vil dele mer informasjon om hvordan legene presterer. Lederne for de tre norske kreftscreeningprogrammene tar nå til orde for at mer informasjon om legenes prestasjoner på undersøkelser skal deles. Norge har tre screeningprogram på kreft - Livmorhalsprogrammet, Mammografiprogrammet og Tarmkreftscreening. Sistnevnte starter neste høst. Lederne for disse programmene vil nå gå i bresjen for å dele informasjon om enkeltlegers resultater. (…) "INGEN SKAL HENGES UT": - Ingen skal henges ut i mediene på individnivå, men det skal gis tilbakemelding, sier lederen for Livmorhalsprogrammet, Ameli Tropé. Hun får støtte av lederne for de øvrige kreftscreening-programmene i Norge. (dagensmedisin.no 6.11.2020).)

- Nye tilfeller av lungekreft: Nå er det flere kvinner enn menn som blir rammet.

(Anm: Nye tilfeller av lungekreft: Nå er det flere kvinner enn menn som blir rammet. Menn har nådd toppen på lungekreftstatistikken. Kvinnene går forbi. Slik fortsetter det trolig i flere år fremover, viser prognosene. Torsdag la Kreftregisteret frem sin nye statistikk for 2019. For annet år på rad får flere kvinner enn menn lungekreft, viser de nye tallene. I fjor endte statistikken på ni flere kvinner enn menn som fikk lungekreft. For 2019 viser de foreløpige tallene at to flere kvinner enn menn har fått lungekreft. (aftenposten.no 22.10.2020).)

- Lungekræftpatienter risikerer at dø, mens vi venter på de nødvendige beslutninger. Brug af røntgen i diagnostik af lungekræft er måske farligt! (- Årsagen er, at røntgen er for usikker til at udelukke diagnosen lungekræft, konkluderer forskerne.)

(Anm: Lungekræftpatienter risikerer at dø, mens vi venter på de nødvendige beslutninger. Brug af røntgen i diagnostik af lungekræft er måske farligt! Så dramatisk er overskriften i en netop publiceret engelsk videnskabelig artikel i det anerkendte tidsskrift Chest. Årsagen er, at røntgen er for usikker til at udelukke diagnosen lungekræft, konkluderer forskerne. Ulrich Fredberg var fra 2000-2020 ledende overlæge på Diagnostisk Center på Regionshospitalet Silkeborg. I april 2020 indgik Ulrich Fredberg en fratrædelsesaftale med hospitalsledelsen i Hospitalsenhed Midt. Ifølge hospitalsledelsen havde han ikke overholdt de nationale retningslinjer for kræftpakker ved at benytte såkaldte lavdosis-CT-skanninger for lungekræft. (jyllands-posten.dk 15.2.2021).)

- Kreften deler Oslo i to. Se kartet som viser forskjellene. (- Lungekreft i øst.) (- I midtre og østre bydeler er forekomsten av lunge- og luftrørskreft høyere enn i vest: - Blant menn er den høyest i Grorud.)

(Anm: Kreften deler Oslo i to. Se kartet som viser forskjellene. Det er en markant forskjell mellom forekomsten av ulike typer kreft i Oslo. Utforsk ulikhetene med vårt interaktive kart. Aftenposten har fått tilgang til data som viser forekomsten av ni ulike krefttyper i Oslo i perioden 2010–2019. Dataene er samlet inn av Kreftregisteret. Det utarbeider kreftstatistikk og jobber med kreftforskning i Norge. Tallene viser at det er et klart skille mellom bydelene når det gjelder forekomsten av noen typer kreft. Lungekreft i øst I midtre og østre bydeler er forekomsten av lunge- og luftrørskreft høyere enn i vest: - Blant menn er den høyest i Grorud. Den er lavest i Vestre Aker. - Blant kvinner er den høyest i Gamle Oslo og Grorud. Den er lavest i Vestre Aker. Kartet nedenfor viser forskjellen i forekomsten av lungekreft i Oslos bydeler. Lyseblå bydeler ligger under gjennomsnittet for Oslo. Mørkeblå bydeler er over gjennomsnittet. (aftenposten.no 22.11.2020).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Kreftregisteret: Flere hundre opereres på sykehus med for få operasjoner. I fjor ble rundt 370 pasienter operert for kreft i bryst og tykktarm ved sykehus som opererer så få pasienter i året at de ikke oppfyller kvalitetskravene.

(Anm: Kreftregisteret: Flere hundre opereres på sykehus med for få operasjoner. I fjor ble rundt 370 pasienter operert for kreft i bryst og tykktarm ved sykehus som opererer så få pasienter i året at de ikke oppfyller kvalitetskravene. I mer enn 20 år har det vært et mål å legge kreftkirurgi til færre sykehus i Norge. Pasientene skal opereres på sykehus med et minstekrav til antall operasjoner, av fagfolk med solid erfaring. (aftenposten.no 29.9.2020).)

- Medfødte misdannelser øker risikoen for kreft også i voksen alder.

(Anm: Medfødte misdannelser øker risikoen for kreft også i voksen alder. Alvorlige medfødte misdannelser øker risikoen for kreft helt opp i voksen alder. Jo flere misdannelser, desto høyere er risikoen, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen. – Vår studie viser at å bli født med en alvorlig misdannelse øker kreftrisikoen også i voksen alder, forklarer overlege Kari Klungsøyr ved FHI. (…)  (fhi.no 3.12.2020).)

(Anm: Cancer risk in individuals with major birth defects: large Nordic population based case-control study among children, adolescents, and adults. (…) We excluded non-malignant neoplasms, except for tumours in the urinary tract or central nervous system and other intracranial tumours (other endocrine glands), and cases without verified morphology, except for central nervous system and other intracranial tumours. We also excluded basal cell carcinomas. We classified cases in ICD-10 groups,24 except for leukaemia and lymphoma, which we classified in ICD-O-3 morphology groups 25 (supplementary table A). BMJ 2020;371:m4060.)

(Anm: Medfødte misdannelser gir økt risiko for kreft. (…) Spesifikke sammenhenger Vi fant flere sammenhenger mellom spesifikke misdannelser og spesifikke krefttyper. De sterkeste sammenhengene blant voksne var mellom misdannelser i nervesystemet og kreft i urinveier eller enkelte endokrine kjertler, og mellom Downs syndrom og testikkelkreft. For den mest vanlige medfødte misdannelsen, hjertefeil, fant vi økt risiko for hudkreft (utenom føflekkreft) og kreft i kjønnsorganer blant voksne. I tillegg observerte vi en økt risiko for svulster i lymfe-, bloddannende- og beslektet vev, urinveier og sentralnervesystemet blant individer med hjertefeil, når vi inkluderte hele studiepopulasjonen. Et annet interessant funn var at for personer med misdannelser i kjønnsorganene, var risikoen for kreft (cirka en tredjedel var testikkelkreft) større hos voksne enn hos barn. (aftenposten.no 8.12.2020).)

- Slik skal kunstig intelligens gi bedre behandling for kreftpasienter. Kreftlege og spesialist mener norsk forskningsprosjekt gir håp for framtiden. (- Ved å bruke blant annet kunstig intelligens, skal de nå prøve å lage persontilpassede kreftbehandlinger for mennesker med tykktarmskreft.)

(Anm: Slik skal kunstig intelligens gi bedre behandling for kreftpasienter. Kreftlege og spesialist mener norsk forskningsprosjekt gir håp for framtiden. En kreftdiagnose utspiller seg ulikt fra person til person. Sykdommen er aldri helt den samme, selv om diagnosen er lik. Slik er det også med behandlingen – noen responderer godt, mens for andre uteblir effekten. Dette ønsker forskere ved NTNU og St. Olavs hospital å gjøre noe med. Ved å bruke blant annet kunstig intelligens, skal de nå prøve å lage persontilpassede kreftbehandlinger for mennesker med tykktarmskreft. (nrk.no 22.12.2020).)

- Kreftforskere har oppdaget nytt organ: – Kan forbedre livskvaliteten. Ny teknologi har avdekket noe forskere tidligere ikke ante eksisterte inne i et menneskehode. Spyttkjertlene er en kjertel som produserer munnens spytt. Kjertlene tømmer sitt sekret via utførselsganger ut i munnen.

(Anm: Kreftforskere har oppdaget nytt organ: – Kan forbedre livskvaliteten. Ny teknologi har avdekket noe forskere tidligere ikke ante eksisterte inne i et menneskehode. Spyttkjertlene er en kjertel som produserer munnens spytt. Kjertlene tømmer sitt sekret via utførselsganger ut i munnen. Nå har nederlandske forskere funnet en fjerde større spyttkjertel under skanning av 100 pasienter. Den nye oppdagelsen ble gjort i forbindelse med undersøkelse av prostatakreftpasienter. Der ble det benyttet en avansert form for skanning kalt PSMA PET / CT. Skanningen har blant annet til hensikt å avdekke svulster i kroppen. (…) – Mennesket har tre sett med store spyttkjertler, men ikke her. Så vidt vi vet er de eneste spyttkjertlene eller slimhinnene i nesesvelget mikroskopisk små. Så, forestill deg vår overraskelse da vi fant disse , sier stråleonkolog Wouter Vogel ved Netherlands Cancer Institute, til ScienceAlert. Spyttkjertlene er en kjertel som produserer munnens spytt. Mennesket har tre store, parvise spyttkjertler og svært mange små spyttkjertler. Kjertlene tømmer sitt sekret via utførselsganger ut i munnen, ifølge Store Norske Leksikon. Les også: Overlege: Fjerner det første tegnet på kreft uten at den forsvinner (…) Det nye funnet regnes som sensasjonelt, og vil få konsekvenser for undersøkelse av kreftpasienter. – Det virker som om de er på sporet av noe. Hvis dette er reelt kan det endre måten vi ser på sykdommer i denne delen av mennesket, sier patolog Valerie Fitzhugh fra Rutgers University til The New York Times. (…) Ved å unngå å bestråle dette tidligere oversette område i kraniet, kan legene forhindre komplikasjoner ettersom spyttkjertler er ekstra for stråling, ifølge det vitenskapelige tidsskriftet ScienceAlert. (…) – Så vidt vi vet passet denne strukturen ikke tidligere anatomiske beskrivelser. Å spare disse kjertlene hos pasienter som får RT, kan gi en mulighet til å forbedre livskvaliteten, skriver forskerne i sin rapport. (abcnyheter.no 23.10.2020).)

- Hvordan påvirkes munnhulen av kreftbehandling?

(Anm: Hvordan påvirkes munnhulen av kreftbehandling? BAKGRUNN. Kreftbehandling med cytostatika og/eller stråling mot hode-hals-regionen kan gi akutte og kroniske bivirkninger i munnhulen. MATERIALE OG METODE. Artikkelen er basert på relevante artikler funnet ved søk i Medline samt egne forskningsresultater og erfaringer. RESULTATER. De viktigste orale komplikasjonene ved behandling med cytostatika og/eller stråling er mukositt, infeksjon, spyttkjerteldysfunksjon, smaksforstyrrelser, munntørrhet, smerte, karies, trismus, osteoradionekrose og osteonekrose. Osteonekrose i kjevene er nylig satt i sammenheng med bisfosfonatterapi i behandlingen av pasienter med skjelettmetastaser. Tenner og kjever bør saneres for patologiske tilstander før behandling med cytostatika, stråling og/eller bisfosfonater. FORTOLKNING. Økt kunnskap og større interesse hos helsepersonell samt integrering av tannhelsepersonell i det onkologiske behandlingsteam er svært viktig for god profylakse og riktig håndtering av munnhulebivirkninger av kreftbehandling. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1349-52.)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Bakterier i svulster gjør at forskere må tenke nytt om kreft. (- Hvis de små inntrengerne er med på å gi oss kreft, kan medisiner mot bakteriene bli en del av kreftbehandlingen i fremtiden.)

(Anm: Bakterier i svulster gjør at forskere må tenke nytt om kreft. Hvis de små inntrengerne er med på å gi oss kreft, kan medisiner mot bakteriene bli en del av kreftbehandlingen i fremtiden. Kreft er noe som oppstår i våre egne celler. Når noe går galt inni dem. Genene som pleier å holde cellene våre i sjakk, får mutasjoner. Og cellene begynner å dele seg ukontrollert. Men nye metoder gjør det mulig å undersøke svulstene enda nøyere. Derfor har forskere begynt å lete etter gener som ikke stammer fra mennesker i det hele tatt. Det har gitt overraskende resultater. Forskere har undersøkte genene i 1500 kreftsvulster fra bryst, eggstokk, bukspyttkjertel, hud, skjelett og hjerne. De fant en haug av fremmede gener. Disse stammet ikke fra mennesker, men fra bakterier. Flest forskjellige bakterier var det i brystkreft, ifølge studien som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science. Funnene føyer seg inn i en rekke studier som viser at vi kanskje har undervurdert hvilken rolle bakterier spiller i utviklingen av kreft. Les også: – Lungekreft er en helvetes sykdom som ikke skåner noen (abcnyheter.no 30.10.2020).)

(Anm: The human tumor microbiome is composed of tumor type-specific intracellular bacteria. Science. 2020 May 29;368(6494):973-980.)

- Sopp fremmer kreft i bukspyttkjertelen. En ny studie på mus og mennesker demonstrerer at sopp som migrerer fra tarmen til bukspyttkjertelen, kan spille en rolle i utviklingen av duktalt adenokarsinom i bukspyttkjertelen (PDAC).

(Anm: Fungi promote pancreatic cancer. A new study in mice and humans demonstrates that fungi migrating from the gut to the pancreas might have a role in the progression of pancreatic ductal adenocarcinoma (PDAC). Furthermore, the authors suggest that a fungal genus abundant in PDAC tumours promotes cancer progression via activation of the C3 complement cascade. “We and others recently discovered that pancreatic tumours contain a robust bacterial microbiome that is important in mediating immune suppression in pancreatic cancer,” say George Miller and Deepak Saxena, both corresponding authors of the study. “That spurred us on to look for fungi too.” (…) Next, the investigators showed that ablation of the mycobiome in several PDAC mouse models using the antifungal amphotericin B protected against tumour progression. Repopulating these mice with a Malassezia species accelerated the growth of PDAC tumours, unlike repopulation with non-Malassezia commensal species. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2019 Dec;16(12):706-707.)

– Jeg ser nesten ingen begrensninger nå. For seks år siden ville hun gi opp. Nå er Agnete B. Fredriksens gründersatsing verdt 17,5 milliarder kroner.

(Anm: – Jeg ser nesten ingen begrensninger nå. For seks år siden ville hun gi opp. Nå er Agnete B. Fredriksens gründersatsing verdt 17,5 milliarder kroner. (…) Nå sitter hun med hendene rundt en kaffekopp med skriften «Vaccibody, the first 10 years». (…) Totalt vil Vaccibody motta rundt 7 milliarder de neste årene. (…) – Det jeg synes er gøy, er rollen mellom pasienter, leger og investorer. Den som legger en strategi som tjener alle parter, og ikke minst sluttbrukeren: Pasienten. Og det er gøy å jobbe med mennesker som vil noe og som tar ansvar. (e24.no 25.10.2020).)

- Var nær å gi opp - nå leder hun Norges mest verdifulle biotek-selskap. (- Persontilpasset.) (- Studien vi har gjort med persontilpasset vaksine er både på lungekreft, føflekkreft, nyre-, blære-, hode- og halskreft. Så dette er en metode man kan bruke uavhengig av hvilken kreftdiagnose man har.)

(Anm: Var nær å gi opp - nå leder hun Norges mest verdifulle biotek-selskap. BARE BUSINESS (TV 2): Agnete Fredriksens kreftvaksine har vist svært lovende resultater. Denne uken ble selskapet børsnotert. (…) Børsnoteringen ble gjennomført en knapp uke etter at det ble kjent at det internasjonale legemiddelselskapet Roche Genentech kjøper seg inn i Vaccibody for 6,7 milliarder kroner. Vaccibody er med dette blitt Norges mest verdifulle biotek-selskap. (…) Persontilpasset – Det har tatt mange år å få bevist at dette fungerer. Heldigvis har vi klart det nå, sier Fredriksen. Vaccibody utvikler persontilpasset kreftvaksine, som har vist svært lovende resultater i studier på pasienter. De nye pengene inn i selskapet fra Roche Genentech vil gjøre videre testing og utvikling mulig i langt raskere tempo. Forhåpentligvis kan vaksinen produseres og brukes i stor skala på pasienter i løpet av få år. Vaksineteknologien til Vaccibody begynte med livmorhalskreft, men spekteret er nå betydelig utvidet. – Studien vi har gjort med persontilpasset vaksine er både på lungekreft, føflekkreft, nyre-, blære-, hode- og halskreft. Så dette er en metode man kan bruke uavhengig av hvilken kreftdiagnose man har. Og når vi nå har fått til et samarbeid med verdens beste partner, så er muligheten økt betydelig til å teste ut hvor bredt dette kan fungere, forteller Fredriksen. (tv2.no 12.10.2020).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Immunforsvaret vårt setter i gang feil forsvar mot kreft. (- UiO-stipendiat har utviklet en helt ny metode som viser at immunsystemet vårt responderer feil på kreft.) (- Oppdagelsen hennes kan endre fremtidens immunkurer mot kreft.)

(Anm: Immunforsvaret vårt setter i gang feil forsvar mot kreft. (- UiO-stipendiat har utviklet en helt ny metode som viser at immunsystemet vårt responderer feil på kreft. (…) Oppdagelsen hennes kan endre fremtidens immunkurer mot kreft. (…)  Astri Frafjord har utviklet en helt ny og banebrytende metode for å vise hvilke typer immunceller som finnes i kreftsvulster. (…) T-hjelpeceller • En del av det tillærte immunforsvaret er hvite blodlegemer som kalles for T-celler. • T-celler kan deles inn i de to hovedgruppene T-drepeceller og T-hjelpeceller. (apollon.no 22.10.2020).)

- Ny norsk studie: Overraskende resultater etter kreftvaksine-tester.

(Anm: Ny norsk studie: Overraskende resultater etter kreftvaksine-tester. Kan norske forskere være nærmere svaret på kreftgåten? De mener de er i ferd med å utvikle en universell vaksine som kan redde mange liv. Norsk kreftprofessor er positiv til funnene. Kreftregisteret har anslått at antall krefttilfeller i Norge vil øke med 42 % for menn og 27 % for kvinner frem mot 2030. Denne økningen er forventet og skyldes at befolkningen vokser og at andelen eldre øker. (…) Etter 18 måneders behandling for ondartet melanom, hudkreft, i fase 1, er altså 30 prosent av pasientene helt fri for kreft, sammenlignet med 5–12 prosent med samme behandling uten vaksine. (vg.no 28.5.2021).)

- Forskere avslører lovende nøkkel for å forhindre tilbakefall av kreft etter immunterapi.

(Anm: Scientists Unlock Promising Key to Preventing Cancer Relapse After Immunotherapy. "Marker Genes" Reveal Deadly Secrets of Idiopathic Pulmonary Fibrosis. CINCINNATI, Dec. 8, 2016 /PRNewswire-USNewswire/ -- Researchers cracked the complete genetic code of individual cells in healthy and diseased human lung tissues to find potential new molecular targets for diagnosing and treating the lethal lung disease Idiopathic Pulmonary Fibrosis (IPF). Scientists from Cincinnati Children's Hospital Medical Center, in collaboration with investigators at Cedars-Sinai Medical Center in Los Angeles, publish their findings Dec. 8 in the Journal of Clinical Investigation Insight (JCI Insight). "This paper identifies a number of novel targets and molecular pathways for IPF, for which there are pharmaceutical approaches," said Jeffrey Whitsett MD, lead investigator and co-director of the Perinatal Institute at Cincinnati Children's. "Airway cells can be obtained by brushing the airway or biopsy, and marker genes can be tested to make a diagnosis or monitor treatment." IPF is a common and lethal interstitial lung disease in adults, which means it inflames, scars and reconfigures lung tissues. This causes loss of the air sacs, called alveoli, where oxygen and carbon dioxide are normally exchanged. Similar losses of lung function can occur earlier in life, especially in children with diseases caused by mutations in genes critical for surfactant and maintenance of the lung saccules. (firstwordpharma.com 17.12.2020).)

(Anm: A critical role for fas-mediated off-target tumor killing in T cell immunotherapy. Cancer Discov. 2020 Dec 17;CD-20-0756.)

- Norske pasienter får ikke helbredende celleterapi for lymfekreft.

(Anm: Norske pasienter får ikke helbredende celleterapi for lymfekreft. Desperate pasienter reiser for egen regning til utlandet for å få en behandling vi har mye erfaring med på Radiumhospitalet. Pasienter med flere tilbakefall av aggressiv lymfekreft nektes en ny type celleterapi som redder livet til pasienter i andre land. Slik skaper helsepolitikerne et todelt helsevesen. Mange pasienter vet at det finnes en effektiv behandling som er godkjent i utlandet. De behøver ikke å reise lenger enn til Sverige. Dit drar en ung småbarnsmor om få dager for å få en behandling som sannsynligvis vil koste henne 3,8 millioner kroner. De færreste pasienter har muligheten til å betale en slik sum. Det fører til et klasseskille mellom dem som har råd, og dem som ikke har det. Dette strider mot vår alles rettferdighetssans. (aftenposten.no 6.5.2021).)

- På bakgrunn av gode resultater brukes immun-sjekkpunkthemmere ved visse kreftdiagnoser.

(Anm: Immunterapi ved kreft. Målet med immunterapi er å gjøre immunsystemet i stand til å oppdage og fjerne kreftsvulstene. (…) På bakgrunn av gode resultater brukes immun-sjekkpunkthemmere ved visse kreftdiagnoser. Målet med behandlingen er å gjøre immunsystemet i stand til å oppdage og fjerne kreftsvulstene. (aleris.no).)

- Immunterapi øger risikoen for hjerteproblemer.

(Anm: Immunterapi øger risikoen for hjerteproblemer. Immuncheckpointhæmmere øger risikoen for ­betændelse i hjertet, hjerteinsufficiens, hjerterytme­forstyrrelser og blodpropper hos patienter med ­lungekræft og modermærkekræft. Resultatet er dog ikke overraskende, siger professor og læge. (dagenspharma.dk 6.5.2021).)

- Nyt kræftmiddel sprænger skalaen ved behandling af lymfekræft.

(Anm: Nyt kræftmiddel sprænger skalaen ved behandling af lymfekræft. Høje responsrater, få bivirkninger og en patientgruppe, som ikke har andre muligheder. Glofitamab ser ud til at kunne revolutionere behandlingen af patienter med visse former for lymfekræft. (dagenspharma.dk 3.5.2021).)

- NICE gir tommelen opp for BMS' Opdivo mot fremskreden spiserørskreft.

(Anm: NICE nod for BMS’ Opdivo in advanced oesophageal cancer. The UK National Institute for Health and Care Excellence (NICE) has recommended Bristol Myers Squibb’s (BMS) Opdivo for the treatment of unresectable advanced oesophageal squamous cell cancer (OSCC). Following the positive final appraisal document, Opdivo becomes the first immuno-oncology monotherapy for the treatment of OSCC patients in England who have previously failed chemotherapy. (pharmatime.com 14.5.2021).)

- Angelica reddet av immunterapi: − Jeg hadde vært død i dag uten.

(Anm: Angelica reddet av immunterapi: − Jeg hadde vært død i dag uten. Angelica (58) hadde kreft med spredning i hele kroppen og hjernen. Livet hennes skulle ikke være mulig å redde. Hun hadde 29 metastaser i hjernen, spredninger fra en annen kreftsvulst. Alt så helsvart ut. Da Angelica Selander ble diagnostisert med spiserørskreft i 2015, fikk hun beskjed om at den kunne helbredes. Hun ble behandlet med stråling og cellegift. Tre måneder senere ble den ondartete svulsten i spiserøret hennes operert bort, og et nytt spiserør ble laget av en del av magesekken hennes og koblet sammen med den. Hun ble kurert. Men to år senere skjedde noe uventet. Det ble oppdaget forandringer på lungene til kvinnen i 50-årene. – Jeg ble fullstendig skrekkslagen og fryktet at det kunne være tilbakefall av kreften. Legen derimot mente at det var spor av forkjølelse som kunne sees på lungene, sier hun. (dagbladet.no 16.5.2021).)

- Kreftformen «ingen» snakker om: − Tar ett liv hver dag. Symptomene kan feiltolkes som urinveisinfeksjon. (- Kreftformen «ingen» snakker om: − Tar ett liv hver dag. Symptomene kan feiltolkes som urinveisinfeksjon.) (– Ikke bagatelliser blod i urinen.) (- Blant menn er blærekreft den fjerde største kreftformen, etter kreft i prostata, lunge og tykktarm – før føflekkreft og leukemi.)

(Anm: Kreftformen «ingen» snakker om: − Tar ett liv hver dag. Symptomene kan feiltolkes som urinveisinfeksjon. Selv om det er en av de største kreftformene i den vestlige verden, er den ukjent for veldig mange. Hvis pasienten oppsøker lege tidlig, er overlevelsessjansen på 94–95 prosent. Blant menn er blærekreft den fjerde største kreftformen, etter kreft i prostata, lunge og tykktarm – før føflekkreft og leukemi. Ifølge Kreftregisteret har det de siste årene blitt diagnostisert omtrent 1750 nye tilfeller av blærekreft årlig. Av disse er syv av ti menn, tre av ti er kvinner. I 2019 fikk 1332 menn diagnosen blærekreft, mens 446 kvinner ble rammet av sykdommen. Cellebiolog Ranveig Røtterud, med doktorgrad i blærekreft, sier at kreftformen er en miljøindusert sykdom. Hun sier at blærekreft kort fortalt er en sykdom nesten ingen har hørt om: – Den tar i snitt ett liv hver eneste dag, noe som bekreftes i Kreftregisterets årlige rapporter «Cancer in Norway». – Ikke bagatelliser blod i urinen Desember 2004: Elsa Eriksen Moen lever et sunt og godt liv, fri for sykdommer og plager. (vg.no 4.2.2021).)

- Derfor får mange hull i skjelettet ved beinmargskreft. En ny studie kan ha løst mysteriet som har skapt hodebry for forskerne i mange tiår.

(Anm: Derfor får mange hull i skjelettet ved beinmargskreft. En ny studie kan ha løst mysteriet som har skapt hodebry for forskerne i mange tiår. Hvert år får rundt 400 norske kvinner og menn den uhelbredelige sykdommen beinmargskreft, kalt myelomatose. Mange av disse får ofte hull i selve skjelettet. Det fører til at kroppen blir skjør, og bare det å snu seg i senga kan føre til beinbrudd. Hvorfor disse hullene oppstår har i flere tiår vært et mysterium for ekspertene. Men nå tror en gruppe norske og internasjonale forskere at de har funnet ei forklaring. – Vi tror mangel på sukker kan være årsaken til at skjelettet blir spist opp, sier professor Therese Standal. (…) Ved å undersøke antistoffene nærmere fant de at mennesker med hullete skjelett mangla to sukkermolekyler i sine antistoffer. Sukkeret har betydning for hvordan antistoffet fungerer, og når noe mangler blir det krøll. – Produksjonen går så raskt at kreftcellene rett og slett glemmer å pynte antistoffene med nok sukker. (…) For å teste teorien serverte de mus sukkervann som inneholdt byggesteiner til det sukkeret som manglet. – Da så vi at beincellene ikke gikk amok. De spiste ikke mer bein enn at reperatørcellene klart å rydde opp. Forskerne konkluderte derfor med at det må være det manglende sukkeret som fører til at mange pasienter med beinmargskreft får hullete skjelett. (…) Standal håper at de kan teste sukkervannet på mennesker om fire-fem år. – Når vi forstår denne mekanismen kan det potensielt bli mulig å forhindre skjelettnedbrytning, sier Fredrik Hellem Schjesvold. Forskerne fant også en annen svært positiv bivirkning av sukkervannet. – Vi ble veldig overraska over at musene som fikk sukkervann hadde mindre tumorvekst. (nrk.no 12.10.2020).)

- BUDSJETTLEKKASJE: 30 millioner til persontilpasset medisin: – Kan gjøre at flere overlever kreft. (- Bent Høie understreker at det vil bli mer penger til persontilpasset medisin selv om det bare er 61,3 millioner som er øremerket til formålet.)

(Anm: BUDSJETTLEKKASJE: 30 millioner til persontilpasset medisin: – Kan gjøre at flere overlever kreft. I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen å bevilge ytterligere 30 millioner kroner til persontilpasset medisin. Kreftforeningen jubler, men sier at det fortsatt er behov for mer penger. Regjeringen skal onsdag legge frem statsbudsjettet for 2021. Helseminister Bent Høie kan i dag røpe til TV 2 at de vil bevilge flere titalls millioner kroner til persontilpasset medisin. – Dette vil få stor betydning for mange. Vi vet at presisjonsdiagnotistikk og persontilpasset behandling er utrolig viktig for å gi pasienter bedre og mer tilrettelagt behandling, sier Høie. (…) Kreftforeningen mener likevel ikke at dette er nok. – Det er en veldig god start, men det er behov for mer penger hvis vi skal klare å gi alle kreftpasienter en treffsikker og skånsom behandling, sier Ross. Bent Høie understreker at det vil bli mer penger til persontilpasset medisin selv om det bare er 61,3 millioner som er øremerket til formålet. (tv2.no 5.10.2020).)

- Persontilpasset medisin eller presisjonsmedisin? Uttrykkene persontilpasset medisin og presisjonsmedisin brukes som synonymer, men er de det?

(Anm: Persontilpasset medisin eller presisjonsmedisin? Uttrykkene persontilpasset medisin og presisjonsmedisin brukes som synonymer, men er de det? (…) Skreddersydd behandling (…) Persontilpasset medisin defineres av Helsedirektoratet som «forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset biologiske forhold hos den enkelte». Presisjonsmedisin og stratifisert medisin er angitt som synonymer (1). (…) Konklusjon. Internasjonalt ser det ut til at man går i retning av presisjonsmedisin framfor persontilpasset medisin. Men flere uttrykk er i omløp: persontilpasset, individualisert, individtilpasset, personlig, stratifisert og skreddersydd medisin, presisjonsmedisin, P4-medisin, målrettet behandling og kanskje enda flere. Alle er flertydige og har uklare definisjoner, og det er ikke åpenbart hvilket som bør foretrekkes. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 13. januar 2020.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Sakna betre oppfølging etter at Sigrid blei kreftfri: – Det er eit kjent problem.

(Anm: Sakna betre oppfølging etter at Sigrid blei kreftfri: – Det er eit kjent problem. Sigrid (7) har hatt mange plagar etter at ho blei kreftfri som toåring, men oppfølginga etter enda behandling har vore manglande. Barnekreftforeininga ser til Sverige for løysing. (…) Manglar eit godt, tverrfagleg system for oppfølging – Det er eit kjent problem, seier barnesjukepleiar og stipendiat, Elna Hamilton Larsen. Ho forskar på overgangen frå aktiv behandling til oppfølging av barn med kreft. Forskinga viser at medan foreldre generelt synest oppfølginga er god så lenge barnet er under behandling, seier fleire at det er vanskeleg å få støtta dei treng i tida etterpå. Det gjeld særleg psykososial støtte. (nrk.no 13.1.2021).)

- Forskere kortlægger dansk børnekræft gennem 72 år. (- Hyppigheden stiger.) (- Forskere fra Kræftens Bekæmpelses Center for Kræftforskning har nu gennemgået det danske Cancerregister i perioden 1943-2014.) (- I hele perioden på 72 år drejer det sig om 15.184 børn.) (- I perioden 1943 -1955 var der hvert år 168 nye børn, der fik stillet en kræftdiagnose.) (- Godt 60 år senere i perioden 2006-2014 er der nu 280 nye tilfælde om året.) (- Gennem alle årene var hyppigheden af kræft højest hos børn i alderen 0-4 og 15-19 år og lavest hos børn i alderen 5-14 år.)

(Anm: Forskere kortlægger dansk børnekræft gennem 72 år. (…) Forskere fra Kræftens Bekæmpelse har analyseret hyppigheden af kræft hos danske børn i perioden 1943-2014. Tendensen er, at stadig flere børn får konstateret kræft. Årsagen er ukendt, men vores ændrede livsstil kan spille en rolle. Undersøgelsen er netop offentliggjort. Hyppigheden stiger Forskere fra Kræftens Bekæmpelses Center for Kræftforskning har nu gennemgået det danske Cancerregister i perioden 1943-2014 og set på, hvor mange børn, der gennem årene har fået kræft. I hele perioden på 72 år drejer det sig om 15.184 børn. I gennemsnit er det 211 nye tilfælde om året. Gennem hele perioden kan forskerne se, at hyppigheden stiger, men fra 1977 begynder kurven at stige mere stejlt. I perioden 1943 -1955 var der hvert år 168 nye børn, der fik stillet en kræftdiagnose. Godt 60 år senere i perioden 2006-2014 er der nu 280 nye tilfælde om året. Gennem alle årene var hyppigheden af kræft højest hos børn i alderen 0-4 og 15-19 år og lavest hos børn i alderen 5-14 år. Det er hyppigst drenge, der udvikler kræft, men de senest år er hyppigheden af kræft hos piger steget mest markant. Læs mere om kræft hos børn: Hvis dit barn har kræft (cancer.dk).)

(Anm: Kræftens Bekæmpelse (cancer.dk).)

- Professor: Det her vil kunne føre til et markant fald i kræftdødsfald hos børn. Hver tiende kræftpatient under 18 år er genetisk disponeret for tumorudvikling i barnealderen, viser ny forskning. Tallet er højere end hidtil antaget, og det vil påvirke udredningen og behandlingen af børn og unge med kræft fremadrettet, vurderer forskerne bag studiet.

(Anm: Professor: Det her vil kunne føre til et markant fald i kræftdødsfald hos børn. Hver tiende kræftpatient under 18 år er genetisk disponeret for tumorudvikling i barnealderen, viser ny forskning. Tallet er højere end hidtil antaget, og det vil påvirke udredningen og behandlingen af børn og unge med kræft fremadrettet, vurderer forskerne bag studiet. Tidligere forskning har fokuseret på at kortlægge medfødte genetiske dispositioner i udvalgte patientgrupper eller for undertyper af kræft. Disse studier har vist, at mellem fem og ti procent af børn med kræft er genetisk disponerede for tumorudvikling i barnealderen. I STAGING-studiet (Sequencing Tumor and Germline DNA – Implications for National Guidelines) står en gruppe forskere fra Rigshospitalet som de første i verden bag en national opgørelse af medfødte mutationer hos nydiagnosticerede børn med kræft. (…) Med de kriterier, vi bruger nu, overser vi at lave en genetisk udredning af mindst 15-20 procent af de børn, der har genetiske forandringer. Og det er ikke godt nok,” udtaler hun i en nyhed på Rigshospitalets hjemmeside. Kræftpatienter under 18 år bliver hyppigst diagnosticeret med hæmatologisk kræft; størstedelen med akut lymfatisk leukæmi (ALL). (sundhedspolitisktidsskrift.dk 3.3.2021).)

- DTU-forskere finder over 100 potentielt skadelige kemikalier i plastlegetøj. (- Og ud af dem har vi fundet 126 stoffer, der er potentielt sundhedsskadelige for børn og kobles sammen med cancer eller andre sygdomme,« siger Peter Fantke, professor ved DTU Management og hovedforfatter på undersøgelsen.)

(Anm: DTU-forskere finder over 100 potentielt skadelige kemikalier i plastlegetøj. Kig efter miljømærket legetøj, og overvej brugen af blødt plastlegetøj, hvis det kan ende i munden på børnene, lyder et par råd fra forskerne, der savner langt mere gennemsigtighed på markedet. Det kræver en del kemikalier at gøre legetøj blødt, så et godt råd fra forskerne er at undgå blødt legetøj, hvis det kommer i munden, og at få luftet ud i børneværelset. (…) »Vi fandt 419 kemikalier i hård plast, blød plast og skumplast, som bruges i børnelegetøj. Og ud af dem har vi fundet 126 stoffer, der er potentielt sundhedsskadelige for børn og kobles sammen med cancer eller andre sygdomme,« siger Peter Fantke, professor ved DTU Management og hovedforfatter på undersøgelsen. »Det vidner om, at der potentielt kan være plastlegetøj i børneværelset - og i vores husstand generelt - der kan indeholde sundhedsskadelige kemikalier, som man som forbruger ikke aner noget om, fordi markedet ikke er særlig gennemskueligt,« fortsætter han. Resultaterne er fremlagt i tidsskriftet Environment International. (videnskab.dk 3.3.2021).)

(Anm: Chemicals of concern in plastic toys. Highlights • We provide prioritization criteria and screen risks of chemicals in plastic toys. • Highest child risk is observed for multiple plasticizers in soft plastic toys. • Quantified exposures combined with toxicity data yields 126 chemicals of concern. • Critical need for material composition data and for a mouthing exposure model. • Screening method able to quantify acceptable chemical content in toy materials. Environ Int. 2021 Jan;146:106194.)

- Kræftens Bekæmpelse: Flere børn får kræft. (- Fra 1943 til 1955 var der hvert år 168 nye børn, som fik kræft. Fra 2006 til 2014 var tallet steget til 280 nye tilfælde hvert år.) (- Et andet studie, som vi også lavede for nylig, handlede om, at hvis moren havde taget hormonel prævention op til eller under graviditeten, så var der øget risiko for, at hendes barn fik leukæmi, siger hun.) (- Hun siger, at forskerne kun kender til få årsager til børnecancer, men nævner at fertilitetsbehandling og brugen af p-piller muligvis kan påvirke risikoen for børnecancer.)

(Anm: Kræftens Bekæmpelse: Flere børn får kræft. I et nyt studie har forskere fra Kræftens Bekæmpelse kortlagt dansk børnekræft gennem 72 år. Flere danske børn får kræft, men den præcise årsag til udviklingen er endnu ukendt. Det konkluderer forskere fra Kræftens Bekæmpelse, som har analyseret hyppigheden af kræft hos danske børn fra 1943 til 2014. Det skriver organisationen i pressemeddelelse. Forskerne fra Kræftens Bekæmpelses Center for Kræftforskning har gennemgået det danske Cancerregister i perioden 1943 til 2014. Her har de kigget på, hvor mange børn der i perioden har fået kræft. Gennem de 72 år har i alt 15.184 børn fået sygdommen, og hyppigheden har været højest blandt børnene i alderen 0 til 4 år og 15 til 19 år, lyder det i pressemeddelelsen. Forskerne kan desuden se, at hyppigheden er steget gennem hele perioden. Fra 1943 til 1955 var der hvert år 168 nye børn, som fik kræft. Fra 2006 til 2014 var tallet steget til 280 nye tilfælde hvert år. Marie Hargreave er seniorforsker ved Kræftens Bekæmpelse og har været medforfatter på undersøgelsen. Hun siger, at forskerne kun kender til få årsager til børnecancer, men nævner at fertilitetsbehandling og brugen af p-piller muligvis kan påvirke risikoen for børnecancer. (…) Dog nævner forskeren også, at man skal huske på, at børnecancer heldigvis ses rigtig sjældent. Derfor er det en lille øget risiko, man ser ved brugen af fertilitetsbehandling og p-piller. I Danmark er der årligt knap 300 nye tilfælde af børn, der får kræft, fremgår det af pressemeddelelsen. - Stigningen i hyppighed af børnecancer, der også ses internationalt, lægger op til, at vi forsker mere i mulige årsager til denne stigning og identificerer risikofaktorer og beskyttende faktorer for børnecancer, siger Marie Hargreave. (jyllands-posten.dk 2.4.2020).)

(Anm: Kræftens Bekæmpelse (cancer.dk).)

- Ubehandlet glutenintolerans kan måske føre til alvorlige sygdomme, antyder ny dansk forskning. Forskning tyder på, at cøliaki muligvis kan føre til alvorlige kræft- og hjertekarsygdomme. Studiet får ros af andre glutenforskere, men der skal mere forskning til, påpeger de.

(Anm: Ubehandlet glutenintolerans kan måske føre til alvorlige sygdomme, antyder ny dansk forskning. Forskning tyder på, at cøliaki muligvis kan føre til alvorlige kræft- og hjertekarsygdomme. Studiet får ros af andre glutenforskere, men der skal mere forskning til, påpeger de. Forskellige kræfttyper som mavetarm-, bryst-, æggestokke-, livmoder, hoved- og halskræft og hjertekarsygdomme. Det er nogle af de alvorlige sygdomme, ubehandlet glutenintolerans - cøliaki – øger risikoen for at få, og derfor kan sygdommen potentielt have alvorlige langvarige helbredskonsekvenser. Det indikerer ny dansk forskning, der netop er publiceret i American Journal of Gastroenterology. Det er læge og postdoc Line Lund Kårhus, der står bag studiet sammen med professor Allan Linneberg ved Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse på Bispebjerg Hospital. »Vi ved fra tidligere studier, at cøliakipatienter kan have en forhøjet risiko for visse typer af kræft, men i vores studie ser vi en bred kræftrisiko. Det var lidt overraskende, for det er ikke set andre steder tydeligt før,« siger Line Lund Kårhus. (videnskab.dk 26.6.2020).)

(Anm: Long-term Consequences of Undiagnosed Celiac Seropositivity. (…) Discussion: Undiagnosed CD was associated with increased risk of cardiovascular disease and cancer suggesting that untreated CD has serious long-term health consequences not only affecting the gastrointestinal tract (see Visual Abstract, Supplementary Digital Content, http://links.lww.com/AJG/B566). Am J Gastroenterol. 2020 Jun 16.)

- Et nytt syndrom? (- I min legepraksis har jeg i over 20 år vært spesielt interessert i polysymptomatiske pasienter.)

Et nytt syndrom?
Heiko Santelmann
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 461 (15.2.2007)
Halldis Ringvold etterlyser i Tidsskriftet nr. 17/2006 leger som har erfaring med pasienter med hypotyreose kombinert med glutenintoleranse og malabsorpsjon av laktose og fruktose (1).

I min legepraksis har jeg i over 20 år vært spesielt interessert i polysymptomatiske pasienter. Jeg har behandlet mer enn 400 pasienter med påvist glutenintoleranse, eller glutenallergi etter EAACIs definisjon (2) siden alle hadde forhøyede IgA- eller IgG-verdier mot gliadin eller gluten i serum uten å ha cøliaki. Nesten alle hadde symptomforverring ved inntak av laktose, fruktose, dekstrose og sukrose, og mange hadde hypotyreose etter tyreoiditt. Nesten alle klaget over utmattethet «uten grunn» og irritert tykktarm. Symptomer som sukkertrang, kløe og forverring av plager fra luftveier, muskler og skjelett samt av psykiske plager i tåke og regn var vanlig. Pasientgruppen responderte veldig bra på antimykotika og en diett uten sukker, laktose, gjær og gluten. Som Ringvold trodde jeg i 1986 at jeg var på sporet av et nytt syndrom, men måtte innse at kolleger i USA hadde beskrevet syndromet allerede (3) under navnet candidiasis-hypersensitivitets-syndrom. (...)

- Hvis Ringvolds pasienteksempler ikke har positiv anti-TPO/TRAS-test og har malabsorbsjon bare av fruktose, er hun kanskje på sporet av et nytt syndrom likevel?

- Kemohjerne viser hvor meget vores sprog om kræft heldigvis har ændret sig.

(Anm: Kemohjerne viser hvor meget vores sprog om kræft heldigvis har ændret sig. TV: Den danske mini-tv-serie, Kemohjerne, om en ung mand og hans testikelcancer, har som den første danske tv-serie netop haft international premiere på den prestigefulde amerikanske tv-festival, Sundance. Kemohjerne, instrueret af Kristian Håskjold, er en umådelig fin, lille serie i fem afsnit af 15 minutters varighed og handler om den kun 28-årige studerende Oliver, som lever et godt og sorgløst ungdomsliv med venner og en ny næsten-kæreste. Lige indtil den dag, hvor hans smågenerende rygproblemer viser sig at dække over testikelkræft i spredning. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 28.1.2020).)

- Mange patienter har færre alvorlige bivirkninger med immunterapi end med kemo.

(Anm: Mange patienter har færre alvorlige bivirkninger med immunterapi end med kemo. Resultater fra en stor metaanalyse viser, at de patienter med avancerede solide tumorer, der blev behandlet med immunterapi var mindre tilbøjelige til at udvikle alvorlige bivirkninger end dem, der fik kemoterapi. Der var også færre behandlingsafbrydelser grundet bivirkninger og dødsfald på grund af bivirkninger i immunterapigruppen, og træthed og diarré forekom oftere hos patienter, der blev behandlet med kemoterapi, viser undersøgelsen. I studiet, hvis resultater er publiceret i Annals of Oncology, udførte forskerne en systematisk gennemgang af undersøgelser i forskellige databaser i perioden januar 2000 til februar 2019. Tilfældige kliniske forsøg, der sammenlignede de såkaldte checkpoint-hæmmere med standardkemoterapi i behandlingen af avancerede solide tumorer blev inkluderet, hvis bivirkninger blev rapporteret som et resultat. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 12.2.2020).)

– Kreftsvulstene forsvant med immunterapi.

(Anm: Kreftsvulstene forsvant med immunterapi. KONGSBERG/DRAMMEN (NRK): Laila Hansebråten hadde lungekreft med spredning og var forberedt på å dø. Så fikk hun tilbud om en ny type behandling. (…) – Publiserte studier viser at mellom 25 og 30 prosent av pasientene er i live etter fem år. For lungekreft er dette høyt. Vi håper det skal øke etterhvert. Det er fortsatt en gåte hvorfor noen blir friske, mens effekten uteblir hos andre. Eller hvorfor noen får lite bivirkninger, mens andre blir svært plaget. På Drammen sykehus skal forskere finne ut mer om dette. Ifølge Brustugun trengs det mer kunnskap. (nrk.no 15.6.2020).)

- Skal screene storrøykere for lungekreft. For første gang skal norske storrøykere screenes for lungekreft.

(Anm: Skal screene storrøykere for lungekreft. For første gang skal norske storrøykere screenes for lungekreft. Kreftforeningen har bevilget 8 millioner kroner til et pilotprosjekt, som skal gjennomføres ved Akershus universitetssykehus. (…) Redder flere hundre – Den viser at vi kan redusere dødeligheten av lungekreft med 26 prosent for menn og faktisk opp mot 50 prosent for kvinner, sier prosjektleder og overlege på lungekreftscreening, Haseem Ashraf ved Akershus universitetssykehus. (nrk.no 6.10.2020).)

- UHELBREDELIG: Influenser Elin Kjos hadde vært plaget med hoste i ett år, og trodde at det var astma og allergi. Det viste seg å være uhelbredelig lungekreft.

(Anm: Elin Kjos: Har fryst ned eggstokk. UHELBREDELIG: Influenser Elin Kjos hadde vært plaget med hoste i ett år, og trodde at det var astma og allergi. Det viste seg å være uhelbredelig lungekreft. Kampen hennes mot sykdommen inspirerer tusenvis. Elin Kjos har ikke gitt opp tankene om et normalt liv. (…) Historien til svenske Elin Kjos (32) inspirerer tusenvis. Hun livnærte seg som et sunt treningsforbilde på Instagram fram til i mars, da det ble funnet en over 20 centimeter stor svulst på den høyre lungen hennes. Kjos hadde hatt en vond hoste i over et år, men tenkte aldri i de baner at dette faktisk kunne være noe alvorlig. Svulsten og en stor del av lungen ble operert bort, men skaden hadde allerede skjedd. Kreften hadde spredt seg. Kjos ble behandlet med en kombinasjon av immunterapi og cellegift som hun fikk på fram til midten av juli. (dn.no 21.9.2020).)

- Canceröverlevare drabbas ofta av posttraumatisk stress

Canceröverlevare drabbas ofta av posttraumatisk stress
lakemedelsvarlden.se 13.10.2011
En cancerdiagnos kan lämna bestående psykiska ärr som liknar dem orsakade av krig. Påverkan kan i vissa fall sitta kvar i åratal.

Mer än ett decennium efter att de haft en sjukdom, sade nästan fyra av tio canceröverlevande att de fortfarande plågades av symtom på posttraumatiskt stressyndrom, PTSD.

En av tio patienter sade också att de undvikit att tänka på sin cancersjukdom och en av 20 sa att de undvek situationer eller aktiviteter som påminde dem om sjukdomen, till exempel att gå till doktorn.

Studien, som publiceras i Journal of Clinical Oncology, bygger på en undersökning av 566 patienter med non-Hodgkins lymfom, ledd av Sophia Smith vid Duke Cancer Institute i Durham, North Carolina i USA. Vanliga rapporterade symtom i studien var bland annat nervositet, oroande tankar om cancer och dess behandling, och att känna sig känslomässigt stel mot vänner och familj. (...)

(Anm: Post-Traumatic Stress Symptoms in Long-Term Non-Hodgkin's Lymphoma Survivors: Does Time Heal? Journal of Clinical Oncology 2011 (Published online before print October 11).)

- Kreftsyke som sier nei til medisin: – Må ikke avvises av legen. (– Jeg vil oppfordre alle leger til å sette seg mer inn i alternativ behandling, og snakke med pasientene om det – på en respektfull måte, selv om de er uenige i valgene pasientene tar, sier Agnete E. Kristoffersen. Hun er seniorforsker ved Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin (NAFKAM).)

(Anm: Kreftsyke som sier nei til medisin: – Må ikke avvises av legen. Når kreftsyke velger bort livsviktig medisinsk behandling – og bare vil bruke alternativ behandling – har de gjerne kommet på kant med legen, viser norsk forskning. – Jeg vil oppfordre alle leger til å sette seg mer inn i alternativ behandling, og snakke med pasientene om det – på en respektfull måte, selv om de er uenige i valgene pasientene tar, sier Agnete E. Kristoffersen. Hun er seniorforsker ved Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin (NAFKAM). – Hvis legen klarer å holde pasienten inne til jevnlige kontroller, er sjansen større for at hun eller han til slutt tar kreftbehandling, sier forskeren. VG har fortalt historien om kreftsyke Tarjei (29) som nekter å ta cellegift og stråling. Han vil tenke seg frisk, og tar kosttilskudd og alternativ behandling. Overlever Tarjei kreften? Se dokumentarserien her. Rundt halvparten av alle kreftpasienter bruker alternativ behandling. Likevel er det bare 18 prosent av legene som snakker med pasientene om slik behandling, forklarer Kristoffersen. Hun mener alle burde gjøre det. (vg.no 25.5.2020).)

- Virkningen av kreft og cellegiftbehandling under graviditet på barns nevroutvikling: En multimodal nevroavbildningsanalyse.

(Anm: The impact of cancer and chemotherapy during pregnancy on child neurodevelopment: A multimodal neuroimaging analysis. Abstract Background This study applies multimodal MRI to investigate neurodevelopment in nine-year-old children born to cancer-complicated pregnancies. (…) Interpretation Prenatal exposure to maternal cancer and its treatment might affect local grey and white matter structure, but not functional connectivity or global organization. While platinum-based therapy was identified as a potential risk factor, this was not the case for chemotherapy in general. EClinicalMedicine (Published by Lancet 2020 (Published:October 21, 2020).)

- Fra 2021 skal nordmenn masseundersøkes for tarmkreft. Ny teknologi kan gjøre det billigere og bedre. (- Ved hjelp av kunstig intelligens kan et kamera i tarmen fange opp flere forstadier til kreft.)

(Anm: Fra 2021 skal nordmenn masseundersøkes for tarmkreft. Ny teknologi kan gjøre det billigere og bedre. Ved hjelp av kunstig intelligens kan et kamera i tarmen fange opp flere forstadier til kreft. Nå tester forskere om et nytt verktøy kan hjelpe dem å se hvilke utvekster som må fjernes. Nylig publiserte forskergruppen Klinisk effektforskning ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus to nye artikler om bruk av kunstig intelligens ved koloskopi (tarmkikkertundersøkelse). Koloskopi brukes blant annet ved mistanke om tarmkreft. Tykktarmens innside undersøkes for polypper (utvekster), svulstdannelser (inkludert kreftsvulster) og betennelsesforandringer ved hjelp av en bøyelig slange (koloskop) utstyrt med kamera. (…) Nasjonalt tilbud på trappene Fra 2021 innføres tarmkreftscreening i Norge. Da sendes de første invitasjonene ut til det som skal bli et nasjonalt tilbud for alle nordmenn fra fylte 55 år. Målet er å nå nasjonal dekning innen fem år. Tarmkreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge etter prostatakreft. Forekomsten er tredoblet de siste 60 årene. Årsaken til dette er ikke kjent. Hvert år oppdages mer enn 4000 nye tilfeller. (aftenposten.no 19.7.2020).)

- Trine (50) har 18 svulster på lungene, men nekter å takke ja til cellegiftbehandling. Nå løper hun en mil hver dag. (- I dag består kostholdet av grønnsaker og frukt, helst økologisk. Hun spiser litt egg, økologisk kylling og viltfanget hvit fisk, i tillegg til nøtter og bær. Sukker er helt utelatt, utenom mørk sjokolade søtet på stevia og økologisk rødvin.)

(Anm: Trine (50) har 18 svulster på lungene, men nekter å takke ja til cellegiftbehandling. Nå løper hun en mil hver dag. Kreftsyke Trine Karlsen Sagerud trosser legenes anbefalinger. Da Sagerud hadde fått sjokkbeskjeden, ble hun tilbudt beroligende medisiner og sovetabletter. I stedet velger hun trening når hodet koker over. I dag løper hun en mil på 41 minutter. Sagerud vil begynne med å understreke følgende: – Jeg er ikke motstander av skolemedisin. Overhodet ikke. Hadde det funnes en kur som kunne gjøre meg frisk, hadde jeg selvfølgelig valgt det. Jeg er ikke en svevende, alternativ type. Jeg er en helt normal tobarnsmor fra Bærum, rammet av kreft, men som har valgt en litt utradisjonell behandling. (…) Slik lever hun Sagerud har en genfeil som gjør at hun har mer enn 70 prosent risiko for å utvikle kreft i mage, tarm og underliv. I dag består kostholdet av grønnsaker og frukt, helst økologisk. Hun spiser litt egg, økologisk kylling og viltfanget hvit fisk, i tillegg til nøtter og bær. Sukker er helt utelatt, utenom mørk sjokolade søtet på stevia og økologisk rødvin. Hun trener minimum en økt på 40 minutter hver dag, og hun tar også flere ulike typer kosttilskudd og medisiner beregnet på annen sykdom enn kreft. (aftenposten.no 30.6.2020).)

- Dansk forsøg: Kan benhård træning forbedre behandling af lungekræft?

(Anm: Dansk forsøg: Kan benhård træning forbedre behandling af lungekræft? 11 danskere er indtil videre del af et nyt studie, der skal afdække, om intens motion hjælper i kampen mod lungekræft – og i givet fald hvorfor. (videnskab.dk 15.3.2021).)

- «Unyansert og generalisert framstilling av en hel bransje». Oppslaget i VG om Tarjei som har valt eigne vegar når det gjeld behandling av kreftsjukdomen sin, har opprørt medlemmene i Norske Naturterapeuters.

(Anm: JOHN PETTER LINDELAND, styreleder i NNH - LIDIA IVANOVA MYHRE, generealsekretær i NNGNaturterapeuter. «Unyansert og generalisert framstilling av en hel bransje». Oppslaget i VG om Tarjei som har valt eigne vegar når det gjeld behandling av kreftsjukdomen sin, har opprørt medlemmene i Norske Naturterapeuters. Hovedorganisasjon (NNH). Både når det gjeld å få del i den aktuelle pasienthistoria, men også ei unyansert og generalisert framstilling av ein heil bransje som sorterer under det same lovverket. VG har fortalt historien om kreftsyke Tarjei (29) som nekter å ta cellegift og stråling. Se dokumentarserien her. Når vårt hovudfokus gjennom mange år har vore fagkompetanse og pasienttryggleik som byggjer på gode etiske haldningar, blir karakteriseringar som - «dette er en kynisk bransje» - «slik praksis skjer jo hele tiden» - på grensa til det useriøse. I oppslaget får lesaren ingen dokumentasjon på kven desse aktørane er, kva slags fagkompetanse dei har, omfanget og om dei er organisert i organisasjonar som stillar fagkrav osb. (vg.no 25.5.2020).)

- Lege: – Dagens journalsystem rammer pasienter. (- Kreften til en eldre kvinne ble ikke fanget opp på grunn av manglende kommunikasjon mellom sykehus.) (- Hun er ikke alene, ifølge seniorrådgiver Eirik Wik i Direktoratet for e-helse.)

(Anm: Lege: – Dagens journalsystem rammer pasienter. Helse. Kreften til en eldre kvinne ble ikke fanget opp på grunn av manglende kommunikasjon mellom sykehus. Hun er ikke alene, ifølge seniorrådgiver Eirik Wik i Direktoratet for e-helse. Eirik Wik er spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin og har jobbet som fastlege i mange år. Det siste året har han vært seniorrådgiver i Direktoratet for e-helse. Torsdag fortalte han om sine erfaringer med dagens pasientjournalsystem på en pressefrokost som direktoratet og KS arrangerte i Oslo. Direktoratet for e-helse og KS hadde invitert til pressekonferansen for å fortelle siste nytt om Akson – tiltaket som skal gi en felles kommunal pasientjournal og elektroniske løsninger som gjør det mulig å kommunisere på tvers av helseinstitusjoner. (kommunal-rapport.no 9.12.2019).)

- Tykktarmskreft: Endringer i tarmbakterier kan føre til ny blodtest. (- Colon cancer: Changes in gut bacteria may lead to new blood test.)

(Anm: Tykktarmskreft: Endringer i tarmbakterier kan føre til ny blodtest. (...) Colon cancer: Changes in gut bacteria may lead to new blood test. (...) Ny forskning på mus og mennesker antyder at ubalanser i tarmbakterier kan spille en nøkkelrolle i å fremme utviklingen av tykktarmskreft. (...) Funnet hjelper forskere med å utvikle en blodprøve som kan hjelpe dem med å diagnostisere denne formen for kreft. (medicalnewstoday.com 21.11.2019).)

- Ny blodprøve oppdager nøyaktig mer enn 50 typer kreft. (- Studien med tittelen "Sensitiv og spesifikk multikreftdeteksjon og lokalisering ved bruk av metyleringssignaturer i cellefritt DNA," ble publisert i den siste utgaven av tidsskriftet Annals of Oncology.)

(Anm: New blood test accurately detects more than 50 types of cancer. Researchers have developed a blood test that could accurately detect up to 50 types of cancers, and some of these detections could be even before the symptoms appear. The test would help physicians detect the origin or the source of cancer within the body explain the researchers from the European Society of Oncology. The study titled, "Sensitive and specific multi-cancer detection and localization using methylation signatures in cell-free DNA," was published in the latest issue of the journal Annals of Oncology. (medicalnewstoday.com 30.3.2020).)

(Anm: Sensitive and specific multi-cancer detection and localization using methylation signatures in cell-free DNA. Annals of Oncology 2020 (Published online: March 30, 2020).)

(Anm: Exercise is medicine in oncology: Engaging clinicians to help patients move through cancer. National Alliance against Mandated Mental Health. CA Cancer J Clin. 2019 Oct 16.)

- Ny norsk behandlingsmetode mot kreft prøves på mennesker for første gang.

(Anm: Ny norsk behandlingsmetode mot kreft prøves på mennesker for første gang. LONDON (NRK): Paul Smith (56) tester en ny norsk behandlingsmetode mot kreft. – Nå håper jeg bare det virker, sier han. (…) Metoden, som er utviklet i Norge, går ut på at man kombinerer mikrobobler i blodet med ultralyd. Målet er å gi pasienten større effekt av cellegiften. (…) Det er det norske selskapet Phoenix Solutions som har utviklet behandlingsmetoden. Bakgrunnen er at dagens bruk av cellegift er ineffektiv. (…) (nrk.no 13.4.2020).)

- Hjernefunksjoner og skader. Hjernen er meget nøyaktig strukturert. Hvert område i hjernebarken har sin bestemte funksjon. Dermed kan en lege ofte ut i fra angitte symptomer vite hvor en skade eller en svulst befinner seg. (- Symptomer og tegn er ofte klare tegn på hvor i hjernen skaden er.) (- Skader på basalgangliene gir derfor først og fremst motoriske forstyrrelser. Disse er karakterisert ved stivhet i bevegelsene, vansker med å starte bevegelser, langsommere bevegelser, færre spontane bevegelser, skjelvinger. Slike symptomer betegnes parkinsonisme.)

(Anm: Hjernefunksjoner og skader. Symptomer og tegn er ofte klare tegn på hvor i hjernen skaden er. Hjernen er meget nøyaktig strukturert. Hvert område i hjernebarken har sin bestemte funksjon. Dermed kan en lege ofte ut i fra angitte symptomer vite hvor en skade eller en svulst befinner seg. Det er ofte mulig for legen å kunne fastslå hvor i hjernen en skade eller hjernesvulst sitter, basert på de symptomer og tegn/utfall som foreligger. Dette fordi hjernen er svært logisk bygd opp. Bestemte funksjoner ivaretas av definerte områder i hjernen (se figur). Noen begreper går igjen når man snakker om hjernefunksjoner. Motoriske funksjoner er en samlebetegnelse på muskelutførte bevegelser i kroppen. Sensoriske funksjoner betegner alt som har med sanseinntrykk og følesans å gjøre. Motoriske funksjoner er signaler som går ut fra hjernen, og hvor kroppen lystrer hjernens kommando. Sensoriske funksjoner dreier seg om signaler kroppen sender inn til hjernen, for eksempel berøring, smerte, lyd eller lignende. (…) Basalgangliene Dette er en samling kjerner som ligger dypt inne i storhjernen. De har viktige oppgaver i forberedelsen av viljestyrte bevegelser. Skader på basalgangliene gir derfor først og fremst motoriske forstyrrelser. Disse er karakterisert ved stivhet i bevegelsene, vansker med å starte bevegelser, langsommere bevegelser, færre spontane bevegelser, skjelvinger. Slike symptomer betegnes parkinsonisme. (nhi.no 3.5.2017).)

- Hva er mycosis fungoides? Hudlymfom (mycosis fungoides). (- Mycosis fungoides er lymfekreft i huden - kutant T-cellelymfom - forårsaket av en type hvite blodceller som kalles T-lymfocytter.) (- Typiske symptomer er tørre, skjellende, avgrensede forandringer i huden, som oftest starter nederst på overkroppen og på baken.)

(Anm: Hudlymfom (mycosis fungoides). Hudlymfom, mycosis fungoides, er lymfekreft i huden - kutant T-cellelymfom - forårsaket av en type hvite blodceller som kalles T-lymfocytter. Typiske symptomer er tørre, skjellende, avgrensede forandringer i huden, som oftest starter nederst på overkroppen og på baken. Hva er mycosis fungoides? Mycosis fungoides er lymfekreft i huden - kutant T-cellelymfom - forårsaket av en type hvite blodceller som kalles T-lymfocytter. Tilstanden kan arte seg på ulike måter. Hyppigst presenterer tilstanden seg som flate, tynne flekker eller svulster. (nhi.no 21.2.2020).)

(Anm: mycosis fungoides, bilder (google.com).)

(Anm: Discolored Skin Patches (healthline.com 15.4.2016).)

(Anm: Brainstem involvement with mycosis fungoides: an unusual central nervous system complication. Abstract Changes in the brainstem were demonstrated with MR imaging in a patient with mycosis fungoides. Previous reports of CNS involvement in this rare disease have not had similar findings. (…) Case Report The patient presented at the age of 61 years in the summer of 1998, with some erythematous lesions involving the skin over her back. Biopsy findings were interpreted as compatible with a cutaneous T-cell lymphoma (CD 4+, CD 30–). AJNR Am J Neuroradiol. 2002 Apr;23(4):533-4.)

(Anm: Drug-Induced Eosinophilia and Systemic Symptoms: Hypersensitivity or Peripheral T-Cell Lymphoma? Arch Dermatol. 2005;141(3):395-396.)

- Bakterier er utbredt i svulster, og danner distinkte populasjoner avhengig av kreftform. I det innhentede eksperter kalte den strengeste og omfattende undersøkelsen av bakterier i humane tumorprøver, har forskere oppdaget distinkte populasjoner av mikrober som lever i forskjellige typer svulster: Bryst- og hjerne- og bukspyttkjertelsvulster har med andre ord sine egne karakteristiske mikrobiomer.

(Anm: Bacteria are widespread in tumors, forming distinct populations depending on the cancer type. In what outside experts called the most rigorous and comprehensive survey of bacteria in human tumor samples, scientists have discovered distinct populations of microbes living inside different types of tumors: In other words, breast and brain and pancreatic tumors have their own characteristic microbiomes. Recent research has revealed an intriguing relationship between microbes and cancer, including how bacteria in the gut can affect the way immunotherapies like checkpoint inhibitors or even standard chemotherapy work to shrink tumors. Now the new paper suggests the bacterial communities within tumors could be exploited to devise a new form of targeted therapies, in the same way we now develop drugs based on the molecular features of a tumor. (statnews.com 28.5.2020).)

- Bakteriene i tarmen kan hjelpe med å bestemme om en kreftterapi vil fungere. (- Hvorfor fungerer immunoterapi mot kreft for noen pasienter, men publisert i Science.)

(Anm: The bacteria in your gut could help determine if a cancer therapy will work. Why does cancer immunotherapy work for some patients, but not others? Gut biodiversity could play a decisive role, two new studies in Science suggest. A lush microbiome populated with “good bacteria” can boost the power of the treatments, one paper found. On the other hand, certain immunotherapies were less effective in patients who were taking antibiotics that depleted the gut of important flora, according to the second study. The new studies, published Thursday, add to a growing body of research suggesting that the composition of gut bacteria can fairly dramatically affect how well cancer treatments work. (…) RelatedAnother kind of superbug: Seeking an edge in the elite athlete’s microbiome  The microbiome, of course, is inordinately complex — with trillions of bacteria working in tandem to produce multivariate responses. It’s important not just to have a diverse microbiome, but to have the right cocktail of bacteria. For example, a study published Wednesday in npj Biofilms and Microbes found that certain chemotherapies used to treat metastatic colorectal cancer actually become toxic to patients in the presence of certain gut bacteria. And another Science study, published this September, found a bacteria that often lurks in pancreatic tumors can actually break down chemotherapy — making it wholly ineffective. That raises important questions: “Should we be profiling the gut microbiome in cancer patients going into immunotherapy?” said Dr. Jennifer Wargo, a researcher at MD Anderson Cancer Center who led one of the Science studies published Thursday. “And should we also be limiting, or closely monitoring, the antibiotic use in these patients?” (statnews.com 2.11.2017).)

- Svekket tarmflora kan gi svekket immunisering. En ny studie viser at antibiotika svekker tarmfloraen og at dette kan gi dårligere immunrespons på influensavaksine. (- At utradering av intakt tarmflora gir redusert vaksinerespons, er interessant, men ikke helt uventet, sier han. – Vi vet blant annet at effekten av immunterapi med såkalte sjekkpunkthemmere er avhengig av intakt tarmflora for å gi optimal effekt.)

(Anm: Svekket tarmflora kan gi svekket immunisering. En ny studie viser at antibiotika svekker tarmfloraen og at dette kan gi dårligere immunrespons på influensavaksine. Tidsskriftet Cell har nylig publisert en studie av tarmfloraens rolle i immunitetsutvikling (1). (…) For å avklare om dette kunne skyldes allerede opparbeidet immunitet, ble ytterligere 11 personer randomisert og behandlet på samme måte. Dette utvalget hadde lave antistofftitre før vaksinering og hadde ikke tatt influensavaksine de siste tre årene. Også denne gangen ble tarmfloraen negativt påvirket av antibiotikabehandling, men nå påviste man i tillegg en betydelig reduksjon i induksjonen av A(H1N1)-spesifikke antistoffer hos dem som hadde fått antibiotika ved flere måletidspunkter etter vaksinen. – Dette er en spennende og viktig studie, sier Marius Trøseid, som er overlege og førsteamanuensis ved Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin, Oslo universitetssykehus. At utradering av intakt tarmflora gir redusert vaksinerespons, er interessant, men ikke helt uventet, sier han. – Vi vet blant annet at effekten av immunterapi med såkalte sjekkpunkthemmere er avhengig av intakt tarmflora for å gi optimal effekt. – Et annet viktig funn i studien er at antibiotikabruk øker den inflammatoriske profilen i blodet, delvis gjennom aktivering av inflammasomet, sier Trøseid. – Dette er kanskje ikke helt intuitivt og kan tyde på at immunapparatet prioriterer å regulere inflammasjonsresponsen fremfor å gi en adekvat immunrespons på vaksine. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 6. januar 2020.)

(Anm: Antibiotics-Driven Gut Microbiome Perturbation Alters Immunity to Vaccines in Humans. Highlights • Microbiome loss impairs antibody response in subjects with low pre-existing immunity • Antibiotics treatment leads to enhanced inflammatory signatures in the blood • Loss of secondary bile acids is linked to AP-1/NR4A and inflammasome activation • Integrative analysis reveals divergent mechanisms of microbiome influence on immunity. Cell. 2019 Sep 5;178(6):1313-1328.e13.)

- Bakteriene i tarmen kan hjelpe med å bestemme om en kreftterapi vil fungere. (- Hvorfor fungerer immunoterapi mot kreft for noen pasienter, men publisert i Science.)

(Anm: The bacteria in your gut could help determine if a cancer therapy will work. Why does cancer immunotherapy work for some patients, but not others? Gut biodiversity could play a decisive role, two new studies in Science suggest. A lush microbiome populated with “good bacteria” can boost the power of the treatments, one paper found. On the other hand, certain immunotherapies were less effective in patients who were taking antibiotics that depleted the gut of important flora, according to the second study. The new studies, published Thursday, add to a growing body of research suggesting that the composition of gut bacteria can fairly dramatically affect how well cancer treatments work. (…) RelatedAnother kind of superbug: Seeking an edge in the elite athlete’s microbiome  The microbiome, of course, is inordinately complex — with trillions of bacteria working in tandem to produce multivariate responses. It’s important not just to have a diverse microbiome, but to have the right cocktail of bacteria. For example, a study published Wednesday in npj Biofilms and Microbes found that certain chemotherapies used to treat metastatic colorectal cancer actually become toxic to patients in the presence of certain gut bacteria. And another Science study, published this September, found a bacteria that often lurks in pancreatic tumors can actually break down chemotherapy — making it wholly ineffective. That raises important questions: “Should we be profiling the gut microbiome in cancer patients going into immunotherapy?” said Dr. Jennifer Wargo, a researcher at MD Anderson Cancer Center who led one of the Science studies published Thursday. “And should we also be limiting, or closely monitoring, the antibiotic use in these patients?” (statnews.com 2.11.2017).)

- Presentasjon av mycosis fungoides og Sézary Syndrome: På tide med en oppdatering? (- Mycosis fungoides (MF) er den vanligste varianten av kutan T-celle lymfom og presenteres ofte som tidlig stadium av sykdommer med hudflekker og plakk med et indolent forløp (som utvikler seg sakte), men pasienter opplever betydelig sykelighet (morbiditet) fra kløe og vansiring.)

(Anm: Staging of Mycosis Fungoides and Sézary Syndrome: Time for an Update? Abstract Mycosis fungoides (MF) is the most common variant of cutaneous T cell lymphoma and frequently presents as early-stage disease with skin patches and plaques with an indolent course, but patients experience significant morbidity from itch and disfigurement. Around 30% of patients with MF present in the advance stages with skin tumours, erythroderma, and extensive nodal or visceral involvement. Sézary syndrome (SS) is the leukaemic cutaneous T cell lymphoma variant. The staging of MF or SS was revised in 2007 to include skin, nodal, visceral, and blood (tumour- node-metastasis-blood classification) to determine nine stages (IA–IVB). While most patients with early disease (Stages IA–IIA) have a good prognosis, 25% progress to advanced disease, with a poor life expectancy of around 3 years; however, some patients do survive for ≥10 years. Accurate staging is crucial since management strategies are stage-based, with skin-directed therapy recommended in early-stage disease and with no curative therapeutic options to improve symptoms and reduce skin tumour burden. In contrast, advanced-stage patients mostly require systemic therapy. Most treatments have only partial response rates, around 40%, and allogeneic bone marrow transplant may provide a more long-lasting therapeutic option for advanced patients. Relevant prognostic factors within the tumour-node-metastasis-blood classification are discussed in this review and their relevance to overall IA–IVB staging and outcomes are debated. Several important prognostic features have been identified that may be used alongside staging to give further prognostic information. These prognostic features include age >60 years at diagnosis, large cell transformation of the skin, and raised serum lactate dehydrogenase levels, which could be developed into a prognostic index to identify patients at risk of progression and requiring more aggressive therapy. The PROCLIPI study, a prospective cutaneous lymphoma international study, has been ongoing since 2015 to collect such data, with the aim of developing a prognostic index for MF and SS. (…) Blood Classification The revised staging in 20073 introduced a blood classification (B0-2), in which blood involvement is determined using a manual Sézary cell count (on a peripheral blood smear) and scored as B0 (absence of significant blood involvement, ≤5% of peripheral blood lymphocytes are morphologically Sézary cells), B1 (low blood tumour burden: >5% of peripheral blood lymphocytes are atypical Sézary cells but does not meet the criteria of B2), and B2 (high blood tumour burden: ≥1,000/µL Sézary cells with positive T clone identical to the skin clone [relevant clone]). TCR clonality in the blood should be recorded as ‘a’ or ‘b’ alongside blood class in B0 and B1, but clonality does not alter the overall stage. For T cell clonality to be relevant it must be identical to the skin T cell clone (index clone) because blood clones may occur in the elderly population with unknown significance.3 The number of centres performing manual Sézary cell counts has declined in recent years because the process is highly subjective and requires considerable experience. Flow cytometry has therefore become the most popular alternative for the measurement of blood involvement in MF and SS.24,25 The 2007 staging paper acknowledges this decline and states that if Sézary cells are not able to be used to determine tumour burden for B2, then one of the following modified ISCL criteria may be used instead.3 The ISCL criteria state that B2 may be defined by flow cytometry in patients with a relevant T cell clone in blood as either a) expanded CD4+/CD3+ cells with a CD4:CD8 ratio of ≥10, or b) expanded CD4+ cells with abnormal immunophenotype including loss of CD7/CD26 (≥40% CD4+/CD7- or ≥30% CD4+/CD26-).26 However, no definition of expanded CD4+ cells was given. Furthermore, using the percentage of CD4+/CD7- or CD4+/CD26- cells, or the CD4:CD8 ratio, as opposed to absolute values, to define B2 has a disadvantage in that it detects patients with skewed CD populations but not necessarily a raised or high blood burden. In a paper by Olsen et al.,10 it was suggested that 1,600/µL can be used as an upper limit of normal for CD4 cells in the blood and an absolute count <250/μL CD4+/CD26- or CD4+/CD7- cells to define B0.10 A series of studies demonstrated that a very high blood tumour burden with >10,000/mm3 absolute Sézary cell count (H4 according to the suggested British classification) was associated with a worse poor prognosis.27-29 Recently, the EORTC Cutaneous Lymphoma Task Force published recommendations for B0–2 to be defined using absolute counts of either CD4+/CD7- or CD4+/CD26- by flow cytometry, where B0 is <250/μL (250 SI units), B1 is 250–<1,000/μL (250–1,000 SI units), and B2 is ≥1,000/μL (1,000 SI units), plus a relevant blood clone.24 EMJ Allergy Immunol. 2018;6[1]:92-100.)

(Anm: mycosis fungoides, bilder (google.com).)

(Anm: Discolored Skin Patches (healthline.com 15.4.2016).)

(Anm: Brainstem involvement with mycosis fungoides: an unusual central nervous system complication. Abstract Changes in the brainstem were demonstrated with MR imaging in a patient with mycosis fungoides. Previous reports of CNS involvement in this rare disease have not had similar findings. (…) Case Report The patient presented at the age of 61 years in the summer of 1998, with some erythematous lesions involving the skin over her back. Biopsy findings were interpreted as compatible with a cutaneous T-cell lymphoma (CD 4+, CD 30–). AJNR Am J Neuroradiol. 2002 Apr;23(4):533-4.)

- Svulst på hjernen og hodepine: tegn, symptomer og mer.

(Anm: Brain tumor headaches: Signs, symptoms, and more. Although headaches are a common symptom of brain tumors, the vast majority of headaches have other causes. (…) About 50% of people with a brain tumor experience headaches, according to the American Brain Tumor Association. However, brain tumors cause a specific type of headache that is different than migraine or tension-type headaches. Headaches due to a brain tumor have the following characteristics: - unusually severe or persistent, especially in people with no history of severe or chronic headaches - more painful or intense in the morning - wake a person in the middle of the night - worsen over time - last for several days or weeks - worsen when a person coughs or changes position - occur alongside vomiting It is vital to keep in mind that other conditions and factors can lead to headaches with similar characteristics. For example, sleep disorders, such as bruxism (teeth grinding), sleep apnea, and insomnia, can also lead to morning headaches. (medicalnewstoday.com 23.3.2020).)

- 9 årsaker til nummenhet i hake. (- En nummen hake er vanligvis et tegn på en lidelse i ansiktsnervene.) (- Forstyrrelser i disse nervene kan forårsake symptomer i haken eller sidene av ansiktet, inkludert nummenhet.) (- I noen tilfeller kan en nummen hake være et tegn på en mer alvorlig tilstand eller infeksjon.) (- Langtidsnummenhet i hake kalt Numb Chin Syndrome (NCS) ("nummen hakesyndrom"), kan indikere andre mer alvorlige underliggende helsetilstander, som kreft.)

(Anm: 9 numb chin causes. A numb chin is generally a sign of a disorder within the nerves of the face. Disruption to these nerves can cause symptoms within the chin or sides of the face, including numbness. The causes of numb chin vary widely. Minor bumps or damage that cause swelling may lead to temporary numbness in the chin. In some cases, a numb chin may be a sign of a more serious condition or infection. Long-term chin numbness, called numb chin syndrome, may indicate other more serious underlying health conditions, such as cancer. People experiencing chronic chin numbness should see a doctor for a full diagnosis. A doctor can identify any underlying conditions and prescribe treatment. Keep reading to learn more about nine of the more common causes of a numb chin. (medicalnewstoday.com 26.3.2020).)

(Anm: Why Is My Chin Numb? (healthline.com 4.1.2018).)

- Numb Chin Syndrome (NCS) ("nummen hakesyndrom").

(Anm: Numb Chin Syndrome. Abstract "Numb chin syndrome" (NCS) refers to new-onset numbness of the lower lip and chin within the distribution of the mental or inferior alveolar nerves. While this focal numbness may be downplayed or even overlooked by patients and clinicians, in the right clinical scenario this may be the presenting symptom of an underlying malignancy. In the absence of any obvious, temporally related dental cause, there are certain conditions that clinicians should consider including orofacial and systemic malignancies as well as several inflammatory disorders. Thorough diagnostic evaluation should always be performed when no clear cause is evident. This paper will discuss the differential, recommended evaluations, and the prognosis, for a patient presenting with NCS. Curr Pain Headache Rep. 2015 Sep;19(9):44. doi: 10.1007/s11916-015-0515-y.)

(Anm: Numb chin syndrome: a rare and often overlooked symptom. J Oral Facial Pain Headache. 2014 Winter;28(1):80-90.)

(Anm: Numb chin syndrome: an ominous clinical sign. Key Points - Highlights a rare but important clinical finding associated with significant morbidity and mortality. - Presentation to the general dental practitioner is common and may be under-investigated. - Provides an overview of the most appropriate immediate investigations. Br Dent J. 2010 Apr 10;208(7):283-5.)

- Maskiner skal stille kreftdiagnosen. Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag.

(Anm: Maskiner skal stille kreftdiagnosen. Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen. Når en lege mistenker kreft et sted i kroppen til en pasient, tar hun en prøve av vevet for å få svar. Men vevsprøven kan bli liggende på vent i opptil to måneder. Det er nemlig mangel på legespesialistene som kan stille kreftdiagnosen. Men et nytt forskningsprosjekt har som mål å automatisere denne jobben. (forskning.no 28.3.2017).)

- Patologer, ikke data­maskiner, stiller kreft­diagnosen. På tre minutter stiller datamaskinen 62 prosent mer presis tarmkreftdiagnose enn legene, skrev Aftenposten nylig. Dette er feil.

(Anm: Ulla Randen leder Den norske patologforening. Patologer, ikke data­maskiner, stiller kreft­diagnosen. På tre minutter stiller datamaskinen 62 prosent mer presis tarmkreftdiagnose enn legene, skrev Aftenposten nylig. Dette er feil. Det er patologene som stiller kreftdiagnosene, og arbeidet det refereres til bygger på tusenvis av tarmkreftpreparater der patologer, altså spesialister på vevsforandringer, har stilt diagnosen først. Det er et utmerket prosjekt og et verdifullt supplement til patologers arbeid, og noe vi absolutt ønsker velkommen for å sikre bedre pasientbehandling. Men det omhandler prognoser, altså fremtidsutsiktene for pasienten, ikke selve primærdiagnosen. (aftenposten.no 21.2.2020).)

- Hjernekreft oppdages raskere med kunstig intelligens.

(Anm: Hjernekreft oppdages raskere med kunstig intelligens. MR, CT eller ultralyd – disse undersøkelsene bidrar med mange og avanserte bilder i jakten på sykdom. Men: – Det er nesten en umenneskelig oppgave å tolke alle disse bildene manuelt, sier forsker Kyrre Emblem. Kunstig intelligens har revolusjonert den medisinske diagnostiseringen, poengterer forsker Kyrre Emblem på Avdeling for diagnostisk fysikk ved Oslo universitetssykehus. (tu.no 24.1.2020).)

- Ny norsk studie: På tre minutter stiller datamaskinen mer presis tarmkreftdiagnose enn legene. (- I dag analyserer patologer svulstene hos tarmkreftpasienter gjennom et mikroskop.) (- Ved hjelp av kunstig intelligens bruker datamaskiner kun tre minutter og øker treffsikkerheten med 62 prosent, ifølge ny norsk studie.)

(Anm: Ny norsk studie: På tre minutter stiller datamaskinen mer presis tarmkreftdiagnose enn legene. I dag analyserer patologer svulstene hos tarmkreftpasienter gjennom et mikroskop. Ved hjelp av kunstig intelligens bruker datamaskiner kun tre minutter og øker treffsikkerheten med 62 prosent, ifølge ny norsk studie. Metoden er helt ny og utviklet av et team av forskere, utviklere og lab-personell ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk (ICGI) i Oslo. De har trent opp datamaskiner til å kunne beregne hvordan tarmkreft utvikler seg uten å være forhåndsprogrammert av mennesker. Dette er kunstig intelligens. I studien er det brukt prøvemateriale fra 4500 pasienter med tykk- og endetarmskreft. Ved å snitte og skanne samtlige kreftprøver endte forskerteamet opp med å analyse 17 millioner bilder. Metoden er helt ny og utviklet av et team av forskere, utviklere og lab-personell ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk (ICGI) i Oslo. De har trent opp datamaskiner til å kunne beregne hvordan tarmkreft utvikler seg uten å være forhåndsprogrammert av mennesker. Dette er kunstig intelligens. Nå håper kreftleger at metoden kan utvikles til å gjelde andre kreftformer. (aftenposten.no 12.2.2020).)

- Overlæge efter nye, imponerende data: Uetisk at vente for længe med at indføre screening. Se nu at komme i gang med at få indført lungekræftscreening i Danmark. (- Dataene viser, i tråd med tidligere resultater fra blandt andet et stort amerikansk studie, at CT-screening nedsætter lungekræftdødeligheden markant hos personer med høj risiko (nuværende eller tidligere stort forbrug af tobak.)

(Anm: Overlæge efter nye, imponerende data: Uetisk at vente for længe med at indføre screening. Se nu at komme i gang med at få indført lungekræftscreening i Danmark. Sådan lyder opfordringen fra overlæge Peter Meldgaard fra Onkologisk Afdeling på Aarhus Universitetshospital efter den længe ventede publikation af data fra fase III-studiet NELSON. Resultater fra NELSON-studiet blev oprindeligt præsenteret på lungekræftverdenskonferencen WCLC i Toronto i efteråret 2018, men er først publiceret 29. januar 2020, i New England Journal of Medicine. Dataene viser, i tråd med tidligere resultater fra blandt andet et stort amerikansk studie, at CT-screening nedsætter lungekræftdødeligheden markant hos personer med høj risiko (nuværende eller tidligere stort forbrug af tobak. Resultaterne understreger, at Danmark ikke bør vente længere på at indføre screening for lungekræft, mener Peter Meldgaard. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 11.2.2020).)

- Å redusere globale forskjeller i kreftscreening for mennesker med psykisk sykdom. (- Kreft er den nest ledende dødsårsaken for mennesker med alvorlig psykisk sykdom.)

(Anm: Reducing global disparities in cancer screening for people with mental illness. Cancer is the second leading cause of death for individuals with serious mental illness. Delays in diagnosis and unequal access to cancer care contribute to cancer mortality that is two to four times higher in people with mental illness than in the general population. 1 2  Who is being left behind, and why? How can we intervene? The Lancet Psychiatry 2019 (Published: November 28, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Immunoppdagelse «kan behandle all kreft». (Immune discovery 'may treat all cancer'.) (- En nyoppdaget del av immunforsvaret vårt kan utnyttes til å behandle alle kreftformer, sier forskere.)

(Anm: Immunoppdagelse «kan behandle all kreft». (Immune discovery 'may treat all cancer'.) (- En nyoppdaget del av immunforsvaret vårt kan utnyttes til å behandle alle kreftformer, sier forskere.) (- Hvordan virker det? T-celler har "reseptorer" på overflaten som lar dem "se" på et kjemisk nivå. Cardiff-teamet oppdaget en T-celle dets reseptor som kunne finne og drepe et bredt spekter av kreftceller i laboratoriet, inkludert lungekreft, hud, blod, tykktarm, bryst, bein, prostata, eggstokk, nyre og livmorhalskreft. Særdeles viktig, det etterlater seg normalt urørt vev. (bbc.com 21.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Hyppigheten av kreft var (...) signifikant høyere i undergruppen antipsykotika (p = 0,05) etter enn før medisinering.

(Anm: Hyppigheten av kreft var (...) signifikant høyere i undergruppen antipsykotika (p = 0,05) etter enn før medisinering. Forbindelse mellom legemidler for oppmerksomhetssvikt/hyperaktivitet-lidelser og kreft. (The association between medication for attention-deficit/hyperactivity disorder and cancer. J Child Adolesc Psychopharmacol. 2013 Apr;23(3):208-13.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

- Mitokondrielle DNA-mutasjoner induserer mitokondriell biogenese og øker det tumorigenic (som fremkaller tumor, svulst) potensialet til Hodgkin og Reed-Sternberg celler.

(Anm: Mitochondrial DNA mutations induce mitochondrial biogenesis and increase the tumorigenic potential of Hodgkin and Reed-Sternberg cells. Abstract Functioning mitochondria are crucial for cancer metabolism, but aerobic glycolysis is still considered to be an important pathway for energy production in many tumor cells. Here we show that two well established, classic Hodgkin lymphoma cell lines (cHL) harbor deleterious variants within mitochondrial DNA (mtDNA) and thus exhibit reduced steady state levels of respiratory chain complexes. However, instead of resulting in the expected bioenergetic defect, these mtDNA variants evoke a retrograde signaling response that induces mitochondrial biogenesis and ultimately results in increased mitochondrial mass as well as function and enhances proliferation in vitro as well as tumor growth in mice in vivo. When complex I assembly was impaired by knock-down of one of its subunits, this led to further increased mitochondrial mass and function and, consequently, further accelerated tumor growth in vivo. In contrast, inhibition of mitochondrial respiration in vivo by the mitochondrial complex I inhibitor metformin efficiently slowed down growth. We conclude that, as a new mechanism, mildly deleterious mtDNA variants in cHL cancer cells cause an increase of mitochondrial mass and enhanced function as a compensatory effect using a retrograde signaling pathway, which provides an obvious advantage for tumor growth. Carcinogenesis. 2020 Apr 7. pii: bgaa032.)

(Anm: Tumor er det samme som en svulst. Det brukes i medisinen som betegnelse for sykelig lokal klump eller kul i organer eller organdeler, uansett årsak. I mer begrenset betydning er det et fellesnavn på svulster, både god- og ondartede. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Antipsykotika øker risiko for hjertedød.

(Anm: Antipsykotika øker risiko for hjertedød. (…) Den viser hvor viktig det er å gjøre fase 4-studier, altså studier som gjennomføres etter at medikamentene har vært i bruk en tid. (…) Rent praktisk viser resultatene at man bør ta EKG før start av behandling med antipsykotika. Ved forlenget QT-tid bør man redusere dosen eller skifte medikament, sier Bramness. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129: 845Publisert: 30. april 2009.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Kommentarer (4) Tidsskr Nor Legeforen 2015 135:246-8).) (8) (PDF)

(AnmRE: Studier som stikkes under stol Minileder. Reseland s. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Ulikheter i kreftscreening hos mennesker med psykisk sykdom over hele verden versus den generelle befolkningen: utbredelse og komparativ metaanalyse som inkluderte 4 717 839 personer.

(Anm: Disparities in cancer screening in people with mental illness across the world versus the general population: prevalence and comparative meta-analysis including 4 717 839 people. (…) Interpretation Despite the increased mortality from cancer in people with mental illness, this population receives less cancer screening compared with that of the general population. Specific approaches should be developed to assist people with mental illness to undergo appropriate cancer screening, especially women with schizophrenia. The Lancet Psychiatry 2019 (Published: November 28, 2019).)

(Anm: Prestisjesykdommer (sykdommers prestisje / sykdommers rangering). (mintankesmie.no).)

- Epstein – Barr virus (EBV) (kyssesyken) er en av de viktigste virale årsakene for utvikling av svulster.

(Anm: EPSTEIN–BARR VIRUS: A BIOLOGICAL OVERVIEW AND CLINICOPATHOLOGICAL CHANGES OF TWO EPSTEIN–BARR VIRUS-RELATED LYMPHOPROLIFERATIVE DISORDERS IN A WORLD HEALTH ORGANIZATION (WHO) 2017 REPORT. Abstract Epstein–Barr virus (EBV) is one of the most important viral causes for the development of tumours. The global geographical epidemiology of EBV shows prevalence differences between rich and poor countries across the world, and the impact on health suggests EBV should be an important target of research worldwide. This article will discuss the biology of the virus with an emphasis on its latency types, vital to understanding the possibilities of viral detection. The main objective is to discuss two lymphoproliferative diseases that are associated with EBV and appear in the World Health Organization (WHO) 2017 Classification of Tumours of Haematopoietic and Lymphoid Tissues: EBV-positive diffuse large B cell lymphoma and EBV mucocutaneous ulcer. The name of the former was changed to support the better understanding of infection pathology, while the second was recently described and made its debut in the WHO classification. Pathologists must have knowledge on these diseases and how to investigate them, and oncologists and clinical doctors must be informed on the guidelines. EMJ. 2018;3[3]:99-107.)

(Anm: T1.3 Mononukleose (kyssesyke) (legemiddelhandboka.no).)

- Kyssesyke, mononukleose. (- Kyssesyke, mononukleose, er en virusinfeksjon som oftest rammer barn og unge. Vanlige symptomer er kraftig halsbetennelse, hovne lymfekjertler, feber og generell sykdomsfølelse).

(Anm: Kyssesyke, mononukleose, er en virusinfeksjon som oftest rammer barn og unge. Vanlige symptomer er kraftig halsbetennelse, hovne lymfekjertler, feber og generell sykdomsfølelse. Hva er mononukleose? Mononukleose kalles også kyssesyken. Det er en infeksjon med et virus som heter Epstein-Barr virus (EBV), som tilhører gruppen herpesvirus. Infeksjonen arter seg som regel som en kraftig halsbetennelse med halssmerter, høy feber og hovne lymfeknuter på halsen. Oftest medfører sykdommen også infeksjon utenfor halsen, blant annet i lever og milt. (nhi.no 9.3.2020).)

(Anm: T1.3 Mononukleose (kyssesyke) (legemiddelhandboka.no).)

- Kreftomsorg: Er personaliserte resepter (forskrivninger) på trening fremtiden? (- Forskere mener at det å holde seg aktivt er en effektiv supplerende måte å håndtere kreft og kreftrelaterte helseproblemer.)

(Anm: Cancer care: Are personalized exercise prescriptions the future? As scientists design novel ways to attack cancer with chemicals, some researchers are focusing on exercise. Researchers believe that keeping active is an effective additional way to manage cancer and cancer-related health issues. Today, it is common knowledge that exercise provides a range of health benefits. For instance, being physically active can reduce the risk of obesity, diabetes, hypertension, and heart disease. More recently, researchers have investigated whether exercise might also help prevent cancer, treat cancer-related health issues, and aid recovery. (…) "Despite these guidelines," the authors explain, "the majority of people living with and beyond cancer are not regularly physically active." In their recent paper, which they published in CA: A Cancer Journal for Clinicians, the authors outline how they believe it is possible to address this gap. As Prof. Schmitz explains, "With more than 43 million cancer survivors worldwide, we have a growing need to address the unique health issues facing people living with and beyond cancer and better understand how exercise may help prevent and control cancer." (medicalnewstoday.com 27.10.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Ifølge nye bevis blir ufarlige kreftformer overdiagnostisert. (- Samme år, ifølge estimatene, ble nesten en fjerdedel av kreftformene hos menn overdiagnostisert, inkludert 42 prosent av prostatakreft, 42 prosent av kreft i nyrene, 73 prosent av kreft i skjoldbruskkjertelen og 58 prosent melanomer. For kvinner var antatt antall nærmere 18 prosent av alle kreftformer, inkludert 73 prosent av kreft i skjoldbruskkjertelen, 54 prosent av melanomer og 22 prosent av brystkreft.) (- "Kreftbehandlinger som kirurgi, strålebehandling, endokrin terapi og cellegift kan forårsake fysisk skade, men risikoen anses som akseptabel hvis diagnosen er passende," forklarer forfatterne.)

(Anm: Harmless Cancers Are Being Overdiagnosed, According to New Evidence. The advent of routine cancer tests and screenings has saved numerous lives throughout the world, but early detection of abnormal cells isn't always a good thing. Not all cancer cells are the same, nor do they pose equivalent risks. Oftentimes, humans can go their entire lives without ever knowing a growth is there, and they're not harmed by its presence in the body. (…) This is an incredibly difficult problem to quantify, since most of the time, doctors have no idea when a patient has been overdiagnosed; even on a population level, estimates around the world vary considerably. Compared to 1982, researchers from Bond University in Queensland found that in 2012, Australian patients were much more likely to be diagnosed with cancer, even though cancer mortality was not on the rise. That same year, according to their estimates, nearly a quarter of cancers in men were overdiagnosed, including 42 percent of prostate cancers, 42 percent of renal cancers, 73 percent of thyroid cancers and 58 percent of melanomas. For women, the estimated number was closer to 18 percent of all cancers, including 73 percent of thyroid cancers, 54 percent of melanomas, and 22 percent of breast cancers. Put differently, in the space of 2012 that's up to 11,000 cancers in women and 18,000 cancers in men that were detected, but may not have needed diagnosis or treatment. "Cancer treatments such as surgery, radiotherapy, endocrine therapy, and chemotherapy can cause physical harm, but the risks are considered acceptable if diagnosis is appropriate," the authors explain. More data on this issue will help clear up some of the issues around the scale of overdiagnosis and the mortality benefits of screening. The study was published in the Medical Journal of Australia. (sciencealert.com 28.1.2020).)

(Anm: Estimating the magnitude of cancer overdiagnosis in Australia. Abstract OBJECTIVES: To estimate the proportion of cancer diagnoses in Australia that might reasonably be attributed to overdiagnosis by comparing current and past lifetime risks of cancer. MAIN OUTCOME MEASURE: Difference in lifetime risks of cancer diagnosis between 1982 and 2012, interpreted as probable overdiagnosis. RESULTS: For women, absolute lifetime risk increased by 3.4 percentage points for breast cancer (invasive cancers, 1.7 percentage points), 0.6 percentage point for renal cancer, 1.0 percentage point for thyroid cancer, and 5.1 percentage points for melanoma (invasive melanoma, 0.7 percentage point). An estimated 22% of breast cancers (invasive cancers, 13%), 58% of renal cancers, 73% of thyroid cancers, and 54% of melanomas (invasive melanoma, 15%) were overdiagnosed, or 18% of all cancer diagnoses (8% of invasive cancer diagnoses). For men, absolute lifetime risk increased by 8.2 percentage points for prostate cancer, 0.8 percentage point for renal cancer, 0.4 percentage point for thyroid cancer, and 8.0 percentage points for melanoma (invasive melanoma, 1.5 percentage points). An estimated 42% of prostate cancers, 42% of renal cancers, 73% of thyroid cancers, and 58% of melanomas (invasive melanomas, 22%) were overdiagnosed, or 24% of all cancer diagnoses (16% of invasive cancer diagnoses). Alternative assumptions slightly modified the estimates for overdiagnosis of breast cancer and melanoma. CONCLUSIONS: About 11 000 cancers in women and 18 000 in men may be overdiagnosed each year. Rates of overdiagnosis need to be reduced and health services should monitor emerging areas of overdiagnosis. Med J Aust. 2019 Dec 19.)

- Utreder vi kvinner forskjellig avhengig av deres utdanning? Per-Henrik Zahl beskylder oss for å sove i timen når det gjelder statistisk metode. (- Vi påstår ikke, som Zahl skriver, at lavt utdannede kvinner systematisk får dårligere behandling, men vi mener det er viktig å granske årsakene til dårligere overlevelse hos lavt utdannede kvinner nærmere.)

(Anm: Utreder vi kvinner forskjellig avhengig av deres utdanning? Per-Henrik Zahl beskylder oss for å sove i timen når det gjelder statistisk metode. Han blander dessverre fremdeles kortene i sine kommentarer om vår forskning. I DAGENS MEDISIN den 6. august kritiserte Per-Henrik Zahl oss fordi vi, i vår studie om overlevelse, ikke refererte til en studie om dødelighet. En uke tidligere, den 29. juli, skrev Zahl i Dagens Medisin at man kan ikke si noe om dødelighet i en studie av overlevelse. Vi er enige i det siste punktet. Derfor har vi studert både brystkreftdødelighet og stadium-spesifikk overlevelse blant unge kvinner som ikke er invitert til organisert screening. Begge studier ga samme svar – størst gevinst over tid hos høyt utdannede kvinner. FEIL. Vi påstår ikke, som Zahl skriver, at lavt utdannede kvinner systematisk får dårligere behandling, men vi mener det er viktig å granske årsakene til dårligere overlevelse hos lavt utdannede kvinner nærmere. (dagensmedisin.no 7.8.2020).)

- Sosial klasse og brystkreftbehandling. Kreftregisteret ser ut til å tro at kvinner med lav inntekt og utdannelse får dårligere brystkreftbehandling enn andre. Men stemmer det?

(Anm: Ivar Sønbø Kristiansen, professor emeritus UiO. Sosial klasse og brystkreftbehandling. Kreftregisteret ser ut til å tro at kvinner med lav inntekt og utdannelse får dårligere brystkreftbehandling enn andre. Men stemmer det? Kreftregisteret har analysert hvor lenge kvinner lever med sin kreftdiagnose, ikke hvor lenge de lever totalt. De som får stilt diagnosen tidligere, vil derfor leve lenger med kreftdiagnosen selv om de ikke lever lenger. Høy inntekt og utdannelse kan bidra til tidligere diagnose ved at kvinnene er godt informert, og ved at de har råd til å bruke privat mammografi. Hvorvidt mammografi er livsforlengende, er imidlertid omstridt både på grunn av overdiagnostikk og metodeproblemer, som også Kreftregisterets undersøkelse er utsatt for. Forekomst og dødelighet av brystkreft har sammenheng med både genetikk og faktorer som antall barn, alder ved første fødsel, bruk av østrogener, overvekt, fysisk aktivitet og sivilstand, etc. Kreftregisterets forskere har bare tatt høyde for genetikk, inntekt og utdannelse. Det begrensede datagrunnlag innebærer betydelig risiko for å overse andre forklaringsfaktorer. Kreftregisteret synes å tro at kvinner med lav inntekt og utdanning dør tidligere fordi de får dårligere behandling. Det ville være alvorlig, men er fortsatt bare en hypotese. Undersøkelsen har klassiske metodeproblemer som forskerne i liten grad gjør leserne oppmerksom på. Dersom man vil undersøke om det er sosial ulikhet i kreftbehandlingen, ville kanskje første skritt være å skaffe data om faktisk behandling, ikke hvor lenge pasientene lever med kreftdiagnosen. (aftenposten.no 31.7.2020).)

- Utdanning betyr absolutt ingenting for å overleve brystkreft.

(Anm: Per-Henrik Zahl, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Kommentator Andreas Slettholm i Aftenposten skriver at «for lavt utdannende i lavinntektsjobber er brystkreft akkurat like farlig som før». Det er misvisende og helt galt. For å si noe om hvor dødelig en sykdom er må man vite hvem som har en dødelig sykdom. Dette har Aftenposten på en utmerket måte klart å fortelle det norske folk når det gjelder koronaviruset. Alle har fått med seg at antall døde må sees i sammenheng med antall som tester positivt for covid-19. Ikke sammenlignbar Hvis mange blir smittet med covid-19 og blir syke av sykdommen, men ikke blir testet, får man en høy case-fatality rate (CFR) fordi mange tilfeller i nevneren mangler. Hvis man tar 1-CFR, får man det som kalles kreftoverlevelse i epidemiologi. I 20–30 år har det vært allment kjent at man ikke kan sammenligne hvor farlig brystkreft var før i tiden og i dag med overlevelse. Dette er fordi brøken ikke er sammenlignbar over tid. I kreftepidemiologi bruker man begrepet dødelighet, som er definert som antall døde pr. 100.000 pr. år, når man skal sammenligne over tid. (…) Misvisende og galt Slettholms sammenligning med fortiden er misvisende fordi dødelighet av brystkreft de siste 30 årene faktisk har sunket rundt 40 prosent. Det gjelder for alle utdanningsgrupper. Det er dessuten også galt å bruke overlevelse hvis man skal sammenligne farlighet av sykdom over tid, slik som Aftenposten den siste uken har gjort. Det er noe som heter overdiagnostikk av brystkreft. Det er definert som diagnostikk av små lesjoner i brystet som ikke blir til klinisk sykdom. Dette kan være det som kalles DCIS (duktalt karsinoma in-situ). Det kan for eksempel bety at svulster vokser så sakte at man dør av andre sykdommer før svulsten blir til klinisk sykdom. I en studie publisert i New England Journal of Medicine i 2019 fant man ut at over halvparten av svulstene diagnostisert med MR-screening av brystene forsvant av seg selv i løpet av to år. DCIS kan bare oppdages ved mammografi, men er ikke kreft. (aftenposten.no 21.7.2020).)

- De med lav inntekt og lav utdannelse har mindre sjanse for å overleve brystkreft. (- En ny studie fra Kreftregisteret viser at hun kan ha rett.)

(Anm: De med lav inntekt og lav utdannelse har mindre sjanse for å overleve brystkreft. Elisabeth Thomassen føler hun har det vanskeligere som pasient på grunn av økonomien, men at utdannelsen hennes er nyttig. En ny studie fra Kreftregisteret viser at hun kan ha rett. (…) En ny studie fra Kreftregisteret viser at de med lav utdanning og lav inntekt har en svakere sjanse for å overleve enn de med høy utdanning og høy inntekt. – Det å være kreftsyk er ikke slik jeg trodde. Om du blir syk, trodde jeg at det kom til å være et organ som tok vare på deg. Det var ikke det jeg traff på, sier Thomassen. (aftenposten.no 6.7.2020).)

- Melanom – ikke føflekkreft. Sukkersyke heter diabetes og fallesyke epilepsi. Tidspunktet er kommet for å erstatte ordet føflekkreft med melanom.

(Anm: Melanom – ikke føflekkreft. Sukkersyke heter diabetes og fallesyke epilepsi. Tidspunktet er kommet for å erstatte ordet føflekkreft med melanom. I alle sammenhenger. Av mange grunner. Norge har høy forekomst og dødelighet av malignt melanom (1). Insidensen har steget kraftig etter den annen verdenskrig, og i 2016 fikk 2 334 personer i Norge påvist malignt melanom i hud (2). (…) Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 19. mars 2018.)

- Færre komplikasjoner med ny kreftbehandling. (- Kreftoperasjonen går lettere ved å bruke ventetida før kirurgi til aktiv trening og forberedelse.)

(Anm: Færre komplikasjoner med ny kreftbehandling. Kreftoperasjonen går lettere ved å bruke ventetida før kirurgi til aktiv trening og forberedelse. GODT I GANG: For Øyvard Sørensen (56) går det ikke én dag uten at han er fysisk aktiv i en eller annen form. For seks uker siden ble han operert for tarmkreft. Et nytt opplegg for tykk- og endetarmskreft viser forbløffende resultater. Flere fagfolk ønsker dette skal bli en del av pakkeforløpet. Ved Akershus universitetssjukehus (Ahus) har de tatt i bruk trening for kreftpasienter på nye måter. Her tilbys nå pasienter som har fått diagnosen tykk- eller endetarmskreft trening med fysioterapeut, kostholdsveiledning og kursing for å forberede seg til operasjonen. - Vi har tenkt mye rehabilitering, og ikke hatt nok fokus på pre-habilitering, sier Geir Arne Larsen, avdelingsleder ved gastrokirurgisk avdeling på Ahus. (dagbladet.no 4.2.2020).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Ny metode gir håp om bedre kreftbehandling for pasienten. For første gang i Norge kan leger se hvordan kreften reagerer på behandlingen allerede etter første kur.

(Anm: Ny metode gir håp om bedre kreftbehandling for pasienten. For første gang i Norge kan leger se hvordan kreften reagerer på behandlingen allerede etter første kur. (…) Ved hjelp av et helt nytt radioaktivt sporstoff, kan forskere på Haukeland sykehus nå følge med på spredning av kreft i kroppen. Det betyr at Oen forhåpentligvis raskt kan bli satt på behandling som gir god effekt. Oen er en del av forskningen på effekten det nye sporstoffet, som gir legene raskere svar på om kreftbehandlingen virker. (…) Det gjør det mulig å raskt se hvordan kreften til Oen responderer på behandlingen på bilder tatt av en PET-maskin. (nrk.no 27.7.2020).)

- Ny forskning: Dette kan halvere risikoen for prostatakreft. (- Ny forskning viser at fysisk aktivitet kan halvere risikoen for prostatakreft.)

(Anm: Ny forskning: Dette kan halvere risikoen for prostatakreft. Ny forskning viser at fysisk aktivitet kan halvere risikoen for prostatakreft. Frode (63) fikk diagnosen for fem år siden, men er nå helt frisk og trener for å ta vare på helsen. Her er symptomer på prostatakreft, og gode råd om forebygging.p (…) Nå viser det seg at regelmessig fysisk aktivitet, som kan bety alt fra en treningsøkt til en gåtur eller hagearbeid, har en langt større forebyggende effekt på sykdommen enn man tidligere har vært klar over. Dette kommer frem i det som hittil er den største studien som er gjort på feltet når det gjelder bruk av gener som et mål for fysisk aktivitet. Forskningen er gjennomført av Universitetet i Bristol i samarbeid med World Cancer Research Fund (WCRF), og ble nylig publisert i det prestisjetunge tidsskriftet International Journal of Epidemiology. (…)  – Vi er overrasket over den store effekten trening har, skriver hovedforfatter av studien, overlege ved Genetic Epidemiology ved Bristol Medical School i en mail til VG. (vg.no 8.1.2020).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Se dokumentar: «War in the Blood». (- To britiske pasienter er prøvekaniner, når de blir de første i verden som går gjennom CAR T-celle-terapi, en behandlingsmetode som blir omtalt som «begynnelsen på slutten av kreft».)

(Anm: Se dokumentar: «War in the Blood». To britiske pasienter er prøvekaniner, når de blir de første i verden som går gjennom CAR T-celle-terapi, en behandlingsmetode som blir omtalt som «begynnelsen på slutten av kreft». Vi blir med på jakten etter en kur mot kreft i denne ferske BBC-dokumentaren. Se hele filmen i videovinduet over, eller ved å trykke her. (vg.no 8.1.2020).)

- Car T-cellebehandling kan forverre mental helse hos noen pasienter.

(Anm: CAR T-cell therapy may worsen mental health in some patients. Chimeric antigen receptor (CAR) T-cell therapy is generally associated with good long-term neuropsychiatric status, based on a recent patient-reported outcomes study. But almost one out of five patients may have notably worse cognitive and psychiatric outcomes within 1-5 years of therapy, reported Julia Ruark, MD, of the University of Washington, Seattle, and colleagues. According to Dr. Ruark and associates, this latter finding suggests that CAR T-cell therapy may negatively impact mental health in a subset of patients. These findings provide clinical insight into a minimally researched patient population. “At this time, only limited data are available regarding the long-term effects of CAR T-cell therapy,” the investigators wrote in Biology of Blood and Marrow Transplantation. “Thus, it is important to evaluate the late neuropsychiatric effects of CAR T and evaluate their effect on survivors’ quality of life.” (mdedge.com Publish date: January 21, 2020).)

(Anm: Patient-Reported Neuropsychiatric Outcomes of Long-Term Survivors after Chimeric Antigen Receptor T Cell Therapy. Biology of Blood and Marrow Transplantation, Volume 26, Issue 1, 34 – 43.)

- Nytt lovforslag kan være til skade for norske pasienter. (- Mangelen på avstand mellom de som er mest opptatt av pris og de som har ansvar for fag, påvirker beslutningene om hvem som får behandling.)

(Anm: Fredrik Schjesvold, avdelingssjef Kreftavdelingen, Sykehuset Østfold, leder Oslo myelomatosesenter og Norsk myelomatosegruppe og syv medforfattere fra det norske kreftmiljøet - Anne Lise Ryell, generalsekretær i Kreftforeningen - Daniel Heinrich, onkolog, leder i Onkologisk forening - Jónas Einarsson, CEO Radiumhospitalets forskningsstiftelse - Steinar Aamdal, professor emeritus Universitetet i Oslo, onkologi - - Odd Terje Brustugun, overlege i onkologi, leder i Norsk lungekreftgruppe. Harald Holte, seksjonsleder Lymfom og indremedisin, Radiumhospitalet Nytt lovforslag kan være til skade for norske pasienter. Mangelen på avstand mellom de som er mest opptatt av pris og de som har ansvar for fag, påvirker beslutningene om hvem som får behandling. Når et nei til behandling kan koste norske pasienter levetid og livskvalitet, bør vurderingene være balanserte, analysene transparente og muligheten for revurdering til stede. Dette ivaretas ikke i lovforslaget, mener kronikkforfatterne. (aftenposten.no 5.12.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Nye data viser at Bluebird, Bristol CAR-T legemiddel kan være banebrytende myelomterapi.

(Anm: New data show Bluebird, Bristol CAR-T drug could be pioneering myeloma therapy. Competitors may be close behind. ORLANDO, Fla. — On the eve of a major blood disease research meeting here, Bluebird Bio and Bristol-Myers Squibb have released results from a pivotal clinical trial of their CAR-T therapy targeting multiple myeloma. The data for the CAR-T treatment called ide-cell (formerly BB2121) have been highly anticipated because they could lead to the first regulatory approval for a personalized cell therapy in this type of lethal blood cancer. The drug achieved all of the study’s efficacy and safety goals. At the same time, the results raise some questions about the treatment’s commercial potential and may leave the door open for competing multiple myeloma therapies to surpass it relatively soon. (statnews.com 6.12.2019).)

(Anm: Myelom. Läs om symtom, behandling, orsak och prognos. (cancerfonden.se).)

(Anm: What conditions have similar symptoms to multiple myeloma? (medicalnewstoday.com 23.7.2021).)

(Anm: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne blodsykdommer, 2019. 9.1 Diagnostiske kriterier (helsebiblioteket.no).)

- FDA-ansatte sier at okulær toksisitet (øyegiftighet) knyttet til GSKs belantamab mafodotin kan overgå nytteverdi.

(Anm: FDA staff say ocular toxicity tied to GSK's belantamab mafodotin may trump benefit. In briefing documents released Friday ahead of an FDA advisory panel meeting set for July 14, agency staff highlighted ocular toxicity issues associated with GlaxoSmithKline's BCMA-directed antibody-drug conjugate (ADC) belantamab mafodotin as "a major safety concern." FDA reviewers said that while results from the pivotal DREAMM-2 trial suggest a benefit with belantamab mafodotin in patients with relapsed or refractory multiple myeloma, the incidence and severity of keratopathy in the study was "high," so it is "not clear whether the benefit outweighs the risks." (firstwordpharma.com 13.7.2020).)

(Anm: Belantamab mafodotin for relapsed or refractory multiple myeloma (DREAMM-2): a two-arm, randomised, open-label, phase 2 study. Lancet Oncol. 2020 Feb;21(2):207-221.)

(Anm: Band keratopathy. Band keratopathy is a corneal disease derived from the appearance of calcium on the central cornea. This is an example of metastatic calcification, which by definition, occurs in the presence of hypercalcemia.[1][2] (en.wikipedia.org).)

(Anm: The cornea is the transparent front part of the eye that covers the irispupil, and anterior chamber. The cornea, with the anterior chamber and lensrefracts light, with the cornea accounting for approximately two-thirds of the eye's total optical power.[1][2] In humans, the refractive power of the cornea is approximately 43 dioptres.[3] The cornea can be reshaped by surgical procedures such as LASIK.[4] (en.wikipedia.org).)

- 10.1 Maligne melanomer utgående fra slimhinner i hode/hals-regionen.

(Anm: 10.1 Maligne melanomer utgående fra slimhinner i hode/hals-regionen. Anbefalinger MM utgått fra slimhinner i hode/hals-regionen er en sjelden sykdom som manifesterer seg ved pigmenterte lesjoner, hvor der dog er en rekke differensialdiagnoser. Diagnosen stilles ved biopsi, evt. med spesialfarginger. Når det foreligger en sikker histologisk diagnose bør man gjøre en CT-undersøkelse av hode, hals og thorax. Hvis primærtumor ikke er for omfattende og det ikke foreligger fjernmetastaser skal pasienten vurderes mtp kirurgi. Ved svært utbredt sykdom, hvor et evt. operativt inngrep blir svært omfattende, kan man vurdere strålebehandling. Strålebehandling bør også vurderes postoperativt. (helsetilsynet.no 5.12.2019).)

- Diagnostikk. Malignt melanom kan oppstå der det finnes melanindannende celler – i hud, i slimhinner (som munnhule, nesekavitet, bihuler, tarmslimhinne og ytre genitalslimhinne), i øyne og i lymfeknuter.

(Anm: Malignt melanom – diagnostikk og behandling. (…) Diagnostikk. Malignt melanom kan oppstå der det finnes melanindannende celler – i hud, i slimhinner (som munnhule, nesekavitet, bihuler, tarmslimhinne og ytre genitalslimhinne), i øyne og i lymfeknuter. Omkring 90 % oppstår i hud. I 8 – 10 % av tilfellene er primærtumors lokalisasjon ukjent, og diagnosen stilles på grunn av metastaser. Ved diagnosetidspunktet har om lag 85 % av pasientene lokalisert sykdom (12), bekreftet ved forespørsel til Kreftregisteret i 2006. Når en nævus begynner å vokse (diameter ofte ≥ 6 mm), får uregelmessig eller uskarp avgrensning, endrer pigmentering (ofte med mørkere, eventuelt rødlige eller hvite områder), klør og/eller ulcererer og blør, er det grunn til å mistenke malignt melanom. ABCD-regelen er lett å huske: A for asymmetry, B for border, C for colour og D for diameter. En annen enkel regel er at maligne melanomer ofte skiller seg fra øvrige hudlesjoner. Dermatoskopet muliggjør overflatemikroskopi av hudlesjoner og kan være et nyttig hjelpemiddel for dermatologer og andre spesielt interesserte leger. Maligne melanomer kan vise seg under forskjellige kliniske bilder, som inndeles i fire hovedtyper (fig 1): - Malignt melanom av typen med superfisiell spredning - Nodulært malignt melanom - Lentigo maligna-melanom - Akralt lentiginøst melanom. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 3094-7.)

(Anm: Medfødt epidermal nævus (nhi.no 4.1.2016).)

- Krefttypen, som kalles slimhinne-melanom, kan ikke behandles med cellegift eller stråling, men med såkalt immunterapi. Den nye behandlingsformen er svært fysisk belastende.

(Anm: Christine Kohts kone alvorlig syk. (…) Krefttypen, som kalles slimhinne-melanom, kan ikke behandles med cellegift eller stråling, men med såkalt immunterapi. Den nye behandlingsformen er svært fysisk belastende. (tv2.no 5.12.2019).)

- Er «naturlig drepercelle eller NK-celle (fra engelsk: natural killer cell) den neste revolusjonerende celleterapi?

(Anm: Are ‘natural killer’ cells the next revolutionary cell therapy? “Natural killer” cells, or NK cells, are one of the most promising therapeutic areas in oncology today. Researchers are seeking to harness these cells’ natural tumor-fighting properties to create next-generation immunotherapies targeting blood cancers and solid tumors. Learn more about Gamida Cell’s investigational NK cell-based therapy under development for the treatment of patients with non-Hodgkin lymphoma and multiple myeloma. (gamida-cell.com).)

- Influensavaksiner kan krympe svulster og styrke kreftbehandlingen. Nyere eksperimenter med musemodeller har vist at å injisere et inaktivert influensavirus i kreftsvulster gjør at de krymper og øker effektiviteten av immunterapi.

(Anm: Flu vaccines may shrink tumors and boost cancer treatment. Recent experiments in mouse models have shown that injecting an inactivated flu virus into cancer tumors makes them shrink and boosts the effectiveness of immunotherapy. (…) One question that researchers have been trying hard to answer is: How do we turn cold tumors into hot tumors that will respond to immunotherapy? A team of investigators from the Rush University Medical Center in Chicago, IL, may now have found an effective way of doing just that by using inactivated flu viruses — essentially, flu vaccines — in mouse model experiments. The researchers explain their process, as well as their findings, in a study paper that now features in the journal PNAS. (medicalnewstoday.com 11.1.2020).)

- Hvordan frukt- og grønnsaksforbindelser bidrar til å forhindre tykktarmskreft. Flavonoider er forbindelser som er naturlig til stede i frukt og grønnsaker.

(Anm: How fruit and vegetable compounds help prevent colorectal cancer. Flavonoids are compounds that are naturally present in fruit and vegetables. Scientists have known for 20 years that they can help prevent colorectal cancer but have not fully understood the underlying biology. (…) Now, a new study describes a molecular mechanism through which a product of flavonoid digestion can inhibit cancer cell growth under certain conditions. The study is the work of a team at South Dakota State University in Brookings, who report their findings in a recent issue of the journal Cancers. (…) The researchers say that these results show that 2,4,6-THBA needs the transporter to inhibit cancer growth. Gunaje explains that the flavonoid metabolite likely has two ways of helping to prevent cancer. The first way is that by slowing the rate of cell division, 2,4,6-THBA gives immune cells a chance to locate and destroy the cancer cells. The second way that 2,4,6-THBA likely helps to prevent cancer is that by slowing cell division, it gives the cell more time to repair any damage to its DNA. Damage to DNA is how mutations occur, which raises the risk of cells growing out of control and starting tumors. The researchers are already investigating which gut bacteria produce metabolites from flavonoids. They foresee the possibility of developing probiotics that could help to prevent colorectal cancer. (medicalnewstoday.com 29.11.2019).)

(Anm: How might bitter melon help treat cancer? Bitter melon, or bitter gourd, has served as a traditional Indian remedy for centuries. Recently, bitter melon extract supplements have been gaining popularity as an alternative medication for diabetes. Now, new research in mice seems to suggest that bitter melon extract may help fight cancer. (medicalnewstoday.com 13.1.2020).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Prebiotika kan ‘begrense kreftvekst ved å styrke immunitet (motstandskraft). (- Imidlertid er det fortsatt en lang vei å gå til forskere kan bekrefte effektiviteten av denne tilnærmingen hos mennesker.)

(Anm: Prebiotics may ‘limit cancer growth by enhancing immunity’. Research in mouse models suggests that two prebiotics — mucin and inulin — could inhibit the growth of melanoma tumors by boosting the immune response. There is still a long way to go, however, until scientists can confirm the effectiveness of this approach in humans. (medicalnewstoday.com 19.2.2020).)

- Social status påvirker risikoen for bestemte kræftformer. (- Kræftsygdomme, som kort uddannelse, lav indkomst og det at bo alene giver højere risiko for at få.) (- Kræftsygdomme, hvor der ingen forskel er i risiko.) (- Kræftsygdomme, som lang uddannelse, høj indkomst og det at bo sammen med en partner giver højere risiko for at få.) (- Men generelt set er uligheden steget igennem de sidste 30 år.) (- ”Der er rigtig meget, der tyder på, at de svageste patienter ikke har fået gavn af fremskridtene i den tidlige diagnostik og den bedre behandling, vi kan give på kræftområdet.”)

(Anm: Social status påvirker risikoen for bestemte kræftformer. Mennesker, der har en kort uddannelse, lav indkomst og bor alene, har højere risiko for en lang række kræftformer sammenlignet med mennesker, der har en lang uddannelse, høj indkomst og bor sammen med en partner. Det fortalte professor Susanne Dalton, leder af Dansk Forskningscenter for Lighed i Kræft (COMPAS) i Region Sjælland, på et møde arrangeret af Patientforeningen Lungekræft den 19. november. (…) ”På alle danske kræftområder er overlevelsen steget over de seneste 25 år, men hvis man kigger på de 20 procent rigeste over for de 20 procent fattigste, så er de rigeste patienters overlevelse steget meget, mens overlevelsen for de fattigste enten er forbedret mindre end for de rigeste eller slet ikke forbedret. (…) Den forskel, der er på gennemsnitslevealderen i Danmark skyldes blandt andet, at der er forskel i dødeligheden på kræftområdet, fortæller Susanne Dalton. (…) Men generelt set er uligheden steget igennem de sidste 30 år. (…) ”Der er rigtig meget, der tyder på, at de svageste patienter ikke har fået gavn af fremskridtene i den tidlige diagnostik og den bedre behandling, vi kan give på kræftområdet.” (…) Kræftsygdomme, som kort uddannelse, lav indkomst og det at bo alene giver højere risiko for at få: - Kræft i mundhulen – Strubekræft – Spiserørskræft - Kræft i mavesækken – Lungekræft – Livmoderhalskræft – Nyrekræft – Blærekræft - Kræft i bugspytkirtlen Kræftsygdomme, hvor der ingen forskel er i risiko: - Tyktarmskræft – Endetarmskræft – Livmoderkræft – Æggestokkræft – Testikelkræft – Hjernekræft – Lymfekræft – Leukæmi. Kræftsygdomme, som lang uddannelse, høj indkomst og det at bo sammen med en partner giver højere risiko for at få: - Brystkræft – Prostatakræft – Modermærkekræft. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 28.11.2019).)

(Anm: Prestisjesykdommer (sykdommers prestisje / sykdommers rangering). (mintankesmie.no).)

- Mann i 70-årene med tungpust og ataksi etter BCG-instillasjon mot blærekreft.

(Anm: Mann i 70-årene med tungpust og ataksi etter BCG-instillasjon mot blærekreft. BCG-instillasjoner er en hyppig utført prosedyre på norske sykehus som del av behandlingen mot blærekreft. Denne pasienten utviklet komplikasjoner til prosedyren og en sjelden tilstand som ikke enkelt lot seg påvise. En mann i 70-årene fikk instillasjon med bacillus Calmette-Guérin (BCG) i blæren som behandling mot blærekreft. Fra tidligere hadde pasienten hypertensjon og rundt 40 års røykeanamnese. For fem år siden var han behandlet for orofarynkskreft, uten tegn til residiv. For tre år siden fikk han lobektomert høyre lunges overlapp for ikke-småcellet lungekreft, og året etter påvist små, uspesifikke lungenoduli i høyre underlapp, som var fulgt konservativt. Blærekreften var diagnostisert for ett år siden, og han hadde gjennomgått to transuretrale reseksjoner av blæren (TUR-B) og ni BCG-instillasjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 5. januar 2021

- Magnesium og blæreubehag etter transuretral reseksjon av blæretumor: En randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie. (- KONKLUSJONER: Magnesium reduserte forekomsten av kateterrelatert ubehag i blæren mer enn moderat grad og økte pasienttilfredsheten blant pasienter som hadde transuretral reseksjon av blæresvulst.)

(Anm: Magnesium and Bladder Discomfort after Transurethral Resection of Bladder Tumor: A Randomized, Double-blind, Placebo-controlled Study.  Conclusions: Magnesium reduced the incidence of catheter-related bladder discomfort above a moderate grade and increased patient satisfaction among patients having transurethral resection of bladder tumor. Anesthesiology. 2020 Jul;133(1):64-77.)

(Anm: Blæresvulster er godartede eller ondartede (blærekreft) svulster i urinblæren. Det vanligste symptomet ved blæresvulster er blod i urinen. Behandlingen er operativ med fjernelse av hele blæren eller deler av den, etterfulgt av strålebehandling og cellegift. Ved mindre svulster kan inngrep foretas via cystoskop, enten med elektroreseksjon eller laser. Kilde: Store norske leksikon.)

- Ny norsk oppdagelse: Molekyl kan bli ny medisin mot brystkreft. Forskere ved Universitetet i Tromsø har funnet et molekyl fra et arktisk havdyr som dreper brystkreftceller.

(Anm: Ny norsk oppdagelse: Molekyl kan bli ny medisin mot brystkreft. Forskere ved Universitetet i Tromsø har funnet et molekyl fra et arktisk havdyr som dreper brystkreftceller. (…) Funnet ble offentliggjort i en artikkel i det anerkjente medisinske tidsskriftet Journal of Medicinal Chemistry i forrige uke. Havdyret, en såkalt hydroide, lever dypt nede på havbunnen i Arktis. Det ble funnet under en forskningstokt utenfor Bjørnøya i 2011, og var blant flere biologiske prøver som ble tatt opp fra havbunnen. (vg.no 15.12.2019).)

- Fann teikn på kreft i blodprøve lenge før det blei synleg på røntgen. (- I pilotfunnet oppdaga forskarane kreft-DNA i to blodprøvar frå to pasientar, nesten eitt år før pasientane fekk teikn på tilbakefall. Dette kan bety svært mykje for mange.)

(Anm: Fann teikn på kreft i blodprøve lenge før det blei synleg på røntgen. Håvard Søiland har mista ei mor og to systrer til kreft. Nå har forskarteamet hans fått eit gjennombrot som kan bety svært mykje for kvinner med brystkreft. Desse forskarane står bak eit gjennombrot som kan bety mykje for kvinner med brystkreft. Fv. overlege Bjørnar Gilje, forskar Kjersti Tjensvoll, professor i bryst- og endokirurgi Håvard Søiland og professor i molekylærbiologi Emiel Janssen. (…) I pilotfunnet oppdaga forskarane kreft-DNA i to blodprøvar frå to pasientar, nesten eitt år før pasientane fekk teikn på tilbakefall. Dette kan bety svært mykje for mange. – Med å kunne oppdaga eit gryande tilbakefall i kroppen eitt år før me kan i dag, så er det mogleg å setja inn ny behandling som cellegift, målretta behandling og kanskje immunterapi i framtida. Sånn at det er verkeleg håp om at me kan få redde fleire brystkreftpasientar, forklarer Søiland. (nrk.no 13.6.2020).)

– Google AI-verktøy kan lokalisere brystkreft bedre enn klinikere, antyder ny studie.

(Anm: Google AI tool can pinpoint breast cancer better than clinicians, new study suggests. Researchers at Google, working alongside experts at Northwestern University and three British medical institutions, have created an AI model that appears capable of more accurately spotting breast cancer in mammograms than human experts, according to a new study. The AI model both detected cases of breast cancer at higher rates than radiologists and reported fewer false positives, according to the study, which was published on New Year’s Day in the high-caliber scientific journal Nature. The results held even when the algorithm was tested internationally, a hurdle that few AI tools have been capable of overcoming given how inconsistent datasets be across borders. “It’s a very nice contribution,” Dr. Eric Topol, director of the Scripps Translational Science Institute, told STAT. “It’s still underperforming from where we want it to be, but it’s paving the way.” (…) Related: At Mayo Clinic, AI engineers face an ‘acid test’: Will their algorithms help real patients? (statnews.com 1.1.2020).)

- Store svakheter i kreftstudier med nye legemidler. Halvparten av studiene for nye, godkjente legemidler mot kreft hadde høy risiko for systematiske skjevheter. (- Hovedproblemene med studiene var knyttet til manglende rapportering av behandlingsutfall og hvordan utfall ble målt.) (- Forfatterne av en kommenterende lederartikkel etterlyser at terskelen for godkjenning av nye kreftlegemidler bør heves (2).)

(Anm: Store svakheter i kreftstudier med nye legemidler. Halvparten av studiene for nye, godkjente legemidler mot kreft hadde høy risiko for systematiske skjevheter. Forfatterne av en ny artikkel publisert i BMJ analyserte dokumenter fra de europeiske legemiddelmyndighetene, registre over registrerte legemiddelforsøk, publiserte artikler og appendiks for nye kreftlegemidler godkjent i perioden 2014–16 (1). I perioden ble 32 nye kreftlegemidler godkjent, bl.a. midler mot myelomatose, melanom og lungekreft. Godkjenningene var basert på 54 studier, hvorav tre firedeler var randomiserte, kontrollerte studier. Resten var enten ikke-randomiserte eller enkeltarmsstudier. Kun en firedel av studiene hadde totaloverlevelse som primærendepunkt, mens progresjonsfri overlevelse var primærendepunkt i halvparten. Halvparten av studiene hadde høy risiko for skjevheter (bias) basert på Cochranes instrument for systematiske skjevheter. Hovedproblemene med studiene var knyttet til manglende rapportering av behandlingsutfall og hvordan utfall ble målt. Forfatterne av en kommenterende lederartikkel etterlyser at terskelen for godkjenning av nye kreftlegemidler bør heves (2). De påpeker at ettersom enkeltarmsstudier har fått økt betydning i godkjenningen av nye legemidler, må man kvalitetssikre at legemidlene faktisk fører til bedre behandling. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 14. november 2019.)

(Anm: Flawed evidence underpins approval of new cancer drugs. We must raise the bar to ensure real benefits for patients. BMJ 2019; 366: l5399.)

(Anm: Design characteristics, risk of bias, and reporting of randomised controlled trials supporting approvals of cancer drugs by European Medicines Agency, 2014-16: cross sectional analysis. BMJ 2019; 366: l5221.)

- ‘Kreft som vokser i kreftmedisin’: legemiddelfirmaer utbetaler penger til leger. Amerikanere er med rette rasende over høye og uholdbare pris på kreftmedisiner, som nå rutinemessig koster mer enn 100 000 dollar per behandlingsår. Disse prisene blir forverret av det faktum at de fleste kreftmedisiner bare tilbyr beskjedne fordeler - en studie ga median nytte på 2,1 måneder forlengelse av livet — sammen med det faktum at ekspertleger ofte anbefaler disse legemidlene for off-label-bruk, som betyr å bruke et legemiddel til et formål det ikke ble godkjent for.

(Anm: The ‘cancer growing in cancer medicine’: pharma money paid to doctors. Americans are rightly furious about the high and unsustainable price of cancer drugs, which now routinely cost more than $100,000 per year of therapy. Those prices are made worse by the fact that most cancer drugs offer only modest benefits — one study put the median benefit at 2.1 extra months of life — along with the fact that expert physicians frequently recommend these drugs for off-label uses, meaning using a drug for a purpose it was not initially approved for. The House of Representatives, the Senate, presidential candidates, and even the president have floated proposals to tackle drug prices. While all contain good ideas, none address one of the elephants in the room: the experts who tell doctors how to use these medications. Expert physicians play an oversized role in cancer medicine. They write the editorials in major medical journals that can influence physicians’ prescribing practices, they give educational sessions at national meetings, and they decide what evidence is good enough for off-label use. Spoiler alert: That evidence is often weak. All of this might be fine if experts offered neutral or unbiased information, but evidence suggests they do not. (statnews.com 30.10.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- FDA anbefaler igjen AVEO ikke å sende legemidlet Fotivda mot kreft til godkjenning, aksjer faller.

(Anm: FDA again recommends AVEO not submit kidney cancer drug Fotivda for approval, shares fall. Shares in AVEO Oncology were down as much as 30% on Monday after it said the FDA has recommended that the company should not submit a regulatory filing for Fotivda (tivozanib) in renal cell carcinoma (RCC) "at this time." This latest recommendation follows another given by the FDA about a year ago against seeking marketing approval for Fotivda based on preliminary overall survival (OS) results from the Phase III TIVO-3 trial, which had met its primary endpoint, improving progression-free survival (PFS) by 44% over Bayer and Onyx Pharmaceuticals' Nexavar (sorafenib), but showed no significant difference in OS during a preliminary analysis. (firstwordpharma.com 4.11.2019).)

- Kræftspecialister får afslag på off-label (ikke godkjent) behandling med god effekt.

(Anm: Kræftspecialister får afslag på off-label behandling med god effekt. To professorer og kræftlæger har fået afslag på deres ansøgning om at få lov til at bruge lægemidlet venetoclax (Venclyxto) til off-label behandling af en bestemt undergruppe af patienter med lnoglemarvskræft (myelomatose). Selvom der endnu ikke er kliniske fase III-data for, at venetoclax virker hos denne gruppe patienter, mener de to professorer, Niels Abildgaard fra Odense Universitetshospital og Torben Plesner fra Vejle Sygehus, alligevel, at patienterne skal have muligheden for at få behandlingen. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 1.11.2019).)

- CAR T-cellebehandling genererer varig bedring hos pasienter med myelomatose.

(Anm: CAR T-cell therapy generates lasting remissions in patients with multiple myeloma. - In the KarMMa trial, ide-cel produces remissions in almost 75% of patients who had relapsed after several previous treatments - Response rates and patient survival are superior to that achieved by standard treatments for this group of patients - Trial results spur application for FDA approval of therapy for patients with relapsed/resistant myeloma In a major advance in the treatment of multiple myeloma, a CAR T-cell therapy has generated deep, sustained remissions in patients who had relapsed from several previous therapies, an international clinical trial has found. In a study posted online today by the New England Journal of Medicine, trial leaders report that almost 75% of the participants responded to the therapy, known as idecabtagene vicleucel (ide-cel), and one-third of them had a complete response, or disappearance of all signs of their cancer. These rates, and the duration of the responses, are significantly better than those produced by currently available therapies for patients with multiple relapses, according to investigators. (dana-farber.org 24.2.2021).)

(Anm: Antibiotika har ingen effekt i behandling af myelomatose. Et uafhængigt dansk studie har afkræftet tese om antibiotikaet clarithromycin fordelagtige potentiale i behandlingen af myelomatose. Tværtimod fandt forskerne en række bivirkninger ved brug af clarithromycin. (dagenspharma.dk 11.12.2017).)

(Anm: Idecabtagene Vicleucel in Relapsed and Refractory Multiple Myeloma. CONCLUSIONS Ide-cel induced responses in a majority of heavily pretreated patients with refractory and relapsed myeloma; MRD-negative status was achieved in 26% of treated patients. Almost all patients had grade 3 or 4 toxic effects, most commonly hematologic toxic effects and cytokine release syndrome. (Funded by bluebird bio and Celgene, a Bristol-Myers Squibb company; KarMMa ClinicalTrials.gov number, NCT03361748. opens in new tab.) N Engl J Med 2021; 384:705-716.)

- Norsk kreftbehandling rykker bakover.

(Anm: Karita Bekkemellemadministrerende direktør, Legemiddelindustrien. Nicolas Vaugelade-BaustNovartis. Leder av Legemiddelindustriens forsknings- og utviklingsutvalg. Hans Petter Strifeldt MSD. Leder av Legemiddelindustriens næringspolitiske utvalg. Kristin SvanqvistAmgen. Leder av Legemiddelindustriens utvalg for avanserte terapier (ATMP). Ali Areffard BMS. Legemiddelindustriens næringspolitiske utvalg. Lars Petter StrandLilly. Legemiddelindustriens næringspolitiske utvalg. Norsk kreftbehandling rykker bakover. For få år siden var Norge blant de beste i klassen innen blodkreftbehandling – gjennom CAR-T-studier. Men nå velges andre land foran Norge, fordi det viktige helsenærings-økosystemet ikke fungerer. Vi er alvorlig bekymret for konsekvensene. (…) Men for at selskaper ikke skal flagge ut og Norge gå glipp av muligheter, må regulatoriske prosesser legge til rette for legemiddelutvikling. Klinikere må få ta i bruk det siste nye av avanserte terapier, og myndigheter må ta produktet i bruk. Norske sykehus har allerede et fagmiljø i verdensklasse. Vi ønsker å integrere denne kompetansen i en sterk, norsk helsenæring. Vi ønsker oss beslutningstagere som viser en helhetsforståelse, og et helsevesen som kan tilby pasientene de beste behandlingene som finnes. Men vi er bekymret for at Norge beveger seg i helt motsatt retning. Ingen er tjent med at vi sparer oss til fant. (aftenposten.no 19.8.2021).)

- Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor.)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

-  Gjennomførbarhet ved bruk av data fra virkeligheten for å reprodusere bevis for klinisk prøving. (- Resultater i denne tverrsnittsstudien av 220 kliniske studier publisert i tidsskrifter med stor innflytelse i 2017, kunne bare 15 % muligens reproduseres ved bruk av tilgjengelige datakilder fra virkeligheten.)

(Anm: Feasibility of Using Real-World Data to Replicate Clinical Trial Evidence. Question What percentage of clinical trials published in high-impact journals in 2017 generated evidence that could feasibly be replicated using observational methods and data sources? Findings In this cross-sectional study of 220 clinical trials published in high-impact journals in 2017, only 15% could feasibly be replicated using currently available real-world data sources. Meaning This study suggests that, although the increasing use of real-world evidence in medical research presents opportunities to supplement or even replace some clinical trials, observational methods are not likely to obviate the need for traditional clinical trials. JAMA Netw Open. 2019;2(10):e1912869.)

- Når industrien finansierer forskningen, ender sandheden ofte bagerst i køen. Forskeres afhængighed af store firmaers penge kvæler den akademiske frihed, mener professor.

(Anm: Når industrien finansierer forskningen, ender sandheden ofte bagerst i køen. Forskeres afhængighed af store firmaers penge kvæler den akademiske frihed, mener professor. (- Retten til at publicere er en af den akademiske friheds grundpiller, men alligevel indeholder finansieringaftalerne ofte klausuler, der giver sponsorerne mulighed for at få det sidste ord i, hvorvidt offentligheden får kendskab til forskningen.) (- Forskningsfinansieringen fra andre industrier er også stigende – heriblandt føde- og drikkevarer, kemi, minedrift samt computer og bilfirmaer - og som resultat lider den akademiske frihed skade. (videnskab.dk 2.11.2019).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

- Legemiddelfirmaer tjener milliarder på mirakuløse legemidler mot kreft. Andre sakker akterut. (- Industrien er stolt av å vite når de bør slutte, men de har en annen tilnærming til kreftbehandlinger.) (- Det så ut som en enorm fiasko.) (- I den ene testen etter andre mislyktes AstraZeneca Plcs kombinerte kreftbehandling.) (- Serien med skuffelser endte til slutt i oktober, da de kombinerte legemidlet med standard cellegift for lungesvulster som ga et glimt av håp.) (- Astra jobber med kreft “fordi vi har den rette vitenskapen,” sier Soriot i et intervju. "Du kan ikke si at du kommer til å være i et felt fordi det er penger å tjene. Hvis du ikke har produktene, kan du ikke være der.)

(Anm: Miracle Cancer Drugs Are Making Big Pharma Billions. Others Are Getting Left Behind. The industry prides itself on knowing when to quit, but it’s taking a different approach with cancer treatments. It looked like a massive bust. In one painstaking test after another, AstraZeneca Plc’s combination cancer therapy failed. One of the final-stage trials tanked the U.K. drugmaker’s shares and appeared to doom the vaunted treatment’s prospects. But Astra pressed on, spending millions of dollars to try treating thousands of patients. The series of disappointments finally ended in October, when adding the drug combination to standard chemotherapy for lung tumors yielded a Ray of hope. Dazzled with a treatment revolution that puts cures within reach for some of the most stubborn cancers, pharma companies are willing to stretch their resources like never before—a startling drift in an industry that prides itself on knowing when to quit on dead-end drugs. (…) “You can’t say you’re going to be in the field because there’s money to make. If you don’t have the products, you can’t get there” (…) “No company has an infinite amount of money, so they’re having to make choices,” said Janice Reichert, executive director of the Antibody Society, a Massachusetts-based trade group. (…) Astra is in cancer “because we have the right science,” Soriot said in an interview. “You can’t say you’re going to be in the field because there’s money to make. If you don’t have the products, you can’t get there.” (bloomberg.com 12.12.2019).)

- Hvilke kreftformer får minst finansiering, og hvorfor? (- Disse typene inkluderte kreft i tykktarmen, endometrium, lever og galle, livmorhalsen, eggstokkene, bukspyttkjertelen og lungekreft.)

(Anm: Which cancers receive the least funding, and why? A recent study that looked at nonprofit research funding for different types of cancer found that some of the most common (and most deadly) cancers receive far less money than others, which can directly affect research, drug development, and patient education. The research, which appears in the Journal of the National Comprehensive Cancer Network, uncovered trends in cancer funding that highlight areas needing more attention. The funding of certain types of cancer was poor, considering how often they occur and how many people die from them. These types included colon, endometrial, liver and bile duct, cervical, ovarian, pancreatic, and lung cancer. On the other hand, some cancers — including breast and pediatric cancer, leukemia, and lymphoma — received significantly more funding relative to those factors. (medicalnewstoday.com 28.7.2019).)

(Anm: Endometrium er slimhinnen som kler livmorhulen. Kilde: Store norske leksikon.)

- Ny europeisk forskning: Overvekt og fedme øker risikoen for kreft med 15 prosent. Ny europeisk forskning, som inkluderer 68.000 nordmenn, viser at overvekt før fylte 40 år øker risikoen for enkelte krefttyper.

(Anm: Ny europeisk forskning: Overvekt og fedme øker risikoen for kreft med 15 prosent. Ny europeisk forskning, som inkluderer 68.000 nordmenn, viser at overvekt før fylte 40 år øker risikoen for enkelte krefttyper. For livmorkreft øker risikoen med 70 prosent. Samlet sett øker risikoen for fedme-relaterte kreftformer med 15 prosent, dersom du blir overvektig før fylte 40 år, viser forskningen. Noen krefttyper har spesielt høy risiko. Øverst på lista står livmorkreft for kvinner (70 prosent), etterfulgt av nyrekreft for menn (58 prosent) og tykktarmskreft for menn (29 prosent). – Forskningen viser at vektøkning i voksen alder er assosiert med økt risiko for flere kreftformer, sier Tone Bjørge, professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, til VG. Hun og flere forskere ved Universitetet i Bergen har deltatt i arbeidet med en stor europeiske studie - den såkalte Me-Can studien. (vg.no 13.10.2019).)

- Lavt utdannede har høyere kreftrisiko. (-11 kreftformer går igjen hos pasienter som ikke har tatt høyere utdanning, viser nye tall fra Kreftregisteret.)

(Anm: Lavt utdannede har høyere kreftrisiko. 11 kreftformer går igjen hos pasienter som ikke har tatt høyere utdanning, viser nye tall fra Kreftregisteret. Rapporten som legges fram onsdag ser på hvordan sosiale ulikheter spiller inn på risikoen for å utvikle kreft. Forskerne har undersøkt nær 700.000 krefttilfeller fra 1990 til 2018. Tendensen er klar: Mens 17 prosent av pasientene hadde høyere utdanning, hadde resten kun fullført grunnskole eller videregående skole. (…) Assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen er ikke overrasket over funnene i rapporten: – Vi har lenge vært kjent med at det eksisterer sosiale forskjeller når det gjelder kreft. Samtidig er det første gang dette er dokumentert så systematisk i Norge, og det gir oss gode muligheter for videre arbeid. Han mener politikerne må gjøre det enklere for folk å leve sunnere. – For eksempel ved å gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere, samt ha en tobakks- og alkoholpolitikk som begrenser tilgang og regulerer pris. Det aller viktigste vi kan gjøre for folkehelsen er å unngå at folk blir avhengig av tobakk og hjelpe de som røyker med å slutte, sier Opdalshei. (nrk.no 22.10.2019).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- UROVEKKENDE TALL: Det har aldri før vært så mange kvinner med lungekreft i Norge, som i 2018. (- I løpet av de siste fem årene, har lungekreftraten blitt redusert med 6 prosent hos menn - mens den har økt med 11 prosent for kvinner.) (- Vi hadde håpet å se en nedgang i tallene, men dessverre ser vi isteden at det aldri har vært så mange tilfeller av lungekreft blant kvinner i Norge som i 2018, sier Giske Ursin til Nettavisen.)

(Anm: UROVEKKENDE TALL: Det har aldri før vært så mange kvinner med lungekreft i Norge, som i 2018. Det bekymrer ekspertene. (…) Lungekreft, som er den kreftsykdommen som med klar margin tar flest liv i Norge, så ut til å ramme stadig færre nordmenn. For menn har ratene pekt nedover i flere år, og 2017-tallene viste endelig samme tendens for kvinner. (…) Men 2018-rapporten, viste skuffende tall. I løpet av de siste fem årene, har lungekreftraten blitt redusert med 6 prosent hos menn - mens den har økt med 11 prosent for kvinner. - Vi hadde håpet å se en nedgang i tallene, men dessverre ser vi isteden at det aldri har vært så mange tilfeller av lungekreft blant kvinner i Norge som i 2018, sier Giske Ursin til Nettavisen. (nettavisen.no 23.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Mitokondriell dysfunksjon er en vanlig fenotype (egenskap) ved aldring og kreft

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Is a Common Phenotype in Aging and Cancer Abstract: An interesting clue with regard to molecular mechanisms underlying age‐associated cancers is the apparent defect in mitochondrial function. Recent studies demonstrate a progressive decline in mitochondrial function during aging. Studies have established that the decline in mitochondrial function is due to the accumulation of mutations in mitochondrial DNA. These observations suggest that the mitochondrial dysfunction that accompanies aging may exert a major influence on carcinogenesis. Annals of The New York Academy of Science  2006:1019(1) (First published: 12 January 2006).)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved aldring og kreft. (- Spesielt er fokuset på mutasjoner og endringer i innholdet i mitokondrielt genom, aktivering av mitokondria-til-kjerne-signalering og den nyoppdagede mitokondria-telomere-kommunikasjonen.)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction in Aging and Cancer. Abstract Aging is a major risk factor for developing cancer, suggesting that these two events may represent two sides of the same coin. It is becoming clear that some mechanisms involved in the aging process are shared with tumorigenesis, through convergent or divergent pathways. Increasing evidence supports a role for mitochondrial dysfunction in promoting aging and in supporting tumorigenesis and cancer progression to a metastatic phenotype. Here, a summary of the current knowledge of three aspects of mitochondrial biology that link mitochondria to aging and cancer is presented. In particular, the focus is on mutations and changes in content of the mitochondrial genome, activation of mitochondria-to-nucleus signaling and the newly discovered mitochondria-telomere communication. J Clin Med. 2019 Nov 15;8(11). pii: E1983.)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Leverkreft. (- Stigende dødsrate krever handling, sier veldedig organisasjon.)

(Anm: Liver cancer. Soaring death rates need action, says charity. Deaths from liver cancer have increased by around 50% in the past decade, an analysis of mortality data by Cancer Research UK showed. Around 5700 such deaths occurred in 2017 in the UK, the highest yearly number ever recorded. This compared with 3200 deaths in 2007. The charity attributed the trend to a 60% rise in the number of people having liver cancer diagnosed in the past decade and to increases in obesity, diabetes, and non-alcoholic fatty liver disease. New treatments and better prevention could help tackle the trend, it said. BMJ 2019;367:l6344 (Published 07 November 2019).)

- Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva.

(Anm: Dobbelt så mye: Jenter bruker mest antidepressiva (p4.no 19.6.2008).)

- Levealder i Norden: Størst forskjell mellom islandske kvinner og finske menn. (- Mer angst hos norske kvinner Ifølge artikkelen har norske kvinner 36 prosent høyere sykdomsbyrde knyttet til angstlidelser enn resten av den nordiske befolkningen.)

(Anm: Levealder i Norden: Størst forskjell mellom islandske kvinner og finske menn. Islandske kvinner kommer best ut i ny, nordisk studie. (- Mer angst hos norske kvinner Ifølge artikkelen har norske kvinner 36 prosent høyere sykdomsbyrde knyttet til angstlidelser enn resten av den nordiske befolkningen.) (– Dette er et av resultatene vi foreløpig er litt usikre på. (aftenposten.no 22.11.2019).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Rogaland og Østfold topper kreftstatistikken. Østfold har de fleste tilfellene av kreft blant kvinner.

(Anm: Rogaland og Østfold topper kreftstatistikken. Østfold har de fleste tilfellene av kreft blant kvinner. Rogaland topper kreftstatistikken for menn i årene 2014 til 2018, viser tall fra Kreftregistret. (…) Prostatakreft og brystkreft er de vanligste kreftformene for henholdsvis menn og kvinner. 27,9 prosent av menn som har fått kreft de fem siste årene, har fått nettopp prostatakreft, mens brystkreft har rammet 22,3 prosent av kreftsyke kvinner i denne perioden. Også kreft i lunger eller luftrør og i tykktarmen er vanlige kreftformer for begge kjønn. (…) Økning blant kvinner For kvinner er andelen størst i Østfold, hvor 585,3 kvinner har fått kreft per 100.000 innbygger. Deretter følger Vest-Agder (585,2) og Rogaland og Troms med 581,2 kreftsyke kvinner i begge fylker. Færrest kvinner i Møre og Romsdal (516,1) har fått kreft i denne perioden. Deretter følger Sogn og Fjordane (516,5), Finnmark (520,2) og Hedmark (520,7). (dagsavisen.no 23.10.2019).)

- Østfoldingene brukes mest legemidler mot magesår i landet. (– Vi vet at fylker som Østfold, Oppland og Hedmark har et høyere legemiddelforbruk enn landsgjennomsnittet.)

Flest magesår i Østfold
nrk.no 28.3.2008
Østfoldingene brukes mest legemidler mot magesår i landet.

Folk i Østfold bruker nesten tre ganger så mye reseptbelagte medikamenter mot magesår og kronisk spiserørsbetennelse som Oslo-folk, ifølge ANB. (...)

Langt over Oslo-tallene
Salgstallene fra Apotekforeningen for 2007 viser at østfoldingene brukte 20 581 såkalt definerte døgndoser per 1.000 innbygger i fjor, mens bunnfylket Oslo brukte 7652.

– Vi vet at fylker som Østfold, Oppland og Hedmark har et høyere legemiddelforbruk enn landsgjennomsnittet. Oppland og Hedmark har også en større andel eldre befolkning enn landsgjennomsnittet, og da går medisinbruken opp, sier informasjonssjef Jostein Soldal i Apotekforeningen.

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som ß-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Estimater av alle årsaker til dødelighet og spesifikke dødsårsaker assosiert med protonpumpehemmere (PPI) blant amerikanske veteraner: kohortstudie. (- Konklusjoner.) (- Å ta PPI er forbundet med en liten økning i spesifikke dødsårsaker, inkludert dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer, kronisk nyresykdom og øvre gastrointestinal kreft.)

(Anm: Estimates of all cause mortality and cause specific mortality associated with proton pump inhibitors among US veterans: cohort study. Abstract Objective To estimate all cause mortality and cause specific mortality among patients taking proton pump inhibitors (PPIs). Conclusions Taking PPIs is associated with a small excess of cause specific mortality including death due to cardiovascular disease, chronic kidney disease, and upper gastrointestinal cancer. The burden was also observed in patients without an indication for PPI use. Heightened vigilance in the use of PPI may be warranted. BMJ 2019;365:l1580 (Published 30 May 2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Forskere forsøker å personalisere kreftbehandling av bukspyttkjertelen ved å la svulster vokse på en tallerken. Bare rundt 15 % av pasienter med kreft i bukspyttkjertelen er i live to år etter diagnosen.

(Anm: Growing tumors in a dish, scientists try to personalize pancreatic cancer treatment. Only about 15% of advanced pancreatic patients are alive two years after their diagnosis. Margaret Schwarzhans has now made it 2 1/2 years – and not just survived, but thrived. While it’s impossible to say why she’s been so fortunate, she partly credits her mental state. Schwarzhans, who turns 54 Friday, meditates daily, does yoga a few times a week, and takes regular walks.  (…) On good days, she said, she can just about forget she has cancer. (statnews.com 4.10.2019).)

- Skreddersydd behandling gir håp for kreftpasienter. To år etter at moren døde av kreft kjente Idunn en klump under huden. (- Med persontilpasset behandling skal hun tilbake til livet som løytnant.) (- Sparer mange for bivirkninger.)

(Anm: Skreddersydd behandling gir håp for kreftpasienter. To år etter at moren døde av kreft kjente Idunn en klump under huden. Med persontilpasset behandling skal hun tilbake til livet som løytnant. I 2015 er Idunn Assev i toppform. Hun er løytnant i luftforsvaret og nestkommanderende på landslaget som deltar i «flyfemkamp» på Military World Games i Sør-Korea. (…) Spurte selv om å få nytt antistoff
For noen uker siden leste Idunn på nettet om antistoffet Perjeta, som ble godkjent av staten nå i sommer. Det er en medisin som hemmer kreftcellenes evne til å ta opp visse proteiner, og har gitt gode resultater for dem som har HER2-positiv brystkreft. Idunn spurte legene sine på Gjøvik om hun kunne få bli behandlet med antistoffet: – De tok meg på alvor og diskuterte seg imellom før de sa ja. Det betydde mye at de tok spørsmålet mitt på alvor. (nrk.no 20.10.2019).)

- Sopp fra tarmen kan fremme kreft i bukspyttkjertelen. Soppene som bebor kroppen og deres virkning på menneskers helse har ikke fått så mye oppmerksomhet fra forskere som bakterier. (- Forskerne fant også at mus med den vanligste formen for kreft i bukspyttkjertelen, som fikk et sterkt soppdrepende middel, kunne redusere svulstene deres med opptil 40 %.)

(Anm: Fungi from the gut can promote cancer in the pancreas. The fungi that inhabit the body and their effect on human health have not received as much attention from scientists as bacteria. This situation could be about to change as a new study reveals that fungi that live in the gut appear to have a role in pancreatic cancer. In a recent Nature paper, the researchers describe how they investigated gut fungi in mice and humans with pancreatic cancer. The team found that certain species of fungus in the gut can enter the pancreatic duct, which is the tube that the pancreas uses to deliver digestive juices to the intestines. The microorganisms reach the pancreas by traveling through the duct in the opposite direction to the digestive fluids. The new study shows that when pancreatic cancer is present, the fungal populations of pancreatic tumors and the gut differ from those of healthy mice and humans. The researchers also found that giving mice with the most common form of pancreatic cancer a strong antifungal drug could reduce their tumors by up to 40%. (medicalnewstoday.com 4.10.2019).)

- Studie rette oppmerksomheten mot på tarmbakterier som kan forårsake tarmkreft. (- Forskere har identifisert en viss type tarmbakterier som kan øke risikoen for tarmkreft med opptil 15 %.)

(Anm: Study zeroes in on gut bacteria that may cause bowel cancer. Scientists have identified a certain type of gut bacteria that may raise the risk of bowel cancer by up to 15%. The research method used in the new study indicates that these gut bacteria may likely play a causal role in the development of this form of cancer. (…) Bacterial group may cause bowel cancer The study revealed that "an unclassified type of bacteria from a bacterial group called Bacteroidales increased the risk of bowel cancer by between 2–15%," reports Wade. "We were able to use Mendelian randomization to understand the causal role that these bacteria may have on the disease," she says. "Our findings support previous studies that have shown that Bacteroidales bacteria are more likely to be present, and in larger quantities, in individuals with bowel cancer, compared to those without the disease." Kaitlin Wade, Ph.D. However, Wade explains, much more research is necessary before firmer conclusions can be drawn. For instance, researchers "need to classify the exact species or strain of bacteria in the Bacteroidales group, and [...] do more work to understand how and why human genetic variation can alter the gut microbiome." Furthermore, the scientist adds, even if additional studies reinforce the conclusion that these bacteria do cause bowel cancer, researchers would still need to investigate what effects interfering with these bacteria would have on other health outcomes. (medicalnewstoday.com 4.11.2019).)

- Ny behandling muliggjør fjerning av "inoperabel" kreft i bukspyttkjertelen. (- Resultatene av deres kliniske forsøk kan imidlertid gi slike pasienter nytt håp.)

(Anm: New treatment enables removal of 'inoperable' pancreatic cancer. A new treatment protocol for locally advanced pancreatic cancer can enable surgical removal of previously inoperable tumors and improve survival rates, according to a new study. "Locally advanced" pancreatic cancer is confined to the pancreas, but the tumor still involves major abdominal blood vessels and usually cannot be removed by surgery. It's one of the worst forms of an already deadly cancer, the Massachusetts General Hospital researchers explained. However, the results of their clinical trial could offer such patients new hope. The trial included 49 patients with previously untreated locally advanced pancreatic cancer who received a combination of intensive chemotherapy and radiation therapy, as well as the blood pressure drug losartan. Use of the combo therapy allowed 34 of the 49 participants to go on to have their tumors surgically removed, the team reported May 30 in JAMA Oncology. And in 30 (61 percent) of the patients, surgery ("resection") removed all evidence of cancer around the tumor. (…) The U.S. National Cancer Institute has more on pancreatic cancer. (upi.com 31.5.2019).)

(Anm: Total Neoadjuvant Therapy With FOLFIRINOX in Combination With Losartan Followed by Chemoradiotherapy for Locally Advanced Pancreatic Cancer. A Phase 2 Clinical Trial. JAMA Oncol. Published online May 30, 2019.)

- Endelig gode nyheder til visse patienter med den farligste kræftsygdom af alle.

(Anm: Endelig gode nyheder til visse patienter med den farligste kræftsygdom af alle. På Pancreascancercenteret på Herlev Hospital er der glæde over, at ASCO 2019 bød på fremskridt i behandlingen af patienter med kræft i bugspytkirtlen (pancreascancer). Fremskridtet fordrer en ny standard, hvor patienter med pancreascancer screenes for BRCA-genet, siger overlæge Benny Vittrup. På verdens største kræftkongres ASCO, der lige har været afholdt i Chicago, blev de første resultater af behandling for pancreascancer med immunterapien Lynparza præsenteret.  Et studie ved navn POLO viste, at Lynparza kunne øge perioden uden tilbagefald (den progressionsfrie overlevelse) hos de patienter, der har en medfødt mutation i genet BRCA. POLO er en international, randomiseret, dobbeltblindet, placebokontrolleret undersøgelse af patienter med en medfødt BRCA genmutation og kræft i bugspytkirtlen, som havde fået over 16 ugers første-linie platinbaseret kemoterapi uden vækst af kræften. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 28.6.2019).)

- Påvirker tarmbakterier tarmkreftutviklingen? Å kunne identifisere folks risiko for kreft er avgjørende for å redde liv. Det er imidlertid utfordrende å forutsi hvor sannsynlig en person er for å utvikle en spesifikk type. (- "Nye former for forebygging og behandling for visse sykdommer kan utvikles ved bruk av tarmmikrobiota, siden sammensetningen av denne mikrobiota kan endres av en rekke faktorer, slik som kosthold, bruk av probiotika, prebiotika og antimikrobielle blant andre," forklarer hun. Deres første funn relateres til tarmbetennelse. Forskerne fant at bakterier i tarmen som er i stand til å starte en inflammatorisk tilstand, kan gjøre en lignende ting med kreftutvikling. De antyder derfor at mennesker som lever med kronisk tarmbetennelse er mer utsatt for kreft.)

 (Anm: Do gut bacteria affect bowel cancer development? Being able to identify someone's risk of cancer is vital for saving lives. However, it is challenging to predict how likely a person is to develop a specific type. Some links are known, including the link between smoking and lung cancer, while others are yet to be discovered. According to several studies, bacteria living in the gut can predict the onset of bowel cancer. Bowel cancer is the third most common cancer in the United States. Otherwise known as colorectal cancer, it is also the third leading cause of cancer-related death for both males and females in the U.S. However, this risk factor is not a simple one. The makeup of the gut microbiome — which refers to the trillions of microbes residing in the gut — varies from person to person. Numerous studies have investigated if specific microbe types or combinations could lead to bowel cancer or worsen its progression. Now, researchers from Brazil's Federal University of Viçosa have carried out a review of these studies to see if they could uncover any trends or patterns. (…) How microbes affect cancer development Appearing in the Journal of Medical Microbiology, the team's analysis found three main ways that gut microbes can increase the risk of bowel cancer.Lead study author Dr. Sandra dos Reis hopes to use them for the creation of new early diagnosis tools. "New forms of prevention and treatment for certain diseases can be developed using the intestinal microbiota, since the composition of this microbiota can be changed by a number of factors, such as diet, the use of probiotics, prebiotics, and antimicrobials among others," she explains. Their first finding relates to gut inflammation. The researchers found that bacteria within the gut capable of kickstarting an inflammatory condition can do a similar thing with cancer development. They therefore suggest that people living with chronic gut inflammation are more susceptible to cancer. (medicalnewstoday.com 20.9.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Hvordan påvirker antidepressiva tarmbakterier? (How do antidepressants affect gut bacteria?)

(Anm: Hvordan påvirker antidepressiva tarmbakterier? (How do antidepressants affect gut bacteria?) Flere og flere studier støtter rollen til tarmen mikrobiota ved psykiatriske tilstander. (- "Vi fant at visse legemidler, inkludert sinnstemningsstabilisator litium og antidepressiva fluoxetin, påvirket sammensetningen og variasjonen i tarmens mikrobiota," sier Cussotto. (medicalnewstoday.com 10.9.2019).)

- Kan denne mekanismen forklare hvorfor søvnløse netter påvirker tarmens helse? Tarmbetennelse og andre tilstander som involverer immunforsvaret er mer vanlig blant personer med uregelmessige søvnmønstre, inkludert de som jobber nattskift. (- Disse immunceller har en sterk rolle i å kontrollere metabolisme, betennelse og andre biologiske prosesser. I en nylig studie publisert i Nature forklarer forskerne hvordan de brukte mus for bedre å forstå rollen til ILC3s i tarmen.)

(Anm: Could this mechanism explain why sleepless nights affect gut health? Gut inflammation and other conditions that involve the immune system are more common among people with irregular sleep patterns, including those who work night shifts. Now, new research in mice has uncovered a previously unknown mechanism that could help to explain the connection. The mechanism concerns group 3 innate lymphoid cells (ILC3s). These immune cells have a strong role in controlling metabolism, inflammation, and other biological processes. In a recent Nature paper, the scientists explain how they used mice to better understand the role of ILC3s in the gut. (medicalnewstoday.com 20.9.2019).)

- Kreftspesialist frykter offentlig forrang for dem med best råd. Lederen for Norges største kreftavdeling, Stein Kaasa, frykter at folk med god råd nå kan få forrang til offentlig behandling.

(Anm: Kreftspesialist frykter offentlig forrang for dem med best råd. Lederen for Norges største kreftavdeling, Stein Kaasa, frykter at folk med god råd nå kan få forrang til offentlig behandling. Årsaken er en avgjørelse Statens helsetilsyn tok i en enkeltsak 3. juli i år. – Statens helsetilsyns avgjørelse setter hele det norske systemet om likeverdig behandling i fare, mener professor Stein Kaasa, som leder Kreftavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS). Dette er avgjørelsen han sikter til: En kreftpasient prøvde ut en behandling privat, ettersom den ikke var offentlig godkjent. Behandlingen hadde god effekt på pasienten. Statens helsetilsyn bestemte derfor at pasienten skulle få videreført behandlingen innenfor den offentlige spesialisthelsetjenesten. Både helseforetaket og fylkesmannen hadde først sagt nei – av hensyn til likebehandling og prioriteringsprinsipper. – Man innfører her en helt ny praksis, sier Kaasa. – De som har råd, kan få prøvd ut behandling privat i Norge eller utland, og dersom den virker får de en rettighet i det offentlige, som andre ikke har, utdyper han. Han viser til at et års utprøvende privat behandling kan koste omkring 500.000 kroner. (dn.no 14.8.2019).)

- Kreftforskeres manglende offentliggjøring av utbetalinger fra industrien skader pasientens tillit - og behandling. (- Selv om rapporten viste at litt over halvparten av lederne ikke mottok utbetalinger fra industrien i 2017, gjorde litt under halvparten det.)

(Anm: Cancer researchers’ failure to disclose industry payments damages patient trust — and care. Treating cancer is one of the most difficult medical challenges of our time. In addition to requiring effective therapies and compassionate clinicians and caregivers, it demands trustworthy and transparent communication. A report in JAMA Internal Medicine that summarized payments from the drug and device industry to directors of National Cancer Institute-designated cancer centers underscores the need to develop more rigorous strategies for reporting and monitoring. Though the report showed that slightly more than half of the directors did not receive industry payments in 2017, slightly less than half did. While most were under $5,000, the NCI’s threshold for significant financial interest, one-third of all directors received payments for research and consulting well above that limit. Trust is the pillar upon which the field of medicine is predicated. Patients following their doctors’ recommendations and advice, physicians’ willingness to act on researchers’ data, and numerous other elements that compose this enterprise are rooted in the reality that we depend on the honest, impartial work of others to ensure the health and well-being of our patients and our practices. Compromising trust compromises effective care, without exception. (statnews.com 12.9.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Nesten halvparten av alle forsøk på legemidelr mot kreft viser skjevhet og overdrivelse.

(Anm: Almost half of all cancer drug trials show bias and exaggeration. New research on clinical trials between 2014 and 2016 raise “serious concerns about low standards” as over the three year period trials showed high elements and risk of bias as well as exaggeration of treatment effects. The research was published in the British Medical Journal and claims that there are “serious concerns about low standards of evidence supporting new cancer drugs”. The BMJ research also states there is a definitive need to improve the design, conduct, analysis and reporting of these trials. In 2017 more than one quarter of the European Medicines Agency (EMA) approvals were for cancer treatments. In evaluating the flaws of these trials, international researchers examined the bias risk and reporting of randomised trials over the three year period. In that time, the EMA approved 32 new drugs on the basis of 54 studies, of which 41 or 76% were randomised controlled trials.The research underlined the point that only 10 studies or 26% measured overall survival as a primary or main endpoint. The other 29 trials or 74% looked at the indirect measure of benefit, which does not necessarily predict whether or not a patient will live longer or have an improved quality of life. Moreover 19 trials or 49% were judged to be at high risk of bias because of problems with their design, conduct or analysis – all in all, trials that properly evaluated overall survival were at low risk of bias. Cancer specialists have however pointed out that research and treatment is a complex area and overall in the cancer market, survival rates are improving. (pharmafile.com 19.9.2019).)

- Hvorfor så mange kreftmedisiner mislykkes: Gener antatt ‘essensielle’ for tumoroverlevelse er det ikke, ifølge studie.

(Anm: Why so many cancer drugs fail: Genes thought ‘essential’ for tumor survival are not, study finds. Jason Sheltzer thought he was learning answers to a simple question, but one that, for cancer patients, could mean the difference between life and death: Which genes can’t tumor cells survive without? Identifying DNA that seems essential to cancer cells’ survival tells drug developers which genes or gene products to target — a tried-and-true approach that has led to such lifesaving cancer drugs as Herceptin. But the research took an unexpected turn. Working with human cancer cells growing in a dish, Sheltzer, a biologist at Cold Spring Harbor Laboratory, and his colleagues used CRISPR genome editing to knock out DNA that more than 180 previous studies had identified as essential in various forms of cancer. Those studies concluded that the tumors can’t survive without the proteins made by these genes. But in DNA-knockout after DNA-knockout, Sheltzer’s team found, the cancer cells kept on despite the lack of an “essential” protein. It was like a car from which the carburetor had been stolen speeding down the highway unfazed. (statnews.com 7.9.2019).)

- Skreddersydd kreftbehandling skåner pasienten. Vi dyrker pasientens kreftceller utenfor kroppen, tilsetter legemidler og ser hvilke som virker best. Det er flere veier til Rom. Noen ganger er det lurt å analysere og beregne før du skrider til verket.

(Anm: Sigrid Skånland, forsker, Institutt for Kreftforskning, Oslo Universitetssykehus. Skreddersydd kreftbehandling skåner pasienten. Vi dyrker pasientens kreftceller utenfor kroppen, tilsetter legemidler og ser hvilke som virker best. Det er flere veier til Rom. Noen ganger er det lurt å analysere og beregne før du skrider til verket. Andre ganger må du bare hive deg ut i det. Tenk deg at du skal knuse et egg. Hvordan ville du beregne om det knuser når du slipper det i gulvet? Ved å måle størrelsen på det? Tykkelsen på skallet? Avstanden fra egget til gulvet? Eller – er det ikke egentlig enklere å droppe beregningene, slippe egget i gulvet og se hva som skjer? En såpass direkte fremgangsmåte kan også brukes når det er kreftceller vi vil bli av med. I stedet for å gjøre genetiske tester og analysere mutasjoner, kan vi velge en mer direkte tilnærming. Vi kan dyrke kreftceller utenfor kroppen og behandle dem med legemidler for å finne de som effektivt dreper cellene. Begge disse fremgangsmåtene er persontilpasset medisin, den siste kalles funksjonell persontilpasset medisin. (…) Løsning for blodkreft? Vår forskningsgruppe studerer funksjonell persontilpasset medisin i blodkreft, spesielt i kronisk lymfatisk leukemi (KLL) og myelomatose. Kreftceller blir isolert fra pasientprøver og behandles med et stort antall ulike legemidler i laboratoriet. (aftenposten.no 12.9.2019).)

- Å kunne identifisere den enkeltes risiko for kreft er avgjørende for å redde liv. Imidlertid er det utfordrende å forutsi hvor sannsynlig en person er for å utvikle en spesifikk type. Noen koblinger er kjent, inkludert forbindelsen mellom røyking og lungekreft, mens andre ennå ikke er oppdaget. (- Ifølge flere studier kan bakterier som lever i tarmen forutsi starten på tarmkreft.)

(Anm: Being able to identify someone's risk of cancer is vital for saving lives. However, it is challenging to predict how likely a person is to develop a specific type. Some links are known, including the link between smoking and lung cancer, while others are yet to be discovered. (…) According to several studies, bacteria living in the gut can predict the onset of bowel cancer. Bowel cancer is the third most common cancer in the United States. Otherwise known as colorectal cancer, it is also the third leading cause of cancer-related death for both males and females in the U.S. However, this risk factor is not a simple one. The makeup of the gut microbiome — which refers to the trillions of microbes residing in the gut — varies from person to person. Numerous studies have investigated if specific microbe types or combinations could lead to bowel cancer or worsen its progression. Now, researchers from Brazil's Federal University of Viçosa have carried out a review of these studies to see if they could uncover any trends or patterns. (…) How microbes affect cancer development Appearing in the Journal of Medical Microbiology, the team's analysis found three main ways that gut microbes can increase the risk of bowel cancer. Lead study author Dr. Sandra dos Reis hopes to use them for the creation of new early diagnosis tools. "New forms of prevention and treatment for certain diseases can be developed using the intestinal microbiota, since the composition of this microbiota can be changed by a number of factors, such as diet, the use of probiotics, prebiotics, and antimicrobials among others," she explains. Their first finding relates to gut inflammation. The researchers found that bacteria within the gut capable of kickstarting an inflammatory condition can do a similar thing with cancer development. They therefore suggest that people living with chronic gut inflammation are more susceptible to cancer. (medicalnewstoday.com 20.9.2019).)

- Slapp cellegift og fikk én pille om dagen mot brystkreft. Skreddersydd behandlingsmetoder og gentesting kan gi kreftpasienter et bedre liv. (- Slike behandlinger har dessverre også sine ulemper. – Ofte er det ganske få pasienter som skal ha hver enkelt behandling, så med tanke på ressursbruken vil dette bli kostbart, understreker Madsen.)

(Anm: Slapp cellegift og fikk én pille om dagen mot brystkreft. Skreddersydd behandlingsmetoder og gentesting kan gi kreftpasienter et bedre liv. Tester viste at Kathrine Johanne Hauge (44) ikke trengte cellegiftbehandling. Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. Hver dag får ni kvinner i Norge beskjed om at de har fått sykdommen. Fire av fem som får diagnosen er over 50 år, men behandlingen blir stadig bedre og bedre, og flere enn åtte av ti lever fem år etter at diagnosen er stilt. Nå slipper flere og flere brystkreftpasienter cellegiftbehandling. Det er nemlig utviklet en medisin som er tilpasset hver enkelt pasient, basert på deres DNA. (…) Fremtidens behandlingsmetode Steinar Madsen fra Statens legemiddelverk sier dette er positive nyheter, men er en kostbar og ressurskrevende behandlingsmetode. – Det gjelder både kreft og en rekke andre sykdommer. Medfødte sykdommer og arvelige sykdommer kommer til å få helt nye behandlingsformer, sier Madsen. Slike behandlinger har dessverre også sine ulemper. – Ofte er det ganske få pasienter som skal ha hver enkelt behandling, så med tanke på ressursbruken vil dette bli kostbart, understreker Madsen. (nrk.no 27.9.2019).)

- Hva man bør vite om linken mellom kosthold og kreft. (- Kreft er en gruppe komplekse sykdommer som kan ha mange årsaker fra genetikk til eksponering for giftstoffer.) (- Forskere opplyser at omtrent 20 % av alle kreftformer i USA har linker til overvekt, fysisk inaktivitet, dårlig ernæring eller overdreven alkoholforbruk.) (- Det var en link mellom inntak av ultraprosessert mat og en betydelig økning - mer enn 10 % - i utviklingen enkelte typer kreft.)

(Anm: What to know about the link between diet and cancer. Cancer is a group of complex diseases that can have many causes, from genetics to exposure to toxins. A person's diet may also play a role in whether they develop certain types of cancer. Researchers state that roughly 20% of all cancers in the United States have links to excess weight, physical inactivity, poor nutrition, or excessive alcohol consumption. In this article, learn about the links between diet and cancer, as well as what to eat for cancer prevention and recovery. (…) Processed foods A 2018 study of more than 100,000 people concluded that there was a link between consuming ultra-processed foods and a significant increase — more than 10% — of developing some types of cancer. The authors looked at the consumption of highly processed foods, including: (…) (medicalnewstoday.com 8.8.2019).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cancer survivors report an information gap in treatment side effects. Cancer treatments can save lives, but they also often cause a range of side effects. A recent patient survey in the United States has revealed how people feel about these effects and the information gaps that currently exist. (medicalnewstoday.com 30.11.2019).)

- Ny studie: D-vitamin øker sjansen for å overleve kreft. Kreftpasienter med høyt D-vitaminnivå har en vesentlig større mulighet for å overleve enn pasienter med lavt nivå, viser ny norsk forskning.

(Anm: Ny studie: D-vitamin øker sjansen for å overleve kreft. Kreftpasienter med høyt D-vitaminnivå har en vesentlig større mulighet for å overleve enn pasienter med lavt nivå, viser ny norsk forskning. Trude Eid Robsahm er forsker ved Kreftregisteret, og har studert en gruppe pasienter med fire ulike kreftdiagnoser. Resultatene er de samme – høyt nivå av D-vitamin gir større sjanse for overlevelse blant pasienter med lymfekreft, tjukktarmkreft og kvinner med brystkreft. For lungekreft er resultatene spesielt oppløftende. (nrk.no 2.9.2019).)

- To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død.

(Anm: To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død. (- Spis mer ubearbeidet mat, råder forskere.) (- Typiske eksempler på denne typen mat, er kola, langtidsholdbare muffins, servelat, lettmargarin og energibarer.)(…) Det finnes studier på mus og celler som peker mot at noen av de mange tilsetningsstoffene i ultraprosessert mat kan ha negativ virkning på kroppen. Les mer: Vanlige tilsetningsstoffer gjorde mus fete (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Hva er egentlig ultra-prosessert mat? (blogg.bjorkneshoyskole.no).)

- Alle bør få livreddende trening på sykehus!

(Anm: Alle bør få livreddende trening på sykehus! Trening og fysisk aktivitet er viktig for alle. For kreftpasienter kan det være livsviktig. Derfor bør pasientene få tilbud om fysisk aktivitet i alle kreftforløp på sykehusene. (dagensmedisin.no 13.8.2019).)

- Enkle kostholdsendringer kan redusere kreftrisikoen, øke levetiden.

(Anm: Simple dietary changes may reduce cancer risk, increase lifespan. (…) A new study that involved more than 50,000 participants over a period of 2 decades concludes that eating flavonoid rich foods could stave off disease and extend life (…)The paper, which now appears in the journal Nature Communications, outlines their findings.Alcohol and tobacco both increase levels of inflammation and damage blood vessels. However, as Dr. Bondonno explains, "Flavonoids have been shown to be anti-inflammatory and improve blood vessel function, which may explain why they are associated with a lower risk of death from heart disease and cancer." (…) "It's important to consume a variety of different flavonoid compounds found in different plant based food and drink. This is easily achievable through the diet: one cup of tea, one apple, one orange, 100 grams of blueberries, and 100 grams of broccoli would provide a wide range of flavonoid compounds and over 500 mg of total flavonoids." (medicalnewstoday.com 167.8.2019).)

(Anm: Flavonoid intake is associated with lower mortality in the Danish Diet Cancer and Health Cohort. Nature Communications volume  10, Article number: 3651 (2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». (- Er maten ultraprosessert, er den av så dårlig kvalitet at den har potensial til å gjøre oss syke.) (- Svekker helsen din ved å forstyrre tarmfloraen.)

(Anm: Den nye søppelmaten. Det er ikke lenger bare hamburgere og pølser som er «junkfood». Ultra-bearbeidet og «sunnvasket» mat er den nye søppelmaten. (…) Mat med lite råvarer. (…) For å si det veldig enkelt; dersom ingredienslisten inneholder noe du ikke klarer å uttale eller forstår hvor kommer fra, ja da er produktet sannsynligvis ultraprosessert. (…) 60 prosent av maten vi kjøper i butikkene i Norge i dag er ultra-prosessert. (nrk.no 30.4.2018).)

- Ekstrem UV-stråling. Du kan få hudskader etter fem minutter.

(Anm: Ekstrem UV-stråling. Du kan få hudskader etter fem minutter. Hetebølgen i Europa gir ekstrem varme - og i en del områder er UV-strålingen så høy at den kan gjøre stor skade på kort tid. (…) Samtidig bør du være obs på UV-strålingen der du oppholder deg - som skal bli ekstrem spesielt i de sørligste områdene av Europa. Og den kan skade lys hud på bare noen få minutter. (dinside.no 27.6.2019).)

- Endringene i huden kan bety legebesøk. Misfarget hud, utslett, akne og sår er blant tilstandene som kan bety noe annet enn først antatt.

(Anm: Endringene i huden kan bety legebesøk. Misfarget hud, utslett, akne og sår er blant tilstandene som kan bety noe annet enn først antatt. FORANDRINGER I HUDEN: Det er viktig å være observant på endringer i huden. Misfarget hud, sår som ikke gror, føflekker eller akne - alt kan være tegn på noe annet enn først antatt.  (klikk.no 29.4.2017).)

- Gjennombrudd i forståelse av sjelden genetisk hudtilstand.

(Anm: Breakthrough in understanding rare genetic skin condition. Source: Newcastle University. Summary: A breakthrough has been made in understanding a rare genetic skin disease that causes progressively enlarging skin tumors over the scalp, face and body. A breakthrough has been made in understanding a rare genetic skin disease that causes progressively enlarging skin tumours over the scalp, face and body. For the first time, scientists at Newcastle University, UK, have identified changes in the DNA of the tumour cells in those with CYLD cutaneous syndrome (CCS) that may help them grow. A study published in Nature Communications suggest that the tumour cells gain a 'survival advantage' when the changes occur -- an important step in understanding ways to develop treatments. (sciencedaily.com 24.10.2019).)

(Anm: Epigenetic modifiers DNMT3A and BCOR are recurrently mutated in CYLD cutaneous syndrome. Nature Communications, 2019; 10 (1).)

- Nya data på bröstcancerrisk med hormonläkemedel. Kvinnor som börjat ta hormonersättning i samband med klimakteriet kan ha en långvarigt ökad risk för bröstcancer, enligt en stor sammanställning av studier på området som publiceras i tidskriften Lancet.

(Anm: Nya data på bröstcancerrisk med hormonläkemedel. Kvinnor som börjat ta hormonersättning i samband med klimakteriet kan ha en långvarigt ökad risk för bröstcancer, enligt en stor sammanställning av studier på området som publiceras i tidskriften Lancet. (dagensmedicin.se 30.8.2019).)

(Anm: Type and timing of menopausal hormone therapy and breast cancer risk: individual participant meta-analysis of the worldwide epidemiological evidence. Lancet 2019 (Published:August 29, 2019).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Hormonterapi (HRT-behandling) (Hormon Replacement Therapy) (mintankesmie.no).)

- FDA advarer om sjelden, men alvorlig lungebetennelse for Ibrance, Kisqali og Verzenio for brystkreft.

 (Anm: FDA warns about rare but severe lung inflammation with Ibrance, Kisqali, and Verzenio for breast cancer. [9-13-2019] The U.S. Food and Drug Administration (FDA) is warning that Ibrance (palbociclib), Kisqali (ribociclib), and Verzenio (abemaciclib) used to treat some patients with advanced breast cancers may cause rare but severe inflammation of the lungs. We have approved new warnings about this risk to the prescribing information and Patient Package Insert for the entire class of these cyclin-dependent kinase 4/6 (CDK 4/6) inhibitor medicines. The overall benefit of CDK 4/6 inhibitors is still greater than the risks when used as prescribed. (fda.gov 09/13/2019).)  

- Stamcelleforskning kaster nyt lys over huden. Stamceller For første gang har forskere fra Københavns Universitet undersøgt og kortlagt talgkirtlers dannelse i huden. Studiet giver større indblik i hudens udvikling og vedligeholdelse, samt i hvordan kræftmutationer ændrer stamcellers normale adfærd.

(Anm: Stamcelleforskning kaster nyt lys over huden. Stamceller For første gang har forskere fra Københavns Universitet undersøgt og kortlagt talgkirtlers dannelse i huden. Studiet giver større indblik i hudens udvikling og vedligeholdelse, samt i hvordan kræftmutationer ændrer stamcellers normale adfærd. Har man været teenager, kender man måske lidt for godt til de talgkirtler, som bidrager til hudens naturlige fugtighed – og nogle gange mere til. Men selvom fedtkirtlerne er en væsentlig komponent af vores hud, ved videnskaben påfaldende lidt om kirtlernes cellulære udvikling og vedligeholdelse. (nyheder.ku.dk 30.7.2019).)

- Munn- og tannhelse: Forandringene i munnen du ikke må ignorere. Har du et sår eller en forandring som ikke vil gro, bør du oppsøke lege.

(Anm: Munn- og tannhelse: Forandringene i munnen du ikke må ignorere. Har du et sår eller en forandring som ikke vil gro, bør du oppsøke lege. Det kan nemlig være tegn på alvorlig sykdom. Visse symptomer i munn og tannkjøtt bør ikke ignoreres. Det bekrefter flere studier, og nylig ble resultater fra Simplyhealth Consumer Oral Health Survey publisert. Undersøkelsen avslører at en stor prosentandel av Storbritannias voksne befolkning kjenner igjen koblingen mellom dårlig munnhygiene og dårlig generell helse, og 63 prosent av undersøkelsens deltagere har opplevd at tegn på alvorlig sykdom har blitt oppdaget under tannlegebesøk. Med andre ord er det ikke bare hull i tennene og tannkjøttbetennelse tannlegen ser etter, men også tegn på hjertesykdom, munnhulekreft og diabetes. (dagbladet.no 7.7.2019).)

- De vill kontrollera cancer – hos tandläkaren. (…) Runt 1.000 personer får munhålecancer varje år i Sverige. Som en jämförelse är det runt 500 kvinnor som får livmoderhalscancer årligen.

(Anm: De vill kontrollera cancer – hos tandläkaren. (…) Runt 1.000 personer får munhålecancer varje år i Sverige. Som en jämförelse är det runt 500 kvinnor som får livmoderhalscancer årligen. (…) Arbetet pågår just nu med att utforma ett förslag som ska godkännas av myndigheterna. Vad tror ni att det kan ge för effekter? – Vi kommer minska insjuknandet i munhålecancer och minimera lidandet för patienterna. Det kommer också påverka kostnadsbilden för sjukvården och tandvården. Det är dyrt att operera, rekonstruera och rehabilitera individer som drabbats av cancer. Det kommer inte att kosta landstingen lika mycket om man upptäcker förändringar eller tumörerna tidigt, då behövs inte lika omfattande behandling. Men varför har det inte gjorts tidigare?– Munhålan ligger ju lite in ett ingemansland mellan sjukvård och tandvård. Men nu vill vi sätta strålkastaren på det här, säger Hirsch till SVT Nyheter. (svt.se 2.12.2016).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Sår på leppe og munn. Har du munnsår? Sår, blemmer, utslett og andre endringer på lepper eller i munnhulen kan ha mange ulike årsaker.

(Anm: Sår på leppe og munn. Har du munnsår? Sår, blemmer, utslett og andre endringer på lepper eller i munnhulen kan ha mange ulike årsaker. (…) Kreft Kreft i munnhulen, i all hovedsak i form av plateepitelkarsinom, er en relativt vanlig kreftform, spesielt i utviklingsland. Kreft på lepper og i munnhulen vil arte seg som lettblødende sår som ikke gror og som vokser over tid. Videre følger de vanligste kreftformene som kan ramme i dette området. (lommelegen.no 22.11.2018).)

- Vi snakket om å selge huset for å få råd til behandling.

(Anm: - Vi snakket om å selge huset for å få råd til behandling. Behandling i utlandet kan redde Silje Waage (30), men det koster rundt 2,5 millioner kroner. Det startet i august i fjor. Tobarnsmor Silje Waage (30) fikk smerter som var lokalisert på baksiden av ryggen. Smertene kom og gikk, men var mest fremtredende på natta. Etter noen uker forflyttet smertene seg til venstre fot. (...) Viste seg å være kreft Legene tok biopsi av kulen som ble funnet i ryggen. Det viste seg å være en kreftsvulst. Silje hadde fått plateepitelkarsinom, som påvirker slimhinnene. (...) Silje satte derfor i gang med å undersøke om det fantes alternative behandlingsformer i utlandet. Hun fant frem til siden «Oncolomed.no», et norsk selskap som samarbeider med mange utenlandske sykehus. Der ble hun anbefalt å forsøke behandling med regional cellegift, som praktiseres i Tyskland. Cellegiften sprøytes inn i områdene kreften sitter. (kk.no 22.5.2021).)

(Anm: Plateepitelkarsinom er en ondartet svulst utviklet fra normale plateepitelceller i hud, slimhinner og i abnormt forekommende plateepitel. Sistnevnte kan for eksempel forekomme i bihulene, på strupehodet og i lungene. Kilde: Store norske leksikon.)

- Astmaspray kan gi munnsopp.

(Anm: Astmaspray kan gi munnsopp. (…) Noen er mer plaget av dette enn andre, men du merker det ved at det svir, blir ømt, du blir rød, får sår i munnen og et hvitt belegg på tungen, opplyser Grethe Amdal, seniorrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) til NRK.no. (…) Har du en kraftig immunsvikt som hiv/aids, vil dette spre seg nedover i spiserøret, hvilket er meget ubehagelig, fortsetter han. (…) Munnen avslører sykdom. (…) Han oppfordrer til å oppsøke tannlegen hvis du har sår i munnhulen som ikke går bort. Det kan være ufarlige hudsykdommer, men også noe mer alvorlig, som kreft. (nrk.no 13.5.2011.)

- Tannkjøttsykdommer kan være linket til kreftrisiko hos eldre kvinner.

(Anm: Tannkjøttsykdommer kan være linket til kreftrisiko hos eldre kvinner. (Gum Disease May Be Linked to Cancer Risk in Older Women.) En ny studie linker tannkjøttsykdommer med økt risiko for flere typer kreft hos postmenopausale kvinner, selv hos kvinner som aldri har røykt. (…) Hun spekulerer om tannkjøttsykdom kan være en markør for generell helsetilstand.) Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention 2017 (Published August 2017).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

- Lymfangitt: Rød stripe på huden. Lymfangitt er betennelse i lymfesystemet. Tegnet på lymfangitt er røde streker i huden som strekker seg fra det infiserte området til de nærmeste lymfeknutene.

(Anm: Lymfangitt: Rød stripe på huden. Lymfangitt er betennelse i lymfesystemet. Tegnet på lymfangitt er røde streker i huden som strekker seg fra det infiserte området til de nærmeste lymfeknutene. Lymfangitt er en betennelse i deler av lymfesystemet, lymfekanaler eller lymfeårer. Lymfesystemet - slik fungerer det normalt Lymfesystemet er en viktig del av immunforsvaret vårt. Lymfesystemet består av organer, celler, lymfeårer, lymfekanaler, lymfekjertler og lymfeknuter. Lymfeknuter kjenner mange for eksempel i halsen, i armhulen eller i lysken. Organer i lymfesystemet inkluderer mandler, milten og thymus (brissel). (…) Kan det være noe annet? En annen diagnose som kan gi striper i huden er betennelse i blodårer (vaskulitt) Lymfangitt kan også komme av andre ting som for eksempel anatomiske feil i lymfesystemet, lymfom, andre typer kreft, eller andre problemer i lymfesystemet. Oppsøk lege eller legevakt! Hvis det blir behandlet raskt og korrekt, forsvinner lymfangitt som regel uten varige men. Hvis lymfangitt ikke behandles raskt eller korrekt, kan det være livstruende. (lommelegen.no 18.4.2020).)

- Lymfomutslett: Hva du skal vite. Lymfom er en type kreft som starter i immunceller kalt lymfocytter. (- Når lymfom påvirker huden, kan det føre til utslett som vises som en eller flere skjellete, rød-til-lilla flekker, plaketter eller knuter.)

(Anm: Lymphoma rash: What to know. Lymphoma is a type of cancer that starts in immune cells called lymphocytes. When lymphoma affects the skin, it may cause a rash that appears as one or more scaly, reddish-to-purple patches, plaques, or nodules. A lymphoma rash, such as mycosis fungoides (MF), can be easy to confuse with other skin conditions, such as psoriasis or eczema, which can cause similar symptoms. A person may also experience other symptoms, and these can help doctors make the correct diagnosis. Early diagnosis and treatment are vital, and the combination of approaches will depend on the type of lymphoma a person has. In this article, learn more about lymphoma rashes. What is a lymphoma rash? (…) Symptoms of spreading or progression can include: - worsening itching - lumps and bumps (lymphadenopathy) - a fever – chills - night sweats - weight loss These symptoms can result from many types of lymphoma, including those that originate in areas other than the skin, known as systemic lymphomas. The early symptoms can be easy to overlook, even for an experienced dermatologist, making the diagnosis challenging. (medicalnewstoday.com 20.11.2019).)

- Terje ble rammet av uhelbredelig kreft: – Alle svulstene forsvant.

(Anm: Terje ble rammet av uhelbredelig kreft: – Alle svulstene forsvant. Terje Toftenes fikk uhelbredelig lymfekreft i 2016. Åtte måneder senere forsvant kreftsvulstene og han ble erklært kreftfri. Han mener strålebehandling kombinert med endret kosthold reddet livet hans. Kreft er en av de alvorligste folkesykdommene vi har og det har vært en kraftig økning av kreft de siste 4–5 tiårene. Det er i stor grad en sykdomsgruppe som er forårsaket av livsstil og miljø, ifølge Kreftregisteret. Tall fra Kreftregisteret viser at over 90 000 menn og 77 000 kvinner har fått en eller annen form for kreftdiagnose den siste femårsperioden (2014-2018). Ifølge Folkehelseinstituttet er nå kreft den hyppigste dødsårsaken i Norge og i 2017 døde 10 894 personer av forskjellige typer av den nådeløse sykdommen. (…) 69-åringen har laget en film om sin kamp mot sykdommen. Filmen «Fri fra kreft» hadde premiere i Oslo 18. november. Toftenes mener selv at medisinsk behandling i kombinasjon med kostholdsendringer kreften har vært positivt i hans sykdomsforløp. (…) – Jeg oppfordrer ikke noen til å velge bort sykehusets kreftbehandling, som er veldig effektiv i å bremse eller stoppe selve kreften. Det jeg oppfordrer til er behandling i tillegg, som kan behandle årsaken til at kroppen har utviklet krefttilstanden, sier han i filmen. (…) Utslett som klødde Problemene til Terje Toftenes startet syv år før han fikk diagnosen. Han våknet en morgen i 2009 med mange røde felter på kroppen. (…) Beskjeden han fikk på sykehuset var at ingen noensinne hadde blitt frisk av denne sykdommen. – Dette var uhelbredelig og noe jeg måtte leve med resten av livet, fikk jeg høre. De ga meg ingen prognose, men jeg googlet da jeg kom hjem og fant at Sezarys syndrom hadde en overlevelse på mellom to og fire år. Hjernetåke og kvalme – Hva slags behandling fikk du tilbud om? – På Radiumhospitalet ville de strålebehandle svulstene umiddelbart. I tillegg ville de gi meg immunterapi, med sprøyter tre ganger i uken – resten av livet. (…) Dårlig tarmflora Han tok kontakt med en ernæringsmedisiner og biopat som undersøkte ham og konkluderte med at hans kroppslige tilstand var temmelig dårlig og at han hadde en tungmetallforgiftning. I tillegg mente han at Terje hadde dårlig tarmflora med lekk tarm. Dette hadde svekket immunforsvaret hans som igjen hadde gitt han kronisk betennelsestilstander i hele kroppen. Han satte i gang en behandling for å redusere disse betennelsestilstandendene som herjet i kroppen. Terje sier at dette innebar at han måtte «avgiftes» og få bygget opp en sunn tarmflora. Deretter gikk han over på en lavkarbo/ lav-protein-diett som besto av kokte grønnsaker. – Jeg spiste bare grønnsuppe i månedsvis. Den besto av lavglykemiske grønnsaker som kål og løk. I tillegg tilførte jeg energi i form av meierismør, olivenolje, kokosolje og avokadoolje. Altså, en diett bestående av lavkarbo, lav protein og mye fett, sier han. Etter hvert spiste han også litt kylling og fisk. (vg.no 16.12.2019).)

- Preaurikulære lymfeknuter: Hva man bør vite.

(Anm: Preauricular lymph nodes: What to know. The preauricular lymph nodes sit just in front of the ears. These tiny nodes play a vital role in the immune system. In this article, we provide information on the preauricular lymph nodes (PLNs) and other parts of the lymphatic system. We also look at what conditions and health issues can cause the PLNs to swell. (…)  The PLNs are a group of lymph nodes that sit just in front of the ears. These lymph nodes filter lymph fluid as it arrives from the scalp, neck, and various parts of the face. The human body contains about 600 small glands called lymph nodes that play an essential role in the function of the immune system. A network of vessels called the lymphatic system connects the lymph nodes. (medicalnewstoday.com 5.8.2019).)

(Anm: Swollen occipital lymph node: What to know. Lymph nodes are small kidney or oval shaped glands in the lymphatic system that play an important role in the body’s immune response. They filter out bacteria and other invaders before these pathogens can return to the bloodstream. (medicalnewstoday.com 2.4.2020).)

- Et stort antall barn over hele verden dør av kreft gunnet en bitter og trist grunn. (- Og basert på de tallene som en komputermodell forutsier vil 6,7 millioner barn over hele verden få kreft mellom 2015 og 2030, hvor 2,9 millioner av disse forblir udiagnostisert.)

(Anm: A Huge Amount of Children Worldwide Are Dying From Cancer For a Bitterly Sad Reason. A new study estimating childhood cancer has revealed a worrying trend - nearly half the kids in the world who get cancer, including many from Asia and Africa, might never get properly diagnosed – and that means they never get any treatment. (…) And based on the figures the computer model predicts, 6.7 million kids across the world will get cancer between 2015 and 2030, with 2.9 million of those going undiagnosed. (sciencedaily.com 3.3.2019).)

(Anm: Estimating the total incidence of global childhood cancer: a simulation-based analysis. Lancet Oncol. 2019 Feb 26. pii: S1470-2045(18)30909-4.)

- Krimidronning fik fjernet bryst - nu gør nye oplysninger hende så urolig, at hun overvejer at få fjernet det raske. (- »Hvorfor har jeg ikke fået noget at vide om, at jeg har stærkt forøget risiko for at få brystkræft,« spørger hun nu.)

(Anm: Krimidronning fik fjernet bryst - nu gør nye oplysninger hende så urolig, at hun overvejer at få fjernet det raske. Ingen i sundhedsvæsenet har fortalt Elsebeth Egholm, at hun på grund af tæt brystvæv har markant øget risiko for at få brystkræft og meget større risiko for, at kræften overses. (…) »Hvorfor har jeg ikke fået noget at vide om, at jeg har stærkt forøget risiko for at få brystkræft,« spørger hun nu. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Indkomst spiller ind på kræftpatienters overlevelse. Årtiers fremgang i kræftbehandlingen har ikke entydigt gavnet alle patienter, fremgår det af stort projekt. (- For rapporten sætter en tyk streg under, at der skal gøres noget systematisk for at få mindsket afstanden mellem de lavt- og højtuddannede, påpeger hun. - Det gælder for alle patientgrupper, at højtuddannede får en bedre behandling i sundhedsvæsenet.)

(Anm: Indkomst spiller ind på kræftpatienters overlevelse. Årtiers fremgang i kræftbehandlingen har ikke entydigt gavnet alle patienter, fremgår det af stort projekt. Din lønseddel og dit eksamensbevis - eller manglen på samme - kan give et praj om din chance for at overleve, hvis du bliver ramt af kræft. (…) For rapporten sætter en tyk streg under, at der skal gøres noget systematisk for at få mindsket afstanden mellem de lavt- og højtuddannede, påpeger hun. - Det gælder for alle patientgrupper, at højtuddannede får en bedre behandling i sundhedsvæsenet. - Sundhedsvæsenet både kommunikerer og er organiseret på en måde, som man bedre kan navigere i, når man er højtuddannet, siger Annette Wandel. (…) I et omfattende projekt har Kræftens Bekæmpelse samkørt 139 forskellige undersøgelser af kræftbehandling og -patienter i Danmark. Det tegner et tydeligt billede af et sundhedsvæsen, hvor sociale forhold har stor betydning for, hvorvidt kræftpatienter kommer igennem strålebehandling og kemoterapi med livet i behold. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

(Anm: Prestisjesykdommer (sykdommers prestisje / sykdommers rangering). (mintankesmie.no).)

(Anm: Survival and chemotherapy success rates for various cancers (medicalnewstoday.com 13.8.2019).)

- Bør FDA akselerere eller redusere godkjenningen av nye kreftmedisiner? (- Dette trekket antyder at FDA mener godkjenningsprosessen for kreftmedisiner går for sakte. Samtidig vil noen eksperter at FDA senker godkjenningsprosessen for kreftbehandlinger.) (- En nylig artikkel i JAMA Internal Medicine hevdet at legemidler mot kreft mottar akselerert godkjenning uten tilstrekkelig bevis som viser at de er trygge og effektive.)

(Anm: Should the FDA speed up or slow down approval of new cancer drugs? Earlier this month, the Food and Drug Administration announced the creation of Project Facilitate. This pilot program facilitates access to innovative treatments for cancer that have not yet been approved by individuals who aren’t able to enroll in clinical trials. This move suggests that the FDA finds the approval process for cancer drugs to be too slow. At the same time, some experts want the FDA to slow down the approval process for cancer treatments. A recent article in JAMA Internal Medicine argued that cancer drugs are receiving accelerated approval without sufficient evidence proving they are safe and effective. More specifically, the article raised concerns over the widespread use of surrogate outcomes to measure treatment efficacy. Surrogate outcomes, such as progression-free survival and treatment response rate, are imperfectly correlated with overall survival. The authors suggest that the FDA is approving cancer drugs too quickly, as these surrogate endpoints may not provide sufficient evidence of improved long-term survival. (…) The phenomenon that individuals with terminal illnesses prefer riskier therapies is known as the value of hope, something that has been confirmed in other studies. (statnews.com 21.6.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Ny forskning om eggstokkreft: – Et gjennombrudd. En fersk studie viser at vennlige bakterier i skjeden kan forhindre utvikling av eggstokkreft. – Det gir et stort håp, sier lederen for Gynkreftforeningen.

(Anm: Ny forskning om eggstokkreft: – Et gjennombrudd. En fersk studie viser at vennlige bakterier i skjeden kan forhindre utvikling av eggstokkreft. – Det gir et stort håp, sier lederen for Gynkreftforeningen. BAKTERIESAMMENSETNING: Lactobacillus er en gunstig bakterie, som skal være spesielt viktig i skjeden. Nivåene av lactobacillus er betydelig lavere hos kvinner under 50 år med eggstokkreft og hos de i risiko for å utvikle sykdommen. – Funnet er et gjennombrudd og gir oss forskere en helt ny måte å tenke på, sier Line Bjørge, som har bidratt til den internasjonale studien publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet. Bjørge er seksjonsoverlege ved Seksjon for gynekologisk kreft ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssykehus og professor ved Universitetet i Bergen. Forskerne har funnet ut at friske kvinner har en sunn bakteriesammensetning i skjeden, mens de som allerede er blitt syke og de som er i risikogruppen for eggstokkreft har en mindre sunn bakteriesammensetning. (vg.no 10.7.2019).)

(Anm: Association between the cervicovaginal microbiome, BRCA1 mutation status, and risk of ovarian cancer: a case-control study. (…) Interpretation The presence of ovarian cancer, or factors known to affect risk for the disease (ie, age and BRCA1 germline mutations), were significantly associated with having a community type O cervicovaginal microbiota. Whether re-instatement of a community type L microbiome by using, for example, vaginal suppositories containing live lactobacilli, would alter the microbiomial composition higher up in the female genital tract and in the fallopian tubes (the site of origin of high-grade serous ovarian cancer), and whether such changes could translate into a reduced incidence of ovarian cancer, needs to be investigated. Lancet Oncol. 2019 Jul 9. pii: S1470-2045(19)30340-7.)

- Vaginale bakterier knyttet til eggstokkreft.

(Anm: Vaginal bacteria linked to ovarian cancer. Having too few "friendly" vaginal bacteria may increase a woman's chance of ovarian cancer, and swabs can be used to spot this, say researchers. The team, led by University College London, hope the finding could be used to identify women at high risk of the cancer, which has no screening test. However, they say that more work is needed to explore this. It is too soon to recommend women should be given protective doses of the good bacteria, they say. The work, which is published in the Lancet Oncology, was funded by money from the government's tampon tax, as well as grants from the EU and the Eve Appeal charity. (bbc.com 10.7.2019).)

- Tarmmikrober kan anspore immunsystemet til å angripe kreft. (- Informasjonen gjelder molekylære mekanismer som gjennom tarmbakterier samhandler med immunsystemet for å påvirke dets evne til å bekjempe kreft.) (- Forskerne identifiserte 11 stammer av tarmbakterier hvis interaksjon med immunsystemet bidro til å senke veksten av melanomtumorer hos mus).

(Anm: Gut microbes can spur immune system to attack cancer. A worldwide study has identified gut bacteria that can boost the immune system's ability to fight tumors. The finding should help improve and personalize immunotherapy treatments for cancer. Immunotherapy is a general term for treatments that increase the body's own ability to tackle disease. One such treatment uses drugs called immune checkpoint inhibitors. These block proteins that cancer cells produce and that protect them from attack by immune cells. However, not all cases of cancer respond to treatment with immune checkpoint inhibitors, and the drugs can also cause severe side effects. The new Nature Communications study reveals information that should help identify which people are most likely to benefit from treatment with immune checkpoint inhibitors. The information concerns the molecular mechanisms through which gut bacteria interact with the immune system to influence its ability to fight cancer. (…) The investigators identified 11 strains of gut bacteria whose interaction with the immune system helped slow the growth of melanoma tumors in mice. (…) Although much rarer than most types of skin cancer, melanoma is the most likely to invade nearby tissue and spread to other places in the body. Its tendency to spread makes melanoma a serious and potentially life-threatening cancer. (...) The recent study adds to growing evidence that gut microbes can influence the effectiveness of immunotherapy. Past research has shown, for example, that some strains of gut bacteria can increase treatment effectiveness, while certain antibiotics and probiotics can reduce it. (...) The finding that commensal B. rodentium enhances antitumor immunity in vivo is consistent with effects reported for related family members (i.e., B. fragilis, B. thetaiotaomicron) ability to activate the immune system4. (medicalnewstoday.com 2.4.2019).)

(Anm: Gut microbiota dependent anti-tumor immunity restricts melanoma growth in Rnf5-/- mice. AbstractAccumulating evidence points to an important role for the gut microbiome in anti-tumor immunity. Here, we show that altered intestinal microbiota contributes to anti-tumor immunity, limiting tumor expansion. Nat Commun. 2019 Apr 2;10(1):1492.)

Immunsjekkpunkthemmeres kardiotoksisitet (giftighet på hjertet).

(Anm: Cardiotoxicity of immune checkpoint inhibitors. Abstract Cardiac toxicity after conventional antineoplastic drugs (eg, anthracyclines) has historically been a relevant issue. In addition, targeted therapies and biological molecules can also induce cardiotoxicity. Immune checkpoint inhibitors are a novel class of anticancer drugs, distinct from targeted or tumour type-specific therapies. (…) We also discuss what is known and what needs to be done about cardiotoxicity of checkpoint inhibitors in patients with cancer. Severe cardiovascular effects associated with checkpoint blockade introduce important issues for oncologists, cardiologists and immunologists. ESMO Open 2017;2:e000247.)

(Anm: Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler (relis.no 6.11.2017).)

- Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler.

(Anm: Kardiovaskulær sykdom som bivirkning av legemidler. (relis.no 6.11.2017).)

- Studie: Lite fett og mer frukt og grønt reduserer dødelighet av brystkreft. (- Kvinner som fulgte en fettfattig diett og inkluderte daglige porsjoner med frukt, grønt og korn hadde 21 prosent lavere risiko for å dø av brystkreft enn kvinner som fortsatte med sitt vanlige kosthold. – Overraskende gode resultater, sier norsk brystkreftekspert.)

(Anm: Kvinner som fulgte en fettfattig diett og inkluderte daglige porsjoner med frukt, grønt og korn hadde 21 prosent lavere risiko for å dø av brystkreft enn kvinner som fortsatte med sitt vanlige kosthold. – Overraskende gode resultater, sier norsk brystkreftekspert. Studien som presenteres på den store amerikanske kreftkonferansen ASCO, er en del av den kjente amerikanske Women Health Initiative - WHI-studien (se faktaramme). Resultatene i studien viser en reduksjon i brystkreftspesifikk død på hele 21 prosent blant kvinnene på dietten. Den totale dødsrisikoen etter brystkreft uavhengig av dødsårsak var 15 prosent lavere blant disse kvinnene sammenlignet med kvinner som fortsatte med sitt vanlige kosthold. (…) 49.000 kvinner fulgt i nesten 20 år Den nye studien omfatter 48.835 postmenopausale kvinner i alderen 50 til 79 år uten tidligere brystkrefthistorie. Kvinnen ble randomisert til en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe. (dagensmedisin.no 31.5.2019).)

- How a dietary change might boost cancer therapy. In a recent study, (- Many foods contain methionine, but meat and eggs contain particularly high levels. This amino acid has intrigued researchers for many years. For instance, a study published in 1993 found that restricting methionine consumption extended the lifespan of rats.) (-What is methionine?)

(Anm: How a dietary change might boost cancer therapy. In a recent study, mice that ate a diet with reduced levels of a particular amino acid responded better to cancer treatments. The findings are intriguing, but the authors call for caution. Doctors and other experts now understand the significant role that nutrition plays in health. In fact, it is possible to manage some conditions, such as diabetes and hypertension, through diet alone. However, the role of nutrition in preventing or treating cancer is not so clear cut. Jason Locasale, the senior author of a recent study, explains: "Cancer is, in many ways, more difficult, because it's different diseases with multiple forms, and often defined at a molecular level, so we're just beginning to understand how diet and nutrition are influencing that." Their paper, published in the journal Nature, looks at the role of an amino acid called methionine in cancer treatment. (…) What is methionine? Methionine is necessary for our cells to function. Experts refer to it as an essential amino acid because our bodies cannot make it. People need to take it in through the food that they eat. Many foods contain methionine, but meat and eggs contain particularly high levels. This amino acid has intrigued researchers for many years. For instance, a study published in 1993 found that restricting methionine consumption extended the lifespan of rats. (medicalnewstoday.com 4.8.2019).)

- Fysisk form kan beskytte mot lunge- og tarmkreft. (- "Våre funn," sier første studieforfatter dr. Catherine Handy Marshall, som er assisterende professor i onkologi ved Johns Hopkins School of Medicine, "er en av de første, største og mest varierte kohorter for å se på virkningen av trening på kreftutfall."

(Anm: Physical fitness might protect against lung and bowel cancers. A recent study of a large and diverse group of people supports the idea that being physically fit can help protect against cancer. (…) The study used data on 49,143 health system patients who had undergone exercise stress tests of fitness between 1991 and 2009. The composition of the group was 46% female, 64% white, 29% black, and 1% Hispanic. The researchers believe that this is the first time that such a study has included women and covered such a large proportion of individuals who were not white. "Our findings," says first study author Dr. Catherine Handy Marshall, who is an assistant professor of oncology at Johns Hopkins School of Medicine, "are one of the first, largest, and most diverse cohorts to look at the impact of fitness on cancer outcomes." (…) The researchers believe that this is the first time that such a study has included women and covered such a large proportion of individuals who were not white. (medicalnewstoday.com 8.5.2019).)

(Anm: Cardiorespiratory fitness and incident lung and colorectal cancer in men and women: Results from the Henry Ford Exercise Testing (FIT) cohort. (…) Background To the authors’ knowledge, the relationship between cardiorespiratory fitness (CRF) and lung and colorectal cancer outcomes is not well established. (…) Conclusions In what to the authors’ knowledge is the largest study performed to date, higher CRF was associated with a lower risk of incident lung and colorectal cancer in men and women and a lower risk of all‐cause mortality among those diagnosed with lung or colorectal cancer. Cancer 2019 (First published: 06 May 2019).)

- Genfeil-funn: – Kan bety at flere bør vurderes for kirurgi for tarmkreft. (- Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft.) (- Forekomsten er mer enn doblet siden krigen, men samtidig lever flere lenger enn tidligere.) (- Bedre kirurgi er en viktig forklaring.)

(Anm: Genfeil-funn: – Kan bety at flere bør vurderes for kirurgi for tarmkreft. Tarmkreft-pasienter med spredning til bukhinnen som har BRAF-mutasjon kan ha en bedre prognose enn fryktet, viser en ny norsk studie. CHICAGO (Dagens Medisin): Norge ligger på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft. Forekomsten er mer enn doblet siden krigen, men samtidig lever flere lenger enn tidligere. Bedre kirurgi er en viktig forklaring. Nå viser en ny norsk studie av pasienter med tarmkreft med spredning til bukhinnen at en gruppe som i dag får en dårlig prognose, kanskje bør vurderes for kirurgi likevel. (…) – Rundt 20 prosent av dem med og tykk- og endetarmskreft har en BRAS-mutasjon, oppgir Larsen. (…)  (dagensmedisin.no 3.6.2019).)

- Tarmkreft (i tykktarm eller endetarm) øker hos yngre voksne. En ny studie av nyere trender for tarmkreft i USA bekrefter at rater blant de som er under 50 år øker.

(Anm: Colorectal cancer rates rising in younger adults. A new study of recent trends in colorectal cancer in the United States confirms that rates among those under the age of 50 years are rising. The findings also reveal that diagnoses of colorectal cancer in younger adults are more likely to be of advanced disease. Previous investigations have shown that rates of colorectal cancer in the under 50s have risen since the 1970s. (…) Using data from the National Cancer Database registry, they found that 12.2% of colorectal cancer diagnoses in the U.S. in 2015 were in people under the age of 50 years compared with 10% in 2004. The team also found that the percentage of colorectal cancer diagnoses in younger individuals went up in urban but not rural regions. In addition, doctors detected signs of advanced disease in more than half (51.6%) of colorectal cancer diagnoses in younger adults compared with 40% in the over 50s. (medicalnewstoday.com 22.7.2019).)

- FIKK PÅVIST GENFEIL – TOK DRAMATISK VALG: – Jeg gjør dette for barna mine. (- Flere tusen har genfeil Arvelig kreft er sjeldent. Men noen former for bryst- og eggstokkreft og en type tarmkreft er arvelig.) (- Det anslås at flere tusen nordmenn lever med arvelig genfeil uten å være klar over det.) (- I Norge har vi rundt 100.000 blodgivere og vi trenger stadig flere.)

(Anm: FIKK PÅVIST GENFEIL – TOK DRAMATISK VALG: – Jeg gjør dette for barna mine. (…) For 1,5 år siden tok Jeanette en blodprøve som påviste det arvelige BRCA-genet, en genfeil som gir svært høy risiko for å få brystkreft og underlivskreft. Jeanette ble anbefalt å fjerne brystene for å redusere risikoen for kreft. – Jeg gjør jo dette fordi det er 85 prosent sjanse for at brystene kan bli syke, og i min situasjon. med to små barn. kan jeg ikke leve med det. Jeg gjør dette for barna mine og familien min, sier Fallan. (…) Flere tusen har genfeil Arvelig kreft er sjeldent. Men noen former for bryst- og eggstokkreft og en type tarmkreft er arvelig. Det anslås at flere tusen nordmenn lever med arvelig genfeil uten å være klar over det. – Jeg ønsker at folk skal få vite at det har et valg, man kan snakke med fastlegen og ta en blodprøve. Det er fælt å si det men når det er så ille at man går og bærer på dårlige gener, så er jo dette noe man kan gjøre noe med, sier hun. Operasjonen på Rikshospitalet er svært avansert. Først fjernes brystene før nye bryster lages av fett fra magen. I ti timer ligger Jeanette på operasjonsbordet og seks kirurger er involvert. (tv2.no 14.6.2019).)

- Norsk selskap kan være tre år unna enestående kreftvaksine.

(Anm: Norsk selskap kan være tre år unna enestående kreftvaksine. Norske forskere kan ha verdens første universelle kreftvaksine klar om tidligst tre til fire år. Nå står de foran en avgjørende studie for å finne ut om vaksinen virker. SLIK VIRKER DET: Vaksinen UV1 styrker immunforsvarets evne til å angripe kreftceller. (…) HÅPER: Jònas Einarsson, administrerende direktør i Radiumhospitalets forskningsstiftelse (Radforsk) og styreleder i Ultimovacs. (…) Kombinert med dagens immunterapi vil den bidra til at de fleste overlever kreft, ifølge forskerne. Gjelsten største aksjonær En av investorene som har vært med fra starten er Bjørn Rune Gjelsten. Han begynte å engasjere seg for kreftsaken da hans far fikk prostatakreft i 2007. (nrk.no 12.5.2019).)

- Ny blodprøve for prostatakreft er svært nøyaktig og unngår inngripende biopsier.

(Anm: New blood test for prostate cancer is highly-accurate and avoids invasive biopsies. Source: Queen Mary University of London Summary: A new and simple blood test has been found to efficiently and accurately detect the presence of aggressive prostate cancer, according to new research. (sciencedaily.com 10.9.2019).)

(Anm: Non-invasive Detection of Clinically Significant Prostate Cancer Using Circulating Tumor Cells. Journal of Urology, 2019 (7 Aug 2019).)

- Immunterapi gir håp for menn med prostatakreft.

(Anm: Immunotherapy offers hope for men with prostate cancer.A major trial of an immunotherapy drug has shown it can be effective in some men with advanced prostate cancer. The men had stopped responding to the main treatment options. Researchers found that a small proportion of men, described as "super responders", remained well even after the trial ended, despite a very poor prognosis before treatment. Last week it was reported the same drug had proved effective in treating advanced head and neck cancers. What is immunotherapy? Immunotherapy uses our own immune systems to recognise and attack cancer cells. (bbc.com 28.11.2019).)

(Anm: Head and Neck Cancer. (medicinenet.com 2.12.2018 ).)

- Ny behandling av prostatakreft. (- Kreftleger mener norske pasienter bør tilbys medisinen så fort som mulig.) (- Pasientene som ble behandlet med den nye medisinen hadde nytte av den i gjennomsnittlig 7,4 måneder, mens pasientene som ble behandlet med dagens medisiner gjennomsnittlig hadde nytte av behandling i 3,6 måneder.)

(Anm: Ny behandling av prostatakreft. Pasienter lever dobbelt så lenge når de behandles med den nye medisinen, viser en ny studie. Kreftleger mener norske pasienter bør tilbys medisinen så fort som mulig. -Dette er den første store studien som viser at legemiddelet Olaparib kan ha livsforlengende effekt på enkelte grupper pasienter med prostatakreft, sier onkolog og overlege Arne Stenrud Berg ved Drammen sykehus. Han var tidligere denne uka tilstede under den årlige kreftkongressen ESMO (European Society for Medical Oncology) i Barcelona. Her ble det som kan være et stort gjennombrudd i livsforlengende behandlingen av prostatakreft presentert. (…) Pasientene som ble behandlet med den nye medisinen hadde nytte av den i gjennomsnittlig 7,4 måneder, mens pasientene som ble behandlet med dagens medisiner gjennomsnittlig hadde nytte av behandling i 3,6 måneder. (…) Det er veldig gledelige at man har funnet at behandling med dette legemiddelet kan forlenge disse pasientenes liv med så mange flere måneder. Behandlingen forutsetter at man gentestet, og nå håper vi at både testing og behandling med det nye legemiddelet kan iverksettes raskt og effektivt, og at pasientene det gjelder ikke må vente unødvendig lenge, sier Hole.) (dagbladet.no 1.10.2019).)

- Kreftsvulsten er mer komplisert enn forskere tidligere har trodd. Det alle forskere trodde var et viktig grunnprinsipp i utviklingen av kreft, var faktisk feil. Nye funn og framskritt er etterspurt i medisinsk forskning. (- Optimismen var stor da denne teorien, som kalles angiogenese på fagspråket, kom.)

(Anm: Kreftsvulsten er mer komplisert enn forskere tidligere har trodd. Det alle forskere trodde var et viktig grunnprinsipp i utviklingen av kreft, var faktisk feil. Nye funn og framskritt er etterspurt i medisinsk forskning. Men til en viss grad kan det også ligge en ubevisst konservatisme i forskningen, slår kreftlege og forsker Tom Dønnem fast. – Vi tenker ofte i bokser. Det mest strategiske du som forsker kan gjøre er å ta utgangspunkt i en kjent boks – og finne noe nytt som er litt utenfor den. Men kommer du med en ny boks og sier at den forrige er feil, da blir det straks litt tøffere. Dønnem har selv opplevd dette. Professoren ved Universitetet i Tromsø er førsteforfatter på en oversiktsartikkel som nylig er publisert Nature Reviews Cancer. Artikkelen, som han har skrevet sammen med kolleger ved University of Oxford og andre ledende forskere på feltet, bryter med en etablert sannhet i kreftforskningen. – Det var en lang vei å gå for å få publisert resultatene, forteller han. (…) – Mange pasienter som har blitt behandlet med kreftmedisiner som skal påvirke blodtilførselen har derfor ikke hatt virkning av dem. Noen pasienter har også hatt bivirkninger, som for eksempel økt risiko for blødninger. (…) På 1970-tallet oppdaget en forsker at for at en svulst skulle vokse utover to til tre millimeter, så måtte det dannes nye blodkar. Optimismen var stor da denne teorien, som kalles angiogenese på fagspråket, kom. Etter 70-tallet har det blitt brukt enormt mye ressurser på forskning rundt nydannelsen av blodkar. Flere kreftmedisiner har som angrepspunkt å påvirke nydannelse av blodkarene i kreftsvulsten. – Entusiasmen den gang lignet litt på hvordan immunterapi blir sett på i dag. Nå tenker vi at immunterapi skal revolusjonere kreftbehandlingen. Sånn tenkte man om angiogenesehemmere den gang, mener Dønnem. Men det viste seg altså at teorien delvis var feil. (forskning.no 25.6.2018).)

(Anm: Non-angiogenic tumours and their influence on cancer biology. Nature Reviews Cancer volume 18, pages 323–336 (2018).)

- Hva er Afinitor (everolimus)?

(Anm: Afinitor (everolimus). What is Afinitor? Afinitor is a brand-name prescription medication that's used to treat certain types of cancers, tumors, and seizures. It contains the drug everolimus. Afinitor is a type of drug called a mammalian target of rapamycin (mTOR) inhibitor. mTORs are targeted therapies that work by "targeting" and attacking cancer cells. Afinitor is not considered chemotherapy, which acts on all cells in the body that are growing quickly, not just cancer cells. (…) Afinitor side effects Afinitor can cause mild or serious side effects. The following list contains some of the key side effects that may occur while taking Afinitor. This list does not include all possible side effects. For more information on possible side effects of Afinitor, talk with your doctor or pharmacist. They can also give you tips on how to deal with a bothersome side effect. More common side effects (…) Serious side effects Serious side effects from Afinitor can occur. Call your doctor right away if you have serious side effects. Call 911 if your symptoms feel life-threatening or if you think you're having a medical emergency. Serious side effects can include the following: (…) (medicalnewstoday.com 23.5.2019).)

- Hvorfor utvikler ikke hvaler kreft, og hvorfor skal vi bry oss?

(Anm: Why don't whales develop cancer, and why should we care? Although researchers know that cancer risk increases as a person ages and gains weight, whales, the world's largest mammals, do not experience this correlation. In fact, they are some of the animals least likely to get cancer. New research aims to find out why that is. Elephants, porpoises, and whales have incredibly low rates of cancer. Researchers have been wondering why and considering whether these animals' resistance to cancer could help humans better understand the disease and how best to fight it. A study published last year and covered on Medical News Today may have found the answer in the case of elephants. These large pachyderms, it turns out, have a tumor-suppressing gene that allows their bodies to stop cancer from forming. Humans have this gene, too. However, while humans have only one copy of it, elephants have as many as 20 copies. So what about whales? A team of researchers from Northern Arizona University, in Flagstaff, the Arizona State University, in Tempe, and other collaborating institutions believes that the answer may, once more, lie in these aquatic mammals' genes. (…) Why cancer doesn't affect whales For this study — the findings of which appear in the journal Molecular Biology and Evolution — the researchers obtained permission to analyze a skin sample from Salt, an adult female humpback whale (Megaptera novaeangliae). (…) The investigators' analysis revealed that certain genomic loci (specific parts of the genome) had evolved at a faster rate in whales than they had in other mammals. Specifically, these were loci containing genes that regulate cell cycle, proliferation, and the process of in-cell DNA repair — essentially, the maintenance process of healthy cells. Tollis and the team note that the genes responsible for these cell maintenance processes mutate in human cancers. (…) "Our goal is not only to get nature to inform us about better cancer therapies, but to give the public a new perspective of cancer," notes Tollis, adding, "The fact that whales and elephants evolved to beat cancer, and that dinosaurs suffered from it as well, suggests that cancer has been a selective pressure across many millions of years of evolution, and it has always been with us."(medicalnewstoday.com 15.5.2019).)

- Kreftforeningen om kreft. Eksperten svarer: De seks vanligste spørsmålene om kreft. Du får ikke nødvendigvis kreft selv om foreldrene dine har hatt det, og det finnes ingen generell blodprøve som kan oppdage alle former for kreft.

(Anm: Kreftforeningen om kreft. Eksperten svarer: De seks vanligste spørsmålene om kreft. Du får ikke nødvendigvis kreft selv om foreldrene dine har hatt det, og det finnes ingen generell blodprøve som kan oppdage alle former for kreft. Dette er de vanligste spørsmålene om sykdommen. KREFT: Mange har spørsmål om kreft og kontakter Kreftforeningen. (…) Kreftforeningens assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei svarer her på spørsmålene de blir stilt oftest. (…) Det viktigste du selv kan gjøre er å oppsøke lege om du har symptomer som ikke går over etter to til tre uker. Du kan lese om symptomer på Kreftforeningens nettsider. - Les også: Derfor er overvekt et samfunnsproblem (vi.no 8.11.2018).)

(Anm: Cancer (Cancer facts) (medicinenet.com).)

(Anm: Your Face: A Window Into Your Health. (medicinenet.com 18.8.2017).)

(Anm: Fungal Skin Infections (medicinenet.com).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Ti symptomer vi ofte ignorerer - som kan være tegn på kreft (nettavisen.no 6.12.2017).)

(Anm: Signs and symptoms of colon cancer in men (medicalnewstoday.com 3.4.2019).)

(Anm: What Your Pee Can Tell You. Your Urine and Your Health. (medpagetoday.com 5.8.2017).)

(Anm: #sjekkdeg-kampanjen: - Hadde jeg ikke sjekket meg, hadde det ikke blitt oppdaget, og jeg hadde fått kreft. Norske profiler deler sine personlige erfaringer rundt kreft. (dagbladet.no 18.7.2017).)

(Anm: Spreading cancer caught on film. (bbc.com 6.7.2017).)

(Anm: New study finds where you live may determine likelihood of dying from cancer (medicalnewstoday.com 26.1.2017).)

(Anm: Guide to Blood Cancers Warning Signs of Leukemia and Other Blood Cancers (webmd.com 12.3.2017).

(Anm: Novel non-neutral mitochondrial DNA mutations found in childhood acute lymphoblastic leukemia. (…) We discovered mtDNA mutations in childhood ALL supporting the hypothesis that non-neutral variants in mtDNA affecting the OXPHOS function may be related to leukemic clones.Clin Genet. 2018 Feb;93(2):275-285.)

(Anm: Bladder Cancer Symptoms, Stages, Treatments. (webmd.com 21.3.2017).)

(Anm: What Causes Prostate Cancer? Slideshow: A Visual Guide to Prostate Cancer. (webmd.com 18.3.2018).)

(Anm: Prostatakreft gir sjelden symptomer i starten. Den vanligste kreftformen for menn i Norge er prostatakreft, men gir få eller ingen symptomer på et tidlig stadium. (vg.no 20.11.2018).)

(Anm: Seven causes of a high PSA that are not cancer (medicalnewstoday.com 29.9.2017).)

(Anm: Guide to Kidney Cancer (webmd.com 31.5.2017).)

(Anm: Guide to Bone Cancer (webmd.com 4.6.2017).)

(Anm: Top Causes of Liver Damage Visual Guide to Liver Problems (webmd.com 1.11.2017).)

(Anm: What Causes Sweat? Hidrosis and Hyperhidrosis (medicinenet.com 5.5.2017).)

(Anm: Skin Problems: Weird Things That Happen to Your Skin as You Age (medicinenet.com 19.10.2019).)

(Anm: What causes a hard lump under the skin? (medicalnewstoday.com 8.4.2019).)

(Anm: 9 Things That May Be Causing Your Brain Fog. Reasons You May Have Brain Fog (webmd.com 6.1.2017).)

(Anm: Nasopharyngeal Cancer (webmd.com 2016).)

(Anm: Head and Neck Cancers: Symptoms and Treatments (medicinenet.com 24.10.2017).)

(Anm: Guide to Liver Cancer (webmd.com 7.5.2017).)

(Anm: Guide to Bone Cancer (webmd.com 4.6.2017).)

(Anm: Women's Cancer: Symptoms Women Ignore. (medicinenet.com 16.10.2014).)

(Anm: Tongue Cancer Facts (webmd.com 2017).)

(Anm: Blisters (blodblemmer) - Paroxetine (Oral Route) (mayoclinic.org 1.12.2014).)

(Anm: Fibrom. Diagnostikk og utredning Patologi. Fibrom er en godartet bindevevssvulst. Fibromer kan oppstå overalt i kroppen der det er bindevev, men finnes oftest i underhuden (dermatofibrom), der de kjennes som små, relativt faste knuter som lett kan fjernes ved kirurgi. Denne bindevevsdannelsen kan også sees som del av andre svulster. I så fall får fibromet navn etter det øvrige vevet. For eksempel kalles en bindevevssvulst med nervevev nevrofibrom, og med blodårer angiofibrom. Ondartede svulster som utgår fra binde- og støttevev, kalles sarkomer. Les mer i Store norske leksikon - nevrofibromatose - cyste - kreft Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: 10 Fun Facts About Your Tongue (medicinenet.com 21.6.2016).)

(Anm: Forandringer på tungen. Har tungen forandret farge, størrelse eller utseende? Hvite flekker, belegg eller sår? Dette kan være årsakene. (lommelegen.no 4.8.2017).)

(Anm: What Your Tongue Says About Your Health What’s on My Tongue? (webmd.com 6.10.2017).)

(Anm: Leukoplaki er hvitlige flekker på slimhunnen i munnhulen eller på tungen. Blant årsakene er kronisk irritasjon (f.eks. fra tannrpotese), røyking, alkohol, HPV og Candida albicans. Utseendet varierer mye. Leukoplaki er viktig å få undersøkt, fordi det kan være en premalign tilstand, det vil si et forstadie til kreft. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Peutz-Jeghers syndrom. Peutz-Jeghers syndrom er en arvelig sykdom som fører til økt risiko for flere krefttyper. Pigmentflekker, særlig i og rundt munnen er også et symptom på dette syndromet. (…) Syndromet er svært sjeldent. (lommelegen.no 15.4.2019).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

- Sarkom i hjertet. En tidligere frisk og velfungerende ung kvinne ble innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling med spørsmål om depressiv psykose. Det skulle vise seg at hun hadde et stort sarkom i venstre atrium. (- Ved mottak ble pasienten vurdert som psykotisk, men ikke deprimert, og det ble startet antipsykotisk behandling.) (- Vår pasient hadde blant annet symptomer på hjertesvikt, og man kan spekulere i om hennes psykiatriske symptomer muligens var betinget i langvarige søvnproblemer, som igjen var forårsaket av hjertetumoren med leieavhengig dyspné.)

(Anm: Sarkom i hjertet. En tidligere frisk og velfungerende ung kvinne ble innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling med spørsmål om depressiv psykose. Det skulle vise seg at hun hadde et stort sarkom i venstre atrium. En kvinne i slutten av 20-årene ble frivillig innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling med spørsmål om depressiv psykose. Hun var tidligere frisk, men hadde siste måned før innleggelsen hatt influensalignende symptomer med redusert fysisk form, søvnproblemer og etter hvert psykotiske symptomer i form av hørselshallusinose og paranoide forestillinger om overvåkning. Hun hørte en stemme som sa at «du vil dø om du sovner» og «pust, ellers kommer du til å dø». Ved mottak ble pasienten vurdert som psykotisk, men ikke deprimert, og det ble startet antipsykotisk behandling. Blodtrykket var på 148/102 mm Hg og pulsen 101 slag/minutt, vurdert som betinget i angst og uro. De første dagene etter innleggelsen var hun preget av slapphet og slitenhet, og hun fikk etter hvert halsvondt og feber. CRP ble målt til 113 mg/l (referanseverdi 0–4 mg/l) og leukocytter 14,7 · 109/l (referanseverdi 3,5–10,0 ·109/l). Hun ble vurdert somatisk i medisinsk mottak, og man startet behandling med antibiotika for akutt faryngitt. (…) Pasientens allmenntilstand forverret seg ytterligere, med svimmelhet, tungpustethet, høy respirasjonsfrekvens og puls, noe som dels ble oppfattet som bivirkninger av den antipsykotiske medisineringen. Ved ny somatisk undersøkelse på psykiatrisk avdeling hørte man splittet 2. hjertetone og en uspesifisert bilyd i form av gnisse/suselyder. (…) Diskusjon Over 75 % av primære tumorer i hjertet er benigne. Myksom er vanligst blant disse, mens sarkom er hyppigst blant maligne tumorer (1). Intimalt sarkom er en svært sjelden og alvorlig diagnose med dårlig prognose. Behandlingen er radikal kirurgisk reseksjon hvis mulig, noe som ofte innebærer omfattende kirurgi på vitale strukturer. Neoadjuvant kjemoterapi kan være aktuelt, men typisk opereres pasientene akutt på vital indikasjon uten tid til dette. Betydningen av adjuvant behandling er uavklart (2, 3). Bildediagnostikk av hjertetumorer er utfordrende, spesielt ved lavtette tumorer med lite kontrastopptak, som kan ligne benigne myksomer og tromboembolisk sykdom. CT og eventuelt MR av hjertet samt ekkokardiografi brukes ved utredning og kontroller (4). Tumorer i hjertet kan ha uspesifikke symptomer (5), noe som kan føre til at tilstanden oppdages på et sent stadium. Hvis de er i venstre atrium, er det typisk å få symptomer på hjertesvikt, som dyspné, ortopné, ødemer, hoste og utmattelse. Embolisme til systemkretsløpet fra tumorfragmenter eller tromber kan forekomme (1). Vår pasient hadde blant annet symptomer på hjertesvikt, og man kan spekulere i om hennes psykiatriske symptomer muligens var betinget i langvarige søvnproblemer, som igjen var forårsaket av hjertetumoren med leieavhengig dyspné. Tidsskr Nor Legeforen 2020Publisert: 20. april 2020.)

(Anm: Sarkom er en gruppe ondartete svulster som vokser ut fra bindevev som bløtvev, benbruskmuskulatur og fett. De deles inn i to hovedgrupper: bensarkom og bløtvevssarkom. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: stuvning - Medisin - Hjerte- og karsykdommer - Symptomer ved hjerte- og karsykdom. Stuvning er opphopning av blod i en kroppsdel eller et organ på grunn av at veneavløpet er hindret. (…) - lungestuvning - hjertesvikt - splenomegali Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Myksom er den vanligste primære svulsten som vokser i hjertet. Svulsten er bygd opp av små stjerneformede eller kantede celler i et rikelig, slimaktig støttevev (myksoid stroma). Myksomer er sjeldne, men klinisk viktige fordi de på grunn av sin lokalisering kan være livstruende. Myksomer kan oppstå i alle hjertekamre. 75 prosent finnes i venstre forkammer, vanligvis utgående fra skilleveggen mot høyre forkammer. (…) Diagnose Diagnosen stilles ved ultralydundersøkelse av hjertet på klinisk mistanke på grunnlag av symptomene eller fordi det registreres en bilyd over hjertet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Interaksjoner mellom hjerte og hjerne former somatosensorisk persepsjon (oppfatningsevne) og fremkalte potensialer.

(Anm: Heart–brain interactions shape somatosensory perception and evoked potentials. Significance Our brain continuously receives signals from the body and the environment. Although we are mostly unaware of internal bodily processes, such as our heartbeats, they can affect our perception. Here, we show two distinct ways in which the heartbeat modulates conscious perception. First, increased heartbeat-evoked neural activity before stimulation is followed by decreased somatosensory detection. This effect can be explained by subjects adopting a more conservative decision criterion, which is accompanied by changes in early and late somatosensory-evoked responses. Second, stimulus timing during the cardiac cycle affects sensitivity but not criterion for somatosensory stimuli, which is reflected only in late somatosensory-evoked responses. We propose that these heartbeat-related modulations are connected to fluctuations of interoceptive attention and (unconscious) predictive coding mechanisms. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences 2020 (PNAS first published April 27, 2020).)

(Anm: Somatosensorisk fremkalt respons, undersøkelse av følebanene fra hender eller føtter. (oslo-universitetssykehus.no 24.10.2019).)

(Anm: Kliniske observasjoner av funksjonsforstyrrelser i sentralnervesystemet ved post-infeksiøs ME/CFS med akutt start Post-viralt utmattelsessyndrom. (me-foreningen.net Høsten 2003).)

- 70 prosent får en HPV-infeksjon. HPV-infeksjon er den vanligste kjønnssykdommen i verden. HPV-VIRUSET: Det finnes over 200 ulike typer av HPV-viruset.

(Anm: 70 prosent får en HPV-infeksjon. HPV-infeksjon er den vanligste kjønnssykdommen i verden. HPV-VIRUSET: Det finnes over 200 ulike typer av HPV-viruset. Noen øker risikoen for kreft. Folkehelseinstituttet (fhi) anslår at over 70 prosent av befolkningen får en genital HPV-infeksjon i løpet tiden de er seksuelt aktive. Rundt ti prosent er smittet til enhver tid. HPV-infeksjon forekommer hyppigst hos de yngste, seksuelt aktive aldersgruppene. (lommelegen.no 11.2.2020).)

- Flere sykehus gir pasienter for høye stråledoser ved røntgen og CT. (- Flere sykehus gir pasientene for høye stråledoser når de tar bilder med røntgen eller CT, viser en kartlegging.) (- Det øker risikoen for kreft, mener Direktoratet for strålevern og atomberedskap. – Høye stråledoser kan gi både akutte skader og senskader som kreft, sier seniorrådgiver Anders Widmark.)

(Anm: Flere sykehus gir pasienter for høye stråledoser ved røntgen og CT. Flere sykehus gir pasientene for høye stråledoser når de tar bilder med røntgen eller CT, viser en kartlegging. Det øker risikoen for kreft, mener Direktoratet for strålevern og atomberedskap. – Høye stråledoser kan gi både akutte skader og senskader som kreft, sier seniorrådgiver Anders Widmark. Han har hatt ansvaret for Strålevernets kartlegging av stråledoser ved nesten 300 røntgenlaboratorier på norske sykehus. Den omfatter over 80.000 pasienter. (…) – Gir mange ganger større doser Sykehuset i Vestfold er et av sykehusene med høyest stråledoser. – Det skyldes at de tar for mange bilder. Selv om mange blir kastet, er strålingen den samme, sier Widmark. – Hvor store er stråledosene de bruker ved Sykehuset i Vestfold? – 12–14 ganger større enn på de sykehusene som bruker de minste dosene, sier Widmark.  Hevder andre pynter på tallene Strålevernkoordinator Bente Konst ved Sykehuset i Vestfold hevder noen sykehus har unnlatt å rapportere inn stråledosene som er brukt også til bilder som måtte kastes, mens de i Vestfold har rapportert alt. – Dermed kommer de bedre ut av kartleggingen, sier hun. (nrk.no 26.3.2019).)

(Anm: Computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MR), positronemisjonstomografi (PET), ultrasonografi (ultralyd), kontrastmidler etc. (mintankesmie.no).)

- Feil om røntgen og CT. Skremmer NRK bort pasienter med uheldige fremstillinger om stråledoser og kreftfare?

(Anm: Bent R. Mikalsen, forbundsleder, Norsk Radiografforbund. Feil om røntgen og CT. Skremmer NRK bort pasienter med uheldige fremstillinger om stråledoser og kreftfare? Den 26. mars kjørte NRK Nyhetsmorgen som hovedsak at flere sykehus gir pasienter for høye stråledoser ved røntgen og CT. Saken ble publisert samtidig på NRKs nettsider. NRK baserte saken på en mer enn ett år gammel rapport fra DSA (Direktoratet for Strålevern og Atomsikkerhet). Rapporten omhandler såkalte representative doser for bl.a. røntgen, CT og intervensjonsundersøkelser i Norge for 2017. (nrk.no 21.6.2019).)

- Vil ha trening inn i pasientforløpet for kreft. – Det er ikke utenkelig at visse typer cellegift i fremtiden blir gitt mens man sykler rolig på en stasjonær sykkel, sier Helle Aanensen, en av initiativtagerne bak Aktiv mot kreft.

(Anm: Vil ha trening inn i pasientforløpet for kreft. – Det er ikke utenkelig at visse typer cellegift i fremtiden blir gitt mens man sykler rolig på en stasjonær sykkel, sier Helle Aanensen, en av initiativtagerne bak Aktiv mot kreft. (…) Helle Aanensen, en av initiativtagerne, sier at man vet en god del om hvordan fysisk trening påvirker livskvaliteten for kreftpasienter. Men nå er forskerne opptatt av om trening også kan påvirke effekten av ulike former for kreftbehandling. Monica har kreft: -Trening er min beste medisin (aftenposten.no 1.10.2018).)

- Oppfordrer leger til å ta opp senskader. Spesialrådgiver Heidi Skaara Brorson i Kreftforeningen mener at leger bør snakke med pasientene om senskader.

(Anm: Oppfordrer leger til å ta opp senskader. Spesialrådgiver Heidi Skaara Brorson i Kreftforeningen mener at leger bør snakke med pasientene om senskader. RADIUMHOSPTALET (Dagens Medisin): Brorson delte erfaringer fra arbeid med senskader etter kreft på Kreftkonferansen 2019. Spesialrådgiveren i Kreftforeningen pekte på at det er en stor gruppe mennesker som lever med senskader etter kreft. – Når man er ferdigbehandlet for kreftsykdom skal man være lykkelig, sa Brorson om forventninger om livet etter at kreften er behandlet. Det er ikke alltid tilfellet, ettersom mange får senskader. Brorson trakk frem at det er lite kunnskap om hvordan senskader påvirker livet og gjenga pasienterfaringer knyttet til senskader. (dagensmedisin.no 4.4.2019).)

- Med få tastetrykk får Veronica (29) vite risikoen for å få lungekreft. Er du røyker eller eks-røyker og redd for å få lungekreft?

(Anm: Med få tastetrykk får Veronica (29) vite risikoen for å få lungekreft. Er du røyker eller eks-røyker og redd for å få lungekreft? En nettbasert kalkulator gir deg svaret med stor nøyaktighet. (…) Første av sitt slag i verden «HUNT Lung Cancer Model» er utviklet av norske og greske forskere. (…) Treffsikkerheten skal være over 80 prosent, og beregningene baserer seg på data hentet inn fra den trønderske HUNT-undersøkelsen. Kalkulatoren beregner sannsynligheten man har for å utvikle lungekreft de neste seks årene og de neste 16 årene. Sjekk ut lungekreftkalkulatoren her (nrk.no 6.12.2018).)

(Anm: Hunt lung cancer risk calculator (mensxmachina.org).)

- Fattige har ikke råd til kreftmedisin – helseministeren hevder det ikke er klasseskille i helsevesenet. (- Mener hemmelighold svekker tillit.) (- Nestleder i Helse- og omsorgskomiteen Kjersti Toppe (Sp) mener også at dette kan tyde på et todelt helsevesen i Norge dersom noen pasienter kan kjøpe seg den behandlingen som har en god helsegevinst.)

(Anm: Fattige har ikke råd til kreftmedisin – helseministeren hevder det ikke er klasseskille i helsevesenet. Mange grupper av lungekreftpasienter får ikke tilgang på den behandlingen som kan ha en helsegevinst fordi det er for dyrt. Helseminister Bent Høie (H) avviser at det er et klasseskille i norsk helsevesen. (…) Mener hemmelighold svekker tillit Nestleder i Helse- og omsorgskomiteen Kjersti Toppe (Sp) mener også at dette kan tyde på et todelt helsevesen i Norge dersom noen pasienter kan kjøpe seg den behandlingen som har en god helsegevinst. – Det som er spesielt i denne saken er ingen som sier klart at de har lite nytte av medisinen, men det er argumentert fra beslutningsforumet at det vil bli for kostbart for helsetjenesten. – En annen ting er jo at alt som er begrunnelsen for avslaget hittil, er jo hemmelig. Et hemmelighold av legemiddelpriser, kost-nytte vurderinger og beslutningsgrunnlaget gjør jo at tilliten til den beslutningen som blir tatt er fraværende. Og vi skal ha en prioritering i helsevesenet så må vi ha åpenhet og det viser jo denne saken veldig godt, sier Toppe til TV 2. (tv2.no 24.4.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- LUNGEKREFTFORENINGEN INNGÅR SAMARBEID MED PRIVATSYKEHUS: – Det offentlige helse-vesenet har sviktet disse pasientene totalt.

(Anm: LUNGEKREFTFORENINGEN INNGÅR SAMARBEID MED PRIVATSYKEHUS: – Det offentlige helse-vesenet har sviktet disse pasientene totalt. (…) Lever dobbelt så lenge Dersom pasienter med såkalt «ikke-småcellet» lungekreft, Cecilies krefttype, får behandling med cellegift, er 30 prosent av dem i live ett år senere. Men, med en kombinasjon av immunterapi og cellegift (Pembrolizumab), lever derimot over dobbelt så mange, hele 69,2 prosent fremdeles etter 12 måneder. Og nå trygler Cecilie Bråthen politikerne om å redde andre lungekreftpasienter. – Bent Høie, og alle politikerne i landet vårt må se på frustrasjonen som disse pasientene har. Det kan ikke være sånn i Norge at vi ikke skal få den beste behandlingen når det er medisiner som er godkjente. (…) – For dyr Men foreløpig sier Beslutningsforum, instansen som godkjenner nye medisiner for bruk i norske sykehus, at Pembrolizumab er for dyr for Norge. (tv2.no 23.4.2019).)

(Anm: ASCO19: Merck & Co.'s Keytruda resets bar for five-year survival in advanced lung cancer. Merck & Co. on Saturday said that 23.2 percent of treatment-naïve patients with advanced non-small-cell lung cancer (NSCLC) who received the anti-PD-1 therapy Keytruda (pembrolizumab) in the Phase Ib KEYNOTE-001 study were alive at five years. The results were detailed at the American Society of Clinical Oncology (ASCO) annual meeting, with the society noting that in the pre-immunotherapy era, five-year survival rates in this setting averaged 5.5 percent. (firstwordpharma.com 1.6.2019).)

- Nye studier på lungekreft kan endre fremtidens behandling: – Veldig lovende.

(Anm: Nye studier på lungekreft kan endre fremtidens behandling: – Veldig lovende. Flere nye studier på lungekreft kan gi håp til norske pasienter. Spesielt effekten av immunterapi er trolig mer lovende enn først antatt. (vg.no 3.6.2019).)

(Anm: #ASCO19: Merck’s PD-1 star Keytruda illustrates just how powerful it can be over 5 years — with plenty of room for improvement. (…) The PD-1 more than quadrupled the survival rate of patients with non-small cell lung cancer who had not been previously treated with chemo — jumping from earlier grim expectations of a 5.5% 5-year survival rate to 23.2%. For those taking Keytruda who were previously treated with chemo, the 5-year survival rate in Keynote-001 was 15.5%. (endpts.com 3.6.2019).)

- Infeksjoner og kreft: Linken kan være sterkere enn vi tror. Bakterier kan ha større medvirkning for kreft enn forskere har vært klar over, ifølge nyere forskning.

(Anm: Infections and cancer: The link could be stronger than we think. Bacteria could have a bigger involvement in cancer than scientists may have realized, according to recent research. A study from the University of Maryland School of Medicine in Baltimore has uncovered a type of bacterial infection that can disrupt DNA repair in cells, which is a known cause of cancer. The same type of infection could also weaken the effect of some anticancer drugs, says the PNAS report on the findings. (medicalnewstoday.com 6.12.2018).)

(Anm: 'Dismantling cancer' reveals weak spots (bbc.com 10.4.2019).)

- Vaginale bakterier knyttet til eggstokkreft.

(Anm: Vaginal bacteria linked to ovarian cancer. Having too few "friendly" vaginal bacteria may increase a woman's chance of ovarian cancer, and swabs can be used to spot this, say researchers. The team, led by University College London, hope the finding could be used to identify women at high risk of the cancer, which has no screening test. However, they say that more work is needed to explore this. It is too soon to recommend women should be given protective doses of the good bacteria, they say. The work, which is published in the Lancet Oncology, was funded by money from the government's tampon tax, as well as grants from the EU and the Eve Appeal charity. (bbc.com 10.7.2019).)

- Blærekreft "angrepet og drept av forkjølelsesvirus". (- En stamme av forkjølelsevirus kan infisere og drepe blærekreftceller viser en liten studie.)

(Anm: Bladder cancer 'attacked and killed by common cold virus'. A strain of the common cold virus can infect and kill bladder cancer cells, a small study suggests. All signs of the disease disappeared in one patient, and in 14 others there was evidence that cancer cells had died. University of Surrey researchers said the virus could "help revolutionise treatment" for the cancer and reduce the risk of it recurring. (…) 'Join the party' In this study, 15 patients with the disease were given the cancer-killing coxsackievirus (CVA21) through a catheter one week before surgery to remove their tumours. When tissues samples were analysed after surgery, there were signs the virus had targeted and killed cancer cells in the bladder. Once these cells had died, the virus had then reproduced and infected other cancerous cells - but all other healthy cells were left intact. What the virus does is special, says study leader Prof Hardev Pandha, from the University of Surrey and Royal Surrey County Hospital. "The virus gets inside cancer cells and kills them by triggering an immune protein - and that leads to signalling of other immune cells to come and join the party," he said. (bbc.com 10.7.2019).)

- Tarmmikrober kan anspore immunsystemet til å angripe kreft. (- Informasjonen gjelder molekylære mekanismer som gjennom tarmbakterier samhandler med immunsystemet for å påvirke dets evne til å bekjempe kreft.) (- Forskerne identifiserte 11 stammer av tarmbakterier hvis interaksjon med immunsystemet bidro til å senke veksten av melanomtumorer hos mus).

(Anm: Gut microbes can spur immune system to attack cancer. A worldwide study has identified gut bacteria that can boost the immune system's ability to fight tumors. The finding should help improve and personalize immunotherapy treatments for cancer. Immunotherapy is a general term for treatments that increase the body's own ability to tackle disease. One such treatment uses drugs called immune checkpoint inhibitors. These block proteins that cancer cells produce and that protect them from attack by immune cells. However, not all cases of cancer respond to treatment with immune checkpoint inhibitors, and the drugs can also cause severe side effects. The new Nature Communications study reveals information that should help identify which people are most likely to benefit from treatment with immune checkpoint inhibitors. The information concerns the molecular mechanisms through which gut bacteria interact with the immune system to influence its ability to fight cancer. (…) The investigators identified 11 strains of gut bacteria whose interaction with the immune system helped slow the growth of melanoma tumors in mice. (…) Although much rarer than most types of skin cancer, melanoma is the most likely to invade nearby tissue and spread to other places in the body. Its tendency to spread makes melanoma a serious and potentially life-threatening cancer. (...) The recent study adds to growing evidence that gut microbes can influence the effectiveness of immunotherapy. Past research has shown, for example, that some strains of gut bacteria can increase treatment effectiveness, while certain antibiotics and probiotics can reduce it. (...) The finding that commensal B. rodentium enhances antitumor immunity in vivo is consistent with effects reported for related family members (i.e., B. fragilis, B. thetaiotaomicron) ability to activate the immune system4. (medicalnewstoday.com 2.4.2019).)

(Anm: Gut microbiota dependent anti-tumor immunity restricts melanoma growth in Rnf5-/- mice. Abstract Accumulating evidence points to an important role for the gut microbiome in anti-tumor immunity. Here, we show that altered intestinal microbiota contributes to anti-tumor immunity, limiting tumor expansion. Nat Commun. 2019 Apr 2;10(1):1492.)

- En livredder med en hake: Kraftfulle nye legemidler mot kreft kan utløse diabetes - og ingen er sikker på hvorfor. (- Omtrent 1 % av pasientene som får legemiddel av type immunterapi opplever den samme irreversible bivirkningen.)

(Anm: A lifesaver with a catch: Powerful new cancer drugs can trigger diabetes — and no one is certain why. The first two rounds of treatment went off without a hitch. But last November, after receiving a third dose of potent immunotherapy for his skin cancer, Rich Lenihan started to feel tired and weak. He was urinating constantly, and no amount of water could abate his thirst. A blood test revealed glucose levels that were through the roof. Lenihan, at age 62, had developed a disease akin to type 1 diabetes — formerly called “juvenile” diabetes — a rare complication of drugs known as checkpoint inhibitors that rev up the body’s immune assault on tumor tissue. (…) Roughly 1% of patients receiving immunotherapy drugs experience the same irreversible side effect. Making matters worse, oncologists have little clue why. (statnews.com 29.5.2019).)

- The EBioMedicine Cancer – Published by THE LANCET.

(Anm: The EBioMedicine Cancer – Published by THE LANCET (…) The EBioMedicine Cancer Immunotherapy Collection offers you some of the latest translational research advances in the field. Featuring 13 handpicked open access research papers, 2 reviews and 2 editorials, covering: •      CAR T and NK cells • Checkpoint inhibitors • Oncolytic viruses • And much more (ebiomedicine.com).)

- Forskere vil blotlægge hvorfor immunterapi giver nogle kræftpatienter diabetes. En mindre del af kræftpatienter, som behandles med nye immunterapier kendt som checkpoint-hæmmere, udvikler en tilstand, der svarer til type 1-diabetes. (- Type 1-diabetes er en autoimmun sygdom, hvor kroppens immunforsvar angriber og ødelægger de insulinproducerende betaceller i bugspytkirtlen, mens checkpoint-hæmmere kort fortalt booster immunforsvaret, så det bedre kan bekæmpe tumorceller.)

(Anm: Forskere vil blotlægge hvorfor immunterapi giver nogle kræftpatienter diabetes. En mindre del af kræftpatienter, som behandles med nye immunterapier kendt som checkpoint-hæmmere, udvikler en tilstand, der svarer til type 1-diabetes. Et nyt amerikansk initiativ skal finde frem til årsagen til den bivirkning og opdage behandlingsstrategier, der gør, at man kan undgå den. En ny klasse af yderst effektive og allerede milliardomsættende immunterapier mod kræft kendt som checkpoint-hæmmere er ved at revolutionere behandlingen af en lang række solide tumorer i disse år. Men man er på det seneste også blevet bekendt med, at disse lægemidler, som tæller Merck/MSD's Keytruda og Bristol-Myers Squibbs Opdivo, har en ganske alvorlig - omend forholdsvis sjælden - bivirkning. Det skriver branchemediet Stat News.Omkring 1 pct. af de patienter, som behandles med checkpoint-hæmmere, udvikler således en tilstand, der minder om type 1-diabetes og gør, at de får brug for daglige insulinindsprøjtninger. Type 1-diabetes er en autoimmun sygdom, hvor kroppens immunforsvar angriber og ødelægger de insulinproducerende betaceller i bugspytkirtlen, mens checkpoint-hæmmere kort fortalt booster immunforsvaret, så det bedre kan bekæmpe tumorceller. (medwatch.dk 29.5.2019).)

(Anm: The EBioMedicine Cancer – Published by THE LANCET(ebiomedicine.com).)

(Anm: FDA turns back Keytruda, delaying immunotherapy's arrival in early cancer.  (biopharmadive.com 30.3.2021).)

- Kreft, epidemiologi og kjernekraftulykker. I 2016 er det henholdsvis 30 år og 5 år siden kjernekraftulykkene i Tsjernobyl og Fukushima. I begge tilfeller var konsekvensene for miljøet betydelige, og store befolkningsgrupper ble utsatt for forhøyede stråledoser. (- Leukemi og solide kreftformer Bare få år etter atombombeeksplosjonene ble det konstatert en rask økning i forekomst av leukemi og andre maligne blodsykdommer)

(Anm: Kreft, epidemiologi og kjernekraftulykker. I 2016 er det henholdsvis 30 år og 5 år siden kjernekraftulykkene i Tsjernobyl og Fukushima. I begge tilfeller var konsekvensene for miljøet betydelige, og store befolkningsgrupper ble utsatt for forhøyede stråledoser. Massemediene fremsatte mørke spådommer om økt kreftfare etter Tsjernobyl-ulykken i Ukraina. I dag kan vi begynne å trekke konklusjoner om hvordan det har gått, og dette kan hjelpe oss til å si noe om prognosene etter Fukushima-ulykken i Japan. Overlevende etter atombombesprengningene i Hiroshima og Nagasaki i Japan danner vårt viktigste grunnlag for kunnskap om sammenhengen mellom stråleeksponering og kreft. I Life Span Study er 120 000 overlevende etter atombombeeksplosjonene og 26 000 mennesker i en kontrollgruppe som bodde i de aktuelle byene, men som var fraværende da eksplosjonene skjedde, blitt fulgt fra 1950 og frem til i dag (1). Det er blitt påvist økt forekomst av en rekke kreftsykdommer hos de strålingseksponerte sammenlignet med kontrollgruppen. Leukemi og solide kreftformer Bare få år etter atombombeeksplosjonene ble det konstatert en rask økning i forekomst av leukemi og andre maligne blodsykdommer. Økningen av nye leukemitilfeller var størst i de yngste aldersgruppene. For hele gruppen til sammen er det beregnet at det for tidsrommet 1950 – 1955 var 15 ganger økt risiko for å få leukemi ved en stråledose på 1Gy hos de overlevende etter atombombeeksplosjonene – sammenlignet med kontrollgruppen (excess relative risk, ERR = 15,2). ERR sank deretter gradvis, men det ble for tidsrommet 1990 – 2001 fremdeles beregnet to ganger økt risiko for maligne blodsykdommer (ERR = 2,1) per Gy hos den gruppen som var blitt utsatt for stråling (2). Noen år etter at økningen av akutte leukemier startet, ble det påvist en begynnende økt forekomst av flere typer solid kreft, spesielt brystkreft, lungekreft og kreft i gastrointestinaltraktus. Økningen av insidensen for disse krefttypene har fortsatt å stige jevnt. Risikoen for solid kreftsykdom etter stråling påvirkes av alder, kjønn, type svulst, stråledose og tiden som har gått etter atombombeeksplosjonene. Det er beregnet at for en person som var 30 år da atombombene eksploderte, vil det etter 40 år være en 35 % økning av risikoen per Gy stråledose for å få en solid kreftsykdom, alle krefttyper sett under ett (ERR = 0,35) (3). Både Life Span Study og resultater fra undersøkelser hos pasienter som har fått stråling som ledd i diagnostikk og behandling i medisinsk sammenheng (45), viser at det er en direkte sammenheng mellom stråling og kreftsykdommer. Data fra disse studiene har senere vært brukt til å utarbeide matematiske modeller for å lage prognoser over antallet potensielle nye krefttilfeller etter en stråleulykke. Tidsskr Nor Legeforen 2016;136: 838-40.)

(Anm: Immunterapi mot solide kreftformer. Utvikling av ny type cellulær immunterapi med effekt mot solide svulster. (kreftforeningen.no 29.10.2018).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Radioaktiv jodbehandling er assosiert med en liten økning i solid organkreft.

(Anm: Radioactive Iodine Treatment Is Associated Modestly with Solid Organ Cancers. Thomas L. Schwenk, MD reviewing Kitahara CM et al. JAMA Intern Med 2019 Jul 1. Among patients who received RAI for hyperthyroidism, an estimated 8% of solid cancer–related deaths could be attributed to radiation exposure. Although radioactive iodine (RAI) is used commonly for treating patients with Graves disease, clinicians and patients have expressed concern about radiation-induced cancers. In this prospective cohort study, researchers used a long-running U.S. and U.K. database to quantify cancer risk among 18,805 patients (mean age at database entry, 49) who were treated for hyperthyroidism between 1946 and 1964. The investigators identified no statistically significant excess deaths from any specific solid organ cancer, although excess risk for developing breast cancer was of borderline significance (P=0.04). Risk for any solid cancer death increased with increasing amount of radiation exposure (i.e., a dose-response relation). In comparisons with expected cancer deaths in the U.S., the authors estimate that for every 1000 patients treated between age 40 and 50, RAI would be associated with roughly 12 to 30 excess solid cancer deaths (the wide range reflects progressively higher radiation doses). Most of these excess cancers would occur more than 20 years after RAI treatment. RAI treatment was not associated with risk for death from leukemia (excluding patients with chronic lymphocytic leukemia), non-Hodgkin lymphoma, or multiple myeloma. Comment The authors estimate that 8% of solid cancer–related deaths in patients who received RAI could be attributed to radiation exposure. The investigators didn't compare risks of RAI to the various benefits and burdens of other hyperthyroidism treatments (i.e., surgery and drug treatment), but these results do give clinicians a more quantitative basis for counseling patients on treatment options for hyperthyroidism. NEJM 2019 (July 18, 2019).)

- Behandling av hypotyreose. (- Bakgrunn.) (- Hypotyreose er en vanlig sykdom. Forekomsten hos kvinner er 5 - 6 % og hos menn 1 - 2 %. Primær hypotyreose er den dominerende formen (> 98 %). Autoimmun tyreoiditt og thyreoideadestruksjon som følge av radiojodbehandling eller tyreoidektomi er de vanligste årsakene til primær hypotyreose.)

(Anm: Behandling av hypotyreose. BAKGRUNN. Hypotyreose er en vanlig sykdom. Forekomsten hos kvinner er 5 – 6 % og hos menn 1 – 2 %. Primær hypotyreose er den dominerende formen (> 98 %). Autoimmun tyreoiditt og thyreoideadestruksjon som følge av radiojodbehandling eller tyreoidektomi er de vanligste årsakene til primær hypotyreose. MATERIALE OG METODE. Basert på en litteraturstudie presenteres diagnostiske kriterier og internasjonalt aksepterte retningslinjer for behandlingen av hypotyreose. RESULTATER OG FORTOLKNING. Kombinasjonen av høyt nivå av thyreoideastimulerende hormon (TSH) og lavt nivå av fritt tyroksin er diagnostisk for primær hypotyreose. Påvisning av autoantistoffer mot enzymet tyreoperoksidase (anti-TPO-antistoffer) taler for autoimmun tyreoiditt. Ved alvorlige sykdommer av ulik art skjer det forandringer i metaboliseringen av thyreoideahormonene som gjør tolkingen av thyreoideaprøvene vanskelig. Det er enighet om at hypotyreose primært skal behandles med tyroksin. Behandlingsmålet er et TSH-nivå på 0,5 – 1,5 mIE/l. De fleste har da verdier av fritt tyroksin i øvre tredel av referanseområdet, mens noen har lett forhøyet nivå av fritt tyroksin. Dersom behandlingsresultatet ikke er tilfredsstillende, kan tyroksindosen økes til TSH-nivået ligger på 0,2 – 1,0 mIE/l. Behandling med tyroksin pluss trijodtyronin er bare aktuelt dersom nøye justering av tyroksindosen ikke gir ønsket resultat. En klinisk diagnose skal alltid bekreftes biokjemisk før tyroksinbehandling startes. Litteraturen gir ikke holdepunkter for at pasienter med slapphet, tretthet, overvekt, hyperkolesterolemi og andre ”hypotyreosesymptomer” har nytte av tyroksin-behandling dersom thyreoideafunksjonsprøvene er normale. Tidsskr Nor Lægeforen 2002;122: 935-7.)

(Anm: Hypothyreose, tyrotoksikose og andre thyreoideasykdommer (mintankesmie.no).)

- Autoimmunitet ved differensiert skjoldbruskkreft (DTC): Betydning og relaterte kliniske problemer.

(Anm: Autoimmunity in differentiated thyroid cancer: Significance and related clinical problems. Ulla Feldt-Rasmussen, Åse Krogh Rasmussen. Department of Medical Endocrinology, Rigshospitalet, National University Hospital, Copenhagen, Denmark. Abstract Coexistence of differentiated thyroid cancer (DTC) and thyroid autoimmune diseases could represent a mere coincidence due to the frequent occurrence of autoimmunity, but there may also be a pathological and causative link between the two conditions. The coincidence of DTC with Hashimoto’s disease has been variably reported at between 0.5 and 22.5 % and of DTC with Graves’ disease between 0 and 9.8 %. In this review available evidence for thyroid autoimmunity in DTC is summarized and it is concluded that thyroid cancer does coexist with thyroid autoimmunity, implying that patients treated for autoimmune thyroid diseases should have a careful follow-up. Furthermore, the presence of thyroglobulin antibodies (TgAb) in patients with DTC may limit the use of serum thyroglobulin as a tumor marker due to methodological problems in the determination of serum thyroglobulin. However, in such cases serial TgAb measurements may be used as a surrogate marker for recurrence of thyroid cancer during the long-term monitoring of DTC patients. Keywords Autoimmune thyroiditis, Graves’ disease, Hashimoto’s thyroiditis, Thyroglobulin antibodies, Thyroid cancer HORMONES 2010, 9(2):109-117.)

- Aubrie (27) trodde at hevelsen i nakken bare skyldtes stress. (- Symptomer på skjoldbruskkjertel-kreft)

(Anm: Aubrie (27) trodde at hevelsen i nakken bare skyldtes stress. – Magefølelsen min sa meg at noe var galt, sier den amerikanske psykologistudenten Aubrie Cogan (27). Nå vil hun advare andre. (…) Symptomer på skjoldbruskkjertel-kreft: - Kul i skjoldbruskkjertelen eller i nærliggende lymfekjertler på halsen - Hoste og heshet - Vanskeligheter med å svelge - Smerter i halsen – Stemmeforandring Kilde: Kreftforeningen (tv2.no 28.8.2019).)

- IBD femdobler risikoen for prostatakreft. Ifølge den nyeste forskning har menn med inflammatorisk tarmsykdom en betydelig høyere risiko for å utvikle prostatakreft. (- Forfatterne konkluderer: "Vår studie er den første som viser en økt risiko for klinisk signifikant [prostatakreft] hos menn med IBD.")

(Anm: IBD increases prostate cancer risk by fivefold. According to the latest research, men with inflammatory bowel disease have a significantly higher risk of developing prostate cancer. Inflammatory bowel disease (IBD) is characterized by a range of gastrointestinal symptoms, including diarrhea, bloating, and cramps. Two of the most common forms of IBD are Crohn's disease and ulcerative colitis. (…) People with IBD have an increased risk of cancers of the gastrointestinal tract. However, the links between IBD and prostate cancer are not well-known. (…) However, men with IBD often have higher levels of PSA, possibly due to the chronic inflammation associated with the gastrointestinal condition. Some researchers believe that certain inflammatory products, such as C-reactive protein, might boost levels of PSA without the presence of prostate cancer. (…) They recently published their findings in the journal European Urology. The scientists found that the prostate cancer risk for men with IBD was roughly five times greater than it was for those without the condition. The authors conclude: "[O]ur study is the first to demonstrate an increased risk of clinically significant [prostate cancer] for men with IBD." (medicalnewstoday.com 14.12.2018).)

(Anm: Inflammatory Bowel Disease and the Risk of Prostate Cancer. (…) Conclusions Men with IBD had higher rates of clinically significant PCa when compared with age- and race-matched controls. Eur Urol. 2018 Dec 4. pii: S0302-2838(18)30938-2.)

(Anm: Urine test can help diagnose aggressive prostate cancer (medicalnewstoday.com 8.7.2019).)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- Forekomst av tarmkreft øker «blant unge voksne». Flere unge under 50 blir diagnostisert med tarmkreft, ifølge to studier på sykdommen i europeiske land og høyinntektsland. (- De fant en økning i tarmkreft mellom 1990 og 2016 i de fleste land - med den største økningen blant mennesker i 20-årene.)

(Anm: Bowel cancer rates rising 'among young adults'. More young people under 50 are being diagnosed with bowel cancer, two studies of the disease in European and high-income countries have found. Although total numbers of cases in young people remain low, the studies highlighted a sharp rise in rates in 20 to 29-year-olds. Researchers are not clear why this is happening, but say obesity and poor diet could be factors. (…) Sharp rise in young In a study in the journal Gut, Dutch researchers analysed trends in 20 European countries, including the UK, Germany, Sweden and France, using data from more than 143 million people. They found a rise in cases of bowel cancer between 1990 and 2016 in most countries - with the most significant increase among people in their 20s. For them, bowel cancer incidence increased from 0.8 to 2.3 cases per 100,000 people over 26 years - with the sharpest rise in rates, of 7.9% per year, occurring between 2004 and 2016. 'My bowel cancer was missed because I'm young' Cancer self-testing kit 'saved my life' Bowen thanked for bowel cancer 'bounce' But there was no increase in deaths from bowel cancer for this age group, the study found. Among people in their 30s, rates of bowel cancer also rose - but less steeply - and among 40-somethings rates fluctuated. The researchers, from the Erasmus MC University Medical Center in Rotterdam, said if the trend continued, screening guidelines may need to be reconsidered. (bbc.com 17.5.2019).)

(Anm: Chronic Kidney Disease of Unknown Cause in Agricultural Communities. N Engl J Med 2019; 380:1843-1852 (May 9, 2019).)

- Kan tarmbakterier drive spredning av brystkreft? (- Forstyrrelser av tarmbakterier kan forårsake betennelser.) (- "Disse resultatene tyder på at det å ha et usunt mikrobiom, og endringene som oppstår i vevet som er relatert til et usunt mikrobiom, kan være tidlige prediktorer på invasiv eller metastatisk brystkreft", fortsetter Rutkowski.)

(Anm: Could gut bacteria drive the spread of breast cancer? New research in mice has discovered that disrupting the gut microbiome may result in more aggressive breast cancer. Although the outlook of people with breast cancer has improved dramatically in recent years, predicting and preventing the spread of cancer to other parts of the body (metastasis) continues to be a major challenge in the medical community. (…) Disrupting gut bacteria causes inflammation The researchers used a mouse model of hormone receptor-positive mammary cancer. They altered the rodents' natural gut bacteria balance by giving them powerful antibiotics and performing a fecal microbiota transplant of dysbiotic, or macrobiotically unbalanced, fecal contents. "When we disrupted the microbiome's equilibrium in mice by chronically treating them [with] antibiotics, it resulted in inflammation systemically and within the mammary tissue," Rutkowski reports. "In this inflamed environment, tumor cells were much more able to disseminate from the tissue into the blood and to the lungs, which is a major site for hormone receptor-positive breast cancer to metastasize," she explains. "These findings suggest that having an unhealthy microbiome, and the changes that occur within the tissue that are related to an unhealthy microbiome, may be early predictors of invasive or metastatic breast cancer," continues Rutkowski. "Ultimately, based upon these findings, we would speculate that an unhealthy microbiome contributes to increased invasion and a higher incidence of metastatic disease." Melanie Rutkowski, Ph.D. (medicalnewstoday.com 12.6.2019).)

- Professor jubler: Nu kan 5.600 mænd fremover spares for biopsier og mange for overbehandling. (- retningslinjer fra European Association of Urology (EAU), som lyder, at der skal være foretaget en positiv MR-scanning – det vil sige, at MR-scanningen skal vise, at der er tale om prostatakræft – inden man tager en biopsi.)

(Anm: Professor jubler: Nu kan 5.600 mænd fremover spares for biopsier og mange for overbehandling. "Besparelsen vil komme på en relativt kort bane. Det må vi ud og forklare. Når man kan spare 5.600 mænd for at komme på hospitalet og få taget biopsier – og patologerne dermed ikke skal undersøge alle de her biopsier – samt 300 mænd for indlæggelser på grund af blodforgiftning, vil det, udover mere relevante behandlingstilbud til de syge, give en kæmpe besparelse, som man kan opruste radiologien med,” siger Michael Borre. ormand for den danske prostatakræftgruppe, DaProCa, professor Michael Borre fra Aarhus Universitetshospital er begejstret for de nye retningslinjer fra European Association of Urology (EAU), som lyder, at der skal være foretaget en positiv MR-scanning – det vil sige, at MR-scanningen skal vise, at der er tale om prostatakræft – inden man tager en biopsi. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.4.2019).)

- HAR FUNNET NY MÅTE Å DREPE KREFTCELLER PÅ: Om fem år kan man ha ny lovende behandling av denne kreftformen.

(Anm: HAR FUNNET NY MÅTE Å DREPE KREFTCELLER PÅ: Om fem år kan man ha ny lovende behandling av denne kreftformen. Hvert år dør over 1000 nordmenn av prostatakreft. Nå har norske forskere funnet ny måte å drepe kreftcellene på. Professor Fahri Saatcioglu ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo (UIO), leder forskergruppen som står bak den oppsiktsvekkende oppdagelsen. De lovende resultatene ble først presentert i det høyt ansette tidsskriftet Nature Communications, skriver UIO i en pressemelding. (tv2.no 29.1.2019).)

- EKSPERIMENTELL BEHANDLING ENDRET ALT: Kristian (36) fikk sprøytet inn herpesvirus i kreftsvulstene. (- Nytt prinsipp.) (- Viruset som injiseres gjør kreftcellene ekstra synlige for immunforsvaret.)

(Anm: EKSPERIMENTELL BEHANDLING ENDRET ALT: Kristian (36) fikk sprøytet inn herpesvirus i kreftsvulstene. For ett år siden var kroppen til Kristan Øye (36) full av kreft. Så fikk han sprøytet herpesvirus inn i svulstene. (…) Ny behandling Øye hadde føflekkreft med spredning. 36-åringen hadde svulster i lymfeknutene og lungene og flere steder i buken og brystpartiet. Alle behandlinger som det offentlige helsevesenet hadde lov til å by på, ble prøvd. Ingenting virket. (…) Nytt prinsipp Viruset som injiseres gjør kreftcellene ekstra synlige for immunforsvaret. (tv2.no 23.5.2019).)

- «Levende legemiddel» gir håp til uhelbredelige blodkreftpasienter.

(Anm: 'Living drug' offers hope to terminal blood cancer patients. NHS patients with lymphoma have for the first time been given a pioneering treatment that genetically reprogrammes their immune system to fight cancer. Mike Simpson, 62, from Durham, says his cancer is now "on the run". The therapy, called CAR-T, is a "living drug" that is tailor-made for each patient using their body's own cells Doctors at King's College Hospital, London, said some patients were being completely cured in a way that had "never been seen before". (…) Firstly, parts of the immune system - specifically white blood cells called T-cells - are removed from the patient's blood. They are frozen in liquid nitrogen and sent to laboratories in the United States. There, the white blood cells are genetically reprogrammed so that rather than killing bacteria and viruses, they will seek out and destroy cancer. They are now "chimeric antigen receptor T-cells" - or CAR-T cells. (bbc.com 21.6.2019).)

- Kreftcellers bruk av sukker er nøkkelen til deres tilintetgjørelse. Forskere har foreslått en måte å forbedre behandlinger som bruker virus til å angripe kreft. Det utnytter det faktum at kreftceller trenger mye glukose og må metabolisere det raskt for å overleve. (- Det er en indirekte sammenheng mellom redusert sukker i kostholdet og lavere kreftrisiko som kommer via det å håndtere fedme. (- Et høyt inntak av sukker i kostholdet øker risikoen for fedme, noe som i sin tur øker risikoen for kreft.)

(Anm: Cancer cells' use of sugar holds the key to their destruction. Scientists have suggested a way to improve treatments that use viruses to attack cancer. It exploits the fact that cancer cells need a lot of glucose and must metabolize it rapidly to survive. Oncolytic viruses specifically target and enter cancer cells and use the cells' machinery for their own multiplication and spread. They destroy tumors from the inside without harming nearby healthy tissue. A recent study proposes that restricting the cancer cells' supply of glucose, and altering their ability to metabolize it, may strengthen the power of oncolytic viruses. The research team, at the University of Oxford in the United Kingdom, used mouse models and cells from ovarian, lung, and colon tumors in order to demonstrate the effect. Cancer Research UK sponsored the study, and a paper on the work features in the journal Cancer Research. "Our research in the lab," says lead study author Arthur Dyer, who is currently a Ph.D. student in the university's oncology department, "showed that restricting the amount of sugar available to cancer cells makes these cancer-attacking oncolytic viruses work even better." (…) Reducing dietary sugar not the same The scientists are keen to point out that reducing sugar in the diet would not lead to the anticancer effects that they showed in the study. There is no proof that starving the body of sugar lowers a person's risk of developing cancer or that it improves the chances of survival should they be diagnosed with the disease. There is an indirect link between reduced dietary sugar and lower cancer risk that comes through tackling obesity. High intakes of dietary sugar raise the risk of obesity, which, in turn, raises the risk of cancer. "A lot of people," says senior study author Leonard W. Seymour, a professor of gene therapies in the university's oncology department, "think that carbohydrates are bad, but that's not the case — we need them, and cutting out sugar won't cure cancer." (medicalnewstoday.com 30.11.2018).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

– Stort inntak av brus øker dødsrisikoen. Drikker du mye brus eller sportsdrikk? Da er det større sannsynlighet for at du kan dø tidlig av hjertesykdom eller kreft, hevder Harvard-forskere i en ny studie.

(Anm: Stort inntak av brus øker dødsrisikoen. Drikker du mye brus eller sportsdrikk? Da er det større sannsynlighet for at du kan dø tidlig av hjertesykdom eller kreft, hevder Harvard-forskere i en ny studie. (…) Forskernes funn ble mandag publisert i magasinet Circulation fra den amerikanske hjerteforeningen. – I USA drikker rundt halvparten av befolkningen minst en sukkerholdig drikk per dag. Dersom man bytter ut denne drikkevaren med for eksempel vann, kan man forbedre helsen og levetiden, sier studieforfatter Vasanti Malik til nyhetsbyrået Reuters. Malik er også ernæringsforsker ved Harvard TH Chan-skolen i Boston. (tv2.no 19.3.2019).)

(Anm: Long-Term Consumption of Sugar-Sweetened and Artificially Sweetened Beverages and Risk of Mortality in US Adults. Circulation 2019 (Originally published18 Mar 2019).)

- Alarmerende funn om brusdrikking. Drikker du et lite glass med sukkerholdig drikke hver dag, øker det risikoen for kreft betraktelig.

(Anm: Alarmerende funn om brusdrikking. Drikker du et lite glass med sukkerholdig drikke hver dag, øker det risikoen for kreft betraktelig. Det kommer frem i en ny, fransk studie som ble publisert i det medisinske tidsskriftet The BMJ, onsdag. Studien viser at å drikke et lite glass, cirka 100 ml, som er en tredjedel av en vanlig boks med brus, øker den generelle risikoen for kreft med 18 prosent. Risikoen for brystkreft øker med hele 22 prosent. (…) – Vi vet altfor lite om det Jøran Hjelmesæth er leder for Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold, og leder i tillegg Nasjonalt råd for ernæring. Han er godt kjent med at inntak av brus øker risikoen for overvekt og fedme, og at overvekt øker risikoen for mange kreftformer. Hvorfor overvekt øker kreftrisikoen er derimot vanskelig å forklare. (tv2.no 11.7.2019).)

(Anm: Sugary drink consumption and risk of cancer: results from NutriNet-Santé prospective cohort. BMJ 2019;366:l2408 (Published 10 July 2019).)

(Anm: Are sugary drinks causing cancer? (bbc.com 11.7.2019).)

- Høyt inntak av fruktose (fruktsukker) fra maissirup øker tumorvekst i tarm hos mus.

(Anm: High-fructose corn syrup enhances intestinal tumor growth in mice. Abstract Excessive consumption of beverages sweetened with high-fructose corn syrup (HFCS) is associated with obesity and with an increased risk of colorectal cancer. Whether HFCS contributes directly to tumorigenesis is unclear. We investigated the effects of daily oral administration of HFCS in adenomatous polyposis coli (APC) mutant mice, which are predisposed to develop intestinal tumors. The HFCS-treated mice showed a substantial increase in tumor size and tumor grade in the absence of obesity and metabolic syndrome. HFCS increased the concentrations of fructose and glucose in the intestinal lumen and serum, respectively, and the tumors transported both sugars. Within the tumors, fructose was converted to fructose-1-phosphate, leading to activation of glycolysis and increased synthesis of fatty acids that support tumor growth. These mouse studies support the hypothesis that the combination of dietary glucose and fructose, even at a moderate dose, can enhance tumorigenesis. Science. 2019 Mar 22;363(6433):1345-1349.)

- Unik helsesjekk. Helsesjekk med ultralyd er en systematisk undersøkelse av en rekke av kroppens organer.

(Anm: Unik helsesjekk. Helsesjekk med ultralyd er en systematisk undersøkelse av en rekke av kroppens organer. Hensikten med helsekontrollen er å påvise eventuell sykdom som kreft på et tidlig tidspunkt, og samtidig å identifisere risiko for hjerte og karsykdom slik at man kan forebygge og forhindre utvikling av hjerteinfarkt og hjerneslag. (austaddiagnostikk.no).)

– Kreftutvikling og befolkningssammensetning i Norge 1990–2016. (- Figur 1 viser at i perioden 1990–2016 øker forekomsten av alle kreftformer samlet både hos norskfødte og i totalbefolkningen.)

(Anm: Kreftutvikling og befolkningssammensetning i Norge 1990–2016. (…) Resultater Totalpopulasjonen besto av 6 703 675 personer, hvorav 5 516 117 (82,3 %) ble definert som norskfødte. Studien inkluderte 777 449 krefttilfeller registrert i Kreftregisteret i perioden 1990–2016, og majoriteten var diagnostisert blant norskfødte (745 647 (95,9 %)). Figur 1 viser at i perioden 1990–2016 øker forekomsten av alle kreftformer samlet både hos norskfødte og i totalbefolkningen. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 22. november 2018.)

- 615 pasienter verden over har fått sjelden krefttype av brystimplantat. Bare personer med brystimplantater blir rammet. I Norge har mest sannsynlig fire kvinner fått denne kreften.

(Anm: 615 pasienter verden over har fått sjelden krefttype av brystimplantat. Bare personer med brystimplantater blir rammet. I Norge har mest sannsynlig fire kvinner fått denne kreften. En internasjonal granskning av en mektig multimilliard-industri som har gått under myndighetenes radar - og skadet en rekke pasienter på veien: ap.no/implantert Plastikkirurger verden over har oppdaget 615 tilfeller av en sjelden krefttype som kun oppstår hos pasienter med brystimplantater. Det viser tall fra den amerikanske fagmedisinske foreningen for plastikkirurger. På verdensbasis er det rapportert om 12 dødsfall knyttet til denne krefttypen pr. september 2017, fastslår en artikkel publisert i Aesthetic Surgery Journal. I Norge har rundt 100.000 kvinner implantater i brystene. Også her er det meldt om slike kreftformer. (aftenposten.no 27.11.2018).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Én test for å diagnostisere dem alle: Forskere utnytter kreftens unike DNA-signatur. (- Forskere har utviklet en test som kan brukes til å diagnostisere alle kreftformer.)

(Anm: One test to diagnose them all: researchers exploit cancers’ unique DNA signature. Researchers have developed a test that could be used to diagnose all cancers. It is based on a unique DNA signature that appears to be common across cancer types. The test has yet to be conducted on humans, and clinical trials are needed before we know for sure if it can be used in the clinic. Each cancer type, whether it be breast or bowel cancer, has different genetic and other features. A test that detects one cancer may not work on another. Researchers have long been looking for a commonality among cancers to develop a diagnostic tool that could apply across all types. Our research, published in the journal Nature Communications, has found that cancer DNA forms a unique structure when placed in water. The structure is the same in DNA from samples of breast, prostate and bowel cancers, as well as lymphoma. We used this discovery to develop a test that can identify the cancerous DNA in less than ten minutes. (theconversation.com 4.12.2018).)

(Anm: Epigenetically reprogrammed methylation landscape drives the DNA self-assembly and serves as a universal cancer biomarker. Nature Communications volume 9, Article number: 4915 (2018).)

(Anm: New breath test for cancer currently under trial (medicalnewstoday.com 7.1.2019).)

- Hva du trenger å vite om sjeldent lymfom knyttet til brystimplantater. (- Dette lymfom er en type Non-Hodgkins lymfom, noe som betyr at det er en kreft som rammer immunsystemceller. Sykdommen kan forekomme i flere deler av kroppen, inkludert lymfeknuter og hud. Det kan forekomme i brystvev, men det er ikke brystkreft.)

(Anm: What You Need Know About Rare Lymphoma Tied to Breast Implants. Hundreds of cases have been diagnosed, now the FDA wants physicians to be on the lookout. (…) The cancer is a type of lymphoma called breast implant-associated anaplastic large cell lymphoma (BIA-ALCL). The FDA reports that at least 457 people have developed the disease and nine have died since the ailment was first reported in 2011. This lymphoma is a type of non-Hodgkin’s lymphoma, which means it’s a cancer that affects immune system cells. The disease can occur in multiple parts of the body, including the lymph nodes and skin. While it can occur in breast tissue, it isn’t breast cancer. (healthline.com 8.2.2019).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).

- Ansiktet endret farge etter kreftbehandling. (- Adriana fikk pigmentforvandling i ansiktet etter cellegiftbehandling.) (- Hun lærte å sminke seg for å bli mindre deprimert.)

(Anm: Ansiktet endret farge etter kreftbehandling. Adriana fikk pigmentforvandling i ansiktet etter cellegiftbehandling. Hun lærte å sminke seg for å bli mindre deprimert. (nrk.no 3.2.2019).)

- Kreftbehandling påvirker håret. Det er mildt sagt velkjent. Kreftpasienter mister håret, og flere får mørkere og tykkere hår etterpå, sier han til Dagbladet.

(Anm: Forskerne klør seg i hodet: Pasientene var nesten ikke til å kjenne igjen etter kreftbehandlingen. (…) - Aldri hørt om. Senterlederen ved Norsk Senter for Molekylærmedisin NCMM ved Universitetet i Oslo har aldri hørt om liknende bivirkning. (…) - Sett dette i mange år. En av dem som ikke er overrasket over resultatet, er avdelingsleder og overlege Geir Tjønnfjord ved Oslo universitetssykehus. - Kreftbehandling påvirker håret. Det er mildt sagt velkjent. Kreftpasienter mister håret, og flere får mørkere og tykkere hår etterpå, sier han til Dagbladet. Han sier han selv har registrert hårendringer etter behandling flere ganger, uten at legene ved sykehuset har interessert seg spesielt for det. (dagbladet.no 23.7.2017).)

- Hudlymfom (mycosis fungoides. Hudlymfom, mycosis fungoides, er lymfekreft i huden - kutant T-cellelymfom - forårsaket av en type hvite blodceller som kalles T-lymfocytter. (- Symptomer - Tørre, lett skjellende, velavgrensede hudforandringer - Hudforandringene er gjerne lokalisert nederst på overkroppen og på baken - Forandringer kommer etter hvert i andre områder, og ofte dannes det fortykkelse av huden i håndflater og fotsåler - Hos noen kan det utvikle seg vekslende pigmentering med tørrhet i huden, ukarakteristiske eksemforandringer eller rød hud over hele kroppen - En variant angriper hodebunnen og forårsaker håravfall - Hos 20 prosent utvikles det etter hvert svulster i huden, og spredning til lymfeknuter.)

(Anm: Hudlymfom (mycosis fungoides). Hudlymfom, mycosis fungoides, er lymfekreft i huden - kutant T-cellelymfom - forårsaket av en type hvite blodceller som kalles T-lymfocytter. Typiske symptomer er tørre, skjellende, avgrensede forandringer i huden, som oftest starter nederst på overkroppen og på baken. Mycosis fungoides er lymfekreft i huden - kutant T-cellelymfom - forårsaket av en type hvite blodceller som kalles T-lymfocytter. Tilstanden kan arte seg på ulike måter. Hyppigst presenterer tilstanden seg som flate, tynne flekker eller svulster. (…) Mycosis fungoides forekommer svært sjelden, cirka ti ganger i året i Norge. Menn utgjør 2/3 av pasientene, og tilstanden er vanligere blant mørkhudete. Symptomer - Tørre, lett skjellende, velavgrensede hudforandringer - Hudforandringene er gjerne lokalisert nederst på overkroppen og på baken - Forandringer kommer etter hvert i andre områder, og ofte dannes det fortykkelse av huden i håndflater og fotsåler - Hos noen kan det utvikle seg vekslende pigmentering med tørrhet i huden, ukarakteristiske eksemforandringer eller rød hud over hele kroppen - En variant angriper hodebunnen og forårsaker håravfall - Hos 20 prosent utvikles det etter hvert svulster i huden, og spredning til lymfeknuter (…) Årsaker Sykdommen kommer av at unormale T-lymfocytter beveger seg til huden, der de etter hvert utvikler seg til kreftceller. Mikrober, yrkesmessig eksponering og endringer i arvematerialet (genetiske mutasjoner) har vært vurdert som årsaksfaktorer, men sikker dokumentasjon foreligger ikke. Diagnostikk Sykdommen oppstår omkring 60 års alderen, og det tar ofte fire til fem år før diagnosen kan stilles med sikkerhet. Tilstanden er ledsaget av kløe, og det ses ofte en bedring i sommermånedene. For å stille diagnosen må det påvises typiske forandringer i cellevevet ved mikroskopi) (nhi.no 6.6.2017).)

(Anm: Mycosis fungoides/Sezary syndrom. Mycosos fungoides er sjelden, mindre enn 1 % av alle non-Hodgkins lymfomer, dvs. cirka 6 nye tilfeller pr. år i Norge. Økt forekomst av mycosis fungoides ses hos pasienter med Hodgkins lymfom. (oncolex.no).)

- Stadier av Mycosis Fungoides og Sézary Syndrome: Tid for en oppdatering? (- Omtrent 30 % av pasienter med MF tilstede i forstadier med hudtumorer, erythroderma og omfattende nodal eller visceral (som hører til eller angår innvollene) involvering.)

(Anm: Staging of Mycosis Fungoides and Sézary Syndrome: Time for an Update? Abstract Mycosis fungoides (MF) is the most common variant of cutaneous T cell lymphoma and frequently presents as early-stage disease with skin patches and plaques with an indolent course, but patients experience significant morbidity from itch and disfigurement. Around 30% of patients with MF present in the advance stages with skin tumours, erythroderma, and extensive nodal or visceral involvement. Sézary syndrome (SS) is the leukaemic cutaneous T cell lymphoma variant. The staging of MF or SS was revised in 2007 to include skin, nodal, visceral, and blood (tumour- node-metastasis-blood classification) to determine nine stages (IA–IVB). While most patients with early disease (Stages IA–IIA) have a good prognosis, 25% progress to advanced disease, with a poor life expectancy of around 3 years; however, some patients do survive for ≥10 years. Accurate staging is crucial since management strategies are stage-based, with skin-directed therapy recommended in early-stage disease and with no curative therapeutic options to improve symptoms and reduce skin tumour burden. In contrast, advanced-stage patients mostly require systemic therapy. Most treatments have only partial response rates, around 40%, and allogeneic bone marrow transplant may provide a more long-lasting therapeutic option for advanced patients. EMJ Allergy Immunol. 2018;6[1]:92-100.)

(Anm: Dermatology. Mycosis Fungoides and Sézary Syndrome. (…) Who is at Risk for Developing this Disease? Mycosis fungoides (MF) is the most common type of CTCL. It generally presents in older adults (median age 55-60), however it may also occur in children and adolescents and has a male predominance. It has an Incidence rate of 6.4-9.6/1,000,000 persons. While the incidence is increasing, it is unclear how much of that increase is due to more accurate diagnosis. (…) MF accounts for approximately 1% of all non-Hodgkin’s lymphomas. SS accounts for about 10% of cases of CTCL. A subset of patients diagnosed with LyP have an increased risk of developing a secondary lymphoproliferative disorder including MF. (clinicaladvisor.com).) .(google.com)

(Anm: Subtypes of CTCL. CTCL describes many different disorders with various symptoms, outcomes, and treatment considerations: Mycosis Fungoides (MF): the most common type of CTCL, accounting for approximately one-half of all CTCLs. MF can look different in each patient, with skin symptoms that can appear as patches, plaques, or tumors. Sézary Syndrome: characterized by the presence of lymphoma cells in the blood, patients with Sézary Syndrome often present with extensive thin, red, itchy rashes that typically appear on the skin. To learn more about CTCL, download the Cutaneous T-Cell Lymphoma Fact Sheet. To learn more about a specific type of lymphoma, select from the following menu: (lymphoma.org).)

- Miss vanlig vid cancerkoll av IBD-patienter.  (- Av de runt 470 individer som senare insjuknade i kolorektal cancer hade en tredjedel bland dem med Crohns sjukdom och hälften av dem med ulcerös kolit fått cancern diagnostiserad trots att koloskopi som gjorts i vissa fall bara tre månader tidigare inte visade på någon cancer.)

Miss vanlig vid cancerkoll av IBD-patienter
netdoktor.se 25.5.2017
Patienter med inflammatorisk tarmsjukdom, IBD löper större risk att drabbas av kolorektal cancer och genomgår därför koloskopi-kontroller. En ny svensk studie pekar dock på att många fall ändå missas vid kontrollerna.

– Det här är högre siffror än vi förväntat oss. Här finns en potential till förbättring, säger Anna Forsberg, gastroenterolog och överläkare vid Capio S:t Görans sjukhus.

Tillsammans med forskarkollegor gick hon igenom runt 79 000 koloskopier vilka utfördes på 41 000 svenska patienter med IBD under åren 2001 till 2010.

Missade fall trots koloskopi
Av de runt 470 individer som senare insjuknade i kolorektal cancer hade en tredjedel bland dem med Crohns sjukdom och hälften av dem med ulcerös kolit fått cancern diagnostiserad trots att koloskopi som gjorts i vissa fall bara tre månader tidigare inte visade på någon cancer.

Läs också: IBD-vård med fokus på mer än tarmen efterfrågas

– Sådan så kallad postkoloskopicancer är en kvalitetsmarkör, även om det är svårt att veta vad som är en rimlig siffra. Men jämför vi med personer utan IBD så är risken för postkoloskopicancer mycket högre. En orsak är antagligen att cancerutveckling vid IBD ofta ser annorlunda ut med mer diskreta förändringar i tarmslemhinnan, säger Anna Forsberg. (…)

(Anm: Probiotics may become new preventative or therapeutic strategy for IBD-related colon cancer (news-medical.net 14.9.2017).)

(Anm: Gut bacteria mediate link between diet and colorectal cancer. New research provides further evidence that what we eat alters gut bacteria to affect colorectal cancer risk, after linking a high-fiber diet to a reduced risk of colorectal cancer containing Fusobacterium nucleatum. Study leader Dr. Shuji Ogino - from the Dana-Farber Cancer Institute of the Harvard T.H. Chan School of Public Health in Boston, MA - and colleagues report their findings in JAMA Oncology. (medicalnewstoday.com ).)

- Hvordan hudkreft blir angripende. I en studie på musemodeller og humant vev har forskere avslørt hvordan aggressive former for hudkreft er i stand til å samarbeide immunforsvaret for å bli angripende. (- I deres eksperiment analyserte de make-up av hudkreft, eller melanom-celler, og lette etter de faktorene som virker til deres fordel.)

(Anm: How skin cancer becomes invasive. In a study on mouse models and human tissue, researchers have revealed how aggressive forms of skin cancer are able to co-opt the immune system to become invasive. Knowing this could lead to better, more effective treatments. New research, the findings of which now appear in the journal Cell, has found a mechanism that allows aggressive forms of skin cancer to become invasive and spread quickly. The study, which nonprofit organization Cancer Research UK funded, was conducted by a team from King's College London and Queen Mary University of London (QMUL), both in the U.K. In their experiment, they analyzed the makeup of skin cancer, or melanoma, cells, looking for the factors that work to their advantage. They found that such cancer cells release certain molecules that interact with the immune system, sending out signals that favor the growth and spread of tumors. In the future, the researchers hope that their new discovery will allow scientists to come up with better strategies for targeting aggressive melanoma and preventing a relapse. (medicalnewstoday.com 2.2.2019).)

(Anm: Greater gut bacteria diversity linked to longer progression-free survival in metastatic melanoma patients. (news-medical.net 14.6.2017).)

(Anm: Symptomer på sykdom i magen eller tarmen. Det er mange forskjellige sykdommer som kan gi mageproblemer. Tilstedeværelse av visse symptomer i tillegg til mageplagene bør vektlegges. (lommelegen.no 21.4.2017).)

(Anm: Tidsgaranti for kreftbehandling. (- Pakkeforløpet.) (aftenposten.no 7.7.2015).)

- Alvorlig kreftsyke må vente i månedsvis på røntgen. (– Vi har meldt fra om dette gang på gang, men lite skjer.)

(Anm: Alvorlig kreftsyke må vente i månedsvis på røntgen. Kreftpasienter ved Oslo universitetssykehus (OUS) sier de må vente i måneder for å få tatt nødvendige røntgenbilder som CT eller MR. Også legene fortviler. – Vi har meldt fra om dette gang på gang, men lite skjer. Det oppleves svært frustrerende, sier seksjonsleder Erik Løkkevik ved seksjon for brystkreft ved OUS til NTB. Ifølge tall NTB har innhentet fra sykehuset, står minst 845 pasienter i kø for å få tatt avanserte røntgenbilder som CT eller MR ved Radiumhospitalet og Rikshospitalet. Bildene er nødvendige for å vite om behandlingen har ønsket effekt, eller om kreften har spredt seg. (nrk.no 10.6.2019).)

- Frisk, du liksom. Jeg er ødelagt av behandlingen som reddet livet mitt. Kreftfri!

(Anm: Frisk, du liksom. Jeg er ødelagt av behandlingen som reddet livet mitt. Kreftfri! Etter 36 strålinger og fem cellegiftkurer så kunne legen fortelle at det ikke lenger var tegn til kreftceller i den nedbrutte kroppen min. Svulsten på åtte centimeter var ryddet av veien gjennom et helvete av kvalme, smerte, slapphet, hjemlengsel og trua på at det snart var over. (nrk.no 3.3.2019).)

(Anm: Et godt liv etter kreften. Kreftfri betyr ikke nødvendigvis at du er frisk. Derfor vil Høyre innføre bedre oppfølging av kreftpasienter etter endt sykehusbehandling. (…) Pakkeforløp hjem. Kreft rammer 30.000 mennesker i Norge hvert år. 200.000 lever i dag med en kreftsykdom.  Å bli rammet av kreft gir en dramatisk livsendring for pasienter og pårørende. Bedre kreftoppfølging vil gi veldig mange et bedre liv når kreftcellene er borte. (benthoie.blogg.no 13.8.2017).)

- Kreft. Pakkeforløp for kreft, Nasjonale handlingsprogrammer med retningslinjer og Nasjonale screeningprogram er sentrale tiltak i Nasjonal kreftstrategi.

(Anm: Kreft. Pakkeforløp for kreft, Nasjonale handlingsprogrammer med retningslinjer og Nasjonale screeningprogram er sentrale tiltak i Nasjonal kreftstrategi. Helsedirektoratet er ansvarlig for koordinering og oppfølging av disse og kreftforebyggende tiltak. (helsedirektoratet.no).)

(Anm: Medisinprofessor: Norske kreftpasienter forskjellsbehandles. Kreftpasienters mulighet til å få utprøvende behandling avhenger av hvor de bor og hvor ressurssterke de er, mener professor Steinar Aamdal. I Danmark er dødssyke kreftpasienter garantert svar i løpet av 10 dager på om det finnes andre behandlingsmuligheter for dem, som Aftenposten skrev lørdag. (aftenposten.no 25.5.2017).)

(Anm: Oslo universitetssykehus: Kun 4 av 10 kreftpasienter får behandling innen fristen (aftenposten.no 12.1.2016).)

(Anm: Gut bacterium can stop chemotherapy from causing cancer cell death. Fusobacterium nucleatum promotes resistance to chemotherapy in colon cancer patients by turning off the push button for cancer cell suicide. Researchers at Michigan Medicine and in China showed that a type of bacterium is associated with the recurrence of colorectal cancer and poor outcomes. They found that Fusobacterium nucleatum in the gut can stop chemotherapy from causing a type of cancer cell death called apoptosis. (news-medical.net 27.7.2017).)

(Anm: Studie avslører: - 37.000 krefttilfeller kan unngås i Norge. Dersom ingen i Norge var overvektige, hadde man unngått minst 37.000 krefttilfeller de neste tiårene, ifølge en ny undersøkelse. (…) Studien er et samarbeid mellom flere nordiske forskere. Den er publisert i European Journal of Cancer og omtales i Dagens Medisin og VG. Totalt i Norden mener forskerne at 205.000 krefttilfeller kan unngås uten fedme. I Norge er det snakk om 37.245 tilfeller i perioden 2016 til 2045. Forskerne understreker at det er urealistisk at man klarer å unngå alle tilfellene. (©NTB) (hegnar.no 21.5.2017).)

- Nei, det sitter ikke i hodet! Stadig flere overlever kreft i Norge, men senskader og bivirkninger rammer mange kreftpasienter. (- Hvorfor?  Fordi utmattelse som senskade er underkommunisert og fortsatt ofte ikke tas på alvor.) (- Kreftforeningens tall sier at opp mot 35% av kreftpasientene får utmattelse/fatigue som en av senskadene.) (- Min påstand er at mørketallene er store, at det er mange som ikke fanges opp i systemet.)

(Anm: Nei, det sitter ikke i hodet! Stadig flere overlever kreft i Norge, men senskader og bivirkninger rammer mange kreftpasienter. Det er utmattende å være kreftpasient med alt det fører med seg av medisiner, bivirkninger og senskader. Men det aller mest utmattende for mange av oss er å prøve å få våre omgivelser til å forstå hvordan vi faktisk har det etterpå. Når kreften er behandlet, alle er glade og livet på nytt kan leves til fulle, hvorfor er vi fortsatt så slitne?  Vi er jo friske!  Er vi ikke glade? Vil vi ikke leve som før?  Sitter vi fast i krefthistorien? Kreftforeningens tall sier at opp mot 35% av kreftpasientene får utmattelse/fatigue som en av senskadene.  Min påstand er at mørketallene er store, at det er mange som ikke fanges opp i systemet.  Hvorfor?  Fordi utmattelse som senskade er underkommunisert og fortsatt ofte ikke tas på alvor. Vi som er rammet, strever daglig med å forklare svigermor, ektefelle, barn, foreldre, venner, arbeidsgiver, saksbehandler hos nav – og til og med leger – hva vi sliter med.  Stadig møter vi holdninger og gode råd som «det er jo bare å ta seg sammen», «du må trene mer», «sove mer», «alle blir jo litt slitne i blant».  Og «du ser jo så frisk ut».  Eller «du må tenke positivt, ikke grave deg ned i krefthistorien, kom deg videre!» (dagsavisen.no 3.7.2019).)

- Kreftforeningen: NAV har gjort saksbehandlingsfeil i 1400 saker - bare i år. Kreftforeningens jurister hevder å ha oppdaget feil i saksbehandlingen av 1400 saker hos NAV bare så langt i 2018. – Et rettssikkerhetsproblem, sier generalsekretær Anne Lise Ryel.

(Anm: Kreftforeningen: NAV har gjort saksbehandlingsfeil i 1400 saker - bare i år. Kreftforeningens jurister hevder å ha oppdaget feil i saksbehandlingen av 1400 saker hos NAV bare så langt i 2018. – Et rettssikkerhetsproblem, sier generalsekretær Anne Lise Ryel. Kreftforeningen har de siste årene opplevd en massiv økning i henvendelser om juridisk bistand fra kreftpasienter og pårørende. I 2011 hadde de 381 henvendelser, mens de så langt i år har fått over 3000. – Når du får kreft, kan listen med spørsmål bli lang. I Norge er vi heldige og har mange rettigheter, men det kan være vanskelig å få oversikt over hva du har krav på. Det hjelper ikke å ha rett hvis ikke du får rett, sier generalsekretær Anne Lise Ryel til VG. - I 80 prosent av sakene går Kreftforeningens rettshjelp inn i saken og bistår, og rundt 70 prosent av disse sakene dreier seg om NAV. - I 51 prosent av sakene som dreier seg om NAV har Kreftforeningen sett at NAV har endret vedtak etter at rettshjelpen kom på banen. – Bare i år har vi bistått i 1400 saker der NAV endrer vedtaket etter innspill fra oss. De fleste sakene dreier seg om arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller pleiepenger: – De fleste NAV-sakene vi mottar handler om at alvorlig langtidssyke har fått avslag på stønad. Det vil si kreftrammede som har fått sykepenger i ett år, men som fortsatt ikke er friske nok til å jobbe fulltid. Da trenger de, og har krav på, støtte fra NAV, forteller Ryel. Hun påpeker også at de mange feilene er alvorlig for de kreftpasientene og pårørende det gjelder, blant annet fordi mange havner i en økonomisk knipe. (vg.no 1.11.2018).)

- Opererte frisk pasient etter celleprøve-tabbe. En frisk pasient fikk påvist kreft etter at en celleprøve ble forurenset. – Lovbrudd, konkluderer Helsetilsynet.

(Anm: Opererte frisk pasient etter celleprøve-tabbe. En frisk pasient fikk påvist kreft etter at en celleprøve ble forurenset. – Lovbrudd, konkluderer Helsetilsynet. (…) I en rapport fra Statens helsetilsyn kommer det frem at en pasient ble feilaktig diagnostisert med kreft i lymfeknutene. «Pasienten gjennomgikk på bakgrunn av prøvesvaret en omfattende utredning over flere måneder og fikk fjernet 14 lymfeknuter i armhulen», skriver Helsetilsynet i rapporten. Da det ikke ble funnet kreft i noen av de fjernede lymfeknutene oppdaget legene at kvinnens celleprøve var «forurenset med kreftceller fra en annen pasients prøve.» Hendelsen skjedde i en patologisk avdeling på et norsk sykehus. Både kvinnen og sykehuset er anonymisert i rapporten. (aftenposten.no 1.2.2019).)

- EN AV TRE SOM OVERLEVER KREFT FÅR SENSKADER: Håvard (51) overlevde kreften, men fikk 17 nye diagnoser. (– Jeg ville jo gjort det samme igjen. Jeg overlevde. Men jeg skulle gjerne visst på forhånd hva slags konsekvenser det ville få for meg og mitt liv.)

(Anm: EN AV TRE SOM OVERLEVER KREFT FÅR SENSKADER: Håvard (51) overlevde kreften, men fikk 17 nye diagnoser. Da kreften var borte regnet Håvard seg som frisk. Men ni år etter sliter han fortsatt med store senskader etter den kraftige kreftbehandlingen. I 2009 fikk Håvard Aagensen (51) kreft i nesen og halsen. For den sporty og friske 42-åringen var beskjeden et sjokk. Men han var kampklar. Seks uker med stråling hver dag, samt cellegiftbehandling gjorde susen. Han ble til slutt erklært kreftfri. Men ni år etter er fortsatt ikke livet som det var før han ble syk. – Jeg er ikke syk. Jeg ser ikke på meg selv som syk. Jeg er redusert og jeg har begrensninger. Men jeg har masse kapasitet, lyst, vilje og evne som er verdifull, sier Håvard til TV 2. (…) – Jeg ville jo gjort det samme igjen. Jeg overlevde. Men jeg skulle gjerne visst på forhånd hva slags konsekvenser det ville få for meg og mitt liv. Og det ønsker jeg å sette fokus på, sier Håvard. Stadig flere overlever kreft her i landet. Av de rundt 33.000 som hvert år får en kreftdiagnose overlever 70 prosent. Men av de igjen opplever også en tredel senskader. (tv2.no 5.3.2018).)

(Anm: I dag får 90 personer i Norge en kreftdiagnose. 63 overlever. 21 av dem får senskader. (aftenposten.no 27.2.2018).)

- «Eg fekk ikkje ta tilbake livet mitt. Eg var jo kreftfri og skulle ikkje vere sjuk lenger».

(Anm: «Eg fekk ikkje ta tilbake livet mitt. Eg var jo kreftfri og skulle ikkje vere sjuk lenger». ØVRE ÅRDAL (NRK): – Det kom som ei bombe på livet mitt. Anne Rachel Øren var ikkje budd på kva som venta etter kreftbehandlinga. (nrk.no 24.3.2018).)

- Er det mulig å reversere kjemohjerne («chemo brain?») Kjemoterapi kan påvirke en persons hjerne i mange år etter at den er avsluttet. Hvordan endrer den i virkeligheten hjernen, og er det noe forskere kan gjøre for å reversere disse effekter? (- Resultatene - som er publisert i tidsskriftet Cell – synes å indikere at metotreksat (methotrexate), et vanlig legemiddel (cellegift), påvirker den normale funksjonen av tre viktige typer celler tilstede i hjernens hvite substans.)

(Anm: Is it possible to reverse 'chemo brain?' Chemotherapy can affect a person's brain for years after coming to an end. How does it actually change the brain, and is there anything that scientists can do to reverse these effects? Many people who undergo chemotherapy will notice cognitive impairment and behavioral changes. This might include difficulty with movement. Some people refer to this effect as "chemo brain." It can last for months or years, impacting people's quality of life following cancer treatment. Researchers at Stanford University School of Medicine in California recently conducted a study to find out exactly how and why chemotherapy agents affect the brain, and to see whether or not there is any way to block or reverse that effect. The results — which appear in the journal Cell — appear to indicate that methotrexate, a common chemotherapy drug, affects the normal functioning of three important types of cell present in the brain's white matter. (…) "Cognitive dysfunction after cancer therapy," explains senior study author Dr. Michelle Monje, "is a real and recognized syndrome." "In addition to existing symptomatic therapies — which many patients don't know about — we are now homing in on potential interventions to promote normalization of the disorders induced by cancer drugs."- Dr. Michelle Monje "There [is] real hope that we can intervene, induce regeneration, and prevent damage in the brain," she adds. Specifically, chemo brain tends to severely affect children who have undergone cancer treatment. Dr. Monje and team believe that finding a way to address this problem could truly improve these children's lives. The chemo drug that disrupts brain cells In the recent study, the researchers focused on three important types of cell that are present in the brain's white matter. These are: - Oligodendrocytes. These generate and protect myelin, which is the substance that insulates axons. Axons are the fibers through which nerve cells communicate with one another. - Astrocytes. These help keep the neurons well-irrigated, and they maintain a healthy environment for these cells, allowing them to communicate properly.- Microglia. These are specialized immune cells that normally destroy any foreign agents that may be harmful to the brain. When the scientists compared frontal lobe brain tissue collected postmortem from children who had received chemotherapy with tissue from children who had not, they saw that the former presented significantly fewer oligodendrocyte lineage cells. (…) To understand why oligodendrocytes were not doing well in the chemotherapy-exposed brain, the researchers turned to young mouse models that they injected with methotrexate. They aimed to replicate the dosage and practice performed in human cancer treatment, so they gave the mice three doses of the drug once per week. After a period of 4 weeks, the mice that received methotrexate had sustained damage to their oligodendrocyte precursor cells, which are the fresh cells that normally develop to replace oligodendrocytes that can no longer function. Following exposure to methotrexate, more precursor cells began to start the maturation process, but they remained stuck in an undeveloped state, unable to actually reach maturity. This was the case even 6 months after the mice's treatment with the chemotherapy drug. This also impacted the thickness of myelin, and the mice even faced the same behavioral problems as people who undergo chemotherapy often do. These include motor impairment, anxiety, and problems with attention and memory. (medicalnewstoday.com 8.12.2018).)

(Anm: Langvarige ettervirkninger av sykdom og behandling. (- Hvor lang tid varer "kjemohjerne"? ("chemo brain") (How long does 'chemo brain' last? (Hvor lang tid varer "kjemohjerne"?) (medicalnewstoday.com 19.8.2016).)

(Anm: hvit substans; hvit substans, margkledde nervefibrer, utløpere fra nervecellene i hjerne og ryggmarg. Den hvite fargen skyldes myelin, et fettholdig stoff som danner margskjeder omkring nervefibrene. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: white matter (hvit substans); Multiple Sclerosis (MS) is one of the most common disease which affects white matter (wikipedia.org).)

- Cellegift, også kalt cytostatika eller kjemoterapi, er medisiner som brukes for å bekjempe og drepe kreftcellene. (- Kjemohjerne» (Chemo-brain).) (- Dette kalles kognitiv svikt og kan vare en stund etter avsluttet behandling.)

(Anm: Cellegift, også kalt cytostatika eller kjemoterapi, er medisiner som brukes for å bekjempe og drepe kreftcellene. (…) «Kjemohjerne» (Chemo-brain). Mange kreftpasienter opplever dette diffuse syndromet under og etter behandling med cellegift. Symptomene er blant annet nedsatt hukommelse, nedsatt oppmerksomhet, læringsvansker, hukommelsestap og problemer med å finne ord/uttrykke seg tydelig. Dette kalles kognitiv svikt og kan vare en stund etter avsluttet behandling. Årsaken til kjemohjerne er ennå ikke klarlagt. Merker du disse symptomene, ta det opp med legen din. (kreftforeningen.no 9.12.2018).)

- Er det bedre å "oppholde" enn å tilintetgjøre kreft?

(Anm: Is it better to 'contain' rather than destroy cancer? (…) In the new study — the findings of which appear in the journal Cancer Research — the investigators used an existing drug to stop metastatic breast cancer cells from giving rise to new tumors by keeping them in a sleep-like state. (…) The researchers zeroed in on the drug fostamatinib, which is currently approved for the treatment of immune thrombocytopenia, an autoimmune disease characterized by a low platelet count in the blood. The team explains that their research in mice has shown that fostamatinib is also able to contain metastatic cancer cells and stop them from developing into full tumors, causing further damage. (medicalnewstoday.com 29.4.2019).)

– Dødelig kræftsygdom spreder sig i Europa. Gennemsnitslevetiden er fire en halv måned efter diagnosen kræft i bugspytkirtlen. (- Og konklusionen er nedslående læsning: Dødeligheden er øget fem procent, hvilket betyder, at 95.000 døde af sygdommen i 2016.) (- Blandt symptomerne på den mest almindelige form for bugspytkirtelkræft er gullig hud, mave- eller rygsmerter, uforklarligt vægttab, lys afføring, mørk urin og mangel på appetit.) (- »Vi håber at kunne få ny, vigtig viden på området indenfor de næste fem år,« fortæller Thomas Seufferlein, professor ved universitetet i Ulm og kræftekspert. »Målet er at kunne finde en måde til at påvirke mikrobiomet i både maven og bugspytkirtlen, så behandlingsmulighederne forbedres mærkbart og dødeligheden mindskes.«)

(Anm: Dødelig kræftsygdom spreder sig i Europa. Gennemsnitslevetiden er fire en halv måned efter diagnosen kræft i bugspytkirtlen. Det er organisationen United European Gastroenterology, der har analyseret på tallene for bugspytkirtelkræft for hele Europa i perioden 1990 og 2016. Og konklusionen er nedslående læsning: Dødeligheden er øget fem procent, hvilket betyder, at 95.000 døde af sygdommen i 2016. De værst ramte lande er Rumænien og Cypern med en stigning i dødeligheden på 31 procent. Til gengæld har Belgien, Irland og Finland oplevet et fald på 7 procent. En vigtig årsag til bugspytkirtelkræft menes at ligge i bakteriefloraen i mave/tarmsystemet - et område i kroppen, der får stadig større opmærksomhed i disse år i forhold til mange forskellige typer sygdomme. Forskere har blandt andet opdaget, at ved at fjerne specifikke bakterier fra mavesækken og bugspytkirtlen kunne man forsinke kræftcellernes vækst og hjælpe kroppens egne forsvarsmekanismer. »Vi håber at kunne få ny, vigtig viden på området indenfor de næste fem år,« fortæller Thomas Seufferlein, professor ved universitetet i Ulm og kræftekspert. »Målet er at kunne finde en måde til at påvirke mikrobiomet i både maven og bugspytkirtlen, så behandlingsmulighederne forbedres mærkbart og dødeligheden mindskes.« Bugspytkirtelkræft har en af de højeste dødeligheder blandt kræftsygdomme. Gennemsnitslevetiden er fire en halv måned, efter sygdommen er diagnosticeret. Sygdommen kaldes også "den stille dræber«, da symptomerne er vanskelige at identificere og der er stor risiko for spredning. Blandt symptomerne på den mest almindelige form for bugspytkirtelkræft er gullig hud, mave- eller rygsmerter, uforklarligt vægttab, lys afføring, mørk urin og mangel på appetit. På trods af, at kræftsygdommen er så alvorlig, kanaliseres kun to procent af kræftforskningen i Eurpa over på dette område. I Danmark er bugspytkirtelkræft den fjerdestørste årsag til kræftrelaterede dødsfald. Generelt er sundhedsvæsenet herhjemme blevet bedre til at udrede og behandle kræft i løbet af de seneste 15 år. I praksis er vi næsten på siden af Norge, Sverige og Finland. (jyllands-posten.dk 16.11.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling muliggjør fjerning av "inoperabel" kreft i bukspyttkjertelen. (- Resultatene av deres kliniske forsøk kan imidlertid gi slike pasienter nytt håp.)

(Anm: New treatment enables removal of 'inoperable' pancreatic cancer. A new treatment protocol for locally advanced pancreatic cancer can enable surgical removal of previously inoperable tumors and improve survival rates, according to a new study. "Locally advanced" pancreatic cancer is confined to the pancreas, but the tumor still involves major abdominal blood vessels and usually cannot be removed by surgery. It's one of the worst forms of an already deadly cancer, the Massachusetts General Hospital researchers explained. However, the results of their clinical trial could offer such patients new hope. The trial included 49 patients with previously untreated locally advanced pancreatic cancer who received a combination of intensive chemotherapy and radiation therapy, as well as the blood pressure drug losartan. Use of the combo therapy allowed 34 of the 49 participants to go on to have their tumors surgically removed, the team reported May 30 in JAMA Oncology. And in 30 (61 percent) of the patients, surgery ("resection") removed all evidence of cancer around the tumor. (…) The U.S. National Cancer Institute has more on pancreatic cancer. (upi.com 31.5.2019).)

(Anm: Total Neoadjuvant Therapy With FOLFIRINOX in Combination With Losartan Followed by Chemoradiotherapy for Locally Advanced Pancreatic Cancer. A Phase 2 Clinical Trial. JAMA Oncol. Published online May 30, 2019.)

- Endelig gode nyheder til visse patienter med den farligste kræftsygdom af alle.

(Anm: Endelig gode nyheder til visse patienter med den farligste kræftsygdom af alle. På Pancreascancercenteret på Herlev Hospital er der glæde over, at ASCO 2019 bød på fremskridt i behandlingen af patienter med kræft i bugspytkirtlen (pancreascancer). Fremskridtet fordrer en ny standard, hvor patienter med pancreascancer screenes for BRCA-genet, siger overlæge Benny Vittrup. På verdens største kræftkongres ASCO, der lige har været afholdt i Chicago, blev de første resultater af behandling for pancreascancer med immunterapien Lynparza præsenteret.  Et studie ved navn POLO viste, at Lynparza kunne øge perioden uden tilbagefald (den progressionsfrie overlevelse) hos de patienter, der har en medfødt mutation i genet BRCA. POLO er en international, randomiseret, dobbeltblindet, placebokontrolleret undersøgelse af patienter med en medfødt BRCA genmutation og kræft i bugspytkirtlen, som havde fået over 16 ugers første-linie platinbaseret kemoterapi uden vækst af kræften. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 28.6.2019).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Ni av ti døyr av denne kreftforma: – Vi kan ikkje sitje stille og ikkje gjere noko.

(Anm: Ni av ti døyr av denne kreftforma: – Vi kan ikkje sitje stille og ikkje gjere noko. Kreft i bukspyttkjertelen rammar 800 menneske kvart år her i landet, og berre 100 overlever. Likevel er dette den kreftforma det blir forska minst på. FNs naudhjelpskoordinator Jan Egeland opplevde å miste kona si, tidlegare utviklingsminister Anne Kristin Sydnes, i denne kreftforma. Det gjekk litt over to år frå ho fekk diagnosen kreft i buspyttkjertelen til ho døydde i mars i fjor, 60 år gammal. (nrk.no 21.11.2018).)

- Risiko for frygtet kræftform koblet til blodtype. Forskningen kan dog indtil videre kun indikere en sammenhæng, og det er usikkert, på hvilken måde blodtyper muligvis spiller ind på kræftrisikoen. (- Kan skyldes immunforsvaret En anden hypotese handler om immunforsvaret, som er afgørende for kroppens evne til selv at bekæmpe kræft.) (- Måske via påvirkning af tarmfloraen? Anders Molven mener, at fundene i enzymet kan være forenelige med både hypotesen om tarmfloraen og hypotesen om immunsystemet - til og med begge to samtidig.)

(Anm: Risiko for frygtet kræftform koblet til blodtype. Forskningen kan dog indtil videre kun indikere en sammenhæng, og det er usikkert, på hvilken måde blodtyper muligvis spiller ind på kræftrisikoen. (…) Når det gælder bugspytkirtelkræft - som i gennemsnit hvert år tager livet af 959 personer i Danmark - er der langt mellem lyspunkterne. Næsten intet er sket i udviklingen af nye behandlingsmetoder. (…) Resultaterne indikerer, at der er en sammenhæng mellem blodtype og risikoen for bugspytkirtelkræft. »Vi fandt, at personer med blodtype A har en lidt forhøjet risiko, mens personer med blodtype 0 er lidt mere beskyttede end gennemsnittet,« fortæller  Anders Molven ved Universitetet i Bergen, som leder forskningsgruppen ved Haukeland Universitetshospital. Det stemmer overens med tidligere studier af befolkningen i andre lande. Anders Molven understreger imidlertid, at der er tale om små forskelle. Personer med blodtype 0 kan fortsat blive ramt af bugspytkirtelkræft, og risikoen for at få denne kræftform er fortsat lille for personer med blodtype A. Alligevel kan korrelationen være interessant. Den kan nemlig være med til at løfte sløret for, hvad der ligger bag den frygtelige sygdom. LÆS OGSÅ: Korrelation eller kausalitet: Hvornår er der en årsagssammenhæng? (…) Kan skyldes immunforsvaret En anden hypotese handler om immunforsvaret, som er afgørende for kroppens evne til selv at bekæmpe kræft. Anders Molven fortæller, at kræftceller ofte ændrer molekylerne, som sidder på overfladen. Nogle gange bliver de ændret, så de minder om de karakteristiske sukkermolekyler på blodlegemerne, for eksempel A. I så fald vil immunsystemet i et menneske med blodtype A ikke opleve kræftcellen som fremmed. (…) Måske via påvirkning af tarmfloraen? Anders Molven mener, at fundene i enzymet kan være forenelige med både hypotesen om ​​tarmfloraen og hypotesen om immunsystemet - til og med begge to samtidig. Forskerne er imidlertid langt fra at stå med endegyldige svar. Professor Caroline Verbeke ved Universitetet i Oslo er alligvel optimistisk. Hun er leder af 'Pancreaskreft Nettverk Norge', der arbejder for bedre behandling af kræft i bugspytkirtlen. »Resultaterne er interessante, fordi de sammenkobler ting, som man ikke tidligere har set i en sammenhæng,« siger Caroline Verbeke. Hun mener, at især fundene af blodtypekarakteristika på fordøjelsesenzymerne er både overraskende og spændende. På nuværende tidspunkt er det svært at sige, hvad fundene vil betyde for forståelsen af bugspytkirtelkræft, men i bedste fald kan de levere en bedre mulighed for at forebygge den frygtede sygdom. (videnskab.dk 27.2.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Åtte typer kreft kan diagnostiseres med én enkelt blodprøve.

(Anm: Eight cancers could be diagnosed with a single blood test. For many cancers, diagnosis is a long and challenging process. A new blood test, however, could offer a much-needed simpler and more effective diagnostic technique. Called CancerSEEK, it has the potential to identify eight cancer types from one blood sample. In the new study, researchers reveal how the blood test demonstrated high sensitivity and specificity for cancer detection in more than 1,000 people with the disease. The team — from the Johns Hopkins University School of Medicine in Baltimore, MD — recently published their results in the journal Science. Worldwide, cancer remains one of the leading causes of death. It is estimated that by 2030, the number of cancer deaths will have risen from 8 million to 13 million.  (medicalnewstoday.com 19.1.2019).)

(Anm: Norske forskere ser etter tidlige tarmkrefttegn i blodprøver. Forskere i Trondheim jobber med en metode for å oppdage tarmkreft tidligere, slik at flere kan overleve det som i dag er en av Norges dødeligste kreftformer. – Tarmkreft er en av de mest langsomme kreftformene. Du kan ha tarmkreft ganske lenge før du får symptomer på sykdommen, sier Eva Hofsli, overlege ved Kreftklinikken ved St. Olavs hospital og førsteamanuensis ved NTNU til Adresseavisen (åpner i nytt vindu). (tu.no 1.6.2019).)

- Den svenske forskeren Florentin Späth har funnet en sammenheng mellom enkelte alvorlige kreftformer og økning av visse proteiner i blodet 15-25 år før sykdommen slår ut.

(Anm: Den svenske forskeren Florentin Späth har funnet en sammenheng mellom enkelte alvorlige kreftformer og økning av visse proteiner i blodet 15-25 år før sykdommen slår ut. (…) Studien ble først omtalt av Forskning.no.Det var imidlertid ikke alle med forhøyede verdier som utviklet kreft. Noen forholdt seg friske til tross for konsentrasjoner av proteiner i blodet. (…) Ifølge studien ble det sett endringer i blodet hele 15 år før pasientene utviklet hjernekreft. (…) Påvist tidligere Sammenhengen mellom forhøying av proteiner i blodet og utvikling av kreftsykdommer, har tidligere blitt påvist i andre studier. I en studie fra 2016, hvor Späth også var en av forskerne, så forskerne at risikoen for å utvikle hjernekreft har sammenheng med lett forhøying av to proteiner. Også når det gjelder lymfekreft har forskere funnet en sammenheng mellom forhøyede nivåer av fire proteiner og risikoen for å få lymfekreft. De høye proteinnivåene kunne man se hele 15-25 år før pasientene fikk diagnosen. Det viser forskning fra 2017. (nettavisen.no 25.3.2019).)

- Mikrobiom, betennelser og mutasjoner: Amerikanske forskere mottar 60 millioner pund i britiske tilskudd til kreftforskning for å lede an "store utfordringer"

(Anm: Microbiome, inflammation and mutations: US researchers win £60M in Cancer Research UK grants to lead ‘grand challenges’. Cancer Research UK is putting leading US researchers as the faces of its latest Grand Challenge — five-year research programs that each draw from £20 million ($25.9 million) in funding and an international group of scientists to tackle some of the biggest questions in cancer. Selected from 134 applications in the second installment of the competition, the three projects will attempt to manipulate the microbiome to fight bowel cancer, explore the links between chronic inflammation and cancer, and understand why certain genetic mutations cause cancer in some tissues but not others. Scientists from Harvard, UCSF and Brigham and Women’s Hospital will lead the charge, coordinating teams of 10 or 14 scattered between the US, UK, Canada, The Netherlands, Spain, and Israel. (endpts.com 23.1.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Spiserørskreft viser dramatisk stigning. Forekomsten av esophageal adenocarcinoma (EAC) er mer enn syvdoblet de siste fire tiårene, langt mer enn andre svulsttyper.

(Anm: Esophageal Cancer Sees Dramatic Spike. The incidence of esophageal adenocarcinoma (EAC) has spiked more than sevenfold over the past four decades, far outpacing other tumor types. But the disease is detected early enough to be resected in at least 20% of patients with minimally invasive procedures. Those findings come from a new epidemiological study of esophageal cancer in the United States. Researchers found that the incidence of EAC rose 733% between 1973 and 2014, according to government data, climbing an average of 5.4% per (gastroendonews.com 20.10.2018).)

(Anm: Symptomer ved kreft i spiserør - Oncolex. (oncolex.no).)

(Anm: Early Detection, Diagnosis, and Staging. Know the signs and symptoms of esophagus cancer. Find out how esophagus cancer is tested for, diagnosed, and staged. (cancer.org).)

(Anm: Merck drug Keytruda succeeds in late-stage esophageal cancer trial. (Reuters) - Merck & Co’s blockbuster drug Keytruda met the main goal of a late-stage trial testing the treatment in patients with cancers of the digestive tract, the U.S. drugmaker said on Wednesday. Keytruda, among a class of medicines called PD-1 inhibitors, is Merck’s top selling drug and has already been approved to treat several forms of cancer including skin and lung cancer. (…) Esophageal cancer is the seventh most commonly diagnosed cancer in the world, the company said. Merck said trial results would be presented at an upcoming medical meeting. (reuters.com 15.11.2018).)

(Anm: FDA turns back Keytruda, delaying immunotherapy's arrival in early cancer.  (biopharmadive.com 30.3.2021).)

- Spiserørskreft – Epidemiologi, risikofaktorer og overlevelse. Epidemiologi. Spiserørskreft er en alvorlig kreftform med fatalt utfall i de fleste tilfeller. (- Sykdommen affiserer 450 000 mennesker på verdensbasis. Insidensen øker (1), og spiserørskreft er i dag den 8. mest vanlige kreftform. Sykdommen deles inn i to undergrupper: plateepitelkarsinom og adenokarsinom.)

(Anm: Spiserørskreft – Epidemiologi, risikofaktorer og overlevelse. Epidemiologi. Spiserørskreft er en alvorlig kreftform med fatalt utfall i de fleste tilfeller. Sykdommen affiserer 450 000 mennesker på verdensbasis. Insidensen øker (1), og spiserørskreft er i dag den 8. mest vanlige kreftform. Sykdommen deles inn i to undergrupper: plateepitelkarsinom og adenokarsinom. Plateepitelkarsinomet utvikler seg fra den plateepitelkledde slimhinnen i spiserøret, mens adenocarsinomet synes å utvikle seg fra metaplastisk sylinderepitel hovedsakelig i distale del av øsofagus, typisk for Barrett’s øsofagus. Dette epitelet erstatter plate­epitelet under tilhelingen av refluxøsofagitt. (kirurgen.no 11.4.2018).)

(Anm: Spiserørskreft – Epidemiologi, risikofaktorer og overlevelse (kirurgen.no 11.4.2018).)

- En systematisk gjennomgang av skrotal plateepitelkarsinom.

(Anm: A Systematic Review of Scrotal Squamous Cell Carcinoma. Abstract The epidemiology of scrotal cancer has changed over time away from occupational exposure to soot. The current incidence of scrotal malignancy is approximately 1 per 1 million males per year. This review summarises the current literature on the management of scrotal squamous cell carcinoma (SCC), including pathogenesis, available diagnostic tools, current treatment, and overall management strategies. The rarity of SSC cases makes it difficult to recruit patients for studies of this disease. To date, very few studies have been performed, and those that have been completed were limited by a small sample size. This review analyses all available evidence, which varies from retrospective case series to prospective multicentre trials. EMJ Urol. 2019;7[1]:68-74 (30 April 2019).)

- Immunterapien og genetikken trumfer alt.

(Anm: Immunterapien og genetikken trumfer alt. Kartleggingen av det humane genom og immunterapi ved kreft vurderes blant de aller største medisinske gjennom­bruddene siden 1998. Immunterapien og genetikken trumfer alle medisinske fremskritt siden den første utgaven av Dagens Medisin ble utgitt i 1998. Dagens Medisin fyller 20 år i år, og i den forbindelse har vi tatt et tilbakeblikk på utviklingen i Helse-Norge. (dagensmedisin.no 8.11.2018).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Dette er ekspertene som skal gi dødssyke ny vurdering. Åtte kreftleger skal gi alvorlig syke pasienter med kort levetid igjen en ny medisinsk vurdering.

(Anm: BERGEN (Dagens Medisin): Helseminister Bent Høie tok onsdag turen til Haukeland universitetssjukehus i Bergen for lanseringen av det nye Ekspertpanelet i spesialisthelsetjenesten. – Jeg er veldig glad for at vi nå får en ordning som har stor betydning for pasienter og pårørende i en vanskelig og fortvilet situasjon. Pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom skal være trygge på at vi har vurdert alle mulighetene, sier helseminister Bent Høie. Åtte eksperter Panelet skal  vurdere om all aktuell etablert behandling er gitt eller vurdert. De skal også vurdere om det er aktuell kliniske studier eller utprøvende behandling i Norge eller utlandet. EKspertene kan også bistå ved å vurdere utprøvende behandlingstilbud pasienten selv har innhentet. Gruppen ledes av onkolog Halfdan Sørbye ved Haukeland universitetssjukehus og med seg i teamet har han syv andre kreftleger fra ulike universitetssykehus i Norge. De utvalgte er: (dagensmedisin.no 31.10.2018).)

- Mot mindre kreftbehandling. (- Hun forteller at tidligere ble de aller fleste kvinner med brystkreft behandlet med operasjon, cellegift og stråleterapi, og at mange sannsynligvis ble overbehandlet. – I noen tilfeller av brystkreft er svulsten så saktevoksende at behandling kan være unødvendig.)

(Anm: Kreftkongressen ESMO 2018. Mot mindre kreftbehandling. Når den europeiske kreftkonferansen ESMO 2018 åpner i München i dag, står blant annet persontilpasset medisin og snarere mindre enn mer behandling av den enkelte kreftpasient på agendaen. – Trenden er skreddersydd behandling tilpasset den enkelte svulst sine helt spesielle karakteristika, og da heller mindre behandling enn mer, sier forsker og dr.philos Therese Sørlie. Hun er leder ved Seksjon for kreftgenetikk, Institutt for kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus/Det norske Radiumhospital. (…) – Nå kan vi identifisere flere og flere molekylære undergrupper av for eksempel brystkreft. Da kan legene tilpasse behandlingen til hver enkelt pasient, sier Sørlie. Hun forteller at tidligere ble de aller fleste kvinner med brystkreft behandlet med operasjon, cellegift og stråleterapi, og at mange sannsynligvis ble overbehandlet. – I noen tilfeller av brystkreft er svulsten så saktevoksende at behandling kan være unødvendig. Andre igjen kan klare seg med mindre omfattende behandling, sier Sørlie. 25 prosent kan slippe cellegift En studie hvor Sørlie og kolleagene ved seksjonen er sentrale og som ledes av professor Bjørn Naume, er den såkalte EMIT- studien. Mer enn 600 kvinner som ble diagnostisert med brystkreft i perioden 1995-98 er kartlagt med molekylær klassifisering av svulsten og fulgt opp i mer enn 16 år. (dagensmedisin.no 20.10.2018).)

- Ekteparet ba om undersøkelser gang på gang – men da legen endelig tok CT, var det for sent. OPPEGÅRD (TV 2): Over en periode på et år og et halvt år ble Zbynek Sokol (40) stadig sykere. Til tross for utallige besøk hos legen fikk han ikke CT-undersøkelsen han og kona gjentatte ganger ba om.

(Anm: Ekteparet ba om undersøkelser gang på gang – men da legen endelig tok CT, var det for sent. OPPEGÅRD (TV 2): Over en periode på et år og et halvt år ble Zbynek Sokol (40) stadig sykere. Til tross for utallige besøk hos legen fikk han ikke CT-undersøkelsen han og kona gjentatte ganger ba om. (…) Han svetter om natta, har influensa-lignende symptomer, begynner å føle seg hoven i ansiktet, har brystsmerter, smerter mellom skulderbladene, tung pust, i tillegg til smerter i begge albuene. Han får medisiner for smertene i albuen og blir sendt hjem. Langt år Fra april til november 2016 drar de til fastlegen 13 ganger. Flere ganger ber de om at det tas bilder av brystkassen hans. Dette blir avvist. (…) – Hjertespesialisten og de andre spesialistene skrev i epikrisen at dette måtte være psykisk. Det kjente vi oss ikke igjen i, sier Lene. (…) Bildene viser at Sokol har en stor kreftsvulst i brysthulen. Han må innlegges på sykehus med en gang. Da er han livstruende syk. Det blir starten på et år med ni cellegiftkurer, operasjon, stamcellebehandling og 40 strålebehandlinger. (…) Da han blir innlagt får de beskjed om at han har 95 prosent sjanse til å overleve. De er optimistiske. Men han får store komplikasjoner etter behandlingene. Han får sepsis etter stamcellebehandling og flere senskader. Lungene hans kollapser etter operasjonen. Kreften sprer seg. I et år er Sokol konstant syk. Han er til sammen på sykehuset i 40 uker, og er kun hjemme i permisjon i korte perioder. Et år etter bryllupet, 4. juli i år, dør han i en alder av 40 år. (…) Sokols fastlege skriver i to uttalelser til NPE, som TV 2 har fått tilgang til, at han er usikker på hva utfallet ville blitt dersom kreften var blitt oppdaget tidligere. «Det er ønskelig med en avklaring på dette», skriver han. Likevel hentet NPE inn en uttalelse fra en spesialist i allmennmedisin, ikke en onkolog. Spesialisten i allmenmedisin la til grunn at Sokol fikk spesialistutredninger for en rekke av symptomene sine, blant annet hjertespesialisten, og at den typen kreft han har er svært sjelden og vanskelig å oppdage. Han mener derfor at behandlingen har vært i tråd med god legeskikk. NPE ga dem derfor avslag på søknaden om pasientskadeerstatning. (tv2.no 4.11.2018).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: - I 80 prosent av sakene er pasienten feilbehandlet eller har fått feil diagnose. Flere fikk økonomisk erstatning etter behandlingsfeil. (aftenposten.no 19.1.2015).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- De vill kontrollera cancer – hos tandläkaren. (…) Runt 1.000 personer får munhålecancer varje år i Sverige. Som en jämförelse är det runt 500 kvinnor som får livmoderhalscancer årligen.

(Anm: De vill kontrollera cancer – hos tandläkaren. (…) Runt 1.000 personer får munhålecancer varje år i Sverige. Som en jämförelse är det runt 500 kvinnor som får livmoderhalscancer årligen. (…) Arbetet pågår just nu med att utforma ett förslag som ska godkännas av myndigheterna. Vad tror ni att det kan ge för effekter? – Vi kommer minska insjuknandet i munhålecancer och minimera lidandet för patienterna. Det kommer också påverka kostnadsbilden för sjukvården och tandvården. Det är dyrt att operera, rekonstruera och rehabilitera individer som drabbats av cancer. Det kommer inte att kosta landstingen lika mycket om man upptäcker förändringar eller tumörerna tidigt, då behövs inte lika omfattande behandling. Men varför har det inte gjorts tidigare?– Munhålan ligger ju lite in ett ingemansland mellan sjukvård och tandvård. Men nu vill vi sätta strålkastaren på det här, säger Hirsch till SVT Nyheter. (svt.se 2.12.2016).)

(Anm: Tannleger, tannhelse, hukommelse etc. (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no).)

(Anm: Astmaspray kan gi munnsopp. (…) Noen er mer plaget av dette enn andre, men du merker det ved at det svir, blir ømt, du blir rød, får sår i munnen og et hvitt belegg på tungen, opplyser Grethe Amdal, seniorrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) til NRK.no. (…) Har du en kraftig immunsvikt som hiv/aids, vil dette spre seg nedover i spiserøret, hvilket er meget ubehagelig, fortsetter han.(…) Munnen avslører sykdom. (…) Han oppfordrer til å oppsøke tannlegen hvis du har sår i munnhulen som ikke går bort. Det kan være ufarlige hudsykdommer, men også noe mer alvorlig, som kreft. (nrk.no 13.5.2011.)

- Økt aldersgrense for screening av livmorhalskreft kan bevege seg til 75 år i lys av ny studie.

(Anm: Cervical cancer screening upper age limit could move to 75 in light of new study. Currently, the NHS carries out cervical cancer screening in women up to 65 years, but the UK National Screening Committee said it will review these new findings and ‘consider its results’. The study, published in The Lancet Oncology, assessed the impacts of screening older women, comparing different screening tests - cytology (smear) and HPV - and projecting the risks for women who stopped screening at different ages. They found that 'increasing the age at which women stopped cytology screening to 75 years led to incremental decreases in cancer risk later in life', with a 70 year-old woman reducing her average remaining lifetime risk from one in 588 if she stopped screening, to one in 1,206 if she had a negative cytology test. (pulsetoday.co.uk 1.11.2018).)

- Kreft: Selv sunt vev er "full av mutasjoner". Kreft utvikler seg på grunn av mutasjoner i vårt DNA.

(Anm: Cancer: Even healthy tissue is 'riddled with mutations'. Cancer develops due to mutations in our DNA. However, until now, little has been known about how mutations build up in healthy tissue over time. A new study provides fresh detail. (…) A new paper, published earlier this week in the journal Science, takes the first in-depth look at how cells mutate and compete with each other in healthy tissue over the course of a lifespan. (medicalnewstoday.com 21.10.2018).)

- Dette er dei vanlegaste kreftformene. Nye tal for kreft i Noreg vert lagt fram i dag. (– Frå 2013 til 2017 fekk 164.491 nordmenn ein kreftdiagnose. Det er 19.938 fleire tilfelle enn det var i perioden 2008 til 2012.)

(Anm: Dette er dei vanlegaste kreftformene. Nye tal for kreft i Noreg vert lagt fram i dag. Her er dei vanlegaste typane kreft for menn og kvinner. I dag presenterer Kreftregisteret ny statistikk for 2017. Dei legg også fram kreftutviklinga frå dei siste fem åra. Frå 2013 til 2017 fekk 164.491 nordmenn ein kreftdiagnose. Det er 19.938 fleire tilfelle enn det var i perioden 2008 til 2012. Noko av årsaka til at det er auke i kreftførekomsten, har med å gjere at vi blir fleire eldre. – Alderdom er den største risikoen for å få kreft, seier Giske Ursin, direktør for Kreftregisteret, til NRK. (nrk.no 29.10.2018).)

- KREFTBEHANDLING MED PROTONSTRÅLING. Skal drepe kreftceller mer effektivt med industriell ammunisjon. (- Trenger 30 millioner Billig er det likevel ikke. Totalt vil de trenge 95 millioner kroner de neste årene for å ha et produkt klart i 2024.)

(Anm: KREFTBEHANDLING MED PROTONSTRÅLING. Skal drepe kreftceller mer effektivt med industriell ammunisjon. Med presisjonsteknologi fra industrielle kontrollsystemer, vil Kongsberg-selskapet utvikle protonbehandling av kreftsvulster som er mer treffsikker og gir færre bivirkninger. (…) – Vi vil kombinere den mest avanserte formen for strålebehandling med de mest avanserte styringssystemene fra industrien. Det er først nå alle byggeklossene vi trenger innen kunstig intelligens, digitale tvillinger og maskinlæring er på plass. Nå er tiden inne for å realisere ideen, sier Kleven. (…) Trenger 30 millioner Billig er det likevel ikke. Totalt vil de trenge 95 millioner kroner de neste årene for å ha et produkt klart i 2024. I første omgang er de på jakt etter 15 millioner kroner fra private investorer, og tilsvarende fra virkemiddelapparatet – i tillegg til de 8 millionene de fikk fra Skattefunn i mars i år. Det skal bringe dem to år fremover. (tu.no 6.9.2019).)

– Ny kreftbehandling til Norge i 2023: Slik virker protonstråling. I dag sendes kreftpasienter til utlandet for å få protonbehandling.

(Anm: Ny kreftbehandling til Norge i 2023: Slik virker protonstråling. I dag sendes kreftpasienter til utlandet for å få protonbehandling. I 2023 tilbys det i Bergen og Oslo. Ioniserende stråling, slik som radioaktiv stråling og UV-stråling, kan være farlig og kreftfremkallende. Samtidig kan det ironisk nok også bli brukt i behandling av kreft, i såkalt strålebehandling. Standard strålebehandling blir i dag utført med høyenergetiske røntgenstråler som ødelegger både kreftceller og friske celler. Det grunnleggende prinsippet bak all strålebehandling er å gi høy nok stråledose til kreftsvulsten, samtidig som en begrenser dosen til de omliggende friske organene. (…) Vi vet ikke hvem av oss som kommer til å få kreft om fem eller 25 år. Men de som får det, vil kunne få muligheten til å få denne teknologitunge behandlingen her hjemme i Norge. (aftenposten.no 22.11.2018).)

(Anm: Proton beam therapy can help improve outcomes in elderly patients with esophageal cancer (news-medical.net 25.10.2017).)

- Satsing på protonbehandling av kreft (- Norge skal få protonbehandling. Men hvor skal det kostbare anlegget plasseres?

(Anm: Satsing på protonbehandling av kreft (…) Norge skal få protonbehandling. Men hvor skal det kostbare anlegget plasseres? Forskningsleder Stein Kvaløy diskuterer spørsmålet i denne bloggen. (…) (forskning.no 1.9.2016).)

(Anm: Går inn for protonsenter i Oslo og Bergen. Protonanlegg bør etableres både ved Radiumhospitalet og Haukeland, mener prosjektgruppe. Dersom regjeringen bare vil ha ett senter, bør Oslo velges. (dagensmedisin.no 2.8.2016).)

- Misvisende om protoner. Med protonanlegg i tilknytning til eksisterende stråleterapiavdelinger kan den enkelte pasient tilbys den behandlingen som reduserer risiko for langtidsskader mest.

(Anm: Innlegg: Olav Mella, professor ved Universitetet i Bergen (UiB) og avdelingsdirektør, Kreftavdelingen ved Haukeland universitetssjukehus. Olav Dahl, professor ved UiB og overlege ved Kreftavdelingen ved Haukeland universitetssjukehus. Misvisende om protoner. Med protonanlegg i tilknytning til eksisterende stråleterapiavdelinger kan den enkelte pasient tilbys den behandlingen som reduserer risiko for langtidsskader mest. I DAGENS MEDISIN 18. mai har Stein Sundstrøm og Odd Terje Brustugun et innspill om protonbehandling som er egnet til å gi et feilaktig bilde, basert på en særdeles kreativ og selektiv beskrivelse av denne behandlingsformen. Man får inntrykk av at partikkelterapi er et fagfelt i stagnasjon, noe som ikke er tilfelle. Selv om protonenes fysiske egenskaper, som gjør det mulig å få en bedre fordeling av strålingen og mindre dose til normalvev, har vært kjent i over 50 år, er det først de senere årene at man har fått teknologi for skreddersydd behandling, tilsvarende det man lenge har hatt for fotoner. (dagensmedisin.no 25.5.2018).)

(Anm: Er to protonsentre en riktig prioritering? I revidert nasjonalbudsjett er det foreslått 956 millioner i tilskudd og 2,2 milliarder i statlig lån til to protonsentre i Norge. Dette er neppe riktig prioritering av knappe helseressurser. (dagensmedisin.no 18.5.2018).)

- Protonbehandling. Det er per i dag ikkje nokon som tilbyr protonbehandling i Noreg, men dette er ei behandlingsform som er på trappene.

(Anm: Protonbehandling. Det er per i dag ikkje nokon som tilbyr protonbehandling i Noreg, men dette er ei behandlingsform som er på trappene. Slik det er i dag, vil pasientar som klart har nytte av denne behandlingsforma, verte sendt utanlands for å få behandling. (nrpa.no 23.1.2018).)

(Anm: Pasient- og brukerombud vil ha ny vurdering av protonsentre. – Når sentrale fagpersoner gir uttrykk for at dette nærmer seg sløsing er det viktig å ta en fot i bakken, sier Anne-Lise Kristensen, pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus. (dagensmedisin.no 20.3.2019).)

- Storbritannias første senter for protonstrålebehandling åpnes i Newport.

(Anm: UK's first proton beam cancer centre to open in Newport. Treatment is likely to cost about £60,000 a patient, but it is not yet clear whether Welsh NHS patients will be treated in Newport and discussions are continuing between the company and the Welsh NHS. Game changer cancer treatment centre coming to UK. (…) Three years ago, Freya underwent proton beam therapy in Oklahoma City for a rare brain tumour. Her parents' bid for funding for the treatment was turned down by the NHS and her community helped raise the £110,000 needed for the treatment abroad. (bbc.com 3.4.2018).)

- Bruker bobler til å kurere kreft. (– Med dagens cellegiftterapier behandler man hele kroppen, En forsvinnende liten del av medisinen treffet selve målet, kreftcellene den skal eliminere, sier Per Sontum i Phoenix Solutions, ett av selskapene knyttet til Oslo Cancer Cluster som holder til ved Radiumhospitalet.)

(Anm: Bruker bobler til å kurere kreft. Norskutviklet metode for kreftmedisinering kan gi langt mer effektiv behandling av alt fra kreft til Parkinson og Alzheimer. Hittil har de over 200 små og store sykdommene med fellesbetegnelsen kreft blitt behandlet på omtrent samme måte. Kirurgi, kjemoterapi (cellegift) og stråling er de vanligste behandlingsmetodene. – Med dagens cellegiftterapier behandler man hele kroppen, En forsvinnende liten del av medisinen treffet selve målet, kreftcellene den skal eliminere, sier Per Sontum i Phoenix Solutions, ett av selskapene knyttet til Oslo Cancer Cluster som holder til ved Radiumhospitalet. Han har Andrew Healey og Svein Kvåle med seg på eiersiden, alle med bakgrunn fra GE Healthcare og Nycomed. (dn.no 19.5.2018).)

- Fikk dødsdom i Norge, men ble kreftfri i USA – nå kjemper hun for etterbehandling. Elisabeth Rasmussen er kreftfri etter en spesialtilpasset cellegiftbehandling og operasjon i USA. (- 8. juli kom kontrabeskjeden: Norsk helsevesen vil ikke dekke protonbehandlingen.)

(Anm: Fikk dødsdom i Norge, men ble kreftfri i USA – nå kjemper hun for etterbehandling. Elisabeth Rasmussen er kreftfri etter en spesialtilpasset cellegiftbehandling og operasjon i USA. Men norske myndigheter anser behandlingen som eksperimentell og vil ikke ta regningen på 1,5 millioner kroner. I januar fortalte NRK historien til Elisabeth Rasmussen som måtte reise til USA for å få kreftbehandling. Etter flere år med opp- og nedturer, fikk hun konstatert brystkreft med spredning i desember. Da var beskjeden fra norsk helsevesen at de ikke kunne tilby annet enn lindrende behandling i påvente av døden. Gode venner og familie kastet seg rundt og startet innsamlingsaksjon for å dekke livreddende behandling i USA. Nå har fem måneder med behandling gitt resultater. Elisabeth er kreftfri, men trenger over 1,5 millioner kroner til en etterbehandling med protonstråling. – Legene i New York har så langt klart å redde livet mitt ved å gjennomføre noe som ble sett på som umulig i Norge, sier Rasmussen til NRK. – Jeg er kreftfri, og ikke friskmeldt. Men etterbehandlingen vil gi meg en større sjanse til å leve et langt og godt liv. (nrk.no 11.7.2020).)

- Feberanfall kan gjøre oss mer motstandsdyktig mot kreft.

(Anm: Bouts of fever may make us more resilient to cancer. Infectious fever makes our bodies more resilient to cancer by increasing and strengthening a particular group of cells in the immune system. At present, this is just a theory. For decades, studies have suggested that there is a link between history of infectious fever and lower risk of cancer — but as yet, there is no direct proof of cause. However, in a paper now published in the journal The Quarterly Review of Biology, scientists from Nicolaus Copernicus University in Poland argue that there is a strong case for their hypothesis. They are not the first to propose that the immune system increases resilience to cancer each time that the body fights an infectious fever. "Several hypotheses have been presented thus far," they write, "and recent debates have pointed to the effect of fever on innate and adaptive immune functions." They are, however, the first to single out a group of white blood cells, or lymphocytes, known as gamma-delta T cells. (medicalnewstoday.com 22.8.2018).)

- Derfor er elefanter immune mot kreft. «Zombie-gen» har gitt forskere veien til løsning på urgammel gåte. (- Forskere har fra før påvist at elefanter er utstyrt med 20 kopier av et gen kalt p53. Til sammenligning har mennesker bare ett p53-gen.) (- Proteinet stikker hull på mitokondriumet, noe som fører til at innholdet lekker ut. I den prosessen dør kreftcellen.)

(Anm: Derfor er elefanter immune mot kreft. «Zombie-gen» har gitt forskere veien til løsning på urgammel gåte. (…) Årsaken til at elefanter likevel ikke så ofte bukker under for kreft, er at de har et aktivt gen som er dødt hos andre pattedyr. Dette genet dreper kreftceller svært effektivt, viser en ny amerikansk studie, publisert i tidsskriftet Cell Reports. Forskere har fra før påvist at elefanter er utstyrt med 20 kopier av et gen kalt p53. Til sammenligning har mennesker bare ett p53-gen. Angriper Og det er synd, for p53 er et gen som dreper kreftceller. Genet tar imot signaler om genetiske feil i arvemassen, DNA, som kan føre til at en celle forandres til en kreftcelle. Etter å ha mottatt et slikt signal, går p53 til angrep mot cellen og dreper den. (…) Dobbel beskyttelse I den nye studien har forskerne nå avdekket at elefantene også har et gen, kalt LIF6, som aktiveres av p53. LIF6 styrer produksjonen av et protein som angriper mitoko