MinTankesmie

- Regjeringen gleder seg over boligkritikk: – De rødgrønne har ikke hatt nok prisfokus. (- Myndighetenes mange krav og uforutsigbar saksbehandling har drevet boligprisene opp, mener Konkurransetilsynet – og dagens regjering. For de blåblå skylder på de rødgrønne.) (- Plan- og reguleringsprosessen i kommunene er tidkrevende og til dels uforutsigbare. Dette driver prisene opp. )

Regjeringen gleder seg over boligkritikk: – De rødgrønne har ikke hatt nok prisfokus
e24.no 11.2.2015
Myndighetenes mange krav og uforutsigbar saksbehandling har drevet boligprisene opp, mener Konkurransetilsynet – og dagens regjering. For de blåblå skylder på de rødgrønne.

Dommen fra Konkurransetilsynet var knallhard. Plan- og reguleringsprosessen i kommunene er tidkrevende og til dels uforutsigbare. Dette driver prisene opp.

I kommunal- og moderniseringsdepartementets politiske ledelse kunne man ikke vært mer enig.

– Her deler vi problembeskrivelsen. Den største utfordringen ligger på tilbudssiden. Det handler om å få tomter raskt nok godkjent, og det handler om kravene som staten stiller. Vi gjør noe med dette, sier statssekretær Per-Willy Amundsen (Frp) til E24.

– Så dere legger rett og slett skylden på forrige regjering?

– Skylden legger jeg på tidligere regjering som har vært mer opptatt av å regulere, jeg vil tro med gode intensjoner, men som ikke har hatt fokus nok på konsekvensene det har hatt for prisutviklingen og dyrere boliger, sier han. 

- Konkurransetilsynet har aksjonert mot entreprenører – mistenker ulovlig samarbeid.

(Anm: Konkurransetilsynet har aksjonert mot entreprenører – mistenker ulovlig samarbeid. Konkurransetilsynet mistenker at entreprenørbedrifter har utvekslet konkurransesensitiv informasjon. Tidligere i februar gjennomførte tilsynet derfor en uanmeldt kontroll der de tok beslag i det de omtaler som relevant materiale. Bevissikringen er gjennomført på grunnlag av en beslutning fra Hordaland tingrett, og Konkurransetilsynet har tatt beslag i relevant materiale som vil bli gjennomgått, opplyses det i en pressemelding. (dn.no 7.2.2022).)

- Dansk konkurransemyndighet til frontalangrep på advokatmarkedet. (- Snaut 70 prosent av omsetningen stammer fra forretningskunder, drøyt 11 prosent fra det offentlige, og rundt 20 prosent fra privatpersoner og organisasjoner.)

(Anm: Dansk konkurransemyndighet til frontalangrep på advokatmarkedet. Det danske Konkurrencerådet la torsdag frem radikale forslag for å øke konkurransen i det danske advokatmarkedet. – En trussel mot rettssikkerheten, mener advokatene. Konkurrencerådet har i 2020 analysert det danske advokatmarkedet, og funnet ut at bransjen i 2018 omsatte for 14,7 milliarder danske kroner, fordelt på 1.800 firmaer. Snaut 70 prosent av omsetningen stammer fra forretningskunder, drøyt 11 prosent fra det offentlige, og rundt 20 prosent fra privatpersoner og organisasjoner. (…) «Det vil følgelig ikke give mening at kommentere de enkelte forslag og anbefalinger i detaljer», skrev foreningen i høringsrunden i fjor, der de slaktet utredningen sønder og sammen. «Det kan utvikle seg til et frontalangrep på rettsstaten», skrev Advokatsamfundet i august i fjor. (rett24.no 15.1.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Boligimperialismen. NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. (- Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee.)

(Anm: Elin Espmark Wibe, aktivist i Reduser Husleia. Boligimperialismen. NY HEIMSTAD? Ivar Tollefsens eiendoms­selskap Heimstaden skal nå etablere seg i Berlin. Her ser vi en hilsen til hushaier i Karl Marx Allee. «Heimstaden» er et av Nordens største boligeiendomsselskap. Mannen bak selskapet, Ivar Tollefsen, er en av Norges rikeste menn. Midt i koronakrisa, når mange har aksjonert for å kreve reduserte husleier, har Tollefsen i stedet kjøpt opp eiendom for mange milliarder. Denne norske utleiehaien har mange historier om uverdige leieforhold, dokumentert på Instagram-kontoen Min_drittleilighet. Nå skal han kjøpe opp tusenvis av nye leiligheter – i Berlin. (klassekampen.no 24.10.2020).)

- SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. (- I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø.)

(Anm: SSB-forsker: Utleieinvestorer har sørget for betydelig høyere boligpriser. I Oslo kunne boligene vært inntil 40 prosent billigere i et hypotetisk scenario uten utleieinvestorer, ifølge SSB-forsker Erlend Eide Bø. Erlend Eide Bø har i mange år sett og hørt snakk om at boliginvestorer drar opp prisene i markedet, men dette har ifølge ham aldri vært basert på noen økonomisk modell. (…) I 2012 sto private gårdeiere og andre privatpersoner for 77 prosent av markedet, mens kommune og studentsamskipnad sto for nesten 15 prosent. I dag er andelen økt til i underkant av 84 prosent for førstnevnte gruppe, mens sistnevnte har falt til under 10 prosent. (e24.no 8.5.2021).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Fredensborg henter Christian Dreyer. Christian Vammervold Dreyer blir direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Fredensborg. (- Han er utdannet eiendomsmegler fra Handelshøyskolen BI, og har vært eiendomsmegler i en årrekke før han bygde opp Eiendom Norge til å bli en ledende bransjeorganisasjon innenfor bolig- og bransjepolitiske spørsmål.)

(Anm: Fredensborg henter Christian Dreyer. Christian Vammervold Dreyer blir direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Fredensborg. Christian Vammervold Dreyer slutter dermed som administrerende direktør i Eiendom Norge, hvor han har vært siden 2013. – Fredensborg er ett av Europas ledende eiendomsselskaper med snart 60.000 utleieleiligheter i Skandinavia, Nederland og Tyskland, 50 % eierandel i Utleiemegleren og en betydelig bolig- og fritidsboligutbygger. Å jobbe med noe som er så viktig for så mange mennesker i et så spennende selskap som Fredensborg, er noe jeg gleder meg til, sier Dreyer. Han begynner i januar 2020 med det overordnede ansvaret for kommunikasjon og samfunnskontakt i hele Fredensborg-konsernet. Han er utdannet eiendomsmegler fra Handelshøyskolen BI, og har vært eiendomsmegler i en årrekke før han bygde opp Eiendom Norge til å bli en ledende bransjeorganisasjon innenfor bolig- og bransjepolitiske spørsmål. (estatenyheter.no 21.8.2019).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo.

(Anm: Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo. Mens det var store regionale forskjeller i boligprisene i juli, steg boligprisen i Oslo med 1,9 prosent. Førstegangskjøper Oda Lassen-Urdahl (27) hadde ikke klart å kjøpe bolig uten hjelp hjemmefra. (dn.no 6.8.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Velferdspolitikkens paradoksale utfall. (- Boligformue utgjør en viktig ulikhetsdimensjon i Norden, skriver Maren Toft.)

(Anm: Maren Toft, postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Velferdspolitikkens paradoksale utfall. Boligformue utgjør en viktig ulikhetsdimensjon i Norden, skriver Maren Toft. Negativ spiral: Både Sverige, Danmark og Norge står overfor reelle utfordringer på boligmarkedet. Universelle velferdsordninger, partssamarbeid, og sammenpressede lønnsstrukturer trekkes gjerne frem som fellestrekk for de skandinaviske landene. Noen entydig organisering av boligfeltet er imidlertid langt vanskeligere å få øye på. Likevel ligner de tre landene i sine store boligutfordringer. I en ny artikkel foreslår Bent Sofus Tranøy, Mary Ann Stamsø og Ingrid Hjertaker at årsaken til disse utfordringene bør forstås nettopp i lys av «den nordiske modellen». Utjevningspolitikken har bidratt til at en forholdsvis stor andel av befolkningen er blitt kredittverdige, og i samspill med liberaliseringen av bolig- og kredittmarkedet tilrettelegger dette for en intensivering av ulikheten i samfunnet, hevder de. (morgenbladet.no 4.11.2019).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Kunnskapsløst fra Konkurransetilsynet om strømprisene.

(Anm: Espen Gaarder Haug. professor, Handelshøyskolen, NMBU. Kunnskapsløst fra Konkurransetilsynet om strømprisene. I et debattinnlegg i Aftenposten argumenterer Inger Sommerfelt Ervik fra Konkurransetilsynet mot å innføre makspris på strøm. Ervik skriver: «I Storbritannia har de innført makspris på strøm. Det har medført at en rekke strømselskaper rapporterer at de er i stor fare for å gå konkurs fordi utsalgsprisen er lavere enn innkjøpspriser.» Dette er en elendig sammenligning for det norske markedet. Flere strømselskaper i Storbritannia må kjøpe inn gass, kull eller annen råvare for å produsere strøm. Mye av strømmen i Storbritannia kommer fra forbrenning av fossilt brennstoff. Flere strømselskaper i Storbritannia har altså ikke kontroll på kostnadene ved strømproduksjon. De kan derfor ende opp å gå i minus ved makspriser på strøm. Det er en helt annen situasjon i Norge. Regnet er gratis Norske strømprodusenter har i snitt produksjonskostnader på 12 øre. Ingen vare må kjøpes inn for produksjon. Regnet er gratis. I tillegg eies 90 prosent av norsk vannkraft av staten, fylkeskommuner og kommuner. De kan selge billig strøm uten å gå konkurs. Flere kraftkommuner har alt innført makspris til innbyggere i egne kommuner. (aftenposten.no 7.2.2022).)

- Den nasjonale pengekonkurransen. (- Konkurransetilsynet sørget mandag 26. april for å sikre at det er konkurranse om betalingsløsninger i Norge.)

(Anm: Den nasjonale pengekonkurransen. Konkurransetilsynet sørget mandag 26. april for å sikre at det er konkurranse om betalingsløsninger i Norge. Vipps as fikk i 2018 lov til å kjøpe Bankaxept as og BankID Norge as. Dermed fikk Vipps kontroll over kjernen i det nasjonale betalingssystemet. Selskapet oppgir selv at det er Nordens største aktør innen betaling og identifisering. For forbrukerne har Vipps vært en stor suksess. Over 3,8 millioner nordmenn har lastet ned Vipps-appen, skriver selskapet. Stadig nye tjenester lanseres under Vipps-paraplyen, som for eksempel mobiltelefoni. (dn.no 26.4.2021).)

(Anm: Vipps må gi tilgang til BankAxept og BankID i tre nye år. I 2018 vedtok Konkurransetilsynet at Vipps AS fikk kjøpe BankAxept AS og BankID Norge AS på vilkår. (konkurransetilsynet.no 26.4.2021).)

- Konkurransetilsynet: Dagligvarekjedene kan ha utestengt konkurrenter på 200–300 eiendommer. (- En negativ servitutt er en type klausul som kan begrense fremtidige eiere fra å drive med spesiell type virksomhet på eiendommen – i dette tilfellet dagligvarehandel.)

(Anm: Konkurransetilsynet: Dagligvarekjedene kan ha utestengt konkurrenter på 200–300 eiendommer. Ved hjelp av spesielle konkurranseklausuler knyttet til eiendom, kan norske dagligvareselskaper ha utestengt konkurrenter fra å drive virksomhet på en rekke eiendommer, ifølge Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynets «prosjekt dagligvare» har det siste året fått en rekke oppgaver som skal sørge for bedre konkurranse, og luke ut usunn konkurranse. – Vi vet at tilgang på lokaler er en etableringshindring i dagligvarebransjen, og vi har fått tips om at såkalte negative servitutter kan være en av årsakene, sier Sigurd Birkeland, leder for dagligvareprosjektet. En negativ servitutt er en type klausul som kan begrense fremtidige eiere fra å drive med spesiell type virksomhet på eiendommen – i dette tilfellet dagligvarehandel. (aftenposten.no 16.2.2021).)

- Matgigantenes eiendomsspill. Anklager om trusler og juridiske taklinger. (– Manglende tilgang til gode lokaler er en viktig grunn til at konkurransen i dagligvaremarkedet er dårlig, sier konkurransedirektør Tina Søreide til NRK.) (- Eiendomsregistrene.) (- Dagligvareaktørene kan også sette konkurrenter i sjakk ved å forby andre å starte butikk på diverse eiendommer. (- På fagspråket kalles dette negative servitutter.) (- En erklæring tinglyses på eiendommen. Den smeller juridisk igjen døren for at andre kan åpne butikk i lokalet.)

(Anm: Matgigantenes eiendomsspill. Anklager om trusler og juridiske taklinger. Slik foregår kampen om de mest lukrative butikklokalene. «Eiendom er alt» sies det i dagligvarebransjen. Den består i hovedsak av Rema, Coop og Norgesgruppen. Skal det bli milliarder av å selge melk og brød, må butikkjedene mestre kunsten å få tak i eksklusive lokaler i folkerike strøk. (…) – Manglende tilgang til gode lokaler er en viktig grunn til at konkurransen i dagligvaremarkedet er dårlig, sier konkurransedirektør Tina Søreide til NRK. (…) Eiendomsregistrene Dagligvareaktørene kan også sette konkurrenter i sjakk ved å forby andre å starte butikk på diverse eiendommer. På fagspråket kalles dette negative servitutter. En erklæring tinglyses på eiendommen. Den smeller juridisk igjen døren for at andre kan åpne butikk i lokalet. Flere land har pekt på taktikken som skadelig for konkurransen. Våren 2008 kom en rapport fra den britiske konkurransemyndigheten, som viste at det fantes rundt 30 problematiske negative servitutter i dagligvarebransjen. Der fulgte politikerne opp med et forbud i 2010. (nrk.no 23.6.2022).)

- Matvarepriser opp nesten 7 prosent: - Det er folk som får svi.

(Anm: Matvarepriser opp nesten 7 prosent: - Det er folk som får svi. Sammenlignet med gjennomsnittsprisen for 2019, er matvarene i ukens handlekurv knappe sju prosent dyrere. Det gir penger i kassa for matbaronene. (nettavisen.no 1.2.2020).)

- SV om Konkurransetilsynets avsluttede etterforskning: – Kan ikke ha sånne mageplask som dette.

(Anm: SV om Konkurransetilsynets avsluttede etterforskning: – Kan ikke ha sånne mageplask som dette. Torgeir Knag Fylkesnes i SV er kritisk til at Konkurransetilsynet avsluttet etterforskningen mot Norgesgruppen, Orkla og Mondelez. Nå forventer opposisjonen at regjeringen rydder opp. Konkurransedirektør Lars Sørgard (tv) og Sigurd Birkeland, leder for «Prosjekt Dagligvare». Det slo ned som en bombe da Konkurransetilsynet i november 2019 slo til mot lokalene til landets største dagligvareaktør Norgesgruppen og to av deres leverandører Orkla og Mondelez. Grunnlaget var mulig brudd på konkurranseloven. Foranledningen var at tilsynet hadde avdekket betydelige forskjeller i innkjøpspriser. Onsdag ble det klart at tilsynet legger bort etterforskningssaken, noe som fikk Oda-sjef Karl Alveng Munthe-Kaas til å reagere. Reagerer gjør også SVs Torgeir Knag Fylkesnes, som er første nestleder i næringskomiteen på Stortinget. Han kaller etterforsknings-stansen for «veldig spesiell». – Vi kan ikke ha sånne mageplask som dette. Tilsynet hadde et grunnlag som de gikk tydelig ut med, men så har det ikke klart å sannsynliggjøre det nok til å tro at det er mulig å vinne frem i en mulig sak, sier han. Tilsynet har etterforsket om ulikheter i innkjøpspriser har vært et brudd på konkurranseloven, men har nå kommet til at det ikke er grunnlag for å gå videre med saken. (dn.no 17.6.2021).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Norgesgruppen-eier Torbjørn Johannson etter at Konkurransetilsynet stanser etterforskning: – Det var en klok og riktig konklusjon. (- Tilsynet slo til i november 2019, og gjennomførte razziaer mot de tre selskapene.)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)bjørn Johannson etter at Konkurransetilsynet stanser etterforskning: – Det var en klok og riktig konklusjon. Konkurransetilsynet la onsdag bort etterforskningen av mulige konkurranselovbrudd i dagligvarebransjen. Halvannet år etter at Konkurransetilsynet gjennomførte razzia i dagligvaremarkedet, varslet tilsynet onsdag morgen at saken mot storaktørene Orkla, Mondelez og Norgesgruppen legges død. Tilsynet slo til i november 2019, og gjennomførte razziaer mot de tre selskapene. Bakgrunnen var funn som var gjort da tilsynet kartla innkjøpsbetingelsene i dagligvaremarkedet. – Etter grundige vurderinger har vi ikke funnet grunnlag for å gå videre med saken. Vi har blant annet vurdert om det er snakk om ulike vilkår for likeverdige ytelser, om ulikhetene begrenser konkurransen, og om dette i så fall skyldes et konkurransebegrensende samarbeid eller et misbruk av dominerende stilling, sier konkurransedirektør Lars Sørgard i en melding. Tilsynet understreker at det vil fortsette å kartlegge forskjeller i innkjøpspriser. (dn.no 16.6.2021).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

– Konkuransetilsynet varsler 21 milliarder i gebyrer til Norges største dagligvarekjeder. (- Tilsynet tror prissamarbeid mellom kjedene har skadet konkurransesituasjonen og gitt forbrukerne høyere repriser.)

(Anm: Konkurransetilsynet varsler 21 milliarder i gebyrer til Norges største dagligvarekjeder. Tilsynet tror prissamarbeid mellom kjedene har skadet konkurransesituasjonen og gitt forbrukerne høyere repriser. Coop, Rema og Norgesgruppen har mottatt varsel om 21 milliarder kroner i samlede gebyrer for det Konkurransetilsynet mener er ulovlig priskoordinering mellom kjedene. Gebyrbeløpet er rekordhøyt i norsk sammenheng. Tilsynet mener prisjegerordningen til kjedene har skadet konkurransen i markedet. De tror det også kan ha gitt høyere repriser til forbrukerne. Etterforsket prisjegere – Vi ser svært alvorlig på denne typen koordinering, og har derfor varslet at vi vurderer å ilegge overtredelsesgebyr, sier konkurransedirektør Lars Sørgard i en uttalelse. Det var i 2018 at Konkurransetilsynet gikk til razzia mot Coop, Norgesgruppen og Rema for mistanke om brudd på konkurranseloven. LES OGSÅ Tordner mot rekord-gebyrvarsel: – Dette er helt absurd Mistanken var rettet mot prisjegerordningen, som ble opprettet gjennom en bransjenorm i 2010. Ordningen, som omsider kollapset i november, ga kjedene tilgang til hverandres butikker i en bestemt tidsperiode hver uke. (vg.no 15.12.2020).)

- Konkurransedirektøren vil ha tilsyn for å hindre anbudsjuks. (- Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner hvert år.) (- Likevel har ingen ansvar for å føre tilsyn med offentlige anskaffelser med mindre noen klager.) (- Konkurransedirektør Lars Sørgard mener det er et hull i regelverket rundt offentlige anskaffelser.)

(Anm: Konkurransedirektøren vil ha tilsyn for å hindre anbudsjuks. Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner hvert år. Likevel har ingen ansvar for å føre tilsyn med offentlige anskaffelser med mindre noen klager. (…) Avventer tiltak. (…) I en stortingsmelding som ble lagt frem i fjor, ville ikke regjeringen ha tilsyn med offentlige innkjøp.) (- I stedet ble det lagt opp til å gjennomføre en rekke tiltak, blant annet å styrke kompetansen. (…) Næringsminister Iselin Nybø sier at man nå må vente på at tiltakene får tid til å virke. (…) – Jeg utelukker ikke at det kan bli aktuelt på sikt, men nå vurderte vi dette i stortingsmeldingen som ble lagt fram i fjor, for mindre enn ett år siden, og da ble det konkludert med at det ikke var veien å gå på dette tidspunkt, sier hun. (nrk.no 29.1.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Norgesgruppen slipper å betale 20 mill. etter u-sving fra Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynet mente først dagligvaregiganten hadde brutt opplysningsplikten i forbindelse med et eiendomskjøp.

(Anm: Norgesgruppen slipper å betale 20 mill. etter u-sving fra Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynet mente først dagligvaregiganten hadde brutt opplysningsplikten i forbindelse med et eiendomskjøp. Så snudde tilsynet, og Norgesgruppen slipper milliongebyr. Konkurransetilsynet har valgt å oppheve et vedtak om å ilegge Norgesgruppen et overtredelsesgebyr på 20 millioner kroner for brudd på opplysningsplikten i forbindelse med et eiendomskjøp, skriver tilsynet i en melding. Konsernet som eier kjedene Kiwi, Meny, Joker og Spar, eier også en hel del butikk- og næringslokaler. Norgesgruppen kjøpte i 2018 butikklokaler i Sædalssvingene i Bergen, og det er her Konkurransetilsynet opprinnelig mente at man hadde brutt den såkalte opplysningsplikten. LES OGSÅ Norgesgruppen klager milliongebyr fra Konkurransetilsynet (e24.no 15.3.2021).)

- Vil gjøre Konkurransetilsynets søkelys på dagligvaren permanent.

 (Anm: Vil gjøre Konkurransetilsynets søkelys på dagligvaren permanent. Næringsministeren vil gjøre Konkurransetilsynets gruppe «prosjekt dagligvare» permanent. Det betyr blant annet årlig kartlegging av innkjøpspriser. Det har snart gått to år siden regjeringen ba Konkurransetilsynet om å styrke håndhevingen av konkurranseloven i dagligvarebransjen. Med en ny stortingsmelding om konkurransen i dagligvarebransjen som legges frem for Stortinget før sommeren, avslører næringsminister Nybø at hun vil sørge for at argusøyne fortsatt vil rettes mot dagligvaren – og det permanent. Det som het «prosjekt dagligvare» internt i Konkurransetilsynet blir dermed noe mer enn et prosjekt. (e24.no 15.6.2020).)

- Hvorfor er onkel Skrue så rik? Norgesgruppen er dagligvarebransjens onkel Skrue. Hvordan det ble slik, er hemmelig. (- Thrillermanuset ser omtrent slik ut: Markedet består av få og mektige aktører.) (- Konkurransetilsynet gjennomfører en razzia hos kjeder og leverandører.) (- I Norge finnes det leverandører som har opptil 90 prosent markedsandel i enkelte varekategorier.) (- Det er ikke nødvendigvis et problem at onkel Skrue er rik. Men leverandørene bør ikke tåkelegge hvorfor han er det.)

(Anm: Joacim Lund, kommentator.  Hvorfor er onkel Skrue så rik? Norgesgruppen er dagligvarebransjens onkel Skrue. Hvordan det ble slik, er hemmelig. Den norske dagligvarebransjen opplever for tiden den verste krisen på sikkert 30 år. Thrillermanuset ser omtrent slik ut: Markedet består av få og mektige aktører. Konkurransetilsynet gjennomfører en razzia hos kjeder og leverandører. Der finner de ut at forskjellene i innkjøpsbetingelsene er så omfattende at det kan være både konkurranseskadelig og lovstridig. Saken etterforskes. En ny rapport fra Konkurransetilsynet tilflyter offentligheten. Den slår fast at slik har praksis vært i årevis – og at det kan ha ført til at folk flest har betalt unødvendig mye i kassen i dagligvarebutikken. (…) Hvor blir pengene av? En del leverandører har gitt lavere priser til Norgesgruppen enn til konkurrentene. Så mye er sikkert. Problemet med det er at den mektige blir mektigere. Utsalgsprisene i butikk er jo noenlunde de samme. Sammenligner en handlevogner i VGs matbørs, er det i praksis ingen prisforskjell for kunden om handleturen legges til Rema, Coop Extra eller Kiwi. (…) Er de dominerende leverandørene sitt samfunnsansvar bevisst? Hva gjør de for å sikre sunn konkurranse? Senker de etableringshindrene for nye aktører? Hvorfor er leverandørene, med alle sine kommunikasjons- og lobbyfolk, helt usynlige i en offentlig debatt der de selv er en av hovedaktørene? Har de noen gang forbrukerens interesser i tankene? På hvilken måte bidrar leverandørene til å kaste lys over disse mekanismene – som er så viktige for så mange? Det er ikke nødvendigvis et problem at onkel Skrue er rik. Men leverandørene bør ikke tåkelegge hvorfor han er det. (aftenposten.no 14.10.2020).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: reindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- En skråsikkerhet som kan ha kostet norske forbrukere milliarder av kroner. (- Prosjekt Dagligvare.) (- Konkurransetilsynet.)

(Anm: En skråsikkerhet som kan ha kostet norske forbrukere milliarder av kroner. Konkurransetilsynet har rett og slett ikke gjort jobben sin. Konkurransedirektør Lars Sørgard (til venstre) og Sigurd Birkeland, leder for Prosjekt Dagligvare, avholdt pressekonferanse onsdag, etter tirsdagens razziaer mot flere dagligvareaktører. (dn.no 16.11.2019).)

(Anm: reindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Hva er likheten mellom Dolly Parton og Kiwi? (- Prisene er så å si klin like.) (- Og det er jo besynderlig, når Konkurransetilsynet i en rykende fersk rapport avslører at Kiwi-eier Norgesgruppen betaler sine leverandører inntil 15 prosent mindre for varene.) (- Hvor blir det av pengene?)

(Anm: Hva er likheten mellom Dolly Parton og Kiwi? | Joacim Lund, kommentator. Det kan gå mot billigere tider i matbutikkene. «Det koster mye å se så billig ut», sa Dolly Parton en gang. Sitatet passer like godt for Kiwi-kjeden som for henne. Kiwi ser billig ut, men det har sin pris – for deg som handler mat, faktisk uansett hvor du handler. Kiwi kunne solgt maten billigere, men opererer med samme priser som konkurrentene. Derfor er det likegyldig hvilken lavpriskjede du handler i. Utvalget er like dårlig overalt, og det koster det samme uansett. Se på VGs matbørs for oktober, for å ta et ferskt eksempel. Et assortert utvalg brød, knekkebrød og rugsprø koster nøyaktig det samme hos Kiwi, Rema og Xtra: 101 kroner og 20 øre. Kjøper du en pose brus, saft og øl til 300 kroner, skiller ti øre den dyreste kjeden fra den billigste. Bruker du en tusenlapp på kjøtt og fisk, er det to kroner å spare på å bytte butikk. (aftenposten.no 23.11.2019).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- Konkurransetilsynet: Boligprisene presses opp av omstendelige myndigheter. (- I rapporten som ble offentlig kjent tirsdag kommer det frem at myndighetenes mange krav til utbyggere skaper færre tilgjengelige tomter. Dette skal drive prisene opp.)

(Anm: Konkurransetilsynet: Boligprisene presses opp av omstendelige myndigheter. Små om mellomstore aktører har problemer med å bære den høye risikoen og kostnadene gjennom en lang og uforutsigbar reguleringsprosess, mener Konkurransetilsynet. Tilsynet har undersøkt markedet for utvikling av nye boliger i fem av de største byene i Norge; Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Sandnes. . Både Selvaag Bolig og Boligprodusentforeningen jubler for rapporten fra tilsynet. Opp 10 prosent i Oslo Bakteppet er den sterke prisoppgangen i boligmarkedet det siste året. De siste tolv månedene har boligprisene steget 8,5 prosent totalt, mens den i Oslo og Bergen ligger på 10 prosent. Les også: Boligprisene steg i januar (e24.no 22.20.2015).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Konkurransetilsynet etterforsker drivstoffmarkedet for ulovlig prissamarbeid. NHH-professor Øystein Foros sier etterforskningen gjelder fastsettelse av pumpeprisen. Når Circle K setter opp prisen, følger de andre etter, mener han. (- Konkurransen vesentlig begrenset.)

(Anm: Konkurransetilsynet etterforsker drivstoffmarkedet for ulovlig prissamarbeid. NHH-professor Øystein Foros sier etterforskningen gjelder fastsettelse av pumpeprisen. Når Circle K setter opp prisen, følger de andre etter, mener han. Konkurransetilsynet har åpnet en etterforskningssak i markedet for drivstoff, opplyser de i en pressemelding onsdag. Etterforskningssaken er opprettet på bakgrunn av funn i tilsynets kontinuerlige markedsovervåking i dette markedet. – Vi skal nå undersøke om det foreligger et brudd på konkurranselovens § 10 om ulovlig samarbeid i form av fastsettelse av priser, sier Marita Skjæveland, nestleder for avdeling for bygg, industri og energi i Konkurransetilsynet. Konkurransen vesentlig begrenset Siden 2016 har Konkurransetilsynet ført «særskilt markedsovervåking» mot drivstoffmarkedet etter å ha fulgt nøye med gjennom flere år.  «Dette var som følge av at tilsynet, gjennom sitt arbeid, vurderte at konkurransen i dette markedet var vesentlig begrenset», heter det i pressemeldingen. (aftenposten.no 2.10.2019).)

- Boligutbyggere: – Konkurransetilsynet tar feil. Sjefene i Obos og Bergen og Omegn Boligbyggelag (Bob) mener at Konkurransetilsynet tar feil når tilsynet sier at det er manglende konkurranse mellom utbyggerne.

(Anm: Boligutbyggere: – Konkurransetilsynet tar feil. Sjefene i Obos og Bergen og Omegn Boligbyggelag (Bob) mener at Konkurransetilsynet tar feil når tilsynet sier at det er manglende konkurranse mellom utbyggerne. (...) – Boligmarkedet er ikke et velfungerende marked, og fungerer ikke optimalt, sier Nilsen. Han peker på at de viktigste hindringene er tilgangen på regulerte tomter, reguleringsprosessene og manglende tilrettelegging for boligbygging. (e24.no 12.6.2015).)

- Her har de oppnådd 120 000 per m2. (- Veidekke og OBOS’ storprosjekt i Middelthunsgate har fått en fantastisk mottakelse i markedet.) (- Suksessprosjektet i Middelthunsgate.) (- Men toppleiligheten til 95 millioner kroner er fortsatt ikke solgt.)

(Anm: Her har de oppnådd 120 000 per m2. Veidekke og OBOS’ storprosjekt i Middelthunsgate har fått en fantastisk mottakelse i markedet. Men ingen har brukt forkjøpsretten på leiligheten til 95 millioner kroner. Regiondirektør Anders Holmlund i Veidekke Eiendom forteller om suksessprosjektet i Middelthunsgate. Sammen med OBOS har Veidekke Eiendom solgt leiligheter som varmt hvetebrød til friske priser. Men toppleiligheten til 95 millioner kroner er fortsatt ikke solgt. (estatenyheter.no 25.4.2019).)

- Jakter nye boligbygg til utleiesatsing. Selvaag Utleiebolig er på jakt etter nye boligprosjekter, og er klar for å kjøpe nybygg fra alle de seriøse utbyggerne.

(Anm: Jakter nye boligbygg til utleiesatsing. Selvaag Utleiebolig er på jakt etter nye boligprosjekter, og er klar for å kjøpe nybygg fra alle de seriøse utbyggerne. SATSER: Frederik Selvaag er i ferd med å ansette en ny sjef til Selvaag Utleiebolig. (estatenyheter.no 25.4.2019).)

– Boliger for 10 milliarder kroner ga rekord. (- Resultat før skatt for 2018 endte på 2.928 millioner kroner, opp 285 millioner kroner fra 2017.) (- OBOS-konsernet har lagt bak seg et godt salgsår for nye boliger, tross et krevende svensk boligmarked.)

(Anm: Boliger for 10 milliarder kroner ga rekord. Resultat før skatt for 2018 endte på 2.928 millioner kroner, opp 285 millioner kroner fra 2017. Flere ferdigstilte boliger er driveren bak resultatveksten. – Resultatet gir OBOS et solid handlingsrom for videre vekst og nye investeringer i boliger og andre tjenester til medlemmene. Det gode resultatet, sammen med vekst i verdien av konsernets tomteportefølje, gjør at den verdijusterte egenkapitalen er 40.614 millioner kroner. Bokført egenkapital er 22.531 millioner kroner, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i en pressemelding. OBOS-konsernet har lagt bak seg et godt salgsår for nye boliger, tross et krevende svensk boligmarked. Korrigert for samarbeidspartneres eierandeler, solgte OBOS-konsernet 2.805 boliger til en samlet salgsverdi på 10 470 millioner kroner. Resultatet innenfor boligutvikling før skatt ble 1.510 millioner kroner mot 1.421 millioner kroner i fjor. 1.269 millioner kroner av resultatet er generert i den norske virksomheten og 240 millioner kroner i Sverige. – Det solide resultatet gjør oss i stand til å investere for framtiden. OBOS har et høyt investeringsnivå innenfor boligutvikling, og har i 2018 skaffet tomter for 4.600 boliger med en samlet investeringsramme på 1,8 milliarder kroner i 2018, sier Siraj. (estatenyheter.no 20.2.2019).)

– En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (- Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner.) (- Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag?)

(Anm: En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (…) Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner. (…) Direktøren for det hele, Daniel Siraj, har ingen betenkeligheter med å bygge for de rike. (…) Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Rekordutbytte fra Selvaag Bolig. (- Det viste et resultat før skatt på 153 millioner kroner, ned fra 201 millioner kroner i samme periode året før. Omsetningen endte på 863,8 millioner kroner i årets andre kvartal, mot 1,3 milliarder kroner i fjorårets andre kvartal.) (– Det er det høyeste halvårlige utbyttet i selskapets historie, sier fungerende administrerende direktør Olav Hindahl Selvaag.)

(Anm: Rekordutbytte fra Selvaag Bolig. Boligutvikleren Selvaag Bolig betaler sitt høyeste halvårlige utbytte til aksjonærene. Boligutvikleren Selvaag Bolig la onsdag morgen frem tallene for årets andre kvartal. Det viste et resultat før skatt på 153 millioner kroner, ned fra 201 millioner kroner i samme periode året før. Omsetningen endte på 863,8 millioner kroner i årets andre kvartal, mot 1,3 milliarder kroner i fjorårets andre kvartal. Selvaag-styret har besluttet å betale ut et utbytte på to kroner per aksje for første halvår 2018. – Det er det høyeste halvårlige utbyttet i selskapets historie, sier fungerende administrerende direktør Olav Hindahl Selvaag. (…) (dn.no 15.8.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras.

(Anm: – Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Utbyggertopp sier nyboligprisene må ned. Obos-sjefen tror mange ikke vil ha råd til å kjøpe ny bolig i årene fremover. Han mener utbyggere må skrelle salgsprisene – og akseptere dårligere marginer. ( – Det er ingen tvil om at de marginene utbyggere har hatt de siste årene, ikke kan forventes fremover. Vi tror marginbildet vil normaliseres.)

(Anm: Utbyggertopp sier nyboligprisene må ned. Obos-sjefen tror mange ikke vil ha råd til å kjøpe ny bolig i årene fremover. Han mener utbyggere må skrelle salgsprisene – og akseptere dårligere marginer. (…) – I 2030 anslår vi at 46 prosent av førstegangsetablerer i Oslo ha en form for minoritetsbakgrunn. Og i 2040 tror vi andelen vil ha passert 50 prosent, sier han. (…) – Må dere også tåle innhugg i marginene? – Det er ingen tvil om at de marginene utbyggere har hatt de siste årene, ikke kan forventes fremover. Vi tror marginbildet vil normaliseres. (e24.no 7.10.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. (- Nå vurderer Ivar Tollefsen å kjøpe eiendom for fem milliarder kroner.)

(Anm: Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. (…) Investoren forteller Finansavisen at suksessoppskriften har vært god drift med tilnærmet null ledighet, lave renter, gode kjøp og god verdivekst.) Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. Nå vurderer Ivar Tollefsen å kjøpe eiendom for fem milliarder kroner. - For noen måneder siden ville jeg sagt at det skal godt gjøres å kopiere 2015, men med 1,3 milliarder kroner i verdivekst på våre 4.000 leiligheter i Norge hittil i år, og god verdiutvikling i Sverige og Danmark, lave renter, god drift og fortsatt svak krone, ser det for øyeblikket bra. (hegnar.no 9.8.2016).)

- Leder. Aftenposten mener: Ingen studentboligkrise. (- Studentmassen har økt de siste årene, men det er ikke sikkert at den gjør det i all fremtid. Det er derfor klokt å skyndte seg langsomt i byggingen av nye boliger for å sikre at behovet er der.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Ingen student­boligkrise. DET MANGLER FREMDELES 14.000 studentboliger for å nå Norsk studentunions (NSO) målsetning om at 20 prosent av studentene skal ha tilgang til samskipnadenes studentboliger. (…) Samtidig er det viktig at boligbyggingen ikke løper fra behovet. Byggingen må skaleres slik at det ikke går på «tomgang» og man får en situasjon der studentboliger utbygd med statlig støtte, ikke er attraktive fordi de ikke ligger midt i byene eller er av eldre karakter. Studentmassen har økt de siste årene, men det er ikke sikkert at den gjør det i all fremtid. Det er derfor klokt å skyndte seg langsomt i byggingen av nye boliger for å sikre at behovet er der. (aftenposten.no 28.7.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Laveste bygningsvekst på 20 år. (- Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011.)

(Anm: Laveste bygningsvekst på 20 år. Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker. (ssb.no 20.2.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- Boligprisfallet i desember: – Bedre enn ventet. Selv om prisene fortsetter ned er boligmarkedet velfungerende, mener eksperter.  (- At Oslo ikke har måttet mer ned i pris med såpass mange salg, tar vi som et godt tegn.)

(Anm: Boligprisfallet i desember: – Bedre enn ventet. Selv om prisene fortsetter ned er boligmarkedet velfungerende, mener eksperter. (…) – 1,1 prosent fall for Norge i desember og 1 prosent ned i Oslo er bedre enn ventet! Det mener makroøkonom og boliganalytiker Mari O. Mamre i Ny Analyse. At Oslo ikke har måttet mer ned i pris med såpass mange salg, tar vi som et godt tegn. Nå er riktignok tilbudssiden fortsatt stor, og det er ventet å gi boligkjøperne et rikt utvalg objekter å velge mellom en stund til, sier Mamre. (dn.no 4.1.2018).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kolonial-gründer om Lilleborg-razziaen: – Kan ha enorme konsekvenser for forbrukere.

(Anm: Kolonial-gründer om Lilleborg-razziaen: – Kan ha enorme konsekvenser for forbrukere. Razziaen hos Lilleborg slår ned som en bombe. Netthandelsgründer Karl Alveng Munthe-Kaas mener Konkurransetilsynets aksjon kan få stor betydning for norske forbrukere. Iflere måneder har Konkurransetilsynet finkjemmet avtalene som leverandørene har med dagligvarekjedene. Tirsdag slo tilsynet til mot Orkla-eide Lilleborg som er en av de dominerende leverandørene i dagligvaremarkedet. Kolonial.no-gründer Karl Alveng Munthe-Kaas har vært en av frontkjemperne mot maktdominansen i dagligvaremarkedet. Kolonial.no er en av de største rebutikkene på nett. – Dette er veldig interessant. Det tyder på at forskjellene i innkjøpspriser har vært store. Dette kan ha vært et tegn på at det har vært en prisdiskriminering som har vært skadelig, mener Munthe-Kaas. Forbrukerrådet er fornøyd med at Konkurransetilsynet følger dagligvarebransjen tett. (dn.no 12.11.2019).)

(Anm: Norgesgruppen: Bekrefter besøk av Konkurransetilsynet. Også giganten Norgesgruppen har tirsdag fått uanmeldt besøk av Konkurransetilsynet, som har slått til mot Orkla-selskapet Lilleborg på mistanke om brudd på konkurranseloven. (dn.no 12.11.2019).)

- Konkurransedirektør Lars Sørgard kritisk til politiavtale. (- Politiet ga én mann oppdrag for 5,7 millioner - uten å undersøke om andre kunne gjøre jobben billigere. Får flengende kritikk.

(Anm: Konkurransedirektør Lars Sørgard kritisk til politiavtale. Justisdepartementet ga sin utvalgte prosjektleder millionhonorar uten å lyse ut anbud. Det får konkurransedirektør Lars Sørgard til å reagere. Konkurransedirektør Lars Sørgard mener at staten går glipp av en konkurransedynamikk der leverandørene strekker seg litt ekstra, når millionoppdrag ikke blir lyst ut på anbud. (dn.no 25.9.2019).)

- Konkurransetilsynet kritiserer garantiordning – mener den fører til flere forbrukslån. (– Jeg ser problemer med ordningen slik den er nå. Vi ser at forbrukslånsbankene bruker dette som finansiering for sine utlån. Det blir nærmest bensin på bålet, for de får en lav kostnad for å låne ut til en høy margin. Det er problematisk, sier konkurransedirektør Lars Sørgard.)

(Anm: Konkurransetilsynet kritiserer garantiordning – mener den fører til flere forbrukslån. – Det blir nærmest bensin på bålet, sier konkurransedirektør Lars Sørgard om hvordan det i dag garanteres for innskudd i forbrukslånsbanker. Bankenes sikringsfond garanterer for bankinnskuddene til alle norske bankkunder. Grunnen er at folk ikke skal miste sparepengene sine, selv om banken skulle få økonomiske problemer. Dersom banken skulle gå konkurs, så dekker fondet inntil to millioner kroner per bankkunde. Dette gjelder også de som har pengene sine i en bank som primært driver med forbrukslån. Direktør i Konkurransetilsynet, Lars Sørgard, mener at ordningen bidrar til flere forbrukslån. – Jeg ser problemer med ordningen slik den er nå. Vi ser at forbrukslånsbankene bruker dette som finansiering for sine utlån. Det blir nærmest bensin på bålet, for de får en lav kostnad for å låne ut til en høy margin. Det er problematisk, sier konkurransedirektør Lars Sørgard. Ved hjelp av denne ordningen kan bankene tilby høye renter på bankinnskudd, og låne ut igjen pengene til folk som ønsker forbrukslån. Ofte er den effektive renta på forbrukslånet minst fem ganger så høy som renta på innskuddene. Les også: Hadde 12 kredittkort og forbrukslån i ni ulike banker: – Fikk aldri et kritisk spørsmål (nrk.no 15.4.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- På tide med bedre inkassokonkurranse. (- Det er behov for å endre reguleringen av inkasso, slik at forbrukerne kan nyte godt av automatisering og derigjennom store kostnadsbesparelser hos inkassoselskapene.)

(Anm: På tide med bedre inkassokonkurranse | Line Hamre Halvorsen, seniorrådgiver, Konkurransetilsynet - Martin Wessel, førstekonsulent, Konkurransetilsynet. Ikke uventet, ser vi at maksimalsatsene svært ofte utnyttes til det fulle. Ved å pålegge kreditor å måtte betale en bestemt prosentandel av regningen, vil kreditor ha incentiver til å velge inkassoselskap med lavest mulig satser, skriver innleggsforfatterne. Det er behov for å endre reguleringen av inkasso, slik at forbrukerne kan nyte godt av automatisering og derigjennom store kostnadsbesparelser hos inkassoselskapene. Inkassobransjens høye inntjening og bruk av urimelige høye gebyr ved inndriving av småbeløp har fått mye spalteplass den siste tiden. Med dagens regulering er det lovfestede maksimalsatser for hvor mye inkassoselskapene kan ta i gebyr fra dem som skylder penger. Det er blitt hevdet fra flere hold, blant annet på lederplass i Aftenposten 21. januar 2019, at maksimalsatsene for inkasso må reduseres. (aftenposten.no 6.2.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

– Konkurransetilsynet: Vanvittig høye marginer på forbrukslån. (- Konkurransetilsynets direktør Lars Sørgard mener konkurransen i bankmarkedet er tøff, men ikke usunn.)

(Anm: Konkurransetilsynet: Vanvittig høye marginer på forbrukslån. Konkurransetilsynets direktør Lars Sørgard mener konkurransen i bankmarkedet er tøff, men ikke usunn. Konkurransedirektør Lars Sørgard reagerer på bankenes høye forbrukslånsrenter. (…) Ekspertene er sikre på at sentralbanken hever sin innskuddsrente på dette møtet med 0,25 prosentpoeng til 1 prosent. (…) Ikke usunt - Det er en tøff konkurranse i bankmarkedet, men ikke en usunn konkurranse. Men det er vanvittig høye marginer på forbrukslån. Høye marginer gir incentiver til å låne ut enda mer enn en ellers ville gjort, sa konkurransedirektøren på pressetreffet. (nettavisen.no 19.3.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Ny rapport viser store prisforskjeller i Norden: Norske mobilkunder får minst data for pengene.

(Anm: Ny rapport viser store prisforskjeller i Norden: Norske mobilkunder får minst data for pengene. – Konkurransen i mobilmarkedet fungerer ikke, mener Forbrukerrådet. Fri data for 320 kroner i måneden? Det kan Tele2 tilby svenske mobilkunder. «Slutt å tenke på datagrenser. Bare nyt friheten», heter det i Telia Danmarks reklame for sitt fri data-abonnement til 299 kroner. Også finske mobilbrukere kan kjøpe mobilabonnement med fri data til rundt 300 kroner. I Norge er det ingen mobiloperatører som tilbyr fri databruk, og for 300–350 kroner i måneden er det datapakker på 5–8 GB som gjelder. (aftenposten.no 26.4.2018).)

- Konkurransetilsynet gir Telenor 788 millioner i bot.

(Anm: Konkurransetilsynet gir Telenor 788 millioner i bot. Konkurransetilsynet mener Telenor har misbrukt sin markedsmakt til å forhindre at et tredje mobilnett ble utbygd, og ilegger selskapet 788 millioner i overtredelsesgebyr. Telenor er uenig og varsler at de vil klage på vedtaket. (…) – Når dominerende aktører på denne måten hindrer konkurrenter i å etablere seg, er det et alvorlig brudd på konkurranseloven, sier Sørgard. (nrk.no 21.6.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Telenor tapte rettssaken mot Konkurransetilsynet om bot på 788 mill. kroner.

(Anm: Telenor tapte rettssaken mot Konkurransetilsynet om bot på 788 mill. kroner. Lagmannsretten gir Konkurransetilsynet medhold i at Telenor misbrukte sin dominerende stilling i det norske mobilmarkedet og opprettholder norgeshistoriens største bot på 788 millioner kroner. Gulating lagmannsrett konkluderer i sin avgjørelse med at Telenor la hindringer i veien for utbyggingen av et tredje mobilnett i Norge, og på den måten begrenset muligheten for en konkurrent i å etablere seg. – Vi er meget tilfreds med at lagmannsretten deler Konkurransetilsynets syn på at dette er et alvorlig brudd på konkurranseloven, på samme måte som Konkurranseklagenemnda tidligere har gjort. Markedet for mobiltjenester er et stort og viktig marked for norske forbrukere. Gebyrets størrelse gjenspeiler at Telenor har en betydelig omsetning i markedet, sier konkurransedirektør Lars Sørgard i en pressemelding. Det var i 2018 at Konkurransetilsynet ga Telenor et overtredelsesgebyr på 788 millioner kroner for misbruk av sin dominerende stilling i det norske mobilmarkedet. (dn.no 24.6.2021).)

- Mobilkundene er de store taperne i Telenor-saken.

(Anm: Mobilkundene er de store taperne i Telenor-saken. Konkurransetilsynet har konkludert med at Telenor la hindringer i veien for et tredje mobilnett. Norske forbrukere har betalt prisen, og står igjen som de store taperne, mener Forbrukerrådet. Konkurransetilsynet ila i dag Telenor et historisk høyt gebyr på 788 millioner kroner for å ha misbrukt sin dominerende stilling. Tilsynet har funnet det bevist at selskapet bevisst har lagt hindringer i veien for Network Norways investeringer i det tredje mobilnettet. (forbrukerradet.no 21.6.2018).)

(Anm: Chili Mobil lanserer abonnement med fri data. For 399 kroner i måneden skal du kunne surfe så mye du vil, men det er en hake. Telenor og Telia følger neppe etter med det første. (…) De lanserer nå et mobilabonnement kalt «fri data». Helt fritt er det riktignok ikke, for de har en begrensning på bruk av 1000 GB i måneden. Det er dog en veldig høy grense, så for de aller fleste vil det nok i praksis innebære fri databruk. Prisen ligger på 399 kroner i måneden. Da er fri tale, SMS og MMS inkludert. I tillegg kan du også roame gratis i EU/EØS inntil 12 GB. (dinside.no 24.5.2018).)

- KINA HAR PLANER OM Å STARTE EN ANTITRUST-GRANSKNING AV GOOGLE.

(Anm: CHINA PLANS TO LAUNCH AN ANTITRUST PROBE INTO GOOGLE. In an echo of the Trump administration’s crackdown on the Chinese app TikTok, the Chinese government just took aim at Google — preparing to launch an antitrust probe into the tech giant over alleged monopolistic behavior. The probe, which may become a full investigation as soon as next month, will look into whether Google has been leveraging the market dominance of its Android operating system against potential competitors, anonymous sources close to the situation told Reuters. When it begins, it will become the latest of a growing list of countries putting Google through the wringer. (futurism.com 30.9.2020).)

- Konkurransetilsynet og forskere advarer mot mediesamarbeid

Konkurransetilsynet og forskere advarer mot mediesamarbeid
journalisten.no 26.2.2016
Sterk skepsis mot forslagene om å samle norske mediehus i allianse og etablere en felles publiseringsplattform.

Mediesamarbeid kan komme på kant med loven, advarer direktør Lars Sørgård i Konkurransetilsynet.

Tidligere kjempet norske mediehus om reklameinntektene fra norske bedrifter. Men nå forsvinner en stadig større del av de rundt 20 milliarder kronene til globale mediegiganter som Google og Facebook. Schibsteds styreleder Ole Jacob Sunde foreslo derfor denne uka at oppskriften på hvordan norsk journalistikk skal overleve er å samle norske mediehus i en allianse mot globale konkurrenter. (...)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Aftenposten på lederplass fredag 26. februar: Ja til samarbeid i medie-Norge. Lederartiklene skrives av medlemmer av kommentargruppen. Den ledes av politisk redaktør Trine Eilertsen. Selvstendige og uavhengige redaksjoner har sterk egenverdi. Sparebankstiftelsen DNB har kjøpt mediekonsernet Amedia. Schibsted inviterer til norsk samarbeid for å møte internasjonal konkurranse. Begge nyhetene kan skape grunnlag for sterkere norske mediehus. (aftenposten.no 25.2.2016).)

- Schibsted får ikke kjøpe Nettbil. Konkurransetilsynet har tidligere bestemt seg for å gripe inn i Schibsteds oppkjøp av Nettbil. (- Nå kan saken havne i rettssystemet.)

(Anm: Schibsted får ikke kjøpe Nettbil. Konkurransetilsynet har tidligere bestemt seg for å gripe inn i Schibsteds oppkjøp av Nettbil. Oppkjøpet ville svekke konkurransen i markedet, uttalte tilsynet, og nå har de fått medhold fra Konkurranseklagenemda. Nå kan saken havne i rettssystemet. Schibsted meldte ved slutten av 2019 at det kjøper 67 prosent av oppstartsselskapet Nettbil. Men nå ser det ut til at oppkjøpet må avlyses. Konkurranseklagenemda har i dag gitt Konkurransetilsynet medhold i deres vedtak om at Schibsted må selge Nettbil. Schibsted eier markedsplassen Finn og tilbyr annonsetjenester, mens Nettbil tilbyr en nettbasert auksjonsløsning for bruktbiler som selges fra privatpersoner til bilforhandlere. (e24.no 27.5.2021).)

- Konkurransetilsynet griper inn: Schibsted må selge Nettbil. (- Sunn konkurranse mellom selskapene er viktig, blant annet for å sikre utvikling av nye tjenester og lavest mulig priser for forbrukerne.)

(Anm: Konkurransetilsynet griper inn: Schibsted må selge Nettbil. Konkurransetilsynet mener oppkjøpet svekker konkurransen i markedet og gir forbrukerne et dårligere tilbud. Det opplyses i en pressemelding onsdag morgen. – Digitale plattformer for blant annet kjøp og salg blir stadig viktigere for norske forbrukere. Sunn konkurranse mellom selskapene er viktig, blant annet for å sikre utvikling av nye tjenester og lavest mulig priser for forbrukerne. Det er Konkurransetilsynets oppfatning at oppkjøpet fjerner det økende konkurransepresset Nettbil utøver på Finn, sier konkurransedirektør Lars Sørgard i meldingen. (dn.no 11.11.2020).)

- Tidligere Finn-topp overrasket over at Schibsted må selge Nettbil: - Får store konsekvenser.

(Anm: Tidligere Finn-topp overrasket over at Schibsted må selge Nettbil: - Får store konsekvenser. Mener Konkurransetilsynets vedtak er dramatisk. Onsdag kom den endelige beskjeden fra Konkurransetilsynet. Schibsted pålegges å selge Nettbil, som de kjøpte fra Aller Media og Tjuvholmen Ventures i 2019. Tilsynet mener oppkjøpet svekker konkurransen. I juni kunne Kampanje fortelle at Konkurransetilsynet ville undersøke saken og i juli kom varselet om et mulig inngrep. (kampanje.no 11.11.2020).)

- Konkurransetilsynet varsler stans av Schibsteds oppkjøp av Nettbil. Tilsynet mener Schibsteds oppkjøp av bruktbiltjenesten Nettbil.no kan gi forbrukerne et dårlig tilbud.

(Anm: Konkurransetilsynet varsler stans av Schibsteds oppkjøp av Nettbil. Tilsynet mener Schibsteds oppkjøp av bruktbiltjenesten Nettbil.no kan gi forbrukerne et dårlig tilbud. Konkurransetilsynet meldte onsdag formiddag at det vurderer å gripe inn mot foretakssammenslutningen mellom Schibsted og Nettbil, ettersom tilsynet mener oppkjøpet vil kunne svekke konkurransen i markedet for nettbasert formidling av bruktbiler, og dermed gi forbrukere et dårligere tilbud. Schibsted kjøpte Nettbil fra konkurrenten Aller Media i desember 2019. Da hadde mediekonsernet, gjennom Finn.no, allerede en stor posisjon i bruktbilmarkedet i Norge. Nettbil er et vekstselskap som omsatte for 88 millioner kroner i 2018 og anslo at det ville omsette for 420 millioner kroner året etter. Begge partene er varslet om den mulige stansen. (…) Styrke Schibsteds posisjon Da det i desember i fjor ble klart at Schibsted gikk inn for å kjøpe Nettbil, la ikke toppsjef Christian Printzell Halvorsen i Finn.no skjul på at oppkjøpet ville styrke Schibsteds posisjon i bruktbilmarkedet. (dn.no 30.9.2020).)

- Næringsministeren vil granske om eiendomsavtaler hindrer konkurranse i dagligvarebransjen.

(Anm: Næringsministeren vil granske om eiendomsavtaler hindrer konkurranse i dagligvarebransjen. Regjeringen vil be Konkurransetilsynet granske eiendomssituasjonen i dagligvarebransjen. – Vi vil diskutere om regelverket skal bli tydeligere og klarere, sier næringsministeren. – Skal du kapre nye kunder, er gode lokaler avgjørende, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han har merket seg de siste ukenes opplag i Aftenposten og Nationen. Nationen avslørte hvordan Norgesgruppen, som kontrollerer Kiwi, Meny, Spar og Joker, indirekte har kjøpt opp lokaler hvor Coop har butikker og dermed presset dem ut og etablert egne butikker i disse lokalene. Les også: Bunnpris byttet ut varene fra Norgesgruppen. Da mistet de flere butikker.(aftenposten.no 29.8.2018).)

(Anm: reindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Næringsministeren krever taktskifte i Konkurransetilsynet for å bedre dagligvaremarkedet.

(Anm: Næringsministeren krever taktskifte i Konkurransetilsynet for å bedre dagligvaremarkedet. Torbjørn Røe Isaksen (H) vil sørge for mer konkurranse i dagligvaremarkedet og har gitt Konkurransetilsynet marsjordre. Nå settes store leverandører og samspillet med kjedene under lupen. – Begrenset konkurranse i dagligvaremarkedet har store skadevirkninger både i form av lite effektiv ressursbruk, høye priser og lite innovasjon, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) når Aftenposten møter ham og konkurransedirektør Lars Sørgard i Oslo. Næringsministeren skal legge frem handelsnæringsmeldingen denne uken. En del av den handler om dagligvarebransjen og at ministeren ønsker at Konkurransetilsynet skal styrke håndhevingen av konkurranseloven. (aftenposten.no 28.11.2018).)

- Konkurransetilsynet bekymret for lukket matbransje

Konkurransetilsynet bekymret for lukket matbransje
aftenposten.no 5.12.2011
Matmakt

Selv om konkurransen er sunn, er det vanskelig for nye matkjeder å etablere seg. Nå sender konkurransetilsynet ut en bekymringsmelding.

Det er ikke lett å starte ny dagligvarekjede i Norge. Kanskje umulig. Dette er en av bekymringene Konkurransetilsynet kommer med i høringsuttalelsen til Matkjedeutvalget.

Torsdag gikk høringsfristen for Matkjedeutvalget ut. Konkurransetilsynet er en av de største skeptikerne til utvalgets arbeid. De river analyse, metodebruk og
konklusjoner fra hverandre i sin høringsuttalelse.

Samtidig benytter de anledningen til å komme med en bekymringsmelding om bransjen.

– Det er likevel flere forhold som gir grunn til bekymring for konkurransen, og forhold som tilsier at konkurransen kan være begrenset i deler av markedet, skriver Kredittilsynets direktør Christine B. Meyer i deres høringsuttalelse.

Kritiserer importvernet De peker på at mange av Matkjedeutvalgets observasjoner er riktige, som at det er høye priser og et smalt vareutvalg. Men mens Matkjedeutvalget mener dette skyldes konkurransen, mener Konkurransetilsynet at dette blant annet skyldes importvernet og høye kostnader.

Først og fremst går Konkurransetilsynets bekymringer på at leverandørene er sterke. Derfor mener de det derfor er bra at kjedene har fått mer makt de siste årene.

Men tilsynet ser også en fare for at dagligvarekjedene driver med stilltiende samarbeid på priser lokalt. I praksis kan et stilltiende samarbeid mellom kjeder i et lokalsamfunn innebære at butikkene lar være å sette ned prisene, slik at alle overlever.

– Konkurransen mellom kjedene er helt avgjørende for forbrukerne. Jo sterkere konkurranse, jo bedre blir resultatet i form av priser og utvalg. Det er en utfordring at vi har få og store kjeder, og det er en fare for konkurransebegrensende samarbeid mellom disse. Det er også en fare for at forskyvninger i styrkeforholdet mellom kjedene kan svekke konkurransen. Derfor vil vi fortsatt prioritere dette markedet høyt, og vurdere både markedsatferden og oppkjøp som påvirker strukturen, sier seksjonssjef Magnus Gabrielsen i Konkurransetilsynet. (...)

(Anm: reindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Konkurransetilsynet varsler gebyr på 20 millioner kroner til Norgesgruppen. (- Konkurransedirektør Lars Sørgard mener det kan skade konkurransen om dagligvarekjeder foretar oppkjøp som øker konsentrasjonen i lokale markeder. Han trekker fram at opplysningsplikten er viktig for at tilsynet skal ha kontroll, og at konsentrasjon kan føre til høye priser og dårligere utvalg.)

(Anm: Konkurransetilsynet varsler gebyr på 20 millioner kroner til Norgesgruppen. Gebyret kommer som følge av brudd på opplysningsplikten i forbindelse med oppkjøp av butikklokaler. Det skriver Konkurransetilsynet i en pressemelding i dag. Der står det at Norgesgruppen kjøpte butikklokaler i Sædalssvingene i Bergen, hvor det nå drives en Coop-butikk, uten å melde fra til Konkurransetilsynet. Dette mener tilsynet er et brudd på opplysningsplikten, som sier at oppkjøp i dagligvarebransjen som ikke er meldepliktige etter konkurranseloven, må rapporteres til Konkurransetilsynet. Konkurransedirektør Lars Sørgard mener det kan skade konkurransen om dagligvarekjeder foretar oppkjøp som øker konsentrasjonen i lokale markeder. Han trekker fram at opplysningsplikten er viktig for at tilsynet skal ha kontroll, og at konsentrasjon kan føre til høye priser og dårligere utvalg. (nrk.no 10.7.2019).)

– Hvor mye betaler gigantene for maten? Konkurransetilsynet kan ha svaret, men vil ikke undersøke det. Konkurransetilsynet sitter på informasjon som kan svare på om konkurransen i dagligvarebransjen fungerer.

(Anm: Hvor mye betaler gigantene for maten? Konkurransetilsynet kan ha svaret, men vil ikke undersøke det. Konkurransetilsynet sitter på informasjon som kan svare på om konkurransen i dagligvarebransjen fungerer. Hvor mye mindre betaler Norgesgruppens Kiwi-kjede for Grandiosaen enn det Coop og Rema må betale for den samme pizzaen? Forskjellene i innkjøpsprisene er det store spørsmålet i diskusjonen om hvorfor matprisene i Norge er så høye og om konkurransen virker. Konkurransetilsynet har frem til 2016 hentet inn innkjøpsavtalene mellom kjedene og de 20 største leverandørene. Dermed sitter de på svaret på nettopp dette spørsmålet. (aftenposten.no 19.4.2018).)

- Kampen i dagligvarebransjen gir tre rike vinnere og fem millioner tapere.

(Anm: Kampen i dagligvarebransjen gir tre rike vinnere og fem millioner tapere | Kjetil Graver, daglig leder godtlevert.no. Hva slags matmarked ønsker egentlig norske politikere?  (aftenposten.no 15.1.2018).)

Stanser detaljert informasjonsutveksling mellom dagligvarekjeder
konkurransetilsynet.no 19.4.2007
Konkurransetilsynet har vurdert å gripe inn mot dagligvarekjedenes utveksling av ukentlig prisinformasjon gjennom analysebyrået ACNielsen. Årsaken er at informasjonsutvekslingen kan svekke konkurransen mellom kjedene. Etter å ha blitt orientert om tilsynets vurderinger, har partene selv valgt å endre praksis.

Gjennom ukentlige rapporter fra ACNielsen har norske dagligvarekjeder hatt tilgang til fersk og detaljert informasjon om hverandres priser. Rapportene viser blant annet hvilke priser en gitt kjede opererer med innenfor et gitt geografisk område. Dette er data som normalt ikke utveksles mellom konkurrenter, og utveksling av slik informasjon kan være brudd på konkurranselovens forbud mot samarbeid som begrenser konkurransen. (...)

- Åpenhet om pris - dårlig nytt for kundene. (- Vi mener at så detaljert prisinformasjon ikke er nødvendig for at kundene skal kunne gjøre bedre valg.)

Åpenhet om pris - dårlig nytt for kundene
Erik Lothe Hess, seniorrådgiver, Konkurransetilsynet - Torje Andreassen, seniorrådgiver, Konkurransetilsynet
nrk.no 2.12.2016
Forbrukerrådet varslet tirsdag omkamp om prisinnholdet i sin nye dagligvareportal. Det kan være dårlige nyheter for oss forbrukere. (…)

Prisinformasjon i en portal kan imidlertid ende opp med å være mer til skade enn nytte for kundene. Informasjonen vil nemlig også være tilgjengelig for bedriftene som konkurrerer i markedet. Under visse markedsforhold, særlig i markeder med få konkurrenter, kan dette føre til svakere konkurranse.

Dagligvaremarkedet er et eksempel på et slikt marked. Her står tre store og en liten dagligvaregruppering for 99 prosent av omsetningen. For å bedre konkurransen i dette markedet har Stortinget vedtatt at det skal etableres en dagligvareportal som skal gjøre det enklere for kundene å velge butikker og produkter etter ønsker og behov. (…)

Lite praktisk nytte for kundene
Forbrukerrådet mener at portalen må vise alle priser i alle butikker, oppdatert på sekundet, og at dette er den eneste hensiktsmessige løsningen.

Umiddelbart skulle man kanskje tro at full åpenhet om priser vil være bra for konkurransen fordi dagligvarekjedene må kjempe hardere om å være billigst når kundene hele tiden kan sjekke prisen på for eksempel samtlige brød i hver eneste butikk i hele landet.

Vi mener at så detaljert prisinformasjon ikke er nødvendig for at kundene skal kunne gjøre bedre valg. Dessuten kan full åpenhet om pris føre til svakere priskonkurranse eller at kjedene ikke konkurrerer på pris i det hele tatt, slik at prisene blir høyere. (…)

- Ønskjer fleire varslarar

Ønskjer fleire varslarar
konkurransetilsynet.no (3/2008)
Vi treng hjelp frå nokon på innsida, seier etterforskingsleiar Hege Haugsvær i onkurransetilsynet. Tilsynet har foreslått lovendringar som sikrar anonymiteten til varslarar og tipsarar.

Prissamarbeid, anbodssamarbeid og marknadsdeling er svært skadeleg for samfunnet. Men denne kriminaliteten er vanskeleg å avsløre.

– Eg er sikker på at det finst fleire kartell en det vi klarar å avdekkje. Derfor treng vi tips frå bedriftsleiarar og tilsette i verksemdene, frå kundar og leverandørar – og frå dei som sjølve er innblanda i kartellverksemd, seier Haugsvær. (...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Apotekkjempe truer leverandører om butikksalg: – Vil få konsekvenser.

(Anm: Apotekkjempe truer leverandører om butikksalg: – Vil få konsekvenser. I et lukket videomøte varsler Vitus-eier Norsk Medisinaldepot om konsekvenser for leverandører som selger legemidler gjennom dagligvarebutikker. Legemiddelbransjen reagerer på uttalelsene. I et videomøte i forkant av forhandlingene mellom Norsk Medisinaldepot og leverandører i høst, ble det gitt klar beskjed om hva man mener om at det selges reseptfrie legemidler utenfor apotekene. – Så dere som leverandører har to valg: Enten velger dere å være apotekvennlig og satser fullt og helt på oss, eller så velger dere å være LUA-vennlig med de konsekvensene det har, sier en leder i Norsk Medisinaldepot. Det er landets nest største grossist av legemidler, og står bak kjedene Vitusapotek og Ditt Apotek. – Det å ri disse to hestene samtidig, er i vårt hode helt umulig, sier lederen i videoen E24 har fått tilgang til. (…) Konkurransetilsynet kontaktet Uttalelsene fra Vitus-eier Norsk Medisinaldepot er så alvorlige at Legemiddelindustrien har tatt dette videre til Konkurransetilsynet, og vist dem videoen som også E24 har fått tilgang til. (e24.no 25.10.2020).)

- Massemedia

Konkurransetilsynet vil vurdere Schibsted
ukeavisenledelse.no 23.8.2012
Planene om å samordne salg og produksjon av annonser i Schibsted Norge kan innebære et brudd med Konkurransetilsynets betingelser for å etablere selskapet.

– Vi vil se på denne saken torsdag og vurdere om det fortsatt er grunn til å bekymre oss for den markedsmakt Schibsted nå vil få, sier konkurransedirektør Christine Meyer til NTB.

Tilsynet har tidligere arbeidet mye med prosjektet som først het Media Norge og også omfattet Adresseavisen, men som nå heter Schibsted Norge og omfatter VG. I tillegg er Adresseavisen med i annonsesamarbeidet. Og på toppen av det hele er Schibsted eneeier av Finn.no som er Norges helt dominerende portal for rubrikkannonser.

I praksis betyr dette at Schibsted blir helt dominerende i markedet for avisannonser. Da Konkurransetilsynet opprinnelig åpnet for Media Norge, måtte Schibsted forplikte seg til å åpne alle sine trykkerier for andre fordi tilsynet mente Schibsted fikk helt dominerende markedsmakt både på produksjon og distribusjon av tradisjonelle papiraviser.

Nå handler det både om annonser på papir og nett, en vurdering Konkurransetilsynet så langt ikke har gjort. (©NTB)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

- Handlefriheten er uttømt
aftenposten.no 25.8.2011
Schibsteds styreleder mener døren er stengt i Norge

Ved utgangen av september løper den utsatte fristen fra Medietilsynet ut, og Schibstedmåkvitte seg med aksjeposten på 36,3 prosent i Polaris Media, som bl.a. eier Adresseavisen. Dette for å innfri det norske regelverket om eierskapsbegrensning.

Dårlig marked. Pålegget kom i 2008 som forutsetning for opprettelsen av Schibsted-eide Media Norge. Polaris’ styreleder Kaare Gisvold sier de ønsker langsiktige og stabile nye eiere, men ønsker ikke å kommentere situasjonen utover dette.

Schibsteds styreleder Ole Jacob Sunde sier konsernet nå jobber aktivt for å løse situasjonen.

– Det er ikke et godt marked å selge aksjer i, det sier seg selv, sier Sunde. Han påpeker at Schibsted også videre vil være bundet av regelverket. – Vår handlefrihet som fremtidig medieeier i Norge er uttømt, slik dagens regelverk er. Det er slik myndighetene ønsker det, og det må vi forholde oss til, sier Sunde.

I stedet vil styreformannen bruke mediehusene som springbrett for helt andre bedrifter. Nylig kjøpte Schibsted den svenske låneformidlingstjenesten Lendo. Etter det Aftenposten har grunn til å tro, kan tjenesten være på vei til Norge også.

– Det kan jeg hverken bekrefte eller avkrefte. Men generelt ser Schibsted alltid på muligheten for å utvikle gode forretningsideer, som å ta noe som er vellykket i Sverige, til Norge eller til andre land vi er engasjert i. Hvorvidt det betyr at Lendo blir introdusert også i Norge, er for tidlig å svare på, sier Sunde.

Han påpeker at Schibsted både i Norge og Sverige har veldig sterke posisjoner på nett.

– Det gir oss muligheten til å utvikle og bygge opp mindre bedrifter. De store nettsidene genererer mye trafikk. (...)

Vil ha selvkritisk presse
aftenposten.no 25.8.2011
Schibsted-styreformann Ole Jacob Sunde følger tett med på avlyttingsskandalen i Rupert Murdochs avisimperium.

– Debatten om hvilke etiske verdier som ligger til grunn for journalistisk arbeid har man kanskje ikke i tilstrekkelig grad tatt. Heller ikke media i Norge er så glad i å diskutere seg selv eller sine konkurrenter. Det er en slags solidarisk forbrødring. Man kan skrive om alle andre, være samfunnets vaktbikkje, men kanskje ikke om konkurrentene i gaten. Meg bekjent er det ganske uvanlig at avisen Guardian gjennom fire år har arbeidet med denne saken, sier Sunde om avisen som avslørte Murdoch-avisen News of the World.

– Hvilken lærdom bør norske aviser trekke? – Mediene sier at de er opptatt av åpenhet. Det er bra. Men er de da også for åpenhet for hvilke metoder pressen bruker og hvor pressen trekker sine egne grensedragninger? Hvor mye har offentligheten krav på av innsyn i de sammenhenger? Hvem er egentlig pressens vaktbikkje, hvis dere er samfunnets vaktbikkje?

Kritikk. Selv ble Sunde nylig kritisert i Morgenbladet for å kombinere rollen som Schibsted-styreleder med sitt daglige virke som
grunnlegger og styreleder av selskapet Formuesforvaltning. I lederartikkelen ble det stilt spørsmål ved eventuelle bindinger til formuende klienter, og mangelen på innsyn i dette på grunn av diskresjonen rundt Formuesforvaltnings virksomhet.

– Formuesforvaltning er en virksomhet som har et annet formål. Til våre kunder har vi gitt den tryggheten at den informasjonen de har gitt til oss, den blir her.

– Har du aldri opplevd en konflikt mellom beslutninger i Schibsted og dine kunders interesser? – Nei. Jeg anser det som ganske oppkonstruert. (...)

Schibsted dro inn 3,8 milliarder
journalisten.no 12.8.2011
Mediekonsernet leverte et større driftsoverskudd enn i fjor, men VG går tilbake. (...)

Her fremheves det at annonseinntektene hadde et løft på ni prosent i perioden. Det er særlig de mange rubrikktjenestene til Schibsted på nett som bidrar til denne økningen. (...)

Media Norge leverer
I regionavisene øker annonseinntektene i perioden med ni millioner kroner til 640 millioner. Opplagsinntektene er opp 12 millioner kroner til 329 millioner i andre kvartal.

I alt leverer de fire regionavisene, med underbruk, et driftsoverskudd på 197 millioner kroner. En forbedring på litt over 50 millioner kroner. Da er Finn.no ikke medregnet.

Driftsinntektene til nettvirksomhetene i Media Norge økte med seks millioner kroner til 59 millioner i kvartalet.

Aftenposten omsatte for 558 millioner kroner i perioden. Dette er en svak økning på fire millioner kroner. En liten økning er det også i Bergens Tidende som omsatte for 244 millioner kroner. Stavanger Aftenblad omsatt for 164 millioner kroner, mens Fædrelandsvennen økte inntektene fra 98 til 109 millioner kroner i andre kvartal. (...)

Fra nei til ja for Media Norge
journalisten.no 26.2.2008
Etter over et års behandlingstid sier myndighetene likevel ja til at de store regionavisene får slå seg sammen og etablere konsernet Media Norge. (...)

Dette er den overraskende konklusjonen til klagenemnda for eierskap i mediene. Nemnda har avholdt en rekke møter siden 8. januar, da den startet sin ankebehandling av Medietilsynets forbud mot Media Norge-fusjonen.

Schibsted, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen anket forbudet inn for klagenemnda i fjor sommer, og har nå altså fått medhold i at Medietilsynet har tolket eierskapsloven for strengt.

Nemnda fastslår at Schibsteds erverv ved etableringen av Media Norge tillates på blant annet følgende vilkår: (...)

- Media Norge godkjent
dn.no 26.2.2008
"De fire store" får likevel gjennomføre tidenes største, norske mediefusjon. (...)

K-tilsynet kan stoppe Media Norge
dn.no 16.2.2007
Konkurransetilsynet har varslet partene i Media Norge-fusjonen om at det kan bli aktuelt å gripe inn. (...)

Det er avisene Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad som ønsker å slå seg sammen til ett konsern.

– Selve transaksjonen innebærer at Schibsted får kontroll over Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, og det er spesielt konsekvensene for fire markeder vi er bekymret for, sier seksjonssjef Asbjørn Englund i Konkurransetilsynet til Journalisten.no. (...)

Schibsted vil vise mangefold
dn.no 16.2.2007
Media Norge-dannelsen vil være til fordel for konkurranse og ikke til ulmepe hevder Schibsted. (...)

- Mediebyråenes rolle og betydning for konkurransen i markedene for annonsering

Mediebyråenes rolle og betydning for konkurransen i markedene for annonsering
konkurransetilsynet.no 29.3.2005 (Rapport 2005-022 - Sist endret: 10.07.2006 - Utarbeidet for Konkurransetilsynet av Econ)
Sammendrag og konklusjoner
Resymé
Mediebransjen i Norge preges av høy konsentrasjon, asymmetrisk informasjon, etableringshindringer og aktive bransjeorganisasjoner. Dette gjør at konkurransen er begrenset og at dagens innarbeidede system for økonomisk oppgjør mellom annonsører, mediebyråer og medier (heretter kalt oppgjørssystemet) er samfunnsøkonomisk ineffektivt. Årsaken til at oppgjørssystemet er ineffektivt, er at dagens provisjonsordninger medfører en rekke interesse- og lojalitetskonflikter mellom aktørene. Disse konfliktene medfører en ineffektiv ressursallokering, og det er særlig annonsørene som blir skadelidende. Vi foreslår å regulere markedet gjennom en forskrift som forbyr mediebyråene å motta godtgjørelse fra andre enn annonsørene, i tillegg til at den pålegger mediebyråene informasjonsplikt overfor annonsørene. Dette vil styrke konkurransen mellom mediebyråene og fremme samfunnsøkonomisk effektivitet. (...)

- DNB kommuniserer fremtidige prisøkninger åpent i media

Ber DNB-sjefen holde munn
na24.no 26.5.2013
BER BANKENE HOLDE MUNN: - Konkuransebegrensende prissignalisering er ikke bare uheldig for konkurransen - de kan også være et brudd på konkurranseloven, sier konkurransedirektør Christine Meyer.

Konkurransetilsynets direktør Christine B. Meyer er lei løsmunnete bankfolk og kaller DNB-sjefen inn på teppet.

Konkurransedirektør Christine B. Meyer er svært lite begeistret over at norske storbanker som DNB kommuniserer fremtidige prisøkninger åpent i media.

DNB-sjef Rune Bjerke og kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide har i ulike medier flere ganger i løpet av vinteren og våren varslet høyere renter som følge av strengere krav til bankene fra Finanstilsynet.

- Banksjefers signaler i tv, radio og aviser om renteøkning er uheldig for konkurransen. Slike prissignaler kan også være brudd på konkurranseloven, sier Meyer i en kronikk på finanstilsynet.no.

Det er godt kjent at konkurrenter bryter konkurranseloven dersom de møtes i det skjulte og utveksler informasjon om priser og deler markeder mellom seg. Konkurransetilsynets etterforskning av Veidekke og NCCs ulovlige samarbeid om asfaltkontrakter er et eksempel på et slikt kartell, der partene møttes i all hemmelighet. (...)

- Leger, tannleger, advokater osv.

Leger må stanse anbudssamarbeid
KonkurranseNytt nr. 1 - 2008
Konkurransetilsynet har pålagt to leger i Bergen å stanse et ulovlig prissamarbeid, l anbudskonkurranser utlyst av Helse Vest har de to legene avtalt å inngi like pristilbud. (...)

Behov for økt bevissthet
Konkurransetilsynet mener det er behov for å øke bevisstheten om konkurransereglene blant utøvere av frie yrker som advokater, leger og tannleger. Selv om slike aktører opererer sammen i kontorfellesskap eller lignende, vil de normalt bli ansett som uavhengige foretak. (...)

Vil granske tannlegenes prislister
forbruker.no 30.1.2006
Helse- og omsorgsdepartementet er lei av høye tannlegepriser. Nå ber det Konkurransetilsynet sjekke pris- og kostnadsnivået hos norske tannleger. (...)

Prisene hos tannlegene rundt om i landet spriker kraftig, og prisnivået har steget voldsomt siden det ble fri konkurranse på tannhelsetjenester i 1995. Fri prissetting på tannhelsetjenester er en av årsakene til det store prisgapet. Det er i tillegg vanskelig for forbrukerne å sammenligne priser og tjenester, og i motsetning til øvrig helsetjeneste finnes det få refusjonsordninger.

Helse- og omsorgsdepartementet vil gjennomgå hele tannlegeordningen, og har nå sendt en forespørsel til Konkurransetilsynet om å gjennomføre en større undersøkelse av pris- og kostnadsnivået. Rigmor Aasrud (a), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, sier de ser behovet for en offentlig tannhelsereform.
- Tannhelsen påvirker den generelle helsen, og flere kroniske sykdommer er knyttet til tannhelse. Man anslår at nordmenn betaler 5,8 milliarder årlig i egenbetaling for tannlegetjenester. (...)

Flomlys på leger og advokater
Dinside.no 12.8.2005
En ny rapport fra Konkurransetilsynet forteller om alt vi ikke får vite fra spesialistene vi betaler dyrt for.

Siden februar har iherdige sjeler i Konkurransetilsynet kartlagt hvordan bransjeorganisasjonene til de såkalte "frie yrkene" i praksis begrenser konkurransen.

Rapporten tar for seg arkitekter, ingeniører, eiendomsmeglere, takstmenn, advokater, leger, tannleger, veterinærer og farmasøyter, og er spennende lesning for alle som har befatning med disse gruppene: Den forteller nemlig hvor mye vi forbrukere i praksis får av valg når tjenesten skal kjøpes, spillet vi ikke får se, og telefonene vi ikke får hørt. (...)

Advokatene:
I utgangspunktet har advokater enerett til å opptre for andre i rettergang. Den som er part i en sak kan likevel velge å føre sin sak selv. De fleste juridiske tvister havner ikke for domstolene, og det er en viss åpning for at andre enn advokater kan yte juridisk bistand utenfor domstolene (rettshjelp).

Det er en egen autorisasjon for personer med juridisk embetseksamen som ikke er advokater, såkalte rettshjelpere. Per 20. april 2005 var det kun registrert 51 praktiserende rettshjelpere i Norge. I tillegg er det adgang til å yte rettshjelp innenfor spesielle områder med særskilt tillatelse – blant annet for revisorer og lensmenn.

Advokatenes prosessmonopol kan imidlertid bidra til å begrense bruken av andre rettshjelpere, da det ofte vil være vanskelig for klienten i forkant å vurdere hvorvidt en sak vil havne for domstolene, og klienten vil kvie seg for å måtte bytte tilbyder underveis.

Vi mener at advokatenes enerett til å føre saker for retten bør vurderes lempet på, (vår uthevning - red.anm.) men slik at man fortsatt sikrer at utøveren har en høy kompetanse i den enkelte sak.

Om Legene
Som lege kan man få godkjenning som spesialist innen en avgrenset del av de medisinske fagområder, dersom man oppfyller de krav til gjennomført utdanning ved godkjente utdanningsinstitusjoner og andre vilkår som er fastsatt. Selve myndigheten til å gi den enkelte lege spesialistgodkjenning, er delegert til Den norske lægeforening (Legeforeningen). Foreningen synes å ha bygget opp et stort apparat omkring denne oppgaven, da en stor andel av norske leger søker spesialistgodkjenning. Vi finner det generelt uheldig at slik godkjenningsmyndighet er delegert til en bransjeorganisasjon som skal ivareta sine medlemmers økonomiske interesser. Denne vil ha insitamenter til å begrense antallet godkjente spesialister, (vår uthevn. red.) samt gjøre det relativt vanskeligere for ikke-medlemmer å oppnå godkjenning.

Og Tannlegene
Enhver som har norsk autorisasjon som tannlege, kan få godkjenning som spesialist innen odontologi dersom søkeren oppfyller de krav til gjennomført utdanning ved godkjente utdanningsinstitusjoner og andre vilkår som er fastsatt. Selve myndigheten til å gi den enkelte tannlege spesialistgodkjenning, er delegert til Den norske tannlegeforening (Tannlegeforeningen).

Vi finner Tannlegeforeningens delegerte myndighet og øvrige sterke innflytelse på spesialistområdet uheldig. En bransjeorganisasjon vil primært ivareta sine medlemmers økonomiske interesser. Ekstra betenkelig er det når foreningen ved avgjørelse om godkjenning skal følge regelverk den selv har fastsatt." (...)

Kritiserer advokater og tannleger
Aftenposten 11.7.2005
Konkurransetilsynet er bekymret for svak konkurranse og høyt prisnivå innen flere yrkesgrupper. (...)

Konkurransetilsynets rapport - Nr. 3/2005
Frie yrker - friere konkurranse?
(...) De fleste mennesker kjøper tjenester fra frie yrkesutøvere – enten et fåtall ganger i løpet av livet (eks. advokat- og eiendomsmeglertjenester) – eller jevnlig (eks. lege- og tannlegetjenester). Konkurransetilsynet er, i likhet med blant annet Europakommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan, bekymret for den svake konkurransen og det høye prisnivået som preger mange av de frie yrkene. Vi tror det er rom både for bedre ivaretakelse av konkurransehensyn ved utforming av offentlige reguleringer, og for økt bevissthet om konkurransereglene hos utøverne og deres organisasjoner. Med denne rapporten, hvor vi blant annet gjennomgår ni frie yrker, ønsker Konkurransetilsynet å bidra til dette.

Markedene for frie yrkesutøveres tjenester kjennetegnes ofte av asymmetrisk informasjon mellom tjenesteyter og –mottaker, og andre former for markedssvikt. I slike tilfeller vil et fritt marked kunne gi uheldige tilpasninger. Dette er en viktig årsak til at mange frie yrker preges av omfattende offentlig sektorregulering. Man kan for eksempel ha en autorisasjonsordning hvor utøvere som tilfredsstiller visse strenge krav til kompetanse mv. tildeles en enerett til å utføre visse oppgaver. For noen yrker gjelder også krav til selskapsform, eierskap, samarbeid med andre profesjoner, eventuelt også restriksjoner på utøvernes atferd i markedet (prissetting, markedsføring mv.). Atferdsreguleringer er imidlertid mindre vanlige i dag enn tidligere.

Reguleringene kan være nødvendige for å sikre tilstrekkelig kvalitet på tjenestene, et personlig ansvar, uavhengighet mv. Samtidig vil de ha negativ effekt på etableringsmulighetene og konkurransen i markedene. Man bør derfor kritisk vurdere utformingen av sektorreguleringer, herunder hvor omfattende enerettsområdet for personer med angitt kompetanse skal være. Konkurransetilsynet peker i rapporten på alternative måter å beskytte forbrukere og andre mot markedssvikt på, herunder effektiv kvalitetskontroll, klagenemnder, utvidede prisopplysningskrav mv., slik at forbrukerne selv skal kunne orientere seg om pris og kvalitet på tjenestene.

Alle de ni yrkene vi har sett på preges av bransjeforeninger med en meget sterk posisjon innen sin yrkesgruppe, gjerne rundt 95 % medlemsandel. Ofte har også disse en viktig rolle, direkte eller indirekte, i reguleringen av tjenestetilbudet. For eksempel har de fleste foreningene utarbeidet etiske regler som medlemmene plikter å rette seg etter, og som inneholder bestemmelser om opptreden i forhold til kunder og konkurrenter. Bransjeforeninger som opererer med sterke sanksjonsmidler (eks. eksklusjon) ved brudd på interne regler, vil oppnå
en stor grad av kontroll med medlemmenes atferd. Dette gjelder særlig i bransjer hvor det kun eksisterer én forening og hvor det anses som et ”kvalitetsstempel” å kunne vise at man er medlem av denne. (...)

Per 1. mars 2005 var det ca. 18 200 leger under 70 år i Norge. De fleste av disse har sitt daglige virke i de offentlige helseforetakene eller i primærhelsetjenesten – under fastlegeordningen.

Som de fleste andre grupper av helsepersonell er legene underlagt omfattende offentlig regulering. En stor andel av legetjenestene som konsumeres i Norge er offentlig finansierte. Dette gjør det særlig viktig å sørge for en optimal regulering, fordi problemene med asymmetrisk informasjon vanligvis forsterkes når tredjepart betaler for tjenestene. (...)

- Legemiddelmarkedet (apoteker - medisingrossister)

Supreme Court to decide whether payments by patent holders to delay production of generics are anticompetitive (Høyesterett avgjør hvorvidt patentinnehaveres betaling for å forsinke produksjon generiske legemidler er konkurransehindrende)
BMJ 2012;345:e8464 (12 December 2012)
USAs høyesterett har sagt seg villig til å gjennomgå lovligheten av såkalte lønn for å forsinkelse avtaler der eieren av et merkevarelegemiddel betaler et annet legemiddelfirma for ikke å bringe en generisk versjon av legemidlet på markedet for en avtalt periode (The US Supreme Court has agreed to review the legality of so called pay for delay agreements where the owner of a branded drug pays another drug company not to bring a generic version of that drug to market for an agreed time period.)

(Anm: Generiske legemidler, vaksiner etc. (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

- Hvert år bruger danskerne 3 mia. kr. på såkaldt kopimedicin på landets apoteker, men konkurrencen halter så meget, at for mange penge ender i medicinselskabernes lommer.

(Anm: Nyt studie afslører: Danskerne betaler for meget for deres medicin. Danske patienter og samfundet betaler alt for meget for kopimedicin på landets apoteker. Sådan lyder ny opsigtsvækkende advarsel fra konkurrencemyndighederne. Flere partier vil nu have sundhedsministeren til at gå ind i sagen. Hvert år bruger danskerne 3 mia. kr. på såkaldt kopimedicin på landets apoteker, men konkurrencen halter så meget, at for mange penge ender i medicinselskabernes lommer. (politiken.dk 13.11.2017).)

- Endnu en kopikonkurrent fejet af banen for GSK.

(Anm: Endnu en kopikonkurrent fejet af banen for GSK. De amerikanske lægemiddelmyndigheder, FDA, fortsætter med at feje kopikonkurrencen til en af GlaxoSmithKlines storsællerter af banen. Dermed ser det ud til, at GSK er fredet for kopikonkurrencen resten af året. (medwatch 16.5.2017).)

- Konkurransetilsynet ønsker flere aktører i apotekmarkedet. (- Reglene for medisingrossister må endres, slik at flere aktører slipper til. Det vil skape konkurranse i legemiddelmarkedet, mener Konkurransetilsynet)

Konkurransetilsynet ønsker flere aktører i apotekmarkedet
konkurransetilsynet.no 14.6.2010
– Flere aktører i apotekmarkedet kan bidra til økt konkurranse og lavere priser på legemidler. Derfor bør myndighetene gjøre det enklere for nye aktører å etablere seg, sier avdelingsdirektør Jostein Skaar i Konkurransetilsynet.

I et innslag i NRK Dagsrevyen lørdag 12. juni ble det vist eksempler på at apoteker ikke opplyser om det billigste alternativet når kunder skal kjøpe medisin. Dette kan føre til at både kunden og staten betaler mer enn nødvendig for legemidlene. (...)

Har kuren klar for medisinmarkedet
e24.no 16.8.2007
Reglene for medisingrossister må endres, slik at flere aktører slipper til. Det vil skape konkurranse i legemiddelmarkedet, mener Konkurransetilsynet. (...)

Følger Apokjeden med argusøyne
helserevyen.no 6.12.2006
Konkurransetilsynet mener det kan være problematisk dersom Apokjeden AS styrker sin markedsposisjon ytterligere, og vil følge nøye med i utviklingen i apotekmarkedet. (...)

- Color Line

Avviser maktmisbruk
aftenposten.no 5.4.2006
Uten forvarsel spaserte inspektører fra EFTAs overvåkningsorgan ESA inn på hovedkontoret til Color Line i Oslo i går.

Norges største og et av Europas ledende cruisefergerederier. (...)

De ni ESA-representanter troppet opp på Hjortneskaia i Oslo ved 10-tiden i går morges. Oppdrag: Finne bevis på at det store og mektige fergerederiet Color Line har opptrådt ulovlig i forhold til sine konkurrenter.

Det norske Konkurransetilsynet stilte også med folk, som bistod med den praktiske gjennomføringen av razziaen. Sent i går kveld var ikke inspeksjonen avsluttet, og trolig vil den fortsette i flere dager blant annet fordi det dreier seg om å kopiere datafiler. En slik inspeksjon kan pågå maks i fire dager.

Avviser regelbrudd.
Aftenposten fikk ikke slippe inn i Color Lines lokaler i går, men informasjonsdirektør Helge Otto Mathisen i Color Line bedyrer at selskapet ikke har noe å skjule. (...)

Mistenker lovbrudd.
- Vi sitter på informasjon som har gitt oss mistanke om brudd på konkurransereglene i EØS-avtalen om ulovlig markedssamarbeid og misbruk av dominerende markedsstilling, sier informasjonssjef Tor Arne Solberg-Johansen i ESA.

- Vi har ønsket å foreta en inspeksjon for å skaffe til veie informasjon som kan bekrefte eller avkrefte om det er hold i disse mistankene, fortsetter Solberg-Johansen.

Flere saker.
Det er ikke første gang Color Line er i søkelyset for maktmisbruk. Det har vært gjentatte påstander om at Color Line utnytter sin dominerende stilling på en utilbørlig måte, og til å skvise ut små konkurrenter som Fjord Line og Kystlink. (...)

Regnskapsdetaljer.
I begynnelsen av oktober fattet Konkurransetilsynet et vedtak, etter påstander om underprisede billetter for å skvise konkurrenter. Tilsynet fant ikke dette godtgjort, men fant likevel at det var stor fare for at det faktisk skjedde. Derfor fikk Color Line en såkalt meldeplikt, som innebærer at de må levere svært detaljerte regnskapsopplysninger for alle utenlandsruter hver eneste måned til Konkurransetilsynet. Meldeplikten gjelder for ett år.

Den tredje saken, som ESA nå undersøker, er reist uavhengig av Konkurransetilsynets tidligere arbeid med fergeselskapet. (...)

Finn.no

Er 5000 kroner for mye for en boligannonse hos Finn.no?
dagbladet.no 11.1.2010
Konkurransetilsynet tar saken.

Fra 1. januar har ikke lenger eiendomsmeglere og advokater enerett på å legge ut boligannonser på Finn.no og andre nettportaler. Forbrukerrådet er begeistret for endringen, mens bransjen sjøl har sagt de er skeptiske.

Bare elleve dager etter at ordningen er satt ut i livet, varsler Konkurransetilsynet at de vil vurdere om prisen for å annonsere boliger på nettet er for høy: (...)

En privat boligannonse på Finn.no koster 5000 kroner. Prisen fremskaffer latter og sinne.
nettavisen.no 8.1.2010
Mandag fortalte Nettavisen om Linda Eriksen fra Mosjøen som rykket inn tidenes første private boligannonse hos markedsgiganten Finn.no.

Les saken her: Denne boligannonsen er historisk

Artikkelen er livlig kommentert av Nettavisens lesere og de fleste er enig om at det er bra at private endelig slipper til det som tidligere var et monopol forbeholdt landets eiendomsmeglere. (...)

Finn håver inn fra bruktbilselgerne
vg.no 2.9.2009
(VG Nett) Nesten to av tre kroner du betalte for bilannonsen på finn.no, gikk til overskudd for selskapet Finn Bil AS. (...)

Tvinger Finn.no i kne
digi.no 27.3.2009
Nettportalene har en praksis der kun eiendomsmeglere får lov til å annonsere privatboliger til salgs på internett.

Boligselgere har derfor vært tvunget til å bruke eiendomsmegler eller advokat for å annonsere på landets største salgskanal Finn.no og nettjenester som Zett.no, Tinde.no eller Ny.no. (...)

I høringsnotatet konkluderer departementet med at nettportalens praksis virker konkurransebegrensende.

- Hvis folk ønsker å selge boligen sin selv, blir det helt galt å stenge dem ute fra den kanskje viktigste markedsplassen, nettportalenes annonsesider, sier IT-minister Heidi Grande Røys i en pressemelding.

I høringsnotatet konkluderer departementet med at nettportalens praksis virker konkurransebegrensende.

- Hvis folk ønsker å selge boligen sin selv, blir det helt galt å stenge dem ute fra den kanskje viktigste markedsplassen, nettportalenes annonsesider, sier IT-minister Heidi Grande Røys i en pressemelding. (...)

Snart kan du selge boligen selv på Finn
dinside.no 7.1.2009
Ikke før har bransjen ryddet opp i markedsføringen av boliger, foreslår Konkurransetilsynet at annonseportaler på nett skal la privatpersoner slippe til. (...)

Tvinger Finn i kne
dagbladet.no 7.1.2009
- Så du kan spare tusener på å selge bolig. (...)

Går til kamp mot Finn.no
na24.no 7.1.2009
Regjeringen til kamp mot annonsemonopoler på nett.

- Vil de ikke gi seg, så skal de, advarer fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV) de fire portalene Finn.no, Zett.no, Tinde.no og Ny.no.

For vil du i dag selge boligen din uten å gå gjennom megler og advokat, får du for eksempel ikke lov til å annonsere på Finn.no. Bolig i utlandet, fritidseiendommer og tomter får du derimot lov til å annonsere hos eiendomsmarkedets største salgskanal, skriver Dagbladet.

- Dette henger ikke på greip. Jeg har fått mange reaksjoner, og selskapene sjøl har ingen plausibel forklaring, sier Grande Røys.

Nå jobber statsråden med en ny forskrift som skal slippe privatpersoner til hos annonsenettsidene. (...)

Finn.no granskes igjen
na24.no 27.6.2008
Nok en gang er Finn under tilsynslupen.

Konkurransetilsynet skal vurdere om det er behov for å regulere tilgangen til å annonsere boliger på norske nettportaler- igjen. (...)

VIL HA MER KONKURRANSE:
Til angrep på Finn.no
e24.no 27.6.2008
Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil ha sterkere konkurranse på boligannonsering på internett.

Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys ber Konkurransetilsynet utrede om det er behov for en forskrift som kan bidra til sterkere konkurranse innen boligannonsering på nettet.

Ifølge en pressemelding fra departementet er foranledningen at Konkurransetilsynet har mottatt klager fra private boligselgere som ikke får annonsere på Finn.no uten å bruke eiendomsmegler eller advokat. (...)

Gransker Finn.no
dn.no 15.11.2006
For et år siden kom Konkurransetilsynet frem til at FINN.no ikke driver ulovlig samarbeid med meglerne. Nå må de revurdere saken.

I dag får ikke privatpersoner som vil selge boligen sin uten å gå gjennom advokat eller eiendomsmegler annonsere på FINN.no. (...)

Finn.no skal granskes
hegnar.no 27.6.2006
Konkurransetilsynet vil granske Finn.no.
Sist fredag ble bruktbilformidleren Gudbrandsdal Bil kastet ut fra Finn.no. I går skrev DN at Gudbrandsdal Bil hevdet at utkastelsen skjedde på usaklig grunnlag.

Konkurransetilsynet har nå bestemt seg for å granske saken, skriver avisen.

Direktør Lars Vagen Jordet i Finn.no mener fortsatt at selskapet var i sin fulle rett til å kaste ut Gudbrandsdal Bil. (...)

Bolig

Krever gransking av Konkurransetilsynet
propaganda-as.no 15.11.2005
Finn.no får fortsatt nekte privatpersoner å annonsere boligen sin på nettstedet. Nå krever Den norske boligbørs AS gransking av Konkurransetilsynet.

Selskapet Den norske boligbørs (DNBB) klaget inn Finn.no for Konkurransetilsynet. De driver et nettsted hvor boligselgere kan avertere boligen til salgs, med et system basert på selvbetjening og forhåndsbetaling, og reagerte på at deres kunder ikke får annonsere på Finn.no.

Konkurransetilsynet kom frem til at Finn.no ikke gjør noe galt i å nekte privatpersoner å annonsere boligen sin til salgs på deres nettsted. For at de skulle kunne straffes for denne praksisen, måtte tilsynet bevise at Finn.no "utilbørlig har utnyttet sin dominerende stilling". Det har de altså ikke, ifølge tilsynet.

Nå krever Den norske boligbørs at Økokrim gransker Konkurransetilsynet, for det de mener er tilsynets mangelfulle behandling av DNBBs klage mot Finn eiendom AS.

Ifølge en pressemelding mener de saksbehandlingen av klagen var treg og besvarelsen tilsvarende mangelfull.

- Vi er bekymret over saksbehandlingen. Feil og mangler ved denne gjør at vi krever en gransking gjennomført av Økokrim, sier Borgar Lorvik, administrerende direktør i DNBB.

Den norske boligbørs AS hadde en avtale med Finn om overføring av boligannonser til nettstedet. Ifølge meldingen ble avtalen kansellert fordi Finn Eiendom mener selskapet ikke kan gå inn i samarbeid som er til skade for den etablerte eiendomsmeglerbransjen.

DNBB mener Finn Eiendom, ved ikke å gi selskapet en avtale om annonsering lik den meglere og advokater får, bryter med Konkurranseloven §§ 10 og 11.

- Vi ser på dette som ren kartellvirksomhet. Her er det sammenfallende interesser mellom meglere, banker og markedsplasser på nett og i avis. De tjener gode penger på dagens prisstruktur og gjør det de kan for å beskytte den. Det er sluttbruker, det vil si den vanlige mannen i gata som skal selge sin bolig, som betaler gildet, sier Borgar Lorvik. (...)

Selge boligen selv?
hegnar.no 10.10.2005
Finn, Zett og Tinde kan nekte deg å annonsere på internett. Det mener Konkurransetilsynet.

Etter å ha vurdert saken i ti måneder, har Konkurransetilsynet konkludert med at Finn.no kan nekte privatpersoner som går utenom megler å annonsere boligen sin til salgs på deres sider.

Det går ifølge Aftenposten Forbruker frem av en fersk kjennelse.

- Vi har ingen mulighet til å si at noe er forbudt selv om vi mener det er problematisk. Vi må finne en juridisk begrunnelse også, sier seksjonssjef Geir Pettersen.

Kjennelsen kommer etter blant annet en klage fra Den Norske Boligbørs på at deres kunder ikke får annonsere på Finn.no, skriver avisen.

For å straffe Finn.no måtte tilsynet ha funnet det bevist at Finn.no "utilbørlig har utnyttet sin dominerende stilling". Men både Zett og Tinde nekter annonsering på samme måte. (...)

Annonsemonopol?

Schibsted på sjekker´n
dn.no 19.4.2007
Schibsted-sjef Kjell Aamot avviser ikke at Metro passer godt til Schibsteds nettjenester og gratisaviser. (...)

Felles front mot Schibsted
dn.no 3.2.2007
(...) "Vanvittig makt"
Kritikerne er først og fremst skeptiske til at den største av de potensielle fusjonspartnerne, Schibsted, får hånd i hanke med samarbeidet med et eierskap på 50,1 prosent.

– På denne måten får Schibsted en totalt dominerende markedsposisjon. De vil sitte på syv av de ni største avisene med nettsteder i Norge. I tillegg får de kontroll med trykkeriene, distribusjon og produktplassering i butikkene. De vil få en vanvittig makt hos forhandlerne, sier Markussen.

Konkurransetilsynet har ønsket aktørenes synspunkter blant annet på basis av en redegjørelse om Media Norge-planene som advokatselskapet BA-HR har utarbeidet for fusjonskameratene. (...)

VG kjøper Dine Penger
dn.no 22.11.2006
Styret i Verdens Gang AS vedtok tirsdag å kjøpe Norges største økonomiblad, Dine Penger, fra Schibsted Forlagene. (...)

Storbykongene
propaganda-as.no 13.11.2006

Media Norge sammen med VG vil kontrollere mellom 65 og 85 prosent av avisopplaget i fem storbyer. Det kan skape bryderi med konkurransemyndighetene. (...)

Schibsted fester grepet i byene
kampanje.com 13.11.2006
Schibsted vil, med Media Norge, dominere avismarkedet i byregionene her i landet. Aftenpostendirektør Olav Mugaas mener konkurransen først og fremst dreier seg om ulike mediekanaler, og ikke avisene imellom. (...)

Tviler på annonsemonopol
propaganda-as.no 13.11.2006
Arne-Inge Christophersen i mediebyrået Initiativ Universal tviler på at Media Norge vil danne et annonsemonopol. (...)

- Markedet regulerer dette ganske greit selv. Man kan ikke isolere avis som en egen medieplattform uavhengig av resten av mediebildet, når avis står for syv milliarder av annonsørenes samlede medieinvestering på cirka 30 milliarder kroner, sier Christophersen. (...)

Bevissikring

Bevissikring av Konkurransetilsynet
jusstorget.no 16.12.2005
I denne artikkelen gir advokatfullmektig Andreas Dypvik en oversikt over hvilke regler som gjelder når Konkurransetilsynet foretar bevissikring hos foretak som etterforskes for brudd på konkurranseloven. Artikkelen bygger på spesialoppgaven ”Etterforskning i konkurransesaker”, innlevert av Dypvik som avsluttende arbeid på jusstudiet. (...)

Krangler om matpriser
aftenposten.no 30.12.2011
Matkjedeutvalget skulle bidra til lavere priser på mat i Norge. Isteden har det kommet med et forslag som vil gjøre maten dyrere, mener Konkurransetilsynet.

Konkurransetilsynet er overbevist om at mektige matkjeder er veien til lavere matpriser i Norge. Bare på denne måten får de presset leverandørene slik at forbrukerne får lavest mulig priser.

Matkjedeutvalget foreslo i april å legge til rette for en såkalt «lov om god handelsskikk». Den tar sikte på å passe på hvordan kjeder og leverandører inngår avtaler. Konkurransetilsynet mener dette svekker kjedenes makt, og at det kan føre til dyrere mat her i landet. (...)

Diverse artikler

- Bekymret for konkurransen
kampanje.no 12.11.2012
Konkurransetilsynet frykter at de kommersielle aktørene ikke vil kunne konkurrere effektivt mot NRKs lisensfinansierte trafikkportal. (...)

Kan ikke overprøve
Han sier de vil avvente tilbakemeldinger fra NRKs konkurrenter på hvor god tilgang de faktisk vil få på rådata, før de feller en endelig dom over beslutningen. Men selv om denne tilgangen skulle bli god, er Konkurransetilsynet fortsatt kritisk til avgjørelsen.

- Vi er uansett bekymret for at de kommersielle aktørene ikke vil kunne konkurrere effektivt mot NRKs lisensfinansierte tilbud, sier Stage.

Konkurransetilsynet har imidlertid ingen hjemler til å overprøve Kulturdepartementets avgjørelse, i motsetning til i Sverige, hvor det tilsvarende svenske tilsynet har mulighet til å gripe inn mot at offentlige myndigheter vrir konkurransen ved å gå inn i et privat marked. (...)

Etterlyser sladder om korrupsjon
aftenposten.no 1.2.2012
NHO og Konkurransetilsynet går til felles innsats for å stoppe korrupsjon og ulovlig samarbeid i bygg- og anleggsbransjen. Juksere kan få amnesti om de enten angir seg selv eller andre.

Milliarder av kroner brukes årlig på å bygge hus, jernbane, broer og tuneller i Norge. Når noen jukser, blir det vanskeligere for andre å drive skikkelig. Konkurransen blir skjev, og Konkurransetilsynet går nå nye veier for å få flere varsler om ulovlig samarbeid og korrupsjon.

Sammen med NHO og byggebransjen har Konkurransetilsynet nå dratt i gang en storstilt informasjonskampanje mot bygg- og anleggsbransjen i Norge.

De oppfordrer selskapene med rene ord om å varsle dersom de ser kriminalitet - enten hos seg selv eller hos andre.

Ordningen med lempning har eksistert i flere år allerede, men effekten har ikke vært god nok.

- Det dreier seg faktisk om simpelt tyveri når noen driver med ulovlig samarbeid eller korrupsjon, sier konkurransedirektør Christine B. Meyer.

Men det er ikke lenger slik at «slandrehank skal selv ha bank». Fra 2005 har tilsynet nemlig hatt mulighet til å frita de som varsler og samarbeider fra straff og anmeldelse. Tilsynet vil nå bruke NHOs informasjonsapparat for å nå ut til flest mulig av selskapene i bygg- og anleggsbransjen. (...)

– De utvekslet priser og strategisk informasjon
nrk.no 17.10.2011
Ulovlig prissamarbeid kan ha gått utover kundene som kjøpte asfalt – det offentlige ved stat og kommuner.

Asfaltarbeider for stat og kommune ble fordelt uten reell konkurranse, mener Konkurransetilsynet. Ifølge tilsynet delte Veidekke og NCC priser og informasjon i et ulovlig samarbeid.

Konkurransetilsynet innstillte i dag på gebyrer på totalt 435 millioner kroner i asfaltsaken, der flere selskaper ulovlig skal ha delt markedet mellom seg. Tilsynet har beregnet 270 millioner kroner i gebyr til Veidekke og 165 millioner kroner til NCC.

Les også: NCC får 165 millioner i bot

– Dette er en viktig dag for Konkurransetilsynet, og det er en alvorlig sak, åpnet konkurransedirektør Christine Meyer med da Konkurransetilsynet holdt pressekonferanse om saken i dag.

Veidekke slipper likevel i utgangspunktet å betale sitt gebyr fordi de selv gikk til myndighetene og varslet om mulige ulovligheter i januar 2010.

Siden da har saken vært under etterforskning i over ett og et halvt år hos Konkurransetilsynet. Forholdene sees på som svært alvorlige. Gebyrene settes derfor høyt for å ha en allmennpreventiv virkning og hindre nye forhold. (...)

Tine frikjent i ostesaken
aftenposten.no 24.6.2011
Flertallet i Høyesterett mener Tine ikke brukte uakseptable virkemidler da selskapet ønsket å bli eneleverandør av meierivarer. Meierigiganten slipper bot på 30 millioner kroner.

Under forhandlingene mellom Tine og Rema 1000 høsten 2004, ga Rema uttrykk for at de vurderte å kutte ut Synnøve Finden og Q-meieriene dersom Tine ga et godt tilbud.

Tine svarte at de ikke ville betale for en eneleverandøravtale, men skal ha forbedret sitt tilbud til Rema 1000 vesentlig sammenlignet med tilbudet fra året før.

Tine hadde før dette sendt Rema et notat fra et konsulentfirma om fordelene med å ha én leverandør av melk og ost i stedet for to. (...)

En halv sannhet
Ola Storeng - Økonomiredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 14.4.2011
HELLIGE KUER. Forbrukerne slåss med to «mafiaer»: rekjedene og landbruksinteressene. Men det er bare lov å undersøke kjedene. (...)

Steensnæs overleverte i går en rapport på 125 sider, og 313 sider med vedlegg, til Regjeringen.

Likevel lærte vi ikke hvorfor norsk mat er dyrere og utvalget dårligere enn i andre land.

Utvalget har langt på vei hoppet over et av de viktigste leddene i verdikjeden som skulle undersøkes: Norsk reproduksjon, herunder tollen som verner jordbruket mot utenlandsk konkurranse og stenger mange varer ute. (...)

I 2007 fikk Konkurransetilsynet Dagligvareprisen for å ha «en riktig oppfatning av bransjens situasjon og struktur og dermed konkurranseforholdene i dagligvarebransjen».

For oss forbrukere er denne skamrosen fra bransjen ikke særlig betryggende.

Det er all grunn til å minne om at dagligvarehandelen er omfattet av Konkurranseloven.

Det er bare landbruket og landbrukssamvirket som er unntatt. (...)

Mat, makt og avmakt
EINAR STEENSNÆS, parlamentarisk leder i Kr.F.- leder, Matkjedeutvalget
aftenposten.no 14.4.2011
MATKJEDEUTVALGET. Norge har de høyeste reprisene i Europa. Og det dårligste vareutvalget. Hva bør gjøres? (...)

Mat, makt og avmakt
regjeringen.no 13.4.2011
Matkjedeutvalgets maktanalyse, ”Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat”, viser at de store rekjedene over tid har økt sin makt i forhold til de andre leddene i verdikjeden.

- Matkjedeutvalget har gjennomført en grundig utredning av styrkeforholdene i verdikjeden og påvist en sterk endring i styrkeforholdene i favør av handelen. Funnene til Matkjedeutvalget er helt i tråd med tilsvarende undersøkelser som er gjennomført i andre land. De endringer utvalget påviser er av et slikt omfang og av en slik karakter at det vil være nødvendig med videre politisk oppfølging, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp).

•Se Matkjedeutvalgets presentasjon direkte på nett-TV
•Se hele utredningen Mat, makt og avmakt NOU 2011:4
•Se Einar Steensnæs sin presentasjon (ppt)
•Se Lars Peder Brekks innlegg (pdf)

På høring
- Denne rapporten er et viktig bidrag til den videre debatten om hvordan produksjon og omsetning av maten vår kan ivareta forbrukernes interesser. Rapporten vil skape fortsatt debatt om maktforholdene på reområdet, og det trenger vi, sier fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap).

- Matkjedeutvalget har kommet med flere omfattende forslag som kan gripe inn i forholdet mellom leverandørene og dagligvarekjedene. Det kan påvirke konkurranseforholdene mellom kjedene. De konkurransemessige virkningene av forslagene er ikke nødvendigvis entydige. Rapporten skal nå ut på høring. Høringen vil ha betydning for arbeidet med å styrke konkurransen gjennom hele verdikjeden for mat, sier Aasrud. (...)

- Rikinger trives godt med Jens
nettavisen.no 7.2.2011
Sønnen til Ap-høvdingen langer ut mot matbaronenes makt i Norge.

Nettavisen skrev flere artikler i forrige uke om - og konsekvensene av - prisøkningen 1. februar på cirka 2000 rer.

Les også: Nå blir maten din dyrere

En av de som reagerer på dette er advokat og partner, Jens Christian Hauge jr., hos Simonsen advokatfirma - som har ekspertise på nasjonal og internasjonal kontraktsrett.

- Avtalt spill
Hauge er også sønn av Ap-kjempen Jens Christian Hauge - hjemmefrontforkjemperen, som fra 1945 til 1955 gjorde seg bemerket i Ap-regjeringen som både forsvars- og justisminister.

- Må være avtalt spill
De unisone prisøkningene i dagligvareforretningene får Hauge jr. til å ane ugler i mosen:
- Hvis dette skjer samtidig må det være avtalt spill for å skjerme prisforhøyelsen og unngå priskonkurranse. Det er kartellvirksomhet. De fire store, med sine mange satellitter, har eliminert de mange små og blitt få - og så får vi stilltiende harmonisert priser, sier Hauge til Nettavisen. (...)

Prissamarbeid koster samfunnet
nrk.no 6.2.2011
Ulovlig prissamarbeid i asfaltbransjen kan ha kostet norske skattebetalere langt mer penger enn nødvendig. En undersøkelse viser at prisene øker med 50 prosent når selskaper samarbeider.

Forrige uke kunne NRK avsløre at staten har blitt svindlet for millioner gjennom ulovlig prissamarbeid mellom Veidekke og NCC Roads fra 1996-2009. – noe som kan ha ført til store gevinster for selskapene som har vært involvert.

Les: Alt om prissamarbeid i asfaltbransjen

Fra 1996 til 2009 skal de to største entreprenørene i asfaltbransjen ha samarbeidet ulovlig i Midt-Norge. Målet var å kontrollere markedet og svindle det offentlige for store beløp. (...)

Sjekker legene
na24.no 27.1.2010
Konkurransetilsynet setter fastlegeordningen under lupen. (...)

Sjekket fysioterapeuter - neste er fastleger
Konkurransetilsynet har allerede gjennomgått ordningen for privatpraktiserende fysioterapeuter. I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet i mai 2009 pekte tilsynet på en rekke uheldige konkurransemessige sider ved ordningen. Tilsynet gjorde samtidig oppmerksom på at noen av de uheldige forholdene som ble påpekt, også kan gjelde lignende ordninger for andre privatpraktiserende grupper av helsepersonell. (...)

Rørleggere bøtelagt for 750.000
e24.no 20.11.2008
Konkurransetilsynet har ilagt to rørleggerfirmaer i Oslo til sammen 750.000 kroner i overtredelsesgebyr etter ulovlig anbudssamarbeid. (...)

LEDEREN I NORGES BONDELAG:
- Konkurransetilsynet i lommen på kjedene
e24.no 4.11.2008
Pål Haugstad i Norges Bondelag mener konkurransetilsynet unnlater å gjøre jobben sin overfor de store kjedene. Nå ber han Fornyings- og administrasjonsministeren om å ta tak i problemet.

Pål Haugstad i Norges Bondelag mener konkurransetilsynet unnlater å gjøre jobben sin overfor de store dagligvarekjedene.

- Konkurransetilsynet har i for lang tid tillatt en altfor stor maktkonsentrasjon i den norske dagligvarebransjen. Etter min mening unnlater tilsynet å gjøre jobben sin. De har mistet all troverdighet og det kan virke som om de er i lommen på kjedene, påstår Haugstad overfor E24. (...)

Protesterer mot Google- og Yahoo
dagensmedier.no 17.9.2008
Den internasjonale utgiverorganisasjonen, WAN, krever at konkurransemyndighetene i Europa og Nord-Amerika stanser annonsesamarbeidet mellom nettportalene Yahoo og Google, som WAN mener skader medlemsavisene i organisasjonen. (...)

Vil svarteliste dem som jukser
aftenposten.no 21.9.2007
Bedrifter som har brutt konkurranseloven bør ikke få delta i offentlige anbudsrunder, mener konkurransedirektør Knut Eggum Johansen. (...)

Legg ned Konkurransetilsynet
Av Gunnar Stavrum
stavrum.nettblogg.no 24.5.2007
Norge er i ferd med å skaffe seg ry som et u-land i konkurransepolitikk. Konkurransetilsynet er i ferd med å bli en vits som snart fortjener å få dø i fred. (...)

Fusjon bak lukkete dører
dagbladet.no 25.5.2007
Gjennomføringen av StatoilHydro-fusjonen har fra dag en vært preget av mangel på åpenhet og kritisk debatt. Den farseaktige navnekrangelen og en skinndebatt om lokalisering fikk overskygge langt viktigere spørsmål om konkurranse på norsk sokkel og gigantens politiske og økonomiske innflytelse. Flere har etterlyst norske konkurransemyndigheter. Hvor har de vært? I går kom svaret i Dagens Næringsliv. Regjeringen ba Konkurransetilsynet ligge unna. (...)

Tilsynet kneblet i StatoilHydro-saken
e24.no 24.5.2007
Regjeringen ba Konkurransetilsynet holde kjeft i forbindelse med EUs behandling av StatoilHydro-fusjonen. (...)

EU-kommisjonen godkjente StatoilHydro-fusjonen (STL) (NHY) 3. mai, men diskuterte ikke konkurranseforholdene i det norske markedet i sin argumentasjon.

Konkurransetilsynet her hjemme har vurdert virkningene av fusjonen, men fikk beskjed av fagdepartementet om ikke å si noe til EU.

Det skriver Dagens Næringsliv. (...)

KONKURRANSETILSYNET VS STATOILHYDRO:
- Ikke gode nok argumenter
e24.no 24.5.2007
Tidligere juridisk direktør Mads Magnussen i Konkurransetilsynet mener det er uproblematisk at tilsynets notat om StatoilHydro ikke ble sendt videre til EU. (...)