MinTankesmie

- Enda et justismord

(Anm: BJØRN C. EKELAND- forsker, Universitetet i BergenDet (u)rettferdige ord. Det er fordommene og for-dømmingen som først og fremst preger justismordsakene. Man dømmer og bedømmer for raskt. Det norske rettsvesen har hatt sin andel av justismord i nyere tid. Mer enn sin andel vil mange si. Frifinnelsen av Per Liland var en direkte foranledning til opprettelsen av Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker i 2004, en kommisjon hvis fremste karakteristika kan oppsummeres i tre punkter: Dens nødvendighet, dens besynderlige retorikk og dens tvilsomme og svært mangelfulle sammensetning. (aftenposten.no 17.3.2010)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Gjenopptakelseskommisjonen får gjennomgå i ny måling om tillit.

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen får gjennomgå i ny måling om tillit. 41 prosent mener tilliten til Gjenopptakelseskommisjonen har blitt svært eller noe redusert i lys av Tengs- og Baneheia-sakene, viser en ny undersøkelse. (advokatwatch.no 21.11.2022).)

- Justisminister beklager til Viggo Kristiansen: – Ord blir fattige.

(Anm: Justisminister beklager til Viggo Kristiansen: – Ord blir fattige. Pressemøte med justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl, som etter frifinnelsen av Viggo Kristiansen i Baneheia-saken vil gi en uttalelse og informere om regjeringens videre oppfølging. (tv.vg.no 15.12.2022).)

- Emilie Enger Mehl om Viggo Kristiansen: − Jeg vil si unnskyld.

(Anm: Emilie Enger Mehl om Viggo Kristiansen: − Jeg vil si unnskyld. Etter 21 år ble Viggo Kristiansen frikjent i Baneheia-saken. Justisminister Emilie Enger Mehl ville vente med en beklagelse til dommen var på plass. Nå beklager hun, uten forbehold. (vg.no 15.12.2022).)

- Baneheia-saken: Vil ha etterforskning av instituttet han selv ledet.

(Anm: Baneheia-saken: Vil ha etterforskning av instituttet han selv ledet. Olav Gunnar Ballo, tidligere direktør ved Rettsmedisinsk institutt, vil ha full etterforskning av hvordan instituttet håndterte Baneheia-saken. – Om ikke rettssystemet nå snur hver stein for å finne ut hva som gikk galt, svikter det igjen, sier Olav Gunnar Ballo til Dagsavisen. For snart to uker siden publiserte Politiforum en lang sak om en rapport Ballo har skrevet til advokat Sigurd Klomsæt om sin tid som direktør ved Rettsmedisinsk institutt (RMI). (dagsavisen.no 4.11.2022).)

- Han avslørte tidenes justismord: – Det sitter mange uskyldige i fengsel. (- Vi har ikke rettssikkerhet i Norge.) (–⁠ Jeg ble rundlurt av politiet.)

(Anm: Han avslørte tidenes justismord: – Det sitter mange uskyldige i fengsel. Vi har ikke rettssikkerhet i Norge. Arvid Sjødin forteller alt om justismordene, politiskandalene og ikke minst om det neste justisdrapet han skal få gjenopptatt. Arvid Sjødin, advokaten til både Viggo Kristiansen og fetteren til Birgitte Tengs, er «Årets Navn» i Nettavisen. Hans kamp for rettferdighet i de to sakene mangler sidestykke i norsk rettshistorie. (…) – Vi har ikke rettssikkerhet i Norge, sier Sjødin, når han besøker podkasten Stavrum & Eikeland. – Det sitter mange uskyldige i norske fengsler i dag, fortsetter han. Se hele hans bekymringsmelding mot det norske rettsvesenet her: (…) Slik ble fetteren rundlurt Sjødin forklarer i detalj hvordan han mener seg rundlurt av politiet i drapssaken mot Birgitte Tengs sin fetter, noe som førte til at fetteren ble dømt i tingretten i 1997, for så året etter å bli frikjent i lagmannsretten. – Jeg ble rundlurt, sier Sjødin. (nettavisen.no 31.12.2022).)

- Sentral i Tengs og Baneheia – nekter å svare på spørsmål. Etterforskningsledelsen i Tengs-saken ble villedet.

(Anm: Sentral i Tengs og Baneheia – nekter å svare på spørsmål. Etterforskningsledelsen i Tengs-saken ble villedet. Det samme ble domstolene i Baneheia-saken. Denne uken forsøkte TV 2 å få svar fra Bente Mevåg i retten. Denne uken går retten gjennom DNA-beviset som kan felle tiltalte Johny Vassbakk (52) i Birgitte Tengs-saken. En av de sakkyndige som er kalt inn for å forklare seg, er den pensjonerte overingeniøren Bente Mevåg, som i sin tid tilhørte det som da het Rettsmedisinsk institutt (RMI). (…) Mente det var to menn I Baneheia-saken på begynnelsen av 2000-tallet vitnet Mevåg i retten, der hun slo fast at det med sikkerhet var funnet DNA fra to ulike menn på åstedet. Dette ble et helt sentralt fundament for Kristiansand byrett og Agder lagmannsrett, da de dømte Kristiansen. Med DNA-beviset som premiss stolte domstolene på Jan Helge Andersens forklaring om at Viggo Kristiansen var hovedmannen bak drapene og voldtektene i Baneheia. (tv2.no 1.12.2022).)

- Frykten for å forhåndsdømme.

(Anm: Bjørn Olav Jahr. Bjørn Olav er prisvinnende journalist og forfatter, og jobber i dag med podkast for Svarttrost. Han står bak flere bøker om drapene i Baneheia. Frykten for å forhåndsdømme. Å sammenligne DNA i Baneheia- og Tengs-saken er som å sammenligne et hundehus og Slottet fordi begge er bygninger. «At DNA-et er avsatt av en blodig finger eller håndavtrykk, vil bli stående igjen som en ren spekulasjon». Sitatet tilhører Stian Bråstein, forsvarer for Johny Vassbakk (52), den tiltalte for drapet på 17 år gamle Birgitte Tengs på Karmøy natt til 6. mai 1995. – Mediene presenterer forsvarernes spekulative teorier som like plausible som aktoratets sterke bevis Sammen med Stian Kristensen utgjør Bråstein et offensivt forsvarerteam for Vassbakk i den pågående rettssaken i Haugesund, nærmest applaudert fram av ledende krimreportere fra VG og TV 2. For det er nye tider, nå er det aktoratet som er under angrep. På begynnelsen av 2000-tallet ble Viggo Kristiansen utsatt for en massiv forhåndsdømming i Baneheia-saken. Selv etter at påstanden om at det fantes DNA-bevis for to gjerningsmenn var behørig parkert, løftet ikke pressen en finger. Det er bra man er mer på vakt nå. Og skal man først rapportere skjevt, så heller da i den tiltaltes favør. Men det er likevel best å forholde seg til fakta. På Birgittes strømpebukse er det funnet en mutert y-profil med treff på tiltalte i 26 av 26 markører. I Baneheia-saken hadde man et treff i én markør som passet med 54,6 prosent av den norske mannlige befolkningen, deriblant Kristiansen. Enkelt sagt: DNA-et i Baneheia kunne matche hvem som helst. DNA-et i Birgitte-saken matcher kun Vassbakk. Men først noen forhold som forsvarerne og aktoratet synes å være helt enige om: (…) (dagsavisen.no 2.12.2022).)

- Viggo Kristiansen er frifunnet, men Baneheia-saken er vi ikke ferdig med.

(Anm: Inge D. Hanssen, rettskommentator. Viggo Kristiansen er frifunnet, men Baneheia-saken er vi ikke ferdig med. Borgarting lagmannsrett har satt sluttstrek for straffeforfølgningen mot Viggo Kristiansen etter de grusomme drapene i Baneheia 19. mai 2000. Det forsvarer Bjørn André Gulstad kaller et mareritt, er over for Kristiansen. Siden 2002 har han sonet en forvaringsdom på 21 år. Uskyldig. (aftenposten.no 15.12.2022).)

- Gjenopptakelseskommisjonen: - Ikke tillit. (- Per-Willy Amundsen, leder av justiskomiteen på Stortinget, har ikke tillit til gjenopptakelseskommisjonen.) (- Han ønsker nå at hele systemet endevendes etter frifinnelsen av Viggo Kristiansen.)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen: - Ikke tillit. Per-Willy Amundsen, leder av justiskomiteen på Stortinget, har ikke tillit til gjenopptakelseskommisjonen. Han ønsker nå at hele systemet endevendes etter frifinnelsen av Viggo Kristiansen. - Til tross for den smerte og avmakt jeg har følt, klarer jeg likevel å se hvor opprivende det har vært for de etterlatte. Jeg har forståelse for smerten de har hatt, som ble forverret ved frifinnelsen. Samtidig kunne jeg ikke leve med en feilaktig dom, heter det i en uttalelse fra Viggo Kristiansen etter frifinnelsen. (dagbladet.no 15.12.2022).)

- Tengs og Baneheia: Lavere tillit til rettsvesenet.

(Anm: Tengs og Baneheia: Lavere tillit til rettsvesenet. 41 prosent av befolkningen mener at tilliten til Gjenopptakelseskommisjonen er svekket i lys av Tengs- og Baneheia-sakene. En av tre mener det samme om politiet og domstolene. Håndteringen av drapene i Baneheia og drapet på Birgitte Tengs har svekket tilliten til politi, domstolene og Gjenopptakelseskommisjonen. Det kommer frem i en fersk spørreundersøkelse gjort av Kantar for TV 2. Sliter Det er tilliten til Gjenopptakelseskommisjonen som kommer verst ut av spørreundersøkelsen. Hele 29 prosent mener tilliten til denne instansen er svært eller ganske liten. 41 prosent svarer at tilliten har blitt svært eller noe redusert i lys av de to sakene. (tv2.no 21.11.2022).)

- Samme mann skrev alle forslagene til Baneheia-avgjørelsene.

(Anm: Samme mann skrev alle forslagene til Baneheia-avgjørelsene. Gjennom ni år ba Viggo Kristiansen om å få saken sin gjenopptatt. Alle gangene var det samme mann som skrev forslag til avgjørelse. (…) Ein av dei tinga Sjødin reagerer på i Kristiansens sak, er at det ifølge VG var same mann som hadde skrive alle forslaga til avgjerder i Baneheia-saka. – Då er det stort sett han som skriv innstillingane som avgjer kva kommisjonen skal gjere i forhold til det. Det som var heldig denne gongen var at det var kome inn nye medlemmar som valde å gå sin eigen veg. Sjødin får støtte frå advokat Frode Sulland som meiner avgjerda til Riksadvokaten viser at ordninga vi har i dag ikkje fungerer som ho skal. (vg.no 19.10.2022).)

- BANEHEIA-SAKEN: Stod i spissen for alle avslagene – vil ikke beklage. (- Kristiansen leverte sin første begjæring om gjenopptakelse allerede i 2008. Fra 2004 og frem til 2017 var det Helen Sæter som ledet Gjenopptakelseskommisjonen. Hun stod derfor i spissen for kommisjonen hver gang Kristiansen ble avvist.)

(Anm: BANEHEIA-SAKEN: Stod i spissen for alle avslagene – vil ikke beklage. Fire ganger ble Viggo Kristiansen (43) avvist av en enstemmig kommisjon. Både den tidligere lederen og de øvrige medlemmene mener at de gjorde et samvittighetsfullt arbeid. AVVISTE KRISTIANSEN: Psykolog Bjørn Rishovd Rund (oppe til venstre), advokat Benedict de Vibe (nede til venstre), advokat og kommisjonsleder Helen Sæter, advokat Gunnar K. Hagen (oppe til høyre) og advokat Birger A. Stedal (nede til høyre). Kristiansen leverte sin første begjæring om gjenopptakelse allerede i 2008. Fra 2004 og frem til 2017 var det Helen Sæter som ledet Gjenopptakelseskommisjonen. Hun stod derfor i spissen for kommisjonen hver gang Kristiansen ble avvist. På det femte forsøket, i februar i fjor, fikk Kristiansen saken sin gjenåpnet. På fredag kom konklusjonen: Riksadvokaten vil frifinne Kristiansen i Baneheia-saken. (…) Tar ikke selvkritikk Tidligere lagdommer Birger A. Stedal satt i kommisjonen fra 2009 til 2013. Han var med på å vurdere Kristiansens første og tredje begjæring om gjenopptakelse. – Jeg ønsker ikke å kommentere det som nå er situasjonen. Jeg tar Riksadvokatens avgjørelse til etterretning selvfølgelig, sier Stedal. (tv2.no 25.10.2022).)

- Skeptisk til Baneheia-henleggelsen: - Overraskende. Riksadvokaten bør avgjøre om Agderpolitiet eller enkeltpersoner kan klandres for at voldtektsanmeldelsen mot Jan Helge Andersen aldri så dagens lys, mener professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen etter Spesialenhetens frikjennelse av politiet.

(Anm: Skeptisk til Baneheia-henleggelsen: - Overraskende. Riksadvokaten bør avgjøre om Agderpolitiet eller enkeltpersoner kan klandres for at voldtektsanmeldelsen mot Jan Helge Andersen aldri så dagens lys, mener professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen etter Spesialenhetens frikjennelse av politiet. BØR VURDERES: Professor Morten Holmboe mener at Agder politidistrikt eller enkeltpersoner kan ha begått en grovt uaktsom tjenestefeil ved å ikke forsikre seg om at de ga riktige opplysninger om Jan Helge Andersens historikk til gjenåpningskommisjonen. - Jeg er uenig i noen av Spesialenhetens vurderinger i denne saken, sier strafferettsforsker og professor ved Politihøgskolen, Morten Holmboe, til Dagbladet. Denne uka ble det klart at Spesialenheten for politisaker har henlagt saken mot Agder-politiet og tidligere kriminalsjef Arne Pedersen. De konkluderte med at verken politidistriktet eller Pedersen har gjort noe straffbart i forbindelse med gjenopptakelsen av Baneheia-saken. Holmboe mener imidlertid at saken krever enda grundigere vurderinger enn det Spesialenheten har gjort i sin etterforskning. (dagbladet.no 30.10.2022).)

- Baneheia: Tipset om Viggo Kristiansen mens han satt i Stine Sofies stiftelse.

(Anm: Baneheia: Tipset om Viggo Kristiansen mens han satt i Stine Sofies stiftelse. Asbjørn Hansen var Kripos' etterforskningsleder i Baneheia-saken. Senere gikk han inn i styret til Stine Sofies Stiftelse. Derfra sendte han tips til Gjenopptakelseskommisjonen, som han også har jobbet for. Våren 2018 skulle Gjenopptakelseskommisjonen for femte gang vurdere Viggo Kristiansens krav om å få saken sin prøvd på nytt. I mai samme år dro en av kommisjonens egne etterforskere til Kristiansand. Bakgrunnen for besøket var et tips som kunne ha fått store konsekvenser for Kristiansen. Tipset ble sendt inn av Asbjørn Hansen, som har bakgrunn som etterforskningsleder i Kripos. I år 2000 hadde han jobben med å finne ut hvem som voldtok og drepte Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia. (tv2.no 5.11.2022).)

- ETTERFORSKER I AVHØR: Hevder både kommisjonen og kriminalsjefen visste om 2009-saken.

(Anm: ETTERFORSKER I AVHØR: Hevder både kommisjonen og kriminalsjefen visste om 2009-saken. En etterforsker i politiet sier at hun personlig leverte anmeldelsen mot Jan Helge Andersen både til kriminalsjefen og Gjenopptakelseskommisjonens utreder. Samtidig kan verken kriminalsjef Arne Pedersen eller kommisjonens utreder huske at etterforskeren har orientert dem om saken. Det kommer frem i et vedtak fra Spesialenheten, der de henlegger sin etterforskning av Agder-politiets håndtering av den såkalte 2009-saken. De konkluderer med at «intet straffbart forhold anses bevist». Via sin forsvarer har Viggo Kristiansen (43) varslet at han vil klage på vedtaket. Advokat Arvid Sjødin omtaler henleggelsen som «slepphendt». Sentralt for den varslede klagen er et vitnemål fra en politietterforsker i Agder. – Meget troverdig Det var hun som tok imot den mye omtalte anmeldelsen fra en kvinne som hevdet seg voldtatt av Jan Helge Andersen (41) i 2009. Hun er ifølge Spesialenhetens vedtak «ganske så sikker» på at hun informerte en utreder i Gjenopptakelseskommisjonen om at det fantes en slik anmeldelse. Hun er også sikker på at hun personlig leverte anmeldelsen i papirform til Arne Pedersen. (tv2.no 3.11.2022).)

- Vil endre gjenopptakelseskommisjonen: − Har vært en katastrofe. (- Nå mener flere ordningen med kommisjonen må revurderes.)

(Anm: Vil endre gjenopptakelseskommisjonen: − Har vært en katastrofe. KRISTIANSAND (VG). Før den til slutt sa ja, avslo Gjenopptakelseskommisjonen fire ganger å ta opp Viggo Kristiansens sak. Nå mener flere ordningen med kommisjonen må revurderes. Etter at det fredag ble kjent at Riksadvokaten mener Kristiansen bør frifinnes for ugjerningene i Baneheia, er det flere som roper varsko om Gjenopptakelseskommisjonen. Særlig er mange kritiske til at det ikke er noen som kontrollerer kommisjonens arbeid og bevisvurderinger. – Gjenopptakelseskommisjonen har vært en katastrofe, sier Eivind Pedersen til VG. (vg.no 22.10.2022).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

Baneheia-saken, skriver Lars Audun Bråten. (nettavisen.no 22.10.2022).)

- Nå får jeg mye ros. Det fikk jeg ikke i 2017. (- De aller mørkeste årene for norsk presse Hva skjedde da?)

(Anm: Nå får jeg mye ros. Det fikk jeg ikke i 2017. STØTTESPILLER: Bjørn Olav Jahr er forfatter av bøkene «Drapene i Baneheia» og «Prosessen mot Viggo Kristiansen». Journalist Bjørn Olav Jahr forteller om det årelange arbeidet som til slutt renvasket Viggo Kristiansen for anklagene.  (…) De aller mørkeste årene for norsk presse Hva skjedde da? Altså, foruten at advokatene tapte saken, fikk de mediene enda mer imot seg. «Slutt å fråtse i bedervet advokatmat, Klomsæt og Sjødin», skrev tidligere redaktør i Fædrelandsvennen på kommentatorplass. Jeg tenker at årene 2008 – 2011, da det så tydelig forelå klare argumenter for gjenopptakelse, er de aller mørkeste årene for norsk presse i denne saken. I stedet for å tilnærme seg påstanden om Viggo Kristiansens mulige uskyld, fungerte den fjerde statsmakt som effektive portvoktere for de andre statsmaktene. (nettavisen.no 23.10.2022).)

– JEG HAR BLITT KALT EN RÅTTEN ADVOKAT.

(Anm: – JEG HAR BLITT KALT EN RÅTTEN ADVOKAT. (…) Arvid Sjødin har vært fetterens forsvarer siden 90-tallet. Mandag kunne onkelen endelig se en ende på marerittet. En annen mann er nå tiltalt for drapet i 1995. Birgittes foreldre er forberedt på en rettsmaraton, uttalte bistandsadvokat Erik Lea til NTB. Baneheia, en annen av Norges mest omtalte drapssaker, var på terskelen til å bli snudd på hodet. Riksadvokaten skulle komme med sin avgjørelse, og alle mediehusene ville sikre seg å være der når det skjedde. (…) – Jeg er blitt kalt en råtten advokat, som driver med bedervet advokatmat og jeg har blitt skjelt ut i media, sier Sjødin. – Jeg er blitt kalt for en idiot som tar tak i sånne saker. Det er kollegaer som har kalt meg det. (…) Fire ganger har Viggo Kristiansen bedt Gjenopptakelseskommisjonen om å gjenåpne saken. Hver gang har de avvist begjæringen. To ganger har avvisningen blitt klaget på, og avvist igjen. Den femte gangen skulle bli Sjødins siste forsøk, han hadde tenkt å gi seg. (…) Da kommisjonen skulle stemme over begjæringen i fjor, skal det ha vært en vikar til stede. Saken ble bestemt gjenopptatt med én stemme i favør. – Den kommisjonen burde vært lagt ned, for den fungerer ikke, sier Arvid Sjødin. Det har kostet, rent faktisk. To ganger har han solgt huset sitt, sier han, for å få råd til å fortsette. (vg.no 23.10.2022).)

- Nye detaljer om politiets Baneheia-håndtering.

(Anm: Olav Rønneberg, krimkommentator, NRK. Nye detaljer om politiets Baneheia-håndtering. Agder-politiet hentet inn sin gamle kriminalsjef for å protestere mot gjenåpning. Spørsmålet er hvor objektivt det ble. (…) Som vi vet var Agder-politiet kraftig imot en gjenåpning av saken. Og politiledelsen fikk støtte av statsadvokatene i Agder. «At Kristiansen gang på gang begjærer gjenåpning av saken er på ingen måtte et forhold som svekker bevisene mot han», het det fra førstestatsadvokat Erik Erland Holmen og statsadvokat Jan Tallaksen. (…) Fortsatt sitter det personer både i politiledelsen og hos statsadvokatene som har vært ansvarlige for deler av håndteringen av Baneheia-saken. Det blir interessant å se om etterspillet får konsekvenser for noen av dem. (nrk.no 28.10.2022).)

- Spesialenheten vil ikke straffe politiet i Baneheia-saken. (- Viggo Kristiansens forsvarer vil klage.)

(Anm: Spesialenheten vil ikke straffe politiet i Baneheia-saken. Verken tidligere etterforskningsleder Arne Pedersen eller Agder politidistrikt har gjort tjenestefeil i Baneheia-saken. Det er Spesialenhetens konklusjon etter flere måneder med etterforskning. Viggo Kristiansens forsvarer vil klage. Saken blir nå henlagt for intet straffbart forhold. – Det er ikke grunnlag for å hevde at noen bevisst har holdt disse opplysningene tilbake eller bevisst bidro til feilopplysning til statsadvokaten, og da senere til gjenopptakelseskommisjonen. Så dette er altså henlagt som intet straffbart forhold, sier Spesialenheten-sjef Terje Nybøe, til NRK. (…) Etterforskningen har vært rettet mot tidligere krimsjef Arne Pedersen og Agder politidistrikt som foretak. De har vært etterforsket for mulig overtredelse av straffelovens paragraf 172 «grovt uaktsom tjenestefeil», som kan straffes med inntil et år i fengsel. (nrk.no 27.10.2022).)

– Det er mer enn nok. bevis til ny tiltale. (- Mannen som ledet den etterforskningen, Arne Pedersen, er bekymret for at den nye etterforskningen mot drapsdømte Viggo Kristiansen ender med en frifinnelse.)

(Anm: – Det er mer enn nok. bevis til ny tiltale. Viggo Kristiansen har alltid hevdet at han ikke var med på dobbeltdrapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10), fredag 19. mai i år 2000. (…) Etter gjentatte begjæringer siden 2008 fikk Viggo Kristiansen gjenåpnet saken sin i februar 2021. Mannen som ledet den etterforskningen, Arne Pedersen, er bekymret for at den nye etterforskningen mot drapsdømte Viggo Kristiansen ender med en frifinnelse. Nå har han sendt et 35 sider langt dokument med en gjennomgang av sakens bevis, i håp om å overbevise Oslo statsadvokatembeter til å ta ut ny tiltale mot Kristiansen. Pedersen er fortsatt helt sikker på at Baneheia-dommen er riktig. – Det har jeg aldri vært i tvil om, og jeg er ikke noe mindre sikker i dag enn jeg var for 22 år siden. For første gang siden saken var ferdig behandlet, lar Pedersen seg nå også intervjue om saken. (nrk.no 26.4.2022).)

- BANEHEIA-SAKEN: TV 2 oppsøkte de ansvarlige – slik gikk det. (- Den nåværende pensjonisten ledet etterforskningen som førte til tiltale mot Kristiansen. Han har hele tiden vært tydelig på at han mener dommen mot Kristiansen fikk var riktig.)

(Anm: BANEHEIA-SAKEN: TV 2 oppsøkte de ansvarlige – slik gikk det. KRISTIANSAND (TV 2): Beklagelsene har haglet fra offentlig hold etter frikjennelsen av Viggo Kristiansen (43). Men de som ledet etterforskningen i 2000, ønsker ikke å kommentere saken. I en enebolig utenfor Kristiansand bor tidligere kriminalsjef Arne Pedersen. Den nåværende pensjonisten ledet etterforskningen som førte til tiltale mot Kristiansen. Han har hele tiden vært tydelig på at han mener dommen mot Kristiansen fikk var riktig. Senest i mars i år sendte han et 36 sider langt brev til Oslo statsadvokatembeter, som på det tidspunktet sto midt i den nye Baneheia-etterforskningen. Der uttrykte han bekymring for at det ikke kom til å bli tatt ut ny tiltale mot Kristiansen. (…) «Velkommen til mobilsvar» I flere år har TV 2 forsøkt å få til et intervju med den opprinnelige etterforskningsledelsen. Men verken kriminalsjef Pedersen, Kripos' etterforskningsleder Asbjørn Hansen eller den tidligere politiavdelingslederen i Kristiansand, Magne Storaker, har ønsket å stille opp. Det samme gjelder aktor i saken, tidligere statsadvokat Edward Dahl.(tv2.no 23.10.2022).)

- En titt i fryseren endret hele Baneheia-saken. ALTA (TV 2): En titt i en fryseboks i 2010 skulle vise seg å være avgjørende for at Viggo Kristiansen nå kan frifinnes. (- Nå kommer Ballo med sterk kritikk mot sin tidligere arbeidsplass og Bente Mevåg, seksjonslederen som var ansvarlig for DNA-prøvene den gangen. Mevåg ønsker ikke å kommentere kritikken hun utsettes for.)

(Anm: En titt i fryseren endret hele Baneheia-saken. ALTA (TV 2): En titt i en fryseboks i 2010 skulle vise seg å være avgjørende for at Viggo Kristiansen nå kan frifinnes. Nå tar tidligere direktør i Rettsmedisinsk institutt et oppgjør med det han kaller en ukultur blant de ansatte. – Det kom som et sjokk. Vi trodde at det ikke ville befinne seg noen prøver der, sier lege Olav Gunnar Ballo til TV 2. I 2010 var han direktør ved Rettsmedisinsk institutt (RMI). I april det året dukket et avgjørende DNA-bevis opp i en fryser. Bevisene skulle vise seg å bli avgjørende for utviklingen i Baneheia-saken, som denne uken kumulerte i at Riksadvokaten mente at Viggo Kristiansen må frifinnes. Nye analyser av prøvene viser flere spor fra Jan Helge Andersen, blant annet i underlivet på begge ofrene. Det til tross for at han selv har beskrevet at han hadde en tilbaketrukket rolle i drapene og overgrepene. Og enda viktigere: Det er ikke gjort noen funn fra Kristiansen. Nå kommer Ballo med sterk kritikk mot sin tidligere arbeidsplass og Bente Mevåg, seksjonslederen som var ansvarlig for DNA-prøvene den gangen. Mevåg ønsker ikke å kommentere kritikken hun utsettes for. Fant svar i fryseboksen I 2010 sa Mevåg at DNA-materiale som ble sikret under Baneheia-saken var destruert. Da Gjenopptakelseskommisjonen ba om en skriftlig bekreftelse på dette, ba Ballo sine kolleger om å gjøre en ny sjekk. I en fryser på seksjonen fant de nesten 200 reagensrør med DNA fra Baneheia-saken. Det er disse prøvene som nå har gitt helt nye svar. Sagt på en annen måte: Hvis ikke Ballo og kollegene hadde funnet de prøvene, ville status i Baneheia-saken vært en helt annen enn den er i dag. – Hvis ingen hadde gjort det, ville han (Kristiansen, red.anm.) jo ikke blitt frikjent. Det biologiske materialet var helt avgjørende for at man skulle komme til den konklusjonen, sier Ballo. (tv2.no 23.10.2022).)

- Meiner Rettsmedisinsk institutt gjorde to store feil under Baneheia-saka.

(Anm: Meiner Rettsmedisinsk institutt gjorde to store feil under Baneheia-saka. Tidlegare direktør ved Rettsmedisinsk institutt meiner at det er eit teikn på at instituttet ikkje hadde gode nok rutinar og kontrollar. (…) – Rettsmedisinsk institutt har heilt tydleg ikkje klart å gjere den jobben ein forventar, seier han. Ballo meiner det vart gjort to alvorlege feil av RMI: 1. DNA-materialet som viste to gjerningspersonar 2. Gjenopptakingskommisjonen skal ha blitt feilinformert om DNA-prøver. (nrk.no 26.10.2022).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Uten Bjørn Olav Jahrs arbeid ville aldri norgeshistoriens verste justismord blitt avslørt.

(Anm: Lars Audun Bråten, lektor og medieviter. Uten Bjørn Olav Jahrs arbeid ville aldri norgeshistoriens verste justismord blitt avslørt. VIKTIG VAKTBIKKJE: – Faktum er at publikasjonen av Bjørn Olav Jahrs bok endret hele Norges oppfatning av Baneheia-saken, skriver Lars Audun Bråten. (nettavisen.no 22.10.2022).)

- Baneheia-saken: - Måtte en ny riksadvokat til. Tidligere Dagbladet-journalist, Eivind Pedersen, har i to tiår trodd at Viggo Kristiansen ble feilaktig dømt.

(Anm: Baneheia-saken: - Måtte en ny riksadvokat til. Tidligere Dagbladet-journalist, Eivind Pedersen, har i to tiår trodd at Viggo Kristiansen ble feilaktig dømt. Han mener en frifinnelse ikke kunne finne sted under forrige riksadvokat. VENTET: Avgjørelsen til Riksadvokaten var helt ventet, sier tidligere Dagbladet-journalist Eivind Pedersen. Han har hele veien trodd på Viggo Kristiansen. Tidligere journalist og mangeårig støttespiller, Eivind Pedersen, er svært fornøyd etter fredagens frifinnelse av Viggo Kristiansen. Han mener likevel at hovedårsaken til at man nå kunne konkludere med at Kristiansen er uskyldig dømt, er at en ny riksadvokat har overtatt for Tor-Aksel Busch siden drapene på Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen fant sted i Baneheia. - Det måtte en ny Riksadvokat og en ny sammensetning i Gjenopptakelseskommisjonen for på at Viggo Kristiansen skulle bli frifunnet. Ingen andre vill høre på oss i alle disse åra, sier Pedersen. Han mener han var den eneste i pressekorpset i Norge som stilte spørsmål ved Kristiansens skyld, da dommen på 21 års fengsel falt for 20 år siden. (dagbladet.no 21.10.2022).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Justismordet i Baneheia-saken har skapt krise i rettsstaten Norge. Og verst ute å kjøre er Gjenopptakelseskommisjonen.

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator Feiringen av rettsstaten er avlyst. Justismordet i Baneheia-saken har skapt krise i rettsstaten Norge. Og verst ute å kjøre er Gjenopptakelseskommisjonen. Juristforbundets høythengende rettssikkerhetspris for 2020 gikk til Rettsstaten Norge. Høyesterettsjustitiarius Toril Øie og Presseforbundets Elin Floberghagen tok imot prisen som garantister for at her hos oss står det så bra til. Samme år gjorde Norge – sammen med resten av Norden – det suverent best på den globale «Rule of Law Index»: «Å havne på topp i rettssikkerhet i verden er noe som hver borger i Norge burde feire», kommenterte en euforisk direktør Svein Urke i Domstoladministrasjonen overfor Advokatbladet. Nå er feiringen så definitivt avlyst. Uretten mot Viggo Kristiansen legger et mørke over troen på at systemet fungerer. Ordet rettssikkerhet er byttet ut med ordet rettsskandale. (aftenposten.no 23.10.2022).)

- Flertall på Stortinget for å granske Gjenopptakelseskommisjonen.

(Anm: Flertall på Stortinget for å granske Gjenopptakelseskommisjonen. Det er flertall på Stortinget for en gjennomgang av Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker, melder NRK. Det skjer etter at Riksadvokaten innstilte på at Viggo Kristiansen frifinnes i Baneheia-saken. (…) – Bakteppet for dette forslaget er alvorlig. Et justismord skal ikke skje. Nå er det et bredt spekter av partier som stiller seg bak forslaget SV har initiert om at vi må få en gjennomgang av kommisjonen, sier SVs justispolitiske talsperson Andreas Sjalg Unneland til NRK. (aftenposten.no 26.10.2022).)

- Slo alarm om Baneheia-bevisene mot Viggo Kristiansen – ble ikke hørt. (- Rapporten konkluderte med at det var én gjerningsperson – ikke to – i Baneheia-saken.)

(Anm: Slo alarm om Baneheia-bevisene mot Viggo Kristiansen – ble ikke hørt. Mange år før draps- og overgrepsdømte Viggo Kristiansen (43) i Baneheia-saken fikk saken sin gjenopptatt, var flere fagfolk overbevist om at bevisene mot ham ikke holdt vann. (…) – Jeg synes det er merkelig at det er kun jeg av politiledere som synes det var noe som skurret. Knut Holen er tidligere nestleder i Kripos. I dag er han pensjonist, men i 2001 ledet han et team som skulle lage en «gjerningsmannsprofil» i Baneheia-drapssaken. Rapporten konkluderte med at det var én gjerningsperson – ikke to – i Baneheia-saken. Den ble aldri brukt i retten. – Hvorfor etterforskningsleder ikke ville ha det med, vet ikke jeg, sier Holen. (…) – Mente jeg var illojal Holen presiserer at gjerningsmannsprofilen aldri skulle fungere som bevis, kun som «et godt hjelpemiddel». – Den var mer eller mindre ferdig. Men rett før den ble lagt frem, ble to personer pågrepet i Kristiansand, sier Holen. De to var Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen. Andersen tilsto raskt, Kristiansen nektet. VG har kontaktet tidligere etterforskningsleder i Agder politidistrikt, Arne Pedersen for kommentar. Han har ikke besvart henvendelsene våre, men har tidligere uttalt at han ikke ønsker å kommentere Baneheia-saken. (vg.no 26.10.2022).)

- Verdenskjent professor i rettspsykologi: – Drapene var grusomme og har satt et varig merke på Norge. Han advarte tidlig mot avhørene i både Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. Han ble ikke hørt. Nå mener professoren at Norge må ta et oppgjør med sitt eget rettssystem.

(Anm: Verdenskjent professor i rettspsykologi: – Drapene var grusomme og har satt et varig merke på Norge. Han advarte tidlig mot avhørene i både Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. Han ble ikke hørt. Nå mener professoren at Norge må ta et oppgjør med sitt eget rettssystem. Avhørseksperten Gísli H. Guðjónsson advarte mot justismord i både Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken. 74-åringen er en av verdens mest kjente eksperter på falske tilståelser og avhørsmetoder. Han ble for alvor kjent da vitnemålet hans bidro til at dommen mot Birmingham Six og Guildford Four ble avslørt som justismord i Storbritannia. I begge sakene ble de tiltalte presset og truet til å innrømme lovbrudd de ikke hadde begått. (aftenposten.no 24.10.2022).)

- Rettsstaten Norge får Rettssikkerhetsprisen. (- Representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen.) (– Det er det gode samspillet mellom aktørene vi ville fremheve, sier jurylederen, som er forberedt på kritikk.)

(Anm: Rettsstaten Norge får Rettssikkerhetsprisen. Den norske rettsstaten, representert ved lederne av de fire statsmakter, tildeles Rettssikkerhetsprisen 2020 for sin håndtering av koronakrisen. – Det er det gode samspillet mellom aktørene vi ville fremheve, sier jurylederen, som er forberedt på kritikk. (…) I år går prisen til ingen ringere enn rettsstaten Norge, representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen. De tar imot prisen på vegne av de fire statsmaktene som til sammen utgjør rettsstaten Norge. (…) Krisehåndtering og koronalov Juryen begrunner årets valg med måten rettsstaten har håndtert koronakrisen på. Pandemien har bidratt til å sette rettssikkerhetsspørsmål på agendaen, bl.a. debatten om koronaloven. Juryleder Anine Kierulf sier denne loven er et eksempel på noe som både kan hylles og kritiseres. (…) Juryen fremhever samspillet mellom rettsstatens ulike aktører som avgjørende for årets prisutdeling. Sammen har folket, institusjonene, byråkratene, mediene, sivilsamfunnet og fagmiljøene spilt hverandre bedre framfor å gå i vranglås. (…) Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2020 har bestått av Anine Kierulf (leder), Jon Wessel-Aas, Anders Anundsen, Eirin Eikefjord og Susann Funderud Skogvang. Vedlagt juryens begrunnelse, oversikt over tidligere vinnere og kriteriene for Rettssikkerhetsprisen. Rettssikkerhetsprisen 2020 Juryens begrunnelse (juristforbundet.no 3.9.2020).)

- Bare toppen av et isfjell. Gjenopptakelseskommisjonens problemer strekker seg langt ut over Baneheia-saken, mener toppadvokat.

(Anm: - Bare toppen av et isfjell. Gjenopptakelseskommisjonens problemer strekker seg langt ut over Baneheia-saken, mener toppadvokat. RENVASKET: Viggo Kristiansen (43) lyktes på sjuende forsøk med å få gjenopptatt saken sin - over et tiår etter at han først prøvde. Den profilerte forsvareren Frode Sulland var i mange år leder for Advokatforeningens forsvarergruppe. Han er nå leder for arbeidsutvalget i foreningens representantskap og medlem av foreningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Etter Riksadvokatens innstilling på frifinnelse av Viggo Kristiansen erklærte han på Facebook at gjenopptakelseskommisjonen «snarest må avvikles», og at ordningen har spilt fallitt. (…) - For vanskelig Sulland mener det er kritikkverdig at samme utreder har skrevet alle utkastene til kommisjonens avgjørelse hver gang Viggo Kristiansen har begjært saken gjenopptatt, som VG har avdekket. Men advokaten understreker at hans mistro strekker seg langt ut over Baneheia-saken. - Baneheia er bare toppen av et isfjell. Det er åpenbart behov for å se nærmere på helheten og funksjonsmåten - ikke bare når det gjelder denne saken, sier han. (dagbladet.no 24.10.2022).))

- Tore Sandberg: – Viggo Kristiansen hadde aldri blitt frifunnet om det ikke hadde vært for noen ildsjeler. Gjenopptakningskommisjonen fungerer ikke, sier den profilerte privatetterforskeren. (– Ja. Så alvorlige feil vil jeg anta at folk i det private næringsliv rett og slett hadde måttet gå, sier Tore Sandberg.)

(Anm: Tore Sandberg: – Viggo Kristiansen hadde aldri blitt frifunnet om det ikke hadde vært for noen ildsjeler. Gjenopptakningskommisjonen fungerer ikke, sier den profilerte privatetterforskeren. Privatetterforsker og forfatter Tore Sandberg er godt kjent for sin innsats i flere justismordsaker, særlig saken mot Fritz Moen og Per Liland. Han arbeider i disse dager for å få gjenåpnet saken mot Per og Veronica Orderud. – Hva tenker du om det som er kommet fram om saken mot Viggo Kristiansen har gjort med folks tillit til politi og påtalemyndighet? – Det har sterke effekter både på forholdet til politiet og påtalemyndigheten til domstoler og ikke minst til Gjenopptakelseskommisjonen. At det skal være nødvendig med sju begjæringer over så mange år og til og med i den siste, at kommisjonsleder Siv Hallgren gikk imot gjenåpning for Viggo Kristiansen – det sier meg at kommisjonen ikke fungerer, sier Tore Sandberg til Dagsavisen. (…) – Hadde dette skjedd på noe annet område hadde folk fått sparken? – Ja. Så alvorlige feil vil jeg anta at folk i det private næringsliv rett og slett hadde måttet gå, sier Tore Sandberg. (dagsavisen.no 21.10.2022).)

- I Sverige blir dokumentene offentlige når tiltalen tas ut. (- Professoren ber om: – Mer åpenhet for folk flest. Enhver bør få innsyn i tiltalebeslutninger, kjennelser som partene er underrettet om, hjelpedokumenter som benyttes i offentlige hoved- og ankeforhandlinger og beslutninger om å nekte anke fremmet, mener Aarli.)

(Anm: I Sverige blir dokumentene offentlige når tiltalen tas ut. I Norge er Riksadvokaten kritisk til mer åpenhet. Bare én måned før Baneheia-avgjørelsen advarte Riksadvokaten mot mer åpenhet hos politiet. De antyder at innsyn vil brukes til «sladder og underholdning». Fredag ble det klart. Riksadvokaten ba om at Viggo Kristiansen må frikjennes for drapene i Baneheia etter å ha sonet 21 år i fengsel. Beslutningen kom i kjølvannet av en bok fra 2017 der forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr konkluderte med at Kristiansen måtte være uskyldig. Jahr har uttalt at tilgang på politidokumentene var helt essensielt for å komme til den slutningen. Kan hemmeligholdes I Sverige er hovedregelen at politiets bevismateriale blir offentlig fra tiltalen tas ut. Dermed har pressen mulighet til å ettergå politiet allerede før rettssaken har startet. Kan hemmeligholdes I Sverige er hovedregelen at politiets bevismateriale blir offentlig fra tiltalen tas ut. Dermed har pressen mulighet til å ettergå politiet allerede før rettssaken har startet. I Norge får man først innsyn etter at rettsaken er ferdig. Og bare hvis politiet mener at det foreligger «saklig grunn». Det står i utredningen «Dokumentoffentlighet i straffesaker», som professor Ragnar Aarli har laget på oppdrag fra Justisdepartementet. I rapporten, som nå er ute på offentlig høring, tar professoren til orde for en slutt på dagens hemmelighold. Professoren ber om: – Mer åpenhet for folk flest. Enhver bør få innsyn i tiltalebeslutninger, kjennelser som partene er underrettet om, hjelpedokumenter som benyttes i offentlige hoved- og ankeforhandlinger og beslutninger om å nekte anke fremmet, mener Aarli. – Enda mer åpenhet for pressen. Pressen bør i tillegg få innsyn i alle dokumentbevis som har vært lagt frem i retten. Aarli mener dessuten pressen bør få avgjørelser fra retten om bruk av tvangsmidler, oppnevnelser, berammingsbrev og bevisoppgaver. (aftenposten.no 23.10.2022).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Siv Hallgren går av som leder for Gjenopptakelseskommisjonen. (- Blir ny direktør i Statens sivilrettsforvaltning.) (- Hallgren var en del av mindretallet da Gjenopptakelseskommisjonen under dissens 3-2 besluttet gjenopptakelse av saken til Viggo Kristiansen som ble dømt i Baneheia-saken. Statens sivilrettsforvaltning er ansvarlig for flere statlige ordninger, slik som vergemål, voldserstatning, offentlig støtte til rettshjelp og erstatning i forbindelse med straffeforfølgning. Statens sivilrettsforvaltning er også sekretariat for Erstatningsnemnda for voldsofre, Stortingets rettferdsvederlagsutvalg, Den rettsmedisinske kommisjon, Barnesakkyndig kommisjon og Konkursrådet.)

(Anm: Siv Hallgren går av som leder for Gjenopptakelseskommisjonen. Blir ny direktør i Statens sivilrettsforvaltning. Siv Hallgren (58) har vært leder av Gjenopptakelseskommisjonen siden 2017, og ble i fredagens statsråd utnevnt til å overta direktørstolen i Statens sivilrettsforvaltning etter Anne Pauline Jensen som går av med pensjon. Det melder Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding. (…) Hallgren var en del av mindretallet da Gjenopptakelseskommisjonen under dissens 3-2 besluttet gjenopptakelse av saken til Viggo Kristiansen som ble dømt i Baneheia-saken. Statens sivilrettsforvaltning er ansvarlig for flere statlige ordninger, slik som vergemål, voldserstatning, offentlig støtte til rettshjelp og erstatning i forbindelse med straffeforfølgning. Statens sivilrettsforvaltning er også sekretariat for Erstatningsnemnda for voldsofre, Stortingets rettferdsvederlagsutvalg, Den rettsmedisinske kommisjon, Barnesakkyndig kommisjon og Konkursrådet. (advokatbladet.no 23.9.2022).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Siv Hallgren: – Det var riktig med en gjenåpning. I fjor var Siv Hallgren mot en gjenåpning av saken til Baneheiadømte Viggo Kristiansen. I dag sier hun at hun er glad den ble gjenåpnet. (- Siv Hallgren går av som leder i Gjenopptakingskommisjonen for å begynne i Statens sivilrettsforvaltning. De har ansvar for erstatning etter straffeforfølgning. Om Viggo Kristiansen skulle bli frikjent og tilkjent erstatning, vil hun erklære seg inhabil.)

(Anm: Siv Hallgren: – Det var riktig med en gjenåpning. I fjor var Siv Hallgren mot en gjenåpning av saken til Baneheiadømte Viggo Kristiansen. I dag sier hun at hun er glad den ble gjenåpnet. Forrige fredag gikk pressemeldingen ut, og nyheten ilte fra alle landets redaksjoner: «Siv Hallgren går av som leder for Gjenopptakelseskommisjonen.» Jøss! Hva hadde skjedd? Hvorfor gikk hun av, og hvorfor nå? Og hvor i all verden var hun? (…) På telefon til Dagbladet avviste Siv Hallgren at «årsaken til at hun går av, er den pågående prosessen med Baneheia-saken». Hun sa: «Til dem som eventuelt spekulerer på at det henger sammen, så kan jeg si at det gjør det ikke. Det er ett og et halvt år siden vi var ferdige med vår jobb der.» (...) Siv Hallgren går av som leder i Gjenopptakingskommisjonen for å begynne i Statens sivilrettsforvaltning. De har ansvar for erstatning etter straffeforfølgning. Om Viggo Kristiansen skulle bli frikjent og tilkjent erstatning, vil hun erklære seg inhabil. (aftenposten.no 30.9.2022).)

(Anm: Sparke (…) 1.5  OVERFØRT UTTRYKK sparke oppover 1 fjerne, utelukke (en person) fra en stilling ved å anbringe vedkommende i en høyere stilling (som er av mindre betydning) – [stortingsmann og statsrådskandidat Bernt] Ingvaldsen lot seg motstrebende «sparke oppover» til førstepresident  (Lars Roar Langslet John Lyng 215 1989) 2  kritisere noen som er høyere enn en selv i en hierarkisk struktur – i den grad satiren rammer, skal den alltid sparke oppover (naob).)

- Gjenopptakelseskommisjonsleder: Beklager ikke til Viggo Kristiansen. (– Mange har beklaget overfor Viggo Kristiansen, hvorfor har ikke du gjort det samme? – Det vil jeg ikke svare på, sier kommisjonslederen til VG før møtet onsdag.)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonsleder: Beklager ikke til Viggo Kristiansen. Kommisjonsleder Siv Hallgren. I dag samles medlemmene i Gjenopptakelseskommisjonen for første gang siden Riksadvokaten ba om at draps- og overgrepsdømte Viggo Kristiansens (43) frifinnes. Kommisjonen har fått kritikk for å ha avslått Kristiansens gjentatte forsøk på å få saken sin gjenopptatt over flere år. Kristiansen fikk seks avslag før han i 2021 fikk medhold av kommisjonen. Leder Siv Hallgren har sittet som leder fra 2017, og var kun med på den siste begjæringen. Da stemte hun mot gjenåpning. – Mange har beklaget overfor Viggo Kristiansen, hvorfor har ikke du gjort det samme? – Det vil jeg ikke svare på, sier kommisjonslederen til VG før møtet onsdag. – Hva kunne kommisjonen ha gjort annerledes i Viggo Kristiansens sak? – Nei, det er vanskelig å si foreløpig. Vi må gå inn i dette etter hvert. Så kommer det også en stor granskningskommisjon som vil komme til å se på det, sier Hallgren. (vg.no 2.11.2022).)

- Den største rettsskandalen etter krigen. Jeg tok feil om Viggo Kristiansen.

(Anm: Inge D. Hanssen, rettskommentator. Den største rettsskandalen etter krigen. Jeg tok feil om Viggo Kristiansen. Saken mot Jan Helge Andersen må gjenåpnes. Det finnes ikke bevismessig grunnlag for å hevde at Viggo Kristiansen er skyldig i Baneheia-drapene. Han er å betrakte som uskyldig etter å ha sonet nesten 21 år i fengsel. Han skal frifinnes uten ny rettssak. Det er konklusjonen til riksadvokat Jørn Sigurd Maurud. (…) Rettssikkerhet på dugnad Advokat Arvid Sjødin har jobbet utrettelig for Viggo Kristiansen i mange år, mye av tiden gratis. Han kjempet i motbakke etter motbakke, men nådde målet: først få gjenåpnet saken, så få renvasket klienten. (aftenposten.no 21.10.2022).)

- Innrømmer at han tok feil: – Største rettsskandalen siden krigen. Rettskommentator Inge D. Hanssen innrømmer at han gjennom årene har tatt grovt feil om Baneheia-saken. (- Hanssen slo fast at Jahrs bok ikke «flytter på et eneste komma i den rettskraftige dommen mot Viggo Kristiansen».)

(Anm: Innrømmer at han tok feil: – Største rettsskandalen siden krigen. Rettskommentator Inge D. Hanssen innrømmer at han gjennom årene har tatt grovt feil om Baneheia-saken. FEIL: Rettskommentator Inge D. Hanssen er glad for at saken ble gjenopptatt, men innrømmer at han gjennom mange år har hatt feil oppfatning av Baneheia-saken. Riksadvokaten har fredag bedt om frifinnelse av Viggo Kristiansen. Nå er det opp til Borgarting lagmannsrett om Kristiansen formelt blir frikjent. Journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr ga ut boka «Drapene i Baneheia» i 2017. I boka varslet han om et justismord. Han har hardnakket ment at Viggo Kristiansen er uskyldig, og at det er Jan Helge Andersen som alene drepte Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedaul Paulsen i 2000. – Har ment dommen var riktig Etter boklanseringen gikk Inge D. Hanssen, rettskommentator i Aftenposten, hardt ut og kritiserte innholdet. Hanssen slo fast at Jahrs bok ikke «flytter på et eneste komma i den rettskraftige dommen mot Viggo Kristiansen». (…) Unnskyldningene har haglet fra flere hold. – Ord blir fattig i dag. Likevel er det viktig for meg på vegne av Agder politidistrikt å belage sterkt og tydelig, sier politimester Kjerstin Askholt i Agder politidistrikt. (tv2.no 21.10.2022).)

- Må legge ned. Riksadvokaten frifinner Viggo Kristiansen.

(Anm: - Må legge ned. Riksadvokaten frifinner Viggo Kristiansen. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. (…) - Dette er historiens alvorligste justismord i norsk rettshistorie. Det sier privatetterforsker Tore Sandberg til Dagbladet, og sammenligner det med Moen-saken og Liland-saken. (…) Anmelder Agder politidistrikt Tidligere forsvarer for Viggo Kristiansen, Sigurd Klomsæt, har anmeldt Agder politidistrikt til Spesialenheten for politisaker for tjenestefeil etter Baneheia-saken. - Saken burde ha vært gjenåpnet i 2010. Det går på troverdighet. At den ikke ble gjenåpnet i 2010 har hatt direkte økonomiske konsekvenser for meg, sier Klomsæt til Dagbladet. - Jeg har blitt hånet, latterliggjort og motarbeidet hele veien, sier han. (…) Mener Gjenopptakelseskommisjonen må nedlegges Riksadvokatens frifinnelse av Viggo Kristiansen er en merkedag, men prosessen har avdekket mange forhold som må granskes, mener støttespillere. (dagbladet.no 21.10.2022).)

- Baneheia: Dette kan skje med Jan Helge Andersen nå. Når Viggo Kristiansen frifinnes i lagmannsretten, vil ett av drapene i Baneheia stå uoppklart.

(Anm: Baneheia: Dette kan skje med Jan Helge Andersen nå. Når Viggo Kristiansen frifinnes i lagmannsretten, vil ett av drapene i Baneheia stå uoppklart. Dette kan skje med den andre dømte i Baneheia-saken, Jan Helge Andersen. (…) Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Asbjørn Strandbakken, forklarer to mulige utfall for Andersen:

• Det kan skje at det finnes nok bevis og påtalemyndigheten velger å kjøre en ny sak, der også det andre drapet inkluderes.
• Det kan bli spørsmål om Andersen har avgitt falske anklager mot Viggo Kristiansen.

Strandbakken forteller at det er høyere terskel for å gjenåpne saker der det finnes en frifinnende dom, enn en fellende. – Først og fremst må det foreligge tilstrekkelige bevis for at han er ansvarlig for begge drapene, understreker Strandbakken. Dersom påtalemyndigheten ikke mener Andersen er skyldig i begge drapene, og heller ikke kan bevise at noen andre har gjort det, vil drapet på Lena Sløgedal Paulsen stå uoppklart. (vg.no 21.10.2022).)

- Anmelder og saksøker Jan Helge Andersen. (- Viggo Kristiansen og advokat Arvid Sjødin vil ha 41-åringen straffeforfulgt for falsk forklaring.)

(Anm: Anmelder og saksøker Jan Helge Andersen. Viggo Kristiansen og advokat Arvid Sjødin vil ha 41-åringen straffeforfulgt for falsk forklaring. Dagen etter at Viggo Kristiansen (43) i praksis ble frikjent for delaktighet i drapene og voldtektene i Baneheia i 2000, går hans forsvarer Arvid Sjødin offensivt ut. Nå er fokuset klientens meddømte Jan Helge Andersen (41). - Det blir levert anmeldelse for falsk anklage. Med det pleier det å følge et krav om erstatning, sier Sjødin til Dagbladet lørdag formiddag. (dagbladet.no 22.10.2022).)

- Det motsatte er bevis. Baneheia-saken er det verste justismordet i moderne norsk rettshistorie. (- Gjenopptakelseskommisjonen bør også undersøkes.) (- Det framstår som mer og mer utrolig at kommisjonens leder Siv Hallgren var en del av mindretallet som ikke ville gjenåpne saken da Kristiansen til slutt vant fram i fjor.) (- Det ubehagelige spørsmålet som melder seg, er dette: Hvis rettssikkerheten og rettferdigheten har hatt så magre kår i en av landets aller mest omtalte straffesaker, hvordan står det til i andre, mindre alvorlige saker?)

(Anm: Det motsatte er bevis. Baneheia-saken er det verste justismordet i moderne norsk rettshistorie. (…) Vi står overfor det verste justismordet i moderne norsk rettshistorie. Kristiansen har måttet leve innesperret som Norges mest forhatte monster i hele sitt voksne liv, inntil han ble løslatt i fjor. (...) Politimesteren i Agder, Kjerstin Askholt, har sagt at det er riktig å etterforske hennes politidistrikt, og at det er viktig for legitimiteten. Det er det lett å si seg enig i, og vi får håpe at hun ikke er den eneste i politiet med en slik innstilling. Denne rettsskandalen må føre til at feil avdekkes, ikke til nye tildekninger og avledningsmanøvrer. Det gjelder ikke bare Agder-politiet. Gjenopptakelseskommisjonen bør også undersøkes. Det framstår som mer og mer utrolig at kommisjonens leder Siv Hallgren var en del av mindretallet som ikke ville gjenåpne saken da Kristiansen til slutt vant fram i fjor. (dagsavisen.no 9.8.2022).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Viggo Kristiansen til FVN: – Jeg tenker at bevisene egentlig taler for seg selv. (– Det er første gang jeg opplever at folk ser min side av saken, sier han til avisen.)

(Anm: Viggo Kristiansen til FVN: – Jeg tenker at bevisene egentlig taler for seg selv. Snart ventes en avgjørelse i Baneheia-saken. I sitt første intervju siden løslatelsen sier Viggo Kristiansen til Fædrelandsvennen at han mener saken har snudd. – Det er første gang jeg opplever at folk ser min side av saken, sier han til avisen. (aftenposten.no 11.8.2022).)

- OPPLYSNINGER TIL TV 2: Ferdig med undersøkelser – ingen spor etter Kristiansen.

(Anm: OPPLYSNINGER TIL TV 2: Ferdig med undersøkelser – ingen spor etter Kristiansen. De siste DNA-undersøkelsene lar seg ikke analysere. Dermed er politiet ferdig med de tekniske undersøkelsene i Baneheia-saken, og det finnes ingen spor etter Viggo Kristiansen (43). (…) I mars ble det kjent at Oslo-politiet har gitt et laboratorium i Sveits en svært krevende oppgave: Å forsøke å fremskaffe potensielt helt sentrale bevis i Baneheia-saken. (tv2.no 30.8.2022).)

- Mistenkeliggjøring av Viggo Kristiansen er dårlig nytt for rettssikkerheten. (- Aftenpostens kommentator gjør sitt for å forhindre at Kristiansen blir renvasket.) (- Aftenposten har knapt dekket den nye etterforskningen av Baneheia-saken.)

(Anm: Bjørn Olav Jahr, forfatter av boken «Drapene i Baneheia». Mistenkeliggjøring av Viggo Kristiansen er dårlig nytt for rettssikkerheten. Aftenpostens kommentator gjør sitt for å forhindre at Kristiansen blir renvasket. «Han var uinteressert i å lete etter jentene, til stor overraskelse fra mange av dem som kjente ham», skriver Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm 7. september. At Viggo Kristiansen ikke lette etter Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) i Baneheia i Kristiansand i mai 2000, er ifølge Slettholm et argument for at han fortsatt kan være skyldig i drap og voldtekt. Dette spekulative argumentet har Slettholm lånt fra mindretallet i Gjenopptakelseskommisjonen. I min siste bok, «Prosessen mot Viggo Kristiansen», fremkommer det at ca. 110 frivillige lette etter jentene. I Kristiansand og omegn bor det ca. 65.000 mennesker. Hva om Kristiansen hadde meldt seg frivillig for å lete etter jentene? Hvordan hadde Slettholm tolket det? DNA-treff «Skjev mediedekning motsatt vei», heter det i Slettholms kommentar. Virkelig? Det finnes ingen refleksjon i Slettholms kommentar om hvorfor stadig flere medier nå omtaler saken i nøytrale vendinger. Aftenposten har knapt dekket den nye etterforskningen av Baneheia-saken. Men de fleste har likevel registrert at man nå har funnet flere fullverdige DNA-treff fra Jan Helge Andersen på begge jentene, DNA som tilsier at han har begått grove overgrep. Viggo Kristiansen finnes det ingen spor etter. Andersen har forklart at han satt med ryggen til mens Kristiansen begikk overgrep. (aftenposten.no 9.9.2022).)

- Tvilen i Baneheia. En rekke beviser og omstendigheter kan fortsatt tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig. «Vi minner om at det ikke er krav om sannsynlighetsovervekt.» (- Det står det i et av forsvarer Arvid Sjødins brev til Gjenopptakelseskommisjonen.) (- Lærdommen fra tidligere justismord – som for eksempel den uskyldig dobbeltdrapsdømte Fritz Moen – var at pressen ikke var tilstrekkelig på vakt mot feil i rettsvesenet.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Tvilen i Baneheia. En rekke beviser og omstendigheter kan fortsatt tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig. «Vi minner om at det ikke er krav om sannsynlighetsovervekt.» Det står det i et av forsvarer Arvid Sjødins brev til Gjenopptakelseskommisjonen. Viggo Kristiansens forsvarer har i mange år ført en iherdig kamp for å få gjenåpnet saken mot sin klient. I fjor lyktes han. Gjenopptakelseskommisjonen mente bevisene mot Kristiansen i dommen fra 2002 var for svake. Drapene og voldtektene av de to jentene Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia i Kristiansand i år 2000 skal behandles på nytt i rettssystemet. (…) Skjev mediedekning motsatt vei Snart vil det bli klart hva påtalemyndigheten vil gjøre i saken. De fleste venter at Riksadvokaten vil innstille på at Viggo Kristiansen skal frifinnes. Kanskje kommer avklaringen i neste uke. Én grunn til denne forventningen, er mediedekningen. Det er en slags ironi i at den kan minne om skjevheten fra den gang Kristiansen og vennen Jan Helge Andersen ble pågrepet. Bare med motsatt fortegn: Denne gangen handler det om å vise frem alt som taler for Viggo Kristiansens uskyld. Det er forståelig. Jakten på et justismord er en av journalistikkens viktigste disipliner. Lærdommen fra tidligere justismord – som for eksempel den uskyldig dobbeltdrapsdømte Fritz Moen – var at pressen ikke var tilstrekkelig på vakt mot feil i rettsvesenet. (…) Det er stor sannsynlighet for at Baneheia-saken aldri vil bli oppklart. Slik skal det smertelig nok være i en rettsstat der tvilen skal komme tiltalte til gode. Det gjorde den ikke da Viggo Kristiansen ble dømt til 21 års fengsel i 2002. (aftenposten.no 7.9.2022).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Gjenopptakelseskommisjonens paradoksale dissens. (- Artikkelen tar opp spørsmål foranlediget av Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Baneheia-saken, som med dissens 3–2 gjenåpnet straffesaken mot Viggo Kristiansen.) (- Til slutt gis en kritikk av kommisjonens, og særlig mindretallets, vurderinger i saken.)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonens paradoksale dissens. Sammendrag Artikkelen tar opp spørsmål foranlediget av Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Baneheia-saken, som med dissens 3–2 gjenåpnet straffesaken mot Viggo Kristiansen. Først presenteres en analyse av gjenåpningsvurderingen av om nye bevis «synes egnet til å føre til frifinnelse», jf. strpl. § 391 nr. 3. Deretter argumenteres det for at det hefter noe paradoksalt over visse dissenser etter dette vurderingstemaet. Til slutt gis en kritikk av kommisjonens, og særlig mindretallets, vurderinger i saken. Lov og Rett. 2022;61(2).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Etterforskere kritiserer gjenopptagelses-kommisjonen: - Undergraver vår troverdighet.

(Anm: Strafferett. Etterforskere kritiserer gjenopptagelses-kommisjonen: - Undergraver vår troverdighet. Mener Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ikke fungerer godt nok. - For høy terskel: - Gjenopptakelseskommisjonen fungerer ikke etter hensikten, terskelen for gjenåpning er satt alt for høyt, sier privat etterforsker John Christian Grøttum. (dagbladet.no 12.6.2017).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Den ubehagelige sammenligningen. Likhetene mellom feilene som ble begått i kjente justismordsaker – og arbeidet i Baneheia-saken, er foruroligende mange. (- Det er ikke noe bevis for Viggo Kristiansens uskyld.) (- Men det er et argument for at gjenopptakelseskommisjonen bør gjøre en grundigere jobb enn tidligere kommisjoner.) (- En gjennomgang NRK gjorde i 2016 viste at bare én av fem saker gjenåpnes på grunnlag av nye bevis.)

(Anm: Svein Tore Bergestuen, forfatter og rådgiver. Den ubehagelige sammenligningen. Likhetene mellom feilene som ble begått i kjente justismordsaker – og arbeidet i Baneheia-saken, er foruroligende mange. Det er ikke noe bevis for Viggo Kristiansens uskyld. Men det er et argument for at gjenopptakelseskommisjonen bør gjøre en grundigere jobb enn tidligere kommisjoner. Det er vanskelig å få en sak tatt opp igjen. Og å få den gjenopptatt som følge av en ny vurdering av substansen i saken, er enda vanskeligere: En gjennomgang NRK gjorde i 2016 viste at bare én av fem saker gjenåpnes på grunnlag av nye bevis. Gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet i 2004 etter et Stortingsvedtak, blant annet som følge av Bjugn-saken og Liland-saken. Før 2004 ble eventuelle gjenåpninger bestemt av domstolen. Kommisjonen har varslet en avgjørelse den 11. eller 12. desember i en av Norges aller mest omtalte drapssaker: Baneheia-saken. Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble begge dømt for ugjerningene. Andersen tilsto. Kristiansen har hele tiden hevdet sin uskyld. Andersen har sonet ferdig. Kristiansen soner fortsatt sin forvaringsdom på Ila. (minervanett.no 27.11.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Gjenopptakelseskommisjonen oppbemanner for å håndtere Nav-skandalen. (- Gjenopptakelseskommisjonen har ansatt to nye jurister for å håndtere den økte mengden saker i forbindelse med trygdeskandalen.)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen oppbemanner for å håndtere Nav-skandalen. Gjenopptakelseskommisjonen har ansatt to nye jurister for å håndtere den økte mengden saker i forbindelse med trygdeskandalen. Leder av kommisjonen for Gjenopptakelse av straffesaker, Siv Hallgren, forteller at de har ansatt to nye jurister for å håndtere Nav-skandalen. I et brev til Justisdepartementet ber kommisjonen om 1,1 millioner kroner for å dekke de økte kostnadene. – Vi har bedt om en ekstra bevilgning fordi det blir ganske mye mer arbeid på oss. Vi har ansatt to jurister på et halvt års engasjement, sier leder for gjenopptakelseskommisjonen Siv Hallgren. Foreløpig er det anslått at mellom 50 og 80 personer er uskyldig dømt etter å ha tatt med seg trygdeytelser til andre EØS-land. Sakene er nå til vurdering hos Riksadvokaten som eventuelt sender dem videre til Gjenopptakelseskommisjonen. – Vi har tatt høyde for at sakene kommer til oss, sier Hallgren, som også understreker at det er mulig at saker blir sendt til ankebehandling i stedet for gjenopptakelse. Til vanlig behandler kommisjonen mellom 150 og 170 saker i løpet av et år. (aftenposten.no 19.11.2019).)

- Jurister reagerer på saken om Freddy Hulback. (- Aftenposten har gått gjennom saken på nytt og gjort flere funn som gir grunn til å stille spørsmål både ved politiets etterforskning og domstolenes bevisvurdering.)

(Anm: Jurister reagerer på saken om Freddy Hulback. Strafferettsadvokater reagerer med tvil og overraskelse på dommen mot Freddy Hulback. Palmesøndag for 18 år siden døde Tom Georg Myhre av Nordens største overdose i en leilighet på Hauketo. Freddy Hulback er dømt for å ha drept ham. De to hadde vært kamerater i mange år, begge var en del av det som da var landets hardeste narkomiljø. Les saken her: Freddy Hulback - en historie om en drapsdom. Advokat Erling O. Lyngtveit satt i Gjenopptakelseskommisjonen da den beordret ny behandling av Hulback-saken i 2006: - Vi hadde ansett det som mest sannsynlig at det hadde endt med frifinnelse. (…) Hulback ble dømt for drap både i tingretten i 2002 og i ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Han fikk støtte av Gjenopptakelseskommisjonen som beordret ny rettssak. Den gikk for Eidsivating lagmannsrett i 2006. Der ble Hulback frikjent av juryen. Men lagdommerne satte frikjennelsen til side, og så ble Hulback dømt på nytt i 2007. Han har i dag sonet 18 år av lovens strengeste straff: 21 års forvaring med 10 års minstetid. Aftenposten har gått gjennom saken på nytt og gjort flere funn som gir grunn til å stille spørsmål både ved politiets etterforskning og domstolenes bevisvurdering. (aftenposten.no 19.4.2019).)

- Du mener altså at rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet ikke er god nok?  (- Nei, det er ingen rettssikkerhet for de svakeste i samfunnet.) (- Det er jo veldig rettssikkerhet blant eliten, de som kalles hvitsnippforbrytere.) (- Så det er en utrolig klasseforskjell der, og det blir veldig synlig at taperne i samfunnet har ingen rettssikkerhet.)

(Anm: - Du mener altså at rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet ikke er god nok?  Nei, det er ingen rettssikkerhet for de svakeste i samfunnet. (…) Det er jo veldig rettssikkerhet blant eliten, de som kalles hvitsnippforbrytere, de slipper jo stort sett unna, de sitter trygt i posisjonene sine, mens taperne i samfunnet, og det er jo veldig mange tapere blant naverne, de har ikke noen rettssikkerhet. (…) De havner i fengsel bare de har jukset for 80 – 90 000 kroner. Hvitsnipper gjør det for mange millioner, men de havner ikke i fengsel. (…) Så det er en utrolig klasseforskjell der, og det blir veldig synlig at taperne i samfunnet har ingen rettssikkerhet. (tv2.no 30.10.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».

(Anm: Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet». Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (vg.no 9.6.2008).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Trumps advokat «solgte» seg som fikser (mellommann (ofte om ulovlige ting)) til Novartis og fikk betalt 1,2 millioner dollar. (- Lovet hjelp med å få tilgang til Trump og innflytelsesrike tjenestemenn i den nye administrasjonen.)

(Anm: Trump’s lawyer pitched himself as a fixer to Novartis and got paid $1.2 million. The curious relationship between one of the world’s biggest drug makers and President Trump’s personal lawyer began early last year when Michael Cohen, a longtime fixer for the president, reached out to Novartis’s then-chief executive officer Joe Jimenez, promising help gaining access to Trump and influential officials in the new administration, according to an employee inside Novartis familiar with the matter. (statnews.com 9.5.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC. Den britiske kringkasterens kilder i Kiev sier at utbetalingen, som var på i overkant av 3,2 millioner kroner etter dagens kurs, skjedde i forkant av president Petro Porosjenkos besøk i USA i juni i fjor. (aftenposten.no 23.5.2018).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

– Lav tillit til at justismord oppdages

Advokater: Lav tillit til at justismord oppdages
nrk.no 3.2.2016
Terskelen for gjenopptakelse er for høy, mener fire av fem forsvarsadvokater i en NRK-undersøkelse. Morten Furuholmens klient får ikke gjenopptatt saken, til tross for to nye vitner som sier at fornærmede løy i retten.

Saken ble kjent som en av Norgeshistoriens verste familievoldssaker. Den domfelte mannen fikk tre års fengsel.

Men nå hevder advokat Morten Furuholmen at han har oppsiktsvekkende nye bevis som kan reise tvil om dommen: To nye vitner som forklarer at fornærmede har innrømmet at hun løy i retten.

Likevel får ikke mannen saken gjenopptatt.

– Etter resultatet i denne saken er jeg temmelig desillusjonert, og jeg kan nesten ikke se at det er mulig å nå frem med gjenopptakelsessaker, sier Furuholmen.

For systemtro
Furuholmen er en av mange forsvarsadvokater som mener at det er for vanskelig å få gjenopptatt saker i Gjenopptakelseskommisjonen, viser en undersøkelse som NRK har gjennomført.
Av de som har svart på undersøkelsen sier fire av fem advokater med erfaring fra kommisjonen at de er helt eller delvis enig i at terskelen for å få gjenopptatt saker er for høy. (…)

(Anm: Pappas siste ønske. Lensmann Harald Tveiten ble utsatt for justismord. Det kostet ham tolv år og 1,8 millioner kroner å renvaske seg. Men for datteren Laila ble prisen enda større. (…) SKAPER KLASSESKILLE: Advokat Linda Ellefsen Eide er kritisk til kostnadene ved gjenopptakelse. (nrk.no 3.2.2016).)

- En uskyldig person bør aldri miste retten til frifinnelse. (- Hvor det er aabenbart, at Resultatet er bleven feilaktigt, navnlig derved at nogen uskyldig er straffældt, maa Kravet på Afslutning træde i Skyggen for Kravet på Retfærdighed.»)

(Anm: - En uskyldig person bør aldri miste retten til frifinnelse | Øystein Os Simonsen. Redaktør for torgersensaken.no. «Hvor mye tid og penger skal samfunnet bruke på dem som mener seg utsatt for justismord?» spør A-magasinet på lederplass 24. november. I artikkelen «Gjengangerne» presenteres tre verstinger når det gjelder denne typen bruk av rettsvesenets ressurser. Og fremst blant disse troner Torgersen-saken, som 59 år etter domfellelsen og to år etter Fredrik Fasting Torgersens død er begjært gjenopptatt for syvende gang. (…) Ingen regel om foreldelse Da gjenopptakelsesordningen ble innført i Norge i 1887, uten noen regel om foreldelse, sto det i forarbeidene: «Det er visstnok saa, at der bør være en Endskab på Processerne, men dette er dog ikke det eneste Hensyn at tage. Hvor det er aabenbart, at Resultatet er bleven feilaktigt, navnlig derved at nogen uskyldig er straffældt, maa Kravet på Afslutning træde i Skyggen for Kravet på Retfærdighed.» Det burde ikke være en urimelig forventning at Gjenopptakelseskommisjonen stiller seg bak dette. En uskyldig person bør aldri miste retten til frifinnelse. (aftenposten.no 3.12.2017).)

- Et bedre rettsvesen for pengene. (- Retten til å prøve igjen og igjen å få bevise sin uskyld i en ny rettssak må ikke begrenses.)

(Anm: Et bedre rettsvesen for pengene | Fredrik S. Heffermehl jurist, forfatter, redaktør av nobelwill.org. Retten til å prøve igjen og igjen å få bevise sin uskyld i en ny rettssak må ikke begrenses. Dette fremholdt Øystein Os Simonsen i Aftenposten i en artikkel 3. desember med kravet om rettferdighet som hovedbegrunnelse. I en reportasje i A-magasinet i november hadde flere vært bekymret for at disse sakene koster for mye av tid og penger. Men, vil jeg spørre, kan det være riktig at det her er penger å spare for staten, vil det virkelig være god økonomi? (aftenposten.no 17.12.2017).)

- Freud, satanister og Thomas Quick. (- Krigen om minnet. Årets beste true crime-serier puster liv i psykiatrihistoriens bitreste konflikt. (- Mye av kritikken rettes mot politiet, særlig den ærgjerrige etterforskningslederen. Men nesten like hardt rammer den psykiateren som veiledet dem, Sven Åke Christianson, ekspert på såkalte fortrengte minner.)

(Anm: Krigen om minnet. Årets beste true crime-serier puster liv i psykiatrihistoriens bitreste konflikt. Freud, satanister og Thomas Quick. (…) Tjue år seinere er det så komplett åpenbart at brødrene er uskyldige at politiets utrettelige graving i hodene deres fremstår like latterlig som trist og provoserende. Svensk påtalemyndighet har besluttet at saken skal gjenopptas. Mye av kritikken rettes mot politiet, særlig den ærgjerrige etterforskningslederen. Men nesten like hardt rammer den psykiateren som veiledet dem, Sven Åke Christianson, ekspert på såkalte fortrengte minner. Det var han som overbeviste politiet om at brødrene hadde minner de ikke fortalte om. (dagbladet.no 8.7.2017).)

— Drapsdømt hushjelp nektes ny rettssak: – En klar saksbehandlingsfeil. (- Advokat Stabell beskriver saksbehandlingen er som «sterkt kritikkverdig». (– Banner er en av Skandinavias mest anerkjente rettsmedisinere, og med hennes erklæring er det grunnlag for gjenåpning etter straffeprosessloven, sier han.) (— Kommisjonen skriver også at den aldri har hatt bilder av skadene på Johannessen og derfor ikke kan ta stilling.)

Drapsdømt hushjelp nektes ny rettssak: – En klar saksbehandlingsfeil
aftenposten.no 22.12.2016
Else Beth Evans trodde hun skulle bli millionarving. I stedet ble hun dømt for drap.

Else Beth Evans ble kjent skyldig både i tingretten og lagmannsretten og dømt til 13 års fengsel for drapet på millionæren Pål Stener Johannessen.

Nå har Gjenopptagelseskommisjonen forkastet hennes begjæring om ny rettsbehandling. Dette til tross for en uttalelse fra professor Jytte Banner som regnes for å være blant Skandinavias fremste rettsmedisinere, som sår tvil om domstolenes konklusjon om dødsårsaken. (…)

Det får advokat Harald Stabell til å reagere kraftig.

– Jeg mener avgjørelsen ikke er rettslig holdbar. Jeg er ikke mindre kritisk til kommisjonens avgjørelse etter å ha lest professor Banners omfattende kommentar til Gjenopptakelseskommisjonenes arbeid. Snarere tvert imot, sier Stabell.

Her kan du lese mer om grunnlaget for gjenopptagelsesbegjæringen. (…)

— Dødsårsaken kan være et fall
Professor Jytte Banner, spesiallege i rettsmedisin og professor ved Rettsmedicinsk institutt i København, åpnet for at avdøde kunne ha falt.

– I det materialet jeg bygger min uttalelse på, synes det som at skadene er begrenset til midten og den ene siden av ansiktet. Det betyr at skadene kan komme av et fall. Men det betyr ikke at man kan utelukke at skadene er et resultat av et press fra en hånd, sier Banner til Aftenposten.
Inge D. Hanssen: Hun ble felt på sine egne forklaringer

— Klar saksbehandlingsfeil
Advokat Stabell beskriver saksbehandlingen er som «sterkt kritikkverdig».

– Banner er en av Skandinavias mest anerkjente rettsmedisinere, og med hennes erklæring er det grunnlag for gjenåpning etter straffeprosessloven, sier han.
– Men Banner ble ikke engang innkalt til avhør. Det vil jeg karakterisere som en klar saksbehandlingsfeil, sier Stabell.

Jytte Banner har i et brev til Stabell reagert på Gjenopptagelseskommisjonens avgjørelse. Hun skriver:

– Det synes ikke å ha vært tatt høyde for vesentlige deler av mine vurderinger. Kommisjonen skriver også at den aldri har hatt bilder av skadene på Johannessen og derfor ikke kan ta stilling. (…)

- Tre av fire saker fører til frifinnelse

Tre av fire saker fører til frifinnelse
aftenposten.no 26.9.2010
En straffedømt som får saken sin gjenopptatt, har svært gode sjanser til frifinnelse.

I 2005 ble en 49-åring fra Bergen frikjent for overgrep mot familiemedlemmer. Han hadde da sittet ni måneder i fengsel, før saken ble gjenopptatt.

–Det er et nåløye å få saken gjennom kommisjonen. Det var en utrolig god følelse da de var enstemmige om at min sak skulle vurderes på nytt. Det var bare frifinnelsen som smakte bedre enn det, sier mannen i dag. (...)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen: – Kristin-saken vil gå foran andre saker (vg.no 27.7.2015).)

- Frifunnet etter grove feil hos politi og domstoler

Frifunnet etter grove feil hos politi og domstoler
aftenposten.no 4.4.2012
43 mennesker fikk i 2011 gjenåpnet sin sak etter alvorlige feil i politiet og domstolene. Richard Norland er en av mange som ble dømt etter grove feil.

Richard Norland skulle aldri vært dømt for å kjøre for fort. Det tok 3,5 år før politiet, tingretten, lagmannsretten og Høyesterett innrømte feil.

- Jeg er veldig glad for at vi har en gjenopptagelseskommisjon når både politiet, tingretten, lagmannsretten og Høyesterett svikter. Det er en svært viktig sikkerhetsventil for rettssystemet, sier Richard Norland.

Han er en av 43 mennesker som i 2011 fikk gjenopptatt sin sak av Gjenopptagelseskommisjonen.

Antallet gjenopptagelser går rett til værs. Fra 2004 til 2010 ble i snitt 17 saker gjenåpnet hvert år – i 2011 ble dette mer enn doblet. (...)

Gjenopptagelseskommisjonen
- En uavhengig statlig etat opprettet i 2004 for å ta stilling til om en straffedømt skal få sin sak behandlet på nytt.
- Målet er å avsløre justismord.
- Har fem faste medlemmer og et eget sekretariat med etterforskere.
- Ledes av tidligere tingrettsdommer Helen Sæter.
- De mest omtalte sakene til kommisjonen har vært Fritz Moensaken (frifinnelse), Torgersensaken (ikke gjenopptatt) og Treholt-saken (ikke gjenopptatt). (...)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)

(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Vil at domstolene kan overprøve Gjenopptagelseskommisjonen

Vil at domstolene kan overprøve Gjenopptagelseskommisjonen
aftenposten.no 29.6.2012
Et regjeringsutnevnt utvalg foreslår at tidligere straffedømte som ikke får gjenopptatt sin sak i Gjenopptagelseskommisjonen kan anke saken videre til det ordinære rettsapparatet.

Da Gjenopptagelsekommisjonen ble opprettet i 2004 var formålet nettopp å fjerne gjenopptagelsessakene fra domstolene, for å få mest mulig uhildet vurdering av eventuelle nye bevis i sakene. Samtidig innebar det at hvis kommisjonen sa nei, sa var det ingen annen instans som kunne overprøve avgjørelsen. (...)

- Justismorderne blant oss

Snakker ikke med Fritz Moens jury
aftenposten.no 1.6.2007
Gransker justismordene mot Fritz Moen. (...)

Dommerne vil ikke granskes
hegnar.no 14.9.2006
Dommerne har vedtatt at de ikke vil granskes i Fritz Moen-saken.

Styret i Domstoladministrasjonen har vedtatt at de er motstandere av at domstolenes innsats i Fritz Moen-saken skal granskes.

Justisministeren har besluttet at politiet og påtalemyndighetens arbeid forut for justismordet mot Fritz Moen skal granskes. Men om også domstolene og juryene skal granskes, er fortsatt ikke avklart. Onsdag diskuterte styret i Domstoladministrasjonen sin holdning til spørsmålet, og konklusjonen ble et utvetydig nei, skriver Aftenposten. (...)

1977: Pågrepet for drap 2006: Får unnskyldning
aftenposten.no 9.9.2006
Politi, påtalemyndighet, forsvarere og sakkyndige skal nå granskes etter justismordene på Fritz Moen. Det ikke avklart om også domstolene kan granskes. (...)

Moen-sakene granskes
aftenposten.no 8.9.2006
– Unnskyld, sa justisminister Knut Storberget (Ap) da han fredag la frem tiltakene han håper i fremtiden kan hindre slike justismord som Fritz Moen ble utsatt for. (...)

- En dyp tragedie
nrk.no 8.9.2006
Justisminister Knut Storberget kom i dag med en offentlig unnskyldning til Fritz Moen og beklaget at han ikke var i livet og kunne høre den. (...)

- Usigelig trist
- Sakene var en dyp tragedie for Moen og maner til ydmykhet og ettertanke hos oss alle. Det er usigelig trist at han ikke fikk oppleve den siste frifinnelsen og den støtten som samfunnet nå viser han, sa justisministeren på pressekonferansen.

Storberget ga uttrykk for at han ønsket Fritz Moen kunne vært til stede for å motta den offentlig unnskyldningen som han deretter presenterte.
- Det ligger til meg som justisminister, på vegne av det norske rettssamfunnet, å framføre en unnskyldning overfor Fritz Moen og dem som stod han nær for den uretten både han og mange opplevde.

Intet punktum
Storberget la vekt på at unnskyldningen og dagens pressekonferanse på ingen måte var noen avslutning på justismordet. Han sa at det nå er tid for ydmykhet, selvransakelse og å trekke lærdom av det som har skjedd. (...)

- Ønsker ikke syndebukker
aftenposten.no 28.8.2006
- Vi ønsker ingen gjennomgang for å finne syndebukker, men for å finne ut hva vi som etat kan lære av dette, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch om frifinnelsen av Fritz Moen.

I går spurte Aftenposten på lederplass om det er "rett å la justismorderne gå fri?" - med tanke på hvilken tillit etterforskere, anklagere og dommere har etter at Moen ble dømt to ganger for drap - og senere frikjent for begge. (...)

- Justismord må granskes
aftenposten.no 1.9.2006
- Jeg tror samfunnet må ta seg råd til å gjøre gjennomganger av justismord. Jeg vet egentlig ikke om så mange andre virkemidler, sier høyesterettsdommer Hans Flock. (...)

Møtet med den utstøtte
aftenposten.no 30.8.2006
SYSTEMFEIL. Granskerne av Moen-saken vil finne en trist og opprørende historie. For justismordets innerste vesen er systemets tillærte sikkerhet i møtet med den utstøtte. (...)

Justismorderne i Norge
Av Ebba Haslund og Thorvald Steen, forfattere
aftenposten.no 30.8.2006
Fritz Moen ble ifølge Aftenpostens leder 27. august "offer for en politietterforskning som ikke holdt mål, og et system som sviktet i all sin selvsikkerhet". Dette gjelder i enda høyere grad Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Justismorderne blant oss
aftenposten.no 27.8.2006
SÅ ER FRITZ MOEN endelig frifunnet også for det andre drapet han ble dømt for. Selv døde han for over et år siden, men fikk oppleve at han i 2003 ble frifunnet for det ene av de to drapene han ble dømt for. Denne uken ble han av Borgarting lagmannsrett frifunnet for det andre. (...)

Både aktor og dommere ble kraftig advart under selve saken. Allerede den gang sa forsvareren, høyesterettsadvokat Olav Hestenes, at saken var et justismord. Og store ord til tross, Hestenes reserverte ordet justismord til de spesielle anledninger.

Tragisk nok hadde han rett.

Men en aktor blind for motforestillinger, og en lagmann uten forståelse for tvil, sperret samfunnsstebarnet Fritz Moen inne i hele 18 år. Moen var den sårbare funksjonshemmede "tyskerungen" som ble syndebukken for et samfunn som var opprørt over to studentdrap. Men han ble også offer for en politietterforsking som ikke holdt mål, og et system som sviktet i all sin selvsikkerhet. (...)

DET ER UHYGGELIG å vite at tilsynelatende oppegående maktmennesker i samfunnets tjeneste nektet å ta inn over seg den åpenbare tvil som ble dokumentert under selve straffesaken. (...)

Fritz Moen frifunnet
aftenposten.no 24.8.2006
Avdøde Fritz Moen er i Borgarting lagmannsrett frifunnet for drapet på Torunn Finstad, ifølge TV 2 Nettavisen. (...)

– Nå er det en gang for alle fastslått at Fritz Moen har vært gjenstand for norgeshistoriens største doble justismord, sier advokat John Christian Elden til TV 2 Nettavisen. (...)

Fritz Moen frikjent igjen
nrk.no 24.8.2006
(...) Ingen bevis
Fritz Moen fikk ikke selv oppleve frifinnelsen, han ble funnet død i sitt hjem 2. påskedag i fjor.

- Det har vært to underlige saker å følge de siste åtte årene med massiv motstand fra påtalemyndigheten - og endog høyesterett - underveis før man nådde det riktige resultat. Systemet har av og til for mye prestisje knyttet til å forsvare tidligere feil, sier Elden til TV 2 Nettavisen.

Elden er svært glad over dommen, men mener at den ikke begrunner frifinnelsen.

- Den slår bare fast at det er besluttet gjenopptak og at han da skal frifinnes fordi det ikke føres bevis mot han og han er avgåt ved døden, sier Elden til avisen. (...)

Enda et justismord
aftenposten.no 18.6.2006
Så er avdøde Fritz Moen frifunnet også for det andre drapet han ble dømt for. (...)

Justismordkommisjonen slår nå utvetydig fast at han var uskyldig. (...)

Fritz Moen-saken er en skamplett på det norske rettsvesenet. Både aktor og dommere ble kraftig advart under selve saken. Forsvareren, høyesterettsadvokat Olav Hestenes, sa allerede den gang at saken var et justismord. Tragisk nok hadde han rett.

Men en aktor blind for motforestillinger, og en lagmann uten forståelse for tvil, sperret samfunnsstebarnet Fritz Moen inne i 18 år. Moen var den sårbare funksjonshemmede "tyskerungen" som ble syndebukken for et samfunn som var opprørt over to studentdrap. Men han ble også offer for en politietterforskning som ikke holdt mål, og et system som sviktet i all sin selvsikkerhet.

Det er skremmende at det måtte en ildsjel som journalisten og privatetterforskeren Tore Sandberg til for at Fritz Moen skulle få den oppreisning han hadde krav på. Det første drapet ble Moen heldigvis renvasket for før han døde. Det andre denne uken.

"Der du nå er, kan ingen skade deg", sto det i Fritz Moens dødsannonser. Og knapt noen gang har vi sett en skjebne der samfunnet har utøvd verre vold mot en sakesløs person.

- Krever gransking av justismord

Krever gransking av justismord
aftenposten.no 17.6.2006
Forsvarsadvokat John Christian Elden krever at politiet setter ned en granskingskommisjon som skal gå gjennom hvordan Fritz Moen kunne bli uskyldig dømt for to drap i Trondheim.

Elden mener at justismordet er tidenes domstolsskandale, og at rettssystemet må granskes, skriver VG.

- Stortinget sørget for en gransking av Per Liland-saken, og denne saken er faktisk verre. At en person blir uskyldig dømt for to drap i to separate rettssaker, finner man knapt maken til noen annen plass i verden, hevder Elden.

Etter at Moen torsdag ble frikjent for drapet på Torunn Finstad i Trondheim, sa Elden at han vil kreve mer enn 10 millioner kroner i erstatning av staten til avdøde Fritz Moen. Moen ble i 2003 frikjent for drapet på Sigrid Heggheim.

- Dommere og sakkyndige - Bevisvurdering, pedagogikk og vitenskap

Torgersens tro
nrk.no 6.1.2015
Fredrik Fasting Torgersen er alvorlig syk. Men det tar ikke fra ham troen på at han skal vinne over norsk rettsvesen. (…)

Stjerneadvokater trår til
(...) Saken har rullet i rettssystemet og media siden han ble dømt for mordet på Rigmor Johnsen i Skippergata i 1957.

Nå er kampen inne i en ny runde. Siden sommeren har de høyprofilerte advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen jobbet på spreng med en ny begjæring om gjenopptagelse.

De jobber gratis for Torgersen. De mener det knytter seg en rekke grunnleggende feil til avgjørelsesgrunnlaget, og at han må ha krav på å prøve saken på nytt.

Her blir du gjort liten i systemet, hvis først de store gutta slår seg sammen. - Fredrik Fasting Torgersen 

Torgersen mener saken ikke lenger dreier seg om ham.

– Jeg har bedt dem glemme Torgersen-saken. Det gjelder norsk rettssikkerhet. Her blir du gjort liten i systemet, hvis først de store gutta slår seg sammen. Det er det samme som å møte en rampegjeng nede i byen når du er aleine. (...)

En gang ville han bli fotballspiller. Han ble tatt ut til juniorlandslaget i fotball. Men en kveld forandret alt. (…)

(Anm: Per Brandtzæg er professor i medisin, Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Ståle Eskeland, et fyrtårn for rettssikkerhet, døde 2. juledag. Vi som har støttet hans arbeid med Torgersen-saken, har lovet å følge det opp. Men det har vært håpløst å få Finn Iunker ved Kunsthøgskolen til å innse at det nå er umulig å tro at Fredrik Fasting Torgersen var morderen i Skippergaten. Tor Langbach hadde før jul to innlegg hvor han hevder at jeg og andre i Eskelands støttegruppe argumenterer ufint mot Iunker. Uklart om bevisvurdering. (morgenbladet.no 15.1.2016).)

(Anm: Tina-saken: Har kastet hårbeviser. ** Advokat: - Det er noe molboaktig over dette. (…) I etterkant av at saken ble henlagt i 2003, har hårstråene blitt destruert i henhold til gjeldende rutiner. Hårstråene er ikke lenger i politiets beslag, står det i brevet. (…) TV2 omtalte i fjor høst en hemmelig rapport som beskrev rettssikkerhetsproblemet ved at det i dag ikke finnes noe klart regelverk for oppbevaring av beviser i straffesaker. (…) Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum, skrev TV2 i fjor høst. (vg.no 21.1.2016).)

Høy standard i 1958
Debatt Jan Tennøe, advokat
aftenposten.no 17.6.2014
Uredelige dommere gjør det umulig å få gjenopptatt Torgersen-saken.

Jeg har de siste to årene fremholdt at våre dommere er uredelige i behandlingen av Fredrik Fasting Torgersens sak. Jeg vil nå gjerne føye et konkret eksempel til listen. Det gjelder sorenskriver Stein Husby fra Kongsberg, en av landets mest anerkjente, faglig dyktige og erfarne sorenskrivere.

Som det sto i Aftenposten 6. juni hadde vi denne dagen i regi av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, et seminar om Torgersensaken. Husby var en av paneldeltagerne på den siden som fremholdt at det ikke er tvil om at Torgersen er blitt straffedømt med rette.

Holder barnålsbeviset?
(...) I Torgersens dress ble det funnet fem barnåler. De sakkyndige i 1958 forklarte at man kunne være helt sikre på at disse barnålene kom fra åstedet, slik at Torgersen måtte ha vært der. Grunnen til denne sikkerheten var at slike barnåler kun fantes ett eneste sted i verden, nemlig på et mutert gammelt juletre på åstedet. Sakens aktor konkluderte i sin prosedyre med at muligheten for at de fem barnålene kunne stamme fra naturen var i størrelsesorden én til en milliard.

Sannheten som er brakt for dagen 41 år senere, er at akkurat slike barnåler, som ble funnet i dressen og på åstedet, er den vanligste typen barnåler man kan få på seg om man ferdes i nordisk granskog. Anslagsvis to av tre barnåler vil være av denne typen. (...)

Rent nonsens
Men hva svarte Husby på dette? Jo, han fremholdt med grunnlag i det som påtalemyndighetens fire sakkyndige i 1999 hadde uttalt, at de to botanikkprofessorene i 1958 holdt høy faglig standard og at deres erklæringer fra 1958 måtte vurderes på denne bakgrunn. Barnålsbeviset måtte derfor fortsatt anses som sikkert, ifølge Husby. De fleste på seminaret forsto nok umiddelbart at det han fremholdt var det reneste nonsens. (…)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen vil ikke behandle Torgersen-saken. Sjette gang saken begjæres gjenopptatt. (…) 11. juni 2015 ble saken begjært gjenopptatt for sjette gang. Advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen sa da at de sitter på nye analyser og nye bevis. (dagbladet.no 31.8.2015).)

(Anm: Torgersen-saken begjæres gjenåpnet. Torgersen-saken vil torsdag på ny bli begjært gjenopptatt, opplyser advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: Tilfellet Torgersen. Torgersensaken splittet juristene. Den splittet forfatterne. Den splittet til og med odontologene. (vg.no 19.6.2015).)

Torgersensaken: Rettferdighet eller prestisje?
Karsten Alnæs forfatter
aftenposten.no 5.6.2014
Av hensyn til tilliten til rettssystemet, bør saken gjenåpnes jo før jo heller.

Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt for forsettlig drap under særlig skjerpende omstendigheter.

Han tilsto hverken den gang eller senere, men har begjært saken gjenåpnet flere ganger. Begjæringen er alltid avslått. (...)

Et rettssystem som forvarer sine egne
Nina Schartum Alnæs - Dr.philos
aftenposten.no 11.2.2014

Det blir nå flere som setter seg inn i Torgersen-saken. I tillegg til trofaste støttespillere med professor Ståle Eskeland i spissen, er det en rekke våkne kulturarbeidere, fagfolk med spisskompetanse innenfor naturvitenskap og medisin, som med kvalifisert og overbevisende dokumentasjon beviser at de fysiske funn på drapsstedet ikke kan knyttes til Fredrik Fasting Torgersen. Kjente toppjurister stiller seg hoderystende til dommen, og til de gjentatte avvisninger av gjenopptagelse.

Advokat Jan Tennøe forklarer sakens gang i boken Torgersensaken. Juks satt i system. Han er ikke nådig.

For oss som har lest boken og fulgt saken, er det sjokkerende at en klikk av jurister i påtalemyndighet og Gjenopptagelseskommisjonen stiller seg avvisende til moderne vitenskapelige påvisninger. Vi er vitne til arroganse og døvhet for enkle logiske resonnementer fra våre rettsinstanser. De avskriver solid dokumentasjon ikke bare om tvil, men om skyldfrihet og gjentar at det «ikke rokker ved» de overfladiske undersøkelsene fra 1958. (...)

Dommer mener Fasting Torgersen-dom er feil
vg.no 7.11.2013Tidligere førstelagmann i Borgarting lagmannsrett Nils Erik Lie, mener det er begått grov urett mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. Han sier han er «ganske overbevist» om at dommen er gal.

I et brev til riksadvokat Tor-Aksel Busch 4. november uttrykker den tidligere sjefen i Borgarting lagmannsrett dyp uro over domfellelsen av Torgersen i 1958, skriver Aftenposten. Han håper Riksadvokaten vil se på saken på nytt.

Lie kritiserer også sin egen domstols avvisning av Torgersen-saken i 2000, Høyesteretts kjæremålsutvalgs behandling året etter og Gjenopptagelseskommisjonens nei i 2006 og 2010.

- Jeg er ganske overbevist om at dommen mot Torgersen er gal, og jeg stiller meg uforstående til at saken ikke ble tillatt gjenopptatt i 2000, og i alle fall i 2006, med det nye materialet som da forelå, sier Lie til Aftenposten.

Torgersen har saksøkt Gjenopptakelseskommisjonen og Riksadvokaten, og vil gi saken ny behandling. (...)

Fortsatt justismord i rettens navn
Åse Grønlien Østmoe - tidligere nestleder i Senterpartiet
aftenposten.no 8.10.2013
1. oktober fylte Fredrik Fasting Torgersen 79 år. «Norges farligste mann» kalte statsadvokat L.J. Dorenfeldt ham. En av dommerne omtalte Torgersen som et «monster » før rettssaken hadde startet. Klart han måtte sperres inne – for alltid.

Slik kunne det ha gått. Dommen i 1958 ble livsvarig fengsel og ti års sikring. Torgersen ble imidlertid løslatt i 1974. Han har i de nesten 40 årene han har vært på frifot, på sivilisert og lovlig vis, forsøkt å få saken gjenopptatt. Fem ganger, sist i 2010. Til ingen nytte.

Enhver som med et åpent sinn setter seg inn i Torgersen-saken, forstår at Torgersen har vært utsatt for et justismord. Torgersen har nå gjennom advokat Jan
Tennøe anlagt sivil sak mot staten for på den måten å tvinge gjennom gjenopptagelse. Justisminister Grete Faremos svar er innsats av store ressurser, blant annet to advokater fra Regjeringsadvokatens kontor, for å hindre gjenopptagelse.

Historien er full av eksempler på at politiske ledere og deres embetsmenn har vært ansvarlige for de groveste overgrep mot uskyldige og forsvarsløse mennesker. Overgriperne var stort sett vanlige mennesker, ikke mentalt syke, ikke onde, akkurat som Faremo og hennes advokater. Har Grete Faremo samvittighet til å kjempe for at justismordet mot Torgersen ikke blir rettet opp? 14. oktober må hun forlate statsrådsstolen. Da er det for sent å gjøre noe – for henne. Skam vil i så fall bli hennes ettermæle i Torgersen-saken. (…)

Torgersen-saken – igjen
Gunnar Nerdrum - høyesterettsadvokat, Tromsø
aftenposten.no 14.7.2013
Advokat Jan Tennøe hadde 3. juli et innlegg om Torgersen-saken i Aftenpostens nettavis. Nøkternt og oversiktlig påviste han at de avgjørende bevis for domfellelse den gang ikke er holdbare etter det vi vet i dag. Han pekte også på de mange indisier som bekrefter Fasting Torgersens uskyld.

Redegjørelsen er overbevisende. For meg er det ubegripelig at noen, som har satt seg inn i saken, i dag kan mene at domfellelsen i 1958 var riktig.

Saken må gjenåpnes. Det er Riksadvokaten som har nøkkelen. (…)

Rettsprosessen gjennom 55 år: Kampen for Torgersen fortsetter
aftenposten.no 14.7.2013
Jan Tennøe prosessfullmektig for Fredrik Fasting Torgersen
«Les dette og bli overbevist om at Fredrik Fasting Torgersen er utsatt for justismord», skriver hans prosessfullmektig i denne omfattende gjennomgangen av saken.

Avgjørelsen av skyldspørsmålet i drapsdommen fra 1958 mot Fredrik Fasting Torgersen må ha blitt basert på tre spor mot ham, kalt de tre tekniske bevisene. Årsaken er at andre bevis av betydning ikke forelå. Disse tre bevisene ga en overveldende sikkerhet. Sikkerheten bygget utelukkende på naturvitenskapelige forklaringer fra sju sakkyndige.

Dagens naturvitenskap har fullstendig underkjent disse sakkyndige forklaringene. På Torgersens side er vi av den oppfatning at denne underkjennelsen medfører at de tre bevisene har mistet sin verdi. Påtalemyndigheten påstår at disse tre bevisene til tross for underkjennelsen fortsatt må betraktes som like sikre som det som ble lagt til grunn i 1958.

Påtalemyndigheten påstår videre at selv om de tre bevisene har mistet hele sin verdi, så medfører resten av bevisene at man likevel har tilstrekkelig sikkerhet for at Torgersen er gjerningsmannen.

På Torgersens side er vi av den oppfatning at det er klart at slike bevis ikke finnes. Dessuten er vi av den oppfatning at disse øvrige bevisene gir stor sikkerhet for at Torgersen er uskyldig. Nedenfor skal jeg derfor se på hvilken sikkerhet de tre tekniske bevisene ga i 1958, hvilken verdi de har i dag og hva som følger av sakens øvrige bevis. (…)

Fasting Torgersen saksøker staten
vg.no 25.5.2011
Fredrik Fasting Torgersen - som står fast på at han er uskyldig dømt for drap - går til søksmål mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og Riksadvokaten.

GÅR TIL SØKSMÅL: Fredrik Fasting Torgersen ønsker drapsaken fra 1958 gjenopptatt i forbindelse med nye bevis.

Torgersen (76) ble i 1958 dømt for drapet på Rigmor Johnsen i Oslo sentrum og sonet 16 år i fengsel.

I stevningen - som nylig ble levert Oslo tingrett - krever Torgersen og hans prosessfullmektige, advokat Jan Tennøe, blant annet at Eidsivating lagmannsretts drapsdom fra 1958 behandles på ny, i tillegg til at Gjenopptakelseskommisjonen vedtak om ikke å gi saken ny behandling erklæres ugyldige.

Kommisjonen har to ganger - i 2006 og 2010 - avslått Fredrik Fasting Torgersens begjæring om gjenopptakelse. (...)

Beskylder Stabell formanipulasjon
aftenposten.no 2.5.2011
«Dette er helt uhørt og fullstendig uriktig. Hanfremsetter en eget alvorlig beskyldning om engrov straffbar handlingbegått av meg som advokat.» Treholt-forsvarer Harald Stabell

Lasse Qvigstad mener vitneforklaring er uriktig FørstestatsadvokatLasse Qvigstad menerTreholt-forsvarerHarald Stabell har manipulert et avvitnene som tøtterspiondømte ArneTreholt.

Det er like før Gjenopptagelseskommisjonen skal avgjøre om Treholt-saken skal gjenopptas eller ei. Samtidig hardner det til mellom partene – som allerede lenge har hatt et kjølig forhold.

I påtalemyndighetens kommentarer til etterforskningsmateriale, ført i pennen av Qvigstad, påstås det at en snekker som la parkett i Treholts leilighet må ha blitt manipulert da han avga en erklæring til Stabell.

– Det bemerkes (…) at erklæringen som snekkeren avga til Stabell åpenbart er uriktig og synes å være et resultat av manipulasjon av snekkeren. (…) Påtalemyndigheten avstår fra ytterligere kommentarer vedrørende advokater og andres etiske ansvar i den forbindelse, skriver Qvigstad. (...)

Muzzling scientific debate will lead to false convictions, warns expert witness (Knebling av vitenskapelig debatt vil føre til feilaktige domfellelselser, ifølge ekspertvitne)
BMJ 2011; 2011; 342:d510 (26 January)
Expert witnesses who challenge mainstream opinion face possible investigation for professional misconduct, with “profound professional and personal consequences,” a leading expert on shaken baby cases says.

Waney Squier, a consultant neuropathologist at John Radcliffe Hospital, Oxford, reveals in the January issue of Clinical Risk (2011;17:3-5, doi:10.1258/cr.2010.100002) that police filed a complaint with the General Medical Council about her and a fellow expert witness, Marta Cohen, after a High Court judge accused them of having “developed a scientific prejudice.”

Dr Squier writes, “According to a public lecture, given by a representative of the police, the impetus for this complaint was falling rates of convictions in SBS [shaken baby syndrome] cases, which was considered to be due to our presentation of science in the courts.

“Rather than addressing this in medical journals, open discussions or the courtroom, the police and prosecution teams preferred to eliminate any views that contradicted their own.” (...)

Rettssikkerhet og fordommer
PER BRANDTZÆG - professor, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
aftenposten.no 3.12.2010
Olaf Vethe hevder i Aftenposten 24. november at kronikken «Torgersen og håpet» er «tendensiøs og manipulerende». Vi ti forskere som har etterprøvd bevisene blir omtalt som «eksperter» i anførsel, til tross for relevant ekspertise. Fire av oss ble oppnevnt som nye sakkyndige av Gjenopptakelseskommisjonen i 2006. Men da vi regnes som «Torgersens støttegruppe», mener Vethe at vi mangler troverdighet. (...)

Klipp og lim i Torgersen-saken
JOHAN DRAGVOLL, forsker - postdoktor, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 1.12.2010
Tendensiøst. Olaf Vethe skriver villedende om Torgersen-saken i Aftenposten nylig. Eksempel på objektivitetens nullpunkt: «Det vises til mange eksperter som påstår at bevisene fra saken ikke lenger holder. Alle disse «ekspertene» er fra den gruppen som må regnes som Torgersens støttegruppe». Hverken «Torgersens støttegruppe» eller «ekspertene» er nøytrale utsagn, men innebærer tvert imot en nedvurdering av de sakkyndiges ekspertise uten saklig grunnlag. (...)

Klipper og limer
OLAF VETHE - Oslo
aftenposten.no 24.11.2010
Kronikken «Torgersen og håpet» i Aftenposten er tendensiøs og manipulerende. (...)

Torgersen og håpet
aftenposten.no 15.11.2010
ANNE OTERHOLM, leder i Den norske Forfatterforening - GUNNAR NERDRUM, høyesterettsadvokat - Thorvald Steen, forfatter
I en rettsstat skal og må dommer avgjøres ved om bevis holder eller ikke, skriver kronikkforfatterne.

Så lenge Fredrik Fasting Torgersen bedyrer sin uskyld, kan vi ikke felle ham med bevis som ikke holder. (...)

Torgersen får ikke gjenopptatt saken
dagsavisen 1.10.2010
Fredrik Fasting Torgersen får ikke gjenopptatt den 53 år gamle drapssaken, har Gjenopptakelseskommisjonen besluttet. (...)

Det er fjerde gang Torgersen (75) forsøker å få den 53 år gamle drapssaken gjenopptatt. Som 23-åring i 1958 ble han dømt til livsvarig fengsel for drapet på den 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo. Han sonet 16 år og ble løslatt i 1974. (...)

– Inhabil
Kommisjonsleder Helen Sæter var med på å behandle Torgersen-saken da kommisjonen i 2006 avviste å åpne den 53 år gamle drapssaken på nytt. Torgersen mener derfor at lederen er inhabil, skriver VG Nett.

I sommer sendte nevøen til Torgersen 14 konkrete spørsmål til påtalemyndigheten og Gjenopptakelseskommisjonen. Men ifølge VG er ingen av disse spørsmålene besvart. (...)

Nytt nei til gjenåpning av Torgersen-saken
vg.no 17.12.2009
Statsadvokat Anne Margrete Katteland ved Oslo statsadvokatembeter trekker denne konklusjonen i påtalemyndighetens uttalelse om Torgersens begjæring av ny behandling. Hennes konklusjon er at Torgersens begjæring fra juli 2007 «oppfyller ikke lovens vilkår for gjenopptakelse.» (...)

Ny vurdering av Torgersen-saken
nrk.no 7.12.2008
Gjenopptakelseskommisjonen vil enda en gang vurdere gjenåpning av straffesaken mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Klart for nye runder i Torgersen-saken
vg.no 30.11.2008
Advokat Erling Moss oppfordrer Stortingets justiskomité til å foreta lovendringer på bakgrunn av Gjenopptakelseskommisjonens omstridte avgjørelser i forbindelse med kravet om gjenåpning av straffesaken mot Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Kommisjonen som henger seg i hårstrå
Fredrik S. Heffermehl
dagbladet.no 3.7.2008
Det var håp i luften da kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker startet i 2004. Gamle justismord kunne bli oppklart og ved å se dem i sammenheng kunne systemfeil bli oppdaget og rettssikkerheten bedret. Slik ble det ikke. (...)

Det urovekkende
Ebba Haslund,Thorvald Steen, forfattere
aftenposten.no 16.6.2008
I Aftenposten 12. juni skriver Olaf Vethe et innlegg mot oss i anledning Torgersen-saken. Utgangspunktet er vår artikkel fra 5. juni. Vethe tillegger oss karakteristikker og meninger uten å underbygge dem med et eneste sitat. Det er forståelig. Vi vil rette oppmerksomheten mot noe langt viktigere. En av Vethes påstander er at vi ikke har lest Gjenopptakelseskommisjonens rapport på 524 sider, og at vi hadde bestemt oss på forhånd. (...)

Uakseptabelt og forkastelig
Olaf Vethe, Oslo
aftenposten.no 12.6.2008
Ebba Haslund og Torvald Steens innlegg i Aftenposten 5. juni om Torgersensaken bærer tydelig preg av at skribentene enten ikke har lest gjenopptagelseskommisjonens rapport på 524 sider, eller at de har bestemt seg for konklusjonene før de leste rapporten. (...)

De sakkyndige villedet retten i Torgersen-saken
P Brandtzæg S Eskeland
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1421-2 (12.6.2008)
Vi takker Randi Rosenqvist for svaret på vår kommentar om Torgersen-saken i Tidsskriftet nr. 8/2008 (1, 2). Det er riktig at Torgersen mener at det de sakkyndige gjorde i 1958, var å «villede retten». Rosenqvist finner uttrykket «noe sterkt». (...)

R. Rosenqvist svarer:
R Rosenqvist
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:948 (17.4.2008)
I likhet med Per Brandtzæg og Ståle Eskeland mener jeg at rettsmedisinske vurderinger skal være tydelige og overprøvbare. Erklæringer avgitt på ett tidspunkt, kan vise seg ikke holdbare på et senere tidspunkt dersom medisinsk kunnskap og forståelse er endret i mellomtiden. Hovedpoenget med min kronikk var å understreke hvor viktig det er å redegjøre for hele den sakkyndige prosess fra habilitetsvurdering til innsamling av premisser og vurdering av disse, i forhold til rettens mandat. (...)

Sakkyndiguttalelser i Torgersen saken ble ikke kvalitetssikret
P Brandtzæg S Eskeland
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:947-8 (17.4.2008)
Fredrik Fasting Torgersens begjæring om ny behandling av sin livstidsdom ble avslått i 2006. Randi Rosenqvist fremsetter i en artikkel om rettsmedisinske vurderinger i Tidsskriftet nr. 3/2008 følgende påstand: «I Torgersen-saken har saksøker i gjenopptakelsessaken hevdet at de rettsmedisinske sakkyndige har villedet retten» (1). (...)

Nekter å vedgå tabber
aftenposten.non25.6.2006
Av Ebba Haslund, forfatter
Torgersen-saken. I sin artikkel "Påtalemyndighetens ufeilbarlighet" 21. juni påviser Felix Gulsrud forbilledlig klart at "påtalemyndigheten forsvarer et ufeilbarlighetsdogme som gjør at den aldri kan innrømme feil, at den til slutt motarbeider gjenopptagelse, uansett hvilke fakta som fremlegges". Han fremhever Fredrik Fasting Torgersen-saken som et eklatant eksempel.
I den åpne høringen som Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker holdt 27.-30. mars, ble de tre hovedbevisene fra 1958 plukket i filler av våre fremste eksperter på områdene. Den fjerde dagen hevdet førstestatsadvokaten at disse "bevisene" var helt uinteressante. Det var hva som fremkom i retten, som telte. Da han så henviste til "hovedvitnet", var det flere enn undertegnede som ikke trodde sine egne ører. Denne mannen var jo tidligere avslørt som en ekstremt upålitelig person! Narkoman, psykopat, voldelig, fare for gjentagelse ifølge psykiater og psykolog som undersøkte ham i fengselet. Etter å ha vitnet mot Torgersen fikk han ett år og 162 dager i strafferabatt. (...)

Påtalemyndighetens ufeilbarlighet
aftenposten.no 21.6.2006
INNRØMMER IKKE FEIL. På Dagsrevyen kommenterte statsadvokat Johan Kr. Øydegard gjenopptagelsen med følgende pedanteri: "Jeg vil ikke bruke uttrykket justismord. Den presise uttrykksmåten for påtalemyndighetens oppfatning er at vi er kommet til at vilkårene for å gjenoppta straffesaken slik bevissituasjonen er i dag, åpenbart er til stede." (...)

Påtalemyndigheten hadde ikke lenger noen sakkyndig å skyve foran seg, fordi professoren som den benyttet i 2000, senere er blitt så avkledd at selv påtalemyndigheten avsto fra å innkalle ham. I stedet forsøkte statsadvokatene på egen hånd å imøtegå professor Per Brandtzæg som uten videre påviste at avføringsbeviset er verdiløst. Brandtzæg er verdensberømt innen immunologi og har 40 års erfaring som laboratorieforsker. Det var pinlig å være vitne til påtalemyndighetens krampaktige forsøk på imøtegåelse.

Når det er fare for gjenopptagelse, minner påtalemyndigheten om en fanatisk religiøs sekt som - for å få beholde sine villfarelser - med nebb og klør kjemper mot vitenskapen.

Det er ikke til å unngå at justismord forekommer fra tid til annen. Det alvorlige er at påtalemyndigheten forsvarer et ufeilbarlighetsdogme som gjør at den aldri kan innrømme feil, at den til siste slutt motarbeider gjenopptagelse, uansett hvilke fakta som fremlegges.

En uavhengig kommisjon - gjerne bestående av forskere - burde nedsettes for å få oppklart hva dette ufeilbarlighetskomplekset egentlig bunner i.

Gammel urett
Leder
aftenposten.no 14.5.2006
Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker har allerede vist seg som en nødvendig sikkerhetsventil mot feil som begås i rettssystemet.

Selv etter bare drøyt to års arbeid har kommisjonen henvist 16 saker til fornyet behandling - i de aller fleste av dem vil nok saken ende med frifinnelse. Det er et høyt tall, selv når utgangspunktet er over 240 behandlede saker.
Men nå slår leder Janne Kristiansen alarm om den ressurssituasjonen Justismordkommisjonen opplever. Krav om gjenopptagelse av omfattende saker som Torgersen-saken, dobbeltdrapssaken mot Fritz Moen, Orderud-saken og ikke minst Treholt-saken, er i ferd med å sprenge kommisjonens kapasitet. (...)

I løpet av kort tid har kommisjonen opparbeidet seg tillit både hos almenheten og rettslivets aktører. En slik tillit er avgjørende for at den skal fungere slik hensikten med opprettelsen var. Da må det også stilles midler til disposisjon slik at kommisjonen får mulighet til å gjøre jobben sin skikkelig.

Det må ikke bli noe halvgjort over en kommisjon som er opprettet for å undersøke og gjøre opp for gammel urett.

Kø av påstått uskyldig dømte
aftenposten.no 11.5.2006
De ti ansatte ved kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker holder på å drukne i potensielle justismord.

Nå slår kommisjonsleder Janne Kristiansen alarm. Krav om gjenopptagelse av omfattende sakskomplekser som Torgersen-saken, dobbeltdrapssaken mot Fritz Moen, Treholt-saken og Orderud-saken er i ferd med å kvele virksomheten. De siste fire måneder har kommisjonen mottatt 72 nye saker.

- Vi må utrede sakene grundig. Ellers kan vi bli redusert til et tomt alibi for rettssikkerheten, sier Kristiansen.

Hun mener at de for en periode trenger flere utredere til å etterforske sakene som står i kø. Nå håper hun på økte ressurser i Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett som offentliggjøres fredag. (...)

Oppgjør
Lederartikkel. Aftenposten (02.08.2004)
(...) I løpet av de siste årene er det avdekket et skremmende høyt antall justismord i Norge. De aller fleste av dem gjelder incestdømte der ettertiden har vist at dommene bygget på feilaktig grunnlag. Antallet er så stort at det er riktig å karakterisere de mange gale dommene som en systemfeil mer enn beklagelige enkelttilfeller.

Etableringen av en egen Justismordkommisjon er da også et resultat av erkjennelsen av at rettssikkerheten ikke har vært god nok.

Liland-saken var en vekker for svært mange. Og i fjor ble den to ganger drapsdømte Fritz Moen frifunnet for det ene drapet han for over tyve år siden ble dømt for å ha begått. Ting tyder på at han også er uskyldig i det andre. I dag bor Moen på et døvesenter i Oslo, men den funksjonshemmede mannen står på bar bakke etter alle årene i fengsel.

Et ødelagt liv kan aldri gjøres opp i penger, men god økonomi kan gjøre resten av livet lettere. Ingen er i tvil om at Fritz Moen, når hans sak er ferdigbehandlet, vil få en meget stor erstatning fra staten. Da er det en fornuftig holdning og saksbehandling når fungerende riksadvokat Ingunn Fossgard nå har gitt grønt lys for utbetaling av én million kroner i forskudd på den erstatning Fritz Moen helt sikkert vil få.

Liland-oppgjøret ble dessverre en pinlig forestilling for påtalemyndigheten. Gårsdagens nyhet om Fritz Moens forskudd tyder på at Liland-feilene ikke vil bli gjentatt. Det er det eneste anstendige i en sak der storsamfunnet har gjort et menneske stor urett.

Møt mannen som kan få frikjent Fritz Moen
dagbladet.no 6.1.2006
FRIKJENT FOR ETT DRAP - FÅR GJENOPPTATT DEN ANDRE DRAPSSAKEN OGSÅ: Tore Sandberg, til venstre, har jobbet hardt for å få Fritz Moen, i midten, frikjent for dobbeltdrapet han ble dømt for. Med hjelp av advokat John Christian Elden har de allerede fått Moen frikjent for ett av de to drapene han ble dømt for i slutten av 70-årene.

Tore Sandberg er privatetterforskeren som har gjort det til sin livsoppgave å bekjempe urett og å avsløre justismord i Norge.
Gjennom sitt utrettelige arbeid hjalp sørget han, sammen med ekteparet Sten og Vibeke Ekroth, for at Per Liland endelig fikk oppreisning og full frifinnelse 25 år senere. Liland ble dømt i 1970 for et dobbeltdrap han aldri hadde begått.
De siste årene har han jobbet for at Fritz Moen skal frifinnes for dobbeltdrapet han ble dømt for i slutten av 70-årene. Det har hele tiden vært et hovedmål for Sandberg at Moen skal få full gjenoppreisning av den norske stat.

I 2003 lyktes Sandberg og forsvarer John Christian Elden i å få Moen frikjent for drapet på den ene kvinnen, Sigrid Heggheim, som han ifølge dommen skal ha kvalt i 1976.

I går ble det klart at Gjenopptagelseskommisjonen for straffesaker på ny vil etterforske drapet på Torunn Finstad i 1977, det andre drapet Moen ble dømt for.
Beslutningen kom etter at en 67-årig trønder på sitt dødsleie tilsto drapene på de to jentene i desember i fjor. (...)

Incestdømte får ny sjanse

Incestdømte får ny sjanse
nettavisen.no 17.6.2007
Tre menn som ble dømt til lange fengselsstraffer for incest, kan ha blitt utsatt for justismord.

De tre mennenne, som er fra henholdsvis Trøndelag, Akershus og Rogaland, ble dømt på begynnelsen av 90-tallet. To av dem sonet opp mot tre år i fengsel, mens den tredje rømte til utlandet.

Sakene kommer opp for retten igjen etter et enstemmig vedtak i gjenopptakelseskommisjonen i helgen, melder TV 2 Nyhetene.

Nå kan ny teknologi renvaske dem. (...)

- Livet mitt er ødelagt
nettavisen.no 17.6.2007
«Steven» ble dømt for incest for 16 år siden. Nå kan han bli frikjent. (...)

Gjenopptakelseskommisjonen

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen)
Gjenopptakelseskommisjonen er et uavhengig organ som skal ta stilling til om en domfelt med en rettskraftig dom, skal få ny behandling av sin sak i retten. Dersom kommisjonen beslutter en sak gjenopptatt, skal saken henvises til ny behandling ved en annen domstol enn den som avsa gjeldende dom.
Gjenopptakelseskommisjonen er opprettet ved revisjon av straffeprosesslovens kap. 27. Lovendringen trådte i kraft fra 1. januar 2004.

Hva skal til for at en sak skal få ny behandling?
Det må dreie seg om en rettskraftig straffesak. Gjenopptakelseskommisjonen skal ikke behandle sivile saker.

Kommisjonen skal vurdere om vilkårene for gjenopptakelse er til stede. De viktigste grunnene til at en straffesak skal få ny behandling, er:

• Nye bevis eller nye omstendigheter som kan være egnet til å føre til frifinnelse eller gi mildere straff.
• Avgjørelsen eller saksbehandlingen er i strid med folkeretten, slik at det er grunn til å regne med at en ny behandling av straffesaken vil føre til et annet resultat.
• Dersom noen som har hatt sentral befatning med saken (aktor, dommer, sakkyndig, forsvarer, vitne), har gjort seg skyldig i en straffbar handling som kan ha hatt innvirkning på dommen.

Nødvendig kommisjon

Nødvendig kommisjon
Leder
aftenposten.no 6.3.2006
Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker har nå vært i virksomhet i to år, og har akkurat presentert sin andre årsberetning. Den forteller om et aktivitetsnivå som viser hvor riktig det var å etablere en slik justismordkommisjon.

Antall begjæringer om gjenopptagelse har vært overraskende stor, med hele 232 det første året og 140 i 2005. I fjor ble det avsluttet 129 saker, og det store flertall av disse er forkastet fordi de etter kommisjonens oppfatning åpenbart ikke kunne føre frem i en ny rettssak.

Men åtte saker ble i 2005 henvist til en ny behandling i rettsapparatet. De fleste av disse vil høyst sannsynlig føre til at uskyldig dømte får sin frifinnelse.

Det er vanskelig å slå entydig fast om dette er et alarmerende eller et akseptabelt tall. I ethvert system vil det forekomme feil, men en gal rettsavgjørelse får så dramatiske konsekvenser for dem som rammes. Historisk sett har da også et av problemene vært at evnen til å erkjenne feil har vært så liten at terskelen for å få gjenopptatt en sak ofte virket uoverstigelig.

Vi tror Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker har gjort noe med akkurat dette. Det betyr svært mye for den som mener seg uskyldig dømt at hennes eller hans sak blir vurdert ev en uavhengig instans uten noen form for prestisje i tidligere avgjørelser. De to første årene med denne ordningen har demonstrert nødvendigheten av den.

Gjenopptakelseskommisjonen evalueres

Ingen tvil i Torgersen-saken
Av PER BRANDTZÆG, professor, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 8.4.2006
ÅPEN HØRING. Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker avholdt nylig en høring om de tre tekniske bevisene som bidro til at Fredrik Fasting Torgersen fikk livstidsdom for voldtektsforsøk og drap: barnålbeviset, tannbittbeviset og avføringsbeviset. Som oppnevnt sakkyndig avga jeg 30. mars en detaljert muntlig redegjørelse om avføringsbeviset, men jeg har også satt meg inn i de to andre bevisene.

I Aftenposten 31. mars spør førstestatsadvokat Maurud: "Hvor mye "uflaks" er det mulig å godskrive en slik mann uten å bevege seg ut i den oppkonstruerte, teoretiske tvil om hans skyld?" Det finnes ingen "oppkonstruert tvil" om bevisene da de kort og godt er verdiløse, noe høringen klart viste. De sakkyndige hadde ikke, eller brukte ikke, metoder som gjorde det mulig å svare på det påtalemyndigheten etterlyste i 1958, nemlig om det fantes en sammenheng mellom Torgersens tenner og et bittmerke, nåler av gran funnet i Torgersens dress og på åstedet, og angivelig avføring funnet på åstedet/offeret og Torgersens sko. Det ble derfor ikke dokumentert noen slik sammenheng. Likevel sa alle sakkyndige at de tre tekniske bevisene med stor grad av sikkerhet knyttet Torgersen til drapet.

Statsadvokatens konstruksjon.
I Mauruds spørsmål ligger en påstand om at Torgersen neppe kunne ha både tenner som passet til bittmerket og samtidig få på seg barnåler og angivelig avføring uten at dette samlet knyttet ham til åstedet. Jeg skal gi noen eksempler som viser at dette er en feilslutning. Torgersen hadde vanlige tenner, ja så vanlige at tannbittet kunne vært avsatt av svært mange. Han hadde på seg en skitten dress med 30 forskjellige typer rusk i buksebretter og lommer, deriblant fem barnåler. Men bare to av de 30 elementene var også tilstede i kjellerens rusk. Derfor er det ganske usannsynlig at Torgersen kunne ha oppholdt seg der. Denne oppfatning støttes av at kjellergulvet var dekket av fuktig slam uten at slamspor ble funnet på Torgersen eller hans sykkel. (...)

Drapsdømt løslatt etter 28 år
dagbladet.no 13.10.2015
Sentralt bevis ble underkjent. (…)

Steven Mark Chaney ble dømt til livstids fengsel etter at en tannlege fortalte retten at det bare var en milliondels sjanse for at noen andre enn Chaney kunne ha satt igjen bittmerket som ble funnet på ett av ofrene. Tannlegen sier nå at han tok feil. (…)

Minst ett jurymedlem sa etter rettssaken i 1989 at bittbeviset overbeviste henne om at Chaney var skyldig, til tross for at ni vitner sa de hadde vært sammen med ham den dagen drapene skjedde og at han ikke kunne ha vært på åstedet der ofrene ble drept.

De senere årene har det blitt reist tvil ved hvor pålitelige bittbevis er. En forskningsrapport fra 2009 viser at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å matche bittmerker. Den rettsmedisinske kommisjonen i Texas går nå gjennom saker der bittbevis har bidratt til domfellelse for se om det er grunnlag for å etterforske sakene nærmere. (NTB)

Torgersens tro
nrk.no 6.1.2015
Fredrik Fasting Torgersen er alvorlig syk. Men det tar ikke fra ham troen på at han skal vinne over norsk rettsvesen. (…)

Kampens siste fase
morgenbladet.no 20.1.2006
Neste år skal Gjenopptakelseskommisjonen evalueres. I mellomtiden har den Torgersen-saken til behandling.

Kan Apparatet bygge et apparat utenfor Apparatet? Kan systemet institusjonalisere mistilliten til seg selv? Det er dette man har forsøkt ved å opprette Gjenopptakelseskommisjonen, først kjent som Justismordkommisjonen.

Kommisjonen ble opprettet i kjølvannet av Liland-saken, etter mønster fra England og Skottland. Andre steder eksisterer ingen slik. Det var riksadvokaten, altså påtalemyndigheten selv, som var pådriver, "for å få noe av mistanken om at vi skulle ha en annen agenda av våre skuldre", som statsadvokat Jørn Maurud sier til Morgenbladet.

Drapsdømte Fredrik Fasting Torgersens støttespiller, professor Ståle Eskeland, mener at 1950-årenes autoritetstro har overlevd innen rettsapparatet, slik at apparatet av lojalitet til den gamle dommen, ikke har villet slippe Torgersen-saken frem til ny behandling.

Med slike venner

Med slike venner
ANDERS GIÆVER
vg.no 12.12.2006
Hvorfor er det alltid folk fra den liberale venstresiden som lar seg overbevise om at dømte voldsforbrytere er uskyldige?

(...) Parallellen mellom Mailers engasjement for Abbott og vår egen Jens Bjørneboes engasjement for Fredrik Fasting Torgersen, er uansett iøynefallende. Begge forfatterne falt for den dømtes litterære talenter. Begge var toneangivende litterære og samfunnskritiske stemmer på den liberale venstresiden i sine respektive land. (...)

Nå ligger det tradisjonelt mer naturlig for venstresiden å stille seg kritisk til justis- og rettsvesen. Og knapt noe systemovergrep kan sies å være verre enn et justismord. (...)

Man kan mene hva man vil om skyldspørsmålet i tilfellet Torgersen. Men disse desperate og uverdige beskyldningene rettet mot folk som har vært direkte og indirekte ofre for grove forbrytelser, er også overgrep: Overgrep som folk som er opptatt av krenkelsen i et justismord, burde holde seg for gode til. (...)

Anders Giæver kommenterer:
Tilfellet Torgersen
vg.no 8.12.2006
Saken og dommen mot Fredrik Fasting Torgersen har vært alle justismordssakers mor i Norge. Men nå har justismordkommisjonen satt det endelige punktum. (...)

Hadde Torgersen-saken også gått til gjenopptakelse hadde det vært en skandale for hele det norske rettssystemet de siste femti årene. Det har vært betydelig prestisje knyttet til avgjørelsen på begge sider av bordet.

Og om kommisjonens avvisning blir siste ord i den juridiske behandlingen av saken, vil tilfellet Torgersen leve videre i norsk debatt til evig tid.

ANDERS GIÆVER er leder av VGs kommentatoravdeling. (...)

Sannhetsvitner eller forførere?

Sannhetsvitner eller forførere?
dagbladet.no 18.12.2006
Olav Gunnar Ballo Stortingsrepresentant SV Andre nestleder i Stortingets justiskomité
SAKKYNDIGE: Torgersen-saken reiser spørsmål om sakkyndiges innflytelse i rettsalen. (...)

I FORKANT av gjenopptakelseskommisjonens avslag om gjenopptak av Torgersensaken hadde Gudleiv Forr i Dagbladet den 6/12-06 en betimelig artikkel om bruk av medisinske sakkyndige i norske rettssaler. Selv om Torgersensaken ikke gjenopptas er det gode grunner til å reise spørsmål ved om sakkyndiges innflytelse er for stor i norske rettssaler.

I en artikkel i det velrenommerte vitenskapelige tidsskriftet Science la de to amerikanske forskerne Michael J. Saks og Jonathan Koehler i august 2005 fram en studie der de gjennomgikk 86 rettssaker i USA som hadde resultert i fellende dom, men hvor DNA-analyser senere viste at gjerningsmannen var uskyldig. 14 av disse dommene var dødsdommer. Konklusjonen i studien var at feilaktige sakkyndighetsvurderinger var medvirkende for hele 63 prosent av sakene. Kun øyenvitner var mer upålitelige. (...)

Torgersen-saken

De tør snakke om justismordene
FREDRIK FASTING TORGERSEN - Oslo
aftenposten.no 18.6.2011
Urettferdigheten har som regel en følgesvenn – feigheten. Den som forteller om den urett som feigheten har fortiet, blir angrepet med for eksempel «dette skal du ikke avsløre» eller «du går nå over streken for det vedtatte». Det vedtatte er altså å fortie den urett du mener er skjedd.

Per Sandberg og Morten Ørsal Johansen fra Stortingets justiskomité og Carl I. Hagen, alle fra Frp, har vist mot for deg og meg, men fremfor alt – for rettssikkerheten i dette landet. De har alle gått over den vedtatte streken og hatt mot til å uttale seg om justismordene. (...)

Askesky over rettsstaten
KARSTEN ALNÆS, forfatter
aftenposten.no 6.6.2011
EN VERKEBYLL. Torgersensaken uroer oss. Og nå bør vi gjøre noe med den.

VI BLIR IKKE KVITT Torgersensaken.
Den hjemsøker oss igjen, uroer nye generasjoner og risper opp samvittigheten. Til tross for at det nå er hele 53 år siden Torgersen ble dømt for mord på en ung kvinne i Skippergata. Til tross for at Gjenopptakelseskommisjonen i 2006 slo fast at det ikke var noen grunn til å åpne saken på nytt, og gjentok sitt standpunkt fire år senere. Saken har vært en verkebyll for manges rettsfølelse, og vil fortsette å være det inntil den blir belyst på ny. Mange ønsker å grave den ned, rope at dette må vi bli ferdig med. Men verken brer seg, og truer hele det norske rettssystemet.

Den dømte anklager. For fjorten dager siden forelå en oppsiktsvekkende stevning i saken. Sammenlignet med de 524 sidene som satte bom for at saken kunne tas opp på nytt for fem år siden, er stevningen ordfattig, men desto mer konsistent, renskåret og brutal. Den burde leses av mange. Det er den dømte selv som reiser sak mot Riksadvokaten for at påtalemyndigheten og politiet brøt straffeloven ved å underslå bevismateriale som talte i hans favør den gang han ble dømt. Samtidig stevner han Kommisjonen fordi den bygde sitt avslag på ugyldig grunnlag både i 2006 og 2010, og derfor også satte seg utover loven. Ikke bare diktet den til nye bevis, den forsømte seg og begikk klare feil.

Tannbitt og barnåler. Igjen rettes skarpt lys på de tre såkalte bevisene: Tannbittmerkene i brystet til den drepte, barnålene i den tiltaltes klær og avføringen på skoene hans. Igjen blir vi stilt ansikt til ansikt med hva sakkyndige sa den gangen, og hva nye sakkyndige sier i dag på grunnlag av ny ekspertise og ny forskning. Alt oppløser seg, bevisene smuldrer opp. Ingen holdepunkter står tilbake. Ingen!

Like viktig er det at den dømte gjennom sin prosessfullmektig klart påviser hvilken enorm betydning påtalemyndigheten la på de tekniske bevisene i 1958, og i hvilken grad medlemmene av Kommisjonen forsøkte å nedtone dette de to gangene den vurderte om saken kunne gjenopptas. Med ett var det hele det samlede bevismateriale, alle vitnene, alle vitneutsagn og en rekke andre forhold som dannet beviskjeden. Men kjensgjerningene står fast. Dorenfeldt og hans medsammensvorne fra 1958 la uhyre stor vekt på barnålene, tannavtrykket og avføringen.

Mange spørsmål. For en journalist bør listen over de mørke flekker i saken reise en rekke ubehagelige spørsmål. Hvorfor forfulgte ikke politiet det sporet som kunne ha avslørt at Gerd Kristiansen var et sikkert alibi for den tiltalte? Hvorfor ble det ikke lagt vekt på at sykkelpedalene og skoene til Torgersen ikke var tilskitnet av det våte slammet som dekket gulvet på gjerningsstedet? Hvorfor var det ikke merker av urinavgang på det stedet der politiet mente at den unge kvinnen var blitt drept? Trolig betydde det at hun var drept et helt annet sted, og ikke i trappeoppgangen. Hvorfor underslo statsadvokaten to av de vitnene Torgersen påberopte seg, og to av vitnene
som hadde hørt Gerd Kristiansen fortelle at hun hadde vært sammen med ham på mordkvelden. Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?

Spørsmålene står i kø. Om vurderingen av bevis, om kommisjonens begrunnelser for avslag, om løgnene og uredeligheten som ikke lar seg vaske bort, og som i remtiden vil forgifte tilliten til rettssamfunnet. Ja, så sterkt sier jeg det. (...)

Hagen vil vrake kommisjon
aftenposten.no 4.5.2011
– Avslører store mangler

Carl I. Hagen vil kaste ut dommere, politifolk og statsadvokater fra Gjenopptagelseskommisjonen og erstatte dem justismordjegere.

Tidligere visepresident på Stortinget, nå i styret for Domstolsadministrasjonen, Carl I. Hagen, er oppgitt over at kommisjonen har avslått drapsdømte Fredrik Fasting Torgersens begjæring om gjenopptagelse. Den tidligere Frp-formannen er helt på linje medpartifelle og leder i justiskomiteen, Per Sandberg, som nylig gikk ut i Aftenposten med kraftig kritikk av kommisjonens nei.

– Jeg stiller meg helt uforstående til at kommisjonen sa nei i fjor. Den kan ikke ha tatt hensyn til nye informasjon som er kommet etter at kommisjonen sa nei første gangen,sier Hagen.

Lojalitet. Han tror avslaget i Torgersen-saken,menogså i Treholt- saken i 2008, kan skyldes at medlemmene i kommisjonen har lojalitet knyttet til systemet.– Det virker som enkelte blir mer og mer opptatt av å beskytte rettsapparatet, mens jeg blir mer og mer kritisk. (...)

Torgersen-saken skal opp på nytt
nrk.no 20.8.2009
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker skal vurdere Torgersen-saken på nytt.

– Vi vil komme med en uttalelse i løpet av desember, sier statsadvokat Anne Katteland ved Oslo statsadvokatembeter til Ny Tid. (...)

Kraftig kritikk
Over 260 professorer og forskere undertegnet i juni i fjor et brev til justisminister Knut Storberget (Ap). I brevet kom det fram kraftig kritikk til kommisjonens vurdering av de sakkyndiges konklusjoner i Torgersen-saken.

– Vi har begjært Torgersen-saken gjenopptatt på grunn av alle de grove feil som Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker begikk i 2006, sier Torgersens advokat Erling Blom.

Torgersen fyller 75 år 1. oktober. (...)

Tilfellet Torgersen
morgenbladet.no 20.6.2009
Ny doktorgrad har analysert Fredrik Fasting Torgersens dikt.

I 1972 så en uvanlig diktsamling dagens lys her i Norge. Den het Særmelding, og forfatteren var Fredrik Fasting Torgersen – en mann som satt i fengsel etter å ha blitt dømt for drap i 1958. Bak utgivelsen, som redaktør, sto Jens Bjørneboe, som i likhet med mange andre mente at Torgersen var uskyldig dømt. (...)

– Torgersen hadde skrevet dikt før han ble stilt for retten. Disse diktene ble analysert av rettspsykiatere som en del av prosessen.

– At rettspsykiatere gir seg til å opptre som litteraturkritikere er unektelig ganske originalt, og det må vel sies at deres analyser ikke holder mål. De bruker det mot Torgersen at han skriver frie vers som bryter med den tradisjonelle versediktningen. Her gir de uttrykk for et gammeldags litteratursyn der bare det som rimer er god diktning, sier Dragvoll. (...)

- Den skyldige i Torgersen-saken er dømt
dagbladet.no 1.5.2009
Kjell Granly måtte dra jusprofessor Ståle Eskeland for retten, etter beskyldninger om incest og drap. (...)

- Granly-saken absurd
- Denne dommen gjør ingenting fra eller til for Torgersen-saken, sier Ståle Eskeland til Dagbladet.

Han sier han bare har gitt et begrunnet tips til gjenopptakelseskommisjonen - noe alle borgere har rett til.

- Det er ikke jeg som har offentliggjort informasjonen om Granly, det er det kommisjonen som har gjort, sier Eskeland. Han påpeker at det samtidig ikke var Granly som ba om bistandsadvokat, men kommisjonen som oppnevnte det for ham.

Eskeland anser seg som ferdig med Granly-saken.

- Granly-saken er fullstendig absurd. Jeg kan ikke bruke livet mitt på denne delen av saken. Jeg har aldri hatt noe ønske om å skade Granly. (...)

Eskeland anker ikke i ærekrenkelsessaken
dagbladet.no 15.5.2009
Men jusprofessoren mener fortsatt at dommen er feil. (...)

- En anke vil innebære en avsporing i forhold til det langt viktigere arbeidet for å få gjenopptatt Torgersen-saken og på den måten bidra til å få rettet opp den alvorlige metodefeilen i rettssystemet. Derfor vil tingrettens dom ikke bli anket, selv om det er en belastning for meg personlig at den blir stående, sier Eskeland til Aftenposten.no. (...)

Jusprofessor ærekrenket?
ERIK VIERVOLL, Stabekk
aftenposten.no 8.4.2009
Jusprofessor Ståle Eskeland er dømt for ærekrenkelser. Han valgte et dårlig eksempel på alternative drapsteorier, og formulerte det endog klosset, i et notat til Gjenopptakelseskommisjonen. Det var aldri ment for offentliggjørelse. Er det noen der som vil Ståle Eskeland vondt? Meg bekjent bedriver mannen en selvutslettende virksomhet for å avdekke nok et justismord i norsk rettshistorie. Det er fali’, det! (...)

Jussprofessor dømt for ærekrenkelser
vg.no 3.4.2009
Oslo tingrett har dømt jussprofessor Ståle Eskeland til å betale til sammen 250.000 kroner til Kjell Granly for ærekrenkelser etter beskyldninger mot familien til drapsofferet i Torgersen-saken. (...)

Ståle Eskeland sier til NTB at han mener dommen er feil, og at den vil bli anket.

- Det er ytterst problematisk, når man jobber for å få gjenopptatt en drapssak, å bli utsatt for så alvorlige sanksjoner når man gjør kommisjonen oppmerksom på at de må etterforske i andre retninger. Dette fører til søksmål og jeg bli dømt og må betale 250.000 kroner for det jeg har påpekt. Dette kan skremme hvem som helst, sier Ståle Eskeland. (...)

 

Ressurssvake når ikke frem i retten. Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer.

Hemmelighold i Torgersen-saken
Ståle Eskeland – Professor dr. juris
dagbladet.no 23.10.2008
Dagbladet omtaler 21. oktober at Høyesterett har truffet avgjørelse som innebærer at Torgersen ikke får vite hvilke medlemmer av Gjenopptakelseskommisjonen som deltok på de 24 møtene som kommisjonen hadde før den avslo kravet om gjenopptakelse.

Gjenopptakelseskommisjonen i 2004. Det fins både lydbånd og referat fra møtet. (...)

Dette har jeg redegjort for utredningen «Gjenopptakelseskommisjonens sviktende grunnlag for å avslå kravet om gjenopptakelse». Utredningen er nevnt i Dagbladets artikkel, men ikke omtalt. Den er lagt ut på www.torgersensaken.no. Les og prøv å forstå hvordan Gjenopptakelseskommisjonen har kunnet gjøre det den har gjort. Jeg forstår det ikke. (...)

Tvil ikke grunnlag for ny rettssak
Ulf Stridbeck professor dr. juris, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 27.9.2008
I Aftenposten 18. august redegjorde jeg for Gjenopptakelseskommisjonens oppgaver. Bakgrunnen var flere innlegg som kritiserte kommisjonens avgjørelse i Torgersensaken, bl.a. under henvisning til at den ikke hadde latt tvilen komme tiltalte til gode. Mitt formål var å peke på at kritikken mot kommisjonen "på dette punkt" ble gjort på feil premisser. (...)

Eskeland vrir kniven
aftenposten.no 6.5.2008
TORGERSEN-SAKEN. Ståle Eskeland har gjentatte ganger vridd kniven rundt i såret - ved offentlig å fastholde mistanken mot Rigmor Johnsens familie. (...)

Noen vet hva som skjedde
STÅLE ESKELAND – professor dr. juris, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 2.5.2008
Aftenposten har 28. april et stort, men ufullstendig nyhetsoppslag om at jeg nå er saksøkt av offerets bror, Kjell Granly, for ærekrenkelser. (...)

Jusprofessor saksøkt
aftenposten.no 28.4.2008
Broren til drapsofferet i Torgersen-saken krever oppreisning fra professor Ståle Eskeland, etter at Eskeland i 2006 antydet at broren selv kunne stå bak drapet. (...)

Eskeland representeres nå av advokat Halvard Helle.

Kritiserer.
- Som fullmektig for Torgersen har Eskeland en utstrakt ytringsfrihet og et vidt spillerom til å tale hans sak. Å peke på alternative hypoteser er noe en forsvarer har både rett og plikt til å gjøre, så langt det er saklig grunnlag for det. Selv om det kan oppfattes som belastende for tredjepersoner, sier Helle.

Han reagerer på at gjenopptagelseskommisjonen etter hans syn har tatt stilling i saken, ved å innvilge bistandsadvokat fordi den anser uttalelsene som krenkende.

- Jeg reagerer sterkt på at et statlig organ finansierer en slik sak. Jeg anser dette for å være et forsøk på å kneble det de oppfatter en brysom opponent i Torgersen-saken. Det er galt av staten på denne måten å ta stilling i en sak mellom to private parter.

Helle opplyser at Eskeland gjerne beklager belastningen dette har medført. Han mener imidlertid at det er kommisjonens ansvar at notatet er blitt offentliggjort. (...)

En verkebyll det må stikkes hull på
aftenposten.no 15.11.2007
TORGERSEN-SAKEN. Saken om mordet på den 16 år gamle jenta i Skippergata i 1958 lever videre. Hva som egentlig skjedde denne desembernatten i Skippergata, vet vi ikke. Ingen har tilstått. (...)

Friske øyne, frigjorte sjeler.
Derfor er det viktig at justisministeren, når han nå har fått en begjæring om å oppnevne en settekommisjon, har ryggrad nok til å konstituere en slik uhildet gjenopptagelseskommisjon, fylt av friske øyne og frigjorte sjeler, som uavhengig av tidligere dommer og bevisvurderinger kan gjennomgå saken på nytt.

I motsatt fall, dersom grunnlaget for den fellende dommen ikke blir gjennomgått på nytt, vil saken ligge og råtne og utarte til en uhelbredelig betennelse som vil være til skade for norsk rettsvesen i generasjoner. (...)

Hvor stor tvil skal til?
KARSTEN ALNÆS, forfatter
aftenposten.no 30.1.2007
TERSKEL. Er det for lett å bli dømt skyldig i norsk rettsvesen? Er terskelen for rimelig tvil for høy? Bør den senkes, med den følge at flere skyldige går fri, mens flere uskyldige slipper å bli dømt?

TVEEGGET SVERD. En sikkerhetsventil for å begrense tallet på justismord er Gjenopptakelseskommisjonen som er opprettet fordi myndighetene har innsett at domstolene selv ikke evner å innse at de kunne ha tatt feil i straffesaker. (...)

For sterkt bundet?
Sammensetningen av kommisjonen slik den nå er, innebærer imidlertid en risiko for at den blir for sterkt bundet av den behandling domstolene tidligere har gitt saken. (...)

Bundet av fortiden.
Hvis det er slik: Vil ikke dette friste medlemmene, selvsagt på et ubevisst plan, til å overse viktige sider ved det nye bevismaterialet som blir lagt frem, ikke minst fordi en gjenopptagelse kan bli oppfattet som krenkende og truende for de samme miljøer? (...)

Uro.
Et annet hinder for at denne saken reises på nytt, er en bestemmelse i straffeprosessloven som forutsetter at Gjenopptakelseskommisjonen må finne den tidligere dommen meget tvilsom dersom saken skal for retten en gang til. Ironisk sett ville den nagende tvilen som i dag foreligger om de tekniske bevis, trolig frikjent Torgersen i 1958, men den er likevel ikke stor nok til å reise saken en gang til. (...)

Lagdommeren og rettssikkerheten
Erling Moss, advokat, (Fredrik Fasting Torgersens forsvarer)
aftenposten.no 30.1.2007
I Lars-Jonas Nygards kronikk 22. januar heter det at Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) hadde "mangelfull kontroll" av de rettsmedisinske erklæringer i Liland-saken.

Men disse erklæringene fra 1970 ble ikke forelagt DRK, helt lovstridig. Det ble heller ikke erklæringene i 1958 i Torgersen-saken. De nye og helt oppsiktsvekkende erklæringene i den saken er derimot forelagt DRK. Kommisjonen for gjenopptagelse desavuerer alle tilrådinger derfra, i Torgersens disfavør. Det burde få mange til å sperre opp øynene. Kommisjonsleder Janne Kristiansen var som medlem av Liland-utvalget med på skarp kritikk av at loven ikke ble fulgt (NOU 1996:15, si 124). Men i Torgersen-saken er det i orden! (...)

- Bevisjuks i Torgersen-saken
nettavisen.no 22.1.2007
Gjenopptakelseskommisjonen og statsadvokatene har jukset med bevis i Fasting Torgersen-saken, hevder advokat. (...)

Sannheten på Galgeberg
Av advokat Erling Moss, Mo, Fredrik Fasting Torgersens forsvarer
aftenposten.no 18.1.2007
Feil i straffeprosessen møter innbitt motstand og sterke sosiale forsvarsmekanismer. Det er i et slikt lys man må lese avslaget fra kommisjonen om gjenopptagelse i Torgersen-saken. Ellers skjønner man ingenting. (...)

Flaks uten ende
Av Fredrik S. Heffermehl, Oslo
aftenposten.no 17.1.2007
At det kan skorte på rettssystemets læringsevne, bekreftet en pensjonert dommervenn for noen år siden. (...)

Kommisjonens svake arbeid
Av forsker Jon Ingulf Medbø, Oslo
aftenposten.no 14.1.2007
Jeg er en av ti vitenskapelig sakkyndige som har kritisert gjenopptagelseskommisjonen for slett arbeid med Torgersen-saken. Redaktør Harald Stanghelle mente 9. desember at vi var preget av tunnelsyn. (...)

Pressen, professoren og Torgersensaken
Einar Lie Professor i historie
dagbladet.no 24.12.2006
TORGERSENSAKEN: Etter Gjenopptakelseskommisjonens vurdering av at det ikke er grunn til å gjenoppta Torgersensaken, er det et par spørsmål som melder seg.

Det ene er knyttet til pressens rolle. For personer som kun kjenner saken fra medieomtale, er kommisjonens kjennelse helt ubegripelig. (...)

Om bittspor og sakkyndige
Fredrik Fasting Torgersen
dagbladet.no 23.12.2006
SAKKYNDIGE: I en kronikk i Dagbladet for noen dager siden skriver Olav A. Haugen, professor i medisin og leder for Alminnelig gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon, om bruken av rettsmedisinske sakkyndige. (...)

Morddömd fascinerar
svd.se 17.12.2006
JUST NU... i Oslo (...)

En foreldet og farlig jus
PER BRANDTZÆG, Professor, Rikshospitalet-Radiumhospitalet
aftenposten.no 15.12.2006
RETTSSIKKERHETEN. Torgersensaken har stimulert interessen for bevisvurderingens avgjørende betydning i en straffesak. Med sin avvisning av saken er Gjenopptagelseskommisjonen med på å konservere et foreldet og farlig juridisk system. (...)

VITENSKAPELIG SIKKERHET. Folk flest synes å forstå dette, men ikke alle jurister. Straffesaker skal avgjøres utover rimelig tvil, nærmest med samme sikkerhet som et vitenskapelig resultat. Da må slutningene være holdbare og ikke bygge på funn som kan bero på tilfeldigheter.

Dette kravet er ikke oppfylt i Torgersen-saken: Tre uklare tekniske bevis ble tolket til nær 100 % sikkerhet. Samme feil er gjort av Gjenopptagelseskommisjonen. Derfor brukte jeg uttrykket "vitenskap mot galskap" da saken ble avvist 8. desember. (...)

Minner om en hekseprosess
Av Trond Eskeland, professor dr. med. og sakkyndig i Torgersen-saken aftenposten.no 11.12.2006
Politisk redaktør Harald Stanghelle påstår i Aftenposten lørdag at sakkyndige som har konkludert med at de tekniske bevisene (tannbittbeviset, avføringsbeviset og barnålbeviset) er verdiløse - jeg er en av dem, har "tunnelsyn". (...)

Drapsdømt løslatt etter 28 år
dagbladet.no 13.10.2015
Sentralt bevis ble underkjent. (…)

Steven Mark Chaney ble dømt til livstids fengsel etter at en tannlege fortalte retten at det bare var en milliondels sjanse for at noen andre enn Chaney kunne ha satt igjen bittmerket som ble funnet på ett av ofrene. Tannlegen sier nå at han tok feil. (…)

Minst ett jurymedlem sa etter rettssaken i 1989 at bittbeviset overbeviste henne om at Chaney var skyldig, til tross for at ni vitner sa de hadde vært sammen med ham den dagen drapene skjedde og at han ikke kunne ha vært på åstedet der ofrene ble drept.

De senere årene har det blitt reist tvil ved hvor pålitelige bittbevis er. En forskningsrapport fra 2009 viser at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å matche bittmerker. Den rettsmedisinske kommisjonen i Texas går nå gjennom saker der bittbevis har bidratt til domfellelse for se om det er grunnlag for å etterforske sakene nærmere. (NTB)

Torgersens tro
nrk.no 6.1.2015
Fredrik Fasting Torgersen er alvorlig syk. Men det tar ikke fra ham troen på at han skal vinne over norsk rettsvesen. (…)

Ingen beskyldning mot familien Johnsen
Ståle Eskeland Professor dr. juris
dagbladet.no 15.12.2006
TORGERSENSAKEN: Jeg beklager at mitt brev til Gjenopptakelseskommisjonen og utvalgte deler av et internt notat som jeg utarbeidet i 2005, er blitt offentliggjort av kommisjonen og at det gjennom pressen derved er blitt rettet offentlig mistanke mot familien Johnsen. (...)

Eskeland ber pårørende om unnskyldning
vg.no 14.12.2006
Jusprofessor Ståle Eskeland ber familien til Rigmor Johnsen om unnskyldning og sier han ikke har ment å rette drapsanklager mot noen i Torgersen-saken. (...)

Juss og galskap
Hans Petter Graver Professor dr. juris
dagbladet.no 14.12.2006
TORGERSEN-SAKEN: Vi kan ikke kreve vitenskapelig sikkerhet i domstolene.
(...)

Ved veis ende
Leder
dagbladet.no 9.12.2006
Gjenopptakelseskommisjonen har avgjort at det ikke foreligger grunnlag for å ta opp igjen Torgersen-saken. (...)

Vi finner at dette er en tilfredsstillende prøving og tar konklusjonen til etterretning. Torgersen og hans støttespillere har muligheten både til å saksøke kommisjonen, og til å gjøre forsøk på å få saken tatt opp i Strasbourg, men vi har ingen tro på at noe av dette vil rokke ved det avgjørende i saken som er at dommen fra 1958 blir stående. (...)

Fasting Torgersen-saken:
Vitenskapsmenn raser mot kommisjonen
vg.no 8.12.2006
- Dette er en hån mot universitet og de som bruker livet sitt på forskning, er professor Per Brandtzægs knallharde dom. (...)

Ikke bekymret for Torgersen
nrk.no 8.12.2006
Forfatteren har vært en av Torgersens nære støttespillere.

Hun var på pressekonferansen og sier dommen er et justismord av rang. (...)

- Vi har jo Strasbourg...
- Jeg var på høringen der bevisene fra 1958 ble tilintetgjort. Da sa statsadvokat Maurud at disse bevisene ikke betydde noe, fordi de hadde et hovedvitne. Vel psykologene hadde da erklært denne mannen, som den gang satt i fengsel, som alkoholiker, upålitelig og voldelig. Han fikk til og med strafferabatt, sier Haslund, og fortsetter:

- Men i går i Aftenposten rykker Maurud ut og trekker fram de gamle bevisene. Der står det ikke en lyd om at ekspertene hadde pillet dem fra hverandre. Det er merkverdig, sier hun.

Hun mener, som advokat Eskeland, at det er lurt å gå til sivilt søksmål.
- Ja det er jo gode grunner for det. Vi har jo Strasbourg, men det tar jo så lang tid. (...)

Knust etter drapsantydninger
aftenposten.no 8.12.2006
Professor Ståle Eskeland antyder at drapsofferet Rigmor Johnsen kan ha vært utsatt for incest og at familien kan ha vært innblandet i drapet. Familien er sjokkert og varsler politianmeldelse. (...)

- Ikke den vanskeligste saken
nrk.no 8.12.2006
Hun sier at kommisjonen har vurdert Torgersen-saken etter vilkårene som gjelder for dommer avsagt både før og etter 1980.

Vilkårene for gjenopptakelse av nyere saker der dom falt etter 1980 er mindre strenge enn de er for eldre dommer. (...)

Gir seg ikke
aftenposten.no 8.12.2006
- Kommisjonen kommer til å brekke ryggen på denne avgjørelsen. Vi kommer til å fortsette kampen, sa Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Nekter å gi opp kampen
dagbladet.no 8.12.2006
Gjenopptakelses- kommisjonen sier nei til Fasting Torgersen. (...)

Statsadvokaten håper på ro
– Påtalemyndigheten var selvsagt spent, men vi ble ikke overrasket over Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse, sier førstestatsadvokat Jørn Maurud til NTB. (...)

(Anm: Last ned avgjørelsen (PDF, 1.4 MB))

- Dette er et nytt justismord
vg.no 8.12.2006
Torgersen-saken blir ikke gjenopptatt
Fredrik Fasting Torgersen (72) får ikke gjenopptatt straffesaken. - Bare legg ned hele gjenopptakelseskommisjonen, raser advokat. (...)

- Gråt av lettelse
aftenposten.no 8.12.2006
Rigmor Johnsen søsken gråt av lettelse da det ble klart at Fredrik Fasting Torgersen ikke får gjenopptatt drapssaken. (...)

Storberget har stor respekt for avgjørelsen
vg.no 8.12.2006
(VG Nett) Justisminister Knut Storberget (Ap) har stor respekt for gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Fasting Torgersen-saken. (...)

Pressen indirekte skyldig i justismord
dagbladet.no 8.12.2006
Det er få i landet vårt som har fått en så urettferdig behandling i pressen som Fredrik FastingTorgersen. (...)

Jeg er frikjent, uansett utfall
aftenposten.no 14.11.2006
I første halvdel av desember skal Gjenopptakelseskommisjonen avgjøre om jeg skal få min sak gjenopptatt. Det er ingen bagatellsak. (...)

Ikke som Liland-saken

Ikke som Liland-saken
aftenposten.no 25.11.2006
John Chr. Elden liker ikke at Ståle Eskelands avtale med Fredrik Fasting Torgersen sammenlignes Per Lilands gave til Tore sandberg. (...)

- Hvorfor reagerer du på denne sammenligningen?

- Fordi Schiøtz med dette sier at "Sandberg er jo ingen idealist han heller, han fikk jo en million kroner". Dette trekker etter mitt syn Tore sandbergs innsats ned på et nivå der den ikke hører hjemme, sier Elden. (...)

- Pengeavtale kan svekke troverdigheten

Avtalene er uangripelige
aftenposten.no 27.11.2006
Både Aftenposten og påtalemyndigheten er på et sidespor nå før saken sprekker. (...)

Sviktende grunnlag
Fredrik Fasting Torgersen
dagbladet.no 25.11.2006
TORGERSEN-SAKEN: Både Aftenposten og Dagbladet bruker 23. november en hel side på å mistenkeliggjøre den økonomiske avtalen jeg har med mine støttespillere. (...)

En råtten kampanje
aftenposten.no 25.11.2006
Både Aftenposten og Dagbladet bruker 23. november en hel side på å mistenkeliggjøre den økonomiske avtalen jeg har med mine støttespillere. Det er ganske håpløst for meg å verge meg mot slike bakholdsangrep. (...)

- Pengeavtale kan svekke troverdigheten
aftenposten.no 23.11.2006
Løfter om økonomisk gevinst kan svekke de private sakkyndiges faglige troverdighet i Torgersen-saken, mener førstestatsadvokat Jørn S. Maurud. (...)

Skulle gi bort halve erstatningen
aftenposten.no 23.11.2006
(...) Dr. juris Ståle Eskeland (t.h.) har i mange år jobbet for at drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen skal bli renvasket. (...)

Ikke bare ridder
aftenposten.no 23.11.2006
Jusprofessor dr. juris Ståle Eskeland har i mange år vært den drapsdømte Fredrik Fasting Torgersens viktigste støttespiller. (...)

- Har overhodet ikke dårlig samvittighet
aftenposten.no 23.11.2006
Torgersen mener det ikke lenger eksisterer noen skriftlig avtale om fordeling. - Men jeg synes det er rimelig at de andre får noe for tiden de har brukt, sier han.

- Vil det si at du vil dele en eventuell erstatningssum med forsvarerne dine?
- Jeg er ikke opptatt av penger, sier Torgersen, som tror at advokat Erling Moss får betalt av staten.

- Jeg mener det er rimelig at Ståle Eskeland får noe, hvis han ikke får noe av det offentlige. Det er rimelig med hensyn til det antall timer og den enorme innsatsen han har lagt ned, sier Torgersen.

Jusprofessor Anders Bratholm, også han mangeårig støttespiller av Fredrik Fasting Torgersen, skal ifølge kontrakten ikke ha penger for sitt arbeid. (...)

Drapsdømte Torgersen skulle dele erstatningen
aftenposten.no 23.11.2006
(...) Fredrik Fasting Torgersen (72) inngikk i 1998 en hittil ukjent kontrakt med blant andre professor Ståle Eskeland om at støttespillerne skulle få halve erstatningen dersom Torgersen ble renvasket. (...)

Manglende ressurser

Overarbeidet Justismord-kommisjon
dagbladet.no 24.1.2006
Kommisjonen har likevel ikke fått flere ressurser.

I løpet av de to årene Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har vært operativ, har den fått inn over 370 saker. Selv om det var en markant nedgang fra 2004 til 2005, har de ni ansatte i kommisjonen så mye å gjøre at de sliter med å holde en akseptabel behandlingstid, ifølge P4.

– Vi har fått inn spesielt mange kompliserte og tidkrevende saker, som dessverre fører til at saksbehandlingstiden er lenger enn vi ønsker, sier leder Janne Kristiansen. Senest i høst fikk hun nei til å ansette flere behandlere.

– Det er tvingende nødvendig med flere ansatte skal vi gjøre den jobben vi er satt til innenfor akseptabel saksbehandlingstid, sier hun. (...)

- Treholt-saken

Lydopptak avdekker feil i Treholt-dommen
nrk.no 7.3.2014
Slik ser de ut, kassettene med de tidligere hemmeligstemplede lydopptakene fra rettssaken mot Arne Treholt i 1985.

Lydopptakene fra den hemmelige delen av rettssaken mot Arne Treholt avdekker en feil i den mest omstridte delen av dommen. – Meget uheldig, sier Treholts advokat Harald Stabell.

Daværende byråsjef i Utenriksdepartementet, Arne Treholt ble dømt til 20 års fengsel for spionasje for Sovjetunionen og Irak i 1985. Helt siden dørene til rettssalen ble lukket har Treholt-saken vært omgitt av kontroverser og sterke beskyldninger om bevisjuks og manipulering av dommen.

En av de alvorligste og mest hardnakkede beskyldningene er at det ble manipulert med størrelsen på pengesummen som Treholt skulle ha mottatt fra russerne for å få ham til å fremstå som en større spion enn han egentlig var.

I 2006 krevde NRK å få utlevert lydopptakene fra hele rettssaken i 1985, og i 2011 sluttet store deler av norsk presse seg til dette kravet. Etter en langvarig rettsprosess ble de siste opptakene utlevert i går, etter nesten 29 år. Disse lydopptakene er fra den delen av rettssaken som gikk for lukkede dører av hensyn til rikets sikkerhet.

236 lydkassetter med 175 timer opptak har vært stemplet hemmelig helt fram til nå. (...)

POT-ansatt om pengefunnet i august 1983:
- Fant 50- og 100-dollarsedler

I august gjentok de samme politifolkene operasjonen. Denne gangen skal de ha funnet ca. 30.000 dollar i den samme stresskofferten. Disse pengene var fordelt i tre bunker.

Lydopptakene som ble frigitt i går viser at begge tjenestemennene forklarer at den siste bunken var på ca. 5000 dollar i hundre- og femtidollarsedler. Men i den skriftlige dommen er dette blitt til «femti- og tyvedollarsedler».

I andre avsnitt på side 66 i Treholt-dommen står det at den tredje bunken med pengesedler som ble funnet hjemme hos Treholt var femti- og tyve-dollarsedler. Dette er noe annet enn det de som utførte ransakingen opplyste i retten. (...)

(Anm: Derfor publiserer VG lydopptakene. VG-redaktør: - Spektakulært som et filmmanus. Det er mer uvanlig at medier publiserer opptak fra en politietterforskning der slike metoder er benyttet, slik VG gjør i dag. Det er ingen opplagt redaktøravgjørelse, men den er nødvendig. Les spesialen: Treholt-bløffen. (vg.no 13.2.2016).)

Opptakene fra Treholt-saken avgraderes
aftenposten.no 27.1.2014
Vil bli frigjort, ifølge statsadvokaten.
Avgraderingen skjer etter at Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Politiets sikkerhetstjeneste har lyttet seg gjennom flere hundre timer med opptak fra den lukkede delen av straffesaken mot Treholt i 1985.

Konklusjonen er at graderingen oppheves.

– Dette betyr at alt fra den hemmelige delen av Treholt-saken som var knyttet til vårt forhold til fremmede makter, nå kommer til å bli frigjort. Det er et unntak for to vitner der dørene ble lukket av hensyn til privatlivets fred. Her er spørsmålet om innsyn ennå ikke avklart, sier statsadvokat Lasse Qvigstad til NTB. (...)

Trenering i Treholt-saken
Arne Jensen - assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 8.7.2013
Statsadvokat Lasse Qvigstad forsøker i et debattinnlegg i Aftenposten 3. juli å imøtegå påstandene om at påtalemyndigheten har trenert medienes begjæringer om innsyn i lydbåndopptakene fra Treholt-saken i 1985. Qvigstad viser til det han kaller «noen faktiske opplysninger» om saksbehandlingen. De bør suppleres med et par andre faktiske opplysninger:
- Medienes første innsynsbegjæring ble fremmet overfor PST i mai 2006, og avslått av Qvigstad i januar 2008, ikke i 2007, slik Qvigstad skriver. Avslaget kom først etter at Sivilombudsmannen hadde kritisert påtalemyndigheten for den lange saksbehandlingstiden.
- PST varslet i brev av 22. juni 2011 til Oslo tingrett – altså etter at saken var brakt inn for domstolene – at de i samråd med Oslo statsadvokatembeter ville «gå i gang med en realitetsprøving av pressens begjæring». Etter det har det nå gått to år uten at noe har skjedd.
- Påtalemyndigheten/PST har siden 2006 kontinuerlig brutt plikten til «uten ugrunnet opphold» å sørge for at avgradering blir vurdert når det kommer en innsynsbegjæring i gradert materiale, i henhold til den samme sikkerhetsloven som Qvigstad og påtalemyndigheten nå klamrer seg til.

Kanskje det dermed er en viss dekning for bruken av «trenering»? Karakteristikken er for øvrig hentet fra Høyesteretts ankeutvalgs gjennomgang av påtalemyndighetens saksbehandling. (...)

Vi har intet å skjule
Lasse Qvigstad - førstestatsadvokat
At vi har hatt ulikt syn på viktige rettsspørsmål, kan vanskelig sies å utgjøre trenering.

Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, hevder i et debattinnlegg i Aftenposten 1. juli at jeg villeder i spørsmålet om pressens innsyn i lydbåndene i Treholt-saken. Det hevdes at jeg har "strittet imot innsyn" i lydmaterialet.

Noen faktiske opplysninger: I 2006 avgjorde Høyesterett at lydbåndene i Treholt-saken var "saksdokument" og skulle behandles etter reglene i straffeprosessloven. Høyesterett fastslo videre at påtalemyndighetens avgjørelser om dette ikke kunne prøves av domstolene. Det siste hadde for øvrig vært vurdert av Høyesterett flere ganger tidligere i andre saker. Påtalemyndigheten avslo innsynsbegjæringen i 2007. Dette var helt i tråd med fast praksis i slike saker. (...)

Qvigstads kuvending
Arne Jensen assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 1.7.2013
Statsadvokaten villeder om medienes rett til innsyn.

I Dagsnytt 18 på NRK onsdag 26. juni innrømmet statsadvokat Lasse Qvigstad at påtalemyndigheten har "endret syn" på det å gi medier og allmennhet tilgang til de deler av lydbåndopptakene fra Treholt-saken i 1985 som gjelder de åpne delene av rettssaken, noe som ble karakterisert som en "kuvending" av programleder Anne Grosvold.

Nå kan det diskuteres hvor omfattende denne "kuvendingen" er. Særlig fordi Qvigstad og påtalemyndigheten åpenbart må ha forstått at de knapt har noe valg. I mars i år avsa nemlig Høyesterett en kjennelse som i praksis legger klare føringer for de vurderinger som nå må gjøres i saken, med henvisning til den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel om ytrings- og informasjonsfrihet.

Strittet imot i årevis
Verre er det at Lasse Qvigstad – uimotsagt – fikk sitte i studio og avlevere utsagn som i beste fall er villedende. "Man skal huske på at det som hittil har vært behandlet i domstolen har dreid seg om det helt generelle spørsmål knyttet til innsyn i straffesaker", sa Qvigstad. Feil. Saken har hele tiden handlet om de konkrete opptakene fra Treholt-saken i 1985. At Qvigstad og påtalemyndigheten har prosedert på en frykt for mulige konsekvenser for innsyn i andre saker, er en helt annen ting.

"Jeg tror alle har den innstilling at det bør komme mer åpenhet rundt denne saken", sa Qvigstad. Dersom påtalemyndigheten ønsket å bidra til mer åpenhet, kunne de unnlatt å stritte imot med alle krefter i syv lange år, og forlengst sørget for det innsynet de nå etter alt å dømme blir tvunget til å gi. Uthalingstaktikken er drevet så langt at Høyesteretts ankeutvalg i mars i fjor måtte gjøre oppmerksom på at straffeprosessloven "ikke legger til rette for det som kan oppfattes som en trenering av en begjæring". Landets øverste domstol karakteriserte påtalemyndighetens behandling som "trenering". Viser det en "innstilling" i retning av "mer åpenhet"? (...)

Beskylder påtalemyndigheten for trenering i Treholt-saken
bt.no 29.6.2013
Norsk presse er opprørt og mener statsadvokat Lasse Qvigstad forsøker å trenere spørsmålet om innsyn i opptakene fra Treholt-rettssaken. Statsadvokaten avviser beskyldningene.

Fredag sendte advokat Ane Stokland et brev til Borgarting lagmannsrett hvor hun klager på påtalemyndigheten og statsadvokat Lasse Qvigstads håndtering av pressens rett til innsyn i de hemmelige lydopptakene fra Treholt-rettssaken i 1985.

Den 12. juni ba lagmannsretten om at de hemmelige delene fra rettssaken mot Treholt skulle oversendes retten med vurderinger om opplysningene fortsatt skal holdes hemmelig.

Onsdag bestemte Qvigstad at pressen skal få innsyn i de ugraderte lydbåndene fra rettssaken, men la til at han har bedt Politiets sikkerhetstjeneste sammen med Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Justisdepartementet vurdere avgradering av lydbåndene som ble tatt opp bak lukkede dører. (…)

Mediene får innsyn i Treholt-saken
aftenposten.no 26.6.2013
Påtalemyndigheten har besluttet å gi pressen innsyn i den ugraderte delen av lydopptakene fra hovedforhandlingen i Treholt-saken, melder PST.
Statsadvokat Lasse Qvigstad bestemte onsdag at pressen skal få innsyn i de ugraderte lydbåndene fra rettssaken - altså opptakene som ble gjort i åpen rett.
I tillegg anbefaler han massiv avgradering av lydbåndene som ble tatt opp bak lukkede dører. I så fall vil også dette materialet bli gjort tilgjengelig for mediene.

Viktig for alle
- Dette er noe vi har ønsket oss og bedt om i mange år. Jeg tror det er bra både for samfunnet og saken, for dette er helt klart en av de rettssakene de siste tiår som har opptatt oss mest. Derfor er åpenhet ikke bare bra for denne saken og for samfunnet, men også for rettssystemet, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til NTB.

Kokkvold forutsetter at det blir en massiv avgradering av alt materialet, slik statsadvokaten går inn for.

- Åpenhet i rettspleien sikrer domstolene legitimitet. Vi må huske at det som foregår i retten ikke kun er et forhold mellom den siktede, dømte og domstolen - men hele samfunnet, sier Kokkvold. (...)

Mediene vant fram om Treholt-lydbånd
journalisten.no 21.3.2013
Redaktørforeningen er fornøyd.

Norske medier vant fram med ankesaken om å få utlevert lydbånd fra Treholt-rettssaken i 1985. Det bestemte Høyesterett torsdag gjennom en dom som sier at lagmannsretten må behandle medienes forespørsel om å få tilgang til dem på nytt.

– Det er en glad laks du snakker med. Det står i dommen at Menneskerettskonvensjonens artikkel 10 må legges til grunn. Pressen får lydbåndene utlevert. Det kan vi nå slå fast, sier generalsekretær Nils Øy i Norsk Redaktørforening.

Han sier dommen fra Høyesterett sier at artikkel 10 skal gjelde i slike saker av stor offentlig interesse.

– Den sier at særlig fordi saken ble ført bak lukkede dører er det viktig at pressen får tilgang, føyer Øy til. (...)

Høyesterett opphever Treholt-kjennelsen
nrk.no 16.3.2012
Høyesteretts ankeutvalg mener lagmannsretten må vurdere medienes krav om innsyn i lydopptak fra Treholt-saken på nytt.

I september i fjor ble det kjent at opptakene som politiets overvåkingstjeneste (POT) gjorde av Treholt var ulovlig.

Borgarting lagmannsrett bestemte i november at de ikke ville frigi de siste lydopptakene av rettssaken mot spiondømte Arne Treholt, slik norsk presse har bedt om.

Nå har ankeutvalget i Høyesterett bestemt at lagmannsretten må vurdere kravet på nytt. (...)

Vil ha opptakene fra Treholt-saken.
journalisten.no 15.12.2011
Medie-Norge anker til Høyesterett

Et samlet Medie-Norge står på kravene og kjemper videre mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for å få utlevert opptakene fra rettssaken mot Arne Treholt.

I slutten av august ble det klart at PST ble pålagt av Oslo tingrett å utlevere kopi av lydopptakene fra den åpne delen i Treholt-saken. (...)

Krenker EMK
Den lukkede delen av rettssalen ble overlatt til Borgarting lagmannsrett å avgjøre. På tampen av november ble det klart at lagmannsretten ga PST medhold og tok ikke pressens ønske om utlevering til følge. Retten mente da at det ikke var grunnlag i straffeloven for å gi innsyn i materialet.

Mediene som består av NRK, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Aftenposten, Dagbladet, VG, Dagsavisen, TV 2, Nettavisen, P4, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Vårt Land, Bladet Nordlys, Stavanger Aftenblad, Morgenbladet, Klassekampen og Utrop mener gjennom NRK-advokat Ane Stokland at det foreligger feil i lagmannsretten rettsanvendelse.

– Pressens hovedanførsel er at nektelse av innsyn vil medføre en krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, skriver Stokland i anken som er lagt ut på Norsk Redaktørforenings nettsider.

Inngrep i ytringsfriheten
Mediene mener at lagmannsretten ikke har foretatt en vurdering ut fra EMKs artikkel 10 om ytringsfrihet.

– Etter EMKs artikkel 10 vil det å nekte pressen innsyn i en sak av så stor allmenn interesse være et inngrep i ytringsfriheten, skriver Stokland.

Videre argumenterer advokaten at lagmannsretten har besluttet ikke å prøve spørsmålet om det foreligger krenkelse av EMKs artikkel 10. (...)

PST og befolkningen
Også PSTs motvilje til å utlevere opptak som ikke lenger er graderte stusser medienes advokat over. Særlig med tanke på at PST er avhengige av å ha tillit i befolkningen.

– At PST ikke ser verdien av åpenhet i denne saken, og hva manglende åpenhet gjør med tilliten til PST, er forunderlig.

Påstanden fra mediene går ut på at de gis tilgang til hele opptaksmaterialet fra straffesaken, og at dette inkluderer opplesningen av selve dommen. (...)

Vil ikke gi Treholt-innsyn
journalisten.no 22.11.2011
Lagmannsretten gir PST medhold i at opptakene fra retten ikke skal frigis.

I slutten av august ble det klart at Oslo tingrett påla Politiets sikkerhetstjeneste (PST) å utlevere en kopi av alle lydopptakene fra åpen rett i Treholt-saken.

Den lukkede delen av rettssaken måtte Borgarting lagmannsrett vurdere. Bakgrunnen for vurderingen var at en samlet norsk presse tidligere i år ba om at opptaksmaterialet måtte frigis etter at PST nektet innsyn i dette materialet.

Manglende åpenhet
Ifølge Aftenposten tar ikke lagmannsretten pressens ønske til følge. Retten mener det ikke er grunnlag i straffelovens paragraf 28, eller på annet grunnlag, for å gi innsyn i materialet.

– Dette viser en lagmannsrett som på ingen måte er opptatt av den åpenhet som tingretten viste. Det er en lagmannsrett som forholder seg til en gammeldags rettstenkning, sier politisk redaktør og leder i Norsk Redaktørforening Harald Stanghelle til Aftenposten.no. (...)

Pressen får ikke Treholt-innsyn
aftenposten.no 22.11.2011
Borgarting lagmannsrett nekter pressen innsyn i lydloggene fra Treholt-saken i 1985.

En samlet norsk presse ba i vinter om at hele opptaksmaterialeet fra lagmannsretten i Trehold-saken skulle frigis. Det skjedde etter at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nektet pressen innsyn.

Oslo tingrett ga i august PST pålegg om å gi pressen kopi av alle lydopptakene tatt i åpen rett i Treholt-saken. I tillegg skulle lydopptak fra lukket rett vurderes for avgradering av lagmannsretten. (...)

PST-kontakt under Treholt-gransking
nrk.no 7.11.2011
Det var kontakt mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Gjenopptakelseskommisjonen om Treholt-saken mens granskningen pågikk.

Det var også kontakt etter at PST fikk lese innholdet i en stortingsgranskning av tjenesten, bekrefter Sikkerhetstjenestens sjef Janne Kristiansen overfor ABC Nyheter.

Dermed blir vennskapet mellom PST-lederen og kommisjonens leder Helen Sæter interessant for Treholts forsvarer.

– Dette er nok et argument for at justisministeren bør se på relasjonene mellom de to, sier advokat Harald Stabell.

PST ble allerede 26. mai gjort kjent med innholdet i en kritisk rapport som slo fast at tjenesten begikk ulovlig overvåking av Arne Treholt og hans familie.

Verken PST eller EOS-utvalget vil opplyse om hvem som var til stede på møtet.

– Jeg svarer ikke på spørsmål, sier den nylig avgåtte lederen av utvalget, Helga Hernes.

PST-sjefen svarer slik på følgende spørsmål som nyhetsnettstedet sendte henne på e-post:

Hadde Janne Kristiansen eller andre i PST kontakt med Helen Sæter eller andre i Gjenopptakelseskommisjonen på noe plan etter 26. mai, men før 9. juni i år?

– PST har forholdt seg profesjonelt til Gjenopptakelseskommisjonen under behandlingen av saken. Ut fra kommisjonens ønsker har ulike personer i tjenesten naturlig nok hatt kontakt med kommisjonen underveis. Utover dette ønsker jeg ikke kommentere detaljene i denne kontakten ytterligere, svarer PSTs sjef Janne Kristiansen på e-post. (...)

Maktens språk
ARNE JENSEN- assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 17.10.2011
Anser PST-sjef Janne Kristiansen det som uheldig at eksempelvis Liland-saken og Fritz Moen-saken ble tatt opp igjen, blant annet i mediene? spør Arne Jensen.

Hvis PST får det som de vil, skal eventuelle justismord i Norge forbigås i stillhet, slik at vi ikke «undergraver tilliten til domstolene».

Oslo tingrett avsa 29. august en beslutning om at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) må gi pressen tilgang til lydbåndopptakene fra den åpne delen av Treholt-saken i 1985. (...)

Anket
PST har anket tingrettens beslutning til lagmannsretten. I likhet med prosesskrivene forut for tingrettens behandling er også PSTs argumentasjon overfor lagmannsretten fullstendig dominert av prosessuelle og formelle betraktninger. Tre fjerdedeler av skrivet handler om angrep på tingrettens saksbehandling, tingrettens kompetanse, tingrettens lovanvendelse og tingrettsdommeren personlig, det siste ganske ufint. (...)

Blottet for argumenter
PSTs skriv er da også nærmest blottet for reelle argumenter mot offentliggjøring av lydbåndopptakene fra den delen av saken som gikk i åpen rett. Riktignok henvises det til «en rekke tungtveiende hensyn som taler mot at pressen gis tilgang», men dette konkretiseres aldri. (...)

Tilliten til PST
Dette gir grunnlag for å spørre: Anser PST det som uheldig at eksempelvis Liland-saken og Fritz Moen-saken ble tatt opp igjen, blant annet i mediene? I parentes bemerket: Det er Tore Sandberg og ikke norske medier som skal ha hovedæren for at disse sakene ble løftet frem, hvilket han fortjent er blitt hedret for. Som et sterkt apropos bør det nevnes at et viktig grunnlag for å kunne sette nytt søkelys på dommen i Liland-saken var et uautorisert lydbåndopptak gjort av svenske Sten Ekroth. Mener PST at man heller - av hensyn til «tilliten til domstolene» - skulle latt disse og andre potensielle justismord ligge? Det bør PST-sjefen avklare forholdsvis raskt. Hvis det er slik at PST mener «tilliten til domstolene», selv når domstolene ikke fortjener den, er viktigere enn rettssikkerheten til de som feilaktig blir dømt til lange fengselsstraffer, da er det vel snarere tilliten til PST som er i fare. Dersom PST-sjefen ikke oppklarer dette, bør vel justisminister Knut Storberget (Ap) vurdere en tydelig personalsamtale. (...)

- PST har ikke monopol på Treholt-opptakene
vg.no 29.9.2011
SER FREM TIL RETTSAK: Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening.

Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening ser fram til at saken mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om frigivelse av Treholt-opptakene skal avgjøres av Borgarting lagmannsrett. (...)

PST anker Treholt-avgjørelse
vg.no 9.9.2011
Vil ikke gi ut opptak fra Treholt-saken

VIL IKKE GI UT OPPTAK: PST anker avgjørelsen til Oslo tingrett, som konkluderte med at PST måtte levere ut opptak fra åpen rett i Treholt-saken. Bildet viser Arne Treholt, som i ble dømt til 20 års fengsel for spionasje, men benådet i syv år etter.

(VG Nett) Oslo tingrett bestemte at PST måtte gi ut lydopptak fra Treholt-rettssaken. Nå anker PST til lagmannsretten. (...)

Klokskap
aftenposten.no 30.8.2011
Et samlet Medie-Norge måtte gå rettens vei for å få adgang til lydbåndopptakene fra Treholt-saken. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og påtalemyndigheten har
kjempet mot, men i gårsdagens kjennelse fra Oslo tingrett fikk mediene medhold.

Kjennelsen preges av rettslig klokskap og solid samfunnsforståelse. Oppsiktsvekkende nok kritiserer den politi og påtalemakt for å ha begrenset forståelse for åpenhet i en slik sak. Samtidig påpeker retten at både PST-sjefen og den aktuelle statsadvokaten har dobbeltroller som gjør at det kan stilles spørsmål ved hvor deres lojalitet – bevisst eller ubevisst – ligger i spørsmålet om åpenhet.

Retten har gitt adgang til lydbåndopptakene fra den delen av saken som gikk for åpne dører allerede i 1985. Det er lagmannsretten som må ta endelig stilling til om også opptakene fra den lukkede delen skal gjøres tilgjengelig. Men Oslo tingrett er klinkende klar på at det ikke lenger er opplysninger fra den lukkede delen som kan skade vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, slik kravet er for å lukke en sak.

Vi er glade for dette resultatet. Det er en seier for en åpenhet som burde være naturlig i 2011. Derfor håper vi også at PST og påtalemyndigheten ikke påanker resultatet. Vi trenger ikke flere rettslige runder i denne saken. Dessuten er det merkverdig å se viktige samfunnsaktører bruke tid og krefter på å bekjempe åpenhet
i en 26 år gammel spionsak.

Både PST og påtalemyndigheten har mye viktigere ting å bruke kreftene sine på. (...)

Pressen vant over PST
nrk.no 29.8.2011
En kjennelse fra Oslo tingrett sier at PST må offentliggjøre lydopptak fra åpen rett i saken mot spiondømte Arne Treholt.

Retten gir pressen tilgang til alle lydopptak fra rettsaken mot Arne Treholt, og pålegger PST å oversende lydopptak fra lukket rett for mulig avgradering.

Dette skjer etter at Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og 20 redaksjoner, blant dem NRK, i mai gikk sammen om et brev der de krevde å få tilgang til lydopptakene i spionasjesaken mot Arne Treholt i 1985.

Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle.

LES HELE KJENNELSEN HER

Prøvd i fem år

– Dette gir et unikt innblikk i Norgeshistoriens største spionsak. Det er veldig positivt at retten tar den åpenheten på alvor, sier politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten.

I fem år har pressen prøvd å få innsyn i lydopptak fra rettsaken mot Arne Treholt. I forrige uke startet forhandlingene mellom PST og norsk presse i Oslo Tingrett.

Hovedforhandlingene gikk i Eidsivating lagmannsrett, som nektet pressen innsyn i opptakene og deler av dommen av hensyn til rikets sikkerhet.

Pressen har hevdet at å nekte dem innsyn i en så stor sak er et inngrep i pressefriheten. I tillegg har de klaget over at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) aldri har begrunnet hvorfor de har ment at opptakene inneholder opplysninger som kan true Norges sikkerhet.

– Det er ingen grunn til at lagmannsretten skal beholde noen gradering, for nå er hele dommen nedgradert, sier Stanghelle og berømmer NRKs initiativ til å få tilgang til lydopptakene fra rettsaken mot Arne Treholt 20. juni 1985.

LES: Krever åpenhet om Treholt-saken (...)

Offentliggjør lydopptak fra Treholt-saken
vg.no 29.8.2011
(VG Nett) PST må offentliggjøre alle lydopptakene fra åpen rett i Treholt-saken.

Det bestemte Oslo tingrett etter at flere medier, deriblant VG, har bedt om at de skal offentliggjøres.

- PST pålegges straks på hensiktsmessig måte å gi pressen tilgang til kopi av alle lydopptakene fra åpen rett i Treholtsaken, skriver tingrettsdommer Finn Haugen i slutningen.

BAKGRUNN: Pressen krever Treholt-innsyn

Lydopptakene utgjør omtrent 175 timer totalt, fordelt på 263 kassetter.

Tingretten har også pålagt PST å sende alle lydopptakene fra lukket rett over til Borgarting lagmannsrett, som skal vurdere om også de skal offentliggjøres.

Til sammen 20 redaksjoner, Norsk Redaktørforening og Norsk presseforbund hadde gått sammen om å begjære tilgang til lydbåndopptakene. Begjæringen ble oversendt retten 6. mai i år. (...)

Refseren Janne Kristiansen
ukeavisenledelse.no 15.6.2011
Vi kan selvsagt leve med en PST-sjef som slenger med leppa og som ikke bryr seg om egne lovbrudd fordi det er lenge siden, og en politidirektør som omgår norsk lov for å skaffe seg egne barn, men de bidrar faktisk til å svekke respekten for den loven de skal håndheve, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Da Gjennopptagelseskommisjonen konkluderte med at det ikke var grunnlag for å hevde at det var jukset med bevis i saken mot Treholt, kvitterte Kristiansen med å forlange en unnskyldning fra de som hadde hevdet dette. PST, den gang POT, driver da ikke med slikt. Det måtte alle vite. Bare å tenke tanken var en uhyrlighet. Det var det hun kommuniserte. Selvsagt får hun ikke en unnskyldning fra en kjeft.

I Janne Kristiansens verden er det utenkelig at ikke PST følger norsk lov. Vi har ikke den minste grunn til å tvile på at hun ikke passer på at PST holder seg innenfor alle de grenser som politikerne har satt for deres virksomhet. I går slo imidlertid Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneneste (EOS-utvalget) fast at slik var det ikke i Arne Treholts tilfelle. Han og hans families rettigheter er blitt krenket på det groveste. Han er blitt utsatt for ulovlig romavlytting, husransakelse og videoovervåkning. (...)

Det er lov å være en tøffing på egen etats vegne. PST mot en landsforræder, det er liksom lett match.

Knut Storberget vil nok behandle saken i et annet modus. Han vil måtte se helheten slik denne saken har utviklet seg. Med konklusjonene fra EOS- utvalget har Treholt fått gode kort på hånden om han velger å bringe saken inn for Den internasjonale menneskerettighetsdomstolen.

Treholt er skyldig og har fortjent flere år i fengsel som straff. Men denne saken vil leve videre, for det kommer stadig fram opplysninger som viser at Treholts rettigheter ikke er ivaretatt slik norsk lov forutsetter. Hadde det i USA kommet fram at bevis var skaffet til veie via ulovlige metoder, ville saken ha blitt avvist. Det er altså ikke uvesentligheter EOS-utvalget har avdekket. (...)

PST-sjefen beklager ikke
aftenposten.no 14.6.2011
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vil ikke beklage at det ble brukt ulovlige overvåkingsmetoder mot Arne Treholt. (...)

Hun ønsker ikke å kommentere metodene til PSTs forløper Politiets overvåkingstjeneste (POT).

- Arne Treholt er dømt for landsforræderi. Han fikk den dommen, og ble løslatt etter ni år, sier Kristiansen til NRK.

EOS-utvalget viser til at overvåkingen var en betydelig inngripen i privatlivet til både Treholt, hans daværende kone Kari Storækre og deres sønn.

- Hva hans kone fortjener, det tror jeg kanskje Arne Treholt er den første til å måtte beklage, legger Kristiansen til.

På spørsmål om hun, som PST-sjef, ønsker å beklage overfor Treholt, svarer hun:

- Jeg har ingen kommentar til det. (...)

– Ønsket ikke stor ståhei i Treholt-saken
nrk.no 12.6.2011
Leder av Gjenopptakelseskommisjonen Helen Sæter sier at loven ikke tillater offentlig innsyn i kommisjonens materiale mens den har en sak til behandling.

Leder av Gjenopptakelseskommisjonen Helen Sæter forklarer at de avviste åpne høringer for å unngå «stor ståhei» og oppmerksomhet rundt noe kommisjonen ikke ville legge vekt på. (...)

Dørum kritiserer kommisjonen
Odd Einar Dørum, som var justisminister da Gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet i 2004, er blant dem som mener den er for lukket. (...)

– Jeg savner rett og slett mer åpenhet underveis i arbeidet, sier Dørum til NRK.

Nå mener han hele ordningen bør evalueres. (...)

– Kommisjonen ble opprettet for å gjøre sitt til at justissiden skulle bli mindre blind. Så vet vi at selv overfor de beste rettsvirksomheter, dommere og aktører inntreffer blindheten, sier Dørum.

– En så viktig virksomhet som Gjenopptakelseskommisjonen må alltid kunne vurderes på nytt for å se om den skal bli bedre, både når det gjelder mandatet og arbeidsformen. (...)

En skråsikker kommisjon
HARALD STANGHELLE, politisk redaktør
aftenposten.no 10.6.2011
«Dessverre har vi nå en kommisjon som ikke engang spør om det de er usikre på – de bare refererer sin egen usikkerhet i den endelige avgjørelsen»

TAP. Gjenopptagelseskommisjonen ble fort så sikre på at det ikke var bevisfusk i Treholt-saken, at den mistet nysgjerrigheten underveis. Det taper den på. (…)

Gravende. Under gårsdagens mediemaraton forsøkte kommisjonsleder Helen Sæter seg på en rekke bortforklaringer. Hun skyldte på ressurser. På manglende faktaopplysninger. Og på at dette var uten betydning.

Felles for disse bortforklaringene var at de fullstendig undervurderte betydningen av at vi må ha en gjenopptagelseskommisjon som aktivt graver der det er noe å grave etter. Dessverre har vi nå en kommisjon kommisjon som ikke engang spør om det de er usikre på – de bare refererer sin egen usikkerhet i den endelige avgjørelsen. Dette er da også en kommisjon som viste seg helt uinteressert i en åpen høring der de motstridende fotoekspertene kunne brynes på både påtalemyndighet og Arne Treholts våpendragere. (...)

Rettshistorie. Det kan diskuteres hvor viktig dette er i Treholt-saken. Men det er meget viktig for den tillit selve Gjenopptagelseskommisjonen må ha. Nå har den selv bidratt til å undergrave tilliten.

Og samtidig er det både nødvendig og viktig å slå fast at gårsdagens avgjørelse representerer slutten på enda et Treholt- kapittel. Nå må det helt nye opplysninger til før saken igjen kan få fornyet strafferettslig interesse.

Enda en gang er den på godt og vondt plassert i den fascinerende norske rettshistorien. (...)

Har brukt to millioner
aftenposten.no 11.6.2011
Arne Treholt er sjokkert over ensidigheten

Arne Treholt er sliten, men gir ikke opp kampen for å bli renvasket. Han vurderer nå å ta saken sin til menneskerettighetsdomstolen.

Aftenposten møtte en tydelig sliten Arne Treholt på Kypros i går, få timer etter at det ble kjent at Gjenopptagelsekommisjonen sa nei til å ta opp saken hans på nytt.

– Orker du å kjempe mer nå?

– Det er klart den siste runden har tatt på. Det har hatt form av en utmattelseskrig. Det har tatt tid, krefter og vært veldig kostbart. (...)

Treholt-saken ruller videre
ukeavisenledelse.no 10.6.2011
Helen Sæter valgte å opptre som ledere flest, fatte en beslutning når en mener beslutningsgrunnlaget er godt nok. Dermed maktet ikke Gjennopptakelseskommisjonen å sette en sluttstrek for Treholt-saken, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Hadde kommisjonen vist vilje og evne til å skaffe full klarhet i pengebeviset, ville de fratatt Treholt muligheten til å bruke dette som et bevis på at kommisjonen ikke viser tilstrekkelig vilje til å komme til bunns i saken.

Kommisjonens leder, Helen Sæter, må nok konkludere med at det først og fremst er påtalemyndighetene og PST som er like godt fornøyd med kommisjonens arbeid som hun selv er. Hun svarte i går bekreftende på spørsmålet om hun er stolt over det arbeidet kommisjonen har utført. Det minnet for mye om et forsøk på å kompensere for usikkerhet med skråsikkerhet.

PST-sjef Janne Kristiansen rykket friskt ut Dagsrevyen i går med et krav om en unnskyldning fra de som har hevdet at PST har jukset med bevis. Det får vi skrive på kontoen «friske uttalelser mest til innvortes bruk». At PST har behov for å rette kritikk mot de som har hevdet de driver med juks og fanteri, er forståelig. Det er bare å fleske til. Men å forvente at kritikerne skal be om unnskyldning, er en skivebom. PST kan bare droppe ideen med å opprette en skammekrok som Treholt, Stabell og kompani skal innta en times tid mens de ydmykt ber PST om unnskyldning.

Det er grunn til å minne PST om at man i denne runden har fått avdekket at Arne Treholt ble utsatt for ulovlig overvåking. Så det er ingen grunn for Janne Kristiansen til å opptre som om en skulle tro hun hadde vært på kurs hos Carl I. Hagen i hvordan man skal framstå som offer.

Janne Kristiansen må nok leve med at påstanden om at PST har drevet med bevisjuks i Treholt-saken, vil leve videre. Her har Gjennopptagelseskommisjonen et ansvar. De har gitt opp lenge før mål og latt det bli opp til folk selv hva de vil tro. (...)

Intet nytt i Treholt-dom
aftenposten.no 8.6.2011
Ren eventyrfortelling, mener Treholt I går ble den hemmelige delen av spiondommen mot Arne Treholt nedgradert, etter at blant andre justisminister Knut Storberget engasjerte seg i saken.

I 26 år har fem sider av spiondommen mot Treholt vært hemmelig. I går bestemte Borgarting lagmannsrett seg for å avgradere sidene.

Harald Stanghelle, leder av Redaktørforeningen og politisk redaktør i Aftenposten, mener det burde ha skjedd for lenge siden. – Det er praktisk talt ingenting av det som står i de nedgraderte sidene som ikke har vært kjent i flere år, sier Stanghelle. Han mener likevel det er positivt at det nå foreligger «en hel dom» – like før Gjenopptagelseskommisjonen kommermedsin avgjørelse i Treholt-saken. (...)

Gordijevskij. Stanghelle mener opplysningene fra den russiske avhopperen Oleg Gordijevskij, som utgjør store deler av de avgraderte sidene, er interessante. – Det er interessant at han, ifølge dommen, ikke forteller at han så et stort pengebeløp bli telt opp. Det har han senere sagt i flere intervjuer, sier Stanghelle, som selv dekket rettssaken som journalist. (...)

Pressen saksøker staten
kampanje.no 5.5.2011
En samlet norsk presse saksøker Staten for å få innsyn i lydopptakene og dommen etter rettssaken mot Arne Treholt i 1985.

Politiets sikkerhetstjeneste har tidligere nektet mediene innsyn i de hemmeligstemplede dokumentene. Nå saksøker NRK, Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund Staten på vegne av en samlet norsk presse, inkludert Aftenposten, VG, Dagbladet og de største regionavisene, og krever innsyn i hele opptaksmaterialet og dommen fra rettsaken da Arne Treholt ble dømt til landsforæderi i 1985. Det skriver NRK torsdag.

Nestleder i Norsk redaktørforening Arne Jensen sier at åpenhet rundt Treholt saken er avgjørende for tilliten til norsk rettsvesen:

- Treholt-saken har ridd det norske samfunnet som en mare i 25 år. Når man nå har en gjennomgang i Gjenopptakelseskommisjonen er det viktig at alle kort kommer på bordet. At man får maksimal åpenhet om det som skjedde den gangen for at man skal gjenopprette og opprettholde tilliten til det norske rettssystemet, sier Jensen til NRK.

Leder av Politiets sikkerhetstjeneste, Janne Kristiansen har tidligere avvist kravet om innsyn fra en norsk presse. (...)

Bare fullt innsyn er nok
CATO SCHIØTZ- advokat, tidligere leder i Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg
aftenposten.no 30.3.2011
Cato Schiøtz krever full åpenhet om hvilken etterforskning Arne Treholt (bildet over) ble utsatt for.

ÅPNE HØRINGER. Gjenopptagelseskommisjonen må bidra til at Treholt-saken får maksimal belysning.

Saken eksploderer. Jeg trodde – formodentlig i likhet med de fleste – at da Gjenopptagelseskommisjonen sa nei til å gjenåpne Treholt-saken i 2008, var siste ord sagt. Men så nærmest eksploderer den igjen gjennom utgivelsen av boken Forfalskningen, som Geir Malte-Sørensen er hovedansvarlig for. Bokens høydramatiske påstand er at representanter for POT bevisst fusket med bevisene med hensyn til en sentral del av dommen mot Treholt, det såkalte pengebeviset, som var viktig for å stemple Treholt som en kynisk storspion som svek sitt land ut fra økonomiske motiver.

Dramatikken ble ytterligere forsterket ved at en tidligere POT-medarbeider, Per Lilleløkken, fulgte opp med ytterligere opplysninger, først anonymt i Aftenposten og senere ved å stå frem i NRK Brennpunkt. (...)

Den ene mot de mange
HARALD STANGHELLE, politisk redaktør
aftenposten.no 16.3.2011
ARNE TREHOLTS ADVOKAT, Harald Stabell, har bedt om mer tid. Og i et noe overraskende smålig lune har kommisjonen innvilget ham to av de fire ekstra ukene han ba om. Slik fortsetter Treholt-saken i samme spor som vi har sett helt fra den startet. Den er en tidstyv som krever sin plass der den behandles. Det er likevel meningsløst hvis ikke Gjenopptakelseskommisjonen gir det rom partene trenger, når nå saken høyst sannsynlig behandles for siste gang av det offisielle Norge. (...)

Tankekors. På ett punkt er imidlertid samstemmigheten stor: Den tidligere POT-spaneren Per Lilleløkken – som i går fortalte sin sterke historie i full åpenhet til NRKs Brennpunkt – blir stående alene mot de mange med påstanden om at det ble fusket med det mye omtalte «pengebeviset». Lilleløkken er eksspaneren med samvittighetsnag, mannen som sier han reagerte, men ble avfeid med at overvåkingen «hadde sine egne lover». Det er et tankekors at andre deler av Lilleløkkens oppsiktsvekkende historie faktisk bekreftes, for eksempel at Arne Treholts leilighet ble kameraovervåket på ulovlig vis. Men så var jo også tankegangen i det gamle POT at man hadde «sine egne lover ». Slik går det en linje fra det Lundkommisjonen avdekket og til det som denne nye Treholt-runden alt har fått frem i dagen. (...)

Lilleløkken om Treholt-spaningen:
– Følte meg som en kikker
nrk.no 15.3.2011
Per Lilleløkken var spaner i Overvåkingspolitiet under Treholtsaken. Han forteller Brennpunkts seere om hvordan han arbeidet med saken.

Arne Treholt, byråsjef i Utenriksdepartementet og mistenkt storspion, flyttet inn i drømmeleiligheten i Oscars gate 61 i 1982.

Se i nett-tv: Brennpunkt undersøker Treholtbevisene

Men i etasjen over hadde overvåkingspolitiet (POT)s hemmelige velkomstkomité forberedt Treholts ankomst grundig. Gjennom en Oslo-advokat hadde POT fått tak i en dekkleilighet i samme oppgang. (...)

Meningsløst
Leder
aftenposten.no 14.3.2011
En samlet norsk mediebransje har stilt seg bak et krav om at Treholt-saken nå nedgraderes i sin helhet.

Det 26 år siden Eidsivating lagmannsrett avsa dommen mot Arne Treholt, og alle oppegående mennesker vet at det ikke lenger finnes en eneste opplysning i den som nå kan skade rikets sikkerhet eller politiets arbeidsmetoder. Og det var begrunnelsen for hemmeligholdet. (...)

Skjules noe?
DAN ODFJELL - Bergen
aftenposten.no 7.2.2011
Aktoratet fra 25 år siden, Busch & Qvigstad, kjører fremdeles på for å stoppe Gjenopptagelseskommisjonen fra å tillate saken prøvet på nytt. Hvis de to herrer er så skråsikre (som de sier) på Arne Treholts skyld som spion, hva risikerer de ved å la saken etterprøves? Her er noe som ikke stemmer. At statsadvokatene Busch og Qvigstad er inhabile, er hevet over enhver tvil. Dertil har de på egne og/eller andres vegne altfor mye prestisje på spill. Justisminister Storberget svikter ved ikke å gripe inn.

Professor Arild Linneberg har nylig og fornøyelig anmeldt boken Retten som ingen kunne målbinde fra 1985, nå utkommet i ny utgave. Forfatteren Kaj Skagen
er sylskarp, vittig og nådeløs med hensyn til Treholt-prosessen. Til og med Jonas Gahr Støre, i Morgenbladet 8. oktober 1985, stilte spørsmål ved dommen, nota bene allerede den gang, samme år som dommen falt.

Man fristes til å tro det vil kunne åpenbares uhyggeligheter om politi, påtalemyndighet og vårt rettsapparat eller annet dersom saken prøves på nytt. Skjuler maktapparatet noe for oss? Etter dagens rettssystem tilkommer det for øvrig den som har fått en dom på seks eller flere år å få dommen etterprøvd.

I 1985 burde advokatlauget ikke forholdt seg passiv. Ikke heller nå. (...)

Busch habil i Treholt-saka
nrk.no 17.12.2010
Justisdepartementet vurderer riksadvokat Tor-Aksel Busch som habil i den vidare behandlinga av Treholt-saka, opplyser justisminister Knut Storberget. (...)

- Feilaktig avgjerd
Harald Stabell kaller avgjerda for feilaktig, men trur likevel ikkje at det vil få følgjer for saka.

- Det er så grundig og overtydande materiale for at det var falske bevis at det ikkje vil spele noko rolle kven som er påtaleansvarleg under behandlingane vidare, seier Stabell til NTB.

Han seier likevel at spørsmålet om habiltet er viktig, og at det har med publikum sin tillit til rettssystemet å gjere.

- Prosessen skal gå rett føre seg, og dei som er deltakarar skal vere habile. Det meiner vi Busch og Qvigstad ikkje er, seier Stabell. (...)

Vi har alle et ansvar
aftenposten.no 1.12.2010
Ikke innsyn. Mange har krevd full åpenhet i Treholt-saken. Men både politi og rettsinstanser har bidratt til å hemmeligholde mest mulig.

Forskningsprosjekt. Som det første norske forskningsprosjektet om justismord, vil vi løfte på en liten flik av det teppet som er lagt over saken.

Treholt-saken ble tatt opp på lydbånd. Førstelagmann Astri Rynning mente opptakene burde bevares som «et historisk materiale det børgisadgangtil».Deca. 175timenelydopptak fyller åtte DVD-er. Bergensavisen offentliggjorde Treholt-dommen i 2005. Bare seks sider av dommen er nå «strengt hemmelig», politiinspektørØrnulf ToftesgjengivelseavhvaavhopperenOleg Gordievskijhaddefortalt. (...)

(Anm: – Dette er ren løgn. Les hele svaret fra Arne Treholt til reportasjen om Ørnulf Tofte. (nrk.no 28.2.2016).)

(Anm: Norges største spionjeger. – Det har vært tøft å leve med beskyldningene om juks i Treholt-saken. (nrk.no 28.2.2016).)

Den konspirative vane
HARALD STANGHELLE - politisk redaktør
aftenposten.no 10.11.2010
KOMPLOTT. Treholt-spaner Leif Karsten Hansen mener det eksisterer et komplott mot ham.

Det er nok usunt å leve lenge i en hemmelig verden. (...)

Edruelig. Vi aner ikke hvor seriøst og dyktig kommisjonen borer i denne ømtålige saken. Det eneste vi med sikkerhet kan regne med, er at Leif Karsten Hansen forteller den samme historien som i 1986. Hvorfor skulle han ikke det?

Tilbakeskrittet er representert ved de lukkede dørene – stikk i strid med den åpenhet justisminister Storberget varslet da saken dukket opp.

Og underveis kan jo Hansen kjæle for sine konspirasjonsteorier. For hvis han i fullt alvor tror det er «et styrt komplott» bak medieinteressen for ham, ja, da har nok onspirasjon blitt en lei vane for overvåkingspensjonisten.

Vi håper hans vurderinger i både POT og USAs ambassade bar preg av større edruelighet. Sikker på det kan vi midlertid ikke være. (...)

Åpenhet i Treholt-saken?
JOHAN DRAGVOLL, forsker ARILD LINNEBERG, professor og forskningsleder BJØRN C. EKELAND, forsker
aftenposten.no 1.11.2010
Mange har krevd full åpenhet i Treholt-saken. Men både politi og rettsinstanser har bidratt til å hemmeligholde mest mulig. (...)

Ikke hemmeligheter
I Kappefall. Beretningen om et varslet justismord fra 2004 skriver Arne Haugestad at den største hemmeligheten i Treholt-saken er at det ikke fantes noen hemmelighet. De hemmeligstemplede 83 sidene av dommen viste seg ikke å romme hemmeligheter. Men PST sitter på lydbåndopptakene fra saken og vokter dem som statshemmeligheter. Hvorfor?

NRK ba om tilgang til opptakene. Både politi og rettsinstanser, Lasse Qvigstad og Tor-Aksel Busch, avslo. Saken ble brakt inn for sivilombudsmannen. Forgjeves. Etter å ha brukt tre år og en kvart million kroner, ga NRK opp. I Teppefall i Treholt-saken fra 2009 skriver statsadvokat Stein Vale at etter avslaget til NRK vil nok «også forskere, i lang tid framover kvie seg for å forsøke å få tilgang til lydbåndopptakene», hva nå det måtte bety. Hensynet til mer offentlighet er i alle fall tydeligvis uviktig. (...)

Rett og riktig rettergang
DAN ODFJELL - skipsreder, Bergen
aftenposten.no 28.10.2010
Jeg kjenner ikke riksadvokat Busch, annet enn at han har stått frem offentlig og omtalt dem som er uenige med ham som «kretsen» rundt Arne Treholt. Dette var rimelig arrogant og klart forhåndsdømmende og slett ikke en riksadvokat verdig.

Resultatet er blitt en voksende gruppe borgere som nå tilsvarende snakker om «kretsen» rundt hr. Busch som kjempende mot full åpenhet (og gjenåpning av saken) mens vi mange andre alminnelige menige sloss for det motsatte.

Som høyt posisjonert, og etter sin stilling, er riksadvokaten forventet å være en helt nøytral, en ubestridelig tjener av landets rettssikkerhet. Det er derfor både påfallende og skremmende at hverken hr. Busch eller noen andre innen hans krets har stått frem og tydelig oppmuntret alle til det helt selvfølgelige, nemlig «alle kort på bordet». Dette for ekspeditt og en gang for alle å avklare realitetene i denne 25 år gamle saken. (...)

De av oss som bare argumenterer for rettferdig rettergang, har lite prestisje å tape. Derav følger at vi aldeles ikke frykter sannheten. Det vi frykter er tildekning av deler av sannheten, noe som rettsmessig mest forbindes med lysskye regimer. (...)

Hva som står på spill, og helt unødvendig, er Norges og nåværende norske myndigheters troverdighet, intet mindre. (...)

- Tvilen hadde ikke en sjanse
aftenposten.no 21.10.2010
- I den moralske stormen som oppsto, hadde tvilen ikke en sjanse, sa Per Olav Reinton, tidligere rektor ved Journalisthøgskolen, da pressen diskuterte sin egen Treholt-dekning torsdag kveld. (...)

– Utenlandsk presse ville kastet seg over Treholtbevisene
nrk.no 21.10.2010
Tidligere journalist Bengt Calmeyer mener pressen sviktet Arne Treholt i dekningen av saken mot ham. (...)

Ketil Lund tror POT kan ha jukset med bevis
aftenposten.no 20.10.2010
Mannen som ledet utvalget som gransket de hemmelige tjenestene i Norge, Ketil Lund, tror at overvåkingspolitiet kan ha jukset med bevisene mot spiondømte Arne Treholt. (...)

«Jeg er hengt ut som en simpel forræder - den største siden Quisling»
vg.no 20.10.2010
VGs kommentator Olav Versto: - Treholt bidro selv til å bli forhåndsdømt (...)

VGs kommentator Olav Versto har dette å si om påstanden om forhåndsdømmingen.

- I den grad Treholt ble forhåndsdømt, så bidro han til det selv. (...)

PST: - Overvåkingsmateriale er forsvunnet
vg.no 19.10.2010
(VG Nett) Det finnes verken lydopptak eller videoruller fra overvåkingen av Arne Treholts leilighet.

Det bekrefter PST-sjef Janne Kristiansen i et brev som ble sendt til Gjenopptakelseskommisjonen mandag.

I brevet kommer det frem at PST har lett grundig etter eventuelle opptak - uten å finne ett eneste ett. (...)

Mener mediene sviktet
journalisten.no 15.10.2010
– Treholt fikk en råtten behandling, mener veteranen Bengt Calmeyer.

Mediedekningen av Treholt-saken er tema for et åpent møte i Oslo Journalistklubb torsdag 21. oktober. Arne Treholts støttespillere har i 25 år kritisert mediene for å ha gjennomført et karakterdrap ved å forhåndsdømme Treholt og tilnærmet ukritisk videreformidle informasjon fra politiet og påtalemakten. Bengt Calmeyer var en av få norske journalister som markerte skepsis til politiets og medienes framstilling av Treholt som storspion, etter arrestasjonen i januar 1984.

– Mediene forhåndsdømte Treholt fra første stund og viste en manglende skepsis til opplysningene som kom fra makta, sier Calmeyer, som arbeidet som journalist og kulturredaktør i Arbeiderbladet/Dagsavisen i perioden 1959-1997. (...)

VG forholder seg til dommen
journalisten.no 15.10.2010
Er fortsatt ikke i tvil om at Arne Treholt var storspion og overleverte hemmelige dokumenter til KGB.

VGs kommentatorer har i høst, i kjølvannet av nye opplysninger i boka «Forfalskningen – Politiets løgn i Treholt-saken», fastholdt at Treholt uansett er skyldig i det han er dømt for. Treholts såkalte støttespillere, blant dem Ketil Bjørnstad og Bengt Calmeyer, mener det nå er grunnlag for større tvil rundt bevisene for de alvorligste punktene i spiondommen. De levner norske medier liten ære.

VGs politiske redaktør Hanne Skartveit deltar i panelet under OJs Treholt-møte neste torsdag. Det samme gjør en annen markant Treholt-kritiker, Dagbladets Halvor Elvik (nå pensjonist). Balansen i panelet er ivaretatt ved Per Olav Reinton, NRK-journalist, tidligere rektor ved Journalisthøgskolen og svært kritisk til mediedekningen av spionsaken. (...)

Stabell vil fortsatt ha setteriksadvokat
vg.no 6.10.2010
Arne Treholts advokat Harald Stabell mener riksadvokat Tor-Aksel Busch er mer inhabil enn noensinne etter at det ble bestemt at spionsaken skal undersøkes av Gjenopptakelseskommisjonen. (...)

Treholt var ikke spion
Hallvard Bakke - Siviløkonom og tidligere Ap-politiker
dagbladet.no 5.10.2010
Det var pengebeviset som felte Treholt. (...)

Det var ikke pengene som felte Treholt, skriver professor Carl August Fleischer i Dagbladet lørdag. Å jo, det var nok det. Det var ikke uten grunn at statsadvokat Lasse Qvigstad høsten 1984 ba politiet komme med bedre bevis dersom man skulle få Treholt dømt, og pengebeviset dukket opp. Det skulle vise at siden Treholt hadde fått så mye penger av KGB-offiser Titov, måtte Treholt ha gitt ham opplysninger fra Forsvarets høyskole. (...)

PST innrømmer rot med pengebeviset
nrk.no 4.10.2010
PST innrømmer at "originalbildene" de la ut på nett egentlig var rekonstruksjoner av pengebeviset. (...)

Tatt flere år senere
Bildene det dreier seg om er bilder merket 22. august 1983. Men det viser seg nå at bildene er tatt flere år senere.

- Jeg kan bekrefte at det er rotet med bildene. På nettet har vi lagt ut en blanding av rekonstruksjon og originale bilder, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST til avisen. (...)

Strid om åpen høring i Treholt-saken
aftenposten.no 30.9.2010
Leder, Helen Sæter, i gjenopptagelseskommisjonen mener at man får en mer uavhengig forklaring av vitnene med en lukket høring.

Lederen i Gjenopptakelseskommisjonen, Helen Sæter, går mot vitneavhør for åpne dører i Treholtsaken.
Hun får motbør fra mediehold.

Intet i kommisjonens regelverk forhindrer at vitner forklarer seg med presse og publikum til stede. Men kommisjonsleder Sæter mener en slik arbeidsform ikke egner seg i Treholt-saken, stikk i strid med den åpenhet Aftenpostens kommentator Inge D. Hanssen tok til orde for i avisen før helgen.

Treholt-saken har ridd rettsvesenet og norsk offentlighet som en mare i en mannsalder. Og kommentator Hanssen mener dette mye skyldes hemmelighold.
Derfor går han inn for åpenhet når vitnene skal forklare seg for kommisjonen.

Ser behovet.
Kommisjonsleder Sæter ser de hensyn som taler for åpenhet. Da kommisjonen i 2006 behandlet begjæringen om gjenopptagelse av Torgersen-saken, så var det åpen høring da flere sakkyndige forklarte seg i drapssaken om sentrale bevis. (...)

- Ingen har tenkt på meg
s eher.no 30.9.2010
Kari Storækre raser etter videoovervåkningsavsløringene i Treholt-saken. (...)

Storækre sier til avisen at hun nå har en følelse av at «alle» visste om videoovervåkningen, bortsett fra henne. Hun reagerer på at medlemmene i Lund-kommisjonen har visst om overvåkningen i mange år, uten å si fra til henne.

- Det nye nå er at jeg har blitt videofilmet 24 timer i døgnet i 18 måneder. Her har for eksempel medlemmene i Lund-kommisjonen sittet og visst om dette i så lang tid. Men ingen har tenkt på meg. Jeg er ikke spiondømt. Jeg har aldri gjort noe galt, sier hun til Dagbladet.

Det var mandag denne uken at Lund-kommisjonen avslørte i en pressemelding at de var kjent med videoovervåkningen av Treholt. Dette omtalte de aldri i sin Lund-rapport, som ble forelagt Stortinget i 1996. (...)

Harald Stabell, advokaten til Arne Treholt, mener at, dersom videoovervåkningen har vært ulovlig, så kan det gi grunnlag for å kunne kreve oppreisning for det familien har vært utsatt for. (...)

Hevet over loven
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 29.9.2010
Lørdag for drøy en uke siden intervjuet vi her i Aftenposten en tidligere POT-mann som i detalj fortalte om ulovlig videoovervåking. I onsdagsavisen forrige uke ble dette bekreftet av to sikre, men anonyme kilder. (...)

Intet av dette behøver å bety at Treholts overvåkere i tillegg fabrikkerte bevis som ble brukt i saken. Men troverdigheten til den tidligere POT-spaneren som først fortalte om videoovervåkingen er styrket ved at Lund-kommisjonen offisielt har bekreftet halvparten av hans historie.

Og de som den siste uken har brukt mye energi på å skape inntrykk av at han bare farer med tøv og tull, har mistet en del av sin troverdighet. (...)

(Anm: – Dette er ren løgn. Les hele svaret fra Arne Treholt til reportasjen om Ørnulf Tofte. (nrk.no 28.2.2016).)

(Anm: Norges største spionjeger. – Det har vært tøft å leve med beskyldningene om juks i Treholt-saken. (nrk.no 28.2.2016).)

Mener Lund-kommisjonen aksepterte overvåkningen
vg.no 29.9.2010
Tofte til VG: - Jeg har gitt riktig versjon

POTs etterforskningsleder Ørnulf Tofte mener Lund-kommisjonen aksepterte videoovervåkningen av Arne Treholt. (...)

- Hva sier du til din tidligere POT-sjef Jostein Erstads utsagn om at han ikke kjente til overvåkningen av Treholts leilighet?

- Det får stå for hans regning. Jeg har ikke truffet Erstad på 20 år. Den versjonen jeg har gitt, er den riktige, svarer Tofte. (...)

Kort tid etter at tidligere POT-etterforsker Per Lilleløkken (60) ble intervjuet anonymt i Aftenposten om ulovlig romavlytting og videoovervåkning i spionjakten på Treholt, skal Ketil Lund ha tatt kontakt med statsadvokat Lasse Qvigstad og informert ham om forholdene, får VG opplyst. (...)

Storækre om videoovervåkningen: - Et grovt overtramp
vg.no 28.9.2010
Ketil Lund, lederen i Lund-kommisjonen, bekreftet mandag at parets leilighet i den fasjonable bygården Oscars gate 61 bak slottet ble videoovervåket i forbindelse med etterforskningen av Treholt.

Fra den innleide leiligheten i etasjen over kunne Politiets overvåkningstjeneste følge med på alt familien på tre foretok seg. (...)

- Arne Treholt var et svin
Artikkel av: Trygve Hegnar
hegnar.no 26.9.2010 (HegnarOnline)
Arne Treholt er ikke annet enn en simpel spion som forrådte sitt land og sine nærmeste (familien inkludert), mener Trygve Hegnar. (...)

Derimot viser det seg at en påstand om at det fra leiligheten over der hvor Treholt med familie bodde, i samarbeid med CIA skal ha blitt installert fotoovervåking fra Treholts leilighet (arbeidet tok angivelig to uker), er tvilsom. Leiligheten POT benyttet til å overvåke Treholt lå slett ikke over Treholts leilighet. (...)

Vi må minne om at Arne Treholt var statssekretær under statsråd Jens Evensen som ledet de vanskelige Gråsoneforhandlingene med Sovjetunionen, og hvilke interesser ivaretok Arne Treholt? Arne Treholt hadde også konspirative møter i Wien med KGB-offiserene Titov og Zjizjin. En statssekretær og senere byråsjef i Utenriksdepartementet gjør ikke slikt. Arne Treholt er derfor ikke annet enn en simpel spion som forrådte sitt land og sine nærmeste (familien inkludert). Arne Treholt var et svin. (...)

Lund-kommisjonen viste at det i Norge skjedde ulovlig overvåking i stor målestokk, og skulle det vise seg at norsk politi også fabrikkerer bevis, er det et voldsomt tilbakeslag for tilliten til politi og påtalemakt.

De to aktorene i saken mot Treholt i 1985, statsadvokatene Lasse Qvigstad og Tor-Aksel Busch, er i dag henholdsvis førstestatsadvokat og Riksadvokat. Arne Treholt og hans forsvarer, Harald Stabell, vil ha begge fjernet fra saken og spørsmålet om gjenopptagelse og ny sak. De er inhabile, sier Treholt.

Det er mulig at vi har hatt et korrupt POT, men det er ingen grunn til å stille spørsmål ved Buschs eller Qvigstads habilitet og integritet. De stiller i en helt annen klasse enn spionen Arne Treholt. (...)

Bekrefter videoovervåking av Treholts leilighet
vg.no 27.9.2010
Stabell: - Overraskende og interessant

(VG Nett) Ketil Lund, lederen av Lund-kommisjonen, bekrefter at Arne Treholts leilighet ble videoovervåket. (...)

Advokaten mener det som nå kommer frem både bekrefter opplysningene fra den tidligere POT-spaneren og hans troverdighet.

- Det er samtidig foruroligende at det åpenbart er flere som har visst om dette uten å varsle videre. Det er spesielt ille at folk som har kjent til dette ikke tidligere har informert gjenopptagelseskommisjonen, sier Stabell.

Han reagerer sterkt på at Politiets overvåkingstjeneste foretok ulovlig romavlytting av Treholts leilighet. (...)

Noen ubehagelige spørsmål
aftenposten.no 25.9.2010
Treholt-saken. Selv om far (Arne Haugestad) arbeidet over 20 år med Treholt-saken,kan jeg ikke selv påberope meg detaljert kunnskap om den. Far hadde jo et altoppslukende engasjement i de sakene han gikk inn i, og jeg fant etter hvert ut at det kunne være vel så sunt for både han og meg å snakke om andre ting når vi var sammen. Med tanke på det som nå skjer, klarer jeg likevel ikke å fri meg fra noen ubehagelige spørsmål fra sidelinjen.

Jeg skjønner at Treholt-saken er såpass komplisert at det har vært vanskelig for folk flest å ta stilling til fars argumentasjon for at pengebeviset var forfalsket. Statsadvokatene kjente imidlertid saken like godt som far, og de fikk på midten av 80-tallet presentert hele hans materiale. Når det nå ser ut til at ettertiden gir far rett, må det spørres hvordan statsadvokatene undersøkte innvendingene mot pengebeviset den gang. Fars beskrivelse av dette fremgår på side 298–310 i boken Kappefall. Et varslet justismord. Han beskriver der hvordan statsadvokatene la til rette for at de to betjentene far mistenkte for falsk forklaring, fikk anledning til å samordne sine forklaringer og tilpasse dem til fars nye opplysninger.

Maktens grimme ansikt. Far sa ofte at han i Treholt-saken hadde sett maktens grimme ansikt, og hvis han hadde levd, hadde han nok sett dette ansiktet også i det som nå skjer. Plutselig er ikke pengebeviset så viktig lenger. Det var jo andre bevis. Men hvis det var det – hvorfor da forfalske bevis, som jo var en sjanse å ta, og som for de involverte må ha vært å trå over en moralsk barrière?

Og hvis det nå var slik at denne etterforskningen frembrakte andre bevis, kan vi da stole på dem? Hvis en etterforskningsleder får sine folk til å forfalske fotobevis for å få tiltalte dømt til mange års fengsel, er det da trygt å bygge på andre bevis som han og hans underordnede fremfører for retten?

Når Treholt-saken etter hvert skal granskes, må det være lov å håpe at man ikke nøyer seg med å undersøke politiets handlinger. At politifolk ikke gjør jobben sin, er faktisk noe man må ta høyde for når man arbeider i rettsvesenet. Rettssikkerhet forutsetter at maktmennesker i påtalemyndighet og domstol er åpne for at virkeligheten ikke alltid er slik den ser ut på overflaten, og at de har ryggrad til å treffe de avgjørelser bevismaterialet tilsier, selv om det på en eller annen måte føles ubehagelig eller er upopulært. (...)

Bare 9 av 137 saker ble gjenåpnet i fjor
vg.no 25.9.2010
Oddsene ikke på Treholts side (...)

Enda mer granskning!
morgenbladet.no 24.9.2010
Arne Treholt bør få slippe. Nå er det tid for å granske de som alltid har sluppet unna – statsadvokatene og toppbyråkratene.

De to instansene som nå skal ettergå påstandene om bevisfusk i Treholt-saken kommer sikkert til å gjøre en god jobb – innenfor de juridiske rammer som begrenser deres virkefelt. Men det er et stort problem at verken kontrollutvalget for de hemmelige tjenester, det såkalte EOS-utvalget, eller gjenopptagelseskommisjonen kan gi oss svar på det spørsmålet som er aller mest beklemmende: Har påtalemakten påvirket til og/eller dekket over bevisfusk, og har den i så fall gjort det i samforstand med toppbyråkratene i Justis- og Utenriksdepartementet? (...)

En politisk bumerang
morgenbladet.no 24.9.2010
Arne Treholt fremstår allerede som mer uskyldig enn han selv noen gang har hevdet å være. Det er til pass for systemet som dømte ham. (...)

Den kalde krigen var alltid tragikomisk. Slik sett er det lett ikke bare å le, men også å le gjenkjennende, av ukens nyheter, ikke minst den om at politiet i 1984 skal ha troppet opp i en fotobutikk i Oslo for å få innehaveren til å manipulere et bilde, slik at det kunne brukes som bevismateriale mot Arne Treholt. Butikksjefen sa nei fordi oppdraget var så teknisk krevende at han måtte ha involvert en av sine ansatte, som uheldigvis var AKP-er, og dermed kanskje ikke pålitelig. (...)

Treholts ekskone ut mot løgner
nrk.no 24.9.2010
Treholts ekskone snakker i dag i mot enkelte av påstandene som er kommet fram i Treholt-saken de siste dagene. (...)

Storækre reagerer kraftig på det hun mener er løgner fra den tidligere etterforskningslederen som torsdag gikk ut i VG og avviste påstandene om at han skal ha jukset med bevisene mot Arne Treholt. (...)

Hansen mener på sin side at han må ha blitt misforstått av VG, og sier han aldri har sagt at Treholt var på Slottsplassen på 17. mai 1983. (...)

Avviser falskt bevis i Treholt-saken
tv2nyhetene.no 23.9.2010
Tidligere POT-betjent Leif Karsten Hansen ransaket Treholts leilighet i 1983 og fant pengene i kofferten.

– La det være helt klart, det har aldri vært laget noe falskt bevis, og vi har heller aldri blitt bedt om å produsere noen falske bevis, sier Leif Karsten Hansen.

Han er en av to tidligere politiførstebetjenter i POT som beskyldes for å forfalske det såkalte pengebeviset mot Arne Treholt. Det var han og en kollega som gjennomførte ransakingene i Treholts leilighet i 1983 og fant pengene i kofferten. (...)

Tidligere UD-topp hevder han så pengebilder et halvt år før pågripelsen
vg.no 22.9.2010
OSLO/KYPROS (VG) Kjell Eliassen sier han i august 1983 ble informert om pengebeviset i Treholt-saken - og at han også fikk se bildene fra de to ransakingene av Arne Treholts leilighet.

Det skjedde nesten et halvt år før den spionmistenkte Treholt ble arrestert, forteller tidligere utenriksråd Kjell Eliassen i et oppsiktsvekkende intervju med VG i dag. (...)

Arne Treholt mener at riksadvokaten er uskikket
vg.no 21.9.2010
- For mye personlig prestisje for Busch (...)

Riksadvokaten uttalte også at han ikke mente pengebeviset var et avgjørende bevis i spiondommen. (...)

– Arrogant av Busch
aftenposten.no 21.9.2010
Arne Treholt mener riksadvokat Tor-Aksel Busch opptrådte arrogant – og opprettholder kravet om at riksadvokaten er inhabil. (...)

- Riksadvokaten har en ovenfra-og-ned-holdning
dagbladet.no 21.9.2010
Arne Treholt er enda mer overbevist om at det var riktig å sende en habilitetsinnsigelse etter riksadvokat Tor-Aksel Buschs pressekonferanse. (...)

Men han er ikke i tvil om at det var riktig å sende habilitetsinnsigelsen til Riksadvokaten og justisminister Knut Storberget, og mener fremdeles statsadvokat Lasse Qvigstad og riksadvokat Tor-Aksel Busch er inhabile i hans straffesak. (...)

– Treholt var sint og provosert
nrk.no 21.9.2010
Hverken Arne Treholt eller hans forsvarer Harald Stabell er fornøyd med måten riksadvokaten behandler habilitetsspørsmålet. (...)

På vegne av sin klient har han tidligere i dag sendt inn en insigelse med bakgrunn i habilitetsspørsmålet.

Treholt selv synes at måten riksadvokaten valgte å håndtere dette på var maktarrogant. (...)

Hva nå, herr riksadvokat?
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 20.9.2010
(...) Ubehagelige spor
Dessverre inviterer ikke ferske historiske spor til en ukritisk optimisme på påtalemyndighetens vegne. I noen av de mest kjente justismordsakene – og Treholt-saken er ikke blant dem – har påtalemyndigheten gjort alt som sto i dens makt for å hindre at sakene ble gjenopptatt. I både Liland-saken og de rystende sakene mot Fritz Moen nektet påtalemyndigheten å innse uretten som var begått, helt til det ikke var mulig å lukke øynene lenger.

Det er skammelig, men menneskelig. For selvsagt er det vanskelig å stille med et åpent sinn når hele din egen profesjons ære står på spill. Og til tross for hva enkelte synes å tro: Også riksadvokater og statsadvokater er, på godt og vondt, mennesker. (...)

Svimlende perspektiv
For riksadvokat Tor-Aksel Busch og førstestatsadvokat Lasse Qvigstad må disse dagene ha fortont seg som et slags mareritt. Ikke bare fordi det er blåst nytt liv i en sak de – og vi andre – nå trodde oss ferdig med. Men vel så mye fordi deres egne flotte påtalekarrièrer er grunnmurt på den meget sterke innsatsen de begge la ned som Treholt-sakens aktorer.

Det var selve manndomsprøven. (...)

Treholt klager inn Qvigstad og Busch
tv2nyhetene.no 20.9.2010
Arne Treholt fremmer tirsdag en formell habilitetsinnsigelse mot riksadvokat Tor-Aksel Busch og førstestatsadvokat Lasse Qvigstad.

– Arne Treholt har absolutt ingen tillit til riksadvokaten og førstestatsadvokaten. Derfor har han bedt meg levere inn en formell habilitetsinnsigelse. Det kommer jeg til å gjøre tirsdag, sier advokat Harald Stabell til NTB. (...)

– Ble bedt om å manipulere Treholt-foto
tv2nyhetene.no 20.9.2010
Bildet skulle bevise at Arne Treholt figurerte med KGBs norske toppsjef.

Ifølge Steven Elgesem, innehaver av West Foto på Frogner i Oslo, kom tjenestemannen fra overvåkingspolitiet en gang tidlig på 1980-tallet til butikken med to fotokopier, ett med Treholt og ett med KGBs toppsjef i Norge Leonid Makarov. (...)

– Jeg stusset litt. Dette ville ha vært en svært komplisert oppgave på den tiden, sier Elgesem til Aftenposten.

Elgesem hadde på den tiden allerede et samarbeid med daværende POT, ved at overvåkingspolitiet automatisk fikk kopier av alle bilder han fremkalte og kopierte for den sovjetiske ambassaden. (...)

Han takket likevel nei til det ekstraordinære oppdraget, angivelig fordi oppdraget var så krevende at det ville involvert en dyktig ansatt som på den tiden var aktiv i AKP-ml.

– Jeg vet ikke hvordan han ville ha reagert. Nei, jeg turde ikke og sa nei, sier han til Aftenposten. (...)

Treholt-sjokket
ukeavisenledelse.no 20.9.2010
Vi frykter en skade har skjedd med hensyn til tilliten til norsk rettvesen etter de siste dagers avsløringer rundt Arne Treholt. Den ubegripelige skandalen er ennå ikke et faktum. Tor-Aksel Busch og Lasse Qvigstad må ta raske, kraftige grep for å rydde opp eller tre til side, skriver redaktør Magne Lerø.

I Aftenposten står i dag Steven Elgesem fram og forteller at overvåkingspolitiet ba ham manipulere et bilde slik at spiondømte Arne Treholt og KGB-sjef Leonid Makarov ble avbildet sammen. Han dokumenterer altså at overvåkingspolitiet (den gang POT) var villige til å trikse med bevis for å få Treholt dømt som spion. Tidligere har to ansatte i POT fortalt at det såkalte pengebeviset er forfalsket. Videre skal Treholt ha blitt kontinuerlig videoovervåket. Det er ulovlig.

Vi frykter at en skade har skjedd med hensyn til tilliten til norsk rettsvesen. Vi kan vanskelig forestille oss at konklusjonen blir at det de tre personene forteller er feil. Det mest sannsynlige er at de ikke har misforstått, men har helt rett. Da er skandalen et faktum. (...)

Bush og Qvigstad var aktorer i saken mot Treholt. De mener de ikke er inhabile av den grunn. Jusprofessor Eivind Smith mener imidlertid de to er inhabile. Andre jurister mener de ikke er det. Arne Treholt sier til VG at han frykter at inhabilitet og prestisje skal hindre en ny gjennomgang av saken. Treholts forsvarer, Harald Stabell, har ikke krevd at Bush og Qvigstad tas av saken. Stabell sier seg så langt fornøyd med at Qvigstad tar fatt i saken. Hans mål er at Qvigstad skal konkludere med at saken skal sendes over til Gjenopptagelseskommisjonen med anbefaling om at saken tas opp igjen. (...)

Willoch ønsker gransking av Treholt-saken
tv2nyhetene.no 20.9.2010
Men tror ikke på påstandene om fabrikkering av bevis. (...)

Willoch var statsminister i Norge da Treholt ble dømt til 20 års fengsel for spionasje i 1985. (...)

Han sier til Aftenposten at han ikke har noen forutsetning for å vurdere holdbarheten i påstandene om at overvåkingspolitiet fabrikkerte det såkalte pengebeviset mot Treholt. (...)

Påstått bevisjuks kan være foreldet
aftenposten.no 19.9.2010
(VG Nett) Selv om overvåkingspolitiet har gjort seg skyldig i bevisforfalsking i Treholt-saken, kan de likevel slippe straffeforfølging.

Strafferammen for å fabrikkere bevis eller forklare seg falskt er 21 års fengsel dersom forfalskningen fører til at noen dømmes til mer enn fem års fengsel, skriver Aftenposten.

Arne Treholt ble idømt en fengselsstraff på 20 år.

Treholt-saken kom igjen i det offentliges søkelys etter at boken «Forfalskingen - Politiets løgn i Treholt-saken» ble lansert for to uker siden. (...)

Treholt-spaner: Bevis ble forfalsket
aftenposten.no 18.9.2010
- Jeg er veldig lettet. Det har ikke gått én dag uten at jeg har tenkt på uretten vi begikk mot Arne Treholt, sier eksspaneren i samtalen med Aftenposten.

En tidligere spaner i overvåkingspolitiet påstår at et av de viktigste bevisene i spiondommen mot Arne Treholt - pengebeviset - var forfalsket. Han beskylder etterforskningslederen for å stå bak. Eksspaneren vil gjerne forklare seg for Gjenopptagelseskommisjonen. (...)

- Jo, det er helt riktig. Pengebeviset i Treholt-saken er falskt, sier en tidligere spaner i Politiets overvåkningstjeneste (POT). Han fotfulgte Arne Treholt i halvannet år - frem til arrestasjonen 20. januar 1984.

Mannen som sitter foran oss er sliten og tydelig preget. Han har nettopp - i detalj - fortalt Aftenposten en sensasjonell historie.

Om grove lovbrudd begått av overvåkingspolitiet. Om hvordan han i 25 år har båret på en stor hemmelighet - om hvordan overvåkingspolitiet skal ha fabrikkert bevis mot Arne Treholt for å få ham domfelt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. (...)

Statsadvokat trekker seg fra Treholt-gransking
tv2nyhetene.no 14.9.2010
Etter at det ble sådd tvil om hans habilitet, har statsadvokat Stein Vale valgt å trekke seg fra jobben med å granske påstandene om bevisjuks i Treholt-saken. (...)

Økonomiske interesser
Selv om boken ble solgt i et mindre opplag, ble det påpekt at Vale har økonomiske interesser i saken, skriver Aftenposten.

– Etter kritikken har jeg valgt å be meg fritatt for de undersøkelser som påtalemyndigheten nå har iverksatt. Jeg synes det er mest ryddig når det reises tvil om at jeg kan ha andre interesser enn å komme til bunns i saken, sier statsadvokaten.

Flere kan bli gransket
Oppdraget fikk han sammen med førstestatsadvokat Lasse Qvigstad. Qvigstad var aktor i spionsaken mot Arne Treholt.

Også riksadvokat Tor-Aksel Busch var en del av aktoratet i Treholt-saken. (...)

Mener Busch og Qvigstad bør ut av Treholt-saken
aftenposten.no 14.9.2010
Riksadvokat Tor-Aksel Busch og førstestatsadvokat Lasse Qvigstad bør trekke seg ut av Treholt-saken, mener jussprofessor Eivind Smith.

Flere har stilt seg spørsmålet om det nok en gang er riktig at riksadvokat Busch og førstestatsadvokat Qvigstad skal vurdere Treholt-saken. Begge var i sin tid aktorer under straffesaken som resulterte i dommen på 20 års fengsel. Senere har saken gått gjennom påtalemyndigheten flere ganger, senest da saken ble vurdert av Gjenopptakelseskommisjonen for to år siden.

Mandag tok Høyres Nikolai Astrup til orde for at Qvigstads og Buschs habilitet i saken bør vurderes. Han får støtte av professor i rettsvitenskap, Eivind Smith. (...)

Mener Treholt-aktorene er inhabile
aftenposten.no 10.9.2010
Professor Trond Nordby mener det blir galt om de to aktorene i Treholt-saken skal vurdere kravet om gjenåpning av saken. (...)

- Anser oss habile
Aftenposten har forsøkt og få en kommentar fra riksadvokat Busch, men er henvist til førstestatsadvokat Lasse Qvigstad, den andre av de to Treholt-aktorene.

- Busch har bedt meg gå inn i saken i en første fase sammen med statsadvokat Stein Vale. Både jeg og Busch anser oss som habile i denne første fasen. Nå skal vi først lese boken Forfalskningen. Så får vi ta det derfra. Et første steg kan bli fototekniske undersøkelser, sier Qvigstad.

Han forteller at habiliteten til riksadvokat Busch har vært vurdert av Justisdepartementet i tidligere runder av Treholt-saken. –Hele tiden går aktorer flere rettsrunder med saker de jobber med. Det må spesielle grunner til å bli inhabil, og det har ikke hittil vært aktuelt i Treholt-saken, sier Qvigstad. (...)

- Politiet fabrikkerte Treholt-bevis
aftenposten.no 9.9.2010
Norsk overvåkingspoliti fabrikkerte et fellende bevis mot Arne Treholt, et bevis som var helt avgjørende for spiondommen. Alt ifølge en ny bok som lanseres torsdag.

Les også: Qvigstad: - Dette tar vi ytterst alvorlig

Den oppsiktsvekkende påstanden fremsettes i boken «Forfalskningen – Politiets løgn i Treholt-saken» som slippes torsdag. Geir Selvik Malthe-Sørenssen har skrevet boken sammen journalist Kjetil Bortelid Mæland.

– Politiet jukset med pengebeviset. Vi har fremskaffet ugjendrivelig bevis for at bildene som skulle dokumentere pengefunn i Treholt leilighet før han ble arrestert, i virkeligheten må ha blitt tatt etter at Treholt ble pågrepet. Bildene er rett og slett konstruert i ettertid. De er ikke tatt i Treholt leilighet. Sannsynligvis i overvåkingspolitiets lokaler i politihuset på Grønland i Oslo, sier Malthe-Sørenssen. (...)

Kritisk til bok om Treholt-saken
aftenposten.no 21.8.2009
Statsadvokat Stein Vale har skrevet bok om Treholt–saken. Uheldig rolleblanding, mener Treholts advokat Harald Stabell.

Statsadvokat Stein Vale representerte påtalemyndigheten da straffesaken mot Arne Treholt ble behandlet av Gjenopptakelseskommisjonen. Saken ble avsluttet 15. desember i fjor. Nå har Vale skrevet bok om Treholt–saken. (...)

– Er det mulig å lage en objektiv bok om en sak han har representert påtalemyndigheten i? Det vil nok være svært vanskelig for folk å ha tillit til at han er nøytral. Jeg frykter at boken blir en forsvarstale for Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse, fortsetter Stabell. (...)

En kald historie
aftenposten.no 11.6.2009
Regissør Marianne Kleven skulle egentlig lage en film om vår rettssikkerhet, resultatet ble Et svik mot oss alle, en dokumentar om Norges mest kjente spion, Arne Treholt. (...)

Når vokterne vokter seg selv
Av Bjørn C. Ekeland, ph.d.stipendiat ved institutt for litterære, lingvistiske og estetiske fag, UiB
uib.no 19.1.2009
Dette er en anklage mot dem som dømte Treholt - men enda mer mot dem som unnlot å se det åpenbare: at det finnes så mange tvilsomme elementer i denne saken. I moderne norsk rettshistorie er ikke i en eneste jurist i de store sakene overhodet blitt stilt til ansvar. Hvordan er det mulig?

Mandag 15. desember 2008 ble Arne Treholts begjæring om gjenopptakelse av saken forkastet. Lettelsen sto å lese i mange av påtalemaktens ansikter, best uttrykt av statsadvokat Stein Vale i Dagsrevyen samme dag: «Rent rettslig sett er det ingen tvil om at vi nå, omsider, kan legge denne saken bak oss.»

Det finnes liten tvil om at det nå, rent humanistisk sett, er på høy tid å ta opp denne saken med full styrke. 24 år etter at Treholt ble dømt (20.06.1985). Mange, også fra juridisk side, har prøvd.

Hva er rettssikkerhet?
Rettssikkerhet handler kun om én ting: borgernes beskyttelse mot overgrep, enten fra andre borgere eller fra staten. Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker skulle i prinsippet fungert som en garanti for denne sikkerheten. Kommisjonens arbeid i denne saken og i Torgersen-saken, viser med all mulig tydelighet at denne sikkerheten ikke er garantert. Sikkerheten for sikkerheten for rettssikkerheten svikter, og aktualiserer dermed et gammelt spørsmål: Hvem skal vokte vokterne? Den såkalte fjerde statsmakt, pressen? Det er åpenbart at heller ikke medias selvpålagte kritiske sans er et eksempel til etterfølgelse i denne saken. Fullstendig innlemmet i et spionhysteri uten like trykket de ukritisk, og før saken var i gang, pressemeldinger fra påtalemakten som presenterte fakta om Treholt som var enten rett ut falske eller svært tvilsomme. (...)

Stanghelles kommentar: «Alt i alt»
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i AftenpostenKommentar
aftenposten.no 16.12.2008
INGEN BLÅKOPI. Det ble et nytt nederlag for Arne Treholt. Men det er ingen blåkopi av dommen Gjenopptagelseskommisjonen har signert. (...)

Svakeste sider.
En av dommens svakeste sider er når retten forsøker å sannsynliggjøre hvilke konkrete statshemmeligheter Arne Treholt skal ha røpet til sine sovjetiske og irakske etterretningskontakter. Det samme punktet er også det svakeste i Gjenopptagelseskommisjonens gjennomgang av saken.

Samtidig er dette det som forsvarer en dom på tyve års fengsel. Derfor blir dette stående som en grunnleggende svakhet ved hele saken. De mange indisiene, det konspirative mønsteret og pengebeløpene til tross: I dommen er det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at Arne Treholt har røpet det han er dømt for å ha gitt videre til Sovjet og Irak.

Kommisjonen er riktignok ingen ankeinstans, men heller ikke den hjelper oss nærmere visshet om at Treholt-dommen på dette området er riktig. (...)

Treholtsaken er ikke død
Arild Linneberg - Professor, universitetet i Bergen
dagbladet.no 19.12.2008
Som kommisjonens mindretall framholder, foreligger det ikke bevis for at Treholt kompromitterte opplysninger til KGB som kvalifiserer for å bli dømt ut fra § 90, den såkalte «spionparagrafen». Det fellende «pengebeviset» er også nå mer omstridt enn noen sinne. Her har kommisjonen overhode ikke gjort grundig arbeid, for det hadde vært mer enn nærliggende å foreta nye rekonstruksjoner. Hvorfor ble det ikke gjort? Fire år skulle vel være tilstrekkelig tid? De rekonstruksjonene som foreligger viser nettopp at beviset ikke holder. Det er grunn argumentasjon og tom retorikk når kommisjonens flertall støtter seg på lagmannsrettens «frie bevisvurdering». Det vi veit, er nemlig at det ikke blei forelagt et eneste fellende bevis i retten. Kommisjonen har med andre ord nettopp ikke gjort jobben sin når den likefullt opprettholder den dommen som Dagbladet gir sin uforbeholdne tilslutning.

Som nyutnevnt leder for et omfattende forskningsprosjekt om justismord, finansiert av Norges Forskningsråd, om «konstruksjonen av falske fortellinger i retten», kan jeg forsikre at Treholtsaken ikke er død. Den er allerede under tverrfaglig belysning, også internasjonalt, der dette opplagte justismordet har begynt å vekke oppsikt. De som sto bak, bør ikke få slippe unna sitt ansvar, det ansvaret gjenopptakelseskommisjonen ikke har vært seg bevisst verken i Treholtsaken eller Torgersensaken. I begge saker argumenterer kommisjonen like uholdbart, både juridisk og språklig. Støttet av de juridiske maktapparatet og klakkørene i mediene. Pr. dato skrives det ei sosiologisk avhandling i Sydney, Australia, om medienes rolle under prosessen mot Treholt Her spilte heller ikke Dagbladet noen ærbar rolle. Det er for rettssikkerhetens skyld at saken er under full tverrfaglig granskning. (...)

Psykologiprofessor støtter Treholts krav om gjenopptagelse
aftenposten.no 15.12.2008
Psykologiprofessor Svein Magnussen ved Universitetet i Oslo mener det er så mange svake ledd i beviskjeden mot Arne Treholt at saken må gjenopptas.

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker gikk i dag inn for ikke å gjenoppta Arne Treholts 23 år gamle spiondom.

Les hele avgjørelsen på Gjenopptakelseskommisjonens nettsider. (...)

«Forfalskningen» var korrektur
aftenposten.no 7.3.2008
I over 20 år har Arne Treholt og hans venner hevdet at spiondommen er forfalsket i ettertid. Nå slår påtalemyndigheten tilbake. (...)

Rettelsene fant sted etter at dommen var lest opp i lagmannsretten. Det var ikke i strid med loven å lese korrektur etter opplesning, det er det heller ikke i dag. Men i dag bruker ikke dommerne korrekturlakk.

Forsvarer Harald Stabell godtar ikke umiddelbart den svenske ekspertuttalelsen, og mener at hovedspørsmålet fremdeles ikke er besvart: Er dommen hos Politiets sikkerhetstjeneste - omtalt som originaldommen - den virkelige originalen?

- Forøvrig har jeg ingen kommentarer til påtalemyndighetens innstilling. Den er som forventet, sier advokat Stabell. (...)

Treholt på pinebenken
nettavisen.no 1.10.2007
Gjenopptagelseskommisjonen har bedt om utsettelse.

Riksadvokaten skulle gi sitt syn på saken innen 1. oktober – men har bedt om fire måneders utsettelse.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch og statsadvokat Lasse Qvigstad ledet spionsaken i 1985 – og har nå satt en ny mann, statsadvokat Stein Vale, på saken.

- Tegn på usikkerhet
Treholds tidligere forsvarer advokat Arne Haugestad synes dette er underlig:

- Saken er kjent stoff for Qvigstad og Busch, som var aktorer i saken. Å måtte be om fire måneders utsettelse av fristen for gi uttalelse til kommisjonen tolker jeg som usikkerhet, sier Haugestad til Dagsavisen.

Qvigstad avviser blankt påstanden fra Haugestad og sier utsettelsen er praktisk motivert. (...)

Diverse artikler

Hvor sikker er en dom?
Per Brandtzæg, professor, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet - Ståle Eskeland, professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 16.8.2012
Gjenopptakelseskommisjonen. Etterkontrollen av Gjenopptakelseskommisjonens arbeid fremstår som en velvillig hvitvasking av kommisjonen.

I juni 2008 sendte 270 forskere innen medisin og naturvitenskap brev til daværende justisminister Knut Storberget (Ap). De uttrykte bekymring for at Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker ikke gjør en forsvarlig vurdering av tekniske funn.

Kommisjonen «neglisjerer moderne vitenskapelige metoder uten å gi noen konsistent analyse med troverdig begrunnelse», skrev de. Tilsvarende problemstilling ble nylig tatt opp av demokratene i det amerikanske senatet.

I sommer mottok Justisdepartementet rapporten fra en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå hvordan Gjenopptakelseskommisjonen har fungert siden den ble opprettet i 2004. De 270 forskernes kritikk er ikke berørt og heller ikke andre sterkt kritiske artikler eller kommentarer til kommisjonens praksis omtales. Snarere enn en kritisk evaluering fremstår etterkontrollen som en velvillig hvitvasking av kommisjonen. (...)

Utilregnelige dømmes feilaktig til fengselsstraff
aftenposten.no 6.6.2012
Psykotiske og utilregnelige går «under radaren» i norske rettssaler.

40 prosent av alle justismord i Norge er saker der psykisk syke personer feilaktig dømmes til straff, i stedet for tvungent psykisk helsevern.

Samtidig som rettssaken mot Anders Behring Breivik i stor grad dreier seg om massedrapsmannen var psykotisk, og dermed utilregnelig i gjerningsøyeblikket, avslører en ny undersøkelse at norske domstoler ofte ikke fanger opp at tiltalte er psykisk syk. Mange av disse sakene ender opp i Gjenopptagelseskommisjonen, mange år senere.

Det kommer frem i en undersøkelse av kommisjonen gjennomført av professor Ulf Stridbeck og psykolog Pål Grøndahl. Granskingen dreier seg om kommisjonens praksis i tilregnelighetssaker. (...)

- Stortinget får avgjøre
Liv Helen Sæter, leder i Gjenopptagelseskommisjonen, ønsker ikke å kommentere undersøkelsen nærmere. Heller ikke at kommisjonen bruker mye tid på mindre alvorlige saker.

- Vår oppgave er å gjenåpne straffesaker for de som ikke skulle ha vært domfelt. Vi har ikke lovhjemmel for å skille mellom større og mindre saker. Det må lovgiver eventuelt påpeke, sier hun.

Til at kommisjonen enstemmig aksepterer rettspsykiatriske konklusjoner om tilregnelighet, selv i svært gamle saker, sier hun:

- Vi innhenter faglig råd når det er behov for det. Når vi får et råd, som er godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon, så må det være et tungtveiende moment for oss. I norsk strafferettspleie er det slik at en rimelig begrunnet tvil om tilregnelighet taler for gjenåpning av en domfellelse. (...)

Professor: Breivik-eksperter oppfører seg som sportskommentatorer
vg.no 4.5.2012
**Psykolog-strid om ekspertroller i terrorsaken
**Psykiatri-ekspert: Slemt, dumt og arrogant

DE LÆRDE STRIDES: Professor i psykologi, Bjørn Rishovd Rund (t.h.), mener andre eksperter sporer av i media. Rettspsykolog Pål Grøndahl føler seg truffet.

(VG Nett) Professor Bjørn Rishovd Rund frykter medienes innleide eksperter tenker mer på å se og høres bra ut, enn de gjør på å analysere riktig.

- Det blir veldig massivt, og jeg tror flere av mine kolleger har latt seg rive med. Samme ekspert farter ivrig mellom 4-5 medier på en dag, og går stadig litt lenger i karakteristikkene, sier professoren i psykologi, ved Universitetet i Oslo.

Flere medier, VG Nett inkludert, har knyttet til seg erfarne rettspsykiatere som eksperter og kommentatorer under rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Rund har selv fulgt deler av saken fra Oslo tinghus, og mener flere av ekspertene lar seg rive med av oppmerksomheten:

- Jeg og en kollega, som begge har langt mer erfaring med schizofreni enn de fleste ekspertkommentatorene, kom ut av rettssalen og var helt enige om at vi ikke hadde sett tegn til schizofreni.

- Da blir vi temmelig forundret når vi hører noen ekspertkommentatorer som har vært til stede i den samme rettssalen si slikt som at «han etter denne dagen er nærmere å bli erklært utilregnelig», eller at «han snakket seg i dag inn i det paranoide», sier Rishovd Rund. (...)

(Anm: 50.000 nordmenn vil utvikle schizofreni i løpet av livet. - De som lider av denne psykoselidelsen har tanker om verden som ikke stemmer, sier ekspert. (…) Uklare symptomer i starten. Symptomer på Schizofreni utvikler seg over tid, og er i starten litt uklare. Ofte blir de mer fremtredende etter hvert. - Da vises blant annet sosial tilbaketrekning, man mister kontakt med virkeligheten, har vrangforestillinger, hallusinasjoner, tap av matlyst og tap av hygiene. Det er store individuelle variasjoner og mange opplever det som en berg- og dalbane, sier Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse. (kk.no 26.9.2016).)

- Kæmpe studie af T. gondii: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille.

(Anm: Kæmpe studie af T. gondii: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille. (…) Koblingen er der, den kan vi ikke komme udenom,« siger førsteforfatter Kristoffer Burgdorf, som er postdoc ved Klinisk Immunologisk Afdeling på Rigshospitalet, til Videnskab.dk. (videnskab.dk 1.2.2019).)

(Anm: Katteparasitt kan gi schizofreni og tvangslidelser. Forskere har funnet en sammenheng mellom katteparasitten Toxoplasma gondii og utviklingen av forskjellige psykiske lidelser hos mennesker. (…) En parasitt fra katteavføring, T. gondii, kan sette fast seg i menneskehjernen og føre til schizofreni, manisk depressiv sinnslidelse, avhengighet og tvangstanker. (nrk.no 29.6.2015).)

(Anm: Så tar kattparasiten kontroll över dina celler. I Sverige bär var femte person på infektionen toxoplasmos som orsakas av parasiten Toxoplasma gondii. Den kan enligt studier påverka ditt psyke och kan i vissa fall vara livshotande. Nu har forskare vid Stockholms universitet upptäckt hur parasiten tar över våra celler. – Vi har avkodat hur parasiten bär sig åt för att ta över kontrollen av immunceller, det vill säga omvandla dem till rörliga 'zombier' som sprider parasiten i kroppen”, skriver professorn Antonio Barragan som är en av författarna till den nya studien, enligt forskning.se. (netdoktor.se 11.12.2017).)

(Anm: No, Your Cat Isn't a Threat to Your Mental Health. (…) But mental health worries aside, pregnant women should still be cautious about exposure to cat litter boxes, another researcher warned. "There is good evidence that T. gondii exposure during pregnancy can lead to serious birth defects and other health problems in children," said study senior author Dr. James Kirkbride. (medicinenet.com 21.2.2017).)

(Anm: Angstbehandling spres til utlandet. Her er nederlandske psykologer i Bergen for å lære om behandlingen som kan kurere tvangstanker på fire dager. Nå spres behandlingsopplegget til andre sykdommer og utover Norges grenser. (dagensmedisin.no 21.12.2016).)

(Anm: Schizofreni kopplas till TBE-smitta. Det kan finnas en koppling mellan virusinfektioner som TBE och neuropsykiatriska sjukdomar som schizofreni. Det har svenska forskare kommit fram till i en studie som presenterades på en konferens i San Diego på måndagen. (svd.se 6.11.2007).)

(Anm: Scientists find chemical pathway responsible for schizophrenia symptoms. Recent studies have suggested that kynurenic acid (KYNA) plays a key role in the pathophysiology of schizophrenia. People with schizophrenia have been shown to possess higher levels of KYNA than healthy individuals. KYNA helps to metabolize tryptophan - an essential amino acid that, in turn, helps the body to produce the "happiness" neurotransmitter serotonin, and the vitamin niacin. (medicalnewstoday.com 9.2.2017).)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)

(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)

(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)  

(Anm: Precosa. KAPSLER, harde 250 mg: Hver kapsel inneh.: Saccharomyces boulardii CNCM I-745 250 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). (felleskatalogen.no).)

- Effektivitet og sikkerhet for det probiotiske Saccharomyces boulardii for forebygging og behandling av gastrointestinale lidelser.

(Anm: Efficacy and safety of the probiotic Saccharomyces boulardii for the prevention and therapy of gastrointestinal disorders. Abstract Several clinical trials and experimental studies strongly suggest a place for Saccharomyces boulardii as a biotherapeutic agent for the prevention and treatment of several gastrointestinal diseases. S. boulardii mediates responses resembling the protective effects of the normal healthy gut flora. The multiple mechanisms of action of S. boulardii and its properties may explain its efficacy and beneficial effects in acute and chronic gastrointestinal diseases that have been confirmed by clinical trials. Caution should be taken in patients with risk factors for adverse events. This review discusses the evidence for efficacy and safety of S. boulardii as a probiotic for the prevention and therapy of gastrointestinal disorders in humans. Therap Adv Gastroenterol. 2012 Mar; 5(2): 111–125.)

(Anm: Har probiotika noen berettigelse i behandlingen av infeksjonssykdom? Tidsskr Nor Legeforen 2002; 122: 2902-3. Publisert: 10. desember 2002.)

(Anm: Precosa (saccharomyces boulardii) og kontraindikasjon. (…) Precosa (saccharomyces boulardii) og kontraindikasjon Precosa inneholder saccharomyces boulardii og brukes som profylakse mot antibiotika-assosiert diaré ,og som tillegg til vancomycin- eller metronidazolbehandling, for å forebygge residiv ved diaré forårsaket av Clostridium difficile. Det er rapportert dødelige tilfeller blant kritisk syke og immunsupprimerte pasienter som følge av fungaemia. I Finland, hvor produktet selges reseptfritt, er det rapportert fire dødsfall. Ingen tilfeller er så langt rapportert i Norge. På grunn av risikoen for fungaemia har europeiske legemiddelmyndigheter anbefalt (ny)  kontraindikasjon mot legemidler som inneholder saccharomycess boulardii til kritisk syke og immunsupprimerte pasienter. Legemidlet inneholder levende organismer og kapsler bør ikke åpnes i nærheten av pasientene. Legemidlet bør også håndteres med engangshansker. Precosa er det eneste legemidlet på markedet i Norge som inneholder saccharomyces boulardii. Tall fra reseptregisteret tyder på at det brukes lite. Vi ber leger om å melde bivirkninger til sitt regionale helseforetak eller til Legemiddelverket. relis.no/meldeskjema legemiddelverket.no/meldeskjema. (tidsskriftet.no T. nr. 22/17 ).)  

- Candidiasis - veileder for helsepersonell. Candidiasis er en infeksjon med gjærsoppen Candida som er en del av menneskets normalflora på slimhinner. (- Minst 30 av disse har vært påvist som årsak til sykdom hos mennesker.)

(Anm: Candidiasis - veileder for helsepersonell. Candidiasis er en infeksjon med gjærsoppen Candida som er en del av menneskets normalflora på slimhinner. Om candidiasis Enkelte candida-arter kan forårsake sykdom hos mennesker. Vanligst er Candida albicans. Candida ble tidligere kalt Monilia. Det er påvist over 200 ulike arter. Minst 30 av disse har vært påvist som årsak til sykdom hos mennesker. Gjærsoppen ble første gang beskrevet i 1839. Gjærsopp er encellede mikroorganismer som danner sporer og formerer seg ved knoppskyting. Infeksjon gir vanligvis symptomer på hud og slimhinner, særlig munnhule og kjønnsorganer ofte i forbindelse med nedsatt motstandskraft, steroid- eller antibiotikabehandling, diabetes eller graviditet. Candidasopp i skjeden eller på penis er normalt ikke en seksuelt overført infeksjon. Candidasopp i munnhulen er ikke uvanlig hos spedbarn og kalles da trøske. Hos immunsvekkede personer kan candidasopp gi kraftig oppvekst i svelg, spiserør eller mage som gjennom blodbanen kan medføre spredning til hjernehinner, nyre, lunger, urinblære og hjerte. Invasive gjærsoppinfeksjoner forårsakes av ulike Candida spp. I Norge dominerer Candida albicans, etterfulgt av Candida glabrata. Candida auris er en art som ble identifisert 2009 i Japan og kan forårsake invasive infeksjoner og utbrudd i helseinstitusjoner. Den er påvist i store deler av verden, også i Norge (2016 og 2018). Utbrudd på helseinstitusjoner har forekommet i Spania og Storbritannia. Slike utbrudd har vist seg være vanskelig å kontrollere pga. betydelig miljøforurensing og resistensutvikling mot soppmidler. (fhi.no 18.4.2019).) 

- Hvordan gjenkjenne Candida i avføring. (- Candida er en type gjær som vokser i kroppen i områder som munn, tarm og skjede.)

(Anm: How to recognize Candida in stool. Candida is a type of yeast that grows in the body in areas such as the mouth, gut, and vagina. At normal levels, it does not cause any problems, but when a person has an overgrowth of Candidain the gut, it can appear in stools. Environmental changes in the body, certain health issues, and the use of antibiotics can encourage the growth of Candida. If there is an overgrowth of Candida, it can cause an infection called candidiasis. In this article, we discuss the signs and symptoms of Candida in stools and elsewhere in the body, as well as how to treat it. (medicalnewstoday.com 16.8.2019).) 

- Mitokondriell kompleks I bygger bro mellom en forbindelse av karbonfleksibilitet og gastrointestinal commensalism (samliv mellom organismer til fordel for den ene, uten skade for den andre) hos den menneskelige patogene sopp Candida albicans.

(Anm: Mitokondriell kompleks I bygger bro mellom en forbindelse av karbonfleksibilitet og gastrointestinal commensalism (samliv mellom organismer til fordel for den ene, uten skade for den andre) hos den menneskelige patogene sopp Candida albicans. (Mitochondrial complex I bridges a connection between regulation of carbon flexibility and gastrointestinal commensalism in the human fungal pathogen Candida albicans.) PLoS Pathog. 2017 Jun 1;13(6):e1006414. eCollection 2017 Jun.)

- Fungemi (Candidiasis) er tilstedeværelse av sopp eller gjær i blodet. Den vanligste typen, også kjent som candidemi, candedemia eller systemisk candidiasis, er forårsaket av Candida-arter, men infeksjoner av andre sopp, inkludert Saccharomyces, Aspergillus og Cryptococcus, kalles også fungemi.

(Anm: Fungemia is the presence of fungi or yeasts in the blood. The most common type, also known as candidemia, candedemia, or systemic candidiasis, is caused by Candida species, but infections by other fungi, including Saccharomyces, Aspergillus and Cryptococcus, are also called fungemia. It is most commonly seen in immunosuppressed or immunocompromised patients with severe neutropenia, cancer patients, or in patients with intravenous catheters. It has been suggested the otherwise immunocompetent patients taking infliximab may be at a higher risk for fungemia. (Anm: (en.wikipedia.org).) 

(Anm: Bifidobacterium can mitigate intestinal immunopathology in the context of CTLA-4 blockade. Significance The major stumbling block in the use of checkpoint inhibitors for cancer treatment is the severe autoimmunity that often results. In this study, we found the toxicity of a checkpoint blockade antibody can be ameliorated via administration of Bifidobacterium, a widely available probiotic. These results suggest that it may be possible to mitigate the autoimmunity caused by anti–CTLA-4 and perhaps other checkpoint inhibitors by manipulating gut microbiota. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences 2017 (published ahead of print December 18, 2017).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity.) A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).))

– Det er en systemfeil i norsk rettspsykiatri
nrk.no 2.5.2012
– Tvilen rundt Breiviks tilregnelighet kunne vært unngått ved bruk av dansk metode, sier spesialist. Både norske og danske eksperter mener den norske rettspsykiatrien ikke er god nok. (...)

– Mulig å lyve
Spesialisten mener den rettspsykiatriske sakkyndighetsundersøkelsen man foretar i Norge gir rom for at pasienten kan lyve dersom han er intelligent nok.

– Norske psykiatere bruker en test som går ut på å stille 500 spørsmål, men disse er manipulerbare. I Norge bruker man heller ikke miljøobservasjon, noe som gir verdifull informasjon om pasienten. (...)

Jusekspert: Dette svekker tilregnelig-rapporten
vg.no 23.4.2012
Professor: Kommisjonens endelige dom avgjørende

(VG Nett) Rapporten som sier at Anders Behring Breivik er tilregnelig, er svekket som bevis, mener stipendiat Thomas Frøberg. (...)

- Helt vanlig
- Dette har jeg ikke noen spesiell kommentar til, det er helt vanlig at rettsmedisinsk kommisjon ber om tilleggsrapporter, sa riksadvokat Tor-Aksel Busch til VG Nett etter at retten ble hevet mandag ettermiddag.

Men i fjor behandlet kommisjonen 597 saker fra psykiatrisk sakkyndige, og bare i ni prosent av dem ba de om tilleggserklæring fra de sakkyndige. I 426 av sakene hadde kommisjonen ingen bemerkninger. (...)

Rettspsykiatrien er ikke i krise
Av Randi Rosenqvist, rettspsykiater.
vg.no 17.4.2012
** Vil at rettspsykiatrien organiseres på samme måte som rettsmedisinsk institutt

Vi må sikre at domstolen får lettere tilgang til velutdannede, uavhengige sakkyndige, skriver Norges mest erfarne rettspsykiater, Randi Rosenqvist.

Det faktum at rettsoppnevnte psykiatere som har vurdert Anders Behring Breivik har kommet til ulik konklusjon, er blitt kommentert gjentatte ganger. Noen mener at dette tilsier at norsk rettspsykiatri er i en dyp krise, og andre opplever det som uforståelig at psykiatere kan være så grunnleggende uenige. Det er også gitt uttrykk for at dette må tas til inntekt for at psykiaternes «makt» i retten bør reduseres. Jeg er uenig i denne kritikken. (...)

Maktens ansikt
Karsten Alnæs, forfatter - Anne Oterholm, forfatter - Thorvald Steen, forfatter
aftenposten.no 25.10.2011
Justismord. Livstidsdommen mot Fredrik Torgersen er et slikt «potensielt justismord», som PST-sjef Janne Kristiansen har latt ligge.

Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, retter i sin kronikk 17. oktober en bredside mot PST-sjef Janne Kristiansens iherdige motstand mot at pressen skal få fullt innsyn i Treholt-saken. Kristiansen argumenter med at «tilliten til domstolene» ville komme i fare hvis man skulle «åpne for at straffesaker skulle prøves i mediene». På denne bakgrunn spør Jensen: «Mener PST (les: Janne Kristiansen) at man (pressen) … av hensyn til “tilliten til domstolene» skulle latt disse (justismordene på Per Liland og Fritz Moen) og andre potensielle justismord ligge?»

Forferdet
Livstidsdommen som Fredrik Torgersen fikk i 1958 er et slikt «potensielt justismord», som Janne Kristiansen har latt ligge. I egenskap av leder av Gjenopptakelseskommisjonen avslo hun kravet om gjenopptagelse i 2006. Da advokat Jan Tennøe leste begrunnelsen ble han så forferdet at han skrev følgende i Juristkontakt, under tittelen «Et overlagt justismord»: «Uten i det hele tatt å vurdere hvilken betydning feilene fra 1958 har og om dommen er riktig, er hans begjæring avslått. Rettsfornektelsen er så grov som overhodet tenkelig fordi den gjelder noe så viktig som justismord/beskyldning om drap gjennom et helt liv.» (...)

Støttes av FBI-ekspert - kun én gjerningsmann
vg.no 8.8.2011
(VG Nett) Gjerningsmannsprofilen blir et sentralt tema i Oslo tingrett i dag der Viggo Kristiansen har saksøkt Gjenopptakelseskommisjonen. (...)

Den omstridte gjerningsmannsprofilen som var ukjent for retten i Baneheiasaken, konkluderer med én gjerningsmann.

Dette støttes av en FBI-spesialist som er ekspertvitne for Viggo Kristiansen.

Kristiansens advokater Sigurd Klomsæt og Arvid Sjødin mener politiet brøt straffeprosessloven og viktige rettssikkerhetsprinsipper ved å utelate rapporten fra saksdokumentene. To rettsinstanser fikk aldri vite om profilen.

- Jeg mener rapporten skulle ha vært en del av saksdokumentene. Det er en krenkelse av menneskerettighetene og prinsippet om rettferdig rettssak når politiet unnlot å inkludere den, sier advokat Sigurd Klomsæt. (...)

Hagen vil vrake kommisjon
aftenposten.no 4.5.2011
– Avslører store mangler

Carl I. Hagen vil kaste ut dommere, politifolk og statsadvokater fra Gjenopptagelseskommisjonen og erstatte dem justismordjegere.

Tidligere visepresident på Stortinget, nå i styret for Domstolsadministrasjonen, Carl I. Hagen, er oppgitt over at kommisjonen har avslått drapsdømte Fredrik Fasting Torgersens begjæring om gjenopptagelse. Den tidligere Frp-formannen er helt på linje medpartifelle og leder i justiskomiteen, Per Sandberg, som nylig gikk ut i Aftenposten med kraftig kritikk av kommisjonens nei.

– Jeg stiller meg helt uforstående til at kommisjonen sa nei i fjor. Den kan ikke ha tatt hensyn til nye informasjon som er kommet etter at kommisjonen sa nei første gangen,sier Hagen.

Lojalitet. Han tror avslaget i Torgersen-saken,menogså i Treholt- saken i 2008, kan skyldes at medlemmene i kommisjonen har lojalitet knyttet til systemet.– Det virker som enkelte blir mer og mer opptatt av å beskytte rettsapparatet, mens jeg blir mer og mer kritisk. (...)

Uriktig dømt for drap - får ti millioner i erstatning
aftenposten.no 18.4.2011
Åge Vidar Fjell (60) er psykisk utviklingshemmet og ble i september 1990 uriktig dømt for drap.

Først 19 år senere ble han frikjent for drapet. Oslo tingrett har nå dømt staten til å betale ti millioner kroner i oppreisning til den nå syke 60-åringen

Dermed får han to millioner kroner mer enn det som Statens sivilrettsforvaltning var villig til å gi ham i oktober 2010.

- Jeg er glad for at retten har sett at det beløpet var satt alt for lavt, sier den ene av Fjells prosessfullmektiger, advokat Jonny Sveen.

Kravet fra Fjell var imidlertid på 18 millioner kroner.

- Jeg vil nå sette meg ned sammen med Fjell og min kollega, Ole-Martin Meland, og vurdere oppreisningens størrelse, sier Sveen.

Oslo tingrett legger ikke fingrene imellom når den uriktige domfellelsen fra 1990 omtales:

«I likhet med sakene til Liland og Fritz Moen, må det være riktig påpeke at straffesaken til Fjell savner sidestykke i den norske strafferetts nyere historie», heter det i oppreisningsdommen. (...)

Frp vil styrke Gjenopptakelseskommisjonen
vg.no 23.3.2011
KREVER RESSURSER: Leder i justiskomiteen Per Sandberg vil tilføre Gjentakelseskommisjonen øremerkede midler når den behandler ekstraordinære saker.

Frp mener det må bevilges penger fortløpende for å sikre at Gjenopptakelseskommisjonen til enhver tid har nok ressurser.

Leder Per Sandberg (Frp) i justiskomiteen på Stortinget er sterkt kritisk til at store og profilerte saker tapper Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker for ressurser.

I et intervju med NTB tirsdag sa leder Helen Sæter at kommisjonen i fjor og i år har vært nødt til å kjøpe inn hjelp utenfra for å ta unna for den store arbeidsmengden.

Likevel har antallet ubehandlede saker bare drøyt to måneder ut i året vokst til 148. Til sammenligning ble det i hele fjor klaget inn 184 saker til kommisjonen. (...)

Psychopaths' Lack of Empathy Mimics Brain Injury: Research (Psykopaters manglende emapti mimikerer hjerneskade, ifølge forskning)
health.msn.com 28.1.2011
Treatment for frontal lobe damage may also help those with personality disorder

FRIDAY, Jan. 28 (HealthDay News) -- People who have suffered a frontal brain injury have been known to have difficulty showing empathy, and new research shows that people diagnosed as psychopathic also have the same emotional deficiency.

The finding suggests that psychopaths may benefit from therapy similar to that used to treat frontal brain injury patients, said the researchers at the University of Haifa in Israel.

Psychopathy is a personality disorder characterized by extreme anti-social behavior and intention to harm others. Empathy is the ability to identify and understand another person's feelings and thoughts. (...)

(Anm: Psykopater påvirker arbejdsmiljøet. Psykopater på jobbet er alvorligt problem for arbejdsmiljøet og produktiviteten. Der er titusinder på danske arbejdspladser, og de er vanskelige at opdage og komme af med, advarer eksperter. (…) Det er en af 15 beretninger, som de svenske ledelseseksperter Mike Florette og Lisbet Duvringe gengiver i deres bog ’Psykopater i arbetslivet’. De anslår, at der findes omkring 50.000 psykopater på danske arbejdspladser, idet mellem en og tre procent af befolkningen er psykopater, og der er lidt over 2,5 millioner fuldtidsbeskæftigede i Danmark. (arbejdsmiljoviden.dk 18.8.2015).)

(Anm: – Torpedoer signifikant mer psykopatiske. – Evnen til å kunne stenge av følelser, samt redusere gjeldsofferet til en mindreverdig skapning er antagelig nødvendige personlighetsmessige forutsetninger for å kunne fungere i denne typen virke, sier forsker Peder C. Bryhn Nørbech. (dagensmedisin.no 20.8.2015).)

(Anm: Identification With a Violent and Sadistic Aggressor: A Rorschach Study of Criminal Debt Collectors. J Pers Assess. 2015 Jul 30:1-11. [Epub ahead of print].)

BOGEN-DOM OPPHEVET:
«Da er jeg en FRI MANN»
e24.no 18.10.2010
Olav Terje Bogen slipper å sone ferdig bedrageridom. (...)

Tilbake til Tingrettsdommen
- Nå er vi tilbake til der tingretten avsa sin dom, sier Bogens forsvarer, John Chr. Elden til E24.

Forrige uke konkluderte Høyesterett med at ubegrunnede ankenektelser er i strid med de europeiske menneskerettighetene (EMK).

Det medfører at Høyesterett vil pålegge gjenopptakelseskommisjonen å la Terje Bogen anke tingrettsdommen på nytt.

- Vi venter bare på Staten, vi, kommenterer Elden.

En fullverdig ankebehandling ligger dermed i kortene.

Les også: Gjenopptagelseskommisjonen avviste Bogen-krav (...)

«Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett»
aftenposten.no 13.10.2010
Høyesterett åpner for gjenopptagelse av et stort antall saker, løslatelser og erstatningskrav.

Prinsippavgjørelsen får følger i saker med ubegrunnet ankeavslag.

Avgjørelsen fra Høyesterett åpner for å gjenåpne ankebehandling i straffesaker som tidligere er avvist uten at avslaget er begrunnet.

Kjennelsen fra i går gjelder en tidligere politimann som er straffedømt for grovt bedrageri. Gjenopptakelseskommisjonen avviste opprinnelig mannens begjæring om gjenåpning av saken. Landets høyeste domstol slår nå fast at dette vedtaket er ugyldig.

– Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett, sier advokat John Christian Elden, som har ført saken for den tidligere politimannen.

Klienten ble løslatt av Høyesterett allerede for en måned siden, i påvente av saken. (...)

- Innsatte må løslates etter høyesterettsdom
vg.no 12.10.2010
Opptil 10.000 saker kan bli behandlet på nytt

(VG Nett) Forsvarsadvokat John Christian Elden mener mange innsatte skal løslates fra fengsel umiddelbart etter dagens avgjørelse i Høyesterett.

Høyesterett bestemte i dag at straffesaker som er avvist uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet.

- Det betyr at mange innsatte må løslates i påvente av at saken blir behandlet på nytt. Kriminalomsorgen må umiddelbart sørge for at de løslates, siden de ikke sitter på en rettskraftig dom, sier Elden til VG Nett.

Det var han som vant frem i Høyesterett tirsdag på vegne av en bedrageridømt klient. (...)

Høyesterett sier nei til ubegrunnet ankenekt
aftenposten.no 12.10.2010
Høyesterett sier ja til å gjenåpne ankebehandlingen i straffesaker som tidligere er avvist uten begrunnelse for avslaget.

Les mer:

• Tusener kan få saken gjenopptatt
• Høyesterett kan få tusenvis av ankesaker

Avgjørelsen åpner for at straffesaker hvor den dømte er nektet anke videre uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet gjennom Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Høyesterett bestemte imidlertid at det bare er saker yngre enn fem år som omfattes av rettsavgjørelsen.

I saker hvor den dømte fremdeles sitter i fengsel kan derimot denne begrensningen bli opphevet.

- Dette er en veldig viktig avgjørelse som åpner for ny vurdering av ankespørsmålet for mange med rettskraftige dommer, sier advokat John Christian Elden som førte saken for en bedrageridømt klient i Høyesterett. (...)

Hvorfor begrunnelse?
ANDERS RYSSDAL- advokat, advokatfirmaet Wiersholm
aftenposten.no 11.10.2010
Anders Ryssdal var advokat i restauratørsaken for FNs Menneskerettighetskomite, og i Høyesteretts storkammersaker i 2008 og 2009 om ankenektelser i straffesaker og sivile saker.

Har vi rett til å få vite hvorfor vi blir dømt, og hvorfor en anke ikke vinner frem?

Tilbakevirkende kraft? Rett til begrunnelse er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti, men inntil nylig gjaldt den ikke for noen av de viktigste avgjørelser norske domstoler treffer.

Avgjørelser fra internasjonale menneskerettighetsorganer har endret dette. FNs Menneskerettighetskomité i Genève ga i restauratørsaken i 2008 en norsk klager medhold i at det var et brudd på hans ankerett å nekte hans anke uten begrunnelse. Høyesterett slo deretter i 2008 og 2009 i to storkammersaker fast at alle har krav på begrunnelse ved ankenektelser i straffesaker og sivile saker.

I morgen, 12. oktober, skal Høyesterett i en tredje storkammerdom ta stilling til om endringen også skal gis tilbakevirkende kraft i straffesaker. (...)

Mener fotavtrykk frikjenner Torgersen
nettavisen.no 24.10.2010
Jussprofessor Ståle Eskeland mener undersøkelser av fotavtrykk utelukker Fredrik Fasting Torgersen som drapsmann.

Oslo (NTB): Eskeland skriver i et brev til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker at det ikke finnes opplysninger i sakens dokumenter om at undersøkelse av fotavtrykk var framme i rettssaken mot Torgersen i 1958 og heller ikke i Gjenopptakelseskommisjonens gjennomgang i 2006. (...)

Justisfeil rammet 25 utilregnelige
aftenposten.no 5.6.2010
53 av 68 gjenopptatte rettssalter endte med frifinnelse. I nesten halvparten av dem var den dømte ikke strafferettslig tilregnelig.

Det viser en rapport skrevet av Jane Dullum ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, på oppdrag for Justisdepartementet.
Forskeren har tatt for seg 125 saker som er begjært gjenopptatt fra 2004 til mai 2009.

I løpet av denne perioden har Gjenopptakelseskommisjonen sendt 68 saker tilbake til ny behandling i rettsvesenet. 53 av disse sakene, eller 80
prosent, endte med frifinnelse. (...)

Utdanner ikke rettsmedisinere
nrk.no 6.4.2010
Norge er det eneste landet i Skandinavia som ikke har utdanning for rettsmedisinere. – Det er pinlig, sier professor.

Interessen for jobbene finnes, men altså ikke utdanningen. I Norge er det nå 10 leger som er rettsmedisinere.

– Det er ingen som tar ansvar for rettsmedisin i Norge. Det er bare to stillinger her på Vestlandet og ingen utdanningsstillinger, sier Inge Morild ved Gades institutt. (...)

Behovet vil øke
– Det finnes bare én utdanningsstilling i hele Norge, og den er i Oslo, sier leder i Norsk Rettsmedisinsk Forening.

De fortviler også over at Norge ligger langt bak. I fremtiden vil behovet for rettsmedisinere bare øke, ifølge Stray-Pedersen.

– Det har ikke vært noen godkjennelse for rettsmedisinere, det betyr at en i teorien kan kalle seg rettsmedisiner bare en er lege, sier han. (...)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)

(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)

Fjell krever 19 millioner
nrk.no 23.12.2009
Åge Vidar Fjells bistandsadvokat, Ole-Martin Meland, fremmer et erstatningskrav på i overkant av 19 millioner kroner til Staten i Kilebygda-saken. (...)

Fjell endelig frikjent
nrk.no 15.9.2009
Åge Vidar Fjell (59) ble i 1990 dømt for drapet på naboen. I dag blir han formelt frikjent. Se video.

Denne dommen vil erstatte drapsdommen fra Agder lagmannsrett fra 1990 der Fjell ble dømt for drapet i Kilebygda.

Retten støtter dermed Gjennopptagelseskommisjonen og Riksadokaten innstilling om at Fjell hverken i 1990 eller nå er strafferettslig tilregnelig. (...)

Janne Kristiansen ny PST-sjef
nrk.no 25.9.2009
Advokat Janne Kristiansen vart i dag utnemnt til sjef for Politiets tryggingsteneste (PST). Trond Eirik Schea er utnemnt til ny sjef for Økokrim.

Kristiansen har leia Gjenopptakingskommisjonen sidan starten av 2004.
Ho var praktiserande advokat frå 1980 til 2003, og har erfaring som fast forsvarar i Moss tingrett og Borgating lagmannsrett.

Kristiansen vart oppmoda til å søkje stillinga som PST-sjef av justisminister Knut Storberget.

Ho etterfølgjer Jørn Holme, som har vorte ny riksantikvar. Stillinga som PST-sjef er eit åremål på seks år. (...)

En tikkende justisskandale?
FREDRIK S. HEFFERMEHL – Oslo
aftenposten.no 6.9.2009
Justisminister Knut Storberget (Ap) viser stor tillit til lederen for Gjenopptakelseskommisjonen, Janne Kristiansen. For to år siden fikk hun forlenget ansettelse. Nå er hun hans favoritt til å lede Politiets sikkerhetstjeneste.

Kristiansens arbeid er blitt sterkt kritisert. Det er påvist klare faglige feil og sviktende vurderingsevne i saker som ikke ble gjenopptatt, bl.a. i drapsdommen fra 1958 mot Fredrik Fasting Torgersen og spiondommen fra 1985 mot Arne Treholt. Torgersen skulle vært renvasket allerede for ti-elleve måneder siden. Kommisjonen fikk da sine feil solid dokumentert og pliktet etter loven å rette avgjørelsen.

Justisministeren skal normalt ikke kritisere en selvstendig instans, men plikter heller ikke å gi ros. Integritet og kvalifikasjoner hos søkere til en viktig stilling skal sjekkes grundig. Før Storberget aktivt gir Kristiansen fornyet tillit må han som et minstekrav ta hensyn til de klagene han har i sine arkiver og vurdere faren for å bli delaktig i en tikkende justisskandale. (...)

 

- Politiet holdt dokumenter tilbake
dagbladet.no 24.8.2009
Privatetterforsker langer ut mot politiet.

Politiet holdt dokumenter tilbake i drapssaken fra Kilebygda i Telemark for 19 år siden, hevdet privatetterforsker Tore Sandberg i TV 2s Tabloid i kveld.

Han fikk støtte av et jurymedlem som i dag mener Åge Vidar Fjell ikke ville ha blitt funnet skyldig dersom disse dokumentene hadde foreligget under hovedforhandlingene. (...)

Håper på verdig erstatningsoppgjør for Fjell
aftenposten.no 21.8.2009
Først og fremst er dette er en gledens dag, sier privatetterforsker Tore Sandberg etter at riksadvokaten fredag innstiller på frifinnelse av drapsdømte Åge Vidar Fjell.

Men privatetterforskeren innrømmer at det er et lite skår i gleden at riksadvokatens frifinnelse ikke bygger på en vurdering av skyldspørsmålet eller bevisene i saken.

Riksadvokatens innstilling bygger på Åge Vidar Fjells mentale status. Fjell er psykisk utviklingshemmet, og dette var kjent da han i 1990 ble tiltalt og juryen fant ham skyldig i drapet på naboen i Kilebygda i Skien i 1990. Innstillingen konkluderer med at Fjell mangler strafferettslig skyldevne, både nå og da påtalemyndigheten stilte ham for retten. (...)

Forlenget periode mot alles råd
Ståle Eskeland
aftenposten.no 13.2.2009
Lovforslag. Departementsråd Morten Ruud skriver at Janne Kristiansen ikke selv foreslo at hennes funksjonstid som leder av Gjenopptakelseskommisjonen skulle forlenges fra fem til syv år, slik jeg skrev 3. februar. Jeg er selvfølgelig klar over at hun ikke selv har fremsatt noe formelt forslag.

Da jeg fikk kjennskap til lovforslaget, reagerte jeg med vantro og lurte på hvor ideen kom fra. Jeg fikk svar fra en pålitelig kilde.

Lovforslaget ble lagt ut på høring. Jeg skrev en høringsuttalelse. Jeg gikk ikke imot at funksjonstiden for lederen skulle utvides fra fem til syv år – det er neppe noe stort spørsmål. Det jeg gikk imot var at lovendringen også skulle gjelde med tilbakevirkende kraft for Janne Kristiansen. Min begrunnelse var at Kristiansen gjennom sin behandling av Torgersen-saken har dokumentert at hun ikke har de kvalifikasjoner og den integritet som må kreves av lederen i Gjenopptakelseskommisjonen. (...)

Janne Kristiansen ikke bak forslaget
Morten Ruud, departementsråd, Justis- og politidepartementet
aftenposten.no 6.2.2009
Professor Ståle Eskeland hevder i et innlegg i Aftenposten 3. februar at endringen i regelen om funksjonstiden til leder av Gjenopptakelseskommisjonen (straffeprosessloven § 395) ble foreslått av Janne Kristiansen, nåværende leder av kommisjonen. Dette stemmer ikke.

Janne Kristiansen har ikke foreslått noen utvidelse av funksjonstiden til kommisjonens leder. Utvidelsen av funksjonstiden fra fem til syv år ble foreslått av Justis- og politidepartementet. Forslaget er basert på erfaringene med kommisjonens arbeid i perioden etter opprettelsen 1. januar 2004. (...)

Departementets forslag til lovendring ble på vanlig måte sendt på alminnelig høring til en rekke instanser før Regjeringen vedtok å sende forslaget til behandling og vedtagelse i Stortinget. (...)

Lover tilpasset enkeltpersoner
Ståle Eskeland, professor dr. juris, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 3.2.2009
Aftenpostens leder 2. februar – Lex Killengren – kritiserer med rette justisminister Knut Storbergets lovendring som er nødvendig for å forlenge politidirektør Ingelin Killengrens funksjonsperiode med tre år. Aftenposten skriver: «Det er oppsiktsvekkende at en reflektert statsråd som Storberget ikke ser hvor prinsipielt håpløst det er å lage en lov som utelukkende har til hensikt å tilpasse lovverket til en enkeltperson. I Norge har vi heldigvis ingen tradisjon for slikt». Men nå får vi det. (...)

Gjenopptakelseskommisjonen om 18 år gammel dom:
- Kan være justismord
vg.no 23.10.2008
SKIEN (VG Nett) Draps- og sikringsdømte Åge Vidar Fjell (57) får sin sak gjenopptatt. (...)

Det bestemte Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker i dag.

Dermed kan Norge stå overfor et nytt svært alvorlig justismord.

Syv års arbeid ligger bak begjæringen om å få gjenåpnet og prøvd saken på nytt.

Les også: Vil renvaskes av Sandberg (...)

- Dette finnes det ingen tilgivelse for
aftenposten.no 18.4.2008
(...) Regjeringen kommer med en uforbeholden unnskyldning overfor avdøde Fritz Moen, som urettmessig ble dømt for to drap. Conrad Svendsen Senter og stiftelsen Signo får erstatningen fra staten på rundt 20 millioner kroner. (...)

Sandberg om Fritz Moen erstatning: - Smålig!
vg.no 10.3.2008
(VG Nett) - Selv om det er en historisk høy erstatning, ligger det syv millioner kroner under det statsadvokaten selv foreslo og 22 millioner kroner under kravet, sier privatetterforsker Tore Sandberg. (...)

Varsler nye Fritz Moen-anmeldelser
nrk.no 10.11.2007
Fritz Moen ble stigmatisert som Norges verste seksualforbryter og uskyldig dømt for drap på to unge kvinner. Nå blir det oppvask. (...)

Privatetterforsker Tore Sandberg lanserer tirsdag boken «Overgrepet - Justismordene på Fritz Moen», og i dag sier han at flere vil bli anmeldt i forbindelse med saken.

- Det vil komme flere anmeldelser, men jeg vil ikke nå si hvem eller hvor mange. (...)

- Det er viktig at ikke denne saken går i glemmeboken, sier Sandberg, som i boken skriver mye om personen og mennesket Fritz Moen.

Han vil ikke komme med konkrete navn i forbindelse med de nye anmeldelsene, men sier at han ikke frykter at noen blir satt i gapestokk:

- Det har jeg ingen forståelse for. Flere av disse aktørene har hengt ut Fritz Moen som den verste seksualforbryteren på 30 år. (...)

Navngir politifolk i Fritz Moen-bok
vg.no 10.11.2007
I en ny bok navngir privatetterforsker Tore Sandberg politifolk, statsadvokater og dommere som han mener fortjener kritikk for håndteringen av Fritz Moen-saken.

- Jeg ser ingen grunn til at jeg skulle anonymisere sentrale aktører i saken når jeg redegjør for deres rolle. Det kan umulig være verre enn at Fritz Moen ble stigmatisert i 30 år for ugjerninger han ikke hadde begått, sier Sandberg til VG.

I boka «Overgrepet: Justismordet på Fritz Moen» omtaler han et tosifret antall personer i politi og rettsvesen. Og han utelukker ikke at enkelte kan oppleve boka som ubehagelig.

- Det kan sikkert oppleves ubehagelig for noen. Men hvis noen frykter for denne boka må jo det være fordi de angrer på et eller annet, sier Sandberg. (...)

Navngir politifolk i bok om Fritz Moen
aftenposten.no 10.11.2007
I en ny bok navngir privatetterforsker Tore Sandberg politifolk, statsadvokater og dommere som han mener fortjener kritikk for håndteringen av Fritz Moen-saken. (...)

Staten vil avkorte Fritz Moen erstatning
aftenposten.no 6.10.2007
Fritz Moen (t.h.) ble frifunnet for to drap i stor grad takket være innsatsen til privatetterforsker Tore Sandberg (t.v.). Staten vil nå redusere erstatningen til Sandberg. (...)

Moen-erstatning på 23 millioner
nrk.no 10.8.2007
Statsadvokaten i Trøndelag foreslår at staten utbetaler 23 millioner kroner i erstatning til avdøde Fritz Moen. (...)

Skjeller ut kommisjonsleder
aftenposten.no 21.6.2007
Eskeland mener Kristiansen er inkompetent

I voldsomme ordelag oppfordrer jusprofessor Ståle eskeland justisministeren om ikke å forlenge åremålet til lederen av gjenopptagelseskommisjonen, Janne Kristiansen. (…)

Skal forlenges. – Jeg minner om at medisineren Jon Sudbø ble fratatt både universitetsstilling, doktorgrad og legelisens da det ble kjent at han hadde brukt data i sine publikasjoner som ikke hadde dekning i hans forskning. Det Janne Kristiansen har gjort i Torgersen-saken er ikke mindre alvorlig, skriver Eskeland. (…)

Uskyldig går glipp av erstatning
nettavisen.no 4.4.2007
I over 20 år var han uthengt som Inger Johanne Apenes' drapsmann. Nå går han glipp av tusenvis av kroner fordi tilståelsen ikke kom tidligere. (...)

- Det kan han bare glemme. For i Norge vil han bli møtt med foreldelsesregler. Foreldelsesfristen for erstatning er normalt tre år, sier advokat Arvid Sjødin til Nettavisen. (...)

- Burde bodd hos dem
Sjødin oppfordrer likevel mannen til å kreve erstatning, selv om han vil møte problemer.

- Han vil møte problemer fordi han vil oppleve at er det en ting det norske rettsvesenet er blottet for: empati. Det er en kjent sak at justissystemet i Norge ikke gjør opp for seg hvis de gjør feil. Man bare konstaterer at man har gjort feil, men man gjør ikke noe med det, hevder advokaten.

Han synes det er uhørt at det er foreldelsesfrist på erstatning, og går kraftig til angrep på landets mange dommere. Han mener de burde gå på kurs om hva de påfører folk. (...)

Meddommer sier drapsdømt ikke skulle vært felt
dagbladet.no 26.1.2007
En av meddommerne som var med på å dømme Åge Vidar Fjell (55) for drap i 1990, sier nå at den ressurssvake mannen ikke burde ha vært dømt. (...)