Earth Overshoot Day (overshootday.org)

U.S. and World Population Clock (census.gov/popclock)

Den store klimabløffen - Oppgjørets time (nrk.no 4.12.2012)

Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (nrk.no 22.1.2013)

Klima: Folk flest frykter ikke (forskningsradet.no 27.6.2008)

In the ocean, the most harmful plastic is too small to see (conversation.com 10.12.2014).)

Nobelsamtalen 2007 (nrk.no 11.12.2007) (nrk.no/nett-tv)

Undergraver klima-forskning (nrk.no 4.1.2006)

Statoil med i organisasjon som gir støtte til klimaskeptikere (nrk.no 16.12.2014)

Tankesmie tilbudte forskere kontanter for å bestride FNs klimarapport (guardian.co.uk 2.2.2007) (mintankesmie.no)

First House tilbyr å hjelpe internasjonale oljetopper med å bekjempe nye klimaregler (aftenposten.no 28.5.2014)

Menneskelig innvirkning (CO2 -balansen) Ved forbrenning av kull, petroleum og naturgass blir atmosfæren årlig tilført ca. 6 milliarder, og ved nåtidens intensive landbruk ca. 2 milliarder tonn. I den utstrekning dette ikke blir løst i hydrosfæren eller forbrukt på annen måte, (...) (Kilde: Store norske leksikon)

FNs klimapanel (IPCC) (The Intergovernmental Panel on Climate Change)

United Nations Climate Change Conference (en.wikipedia.org)

United Nations Environment Programme (UNEP)

Se presseseminaret på Odin (Miljøverndep. 2.2.2007)

Nobelprize.org (nobelprize.org) (nobelpeacecenter.org)

Planeten (nrk.no) (dr.dk) (vg.no) (aftenposten.no)

— Derfor går det dårlig med biene (- Sterke markedskrefter har allerede sett seg dypt uenig i konklusjonene) (nrk.no 25.6.2014)

Ni av ti fugler har plast i magen (tv2nyhetene.no 21.10.2013)

- Overview effect

Noe underlig skjer med astronauter tilbake på jorden
side3.no 20.2.2013
Dette hører du ikke astronauter flest snakke om.

Planetary Collective er en gruppe som mener at mennesker flest lever i utakt med verden, kloden og kosmos som helhet. Kollektivet ønsker å inspirere mennesker til å ta et skritt tilbake og se nærmere på hvordan vi opplever oss selv i forhold til resten av verden.

En spesiell gruppe mennesker har i så måte opplevd å få synet sitt endret ganske dramatisk: Astronauter.

Fenomenet er i dag kjent som «overview effect». Astronauter som kommer tilbake til jorden kan fortelle om en endret bevissthet rundt planeten og menneskehetens plass på den. Det kan være seg en følelse av ærefrykt for planeten, en dypere forståelse av forbindelsen mellom liv på jorden og en økt ansvarsfølelse for å ta vare på kloden. (...)

(Anm: NASA A View From The Other Side (youtube.com).)

(Anm: Analysis: Coronavirus set to cause largest ever annual fall in CO2 emissions (carbonbrief.org 9.4.2020)

- 'Time to rebel': Greta Thunberg adds voice to new song by the 1975.

(Anm: 'Time to rebel': Greta Thunberg adds voice to new song by the 1975 (theguardian.com 25.7.2019).)

(Anm: The 1975 ft. Greta Thunberg - The 1975 (Music Video) (youtube).)

- Greta Thunberg vinner «Oscar». Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg er en av prisvinnerne under Webby Awards, internetts svar på Oscarprisene.

(Anm: Greta Thunberg vinner «Oscar». Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg er en av prisvinnerne under Webby Awards, internetts svar på Oscarprisene. Thunberg får prisen for nettavisen The Intercepts videoreportasje om 17-åringens kamp for å skape oppmerksomhet rundt klimaspørsmål, skriver The Wrap. Hun tildeles også en Webby-pris for fortellerstemmen i kortfilmen «Nature Now». Foruten Thunberg er også skuespillerne Tom Hanks og John Krasinski og journalisten Ronan Farrow blant prisvinnerne. Academy of Digital Arts and Sciences deler ut prisene. (nrk.no 20.5.2020).)

- Ny edderkoppeart oppkalt etter Greta Thunberg. (– Dets navn? Thunberga greta.)

(Anm: New spider species named after Greta Thunberg. PARIS -- Swedish climate campaigner Greta Thunberg can add to her list of personal accolades, including TIME magazine's Person of the Year, a group of spiders named after her. Thunberga gen. nov. is a new genus of huntsman spiders from Madagascar, described by German arachnologist Peter Jager, and named after the wunderkind in honour of her commitment to tackling climate change. (ctvnews.ca.no 12.6.2020).)

- Greta Thunberg angriper Norge og Canada foran viktig FN-valg. (- Klimaaktivist Greta Thunberg har bedt et 30-tall øystater vurdere Norges klimapolitikk foran neste ukes avstemning om en plass i FNs sikkerhetsråd.)

(Anm: Greta Thunberg angriper Norge og Canada foran viktig FN-valg. Klimaaktivist Greta Thunberg har bedt et 30-tall øystater vurdere Norges klimapolitikk foran neste ukes avstemning om en plass i FNs sikkerhetsråd. – Litt overraskende, sier klimaministeren. 17. juni begynner FN-seansen norske diplomater i lang tid har bitt negler for. Fra klokken 9 lokal tid i New York skal én og én person fra hvert av FNs medlemsland i puljer få komme inn i hovedforsamlingssalen. Der skal de, med penn og papir, bestemme hvem som i to år får en plass i det mektige Sikkerhetsrådet – storpolitikkens eliteserie. (aftenposten.no 12.6.2020).)

- UD har brukt penger på sokker, pins og nøkkelkortbånd i sikkerhetsrådsvalgkampen. (- I 2019 brukte UD blant annet 302.000 kroner på å produsere rosa sokker med logo av et gult hjerte, skriver Klassekampen.) (- Totalt har det gått 5,5 millioner kroner til kampanjemateriell. I tillegg er 13,6 millioner kroner brukt på ulike former for representasjon og reising, og nesten fire millioner kroner er gått med på å fly inn FN-ambassadører til studieturer i Norge. Statssekretær Jens Frølich Holte (H) i Utenriksdepartementet mener pengebruken er fornuftig og kaller det «diplomati på høygir».) (– UD bruker penger som fulle hedgefondforvaltere. Dette er et meningsløst sløseri med skattebetalernes penger, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes.)

(Anm: UD har brukt penger på sokker, pins og nøkkelkortbånd i sikkerhetsrådsvalgkampen. Norge har brukt 30 millioner kroner på valgkampen om plass i Sikkerhetsrådet. Klassekampen har avslørt hva utgiftene har gått til. (…) I 2019 brukte UD blant annet 302.000 kroner på å produsere rosa sokker med logo av et gult hjerte, skriver Klassekampen. I 2019 brukte UD blant annet 302.000 kroner på å produsere rosa sokker med logo av et gult hjerte, skriver Klassekampen. I tillegg har det blant annet gått 130.695 kroner til paraplyer og 226.400 kroner til nøkkelkortbånd. Totalt har det gått 5,5 millioner kroner til kampanjemateriell. I tillegg er 13,6 millioner kroner brukt på ulike former for representasjon og reising, og nesten fire millioner kroner er gått med på å fly inn FN-ambassadører til studieturer i Norge. Statssekretær Jens Frølich Holte (H) i Utenriksdepartementet mener pengebruken er fornuftig og kaller det «diplomati på høygir». – Dette er fornuftig pengebruk fordi det er i Norges sterke interesse å sikre en plass i FNs sikkerhetsråd. Kampanjen er først og fremst diplomatisk aktivitet på høygir hvor kontakten overfor alle FNs medlemsland intensiveres. Det vil Norge nyte godt av også etter at kampanjeperioden er over, sier han. Flere partiledere i opposisjonen er kritiske til pengebruken. – UD bruker penger som fulle hedgefondforvaltere. Dette er et meningsløst sløseri med skattebetalernes penger, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes. (aftenposten.no 13.6.2020).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Greta Thunberg tar feil. (- Klimahensyn er et godt argument for at Norge bør inn i FNs sikkerhetsråd.)

(Anm: Aftenposten mener: Greta Thunberg tar feil. Klimahensyn er et godt argument for at Norge bør inn i FNs sikkerhetsråd. Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har sammen med blant andre den norske aktivisten Pauline Tomren skrevet brev om det norske kandidaturet til FNs sikkerhetsråd. Norge, Canada og Irland kjemper om to plasser i FNs sikkerhetsråd. Rett i forkant av valget har den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg sammen med flere andre sendt et brev til en del øystater som er sårbare for klimaendringer. I brevet advares det mot Norge og Canada. (aftenposten.no 17.6.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Fant gamle papirer dypt under bakken – viser at klimaendringene på Svalbard går raskere enn fryktet. Dokumenter fra slutten av 1800-tallet viser at antall kalde dager på Svalbard er halvert de siste 20 årene. – Temperaturen har endret seg mer dramatisk enn vi har vært klar over, sier klimaforsker Øyvind Nordli.

(Anm: Fant gamle papirer dypt under bakken – viser at klimaendringene på Svalbard går raskere enn fryktet. Dokumenter fra slutten av 1800-tallet viser at antall kalde dager på Svalbard er halvert de siste 20 årene. – Temperaturen har endret seg mer dramatisk enn vi har vært klar over, sier klimaforsker Øyvind Nordli. (…) – Jeg ble nokså overrasket da vi oppdaget at i 120 år med data, har temperaturen på Svalbard steget tre til fire ganger så raskt som globalt, sier klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Øyvind Nordli. (…) Disse dokumentene har han og hans kolleger lett etter i seks år. Funnene blir publisert i Polarinstituttets tidsskrift Polar Research denne helgen. – De nye dataene viser at temperaturen har endret seg mer dramatisk enn vi har vært klar over, sier Nordli. Fra 131 til 67 kalde dager per år Selv om funnet er bra for klimaforskningen, er ikke hva det forteller like positivt. (…) Denne uken har det vært målt over ti grader i Longyearbyen. Gjennomsnittstemperaturen på denne tiden ligger på to grader, ifølge Meteorologisk institutt. (nrk.no 28.6.2020).)

- Antallet skogbranner i Sibir femdoblet på en uke. (– Den sibirske vinteren har vært den varmeste siden vi begynte å måle temperaturene for 130 år siden. Temperaturen var seks grader høyere enn normalen, sier meteorolog Marina Makarova til The Guardian.)

(Anm: Antallet skogbranner i Sibir femdoblet på en uke. En arktisk hetebølge forverrer skogbrannene i Sibir. På denne tiden av året skulle temperaturen i byen Khatanga ha ligget på omtrentlige 0 grader celsius. 22. mai ble det målt 25 varmegrader i byen, som er 13 grader høyere enn byens varmerekord. Khatanga er et av flere eksempler på steder i Sibir i Russland som har målt rekordtemperaturer dette året som følge av en arktisk hetebølge. I Sakha i det østlige Russland ble det målt hele 38 varmegrader 20. juni. Det er den høyeste temperaturen som noensinne er målt i et arktisk område. Hetebølgen har femdoblet antallet skogbranner i området i løpet av forrige uke, hvilket har ført til at 1,15 millioner hektar med skog står i brann i områder som det russiske brannmannskapet ikke engang når frem til. – Den sibirske vinteren har vært den varmeste siden vi begynte å måle temperaturene for 130 år siden. Temperaturen var seks grader høyere enn normalen, sier meteorolog Marina Makarova til The Guardian. (tv2.no 29.6.2020).)

- Norge har satset 29 millioner og utallige arbeidstimer. Nå avgjøres den største utenrikssatsingen på over et tiår.

(Anm: Norge har satset 29 millioner og utallige arbeidstimer. Nå avgjøres den største utenrikssatsingen på over et tiår. NEW YORK (Aftenposten): Flere år med intens valgkamp kan bli kronet med en plass i FNs sikkerhetsråd i dag. Her er det du trenger å vite. (…) Til nå har Utenriksdepartementet (UD) brukt anslagsvis 29 millioner kroner på å fremme Norges kandidatur. Klassekampen har blant annet meldt om at 300.000 kroner er brukt på sokker i rosa (som er Norges valgkampfarge). I tillegg har utenriksministeren, statsministeren, statssekretærer, medlemmer av kongefamilien og mange diplomater brukt utallige arbeidstimer og reisetimer på valgkampen. (aftenposten.no 17.6.2020).)

- Harald Stanghelle, kommentator. FN – et sted for kynisme.

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. FN – et sted for kynisme. FNs sikkerhetsråd er ikke stedet for de rene og ranke, men for kynisme. Derfor kommer Norge til å skuffe mange om vi nå kommer inn. (aftenposten.no 17.6.2020).)

- Kapitalismen kan ikke redde planeten – tværtimod.

(Anm: Utku H. Güzel. Kapitalismen kan ikke redde planeten – tværtimod. Vores forbrug og vækstfokuseret levevis har tydeligvis en negativ effekt på klimaet. (…) Sidste år fløj 5,3 millioner danskere fra Kastrup Lufthavn, samme år kørte omkring 2,59 mio. personbiler på de danske veje, hvis vi tror, at vi kan fortsætte ad samme spor og samtidig redde planeten, så tager vi da fejl. Vi skal uden tvivl have en adfærdsregulering og opføre os fundamentalt anderledes. Det er da også helt absurd, som vi aber bare har svinet jordkloden til. (jyllands-posten.dk 1.7.2020).)

- UD har brukt flere millioner kroner på materiell for å få en plass i FNs sikkerhetsråd: FREMMER NORGE MED SOKKER. (- Et utvalg av materiellet: - Sokker: 302.705 kroner - Pins og mansjettknapper: 499.485 kroner - Paraplyer: 130.695 kroner - Brillepusseskinn: 50.250 kroner - Blå bærenett: 130.930 kroner - Nøkkelkortbånd: 226.400 kroner. En annen stor utgiftspost er de nær fire millioner kronene som er brukt på det UD omtaler som to studieturer for FN-ambassadører i Norge.)

(Anm: UD har brukt flere millioner kroner på materiell for å få en plass i FNs sikkerhetsråd: FREMMER NORGE MED SOKKER. (…) FNS SIK­KER­HETS­RÅD: PRIS­LIS­TA: - Sikkerhetsrådet består av fem faste medlemmer (USA, Kina, Storbritannia, Russland og Frankrike), i tillegg til ti ikke-faste medlemmer. - De ikke-faste medlemmene må velges av i FNs generalforsamling med to tredels flertall. Hvert medlemsland har én stemme. - Norge konkurrerer med Canada og Irland om en plass i Sikkerhetsrådet for perioden 2021–2022. - UD har over flere år drevet en kampanje for å sikre Norge en plass. Valget er førstkommende onsdag. - Et utvalg av materiellet: - Sokker: 302.705 kroner - Pins og mansjettknapper: 499.485 kroner - Paraplyer: 130.695 kroner - Brillepusseskinn: 50.250 kroner - Blå bærenett: 130.930 kroner - Nøkkelkortbånd: 226.400 kroner. En annen stor utgiftspost er de nær fire millioner kronene som er brukt på det UD omtaler som to studieturer for FN-ambassadører i Norge. I mai og august 2019 sponset UD reiser til Norge for henholdsvis 18 og 20 FN-ambassadører, etter invitasjon fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). FN-ambassadørene kom i hovedsak fra små øystater og gruppa av FNs minst utviklede land, opplyser UD. Turen gikk både til Oslo og Tromsø, og tema for turen var hav og klima. Flyturene, som i hovedsak var på business class, kostet norske skattebetalere 2,1 millioner kroner. I Oslo ble gjestene innkvartert på fasjonable Grand Hotel, noe som kostet 331.000 kroner. (klassekampen.no 13.6.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Klimasøksmål blir plenumssak i Høyesterett.

(Anm: Klimasøksmål blir plenumssak i Høyesterett. Miljøvernorganisasjonene tapte i to rettsinstanser, men nå vil Høyesterett i plenum behandle søksmålet mot staten. (aftenposten.no 20.4.2020).)

– Klimasøksmålet til Høyesterett. (- Høyesterett skal vurdere om staten brøt Grunnloven da de valgte å tildele nye oljelisenser i Arktis.)

(Anm: Klimasøksmålet til Høyesterett. Høyesterett skal vurdere om staten brøt Grunnloven da de valgte å tildele nye oljelisenser i Arktis. Bakgrunnen for saken er at miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom mener statens bryter miljøparagraf 112, ved å ha åpnet for ny oljeleting i Barentshavet. – Vi mener staten må dømmes, og at oljelisensene må kjennes ugyldige. En seier vil være historisk og ha store, reelle konsekvenser for klimaet, skriver Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, i en pressemelding. - Mener tingretten åpnet for å ødelegge kloden (nrk.no 20.4.2020).)

- ‘Human beings have overrun the world’

(Anm: ‘Human beings have overrun the world’: David Attenborough calls for an end to waste in impassioned plea to address climate change. ‘The world is not a bowl of fruit from which we can just take what we wish’ (independent.co.uk 20.4.2020).)

- David Attenborough kommer med desperat klima-opråb.

(Anm: David Attenborough kommer med desperat klima-opråb. »Vi er en del af verden. Og hvis vi ødelægger den, ødelægger vi os selv,« siger den kendte tv-dokumentarist. David Attenborough giver i en ny dokumentar sit bud på, hvordan verden kan undgå et klimasammenbrud, skriver The Independent. »Vi er nødt til at stoppe med at producere affald. Verden er dyrebar og burde være værdsat,« pointerer det 93-årige ikon. Attenborough understreger, at konsekvenserne af de stigende temperaturer på globalt plan kommer til at blive enorme, med mindre vi handler. (jyllands-posten.dk 20.4.2020).)

- Innlegg: Fremtiden innhenter Høyesterett. (- Søksmålets hovedgrunnlag er miljøbestemmelsen i Grunnloven §112. Også artiklene 2 og 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) gjøres gjeldende.) (- Vi kan slå fast at miljøorganisasjonene så langt har vunnet frem på viktige prinsipielle punkter når det gjelder tolkning og anvendelse av §112. Likevel er ikke vedtaket om boretillatelser kjent ugyldig.)

(Anm: Pål W. Lorentzen, høyesterettsadvokat og spesialrådgiver i Norsk klimastiftelse. Innlegg: Fremtiden innhenter Høyesterett. Norges evne til å tilpasse seg sine internasjonale forpliktelser er i søkelyset. Nå er en ny og prinsipielt meget viktig sak under oppseiling. «Klimasøksmålet», anlagt av Greenpeace Norden med flere mot staten, grunnet regjeringens tildeling av boretillatelser i Barentshavet, er i disse dager kommet frem til Høyesterett, som har besluttet å behandle saken i plenum, det vil si med samtlige 20 dommere. Saken kommer trolig opp til høsten. Søksmålets hovedgrunnlag er miljøbestemmelsen i Grunnloven §112. Også artiklene 2 og 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) gjøres gjeldende. Vi kan slå fast at miljøorganisasjonene så langt har vunnet frem på viktige prinsipielle punkter når det gjelder tolkning og anvendelse av §112. Likevel er ikke vedtaket om boretillatelser kjent ugyldig. En hovedårsak til det er at Borgarting lagmannsrett har oppstilt et krav til «terskel», fastsatt ut fra en «helhetsvurdering», for at §112 skal kunne komme til anvendelse. Samtidig mener retten at myndighetene skal innrømmes en udefinert «skjønnsmargin», med andre ord en adgang til selv å definere grensene i forhold til Grunnloven §112. (dn.no 23.5.2020).)

- Gunhild Stordalen: Advarer mot sommervarmen: - Ikke normalt. (- Hvis regjeringer er for opptatt med å bekjempe corona og feiler i å handle på de større krisene foran oss, vil vi stå overfor mange og mye dødeligere sjokk i de kommende åra», skriver hun.) (- Videre skriver hun at større kriser vil ramme de fattigste og mest sårbare hardest, slik at det blir global ulikhet.)

(Anm: Gunhild Stordalen: Advarer mot sommervarmen: - Ikke normalt. Mens flere koser seg på vann og strand denne sommeren forteller EAT-gründeren at det gjør henne mer bekymret enn noensinne. (…) - Ikke normalt «Noen liker det varmt, men dette er IKKE normalt. 2020 er på vei til å bli tidenes varmeste år. Jeg er engstelig og mer bekymret enn noensinne. Hvis regjeringer er for opptatt med å bekjempe corona og feiler i å handle på de større krisene foran oss, vil vi stå overfor mange og mye dødeligere sjokk i de kommende åra», skriver hun. (…) Videre skriver hun at større kriser vil ramme de fattigste og mest sårbare hardest, slik at det blir global ulikhet. (dagbladet.no 15.6.2020).)

- Det karbonindustrielle kompleks. (- Klimakampen kan bare lykkes hvis makten til de som skaper problemet, reduseres.)

(Anm: Det karbonindustrielle kompleks | Ketil Raknes, doktorgradsstipendiat, Høyskolen Kristiania. Klimakampen kan bare lykkes hvis makten til de som skaper problemet, reduseres. Denne tverrpolitiske enigheten mellom Norges to mektigste interesseorganisasjoner og Norges to mektigste partier er grunnen til at alle grønne partier vil mislykkes i norske regjeringer – uavhengig av farge, skriver Ketil Raknes. Bare å skalke lukene Å være miljøverner i norske regjeringer har alltid vært en hobby for spesielt interesserte. LES OGSÅ Grønn omstart: Slik blir regjeringens tiltakspakke for klimaet (aftenposten.no 30.5.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Intergenerasjonell rettferdighet (rimelighet). (Intergenerational Equity.)

(Anm: Intergenerasjonell rettferdighet. A. Konsept 1. Generelle merknader 1 Prinsippet om intergenerasjonell rettferdighet mellom generasjoner sier at hver generasjon har jorden til felles med medlemmer av nåværende generasjon og med andre generasjoner i fortid og fremtid. Prinsippet artikulerer et konsept om rettferdighet blant generasjoner når det gjelder bruk og bevaring av miljøet og dets naturressurser (jf. bevaring av naturressurser; miljø, internasjonal beskyttelse). Prinsippet er grunnlaget for bærekraftig utvikling. Det har også blitt brukt på kulturelle ressurser og økonomiske og sosiale problemer. Intergenerational Equity. A.  Concept 1. General Remarks 1 The principle of intergenerational equity states that every generation holds the Earth in common with members of the present generation and with other generations, past and future. The principle articulates a concept of fairness among generations in the use and conservation of the environment and its natural resources (see also Conservation of Natural ResourcesEnvironment, International Protection). The principle is the foundation of sustainable development. It has also been applied to cultural resources and to economic and social problems. Max Planck Encyclopedia of Public International Law [MPEPIL] (Article last updated: February 2013).)

- Intergenerasjonalitet er samhandling mellom medlemmer av forskjellige generasjoner. Sosiologer studerer mange generasjonsproblemer, inkludert egenkapital, konflikt og mobilitet.

(Anm: Intergenerationality is interaction between members of different generations.[1] Sociologists study many intergenerational issues, including equity, conflict, and mobility. (en.wikipedia.org).)

- Rollen til sosial og generasjonell rettferdighet i det å gjøre endringer i menneskelig velvære bærekraftig.

(Anm: The Role of Social and Intergenerational Equity in Making Changes in Human Well-Being Sustainable. Abstract A sustainable world is one in which human needs are met equitably and without sacrificing the ability of future generations to meet their needs. Human well-being is described by four primary elements—basic human needs, economic needs, environmental needs, and subjective well-being. These elements can interact in a myriad of ways to influence overall well-being. What makes changes in human well-being sustainable for a population or a nation? Two major interactional concepts can push changes in human well-being toward a sustainable state in space and time—social equity and intergenerational equity. The concept of social equity distributes well-being over space, ensuring the fair treatment of all members of society promoting spatial sustainability of a well-being decision. The concept of intergenerational equity distributes well-being through time, ensuring the well-being of present and future generations of a population or nation, promoting temporal sustainability of a well-being decision. The roles of social and intergenerational equity in terms of their influence on human well-being are examined with a focus on more sustainable decision-making. Ambio. 2014 Oct; 43(6): 718–728.)

- Sibir: 38 grader i Sibir: - Alarmerende. (- Verhojansk nord for polarsirkelen i Sibir registrerte 38 grader i dag, skriver den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg på Twitter.)

(Anm: Sibir: 38 grader i Sibir: - Alarmerende. Skogbranner, et enormt oljeutslipp og trespisende møll får skylda for skremmende høye temperaturer i Sibir. NEW YORK (Dagbladet): Takket være hetebølge i Sibir, er 2020 i ferd med å bli det varmeste året i som er registrert til tross for at karbonutslippene har sunket under coronapandemien. - Verhojansk nord for polarsirkelen i Sibir registrerte 38 grader i dag, skriver den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg på Twitter. Temperaturen i arktiske strøk stiger raskest fordi havstrømmer bærer varmen mot polene og is og snø smelter. Det har ført til at russiske byer i arktis har opplevd helt ekstraordinære temperaturer, skriver The Guardian. CORONAVIRUSET: Greta Thunberg var gjest hos CNN, det har i etterkant fått mye kritikk. (dagbladet.no 21.6.2020).)

- Fronter utenriksministeren merkevarekampanje eller endret utenrikspolitikk? (- Norge har tradisjon for å ikke tråkke viktige stormakter på tærne, ikke for å være tydelig.) (- Å gå fra en stille og usynlig troverdig partner, til en tydelig forsvarer av den internasjonale folkeretten.) (- Vi kan håpe, men vi tviler.)

(Anm: Fronter utenriksministeren merkevarekampanje eller endret utenrikspolitikk? | Malcolm Langford, jusprofessor, UiO, og prosjektleder, Nordic Branding: Politics of Exceptionalism, UiO Norden - Sigrun Moss, førsteamanuensis, Psykologisk institutt, UiO. Norge har tradisjon for å ikke tråkke viktige stormakter på tærne, ikke for å være tydelig. (…) Mye å bevise Utenriksministeren innledet kronikken sin med at «vi kan ikke overlate forsvaret av norske interesser til andre». Men bør verden overlate sine interesser til Norge? Det Norge lover er lovende, men det vil medføre at Norge staker ut en ny kurs: Å gå fra en stille og usynlig troverdig partner, til en tydelig forsvarer av den internasjonale folkeretten. Vi kan håpe, men vi tviler. (aftenposten.no 31.5.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Professor Dag O. Hessen: Verden kan stå på et vippepunkt og vi mennesker må endre livsstil. (- Jeg tror ikke vi vil fjerne oss helt fra ønsket om et materielt behagelig liv, men koronakrisen gjør oss oppmerksom på en annen type livsstil der det ikke bare dreier seg om å løpe fortest for å rekke over mest mulig og kjøpe mest mulig.)

(Anm: Professor Dag O. Hessen: Verden kan stå på et vippepunkt og vi mennesker må endre livsstil. Dag Olav Hessen mener vi må lære av dramatiske klimaendringer og koronapandemien. Jeg tror ikke vi vil fjerne oss helt fra ønsket om et materielt behagelig liv, men koronakrisen gjør oss oppmerksom på en annen type livsstil der det ikke bare dreier seg om å løpe fortest for å rekke over mest mulig og kjøpe mest mulig. I februar kom biologi-professor Dag O. Hessens nye bok «Verden på vippepunktet.» «Biene»-forfatter Maja Lunde skrev «denne boka må alle lese». (tu.no 24.5.2020).)

- Den svarte krisepakken blir stadig større.

(Anm: Den svarte krisepakken blir stadig større | Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Pakke for grønn omstilling: 3,6 milliarder kroner. Ekstrapakke for oljenæringen: Tja, hva med 15 milliarder? (aftenposten.no 2.6.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Krisen viser Norges oljeavhengighet. (- Verdien av oljepakken for oljeselskapene? 39 milliarder kroner i skattelette.) (- Grønne investeringer får en utredning.)

(Anm: Krisen viser Norges oljeavhengighet | Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Verdien av oljepakken for oljeselskapene? 39 milliarder kroner i skattelette. Grønne investeringer får en utredning. Oljealliansen med blant andre (fra venstre) Jonas Gahr Støre (Ap), Trond Helleland (Høyre) og Siv Jensen (Frp) la frem midlertidige endringer i oljeskatten mandag. I bakgrunnen står NHO-sjef Ole Erik Almlid. Det var en krisepakke for oljeindustrien som ble presentert. Men den ble solgt inn som et tiltak for omstilling av norsk økonomi til en mer klimavennlig fremtid. Både Høyres parlamentariske leder Trond Helleland og Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre kalte det «broen til fornybarsamfunnet». Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad sa pakken handler om «industrien som skal lede oss inn i det grønne». (aftenposten.no 8.6.2020).)

- Oljeanalytiker Jarand Rystad om krisen: – Jeg tror dette er positivt for klimasaken. – Vi vil venne oss til et nytt regime, med færre flyreiser og mer videokonferanser.

(Anm: Oljeanalytiker Jarand Rystad om krisen: – Jeg tror dette er positivt for klimasaken. – Vi vil venne oss til et nytt regime, med færre flyreiser og mer videokonferanser. Jarand Rystad tror at koronakrisen vil endre adferden vår og knekke den langsiktige etterspørselen etter olje. (tu.no 18.4.2020).)

- Elektriske utfordrere i lufta kan frakte fire passasjerer 96 kilometer.

(Anm: Elektriske utfordrere i lufta kan frakte fire passasjerer 96 kilometer. Drømmen om små flygende drosjekjøretøyer og forretningsmulighetene som de innebærer har vært hett stoff i år. Mange store selskaper har gått inn i bransjen - og nå får de selskap av utfordreren Archer. Selve håndverket de skal erobre industrien med har ikke noe navn ennå, men i henhold til spesifikasjonene vil den kunne frakte fire personer 96 km i hastigheter opp til 240 km / t. Dette er med den type batterier og maskiner som er tilgjengelige i dag. (tu.no 6.6.2020).)

- Topforskere: Coronakrisen er afgørende - det, vi gør nu, kan ændre klodens klimakurs.

(Anm: Topforskere: Coronakrisen er afgørende - det, vi gør nu, kan ændre klodens klimakurs. Vi står med en enestående mulighed for at gøre status og sadle om. Antallet af cyklister og fodgængere på gader og stræder er steget eksplosivt i løbet af coronakrisen. Fra Bogota til Berlin og Vancouver har man udvidet cykelstier og offentlige cykelveje for at gøre plads til alle de nye cyklister. I Australien tilskynder regeringen i New South Wales de lokale myndigheder til at gøre det samme. Påbuddet om social distancering, altså, nedbringning af sociale kontakter og sikring af behørig afstand mellem hinanden, har skabt nye livsstilsmønstre ved at ændre måden, vi lever og arbejder. Men når krisen engang er forbi, vil - eller bør - alt så vende tilbage til det gamle? Det er blot ét af de mange afgørende spørgsmål, der dukker op, i takt med at pandemiens effekt på udledningen af CO2 taler sit eget tydelige sprog. (videnskab.dk 27.5.2020).)

- Norge kan bli kvitt oljeavhengigheten raskere enn ventet.

(Anm: Norge kan bli kvitt oljeavhengigheten raskere enn ventet. – Den er allerede kraftig redusert, sier økonom. Koronakrisen kan øke farten på omstillingen av norsk økonomi. Men de som mister oljejobber nå, går inn i et langt tøffere arbeidsmarked enn sist. (aftenposten.no 25.5.2020).)

- India coronavirus: Kan Covid-19 nedstengning (lockdown) utløse en bevegelse for ren luft?

(Anm: India coronavirus: Can the Covid-19 lockdown spark a clean air movement? Delhi's air quality has improved remarkably during the shutdown. When India shut down last month and suspended all transport to contain the spread of coronavirus, the skies over its polluted cities quickly turned an azure blue, and the air, unusually fresh. (…) Federal pollution control authorities quickly reported a marked improvement in air quality levels in 85 cities. (…) Last winter, air pollution here had reached more than 20 times the World Health Organization's safe limit. (bbc.com 21.4.2020).)

- Dokumentasjonsrapport. Reiseundersøkelsen 2019.

(Anm: Dokumentasjonsrapport. Reiseundersøkelsen 2019. Reiseundersøkelsen gjennomføres fire ganger i året, en gang hvert kvartal. Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner i Norge og utlandet. (ssb.no 28.4.2020).)

- Mikrobiom kan formidle koblingen mellom klimaendringer og nye sykdommer. Forskere har foreslått en ny modell for dyresykdommer som inkluderer rollen til mikrobiomet. Forskningen deres antyder at klimaendringer kan føre til fremvekst av nye smittsomme sykdommer. (- COVID-19-pandemien har rettet fremmet trusselen om smittsomme sykdommer.)

(Anm: Microbiome may mediate link between climate change and new diseases. Scientists have proposed a new model of animal diseases that includes the role of the microbiome. Their research suggests that climate change may lead to the emergence of new infectious diseases. The COVID-19 pandemic has brought the threat of infectious disease to the fore. At the time of writing, there have been more than 9 million recorded cases of the disease worldwide. Infectious diseases, particularly those crossing species boundaries (zoonoses), are rising as a result of human activities. This increase is partly due to climate change, which is encouraging some pathogen-carrying species to move outside their current habitat range. For example, the tiger mosquito, which transmits the viral disease Chikungunya, is currently expanding its geographic range across Europe and the Americas, putting millions of people at risk. A paper that Trends in Parasitology recently published includes a synthesis of research into infectious diseases in humans and wildlife. It presents a new model of infectious disease dynamics that takes account of the role of the microbiome — the “good” bacteria that live on and inside us. The scientists behind the work suggest that environmental changes, including climate change, could destabilize this model and lead to new infectious diseases arising from changes in the microbiome of animals. (medicalnewstoday.com 27.6.2020).)

(Anm: Environmental Factors and Host Microbiomes Shape Host–Pathogen Dynamics. Highlights In many cases, interactions among host, pathogen, and environment are insufficient to describe disease dynamics in the wild. The host microbiome plays an important role in host immunity, at the interface between the host and the pathogen, and affects disease outcome. The environment, as well as environmental microbiomes, influence the host microbiome, and also influence simultaneously the host and the pathogen. The three-edged disease triangle needs to become a four-edged disease pyramid to study interactions among host, host microbiome, pathogen, and environment. Microorganisms are increasingly recognized as ecosystem-relevant components because they affect the population dynamics of hosts. Functioning at the interface of the host and pathogen, skin and gut microbiomes are vital components of immunity. Recent work reveals a strong influence of biotic and abiotic environmental factors (including the environmental microbiome) on disease dynamics, yet the importance of the host–host microbiome–pathogen–environment interaction has been poorly reflected in theory. We use amphibians and the disease chytridiomycosis caused by the fungal pathogen Batrachochytrium dendrobatidis to show how interactions between host, host microbiome, pathogen, and the environment all affect disease outcome. Our review provides new perspectives that improve our understanding of disease dynamics and ecology by incorporating environmental factors and microbiomes into disease theory. Trends Parasitol. 2020 Jul;36(7):616-633.)

(Anm: Bakteriecocktailar kan bli framtidas medisin Mikroorganismane i kroppen vår påverkar alt frå psykisk helse til kreftrisiko. – Dette kjem til å bli svært viktig i behandling av sjukdommar, trur bioteknologi-ekspert. Menneskets mikrobiom - Bakteriar, sopp og virus som lever i kroppen vår, og det samla genomet til alle desse organismane utgjer vårt mikrobiom. - Tarmen er blant dei tettast befolka mikrobielle økosystema i verda, med om lag 100 milliardar – 1 billion celler per milliliter. - Mikrobiomet består av totalt 100 000 000 000 000 bakterieceller, 3 gongar meir enn menneskets eigne celler. - Sidan mikrobane er mindre enn menneskeceller får mikrobiomet plass i om lag 3 halvlitersglas. - Mikrobane lever på alle overflater av kroppen som er eksponert for utanomverda. Kjelde: The American Academy of Microbiology. (nrk.no 13.9.2016).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Norwegian-sjef Jacob Schram: – Hele koronatiden har vært som en stor krigssone. (- Om 10–15 år kommer mange av flyene til å være elektriske eller ha en annen utslippsfri teknologi.) (- Det dummeste du kan gjøre nå, er å strupe inntektene til flyselskapene.)

(Anm: Norwegian-sjef Jacob Schram: – Hele koronatiden har vært som en stor krigssone. 3. januar i år meldte Finansavisen at Norwegian-aksjen hadde føket til værs. (…) Om 10–15 år kommer mange av flyene til å være elektriske eller ha en annen utslippsfri teknologi. Det dummeste du kan gjøre nå, er å strupe inntektene til flyselskapene. For da er det ingen som har råd til å forske på dette, ingen som har råd til å teste ut, ingen som har råd til å investere i det nye som kommer. Og da går verden bakover. – Inntil vi får fly som blir elektriske eller på andre måter utslippsfrie: Vil det kunne være en naturlig utvikling at dere reduserer antall ruter eller avganger for å bidra til å begrense utslippene fra flybransjen? – Det viktigste er å ha den nyeste tilgjengelige flyflåten, slik Norwegian allerede har. Flyene er sertifisert til å fly med 50 prosent biodrivstoff, så denne kombinasjonen er viktig på kort og mellomlang sikt. (aftenposten.no 9.5.2020).)

- Full kollaps i prisen på amerikansk råolje – må betale for å bli kvitt oljen.

(Anm: Full kollaps i prisen på amerikansk råolje – må betale for å bli kvitt oljen. Breddfulle oljelagre og svikt i etterspørselen førte mandag til en historisk priskollaps på olje i USA. Da børsen stengte betalte produsentene 37,63 dollar til de som ville «kjøpe» oljen, viser Bloombergs oversikt. Det er prisen for levering av olje i mai. – Det er helt vilt. Det har aldri skjedd før, sier sjefanalytiker i Nordea, Thina Saltvedt, til NRK. (nrk.no 20.4.2020).)

- Det hjelper lite med CO2-vennlig betong hvis bygget må rives etter 50 år: (- Anbefaler lengre levetid for bygg.)

(Anm: Det hjelper lite med CO2-vennlig betong hvis bygget må rives etter 50 år: Anbefaler lengre levetid for bygg. Påstanden om at jakten på reduserte klimagassutslipp kan føre til økte utslipp, stemmer. Det mener Rådgivende ingeniørers forening. (tu.no 28.1.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka. (- Flere aktører har gått sammen om søksmål mot staten for å stoppe rivingen av Y-blokka.)

(Anm: Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka. Flere aktører har gått sammen om søksmål mot staten for å stoppe rivingen av Y-blokka. Det er Støtteaksjonen for bevaring av Y-blokka, Norske arkitekters landsforbund, Fortidsminneforeningen og Oslo Arkitektforening som står bak søksmålet. President i Norske arkitekters landsforbund, Gisle Løkken, sier at staten har formet prosessen rundt Y-blokka sånn at ingen kan klage på den. – Det er ikke veldig demokratisk, mener han. Han sier at de ikke har hatt noe annet valg enn å gå til søksmål. Gisle Løkken vil ikke opplyse hvilken aktør som står bak finansieringen av søksmålet. (nrk.no 13.2.2020).)

- La den stå! (- Vi henstiller til alle politiske partier å kreve stopp i rivningsarbeidet og beskytte Y-blokka mot uopprettelig skade.) (- Rives Y, raseres sentrum for en lang periode fremover.) (- Planlagt mellomlagring av kunsten er et skammens kapittel.) (- Sist kjente kostnadsestimat var på 21,7 milliarder.) (- Snu nå!)

(Anm: La den stå! Vi henstiller til alle politiske partier å kreve stopp i rivningsarbeidet og beskytte Y-blokka mot uopprettelig skade. Y-blokka. Støtteaksjon for å bevare Y-blokka, visualisert av Donatas Grinius/Mad arkitekter. Vi har fremdeles tro på at det finnes politikere som har ryggrad til å stå frem og gjøre det de kan for å hindre at sikkerhetsargumentasjon og tørr juss overstyrer kulturminneforvaltningen og en bærekraftig byutvikling. Rives Y, raseres sentrum for en lang periode fremover. Planlagt mellomlagring av kunsten er et skammens kapittel. Snu nå! (morgenbladet.no 16.4.2020).)

- Bystyret vil bevare Y-blokken.

(Anm: Bystyret vil bevare Y-blokken. Vedtaket får ingen betydning. Oslo støtter ikke lenger riving. Men spørsmålet avgjøres ikke av dem, men av regjeringen. (aftenposten.no 22.4.2020).)

- Prosessen mot Y-blokka. Kun et politisk under kan redde Y-blokka nå. Likevel gjenstår viktige spørsmål. Picassos fiskere kneiser over byggegjerdet. Rive noe av det beste vi har? Uutholdelig!

(Anm: Prosessen mot Y-blokka. Kun et politisk under kan redde Y-blokka nå. Likevel gjenstår viktige spørsmål. Picassos fiskere kneiser over byggegjerdet. Rive noe av det beste vi har? Uutholdelig!

Kjennelsen i Oslo tingrett 6. april åpner for å rive Y-blokka. Kun et politisk under kan redde Y-blokka nå. Dommeren svarer grundig på stevningen fra NAL og Fortidsminneforeningen. Likevel gjenstår viktige spørsmål. Er planarbeidet for nytt regjeringskvartal usedvanlig grundig, slik staten hevder, eller er det i strid med plan- og bygningslovens krav til prosess? Saken avdekker demokratiske mangler. (dagsavisen.no 18.4.2020).)

- Bygninger forårsaker nesten 40 % av de årlige globale klimagassutslippene (GHG; greenhouse gases emissions).

(Anm: Buildings generate nearly 40% of annual global GHG emissions. Approximately two-thirds of the building area that exists today will still exist in 2050. Currently, building renovations affect only 0.5-1% of the building stock annually. A significant increase in the rate of existing building energy efficiency renovations and the generation and procurement of renewable energy is required to meet emissions reduction targets set by the Paris Agreement. (architecture2030.org)

- Nordmenn er i oppussingstoppen.

(Anm: Annonsørinnhold fra Avtalbefaring.no. Nordmenn er i oppussingstoppen. Slik finner du de beste håndverkerne. Tjenesten Avtalbefaring.no gjør det enkelt å avtale befaringer med eiendomsmeglere og håndverkere, slik at du deretter kan gjøre et valg basert på personlig inntrykk, kvalitet og pris (annonsorinnhold.nettavisen.no 26.10.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Sjokktall: Det er de rikeste som kjører elbil. 15 ganger flere elbiler per voksen i de rikeste husholdningene enn i husholdninger med lav inntekt.

(Anm: Sjokktall: Det er de rikeste som kjører elbil. 15 ganger flere elbiler per voksen i de rikeste husholdningene enn i husholdninger med lav inntekt. Og de fleste av dem eier også en fossilbil - i tillegg. En fersk statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) avslører at det er de husholdningene som tjener best, som tjener mest på elbilfordelene. (…) 65 prosent av norske familier eier en eller flere biler Av 2,6 millionar familier har 35 prosent ingen personbil. 43 prosent eier en bil, 17 prosent to biler og 5 prosent har minst tre biler. (Kilde: SSB) (dinside.no 16.8.2019).)

- Klimasmell for Oslo – utslippene økte. Nye tall viser økte klimagassutslipp i Oslo i 2018, til tross for planen om å bli verdens første utslippsfrie storby.

(Anm: Klimasmell for Oslo – utslippene økte. Nye tall viser økte klimagassutslipp i Oslo i 2018, til tross for planen om å bli verdens første utslippsfrie storby. Nå varsler byråden skjerpede klimatiltak. (…) I Oslo økte klimagassutslippene med over 60.000 tonn CO2-ekvivalenter, noe som tilsvarer rundt 5 prosent mellom 2017 og 2018. Dette skjer til tross for at hovedstaden har gjennomført en rekke klimatiltak med MDG i styringen for miljø og samferdsel. (aftenposten.no 23.4.2020).)

- Redd stjernehimmelen. (- Nattemørket forsvinner.) (- Vi trenger en himmellov!)

(Anm: Redd stjernehimmelen. Nattemørket forsvinner. Vi trenger en himmellov! Nå må også norske politikere gjøre noe for å hindre lysforurensning og ta vare på natur, helse og stjernehimmel, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra Longyearbyen på Svalbard. (…) Andre land går foran 18 amerikanske delstater har nå vedtatt lover mot lysforurensning, som «Night Sky Protection Act» i New Mexico. Organisasjonen International Dark Sky Association jobber over hele verden og sertifiserer både byer og landskap som tar vare på mørket. La Palma i Spania har store teleskop for utforsking av verdensrommet, og en egen lov for å bevare nattemørket: «Himmelloven». Kunstig lys skaper også trøbbel for et stort antall dyrearter. (nrk.no 10.4.2020).)

- Forskere: Vores respons på corona-krisen beviser, at vi også kan gøre noget ved klimaforandringerne. (- Vi kan finde styrke i det moderne samfunds evne til at reagere på globale nødsituationer, opfordrer to canadiske forskere.)

(Anm: Forskere: Vores respons på corona-krisen beviser, at vi også kan gøre noget ved klimaforandringerne. Vi kan finde styrke i det moderne samfunds evne til at reagere på globale nødsituationer, opfordrer to canadiske forskere. (…) Det er dog helt åbenlyst, at responsen på pandemien står i stærk kontrast til manglen på effektiv klimahandling - på trods af en række ligheder mellem de to trusler. Både i forhold til COVID-19 og klimaforandringerne var det forskere, som, langt før de synlige kriser, råbte vagt i gevær. (videnskab.dk 13.4.2020).)

- Havskildpadder stortrives under coronakrisen.

(Anm: Havskildpadder stortrives under coronakrisen. Mennesketomme strande under coronakrisen giver havskildpadder ro til at lægge æg, siger chefforsker i USA. (videnskab.dk 20.4.2020).

- Stjernemangel rammer helsen vår. (- På våre breddegrader er det vanskelig å se Melkeveien.)

(Anm: Stjernemangel rammer helsen vår. På våre breddegrader er det vanskelig å se Melkeveien. Belysningen vår forurenser natten og gjør at stjernene ikke lenger er synlige. Og det har store helsemessige konsekvenser. Den kraftige lysforurensningen kan bidra til at døgnrytmen blir forstyrret. Og en forstyrret døgnrytme er koblet til en lang rekke lidelser. Blant annet: • Søvnmangel • Fedme • Diabetes • Depresjon • Enkelte kreftformer, f.eks. brystkreft. (natgeo.no 28.6.2016).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

- Vi kan demme opp for mange virussykdommer ved å la naturen være i fred. (- Vi produserer virusene. Koronaviruset stammer sannsynligvis fra et såkalt wet market i Kina, der kjøtt, fisk og levende dyr blir omsatt.)

(Anm: Vi kan demme opp for mange virussykdommer ved å la naturen være i fred | Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU. Vi produserer virusene. Koronaviruset stammer sannsynligvis fra et såkalt wet market i Kina, der kjøtt, fisk og levende dyr blir omsatt. De dyrene som sprer virus, som også er farlige for mennesker, har en fellesnevner: Deres naturlige områder er under press. Er vårt forhold til naturen hovedårsaken til at vi får stadig nye virus i global sirkulasjon? Det er sannsynlig at både Sars-viruset (i 2002/2003) og utbruddet av koronaviruset stammer fra et såkalt wet market i Kina. Et wet market er et matmarked der kjøtt, fisk og ikke minst levende dyr blir omsatt. Her kan virus som lever på dyr, overføres til mennesker eller andre organismer. Dette er hva som kjennetegner en zoonotisk sykdom. Dette handler ofte om virus som ikke nødvendigvis trenger å være farlige for disse dyrene, men som altså kan være dødelige når de kommer i kontakt med mennesker. (aftenposten.no 13.3.2020).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- WHO lukket ude: Må ikke være med i Kinas corona-undersøgelser.

(Anm: WHO lukket ude: Må ikke være med i Kinas corona-undersøgelser. Kina har gentagende gange afvist at lade WHO deltage i undersøgelsen af covid-19's oprindelse. (jyllands-posten.dk 30.4.2020).)

- Markedene som skapte koronaviruset åpnes igjen: – Helt ufattelig. (- Flere som har besøkt slike markeder har blitt vettskremt av hvordan dyr behandles.) (- På enkelte markeder flyter det av avføring og blod fra nylig slaktede dyr.) (- Se video fra de omstridte markedene øverst i saken. (NB: Sterke bilder).)

(Anm: Markedene som skapte koronaviruset åpnes igjen: – Helt ufattelig. Våtmarkeder i Kina gjenåpnes på tross av kraftig kritikk. Over hele Kina finnes det tusenvis av såkalte våtmarkeder. I en god del av markedene selges det alt fra hunder til beltedyr og flaggermus. Flere som har besøkt slike markeder har blitt vettskremt av hvordan dyr behandles. På enkelte markeder flyter det av avføring og blod fra nylig slaktede dyr. Se video fra de omstridte markedene øverst i saken. (NB: Sterke bilder) Det har vært tøff kritikk mot Kina etter det ble avdekket at koronaviruset mest sannsynlig startet på et våtmarked i byen Wuhan. (nettavisen.no 8.4.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Paul McCartney tordner mot Kina: – De må skjerpe seg. Beatles-legenden (77) er i harnisk over kjøttmarkedene i Kina og mener at nasjonen like gjerne kunne sluppet atombomber.

(Anm: Paul McCartney tordner mot Kina: – De må skjerpe seg. Beatles-legenden (77) er i harnisk over kjøttmarkedene i Kina og mener at nasjonen like gjerne kunne sluppet atombomber. – Hvem det nå enn er som er ansvarlig for dette, så er vedkommende i krig med selve verden, uttalte Paul McCartney i et intervju med Howard Stern (66) på «The Howard Stern Show» tirsdag. Det er coronoaviruset han sikter til og mistanken om at den dødelige spredningen mistenkes å ha opphav nettopp i et såkalt våtmarked i Kina. Viruset dukket først opp på et sjømatmarked i byen Wuhan, der det ble solgt en rekke levende ville dyr. (vg.no 15.4.2020).)

- Forsker ikke i tvil om hvem som har skylden for pandemien.

(Anm: Forsker ikke i tvil om hvem som har skylden for pandemien. Det er ikke flaggermus som har skylden for koronaviruset, mener forsker og aktivist Dr. Jane Goodall. – Jeg legger skylden på oss mennesker. Det er ikke noe problem med flaggermus hvis de får være i fred der de hører til. Det svarer etolog, forsker og aktivist Dr. Jane Goodall (86) på spørsmål om hvem som har skylden for koronapandemien, som antas å ha startet hos flaggermus. – Problemet er at vi har invadert habitatet deres. Vi ødelegger skogene de lever i, og dermed får vi tettere kontakt med dem, sier Goodall i fredagens episode av Fredrik Skavlans nye intervjuserie «SKAVLAN + 1». Vanligvis smitter flaggermusen et annet dyr fordi de trenges tett sammen, forklarer forskeren. – Og så kommer det dyret til oss og skaper et nytt problem for oss, men det er vår feil, fortsetter hun. (tv2.no 9.5.2020).)

– Luftforurensingen i europeiske storbyer mer enn halvert på en uke. (- Det viser tall fra Det europeiske miljødirektoratet (EEA).)

(Anm: Luftforurensingen i europeiske storbyer mer enn halvert på en uke. Nye satellittbilder viser at luftforurensingen i europeiske storbyer noen steder er mer enn halvert på en uke etter at landene er stengt ned. Luftforurensingen i den spanske hovedstaden Madrid var 56 prosent lavere i perioden 16.–22. mars, sammenlignet med uken før. Det viser tall fra Det europeiske miljødirektoratet (EEA). Målingene handler ikke om CO₂-utslipp, men såkalte NOx-gasser. NOx er ansvarlig for smog og den typiske brune skyen som dekker større byer og gir dårlig luftkvalitet. (nrk.no 31.3.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (- 8,8 millioner predikerte dødsfall.) (- Forskerne anslår at i løpet av 2015 døde rundt 8,8 millioner mennesker som en konsekvens av luftforurensning.)

(Anm: Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (Air pollution may be a leading global cause of death. (…) Ny forskning har funnet ut at luftforurensning er en av de ledende dødsårsakene over hele verden, langt overgår røyking, malaria og andre viktige faktorer.) (- 8,8 millioner predikerte dødsfall. (…) Studien fant at luftforurensning er en av de viktigste globale dødsårsakene. (…) Forskningen, som nå publisert i tidsskriftet Cardiovascular Research, antyder at beslutningstakere, helseorganisasjoner og media bør fokusere langt mer på luftforurensning, gitt alvorlighetsgraden av dens effekter (virkninger). (…) The greatest effect that air pollution had on health was related to cardiovascular diseases, which accounted for 43% of these global deaths. In terms of age, it was overwhelmingly the case that older people were most at risk. In fact, approximately 75% of the deaths occurred in people over the age of 60.) (...) The researchers estimate that during 2015, around 8.8 million people died as a consequence of air pollution. (medicalnewstoday.com 30.3.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Coronakrisen viser, hvor kæmpestor den globale klimaudfordring reelt er. (- 10 år med corona-nedlukning af kloden: Så meget skal der til for at bremse global opvarmning.)

(Anm: Coronakrisen viser, hvor kæmpestor den globale klimaudfordring reelt er. Hvis vi skal leve op til klimaaftalen fra Paris, skal klodens udledning af CO2 hvert år falde med stort set det samme som i 2020, viser nye beregninger. (…) Hvis vi skal leve op til klimaaftalen fra Paris, skal klodens udledning af CO2 hvert år falde med stort set det samme som i 2020, viser nye beregninger. (…) Coronakrisen illustrerer med al tydelighed, hvor meget verdens lande skal gøre, hvis det skal lykkes at bremse den globale opvarmning: Alt tyder på, at vi i 2020 får det største fald i den globale udledning af drivhusgasser nogensinde. Tal fra FN’s me... (jyllands-posten.dk 1.5.2020).)

- Ny forskning: Luftforurensing øker faren for å dø av covid-19. (- Fra før er det kjent at en ved å bli utsatt for en liten økning i luftforurensing over en periode på 15–20 år, fører til en økning i risikoen for å dø rent generelt, skriver The Guardian.) (- Denne effekten er 20 ganger sterkere når det gjelder risikoen ved covid-19.) (– Luftforurensing kan føre til betennelse i kroppen. Det er betyr at man er mer sårbar for koronaviruset, sier Andersen.)

(Anm: Ny forskning: Luftforurensing øker faren for å dø av covid-19. Studien fra Harvard viser at risikoen for å dø hvis man blir smittet av koronaviruset kan være 20 ganger høyere hvis man bor i et område med stor luftforurensing. (…) Fra før er det kjent at en ved å bli utsatt for en liten økning i luftforurensing over en periode på 15–20 år, fører til en økning i risikoen for å dø rent generelt, skriver The Guardian. Konklusjonen i den nye studien er oppsiktsvekkende. Denne effekten er 20 ganger sterkere når det gjelder risikoen ved covid-19. (…) – Tidligere forskning har vist at luftforurensing hadde en dramatisk virkning på dødsraten fra Sars-viruset i 2003. Så vi tror at resultatene våre stemmer overens med de funnene, sier Rachel Nethery, en av forskerne bak studien. Professor i miljøepidemiologi på Københavns Universitet, Zorona Jovanovic Andersen, sier til DR at det er en «imponerende studie» av en anerkjent gruppe forskere. – Luftforurensing kan føre til betennelse i kroppen. Det er betyr at man er mer sårbar for koronaviruset, sier Andersen. (…) En annen av forskerne bak studien, Xiaio Wu. sier at det er sannsynlig at covid-19 blir en del av livene våre i ganske lang tid, til tross for håp om en vaksine. – I lys av det må vi vurdere ekstra tiltak for å beskytte oss mot luftforurensing slik at færre dør av covid-19, sier Xiaio Wu. (nrk.no 13.4.2020).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Ren luft forsterker global oppvarming. (- Korona gir forskerne en unik mulighet til å forstå hvor mye.)

(Anm: Ren luft forsterker global oppvarming. Renere luft gjør kloden varmere. Korona gir forskerne en unik mulighet til å forstå hvor mye. Du har sikkert få med deg nyhetsoppslagene. Blå himmel over Beijing. Ren luft i Los Angeles. Den klareste sikta på flere tiår i Indias hovedstad, New Delhi. Mindre utslipp og at folk holder seg hjemme, har gitt verden en etterlengtet pustepause. (nrk.no 1.5.2020).)

- Luftforurensning linket til langt høyere dødsrater ved Covid-19, ifølge studie. (- "Vi fant at en økning på bare 1μg / m3 i PM2.5 [partikler] er assosiert med en 15 % økning i Covid-19-dødsraten," konkluderte teamet.)

(Anm: Air pollution linked to far higher Covid-19 death rates, study finds. Dirty air increases risk of respiratory problems that can be fatal for coronavirus patients. Air pollution is linked to significantly higher rates of death in people with Covid-19, according to analysis. A separate report from scientists in Italy notes that the high death rates seen in the north of the country correlate with the highest levels of air pollution. (…) The study, by researchers at the Harvard TH Chan School of Public Health in Boston,analysed air pollution and Covid-19 deaths up to 4 April in 3,000 US counties, covering 98% of the population. “We found that an increase of only 1μg/m3 in PM2.5 [particles] is associated with a 15% increase in the Covid-19 death rate,” the team concluded. (theguardian.com 7.4.2020).)

(Anm: COVID-19 PM2.5. A national study on long-term exposure to air pollution and COVID-19 mortality in the United States. (projects.iq.harvard.edu 5.4.2020).)

- Kreft – årsak. Kjemiske karsinogener. (- Kjemiske karsinogener har lenge vært kjent.) (- Minst 80 prosent av krefttilfellene hos mennesker er forårsaket av ytre irritamenter, og kjemiske stoffer i omgivelsene spiller en meget viktig rolle.)

(Anm: Kreft – årsak. Kjemiske karsinogener. Kjemiske karsinogener har lenge vært kjent. Minst 80 prosent av krefttilfellene hos mennesker er forårsaket av ytre irritamenter, og kjemiske stoffer i omgivelsene spiller en meget viktig rolle. KildeStore norske leksikon.)

(AnmFosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(AnmLegemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(AnmBivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no)

– JAMA Forum: Trafikkskader og dødsfall: Et folkehelseproblem vi kan løse. (- Hvert 30. sekund dør noen i en trafikkulykke, og 10 personer blir alvorlig skadet. Dødsfall i veitrafikkulykker er den femte ledende dødsårsaken i verden, noe som resulterte i 1,25 millioner dødsfall globalt i 2013.)

(Anm: JAMA Forum: Traffic Injuries and Deaths: A Public Health Problem We Can Solve. Every 30 seconds,  someone dies in a road traffic crash, and 10 people are seriously injured. Road traffic mortality is the fifth leading cause of death in the world, resulting in 1.25 million deaths globally in 2013. For young people aged 15 to 29 years, at the peak of their productive lives, traffic crashes are the leading cause of death. This crushing burden of injury, disability, and death falls disproportionately on low- and middle-income countries and the most vulnerable road users, such as motorcyclists, bicyclists, pedestrians. Although these countries are home to less than half the world’s vehicles, these countries account for 90% of the global toll of traffic deaths. (newsatjama.jama.com February 28, 2018).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: TRAST – Trafikkskadestatistikk. Statistikk basert på skademeldinger innlevert til forsikringsselskapene (kun materielle skader) (finansnorge.no).)

- Forskning viser at forurensning når morkaken. (- I en ny studie, for første gang, er bevis på luftforurensning sett i morkaken hos en gravid kvinne.)

(Anm: Research shows pollution is reaching the placenta. The evidence of air pollution – the soot and the fumes, has been seen in the lungs till date. In a new study, for the first time, the evidence of air pollution is seen in the placenta of a pregnant women. (…) Dr Miyashita presented the findings of this study at the European Respiratory Society International Congress on Sunday (16th September 2018) in Paris, along with Dr Norrice Liu, a paediatrician and clinical research fellow. (news-medical.net 16.9.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Late Breaking Abstract - Do inhaled carbonaceous particles translocate from the lung to the placenta? Abstract Introduction: Epidemiological studies have reported an association between maternal exposure to particulate matter (PM) air pollution and adverse effects on the fetus. However the mechanisms for these associations remain unknown. (…) Conclusion: This study provides the first evidence that inhaled PM translocate from the lung to the placenta. European Respiratory Journal 2018 52: PA360;.)

- Bygninger forårsaker nesten 40 % av de årlige globale klimagassutslippene (GHG; greenhouse gases emissions).

(Anm: Buildings generate nearly 40% of annual global GHG emissions. Approximately two-thirds of the building area that exists today will still exist in 2050. Currently, building renovations affect only 0.5-1% of the building stock annually. A significant increase in the rate of existing building energy efficiency renovations and the generation and procurement of renewable energy is required to meet emissions reduction targets set by the Paris Agreement. (architecture2030.org)

- Nordmenn er i oppussingstoppen.

(Anm: Annonsørinnhold fra Avtalbefaring.no. Nordmenn er i oppussingstoppen. Slik finner du de beste håndverkerne. Tjenesten Avtalbefaring.no gjør det enkelt å avtale befaringer med eiendomsmeglere og håndverkere, slik at du deretter kan gjøre et valg basert på personlig inntrykk, kvalitet og pris (annonsorinnhold.nettavisen.no 26.10.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Forbudt å gjøre myr om til åker fra i dag.

(Anm: Forbudt å gjøre myr om til åker fra i dag – Senterpartiet varsler omkamp Nå blir det forbudt å grave opp myrer for å lage åker. Men selv om nydyrking av myr er en potensiell klimabombe, skal kommunene fortsatt kunne si ja i enkelte tilfeller. (…) – Har vært krevende arbeid Forbudet av såkalt nydyrking av myr, ble først varslet i fjor. Årsaken er at det fører til enorme klimagassutslipp. Men som NRK meldte tirsdag, har søknadene om nydyrking bare økt siden forbudet ble varslet. Senere samme dag kom altså forbudet fra departementet. (nrk.no 2.6.2020).)

- Forskere avslører: Enorme mengder karbon er lagret i norsk natur. (- Hver gang det graves for å legge en vei gjennom en skog eller myr, bygges en hytte i fjellet eller et hus på en gammel blomstereng, skjer det samme: store CO₂-utslipp.)

(Anm: Forskere avslører: Enorme mengder karbon er lagret i norsk natur. Det mest effektive klimatiltaket i Norge er kanskje hverken å kaste mindre mat eller å parkere bilen. Det er lagret enorme mengder karbon i norske myrer. Får de ligge i fred, blir karbonet liggende. Dreneres de eller bygges ut, slippes karbonet ut som CO2. Et av det viktigste klimatiltakene som kan gjennomføres i Norge, er nemlig å la norsk natur være mest mulig i fred. Det avsløres i en ny rapport som Norsk institutt for naturforskning (Nina) har laget på oppdrag fra WWF Verdens naturfond. I norsk natur er det lagret mer enn 100 ganger mer karbon enn Norges årlige menneskeskapte CO₂-utslipp. Her er en lettlest versjon av rapporten. Hver gang det graves for å legge en vei gjennom en skog eller myr, bygges en hytte i fjellet eller et hus på en gammel blomstereng, skjer det samme: store CO₂-utslipp. (aftenposten.no 10.4.2020).)

- MDGs programkomité vil stanse nye hyttefelt. For å hindre tap av natur og naturmangfold går MDGs programkomité inn for full stans av hyttebygging utenfor allerede eksisterende hyttefelt.

(Anm: MDGs programkomité vil stanse nye hyttefelt. For å hindre tap av natur og naturmangfold går MDGs programkomité inn for full stans av hyttebygging utenfor allerede eksisterende hyttefelt. – Vi mener at de hyttefeltene som skal komme, må komme i eksisterende områder der det er mulig å fortette og bygge hyttene på en annen måte, sier nestleder Arild Hermstad til NRK. Han mener man også må stille seg spørsmålene om det er mulig å dele mer på hyttene vi allerede har. – Kan vi ha flere ordninger der man leier seg inn, istedenfor at alle skal ha egen hytte, spør Hermstad. – Det er en nøkkel for å forbruke mindre ressurser i framtiden at vi blir flinkere til å dele på de ressursene vi har. MDG vurderer også et sette et tak på hvor store hyttene kan være. Forslaget sendes nå ut på høring i partiet. Det nye programmet skal vedtas i mars 2021. (aftenposten.no 2.6.2020).)

- Frp raser mot MDGs hytteforslag: - Helt vilt.

(Anm: Frp raser mot MDGs hytteforslag: - Helt vilt. - Jeg holdt på å sette kaffen i vrangstrupen, sier Helge Andre Njåstad (Frp). (nettavisen.no 2.6.2020).)

- Det hjelper lite med CO2-vennlig betong hvis bygget må rives etter 50 år: Anbefaler lengre levetid for bygg.

(Anm: Det hjelper lite med CO2-vennlig betong hvis bygget må rives etter 50 år: Anbefaler lengre levetid for bygg. Påstanden om at jakten på reduserte klimagassutslipp kan føre til økte utslipp, stemmer. Det mener Rådgivende ingeniørers forening. (tu.no 28.1.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Aktivister håper Stortinget bruker pengene andre steder enn regjeringskvartalet etter koronakrisa: Satser på korona-brems. (– Vi håper nå på en politisk helomvending hvor politikerne ser på finansieringen av nytt regjeringskvartal på nytt.) (- Det finnes vel andre formål som bør prioriteres med tosifrete milliardbeløp akkurat nå.) (- Dette bør være grunn nok til å sette på bremsen, sier Hembre.) (- Mener tingrettens kjennelse i liten grad tar for seg rivingsmotstandernes innvendinger i saken.)

(Anm: Aktivister håper Stortinget bruker pengene andre steder enn regjeringskvartalet etter koronakrisa: Satser på korona-brems. Rivingen av Y-blokka i Oslo kan i prinsippet starte når som helst. Nå håper aktivistene på en politisk løsning på oppløpssida. (…) De to organisasjonene møttes tirsdag ettermiddag for å diskutere veien videre. Avgjørelsen på dette ble ikke klar før Klassekampen gikk i trykken. Ola Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen, kan imidlertid bekrefte at høstens planlagte rettssak ikke blir noe av dersom bygget rives. – Vi kjemper ikke denne kampen for historiebøkene. Nå er det først og fremst bygget som er viktig i denne saken, sier Fjeldheim. Han mener tingrettens kjennelse i liten grad tar for seg rivingsmotstandernes innvendinger i saken. – Da blir sannsynligheten liten for at vi vinner fram med en anke. Vi er mange som har tygd og tenkt på dette, men jeg vet ikke hva vi konkluderer med, sier Fjeldheim. Grupperingen offentliggjør sin beslutning i løpet av dagen i dag. (…) – Gjør ekstra vondt nå I ledelsen av Støtteaksjon for bevaring av Y-blokka sitter arkitekt Kjersti Hembre. Hun håper på en politisk løsning for Y-blokka på oppløpssida. – Vi kan ikke arrangere store aksjoner på grunn av koronakrisa. Det gjør derfor ekstra vondt for mange at rivingen skjer nå. Det er mange som trenger å kjenne på et fellesskap – dette handler om mer enn en bygning. Hembre mener koronakrisa skaper en helt ny økonomisk situasjon, hvor et nytt regjeringskvartal bør nedskaleres. – Vi håper nå på en politisk helomvending hvor politikerne ser på finansieringen av nytt regjeringskvartal på nytt. Det finnes vel andre formål som bør prioriteres med tosifrete milliardbeløp akkurat nå. Dette bør være grunn nok til å sette på bremsen, sier Hembre. (klassekampen.no 15.4.2020).)

- Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka. (- Flere aktører har gått sammen om søksmål mot staten for å stoppe rivingen av Y-blokka.)

(Anm: Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka. Flere aktører har gått sammen om søksmål mot staten for å stoppe rivingen av Y-blokka. Det er Støtteaksjonen for bevaring av Y-blokka, Norske arkitekters landsforbund, Fortidsminneforeningen og Oslo Arkitektforening som står bak søksmålet. President i Norske arkitekters landsforbund, Gisle Løkken, sier at staten har formet prosessen rundt Y-blokka sånn at ingen kan klage på den. – Det er ikke veldig demokratisk, mener han. Han sier at de ikke har hatt noe annet valg enn å gå til søksmål. Gisle Løkken vil ikke opplyse hvilken aktør som står bak finansieringen av søksmålet. (nrk.no 13.2.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Regjeringen vil ha gjenbruk fremfor å rive gamle bygg. Regjeringen januar 2020: Y-blokken skal rives. (- Regjeringen april 2020: Gjenbruk av gamle bygg er viktigere enn å bygge nytt.) (- Kun tre måneder etter at kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup gikk ut i Aftenposten og slo fast at Y-blokken skal rives, konkluderer regjeringen nå med at gjenbruk av bygg har en langt større miljøgevinst enn å rive og bygge nytt.)

(Anm: Regjeringen vil ha gjenbruk fremfor å rive gamle bygg. Regjeringen januar 2020: Y-blokken skal rives. Regjeringen april 2020: Gjenbruk av gamle bygg er viktigere enn å bygge nytt. Regjeringen har bestemt at Y-blokken skal rives. Likevel vil de ha mer vern av gamle bygg enn å bygge nye. Når klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i dag legger frem regjeringens nye kulturmiljømelding, er det spesielt ett punkt som mange innenfor kulturminnevernfeltet vil bite seg merke i. Kun tre måneder etter at kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup gikk ut i Aftenposten og slo fast at Y-blokken skal rives, konkluderer regjeringen nå med at gjenbruk av bygg har en langt større miljøgevinst enn å rive og bygge nytt. – Den siste årene har vi fått en rekke studier fra ulike aktører hvor konklusjonene er entydige. Det å ta vare på eksisterende bygg er mye bedre for klimaet enn å rive og bygge nytt. Du kan si at det mest klimavennlige huset er det som allerede er bygget, sier Rotevatn. Blant annet har Sintef gjennomgått klimagassrapportene fra over 120 byggeprosjekter over hele landet de siste ti årene. 13 av disse var rehabiliteringsprosjekter. De konkluderte med at det var gunstig for klimaet å rehabilitere i stedet for å bygge nytt. (aftenposten.no 17.4.2020).)

- Alt blir ikke bra av seg selv. (- Til dem som nå håpet at klima kan bli det nye korona, svarte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) dette: «Eg skulle ønske at det var mogleg å løyse klimakrisa på den måten - at vi berre kunne bruke nokon veldig kraftige tiltak i eitt år eller to, og så var vi ferdige. Dessverre er det ikkje slik klimakrisa er, for klimakrisa er enormt langsiktig.»)

(Anm: Alt blir ikke bra av seg selv. Ole Jacob Madsen professor i kultur- og samfunnspsykologi psykologisk institutt Universitetet i Oslo. Koronakrisen er den nye røykeloven for klimasaken. I en ny Opinion-undersøkelse, «Forbruker og bærekraft», svarte seks av ti nordmenn at myndighetene må innføre strengere reguleringer for å tvinge både folk og bedrifter til å bli mer bærekraftige. Mens én av tre sa seg enig i at myndighetene bør innføre reguleringer for å stoppe klimaendringene etter modell av covid-19-tiltakene. Til dem som nå håpet at klima kan bli det nye korona, svarte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) dette: «Eg skulle ønske at det var mogleg å løyse klimakrisa på den måten - at vi berre kunne bruke nokon veldig kraftige tiltak i eitt år eller to, og så var vi ferdige. Dessverre er det ikkje slik klimakrisa er, for klimakrisa er enormt langsiktig.» (aftenposten.no 12.5.2020).)

- Ta fra de rike og gi til de fattige. (- Forskjellene mellom de som har svært mye og resten av oss, blir større, også her i Norge.) (- Lavinntektsfamilier er for eksempel overrepresentert på statistikker over barneastma i Oslo, de eier sjelden egen bolig, og barna har som oftest mindre anledning til å være med på fritidsaktiviteter.)

(Anm: Ta fra de rike og gi til de fattige. Forskjellene mellom de som har svært mye og resten av oss, blir større, også her i Norge. Lavinntektsfamilier er for eksempel overrepresentert på statistikker over barneastma i Oslo, de eier sjelden egen bolig, og barna har som oftest mindre anledning til å være med på fritidsaktiviteter. Har man en stor formue eller arver mye, har man muligheten til å bidra mer. Derfor vil vi i Grønn Ungdom at de som arver mye, skal betale mer i avgift, og at de som har stor formue, skal betale mer i skatt. På grunn av korona er 400.000 arbeidsløse og avhengige av hjelp fra resten av samfunnet for å klare seg. Samtidig mister staten milliarder av kroner som skulle blitt brukt til å gjøre hverdagen bedre for folk flest. Koronadugnaden må derfor være mer enn å bare handle på butikken for naboen. Dugnadsånden må også gjelde etter krisen er over, og innebære at de som har stor formue eller arver mye betaler mer enn det de gjør i dag. Hytte, feriehus eller fritidsbåter bør for eksempel verdsettes til 100 prosent av markedsverdi, så man betaler mer skatt og avgifter som reflekterer at dette faktisk er en del av folks formue. Vi mener også at arveavgiften må gjeninnføres, og at formuesskatten må gjøres mer progressiv, samtidig som det ikke går for hardt utover folk med normal inntekt og formue. Det norske samfunnet er et spleiselag, og da må også de som har mest penger bidra mer enn det de gjør i dag. Vi vil ha høyere formueskatt for dem med formue på over 50 eller 100 millioner. Med andre ord må vi ta fra de rike og gi til de fattige. Grønn Ungdom vil likevel verne om de små bedriftene og gründerne, derfor skal ikke formueskatten gjelde for arbeidende kapital, som gravemaskiner, gaffeltrucker og symaskiner, de første tre årene. Vi i Oslo Grønn Ungdom mener Miljøpartiet De Grønne må ta et tydelig standpunkt om formue og arv på landsstyremøtet senere i april. Mira Henriette Skaane Reinvang (13), varamedlem i Oslo Grønn Ungdom - Sofie Sinnes (13), medlem i Oslo Grønn Ungdom - Helena Hertzberg Bugge (15), nestleder i Oslo Grønn Ungdom - Juni Helene Alicia Sol Romero y Cordero Berg-Nielsen (16), styremedlem i Oslo Grønn Ungdom - Ingvill Kristine Skau Jensen(20), økonomiansvarlig i styret til Oslo Grønn Ungdom - Nora Selnæs (21), leder i Oslo Grønn ungdom (aftenposten.no 16.4.2020).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

(AnmLedelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

(AnmSykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Toromsleiligheter prises opp til 10 millioner. Når OBOS lanserer nytt salgsstrinn for toromsleiligheter i Middelthunet i februar, skrus prisene opp med 33,5 prosent, eller over 2 millioner kroner – på kun ett år.

(Anm: Toromsleiligheter prises opp til 10 millioner. Når OBOS lanserer nytt salgsstrinn for toromsleiligheter i Middelthunet i februar, skrus prisene opp med 33,5 prosent, eller over 2 millioner kroner – på kun ett år. OBOS skal i februar igjen i gang med et nytt salgstrinn av 46 toromsleiligheter i Bygg B i Middelthunet ved Frogner Stadion. I invitasjonen står det «OBOS-medlemmer har forkjøpsrett på salgsmøtet, men møtet er åpent for alle». Det kan komme godt med. Med priser på toromsleiligheter i Middelthunet som har steget med rundt 33,5 prosent på ett år, og nå koster helt opp til ni millioner kroner for en mindre sørøstvendt toroms på 47,5 kvadratmeter, nærmer prisene seg 200.000 kroner pr. kvadratmeter.  Arne Baumann, boligutviklingsdirektør i OBOS, tror det likevel blir ny halleluja-stemning blant OBOS-medlemmer og andre som møter på rød løper på Colosseum kino i februar. (finansavisen.no 25.1.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (– Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen.)

(Anm: Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (…) Byer vokser, det ligger i byens natur, men jeg skulle ønske nybygg ble jevnere fordelt. Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. Nå bor jeg midt i Oslo, ved Gamle Aker kirke. Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen. Jeg har ikke bil lenger, men sykler og går hele året. Utviklingen for syklister i denne byen er virkelig noe å bejuble. (aftenposten.no 31.10.2018).)

- Urovekkende overraskelse: Ufarlige byggematerialer danner giftig cocktail. (- Sunne materialer med minimal avgassing når de brukes alene, kan resultere i en skikkelig gift-cocktail for innemiljøet når de kombineres.) (- Det er det overraskende resultatet.)

(Anm: Urovekkende overraskelse: Ufarlige byggematerialer danner giftig cocktail. Sunne materialer med minimal avgassing når de brukes alene, kan resultere i en skikkelig gift-cocktail for innemiljøet når de kombineres. Det er det overraskende resultatet som folkene bak det danske Realdania By & Byg-prosjektet «Sunde Boliger» har måttet notere seg etter å ha målt på et såkalt «NO-tech»-hus som ble oppført i forbindelse med prosjektet. Sunne materialer med minimal avgassing når de brukes alene, kan resultere i en skikkelig gift-cocktail for innemiljøet når de kombineres. (tu.no 21.10.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- En boligpolitikk ville vært en god idé. (- For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo.) (- Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019.) (- Norge er landet uten boligpolitikk.) (- De kaller det «The OBOS Way» ...)

(Anm: En boligpolitikk ville vært en god idé | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Norge er landet uten boligpolitikk. For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo. Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019. De fleste politikere har forlatt feltet, overlatt det til det rent kommersielle markedet, skriver Knut Olav Åmås. (…) Det begynte med Willoch-regjeringen på 1980-tallet, det har fortsatt med regjeringer av de forskjelligste farger. (…) Og boligbyggelaget OBOS la nylig ut for salg en penthouseleilighet ved Frognerparken til 95 millioner kroner, men hevder de fortsatt driver med sosial boligbygging. (aftenposten.no 26.4.2019).)

(AnmKonkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo.

(Anm: Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo. Leiligheter annonseres med oppblåst areal. Og det offentlige får mye av regningen. Utleier. Ivar Tollefsen og Heimstaden eier i dag 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Hver eneste kvadratmeter han eier i Norge verdsetter han til 76.247 kroner. (dn.no 23.11.2018).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Nei, pandemien redder ikke klimaet. (- Himmelen over kinesiske byer er igjen blå. Der de for kort tid siden var innhyllet i smog, glitrer de i solen.) (- I det folketomme Venezia har vannet i kanalene gått fra grumsete til klart.)

(Anm: Nei, pandemien redder ikke klimaet. Corona er bra for klimaet, men farlig for klimapolitikken. Himmelen over kinesiske byer er igjen blå. Der de for kort tid siden var innhyllet i smog, glitrer de i solen. I det folketomme Venezia har vannet i kanalene gått fra grumsete til klart. Det skjer mye rart når menneskene trekker seg tilbake, og det er forbløffende hvor raskt det skjer. Hvis vi går vekk fra enkelteksemplene og over på det generelle, tyder alt på at utslippene av klimagasser i 2020 vil gå kraftig ned. Under finanskrisa som startet høsten 2008, gikk utslippene innenfor kvotesystemet i EU ned med 10-11 prosent. Den krisa rammet ikke like bredt. Vi kan altså regne med at reduksjonen i utslipp blir enda større denne gangen. (dagbladet.no 21.3.2020).)

(Anm: Analysis: Coronavirus set to cause largest ever annual fall in CO2 emissions (carbonbrief.org 9.4.2020)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Hvordan vi kan forandre planetens klimaframtid.

(Anm: How we could change the planet's climate future. This talk was presented at “We the Future,” a special event in partnership with the Skoll Foundation and the United Nations Foundation. David Wallace-Wells (We the Future | September 2019 - ted.com).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Vi trenger en værmelder for å vite hvordan klimaet endrer seg. (- Nylig viste Forskningsrådets nyeste befolkningsundersøkelse at 83 prosent av oss har meget eller ganske stor tillit til forskning.) (- Det er imidlertid forskjell på forskning. Høyest tillit har forskning på helse med 75 prosent, mens kun 50 prosent hadde tillit til forskning på kjønn og likestilling. Også forskning på klimaendringer kom nokså lavt ut med 56 prosent.) (- Et utvidet vær- og klimavarsel ville derimot kunne gi den tradisjonsrike meldetjenesten en fornyet aktualitet utover det rent kuriøse.)

(Anm: Vi trenger en værmelder for å vite hvordan klimaet endrer seg | Ole Jacob Madsen, Professor i kultur- og samfunnspsykologi, Universitetet i Oslo. «Da er tiden kommet for vær- og klimavarselet». Nylig viste Forskningsrådets nyeste befolkningsundersøkelse at 83 prosent av oss har meget eller ganske stor tillit til forskning. Det er imidlertid forskjell på forskning. Høyest tillit har forskning på helse med 75 prosent, mens kun 50 prosent hadde tillit til forskning på kjønn og likestilling. Også forskning på klimaendringer kom nokså lavt ut med 56 prosent. (…) Politisk betent Denne undersøkelsen bekrefter inntrykket av at klimaspørsmålet i Norge er blitt svært politisk betent. Så mange som 30 prosent av de spurte svarte dessuten at de mener at forskningsresultater «er i stor grad preget av forskernes egne politiske holdninger og oppfatninger». (…) (aftenposten.no 16.3.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Forskningssjef mener politikere tar feil: – Typisk norsk å tro at vi er flinke på miljøtiltak. (- Norge har blitt en forkjemper i kampen mot forsøpling av verdenshavene, og regjeringen skal i perioden 2019 til 2022 bruke 1,6 milliarder kroner på et bistandsprogram mot forsøpling og mikroplast i utenlandske hav.) (- Her hjemme har imidlertid Norge selv problemer med å holde plasten unna havet: Status etter ryddeaksjoner på 50 steder langs kysten er 10 tonn plastavfall. )

(Anm: Forskningssjef mener politikere tar feil: – Typisk norsk å tro at vi er flinke på miljøtiltak. SJOKKERT: – Vi lar oss ikke slutte å overraske. Vi finner alt mulig rart, sier Frode Syversen, daglig leder i Mepex. Mens en betydelig andel av plasten langs kysten kommer fra fiskerinæringen i vest og nord, er historien en helt annen på Østlandet. Norge har blitt en forkjemper i kampen mot forsøpling av verdenshavene, og regjeringen skal i perioden 2019 til 2022 bruke 1,6 milliarder kroner på et bistandsprogram mot forsøpling og mikroplast i utenlandske hav. Her hjemme har imidlertid Norge selv problemer med å holde plasten unna havet: Status etter ryddeaksjoner på 50 steder langs kysten er 10 tonn plastavfall. Det er et stort paradoks, mener forskningssjef Frode Syversen i Mepex. – Andre land har kanskje problemer av en annen skala enn oss fordi de mangler viktig infrastruktur for søppelhåndtering. Men det er helt uforståelig at vi finner så mye søppel her i Norge. Det er typisk norsk å tro at vi er flinke på miljøtiltak og sortering. I realiteten er vi ikke så gode som vi ønsker å fremstå, sier Syversen. (nettavisen.no 5.4.2020).)

- Kreft – årsak. Kjemiske karsinogener. (- Kjemiske karsinogener har lenge vært kjent.) (- Minst 80 prosent av krefttilfellene hos mennesker er forårsaket av ytre irritamenter, og kjemiske stoffer i omgivelsene spiller en meget viktig rolle.)

(Anm: Kreft – årsak. Kjemiske karsinogener. Kjemiske karsinogener har lenge vært kjent. Minst 80 prosent av krefttilfellene hos mennesker er forårsaket av ytre irritamenter, og kjemiske stoffer i omgivelsene spiller en meget viktig rolle. KildeStore norske leksikon.)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no)

- Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (- 8,8 millioner predikerte dødsfall.) (- Forskerne anslår at i løpet av 2015 døde rundt 8,8 millioner mennesker som en konsekvens av luftforurensning.)

(Anm: Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (Air pollution may be a leading global cause of death. (…) Ny forskning har funnet ut at luftforurensning er en av de ledende dødsårsakene over hele verden, langt overgår røyking, malaria og andre viktige faktorer.) (- 8,8 millioner predikerte dødsfall. (…) Studien fant at luftforurensning er en av de viktigste globale dødsårsakene. (…) Forskningen, som nå publisert i tidsskriftet Cardiovascular Research, antyder at beslutningstakere, helseorganisasjoner og media bør fokusere langt mer på luftforurensning, gitt alvorlighetsgraden av dens effekter (virkninger). (…) The greatest effect that air pollution had on health was related to cardiovascular diseases, which accounted for 43% of these global deaths. In terms of age, it was overwhelmingly the case that older people were most at risk. In fact, approximately 75% of the deaths occurred in people over the age of 60.) (...) The researchers estimate that during 2015, around 8.8 million people died as a consequence of air pollution. (medicalnewstoday.com 30.3.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Antibiotikaresistens er en enda mer alvorlig og langvarig pandemi enn covid-19. (- Mediene og politikere agerer raskt på akutte problemer som koronapandemien, og det er bra.) (- Langsomt voksende problemer får mindre oppmerksomhet i mediene, og mange politikere har en tendens til å skyve den slags ikke-sensasjonelle problemer foran seg og tenke at det går nok over.) (- Antibiotikaresistens er et ekstremt komplekst problem, og vi kan aldri «vinne» kampen mot bakteriene.)

(Anm: Dag Berild, professor dr. med., spesialist i infeksjonssykdommer, OsloMet/OUS/UIO - Fredrik Müller, overlege og professor dr. med, Mikrobiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Antibiotikaresistens er en enda mer alvorlig og langvarig pandemi enn covid-19. Politikere og offentlige institusjoner har lenge glimret med sitt fravær på tross av advarsler fra infeksjonsmiljøet. Mediene og politikere agerer raskt på akutte problemer som koronapandemien, og det er bra. Langsomt voksende problemer får mindre oppmerksomhet i mediene, og mange politikere har en tendens til å skyve den slags ikke-sensasjonelle problemer foran seg og tenke at det går nok over. Antibiotikaresistens er en langsomt voksende pandemi. Den er en enda mer alvorlig og langvarig pandemi enn covid-19. Og den går ikke over. Antibiotikaresistens er et ekstremt komplekst problem, og vi kan aldri «vinne» kampen mot bakteriene. (aftenposten.no 13.4.2020).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Nei, pandemien redder ikke klimaet. (- Himmelen over kinesiske byer er igjen blå. Der de for kort tid siden var innhyllet i smog, glitrer de i solen.) (- I det folketomme Venezia har vannet i kanalene gått fra grumsete til klart.)

(Anm: Nei, pandemien redder ikke klimaet. Corona er bra for klimaet, men farlig for klimapolitikken. Himmelen over kinesiske byer er igjen blå. Der de for kort tid siden var innhyllet i smog, glitrer de i solen. I det folketomme Venezia har vannet i kanalene gått fra grumsete til klart. Det skjer mye rart når menneskene trekker seg tilbake, og det er forbløffende hvor raskt det skjer. Hvis vi går vekk fra enkelteksemplene og over på det generelle, tyder alt på at utslippene av klimagasser i 2020 vil gå kraftig ned. Under finanskrisa som startet høsten 2008, gikk utslippene innenfor kvotesystemet i EU ned med 10-11 prosent. Den krisa rammet ikke like bredt. Vi kan altså regne med at reduksjonen i utslipp blir enda større denne gangen. (dagbladet.no 21.3.2020).)

- Dommedag er ikke her – ennå. Ekspertene er ikke i tvil: Forandring trenger ikke være negativt. (- Web-seminarer og Skypemøter er ting vi burde gjort mer av for lengst.) (- Jeg håper denne krisen kan vippe oss i den retningen, og at det fører til en varig endring.) (- Men krisen vi opplever nå gir oss en mulighet til å tenke annerledes på hva slags samfunn vi vil ha.)

(Anm: Dommedag er ikke her – ennå. Ekspertene er ikke i tvil: Forandring trenger ikke være negativt. Hvis noen, for få uker siden, hadde gitt oss en nøktern beskrivelse av hvordan verden ville se ut i slutten av mars 2020, hadde vi alle ristet på hodet. Kanskje ledd det bort og sagt at sånt bare skjer i skrekkfilmer. I dag vet vi bedre. Vi vet at virkeligheten er skremmende, framtidsutsiktene dystre - og vi mennesker langt mer sårbare enn det vår moderne livsstil har forledet oss til å tro. Men når vi først har havnet i denne situasjonen, kan det være smart å lete etter løsninger. Se på hvordan kriser er blitt håndtert før. Hvem kan hjelpe oss med det? Vi la hodene i bløt og grep telefonen - etter å ha vasket både den og hendene i sprit. (…) – Så denne pandemien kan være det som virkelig setter fart i den globale klimapolitikken? – Eh … Det vet jeg ikke. Men krisen vi opplever nå gir oss en mulighet til å tenke annerledes på hva slags samfunn vi vil ha. (…) Å stå opp klokken fem for å rekke et fly til et møte, og så reise tilbake på kvelden, helt utmattet, er ikke lurt, når vi i stedet kan løse det digitalt. Og det med en stor gevinst for både oss selv og miljøet. Web-seminarer og Skypemøter er ting vi burde gjort mer av for lengst. Jeg håper denne krisen kan vippe oss i den retningen, og at det fører til en varig endring. (…) Kunnskap i kriser er viktig. Den er selvsagt ikke perfekt, men det er det beste vi har. – Har vi mennesker noe til felles med dyra når krisen truer? – Det har vi definitivt. Det er de samme mekanismene som slår inn hos mennesker og andre pattedyr. – Den såkalte «fight or flight»-modusen? (dagbladet.no 24.3.2020).)

- Kan en film fremkalle store endringer hos de store firmaer? (- Filmen Dark Waters, et forbitret faktabasert drama om det kjemiske firmaet DuPont, som forgiftet en liten by, håper å rette oppmerksomhet på et større spørsmål.) (- Hans dyre, omfattende korstog vokste idet han oppdaget at DuPont med overlegg forgiftet Vest-Virginias vannforsyning med toksiske kjemikalier (nærmere bestemt PFA-er, eller per-og-polyfluoroalkyl), som resulterte i forliket av et gruppesøksmål mot et storkonsern (DuPont Chemical Company) på 671 millioner dollar i 2017.)

(Anm: Can a movie bring about major corporate change? The release of Dark Waters, an angry fact-based drama about chemical company DuPont poisoning a small town, hopes to bring attention to a wider issue. Last weekend saw the US release of Dark Waters, director Todd Haynes’s true-life account of corporate defense attorney turned environmental activist Robert Bilott’s (Mark Ruffalo) decade-plus struggle to expose DuPont Chemical Company. His expensive, exhaustive crusade grew from his discovery that DuPont was knowingly poisoning West Virginia’s water supply with toxic chemicals (specifically, PFAs, or per-and-polyfluoroalkyl), which resulted in the conglomerate settling a class-action lawsuit to the tune of $671m in 2017. (theguardian.com 20.11.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- ‘Dark Waters’ og den sanne historien om hvordan DuPont forgifter oss alle. (- Dette er kampen som miljøadvokat Rob Bilott har vært implisert i de siste to tiårene. Hans reise med imøtegåelse av multimilliard-dollar-selskapet DuPont for deres vilkårlige forurensninger av et uskyldig vest-virginisk samfunn - avbildet i en New York Times-artikkel i 2016 - er grunnlaget for Todd Haynes spennende nye film, Dark Waters.)

(Anm: ‘Dark Waters’ and the True Story of How DuPont is Poisoning All of Us. If a company was infecting our bloodstream with chemicals that can never be broken down, should they be beholden to communicating this to consumers? Furthermore, should the public have the right to stop them? This is the fight that environmental lawyer Rob Bilott has been embroiled in for the last two decades. His journey in taking on the multi-billion dollar company DuPont for their haphazard contamination of an innocent West Virginian community–depicted in a New York Times article in 2016–is the basis for Todd Haynes’ thrilling new film, Dark Waters. (thefilmstage.com 3.12.2019).)

- «Dark Waters» står i gjeld til gravejournalistikken.

(Anm: «Dark Waters» står i gjeld til gravejournalistikken. Det har båret frukter. MANN MOT MAKTA: Mark Ruffalo spiller Robert Bilott, advokaten som tar opp en tjue år lang rettskamp mot den kyniske kjemikaliegiganten DuPont. FOTO: NORDISK FILM Todd Haynes går tungt og alvorlig i rette med kjemikalieindustrien. Rørende saklig (dagsavisen.no 25.6.2020).)

- En bedriftsadvokat påtar seg et miljøsøksmål mot et kjemisk firma som har en lang historie med forurensning. (- Men fordi DuPont tjener 75 milliarder dollar i året, er det ingen som kan sette dem på plass.) (- Ikke engang regjeringen.) (- Alle burde se den.)

(Anm: A corporate defense attorney takes on an environmental lawsuit against a chemical company that exposes a lengthy history of pollution. (…) More people need to see this It feels like this movie is being swept under the rug. I won't say by whom, but I will remove my tin foil hat now. Fantastic fantastic film. This movie really rocked my world. It took me a few days to calm down I was so enraged at the subject matter. Unbelievable crimes against humanity. But because Dupont makes 75 billion dollars a year nobody can touch them. Not even the government. Evvryone should see this. Very thrilling and well made. Mark Rufallo can go fly a kite though. (…)   (m.imdb.com 21.12.20219).)

- EKKO NRK: Et kjemisk industriselskap er dømt til å betale 700 millioner dollar for å ha forgiftet en by og menneskene som bor der i 40 år.

(Anm: Episodebeskrivelse. Kunstig lys påvirker både mennesker og dyr, tre millioner insekter dør hver natt på grunn av gatebelysning. Et kjemisk industriselskap er dømt til å betale 700 millioner dollar for å ha forgiftet en by og menneskene som bor der i 40 år. Hvorfor er det så enkelt å hilse på fremmede i skogen, men så vanskelig i en heis? (nrk.no 26.2.2020).)

(Anm: Dark Waters is a 2019 American legal thriller film directed by Todd Haynes and written by Mario Correa and Matthew Michael Carnahan. It is based on the 2016 article "The Lawyer Who Became DuPont's Worst Nightmare" by Nathaniel Rich, published in The New York Times Magazine.[3][4] Parts of the story were also reported by Mariah Blake, whose 2015 article "Welcome to Beautiful Parkersburg, West Virginia" was a National Magazine Award finalist,[5] and Sharon Lerner, whose series "Bad Chemistry" ran in The Intercept.[6][7] Robert Bilott, the principal character in the film, also wrote a memoir, Exposure,[8] detailing his 20-year legal battle against DuPont.[9] The film stars Mark Ruffalo, Anne Hathaway, Tim Robbins, Bill Camp, Victor Garber, Mare Winningham, William Jackson Harper, and Bill Pullman. (en.wikipedia.org).)

- Hovedrolle, advokaten som blir DuPonts verste mareritt. Rob Bilott var forsvarsadvokatot for firmaer i åtte år. (- Så tok han på seg en miljøkappe som snudde opp ned på hele karrieren - og avslører en modig, tiårig lang historie med kjemisk forurensning.)

(Anm: Feature, The Lawyer Who Became DuPont’s Worst Nightmare. Rob Bilott was a corporate defense attorney for eight years. Then he took on an environmental suit that would upend his entire career — and expose a brazen, decades-long history of chemical pollution. Just months before Rob Bilott made partner at Taft Stettinius & Hollister, he received a call on his direct line from a cattle farmer. The farmer, Wilbur Tennant of Parkersburg, W.Va., said that his cows were dying left and right. He believed that the DuPont chemical company, which until recently operated a site in Parkersburg that is more than 35 times the size of the Pentagon, was responsible. Tennant had tried to seek help locally, he said, but DuPont just about owned the entire town. He had been spurned not only by Parkersburg’s lawyers but also by its politicians, journalists, doctors and veterinarians. The farmer was angry and spoke in a heavy Appalachian accent. Bilott struggled to make sense of everything he was saying. He might have hung up had Tennant not blurted out the name of Bilott’s grandmother, Alma Holland White. (nytimes.com 6.1.2020).)

- ‘Dark Waters’ anmeldelse: The Killing Fields of West Virginia.

(Anm: ‘Dark Waters’ Review: The Killing Fields of West Virginia. In Todd Haynes’s latest, Mark Ruffalo plays a corporate defense lawyer who switches sides to defend a poisoned community. Bill Camp, left, and Mark Ruffalo in Todd Haynes’s thriller “Dark Water.”A corporate defense attorney takes on an environmental lawsuit against a chemical company that exposes a lengthy history of pollution. (…) More people need to see this It feels like this movie is being swept under the rug. I won't say by whom, but I will remove my tin foil hat now. Fantastic fantastic film. This movie really rocked my world. It took me a few days to calm down I was so enraged at the subject matter. Unbelievable crimes against humanity. But because Dupont makes 75 billion dollars a year nobody can touch them. Not even the government. Evvryone should see this. Very thrilling and well made. Mark Rufallo can go fly a kite though. (nytimes.com 21.11.2019).)

- Filmer. Hva er fakta og hva er fiksjon i Dark Waters. (- Testet DuPont kjemikalier på egne ansatte?) (- Sendte de et helikopter for å skremme en bonde?)

(Anm: Movies. What’s Fact and What’s Fiction in Dark Waters. Did DuPont test chemicals on its own employees? Did they send a helicopter to frighten a farmer? We break down the new movie. (…) Amazingly, the Pakula-esque paranoid thriller scene, in which Wilbur Tennant spots a low-level helicopter hovering ominously over his property, uses the scope of his hunting rifle to better examine the vehicle, and scares it off in the process, did in fact occur. (slate.com 22.11.2019).)

- Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (- 8,8 millioner predikerte dødsfall.) (- Forskerne anslår at i løpet av 2015 døde rundt 8,8 millioner mennesker som en konsekvens av luftforurensning.)

(Anm: Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (Air pollution may be a leading global cause of death. (…) Ny forskning har funnet ut at luftforurensning er en av de ledende dødsårsakene over hele verden, langt overgår røyking, malaria og andre viktige faktorer.) (- 8,8 millioner predikerte dødsfall. (…) Studien fant at luftforurensning er en av de viktigste globale dødsårsakene. (…) Forskningen, som nå publisert i tidsskriftet Cardiovascular Research, antyder at beslutningstakere, helseorganisasjoner og media bør fokusere langt mer på luftforurensning, gitt alvorlighetsgraden av dens effekter (virkninger). (…) The greatest effect that air pollution had on health was related to cardiovascular diseases, which accounted for 43% of these global deaths. In terms of age, it was overwhelmingly the case that older people were most at risk. In fact, approximately 75% of the deaths occurred in people over the age of 60.) (...) The researchers estimate that during 2015, around 8.8 million people died as a consequence of air pollution. (medicalnewstoday.com 30.3.2020).)

- I løpet av denne uken for 106 år siden snakket New Zealand om planeten vår. (- Spådommene var ikke oppløftende.) (- "Ovnene (fyr(ings)anleggene) i verden brenner nå rundt 2 000 000 000 tonn kull i året. Når dette brennes forent med oksygen tilfører det årlig cirka 7 000 000 000 tonn karbondioksid til atmosfæren." "Dette har en tendens til å gjøre luften til et mer effektivt teppe for jorden og øker temperaturen. Effekten kan være betydelig om noen århundrer.") (- Dette er en fantastisk kortfattet forklaring på hvordan mennesker har bidratt til oppvarmingen av jordens atmosfære.) (- Faktisk sporer New York Times den vitenskapelige diskusjonen om kullets effekt på atmosfæren vår helt tilbake til 1850-årene.)

(Anm: During this week 106 years ago, New Zealand was talking about the future of our planet. The predictions weren't uplifting. On August 14, 1912, a newspaper called the Rodney and Otamatea Times, Waitemata and Kaipara Gazette printed a prescient paragraph in its "science notes and news" section. The brief note warned that Earth's atmosphere was changing because of the way the world's economies were ramping up production of fossil fuels. "Coal consumption affecting climate," the small headline read. Here's what it looked like on the broadsheet: (…) It reads: "The furnaces of the world are now burning about 2,000,000,000 tons of coal a year. When this is burned, uniting with oxygen, it adds about 7,000,000,000 tons of carbon dioxide to the atmosphere yearly." "This tends to make the air a more effective blanket for the earth and to raise its temperature. The effect may be considerable in a few centuries." It's a stunningly succinct explanation for how people have contributed to the warming of the Earth's atmosphere. The Kiwis weren't the first to ink the dire notice – the same text had been published a month earlier, on July 17, 1912, in Australia's Braidwood Dispatch. Before that, a March 1912 issue of Popular Mechanics was likely the very first printing of the words. But the idea had already been bouncing around in the collective conscience of coal-burners worldwide for decades. In fact, the New York Times traces the scientific discussion of coal's effect on our atmosphere all the way back to the 1850s. (sciencealert.com 17.8.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Massiv kullforbrenning knyttet til 'Great Dying': Den verste utryddelsen i jordens historie.

(Anm: Massive Coal Burning Linked to 'Great Dying': The Worst Extinction in Earth's History. The most severe extinction in Earth's history looks to have been preceded and enabled by a colossal coal fire lit by volcanism over 250 million years ago, according to new research. The Permian-Triassic extinction, also known as the 'Great Dying', constitutes the deadliest of all our planet's mass extinction events. When it took place, approximately 252 million years ago, an estimated 96 percent of marine species were wiped out, alongside 70 percent of terrestrial vertebrates. (sciencealert.com 17.6.2020).)

– Klimasøksmålet til Høyesterett. (- Høyesterett skal vurdere om staten brøt Grunnloven da de valgte å tildele nye oljelisenser i Arktis.)

(Anm: Klimasøksmålet til Høyesterett. Høyesterett skal vurdere om staten brøt Grunnloven da de valgte å tildele nye oljelisenser i Arktis. Bakgrunnen for saken er at miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom mener statens bryter miljøparagraf 112, ved å ha åpnet for ny oljeleting i Barentshavet. – Vi mener staten må dømmes, og at oljelisensene må kjennes ugyldige. En seier vil være historisk og ha store, reelle konsekvenser for klimaet, skriver Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, i en pressemelding. - Mener tingretten åpnet for å ødelegge kloden (nrk.no 20.4.2020).)

(Anm: Air Pollution Reduction and Mortality Benefit During the COVID-19 Outbreak in China. Lancet Planet Health. 2020 May 13;4(6):e210-e212.)

- Kritisk teori og juridisk autopoiesis.

(Anm: Critical Theory and Legal Autopoeisis: The Case for Societal Constitutionalism by Gunther Teubner, edited by Diana Göbel ( Manchester: Manchester University Press, 2019, 408 pp., £85.00. Journal of law and sociaty 2020;47(2):344-350 (June 2020).)

(Anm: Definition of autopoiesis: the property of a living system (such as a bacterial cell or a multicellular organism) that allows it to maintain and renew itself by regulating its composition and conserving its boundaries. (merriam-webster.com).)

- Debatt: Klima. Erna fører velgerne bak lyset. (- Politikken preges av handlingslammelse, fornektelse og utenomsnakk.)

(Anm: Av Pål Lorentzen, høyesterettsavokat og spesialrådgiver i Norsk Klimastiftelse. Debatt: Klima. Erna fører velgerne bak lyset. (…) Politikken preges av handlingslammelse, fornektelse og utenomsnakk. (…) Fortsatt handlingshandlingslammelse er nærmest å be om en rettsliggjøring. (…)  Politikerne har valgt å overse etiske, naturrettslige, menneskerettslige og konstitusjonelle normer – i Norge er det Grunnloven §112 – som gir miljøet en rettslig beskyttelse. (…) Nå blir det domstolens oppgave å håndheve disse normene. (…) Spørsmålet er om domstolene er oppgaven voksen.) (- Det vil kreve mot, innsikt og uavhengighet. (…) (dagbladet.no 26.2.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Lagmannsretten: Norge har et ansvar for utslippene fra oljen vi eksporterer til andre land. (- I dag klokken 11 ble det kjent at anken i klimasøksmålet, hvor en rekke miljøorganisasjoner har saksøkt staten ved Olje- og energidepartementet, ikke nådde fram. Borgarting lagmannsrett frikjenner staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, § 112.) (- Leder i Natur & ungdom, Therese Hugstmyr Woie, er fornøyd med at miljløorganisasjonene har fått rett i viktige punkter, til tross for at de ikke vant frem i lagmannsretten.)

(Anm: Lagmannsretten: Norge har et ansvar for utslippene fra oljen vi eksporterer til andre land. – Det gir oss håp, sier Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom. I dag klokken 11 ble det kjent at anken i klimasøksmålet, hvor en rekke miljøorganisasjoner har saksøkt staten ved Olje- og energidepartementet, ikke nådde fram. Borgarting lagmannsrett frikjenner staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, § 112. Leder i Natur & ungdom, Therese Hugstmyr Woie, er fornøyd med at miljløorganisasjonene har fått rett i viktige punkter, til tross for at de ikke vant frem i lagmannsretten. (tu.no 23.1.2020).)

- Greenpeace i Polen går til klimasøksmål mot kullgigant. (- Greenpeace Polen går til klimasøksmål mot selskapet bak Europas største utslippspunkt.)

(Anm: Greenpeace i Polen går til klimasøksmål mot kullgigant. Saksøker selskapet bak Europas største utslippspunkt. Greenpeace Polen har i dag saksøkt PGE GiEK. Det er et underselskap av det delvis statseide GE Polska Grupa Energetyczna, landets største energiprodusent, med 90 prosent kull i energimiksen. (tu.no 11.3.2020).)

- Når vitenskapelig usikkerhet blir en dårlig unnskyldning. (- Vitenskap er ikke demokratisk.) (- Naturvitenskapelige resultaters gyldighet avgjøres ikke gjennom håndsopprekking eller konsensus­konferanser.)

(Anm: Når vitenskapelig usikkerhet blir en dårlig unnskyldning. Hvis vi tror på at menneske­skapte klimaendringer er reelle, kan vi bli nødt til å ofre det som vi anser for å være det gode liv. Derfor kan det være fristende å ikke lytte til forskningen. Hva gjør at mennesker får seg til å tro at klimaendringene ikke er menneskeskapte, spør Mickey Gjerris. Vitenskap er ikke demokratisk. Naturvitenskapelige resultaters gyldighet avgjøres ikke gjennom håndsopprekking eller konsensus­konferanser. Det er andre regler som gjelder når vi skal velge mellom flere konkurrerende teorier om hvordan virkeligheten rent kausalt henger sammen. (tu.no 24.1.2020).)

- Barn står overfor usikker fremtid, advarer eksperter. (- Ingen land tilbyr et barn både sjansen for en sunn oppvekst og et miljø som passer for deres fremtid, sier Verdens helseorganisasjon (WHO).) (- Rapporten fra WHO, FNs barnefond (Unicef) og Lancet Commission rangerte 180 lands sannsynlighet for at et barn kan "blomstre (trives)", med fokus på helse- og velværefaktorer som utdanning, ernæring og barnedødelighet.) (- Eksperter sier at klimaendringer og skadelig reklame som oppmuntrer til hurtigmatkonsum og mindreåriges drikking utsetter barn for fare.) (- Storbritannia ble rangert blant de ti beste landene i verden for generell helse og velvære for barn. Imidlertid sakket de akterut i å ivareta miljøet for deres fremtid.)

(Anm: Children facing uncertain future, experts warn. No country offers a child both the chance of a healthy upbringing and an environment fit for their future, the World Health Organization (WHO) says. Experts say climate change and harmful advertising encouraging fast-food consumption and under-age drinking are putting children at risk. The UK was ranked among the top 10 countries in the world for the overall health and wellbeing of children. However, it fell behind in safeguarding the environment for their future. The report by the WHO, the United Nations Children's Fund (Unicef) and the Lancet Commission, ranked 180 countries on the likelihood of a child being able to "flourish", focusing on health and wellbeing factors such as education, nutrition and child mortality. Countries were then also ranked on their carbon emission levels.  Some 40 child-health experts warned progress over the past two decades was "set to reverse" if radical changes were not made by governments around the globe. "Every child worldwide now faces existential threats from climate change and commercial pressures," said former Prime Minister of New Zealand, Helen Clark, who co-chairs the commission. "Countries need to overhaul their approach to child and adolescent health to protect the world they will inherit in the future." (bbc.com 18.2.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- NORSK KLIMASTIFTELSE. Norsk klimastiftelse er Norges grønne tankesmie.

(Anm: NORSK KLIMASTIFTELSE. Norsk klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Vi sprer kunnskap og ideer til et bredt publikum om klimaendringer og klimaløsninger. Målet er et samfunn uten utslipp av menneskeskapte klimagasser. Klimastiftelsen tror på åpenhet og samarbeid. I stiftelsens formelle nettverk sitter landets fremste universiteter, høyskoler og forskningssentre. (klimastiftelsen.no/.)

- Kongeriket Norges Grunnlov - §112 (- Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag.)

(Anm: Kongeriket Norges Grunnlov - §112 - Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter. Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljøet, og om verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan tryggje den retten dei har etter førre leddet. Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak som gjennomfører desse grunnsetningane. (lovdata.no).)

- Staten vant også i lagmannsretten: Klimasøksmålet nådde ikke fram. (- Dersom Greenpeace, Natur og Ungdom, Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet hadde vunnet fram, kunne det fått konsekvenser langt utover de ti konkrete lisensene saken har handlet om.)

(Anm: Staten vant også i lagmannsretten: Klimasøksmålet nådde ikke fram. Dommen i Borgarting lagmannsrett falt torsdag. I dag klokken 11 ble det kjent at anken i klimasøksmålet, hvor en rekke miljøorganisasjoner har saksøkt staten ved Olje- og energidepartementet, ikke nådde fram. Borgarting lagmannsrett har tatt stilling til om de ti utvinningstillatelsene i Barentshavet, som regjeringen tildelte i 2016 gjennom 23. konsesjonsrunde, strider mot den såkalte miljøparagrafen i Grunnloven. Dersom Greenpeace, Natur og Ungdom, Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet hadde vunnet fram, kunne det fått konsekvenser langt utover de ti konkrete lisensene saken har handlet om. (tu.no 23.1.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis.

(Anm: Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis. Den svenske skoleeleven og miljøaktivisten, Greta Thunberg, hedres med Fritt Ords Pris for 2019. Fritt Ords Pris er en ytringsfrihetspris. Fritt Ord peker på at klima- og miljødebatten er en usedvanlig tøff samfunnsdebatt å delta i, der aktivister møter motstand av mange slag. Miljøaktivistene møter hets, trakassering og latterliggjøring i sosiale medier og nettdebatter i tillegg til motstand fra både politikere og næringsinteresser, heter det i begrunnelsen for prisen. Prisen er på 500.000 kroner. Prisutdelingen skjer i operaen 8. mai. Greta Thunberg har brukt nok en fredag utenfor riksdagen i Sverige til å streike. Hun forteller at en slik pris betyr mye. – Jeg har fått prisen sammen med Natur og Ungdom. De er helt fantastiske og jobber med veldig bra saker som de kjemper for. De har også hjulpet til med å organisere skolestreik i Norge, så jeg er veldig stolt over at jeg deler prisen sammen med dem, forteller Greta Thunberg til NRK. (nrk.no 12.4.2019).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Er Høyesterett statsvennlig?

(Anm: Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere. (Aftenposten, 1.10.2009) (jus.uio.no 1.10.2009)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Medisin er politikk. (- I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden.)

(Anm: Ketil Slagstad, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.  Medisin er politikk. Frank M. Snowden hevder at epidemier er like viktige i historien som økonomiske kriser, revolusjoner og krig. I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden. Til sistnevnte kategori hører Epidemics and Society: From the Black Death to the Present som kom ut i fjor. (morgenbladet.no 27.3.2020).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Professor om sterk Oslo-dominans i Høyesterett: – Viss grad av selvrekruttering. Offentligheten får ikke vite hvilke kvalifikasjoner som vektlegges når det nå skal utnevnes en ny høyesterettsdommer. (- En ny kartlegging NRK har gjort viser at 18 av 20 høyesterettsdommere har sin utdanning fra Oslo, 17 har mesteparten av sin yrkeserfaring derfra og 13 er oppvokst i området.) (- SVEKKET TILLIT: Professor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen sier tilliten til Innstillingsrådet for dommere i Norge er svekket.) (– Det er en viss grad av selvrekruttering, sier han.)

(Anm: Professor om sterk Oslo-dominans i Høyesterett: – Viss grad av selvrekruttering. Offentligheten får ikke vite hvilke kvalifikasjoner som vektlegges når det nå skal utnevnes en ny høyesterettsdommer. Det bekymrer jus-professorer. En ny kartlegging NRK har gjort viser at 18 av 20 høyesterettsdommere har sin utdanning fra Oslo, 17 har mesteparten av sin yrkeserfaring derfra og 13 er oppvokst i området. Nå skal det ansettes en ny dommer til Høyesterett. – Store deler av det juridiske miljøet går rundt og har lav tillit til Instillingsrådet for dommere (IR). Det har vært mye kontroverser og støy rundt ansettelser av høyesterettsdommere tidligere. Det er noe som gjør at rekrutteringen til Høyesterett blir så skjev som den er i dag, at de vektlegger andre ting enn faglige kvalifikasjoner. Det sier professor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen (UiB). Han mener mange av dommerne kommer fra samme sosiale kretser. SVEKKET TILLIT: Professor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen sier tilliten til Innstillingsrådet for dommere i Norge er svekket. – Det er veldig spesielle ting som er felles for alle høyesterettsdommere, som gir sterk grunn til å mistenke at man legger vekt på for snevre kriterier. – Det er en viss grad av selvrekruttering, sier han. (nrk.no 23.2.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- NORGE BRUKER EN HALV PROMILLE PÅ DOMSTOLENE

(Anm: NORGE BRUKER EN HALV PROMILLE PÅ DOMSTOLENE (Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 2 2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- 11 000 forskere erklærer klimakrise i nytt opprop. (- Forskere har en moralsk forpliktelse til å tydelig advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og til å «fortelle det som den er», begynner oppropet.) (- Forskerne erklærer «klart og utvetydig at planeten står overfor en klimakrise». Teksten inneholder et sett med grafer som er ment til å gi et tydelig bilde på situasjonen. Det presenteres også 6 punkter for hva som må gjøres for å løse krisen.)

(Anm: 11 000 forskere erklærer klimakrise i nytt opprop. - Forskere har en moralsk forpliktelse til å tydelig advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og til å «fortelle det som den er», begynner oppropet. (…) Over 11 000 forskere fra 153 land har signert oppropet som advarer om klimakrise. Teksten er publisert i tidsskriftet BioScience i forbindelse med at det er 40 år siden den første globale klimakonferansen i Genéve i 1979. Allerede da var det enighet om at noe måtte gjøres. - Til tross for 40 år med globale klimaforhandlinger så har vi, med få unntak, drevet på som vanlig, står det i oppropet. - Klimakrisen har kommet og akselererer raskere enn de fleste forskere forventet. Den er mer alvorlig enn antatt, den truer naturlige økosystemer og menneskehetens skjebne. Forskerne erklærer «klart og utvetydig at planeten står overfor en klimakrise». Teksten inneholder et sett med grafer som er ment til å gi et tydelig bilde på situasjonen. Det presenteres også 6 punkter for hva som må gjøres for å løse krisen. (forskning.no 8.11.2019).)

(Anm: WWOSC 2014: research needs for better health resilience to weather hazards. Int J Environ Res Public Health. 2015 Mar 5;12(3):2895-900.)

- Brent land skyr ikke ilden. (- Australia visste at brannene ville bli verre, men satte likevel klimapolitikken i revers.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Brent land skyr ikke ilden. Australia visste at brannene ville bli verre, men satte likevel klimapolitikken i revers. Australias statsminister Scott Morrison får kraftig kritikk for dårlig håndtering av brannene i landet. På nyåret besøkte han rammede områder i delstaten Victoria. (dn.no 7.1.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen? (- Sivs skremmende avskjedsgave.)

(Anm: Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen? Sivs skremmende avskjedsgave.) (- Hvem blir rikere når vi bruker mer og mer oljepenger? (…) Konjunktur-fall for industrienkraftig fall i boligbyggingenlønnsstagneringbutikkdødfallende fødselsraterproduktivitetsfalløkt gjeldfærre innvandrerestørre inntektsfall for pensjonistersvekket kronekursstørre oljeavhengighet og økt offentlig forbruk, er alle nevnt. (dagbladet.no 29.1.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Dette må til om klima og kapital skal bli en god allianse. Dersom kapitalen skal spille på lag med klimaet, trengs drahjelp og styring: CO 2-kostnadene må opp. For et drøyt år siden publiserte en gruppe amerikanske økonomer bestående av 27 nobelprisvinnere og fire tidligere sentralbanksjefer et kort manifest i avisen Wall Street Journal med anbefaling om at USA burde innføre en betydelig karbonskatt for å bekjempe utslipp og klimaendringer. Inntektene fra karbonskatten skulle refordeles til «folk flest», noe som for de fleste ville bety en netto inntekt, trass økte energikostnader.

(Anm: Dag O. HessenDag O. Hessen, professor i biologi ved UiO, leder av Centre for Biogeochemistry in the Anthropocene, forfatter av boken «Verden på vippepunktet – hvor ille kan det bli?» Innlegg: Dette må til om klima og kapital skal bli en god allianse. Dersom kapitalen skal spille på lag med klimaet, trengs drahjelp og styring: CO 2-kostnadene må opp. For et drøyt år siden publiserte en gruppe amerikanske økonomer bestående av 27 nobelprisvinnere og fire tidligere sentralbanksjefer et kort manifest i avisen Wall Street Journal med anbefaling om at USA burde innføre en betydelig karbonskatt for å bekjempe utslipp og klimaendringer. Inntektene fra karbonskatten skulle refordeles til «folk flest», noe som for de fleste ville bety en netto inntekt, trass økte energikostnader. De foreslo også hvordan en internasjonal allmenningens tragedie, der enkelte land tiltrekker seg industri ved å ha lavere karbonskatter («karbonlekkasje»), kunne unngås ved å legge økt toll på varer fra land som legger seg for lavt i CO 2-beskatning. Dermed kan enkeltnasjoner føre en fornuftig klimapolitikk uten å bli spilt ut over sidelinjen i den globale konkurransen. Dette og lignende initiativer viser at det nå tenkes nytt også i økonomenes rekker. Nesten alle bransjer, fra sementindustri og flyselskaper til banker og fondsforvaltere har «corporate social responsibility» høyt på agendaen. Det er en progressiv innstilling i næringslivet, og med en lønnsomt teknologiutvikling i miljøvennlig retning kan næringslivet vise vei for politikere med miljøvegring. «For næringslivets skyld, ikke vann ut Norges klimamål med utslippskvoter», skrev for eksempel Bjørn Haugland og Jens Ulltveit-Moe i Aftenposten i fjor høst. Les også: Kronikk: Vi trenger grønne retningslinjer i finans (dn.no 27.2.2020).)

- Professorens jakt på balansepunktet.

(Anm: ANMELDELSE. Professorens jakt på balansepunktet. Dag O. Hessen har skrevet en utmerket bok om klimaendringer og miljøødeleggelser. Kjølige analyser og glødende appeller utfyller hverandre. Det samme kan man si om optimismen og pessimismen. (nrk.no 28.2.2020).) 

- Murchison-meteoritten. Meteoritt inneholder interstellart materiale som er eldre enn solsystemet. En ny måleteknikk har vist at støvkorn av silisiumkarbid i en kjent meteoritt kan være opptil 10 milliarder år gamle.

(Anm: Murchison-meteoritten. Meteoritt inneholder interstellart materiale som er eldre enn solsystemet. En ny måleteknikk har vist at støvkorn av silisiumkarbid i en kjent meteoritt kan være opptil 10 milliarder år gamle. Her er silisiumkarbid i finmalt form. Støvkorn av silisiumkarbid er funnet på Murchison-meteoritten. Murchison-meteoritten på over 100 kg, og som traff Jorden ved Murchison i den australske delstaten Victoria i 1969, er en av verdens best undersøkte meteoritter. Likevel kan den fremdeles overraske. I en ny vitenskapelig artikkel i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) viser Philipp R. Heck fra The Field Museum of National History i Chicago, at meteoritten inneholder støvkorn som er mye eldre enn solsystemet. Meteoritten ble dannet sammen med resten av solsystemet for 4,6 milliarder år siden, men den inneholder korn av silisiumkarbid som nå er beregnet til å ha en alder på mellom 8,5 og 10,1 milliarder år. (…) Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren. (tu.no 15.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Foruroligende animasjon viser hvordan jorden ville sett ut hvis all isen smeltet.

(Anm: Disturbing Animation Shows What Earth Would Look Like if All The Ice Melted. In 2015, NASA revealed that Earth's oceans are rising faster than expected, and the space agency projected that we're now "locked in" to at least 90 cm of sea level rise in the coming decades. (sciencealert.com 23.11.2019).)

- CO₂ kan vere ein farlegare klimagass enn tidlegare trudd. (- Anslag frå statsstøtta forskargrupper i USA, Storbritannia, Frankrike og Canada tyder på ei framtid der CO₂-nivået i atmosfæren som lenge har peika mot ei oppvarming på tre grader, sannsynlegvis vil føre til ei oppvarming på fire eller fem grader.) (– Modellane blir stadig betre.)

(Anm: CO₂ kan vere ein farlegare klimagass enn tidlegare trudd. Nye klimamodellar viser at karbondioksid er ein meir hissig klimagass enn det klimaforskarane tidlegare har trudd. Det betyr at måla i Parisavtalen allereie kan vere umoglege å oppnå. Dei nye modellane, som neste år vil underbygge FN sitt klimapanel (IPCC) sitt anslag for den framtidige temperaturen til kloden, er utvikla av fleire forskargrupper i ei handfull land, skriv nyheitsbyrået AP. Ifølgje modellane kan forskarar i fleire tiår konsekvent ha undervurdert kor mykje oppvarming aukande CO₂-nivå kan føre med seg. (…) – Modellane blir stadig betre Klimaforskar Jan Sigurd Fuglestvedt ved Cicero senter for klimaforsking fortel at ein kraftigare temperaturauke som følgje av CO₂-utslepp vil gi auka risiko for ekstremvêr og at klimaendringane kan bli sterkare en det førre generasjon med modellar viste. – Det betyr òg at vi kan ha mindre å gå på av utslepp for å oppnå Parismålet, som er å halde oppvarminga under to grader og klare 1, 5 grader. (dagbladet.no 14.1.2020).)

- Rapport advarer: Klimaanlegg og varmepumper kan skjule klimabombe. (- Det mangler kunnskap om hvor det blir av de klimaskadelige fluorholdige gassene (F-gasser), når varmepumper og klimaanlegg blir demonterte.) (- Dette kommer fram av en utredning, bestilt og finansiert av den danske Miljøstyrelsen.)
(Anm: Rapport advarer: Klimaanlegg og varmepumper kan skjule klimabombe. Det finnes ingen oversikt over om demontering av klimaanlegg og varmepumper foregår korrekt, viser en utredning fra den danske Miljøstyrelsen. Det mangler kunnskap om hvor det blir av de klimaskadelige fluorholdige gassene (F-gasser), når varmepumper og klimaanlegg blir demonterte. Dette kommer fram av en utredning, bestilt og finansiert av den danske Miljøstyrelsen og utført av to konsulenter fra henholdsvis Kommunernes Landsforening (KL) og analysefirmaet Provice. (tu.no 12.2.2020).)

- Myter og sannheter om en av våre kraftigste drivhusgasser: SF6. (- Selv om det er en farlig drivhusgass, bidrar den i dag til under 1 prosent av menneskeskapt oppvarming, legger han til.)

(Anm: Myter og sannheter om en av våre kraftigste drivhusgasser: SF6. Konsentrasjonen av den svært potente drivhusgassen SF6 har aldri vært høyere i atmosfæren. Veksten i den fornybare energisektoren har fått skylden, men er dette en rimelig vurdering? (…) Svovelheksafluorid, alminnelig kjent som SF6, har i det siste dukket opp i mediebildet. (…) – Det er riktig at SF6 har mellom 22 000 og 23 500 ganger sterkere oppvarmingspotensial enn CO2, sett i et 100-årsperspektiv. Gassen har en stabilitet som gjør at den har en beregnet livstid på opptil 3 200 år. Denne kjensgjerningen gjør SF6 til den mest kraftige, kjemisk reaktive drivhusgassen som er undersøkt av FNs klimapanel, sier NTNU-professor Francesco Cherubini. (…) SF6 er verken overvåket eller underlagt kontrollbestemmelser: GALT. EU er verdensleder innen regulering, overvåking og forvaltning av SF6 -utslipp. Norge har konsekvent innlemmet EU-reglene i norsk lov på grunn EØS-medlemskapet vårt. Det nyeste eksemplet er den nye forordningen om fluorholdige klimagasser; Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) nr. 517/2014. – I Norge må alle eiere av koblingsanlegg innrapportere sine SF6-mengder og utslipp. (…) Her kan du finne ut mer om Brukergruppen for gassisolerte koblingsanlegg i Norge. (tu.no 15.1.2020).)

- Smelter egentlig isen på Grønland så fort som forskerne fryktet? Bildene fra verdensrommet forteller hva som skjer. – Satellittbildene gir oss et tydelig og ganske ugjendrivelig bevis, konkluderer polarforsker Erik Irving. (- Grønlandsisen smelter faktisk mye raskere enn forskerne fryktet for seks år siden.)

(Anm: Smelter egentlig isen på Grønland så fort som forskerne fryktet? Bildene fra verdensrommet forteller hva som skjer. – Satellittbildene gir oss et tydelig og ganske ugjendrivelig bevis, konkluderer polarforsker Erik Irving. (…) Han er en av 89 polarforskere fra 50 internasjonale organisasjoner i forskningsprosjektet Imbie som nå legger frem det mest komplette bildet som hittil er laget av hva som skjer med Grønlandsisen. Ved hjelp av 11 satellitter er iskappen over Grønland avbildet over 26 år. Dermed har de kunnet kartlegge nøyaktig hva som har skjedd med ismassen mellom 1992 og 2018. Konklusjonen er entydig. Grønlandsisen smelter faktisk mye raskere enn forskerne fryktet for seks år siden. (…) Les hele forskningsartikkelen her. (aftenposten.no 10.12.2019).)

- Thor Heyerdahl trakk almene slutninger av sine subjektive erfaringer, og ble en av de første som med overbevisning advarte mot naturødeleggelse og miljøforurensning. (- Under de to Ra-ekspedisjonene plukket han opp håndfaste bevis på oljesøl i form av flytende, svart «rav» på det åpne havet i Atlanteren.) (- Det var oppsiktsvekkende i 1970.)

(Anm: En mann og hans klode. Det mest fascinerende var ikke eventyret, ikke engang i hans eventyrlige liv. Det mest fascinerende var at eventyret for Thor Heyerdahl var en sann historie som ventet på å bli fortalt. (…) Thor Heyerdahl trakk almene slutninger av sine subjektive erfaringer, og ble en av de første som med overbevisning advarte mot naturødeleggelse og miljøforurensning. Under de to Ra-ekspedisjonene plukket han opp håndfaste bevis på oljesøl i form av flytende, svart «rav» på det åpne havet i Atlanteren. Det var oppsiktsvekkende i 1970. (aftenposten.no 16.6.2003).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- I løpet av denne uken for 106 år siden snakket New Zealand om planeten vår. (- Spådommene var ikke oppløftende.) (- "Ovnene (fyr(ings)anleggene) i verden brenner nå rundt 2 000 000 000 tonn kull i året. Når dette brennes forent med oksygen tilfører det årlig cirka 7 000 000 000 tonn karbondioksid til atmosfæren." "Dette har en tendens til å gjøre luften til et mer effektivt teppe for jorden og øker temperaturen. Effekten kan være betydelig om noen århundrer.") (- Dette er en fantastisk kortfattet forklaring på hvordan mennesker har bidratt til oppvarmingen av jordens atmosfære.) (- Faktisk sporer New York Times den vitenskapelige diskusjonen om kullets effekt på atmosfæren vår helt tilbake til 1850-årene.)

(Anm: During this week 106 years ago, New Zealand was talking about the future of our planet. The predictions weren't uplifting. On August 14, 1912, a newspaper called the Rodney and Otamatea Times, Waitemata and Kaipara Gazette printed a prescient paragraph in its "science notes and news" section. The brief note warned that Earth's atmosphere was changing because of the way the world's economies were ramping up production of fossil fuels. "Coal consumption affecting climate," the small headline read. Here's what it looked like on the broadsheet: (…) It reads: "The furnaces of the world are now burning about 2,000,000,000 tons of coal a year. When this is burned, uniting with oxygen, it adds about 7,000,000,000 tons of carbon dioxide to the atmosphere yearly." "This tends to make the air a more effective blanket for the earth and to raise its temperature. The effect may be considerable in a few centuries." It's a stunningly succinct explanation for how people have contributed to the warming of the Earth's atmosphere. The Kiwis weren't the first to ink the dire notice – the same text had been published a month earlier, on July 17, 1912, in Australia's Braidwood Dispatch. Before that, a March 1912 issue of Popular Mechanics was likely the very first printing of the words. But the idea had already been bouncing around in the collective conscience of coal-burners worldwide for decades. In fact, the New York Times traces the scientific discussion of coal's effect on our atmosphere all the way back to the 1850s. (sciencealert.com 17.8.2018).)

- Det moralske argumentet i klimadebatten. (- Vi bør ikke la noen mennesker – eller grupper – få så mye anerkjennende oppmerksomhet at de som sier dem imot, fremstår som umoralske.) (- Da kan det gå alvorlig galt.) (- Vi kan si nokså presist hvor planetene – og derfor Jorden – vil befinne seg om 100 år.) (- Det er fordi vi har oppdaget ett mønster.) (- Når det gjelder klima, kan vi ikke vise til et repeterende mønster for tidsskalaen det her er snakk om.) (- Temperatur-utviklingen de neste tiårene er derfor mer usikker enn vi skulle ønske.)

(Anm: Det moralske argumentet i klimadebatten | Per Arne Bjørkum, forfatter og professor II i geologi ved NTNU/UiS. Vi bør ikke la noen mennesker – eller grupper – få så mye anerkjennende oppmerksomhet at de som sier dem imot, fremstår som umoralske. Da kan det gå alvorlig galt. (…) I filosofien har man etablert et kriterium for å avgjøre hvorvidt et moralsk argument er gyldig eller ikke. Det kan spores tilbake til Immanuel Kant (1724–1804) og omtales som «det kategoriske imperativ». Det lyder: «Begrunnelsen for dine handlinger skal kunne gjøres til en allmenngyldig lov». Dette innebærer at man skal kunne oppriktig ønske at alle tenker og gjør som deg uten at noen påføres tenkbare skader. Kan man ikke det, kan man bare opprettholde den moralske begrunnelsen under forutsetning av at ikke alle sier seg enige. Men da kan man heller ikke uten videre bruke den i diskusjoner med andre. (…) Forskerne tok feil (…) På 1970-tallet var det stor enighet blant dominerende forskermiljøer om at verden sto overfor en miljøkatastrofe, en global matvarekrise og over halvparten av verdens dyrearter ville dø ut innen år 2000. (…) Vi kan si nokså presist hvor planetene – og derfor Jorden – vil befinne seg om 100 år. Det er fordi vi har oppdaget ett mønster. Når det gjelder klima, kan vi ikke vise til et repeterende mønster for tidsskalaen det her er snakk om. Temperaturutviklingen de neste tiårene er derfor mer usikker enn vi skulle ønske. (aftenposten.no 24.12.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Kulindustrien kendte allerede i 1960'erne til truslen om klimaforandringer. (- »Der er bevis for, at mængden af kuldioxid i Jordens atmosfære stiger voldsomt som et resultat af forbrændingen af fossile brændstoffer. Hvis fremtidens stigning fortsætter som nu, vil det forudsætte, at temperaturen i Jordens atmosfære stiger og vil skabe drastiske ændringer i Jordens klima.) (- Dette er ifølge Chris Cherry et bevis på, at kulindustrien var klar over den kommende klimakrise, og denne opdagelse vil kunne medføre, at mineselskaber vil opleve samme retsopgør, som olieindustrien gennemgår netop nu. James R. Garveys artikel fra 1966 kan læses her.)

(Anm: Kulindustrien kendte allerede i 1960'erne til truslen om klimaforandringer. Den seneste tid er det blevet tydeligt, at olieindustrien længe har dækket over viden om, at fossile brændstoffer forårsager klimaforandringer. Men nu viser det sig, at de ikke var de eneste. Kulindustrien har også vidst det, skriver Huffington Post. For nyligt opdagede en forsker, ved at se nærmere på en udgave af tidsskriftet ’Mining Congress Journal’ fra 1966, at kulindustrien dengang vidste, at brugen af fossile brændstoffer kunne føre til klimaforandringer. LÆS OGSÅ: Er 97 procent af forskerne enige om, at klimaforandringer er menneskeskabte? Da professor Chris Cherry fra University of Tennessee reddede en række dokumenter fra at blive smidt ud, opdagede han en artikel udarbejdet af James R. Garvey. Garvey, som var formand for Bituminous Coal Research, en forhenværende organisation, som forskede i kulminedrift, havde i artiklen skrevet følgende: »Der er bevis for, at mængden af kuldioxid i Jordens atmosfære stiger voldsomt som et resultat af forbrændingen af fossile brændstoffer. Hvis fremtidens stigning fortsætter som nu, vil det forudsætte, at temperaturen i Jordens atmosfære stiger og vil skabe drastiske ændringer i Jordens klima. Disse ændringer i temperaturen vil forårsage nedsmeltning af de polare iskapper, som vil oversvømme mange kystbyer inklusiv New York og London.« Dette er ifølge Chris Cherry et bevis på, at kulindustrien var klar over den kommende klimakrise, og denne opdagelse vil kunne medføre, at mineselskaber vil opleve samme retsopgør, som olieindustrien gennemgår netop nu. James R. Garveys artikel fra 1966 kan læses her. (videnskab.dk 27.11.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Når moral går foran lov: Den tidligere topp­dommerens ord til studentene sjokkerte meg. (- Da skoleungdom streiket mot regjeringens klimapolitikk, var lærere, rektorer, professorer og kulturpersonligheter på banen og sa de støttet elevenes streik, selv om det ikke var gyldig fravær.) (- Kanskje ikke en like alvorlig sak, men den type politisk aktivisme ville vært nokså utenkelig i de fleste andre sammenhenger.) (- Mer alvorlig er det når forskere ønsker å presse myndighetene til å erklære klimakrise.)

(Anm: Av Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet. Når moral går foran lov: Den tidligere topp­dommerens ord til studentene sjokkerte meg. For en stund tilbake var jeg invitert til det Juridiske Fakultet ved UIO for å delta i en panelsamtale om asylsøkeres rettigheter. Før samtalen var høyesterettsdommer emeritus Ketil Lund invitert til å si noen ord. Innlegget sjokkerte meg, skriver Jon Helgheim. Da skoleungdom streiket mot regjeringens klimapolitikk, var lærere, rektorer, professorer og kulturpersonligheter på banen og sa de støttet elevenes streik, selv om det ikke var gyldig fravær. Kanskje ikke en like alvorlig sak, men den type politisk aktivisme ville vært nokså utenkelig i de fleste andre sammenhenger. Mer alvorlig er det når forskere ønsker å presse myndighetene til å erklære klimakrise. (nettavisen.no 22.12.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Forskere forudså klimaforandringerne for 40 år siden med stor præcision. (- Månelandingen er ikke den eneste videnskabelige mærkedag, 2019 har at byde på.) (- Men Charney-rapporten er et eksempel på god videnskab, og forudsigelserne har i løbet af de seneste 40 år været grundstenen for den globale klimaforskning.)

(Anm: Forskere forudså klimaforandringerne for 40 år siden med stor præcision. Månelandingen er ikke den eneste videnskabelige mærkedag, 2019 har at byde på. Charney-rapporten fra 1979 er en sammenfattende rapport, som bygger på store mængder solid forskning. Forskerne bag skulle vise sig at ramme bemærkelsesværdigt plet i deres forudsigelser. (…) Det er nemlig 40 år siden, at en gruppe klimaforskere ved Woods Hole Oceanographic Institution i Massachusetts, som kaldte sig ‘Ad Hoc Group on Carbon Dioxide and Climate', afholdt deres første møde. Det førte til udfærdigelsen af den såkaldte Charney-rapport, med den officielle titel ‘Carbon Dioxide and Climate: A Scientific Assessment', som var den første omfattende sammenfatning af forskningen om de globale klimaforandringer som følge af CO2. Det er måske ikke umiddelbart så imponerende som månelandingen, og hele verden ventede da heller ikke i åndeløs spænding på resultatet af drøftelserne ved mødet. Men Charney-rapporten er et eksempel på god videnskab, og forudsigelserne har i løbet af de seneste 40 år været grundstenen for den globale klimaforskning. (videnskab.dk 14.8.2019).)

(Anm: Carbon Dioxide and Climate: A Scientific Assessment. Report of an Ad Hoc Study Group on Carbon Dioxide and Climate Woods Hole, Massachusetts July 23-27, 1979 to the Climate  Research Board Assembly of Mathematical and Physical Sciences National Research Council. NATIONAL ACADEMY OF SCIENCES Washington, D.C. 1979.)

- 11 000 forskere erklærer klimakrise i nytt opprop. (- Forskere har en moralsk forpliktelse til å tydelig advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og til å «fortelle det som den er», begynner oppropet.) (- Forskerne erklærer «klart og utvetydig at planeten står overfor en klimakrise». Teksten inneholder et sett med grafer som er ment til å gi et tydelig bilde på situasjonen. Det presenteres også 6 punkter for hva som må gjøres for å løse krisen.)

(Anm: 11 000 forskere erklærer klimakrise i nytt opprop. - Forskere har en moralsk forpliktelse til å tydelig advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og til å «fortelle det som den er», begynner oppropet. (…) Over 11 000 forskere fra 153 land har signert oppropet som advarer om klimakrise. Teksten er publisert i tidsskriftet BioScience i forbindelse med at det er 40 år siden den første globale klimakonferansen i Genéve i 1979. Allerede da var det enighet om at noe måtte gjøres. - Til tross for 40 år med globale klimaforhandlinger så har vi, med få unntak, drevet på som vanlig, står det i oppropet. - Klimakrisen har kommet og akselererer raskere enn de fleste forskere forventet. Den er mer alvorlig enn antatt, den truer naturlige økosystemer og menneskehetens skjebne. Forskerne erklærer «klart og utvetydig at planeten står overfor en klimakrise». Teksten inneholder et sett med grafer som er ment til å gi et tydelig bilde på situasjonen. Det presenteres også 6 punkter for hva som må gjøres for å løse krisen. (forskning.no 8.11.2019).)

(Anm: WWOSC 2014: research needs for better health resilience to weather hazards. Int J Environ Res Public Health. 2015 Mar 5;12(3):2895-900.)

- Brent land skyr ikke ilden. (- Australia visste at brannene ville bli verre, men satte likevel klimapolitikken i revers.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Brent land skyr ikke ilden. Australia visste at brannene ville bli verre, men satte likevel klimapolitikken i revers. Australias statsminister Scott Morrison får kraftig kritikk for dårlig håndtering av brannene i landet. På nyåret besøkte han rammede områder i delstaten Victoria. (dn.no 7.1.2020).)

- Klimabrannene vil komme – og Norge er uforberedt.

(Anm: Klimabrannene vil komme – og Norge er uforberedt | Joacim Lund, kommentator. Klimaendringene vil gi større problemer med branner også i Norge. Men brannvesenet er dimensjonert for fortiden. (…) En bekymringsfull endring er at antallet store skogbranner øker også i regioner som historisk sett ikke har vært nevneverdig plaget av brann. Sommerens kolossale branner i Sibir er et eksempel på det. Nasa meldte i august at brannene dekket et område på 2,6 millioner hektar. Ifølge det russiske nyhetsbyrået Tass var årsaken til brannene en kombinasjon av høye temperaturer og vind. (aftenposten.no 14.1.2020).)

- Aldri sett mer CO₂ i lufta: – Uten sidestykke i menneskets historie.

(Anm: Aldri sett mer CO₂ i lufta: – Uten sidestykke i menneskets historie. Selv ikke korona vil hindre at rekorden slås neste år, sier forsker. Utviklingen får størst konsekvenser i nordområdene. (…) På Twitter har folk med interesse for klima delt grafer med utviklingen, fra det amerikanske universitetet UC San Diego.
Det man kan lese av disse, er at det aldri har vært målt høyere CO₂-nivåer i atmosfæren, enn nå. Det forteller forsker Bjørn Hallvard Samset ved CICERO. – Jo, det stemmer nok. De absolutt høyeste målingene har vært tett på 418 ppm. Og nå er vi over dette. (nrk.no 31.5.2020).)

- CO₂ kan vere ein farlegare klimagass enn tidlegare trudd. (- Anslag frå statsstøtta forskargrupper i USA, Storbritannia, Frankrike og Canada tyder på ei framtid der CO₂-nivået i atmosfæren som lenge har peika mot ei oppvarming på tre grader, sannsynlegvis vil føre til ei oppvarming på fire eller fem grader.) (– Modellane blir stadig betre.)

(Anm: CO₂ kan vere ein farlegare klimagass enn tidlegare trudd. Nye klimamodellar viser at karbondioksid er ein meir hissig klimagass enn det klimaforskarane tidlegare har trudd. Det betyr at måla i Parisavtalen allereie kan vere umoglege å oppnå. Dei nye modellane, som neste år vil underbygge FN sitt klimapanel (IPCC) sitt anslag for den framtidige temperaturen til kloden, er utvikla av fleire forskargrupper i ei handfull land, skriv nyheitsbyrået AP. Ifølgje modellane kan forskarar i fleire tiår konsekvent ha undervurdert kor mykje oppvarming aukande CO₂-nivå kan føre med seg. (…) – Modellane blir stadig betre Klimaforskar Jan Sigurd Fuglestvedt ved Cicero senter for klimaforsking fortel at ein kraftigare temperaturauke som følgje av CO₂-utslepp vil gi auka risiko for ekstremvêr og at klimaendringane kan bli sterkare en det førre generasjon med modellar viste. – Det betyr òg at vi kan ha mindre å gå på av utslepp for å oppnå Parismålet, som er å halde oppvarminga under to grader og klare 1, 5 grader. (dagbladet.no 14.1.2020).)

– Dommedagsprofetier om oljebransjens snarlige død er overdrevet. (- Deler ut 69 oljelisenser: – Dommedagsprofetier om oljebransjens snarlige død er overdrevet Olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) delte ut 69 utvinningstillatelser til 28 oljeselskaper.) (- Hun gikk rett i strupen på dem som vil sette tydeligere grenser for norsk oljevirksomhet.) (– Dommedagsprofetier fra miljøorganisasjoner og enkelte politiske partier om oljebransjens snarlige død er overdrevet, slo olje- og energiminister Sylvi Listhaug fast og gjentok det hennes forgjengere har sagt: – Så lenge verden trenger olje og gass, skal Norge være med å produsere det.)

(Anm: Listhaug deler ut 69 nye lisenser til 28 oljeselskaper -miljøbevegelsen raser. Olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) delte ut 69 utvinningstillatelser til 28 oljeselskaper. Dette er den tredje største lisensrunden på norsk sokkel. Det er tradisjon for at olje- og energiministeren kommer med en gavepakke til den årlige oljepolitiske konferansen i Sandefjord. Like rituelt er det at miljøorganisasjoner og opposisjonsoplitikere kritiserer dette. Men den nye oljeministeren Sylvi Listhaug gjorde mer enn å dele ut 69 lisenser til 28 selskaper. Hun gikk rett i strupen på dem som vil sette tydeligere grenser for norsk oljevirksomhet. – Dommedagsprofetier fra miljøorganisasjoner og enkelte politiske partier om oljebransjens snarlige død er overdrevet, slo olje- og energiminister Sylvi Listhaug fast og gjentok det hennes forgjengere har sagt: – Så lenge verden trenger olje og gass, skal Norge være med å produsere det. (aftenposten.no 14.1.2020).)

- Frp frykter symbolpolitikkk og vil bruke penger på kutt ute. Den politikken er passé, sier Ap. (- Men Frp, som for dager siden var i regjering, frykter dyr nasjonal symbolpolitikk og peker på at man heller kan bruke penger på å kutte utslipp i utlandet.)

(Anm: Frp frykter symbolpolitikkk og vil bruke penger på kutt ute. Den politikken er passé, sier Ap. Regjeringens plan for å kutte norske utslipp frem mot 2030 er dyr og kan koste arbeidsplasser, mener Frp, som heller vil bruke noe av pengene i utlandet. Det er partiet ganske alene om. (…) Tiltakene i den mer enn 1000 sider lange utredningen, kalt klimakur frem mot 2030, skal etter en høring ende på Stortingets bord. Det store spørsmålet er hvor mange av virkemidlene for å få til klimakuren politikerne vil slutte seg til. Dette blir dyrt og smertefullt. Men Frp, som for dager siden var i regjering, frykter dyr nasjonal symbolpolitikk og peker på at man heller kan bruke penger på å kutte utslipp i utlandet. (aftenposten.no 31.1.2020).)

- Klimafotavtrykket vårt vises i været på kloden hver eneste dag. (- Globale værdata gjør oss i stand til å oppdage klimaendringer for en hvilket som helst dag siden tidlig i 2012.)

(Anm: Klimafotavtrykket vårt vises i været på kloden hver eneste dag. Globale værdata gjør oss i stand til å oppdage klimaendringer for en hvilket som helst dag siden tidlig i 2012. (…) I en artikkel i Nature Climate Change viser Sippel et al. (2020) at det, globalt sett, ikke har vært én eneste dag med «normalt» vær siden 2012. Det var klimaendringer i går, det er klimaendringer i dag, og det blir klimaendringer i morgen. (aftenposten.no 6.1.2020).)

- Forsker om denne grafikken: – Ikke snakk om at ting roer seg nå. (- Det å få formidlet utviklingen på en forståelig måte, kan være en utfordring, medgir CICERO-forsker Bjørn Hallvard Samset.)

(Anm: Forsker om denne grafikken: – Ikke snakk om at ting roer seg nå. – Viser på en slående måte hvordan det blir varmere og varmere, sier Bjørn Hallvard Samset. Fjoråret ble det nest varmeste året forskerne har målt. Det viser oppsummeringen til blant annet NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration, en vitenskapelig etat i USA). De fem varmeste årene har alle funnet sted fra 2015, der 2016 foreløpig holder rekorden som det varmeste, skriver de. I Arktis og Antarktis fortsatte nedgangen i utbredelse av sjøis. I fjor målte man den nest laveste utbredelse av sjøis siden målingene startet i 1979. Det å få formidlet utviklingen på en forståelig måte, kan være en utfordring, medgir CICERO-forsker Bjørn Hallvard Samset. (nrk.no 17.1.2020).)

- Hva havmikrober avslører om det endrede klimaet.

(Anm: What ocean microbes reveal about the changing climate. When the ocean changes, the planet changes -- and it all starts with microbes, says biological oceanographer Angelicque White. Backed by decades of data, White shares how scientists use these ancient microorganisms as a crucial barometer of ocean health -- and how we might rejuvenate them as marine temperatures steadily rise. (ted.com November 2019).)  

-  Det har ikke vært normalt vær siden 2012. Forskere avslørte ny klima-virkelighet da de ville svare Donald Trump.

(Anm: Det har ikke vært normalt vær siden 2012. Forskere avslørte ny klima-virkelighet da de ville svare Donald Trump. Det er snart 3000 dager siden alt vær på kloden var «normalt» samtidig. Hver eneste dag siden 2012 har ett eller flere steder hatt vær som er sterkt påvirket av klimaendringer. (aftenposten.no 7.1.2020).)

- Spionen som elsket humler. Astrid Løken kartla humler og tysk aktivitet. (- 1. juli 1943 sjekka zoolog Astrid Løken inn på Liseth Gård og Pensjonat, like ved Vøringsfossen på Hardangervidda.) (– Det går fortere nå.) (- Og takket være Løkens arbeid kan vi se hva som har skjedd med artene de siste 60-70 årene etter hvert som klimaet har blitt endret, sier Åström.) (- Varmekjære humler fra lavlandet har flyttet seg høyere opp i terrenget i takt med klimaendringene.)

(Anm: Spionen som elsket humler. Astrid Løken kartla humler og tysk aktivitet. 1. juli 1943 sjekka zoolog Astrid Løken inn på Liseth Gård og Pensjonat, like ved Vøringsfossen på Hardangervidda. Hun var den eneste gjesten. Fossli Hotel, som lå en liten kilometer unna, var okkupert av tyske soldater. (…) I desember i fjor publiserte Sandra Åström artikkelen Climate and land-cover change alter bumblebee species richness and community composition in subalpine areas i Biodiversity and Conservation. Åström og hennes kollegaer gikk på humlejakt på de samme plassene som Løken hadde tråla mer enn et halvt århundre i forveien, sammenligna data, og fant følgende: - Varmekjære humler fra lavlandet har flyttet seg høyere opp i terrenget i takt med klimaendringene. Fjellarter er mer spesialiserte enn arter i lavlandet, og er dermed mer sensitive for klimaendringer. Løken fant tre alpine humlearter som Åström og kollegaene hennes ikke fant i 2012, selv om de altså søkte i de samme områdene. De kan ha blitt utkonkurrert av varmekjære arter. - Økt temperatur og mer nedbør fører til redusert artsrikdom samlet sett i alle områdene de undersøkte. Denne typen sammenlignende studier er viktige for å finne ut hva som skjer med artene rundt oss over tid. Arter har selvfølgelig dødd ut helt siden kort tid etter at den første arten dukka opp, men nå skjer det i et helt annet tempo enn tidligere. – Det går fortere nå. Og takket være Løkens arbeid kan vi se hva som har skjedd med artene de siste 60-70 årene etter hvert som klimaet har blitt endret, sier Åström. (nrk.no 6.1.2020).)

- Humler er i trøbbel, idet stigende temperaturer driver nedgangen.

(Anm: Bumblebees Are in Trouble, as Rising Temperatures Drive Their Decline. For some species, small jumps in temperature make a big difference in survival. To predict which populations are at risk, ecologists developed a new way to map shifts in population in relation to temperature change, and tested it on bumblebees. The news for many of these fuzzy-buzzy pollination balls across the western hemisphere isn't great. Putting aside any damage we're causing through wanton use of pesticides, rising temperatures alone could easily see them vanish within our lifetime. Insects in general are dropping like flies around the globe, much to the horror of ecologists. In just the past 35 years the abundance of invertebrates in the wild has decreased by 45 percent. While the reasons are no doubt varied, we don't have to look very far for a primary cause behind most of them. "We know that this crisis is entirely driven by human activities," says ecologist Peter Soroye from the University of Ottawa in Canada. "So, to stop this, we needed to develop tools that tell us where and why these extinctions will occur." (sciencealert.com 7.2.2020).)

- Norske fjell gror igjen i et varmere klima.

(Anm: Norske fjell gror igjen i et varmere klima. Mer skog i fjellet gir varmere klima, som igjen gir enda mer skog. I sommer ble det registrert trær på 1404 meter over havet. (aftenposten.no 14.1.2020).)

- Si hei til denne krabaten! Det er 100 år siden sist hun ble sett i Norge.

(Anm: Si hei til denne krabaten! Det er 100 år siden sist hun ble sett i Norge. Nå trues den siste skogen hennes. Det pågår en intens kamp mellom naturvernere og skogeiere i furuskogene rundt Follsjå i Telemark. Vil den lille barkebillen og minst 80 andre truede arter overleve? (aftenposten.no 1.6.2020).)

- Advarsel: Oslofjorden invaderes av østers. Små, sylskarpe skjell er i ferd med å ta over Oslofjordens badeplasser.

(Anm: Advarsel: Oslofjorden invaderes av østers. Små, sylskarpe skjell er i ferd med å ta over Oslofjordens badeplasser. Dersom problemet ikke blir tatt tak i, kan vi få ødelagte strender. Stillehavsøstersene er skarpe som kniver. De uønskede skjellene kan gå hardt utover badeentusiastenes føtter. Tråkker du på det kan du få lange, dype kutt og kjellbitene kan knekke av inne i såret. De små bitene kan være vanskelig å få ut og det kan lett gå infeksjon i såret, sier Dag-Roal Wisløff. (dagbladet.no 4.7.2020).)

- Fremmed, uønsket og plagsom. De er her også. Hvor mye stillehavsøsters som finnes langs Asker og Bærums kyst nå, vet ingen. Men der den finnes i store tall er den en trussel både for dyr, planter og mennesker. (…) – Fordi du skjærer deg i hjel, forklarer havforsker Torjan Bodvin.

(Anm: Her går Gro (58) i krigen (og den taper hun). «Havets brunsnegle» er kjip på nesten alle måter. Nå invaderer den også Asker og Bærum. (…) Fremmed, uønsket og plagsom. De er her også. Hvor mye stillehavsøsters som finnes langs Asker og Bærums kyst nå, vet ingen. Men der den finnes i store tall er den en trussel både for dyr, planter og mennesker. (…) – Fordi du skjærer deg i hjel, forklarer havforsker Torjan Bodvin. Hans arbeidsgiver Havforskningsinstituttet har i samarbeid med Miljødirektoratet overvåket østerspopulasjonen i Vestfold og Aust-Agder. (…) Om deler av de langgrunne flatene i Tromlingene i Aust-Agder – en yndet badeplass – skriver Havforskningsinstituttet at det allerede i dag er «lite forsvarlig å vasse uten badesko,» da østersen har kanter «skarpe som glass» som «brekker av inne i såret dersom man tråkker på dem». (budstikka.no 12.8.2017).)

- Masseutryddelser akselererer, melder forskere. Fem hundre arter vil sannsynligvis være utdødd i løpet av de neste to tiårene, ifølge en ny studie.

(Anm: Mass Extinctions Are Accelerating, Scientists Report. Five hundred species are likely to become extinct over the next two decades, according to a new study. We are in the midst of a mass extinction, many scientists have warned — this one driven not by a catastrophic natural event, but by humans. The unnatural loss of biodiversity is accelerating, and if it continues, the planet will lose vast ecosystems and the necessities they provide, including fresh water, pollination, and pest and disease control. On Monday, there was more bad news: We are racing faster and closer toward the point of collapse than scientists previously thought, according to research published in the Proceedings of the National Academy of Sciences. The extinction rate among terrestrial vertebrate species is significantly higher than prior estimates, and the critical window for preventing mass losses will close much sooner than formerly assumed — in 10 to 15 years. “We’re eroding the capabilities of the planet to maintain human life and life in general,” said Gerardo Ceballos, an ecologist at the National Autonomous University of Mexico and lead author of the new study. The current rate of extinctions vastly exceeds those that would occur naturally, Dr. Ceballos and his colleagues found. Scientists know of 543 species lost over the last 100 years, a tally that would normally take 10,000 years to accrue. (nytimes.com 2.6.2020).)

- Når havet blir varmere kan laksen bli kvalt.

(Anm: Når havet blir varmere kan laksen bli kvalt. Heller ikke oppdrettsnæringa slipper unna klimaendringene. Siden 1980-tallet har gjennomsnittstemperaturen i havet utenfor norskekysten økt med én grad. I de kommende tiårene er det ventet at den vil fortsette å stige, ifølge forskere. (…) Kommer temperaturene over 16 grader, vil veksten stanse opp og den vil måtte bruke mer energi på stresshåndtering. – Stress er ikke bra. Da vil man få dårligere fiskekvalitet, og mer sykdom. Fisken vil håndtere behandlingen dårligere. Og så videre. (nrk.no 21.5.2020).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Oppdrettsanlegg i Troms må slakte 750.000 laks.

(Anm: Oppdrettsanlegg i Troms må slakte 750.000 laks. Oppdrettsanlegget Salaks i Bjørga i Sørreisa kommune må slakte 750.000 laks etter funn av en alvorlig og smittsom sykdom. Etter at det har blitt gjort flere funn av den alvorlige virussykdommen Infeksiøs lakseanemi (ILA) ved Salaks i Bjørga i Solbergfjorden, har Mattilsynet pålagt oppdrettsanlegget å slakte ned all laksen de har. Det skriver Folkebladet. – Det er ikke ønskelig fra vår side å fjerne all laksen, men det er etter pålegg, sier daglig leder i Salaks AS, Odd Bekkeli, til avisen. (dn.no 28.6.2020).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Snart spiser du denne til middag. Kanskje. (- Lysing kåres til den «nye» torsken, og kan bli den store klimavinneren når havet blir varmere.)

(Anm: Snart spiser du denne til middag. Kanskje. Lysing kåres til den «nye» torsken, og kan bli den store klimavinneren når havet blir varmere. Men vil vi egentlig ha den på middagsbordet? (nrk.no 9.6.2020).)

- Frp-Søviknes: – Greta Thunberg burde heie på norsk oljeproduksjon og Johan Sverdrup-feltet spesielt. (- Dessverre er det symbolpolitikk og skremselspropaganda som får styre den viktige klimadebatten.) (- Naturgass er ikke uten utslipp, men det er bedre enn alternativ, som er kraft fra sterkt forurensede kullkraftverk.)

(Anm: TERJE SØVIKNES, 2. nestleder Frp og tidligere olje- og energiminister. Frp-Søviknes: – Greta Thunberg burde heie på norsk oljeproduksjon og Johan Sverdrup-feltet spesielt. Greta Thunberg burde hyllet nordisk klimapolitikk, fremfor å forsøke å narre folk til å tro at de nordiske landene er årsaken til klimaendringer. Dessverre er det symbolpolitikk og skremselspropaganda som får styre den viktige klimadebatten. (vg.no 15.11.2019).)

- Kjetil B. Alstadheim, kommentar. Norge selger grønn olje, Australia selger snilt kull. DAVOS. Hva er forskjellen på norsk olje og australsk kull? (- Mindre enn man skulle tro.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, kommentar. Norge selger grønn olje, Australia selger snilt kull. DAVOS. Hva er forskjellen på norsk olje og australsk kull? Mindre enn man skulle tro. Ekstremvær truer veksten i verdensøkonomien, ifølge IMF. Det vises til orkaner i Karibia, flommer i østlige Afrika, tørke i sørlige Afrika – og tørke og branner i Australia. Bildet viser Sharnie Moren og hennes 18 måneder gamle datter Charlotte som ser på tykk røyk fra buskbranner nær Coffs Harbour i Australia i november. (dn.no 22.1.2020).)

- Nature om Greta Thunberg: Var en av de 10 mest innflytelsesrike for vitenskapen i 2019. Klima. (- Hun kanaliserte sin generasjons sinne, skriver Nature.) (- Det prestisjetunge tidsskriftet Nature peker hvert år på ti personer de mener har vært spesielt viktige for vitenskapen det siste året, og det er på denne listen, kjent som «Nature's 10», de løfter fram Thunberg.)

(Anm: Nature om Greta Thunberg: Var en av de 10 mest innflytelsesrike for vitenskapen i 2019. Klima. Hun kanaliserte sin generasjons sinne, skriver Nature. — Vi mener jo at klimaforskningen har vært relevant i tretti år, men Thunberg har til gangs gjort den relevant, sier klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero. Det har ikke manglet på oppmerksomhet for Greta Thunberg det siste året. Hun er blitt hyllet for å ha inspirert en global bevegelse etter at hun satte seg ned foran Riksdagen i Stockholm fredag etter fredag, og streiket mot manglende klimahandling fra politisk hold. I oktober ble hun tildelt Nordisk Råds miljøpris. «Insisterende og overbevisende har hun oppfordret verden til å lytte på forskningen og handle ut fra fakta», het det i begrunnelsen fra Nordisk Råd. Thunberg takket nei til prisen. Senere ble hun utpekt til årets person, av Time Magazine. Nå løftes hun også som en av de mest innflytelsesrike for vitenskapen i 2019, og det er ikke av hvem som helst. Det prestisjetunge tidsskriftet Nature peker hvert år på ti personer de mener har vært spesielt viktige for vitenskapen det siste året, og det er på denne listen, kjent som «Nature's 10», de løfter fram Thunberg. (khrono.no 7.1.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest. (- Når norske byråkrater vil ha forskningsbasert kunnskap, bruker de Google eller spør en kollega.) (- Et klart ideal er at offentlig byråkrati skal være oppdatert på både det siste og det nest siste av forskning innenfor en rekke områder.) (- Veldig mye forskning finansieres av departementer, som begrunner pengebruken med at kunnskapen kan hjelpe dem å utforme norsk politikk.)

(Anm: Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest. Når norske byråkrater vil ha forskningsbasert kunnskap, bruker de Google eller spør en kollega. Et klart ideal er at offentlig byråkrati skal være oppdatert på både det siste og det nest siste av forskning innenfor en rekke områder. Veldig mye forskning finansieres av departementer, som begrunner pengebruken med at kunnskapen kan hjelpe dem å utforme norsk politikk. Barnevern, skole og klima er tre eksempler på områder hvor norsk offentlig forvaltning investerer tungt i forskning. Men hva skjer egentlig med forskningen etter at den har forlatt forskerens arbeidspult? Blir den lest og brukt av dem som har betalt for den? Hvordan får for eksempel en byråkrat i Nærings- og fiskeridepartementet tilgang på forskning innenfor sitt felt? Og bruker hun den? (…) Mer enn «spør en venn» Håkon Kavli er avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet. Han mener funnene bør nyanseres litt. – Det at undersøkelsen får så høy frekvens av kollegastøtte, er ikke så rart. Dette er ikke akkurat «spør en venn», sier Kavli. Kavli mener det er naturlig at man først spør en kollega om råd, når man leter etter forskning. (forskning.no 16.12.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Thunberg ut mot norsk oljeutbygging. Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg langer ut mot utbyggingen av det norske oljefeltet Johan Sverdrup. (- På Twitter lenker Thunberg til en Financial Times-artikkel, der blant annet Equinors konserndirektør for utvikling og produksjon Norge, Arne Sigve Nylund, uttaler at «vi har felt her som vil produsere i minst 50 år».)

(Anm: Thunberg ut mot norsk oljeutbygging. Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg langer ut mot utbyggingen av det norske oljefeltet Johan Sverdrup. På Twitter lenker Thunberg til en Financial Times-artikkel, der blant annet Equinors konserndirektør for utvikling og produksjon Norge, Arne Sigve Nylund, uttaler at «vi har felt her som vil produsere i minst 50 år». – Selv om vi er i starten av en klima- og miljømessig krisesituasjon, åpner Norge Vest-Europas største oljefelt, skriver Thunberg. I desember oppfordret Thunberg sammen med 15 andre barn fra 13 land statsminister Erna Solberg (H) til å stanse letingen etter og utvinningen av olje og gass. (aftenposten.no 2.1.2020).)

- Johan Sverdrup: Norway’s big bet on a rosy future for oil. (- Feltet i Nordsjøen er blitt det største i Vest-Europa, men polariserer folkemeningen.)

(Anm: Johan Sverdrup: Norway’s big bet on a rosy future for oil. The field in the North Sea has become the biggest in western Europe but polarises opinion. An oil drilling platform sits on board the world's largest construction vessel, the Pioneering Spirit, in the Bomla fjord near Leirvik, ahead of its transportation to the Johan Sverdrup oil field in Norway © Bloomberg (ft.com 1.1.2020).)

- Thunberg hardt ut mot norsk oljeutbygging – får kontant svar fra Listhaug. (- Hun burde heller hylle feltet, mener olje- og energiministeren.)

(Anm: Thunberg hardt ut mot norsk oljeutbygging – får kontant svar fra Listhaug. Klimaaktivist Greta Thunberg langer ut mot utbyggingen av det norske oljefeltet Johan Sverdrup. Hun burde heller hylle feltet, mener olje- og energiministeren. (…) – Greta Thunberg burde hylle Johan Sverdrup og norsk energipolitikk som en del av løsningen, sier Listhaug til NTB. Hun mener at Thunberg og andre miljøforkjempere bør juble for at Johan Sverdrup-feltet har utslipp som er blant de laveste i verden. (nettavisen.no 2.1.2020).)

-  Sylvi Listhaug vil pumpe opp mer olje: – Vi skal gjøre det vi kan for å finne nye Johan Sverdrup-felt. (- 200 millioner kroner hver eneste dag er så ufattelige verdier at vi ikke klarer å ta det innover oss, sa Listhaug.)

(Anm: Sylvi Listhaug vil pumpe opp mer olje: – Vi skal gjøre det vi kan for å finne nye Johan Sverdrup-felt. Olje- og energiminister Sylvi Listhaug vil huske åpningen av Johan Sverdrup-feltet resten av livet. Konsernsjef Eldar Sætre mener funnet av feltet er det største i hans 40 år lange karriere. (…) 200 millioner kroner hver eneste dag er så ufattelige verdier at vi ikke klarer å ta det innover oss, sa Listhaug. (aftenposten.no 7.1.2020).)

(Anm: Klimaforsker mener Equinor styrker satsingen på olje og gass: – Strategisk grep (dn.no 6.1.2020).)

- Politikerne hindrer oss i å delta i demokratiet!

(Anm: Politikerne hindrer oss i å delta i demokratiet! Helena Hertzberg Bugge (15) nestleder i Oslo Grønn Ungdom; Mira Reinvang (13) varamedlem i styret i Oslo Grønn Ungdom; Sofie Sinnes (13) medlem i Grønn Ungdom. Denne uken stemte Stortinget ned forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om å innføre politisk streikerett for skoleelever. Det er pinlig at politikerne prøver å hindre oss i å delta i demokratiet. (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Debatt: Oljeindustri og klima. (- Solberg kan godt mene at norsk velferd bør gå foran alt, og at vi derfor må pumpe opp mest mulig norsk olje og gass.) (- Men å stadig rote og blande sammen hensyn til norsk velferd gjennom oljeutvinning, og klima, gir skuffende lavt nivå for en statsminister.)

(Anm: Debatt: Oljeindustri og klima. Driver Solberg feilinformasjon, eller er hun dum? Nå har det skjedd igjen. Erna Solberg gjentar samme feilslutning ustanselig. REN MEN SKITTEN: Norsk olje er riktignok relativt ren å produsere, men fortsatt veldig skitten å bruke, skriver innsenderen. Her er Erna Solberg på åpningen av Johan Sverdrupfeltet 7. jan. Erna Solberg forsvarer ved åpningen Sverdrup-feltet at Norge bør forurense mer. Fordi det er bra for norsk velferd. Problemet er at hun igjen roter det til. Diskusjonen dreide seg ikke om norsk velferd gjennom oljeproduksjon, men om klimaet på jorda. Solberg kan godt mene at norsk velferd bør gå foran alt, og at vi derfor må pumpe opp mest mulig norsk olje og gass. Eller at hensyn til klima er det viktigste. Men å stadig rote og blande sammen hensyn til norsk velferd gjennom oljeutvinning, og klima, gir skuffende lavt nivå for en statsminister. (dagbladet.no 8.1.2020).)

- Thunberg: Verdens ledere mangler innsikt.

(Anm: Thunberg: Verdens ledere mangler innsikt. Den unge, svenske klimaaktivisten Greta Thunberg langer på nytt ut mot verdensledere og selskaper som ikke tar klimatruslene på alvor. (…) Thunberg langet også nylig ut mot Norge og norsk oljeproduksjon. (aftenposten.no 10.12.2019).)

- Varmegradene som vil endre alt. Verden blir varmere. Men er det så farlig, da? (- Trykk her for å hoppe til 1,5 grad | 2 grader | 3 grader | Eller her for å lese om hvordan vi kan stoppe det)

(Anm: Varmegradene som vil endre alt. Verden blir varmere. Men er det så farlig, da? (…) Verden er nå 1 grad varmere enn den var på 1850-tallet. Før vi begynte å bruke olje, kull og gass. Årsaken er at vi slipper ut mer karbondioksid, CO₂, enn jorda klarer å svelge unna. (…) Hva skjer da? Hvordan blir verden om temperaturen øker til 1,5, 2 eller grader? Ved hjelp av ni internasjonale klimaforskere, mange forskningsrapporter, og et utvalg av hendelser, skal vi gi deg tre sannsynlige fremtidsscenarioer. Trykk her for å hoppe til 1,5 grad | 2 grader | 3 grader | Eller her for å lese om hvordan vi kan stoppe det (nrk.no 29.12.2019).)

- Flere unge er positive til olje – tror utviklingen skyldes PR og reklame. Natur og Ungdom mener forklaringen på den økte oljepositiviteten er klar. (- Totalt stiller 26 prosent av befolkningen seg positive til bruken av olje som energikilde, opp fra 19 prosent i 2016. Det kommer fram av «Klimabarometeret 2019», som ble gjennomført av Kantar.) (- Flere unge er positive: Andelen som er positive til olje som energikilde har økt fra 13 til 27 prosent blant dem under 30 siden 2016.)

(Anm: Flere unge er positive til olje – tror utviklingen skyldes PR og reklame. Natur og Ungdom mener forklaringen på den økte oljepositiviteten er klar. Totalt stiller 26 prosent av befolkningen seg positive til bruken av olje som energikilde, opp fra 19 prosent i 2016. Det kommer fram av «Klimabarometeret 2019», som ble gjennomført av Kantar. Størst prosentvis økning har det vært blant dem under 30, og 27 prosent av de spurte i denne aldersgruppen sier de er oljepositive. Gruppen havner dermed over gjennomsnittet. - Jeg tror dette kan komme av at det har blitt mer fokus på oljefondet og hva olja betyr for norsk økonomi, samt et ønske om å sikre framtidige generasjoner, sier avdelingsleder Eva Fosby Livgard i Kantar til Klassekampen. Forsker Bård Lahn fra Cicero senter for klimaforskning synes den økende oljeoppslutningen er svært overraskende, spesielt sett i lyset av den offentlige debatten de siste årene, der utfasing av oljen har vært et sentralt tema. Leder Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom tror utviklingen skyldes vellykket reklame fra oljebransjen. (kampanje.no 7.1.2020).)

- Time kårer Greta Thunberg til årets person.

(Anm: Time kårer Greta Thunberg til årets person. Greta Thunberg tok nok et kraftig oppgjør med verdens ledere under klimamøtet i Madrid. I dag ble klimaikonet kåret til «årets person» av det prestisjefylte nyhetsmagasinet Time Magazine. Den svenske 16-åringen ble kjent da hun satte i gang skolestreik for klima i august i fjor. Hun har inspirert ungdommer over hele verden til å engasjere seg i klimasaken. (nrk.no 11.12.2019).)

- Forskning: Thunbergs kompromissløshet er effektiv.

(Anm: Forskning: Thunbergs kompromissløshet er effektiv (aftenposten.no 2.12.2019).)

- Slik har Greta Thunberg brukt sosiale medier i klimakampen: - Umulig å forestille seg hvor stort det er blitt. (- Thunberg og Obama: Etter at de møtte hverandre i september, delte den tidligere amerikanske presidenten et bilde av de to sammen på Instagram.) (- Det gjorde ikke Thunberg.)

(Anm: Slik har Greta Thunberg brukt sosiale medier i klimakampen: - Umulig å forestille seg hvor stort det er blitt. Fersk analyse kartlegger Greta Thunbergs vekst i sosiale medier. Rådgiver mener bedrifter har mye å lære av «årets person». Thunberg og Obama: Etter at de møtte hverandre i september, delte den tidligere amerikanske presidenten et bilde av de to sammen på Instagram. Det gjorde ikke Thunberg. (kampanje.no 11.12.2019).)

- Årets ord 2019 er klimabrøl. (- Ordet viser den kraftfulle og alarmerende styrken i de unges klimaengasjement.) (- I løpet av året har Greta Thunberg gitt sin generasjon en stemme og et ansikt gjennom engasjementet hun har vist.) (- Engasjementet har spredd seg også til oss i Norge, og vi ser tydelig at det preger nyorda som kom inn i norsk i året som gikk.)

(Anm: Årets ord 2019 er klimabrøl. Klimabrøl topper lista over de ti mest interessante nyorda i 2019. Ordet viser den kraftfulle og alarmerende styrken i de unges klimaengasjement.
I 2019 har debatten rundt de globale klimaendringene for alvor prega nyhetsbildet både nasjonalt og internasjonalt. (…) I august samla tusenvis av mennesker seg til markeringer i femten norske byer for å rope ut budskapet sitt. De oppmøtte mente det blir gjort for lite for å hindre den globale oppvarminga. Markeringa ble kalt klimabrølet, og Språkrådet mener klimabrøl fortjener å løftes fram som årets ord. (aftenposten.no 3.12.2019).)

- Erna Solberg: – Vi har selvfølgelig en klima­krise, men bør vente med å bruke de største ordene.  

(Anm: Erna Solberg: – Vi har selvfølgelig en klima­krise, men bør vente med å bruke de største ordene. (nrk.no 2.12.2019).)

- Høyres programkomité-leder: Nå må Høyre sette arbeidsplasser foran miljøet.

(Anm: Høyres programkomité-leder: Nå må Høyre sette arbeidsplasser foran miljøet. Koronapandemien kaster om på Høyres neste stortingsprogram. Programkomiteens leder, Linda Hofstad Helleland, sier at Norge nå må ta mindre hensyn til miljøet for å skape nye arbeidsplasser. (…) Med ett er arbeidsledigheten på sitt høyeste siden 1930-tallet. (…) – Vi har jo ikke et reiseliv å skatte lenger, sier Helleland, som også er regjeringens distriktsminister. (…) Norge har hatt råd til å la være å skape nye arbeidsplasser av hensyn til miljøet, forteller Helleland. (aftenposten.no 28.4.2020).)

- Høyre-ledere i nord støtter kontroversielt miljøutsagn fra Helleland.

(Anm: Høyre-ledere i nord støtter kontroversielt miljøutsagn fra Helleland. Etter koronakrisen må vekst ha høyere prioritet enn vern. Det budskapet kommer fra Høyres leder i Troms og Finnmark, Geir-Inge Sivertsen.  Å la vern gå foran vekst, er luksus Norge ikke vil ha råd til etter koronakrisen. Dette budskapet fra lederen av Høyres programkomité, Linda Hofstad Helleland, førte til bråk i deler av Høyre. Men nå får hun støtte nordfra. (aftenposten 1.5.2020).)

- Erna-stjerna lyser svakere. (- «Jeg ville ikke brukt de ordene» har hun pleid å si.) (- Og så har hun trukket på skuldrene og gått videre.)

(Anm: Erna-stjerna lyser svakere. Statsminister Erna Solberg har hatt noen dårlige uker. Sylvi Listhaugs siste sprell har truffet henne midtskips. Noe har skjedd med Erna Solberg. Der hun tidligere kunne legge de fleste baller døde med en enkel berøring, snakker hun seg nå inn i problemer. Hun har gjort det i Thommessen-saken, hun har gjort det i #metoo-saken og nå sist i håndteringen av Sylvi Listhaugs Facebook-post om Ap på terroristenes side. Alt dette har skjedd etter at hennes tidligere presserådgiver og spinndoktor Sigbjørn Aanes har sluttet. Har Solberg pådratt seg et kommunikasjonsproblem? (…) Til nå har Solberg håndtert dette stadig mer suverent. Hun har ikke forsøkt å legge skjul på de interne spenningene. «Jeg ville ikke brukt de ordene» har hun pleid å si. Og så har hun trukket på skuldrene og gått videre. Folk er folk og alle er forskjellige. Hos meg er det takhøyde og plass til alle. (vg.no 13.3.2018).)

- Solberg i nyttårstalen: – Regjeringen vil kartlegge årsakene til psykiske helseutfordringer blant unge.

(Anm: Solberg i nyttårstalen: – Regjeringen vil kartlegge årsakene til psykiske helseutfordringer blant unge. Statsminister Erna Solberg brukte talen første nyttårsdag til å varsle at regjeringen vil ta initiativ for å kartlegge årsakene til at særlig unge jenter får psykiske helseutfordringer. Statsminister Erna Solberg hadde også selvmord som tema i sin tale til folket første nyttårsdag. Hun minnet om at i 2018 tok 674 personer livet av seg i Norge. (…) – I mange land får flere unge psykiske helseutfordringer. Det øker særlig blant jenter. Vi vet ikke hvorfor, sa Solberg og la til: Regjeringen vil derfor ta et initiativ for å kartlegge årsakene. Da kan vi også komme nærmere løsninger som virker. (…) 2020 blir et viktig år for FNs bærekraftsmål som er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. (…) Det er allerede klart at Norge ikke når Stortingets mål for klimakutt innen 2020. (aftenposten.no 1.1.2020).)

- «Du kan få hjelp», sa Maud Angelica. Hun har helt rett. Og nå skal hjelpen bli enda bedre. (- I første rekke står fastlegen og legevakten som kan kontaktes av alle som sliter, og pårørende som er bekymret for dem.)

(Anm: «Du kan få hjelp», sa Maud Angelica. Hun har helt rett. Og nå skal hjelpen bli enda bedre. | Erna Solberg, statsminister (H). Du kan få hjelp – og ting kan bli bedre, sa Maud Angelica til dem som sliter med selvmordstanker. Hun har helt rett. Vi skal sørge for at hjelpen blir enda bedre. (…) Forebygging og lett tilgjengelig hjelp der folk bor er en viktig del av sikkerhetsnettet vårt. I første rekke står fastlegen og legevakten som kan kontaktes av alle som sliter, og pårørende som er bekymret for dem. (aftenposten.no 15.1.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- «Klimaendringene tar liv». (- Hvis jorden var et menneske hadde prognosen vært dyster og behovet for akutte tiltak livsviktig.) (- Vår diagnose er kognitiv klimasvikt.)

(Anm: Karine Nordstrand. Lege og president i Leger Uten Grenser. «Klimaendringene tar liv». Hvis jorden var et menneske hadde prognosen vært dyster og behovet for akutte tiltak livsviktig. Vår diagnose er kognitiv klimasvikt. Behandlingen er politisk endring. Det snakkes bredt om klima, men altfor sjelden inngår helseperspektivet i diskusjonen. Dette til tross for at mennesker lider og dør allerede. Leger Uten Grenser er ingen klimaorganisasjon. Vårt arbeid handler om å redde liv og lindre nød i humanitære kriser. Men slike kriser oppstår ikke i et politisk vakuum – tvert imot er de ofte et resultat av politiske handlinger, eller mangel på handling. Og når politikk skaper lidelse har vi et selvpålagt mandat om å varsle på vegne av våre pasienter, for å hindre at enda flere liv går tapt. Det gjør vi nå. (dagsavisen.no 4.11.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Varmegradene som vil endre alt. Verden blir varmere. Men er det så farlig, da? (- Trykk her for å hoppe til 1,5 grad | 2 grader | 3 grader | Eller her for å lese om hvordan vi kan stoppe det)

(Anm: Varmegradene som vil endre alt. Verden blir varmere. Men er det så farlig, da? (…) Verden er nå 1 grad varmere enn den var på 1850-tallet. Før vi begynte å bruke olje, kull og gass. Årsaken er at vi slipper ut mer karbondioksid, CO₂, enn jorda klarer å svelge unna. (…) Hva skjer da? Hvordan blir verden om temperaturen øker til 1,5, 2 eller grader? Ved hjelp av ni internasjonale klimaforskere, mange forskningsrapporter, og et utvalg av hendelser, skal vi gi deg tre sannsynlige fremtidsscenarioer. Trykk her for å hoppe til 1,5 grad | 2 grader | 3 grader | Eller her for å lese om hvordan vi kan stoppe det (nrk.no 29.12.2019).)

- Gresshopper truer matforsyningen i Øst-Afrika. Øst-Afrika flommer over av gresshopper. Oppblomstringen er den verste på 25 år og truer matsikkerheten i noen av verdens mest sårbare land.

(Anm: Gresshopper truer matforsyningen i Øst-Afrika. Øst-Afrika flommer over av gresshopper. Oppblomstringen er den verste på 25 år og truer matsikkerheten i noen av verdens mest sårbare land. Nordøst i Kenya ble det denne uken meldt om en gresshoppesverm som var 60 kilometer lang og 40 kilometer bred, ifølge Intergovernmental Authority on Development (IGAD), som jobber for å fremme av utvikling i landene i Nordøst-Afrika og på Afrikas horn. Organisasjonen kaller økningen i gresshoppebestanden for en ekstremt farlig utvikling. (…) Uvanlige klimaforhold får en del av skylda for utviklingen. Deler av regionen har vært utsatt for uvanlig kraftig flom de siste ukene, noe som får følger for gresshoppebestanden. Svermene kan vedvare helt frem til juni, ifølge IGAD. Ørkengresshopper regnes som den mest skadelige av gresshoppeartene og har vært en trussel mot jordbruksproduksjonen i Afrika i århundrer, med mer eller mindre jevnlige oppblomstringer. (…) En sverm kan inneholde opptil 150 millioner insekter. - Ekstremt farlig utvikling, sier organisasjon. (aftenposten.no 17.1.2020).)

- Kloden har feber fordi så mange av oss er drevet av grådighet. (- Vi må skalere ned, senke tempoet og kjøle ned en overopphetet verden. Farvel til kong Kapitalocen. Det er på tide å legge kapitalismen bak seg, om ikke av de samme grunnene som Marx og hans tilhengere gikk inn for. Men problemet er stadig at kapitalismen vet hva alt koster, men ikke hva noe er verdt.)

(Anm: Kloden har feber fordi så mange av oss er drevet av grådighet | Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi. Vi må skalere ned, senke tempoet og kjøle ned en overopphetet verden. Farvel til kong Kapitalocen. Det er på tide å legge kapitalismen bak seg, om ikke av de samme grunnene som Marx og hans tilhengere gikk inn for. Men problemet er stadig at kapitalismen vet hva alt koster, men ikke hva noe er verdt. Nyordet ‘antropocen’ er blitt vanlig for å beskrive vår tid: Det er menneskets tidsalder, men ikke i positiv forstand. Vi Homo sapiens har nå etterlatt oss vårt økologiske fotavtrykk over hele planeten, selv der ingen mennesker har satt sin fot. Tenk bare på plasten i havet og smeltende isbreer. Det er mulig at et annet begrep ville ha vært mer presist, nemlig kapitalocen. Hensynsløst verdenssystem Planetens plager og problemer skyldes ikke strengt tatt anthropos, altså mennesket som sådant, men et verdenssystem som får oss til å oppføre oss på en bestemt måte. Kloden har feber fordi så mange av oss er drevet av grådighet, oppmuntret av en samfunnsform som krever kontinuerlig vekst i produksjon og forbruk, som er støttet av teknologiske fremskritt basert på vitenskapelige funn som i sin tur er finansiert av det samme systemet. (aftenposten.no 23.11.2019).)

(Anm: antropocen BØYNING antropocent BETYDNING OG BRUK (...) OM GEOLOGISK EPOKE (...) menneskepåvirket (naob).)

(Anm: Antropocen er en foreslått geologisk epoke som jorden nå kan sies å være inne i. Forslaget om overgangen til en ny epoke fra holocen er begrunnet i de omfattende endringene av jordens overflate som skyldes menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Melting Ice Has Revealed Artefacts From a Lost Viking Highway in Norway (sciencealert.com 17.4.2020).)

- Greta Thunberg (16) med støtteerklæring til urfolk: – Vi må høre på de, dem lider.

(Anm: Greta Thunberg (16) med støtteerklæring til urfolk: – Vi må høre på de, dem lider. MADRID (NRK): 16-åringen mener urfolk blir hardest rammet av klimaforandringene. Greta Thunberg (16) har reist hele verden med sitt skilt hvor det står «Skolstrejk för klimatet». Da hun ankom Madrid var det fullstendig kaos. Etter å ha brøytet seg frem inne på klimatoppmøtets område, fikk hun omsider prate til FN og hele verdens ører. Blant temaene hun tok opp mandag var urfolk og hvordan de blir påvirket av klimaforandringene. Budskapet var klart og tydelig. – Urfolk lider og deres rettigheter blir brutt over hele verden. De er også blant dem som blir truffet hardest og mest av klimaforandringene, sier Thunberg før hun fortsatte: – De har levd i ett med naturen i hundrevis av år. Vi må lytte til de, de har mye kunnskap, sier Thunberg. (nrk.no 9.12.2019).)

- Han jobber for å hindre krav om klimaerstatning. (- Skal fattige land kunne kreve klimakompensasjon fra land som har tjent seg rike på CO2-utslipp?) (- Norge vil ikke det.)

(Anm: Han jobber for å hindre krav om klimaerstatning. MADRID. Skal fattige land kunne kreve klimakompensasjon fra land som har tjent seg rike på CO2-utslipp? Norge vil ikke det. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har fått i oppdrag å løse en av de vanskeligste flokene under klimamøtet Cop 25 i Madrid. (aftenposten.no 12.12.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Kina holder i klimanøkkelen. (- Hvor går veien videre? Det er to oppfatninger her. Den ene er at Kina er på full fart inn i fornybarsamfunnet. Den andre er at Kina stadig åpner nye kullkraftverk, skriver kronikkforfatterne.)

(Anm: Kina holder i klimanøkkelen | Dag O. Hessen, professor i biologi, Universitetet i Oslo - Nils Chr. Stenseth, professor i biologi, Universitetet i Oslo. Så er også Kina en del av verden, og hva USA, India og alle vi andre foretar oss, er ikke uten betydning. Hvor går veien videre? Det er to oppfatninger her. Den ene er at Kina er på full fart inn i fornybarsamfunnet. Den andre er at Kina stadig åpner nye kullkraftverk, skriver kronikkforfatterne. Klodens klima er i dramatisk endring. Sammen med kinesiske forskere har vi analysert hvordan utviklingen i kinesisk økonomi og befolkning er koblet til energibruk, energieffektivisering og CO₂-utslipp. Kina sitter med nøkkelen til å berge klimaet, men også Norge må bidra. Dårlige utsikter Verdens ledere har nettopp vært samlet i Madrid for å følge opp Parisavtalen. (aftenposten.no 11.12.2019).)

- Luftforurensningen i Kina: Verre enn før pandemien.

(Anm: Luftforurensningen i Kina: Verre enn før pandemien. Kina åpner sakte, men sikkert opp samfunnet etter måneder i «lockdown». (…) I en rapport fra den finske forskerorganisasjonen Center for Research on Energy and Clean Air kommer det fram at andelen ozon, nitrogendioksid og svoveldioksid er større enn tilsvarende periode i fjor. (dagbladet.no 24.5.2020).)

- Klimaorganisasjoner ut mot Listhaug: – Står for en gammeldags, faktafornektende klimapolitikk.

(Anm: Klimaorganisasjoner ut mot Listhaug: – Står for en gammeldags, faktafornektende klimapolitikk. Sylvi Listhaug har sagt at vindkraft forsøpler havet, at det ikke finnes bevis for menneskeskapte klimaendringer, og at vi må ha mer oljeutvinning i nord. Nå mener miljøorganisasjonene at hun må ta avstand fra uttalelsene. Under dagens pressekonferanse ble Sylvi Listhaug, Norges nye olje- og energiminister, pepret med spørsmål om klimasynet sitt. Lo av klimahysteri Men i 2011 sa Listhaug nettopp at det ikke er bevis for menneskeskapte klimaendringer. Hun uttalte til VG at hun mente den daværende rødgrønne klimapolitikken var en «dekkoperasjon»: – Jeg synes det er kommet flere og flere argumenter for å være kritisk til den propagandaen regjeringen leverer. Det er ikke bevist at menneskelige co₂-utslipp fører til klimaendringer. Det er først og fremst en unnskyldning for å innføre mer skatter og avgifter, sa Listhaug den gang. Da hun ble konfrontert med uttalelsene sine i 2013, unngikk hun å svare på om hun fortsatt sto for uttalelsen. (dagbladet.no 18.12.2019).)

- Listhaug skal få vurdert habiliteten i sak om vindkraftutbygging. (– Jeg mener vindmøller er noe svineri fordi det bidrar til forsøpling av norsk natur, uttalte Sylvi Listhaug til TV2.)

(Anm: Listhaug skal få vurdert habiliteten i sak om vindkraftutbygging. – Jeg må få vurdert habiliteten min i den saken, siden jeg har uttalt meg om den, sier den nye olje- og energiministeren om Haramsfjellet-prosjektet som er påklaget til departementet. Den nye olje- og energiministeren reiste i sommer til Haramsøya i hjemfylket Møre- og Romsdal for å protestere mot utbyggingen av vindkraft. Selv tok hun til orde for utbygging til havs. (…) Hun fortsatte med å si at «vi skal gjøre alt vi kan for å få stanset utbyggingen» av de ni vindmøllene på Haramsøya. (e24.no 18.12.2019).)

- Greta Thunberg ber Erna Solberg ta grep.

(Anm: Greta Thunberg ber Erna Solberg ta grep. Thunberg med bønn til Solberg. Klimaaktivist Greta Thunberg og 15 andre barn ber Erna Solberg og Norge slutte å lete etter nye olje- og gassfelt. Det opplyser advokatfirmaet Hausfeld, som representerer de totalt 16 barna - inkludert Greta Thunberg (16). (dagbladet.no 10.12.2019).)

- Erna forsvarer Sylvi: - Ikke klimafornekter.

(Anm: Erna forsvarer Sylvi: - Ikke klimafornekter. Statsminister Erna Solberg (H) sier Sylvi Listhaug (Frp) tror på menneskeskapte klimaendringer. KLIMAENDRINGER: Statsminister Erna Solberg (H) sier Sylvi Listhaug (Frp) tror på menneskeskapte klimaendringer. (dagbladet.no 18.12.2019).)

- KLIMATOPPMØTET I MADRID: - Greta Thunberg: – De hører oss, men handler ikke.

(Anm: Greta Thunberg: – De hører oss, men handler ikke. – Vi har streiket i ett år, men i bunn og grunn har ingenting skjedd, sa Greta Thunberg da hun møtte pressen etter ankomst til Madrid og FNs klimakonferanse. (tu.no 6.12.2019).)

- Det svarte skiftet: Frps plan er at Sylvi Listhaug skal kapre oljearbeidere fra Ap og Høyre.

(Anm: Det svarte skiftet: Frps plan er at Sylvi Listhaug skal kapre oljearbeidere fra Ap og Høyre. Frp-leder Siv Jensen setter sin kanskje viktigste politiker og største stemmesanker, Sylvi Listhaug, til å fronte et politikkområde som Frp ønsker sakseierskap til – alene: Olje og gass. (aftenposten.no 18.12.2019).)

- 50 år med oljeeventyr. (- Derfor skal petroleumsnæringen utvikles videre, ikke stenges ned. Ekofiskfeltet var starten på eventyret som har gjort Norge til et av verdens rikeste land, med tidenes beste velferdssamfunn. Dette må vi sikre for kommende generasjoner.) (- Fyller på nasjonens «sparegris».) (- Helt annet samfunn uten oljen.) (- Hverdagshelter.) (- «Stolt oljearbeider».) (- Det ble starten på en kampanje mot «oljeskam».)

(Anm: 50 år med oljeeventyr | Sylvi Listhaug, olje- og energiminister (Frp). Derfor skal petroleumsnæringen utvikles videre, ikke stenges ned. Ekofiskfeltet var starten på eventyret som har gjort Norge til et av verdens rikeste land, med tidenes beste velferdssamfunn. Dette må vi sikre for kommende generasjoner. (…) Men i en tid hvor noen politikere tror vi kan stenge ned norsk olje- og gassproduksjon og samtidig bevare en velferd som andre land bare kan drømme om, er det viktig å huske på historien. (…) Fyller på nasjonens «sparegris» Norsk oljeteknologi er i front i verden og er avgjørende for å skape grønn vekst og nye bedrifter på fastlandet. (…) Vi er verdensledende på petroleumsindustri, med lave utslipp sammenlignet med tilsvarende produksjon i mange andre land. Næringen sysselsetter i dag ca. 140.000 personer som hver dag jobber for at du og jeg kan leve det livet vi gjør. LES OGSÅ Oljefondet har passert 10.000 milliarder kroner Helt annet samfunn uten oljen Inntektene fra olje og gass har sikret oss utbygging av barnehager og skoler og gjort at vi kan ansette flere lærere, sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter. (…) Neste år skal vi fase inn 245 milliarder kroner fra avkastningen på oljefondet. Det er omtrent det samme som vi bruker på helsebudsjettet. Uten disse pengene hadde politikerne i Norge måttet kuttet store beløp på andre viktige samfunnsbehov. (…) LES OGSÅ Trygderegningen til dagens unge vokser med 100 milliarder kroner. Men det kunne vært mye verre. (…) Hverdagshelter (…) Næringen er utrolig viktig for Distrikts-Norge også fordi den gjør at man kan bygge og bo i grisgrendte strøk og pendle til jobb i perioder. Man må ha jobb og inntekt for å kunne bo i Distrikts-Norge. LES OGSÅ Equinor-elektriken skrev «stolt oljearbeider» på Facebook. Det ble starten på en kampanje mot «oljeskam». (aftenposten.no 23.12.2019).)

- Til vår nye oljeminister: Oljebransjen må omstilles, ikke utvikles. (- Det er noe Sylvi Listhaug ikke svarer på.)

(Anm: Til vår nye oljeminister: Oljebransjen må omstilles, ikke utvikles | Haakon Riekeles, samfunnsøkonom i Civita. Sylvi Listhaug (Frp) ble 18. desember utnevnt til ny olje- og energiminister. Det er noe Sylvi Listhaug ikke svarer på. Vår nye olje- og energiminister, Sylvi Listhaug (Frp), skriver i en kronikk i Aftenposten 23. desember om 50 års oljeeventyr. Kronikken gir en god beskrivelse av alt oljen har betydd for landet vårt de siste tiårene. Å kjenne til fortiden og å være takknemlig for det oljebransjen har gitt oss, er vel og bra. Problemet er bare at det ikke gir spesielt mye veiledning for fremtiden. Kjører man i full fart med blikket festet i bakspeilet, er faren stor for at man havner i grøften i første sving. (aftenposten.no 29.12.2019).)

- Erna Solberg: – Sylvi Listhaug er ingen klimafornekter. (- Selv vil imidlertid ikke Listhaug svare like klart.)

(Anm: Erna Solberg: – Sylvi Listhaug er ingen klimafornekter. Statsministeren understreker at hennes nye olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) mener klimaendringene er menneskeskapte. Selv vil imidlertid ikke Listhaug svare like klart. (…) Da Listhaug ble landbruksminister i 2013, ville hun ikke svare på om hun fortsatt mente det er propaganda at klimaendringene er menneskeskapte. (nrk.no 18.12.2019).)

- KOMMENTAR: Klima og næringsliv. (- I tiåret som har gått, har næringslivet skjønt alvoret av jobben som må gjøres på utslippskutt.) (- I stedet for å få fart på arbeidet med å omstille Norge og verden, har vi havnet i en slags ond sirkel: Politikere leverer ikke på de utslippskuttene de har lovet, samtidig som representanter for næringslivet har satt seg på bakbeina hver gang et tiltak har svidd litt.) (- Resultatet er at styringspartiene har vært kneblet i klimapolitikken.)

(Anm: KOMMENTAR: Klima og næringsliv. Tiåret som endrer alt i alle bedrifter. I tiåret som har gått, har næringslivet skjønt alvoret av jobben som må gjøres på utslippskutt. De som samarbeider om å gå først, vil lykkes frem mot 2030, skriver bidragsyter Bjørn Kj. Haugland. Hva har skjedd i næringslivet de siste 10 årene? Det første svaret: Alt for lite! Jeg snakker selvfølgelig om utslippskutt. Noe av ansvaret faller på bedriftene, noe på manglende politisk vilje. I stedet for å få fart på arbeidet med å omstille Norge og verden, har vi havnet i en slags ond sirkel: Politikere leverer ikke på de utslippskuttene de har lovet, samtidig som representanter for næringslivet har satt seg på bakbeina hver gang et tiltak har svidd litt. Resultatet er at styringspartiene har vært kneblet i klimapolitikken. (tu.no 27.12.2019).)

- MDG kan juble for oljeminister Listhaug. (- Setter inn den mest polariserende personen på den mest betente saken.)

(Anm: MDG kan juble for oljeminister Listhaug | Therese Sollien, kommentator. Erna Solberg gjør Sylvi Listhaug til ny olje- og energiminister. Det kan bli en lykke for MDG, men katastrofe for Venstre – og dermed også for Erna. (aftenposten.no 18.12.2019).)

- KOMMENTAR: Norsk gass. (- Gassen er et klimaproblem, ingen klimaløsning.) (- Den norske gassfortellingen må skrives på nytt.) (- Denne fortellingen er nå innhentet av virkeligheten, skriver Anders Bjartnes.)

(Anm: Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Energi og Klima. KOMMENTAR: Norsk gass. Gassen er et klimaproblem, ingen klimaløsning. Den norske gassfortellingen må skrives på nytt. Kjell-Børge Freiberg er den foreløpig siste i en meget lang rekke olje- og energiministre som overfor hjemlig opinion og europeiske handelspartnere har markedsført den norske gassen som et bidrag i klimakampen. Denne fortellingen er nå innhentet av virkeligheten, skriver Anders Bjartnes. (tu.no 9.12.2019).)

- Her gjør de byen om til en svamp. (- Ekstremregn kommer hyppigere og kraftigere enn før.) (- Og verre skal det bli, ifølge forskerne.) (- Og kan vi gjøre noe med det?) (- Varme, våte byer.) (- For hver grad global oppvarming, øker luftfuktigheten med 7 prosent, ifølge seniorforsker Kari Alterskjær hos Cicero Senter for klimaforskning.)

(Anm: Her gjør de byen om til en svamp. Ekstremregn kommer hyppigere og kraftigere enn før. Og verre skal det bli, ifølge forskerne. Kan vannlandet Nederland lære oss hvordan vi kan unngå katastrofe? I løpet av én uke i høst førte styrtregn til skader for en kvart milliard bare på Østlandet. Klimaendringene er varslet å påvirke både boliglånsrenten og forsikringspremiene. Det kalles ekstremnedbør når regnet er så intenst at det truer verdier og i verste fall liv. Hvorfor blir det stadig mer av dette styrtregnet? Og kan vi gjøre noe med det? Varme, våte byer For hver grad global oppvarming, øker luftfuktigheten med 7 prosent, ifølge seniorforsker Kari Alterskjær hos Cicero Senter for klimaforskning. – Vi har varmet opp atmosfæren med én grad, så nå har vi 7 prosent mer vann tilgjengelig der. Det betyr at regnbygene kan bli enda kraftigere enn tidligere, sier Alterskjær. (nrk.no 12.12.2019).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Kraftig regn har bidratt til økning i vannskader. (- I gjennomsnitt oppdages en vannskade hvert åttende minutt i norske hjem, ifølge Finans Norge.)

(Anm: Kraftig regn har bidratt til økning i vannskader. Kraftig regn på kort tid har bidratt til at det er registrert vannskader for 2,3 milliarder kroner i boliger og hytter, ifølge Finans Norge. (…) I gjennomsnitt oppdages en vannskade hvert åttende minutt i norske hjem, ifølge Finans Norge. (dinside.no 12.11.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger?) (- Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere.) (- Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (- På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Målinger avslører: Selv nye hus kan ha for mye radon. (- Tross årtiers kamp for å sikre danske innbyggere mot den kreftfremkallende gassarten radon, kan man fremdeles måle ulovlig høye radonkonsentrasjoner i nye hus.)

(Anm: Målinger avslører: Selv nye hus kan ha for mye radon. I 2010 ble det lovbestemt i Danmark at det ikke må være mer enn 100 Bq/m³ radon i inneluften i nye hus. 11 prosent av husene i en ny undersøkelse ligger over dette nivået. Tross årtiers kamp for å sikre danske innbyggere mot den kreftfremkallende gassarten radon, kan man fremdeles måle ulovlig høye radonkonsentrasjoner i nye hus. Det viser en ny undersøkelse som det danske Statens Byggeforskningsinstitut ved Aalborg Universitet (SBi) har laget i samarbeid med Videncentret Bolius. (tu.no 9.12.2019).)

– TEST: Superenkel måling av inneklimaet.

(Anm: TEST: Superenkel måling av inneklimaet. Norske Airthings står bak Wave-produktene som gjør det enkelt å sjekke hvor god innelufta er. (…) Disse to er henholdsvis innstegs- og mellomklassemodellen til Airthings, og i tillegg har de den litt mer avanserte Wave Plus som Dinside testet i fjor. I tabellen under kan du se de tre modellene måler og hva som skiller dem i pris. (dagbladet.no 26.3.2020).)

- Greta Thunberg beskylder Norge for å bryte barns menneskerettigheter. (- Beskjeden til Norge er klar: ved å fortsette å utvinne olje og gass, gjør dere klimakrisen verre, og setter barns fremtid på spill. Derfor må dere slutte å lete etter mer, og trappe ned det som allerede er i gang.)

(Anm: Greta Thunberg beskylder Norge for å bryte barns menneskerettigheter. MADRID (NRK): Å fortsette å utvinne olje og gass er i strid med FNs barnekonvensjon. Det skriver Thunberg og 15 andre barn i et brev til Erna Solberg. – Klimakrisen er den største utfordringen min generasjon står overfor. Vår fremtid vil bli endret av klimakrisen på alle måter. Den vil påvirke hvor vi bor, hva slags jobb vi har, om vi stifter familie. Disse landene må ta grep for å beskytte fremtiden til min generasjon, sier Alexandria Villaseñor til NRK. Den amerikanske 14-åringen ble inspirert av Greta Thunbergs tale på FNs klimatoppmøte i fjor. Nå er hun selv på sitt første klimatoppmøte, etter å ha streiket utenfor FN-bygget i New York hver fredag i et år. Derfor er klimatoppmøtet i Madrid viktig I dag har hun, sammen med Thunberg og 14 andre barn fra hele verden, sendt formelle brev til Erna Solberg og Canadas statsminister Justin Trudeau. Beskjeden til Norge er klar: ved å fortsette å utvinne olje og gass, gjør dere klimakrisen verre, og setter barns fremtid på spill. Derfor må dere slutte å lete etter mer, og trappe ned det som allerede er i gang. (nrk.no 10.12.2019).)

- Boligforbruk og små boliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. (- Det gjelder også vårt totale boligforbruk.) ( Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer.) (- Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20.)

(Anm: Lene Schmidt cand.polit. sivilarkitekt MNAL. Boligforbruk og småboliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. Det gjelder også vårt totale boligforbruk. Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer. Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20. Jeg foreslår i stedet at man reduserer arealet på nye hus og leiligheter som er større enn f.eks. 200 kvadratmeter. Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig. Det ligger derfor også et potensial for å redusere det totale boligforbruket ved å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å kjøpe to eller flere boliger, hus og hytter. Det er et tankekors at det som for få år siden ble ansett for en høvelig minstestandard i Husbanken på to rom og kjøkken og 55 kvadratmeter, i dag er en uoppnåelig luksus for mange. Jeg etterlyser en boligpolitikk som sikrer at også de med begrenset inntekt kan kjøpe en god bolig. Krav til en god bolig (i det ordinære boligmarkedet) på to rom og kjøkken med livsløpsstandard, bør tas inn i byggeforskriftene og gjelde for hele landet. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- Nordmenn flyr inn i 2020 på første klasse. (- Hver av oss forbruker nå 50 prosent mer enn for 20 år siden.)

(Anm: Nordmenn flyr inn i 2020 på første klasse. Flyene på Gardermoen står i kø, og champagnekorkene smeller i taket. Klesskapet er stappfullt. Hver av oss forbruker nå 50 prosent mer enn for 20 år siden. (aftenposten.no 6.2.2019).)

- Norges rikeste kjemper om å bygge størst og dyrest. (- Eiendomsmegleren Miguel Sørholt anslo at denne luksusvillaen ville bli Norges dyreste bolig med en endelig verdi på mellom 300 og 500 millioner kroner. )

(Anm: Norges rikeste kjemper om å bygge størst og dyrest. Finanstopp Bjørn Rune Gjelsten tar opp kampen med Øystein Stray Spetalen om å bygge det som kan bli Norges dyreste bolig. (…) Før sommeren kunne «God kveld Norge» fortelle om Øystein Stray Spetalens byggeprosjekt ute på Bygdøy ved siden av Sjøfartsmuseet. Eiendomsmegleren Miguel Sørholt anslo at denne luksusvillaen ville bli Norges dyreste bolig med en endelig verdi på mellom 300 og 500 millioner kroner. Nå ser det ut til at også Gjelstens byggeprosjekt ligger hakk i hæl. (tv2.no 23.8.2014).)

- Øystein Stray Spetalens spektakulære luksusvilla er ferdig – 17 år etter at han kjøpte eiendommen. (- På ett år sikret Øystein Stray Spetalen seg 24 mål med tomt på ypperste Bygdøy. Så tok det 17 år å bygge drømmevillaen.)

(Anm: Øystein Stray Spetalens spektakulære luksusvilla er ferdig – 17 år etter at han kjøpte eiendommen. Forbannede politikere, bekymrede naboer og planer om skrekkabinett. Dette er historien bak en av norgeshistoriens dyreste privatboliger. Fra Oslofjorden er kun to etasjer av Spetalens villa synlig. Tre etasjer er bygget helt eller delvis under bakken. (dn.no 30.5.2020).)

- På innsida av verdens dyreste bolig. Kino, squashbane, svømmebasseng og nattklubb. Dette får du for 300 millioner dollar. (- Boligen ble bygd av forretningsmannen Emad Kashoggi i 2009, og tomta skal være omtrent 7000 kvadratmeter stor.)

(Anm: På innsida av verdens dyreste bolig. Kino, squashbane, svømmebasseng og nattklubb. Dette får du for 300 millioner dollar. Den franske byen Louveciennes, med sine knappe 7000 innbyggere, huser det som skal være verdens dyreste bolig: Chateau Louis XIV. Det massive slottet ble kjøpt for i underkant av svimlende 300 millioner dollar i 2015. Overdådig luksus Boligen ble bygd av forretningsmannen Emad Kashoggi i 2009, og tomta skal være omtrent 7000 kvadratmeter stor. (dagbladet.no 22.4.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. (- Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot.) (- Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv.)

(Anm: Hannah GitmarkHannah Gitmark, fagrådgiver i Tankesmien Agenda. Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot. Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv. I et innlegg i DN 9. desember angriper Civitas Mathilde Fasting både et arbeidsutvalg i Venstre som har foreslått å gjeninnføre arveavgiften, og tre SSB-forskere som har vist at arveavgiften kan være samfunnsøkonomisk gunstig, fordi stor arv fører til lavere arbeidsinnsats (DN 7. desember). (dn.no 11.12.2019).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift. Formuesskatten på sin private milliardformue skal han betale «med glede». Den nye toppsjefen i Oljefondet er mangemilliardær. Gjennom 15 år i Londons finansverden har han blitt meget rik etter norske forhold. Nå skal han lede forvaltningen av Norges sparegris på 10.000 milliarder kroner. Men til å være milliardær har han et litt annerledes syn på arveavgift. Ved arv vil han inndra personlige formuer til staten. – Jeg mener arveavgiften burde være 100 prosent. Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. Han begrunner standpunktet med hensynet til barna, selv om det kanskje ikke gjelder så mange. – Det viktigste for barna i livet er å sette seg noen mål, og forhåpentlig nå noen mål. Ved å gi dem en masse arv, tar du fra dem det viktigste i livet. Hvis du får til noe i livet og du har fått en masse arv, så er det ikke din fortjeneste. Og får du det ikke til, så har du knotet det til dobbelt, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Én million hytteturer med bil. Hytteeiere i Osloområdet kjørte om lag én million turer med bil til og fra hyttene sine i fjor. (- Det er helt klart at dette medfører utslipp av klimagasser også, for det er lite bruk av elbil til hyttene så langt, og kollektivtilbudet er ganske begrenset, påpeker TØI-forsker Eivind Farstad.) (– Hvor stor andel av reisene til hyttene går med privatbil? – Mellom 90 og opp mot 100 prosent.)

(Anm: Én million hytteturer med bil. Hytteeiere i Osloområdet kjørte om lag én million turer med bil til og fra hyttene sine i fjor. Dette går fram av foreløpige beregninger gjort av Transportøkonomisk institutt (TØI) i forbindelse med et oppdrag for Akershus fylkeskommune. – Betydelige belastninger – I perioder innebærer reiser til og fra hytter på Østlandet, Sørlandet og Sørvest-Sverige, eid av personer bosatt i Osloområdet, betydelige belastninger på veisystemene. Det er helt klart at dette medfører utslipp av klimagasser også, for det er lite bruk av elbil til hyttene så langt, og kollektivtilbudet er ganske begrenset, påpeker TØI-forsker Eivind Farstad. – Hvor stor andel av reisene til hyttene går med privatbil? – Mellom 90 og opp mot 100 prosent. Noe av problemet er at hytteeierne vil ha et fleksibelt avreisetidspunkt, de skal ha med seg bagasje, handle underveis og kanskje også plukke opp personer flere steder på vei til hytta, svarer Farstad. Privatbilen favoriseres også ved at det kan være et stykke fra nærmeste bussholdeplass eller togstasjon til hyttene. – Noen steder har de løst det ved plasseringen av hytteområdene, andre steder er dette dårlig tilrettelagt, konstaterer Farstad. (dagsavisen.no 9.12.2019).)

– Vill vest i hyttebyggingen. – Med dagens regjering virker det som om det er fullt frislipp og vill vest i hyttebyggingen, sier SVs Lars Haltbrekken. (- I SV er det nå flere som mener at hyttebyggingen må bli regulert på en strengere måte.)

(Anm: – Vill vest i hyttebyggingen. – Med dagens regjering virker det som om det er fullt frislipp og vill vest i hyttebyggingen, sier SVs Lars Haltbrekken. Dagsavisen kunne nylig opplyse at de største hyttekommunene har omfattende planer om bygging av nye hytter. Bare i Ringsaker, Trysil, Vinje og Nes i Buskerud kan det bli over 9.000 nye hytter til sammen. De kommer på toppen av nær en halv million hytter som fra før er satt opp landet rundt. Hyttebyggingen har allerede fått drastiske konsekvenser for en rekke arter, blant annet villreinen, ifølge NINA-forsker Vegard Gundersen. – Kravene må skjerpes I SV er det nå flere som mener at hyttebyggingen må bli regulert på en strengere måte. – Kravene til plassering av nye hytter må skjerpes kraftig inn, særlig i villreinens leveområder, mener Lars Haltbrekken. (dagsavisen.no 27.11.2019).)

- Oslo vil straffe leverandører for utslipp – NHO støtter tiltaket. Utslippene fra Oslos innbyggere skal ned fra 2,6 tonn per person til 75 kg.

(Anm: Oslo vil straffe leverandører for utslipp – NHO støtter tiltaket. Utslippene fra Oslos innbyggere skal ned fra 2,6 tonn per person til 75 kg. Nå har kommunen har vedtatt at leverandører som kan tilby utslippsfri transport får store fordeler. Oslo kommer med en stor gulerot, men også en pisk, til sine leverandører: Nå skal de med elbil og andre kjøretøy uten besin- og dieselmotor foretrekkes. I nye anbudsrunder i Oslos kommune vil utslipp fra transport utgjøre minst 15 prosent av den totale vektingen når tilbydere blir sammenliknet. (tu.no 11.12.2019).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Vindmøller og solceller er ikke nok. (- KLIMA: En ny rapport fra Global Carbon Project viser at utbyggingen av vindmøller og solceller ikke klarer å ta igjen klimagassutslippene, så lenge bruken av fossil energi øker i samme takt.)

(Anm: Bruken av olje og gass vokser fremdeles, til tross for den globale revolusjonen i fornybar energi: Stanser ikke klimakrisa. IKKE NOK: Sol-, vind- og vannkraft vokser raskt globalt, men kommer i tillegg til, ikke i stedet for fossile energikilder, viser en ny forskningsrapport. Her er et solkraftverk i La Colle des Mees i Provence i Sør-Frankrike. (klassekampen.no 24.9.2019).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Hva havmikrober avslører om det endrede klimaet.

(Anm: What ocean microbes reveal about the changing climate. When the ocean changes, the planet changes -- and it all starts with microbes, says biological oceanographer Angelicque White. Backed by decades of data, White shares how scientists use these ancient microorganisms as a crucial barometer of ocean health -- and how we might rejuvenate them as marine temperatures steadily rise. (ted.com November 2019).) 

- «The Blob» har tatt livet av flere millioner dyr. (– Det er forbløffende og alarmerende, sier forskeren som har studert fenomenet.) (- I 2013 begynte vannet i Stillehavet å bli varmere.) (- Flere arter døde.) (- I havets økosystem er en temperaturforskjell på tre til seks grader ganske betydelig.) (- For livet i havet betydde det massedød for alt fra alger til sjøløver.)

(Anm: «The Blob» har tatt livet av flere millioner dyr. – Det er forbløffende og alarmerende, sier forskeren som har studert fenomenet. – Det er forbløffende og alarmerende, sier forskeren som har studert fenomenet. (…) «The Blob». I 2013 begynte vannet i Stillehavet å bli varmere. Og temperaturen ble enda høyere av en ekstrem utgave av værfenomenet El Nino som varte ut 2016. El Nino oppstår naturlig med to til sju års mellomrom når overflatevannet i deler av Stillehavet blir unormalt varmt. En slik episode påvirker været over mye av Jorden, og gir utslag på den globale middeltemperaturen. Det var dette fenomenet som skapte «The Blob» – et område som strakk seg 1600 kilometer i bredden, 1600 kilometer i lengden, og var 91 meter dypt. Nå har en rekke forskere ved University of Washington forfattet en studie som tar et dypdykk i konsekvensene av fenomenet. Den ble først publisert i Plos One, en nettside for forskningsartikler. (…) Flere arter døde I havets økosystem er en temperaturforskjell på tre til seks grader ganske betydelig. For livet i havet betydde det massedød for alt fra alger til sjøløver. En mikroskopisk alge som brødfør både reker og hvaler falt drastisk i antall. Som kontrast førte varmen til en betydelig økning i en annen skadelig alge. Den skadelige algen gjorde at mange dyr mistet livet, og førte til milliontap hos fiskeindustrien. (…) – Alt dette demonstrerer at et varmere hav gir et veldig annerledes miljø, og et veldig annerledes økosystem langs kysten for marine arter. Sjøfugler, som svært synlige medlemmer av dette systemet, er bjellesau for den endringen, sa Julia Parrish, professor i hav- og fiskerivitenskap og medforfatter av studien. Forskere ved University i Washington identifiserte nylig en ny marin hetebølge, som strekker seg fra havet utenfor Washington og til Alaskabukten. (tv2.no 20.1.2020).)

- Undersøker om alger har tatt livet av titalls hvaler. (- I 2019 herjet «dødsalger» Nord-Norge og var et alvorlig problem for både villfisk og lakseoppdrett. Algene tok livet av fisk som trolig var verdt godt over to milliarder kroner.)

(Anm: Undersøker om alger har tatt livet av titalls hvaler. Hvalforsker frykter dødsalger kan ha tatt livet av de døde hvalene og mener Norge trenger et bedre system for å kunne forske på døde hvaler. – Vi må tenke på alle mulige årsaker til hvorfor hvalene dør. Om våren er det vanlig med algeblomstring, så det er en mulig årsak vi undersøker. Det sier hvalforsker og marinbiolog ved Norges fiskerihøyskole ved UIT Norges arktiske universitet, Sofia Aniceto. Hun har studert og fulgt med på strandingen av hvalene. Det var Fiskeribladet som omtalte saken først. I 2019 herjet «dødsalger» Nord-Norge og var et alvorlig problem for både villfisk og lakseoppdrett. Algene tok livet av fisk som trolig var verdt godt over to milliarder kroner. (nrk.no 6.5.2020).)

- Alle de døde hvalene har en fellesnevner: De har vært på samme sted til samme tid. (- Forskerne vet ikke hva som har skjedd, og store mengder informasjon har gått tapt fordi det ikke finnes nasjonale retningslinjer for innsamling av data.)

(Anm: Alle de døde hvalene har en fellesnevner: De har vært på samme sted til samme tid. Avansert simulering utviklet av Meteorologisk institutt avslører hvalenes ferd bakover i tid.  Siden 28. mars har et stort antall døde hvaler drevet i land i Nord-Norge. Det nøyaktige tallet er uklart, men det skal være 15 hvaler av forskjellige arter som har strandet fra Vega på Helgeland i sør til Rebbenesøy i Troms i nord. Forskerne vet ikke hva som har skjedd, og store mengder informasjon har gått tapt fordi det ikke finnes nasjonale retningslinjer for innsamling av data. (nrk 1.5.2020).)

- Kystverket legger seg flate etter plastutslipp: – Veldig beklagelig.

(Anm: Kystverket legger seg flate etter plastutslipp: – Veldig beklagelig. Et enormt utslipp av plastpellets endte i Oslofjorden. Nå tar Kystverket selvkritikk for at kilden ikke ble funnet tidligere. (nrk 30.4.2020).)

- Snart flere masker enn maneter. (- Onsdag skriver The Guardian at økt bruk av munnbind og engangshansker har ført til økt forurensning av havet.)

(Anm: - Snart flere masker enn maneter. Klimaaktivister advarer om at munnbind og engangshansker ødelegger havet. (…) Onsdag skriver The Guardian at økt bruk av munnbind og engangshansker har ført til økt forurensning av havet. (dagbladet.no 10.6.2020).)

- Enorm «varmeklatt» i Stillehavet overrasker forskere. Øst for New Zealand er et enormt havområde opptil seks grader varmere enn normalt, uten at meteorologer og forskere kan si noe sikkert om årsaken.) (- Renwick sier at «varmeklatten» kan knyttes til klimaendringer som er resultat av økende utslipp av drivhusgasser.) (- Kan skade livet i havet.)

(Anm: Enorm «varmeklatt» i Stillehavet overrasker forskere. Øst for New Zealand er et enormt havområde opptil seks grader varmere enn normalt, uten at meteorologer og forskere kan si noe sikkert om årsaken. Kartet datert 25. desember viser områder der havtemperaturen avviker fra normalen. Jo dypere rød, jo varmere. Området i Stillehavet skiller seg tydelig ut. – Kan skyldes klimaendringer Renwick sier at «varmeklatten» kan knyttes til klimaendringer som er resultat av økende utslipps av drivhusgasser. – Det er ikke uvanlig å oppleve områder med varmere vann utenfor New Zealand, men fire-fem, opptil seks grader er svært uvanlig, sier Renwick. (…) Kan skade livet i havet Renwick sier at en kraftig temperaturøkning i havet i løpet av kort tid kan være skadelig for det lokale livet i havet dersom varmen trenger ned under overflaten. (nrk.no 27.12.2019).)

- Uten havet ville den globale oppvarmingen vært mye høyere. (- Vil fortsette uansett utslipp.) (- I artikkelen skriver Lijing Cheng og John Abraham at oppvarmingen av havet vil fortsette selv om Parisavtalen skulle bli oppfylt og global oppvarming stabiliseres under to grader.) (- Siden 1970 har forskerne målt at verdenshavene i gjennomsnitt er blitt 0,2 grader varmere.) (– Havet er så gigantisk at det trengs ekstreme mengder energi for at det skal varmes opp noe som helst.) (- Fortalt på en folkelig måte, så trengs energi tilsvarende 20 ganger all den energi menneskeheten bruker for å varme opp havet så mye som vi nå måler.)

(Anm: Uten havet ville den globale oppvarmingen vært mye høyere. Ulempen er at havet nå varmes opp i høyt tempo. Havet absorberer 93 prosent av den globale oppvarmingen. Men i fjor ble det ny varmerekord i verdenshavene. (…) Økt drivhuseffekt betyr at klimagassene holder igjen energien fra solen før den slipper tilbake ut i verdensrommet. Men hele 93 prosent av den ekstra energien er til nå tatt opp i havet. Det har «forsinket» global oppvarming over land betydelig. Hvordan dette har påvirket havet, har imidlertid lenge vært usikkert. (…) Et globalt forskerteam som ledes av Lijing Cheng ved Chinese Academy of Sciences i Beijing og John Abraham ved University of St. Thomas i Minnesota, har nå publisert resultatene for 2019. De skriver at årets data «viser at verdenshavene i 2019 var varmere enn noen gang tidligere i menneskenes historie». Årets funn omtales i en rekke internasjonale medier som ForbesThe Guardian og The New York Times. (aftenposten.no 29.1.2020).)

(Anm: Record-Setting Ocean Warmth Continued in 2019. Advances in Atmospheric Sciences (2020) 37: 137.) (PDF)

- OECD: Medisiner kan utgjøre en global miljørisiko. (- Rester fra milliarder av doser med antibiotika, smertestillende og antidepressiva kan utgjøre en risiko for miljøet, ifølge en ny studie.)

(Anm: OECD: Medisiner kan utgjøre en global miljørisiko. Rester fra milliarder av doser med antibiotika, smertestillende og antidepressiva kan utgjøre en risiko for miljøet, ifølge en ny studie. (…) – En ond sirkel. (…) - Leckie kaller det en ond sirkel. (…) – Menneskelig aktivitet som befolkningsvekst og transport, kombinert med klimaendringer, øker bakterienes resistens. Dermed trenger vi mer medisiner, sier Leckie. (…) Klimaendringene fører også til at flere smittsomme sykdommer, som malaria og dengue, sprer seg raskere. (dn.no 16.11.2019).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Å rive en høyblokk for å bygge en ny kan tilsvare det årlige utslippet fra hele 14.000 bensinbiler: Tøm og røm for alle penga. (- Tall viser nemlig at fundament og bærekonstruksjon står for en svimlende stor andel av utslippene fra byggebransjen.) (- Det er med andre ord mye utslipp å spare på å bevare noen av de 20.000 byggene som årlig rives i Norge.)

(Anm: Å rive en høyblokk for å bygge en ny kan tilsvare det årlige utslippet fra hele 14.000 bensinbiler: Tøm og røm for alle penga. (…) Dette skyldes først og fremst at produksjon og transport av materialer til et nybygg fører til store klimagassutslipp. Det er med andre ord mye utslipp å spare på å bevare noen av de 20.000 byggene som årlig rives i Norge. Men å overbevise investorer om å satse på gjenbruk og renovering framfor nye bygg er ikke nødvendigvis gjort i en håndvending, mener Katharina Bramslev, daglig leder i Grønn byggallianse. – Man vet hva det koster per kvadratmeter å bygge nytt, men når man skal pusse opp, er det ofte større usikkerhet. Samfunnet vårt er tilpasset bruk og kast, mener hun. (…) Stanger mot regelverket Alle som fører opp nye bygg i Norge i dag, må forholde seg til byggteknisk forskrift, også kjent som TEK 17. Her finner vi krav til miljøvennlighet, sikkerhet, energieffektivitet, universell utforming og helse. (…) – Rehabilitering krever ofte kreative løsninger for å tilfredsstille moderne brukerkrav. Det er lett å få forhåndsgodkjent kjente nybygg-løsninger, men de som vil prøve noe annet, møter barrierer, mener Bramslev. Grønn byggallianse har derfor tatt til orde for en egen forskrift for rehabilitering av bygg. Her tror de det være store utslipp å spare. Tall viser nemlig at fundament og bærekonstruksjon står for en svimlende stor andel av utslippene fra byggebransjen. – En ombygging der man gjenbruker bærekonstruksjonen, vil gi vesentlig mindre belastning enn å rive og starte helt på nytt, sier hun. (klassekampen.no 26.9.2019).)

- 'Brutale nyheter': globale karbonutslipp all-time high (øker til høyeste nivå noensinne) i 2018.

(Anm: 'Brutal news': global carbon emissions jump to all-time high in 2018. Rapid cuts needed to protect billions of people from rising emissions due to increase in use of cars and coal (theguardian.com 5.12.2018).)

- Kloden blir ikke ubeboelig. (- Analysene fra aktører som Statkraft, McKinseyBloombergNEF og DNV GL, sier at utslippene vil toppe seg, for så å falle, slik at vi har kurs mot to - tre graders oppvarming og ikke fire - fem.) (- Det klima trenger nå, er antakelig enda flere kraftfulle demonstrasjoner.) (- Noen bør snarest gå i tog med et rungende nei til pappsugerør. For det er irriterende, og.)

(Anm: ASTRID MELAND, kommentar. Kloden blir ikke ubeboelig. Verdens statsledere er fløyet inn til New York for å diskutere klima. Det kan virke helmørkt. Men det finnes noe å glede seg over. (…) Analysene fra aktører som Statkraft, McKinseyBloombergNEF og DNV GL, sier at utslippene vil toppe seg, for så å falle, slik at vi har kurs mot to - tre graders oppvarming og ikke fire - fem. De mener billig, fornybar strøm utkonkurrerer fossiler, og at vi får bedre og billigere batterier. De har ulike anslag for når det snur, men snakker om få år. At sol blir den billigste måten å skaffe ny strøm på nesten over hele verden, det er oppsiktsvekkende. I tillegg mener de vi kan skaffe oss «back up» blant annet med gass, atomkraft og mellomlandsforbindelser. (…) Det klima trenger nå, er antakelig enda flere kraftfulle demonstrasjoner. Noen bør snarest gå i tog med et rungende nei til pappsugerør. For det er irriterende, og. (vg.no 23.9.2019).)

- Vil sende atomavfall til Frankrike eller Sverige: Kan koste fire milliarder. (- Materialet må lagres i hundretusener av år, men mye av det bør behandles først.) (- Med et usikkerhetsspenn kan kostnadene komme opp i 5,3 milliarder kroner, ifølge NND-rapporten. Kostnadene for å behandle atomavfallet har tidligere vært anslått til rundt 3,6 milliarder kroner, ifølge Teknisk Ukeblad.)

(Anm: Vil sende atomavfall til Frankrike eller Sverige: Kan koste fire milliarder. Norge bør bruke om lag fire milliarder kroner på å behandle norsk atomavfall i Frankrike eller Sverige, ifølge en fersk rapport. – Vår generasjon må ta ansvar for å rydde opp, sier næringsminister Iselin Nybø (V). Anbefalingen og prislappen kommer frem i en fersk rapport fra Norsk nukleær dekommisjonering (NND). Dette er et nasjonalt organ som er opprettet for å håndtere oppryddingen av 16,5 tonn brukt reaktorbrensel fra forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller. Disse ble nedlagt i 2018 og 2019. Norge har ikke selv teknologi for å behandle slikt avfall. Materialet må lagres i hundretusener av år, men mye av det bør behandles først. Kostnadene ved å bygge permanente underjordiske lagre til avfallet kommer i tillegg. Hva dette vil koste blir tema for kommende utredninger. – Denne kostnaden gjelder bare behandlingen av avfallet. Den store kostnaden for å lagre dette i opptil en million år, den kommer senere, sier næringsminister Iselin Nybø (V). Med et usikkerhetsspenn kan kostnadene komme opp i 5,3 milliarder kroner, ifølge NND-rapporten. Kostnadene for å behandle atomavfallet har tidligere vært anslått til rundt 3,6 milliarder kroner, ifølge Teknisk Ukeblad. (e24.no 10.6.2020).)

- Å sette spørsmålstegn ved Thunbergs helsetilstand er ikke å vise omsorg. Det er en hersketeknikk.

(Anm: Å sette spørsmålstegn ved Thunbergs helsetilstand er ikke å vise omsorg. Det er en hersketeknikk. | Simen Bondevik (18), leder, Viken KrFU. Hadde Anders Giæver innehatt Thunbergs kunnskap, ville han brukt sin spalteplass på å argumentere for klimahandling i stedet for å angripe en ung klimaaktivist. Hadde Anders Giæver forstått at klimakrisen er vår tids største utfordring så hadde han holdt seg for god for denne usmakelige opptredenen, skriver Simen Bondevik, leder i Viken KrFU. I går var det vondt å se på Dagsnytt 18. Kommentator i VG, Anders Giæver, snakket om hvor bekymret han er for Greta Thunberg, hennes oppdragelse og helsetilstand. Tidligere har Giæver i et Facebook-innlegg ytret at han virkelig håper at «16 år gamle Greta Thunberg bare blir litt revet med av sine egne, store ord». Han skriver at «dette begynner å tendere mot Vær Varsom-plakatens punkt 3.9: Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser». (…) Videre i debatten sa han blant annet at Greta «ser utslitt og vettskremt ut», at han er «bekymret for at hun er pålagt en altfor stor oppgave» og hvor grusomt det er at «voksne folk står rundt og klapper og kjører henne frem». Det Anders Giæver sier og bruker i debatten, er hersketeknikker av verste sort. (aftenposten.no 25.9.2019).)

- «Kursen vi følger bør skremme vettet av alle». (…) «Det er verre enn du tror, mye verre,» fastslår David Wallace Wells.

(Anm: «Kursen vi følger bør skremme vettet av alle». (…) «Det er verre enn du tror, mye verre,» fastslår David Wallace Wells. I boken «Den ubeboelige planeten - En fortelling om fremtiden på jorden» drar den amerikanske journalisten og forfatteren David Wallace-Wells opp et skremmende bilde av hvordan livet på vår klode vil bli om vi ikke tar klimaekspertenes prognoser på alvor. «Klimakrise uten politisk filter», skriver Ole Mathismoen i Aftenposten, Norges mest profilerte miljøjournalist gjennom 30 år, om boken. Men du bør ha gode nerver, konkluderer han i likhet med alle andre som har lest den marerittaktige utgivelsen som er blitt en internasjonal bestselger. (vg.no 29.9.2019).)

(Anm: Ole Mathismoen. Bokanmeldelse: Klimakrisen uten politisk FN-filter. Det er befriende, men brutalt å lese om klimavitenskapen uten den politiske overstyringen som FNs klimapanel utsettes for. David Wallace-Wells gir kortversjonen av det forskerne egentlig har funnet ut om klimatrusselen. Hvis du er bekymret for global oppvarming, og vil vite sannheten om hvordan klimatrusselen egentlig truer menneskeheten og klodens natur, bør du lese Den ubeboelige planeten. Men du bør ha gode nerver. Jeg har skrevet om klimatrusselen i 30 år. Denne boken skremte vannet av meg, selv om jeg visste alt fra før. (aftenposten.no 25.9.2019).)

- Filmanmeldelse: «Planet of the humans» er en viktig film alle bør se.

(Anm: Erlend Loe. Filmanmeldelse: «Planet of the humans» er en viktig film alle bør se. En av de mest deprimerende miljødokumentarene på lenge. På et par uker har seks og en halv million sett Jeff Gibbs dokumentar Planet of the Humans. Den ble lagt ut til fritt påsyn, uten reklameavbrudd, på Youtube 21. april. (aftenposten.no 7.5.2020).)

- Omstridt Michael Moore-produsert klimafilm fjernet fra YouTube.

(Anm: Omstridt Michael Moore-produsert klimafilm fjernet fra YouTube. Spørsmål om opphavsrett stenger ned den Michael Moore-produserte dokumentarfilmen «Planet of the Humans». «Sensur» svarer filmskaperne selv. (dagsavisen.no 26.5.2020).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Markedskritikk til skade for klimaet. (- Men Hylland Eriksen tar feil. Dagens samfunnsmodell med demokrati og markedsøkonomi er nemlig i høy grad ordnet slik at den deler Hylland Eriksens mål om «å tilfredsstille menneskelige behov».)

(Anm: Markedskritikk til skade for klimaet | Lars Kolbeinstveit, rådgiver i tankesmien Civita. Dagens samfunnsmodell med demokrati og markedsøkonomi er i høy grad ordnet slik at den deler målet om «å tilfredsstille menneskelige behov». Politikkens orientering mot økonomisk vekst eller enkelte rike personers forbruk virker særlig mobiliserende på venstreintellektuelle, skriver Lars Kolbeinstveit. I en kronikk i Aftenposten 24. november hevder Thomas Hylland Eriksen at kloden har feber og at «det er på tide å legge kapitalismen bak seg». Markedsøkonomien gjør «innbyggere til løpere på en tredemølle». Derfor er nye samfunnsmodeller nødvendige, skriver han. (aftenposten.no 26.11.2019).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

(Anm: Minerva håper på millioner i pressestøtte og drømmer om 10.000 abonnenter. Etter et halvt år er de allerede 25 prosent på vei. I desember gikk startskuddet for «høyresidas dagsavis». Nå nærmer nye Minerva seg 2500 abonnenter, og Nils August Andresen har store ambisjoner: - Dette er ikke noen sprint. Vi har meldt oss på langdistanse. Vi møter Minerva-redaktøren høyt oppe i Akersgata, rett sør for Karl Johan, altså over gata for Stortinget. Med tenketanken Civita som nabo og kort vei til dem som styrer landet. (medier24.no 21.7.2017).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

- Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. (- Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike.)

(Anm: Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. Gøran Skaalmo forklarer Gini-indeksen 2 min. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike. (dn.no 16.12.2019).)

(AnmEtikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Harald Eia ser seg blind på velferdsstaten. (- Sånn er Norge er verken høyre- eller venstrevridd, men for teknokratisk.) (- Eia overser vår kulturhistorie for lett.)

(Anm: Lars Kolbeinstveit, filosof, Civita. Harald Eia ser seg blind på velferdsstaten. Sånn er Norge er verken høyre- eller venstrevridd, men for teknokratisk. Eia overser vår kulturhistorie for lett. (…) I denne diskusjonen er Eia litt uklar. At andre land eller nasjoner deler våre verdier eller vår kultur, betyr ikke at de ikke kan være typiske for Norge likevel. For som Torbjørn Røe Isaksen skrev under debatten om norsk kultur: «Andre land har også vafler. Hva så?» Tidligere leder i Fremskrittspartiets Ungdom, Ove Vanebo, har også skrevet godt om hvor unyansert debatten om norsk kultur kan bli om vi krever at noe slikt eventuelt ikke kan ha hentet inspirasjon fra utlandet. (minervanett.no 1.2.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (- Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense.)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Torstein Ulserød, jurist i Civita. (- Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.) (- Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats.)

(Anm: - Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er kanskje et slikt. (- Med arbeidslivskriminalitet menes profittmotivert kriminalitet i arbeidsmarkedet, som svart arbeid, skatte- og avgiftsunndragelse og brudd på arbeidsmiljøloven. (dn.no 30.1.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatteparadiser forårsaker fattigdom (nettavisen.no 23.7.2012).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. (- Politiet beklager at han ikke er stanset.) (– Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag.)

(Anm: Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. Marius Vidar Jensen har vært involvert i 20 konkurser de siste 20 årene. Politiet beklager at han ikke er stanset. (…) Fikk bøter der andre får fengsel (…) Tre ganger har han hatt konkurskarantene. Hver gang har han i to år blitt nektet å ta på seg roller i nye selskaper. Men dette har ikke hindret nye konkurser. – Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag. Et av firmaene til Jensen leverte ikke et eneste regnskap på fem år. Firmaet hadde 15 millioner kroner i gjeld da det gikk konkurs i 2015. Politiet i Oslo reagerte med bot. Ifølge en nasjonal standard for straff i økonomiske saker skal slike forhold normalt gi fengsel. (nrk.no 18.2.2019).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- 141 nye milliardærer under Solberg-regjeringen. (- Antallet milliardærer har økt fra 200 til 341 siden 2013, ifølge Kapitals oversikt.)

(Anm: 141 nye milliardærer under Solberg-regjeringen. Antallet milliardærer har økt fra 200 til 341 siden 2013, ifølge Kapitals oversikt. – Det er ikke tilfeldig, mener Rødts Bjørnar Moxnes. (…) – Regjeringen har satt milliardærrekord, og det er ikke tilfeldig. Siden de tiltrådte har Solberg-regjeringen økt skattegavene til sine rike sponsorer i hvert eneste budsjett, og nå er vi oppe i nesten 30 milliarder årlig, sier Moxnes til NTB. Kapital-tallene, som kom forrige uke, viste en økning på 33 nye milliardærer det siste året. I snitt har Norges 400 rikeste nå en formue på 3,5 milliarder kroner, noe som er en økning på 150 millioner kroner fra i fjor. Mandag kommer statsbudsjettet. – Jeg frykter at vi vil se nye skattekutt for de rikeste, enten de fortsetter med å øke skatterabatten for aksjeeiere, senke eiendomsskatten for de med dyrest bolig, eller kutter videre i formuesskatten eller selskapsskatten for bedrifter som går med overskudd, sier Moxnes. (NTB) (dagsavisen.no 6.10.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Falt sammen som et korthus. (- Boet har fått statlige midler for å avdekke om det foreligger straffbare forhold.) (- Morselskapet ble begjært konkurs av House of Business, som leier ut lokaler blant annet i dette bygget i Hoffsveien 1 i Oslo.)

(Anm: Falt sammen som et korthus. Etter at House of Business begjærte eiendomsfirmaet konkurs, er det meldt oppbud i alle datterselskapene til H18 Gruppen. Bostyrer har mistanke om straffbare handlinger. KONKURSRAS: Alle selskapene i H18-konsernet er nå konkurs. Boet har fått statlige midler for å avdekke om det foreligger straffbare forhold. Morselskapet ble begjært konkurs av House of Business, som leier ut lokaler blant annet i dette bygget i Hoffsveien 1 i Oslo. (estatenyheter.no 29.11.2019).)

- Forskere: Klimaforkjempernes troverdighet er avhengig av hvordan de selv oppfører seg. Sammenhengen mellom liv og lære er viktig for både klimaforskere, politikere og aktivister - dersom de vil bli hørt.

(Anm: Forskere: Klimaforkjempernes troverdighet er avhengig av hvordan de selv oppfører seg. Sammenhengen mellom liv og lære er viktig for både klimaforskere, politikere og aktivister - dersom de vil bli hørt. (…) – Det er viktig at forskere og andre profilerte klimaforkjempere selv lever etter prinsippene for å redusere utslipp dersom de skal nå gjennom med sitt budskap, sier Elke Weber, som er en av forskerne bak studien, i et ferskt intervju med Princeton University’s nettsted. Hun er professor ved Andlinger Center for Energy and the Environment. (aftenposten.no 2.12.2019).)

- Oljeindustrien og velstanden får skylda for klimaskepsis: - Mange går inn i en dyp fornektelse. (- Andelen nordmenn som mener klimaet endrer seg, men at det i liten grad har noe med menneskelig påvirkning å gjøre, har variert mellom 22 og 27 prosent i perioden 2013-2018, ifølge Norsk medborgerpanel.)

(Anm: Oljeindustrien og velstanden får skylda for klimaskepsis: - Mange går inn i en dyp fornektelse. (…) Andelen nordmenn som mener klimaet endrer seg, men at det i liten grad har noe med menneskelig påvirkning å gjøre, har variert mellom 22 og 27 prosent i perioden 2013-2018, ifølge Norsk medborgerpanel. Det vakte også oppsikt da analysebyrået Yougov viste at nordmenn var i verdenstoppen i klimaskepsis, kun slått av utslippsgigantene USA og Saudi-Arabia. Hva er det som gjør nordmenn så skeptiske? (nettavisen.no 1.12.2019).)

- Klimaforandringerne og vores kollektive form for idioti. (- KOMMENTAR: Hvad gemmer sig bag strømmen af lange følelsesladede indlæg i avisernes kommentarfelter, så snart der er tale om temperaturforandringer ét eller andet sted i verden?) (- Rygning og sundhed.) (- Når mange af os fortsætter med at ryge, er det måske ikke et særlig klogt valg, men det er en individuel beslutning, som andre bør respektere, så længe det ikke går nævneværdigt ud over omgivelserne.)

(Anm: Klimaforandringerne og vores kollektive form for idioti. KOMMENTAR: Hvad gemmer sig bag strømmen af lange følelsesladede indlæg i avisernes kommentarfelter, så snart der er tale om temperaturforandringer ét eller andet sted i verden? Mængden af viden, som indikerer, at der er god grund til at bekymre sig om de menneskeskabte klimaforandringer, vokser og vokser. Alligevel er der rigtig mange, som hverken bekymrer sig om eller lader sig overbevise af, hvad et overvældende flertal af verdens klimaforskere forsøger at fortælle os. 'Klimaskeptikere' eller 'klimarealister' - som nogle sågar insisterer på at kalde sig - er en mangfoldig gruppe, og ethvert forsøg på at skære alle over én kam er misvisende. (…) Rygning og sundhed Rygerne i min svigermors generation oplevede den spæde begyndelse på et lignende scenarie: En stadig stigende mængde forskningsresultater som indikerede, at der findes en korrelation mellem rygning og dårligt helbred. Hendes læge beroligede hende i 1960'erne med, at der ikke rigtig var grund til bekymring. Men min svigermor er en klog kvinde. Hun holdt op med at ryge - ganske enkelt for at være på den sikre side. Når mange af os fortsætter med at ryge, er det måske ikke et særlig klogt valg, men det er en individuel beslutning, som andre bør respektere, så længe det ikke går nævneværdigt ud over omgivelserne. (videnskab.dk 28.1.2020).)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food) (mintankesmie.no).)

- Til tross for nedgangen i dagligrøyking har den totale andelen i befolkningen som daglig bruker tobakksprodukter økt, sier førstekonsulent Joachim Wettergreen i SSB.

(Anm:Før første gang er det flere som snuser daglig enn det er dagligrøykere i Norge. Yngre menn snuser mest, mens eldre menn røyker mest. I 2017 var 11 prosent av befolkningen i alderen 16-74 år dagligrøykere, mens 12 prosent snuste daglig viser tallene fra Røykevaner. - Til tross for nedgangen i dagligrøyking har den totale andelen i befolkningen som daglig bruker tobakksprodukter økt, sier førstekonsulent Joachim Wettergreen i SSB. (ssb.no 18.1.2018).)

- BMJ: Hva skal til for å stoppe tobakksepidemien? Det er nesten 70 år siden Richard Doll og A Bradford Hill publiserte sin «landmark»-studie i The BMJ, som knytter røyking til lungekreft. (- Likevel er tobakk fortsatt en ledende årsak til død og sykdom rundt om i verden, og dreper rundt åtte millioner mennesker hvert år, ifølge WHOs estimater (www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/tobacco).)

(Anm: Editor's Choice. What will it take to stop the tobacco epidemic? It’s almost 70 years since Richard Doll and A Bradford Hill published their landmark paper in The BMJ linking smoking to lung cancer (doi:10.1136/bmj.2.4682.739). In the intervening years we’ve learnt more about the range of lethal harms to health from tobacco and about the industry’s predatory practices. We also know more about the measures that successfully reduce and prevent smoking: taxation, smoke free laws, marketing restrictions, and smoking cessation services. Yet tobacco remains a leading cause of death and illness around the world, killing around eight million people every year, WHO estimates (www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/tobacco). In the UK, while smoking rates are declining, hospital admissions related to smoking are rising (http://bit.ly/2IPEQRO), and there is a worrying trend of cuts to smoking cessation services (doi:10.1136/bmj.k3649). BMJ 2019;365:l4285  (Published 20 June 2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Klima og ukvemsord. Gjennom de siste 30 år har Aftenposten drevet uhemmet kampanjejournalistikk med ufine karakteristikker av dem som måtte stille kritiske spørsmål ved avisens tro på menneskeskapt global oppvarming eller andre klimaendringer. En gjenganger i så måte er avisens bruk av den religiøstinspirerte og stigmatiserende betegnelsen «klimafornekter». (- Dersom Aftenposten ønsker å sette trosbaserte merkelapper på personer som ikke deler avisens tro, foreslår jeg at man heller benytter ordet «fritenker».)

(Anm: Odd Gunnar Skagestad, mag.art. Klima og ukvemsord. Gjennom de siste 30 år har Aftenposten drevet uhemmet kampanjejournalistikk med ufine karakteristikker av dem som måtte stille kritiske spørsmål ved avisens tro på menneskeskapt global oppvarming eller andre klimaendringer. En gjenganger i så måte er avisens bruk av den religiøstinspirerte og stigmatiserende betegnelsen «klimafornekter». Så også i Halvor Hegtuns artikkel «Utlendinger ødelegger verden» (27. februar). Hegtun har rett på ett punkt: At nesten alle i verden er utlendinger, er klimadebattens dårligste argument. Dette fordi det bygger på den uvitenskapelige oppfatning at klimavariasjoner ikke styres av naturlovene, men av menneskenes livsstil og politiske vedtak. Begrepet «klimafornekter» har ingen plass i den naturvitenskapelige virkelighet. Dersom Aftenposten ønsker å sette trosbaserte merkelapper på personer som ikke deler avisens tro, foreslår jeg at man heller benytter ordet «fritenker». Det er et ord med solid tradisjon i norsk samfunnsdebatt og gir et presist uttrykk for hvordan vi alle bør forholde oss til naturvitenskapelige problemstillinger. (aftenposten.no 6.3.2020).)

- Sigaretter produserer usynlige kjemiske utslipp selv etter at de er slukket.

(Anm: Cigarettes Produce Invisible Chemical Emissions Even After They've Been Extinguished. Cigarettes aren't just toxic when they're being smoked. Even when the butts are scrunched up and cold, new research has found they continue to emit harmful compounds in the air. (sciencealert.com 4.2.2020).)

- Sneiper truer livet i havet.

(Anm: Sneiper truer livet i havet. Brukte sigaretter er miljøverstingen langs kysten. Nikotinet kan ha alvorlige konsekvenser for langt mer enn menneskets helse. (forskning.no 8.10.2015).)

- Hvert år havner 4,5 billioner sigarettsneiper i naturen, nå tror forskere at de skader plantene våre. (- Røykerne forstår ikke hva de kaster fra seg.)

(Anm: Hvert år havner 4,5 billioner sigarettsneiper i naturen, nå tror forskere at de skader plantene våre. (…) Røykerne forstår ikke hva de kaster fra seg, ifølge forskerne bak en ny studie. (forskning.no 23.7.2019).)

- Etikkutvalg foreslår informasjonsplikt for næringslivet. (- Etikkinformasjonsutvalget foreslår at næringsdrivende skal pålegges en informasjonsplikt knyttet til samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder.) (- Redegjørelsen skal gi informasjon om risiko og tiltak blant annet med hensyn til barnearbeid, tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid.) (- Virksomheter som omsetter varer til forbrukere, skal offentliggjøre informasjon om produksjonssteder.)

(Anm: Etikkutvalg foreslår informasjonsplikt for næringslivet. Etikkinformasjonsutvalget foreslår at det innføres en lov som pålegger næringslivet åpenhet. Forbrukertilsynet skal kunne gi dagbøter til dem som bryter loven. Etikkinformasjonsutvalget foreslår at næringsdrivende skal pålegges en informasjonsplikt knyttet til samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder. Forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fikk overlevert utvalgets rapport om dette torsdag. (…) Kjell Ingolf Ropstad (KrF) som torsdag fikk overlevert rapporten av utvalgets leder, professor Ola Mestad. Statsråden påpeker at tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid er utbredt, og at dette er noe vi må bekjempe. – Globale leverandørkjeder er svært komplekse og sprer seg gjennom mange land. Det er derfor vanskelig for forbrukere og organisasjoner å få kunnskap om forholdene der produkter blir produsert. En informasjonsplikt vil hjelpe oss med å ta gode forbrukervalg, sier Ropstad. (…) Større virksomheter pålegges å offentliggjøre aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter. Redegjørelsen skal gi informasjon om risiko og tiltak blant annet med hensyn til barnearbeid, tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Hva havmikrober avslører om det endrede klimaet.

(Anm: What ocean microbes reveal about the changing climate. When the ocean changes, the planet changes -- and it all starts with microbes, says biological oceanographer Angelicque White. Backed by decades of data, White shares how scientists use these ancient microorganisms as a crucial barometer of ocean health -- and how we might rejuvenate them as marine temperatures steadily rise. (ted.com November 2019).)  

- Naturfotograf om Jøssingfjorden: -Jeg har aldri sett så ødelagt natur. Vått støv virvles opp når krabben graver seg ned i mudderet. Det er ingen tareskog å gjemme seg i. Dyr og alger er dekket av partikler og slam. (- En taskekrabbe forsøker å gjemme seg i tang.) (- Normalt er den rødlig over og hvit under. Denne er guloransj overalt.) (- «God tilstand».) (- Men flere mener at tilstanden faktisk er god. Forskere fra ulike respekterte institusjoner.) (- Miljødirektoratet har vært enige, og har selv beskrevet tilstanden som god.) (- Bedriften har fortsatt tillatelse til slippe ut gruvevann fra produksjonen – fra fire ulike kilder.)

(Anm: Naturfotograf om Jøssingfjorden: -Jeg har aldri sett så ødelagt natur. Vått støv virvles opp når krabben graver seg ned i mudderet. Det er ingen tareskog å gjemme seg i. Dyr og alger er dekket av partikler og slam. Bildene som naturfotograf Erling Svensen nylig tok på bunnen av Jøssingfjord viser et ufriskt havmiljø. Det er ikke helt dødt. En fisk her og der, noen krabber og sjøstjerner. – Jeg har aldri sett en så ødelagt natur som i Jøssingfjord, sier naturfotograf Erling Svensen. (…) «God tilstand» Men flere mener at tilstanden faktisk er god. Forskere fra ulike respekterte institusjoner, som har undersøkt fjorden på vegne av bedriften, har i mange år hevdet at tilstanden er god. Miljødirektoratet har vært enige, og har selv beskrevet tilstanden som god. Bedriften har fortsatt tillatelse til slippe ut gruvevann fra produksjonen – fra fire ulike kilder. Dette inneholder partikler, og er årsaken til at også ny tang er dekket av slam og støv. De siste årene er det sluppet ut mellom ett og to tonn hver dag. (aftenposten.no 25.1.2020).)

- Feilaktig om tilstanden i Jøssingfjorden. (- Forhøyet nivå av næringssalter, redusert siktdyp og nivåene av kobber og nikkel gjør at den økologiske tilstand for fjorden som helhet er satt til klasse III «moderat» etter vannforskriftens kriterier.) (- I artikkelen gjøres det et poeng av at forskere fra ulike institusjoner, blant annet Norsk institutt for vannforskning (NIVA), i mange år har hevdet at tilstanden er god. Dette er en forenklet fremstilling av saken.)

(Anm: Hilde C. Trannum, seniorforsker, Morten T. Schaanning, seniorforsker og Marianne Olsen, forskningsleder, alle NIVA. Feilaktig om tilstanden i Jøssingfjorden. Aftenposten publiserte i sine papir- og nettutgaver 25. januar bilder som viser at livet på bunnen av Jøssingfjorden er sterkt preget av utslipp fra gruvevirksomheten til Titania AS. I artikkelen gjøres det et poeng av at forskere fra ulike institusjoner, blant annet Norsk institutt for vannforskning (NIVA), i mange år har hevdet at tilstanden er god. Dette er en forenklet fremstilling av saken. Fotograf Erling Svensen omtaler videre situasjonsbeskrivelsen fra forskningsmiljøet som «uredelig», en påstand som ikke kan stå uimotsagt. NIVA og andre store forskningsinstitusjoner har utført sine undersøkelser av biologisk mangfold i sedimentsamfunnene (bløtbunn) på vegne av Titania etter pålegg fra Miljødirektoratet. Innsamlingen og analysene følger standardisert metodikk som NIVA er akkreditert for, og undersøkelsene følger strengt fastlagte prosedyrer og kriterier for å vurdere tilstand, gitt gjennom vannforskriften som igjen følger av EUs vanndirektiv. Ved gjennomføring av undersøkelser etter disse metodene fant vi inne i Jøssingfjorden over 50 ulike arter og mange hundre individer på hver målestasjon. Over hundre arter ble funnet i det gamle deponiet i Dyngadypet rett utenfor fjorden. Selv om dyrelivet bærer noe preg av forstyrrelse, er ikke biomangfoldet spesielt lavt sammenlignet med andre fjorder. Vurdert etter kriteriene i vannforskriften ga dette klasse II «god» tilstand for bunndyrsamfunnet. Når tilstanden skal vurderes slik Miljødirektoratet har gitt pålegg om, ser vi altså etter andre forhold enn det som dokumenteres med et undervannskamera. Videre gis det ikke rom for subjektivt å justere klassifiseringen. For å fastsette Jøssingfjordens tilstand inngår det flere vurderingselementer enn bløtbunnssamfunnets tilstand. Forhøyet nivå av næringssalter, redusert siktdyp og nivåene av kobber og nikkel gjør at den økologiske tilstand for fjorden som helhet er satt til klasse III «moderat» etter vannforskriftens kriterier. (aftenposten.no 8.2.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- OECD: Medisiner kan utgjøre en global miljørisiko. (- Rester fra milliarder av doser med antibiotika, smertestillende og antidepressiva kan utgjøre en risiko for miljøet, ifølge en ny studie.)

(Anm: OECD: Medisiner kan utgjøre en global miljørisiko. Rester fra milliarder av doser med antibiotika, smertestillende og antidepressiva kan utgjøre en risiko for miljøet, ifølge en ny studie. (…) – En ond sirkel. (…) - Leckie kaller det en ond sirkel. (…) – Menneskelig aktivitet som befolkningsvekst og transport, kombinert med klimaendringer, øker bakterienes resistens. Dermed trenger vi mer medisiner, sier Leckie. (…) Klimaendringene fører også til at flere smittsomme sykdommer, som malaria og dengue, sprer seg raskere. (dn.no 16.11.2019).)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Britisk helseekspert tror antibiotikaresistens kan ta livet av menneskene før klimaendringene. (- Dame Sally Davies, seniorrådgiver for den britiske regjeringen i helsespørsmål, sier opptil 10 millioner mennesker kan dø i året dersom antibiotikabruken ikke reduseres.)

(Anm: Britisk helseekspert tror antibiotikaresistens kan ta livet av menneskene før klimaendringene. Dame Sally Davies, seniorrådgiver for den britiske regjeringen i helsespørsmål, sier opp til 10 millioner mennesker kan dø i året dersom antibiotikabruken ikke reduseres. Økt bruk av antibiotika har blitt et problem for verdens helse. I takt med den økte bruken får man også bakterier som utvikler resistens mot medisinene. Nå advarer Storbritannias sjefrådgiver i medisinske spørsmål, Dame Sally Davies, om den alvorlige utviklingen. Hun mener det er fare for at antibiotikaresistens tar livet av oss før klimaendringene, skriver avisen Euronews. Helsedepartementet i England melder at bruken av antibiotika har økt med 65 prosent i 76 land mellom 2000 og 2015. – Akkurat som med klimaendringene, gjør vi mennesker dette mot oss selv, og det kan ta livet av oss før klimaendringene gjør det. Dette er veldig viktig, men vi gjør ikke nok for å stoppe det. Det ser ut til at menneskeheten ikke er veldig god til å ordne opp i problemer som vokser veldig sakte, sier hun. (…) Antibiotikaresistens er foreløpig et begrenset problem i Norge, skriver Folkehelseinstituttet. Men allikevel ser man at antibiotikabruken øker i en høyere takt enn det omfanget av infeksjonssykdommene skulle tilsi. (nationen.no 3.9.2019).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Enorm «varmeklatt» i Stillehavet overrasker forskere. Øst for New Zealand er et enormt havområde opptil seks grader varmere enn normalt, uten at meteorologer og forskere kan si noe sikkert om årsaken.) (- Renwick sier at «varmeklatten» kan knyttes til klimaendringer som er resultat av økende utslipp av drivhusgasser.) (- Kan skade livet i havet.)

(Anm: Enorm «varmeklatt» i Stillehavet overrasker forskere. Øst for New Zealand er et enormt havområde opptil seks grader varmere enn normalt, uten at meteorologer og forskere kan si noe sikkert om årsaken. Kartet datert 25. desember viser områder der havtemperaturen avviker fra normalen. Jo dypere rød, jo varmere. Området i Stillehavet skiller seg tydelig ut. – Kan skyldes klimaendringer Renwick sier at «varmeklatten» kan knyttes til klimaendringer som er resultat av økende utslipps av drivhusgasser. – Det er ikke uvanlig å oppleve områder med varmere vann utenfor New Zealand, men fire-fem, opptil seks grader er svært uvanlig, sier Renwick. (…) Kan skade livet i havet Renwick sier at en kraftig temperaturøkning i havet i løpet av kort tid kan være skadelig for det lokale livet i havet dersom varmen trenger ned under overflaten. (nrk.no 27.12.2019).)

- Oljesøl kan gi varige skader på økosystem i havet.

(Anm: Oljesøl kan gi varige skader på økosystem i havet | Sissel Rogne og Erik Olsen, Sissel Rogne Direktør Havforskningsinstituttet - Erik Olsen, Forskningssjef, Havforskningsinstituttet. Ny forskning viser at utslipp fra oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja kan gi varige endringer i økosystemet. En slik risiko bør vi ikke ta. Oljeutvinning fører alltid med seg risiko for oljeutslipp. Statistisk sett er risikoen kanskje liten, men når uhellet er ute kan konsekvensene være katastrofale. Når det diskuteres oljeaktivitet i noen av de mest sårbare og verdifulle havområdene våre, hvor viktige fiskebestander yngler, bør varsellampene blinke. Oljeutslipp kan gi alvorlige skader på fiskeegg og -larver. I verste fall kan betydelige deler av et årskull av fiskebestandene rammes. Dette har vært kjent lenge, men man har trodd at effekten er forbigående, og at bestandene tar seg opp igjen etter ti til 15 år. Denne antagelsen viser seg nå å være for optimistisk. Elvestuen gir grønt lys til omstridt leteboring (aftenposten.no 4.11.2019).)

- Solberg vil lete etter olje så lenge det er lønnsomt. (– Det er lønnsomheten som kommer til å avgjøre om vi kommer til å bygge ut olje og gass i fremtiden, sier Solberg.) (- Statsminister Erna Solberg er tydelig ovenfor NRK på at hun ønsker forutsigbare rammer for oljenæringen, og mener at leterefusjonsordningen har vært viktig.)

(Anm: Solberg vil lete etter olje så lenge det er lønnsomt. (...) – Lønnsomheten som avgjør Statsminister Erna Solberg er tydelig ovenfor NRK på at hun ønsker forutsigbare rammer for oljenæringen, og mener at leterefusjonsordningen har vært viktig. – Leterefusjons­ordningen er veldig mye begrunnet i et mangfold av selskaper, sånn at man får frem ny teknologi, sier Solberg. Solberg sier at det er viktig at man fortsetter å åpne områder, og nye leteområder, så lenge det er etterspørsel og lønnsomhet i markedet. – Det er lønnsomheten som kommer til å avgjøre om vi kommer til å bygge ut olje og gass i fremtiden, sier Solberg. (nrk.no 9.10.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det blir dyrt når alt er billig. (- Stikkordet er billig i denne kritiske boken om kapitalismens umettelige sult, ekspansjonstrang og destruktive virkninger.) (- Behovet for troverdige alternativer til konsumerisme og vekstøkonomi er akutt, og mange legger inn bud for tiden, blant annet forskeraktivistene Raj Patel og Jason Moore, som argumenterer for at selve kapitalismens logikk står i motsetning til økologisk bærekraft.) (- Det store problemet i våre dager er imidlertid at vi spiser såkornet fordi markedet ikke har innebyggede mekanismer for å ivareta langsiktighet og bærekraft, hverken i sosialt eller økologisk henseende.) (- Kapitalismen er en oppskrift på ulikhet ...)

(Anm: Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo Hyllands bokhylle. Det blir dyrt når alt er billig. Stikkordet er billig i denne kritiske boken om kapitalismens umettelige sult, ekspansjonstrang og destruktive virkninger. Forfatterne har kort sagt liten tro på grønn vekst. (…) Det er liten tvil om at den globale sivilisasjonen har malt seg inn i et hjørne. Tilgangen til fossilt brennstoff var en velsignelse for menneskeheten i to hundre år, men er nå blitt en forbannelse. Behovet for troverdige alternativer til konsumerisme og vekstøkonomi er akutt, og mange legger inn bud for tiden, blant annet forskeraktivistene Raj Patel og Jason Moore, som argumenterer for at selve kapitalismens logikk står i motsetning til økologisk bærekraft. Det er flere grunner til å bruke noen timer på denne boken. Den er ikke for lang, den er godt skrevet og velinformert, og har et par originale grep som skiller den fra det store gross. (…) Patel og Moore står i gjeld til marxistisk teori, men fører den videre ved å skille mellom syv billige ting: Penger, arbeid, omsorg, energi, mat, liv og natur. Alt gjøres så billig som mulig, slik at investorene kan berike seg og være konkurransedyktige. På kort sikt er denne praksisen lønnsom, men i det lange løp er det dyrt å gjøre alt på billigste måte, omtrent på samme måte som det er dyrt å være fattig. Kapitalismen er en oppskrift på ulikhet, men den har vist seg å være mer fleksibel enn det så ut til på Marx’ tid, og har gjort livet bedre også for mange av de som ikke eier produksjonsmidler. Det store problemet i våre dager er imidlertid at vi spiser såkornet fordi markedet ikke har innebyggede mekanismer for å ivareta langsiktighet og bærekraft, hverken i sosialt eller økologisk henseende. (morgenbladet.no 25.11.2019).)

- This book proposes a radical new way of understanding—and reclaiming—the planet in the turbulent twenty-first century.

(Anm: Anbefalt bok. Raj Patel og Jason W. Moore. A History of the World in Seven Cheap Things: A Guide to Capitalism, Nature, and the Future of the Planet. London: Verso 2019. (…) Nature, money, work, care, food, energy, and lives: these are the seven things that have made our world and will shape its future. (…) This book proposes a radical new way of understanding—and reclaiming—the planet in the turbulent twenty-first century. (amazon.com).)

- Kjell Ingolf Ropstad kjemper for stråmenneskeverd, Kjell Ingolf Ropstad tar feil. Det snakkes ikke for mye om befolkningsvekst. Det snakkes for lite.

(Anm: Kjell Ingolf Ropstad kjemper for stråmenneskeverd, Kjell Ingolf Ropstad tar feil. Det snakkes ikke for mye om befolkningsvekst. Det snakkes for lite. KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har skapt rabalder etter at han anklaget deler av miljøbevegelsen og Miljøpartiet De Grønne for tvilsomt menneskesyn. (dn.no 15.11.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kjell Ingolf Ropstad, mennesker, dyr og Darwin. (- Kjell Ingolf Ropstad, som sitter i en regjering som skal basere sin politikk og andre handlinger på kunnskap, reagerer på dem som hevder at mennesket ikke er noe annet enn et intelligent dyr, i Politisk kvarter onsdag 13. november.)

(Anm: Nils Chr. Stenseth Professor Fakultet for matematikk og naturvitenskap Universitetet i Oslo. Kjell Ingolf Ropstad, mennesker, dyr og Darwin. Kjell Ingolf Ropstad, som sitter i en regjering som skal basere sin politikk og andre handlinger på kunnskap, reagerer på dem som hevder at mennesket ikke er noe annet enn et intelligent dyr, i Politisk kvarter onsdag 13. november. Ropstad har tydeligvis ikke fått med seg at evolusjonsbiologisk forskning nettopp viser at vi mennesker er i nært slektskap med de andre dyrene, så det er nok faglig korrekt å si at vi mennesker ikke er noe annet enn intelligente dyr. Det skulle ikke overraske meg om Ropstad ikke anerkjenner den darwinistiske evolusjonsbiologiens grunnleggende innsikt om evolusjon av alt liv, inkludert oss mennesker. Om han gjør det, så har han ikke tatt inn over seg hva denne kunnskapen innebærer. (aftenposten.no 20.11.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- David Attenborough - Humans are plague on Earth.

(Anm: David Attenborough - Humans are plague on Earth. Humans are a plague on the Earth that need to be controlled by limiting population growth, according to Sir David Attenborough. (…) Sir David, who is a patron of the Population Matters, has spoken out before about the “frightening explosion in human numbers” and the need for investment in sex education and other voluntary means of limiting population in developing countries. “We keep putting on programmes about famine in Ethiopia; that’s what’s happening. Too many people there. They can’t support themselves — and it’s not an inhuman thing to say. It’s the case. Until humanity manages to sort itself out and get a coordinated view about the planet it’s going to get worse and worse.” (telegraph.co.uk 22.1.2013).)

– Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. (- Flybransjen er bare to prosent, sa han.) (- Telefonen i lommen din hadde kostet 20 millioner dollar for 10 år siden, men man bygger hvert år dobbelt så gode prosessorer til halve prisen.) (- Men hva da med eiendom?) (- Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden.)

(Anm: – Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. Proptech Norways tredje arrangement løp av stabelen i går foran et fullsatt Høymagasin. Over 250 eiendomsaktører og teknologi-interesserte var til stede. (…) VC-stjerne Morten Lund, som tjente milliarder på å være første investor i Skype, som deretter tapte alt i finanskrisen og nå er milliardær på nytt etter selskaper som Airhelp (saksøker flyselskapene og er Europas største advokatfirma), Tradeshift (fintech) og Zecco (gratis aksjehandel) og nå i gang med start-ups innen eiendom. (…) Lund forklarte hvordan de i samarbeid med BIG og Momo bygger øko co-living til en byggekost på 1/10 av prisen ellers i Danmark. Men hva da med eiendom? Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden. Det er noe som ikke stemmer og sammen med 200 av verdens smarteste og mest innovative mennesker, som har lovet å bruke 10 prosent av sin fritid på prosjektet, så skal vi finne løsninger som kan endre bransjen totalt. (estatenyheter.no 14.10.2019).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Smarte materialer kan gi grønn energiboom. Superledere har nå gjort sitt inntog i vindkraft. I vindmøller til havs eller til lands vil en generator laget med disse tapsfrie materialene føre til betydelige reduksjoner i vekt og størrelse. (- Cirka 10 prosent av verdens energiforbruk går i dag til å drive smarte telefoner, pc-er og internett. Omtrent halvparten av energien går tapt i oppvarming på grunn av elektrisk motstand, og forbruket er økende)

(Anm: Smarte materialer kan gi grønn energiboom. Superledere har nå gjort sitt inntog i vindkraft. I vindmøller til havs eller til lands vil en generator laget med disse tapsfrie materialene føre til betydelige reduksjoner i vekt og størrelse. Dette fører i sin tur til billigere produksjon av energi. Visjonen om en grønn revolusjon basert på smarte materialer synes nærmere enn noen gang. Og det haster å komme dit. Cirka 10 prosent av verdens energiforbruk går i dag til å drive smarte telefoner, pc-er og internett. Omtrent halvparten av energien går tapt i oppvarming på grunn av elektrisk motstand, og forbruket er økende. (…) I 2018 var det duket for ny verdensrekord. Den høyeste superledende temperaturen som er målt, er nå -23 C, som tilsvarer en middels kald vinternatt i Kautokeino. Superledning i romtemperatur var plutselig gått fra fjern drøm til innen rekkevidde. For 35 år siden var verdensrekorden -250 C! (aftenposten.no 23.1.2020).)

- Flyskam for skriftlærde (- Flyskam og kjøttskam dominerer i mediene, og disse vil vi ha oss frabedt.) (- Mindre synlig er fattigdomsskammen, for den interesserer ikke oss skriftlærde.) (- Skam er på moten fordi politikerne styrer, uten å lede.) (- Blir man ledet, føler man seg delaktig, blir man styrt, føler man seg mindreverdig, og med det følger skam.)

(Anm: Flyskam for skriftlærde | Pål Gulbrandsen, lege. Pål Gulbrandsen er professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, lege og spesialist i samfunnsmedisin. Han er tidligere avdelingsdirektør ved Kunnskapssenteret og direktør ved HELTEF (Stiftelsen for helsetjenesteforskning), og har også vært medisinsk redaktør for Tidsskrift for Den norske lægeforening. «Vi må tåle å bli såret», sa kongen i sin utmerkede nyttårstale. Hvorfor gjør vi ikke det? Svaret ligger i skammen. Skammen har sluppet ut av de religiøse rom og er tilbake for fullt i offentligheten. Flyskam og kjøttskam dominerer i mediene, og disse vil vi ha oss frabedt. Mindre synlig er fattigdomsskammen, for den interesserer ikke oss skriftlærde. Skam er på moten fordi politikerne styrer, uten å lede. Blir man ledet, føler man seg delaktig, blir man styrt, føler man seg mindreverdig, og med det følger skam. (aftenposten.no 2.1.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Siden svartedauen har vi ventet på den neste perfekte stormen, men vi var likevel ikke forberedt. (- It’s the economy, stupid.)

(Anm: Siden svartedauen har vi ventet på den neste perfekte stormen, men vi var likevel ikke forberedt. It’s the economy, stupid. (…) Selv om faren for en epidemi og en pandemi har vært overhengende, og advarslene mange. (…) Gates’ uro la grunnlaget for stiftelsen av CEPI – Coalition for Epidemic Preparedness Innovations. (…) Ironien er at fortsatt er bare 760 millioner av målet om en milliard dollar i grunnfinansiering inne. (dagsavisen.no 30.3.2020).)

- Koronaviruset avslører at vi ikke er spesielt godt rustet for sjokk. (- Elefanten i rommet er at vi har brukt mye av oljeinntektene vi har faset inn i statsbudsjettet de siste tiår til å øke offentlig sektor og øke lønnsnivået i hele økonomien, inkludert offentlig sektor og i organisasjoner som er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet.)

(Anm: Koronaviruset avslører at vi ikke er spesielt godt rustet for sjokk. (- Norge var et av de land i verden som tjente mest på økt globalisering og Kinas inntreden i verdensøkonomien. Nå merker vi globaliseringens bakside.) (- Elefanten i rommet er at vi har brukt mye av oljeinntektene vi har faset inn i statsbudsjettet de siste tiår til å øke offentlig sektor og øke lønnsnivået i hele økonomien, inkludert offentlig sektor og i organisasjoner som er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet. (aftenposten.no 13.4.2020).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Syke flypassasjerer mest sannsynlig å infisere nærmeste rad: studie. (- "Passasjerer som sitter innenfor en rad og innenfor to seter til siden for den infiserte passasjeren hadde 80 % eller større sannsynlighet for å bli smittet," ifølge studien. "For alle andre passasjerer var sannsynligheten for infeksjon mindre enn tre prosent.") (- Forskerne advarer også om at smittsom besetning / mannskap kan infisere et gjennomsnitt på 4,6 passasjerer per flytur.)

(Anm: Sick air travelers mostly likely to infect next row: study. People who fly on airplanes while contagious can indeed get other people sick, but the risk is mainly to those seated next to them or in the adjacent row, US researchers said Monday. The study in the Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) is the first to quantify the odds of getting sick based on a passenger's proximity to an infectious person. Researchers studied 10 transcontinental flights and meticulously tracked passenger movements to estimate the likelihood of common respiratory infections like severe acute respiratory syndrome (SARS) and influenza, which are spread by tiny droplets in the air and on surfaces. "Passengers seated within one row and within two seats laterally of the infected passenger had an 80 percent or greater probability of becoming infected," said the study. "For all other passengers, the probability of infection was less than three percent." Researchers also warned that infectious crew members could infect an average of 4.6 passengers per flight. (…) "The authors' model argues that it requires you to be closer than previously reported—within one row and two seats of an infected passenger—as opposed to two rows regarding greatest risk of becoming ill on an airplane," said Lenox Hill Hospital emergency physician Robert Glatter, who was not involved in the study. (...) "Meticulous attention to hand washing, or using hand sanitizer remain important ways to reduce your risk of becoming ill during air travel," said Glatter. (medicalxpress.com 21.3.2018).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Illevarslende funn i ny korona-studie: Viruset spres av symptomfrie personer.

(Anm: Illevarslende funn i ny korona-studie: Viruset spres av symptomfrie personer (ifinnmark.no 13.3.2020).)

- Psykolog om fly- og kjøttskam: – Ingen hensikt hvis det ikke fører til løsninger. (- Samtidig mener Fjelltun at skam generelt er nødvendig, fordi samfunnet ikke hadde fungert uten.)

(Anm: Psykolog om fly- og kjøttskam: – Ingen hensikt hvis det ikke fører til løsninger. Psykolog Sidsel Fjelltun mener skam ofte blir malplassert i hverdagen. Flyskam, oljeskam, kjøttskam. Det finnes mye man kan skamme seg over, og problemstillingen ble aktualisert sist uke da statsminister Erna Solberg meldte seg på i flyskam-debatten. (…) Så, burde vi egentlig kjenne på skammen? – Når det ikke finnes gode løsninger, da er det lettere å ignorere den dårlige samvittigheten, sier psykolog Sidsel Fjelltun på NRKs «Ukeslutt» lørdag. Hun mener at det ikke blir rett om enkeltpersoner skal ta på seg alt ansvaret, når samfunnet er tilrettelagt for flytrafikk heller enn tog, særlig nord i landet. – Det har ingen hensikt å bare føle skam, hvis det ikke driver oss mot å finne løsninger, sier psykologen. Samtidig mener Fjelltun at skam generelt er nødvendig, fordi samfunnet ikke hadde fungert uten. Men i klimasaken møtes skam med sinne, forteller hun. (nrk.no 6.7.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kjøttskam. (- Den finske fotokunstneren liu Susiraja leker med fordommer mot overvekt.) (- Men for mange med store kropper, er fordommene alt annet enn en lek.)

(Anm: Kjøttskam | Maria Kjos Fonn. Den finske fotokunstneren liu Susiraja leker med fordommer mot overvekt. Men for mange med store kropper, er fordommene alt annet enn en lek. En svært overvektig kvinne har lagt magen på et matbrett. Hun ser på meg med et sårt og trassig blikk. Det er den finske fotokunstneren Iiu Susiraja, som stiller ut på Sørlandet kunstmuseum i disse dager, med utstillingen Dry Joy. (…) Og her er det virkelig frigjørende med Susirajas bilder: de sier ikke unnskyld. (aftenposten.no 7.3.2020).)

– Kjøttskam, flyskam og oljeskam? Jeg skammer meg ikke! | Odin Rønning, 1. Nesteformann i Nordland FpU.

(Anm: Kjøttskam, flyskam og oljeskam? Jeg skammer meg ikke! | Odin Rønning, 1. Nesteformann i Nordland FpU. Er jeg et dårlig menneske fordi jeg ikke skamme meg? Det har i løpet av de siste årene vokst frem en sterk motstand mot kjøtt og andre animalske produkter. En spørreundersøkelse gjort av Nationen blant ungdom i Sverige viser at antallet vegetarianere har tredoblet seg fra 2009 til 2017. Noen av disse påstår at de som spiser kjøtt eller andre animalske produkter, er «umoralske» og «dyrehatere». Dette er muligens en smule overdrivende, men det beskriver noen skremmende tendenser vi ser blant mange, spesielt unge i samfunnet. (aftenposten.no 2.2.2020).)

- Moralisering med rette. Når klimabevegelsen moraliserer, er det helt på sin plass. (- Selv vil jeg påstå at det er umodent å forveksle ubehagelige fakta med moralisering.)

(Anm: Synne Sørgjerd, artist og klimaaktivist Moralisering med rette. Når klimabevegelsen moraliserer, er det helt på sin plass. Espen Goffeng skriver i en Ytring at klimabevegelsen er så moraliserende og nedlatende at han kan få lyst til fly jorda rundt bare på trass. Selv vil jeg påstå at det er umodent å forveksle ubehagelige fakta med moralisering. (nrk.no 13.1.2020).)

- Medicin mot klimatångest inte okej marknadsföring. (- Sandoz svarar att syftet med annonsen var att på ett ”humoristiskt” sätt kommunicera att Pregabalin 1A Farma nu finns tillgängligt i plastburk.)

(Anm: Medicin mot klimatångest inte okej marknadsföring. Att marknadsföra ett läkemedel med att det är en medicin mot klimatångest är att gå för långt, menar NBL. (…)
Medicin mot ångest Pregabalin är ett antiepileptikum och indicerat för behandling av epilepsi, neuropatisk smärta och generaliserat ångestsyndrom.
Läkemedelskommittén i Region Gävleborg menar att läkemedlet inte har någon relevans för det globala klimathotet och att innehållet i annonsen kan uppfattas som stötande och opassande. I sin anmälan skriver de också att även om annonsen är avsedd att vara lustig kan den uppfattas som vilseledande. Sandoz svarar att syftet med annonsen var att på ett ”humoristiskt” sätt kommunicera att Pregabalin 1A Farma nu finns tillgängligt i plastburk. Detta skulle ses som ett mer miljövänligt alternativ än aluminiumförpackning. (lakemedelsvarlden.se 17.1.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- «Hvis man fjerner alle vedovner i København, vil det ha samme effekt som å fjerne all biltrafikk».) (- Københavns borgermester vil forby vedovner, melder Danmarks Radio.) (- Københavns borgermester vil forby vedovner, melder Danmarks Radio.)

(Anm: «Hvis man fjerner alle vedovner i København, vil det ha samme effekt som å fjerne all biltrafikk». Københavns borgermester vil forby vedovner, melder Danmarks Radio. I forslaget som Københavns overborgermester legger fram for folketinget, heter det at landets kommuner skal kunne forby vedovner i alle boliger som har fjernvarme. – Vedovner er hyggelige, men ikke nødvendige i en by som København, hvor 99 prosent av boligene har deilig, klimavennlig fjernvarme, sier Frank Jensen, overborgermester for Socialdemokraterne, til Danmarks Radio. København-borgermesteren mener at forurensning fra vedfyring er et problem over hele Danmark. – Dette er et nasjonalt problem som særlig rammer byene, hvor vi bor tett. I fyringssesongen er det en eim av os over villastrøkene, sier Jensen til DR. Han vil også endre panteordningen der man i dag får 2.000 for å bytte ut en gammel vedovn. I forslaget økes vrakpanten til 5.000 kroner for gamle vedovner, og grensen for gamle ovner rykker 10 år fram, fra 1995 til 2005, men man får ikke lenger tilskudd om man bytter ut den gamle vedovnen med en ny. Det danske Rådet for Grøn Omstilling støtter forslaget. (dagsavisen.no 30.11.2019).)

- Forsker: – Flyskam har ikke slått ut i Norge. Nordmenns flyvaner holder seg jevnt, viser ferske tall. Flyskam biter rett og slett ikke på nordmenn, mener ekspert. (- Han anslår nedgangen til rundt 15 prosent per innbygger siden 2013.)

(Anm: Forsker: – Flyskam har ikke slått ut i Norge. Nordmenns flyvaner holder seg jevnt, viser ferske tall. Flyskam biter rett og slett ikke på nordmenn, mener ekspert. Totalt sett flater flyreisene til nordmenn mer og mer ut. I år kommer det til å bli liten endring i forhold til i fjor, viser en ny undersøkelse fra Transportøkonomisk institutt (TØI). – Vi velger i større grad bort reiser til utlandet, sier forsker Harald Thune-Larsen ved instituttet. – En viktig årsak er nok lavere kronekurs som gjør det dyrere for oss å reise og oppholde oss utenlands, sier han. Han anslår nedgangen til rundt 15 prosent per innbygger siden 2013. Til gjengjeld viser Avinors passasjerundersøkelser en solid vekst i antall utlendinger som kommer til Norge med fly. Det skyldes også den lave kronekursen. – Det er mer attraktivt for utlendinger å reise til Norge, de får mer igjen for pengene sine i Norge nå når kronekursen er lav, så utlendinger bidrar til at utenlandstrafikken går opp, forklarer han. (nrk.no 18.11.2019).)

- Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium.

(Anm: Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene. Lakseskattutvalget ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. (dn.no 4.11.2019).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Satte ny driftsrekord under koronakrisen. (- Over 1 milliard kroner er resultatet for første kvartal for SalMar ASA i 2020.) (– Først og fremst er vi veldig godt fornøyd.)

(Anm: Satte ny driftsrekord under koronakrisen. Mange selskaper frykter økonomien under koronakrisen. Oppdrettsgiganten på trøndelagskysten har derimot aldri gjort det bedre. Over 1 milliard kroner er resultatet for første kvartal for SalMar ASA i 2020. – Først og fremst er vi veldig godt fornøyd. Tallene våre er gode, men ikke overraskende, sier finansdirektør Trine Sæther Romuld. Rekordresultatet står i sterk kontrakt til de mange bedrifter som frykter konkurs og oppsigelser under koronakrisen. (nrk.no 19.5.2020).)

- Lakseskatt: Nok en gave til de rikeste. (- Historien om skatt på lakseoppdrett forteller oss dette: Det er ikke rart at kapitalen i Norge tror den er unntatt samfunnsansvar.) (- Regjeringen legger helt til side forslaget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent som ville gitt rundt sju milliarder i årlige skatteinntekter.) (- I stedet foreslår den en produksjonsavgift på 40 øre pr. kilo som vil gi 500 mill. årlig i økte inntekter til kommunesektoren.)

(Anm: Av Dagbladets lederavdeling. Lakseskatt: Nok en gave til de rikeste. Historien om skatt på lakseoppdrett forteller oss dette: Det er ikke rart at kapitalen i Norge tror den er unntatt samfunnsansvar. LEGGER VEKK: Regjeringen legger helt til side forslaget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent som ville gitt rundt sju milliarder i årlige skatteinntekter. På ett område holder regjeringen en stabil kurs: Den deler flittig ut skattefordeler til dem som har mest fra før. Under lavtliggende corona-skyer har den feitet opp de stinne lommebøkene til eierne av landets oppdrettsanlegg for laks og sjøørret. Regjeringen legger helt til side forslaget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent som ville gitt rundt sju milliarder i årlige skatteinntekter. I stedet foreslår den en produksjonsavgift på 40 øre pr. kilo som vil gi 500 mill. årlig i økte inntekter til kommunesektoren. (dagbladet.no 16.5.2020).)

- Karen Helene Ulltveit-Moe om laksenæringen: – Jeg aldri sett en så sterk og massiv lobby.

(Anm: Karen Helene Ulltveit-Moe om laksenæringen: – Jeg aldri sett en så sterk og massiv lobby. Karen Helene Ulltveit-Moe har ikke gitt opp lakseskatten. Og hun pleier å få det som hun vil. Karen Helene Ulltveit-Moe, professor i økonomi, la nylig frem forslaget om ekstra skatt for laksenæringen. (dn.no 29.11.2019).)

- Hvem eier vannet i fjordene? (- Regjeringen, NHO og LO har mistet seg selv under presset av en skarve gjeng lobbyister.) (- Det er gull i merdene.)

(Anm: Hvem eier vannet i fjordene? | Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU. Regjeringen, NHO og LO har mistet seg selv under presset av en skarve gjeng lobbyister. Det er gull i merdene. I fjor var eksportinntektene fra norsk fisk og skalldyr på over 100 milliarder, og over 70 av disse milliardene stammer fra oppdrett av laks og ørret. Mens dette skrives er eksportprisen for en kilo laks passert 70 kroner. Det er bare ni år siden prisen var langt nede på 20-tallet. Dessuten er produksjonen økt formidabelt. I dag er det om lag fem ganger så mange tonn laks som ukentlig blir slaktet sammenlignet med i år 2000. Kombinasjonen av høyere priser og større volum viser seg langs kysten. Det er liv og lyst i samfunn mange hadde avskrevet. (…) Skatten alle har elsket... Rett før jul kom en offentlig utredning som bar navnet NOU 2019: 18, Skattlegging av havbruksvirksomhet. (aftenposten.no 8.2.2020).)

- Mener gigantisk oppdrettsanlegg er dårlig utredet: – Det er helt vilt. (– Jeg stiller store spørsmål. Spesielt at det ikke er gjort en helhetlig konsekvensutredning. Det er også snakk om etablering inn i et kjent gyteområde for kysttorsk.)

(Anm: Mener gigantisk oppdrettsanlegg er dårlig utredet: – Det er helt vilt. Lørdag morgen kommer Nordlaks sin gedigne Havfarm hjem til Vesterålen. Fiskeriministeren gratulerer, mens fiskerne fortviler. – Det er helt vilt. Hans Fredrik Sørdal er nytilsatt leder for Nordland Fylkes Fiskarlag. Han har fått med seg at Nordlaks sin gedigne Havfarm lørdag morgen klokken åtte endelig ankommer lokaliteten på Ytre Hadseløya i Nordland. Den er stor. Konstruksjonen er 385 meter lang, 59 meter bred og skal huse opptil 10.000 tonn laks. Fiskeriministeren jubler, og gratulerer selskapet med prosjektet. Naturvernere er skeptisk. Fiskerne i nord fortviler. Denne gang peker fiskerne på at man ikke har undersøkt konsekvensene av en slik etablering, godt nok. – Jeg stiller store spørsmål. Spesielt at det ikke er gjort en helhetlig konsekvensutredning. Det er også snakk om etablering inn i et kjent gyteområde for kysttorsk. – Kysttorsken er garantisten for fisket langs kysten, når sesongfisket er over. Denne etableringen vil potensielt være til hinder for fiskere og våre medlemmer i området. Nordlaks på sin side avviser kritikken (se tilsvar lenger ned). (nrk.no 13.6.2020).)

- I Nordlaks’ nye oppdrettsanlegg er det plass til 50 millioner middager. (– Dette er historien om noen som tør å tenke stort, sier fiskeriministeren.)

(Anm: I Nordlaks’ nye oppdrettsanlegg er det plass til 50 millioner middager. Nordlaks’ gigantiske oppdrettsanlegg «Havfarm 1» er endelig framme i Norge. – Dette er historien om noen som tør å tenke stort, sier fiskeriministeren. I to måneder har den gigantiske konstruksjonen «Jostein Albert», også kalt «Havfarm 1» vært på reise fra verftet Yantai i Kina. Lørdag 13. Juni kom endelig det 385 meter lange og 59,5 meter brede oppdrettsanlegget fram til Hadsel i Vesterålen. Ifølge Nordlaks, som har utviklet oppdrettsanlegget sammen med NSK ship design i Harstad, kan havfarmen romme 10.000 tonn laks – grovt regnet 50 millioner middagsporsjoner laks. «Havfarm 1» skal ha kostet rundt én milliard kroner å utvikle, og prosjektet er også blitt støttet med midler fra Innovasjon Norge og Enova. Nordlaks ble i 2017 tildelt 13 utviklingstillatelser etter behandling i Nærings- og fiskeridepartementet. LES OGSÅ Kan gi etterlengtede kystjobber: Vil lage laksefarm av oljerigg (e24.no 13.6.2020).)

- Tidligere Pareto-topp vil satse 9,5 mrd. på landbasert lakseproduksjon i USA.

(Anm: Tidligere Pareto-topp vil satse 9,5 mrd. på landbasert lakseproduksjon i USA. Henrik Tangen (63) og en rekke profiler fra norsk sjømatnæring vil satse milliarder på tre landbaserte lakseanlegg i USA. De er langt fra de eneste nordmennene som vil produsere laks på land der. (dn.no 14.6.2020).)

- Gir ikke opp kampen mot oppdrett i verdensarvområde: – Hårreisende.

(Anm: Gir ikke opp kampen mot oppdrett i verdensarvområde: – Hårreisende. SV er opprørt over at ministeren har sagt ja til omstridt oppdrett i verdensarvområdet i Vega før området er konsekvensutredet. (nrk.no 11.5.2020).)

- Kommunen vil ha steinbrot i same landskap dei vil frede over 2000 helleristingar.

(Anm: Kommunen vil ha steinbrot i same landskap dei vil frede over 2000 helleristingar. Kommunen vil ha 2200 unike helleristingar på Unesco si verdsarvliste, samtidig vil dei gje løyve til eit steinbrot i området. Arkeolog meiner det vil øydelegge kulturlandskapet. (nrk.no 14.5.2020).)

- Striden om lakseskatt: Forskningsmillioner ble ikke utlyst – for å nå flere. (- Da regjeringen bestemte seg for å utrede ekstraskatt på lakseoppdrett, mobiliserte sjømatnæringen (FHF) sin egen forskning.) (- Det ble valgt en lukket søknadsprosess – et grep FHF hevder ble tatt for å tiltrekke seg flere søkere.) ( – Grenseland mellom forskning og konsulentarbeid.)

(Anm: Striden om lakseskatt: Forskningsmillioner ble ikke utlyst – for å nå flere. Da regjeringen bestemte seg for å utrede ekstraskatt på lakseoppdrett, mobiliserte sjømatnæringen (FHF) sin egen forskning. Det ble valgt en lukket søknadsprosess – et grep FHF hevder ble tatt for å tiltrekke seg flere søkere. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) satte i fjor i gang et forskningsprosjekt parallelt med regjeringens utvalg, for å se på konsekvenser av en eventuell ekstraskatt på lakseoppdrett. Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger (UiS) ble tildelt prosjektet på i overkant av tre millioner kroner etter en lukket søknadsprosess. Flere av de utvalgte professorene var allerede med i et annet pågående FHF-prosjekt om rammebetingelser i oppdrettsnæringen til drøyt ni millioner kroner, og én ledet et prosjekt for Sjømat Norge. Årsaken til at FHF ikke gikk åpent ut, men henvendte seg til et begrenset utvalg, var ifølge FHF å øke søkerantallet. – Grunnen til at det velges, kan være at vi vurderer at en rettet forespørsel til definerte miljøer kan treffe fagmiljøer som ellers ikke fanger opp en åpen utlysning kunngjort på FHFs hjemmesider, og derved er det et bidrag til bredde i søknadsmassen, skriver FHFs kommunikasjonssjef Hans Petter Næs til E24. Resultatet var to søknader. (e24.no 29.11.2019).)

- Du får sjø av meg og jeg får skatt av deg. (- Betale for bruk av naturressurser Det er derfor svært positivt at Stortinget nå legger opp til at det også skal betales for den løpende bruken av naturressurser, og at det skal betales av eksisterende konsesjoner også.)

(Anm: Ole L. Haugen, styreleder i Nettverk fjord- og kystkommuner og ordfører Hitra. Du får sjø av meg og jeg får skatt av deg. Når oppdrettere slår seg til langs norskekysten får de bruke våre viktigste narturressurser, som store sjøområder. Dette må lokalsamfunnene få mer penger for enn i dag. Stortinget diskuterer nå hvordan storsamfunnet best skal legge til rette for at Norge kan ta ut potensialet i norsk oppdrettsnæring, samtidig som oppdrettsnæringa kan ta et større samfunnsansvar. Da er det viktig at resultatet ikke blir en skatt som forsvinner i statskassen, men at midlene går til kommunene som er vertskap. Det vil gi bedre rammer for næringen og gjøre næringen til en enda sterkere samfunnsbygger. (…) Betale for bruk av naturressurser Det er derfor svært positivt at Stortinget nå legger opp til at det også skal betales for den løpende bruken av naturressurser, og at det skal betales av eksisterende konsesjoner også. (nrk.no 31.5.2018).)

- Vil ha 60 færre oppdretts­anlegg på Vestlandet. Havforskningsinstituttet foreslår å redusere antall oppdrettsanlegg på Vestlandet med opp til 60 anlegg, for å få bukt med de store problemene med lus, smittespredning og høye dødsrater i oppdrettsmerdene.

(Anm: Vil ha 60 færre oppdretts­anlegg på Vestlandet. Havforskningsinstituttet foreslår å redusere antall oppdrettsanlegg på Vestlandet med opp til 60 anlegg, for å få bukt med de store problemene med lus, smittespredning og høye dødsrater i oppdrettsmerdene. (Bergens Tidende): – Vårt forslag er å redusere antall oppdrettsanlegg ganske kraftig, men beholde de beste lokalitetene og øke produksjonen her, sier forskningsdirektør Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet til BT.no. (aftenposten.no 31.1.2020).)

- Mowi tester ansiktsgjenkjenning på fisk i 80 merder. Skal overvåke lus og fôring.

(Anm: Mowi tester ansiktsgjenkjenning på fisk i 80 merder. Skal overvåke lus og fôring. Det nye kamera- og sensorsystemet er utviklet og testet i tre år av selskapet Tidal og oppdrettsselskapet Mowi. Det skal nå plasseres ut på 12 oppdrettsanlegg i totalt 80 av Mowis merder. Maskinsynet skal følge tusenvis av fisk over tid for å overvåke tilstanden. (tu.no 3.3.2020).)

- Overskriftene får oss til å akseptere det uakseptable. (- Dyr har ifølge dyrevelferdsloven en egenverdi, og loven omfatter også fisk.) (- Oppdrettsnæringen vil tjene på å endre omtalen av fisk som skal selges på et globalt marked.) (- Da får hver fisk en verdi, ikke bare en prislapp.) (- Dyr har ifølge dyrevelferdsloven en egenverdi, og loven omfatter også fisk.)

(Anm: Torill Moseng, president i Den norske veterinærforening. Innlegg. Overskriftene får oss til å akseptere det uakseptable. «100 tonn biomasse brant inne» er en overskrift vi slipper å se etter fjøsbrann. Men oppdrettsnæringens dyretragedier dreier seg fortsatt om «tonn biomasse» og «svinn» i norske medier. Hver enkelt syk eller død oppdrettslaks utgjør et tap, uansett hvor mange kilo den veier, skriver Toril Moseng i innlegget. I 2015 brant et fjøs i Rana ned til grunnen – med den fatale konsekvensen at 150 kyr omkom i brannen. En dyretragedie. I 2019 døde om lag 7,5 millioner oppdrettslaks som følge av algeoppblomstring. Det ble av mange omtalt som «13.000 tonn biomasse» som var gått tapt – og som en økonomisk tragedie for oppdrettsnæringen. Det er en betydelig forskjell i hvordan vi omtaler dyra i landbruket og fiskene i havbruket. (…) Les også: Økokrim om oppdrettsnæringen: – Aktører begår lovbrudd i jakten på profitt (…)  I oppdrettsnæringen snakker man ikke nødvendigvis om fisken, men først og fremst om biomassen. Sjelden oppgis tall i antall individer, men derimot i mengde biomasse. (…) Til og med Statistisk sentralbyrå skriver at vi i 2018 slaktet «1.282.003 tonn laks». (…) Å omtale individuelle dyr ut ifra «kjøttvekten» er problematisk av flere årsaker. For det første gjør det noe med hvordan vi ser på fiskehelsen og fiskevelferden. Bruk av begreper som «en syk merd» gjør det enklere å slakte ned store volumer med fisk og senker terskelen for å undersøke hvert enkelt dyr. Les også:Mener laksenæringen ikke er bærekraftig: – Må si klarere ifra (…) Dyr har ifølge dyrevelferdsloven en egenverdi, og loven omfatter også fisk. Oppdrettsnæringen vil tjene på å endre omtalen av fisk som skal selges på et globalt marked. Da får hver fisk en verdi, ikke bare en prislapp. (…) Les også: Oppdretter Ola Braanaas må kutte produksjonen etter rødt lys: – En kollektiv avstraffelse vi reagerer sterkt på (dn.no 14.2.2020).)

- Oppdretter Ola Braanaas må kutte produksjonen etter rødt lys: – En kollektiv avstraffelse vi reagerer sterkt på.

(Anm: Oppdretter Ola Braanaas må kutte produksjonen etter rødt lys: – En kollektiv avstraffelse vi reagerer sterkt på. Alle de 140 oppdrettsanleggene fra Sotra til Hustadvika blir nå tvunget til å redusere produksjonen på grunn av for mye lakselus. – En trussel mot rettssikkerheten, sier oppdretter Ola Braanaas. (dn.no 4.2.2019).)

- Vil ha færre oppdrettsanlegg på Vestlandet. Havforskningsinstituttet vil fjerne 60 oppdrettsanlegg på Vestlandet fordi dei trur det vil hjelpe på utfordringane med lakselus.

(Anm: Vil ha færre oppdrettsanlegg på Vestlandet. Havforskningsinstituttet vil fjerne 60 oppdrettsanlegg på Vestlandet fordi dei trur det vil hjelpe på utfordringane med lakselus. I dag finst det rundt 167 oppdrettsanlegg frå Karmøy til Sotra i det som er produksjonsområde 3 i Noreg. Det var Bergens Tidende som først skreiv om saka. I dag møttest aktørar i oppdretsnæringa for å diskutere forslaget om å fjerne 60 anlegg mellom Karmøy og Sotra, inkludert den utsette Hardangerfjorden. (nrk.no 17.1.2020).)

- Rekordinntekter for fiskerne: – Det har vært en fantastisk prisvekst. (- Fiskerne setter nye rekorder for sjette år på rad.) (- Etter fem ukers fiske ved Bjørnøya og på Nordkappbanken leverer båten Vestliner torsk og hyse for 20 millioner kroner. Det gir en lott på et par millioner kroner til mannskapet på 16 mann for fem ukers arbeid.)

(Anm: Rekordinntekter for fiskerne: – Det har vært en fantastisk prisvekst. Fiskerne setter nye rekorder for sjette år på rad. – Nå er vi på en opptur som ser ut til å vare en stund, sier skipper Bjørn Nygård i Ervik Havfiske. (…) – Nå drar vi på Rorbua og får oss en øl før vi tar flyet hjem. Skipper Bjørn Nygård står på kaia i Tromsø og følger lossingen av noen hundre tonn frossen fisk. Etter fem ukers fiske ved Bjørnøya og på Nordkappbanken leverer båten Vestliner torsk og hyse for 20 millioner kroner. Det gir en lott på et par millioner kroner til mannskapet på 16 mann for fem ukers arbeid. – Det er artig å være fisker nå, sier Nygård. (dn.no 30.12.2019).)

- Ulltveit-Moe: Oppdretterne tar helt rått utbytte. (- Oppdretterne har tatt ut et utbytte på rundt 70 prosent de siste årene.) (- Det er rått mye mer enn i resten av næringslivet.)

(Anm: Ulltveit-Moe: Oppdretterne tar helt rått utbytte. - Oppdretterne har tatt ut et utbytte på rundt 70 prosent de siste årene. Det er rått mye mer enn i resten av næringslivet. Grunnrenteskatten burde vært innført for lengst, sier professor Karen Helene Ulltveit-Moe. (intrafish.no 22.11.2019).)

- Milliardsøksmål mot norske lakseoppdrettarar i Canada.

(Anm: Milliardsøksmål mot norske lakseoppdrettarar i Canada. Kanadiske forbrukarar skuldar norsk lakseoppdrett for ulovleg prissamarbeid, og krev over tre milliardar kroner i erstatning. Dei norske selskapa svarar at dei har ingenting å skjule. (nrk.no 10.1.2020).)

- Vi flyr 23.500 tonn fersk laks til Kina i året. Utsleppa er over dobbelt så høge som ved skipsfrakt. (- Innteninga på eksporten av norsk laks til Kina samsvarte 1,6 milliardar kroner, og fersk laks stod for mesteparten av inntektene.)

(Anm: Vi flyr 23.500 tonn fersk laks til Kina i året. Utsleppa er over dobbelt så høge som ved skipsfrakt. Kvar kilo laks Noreg flyg til Kina medfører 20 nye kilo CO₂ i atmosfæren. Utsleppa kunne vore halvert om ein fraus ned laksen og frakta han med skip, viser ein ny rapport frå Sintef. (…) Innteninga på eksporten av norsk laks til Kina samsvarte 1,6 milliardar kroner, og fersk laks stod for mesteparten av inntektene. No viser ein ny rapport frå Sintef, om klimaavtrykket til norsk sjømat, at denne frakta medfører rundt 20 kilo CO₂ i utslepp med fly til Shanghai per kilo fersk laks. (nrk.no 13.3.2020).)

- Titalls millioner rensefisk dør. Mattilsynet: Kan ikke fortsette. Mattilsynet slakter i en rapport oppdrettsnæringens manglende kontroll med rensefisk.

(Anm: Titalls millioner rensefisk dør. Mattilsynet: Kan ikke fortsette. Mattilsynet slakter i en rapport oppdrettsnæringens manglende kontroll med rensefisk. Bransjen etterlyser bedre informasjon om årsakene til dødelighet. «Det er gjerne litt sent å vurdere velferden når fisken er død», ifølge Sjømat Norge. Over 60 millioner rensefisk som berggylt og rognkjeks til en samlet pris på 1,2 milliarder kroner blir årlig pumpet inn i norske oppdrettsanlegg. Deres oppgave er å spise lakselus slik at oppdretterne klarer å holde lusemengdene under grensen myndighetene har satt. (…) Blant annet lot flere oppdrettere være å registrere dødeligheten i deres internkontrollsystem før den var oppe i 75 prosent eller mer. (dn.no 24.2.2020).)

- Studie: – Rensefisk ingen universalkur mot lakselus. (- Forskarar har finstudert data frå nesten 500 oppdrettsanlegg landet over.) (- Dei finn berre svak og varierande effekt frå bruken av rensefisk i kampen mot lakselus.)

(Anm: Studie: – Rensefisk ingen universalkur mot lakselus. Forskarar har finstudert data frå nesten 500 oppdrettsanlegg landet over. Dei finn berre svak og varierande effekt frå bruken av rensefisk i kampen mot lakselus. Frå før har forskarane gått gjennom tidlegare forsking på effekten av rensefisk og avdekt store kunnskapshol. I ein ny studie har dei no analysert tal for rensefisk og lusenivå som oppdrettsnæringa sjølv har rapportert. – Det var ingen tydeleg forskjell i lusenivå mellom anlegg som brukte mykje rensefisk og dei som brukte lite. Kanskje er det fordi bruken hovudsakleg er reaktiv, og heng saman med kor stort luseproblemet er ved anlegget, seier forskar Lars Helge Stien. (…) Kunnskap må utvikles og deles Frå før har forskarane gått gjennom tidlegare studiar av kor effektivt rensefisk verkar mot lakselus. Også denne studien viste at det er behov for meir dokumentasjon når gjeld korleis dei små hjelparane i merdane kan brukast effektivt. (hi.no 12.3.2020).)

- 150.000 rensefisk dør hver dag. (– En dyretragedie uten sidestykke.) (- Mellom 50 og 60 millioner fisk som brukes for å spise lakselus i oppdrettsanleggene dør årlig, viser ny rapport.) (– Å lukke øynene for dette er kalkulert og iskald kynisme, mener professor.)

(Anm: 150.000 rensefisk dør hver dag. – En dyretragedie uten sidestykke. Mellom 50 og 60 millioner fisk som brukes for å spise lakselus i oppdrettsanleggene dør årlig, viser ny rapport. –Å lukke øynene for dette er kalkulert og iskald kynisme, mener professor. Rensefisk, her rognkjeks, er blitt Aavgjørende for å holde lakselusmengdene i sjakk i oppdrettsanleggene. Men velferden til rensefisken er elendig; 50–60 millioner fisk dør årlig i merdene ifølge en ny rapport. t dødeligheten i norsk oppdrettsnæring er for høy, har vært et stadig tilbakevendende tema. Men da har det handlet om hvor stor andel av oppdrettslaksen som dør av alt fra sykdommer til stress. I norske oppdrettsmerder er det til enhver tid 300–400 millioner oppdrettslaks. Havforskningsinstituttet (HI) presenterer mandag en risikorapport som viser at 14 prosent av laksen som ble satt ut i 2016, og som nå har gjennomført en hel produksjonsperiode i sjø til slakt, døde. Det blir blåbær sammenlignet med dødeligheten for fisken som har som sin eneste oppgave å spise lakselus i anleggene. (dn.no 9.12.2019).)

- UV-lyset skulle ta knekken på lakselusa – men laksen ble «solbrent». (- I tillegg prøve laksen å gni seg mot bunnen og oppførte seg som om den var irritert.) (- Suksessen var plutselig gjort om til fiasko.)

(Anm: UV-lyset skulle ta knekken på lakselusa – men laksen ble «solbrent». Forskere ved Havforskningsinstituttet måtte gi opp forsøket med UVC-stråler mot lakselus. Fisken ble rett og slett «solbrent». Lakseskinn som er tydelig «solbrent» etter å ha vært bestrålt med UVC-stråler. (…) Huden og skjellene ble nærmest solbrent samtidig som den hadde fått tydelige øyeskader. I tillegg prøve laksen å gni seg mot bunnen og oppførte seg som om den var irritert. Suksessen var plutselig gjort om til fiasko. (nrk.no 5.4.2020).)

- Forskere frykter «svart svane» i oppdrettsnæringen: – Bruk av rensefisk mot lakselus gir høy risiko. (- Nå omtales svarte svaner som sannsynlige usannsynligheter.)

(Anm: Forskere frykter «svart svane» i oppdrettsnæringen: – Bruk av rensefisk mot lakselus gir høy risiko. Havforskningsinstituttet (HI) har valgt å fokusere på lakseoppdretternes bruk av rensefisk i årets risikorapport. – Situasjonen er kritisk, sier forskningsdirektøren. Årets risikovurdering av norsk fiskeoppdrett fra HI tar for seg effekter på vill laks, utslipp fra anlegg, bruk av rensefisk og fiskevelferd. HI mener dagens oppdrettslaks i utgangspunktet er godt tilpasset et liv i merd langs hele kysten, men at sykdom, avlusningsoperasjoner og temperatur er med på å øke risikoen for dårlig velferd på Vestlandet og i nord. For rensefisken er tilstanden en ganske annen, og dødeligheten er høy. (…) Svart svane Overraskende hendelser som har store konsekvenser i markedene, men som er umulige å forutse. Begrepet stammer fra en tid hvor man trodde svarte svaner ikke eksisterte, men etter at man har oppdaget at de gjør det, har begrepet blitt omskrevet. Nå omtales svarte svaner som sannsynlige usannsynligheter. (e24.no 9.12.2019).)

(Anm: Svart svane-teorien, også kalt cygne noir (fransk for svart svane), innebærer å gjøre noe som er blitt ansett for å være umulig, å motbevise noe som har blitt ansett som en sannhet. (no.wikipedia.org).)

- Nå handler alt om én ting: Hvordan stopper vi den? Når man får store hendelser man ikke kan forutse, men som har enorme konsekvenser. (- Når alt som man trodde var sant, plutselig ikke stemmer lenger. Dét kaller finansfolk for en svart svane.)

(Anm: Nå handler alt om én ting: Hvordan stopper vi den? Når man får store hendelser man ikke kan forutse, men som har enorme konsekvenser. Når alt som man trodde var sant, plutselig ikke stemmer lenger. Dét kaller finansfolk for en svart svane. For Norges del, når vi får et krakk i oljeprisen og bedriftenes inntjening faller på grunn av koronaviruset, får vi en svart svane-hendelse. Løsninger på problemet var tema da Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner tirsdag holdt pressekonferanse om situasjonen. LES OGSÅ Følg situasjonen i vårt direktestudio om koronaviruset Løsninger på problemet var tema da Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner tirsdag holdt pressekonferanse om situasjonen. I reportasjen øverst i artikkelen kan du se hvilke hjelpemidler myndighetene kan bruke for å motvirke krisen vi nå er i.  (aftenposten.no 12.3.2020).)

- Grunnrenteskatt alene løser ikke miljøproblemene med lakseoppdrett. (- Det gjøres ikke nok for å redusere trusselen.)

(Anm: Grunnrenteskatt alene løser ikke miljøproblemene med lakseoppdrett | Ståle Navrud og Eirik Romstad. Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner truer villaksbestandene. Det gjøres ikke nok for å redusere trusselen. (aftenposten.no 25.11.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny rapport: Kritisk for villaksen. (- Talet på norsk villaks i havet er meir enn halvert sidan 1980-talet.) (- Kan ha rømt ein million oppdrettslaksar i 2019.) (- Dei største truslane er rømde oppdrettslaksar og lakselus, men naturinngrep, pukkellaks og infeksjonar har òg påverknad på bestanden.)

(Anm: Ny rapport: Kritisk for villaksen. Talet på norsk villaks i havet er meir enn halvert sidan 1980-talet. Forskar kallar dei nye tala dramatiske, og seier vi berre kan håpe at nok fisk overlever til å unngå tomme elver. Statusen for 2020 viser nemleg at villaksen framleis slit. Dei største truslane er rømde oppdrettslaksar og lakselus, men naturinngrep, pukkellaks og infeksjonar har òg påverknad på bestanden. Arne Jørrestol driv forskingsfangst på Agdenes i Trondheimsfjorden. Han dreg opp ein villaks som skal sjekkast og merkast. – Dette er nummer 244 i år. Som du ser har den beiteskadar etter lus. (nrk.no 15.6.2020).)

- Noe stinker i norsk lakseoppdrett. (- Tidligere Frp-statsråd, nå PR-mann, lobbyist og leder for Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Robert Eriksson, rykket raskt ut i Dagsnytt 18 for å diskutere saken med utvalgets leder, Karen Helene Ulltveit-Moe.)

(Anm: Noe stinker i norsk lakseoppdrett | Joacim Lund, kommentator. Kan det være gjerrighet? Kan det være gjerrighet? Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) smilte nesten rundt da han forleden kunngjorde at verdien av norsk sjømateksport vil passere 100 milliarder før jul. For lakseoppdretterne betyr det at julen - atter en gang - kommer klingende med kake og flesk under armen. (…) Alt for Norge Tidligere Frp-statsråd, nå PR-mann, lobbyist og leder for Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Robert Eriksson, rykket raskt ut i Dagsnytt 18 for å diskutere saken med utvalgets leder, Karen Helene Ulltveit-Moe. (aftenposten.no 6.11.2019).)

- Han har tatt ut 165 millionar i utbyte: – Vi må ikkje bli skatta i hel. (- Forslaget om 40 prosent skatt på overskotet vekkjer harme hos steinrike lakseoppdrettarar.) (- Fleire truar med å flagge ut verksemdene om ikkje forslaget blir droppa.)

(Anm: Han har tatt ut 165 millionar i utbyte: – Vi må ikkje bli skatta i hel. Forslaget om 40 prosent skatt på overskotet vekkjer harme hos steinrike lakseoppdrettarar. Fleire truar med å flagge ut verksemdene om ikkje forslaget blir droppa. – Høgare skattlegging i Noreg aukar også faren for utflagging av næringa, seier oppdrettar Erik Jarle Osland. Ifølgje dei ferske skattelistene så hadde Osland i 2018 ei inntekt på 11.007.901 kroner, og formue på 277.327.590 kroner. Dermed er han den rikaste i heimkommunen Høyanger. Han eig Osland havbruk i Sogn som har gjeve store overskot dei siste åra. Sidan 2014 er det samla årsresultatet etter skatt på nær 350 millionar kroner. I same periode har han tatt ut 165 millionar kroner i utbyte, som mellom anna er sett av til eit investeringsselskap. (nrk.no 6.11.2019).)

- Næringen som forsøker å forklare politikerne at den ikke tåler mer skatt, har de siste årene sendt 27 milliarder kroner til eierne. (- Syv av ti overskuddskroner er tatt ut av sjømatselskapene de siste årene.)

(Anm: Næringen som forsøker å forklare politikerne at den ikke tåler mer skatt, har de siste årene sendt 27 milliarder kroner til eierne. Syv av ti overskuddskroner er tatt ut av sjømatselskapene de siste årene. Oppdrettsnæringen står overfor store investeringer i fremtiden. Det brukes som argument mot økt grunnrenteskatt for havbruksnæringen. (dn.no 14.11.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Sjokkerende a-krimavsløring i Dagbladet. En skam for fiskerinasjonen Norge. Arbeidstilsynet har avdekket forhold i fiskeindustrien som sjokkerer i både innhold og omfang.

(Anm: Leder. Sjokkerende a-krimavsløring i Dagbladet. En skam for fiskerinasjonen Norge. Arbeidstilsynet har avdekket forhold i fiskeindustrien som sjokkerer i både innhold og omfang. Avsløringer fra Dagbladet og A-krimsenteret i Nordland tegner et bekmørkt bilde av forholdene for arbeidsinnvandrere i deler av fiskeindustrien. I en serie artikler i denne avisa har vi kunnet lese om folk som sier «de følte seg behandlet som dyr.» Noen har kalt det «slavearbeidsplasser.» Arbeidstilsynet sier de sjelden ser slike forhold i det norske arbeidslivet. Om lag 80 prosent av de 2300 utenlandske arbeiderne kommer fra Romania, Litauen og Polen. (dagbladet.no 16.11.2019).)

- Nei til slakt av gullgåsa. Jeg kan formelig høre de røde partier gni seg i hendene, og tenke på hvor mye de skal skru opp skattesatsen dersom de får sjansen. (- Det første premisset som legges til grunn er at havbruk «forgifter våre fjorder», og at det derfor er legitimt med høyere skatt. Det er en usann påstand. Det er rett og slett løgn.) (- Det neste premisset, ifølge Rydje, er at aktørene blir rike. Det hevdes også at fem av de tjuefem største selskapene er sjømatselskaper. Det er en litt artig tilsnikelse.)

(Anm: Tom-Christer Nilsen, stortingsrepresentant (H). Debatt: Oppdrettsnæringen. Nei til slakt av gullgåsa. Jeg kan formelig høre de røde partier gni seg i hendene, og tenke på hvor mye de skal skru opp skattesatsen dersom de får sjansen. Da kan vi se langt etter gulleggene i framtida. (…)  Det første premisset som legges til grunn er at havbruk «forgifter våre fjorder», og at det derfor er legitimt med høyere skatt. Det er en usann påstand. Det er rett og slett løgn. Det finnes ingen dokumentasjon på at havbruk forgifter fjorder. Tvert om viser jevnlig miljøkontroll at det slett ikke gjør det. Når Rydje argumenterer for at forurensing må straffes med beskatning, så henger det ikke på greip. (…) Det neste premisset, ifølge Rydje, er at aktørene blir rike. Det hevdes også at fem av de tjuefem største selskapene er sjømatselskaper. Det er en litt artig tilsnikelse. For å komme fram til det, må en telle med både Lerøy, som er mye mer enn et havbruksselskap, og majoritetseieren til Lerøy, Austevoll Seafood, som også er mye mer enn et havbruksselskap. (dagbladet.no 8.11.2019).)

- Her ser dykkarane eit unikt korallområde – så kom oppdrettsanlegget. Korallområde på vestlandskysten kan bli øydelagt av eit nytt oppdrettsanlegg, meiner Fylkesmannen.

(Anm: Her ser dykkarane eit unikt korallområde – så kom oppdrettsanlegget. Korallområde på vestlandskysten kan bli øydelagt av eit nytt oppdrettsanlegg, meiner Fylkesmannen. Men oppdrettsanlegget kom likevel. – Å ha dette oppdrettsanlegget ved korallane er totalt øydeleggande, seier Erling Svensen. Svensen er ein av landets mest erfarne undervassfotografar, men synet som møtte han då han dykka ved Husevågøy ytst i Nordfjord for nokre år tilbake var svært spesielt. – Det var eigentleg ei ut av kroppen-oppleving. Fjellveggen var dekka av blomkålkorallar så langt eg kunne sjå. (nrk.no 25.11.2019).)

- Regjeringa lova å bevare Vega – ventar klager etter opning for oppdrett. (- No har akkurat det skjedd.)

(Anm: Regjeringa lova å bevare Vega – ventar klager etter opning for oppdrett. UNESCO har i lang tid vore uroa for Vega sin status som verdsarvområde. For å roe ned situasjonen lova regjeringa i 2016 å ikkje sleppe til oppdrettarar i området. No har akkurat det skjedd. (nrk.no 9.7.2018).)

- Staten vedgår tabbe - vil ha vekk oppdrettsanlegget. Korallområde på vestlandskysten kan bli øydelagt av eit nytt oppdrettsanlegg. No vedgår staten at det var ei tabbe å gi løyve. (- Selv om jeg beundrer intensjonen, er jeg grunnleggende uenig i at legalisering av narkotika vil skape et sunnere og tryggere miljø for oss unge.) (- Ikkje lenge etter trakk Fylkesmannen i Vestland tilbake løyvet, men sidan oppdrettarane klaga kom anlegget på plass likevel.) (- I desember sa Arnesen, som er styreleiar i Troland fiskeoppdrett, at dei fryktar milliontap om staten ombestemmer seg. Selskapa har gjort investeringar for 39 millionar kroner.)

(Anm: Staten vedgår tabbe - vil ha vekk oppdrettsanlegget. Korallområde på vestlandskysten kan bli øydelagt av eit nytt oppdrettsanlegg. No vedgår staten at det var ei tabbe å gi løyve. Anlegget vil likevel vere der i to år til. Oppdrettsanlegget ved Husevågøy i Nordfjord må fjernast, etter ei tabbe av staten som kunne ha fått store konsekvensar for eit unikt korallområde. I 2018 fekk Troland Lakseoppdrett, Langøylaks, og Austevoll Melaks løyve til å starte oppdrett av laks ved Husevågøy i Nordfjord. Problemet er at staten ikkje ante at anlegget ligg like ved eit område med blomkålkorall, ein naturtype som er vurdert nær truga i Norsk Raudliste for naturtypar. Det var dykkar og naturfotograf Erling Svenssen som gjorde styresmaktene merksame på problemet. Ikkje lenge etter trakk Fylkesmannen i Vestland tilbake løyvet, men sidan oppdrettarane klaga kom anlegget på plass likevel. (nrk.no 14.1.2020).)

- Troland fiskeoppdrett driver oppdrett blant koraller. Et oppdrettsanlegg ved Husevågøy i Sogn og Fjordane viser seg å befinne seg i et rikt korallområde.

(Anm: Troland fiskeoppdrett driver oppdrett blant koraller. Et oppdrettsanlegg ved Husevågøy i Sogn og Fjordane viser seg å befinne seg i et rikt korallområde. Dette visste verken myndighetene eller oppdrettsselskapet Troland fiskeoppdrett da de søkte om å få etablere seg her. Nå ligger saken på bordet til Miljødirektoratet skriver NRK Sogn og Fjordane. (fiskeribladet.no 25.11.2019).)

- Oppdrett kan skada unike korallar. (- Men dei opptil 7000 år gamle koloniane minkar og forsvinn viss det kjem oppdrettsanlegg i nærleiken.) (- SMULDRAR OPP: Noreg har 25% av verdas kaldtvasskorallar.)

(Anm: Oppdrett kan skada unike korallar. Norskekysten har verdas fleste og største koloniar av kaldtvasskorall. Men dei opptil 7000 år gamle koloniane minkar og forsvinn viss det kjem oppdrettsanlegg i nærleiken. SMULDRAR OPP: Noreg har 25% av verdas kaldtvasskorallar. Men dei økologisk viktige koloniane av Lophelia pertusa krympar viss det blir etablert oppdrettsanlegg like ved. (nrk.no 17.2.2016).)

- Oppdrett kvelar korallrev. (- På video-opptak har Fosså sett korallar som kan ha vorte skadd av anlegget.)

(Anm: - Oppdrett kvelar korallrev. Havforskningsinstituttetet fryktar at eit oppdrettsanlegg ved Nakken i Stord kommune kan øydelegga eit korallrev. - Ny forsking havforskninga har gjort viser at under oppdrettsanlegg kan det verta fire gangar så mykje masse som elles, grunna avfallet frå anlegget, fortel Jan Helge Fosså ved Havforskningsinstituttet. På video-opptak har Fosså sett korallar som kan ha vorte skadd av anlegget. (nrk.no 8.8.2006).)

- Fikk ja fra direktoratet og investerte 40 millioner – så kom avslaget.

(Anm: Fikk ja fra direktoratet og investerte 40 millioner – så kom avslaget. Planen var å fjerne oppdrettsnæringens største problemer med ny teknologi. Så fikk de plutselig avslag på søknaden de først hadde fått ja på. – Vi fikk hakeslepp, sier styreleder. (…) Senest i sommer fikk firmaet OceanTECH høre fra Fiskeridirektoratet at konseptet deres for en ny type merde var innenfor søknadskriteriene. Det sier styreleder i Wenberg Fiskeoppdrett, Geir Wenberg. På tirsdag kom sjokkbeskjeden. De får ikke utviklingstillatelseiLaks omtalte saken først. Konseptet som OceanTECH skulle utvikle er delvis lukkede betongmerder med et volum på 18.000 kubikk. – Vi er helt uforstående til hvordan det går an at de mener vi har endret konseptet, sier Wenberg til NRK. (nrk.no 27.11.2019).)

- Skatt: Misunnelse, Høyre? Virkelig? (- Når en næring, som de siste åra har produsert en stor andel svært rike mennesker, bygger sin lønnsomhet på fellesskapets ressurser, er grunnlaget til stede for en grunnrenteskatt.)

(Anm: Skatt: Misunnelse, Høyre? Virkelig? Tror regjeringen virkelig at professor Karen Helene Ulltveit-Moes utredning om økt skatt på oppdrettsnæringen bare bygger på en følelse av misunnelse? Forrige uke leverte «Havbruksutvalget», ledet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe, sin utredning der de blant annet foreslår en grunnrentebeskatning på superprofitten i oppdrettsnæringen. Skatten skal reflektere en lønnsomhet som langt overgår det som ellers kan forklares av innsatsfaktorer. Når en næring, som de siste åra har produsert en stor andel svært rike mennesker, bygger sin lønnsomhet på fellesskapets ressurser, er grunnlaget til stede for en grunnrenteskatt. (dagbladet.no 12.11.2019).)

- Med kvalitetsmerket lovet fiske-baronen å følge loven. (- Massive lovbrudd Gjennom flere år har de ansatte ved mottaket i Myre i Vesterålen og mottaket på Barstrand på Gimsøy i Lofoten jobbet ulovlig, viser tilsynsrapporten.) (- De viser grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene, ulovlige boforhold og gjentatte brudd på hviletidsbestemmelser.)

(Anm: Med kvalitetsmerket lovet fiske-baronen å følge loven. Men samtidig brøt sjømat-imperiet til Ted Robin Endresen (47) arbeidsmiljøloven år etter år. Fra fiskeværet Myre i Nordland styrer 47-åringen et en fiskeri-imperium med mer enn halv milliard i omsetning og over 150 ansatte. Endresen er eier eller deleier i en rekke større sjømatselskaper, blant dem Myre fiskemottak, Myre Saltfish Group og Norges største kystrederi - Øksnes Kystfiske. Og Endresen ekspanderer stadig. (…) Massive lovbrudd Gjennom flere år har de ansatte ved mottaket i Myre i Vesterålen og mottaket på Barstrand på Gimsøy i Lofoten jobbet ulovlig, viser tilsynsrapporten. De viser grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene, ulovlige boforhold og gjentatte brudd på hviletidsbestemmelser. Dagbladets gjennomgang viser at bedriften har brutt loven år etter år, uten at det ser ut som det har bedret seg. (borsen.no 29.12.2019).)

- DN mener: Det er på tide å fase inn moms på elbiler, Momsfritak på soltak, skinnseter og fett lydanlegg er ikke klimatiltak. (-Det er bare tøv og avsporing når Venstre-lederen stempler forslaget som «misunnelse».)

(Anm: DN mener: Det er på tide å fase inn moms på elbiler, Momsfritak på soltak, skinnseter og fett lydanlegg er ikke klimatiltak. Det er på tide å starte nedtrappingen av momsfritaket for Tesla X og andre elbiler. (dn.no 11.11.2019).)

- Rødt vil innføre avgifter på dyre elbiler.

(Anm: Rødt vil innføre avgifter på dyre elbiler. Rødt vil at de dyreste elbilene skal miste avgiftsfritaket og ber opposisjonspartiene på Stortinget slå følge. (dagsavisen.no 3.2.2019).)

- Aftenposten mener: Lakseskatt er rett og rimelig. (- Selv om næringens intense lobbyvirksomhet og systematiske arbeid overfor regjeringspartiene har lykkes, er det et håp om at utvalgsrapporten vil bli behandlet seriøst.) (- Men at næringen har for dårlig økonomi til å betale for den ekstraordinære profitten den får ved å utnytte fellesskapets ressurser, det blir ikke sant bare man sier det mange nok ganger.)

(Anm: Aftenposten mener: Lakseskatt er rett og rimelig. Finnes det grunnrente i havbruksnæringen, eller finnes det ikke? Og, hvis det finnes, er det rimelig å beskatte denne grunnrenten? Det er kjernen i spørsmålet som Havbruksskatteutvalget skulle ta stilling til i sin utredning. Utvalget slår fast at grunnrenten, i betydningen ekstraordinær avkastning på grunn av privilegert tilgang på naturressurser, finnes. Flertallet i utvalget slår også fast at denne grunnrenten bør beskattes, akkurat som grunnrenten i oljenæringen og kraftindustrien beskattes. (…) Selv om næringens intense lobbyvirksomhet og systematiske arbeid overfor regjeringspartiene har lykkes, er det et håp om at utvalgsrapporten vil bli behandlet seriøst. (…) NHH-professorene peker på at oppdretterne vitterlig vil få fradrag for investeringskostnader i form av avskrivninger som kan trekkes fra fremtidig skattbar inntekt. (…) Skatt må balanseres slik at den både motiverer til investeringer og sikrer at fellesskapet får en andel av verdiskapningen. Men at næringen har for dårlig økonomi til å betale for den ekstraordinære profitten den får ved å utnytte fellesskapets ressurser, det blir ikke sant bare man sier det mange nok ganger. (aftenposten.no 12.11.2019).)

- Mange er blitt milliardærer på oppdrett. Nå truer de med å flytte laksen til utlandet. Nesten hver tiende av Norges 400 rikeste driver i oppdrett.  (- Norges rikeste er i oppdrett.) (- Eierne er lette å finne i bladet Kapitals årlige rangering av Norges 400 rikeste personer.) (- På listen er det 37 personer som har hele eller deler av formuen sin i oppdrett.)

(Anm: Mange er blitt milliardærer på oppdrett. Nå truer de med å flytte laksen til utlandet. Nesten hver tiende av Norges 400 rikeste driver i oppdrett. Nå kjemper de mot ekstra skatt på skyhøye overskudd. De truer med å flytte laksen til utlandet. (…) Det er omkring 100 oppdrettsselskaper i Norge, ifølge utvalget. Eierne er etter norske forhold blitt svært rike. Det meste av eierskapet er norsk «med et fåtall hovedaksjonærer». Fire selskaper med fire hovedeiere eller eierfamilier har halvparten av kapasiteten i næringen. Adm. direktør Geir Ove Ystmark i oppdretternes næringsorgnisasjon Sjømat Norge spår flytting til utlandet hvis en slik «ekstrem skatteform» blir innført. – Da kan det gå med havbruket slik det gjorde med tekstilindustrien. Den ble flagget ut, sier Ystmark i en kommentar. I januar i år skrev han dette i en artikkel på organisasjonens hjemmeside«Havbruk er i motsetning til hva regjeringen synes å tro, ikke en stedbundet virksomhet. Aktiviteten kan raskt flyttes til andre steder, eller på land eller langt til havs. Med en grunnrenteskatt kommer dette til å skje.» Norges rikeste er i oppdrett Eierne er lette å finne i bladet Kapitals årlige rangering av Norges 400 rikeste personer. På listen er det 37 personer som har hele eller deler av formuen sin i oppdrett. (…) Dette er de store eierne i oppdrett Faktisk formue anslått av bladet Kapital 2019 og formue og inntekt i ligningen 2018.  For tre selskaper er de ulike formelle eierne i familien slått sammen. (…) (aftenposten.no 11.11.2019).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. (- Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken.)

(Anm: Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. Anlegget til en knapp milliard kroner skal kunne samle opp 90 prosent av fiskeskitten. Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken. (tu.no 23.12.2019).)

- Denne torsken er full av fôr fra oppdrettsnæringa. Villfisk har spist oppdrettsfôr som inneholder medisin. (- Fiskere vil ha svar på om dette kan være farlig.) (– Vi behøver ikke å være i nærheten av oppdrettsanlegget.) (- Vi får fisk som er fôrsprengt i hele fjorden, forteller fisker Jermund Jensen.) (- Mattilsynet: Tror ikke det er farlig.)

(Anm: Denne torsken er full av fôr fra oppdrettsnæringa. Villfisk har spist oppdrettsfôr som inneholder medisin. Fiskere vil ha svar på om dette kan være farlig. – Vi behøver ikke å være i nærheten av oppdrettsanlegget. Vi får fisk som er fôrsprengt i hele fjorden, forteller fisker Jermund Jensen. Han har i flere år fått fisk som er full av pellets fra oppdrettsnæringa. Begrepet «fôrsprengt» har nå blitt vanlig. Han forteller at ting har endret seg etter at det ble oppdrett i fjorden i Lyngen kommune i Troms hvor han fisker. – Fisken er full av fôr og stinker. Den er unaturlig og tjukk, sier fiskeren og fortsetter: – Som regel ønsker ikke fiskekjøperen å ta denne fisken. Den er av dårlig kvalitet. Den egner seg ikke som ferskfisk. Han innrømmer at han har solgt fisk som har spist fôr med medisin. Men nå lurer han på om det kan ha vært farlig. (…) Vinteren 2018 rømte over 50.000 laks og det ble opplyst at laksen inneholdt medisiner mot innvollsorm. – Mattilsynet gikk ut og sa at fisken ikke måtte spises. Men hva med villfisken under da? Det var det som falt meg i tankene, sier fiskeren og utdyper: – Den spiser jo det samme fôret som fisken inne i mæra. Men hvem passer på at den får karantene? Han skrev brev til Mattilsynet og Veterinærinstituttet, og ville ha svar på hvor farlig det er å spise denne fisken. – Jeg har fått et svar om at villfisk ikke tar opp medisinen på samme måte som oppdrettslaks i kjøttet, men jeg fikk ikke svar på om dette faktisk er noe som man har hatt forsøk på. Om det finnes noe forskning på dette, sier Jensen. (…) Mattilsynet: Tror ikke det er farlig Mattilsynet sier at det er store sikkerhetsmarginer som er satt ved bruk av legemidler til fisk som skal slaktes. – Sikkerhetsmarginene er basert på beregninger slik at fisk som har vært behandlet trygt kan spises daglig over lang tid, sier Aud Skrudland i Mattilsynet. (…) NRK har gått gjennom dataene og sett at oppdrettsanlegget i denne fjorden brukte lakselusmiddelet emamectin i tre uker i 2017. Dette er en medisin i pellets som gjør at oppdrettsfisken har karantene. I samme periode leverte fiskere villfisk fra denne fjorden til et mottak i Troms. Den var full av pellets. Det sto ut av munnen på både sei og torsk. (nrk.no 1.11.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

-1,1 millioner fisk kan være syke på Mowi-anlegg. (- På Mowi-anlegget hvor det er mistanke om pankreassykdom, står det 1,1 millioner fisk.)

(Anm: 1,1 millioner fisk kan være syke på Mowi-anlegg. På Mowi-anlegget hvor det er mistanke om pankreassykdom, står det 1,1 millioner fisk. I helgen ble mistanken om pankreassykdom (SAV 2) ved et anlegg drevet av Mowi og Finnøy Fisk i Tysvær kommune kjent. Nå kommer det frem at det står 1,1 millioner fisk på snittvekt på 3,8 kilo ved anlegget, ifølge TDN Direkt. – Vi er i dialog med Mattilsynet om situasjonen, og vi vil også avklare plan for slakting med de, sier pressetalsmann Eivind Nævdal-Bolstad i Mowi til TDN Direkt. Les også: Ny mistanke om sykdom ved Mowi-anlegg Lakseverdier for 16 m (finansavisen.no 18.11.2019).)

- Havet stiger ikke jevnt over hele kloden slik vi har trodd. (- Mens havet nærmest synker på Grønland, stiger havet dobbelt så mye på andre siden av kloden.)

(Anm: Her synker havnivået. Forskerne er overrasket over hvor havet stiger mest. Ny forskning fra Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen viser langt mer dramatiske konsekvenser av issmeltingen på Grønland enn tidligere kjent. Havet stiger ikke jevnt over hele kloden slik vi har trodd. Mens havet nærmest synker på Grønland, stiger havet dobbelt så mye på andre siden av kloden. TV 2 har reist til Grønland og Fiji for å undersøke konsekvensene av den nye klimateorien. Folk på Grønland forteller ikke det mange kanskje skulle tro. (tv2.no 26.10.2019).)

(Anm: Hawking's black hole paradox explained - Fabio Pacucci. (youtube.com 22.10.2019).)

- Simpel visualisering af den globale opvarmning efterlader ikke meget plads til tvivl.

(Anm: Simpel visualisering af den globale opvarmning efterlader ikke meget plads til tvivl. Klik dig ind og udforsk selv de tydelige temperaturstigninger for de enkelte områder. Vi hører i dag meget om globale temperaturstigninger og klimaforandringer, men det kan være svært at se for sig, hvor voldsomme disse klimaforandringer i realiteten er. For at imødekomme dette har Ed Hawkins, der er klimaforsker ved University of Reading, udviklet en meget simpel type graf, der skal gøre det lettere for folk at visualisere temperaturstigningerne. (videnskab.dk 23.6.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Mengden skadelige alger øker i verdens innsjøer. Satellittbilder avslører en økning av skadelige alger i innsjøer verden over. (– Disse algeoppblomstringene består i stor grad av cyanobakterier som kan ha svært uheldige effekter på helsen vår, sier Sigrid Haande ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).) (- Ved hjelp av satellittbilder fra NASA har forskere ved Carnegie Institution for Science i USA, studert planetens overflate i tidsperioden 1984 til 2013.)

(Anm: Mengden skadelige alger øker i verdens innsjøer. Satellittbilder avslører en økning av skadelige alger i innsjøer verden over. Helse og økosystem står på spill og forskere tror et varmere klima er en av årsakene. – Disse algeoppblomstringene består i stor grad av cyanobakterier som kan ha svært uheldige effekter på helsen vår, sier Sigrid Haande ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Et unikt forskningsprosjekt har avdekket en klar trend. Oppblomstringen av skadelige alger har økt i innsjøer på jorda de siste 30 årene. Overvåket fra oven Ved hjelp av satellittbilder fra NASA har forskere ved Carnegie Institution for Science i USA, studert planetens overflate i tidsperioden 1984 til 2013. 71 store innsjøer i 33 land over seks kontinenter er overvåket. Arbeidet ble presentert denne uken i det anerkjente tidsskriftet Nature, og er det første som har fulgt utviklingen i mange store innsjøer over hele verden, over så lang tid. Forskerne så at intensiteten på oppblomstringen av alger på sommeren, har økt i de aller fleste. – Vi har sett en økning i to tredjedeler av innsjøene og vi så redusert oppblomstring i kun seks av dem, forteller en av forskerne bak studien, Anne Michalak i en pressemelding. (nrk.no 16.10.2019).)

(Anm: Widespread global increase in intense lake phytoplankton blooms since the 1980s. Abstract Freshwater phytoplankton blooms affect public health and ecosystem services globally1,2, with harmful impacts resulting either from a bloom’s high intensity or the presence of toxin-producing phytoplankton species. Freshwater blooms result in economic losses of over US$4 billion annually in the United States alone, primarily from harm to aquatic food production, recreation and tourism, and drinking-water supplies3. Studies documenting bloom conditions in lakes have either focused only on individual or regional subsets of lakes4–6, or have been limited by lack of long-term observations7–9. Nature. 2019 Oct 14.)

- Illeluktende alger kobles til dødsfall. Seks strender i Nord-Frankrike stengt etter oppblomstring av alger som skiller ut giftig gass. (- Miljøvernorganisasjoner har koblet to nylige dødsfall til giftig gass produsert av alger i tangen.)

(Anm: Illeluktende alger kobles til dødsfall. Seks strender i Nord-Frankrike stengt etter oppblomstring av alger som skiller ut giftig gass. (- Miljøvernorganisasjoner har koblet to nylige dødsfall til giftig gass produsert av alger i tangen, og ifølge CNN er nå seks populære strender rundt Saint-Brieuc i Brittany-regionen stengt. (…) Det er 600 svømmerelaterte dødsfall hvert år. (dagbladet.no 19.7.2019).)

- Forskere forudså klimaforandringerne for 40 år siden med stor præcision. (- Månelandingen er ikke den eneste videnskabelige mærkedag, 2019 har at byde på.)

(Anm: Forskere forudså klimaforandringerne for 40 år siden med stor præcision. Månelandingen er ikke den eneste videnskabelige mærkedag, 2019 har at byde på. Charney-rapporten fra 1979 er en sammenfattende rapport, som bygger på store mængder solid forskning. Forskerne bag skulle vise sig at ramme bemærkelsesværdigt plet i deres forudsigelser. (…) Det er nemlig 40 år siden, at en gruppe klimaforskere ved Woods Hole Oceanographic Institution i Massachusetts, som kaldte sig ‘Ad Hoc Group on Carbon Dioxide and Climate', afholdt deres første møde. Det førte til udfærdigelsen af den såkaldte Charney-rapport, med den officielle titel ‘Carbon Dioxide and Climate: A Scientific Assessment', som var den første omfattende sammenfatning af forskningen om de globale klimaforandringer som følge af CO2. Det er måske ikke umiddelbart så imponerende som månelandingen, og hele verden ventede da heller ikke i åndeløs spænding på resultatet af drøftelserne ved mødet. Men Charney-rapporten er et eksempel på god videnskab, og forudsigelserne har i løbet af de seneste 40 år været grundstenen for den globale klimaforskning. (videnskab.dk 14.8.2019).)

(Anm: Carbon Dioxide and Climate: A Scientific Assessment. Report of an Ad Hoc Study Group on Carbon Dioxide and Climate Woods Hole, Massachusetts July 23-27, 1979 to the Climate  Research Board Assembly of Mathematical and Physical Sciences National Research Council. NATIONAL ACADEMY OF SCIENCES Washington, D.C. 1979.)

- 11 000 forskere erklærer klimakrise i nytt opprop. (- Forskere har en moralsk forpliktelse til å tydelig advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og til å «fortelle det som den er», begynner oppropet.) (- Forskerne erklærer «klart og utvetydig at planeten står overfor en klimakrise». Teksten inneholder et sett med grafer som er ment til å gi et tydelig bilde på situasjonen. Det presenteres også 6 punkter for hva som må gjøres for å løse krisen.)

(Anm: 11 000 forskere erklærer klimakrise i nytt opprop. - Forskere har en moralsk forpliktelse til å tydelig advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og til å «fortelle det som den er», begynner oppropet. (…) Over 11 000 forskere fra 153 land har signert oppropet som advarer om klimakrise. Teksten er publisert i tidsskriftet BioScience i forbindelse med at det er 40 år siden den første globale klimakonferansen i Genéve i 1979. Allerede da var det enighet om at noe måtte gjøres. - Til tross for 40 år med globale klimaforhandlinger så har vi, med få unntak, drevet på som vanlig, står det i oppropet. - Klimakrisen har kommet og akselererer raskere enn de fleste forskere forventet. Den er mer alvorlig enn antatt, den truer naturlige økosystemer og menneskehetens skjebne. Forskerne erklærer «klart og utvetydig at planeten står overfor en klimakrise». Teksten inneholder et sett med grafer som er ment til å gi et tydelig bilde på situasjonen. Det presenteres også 6 punkter for hva som må gjøres for å løse krisen.  (forskning.no 8.11.2019).)

(Anm: WWOSC 2014: research needs for better health resilience to weather hazards. Int J Environ Res Public Health. 2015 Mar 5;12(3):2895-900.)

- Frp-Søviknes: – Greta Thunberg burde heie på norsk oljeproduksjon og Johan Sverdrup-feltet spesielt. (- Dessverre er det symbolpolitikk og skremselspropaganda som får styre den viktige klimadebatten.)

(Anm: TERJE SØVIKNES, 2. nestleder Frp og tidligere olje- og energiminister. Frp-Søviknes: – Greta Thunberg burde heie på norsk oljeproduksjon og Johan Sverdrup-feltet spesielt. Greta Thunberg burde hyllet nordisk klimapolitikk, fremfor å forsøke å narre folk til å tro at de nordiske landene er årsaken til klimaendringer. Dessverre er det symbolpolitikk og skremselspropaganda som får styre den viktige klimadebatten. (vg.no 15.11.2019).)

- Greta Thunbergs taler har likheter med folkeforførere og diktatorer. (- Greta Thunbergs fletter og klesdrakt spilte det første året på Pippi Langstrømpe og barnet.) (- Talene gir inntrykk av en apokalyptisk situasjon, skriver statsviter og forfattere Åse Thomassen.) (- Hun viser også til at «science is rock solid». Så bastant kan ikke forskere uttale seg.)

(Anm: Åse Thomassen, rådgiver, statsviter og forfatter av boken «Greta Thunberg: Spin & Rhetoric». Greta Thunberg og fryktens retorikk. Greta Thunbergs taler har likheter med folkeforførere og diktatorer. Talene gir inntrykk av en apokalyptisk situasjon, skriver statsviter og forfattere Åse Thomassen. (…) Greta Thunbergs fletter og klesdrakt spilte det første året på Pippi Langstrømpe og barnet. Thunberg er spinkel for alderen, men kledde seg ofte som hun var langt yngre enn 15 år da hun startet aksjonen 20. august 2018. Når Thunberg snakker om «science», kjenner hun tydeligvis ikke til de mange forbehold forskere må ta. Hun viser også til at «science is rock solid». Så bastant kan ikke forskere uttale seg. Selv de som har forsket på klimautfordringene vet at de ikke kan sette to streker under svaret for alltid. Forskning og kunnskap vil kontinuerlig utfordres av ny kunnskap og nye funn innen forskning. Dermed ikke sagt at vi ikke må ta dagens forskning om klima alvorlig og innrette samfunnet på minst mulig utslipp. (finansavisen.no 13.11.2019).)

(Anm: ÅSE THOMASSEN - REFLEKSJONER RETORIKK LEDELSE (protence.wordpress.com).)

- Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem.

(Anm: Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem. | Katja Sverdlilje, stipendiat, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, Universitetet i Oslo. Vitenskapelig konsensus er ikke politisk. (…) Konspirasjonsteorier som flat jord og vaksinemotstand har en litt annen vinkling i og med at tankegangen krever at alle forskere, vitenskapsfolk og en haug andre som må være med på leken for å gjøre den troverdig, lyver. I bunn og grunn trekker de i tvil vitenskapelig konsensus eller prøver å få den til å fremstå som korrupt. I tillegg viser det seg at mange tror det er mye mindre enighet blant vitenskapsfolk enn det egentlig er. Da har vitenskapen problemer med både troverdighet og kommunikasjon utad. (…) Jeg må kunne stole på at artiklene jeg bruker som grunnlag for undersøkelsene mine, er noenlunde til å stole på. Når jeg leser en lærebok, må jeg kunne ha tillit til at den er skrevet med grunnlag i nitid utarbeidet kunnskap. Siden mye av faglitteraturen handler om elektrisitet, er det stort sett ganske klar enighet om fenomenene jeg studerer, og om måter å tolke dem på. Med andre ord, det hersker en vitenskapelig konsensus om disse fenomenene. (aftenposten.no 7.10.2018).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. (…) Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer». (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: Bullshitters. Who Are They and What Do We Know about Their Lives? IZA DP No. 12282 (ftp.iza.org - APRIL 2019.)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

– Minner om den ikoniske «I have a dream»-talen. (– Dette er miljø- og klimakrisens svar på Martin Luther Kings ikoniske «I have a dream»-tale.)

(Anm: – Minner om den ikoniske «I have a dream»-talen. Retorikkeksperter er overrasket over Thunbergs emosjonelle fremtoning under mandagens tale på FNs klimatoppmøte i New York. – Denne talen er ikonisk. Jeg tror den vil bli stående igjen som en milepæl i klimakampen, sier Kjell Terje Ringdal, retorikkekspert ved Høyskolen Kristiania. Mandag holdt klimaaktivist Greta Thunberg et rasende innlegg på FNs klimatoppmøte i New York. I talen hudflettet hun verdenslederne fordi de ikke gjør mer for å stanse global oppvarming. – Hvordan våger dere, tordnet Thunberg fra scenen. – Dette er miljø- og klimakrisens svar på Martin Luther Kings ikoniske «I have a dream»-tale. Men der King snakket om en drøm, snakker Thunberg om et mareritt, sier Ringdal. Greta Thunberg raste mot verdensledere: – Vi kommer aldri til å tilgi dere. Talen retorikkeksperten refererer til, ble holdt 28. august 1963 i Washington og er en av verdenshistorienes mest berømte. Talen sto igjen som det store øyeblikket under en massedemonstrasjon i den amerikanske hovedstaden. Presten og borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King Jr. krevde at den rasistiske diskrimineringen i USA måtte ta slutt. Foran over 200.000 mennesker talte han om sin drøm om en bedre fremtid, en fremtid der det ikke er hudfargen som er avgjørende. (aftenposten.no 24.9.2019).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Ikke vær sint, Greta Thunberg. Ikke vær trist. (- Vær mer som andre.) (- Mer likegyldig.)

(Anm: Ikke vær sint, Greta Thunberg. Ikke vær trist. Og ikke vær ung. | Sindre Skeie, Ås. Vær mer som andre. Mer likegyldig. Greta Thunberg da hun holdt sin tale hos FN i New York denne uken. (…) Vi er så bekymret for deg, skjønner du, vi ser at du er både sliten, sint og trist og redd, og det skal ingen trenge å være, særlig ikke dere barn og unge, dere skal leve beskyttede liv uten å måtte forholde dere til lidelse og nød og kriger og konflikter og klimaendringer, dere skal ikke kjenne på fremtidsfrykt og vonde følelser, dere skal pakkes inn i vatt og ha det ganske fint hele tiden. Så ikke ta ansvar. Ikke kjemp for noe som er viktig. Ikke gjør noe som koster. (…) Ikke gjør noe før du blir voksen, Greta Thunberg. Plutselig kan du jo komme til å skape en bevegelse hvor millioner av mennesker tar til gatene og krever en ny klimapolitikk. Da er det vel bedre for deg å bære på sorgen og frykten alene og ellers late som ingenting, slik vanlige, sunne folk gjør? Og husk: Vi sier det bare av ren omtanke for deg, altså. Det eneste vi vil, er at du skal ha det bra. (aftenposten.no 25.9.2019).)

- Greta Thunberg kom til USA som hun skulle vært The Beatles i 1964. (- Rocker med klimaet.)

(Anm: Greta Thunberg kom til USA som hun skulle vært The Beatles i 1964. Klimakampen har skapt en ungdomsbevegelse med et omfang bare popmusikk har klart å mobilisere til før, skriver Geir Rakvaag i Volum 11. Rocker med klimaet VOLUM 11: Klimakampen har skapt en ungdomsbevegelse med et omfang bare popmusikk har klart å mobilisere til før. (dagsavisen.no 11.10.2019).)

- Greta Thunberg vil ikke ta imot Nordisk råds miljøpris. (– Vi er blant de landene som har mulighet til å gjøre mest, men vi gjør i prinsippet ingenting. Til dere begynner å agere vil verken jeg eller Fridays for future i Sverige ta imot Nordisk råds miljøpris, sa skolestreikerne på vegne av Thunberg.)

(Anm: Greta Thunberg vil ikke ta imot Nordisk råds miljøpris. Greta Thunberg ble under en prisutdeling i Stockholm tildelt Nordisk råds miljøpris for sin innsats for klimaet, men takket nei til prisen. Thunberg var ikke til stede under prisutdelingen, men hadde sendt to skolestreikere med en uttalelse fra henne. – Vi er blant de landene som har mulighet til å gjøre mest, men vi gjør i prinsippet ingenting. Til dere begynner å agere vil verken jeg eller Fridays for future i Sverige ta imot Nordisk råds miljøpris, sa skolestreikerne på vegne av Thunberg. (nettavisen.no 29.10.2019).)

- Greta Thunberg nekter å ta imot prisen fra Nordisk råd – refser blant annet Norge.

(Anm: Greta Thunberg nekter å ta imot prisen fra Nordisk råd – refser blant annet Norge. Norske Kristin Roskifte (44) ble tirsdag kveld belønnet med Nordisk råds pris for barne- og ungdomslitteratur. Svenske Greta Thunberg (16) vant miljøprisen, men nekter å ta imot den.  Nordisk råd delte tirsdag ut alle sine fem priser under en høytidelig, direktesendt galla på Konserthuset i Stockholm. Første vinner som ble kunngjort, før Greta Thunberg serverte sin oppsiktsvekkende beslutning, var Kristin Roskifte. Den norske forfatteren får prisen for sin bok «Alle sammen teller», et verk juryen mener er annerledes og enestående i sin sjanger. (nettavisen.no 29.10.2019).)

- Patetisk angrep. - Det er noe ynkelig over menn som ikke tåler berettiget kritikk fra ungdommen, sier SVs Lars Haltbrekken.

(Anm: - Patetisk angrep. - Det er noe ynkelig over menn som ikke tåler berettiget kritikk fra ungdommen, sier SVs Lars Haltbrekken. - Angrepet fra FrP på Thunberg er patetisk. Det er noe ynkelig over menn som ikke tåler berettiget kritikk fra ungdommen, sier stortingsrepresentant for SV, Lars Haltbrekken til Dagbladet. Han sikter til miljøpolitisk talsmann Gisle Saudland, som onsdag kom med krass kritikk av Greta Thunberg. Han mente det var «hovent og overlegent» av 16-åringen å nekte å ta imot Nordisk råds miljøpris, for deretter å lange ut mot de Skandinaviske landene, og spesielt Norge, for manglende handling på klimafronten. - Avslaget viser hvor radikale og kompromissløse deler av miljøbevegelsen dessverre har blitt. Det sender ut signaler om at de nordiske landenes arbeid med klima ikke betyr noen ting, sa Saudland til Dagbladet onsdag. (dagbladet.no 30.10.2019).)

(Anm: Greta Thunberg takket nei til miljøpris. Frp refser Greta Thunberg: - Hoven og overlegen. Sender ut signaler ut om at de nordiske landenes arbeid med klima ikke betyr noen ting, mener miljøpolitisk talsmann Gisle Saudland. (dagbladet.no 30.10.2019).)

- Der er kæmpe forskel på, om temperaturen stiger med 1,5 eller 2 grader.

(Anm: Der er kæmpe forskel på, om temperaturen stiger med 1,5 eller 2 grader. Synes du, at en halv grads forskel ikke lyder af meget, så læs bare her... (videnskab.dk 10.10.2019).)

- Norsk fisk skulle liksom bli den nye oljen – og så blir havet så varmt at den dør. (- «Vi må akseptere dette som den nye normalen», sa oppdretteren.)

(Anm: Norsk fisk skulle liksom bli den nye oljen – og så blir havet så varmt at den dør | Joacim Lund, kommentator. Alle vet at lakseoppdrett vil rammes. Ingen vet helt hvordan. Han er glad i behagelige badetemperaturer, nordmannen. Det er ikke fisken.  Nå ser vi det Nylig ble oppdrettsanlegg ved den canadiske østkysten rammet av en hetebølge i sjøen som tok livet av to millioner laks. (aftenposten.no 16.10.2019).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Venlafaxin (Efexor; Effexor etc.)-eksponeringen reduserte avkomstallet (etterkommere) F0-daphnider og resulterte i legemiddeltoleranse hos F1-generasjonen. Sertralin (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Kloden blir ikke ubeboelig. (- Analysene fra aktører som Statkraft, McKinseyBloombergNEF og DNV GL, sier at utslippene vil toppe seg, for så å falle, slik at vi har kurs mot to - tre graders oppvarming og ikke fire - fem.) (- Det klima trenger nå, er antakelig enda flere kraftfulle demonstrasjoner.) (- Noen bør snarest gå i tog med et rungende nei til pappsugerør. For det er irriterende, og.)

(Anm: ASTRID MELAND, kommentar. Kloden blir ikke ubeboelig. Verdens statsledere er fløyet inn til New York for å diskutere klima. Det kan virke helmørkt. Men det finnes noe å glede seg over. (…) Analysene fra aktører som Statkraft, McKinseyBloombergNEF og DNV GL, sier at utslippene vil toppe seg, for så å falle, slik at vi har kurs mot to - tre graders oppvarming og ikke fire - fem. De mener billig, fornybar strøm utkonkurrerer fossiler, og at vi får bedre og billigere batterier. De har ulike anslag for når det snur, men snakker om få år. At sol blir den billigste måten å skaffe ny strøm på nesten over hele verden, det er oppsiktsvekkende. I tillegg mener de vi kan skaffe oss «back up» blant annet med gass, atomkraft og mellomlandsforbindelser. (…) Det klima trenger nå, er antakelig enda flere kraftfulle demonstrasjoner. Noen bør snarest gå i tog med et rungende nei til pappsugerør. For det er irriterende, og. (vg.no 23.9.2019).) 

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Bør vi omdanne Sahara til et kæmpe solcelleanlæg? (- Sahara kan potentielt dække hele Europas elektricitetsbehov mere end 7.000 gange – med næsten ingen CO2-udledning.) (- Den årlige gennemsnitlige solindstråling i Sahara udgør mellem 2.000 and 3.000 kilowatt timer (kWh) per kvadratmeter, ifølge NASA.)

(Anm: Amin Al-Habaibeh, professor, Intelligent Engineering Systems, Nottingham Trent University. Bør vi omdanne Sahara til et kæmpe solcelleanlæg? Sahara kan potentielt dække hele Europas elektricitetsbehov mere end 7.000 gange – med næsten ingen CO2-udledning. Hver gang jeg er i Sahara-ørkenen, slår det mig, hvor solrig og varm ørkenen er, og hvor få skyer man ser på himlen over området. (…) Tallene er imponerende: Hvis Sahara var et land, ville det med sine 8,5 millioner kvadratkilometer være det femte største i verden. (videnskab.dk 11.5.2019).)

- Kommunen fikk verdens første batteriferge for fem år siden - Nå vil de ha hydrogenferge. (- Tror batterier blir for tunge.)

(Anm: Kommunen fikk verdens første batteriferge for fem år siden - Nå vil de ha hydrogenferge. Tror batterier blir for tunge. For fem år siden ble verdens første batteriferge, Ampere, satt i drift på strekningen Lavik-Opedal i Høyanger kommune i Sognefjorden. Nå vil kommunen ha hydrogenferge på nabostrekningen Nordeide-Måren-Ortnevik. (tu.no 11.3.2020).)

- Kritisk til regjeringens hydrogenstrategi. (- Regjeringens hydrogenstrategi gjør for lite for å skape et marked for hydrogen, mener Zero-leder Marius Holm.) (– Selv i en fase hvor vi trenger omstilling, så vegrer vi oss for å gjøre det, sier Holm til E24.) (- Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) erkjenner at det er få nye virkemidler i hydrogenstrategien han har lagt frem.) (- Tina Bru sier at hun foretrekker private satsinger på hydrogen, og vil ikke umiddelbart gå for et statlig hydrogenselskap. Hun mener dagens virkemidler er tilstrekkelige.)

(Anm: Kritisk til regjeringens hydrogenstrategi. Regjeringens hydrogenstrategi gjør for lite for å skape et marked for hydrogen, mener Zero-leder Marius Holm. – Selv i en fase hvor vi trenger omstilling, vegrer vi oss for å gjøre det, sier han. Onsdag morgen la olje- og energiminister Tina Bru (H) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) frem regjeringens hydrogenstrategi. Det skjedde på et pressemøte i forbindelse med Hydrogenkonferansen, som arrangeres i Oslo onsdag. LES OGSÅ Her er regjeringens hydrogenstrategi: – Det skjer ganske mye i Norge Zero-leder Marius Holm mener regjeringen burde ha satt enda mer fart på omstillingen etter coronakrisen. I stedet forhandles det om en skattepakke til oljebransjen, påpeker han. – Selv i en fase hvor vi trenger omstilling, så vegrer vi oss for å gjøre det, sier Holm til E24. – Vi håper på at oljen skal gjøre comeback og holde liv i oljeinvesteringene, i stedet for å bruke anledningen til å skape grønn omstilling og industrialisering av grønn teknologi, legger han til. Zero-lederen mener regjeringen ikke kommer med noen ny retning i hydrogenstrategien. – Dette er først og fremst en beskrivelse av eksisterende virkemidler, som vi vet ikke utløser de store investeringene i verdikjeden, sier Holm. (e24.no 3.6.2020).)

- Nullutslippskrav til skip i Unesco-fjorder. Norge utsetter nullutslippskrav: Stanser teknologiutvikling.

(Anm: Nullutslippskrav til skip i Unesco-fjorder. Norge utsetter nullutslippskrav: Stanser teknologiutvikling. Maritim industri reagerer kraftig på at Sjøfartsdirektoratet vil lempe på utslippskravene til næringen. – Teknologien er på rett vei, sier skipsfarten selv. Den maritime industrien er mild sagt forundret over at Sjøfartsdirektoratet nå mener at nullutslippsteknologien ikke vil være klar i 2026. Eksosrør på cruiseskip. Skal slike skip inn i norske fjorder i framtida, må de ha alternativ til diesel. Det liger litt fram, men uten krav, skjer det lite utvikling. (tu.no 28.4.2020).)

- Billig sol/vind + hydrogen forandrer alt. (- Billig overskuddsstrøm fra vind og sol vil i tillegg gjøre det lønnsomt å masseprodusere grønt hydrogen.)

(Anm: Billig sol/vind + hydrogen forandrer alt | Terje Osmundsen. Teknologiene som kan bringe oss til nullutslippssamfunnet, finnes allerede. Storbritannia og Europa for øvrig trenger hverken naturgass, forbrenningsmotorer eller kraftverk med karbonfangst- og lagring. Store mengder kraft fra vind og sol pluss hydrogen kan gjøre jobben mest kostnadseffektivt. Det er analysen og hovedbudskapet i den siste boken fra den anerkjente britiske forretningsmannen og forfatteren Chris Goodall, What we need to do now. (…) Billig overskuddsstrøm fra vind og sol vil i tillegg gjøre det lønnsomt å masseprodusere grønt hydrogen. Og hydrogen, mener Goodall, er akkurat det landene trenger for å kunne produsere ren strøm hele døgnet (hvis de ikke har store vannkraftressurser, som Norge har) og samtidig erstatte fossilt drivstoff i flyene, skipene, trailerne og industrien. (aftenposten.no 10.2.2020).)

(Anm: What We Need to Do Now For a Zero Carbon Society. Chris Goodall (author). Hardback (06 Feb 2020) | English (blackwells.co.uk).)

- Ap går inn for grønn nyindustrialisering. (- Støre vil ha statlig styring og tiårsplan.) (- Ønsker gigasatsing på hydrogen.)

(Anm: Ap går inn for grønn nyindustrialisering. Støre vil ha statlig styring og tiårsplan. Ønsker gigasatsing på hydrogen. KLIMA: Aps programkomité foreslår tung statlig satsing på et nytt industrieventyr for hydrogen. Det kan skape titusener av arbeidsplasser, sier Jonas Gahr Støre. – Norge kan bli verdensledende på hydrogen, slår Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre fast overfor Klassekampen. Arbeiderpartiet (Ap) er i full gang med å meisle ut det nye partiprogrammet som skal legge grunnlaget for politikken i en eventuell Ap-ledet regjering fra 2021. Støre leder selv arbeidet med det nye programmet som skal sendes ut på høring i partiorganisasjonen i oktober, før det skal vedtas på landsmøtet våren 2021. To uker etter Aps kollaps i kommunevalget i fjor slo Støre fast at klima vil bli en hovedsak for partiet fram mot stortingsvalget i 2021. Å forene klimastreikende ungdom med industriarbeidere vil være i kjernen av Aps politikkutvikling, understreket Støre da. (klassekampen.no 13.2.2020).)

- En industrirevolusjon er i emning. (- Kina er verdensledende både når det gjelder produksjon og bruk av fornybar industri, skriver Thorleif Enger.)

(Anm: En industrirevolusjon er i emning | Thorleif Enger, Sivilingeniør, tidligere industrileder. Det pågår en dramatisk forbedring innen grønn teknologi som verden trenger for å løse klimakrisen. Kina er verdensledende både når det gjelder produksjon og bruk av fornybar industri, skriver Thorleif Enger. Her fra et solcelleanlegg i Fujian-provinsen i Kina. (…) Billig sol/vind + hydrogen forandrer alt | Terje Osmundsen (…) For å vinne bred politisk støtte er det i USA økende oppslutning om en karbonavgift til fordeling, hvor alle inntektene som staten får inn, deles ut igjen i like store beløp til landets innbyggere. Det er håp om at dette kan innføres i 2021, og det ville være et gjennombrudd. (aftenposten.no 11.2.2020).)

- Sandy Munro: Tesla svikter i byggekvalitet, overlegen på mekanikk.

(Anm: Sandy Munro: Tesla svikter i byggekvalitet, overlegen på mekanikk. En av bilbransjens virkelige eksperter er imponert over mye av det Tesla får til, men det er først nylig han har begynt å anbefale noen å kjøpe en elbil. (tu.no 30.5.2020).)

- Teslaen fikk bensinmotor – og ble 250 kilo lettere. (- Løsningen bruker maksimalt to desiliter per mil, og gir Teslaen en rekkevidde på 100 mil.)

(Anm: Teslaen fikk bensinmotor – og ble 250 kilo lettere. Obrist Powertrains modifiserte Model 3 har bare en tredel av den opprinnelige batteripakken, og blir ladet ved hjelp av en bensindrevet generator. Løsningen bruker maksimalt to desiliter per mil, og gir Teslaen en rekkevidde på 100 mil. Rekkevidde-forlengere så ut til å være et konsept som var på vei til å dø ut. BMW tilbød tidligere slikt ekstrautstyr til sin elbil I3, i form av en liten bensinmotor som driver en generator, som deretter kan holde batteriet ladet under kjøring. Nå ser det ut til at løsningen kan få en comeback, for nå vil Obrist Powertrain gjøre det samme med Tesla, skriver Mest Motor. Den østerrikske bedriften anser at dagens elbiler er for tunge, og at ladeinfrastrukturen er for dårlig utbygd. For å demonstrere grunnideen sin har Obrist slaktet en Model 3. De har fjernet to tredeler av batteripakken på 50 kWh. I Teslaens fremre bagasjerom har man montert en tosylinders bensindrevet generator på 54 hestekrefter som kan holde ladingen oppe i den gjenstående batteripakken på 17 kWh. (tu.no 9.2.2020).)

- Setter inn rotasjonsmotor i elbil. Wankelmotoren gjør comeback – som miljøalibi. (- Hvis fremtidens elbiler leveres med moderat batteripakke, la oss si rundt 30-35 kWt, kan man kanskje kjøre 20 mil. Deretter vil den strømproduserende bensinmotoren slå inn.) (- Du slipper rekkeviddeangst, og du slipper å stå ved hurtigladeren og tvinne tommeltotter i en halvtime.) (- Om Mazda kommer til å gjøre verden til et bedre sted med sin lille rotasjonsmotor, gjenstår å se. Men de har i hvert fall gitt oss litt å tenke på.) (- ifølge motor1.com skal Mazdas nedskalerte rotasjonsmotor være på størrelse med en skoeske).)

(Anm: Setter inn rotasjonsmotor i elbil. Wankelmotoren gjør comeback – som miljøalibi. Kan den utskjelte rotasjonsmotoren være det verden trenger i årene som kommer? Det mener Mazda – og de har flere gode argumenter. (…) For å øke rekkevidden kan man øke størrelsen på batteripakken, men da skyter også vekten på bilen til værs. Satt på spissen vil et større batteri både øke og redusere rekkevidden. I tillegg vil større batterier kreve mer kobolt, som igjen kan øke faren for utnytting av gruvearbeidere og elendige arbeidsforhold. (…) Hydrogendrevne biler kan godt bli viktige i fremtiden, med de ligger nok mange år frem i tid. Kan det være at den beste kompromisset allerede har kjørt rundt på norske landeveier, og forsvunnet igjen? (…) På plass neste år Mazda planlegger å fase inn en kompakt rotasjonsmotor allerede i 2020. Om det blir i MX-30 eller i en annen elektrisk bil, er foreløpig uvisst. (…) Japanerne trekker frem wankelmotoren vibrasjonsløse gange og lave støynivå som argument for at den skal passe godt som ad hoc strømforsyning. Motortypen skal også være enkel å konvertere til andre typer drivstoff. (…) Hvis fremtidens elbiler leveres med moderat batteripakke, la oss si rundt 30-35 kWt, kan man kanskje kjøre 20 mil. Deretter vil den strømproduserende bensinmotoren slå inn. Du slipper rekkeviddeangst, og du slipper å stå ved hurtigladeren og tvinne tommeltotter i en halvtime. (…) Rimelig løsning Hva så med økonomien? Et lite batteri er billigere enn et stort, og et lite nødaggregat vil både koste (og veie) mindre enn en komplett, ekstra drivlinje (ifølge motor1.com skal Mazdas nedskalerte rotasjonsmotor være på størrelse med en skoeske). Det hele står og faller på avgiftene. I dag har elbiler med rekkeviddeforlenger ikke samme vilkår som rene elbiler har. Skal en slik løsningen virkelig slå an, må politikerne legge til rette for dette gjennom avgiftspolitikken. Skulle slike biler bli utbredt, kan man også tenke seg at behovet for utbygging av kostbar ladeinfrastruktur vil bli redusert. Om Mazda kommer til å gjøre verden til et bedre sted med sin lille rotasjonsmotor, gjenstår å se. Men de har i hvert fall gitt oss litt å tenke på. (tu.no 25.11.2019).)

- Med ett enkelt grep kan disse skipene kutte utslippene med en tredjedel. (- Hydrogen?) (- Mens vi venter på det permanente svaret, er det imidlertid ett tiltak som kan få ned utslippene fra tankflåten umiddelbart: Å senke farten. Flere tankbåtredere tar til orde for dette.) (– I dag opplever ofte tankskipene at vi kommer for tidlig til raffineriene og må ligge å vente på tur. Klarer vi å kombinere lavere fart med bedre logistikk, kan dette være en bra løsning, mener Nikolas P. Tsakos.)

(Anm: Med ett enkelt grep kan disse skipene kutte utslippene med en tredjedel. LONDON (Aftenposten): De største skipene har sakket akterut i jakten på nye og grønnere fremdriftssystemer. Utslippene kan likevel kuttes betydelig – med ett enkelt tiltak. Men ingen våger å være først. Store tankskip kan være 40 dager på åpent hav. Det gjør det umulig å benytte batteriteknologi. Andre drivstoff enn olje må utvikles for å tilfredsstille fremtidens utslippskrav, men én liten håndbevegelse fra kapteinene om bord kan gi betydelig effekt allerede fra i morgen. (…) Med dagens teknologi er det umulig å erstatte dem med batteridrevne skip. Hva som skal erstatte fossilt drivstoff for disse skipene, er det ingen som kan gi et klart svar på. Hydrogen? Eller noe ingen har tenkt på så langt? Mens vi venter på det permanente svaret, er det imidlertid ett tiltak som kan få ned utslippene fra tankflåten umiddelbart: Å senke farten. Flere tankbåtredere tar til orde for dette. – Det er en kortsiktig løsning som kan gi effekt umiddelbart, sier den greske rederen Nikolas P. Tsakos, tidligere leder av bransjeorganisasjonen Intertanko. (…) – I dag opplever ofte tankskipene at vi kommer for tidlig til raffineriene og må ligge å vente på tur. Klarer vi å kombinere lavere fart med bedre logistikk, kan dette være en bra løsning, mener Nikolas P. Tsakos. (aftenposten.no 28.12.2019).)

- Sugerør, sparepærer og osteburgere: Trump fører an i kulturkrig mot klimatiltak.

(Anm: Sugerør, sparepærer og osteburgere: Trump fører an i kulturkrig mot klimatiltak. NEW YORK (Aftenposten): President Donald Trump og andre populistledere utgjør en steil front mot klimatiltak. Denne uken skal de møte resten av verden i New York. (aftenposten.no 23.9.2019).)

(Anm: Ole Mathismoen. Bokanmeldelse: Klimakrisen uten politisk FN-filter. (aftenposten.no 23.9.2019).)

- Regjeringen vedgår at klimamålene for 2020 ikke nås. Regjeringen erkjenner nå at Stortingets mål for klimakutt innen 2020 ikke blir innfridd. Miljøpartiet De Grønne vurderer mistillitsforslag.

(Anm: Regjeringen vedgår at klimamålene for 2020 ikke nås. Regjeringen erkjenner nå at Stortingets mål for klimakutt innen 2020 ikke blir innfridd. Miljøpartiet De Grønne vurderer mistillitsforslag. Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) sier det blir «veldig, veldig vanskelig» for regjeringen å nå klimamålene som Stortinget har satt for 2020. – Det må skje noe oppsiktsvekkende neste år i form av en fabrikknedleggelse eller den type ting hvis vi skal nå målene for klimakutt for 2020, sier statssekretær Sveinung Rotevatn (V) til Aftenposten. I klimaminister Ola Elvestuens (V) reisefravær, svarte Rotevatn for regjeringens klimapolitikk i statsbudsjettet for neste år. – Ja, det blir vel helt umulig å nå 2020-målet med dette budsjettet? – Vi vet ikke strengt tatt før i 2022 om vi nådde klimamålene for 2020, men, ja, det ser ut til å bli veldig, veldig vanskelig, sier Rotevatn.  (aftenposten.no 7.10.2019).)

- Regjeringen spår romslig lønnsoppgjør og doblet vekst i kjøpekraften neste år.

(Anm: Regjeringen spår romslig lønnsoppgjør og doblet vekst i kjøpekraften neste år. Norsk økonomi går bra og jobbveksten er frisk. Derfor venter regjeringen dobbelt så høy vekst i kjøpekraften neste år. (aftenposten.no 7.10.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- SKREMT AV PLAST-TALL: – Får hele tiden bevis på at problemet er større enn man har trodd. (– Basert på vår kartlegging ser vi at fem prosent flyter i land, opp til én prosent flyter i havet og resten ligger på bunnen eller er på vei ned, sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Bjørn Einar Grøsvik til TV 2.)

(Anm: SKREMT AV PLAST-TALL: – Får hele tiden bevis på at problemet er større enn man har trodd. Norsk forskning viser at 94 til 95 prosent av all plast og annet søppel på norsk sokkel ligger på havbunnen. – Basert på vår kartlegging ser vi at fem prosent flyter i land, opp til én prosent flyter i havet og resten ligger på bunnen eller er på vei ned, sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Bjørn Einar Grøsvik til TV 2. I 15 år har han vært en del av det nasjonale Mareano-prosjektet som kartlegger den norske kontinentalsokkelen. – Jeg er bekymret fordi vi hele tiden får bevis på at problemet er større enn man har trodd på forhånd, sier forskeren. (tv2.no 23.10.2019).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

- Solberg vil lete etter olje så lenge det er lønnsomt. (– Det er lønnsomheten som kommer til å avgjøre om vi kommer til å bygge ut olje og gass i fremtiden, sier Solberg.) (- Statsminister Erna Solberg er tydelig ovenfor NRK på at hun ønsker forutsigbare rammer for oljenæringen, og mener at leterefusjonsordningen har vært viktig.)

(Anm: Solberg vil lete etter olje så lenge det er lønnsomt. (...) – Lønnsomheten som avgjør Statsminister Erna Solberg er tydelig ovenfor NRK på at hun ønsker forutsigbare rammer for oljenæringen, og mener at leterefusjonsordningen har vært viktig. – Leterefusjons­ordningen er veldig mye begrunnet i et mangfold av selskaper, sånn at man får frem ny teknologi, sier Solberg. Solberg sier at det er viktig at man fortsetter å åpne områder, og nye leteområder, så lenge det er etterspørsel og lønnsomhet i markedet. – Det er lønnsomheten som kommer til å avgjøre om vi kommer til å bygge ut olje og gass i fremtiden, sier Solberg. (nrk.no 9.10.2019).)

- Debatt: Klima. Erna fører velgerne bak lyset. (- Politikken preges av handlingslammelse, fornektelse og utenomsnakk.) (- Fortsatt handlingshandlingslammelse er nærmest å be om en rettsliggjøring.) (- Politikerne har valgt å overse etiske, naturrettslige, menneskerettslige og konstitusjonelle normer – i Norge er det Grunnloven §112 – som gir miljøet en rettslig beskyttelse.) (- Nå blir det domstolens oppgave å håndheve disse normene.) (- Spørsmålet er om domstolene er oppgaven voksen.) (- Det vil kreve mot, innsikt og uavhengighet. )

(Anm: Av Pål Lorentzen, høyesterettsavokat og spesialrådgiver i Norsk Klimastiftelse. Debatt: Klima. Erna fører velgerne bak lyset. Jordas klima utvikler seg raskt i feil retning. Paris-avtalens mål – «ned mot 1,5°C» - er utenfor rekkevidde. Det er sannsynligvis også 2°C. Vi beveger oss mot 3°C innen utgangen av dette århundret, trolig enda høyere. Dette vil være en varslet katastrofe. Hvorfor justeres ikke politikken etter klimakrisens hastverk? Stadig flere stiller dette spørsmålet, ikke minst våre unge. Politikken preges av handlingslammelse, fornektelse og utenomsnakk. Er dette fordi man ikke tar situasjonens alvor innover seg? Muligens – til en viss grad. Eller er det fordi man ikke kan eller vil? Mest sannsynlig. (…) Gårsdagens politikk og gårsdagens politikere er kjerneproblemet. Fortsatt handlingshandlingslammelse er nærmest å be om en rettsliggjøring. Denne erkjennelse begrunner de søksmål som nå reises mot myndighetene rundt om i verden – og i vårt eget land. Politikerne har valgt å overse etiske, naturrettslige, menneskerettslige og konstitusjonelle normer – i Norge er det Grunnloven §112 – som gir miljøet en rettslig beskyttelse. Nå blir det domstolens oppgave å håndheve disse normene. Spørsmålet er om domstolene er oppgaven voksen. Det vil kreve mot, innsikt og uavhengighet. (dagbladet.no 13.10.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- NORSK KLIMASTIFTELSE. Norsk klimastiftelse er Norges grønne tankesmie.

(Anm: NORSK KLIMASTIFTELSE. Norsk klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Vi sprer kunnskap og ideer til et bredt publikum om klimaendringer og klimaløsninger. Målet er et samfunn uten utslipp av menneskeskapte klimagasser. Klimastiftelsen tror på åpenhet og samarbeid. I stiftelsens formelle nettverk sitter landets fremste universiteter, høyskoler og forskningssentre. (klimastiftelsen.no/.)

- Kongeriket Norges Grunnlov - §112 (- Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag.)

(Anm: Kongeriket Norges Grunnlov - §112 - Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter. Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljøet, og om verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan tryggje den retten dei har etter førre leddet. Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak som gjennomfører desse grunnsetningane. (lovdata.no).)

- Staten vant også i lagmannsretten: Klimasøksmålet nådde ikke fram. (- Dersom Greenpeace, Natur og Ungdom, Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet hadde vunnet fram, kunne det fått konsekvenser langt utover de ti konkrete lisensene saken har handlet om.)

(Anm: Staten vant også i lagmannsretten: Klimasøksmålet nådde ikke fram. Dommen i Borgarting lagmannsrett falt torsdag. I dag klokken 11 ble det kjent at anken i klimasøksmålet, hvor en rekke miljøorganisasjoner har saksøkt staten ved Olje- og energidepartementet, ikke nådde fram. Borgarting lagmannsrett har tatt stilling til om de ti utvinningstillatelsene i Barentshavet, som regjeringen tildelte i 2016 gjennom 23. konsesjonsrunde, strider mot den såkalte miljøparagrafen i Grunnloven. Dersom Greenpeace, Natur og Ungdom, Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet hadde vunnet fram, kunne det fått konsekvenser langt utover de ti konkrete lisensene saken har handlet om. (tu.no 23.1.2020).)

- Staten vant første runde: I dag avgjøres ankesaken i klimasøksmålet.

(Anm: Staten vant første runde: I dag avgjøres ankesaken i klimasøksmålet. Offentliggjøres klokken 11. I dag faller dommen i ankesaken til klimasøksmålet, hvor fire miljøorganisasjoner mener tildeling av ti oljelisenser i Barentshavet strider imot miljøparagrafen i Grunnloven. I dag klokken 11 offentliggjøres dommen i ankesaken i klimasøksmålet, hvor en rekke miljøorganisasjoner har saksøkt staten, ved Olje- og energidepartementet. (tu.no 23.1.2020).)

- Nytt klimasøksmål mot staten. Staten har fått et nytt klimasøksmål i fanget. (- Det handler om en ny oppfinnelse som ifølge oppfinneren kan skaffe utslippsfri energi til både transport og strømproduksjon)

(Anm: Nytt klimasøksmål mot staten. Staten har fått et nytt klimasøksmål i fanget. Det handler om en ny oppfinnelse som ifølge oppfinneren kan skaffe utslippsfri energi til både transport og strømproduksjon (…) – En revolusjon! Dette er noe mange venter på. Slik omtaler forretningsmannen Arild Aaserud fra Østfold, den aktuelle oppfinnelsen, som potensielt kan få enorm betydning for omfanget av klimautslippene. Blant Aaseruds mange roller i næringslivet, er vervet som styreleder i EntroMission AS. Selskapet saksøker nå både Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet og Olje- og energidepartementet for å ha opptrådt i strid med Grunnlovens paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen. Den samme paragrafen er utgangspunkt for ankebehandlingen av klimasøksmålet til Greenpeace og Natur og Ungdom mot staten, som behandles av Borgarting lagmannsrett i disse dager. (dagsavisen.no 7.11.2019).)

- Hegnar: Et håpløst søksmål. Noe av det siste tidligere olje- og energiminister Sylvi Listhaug (FrP) gjorde, var å dele ut et stort antall nye letelisenser i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Norge skal finne mer olje og gass.

(Anm: Hegnar: Et håpløst søksmål. Noe av det siste tidligere olje- og energiminister Sylvi Listhaug (FrP) gjorde, var å dele ut et stort antall nye letelisenser i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Norge skal finne mer olje og gass. Det er stortingsflertallets ønske. Ikke alle er enige i dette, og i 2016 saksøkte Natur og Ungdom og Greenpeace staten for brudd på den såkalte miljøparagrafen i Grunnloven, fordi regjeringen hadde delt ut letelisenser i Barentshavet. Denne miljøparagrafen er en ullen og lite håndterlig sak. Det heter i § 112 følgende: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten…» (finansavisen.no 26.1.2020).)

- Huseiere på søppeldynge vant saken mot kommunen. (- Kommunen er dømt til å betale over 34 millioner kroner i erstatning til beboerne ved søppeldeponiet i Skedsmo.)

(Anm: Huseiere på søppeldynge vant saken mot kommunen, Kommunen er dømt til å betale over 34 millioner kroner i erstatning til beboerne ved søppeldeponiet i Skedsmo. – Vi er svært godt fornøyd med dommen. Vi har fått medhold på alle punkter, sier Morten Berger, som er advokaten til huseierne som saksøkte Skedsmo kommune. Kommunen er dømt til å betale 14 huseiere til sammen over 34 millioner kroner, i tillegg til saksomkostninger på over fem millioner kroner. Vidar Hoel er talsmann for de 14 boligeierne. Han forteller at beboerne er svært fornøyd med dommen. Det betyr at hver av de 14 huseierne får rundt 2,5 millioner kroner hver. (nrk.no 20.12.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Den store fluor-bløffen. (- Populære skiprodukter er fulle av GIFT.)

(Anm: Den store fluor-bløffen. Skyhøye fluornivåer i smøringen. Opp mot 1200 ganger høyere enn EUs nye grense. Skismøringsprodusenter sier at smøringene de selger har blitt mer miljø- og helsevennlige. Dagbladets tester viser noe annet. Populære skiprodukter er fulle av GIFT. - PFOA-nivået i ni av de elleve skismørings-produktene vi analyserte, er over EUs grenseverdier som trer i kraft neste år. Skismøringen med de høyeste verdiene, hadde verdier 1215 ganger høyere enn EUs restriksjoner. Det er konklusjonen etter at noen av verdens ledende forskere på kjemisk analyse har undersøkt et utvalg fluorprodukter på oppdrag fra Dagbladet. Vi kjøpte elleve av de mest solgte fluorproduktene i en av Norges største sportsbutikker, og tok dem med oss til Universitetet i Stockholm, fakultetet for Miljøvitenskap og Analytisk kjemi (ACES). Forskerne Dagbladet engasjerte, holdt på i ei uke med arbeidet, og gjorde i alt 123 analyser i laboratoriet. Funnene i undersøkelsen er oppsiktsvekkende. (dagbladet.no 30.11.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Högfluorerade ämnen, så kallade PFAS, har länge använts inom industrin. Men utsläpp av PFAS leder till hälsoproblem.

(Anm: Miljögiftet kostar hundratals miljarder i hälsoproblem. Högfluorerade ämnen, så kallade PFAS, har länge använts inom industrin. Men utsläpp av PFAS leder till hälsoproblem. I Europa kostar det upp till 880 miljarder kronor varje år, enligt en ny studie. Ända sedan 1950-talet har syntetiska PFAS-ämnen använts vid tillverkning av olika typer av varor. (nyteknik.se 19.3.2019).)

- Kongeriket Norges Grunnlov - §112 (- Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag.)

(Anm: Kongeriket Norges Grunnlov - §112 - Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter. Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljøet, og om verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan tryggje den retten dei har etter førre leddet. Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak som gjennomfører desse grunnsetningane. (lovdata.no).)

- Klimakrisens ubarmhjertighet. Klimaendringene rammer de fattigste sør for Sahara hardest, og stadig møter jeg mennesker som venter på regn som ikke kommer. Hva skal jeg si til dem? (- Etter opptakene skal jeg sette meg i en bil med aircondition og kjøre til Nairobi. Der har jeg fullt kjøleskap og vann i springen.) (- Jeg trenger ikke sette frø i jorda for å bli mett, og jeg har ingen åtte måneder gammel baby som er sulten.)

(Anm: Klimakrisens ubarmhjertighet. Klimaendringene rammer de fattigste sør for Sahara hardest, og stadig møter jeg mennesker som venter på regn som ikke kommer. Hva skal jeg si til dem? (…) Der frøene ikke vil gro. Mercy bor i et av de landene i Afrika som forventes å bli hardest rammet av matmangel i år. Jeg følger henne ned til en liten dam, der hun skal hente vann til den tomme jordflekken. Det er nærmere 40 varmegrader, og lufta står stille. Litt etter litt fordampes gjørmevannet langs kanten av dammen og blir til leire. Jeg har glemt caps og sola står i senit. Svetten renner, og hodet føles lettere kokt. Nå får jeg solstikk, tenker jeg. Midt i overopphetelsen slår det meg at jeg ikke har noe å klage over. Etter opptakene skal jeg sette meg i en bil med aircondition og kjøre til Nairobi. Der har jeg fullt kjøleskap og vann i springen. Jeg trenger ikke sette frø i jorda for å bli mett, og jeg har ingen åtte måneder gammel baby som er sulten. (nrk.no 12.10.2019).)

- Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis.

(Anm: Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis. Den svenske skoleeleven og miljøaktivisten, Greta Thunberg, hedres med Fritt Ords Pris for 2019. Fritt Ords Pris er en ytringsfrihetspris. Fritt Ord peker på at klima- og miljødebatten er en usedvanlig tøff samfunnsdebatt å delta i, der aktivister møter motstand av mange slag. Miljøaktivistene møter hets, trakassering og latterliggjøring i sosiale medier og nettdebatter i tillegg til motstand fra både politikere og næringsinteresser, heter det i begrunnelsen for prisen. Prisen er på 500.000 kroner. Prisutdelingen skjer i operaen 8. mai. Greta Thunberg har brukt nok en fredag utenfor riksdagen i Sverige til å streike. Hun forteller at en slik pris betyr mye. – Jeg har fått prisen sammen med Natur og Ungdom. De er helt fantastiske og jobber med veldig bra saker som de kjemper for. De har også hjulpet til med å organisere skolestreik i Norge, så jeg er veldig stolt over at jeg deler prisen sammen med dem, forteller Greta Thunberg til NRK. (nrk.no 12.4.2019).)

- Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag.

(Anm: Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. Dette er bare en forsmak på det som kommer, og Norge må også forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker. OSEBERG ØST I NORDSJØEN: Olja har gjort Norge styrtrik. Men snart er festen over, og Norge må betale for seg, tror finansanalytiker Sony Kapoor. Det kommer til å bli både kostbart og krevende å være ansvarlig for klimagassutslipp i årene som kommer. Spådommen kommer fra dem som følger med på de over 1000 klimasøksmålene som er reist rundt om i verden. En av dem som blir anklaget for å ikke gjøre nok, er EU. (…) Ikke bekymret for klimasøksmål Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål. – Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten. (aftenposten.no 18.8.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kanadiske barn saksøker regjeringen over klimaendringer. Rettssak hevder at den føderale regjeringen har krenket borgernes rettigheter ved å fremme og muliggjøre utvikling av fossilt brensel.

(Anm: Canadian kids sue government over climate change. Lawsuit alleges that the federal government has violated citizens’ rights by promoting and enabling fossil-fuel development. A group of children and young adults filed a lawsuit on 25 October alleging that the Canadian government has violated their constitutional rights by promoting and enabling fossil-fuel development in spite of acknowledged risks from global warming. Fifteen people aged between 10 and 19 filed the lawsuit in federal court, arguing that climate change will impinge on their right to “life, liberty and security”. The lawsuit also argues that climate change will interfere with basic equality rights, given that the most severe effects of climate change will be borne by future generations. “Basically, what we’re arguing is that the courts must hold this generation to account for harms that are being done to the next,” says Chris Tollefson, co-counsel for the plaintiffs and a specialist in environmental law at the University of Victoria in Canada. Ira Reinhart-Smith, a 15-year-old plaintiff from Caledonia, Canada, says that he got involved with climate activism — including the Fridays for Future school-strike movement — last year. “This lawsuit is helping me express my anger and my fear,” he says. “My generation and generations to come are going to be exposed to things that the world has never been exposed to before.” The lawsuit is the latest in a series of legal challenges aiming to force governments around the world to act on climate change. It comes just days after an election in which Canadian prime minister Justin Trudeau — whose administration has acted more aggressively on climate change than his predecessors — eked out a win, although his Liberal Party lost its majority in parliament. Nature.com 2019 (25 October 2019).)

(Anm: Klimarettssaken: Vi vil se en «Thunberg-effekt» på dommerne, mener jusprofessor (filter.no 5.11.2019).)

- Vi voksne må innrømme at vi så langt ikke har gjort nok for å bekjempe klimaendringene (- De som forurenser, skal betale mer, og vi skal satse mer på kunnskap.)

(Anm: Vi voksne må innrømme at vi så langt ikke har gjort nok for å bekjempe klimaendringene | Erna Solberg, statsminister (H). Jeg forstår godt at ungdom er sinte, frustrerte og utålmodige. Vi voksne må innrømme at vi så langt ikke har gjort nok for å bekjempe klimaendringene. De som forurenser, skal betale mer, og vi skal satse mer på kunnskap. Det skulle bare mangle at dere ikke krever handling, skriver Erna Solberg. Bildet er fra demonstrasjonen foran Stortinget. (aftenposten.no 26.3.2019).)

- Våre barn fortjener et godt klima, men de fortjener også at vi tar vare på demokratiet. (- Politikere har allerede høy tilgang til kunnskap om klimaendringer, men hvordan de stanses er som sagt ikke et enkelt spørsmål, hverken forskningsmessig eller politisk.) (- Dessuten lever vi heldigvis i et liberalt demokrati, der vi må ta andre hensyn når vi utformer tiltak for å få redusert klimagassutslipp.)

(Anm: Våre barn fortjener et godt klima, men de fortjener også at vi tar vare på demokratiet | Lars Kolbeinstveit, Lars Kolbeinstveit. Rådgiver i tankesmien Civita. Å protestere mot det autoritære er ingen avledning, skriver Lars Kolbeinstveit i et svar til klimaoppropets forfattere. Studenter og unge streiket fredag i en rekke byer verden over for å få politiske ledere til å gjøre mer for å bekjempe klimaendringer. Reaksjonene på de 25 intellektuelle som tok til ordet for opprør for redde klimaet, var på mange måter ganske forutsigbare. Men det burde ikke overraske. Når viktige intellektuelle tar til orde for et ganske så autoritært opprør, reagerer heldigvis mange. Noen av forfatterne som ønsker opprør, blant andre Arne Johan Vetlesen, har igjen svart på kritikken og hevdet at Torbjørn Røe Isaksen forsøker å «avlede en viktig samfunnsdebatt.» (…) Politikere har allerede høy tilgang til kunnskap om klimaendringer, men hvordan de stanses er som sagt ikke et enkelt spørsmål, hverken forskningsmessig eller politisk. Dessuten lever vi heldigvis i et liberalt demokrati, der vi må ta andre hensyn når vi utformer tiltak for å få redusert klimagassutslipp. (aftenposten.no 17.3.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Lokal Frp-topp knyttet ungdommers miljøkamp til nazipropaganda.

(Anm: Lokal Frp-topp knyttet ungdommers miljøkamp til nazipropaganda. Ole Jacob Johansen (Frp) har nå slettet innlegget. I et innlegg på Facebook hevdet Ole Jacob Johansen i Asker Frp at klimaengasjert ungdom er utnyttet i propagandaøyemed – slik nazistene gjorde. Innlegget ble lagt ut onsdag kveld, men ble slettet torsdag morgen, ifølge Budstikka som først omtalte saken. Du kan se innlegget øverst i saken. Innlegget er en montasje av tre bilder: På det ene står den unge svenske miljøaktivisten Greta Thunberg sammen med Lan Marie Berg fra Miljøpartiet De Grønne, det andre viser en ung Hitler-jugend med like fletter som Thunberg og et hakekors bak, mens det tredje er av nazitoppen Heinrich Himmler med en jente med fletter på fanget. Over bildene skriver Johansen: «Barn har alltid vært utnyttet i propagandaøymed. Teknikken for å manipulere massene endrer seg ikke.» (dagbladet.no 21.3.2019).)

- Klimastreikende ungdom hetses: – Bedre for klimaet om dere begår selvmord.

(Anm: Klimastreikende ungdom hetses: – Bedre for klimaet om dere begår selvmord. MDG mener Frp bidrar til hets av klimabevisst ungdom. Frp mener MDG driver med propaganda som skremmer vettet av dem. (…) Mener unge er offer for skremselspropaganda. Foran fredagens klimastreik rykker Frps stortingsrepresentant Jon Helgheim ut med en advarsel: «I disse dager utsettes barn og unge i hele landet, for enorm skremselspropaganda og klimahysteri. Jeg håper ansvarlige voksne tar seg tid til å snakke med barna sine, og roer ned skremslene», skriver han på Facebook. (nrk.no 21.3.2019).)

- Klimasaken trenger en ny Gro (- Hva med Alta-saken?) (- Og hvor ble viljen til å utfordre mektige motstandere da hun etter hvert overtok som statsminister på 1980- og 1990-tallet, vil kritikerne spørre.)

(Anm: Klimasaken trenger en ny Gro | Agnar Kaarbø, forfatter og foredragsholder. De unge og utålmodige i politikken, som ser klimautfordringen som den viktigste saken, kan hente inspirasjon fra Gros første år. (…) Hva med Alta-saken? Hva så med Gros posisjon under striden om utbyggingen av Altavassdraget? Den mest uforsonlige striden av dem alle. Der var hun lojal overfor regjeringens utbyggingsvedtak. Og hvor ble viljen til å utfordre mektige motstandere da hun etter hvert overtok som statsminister på 1980- og 1990-tallet, vil kritikerne spørre. Forfatterne Steinar Hansson og Ingolf Håkon Teigene omtalte dette slik i «Makt og mannefall», den stadig leseverdige boken om Gro som kom i 1992: «En forklaring er at hun valgte den saken hvor det var størst mulighet for å vinne. (…) Hun var med andre ord i ferd med å bli en taktisk politiker, ikke bare en engasjert saksforkjemper.» Dette illustrerer det dilemmaet enhver politiker i posisjon møter, hvordan balansere djerve ambisjoner med det som er realistisk. En politisk leder skal gå foran, men ikke så langt at velgere og partimedlemmer mister vedkommende av syne. Det gjelder å være både ansvarlig og utfordrende. Sosialdemokrater synger gjerne om de rene og ranke, men i politikken er det ikke så enkelt. (aftenposten.no 20.4.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Vi gjør mindre, når vi burde gjøre mer. (- Menneskets begrensede forståelse av usikkerhet hindrer global respons på klimakrisen.) (- I Norge økte klimagassutslippene med 0,4 prosent fra 2017 til 2018, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).) (- Ved hjelp månedlige observasjoner over 40-50 år fra 1300 målestasjoner verden over finner man at lokal forurensing påvirker temperaturen på jorden mer enn tidligere antatt.) (- Det er dårlig nytt.)

(Anm: Vi gjør mindre, når vi burde gjøre mer | Ole Jacob Madsen, professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Menneskets begrensede forståelse av usikkerhet hindrer global respons på klimakrisen. I Norge økte klimagassutslippene med 0,4 prosent fra 2017 til 2018, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I sommer skrev NRK om en ny studie som ved hjelp av observasjoner og statistiske metoder viser at den globale oppvarmingen er verre enn FNs klimapanel simuleringer har lagt til grunn. Ved hjelp månedlige observasjoner over 40-50 år fra 1300 målestasjoner verden over finner man at lokal forurensing påvirker temperaturen på jorden mer enn tidligere antatt. For å oppnå målet satt i Paris i desember 2015 og unngå oppvarming på mer enn 1,5 grad, må vi derfor slippe ut enda mindre drivhusgasser enn vi før har antatt. Det er dårlig nytt. (…) Føre-var-prinsipp Psykologisk har vi nemlig lett for å tro at usikkerhet betyr at det ikke er sikkert at de dystre klimaprognosene stemmer, mens det i realiteten like gjerne kan bety at de dystre klimaprognosene ikke er dystre nok, slik som her. Og ut fra føre-var-prinsippet, det vil si å legge inn en sikkerhetsmargin på grunn av usikkerheten i systemer, burde vi isteden handle i samsvar med dette logisk like mulige scenarioet. (aftenposten.no 9.9.2019).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Nordmenn øverst på listen over klimaskeptikere sammen med USA og Saudi-Arabia.

(Anm: Nordmenn øverst på listen over klimaskeptikere sammen med USA og Saudi-Arabia. Norge troner på toppen sammen med USA og Saudi-Arabia over land hvor flest mennesker er uenig i at klimaet endrer seg og at mennesket er delvis ansvarlig. Det er viser en undersøkelse i regi av analysebyrået YouGov, skriver avisen Financial Times. 30.000 personer i 28 land ble spurt om klimaet på jorden forandrer seg og om menneskelig aktivitet har hovedansvaret for dette. (aftenposten.no 17.9.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Denne posten er delt over 12.000 ganger – dette sier klimaforskerne. (- MYE DELT I SOSIALE MEDIER: Over 12.000 personer har delt Facebook-posten, som lyder: «Hva sier «KLIMA»-forkjemperne til dette?») (– Finnes folk som mener jorda er flat.)

(Anm: Denne posten er delt over 12.000 ganger – dette sier klimaforskerne. – Ingen har noen gang hevdet at det aldri har vært varme vintre før, sier Bjørn Samset i CICERO. (…) Innlegget hevder at milde vintre ikke er noen sjeldenhet i norgeshistorien. Her listes opp ti vintre som var spesielt milde mellom 1172 og 1692. En periode på 500 år. Nå deler klimaskeptikere posten som et bevis mot at klimaendringene er menneskeskapte. (…) – For det første: Ingen har noen gang hevdet at det aldri har vært varme vintre før, eller at denne vinteren er mild «på grunn av» klimaendringene, sier CICERO-forsker Bjørn Hallvard Samset. (…) Vil komme kalde vintre Det har vært varme vintre før, og vi vil ha dem igjen i fremtiden. Det har også vært kalde vintre før, og det vil vi også ha i fremtiden, sier Samset. (…) – Finnes folk som mener jorda er flat Tiåret vi akkurat har lagt bak oss, var det varmeste som noen gang er målt, bekrefter Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). (nrk.no 19.1.2020).)

- For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Satsing på kjernekraft for å redde klimaet gir økt fare for atomkrig (- Forties den mulige koblingen mellom kjernekraft og kjernevåpen, står vi i fare for å velge feil løsning på klimakrisen.) (- Alt er klart for en ny runde i spillet om energiformen.) (- Utfallet kan bestemme om klimakrisen vil forsterke en lenge fryktet kjenning: Faren for atomkrig.)

(Anm: Satsing på kjernekraft for å redde klimaet gir økt fare for atomkrig | Morten Bremer Mærli –
Halvor Kippe, partikkelfysiker og sjefforsker, Forsvarets forskningsinstitutt. Forties den mulige koblingen mellom kjernekraft og kjernevåpen, står vi i fare for å velge feil løsning på klimakrisen. Et tvingende behov for reduksjon i klimagassutslipp, energihungrige konsumenter og en velprøvd teknologiform har beredt grunnen for nye og dels overraskende støttekonstellasjoner for kjernekraften. Alt er klart for en ny runde i spillet om energiformen. Utfallet kan bestemme om klimakrisen vil forsterke en lenge fryktet kjenning: Faren for atomkrig. (aftenposten.no 6.10.2019).)

- Natur er medisin. Stadig flere flytter inn til byene. Hva skjer med oss når vi erstatter grønne omgivelser med asfalt?

(Anm: Natur er medisin. Stadig flere flytter inn til byene. Hva skjer med oss når vi erstatter grønne omgivelser med asfalt? Japanerne elsker det de kaller «å bade i skogen». Å oppsøke trær og skog, har blitt en del av det nasjonale programmet for folkehelse i Japan, og kalles Shinrin-yoku. Det betyr rett og slett å tilbringe mer tid i nærheten av trær der alle sansene er vekket til live. Ingen jogging, ikke noe work-out, men vandring, kontemplasjon og piknik i skogen. Mellom 2004 og 2012 brukte Japan fire millioner dollar på å studere de fysiske og psykiske effektene av å oppholde seg i skogen. Forskere over hele verden har gjort det samme, og utallige studier kan bekrefte at natur og grønne områder senker hjerte- og pulsrytmen. I tillegg reduserer det stress og depresjon. Forskere kan også fortelle at natur reduserer frustrasjon og aggresjon, og gir følelse av mestring og mening i livet. (nrk.no 18.8.2018).)

(Anm: The influence of urban green environments on stress relief measures: A field experiment. Highlights - Short-term visits to urban nature areas have positive effects on stress relief. - Urban park and urban woodland had rather similar positive influence on stress relief. - Urban woodland has a slightly stronger positive influence on stress relief. - Time spent in the city centre decreases positive feelings among the participants. - The salivary cortisol concentration decreases in all urban environments.Journal of Environmental Psychology 2014;38:1-9 (June 2014).)

- Usynlige plantedrepere passerer regelmessig Norges grenser.

(Anm: Usynlige plantedrepere passerer regelmessig Norges grenser. I den vakre bøkeskogen i Larvik har flere trær dødd og blitt fjernet de siste årene etter angrep av Phytophthora cambivora. Trærne får mørk utflod på stammen (innfelt bilde) før de visner i kronen og dør. Undersøkelse av importert plantemateriale avdekket 19 sykdomsfremkallende arter.  (aftenposten.no 17.2.2020).)

- Ny rapport: Over halvparten av Europas trær risikerer å bli utryddet. Europas trær står i fare for å bli utryddet av byutvikling, hogst, sykdommer og forurensning. (- Europeiske trær er en kilde til mat og husly for utallige dyrearter, og spiller en viktig økonomisk rolle. Vi må alle jobbe sammen for å sikre deres overlevelse.)

(Anm: Ny rapport: Over halvparten av Europas trær risikerer å bli utryddet. Europas trær står i fare for å bli utryddet av byutvikling, hogst, sykdommer og forurensning. Det konkluderer forskerne bak den nye europeiske rødlista for trær. I en rapport fra The International Union for the Conservation of Nature slås det fast at 58 prosent av Europas stedegne tresorter er truet, mens 15 prosent av dem er kritisk truet. Med stedegen menes trær som kun finnes på et lite geografisk område. Årsaken til at forskerne nå slår alarm handler ikke bare om klimaendringer. Byutvikling, hogst og innføring av nye arter er viktige trusler som forårsaker nedgang hos treslag over hele Europa. Da rapporten ble lagt fram i Sveits denne uka, kalte leder Craig Hilton-Taylor i IUCNs rødlisteenhet funnene for alarmerende. – Trær er essensielle for livet på jorden. Europeiske trær er en kilde til mat og husly for utallige dyrearter, og spiller en viktig økonomisk rolle. Vi må alle jobbe sammen for å sikre deres overlevelse. (nrk.no 2.10.2019).)

 (Anm: 13 Health Effects of Air Pollution (medpagetoday.com 17.12.2019).)

- Hun er sulten, ødeleggende og fremmed. I sommer dukket denne arten opp i norsk natur for første gang. (– I tillegg fant de flere fremmede insekter som er nye for Norge. Ett av dem som aldri før har vært oppdaget i norske natur før, men som kan være en katastrofe for fruktbønder.)

(Anm: Hun er sulten, ødeleggende og fremmed. I sommer dukket denne arten opp i norsk natur for første gang. Forskerne fant 174 fremmede arter rundt Oslofjorden da de testet ut nye metoder i sommer. Noen av artene er aldri før påvist i norsk natur. – Det er verre enn å finne nålen i høystakken. Vi må finne den rette høystakken å lete i først, sier entomolog Anders Endrestøl ved Norsk institutt for naturforskning, NINA. (…) I områdene rundt Oslofjorden – i Viken, Telemark og Vestfold – gjorde forskerne svært interessante funn: - Av de 174 fremmede artene forskerne fant, var det blant annet 46 planter som har høy eller svært høy risiko, ifølge Fremmedartlista. - I tillegg fant de flere fremmede insekter som er nye for Norge. Ett av dem som aldri før har vært oppdaget i norske natur før, men som kan være en katastrofe for fruktbønder. (aftenposten.no 28.12.2019).)

-  Det gode diktaturet – kan demokratiet redde verden fra klimakrisa? (- Lar klimakrisas utfordringer seg egentlig løse innenfor demokratiets sendrektige rammer?) (- Mange der ute harselerer med et hvilket som helst kritisk blikk på deler av miljøkampen (sure gubber …).) (- Inntrykket er at de ikke ønsker debatt, men stillhet og ærbødig respekt.) (- Altså er klimasaken untouchable, og sier du noe annet er du et dårlig menneske.) (- Denne holdningen vil kunne bidra til en offentlighet som revner totalt.)

(Anm: Bård Larsen er historiker, med autoritær og totalitær ideologi som spesialområde. Han er prosjektleder i den liberale tankesmien Civita og skriver for Fri tanke om temaer relatert til demokrati, populisme og den offentlige samtalen. Det gode diktaturet – kan demokratiet redde verden fra klimakrisa? Lar klimakrisas utfordringer seg egentlig løse innenfor demokratiets sendrektige rammer? Eller må det hardere lut til? Er demokratiet en luksus vi rett og slett ikke kan tillate oss i møte med katastrofen? Eller kan det være at det fortsatt er den dårligste løsningen – bortsett fra alle de andre? (...) Mange der ute harselerer med et hvilket som helst kritisk blikk på deler av miljøkampen (sure gubber …). Inntrykket er at de ikke ønsker debatt, men stillhet og ærbødig respekt. Altså er klimasaken untouchable, og sier du noe annet er du et dårlig menneske. Denne holdningen vil kunne bidra til en offentlighet som revner totalt.(…) Den viktigste saken Det er nok riktig at klima er den viktigste saken i verden i dag, og det vil den fortsette å være i overskuelig fremtid. Det er et stort tema, som griper inn i de fleste politiske og økonomiske områder. Hvordan vi håndterer den og hvordan vi forbereder oss på kolossale endringer, er avgjørende for hvordan livene våre vil bli i fremtiden. Nettopp derfor må ikke klimasaken unndras nødvendig og normal debatt. (fritanke.no 27.9.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Disse bildene bekymrer norske forskere. Satellittbilder fra Meteorologisk Institutt viser en halvering av den arktiske isen på 40 år: – Nå kan vi fastslå en trend, sier seniorforsker.

(Anm: Disse bildene bekymrer norske forskere. Satellittbilder fra Meteorologisk Institutt viser en halvering av den arktiske isen på 40 år: – Nå kan vi fastslå en trend, sier seniorforsker. (…) Funnene støttes også av spesialrapporten til FNs klimapanel, som ble publisert på onsdag. Et av hovedfunnene i rapporten er at oppvarmingen av Arktis er akselererende, noe som fører til at havisen smelter stadig fortere. (tv2.no 30.9.2019).)

(Anm: Satellittbilder (yr.no).)

- Nyt studie modsiger tidligere forskning: Jo, moderkagen er en bakteriefri zone. Det nye studie sætter et foreløbigt punktum i faglig diskussion om moderkagen. (- Da de sammenlignede mængden af bakterier i prøver fra kvinder, der havde født vaginalt (modsat kvinder med kejsersnit) fandt de større mængder af bakterier, hvilket antyder, at moderkagerne blev forurenet under fødslen.)

(Anm: Nyt studie modsiger tidligere forskning: Jo, moderkagen er en bakteriefri zone. Det nye studie sætter et foreløbigt punktum i faglig diskussion om moderkagen. Den menneskelige moderkage er et fuldstændig sterilt miljø uden bakterier ifølge et nyt studie lavet af et forskerteam ved University of Cambridge i England. Det skriver phys.org. I mange år var der da også bred enighed i det medicinske samfund om, at livmoderen og moderkagen var sterile miljøer. Men tilbage i 2014 fandt et team af forskere tegn på, at der var - ganske vist lave - niveauer af bakterier i moderkagen. Siden har flere andre undersøgelser bekræftet det fund. Men nu har teamet på Cambridge altså konkluderet, at der ikke er bakterier i moderkagen - og de antyder, at undersøgelsen fra 2014 var mangelfuld. Læs også: Risikabel moderkageprøve kan måske snart erstattes af ufarlig blodprøve I det nye studie undersøgte forskerne vævsprøver fra 578 forskellige kvinder. De udførte DNA-undersøgelser på alle prøverne ved hjælp af flere forskellige teknikker for at undgå at få falske positiver. En teknik var for eksempel at udtage prøver to gange fra hver vævskultur, mens de brugte to forskellige typer af metoder til at få fat i bakterielt DNA. De forskellige teknikker kan du læse mere om her. (…) De fandt også DNA fra bakterier, der normalt findes i skeden, hvilket stemte overens med fundene fra 2014-holdet. Da de sammenlignede mængden af bakterier i prøver fra kvinder, der havde født vaginalt (modsat kvinder med kejsersnit) fandt de større mængder af bakterier, hvilket antyder, at moderkagerne blev forurenet under fødslen. Studiet er udgivet i Nature. (videnskab.dk 2.8.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Tenke globalt, handle lokalt. (- Botemiddelet er kjent.) (- Store, raske kutt som vil gjøre vondt for mange.) (- Debatten om utfasing av norsk petroleumsvirksomhet er ett eksempel på det.) (- Men for Norges del er det grønne skiftet også en stor mulighet.)

(Anm: Aftenposten mener: Tenke globalt, handle lokalt. FNs klimapanels havrapport slår fast at issmelting, varmere hav, høyere vannstand og mer ekstremvær vil få alvorlige konsekvenser. For Norge skaper det imidlertid også nye muligheter. Tenke globalt, handle lokalt. Slagordet stammer fra den gangen Gro Harlem Brundtland deltok i det store verdensmøtet om klima og miljø i Rio i 1992. I går publiserte FNs klimapanel sin havrapport. Mer enn 100 forskerere fra 36 ulike land har basert seg på mer enn 7000 nyere vitenskapelige publikasjoner i arbeidet med rapporten. (…) Botemiddelet er kjent. Store, raske kutt som vil gjøre vondt for mange. Debatten om utfasing av norsk petroleumsvirksomhet er ett eksempel på det. Men for Norges del er det grønne skiftet også en stor mulighet.  (aftenposten.no 26.9.2019).)

(Anm: Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate. (Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate (ipcc.ch 24.9.2019).) (PDF)

- The 1975: Greta Thunberg writes climate essay for new album.

(Anm: The 1975: Greta Thunberg writes climate essay for new album. (…) Thunberg, 16, has become one of the leading voices in the climate debate. (…) The music industry is still a major contributor to climate change. A report in the scientific journal The Conversation earlier this year suggested that, in the US alone, its greenhouse gas equivalents (GHGs) - a way of measuring emissions - has almost doubled since 1977. (bbc.com 25.7.2019).)

- 'Time to rebel': Greta Thunberg adds voice to new song by the 1975.

(Anm: 'Time to rebel': Greta Thunberg adds voice to new song by the 1975 (theguardian.com 25.7.2019).)

(Anm: The 1975 ft. Greta Thunberg - The 1975 (Music Video) (youtube).)

- Greta Thunberg angriper haterne på Facebook.

(Anm: Greta Thunberg angriper haterne på Facebook. NEW YORK (Nettavisen): - Her er vi igjen … Som mange av dere har fått med seg, er haterne mer aktive enn noen gang - de er etter meg, mitt utseende, mine klær, min oppførsel og mine forskjeller, skriver hun i et Facebook-innlegg onsdag kveld norsk tid. (…) Les: Må beklage «Greta Thunberg er mentalt syk» (nettavisen.no 25.9.2019).)

- Greta Thunberg raste mot verdensledere: - Vi kommer aldri til å tilgi dere. NEW YORK (Aftenposten): Hvordan våger dere! tordnet Thunberg til verdenslederne på FNs klimatoppmøte mandag. (- Dagens ledere skyver ansvaret foran seg og lar det bli opp til fremtidige generasjoner å «suge CO2 ut av luften med teknologi som knapt finnes,» sa Thunberg.) (- Den svenske tenåringen sa at utfordringene ikke kan løses med teknologi og «business as usual».)

(Anm: Greta Thunberg raste mot verdensledere: - Vi kommer aldri til å tilgi dere. NEW YORK (Aftenposten): Hvordan våger dere! tordnet Thunberg til verdenslederne på FNs klimatoppmøte mandag. Klimaaktivist Greta Thunberg holdt et rasende innlegg i starten av FNs klimatoppmøte her i FN i dag. Hun hudflettet verdenslederne fordi de ikke gjorde mer for å stanse global oppvarming og innføre effektive endringer. – Hvordan våger dere! sa Thunberg. – Dere er ikke voksne nok til å se situasjonen som den er. Thunberg sa at dagens løsninger ikke er akseptable for den generasjonen som må leve med konsekvensene. – Vi kommer aldri til å tilgi dere. Vi kommer ikke til å la dere slippe unna med dette. Dagens ledere skyver ansvaret foran seg og lar det bli opp til fremtidige generasjoner å «suge CO2 ut av luften med teknologi som knapt finnes,» sa Thunberg. Den svenske tenåringen sa at utfordringene ikke kan løses med teknologi og «business as usual». (aftenposten.no 23.9.2019).)

– Minner om den ikoniske «I have a dream»-talen. (– Dette er miljø- og klimakrisens svar på Martin Luther Kings ikoniske «I have a dream»-tale.)

(Anm: – Minner om den ikoniske «I have a dream»-talen. Retorikkeksperter er overrasket over Thunbergs emosjonelle fremtoning under mandagens tale på FNs klimatoppmøte i New York. – Denne talen er ikonisk. Jeg tror den vil bli stående igjen som en milepæl i klimakampen, sier Kjell Terje Ringdal, retorikkekspert ved Høyskolen Kristiania. Mandag holdt klimaaktivist Greta Thunberg et rasende innlegg på FNs klimatoppmøte i New York. I talen hudflettet hun verdenslederne fordi de ikke gjør mer for å stanse global oppvarming. – Hvordan våger dere, tordnet Thunberg fra scenen. – Dette er miljø- og klimakrisens svar på Martin Luther Kings ikoniske «I have a dream»-tale. Men der King snakket om en drøm, snakker Thunberg om et mareritt, sier Ringdal. Greta Thunberg raste mot verdensledere: – Vi kommer aldri til å tilgi dere. Talen retorikkeksperten refererer til, ble holdt 28. august 1963 i Washington og er en av verdenshistorienes mest berømte. Talen sto igjen som det store øyeblikket under en massedemonstrasjon i den amerikanske hovedstaden. Presten og borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King Jr. krevde at den rasistiske diskrimineringen i USA måtte ta slutt. Foran over 200.000 mennesker talte han om sin drøm om en bedre fremtid, en fremtid der det ikke er hudfargen som er avgjørende. (…)  Emosjonell, men kontrollert Også Kjeldsen merket seg at Thunberg, som vanligvis har en kjølig og kontrollert fremtoning i taler, viste seg fra en mer emosjonell side enn hun har gjort tidligere. Det overrasket ham. – Jeg ble litt bekymret for at hun skulle miste besinnelsen. Men det utviklet seg til en sterk emosjonell, men kontrollert fremvisning. Det er begrenset hvor mange ganger du kan være kjølig og fattet når du snakker om veldig alvorlige saker du brenner for. (aftenposten.no 24.9.2019).)

- Greta Thunberg. - Hun er beintøff, et unikum. (- Greta Thunberg (16) hylles av klimaforskere.)

(Anm: Greta Thunberg. - Hun er beintøff, et unikum. Greta Thunberg (16) hylles av klimaforskere. 16-årige Greta Thunberg får enorm oppmerksomhet for sin kamp mot klimaendringer. For et år siden satt hun alene og demonstrerte utenfor Riksdagen i Stockholm; i år har hundretusener aksjonert over hele verden på hennes initiativ, og mandag holdt hun tale til FNs hovedforsamling i New York. - Dere har stjålet mine drømmer og min barndom med deres tomme ord. Likevel er jeg en av de heldige. Folk lider. Folk dør. Hele økosystem kollapser, sa en svært følelsesladd Thunberg til verdenslederne. Et videoklipp av 16-åringen som setter et intenst blikk på Parisavtale-motstander Donald Trump, går viralt. (dagbladet.no 25.9.2019).)

- Klimaforsker «faktasjekker» påstandene i Greta Thunbergs tale- punkt for punkt.

(Anm: Klimaforsker «faktasjekker» påstandene i Greta Thunbergs tale- punkt for punkt. Den unge klimaaktivisten Greta Thunberg holdt en tordentale under FNs klimamøte mandag. Mens 16-åringens framføring har fått massiv oppmerksomhet i både sosiale og tradisjonelle medier, har selve budskapet i talen fått mindre fokus. (nettavisen.no 26.9.2019).)

- Ber voksne skjerpe seg: Har aldri sett så mange personangrep mot barn og unge. (- Unicef Norge er lei av voksne mennesker som mobber og hetser barn på Facebook.)

(Anm: Ber voksne skjerpe seg: Har aldri sett så mange personangrep mot barn og unge. Unicef Norge er lei av voksne mennesker som mobber og hetser barn på Facebook. (…) – Blir forbanna Generalsekretær Camilla Viken i Unicef Norge sier til NRK at de har moderert bort en rekke innlegg med nedsettende personbeskrivelser og kommentarer om at Thunberg er hjernevasket. – Vi har aldri vært vitne til at så mange voksne henger ut og går til personangrep på barn og unge. I denne saken er det en mengde vi ikke har sett før. Det er helt uakseptabelt at voksne holder på sånn, sier Viken. Viken mener de voksne er forpliktet til å ta barn og unge på alvor og la dem ytre seg uten å ty til personangrep. (nrk.no 26.9.2019).)

- Trine Eilertsen, politisk redaktør. (- Kriseforståelse utløser handling.) (- Det har vist seg så å si umulig å kombinere en uro for klimaet med en uro for mennesket Greta Thunberg.) (- Håpløshet utløser resignasjon.) (- Hvis vi aldri anerkjenner at noen av dem gjør noe, en del av dem også til høy politisk kostnad, svekkes motivasjonen for politisk handling.)

(Anm: Kriseforståelse utløser handling. Håpløshet utløser resignasjon. Klimaet trenger det første. | Trine Eilertsen, politisk redaktør. Påstanden om at «ingenting skjer» i klimaarbeidet, er spenstig. Men ødeleggende. (…) Umulig kombinasjon (…) Det har vist seg så å si umulig å kombinere en uro for klimaet med en uro for mennesket Greta Thunberg. (…) Kriseforståelse kan utløse handling, håpløshet utløser resignasjon og passivitet. Det er ikke håpløshet som har brakt frem alle fremskrittene. (…) Noen gjør noe Så, hva skjer? For mye til at det kan ramses opp her. (…) Hvis vi aldri anerkjenner at noen av dem gjør noe, en del av dem også til høy politisk kostnad, svekkes motivasjonen for politisk handling. (aftenposten.no 27.9.2019).)

- Frank Rossavik, kommentator. Snudde utviklingen til det bedre i uke 39, 2019, eller går det nå utforbakke for alvor? (- Her var ingen av de runde formuleringene, kloke nyansene og belevne vitsene som forventes av ledere. Bare en sint og alvorlig 16-åring med Aspergers syndrom.) (- I så fall kan Greta Thunbergs ansiktsuttrykk på FNs talerstol bli det som står igjen.)

(Anm: Snudde utviklingen til det bedre i uke 39, 2019, eller går det nå utforbakke for alvor? | Frank Rossavik, kommentator. Dramatiske og tvetydige dager. Kanskje blir dette ansiktsuttrykket dekkende for en historisk uke. Litt av uke, får man si. Greta Thunberg sto på FNs talerstol, bisk i ansiktsuttrykket, hard i tonen. (aftenposten.no 28.9.2019).)

- Diplomat: – Dette er eit svar eg håpar Solberg angrar på. (– Kva synest du om at Greta Thunberg har blitt den store rockestjerna her i New York denne veka? spør TV2-reporter Græsvik. (– Eg synest det er flott at vi har ei tydeleg talskvinne for ungdom sitt engasjement for klima.) (- Så meiner eg framleis at du kan markera det, utan å droppe ut av skulen.) (- Det er fullt mogleg å ha engasjement på fritida si, og ikkje berre i skuletida si, svarar statsministeren smilande.)

(Anm: Diplomat: – Dette er eit svar eg håpar Solberg angrar på. Etter statsminister Erna Solberg uttalte seg om Greta Thunberg på TV 2-nyheitene tysdag, har sosiale medium kokt med tilbakemeldingar. Måndag heldt både statsminister Erna Solberg og klimaaktivist Greta Thunberg tale under FN sitt klimatoppmøte i New York. Tysdag vart Solberg intervjua av journalist Fredrik Græsvik i TV 2, om Thunberg og slagkrafta ho har hatt opp mot klimamøtet. – Kva synest du om at Greta Thunberg har blitt den store rockestjerna her i New York denne veka? spør TV2-reporter Græsvik. – Eg synest det er flott at vi har ei tydeleg talskvinne for ungdom sitt engasjement for klima. Så meiner eg framleis at du kan markera det, utan å droppe ut av skulen. Det er fullt mogleg å ha engasjement på fritida si, og ikkje berre i skuletida si, svarar statsministeren smilande. – Framstår ute av kontakt med si tid Dette har ikkje gått upåakta hen og i sosiale medium kokar det. Anders Heger, forfattar, skribent og forleggar i Cappelen Damm, er heller ikkje imponert. (framtida.no 25.9.2019).)

- Mener TV-stjerne bør få sparken etter uttalelsene om Greta Thunberg. - Jeg vil ikke lenger unnskylde for et søsken som jeg ikke lenger kjenner igjen, sier TV-kommentatorens bror.

(Anm: Mener TV-stjerne bør få sparken etter uttalelsene om Greta Thunberg. - Jeg vil ikke lenger unnskylde for et søsken som jeg ikke lenger kjenner igjen, sier TV-kommentatorens bror. NEW YORK (Nettavisen) Den 16-år gamle klimaaktivisten Greta Thunberg har havnet midt inni en søskenkonflikt i USA etter FN-talen mandag. Bakteppet er TV-kommentatoren Laura Ingraham, som er et at de meste kjente TV-ansiktene på Fox News. Ingraham er en svært kjent konservativ TV-personlighet i USA, med røtter i det republikanske partiet, blant annet som taleskribent for Reagan-administrasjonen. (…) Sammenlignet Greta med «Children of the Corn» TV-kommentatoren bak «The Ingraham Angle» dro nemlig en sammenligning mellom Greta Thunbergs tale og filmen «Children of the Corn», en skrekkfilm basert på boken av sammen navn, skrevet av den verdensberømte forfatteren Stephen King. (nettavisen.no 27.9.2019).)

- FN-rapportør: Mener Norge må gjøre noe med det norske klimaparadokset.

(Anm: FN-rapportør: Mener Norge må gjøre noe med det norske klimaparadokset. David Boyd, FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø, mener det er på høy tid at Norge setter en stopper for nye olje- og gassprosjekter. (dagsavisen.no 23.9.2019).)

- Framtiden i deres hender. Hei, Solberg! Hadde dere politikere bare gjort jobben de siste 40 årene, hadde ikke Greta Thunberg trengt å skulke.

(Anm: Framtiden i deres hender. Hei, Solberg! Hadde dere politikere bare gjort jobben de siste 40 årene, hadde ikke Greta Thunberg trengt å skulke. «Men jeg mener fortsatt at du kan markere det uten å droppe ut av skolen. Det er fullt mulig å ha engasjement på fritiden sin og ikke bare på skoletiden sin». (…) New York Times Magazine trykket i fjor sommer en artikkel om hvor nære USA og verdenssamfunnet var på 1980-tallet til å stagge den ville veksten i utslippene. De var bare én signatur unna. Historien begynner i Washington DC i 1979, og forteller om et kjent, vitenskapelig fenomen som var ukjent i politiske kretser: drivhuseffekten, og den banalt enkle sammenhengen: Jo mer kull, olje og gass man forbrenner, desto mer karbondioksid slippes ut i atmosfæren og desto varmere blir det rundt ørene på oss på kloden. Dette ble for så vidt klart allerede i 1859. (dagsavisen.no 27.9.2019).)

- Sylvi Listhaug knallhardt ut mot kirken etter klimastøtte: – Veldig spesielt.  (– Det viktigste for barn og ungdom er å være på skolen og lære det de skal. Å delta i disse demonstrasjonene er skulking, og jeg synes det er veldig spesielt hvis det er sånn at Den norske kirke oppfordrer til det, sier Sylvi Listhaug (Frp) til Nettavisen.)

(Anm: Sylvi Listhaug knallhardt ut mot kirken etter klimastøtte: – Veldig spesielt. REAGERER: Den norske kirke og Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum (innfelt) sendte ut en støtteerklæring til klimastreikende ungdom. Det fikk Sylvi Listhaug (Frp) til å tenne på alle pluggene. Frp-politikeren mener støttemeldingen til klimastreikende ungdom gjør at kirken skyver folk fra seg. – Det viktigste for barn og ungdom er å være på skolen og lære det de skal. Å delta i disse demonstrasjonene er skulking, og jeg synes det er veldig spesielt hvis det er sånn at Den norske kirke oppfordrer til det, sier Sylvi Listhaug (Frp) til Nettavisen. Mandag skriver Den norske kirke i en pressemelding at de støtter fredagens planlagte klimastreik og ungdommens engasjement. Kirkerådets Kristin Gunleiksrud Raaum skriver at kirken, i likhet med klimastreikerne, ber alle i ledende posisjoner om å handle før det er for sent. – Skal vi ta vare på skaperverket, må vi ta vare på miljøet og klimaet på jorden Gud har skapt. Derfor har kirken en naturlig plass i diskusjonen om klima, skriver Raaum. Nå mener Frp-politiker Listhaug at kirken har gått for langt – igjen. (nettavisen.no 24.2.2020).)

- VI VIL GJØRE VÅRT: Vi mener at hovedavtalene i alle de ulike tariffområdene må slå fast at klima- og miljøtiltak skal være en del av partssamarbeid og medbestemmelse og bidra til å nå bærekraftsmålene, skriver lederen i UNIO og hennes 13 forbundsledere.

(Anm: Av Ragnhild Lied, leder, og 13 forbundsledere i Unio, se signeringer nederst. VI VIL GJØRE VÅRT: Vi mener at hovedavtalene i alle de ulike tariffområdene må slå fast at klima- og miljøtiltak skal være en del av partssamarbeid og medbestemmelse og bidra til å nå bærekraftsmålene, skriver lederen i UNIO og hennes 13 forbundsledere. Bilde fra klimabrølet i Oslo 30. august. Foto: NTB Scanpix (dagbladet.no 27.9.2019).)

- Ketil Solvik-Olsen, sentralstyremedlem i Frp og tidligere samferdselsminister (Frp). Miljøpolitikk, ikke miljøpanikk. (- Når ungdom i dag brøler mot klimaendringer utenfor Stortinget – er de bevisst hva de samtidig brøler for?) (- I søken etter gode miljøtiltak må vi vokte oss for politikere og aktivister med miljøpanikk.) (- Det blir som å heie på elbilister som lader med dieselaggregat.)

(Anm: Ketil Solvik-Olsen, sentralstyremedlem i Frp og tidligere samferdselsminister (Frp). Miljøpolitikk, ikke miljøpanikk. Det er lett å få oppmerksomhet ved å brøle. Men vil du virkelig endre verden – så finn løsninger. Norge er med og leder vei i klimapolitikken. Ikke fordi noen miljøvernorganisasjoner ber dagens unge demonstrere mot alt som har skapt velstand i Norge. Men fordi de voksne faktisk bryr seg, skriver Ketil Solvik-Olsen. Når ungdom i dag brøler mot klimaendringer utenfor Stortinget – er de bevisst hva de samtidig brøler for? I søken etter gode miljøtiltak må vi vokte oss for politikere og aktivister med miljøpanikk. Det blir som å heie på elbilister som lader med dieselaggregat. La oss jobbe for bedre miljø, men uten å hvile på symboltiltak. Vi må også sikre løsninger som ivaretar vårt demokrati og gode samfunn, ikke omfavne løsninger fundert på tvang og moralisme. (nrk.no 30.8.2019).)

- Sånn så vi ut for fire millioner år siden.

(Anm: Sånn så vi ut for fire millioner år siden. En komplett hodeskalle har lært oss enda mer om vårt eget slektstre, og gitt oss et fjes der vi tidligere bare hadde et navn. KOMPLETT: Et komplett kranium gir en solid rekonstruksjon – omtrent sånn kan våre forfedre og -mødre ha sett ut. (nrk.no 29.8.2019).)

- Nytt funn utfordrer evolusjonsteori. Funnet av et 3,8 millioner år gammelt fossil i Etiopia sår tvil rundt tidligere evolusjonsteori. Ansiktet av den eldste arten som entydig sitter på menneskets evolusjonstre har blitt avduket for første gang ved å bruke funnet av en 3,8 millioner år gammel hodeskalle i Etiopia. (- Siden det mest kjente funnet av Australopithecus afarensis, «Lucy» ble kjent, har hennes direkte forgjenger vært ukjent, med kun et håndfull tenner, noen funn av beinrester, og noen få fragmenter av hodeskalle til å gi hint om utseende og livsstil.)

(Anm: Nytt funn utfordrer evolusjonsteori. Funnet av et 3,8 millioner år gammelt fossil i Etiopia sår tvil rundt tidligere evolusjonsteori. Ansiktet av den eldste arten som entydig sitter på menneskets evolusjonstre har blitt avduket for første gang ved å bruke funnet av en 3,8 millioner år gammel hodeskalle i Etiopia. Fossilet tilhører en eldgammel hominini, «Australopithecus anamensis», som trolig er den direkte stamfaren til «Australopithecus afarensis». Fossilet stammer fra tiden der våre forfedre utviklet seg fra å leve i trærne til å gå på to ben, men fortsatt hadde distinkte ape-lignende ansikt, kraftige kjever og små hjerner, og er det eldste medlemmet i Australopithecus-gruppen. Siden det mest kjente funnet av Australopithecus afarensis, «Lucy» ble kjent, har hennes direkte forgjenger vært ukjent, med kun et håndfull tenner, noen funn av beinrester, og noen få fragmenter av hodeskalle til å gi hint om utseende og livsstil. Det siste funnet, en bemerkelsesverdig komplett hodeskallet fra en mannlig voksen kalt «MRD», har endret det. – Det vil bli et ikon i menneskets evolusjon – Det er godt endelig å sette et ansikt ved navnet, sier Stephanie Melillo ved Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology, ifølge The Guardian. (tv2.no 29.8.2019).)

- Ørsmå mitokondrier spiller en ekstra stor rolle i menneskets evolusjon og sykdom.

(Anm: Tiny mitochondria play outsized role in human evolution and disease. Summary: Mitochondria are not only the power plants of our cells; these tiny structures also play a central role in our physiology. By enabling flexible responses to new environments, mitochondria have helped humans adapt and evolve. (medicalnewstoday.com 24.9.2015).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondrial DNA variation in human radiation and disease. Cell. 2015 Sep 24;163(1):33-8.)

(Anm: Could thermal sensitivity of mitochondria determine species distribution in a changing climate? J Exp Biol. 2014 Jul 1;217(Pt 13):2348-2357. (medicalnewstoday.com 21.8.2014).)

- Se for deg at du dykker ned til bunnen av en grunn, solfylt lagune en sommerdag for ca. 555 millioner år siden. Rundt deg på alle kanter driver det underlige, geléformede skapninger, noen med tre spiralformede armer, noen som ligner oppblåsbare, futuristiske sittemøbler – alle på jakt etter saftige mikrober i mudderet, mens en skog av besynderlige, fjærlignende organismer danser rolig i takt med havstrømmene bak deg.

(Anm: Av Audun Rugstad. Sammendrag Se for deg at du dykker ned til bunnen av en grunn, solfylt lagune en sommerdag for ca. 555 millioner år siden. Rundt deg på alle kanter driver det underlige, geléformede skapninger, noen med tre spiralformede armer, noen som ligner oppblåsbare, futuristiske sittemøbler – alle på jakt etter saftige mikrober i mudderet, mens en skog av besynderlige, fjærlignende organismer danser rolig i takt med havstrømmene bak deg. Vi befinner oss i ediacara-perioden (ca. 570–541 millioner år siden), og denne idyllen skal dessverre bli kortvarig. Rundt 20 millioner år senere er så godt som alle spor etter disse langsomme og merkelige skapningene borte, og de har da blitt erstattet av mange av de dyregruppene vi kjenner i dag. Hva var det som skjedde? De mystiske og for mange ukjente ediacara-vesenenes plass i livets tre, og hva deres plutselige forsvinningsnummer skyldtes, er fortsatt et av de største ubesvarte mysteriene i livets tidligste utvikling. På sporet av de mystiske ediacara-skapningenes tapte tid. Naturen 04 / 2019 (Volum 143).)

- Hva kan vi lære av 80-tallets misvisende medieoppslag om sur nedbør? (- Forskningen er langt fra entydig om samfunnskonsekvenser av klimaendringer, ei heller om hvilke klimatiltak som bør iverksettes og hvor mye ressurser vi bør bruke på det. Men mange synes likevel å ha kommet til tro på at 1,5 eller 2-gradersmålet må nås for enhver pris.)

(Anm: Hva kan vi lære av 80-tallets misvisende medieoppslag om sur nedbør? | Simen Gaure, forsker, Frischsenteret. Et tilbakeblikk på tidligere miljøkatastrofer kan gi oss litt å tenke på når det gjelder samfunnets bruk av forskning. Visst var det sur nedbør, men skogforskere fant ingen tegn til at den drepte skogen, skriver Simen Gaure. (…) Forskningen er ikke entydig Dette kan være en ting å tenke over når vi diskuterer klimatiltak i vår tid. Forskningen er langt fra entydig om samfunnskonsekvenser av klimaendringer, ei heller om hvilke klimatiltak som bør iverksettes og hvor mye ressurser vi bør bruke på det. Men mange synes likevel å ha kommet til tro på at 1,5 eller 2-gradersmålet må nås for enhver pris. Igjen er vitenskapen brukt på et rent instrumentelt vis, denne gangen ved å hente et enkelt måltall fra forskning og insistere på at det er noe helt spesielt med det. Det er det ikke, og kravene om dramatisk inngripen nå eller senest innen to eller tolv år bør begrunnes i noe annet enn «forskning». (aftenposten.no 27.8.2019).)

- Har ikke tid. Simen Gaure bruker i sin Uviten-artikkel i Aftenposten 27. august en unyansert fremstilling av virkninger av sur nedbør på skog til å så tvil om viktigheten av å redusere utslippene av klimagasser.

(Anm: Av Hans Martin Seip professor emeritus Universitetet i Oslo. Har ikke tid. Simen Gaure bruker i sin Uviten-artikkel i Aftenposten 27. august en unyansert fremstilling av virkninger av sur nedbør på skog til å så tvil om viktigheten av å redusere utslippene av klimagasser. Faren for skogskader var nok overdrevet, men senere studier har vist at reduserte utslipp av svoveldioksid har vært gunstig for skog mange steder. Den største gevinsten var imidlertid reduserte helseskader. Selv om en ikke hadde nøyaktig kunnskap om alle typer skader, kom en altså frem til gode tiltak. (aftenposten.no 3.9.2019).)

- Studie: De med sterkest meninger kan minst. (- Sterke meninger og lav kunnskap hører ofte sammen, men gruppesamhold er viktigere enn kunnskap for mange.) (- Mer ekstreme motstandere av genmodifisert mat er gjerne dårligere skolert innen genetikk og biologi, men med høyere vurdering av eget kunnskapsnivå, viser studie.)

(Anm: Studie: De med sterkest meninger kan minst | Simen Gaure, forsker, Frischsenteret. Sterke meninger og lav kunnskap hører ofte sammen, men gruppesamhold er viktigere enn kunnskap for mange. Mer ekstreme motstandere av genmodifisert mat er gjerne dårligere skolert innen genetikk og biologi, men med høyere vurdering av eget kunnskapsnivå, viser studie. Mange polariserte politiske temaer har en underliggende naturvitenskapelig basis. Det kan dreie seg om klimaendringer, genmodifisert mat (GM-mat), alternativ medisin, vaksiner, nanoteknologi eller kjernekraft. Det gjelder ikke bare i Norge, men stort sett over alt. Man kan undre seg over hvorfor det blir så polarisert når det i grunnen bunner i vitenskap? Virker det, virker det ikke, er det farlig, ufarlig? Det er strengt tatt vitenskapelige spørsmål, ikke politiske, og hoveddelen av det vitenskapelige grunnlaget er veletablert vitenskap, ikke kontroversielt. Genmodifisert mat og klima I en artikkel i Nature Human Behaviour i januar har Philip Fernbach med flere undersøkt om polariseringen har med kunnskap å gjøre. Får folk et ekstremt forhold til slike spørsmål jo mindre skolerte de er i vitenskap, eller hvordan er det egentlig? De har undersøkt to temaer i USA, Tyskland og Frankrike. Holdningen til GM-mat, og holdningen til menneskeskapte klimaendringer, og sammenholdt det med resultater på en kunnskapstest, og med selvoppfattet kunnskapsnivå. Resultatene var ikke kvalitativt forskjellige mellom landene. Hvorfor tror stadig flere at Jorden er flat? | Ole Jacob Madsen (aftenposten.no 24.9.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

- Ingen skogdød, men fiskedød. I flere innlegg i Aftenposten har skribentene Simen Gaure, Hans Martin Seip og Nils Roll-Hansen berørt forskning om sur nedbør og skogdød. Her er det nødvendig å minne om at «skogdød» bare er en del av historien om forskning om og miljøpolitikk mot sur nedbør. Det blir klart misvisende når for eksempel Roll-Hansen bare skriver «sterk frykt for store skogskader på grunn av sur nedbør førte på 1970-tallet til et storstilt norsk forskningsprosjekt». (- Disse reduksjonene har gitt dramatiske forbedringer av tilstanden i norske innsjøer og vassdrag.)

(Anm: Øyvind Lone, geograf, tidligere avdelingsdirektør i Klima- og miljødepartementet. Ingen skogdød, men fiskedød. I flere innlegg i Aftenposten har skribentene Simen Gaure, Hans Martin Seip og Nils Roll-Hansen berørt forskning om sur nedbør og skogdød. Her er det nødvendig å minne om at «skogdød» bare er en del av historien om forskning om og miljøpolitikk mot sur nedbør. Det blir klart misvisende når for eksempel Roll-Hansen bare skriver «sterk frykt for store skogskader på grunn av sur nedbør førte på 1970-tallet til et storstilt norsk forskningsprosjekt». Bakgrunnen for prosjektet Sur nedbørs virkning på skog og fisk (SNSF) var minst like mye fiskedød, fisketomme innsjøer og sterkt svekket vassdragsnatur, blant annet på Sørlandet. Å utelate eller underslå dette gir et meget skjevt og ufullstendig bilde av hvordan miljøforskning og miljøpolitikk på dette området foregikk. SNSF-prosjektet viste klare sammenhenger mellom forsuring, fiskedød og utviklingen i sørnorske vassdrag. Sammenhengene ble styrket og bekreftet av senere britisk-norsk forskning og av et tilsvarende nordamerikansk forskningsprosjekt. Denne forskningen koblet med overvåkingsprogrammer ga grunnlaget for de avtalene og protokollene som har ført til sterkt reduserte utslipp av svoveldioksid og nitrogenoksid i Europa. Disse reduksjonene har gitt dramatiske forbedringer av tilstanden i norske innsjøer og vassdrag. (aftenposten.no 24.9.2019).)

- Illusjonen om skogdøden.

(Anm: Nils Roll-Hansen, professor emeritus, Universitetet i Oslo. Illusjonen om skogdøden. Hans Martin Seip kritiserer i Aftenposten 3. september Simen Gaure for hans bruk av historien om sur nedbør og skogdød i Uviten-spalten 27. august. Siden Gaure viser til min forskning, vil jeg gjerne gi en kommentar. (aftenposten.no 11.9.2019).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Hull i ozonlaget over Arktis har lukket seg. Et uvanlig hull i ozonlaget over Arktis er nå borte, ifølge europeiske forskere.

(Anm: Hull i ozonlaget over Arktis har lukket seg. Et uvanlig hull i ozonlaget over Arktis er nå borte, ifølge europeiske forskere. Eksperter fra EUs Copernicus-program meldte for få dager siden at ozonhullet hadde lukket seg, ifølge TV-kanalen Euronews. Hullet i ozonlaget er det største som noen gang er observert over Arktis, og det oppsto i slutten av mars. Over Norge var ozonlaget svært tynt rett før påske, opplyste Norsk institutt for luftforskning (NILU). Det ble advart om at UV-strålingen potensielt kunne bli like kraftig som på sommeren. (aftenposten.no 26.4.2020).)

- Hullet i ozonlaget: Verdensdugnaden har fungert, viser forskning.

(Anm: Hullet i ozonlaget: Verdensdugnaden har fungert, viser forskning. Ozonlaget på kloden er på vei mot friskmelding. Det er gode nyheter for klimaet og vindsystemene. Menneskeheten hadde lenge sluppet store mengder klorfluorkarboner ut i atmosfæren. Disse såkalte KFK-gassene ble blant annet brukt i kjøleskap og skumplast. De ble også brukt som drivgass i spraybokser. Gassene ødela det tynne laget med ozon i stratosfæren i en skremmende fart. Dette var en stor trussel for mye av livet på jorda. Med FNs Montreal-protokoll fra 1987 gikk verdens sammen om å løse problemet. Gassene ble forbudt å bruke. Det har snudd utviklinga. (nrk.no 28.3.2020).)

- Går mot rekordlite hull i ozonlaget. Årets ozonhull over Antarktis er under halvparten så stort som det vanligvis er midt i september. (- Skulle all ozon forsvinne, ville livet på jorden bli rammet av livsfarlig ultrafiolett UV-stråling fra solen.)

(Anm: Går mot rekordlite hull i ozonlaget. Årets ozonhull over Antarktis er under halvparten så stort som det vanligvis er midt i september. Ifølge Atmosfære-overvåkingen til EUs Copernicus-program er årets ozonhull over Antarktis under halvparten av det om er vanlig midt i september, skriver BBC. – Ozonhullet er mye mindre enn det vi har sett siden 1984. Bare i 2002 har vi sett noe lignende, sier Georg H. Hansen, seniorforsker ved Avdeling for atmosfære og klima ved Framsenteret i Tromsø, til NRK. Ozonlaget er et gasslag av ozon i atmosfæren som beskytter mot ultrafiolett (UV-) stråling, ofte kalt jordens egen «solkrem». Skulle all ozon forsvinne, ville livet på jorden bli rammet av livsfarlig ultrafiolett UV-stråling fra solen. (nrk.no 16.9.2019).)

- Oppsiktsvekkende varmerekord i Antarktis. (- I Antarktis er det for første gang målt over 20 varmegrader, melder brasilianske forskere.)

(Anm: Oppsiktsvekkende varmerekord i Antarktis I Antarktis er det for første gang målt over 20 varmegrader, melder brasilianske forskere. Målingen lyder på 20,75 grader og ble gjort på Seymour-øya 9. februar, ifølge avisa The Guardian. Dette er nesten en hel grad høyere enn forrige rekord. Den var på 19,8 grader, og ble satt så langt tilbake som i januar 1982 på Signy-øya. (aftenposten.no 14.2.2020).)

- Kina indleder klapjagt på ozonsyndere. Kinesiske byggevareproducenter bruger ulovligt enorme mængder af den ozonnedbrydende gas CFC-11.

(Anm: Kina indleder klapjagt på ozonsyndere. Kinesiske byggevareproducenter bruger ulovligt enorme mængder af den ozonnedbrydende gas CFC-11. Nu indleder myndighederne en klapjagt. Selv om Kina har forpligtet sig til at udfase anvendelsen af ozonnedbrydende gasser, bryder flere af landets byggevareproducenter åbenlyst og skamløst de kinesiske regler. Ifølge en rapport fra den britiske organisation Environmental Investigation Agency (EIA) kan man på den kinesiske handelsportal Alibaba finde flere sælgere, der faldbyder den ozonnedbrydende CFC-11-gas, og 18 ud af de 21 producenter og sælgere, som EIA har været i kontakt med, fortæller frit, at de bruger CFC-11 frem for alternative gasser, der er sikre for ozonlaget. CFC-11 er nemlig både billigere og lettere at bruge end alternativerne. Og myndighederne er de tilsyneladende ikke bange for. Læs også: Ozonlag svækkes over Jordens mest befolkede områder (ing.dk 6.8.2018).)

- Mystisk økning i forbudte ozon-ødeleggende kjemikalie sjokker forskere.

(Anm: Mysterious rise in banned ozone-destroying chemical shocks scientists. CFCs have been outlawed for years but researchers have detected new production somewhere in east Asia. (…) Unless the culprit is found and stopped, the recovery of the ozone layer, which protects life on Earth from damaging UV radiation, could be delayed by a decade. (…) “We are acting as detectives of the atmosphere, trying to understand what is happening and why,” Montzka said. “When things go awry, we raise a flag.” Erik Solheim, head of UN Environment, said: “If these emissions continue unabated, they have the potential to slow down the recovery of the ozone layer. It’s therefore critical that we identify the precise causes of these emissions and take the necessary action.” (…) The rate of leakage was declining steadily until 2013, when an abrupt slowing of the decline was detected at research stations from Greenland to the South Pole. Scientists then embarked on an investigation, published in the journal Nature, to find out the cause. (theguardian.com 16.5.2018).)

- Forskerne ante ikke hvor den ozon-skadelige gassen kom fra. (- I en artikkel skriver avisa at deres funn indikerer at en stor kilde til dette utslippet er fabrikker i Xingfu, Kina.) (- Erik Solheim, FNs miljøsjef, kaller ulovlig produksjon av gassen for «intet mindre enn miljøkriminalitet som krever avgjørende tiltak».)

(Anm: Forskerne ante ikke hvor den ozon-skadelige gassen kom fra. Nå pekes ett sted ut som synderen. I 2010 var det ingen rapporterte utslipp av KFK-gassen. For noen uker siden dukket det opp store mengder. I midten av mai gjorde amerikanske forskere et sjokkfunn: De påviste et plutselig og mystisk utslipp av KFK (klorfluorkarbon)-gasser, som har en destruktiv effekt på ozonlaget. Et lag av ozon (trioksygen/O3) i atmosfæren beskytter livet på jorden mot stråling fra sola. (…) The New York Times har undersøkt utslippet ytterligere etter avsløringen. I en artikkel skriver avisa at deres funn indikerer at en stor kilde til dette utslippet er fabrikker i Xingfu, Kina. Disse skal ha ignorert et globalt forbud og fortsatt å lage eller bruke KFK-11. Ifølge avisa fins det hele 1700 bedrifter i byen som er involvert i produksjonen av hvitevarer - tradisjonelt en sektor med stort forbruk av KFK-gasser. (…) Miljøkriminalitet Hodnebrog forteller at i tillegg til å skade ozonlaget er KFK-gass også en kraftig drivhusgass. (…) Erik Solheim, FNs miljøsjef, kaller ulovlig produksjon av gassen for «intet mindre enn miljøkriminalitet som krever avgjørende tiltak». (dagbladet.no 29.6.2018).)

(Anm: In a High-Stakes Environmental Whodunit, Many Clues Point to China. XINGFU, China — Last month, scientists disclosed a global pollution mystery: a surprise rise in emissions of an outlawed industrial gas that destroys the atmosphere’s protective ozone layer. (nytimes.com 24.6.2018).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Ny studie: Plass til 11 millioner vindmøller i Europa. (- Forskerne har kommet frem til at det er plass til 11 millioner vindmøller i Europa, skriver DR. Beregninger viser at så mange vindmøller kan produsere 1497 exajoule energi, mer enn verden forventes å bruke i 2050.)

(Anm: Ny studie: Plass til 11 millioner vindmøller i Europa. Det er nok av både vind og plass i Europa til å dekke hele verdens elektrisitetsbehov innen år 2050. Det har en internasjonal gruppe forskere regnet ut. Forskerne har kommet frem til at det er plass til 11 millioner vindmøller i Europa, skriver DR. Beregninger viser at så mange vindmøller kan produsere 1497 exajoule energi, mer enn verden forventes å bruke i 2050. Det største potensialet er det ifølge studien i Norge, Russland og Tyrkia. De tre beskrives som land med «lite vindenergi og store vindressurser – og masse plass». Studien, som er publisert av Science Direct, er gjort av forskere fra seks land. De har satt sammen en lang rekke data, inkludert vinddata og oversikter over restriksjoner for å komme frem til hvor stor kapasitet det er for å sette opp vindmøller. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: How much wind power potential does europe have? Examining european wind power potential with an enhanced socio-technical atlas. Energy Policy;132: 1092-1100 (September 2019).)

- Equinor på svarteliste. Equinor kastet ut av dansk pensjonsfond: – Dette er riktig beslutning for avkastningen vår.

(Anm: Equinor på svarteliste. Equinor kastet ut av dansk pensjonsfond: – Dette er riktig beslutning for avkastningen vår. Ekskluderer verdens ti største oljeselskaper fra porteføljen. Det danske pensjonsfondet MP Pension annonserte tirsdag at de selger alle sine aksjer i ti av verdens største oljeselskaper. Det gjelder ExxonMobil, BP, Chevron, PetroChina, Rosneft, Royal Dutch Shell, Sinopec, Total, Petrobras - og Equinor. (tu.no 4.9.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Equinor-topp om aksjekjøpet: – Dette stopper ikke oss. (- Equinor vil heller gi 45 milliarder kroner ekstra til aksjonærene enn å bruke pengene på energiprosjekter.)

(Anm: Equinor-topp om aksjekjøpet: – Dette stopper ikke oss. Equinor vil heller gi 45 milliarder kroner ekstra til aksjonærene enn å bruke pengene på energiprosjekter. Finansdirektøren avviser at det er et svakhetstegn. Torsdag morgen annonserte Equinor at selskapet vil kjøpe tilbake egne aksjer for fem milliarder dollar, eller 45 milliarder kroner, innen utgangen av 2022. Nyheten bidro til å sende aksjekursen opp rundt syv prosent torsdag formiddag, tilsvarende en økning på nesten 40 milliarder kroner i markedsverdi. (dn.no 5.9.2019).)

- Equinors vindplan får 2,3 mrd. Statens pengegave på 2,3 milliarder kroner til Equinors havvindprosjekt må nå avklares mot EU-regler mot statsstøtte. (- Uvanlig nok stilte også statsminister Erna Solberg.) (- Equinor har store ambisjoner med Hywind-konseptet.)

(Anm: Equinors vindplan får 2,3 mrd. Statens pengegave på 2,3 milliarder kroner til Equinors havvindprosjekt må nå avklares mot EU-regler mot statsstøtte. Det statlige klimateknologiselskapet Enova sammenkalte torsdag på kort varsel til pressekonferanse på Ekebergrestauranten vedrørende Equinors store havvindplan på Tampen. Uvanlig nok stilte også statsminister Erna Solberg. Staten gir nemlig Equinor og partnerne en rekordtildeling på hele 2,3 milliarder kroner til prosjektet, slik DN meldte tidlig torsdag. (...) Les også: Grønn grubling på svart messe Prosjektet er komplisert fordi det omfatter strømoppkobling til fem gamle oljeplattformer på Gullfaks- og Snorre-feltene, og derigjennom involverer svært mange ulike interessenter. Gullfaks-lisensen bestyres av Equinor, med Petoro og OMV som medeiere, og skal eie fem av de elleve turbinene. Snorre-lisensen består av Equinor, Petoro, ExxonMobil, Idemitsu, Wintershall DEA og Vår Energi, og skal eie de siste seks. Det omsøkte støttebeløpet på rundt 2,5 milliarder kroner skapte oppsikt da det ble lansert under oljemessen i fjor. Bellona-grunnlegger Frederic Hauge var blant kritikerne som mente Equinor burde kunne ta en større del av regningen selv. (...) Store ambisjoner Equinor har store ambisjoner med Hywind-konseptet. Det handler ikke bare om Hywind Tampen. Selskapet ønsker å gjøre flytende vindparker til et konkurransedyktig alternativ til havbunnsmonterte vindparker. Det kan åpne opp enorme havområder globalt for vindenergi-utbygginger. Selskapet satte opp sin første Hywind-testmølle til rundt 400 millioner kroner utenfor Karmøy i 2009, også da støttet av Enova. I 2017 fulgte selskapet opp med Hywind Scotland, en pilotpark til to milliarder kroner som består av fem mye større turbiner, muliggjort av britiske subsidier. I sommer kunngjorde også Equinor og koreanske partnere planer om å utrede det flytende havvindprosjektet Donghae 1 i Sør-Korea, en vindpark som skal være dobbelt så stor som Hywind Tampen. Les også: Flytende havvind kan bli et nytt industrieventyr (dn.no 22.8.2019).)

- Er «avhengig» av statsstøtte – selv om de kan skrive av det meste på skatten. Equinor og partnerne dekker kun 9 prosent av totalkostnaden på den planlagte havvindparken Hywind Tampen i Nordsjøen – resten av regningen tar staten og skattebetalerne.

(Anm: Er «avhengig» av statsstøtte – selv om de kan skrive av det meste på skatten. Equinor og partnerne dekker kun 9 prosent av totalkostnaden på den planlagte havvindparken Hywind Tampen i Nordsjøen – resten av regningen tar staten og skattebetalerne. – Prosjektet er viktig, og vi håper at det lykkes, men vi i SV mener at Equinor burde ha bidratt mye mer selv, sier energipolitisk talsmann i SV, Lars Haltbrekken. 22. august kunne statsminister Erna Solberg slippe nyheten: Equinor og partnerne får 2,3 milliarder kroner fra Enova for å bygge havvindparken Hywind Tampen i Nordsjøen. Enova er et statlig selskap som deler ut støtte til bedrifter og privatpersoner som vil gjøre tiltak for å få ned klimagassutslippene. Den ene Equinor-støtten på 2,3 milliarder er omtrent det samme som Enova betalte ut i støtte i hele fjor. (nrk.no 27.9.2019).)

- Equninor stiger kraftig på tilbakekjøp: – Dette er veldig positive nyheter. (- Torsdag formiddag stiger Equinor-aksjen 5,6 prosent. På kort tid har markedsverdien steget med 29 milliarder kroner.)

(Anm: Equninor stiger kraftig på tilbakekjøp: – Dette er veldig positive nyheter. Oljeanalytiker Oddvar Bjørgan mener Equinors planlagte tilbakekjøp av aksjer for inntil 45 milliarder kroner vil være godt nytt for aksjekursen. (…) Torsdag formiddag stiger Equinor-aksjen 5,6 prosent. På kort tid har markedsverdien steget med 29 milliarder kroner. (dn.no 5.9.2019).)

- Økt kvartalsutbytte. – Equinor prioriterer kapitaldistribusjon til våre aksjonærer.  

(Anm: Equinor introduserer tilbakekjøpsprogram. Equinor lanserer nå tilbakekjøpsprogram som skal vare til utgangen av 2022. (…) Økt kvartalsutbytte. – Equinor prioriterer kapitaldistribusjon til våre aksjonærer.  (finansavisen.no 24.2.2019).)

(Anm: Equninor stiger kraftig på tilbakekjøp: – Dette er veldig positive nyheter. Oljeanalytiker Oddvar Bjørgan mener Equinors planlagte tilbakekjøp av aksjer for inntil 45 milliarder kroner vil være godt nytt for aksjekursen. (…) Torsdag formiddag stiger Equinor-aksjen 5,6 prosent. På kort tid har markedsverdien steget med 29 milliarder kroner. (dn.no 5.9.2019).)

- Vil doble Equinor-utbyttet: – Kommer til å ha veldig mye penger.

(Anm: Vil doble Equinor-utbyttet: – Kommer til å ha veldig mye penger. Oslo Venstre vil doble Equinor-utbyttet og dekke inn økte statlige utgifter. – Sunt for Equinor at de får litt mindre å rutte med, sier Hans Kristian Voldstad (V). (e24.no 24.2.2019).)

- Flytende havvind kan bli et nytt industrieventyr. (- Havvindteknologien går fremover, kostnadene er krympet med to tredjedeler på få år.) (- Men flytende havvind er ikke konkurransedyktig ennå.)

(Anm: Pål Eitrheim, konserndirektør for Nye Energiløsninger i Equinor. Teknologi. Flytende havvind kan bli et nytt industrieventyr. Havvindteknologien går fremover, kostnadene er krympet med to tredjedeler på få år. Men flytende havvind er ikke konkurransedyktig ennå. Equinors mål er at flytende havvind skal være konkurransedyktig med andre energikilder innen 2030, skriver innleggsforfatteren. Her vindmøllen Hywind utenfor Karmøy. (dn.no 7.8.2019).)

– En katastrofe som utspiller seg i langsom kino. 800 milliarder kroner er investert. 133 milliarder kroner er tatt i nedskrivninger. Equinors internasjonale satsing siden børsnoteringen får kraftig kritikk etter ny omfattende analyse.

(Anm: – En katastrofe som utspiller seg i langsom kino. 800 milliarder kroner er investert. 133 milliarder kroner er tatt i nedskrivninger. Equinors internasjonale satsing siden børsnoteringen får kraftig kritikk etter ny omfattende analyse. Det er de store investeringene på land i USA, som her fra Bakken-feltet i Nord-Dakota, som særlig har påført Equinor store tap. Bare i USA har selskapet skrevet ned investeringene med over 80 milliarder kroner. (dn.no 26.11.2019).)

- Godtroende styremedlemmer noe av årsaken til Equinors tap i utlandet, mener riksrevisoren. (- Riksrevisor Per-Kristian Foss mener staten er blitt en mer profesjonell eier, men at de fortsatt er for dårlig til å stille forventninger til selskapenes avkastning og lønnsomhet.)

(Anm: Godtroende styremedlemmer noe av årsaken til Equinors tap i utlandet, mener riksrevisoren. Staten etterspør ikke nok tall fra selskaper og er for naive, ifølge riksrevisor Per-Kristian Foss. Han trekker frem Equinor utenlandsfiasko som et eksempel. Riksrevisor Per-Kristian Foss mener staten er blitt en mer profesjonell eier, men at de fortsatt er for dårlig til å stille forventninger til selskapenes avkastning og lønnsomhet. (dn.no 3.12.2019).)

- Equinor vant gigantisk vindmølle-kontrakt i New York. (- Det er dobbelt så høyt som Oslo Plaza, og ikke langt unna tre ganger så høyt som Frihetsgudinnen.)

(Anm: Equinor vant gigantisk vindmølle-kontrakt i New York. Equinor vant i dag en 25-milliarderskontrakt, som gjør at de skal levere strøm til 500.000 husstander i New York. Ikke med olje og gass, men med vindmøller i sjøen utenfor New York. Møllene blir nesten tre ganger så høye som Frihetsgudinnen. Vindmølleparken de skal bygge sørøst for Long Island, er en dobbelt så stor vindinvestering som den største til Equinor hittil, Dudgeon i Skottland. (…) Det er dobbelt så høyt som Oslo Plaza, og ikke langt unna tre ganger så høyt som Frihetsgudinnen. Vi forventer å investere i størrelsesorden 25 milliarder kroner i dette prosjektet, sier han til VG. (…) Equinor er fortsatt i hovedsak et olje- og gasselskap, men Equinor-sjef Eldar Sætre har bevisst skiftet navn og har ambisjon om å satse kraftfullt på også å bygge en grønn plattform. (vg.no 19.7.2019).)

(Anm: Equinor (equinor.com).)

- Rapport: Havet kan brukes til å redde klimaet. (- NEW YORK (NRK): Havet kan bidra med så mye som én femdel av klimakuttene for å begrense den globale oppvarmingen.)

(Anm: Rapport: Havet kan brukes til å redde klimaet. NEW YORK (NRK): Havet kan bidra med så mye som én femdel av klimakuttene for å begrense den globale oppvarmingen. For Norge kan det bety ny næringsvirksomhet. Stormer, havstigning, plast, blekede koraller og surere hav. Hittil har havet kun vært omtalt som offer i historien om planetens endrede klima og miljø. Men nå har 14 havnasjoner hentet inn 165 eksperter og forskere for å pønske ut en plan for hvordan havet skal redde oss i stedet or å sluke oss. Havet kan utgjøre hele 21 prosent av klimaløsningen, slår de fast. Den norske statsministeren var initiativtaker til Høynivåpanelet for en bærekraftig havnæring, som leverer den ferske rapport til FNs klimatoppmøte mandag. (…) Langt igjen for havvern På ett område trengs et gedigent skippertak, ifølge Verdens naturfond, WWF. Norske myndigheters egne tall viser at kun tre prosent av havet er vernet. (…) Les ogsåKrever at Norge tredobler vern av havet (nrk.no 23.9.2019).)

- Vattenfall bygger sin første hybride energipark - forsyner 40.000 husstander i Nederland.

(Anm: Vattenfall bygger sin første hybride energipark - forsyner 40.000 husstander i Nederland. Bygges på en øy sør for Rotterdam. Anlegget – som består av både solceller, vindmøller og batteri-anlegg – forventes å være i drift innen september 2020. Nederland blir hjemstedet til energiselskapet Vattenfalls første hybridanlegg med både sol, vind og batterier. Anlegget får en samlet kapasitet på 60 MW, og vil kunne levere grønn strøm til 40.000 nederlandske husstander når det settes i drift innen september 2020. Hybridanlegget skal bestå av seks vindmøller med en samlet kapasitet på 22 MW, og de skal bygges på en øy cirka 25 kilometer sør for Rotterdam. (tu.no 23.8.2019).)

- Grønn grubling på svart messe.

(Anm: Grønn grubling på svart messe. STAVANGER: Equinor kan få mer jubel for å be om subsidier til vindmøller enn for å gjøre en oljeutbygging superlønnsom. Kronprins Haakon besøkte Equinors stand og konsernsjef Eldar Sætre under oljemessen i Stavanger mandag. (dn.no 27.8.2018).)

- Rapport: Jordas ressurser for i år er brukt opp. (- I dag, mandag, er jordas ressurser for 2019 brukt opp, ifølge en rapport.)  (- Norge er blant verstingene.) (- Aller verst er Qatar, der datoen er satt til 11. februar.) (- Selv om Norge altså går i riktig retning på lista, var