Earth Overshoot Day (overshootday.org)

U.S. and World Population Clock (census.gov/popclock)

Den store klimabløffen - Oppgjørets time (nrk.no 4.12.2012)

Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (nrk.no 22.1.2013)

Klima: Folk flest frykter ikke (forskningsradet.no 27.6.2008)

In the ocean, the most harmful plastic is too small to see (conversation.com 10.12.2014).)

Nobelsamtalen 2007 (nrk.no 11.12.2007) (nrk.no/nett-tv)

Undergraver klima-forskning (nrk.no 4.1.2006)

Statoil med i organisasjon som gir støtte til klimaskeptikere (nrk.no 16.12.2014)

Tankesmie tilbudte forskere kontanter for å bestride FNs klimarapport (guardian.co.uk 2.2.2007) (mintankesmie.no)

First House tilbyr å hjelpe internasjonale oljetopper med å bekjempe nye klimaregler (aftenposten.no 28.5.2014)

Menneskelig innvirkning (CO2 -balansen) Ved forbrenning av kull, petroleum og naturgass blir atmosfæren årlig tilført ca. 6 milliarder, og ved nåtidens intensive landbruk ca. 2 milliarder tonn. I den utstrekning dette ikke blir løst i hydrosfæren eller forbrukt på annen måte, (...) (Kilde: Store norske leksikon)

FNs klimapanel (IPCC) (The Intergovernmental Panel on Climate Change)

United Nations Climate Change Conference (en.wikipedia.org)

United Nations Environment Programme (UNEP)

Se presseseminaret på Odin (Miljøverndep. 2.2.2007)

Nobelprize.org (nobelprize.org) (nobelpeacecenter.org)

Planeten (nrk.no) (dr.dk) (vg.no) (aftenposten.no)

— Derfor går det dårlig med biene (- Sterke markedskrefter har allerede sett seg dypt uenig i konklusjonene) (nrk.no 25.6.2014)

Ni av ti fugler har plast i magen (tv2nyhetene.no 21.10.2013)

- Oversiktseffekten (Overview effect).

(Anm: Noe underlig skjer med astronauter tilbake på jorden. Dette hører du ikke astronauter flest snakke om. Planetary Collective er en gruppe som mener at mennesker flest lever i utakt med verden, kloden og kosmos som helhet. Kollektivet ønsker å inspirere mennesker til å ta et skritt tilbake og se nærmere på hvordan vi opplever oss selv i forhold til resten av verden. En spesiell gruppe mennesker har i så måte opplevd å få synet sitt endret ganske dramatisk: Astronauter.Fenomenet er i dag kjent som «overview effect». Astronauter som kommer tilbake til jorden kan fortelle om en endret bevissthet rundt planeten og menneskehetens plass på den. Det kan være seg en følelse av ærefrykt for planeten, en dypere forståelse av forbindelsen mellom liv på jorden og en økt ansvarsfølelse for å ta vare på kloden. (nettavisen.no 20.02.2013).)

(Anm: NASA A View From The Other Side (youtube.com).)

- NASA-forskere: Månen øger risiko for oversvømmelser på Jorden i midten af 2030.

(Anm: NASA-forskere: Månen øger risiko for oversvømmelser på Jorden i midten af 2030 (videnskab.dk 19.7.2021).)

- Meteorit bragede ned i canadisk kvindes seng.

(Anm: Meteorit bragede ned i canadisk kvindes seng. Ruth Hamilton forklarer her, hvordan det føltes at få besøg af en meteor centimeter fra der, hvor hendes hoved havde været øjeblikke inden nedslaget. (Video: Global News) (videnskab.dk 18.10.2021).)

- To tiår med data viser at jorden 'blendes ned' når planeten varmes opp. (- Forskere har funnet at jorden blir dunklere, og at klimaendringer sannsynligvis er synderen.)

(Anm: Two Decades of Data Show That Earth Is 'Dimming' as The Planet Warms Up. Earth is getting dimmer, researchers have found, and climate change is likely to blame. As the oceans get hotter, they appear to be generating fewer bright clouds, which means less sunlight is reflected back into space – and that warms up the planet even more. (sciencealert.com 2.10.2021).)

(Anm: Earth's Albedo 1998–2017 as Measured From Earthshine. Geophysical Research Letters  2021;48(17):e2021GL094888.)

- Nasa vil utforske Venus (– Målet med disse søsteroppdragene er å forstå hvordan Venus ble en slikt infernolignende verden der bly kan smelte på overflaten, sier Nelson.) (- Og om Venus noen gang har vært beboelig.) (- Oppdragene har fått navnet «DaVinci +» og «Veritas».)

(Anm: Nasa vil utforske Venus. Den amerikanske romfartsorganisasjonen planlegger å sende to ubemannede romfartøy til solsystemets varmeste planet, opplyser Nasa-sjef Bill Nelson. (…) – Målet med disse søsteroppdragene er å forstå hvordan Venus ble en slikt infernolignende verden der bly kan smelte på overflaten, sier Nelson. Oppdragene har fått navnet «DaVinci +» og «Veritas». «DaVinci+ «skal analysere den tykke og uklare atmosfæren for å finne ut om det noen gang var hav på overflaten og om Venus noen gang har vært beboelig. Et lite fartøy skal sendes inn i atmosfæren for å måle gassnivåene. (nrk.no 3.6.2021).)

- Første protesten i verdensrommet – og den var mot Trump. (- Sitatet blir ofte betegnet som oversiktseffekten, en perspektivendring som astronauter ofte rapporterer om når de får se kloden slik utenfra.)

(Anm: Første protesten i verdensrommet – og den var mot Trump. For første gang i historien har det blitt protestert i verdensrommet mot en politiker der nede på jorda. Og protesten var rettet mot USAs president, Donald Trump. (...) Det er Autonomous Space Agency Network, (ASAN) som holder til i Phoenix i USA, som har sendt opp protesten. (...) Og referansen er de berømte ordene fra astronaut på Apollo 14, Edgar Mitchell, da han som sjette person noensinne gikk på månen:

Man utvikler en umiddelbar global samvittighet, et fokus på mennesket, en intens utilfredshet med verdens tilstand, og trang til å gjøre noe med den. Fra der ute på månen ser internasjonal politikk så smålig ut. Man vil bare gripe tak i nakken på en politiker og hale ham noen hundre tusen kilometer ut og si «Se på det, din drittsekk!» EDGAR MITCHELL, ASTRONAUT.

Sitatet blir ofte betegnet som oversiktseffekten, en perspektivendring som astronauter ofte rapporterer om når de får se kloden slik utenfra. (nrk.no 15.4.2017).)

(Anm: Historisk: Lyd fra Mars (vg.no 8.5.2021).) (sound from mars)

- Ny rapport: Verden når ikke klimamålene.

(Anm: Ny rapport: Verden når ikke klimamålene. Verdens klimautslipp vil falle med bare 9 prosent frem til 2030, mener konsulentselskapet DNV. For treg omstilling i viktige næringer gjør at Parisavtalens mål ikke blir nådd. (…) Når ikke målet for 2030 DNV konkluderer med at verdens utslipp av klimagasser vil falle med bare 9 prosent til 2030. Dette er langt unna Norges mål om utslippskutt på 50–55 prosent i løpet av de neste ni årene. EU har tilsvarende mål. (…) Det må skje enda mer i tungtransport Vestveits nye biler på biogass vil ha klimaavtrykk null i driften. Men DNV ser globalt på det: Tungtransport er en av næringene der de mener det grønne skiftet må gå mye fortere. (e24.no 31.8.2021).)

- Greta Thunberg: Håner verdensledere: - Bla, bla, bla.

(Anm: Greta Thunberg: Håner verdensledere: - Bla, bla, bla. Klimaaktivist Greta Thunberg er ikke fornøyd med innsatsen til verdenslederne for å stoppe klimakrisen. (dagbladet.no 30.9.2021).)

- Etterlyser nødtiltak for å begrense globale temperaturøkninger, gjenopprette biologisk mangfold og beskytte helsen.

(Anm: Atwoli L, H Baqui A, Benfield T, Bosurgi R, Godlee F, Hancocks S, Horton R, Laybourn-Langton L, Monteiro CA, Norman I, Patrick K, Praities N, Rikkert MGO, Rubin EJ, Sahni P, Smith R, Talley NJ, Turale S, Vázquez D. Call for emergency action to limit global temperature increases, restore biodiversity and protect health. BMJ Open. 2021 Sep 5;11(9):e056565.)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?)

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Norsk klimadebatt er for selvopptatt. (- Den norske klimadebatten bærer preg av å være lokal, eller endog individorientert.)

(Anm: Norsk klimadebatt er for selvopptatt. Klimakrisen er et globalt problem som ikke kan løses i Norge. (…) Programledere spurte stadig hvordan klimakrisen kan løses, og politikere ramset opp en rekke nasjonale tiltak som om problemet kan løses av Norge. Det kan det ikke. - Den norske klimadebatten bærer preg av å være lokal, eller endog individorienter. (…) Istedenfor å fokusere på betydningen av de grunnleggende driverne bak økningen av utslippene, bærer den norske klimadebatten preg av å være lokal, eller endog individorientert; alt fra fossilfrie soner for biler i Oslo, til litt mindre kjøtt og færre flyreiser for norske borgere. (nrk.no 8.10.2021).)

- Dette er klodens viktigste person. (- Ett eneste menneske kan avgjøre om vi unngår en klimakatastrofe.) (- Han har nå fått en oppskrift på hvordan.)

(Anm: Dette er klodens viktigste person. Ett eneste menneske kan avgjøre om vi unngår en klimakatastrofe. Han har nå fått en oppskrift på hvordan. Xi Jinping (68) er president i Kina, landets øverste militære leder og aller viktigst, generalsekretær i kommunistpartiet. Det er Kinas kommunistiske parti som styrer landet. I september 2020 erklærte Xi at Kina har som «mål at CO2-utslipp skal ha passert toppen før 2030 og at karbonnøytralitet skal være oppnådd før 2060». Ett år senere ser vi at kinesiske myndigheter mener alvor når det gjelder å redusere utslipp knyttet til forbruk av energi. Den meget energiintensive utvinningen av kryptovalutaen bitcoin kjeppjages ut av landet. Bedrifter og provinser får klar beskjed om kutte energibruken for å oppnå årets mål om reduksjoner. Et annet eksempel på at kineserne mener alvor er at Det internasjonale energibyrået er bedt om å bidra til en plan for det grønne skiftet. IEA la onsdag frem «veikartet», i form av en 304 sider lang rapport. Ekspertene i den Paris-baserte organisasjonen viser ikke bare hvordan Kina kan nå klimamålet. De legger også frem en oppskrift på hvordan landet kan gå enda raskere frem enn målene president Xi har formulert. (dn.no 30.9.2021).)

(Anm: An energy sector roadmap to carbon neutrality in China. (iea.org - Country report — September 2021).)

(Anm: An energy sector roadmap to carbon neutrality in China - Report extract - Executive summary (iea.org - Country report — September 2021).)

- Kina vil slutte å finansiere kullprosjekter i utlandet.

(Anm: Kina vil slutte å finansiere kullprosjekter i utlandet. Kina vil ikke lenger finansiere kullprosjekter i utlandet, noe som får omfattende betydning for verdens kullindustri. (aftenposten.no 22.9.2021).)

- Harvard gjør fond på flere hundre milliarder fossilfritt.

(Anm: Harvard gjør fond på flere hundre milliarder fossilfritt. De har et større fond enn noe annet universitet i USA. Nå skal det ikke lenger investeres i fossil energi. Brussel (Khrono): Organisasjoner som jobber for at universiteter skal selge seg ut av fossil energi, kunne innkassere en ikke ubetydelig seier tidligere denne måneder. Etter flere år med press, også fra egne ansatte, varslet Harvard University at de ikke lenger vil investere i fossil energi. — Folk følger med på hva Harvard gjør, sa Danielle Strasburger, tidligere student og en av grunnleggerne av Harvard Forward, som har jobbet for nettopp for å gjøre universitetets investeringer fossilfri, til New York Times da nyheten ble kjent. (khrono.no 1.10.2021).)

- Leder. DN mener: Hva rekordmåneden september bør fortelle politikerne som drømmer om ny industri. Mer industri er svaret. Ingen husker lenger spørsmålet.

(Anm: Leder. DN mener: Hva rekordmåneden september bør fortelle politikerne som drømmer om ny industri. Mer industri er svaret. Ingen husker lenger spørsmålet. (…) Hva vi skal gjøre med det kraftoverskuddet Norge ender opp med i normale værår? Mer industri. Det dummeste vi gjør er å eksportere strømmen i stedet for å videreforedle den, fremholdes det. Ap-leder Jonas Gahr Støre gjentar i et intervju med NTB løftene fra valgkampen om en mer aktiv industripolitikk med satsing på hydrogen og batterifabrikker. Den nærmest maniske klagingen på at landet har for lite industri, står i en pussig kontrast til Norges økende velstand. I august ble eksportverdien av naturgass femdoblet sammenlignet med året før, ifølge tall fra Statisk sentralbyrå. Landet solgte gass for over 38 milliarder kroner, over én milliard kroner per dag. (…) For september er ikke tallene fra Statistisk sentralbyrå klare ennå, men det er ingen tvil om at det går mot nok en rekord. Gassprisene har fortsatt oppover og oljeprisen har kommet etter. Som om ikke det var nok satte salget av atlantisk laks, en annen råvare som til manges store misnøye i liten grad blir videreforedlet i Norge, ny rekord med 7,8 milliarder kroner, ifølge Norges sjømatråd. Norge vasser med andre ord i penger ved å eksportere det som nordmenn har vist seg eksepsjonelt gode på: kunnskapsintensiv produksjon og eksport av råvarer. (…) I et land med et fond som i dag tilsvarer 11.400 milliarder kroner, vil det neppe være noe skrikende behov for valutainntekter heller.  mellomtiden får alle nordmenn glede seg over en måned som gjorde et av verdens rikeste land enda litt rikere. På eksport av råvarer. (dn.no 5.10.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Dansk forskerhold opdager verdens nordligste ø ved et tilfælde.

(Anm: Dansk forskerhold opdager verdens nordligste ø ved et tilfælde. nder en ekspedition i det nordlige Grønland er et dansk forskerhold ved et tilfælde stødt på et stykke land, der menes at være verdens nordligste ø. (…) LÆS OGSÅ: Derfor opstår der nye øer (videnskab.dk 30.8.2021).)

- Dyrearter endrer fasong som følge av klimaendringer.

(Anm: Dyrearter endrer fasong som følge av klimaendringer. Det er ikke bare mennesker som må tilpasse seg et varmere klima. Allerede ser forskerne tegn til at dyelivet påvirkes av endringene. Endringene er så langt sett i varmblodige dyrearter, som har grodd større nebb, lengre ben og større ører for å tåle et varmere klima. Det kommer fram i en ny studie. Den australske ornitologen Sara Ryding ved Deakin University beskriver disse forandringene i en forskningsrapport (Shape-shifting: changing animal morphologies as a response to climatic warming) skrevet av Ryding og hennes kollegaer Marcel Klaassen, Glenn J. Tattersall, Janet L. Gardner og Matthew R.E. Symonds. I tidsskriftet Trends in Ecology and Evolution skriver Sara Ryding om hovedfunnene i studien. (dagsavisen.no 17.9.2021).)

- Hulda Holtvedt drømmer stort om en oliefri fremtid i Norge.

(Anm: Hulda Holtvedt drømmer stort om en oliefri fremtid i Norge. Norge står over for et magtskifte fra en blå til en rød-grøn regering, når landet mandag holder valg til Stortinget. Klima har været det helt store tema. Miljøpartiet De Grønne og dets populære ungdomspolitiker Hulda Holtvedt har gjort sig bemærket med et ultimatum, som mange i det olierige Norge har svært ved at sluge. (jyllands-posten.dk 12.9.2021).)

- Ny rapport: Dette kan skje dersom Norge kutter i olje- og gassproduksjon.

(Anm: Jarand Rystad. Rystad Energy. Jo Husebye. Rystad Energy. Tore Gulbrandsøy, Rystad Energy. Ny rapport: Dette kan skje dersom Norge kutter i olje- og gassproduksjon. Rystad Energy har på vegne av Norsk olje og gass nylig publisert en rapport som viser at langsiktig kutt i norsk olje- og gassproduksjon med stor sannsynlighet vil føre til økte globale klimagassutslipp. Samtidig ser vi at tiltak for å redusere olje- og gassetterspørselen direkte vil være langt mer effektivt for å redusere utslipp. Fire hovedfunn leder frem til vår konklusjon. 1. Kutt i oljeproduksjonen gir marginalt lavere utslipp For det første finner vi at kutt i norsk oljeproduksjon gir marginalt lavere klimautslipp, med en reduksjon på 8 kg CO2 pr. fat olje kuttet. (…) 2. Kutt i gassproduksjonen gir markant høyere utslipp Det andre hovedfunnet er at kutt i norsk gassproduksjon gir markant høyere klimautslipp, med en økning på 26 kg CO2e pr. fat oljeekvivalenter kuttet. (…) 3. Kutt i produksjon av både olje og gass gir økning Kutt i produksjon av både olje og gass (50/50) gir en økning på 9 kg CO2e pr. fat o.e. kuttet. Dette tredje hovedfunnet er relevant fordi Norge i dag produserer ca. 50/50 olje og gass og forventes å fortsatt gjøre det i 2035. (…) 4. Kan gå utover klimateknologien Det fjerde hovedfunnet er at olje- og gassindustrien vil ha mindre incentiv for å investere i klimateknologi, og at teknologispredningen og gjenbruk av infrastruktur blir svekket, hvis produksjonen kuttes eller det settes en sluttdato. (…) Så jo mindre etterspørselsreduksjon ved produksjonskutt, jo større klimaeffekt ved direkte kutt i etterspørsel. (e24.no 31.8.2021).)

(Anm: Call for emergency action to limit global temperature increases, restore biodiversity and protect health. BMJ Open. 2021 Sep 5;11(9):e056565.)

- Kronikk: Redde verden med olje? (- Hvorfor stiller Norsk olje & gass dette spørsmålet til Rystad?)

(Anm: Bård Harstad. Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Kronikk: Redde verden med olje? Rapporten fra Rystad Energy konkluderer med at norsk olje og gass reduserer globale utslipp. Henger dette på greip? Hva blir klimaeffekten om Norge utvinner mindre olje og gass? Organisasjonen Norsk olje & gass har bedt Rystad Energy utvikle et rammeverk for å analysere dette spørsmålet. Rapporten skuffer ikke oppdragsgiver: Analysen konkluderer med at norske kutt trolig vil øke globale utslipp. (…) Rystad Energy har over tid samlet imponerende kunnskap og data for tilbudssiden av olje- og energisektoren. Slike data er uvurderlige når oljepolitikk skal analyseres. Rammeverket til Rystad kan brukes selv om vi endrer på tallene vi putter inn. Analysene kan derfor bidra til en mer nyansert olje- og klimadebatt. (…) Formålet med estimatene er å kunne si noe om klimaeffekten av et politisk styrt kutt i olje og gass, men de har også relevans for nivået på en produksjonsavgift – noe samfunnsøkonomer ville foretrukket. En produksjonsavgift, som reflekterer klimaeffekten av utvinning, vil lett kunne kobles til de skatteendringene regjeringen nettopp har foreslått. Det er også på sin plass å kritisere selve spørsmålet i analysen. Hvorfor stiller Norsk olje & gass dette spørsmålet til Rystad? Spørsmålet og analysen har begrenset relevans, fordi flere økonomer, inkludert meg, først og fremst har tatt til orde for at Norge kan spille en viktig rolle i samarbeid med andre produsenter. Som Rystad innrømmer, ser analysen bort fra signaleffekten ved norske kutt. (dn.no 2.9.2021).)

- Tordner mot oljerapport: - Manipulerende og farlig.

(Anm: Tordner mot oljerapport: - Manipulerende og farlig. Korrupsjonsjeger Eva Joly kaster seg inn i debatten om oljelobbyens forsøk på å påvirke debatten før valget. (…) – Valgmanipulasjon Joly er ikke nådig når hun skal beskrive rapporten. Hun mener det ikke er en ordentlig studie og kaller den «et angrep på vitenskapen». (borsen.no 8.9.2021).)

- Lettkjøpte Stavrum. (- Mener Stavrum at det er riktig at fattige og folkerike land som India, Sør-Afrika og Kina skal bære de høye kostnadene med å legge om sin energiproduksjon før Norge?)

(Anm: Eva Joly, advokat, korrupsjonsjeger og tidligere presidentkandidat i Frankrike for De Grønne. Lettkjøpte Stavrum. FEILAKTIG FREMSTILLING: – Å fremstille Rystad som en ekspert på klimaeffekt er en alvorlig fordreining av Rystads faglige kompetanse, antakelig kun fordi det passer Stavrum og Norsk Olje og gass’ interesser, skriver Eva Joly. Mener Stavrum at det er riktig at fattige og folkerike land som India, Sør-Afrika og Kina skal bære de høye kostnadene med å legge om sin energiproduksjon før Norge?  (…) Stavrum viser til at «tilhengerne av norsk oljekutt viser til en skrivebordsrapport fra 2013». Det er helt feil. Vi viser til en grundig rapport fra 2017 av Norges Statistiske sentralbyrå, SSB, - det fremste uavhengige forskningsmiljøet vi har i landet. Rystad-rapporten, derimot, benytter fem andre studier hvor den seneste er fra 2012, noe Stavrum ikke har fått med seg. (nettavisen.no 11.9.2021).)

- Juristen Eva Joly blir ufrivillig komisk når hun prøver seg som oljeekspert. (- Jeg har lest begge rapportene, og mener at Rystad Energy-rapporten er overbevisende.)

(Anm: Sjefsredaktør Gunnar Stavrum. Juristen Eva Joly blir ufrivillig komisk når hun prøver seg som oljeekspert. MANIPULERENDE: De Grønne-politiker og jurist Eva Joly slakter oljerapport laget av Norges fremste miljø på dette feltet, til tross for at hun ikke finner noen faktiske feil i rapporten. (…) Tilhengerne av norske oljekutt viser til en skrivebordsanalyse fra 2013, mens motstanderne fester mer lit til rapporten Rystad Energy har utarbeidet for Norsk olje og gass. Jeg har lest begge rapportene, og mener at Rystad Energy-rapporten er overbevisende. Den baserer seg på tunge databaser om forholdet mellom pris og etterspørsel, er åtte år nyere, og underbygger godt at kutt i norsk oljeeksport vil føre til høyere utslipp i verden. nettavisen.no 10.9.2021).)

- Sylvi i strupen på oljelobbyen. (- Norges mektigste oljefolk er ikke fossile nok for Sylvi Listhaug.) (- «Drill, baby drill» og «hver dråpe skal opp».)

(Anm: Sylvi i strupen på oljelobbyen. Norges mektigste oljefolk er ikke fossile nok for Sylvi Listhaug. «Drill, baby drill» og «hver dråpe skal opp» er budskapet til Sylvi Listhaug og Frp i valgkampen. Mens nesten alle andre partier snakker om klima, fremstår Frp som det eneste rene oljepartiet. Og det ser ut til å virke. De gikk mest frem i skolevalget, og er også på vei opp på snittet av de nasjonale målingene. Så ivrig etter å være fossil er partileder Sylvi Listhaug, at hun og oljelobbyen er havnet på kollisjonskurs. (vg.no 10.9.2021).)

- Frp bruker upresise ut­slipps­tall for Norge vs. Kina. (- Norge over Kina – foreløpig.)

(Anm: Frp bruker upresise ut­slipps­tall for Norge vs. Kina. Påstand [Kina] har også tatt oss igjen på utslipp per innbygger. Frp. Facebook-video, 13.08.2021 Konklusjon Påstanden er riktig hvis man bruker tall fra petroleum- og energiselskapet BP. Hvis man i stedet bruker utslippstall fra Global Carbon Project, som anerkjente klimaforskere viser til som en mye bedre kilde, ligger Kina fremdeles litt bak Norge i utslipp av CO₂ per innbygger. (…) Kina-argumentet ble også brukt av Ketil Solvik-Olsen (Frp) i Dagsnytt 18 på NRK 9. august, etter at FNs klimapanel lanserte sin delrapport om klimaendringene. Norge over Kina – foreløpig Kina har utvilsomt mye større CO₂-utslipp enn Norge. Men de har også en mye større befolkning. Stemmer det at Kina har større CO₂-utslipp enn Norge målt per innbygger? (faktisk.no 10.9.2021).)

- «KODE RØD FOR MENNESKEHETEN». (— De fleste av oss er ikke i stand til å komme med de gode ideene.)

(Anm: «KODE RØD FOR MENNESKEHETEN». — De fleste av oss er ikke i stand til å komme med de gode ideene. Klimadanningsprofessor Kjellrun Hiis Hauge tror at løpet er kjørt for de fleste av dagens voksne når det kommer til å ta del i klimakampen på et personlig plan. Noe av det verste hun ser er voksne som hånler av engasjerte unge. (khrono.no 5.9.2021).)

(Anm: Callaghan, M., Schleussner, CF., Nath, S. et al. Machine-learning-based evidence and attribution mapping of 100,000 climate impact studies. (…) Abstract Increasing evidence suggests that climate change impacts are already observed around the world. Nat. Clim. Chang. (2021).)

- Oppdretter vil fly laks fra Færøyene til USA: – Uetisk, sier konkurrenten.

(Anm: Oppdretter vil fly laks fra Færøyene til USA: – Uetisk, sier konkurrenten. Mens Bakkafrost starter eget flyselskap for å frakte fersk laks til USA, har den lokale konkurrenten Hiddenfjord kuttet ut all flyfrakt av klimahensyn. (e24.no 14.9.2021).)

- Jubler over MDG-nedtur. - Da var livet verdt å leve igjen.

(Anm: Jubler over MDG-nedtur. - Da var livet verdt å leve igjen. Investor Jan Petter Sissener mener valgresultatet er «så godt som man kunne forvente» for de borgerlige. - Jeg gikk og la meg da det var sikkert at MDG var under sperregrensa. Da synes jeg livet var verdt å leve igjen, sier investor og fondsforvalter Jan Petter Sissener til Børsen dagen etter valget. For etter at valgdirektoratets prognose klokka 21 i går kveld viste at Miljøpartiet De Grønne (MDG) lå an til å få 4,2 prosent, altså rett over sperregrensa, falt oppslutningen sakte, men sikkert utover kvelden. (borsen.no 14.9.2021).)

- De rigeste 10 procent står for halvdelen af CO2-udledningerne. (- Den rige del af verdens befolkning kan være med til at påvirke, hvad der sker på klimaområdet.) (- Men politikerne må også på banen med højere CO2- og flyafgifter, lyder det fra forskere.) (- Der er en stor ulighed i, hvem der er med til at drive klimakrisen, og hvem der så oplever de værste konsekvenser af klimaforandringerne.)

(Anm: De rigeste 10 procent står for halvdelen af CO2-udledningerne. Den rige del af verdens befolkning kan være med til at påvirke, hvad der sker på klimaområdet. Men politikerne må også på banen med højere CO2- og flyafgifter, lyder det fra forskere. Flysæderne optages af en meget lille del af verdens befolkning. Faktisk står én procent af verdens rigeste befolkning for omtrent 50 procent af de udledninger, der er forbundet med fly, viser forskning. Uligheden i verdens CO2-regnskab er tydelig. De 10 procent rigeste af verdens befolkning, som mange af os danskere er en del af, udleder omtrent halvdelen af verdens CO2 fra privatpersoner, mens de 50 procent fattigste kun udleder 10 procent. Det skal der laves om på, hvis vi skal løse klimakrisen, lyder det fra en række forskere i en perspektivartikel i tidsskriftet Nature Energy. Her har forskerne samlet op på, hvordan en lille del af verdens befolkning tegner sig for en stor del af CO2-udledningerne globalt: - Den rigeste 1 procent af verdens befolkning var ansvarlig for udledningen af ​​mere end dobbelt så meget CO2 som den fattigere halvdel af verden i årene 1990 til 2015. - Ifølge en FN-rapport stod den øverste ene procent på kloden for omtrent 15 procent af al udledning i 2015. - De 10 rigeste procent - hvor mange danskere befinder sig - står for godt halvdelen af verdens udledninger af CO2.  - Et studie estimerer, at kun omtrent 2-4 procent af den globale befolkning fløj internationalt i 2018. »Det fortæller en historie om, at der er en stor ulighed i, hvem der er med til at drive klimakrisen, og hvem der så oplever de værste konsekvenser af klimaforandringerne,« konstaterer førsteforfatter Kristian Steensen Nielsen, der forsker i miljøpsykologi ved University of Cambridge i England, til Videnskab.dk. (videnskab.dk 30.9.2021).)

(Anm: The global scale, distribution and growth of aviation: Implications for climate change. Global Environmental Change 2020;65 (November 2020, 102194).)

- Nyt studie: Luftforurening er værre for helbredet end antaget.

(Anm: Nyt studie: Luftforurening er værre for helbredet end antaget. Luftforureningen øger ikke kun risikoen for lungekræft, men også risikoen for kræft i leveren. Det er en selvfølge, at det ikke er godt at leve et liv i trafikos og smog. Men et nyt studie, som jeg har været en af hovedkræfterne på, viser, at det er værre end hidtil antaget. Luftforurening ikke bare øger risikoen for kræft i lungerne, som vi allerede ved, men også kræft i leveren og muligvis også i andre organer herunder bryst, blære og tarm. Tidligere studier har indikeret en sammenhæng mellem luftforurening og andre kræfttyper, men nu kan vi endeligt slå fast, at luftforureningen er sundhedsskadelig og forbundet med risiko for leverkræft. Hvert år får 477 danskere leverkræft, og rigtig mange (441) dør af det.  (videnskab.dk 1.10.2021).)

(Anm: So R, Chen J, et al. Long-term exposure to air pollution and liver cancer incidence in six European cohorts. Int J Cancer. 2021 Jul 18.)

- Investor Jens Ulltveit-Moe om Miljøpartiet De Grønnes valgresultat: – En stor skuffelse.

(Anm: Investor Jens Ulltveit-Moe om Miljøpartiet De Grønnes valgresultat: – En stor skuffelse. Investor og stortingskandidat for MDG Jens Ulltveit-Moe tok fly for å rekke partiets valgvake. Overgangen fra Høyre har vært «sjokkartet», forteller han. – Det er klart at det er veldig skuffende at vi ikke kom over sperregrensen – en stor skuffelse. Jeg tror at det i stor grad skyldes at borgerlige velgere gikk til Venstre og heller stemte på dem, sier Jens Ulltveit-Moe, investor og stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne (MDG). (dn.no 13.9.2021).)

- LEDER. Kjære Norge: Hvis ikke dere med 12.000 oljemilliarder kan gjennomføre et raskt grønt skifte, så kan ingen.

(Anm: LEDER. Kjære Norge: Hvis ikke dere med 12.000 oljemilliarder kan gjennomføre et raskt grønt skifte, så kan ingen. Ved valget til Stortinget mandag havde Norge chancen for at tage et stort ansvar på sine brede skuldre og vise olieproducerende lande verden over, at det er muligt at skifte kurs i tide. Men sådan gik det ikke. Det er en vanskelig opgave, men kære Jonas Gahr Støre, du har en forpligtelse til at gå forrest i klimakampen (information.dk 15.9.2021).)

- Klimakamp for økte utslipp?

(Anm: Ketil Solvik-Olsen, nestleder og stortingskandidat, Fremskrittspartiet. Klimakamp for økte utslipp? Venstresidens «radikale klimapolitikk» vil svekke både det globale miljøet og norske interesser. Vi risikerer at den norske «klimakampen» gir økte globale utslipp, svekker norsk økonomi og styrker verdens autoritære energistater. Er utfasing av norsk gassnæring virkelig verdt det? I valgkampen har fagfolk og aktivister drøftet om globale utslipp vil gå opp eller ned dersom Norge faser ut petroleumsnæringen. (aftenposten.no 9.9.2021).)

- Angriper oljelobby: - Reinspikka løgn. (- BREMS: MDG-topp Lan Marie Berg vil bremse overgangene mellom toppverv i politikken og lobbybransjen.)

(Anm: Angriper oljelobby: - Reinspikka løgn. Slår tilbake etter bakholdsangrepet. Krever firedobbel karantene. BREMS: MDG-topp Lan Marie Berg vil bremse overgangene mellom toppverv i politikken og lobbybransjen. ARENDAL (Dagbladet): Lan Marie Berg krever lovendring etter bakholdsangrepet mot MDG-leder Une Bastholm under partilederdebatten i Arendal. Det skjer etter at bransjeforeningen Norsk olje og gass ikke vil fortelle Dagbladet hvor mye de betaler konsulentselskapet Rystad Energy for den omstridte rapporten som ble brukt til å parkere Bastholm under den TV-sendte debatten. Kommunikasjonsleder Maria Barstad Sanner i Norsk olje og gass svarer «på generelt grunnlag» følgende i en SMS: - På linje med veldig mange andre organisasjoner bestiller Norsk olje og gass fra tid til annen utredninger fra ulike kompetansemiljøer, enten til internt bruk i næringen eller for å tilføre offentligheten økt kunnskap. (borsen.no 21.8.2021).)

- Klimaforsinkelse: En større trussel enn klimafornektelse.

(Anm: Bjørn Kjærand Haugland, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I SKIFT. Ann-Kristin Ytreberg, DAGLIG LEDER, STIFTELSEN MILJØFYRTÅRN. Klimaforsinkelse: En større trussel enn klimafornektelse. Vi er ikke redd for klimafornektelse. Med de massive vitenskapelige bevisene for at klimaendringene er reelle og menneskeskapte, er det ikke lenger klimafornekterne som får prege politikk og samfunn.  (e24.no 26.8.2021).)

- Klima: Regn på toppen av Grønlandsisen: - Trist og skremmende.

(Anm: Klima: Regn på toppen av Grønlandsisen: - Trist og skremmende. For første gang er det registrert nedbør i form av regn på stasjonen på Grønlandsisens høyeste punkt - 3216 meter over havet. ALDRI REGISTRERT FØR: For første gang er det registrert regn på toppen av Grønlandsisen. Regnet, sammen med plussgradene, førte til at enorme mengder is smeltet 14. og 15. august.  Bildet er fra Ilulissat på Grønland og er tatt 15. mai i år. (dagbladet.no 21.8.2021).)

- Nyt studie: Klimaforandringer giver op til 9 gange større risiko for oversvømmelser som i Tyskland.

(Anm: Nyt studie: Klimaforandringer giver op til 9 gange større risiko for oversvømmelser som i Tyskland. Vesteuropa skal gøre sig klar til at blive hårdt ramt af klimaforandringer – eneste mulige bremseklods er hurtigt at nedsætte udledningen af drivhusgasser, melder forskere. Menneskeskabte klimaforandringer har banet vejen for, at sommerens voldsomme oversvømmelser i blandt andet Tyskland og Belgien kunne finde sted. Risikoen for at blive ramt af den slags ekstreme hændelser er steget mellem 1,2 og 9 gange, siden vi i 1800-tallet begyndte at udlede gasser som metan og CO2 i stor stil. Samtidig er mængden af regn, der vælter ned fra oven, steget med 3-19 procent på grund af den globale opvarmning. (videnskab.dk 24.8.2021).)

- Kritiserer Norges oppførsel i FN: – Skuffende, uforståelig og dypt problematisk. (- Er et sunt miljø en menneskerett? Et mektig FN-organ kan snart ta stilling til dette.) (- Norge har ikke bestemt seg om forslaget – og blir beskyldt for å stikke kjepper i hjulene.)

(Anm: Kritiserer Norges oppførsel i FN: – Skuffende, uforståelig og dypt problematisk. Er et sunt miljø en menneskerett? Et mektig FN-organ kan snart ta stilling til dette. Norge har ikke bestemt seg om forslaget – og blir beskyldt for å stikke kjepper i hjulene. BEKYMRET: Amnesty mener klimaendringene truer muligheten til å beskytte alle menneskerettighetene. – Norges posisjon i denne saken er skuffende, uforståelig og dypt problematisk, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge. Etter flere år med forhandlinger og press fra aktivister og eksperter, er FNs øverste organ for menneskerettigheter nå nær ved å behandle et stort spørsmål: skal en anerkjenne retten til et trygt, rent, sunt og bærekraftig miljø? Hvis FNs menneskerettighetsråd anerkjenner denne retten, er det første gang rådet så tydelig knytter klima og miljø til folks grunnleggende rettigheter. En slik uttalelse er ikke rettslig bindende. Amnesty mener likevel det vil være et sterkt signal og viktig redskap i klimakampen. (nrk.no 30.8.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Bokostnadene kan skyte i været på grunn av overvann, avløp og strømnett.

(Anm: Bokostnadene kan skyte i været på grunn av overvann, avløp og strømnett. Nye krav og infrastruktur med veldig stort behov for utskifting vil få fart på bokostnadene. (tu.no 24.8.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Pillerester i spildevandet skader den danske natur. (- Medicinrester fra antibiotika, p-piller eller antidepressive midler i spildevandet skader naturen og livet i den.)

(Anm: Pillerester i spildevandet skader den danske natur. Medicinrester fra p-piller og antibiotika skader dyr og miljø, siger brancheorganisation. Medicinrester fra antibiotika, p-piller eller antidepressive midler i spildevandet skader naturen og livet i den. Det viser en ny rapport, skriver JydskeVestkysten. Rapporten kommer fra Danva, brancheorganisationen for vandselskaber, samt fra rådgivningsvirksomheden Cowi. Henrik Rasmus Andersen, professor på Danmarks Tekniske Universitet, konstaterer, at vi i Danmark har koncentreret os om at rense spildevandet fra sygehuse. - Men problemet er, at de fleste patienter tager medicinen derhjemme. Dermed stammer kun omkring fire til seks procent af udledningen af medicinrester i spildevand fra hospitalerne, siger han til mediet. Det skader i sidste ende naturen og dyrene i den, fremgår det af rapporten. (jyllands-posten.dk 28.8.2021).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Medicinrester i spildevand og vandmiljø kalder på handling.

(Anm: Medicinrester i spildevand og vandmiljø kalder på handling. En ny rapport fra DANVA giver overblik over situationen, som kalder på, at vi som samfund forholder os til nationale krav til en række miljøfremmede stoffer herunder medicinrester. (danva.dk 11.8.2021).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Fant antidepressiva og smertestillende i krepsdyr på Svalbard. Et forskerteam som ser på fotavtrykket vårt i Arktis, har tatt prøver på arktiske sjødyr og avløpsvann som knyttes til turisme.

(Anm: Fant antidepressiva og smertestillende i krepsdyr på Svalbard. Et forskerteam som ser på fotavtrykket vårt i Arktis, har tatt prøver på arktiske sjødyr og avløpsvann som knyttes til turisme. Funnene viser overraskende legemiddelfunn. Forskere fra SINTEF, Norsk Polarinstitutt og Universitetssenteret på Svalbard har samlet inn prøver fra arktiske krepsdyr i nærheten av Ny-Ålesund. I vår og sommer fant de flere legemidler i ulike konsentrasjoner. – Blant annet ibuprofen fra Ibux, diclofenac fra Voltaren, antibiotika og et antidepressivt legemiddel, forteller SINTEF-forsker Ida Beathe Øverjordet. Målet med prosjektet er å se hvilke avtrykk vi påfører naturen, hvor mye som slippes ut og hvilken betydning det har. Dette vil kunne påvirke framtidig forvaltning i arktiske strøk. – Det er lett å anta at det er så lite folk i området at det ikke er noe problem, men vi fant faktisk en god del legemidler i dyrene, sier forskeren. (gemini.no 2o.1.2021).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Fant antidepressiver og smertestillende midler i krepsdyr på Svalbard. (- Funnet er overraskende.)

(Anm: Fant antidepressiver og smertestillende midler i krepsdyr på Svalbard. Til tross for at det er et lite befolket område, har forskerne funnet et stort menneskelig avtrykk i havet utenfor Ny-Ålesund på Svalbard. Funnet er overraskende. (nrk.no 21.1.2021).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- De rike landene forsøker å tvinge fram en rask elektrifisering. Er det lurt? (- Illevarslende tegn.)

(Anm: Øystein Noreng. Bidragsyter. De rike landene forsøker å tvinge fram en rask elektrifisering. Er det lurt? Ikke overraskende har den nylig publiserte rapporten fra IPCC, Intergovernmental Panel on Climate Change, fått betydelig medieoppmerksomhet. I en bredere sammenheng ser det imidlertid ut til å være en del av en rekke hendelser som belyser klimaspørsmålet uten særlig effekt på energibransjen. (…) Illevarslende tegn De fleste utviklingsland, ledet av Kina, prioriterer økonomisk vekst over klimavernet, etter de rike landenes eksempel inntil slutten av forrige århundre. Sør-Afrikas energiminister ønsker en forpliktelse fra rike land til å overføre 750 milliarder dollar årlig. Blant andre har Australia, Brasil, Kina, India, Russland, Saudi-Arabia og Sør-Afrika nektet å revidere betingelsene for utslippskutt. Kina motsetter seg enhver revisjon av Paris-avtalens tekst, og verner om bestemmelsen om å overføre midler. Tegnene er illevarslende for utfallet av COP-26. (tu.no 29.8.2021).)

- Mener Natur og Ungdom organiserer gruveaksjon – nå vil Frp stoppe statsstøtten deres. (- Bjørnstad synes det er problematisk når sivil ulydighet blir brukt til å stoppe et demokratisk fatta vedtak.) (- Han mener at organisasjoner som Natur og ungdom (NU) burde få statsstøtta trukket.)

(Anm: Mener Natur og Ungdom organiserer gruveaksjon – nå vil Frp stoppe statsstøtten deres. Fremskrittspartiet mener organisasjoner som driver eller støtter sivil ulydighet burde få statsstøtta trukket. – Det blir alt for drastisk og feil, sier Natur og Ungdom. – Nå er det på tide å la demokratiet få virke. Dette har storsamfunnet sagt ja til, sier en bestemt Sivert Bjørnstad, næringspolitisk talsperson for Frp. Bjørnstad besøkte aksjonistenes vaktpost i Repparfjorden i Hammerfest. Vaktposten brukes av medlemmene i «Redd Repparfjorden» for å vokte området gruveselskapet Nussir skulle begynne grunnundersøkelser i juli. (…) Bjørnstad synes det er problematisk når sivil ulydighet blir brukt til å stoppe et demokratisk fatta vedtak. Han mener at organisasjoner som Natur og ungdom (NU) burde få statsstøtta trukket. (…) – Det å trekke statsstøtten til NU er utrolig drastisk bare fordi vi støtter sivil ulydighet, sier Gina Gylver, sentralstyremedlem i NU, og legger til:– Det å drive sivil ulydighet er å bruke en demokratisk rettighet og er med på utvikle demokratiet. - Les også: Gruvesjef advarer: Vil kreve millionerstatning fra aksjonistene (nrk.no 23.8.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Britisk rapport: Klimaendringene påvirker oss psykisk.

(Anm: Britisk rapport: Klimaendringene påvirker oss psykisk. Klimaendringene og ekstremvær gir dårligere psykisk helse for mennesker verden over, ifølge en britisk rapport. Penelope Lea (17) mener klimafrykten er underkommunisert. (…) Stigende temperaturer, hyppigere og mer alvorlige ekstremværhendelser gir også dårligere psykisk helse for mennesker verden over, ifølge en rapport fra forskere ved Imperial College London. (…) 57 prosent av unge under 30 år er «ganske» eller «veldig» bekymret for klimaendringene, ifølge en stor Cicero-undersøkelse fra 2019. (vg.no 23.8.2021).)

- Forskere kalder på handling: Ekstreme temperaturer er et voksende sundhedsproblem.

(Anm: Forskere kalder på handling: Ekstreme temperaturer er et voksende sundhedsproblem. I et nyt studie fremlægger internationale forskere en række løsninger, som kan være med til at forebygge, at mennesker dør under ekstreme hedebølger.  (videnskab.dk 20 .8.2021).)

- Ny studie slår alarm: Golfstrømmen kan kollapse. (– Tegnene på destabilisering er allerede synlige. Det hadde jeg ikke forventet. Dette er skummelt, sier klimaforsker Niklas Boers, ifølge The Guardian.)

(Anm: Ny studie slår alarm: Golfstrømmen kan kollapse. Det livsviktige havsirkulasjonssystemet i Atlanterhavet kan være i ferd med å stoppe helt opp. – Dette er skummelt, sier forsker. KLIMAENDRINGER: Kongsfjorden har i flere år vært isfri gjennom vintrene, i motsetning til tidligere da det kunne ligge tjukk is her. Varmere atlantisk vann som kommer med Golfstrømmen har gjort fjorden varmere. Havsirkulasjonssystemet som Golfstrømmen er en del av, også kalt AMOC, skal ha svekket seg kraftig i løpet av det forrige århundre. – Tegnene på destabilisering er allerede synlige. Det hadde jeg ikke forventet. Dette er skummelt, sier klimaforsker Niklas Boers, ifølge The Guardian. Boers er forsker ved Potsdam-instituttet for klimaforskning i Tyskland. Han har ledet og forfattet den ferske studien, som torsdag var oppslag i flere av verdens største aviser. (vg.no 6.8.2021).)

(Anm: Boers, N. Observation-based early-warning signals for a collapse of the Atlantic Meridional Overturning Circulation. Abstract The Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC), a major ocean current system transporting warm surface waters toward the northern Atlantic, has been suggested to exhibit two distinct modes of operation. A collapse from the currently attained strong to the weak mode would have severe impacts on the global climate system and further multi-stable Earth system components. Nat. Clim. Chang. 11, 680–688 (2021).)

- Oljelobbyens falske fortelling.

(Anm: Une Aina Bastholm. @Uneaba. Leder MDG. Oljelobbyens falske fortelling. Media og politikere har et ansvar for å bidra til en kunnskapsbasert, politisk debatt. Det er spesielt viktig i høstens store veivalg – om Norge skal slutte å lete etter mer olje og gass. (nrk.no 20.8.2021).)

- Jens Ulltveit-Moe: – Du får ikke til endring uten at du bruker pisk.

(Anm: Jens Ulltveit-Moe: – Du får ikke til endring uten at du bruker pisk. Klimarapporten har satt fyr på debattene under Arendalsuka. Dette mener næringslivslederne må til for å løse krisen. (dn.no 18.8.2021).)

- Frp-Limi: – Uklokt å politisere Oljefondet. (- Hans Andreas Limi mener Oljefondet i dag vurderer klimarisiko i tilstrekkelig grad, og ser ikke behov for å endre mandatet, som Ap vil.)

(Anm: Frp-Limi: – Uklokt å politisere Oljefondet. Frps Hans Andreas Limi mener det er helt unødvendig å kreve nullutslippskutt for Oljefondets investeringer, og advarer om at Aps valgløfte vil politisere fondet. Hans Andreas Limi mener Oljefondet i dag vurderer klimarisiko i tilstrekkelig grad, og ser ikke behov for å endre mandatet, som Ap vil. (…) Støre med valgløfte: Vil innføre nullutslippskrav for Oljefondets investeringer (dn.no 25.8.2021).)

- Oljefondet må kreve nullutslipp, mener ekspertutvalg. (- Oljefondet må innføre krav om nullutslipp fra selskapene det investerer i for å redusere faren for store tap, mener ekspertutvalg.)

(Anm: Oljefondet må kreve nullutslipp, mener ekspertutvalg. Oljefondet må innføre krav om nullutslipp fra selskapene det investerer i for å redusere faren for store tap, mener ekspertutvalg. Leder av ekspertutvalg, Martin Skancke, anbefaler oljefondet å selge seg ut av selskaper som ikke har planer om å bli utslippsfrie. – Klimarisiko er en vesentlig risiko for fondet, og dette bør gjenspeiles i Norges Banks forvaltning. Det sa Martin Skancke da han redegjorde for anbefalingene fra ekspertutvalget han har ledet. Ekspertutvalget var oppnevnt av regjeringen for å finne ut hvordan klimaendringer, klimapolitikk og det grønne skiftet kan påvirke Statens pensjonsfond utland, også kalt oljefondet. Rapporten ble overlevert finansminister Jan Tore Sanner (H) fredag formiddag. (nrk.no 20.8.2021).)

- Tviler på «skremsel-studie» om havstrømmer.

(Anm: Tviler på «skremsel-studie» om havstrømmer. En av verdens viktigste havstrømmer kan være nær kollaps, advarer en ny studie. Men norsk havforsker mister ikke nattesøvnen av den grunn. – Jeg ser ikke noen grunn til umiddelbar bekymring, overskriftene i avisene tatt i betraktning, sier havforsker Marius Årthun ved Universitetet i Bergen til NRK. Han sikter til en nylig publisert studie i anerkjente Nature Climate Change som har skapt overskrifter verden over: Klimakrise: Forskere ser tegn til at Golfstrømmen kollapser, skriver The Guardian. (nrk.no 7.8.2021).)

- Dagens tegning: Verden er ute av balanse.

(Anm: Dagens tegning: Verden er af lave (ude af balance) (jyllands-posten.dk 10.8.2021).)

- Aker-sjef Øyvind Eriksen om norsk oljekutt: - Ingen forskjell på klimautslippene. (- La markedet bestemme, er det korte og konsise svaret.)

(Anm: Aker-sjef Øyvind Eriksen om norsk oljekutt: - Ingen forskjell på klimautslippene. Aker skal de nærmeste årene investere hundre milliarder i en grønn omstilling, men det er ikke snakk om å droppe den fossile satsingen, sier Røkkes høyre hånd. (…) - MDG og AUF har tatt til orde for en sluttdato for norsk oljeproduksjon, hva sier du til det? - La markedet bestemme, er det korte og konsise svaret. Les også: Sjeføkonom advarer mot norsk oljestans: - Vil gi mer skade på miljøet (nettavisen.no 22.8.2021).)

- NOAA: NY VARMEREKORD I VERDEN.

(Anm: NOAA: NY VARMEREKORD I VERDEN. Juli måned var den varmeste måneden som noensinne er registrert i verden, melder USAs hav- og luftetat NOAA. (…) Han sier at den nye rekorden stemmer overens med den bekymringsfulle tendensen man allerede ser i de pågående klimaendringene. Hav- og luftetaten, National Oceanic and Atmospheric Administration, er en etat under USAs handelsdepartement som studerer forholdene i havet og atmosfæren, sender ut værkart og varsler om ekstremvær og gir råd om miljøsaker. (NTB) (dn.no 13.8.2021).)

- Opsigtsvækkende varmerekord på Sicilien undersøges nøje. Meteorologer hos WMO har tidligere ophævet varmerekorder sat forskellige steder i verden. Snegle døde i deres huse, citroner rådnede i træerne, og strømnettet blev sat ud af funktion, da temperaturen steg til 48,8 grader i den lille by Floridia på Sicilien den 11. august.

(Anm: Opsigtsvækkende varmerekord på Sicilien undersøges nøje. Meteorologer hos WMO har tidligere ophævet varmerekorder sat forskellige steder i verden. Snegle døde i deres huse, citroner rådnede i træerne, og strømnettet blev sat ud af funktion, da temperaturen steg til 48,8 grader i den lille by Floridia på Sicilien den 11. august. Den ekstremt varme dag på den italienske ø vakte opsigt langt ud over landets grænser, da den tidligere europæiske varmerekord ligger på 48 grader og blev registreret i Athen i 1977. Men før Floridia kan blive skrevet ind i historiebøgerne for den uudholdelige varme, skal alle oplysninger om den påståede rekord undersøges og bekræftes af Verdens Meteorologiske Organisation, WMO. Det kan tage måneder, før den endelige afgørelse er klar. (jyllands-posten.dk 25.8.2021).)

- Flertall for å fortsette oljeleting i Norge. (- Statsminister Erna Solberg (H) sier at vi bør fortsette å lete så lenge det er lønnsomt.)

(Anm: Flertall for å fortsette oljeleting i Norge. (…) Blant dem som ble spurt i NRK-målingen sier 55 prosent ja til fortsatt leting, mens 32 prosent sier nei. Undersøkelsen er gjort etter FNs klimapanel publiserte sin siste klimarapport mandag. Målingen viser at det ikke er flertall for å slutte å lete etter olje i noen aldersgrupper. Men det er flere blant de yngste under 29 år som er negative til oljeleting enn blant de som er eldre enn 29. Norge skal være et lavutslippssamfunn Statsminister Erna Solberg (H) sier at vi bør fortsette å lete så lenge det er lønnsomt. – Men med den pushen vi har for nye energikilder så vil datoen for når det ikke er lønnsomt lenger komme nærmere, sier Solberg til NRK.  (nettavisen.no 15.8.2021).)

- Ny SSB-rapport: Beskjedne økonomiske konsekvenser av redusert oljevirksomhet i Norge.  

(Anm: Ny SSB-rapport: Beskjedne økonomiske konsekvenser av redusert oljevirksomhet i Norge.  En ny rapport fra SSB viser at effekten av en kraftig innstramming i oljepolitikken kun tilsvarer om lag ett års BNP-vekst i løpet av de neste 30 årene, og vil ellers ha beskjedne konsekvenser - på grunn av blant annet styrket konkuranseevne i resten av økonomien. Les mer Les SSBs rapport! (naturvernforbundet.no 27.10.2020).)

(Anm: Makroøkonomiske effekter av politiske tiltak for å redusere norsk produksjon av olje og gass. Konsekvenser av redusert petroleumsvirksomhet. Rapporter 2020/38 (ssb.no 28.10.2020).)

- Jens Ulltveit-Moe. Innlegg: Fjellvettregelen om at det ikke er for sent å snu, kan være en nyttig tanke for den nye regjeringen.  

(Anm: Jens Ulltveit-Moe. Innlegg: Fjellvettregelen om at det ikke er for sent å snu, kan være en nyttig tanke for den nye regjeringen. De nye feltene blir nærmest verdiløse i 2050 om EU og Biden får viljen sin. Leting etter nye felt i dag fremstår som uforsvarlig risikosport. I1893 skrev Sigbjørn Obstfelder:

Jeg ser Jeg ser Jeg er visst kommet på feil klode Her er så underlig.

Dette skrev den norske dikteren Sigbjørn Obstfelder i 1893. Den samme følelsen får jeg i dag, når jeg på samme dag ser at oljeindustrien har rekordoverskudd og at ødeleggende ekstremvær rammer store deler av kloden (dn.no 30.7.2021).)

- Hubbleteleskopet fejrer 31 år med storslået video af døende stjerne.

(Anm: Hubbleteleskopet fejrer 31 år med storslået video af døende stjerne. I anledningen af 31-års-jubilæet for Hubble-teleskopet har astronomer rettet opmærksomheden mod den kortlivede stjerne AG Carinae, der er på bristepunktet til at eksplodere. (Foto: NASA, ESA, STScI). (videnskab.dk 28.4.2021).)

(Anm: Se Jorda som en astronaut. Jorda sett fra ISS. (nrk.no 8.2.2013).)

- »Farlige klimaforandringer er her allerede«: Udenlandske klimaforskere reagerer på ny IPCC-rapport. Vi skal handle nu, lyder opråbet fra klimaforskere verden over. (- »En alarmklokke for menneskeheden.« Sådan beskriver FN’s generalsekretær, António Guterres, betydningen af FN’s klimapanel, IPCC, nye delrapport, der blev præsenteret mandag formiddag.)

(Anm: «Farlige klimaforandringer er her allerede»: Udenlandske klimaforskere reagerer på ny IPCC-rapport. Vi skal handle nu, lyder opråbet fra klimaforskere verden over. (…) »Vi kan ikke længere forvente, at borgere i rigere og mere sikre lande som Canada, Tyskland, Japan og USA er i stand til at overkomme de værste dele af det destabiliserede klima,« siger Katharine Hayhoe til The Guardian,, hvor hun understreger, at »vi alle er i samme båd«. Ikke overraskende har den svenske klima- og miljøaktivist Greta Thunberg også reageret på den nye rapport. Hun skriver blandt andet på Twitter, at rapporten ikke indeholder nogen overraskelser, men at den understreger, at vi står i en nødsituation. (videnskab.dk 9.8.2021).)

- Google Earth time-lapse funksjon skrur klokken tilbake 37 år. (- Det gjør det mulig for folk å se for eksempel tilbaketrekningen av isbreer sammen med global oppvarming, eller avskogingen av Amazonas over tid.)

(Anm: Google Earth time-lapse feature winds clock back 37 years. Google Earth has launched a time-lapse feature that lets users wind back the clock and see how the world has changed over several decades. The feature uses millions of satellite images from the past 37 years to let people scroll through time. It allows people to see, for example, the retreat of glaciers alongside global warming, or the deforestation of the Amazon over time. The company says it is the biggest update to Google Earth in four years. Google Earth uses similar technology to the widely used Maps product, but is more focused on geology and exploration than public transport and directions. Users can access the tool in a web browser, and the feature comes with some pre-packaged virtual tours of an Alaskan glacier melting over the years or forest protection efforts in Brazil. (bbc.com 15.4.2021).)

(Anm: Analysis: Coronavirus set to cause largest ever annual fall in CO2 emissions (carbonbrief.org 9.4.2020)

- MDG-Hansson: – Vi trenger ledere som erkjenner at de faktisk har personlig ansvar!

(Anm: MDG-Hansson: – Vi trenger ledere som erkjenner at de faktisk har personlig ansvar! En beslutning om å produsere mer norsk olje og gass er en beslutning om å øke den globale oppvarmingen enda mer, ekstremværet enda mer og antall tapte menneskeliv enda mer. Om ikke Erna Solberg vet dette allerede, bør hun lese dagens rapport fra FNs klimapanel grundig. (vg.no 9.8.2021).)

- Grønt og blått hydrogen er et luftslott.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Grønt og blått hydrogen er et luftslott. Med dagens planer vil verden i 2030 bare produsere en svært liten andel av det klimavennlige hydrogenet vi trenger. Det internasjonale energibyrået er den globale tenketanken for energi. IEA produserer rapporter på løpende bånd for å opplyse myndigheter og offentligheten om hvordan vi ligger an i klimakampen. Den siste i rekken heter Global Hydrogen Review 2021. Budskapet er det samme: Verden gjør ikke nok for å nå målet om netto null utslipp av klimagasser i 2050, heller ikke når det gjelder hydrogen. (dn.no 4.10.2021).)

- Med dette flyet skal man kunne reise uten flyskam.

(Anm: Med dette flyet skal man kunne reise uten flyskam. Og tidspunktet nærmer seg, ifølge Airbus. – Vi trenger ikke endre fysikkens lover. Tidspunktet for når vi kan fly utslippsfritt nærmer seg, ifølge Airbus. (dn.no 17.10.2021).)

- 'Har IEA misforstått hva som skjer? Byrået setter ufattelig høye hydrogenmål, og klandrer deretter land for ikke å møte dem' The Recharges synspunkt.

(Anm: 'Has the IEA lost the plot? Agency sets impossibly high hydrogen targets, then blames countries for not meeting them' The Recharge View | International Energy Agency report says governments are not doing enough to promote the production and usage of H2 that would be needed to reach net-zero emissions by 2050 (rechargenews.com 5.10.2021).)

(Anm: Global Hydrogen Review 2021 (iea.org Technology report — October 2021).)

- Thina Saltvedt skal vurdere klimavennlige investeringer for staten. (- Thina Saltvedt er sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea. – Slike investeringer kan omfatte skog- og treforedling, fisk og fiskeforedling, karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind og grønn skipsfart, het det i stortingsvedtaket.) (- Utvalget skal levere sin rapport innen utgangen av juni 2022.)

(Anm: Thina Saltvedt skal vurdere klimavennlige investeringer for staten. Utvalget skal vurdere vilkårene og markedet for klimavennlige investeringer. Stortinget ba i juni i fjor regjeringen om å sette ned et utvalg som skulle undersøke mulighetene som finnes for å «fremme klimavennlige investeringer og lange verdikjeder basert på fornybare ressurser i Norge». Nå har utvalget blitt satt, og det er klart at det skal ledes av sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea, Thina Saltvedt, som får med seg representanter fra næringsliv, finans og akademia. – Dette utvalget skal legge grunnlaget for hvordan vi kan styrke rammevilkårene for klimavennlige investeringer i norske bedrifter. For regjeringen er det viktig at næringslivet satser på bærekraftige prosjekter på vei inn i det grønne skiftet, sier næringsminister Iselin Nybø (V). (e24.no 11.8.2021).)

- Hydrogenfabrikker bygges over hele Norge – men salget av hydrogenbil stuper.

(Anm: Hydrogenfabrikker bygges over hele Norge – men salget av hydrogenbil stuper. I 2018 ble det solgt 51 hydrogenbiler i Norge. I fjor beskjedne 15. Til tross for det planlegges det så mange hydrogenfabrikker at ingen har oversikt over antallet. Det mangler ikke på nyheter om hydrogenprosjekter i Norge. Teco 2030 lovte i mars å gjøre Narvik til Norges hydrogenhovedstad. En måned senere lanserte Aker Horizon store planer på Aukra. Tidligere denne uken meldte også Mosjøen seg på hydrogeneventyret gjennom Gen2 Energy. Disse planene er bare toppen av isfjellet. Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i Norsk Hydrogenforum, sier de per nå har kontroll på mer enn 50 hydrogen- og ammoniakkprosjekter i Norge. (nrk.no 11.9.2021).)

-  Erna Solberg: Kommer ikke til å endre politikk på grunn av dagens klimarapport.

(Anm: Erna Solberg: Kommer ikke til å endre politikk på grunn av dagens klimarapport. FNs leder vil at alle land skal avslutte sin leting etter olje og gass. Erna Solberg vil ikke lytte til oppfordringen. Fremleggelsen av dagens klimarapport brakte med seg et gravalvor. FNs klimarapport viser at klimaendringene kan føre til dramatiske konsekvenser. Klimapanelet spår stadig mer intense hetebølger, mer styrtregn, kraftigere orkaner og mer tørke i noen regioner. Forskere sier det ikke er noen tvil om at klimaendringene er menneskeskapte. Hva skal gjøres for å bremse klimaendringene? Oppfordringen fra FNs generalsekretær, António Guterres, var helt krystallklar. – Denne rapporten må bli dødsstøtet for kull og fossile energikilder, før de ødelegger planeten vår, sier han i en uttalelse. Tidligere i år var det internasjonale energibyrået (IEA) ute med samme oppfordring. Også de vil ha stans i oljeletingen. (aftenposten.no 9.8.2021).)

- Kloden brenner: - Har mislyktes fullstendig. (- Hvis du er seriøst opptatt av klima, bør man holde seg unna Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, sier Gulowsen.)

(Anm: Kloden brenner: - Har mislyktes fullstendig. Naturvernforbundet mener det er fire partier du må holde deg unna, om du bryr deg om klimaet. (…) Klima-valg Naturvernforbundet håper FNs klimarapport og sommerens naturherjinger verden over kan bidra til at klima blir en toppsak i den kommende valgkampen. De har derfor laget en slags klima-valgomat. - Her kommer det fram at det er de små, tradisjonelle miljøpartiene som kommer best ut. Hvis du er seriøst opptatt av klima, bør man holde seg unna Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, sier Gulowsen. (dagbladet.no 9.8.2021).)

(Anm: FN slår full alarm om klimaendringene: – Verden hørte. Men den lyttet ikke. Er det fortsatt usikkert om klimaendringer er menneskeskapt? Nei, slår FNs klimapanel fast. (aftenposten.no 9.8.2021).)

- Erna vil plante trær for klimaet – møter motstand hos biologer. (– Det vil gi et godt bidrag til å ta opp karbongass i Norge, sier hun.) (- Men det er noe som mangler i regnestykket, mener biolog.)

(Anm: Erna vil plante trær for klimaet – møter motstand hos biologer. Erna Solberg vil plante flere trær for klimaets skyld. Biologer mener det knapt kan kalles klimatiltak. Statsministeren mener vi må bruke mer tre i framtida. Nå tar hun med dette budskapet på valgturne. Høyre vil øke den årlige treplantingen i skogbruket med 10 millioner trær innen utgangen av 2030. – Det vil gi et godt bidrag til å ta opp karbongass i Norge, sier hun. Men det er noe som mangler i regnestykket, mener biolog. - Visste du at EU mener at norsk skogbruk ikke er bærekraftig? Bli klokere her: EU vurderer forbud mot norsk måte å drive skogbruk Bekymret for det biologiske mangfoldet Tre fjerdedeler av karbonet som lagres i den norske skogen ligger under jorda. Når skogen blir hogd ned, forsvinner mye av dette ut i lufta. (nrk.no 5.8.2021).)

- Bier er utroligt vigtige i forhold til at bestøve fødevarer som grøntsager, nødder og frugt. (- Og nu afslører forskere, at ukrudtsmidler som Roundup er med til at udrydde bierne.)

(Anm: Bier er utroligt vigtige i forhold til at bestøve fødevarer som grøntsager, nødder og frugt. Faktisk bliver 70 af de 100 vigtigste fødevarer på verdensplan bestøvet af de flyvende insekter, skriver Daily Mail. (…) Og nu afslører forskere, at ukrudtsmidler som Roundup er med til at udrydde bierne. (jyllands-posten.dk 26.9.2018).)

- Pollenspreiande insekt forsvinn i raskt tempo – det er dårleg nytt for menneskja.

(Anm: Pollenspreiande insekt forsvinn i raskt tempo – det er dårleg nytt for menneskja. Insekt kan vere irriterande plagsame. Men viss vi ikkje tek betre vare på dei bitte små skapningane, kan vi faktisk hamne i verkeleg trøbbel. (…) Det er alvorleg Det betyr krise, og ikkje berre for insekta sjølve. Desse pollinatorane har ei svært viktig rolle – både for samspelet i naturen og for matproduksjonen. Både bier, sommarfuglar, veps, biller, fluger, flaggermus og kolibriar spreier pollen. Dei er avgjerande for reproduksjonen av over tre firedelar av matvekstar og blomstrande plantar, mellom dei kaffi, raps og dei fleste av fruktvekstane våre. For menneske over heile kloden vil færre pollenspreiarar kunne medføre alvorlege konsekvensar. (nrk.no 20.8.2021).)

- Skal overvåge plankton i verdenshavene.

(Anm: DTU-forskere bidrager til stor klimamission i rummet: Skal overvåge plankton i verdenshavene. Forskere fra DTU-Space har en finger – eller et kamera – med i spillet, når en ny NASA-satellit skal gøre os klogere på de store mængder plankton i verdenshavene. (videnskab.dk 22.5.2021).

- Klimaendringer og COVID-19: FN oppfordrer nasjoner til å «restituere seg bedre».

(Anm: Climate Change and COVID-19: UN urges nations to ‘recover better’. “We need to turn the recovery into a real opportunity to do things right for the future” – United Nations Secretary-General. “With this restart, a window of hope and opportunity opens… an opportunity for nations to green their recovery packages and shape the 21st century economy in ways that are clean, green, healthy, safe and more resilient” – UN Climate Chief. (un.org 22.4.2021).)

- Grønne teknologier kræver rigtig mange råstoffer. (- Bare i en enkelt iphone indgår der over 45 forskellige mineraler som essentielle komponenter.) (- Det drejer sig om nikkel, kobber, lithium, krom, aluminum, grafit og kobolt, men også råstoffer som molybdæn og mangan bruges i flere af teknologierne. En sammenfatning, som Verdensbanken deler.)

(Anm: Grønne teknologier kræver rigtig mange råstoffer. Men udvindingen sker ofte på bekostning af menneskerettigheder. Klimakrisen har sat skub under den grønne omstilling, og det vil i de næste årtier betyde en massiv efterspørgsel på grønne teknologier. Men grønne teknologier kræver råstoffer, og når vi udvinder dem, følger der ofte store konsekvenser med. En af dem er menneskerettighedskrænkelser, som især rammer oprindelige folk og lokalsamfund hårdt. (…) De essentielle råstoffer Mineralske råstoffer dannes ved geologiske processer nede i jorden og bruges i næsten alt, vi omgiver os med; i en bærbar computer, i et boeing fly, i en Vestas vindmølle, i beton, i mad – listen fortsætter i det uendelige. Bare i en enkelt iphone indgår der over 45 forskellige mineraler som essentielle komponenter. Det samme behov for mineralske råstoffer gør sig også gældende for de øvrige grønne teknologier, der eksisterer på markedet i dag. Det fortæller Per Kalvig, geolog og chefkonsulent i Videncenter for Mineralske Råstoffer og Materialer (MiMa) hos Geus. “De grønne teknologier er en-til-en baseret på mineralske råstoffer. Det gælder både i forhold til at producere elektricitet og til at lagre energien”, siger Per Kalvig. (…) Når vi snakker om råstoffer, glemmer vi ofte de almindelige metaller som aluminium og kobber, fordi de allerede bruges i alle mulige andre ting, men de er virkelig vigtige, når det kommer til de grønne teknologier”, siger Richard Herrington, der blandt andet har undersøgt de metaller, som er kritiske for vores moderne økonomi. (danwatch.dk 25.3.2021).)

- Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland.

(Anm: Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland. Eit nederlandsk par blir dei første i Europa som flyttar inn i eit 3D-printa hus. No kan denne måten å bygge på løyse bustadmangelen i Nederland. FLYTTER INN: Harrie Dekkers (t.v.) og Elize Lutz flytta denne veka inn i nytt hus. Huset er bygd av modular som er printa ut på ein fabrikk i Eindhoven. (…) Huset er 94 kvadrat med to soverom. Det kan sjå ut som eit naturleg betonghus, men dette huset er laga med ein 3D-printar i ein fabrikk like ved. Enkelte stader har prentefeil laga særeigne detaljar. (…) Dette er langt frå det første huset som er laga på denne måten. I 2014 bygde eit kinesisk selskap ti hus på 24 timar ved hjelp av teknologien. Også India har fått sitt første 3D-printa hus denne veka. Også der ser dei på slike hus som ei løysing for å gi fleire tak over hovudet, melder Reuters. I USA er det fleire oppstartsbedrifter som jobbar med å lage 3D-hus for massemarknaden. (nrk.no 1.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Dette huset er bygget med gigantisk 3D-printer. (- Det tok 48 timer å printe betongveggene.) (- Men ikke alle i byggebransjen liker ideen.) (- Hele huset stod klart etter 8 dager. )

(Anm: Dette huset er bygget med gigantisk 3D-printer. (…) Selskapet SQ4D ville vise hva som er mulig med printing. (…) Kirk Anderssen, direktør, SQ4D – men du kan se at dette er sterke betongvegger. De tåler orkaner, flom, mugg, ingen problemer. (…) Det tok 48 timer å printe betongveggene. Hele huset stod klart etter 8 dager. Det er rakere og billigere enn å bygge hus på vanlig vis.  Men ikke alle i byggebransjen liker ideen. (nrk/video.no 17.2.2021).)

(Anm: CHANGING THE WAY THE WORLD IS BUILT™. Autonomous Robotic Construction Systems (sq4d.com).)

- Aarhusianske Koncenton har succes med klimaboliger i Odder.

(Anm: Aarhusianske Koncenton har succes med klimaboliger i Odder. Den grønne omstilling er kommet for at blive, og det tjener boliginvestorer lige nu gode penge på, lyder det fra investeringsselskabet Koncenton, som har satset stort på såkaldte "klimaboliger". (jyllands-posten.dk 26.5.2021).)

- Verden er ikke godt nok forberedt på dødelig ekstremvær. Forskere ber om sterkere datamaskiner.

(Anm: Verden er ikke godt nok forberedt på dødelig ekstremvær. Forskere ber om sterkere datamaskiner. Flom, tørke og voldsomme skogbranner har preget verden de siste ukene. Men forskningen har ikke forutsett hvor intenst det ville bli. Men forskere har mislykkes med å forutse intensiteten i ekstremværet som har rammet flere land den siste tiden, ifølge flere forskere BBC har snakket med. De trekker frem flere problemer med klimaforskningen. De sier det trengs sterkere datamaskiner for å gjøre beregninger, at rapportene til FNs klimapanel raskt blir utdatert, og at mer alvorlige fremtidsscenarioer for klimaet ofte får lite oppmerksomhet. Men forskere har mislykkes med å forutse intensiteten i ekstremværet som har rammet flere land den siste tiden, ifølge flere forskere BBC har snakket med. De trekker frem flere problemer med klimaforskningen. (aftenposten.no 23.7.2021).)

- Bildene som sjokkerer en hel verden.

(Anm: Bildene som sjokkerer en hel verden. Klimakrisen er her nå, mener forskere og FN. Her er de dramatiske bildene som viser hvordan ekstremværet har herjet med kloden vår denne sommeren. Denne sommeren går inn i historiebøkene. Flom i mellom-Europa, India og Kina har revet med seg mennesker, hus og minner. Hetebølger og skogbranner har tatt liv i USA, samtidig som Canada har satt nye varmerekorder. I Sibir ødelegger skogbrannene stadig mer, i det russiske myndigheter sier er den tørreste perioden på 150 år. Mens klimagassutslippene fortsetter å øke globalt, er klimaforskere verden over sjokkert over hvor ekstremt været er blitt. Mange av dem har innsett at prognosene de har laget for klimaendringer, ikke er presise nok. Ekstremværet vi er vitne til, som skjer hyppigere på grunn av menneskeskapte klimaendringer, er blitt mer normalt, mener forskere. 13.000 forskere og FN kaller tiden vi er inne i for en klimakrise – climate emergency. Her er 30 bilder som viser deler av vår nye realitet. (vg.no 2.8.2021).)

- Korleis kapitalismen bruker opp ressursane våre – gong på gong. (- 29. juli var nemleg den dagen vi har brukt like mykje av naturen, som naturen sjølv skapar i løpet av eit år.) (- Dagen blir kalla verdas overforbruksdag, og han kjem stadig tidlegare på året.) (- Og Noreg er blant dei verste i klassen. Vår overforbruksdag kom allereie 12. april. Med andre ord: Årets Stortingsval må bli eit vendepunkt!)

(Anm: MAILISS SOLHEIM-ÅKERBLOM, leiar for Raudt sitt miljø- og næringspolitiske utval. Korleis kapitalismen bruker opp ressursane våre – gong på gong. Fellesferien er over for i år, og det er også verda sine ressursar. 29. juli var nemleg den dagen vi har brukt like mykje av naturen, som naturen sjølv skapar i løpet av eit år. Dagen blir kalla verdas overforbruksdag, og han kjem stadig tidlegare på året. (…) Resten av året brukar vi av naturen sine reservar. Fortsett vi slik, vil også reservane gå tom. Og Noreg er blant dei verste i klassen. Vår overforbruksdag kom allereie 12. april. Med andre ord: Årets Stortingsval må bli eit vendepunkt! (vg.no 8.8.2021).)

- Varmere hav kan tvinge torsken over i russisk sone. (- Tommy Torvanger er konsernsjef i sjømatkonsernet Nergård, som i fjor omsatte for over tre milliarder kroner. Han sier man er mest bekymret for at fisken forsvinner inn i andre lands soner.)

(Anm: Varmere hav kan tvinge torsken over i russisk sone. Klimaendringene kan føre til store endringer, også i norsk fiskerinæring. (…) Mandag la FNs klimapanel (IPCC) frem den første delen av den omfattende hovedrapporten om klimaendringer på kloden. Den viser at oppvarmingen av jordkloden ligger an til å nå 1,5 grader innen 20 år, selv med dype kutt i klimautslippene. Ifølge Cicero-forsker Bjørn Hallvard Samset, som er en av hovedforfatterne i rapporten, vil de største temperaturøkningene blant annet skje i våre nærområder. Han sier havet er veldig følsomt for endringer og at det også forekommer hetebølger i havene. Høyere temperaturer, ekstremvær og økende havnivå vil kunne ramme flere deler av norsk næringsliv. Blant dem som vil kunne merke temperaturendringene hardest er norsk fiske- og oppdrettsnæring. Makrellpine Tommy Torvanger, sjef i fiskerikonsernet Nergård, sier at de har et pågående makrellfiske og at fisken vandrer annerledes enn tidligere. Aldri har de sett makrell lenger nord. De har også sett en økning av makrellstørje i større mengder enn på flere tiår, forteller han. – Det er ting som skjer nå som man lurer på om kan henge sammen med at det blir varmere i havet. Vi ser på det med bekymring, sier han. (dn.no 9.8.2021).)

- Rypemagen stapp full av mark: – Har aldri sett maken gjennom 30 år som jeger. (- Forskerne har lenge forutsett at det kan bli mer parasitter i takt med klimaendringene.)

(Anm: Rypemagen stapp full av mark: – Har aldri sett maken gjennom 30 år som jeger. Geir Gåsland fikk seg en ubehagelig overraskelse da han skulle putte rypa i sekken: Innvollene var stapp fulle av mark. Nå frykter han at parasitten vil spre seg og gi bestanden en knekk. (…) – Der var det helt full av innvollsorm. Det var ingen tegn til verken skitt eller næring, kun orm. Den var helt sprekkeferdig. Jeg har jaktet rype i 30 år, men aldri sett noe lignende. Gåsland har sett andre typer mark i rypene, men aldri i slike mengder. (…) Mer parasitter i nytt klima Forskerne har lenge forutsett at det kan bli mer parasitter i takt med klimaendringene. – Man kan få nye parasitter, eller mer av visse typer, sier professor Rolf Anker Ims ved UiT Norges arktiske universitet. – Det skjer dels fordi parasittene er klimaavhengige, og dels fordi nye dyrearter vandrer nordover og bringer med seg sine parasitter, som igjen kan spre seg til stedegne arter. (nrk.no 13.10.2021).)

- Parasitter som inkuberer ved høyere temperaturer forårsaker sterkere infeksjoner hos fremtidige verter, og skaper en klima-ekko-effekt på tvers av generasjoner av patogener (sykdomsfremkallende organismer).

(Anm: Parasites that incubate at higher temperatures cause stronger infections in future hosts, creating a climate 'echo effect' across generations of pathogens. Key factor may be missing from models that predict disease outbreaks from climate change. Summary: A new study suggests that computer models used to predict the spread of epidemics from climate change -- such as crop blights or disease outbreaks -- may not take into account an important factor in predicting their severity. New research from Indiana University suggests that computer models used to predict the spread of epidemics from climate change -- such as crop blights or disease outbreaks -- may not take into account an important factor in predicting their severity. (sciencedaily.com 16.8.2018).)

- Fisken forsvant fra La Palma flere måneder før vulkanutbruddet. (– Vanligvis er havvannet varmt i overflaten og kjølig under. I år var det motsatt.) (- Lyd påvirker marint liv – Det er ikke utenkelig at fisk kan ha oppdaget forstyrrelser i forkant, sier Frode Vikebø, forskningssjef og oseanograf ved Havforskningsinstituttet.)

(Anm: Fisken forsvant fra La Palma flere måneder før vulkanutbruddet. Fiskere på La Palma forteller at fisken forsvant fra havet flere måneder før vulkanutbruddet på øya. De mener fisken må ha merket vulkanen. – Ikke utenkelig, sier havforsker til NRK. Lavamassene holder rundt 1000–1200 grader når de treffer havet. Der er temperaturen rundt 20. Det voldsomme møtet skaper røyk og giftige gasser som er skadelige for folk på landjorda. Men også under havoverflaten får det konsekvenser. – Vanligvis er havvannet varmt i overflaten og kjølig under. I år var det motsatt. Det var varmt i overflaten, men enda varmere under. Vi skjønte ingenting, sier Nicolás San Luis, som er fisker i Tazacorte på La Palma. (…) – Nå forstår vi, fiskene må ha merket vulkanen, sier San Luis til avisen El Mundo. Lyd påvirker marint liv – Det er ikke utenkelig at fisk kan ha oppdaget forstyrrelser i forkant, sier Frode Vikebø, forskningssjef og oseanograf ved Havforskningsinstituttet. Frode Vikebø ved Havforskningsinstituttet sier fisken kan ha merket at det ville komme et utbrudd. (nrk.no 1.10.2021).)

- Svært giftig fisk oppdaget langs Sørlandskysten.

(Anm: Svært giftig fisk oppdaget langs Sørlandskysten. Nord-Europas mest giftige fiskeart er oppdaget i hopetall langs Sørlandskysten. (Fædrelandsvennen): – De mengdene vi har funnet her nå, er helt utrolig, sier den anerkjente artsfiskeren og bloggeren Asgeir Alvestad til Fædrelandsvennen. Han har den siste tiden fått rundt 30 dvergfjesing på kroken langs strendene ved Sjøsanden i Mandal. Noen av dem helt inne på 20 centimeter grunt vann. Fisken ansees for å være den mest giftige fiskearten i Nord-Europa. (aftenposten.no 27.9.2021).)

- Nytt miljøproblem i Norge: Klimaendringer gjør havet mørkere. (- Nå skal forskere bruke de neste fire årene på å finne ut om det er en krise for økosystemet.) (- Det mørke vannet gjøre det vanskeligere for småfisk, som småtorsk, å finne planteplankton å spise.) (– Har du ikke noe å spise når du er liten, går det dårlig, sier Aksnes.)

(Anm: Nytt miljøproblem i Norge: Klimaendringer gjør havet mørkere. Mørkere hav kan få konsekvenser for småfisken, ifølge professor. Nå skal forskere bruke de neste fire årene på å finne ut om det er en krise for økosystemet. Et kysthav som glitrer i sollyset. Klart vann og krabber. Fisk som vokser og trives. Dette er i ferd med å endre seg. Og det går fort. Noen steder er endringene påfallende, mens andre steder er ikke formørkingen like lett å se med det blotte øyet. Ved Universitetet i Bergen pågår et stort forskningsprosjekt. Det neste fire årene skal både norske og internasjonale forskere undersøke sammenhengene mellom det som skjer i naturen på land og at vannet blir mørkere.(...) Det mørke vannet gjøre det vanskeligere for småfisk, som småtorsk, å finne planteplankton å spise. – Har du ikke noe å spise når du er liten, går det dårlig, sier Aksnes. (nrk.no 31.10.2020).)

- Døden i Oslo F.

(Anm: Døden i Oslo F. Dette er historien om hvordan Oslofjorden ble syk. (aftenposten.no 16.8.2021).)

- Slår alarm: Alge dreper livet i Oslofjorden.

(Anm: Slår alarm: Alge dreper livet i Oslofjorden. Sjøplanter som er viktige for livet i Oslofjorden er i ferd med å forsvinne, advarer forskere. Friskt, grønt ålegress skulle dekket sjøbunnen. Men noe har skjedd. Et gråbrunt grums omgir mye av plantene. Det er en trådalge som kalles lurv. – Her, sier Eli Rinde og holder opp en håndfull som hun har plukket opp fra sjøbunnen utenfor forskningsstasjonen ved Drøbak. Lurven er svært dårlige nyheter for fjorden som allerede er i en dårlig tilstand. (nrk.no 16.6.2021).)

- Oslofjorden dør. (- Oslofjorden hadde hval og tunfisk, mengder av torsk, sild og brisling. Nå er økosystemet en skygge av seg selv.) (- Foreløpig ser Solberg ut til å mene det samme om vern av havet som hun mener om olje og klima: Andre land skal gjøre jobben.)

(Anm: Rasmus Hansson, Oslo MDG Ingri Zeiner Henriksen, Bærum MDG Hanne Lisa Matt, Asker MDG Benedicte Lund, Østfold MDG Harald Moskvil, Vestfold MDG. Oslofjorden dør. Oslofjorden hadde hval og tunfisk, mengder av torsk, sild og brisling. Nå er økosystemet en skygge av seg selv. STOR ENDRING: Oslofjorden var Norges rikeste. Først da torsken forsvant og blåskjellene ble borte over natta, våknet vi, skriver kronikkforfatterne.  (…) Foreløpig ser Solberg ut til å mene det samme om vern av havet som hun mener om olje og klima: Andre land skal gjøre jobben. Norge har til nå vernet 5 prosent av våre farvann. Vi mangler 25 prosent på Solbergs eget mål. Regjeringens ferske stortingsmelding om marint vern har ingen tall- eller tidfestede mål eller planer for nye marine verneområder. Bunntråling er tillatt i verneområdene, i strid med internasjonale krav. (dagbladet.no 23.6.2021).)

– FHI advarer mot «kjøttetende» bakterier i Oslofjorden. Ti personer har fått infeksjoner fra «kjøttetende» bakterier etter bading i Oslofjorden i sommer.

(Anm: FHI advarer mot «kjøttetende» bakterier i Oslofjorden. Ti personer har fått infeksjoner fra «kjøttetende» bakterier etter bading i Oslofjorden i sommer. Folkehelseinstituttet ber folk være på vakt dersom et sår endrer seg etter en tur i sjøen, skriver NRK. — Dette såret kan utvikle seg fort, og straks bli ganske alvorlig. Det er viktig at man da sier til legen at man har vært og badet, sier seniorrådgiver Line Angeloff i Folkehelseinstituttet til kanalen. - Les også: Gjett hvor varmt gjennomsnittlig badevann har vært i innerste oslofjord i juli (vartoslo.no 29.7.2021).)

- Her kan klimaendringer skade drikkevannet. Oppblomstring av giftige blågrønnalger kan bli et problem for drikkevannet vårt noen steder, ifølge vanneksperter.

(Anm: Her kan klimaendringer skade drikkevannet. Oppblomstring av giftige blågrønnalger kan bli et problem for drikkevannet vårt noen steder, ifølge vanneksperter. DRIKKEVANN: Blågrønnalgene i Hillestadvannet er lett å få øye på. Vannet her renner mot Vestfolds drikkevann, Eikeren, men er algemengden er ikke stor nok til å utgjøre skade på vannet, ifølge Vestfold Vann. Høyere temperaturer, varmere vann, mer nedbør og avrenning fra jordbruket kan påvirke kvaliteten på vannet du og jeg drikker. Det viser en rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø. De har laget rapporten for Mattilsynet og skriver at det kan føre til oftere oppblomstring av cyanobakterier, best kjent som blågrønnalger. – Klimaendringer kan også føre til at vi får cyanobakteriearter som vi ikke kjenner til finnes i Norge i dag. Og det kan være at noen av disse er produsenter av giftstoffer. Det sier Ingunn Samdal, som er faglig leder for rapporten. (nrk.no 18.9.2021).)

- Vårt behov for vann tapper gamle underjordiske brønner. Hvor lenge kan de vare? Lokalsamfunn som er avhengige av Colorado-elven står overfor en vannkrise. Lake Mead, elvens største reservoar, har falt til nivåer som ikke er sett siden byggingen av Hoover-demningen for omtrent hundre år siden. (- Dersom akviferer kan holde tritt med vannbehovet kan det brukes bærekraftig.)

 (Anm: Our Need For Water Is Tapping Ancient Underground Wells. How Long Can They Last? Communities that rely on the Colorado River are facing a water crisis. Lake Mead, the river's largest reservoir, has fallen to levels not seen since it was created by the construction of the Hoover Dam roughly a century ago. Arizona and Nevada are facing their first-ever mandated water cuts, while water is being released from other reservoirs to keep the Colorado River's hydropower plants running. If even the mighty Colorado and its reservoirs are not immune to the heat and drought worsened by climate change, where will the West get its water? There's one hidden answer: underground. (…) If aquifers can keep up with the demand, the water can be used sustainably. (sciencealert.com 9.10.2021).)

(Anm: En akvifer er en geologisk formasjon i grunnen hvor bergartene eller sedimentene har stort innhold av grunnvann. Akviferer forekommer i ulike dybder. Når de opptrer nær overflaten, kan vannet nyttiggjøres for eksempel til vannforsyning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Det frykta havnespyet spreier seg: – Kan ikkje bli kvitt det utan å kverke alt anna som er i området.

(Anm: Det frykta havnespyet spreier seg: – Kan ikkje bli kvitt det utan å kverke alt anna som er i området. Vestlandet er under invasjon av ein sjølvklonande og uovervinneleg fiende – havnespyet. Store gule flak breier seg over sjøbotnen og drep alt liv under seg. Dei klonar seg sjølv og mangedoblar i størrelse på få dagar. Og det er umogleg å stoppe dei. I august vart den invaderande arten havnespy funnen i Stavanger. Forskarane håpte då at dette var eit enkelttilfelle. Frykter båt kan ha spredd uønska havnespy i Norge: – Det går ikke an å bli kvitt den No er den bekrefta funnen so langt nord som Bergen. Havforskingsinstituttet kallar Statsforvaltarane og Miljødirektoratet inn til møte for å handtere situasjonen (nrk.no 24.9.2021).)

- Klimaministeren vil rydde opp i forurensingen i Mjøsa: – Situasjonen er alvorlig.

(Anm: Klimaministeren vil rydde opp i forurensingen i Mjøsa: – Situasjonen er alvorlig. Blågrønne alger og forurensning utgjør et stort problem i Mjøsa. Nå har ministeren en klar plan for hvordan man skal redde Norges største innsjø. Stor algeoppblomstring i Mjøsa har ført til badeforbud flere steder denne sommeren. Om algene er giftige, kan det føre til sykdom. Dette er den andre sommeren på rad at det er slik i Mjøsa. Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) ser med stort alvor på situasjonen. Nå vil han sette inn tiltak for å redde innsjøen. – Situasjonen er veldig alvorlig. Det er skremmende. Mjøsa er viktig som rekreasjonskilde for alle de menneskene som bor her. Det skal være trygt å bade og fiske her. (nrk.no 19.7.2021).)

- På under en uke døde to hunder etter å ha badet i dette vannet. (- Her badet de to hundene som døde. Begge hundene hadde samme type skader og symptomer på at de har fått i seg blågrønnalger, som vokser i Akersvannet.)

(Anm: På under en uke døde to hunder etter å ha badet i dette vannet. – Jeg tror ikke det blir noen ny hund med en gang, sier hundeeier Petter Nilsen. AKERSVANNET: Her badet de to hundene som døde. Begge hundene hadde samme type skader og symptomer på at de har fått i seg blågrønnalger, som vokser i Akersvannet. (…) De lignet også på skadene hunden Sandy hadde, da hun døde mandag forrige uke etter å ha badet samme sted. (…) Høye leververdier Veterinær Ingvild Johannesen ved Tønsberg dyreklinikk bekrefter at de gjorde en del av de samme funnene i de to hundene. (…) Blågrønnalger kan være én årsak. – Hvis du har en hund som har badet og fått i seg alger, så er det veldig sannsynlig at den har høye leververdier. (…) Bønder vil ha tiltak Nå vurderer Statsforvalteren om det skal innføres lokale regler for hele fylket. Eksempler på dette kan være å forby høstpløying, redusere gjødsling eller begrense hvilke vekster bøndene kan ha i utsatte områder. Nestleder i Bondelaget i Vestfold og Telemark, Silje Eckdahl, sier de er positive til å finne ulike tiltak for bøndene. (nrk.no 10.9.2021).)

- Klimaendringer truer matsikkerheten i mange land som er avhengige av fisk. (- Millioner av mennesker i land rundt om i verden kan stå overfor en økt risiko for underernæring ettersom klimaendringer truer deres lokale fiskerier.)

(Anm: Climate change threatens food security of many countries dependent on fish. Millions of people in countries around the world could face an increased risk of malnutrition as climate change threatens their local fisheries. New projections examining more than 800 fish species in more than 157 countries have revealed how two major, and growing, pressures—climate change and over-fishing—could impact the availability of vital micronutrients from our oceans. As well as omega-3 fatty acids, fish are an important source of iron, zinc, calcium, and vitamin A. A lack of these vital micronutrients is linked to conditions such as maternal mortality, stunted growth, and pre-eclampsia. (medicalxpress.com 20.7.2020).)

- Alger har drept 4.200 tonn laks i Chile. (- Greenpeace hevder det skyldes forurensing fra anleggene, mens industrien selv peker på klimaendringer.)

(Anm: - Alger har drept 4.200 tonn laks i Chile. Over 4.200 tonn chilensk oppdrettslaks har død som følge av et algeangrep, opplyser landets fiskeri- og havbruksmyndigheter. (- Greenpeace hevder det skyldes forurensing fra anleggene, mens industrien selv peker på klimaendringer. – Det er bevis for at ansamlingen av ammoniakk og urinstoff fra oppdrettsanlegg i lukkede fjorder eller på steder med lite sirkulasjon kan forverre veksten av organismene som er påvist, sier talsperson Mauricio Ceballos i Greenpeace. (dn.no 9.4.2021).)

- Fant ti dager gammel spekkhogger med overraskende mye miljøgifter i kroppen.

(Anm: Fant ti dager gammel spekkhogger med overraskende mye miljøgifter i kroppen. Spekkhoggerkalven rakk ikke begynne å spise vanlig mat i havet ennå. Likevel hadde den like store mengder miljøgifter i seg som de voksne dyrene. (…) Spekkhoggerkalven var bare ti dager gammel da den strandet på Andøya i Nordland i januar 2017. Forskere fra Universitetet i Oslo, Norwegian Orca Survey og Norges miljø og biovitenskapelige universitet har undersøkt forurensningen det unge dyret. Tidligere denne uken presenterte forskerne noen av de overraskende funnene sine. (nrk.no 29.5.2021).)

- Er vi kritiske nok til legemiddelindustrien? Det er på tide å stille kritiske spørsmål til legemiddelindustrien, også om miljø- og klimaavtrykk.

(Anm: Er vi kritiske nok til legemiddelindustrien? Det er på tide å stille kritiske spørsmål til legemiddelindustrien, også om miljø- og klimaavtrykk. Nettopp fordi industrien er så essensiell for liv og helse, bør den være en foregangsfigur for bærekraftig drift. Slik er det ikke i dag, og samfunnet svikter når det gjelder å stille krav. (dagensmedisin.no 15.6.2021).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Populær turisthavn i Lofoten full av miljøgifter: – Må 8888 lastebillass til for å flytte massene. (- Verftsindustrien står for en del av forurensingen, men er langt fra alene om å ha sluppet ut miljøskadelige stoffer.)

(Anm: Populær turisthavn i Lofoten full av miljøgifter: – Må 8888 lastebillass til for å flytte massene. 160.000 kubikk med masse i Svolvær havn er forurenset. Det tilsvarer nesten 9000 lastebillass. Nå går det endelig mot en løsning. (nrk.no 3.6.2021).)

– Kanskje den største utfordringen menneskeheten har stått overfor.

(Anm: – Kanskje den største utfordringen menneskeheten har stått overfor. Nye investeringer i olje- og gassindustrien må stanse opp umiddelbart hvis målet om netto nullutslipp skal nås innen 2050, ifølge Det internasjonale energibyrået. (dn.no 18.5.2021).)

- Mener IEA endrer premissene for norsk oljedebatt: – Bør være en skikkelig vekker.

(Anm: Mener IEA endrer premissene for norsk oljedebatt: – Bør være en skikkelig vekker. Det trengs ingen nye olje- og gassfelt etter 2021 hvis verden skal nå netto nullutslipp i 2050, ifølge en fersk IEA-rapport. – Burde være en «game changer» i norsk olje- og gasspolitikk, sier Greenpeace. (e24.no 18.5.2021).)

- Erna Solberg: – På tide med shopping! Statsministeren oppfordrer til å bruke penger i lokale butikker når Norge gjenåpner.

(Anm: Erna Solberg: – På tide med shopping! Statsministeren oppfordrer til å bruke penger i lokale butikker når Norge gjenåpner. Statsminister Erna Solberg har lengtet etter dette: Å kunne gå på shopping i det lokale kjøpesenteret. Og etter hvert som Norge gjenåpnes, håper hun alle følger eksempelet hennes. På en skala fra én til ti innrømmer statsministeren at hun ligger på syv i interesse for shopping. Og da kjøpesentrene i Oslo åpnet, var det en ting hun bare måtte ha, som ikke kan kjøpes på nett. – Sko må man kjøpe i butikk. Sko må prøves, og man må prøve flere forskjellige, sier hun. (tv2.no 14.5.2021).)

(Anm: Shop 'til You Drop is an American game show that was on the air intermittently between 1991 and 2005. Four different series were produced during that time, with the first premiering on Lifetime on July 8, 1991 and the fourth series airing its final episode on May 27, 2005 on PAX TV. (en.wikipedia.org).)

- Norge har sovet i timen.

(Anm: LEDER. Norge har sovet i timen. De tre siste tiåra har vi knapt kuttet klimagassutslippene. De tre neste tiåra skal vi kutte alt sammen. (dagbladet.no 9.6.2021).)

- Firefelts motorveier, Nye Veier, verden og vi. (-  Erna Solbergs «vi kan da ikke ta hensyn BARE til naturen».)

(Anm: Firefelts motorveier, Nye Veier, verden og vi. Erna Solbergs «vi kan da ikke ta hensyn BARE til naturen». Med én setning på Dagsrevyen fikk Erna Solberg fram sammenhengen mellom motorveier, natur, mobilitet, miljø, barnefamilier og bolignød. Og klima. Her er hvordan. (abcnyheter.no 12.9.2021).)

- Greta Thunberg om Norges klimarykte: – Veldig hyklersk.

(Anm: Greta Thunberg om Norges klimarykte: – Veldig hyklersk. Klimaaktivisten tror oljeproduserende land som Norge begynner å få panikk. Samtidig ler hun av alle konspirasjonsteoriene om henne. (…) Hun mener Norge er et land som skiller seg ut i så måte, fordi det er en stor oljeprodusent. – Men av forskjellige grunner blir de likevel ikke holdt ansvarlig. For eksempel fordi de sier at oljen blir brent et annet sted. Så det er selvsagt veldig hyklersk på en måte, sier hun. Klimaaktivisten møter pressen i forbindelse med den nye BBC-dokumentaren «Greta: et år for å forandre verden». Hun sier til NRK at hun tror den fossile energiens tidsalder går mot slutten. – Den siste tiden har jeg sett tegn på at oljeproduserende land som Norge, Saudi-Arabia og Canada begynner å føle presset, sier Thunberg. Hun viser til den historiske dommen mot Shell i Nederland forrige uke, hvor oljegiganten ble dømt til å kutte egne utslipp. Hun trekker også frem den nye rapporten fra Det internasjonale energibyrået (IEA), som slår fast det ikke er rom for nye olje- og gassfelt om verden skal nå 1,5-gradersmålet. (nrk.no 4.6.2021).)

- Generasjonen som stjal fra mennesker som ennå ikke er født.

(Anm: Dag O. Hessen, professor i biologi, Universitetet i Oslo - homas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi, Universitetet i Oslo. Generasjonen som stjal fra mennesker som ennå ikke er født. Thunberg-generasjonen har et poeng når de betrakter vår generasjon som ranere, som stjeler ressurser og muligheter fra dem som ennå ikke er født. (aftenposten.no 11.7.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Generasjonen som stjal fra den neste?

(Anm: Jan Erik Grindheim statsviter Universitetet i Sørøst-Norge og Civita. Et overordnet problem i dagens samfunn er ifølge professorene Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen «vår vekting av nåtid og egne behov mot fremtiden og de ufødtes behov». De skriver dette i en form for selvransakelse fra en «generasjon som stjal fra den neste». Utgangspunktet deres er at «verden er på vei mot et villere klima og økonomisk utarming», primært fordi deres egen generasjon – altså de rundt 60 år – har overforbrukt verdens ressurser gjennom en «kortsiktig nyttemaksimering», som ikke er bærekraftig for fremtidige generasjoner. Er dette riktig? Vi kan for eksempel se nærmere på de to siste store regjeringsperiodene i Norge, det nåværende ledet av Erna Solberg (H) og det forrige av Jens Stoltenberg (Ap). Noe av det som virkelig kjennetegner disse, er kanskje at de begge har vært mer fremtidsrettede enn tilbakeskuende? I samarbeid med andre demokratiske land har de vært med på å øke bevisstheten rundt behovet for en bærekraftig utvikling på klima- og miljøområdet. Og de har etablert internasjonale samarbeidsrelasjoner og institusjoner som nettopp skal sikre et levelig samfunn også for følgende generasjoner. I politikken er det vel knapt noen generasjon som har gjort mer for å sikre sine etterfølgere en trygg fremtid, enn nettopp den de to professorene tilhører. (aftenposten.no 17.7.2021).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).

- Norge bør gi bort halve oljefondet. Som Pippi sier: Den som er veldig sterk, må også være veldig snill. (- På en sønderrevet, konfliktfylt planet vil barnebarna våre ha lite glede av Oljefondet, skriver kronikkforfatterne.) (- Koronapandemien bør ha lært oss at ingen er trygge før alle er trygge, ettersom samtlige 7,8 milliarder av oss inngår i den samme finmaskede globale veven. Derfor går det an å argumentere for en mer rettferdig verden ut fra egeninteresse.)

(Anm: Thomas Hylland Eriksen, sosialantropolog, Universitetet i Oslo. Lasse Kringstad, pensjonist. Pengebingen er til å deles. Norge bør gi bort halve oljefondet. Som Pippi sier: Den som er veldig sterk, må også være veldig snill. På en sønderrevet, konfliktfylt planet vil barnebarna våre ha lite glede av Oljefondet, skriver kronikkforfatterne. For en generasjon siden var internasjonal solidaritet et sentralt tema i norske valgkamper. I år er det ikke slik. Fraværet er tankevekkende, ettersom alle vet at den ekstreme norske rikdommen er tilfeldig og ufortjent, at global ulikhet øker, og at Norge har tradisjoner for å bry seg om mennesker som ikke er født med sølvskje i munnen. Alle vet nå at Norge er en klimaversting, og tiden er inne for å ta ansvar. I første omgang bør halve oljefondet gå til bærekraftige utviklingsprosjekter hos de som ikke har vunnet i lotto. Ironien er at de som betaler regningen, knapt ville merke noen forskjell. Dernest bør Norge kreve at en del av verdens militærbudsjett skal gå til å bekjempe fattigdom. Noe mindre kan vi ikke forvente av det rikeste og tryggeste landet i verden. Koronapandemien bør ha lært oss at ingen er trygge før alle er trygge, ettersom samtlige 7,8 milliarder av oss inngår i den samme finmaskede globale veven. Derfor går det an å argumentere for en mer rettferdig verden ut fra egeninteresse. (nrk.no 22.8.2021).)

- Oliegiganter er havnet i en byge af sagsanlæg. Det kan blive ret kritisk for dem. (- Men de seneste år er det blevet afsløret, at oliegiganterne i 40 år har kendt til risikoen ved afbrænding af fossile brændstoffer og klodens stigende temperatur.)

(Anm: Oliegiganter er havnet i en byge af sagsanlæg. Det kan blive ret kritisk for dem. I dette nyhedsoverblik skal vi en tur i retten og se nærmere på nogle sager, der kan få betydning for selve klodens fremtid. I retssale verden over sker der noget interessant i disse måneder, der kan få stor betydning for vores klima og miljø. En række søgsmål og retssager tvinger Shell, ExxonMobile, BP og andre oliegiganter på anklagebænken på en måde, vi ikke har set før. Sagerne er ret forskellige. De har forskellige sagsøgere, karakter og fokus. De foregår forskellige steder i verden. Men, det der går igen er, at man forsøger at stille oliegiganterne til ansvar for deres påvirkning af klimaet, miljøet og menneskerettigheder. Det er gennem flere årtier lykkedes oliegiganterne at undgå ansvaret for de skader, som de har påført kloden, ligesom det er lykkedes dem at slippe helskindet gennem tidligere retssager. Men de seneste år er det blevet afsløret, at oliegiganterne i 40 år har kendt til risikoen ved afbrænding af fossile brændstoffer og klodens stigende temperatur. (danwatch.dk 14.2.2021).)

- Anniken Hauglie, administrerende direktør i Norsk olje og gass. Norsk sokkel klar for verdens klimautfordringer.

(Anm: Anniken Hauglie, administrerende direktør i Norsk olje og gass. Norsk sokkel klar for verdens klimautfordringer. Olje- og gassnæringen er og vil være viktig for Norge. Vi vet at petroleumsnæringen de neste femti år ikke blir lik de femti årene vi har lagt bak oss, skriver kronikkforfatteren. Forrige uke la IEA frem en scenariorapport «Net Zero by 2050» – én vei mot netto nullutslipp i energisektoren i 2050. Rapporten illustrerer at det vil bli en krevende oppgave. (…) Dette var historisk og nødvendig. Nå jobber vi systematisk for å innfri Stortingets vedtak om å redusere utslippene med 50 prosent innen 2030. (…) Norsk olje og gass stiller spørsmål ved om det er fornuftig gitt geopolitiske utfordringer at OPEC-land som Saudi-Arabia, Iran, Venezuela, Qatar og Kuwait bør stå for over halvparten av produksjonen av olje og gass til verdensmarkedet i 2050. Dersom etterspørselen derimot ikke faller like raskt som IEA antar i sitt scenario, og en samtidig struper tilbudssiden, vil dette kunne true den globale energiforsyningen og føre til svært høye energipriser. (nrk.no 29.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Anniken Hauglie: Bekrefter grunnleggende systemsvikt. (- Anniken Hauglie var ansvarlig statsråd da Nav-skandalen sprakk.)

(Anm: Anniken Hauglie: Bekrefter grunnleggende systemsvikt. – Forståelsen av EØS-retten har ikke vært god nok, slår tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) fast. Anniken Hauglie var ansvarlig statsråd da Nav-skandalen sprakk. Hun satt som leder for Arbeids- og sosialdepartementet fra 16. desember 2015 til 24. januar 2020. Dermed rammes Høyre-politikeren direkte at den kraftige kritikken fra utvalget som har gransket skandalen. (aftenposten.no 4.8.2020).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Med hodet i oljen. Slapp av. Det kan gå bra med norsk olje. Kanskje verden fortsatt gir blaffen i klimaet.

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Med hodet i oljen. Slapp av. Det kan gå bra med norsk olje. Kanskje verden fortsatt gir blaffen i klimaet. (…) Ikke vits i å lete mer Den nye rapporten handler om hva som skal til hvis verden skal klare det andre målet i Parisavtalen, nemlig det mer ambisiøse om å stanse økningen i temperaturen på 1,5 grader. Konklusjonen er at det i så fall ikke trengs mer leting etter ny olje. Det er funnet nok. Det må investeres mer i eksisterende prosjekter. Men det er tilstrekkelig. Rapporten er ingen fremskrivning av hva som kommer til å skje. Den er heller ingen anbefaling. Den er en beskrivelse av en mulig vei frem til målet. (aftenposten.no 18.5.2021).)

- Havet er ikke oljeselskapenes søppelfylling. Vi må kvitte oss med plattformer på størrelse med skyskrapere. (- Om lag 10.000 plattformer i verden lager fossil energi.(- Fjerning av gamle plattformer er blitt et brennhett tema i den globale olje- og gassindustrien.) (- Når Oljedirektoratet nå innrømmer stor usikkerhet knyttet til kostnadene for nedstengning og opphugging, er det alvorlig grunn til bekymring.)

(Anm: Torgeir Sæverud Higraff, ekspedisjonsleder, Tangaroa og Kon-Tiki2. Havet er ikke oljeselskapenes søppelfylling. Vi må kvitte oss med plattformer på størrelse med skyskrapere. Men Norge har ingen plan. 200 kilometer fra kysten vår ligger restene av den britiske Brent Bravo-plattformen, full av oljeholdig sand og vann. Kronikkforfatteren reagerer på at ikke Norge har tatt avstand fra britenes håndtering av plattformen. Som ekspedisjonsleder på flåten Tangaroa og senere på forskningstoktet Kon-Tiki 2, har jeg krysset Stillehavet på balsaflåte tre ganger de siste femten årene. Jeg er vant til å seile i uker og måneder uten å se tegn til sivilisasjon. Jeg har saumfart havet for plast med trål og pinsett. Jeg har filtrert vann med avanserte instrumenter for å finne mikroplast i verdens største hav – biter som knapt er synlig med det blotte øye. (…) Oljeselskapene vil ikke si når brønnene skal stenges og plattformer skal skrotes. Petroleumsloven tillater dem å gi beskjed om dette så sent som to år før feltet stenges. I historisk kontekst er det «dagen før». (…) Lovverket vårt sier at oljeselskapene må ha en plan for avvikling fra de starter opp et oljefelt. Loven burde vært kort og enkel: Kan du dra en plattform ut til sokkelen med 1980-teknologi, skal du også få ryddet alt tilbake til havna og resirkulere den med 2020-teknologi. (nrk.no 8.8.2021).)

- Fersk klimarapport: Brasil, India og USA gjorde én ting bedre enn Norge under pandemien.

(Anm: Fersk klimarapport: Brasil, India og USA gjorde én ting bedre enn Norge under pandemien. Norge er en versting i å gi krisehjelp som forverrer klimakrisen. 150.000 milliarder kroner. Aldri før har de rike landene brukt mer offentlige penger enn under pandemien. Nå viser en sammenstilling at det er brukt langt mer penger på støttetiltak som bidrar til å forsterke klimakrisen, enn å minske den. Kun ti prosent av de pengene som er pøst ut fra rike land for å stimulere økonomien under pandemien, har gått til tiltak som er positive for klimaet. Langt mer – over 17 prosent – gikk til tiltak som forverrer klimakrisen. Det viser en fersk rapport fra britiske Vivid Economics, som har sammenlignet bruken av stimulipakker under covid-pandemien i 30 land, blant dem G20- og de nordiske landene. Norge er i jumboklassen, bak land som Australia, USA, India og Brasil. (dn.no 18.7.2021).)

- Vi bruger lige så lang tid på at pendle som for 100 år siden. Hvordan pendler vi danskere, og hvad har pandemien betydet for pendling? (- Trafiktrængsel kan stjæle 83 millioner arbejdstimer per år.) (- Ved at anvende en fiktiv timeløn på omkring 315,00 kroner betyder trafiktrængsel alene et samfundsmæssigt tab på 26 milliarder kroner.) (- Hertil kommer rejsetiden uden trafiktrængsel, samt udgifter til benzin samt CO2-udledning, der er vigtige faktorer i klimadebatten.)

(Anm: Vi bruger lige så lang tid på at pendle som for 100 år siden. Hvordan pendler vi danskere, og hvad har pandemien betydet for pendling? Erhvervsgeografer giver dig her det store pendler-overblik. I 2020 er den samlede trafik faldet ni procent i forhold til 2019 formentlig på grund af coronapandemien med nedlukningerne og hjemmearbejde, skriver forskerne bag artiklen.  (…) Flest flytter ikke med sit arbejde – de finder hellere et nyt. (…) Pendlingstid er forbløffende konstant – takket være bilen (…) På landsplan er den gennemsnitlige pendlingstid i 2002 på 21-22 minutter, viser et forskningsstudie fra DTU. (…) LÆS OGSÅ: Fire grunde til, at cyklister er de gladeste pendlere ifølge forskning Trafiktrængsel kan stjæle 83 millioner arbejdstimer per år. (…) Ved at anvende en fiktiv timeløn på omkring 315,00 kroner betyder trafiktrængsel alene et samfundsmæssigt tab på 26 milliarder kroner. Hertil kommer rejsetiden uden trafiktrængsel, samt udgifter til benzin samt CO2-udledning, der er vigtige faktorer i klimadebatten. (videnskab.dk 9.7.2021).)

- Din pendling kan drepe din lykke. (- Studien sier at hvis du vil være lykkelig, endre pendlingen eller endre holdningen din.)

(Anm: Your Commute Could Be Killing Your Happiness. Study says if you want to be happy, change your commute or change your attitude. (…) The Link Between Your Commute and Your Life Satisfaction A new study conducted by Canada’s University of Waterloo discovered a direct link between commute time and well-being. The findings, which were published in World Leisure Journal, conclude that people with the longest commutes have the lowest overall satisfaction with life. (psychologytoday.com 30.6.2015).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

- Kronikk: På tide med nye regler for oljepengebruken. Handlingsregelen har vært nyttig, men politikerne trenger nye styringsparametre nå. De må stilles til ansvar for hvor mye oljepenger de faktisk bruker og hvilke områder de prioriterer.

(Anm: Hilde C. Bjørnland, professor ved Handelshøyskolen BI. Kronikk: På tide med nye regler for oljepengebruken. Handlingsregelen har vært nyttig, men politikerne trenger nye styringsparametre nå. De må stilles til ansvar for hvor mye oljepenger de faktisk bruker og hvilke områder de prioriterer. Handlingsregelen for oljepengebruken er 20 år i år. Da regelen ble vedtatt av Stortinget i mars 2001, var inntektene fra oljevirksomheten på full fart oppover, og det manglet ikke på gode formål å bruke pengene på. (…) Det så vi første gang under finanskrisen. Da økte oljepengebruken fra 2,5 prosent av verdiskapingen (bnp) i 2007 til 4,9 prosent i 2009, for så å bli værende på fem prosent. Vi fikk et nytt hopp, til syv-åtte prosent, etter oljenedturen i 2014/2015. Siste hopp i oljepengebruken kom under pandemien, som i 2021 anslås å bli 12,3 prosent. (dn.no 26.5.2021).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Ecoside (økodrap) er kriminell menneskelig aktivitet som bryter med prinsippene for miljørettferdighet, som ved å skade eller ødelegge økosystemer vesentlig eller ved å skade helsen og velvære til en art (inkludert mennesker).

(Anm: Ecocide is criminalized human activity that violates the principles of environmental justice, as by substantially damaging or destroying ecosystems or by harming the health and well-being of a species (including humans). (en.wikipedia.org).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Hvem skal bestemme? Seks norske ungdommer har, med Natur og Ungdom og Greenpeace i ryggen, klaget norsk oljeleting inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen. (- Det kan bety en endring i vår måte å se på lovbrudd og straff og på hvordan vi mennesker ser oss selv som en del av naturen. Det har fått navnet «ekocid».)

(Anm: Hvem skal bestemme? Seks norske ungdommer har, med Natur og Ungdom og Greenpeace i ryggen, klaget norsk oljeleting inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Samtidig foregår et internasjonalt arbeid for å kriminalisere storskala miljøforstyrrelser. Det kan bety en endring i vår måte å se på lovbrudd og straff og på hvordan vi mennesker ser oss selv som en del av naturen. Det har fått navnet «ekocid». De seks norske aktivistene mener at oljeboring i nord strider mot menneskerettighetene. Natur og Ungdom og Greenpeace har allerede tapt både i tingretten og lagmannsretten, og Høyesterett forkastet anken dit i desember 2020. Men dette er bare ett av mange eksempler på hvordan jussen nå er i ferd med å bli brukt i miljøkampen. I slutten av mai besluttet en domstol i Nederland at oljekjempen Shell må kutte klimautslippene mer for å møte kravene i Paris-avtalen. Friends of the Earth og seks andre miljøorganisasjoner, samt 17.000 privatpersoner, gikk rettens vei for å kreve at Shell måtte kutte mer i sine utslipp av skadelige klimagasser. Den avgjørelsen kan ses på som en «game changer». LES OGSÅ EU legger frem klimapakke – vil forby salg av bensin- og dieselbiler (vg.no 27.7.2021).)

- Mener naturødeleggelser bør sidestilles med folkemord.

(Anm: Mener naturødeleggelser bør sidestilles med folkemord. Den som ødelegger naturen, bør kunne dømmes i Den internasjonale straffedomstolen, sier en av verdens fremste folkerettsjurister. Les mer … (morgenbladet.no 30.7.2021).)

- Historisk dom mot Shell: – Denne historiske dommen, samt varsler fra klimaforskere og IEA, viser at norske Høyesterett, politikere og selskaper ikke følger med i tiden. (- En domstol i Nederland har dømt oljegiganten Shell til å kutte sine egne klimagassutslipp med 45 prosent innen 2030.)

(Anm: Historisk dom: Oljegigant dømt til å kutte egne utslipp. En domstol i Nederland har dømt oljegiganten Shell til å kutte sine egne klimagassutslipp med 45 prosent innen 2030. For første gang i historien har et stort oljeselskap blitt dømt til å kutte karbonutslippene sine i kampen mot klimaendringer. I dommen heter det at Shell må kutte utslippene med 45 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 2019. Dette er mer enn det energigiganten har lagt opp til i sine planer, og kjennelsen slår også fast at disse planene heller ikke er konkrete nok. Kuttene gjelder for utslipp som kommer fra Shell og deres leverandører. Retten sa nei til at utsette utslippskuttene i påvente av en mulig anke. Dommen falt i tingretten i Haag i 15-tiden norsk tid. (nrk.no 26.5.2021).)

- It’s the End of the World as They Know It.

(Anm: It’s the End of the World as They Know It. The distinct burden of being a climate scientist (motherjones.com 8.7.2019).)

- (And I Feel Fine)

(Anm: It’s the End of the World as We Know It (And I Feel Fine) (genius.com).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: The One I Love. R.E.M (genius.com).)

- Klimaforskere fortviler - mange sliter med angst, sinne og depresjon. (- Flere klimaforskere innrømmer at det går ut over den mentale helsen å jobbe med et så alvorlig tema, og ofte til døve ører.)

(Anm: Klimaforskere fortviler - mange sliter med angst, sinne og depresjon. Flere klimaforskere innrømmer at det går ut over den mentale helsen å jobbe med et så alvorlig tema, og ofte til døve ører. LOS ANGELES (Nettavisen): At verden har en utfordring når det gjelder klimaendringer, er det ingen tvil om. Eksperter har kommet med en rekke advarsler om at noe må gjøres, og helst så fort som mulig. (…) - Dyp sorg og angst I en lang artikkel med navnet «It’s the End of the World as They Know It» har det amerikanske magasinet satt fokus på hva det å daglig jobbe med klimaendringer gjør med den mentale helsen. (nettavisen.no 14.7.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland.

(Anm: Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland. Eit nederlandsk par blir dei første i Europa som flyttar inn i eit 3D-printa hus. No kan denne måten å bygge på løyse bustadmangelen i Nederland. FLYTTER INN: Harrie Dekkers (t.v.) og Elize Lutz flytta denne veka inn i nytt hus. Huset er bygd av modular som er printa ut på ein fabrikk i Eindhoven. (…) Huset er 94 kvadrat med to soverom. Det kan sjå ut som eit naturleg betonghus, men dette huset er laga med ein 3D-printar i ein fabrikk like ved. Enkelte stader har prentefeil laga særeigne detaljar. (…) Dette er langt frå det første huset som er laga på denne måten. I 2014 bygde eit kinesisk selskap ti hus på 24 timar ved hjelp av teknologien. Også India har fått sitt første 3D-printa hus denne veka. Også der ser dei på slike hus som ei løysing for å gi fleire tak over hovudet, melder Reuters. I USA er det fleire oppstartsbedrifter som jobbar med å lage 3D-hus for massemarknaden. (nrk.no 1.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Dette huset er bygget med gigantisk 3D-printer. (- Det tok 48 timer å printe betongveggene.) (- Men ikke alle i byggebransjen liker ideen.) (- Hele huset stod klart etter 8 dager. )

(Anm: Dette huset er bygget med gigantisk 3D-printer. (…) Selskapet SQ4D ville vise hva som er mulig med printing. (…) Kirk Anderssen, direktør, SQ4D – men du kan se at dette er sterke betongvegger. De tåler orkaner, flom, mugg, ingen problemer. (…) Det tok 48 timer å printe betongveggene. Hele huset stod klart etter 8 dager. Det er rakere og billigere enn å bygge hus på vanlig vis.  Men ikke alle i byggebransjen liker ideen. (nrk/video.no 17.2.2021).)

(Anm: CHANGING THE WAY THE WORLD IS BUILT™. Autonomous Robotic Construction Systems (sq4d.com).)

- Aarhusianske Koncenton har succes med klimaboliger i Odder.

(Anm: Aarhusianske Koncenton har succes med klimaboliger i Odder. Den grønne omstilling er kommet for at blive, og det tjener boliginvestorer lige nu gode penge på, lyder det fra investeringsselskabet Koncenton, som har satset stort på såkaldte "klimaboliger". (jyllands-posten.dk 26.5.2021).)

- Norge må si nei til alle nye olje- og gassfelt.

(Anm: Norge må si nei til alle nye olje- og gassfelt. Null nye olje- og gassprosjekter i verden etter 2021, er beskjeden fra Det internasjonale energibyrået. Det finnes en vei som ender i netto null utslipp av klimagasser i 2050, skriver IEA i rapporten «Net Zero by 2050 – A Roadmap for the Global Energy Sector». Men skal verden oppnå målet i Parisavtalen om å begrense oppvarmingen av kloden til godt under to grader må det langt mer radikale tiltak til enn det politikerne har vedtatt så langt. For Norge er det ett forslag i den 227 siders lange rapporten som er av særlig stor betydning. For første gang setter IEA en tidsfrist for nye investeringer i olje- og gassutvinning, og den løper ut allerede i år. (dn.no 18.5.2021).)

- Ulønnsom olje må bli liggende i bakken.

(Anm: Ulønnsom olje må bli liggende i bakken. Problemet med norsk oljepolitikk anno 2021, er at den oppfordrer til at ulønnsom olje og gass blir hentet opp. (…) Siden har norsk politikk delt seg i to leire. Den ene, og foreløpig minste, krever med rapporten i hånden en øyeblikkelig stans i alle nye oljeprosjekter på norsk sokkel. Den andre, som blant annet består av Høyre og Arbeiderpartiet, forklarer litt mumlende at norsk oljepolitikk går hånd i hånd med både nullutslippssamfunnet og IEAs veikart. (dn.no 20.5.2021).)

- Hvorfor nøler verden med å innkassere en trippelgevinst?

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Kommentar. Hvorfor nøler verden med å innkassere en trippelgevinst? Svaret er sannsynligvis en forstokket tro på det tross alt lønner seg med fossil energi og klimakrise. Det internasjonale energibyrået (IEA) publiserer rapporter på løpende bånd om den globale energi- og klimautviklingen. Den siste i rekken dokumenterer at det investeres for lite i fornybar energi til at verden kan nå målene i Parisavtalen. (dn.no 2.6.2021).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Professor kalder rapport om Amazonas' CO2-udledning bekymrende.

(Anm: Professor kalder rapport om Amazonas' CO2-udledning bekymrende. Skovsystemer som Amazonas skal helst optage mere CO2, end de frigiver, siger professor efter ny rapport. (jyllands-posten.dk 1.5.2021).)

- Rapport: Amazonas frigiver mere CO2 end den optager. (- Vi ved ikke, på hvilket tidspunkt skiftet vil blive uopretteligt, tilføjer Jean-Pierre Wigneron.)

(Anm: Rapport: Amazonas frigiver mere CO2 end den optager. Fra 2010 til 2019 frigav den brasilianske del af regnskoven 16,6 milliarder ton CO2, mens den optog 13,9 ton. (…) Forskerne har undersøgt mængden af CO2, der er blevet optaget og lagret, når skoven vokser, i forhold til de mængder, der frigives tilbage i atmosfæren, når den bliver brændt ned eller ødelagt. - Vi havde mere eller mindre forventet det, men det er første gang, at vi har tal, der viser, at Brasiliens Amazonas er vendt og er blevet en CO2-udleder, siger Jean-Pierre Wigneron, der er medforfatter til rapporten. Han er forsker ved Frankrigs Nationale Insitut for Agronomi (INRA). - Vi ved ikke, på hvilket tidspunkt skiftet vil blive uopretteligt, tilføjer Jean-Pierre Wigneron. (jyllands-posten.dk 1.5.2021).)

- Verdens isbreer smelter i raskere i tempo. (- Verdens isbreer smelter dobbelt så raskt som for 20 år siden. Forskere bak ny studie omtaler funnene som en klar advarsel.) (- Studien er den mest omfattende studien av isstrømmer som noen gang er gjort, ifølge The Guardian.)

(Anm: Verdens isbreer smelter i raskere i tempo. Verdens isbreer smelter dobbelt så raskt som for 20 år siden. Forskere bak ny studie omtaler funnene som en klar advarsel. Studien er den mest omfattende studien av isstrømmer som noen gang er gjort, ifølge The Guardian. Forskerne har sett nærmere på nesten alle dokumenterte isbreer på planeten. Funnene, som er publisert i tidsskriftet Nature, viser at isbreene har mistet rundt 270 milliarder tonn is i løpet av 20 år. Smeltevannet utgjør nå omtrent en femtedel av den globale havnivåstigningen, ifølge forskerne. (nrk.no 29.4.2021).)

(Anm: Accelerated global glacier mass loss in the early twenty-first century. Nature. 2021 Apr;592(7856):726-731.)

- Isbreene på Island krymper kraftig. Isbreene på Island har krympet med 7 prosent siden årtusenskiftet. (- Analyse av bilder som er tatt av NASAs Terra-satellitt, viser at verdens isbreer i gjennomsnitt er redusert med 267 milliarder tonn is hvert år i perioden mellom 2000 og 2019 og 2000.)

(Anm: Isbreene på Island krymper kraftig. Isbreene på Island har krympet med 7 prosent siden årtusenskiftet. Det viser en ny studie, der forskerne oppgir global oppvarming som årsaken til utviklingen. Isbreene dekker over 10 prosent av Island. Nedsmeltingen av isbreene har pågått lenge. Siden 1890 har isbreene krympet med nærmere 2.200 kvadratkilometer, eller 18 prosent. (…) Analyse av bilder som er tatt av NASAs Terra-satellitt, viser at verdens isbreer i gjennomsnitt er redusert med 267 milliarder tonn is hvert år i perioden mellom 2000 og 2019 og 2000. (vg.no 3.6.2021).)

- Klima fra 1900 til i dag

(Anm: Klima fra 1900 til i dag (met.no 16.6.2020).)

- Varmere og våtere i Norge

(Anm: Varmere og våtere i Norge (met.no 8.1.2018).)

- Varmeste november siden 1900.

(Anm: Varmeste november siden 1900. Temperaturene i november var over snittet høye, ifølge Meteorologisk institutt. Ikke siden 1900 har det vært varmere i november i Norge. (dagsavisen.no 1.12.2020).)

(Anm: Magasinstatistikk (fyllingsgrad) (nve.no).)

- Ekstremvarme tar liv i USA og Canada – knuser varmerekordene.

(Anm: Ekstremvarme tar liv i USA og Canada – knuser varmerekordene. En ekstrem hetebølge har de siste dagene tatt flere titalls liv i Canada og USA. Det lille tettstedet Lytton nord for Vancouver har knust Canadas mer enn 80 år gamle varmerekord tre dager på rad. (nrk.no 30.6.2021).)

- Hetebølgen i Nord-Amerika: - Tar livet av laksen.

(Anm: Hetebølgen i Nord-Amerika: - Tar livet av laksen. Hetebølgen ved stillehavskysten i Nord-Amerika har krevd mange menneskeliv. Nå er det laksen som står i fare. En video viser rødlaksen med store sår og hvit sopp, en konsekvens av det varme vannet. GRUFULLT FUNN: Bevaringsgruppen Columbia Riverkeeper har gjort grufulle observasjoner hos laks i Columbia-elva. (dagbladet.no 1.8.2021).)

- WMO om klimakrisen: - Nå er det briste eller bære. Varmerekorder står for fall i USA og Europa. (- Den sibirske byen Verkhojansk, som regnes som et av verdens kaldeste bebodde steder på vinterstid, med gjennomsnittstemperaturer på minus 45 til minus 51 grader, registrerte samme dag bakketemperaturer på 48 grader, ifølge EUs observasjonsprogram Copernicus.)

(Anm: WMO om klimakrisen: - Nå er det briste eller bære. Varmerekorder står for fall i USA og Europa. I Oregon tar folk seg inn på kjølelagre for å skjermes fra temperaturene. 2021 er et «briste eller bære»-år for klimakrisen, slår FNs meteorologiske organisasjon (WMO) fast. (…) Moskva hadde i forrige uke sin varmeste junidag på 120 år, på 34,7 grader. Og det stopper ikke der. Den sibirske byen Verkhojansk, som regnes som et av verdens kaldeste bebodde steder på vinterstid, med gjennomsnittstemperaturer på minus 45 til minus 51 grader, registrerte samme dag bakketemperaturer på 48 grader, ifølge EUs observasjonsprogram Copernicus. (dagbladet.no 28.6.2021).)

- CRISPR: Gen-saksen, der kan hjælpe klimaet.

(Anm: CRISPR: Gen-saksen, der kan hjælpe klimaet. Vi har genmanipuleret i tusindvis af år - men ingen teknologi er så hurtig og effektiv som CRISPR. Der er blevet forsket i, hvordan man kan modificere gener i adskillige årtier. Men ingen andre metoder kan konkurrere med en teknologi, der hedder CRISPR, hverken pris i eller hastighed. Og metoden, som gør det muligt for forskere at 'klippe og klistre' i DNA, kan potentielt komme til at ændre dele af verden, som vi kender den. Men kan CRISPR hjælpe os med at bekæmpe klimakrisen? Klimax, klimaserien på Videnskab.dk's YouTube-kanal Tjek, undersøger sagen. (videnskab.dk 5.5.2021).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Ny trebarnspolitikk løfter baby-aksjer.

(Anm: Ny trebarnspolitikk løfter baby-aksjer. Det er et blandet bilde på de asiatiske børsene tirsdag, men én ganske snever sektor får et løft etter at Kina åpnet for at familier kan føde opptil tre barn. (…) I kjølvannet av at Kinesiske myndigheter åpnet for at par kan få tre barn, så stiger aksjene i flere selskaper som har varer og tjenester knyttet til barneomsorg, ifølge Bloomberg. (e24.no 1.6.2021).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Forskning viser at forurensning når morkaken. (- I en ny studie, for første gang, er bevis på luftforurensning sett i morkaken hos en gravid kvinne.)

(Anm: Research shows pollution is reaching the placenta. The evidence of air pollution – the soot and the fumes, has been seen in the lungs till date. In a new study, for the first time, the evidence of air pollution is seen in the placenta of a pregnant women. (…) Dr Miyashita presented the findings of this study at the European Respiratory Society International Congress on Sunday (16th September 2018) in Paris, along with Dr Norrice Liu, a paediatrician and clinical research fellow. (news-medical.net 16.9.2018).)

(Anm: Kvikksølvforgiftninger (kvikksølv-saken - tannlegeassistenter) (mintankesmie.no).)

- Se sir David Attenboroughs (95) innstendige bønn til G7-lederne.

(Anm: Se sir David Attenboroughs (95) innstendige bønn til G7-lederne. G7-lederne står overfor noen av de viktigste beslutningene i historien når de nå skal legge planer for å takle klimakrisen, mener David Attenborough. (dn.no 14.6.2021).)

- Kviksølv-forurening gør EU's børn milliarder af euro fattigere. (- Kviksølvforurening giver nyfødte børn dårligere hjernefunktion og dermed risiko for ringere betalte jobs.)

(Anm: Kviksølv-forurening gør EU's børn milliarder af euro fattigere. Kviksølvforurening giver nyfødte børn dårligere hjernefunktion og dermed risiko for ringere betalte jobs. Tabet i livsindtjening løber samlet op i ni milliarder euro om året. Det viser nyt europæisk studie. (videnskab.dk 7.1.2013).)

- Tungmetaller i morsmelken til alle norske mødre. (- Morsmelken ble hentet mellom 2003 og 2006, men studien ble først publisert denne uka.)

(Anm: Tungmetaller i morsmelken til alle norske mødre. Forskere ved Folkehelseinstituttet fant kvikksølv og kadmium i morsmelken til alle de 300 norske mødrene som deltok i en morsmelkstudie. – Kvikksølv kan påvirke hjernen til fosteret og føre til nevrologiske forandringer hos voksne. Derfor er det viktig å kartlegge hva slags miljøgifter som finnes i morsmelken og hvordan vi kan forhindre stoffene fra å forurense melken, sier forsker Nina Iszatt ved Folkehelseinstituttet. Omtrent en tredel av kvikksølvet i de norske morsmelkprøvene kommer fra amalgamfyllingene i tennene til mor, og 10 prosent kom fra høyt sjømatinntak. Spesielt kveite, mager fisk, skjell og krabbe førte til kvikksølv i morsmelken, ifølge studien. Samtidig ble utslipp av kvikksølv i Norge halvert mellom 2004 og 2017, og amalganfyllinger forbudt i 2008. I tillegg til kadmium og kvikksølv ble det funnet bly i 87 prosent av morsmelkprøvene. Nivåene av kadmium og bly i norsk morsmelk er blant de laveste som er rapportert i verden, ifølge forskningsresultater fra andre land. 300 mødre og barn deltok i den norske morsmelkstudien. Morsmelkprøvene ble samlet inn da barna var én måned gamle. Morsmelken ble hentet mellom 2003 og 2006, men studien ble først publisert denne uka. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Klager norsk oljeboring til europeisk domstol.

(Anm: Klager norsk oljeboring til europeisk domstol. Nå klages norsk oljeboring i Barentshavet til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Miljøvernerne mener at det strider med grunnleggende menneskerettigheter å åpne for ny oljeboring midt i en klimakrise. (tv2.no 15.6.2021).)

- Tar klimasøksmålet til Strasbourg. Etter å ha tapt slaget i det norske rettssystemet ankes klimasøksmålet til Den europeiske menneskerettsdomstolen.

(Anm: Tar klimasøksmålet til Strasbourg. Etter å ha tapt slaget i det norske rettssystemet ankes klimasøksmålet til Den europeiske menneskerettsdomstolen. – Domstolene i Norge holder ikke politikerne i ørene, sier lederen i Greenpeace. Det var like før jul at miljøorganisasjonene tapte det mye omtalte klimasøksmålet på alle punkter i Høyesterett. Saksøkerne mente at tildelingen av 10 nye utvinningstillatelser for olje og gass i Barentshavet i 2016 var ulovlige, men tapte i alle tre rettsinstanser. Etter seks måneder med betenknings Se sir David Attenboroughs (95) innstendige bønn til G7-lederne. tid og forberedelser har Greenpeace og Natur og Ungdom bestemt seg for å ta kampen opp igjen. (nrk.no 15.6.2021).)

- Olieindustrien har i årevis forsøgt at skubbe klima-ansvar over på forbrugerne.

(Anm: Olieindustrien har i årevis forsøgt at skubbe klima-ansvar over på forbrugerne. Det kan være med til at bremse afgørende handling på klimaets vegne. Engang brugte olieselskabet ExxonMobil milliarder på at forsøge at få dig til at tvivle på, at menneskeskabte klimaforandringer finder sted. Nu har de skiftet taktik: Godt nok påvirker salget af fossile brændsler klimaet og øger Jordens temperatur, men det er op til dig som forbruger at sørge for at optimere dit energiforbrug. Klimaet er dit ansvar: Skylden ligger ikke hos firmaet, der sælger fossile brændsler som olie eller naturgas, lyder olieselskabets retorik. Det viser et nyt studie, som er blevet publiceret i tidsskriftet Cell. Her har forskerne lavet en sproglig analyse af godt 180 dokumenter fra olieselskabet ExxonMobil, der italesætter klimaforandringerne fra 1977 til 2014. »Studiet dokumenterer et diskursivt skifte på tekstniveau, og hvordan det skifte viser sig i ExxonMobils offentlige kommunikation. Det viser tydeligt, hvordan virksomheden arbejder offensivt på at påvirke offentlighedens sproglige italesættelse af klimakrisen,« siger Mikkel Fugl Eskjær, lektor på Institut for Kommunikation og Psykologi ved Aalborg Universitet, til Videnskab.dk. Sproget er i høj grad med til at forme vores måde at forstå og få ny viden om klimakrisen på, uddyber han: »Derfor er italesættelsen af komplekse fænomener som klimaforandring og den økologiske krise afgørende, og studiet her viser, at oliebranchen selv er opmærksom på dette forhold.« (videnskab.dk 16.6.2021).)

(Anm: Rhetoric and frame analysis of ExxonMobil's climate change communications. Highlights • ExxonMobil's public climate change messaging mimics tobacco industry propaganda • Rhetoric of climate “risk” downplays the reality and seriousness of climate change • Rhetoric of consumer “demand” (versus fossil fuel supply) individualizes responsibility • Fossil Fuel Savior frame uses “risk” and “demand” to justify fossil fuels, blame customers. One Earth 2021;4(5):696-719.)

- Global guldfeber forgifter kloden med kviksølv. Guldgravning og stigende guldpriser går ud over mennesker, dyr og økosystemer verden over.

(Anm: Global guldfeber forgifter kloden med kviksølv. Guldgravning og stigende guldpriser går ud over mennesker, dyr og økosystemer verden over. Kviksølv i vores kost kan især gå ud over ufødte børn. Klodens største kilde til kviksølvforurening er i dag guldgravere i udviklingslande, som bruger kviksølv, hakke, skovl og andre lavteknologiske midler til at udvinde guld. Guldfeberen raser blandt verdens investorer, og i takt med de stigende guldpriser i de seneste årtier har stadigt flere fattige landarbejdere i udviklingslande kastet sig over guldgravning. Men en en stigende mængde forskning dokumenterer, at guldgravningen har medført omfattende forurening med kviksølv. En forurening, som ikke alene forgifter guldgraverne og deres naboer, men som kan påvirke mennesker, dyr og økosystemer verden over.» I dag er guldgravning blevet verdens største kilde til forurening med kviksølv. Det er et globalt problem, som også rammer os i Norden, fordi kviksølvet fra guldminer på den anden side af kloden ryger op i atmosfæren og kan transporteres over store afstande,« forklarer seniorrådgiver Jesper Leth Bak, som forsker i kviksølvforurening fra guldminer ved Aarhus Universitet. (videnskab.dk 25.5.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Profeten Davids miljøåpenbaring. (- David Attenborough tegner i «Et liv på vår planet» en storslagen, nærmest teologisk fortelling om jordklodens historie og de spor menneskeheten etterlater seg.)

(Anm: Profeten Davids miljøåpenbaring. David Attenborough tegner i «Et liv på vår planet» en storslagen, nærmest teologisk fortelling om jordklodens historie og de spor menneskeheten etterlater seg. Utgangspunktet er Edens Hage, eller Holocen som geologene kaller den, den geologiske perioden etter siste istid. Holocen har vært en periode med usedvanlig stabilt klima som har muliggjort landbruk og fremveksten av en uhyre avansert menneskelig kultur. Men suksessen til menneskearten har nå gått for langt og truer naturmangfoldet på jorda – og i siste instans oss selv. Den 94-årige Attenborough har sett forandringene med sine egne øyne, der han har reist jorden rundt for å vise oss enestående bilder fra all verdens ville habitater. (nrk.no 15.4.2021).)

- CO2-utslipp per innbygger.

(Anm: CO2-utslipp per innbygger. Indikatoren viser utslipp av karbondioksid per innbygger målt i tonn (fn.no.no).)

(Anm: Utslipps­fordelingen. Klimagassutslipp per innbygger. (energiogklima.no).)

- Klimagassutslipp.

(Anm: Klimagassutslipp (ssb.no).)

- Klimagassutslipp per innbygger.

(Anm: Utslipps­fordelingen. Klimagassutslipp per innbygger. (energiogklima.no).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Det store bildet. Hvordan kan Norge lagre store mengder CO2-utslipp? Scroll 2519 meter under havet for å se.

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. Det store bildet. Hvordan kan Norge lagre store mengder CO2-utslipp? Scroll 2519 meter under havet for å se. Under havoverflaten lagres store mengder CO2: Kan tomme oljereservoarer være en klimaløsning? (vg.no 5.4.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Rødgrønt ønske om klimaregnskap på forbruk. Ap, SV, MDG og Rødt vil beregne hvor mye utslipp forbruket vårt forårsaker.

(Anm: Rødgrønt ønske om klimaregnskap på forbruk. Ap, SV, MDG og Rødt vil beregne hvor mye utslipp forbruket vårt forårsaker. Men Senterpartiet sier «nei». – Dette er et hull i klimapolitikken vår jeg tror stadig flere ser at vi må fylle, sier Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen. For varer vi importerer til Norge teller nemlig null når vi beregner hvor mye vi belaster klodens klima med. Norges internasjonale klimaforpliktelser måles nemlig ut fra hvor mye klimagassutslipp som skjer i Norge. I 2019 var dette klimagassutslippet 50 millioner tonn ifølge SSB. Olje og gassproduksjon i Nordsjøen er største kilde fulgt av industrien, biltrafikken og landbruket. (nrk.no 6.4.2021).)

- Se, Norge lekker! Unike bilder viser hvordan det tyter varme ut av norske vegger.

(Anm: Se, Norge lekker! Unike bilder viser hvordan det tyter varme ut av norske vegger. Vi gjør altfor lite for å stoppe lekkasjene, mener kritikerne. – Det er jo fra krigens dager dette bygget her. Det var ikke all verdens godt med isolasjon rundt vinduer og slikt den gang, sier Pål Snoen i eiendomsavdelingen i NRK, og peker på en 80 år gammel vinduskarm.NRKs ikoniske hovedkontor på Marienlyst lekker. Det er ikke bare sendelampene som lyser rødt. (…) Norge i rødt Vi flytter varmekameraet vekk fra NRK-bygget og bort til et vanlig boligstrøk i Oslo. Også der blir det mye rødfarge. (nrk.no 13.5.2021).)

- Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. (- Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene.) (- Det er husene våre.)

(Anm: Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre. Men det skal det snart bli slutt på. I 2015 står byggesektoren for 40 % av energibruken og klimagassutslippene i verden. Det er et underkommunisert faktum i en verden der trafikk og eksos får mer oppmerksomhet. (tu.no 4.6.2015).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Nye EU-regler: Boligbyggere vet ikke hvordan de skal bygge bærekraftig. (- Reglene handler om hvordan man skal bygge og hva man må gjøre for å regnes som bærekraftig.) (- Hvis man bygger bærekraftig kan man få tilgang til grønn finansiering og grønne lån, som ofte har en lavere rente enn andre lån.)

(Anm: Nye EU-regler: Boligbyggere vet ikke hvordan de skal bygge bærekraftig. Norske byggeregler er ikke tilpasset nye EU-regler om finansiell bærekraft. De som bygger boliger frykter at de ikke vil få tilgang på grønn og billig finansiering – og at nye boliger kan bli dyrere. – Vi får ikke grønn finansiering, fordi bankene vil være bundet av taksonomi-reglene som EU har fastsatt, altså beregningsreglene for lån. Dermed kan vi ikke få grønne lån i Norge, hevder Per Jæger, som er administrerende direktør for Boligprodusentenes Forening. Det er store utslipp knyttet til det å bygge og drifte boliger – og EU har laget nye regler som gjelder fra nyttår. Reglene handler om hvordan man skal bygge og hva man må gjøre for å regnes som bærekraftig. Hvis man bygger bærekraftig kan man få tilgang til grønn finansiering og grønne lån, som ofte har en lavere rente enn andre lån. (nrk.no 14.7.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Vi har ikke tid til løse visjoner, nå trenger vi handling. (- I beste fall må vi nå vente syv år før de økonomiske virkemidlene som skal utredes tas i bruk.) (- Hvert år kastes nemlig 140.000 tonn møbler her til lands.) (- Tallet er svimlende, og bildene av søppelberg blir ikke akkurat mindre sjokkerende når det i EU hvert år kastes 10 millioner tonn møbler. Mesteparten brennes eller går rett på dynga.)

(Anm: Anja Bakken Riise og Jan Christian VestreAnja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, og Jan Christian Vestre, daglig leder i den norske møbelprodusenten Vestre. Innlegg: Vi har ikke tid til løse visjoner, nå trenger vi handling. Nylig la regjeringen frem nasjonal strategi for en grønn, sirkulær økonomi. I beste fall må vi nå vente syv år før de økonomiske virkemidlene som skal utredes tas i bruk. Vi må se på konkrete muligheter. For eksempel kan offentlige innkjøp være vårt mest effektive virkemiddel i overgangen til en grønnere og mer bærekraftig verden. Men da må fellesskapet stille mye, mye strengere krav til næringslivet og til seg selv. Hvert år kastes nemlig 140.000 tonn møbler her til lands. Tallet er svimlende, og bildene av søppelberg blir ikke akkurat mindre sjokkerende når det i EU hvert år kastes 10 millioner tonn møbler. Mesteparten brennes eller går rett på dynga. I regjeringens strategi legges det frem en visjon om et samfunn der ressurser blir brukt om og om igjen på effektivt vis i giftfrie kretsløp. Løse visjoner har vi ikke tid til, det er på høy tid at næringslivet får strengere krav til produktene vi produserer. Dette har vært diskutert i en årrekke, men tiltakene er dessverre altfor vage. Nå er det på tide å gjøre noe som virkelig monner. (dn.no 3.7.2021).)

- SLAKTER KLIMAETATENS PR-BUDSJETT: - REKLAME BLIR ALDRI ET MILJØTILTAK.

(Anm: SLAKTER KLIMAETATENS PR-BUDSJETT: - REKLAME BLIR ALDRI ET MILJØTILTAK. Rødt og Venstre går hardt ut mot planene om å bruke opp mot 24 milioner kroner på klimareklame i Oslo de neste fire årene. Tror på klimareklame: Lan Marie Berg fra Miljøpartiet de Grønne, Raymond Johansen fra Arbeiderpartiet og Sunniva Holmås Eidsvoll fra Sosialistisk Venstreparti under pressekonferansen om byrådsforhandlingene i Oslo i 2019. (kampanje.no 25.5.2021).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. (…) Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (nrk.no 23.8.2018).)

(AnmUNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. (…) Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

- Klimagassutslipp per innbygger.

(Anm: Utslipps­fordelingen. Klimagassutslipp per innbygger. (energiogklima.no).)

- DET GRØNNE SKIFTET. Stadig dyrere å slippe ut klimagasser: – Tror mange har fått tilbake troen.

(Anm: DET GRØNNE SKIFTET. Stadig dyrere å slippe ut klimagasser: – Tror mange har fått tilbake troen. CO2-utslippene begynner å smerte etter et kraftig prishopp på CO2-kvoter i EU den siste tiden. – Kvoteprisen har blitt veldig høy, sier senioranalytiker Ingvild Sørhus i Refinitiv. (e24.no 19.2.2021).)

- Fornybar energi endrer maktbalansen i verden.

(Anm: Fornybar energi endrer maktbalansen i verden. Sol- og vindenergi vokser rekordraskt. Kina vinner og USA taper makt i en verden basert på fornybar energi. 2020 ble det beste året for vekst fornybar energi siden 1999. Det viser rapporten «Renewable Energy Market Update», som ble sluppet tirsdag 11. mai. Det internasjonale energibyrået (IEA) skriver at den «nye normalen» fremover er stor vekst for både sol- og vindenergi. Under koronapandemien økte kapasiteten med 45 prosent sammenlignet med 2019. Økningen på 280 gigawatt tilsvarer samlet installert kapasitet i ti asiatiske land, som er medlemmer av organisasjonen Asean. (dn.no 11.5.2021).)

- Rapport: Kan få 27 PWh solenergi fra hustak – nok til å dekke hele verdens strømforbruk.

(Anm: Rapport: Kan få 27 PWh solenergi fra hustak – nok til å dekke hele verdens strømforbruk. Solceller kan løse en stor del av energikrisen, viser studie. Med solceller på alle verdens tak som egner seg for det, kunne de alene ha produsert nesten 200 ganger Norges samlede strømforbruk. Irske og amerikanske forskere har kartlagt landområder på til sammen 130 millioner kvadratmeter for å finne ut hvor mye av verdens tak som egner seg for solceller. Det vil si at takflatene eksponeres for tilstrekkelig sollys i løpet av året til at det er økonomisk forsvarlig å installere solceller på dem, gitt dagens ytelse og priser på konvensjonelle solcellepaneler. (tu.no 21.10.2021).)

- Innlegg: Norsk boligsolstrøm er dessverre ingen solskinnshistorie.

(Anm: Øyvind Bøhren, Per Ivar Gjærum og Torkel Hasle, Øyvind Bøhren, Per Ivar Gjærum og Torkel Hasle, pensjonerte økonomer. Innlegg: Norsk boligsolstrøm er dessverre ingen solskinnshistorie. Vår analyse viser skuffende klimautslipp, tvilsom privatøkonomi, negativ samfunnsøkonomi og villedende markedsføring. Artikkelforfatterne har analysert samlet virkning på utslipp og økonomi «fra vugge til grav» for et solcelleanlegg på cirka 60 m² takflate med solforhold som i Sandefjord. Ifjor installerte mer enn 1600 norske husholdninger solcelleanlegg på taket. Statlige Enova betaler cirka 15 prosent av regningen, trolig fordi de mener solstrøm er godt for både klima og samfunnsøkonomi. Selgere av solstrømanlegg mener det samme og vel så det. Vi har skrevet en fagfellevurdert artikkel om solstrøm på boligtak som kommer i tidsskriftet Samfunnsøkonomen. Artikkelen, tilgjengelig på nettadressen http://bib.no/sol, viser at de tre suksessfaktorene for boligsolstrøm er mye sol, skitten nettstrøm og høy strømpris. (dn.no 29.9.2021).)

- Domestic Solar Energy Often Benefits Both the Climate and the Economy, but Not Yet in Norway. (Solstrøm fra boligtak er ofte godt for både klima og økonomi, men ikke i dagens Norge.)

(Anm: Bøhren, Øyvind and Gjærum, Per Ivar and Hasle, Torkel. Domestic Solar Energy Often Benefits Both the Climate and the Economy, but Not Yet in Norway. (Solstrøm fra boligtak er ofte godt for både klima og økonomi, men ikke i dagens Norge.) SSRN 2021 (September 27).)

- Undersøgelse: Kina står for 27 procent af klodens CO2-udslip – USA for 11.

(Anm: Undersøgelse: Kina står for 27 procent af klodens CO2-udslip – USA for 11. Ifølge amerikansk undersøgelse overgår Kinas udledning af drivhusgassen CO2 de rige landes totale udslip. (…) Studiet er udarbejdet af den amerikanske tænketank Rhodium Group. Rhodium Group anslår, at Kina alene stod for 27 procent af de globale udslip af CO2-ækvivalenter (CO2e) i 2019. (jyllands-posten.dk 7.5.2021).)

(Anm: Rhodium Group (rhg.com).)

- 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina.

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kina viser vei – langt færre svært fattige.

(Anm: Kina viser vei – langt færre svært fattige. FRAMSKRITT: I 1990 levde nesten to milliarder mennesker i ekstrem fattigdom. (…) Kina som er hovedårsaken til at statistikken viser en så kraftig reduksjon globalt, sier utviklingsforskeren Dan Banik. (…) Kineserne har redusert fattigdommen mer effektivt enn noe land noensinne. (…) Landbruket er en viktig grunn til den kraftige nedgangen i antallet svært fattige i landet. (bistandsaktuelt.no 21.9.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Ecoside (økodrap) er kriminell menneskelig aktivitet som bryter med prinsippene for miljørettferdighet, som ved å skade eller ødelegge økosystemer vesentlig eller ved å skade helsen og velvære til en art (inkludert mennesker).

(Anm: Ecocide is criminalized human activity that violates the principles of environmental justice, as by substantially damaging or destroying ecosystems or by harming the health and well-being of a species (including humans). (en.wikipedia.org).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Store konsekvenser. (- Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun.) (- Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper.)

(Anm: – Store konsekvenser. Kiran Aziz, senioranalytiker for ansvarlige investeringer i Norges største pensjonsforvalter KLP, stiller seg svært positiv til det kommende EU-regelverket. – Det vil ha store konsekvenser for finansaktører i hele EØS, inkludert Norge, og er et viktig redskap for investorer som oss i KLP for å kunne klassifisere en investering som grønn eller ikke. Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun. I april skal EU etter planen presentere nye klassifiseringsregler (taksonomien) for grønne investeringer, som er en sentral del av målet om å bli klimanøytral innen 2050. Bakteppet er en verden i omstillingsmodus, der investorer ikke klarer å finne nok grønne prosjekter å putte pengene sine i. Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper. (…) Selv om lakseoppdrett gir et lavere CO₂-avtrykk enn storfekjøtt, ser KLP andre faktorer som trekker i motsatt retning; påvirkning på villaks, flyfrakt og kontroll på avfall. – Vil en eventuell grønn klassifisering av laksesektoren endre KLPs investeringer? (e24.no 29.3.2021).)

- Oljeselskaper setter klimamål: – Grønnvasking. (- Meldingen er signert toppsjefene i Saudi Aramco, BP, Chevron, CNPC, Eni, Equinor, ExxonMobil, Occidental, Petrobras, Repsol, Shell og Total.) (- De står til sammen for rundt 30 prosent av verdens olje- og gassproduksjon.)

(Anm: Oljeselskaper setter klimamål: – Grønnvasking. Verdens største oljeselskaper, inkludert Equinor, har satt mål om nullutslipp innen 2050. «Veldig viktig», mener bærekraftsanalytiker. «Grønnvasking» mener klimaforsker. Helge Drange, klimaforsker ved Universitetet i Bergen, er skeptisk til oljeselskapenes klimamål. – Det er vanskelig å se utspillene som annet enn (forsøk på) grønnvasking av egen aktivitet. Verdens største og ledende oljeselskaper gikk mandag sammen om et felles klimamål og nullutslipp fra egen virksomhet innen 2050. Meldingen er signert toppsjefene i Saudi Aramco, BP, Chevron, CNPC, Eni, Equinor, ExxonMobil, Occidental, Petrobras, Repsol, Shell og Total. De står til sammen for rundt 30 prosent av verdens olje- og gassproduksjon. Hva betyr det at verdens største oljeselskapene setter slike mål? Sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea og tidligere oljeanalytiker, Thina Saltvedt, mener det viser hvilket press som ligger på oljeselskapene i dag. – Det er ingen tvil om at dette ikke bare kommer frivillig. Rollen oljeselskapene har hatt i samfunnet har begynt å endre seg. At de nå tar ansvar, er veldig viktig, sier Saltvedt til E24. Les også FNs generalsekretær: Verden er på vei mot 2,7 graders oppvarming (e24.no 25.9.2021).)

- Klær har over tre ganger så stort klimaavtrykk som flybransjen. (- Forskjellen er jo at det er et forsvinnende mindretall av verdens befolkning som flyr ofte, mens alle mennesker har på klær. Hver eneste dag.)

(Anm: Klær har over tre ganger så stort klimaavtrykk som flybransjen. En typisk jeans tilsvarer rundt en kilo biff. Hva er det mest klimavennlige plagget?– Det er det plagget du bruker mye og lenge og tar godt vare på – det er det kjedelige svaret, sier Thomas Horne, som har skrevet boken «Den store klimaguiden». Stemmer. Så hvor stort klimaavtrykk har klær? – Tekstilbransjen står faktisk for over tre ganger så stort klimaavtrykk globalt som flybransjen. Forskjellen er jo at det er et forsvinnende mindretall av verdens befolkning som flyr ofte, mens alle mennesker har på klær. Hver eneste dag. (dn.no 21.4.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Træn i uld og drop tørretumbleren: 10 råd til at sænke dit tøjs CO2-aftryk markant. Rigtig meget CO2-udledning fra tøj stammer fra dine egne handlinger i hverdagen, viser nyt dansk studie. (- I 2018 købte hvert menneske på kloden i gennemsnit 13 kg tøj. I 1975 var tallet knap 6 kg, viser en oversigtsartikel bragt i tidsskriftet Nature Reviews Earth & Environment.)

(Anm: Træn i uld og drop tørretumbleren: 10 råd til at sænke dit tøjs CO2-aftryk markant. Rigtig meget CO2-udledning fra tøj stammer fra dine egne handlinger i hverdagen, viser nyt dansk studie. Hvis du vil nyde dine T-shirts og jeans med lidt grønnere samvittighed, kan du skele til, hvordan du vasker, tørrer og skaffer dig af med dem - og om du måske kunne bruge dem i lidt længere tid. (…) Kristian Steensen Nielsen er én af fem forskere bag studiet, der er publiceret i tidsskriftet Sustainable Production and Consumption. Du kan se en gratis version af studiet på ResearchGate. (…) »Mange mennesker har et ekstremt overforbrug af tøj,« konstaterer Kristian Steensen Nielsen. De største årsager til vores vilde tøjforbrug er, at vi køber tøj af dårlig kvalitet, og at vi synes, det hurtigt bliver uinteressant, så vi køber noget nyt. LÆS OGSÅ: Kend dit garderobeskab: Ved du, hvad dit tøj er lavet af? Meget tøj bliver masseproduceret billigt i Sydøstasien og spredt rundt til markeder og butikker i hele verden i takt med hurtigt skiftende trends; et fænomen kaldet fast fashion. (…) I 2018 købte hvert menneske på kloden i gennemsnit 13 kg tøj. I 1975 var tallet knap 6 kg, viser en oversigtsartikel bragt i tidsskriftet Nature Reviews Earth & Environment. (videnskab.dk 13.10.2021).)

- Klimakampen træder ind i retssalene: Nu bliver stater sagsøgt for klimanøl.

(Anm: Klimakampen træder ind i retssalene: Nu bliver stater sagsøgt for klimanøl. Det kan lægge pres på beslutningstagere overalt i verden, vurderer to forskere. Opgør om tørke, afskovning, stigende vandstand og klimanøl rykker i stigende grad ind i retslokalet. Her er borgere og aktivister nemlig begyndt at bruge jura som en løftestang til at få hævet klimaambitionerne, og det sker med alt fra henvisning til grundlov, til menneskerettigheder og forpligtelsen til at overholde Paris-aftalen. For eksempel blev den norske stat i 2019 sagsøgt for at ville åbne et nyt oliefelt. Og sidste år fik miljøaktivister i Irland rettens ord for, at staten ikke havde vist en konkret vej til at få nedbragt landets udledning af drivhusgasser. (videnskab.dk 13.4.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Klager inn klimasøksmålet .

(Anm: Klager inn klimasøksmålet. Klimasøksmålet mot den norske staten er klaget inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Det er Besteforeldrenes klimaaksjon, som var med på søksmålet mot staten, som har sendt klagen. (nrk.no 26.3.2021).)

(Anm: Klimarettssak mot staten. (nrk.no).)

- Faktisk.no: Hentet inn gale tall i 12 år – feil hos SSB kan velte klimaregnskapet.

(Anm: Faktisk.no: Hentet inn gale tall i 12 år – feil hos SSB kan velte klimaregnskapet. I april varslet Statistisk sentralbyrå om at en alvorlig feil i statistikken kan ha gitt for lave utslippstall. Faktisk.no forteller hvordan feilen som kan velte klimaregnskapet oppsto. (nrk.no 14.5.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Norske utslipp høyere enn antatt: – Utrolig flaut.

(Anm: Norske utslipp høyere enn antatt: – Utrolig flaut. En rettelse i statistikken viser at Norge slapp ut 1,4 millioner tonn mer klimagasser 2019 enn tidligere trodd. Det påvirker også tallene for 2020 – og gjør at klimamålet nå henger i en tynn tråd. – Det er flaut og nå er det full alarm, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Han kommenterer SSBs nybakte tall over norske klimagassutslipp, som i 2019 på 51,7 millioner tonn. Dette er 2,7 prosent mer enn tidligere trodd. Da var tallet 50,3 millioner tonn. Tirsdagens endring kommer av at SSB i april varslet en statistikkfeil hos dem, som skjønnmalte bildet av Norges klimagassutslipp. (nrk.no 8.6.2021).)

- Alvorlig statistikkfeil gir mye høyere norske utslipp. (- 20 prosent av Norges utslippskutt de siste ti årene, kan skyldes en feil i statistikken.)

(Anm: Alvorlig statistikkfeil gir mye høyere norske utslipp. 20 prosent av Norges utslippskutt de siste ti årene, kan skyldes en feil i statistikken. Dermed blir det enda vanskeligere å nå Norges klimamål. Helt siden 2012 har SSB underrapportert om mengden drivstoff som brukes i skipsfarten. Konsekvensene for regjeringens klimaplaner kan bli omfattende. (dagbladet.no 16.4.2021).)

- Klimagassutslippene revideres noe ned.

(Anm: Klimagassutslippene revideres noe ned. Det er oppdaget en feil i beregningene av norske klimagassutslipp. Tallene er revidert tilbake til 1990. Klimagassutslippene for 2020 er justert fra 50 til 49,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. (ssb.no 30.6.2021).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Ingenting varer evig. (- Nå forsvinner den bit for bit.)

(Anm: Ingenting varer evig. Naturen har reddet oss fra å bli fullstendig gale under pandemien. Nå forsvinner den bit for bit. Kommer det pengesterke investorer og banker på døra, ja da er det ikke så gøy med natur lenger, skriver psykolog og kronikkforfatter Johanne Refseth. Villmarka vår forsvinner i forrykende tempo, et hyttefelt her, en eventyrskog der. Et blinkende vindkraftverk, eller en natur som plutselig var mindre truet etter at utbygger ansatte et nytt konsulentbyrå (og nei, det gjelder ikke nødvendigvis det gjennomtenkte prosjektet akkurat der du bor). (…) Avisene har rent over av glade nordmenn med telt som rir pandemistormen av med stil. (nrk.no 27.3.2021).)

- Går av uten å svare på Høyesterettsdom om ulovlig vindkraftverk.

(Anm: Går av uten å svare på Høyesterettsdom om ulovlig vindkraftverk. Vindkraftverket i Fosen området er ulovlig. Nå vil ikke oljeminister Tina Bru engang svare på spørsmål om hvorfor departementet mente konsesjonen var lovlig. (nrk.no 13.10.2021).)

- Folkebevegelse krever at 151 vindturbiner rives etter Fosen-dom.

(Anm: Folkebevegelse krever at 151 vindturbiner rives etter Fosen-dom. Folkebevegelsen Motvind Norge krever at de to største vindkraftanleggene i landet rives, etter at samene vant vindkraftsaken om Fosen i Trøndelag i Høyesterett. – Det er ulovlig bygging, kort og godt. De hadde ikke hjemmel til å bygge, sier Torbjørn Lindseth, styremedlem i Motvind Norge, til NRK. Dommen fra Høyesterett mandag morgen gjelder de to vindkraftanleggene Storheia og Roan, som tilsammen har 151 vindturbiner. Høyesterett kom frem til at vedtaket om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen i Trøndelag er ugyldig, da utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Advokat Eirik Brønner, som representerte reindriftssamene i retten, sier til NRK at han deler synet til Motvind Norge. (aftenposten.no 11.10.2021).)

- Verdens nye klimamål er bare nok til å kutte 1 prosent innen 2030, ifølge FN.

(Anm: Verdens nye klimamål er bare nok til å kutte 1 prosent innen 2030, ifølge FN. En fersk rapport fra FNs klimakonvensjon har gjort opp regnskapet med klimamålene som er meldt inn fra alle land. Det viser at vi er langt fra målene om hvor mye vi ønsker å kutte i klimagassutslipp. – 2021 er det avgjørende året hvor vi kan konfrontere den globale klimakrisen. Dagens rapport er et rødt flagg for planeten vår, sier FNs generalsekretær António Guterres. Rapporten fra FNs klimakonvensjon ble lagt frem fredag ettermiddag. Den viser at selv om flesteparten av landene, som rapporten tar for seg, har hevet sine klimaambisjoner og planlegger økte utslippskutt, så vil effekten av dette være på én prosent reduksjon av globale utslipp innen 2030. (nrk.no 26.2.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Greater Climate Ambition Urged as Initial NDC Synthesis Report Is Published. UN CLIMATE PRESS RELEASE / 26 FEB, 2021. Bonn/ New York, 26 February 2021 – UN Climate Change today published the Initial NDC Synthesis Report, showing nations must redouble efforts and submit stronger, more ambitious national climate action plans in 2021 if they’re to achieve the Paris Agreement goal of limiting global temperature rise by 2°C—ideally 1.5°C—by the end of the century. (http://unfccc.int 26.2.2021).)

- Over 18.000 evakuert: − Aldri sett regn som dette. (- I landets mest folkerike delstat, New South Wales, har det de siste fire dagene kommet opptil 853 millimeter med nedbør enkelte steder.)

(Anm: Over 18.000 evakuert: − Aldri sett regn som dette. SYDNEY (VG) Deler av Australia opplever nå det som omtales som en «århundrets flom». I landets mest folkerike delstat, New South Wales, har det de siste fire dagene kommet opptil 853 millimeter med nedbør enkelte steder. Og mer er det ventet. I Sydney, som de siste 96 timene har fått 241mm nedbør, er det ventet ytterligere 50 til 100mm det neste døgnet, mens det sør for storbyen kan komme opptil 300mm. – Jeg kan ikke komme på noen tid i vår stats historie hvor vi har hatt såpass ekstreme værforhold kort tid etter hverandre midt i en pandemi, sier delstatsminister Gladys Berejiklian under en pressekonferanse mandag. (vg.no 22.3.2021).)

- Høyere utslipp enn før pandemien.

(Anm: Høyere utslipp enn før pandemien Klimautslippene har skutt i været igjen etter den historiske nedgangen i starten av pandemien. I desember var utslippene høyere enn før koronakrisen rammet. Det viser nye anslag fra Det internasjonale energibyrået (IEA) (nrk.no 2.3.2021).)

- Stoltenberg i tale til klimatoppmøte: − Gjør verden mer farlig.

(Anm: Stoltenberg i tale til klimatoppmøte: − Gjør verden mer farlig. NATO-sjef Jens Stoltenberg advarte om sikkerhetskonsekvensene av global oppvarming under Joe Bidens klimatoppmøte torsdag. – Jeg ønsker velkommen president Bidens lederskap for å håndtere klimaendringene, startet Stoltenberg i talen til de 40 verdenslederne som deltar. Så gikk han rett inn i sakens kjerne for forsvarsalliansen NATO – nemlig at global oppvarming også utgjør en sikkerhetsrisiko, verden rundt. – Global oppvarming gjør verden mer farlig. Den har en alvorlig innvirkning på vår sikkerhet. Derfor betyr den noe for NATO. President Joe Biden innledet klimatoppmøtet med å kunngjøre planene om å halvere USAs klimautslipp innen 2030 – sammenlignet med 2005-nivået. For mens flere andre talere har trukket frem de miljø- og klimamessige konsekvensene av global oppvarming, er fokuset til forsvarsalliansen et litt annet. (…) – Min ambisjon for NATO-toppmøtet dette året, er en klart politisk forpliktelse til å planlegge reduksjoner i militære utslipp som bidrar til målet om klimanøytralitet. (vg.no 22.4.2021).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- IEA: Verdens oljeforbruk på vei mot nye høyder.

(Anm: IEA: Verdens oljeforbruk på vei mot nye høyder. Koronapandemien førte til et kraftig fall i verdens oljeforbruk. Men uten tøffere klimapolitikk, vil fallet bare bli midlertidig, skriver Det Internasjonale Energibyrået i ny rapport. (nrk.no 17.3.2021).)

- Nye biler har en hemmelig dings. (- Alle nye biler har nå en «hemmelig» dings som samler data om forbruk og utslipp som myndighetene kan laste ned.)

(Anm: Nye biler har en hemmelig dings. Alle nye biler har nå en «hemmelig» dings som samler data om forbruk og utslipp som myndighetene kan laste ned. EU vil bruke det til å avsløre juks. Alle biler som er solgt etter 1. januar i år skal for det første ha oppgitt et forbruk som er testet under kjøring på landeveien – ikke bare i laboratorium. I tillegg skal alle bilene ha en innebygd måler som lagrer dataene for forbruk, utslipp og kjørelengde. Også strømforbruket og rekkevidden til elektriske biler vil bli overvåket på denne måten. (…) Etter VWs diesel-skandale Den siste tiden har det vært flere «avsløringer» av hvordan ladbare hybrider har langt høyere forbruks- og utslippstall på veien, enn det fabrikken oppgir. Mange hevder at de lave, offisielle tallene er en måte å «jukse» til seg lavere CO2-avgifter og billigere nypris, mens bileieren i virkeligheten ikke tar seg bryet med å lade batteriet som forutsatt. (dinside.no 14.4.2021).)

- Nye regler kan bety slutten for ladbare hybrider.

(Anm: Nye regler kan bety slutten for ladbare hybrider. EU strammer inn. De siste årene har mange av verdens bilprodusenter satset tungt på ladbare hybrider. I likhet med utviklingen av helelektriske biler, tvinges dette frem på grunn av nye og strenge utslippskrav fra EU. Les mer om dette her. Det er ingen tvil om at de ladbare hybridene har bidratt til en raskere elektrifisering av bilproduksjonen. Samtidig trekkes nå miljøgevinsten i tvil – også av EU-myndighetene. (tv2.no 1.5.2021).)

- Alger har drept 4.200 tonn laks i Chile. (- Greenpeace hevder det skyldes forurensing fra anleggene, mens industrien selv peker på klimaendringer.)

(Anm: - Alger har drept 4.200 tonn laks i Chile. Over 4.200 tonn chilensk oppdrettslaks har død som følge av et algeangrep, opplyser landets fiskeri- og havbruksmyndigheter. (- Greenpeace hevder det skyldes forurensing fra anleggene, mens industrien selv peker på klimaendringer. – Det er bevis for at ansamlingen av ammoniakk og urinstoff fra oppdrettsanlegg i lukkede fjorder eller på steder med lite sirkulasjon kan forverre veksten av organismene som er påvist, sier talsperson Mauricio Ceballos i Greenpeace. (dn.no 9.4.2021).)

– Fanget levende fisk med inngrodde garnrester tvers igjennom kroppen.

(Anm: Fanget levende fisk med inngrodde garnrester tvers igjennom kroppen. På fisketur i helga fikk Kenneth Stubhaug en sprek lange på kroken. Da den kom til overflaten viste det seg at den hadde blitt en del av menneskets søppel. (nrk.no 18.4.2021).)

- Varmeste år noensinne, og varmere skal det bli. (- Der det snødde i tidligere år, regner det i dag.)

(Anm: Varmeste år noensinne, og varmere skal det bli. Varmerekordene blir slått verden over. Der det snødde i tidligere år, regner det i dag. Stille elver blir til flom og ødeleggelser. Noen steder er det sommertemperaturer midt på vinteren. - Det er dessverre slik det er blitt og vil fortsette å være. Kloden kan bli opptil 3,6 grader varmere i 2100, sier Sebastian Mernild, hovedforfatter i FNs klimapanel til VG. Det er kort tid igjen av det som, i følge Meteorologisk institutt, er det varmeste året i Norge noensinne. Vi må være forberedt på at denne rekorden vil bli slått. Igjen og igjen. (vg.no 29.12.2020).)

(Anm: Wild weather, warming planet. In 2020, the fingerprints of climate change appeared around the world (theguardian.com 23.12.2020).)

- Enorme søppelmengder fyller elv i Bosnia.

(Anm: Enorme søppelmengder fyller elv i Bosnia. Elva Drina, som utgjør deler av grensa mellom Bosnia og Serbia, er flere steder i ferd med fylles opp av enorme mengder søppel. (…) Mikroplast og annen gift fra avfallet havner nå i matkjeden og truer både dyreliv og mennesker langs elva, sier Furtula. – Hele økosystemet er i fare. Alle vi som lever her, spiser fisk, sier han. (tv2.no 25.2.2021).)

- Fann store mengder av den aller giftigaste plasten: – Svært urovekkande. (- Og særleg eitt av funna bekymrar dei: Forskinga avdekka overraskande store funn av plasttypen polyvinylklorid (PVC), som er antatt å vere den giftigaste plasttypen.) (- No er håpet at kunnskapen skal føre til målretta tiltak for å redusere mikroplast i byrommet.)

(Anm: Fann store mengder av den aller giftigaste plasten: – Svært urovekkande. Slår alarm etter den største studien på urban mikroplast i Noreg nokon gong. – Det er så å seia umogeleg å rydda opp, seier forskar. Kor mykje mikroplast er det i norske bymiljø? Studiar fram til no har hatt for lite mengder data til å stadfeste mengdene. Men no har forskarar ved forskingsinstituttet Norce gjort den første store kartlegginga av mikroplast i norske bymiljø. Og særleg eitt av funna bekymrar dei: Forskinga avdekka overraskande store funn av plasttypen polyvinylklorid (PVC), som er antatt å vere den giftigaste plasttypen. – Det er svært urovekkande om vi pustar inn giftig mikroplast. Særleg fordi det er så å seie umogleg å rydde opp. Det blir berre brote ned til mindre og mindre delar, som gjer det stadig vanskelegare å rydde opp, seier Taran Henriksen. Ho er ein av deltakarane i forskingsprosjektet Urban mikroplast, som er eit samarbeid mellom forskingssenteret Norce og Bergen kommune. (nrk.no 16.5.2021).)

- Stortingets visepresident bruker temperaturen på hytta som argument mot klimaendringene.

(Anm: Stortingets visepresident bruker temperaturen på hytta som argument mot klimaendringene. – 27,5 kuldegrader i Hemsedal passer ikke inn i klimafantastenes skremmebilde, skriver Morten Wold (Frp) på Facebook. (nrk.no 1.2.2021).)

- Blålys for havet. (- Lever havet, overlever vi.)

(Anm: Blålys for havet. (…) Han ser blod langs munnen på kvalen og stirer han rett i auget. Han har med seg ein kniv, surra fast på ei lang glasfiberstong, som han stikk ned i vatnet. Han prøver å kutte tauet ved nakken. (…) Lever havet, overlever vi. Men nesten alt hav er påverka av oss menneske. Vi har tråla forskarmiljøa for å finne dei store fotavtrykka våre. For å sjå og forstå spora heng vi på skuldrane til undervassfotografane. Dei ser endringane i havet, som skjer over tid, og her og no. Dei er våre augevitne i djupet: (…) (nrk.no 10.4.2021).)

- Forskning viser en voldsom stigning i antallet af lyn over Arktis.

(Anm: Forskning viser en voldsom stigning i antallet af lyn over Arktis. I takt med den globale opvarmning er antallet af lyn over Arktis steget drastisk. Forskere fra USA og New Zealand har i et nyt studie analyseret de globale data for lynnedslag og set en stor stigning i antallet af lyn over Arktis de sidste ti år. Det skriver Phys.org. . (videnskab.dk 31.3.2021).)

- Synspunkt. Forurenser bør betale – også for plast i havet. (- «Forurenser betaler» er et etablert prinsipp som er innbakt i avgiftssystemet.)

(Anm: Jan-Gunnar Winther er direktør og Anne Katrine Normann prosjektleder ved Senter for hav og Arktis. Synspunkt. Forurenser bør betale – også for plast i havet. Økokrim har slått fast at marin forsøpling skal behandles som alvorlig miljøkriminalitet. Like før jul ifjor kom den første fengselsstraffen, skriver Senter for hav og Arktis. (…) «Forurenser betaler» er et etablert prinsipp som er innbakt i avgiftssystemet. Miljøavgifter inngår i prisen på for eksempel biler eller drivstoff. På den måten forhåndsbetaler vi for at vi forurenser. Alternativt betaler vi etterskuddsvis ved at den som forurenser jord, luft eller vann må betale kostnadene ved rensing eller tilbakeføring av naturen til opprinnelig tilstand når skaden har skjedd. (dagensperspektiv.no 4.3.2021).)

- Bedrift må betale 16,5 millioner etter at flom tok med seg materialer.

(Anm: Bedrift må betale 16,5 millioner etter at flom tok med seg materialer. Miljødirektoratet mener Glasopor AS forurenset Ottavassdraget da materialer fra bedriften ble spredd av flom i 2018. Nå må de betale for opprydningsarbeidet. (…) Nå krever Miljødirektoratet at Glasopor AS betaler for opprydningen som kostet 16,5 millioner kroner. (nrk.no 19.5.2021).)

- Dramatisk utslippsøkning i Norge om vi regner med tråling av havbunnen. (- En oppsiktsvekkende ny studie, publisert i Nature, har regnet ut at utslippene fra bunntråling rundt om i verden er like høye som fra den globale luftfarten.) (- Når en diger trålpose dras langs bunnen, frigjøres enorme mengder CO₂.) (- Norske utslipp øker med 50 prosent, dersom beregningene stemmer.)

(Anm: Dramatisk utslippsøkning i Norge om vi regner med tråling av havbunnen. Forskere har for første gang målt karbonutslippene som kommer av trålfiske. Norske utslipp øker med 50 prosent, dersom beregningene stemmer. Havbunnen er verdens største karbonlager. Når en diger trålpose dras langs bunnen, frigjøres enorme mengder CO₂. En oppsiktsvekkende ny studie, publisert i Nature, har regnet ut at utslippene fra bunntråling rundt om i verden er like høye som fra den globale luftfarten. Utslippene fra trålfiske ligger mellom 600 og 1500 millioner tonn årlig. Utslippene fra verdens flytrafikk i 2019 var 918 millioner tonn. 26 marinbiologer, klimaforskere og økonomer står bak studien. Det er første gang forskere har regnet på utslippene når havbunnen pløyes. Og Norge havner blant ti på topp. (nrk.no 24.3.2021).)

(Anm: Protecting the global ocean for biodiversity, food and climate. Nature 2021 (Published: 17 March 2021.)

- Tidligste blomstring på 1200 år. Kirsebærblomstringen i Japan er en stor nasjonale hendelse.

(Anm: Tidligste blomstring på 1200 år. Kirsebærblomstringen i Japan er en stor nasjonale hendelse. I år kan japanerne nyte blomstringen rekordtidlig. Sannsynligvis et resultat av klimaendringer mener forskere. Ikke siden år 812 har kirsebærtrærne blomstret så tidlig som i år i Kyoto. (…) Den forrige rekorden ble satt i 1409 med offisiell blomstring 27. mars. (nrk.no 30.3.2021).)

- Overraskende flått-funn: – Det skyldes klimaendring. (- For første gang er den plagsomme flåtten funnet over 1000 meter over havet.)

(Anm: Overraskende flått-funn: – Det skyldes klimaendring. For første gang er den plagsomme flåtten funnet over 1000 meter over havet. BEVISET: Forsker Nicolas De Pelsmaeker ved Universitetet i Sørøst-Norge gjorde flere flåttfunn høyt i fjellet. Her har flåtten «angrepet» øret til en stakkars gnager i fjellheimen. (nrk.no 1.4.2021).)

- Hvor vanlig er TBE -virus i flått?

(Anm: FORSKNINGSNYTT Hvor vanlig er TBE -virus i flått? I denne studien ble 47 000 skogflått fra 62 forskjellige steder langs norskekysten (fra Østfold til Nordland) analysert for TBE-virus. I snitt ble det funnet TBE-virus i 0,3% av nymfene, og 4,3 % av voksne flått. Det var store variasjoner fra sted til sted.  Det var høyest forekomst av TBE-virus i voksne flått i Rogaland og Vestfold, mens for nymfene var forekomsten høyest i Vestfold, Agder og Rogaland. Studien viser at TBE-viruset er utbredt langs store deler av norskekysten, men per dags dato har det kun blitt meldt inn sykdomstilfeller hos mennesker i Agder, Vestfold og Telemark og (tidligere) Buskerud. Vi vet fremdeles ikke hvorfor det er slik. (forskningsnytt.no - Oppdatert august 26, 2021).)

- Unngå sykdom: Staale (49) ble flått-sykmeldt.

(Anm: Unngå sykdom: Staale (49) ble flått-sykmeldt. Selve bittet husker ikke Staale Reiersen (49), men da han våknet opp dagen etter med skyhøy feber og hodebank skjønte han at noe ikke stemte. Her er rådene slik at du unngår det samme. Vi er på vei inn i flåttsesongen, og ifølge Flåttsenteret er det ventet et nytt kjempeår for turgåing i norsk natur. Staale Reiersen fra Arendal ble alvorlig syk da han i mars i fjor ble bitt av flått. Selve bittet husker han ikke, men da han våknet opp dagen etter med skyhøy feber og hodebank skjønte han at noe ikke stemte. (…) Ble alvorlig syk Etter tre dager følte han seg bedre. Men plutselig var sykdomsfølelsen der igjen – nå verre enn tidligere. – Det ble så ille at kona måtte ringe etter ambulanse. Flått kan i sjeldne tilfeller være bærer av TBE-virus, som kan forårsake skogflåttencefalitt, en infeksjon i sentralnervesystemet. – TBE står for Tick-borne encephalitis-virus og smitter gjennom flåttbitt, sier spesialist i nevrologi, Randi Eikeland. Reiersen visste ikke så mye om viruset fra før, men nok til at han og familien planla å ta TBE-vaksinen. – Men jeg ble smitta så tidlig på året at jeg ikke rakk å ta den, sier han. (dagbladet.no 3.5.2021).)

- Akutt hjernebetennelse (encefalitt). Hjernebetennelse er en betennelse i hjerne og hjernehinner.

(Anm: Akutt hjernebetennelse (encefalitt). Hjernebetennelse er en betennelse i hjerne og hjernehinner. Typiske symptomer kan være hodepine, irritabilitet, utilpasshet, mental sløring, lysskyhet, hukommelsesvansker, personlighetsendringer, konsentrasjonsvansker og/eller epileptiske kramper (nhi.no 13.2.2020).)

- Hvor vanlig er TBE -virus i flått?

(Anm: FORSKNINGSNYTT Hvor vanlig er TBE -virus i flått? I denne studien ble 47 000 skogflått fra 62 forskjellige steder langs norskekysten (fra Østfold til Nordland) analysert for TBE-virus. I snitt ble det funnet TBE-virus i 0,3% av nymfene, og 4,3 % av voksne flått. Det var store variasjoner fra sted til sted.  Det var høyest forekomst av TBE-virus i voksne flått i Rogaland og Vestfold, mens for nymfene var forekomsten høyest i Vestfold, Agder og Rogaland. Studien viser at TBE-viruset er utbredt langs store deler av norskekysten, men per dags dato har det kun blitt meldt inn sykdomstilfeller hos mennesker i Agder, Vestfold og Telemark og (tidligere) Buskerud. Vi vet fremdeles ikke hvorfor det er slik. (forskningsnytt.no - Oppdatert august 26, 2021).)

- Unngå sykdom: Staale (49) ble flått-sykmeldt.

(Anm: Unngå sykdom: Staale (49) ble flått-sykmeldt. Selve bittet husker ikke Staale Reiersen (49), men da han våknet opp dagen etter med skyhøy feber og hodebank skjønte han at noe ikke stemte. Her er rådene slik at du unngår det samme. Vi er på vei inn i flåttsesongen, og ifølge Flåttsenteret er det ventet et nytt kjempeår for turgåing i norsk natur. Staale Reiersen fra Arendal ble alvorlig syk da han i mars i fjor ble bitt av flått. Selve bittet husker han ikke, men da han våknet opp dagen etter med skyhøy feber og hodebank skjønte han at noe ikke stemte. (…) Ble alvorlig syk Etter tre dager følte han seg bedre. Men plutselig var sykdomsfølelsen der igjen – nå verre enn tidligere. – Det ble så ille at kona måtte ringe etter ambulanse. Flått kan i sjeldne tilfeller være bærer av TBE-virus, som kan forårsake skogflåttencefalitt, en infeksjon i sentralnervesystemet. – TBE står for Tick-borne encephalitis-virus og smitter gjennom flåttbitt, sier spesialist i nevrologi, Randi Eikeland. Reiersen visste ikke så mye om viruset fra før, men nok til at han og familien planla å ta TBE-vaksinen. – Men jeg ble smitta så tidlig på året at jeg ikke rakk å ta den, sier han. (dagbladet.no 3.5.2021).)

- Akutt hjernebetennelse (encefalitt). Hjernebetennelse er en betennelse i hjerne og hjernehinner.

(Anm: Akutt hjernebetennelse (encefalitt). Hjernebetennelse er en betennelse i hjerne og hjernehinner. Typiske symptomer kan være hodepine, irritabilitet, utilpasshet, mental sløring, lysskyhet, hukommelsesvansker, personlighetsendringer, konsentrasjonsvansker og/eller epileptiske kramper (nhi.no 13.2.2020).)

- Ekstremtørke: Forskerne slår alarm. Europa har ikke vært tørrere på 2100 år.

(Anm: Ekstremtørke: Forskerne slår alarm. Europa har ikke vært tørrere på 2100 år. (…)  Ekstraordinært Forskerne, som er ledet av University of Cambridge, har studert de kjemiske fingeravtrykkene i europeiske eiketrær for å finne ut hvordan sommerklimaet har endret seg over de siste 2110 år. – Det vi har opplevd de siste åra er ekstraordinært, sier professor Ulf Büntgen ved Cambridge-universitet. Han har ledet studien hvor han sammen med en rekke andre forskere har tatt for seg situasjonen i Europa. (…) FRA 1880 TIL I DAG: Alle 13 år i det 21. århundret er blant de varmeste som er registrert, ifølge den amerikanske hav- og atmosfæreadministrasjonen (NOAA). Grunnvannet i deler av Europa kan være truet. Ifølge Unesco går om lag 80 prosent av vannforbruket i verden til irrigasjon. (…) Tidligere har man sett områder i Spania med strenge restriksjoner, men også i andre land kan det bli problematisk med vedvarende høye temperaturer og lite nedbør. (dagbladet.no 1.4.2021).)

- Frykter ekstremtørke i USA vil føre til vold fra militante.

(Anm: Frykter ekstremtørke i USA vil føre til vold fra militante. Tidligere innsjøer blir til et hav av støv, snøen i fjellene er for lengst smeltet og bøndene gir opp avlingene. Nå kaster det militante høyre seg inn i kampen om vannet i California. Tørken i det vestlige USA blir verre dag for dag. Californias guvernør Gavin Newsom har erklært unntakstilstand i 41 av delstatens 58 fylker. Hele California er tørkerammet ifølge de offisielle tallene fra USDA: Hele tre firedeler av delstaten er i de to mest ekstreme tørkekategoriene. Flere av delstatens vannreservoarer er på rekordlave nivåer. Et av de hardest rammet er Lake Oroville, som leverer vann til 27 millioner mennesker rundt San Francisco. Der er vannstanden nå under halvparten av det normale for årstiden, skriver weather.com. (nrk.no 2.6.2021).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Ekstrem tørke: Bildet sier det meste. Hooverdammen på sitt laveste noensinne. (- «EKSEPSJONELL TØRKE»: Kartet viser alvoret i situasjonen. De to mørkeste fargene representerer ekstrem og «eksepsjonell» tørke. Grafikk: U.S. Drought Monitor)

(Anm: Ekstrem tørke: Bildet sier det meste. Hooverdammen på sitt laveste noensinne. TYDELIG TEGN: Det blekede fjellet viser hvor vannivået normalt skal ligge i Lake Mead. Bildet er tatt 9. juni. Nye bilder av Lake Mead, innsjøen dannet av Hooverdammens oppdemming av Coloradoelva, taler sitt tydelige språk: Flere titalls meter med hvitbleket fjell langs bredden av innsjøen viser hvor mye vannivået i det sentrale vannreservoaret utenfor Las Vegas har sunket. Det er nå på sitt laveste noensinne, melder Reuters. - Landskapet skriker om problemer. Bare se på badekar-ringene. For meg er dette et enormt varsko, sier Pat Mulroy, tidligere sjef for vannforsyningsmyndigheten i Nevada, til nyhetsbyrået. (dagbladet.no 13.6.2021).)

- Smeltende havis i Arktis kan gi ekstremt snøfall over Europa.

(Anm: Smeltende havis i Arktis kan gi ekstremt snøfall over Europa. Hvit vinter er ingen saga blott med klimaendringene: Luftstrømmer forflyttes av varmere klima i Barentshavet. Det kan gi ekstremt snøfall over Europa, ifølge ny forskning. (…) Det konkluderer en studie som nettopp ble publisert i det naturvitenskapelige tidsskriftet Nature.  (nrk.no 2.4.2021).)

(Anm: Arctic sea-ice loss fuels extreme European snowfall. Abstract The loss of Arctic sea-ice has been implicated with severe cold and snowy mid-latitude winters. However, the mechanisms and a direct link remain elusive due to limited observational evidence. Nature Geoscience 2021 (Published: 01 April 2021).)

- Rapport: Dommedag for verdens største korallrev.

(Anm: Rapport: Dommedag for verdens største korallrev. SYDNEY (VG) Mellom 70 og 99 prosent av korallene i Great Barrier Reef står i fare for å bli ødelagt om ikke det handles raskt. Det kommer frem i rapporten «The Risks to Australia of a 3C Warmer World», skriver Sydney Morning Herald. (vg.no 1.4.2021).)

(Anm: Et liv på jorden uten døden fortoner seg som et helvete, skriver Maria Kjos Fonn. (morgenbladet.no 26.3.2021).)

- Klimaministeren bekymra for uforklarlig koralldød: – Dette må vi ta på alvor.

(Anm: Klimaministeren bekymra for uforklarlig koralldød: – Dette må vi ta på alvor. Havforskningsinstituttet har oppdaga 44 nye korallrev langs norskekysten i år. Men mange var døende, uten at forskerne kan si hvorfor. Det bekymrer klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). – Dette er et signal vi må ta alvorlig, sier klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn (V). Han snakker om den uforklarlige koralldøden som NRK nylig omtalte. Havforskningsinstituttet har vært på koralljakt langs norskekysten. På årets to første tokt har de funnet hele 44 nye korallrev langs kysten. Men jubel ble til bekymring da forskerne innså hvor mange av disse som er døende. (nrk.no 4.6.2021).)

- I 2020 falt utslippene av karbondioksid (CO2) fra fossil energi med snaut 7 prosent.

(Anm: I 2020 falt utslippene av karbondioksid (CO2) fra fossil energi med snaut 7 prosent sammenlignet med nivået i 2019, til rundt 34,1 milliarder tonn, ifølge en prognose fra forskere tilknyttet Global Carbon Project (se figur). Dette er den klart største nedgangen i utslipp som er registrert siden målingene begynte. (energiogklima.no).)

- Ecoside (økodrap) er kriminell menneskelig aktivitet som bryter med prinsippene for miljørettferdighet, som ved å skade eller ødelegge økosystemer vesentlig eller ved å skade helsen og velvære til en art (inkludert mennesker).

(Anm: Ecocide is criminalized human activity that violates the principles of environmental justice, as by substantially damaging or destroying ecosystems or by harming the health and well-being of a species (including humans). (en.wikipedia.org).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Norge sier havet er vernet – samtidig pågår det utbredt fiske. (- Vi må være mer ærlige.)

(Anm: Norge sier havet er vernet – samtidig pågår det utbredt fiske. Det fiskes med både garn og trål i flere av havområdene Norge har vernet. Det er stikk i strid med internasjonal standard for havvern. Havforsknings­instituttet sier Norge feilrapporterer til FN. Blant fiskeaktiviteten som pågår i vernede norske farvann, er bunntråling, ifølge tall fra Fiskeridirektoratet. Bunntråling kan ødelegge havbunnen i mange år og fører til enorme klimagassutslipp. Ifølge internasjonal standard kan ikke områder det bunntråles i kalles vernet i det hele tatt, mener Havforskningsinstituttet. – Vi sender et feil signal om hvor godt Norge beskytter sine hav og kystområder. Vi må være mer ærlige. Norge har på langt nær så strengt vern som vi kommuniserer internasjonalt, sier forsker Alf Ring Kleiven ved Havforskningsinstituttet til NRK. (nrk.no 13.4.2021).)

- Gigantsøksmål mot Norsk Hydro. Urfolksorganisasjon tar Hydro til retten i Nederland.

(Anm: Gigantsøksmål mot Norsk Hydro. Urfolksorganisasjon tar Hydro til retten i Nederland. De ønsker erstatning for det de hevder er store miljøskader som følge av aluminiumsproduksjonen i Brasil. BRASIL-SMELL: Norsk Hydro beskyldes for å ha forårsaket store skader for lokalsamfunnet grunnet aluminiumsvirksomheten i Brasil. Nå saksøkes de av 40 000. (…) Virksomheten til tre selskaper kontrollert av Norsk Hydro - Paragominas, Alunorte og Albras - er i fokus for søksmålet. LES OGSÅ Hydro-trøbbel i Brasil Utslippsskandalen ved Alunorte-anlegget i Amazonas i februar 2018 trekkes fram som sentralt. Utslippene skal ha kommet som følge av stort regnfall og skal ha ført til store miljøskader for naturen og lokalbefolkningen. (borsen.no 9.2.2021).)

– Store konsekvenser. (- Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun.) (- Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper.)

(Anm: – Store konsekvenser. Kiran Aziz, senioranalytiker for ansvarlige investeringer i Norges største pensjonsforvalter KLP, stiller seg svært positiv til det kommende EU-regelverket. – Det vil ha store konsekvenser for finansaktører i hele EØS, inkludert Norge, og er et viktig redskap for investorer som oss i KLP for å kunne klassifisere en investering som grønn eller ikke. Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun. I april skal EU etter planen presentere nye klassifiseringsregler (taksonomien) for grønne investeringer, som er en sentral del av målet om å bli klimanøytral innen 2050. Bakteppet er en verden i omstillingsmodus, der investorer ikke klarer å finne nok grønne prosjekter å putte pengene sine i. Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper. (…) Selv om lakseoppdrett gir et lavere CO₂-avtrykk enn storfekjøtt, ser KLP andre faktorer som trekker i motsatt retning; påvirkning på villaks, flyfrakt og kontroll på avfall. – Vil en eventuell grønn klassifisering av laksesektoren endre KLPs investeringer? (e24.no 29.3.2021).)

- Oliegiganter er havnet i en byge af sagsanlæg. Det kan blive ret kritisk for dem.

(Anm: Oliegiganter er havnet i en byge af sagsanlæg. Det kan blive ret kritisk for dem. I retssale verden over sker der noget interessant i disse måneder, der kan få stor betydning for vores klima og miljø. En række søgsmål og retssager tvinger Shell, ExxonMobile, BP og andre oliegiganter på anklagebænken på en måde, vi ikke har set før. (…) Sagerne er ret forskellige. De har forskellige sagsøgere, karakter og fokus. De foregår forskellige steder i verden. Men, det der går igen er, at man forsøger at stille oliegiganterne til ansvar for deres påvirkning af klimaet, miljøet og menneskerettigheder. Det er gennem flere årtier lykkedes oliegiganterne at undgå ansvaret for de skader, som de har påført kloden, ligesom det er lykkedes dem at slippe helskindet gennem tidligere retssager. Men de seneste år er det blevet afsløret, at oliegiganterne i 40 år har kendt til risikoen ved afbrænding af fossile brændstoffer og klodens stigende temperatur. Det er gennem flere årtier lykkedes oliegiganterne at undgå ansvaret for de skader, som de har påført kloden, ligesom det er lykkedes dem at slippe helskindet gennem tidligere retssager. Men de seneste år er det blevet afsløret, at oliegiganterne i 40 år har kendt til risikoen ved afbrænding af fossile brændstoffer og klodens stigende temperatur. (danwatch.dk 14.2.2021).)

- Interaksjon mellom mikroplast og mikroorganismer samt tarmmikrobiota: En vurdering av miljømessig dyre- og menneskers helse.

(Anm: Interaction between microplastics and microorganism as well as gut microbiota: A consideration on environmental animal and human health. Highlights • Microplastics could interact with microorganisms as well as gut microbiota. • Microplastics may affect host health through effects on gut microbiota. • Effects of microplastics on gut microbiota need more attention. Abstract Microplastics (MPs) has gradually become a global environmental pollution problem and may harm human and animal health. (…) We hope that more studies pay more attention to focus on the relationship between MPs, gut microbiota, and environmental animals and human health in the future. Sci Total Environ. 2019 Jun 1;667:94-100.)

- Ni av ti hadde fått i seg åtte ulike plastmyknere. En rekke ulike kjemikalier fra mat, kosmetikk, sjampo og hudpleieprodukter passerer gjennom kroppen vår daglig, sier FHI, som vil se nærmere på mengdene. (- Det er bekymringsfullt at vi finner så mange ulike kjemikalier i urin hos mennesker, sier Trine Husøy til NTB.)

(Anm: KJEMIKALIER I KROPPEN. Studie: Ni av ti hadde fått i seg åtte ulike plastmyknere. En rekke ulike kjemikalier fra mat, kosmetikk, sjampo og hudpleieprodukter passerer gjennom kroppen vår daglig, sier FHI, som vil se nærmere på mengdene. Folkehelseinstituttet har i sin EuroMix-studie analysert urin fra 44 menn og 100 kvinner i alderen 18 til 70 år i Norge over en periode i 2016 til 2017. Nå legger forskergruppen fram de første resultatene. Forskergruppen sier det trengs en vurdering av mengdene før de kan si noe om hvor alvorlig dette er. Nesten alle testpersonene har en innholdsrik liste av fremmede stoffer i prøvene de har avlagt. – Det er bekymringsfullt at vi finner så mange ulike kjemikalier i urin hos mennesker, sier Trine Husøy til NTB. (tu.no 23.11.2020).)

- DTU-forskere finder over 100 potentielt skadelige kemikalier i plastlegetøj. (- Og ud af dem har vi fundet 126 stoffer, der er potentielt sundhedsskadelige for børn og kobles sammen med cancer eller andre sygdomme,« siger Peter Fantke, professor ved DTU Management og hovedforfatter på undersøgelsen.)

(Anm: DTU-forskere finder over 100 potentielt skadelige kemikalier i plastlegetøj. Kig efter miljømærket legetøj, og overvej brugen af blødt plastlegetøj, hvis det kan ende i munden på børnene, lyder et par råd fra forskerne, der savner langt mere gennemsigtighed på markedet. Det kræver en del kemikalier at gøre legetøj blødt, så et godt råd fra forskerne er at undgå blødt legetøj, hvis det kommer i munden, og at få luftet ud i børneværelset. (…) »Vi fandt 419 kemikalier i hård plast, blød plast og skumplast, som bruges i børnelegetøj. Og ud af dem har vi fundet 126 stoffer, der er potentielt sundhedsskadelige for børn og kobles sammen med cancer eller andre sygdomme,« siger Peter Fantke, professor ved DTU Management og hovedforfatter på undersøgelsen. »Det vidner om, at der potentielt kan være plastlegetøj i børneværelset - og i vores husstand generelt - der kan indeholde sundhedsskadelige kemikalier, som man som forbruger ikke aner noget om, fordi markedet ikke er særlig gennemskueligt,« fortsætter han. Resultaterne er fremlagt i tidsskriftet Environment International. (videnskab.dk 3.3.2021).)

(Anm: Chemicals of concern in plastic toys. Highlights • We provide prioritization criteria and screen risks of chemicals in plastic toys. • Highest child risk is observed for multiple plasticizers in soft plastic toys. • Quantified exposures combined with toxicity data yields 126 chemicals of concern. • Critical need for material composition data and for a mouthing exposure model. • Screening method able to quantify acceptable chemical content in toy materials. Environ Int. 2021 Jan;146:106194.)

- DTU-forskere finder over 100 potentielt skadelige kemikalier i plastlegetøj. (- Og ud af dem har vi fundet 126 stoffer, der er potentielt sundhedsskadelige for børn og kobles sammen med cancer eller andre sygdomme,« siger Peter Fantke, professor ved DTU Management og hovedforfatter på undersøgelsen.)

(Anm: DTU-forskere finder over 100 potentielt skadelige kemikalier i plastlegetøj. Kig efter miljømærket legetøj, og overvej brugen af blødt plastlegetøj, hvis det kan ende i munden på børnene, lyder et par råd fra forskerne, der savner langt mere gennemsigtighed på markedet. Det kræver en del kemikalier at gøre legetøj blødt, så et godt råd fra forskerne er at undgå blødt legetøj, hvis det kommer i munden, og at få luftet ud i børneværelset. (…) »Vi fandt 419 kemikalier i hård plast, blød plast og skumplast, som bruges i børnelegetøj. Og ud af dem har vi fundet 126 stoffer, der er potentielt sundhedsskadelige for børn og kobles sammen med cancer eller andre sygdomme,« siger Peter Fantke, professor ved DTU Management og hovedforfatter på undersøgelsen. »Det vidner om, at der potentielt kan være plastlegetøj i børneværelset - og i vores husstand generelt - der kan indeholde sundhedsskadelige kemikalier, som man som forbruger ikke aner noget om, fordi markedet ikke er særlig gennemskueligt,« fortsætter han. Resultaterne er fremlagt i tidsskriftet Environment International. (videnskab.dk 3.3.2021).)

(Anm: Chemicals of concern in plastic toys. Highlights • We provide prioritization criteria and screen risks of chemicals in plastic toys. • Highest child risk is observed for multiple plasticizers in soft plastic toys. • Quantified exposures combined with toxicity data yields 126 chemicals of concern. • Critical need for material composition data and for a mouthing exposure model. • Screening method able to quantify acceptable chemical content in toy materials. Environ Int. 2021 Jan;146:106194.)

- Antidepressiva bidrar til trist fisk. (- UBEKVEM POSITUR.) (- Sluttet å spise)

(Anm: Antidepressiva bidrar til trist fisk. (ANTIDEPRESSANTS MAKE FOR SAD FISH) (- UBEKVEM POSITUR.) (- Noen hybride stripede abborer utsatt for Prozac begynte til slutt å henge vertikalt i vannet — en høyst avvikende stilling — og sluttet å spise.) (SCIENCENEWS.ORG 25.11.2008).)

- Oppdrettslaks plages av depresjon. (- Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene.)

(Anm: Oppdrettslaks plages av depresjon. (…) Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene. (…) Noen fisker vantrives inntil det sykelige. (…) Hans område er nevrobiologi. Hjernen, serotoninsystemet og nevral plastisitet hos utilpass fisk studeres. (…) Vi har til og med forsøkt med å injisere antidepressivene. (…) Da beveger individene seg mer og spiser mer. Til gjengjeld blir de mobbet mer av dominerende fisk, sier forsker Øyvind Øverli ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 14.4.2019).)

- Villa eller leilighet – hva er mest klimavennlig? Folkesporten oppussing er en klimaversting som har gått under radaren. (- Altså, generelt kan man si at små leiligheter er bedre enn store leiligheter, som er bedre enn små villaer, som igjen er bedre enn store villaer.)

(Anm: Villa eller leilighet – hva er mest klimavennlig? Folkesporten oppussing er en klimaversting som har gått under radaren. Hva er best av villa og leilighet? – Ja, bør man ha villaskam? Altså, generelt kan man si at små leiligheter er bedre enn store leiligheter, som er bedre enn små villaer, som igjen er bedre enn store villaer. Du kan fort spare et par tonn CO2-ekvivalenter i året hvis du flytter fra hus til leilighet. (…) – I hverdagen er det oppvarming av boligen som betyr mest for klimaavtrykket. Jo større areal, desto mer energi går det til å varme opp. Og i en leilighet får du på en måte hjelp av naboene. Så er det også et klimaavtrykk av bygging av selve huset. Det må man fordele utover husets levetid. Og så er det sannsynligvis behov for mer interiør og vedlikehold. (…) Hva med oppussing?– Den må vi snakke om, det er jo den nye folkesporten. Det er en klimaversting som går helt under radaren. I 2018 brukte vi over 80 milliarder kroner på oppussing. Det er ikke bare sinnssykt mye penger, men utgjør også et kjempestort klimaavtrykk. Ifølge en grov analyse av gjennomsnittlig utslipp fra oppussing, tilsvarte det 2/3 av all transport med personbiler i Norge det samme året. Så hvis du pusser opp kjøkkenet, hvor stort klimaavtrykk har det? – En oppussing til 150.000 kroner vil ha et utslipp på omtrent seks tonn CO2- ekvivalenter. Det er mer enn det totale klimagassutslippet verdens gjennomsnittsborger forårsaker i løpet av et helt år. (dn.no 23.2.2021).)

- Norsk gründersuksess – tilbyr evigvarende klær. (- Tekstilbransjen står for 10 prosent av de totale utslippene i verden.)

(Anm: Norsk gründersuksess – tilbyr evigvarende klær. - Den dagen Greta Thunberg-generasjonen får penger, hva skjer da med hele det kommersielle systemet vårt? spør Jo Egil Tobiassen hos Stavrum & Eikeland. - Zara bytter hver uke. Det er helt absurd! Forbruket vårt har skapt naturkatastrofer. Jo Egil Tobiassen er gründeren bak den norske klessuksessen Northern Playground, som holder på å revolusjonere klesbransjen med sine bærekraftige klesplagg og bærekraftige forretningsmodell. - Tekstilbransjen står for 10 prosent av de totale utslippene i verden. Det eneste som hjelper er mindre forbruk, sier Tobiassen til podcasten Stavrum & Eikeland. (nettavisen.no 11.2.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- En tredel av norske krisepenger under koronaen går til olje og gass. (- Verden bruker 12 prosent av krisepengene på klima – Norge bruker to prosent.) (- To prosent til grønn omstilling – Uavhengig av målekilde er Norge på bunn.)

(Anm: En tredel av norske krisepenger under koronaen går til olje og gass. Bare rundt 12 prosent av de økonomiske hjelpepakkene i verden etter koronakrisen går til klimatiltak. Norge kommer enda dårligere ut. Aldri før har en samlet verden brukt så mye offentlige penger i fredstid. Fra Boris Johnson via mange ledende økonomer til Verdens økonomiske forum er det sagt tydelig at disse summene også må gå til grønn omstilling. (…) To prosent til grønn omstilling – Uavhengig av målekilde er Norge på bunn. Det er urovekkende, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes. SV har stilt spørsmål til regjeringen om hvor mye av krisepengene som går til grønn omstilling. Svaret er fire av 196 milliarder kroner. Det utgjør to prosent. Hvis man tar med skattesubsidiene er tallet 1,29 prosent. Til sammenligning er tallet for de 30 landene i undersøkelsen altså 12 prosent. – Norge er i ferd med å bli akterutseilt, mens resten av Europa bruker krisen til å stake ut kursen for framtidas næringsliv, sier SVs nestleder og næringspolitiske talsperson, Torgeir Knag Fylkesnes. Les også: Norsk næringsliv advarer mot slappe norske klimakrav (nrk.no 18.2.2021).)

- Mener bedrifter taper på slappe norske klimakrav. (- Strengere enn loven.) (- EFD Induction rapporterer på klima selv om norsk lov ikke krever det.) (- Det mener de vil gi dem et konkurransefortrinn i Europa. – Hos oss er det faktisk eieren vår som er pådriver.)

(Anm: Mener bedrifter taper på slappe norske klimakrav. Norsk lov krever ikke klimaregnskap fra norske bedrifter. Det gjør at mange henger etter i konkurransen om kunder og kapital i europeiske markeder, advarer næringslivsledere. Denne rørsveisemaskinen sparer energi tilsvarende flere eneboliger, i forhold til tidligere modeller. Magnus Vold viser stolt frem EFD Inductions nye rørsveisemaskin på hovedkontoret i Skien. (…)  Strengere enn loven EFD Induction rapporterer på klima selv om norsk lov ikke krever det. Det mener de vil gi dem et konkurransefortrinn i Europa. – Hos oss er det faktisk eieren vår som er pådriver. Det er en stor fordel for en bedrift som oss, fordi norske myndigheter ikke stiller så store krav. Vold kunne ønske kravene her hjemme var like strenge som EUs. – Det ville gjort det lettere for selskaper som eksporterer å lykkes i markedene i Europa. (nrk.no 13.2.2021).)

- Hvis insektene forsvinner. … blir verden snudd opp ned. (- De rydder og vasker, begraver de døde og gir oss de deiligste frukter.) (- Den sniffer stanken fra døde dyr fra kilometers avstand.) (- La gresset gro og hagen være rotete.) (- La de ville blomsterengene gro.) (- Ikke bruk insektgifter.) (- Og lag en hagedam!)

(Anm: Hvis insektene forsvinner. … blir verden snudd opp ned. Men vi kan fortsatt redde dem.pp Men insektene er dine beste hjelpere. De rydder og vasker, begraver de døde og gir oss de deiligste frukter. (...) Den sniffer stanken fra døde dyr fra kilometers avstand. Og plutselig kom spyfluene flyvende fra alle kanter. (...) Da vi kom tilbake et par dager senere, var hele fuglen gravd ned under jorda.(...) Begravelsesbillen kan til og med legge seg på rygg og flytte hele kadaveret før den graver det ned. Hele jobben gjør den lille billen i løpet av et døgn.) hagedam! (nrk.no 8.8.2020).)

- Økologisk fotavtrykk (EF), mål på forbruket til en person eller gruppe mennesker på globale naturressurser.

(AnmEcological footprint (EF), measure of the demands made by a person or group of people on global natural resources. It has become one of the most widely used measures of humanity’s effect upon the environment and has been used to highlight both the apparent unsustainability of current practices and the inequalities in resource consumption between and within countries. (britannica.com).)

- Bygninger forårsaker nesten 40 % av de årlige globale klimagassutslippene (GHG; greenhouse gases emissions).

(Anm: Buildings generate nearly 40% of annual global GHG emissions. Approximately two-thirds of the building area that exists today will still exist in 2050. Currently, building renovations affect only 0.5-1% of the building stock annually. A significant increase in the rate of existing building energy efficiency renovations and the generation and procurement of renewable energy is required to meet emissions reduction targets set by the Paris Agreement. (architecture2030.org).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Klimaverstingene betaler minst. De rike og velstående har et forbruk som tærer langt mer på jordas bærekraft enn de mindre velstående. (- Partiene på venstresiden mener at det er en god idé at klimagassutslippene for nordmenns forbruk beregnes. Mens Senterpartiet og de borgerlige partiene mener det er en dårlig idé.)

(Anm: Anders Skonhoft, professor samfunnsøkonomi, NTNU. Innlegg: Klimaverstingene betaler minst. De rike og velstående har et forbruk som tærer langt mer på jordas bærekraft enn de mindre velstående. Samtidig så er det slik at klimapolitikken i Norge har vært fordelaktig for de rike. Gjennom Parisavtalen fra 2015 har nesten alle verdens land meldt inn bestemte målsettinger om redusert produksjon av klimagasser. Produksjon av klimagasser i et land er knyttet til den økonomiske aktiviteten innen det enkelt land, og kalles også for det territorielle utslipp. Men vel så interessant som territorielle klimagassutslipp, er utslippene et lands forbruk av varer og tjenester gir opphav til. Dette forbruket er knyttet til produksjon både i hjemlandet og i utlandet, og betegnes som forbruksrelaterte utslipp, eller karbonavtrykket. (…) Ikke overraskende viser det seg at transport (bilbruk, flyreiser mm) veier tyngst. Karbonavtrykket for bilbruken tar her ikke bare hensyn til drivstofforbruket ved kjøringen, men også selve produksjonen av bilene (produksjonseffekten). Dette betyr at såkalte nullutslippsbiler (elbiler) langt fra er nullutslippsbiler. Partiene på venstresiden mener at det er en god idé at klimagassutslippene for nordmenns forbruk beregnes. Mens Senterpartiet og de borgerlige partiene mener det er en dårlig idé. (dn.no 28.6.2021).)

- DET GRØNNE SKIFTET. Stadig dyrere å slippe ut klimagasser: – Tror mange har fått tilbake troen.

(Anm: DET GRØNNE SKIFTET. Stadig dyrere å slippe ut klimagasser: – Tror mange har fått tilbake troen. CO2-utslippene begynner å smerte etter et kraftig prishopp på CO2-kvoter i EU den siste tiden. – Kvoteprisen har blitt veldig høy, sier senioranalytiker Ingvild Sørhus i Refinitiv. (e24.no 19.2.2021).)

- Sløsing med hus. Vi raserer velfungerende boområder og river gode hus for å bygge nye.

(Anm: Ola H. Fjeldheim. generalsekretær i Fortidsminneforeningen. Sløsing med hus. Vi raserer velfungerende boområder og river gode hus for å bygge nye. Det er en elendig miljøpolitikk. Det rives i norske byer og tettsteder. Det rives kulturminner, som vi i Fortidsminneforeningen er spesielt opptatt av, men det rives også helt ordinære hus. De fleste av disse husene har til felles at de er fullt brukbare, og at de med normalt vedlikehold kunne fungert glimrende som boliger i mange tiår framover. (nrk.no 16.1.2021).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Ny teknologi skal hjelpe eiendomsbransjen å nå bærekraftsmål. (- STORT POTENSIAL FOR FORBEDRINGER: – Når vi vet at bygg og eiendom står for om lag 40% av klimagassutslippene i verden og bransjen er en av de minst digitaliserte, er det åpenbart et stort forbedringspotensial her, sier Renate Straume i Varig Technologies.)

(Anm: Ny teknologi skal hjelpe eiendomsbransjen å nå bærekraftsmål. STORT POTENSIAL FOR FORBEDRINGER: – Når vi vet at bygg og eiendom står for om lag 40% av klimagassutslippene i verden og bransjen er en av de minst digitaliserte, er det åpenbart et stort forbedringspotensial her, sier Renate Straume i Varig Technologies. Med Varig bærekraftsoftware får du omsatt bygningsrelevant data til konkrete tiltak linket opp mot FNs bærekraftsmål. Løsningen dekker i dag over 100.000 kvadratmeter bygningsareal. (estatenyheter.no 18.1.2021).)

- Ny dansk utregning: Storfekjøtt er verre for klimaet enn man trodde. (- Databasen viser blant annet klimaavtrykket til forskjellige kjøttstykker.) (- Verstingen er indrefileten, som står for 152 kilo CO₂-utslipp per kilo kjøtt.)

(Anm: Ny dansk utregning: Storfekjøtt er verre for klimaet enn man trodde. En indrefilet står for fem ganger så store CO₂-utslipp som kjøttdeig, ifølge en ny dansk utregning. Nå skal danske butikker vise kundene hvor stor skade biffen gjør på klimaet. En ny database bestående av 500 matvarer skal hjelpe danskene med å spise klimavennlig. Og her kommer storfekjøtt enda dårligere ut enn før. Databasen viser blant annet klimaavtrykket til forskjellige kjøttstykker. Verstingen er indrefileten, som står for 152 kilo CO₂-utslipp per kilo kjøtt. Det tilsvarer en kjøretur fra Danmark til Paris, ifølge Danmarks Radio. – Våre tall viser at det i gjennomsnitt kommer 50 kilo CO₂-utslipp per kilo storfekjøtt, sier han til NRK. (nrk.no 3.2.2021).)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse?

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- EU-kommissionen visste om VW-fusket.

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet.

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Alvorlige miljøsaker henlegges selv om politiet har alle bevisene.

(Anm: Alvorlige miljøsaker henlegges selv om politiet har alle bevisene. Landets eneste politiavdeling for miljøkriminalitet bør nedlegges, konkluderer et utvalg Regjeringen har nedsatt. Det vil føre til enda flere henleggelser av miljøkriminalitet, advarer Økokrim. – All sentral kompetanse trenger ikke ligge i Oslo, sier Anne Cathrine Frøstrup, utvalgsleder i Særorganutvalget. Utvalgets anbefaling er at all etterforskning av miljøkriminalitet utføres i lokale politidistrikt, og at Økokrims miljøseksjon nedlegges. (nrk.no 4.12.2017).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Mener klimadommen viser hvor vanskelig det er å prøve miljøsaker i Norge. (- Klimasøksmålet kostet Greenpeace over 9 millioner.) (– Her kommer Norge rett og slett dårlig ut. Det er merkelig at vi ikke har tilsvarende ordning, sier jusprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) Hans Petter Graver.)

(Anm: Mener klimadommen viser hvor vanskelig det er å prøve miljøsaker i Norge. Flere jurister mener det er for dyrt og avskrekkende å klage inn miljøsaker i Norge. (…) Klimasøksmålet kostet Greenpeace over 9 millioner. (…) Sverige har en egen miljødomstol og Danmark en miljøklagenemnd. Begge ordningene er uavhengige og nesten gratis. (…) – Her kommer Norge rett og slett dårlig ut. Det er merkelig at vi ikke har tilsvarende ordning, sier jusprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) Hans Petter Graver. (nrk.no 14.1.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- «Miljøkriminalitetssaker blir ofte liggende lenge i politiet før påtalespørsmålet avgjøres.» (- Og «Videre henlegges mange saker om miljøkriminalitet av påtalemyndigheten.») (- Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn påpeker at det også anmeldes et lavt antall saker innenfor miljøfeltet, og tror han vet hvorfor.) (- Det er også vanskelig å oppdage fordi kriminaliteten ofte skjer der det er sparsomt med folk. Det har heller ikke vært prioritert i politiet, sier Rotevatn.)

(Anm: Økokrimsjefen: – Nedprioritering av miljøkrim er klart uheldig. Politiet oppklarer drøyt halvparten av anmeldte saker der det er begått miljøkriminalitet. Økokrimsjefen sier at prioriteringene kan gå utover denne typen kriminalitet. Økokrimsjef Pål Lønseth innrømmer at kompetansen på miljøkriminalitet ikke alltid er god nok. Økokrimsjefen sier at kompetansen til å etterforske slike saker ikke alltid er på plass i politidistriktene. Dessuten kan mangel på ressurser føre til nedprioritering av miljøkriminalitet. Instruksen fra Riksadvokaten og Politidirektoratet er dog at disse sakene skal prioriteres. (…) Ikke menneskelig ofre I stortingsmeldingen om miljøkriminalitet som kom tidligere i fjor, bekreftes dette bildet: «Miljøkriminalitetssaker blir ofte liggende lenge i politiet før påtalespørsmålet avgjøres.» Og «Videre henlegges mange saker om miljøkriminalitet av påtalemyndigheten.» Ifølge Politidirektoratet ble 57 prosent av de anmeldte sakene som omhandler miljøkriminalitet, oppklart i 2019. Det foreløpige tallet fra 2020 er på 60 prosent. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn påpeker at det også anmeldes et lavt antall saker innenfor miljøfeltet, og tror han vet hvorfor. – Det som er spesielt med miljøkriminalitet er at det sjelden er et menneskelig offer. Det er også vanskelig å oppdage fordi kriminaliteten ofte skjer der det er sparsomt med folk. Det har heller ikke vært prioritert i politiet, sier Rotevatn. (nrk.no 4.1.2021).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Natur i maskineriet. (- Utbyggerne skal selv undersøke hvilke følger planene deres kan få for naturen.) (- Til det hyrer de inn private konsulentfirma.) Konsekvensutredningen skal være uavhengig, pålitelig og nøytral.) (- Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur. Men flere konsulenter NRK har snakket med, mener systemet belønner dem som finner minst natur å bevare.)

(Anm: Natur i maskineriet. Det kunne ha blitt jubel da konsulenten kom på kontoret med opptak av utrydningstruet hubro. Men når kunden er en utbygger, er sjeldne fugler ikke alltid gode nyheter.  Regelen er den samme i alle byggesaker: Utbyggerne skal selv undersøke hvilke følger planene deres kan få for naturen. Til det hyrer de inn private konsulentfirma. Konsekvensutredningen skal være uavhengig, pålitelig og nøytral. Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur. Men flere konsulenter NRK har snakket med, mener systemet belønner dem som finner minst natur å bevare. (nrk.no 21.1.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Tungmetaller renner rett ut i denne innsjøen 23 år etter at gruva stengte.

(Anm: Tungmetaller renner rett ut i denne innsjøen 23 år etter at gruva stengte. RØYRVIK (NRK): Miljøorganisasjonene krever at gamle miljøsynder må ryddes, før det kan bli snakk om ny gruvedrift. Sink og kadmium renner fortsatt rett ut i naturen. Det har snart gått 23 år siden gruveeventyret i Røyrvik i Trøndelag tok slutt. Miljøvernforbundet reagerer veldig på at kommunen ikke har gjort mer for å stoppe avrenningen fra gruva som ble stengt i 1998. – Det er ikke sånn vi holder på i 2021. Her lekker det farlige tungmetaller rett ut i vatnet. Det forurenser fisk og annet liv i innsjøen. Dette er metaller som ikke forsvinner på mange år. Lekkasjene er fortsatt store over 20 år etter at gruva ble lagt ned, sier regionleder Arne Roger Hansen i Norges Miljøvernforbund. (nrk.no 16.1.2021).)

- Omfattende miljøkriminalitet langs kysten.

(Anm: Omfattende miljøkriminalitet langs kysten. I forbindelse med rydding av 100 kilometer med kystlinje er det blitt avdekket omfattende miljøkriminalitet. I en ny rapport fra Hold Norge rent som er skrevet på bestilling fra Miljøverndepartementet, framgår det at forsøpling langs hele kyststripen er et stort problem. Utgangspunktet for rapporten er de frivilliges innsats på den aller første strandryddingsdagen 17. september i fjor, skriver Dagsavisen. Ryddemannskapene har funnet alt fra kjøleskap og vaskemaskiner til farlig avfall som fulle beholdere med olje og kjemikalier, legemidler, oljefat, bensinkanner, batterier og brannslukningsapparater.(kommunal-rapport.no 10.1.2012).)

- Svenske forskere: Vores metode gør genbrugte batterier bedre end nye. (- På globalt plan bliver mindre end 1 procent af sjældne mineraler taget ud og genanvendt fra de forskellige produkter med genopladelige batterier, ifølge et studie fra 2015 publiceret i tidsskriftet Environmental Science & Technology.)

(Anm: Svenske forskere: Vores metode gør genbrugte batterier bedre end nye. Hidtil har det ikke kunnet betale sig at fremstille opladelige genbrugsbatterier til biler eller småelektronik. Den type batterier, som man blandt andet finder i en Toyota Prius, nærmer sig udløbsdatoen. Måske kan de bruges til at producere bedre batterier. (…) På globalt plan bliver mindre end 1 procent af sjældne mineraler taget ud og genanvendt fra de forskellige produkter med genopladelige batterier, ifølge et studie fra 2015 publiceret i tidsskriftet Environmental Science & Technology. En afgørende udfordring er at sikre, at genanvendelsen af de genopladelige batterier er profitabel og hensigtsmæssig. Og ikke mindst, at de genanvendte batterier er mindst lige så gode som nyproducerede batterier. (videnskab.dk 13.3.2021).)

(Anm: Tracking the Flow of Resources in Electronic Waste - The Case of End-of-Life Computer Hard Disk Drives. Environ. Sci. Technol. 2015, 49, 20, 12441–12449.)

- I det seneste årti er vandmangel blevet et større og større problem rundt omkring i verden, og der er ikke rigtig nogen tvivl om, at det er os selv, der har skylden. (- Vand bliver privatiseret, og som Danwatch i disse dage skriver, begynder vand at blive handlet på børsen, hvor der spekuleres i priserne.)

(Anm: I det seneste årti er vandmangel blevet et større og større problem rundt omkring i verden, og der er ikke rigtig nogen tvivl om, at det er os selv, der har skylden. Samtidig med at vi bliver flere, så bruger vi også mere vand. Ifølge FN er vores vandforbrug vokset mere end dobbelt så hurtigt, som antallet af mennesker på jorden er steget. Vi er, som National Geographic skrev for nyligt, virkelig dårlige til at spare på vandet og nogle af de ting, vi efterspørger mest, er også det, der kræver mest vand – for eksempel bomuld eller batterierne i vores teknologi, der kræver tusindvis af liter vand. Samtidig skaber de menneskeskabte klimaforandringer en ond spiral, hvor stigende temperaturer og flere og længere tørker begrænser adgangen til vand. Det er ved at blive med vand, som det er med andre begrænsede ressourcer. Vand bliver privatiseret, og som Danwatch i disse dage skriver, begynder vand at blive handlet på børsen, hvor der spekuleres i priserne. Andre steder resulterer vandmanglen i lokale og geopolitiske konflikter. Der er bare den forskel på vand og andre begrænsede ressourcer, at vand er altafgørende for vores alles liv. (danwatch.dk 21.2.2021).)

- Håver inn milliarder på rekordhøye strømpriser: – En melkeku for staten..

(Anm: Håver inn milliarder på rekordhøye strømpriser: – En melkeku for staten. Generalsekretær i Huseiernes landsforbund, Morten Meyer mener at Stortinget og regjeringen har en god anledning til å redusere elavgiften. Strømprisene er rekordhøye på Øst- og Vestlandet, dette betyr enorme ekstrainntekter for staten. Nå krever generalsekretær i Huseiernes landsforbund, Morten Meyer, kutt i elavgiften. Nettavisen har tidligere skrevet om at strømprisene ligger rekordhøyt. Mellom klokken 08 og 09 fredag morgen lå prisene oppe i 2,56 kroner per kilowattime både for Oslo- og Bergens-områdene. (aftenposten.no 13.2.2021).)

- Det haster med undersøkelser for å vite hva mikroplast gjør med oss. Her er hvorfor. De forurenser luften vi puster inn, te vi nipper til, vann vi drikker og mat vi spiser. De er spres i de dypeste havgroper og de høyeste fjellene. De er i fisk, insekter, hvaler, koraller og vår egen avføring. De dukker til og med opp i menneskelige morkaker. (- Men vi aner fremdeles ikke hva de gjør med oss, om noe.)

(Anm: We Need Urgent Research to Know What Microplastics Are Doing to Us. Here's Why. They contaminate the air we breathe, tea we sip, water we drink, and food we eat. They're strewn across the deepest ocean trenches and the highest mountains. They're in fish, insects, whales, corals, and our own poo. They're even showing up in human placentas. Microplastics are everywhere. But we still have no idea what, if anything, they're doing to us. In light of this staggering accumulation of plastic particles in all environments on Earth, as well as concerning signs from animal toxicology studies, ecotoxicologists are calling for urgent investigations into the effects of microplastics on human health. This echoes calls from the World Health Organisation (WHO) back in 2019. (sciencealert.com 21.2.2021).)

- Innlegg: Skyggesiden av den norske elbilsuksessen. (- I dag gjør avgiftssystemet på nykjøp av elbil det svært lukrativt å kjøpe elbilen, men svært lite lønnsomt å reparere elbil. Som tv-programmet «Sløsesjokket» på NRK avslørte, skal det ikke store skadene til på en elbil før det er mer lønnsomt å kjøpe en splitter ny elbil fremfor å reparere.)

(Anm: Eirik Foss Stene, produktsjef for mobilitet i Fremtind Forsikring, og Mathias Juell Johnsen, kommunikasjons- og politikkansvarlig i Skift. Innlegg: Skyggesiden av den norske elbilsuksessen. Dersom vi skaper en rekordstor skraphaug av elbiler, svekker det verdien av å nå målet om elektrifisering av bilparken. (…) Når en Tesla blir til en én kubikkmeters metallklump, er ikke det like miljøvennlig som om den kunne rullet ut på veien igjen med brukte deler fra en annen Tesla, eller om de delene kunne bli satt inn i en annen Tesla på verkstedet. Dette vegrer verkstedet seg for å gjøre i dag, med frykt for å kortslutte garantien til forbrukeren. (…) I dag gjør avgiftssystemet på nykjøp av elbil det svært lukrativt å kjøpe elbilen, men svært lite lønnsomt å reparere elbil. Som tv-programmet «Sløsesjokket» på NRK avslørte, skal det ikke store skadene til på en elbil før det er mer lønnsomt å kjøpe en splitter ny elbil fremfor å reparere. (dn.no 9.5.2021).)

(Anm: Sløsesjokket (nrk.no 9.5.2021).)

- Tesla vil ikke lenger akseptere Bitcoin grunnet klimahensyn, sier Musk.

(Anm: Tesla will no longer accept Bitcoin over climate concerns, says Musk. Tesla has suspended vehicle purchases using Bitcoin due to climate change concerns, its CEO Elon Musk said in a tweet. Bitcoin fell by more than 10% after the tweet, while Tesla shares also dipped. Tesla's announcement in March that it would accept the cryptocurrency was met with an outcry from some environmentalists and investors. The electric carmaker had in February revealed it had bought $1.5bn (£1bn) of the world's biggest digital currency. - Elon Musk's SpaceX to launch dogecoin moon mission - Bitcoin could derail China's climate change targets - How Bitcoin's vast energy use could burst its bubble - But on Thursday, it backtracked on its previous comments. (bbc.com 13.5.2021).)

- Sjokktall: – Tesla-utslipp like høye som utslippene til 1,8 millioner bensinbiler.  

(Anm: Sjokktall: – Tesla-utslipp like høye som utslippene til 1,8 millioner bensinbiler. Utslippene fra Teslas krypto-investeringer i forrige kvartal var like store som utslippene fra 1,8 millioner bensinbiler et helt år, basert på tall fra storbank. (nettavisen.no 28.4.2021).)

- Vi må snakke om bitcoin. (- Energiforbruket er enormt: over 550 kg karbonutslipp per transaksjon (!), og over 140 Terawatt-timer per år på verdensbasis, altså høyere enn det samlede forbruket av energi i et land som Nederland. Bitcoin-tilhengere avfeier ofte problemet med å svare at en del (ca. 40 prosent) av forsyning kommer fra fornybare energikilder.)

(Anm: Vi må snakke om bitcoin. Det er ikke til å forstå at Norge fortsetter å subsidiere utvinningen av bitcoin. Det er mye oppmerksomhet rundt bitcoin for tiden. (…) Den viktigste innovasjonen ved bitcoin og andre kryptovalutaer, er måten de sikrer transaksjonene på. Når valutaen er heldigital og desentralisert, hvordan kan vi da unngå at den ene og samme bitcoin brukes til flere betalinger? Dette løses ved å skrive alle transaksjonene i et åpent register – den såkalte blokkjeden. Datamaskinene koblet til bitcoin-nettverket holder blokkjeden oppdatert ved å regelmessig verifisere nye transaksjoner. (…) Utvinningen av bitcoin krever svært tunge beregninger som gjentas av mange aktører som konkurrerer med hverandre om å være den første til å løse regnestykket. Energiforbruket er enormt: over 550 kg karbonutslipp per transaksjon (!), og over 140 Terawatt-timer per år på verdensbasis, altså høyere enn det samlede forbruket av energi i et land som Nederland. Bitcoin-tilhengere avfeier ofte problemet med å svare at en del (ca. 40 prosent) av forsyning kommer fra fornybare energikilder. Det endrer likevel ikke på at bitcoin-utvinning omdisponer enorme mengder energi som kunne brukes til andre, mer samfunnsnyttige formål – spesielt gitt elektrifiseringen som pågår i mange store sektorer, som transport. (nrk.no 14.5.2021).)

- Bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. Teslas kjøp av bitcoin har ført til frenetisk aktivitet i kryptovalutaen. (- Paradoksalt nok er det elbilprodusenten Tesla som nå sender det globale strømforbruket til værs, med påfølgende større CO2-utslipp.)

(Anm: Bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. Teslas kjøp av bitcoin har ført til frenetisk aktivitet i kryptovalutaen. Utvinning av bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. (…) Slike dataparker ligger typisk i gamle industrihaller eller nybygg i områder med rimelig strøm, som på vulkanøya Island som har geotermisk energi. Paradoksalt nok er det elbilprodusenten Tesla som nå sender det globale strømforbruket til værs, med påfølgende større CO2-utslipp. Utvinningen av kryptovaluta produserer stort sett bare varme utenom virtuelle penger, og mange steder fyrer denne varmen kun for fuglene. Eierne av dataparkene får en liten transaksjonsavgift, og økt aktivitet i bitcoin er god business. (dn.no 13.2.2021).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Forskere: Kloden er på vej mod en uhyggelig fremtid. (- Et nyt studie på baggrund af 150 rapporter om hjørner af verdens tilstand giver et ildevarslende overblik.) (- Konklusionen er, at Jorden forandres på en måde, der er "langt mere alvorlig end hidtil antaget« af både lægfolk og højt specialiserede eksperter. Problemet er bl.a., at der er en forsinkelse mellem ødelæggelser af forskellig karakter og de dertil hørende socioøkonomiske konsekvenser.)

(Anm: Forskere: Kloden er på vej mod en uhyggelig fremtid. Et nyt studie på baggrund af 150 rapporter om hjørner af verdens tilstand giver et ildevarslende overblik. En gruppe på 17 af verdens førende forskere taler nu med de helt store bogstaver - verdens ledere undervurderer fuldstændig, hvor alvorlige udsigterne er for Jorden, skriver CNN. Forskerne siger, med afsæt i en ny prognose, at de eskalerende klimaændringer og tabet af biodiversitet truer eksistensen for alle levende væsener på Jorden. Med mindre verdens ledere for alvor tager sig sammen og handler nu. Den nye trussel udtalt af eksperter sker på baggrund af et sammenkog af konklusioner fra 150 studier, der omhandler forskellige aspekter af igangværende ændringer på kloden. Konklusionen er, at Jorden forandres på en måde, der er "langt mere alvorlig end hidtil antaget« af både lægfolk og højt specialiserede eksperter. Problemet er bl.a., at der er en forsinkelse mellem ødelæggelser af forskellig karakter og de dertil hørende socioøkonomiske konsekvenser. Og det gør det meget vanskeligere at se de store sammenhænge. »Menneskeheden er skyld i, at kloden bliver stadig mindre i stand til at opretholde komplekse livsformer,« konkluderer lederen af studiet, professor Corey Bradshaw fra Flinders-universitetet i Australien. I årtier har eksperter advaret mod konsekvenserne af menneskets udnyttelse af Jordens ressourcer. Og at vi var nær et "tipping point". For eksempel har organisationen World Wide Fund for Nature påvist, at verdens bestande af vilde dyr er gået ned med gennemsnitligt 68 procent i løbet af de seneste fire årtier. (jyllands-posten.dk 13.1.2021).)

(Anm: Underestimating the Challenges of Avoiding a Ghastly Future. (…) Conclusions We have summarized predictions of a ghastly future of mass extinction, declining health, and climate-disruption upheavals (including looming massive migrations) and resource conflicts this century. Front. Conserv. Sci., 13 January 2021.)

- Norge stuper når miljøavtrykk regnes med i FNs kåring over verdens beste land. (- Når indeksen inkluderer klimagassutslipp og ressursbruk, raser Norge fra 1. til 16. plass på lista.)

(Anm: Norge stuper når miljøavtrykk regnes med i FNs kåring over verdens beste land. Norge har toppet FNs liste over utvikling nesten hvert år siden rapporten ble publisert første gang. Men på en ny liste som også tar klima- og miljøpåvirkning med i beregningen, kan ikke Norge lenger kalle seg verdens beste land. Presisering: Artikkelen er endret, da det etter publisering ble klart for redaksjonen at UNDP også har laget listen med de opprinnelige kriteriene, og at Norge da står øverst også denne gangen. FNs liste over verdens beste land feirer 30 år i år. Norge har hatt for vane å havne i toppen av lista Human Development Report. (…) Norge stuper på lista I årets rapport er det altså også laget en liste der natur- og miljøkostnaden ved brutto nasjonalprodukt måles. CO2-utslipp og materielt fotavtrykk per person skal gi en bredere forståelse av utvikling. UNDP kaller det en ny, eksperimentell linse å se utvikling gjennom. Inkluderes klima og miljø, ser menneskehetens utvikling ganske annerledes ut. Gjennom en slik linse står det ikke like godt til med menneskeheten i mange land som før havnet øverst på listen. Når indeksen inkluderer klimagassutslipp og ressursbruk, raser Norge fra 1. til 16. plass på lista. (nrk.no 15.12.2020).)

- Norge stuper ikke på FN-rangering over beste land. (- Den opprinnelige HDI-rangeringen finnes fortsatt, og her ligger Norge på førsteplass også i år.) (- NRK har rettet i artikkelen, der det nå står at Norge fortsatt topper listen over land med høyest menneskelig utvikling.) (- Hva er HDI og PHDI? HDI eller FNs indeks for menneskelig utvikling tar utgangspunkt i at «menneskelige mål» skal være det viktigste kriteriet for å vurdere utviklingsnivået til et land.) (- Selv om denne indeksen fanger opp mer enn bare økonomi, har den også sine begrensninger.) (- FN skriver selv at det er en forenklet indeks som for eksempel ikke tar høyde for ulikhet, fattigdom og sikkerhet.) (- Men i år har FN laget en ny rangering der denne dimensjonen fanges opp (PHDI). Bokstaven «P» står for Planetary pressures-adjusted, og hele indeksen kan slik sett oversettes til FNs bærekraftsjusterte indeks for menneskelig utvikling.)

(Anm: Av Geir Molnes. Norge stuper ikke på FN-rangering over beste land. FNs indeks for menneskelig utvikling, Human Development Index (HDI), får ofte mye omtale i norske medier. Typiske overskrifter i mediene har vært «FN: – Norge er verdens beste land å bo i». (…) Tirsdag kunne NRK melde om et spektakulært norsk fall på den anerkjente rangeringen. Ifølge allmennkringkasteren hadde nye kriterier som også inkluderer miljøavtrykk, ført til at Norge nå lå på 16. plass på listen. (…) Den opprinnelige HDI-rangeringen finnes fortsatt, og her ligger Norge på førsteplass også i år. (…) NRK har rettet i artikkelen, der det nå står at Norge fortsatt topper listen over land med høyest menneskelig utvikling. (…) Hva er HDI og PHDI? HDI eller FNs indeks for menneskelig utvikling tar utgangspunkt i at «menneskelige mål» skal være det viktigste kriteriet for å vurdere utviklingsnivået til et land. Den skiller seg dermed fra enkelte andre rangeringer som kun tar utgangspunkt i økonomiske kriterier som brutto nasjonalprodukt og brutto nasjonalprodukt per innbygger, skriver FN. HDI-skåren finner FN ved å se på hvordan ulike land gjør det innenfor tre ulike hovedkategorier: - Helse – Utdanning – Økonomi Selv om denne indeksen fanger opp mer enn bare økonomi, har den også sine begrensninger. FN skriver selv at det er en forenklet indeks som for eksempel ikke tar høyde for ulikhet, fattigdom og sikkerhet. En annen dimensjon som ikke fanges opp i den tradisjonelle HDI-rangeringen er miljøavtrykket i de ulike landene. Men i år har FN laget en ny rangering der denne dimensjonen fanges opp (PHDI). Bokstaven «P» står for Planetary pressures-adjusted, og hele indeksen kan slik sett oversettes til FNs bærekraftsjusterte indeks for menneskelig utvikling. (faktisk.no 18.12.2020).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Lærdommer fra 2020: Klokt å tenke nytt om det gode liv. (- Hvert år lager FNs utviklingsprogram en rangering av verdens beste land å bo i.) (- Dermed daler Norge ned fra den nesten faste plassen på toppen - til 16. plass.) (- Penger alene avgjør ikke hvorvidt et land er godt å bo i eller ikke.)

(Anm: Lærdommer fra 2020: Klokt å tenke nytt om det gode liv. Hvert år lager FNs utviklingsprogram en rangering av verdens beste land å bo i. (…) Det gjør landet også i år. Norge pleier å toppe listen. Det gjør landet også i år. (…) Penger alene avgjør ikke hvorvidt et land er godt å bo i eller ikke. Nettopp derfor har FNs utviklingsprogram - i anledning listens 30-årsjubileum - i år laget en alternativ liste. Den regner inn natur- og miljøkostnaden ved brutto nasjonalprodukt. Dermed daler Norge ned fra den nesten faste plassen på toppen - til 16. plass. (aftenposten.no 26.12.2020).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

- Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. (- Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder.)

(Anm: Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. I dag har vi «brukt opp» jordas ressurser for i år. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Hvert år kryper datoen for «Jordas overforbruksdag», eller «Earth Overshoot Day», lenger og lenger tilbake. (nrk.no 3.8.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Går sammen om utvikling av blått hydrogen. ENGIE og Equinor har inngått samarbeid. 

(Anm: Går sammen om utvikling av blått hydrogen. ENGIE og Equinor har inngått samarbeid. ENGIE og Equinor har signert en avtale om å undersøke utviklingen av verdikjeder for hydrogen fra naturgass – såkalt blått hydrogen – i Belgia, Nederland og Frankrike, ifølge en melding. (finansavisen.no 18.2.2021).)

- Blått hydrogen «verre enn gass for klimaet»: landemerkestudiens fordømmende dom.

(Anm: Blue hydrogen 'worse than gas for the climate': landmark study's damning verdict. Academics from Cornell and Stanford universities brand blue H2 with carbon capture a 'distraction' from genuinely green options in what's claimed as first-of-a-kind research. (rechargenews.com 13.8.2021).)

(Anm: Touted as clean, ‘blue’ hydrogen may be worse than gas or coal. (cornell.edu 12.8.2021).)

- Ser gigantmarked for hydrogen En ny studie spår at etterspørselen etter hydrogen kan vokse til 100 millioner tonn innen 2050. (- De konkluderer samtidig med at såkalt blått hydrogen vil være avgjørende for å nå klimamålene på en kostnadseffektiv måte. Blått hydrogen er hydrogen som er framstilt av naturgass, men med fangst og lagring av CO2.)

- DN rangerer de 12 største boblesprekkene på Oslo Børs i år.

(Anm: DN rangerer de 12 største boblesprekkene på Oslo Børs i år. Hydrogenaksjen Everfuel hadde desidert høyest luftinnhold, aksjen er halvert siden «all-time high» i januar. (dn.no 13.4.2021).)

- Ammoniakk har vært kjent som stinkende og klimafiendtlig - nå kan den bidra til et nytt norsk industrieventyr. (- Den enorme interessen for hydrogen, har også løftet interessen for ren ammoniakk som en fremtidig energibærer.)

(Anm: Ammoniakk har vært kjent som stinkende og klimafiendtlig - nå kan den bidra til et nytt norsk industrieventyr. Ammoniakk har en belastet miljøhistorie, men seiler opp som et mulig nytt norsk industrieventyr for ren energi. Ammoniakk har tidligere stått sentralt i norsk industribygging. Nå er den igjen aktuell på grunn av sitt høye hydrogeninnhold. Den enorme interessen for hydrogen, har også løftet interessen for ren ammoniakk som en fremtidig energibærer. Både i Berlevåg og på Herøya utenfor Porsgrunn jobbes det med nye industriprosjekter for grønn ammoniakk. Aker Horizons, kontrollert av Kjell Inge Røkke, har alene presentert fire konkrete ammoniakprosjekter rundt om i verden. Yara har lagt frem planer om en større elektrifisering av ammoniakkfabrikken på Herøya. Fremtidsplanen om å gå fra naturgass til vannkraft vil være en grønnvasking av ammoniakk og vil gi en årlig reduksjon på 800.000 tonn med CO2-utslipp. (aftenposten.no 3.4.2021).)

- Hydrogen-infrastruktur: Ufarlig – om den håndteres riktig. (- Nå er en veileder offentliggjort som skal hindre ulykker.)

(Anm: Hydrogen-infrastruktur: Ufarlig – om den håndteres riktig. Sikkerheten og tvil om den er god nok kan hindre bruk av hydrogen og ammoniakk for skip og langtransport som skal bli utslippsfri. Nå er en veileder offentliggjort som skal hindre ulykker. Eidesvik-skipet Viking Energy blir det første som går på ammoniakkdrevet brenselcelle . I dag er det LNG-batterihybrid framdrift. Ocean Hyway Cluster har engasjert Lloyd’s Register til å lage en rapport som beskriver retningslinjer (guidelines) og regelverk for sikker håndtering av hydrogen og ammoniakk.  (tu.no 28.5.2021).)

- Setter fart på hurtigbåt med hydrogen. Hydrogen laget av vannkraft og lagret på trykkbeholdere laget av kompositt skal løse en av hindringene for lavutslipps hurtigbåter.

(Anm: Setter fart på hurtigbåt med hydrogen. Hydrogen laget av vannkraft og lagret på trykkbeholdere laget av kompositt skal løse en av hindringene for lavutslipps hurtigbåter. Katamaran med 12 brenselceller på 100 k W hver. Hydrogentankene er plassert på dekk. Eventuell lekkasje vil gå rett ut i friluft. Statkraft, Trønder Energi og Hyon skal etablere verdikjeden med produksjon, distribusjon og bunkring av hydrogen til hurtigbåter på Vestlandet og i Trøndelag. (tu.no 3.6.2020).)

- Oppfinnere fikk med seg patent – nå skal ny fabrikk gjøre grønt hydrogen konkurransedyktig. (- Om få år kan ferdige konteinere til hydrogenproduksjon rulle ut fra den nye fabrikken.) (- Vi er en fantastisk godt bevart hemmelighet, sier industrigründer Fredrik Mowill som er medeier og daglig leder i Hystar.)

(Anm: Oppfinnere fikk med seg patent – nå skal ny fabrikk gjøre grønt hydrogen konkurransedyktig. Med teknologi utviklet på Sintef, skal nystartede Hystar etablere en egen fabrikk for elektrolysepakker for grønn hydrogen. Om få år kan ferdige konteinere til hydrogenproduksjon rulle ut fra den nye fabrikken. (…) Selskapet har fått overført et patent fra forskningsstiftelsen Sintef for å kommersialisere teknologien. Planen er å produsere utstyr for vannelektrolyse som er den reneste formen for hydrogen, også kalt grønt hydrogen. (…) – Dette er teknologiutvikling som er gjort gjennom mange år ved Sintef med finansiering både fra Norges forskningsråd og EU. (dn.no 6.3.2021).)

- Tyskland har klokkertro på hydrogen: Investerer 7,3 milliarder i tre prosjekter. (- I Tyskland anses produksjon av hydrogen på basis av fornybar energi som en nøkkelteknologi for fremtidens bærekraftige samfunn.)

(Anm: Tyskland har klokkertro på hydrogen: Investerer 7,3 milliarder i tre prosjekter. Tre store forskningsprosjekter skal bringe Tyskland helt i front hva gjelder hydrogenteknologi. Den tyske forskningsministeren kaller det en nøkkelteknologi og ønsker enda mer fart på utviklingen. I Tyskland anses produksjon av hydrogen på basis av fornybar energi som en nøkkelteknologi for fremtidens bærekraftige samfunn. (tu.no 20.1.2021).)

- Graver opp 100.000 kubikk ved Tsjernobyl – forskere advare. (- Frykter for drikkevannet til 8 millioner.)

(Anm: Graver opp 100.000 kubikk ved Tsjernobyl – forskere advare. Elven som renner forbi det ødelagte atomkraftverket ved Tsjernobyl blir nå gravd opp for å skape en vannvei mellom Østersjøen og Svartehavet. Noen steder renner elven bare 2,5 kilometer fra atomkraftverket som eksploderte 26. april, skriver The Guardian. Dette er Tsjernobyl-ulykken. Natt til 26. april 1986 eksploderte reaktor fire ved kjernekraftverket i Tsjernobyl nord for Ukrainas hovedstad Kiev. (…) Frykter for drikkevannet til 8 millioner Gravearbeidet er satt i gang til tross for advarsler fra Det internasjonale atomenergibyrået IAEA. IAEA skriver at vernesonen rundt Tsjernobyl må ligge i fred for å unngå spredning av radioaktivt materiale. I en fersk rapport advarer også den franske organisasjonen ACRO mot gravearbeidet. Organisasjonen skriver at gravearbeidet kan være farlig for dem som skal gjøre jobben. – At de vil bygge en dam og ha båter som arbeider med bunnen av elven like ved Tsjernobyl-reaktoren, er utrolig. Dette er den mest radioaktive delen av vernesonen, sier David Boilley, som er atomfysiker og leder for ACRO. (nrk.no 30.12.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Bra for miljøet å bo tett og smått – begrens skattefordelene for store boliger. (- Skattefordelene for boligeiere bør ikke gjelde uansett størrelse på lån eller bolig.)

(Anm: Edgar Hertwich, professor i industriell økologi ved NTNU. Innlegg: Bra for miljøet å bo tett og smått – begrens skattefordelene for store boliger. Arealeffektive boformer gir miljøgevinster, og et lovforslag for å hindre «hyblifisering» og bokollektiv, er å gå feil vei. Skattefordelene for boligeiere bør ikke gjelde uansett størrelse på lån eller bolig. Ien tid hvor mange sliter med bokostnadene i storbyene gir «boligminister» Nikolai Astrup bofellesskap og kommuner mulighet å begrense antall mennesker som bor i en leilighet (DN lørdag 19. desember). Å begrense vekst i boareal er et effektivt klimatiltak, viser vår forskning, og bokollektiver er dermed en god måte å oppnå arealeffektivitet på. En skattereform kan løse konflikt mellom tilgang på adekvat bolig for unge og økonomisk vanskeligstilte og redusert vekst i totalt boareal. (…) Jeg forstår at boligeiere og boligbyggelag som Obos ønsker mulighet å forhindre «hyblifisering». (dn.no 23.12.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Økologisk fotavtrykk (- [det er] på tide å … etablere et samfunn som spiller på lag med naturen og der ingen har rett til et økologisk fotavtrykk som går ut over planetens tålegrense (Klassekampen 17.09.2013/12).)

(Anm: (…) UTTRYKK økologisk fotavtrykk (etter engelsk ecological footprint1 miljømessig omkostning - [det er] på tide å … etablere et samfunn som spiller på lag med naturen og der ingen har rett til et økologisk fotavtrykk som går ut over planetens tålegrense (Klassekampen 17.09.2013/12) 2  ØKOLOGI, SOM MÅL PÅ MILJØMESSIG BÆREKRAFT jord- og vannareal som kreves for å få produsert de ressurser man forbruker og få absorbert det skadelige utslipp man produserer - et økologisk fotavtrykk er en måleenhet som viser hvor stor plass som trengs for å produsere de ressursene og håndtere de avfallsmengdene hvert menneske skaper (wwf.no 14.01.2014) (naob).)

- Solberg er FNs pådriver for bærekraftsmålene – vil ikke møte i Stortinget til debatt om arbeid med målene. (- Torsdag skal saken opp i Stortinget, som ønsket at Erna Solberg skulle være til stede. Men hun vil ikke det og viser til ansvarlig statsråd kommunalminister Nikolai Astrup (H).)

(Anm: Solberg er FNs pådriver for bærekraftsmålene – vil ikke møte i Stortinget til debatt om arbeid med målene. Dag Terje Andersen (Ap) mener det er merkelig at statsminister Erna Solberg ikke vil møte i Stortinget for å drøfte regjeringens arbeid med FNs bærekraftsmål. Erna Solberg ble i 2016 utpekt til å lede FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene. Det betyr at hun leder en gruppe av kjendiser, politikere, næringslivstopper og kongelige. Målet er å få flest mulig land til å oppfylle målene. Med på laget har hun både fotballproff Lionel Messi og den belgiske dronningen Mathilde. Riksrevisjonen kritiserte i fjor regjeringens arbeid med bærekraftsmålene. Torsdag skal saken opp i Stortinget, som ønsket at Erna Solberg skulle være til stede. Men hun vil ikke det og viser til ansvarlig statsråd kommunalminister Nikolai Astrup (H). (aftenposten.no 10.2.2021).)

- 5 prosent av verdens kraftverk står for 73 prosent av utslippene.

(Anm: 5 prosent av verdens kraftverk står for 73 prosent av utslippene. Hvis superforurenserne blir tvunget til å gjøre endringer kan det halvere klimagassutslippene fra strømproduksjon, ifølge ny studie. (…) – En av utfordringene for klimaaktivister er å finne ut hvem som må ta skyld for klimakrisen. Vår studie løser noe av dette ved å identifisere superforurensere, sier Don Grant til nyhetsnettstedet Vice. Han er professor ved University of Colorado Boulder og en av forskerne bak den nye studien. (forskning.no 7.8.2021).)

- 60 000 bor på kvikkleire. Det finnes over 2000 kartlagte kvikkleiresoner i Norge. Se kartet. (- Du kan zoome inn på kartet her.)

(Anm: 60 000 bor på kvikkleire. Det finnes over 2000 kartlagte kvikkleiresoner i Norge. Se kartet. KVIKKLEIRE: Over 900 ble evakuert etter kvikkleireraset på Gjerdrum. Ifølge NVE bor 60 000 mennesker i Norge i kvikkleiresoner. Kvikkleireskred er en type områdeskred, som er samlebegrep for skred i jordarter med såkalte sprøbruddegenskaper. (…) NVE har laget et kart som viser kvikkleiresoner i Norge. Du kan zoome inn på kartet her. (dagbladet.no 31.12.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Hvem skal gi tillatelse til bygging i farlige områder?

(Anm: Av Knut Bjørlykke, professor i geologi ved Universitet i Oslo. Hvem skal gi tillatelse til bygging i farlige områder? (…) Hvem skal gi tillatelse til bygging og inngrep i naturen? Det er vanskelig å forstå hvordan det kunne bli gitt tillatelse til bygging av et stort boligområde på et område som var kartlagt som svært rasfarlig. (nettavisen.no 5.1.2021).)

- NGI fant kvikkleire i Moss som Bane Nor ikke hadde funnet. (- Stolte ikke på undersøkelsene som var gjort.)

(Anm: NGI fant kvikkleire i Moss som Bane Nor ikke hadde funnet. Nå trues jernbanebyggingen gjennom byen. Bane Nor har leid inn revisjonsfirma for å finne ut om de selv burde ha oppdaget store kvikkleireområder. (…) Stolte ikke på undersøkelsene som var gjort Da arbeidene i sentrum skulle i gang, studerte Bane Nor NVEs kvikkleireregister sammen med entreprenør MossIA. MossIA hadde på sin side leid inn NGI (Norges Geotekniske Institutt) som rådgivere. De stolte ikke på at undersøkelsene som var gjort i Moss, var gode nok. I fellesskap ble det bestemt at det skulle gjøres nye undersøkelser. Fra i fjor vår og gjennom resten av 2020 ble det gjort en lang rekke nye boringer. (aftenposten.no 4.2.2021).)

– Jeg advarte kommunen. (- Ingen vet hva som forårsaket kvikkleireraset natt til onsdag, men da utbyggingen i rasområdet startet i 2008, fikk Gjerdrum kommune advarsler om grunnforholdene.)

(Anm: – Jeg advarte kommunen. Ingen vet hva som forårsaket kvikkleireraset natt til onsdag, men da utbyggingen i rasområdet startet i 2008, fikk Gjerdrum kommune advarsler om grunnforholdene. Advarslene om erosjonsproblemer kom fra blant andre hydrolog Steinar Myrabø. Myrabø var da ansatt som sjefingeniør og hydrolog i Jernbaneverket, der han jobbet med avrenning og overflatevann i forbindelse med utbygginger. – Jeg advarte kommunen om at det kunne bli erosjon og at hele området kunne rase ut, sier han til NRK nå. (…) – Jeg mener all bygging må stanses inntil til problemet er løst og en skikkelig plan for framtiden er utarbeidet, uttalte han den gang. (…) Ga grønt lys i 2005 På kommunens kart over faresoner på Romerike, er Ask i Gjerdrum markert med risikoklasse 4 for kvikkleireskred. Området der skredet gikk er klassifisert som høyeste risikoklasse, som er 5. (nrk.no 31.12.2020).)

- NVE fremmet innsigelse mot utbygging nær raset i 2014. (- Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus kom med innsigelse på samme bakgrunn som NVE, og påpekte at de geotekniske forholdene måtte «avklares og dokumenteres i tråd med gjeldende regelverk.» Både Fylkesmannen og NVE trakk senere sine innsigelser etter at kommunen og et konsulentfirma, Reinertsen AS, «løste» innsigelsen mot reguleringsplanen, ifølge saksdokumentene som VG sitter på.)

(Anm: NVE fremmet innsigelse mot utbygging nær raset i 2014. GJERDRUM (VG) Da sykehjemmet skulle bygges ut ved rasområdet i Nystulia, fremmet NVE innsigelse fordi reguleringsplanen ikke dokumenterte stabilitet for faresonen med kvikkleire. – NVE mener kommunen gjennom forslag til reguleringsplan ikke dokumenterer at områdestabiliteten er tilstrekkelig for den kartlagte kvikkleirefaresonen og de tiltak planen legger til rette for, slik TEK 10 § 7- 3 med veiledning stiller krav om, skrev Norges vassdrags og energidirektorat i sin konklusjon i saksfremlegget for formannskapet i desember 2014. (…) Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus kom med innsigelse på samme bakgrunn som NVE, og påpekte at de geotekniske forholdene måtte «avklares og dokumenteres i tråd med gjeldende regelverk.» Både Fylkesmannen og NVE trakk senere sine innsigelser etter at kommunen og et konsulentfirma, Reinertsen AS, «løste» innsigelsen mot reguleringsplanen, ifølge saksdokumentene som VG sitter på. (vg.no 30.12.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

-  Rekordhøye nivåer av CO2 og metan i atmosfæren over Norge i 2019.

(Anm: Rekordhøye nivåer av CO2 og metan i atmosfæren over Norge i 2019. For 19. år på rad ble det i fjor målt rekordhøye nivåer av CO2 og metan i atmosfæren over Norge, ifølge nye tall. (…) Ifølge Lund Myhre er økningen av metankonsentrasjonen fortsatt et lite mysterium for forskerne. – Vi vet ikke med sikkerhet om økningen skyldes utslipp av metan fra menneskelig aktivitet, eller om det skyldes at klimaendringene har satt i gang prosesser i naturen som slipper ut mer metan til atmosfæren, sier Lund Myhre. (aftenposten.no 20.11.2020).)

- Forsker advarer: - En sovende klimabombe. Forskere har oppdaget et massivt metangassfelt i Laptevhavet. - Gassen er 80 ganger kraftigere enn CO2, sier klimaforsker Karin Andreassen til Dagbladet.

(Anm: Forsker advarer: - En sovende klimabombe. Forskere har oppdaget et massivt metangassfelt i Laptevhavet. - Gassen er 80 ganger kraftigere enn CO2, sier klimaforsker Karin Andreassen til Dagbladet. Svenske forskere har nylig publisert data fra et massivt reservoar med metangass under havbunnen i Laptevhavet, nord for Sibir. Nå fryktes det at drivhusgassen kan frigis i økende tempo, etterhvert som havis og permafrost lengst nord fortsetter å tine. Det melder blant annet Aftonbladet. Metan kan føre til opptil 80 ganger raskere oppvarming enn CO2, forklarer klimaforsker Karin Andreassen til Dagbladet. Havisen i Arktis har de siste åra smeltet i rekordfart. I 2018 kom en studie som vurderte risikoen for at naturens egne ukontrollerbare dominoeffekter vil hindre forsøkene på å bremse den globale oppvarmingen. (nrk.no 5.5.2021).)

- Du grønne, råtnende tre. Det er noe som forsyner seg grådig av norske skoger. Det er vanskelig å se, men det gjør trærne syke. De slutter å vokse. De råtner og dør. (- Hun mener råtemiddelet kan være en god løsning, men er bekymret for at hogsten øker. – Hogst av skog er ikke et godt klimatiltak. Vern av skog er det, mener hun.)

(Anm: Du grønne, råtnende tre. Det er noe som forsyner seg grådig av norske skoger. Det er vanskelig å se, men det gjør trærne syke. De slutter å vokse. De råtner og dør. (…) Granum sier behovet for tre vil øke fremover. Dette kan erstatte stål, betong og plast. Materialer som forårsaker store klimagassutslipp. (…) En som har sett nærmere på rotkjuken er forskningssjef ved Nibio, Rasmus Astrup. Han forsker på hvordan å sette en soppstopper i norske skoger. For så mye som hvert femte tre her i landet er rammet av råten. (…) For skogen er ikke rotkjuken et problem, men for skognæringen er det en skikkelig pinne i siden. De taper rundt 100 millioner kroner årlig, fordi mange trær blir ubrukelige. (…) – Vi ønsker å erstatte fossile produkter. (…) I dag er nær 90 prosent av norsk skogsareal i drift. Kun fem prosent av norsk skog er vernet. (…) – Stor barksopp gir en annen type råte, som følges av andre arter, enn rotkjuke. Dette vet vi ikke de langsiktige konsekvensene av ennå, sier Jansson. Jansson trekker også frem at råtebehandlingen kan gi mer kjøreskader i skogen. Fordi det kan hogges mer når det ikke er frost i bakken. Kjøreskadene gjør at karbon frigis fra jorden. Dette blir til CO2. Forskningssjef Rasmus Astrup er enig i at vern av skog også er viktig. Han mener vi må kunne både hugge og verne. – Vi liker alle å bo i trehus, så vi må få materiale fra et sted. Samtidig trenger vi å ta vare på skogen, sier han. – Vi går en spennende fremtid i møte. Vi jobber med å finne løsninger. Skogen jobber sakte, mens vi må jobbe fort, sier Astrup. (nrk.no 20.12.2020).)

- Norsk kraftproduksjon 30 milliarder kroner mindre verdt - så langt. På denne tiden i fjor hadde verdien på norsk kraftproduksjon passert 44 milliarder kroner. Tilsvarende tall for i år er bare 14 milliarder kroner. Verdien er altså redusert til en under tredjedel.

(Anm: Norsk kraftproduksjon 30 milliarder kroner mindre verdt - så langt. På denne tiden i fjor hadde verdien på norsk kraftproduksjon passert 44 milliarder kroner. Tilsvarende tall for i år er bare 14 milliarder kroner. Verdien er altså redusert til en under tredjedel. Ingen bedring i sikte Situasjonen viser ingen tegn til forbedring. Så langt i november er verdien på kraftproduksjonen 291 millioner kroner. På samme tid i november i fjor var det produsert for over 2 milliarder kroner. Hovedårsaken til den lave kraftprisen er ekstremt mye vann i systemet. Europower publiserte tidligere i dag en sak om rekordhøy fyllingsgrad i vannmagasinene. Heller ikke forward-kontraktene gir mye håp for kraftprodusentene. Mens systemprisen i desember i fjor endte på 35,79 euro/MWh, ligger desember 2020-kontrakten nå på under 12 euro. Når man oppsummerer ved årsskiftet, vil man nok se at verdien på kraftproduksjon i 2020 endte 35 milliarder kroner lavere enn produksjonen i 2019. Det er heller ikke noe umiddelbare lyspunkter å få øye på i starten av 2021. Januar-kontrakten ligger på 17,50 euro, mens årskontrakten for 2021 ligger så vidt under 17 euro. (europower-energi.no 11.11.2020).)

(Anm: Magasinstatistikk (fyllingsgrad) (nve.no).)

- Den billigste veien til nullutslipp i Europa kan koste Norge dyrt.

(Anm: Den billigste veien til nullutslipp i Europa kan koste Norge dyrt. Forkaster karbonfangst som hovedvei. McKinsey tror kraftsektoren i EU vil nå målet først. Så følger sektorene transport og bygninger. Industri og landbruk er de to store sektorene som de tror vil bruke lengst tid. (e24.no 3.12.2020).)

(Anm: Fossil fuel companies know how to stop global warming. Why don't they? (ted.com October 2020).)

- Rekordmye metan målt i atmosfæren: – Fortsatt et mysterium. (- CO2-nivået i 2019 var på rundt 410,5 ppm (milliondeler) – en økning fra 407,9 ppm i 2018.) (- Dersom verden ikke skal bli farlig varm, bør det ligge under 400 ppm over tid.) (- Økningen i CO2 skyldes menneskelig aktivitet, som forbrenning av fossil energi, sementproduksjon og avskoging, ifølge WMO.)

(Anm: Rekordmye metan målt i atmosfæren: – Fortsatt et mysterium. Forskerne frykter endringer i klimaet har gjort at naturen selv har begynt å lekke den kraftige klimagassen metan. (…) Målingene forteller hvor mye klimagasser som har lagt seg som en dyne rundt jorda og varmer den opp. Svaret får vi i årsrapporten til Verdens meteorologiske organisasjon (WMO). I 2019 satte verden nye, dystre klimarekorder, ifølge den ferske rapporten. Frykter selvforsterkende effekt CO2-nivået i 2019 var på rundt 410,5 ppm (milliondeler) – en økning fra 407,9 ppm i 2018. Dersom verden ikke skal bli farlig varm, bør det ligge under 400 ppm over tid. Økningen i CO2 skyldes menneskelig aktivitet, som forbrenning av fossil energi, sementproduksjon og avskoging, ifølge WMO. (nrk.no 23.11.2020).)

- ARTIKKELFORURENSING OG SVEVESTØV. OECD-rapport advarer om «glemt» utslipp som også elbiler bidrar til. (- Det antas at elbilene takket være regenerativ bremsing vil ha et lavere utslipp av partikler fra friksjonsbremser, men dekkslitasje, slitasje på veien og oppvirvling av støv fjernes ikke.)

(Anm: ARTIKKELFORURENSING OG SVEVESTØV. OECD-rapport advarer om «glemt» utslipp som også elbiler bidrar til. All forurensing kommer ikke fra eksosrøret. (…) Det er ventet at partikkelutslipp som ikke stammer fra forbrenning vil øke. Rapporten hevder at transportbehovet i urbane områder er ventet å dobles innen 2050. Elbiler reduserer utslipp, men det er ikke ventet at de vil bidra til en reduksjon i utslippet av partikler som ikke stammer fra forbrenning. Det antas at elbilene takket være regenerativ bremsing vil ha et lavere utslipp av partikler fra friksjonsbremser, men dekkslitasje, slitasje på veien og oppvirvling av støv fjernes ikke. Når dette er sagt, så har en elbil lavere totalt partikkelutslipp sammenlignet med en tilsvarende fossilbil. Men forskjellen er ikke nødvendigvis så stor, ifølge rapporten. (tu.no 21.12.2020).

- Utsetter unge for dobbel risiko.

(Anm: Hulda Holtvedt, talsperson i Grønn Ungdom. Utsetter unge for dobbel risiko. Vi løper en stor risiko når vi stadig gjør oss avhengige av oljenæringen. Omstilling fra oljealderen er det beste svaret på coronakrisa. (dagbladet.no 3.11.2020).)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse?

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

- Tiden er forbi da det var lov å si at man ikke forsto klima-effektene.

(Anm: Knut Bergo, MEDLEM I REDAKSJONSKOMITEEN I LOV OG RETT, PARTNER, DR. JURIS, SCHJØDT. - Tiden er forbi da det var lov å si at man ikke forsto klima-effektene. - Det er lett å overse økonomiske «Kodak moments» og ikke innse når et nasjonalt eventyr bør få en verdig siste akt, skriver Schjødt-partner Knut Bergo i dette innlegget. Morgendagen blir aldri som gårsdagen. Covid-19-pandemien gir oss en forsmak på hva det kan bety. Den ga kloden en pustepause, men ekspertene spår fortsatt 2,3 grader høyere global snittemperatur i 2100, om det ikke straks tas store grep. (aftenposten.no 18.12.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Tiårets viktigaste rettssak. (- Klimasøksmålet som startar i Høgsterett i dag kan bli eit historisk vendepunkt.)

(Anm: Therese Hugstmyr Woie, leiar i Natur og Ungdom - Frode Pleym, leiar i Greenpeace Norge - Steinar Winther Christensen, leiar i Besteforeldrenes klimaaksjon - Silje Ask Lundberg, leiar i Naturvernforbundet. Tiårets viktigaste rettssak. Klimasøksmålet som startar i Høgsterett i dag kan bli eit historisk vendepunkt. (dagbladet.no 4.11.2020).)

- Riksrevisjonen retter sterk kritikk mot regjeringen for mangelfull oppfølging av FNs bærekraftmål på nasjonalt nivå.

(Anm: Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge. Mener vi fortsatt praktiserer regelverket for strengt. Norge stiller fortsatt en rekke krav til folk som vil dra til andre EØS/EU-land mens de mottar f.eks. arbeidsavklaringspenger. Dette er ikke godt nok begrunnet, mener overvåkingsorganet Esa. (…) Esa mener Norge heller ikke tar nok hensyn til en av EUs fire friheter: retten til fri bevegelse. Derfor har ESA innledet en formell sak mot Norge. Esa – bokstavene står for Efta Surveillance Authority – er Eftas overvåkingsorgan. De skal kontrollere at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein følger reglene i EØS-avtalen. (aftenposten.no 25.11.2020).)

- Dette er et skrik om hjelp. (- Kloden snakker ikke samme språk som politikerne eller rettssystemet.)

(Anm: Iris van Brunschot (21), medlem av Natur og Ungdom og Naturvernstudentene. Dette er et skrik om hjelp. Da staten ble frikjent av Oslo tingrett i klimasøksmålet i januar 2018, skrev jeg et Si ;D-innlegg der jeg forklarte at søksmålet ikke bare var et «stunt» eller «rop om oppmerksomhet». Da den samme dommen falt i lagmannsretten i januar 2020, spurte jeg om Norge var villig til å høre på Nederland, som hadde blitt dømt i Høyesterett til å kutte klimagassutslipp. 22. desember 2020 tapte vi i Høyesterett. Nå vil jeg ikke lenger forklare eller spørre. Jeg vil skrike. Gjør meg sint Høyesterett mener det er lite rettssystemet kan gjøre når Stortinget først har gitt tillatelse for utvinning av olje. Dommer Borgar Høgetveit Berg sier at det ikke er snakk om «grov tilsidesetting av Grunnloven». Dette skuffer meg. Og gjør meg sint.  (aftenposten.no 10.1.2021).)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse?

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- «Høyesterett stivnet et sted i forrige århundre». Samtiden tilhører Brussel og Luxemburg, skriver artikkelforfatteren, i en kommentar til plenumsavgjørelsen i klimasaken.)

(Anm: Kommentar. Tarjei Bekkedal, professor, senter for europarett. «Høyesterett stivnet et sted i forrige århundre». Samtiden tilhører Brussel og Luxemburg, skriver artikkelforfatteren, i en kommentar til plenumsavgjørelsen i klimasaken. Rett før jul kom Høyesteretts plenumsavgjørelse i klimasøksmålet. I avsnitt 60 i dommen står det: «Gjennom EØS-avtala deltek Noreg i det europeiske kvotehandelssystemet. I juni 2019 samtykte Stortinget i at rettsaktene for ei felles oppfylling med EU av utsleppsmålet for 2030 vart innlemma i EØS-avtala, jf. Prop. 94 S (2018–2019) og Innst. 401 S (2018–2019).» Deretter er det så rungende taust om denne delen av EØS-avtalen at man skulle tro det dreide seg om en helt alminnelig trygdesak. Stillheten brast i forrige uke da Regjeringen la frem sin klimaplan for 2021–2030, og beskrev den som et «taktskifte» i klimapolitikken og «ein plan for omstilling av heile samfunnet fram mot 2030». På side 35 i meldingen kan vi lese at: «Klimaavtalen med EU legg rammene for norsk klimapolitikk – ein avtale Noreg og Island inngjekk med EU i oktober 2019. Klimaavtalen med EU inneber at Noreg tek del i EUs klimaregelverk frå 2021 til 2030. Regelverket er innretta for å nå ein utsleppsreduksjon på minst 40 prosent samanlikna med 1990-nivå.» (rett24.no 13.1.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Viktige sigrar i klimadommen.

(Anm: Frode Pleym, leiar i Greenpeace Noreg og Gaute Eiterjord (tekst), fagrådgivar i Greenpeace Noreg. Viktige sigrar i klimadommen. DEBATTKLIMA 22. desember kom Høgsterett med alt anna enn den julegåva me ønskte oss. Staten blei frikjent i klimasøksmålet, og me var mange som kjente oss enormt skuffa, men på tross av tap i hovudspørsmålet om ny oljeboring er gyldig, har dommen gitt oss rett på fleire punkt. Sjølv om staten blei frikjent har ikkje norsk oljepolitikk sluppe unna alt ansvar. Tvert imot. (klassekampen.no 22.12.2020).)

- «Høyesterett finner opp ting»: Fire juss-eksperter om klimadommen.

(Anm: «Høyesterett finner opp ting»: Fire juss-eksperter om klimadommen. Tirsdag ble det klart at miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom gikk på et dundrende tap i det såkalte klimasøksmålet mot oljeboring i Arktis. Filter Nyheter har spurt et knippe relevante jusseksperter, som har engasjert seg i saken og har fulgt Høyesteretts behandling, om å gi sin umiddelbare vurdering av dommen. Noen av dem har vært åpne om at de støtter regjeringens syn, andre miljøorganisasjonene. De kommer med alt fra lettelsens sukk til radbrekking av Høyesterett. Men først, det viktigste fra høyesterettsdommen, som frikjente staten på alle punkter: - Høyesterett mener Grunnlovens paragraf 112 ikke gir en «generell rett» til å saksøke staten, men at den kan brukes i «grove» tilfeller. - Letekonsesjonene er gyldige, konkluderer Høyesterett. - Miljøorganisasjonene får ikke medhold i at letetillatelsene er et brudd på menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 2 (retten til liv) og 8 (rett til privatliv og familieliv).  - Høyesterett mener letetillatelsene ikke utgjør noen «reell og umiddelbar» trussel for tap av liv. - Flertallet i Høyesterett avviser at manglene og feilene som ble gjort i saksbehandlingen da havområdet ble åpnet, og senere da lisensene ble gitt, gjør lisensene ugyldige. - Et mindretall på fire dommere mener imidlertid at mangel på utredning av klimakonsekvenser er så alvorlige at lisensene bør kjennes ugyldige, og konsekvensutredes på nytt. De viktigste begrunnelsene fra Høyesterett er beskrevet i denne artikkelen. Jussekspertene: Fra «riktig dom» til «oppspinn» (filternyheter.no 22.12.2020).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Miljøorganisasjonene tapte klimasøksmålet på alle punkter i Høyesterett. – Høyesterett svikter de unge når de gir politikerne makt til å ta fra oss en trygg framtid, mener Natur og Ungdom. (- Olje- og energiminister Tina Bru (H) er fornøyd med dommen.) (- Jussprofessorer skuffet.) (- Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo synes dommen er skuffende. – Den er ikke veldig overraskende. Men jeg synes Høyesterett tydelig lar være å gi noen som helst føringer for klimapolitikken i premissene.)

(Anm: Miljøorganisasjonene tapte klimasøksmålet på alle punkter i Høyesterett. – Høyesterett svikter de unge når de gir politikerne makt til å ta fra oss en trygg framtid, mener Natur og Ungdom. Nå vurderer miljøorganisasjonene som saksøkte staten, å klage dommen inn for Menneskerettighetsdomstolen. (…) Slik reagerer Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom etter dommen i Høyesterett. – De har jo gitt oss noe rett i at miljøparagrafen er en rettighet som setter en begrensning på politikerne. Men det gjør enda vondere når de gir oss den retten, men sier at det skal så mye til før det setter en grense for politikerne. Hun angrer imidlertid ikke på at de saksøkte staten, og mener den har fått frem mange sider ved norsk oljeforvaltning. (…) Olje- og energiminister Tina Bru (H) er fornøyd med dommen. Jussprofessorer skuffet. Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo synes dommen er skuffende. – Den er ikke veldig overraskende. Men jeg synes Høyesterett tydelig lar være å gi noen som helst føringer for klimapolitikken i premissene. Høyesterett konkluderer med at klimakampen må kjempes i politikken og ikke i rettssalen. Dommen stenger dermed for ethvert søksmål om klimapolitikken: – Dommen sier nokså klart at man ikke kan bruke angrep på enkeltavgjørelser for å foreta en generell prøving av klimapolitikken. Man kan bare gå til sak hvis man har konkrete interesser i et konkret vedtak, sier Graver. (nrk.no 22.12.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Klimasøksmål mot kommunene? Ja, takk! (- Markerer klimasaken i Høyesterett et vendepunkt for hensynet til natur i norsk forvaltning?)

(Anm: Klimasøksmål mot kommunene? Ja, takk! Markerer klimasaken i Høyesterett et vendepunkt for hensynet til natur i norsk forvaltning? Bør Kommune-Norge forberede seg på lignende søksmål? Forrige uke skjedde noe bemerkelsesverdig i Høyesterett: Staten måtte forsvare seg mot anklager om brudd på Grunnloven § 112. Alene det at klimasøksmålet ble behandlet av Høyesterett i plenum, hvor samtlige dommere deltar, viser at det er store krefter i sving. Plenumsformen brukes maksimalt i en håndfull av de 50–60 sakene som årlig slipper gjennom Høyesteretts nåløye. (kommunal-rapport.no 20.11.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Klima og menneskerettigheter. (- Klimaendringene er den største trusselen mot realisering av menneskerettighetene, noensinne.)

(Anm: Klima og menneskerettigheter. Klimaendringene er den største trusselen mot realisering av menneskerettighetene, noensinne. I denne rapporten vurderer NIM hvilke menneskerettslige forpliktelser staten har til å avverge ytterligere klimaendringer, etter Grunnloven § 112, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 2 og 8, samt FN-konvensjonene om menneskerettigheter. Rapporten vurderer også om klimafordrevne kan ha krav på internasjonal beskyttelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og EMK. (nhri.no 22.10.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017.)

- Dekretstyring. Da Norge stengte i mars, ble professor i rettssosiologi Hans Petter Graver bekymret. Juristen har i mange år forsket på rettsutvikling i overgangen fra demokratiske til autoritære situasjoner, som kjennetegnes ved utstrakt bruk av unntaksfullmakter.

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Dekretstyring. Da Norge stengte i mars, ble professor i rettssosiologi Hans Petter Graver bekymret. Juristen har i mange år forsket på rettsutvikling i overgangen fra demokratiske til autoritære situasjoner, som kjennetegnes ved utstrakt bruk av unntaksfullmakter. Nå så han noen av de samme mekanismene slå inn i Norge. «En kombinasjon av folk drevet av frykt og politikere med behov for å vise handlekraft, er farlig», har han sagt til Advokatbladet. Siden har Graver nærmest egenhendig ropt varsko om farene ved hasteinnføringen av inngripende smitteverntiltak og lover som gir regjeringen utvidede fullmakter. (klassekampen.no 20.12.2020).)

– Klimasøksmålet i Nederland vant i Høyesterett. (- Nederlandske myndigheter er forpliktet til å raskt og betydelig redusere utslippene i tråd med menneskerettighets-forpliktelsene.)

(Anm: Klimasøksmålet i Nederland vant i Høyesterett. Slik gikk de frem. Urgendas klimasøksmål var det første i verden som etablerte at myndighetene har en lovfestet plikt til å forhindre klimaendringer. Marjan Minnesma, leder i Urgenda, sammen med flere av saksøkerne, etter at nederlandsk Høyesterett hadde avsagt dommen – og gitt organisasjonen rett i at Nederland måtte redusere sine utslipp med minst 25 prosent innen 2020. 20. desember 2019 opprettholdt den nederlandske Høyesterett dommen fra de to lavere rettsinstansene i Urgendas klimasøksmål: Nederlandske myndigheter er forpliktet til å raskt og betydelig redusere utslippene i tråd med menneskerettighets-forpliktelsene. (tu.no 9.11.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? Fra paven til Greta Thunberg er det økende krav om at forbrytelsen "miljøødeleggelse" skal anerkjennes i internasjonal strafferett - men kan en slik lov noen gang fungere?

(Anm: Ecocide: Should killing nature be a crime? From the Pope to Greta Thunberg, there are growing calls for the crime of “ecocide” to be recognised in international criminal law – but could such a law ever work? i In December 2019, at the International Criminal Court in the Hague, Vanuatu’s ambassador to the European Union made a radical suggestion: make the destruction of the environment a crime. Vanuatu is a small island state in the South Pacific, a nation severely threatened by rising sea levels. Climate change is an imminent and existential crisis in the country, yet the actions that have caused rising temperatures – such as burning fossil fuels – have almost entirely taken place elsewhere, to serve other nations, with the blessing of state governments. Small island states like Vanuatu have long tried to persuade large powerful nations to voluntarily reduce their emissions, but change has been slow – so ambassador John Licht suggested that it might be time to change the law itself. An amendment to a treaty known as the Rome Statute, which established the International Criminal Court, could criminalise acts that amount to ecocide, he said, arguing “this radical idea merits serious discussion”. (bbc.com 6.11.2020).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Ecoside (økodrap) er kriminell menneskelig aktivitet som bryter med prinsippene for miljørettferdighet, som ved å skade eller ødelegge økosystemer vesentlig eller ved å skade helsen og velvære til en art (inkludert mennesker).

(Anm: Ecocide is criminalized human activity that violates the principles of environmental justice, as by substantially damaging or destroying ecosystems or by harming the health and well-being of a species (including humans). (en.wikipedia.org).)

- Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner.) Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

- Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. (- Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt.) (- Din intuition og din skepsis er dine bedste våben.)

(Anm: Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. Din intuition og din skepsis er dine bedste våben. Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt. (…) Men psykopatiske træk kan faktisk findes i os alle sammen, og mellem dem af os, som ligger indenfor normalområdet og dem, som scorer højest på psykopati-skalaen, er der en gruppe, som forskningen ved ganske lidt om. Nemlig dem, der populært kaldes for hverdagspsykopaterne. (videnskab.dk 9.4.2021).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Søksmål var en blindvei for klimakampen. Miljøorganisasjonene fikk et nederlag til jul. (- Den som vil endre norsk klima- og oljepolitikk, må finne andre metoder enn å hyre advokat.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Søksmål var en blindvei for klimakampen. Miljøorganisasjonene fikk et nederlag til jul. Et stort flertall i Høyesterett avviste tirsdag klimasøksmålet organisasjonene gikk til mot staten. Elleve dommere stemte for å frifinne staten. Et mindretall på fire ville erklære vedtaket om å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet for ugyldig. Nederlaget er egentlig enda større enn denne 11–4-voteringen kan skape inntrykk av. (...) Men dette forsøket viste seg å være en blindvei. Miljøorganisasjonene har tapt i tre rettsinstanser. Kanskje tar de saken videre til menneskerettsdomstolen. Men dommere løser ikke klimaproblemet. Klimaproblemet løses først og fremst gjennom en kombinasjon av politikk og markeder. Den som vil endre norsk klima- og oljepolitikk, må finne andre metoder enn å hyre advokat. (aftenposten.no 22.12.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Kronikk: Regjeringsadvokaten fremtrer som rettspolitisk aktør i klimasøksmålet.

(Anm: Kronikk: Regjeringsadvokaten fremtrer som rettspolitisk aktør i klimasøksmålet. (…) Ved å avskrive faglig uenighet som aktivisme, fremtrer regjeringsadvokaten som politisk aktør. (…) Søksmålet er en forestilling, sa han. (…) Foran et fullsatt rettsteater, med høyesterettsdommerne i smittesikre web-losjer, fastholdt regjeringsadvokaten at § 112 ikke betyr det det står i den. (dn.no 20.11.2020).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

- Kritiserer regjeringsadvokaten for klimaprosedyren. (- Rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde mener regjeringsadvokaten fremmet konspirasjonsteorier i innlegget han holdt for Høyesterett i plenumsaken sist uke.) (– En regjeringsadvokat skal slåss for å vinne statens saker, men å lage den type konspirasjonsteorier svekker demokratiets infrastruktur.)

(Anm: Kritiserer regjeringsadvokaten for klimaprosedyren. Rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde mener regjeringsadvokaten fremmet konspirasjonsteorier i innlegget han holdt for Høyesterett i plenumsaken sist uke. (…) I en kronikk i Klassekampen tirsdag, mente rettshistoriker ved UiO, Jørn Øyrehagen Sunde, at regjeringsadvokaten i sin prosedyre fremstilte miljøvernaktivistene nærmest som «fiender av demokratiet». – Et sentralt poeng for staten var at Stortinget nærmest var blitt lurt av Lønning-utvalget til å tro at § 112 var en fortsettelse av den gamle § 110, uten individuelle rettigheter. Det ble fremstilt nærmest som en konspirasjon, der naive politikere endte med å vedta noe de egentlig ikke mener. – Hvilke uttalelser i prosedyren bygger du dette på? – Det er ikke én uttalelse, det er hele det resonnementet han stort sett presenterte, der spørsmålet var hva slags materiell rettighet paragrafen var ment å inneholde, sier Sunde. – I beste fall tvilsomme I et intervju med Morgenbladet i helgen, uttalte Sunde at regjeringsadvokaten i prosedyren sa ting han «bør vite i beste fall er tvilsomme», og at Sejersted «ikke virker å ha tatt inn over seg» at han som regjeringsadvokat har en «forpliktelse overfor et samlet samfunn, ikke bare sin klient». – Mener du regjeringsadvokaten i sin prosedyre anførte at Lønning-utvalget aktivt forsøkte å lure Stortinget? – En regjeringsadvokat skal slåss for å vinne statens saker, men å lage den type konspirasjonsteorier svekker demokratiets infrastruktur. Det å fremstille motstandene nesten som fiender av demokratiet, er det vi reagerer på. Staten kan ikke selv bidra til å undergrave demokratisk prosedyrer, sier Sunde. Også på Twitter har det vært kommentarer om statens prosedyre, blant annet fra førsteamanuensis Anine Kierulf ved UiO: (…) For å se hva regjeringsadvokaten sa om Lønning-utvalget og Stortingets behandling, kan du klikke deg inn på Rett24s opptak fra forhandlingene her, og da kanskje særlig del 2 fra dag 5, fra 18:30 og utover (sett av godt med tid...). (rett24.no 20.11.2020).)

- Regjeringsadvokatens prosedyre i klimasaken. Kritikken av Fredrik Sejersteds prosedyre for Høyesterett bygger på en utilstrekkelig forståelse av advokatrollen, skriver artikkelforfatteren.

(Anm: Peter L. Bernhardt, pensjonert lagdommer. Regjeringsadvokatens prosedyre i klimasaken. Kritikken av Fredrik Sejersteds prosedyre for Høyesterett bygger på en utilstrekkelig forståelse av advokatrollen, skriver artikkelforfatteren. Postdoktor Silje Aambø Langvatn og professor Jørn Øyrehagen Sundes kritikk av regjeringsadvokat Fredrik Sejersteds prosedyre for Høyesterett i det såkalte «klimasøksmålet» bygger på en utilstrekkelig forståelse av advokatrollen. Dels er deres synspunkt at det er grenser for hva en regjeringsadvokat kan hevde, eller argumentere med, i retten. Dels hevder de at regjeringsadvokat Sejersted vil ha diskvalifisert seg hvis landet får en annen regjering, der SV og MDG deltar. - Les: Kritiserer regjeringsadvokaten for klimaprosedyren - For å se hva regjeringsadvokaten sa om Lønning-utvalget og Stortingets behandling, kan du klikke deg inn på Rett24s opptak fra forhandlingene her, særlig femte dag del 2. (rett24.no 23.11.2020).)

- Klimasøksmålet starter i Høyesterett. Blir staten dømt, kan det få følger for både klimakamp og oljenæringen. Truer klimakrisen våre menneskerettigheter?

(Anm: Klimasøksmålet starter i Høyesterett. Blir staten dømt, kan det få følger for både klimakamp og oljenæringen. Truer klimakrisen våre menneskerettigheter? Er boring i Barentshavet i strid med Grunnloven? Onsdag starter behandlingen av Klimasøksmålet i Høyesterett. 20. desember 2015 gikk et stort ras fra Sukkertoppen ved Longyearbyen. To mennesker døde. Er det en mennekerett at staten beskytter oss mot tilsvarende hendelser i fremtiden? Landets høyeste domstol skal bestemme om Grunnloven kan bremse norsk oljeutvinning. Grunnloven skal beskytte barns rett til et sunt miljø. Er ny oljeboring derfor i strid med loven?  (aftenposten.no 3.11.2020).)

- Er norsk oljeeksport i strid med Grunnloven? (- En negativ klimaeffekt?) (- Lagmannsretten legger dermed feil premiss til grunn når den forutsetter at dersom alternative energikilder erstatter petroleum produsert i Norge, så går globale utslipp ned.)

(Anm: Av Bjart Holtsmark dr.philos. og forsker Statistisk sentralbyrå. Er norsk oljeeksport i strid med Grunnloven? Redusert norsk produksjon av olje og gass kan føre til økt satsing på bioenergi. Det kan gjøre vel så mye skade på natur og naturmangfold. (…) Natur og Ungdom og Greenpeace (saksøkerne) argumenterer for at leting etter olje og gass i Barentshavet strider mot paragraf 112, fordi de aktuelle havområdene er sårbare og fordi målet er utvinning av olje og gass, som gir CO2-utslipp ved forbrenning. Dersom høyesterett kommer til at paragraf 112 omfatter utslipp i utlandet, blir det et spørsmål om norsk eksport av olje og gass etter en «allsidig betraktning» kan antas å bidra til forringelse av klodens natur og miljø. En negativ klimaeffekt? Dommen i lagmannsretten legger uten forbehold til grunn at gass som erstattes av «alternative energikilder», vil gi en «positiv» effekt i form av reduserte CO2-utslipp. Dette er et feil premiss: Det gjelder for noen former for alternative energikilder, men slett ikke for alle, deriblant bare for enkelte typer bioenergi. Det foreligger nå en rekke vitenskapelige bidrag som viser at alternative energikilder ofte gir et dårligere CO2-regnskap enn både olje og gass. (…) Lagmannsretten legger dermed feil premiss til grunn når den forutsetter at dersom alternative energikilder erstatter petroleum produsert i Norge, så går globale utslipp ned. Her må Høyesterett foreta en betydelig grundigere vurdering som bygger på oppdatert vitenskapelig kunnskap. (aftenposten.no 2.11.2020).)

- Nå skal Høyesterett avgjøre Klimasøksmålet. (- Nå kommer det ikke fra klimaaktivister bak et banner, men fra en domstol: Klimasøksmålet er en prinsipielt viktig sak.)  

(Anm: KLIMASØKSMÅLET. Nå kommer det ikke fra klimaaktivister bak et banner, men fra en domstol: Klimasøksmålet er en prinsipielt viktig sak. Staten vant, men det betyr ikke at saksøkerne gikk tomhendte hjem. Dette er status før saken skal opp i Høyesterett. Miljøorganisasjonene tapte i både tingrett og lagmannsrett. Nå skal Høyesterett avgjøre Klimasøksmålet. Fra venstre: Leder i Natur og ungdom, Therese Hugstmyr Woie, Greenpeace-leder Frode Pleym, advokat Cathrine Hambro, advokat Emanuel Feinberg, leder i Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg og Ketil Lund og Steinar Winther Christensen fra Besteforeldrenes klimaaksjon. Det er gått ni måneder siden Borgarting lagmannsrett avsa dommen i klimasøksmålet. Staten vant saken fullt ut, men det betyr ikke at saksøkerne tapte på alle fronter. (tu.no 26.10.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Klimasøksmålet: Tre dommere inhabile. Høyesterett har avgjort at tre dommere er inhabile og ikke kan delta i behandlingen av klimasøksmålet.

(Anm: Klimasøksmålet: Tre dommere inhabile. Høyesterett har avgjort at tre dommere er inhabile og ikke kan delta i behandlingen av klimasøksmålet. Det såkalte klimasøksmålet, som gjelder oljeboring i Barentshavet, skal nå opp i Høyesterett. Det ble stilt spørsmål ved habiliteten til fire av dommerne i saken. Høyesterett går nå god for den ene dommeren, Kine Elisabeth Steinsvik. Men de tre andre må vike. Det ble avgjort i en kjennelse avsagt onsdag. Det såkalte klimasøksmålet skal opp i Høyesterett fra 4. november. Dommer Wenche Elizabeth Arntzen er kjent inhabil fordi hun er gift med Eirik Akerlie, som var dommer i den samme saken i lagmannsretten. Dommer Hilde Indreberg er inhabil fordi hun var med i utvalget som forberedte Grunnlovens paragraf 112. Det er denne paragrafen som ligger til grunn for klimasøksmålet. Høyesterett er splittet om den tredje dommeren, Ragnhild Noer. Men flertallet konkluderer med at hun er inhabil på grunn av sitt engasjement, særlig i to internasjonale organisasjoner. Det er Greenpeace og Natur og Ungdom som står bak klimasøksmålet. De mener utvinningstillatelsene i 23. konsesjonsrunde er i strid med Grunnlovens paragraf 12, den såkalte miljøparagrafen. Lisensene gjelder oljeboring i Barentshavet. Miljøorganisasjonene tapte både i tingretten og i lagmannsretten. (aftenposten.no 29.10.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Ola Borten Moe bør kalles inn til åpen høring.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Ola Borten Moe bør kalles inn til åpen høring. Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe hevder at Stortinget fikk all relevant informasjon i 2013. Han kan ikke skylde på at han ikke visste bedre. Denne uken gjorde NRK det kjent at Ola Borten Moes olje- og energidepartement visste at leting i Barentshavet sørøst kunne bli et tapsprosjekt. Men departementet holdt kunnskapen tilbake for Stortinget, forteller NRK. Saken skriver seg tilbake til 2013, da et enstemmig storting gikk inn for oljeleting sørøst i Barentshavet. Stortinget la til grunn at prosjektet kunne bli svært lønnsomt. Ifølge argumentene politikerne på Stortinget fikk fra regjeringen, kunne verdiene ligge på mellom 50 og 280 milliarder kroner. (aftenposten.no 30.10.2020).)

- Vi må vite om det lønner seg.

(Anm: Ola Borten Moe, nestleder i Senterpartiet og olje- og energiminister 2011-2013. Vi må vite om det lønner seg. Åpning av havområder er nødvendig for å beregne lønnsomheten på en fornuftig måte. (nrk.no 5.11.2020).)

- Likner en skandale. (- Borten Moe viser et bekymringsverdig forhold til åpenhet.)

(Anm: LEDER. Likner en skandale. Borten Moe viser et bekymringsverdig forhold til åpenhet. IKKE BEROLIGENDE: – Stortinget fikk all relevant informasjon, sier tidligere oljeminister og Senterparti-nestleder Ola Borten Moe til NRK. (…) Det er foruroligende og viser et bekymringsverdig forhold til åpenhet. (dagbladet.no 28.10.2020).)

- Staten betaler leteutgifter for oljeselskaper som ikke tjener penger.

(Anm: Staten betaler leteutgifter for oljeselskaper som ikke tjener penger. SV mener det er på høy tid at selskapene selv tar den økonomiske risikoen. Olje- og energiminister Tina Bru delte for en uke siden ut 61 utvinningstillatelser på norsk sokkel til 30 olje- og gasselskaper. Hele 13 av disse selskapene har i løpet av de siste fem årene fått dekket utgifter til leting gjennom­ ordningen for leterefusjon. Den norske stat har i denne perioden støttet lete­boringen til oljeselskapene med 31,6 milliarder­ kroner. Nesten en tredjedel av dette beløpet har gått til 13 av de selskapene­ som fikk tillatelse til nye oljeboringer av regjeringen sist uke. (aftenposten.no 28.1.2021).)

- DN mener: Mye tyder på at politikerne fikk et lettere sminket beslutningsgrunnlag da Barentshavet sørøst ble åpnet for leting etter olje. Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) har en dårlig sak. (- Jusprofessor Hans Petter Graver sier til NRK at han mener departementet har ført både Stortinget og domstolene bak lyset og anbefaler at saken granskes etter at rettssaken er over.)

(Anm: DN mener: Mye tyder på at politikerne fikk et lettere sminket beslutningsgrunnlag da Barentshavet sørøst ble åpnet for leting etter olje. Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) har en dårlig sak. Klimasøksmålet miljøvernorganisasjonen Greenpeace og Natur og ungdom har anlagt mot staten, har gitt et interessant innblikk i hvordan norsk oljepolitikk lages. (…) NRK omtaler blant annet en beskjed til direktoratet fra en departementsansatt som lyder «Pass på at Barentshavet sørøst ikke blir snakket ned». Jusprofessor Hans Petter Graver sier til NRK at han mener departementet har ført både Stortinget og domstolene bak lyset og anbefaler at saken granskes etter at rettssaken er over. (dn.no 29.10.2020).)

- Borten Moe om det omstridte notatet: – Helt uproblematisk. (- Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) mener det nyoppdagede notatet om verdien av olje i og gass i Barentshavet sørøst hadde begrenset verdi.) (– De er jo imot olje om det lønner seg også.) (- Borten Moe slår tilbake – mener omstridt notat hadde liten verdi.)

(Anm: Borten Moe om det omstridte notatet: – Helt uproblematisk. Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) mener det nyoppdagede notatet om verdien av olje i og gass i Barentshavet sørøst hadde begrenset verdi. – Kjernen i dette er at før man åpner et område, vet man ikke hva som er der. Det gjør det nesten umulig å komme med en verdifastsettelse av hva som eventuelt er der, sier nestleder Ola Borten Moe i Senterpartiet til NRK. Moe var olje- og energiminister i 2013 da Stortinget vedtok å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Nå slår han tilbake mot dem som mener at notatet fra Oljedirektoratet NRK omtalte tidligere denne uka er så alvorlig at det bør åpnes gransking. SV vil granske egen regjering for hemmelighold om olje i nord – Dette er en litt sånn skinndebatt der dem som alltid er imot olje mener at det er begått forferdelige feil, men de er jo imot olje om det lønner seg også, sier Moe. (…) – Dette er en litt sånn skinndebatt der dem som alltid er imot olje mener at det er begått forferdelige feil, men de er jo imot olje om det lønner seg også, sier Moe. (nrk.no 29.10.2020).)

- Vrangforestillinger om USA. (- Vi liker demokratenes presidenter, uansett hva de finner på.)

(Anm: Ola Borten Moe, nestleder, Senterpartiet. Vrangforestillinger om USA. Norske medier makter verken å forklare oss Trump eller USA. Det er et problem. Hva er det vi ikke forstår med USA? Vi nordmenn har en tendens til å tenke at verden ville vært et mye bedre sted om alle hadde vært som oss, tenkt som oss og organisert seg som oss. Slik ser vi verden gjennom utpregede norske øyne, med god hjelp fra alle norske mediehus. Spørsmålet er om det ikke i seg selv blir et problem, mest for oss selv, når vi skal prøve å orientere oss globalt. (…) Jeg er født i 1976, og vokst opp med en nær unison fordømming av alle republikanske presidenter fra det som - i alle fall for meg - har fremstått som en samlet norsk presse og opinion. - Vi liker demokratenes presidenter, uansett hva de finner på. (nrk.no 31.7.2020).)

(Anm: vrangforestilling (…) BETYDNING OG BRUK 1 uriktig, falsk forestilling om, oppfatning av noe (…) 2  PSYKIATRI unormal, sykelig forestilling (naob).)

- Klar sammenheng mellom CO2-utslipp og stemmegivning i USA. (- De 13 delstatene i USA med høyest CO2-utslipp per person, stemte alle på Donald Trump ved forrige valg.) (- Like klart er det for delstatene med minst CO2 per innbygger.) (- De ti delstatene som slipper ut minst har alle stemt på demokratenes kandidat ved de fem siste valgene.)

(Anm: Klar sammenheng mellom CO2-utslipp og stemmegivning i USA. De 13 delstatene i USA med høyest CO2-utslipp per person, stemte alle på Donald Trump ved forrige valg. En gjennomgang NRK har gjort viser at sammenhengen mellom CO2-utslipp per person og hva folk stemmer er veldig klar: - De 12 delstatene som slipper ut mest CO2 per innbygger, har alle stemt på den republikanske presidentkandidaten ved de fem siste valgene. - Like klart er det for delstatene med minst CO2 per innbygger. De ti delstatene som slipper ut minst har alle stemt på demokratenes kandidat ved de fem siste valgene. De eneste unntakene fra «regelen» er at Indiana stemte på Barack Obama (Dem) i 2008 og at New Hampshire stemte på George W. Bush (Rep) i år 2000. (nrk.no 29.10.2020).)

(AnmMiljø og helse (mintankesmie.no).)

- Holdt tilbake rapport om at olje i nord kunne gi milliardtap. (- Ola Borten Moes oljedepartement visste at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli tapsprosjekt, men holdt tilbake utregninger for Stortinget.) (- Først nå, sju år senere, blir de offentlig kjent.) (- Loven kan være brutt, mener jusprofessor.)

(Anm: Holdt tilbake rapport om at olje i nord kunne gi milliardtap. Ola Borten Moes oljedepartement visste at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli tapsprosjekt, men holdt tilbake utregninger for Stortinget. Først nå, sju år senere, blir de offentlig kjent. Loven kan være brutt, mener jusprofessor. (…) - Men først nå får de vite at departementet satt på en utregning de aldri fikk se, som kunne gitt noen partier grunn til å si nei. - Utregningen nådde heller aldri tingretten og lagmannsretten da de skulle behandle klimasøksmålet mot staten. - I interne e-poster luftet flere i Oljedirektoratet (OD) frustrasjon. De mente Olje- og energidepartementet (OED) blandet seg inn i de faglige vurderingene av lønnsomheten for området. (…) Dersom oljeprisen synker med 30 prosent, vil Barentshavet sørøst som helhet sannsynligvis gå i minus, viste vurderingen. Selv med en rekordhøy oljepris på 120 dollar fatet var det 25 prosent sjanse for at verdien ville bli negativ. (…) Siden har oljeprisen vist seg å falle kraftig, fra 120 til rett over 40 dollar fatet i dag. Flere fagøkonomer i direktoratet reagerte på håndteringen, men fikk ikke gehør i Olje- og energidepartementet. (…) Jusprofessor Hans Petter Graver ved UiO mener det kan ha skjedd flere lovbrudd i behandlingen av saken. – Dette er oppsiktsvekkende opplysninger, og helt uten sidestykke. Man spør seg uvegerlig om dette var en bevisst unnlatelse. Det er nesten ikke til å tro at departementet har ført både Stortinget og domstolene bak lyset, selv om dette skulle skyldes en tabbe, sier Graver til NRK. (…) Graver mener saken krever en kartlegging av hvem som har ansvaret for at Stortinget fikk misvisende opplysninger. Beklager at rapporten blir kjent først nå Verdivurderingen som Stortinget aldri fikk se, blir nå del av det såkalte klimasøksmålet som skal opp for Høyesterett i november. (nrk.no 27.10.2020).)

- Lagmannsretten: Norge har et ansvar for utslippene fra oljen vi eksporterer til andre land. (- I dag klokken 11 ble det kjent at anken i klimasøksmålet, hvor en rekke miljøorganisasjoner har saksøkt staten ved Olje- og energidepartementet, ikke nådde fram. Borgarting lagmannsrett frikjenner staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, § 112.) (- Leder i Natur & ungdom, Therese Hugstmyr Woie, er fornøyd med at miljløorganisasjonene har fått rett i viktige punkter, til tross for at de ikke vant frem i lagmannsretten.)

(Anm: Lagmannsretten: Norge har et ansvar for utslippene fra oljen vi eksporterer til andre land. – Det gir oss håp, sier Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom. I dag klokken 11 ble det kjent at anken i klimasøksmålet, hvor en rekke miljøorganisasjoner har saksøkt staten ved Olje- og energidepartementet, ikke nådde fram. Borgarting lagmannsrett frikjenner staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, § 112. Leder i Natur & ungdom, Therese Hugstmyr Woie, er fornøyd med at miljløorganisasjonene har fått rett i viktige punkter, til tross for at de ikke vant frem i lagmannsretten. (tu.no 23.1.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Michael Tetzschner tegner et bilde av Anine Kierulf som en desorientert jurist som har forvillet seg inn på politikkens enemerker og tramper rundt der med eksotiske metoder og tvilsomme motiver.

(Anm: Marius Gulbranson Nordby, jurist. Innlegg: Allværsgrunnloven. Michael Tetzschner tegner et bilde av Anine Kierulf som en desorientert jurist som har forvillet seg inn på politikkens enemerker og tramper rundt der med eksotiske metoder og tvilsomme motiver. Bildet bygger på en feiloppfatning. Som de fleste i min generasjon har jeg et svakt punkt når det kommer til Disney-filmer. Jeg er blant annet glad i Zootropolis der vi møter politikonstabel-kaninen Judy Hops. En særlig god scene er der Hops i hemmelighet har tatt opp hva karakteren Nick Wilde har sagt på bånd og spiller det av tilbake til ham – «det er ikke mine ord mot dine – det er dine ord mot dine». Klassisk. Nok om det. Michael Tetzschners svar torsdag til Anine Kierulfs tekst lørdag om klimasøksmålet i tirsdagens Dagens Næringsliv bommer på to punkter. For det første reproduserer han en skremselsstrategi brukt mot saken – at saken handler om å avvikle den norske oljeindustrien. Dette stemmer ikke og saksøkernes advokater brukte mye tid i Høyesterett på å tilbakevise denne påstanden. Les også: Innlegg: Konstitusjonell avklaring (dn.no 27.11.2020).)

- Juristeri – juristera. (- Politikk kan nok bli til jus, men jusen kan ikke fremtvinge en ny oljepolitikk uten demokratiske beslutninger.)

(Anm: Michael Tetzschner (H), stortingsrepresentant.Innlegg: Juristeri – juristera. Politikk kan nok bli til jus, men jusen kan ikke fremtvinge en ny oljepolitikk uten demokratiske beslutninger. I Dagens Næringsliv 21. november skriver Anine Kierulf om saken som Natur og Ungdom og Greenpeace har reist mot staten. Kierulf har hatt større hell tidligere med å fremstille juridiske temaer pedagogisk enn her. Miljøorganisasjonene vil ha Høyesterett med på at regjeringens tildeling av utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde var et ugyldig forvaltningsvedtak. Hovedspørsmålet er imidlertid det som må betegnes som en svært original utlegning av Grunnlovens § 112. (dn.no 25.11.2020).)

- Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. (- Ikke bekymret for klimasøksmål.) (- Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål.)

(Anm: Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. Dette er bare en forsmak på det som kommer, og Norge må også forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker. OSEBERG ØST I NORDSJØEN: Olja har gjort Norge styrtrik. Men snart er festen over, og Norge må betale for seg, tror finansanalytiker Sony Kapoor. Det kommer til å bli både kostbart og krevende å være ansvarlig for klimagassutslipp i årene som kommer. Spådommen kommer fra dem som følger med på de over 1000 klimasøksmålene som er reist rundt om i verden. En av dem som blir anklaget for å ikke gjøre nok, er EU. (…) Ikke bekymret for klimasøksmål Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål. – Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten. (aftenposten.no 18.8.2018).)

- Skrot og affald giver voldsom trængsel og alarm i rummet.

(Anm: Skrot og affald giver voldsom trængsel og alarm i rummet. En halv mio. stykker rumaffald suser rundt i deres egne baner om Jorden: affald fra satellitter og raketter gennem 60 år. Forleden var Den Internationale Rumstation tæt på at blive ramt. Der mangler færdselsregler i rummet, siger danske eksperter. (jyllands-posten.dk 27.9.2020).)

- Førstemann til mølla får eie internett i rommet.

(Anm: Førstemann til mølla får eie internett i rommet. Elon Musk og flere andre kjemper nå om å være først til å skyte opp titusener av bredbåndssatellitter. Førstemann kan få fordeler senere konkurrenter bare kan drømme om. (aftenposten.no 4.9.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Hundrevis av eksperter roper varsko: –Starlink kommer til å bli en katastrofe.

(Anm: Hundrevis av eksperter roper varsko: –Starlink kommer til å bli en katastrofe. Astronomer advarer mot konsekvensene av Starlink for vitenskapen. Hundrevis av astronomer advarer mot at Elon Musk Starlink-prosjekt vil få ekstreme og katastrofale konsekvenser for astronomi og den vitenskapelige utviklingen. Det skriver The Independent.  En omfattende rapport beskriver hvordan internettnettverket fundamentalt vil endre forutsetningene for optiske og infrarøde observasjoner fra bakken. 30 000 satellitter Musks Starlink-prosjekt har tenkt å skyte opp mer enn 30 000 satellitter som skal gi høyhastighetsinternett til store deler av verdens befolkning. (digi.no 29.8.2020).)

- Elon Musks satellittbredbånd imponerer brukerne: – Føles som det er fra fremtiden.

(Anm: Elon Musks satellittbredbånd imponerer brukerne: – Føles som det er fra fremtiden. De første kundene er godt fornøyde med Starlink. Nylig rapporterte Digi.no at SpaceX har begynt å sende ut informasjon til de første betatesterne av Elon Musks satellittbaserte internett Starlink med blant annet pris- og hastighetsinformasjon. (…) Én bruker har lagt ut et bilde som dokumenterer en nedhastighet på solide 174 Mbit per sekund – langt over spennet på 50 Mbit/s til 150 Mbit/s som SpaceX selv oppga i e-postene.  (digi.no 3.11.2020).)

- Oneweb har sikret finansiering til hundrevis av nye satellitter.

(Anm: Oneweb har sikret finansiering til hundrevis av nye satellitter. Skal tilby høyhastighets satellittbredbånd over hele verden. Britiske Oneweb har kommet seg igjen etter at selskapet var nødt til søke om konkursbeskyttelse og omorganisering i mars 2020. Selskapet som skal konkurrere mot blant annet Elon Musks mye omtalte Starlink-tjeneste om å tilby satellittbasert bredbånd, har nå sikret seg 400 millioner dollar i ferske midler fra Softbank Group og Hughes Network Systems. 648 satellitter i første fase Så sent som i desember i fjor fikk selskapet sendt 36 nye satellitter opp i bane. Dette kommer i tillegg til de 74 som allerede var sendt opp. Målet i denne fasen er å ha 648 satellitter i bane innen utgangen av 2022. (digi.no 20.1.2021).)

- Big Oil. 

(Anm: Big Oil is a name used to describe the world's six or seven largest publicly traded oil and gas companies, also known as supermajors.[1][2][3][4] The term emphasizes their economic power and influence on politics, particularly in the United States. Big oil is often associated with the fossil fuels lobby and also used to refer to the industry as a whole in a pejorative or derogatory manner.[5] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- En langsiktig, stor og inkompetent eier.

(Anm: En langsiktig, stor og inkompetent eier. Riksrevisjonen avkler Olje- og energidepartementet. Staten lot Equinor drive på i USA uten å kreve forståelig informasjon om lønnsomheten. (dn.no 15.12.2020).)

- Lukket høring om Equinors skandaliserte USA-eventyr.

(Anm: Lukket høring om Equinors skandaliserte USA-eventyr. Stortinget vil ha svar på hva regjeringen visste om milliardtap og regnskapsrot i Equinors USA-satsing. Men presse og publikum holdes på gangen under høringen. (aftenposten.no 1.11.2020).)

- Hvor mye er egentlig 200 milliarder kroner? 

(Anm: Equinor har tapt 200 milliarder kroner på virksomheten i USA, men hvor mye er egentlig 200 milliarder kroner? (dn.no 1.11.2020).)

- Mange amerikanere mener industrien forurenser miljøet og skader mennesker. Norges største selskap har likevel satset stort. En gang gikk det veldig galt. Tusenvis av liter med hemmelige kjemikalier brant. Selv ikke Equinor vet det nøyaktige innholdet.

(Anm: Mange amerikanere mener industrien forurenser miljøet og skader mennesker. Norges største selskap har likevel satset stort. En gang gikk det veldig galt. Tusenvis av liter med hemmelige kjemikalier brant. Selv ikke Equinor vet det nøyaktige innholdet. Equinors farlige eventyr i USA. (…) Equinor, som tidligere het Statoil, har investert enorme summer i skiferolje og skifergass på land i USA. Den norske stat eier 67 prosent av selskapet. I mai i år kom Dagens Næringsliv med nyheten om at Equinor hadde tapt svimlende 200 milliarder kroner i USA. Rundt halvparten hadde gått tapt på å hente opp skiferolje og skifergass. En industri som kalles fracking. Amerikanere raser mot Norge Den kontroversielle industrien har blitt stoppet i FrankrikeTyskland og England. (nrk.no 9.12.2020).)

- Det grønne nattskiftet. Det mest klimavennlige Norge kan gjøre er kanskje å selge seg ned i Equinor.

(Anm: Frithjof Jacobsen Følg megPolitisk redaktør i Dagens Næringsliv. Det grønne nattskiftet. Det mest klimavennlige Norge kan gjøre er kanskje å selge seg ned i Equinor. Begrepet «det grønne skiftet» lukter seminar og preik. Noe abstrakt og luftig, frakoblet fra virkeligheten. I norsk sammenheng rommer dette skiftet i stadig større grad en slags magisk fortelling om at alle de som i dag jobber i og med oljeindustrien en eller annen gang skal jobbe med grønn teknologi. Denne fortellingen brukes som argument for at oljeindustrien må fortsette å jobbe med det de gjør i dag. Nye felt må finnes og åpnes. Den teknologiske utviklingen, som gjør at man kan ta opp olje og gass som før var utilgjengelig, må rulle videre. (dn.no 27.5.2021).)

- Han har sett et spøkelse. De gigantiske tapene i USA vil følge Equinor og staten som et spøkelse.

(Anm: Han har sett et spøkelse. De gigantiske tapene i USA vil følge Equinor og staten som et spøkelse. Det gjelder å holde det på avstand når selskapet skal omstille seg til å bli fornybart. (dagbladet.no 3.11.2020).)

- Equinor refses av tilsyn: – Dette er spesielt. Og alvorlig.

(Anm: Equinor refses av tilsyn: – Dette er spesielt. Og alvorlig. Equinors anlegg på Melkøya får kraftig kritikk for manglende oppfølging av avvik. – Dette har vi påpekt tidligere, sier tillitsvalgt. Nå tar selskapet selvkritikk. (e24.no 21.11.2020).)

- Miljødirektoratet politianmelder Equinor etter Mongstad-utslipp: Miljøvernministeren svært kritisk.

(Anm: Miljødirektoratet politianmelder Equinor etter Mongstad-utslipp: Miljøvernministeren svært kritisk. Forurensningen som har pågått ved Equinors store landanlegg på Mongstad er så alvorlig at norske myndigheter har politianmeldt selskapet. Equinor får krass kritikk fra øverste politiske hold. (e24.no 7.1.2021).)

- Oljeutslippene på Mongstad: Equinor vet ikke hvor mye som ligger igjen i grunnen. 112.000 liter olje er til nå hentet opp fra Equinors Mongstad-raffineri.

(Anm: Oljeutslippene på Mongstad: Equinor vet ikke hvor mye som ligger igjen i grunnen. 112.000 liter olje er til nå hentet opp fra Equinors Mongstad-raffineri. Men selskapet vet ikke hvor mye olje som ligger igjen i grunnen, hvor lenge lekkasjene har pågått eller hvor mye det vil koste å rydde opp. (dn.no 30.11.2020).)

- Miljødirektoratet med sterk kritikk av Equinor.

(Anm: Miljødirektoratet med sterk kritikk av Equinor. Etter flere ulovlige oljeutslipp på Mongstad kommer Miljødirektoratet med sterk kritikk mot Equinor. De mener Equinor-ledelsen ikke tar miljøet på alvor. (dagsavisen.no 27.11.2020).)

- Milliardkjøp i Russland har høyere karbonavtrykk enn Equinor-snittet.

(Anm: Milliardkjøp i Russland har høyere karbonavtrykk enn Equinor-snittet. Først trappet Equinors ferske toppsjef Anders Opedal opp klimaambisjonene. Nå kjøper selskapet oljefelt i Russland med høyere karbonavtrykk enn resten av porteføljen. (dn.no 11.12.2020).)

- Oljelobbyen må ut av skolen.

(Anm: Hulda Holtvedt, talsperson i Grønn Ungdom. Oljelobbyen må ut av skolen. Tenk om Kongsberggruppen skulle ha regien når elevene skal diskutere våpenindustri og krig, eller la brennevinsprodusentene styre en alkoholdebatt. (dagbladet.no 31.8.2020).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- «Hvor mye penger vil dere ha av oss?» (- Equinor spurte britiske myndigheter om sponsing av FNs klimatoppmøte, og lurte på hva de kunne få tilbake.)

(Anm: «Hvor mye penger vil dere ha av oss?» Equinor spurte britiske myndigheter om sponsing av FNs klimatoppmøte, og lurte på hva de kunne få tilbake. Equinor legger seg flate og sier forespørselen ikke skulle vært sendt. Equinor legger seg flate og sier de ikke har noen planer om å sponse FNs klimatoppmøte. I oktober i fjor tok en ansatt i Equinor kontakt med britiske myndigheter, og spurte om mulighetene for å sponse FNs klimatoppmøte, som britene arrangerer i Glasgow i 2021. I e-posten spør den Equinor-ansatte om hva slags synlighet Equinor kan få under toppmøtet, og hva det vil koste: «Hvis jeg skulle spurt deg, omtrent, hvor mye penger vil dere ha av oss, for hva, og med hva slags synlighet for oss?» E-posten har emnefeltet «COP26», som er forkortelsen for det kommende klimatoppmøtet, og er sendt til det britiske departementet for næringsliv, energi og industri. I e-posten skriver den Equinor-ansatte at selskapets engasjement under klimatoppmøtet skal diskuteres i styret i Equinor. (aftenposten.no 4.10.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det må bli slutt på at oljelobbyen er statens forlengede arm.

(Anm: Ketil Raknes, doktorgradsstipendiat, Høyskolen Kristiania. Det må bli slutt på at oljelobbyen er statens forlengede arm. Olje- og energidepartementet bør vise like stor kjærlighet til fornybarindustrien som det har gjort til oljeindustrien. På Scandic Hotel i Sandefjord er det tett mellom de mørke dressene når toppene i norsk oljebransje møtes. I over 40 år har det oljeindustripolitiske seminaret samlet topplederne i oljeselskapene, sentrale stortingspolitikere, lederne i fagbevegelsen og ikke minst de viktigste byråkratene fra Olje- og energidepartementet. Seminarets naturlige sentrum er olje- og energiministeren, som er til stede under hele arrangementet og tilgjengelig for en prat i baren om kvelden. (…) Det oljeindustrielle kompleks Seminaret er inkarnasjonen av det historikeren Francis Sejersted beskrev som «det oljeindustrielle kompleks». En sammensmelting av oljeindustri og stat i en prosess Sejersted kalte «petrolisering». (…) I dag har Topplederforum fått navnet KonKraft og er uten tvil Norges sterkeste lobbyorganisasjon. I forbindelse med koronakrisen klarte de å forhandle frem en pakke med skattelettelser for oljenæringen som de fleste norske samfunnsøkonomer mente var dårlig butikk for den norske staten. Selv sjefen for Aker BP var ute og mente at oljepakken ble «unødvendig dyr». Han ble dermed den første lobbyisten i norsk historie som har klaget til Stortinget for at han fikk for mye penger. (aftenposten.no 7.12.2020).)

- Aker-sjefen fornøyd med oljepakka - får kritikk for lobbytrøkk. - Gikk for langt.

(Anm: Aker-sjefen fornøyd med oljepakka - får kritikk for lobbytrøkk. - Gikk for langt. Aker drev et heftig lobbypress mot politikere i flere partier under forhandlingene om oljeskatten på Stortinget, får Dagbladet opplyst av sentrale kilder. PÅGÅENDE: Konsernsjef Øyvind Eriksen sier til Dagbladet at han er fornøyd med oljepakka som stortingsflertallet samlet seg om mandag. Men selskapet hans må tåle kritikk for å ha vært særlig pågående overfor politikerne. Dagbladet har tidligere beskrevet hvordan Aker engasjerte advokatfirmaet Bahr og laget en skatteplan for olje- og gassnæringa som seinere fikk tilslutning av hele bransjen og full støtte fra LO og NHO. (dagbladet.no 9.6.2020).)

- Big oils svar på nedsmeltingen av Arktis: å kjøle bakken slik at de kan fortsette å bore.

(Anm: Big oil's answer to melting Arctic: cooling the ground so it can keep drilling. Technology is keeping patches of Alaska permafrost frozen to preserve energy infrastructure even as indigenous residents’ world is transformed by the climate crisis. (…) A recent environmental review of the project describes the company’s solution: cooling devices that will chill the ground beneath its structures, insulating them from the effects of the climate crisis. (theguardian.com 19.10.2020).)

- Equinor etter intern granskning: – Forholdene vi har avdekket på Mongstad er uakseptable.

(Anm: Equinor etter intern granskning: – Forholdene vi har avdekket på Mongstad er uakseptable. Tidlig i år ble Equinor gjort oppmerksom på tilsig av oljeholdig vann i sikringsbassenget på selskapets Mongstad-raffineri. Nå er selskapets interne granskning klar.. (dn.no 27.11.2020).)

- Equinor har gått fra å betale «mest skatt i Europa» til full brems. (- Equinor betalte inn bare 1 milliard kroner i skatt i tredje kvartal i år.) (- Siden årtusenskiftet og til og med året 2019 har selskapet betalt inn 1.483 milliarder kroner i skatt.)

(Anm: Equinor har gått fra å betale «mest skatt i Europa» til full brems. Equinor betalte inn bare 1 milliard kroner i skatt i tredje kvartal i år. 2020 ligger an til å bli året da Equinor betaler minst skatt siden børsnoteringen i 2001. Equinor har vært en skattemaskin som Norge neppe får oppleve igjen. Siden årtusenskiftet og til og med året 2019 har selskapet betalt inn 1.483 milliarder kroner i skatt. Det aller meste av de pengene har gått til kongeriket Norge. Toppåret var 2008 da Equinor betalte inn 140 milliarder kroner i skatt. I snitt har Equinor årlig betalt inn 71 milliarder kroner. Og det er altså snittet for 20 år (se figur).  (e24.no 2.11.2020).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Klimagassutslipp.

(Anm: Klimagassutslipp (ssb.no).)

- Klimagassutslipp per innbygger.

(Anm: Utslipps­fordelingen. Klimagassutslipp per innbygger. (energiogklima.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- No kan du vere med å overvake avskoging av regnskogen. (- Du kan vere med å overvake regnskogen på Global Forest Watch eller Planet.)

(Anm: No kan du vere med å overvake avskoging av regnskogen. For første gong er regnskogovervaking tilgjengeleg for alle i heile verda. Bileta, finansierte av Klima- og miljødepartementet, er så detaljerte at du kan sjå eit enkelt tre forsvinne. (…) – Det foregår både ei stille øydelegging og ei avskoging. Dette systemet kan også avdekke øydelegginga. Det som skjer tre for tre, seier Asheim. Du kan vere med å overvake regnskogen på Global Forest Watch eller Planet. (nrk.no 25.10.2020).)

- Klimakrisen: Earth Overshoot Day.

(Anm: Sigrid Z. Heiberg. leder, Oslo MDG. Klimakrisen: Earth Overshoot Day. Ungene arver en bunnløs gjeld. Spesielt for politikere som er redde for hvordan velgerne vil reagere på sannheten, er det fristende å ikke tenke på dette, eller snakke for mye om hvor langt over jordas evne vi lever. EARTH OVERSHOOT DAY: Vi tilhører et land som overforbruker på bekostning av folk andre steder, og en generasjon som overforbruker på bekostning av kommende generasjoner, skriver kronikkforfatteren. (dagbladet.no 22.8.2020).)

(Anm: Overshootday.org (overshootday.org).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? (- Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.)

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- FN advarer i ny rapport: - Ubeboelig helvete.

(Anm: FN advarer i ny rapport: - Ubeboelig helvete. I en ny rapport skriver FN at verdens ledere feiler i kampen mot klimaendringene, og at vi går en dyster framtid i møte dersom det ikke gjøres noe drastisk. DYSTOPISK: Store skogbranner slukte enorme områder av Amazonas i 2019. (...) Få framskritt På nåværende tidspunkt er verden på vei mot en økning i temperaturene på 3,2 grader celsius, om ikke industrinasjoner drastisk reduserer sine utslipp.(dagbladet.no 14.10.2020).)

(Anm: The human cost of disasters: an overview of the last 20 years (2000-2019). (undrr.org 2020).) (PDF)

- Forurensning forårsaker fremdeles 400.000 dødsfall årlig i Europa. (- Hva skal vi gjøre med det?) (- Forurensning dreper i det stille og mangler den akutte dramatikken fra krig eller pandemi.) (- Miljøfaktorer kan være den underliggende årsaken til nesten ett av ti dødsfall i Norge.)

(Anm: Johan Øvrevik, fagdirektør for forskning, Folkehelseinstituttet. Forurensning forårsaker fremdeles 400.000 dødsfall årlig i Europa. Hva skal vi gjøre med det? Forurensning dreper i det stille og mangler den akutte dramatikken fra krig eller pandemi. Får det så mye oppmerksomhet som det bør? Miljøfaktorer kan være den underliggende årsaken til nesten ett av ti dødsfall i Norge. Forurensning bidrar til sykdom og at folk dør for tidlig. Dette rammer et betydelig antall mennesker i Norge og resten av Europa. Kunnskapshullene på effekter av forurensning er mange, viser ny rapport. Vi vet at tiltak mot forurensning virker. Norske beregninger viser at de kan ha stor samfunnsøkonomisk gevinst. I skyggen av høstens koronaoppblomstring slapp Det europeiske miljøvernbyrået (EEA) en rapport som analyserer sammenhengen mellom forurensning og sykdomsbyrde i Europa. Den beskriver også hvordan kvaliteten på miljøene vi lever i, påvirker vår helse og velvære. (aftenposten.no 9.3.2021).)

- Livet i havene lider under den stigende larm fra menneskelig aktivitet, viser nyt, stort metastudie. (- Lydforurening er en af dem: Vi mennesker støjer utroligt meget.) (- I havet er det en anden sag, her rejser lyd længere og hurtigere, end den gør i luften.) (- Den dårlige sigtbarhed under vand betyder også, at mange organismer hovedsageligt beror på lyd for at navigere.) (- Og slemt står det til med lydforureningen i havet, lyder konklusionen i et stort, nyt metastudie, som netop er udgivet i tidsskriftet Science.)

(Anm: Livet i havene lider under den stigende larm fra menneskelig aktivitet, viser nyt, stort metastudie. En stor gennemgang af den eksisterende forskning i lydforureningen i havene maler et trist billede. Forurening findes i mange former. Lydforurening er en af dem: Vi mennesker støjer utroligt meget. Det er nemt at glemme på landjorden, hvor man ikke skal mere end et par kilometer væk fra støjen, før den forsvinder. I havet er det en anden sag, her rejser lyd længere og hurtigere, end den gør i luften. Den dårlige sigtbarhed under vand betyder også, at mange organismer hovedsageligt beror på lyd for at navigere. Og slemt står det til med lydforureningen i havet, lyder konklusionen i et stort, nyt metastudie, som netop er udgivet i tidsskriftet Science. (videnskab.dk 5.2.2021).)

(Anm: The soundscape of the Anthropocene ocean. Science. 2021 Feb 5;371(6529):eaba4658.)

- Mange af verdens floder er forurenet af antibiotika. Ny forskning viser, at floder og vandløb i mange af verdens lande har høje koncentrationer af antibiotika. (- Der er målt antibiotikaniveauer som ligger over de grænseværdier, som lægemiddelindustrien selv har fastsat.)

(Anm: Mange af verdens floder er forurenet af antibiotika. Ny forskning viser, at floder og vandløb i mange af verdens lande har høje koncentrationer af antibiotika. Hundredvis af floder og vandløb over hele verden er forurenet af antibiotika. Det viser den hidtil mest omfattende undersøgelse af problemet. - 711 vandprøver fra floder i 72 lande på seks kontinenter er blevet undersøgt af forskere. En eller flere typer antibiotika blev fundet i to tredjedele af prøverne. - Resultaterne er stærkt foruroligende. De viser omfattende forurening af verdens flodsystemer, siger forskeren Alistair Boxall ved University of York, som har været med til at lede forskningsprojektet. Forskningsresultaterne, der blev fremlagt på en konference i Helsinki mandag, viser, at der er målt antibiotikaniveauer som ligger over de grænseværdier, som lægemiddelindustrien selv har fastsat. (ekstrabladet.dko 28.5.2019).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Variasjoner i sollys har mer å gjøre med forurensning enn skyer, ifølge studie. (- Mengden sollys som når jordoverflaten har svingt (fluktuert) i flere tiår nå, og en ny studie støtter ideen om at menneskelig aktivitet har skylden.)

(Anm: Variations in Sunlight Have More to Do With Pollution Than Clouds, Says Study. The amount of sunlight reaching Earth's surface has been fluctuating for decades now, and a new study supports the idea that human activity is to blame. In the late 1980s, researchers first noticed a steady decline or 'dimming' in Earth's brightness in various parts of the world, including a near 30 percent drop in sunlight since the 1950s over a particular region in the Soviet Union. (sciencealert.com 21.2.2021).)

- Forskerne er ikke i tvil: Havet blir mørkere på grunn av oss. (- Havet blir mørkere – ser opp­blomstring av maneter.) (- Havet blir brunere, surere og varmere.) (- Det bekymrer Miljødirektoratet.) (- Maneter tar over for fisken.) (- Forskeren forklarer at de allerede ser en rekke konsekvenser.)

(Anm: Forskerne er ikke i tvil: Havet blir mørkere på grunn av oss. Havet blir brunere, surere og varmere. Det bekymrer Miljødirektoratet. På land snakker man om lysforurensning. Under vann er situasjonen en helt annen. (…) Flertallet av studiene kobler endringene til økt tilførsel av organisk materiale fra elver og ut i havet. (…) – Vi ser kystformørkning i norske kystvann. Vi fant såpass mange studier som viser en langtidstrend i det vi kaller en lyssvekking i kystvannet og i Nordsjøen. Det sier forsker og prosjektleder Helene Frigstad i Norsk institutt for vannforskning (NIVA). (…) Maneter tar over for fisken Forskeren forklarer at de allerede ser en rekke konsekvenser. – Noen studier viser for eksempel at våroppblomstringen av planteplankton skjer senere på grunn av mindre lys, sier Frigstad. Samtidig blir havet også varmere og surere. – Hva alle endringene betyr til sammen skulle vi gjerne hatt mer kunnskap om, sier forskeren. Det er ikke bare planter og alger som merker lysendringene. I enkelte rapporter forskerne har funnet, har man også sett en oppblomstring av maneter der havet har blitt «mørkere». Dette skjer fordi fisker er avhengige av synet (og lys) for å kunne jakte. Manetene føler seg frem til byttet. (nrk.no 2.1.2021).)

- Nytt miljøproblem i Norge: Klimaendringer gjør havet mørkere. (- Nå skal forskere bruke de neste fire årene på å finne ut om det er en krise for økosystemet.) (- Det mørke vannet gjøre det vanskeligere for småfisk, som småtorsk, å finne planteplankton å spise.) (– Har du ikke noe å spise når du er liten, går det dårlig, sier Aksnes.)

(Anm: Nytt miljøproblem i Norge: Klimaendringer gjør havet mørkere. Mørkere hav kan få konsekvenser for småfisken, ifølge professor. Nå skal forskere bruke de neste fire årene på å finne ut om det er en krise for økosystemet. Et kysthav som glitrer i sollyset. Klart vann og krabber. Fisk som vokser og trives. Dette er i ferd med å endre seg. Og det går fort. Noen steder er endringene påfallende, mens andre steder er ikke formørkingen like lett å se med det blotte øyet. Ved Universitetet i Bergen pågår et stort forskningsprosjekt. Det neste fire årene skal både norske og internasjonale forskere undersøke sammenhengene mellom det som skjer i naturen på land og at vannet blir mørkere.(...) Det mørke vannet gjøre det vanskeligere for småfisk, som småtorsk, å finne planteplankton å spise. – Har du ikke noe å spise når du er liten, går det dårlig, sier Aksnes. (nrk.no 31.10.2020).)

- Noe er i ferd med å skje med Norge. Sakte, nesten umerkelig. Forskerne er ikke lenger i tvil: Global oppvarming har begynt å gjøre Norge varmere og våtere. (- Vannet som ble brunt.) (- Vår klimareise starter i det små, her ved lille Vallsjøen i Hedmark. Det har nemlig skjedd noe rart med innsjøene våre.) (- I flere tiår har marinbiologen fulgt en krig på havbunnen. Mellom tare, som han kaller havets regnskog. Og kråkeboller, som legger alt øde.)

(Anm: Noe er i ferd med å skje med Norge. Sakte, nesten umerkelig. Forskerne er ikke lenger i tvil: Global oppvarming har begynt å gjøre Norge varmere og våtere. Ikke om 50 år, eller 100. Så hva har forandret seg? Har det virkelig skjedd ting allerede? De siste tolv månedene har vi reist rundt i landet og lett etter svar. På jakt etter klimaendringene. Vi hadde ikke trodd vi skulle finne så mye. Vannet som ble brunt Vår klimareise starter i det små, her ved lille Vallsjøen i Hedmark. Det har nemlig skjedd noe rart med innsjøene våre. (…) I flere tiår har marinbiologen fulgt en krig på havbunnen. Mellom tare, som han kaller havets regnskog. Og kråkeboller, som legger alt øde. (...) Grunnen hadde tint og blitt ustabil. Tomta til Christiane, Wolfgang og lille Silas var i ferd med å bli skylt på havet. (nrk.no 12.1.2019).)

- Havforsknings­instituttet: – Gruvedrift vil «velte om» havbunnen.

(Anm: Havforsknings­instituttet: – Gruvedrift vil «velte om» havbunnen. Oljebransjen og regjeringen snuser på muligheten til å tjene milliarder på å utvinne mineraler under havbunnen. Nå advarer haveksperter og WWF mot miljøødeleggelsene. Myndighetene og oljebransjen har lenge vært interessert i mineralene som skal skjule seg under havbunnen vår. Kartlegging anslår at det kan blant annet ligge kobber, sink, kobolt, litium, sølv og gull verdt milliarder der nede. Dette er metaller som er avgjørende for klare det grønne skiftet. Regjeringen har satt i gang en åpningsprosess for slik gruvedrift i norske havområder. (nrk.no 10.2.2021).)

- Vil redde død havbunn: – Enkelte områder er fullstendig ødelagt. (– På grunn av klimaendringer er forholdene i havet betydelig forverret, sier Tone Kroglund, senioringeniør ved Havforskningsinstituttet. Det er spesielt sukkertaren som kveles.)

(Anm: Vil redde død havbunn: – Enkelte områder er fullstendig ødelagt. Død tareskog på havbunnen er et stort internasjonalt problem. Nå tar forskere grep for å redde livet i havet langs norskekysten. – På grunn av klimaendringer er forholdene i havet betydelig forverret, sier Tone Kroglund, senioringeniør ved Havforskningsinstituttet. Det er spesielt sukkertaren som kveles. Den blir utkonkurrert av ugressarter som vokser raskere. I et forsøk på å redde havet, skal forskere nå plante nye tarespirer i sjøen. Målet er at spirene skal gjenreise den undersjøiske regnskogen, som er død. (nrk.no 16.1.2021).)

- SLÅR ALARM OM REGNSKOGEN. To tredjedeler av verdens tropiske regnskog er borte eller ødelagt, viser ferske tall fra Regnskogfondet. Hvert år forsvinner et område på størrelse med Danmark.

(Anm: SLÅR ALARM OM REGNSKOGEN. To tredjedeler av verdens tropiske regnskog er borte eller ødelagt, viser ferske tall fra Regnskogfondet. Hvert år forsvinner et område på størrelse med Danmark. Mest utsatt er Amazonasregnskogen i Brasil: Hjemmet til verdens største biologiske mangfold. Avskoging til landbruk utgjør den største trusselen mot plante- og dyreartene som bor her. (vg.no 15.3.2021).)

– Det skal så drastiske tiltak til for å snu utviklingen at jeg lurer på om det er mulig.

(Anm: – Det skal så drastiske tiltak til for å snu utviklingen at jeg lurer på om det er mulig. Meteorolog John Smits er klimabekymret. (dagsavisen.no 16.1.2019).)

- Danske forskere: Havet vil stige mere, end FN's klimapanel regner med. (- Små ændringer kan have store konsekvenser.) (- Hvis vi fortsætter med at udlede CO2 og andre drivhusgasser i det nuværende tempo, vil havet som et globalt gennemsnit formentlig stige med yderligere 25 cm frem mod 2100, antyder forskernes beregninger. Det svarer til, at havet som et globalt gennemsnit stiger med cirka 1,35 meter.)

(Anm: Danske forskere: Havet vil stige mere, end FN's klimapanel regner med. Det vil også gå hurtigere, melder forskerne, der håber, at deres nye studie af fortidens havstigninger kan forbedre fremtidige forudsigelser fra FN’s klimapanel, IPCC. (…) Ifølge et nyt dansk studie vil vandet næppe ’bare’ stige med op mod 1,1 meter frem mod 2100, som FN’s klimapanel, IPCC, ellers har anslået i sin seneste rapport om vandstand i verdenshavene. Havet vil nok nærmere stige mere og hurtigere, når klodens temperatur med den nuværende udledning af drivhusgasser sprænger rammerne i Paris-aftalen og stiger til mere end 2 grader over, hvad den var i 1800-tallet. (…) Små ændringer kan have store konsekvenser Hvis vi fortsætter med at udlede CO2 og andre drivhusgasser i det nuværende tempo, vil havet som et globalt gennemsnit formentlig stige med yderligere 25 cm frem mod 2100, antyder forskernes beregninger. Det svarer til, at havet som et globalt gennemsnit stiger med cirka 1,35 meter. (videnskab.dk 2.2.2021).)

(Anm: The transient sensitivity of sea level rise. Ocean Sci., 17, 181–186, 2021.)

- Uvanleg fenomen på himmelen: – Ser ut som opprørt hav.

(Anm: Uvanleg fenomen på himmelen: – Ser ut som opprørt hav. Tysdag dukka eit heilt spesielt vêrfenomenet opp på Vestlandet. Skyformasjonar som liknar uroleg hav har fascinert fleire. UROLEGE: Altocumulus undulatus asperitas er namnet på vêrfenomenet. (nrk.no 10.11.2020).)

- Skyer kan miste avkjølende effekt: – Da vil oppvarminga akselerere kraftig. (– Det vi forstod for noen år siden var at skyer så langt har fungert som en «bremsekloss» for klimaendringene, innleder professoren.)

(Anm: Skyer kan miste avkjølende effekt: – Da vil oppvarminga akselerere kraftig. Skyer er forskernes akilleshæl i forståelsen om klima. Ny studie gjør dem litt klokere. (…) Når ulike klimamodeller gir ulik grad av oppvarming for samme utslippsscenarioer, så handler det stort sett om at man er usikker på hva som blir å skje med nettopp skyene. Det forteller professor Trude Storelvmo. – Skyer har vært en stor utfordring for oss lenge, og forskes mye på. Med denne studien er vi litt nærmere svaret, sier Storelvmo til NRK. Ny studie ute denne uka Nordlendingen er tilknyttet Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, og har også en bistilling ved Nord universitet i Bodø. Studien hun viser til kom ut i Nature Geoscience denne uka. Her forsøker de å bli litt klokere på skyenes innvirkning på klimaet og hvordan de kan endre seg som følge av klimaendringer. – Det vi forstod for noen år siden var at skyer så langt har fungert som en «bremsekloss» for klimaendringene, innleder professoren. (nrk.no 1.11.2020).)

- »Vi vil blive husket som dem, der oversvømmede New York«. (- Klimaforskere er dybt bekymrede over ny viden om polarisens afsmeltnings-dynamikker.)

(Anm: »Vi vil blive husket som dem, der oversvømmede New York«. Klimaforskere er dybt bekymrede over ny viden om polarisens afsmeltnings-dynamikker. Ifølge et nyt studie publiceret i det videnskabelige tidsskrift Nature vil smeltende is på Antarktis forhøje vandstanden i verdenshavene med 2,5 meter - også selv om det lykkes at holde temperaturstigningerne på to grader. Det skriver Guardian. Til gengæld vil stigningen i vandstanden finde sted over lang tid. Længere tid end dette århundrede. Men skaden er næsten med sikkerhed uoprettelig på grund af den måde, iskappen på Antarktis smelter. (jyllands-posten.dk 23.9.2020).)

(Anm: The hysteresis of the Antarctic Ice Sheet. Nature volume 585, pages538–544(2020).)

- Gigantisk isfjell kan knuse matfatet til millioner av pingviner.

(Anm: Gigantisk isfjell kan knuse matfatet til millioner av pingviner. Gigantblokken med is seiler sakte, men sikkert mot den lille øya Sør-Georgia. Det kan bli en katastrofe, advarer forskere. (nrk.no 19.12.2020).)

- På kollisjonskurs: Forskere slår alarm. (- Et av verdens største isfjell er på kollisjonskurs med øya Sør-Georgia i Sørishavet.)

(Anm: På kollisjonskurs:Forskere slår alarm. Et av verdens største isfjell er på kollisjonskurs med øya Sør-Georgia i Sørishavet. Isfjellet er på 5800 kvadratkilometer - som tilsvarer størrelsen til tidligere Akershus fylke. Forskere frykter nå at isfjellet kan krasje inn i øya Sør-Georgia, og potensielt true det mangfoldige dyrelivet. Blant annet er øya hjem til flere pingvinarter, selarter og fugler. (…) Isfjellet, som har fått navnet A-68A, løsrev seg fra den nordvestlige delen av Antarktis i 2017. (dagbladet.no 13.11.2020).)

- Advarer mot «atmosfærisk elv».

(Anm: Advarer mot «atmosfærisk elv». Det blir meget fuktig i Midt-Norge i dag. (…) «Sjekk! Dette fenomenet kaller vi 'atmosfærisk elv'». Meteorologisk institutt la tidlig torsdag ettermiddag ut en Twitter-melding der de advarer folk i Trøndelag og på Helgeland. Store nedbørsmengder For den atmosfæriske elva vil gjøre det meget vått. Ifølge vakthavende meteorolog Marit Berger vil 80-100 mm nedbør på et døgn lengst nord i Trøndelag, mens det på Helgeland kan komme opp til 120 mm. (dagbladet.no 6.11.2020).)

- Rapport: Ferskvannsfisk verden over kan bli utryddet. Ny forskning viser at en tredel av alle arter av ferskvannsfisk står i fare for å bli utryddet.

(Anm: Rapport: Ferskvannsfisk verden over kan bli utryddet. Ny forskning viser at en tredel av alle arter av ferskvannsfisk står i fare for å bli utryddet. Fremtiden for ferskvannsfisk er truet. I en ny forskningsrapport setter flere organisasjoner søkelyset på hvilke utfordringer fisken, og menneskeheten, står overfor. Stor nedgang i fiskebestandene Over halvparten av alle fiskeartene i verden lever i ferskvann, ifølge rapporten. De siste 50 årene har likevel 76 prosent av vandrende fiskebestander forsvunnet. Flere arter større enn 30 kilo har minket med 94 prosent. I samme periode har 80 arter blitt erklært utryddet. 16 av dem forsvant i 2020. Rundt 30 prosent av alle fiskearter som lever i ferskvann er utrydningstruet. (nrk.no 25.2.2021).)

- Det kan være for sent å redde verdens største innsjø mot klimaendringer. (- De fleste vet at verdenshavene vokser, men lenger inn i landet går klimaendringer i nøyaktig motsatt retning.) (- Idet smeltende isbreer tilfører ferskvann i havene dreneres og tappes våre innsjøer for dyrebar væske pga. varme og tørke.) (- Ifølge en ny studie publisert i Communications Earth & Environment, er den største innsjøen på jorden, Det kaspiske hav, spesielt nedadgående.)

(Anm: It May Be Too Late to Save The World's Largest Lake From Climate Change. Most people know the world's oceans are on the rise, but further inland, the scales of climate change are tipping in the exact opposite direction. As melting glaciers feed fresh water to the oceans, heat and drought are draining our lakes and inland seas of precious liquid. The largest inland body of water on Earth, the Caspian Sea, is on a particularly precipitous decline, according to a new study published in Communications Earth & Environment. Scientists are now warning this salty body of water will fall between 9 and 18 metres (30 and 59 feet) by the end of the century, if emissions continue to rise. A decline of that magnitude would evaporate nearly the entire northern Caspian shelf and some of the Turkmen shelf to the southeast. The eastern margin would be "completely desiccated", say researchers. (sciencealert.com 26.12.2020).)

(Anm: Det kaspiske hav, oldtidens Mare Caspium eller Mare Hyrcanium, er verdens største innsjø. Den ligger mellom Europa og Asia, er 1200 km lang og opptil 450 km bred. Det kaspiske hav er ustabilt og målingene varierer fra 360 000 til 380 000 km2, men oftest anslått til cirka 370 000 km2. Overflaten ligger om lag 28 meter under havet, og vannet er salt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. (- Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder.)

(Anm: Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. I dag har vi «brukt opp» jordas ressurser for i år. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Hvert år kryper datoen for «Jordas overforbruksdag», eller «Earth Overshoot Day», lenger og lenger tilbake. Markeringen, som i år faller den 1. august, forteller oss når vi har brukt opp jordas ressurser for det inneværende året. Resten av året bruker mennesker naturressurser som jorda trenger mer enn ett år på å gjenopprette. Og Norge, som andre vestlige land, kommer svært dårlig ut når det gjelder økologisk fotavtrykk. Av 134 land som tenketanken «Global Footprint Network» har listet, ligger Norge som nummer 19. Hvis hele verden skulle levd som nordmenn, hadde datoen for Jordas overforbruksdag falt allerede 12. april, eller vi hadde hatt behov for 3,6 jordkloder på ett år. – En liten andel av verdens befolkning bruker mesteparten av jordas ressurser i dag. Og det er gjerne den nordlige og vestlige delen av verden, sier CICERO-forsker Marianne Tronstad Lund. Les ogsåNy rapport varsler om biologisk tilintetgjørelse (nrk.no 3.8.2018).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Mener norsk klimapolitikk kommer til kort: – Det er ikke visjonært nok. Det grønne skiftet og teknisk fremgang skjer i et forrykende tempo. (- Han mener vi er i en veldig sterk global og politisk trend før den virkelig er trådt i kraft. – Vi er i forskjelvet før det kommer.)

(Anm: Mener norsk klimapolitikk kommer til kort: – Det er ikke visjonært nok. Det grønne skiftet og teknisk fremgang skjer i et forrykende tempo. Eks-McKinsey-partner og finanstopp Svein Harald Øygard mener Norges klimasatsning er for puslete. De siste fire årene har Sparebank 1 Markets gjort transaksjoner i fornybarsektoren for totalt 160 milliarder kroner. Siste ut er Scatec Solars gigaoppkjøp av SN Power. Til sammenligning er det gjort oljetransaksjoner for 33,5 milliarder kroner i samme periode. – Kapitalmarkedet løper foran i det grønne skiftet, sier Eirik Lilledahl, sjef for bærekraftig finans i Sparebank 1 Markets. Han mener vi er i en veldig sterk global og politisk trend før den virkelig er trådt i kraft. – Vi er i forskjelvet før det kommer. (dn.no 3.11.2020).)

- Tangen mener fornybar energi er dyrt: – Det er mange om beinet. (– Erfaringen vår så langt er at mange investorer ser etter slike investeringer, og at prisingen derfor ikke alltid er like attraktiv for oss, sa Oljefondets sjef Nicolai Tangen på høringen fredag.) (- Kommer litt sent til bordet.)

(Anm: Tangen mener fornybar energi er dyrt: – Det er mange om beinet. Oljefondet skal bruke opp mot 100 milliarder kroner i fornybar energi, men Oljefondets leder Nicolai Tangen sier det er krevende å finne gode prosjekter. Det kom frem under en høring om Oljefondet i Stortinget fredag. Oljefondet skal begynne å investere i fornybar energi som for eksempel havvind, men kommer sent til markedet. Tidligere har Oljefondet sagt at de første av disse investeringene kan komme allerede i 2020. Men fornybar energi har blitt mer attraktivt for mange investorer, og nå sier Oljefondet at det er vanskelig å gjøre gode kjøp. (…) – Kommer litt sent til bordet – Man kommer litt sent til bordet, sier spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i fornybarbransjens organisasjon Norwea til E24. (aftenposten.no 31.10.2020).)

- Økologisk fotavtrykk (EF), mål på forbruket til en person eller gruppe mennesker på globale naturressurser.

(Anm: Ecological footprint (EF), measure of the demands made by a person or group of people on global natural resources. It has become one of the most widely used measures of humanity’s effect upon the environment and has been used to highlight both the apparent unsustainability of current practices and the inequalities in resource consumption between and within countries. (britannica.com).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Bygninger forårsaker nesten 40 % av de årlige globale klimagassutslippene (GHG; greenhouse gases emissions).

(Anm: Buildings generate nearly 40% of annual global GHG emissions. Approximately two-thirds of the building area that exists today will still exist in 2050. Currently, building renovations affect only 0.5-1% of the building stock annually. A significant increase in the rate of existing building energy efficiency renovations and the generation and procurement of renewable energy is required to meet emissions reduction targets set by the Paris Agreement. (architecture2030.org).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Håver inn milliarder på rekordhøye strømpriser: – En melkeku for staten..

(Anm: Håver inn milliarder på rekordhøye strømpriser: – En melkeku for staten. Generalsekretær i Huseiernes landsforbund, Morten Meyer mener at Stortinget og regjeringen har en god anledning til å redusere elavgiften. Strømprisene er rekordhøye på Øst- og Vestlandet, dette betyr enorme ekstrainntekter for staten. Nå krever generalsekretær i Huseiernes landsforbund, Morten Meyer, kutt i elavgiften. Nettavisen har tidligere skrevet om at strømprisene ligger rekordhøyt. Mellom klokken 08 og 09 fredag morgen lå prisene oppe i 2,56 kroner per kilowattime både for Oslo- og Bergens-områdene. (aftenposten.no 13.2.2021).)

- Økologisk fotavtrykk (EF), mål på forbruket til en person eller gruppe mennesker på globale naturressurser.

(Anm: Ecological footprint (EF), measure of the demands made by a person or group of people on global natural resources. It has become one of the most widely used measures of humanity’s effect upon the environment and has been used to highlight both the apparent unsustainability of current practices and the inequalities in resource consumption between and within countries. (britannica.com).)

- Senterpartiet om myr-forslag: – Dramatisk. (- Regjeringen ber kommunene om å la «nye» myrer ligge i fred i påvente av et mulig forbud.)

(Anm: Senterpartiet om myr-forslag: – Dramatisk. Regjeringen ber kommunene om å la «nye» myrer ligge i fred i påvente av et mulig forbud. Senterpartiet mener kommunene ikke trenger å lytte. Regjeringen ber alle landets kommuner om å ikke grave i nye myrområder etter torv. Dette gjør de mens de skal vurdere et mulig permanent forbud av torvuttak i nye myrområder i landet. Når torv fra myr utvinnes, frigis CO₂ som har vært bundet i myrene i mange hundre år. Myrer lagrer også karbon og derfor er bevaring av myr et effektivt klimatiltak. Det var i klimaplanen regjeringen først varslet at de vil vurdere å innføre forbud mot torvuttak i nye felt. – Vi vurderer om vi skal slutte helt med å åpne nye areal til torvuttak. Hvis vi konkluderer med det, så vil det bety at vi ikke åpner nye areal for torvuttak, og man må gjøre ferdig det man har, og ikke åpne mer, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). – Men det er en vurdering som vi må komme tilbake til. I mellomtiden er det viktig at vi ikke åpner for nyareal, sier han. (nrk.no 12.5.2021).)

- Meiner norske kystlyngheier er ei klimabombe: – Ekstrem tørke kan gi store karbonutslepp.

(Anm: Meiner norske kystlyngheier er ei klimabombe: – Ekstrem tørke kan gi store karbonutslepp. Gjengrodde lyngheier langs norskekysten inneheld nesten like mykje karbon som heile Noregs årlege klimagassutslepp. Med varmare klima kan mykje av dette lekke ut i atmosfæren. – Det ligg eit kjempestort karbonlager i kystlyngheiene, bygd opp sidan siste istid, seier Siri Vatsø Haugum, fagansvarleg ved det nasjonale Lyngheisenteret på Lygra i Nordhordland. (nrk.no 13.7.2021).)

- Hareide må svare på myr-spørsmål i Stortinget. Den nye motorveien E39 skal gi klimagevinst, men ingen sjekket nøyaktig hvor mye karbon som er lagret i myrene den kan ødelegge.

(Anm: Hareide må svare på myr-spørsmål i Stortinget. Den nye motorveien E39 skal gi klimagevinst, men ingen sjekket nøyaktig hvor mye karbon som er lagret i myrene den kan ødelegge. Nå krever Stortinget svar. – Det er sjokkerende hvor lett regjeringa tar på klimagassutslipp ved utbygginger av store veiprosjekter, sier stortingsrepresentant Arne Nævra til NRK. I helgen kunne NRK fortelle at Statens vegvesen ikke har regnet ut nøyaktig hvor store klimagassutslipp som vil komme fra ødelagte myrer når Norges dyreste veiprosjekt skal bygges. Det til tross for at Vegvesenet mener ferjefri E39 vil gi en klimagevinst. – Vi håper Hareide, som tidligere miljøvernminister og som har arvet to Frp-statsråders motorveiplan, tar grep for langt mer edruelighet i motorveiutbygging, sier Nævra. (…) – Ugyldig regnestykke Økolog Knut Rydgren kalte i helgen Vegvesenets regnestykke for ugyldig. Anne Sverdrup-Thygeson kalte det «høl i huet» å si at veien et klimatiltak uten å sjekke hvor dyp myren er. Hun er professor i bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved NMBU.  (nrk.no 2.11.2020).)

- Klimabombene ingen tenkte på. Vi besøkte fire av flere hundre myrer som kan bli ødelagt av ferjefri E39. (- Alene kan den dypeste myren, som er litt større enn en fotballbane, slippe ut like mye CO2 som 1700 personer gjør på ett år.) (- Det ligger nærmere tusen myrer langs traseen.) (- Knut håper at når vi i framtiden planlegger nye veisystemer, tar hensyn til økosystemenes karbonlagring.) (- Nesten 400 milliarder kroner er prisen på den nye veien.)

(Anm: Klimabombene ingen tenkte på. Vi besøkte fire av flere hundre myrer som kan bli ødelagt av ferjefri E39. Alene kan den dypeste myren, som er litt større enn en fotballbane, slippe ut like mye CO2 som 1700 personer gjør på ett år. Det ligger nærmere tusen myrer langs traseen. For å vite hvor mye utslipp det kan bli, må hver myr måles. Dette har ikke Vegvesenet gjort. (…) Nesten 400 milliarder kroner er prisen på den nye veien.Intensjonen er blant annet å halvere reisetiden og gjøre det enklere og raskere å pendle. Hensikten er også å skape mer verdi i distriktene. (…) Nesten 400 milliarder kroner er prisen på den nye veien. Intensjonen er blant annet å halvere reisetiden og gjøre det enklere og raskere å pendle. Hensikten er også å skape mer verdi i distriktene. (…) Knut Arild Hareide har satt av 15 minutter til å snakke om myr. (…) Vi er på Klakegg, litt utenfor Førde. Knut Rydgren er økolog og spesielt interessert i mose og myr. (…) Knut håper at når vi i framtiden planlegger nye veisystemer, tar hensyn til økosystemenes karbonlagring. At det veier tyngst. Eller i hvert fall tyngre enn mye annet. – Men du, hva står på t-skjorten din?– Det er et sitat på gresk, fra salige Sokrates. «Det eneste jeg vet er at jeg ikke vet noe». – Hva tror du han mente med det?Antakeligvis at jo mer vi lærer og vet, forstår vi at det er uendelig mye vi ikke vet. (nrk.no 31.10.2020).)

- En enkel «Stresstest» av strekninger i Nye Veiers prioriteringer til NTP 2022-2033. (- Testen er et supplement til beregningene av prissatte nyttevirkninger og kostnader av tiltak og vurderinger av de tradisjonelle ikke prissatte virkningene.)

(Anm: En enkel «Stresstest» av strekninger i Nye Veiers prioriteringer til NTP 2022-2033. Sammendrag: Transportøkonomisk institutt ble i mai bedt av Nye Veier as om å utføre en «Stresstest» av selskapets prioriteringer og marginalvurderinger av et utvalg veistrekninger til Nasjonal transportplan for perioden 2022 – 2041. Testen skulle baseres på prinsippene foreslått i rapporten fra Ekspertutvalget – teknologi og fremtidens transportinfrastruktur tilpasset de aktuelle veistrekningene og tiltak på disse. Testen er et supplement til beregningene av prissatte nyttevirkninger og kostnader av tiltak og vurderinger av de tradisjonelle ikke prissatte virkningene. Baserte på objektive data om strekningene mht. dagens standard, funksjon, trafikkvolumer etc. og foreslått framtidig standard, har vi satt opp en rekke testkriterier og utført subjektive vurderinger. (toi.no - Oslo, oktober 2020).)

- Frp har tråkket hardt på gasspedalen. De nye supermotorveiene koster klimaet dyrt: GJENNOM BAKKAR OG BERG. BÅNN GASS: 110 var ikke nok. Nå vil veibyggerne tråkke enda hardere på gasspedalen.

(Anm: Frp har tråkket hardt på gasspedalen. De nye supermotorveiene koster klimaet dyrt: GJENNOM BAKKAR OG BERG. BÅNN GASS: 110 var ikke nok. Nå vil veibyggerne tråkke enda hardere på gasspedalen. Vi tok turen til det glade Sørland for å ta pulsen på den store fartsrevolusjonen som hjemsøker vårt land. En mann væpna til tennene kommer vandrende ut av skauen og over gårdstunet. I den ene hånda har han ei hagle, i den andre det som fra denne avstanden kan ligne en machete. Han veiver med våpnene og roper et eller annet. Vi hører ikke helt hva, men vi vet dette: En ny europavei er planlagt over tunet hans. Den kommer til å legge denne gården brakk, og lage et dypt arr i naturen og kulturlandskapet her inne i heiene innenfor Mandal. (klassekampen.no 29.11.2020).)

- Økologisk fotavtrykk (- [det er] på tide å … etablere et samfunn som spiller på lag med naturen og der ingen har rett til et økologisk fotavtrykk som går ut over planetens tålegrense (Klassekampen 17.09.2013/12).)

(Anm: (…) UTTRYKK økologisk fotavtrykk (etter engelsk ecological footprint) 1 miljømessig omkostning - [det er] på tide å … etablere et samfunn som spiller på lag med naturen og der ingen har rett til et økologisk fotavtrykk som går ut over planetens tålegrense (Klassekampen 17.09.2013/12) 2  ØKOLOGI, SOM MÅL PÅ MILJØMESSIG BÆREKRAFT jord- og vannareal som kreves for å få produsert de ressurser man forbruker og få absorbert det skadelige utslipp man produserer - et økologisk fotavtrykk er en måleenhet som viser hvor stor plass som trengs for å produsere de ressursene og håndtere de avfallsmengdene hvert menneske skaper (wwf.no 14.01.2014) (naob).)

- Tatt av vinden. (- Kanskje er ikke vindkraft så klimavennlig som vi tror.) (- Det er først og fremst mangelen på data som står i veien for å gi et fullstendig bilde av klimaregnskapet til vindkraft.) (- Hvorvidt vinningen kan gå opp i spinningen for noen av vindkraftverkene i Norge, gjenstår derfor å se.)

(Anm: Tatt av vinden. Kanskje er ikke vindkraft så klimavennlig som vi tror. (…) Mens Norge graver plass til turbiner og veier, siver det klimagasser opp fra myra i bakken. (…) Myndighetene har ikke tatt utslippene med i beregningen. Ingen aner hvor store de er. NRK har lett etter svaret. Utslippene ingen regnet med (…) Da vi spurte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fikk vi dette svaret: «Det finnes dessverre ingen oversikt over samlet myrareal i planområder for vindkraft, da må man gå inn i hver enkelt sak». Derfor gjorde vi nettopp det. (…) Blant utredningene for 88 vindkraftverk, fant vi altså ingen som tok høyde for CO2-utslipp som en konsekvens. Det er det flere som har reagert på. (…) De som advarte – Jeg er ganske sikker på at klimaeffekten ikke er så positiv som man har regnet med, sier Anders Lyngstad, forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet. Han er en av dem som har varslet lenge. (…) Advarslene om utslipp fra myr går så langt som 15 år tilbake i tid: Jordforsk mener at CO2-utslippet (...) vil være så betydelig at det burde vært tatt hensyn til i konsekvens-utredningen. JORDFORSK / BREV, 8.11.2005. Advarslene og klagene vi har funnet dreier seg om 13 ulike vindkraftverk i Norge. Likevel har NVE valgt å gi konsesjon i hvert eneste tilfelle. (nrk.no 21.11.2020).)

- Her flaggar dei ikkje på 17. mai – i protest.

(Anm: – Eg føler ikkje at det er ein festdag i år. På Haramsøya på Sunnmøre står nokre flaggstenger tomme på nasjonaldagen. Årsaka er striden om eit vindkraftverk på øya. (nrk.no 17.5.2021).)

- Sant og usant om vindkraft. Er egentlig vindkraft miljøvennlig?

(Anm: Sant og usant om vindkraft. Er egentlig vindkraft miljøvennlig? Hva er sant om vindkraft? Sprer vindkraft mikroplast, og erstatter det egentlig kullkraft?  Vi har sjekket de mest diskuterte punktene. TU har gjennomgått ni viktige påstander om vindkraft. Hva er riktig og hva er galt? Tilhengerne mener vindkraften er avgjørende for å redde miljøet. Motstanderne mener vindkraft ødelegger naturen og heller ikke redder klimaet. Hva skal man tro? Teknisk Ukeblad har faktasjekket ni omstridte påstander om vindkraft. 1. Vindkraft sprer mikroplast 2. Vindkraft sprer farlige kjemikalier 3. Infralyd fra vindturbiner gjør deg syk 4. Vindkraft dreper fugler 5. Vindkraftverk skaper ingen jobber 6. Vindkraft tar enorme areal 7. Å bygge vindkraft i Norge har ingen klimaeffekt 8. Vindkraft gir dårlig forsyningssikkerhet 9. Norge trenger ikke mer kraft (tu.no 16.5.2021).)

- Finn ditt klimaavtrykk. (- Enovas klimakalkulator.)

(Anm: Finn ditt klimaavtrykk. Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer. Som enkeltpersoner kan vi påvirke klimagassutslippene, og små grep kan gjøre en stor forskjell. Vil du bidra? Da bør du bli mer bevisst på ditt eget klimaavtrykk. Sjekk hvordan du ligger an ved hjelp av Enovas klimakalkulator. (enova.no).)

- Nordmenn er i oppussingstoppen.

(Anm: Annonsørinnhold fra Avtalbefaring.no. Nordmenn er i oppussingstoppen. Slik finner du de beste håndverkerne. Tjenesten Avtalbefaring.no gjør det enkelt å avtale befaringer med eiendomsmeglere og håndverkere, slik at du deretter kan gjøre et valg basert på personlig inntrykk, kvalitet og pris (annonsorinnhold.nettavisen.no 26.10.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Klimasmell for Oslo – utslippene økte. Nye tall viser økte klimagassutslipp i Oslo i 2018, til tross for planen om å bli verdens første utslippsfrie storby.

(Anm: Klimasmell for Oslo – utslippene økte. Nye tall viser økte klimagassutslipp i Oslo i 2018, til tross for planen om å bli verdens første utslippsfrie storby. Nå varsler byråden skjerpede klimatiltak. (…) I Oslo økte klimagassutslippene med over 60.000 tonn CO2-ekvivalenter, noe som tilsvarer rundt 5 prosent mellom 2017 og 2018. Dette skjer til tross for at hovedstaden har gjennomført en rekke klimatiltak med MDG i styringen for miljø og samferdsel. (aftenposten.no 23.4.2020).)

- Bygninger forårsaker nesten 40 % av de årlige globale klimagassutslippene (GHG; greenhouse gases emissions).

(Anm: Buildings generate nearly 40% of annual global GHG emissions. Approximately two-thirds of the building area that exists today will still exist in 2050. Currently, building renovations affect only 0.5-1% of the building stock annually. A significant increase in the rate of existing building energy efficiency renovations and the generation and procurement of renewable energy is required to meet emissions reduction targets set by the Paris Agreement. (architecture2030.org).)

- WWFS RAPPORT OM NATURENS TILSTAND: LIVING PLANET REPORT 2020. Funnene er krystallklare: Vårt forhold til naturen er ødelagt, og det haster hvis vi skal greie å snu den alarmerende utviklingen. Rapporten, som utgis hvert andre år, viser at det siden 1970 har vært en gjennomsnittlig nedgang på 68 prosent i de globale populasjonene av virveldyrartere, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk på jorda.

(Anm: WWFS RAPPORT OM NATURENS TILSTAND: LIVING PLANET REPORT 2020. Funnene er krystallklare: Vårt forhold til naturen er ødelagt, og det haster hvis vi skal greie å snu den alarmerende utviklingen. Rapporten, som utgis hvert andre år, viser at det siden 1970 har vært en gjennomsnittlig nedgang på 68 prosent i de globale populasjonene av virveldyrartere, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk på jorda. Planetens varsellamper blinker rødere enn noen gang. Følgene av den pågående naturkrisen hoper seg opp og katastrofale konsekvenser står for tur om vi ikke tar grep. – Living Planet Report avslører voldsom menneskelig påvirkning på planetens helse, og dokumenterer at vi står midt i en økende global naturkrise. Den dramatiske nedgangen har en direkte påvirkning på vår matsikkerhet og levebrødet til milliarder av mennesker, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond. Les alt om funnene på WWFs spesialside om rapporten (wwf.no 10.9.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Over 6000 klimarelaterte katastrofer på 20 år – FN med advarsel. Klimaendringer har ført til dobbelt så mange katastrofehendelser de siste 20 årene som de foregående 20.

(Anm: Over 6000 klimarelaterte katastrofer på 20 år – FN med advarsel. Klimaendringer har ført til dobbelt så mange katastrofehendelser de siste 20 årene som de foregående 20. Nå ber FN verden om å ta grep. – Det er forbløffende at vi bevisst fortsetter å så frøene til vår egen ødeleggelse. Til tross for at vitenskapen og bevisene viser at vi gjør vårt eneste hjem til et ubeboelig sted for millioner av mennesker. Det sier leder for FNs kontor for kriserisikoreduksjon, Mami Mizutori. Av 7348 registrerte katastrofehendelser mellom 2000 og 2019, var 6681 klimarelaterte hendelser. Flom og storm var de vanligste hendelsene, viser en ny rapport fra FN. (nrk.no 13.10.2020).)

(Anm: The human cost of disasters: an overview of the last 20 years (2000-2019). (undrr.org 2020).) (PDF)

- Internasjonalt opprop for å berge hval- og delfinarter. – Men i våre farvann er situasjonen en annen. Hvaler, delfiner og niser står i fare for å bli utryddet.

(Anm: Internasjonalt opprop for å berge hval- og delfinarter – Men i våre farvann er situasjonen en annen. Hvaler, delfiner og niser står i fare for å bli utryddet. Slik lyder advarselen fra 350 vitenskapsfolk fra 40 land som krever at sjøpattedyrene får bedre beskyttelse. Samtidig står det bedre til i våre nærområder. – Vi er alvorlig bekymret for at mange av artene kan bli utryddet. Hver eneste av oss er en spesialist på sjøpattedyr og hver eneste av oss mener situasjonen er kritisk, begynner et opprop vitenskapsfolkene har underskrevet. Spesialistene skriver at rundt halvpartene av artene er kraftig truet og at spesielt to av dem er særlig utsatt. (nrk.no 11.10.2020).)

- Våre legemidler kan gi dramatiske effekter på dyr i naturen. (- Rundt 30 prosent av alle kjemikalier som brukes kommersielt, kan forårsake forandringer i dyrs nervesystem.) (- I tillegg til angstdempende og antidepressive legemidler inneholder avløpsvann relativt høye nivåer av antibiotika, p-piller og andre preparater som påvirker østrogennivåene i kroppen.)

(Anm: Våre legemidler kan gi dramatiske effekter på dyr i naturen. (- Selv små mengder «lykkepiller» i vannet gjorde stingsilden sløv for farer.) (- Som navnet antyder, påvirker SSRI-er serotoninnivået. (…) En cocktail av medikamenter. (…) Rundt 30 prosent av alle kjemikalier som brukes kommersielt, kan forårsake forandringer i dyrs nervesystem. (…) Fra et vannrensingsanlegg for eksempel, kommer det en cocktail av ulike medikamenter og hormonlignende kjemikalier som kan gi forandringer i adferd hos dyr. I tillegg til angstdempende og antidepressive legemidler inneholder avløpsvann relativt høye nivåer av antibiotika, p-piller og andre preparater som påvirker østrogennivåene i kroppen. Det er derfor behov for nye metoder som kan avsløre hvordan disse stoffene virker sammen, og hvordan naturen blir endret av dem. (aftenposten.no 29.9.2020).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Vi trenger mer enn tomme løfter og idealisme. (- Dersom Norge kutter ut oljen, øker verdien da etterspørselen trumfer tilbydere. U-land, som trenger oljen, må rette seg til land som Russland og Saudi-Arabia som fniser dersom man nevner klimakrisen.)

(Anm: Milan Aran (20), Unge Høyre - Fredrik Myklebust Iversen (19), Unge Høyre.  Vi trenger mer enn tomme løfter og idealisme. Å undervurdere hvor viktig oljeinntektene er for Norge, vil ikke hjelpe oss ut av noen kriser. Juni Berg-Nilsen skrev i Si ;D at dersom olje og gassnæringen skal bli likt av ungdom, bør de ta ansvar for en rask utfasing av næringen. For oss i Rogaland betyr oljenæringen mye. Hvis Miljøpartiet de Grønne skal bli likt bedre av befolkningen, må de ta ansvar for de tusenvis av menneskene som vil bli arbeidsløse på grunn av politikken deres. (…) Dersom Norge kutter ut oljen, øker verdien da etterspørselen trumfer tilbydere. U-land, som trenger oljen, må rette seg til land som Russland og Saudi-Arabia som fniser dersom man nevner klimakrisen. (aftenposten.no 5.9.2020).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

- E24s hydrogenkart viser satsinger over hele Norge: – Har virkelig tatt av.

(Anm: E24s hydrogenkart viser satsinger over hele Norge: – Har virkelig tatt av. En rekke norske aktører planlegger produksjon og bruk av hydrogen, viser E24s hydrogenkart. – Vi som har jobbet på området lenge er glade for at det nå omsider løsner, sier Sintef-direktør. Den siste tiden har det kommet mange nyheter om hydrogen i Norge, inkludert flere børsnoteringer av teknologiselskaper, konkrete prosjekter for bruk av lastebiler eller skip som går på hydrogen og planer for å ta i bruk hydrogen til å kutte utslipp i industrien. E24 har plottet inn disse planene i et hydrogenkart, for å gi leserne bedre oversikt over hva som foregår. (e24.no 1.1.2021).)

- Norge blir med i europeisk hydrogensatsing. Et nytt EU-initiativ skal sikre subsidier til hydrogenprosjekter i Europa. (- IPCEI er en forkortelse for «viktige prosjekter av felles europeisk interesse».)

(Anm: Norge blir med i europeisk hydrogensatsing. Et nytt EU-initiativ skal sikre subsidier til hydrogenprosjekter i Europa. Nå melder Norge seg inn. Det er EUs såkalte IPCEI for hydrogen Norge nå slutter seg til. IPCEI er en forkortelse for «viktige prosjekter av felles europeisk interesse». Initiativet skal sikre at statsstøtte sluses til prosjekter som kan sette europeisk industri i førersetet globalt. (dagsavisen.no 9.12.2020).)

- Airbus-sjef: Ingen vei utenom hydrogen om flyindustrien skal ha en framtid.

(Anm: Airbus-sjef: Ingen vei utenom hydrogen om flyindustrien skal ha en framtid. Vil teste hydrogendrevet motor i et tradisjonelt fly innen 2025/26, forteller Airbus-sjef til Teknisk Ukeblad. Tidligere denne uka annonserte Airbus sine planer for hydrogendrevne fly. Teknisk Ukeblad har nå intervjuet VP Head of Zero Emission Aircraft Glenn Llewellyn i Airbus, for å snakke mer i detalj om teknologien og planene. (tu.no 27.9.2020).)

- Nå skyter hydrogen fart: Fremtidens kull er vann. Allerede i 1875 spådde Jules Verne at hydrogen produsert ved hjelp av elektrolyse av vann ville sikre jordens energibehov for all fremtid.

(Anm: Nå skyter hydrogen fart: Fremtidens kull er vann. Allerede i 1875 spådde Jules Verne at hydrogen produsert ved hjelp av elektrolyse av vann ville sikre jordens energibehov for all fremtid. Nå, 145 år senere, har hydrogenballen virkelig begynt å rulle. I juni la regjeringen frem en hydrogenstrategi, i juli la EU frem sin. Produksjonskapasiteten skal mangedobles på få år. Det åpner for omfattende industriutvikling, nye produkter og tjenester. (tu.no 25.11.2020).)

- Én prosent er ansvarlig. (- Bare én prosent av verdens befolkning sto ansvarlig for halvparten av luftfartens karbonutslipp i 2018, viser ny studie.)

(Anm: - Én prosent er ansvarlig. Bare én prosent av verdens befolkning sto ansvarlig for halvparten av luftfartens karbonutslipp i 2018, viser ny studie. At alle mennesker verden over foretar jevnlige flyreiser, stemmer ikke, ifølge professor Stefan Gössling ved Linnéuniversitetet i Sverige. (…) Dette ga forskerne Stefan Gössling og Andreas Humpe en mulighet til å se nærmere på omfanget, fordelingen og veksten av luftfart slik det så ut fram til 2018. (…) Halve karbonutslippet Resultatene presenteres i en vitenskapelig artikkel, publisert i Global Environmental Change. Her framkommer det blant annet at bare én prosent av verdens befolkning sto ansvarlig for halvparten av luftfartens karbonutslipp i 2018, skriver The Guardian. Den samme studien viser også at bare 11 prosent av verdens befolkning foretok en flytur dette året, og at bare fire prosent fløy utenlands. (borsen.no 18.11.2020).)

– Dette er et viktig startskudd på storskala hydrogenproduksjon i Norge. Strekningen Bodø-Moskenes er Norges lengste fergesamband. Fra 2024 må fergene der drives av hydrogen, melder regjeringen.

(Anm: – Dette er et viktig startskudd på storskala hydrogenproduksjon i Norge. Strekningen Bodø-Moskenes er Norges lengste fergesamband. Fra 2024 må fergene der drives av hydrogen, melder regjeringen. Miljøstiftelsen Zero gleder seg over at regjeringen krever hydrogenferger mellom Bodø og Moskenes. – Hydrogenferger over Vestfjorden er et svært viktig gjennombrudd for hydrogen som drivstoff for det grønne skiftet til fornybar og utslippsfri sjøfart, sier Zero-leder Marius Holm. – Dette er et viktig startskudd på storskala hydrogenproduksjon i Norge. Det er nå avgjørende at myndighetene legger til rette for at det skal kunne lønne seg å velge fornybare og utslippsfri løsninger for både gods- og passasjertransport. Da trengs støtte fra Enova til realisering av storskala hydrogenproduksjon, og rammebetingelser som gjør at merkostnadene i en startfase blir dekket, fortsetter han. (tu.no 1.11.2020).)

- Huseier ga seg ikke, vant strid mot Enova. (- Så ba han om innsyn i reiseregningene til Enovas ledergruppe. Etterpå vant han fram.)

(Anm: Huseier ga seg ikke, vant strid mot Enova. Han søkte Enova om tilskudd til et energitiltak i boligen, men ble avvist gjentatte ganger på grunn av en formell feil ved søknaden. Så ba han om innsyn i reiseregningene til Enovas ledergruppe. Etterpå vant han fram. Tilfeldig, mener Enova. – Jeg fikk raskt et inntrykk av at de ikke er særlig kundevennlige, sier Lars Kristian Nørgaard. Enova er et statlig foretak som gir økonomisk støtte til miljøtiltak. Huseiere kan søke om støtte når de skal bygge eller pusse opp hus med energitiltak. (nrk.no 10.5.2021).)

(Anm: Enova arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet. Omstillingen krever at vi kutter utslipp av klimagasser, ivaretar forsyningssikkerheten og skaper nye verdier. Derfor jobber Enova for å få de gode løsningene ut i markedet og bidra til nye energi- og klimateknologier. (enova.no).)

- Investering i fossilt drivstoff gir mye mindre avkastning enn den grønne sektor.

(Anm: ‘Investment in Fossil Fuels Yields Much Less Returns Than the Green Sector’. CounterSpin interview with Antonia Juhasz on the end of oil.  Janine Jackson interviewed journalist Antonia Juhasz about the end of oil for the September 18, 2020, episode of CounterSpin. This is a lightly edited transcript. MP3 Link Janine Jackson: Dow Jones dropped ExxonMobil from its blue chip stock market index, a spot it had occupied since 1928. Major banks are talking, anyway, about divesting from oil and gas; hundreds of US institutions, including colleges, have done so. And, of course, hundreds of millions of people globally have spoken out, marched and agitated against a fossil fuel industry that is despoiling ecosystems, driving climate disruption, distorting international relations, and wreaking havoc on the lives and communities of mostly poor, mostly people of color around the world. A convergence of factors, plus Covid, suggest we are seeing the irreversible decline of the oil industry, and its stranglehold. But how do we manage that? And, what comes next? Our guest says that has a lot to do with us. (fair.org 26.9.2020).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Stans oljesponsingen. Våre skattepenger skal ikke brukes til å hjelpe oljeinvestorene. De må ta risikoen selv. Vi står i et tidsskille. Det er ikke lenger viktig å kartlegge nye olje- og gassressurser.

(Anm: Per-Christian Endsjø, tidligere ekspedisjonssjef, Industridepartementet. Stans oljesponsingen. Våre skattepenger skal ikke brukes til å hjelpe oljeinvestorene. De må ta risikoen selv. Vi står i et tidsskille. Det er ikke lenger viktig å kartlegge nye olje- og gassressurser. Da bør heller ikke oljeindustrien ha så store skattefordeler som Stortinget har gitt dem, mener kronikkforfatteren. (…) Vi står i et tidsskille. Det er ikke lenger viktig å kartlegge nye olje- og gassressurser. Da bør heller ikke oljeindustrien ha så store skattefordeler som Stortinget har gitt dem, mener kronikkforfatteren. (nrk.no 17.8.2020).)

- OLJETILSKUDD FÅR KULTURKRITIKK. BLAR OPP: Den avlyste oljemessa i Stavanger får 21 millioner kroner i særbevilgning.

(Anm: OLJETILSKUDD FÅR KULTURKRITIKK. BLAR OPP: Den avlyste oljemessa i Stavanger får 21 millioner kroner i særbevilgning. Kulturaktører i byen får knapt penger og står på randen av konkurs. (klassekampen.no 17.8.2020).)

- Utslipp fra fastlandsindustrien straffes mye oftere enn den ulovlige forurensingen fra olja: – ER LIKE STRENGE. (- SKAL BLI STRENGERE: Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro mener oljeindustrien er behandlet like strengt som annen industri, men varsler samtidig flere anmeldelser.)

(Anm: Utslipp fra fastlandsindustrien straffes mye oftere enn den ulovlige forurensingen fra olja: – ER LIKE STRENGE. SKAL BLI STRENGERE: Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro mener oljeindustrien er behandlet like strengt som annen industri, men varsler samtidig flere anmeldelser. SKEIVT: Miljødirektoratet anmelder industrien på land 15 ganger oftere. Direktør Ellen Hambro avviser at offshoreindustrien får bedre behandling. Fastlandsindustrien blir langt oftere anmeldt for ulovlige utslipp på land enn det oljebransjen blir til sjøs. Det viser tall som Klassekampen har fått innsyn i. Det er ulovlig å slippe ut olje eller giftige kjemikalier, både på land og i vann, og industrien i Norge er underlagt et strengt regelverk. Regelverket gjelder også olje- og gassnæringens utslipp i havet. Likevel anmeldes fastlandsindustriens utslipp 15 ganger oftere enn utslipp fra olje- og gassnæringen. (klassekampen.no 12.8.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- 'Time to rebel': Greta Thunberg adds voice to new song by the 1975.

(Anm: 'Time to rebel': Greta Thunberg adds voice to new song by the 1975 (theguardian.com 25.7.2019).)

(Anm: The 1975 ft. Greta Thunberg - The 1975 (Music Video) (youtube).)

(Anm: Slår alle rekorder. Greta Thunberg topper alle lister i hjemlandet med sin klimapodkast. (dagbladet.no 27.7.2020).)

- Greta Thunberg: Fikk kroppskritikk av statlig kinesisk media.

(Anm: Greta Thunberg: Fikk kroppskritikk av statlig kinesisk media. Den svenske miljøaktivisten Greta Thunberg (18) fikk kritiske kommentarer på størrelsen sin av statlig kinesisk media, etter at hun rettet søkelyset mot landets utslipp. KROPSSKRITIKK: - Det skal definitivt inn på CV-en, skriver den svenske miljøaktivisten Greta Thunberg på Twitter, etter å ha fått kritikk for kroppen sin av en statlig kinesisk avis. (dagbladet.no 25.5.2021).)

- Tilbake på skolen igjen etter et friår utenom det vanlige.

(Anm: Tilbake på skolen igjen etter et friår utenom det vanlige. Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg begynner på skolen igjen, bare dager etter at hun markerte begynnelsen på det tredje året med skolestreik for klimaet. (aftenposten.no 26.8.2020).)

- Medier: Amazon ser på Greta Thunberg som en trussel.

(Anm: Medier: Amazon ser på Greta Thunberg som en trussel. Netthandelgiganten Amazon ser på klimabevegelsen og Greta Thunberg som en trussel mot sin virksomhet, melder Aftonbladet og Vice. Ifølge svenske Aftonbladet har Amazon i all hemmelighet kartlagt klimabevegelsen og peker i en lekket rapport på Greta Thunbergs «Fridays for future» som en trussel mot sin virksomhet. – Vi er svært beæret, skriver Thunberg i en kommentar på Twitter. (dn.no 27.11.2020).)

- Klimaforskere: Grønland har passert «point of no return». (- Smeltingen bidrar til at havet stiger over hele verden.)

(Anm: Klimaforskere: Grønland har passert «point of no return». Issmeltingen på Grønland vil fortsette selv om oppvarmingen av kloden bremses, ifølge forskere. Smeltingen bidrar til at havet stiger over hele verden. Nesten 40 år med satellittmålinger er undersøkt i en ny studie. Målingene viser at smeltingen på verdens største øy begynte å skyte fart rundt årtusenskiftet. (dn.no 19.8.2020).)

- Grønlandsisen smelter: Ekspert: - Det er helt enormt.

(Anm: Grønlandsisen smelter: Ekspert: - Det er helt enormt. Denne uka har det blitt registrert nye varmerekorder med opp til 20 grader på Grønland. Det har ført til at 17 milliarder tonn is har smeltet på den arktiske øya. Tirsdag og torsdag denne uka smeltet 17 milliarder tonn is på Grønland. Den danske overvåkingstjenesten Polar Portal kaller det en massiv smeltehendelse. Det har også vært rekordvarmt i området de siste dagene med om lag 20 grader, melder The Guardian. Forsker i Cicero, Maria Sand, sier til Dagbladet at det er urovekkende tall. Hun forklarer at man kan sammenlikne massebalansen til Grønlandsisen med en bankkonto. På vinteren får den penger, i form av snø, og om sommeren bruker den penger i form av at isen smelter. (dagbladet.no 31.7.2021).)

(Anm: Dynamic ice loss from the Greenland Ice Sheet driven by sustained glacier retreat. Abstract The Greenland Ice Sheet is losing mass at accelerated rates in the 21st century, making it the largest single contributor to rising sea levels. (…) We show that widespread retreat between 2000 and 2005 resulted in a step-increase in discharge and a switch to a new dynamic state of sustained mass loss that would persist even under a decline in surface melt. Communications Earth & Environment volume 1, Article number: 1 (2020).)

- Grønland smelter mer enn tidligere antatt. Forskere har zoomet inn på Grønland for å se hvor mye av iskappen som vil smelte fram mot år 2100. Mer enn tidligere antatt, er svaret.

(Anm: Grønland smelter mer enn tidligere antatt. Forskere har zoomet inn på Grønland for å se hvor mye av iskappen som vil smelte fram mot år 2100. Mer enn tidligere antatt, er svaret. Grønlandsisen dekker nesten hele Grønland og er den nest største iskappen i verden, med en overflate på rundt 1,7 millioner kvadratkilometer. Bare Antarktis er større. Hvis all isen på Grønland skulle smelte, vil alle verdenshavene stige med sju meter. Akkurat det skrekkscenarioet trenger vi heldigvis ikke å bekymre oss for. Men smelte gjør den, og den vil bidra til høyere havnivå, men ikke på en slik skala. Sannsynligvis holder det med en skolelinjal på 30 centimeter for å måle mulig bidrag fra Grønlandsisen fram mot år 2100. (titan.uio.no 15.12.2020).)

- En hundre år gammel vannmåler kan ha reddet Stavanger fra katastrofe.

(Anm: En hundre år gammel vannmåler kan ha reddet Stavanger fra katastrofe. SKJULT: Nede i vannet under kaia på Stavanger har en gammel vannstandsmåler jevnt og trutt logget endringer i havnivået i over hundre år. Det kan ha reddet byen fra en ødeleggende storflom. Stavanger installerte en vannstandsmåler under kaia allerede i 1919. Da dataene ble analysert 101 år senere, ble anslagene for framtidig havnivå økt med 22 viktige centimeter. (…) Sparer milliarder i skader Det er et hav av spørsmål. Hvor kan det bygges? Hvor må bygninger og infrastruktur sikres? Havet vil stige, men hvor mye? Hvordan vil en stormflo ramme i 2100? Hvor høye blir bølgene? Hvordan blir nedbøren? Hva når alt slår til samtidig? (fagbladet.no 22.1.2021).)

- Klimaforsker får knallhard kritikk for «dommedags-artikkel». Klimaforsker Jørgen Randers hevder global oppvarming allerede kan ha passert «the point of no return». (- Kritikken hagler etter at den norske økonomen og klimaforskeren Jørgen Randers og medforfatter Ulrich Goluke nylig publiserte en artikkel om global oppvarming i tidsskriftet Scientific Reports.)

(Anm: Klimaforsker får knallhard kritikk for «dommedags-artikkel». Klimaforsker Jørgen Randers hevder global oppvarming allerede kan ha passert «the point of no return». Det får flere kjente klimaforskere til å steile. TINER: Global oppvarming får deler av permafrosten, som her på Svalbard, til å tine. Men om dette er med på å forsterke den globale oppvarmingen, er det stor usikkerhet om. Kritikken hagler etter at den norske økonomen og klimaforskeren Jørgen Randers og medforfatter Ulrich Goluke nylig publiserte en artikkel om global oppvarming i tidsskriftet Scientific Reports. Tidsskriftet eies og drives av anerkjente Nature. I artikkelen kommer duoen med en rekke dystre spådommer basert på sin egen klimamodell ESCIMO. – Intet hadde vært bedre enn at vi tar feil, sier Randers til NRK. Ifølge Randers og Goluke viser modellen deres at vi allerede har passert «the point of no return». Global oppvarming vil forsterke seg selv uavhengig av nye utslipp av klimagasser. Studien er omtalt av flere internasjonale medier, blant annet i USA og i Storbritannia. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Flere kjente klimaforskere tok til motmæle på sosiale medier. Også blant norske forskere har artikkelen vakt oppsikt. (nrk.no 14.11.2020).)

(Anm: An earth system model shows self-sustained melting of permafrost even if all man-made GHG emissions stop in 2020. (…) Abstract The risk of points-of-no-return, which, once surpassed lock the world into new dynamics, have been discussed for decades. Recently, there have been warnings that some of these tipping points are coming closer and are too dangerous to be disregarded. (…) To stop the self-sustained warming in ESCIMO, enormous amounts of CO2 have to be extracted from the atmosphere. Scientific Reports volume 10, Article number: 18456 (2020).)

- Frø i fare. Bak denne døren skulle. Norge vokter verdens fremtid. Frøhvelvet på Svalbard skulle tåle alt. Krig. Terror. Katastrofer. Men bygget var ikke så trygt som Norge lovet. Det var Norges gave til verden, vi skulle passe på verdiene menneske­heten ikke klarer seg uten.

(Anm: Frø i fare. Bak denne døren skulle. Norge vokter verdens fremtid. Frøhvelvet på Svalbard skulle tåle alt. Krig. Terror. Katastrofer. Men bygget var ikke så trygt som Norge lovet. Det var Norges gave til verden, vi skulle passe på verdiene menneske­heten ikke klarer seg uten. Bygget, bedre kjent som «Dommedags­hvelvet», fikk raskt super­stjerne­status, og ble sammen­lignet med nyvinninger som Tesla og Bitcoin.Betydningen var ikke liten: «Vår eksistens på jorden avhenger av hvor godt vi tar vare på disse frøene, og deres eksistens avhenger av oss. På mange måter er det faktisk så enkelt», sto det skrevet i forarbeidet. Men Norges rolle som frøv­okter skulle vise seg å bli alt annet enn enkel.Mens kongelige, turister, presidenter og journa­lister maste om å få besøke suksess­bygget, var det noe som skurret på innsiden. NRK har fått tilgang til fortrolige dokumenter som forteller en helt annen historie om frø­hvelvet enn den som tidligere er fortalt utad – en historie om hvordan Norge satte sitt om­dømme på spill, og verdens­arven i fare. (nrk.no 21.3.2021).)

- Frø i fare. NRK avslører: «Dommedags­hvelvet» var ikke så trygt som Norge lovet. Det var Norges gave til verden, vi skulle passe på verdiene menneske­heten ikke klarer seg uten.

(Anm: Frø i fare. NRK avslører: «Dommedags­hvelvet» var ikke så trygt som Norge lovet. Det var Norges gave til verden, vi skulle passe på verdiene menneske­heten ikke klarer seg uten. Bygget, bedre kjent som «Dommedags­hvelvet», fikk raskt super­stjerne­status, og ble sammen­lignet med nyvinninger som Tesla og Bitcoin. Betydningen var ikke liten: «Vår eksistens på jorden avhenger av hvor godt vi tar vare på disse frøene, og deres eksistens avhenger av oss. På mange måter er det faktisk så enkelt», sto det skrevet i for­arbeidet. Men Norges rolle som frøv­okter skulle vise seg å bli alt annet enn enkel. Mens kongelige, turister, presidenter og journa­lister maste om å få besøke suksess­bygget, var det noe som skurret på innsiden. (nrk.no 24.3.2021).)

- Våknet til liv etter 32.000 år.

Våknet til liv etter 32.000 år
side3.no 21.2.2012
Frøet til denne planten skal ha bli funnet i magen på et ekorn fryst ned i Sibir, og være 32.000 år gammelt. (...)

- Climate: Point of No Return.

(Anm: Climate: Point of No Return. Even an immediate reduction to zero greenhouse emissions would still result in a 3°C rise in global temperatures by 2500, find the authors of a new study. (…) What exactly does a “point of no return” mean for Earth and its inhabitants? The researchers describe “a threshold which, once surpassed, fundamentally changes the dynamics of the climate system,” including “by triggering irreversible processes like melting of the permafrost, drying of the rainforests, or acidification of surface waters.” The researchers used a computer model called ESCIMO to simulate outcomes from various levels of CO2 reductions until the year 2500. They concluded that even an immediate reduction to zero greenhouse emissions would still result in a 3°C rise in global temperatures by 2500. (consortiumnews.com 13.11.2020).)

- Neandertalernes død kan måske kobles til vending i Jordens poler. (- Jordens magnetfelt beskytter mod kosmisk stråling, og når polerne bytter plads, svækkes magnetfeltet markant. Den øgede stråling kan have ført til lavere ozonniveauer i atmosfæren, hvilket har givet mulighed for, at mere ultraviolet stråling kunne komme ind i atmosfæren. Det kan ifølge studiet have betydet voldsomme ændringer i vejret, som blev forstærket af en periode med lav solaktivitet.)

(Anm: Neandertalernes død kan måske kobles til vending i Jordens poler. Forhold under seneste polvending kan ifølge forsker sammenlignes med "dommedag". Ny vending kan være på vej. (…) Det er velkendt, at vores planets magnetiske poler nogle gange bytter plads. Polvendingen for 42.000 år siden, som varede cirka 1000 år, har forskere kendt til siden 1960'erne. Men hvor man hidtil har troet, at vendingen ikke forårsagede de store ændringer i klimaet, tyder det nye studie på en ganske anden og noget mere dramatisk udvikling i kølvandet på vendingen. Jordens magnetfelt beskytter mod kosmisk stråling, og når polerne bytter plads, svækkes magnetfeltet markant. Den øgede stråling kan have ført til lavere ozonniveauer i atmosfæren, hvilket har givet mulighed for, at mere ultraviolet stråling kunne komme ind i atmosfæren. Det kan ifølge studiet have betydet voldsomme ændringer i vejret, som blev forstærket af en periode med lav solaktivitet. Blandt andet så forskerne et heftigt ekspanderende isdække over Nordamerika, samtidig med at dele af Australien tørrede ud. Store pattedyr menes i processen at være blevet udryddet, og i sidste ende kan vejrændringerne have ramt neandertalerne - vores nærmeste uddøde slægtninge. (videnskab.dk 21.2.2021).)

- Efter dødsulykke: Klimaforandringer gør Indlandsisen farligere for forskerne.

(Anm: Efter dødsulykke: Klimaforandringer gør Indlandsisen farligere for forskerne. Hastig afsmeltning medfører, at der opstår flere dødsensfarlige sprækker i isen. (…)  Det skriver Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 24.8.2020).)

- Klimaprofessor: – 2020 kjem til å bli det varmaste året som er målt.

(Anm: Klimaprofessor: – 2020 kjem til å bli det varmaste året som er målt. Ein av dei fremste klimaekspertane i Noreg er ikkje i tvil: Alt tyder på at 2020 blir det varmaste året som er målt på kloden. OVERTYDD: Professor Helge Drange er uroa over den globale temperaturutviklinga. Helge Drange er professor på Bjerknessenteret for klimaforsking på Universitetet i Bergen. No har han sett på dei globale temperaturane hittil i år og funna han har gjort går i retning av ein klar konklusjon. (…) (nrk.no 18.8.2020).)

- Mogleg varmerekord i Death Valley. (- Søndag ettermiddag blei det målt 54,4 grader i Death Valley i California.)

(Anm: Mogleg varmerekord i Death Valley. Søndag ettermiddag blei det målt 54,4 grader i Death Valley i California. Det er ein av dei høgaste temperaturane som er målt på Jorda. (…) Den høgaste godkjente temperaturen som er målt på jorda var også i Death Valley i juli i 1913. Då blei det målt 56,7 grader. Usikre målingar. Men det er knytt uvisse til kor sikker den 107 år gamle målinga frå California er, skriv CBS News. Ei undersøking frå 2016 samanlikna temperaturen i Death Valley i 1913 med temperaturane som blei målt andre stader i regionen på same tid. Då fann dei så store skilnader i temperaturane dei konkluderte med at målinga sannsynlegvis var feil. (nrk.no 19.8.2020).)

- EN HALV MILLION PÅ FLUKT FRA SKOGBRANNEN: – Velkommen til framtiden.

(Anm: EN HALV MILLION PÅ FLUKT FRA SKOGBRANNEN: – Velkommen til framtiden. 16 mennesker har så langt mistet livet, og en halv million mennesker er evakuert i Oregon. Klimaforsker mener at dette er et klokkeklart tegn på klimaendringer. (tv2.no 11.9.2020).)

- Klimakrisen kan drive 1,2 milliarder mennesker på flukt innen 2050, advarer rapport.

(Anm: Climate crisis could displace 1.2 billion people by 2050, report warns. The future of climate change is here, scientist warns. (CNN) The global climate crisis could see more than a billion people displaced from their homes in the next 30 years, as ecological disasters drive mass migrations and greater armed conflict, according to a new report released Wednesday. The Ecological Threat Register, conducted by the Sydney-based Institute for Economics and Peace (IEP), projected that as many as 1.2 billion people around the world could be displaced by 2050. No country will be able to escape the impact of the climate crisis -- but the world's poorest and most vulnerable populations will be hardest hit. (cnn.com 11.9.2020).)

(Anm: Ecological Threat Register2020. UNDERSTANDING ECOLOGICAL THREATS, RESILIENCE AND PEACE. (visionofhumanity.org 2020 - Institute for Economics & Peace (IEP).)

- EU vil lave en historisk handel, der kan koste Amazonas og klodens klima dyrt.

(Anm: EU vil lave en historisk handel, der kan koste Amazonas og klodens klima dyrt. I disse måneder diskuterer politikere i EU, hvordan unionen og dens lande skal blive CO2-neutrale i 2050. Alt imens har EU lavet en handelsaftale med blandt andet Brasilien, der ifølge forskere kan lede til rydning af Amazonas-regnskoven og forværre hele klodens klima. (danwatch.dk 23.9.2020).)

- TRUMP AVVISER KLIMA-BEKYMRINGER. (– Det vil begynne å bli kjøligere, sa presidenten ifølge nyhetsbyrået.)

(Anm: TRUMP AVVISER KLIMA-BEKYMRINGER. Under en pressekonferanse i California i forbindelse med de kraftige skogbrannene som har herjet, avviste Trump bekymringer om klimaendringer, skriver AFP. – Det vil begynne å bli kjøligere, sa presidenten ifølge nyhetsbyrået. (…) – Vi trenger en president som respekterer vitenskapen, som forstår at skaden fra klimaendringene allerede er her, sa Biden. Ifølge Reuters kalte også Biden Trump en “klima-brannstifter”. Les mer om brannene som har herjet i USA her. (vg.no 14.9.2020).)

- Greta Thunberg møtte Europakommisjonens president før toppmøte.

(Anm: Greta Thunberg møtte Europakommisjonens president før toppmøte. For andre gang på få måneder fikk klimaaktivist Greta Thunberg møte sjefen for Europakommisjonen. Møtet skjedde kvelden før EU-landenes ledere samles til toppmøte. (dn.no 17.7.2020).)

- Greta Thunberg vinner «Oscar». Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg er en av prisvinnerne under Webby Awards, internetts svar på Oscarprisene.

(Anm: Greta Thunberg vinner «Oscar». Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg er en av prisvinnerne under Webby Awards, internetts svar på Oscarprisene. Thunberg får prisen for nettavisen The Intercepts videoreportasje om 17-åringens kamp for å skape oppmerksomhet rundt klimaspørsmål, skriver The Wrap. Hun tildeles også en Webby-pris for fortellerstemmen i kortfilmen «Nature Now». Foruten Thunberg er også skuespillerne Tom Hanks og John Krasinski og journalisten Ronan Farrow blant prisvinnerne. Academy of Digital Arts and Sciences deler ut prisene. (nrk.no 20.5.2020).)

- Ny edderkoppeart oppkalt etter Greta Thunberg. (– Dets navn? Thunberga greta.)

(Anm: New spider species named after Greta Thunberg. PARIS -- Swedish climate campaigner Greta Thunberg can add to her list of personal accolades, including TIME magazine's Person of the Year, a group of spiders named after her. Thunberga gen. nov. is a new genus of huntsman spiders from Madagascar, described by German arachnologist Peter Jager, and named after the wunderkind in honour of her commitment to tackling climate change. (ctvnews.ca.no 12.6.2020).)

- Forsker: Sådan kan tab af biodiversitet gøre os syge.

(Anm: Forsker: Sådan kan tab af biodiversitet gøre os syge. Tilknytning til naturen og mikroorganismer bør være et afgørende element i alle strategier for den post-pandemiske virkelighed, skriver britisk forsker her. I 2050 vil 70 procent af os formentlig bo i byer. Livet i byen har mange fordele, men overalt i verden er der sket en hastig stigning i såkaldte ikke-smitsomme sygdomme og lidelser som astma og inflammatorisk tarmsygdom blandt byboerne. Nogle forskere mener, at det er forbundet med tabet af biodiversitet - det igangværende fald i mangfoldigheden af levende organismer på Jorden. LÆS OGSÅ: Hvordan bevarer vi biodiversiteten? (videnskab.dk 17.8.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Miljødirektoratet og FHI senker kriteriet for nivå av nitrogendioksid i lufta.

(Anm: Miljødirektoratet og FHI senker kriteriet for nivå av nitrogendioksid i lufta. Folkehelseinstituttet (FHI) og Miljødirektoratet senker luftkvalitetskriteriet for nitrogendioksid etter å ha gått gjennom forskningen om helseeffektene. (aftenposten.no 9.10.2020).)

- EUs miljøbyrå: 13 prosent av for tidlige dødsfall i Europa skyldes forurensing. (- Rapporten slår også fast at det trengs mer kunnskap om for eksempel inneklima. – Vi tilbringer 90 prosent av tiden vår innendørs, påpeker hovedforfatter av rapporten, Catherine Ganzleben.)

(Anm: EUs miljøbyrå: 13 prosent av for tidlige dødsfall i Europa skyldes forurensing. Miljøforurensning fører til at 13 prosent av dødsfallene i Europa skjer for tidlig, ifølge EUs miljøbyrå (EEA). I en ny rapport hevder EU-organet at kampen mot forurensing er en nøkkel for å fremme helse og velvære i Europa, spesielt blant sårbare grupper som barn, eldre og fattige. Rapporten, som blant annet baserer seg på tall fra Verdens helseorganisasjon i 2012, slår fast at luftforurensing er det miljøproblemet som i størst grad bidrar til sykdom. Luftforurensing knyttes til lunge- og hjerteproblemer, og står alene for rundt 400.000 for tidlige dødsfall i året i EU, ifølge rapporten. Støyforurensing knyttes også til en rekke helseproblemer, deriblant hjertesykdom. Dette trekkes fram som dødsårsak nummer to, med 12.000 for tidlige dødsfall i året, ifølge EEA. Transport trekkes fram som støyårsak nummer én. (…) Klimafare Andre risikofaktorer for helsen som trekkes fram, er klimaendringene, som knyttes til ekstreme hetebølger og ekstremkulde, oversvømmelser og smittsomme sykdommer. Deler av Nord-Europa er for eksempel blitt hardere rammet av flåttsykdommer de siste årene. (…) Viktigheten av parker og grøntområder trekkes fram i rapporten, spesielt for sårbare og fattige grupper. Fordelene med slike områder strekker seg fra å gi rom til fysisk aktivitet, avslapning, sosialt samvær og kaldere vær under varmebølger. Rapporten slår også fast at det trengs mer kunnskap om for eksempel inneklima. – Vi tilbringer 90 prosent av tiden vår innendørs, påpeker hovedforfatter av rapporten, Catherine Ganzleben. (aftenposten.no 9.9.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Giftige kjemikalier frarøvet amerikanske barn over 160 millioner IQ-poeng, advarer forskere.

(Anm: Giftige kjemikalier frarøvet amerikanske barn over 160 millioner IQ-poeng, advarer forskere. (…) Kjemikaliene vi lenge har fryktet mest - tungmetaller som bly og kvikksølv - er en mindre trussel for barns utvikling av hjerner enn de var for to tiår siden. (…) Men to nye trusler kan ta sin plass: plantevernmidler og flammehemmere. (…) Studien fant at bly kostet amerikanske barn 78 millioner IQ-poeng i løpet av den 15-årige studieperioden, mens plantevernmidler forårsaket et tap på nesten 27 millioner IQ-poeng i løpet av disse årene. (sciencealert.com 15.1.2020).)

–Jeg tror ikke vi mennesker påvirker klimaet særlig mye. (– Surrealistisk at et utsagn jeg kom med kunne endt i regjeringskrise.) (- Møt Jon Helgheim.)

(Anm: – Surrealistisk at et utsagn jeg kom med kunne endt i regjeringskrise. Han vokste opp med 13 søsken, hoppet fra taket i hjemmesnekret fallskjerm og kom et utspill som nesten ga regjeringskrise. Møt Jon Helgheim. (dagsavisen.no 11.7.2018).)

- Tobakk skader miljøet. Tobakk er ikke bare dårlig nytt for helsen vår - det har også store ringvirkninger for miljøet. Utgjør enorme mengder søppel. (- Sigarettsneiper utgjør 30-40 prosent av alt som blir samlet opp i opprydningsaksjoner på strender og i bynære strøk.)

(Anm: Tobakk skader miljøet. Tobakk er ikke bare dårlig nytt for helsen vår - det har også store ringvirkninger for miljøet. Utgjør enorme mengder søppel. I den første rapporten fra Verdens Helseorganisasjon som har sett på miljøskader knyttet til tobakksrøyk, vises det blant annet til følgende: - Tobakksavfall inneholder mer enn 7000 giftige kjemikalier som forgifter miljøet - inkludert kreftfremkallende stoff. - Utslipp fra tobakksrøyk bidrar til flere tusen tonn kreftfremkallende stoff, giftstoff og drivhusgasser som skader miljøet. - Opptil ti milliarder av de 15 milliarder sigaretter som blir solgt daglig, blir kastet ute - ikke i søpla. - Sigarettsneiper utgjør 30-40 prosent av alt som blir samlet opp i opprydningsaksjoner på strender og i bynære strøk. (nhi.no 31.5.2017).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia. A Nested Case-Control Study. (...) Meaning The associations observed for specific types of anticholinergic medication suggest that these drugs should be prescribed with caution in middle-aged and older adults. JAMA Intern Med. Published online June 24, 2019.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Forskning viser at forurensning når morkaken. (- I en ny studie, for første gang, er bevis på luftforurensning sett i morkaken hos en gravid kvinne.)

(Anm: Research shows pollution is reaching the placenta. The evidence of air pollution – the soot and the fumes, has been seen in the lungs till date. In a new study, for the first time, the evidence of air pollution is seen in the placenta of a pregnant women. (…) Dr Miyashita presented the findings of this study at the European Respiratory Society International Congress on Sunday (16th September 2018) in Paris, along with Dr Norrice Liu, a paediatrician and clinical research fellow. (news-medical.net 16.9.2018).)

(Anm: Late Breaking Abstract - Do inhaled carbonaceous particles translocate from the lung to the placenta? Abstract Introduction: Epidemiological studies have reported an association between maternal exposure to particulate matter (PM) air pollution and adverse effects on the fetus. However the mechanisms for these associations remain unknown. (…) Conclusion: This study provides the first evidence that inhaled PM translocate from the lung to the placenta. European Respiratory Journal 2018 52: PA360;.)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny FN-rapport skisserer måter å dempe økende spredning av dyr-til-menneske sykdommer.

(Anm: New UN report outlines ways to curb growing spread of animal-to-human diseases. As the battle against COVID-19 rages, the world can expect to see other diseases that pass from animals to humans emerge, according to a new UN report launched on Monday, which maintains that there is still time to head off potential zoonotic pandemics. Preventing the Next Pandemic: Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission identifies seven trends driving the increasing emergence of zoonotic diseases, including a growing demand for animal protein, unsustainable farming practices and the global climate crisis. It also sets out 10 practical steps that nations can take right now, including expanded research into zoonotic diseases, improved monitoring and regulation of food systems, and incentivizing sustainable land management practices. (un.org 6.7.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Forebygging av neste pandemi. (- Preventing the next pandemic.)

(Anm: Preventing the next pandemic - Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission. UNEP Executive Director Inger Andersen and ILRI Director General Jimmy Smith launched the report at a press briefing in New York City on 6 July 2020. Watch session here. (unenvironment.org 6.7.2020).)

- Minst 1,7 millioner virus venter i naturen. Halvparten kan gjøre oss syke. (- Vi har to valg: Forsøke å bekjempe pandemier etter hvert som de kommer – som nå. Eller forebygge.)

(Anm: Minst 1,7 millioner virus venter i naturen. Halvparten kan gjøre oss syke. Vi har to valg: Forsøke å bekjempe pandemier etter hvert som de kommer – som nå. Eller forebygge. Bekjempelse er minst 100 ganger så dyrt. Handelen med levende og ville dyr har eksplodert de siste tiårene. Forskerne er ikke i tvil om at det utsetter menneskeheten for stor fare for nye dødelige pandemier. Dette er bildet er tatt under en politiaksjon mot ulovlig handel i Thailand i 2008. (aftenposten.no 29.10.2020).)

- Ny virus rapport med nedslående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker. (- FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI).)

(Anm: Ny virus rapport med ned slående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker, viser en ny rapport. (...) Vitenskapen er klar på at om vi fortsetter å utnytte ville dyr og ødelegge økosystemene, kan vi vente en stadig strøm av slike sykdommer som hopper fra dyr til mennesker i årene framover, sier UNEP-direktør Inger Andersen. (...) Mange verden rundt var overrasket over covid-19, men vi som jobber med dyresykdommer, var ikke overrasket. (...) En rapport fra FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI). (nettavisen.no 8.7.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Vil forby ritual med slangeblod på militærøvelse. Marineinfanteristene fra USA skjærer hodet av levende kongekobraer og drikker slangeblodet. (- Organisasjonen påpeker også at soldatene kan påføres alvorlige virussykdommer fra dyrene.) (- Smitten kan spres og utvikle seg til pandemier.)

(Anm: Vil forby ritual med slangeblod på militærøvelse. Marineinfanteristene fra USA skjærer hodet av levende kongekobraer og drikker slangeblodet. Dyreaktivister vil forby militærøvelser der det drepes dyr. Også Norge får kritikk. (…) Organisasjonen har også sendt et brev til toppsjefen for det amerikanske marineinfanteriet, general David H. Berger. I tillegg har forsvarsminister Mark Esper fått en henvendelse. (…) I sine brev skriver PETA at dyrene lider av behandlingen. Flere av artene, som kongekobraen, er i tillegg utryddingstruet. Organisasjonen påpeker også at soldatene kan påføres alvorlige virussykdommer fra dyrene. Smitten kan spres og utvikle seg til pandemier. (nrk.no 1.11.2020).)

- All mink må avlives i Danmark. Et mutert coronavirus har begynt å spre seg hos mink i Danmark. Nå skal all mink i landet avlives for å stanse spredningen.

(Anm: All mink må avlives i Danmark. Et mutert coronavirus har begynt å spre seg hos mink i Danmark. Nå skal all mink i landet avlives for å stanse spredningen. Det kunngjorde statsminister Mette Frederiksen på en pressekonferanse onsdag. Bakteppet er at en mutert variant av coronaviruset har begynt å spre seg blant mink i Danmark. Viruset har også smittet videre fra mink til menneske, og det er så langt registrert tolv personer med det muterte viruset. Forsvaret, Beredskabsstyrelsen og Hjemmeværnet settes nå inn for å avlive minkbestanden i landet. Også avlsdyr skal avlives. Statsministeren begrunner det kraftfulle grepet med at coronasmitte fra mink til menneske kan undergrave effekten av en framtidig vaksine. (vg.no 4.11.2020).)

- Muteret mink-virus i Danmark kan true vaccine i hele verden.

(Anm: Muteret mink-virus i Danmark kan true vaccine i hele verden. 12 personer er smittet med en muteret coronavirus, der stammer fra mink. Der er sket en mutation af coronavirussen blandt danske mink, som kan bringe effekten af en fremtidig coronavaccine i fare. Det fortæller statsminister Mette Frederiksen onsdag på et pressemøde om coronasituationen blandt mink i Danmark. (tv2.dk 4.11.2020).)

- Coronaviruset: - Ingen smitte på norske minkfarmer. - Norsk mink utgjør per nå ingen smittefare for mennesker, sier seksjonssjefen.)

(Anm: Coronaviruset: - Ingen smitte på norske minkfarmer. Danmark avliver all mink. I Norge er ikke det aktuelt. Mattilsynet mener de norske minkfarmene har gode forutsetninger for å hindre at mink smittes med coronaviruset. SMITTE: Smitte mellom mink og mennesker har forårsaket mutasjoner i coronaviruset. (…) Danmark skal avlive samtlige av landets 15 millioner mink, fordi mink gjør at coronaviruset muterer til en versjon som er mer resistent mot antistoffer, og derfor kan gjøre at coronavaksinen ikke fungerer. I Norge finnes det i dag cirka 40 minkfarmer, opplyser veterinær og seksjonssjef Ole Hermann Tronerud ved Mattilsynet til Dagbladet. Disse farmene ligger spredt over store deler av landet, men flest i Rogaland, på Østlandet og i Trøndelag. Like før pelsing nå i november kan de største farmene ha opp mot 17 000 mink, ifølge Tronerud. (dagbladet.no 8.11.2020).)

- Skulle hente pizza – oppdaget sjelden fugl. Uvanlig mange sjeldne fugler oppdages i Norge.

(Anm: Skulle hente pizza – oppdaget sjelden fugl. Uvanlig mange sjeldne fugler oppdages i Norge. (…) Han tror ekstra mange fugler havner her nord akkurat nå fordi været og vinden er gunstig for oss. Ivrige observatører registrerer hundrevis av funn hver dag på denne nettsiden. Folk registrerer mer enn noensinne. Artsdatabanken rundet 25 millioner registreringer 31. mai. (nrk.no 3.6.2021).)

- En vandrefalk fundet på Lolland med alvorlig fugleinfluenza.

(Anm: En vandrefalk fundet på Lolland med alvorlig fugleinfluenza. Fjerkræavlere skal sikre deres dyr mod kontakt til vilde fugle efter fund af alvorlig fugleinfluenza. (…) Fundet er offentliggjort, efter at Fødevarestyrelsen torsdag hævede risikoniveauet for fugleinfluenza fra ’meget lav’ til ’høj’, som er det højeste niveau. Det skete efter et udbrud af fugleinfluenza på besætninger i Holland og Storbritannien samt fund på vildtfugle i Tyskland og Holland. Vandrefalken på Lolland havde den alvorlig fugleinfluenzatype H5N5, som også er fundet i Tyskland for nylig. (politiken.dk 6.11.2020).)

- Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien.

(Anm: Hallvard Sandberg @HalSandberg Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien. Dersom det ikke er noe fatale feil med teknologien, så vil det ende opp med at vi har vaksiner tilgjengelig på hele planeten samme dag som et nytt virus dukker opp. Akkurat som antivirus til datamaskiner. (twitter.com 19.7.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Ødelæggelse af vild natur øger risikoen for en spredning af nye virusser, viser nyt studie.

(Anm: Ødelæggelse af vild natur øger risikoen for en spredning af nye virusser, viser nyt studie. Når vi rydder store landarealer med mangfoldige økosystemer for at gøre plads til eksempelvis landbrugsjord, er det ikke uden konsekvenser for vores sundhed, viser et studie udgivet i tidsskriftet Nature. Studiet er beskrevet i The Guardian, hvor det forklares, at når mennesker fjerner naturlige økosystemer, fører det til en stigning i antallet af rotter, flagermus og andre dyr, der er kendt for at bære såkaldte zoonoser. Det er sygdomme, som smitter mellem dyr og mennesker – eksempelvis SARS-CoV-2, der lige nu hærger hele verden. LÆS OGSÅ: Danske forskere: Risikoen for pandemier øges muligvis af klimaforandringer og naturødelæggelser Forskerne bag analysen har undersøgt hele 7.000 miljøer med dyr fordelt på 6 kontinenter. (videnskab.dk 10.8.2020).)

- Covid-19 bør utløse ny granskning av handelshemmeligheters kvelertak på informasjonen. (- Mens verden kjemper for å konfrontere Covid-19-pandemien, er hvordan å håndtere tilgangen til forretningshemmeligheter - informasjon som er verdifull fordi andre ikke kjenner den - en av de utallige utfordringer for å bringe trygge og effektive vaksiner, diagnostikk og behandlinger til verdens mennesker.) (- Den mest kjente handelshemmeligheten er Coca-Cola-formelen.)

(Anm: Covid-19 should spark a reexamination of trade secrets’ stranglehold on information. As the world struggles to confront the Covid-19 pandemic, how to handle access to trade secrets — information that is valuable because others do not know it — is one of the myriad challenges to achieving safe and effective vaccines, diagnostics, and treatments for the people of the world. The most famous trade secret is the Coca-Cola formula. If someone accessed that formula who wasn’t supposed to, a misappropriation lawsuit from Coca-Cola would soon follow. While a scenario like that may seem foreign to the Covid-19 pandemic, trade secrecy spans a shockingly broad range of critical and lifesaving information.
This poses a problem because if information is accessible to more than just the trade secret’s owner, it could lead to greater and more rapid advances against Covid-19, while helping to assure that medical services and vaccines would be affordable for all. But treated as a valuable commodities held by various property owners, Covid-19 trade secrets could be used without regard to public health or the best interests of the world’s people. (statnews.com 13.7.2020).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Ny rapport: 800 millioner barn har skadelige mengder bly i blodet. De nye funnene om nervegiften som kan gi varige skader, ryster både forskere og helsemyndigheter. – Det er nesten ikke til å fatte. (- Ifølge en ny rapport fra Pure Earth og Unicef har et av tre barn i verden skadelige nivåer av bly i blodet. Det betyr at 800 millioner barn er rammet. Rapporten, som heter «The Toxic Truth» omtaler bly som en av de viktigste årsakene til sykdom hos barn.)

(Anm: Ny rapport: 800 millioner barn har skadelige mengder bly i blodet. De nye funnene om nervegiften som kan gi varige skader, ryster både forskere og helsemyndigheter. – Det er nesten ikke til å fatte. Dette viser at omfanget av barn som blir utsatt er enormt stort, sier Gro Dehli Villanger ved Folkehelseinstituttet. Bly er en av de mest skadelige miljøgiftene. Stoffet er spesielt helseskadelig for foster og barn. Ifølge en ny rapport fra Pure Earth og Unicef har et av tre barn i verden skadelige nivåer av bly i blodet. Det betyr at 800 millioner barn er rammet. Rapporten, som heter «The Toxic Truth» omtaler bly som en av de viktigste årsakene til sykdom hos barn. Med utgangspunkt i eksisterende studier og rapporter, har forskerne gjort beregninger som ryster både fagfolk og helsemyndigheter. – Dette er skremmende tall. Dette viser at bly fremdeles er et stort problem i alle verdens kanter, sier forsker Kam Sripada ved NTNU. (nrk.no 15.9.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Greta Thunberg angriper haterne på Facebook.

(Anm: Greta Thunberg angriper haterne på Facebook. NEW YORK (Nettavisen): - Her er vi igjen … Som mange av dere har fått med seg, er haterne mer aktive enn noen gang - de er etter meg, mitt utseende, mine klær, min oppførsel og mine forskjeller, skriver hun i et Facebook-innlegg onsdag kveld norsk tid. (…) Les: Må beklage «Greta Thunberg er mentalt syk» (nettavisen.no 25.9.2019).)

- Ny rapport viser at norsk økonomi kun er 2,4 prosent sirkulær.

(Anm: Ny rapport viser at norsk økonomi kun er 2,4 prosent sirkulær. For første gang er det gjennomført en analyse av hvor sirkulært Norge er. Circularity Gap Report Norway viser at 97,6 prosent av materialene vi forbruker hvert år, ikke blir ført tilbake til kretsløpet. Vår økonomi er kun 2,4 prosent sirkulær, men dette kan økes til 45,8 prosent. (forbrukerradet.no 27.8.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Solceller med overraskende effekt i landbruket: Gir mer mat og strøm.

(Anm: Solceller med overraskende effekt i landbruket: Gir mer mat og strøm. Solceller kan være bra for både insektene og matproduksjonen. I USA og Kina gjør agrivoltaics ørkenen grønn.
Du kan like gjerne lære ordet først som sist: Agrivoltaics er den nye trenden innenfor solceller. Det handler om å kombinere matproduksjon og kraftproduksjon, og plassere solceller så tett på forbrukerne som mulig. (tu.no 13.10.2020).)

(Anm: Agrivoltaics or agrophotovoltaics (APV) is co-developing the same area of land for both solar photovoltaic power as well as for agriculture.[1] This technique was originally conceived by Adolf Goetzberger and Armin Zastrow in 1981.[2] The coexistence of solar panels and crops implies a sharing of light between these two types of production. Sheep and several crops can benefit from these systems, including fruit production.[3] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Agrivoltaics or agrophotovoltaics (APV) is co-developing the same area of land for both solar photovoltaic power as well as for agriculture.[1] This technique was originally conceived by Adolf Goetzberger and Armin Zastrow in 1981.[2] The coexistence of solar panels and crops implies a sharing of light between these two types of production. Sheep and several crops can benefit from these systems, including fruit production.[3] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Photovoltaics (PV) is the conversion of light into electricity using semiconducting materials that exhibit the photovoltaic effect, a phenomenon studied in physicsphotochemistry, and electrochemistry. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Agriculture is the science and art of cultivating plants and livestock.[1] Agriculture was the key development in the rise of sedentary human civilization, whereby farming of domesticated species created food surpluses that enabled people to live in cities.  (en.wikipedia.org).)

- Hytter klare for uvær. (- Ingen varige spor.) (- Ingen sprenging.) (- Ikke en eneste grøft.) (- Slik laget arkitekten en ny turistattraksjon ytterst i havgapet.) (- Han visste at han ikke kunne lage hytter som ville sette varige spor i det sårbare kystlandskapet.)

(Anm: Hytter klare for uvær. Ingen varige spor. Ingen sprenging. Ikke en eneste grøft. Slik laget arkitekten en ny turistattraksjon ytterst i havgapet. (Stavanger Aftenblad): Arkitekt Roald Bø er ikke en lettskremt mann. Han er tross alt vokst opp noen spydkast-lengder sør for Avaldsnes på Karmøy, Norges eldste kongesete og et maktsenter i vikingtiden. Så kort var veien fra hjemmet til sjøen at han hele livet har kjent en frydefull dragning mot den. (…) Han visste at han ikke kunne lage hytter som ville sette varige spor i det sårbare kystlandskapet. Ingen fjell kunne sprenges bort, ingen grøfter kunne graves, områder kunne ikke planeres. Hyttene kunne ikke være vanlige bygg, men det som han i ettertid betegner som «sydd inn i landskapet». Og de skulle tåle voldsomt uvær. Så ble siste strek trukket, og Roald Bø kunne puste lykkelig ut. (nrk.no 8.11.2020).)

- Solceller skal bygges over motorveiene: Beskytter mot overoppheting og genererer energi. (- Slike solceller omtales som agrivoltaics og er på frammarsj over hele verden. Bakgrunnen for de nye løsningene er den stadige kampen om arealene.)

(Anm: Solceller skal bygges over motorveiene: Beskytter mot overoppheting og genererer energi. Et pilotprosjekt i Østerrike skal bygge solceller over motorveiene. (…) Sparer areal Manfred Haider, prosjektleder ved AIT, har likevel tro på at anlegget vil ha mange fordeler. – Først og fremst vil jo anlegget produsere mer energi. At det bygges på allerede eksisterende infrastruktur, er også en fordel, sier han. – I tillegg tror vi slike anlegg kan forlenge veienes levetid, ved at de beskytter mot styrtregn og overoppheting av underlaget, sier han til PV Magazine. TU har tidligere beskrevet hvordan solceller nå tas i bruk i landbruket. Her kan solcellene beskytte planter mot tørke, samtidig som de utnytter utbygde areal til å produsere energi. Slike solceller omtales som agrivoltaics og er på frammarsj over hele verden. Bakgrunnen for de nye løsningene er den stadige kampen om arealene. Veger, industrianlegg, hytter og hys legger stadig beslag på mer natur og mer landbruksareal. Ved å bygge ut solceller i områder der det allerede eksisterer veier og bygninger, sparer man areal. Solceller på tak har også blitt mer og mer vanlig. Et norsk/ svensk firma jobber nå med å utvikle teknologi som kan smelte snø ved hjelp av solceller og batterier. Nylig vant firmaet en innovasjonspris for sin ide. (tu.no 16.10.2020).)

(Anm: Agrivoltaics or agrophotovoltaics (APV) is co-developing the same area of land for both solar photovoltaic power as well as for agriculture.[1] This technique was originally conceived by Adolf Goetzberger and Armin Zastrow in 1981.[2] The coexistence of solar panels and crops implies a sharing of light between these two types of production. Sheep and several crops can benefit from these systems, including fruit production.[3] (en.wikipedia.org).)

- SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. (- Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem.) (- I et glohett boligmarked selger de aller minste sentrumsnære leilighetene best av alle.) (- Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter.) (- Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser.) (- En av de største truslene både mot klima og natur er vår arealbruk. Vi bygger stadig ned mer natur for boliger, hytter og veier.)

(Anm: Av Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem. Vi trenger mindre nye enorme kjøpesentre med enda større parkeringsarealer, skriver Dag Øisten Endsjø (innfelt) i dette innlegget. Når stadig flere faktisk drømmer om noe som hjelper både klima og natur, er det desto viktigere at vi følger opp. Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter. Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser. (…) Vi trenger i stedet å disponere bedre de områdene vi allerede har bygget ned, slik at flere av oss kan bo slik vi drømmer om: Lite og sentralt. (…) Bygg i stedet mest mulig smått, fantasifullt og nært. La oss prøve å oppfylle drømmen til alle de som drømmer om 35 sentralt plasserte kvadratmeter. For alle disse menneskene i seg selv. For klimaet. For naturen. Og så kan vi begynne å lete etter andre uoppfylte drømmer som kan bidra til å redde klima og natur. (nettavisen.no 8.9.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Boligforbruk og små boliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. (- Det gjelder også vårt totale boligforbruk.) ( Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer.) (- Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20.)

(Anm: Lene Schmidt cand.polit. sivilarkitekt MNAL. Boligforbruk og småboliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. Det gjelder også vårt totale boligforbruk. Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer. Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20. Jeg foreslår i stedet at man reduserer arealet på nye hus og leiligheter som er større enn f.eks. 200 kvadratmeter. Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig. Det ligger derfor også et potensial for å redusere det totale boligforbruket ved å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å kjøpe to eller flere boliger, hus og hytter. Det er et tankekors at det som for få år siden ble ansett for en høvelig minstestandard i Husbanken på to rom og kjøkken og 55 kvadratmeter, i dag er en uoppnåelig luksus for mange. Jeg etterlyser en boligpolitikk som sikrer at også de med begrenset inntekt kan kjøpe en god bolig. Krav til en god bolig (i det ordinære boligmarkedet) på to rom og kjøkken med livsløpsstandard, bør tas inn i byggeforskriftene og gjelde for hele landet. (aftenposten.no 28.11.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

- Stine har helårsgarderobe med bare 17 plagg.

(Anm: Fra kapselgarderobe til søppeldykking. Dette er grønnfluenserne. I år er det 10 år til FNs bærekraftsmål skal være nådd. Her er noen unge som jobber for en mer bærekraftig verden. (…) Stine har helårsgarderobe med bare 17 plagg. (p3.no 27.8.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Ivrer for lengre levetid for klær.(- Hun tar i stedet til orde for en merkeordning som garanterer en levetid på minst fem år for alle typer klær – inkludert truser og strømper.)

(Anm: Ivrer for lengre levetid for klær. Klær må merkes med hvor lang levetid de har, anbefaler Framtiden i våre hender (FIVH). Denne genseren er ment å vare for evig. Merkingen av genseren viser at utløpsdatoen er satt til «aldri». Så ambisiøs er ikke FIVH-leder Anja Bakken Riise. Hun tar i stedet til orde for en merkeordning som garanterer en levetid på minst fem år for alle typer klær – inkludert truser og strømper. (dagsavisen.no 28.1.2021).)

- NRK-undersøkelse: Halve Norge sier de vil redusere forbruket etter koronaen. (- Men så langt har forbruket vårt ikke gått ned, ifølge Virke.)

(Anm: NRK-undersøkelse: Halve Norge sier de vil redusere forbruket etter koronaen. Koronakrisen har fått halvparten av befolkningen til å innse at de kan forbruke mindre. Men så langt har forbruket vårt ikke gått ned, ifølge Virke. (nrk.no 30.8.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Hva kan du om sløsing? Nordmenn er helt i europatoppen på bruk og kast. Test deg selv på hvor mye du kan om sløsing og avfall. (- 97 prosent av ressursene vi kjøper og bruker havner ikke tilbake i kretsløpet i dag.)

(Anm: Hva kan du om sløsing? Nordmenn er helt i europatoppen på bruk og kast. Test deg selv på hvor mye du kan om sløsing og avfall. (…) EU har bestemt at vi skal være 100 prosent sirkulære innen 2050. (…) 5/10 Hvor sirkulært er Norge i dag? (…) 2,4 prosent (…) Riktig! 1 poeng Det er en lang vei å gå før Norge er helsirkulære. 97 prosent av ressursene vi kjøper og bruker havner ikke tilbake i kretsløpet i dag. Kilde: Circularity Gap Report Norway (nrk.no 13.2.2021).)

- Ny rapport fra Interpol avslører utstrakt kriminalitet i avfallsbransjen. Alt plastavfallet som produseres i verden har ført til økt organisert kriminalitet. (– Plasten ender opp i havet og i naturen, til stor skade for både dyr, miljø og mennesker.) (- Pengene ender i lommene på forbrytere, og fører til kriminell virksomhet, som korrupsjon og hvitvasking.) (- Det avdekkes i en ny rapport som den internasjonale kriminalpolitiorganisasjonen Interpol og WWF, Verdens naturfond offentliggjorde i dag.)

(Anm: Ny rapport fra Interpol avslører utstrakt kriminalitet i avfallsbransjen. Alt plastavfallet som produseres i verden har ført til økt organisert kriminalitet. Dette kan vi ikke akseptere, sier miljø- og klimaministeren. Plast som vi forbrukere kildesorterer og forventer at skal resirkuleres og brukes på nytt, havner hos kriminelle som dumper eller brenner det. Det avdekkes i en ny rapport som den internasjonale kriminalpolitiorganisasjonen Interpol og WWF, Verdens naturfond offentliggjorde i dag. – Plasten ender opp i havet og i naturen, til stor skade for både dyr, miljø og mennesker. Pengene ender i lommene på forbrytere, og fører til kriminell virksomhet, som korrupsjon og hvitvasking. Det sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF. Organisasjonen får i år midlene som samles inn fra TV-aksjonen. Pengene skal gå til kampen mot plast i havet. (nrk.no 27.8.2020).)

(Anm: «INTERPOL Report Criminal Trends Plastic Waste». (wwf.no).) (PDF)

- Søppelet i havet er en tapt sak, mener forskere: – Ingen vits i å rydde opp der.

(Anm: Søppelet i havet er en tapt sak, mener forskere: – Ingen vits i å rydde opp der. Forskere peker på de store økonomiske og miljøskadelige konsekvensene det har å rydde havet for flytende plast. Men strandrydding, derimot – det hjelper. Forskere peker på de store økonomiske og miljøskadelige konsekvensene det har å rydde havet for flytende plast. Men strandrydding, derimot – det hjelper. (nrk.no 30.8.2020).)

- Norge forbyr eksport av plastsøppel til u-land. (– Det er kjempeviktig, sier Verdens naturfond (WWF).)

(Anm: Norge forbyr eksport av plastsøppel til u-land. Fra 1. januar blir det forbudt å sende plastavfall til utviklingsland. – Det er kjempeviktig, sier Verdens naturfond (WWF). – Dette gjelder plast som inneholder farlige kjemikalier og som det er stor risiko for at blir spredd i naturen om det blir håndtert på en dårlig måte. Det sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NRK. For to år siden sørget Norge for at plast ble definert som «farlig avfall» i Basel-konvensjonen. Det er den internasjonale avtalen som regulerer hvordan man skal behandle farlig avfall i verden. (nrk.no 23.11.2020).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? (- Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.)

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner.) Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

- Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. (- Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt.) (- Din intuition og din skepsis er dine bedste våben.)

(Anm: Psykopati-forskers fire råd: Sådan genkender du en hverdagspsykopat. Din intuition og din skepsis er dine bedste våben. Det skønnes, at omkring fire procent af befolkingen har så mange psykopatiske træk, at det påvirker deres omgivelser negativt. (…) Men psykopatiske træk kan faktisk findes i os alle sammen, og mellem dem af os, som ligger indenfor normalområdet og dem, som scorer højest på psykopati-skalaen, er der en gruppe, som forskningen ved ganske lidt om. Nemlig dem, der populært kaldes for hverdagspsykopaterne. (videnskab.dk 9.4.2021).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmCipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Norge har satset 29 millioner og utallige arbeidstimer. Nå avgjøres den største utenrikssatsingen på over et tiår.

(Anm: Norge har satset 29 millioner og utallige arbeidstimer. Nå avgjøres den største utenrikssatsingen på over et tiår. NEW YORK (Aftenposten): Flere år med intens valgkamp kan bli kronet med en plass i FNs sikkerhetsråd i dag. Her er det du trenger å vite. (…) Til nå har Utenriksdepartementet (UD) brukt anslagsvis 29 millioner kroner på å fremme Norges kandidatur. Klassekampen har blant annet meldt om at 300.000 kroner er brukt på sokker i rosa (som er Norges valgkampfarge). I tillegg har utenriksministeren, statsministeren, statssekretærer, medlemmer av kongefamilien og mange diplomater brukt utallige arbeidstimer og reisetimer på valgkampen. (aftenposten.no 17.6.2020).)

- Harald Stanghelle, kommentator. FN – et sted for kynisme.

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. FN – et sted for kynisme. FNs sikkerhetsråd er ikke stedet for de rene og ranke, men for kynisme. Derfor kommer Norge til å skuffe mange om vi nå kommer inn. (aftenposten.no 17.6.2020).)

- Ny virus rapport med nedslående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker. (- FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI).)

(Anm: Ny virus rapport med ned slående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker, viser en ny rapport. (...) Vitenskapen er klar på at om vi fortsetter å utnytte ville dyr og ødelegge økosystemene, kan vi vente en stadig strøm av slike sykdommer som hopper fra dyr til mennesker i årene framover, sier UNEP-direktør Inger Andersen. (...) Mange verden rundt var overrasket over covid-19, men vi som jobber med dyresykdommer, var ikke overrasket. (...) En rapport fra FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI). (nettavisen.no 8.7.2020).)

- UD har brukt penger på sokker, pins og nøkkelkortbånd i sikkerhetsrådsvalgkampen. (- I 2019 brukte UD blant annet 302.000 kroner på å produsere rosa sokker med logo av et gult hjerte, skriver Klassekampen.) (- Totalt har det gått 5,5 millioner kroner til kampanjemateriell. I tillegg er 13,6 millioner kroner brukt på ulike former for representasjon og reising, og nesten fire millioner kroner er gått med på å fly inn FN-ambassadører til studieturer i Norge. Statssekretær Jens Frølich Holte (H) i Utenriksdepartementet mener pengebruken er fornuftig og kaller det «diplomati på høygir».) (– UD bruker penger som fulle hedgefondforvaltere. Dette er et meningsløst sløseri med skattebetalernes penger, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes.)

(Anm: UD har brukt penger på sokker, pins og nøkkelkortbånd i sikkerhetsrådsvalgkampen. Norge har brukt 30 millioner kroner på valgkampen om plass i Sikkerhetsrådet. Klassekampen har avslørt hva utgiftene har gått til. (…) I 2019 brukte UD blant annet 302.000 kroner på å produsere rosa sokker med logo av et gult hjerte, skriver Klassekampen. I 2019 brukte UD blant annet 302.000 kroner på å produsere rosa sokker med logo av et gult hjerte, skriver Klassekampen. I tillegg har det blant annet gått 130.695 kroner til paraplyer og 226.400 kroner til nøkkelkortbånd. Totalt har det gått 5,5 millioner kroner til kampanjemateriell. I tillegg er 13,6 millioner kroner brukt på ulike former for representasjon og reising, og nesten fire millioner kroner er gått med på å fly inn FN-ambassadører til studieturer i Norge. Statssekretær Jens Frølich Holte (H) i Utenriksdepartementet mener pengebruken er fornuftig og kaller det «diplomati på høygir». – Dette er fornuftig pengebruk fordi det er i Norges sterke interesse å sikre en plass i FNs sikkerhetsråd. Kampanjen er først og fremst diplomatisk aktivitet på høygir hvor kontakten overfor alle FNs medlemsland intensiveres. Det vil Norge nyte godt av også etter at kampanjeperioden er over, sier han. Flere partiledere i opposisjonen er kritiske til pengebruken. – UD bruker penger som fulle hedgefondforvaltere. Dette er et meningsløst sløseri med skattebetalernes penger, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes. (aftenposten.no 13.6.2020).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Greta Thunberg tar feil. (- Klimahensyn er et godt argument for at Norge bør inn i FNs sikkerhetsråd.)

(Anm: Aftenposten mener: Greta Thunberg tar feil. Klimahensyn er et godt argument for at Norge bør inn i FNs sikkerhetsråd. Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har sammen med blant andre den norske aktivisten Pauline Tomren skrevet brev om det norske kandidaturet til FNs sikkerhetsråd. Norge, Canada og Irland kjemper om to plasser i FNs sikkerhetsråd. Rett i forkant av valget har den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg sammen med flere andre sendt et brev til en del øystater som er sårbare for klimaendringer. I brevet advares det mot Norge og Canada. (aftenposten.no 17.6.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Klimaendringer: Somrene kan bli 'for varme for mennesker'. Millioner av mennesker rundt om i verden kan bli utsatt for farlige nivåer av varmestress - en farlig tilstand som kan føre til organsvikt.

(Anm: Climate change: Summers could become 'too hot for humans'.  Millions of people around the world could be exposed to dangerous levels of heat stress - a dangerous condition which can cause organs to shut down. Many live in developing countries, and do jobs that expose them to potentially life threatening conditions. These include being out in the open on farms and building sites or indoors in factories and hospitals. Global warming will increase the chances of summer conditions that may be "too hot for humans" to work in. (…) - Heatwaves and the human body - More than 3bn could live in extreme heat by 2070 - Siberian heatwave 'clear evidence' of climate change - 2019 was Europe's warmest year on record (bbc.com 16.7.2020).)

- Fant gamle papirer dypt under bakken – viser at klimaendringene på Svalbard går raskere enn fryktet. Dokumenter fra slutten av 1800-tallet viser at antall kalde dager på Svalbard er halvert de siste 20 årene. – Temperaturen har endret seg mer dramatisk enn vi har vært klar over, sier klimaforsker Øyvind Nordli.

(Anm: Fant gamle papirer dypt under bakken – viser at klimaendringene på Svalbard går raskere enn fryktet. Dokumenter fra slutten av 1800-tallet viser at antall kalde dager på Svalbard er halvert de siste 20 årene. – Temperaturen har endret seg mer dramatisk enn vi har vært klar over, sier klimaforsker Øyvind Nordli. (…) – Jeg ble nokså overrasket da vi oppdaget at i 120 år med data, har temperaturen på Svalbard steget tre til fire ganger så raskt som globalt, sier klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Øyvind Nordli. (…) Disse dokumentene har han og hans kolleger lett etter i seks år. Funnene blir publisert i Polarinstituttets tidsskrift Polar Research denne helgen. – De nye dataene viser at temperaturen har endret seg mer dramatisk enn vi har vært klar over, sier Nordli. Fra 131 til 67 kalde dager per år Selv om funnet er bra for klimaforskningen, er ikke hva det forteller like positivt. (…) Denne uken har det vært målt over ti grader i Longyearbyen. Gjennomsnittstemperaturen på denne tiden ligger på to grader, ifølge Meteorologisk institutt. (nrk.no 28.6.2020).)

- Ber om varslingssystem på Svalbard etter «skremmende» funn av fremmede arter. (- Enkelte fremmede arter kan bidra til radikal endring i havet rundt øygruppen. Bakgrunnen er et nederlandsk prosjekt der de norske forskerne fra Akvaplan-niva har deltatt.)

(Anm: Ber om varslingssystem på Svalbard etter «skremmende» funn av fremmede arter. Under feltarbeid på Svalbard gjorde forskerne funn som kan være ødeleggende for havet. Nå ber de regjeringen bla opp penger for en bedre kartlegging av fremmede arter. NYTT PÅ SVALBARD: Sekkedyret Molgula er blant dyrene som aldri tidligere har vært innrapportert fra Svalbard. Forskerne har oppdaget fremmede arter i havområdene rundt Svalbard. De beskriver funnene som «skremmende». (…) Forskerne beskriver havområdet som finstemt og sårbart. Klimaendringene er tydelig merkbart, og havet blir varmere. Enkelte fremmede arter kan bidra til radikal endring i havet rundt øygruppen. Bakgrunnen er et nederlandsk prosjekt der de norske forskerne fra Akvaplan-niva har deltatt. (nrk.no 6.3.2021).)

- Høyre-politiker utfordrer eget parti: Vil ha grønt utopia på Svalbard.

(Anm: Høyre-politiker utfordrer eget parti: Vil ha grønt utopia på Svalbard. Klimaendringene er i full sving på Svalbard. Samtidig setter kullkraftverket nye utslippsrekorder. Etter å ha besøkt Svalbard for 12 år siden, fikk Høyres kanskje grønneste politiker Lene Westgaard-Halle nærmest sjokk da hun kom tilbake i fjor. – Jeg kunne se en ekstrem forandring siden sist. Svalbard er stedet i Norge der klimaendringene skjer raskest, sier Westgaard-Halle. (nettavisen.no 11.9.2020).)

- Hvordan CO2 kan bli et nyttig råstoff.

(Anm: How CO2 Could Become a Useful Raw Material. The use of fossil fuels is the main cause of climate change since their burning releases carbon dioxide (CO2), the most important greenhouse gas. It may be necessary to extract massive amounts of CO2 from the atmosphere to combat climate change. Fortunately, we won’t have to store the gas, because it could be put to better use in the future.One of the great climate sins is the release of CO2 in the atmosphere. CO2 isn’t the only greenhouse gas nor the most effective — for example, methane is many times worse — but the massive release of CO2 from burning fossil fuels is the primary source of global warming.  (medium.com 21.4.2020).)

- Forskere lager drivstoff av CO2 og bakterier.

(Anm: Forskere lager drivstoff av CO2 og bakterier. Oppskriften består blant annet av CO2, vann, strøm og bakterier. Og en dæsj nanoteknologi. Hver dag frigjøres store mengder CO2 fra karbonbaserte energikilder, noe som har skapt et stort overskudd av klimagassen i atmosfæren vår. Men nå jobber altså forskere med å bygge et nytt drivstoff – med CO2-en som «råstoff». (gemini.no 25.10.2018).)

- Metanlekkasje oppdaget i Antarktis: – Bekymringsfullt. (- Det kan sette fart på klimaendringene.)

(Anm: Metanlekkasje oppdaget i Antarktis: – Bekymringsfullt. En lekkasje fra den kraftige drivhusgassen metan er oppdaget på havbunnen i Antarktis. Det kan sette fart på klimaendringene. (…) Det kan være dårlig nytt for klimaet. Metangassen er nemlig mye mer potent enn CO2, og kan føre til store klimagassutslipp hvis den siver til vannoverflaten og videre ut i atmosfæren. Og det er nettopp det som bekymrer forskerne bak rapporten i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B onsdag, som først ble omtalt av Reuters. (vg.no 25.7.2020).)

- Antarktis: Forskere slår alarm. I en ny studie om Antarktis frykter forskerne massiv havnivåstigning om isbreene kollapser. (- Det kan føre til at det globale havnivået stiger med opptil tre meter, skriver The Washington Post, som viser til en ny studie.)

(Anm: Antarktis: Forskere slår alarm. I en ny studie om Antarktis frykter forskerne massiv havnivåstigning om isbreene kollapser. GÅR I OPPLØSNING: To viktige isbreer på Antarktis er i ferd med å gå i stykker, advarer forskere i en ny studie. To viktige isbreer på Antarktis er i ferd med å bli revet i stykker. Det kan føre til at det globale havnivået stiger med opptil tre meter, skriver The Washington Post, som viser til en ny studie. I den nye studien, som ble publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences forrige mandag, presenterer forskerne nye satellittbilder som viser hvordan endringene i isbreene Thwaites og Pine island plutselig har skutt fart. (dagbladet.no 21.9.2020).)

(Anm: Damage accelerates ice shelf instability and mass loss in Amundsen Sea Embayment. Proc Natl Acad Sci U S A. 2020 Sep 14;201912890.)

- Norsk isbre smeltet i rekordfart – gir en pekepinn om framtiden på Grønland.

(Anm: Norsk isbre smeltet i rekordfart – gir en pekepinn om framtiden på Grønland. For 11.500 år siden opplevde Norge en av de raskeste nedsmeltingene verden har sett. Nå frykter forskerne at det samme skjer andre steder. (…) Istiden hadde vedvart i nærmere 100.000 år. Men så ble det varmere, og nedsmeltingen startet. Og det i rekordfart. Ifølge forskere er dette en av de raskeste nedsmeltingene verden har sett. Og nå frykter man at historien skal gjenta seg. Studien er publisert i tidsskriftet Quaternary Science Reviews. (nrk.no 27.11.2020).)

(Anm: Rapid retreat of a Scandinavian marine outlet glacier in response to warming at the last glacial termination. Quaternary Science Reviews 2020;250 (15 December 2020).)

- Fant 6000 år gamle piler i Jotunheimen. (- Grunnen til at det er gjort mange funn her, er en kombinasjon av intensiv reinsdyrjakt og at Langfonne har smeltet mye de siste 20 åra.)

(Anm: Fant 6000 år gamle piler i Jotunheimen. Arkeologer har funnet 68 piler som stammer fra tida mellom steinalderen og middelalderen ved Langfonne i Innlandet. Klimaendringene gir ny historiekunnskap. De eldste pilene fra Langfonne er rundt 6000 år gamle, vesentlig eldre enn andre funn fra isen i Nord-Europa. Det er også funnet skremmepinner og store mengder reinsdyrknokler og -gevir. 102 av gjenstandene er blitt karbondatert. (…) Grunnen til at det er gjort mange funn her, er en kombinasjon av intensiv reinsdyrjakt og at Langfonne har smeltet mye de siste 20 åra. Det skriver Innlandet fylkeskommune på sine nettsider. (nrk.no 30.11.2020).)

- Permafrosten i Jotunheimen tiner: – Vi vet ikke helt konsekvensene. VISDALEN (NRK): Når isen i nne i fjellet tiner, er det fare på ferde. – Trist og skremmende, sier forskere.

(Anm: Permafrosten i Jotunheimen tiner: – Vi vet ikke helt konsekvensene. VISDALEN (NRK): Når isen inne i fjellet tiner, er det fare på ferde. – Trist og skremmende, sier forskere. STIGER: Grensen for permafrosten har endret seg. Her visualisert på en fjellside ved Spiterstulen i Visdalen i Jotunheimen. Den kryper stadig oppover, og grensa går nå 100 høydemeter lenger opp i fjellsida enn for 20 år siden. (…) Når permafrosten tiner, vil myrene flate ut og myrdammene gro igjen, og dermed miste sitt spesielle preg. – Det er trist å være vitne til dette. Mange fugler bruker palsmyrene som hekkeområder og myrene er ofte gode moltemyrer. Disse viktige verdiene reduseres kraftig når palsene forsvinner og dammene gror igjen, sier Annika Hofgaard. Hun er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, og jobber med klimaendringenes påvirkning på nordlige skog-, tundra- og myrsystemer. (nrk.no 30.11.2020).)

- Forskere slår alarm om Norges tundra i nord: – Dette er absolutt alvorlig.

(Anm: Forskere slår alarm om Norges tundra i nord: – Dette er absolutt alvorlig. Den arktiske tundraen trues av klimaendringer, mer enn andre landområder på kloden. Forskere roper varsko etter nye funn, som viser store konsekvenser for økosystemet. Den arktiske tundraen strekker seg rundt den nordlige halvkulen. I Norge finner vi den på Svalbard og i Finnmark. (nrk.no 12.5.2021).)

- UOPPKLART: Flere mystiske kratere har dukket opp i Sibir de siste årene, men forskerne er fortsatt ikke sikre på hvordan de oppstår.

(Anm: Bakken åpnet seg - ble redd og løp. En reingjeter er en av få som har sett et av Sibirs kratere bli til. Det kunne ha kostet henne livet. (dagbladet.no 7.9.2020).)

- Dette kan forklare krater-mysteriet. Russiske forskere mener å ha funnet svaret på krater-gåten i Sibir. (- I det nordlige Sibir kan permafrosten være opptil 1500 meter dyp og inneholde enorme mengder metangass. Metan er en langt kraftigere klimagass enn CO₂ og kan føre til kraftig global oppvarming om den kommer ut i atmosfæren.)

(Anm: Dette kan forklare krater-mysteriet. Russiske forskere mener å ha funnet svaret på krater-gåten i Sibir. (…) De mystiske kratrene er et resultat av underjordiske lommer med metangass, som forårsaker en eksplosjon. (…) Bekymring Det som er uklart, er kilden til metangassen. Den kan komme fra områder nær overflaten eller dypt nede i jorda. Den største bekymringen er om metangassen kommer fra permafrosten i bakken som nå tiner fordi temperaturen stiger i Sibir. I det nordlige Sibir kan permafrosten være opptil 1500 meter dyp og inneholde enorme mengder metangass. Metan er en langt kraftigere klimagass enn CO₂ og kan føre til kraftig global oppvarming om den kommer ut i atmosfæren. Forskernes funn er nå publisert i Geosciences. (dagbladet.no 20.2.2021).)

(Anm: New Catastrophic Gas Blowout and Giant Crater on the Yamal Peninsula in 2020: Results of the Expedition and Data Processing. Geosciences 2021, 11(2), 71;.)

- «Porten til helvete» vokser. Et enormt krater i Sibir blir bare større. (- Batagayka har overlevd naturlige temperaturendringer før, men de siste 50-60 åra har menneskelige forstyrrelser destabilisert permafrosten, sier Murton.)

(Anm: «Porten til helvete» vokser. Et enormt krater i Sibir blir bare større. Det enorme hullet vokser med rundt 20 meter i året. - Noen av de lokale kaller dette «Porten til helvete», sier forsker Kseniia Ashastina ved Max Planck institutt til BBC. Hun snakker om det såkalte Batagayka-krateret i Sibir. - Men jeg kaller det en fascinerende, vitenskapelig lovende, port til fortida, sier hun videre. (…) Batagayka-krateret oppsto fordi man hogde ned skogen i området på 60-tallet, forklarte professor Julian Murton ved Universitetet i Sussex Siberian Times for noen år siden. (…) Kombinert med økende temperaturer innebærer dette at hullet oppsto, og stadig blir større siden den over 200 000 år gamle isen forsvinner. Et resultat av dette er at store mengder metan og karbondioksid, som var fanget i isen, slippes ut i atmosfæren. - Batagayka har overlevd naturlige temperaturendringer før, men de siste 50-60 åra har menneskelige forstyrrelser destabilisert permafrosten, sier Murton. (dagbladet.no 27.7.2020).)

- Antallet skogbranner i Sibir femdoblet på en uke. (– Den sibirske vinteren har vært den varmeste siden vi begynte å måle temperaturene for 130 år siden. Temperaturen var seks grader høyere enn normalen, sier meteorolog Marina Makarova til The Guardian.)

(Anm: Antallet skogbranner i Sibir femdoblet på en uke. En arktisk hetebølge forverrer skogbrannene i Sibir. På denne tiden av året skulle temperaturen i byen Khatanga ha ligget på omtrentlige 0 grader celsius. 22. mai ble det målt 25 varmegrader i byen, som er 13 grader høyere enn byens varmerekord. Khatanga er et av flere eksempler på steder i Sibir i Russland som har målt rekordtemperaturer dette året som følge av en arktisk hetebølge. I Sakha i det østlige Russland ble det målt hele 38 varmegrader 20. juni. Det er den høyeste temperaturen som noensinne er målt i et arktisk område. Hetebølgen har femdoblet antallet skogbranner i området i løpet av forrige uke, hvilket har ført til at 1,15 millioner hektar med skog står i brann i områder som det russiske brannmannskapet ikke engang når frem til. – Den sibirske vinteren har vært den varmeste siden vi begynte å måle temperaturene for 130 år siden. Temperaturen var seks grader høyere enn normalen, sier meteorolog Marina Makarova til The Guardian. (tv2.no 29.6.2020).)

- Mer enn halvparten av ishyllene som for tiden fungerer som buffer i Antarktis, risikerer å gli ut i havet.

(Anm: More Than Half The Ice Shelves Currently Buffering Antarctica Are at Risk of Crumbling. More than half the ice shelves ringing Antarctica that prevent huge glaciers from sliding into the ocean and lifting sea levels are at risk of crumbling due to climate change, researchers said Wednesday. (…) Melt water running into deep fissures caused by warming air is undermining the structural integrity of these natural barricades, they reported in Nature. (sciencealert.com 28.8.2020).)

(Anm: Vulnerability of Antarctica’s ice shelves to meltwater-driven fracture. Nature 2020;584:574–578.)

- Ishylle større enn Manhattan kollapset. - Det er heldig at vi ikke var på hylla da dette skjedde, skriver forsker. (- Som en by.) (- Det er altså snakk om en isblokk på 79 kvadratkilometer som falt ut i havet.) (- Arktis varmes raskere opp en noen annen region i verden og arktiske hetebølger påvirker regionen kontinuerlig, skriver CNN.) (- Dette året har temperaturene i regionen vært intense. Havisen har nådd sitt laveste omfang i juli på 40 år, skriver Reuters.) (- Også kanadiske CBC skriver at Arktis opplever effekten av global oppvarming raskere enn noen annen del av Canada.)

(Anm: Ishylle større enn Manhattan kollapset. - Det er heldig at vi ikke var på hylla da dette skjedde, skriver forsker. Den siste fullstendig intakte ishylla i det kanadiske, arktiske området kollapset i slutten av juli. Over 40 prosent av ishylla forsvant i havet på bare to dager, skriver Reuters. (…) Som en by Det er altså snakk om en isblokk på 79 kvadratkilometer som falt ut i havet. Til sammenlikning er øya Manhattan i New York rundt 60 kvadratkilometer, skriver både Reuters og CNN. (…) Lufttemperaturer over normalen, vind og åpent hav foran ishylla er deler av oppskriften for kollapsen, ifølge Canadian Ice Service. (dagbladet.no 11.8.2020).)

- Kapitalismen kan ikke redde planeten – tværtimod.

(Anm: Utku H. Güzel. Kapitalismen kan ikke redde planeten – tværtimod. Vores forbrug og vækstfokuseret levevis har tydeligvis en negativ effekt på klimaet. (…) Sidste år fløj 5,3 millioner danskere fra Kastrup Lufthavn, samme år kørte omkring 2,59 mio. personbiler på de danske veje, hvis vi tror, at vi kan fortsætte ad samme spor og samtidig redde planeten, så tager vi da fejl. Vi skal uden tvivl have en adfærdsregulering og opføre os fundamentalt anderledes. Det er da også helt absurd, som vi aber bare har svinet jordkloden til. (jyllands-posten.dk 1.7.2020).)

- Å sørge for at folk får sann informasjon er en stor og viktig jobb. (- Det er mange fellesnevnere mellom de ulike gruppene som uttaler seg stikk i strid med vitenskapen.) (- En av dem er kampanjer som fremmer såkalt pseudovitenskap, altså ideer som kan forveksles med vitenskap, men som ikke er det.)

(Anm: Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt - Rasmus Benestad, Klimaforsker ved Meteorologisk institutt. Pandemier av kunnskapsløshet. Å sørge for at folk får sann informasjon er en stor og viktig jobb. (…) På amerikanske nyheter står en liten gruppe mennesker i hvite frakker og sier at de kan helbrede oss fra koronaviruset. De kaller seg for «American Frontline Doctors», forkortet som AFD. De hvitkledde anbefaler malariamedisinen med det vanskelige navnet ‘hydroxychloroquine’. En kur som legevitenskapen ikke anbefaler. (…) Vi klimaforskere opplever lignende, med politiske grupperinger og selvutnevnte fageksperter. (…) Det er mange fellesnevnere mellom de ulike gruppene som uttaler seg stikk i strid med vitenskapen. En av dem er kampanjer som fremmer såkalt pseudovitenskap, altså ideer som kan forveksles med vitenskap men som ikke er det. Ser vi litt tilbake i tid, finner vi for eksempel «forskere» som påstod at passiv røyking var ufarlig. Noen hevdet at hullet i ozonlaget var tull og at vi ikke trengte å bry oss om menneskeskapte klimaendringer. (…) Å sørge for at folk får etterrettelig og sann informasjon er en stor og viktig jobb. Store ressurser brukes på skole og universiteter, men hva med å sikre en god virkelighetsforståelse i resten av samfunnet? Mediene spiller en viktig rolle, og vi har eksempler som Faktisk.no. Men er det tilstrekkelig, når løgner, desinformasjon og mistillit sprer seg som en epidemi på sosiale medier som nærmest har monopol på vår oppmerksomhet? Ifølge dokumentaren «After truth» på HBO, kommer det frem at konspirasjonsteorier kan være nesten like smittsomme som et virus. (nrk.no 30.8.2020).)

(Anm: Constraining human contributions to observed warming since the pre-industrial period. Nature Clim. Chang. 2021 (Published 18 January).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

- Zero frykter at handlingsplanen for grønn skipsfart havner i en skuff. (- Handlingsplanen for grønn skipsfart ble presentert av regjeringen i fjor sommer. Det viktigste punktet i planen var å halvere utslippene fra skipsfarten innen 2030.)

(Anm: Zero frykter at handlingsplanen for grønn skipsfart havner i en skuff. Marius Gjerset i Zero savner handling etter at handlingsplanen for grønn skipsfart ble lagt fram. Statusoppdatering kommer senere, sier klimaministeren. Handlingsplanen for grønn skipsfart ble presentert av regjeringen i fjor sommer. Det viktigste punktet i planen var å halvere utslippene fra skipsfarten innen 2030. (tu.no 24.8.2020).)

– Lytt til David Attenborough!

(Anm: Lytt til David Attenborough! Verken Norge eller verden har råd til å gjenta feilen vi gjorde i kjølvannet av finanskrisen. (dagsavisen.no 10.11.2020).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Overbefolkning blir neppe noe stort problem. (- Tradisjonelt har det dreid seg om at jordens ressurser bli brukt opp.) (-  Etter hvert har menneskets påvirkning på naturen blitt en mer sentral del av bekymringen.)

(Anm: Aftenposten mener: Overbefolkning blir neppe noe stort problem. Utdanning og økt velstand bidrar til å bremse vekst i folketallet. En artikkel i medisintidsskriftet The Lancet har fått betydelig oppmerksomhet. Den estimerer befolkningsutviklingen globalt frem mot 2100, med litt andre forutsetninger enn de rådende prognosene fra FN. Mens FN antyder at vi er omtrent 11 milliarder mennesker på jorden i 2100, tror forskergruppen på en global befolkning til litt under ni milliarder mennesker. Dette er basert på lavere anslag for fødselsrater i rike land. En viktig årsak til befolkningsveksten i begge scenarioene er at folk lever lenger. Det er selvsagt umulig å si hvem som får rett. Men studien burde i hvert fall bidra til å dempe frykten for overbefolkning som en eksistensiell trussel for menneskeheten. Også FNs data tilsier en utflatning og tilnærmet stopp i befolkningsveksten i løpet av århundret. Frykten for overbefolkning er eldgammel. Tradisjonelt har det dreid seg om at jordens ressurser bli brukt opp. Etter hvert har menneskets påvirkning på naturen blitt en mer sentral del av bekymringen. (aftenposten.no 26.7.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- David Attenborough - Humans are plague on Earth.

(Anm: David Attenborough - Humans are plague on Earth. Humans are a plague on the Earth that need to be controlled by limiting population growth, according to Sir David Attenborough. (…) Sir David, who is a patron of the Population Matters, has spoken out before about the “frightening explosion in human numbers” and the need for investment in sex education and other voluntary means of limiting population in developing countries. “We keep putting on programmes about famine in Ethiopia; that’s what’s happening. Too many people there. They can’t support themselves — and it’s not an inhuman thing to say. It’s the case. Until humanity manages to sort itself out and get a coordinated view about the planet it’s going to get worse and worse.” (telegraph.co.uk 22.1.2013).)

- Overbefolkning truer klimaet, miljøet og menneskeligheden.

(Anm: Overbefolkning truer klimaet, miljøet og menneskeligheden. Øget velstand hjælper desværre ikke på migrationspresset – tværtimod. Derfor bør al udviklingsbistand betinges af, at der er fokus på kvinders rettigheder, inklusive retten til prævention og abort. Asylsystemet kan heller ikke ​fortsætte som nu. (jyllands-posten.dk 10.7.2021).)

- PÅ DYPT VANN. TETT I TETT: Firedoblingen av jordas befolkning på bare et århundre har fortrengt art etter art. (- Mindre mangfold betyr også økt sannsynlighet for at enkelte farlige virus kan spre seg til hele planeten.)

(Anm: PÅ DYPT VANN. TETT I TETT: Firedoblingen av jordas befolkning på bare et århundre har fortrengt art etter art. Mindre mangfold betyr også økt sannsynlighet for at enkelte farlige virus kan spre seg til hele planeten. Her setter 14.345 kinesere verdensrekord når de samles til et bad i Chongqing-provinsen i oktober 2011. Jo flere vi blir og jo mer vi ødelegger naturmangfoldet, dess lettere sprer virus seg. Vitenskapsjournalist David Quammen ga i 2012 ut en bok om pandemier som viste seg å være profetisk. Det er en av Charles Darwins mest grunnleggende innsikter, men også noe av det vi ofte glemmer: at mennesket er et dyr, sier David Quammen. (klassekampen.no 9.4.2021).)

- LANGT FRA FASIT: I episoden om vekst i Harald Eias serie «Sånn er Norge», gikk det dessverre over styr med forenklingene, og svaret Eia presenterte var lysår unna fasit, skriver innsenderne. (- Enhver som kjenner sin termodynamikk vil vite at Eias avsluttende ønske om endeløs økonomisk vekst på jorda er en umulighet. I alle fall slik vekst normalt oppfattes og presenteres i programmet.)

(Anm: Inga Strumke, partikkelfysiker og forsker på kunstig intelligens - Eirik Newth, astrofysiker og forfatter. LANGT FRA FASIT: I episoden om vekst i Harald Eias serie «Sånn er Norge», gikk det dessverre over styr med forenklingene, og svaret Eia presenterte var lysår unna fasit, skriver innsenderne. I «Sånn er Norge» forklarer Harald Eia på humoristisk vis hvordan Norge og verden henger sammen, og som Dagbladets anmeldelse av programmet sier, er «Eia liksom den kule læreren som entusiastisk kommer fram til fasitsvaret». I episoden om vekst gikk det dessverre over styr med forenklingene, og svaret Eia presenterte var lysår unna fasit. Eia åpner med å gjøre narr av skepsis til økonomisk vekst, og gjør det svært lettvint for seg selv ved å la Greta Thunberg og Thorbjørn Berntsen målbære vekstmotstanden. Ingen av dem er økonomer eller forskere, eller har påstått at de er det. Derimot har Thunberg ofte understreket at vi bør lytte til forskerne – et råd Eia burde ha fulgt.  (dagbladet.no 24.11.2020).)

- De som er bekymret over flyktning­situasjonen, bør være ekstremt bekymret over miljøproblemene. Forskere fra hele verden mener tapet av mangfoldet i naturen kan føre til mangel på mat, rent drikkevann og millioner av klimaflyktninger.  (- Ifølge en ny rapport står matsikkerhet, økonomien og livskvaliteten til oss alle i fare for å kollapse.)

(Anm: - De som er bekymret over flyktning­situasjonen, bør være ekstremt bekymret over miljøproblemene. UTRYDNINGSTRUET: Mange mindre dyr og insekter som fungerer som navet i økosystemet forsvinner. Selv flaggskiparter som nesehorn er truet med utryddelse på grunn av at habitatet utnyttes og stadig blir mindre. Forskere fra hele verden mener tapet av mangfoldet i naturen kan føre til mangel på mat, rent drikkevann og millioner av klimaflyktninger. (Dagbladet): Planter og dyreliv i hele verden forsvinner. 550 eksperter fra over 100 land advarer nå mot at naturens evne til å ivareta menneskeartens livsgrunnlag er dramatisk forminsket. Ifølge en ny rapport står matsikkerhet, økonomien og livskvaliteten til oss alle i fare for å kollapse. - Biologisk mangfold og naturens bidrag til menneskene høres for mange ut som noe akademisk og noe som ikke angår oss, sier Robert Watson, sjef for Naturpanelet IPBES (Intergovermental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services). - Det kunne ikke vært fjernere fra sannheten. Dette er grunnlaget for maten vår, rent vann og energi, sier Watson. Til IPBES nettsider sier han at rapporten, som har tatt tre år å lage og kostet 38 millioner kroner, leder til en konklusjon. - Vi må stoppe opp og reversere utviklingen som nå ikke er bærekraftig. Vi risikerer framtiden vår, men også det livet vi lever nå, sier Watson. Rapportens dystre konklusjon er gjort på bakgrunn av at mangfoldet i alle verdensdeler er synkende. Årsakene er overbefolkning og ikke bærekraftig bruk av naturressurser som vann, landområder og forurensning. (dagbladet.no 26.3.2018).)

(Anm: Habitat 1 biologi  foretrukket oppholdssted for en dyreart; naturlig voksested for en planteart; biotop (naob.no).)

(Anm: Media Release: Biodiversity and Nature’s Contributions Continue  Dangerous Decline, Scientists Warn. Human well-being at risk. Landmark reports highlight options to protect and restore nature and its vital contributions to people. (ipbes.net 26.3.2018).) 

- Sjekk hvor høye vanngebyr du kan få: Forfallet vil koste deg dyrt. (- Etterslepet har økt med 50 milliarder kroner på fire år.) (- Kommunen får kun kreve inn det som faktisk brukes på vann og avløp.)

(Anm: Sjekk hvor høye vanngebyr du kan få: Forfallet vil koste deg dyrt. Norsk Vann har sluppet en ny rapport om det underjordiske forfallet i Norge. Etterslepet har økt med 50 milliarder kroner på fire år. Investeringer og vedlikehold av vann og avløp skjer etter selvkostprinsippet. Det vil si at alt som skal gjøres, enten det er utbygging eller vedlikehold, skal finansieres via vann- og avløpsgebyrene du betaler. Kommunen får kun kreve inn det som faktisk brukes på vann og avløp. Siden gebyrøkning sjelden er en god valgkampsak, så ligger gebyrene ofte så lavt som mulig. Det er nå på vei til å koste dyrt, og det er du og alle andre med en bolig eller leilighet som må betale regninga. Fra i år og hvert år til 2040 må gebyrene øke med opptil sju prosent i året for å dekke investeringsbehovet. Det vil gi dobling av gebyrene i det meste av landet, mens i Nordland fylke er gebyrøkningen estimert til hele 206 prosent i 2040. (fagbladet.no 16.3.2021).)

- Vann og avløp kan bli mer enn dobbelt så dyrt. Norske husholdninger kan få to- til tredoblet vann- og avløpsregningen, viser ny rapport. (- Mer ekstremvær gjør at presset på vann- og avløpssystemene øker, sier Kristin Halvorsen, som er leder CICERO Senter for klimaforskning.)

(Anm: Vann og avløp kan bli mer enn dobbelt så dyrt. Norske husholdninger kan få to- til tredoblet vann- og avløpsregningen, viser ny rapport. (…) Det kommunale vann- og avløpsnettet trenger oppgraderinger for 332 milliarder de neste 20 årene, viser en ny rapport fra Norconsult og Sintef, som er lagd for Norsk Vann. Beløpet tilsvarer en femtedel av statsbudsjettet for 2021. – Situasjonen er alvorlig og gebyrøkningen kan komme snart, sier administrerende direktør i Norsk Vann, Thomas Breen. (…) Utfordringene er store, erkjenner klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Men han har ingen planer om å åpne statskassen. – På et overordnet nivå, så støtter vi opp om det arbeidet som blir gjort for å få frem ny kunnskap. Men det er klart at selve investeringene, vedlikeholdet og arbeidet som skal gjøres på bakken, det er det kommunene som har ansvaret for. (nrk.no 23.2.2021).)

- Hvis insektene forsvinner. … blir verden snudd opp ned. (- De rydder og vasker, begraver de døde og gir oss de deiligste frukter.) (- Den sniffer stanken fra døde dyr fra kilometers avstand.) (- La gresset gro og hagen være rotete.) (- La de ville blomsterengene gro.) (- Ikke bruk insektgifter.) (- Og lag en hagedam!)

(Anm: Hvis insektene forsvinner. … blir verden snudd opp ned. Men vi kan fortsatt redde dem.pp Men insektene er dine beste hjelpere. De rydder og vasker, begraver de døde og gir oss de deiligste frukter. (...) Den sniffer stanken fra døde dyr fra kilometers avstand. Og plutselig kom spyfluene flyvende fra alle kanter. (...) Da vi kom tilbake et par dager senere, var hele fuglen gravd ned under jorda.(...) Begravelsesbillen kan til og med legge seg på rygg og flytte hele kadaveret før den graver det ned. Hele jobben gjør den lille billen i løpet av et døgn.) hagedam! (nrk.no 8.8.2020).)

- Den djevelske jernkledde billen tåler 40.000 ganger sin egen vekt.

(Anm: Den djevelske jernkledde billen tåler 40.000 ganger sin egen vekt. Det kan hjelpe oss. (dn.no 28.10.2020).)

- Hvis landmænd sår blomster, kommer rov-insekter og hjælper mod skadedyr.

(Anm: Hvis landmænd sår blomster, kommer rov-insekter og hjælper mod skadedyr. Vores blomsterbede og blomstrende træer gavner også insekter, der normalt ikke lever af dem. Det indikerer et nyt studie med potentiale for bæredygtig skadedyrsbekæmpelse. De ser nydelige ud, de vilde blomster, når vi kører forbi dem på landevejen, og for landmænd kan de være et effektivt værktøj til skadedyrsbekæmpelse. Det indikerer et nyt studie fra Københavns Universitet, der har undersøgt blomsters effekt på rov-insekters levevilkår. For mange rov-insekter er faktisk ret gode til at gøre det af med afgrøde-stjælende kryb og kravl, og et samarbejde med rov-insekterne kan måske være en erstatning for pesticider i et bæredygtigt landbrug. (videnskab.dk 25.1.2021).)

- ‘Dark Waters’ og den sanne historien om hvordan DuPont forgifter oss alle. (- Dette er kampen som miljøadvokat Rob Bilott har vært implisert i de siste to tiårene. Hans reise med imøtegåelse av multimilliard-dollar-selskapet DuPont for deres vilkårlige forurensninger av et uskyldig vest-virginisk samfunn - avbildet i en New York Times-artikkel i 2016 - er grunnlaget for Todd Haynes spennende nye film, Dark Waters.)

(Anm: ‘Dark Waters’ and the True Story of How DuPont is Poisoning All of Us. If a company was infecting our bloodstream with chemicals that can never be broken down, should they be beholden to communicating this to consumers? Furthermore, should the public have the right to stop them? This is the fight that environmental lawyer Rob Bilott has been embroiled in for the last two decades. His journey in taking on the multi-billion dollar company DuPont for their haphazard contamination of an innocent West Virginian community–depicted in a New York Times article in 2016–is the basis for Todd Haynes’ thrilling new film, Dark Waters. (thefilmstage.com 3.12.2019).)

- Aftenposten mener: Hvert land har ansvar for sine utslipp. (– Sannheten er at Kinas enorme klimautslipp i veldig stor grad henger sammen med at de produserer varer for oss, sier leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender. Hun får støtte på lederplass i avisen Nationen.)

(Anm: Aftenposten mener: Hvert land har ansvar for sine utslipp. Hvis Norge skal ta ansvar for Kinas utslipp fra produksjon av varer for eksport, hvem skal ta ansvar for Norges utslipp fra produksjon av olje og gass? Det kan høres opplagt ut. Hvorfor tas ikke utslippene som skyldes norsk forbruk av varer importert fra andre land, med i det norske klimaregnskapet? Norsk forbruk av varer importert fra blant annet Kina, gir store utslipp i produsentlandene. Men i det norske klimaregnskapet gir økende import ingen utslag. – Sannheten er at Kinas enorme klimautslipp i veldig stor grad henger sammen med at de produserer varer for oss, sier leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender. Hun får støtte på lederplass i avisen Nationen. Sverige lager et slikt forbruksbasert klimaregnskap. Nationen mener også Norge bør gjøre det. Avisen skriver at «vi importerer svært mye av det vi forbruker», men «ansvaret for klimagassutslippene importerer vi derimot ikke». (aftenposten.no 10.7.2020).)

– Klimasøksmål blir plenumssak i Høyesterett.

(Anm: Klimasøksmål blir plenumssak i Høyesterett. Miljøvernorganisasjonene tapte i to rettsinstanser, men nå vil Høyes