MinTankesmie

- Oversiktseffekten (Overview effect).

(Anm: Noe underlig skjer med astronauter tilbake på jorden. Dette hører du ikke astronauter flest snakke om. Planetary Collective er en gruppe som mener at mennesker flest lever i utakt med verden, kloden og kosmos som helhet. Kollektivet ønsker å inspirere mennesker til å ta et skritt tilbake og se nærmere på hvordan vi opplever oss selv i forhold til resten av verden. En spesiell gruppe mennesker har i så måte opplevd å få synet sitt endret ganske dramatisk: Astronauter.Fenomenet er i dag kjent som «overview effect». Astronauter som kommer tilbake til jorden kan fortelle om en endret bevissthet rundt planeten og menneskehetens plass på den. Det kan være seg en følelse av ærefrykt for planeten, en dypere forståelse av forbindelsen mellom liv på jorden og en økt ansvarsfølelse for å ta vare på kloden. (nettavisen.no 20.02.2013).)

(Anm: Jorda sett fra ISS (nrk.no 8.2.2022).)

(Anm: NASA A View From The Other Side (youtube.com).)

- Dette bildet bør vi alltid ha på netthinnen, uansett hva vi snakker om. (- Bildet «Earthrise» viser oss planetens skjønnhet.)

(Anm: Carsten Jensen, dansk forfatter. Dette bildet bør vi alltid ha på netthinnen, uansett hva vi snakker om. Bildet «Earthrise» viser oss planetens skjønnhet. Men også dens utsatthet og skrøpelighet – og vår ensomhet, skriver Carsten Jensen. Det er tatt i desember 1968 av Apollo 8-astronaut William Anders. Foto: Science Photo Library. 28. mars er en merkedag i Danmark. Det samme er 3. april i Sverige og 12. april i Norge. Det er den dagen som på engelsk heter «earth overshoot day» eller «overforbruksdagen». Det er den dagen da vi har brukt opp den andelen av Jordens ressurser som vi har til rådighet. Resten av året tærer vi på planetens ressurser som om vi ikke hadde én, men fire planeter å ta av. Når det kommer til utplyndring av planeten, er vi i verdenseliten sammen med land som USA, Canada, Australia og de arabiske oljestatene. 51 land på Jorden bruker ikke opp sin andel. (aftenposten.no 1.4.2023).)

(Anm: «Solsmilet» kan være advarsel. (dagbladet.no 29.10.2022).)

- Klimaendringene fra verdensrommet. (- «Tynn, tynn, som hinnen på en såpeboble.)

(Anm: Klimaendringene fra verdensrommet. «Tynn, tynn, som hinnen på en såpeboble. Alt liv vi kjenner er inne i det veldig tynne laget som atmosfæren er.» (nrk.no 29.4.2022).)

Anm: Howard S, Krishna G. How hot weather kills: the rising public health dangers of extreme heat. BMJ. 2022 Jul 14;378:o1741.)

- Bekymring for klimaendringer. Nordmenns bekymring for klimaendringer er relativt stabil over tid. (- Litt under halvparten av befolkningen er svært eller noe bekymret for klimaendringer.)

(Anm: Thea Gregersen, forsker ved NORCE. Bekymring for klimaendringer. Nordmenns bekymring for klimaendringer er relativt stabil over tid. Litt under halvparten av befolkningen er svært eller noe bekymret for klimaendringer. Respondentene i Norsk Medborgerpanel har en eller to ganger i året siden 2013 blitt spurt om hvor bekymret de er for klimaendringene. Spørsmålsteksten er som følger: Hvor bekymret er du for klimaendringer? Med svaralternativene: Svært bekymret//Bekymret//Noe bekymret//Lite bekymret//Ikke bekymret i det hele tatt. (energiogklima.no 12.4.2023).)

- Studier av elbilers påvirkning av luftkvalitet viser ulikheter på grunn av inntektsforskjeller. (- Forskerne fant tre hovedfaktorer med hensyn til denne ulikheten.)

(Anm: Study of air quality impact of EVs shows inequalities due to income differences. A trio of environmental scientists and city planners from the University of California, Berkeley, the University of North Carolina, Chapel Hill, and the University of Miami has found that as motorists slowly make the jump from gasoline-powered vehicles (GVs) to electric-powered vehicles (EVs), people living in the same general area experience different levels of change in air quality. The researchers found air quality tends to improve in higher-income neighborhoods and remains the same or grows worse in poor neighborhoods. (…) The researchers found three major factors with regard to this disparity. The first was non-engine produced pollutant emissions. (…) The second reason air quality does not improve in poor neighborhoods is that air pollution from power plants increases as demand increases to charge all the new EVs on the road. And power plants tend to be located closer to poor neighborhoods. The third factor is the higher cost of EVs. People in poor neighborhoods quite often cannot afford to buy them; thus, EVs are less likely to be driven there. (phys.org 5.5.2023).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Advarer om at verden kan bli 1,5 grader varmere allerede neste år. (- Tidligere har forskere advart om at det kan skje et sted på 2030-tallet.)

(Anm: Advarer om at verden kan bli 1,5 grader varmere allerede neste år. Parisavtalen har som mål å begrense den globale oppvarmingen til ned mot 1,5 grader. Værfenomenet El Niño gjør at vi kan nå 1,5 grader allerede neste år. Å holde verden under 1,5 graders oppvarming er det sentrale målet i Parisavtalen. Tidligere har forskere advart om at det kan skje et sted på 2030-tallet. Nå advarer flere forskere om at det er kan skje allerede neste år. Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) skriver at det er 50 prosent risiko for at vi vil oppleve ett år på over 1,5 grader i løpet av perioden 2022–2026. Det er opp fra en risiko på 10 prosent i perioden 2017–2021. (nrk.no 21.4.2023).)

- Nye tall viser at CO₂ i atmosfæren passerte dramatisk grense i fjor. 2022 er det første året der nivået av CO₂ i atmosfæren er mer enn 50 prosent høyere enn det var i førindustriell tid. CO₂-nivået i atmosfæren var i fjor på 417,06 ppm. Det viser årstallene for 2022 som er lagt frem av NOAA i USA. (– Disse målingene er virkeligheten som gir oss et lite dask i ansiktet, sier Samset.)

(Anm: Nye tall viser at CO₂ i atmosfæren passerte dramatisk grense i fjor. 2022 er det første året der nivået av CO₂ i atmosfæren er mer enn 50 prosent høyere enn det var i førindustriell tid. CO₂-nivået i atmosfæren var i fjor på 417,06 ppm. Det viser årstallene for 2022 som er lagt frem av NOAA  i USA. Anslagene er at før CO₂-utslippene begynte for fullt på slutten av 1800-tallet, var det 278 ppm CO₂ i atmosfæren. Dermed er for første gang konsentrasjonen av CO₂ mer enn 50 prosent høyere enn de var i førindustriell tid. – 50 prosent mer en førindustriell tid er jo for så vidt en kunstig milepæl, men det er likevel en veldig viktig milepæl, sier klimaforsker ved Cicero, Bjørn Samset. CO₂-nivået økte med 2,13 ppm i 2022. Det er den fjerde høyeste økningen noen gang. – Disse målingene er virkeligheten som gir oss et lite dask i ansiktet, sier Samset. De elleve siste årene har alle hatt ppm-økninger på over 2,0, noen som ikke er sett i de 65 årene som NOAA har gjort målinger. (nrk.no 9.4.2023).)

- Klima er mindre viktig for velgerne nå. (- På den blå siden er skatter og avgifter den viktigste saken for både Høyre- og Frp-velgerne.)

(Anm: Klima er mindre viktig for velgerne nå. De har fått andre ting å bekymre seg for, tror forsker. Lokalvalget i 2019 ble et historisk klimavalg. I år er økonomi blitt viktigere for mange. (…) Forskjell på blått og rødt Velgerne til de ulike partiene legger vekt på ulike saker. Før høstens valg er sosiale forskjeller i samfunnet den viktigste saken for dem som stemmer Rødt, SV og Senterpartiet. På den blå siden er skatter og avgifter den viktigste saken for både Høyre- og Frp-velgerne. Helse er et eksempel på en sak som er viktig helt fra Rødt til Frp. (aftenposten.no 10.4.2023).)

- Webb Telescope: Hva vil forskere lære?

(Anm: Webb Telescope: What will scientists learn? The James Webb Space Telescope's first images aren't just breathtaking—they contain a wealth of scientific insights and clues that researchers are eager to pursue. Here are some of the things scientists now hope to learn. Into the deep Webb's first image, released Monday, delivered the deepest and sharpest infrared image of the distant universe so far, "Webb's First Deep Field." The white circles and ellipses are from the galaxy cluster in the foreground called SMACS 0723, as it appeared more than 4.6 billion years ago—roughly when our Sun formed too. The reddish arcs are from light from ancient galaxies that has traveled more than 13 billion years, bending around the foreground cluster, which acts as a gravitational lens. (phys.org 13.7.2022).)

- Nasa-forskere med dystert budskap om menneskeheten. (- Det store filteret: Utenomjordisk liv og menneskehetens framtid i universet.)

(Anm: Nasa-forskere med dystert budskap om menneskeheten. DET STORE FILTERET: Økonomiprofessor Robin Hansons teori om Det store filteret, skisserer ni steg i utviklingen, hvor det er et filter som setter en stopper for videre utvikling. Nasa-forskere, som har anvendt teorien i en ny studie, sår tvil om menneskeheten klarer å tre gjennom filteret. Forskere tilknyttet den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa har gjennomført en studie der de anvender den vitenskapelige teorien om Det store filteret. Det store filteret er en hypotetisk forklaring på hvorfor vi aldri har blitt kontaktet av annet avansert liv i verdensrommet. Les mer om Det store filteret. (…) Det er en forskergruppe ved Nasas Jet Propulsion-laboratorium i California som nå har anvendt Det store filter-teorien i studien «Avoiding The Great Filter: Extra-terrestrial Life And Humanity's Future In The Universe» (Det store filteret: Utenomjordisk liv og menneskehetens framtid i universet). (nettavisen.no 15.11.2022).)

(Anm: NASA scientists suggest why we are alone - and what fate awaits the human race. The Great Filter theory states that many other civilisations have existed during the history of the universe, but they all wiped themselves out before they got a chance to make contact. (sky.com 14.11.2022).)

- Global Risk Report: Skarp opfordring fra World Economic Forum: I skal samarbejde - og I skal forstå, at kriser hænger sammen - ellers går det galt. (- Rapporten peger på, at mange politikere både aktuelt og i de kommende år kommer til at stå overfor svære valg, da de skal balancere både akutte og langsigtede kriser inden for klima og biodiversitet.)

(Anm: Global Risk Report: Skarp opfordring fra World Economic Forum: I skal samarbejde - og I skal forstå, at kriser hænger sammen - ellers går det galt. World Economic Forums årlige Global Risk Report er skræmmende læsning, der peger på, at gamle kriser er vækket til live igen og er blevet forstærket i en giftig cocktail af konflikter og klimaforandringer. Rapporten danner grundlag for de centrale drøftelser på topmødet i Davos den 16. -23. januar 2023, hvor verdens ledere samles. Klimaforandringer udløser bl.a. folkevandringer, der igen kan udløse væbnede konflikter. Men når økonomi og vækst sluges af konflikter er det første offer indsatsen mod den globale opvarmning og stabilitet i samfundet, der så igen er en væsentlig udløsende faktor til mange af problemerne. (via.ritzau.dk 11.1.2023).)

- Til månen via Klemetsrud. Kanskje man bør tenke seg om neste gang før man latterliggjør visjoner i politikken?

(Anm: Til månen via Klemetsrud. Kanskje man bør tenke seg om neste gang før man latterliggjør visjoner i politikken? Det virker lenge siden nå, 2007. (…) Michael von Tetzschner fra Høyre kalte det en «buklanding». «Det er ikke en ripe i lakken, men full frontkollisjon» sa Venstres Abid Q. Raja. «Månelanding med lånt romskip» kalte Ketil Solvik-Olsen fra FrP det, siden utenlandske selskaper var involvert i byggingen av anlegget. Også utålmodige politikere fra venstresiden og miljøbevegelsen var kritiske. (…) Mesteparten av pengene på Mongstad ble brukt på det største testsenteret for karbonfangst i verden. (dagsavisen.no 27.3.2023).)

- 250 år siden Norges første økofilosof ble født. (- Hva er natur? ) (- Han stilte spørsmål som er mer aktuelle enn noen gang.) (- Hva betyr det så om vi skal ta regjeringserklæringen på alvor, å gjøre klima og natur til rammen for all politikk?)

(Anm: Ragnar Misje Bergem, MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn. Marius Timmann Mjaaland, Ecodisturb/UiO: Norden og Teologisk Fakultet, Universitetet i Oslo. 250 år siden Norges første økofilosof ble født. Han stilte spørsmål som er mer aktuelle enn noen gang. Henrik Steffens’ naturfilosofi utfordrer oss i en epoke preget av klimakrise og oppbrudd. (…) Hva er natur? Dette store spørsmålet drev Steffens videre, i hans feltarbeid og naturfilosofi. Han ville få naturen i tale: Også steinene fortalte en historie om skapelse og liv. (…) Så lenge vi fortsetter å tenke på naturen kun som en meningsløs masse, som areal på et konsesjonskart, lukker vi øynene for den konflikten som er der hver eneste dag. Hva betyr det så om vi skal ta regjeringserklæringen på alvor, å gjøre klima og natur til rammen for all politikk? (aftenposten.no 1.5.2023).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Global oppvarming vil gi rekordvarmt år innen 2028 – trolig vår første over 1,5-gradersgrensen.

(Anm: Global warming to bring record hot year by 2028 – probably our first above 1.5°C limit. One year in the next five will almost certainly be the hottest on record and there’s a two-in-three chance a single year will cross the crucial 1.5℃ global warming threshold, an alarming new report by the World Meteorological Organization predicts. (theconversation.com 17.5.2023).)

- I løpet av denne uken for 106 år var det i New Zealand en diskusjon om planeten vår. (- Spådommene var ikke oppløftende.) (- I august 1912 trykte en avis kalt Rodney and Otamatea Times, Waitemata og Kaipara Gazette et forutseende avsnitt i seksjonen "vitenskapelige notater og nyheter". Det korte notatet advarte om at jordens atmosfære endret seg på grunn av måten verdens økonomier økte produksjonen av fossilt brensel på.) (- "Ovnene (fyr(ings)anleggene) i verden brenner nå rundt 2 000 000 000 tonn kull i året. Når dette brennes forent med oksygen tilfører det årlig cirka 7 000 000 000 tonn karbondioksid til atmosfæren." "Dette har en tendens til å gjøre luften til et mer effektivt teppe over jorden som øker temperaturen. Effekten kan være betydelig om noen århundrer.") (- Dette er en fantastisk kortfattet forklaring på hvordan mennesker har bidratt til oppvarmingen av jordens atmosfære.) (- Faktisk sporer New York Times den vitenskapelige diskusjonen om kullets effekt på atmosfæren vår helt tilbake til 1850-årene.)

(Anm: During this week 106 years ago, New Zealand was talking about the future of our planet. The predictions weren't uplifting. On August 14, 1912, a newspaper called the Rodney and Otamatea Times, Waitemata and Kaipara Gazette printed a prescient paragraph in its "science notes and news" section. The brief note warned that Earth's atmosphere was changing because of the way the world's economies were ramping up production of fossil fuels. "Coal consumption affecting climate," the small headline read. Here's what it looked like on the broadsheet: (…) It reads: "The furnaces of the world are now burning about 2,000,000,000 tons of coal a year. When this is burned, uniting with oxygen, it adds about 7,000,000,000 tons of carbon dioxide to the atmosphere yearly." "This tends to make the air a more effective blanket for the earth and to raise its temperature. The effect may be considerable in a few centuries." It's a stunningly succinct explanation for how people have contributed to the warming of the Earth's atmosphere. The Kiwis weren't the first to ink the dire notice – the same text had been published a month earlier, on July 17, 1912, in Australia's Braidwood Dispatch. Before that, a March 1912 issue of Popular Mechanics was likely the very first printing of the words. But the idea had already been bouncing around in the collective conscience of coal-burners worldwide for decades. In fact, the New York Times traces the scientific discussion of coal's effect on our atmosphere all the way back to the 1850s. (sciencealert.com 17.8.2018).)

- Størst i Europa: Oljefondet har fortsatt enorme summer i kull. (- Oljefondet har investeringer for 89 milliarder kroner i kull.) (- Oljefond-sjef Nicolai Tangen har tidligere uttalt at fondet skal være ledende på håndtering av klima.)

(Anm: Størst i Europa: Oljefondet har fortsatt enorme summer i kull. Oljefondet er Europas største institusjonelle kullinvestor, ifølge ny rapport. Dette til tross for ekskludering av 72 kullselskaper de siste årene. Oljefond-sjef Nicolai Tangen har tidligere uttalt at fondet skal være ledende på håndtering av klima. Oljefondet har investeringer for 89 milliarder kroner i kull. Investeringene er fordelt på 71 selskaper, hvor flere av selskapene er i Japan og USA. – 40,6 milliarder (46 prosent) av de 89 milliardene er plassert i selskaper som har planer om å utvide kullvirksomheten sin. Disse ekspansjonsplanene vil føre til årlige klimagassutslipp på minst 127 millioner tonn CO₂, ifølge organisasjonene. Dette er mer enn 2,5 ganger Norges årlige utslipp. – Nesten en fjerdedel av investeringene er i japanske kullselskaper. Japan er det eneste G7-landet som ikke har erklært en sluttdato for kullindustri. (e24.no 26.4.2023).)

- Sommerfugleffekten.

(Anm: Sommerfugleffekten. Sommerfugleffekten er en formulering knyttet til såkalte kaotiske systemer (se kaos) som uttrykker at små endringer i forholdene ved et visst tidspunkt kan forplante seg og gi store virkninger senere. Uttrykket kommer fra den amerikanske meteorologen Edward Lorenz, som i et foredrag i 1960-årene angående muligheten av pålitelig langtidsvarsling av været, sa at «vingeslagene fra en sommerfugl i Brasil kan utløse en tornado i Texas».Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: perturbasjon (...) FYSIKK  liten forstyrrelse av en enkel, veldefinert bevegelsestilstand (naob).)

- Studie finner at det å transportere pollen varmer opp humler (bumblebees), reiser nye spørsmål om klimaendringer.

(Anm: By North Carolina State University. Study finds carrying pollen heats up bumble bees, raises new climate change questions. A new study from North Carolina State University finds carrying pollen is a workout that significantly increases the body temperature of bumble bees. This new understanding of active bumble bee body temperatures raises questions about how these species will be impacted by a warmer world due to climate change. (…) Specifically, the researchers found that bee body temperatures rose 0.07°C for every milligram of pollen that they carried, with fully laden bees being 2°C warmer than unladen bees. (phys.org 16.5.2023).)

(Anm: Naumchik M, Youngsteadt E. Larger pollen loads increase risk of heat stress in foraging bumblebees. Biol Lett. 2023 May;19(5):20220581.)

- Bier kan lære, huske, tenke og ta beslutninger - her er en titt på hvordan de navigerer i verden. (- De leverer omtrent en tredjedel av maten vi spiser, en tjeneste med en global verdi anslått til opptil 577 milliarder dollar årlig.)

(Anm: By Stephen Buchmann, The Conversation. Bees can learn, remember, think and make decisions—here's a look at how they navigate the world. (…) Bees and other pollinators are essential to human society. They provide about one-third of the food we eat, a service with a global value estimated at up to $US577 billion annually . (phys.org 17.5.2023).)

- Bevis for at elektromagnetiske felt fra kraftlinjer (master) forstyrrer pollinerende honningbier.

(Anm: Evidence found of electromagnetic fields from electrical towers disrupting pollinating honeybees. A multi-institutional team of biologists and ecologists from Chile and Argentina has found evidence suggesting that electromagnetic fields emanating from electrical towers disrupt pollinating honeybees. The research is published in the journal Science Advances. (…) They then collected several honeybee specimens flying at different distances from a tower and measured the levels of a protein called HsP70 in their bodies—this protein has been shown to be related to stress in the bees. As expected, they found higher levels in the bees working closest to the electrical towers. The research team then collected more honeybee specimens at a distance from any towers or lines and brought them back to their lab for study. They exposed them to different amounts of electromagnetic radiation and then measured expressions related to 14 genes known to be associated with navigation, stress and the immune system. They found differences in 12 of those exposed to electromagnetic radiation. (medicalxpress.com 15.5.2023).)

(Anm: Molina-Montenegro MA, Acuña-Rodríguez IS, Ballesteros GI, Baldelomar M, Torres-Díaz C, Broitman BR, Vázquez DP. Electromagnetic fields disrupt the pollination service by honeybees. Sci Adv. 2023 May 12;9(19):eadh1455.)

- Sommerfugleffekten. (- I kaosteori er sommerfugleffekten den følsomme avhengigheten  av innledende forhold der en liten endring i en tilstand av et deterministisk ikke-lineært system kan resultere i store forskjeller i en senere tilstand.) (- Han bemerket at sommerfugleffekten er avledet fra det metaforiske eksempelet på detaljene i en  tornado (den nøyaktige dannelsen, den nøyaktige banen tatt) blir påvirket av mindre forstyrrelser (perturbasjoner) som en fjern sommerfugl som flapper vingene flere uker tidligere.)

(Anm: Butterfly effect. In chaos theory, the butterfly effect is the sensitive dependence on initial conditions in which a small change in one state of a deterministic nonlinear system can result in large differences in a later state. The term is closely associated with the work of mathematician and meteorologist Edward Norton Lorenz. He noted that the butterfly effect is derived from the metaphorical example of the details of a tornado (the exact time of formation, the exact path taken) being influenced by minor perturbations such as a distant butterfly flapping its wings several weeks earlier. (en.wikipedia.org).)

- Oljeindustriens aktivitet utløste sannsynligvis et stort jordskjelv i Alberta, ifølge studie. (- En ny studie fra Stanford University-forskere har funnet ut at et av de kraftigste jordskjelvene som noen gang er registrert i Alberta, Canada, sannsynligvis var forårsaket av olje- og gassaktivitet.)

(Anm: Oil industry activity likely triggered large Alberta earthquake, finds study. by Adam Hadhazy, Stanford University. A new study by Stanford University researchers has found that one of the most powerful earthquakes ever recorded in Alberta, Canada, was likely caused by oil and gas activity. On November 30, 2022, a 5.6-magnitude earthquake shook the remote Peace River region in northwestern Alberta, a part of Canada's oil sands region. Although people felt shaking more than 400 miles away, residents and businesses have not reported injuries or damage. (…) The new study, published March 23 in Geophysical Research Letters, is the first to link such a large earthquake to human activities this far away from the mountain range, in a region where industry centers on exploiting oil sands rather than fracking for natural gas. (phys.org 24.3.2023).)

(Anm: Ryan Schultz et al, Disposal From In Situ Bitumen Recovery Induced the M L 5.6 Peace River Earthquake. Geophysical Research Letters (2023).)

- Jordskjelvet i Japan laget tsunami i Sognefjorden.

(Anm: Jordskjelvet i Japan laget tsunami i Sognefjorden. Norsk forsker fant sammenhengen mellom katastrofeskjelvet i Japan i 2011 og merkelige bølger i Sognefjorden. (...) – Bølger over altStein Bondevik er professsor i geologi ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. 11. mars 2011 satt Stein Bondevik klistret til skjermen og fulgte med på dramatikken i Japan. Han er professor i geologi ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, og ekspert på jordskjelv. – Telefonen ringte i ett sett, forteller han, Avisene ville ha kommentarer og forklaringer på tsunamien. Men så begynte folk å ringe om merkelige bølger ute i fjorden. (...) Enorm oppmerksomhet Bondevik og kollegene hans publiserte en artikkel om hendelsen i Geophysical Reseach Letters 3. juli. Den har fått enorm oppmerksomhet, og historien om at jordskjelvet i Japan laget tsunami i Sognefjorden går nå verden rundt. – Jeg har snakket flere ganger med en japansk journalist i det siste, forteller Bondevik. Han sliter skikkelig med å oversette stedsnavnene i Sogn til japansk, og er veldig opptatt av hvordan de blir uttalt. (storm.no 24.8.2013).)

- Det virkelige omfanget av global oppvarming er blitt skjult, advarer forskere. (- Stadig mer stormfulle vinder har feid støv fra jordens ørkener inn i luften vår i økende grad siden midten av 1800-tallet.) (- … disse støvpartiklene har en generell kjøleeffekt, og maskerer i hovedsak det sanne omfanget av den nåværende ekstra varmeenergien som vibrerer rundt omkring i atmosfæren vår.)

(Anm: The True Extent of Global Warming Has Been Hidden, Scientists Warn. Increasingly tempestuous winds have been sweeping dust from Earth's deserts into our air at an increasing rate since the mid-1800s. New data suggests that this uptick has masked up to 8 percent of current global warming. Using satellite data and ground measurements, researchers detected a steady increase in these microscopic airborne particles since 1850. Soil dust in ice cores, ocean sediments, and peat bogs shows the level of mineral dust in the atmosphere grew by around 55 percent over that time. By scattering sunlight back into space and disrupting high-altitude clouds that can act like a blanket trapping warmer air below, these dust particles have an overall cooling effect, essentially masking the true extent of the current extra heat energy vibrating around our atmosphere. Atmospheric physicist Jasper Kok from the University of California, Los Angeles, explains that this amount of dust would have decreased warming by about 0.1 degrees Fahrenheit. Without the dust, our current warming to date would be 2.3 degrees Fahrenheit (1.2 degrees Celsius). (sciencealert.com 22.1.2023).)

(Anm: Kok, J.F., Storelvmo, T., Karydis, V.A. et al. Mineral dust aerosol impacts on global climate and climate change. Nat Rev Earth Environ 2023(4):71–86.)

- Investorgruppe ut mot Equinors klimaplan: Vil ha statsministeren på banen. (- «Vi er bekymret for at selskapets planer kommer til kort når det gjelder å nå 1,5 gradersmålet», skriver 18 finansinstitusjoner som Storebrand, KLP og Danske Bank i et felles brev til Statsministerens kontor.)

(Anm: Investorgruppe ut mot Equinors klimaplan: Vil ha statsministeren på banen. Storebrand, KLP, Danske Bank og en rekke internasjonale investorer ber om et møte med statsminister Jonas Gahr Støre for å diskutere Equinors omstillingsplan. De mener selskapet ikke gjør nok. 18 investorer inkludert KLP og Danske Bank mener Equinors ikke gjør nok for å kutte utslipp. «Vi er bekymret for at selskapets planer kommer til kort når det gjelder å nå 1,5 gradersmålet», skriver 18 finansinstitusjoner som Storebrand, KLP og Danske Bank i et felles brev til Statsministerens kontor. – Equinor har de siste årene lagt frem mange gode tiltak. Men målene for utslippsreduksjon er likevel ikke i tråd med det forskningen viser at skal til for å nå et 1,5-gradersmål, sier Bård Bringedal, leder for aksjeforvaltningen i Storebrand. (e24.no 25.3.2023).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Forskere slår alarm om havtemperaturer: − Er veldig kritisk nå. – Det kommer til å bli tørt, vått og vilt, sier norsk forsker. (- Så lenge det har blitt målt har gjennomsnittstemperaturene i verdenshavene aldri oversteget 21 grader – før nå. )

(Anm: Forskere slår alarm om havtemperaturer: − Er veldig kritisk nå. – Det kommer til å bli tørt, vått og vilt, sier norsk forsker. En ny rapport fra universitetet i Maine viser at overflatetemperaturene i verdenshavene bare øker. Det kan gi store konsekvenser, ifølge forskere. Så lenge det har blitt målt har gjennomsnittstemperaturene i verdenshavene aldri oversteget 21 grader – før nå. – Det som er alarmerende er hvor raskt de har steget de siste månedene og hvor høyt de overstiger de andre årene, sier forsker ved Universitetet i Bergen, Tore Furevik. (…) Kortversjonen – En ny rapport fra Universitetet i Maine viser økende overflatetemperaturer i verdenshavene, som nå overstiger 21 grader. – Forskere ved Universitetet i Bergen og Cicero mener dette er alarmerende og kan føre til en rekke konsekvenser: – Varmere hav påvirker dyrelivet, spesielt korallrev, som kan forsvinne og det vil ha direkte negative konsekvenser for havets økosystemer. (vg.no 30.4.2023).)

(Anm: Daily Sea Surface Temperature. Climate Change Institute, University of Maine, USA. (climatereanalyzer.org).)

- Forsuring av havet kan skape problemer for marine organismer.

(Anm: Forsuring av havet kan skape problemer for marine organismer med kalkhus, slik som vingesnegl. Arktiske havområder er spesielt utsatt for forsuring. (…) I industriell tid har CO2 opptaket økt i takt med økte utslipp fra menneskelig aktivitet. De siste 200 årene (…) økt med 27 prosent på verdensbasis. Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst i nord. (miljostatus.no).)

- Jordens oksygennivå i dyphavet synker, ifølge studie. Våre observasjoner viser at dyphavssirkulasjonen rundt  Antarktis totalt sett har avtatt med rundt 30 prosent siden 1990-tallet. Denne nedgangen låser inn årtier med konsekvenser, sier Kathy.)

(Anm: By Melissa Lyne, CSIRO. Earth's deep ocean oxygen levels are declining, shows study. Antarctica is a unique landscape, full of mystery and wonder. Its environments have a huge impact on the rest of the planet—on the climate, the ocean and on life itself. About 250 trillion metric tons of salty, oxygen-rich, and dense water sinks near Antarctica each year. This is known as Antarctic Bottom Water (AABW). The process of sinking drives a global network of currents. Newly formed AABW fills up to 40% of the total volume of the world's ocean. Much like the way a lung pumps oxygen into our blood, AABW transports oxygen—as well as carbon and nutrients—into the deep Indian, Pacific and Atlantic Oceans. But a new study led by CSIRO researcher Dr. Kathy Gunn, shows this sinking of dense water has slowed. And, with this, deep ocean oxygen levels have also declined. The research is published in the journal Nature Climate Change. "Our observations show the deep ocean circulation  around Antarctica has slowed overall by about 30% since the 1990s. This slowdown locks in decades of impacts," Kathy said. (phys.org 26.5.2023).)

(Anm: Gunn, K.L., Rintoul, S.R., England, M.H. et al. Recent reduced abyssal overturning and ventilation in the Australian Antarctic Basin. Nat. Clim. Chang. (2023).)

- Mattilgangen i havet stupte og endret laksens kjønnsmodning. Måtte utsette gytingen. (- Når miljøforandringer skjer raskt nok, greier ikke evolusjonskreftene å holde følge, og laksebestanden kommer i utakt med det den er genetisk tilpasset til.)

(Anm: Francois Besnier, forsker ved Havforskningsinstituttet. Kevin Glover, forsker ved Havforskningsinstituttet. Vidar Wennevik, forsker ved Havforskningsinstituttet. Øystein Skaala, forsker ved Havforskningsinstituttet. Mattilgangen i havet stupte og endret laksens kjønnsmodning. Måtte utsette gytingen. POPULÆRVITENSKAP: Genetiske data viser at klimaendringer i Norskehavet rundt år 2005 overstyrte laksens genetiske «software» som koder for kjønnsmodning. Funnet er oppsiktsvekkende og har gitt ny kunnskap om samvirkning mellom arv og miljø. Når miljøforandringer skjer raskt nok, greier ikke evolusjonskreftene å holde følge, og laksebestanden kommer i utakt med det den er genetisk tilpasset til, skriver innleggsforfatterne. Det er uvanlig at enkeltgener har stor effekt på egenskaper som kontrollerer overlevelse og reproduksjon. Oppdagelsen av Vgll3 genets kontroll over kjønnsmodning hos laks, der to uike varianter koder for henholdsvis tidlig og sen kjønnsmodning, fikk derfor stor oppmerksomhet, også i prestisjetunge fagtidsskrift som Nature. (se faktaboks). (forskning.no 5.5.2023).)

- Den mest dramatiske av alle klimaendringer. (- Men bare siden 1970 har over en tredjedel av livet i havet blitt borte, sier han.) (- 2022 var det varmeste året i havet som noensinne er målt.)

(Anm: - Den mest dramatiske av alle klimaendringer. Om du tenker at årets lange og kalde vinter viser at klimaendringene ikke er så farlig, er det bare å ta en titt på havet. Det blir varmere fra år til år - og fjoråret slo igjen nye rekorder. UTE AV SYNE, UTE AV SINN: Fredrik Myhre, havsjef i WWF Verdens naturfond, er bekymret over at vi mennesker tar havet for gitt. - Men bare siden 1970 har over en tredjedel av livet i havet blitt borte, sier han. En lang og snørik vinter til tross: Temperaturen på kloden - og i havet - stiger jevnt og trutt på grunn av menneskelig aktivitet og utslipp. - 2022 var det varmeste året i havet som noensinne er målt. De aller fleste årene siden tidlig 2000-tall har satt nye varmerekorder, forteller Ragnhild Bieltvedt Skeie, Cicero-forsker, på Ciceros klimakunnskap-dag i Oslo denne uka. (dagbladet.no 14.5.2023).)

- En enorm, råtnende masse truer strendene i Karibia. Opp mot 20 millioner tonn tang er på vei til strendene i Florida og Karibia. (- Mer bruk av kunstgjødsel i jordbruket og avskoging gir mer næringsstoffer i elvene.)

(Anm: En enorm, råtnende masse truer strendene i Karibia. Opp mot 20 millioner tonn tang er på vei til strendene i Florida og Karibia. Aldri før er det oppdaget så mye sargassotang som i år. Sargassotang er en gulbrun tangsort som oppstår i havområdet det har sitt navn etter. Omkranset av fire store havstrømmer, ligger Sargassohavet nord for Cuba og Bermuda. Det dekker et område på over 4 millioner km², større enn India. (…) Klima- og miljøendringer En gruppe forskere har sett på økningen. I en artikkel publisert i Science forklarer de økningen med at det kommer med næringsstoffer ut i havet fra elvene Amazonas og Congo. Mer bruk av kunstgjødsel i jordbruket og avskoging gir mer næringsstoffer i elvene. Det får igjen virkninger i havet. (nrk.no 5.5.2023).)

(Anm: Wang M, et al. The great Atlantic Sargassum belt. Science. 2019 Jul 5;365(6448):83-87.)

- Oppvarmingen av havet: - Knuser tidligere rekorder. Forskere frykter mer ekstremvær som følge av økningen i havets overflatetemperatur. Det skriver The Guardian, som viser til nye analyser fra amerikanske myndigheter. (- Havets overflatetemperatur har steget betydelig de siste åra, noe som har store konsekvenser for økosystemene som er avhengige av det, ifølge FN.) (– Det er fordi mesteparten av den menneskeskapte globale oppvarmingen lagres i havet.) (- Her blir den ekstra energien lagret i hundrevis av år og vil påvirke klimaet vårt i lang tid, sier han.)

(Anm: Oppvarmingen av havet: - Knuser tidligere rekorder. Forskere frykter mer ekstremvær som følge av økningen i havets overflatetemperatur. Det skriver The Guardian, som viser til nye analyser fra amerikanske myndigheter. Foreløpige tall fra etaten som overvåker havet, Noaa, viser at gjennomsnittstemperaturen for havoverflaten har ligget på 21,1 grader - bare så langt i april. Den forrige rekorden, fra 2016, lå på 21 grader. - Foreløpig ligger det an til å skyte i været og knuse tidligere rekorder, sier professor Matthew England, en klimaforsker ved Universitetet i New South Wales, ifølge avisa. (…) Nå er imidlertid havtemperaturene på vei oppover, sier klimaforskere. De frykter at det motsatte fenomenet av La Niña, El Niño, vil inntreffe seinere i år. Det kan potensielt føre til ekstremvær og forårsake nye varmerekorder, skriver The Guardian. - Nå som det (La Niña) er over, vil vi sannsynligvis oppleve den fulle og hele effekten av klimaendringene, sier seniorforsker ved Noaa, Mike McPhaden, til avisa. (…) – Mer kritisk Også klimaforsker ved Cicero, Borgar Aamaas, mener grafen er alarmerende. Han understreker at temperaturendringene i havet er mye mer kritisk enn forandringene i atmosfæren. – Det er fordi mesteparten av den menneskeskapte globale oppvarmingen lagres i havet. Her blir den ekstra energien lagret i hundrevis av år og vil påvirke klimaet vårt i lang tid, sier han. Aamaas forklarer at når havtemperaturen endres, vil det igjen påvirke temperaturene i atmosfæren, og vi vil oppleve klimaendringene. (dagbladet.no 9.4.2023).)

- «En katastrofe fra start til slutt». MAR DEL PLATA (E24): Hver måned protesterer lokalbefolkningen mot Equinors nye oljeprosjekt i Argentina. (- Høyere temperaturer samt overfiske har ført til mindre fisk i Argentinahavet, sier Arzidiacono.) (- Han frykter oljevirksomhet til havs kan gjøre problemet større.)

(Anm: «En katastrofe fra start til slutt». MAR DEL PLATA (E24): Hver måned protesterer lokalbefolkningen mot Equinors nye oljeprosjekt i Argentina. Nå er en høyesterettssak på trappene. MAR DEL PLATA (E24): Hver måned protesterer lokalbefolkningen mot Equinors nye oljeprosjekt i Argentina. Nå er en høyesterettssak på trappene. – Vi er alle bekymret for oljen, sier Pablo Arzidiacono. Den 65 år gamle fiskeren reparerer et garn foran fiskeskøyten han har arvet fra faren, og som ligger til kai i Mar del Plata. Høyere temperaturer samt overfiske har ført til mindre fisk i Argentinahavet, sier Arzidiacono. Han frykter oljevirksomhet til havs kan gjøre problemet større. Mar del Plata ligger fem timers kjøring sør for hovedstaden Buenos Aires. Hit kommer argentinere for å bade og spise sjømat. Lokalbefolkningen lever av turistnæringen og fisk. Inntil videre. En oljeutbygging kan gi næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, mener forkjemperne. (aftenposten.no 16.4.2023).)

- FN-rapport: Vannmangel kan utløse global krise. (- Rundt 2 milliarder mennesker mangler tilgang på trygt drikkevann og 3,6 millioner mangler tilgang til fungerende sanitærtjenester.)

(Anm: FN-rapport: Vannmangel kan utløse global krise. Vannmangel utøst av overforbruk, overutvikling, forurensning og global oppvarming skaper grobunn for en nær forestående global krise, advarer FN i en rapport. Rundt 2 milliarder mennesker mangler tilgang på trygt drikkevann og 3,6 millioner mangler tilgang til fungerende sanitærtjenester, står det i en felles rapport fra FNs vannforum og Unesco i anledning FNs markering av verdens vanndag onsdag. I rapporten heter det at «vampyrisk overforbruk og overutvikling» har ført til at vannmangel er blitt vanlig mange steder i verden og at situasjonen skaper grobunn for «nær forestående risiko» for global krise. (NTB) (nrk.no 22.3.2023).)

- Rekordhøy dødelighet i oppdrettsnæringen – en «laksesmultring» kan være løsningen. (- Samtidig er fiskeoppdrett den klart største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter og organiske partikler i våre kystområder, viser en oversikt fra Miljødirektoratet.)

(Anm: Rekordhøy dødelighet i oppdrettsnæringen – en «laksesmultring» kan være løsningen. Et annerledes lukket anlegg skal sikre gladlaks uten lus og sykdommer. Se for deg en gigantisk smultring ligge på et kaianlegg. Den har en diameter på 55 meter og en høyde på nesten 18. La oss heretter bare kalle den laksesmultringen. (…) Fisken dør Et rekordhøyt antall oppdrettslaks gikk tapt i fjor. Hver sjette fisk i norske oppdrettsanlegg kommer aldri så langt som til en middagstallerken. Fisken dør i stedet av sykdommer. Det kom fram i årets fiskehelserapport fra Veterinærinstituttet. Stress, trengsel og lakselus. Sår, gjelleproblemer og bakteriesykdommer, er noen av dødsårsakene. Et annet problem er at fisken stikker av fra oppdrettsanlegget. En liten revne i merden kan føre til mer enn titusenvis av laks på rømmen. Samtidig er fiskeoppdrett den klart største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter og organiske partikler i våre kystområder, viser en oversikt fra Miljødirektoratet. De siste 20–30 årene har anleggene blitt større og produksjonen har økt kraftig. Økt produksjon fører til økte utslipp. (…) – Tyngden innen oppdrett vil fortsatt være i merder, på grunn av lavere investeringskostnader og driftskostnader blant annet til energi. (nrk.no 26.3.2023).)

- En fryktet sjøart har spredt seg raskt langs norskekysten. (- Havnespy legger seg som et dødelig teppe der den vokser) (- Ekspertene mener den er umulig å stoppe i Norge.)

(Anm: En fryktet sjøart har spredt seg raskt langs norskekysten. Havnespy legger seg som et dødelig teppe der den vokser. Ekspertene mener den er umulig å stoppe i Norge. Havnespy kloner seg selv og kan mangedobles i løpet av dager. Den invaderende arten ble første gang registrert utenfor Stavanger i 2020. Siden har arten spredt seg til fem steder langs vestlandskysten. Arten ble i høst oppdaget på Sveriges vestkyst, nær norskegrensen og Oslofjorden. (aftenposten.no 20.2.2023).)

- Massiv kullforbrenning knyttet til 'Great Dying': Den verste utryddelsen i jordens historie. (- Da den fant sted, for ca. 252 millioner år siden, ble anslagsvis 96 prosent av marine arter, sammen med 70 prosent av terrestriske vertebrater, utryddet.)

(Anm: Massive Coal Burning Linked to 'Great Dying': The Worst Extinction in Earth's History. The most severe extinction in Earth's history looks to have been preceded and enabled by a colossal coal fire lit by volcanism over 250 million years ago, according to new research. The Permian-Triassic extinction, also known as the 'Great Dying', constitutes the deadliest of all our planet's mass extinction events. When it took place, approximately 252 million years ago, an estimated 96 percent of marine species were wiped out, alongside 70 percent of terrestrial vertebrates. (sciencealert.com 17.6.2020).)

- Studie: Tapet av dyreliv er betydelig større enn antatt. (- I en studie publisert i Biological Reviews denne uka heter det at nesten halvparten av verdens dyrearter har bestandsnedgang.)

(Anm: Studie: Tapet av dyreliv er betydelig større enn antatt. En Louisiana-furuslange. Slangearten er utrydningstruet. I en studie publisert i Biological Reviews denne uka heter det at nesten halvparten av verdens dyrearter har bestandsnedgang. Nesten halvparten av verdens dyrearter er i rask nedgang, går det fram i en studie publisert i vitenskapstidsskriftet Biological Reviews. I studien, som er omtalt av blant annet CNN, er mer enn 70.000 forskjellige dyrearter fra rundt om i verden analysert, blant dem pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, fisker og insekter. (…) – Andre studier, som er basert på et betydelig lavere antall arter, har vist at den pågående «utryddelseskrisen» er mer alvorlig enn den gjengse oppfatning. Vår studie er en dramatisk bekreftelse av dette, på en global skala, sier han til CNN. Hovedfaktorene bak utryddelsen er ødeleggelse av natur for å bygge gårder, landsbyer, byer og veier. Men også klimaendringene bidrar til utviklingen, som ventes å bli mer dramatisk ettersom temperaturene på kloden stiger ytterligere. (©NTB) (tv2.no 23.5.2023).)

(Anm: Finn C, Grattarola F, Pincheira-Donoso D. More losers than winners: investigating Anthropocene defaunation through the diversity of population trends. Biol Rev Camb Philos Soc. 2023 May 15.)

- Russlands satellitt-trusler: - En helt ny dimensjon. (- Det vil være en kraftig eskalering og en begynnende krig i rommet.)

(Anm: Russlands satellitt-trusler: - En helt ny dimensjon. Dersom Russland gjør alvor av truslene om å ta ut amerikanske kommersielle satellitter, vil det være starten på en krig i verdensrommet, og en helt ny dimensjon i Ukraina-krigen, mener ekspert. Truslene kom torsdag, da det russiske utenriksdepartementets representant i FN, Konstantin Vorontsov, slo fast at denne typen infrastruktur kunne bli «legitime mål i et motangrep». - Det vil være en kraftig eskalering og en begynnende krig i rommet. Det sier hovedlærer i etterretning Tom Røseth ved Forsvarets høgskole til Dagbladet. Det ukrainske militæret er svært avhengige av Elon Musks SpaceX for Internett, som sendes fra Starlink-nettverket. Nettverket består av om lag 3000 satellitter som går i lav bane rundt jorda. (dagbladet.no 28.10.2022).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Elon Musk med Ukraina-utspill: Forbyr bruk av Starlink i angrep. Milliardæren setter foten ned. SVÆRT VIKTIG: Starlink-satelittene har ifølge flere eksperter blitt svært viktige for ukrainernes krigføring mot Russland.

(Anm: Elon Musk med Ukraina-utspill: Forbyr bruk av Starlink i angrep. Milliardæren setter foten ned. SVÆRT VIKTIG: Starlink-satelittene har ifølge flere eksperter blitt svært viktige for ukrainernes krigføring mot Russland. Bildet viser en Starlink-terminal på gata i Kherson i november 2022. Ukraina får ikke lenger benytte Starlink-satellittene som et redskap i angrep mot russiske styrker, slår Elon Musks selskap fast. - Starlink var aldri ment å skulle brukes som våpen, understreket sjefen for Musks selskap SpaceX, Gwynne Shotwell, tidligere i måneden. Ifølge henne har det ukrainske forsvaret blant annet benyttet Starlink-satellittene for å søke opp mål ved hjelp av droner, noe selskapet finner helt uakseptabelt. - Det er ting vi kan gjøre for å begrense muligheten deres til å gjøre dette. Det er ting vi kan gjøre, og som vi alt har gjort, sa Shotwell under en teknologi-konferanse i Washington. (borsen.dagbladet.no 18.2.2023).)

- Greta Thunberg – de unges store stemme for klimaet.

(Anm: Greta Thunberg – de unges store stemme for klimaet. 20 år: Det kan være en superkraft at være anderledes, mener Greta Thunberg, som har råbt hele verden op i kampen for klimaet. (…) Klimabevægelsen har reelt stadig Greta Thunberg som spydspids, selv om hun de senere år har forsøgt at indtage en mere tilbagetrukket rolle for at fokusere på gymnasiet. Fortsat for langsomt For nylig dukkede hun så op i klimadebatten igen. Og igen med stor pondus. I slutningen af oktober udgav hun ”Klimabogen”. (jyllands-posten.dk 3.1.2023).)

- Ser ikke de unges kamp. (- Forfatterens suksessformel strekker ikke til når emnet denne gangen er håp.) (- Lars Fr. H. Svendsen er negativ til Greta Thunberg.) (- Forfatteren kritiserer Greta Thunberg i patroniserende ordelag for hennes tale under Verdens økonomiske forum i Davos i 2019.)

(Anm: Ingunn Økland, kommentator og hovedanmelder. Ser ikke de unges kamp. Forfatterens suksessformel strekker ikke til når emnet denne gangen er håp. Lars Fr. H. Svendsen er negativ til Greta Thunberg. Her deltar hun i demonstrasjonen for fjerning av vindmøller på Fosen. – Lars Fr. H. Svendsen: «Håpets filosofi» – Sakprosa fra Kagge forlag – 192 sider. Løgn, katter, mote, arbeid og ondskap. Filosofen Lars Fr. H. Svendsen (52) kan visst skrive bøker om hva som helst. Han debuterte i 1999 med «Kjedsomhetens filosofi», ble oversatt til nærmere 30 språk, og har siden fulgt sin egen suksessformel. Smått og stort får en populærfilosofisk overbygning. Svendsen er professor ved Universitetet i Bergen og utvilsomt en dyktig formidler. Selv den mest avanserte filosofi kan han gi en lettfattelig forklaring. Han har teft for slagferdige sitater og fletter disse inn i vår egen tid og mentalitet. Like ofte er han kritisk til feirede filosofer, en innstilling som gir bøkene dynamikk. (…) Forfatteren kritiserer Greta Thunberg i patroniserende ordelag for hennes tale under Verdens økonomiske forum i Davos i 2019. (aftenposten.no 18.3.2023).)

(Anm: Lars Fr. H. Svendsen. Professor i filosofi. Lars Fr. H. Svendsen jobber deltid som filosof i Civita. Svendsen er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen. (civita.no).)

- Hvis Erna Solberg var filosof, ville hun ha vært Lars. Fr. H. Svendsen. (- Vår tids viktigste utfordringer har til én ting til felles: omfanget. Klimakrisen, naturmangfoldskrisen, søppel- og miljøgift- og plastkrisen, oppmerksomhetskrisen, demokratikrisen – problemene er så store og så akutte at det er vanskelig å se de konkrete løsningene.) (- Kapittelet er fire sider langt, en av dem handler om formuesskatt.) (- Hvis denne boken er dekkende for Solbergs verdensanskuelse, ser klimakrisen ut til å være et problem i den grad den er et problem for norsk økonomi.)

(Anm: Hvis Erna Solberg var filosof, ville hun ha vært Lars. Fr. H. Svendsen. Det er noe distinkt fylkeskommunalt over Svendsens håp. Solberg, på sin side, ser ut til å ha bare én grunnleggende ideologisk oppfatning, og det er at «ytterpunkter» i politikken er fysj og føy, skriver Bernhard Ellefsen. Den realistiske utopien! Hadde Erna Solberg hatt en litt bedre ghostwriter, ville det vært tittelen på boken hennes. (…) Når Erna Solberg, landets forrige – og sannsynligvis neste – statsminister, velger å søke seg bort fra de flyktige og opphetede tv-debattene og inn i bokformatets mer langsomme og tenksomme rytme, skulle man tro hun ønsket å fortelle oss litt om hvordan hun ser for seg at så omfangsrike problemer kan håndteres politisk. Enhver som leser hennes Veien videre. Politikk for nye utfordringer, vil raskt innse at det ikke er tilfelle. Skulle man være av den litt utålmodige typen og bla frem til kapittelet «Det grønne skiftet» i forventning om at det i hvert fall bak denne næringspolitiske klisjeen kunne gjemme seg noen tanker om avgrunnen vi stirrer ned i, vil man bli tilsvarende skuffet. Kapittelet er fire sider langt, en av dem handler om formuesskatt. Hvis denne boken er dekkende for Solbergs verdensanskuelse, ser klimakrisen ut til å være et problem i den grad den er et problem for norsk økonomi. (morgenbladet.no 17.3.2023).)

(Anm: Lars Fr. H. Svendsen. Professor i filosofi. Lars Fr. H. Svendsen jobber deltid som filosof i Civita. Svendsen er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen. (civita.no).)

- Ski inn, ski ut. Evig eies kun det tapte. (- Vi må slutte å hvitvaske klimaendringene med snøkanoner.)

(Anm: Anne Rokkan, kommentator i Dagens Næringsliv. Ski inn, ski ut. Evig eies kun det tapte. Vi må slutte å hvitvaske klimaendringene med snøkanoner. (…) Snøen i fjellene er en viktig driver for økonomien i de åtte landene rundt Alpene. Desperate tiltak er satt i sving: Snøkanoner, lastebiler, helikoptertransport av snø. Bildene av snøen sirlig dandert i en skiløype, med bare og til dels grønne åser rundt, har gått verden rundt. De dystopiske scenene er som laget for instagramkontoen «Humans of Capitalism». Dette er hvitvasking i sin enkleste form. (dn.no 20.1.2023).)

– Greta Thunberg sier det er «absurd» å «lytte til de som fyrer opp under ødeleggelsen av planeten» i Davos.

(Anm: Greta Thunberg says it is ‘absurd’ to ‘listen to those fuelling destruction of the planet’ in Davos. ‘These people are going to go as far as they possibly can as long as they can get away with it,’ activist says. wedish climate activist Greta Thunberg said it is “absurd” that the world is listening to business and political leaders at the World Economic Forum (WEF) in Davos over climate action instead of those directly affected by the crisis. The 20-year-old accused the delegates at the event in Switzerland of putting greed and profits ahead of people and the planet. (independent.co.uk 19.1.2023).)

- FORRÆDERI: Greta Thunberg er ikke imponert over verdensledernes innsats for klimaet.

(Anm: - Forræderi. Mandag kom FNs klimapanel med en ny rapport, som konkluderer med at tiltakene kommer for sent og for treigt. Greta Thunberg kaller verdensledernes innsats for et forræderi.  - FORRÆDERI: Greta Thunberg er ikke imponert over verdensledernes innsats for klimaet. - FORRÆDERI: Greta Thunberg er ikke imponert over verdensledernes innsats for klimaet. (dagbladet.no 20.3.2023).)

- Å lage en sirkulær økonomi er et av vår tids største designproblemer. (- Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve massiv redesign av både produkter og forretningsmodeller.)

(Anm: Å lage en sirkulær økonomi er et av vår tids største designproblemer. I uminnelige tider har vi designet produktene og forretningsmodellene våre på en måte som motiverer både kunder og bedrifter til å forbruke mye, kaste mye og bevare lite. Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve massiv redesign av både produkter og forretningsmodeller. (tu.no 2.12.2022).)

(Anm: How simple ideas lead to scientific discoveries - Adam Savage (ed.ted.com).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Forurenser skal betale. (- I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales.)

(Anm: Av Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund. Forurenser skal betale. Stadig flere steder i landet ser vi at gass konkurrerer med bioenergi som er en fornybar energikilde. Innenlands bruk av gass subsidieres siden den ikke er ilagt en CO2-avgift slik bruk av andre fossile energikilder er. Bruk av gass blir dermed mer lønnsomt enn bruk av miljøvennlige energikilder i mange tilfeller. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) spår at det er utslipp fra økt bruk av gass som er hovedårsaken til at utslippene av klimagasser i Vest-Europa vil fortsette å stige frem mot 2030. (…) I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales. (aftenposten.no 16.11.2017).)

- Ingen offentlig granskning av plastutslipp som «kan vare i flere hundre år». (- Da Naturvernforbundet spurte politiet om de ville granske utslippet av plastpellets fra skipet Trans Carrier, pekte politiet på Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratet mente at dette måtte Kystverket svare på. Kystverket viste til Statens Havarikommisjon (SHK) – som nå har svart Naturvernforbundet etter nær et halvt år og flere purringer. Men en granskning av pelletsutslippet er ikke blitt igangsatt.)

(Anm: Ingen offentlig granskning av plastutslipp som «kan vare i flere hundre år». Våren 2020 forurenset flere tonn plastpellets norske strender. Myndighetene svarte med å peke på hverandre da de ble spurt om de ville granske saken. Da Naturvernforbundet spurte politiet om de ville granske utslippet av plastpellets fra skipet Trans Carrier, pekte politiet på Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratet mente at dette måtte Kystverket svare på. Kystverket viste til Statens Havarikommisjon (SHK) – som nå har svart Naturvernforbundet etter nær et halvt år og flere purringer. Men en granskning av pelletsutslippet er ikke blitt igangsatt. (dagsavisen.no 17.5.2023).)

- Hvorfor er det så mange på høyresiden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer?

(Anm: Hvorfor er det så mange på høyresiden som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer? (…)  Hvorfor er det slik? (…) I 2016 kunne Dagens Næringsliv melde at en fjerdedel av Frps stortingsgruppe vil endre partiprogrammet tilbake til: «Frp mener at klimaendringer skyldes naturlige variasjoner og tar avstand fra påstanden om at klimaendringer skyldes menneskenes marginale utslipp av klimagasser.» Men Norstats undersøkelse viser også at 20 prosent av Høyres velgere er uenige i at klimaendringene er menneskeskapte. Dette er dobbelt så mange som hos Arbeiderpartiet, som tradisjonelt også er et industriarbeiderparti. (civita.no 28.1.2018).)

- Hva er det motsatte av vekst? Vekstkritikken har kjørt seg fast i opposisjon mot en dårlig metafor. (- Det er enkelt å si at vi ikke kan ha «evig vekst på en klode med begrensede ressurser».)

(Anm: Hva er det motsatte av vekst? Vekstkritikken har kjørt seg fast i opposisjon mot en dårlig metafor. Det er enkelt å si at vi ikke kan ha «evig vekst på en klode med begrensede ressurser». Hvis man søker i de norske avisarkivene for de siste årene har faktisk så mange ulike mennesker skrevet akkurat dette eller varianter av det, at det ikke er godt å vite om man skal sitere besteforeldrenes klimaaksjon, BI-professor Jørgen Randers, forskere fra NMBU eller lokalpolitikere fra Rødt. Jeg har sikkert sagt det selv også, og det er jo en slående logikk i motsetningen mellom én fysisk størrelse som vokser og vokser, økonomien, men som har tilholdssted på og er avhengig av en annen fysisk størrelse som ikke kan ekspandere i det hele tatt, nemlig jordkloden. (klassekampen.no 11.4.2023).)

- Den usynlege miljøkrisa. (-Vi må seie nei til at kvardagen vår skal vere gjennomsyra av kjemiske stoff som kan ha miljø- og helseeffektar. (- Berre i EU er det registrert om lag 40 000 kjemikaliar som det nyttast meir enn eitt tonn av per år.) (- Miljøgifter er rekna av myndigheitene som ei av dei tre store miljøutfordringar i dag, men får lite merksemd.)

(Anm: Unni Eikeseth, førstelektor NTNU, forfatter av boka «Vårt kjemiske liv». Den usynlege miljøkrisa. Vi må seie nei til at kvardagen vår skal vere gjennomsyra av kjemiske stoff som kan ha miljø- og helseeffektar. Plastflaska lék hormonhermande kjemikaliar. Sminkekremen inneheld siloksan som spreier seg på urovekkande vis i miljøet. Ytterjakka er sett inn med vassavstøytande fluorstoff (PFAS) som også blir kalla evigvarande kjemikaliar (forever chemicals) fordi dei ikkje blir brotne ned. Lista over kjemiske stoff er lang. Berre i EU er det registrert om lag 40 000 kjemikaliar som det nyttast meir enn eitt tonn av per år. Som oftast er vi forbrukarar ukjende med kva for stoff vi blir utsette for. Miljøgifter er rekna av myndigheitene som ei av dei tre store miljøutfordringar i dag, men får lite merksemd. Kanskje fordi problemet i stor grad er usynleg. (nrk.no 26.3.2023).)

(Anm: Vårt kjemiske liv - miljøgiftene rundt oss. Forfatter Unni Eikeseth. 2023 (ark.no).)

- Gennembrud i kræftforskning: Luftforurening giver ikke-rygere dødelig lungekræft. (-Men et nyt studie udgivet i tidskriftet Nature kan nu endegyldigt forklare, hvad der sker i kroppen og påvise en direkte sammenhæng mellem luftforurening med fine partikler under 2,5 mikrometer og en særlig type dødelig lungekræft, der hyppigst ses hos ikke-rygere og personer, der kun har røget i et minimalt omfang.) (- Det har længe været kendt, at det kan føre til forskellige former for helbredsudfordringer – blandt andet kræft.)

(Anm: Gennembrud i kræftforskning: Luftforurening giver ikke-rygere dødelig lungekræft. Ny forskning dokumenterer, hvorfor nogle udvikler dødelig lungekræft som følge af eksponering for luftforurening med helt små partikler. Ifølge flere forskere er det første gang, det er lykkedes at påvise en så detaljeret direkte sammenhæng. Det kommer nok ikke bag på nogen, at luftforurening kan have konsekvenser for vores sundhed. Det har længe været kendt, at det kan føre til forskellige former for helbredsudfordringer – blandt andet kræft. Men et nyt studie udgivet i tidskriftet Nature kan nu endegyldigt forklare, hvad der sker i kroppen og påvise en direkte sammenhæng mellem luftforurening med fine partikler under 2,5 mikrometer og en særlig type dødelig lungekræft, der hyppigst ses hos ikke-rygere og personer, der kun har røget i et minimalt omfang. (videnskab.dk 9.4.2023).)

(Anm: Hill W, et al. Lung adenocarcinoma promotion by air pollutants. (…)Nature. 2023 Apr;616(7955):159-167.)

- Hvis Erna Solberg var filosof, ville hun ha vært Lars. Fr. H. Svendsen. (- Vår tids viktigste utfordringer har til én ting til felles: omfanget. Klimakrisen, naturmangfoldskrisen, søppel- og miljøgift- og plastkrisen, oppmerksomhetskrisen, demokratikrisen – problemene er så store og så akutte at det er vanskelig å se de konkrete løsningene.) (- Kapittelet er fire sider langt, en av dem handler om formuesskatt.) (- Hvis denne boken er dekkende for Solbergs verdensanskuelse, ser klimakrisen ut til å være et problem i den grad den er et problem for norsk økonomi.)

(Anm: Hvis Erna Solberg var filosof, ville hun ha vært Lars. Fr. H. Svendsen. Det er noe distinkt fylkeskommunalt over Svendsens håp. Solberg, på sin side, ser ut til å ha bare én grunnleggende ideologisk oppfatning, og det er at «ytterpunkter» i politikken er fysj og føy, skriver Bernhard Ellefsen. Den realistiske utopien! Hadde Erna Solberg hatt en litt bedre ghostwriter, ville det vært tittelen på boken hennes. (…) Når Erna Solberg, landets forrige – og sannsynligvis neste – statsminister, velger å søke seg bort fra de flyktige og opphetede tv-debattene og inn i bokformatets mer langsomme og tenksomme rytme, skulle man tro hun ønsket å fortelle oss litt om hvordan hun ser for seg at så omfangsrike problemer kan håndteres politisk. Enhver som leser hennes Veien videre. Politikk for nye utfordringer, vil raskt innse at det ikke er tilfelle. Skulle man være av den litt utålmodige typen og bla frem til kapittelet «Det grønne skiftet» i forventning om at det i hvert fall bak denne næringspolitiske klisjeen kunne gjemme seg noen tanker om avgrunnen vi stirrer ned i, vil man bli tilsvarende skuffet. Kapittelet er fire sider langt, en av dem handler om formuesskatt. Hvis denne boken er dekkende for Solbergs verdensanskuelse, ser klimakrisen ut til å være et problem i den grad den er et problem for norsk økonomi. (morgenbladet.no 17.3.2023).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tankesmie-forsker: Det er bare en europeisk idiot som ikke frykter Bidens grønne statsstøtte. (- Pakken er først og fremst et geopolitisk maktspill, der amerikanerne prøver å oppnå teknologisk dominans og holde den kinesiske utfordreren i sjakk.)

(Anm: Tankesmie-forsker: Det er bare en europeisk idiot som ikke frykter Bidens grønne statsstøtte. Politikere hjemme og i resten av Europa ser stadig mer alvorlig på USAs offensiv for å tiltrekke grønne arbeidsplasser gjennom massive statlige subsidier. Men før EU kaster seg videre inn i den globale kampen om det klimateknologiske markedet, må det ordnes opp i de geoøkonomiske prioriteringene, sier en dansk tankesmie-forsker. Industripolitikken har de siste månedene blitt til en stor arena for kappestrid mellom stormaktene, fordi det er her makten over den grønne forsyningskjeden, klimateknologien og de grønne arbeidsplassene sikres. (…) Akkurat nå er regjeringssjefer, bedriftsledere og embedspersoner over hele kontinentet svært opptatt av den amerikanske Inflation Reduction Act (IRA). Pakken er først og fremst et geopolitisk maktspill, der amerikanerne prøver å oppnå teknologisk dominans og holde den kinesiske utfordreren i sjakk. (altinget.no 28.2.2023).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Fem positive klimanyheter fra 2022.

(Anm: Fem positive klimanyheter fra 2022. På mange måter har det vært et dårlig år for klimaet, men her er fem ting som har gått i riktig retning. (…) 1 Naturavtale vedtatt (…) 2 Gjennombrudd for fusjonskraft (…) 3 Historisk klimalov i USA (…) 4 Presidentvalget i Brasil (…) 5 Videre utvikling i fornybar energi (nrk.no 1.1.2023).)

- Tror humler hyperventilerer når temperaturene stiger. (- Nå har forskere oppdaget nok en trussel.) (- Den globale oppvarmingen kan nemlig gi humlene pusteproblemer.) (- Opp mot 75 prosent av arten er borte på visse steder.)

(Anm: Tror humler hyperventilerer når temperaturene stiger. Pusteproblemer kan forklare hvorfor noen av de små insektene er mer sårbare enn andre. SKAPER BEKYMRING: Humler er en slekt av store, hårete insekter som tilhører biene. Nå tror forskere de får problemer med pusten når temperaturene i verden stiger. Som de fleste bier, har humler det tøft. De kjemper en kamp mot plantevernmidler, tap av habitat og parasitter. Dette har sørget for en kraftig nedgang i bestandene deres. Opp mot 75 prosent av arten er borte på visse steder. Nå har forskere oppdaget nok en trussel. Den globale oppvarmingen kan nemlig gi humlene pusteproblemer. Disse resultatene ble nylig presentert under et årlig møte blant Society for Integrative and Comparative Biology. – Denne studien viser at noen humler er svært sårbare for endringer i klimaet. Det sier John Hranitz. Han er en økologisk genetiker, og studerer bier ved Bloomsburg University i Pennsylvania. (nrk.no 23.1.2023).)

- Kapitalismen dreper planeten. (- Økonomisk vekst oppnås kun ved økt ressursforbruk.) (- Jo mer vekst, jo flere naturressurser bruker vi.) (- Kapitalister som ikke oppnår profitt utkonkurreres av kapitalister som gjør det.)

(Anm: Ulv Hanssen, førsteamanuensis ved Soka University, Tokyo. Kapitalismen dreper planeten. Økonomisk vekst oppnås kun ved økt ressursforbruk. Jo mer vekst, jo flere naturressurser bruker vi. Klimakonferansen COP 27 i Egypt denne høsten endte uten diskusjoner om hvordan vi bør håndtere dagens største miljøproblem: Kapitalismens evige vekstbehov. Den økonomiske veksten, som alle land higer etter, truer vårt økologiske eksistensgrunnlag. Det finnes mange former for kapitalisme, men et fellestrekk blant alle er profittjakten. Kapitalister som ikke oppnår profitt utkonkurreres av kapitalister som gjør det. (dagsavisen.no 22.12.2022).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Studie viser at det også er dramatisk færre insekter i skoger.

(Anm: Study shows dramatic insect decline is also occurring in forests. The number of insects has been declining for years. This has already been well documented for agricultural areas. In forests, however, temporal trends are mostly studied for insect species that are considered pests. Now, a research team led by the Technical University Darmstadt have studied the trends of very many insect species in German forests. Contrary to what the researchers had suspected, the results showed that the majority of the studied species are declining. The results have been published in Communications Biology. (medicalxpress.com 4.4.2023).)

- Deres død er vårt drama. (- Insektdøden er også en uendelig rekke med små døde dyr som vi sjelden legger merke til.)

(Anm: Deres død er vårt drama. I flere år har Aftenposten-fotograf Stig B. Hansen samlet bitte små tørre lik. – Jeg vil vise at døde insekter ikke flagrer lykkelige over blomsterenger, sier han. Insektdøden er ikke bare store tall og forskere som er bekymret for et av de farligste dramaene vi har satt i gang i naturen. Insektdøden er også en uendelig rekke med små døde dyr som vi sjelden legger merke til. (aftenposten.no 25.2.2023).)

(Anm: Staab M, Gossner MM, Simons NK, Achury R, Ambarlı D, Bae S, Schall P, Weisser WW, Blüthgen N. Insect decline in forests depends on species' traits and may be mitigated by management. Commun Biol. 2023 Apr 4;6(1):338.)

- Essensielle insekter i Øst-Asia har gått massivt ned, ifølge studiefunn. Kålmøller, maisborere og andre plantespisende insekter som er avgjørende for økosystemene, har falt dramatisk i Øst-Asia de siste to tiårene - sammen med øyenstikkere og andre rovdyrinsekter som spiser dem, ifølge en studie publisert fredag i tidsskriftet Science Advances.

(Anm: Essential insects in East Asia have declined massively, study finds. Cabbage moths, corn borers and other plant-eating insects crucial to ecosystems have declined dramatically in East Asia over the past two decades — along with dragonflies and other predator insects that eat them, according to a study published Friday in the journal Science Advances. A team of scientists at the Chinese Academy of Agricultural Sciences in Beijing spent 18 years tracking the migration patterns of millions of insects belonging to nearly 100 species. The scientists were not just looking at how the abundance of a single type of bug changed over time. They also wanted to understand how change for one affects others that relate to it through the food chain. (washingtonpost.com 3.2.2023).)

(Anm: Zhou Y, Zhang H, Liu D, Khashaveh A, Li Q, Wyckhuys KAG, Wu K. Long-term insect censuses capture progressive loss of ecosystem functioning in East Asia. Sci Adv. 2023 Feb 3;9(5):eade9341.)

- Off the  hook? (ansvarfraskrivelse?) (- Hvordan næringslivet driver lobbyvirksomhet mot ansvar for menneskerettigheter og miljøovergrep.)

(Anm: Off the  hook? (ansvarfraskrivelse?). Hvordan næringslivet driver lobbyvirksomhet mot ansvar for menneskerettigheter og miljøovergrep. Bedriftslobbyister kjemper mot en foreslått EU-lov som søker å holde selskaper ansvarlige for menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelser. (How business lobbies against liability for human rights and environmental abuses. Corporate lobbyists are fighting a proposed EU law that seeks to hold companies accountable for human rights abuses and environmental destruction. (corporatejustice.org – June 2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Miljøgifter regner ned over hele kloden. (– Det er absolutt bekymringsfulle funn, sier Miljødirektoratet.)

(Anm: Miljøgifter regner ned over hele kloden. (…) EVIGHETSKJEMIKALIER: Det finnes ingen steder hvor man slipper helt unna PFAS, sier svenske forskere som har funnet det i regnet over hele verden.) – Det er absolutt bekymringsfulle funn, sier Miljødirektoratet. (…) Disse er menneskeskapte, blir forkorta PFAS og uttales pefas. (…) Det finnes rundt 7000 perfluorerte stoffer. Disse er menneskeskapte, blir forkorta PFAS og uttales pefas. De hoper seg opp i naturen og kroppen, og kan være skadelige for helsa. (nrk.no 6.8.2022).)

(Anm: Ferreira MA, Johnson DE and Andrade F The Need for a Global Ocean Vision Within Biodiversity Beyond National Jurisdiction: A Key Role for Strategic Environmental Assessment. Front. Mar. Sci. 20229:878077.)

- FHI: Bekymret etter studie som viser nedgang i fertilitet hos unge menn. (- En stor dansk studie viser en nedgang i fertilitet hos menn, og miljøgifter blir utpekt som årsaken.) (- Folkehelseinstituttet er bekymret.) (- Det er en fersk studie fra Danmark som viser en nedgang i fertilitet hos menn, melder P4.)

(Anm: FHI: Bekymret etter studie som viser nedgang i fertilitet hos unge menn. En stor dansk studie viser en nedgang i fertilitet hos menn, og miljøgifter blir utpekt som årsaken. Folkehelseinstituttet er bekymret. Det er en fersk studie fra Danmark som viser en nedgang i fertilitet hos menn, melder P4. Hormonforstyrrende stoffer som vi omgir oss med daglig påvirker menneskers evne til reproduksjon, mener forskere fra Rigshospitalet i Danmark. I Norge jobber Folkehelseinstituttet nå aktivt med å undersøke sammenhengen mellom miljøgifter og mannlig reproduksjonsevne. – Vi er bekymret for fallende fruktbarhet. Vi ser en god del menn som ikke har sædceller i det hele tatt, sier fagdirektør Per Magnus. (NTB) (vg.no 23.1.2023).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Folkehelseinstituttet (FHI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Et fiskeaktig problem: Hvordan antidepressiver kan påvirke helsen til våre akvatiske økosystemer.

(Anm: Et fiskeaktig problem: Hvordan antidepressiva kan påvirke helsen til våre akvatiske økosystemer. (A fishy problem: How antidepressants may impact the health of our aquatic ecosystems.) (...) Som toksikolog på utviklingslidelser, som har gransket virkningen av våre handlinger på vannlevende liv, gransker jeg påvirkningen av antidepressiva på fisk. Identifisering og karakterisering av potensiell skade på fisk utsatt for disse nevroaktive forbindelsene er av altoverskyggende interesse for å beskytte det biologiske mangfoldet i våre akvatiske økosystemer. (…) Min forskning på Effexor (venlafaksin), et mye foreskrevet antidepressiva som endrer nivåene av serotonin og norepinefrin, har avslørt at dette legemiddelet har kapasitet til å påvirke hjernens utvikling hos fisk. De mest uttalte endringene ser ut til å være i de samme systemene som antidepressiva retter seg mot hos mennesker. (theconversation.com 12.1.2023).)

- Denne fisken kan lære oss mye om angst. Celledød høres kanskje alvorlig ut, men det er en viktig del av hjernens utvikling. Og forskere som studerte genmodifiserte sebrafisk, oppdaget at en forstyrret celledød kan føre til uheldige stressresponser.

(Anm: Denne fisken kan lære oss mye om angst. Celledød høres kanskje alvorlig ut, men det er en viktig del av hjernens utvikling. Og forskere som studerte genmodifiserte sebrafisk, oppdaget at en forstyrret celledød kan føre til uheldige stressresponser. DYREFORSKNING: Helt siden 1960-tallet har forskere brukt sebrafisk til å studere hjernens utvikling, blant annet. Foto: Lynn Ketchum/Oregon State University. (psykologisk.no 18.2.2023).)

- Miljøfaktorer og fallende menneskelig fruktbarhet. (- En alvorlig nedgang i barnefødsler har skjedd i løpet av det siste halve århundret, noe som vil føre til betydelig befolkningsnedgang, spesielt i industrialiserte regioner.) (- Hvis den nåværende infertilitetsepidemien faktisk er knyttet til slike eksponeringer vil avgjørende regulatoriske tiltak understøttet av ukonvensjonelle, tverrfaglige forskningssamarbeid være nødvendig for å snu trendene.)

(Anm: Skakkebæk NE, Lindahl-Jacobsen R, Levine H, Andersson AM, Jørgensen N, Main KM, Lidegaard Ø, Priskorn L, Holmboe SA, Bräuner EV, Almstrup K, Franca LR, Znaor A, Kortenkamp A, Hart RJ, Juul A. Environmental factors in declining human fertility. Abstract A severe decline in child births has occurred over the past half century, which will lead to considerable population declines, particularly in industrialized regions. (…) If the current infertility epidemic is indeed linked to such exposures, decisive regulatory action underpinned by unconventional, interdisciplinary research collaborations will be needed to reverse the trends. Nat Rev Endocrinol. 2022 Mar;18(3):139-157.)

(Anm: Medisinsk fødselsregister (fødselskomplikasjoner) (mintankesmie.no).)

- Magtfulde lobbyister forsøger at udvande EU-lov om virksomhedsansvar. (- Europæiske virksomheder skal belønnes, når de tager ansvar for menneskerettigheder og miljø ude i verden. Indsatsen skal være frivillig, den skal maksimalt dække første led i leverandørkæden og derudover skal europæiske virksomheder have immunitet mod enhver form for retsforfølgelse.)

(Anm: Magtfulde lobbyister forsøger at udvande EU-lov om virksomhedsansvar. Erhvervsorganisationer og førende multinationale virksomheder har det seneste år lagt et kraftigt pres på EU Kommissionen for at undgå bindende lov om virksomheders ansvar for menneskerettigheder og miljø. Det viser ny rapport, der advarer EU mod at give efter. (…) Det er nogle af kernebudskaberne i en omfattende kampagne, som Europas mest magtfulde erhvervsorganisationer og multinationale virksomheder har iværksat for at presse EU til at begrænse en kommende lov om virksomheders ansvar for menneskerettigheder og miljø mest muligt. Det fremgår af en ny rapport, som er baseret på aktindsigt i dusinvis af henvendelser om den nye lov, som erhvervsorganisationer og virksomheder fra det meste af Europa har  afleveret til EU Kommissionen. (danwatch.dk 21.6.2022).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Olje i nord stopper grønn industriavtale med EU.

(Anm: Olje i nord stopper grønn industriavtale med EU. Sjelden ser vi så klart hvordan Norge opptrer overfor EU bak lukkede dører og hvor hardt Norge driver oljelobby utenlands. Havari for industriavtalen med EU vil være en fallitterklæring. Dagens Næringsliv har nylig avslørt hvordan Norge er på kollisjonskurs med EU over en avtale om grønt industrisamarbeid, og hvordan norske byråkrater aktivt jobber for å få inn olje og gass som prioritert samarbeidsområde. (dn.no 9.12.2022).)

- Statoil lever i aller beste velgående. (- Navnet Equinor kombinerer «equi», utgangspunktet for ord som «equal», «equality» og «equilibrium» – likhet, likeverd, likevekt og balanse…) (- Tallet er 0,13. Eller 99,87.) (- Resten, altså 99,87 prosent, er da olje og gass.)

(Anm: Lars West Johnsen, politisk redaktør i Dagsavisen. Statoil lever i aller beste velgående. 15 milliarder til Ukraina i året er bare et sus i sivet. I fjor tjente Statoil 750 milliarder. Sorry, Equinor. «Navnet Equinor kombinerer «equi», utgangspunktet for ord som «equal», «equality» og «equilibrium» – likhet, likeverd, likevekt og balanse, og «nor» som signaliserer et selskap som er stolt av sin norske opprinnelse, og ønsker å bruke dette aktivt i sin posisjonering». (…) Slik lød det i Statoils pressemelding ti på sju 15. mars 2018. Oljeselskapet som hadde bygd landet, tok et helt folk på senga. (…) Altså det som Det norske akademis ordbok definerer som et ønske om, en streben etter å oppnå noe. For det har for det meste blitt med et litt motstrebende ønske om å bli noe annet enn et oljeselskap. (…) Men persepsjonen, eller sansningen ifølge akademiet, er vel ikke i dag at Equinor akkurat har gått i bresjen for det grønne skiftet? Tallet er 0,13. Eller 99,87. Det er avhenger av hvor man står, vil jeg tro. På posisjonering og på persepsjon. Står man med Greenpeace vil man nok vektlegge det pyttlille tallet. Det er nemlig andelen fornybar av hele Equinors produksjon i 2022, slik Greenpeace har regnet seg fram til. Resten, altså 99,87 prosent, er da olje og gass. Disse akk så lukrative råstoffer som slipper ut karbonet i atmosfæren og som sakte, men helt sikkert tar livet av kloden. Det er også et tall Finansdepartementet liker. Og nordmenn flest, som tross trange tider har kunnet følge verdien av Oljefondet bevege seg fra 12.500 milliarder ved årsslutt 2022 til 13.800 milliarder denne uka. (dagsavisen.no 11.2.2023).)

- Løse klimakrisen med olje? Dessverre ikke mulig.

(Anm: SIGRUN GJERLØW AASLAND, leder, Miljøstiftelsen ZERO. Løse klimakrisen med olje? Dessverre ikke mulig. Tenk så deilig om vi kunne skli på oljefat inn i det grønne skiftet, VG! OLJE OG VG: – Det hadde selvsagt vært litt deilig om vi kunne fortsette som før og plukke opp det grønne skiftet når det passer for oss. Dessverre blir det altfor naivt, skriver lederen i ZERO. Kommentator og politisk redaktør i VG Hanne Skartveit synes norsk oljepolitikk er topp, og at de som er uenige er naive. I en kommentar i helgen forsvarer hun rådende norsk energipolitikk, som er å lete etter olje og gass til lageret er tomt, uavhengig av både klimamål og markedsanalyser. Kommentaren er nyttig, fordi den viser hvor misforståelsene ofte ligger. (vg.no 11.2.2023).)

- Er det noe vi har lært dette siste året, så er det at energipolitikk er sikkerhetspolitikk.

(Anm: Hanne Skartveit, politisk redaktør. Er det noe vi har lært dette siste året, så er det at energipolitikk er sikkerhetspolitikk. Derfor er det så alvorlig dersom Norge bremser sin produksjon av olje og gass. (vg.no 4.2.2023).)

- FN, bilbransjen og tek-giganter sier nei takk. (- NTNU har spådd at det ligger verdier for rundt 1000 milliarder kroner nede i dypet utenfor Svalbard.)

(Anm: FN, bilbransjen og tek-giganter sier nei takk. Nå står slaget om Norge skal rive opp havbunnen. Ligger fremtidens næring på havbunnen? Det kan være, mener regjeringen. Men risikoen for at naturen påvirkes er stor. Kjører du elbil? Batteriet trenger kobolt og nikkel. Sparer du strøm med solceller? Det er avhengig av sølv. (...) Det kan bli en gullgruve for Norge. NTNU har spådd at det ligger verdier for rundt 1000 milliarder kroner nede i dypet utenfor Svalbard. (aftenposten.no 27.1.2023).)

- Havforskere i opprør over Støre-regjeringen. - Skjønner ikke Norge-hastverk. (- Mens Tesla, Volvo, Google og verdens havforskere vil stoppe leitinga etter havbunnsmineraler, går Norge og lederen av verdens Havpanel, Jonas Gahr Støre, motsatt vei.) (- Fristen med å komme med innvendinger når det gjaldt potensielle farer for livet på havbunnen var på drøye to arbeidsdager og ei helg.)

(Anm: Havforskere i opprør over Støre-regjeringen. - Skjønner ikke Norge-hastverk. Mens Tesla, Volvo, Google og verdens havforskere vil stoppe leitinga etter havbunnsmineraler, går Norge og lederen av verdens Havpanel, Jonas Gahr Støre, motsatt vei. 5. oktober sendte Nærings- og fiskeridepartementet en forespørsel til Havforskningsinstituttet om, i løpet fem dager, å komme med innspill i forbindelse med regjeringens ønske om å skape en «ny og viktig næring»: Utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel. «Vi beklager den korte fristen», står det på slutten av brevet som Dagbladet har tilgang til. Fristen med å komme med innvendinger når det gjaldt potensielle farer for livet på havbunnen var på drøye to arbeidsdager og ei helg. - Jeg er forbauset og overrasket over at Norge kjører så hardt når alle departementets fagetater uttrykker stor skepsis og tilbakeholdenhet. Vi frykter at, selv om det nå først bare åpnes for leting, i praksis vil være en prosess som også åpner for utvinning, sier Peter Haugan, forskningssjef i Havforskningsinstituttet (HI), til Dagbladet. (dagbladet.no 17.12.2022).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? (- Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.)

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Advarer mot «marine hetebølger». (- Mer enn halvparten av alle dager med hetebølger i Barentshavet har skjedd det siste tiåret.) (– Nå begynner det å bli situasjoner som er utenfor det som fisk har opplevd. Det kan være kritisk, at de dør, rett og slett, sier forsker Geir Ottersen ved Havforskningsinstituttet.)

(Anm: Advarer mot «marine hetebølger». Mer enn halvparten av alle dager med hetebølger i Barentshavet har skjedd det siste tiåret. Det kommer frem i en ny klimarapport som i dag overleveres regjeringa. – Nå begynner det å bli situasjoner som er utenfor det som fisk har opplevd. Det kan være kritisk, at de dør, rett og slett, sier forsker Geir Ottersen ved Havforskningsinstituttet. Barentshavet er et av havområdene der det er målt flere «marine hetebølger» enn tidligere. Mer enn halvparten av alle dager med hetebølgestatus fra 1982 til 2020, har kommet det siste tiåret. Det kommer frem i en ny klimarapport som er bestilt av Nordisk ministerråd. (nrk.no 28.2.2023).)

(Anm: Observed and expected future impacts of climate change on marine environment and ecosystems in the Nordic region. Rapportserie: Rapport fra havforskningen 2023-10 ISSN: 1893-4536 Publisert: 28.02.2023 Prosjektnr: 15884. (hi.no 28.2.2023).)

- 60 år gammelt hangarskip senket på 5000 meters dyp. (- Nå er den blitt senket i Atlanteren, til tross for advarsler om at skipet inneholder miljøgifter.) (- Greenpeace mener tonnevis med asbest, kvikksølv, bly og andre meget giftige stoffer dermed er blitt senket i havet.)

(Anm: 60 år gammelt hangarskip senket på 5000 meters dyp. Det 60 år gamle hangarskipet Sao Paolo var blitt en hodepine for brasilianske myndigheter. Nå er den blitt senket i Atlanteren, til tross for advarsler om at skipet inneholder miljøgifter. Den planlagte senkingen skjedde 350 kilometer utenfor Brasils kyst, der havet er 5000 meter dypt. Greenpeace mener tonnevis med asbest, kvikksølv, bly og andre meget giftige stoffer dermed er blitt senket i havet. De anklager den brasilianske marinen for å neglisjere vern av havet. Skipet skulle egentlig ha blitt kappet opp i Tyrkia, men ble nektet å legge til i en tyrkisk havn. Dermed måtte skipet taues tilbake igjen mot Brasil. Hangarskipet var i fransk tjeneste i fire tiår under navnet Foch. Det ble solgt til Brasil i 1998. (aftenposten.no 4.2.2023).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Kåre Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Har næringslivet snakket så mye om samfunnsansvar at ikke politikerne tror det er pengene som teller? (- «Det er ikke som følge av slakterens, bryggerens eller bakerens godhet at vi forventer å få mat på bordet, men som følge av at de tenker på hva som er i deres egen interesse», skrev Adam Smith for snart 250 år siden.)

(Anm: Har næringslivet snakket så mye om samfunnsansvar at ikke politikerne tror det er pengene som teller? Et kvart århundre etter Adam Smith, innfører næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) en ny kapitalisme. Helt siden en skotsk filosof kom i skade for å grunnlegge økonomifaget i 1776, har det vært antatt at bedrifter og forbrukere, eller selgere og kjøpere om man vil, paradoksalt nok skaper det best mulige utkommet for alle ved å tenke primært på seg selv. «Det er ikke som følge av slakterens, bryggerens eller bakerens godhet at vi forventer å få mat på bordet, men som følge av at de tenker på hva som er i deres egen interesse», skrev Adam Smith for snart 250 år siden. (dn.no 4.2.2023).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Smeltevand er fyldt med bakterier og virus, men truslen mod sundhed er en helt anden. (- Over hundredetusind tons mikroorganismer kan hvert år blive frigivet fra smeltende gletsjere på grund af klimaforandringerne.)

(Anm: Smeltevand er fyldt med bakterier og virus, men truslen mod sundhed er en helt anden. Selv om der er fundet masser af mikroorganismer i smeltevand, kommer klimaforandringernes trussel mod folkesundheden fra nogle andre tæt på mennesker. Over hundredetusind tons mikroorganismer kan hvert år blive frigivet fra smeltende gletsjere på grund af klimaforandringerne. Det fastslår et forskerhold ledet af postdoc Ian Stevens, Institut for Miljøvidenskab på Aarhus Universitet, i en videnskabelig artikel i Nature Communications. (jyllands-posten.dk 3.12.2022).)

(Anm: Spatially consistent microbial biomass and future cellular carbon release from melting Northern Hemisphere glacier surfaces. Abstract Melting glacier ice surfaces host active microbial communities that enhance glacial melt, contribute to biogeochemical cycling, and nourish downstream ecosystems; but these communities remain poorly characterised. Nature Communications 2022 Published: 10 November 2022.)

- Flomvann fra smeltende breer truer millioner. (- Når barrierene brister, kan store vannmasser brått strømme nedover fjellsider og daler.)

(Anm: Flomvann fra smeltende breer truer millioner. 15 millioner mennesker lever i områder med risiko for plutselige flommer fra ustabile innsjøer dannet av smeltevann fra isbreer. Slike sjøer finnes i fjellområder mange steder i verden. Ofte er det is, løs stein og ustabile sedimenter som holder smeltevannet på plass. Når barrierene brister, kan store vannmasser brått strømme nedover fjellsider og daler. Særlig i og rundt Himalaya og de søramerikanske Andesfjellene bor det mange mennesker i områder som kan bli rammet av plutselige breflommer. (nrk.no 19.2.2023).)

(Anm: Taylor C, Robinson TR, Dunning S, Rachel Carr J, Westoby M. Glacial lake outburst floods threaten millions globally. Nat Commun. 2023 Feb 7;14(1):487.)

- Smeltende isbreer vil frigjøre enorme mengder mikroorganismer til vannmiljøet. (- Men vi vet ennå ikke om mikroorganismene kan være skadelige eller fordelaktige, eller hvilke konsekvenser endringene i karbonforsyningen kan få for landbruket som bruker vannet fra isbreer, sier han.)

(Anm: Melting glaciers will release huge amounts of microorganisms to the aquatic environment. Climate change could mean that, every year, more than one hundred thousand tonnes of microorganisms are released from melting glaciers to the world's ecosystems. This is the conclusion of new research from a research group led by Aarhus University. (…) "Much of the carbon released from the melting glaciers will end up in the rivers supplied by the glaciers, or in the sea. However, we do not yet know whether the microorganisms can be harmful or beneficial, or what consequences the changes in the carbon supply could have for agriculture using the water from glaciers," he says. In the coming period, Ian Stevens and the rest of the team of researchers will continue to study meltwater from glaciers in the Northern Hemisphere to learn more about what microorganisms the meltwater contains and how many of them survive transport onwards into the aquatic environment. (eurekaalert.com 1.12.2022).)

(Anm: Spatially consistent microbial biomass and future cellular carbon release from melting Northern Hemisphere glacier surfaces. Abstract Melting glacier ice surfaces host active microbial communities that enhance glacial melt, contribute to biogeochemical cycling, and nourish downstream ecosystems; but these communities remain poorly characterised. Nature Communications 2022 Published: 10 November 2022.)

– DEBATTEN: Blir det virkelig et «klimahelvete» på jord?

(Anm: DEBATTEN – Direktesendt debattprogram. Torsdag – Blir det virkelig et «klimahelvete» på jord? 1. desember 2022 kl. 22:1039 min. FN-sjefen bruker sterke ord. Men hvor smart er egentlig det? (nrk.no 1.12.2022).)

- Gina fikk en intern NRK-melding i innboksen. (- Da Natur og Ungdom-leder Gina Gylver sendte et kritisk leserinnlegg om forrige torsdags sending av NRK-programmet Debatten til NRK Ytring, fikk hun et uventet svar.)

(Anm: Gina fikk en intern NRK-melding i innboksen. Nå skaper e-posten reaksjoner. NRK erkjenner feilen og beklager den. Da Natur og Ungdom-leder Gina Gylver sendte et kritisk leserinnlegg om forrige torsdags sending av NRK-programmet Debatten til NRK Ytring, fikk hun et uventet svar. Sendingen handlet om ungdom og klimaangst, og Gylver er blant annet kritisk til programmets framgangsmåte, og at ingen politikere gjestet sendingen for å svare for sin klimapolitikk. (…) LES OGSÅ: Gina Gylver: En rant til Fredrik Solvang – Jeg har veldig lite lyst til å publisere dette, men hun bør få svar fra en voksen, sto det i e-posten fra NRK Ytrings vaktsjef. (nettavisen.no 6.12.2022).)

- En rant til Fredrik Solvang. (- ANGST: – Det som gir angst, er ikke primært klimakrisen i seg selv, men politikernes mangel på kriseforståelse og tiltak som monner, skriver Gina Gylver.)

(Anm: Gina Gylver, leder av Natur og ungdom. En rant til Fredrik Solvang. Hvorfor velger dere i redaksjonen for Debatten å bruke denne viktige flaten til å avspore diskusjonen og ufarliggjøre klimakrisen? (Trønderdebatt): På Arendalsuka i sommer, konfronterte jeg deg med at den mest akutte krisen verden står overfor, var totalt fraværende i partilederdebatten. Da beroliget du oss med at det skulle komme masse klimasendinger på NRK utover høsten. Det har vi sett fint lite til, og de få vi har fått, har blitt rigget sånn at de har sporet fullstendig av nærmest fra starten, og ytterligere polarisert en allerede krevende dialog. Hva vil du og dere med dette? (nrk.no 6.12.2022).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- Vil naturen rydde opp etter festen? Selv om huset står etter festen, vil det være mye knust inventar, brannskader i parketten og vannskader på badet. (- Utgangspunktet for NRK Debatten 1. desember var en samtale mellom engasjerte unge, engstelige klimaaktivister og oss forskere.) (- Vi fremhevet stadig alvoret i situasjonen, og at vi stort sett er på linje med de unge. Likevel har noen åpenbart oppfattet at vi står for en «slapp-av, dette-går-bra»-holdning.)

(Anm: Dag O. Hessenprofessor i biologi, UiO. Bjørn Hallvard Samsetseniorforsker, CICERO, og professor II, NMBU. Snorre Kverndokkseniorforsker, Frisch-senteret, UiO. Vil naturen rydde opp etter festen? Selv om huset står etter festen, vil det være mye knust inventar, brannskader i parketten og vannskader på badet. Utgangspunktet for NRK Debatten 1. desember var en samtale mellom engasjerte unge, engstelige klimaaktivister og oss forskere. Vi fremhevet stadig alvoret i situasjonen, og at vi stort sett er på linje med de unge. Likevel har noen åpenbart oppfattet at vi står for en «slapp-av, dette-går-bra»-holdning. Og inntrykket er dessverre blitt forsterket av NRKs påfølgende nettsak med overskriften: «Klimaforskere vil dempe klimaangsten; Naturen vil rydde opp etter festen», en overskrift som ikke harmonerer med innholdet. (…) La det være helt klart; situasjonen er dypt alvorlig for planeten, både med tanke på klimaendringer og naturtap, to kriser som gjensidig forsterker hverandre. * Vi kan nå reelle vippepunkter i klima- og økosystemer: som opptining av permafrost, nedsmelting av Grønlandsisen og kollaps av umistelige økosystemer som Amazonas. * Vi har tapt store deler av verdens natur, og tapet fortsetter: CO2-konsentrasjonen er på nær 420 ppm, et nivå planeten ikke har opplevd på flere millioner år, og vi er på vei mot 2,5 graders oppvarming, selv med forpliktelsene som hittil er meldt inn som en del av Parisavtalen. (nrk.no 6.12.2022).)

- Tar en pause fra å ytre seg om klima etter «ubehagelig» kritikk.

(Anm: Tar en pause fra å ytre seg om klima etter «ubehagelig» kritikk. Reaksjonene har vært mange etter at Dag O. Hessen i forrige uke gjestet NRK-programmet «Debatten». — Jeg har i ettertid ikke helt forstått reaksjonen, sier Hessen. (…) Bakgrunnen er tilbakemeldingene han har fått i etterkant av NRKs «Debatten» forrige torsdag titulert: «Blir det virkelig et «klimahelvete» på jord?» Responsen har vært såpass stor, og uventet, at Hessen nå tar en pause fra å ytre seg i klimadebatten og på Facebook. — Det har vært et til dels hardt og uforsonlig språk fra de jeg anser står på samme side som meg i klimadebatten. Det blir jeg motløs av, men det er på ingen måte et endelig farvel, sier Hessen til Khrono. (khrono.no 6.12.2022).)

- LEDER. Stoltenbergs farevarsel. (- «Krig er for alvorlig til å overlates til generalene. Men det er også slik at næringslivsvirksomhet er for viktig til å overlates til næringslivsledere.»)

(Anm: LEDER. Stoltenbergs farevarsel. NHO-publikumet klappet begeistret over talen fra Jens Stoltenberg. Det kan være de ikke oppfattet essensen i det han fortalte dem. HOVEDTALER: Nato-sjef Jens Stoltenberg var en av hovedtalerne på årets NHO-konferanse. «Krig er for alvorlig til å overlates til generalene. Men det er også slik at næringslivsvirksomhet er for viktig til å overlates til næringslivsledere.» Nato-sjef Jens Stoltenberg hadde videreutviklet det berømte munnhellet om politisk kontroll med krigen, til et saftig budskap til NHOs årskonferanse torsdag. I salen satt alt fra presse til politikere og regiondirektører i NHO. Beskjeden fra Stoltenberg bør treffe i den regionen det kjennes mest – i magen. (dagbladet.no 5.1.2023).)

- Støre: – Jeg kommer aldri til å bruke et negativt ord om de som har skapt store verdier.

(Anm: Støre: – Jeg kommer aldri til å bruke et negativt ord om de som har skapt store verdier. Statsminister Jonas Gahr Støre aksepterer ikke at hans regjering er næringsfiendtlig, men ber folk på begge sider å roe ordbruken, inkludert LO-leder Peggy «ta de rike» Følsvik. (…) – Jeg vil ikke ha dette hengende på oss! Det er feil og helt i strid med det som engasjerer oss. Det gjelder Ap og Sp veldig sterkt, sier Støre. (dn.no 6.1.2023).)

- Kan en film fremkalle store endringer hos de store firmaer? (- Filmen Dark Waters, et forbitret faktabasert drama om det kjemiske firmaet DuPont, som forgiftet en liten by, håper å rette oppmerksomhet på et større spørsmål.) (- Hans dyre, omfattende korstog vokste idet han oppdaget at DuPont med overlegg forgiftet Vest-Virginias vannforsyning med toksiske kjemikalier (nærmere bestemt PFA-er, eller per-og-polyfluoroalkyl), som resulterte i forliket av et gruppesøksmål mot et storkonsern (DuPont Chemical Company) på 671 millioner dollar i 2017.)

(Anm: Can a movie bring about major corporate change? The release of Dark Waters, an angry fact-based drama about chemical company DuPont poisoning a small town, hopes to bring attention to a wider issue. Last weekend saw the US release of Dark Waters, director Todd Haynes’s true-life account of corporate defense attorney turned environmental activist Robert Bilott’s (Mark Ruffalo) decade-plus struggle to expose DuPont Chemical Company. His expensive, exhaustive crusade grew from his discovery that DuPont was knowingly poisoning West Virginia’s water supply with toxic chemicals (specifically, PFAs, or per-and-polyfluoroalkyl), which resulted in the conglomerate settling a class-action lawsuit to the tune of $671m in 2017. (theguardian.com 20.11.2020).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Kåre Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).

- Stoltenberg advarer mot avhengighet av Kina. Butikk er også politikk, og vi må ikke gjøre samme feil som vi gjorde med Russland overfor Kina, advarer Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. (– Det kan ikke være sånn at alle lønnsomme prosjekter gjennomføres fordi de er lønnsomme. Kortsiktige økonomiske interesser kan ikke settes foran grunnleggende nasjonale interesser, fortsatte han.)

(Anm: Stoltenberg advarer mot avhengighet av Kina. Butikk er også politikk, og vi må ikke gjøre samme feil som vi gjorde med Russland overfor Kina, advarer Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Vi må investere mer i forsvar, mener Stoltenberg. Det er farlig å gjøre seg avhengig av autoritære regimer, sa han da han talte på NHOs årskonferanse torsdag. – Vi må ikke overføre teknologi som igjen kan brukes mot oss. Vi skal ikke slutte å handle med Kina, men vi må gjøre det på en måte som ikke truer vår sikkerhet, sa han. (…) – Det kan ikke være sånn at alle lønnsomme prosjekter gjennomføres fordi de er lønnsomme. Kortsiktige økonomiske interesser kan ikke settes foran grunnleggende nasjonale interesser, fortsatte han. På samme måte som krig er for alvorlig til å overlates til generalene, er næringsvirksomhet for alvorlig til å overlates til næringslivsledere, mener Natos generalsekretær. (aftenposten.no 5.1.2023).)

- Kapitalismen dreper planeten. (- Økonomisk vekst oppnås kun ved økt ressursforbruk.) (- Jo mer vekst, jo flere naturressurser bruker vi.) (- Kapitalister som ikke oppnår profitt utkonkurreres av kapitalister som gjør det.)

(Anm: Ulv Hanssen, førsteamanuensis ved Soka University, Tokyo. Kapitalismen dreper planeten. Økonomisk vekst oppnås kun ved økt ressursforbruk. Jo mer vekst, jo flere naturressurser bruker vi. Klimakonferansen COP 27 i Egypt denne høsten endte uten diskusjoner om hvordan vi bør håndtere dagens største miljøproblem: Kapitalismens evige vekstbehov. Den økonomiske veksten, som alle land higer etter, truer vårt økologiske eksistensgrunnlag. Det finnes mange former for kapitalisme, men et fellestrekk blant alle er profittjakten. Kapitalister som ikke oppnår profitt utkonkurreres av kapitalister som gjør det. (dagsavisen.no 22.12.2022).)

(Anm: Alf Jørgen Schnell. Kapitalismens vekstbegjær. Plan 2023;54(4):56 (31.01.2023).)

- Har man fremstilt klimaangst som mer fremskutt enn det er? Løsningen på klimakrisen er politisk, ikke terapeutisk, skriver Ole Jacob Madsen. (- Allerede på innføringsstudiet i psykologi lærte vi om skillet mellom frykt og angst: Frykt er en betimelig respons på en ytre fare, mens angst en overdreven reaksjon.) (- «Klimaangst» er derfor et noe misvisende begrep, man burde strengt tatt si «klimafrykt.») (- For unges bekymringer er jo i høyeste grad er en adekvat respons på en ytre fare.)

(Anm: Av Ole Jacob Madsen, Professor i psykologi, UiO. Har man fremstilt klimaangst som mer fremskutt enn det er? Løsningen på klimakrisen er politisk, ikke terapeutisk, skriver Ole Jacob Madsen. «Klimaangst» kan være et misvisende begrep. I stedet bør man strengt tatt snakket om «klimafrykt», skriver Ole Jacob Madsen. De siste årene har flere grønne følelser kommet inn i klimaordskiftet, deriblant nyord som «flyskam», «økosorg» og «klimaangst». Sistnevnte er en samlebetegnelse for ubehaget knyttet til klimarelaterte endringer i en mer eller mindre nær fremtid. Skjønt er det egentlig angst vi snakker om? Allerede på innføringsstudiet i psykologi lærte vi om skillet mellom frykt og angst: Frykt er en betimelig respons på en ytre fare, mens angst en overdreven reaksjon. «Klimaangst» er derfor et noe misvisende begrep, man burde strengt tatt si «klimafrykt.» For unges bekymringer er jo i høyeste grad er en adekvat respons på en ytre fare. (morgenbladet.no 9.12.2022).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- Innlandet Natur og Ungdom Vi må slutte å bruke ordet klimaangst. Hvor er disse ungdommene med «klimaangst», hvis de finnes?

(Anm: Sivert Refsdal, Leder. Innlandet Natur og Ungdom Vi må slutte å bruke ordet klimaangst. Hvor er disse ungdommene med «klimaangst», hvis de finnes? Denne høsten har flere medier, for eksempel NRK og Dagsavisen, skrevet at hver fjerde ungdom har «klimaangst». Dette refererer til en spørreundersøkelse hvor nesten 11.000 23-åringer fra 28 land ble intervjuet. Blant de norske ungdommene svarte 28 prosent at de er «ekstremt engstelige» for klimaet. 48 prosent svarte at de er «ekstremt bekymret». Derav ordet «klimaangst». Hvor er disse ungdommene med «klimaangst», hvis de finnes? Jeg har ikke møtt dem i miljøbevegelsen, som jeg er en del av. Hvis de er der, skjuler de seg i hvert fall godt. (aftenposten.no 12.12.2022).)

- DET «UMULIGE» KLIMAMÅLET.

(Anm: DET «UMULIGE» KLIMAMÅLET. Det ligger an til å bli dramatisk når verdenslederne samles til FNs klimatoppmøte om tre uker, som i år finner sted i Sharm el-Sheik i Egypt. Det ligger an til å bli dramatisk når verdenslederne samles til FNs klimatoppmøte om tre uker, som i år finner sted i Sharm el-Sheik i Egypt. Det er krig og energikrise i Europa, og forholdet mellom stormaktene har knapt vært dårligere. Samtidig har problemene det internasjonale samfunnet må løse sammen knapt vært større: (…) (vg.no 15.10.2022).)

- Anmeldelse: Greta Thunberg «Klimaboka». Årets viktigste bok.

(Anm: Anmeldelse: Greta Thunberg «Klimaboka». Årets viktigste bok. Greta Thunbergs klimabok er den viktigste boka du neppe kommer til å lese i år. Det er synd, for å si det med klimaskam: For du burde, og det vet du. (dagbladet.no 27.10.2022).)

- Dommens dag over homo sapiens. (- Greta Thunberg viser oss en klima­bevegelse i ferd med å radikaliseres.)

(Anm: Ola Hegdal, litteraturkritiker. Dommens dag over homo sapiens. Greta Thunberg viser oss en klima­bevegelse i ferd med å radikaliseres. (…) Denne gang har Greta Thunberg fått med seg et kobbel av forskere, skribenter og aktivister, som skriver hvert sitt korte kapittel av totalt litt over åtti. Men i «Klimaboka» ser det ut til at bevegelsen er i ferd med å gå inn i en radikaliserings­prosess, der det handler mer om å utkonkurrere de andre i bevegelsen om å være mest rettroende, enn å få til faktisk forandring. Og det er synd, ikke minst for klimaet. (…) I «Klimaboka» blir denne innvendingen løst gjennom en venstreradikal fortelling om vestlig synd og soning. (…) Uansett hva man måtte synes om denne historie­fortellingen, slår den meg som et taktisk feilgrep, egnet til å parkere klima­bevegelsen permanent på sidelinjen. Det er også en ren lisse­pasning til all verdens høyre­populister, som lenge har ment at klima bare er et skalkeskjul for skap­marxister som vil ta fra deg bilen, pengene og friheten din og gi det bort til verdens fattige. (nrk.no 27.10.2022).)

- Dialektisk. COP27-klimatopmødet slutter i dag.

(Anm: Dagens tegning: Dialektisk. COP27-klimatopmødet slutter i dag. (jyllands-posten.dk 19.11.2022).)

(Anm: dialektikk BETYDNING OG BRUK 1 FILOSOFI. metode som gjennom å kombinere spørsmål og svar, bevis og motbevis, argument og motargument søker å bestemme et begrepsinnhold eller trenge dypt inn i et problem; samtale- og argumentasjonskunst  | jf. logikk. (naob).)

- Norske klimaforskere kritiserer FNs generalsekretær. – Jeg syns ikke at Guterres skal spå menneskehetens undergang.

(Anm: Norske klimaforskere kritiserer FNs generalsekretær. – Jeg syns ikke at Guterres skal spå menneskehetens undergang. «Vi er på vei mot klimahelvete» innledet FNs generalsekretær António Guterres sin åpningstale på COP27 med mandag. Norske klimaforskere reagerer på retorikken. (energiwatch.no 8.11.2022).)

(Anm: Hvor klimavennlig lever du? Her kan du lage ditt eget regnskap. (aftenposten.no).)

– DEBATTEN: Blir det virkelig et «klimahelvete» på jord?

(Anm: DEBATTEN – Direktesendt debattprogram. Torsdag – Blir det virkelig et «klimahelvete» på jord? 1. desember 2022 kl. 22:1039 min. FN-sjefen bruker sterke ord. Men hvor smart er egentlig det? (nrk.no 1.12.2022).)

- 1,3 millioner nordmenn er klimaskeptikere: – Det er oppsiktsvekkende tall. (- 24 prosent tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaet.)

(Anm: 1,3 millioner nordmenn er klimaskeptikere: – Det er oppsiktsvekkende tall. Norge skiller seg ut i ny EU-studie. Forskerne er litt usikre på hvorfor. Hver fjerde nordmann tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaendringer, viser en ny studie. (…) I Norge svarte 61 prosent at de tror mennesker påvirker klimaendringer og 15 prosent at de ikke vet. Mens 24 prosent tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaet. (nrk.no 4.7.2022).)

- Nesten halvparten av nordmenn trur ikkje klimaendringane påverkar Noreg no.

(Anm: Nesten halvparten av nordmenn trur ikkje klimaendringane påverkar Noreg no. 56 prosent av dei spurde meiner konsekvensane av klimaendringane ligg fram i tid. Det viser ei ny undersøking. Nordmenn flest meiner dei negative konsekvensane av klimaendringane enten ligg i framtida eller aldri kjem til å kome. Det viser tal frå årets individundersøking i Norsk klimamonitor. (nrk.no 7.12.2022).)

- Håpløse overdrivelser. FNs generalsekretær sier det er galskap å investere i ny olje og gass.

(Anm: Astrid Meland, kommentar. Håpløse overdrivelser. FNs generalsekretær sier det er galskap å investere i ny olje og gass. Hvordan kan han si det? Gretha Thunberg vil ikke dra på klimatoppmøtet i Egypt neste uke. I fjor dro hun. Verdenslederne ble «star struck». Det hjalp ikke. Thunberg sier møtet er en mulighet til å lyve, jukse og grønnvaske. Og FNs generalsekretær António Guterres, han er visst enig. Han sier også at verdens toppledere lyver, at de burde skjemmes, at de kveler planeten og at det er moralsk og økonomisk galskap å investere i ny fossil infrastruktur. (vg.no 5.11.2022).)

- Naturavtale vedtatt: – Naturen fikk endelig sitt Parisøyeblikk. (- Etter to uker med intense forhandlinger vedtok verdens land en avtale som skal stoppe og reversere naturtapet innen 2030.)

(Anm: Naturavtale vedtatt: – Naturen fikk endelig sitt Parisøyeblikk. Etter to uker med forhandlinger i Canada har verdens land kommet til enighet om en naturavtale. Den nye avtalen vil gjelde fram til 2030. Etter to uker med intense forhandlinger vedtok verdens land en avtale som skal stoppe og reversere naturtapet innen 2030. – Jeg er veldig glad. Det er utrolig bra at verdens land har klart å samle seg om en ambisiøs og tydelig naturavtale, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide til NRK kort tid etter at avtalen har blitt banket gjennom. – Dette har det vært jobbet med i mange år. Nå er det naturens tur, sier han. (nrk.no 19.12.2022).)

- FN-lande vedtager historisk klimafond til ulande ved COP27. (- Verdens lande er ved klimamødet blevet enige om at etablere en fond, som skal hjælpe ulande økonomisk med at håndtere klimarelaterede tab og skader.)

(Anm: FN-lande vedtager historisk klimafond til ulande ved COP27. Chefforhandler for gruppe af ulande kalder aftale om klimakompensation et »historisk øjeblik«. Spørgsmålet om klimakompensation til de fattige lande har været det hele store politiske slagsmål på klimatopmødet i Sharm El Sheikh, Egypten. Der blev på FN-klimatopmødet COP27 i Egypten natten til søndag klappet igennem blandt de delegerede, da der efter mange års slagsmål blev nikket enstemmigt ja til et omstridt forslag. Verdens lande er ved klimamødet blevet enige om at etablere en fond, som skal hjælpe ulande økonomisk med at håndtere klimarelaterede tab og skader. (jyllands-posten.dk 20.11.2022).)

- FN-sjefen ber oljeland gi av overskuddet. Støre sier nei.

(Anm: FN-sjefen ber oljeland gi av overskuddet. Støre sier nei. SHARM EL-SHEIK (Aftenposten): FNs generalsekretær António Guterres ber myndigheter skattlegge den uventede fortjenesten fossile selskaper får for å støtte klimautsatte. (aftenposten.no 1.11.2022).)

- Klimaministeren om erstatningspenger til fattige land: – Det kommer ikke til å skje. (- Det store diskusjonen på klimatoppmøtet i november vil handle om hvorvidt rike land skal betale klimaerstatning til fattige.)

(Anm: Klimaministeren om erstatningspenger til fattige land: – Det kommer ikke til å skje. Det store diskusjonen på klimatoppmøtet i november vil handle om hvorvidt rike land skal betale klimaerstatning til fattige. Eide vil finansiere fornybar energi og krisehjelp, men vil ikke gå med på et erstatningsansvar. Flere utviklingsland mener at de industrielle landene har skyld i klimakrisen. På det kommende klimatoppmøtet i Egypt er det derfor ventet at land som Pakistan vil kreve erstatning. Det ekstreme monsunregnet har satt en tredjedel av landet under vann og over 1000 mennesker har mistet livet. Samtidig er Pakistan et av landene som slipper ut minst klimagassutslipp per innbygger. – Det er en mer krevende opptakt enn for ett år siden, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide fra kontoret i Oslo. (e24.no 28.10.2022).)

- NGO-er: Økning av oljelobbyister til klimatoppmøtet. (- Over 600 lobbyister for noen av selskapene som rangeres som verdens største forurensere, har registrert seg som deltakere på toppmøtet. Det er 25 prosent flere enn ved fjorårets møte i Glasgow, viser en oversikt fra grupper som Global Witness og Corporate Accountability.) (- Dette er et høyere antall enn lobbyistene fra de ti hardest rammede land til sammen.) (- En skatt på fossilbransjen er et av forslagene som har blitt foreslått fra talerstolen.)

(Anm: NGO-er: Økning av oljelobbyister til klimatoppmøtet. Lobbyister for bransjer som driver med fossil energi, flokker seg til klimatoppmøtet i Egypt, melder grupper som følger utviklingen på konferansen. Lobbyister for bransjer som driver med fossil energi, flokker seg til klimatoppmøtet i Egypt, melder grupper som følger utviklingen på konferansen. (…) – Det har vært mye snakk om at dette er et toppmøte for Afrika. Men hvordan skal man behandle klimafølgene for dette kontinentet når lobbyistene fra fossilbransjen er mye større enn fra noe afrikansk land, spør Philip Jakpor fra Corporate Accountability. Interessegruppene ber FN om å begrense deltakelsen for personer som representerer fossilbransjen, selskaper som generalsekretær António Guterres har beskyldt for å forgifte planeten. Ett av de viktigste temaene på konferansen er hvordan de hardest rammede landene skal bli kompensert for sine skader som følge av global oppvarming. En skatt på fossilbransjen er et av forslagene som har blitt foreslått fra talerstolen. (…) Ett av de viktigste temaene på konferansen er hvordan de hardest rammede landene skal bli kompensert for sine skader som følge av global oppvarming. En skatt på fossilbransjen er et av forslagene som har blitt foreslått fra talerstolen. (energiwatch.no 11.11.2022).)

(Anm: Who we are – Corporate Accountability stops transnational corporations from devastating democracy, trampling human rights, and destroying our planet. (corporateaccountability.org).)

- Nå er det 8 milliarder innbyggere på jorda.

(Anm: Nå er det 8 milliarder innbyggere på jorda. Denne måneden blir det 8 milliarder av oss. Tåler jorda det, spør mange. Ja, mener ekspertene, som sier at det er de rikes overforbruk som er problemet. (…) – For mange for hvem, for mange til hva, spør Joel Cohen ved Rockefeller-universitetets befolkningslaboratorium. – Er jeg én for mye, jeg tror ikke det, sier han. Spørsmålet om hvor mange mennesker jorda kan fø på, er todelt og dreier seg vel så mye om menneskelige valg som naturens begrensninger, mener Cohen. (forskning.no 8.11.2022).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).) (Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Satellitter viser utbredt reduksjon i global vannmengde i innsjøer.

(Anm: Yao F, Livneh B, Rajagopalan B, Wang J, Crétaux JF, Wada Y, Berge-Nguyen M. Satellites reveal widespread decline in global lake water storage. Abstract Climate change and human activities increasingly threaten lakes that store 87% of Earth's liquid surface fresh water. Yet, recent trends and drivers of lake volume change remain largely unknown globally. Here, we analyze the 1972 largest global lakes using three decades of satellite observations, climate data, and hydrologic models, finding statistically significant storage declines for 53% of these water bodies over the period 1992-2020. The net volume loss in natural lakes is largely attributable to climate warming, increasing evaporative demand, and human water consumption, whereas sedimentation dominates storage losses in reservoirs. We estimate that roughly one-quarter of the world's population resides in a basin of a drying lake, underscoring the necessity of incorporating climate change and sedimentation impacts into sustainable water resources management. Science. 2023 May 19;380(6646):743-749.)

- Ny studie: Verdens innsjøer krymper drastisk. (- Snart blir det tøff konkurranse om drikkevannet, advarer klimaforskere.) (- Årsaken? Menneskeskapte klimaendringer og menneskenes forbruk, slår de fast.)

(Anm: Ny studie: Verdens innsjøer krymper drastisk. Snart blir det tøff konkurranse om drikkevannet, advarer klimaforskere. FORSVINNER: Aralsjøen mellom Kasakhstan og Usbekistan blir mindre og mindre. Satellittbildet til venstre er tatt i august 2000, mens bildet til høyre er fra august 2018. Mer enn halvparten av verdens innsjøer og vannreservoarer har krympet de siste 30 årene. Hvert år mister noen av verdens viktigste ferskvannskilder over 21 billioner liter vann. Det viser en fersk studie publisert i det anerkjente forskningstidsskriftet Science. Bak den står et internasjonalt forskningsteam fra USA, Frankrike og Saudi-Arabia. Årsaken? Menneskeskapte klimaendringer og menneskenes forbruk, slår de fast. (vg.no 20.5.2023).)

(Anm: Yao F, Livneh B, Rajagopalan B, Wang J, Crétaux JF, Wada Y, Berge-Nguyen M. Satellites reveal widespread decline in global lake water storage. Science. 2023 May 19;380(6646):743-749.)

- Ny studie: Slår alarm om verdens innsjøer. Halvparten av verdens innsjøer og vannreservoarer har krympet siden starten av 90-tallet.

(Anm: Ny studie: Slår alarm om verdens innsjøer. Halvparten av verdens innsjøer og vannreservoarer har krympet siden starten av 90-tallet. Det viser en ny studie, signert forskere ved universitetet i Virginia i USA. Ved hjelp av satelittbilder, kombinert med klima- og hydrologiske modeller, har de målt vannstanden for nær 2000 elver. Resultatene, publisert torsdag i tidsskriftet Science, er oppsiktsvekkende. De viser blant annet at litt over halvparten av alle de undersøkte innsjøene krympet i perioden 1992 til 2000. - Bør ikke ignoreres Gjennom disse tre tiårene har noen av verdens viktigste ferskvannskilder, som Det kaspiske hav, mistet akkumulert 22 gigatonn vann i året. Ett gigatonn er 1000 milliarder kilo. (…) Det tilsvarer hele USAs årlige vannforbruk, skriver The Guardian, som har omtalt studien. - Dette bør ikke ignoreres, advarer forskeren som ledet studien, hydrolog Fangfang Yao, til avisa. (dagbladet.no 19.5.2023).)

- Utsendt fra tørke og sult: Dette er hans bønn til Norge. (- Somalias spesialutsending for tørke og sultkatastrofe mener rike land har skyld i krisen – og krever klimarettferdighet.)

(Anm: Utsendt fra tørke og sult: Dette er hans bønn til Norge. STORTINGET (VG) Han har sett døende barn og ammende uten melk. Somalias spesialutsending for tørke og sultkatastrofe mener rike land har skyld i krisen – og krever klimarettferdighet. Sultkatastrofen på «Afrikas horn» er et grusomt faktum. Tørken er verre enn på 40 år, leirene for internt fordrevne flyktninger fylles opp, og hvert fjerde sekund dør et menneske av sult. Hardest rammet er Somalia. 7,8 millioner somaliere er påvirket av krisen. 1,8 millioner av dem er barn. Onsdag besøkte landets spesialutsending for tørke og sultkatastrofe, Abdirahman Abdishakur Warsame, Stortinget. (vg.no 14.10.2022).)

- Til den siste dråpen. I USA er krigen om vannet i full gang.

(Anm: Til den siste dråpen. I USA er krigen om vannet i full gang. Den enorme bukten foran Kevin Perry er fullstendig tørrlagt. Forskeren fra University of Utah ser ut over Great Salt Lake, et økosystem på vei mot kollaps. Området den salte innsjøen dekker, er mer enn halvert. Siden 1987 har vannstanden sunket mer enn fem meter. Gjennom tiår har elver dratt med seg arsenikk, kvikksølv og andre tungmetaller ned til Great Salt Lake. Etter å ha trukket ned i sjøbunnen, ligger over 1200 kvadratkilometer av den i dag naken og tørker i sola. Nå truer giftige støvstormer millionbyen Salt Lake City noen få mil unna: Brungrå skyer av små, helseskadelige partikler som løfter seg opp og føres av vinden ned mot byens gater og hus. Havner det i lungene dine, kan du selv havne på sykehus med pusteproblemer. (vg.no 19.3.2023).)

- Lancet Countdowns rapport fra 2021 om helse og klimaendringer: kode rød for en sunn fremtid. (- Lancet Countdown er et internasjonalt samarbeid som uavhengig overvåker helsekonsekvensene av et klima i endring.)

(Anm: Romanello M, McGushin A, Di Napoli C et al. The 2021 report of the Lancet Countdown on health and climate change: code red for a healthy future. Executive summary The Lancet Countdown is an international collaboration that independently monitors the health consequences of a changing climate. Publishing updated, new, and improved indicators each year, the Lancet Countdown represents the consensus of leading researchers from 43 academic institutions and UN agencies. The 44 indicators of this report expose an unabated rise in the health impacts of climate change and the current health consequences of the delayed and inconsistent response of countries around the globe—providing a clear imperative for accelerated action that puts the health of people and planet above all else. The 2021 report coincides with the UN Framework Convention on Climate Change 26th Conference of the Parties (COP26), at which countries are facing pressure to realise the ambition of the Paris Agreement to keep the global average temperature rise to 1·5°C and to mobilise the financial resources required for all countries to have an effective climate response. These negotiations unfold in the context of the COVID-19 pandemic—a global health crisis that has claimed millions of lives, affected livelihoods and communities around the globe, and exposed deep fissures and inequities in the world's capacity to cope with, and respond to, health emergencies. Yet, in its response to both crises, the world is faced with an unprecedented opportunity to ensure a healthy future for all. Lancet 2021; 398: 1619–62.)

- Klimaendringer øker risikoen for nye sykdommer. Forskning viser at det er en sammenheng mellom to av de største eksistensielle risikofaktorene som truer vår måte å leve på: klimaendringer og pandemier. (- Studien avslørte at temperatur og nedbør var nøkkelfaktorer som bidrar til sykdomssmitte.)

(Anm: Klimaendringer øker risikoen for nye sykdommer. Forskning viser at det er en sammenheng mellom to av de største eksistensielle risikofaktorene som truer vår måte å leve på: klimaendringer og pandemier. (…) En ny rapport publisert av Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI), viser at klimaendringer kan øke risikoen for pandemier. – Miljøendringene skjer i mye høyere hastighet nå enn før. Og der det er mangel på immunitet, kan ting spre seg raskt til hele befolkninger, sier Dr. Anne Spurkland, molekylær immunolog og professor i anatomi ved Universitetet i Oslo. I en studie fra 2022, analyserte forskere tiår med miljødata knyttet til utbrudd av Lassafeberen i Nigeria. Studien avslørte at temperatur og nedbør var nøkkelfaktorer som bidrar til sykdomssmitte. (nrk.no 20.4.2023).)

- Gladmelding fra Statkraft-sjefen: Strømkrisen er avblåst. Har du råd til det, kan du bruke den strømmen du trenger fremover.

(Anm: Gladmelding fra Statkraft-sjefen: Strømkrisen er avblåst. Har du råd til det, kan du bruke den strømmen du trenger fremover. LYSAKER (Nettavisen): Det er svært liten sannsynlighet for strømrasjonering til vinteren etter en våt høst i Sør-Norge nesten fulle vannmagasiner. Fyllingsgraden nærmer seg 90 prosent av normalnivåene for årstiden. – Det er riktig, den faren tror vi er helt over, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft når vi treffer ham etter presentasjonen for tredje kvartal. Mer nedbør gir lavere strømpriser. Den kortsiktige markedsprisen på Østlandet hadde fredag en snittpris gjennom døgnet på snaue 2 øre per kWh. Det er ekstremt. (nettavisen.no 12.11.2022).)

- Milliardærer er en million ganger verre for miljøet enn vanlige folk. (- Dollarmilliardærer slipper ut en million ganger mer klimagass enn en gjennomsnittlig verdensborger.)

(Anm: Milliardærer er en million ganger verre for miljøet enn vanlige folk. Dollarmilliardærer slipper ut en million ganger mer klimagass enn en gjennomsnittlig verdensborger. Det viser en studie av verdens 125 rikeste personers klimaavtrykk. (…) Ifølge en rapport av den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam, er det imidlertid tilfellet. Grunnen, forklarer Oxfam til CNN, er ikke bare et svimlende personlig forbruk, med svære privatfly, gigantiske havgående yachter, flere boliger, luksusbiler og bruk og kast innen det meste. (…) For de 125 aller rikeste i verden, er de særlig investeringsporteføljen som setter svære klimaavtrykk. Ifølge Oxfam kom hele 70 prosent av klimagassutslippene deres fra disse investeringsporteføljene. (dagsavisen.no 7.11.2022).)

(Anm: Carbon Billionaires: The investment emissions of the world’s richest people. (policy-practice.oxfam.org – 7.11.2022).)

- 1,3 millioner nordmenn er klimaskeptikere: – Det er oppsiktsvekkende tall. (- 24 prosent tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaet.)

(Anm: 1,3 millioner nordmenn er klimaskeptikere: – Det er oppsiktsvekkende tall. Norge skiller seg ut i ny EU-studie. Forskerne er litt usikre på hvorfor. Hver fjerde nordmann tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaendringer, viser en ny studie. (…) I Norge svarte 61 prosent at de tror mennesker påvirker klimaendringer og 15 prosent at de ikke vet. Mens 24 prosent tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaet. (nrk.no 4.7.2022).)

- Ny klimarapport advarer: Kraftverkene står i fare. (– Tilførselen av strøm fra rene energikilder må dobles innen de neste åtte årene for å begrense den globale oppvarmingen. Hvis ikke dette skjer, er det en risiko for at klimaendringer, mer ekstremvær og vannmangel vil skade energisikkerheten vår, og til og med sette fornybar energi i fare.)

(Anm: Ny klimarapport advarer: Kraftverkene står i fare. For å nå klimamålene må energien vi får fra fornybar energi dobles i løpet av de neste åtte årene. Hvis ikke kan det skade energisikkerheten, advarer Verdens meteorolog-organisasjon (WMO). – Tilførselen av strøm fra rene energikilder må dobles innen de neste åtte årene for å begrense den globale oppvarmingen. Hvis ikke dette skjer, er det en risiko for at klimaendringer, mer ekstremvær og vannmangel vil skade energisikkerheten vår, og til og med sette fornybar energi i fare. Det er konklusjonen i Verdens meteorolog-organisasjons (WMO) årlige klimarapport, som ble lansert tirsdag. I år har WMO fokusert på energisektoren. (…) WMO advarer i sin rapport om at mer ekstremvær, som klimaforskere mener skyldes menneskeskapte klimaendringer, kan føre til mangel på primærenergi, som vann (når det er tørke), og at voldsomt vær i tillegg kan ødelegge selve kraftverkene. (vg.no 11.10.2022).)

- Klarer ikke loven å håndtere luftforurensning? (- Is law failing to address air pollution?)

(Anm: Er loven ikke i stand til å ta opp luftforurensning? Refleksjoner om internasjonal og EU-utvikling. Abstrakt Luftforurensning er et stort globalt miljøproblem med ulike uheldige bivirkninger på helse og miljø. Denne innledende artikkelen gir en oversikt over relaterte globale og regionale juridiske midler. Artikkelen evaluerer det juridiske landskapet med hensyn til dekning, geografisk omfang og effektivitet, og konkluderer med at de lovgivningsmessige tiltakene som er på plass så langt ikke er i stand til å gi en adekvat respons på problemet med luftforurensning. Det er således et klart behov for å styrke det globale og regionale samarbeidet for å bedre luftkvaliteten. International and EU Law on Air Pollution 2017;26(3): 189–200 (November 2017).)

- Københavns metro er stærkt forurenet af sundhedsskadelige partikler, viser nye målinger. Hvert år bruger 80 millioner mennesker det københavnske metrosystem til at fragte sig fra A til B, men hvad passagererne indånder på turen er aldrig blevet målt.

(Anm: Københavns metro er stærkt forurenet af sundhedsskadelige partikler, viser nye målinger. Hvert år bruger 80 millioner mennesker det københavnske metrosystem til at fragte sig fra A til B, men hvad passagererne indånder på turen er aldrig blevet målt. Før nu, hvor forskere på Kemisk Institut ved Københavns Universitet, i samarbejde med Aarhus Universitet, har undersøgt luftforureningen i metrosystemet. Det skriver Københavns Universitet i en pressemeddelelse.  I en videnskabelig artikel udgivet i tidsskriftet Environment International forklarer forskerne bag, at metroen nok er et af de steder i København, hvor man er udsat for den mest koncentrerede luftforurening. LÆS OGSÅ: Nyt studie: Luftforurening er værre for helbredet end antaget »Hvis man bruger metroen meget eller arbejder der, kan det have betydning for ens sundhed. Det kan meget vel være den største enkeltstående kilde til luftforurening, som man er udsat for i løbet af et år,« siger professor Matthew S. Johnson fra Københavns Universitets Kemisk Institut i pressemeddelelsen. (…) Problemet er særligt stort ved metrolinjen M3, også kendt som Cityringen, fordi den udelukkende kører under jorden, og den tunge luft bliver derfor aldrig udskiftet. (videnskab.dk 20.1.2023).)

- Nyt studie: Luftforurening er værre for helbredet end antaget. Luftforureningen øger ikke kun risikoen for lungekræft, men også risikoen for kræft i leveren. Det er en selvfølge, at det ikke er godt at leve et liv i trafikos og smog. 

(Anm: Nyt studie: Luftforurening er værre for helbredet end antaget. Luftforureningen øger ikke kun risikoen for lungekræft, men også risikoen for kræft i leveren. Det er en selvfølge, at det ikke er godt at leve et liv i trafikos og smog. Men et nyt studie, som jeg har været en af hovedkræfterne på, viser, at det er værre end hidtil antaget. Luftforurening ikke bare øger risikoen for kræft i lungerne, som vi allerede ved, men også kræft i leveren og muligvis også i andre organer herunder bryst, blære og tarm. Tidligere studier har indikeret en sammenhæng mellem luftforurening og andre kræfttyper, men nu kan vi endeligt slå fast, at luftforureningen er sundhedsskadelig og forbundet med risiko for leverkræft. Hvert år får 477 danskere leverkræft, og rigtig mange (441) dør af det. Der ingen vej er udenom. Niveauet af luftforening skal ned, hvis vi vil undgå at flere blive syge med lungekræft, leverkræft og muligvis andre kræftformer. (videnskab.dk 1.10.2022).)

(Anm: So R, et al. Long-term exposure to air pollution and liver cancer incidence in six European cohorts. Int J Cancer. 2021 Dec 1;149(11):1887-1897.)

-  Derfor anmelder vi staten til Diskrimineringsnemnda. (- Dagens klima- og naturpolitikk diskriminerer oss unge. Hele vår tilværelse blir mye verre enn den til eldre generasjoner.)

(Anm: Vibeke Kapstad Botilsrud (22). Marie Carlsen (26). Julia Giæver (23). Victoria Elisabeth Lau (23). Søren Mortensen (25). Derfor anmelder vi staten til Diskrimineringsnemnda. Dagens klima- og naturpolitikk diskriminerer oss unge. Hele vår tilværelse blir mye verre enn den til eldre generasjoner. Dagens klima- og naturpolitikk diskriminerer oss unge. Hele vår tilværelse blir mye verre enn den til eldre generasjoner. Med viten og vilje ødelegger myndighetene norsk natur og øker klimaendringene ytterligere. Slik får vi unge mindre rett enn eldre generasjoner til natur, privatliv, best mulig helse og selve retten til liv. Derfor anmelder vi staten til Diskrimineringsnemnda for aldersdiskriminering. Naturkrisen utsetter oss unge for «en eksistensiell trussel mot vårt samfunn, vår kultur, vår velstand og vår planet», som FN fastslår i Kunming-erklæringen. Økosystemer kan kollapse, en million arter kan forsvinne, mens vi selv trues på livet. (aftenposten.no 1.9.2022).)

- To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død.

(Anm: To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død. (- Spis mer ubearbeidet mat, råder forskere.) (- Typiske eksempler på denne typen mat, er kola, langtidsholdbare muffins, servelat, lettmargarin og energibarer.)(…) Det finnes studier på mus og celler som peker mot at noen av de mange tilsetningsstoffene i ultraprosessert mat kan ha negativ virkning på kroppen. Les mer: Vanlige tilsetningsstoffer gjorde mus fete (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Hva er egentlig ultra-prosessert mat? (blogg.bjorkneshoyskole.no).)

- Ultraprosessert mat ødelegger helsen vår og planeten. (- Ikke bare er disse matvarene skadelige, de er også unødvendige for menneskelig ernæring. Dietter som i høy grad består av ultraprosesserte matvarer er knyttet til dårlige helse, inkludert hjertesykdom, type 2 diabetes, irritabel tarmsyndrom, kreft og depresjon, blant andre.)

(Anm: Ultra-processed foods are trashing our health and the planet. Our world is facing a huge challenge: we need to create enough high-quality, diverse and nutritious food to feed a growing population—and do so within the boundaries of our planet. This means significantly reducing the environmental impact of the global food system. There are more than 7,000 edible plant species which could be consumed for food. But today, 90% of global energy intake comes from 15 crop species, with more than half of the world's population relying on just three cereal crops: rice, wheat and maize. The rise of ultra-processed foods is likely playing a major role in this ongoing change, as our latest research notes. Thus, reducing our consumption and production of these foods offers a unique opportunity to improve both our health and the environmental sustainability of the food system. (…) Some ingredients used in ultra-processed foods such as cocoa, sugar and some vegetable oils are also strongly associated with biodiversity loss. What can be done? The environmental impact of ultra-processed foods is avoidable. Not only are these foods harmful, they are also unnecessary for human nutrition. Diets high in ultra-processed foods are linked with poor health outcomes, including heart disease, type-2 diabetes, irritable bowel syndrome, cancer and depression, among others. (phys.org 30.9.2022).)

- Grønlandsisen smelter raskere enn antatt: − En alarmerende situasjon.

(Anm: Grønlandsisen smelter raskere enn antatt: − En alarmerende situasjon. Ikke engang en full stans av klimagassutslipp over natten, vil kunne stanse den dramatiske havstigningen, ifølge ny studie. – Vi har sovet i timen, sier klimaforsker Helge Drange. Grønlandsisen smelter, og det skjer fort. En ny studie fra Nature Climate Change-prosjektet viser at 3,3 prosent av Grønlandsisen vil smelte innen 2100. Det kan ifølge studien føre til at verdenshavene stiger med nærmere 30 centimeter innen 2100. – Det er en alarmerende situasjon når smeltingen øker på Grønland, fordi det er så mye is å ta av, sier klimaforsker Helge Drange til VG. Studien, som er omtalt i Washington Post, gir en av de mer alvorlige spådommene om havstigningen så langt. Selv ikke en full stans av klimagassutslipp over natten, vil ifølge studien kunne stanset stigningen av havene. (…) Det er en veldig treghet i systemet. Det vi slipper ut av klimagasser nå, gir utslag i tiårene som kommer. (…) Tidligere i år kom FN-rapporten som slo fast at klimaendringene er større og inntreffer raskere enn vi tidligere har trodd. I en studie fra august, kom det frem at også Arktis varmes opp mye raskere enn antatt. Bergh tror vi må holde hodet kaldt. (vg.no 30.8.2022).)

(Anm: Box, J.E., Hubbard, A., Bahr, D.B. et al. Greenland ice sheet climate disequilibrium and committed sea-level rise. Nat. Clim. Chang. (2022).)

- Klimaskader forårsaket av økende romturisme trenger akutt moderering (reduksjon). (- Teamet fant at partikler av svart karbon (sot) som slippes ut av raketter, er nesten 500 ganger mer effektive til å holde på varmen i atmosfæren enn alle andre kilder til sot tilsammen (overflate og fly) – noe som resulterer i økt klimaeffekt.)

(Anm: Climate damage caused by growing space tourism needs urgent mitigation. (…) Published today in the journal Earth's Future, researchers from UCL, the University of Cambridge and Massachusetts Institute of Technology (MIT) used a 3D model to explore the impact of rocket launches and re-entry in 2019, and the impact of projected space tourism scenarios based on the recent billionaire space race. The team found that black carbon (soot) particles emitted by rockets are almost 500 times more efficient at holding heat in the atmosphere than all other sources of soot combined (surface and aircraft)—resulting in an enhanced climate effect. (phys.org 25.6.2022).)

(Anm: Robert G. Ryan et al, Impact of Rocket Launch and Space Debris Air Pollutant Emissions on Stratospheric Ozone and Global Climate. Earth's Future (2022).)

(Anm: Atmosfæren er luftlaget som omgir Jorden. Atmosfæren har ingen definert øvre grense, men går gradvis over i verdensrommet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Ny studie finner at det globale skogområdet per innbygger har gått ned med over 60 %.

(Anm: New study finds global forest area per capita has decreased by over 60%. Over the past 60 years, the global forest area has declined by 81.7 million hectares, a loss that contributed to the more than 60% decline in global forest area per capita. This loss threatens the future of biodiversity and impacts the lives of 1.6 billion people worldwide, according to a new study published today by IOP Publishing in the journal Environmental Research Letters. (phys.org 1.8.2022).)

(Anm: Ronald C Estoque et al. Spatiotemporal pattern of global forest change over the past 60 years and the forest transition theory. 2022 Environ. Res. Lett. 17 084022.)

- Umulig med evig vekst på en planet med begrensede ressurser, mener professor. (- Et veldig, veldig, veldig enkelt budskap.) (– Og vi har feilet.)

(Anm: 50 år siden Romaklubbens «Hvor går grensen?» endret Vestens miljøbevissthet: HAR ROPT VARSKO I 50 ÅR. EKKO: Jørgen Randers mener det ikke er mulig med evig vekst på en planet med begrensede ressurser. Det har han sagt i 50 år. FEIL VEKST: I 1972 argumenterte Jørgen Randers for at det er umulig med evig vekst på en planet med begrensede ressurser. I dag har han gitt opp å overbevise folk om at han hadde rett. – I 50 år har vi prøvd å kommunisere et veldig, veldig, veldig enkelt budskap. Og vi har feilet. (klassekampen.no 11.6.2022).)

- This year, Earth Overshoot Day fell on July 28. (- What is your impact?) (- Calculate your Ecological Footprint and personal Overshoot Day. CALCULATE NOW!)

(Anm: This year, Earth Overshoot Day fell on July 28. EXPLORE THE POWER OF POSSIBILITY. Measure what you treasure. Humans use as much ecological resources as if we lived on 1.75 Earths. The Ecological Footprint is the only metric that compares the resource demand of individuals, governments, and businesses against Earth's capacity for biological regeneration. What is your impact? Calculate your Ecological Footprint and personal Overshoot Day. CALCULATE NOW! Passionate about data? Check out our Ecological Footprint Explorer open data platform. DIVE INTO DATA! (footprintnetwork.org).)

- Menneskenes hjem.

(Anm: Skagen KM. Menneskenes hjem. Vårens to rapporter fra FNs klimapanel er vanskelig lesing. Språket er klart og nøkternt, det vanskelige er å ta innover seg alvoret for kloden vår og vi som bor her. Tidsskr Nor Legeforen 27.6.2022.)

(Anm: Leder. Klimakrisen er her (vg.no 23.8.2022).)

- Nasjonale befolkningsframskrivinger.

(Anm: Nasjonale befolkningsframskrivinger. Framskrevne befolkningstall 2020-2100. (ssb.no 6.7.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).) (Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- 1,3 millioner nordmenn er klimaskeptikere: – Det er oppsiktsvekkende tall. (- 24 prosent tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaet.)

(Anm: 1,3 millioner nordmenn er klimaskeptikere: – Det er oppsiktsvekkende tall. Norge skiller seg ut i ny EU-studie. Forskerne er litt usikre på hvorfor. Hver fjerde nordmann tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaendringer, viser en ny studie. (…) I Norge svarte 61 prosent at de tror mennesker påvirker klimaendringer og 15 prosent at de ikke vet. Mens 24 prosent tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaet. (nrk.no 4.7.2022).)

- Personer som mangler medlidenhet/medfølelse med miljøet er også mindre emosjonelle generelt. (- Forskjeller i politisk ideologi kan begrense politiske tilpasninger som adresserer klimaendringer.)

(Anm: People who lack compassion for the environment are also less emotional in general. People who respond less emotionally to images of damage to the environment are also less emotional and empathic in general, according to a new University of Michigan study. Differences in political ideology can limit policy adjustments that address climate change. Researchers and practitioners often raise concern by appealing to people's empathy. However, some people appear less emotionally impacted by environmental destruction—particularly those who are more ideologically conservative and less pro-environmental, the study showed. In a series of online experiments in the U.S., U-M graduate student Logan Bickel and psychology professor Stephanie Preston examined the emotional responses of more than 600 people in a variety of contexts. (medicalxpress.com 5.9.2022).)

(Anm: Bickel LA, Preston SD. Environmental impassivity: Blunted emotionality undermines concern for the environment. Emotion. 2022 Aug 4.)

- Milliardærer er en million ganger verre for miljøet enn vanlige folk. (- Dollarmilliardærer slipper ut en million ganger mer klimagass enn en gjennomsnittlig verdensborger.)

(Anm: Milliardærer er en million ganger verre for miljøet enn vanlige folk. Dollarmilliardærer slipper ut en million ganger mer klimagass enn en gjennomsnittlig verdensborger. Det viser en studie av verdens 125 rikeste personers klimaavtrykk. (…) Ifølge en rapport av den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam, er det imidlertid tilfellet. Grunnen, forklarer Oxfam til CNN, er ikke bare et svimlende personlig forbruk, med svære privatfly, gigantiske havgående yachter, flere boliger, luksusbiler og bruk og kast innen det meste. (…) For de 125 aller rikeste i verden, er de særlig investeringsporteføljen som setter svære klimaavtrykk. Ifølge Oxfam kom hele 70 prosent av klimagassutslippene deres fra disse investeringsporteføljene. (dagsavisen.no 7.11.2022).)

(Anm: Carbon Billionaires: The investment emissions of the world’s richest people. (policy-practice.oxfam.org – 7.11.2022).)

- Hver fjerde nordmann er klima­skep­tiker. (- Blant Frp-velgere tror bare hver tredje at vi mennesker er hovedansvarlige.)

(Anm: Hver fjerde nordmann er klima­skep­tiker. Ifølge én av fire i Norge er den globale oppvarmingen først og fremst naturlig. Blant Frp-velgere tror bare hver tredje at vi mennesker er hovedansvarlige. Helt eksepsjonelle temperaturøkninger som stiger over 20 ganger raskere enn oppvarmingen etter forrige istid. Den høyeste CO₂-mengden i atmosfæren på millioner av år. Måned etter måned med varmerekorder og et havnivå som stiger og stiger. Siden slutten av 70-tallet er det ikke et eneste år som holder temperaturer under normalen for 1900-tallet. (faktisk.no 9.5.2023).)

- En av fire nordmenn støtter en teori fra historiens skraphaug. (- Hvor var det likestillingslandet feilet, spør Marie Simonsen.) (- Trodde du at Norge var et tolerant og likestilt land? Tro om igjen. )

(Anm: En av fire nordmenn støtter en teori fra historiens skraphaug. Hvor var det likestillingslandet feilet, spør Marie Simonsen. Trodde du at Norge var et tolerant og likestilt land? Tro om igjen. En ny landsdekkende undersøkelse som forskningsstiftelsen Fafo har gjort på oppdrag av Bufetat slår dype sprekker i det norske selvbildet. En av fire nordmenn støtter raseteorier som de fleste av oss trodde havnet på historiens skraphaug i forrige århundre. Det er oppsiktsvekkende og fullstendig i strid med hva vi har likt å tro om oss selv som et liberalt og fremskrittsvennlig folk. (dagbladet.no 21.5.2019).)

(Anm: Kritisk til Fafo-rapport om rasisme. Forskningsekspert Ottar Hellevik kritiserer metoden bak undersøkelsen som viser at 26 prosent av de spurte mener noen «menneskeraser» er smartere enn andre.(...) Hellevik mener likevel det er god grunn til å tro at undersøkelsen har fanget opp rasistiske holdninger blant nordmenn. (nrk.no 21.5.2019).)

- Håp, frykt, tristhet, sinne eller skyld? Dette føler nordmenn om klimaendringene.

(Anm: Håp, frykt, tristhet, sinne eller skyld? Dette føler nordmenn om klimaendringene. Vi er bekymret og skeptiske til klimaendringene, men generelt føler vi lite om de, viser en ny undersøkelse. (…) Forskning har vist at klimaet påvirker følelsene våre, men likevel føler nordmenn ganske lite rundt klimaendringene, viser en ny undersøkelse fra Norsk medborgerpanel. Tallene ble først publisert i Energi og Klima. (dagsavisen.no 27.8.2022).)

- Én av fire tror ikke cannabis-bruk påvirker kjøreferdighetene.

(Anm: Én av fire tror ikke cannabis-bruk påvirker kjøreferdighetene. I Norge svarer 18 prosent at de selv har kjørt etter å ha røyket cannabis. (tv2.no 11.7.2022).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor har ikke Norge kuttet mer utslipp?

(Anm: Hvorfor har ikke Norge kuttet mer utslipp? (aftenposten.no 30.6.2022).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Startet prosjekt mot spøkelsesfiske – nå er situasjonen verre.

(Anm: Startet prosjekt mot spøkelsesfiske – nå er situasjonen verre. Kampen mot tapte fiskeredskaper i nasjonalparken har kostet 10 millioner. Nå er det flere spøkelsesteiner der enn da man startet jobben for å få de vekk. Havforskningsinstituttet har i tre år jobbet for å bli kvitt tapte fiskeredskaper i Raet nasjonalpark. Tross innsatsen blir det stadig flere fiskeredskaper i området. (nrk.no 29.8.2022).)

- Gammelt fiskeutstyr tar livet av sjødyrene. (- kalles det: Tusenvis av tapte teiner ligger og fisker igjen og igjen.)

(Anm: Gammelt fiskeutstyr tar livet av sjødyrene. Hummeren står igjen i fare for å bli utryddet i Oslofjorden. Spøkelsesfiske kalles det: Tusenvis av tapte teiner ligger og fisker igjen og igjen. Nå vil Oslo kommune rydde opp før det er for sent. (aftenposten.no 26.12.2021).)

- Fiskelykken som tok slutt. Minst 400 kvadratkilometer av Oslofjorden og Skagerrak kan bli vernet. Flere fiskere frykter det kan bli kroken på døren for næringen.

(Anm: Fiskelykken som tok slutt. Minst 400 kvadratkilometer av Oslofjorden og Skagerrak kan bli vernet. Flere fiskere frykter det kan bli kroken på døren for næringen. (…) Havforskningsinstituttet anbefaler minst 100 kvadratkilometer store verneområder i hver av de fire nasjonalparkene i ytre Oslofjord og Skagerrak. Forslaget inkluderer havbunn som i dag brukes til reketråling. (…) Roar Bekkevik er ferdig med dagens fiske og leverer fangsten på mottaket. Han synes mange nok områder allerede er vernet. Om det blir som Havforskningsinstuttet anbefaler, tror han fremtiden blir mørk. – Om det vernes så mye som Havforskningsinstituttet foreslår, så er fisket her ute lagt ned om noen år, sier han. (aftenposten.no 27.12.2022).)

- Slik såg tareskogen ut etter tråling: – Forskarane meiner det førebels er berekraftig. (– I trålgatene der det tråles, har tråling ein effekt på alle nivå i økosystemet.) (– Taren er tilbake allereie etter om lag tre til fire år, men då er det eit nokså fattig økosystem, seier Norderhaug.) (- Tareskog fungerer som eit karbon-lager og hjelper dermed å dempe effekten av oppvarming av klima.) ( – Å utvide til nye område som er i ferd med å kome seg etter ein alvorleg situasjon verkar lite smart.)

(Anm: Slik såg tareskogen ut etter tråling – Forskarane meiner det førebels er berekraftig. Det finst ikkje eit tak for kor mykje tare ein skal tråle i Noreg i dag. Det meiner fleire trugar framtidas økosystem i havet. (…) Heimplassen til mange artar Tareskogen kan sjå aude ut. Men det er på mange måtar lik skogane vi har på land. Tusenvis av artar gøymer seg, et og lever mellom stammane på stortaren. Likevel trålar vi tare fleire stader i Noreg i dag. (…) Likevel er det ikkje heilt riktig å seie at det ikkje er nokon effekt av trålinga. – Vi har gjennomført forsking og overvaking der vi fann effekt hos alt frå algar til rovfisk på toppen av næringskjeda, seier Norderhaug. – I trålgatene der det tråles, har tråling ein effekt på alle nivå i økosystemet. (…) – Taren er tilbake allereie etter om lag tre til fire år, men då er det eit nokså fattig økosystem, seier Norderhaug. (…) Men sjølv om det er nokon avgrensingar på kvar ein trålar, er det likevel ikkje ein grense på kor mykje. Det reagerer Nina Dehnhard frå Norsk institutt på naturforsking på. – Eg ser dette som veldig kritisk. Tareskog fungerer som eit karbon-lager og hjelper dermed å dempe effekten av oppvarming av klima. I tillegg til at det er eit viktig beiteområde for mange artar av både fisk og sjøfugl. (…) – Vi er grunnleggande skeptisk til taretråling og veldig redd for om det skulle bli ei utvikling der dette aukar i omfang med dagens manglande tak, seier han. – Å utvide til nye område som er i ferd med å kome seg etter ein alvorleg situasjon verkar lite smart. Særleg når vi bør avgrense fotavtrykket. (nrk.no 1.1.2023).)

- Tusener av dyr og planter forsvinner før vi har hilst på dem.

(Anm: Tusener av dyr og planter forsvinner før vi har hilst på dem. Ingen vet hvor mange arter som egentlig er truet av utryddelse, ikke engang blant artene vi har gitt navn. Norske datasimuleringer gir skremmende ny innsikt. (aftenposten.no 3.11.2022).)

- Global oppvarming doblet risikoen for Københavns historiske skyutbrudd i 2011. (-  Nye metoder som involverer motfakturerte værmeldinger kan knytte værhendelsen til global oppvarming for første gang.)

(Anm: Global warming doubled the risk for Copenhagen's historic 2011 cloudburst. Researchers at the University of Copenhagen, in collaboration with the Danish Meteorological Institute (DMI), have used detailed weather models to clearly tie increased temperatures to the historic cloudburst over Copenhagen in July of 2011. New methods involving counterfactual weather forecasts could link the weather event to global warming for the first time. (medicalxpress.com 16.9.2022).)

- Tarmmikrobiomtoksisitet: Forbindelser mellom miljø- og tarmmikrobiomerelaterte sykdommer. Det menneskelige tarmmikrobiomet kan lett forstyrres ved eksponering av en rekke toksiske substanser i miljøet. Miljøindusert perturbasjon i tarmmikrobiomet er sterkt knyttet til menneskelig sykdomsrisiko.

(Anm: Tu P, et al. Gut Microbiome Toxicity: Connecting the Environment and Gut Microbiome-Associated Diseases. The human gut microbiome can be easily disturbed upon exposure to a range of toxic environmental agents. Environmentally induced perturbation in the gut microbiome is strongly associated with human disease risk. Functional gut microbiome alterations that may adversely influence human health is an increasingly appreciated mechanism by which environmental chemicals exert their toxic effects. In this review, we define the functional damage driven by environmental exposure in the gut microbiome as gut microbiome toxicity. The establishment of gut microbiome toxicity links the toxic effects of various environmental agents and microbiota-associated diseases, calling for more comprehensive toxicity evaluation with extended consideration of gut microbiome toxicity. Toxics. 2020 ; 8(1) : 19.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Klimaendringer påvirker drikkevannskvaliteten.

(Anm: Climate change is affecting drinking water quality. Heat waves, drought, floods, forest fires—the consequences of climate change are increasing and are changing our environment. A prime example is the countryside in the catchment area for the Rappbode reservoir in the eastern Harz region. This is the largest drinking water reservoir in Germany and provides drinking water for roughly 1 million people. (medicalnewstoday.com 9.9.2022).)

- Norsk drikkevatn utsett for forureining i framtida.

(Anm: Norsk drikkevatn utsett for forureining i framtida. POPULÆRVITENSKAP: Reint drikkevatn er essensielt for god helse. I eit endra klima må me sikra at vassverka reinsar vatnet skikkeleg og at røyrsystema som skal frakta det ut til folket er solide og oppgraderte. Tenk deg at du kjem heim etter trening. Du er varm og tørst og lengtar etter å drikke deilig kaldt vatn. Men når du skrur på krana, blir glaset fylt av brunt vatn. Meldinga frå kommunen tikkar inn på telefonen: «Varsel om kokepåbud etter funn av bakteriar i drikkevatnet.» Omlag 2000 menneske blei sjuke av drikkevatnet etter ei kraftig nedbørhending på Askøy i 2019. Slike store utbrot skjer heldigvis sjeldan. Reinsesystema hos vassverka sørger for generelt god kvalitet på drikkevatnet i Noreg. Men fleire studiar peikar på samanhengar mellom vêr og drikkevasskvalitet. Med klimaendringane ventar me meir ekstremt vêr her i landet, og særleg meir regn. (forskning.no 8.10.2022).)

- Havet kan forudsige klimaændringer. (- Når kolde og varme havstrømme i verdenshavene flytter sig, sker der en stigning eller et fald i vandets temperatur. Den temperaturændring er med til at drive forandringen i atmosfæren.) (- Fossile alger gemmer vandets historie.)

(Anm: Havet kan forudsige klimaændringer. Havet ændrer sig som følge af klimaforandringer - flere hundrede år før atmosfæren. Havet er bedre til at forudsige forandringer i klimaet, end man tidligere har troet. (…) »Jordprøven udgør 3.000 års klimaudvikling,« siger Christof Pearce, ph.d-studerende og førsteforfatter på den videnskabelige artikel over studiet, som netop er publiceret i Nature Communications. (…) Fossile alger gemmer vandets historie Ved kulstof-14 datering og geokemiske samt palæontologiske undersøgelser, kunne forskerne rekonstruere 3.000 års klimahistorie ved at se på noget så uskyldigt som forstenede alger i jordprøven. (videnskab.dk 9.4.2013).)

(Anm: Pearce C, Seidenkrantz MS, Kuijpers A, Massé G, Reynisson NF, Kristiansen SM. Ocean lead at the termination of the Younger Dryas cold spell. Nat Commun. 2013;4:1664.)

- Forskere advarer: Middelhavet er overophedet. (…) Det viser en ny rapport ifølge nyhedsbureauet AP.) (- Joaquim Garrabou, som er en af forskerne bag rapporten, kalder situationen ‘meget bekymrende’.

(Anm: Forskere advarer: Middelhavet er overophedet. (…) Det viser en ny rapport ifølge nyhedsbureauet AP. (…) Joaquim Garrabou, som er en af forskerne bag rapporten, kalder situationen ‘meget bekymrende’. »Vi presser systemet for langt. Vi bliver nødt til at tage affære angående klimaproblemerne så snart som muligt,« udtaler han ifølge AP. Ifølgen rapporten bliver omkring 50 arter - heriblandt koraller, svampe og søgræs - påvirket af overophedningen. Og det samme gør flere tusind kilometer kystlinje.  Særligt den østlige del af Middelhavet er hårdt ramt, og temperaturene ligger konsistent over 31 grader i løbet af sommeren. Forskerne forventer, at det er et spørgsmål om år, før det samme vil være gældende længere vestpå ud for Grækenland, Italien og Spanien. (videnskab.dk 8.9.2022).)

- Havet har pustevansker. Frykter en annen planet. Havet er jordas lunger, og er så sykt at respiratoren er nær.

(Anm: Havet har pustevansker. Frykter en annen planet. Havet er jordas lunger, og er så sykt at respiratoren er nær. - Endrer vi ikke måten vi lever på, har vi trådd over grensa. Da vil vi få en helt annen planet, sier havforsker. (…) LISBOA/OSLO (Dagbladet): I snart fire tiår har den portugisiske forskeren og haveksperten Emanuel Goncalves sett livet i havet forandre seg, til det verre. Spesielt ser han dette utenfor Maldivenes kyst. - Det var ingen bra opplevelse. Forskningsturen var som å dra til frontlinja i krigen. Nær 80 prosent av korallene er borte. Døde, sier Goncalves. (…) Katastrofe for havet Leder av WWF Verdens naturfonds havteam, Fredrik Myhre, er minst like utålmodig - og bekymret. (…) - Om korallene forsvinner, vil det være en katastrofe for havet - og planeten ellers. Vi mennesker er 100 prosent avhengige av et fungerende hav, sier Myhre. Mishandlet og misbrukt Myhre og portugisiske Goncalves har brukt store deler av livene sine under vann. De har ropt varsku i tiår allerede, men nekter å gi opp kampen om å opplyse om «havets elendige helsetilstand». (dagbladet.no 7.10.2022).)

- Hva betyr global oppvarming for våre nære havområder? (- Selv om vi klarer å begrense temperaturstigningen globalt til 2 °C, vil pH fortsette å synke til en verdi rundt 8,1 rundt år 2100.)

(Anm: Knut Yngve Børsheim, forsker, Havforskingsinstituttet. Hva betyr global oppvarming for våre nære havområder? (…) I løpet av de 34 årene klimapanelet har utarbeidet rapporter om utviklingen av klodens klima, har den gjennomsnittlige globale temperaturen steget fra 0,5 °C til 1,1 °C over den førindustrielle verdien. (…) I den sjette rapporten fra FNs klimapanel, som kom i 2022, er det lagt frem langt sikrere dokumentasjon om forandringer som kan tilskrives global oppvarming. I økosystemer på land er det påvist effekter knyttet til vannbalanse, tørke, skogbranner, flom og vannbårne sykdommer, samt smelting av breer og permafrost. Jordbruket er påvirket, økonomien er påvirket, og ekstremvær øker i hyppighet. (…) Selv om vi klarer å begrense temperaturstigningen globalt til 2 °C, vil pH fortsette å synke til en verdi rundt 8,1 rundt år 2100. (aftenposten.no 25.12.2022).)

- Ny forskning: Fiskebabyer forstyrres av undersjøiske strømkabler. (– Menneskelig påvirkning av ressursene i havet er meget skummelt, og direkte uansvarlig å tillate med viten og vilje, sier Rist.)

(Anm: Ny forskning: Fiskebabyer forstyrres av undersjøiske strømkabler. Ørsmå fiskelarver forstyrres av magnetfelt fra undersjøiske strømkabler. Dermed kan store havvindprosjekt til havs påvirke fiskematprodusentene. SVØMTE SAKTERE: Forskere fra Havforskningsinstituttet utsatte hyselarver for magnetfelt tilsvarende det som skapes av strømkabler under vann. Da svømte larvene halvparten så sakte. Norge har store planer for havvind, som blant annet vil kreve ilandføringskabler gjennom sjøen. Men ny forskning viser at hyse-larver forstyrres av magnetfelt fra undersjøiske strømkabler (ekstern lenke). Dét kan til syvende og sist gå ut over fiskekakene på middagsbordet. Der er nemlig hyse er en mye brukt fisk. (nrk.no 9.10.2022).)

- 160 gigawatt norsk havvind blåser eksportverdien ned mot null. (- Pr. i dag er den anslagsvis dobbelt så dyr som den bunnfaste havvinden i Europa.)

(Anm: Jonas Kristiansen Nøland (førsteamanuensis i energiomforming, NTNU), Yannick Cyiza Karekezi (stipendiat ved NTNU og tilknyttet forsker hos FME NorthWind) og Martin Hjelmeland (doktorgrad på produksjonsplanlegging, NTNU). 160 gigawatt norsk havvind blåser eksportverdien ned mot null. EU har som mål å installere over 500 GW havvind innen 2030. For å få lønnsomhet i en slik utbygging, vil havvind måtte skånes for de markedskreftene den selv setter i sving. Finn Gunnar Nielsen på Universitetet i Bergen står fast på at utbygging av 160 GW havvind kan erstatte sluttbrukerverdien av norske gasseksport, riktignok med modererte ord. Vi ønsker fremdeles å adressere noen mangler ved hans fortelling om havvind. Det er lite gjennomtenkt av Norge å subsidiere flytende havvind på dypt hav ute i Nordsjøen. Pr. i dag er den anslagsvis dobbelt så dyr som den bunnfaste havvinden i Europa. (tu.no 25.10.2022).)

- Studie: Arktis varmes opp fire ganger raskere enn resten av jorda.

 (Anm: Studie: Arktis varmes opp fire ganger raskere enn resten av jorda. Temperaturene i Arktis har steget nesten fire ganger raskere enn på resten av planeten de siste 40 årene, ifølge ny forskning. (…) I en ny studie publisert i tidsskriftet Communications Earth & Environment analyserte forskere i Norge og Finland fire sett med temperaturdata gjennom flere tiår. Tallene går tilbake til 1979, da satellittdata ble tilgjengelig. (…) Forskerne bak studien kom fram til at temperaturen i Arktis har økt med 0,75 grader Celsius per tiår. Dette er nesten fire ganger så raskt som på resten av kloden. (nrk.no 11.8.2022).)

- Her er grafen som får forskerne til å fortvile. (- Man ser at endringene skrider raskere fram, sier seniorforsker Jarle Werner Bjerke ved NINA (Norsk institutt for naturforskning).)

(Anm: Her er grafen som får forskerne til å fortvile. En fersk oversikt viser at klimaet i Arktis fortsetter å bli varmere – og det går fort. I «Arctic report card», som publiseres årlig av organisasjonen Arctic Program, tas det status på klimaforandringene lengst nord. Nesten 150 forskere har bidratt til rapporten, mange av dem fra norske institusjoner. Her er noen av hovedfunnene: – Arktis fortsetter å varmes opp mer enn dobbelt så raskt som resten av kloden – Havisen er på samme nivå som i fjor, som er godt under gjennomsnittet – Skipstrafikken fortsetter å øke – Gjennomsnittstemperaturen var den sjette høyeste på 100 år. – Det er lignende resultat som gjennom flere år nå. Man ser at endringene skrider raskere fram, sier seniorforsker Jarle Werner Bjerke ved NINA (Norsk institutt for naturforskning). (nrk.no 26.12.2022).)

- Går mot «ekstrem» oppvarming i Arktis. (- Spesielt fenomen nå også oppdaget i havet.) (- De øvre 2000 meterne av Polhavet varmes opp hele 2,3 ganger raskere, enn det som er snittet globalt.)

(Anm: Går mot «ekstrem» oppvarming i Arktis. Spesielt fenomen nå også oppdaget i havet. Havtemperaturen kan øke med mer enn fem grader, advarer studie. Du har kanskje hørt at isen smelter i Arktis. (…) Men hvordan står det til med vannet under isen? Studier av is og luft har fått mye fokus. (…)  – Hvor stor oppvarmingen er i Arktis sammenlignet med ellers i verden, det har ikke blitt tallfestet før, sier Marius Årthun. Vanskelig å stanse endringene Årthun er forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Han står bak studien sammen med kinesiske og tyske forskere. De har funnet ut mye spennende: De øvre 2000 meterne av Polhavet varmes opp hele 2,3 ganger raskere, enn det som er snittet globalt. (nrk.no 5.8.2022).)

- Hvor tror du dette paradiset er?

(Anm: Hvor tror du dette paradiset er? Det er ikke på Maldivene. Heller ikke Karibien eller et atoll i Stillehavet. Nei, dette paradiset er havbunnen og fjellskråningene under vann på nedsiden av Engebøfjellet i Førdefjorden. Nyt bildene, la deg blende av den unike skjønnheten til arter du neppe har sett selv. Om ikke lenge er det borte alt sammen. For det er nemlig akkurat her Regjeringen har gitt tillatelse til å dumpe fint gruvestøv med kjemikalier og tungmetaller. Fire millioner tonn i året - 11 tonn hvert minutt, 24 timer i døgnet i kanskje 50 år. (aftenposten.no 28.5.2016).)

- Massiv kullforbrenning knyttet til 'Great Dying': Den verste utryddelsen i jordens historie. (- Da den fant sted, for ca. 252 millioner år siden, ble anslagsvis 96 prosent av marine arter, sammen med 70 prosent av terrestriske vertebrater, utryddet.)

(Anm: Massive Coal Burning Linked to 'Great Dying': The Worst Extinction in Earth's History. The most severe extinction in Earth's history looks to have been preceded and enabled by a colossal coal fire lit by volcanism over 250 million years ago, according to new research. The Permian-Triassic extinction, also known as the 'Great Dying', constitutes the deadliest of all our planet's mass extinction events. When it took place, approximately 252 million years ago, an estimated 96 percent of marine species were wiped out, alongside 70 percent of terrestrial vertebrates. (sciencealert.com 17.6.2020).)

- I løpet av denne uken for 106 år var det i New Zealand en diskusjon om planeten vår. (- Spådommene var ikke oppløftende.) (- I august 1912 trykte en avis kalt Rodney and Otamatea Times, Waitemata og Kaipara Gazette et forutseende avsnitt i seksjonen "vitenskapelige notater og nyheter". Det korte notatet advarte om at jordens atmosfære endret seg på grunn av måten verdens økonomier økte produksjonen av fossilt brensel på.) (- "Ovnene (fyr(ings)anleggene) i verden brenner nå rundt 2 000 000 000 tonn kull i året. Når dette brennes forent med oksygen tilfører det årlig cirka 7 000 000 000 tonn karbondioksid til atmosfæren." "Dette har en tendens til å gjøre luften til et mer effektivt teppe over jorden som øker temperaturen. Effekten kan være betydelig om noen århundrer.") (- Dette er en fantastisk kortfattet forklaring på hvordan mennesker har bidratt til oppvarmingen av jordens atmosfære.) (- Faktisk sporer New York Times den vitenskapelige diskusjonen om kullets effekt på atmosfæren vår helt tilbake til 1850-årene.)

(Anm: During this week 106 years ago, New Zealand was talking about the future of our planet. The predictions weren't uplifting. On August 14, 1912, a newspaper called the Rodney and Otamatea Times, Waitemata and Kaipara Gazette printed a prescient paragraph in its "science notes and news" section. The brief note warned that Earth's atmosphere was changing because of the way the world's economies were ramping up production of fossil fuels. "Coal consumption affecting climate," the small headline read. Here's what it looked like on the broadsheet: (…) It reads: "The furnaces of the world are now burning about 2,000,000,000 tons of coal a year. When this is burned, uniting with oxygen, it adds about 7,000,000,000 tons of carbon dioxide to the atmosphere yearly." "This tends to make the air a more effective blanket for the earth and to raise its temperature. The effect may be considerable in a few centuries." It's a stunningly succinct explanation for how people have contributed to the warming of the Earth's atmosphere. The Kiwis weren't the first to ink the dire notice – the same text had been published a month earlier, on July 17, 1912, in Australia's Braidwood Dispatch. Before that, a March 1912 issue of Popular Mechanics was likely the very first printing of the words. But the idea had already been bouncing around in the collective conscience of coal-burners worldwide for decades. In fact, the New York Times traces the scientific discussion of coal's effect on our atmosphere all the way back to the 1850s. (sciencealert.com 17.8.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Vil saksøke staten: – Katastrofalt prosjekt. (- Både Naturvernforbundet og organisasjonen Natur og Ungdom ser rødt etter at en gruvedrift på Vestlandet får dumpe opptil 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden.)

(Anm: Vil saksøke staten: – Katastrofalt prosjekt. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom vil saksøke staten for å hindre dumping av avfall i fjorden. Både Naturvernforbundet og organisasjonen Natur og Ungdom ser rødt etter at en gruvedrift på Vestlandet får dumpe opptil 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. Onsdag varsler de søksmål mot staten, ifølge en pressemelding. – Vi står sammen med lokalbefolkningen, forskningen og fremtidige generasjoner i denne saken. Vi er klare til å gi alt i kampen for rene fjorder. Nå tar vi denne saken til retten for å stanse dette katastrofale prosjektet, sier Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom. (…) Tror på seier i retten Gulowsen mener hensynet til den rike og rene fjorden har havnet nederst i prioriteringsbunken. Klima- og miljødepartementet har avvist omgjøringsbegjæring de to organisasjonene sendte inn 12. mai, hvor de varslet om et mulig søksmål. Både utslippstillatelsen og driftskonsesjonen har vært påklaget, men ingen av klagene førte fram. – Gruveselskapet har fått alle tillatelser, og det er ingen flere klagemuligheter. Derfor tar vi saken til retten. Vi kan ikke sitte og se på at et så utdatert og forurensende prosjekt blir gjennomført. Vi har stor tro på at vi kan vinne, sier Gylver. (tv2.no 20.7.2022).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (- 8,8 millioner predikerte dødsfall.) (- Forskerne anslår at i løpet av 2015 døde rundt 8,8 millioner mennesker som en konsekvens av luftforurensning.)

(Anm: Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (Air pollution may be a leading global cause of death. (…) Ny forskning har funnet ut at luftforurensning er en av de ledende dødsårsakene over hele verden, langt overgår røyking, malaria og andre viktige faktorer.) (- 8,8 millioner predikerte dødsfall. (…) Studien fant at luftforurensning er en av de viktigste globale dødsårsakene. (…) Forskningen, som nå publisert i tidsskriftet Cardiovascular Research, antyder at beslutningstakere, helseorganisasjoner og media bør fokusere langt mer på luftforurensning, gitt alvorlighetsgraden av dens effekter (virkninger). (…) The greatest effect that air pollution had on health was related to cardiovascular diseases, which accounted for 43% of these global deaths. In terms of age, it was overwhelmingly the case that older people were most at risk. In fact, approximately 75% of the deaths occurred in people over the age of 60.) (...) The researchers estimate that during 2015, around 8.8 million people died as a consequence of air pollution. (medicalnewstoday.com 30.3.2020).)

- Bærekraft og eiendom: Dette må du kunne om BREEAM, Green Deal og mer.

(Anm: Bærekraft og eiendom: Dette må du kunne om BREEAM, Green Deal og mer. Fremover vil «alle» etterlyse bærekraftige byggeprosjekter og det er avgjørende å gjøre det man kan for å imøtekomme krav, lovverk og reguleringer. – Se på det som en ny forretningsmulighet, sier Grønn Byggallianse. (digitalnorway.com 7.11.2022).)

- Byggeri forurener: Dansk forskning viser, hvordan vi kan gøre det mere bæredygtigt. (- Globalt set står bygninger for 37 procent af vores CO2-emissioner samt 40 procent af de ressourcer, vi forbruger.)

(Anm: Byggeri forurener: Dansk forskning viser, hvordan vi kan gøre det mere bæredygtigt. Mere træ i byggeriet kan mindske bygningers klimaaftryk. Men vi skal bruge det rigtigt og vide, at træ ikke er hele løsningen. Hvordan redder vi bedst klimaet? Et godt sted at begynde er byggebranchen. Globalt set står bygninger for 37 procent af vores CO2-emissioner samt 40 procent af de ressourcer, vi forbruger. Byggeriet er altså derfor langt fra ligegyldigt i kampen om et lavere klimaaftryk. Hvis vi blot kan reducere klimaaftrykket for byggeriet en smule, kan der være store besparelser at hente. Men hvordan gøres det bedst? (videnskab.dk 20.1.2023).)

- Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. (- Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene.) (- Det er husene våre.)

(Anm: Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre. Men det skal det snart bli slutt på. I 2015 står byggesektoren for 40 % av energibruken og klimagassutslippene i verden. Det er et underkommunisert faktum i en verden der trafikk og eksos får mer oppmerksomhet. (tu.no 4.6.2015).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Staten sponser 100 milliarder - stiller null krav: - Uholdbart. Staten skal punge ut gigantbeløp for tungindustrien de neste årene. (- Hensikten er å hindre såkalt karbonlekkasje - som betyr at industri som bruker mye strøm, flagger ut til land uten de samme utslippskostnadene.)

(Anm: Staten sponser 100 milliarder - stiller null krav: - Uholdbart. Staten skal punge ut gigantbeløp for tungindustrien de neste årene. Staten skal punge ut gigantbeløp for tungindustrien de neste årene. Siden 2008 har Norge hatt en ordning der bedrifter i bestemte næringer kompenseres for sine CO2-kostnader. Staten gir CO2-kompensasjon til kraftkrevende industri, altså virksomheter som Elkem, Norsk Hydro og Alcoa, for å dempe effekten av økte kraftpriser. Hensikten er å hindre såkalt karbonlekkasje - som betyr at industri som bruker mye strøm, flagger ut til land uten de samme utslippskostnadene. Men ordningen er kostbar, og nå skyter prisen virkelig i været, fordi prisen på CO2-kvoter øker markant i årene framover. Dermed øker kostnadene kraftig for industri som bruker veldig mye strøm. (nettavisen.no 22.1.2023).)

- Å kjenne jordens energiubalanse er avgjørende for å forebygge global oppvarming, ifølge studie. (- Ekstra energi påvirker værsystemer, og øker direkte antallet eller intensiteten av ekstreme værhendelser som kraftig regn og flom, orkaner, tørke, hetebølger og skogbranner. Værhendelser flytter energi rundt og hjelper klimasystemet til å kvitte seg med energi ved å utstråle det i verdensrommet, noe som også påvirker temperaturstigningen globalt. Studien viste videre at 93 % av ekstra varme fra ubalansen havner i jordens hav, noe som øker dets totale temperatur og havnivå, noe som resulterte i at 2021 var det varmeste globale havet som noengang er registrert.)

(Anm: Knowing the Earth's energy imbalance is critical in preventing global warming, study finds. The imbalance of energy on Earth is the most important metric in order to gauge the size and effects of climate change, according to a new study published today in the first issue of Environmental Research: Climate. Distinguished scholar at the National Center of Atmospheric Research (NCAR) and highly cited lead author Kevin Trenberth together with climate scientist and co-author Lijing Cheng have made a new complete inventory of all the various sources of excess heat on Earth. He studied energy changes from the atmosphere, ocean, land, and ice as climate system components from 2000 to 2019 and compared this to the radiation at the top of the Earth's atmosphere to find the imbalance. (…) Excess energy affects weather systems, directly increasing the number or intensity of extreme weather events such as heavy rains and flooding, hurricanes, droughts, heat waves, and wildfires. Weather events move energy around and help the climate system to get rid of energy by radiating it into space, which also affects the rise in temperature globally. The study further revealed that 93% of extra heat from the imbalance ends up in the Earth's oceans, increasing their overall temperature and sea level which resulted in 2021 being the hottest global ocean recorded year to date. (phys.org 4.7.2022).)

(Anm: Kevin E Trenberth et al, A perspective on climate change from Earth's energy imbalance. Environmental Research: Climate (2022).)

(Anm: Cheng L, Abraham J, Trenberth KE, et al. Another Record: Ocean Warming Continues through 2021 despite La Niña Conditions. Adv Atmos Sci. 2022;39(3):373-385.)

- Studien indikerer sammenheng mellom klimasvingninger og masseutryddelse. Forskere som undersøker bergarter i India har funnet kjemiske bevis på en rekke raske svingninger i klimaet under den største kjente masseutryddelseshendelsen, for rundt 252 millioner år siden.

(Anm: Study indicates link between climate fluctuations and mass extinction. Researchers investigating rocks in India have found chemical evidence of a series of rapid fluctuations in climate during the greatest known mass extinction event, around 252 million years ago. Michael Brookfield at the University of Texas at Austin, U.S., with colleagues in Taiwan, report their findings and interpretations in the Journal of Asian Earth Sciences. (phys.org 8.7.2022).)

(Anm: Michael E. Brookfield et al, Climatic fluctuations during a mass extinction: Rapid carbon and oxygen isotope variations across the Permian-Triassic (PTr) boundary at Guryul Ravine, Kashmir, India. Journal of Asian Earth Sciences (2022).)

- FN-rapport: Én million arter står i fare for utryddelse.

(Anm: FN-rapport: Én million arter står i fare for utryddelse. Dersom mennesket ikke slutter å bruke ville arter slik vi gjør nå, vil det få store og dramatiske konsekvenser, slår ny rapport fast. TRUET: Hvalhaien er en av de 449 artene av hai og rokker som er utrydningstruet. (nrk.no 8.7.2022).)

- Om det skal komme noe som helst godt ut av denne avlivingen, la det være dette. (- Jeg vil hevde at det går en rød tråd fra tidligere tiders nedslakting av hvalross, frem til Freya og hennes endelikt sist søndag, skriver Anne Sverdrup-Thygeson.)

(Anm: Anne Sverdrup-Thygeson, professor i bevaringsbiologi på NMBU og forfatter. Om det skal komme noe som helst godt ut av denne avlivingen, la det være dette. Jeg vil hevde at det går en rød tråd fra tidligere tiders nedslakting av hvalross, frem til Freya og hennes endelikt sist søndag, skriver Anne Sverdrup-Thygeson. Avlivingen av Freya er sørgelig fordi den sier så mye om oss selv. Om hvordan vi som samfunn behandler naturen. Jeg fikk aldri sett Freya. Men en sommer for mange år siden så jeg hundrevis av hennes forfedre, like stein døde som Freya nå er. Hvalrosser drept for flere hundre år siden, i brutale fangsttokter i Barentshavet. I Kvalrossbukta på Bjørnøya der jeg lå i telt en sommer på 1980-tallet, var marka fortsatt spettet med bleke hvalrossknokler og mosegrodde skaller. Jeg vil hevde at det går en rød tråd fra tidligere tiders nedslakting av hvalross frem til Freya og hennes endelikt sist søndag. Fordi dette handler om hvordan vi mennesker forholder oss til naturen. (aftenposten.no 17.8.2022).)

- Støre: – Støtter beslutningen om avlivingen av Freya.

(Anm: Støre: – Støtter beslutningen om avlivingen av Freya. Søndag morgen ble kjendishvalrossen Freya avlivet. Mange har reagert, men statsminister Jonas Gahr Støre støtter beslutningen. (nrk.no 15.8.2022).)

- Freya kunne gitt oss en sjelden anledning til å få lære om store sjøpattedyr (- Læreplanene for samtlige klassetrinn i norsk skole er fulle av målsetninger om økt respekt for alt som lever i naturen og dyrenes egenverdi.) (– Freyas besøk i Norge kunne vært brukt til å påvirke holdninger til naturen og opplyse om hvalrossens rolle i økosystemet (for eksempel spiser de den invaderende stillehavsøstersen). (- Vi kunne også forklare hvorfor man skal være forsiktig i møtet med slike dyr.) (- Det strider mot alle de fine formuleringene om respekt og egenverdi. Og det setter igjen Norge i en svak posisjon når vi forhandler om biologisk mangfold i andre land. Det er en skam at vi ikke er kommet lenger.)

(Anm: Erik Steineger, biolog. Freya kunne gitt oss en sjelden anledning til å få lære om store sjøpattedyrMange barn (og noen voksne) gråt søndag kveld. Selv ble jeg både skuffet og forbauset over avlivingen av Freya. For dette var så utrolig dumt. La meg forklare hvorfor. Saken handler ikke først og fremst om at hvalrossen er en rødlistet, fredet art eller om økologi. Den handler om holdninger, muligheter, pedagogikk og timing. Forskere har fulgt Freyas rute i over to år. Hun har stadig dukket opp på nye steder i mange ulike land. Overalt har hun fascinert folk, og mange har lært noe nytt om havpattedyret. Freya var ikke aggressiv, og det har ikke oppstått store konflikter før hun kom til Bærum. Læreplanene for samtlige klassetrinn i norsk skole er fulle av målsetninger om økt respekt for alt som lever i naturen og dyrenes egenverdi. Slike fraser går også igjen i partiprogrammene, stortingsmeldinger og andre offentlige dokumenter. Myndighetene bruker årlig store beløp for at befolkningen skal forstå disse målsetningene og få oppleve naturens mangfold. Freyas besøk i Norge kunne vært brukt til å påvirke holdninger til naturen og opplyse om hvalrossens rolle i økosystemet (for eksempel spiser de den invaderende stillehavsøstersen). Vi kunne også forklare hvorfor man skal være forsiktig i møtet med slike dyr. Naturen er full av farer, og hele befolkningen må lære om risiko for huggormbitt, vepsestikk og batte stup. Nå hadde vi en sjelden anledning til også å få lære om store sjøpattedyr. De uforsiktige, selfie-hungrige menneskene som trosset forbud mot å være nærgående, kunne fått bøter. Badesesongen er nesten over, snart pøser regnet ned, og Freya ville høyst sannsynlig fortsatt sin vandring. I stedet valgte myndighetene den typisk norske løsningen: gevær. (aftenposten.no 16.8.2022).)

- Norge verst i klassen på gjenbruk: – Forståelsen av et rikt liv må omdefineres. (- Dagen kalles Earth Overshoot Day.) (- Europas dårligste på sirkulærøkonomi.) (- 12. april er Norges overforbruksdag. (- Kun 25 land i verden har tidligere overforbruksdato enn Norge.)

(Anm: Norge verst i klassen på gjenbruk: – Forståelsen av et rikt liv må omdefineres. Norge brukte opp sin andel av jordens fornybare ressurser allerede 12. april. Med norsk forbruk ville vi trengt 3,6 jordkloder. I tillegg er vi verst på bruk og kast i hele Europa. Torsdag 28. juli har verden brukt opp de råvarene og ressursene som planeten vår greier å produsere i løpet av ett år. Det betyr at fra fredag begynner vi å leve på kreditt. Dagen kalles Earth Overshoot Day. Overforbruksdagen skjer stadig tidligere på året. De siste 35 årene har datoen forskjøvet seg tre måneder. I 1980 var dagen mot slutten av november, i 2000 i starten av september. (…) Europas dårligste på sirkulærøkonomi 12. april er Norges overforbruksdag. Kun 25 land i verden har tidligere overforbruksdato enn Norge. Med det ligger Norge tre måneder foran verdensgjennomsnittet. Samtidig er Norge aller dårligst på sirkulær økonomi i Europa. Kun 2,4 prosent av varene vi bruker går tilbake i kretsløpet igjen, ifølge en rapport. Av alle ressurser som forbrukes her i landet, blir altså over 97 prosent ikke sirkulert tilbake i økonomien. (nrk.no 28.7.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Jævne danskere betaler for højindkomsters CO2-fest. (- Højindkomster udleder i snit omkring otte gange så meget som danskere med jævne indtægter.)

(Anm: Jævne danskere betaler for højindkomsters CO2-fest. Danmark har skibet sig ind i verdens mest vidtgående klimamål, men de mest elementære kritiske spørgsmål stilles ikke. Nogle af de vigtigste handler om social og geografisk retfærdighed. Der er en massiv – men overset – ulighed i vores CO2-udledning. Højindkomster udleder i snit omkring otte gange så meget som danskere med jævne indtægter. Det konkluderer den franske stjerneøkonom Thomas Piketty, der med sit team bedriver en omfattende forskning i klasseskel: »Hvis du ser på lande som Danmark og Frankrig, vil den nederste halvdel af befolkningen udlede mellem tre og fire tons CO2 om året, hvilket stadig er for meget, men ikke alarmerende i forhold til vores samlede mål. Hvis du derimod ser på de øverste 10 pct., udleder de 25-30 tons om året, og den øverste 1 pct. vil nå helt op på 70 tons om året,« forklarede Piketty for nylig i Information. (jyllands-posten.dk 19.6.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

- Ut mot «Jet-Petter»: - Grotesk. Petter Stordalen er blant de som flyr mest med privatjetfly i Norge.

(Anm: Ut mot «Jet-Petter»: - Grotesk. Petter Stordalen er blant de som flyr mest med privatjetfly i Norge. Han viser hvordan de aller rikeste har råd til å forurense mest, mener Sofie Marhaug i Rødt. «GREENWASHING»: Hotellkongen Petter Stordalen blir kritisert for å bruke privatfly mens flere av selskapene hans har en tydelig miljøprofil. Flere utenlandske kjendiser har av klimaårsaker blitt kritisert for sitt bruk av privatfly den siste tiden, deriblant Kylie Jenner og Elon Musk. Også her til lands er privatfly et vanlig transportmiddel for de aller rikeste. Hotellkongen Petter Stordalen er blant de som bruker mest privatfly i hele Norden, ifølge den svenske avisa Dagens ETC. - Bruken av privatjetfly er et av de mest groteske utslagene av ekstreme forskjeller, og viser hvordan de aller rikeste har råd til å forurense mest, sier Rødts Sofie Marhaug. Hun sier at Petter Stordalen blir et ansikt på karbonulikheten i Norge. (borsen.dagbladet.no 2.8.2022).)

- Antall privatfly har tatt helt av i Norge: – Ugreit og unødvendig. (- I fjor var det 6705 avganger med privatfly fra norske flyplasser, viser estimater analysebyrået Cirium har gjennomført på oppdrag fra miljøorganisasjonen Greenpeace.) (- I 2021 var det til sammenligning 3309 privatfly-avganger i Norge, noe som tilsvarer en økning på 103 prosent på ett år.) (- Derfor mener vi at det trengs et forbud mot privatfly i hele Europa, sier leder i Greenpeace Norge, Frode Pleym, til Nettavisen.)

(Anm: Antall privatfly har tatt helt av i Norge: – Ugreit og unødvendig. Stortingspolitikere og miljøorganisasjon krever forbud. – Jeg driter en lang marsj i om det blir ubekvemt for en næringslivsleder eller en statsminister, sier Greenpeace. PRIVATFLY: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var blant dem som benyttet privatfly i Europa i fjor. Dette bildet er fra en flytur mellom Oslo og Brest i Frankrike. (…) I fjor var det 6705 avganger med privatfly fra norske flyplasser, viser estimater analysebyrået Cirium har gjennomført på oppdrag fra miljøorganisasjonen Greenpeace. I 2021 var det til sammenligning 3309 privatfly-avganger i Norge, noe som tilsvarer en økning på 103 prosent på ett år. – Dette er 103 prosent for mye, men egentlig burde antallet avganger være null. I transportsektoren forurenser privatfly aller mest per passasjer. Derfor mener vi at det trengs et forbud mot privatfly i hele Europa, sier leder i Greenpeace Norge, Frode Pleym, til Nettavisen. CO2-utslippene fra privatfly som har tatt av fra norske flyplasser i 2022, utgjør anslagsvis 26.400 tonn utslipp. Det tilsvarer den samme utslippsmengden som det årlige utslippet fra 17.600 privatbiler, ifølge estimatene i Greenpeace-rapporten «CO2 emissions of private aviation in Europe». (nettavisen.no 5.4.2023).)

- Forskning viser at forurensning når morkaken. (- I en ny studie, for første gang, er bevis på luftforurensning sett i morkaken hos en gravid kvinne.)

(Anm: Research shows pollution is reaching the placenta. The evidence of air pollution – the soot and the fumes, has been seen in the lungs till date. In a new study, for the first time, the evidence of air pollution is seen in the placenta of a pregnant women. (…) Dr Miyashita presented the findings of this study at the European Respiratory Society International Congress on Sunday (16th September 2018) in Paris, along with Dr Norrice Liu, a paediatrician and clinical research fellow. (news-medical.net 16.9.2018).)

- Historisk måling: 50 prosent mer karbondioksid i atmosfæren enn førindustriell tid.

(Anm: Historisk måling: 50 prosent mer karbondioksid i atmosfæren enn førindustriell tid. Vi må flere millioner år tilbake i tid for å finne tilsvarende nivåer av karbondioksid i atmosfæren. HISTORISK: Karbondioksidnivået i luften i mai har nådd et punkt som man ikke har sett siden jorden var 7 grader varmere, for over 4 millioner år siden. Det er 50 prosent mer karbondioksid (CO₂) i atmosfæren enn i førindustriell tid. Det kommer fram i en ny rapport fra amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Gjennom mesteparten av menneskelig eksistens, fram til den industrielle revolusjon på 1800-tallet, var CO₂-nivåene jevnt på 280 ppm. (nrk.no 5.6.2022).)

- Jordens magnetfelt betyr mer for hverdagen din enn du tror.

(Anm: Annique van der Boon. Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED), Universitetet i Oslo.  Jordens magnetfelt betyr mer for hverdagen din enn du tror. La meg fortelle om det usynlige skjoldet fra Jordens indre. Selv om du kanskje aldri legger merke til at det er her, spiller Jordens magnetfelt en viktig rolle i vårt daglige liv. Det beskytter oss mot solstormer, som består av ladede partikler og kan være skadelig for satellitter, og telefonene våre bruker datamodeller av magnetfeltet til navigering. (…) Det er mange flere reverseringer enn masseutryddelser gjennom Jordens historie. Et tidsintervall med en enkelt polaritet kalles en «kron». «Superkroner» har en enkelt polaritet i svært lang tid. Den siste gang Jordens magnetiske poler snudde, var for 780 tusen år siden. (aftenposten.no 25.6.2022).)

- Verdens meteorologiske organisasjon: Fire nye og dystre klimarekorder i 2021. (- Aldri før har havet vært varmere eller steget kjappere, og klimagassene i atmosfæren fortsetter å stige til nye rekordnivå, ifølge FNs meteorologiorganisasjon.)

(Anm: Verdens meteorologiske organisasjon: Fire nye og dystre klimarekorder i 2021. Aldri før har havet vært varmere eller steget kjappere, og klimagassene i atmosfæren fortsetter å stige til nye rekordnivå, ifølge FNs meteorologiorganisasjon. – Verdens energisystem er ødelagt og bringer oss stadig nærmere klimakatastrofe, sa FNs generalsekretær António Guterres under presentasjonen av rapporten. Han fortsatte: – Fossilt brensel er en blindvei, både for miljøet og økonomisk. Krigen i Ukraina og dens umiddelbare effekt på energipriser er nok en oppvåkning. Den eneste bærekraftige fremtiden er fornybar. I den ferskeste rapporten til FN-organisasjonen Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) om tilstanden til det globale klimaet, slår de fast at havet aldri har vært varmere, at det stiger med rekordtempo, at det aldri før har hatt høyere forsuring og at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren har nådd nok et rekordnivå. (vg.no 18.5.2022).)

(Anm: State of the Global Climate 2021 (WMO-No. 1290) (library.wmo.int - Published by: WMO ; 2022).)

– Romfartøy skytes opp mot asteroide.

(Anm: Romfartøy skytes opp mot asteroide. Nasa skyter onsdag opp et romfartøy som skal gjøre som i «Armageddon» og forsøke å avlede en asteroide. Et treff fra en så stor asteroide som dette ville utryddet alt liv på jorden. Nå vil Nasa finne ut om man får en asteroide til å endre kurs ved å gi den en dytt. (aftenposten.no 23.11.2021).)

- NASA bekrefter at DART-romfartøyets kollisjon med asteroide endret dets bevegelse i rommet.

(Anm: NASA Confirms DART Mission Impact Changed Asteroid’s Motion in Space. Analysis of data obtained over the past two weeks by NASA’s Double Asteroid Redirection Test (DART) investigation team shows the spacecraft's kinetic impact with its target asteroid, Dimorphos, successfully altered the asteroid’s orbit. This marks humanity’s first time purposely changing the motion of a celestial object and the first full-scale demonstration of asteroid deflection technology. (nasa.gov 11.10.2022).)

- Romsøppel kan ødelegge satellitter, romstasjoner – og ta livet av astronauter.

(Anm: Space trash could kill satellites, space stations — and astronauts. The number of objects that make up space junk continues to grow every year. Broken down satellites, used rocket parts and other pieces of trash — even astronaut gloves — pollute the near-space environment. That can pose big problems for spacecraft and any astronauts in them. (sciencenewsforstudents.org 3.3.2022).)

- NASA-forskere: Månen øger risiko for oversvømmelser på Jorden i midten af 2030.

(Anm: NASA-forskere: Månen øger risiko for oversvømmelser på Jorden i midten af 2030 (videnskab.dk 19.7.2021).)

- Meteorit bragede ned i canadisk kvindes seng.

(Anm: Meteorit bragede ned i canadisk kvindes seng. Ruth Hamilton forklarer her, hvordan det føltes at få besøg af en meteor centimeter fra der, hvor hendes hoved havde været øjeblikke inden nedslaget. (Video: Global News) (videnskab.dk 18.10.2021).

- Superteleskopet kan se over 13 milliarder år tilbake i tid. (- «James Webb» vil kunne se hva som skjedde bare 200 millioner år etter det store smellet, da universet oppsto.)

(Anm: Superteleskopet kan se over 13 milliarder år tilbake i tid. Snart kan vi se så langt og klart som aldri før. Romteleskopet «James Webb» kan gi fantastiske oppdagelser i tida som kommer. (…) Ser tilbake til tidenes morgen Teleskopet vil kunne se over 13 milliarder lysår tilbake i tid. Lysstrålene teleskopet da fanger opp, ble sendt ut da universet var ungt. Selv med lysets hastighet har det tatt mange milliarder år før strålene har nådd oss. Fra denne tida er det kun det infrarøde lyset som når fram til vår del av universet. «James Webb» vil kunne se hva som skjedde bare 200 millioner år etter det store smellet, da universet oppsto. Slik kan teleskopet betegnes som en slags tidsmaskin. Vi kan vi se helt tilbake til da stjernene og galaksene ble danna. (nrk.no 8.12.2021).)

- Ett år siden meteorittene traff – fortsatt ikke funnet et fnugg.

(Anm: Ett år siden meteorittene traff – fortsatt ikke funnet et fnugg. Tre små steiner ligger gjemt dypt inne i Finnemarka i Lier. I et år har folk vært på jakt etter de utenomjordiske skattene, uten hell. (…) En av kjennetegnene på en meteoritt er at de ofte er magnetiske. (…) Avhengig av hvilken type meteoritt man finner, kan de være verdt enorme summer. Opp mot 5-6 tusen kroner per gram. (nrk.no 25.7.2022).)

- To tiår med data viser at jorden 'blendes ned' når planeten varmes opp. (- Forskere har funnet at jorden blir dunklere, og at klimaendringer sannsynligvis er synderen.)

(Anm: Two Decades of Data Show That Earth Is 'Dimming' as The Planet Warms Up. Earth is getting dimmer, researchers have found, and climate change is likely to blame. As the oceans get hotter, they appear to be generating fewer bright clouds, which means less sunlight is reflected back into space – and that warms up the planet even more. (sciencealert.com 2.10.2021).)

(Anm: Earth's Albedo 1998–2017 as Measured From Earthshine. Geophysical Research Letters  2021;48(17):e2021GL094888.)

- Professor: Langt flere oljevedtak kan være ulovlige.

(Anm: Professor: Langt flere oljevedtak kan være ulovlige. Oljetillatelser kan være gitt i strid med Grunnloven helt tilbake til 2014, mener jusprofessor Ole Kristian Fauchald. (vg.no 29.4.2022).)

- Høyre og SV stiller kontrollspørsmål om praksis i norsk oljepolitikk. (- En junidag i fjor sommer ble søknaden for utbygging av Breidablikk godkjent. Oljefeltet skal levere olje frem til 2044. På dette tidspunktet var Tina Bru (H) olje- og energiminister og ansvarlig for departementet som godkjente søknaden. Nå, litt under et år etter godkjennelsen blir det sådd tvil om den var i tråd med loven. Nærmere bestemt Grunnloven.)

(Anm: Høyre og SV stiller kontrollspørsmål om praksis i norsk oljepolitikk. En manglende klimavurdering på oljefeltet Breidablikk er bakgrunnen for spørsmålene. Nå krever de to partiene svar om hvordan departementet har forholdt seg til gjeldende rett. Peter Frølich (H) er leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen. Han sier det verserer ulike versjoner av hva som har skjedd i godkjenningen av oljefeltet Breidablikk. En junidag i fjor sommer ble søknaden for utbygging av Breidablikk godkjent. Oljefeltet skal levere olje frem til 2044. På dette tidspunktet var Tina Bru (H) olje- og energiminister og ansvarlig for departementet som godkjente søknaden. Nå, litt under et år etter godkjennelsen blir det sådd tvil om den var i tråd med loven. Nærmere bestemt Grunnloven. (aftenposten.no 1.5.2022).)

- Nå blir det klimasak i storkammeret i Strasbourg. EMD har besluttet at en sak knyttet til statenes ansvar for klimautslippene, skal heises til storkammer.

(Anm: Nå blir det klimasak i storkammeret i Strasbourg. EMD har besluttet at en sak knyttet til statenes ansvar for klimautslippene, skal heises til storkammer. (RETT24): Dette ligger dermed an til å bli den første virkelig store klimasaken i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Den underliggende saken gjelder et søksmål fra en liten sveitsisk organisasjon for klimaengasjerte eldre kvinner. Damene i «Verein KlimaSeniorinnen» saksøkte Sveits, blant annet med krav om at regjeringen er forpliktet til å oppfylle utslippsmålene i Paris-avtalen. (…) I dette tilfellet har retten besluttet at saken skal gå rett til storkammeret, og under hasteklausulen i den såkalte «Rule 41» i domstolens statutter. (rett24.no 4.5.2022).)

- Nytt grunnlovsforslag i Chile kan gjøre landet ledende i klimakampen: VIL GI NATUREN RETTIGHETER. (- RADIKALT: Hvis et utvalg av fagfolk og miljøforkjempere får viljen sin, vil Chiles nye grunnlov pålegge staten ansvaret for klimaendringene.)

(Anm: Nytt grunnlovsforslag i Chile kan gjøre landet ledende i klimakampen: VIL GI NATUREN RETTIGHETER. TØRKER UT: På grunn av omfattende tørke er det vannkrise i Chile. Her ved den uttørkede innsjøen Peòuelas, som blant annet forsyner havnebyen Valparaíso med drikkevann. RADIKALT: Hvis et utvalg av fagfolk og miljøforkjempere får viljen sin, vil Chiles nye grunnlov pålegge staten ansvaret for klimaendringene. 4. september skal folk i Chile stemme over et forslag til ny grunnlov. Grunnlovsutkastet, som skal være ferdigstilt 9. juni, blir utarbeidet av en gruppe med klar overvekt av venstrepolitikere og miljøaktivister. Blant mange er gruppa kjent som «økogrunnlovskomiteen».  (klassekampen.no 5.6.2022).)

- Sjøen som forsvant. Turistene strømmer til restene av Aralsjøen.

(Anm: Sjøen som forsvant. Turistene strømmer til restene av Aralsjøen. Den inntørkede innsjøen er en av historiens verste miljøkatastrofer – og et dystert varsel til menneskeheten. Det må være 60 grader på Barsa-Kelmes, det som en gang var den største øya i Aralsjøen. Nå er den dekket av krystaller, og luften smaker salt. Mot horisonten strekker det seg et hav av noe som ligner edelstener. Hvor lenge kan et menneske holde ut her ute på saltsletten? En uke? En dag? En time? Historien om Aralsjøen er en moderne tragedie. Og som så mange tragedier, begynte den med menneskelig overmot. (aftenposten.no 16.11.2022).)

- Sivil udugelighet. (- Vi burde limt oss fast, alle sammen.)

(Anm: Sivil udugelighet. Klimarebellene Extinction Rebellion limte seg fast på Stortinget. Ville FN-sjefen kalt dem pøbler? Tegning: Jeg klarer ikke å bli opprørt over klimaaktivister med en limtube. Jeg burde heller utstyrt meg med en sjøl, skriver vår kommentator. (dagsavisen.no 21.5.2022).)

- Norges institusjon for menneskerettigheter blir kritisert på misvisende grunnlag.

(Anm: Adele M. Mestad,direktør, Norges institusjon for menneskerettigheter; Jenny Sandvig, fagdirektør, Norges institusjon for menneskerettigheter. Norges institusjon for menneskerettigheter blir kritisert på misvisende grunnlag. Norges institusjon for menneskerettigheter har arbeidet med klima og menneskerettigheter. Nå kritiseres vi for rettsliggjøring uten demokratisk forankring. Denne kronikken er et forsøk på å oppklare misforståelser. Norges institusjon for menneskerettigheter (Nim) er et uavhengig offentlig organ med lovfestet mandat å fremme og beskytte menneskerettighetene. Nim er opprettet av Stortinget i tråd med prinsipper fra FN. (aftenposten.no 29.5.2022).)

- LEDER. Stortingets sklitakling. (- Norges institusjon for menneskerettigheter målbærer upopulære budskap i klimapolitikken.) (- Nå kommer straffen fra Stortinget i form av misvisende, grov og bøllete kritikk.)

(Anm: LEDER. Stortingets sklitakling. Norges institusjon for menneskerettigheter målbærer upopulære budskap i klimapolitikken. Nå kommer straffen fra Stortinget i form av misvisende, grov og bøllete kritikk. UNDERGRAVER AUTORITET: Kontroll- og konstitusjonskomiteen refser Norges institusjon for menneskerettigheter, i et forsøk på å undergrave institusjonens autoritet, skriver Dagbladet på lederplass. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ble opprettet i 2015. Norge hadde fått kritikk for å mangle en tilstrekkelig uavhengig autoritet for å sikre menneskerettighetene. NIM var et svar på dette. Nå virker det som Stortingsflertallet har fått store problemer med denne institusjonen – og forsøker å undergrave dens autoritet. NIMs rolle er å gi juridiske vurderinger og innspill til Stortinget og øvrige myndigheter. Klimaendringene er ifølge FN en av de største truslene mot menneskerettighetene, altså i kjernen av NIMs mandat. Dermed er NIM i en posisjon hvor de blant annet skal påpeke hvilke konsekvenser lovene kan ha for klimapolitikken, og andre områder som gir klimakonsekvenser – som oljepolitikken. (dagbladet.no 26.5.2022).)

- Rapporten sjokkerte Stortinget. Men hvem ba om den?

(Anm: Rapporten sjokkerte Stortinget. Men hvem ba om den? Nye dokumenter gir innsyn i intens ordkrig. Hvilke klimaråd har egentlig olje- og energiminister Terje Aasland bedt om? Nå har det brutt ut full ordkrig om møtereferat. Terje Aasland skrev i et brev til kontroll og konstitusjonskomiteen at hans departement ikke hadde bedt om råd. Det kom som et sjokk: Staten har ikke lov til å godkjenne ny produksjon av olje og gass, hvis det bryter med 1,5-gradersmålet. Slik var konklusjonen i en rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Det betyr i praksis en stans i investeringene i Norges suverent største næring. Siden har debatten rast. (aftenposten.no 3.6.2022).)

- Flertall på Stortinget går kraftig ut mot eget kontrollorgan om klima. – Første gang det er blitt en så sterk konflikt mellom et av Stortingets organer og stortingsflertallet, sier lederen av kontrollkomiteen. (- I følge NIMs begrunnelse er denne endringen av klimaloven nødvendig for å ivareta yngre og fremtidige generasjoners rett til et levelig klima, rett til liv og for å beskytte dem mot en inngripende kuttbyrde på bekostning av deres fremtidige menneskerettigheter.) (- Høyre er helt uenige i organets råd og vurderinger.)

(Anm: Flertall på Stortinget går kraftig ut mot eget kontrollorgan om klima. – Første gang det er blitt en så sterk konflikt mellom et av Stortingets organer og stortingsflertallet, sier lederen av kontrollkomiteen. Tirsdag var det møte i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Et av sakspunktene var behandling av NIMs årsrapport. NIM står for Norges institusjon for menneskerettigheter og er et uavhengig kontrollorgan underlagt Stortinget. (…) I følge NIMs begrunnelse er denne endringen av klimaloven nødvendig for å ivareta yngre og fremtidige generasjoners rett til et levelig klima, rett til liv og for å beskytte dem mot en inngripende kuttbyrde på bekostning av deres fremtidige menneskerettigheter. Høyre er helt uenige i organets råd og vurderinger. Leder av kontrollkomiteen, Peter Frølich, sier det er behov for å ta avstand fra det organet har kommet med. – Det de tar orde for, er en rettsliggjøring av politikken som jeg tror de aller fleste partier tar avstand fra. Jeg tror det er veldig få partier som ønsker at politiske avgjørelser flyttes ut av stortingssalen og inn i domstolene. (aftenposten.no 24.5.2022).)

– Topplederne er de best betalte i verden. Selskapene de leder, skader miljøet og lokalsamfunn, men vil ikke bidra eller betale skatt. Hvordan fungerer egentlig arbeidsmarkedet for folk flest?

(Anm: – Topplederne er de best betalte i verden. Selskapene de leder, skader miljøet og lokalsamfunn, men vil ikke bidra eller betale skatt. Hvordan fungerer egentlig arbeidsmarkedet for folk flest?Dokumentar: Jobb til alle Jobber vi for å leve, eller lever vi for å jobbe? I 2021 dykket to filmskapere ned SVTs rikholdige arkiver for å lage en film om arbeid. Resultatet ble en gjennomkoreografert oppsummering av industritiden og hvordan arbeid er blitt diskutert og fremstilt i moderne tid. (Regi: Maximilien Van Aertryck og Axel Danielson). (aftenposten.no 24.5.2022).)

- Ulikhetsregnskapet. (- Folk med god økonomi har råd til å ta gode klimavalg.) (- Men de gjør det ikke, sier den franske økonomen Lucas Chancel.) (- Statistikken hans viser at jo rikere du blir, jo mer forurenser du.)

(Anm: Klimakrisa er også ei ulikhetskrise, viser den franske stjerneøkonomen Lucas Chancel: FORMUENE SOM FORURENSER. ULIKHET: De som har mest, har også de største klimagassutslippene. Hvorfor skal ikke de rikeste ta de største kostnadene for klimakrisa? En lys junimorgen for noen uker siden kunne morgenfuglene blant Paris’ innbyggere observere en norsk hotellkonge på joggetur mellom ikoniske byggverk i byens gater. Foran Eiffeltårnet tok han seg tid til å posere for Instagram-følgerne sine med svette i panna, gullkjede og en lyseblå singlet, og seinere la han ut en videosnutt av seg selv, sønnen og samboeren i en limousin. De satt og danset i setene mens bilen gled gjennom breie gater i den franske hovedstaden. (klassekampen.no 11.7.2022).)

- Nobelkomiteens leder: – Den norske livsstilen har vært for breial.

(Anm: Nobelkomiteens leder: – Den norske livsstilen har vært for breial. Nobelkomiteens leder mener årene med nedstenging og restriksjoner ikke bare har negative sider. – Livet blir ikke noe dårligere av å redusere luksusforbruket litt, fastslår hun. Hun skynder seg å legge til at kritikken er like mye rettet mot henne selv, som mot andre. – Denne livsformen tror jeg kommer til å avta, understreker hun. (nrk.no 15.7.2022).)

- REFSER MEDIENE I KLIMASAKEN: - NORSK PRESSE ER BLITT NYTTIGE REDSKAPER FOR KRAFTBRANSJEN.

(Anm: REFSER MEDIENE I KLIMASAKEN: - NORSK PRESSE ER BLITT NYTTIGE REDSKAPER FOR KRAFTBRANSJEN. Under den store mediekonferansen i Bergen var klimadekningen i norske medier ett av stridstemaene. (kampanje.no 6.5.2022).)

- Medieundersøkelsen 2022. «Vi kommer alle til å dø!», skriker Leonardo Di Caprios forsker på direktesendt TV i katastrofefilmen «Don’t Look Up». Noen klimaforskere mener at også alvoret i klimakrisen ikke kan eller bør underspilles. (- Andre frykter at slik alarmisme bare fører til passivitet og handlingslammelse.)

(Anm: Medieundersøkelsen 2022. «Vi kommer alle til å dø!», skriker Leonardo Di Caprios forsker på direktesendt TV i katastrofefilmen «Don’t Look Up». Noen klimaforskere mener at også alvoret i klimakrisen ikke kan eller bør underspilles. Andre frykter at slik alarmisme bare fører til passivitet og handlingslammelse. Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser at vi har stadig dårligere tid på oss for å begrense den globale oppvarmingen. Men selv om klimaforskerne i stor grad er enige om hva som kommer til å skje, er de uenige i hvordan budskapet best kommuniseres. Hvordan skal mediene forholde seg til klimaforskere med ulike tilnærminger til hvordan deres dramatiske funn best bør formidles? Og bør mediene gjøre andre vurderinger knyttet til balanse og språkbruk når de dekker klima enn andre problemstillinger? I 2022 har Medieundersøkelsen gått ut til norske journalister, redaktør og forskere, i tillegg til Norges øvrige befolkning. Hele undersøkelsen finner du her. Se opptaket av sesjonen under årets Mediedager: (…) (nordiskemediedager.no 4-6.5.2022).)

- Klimasøksmålet: Staten ber om at klagen avvises. (- Organisasjonene mener dette viser at regjeringen ikke tar klima på alvor.)

(Anm: Klimasøksmålet: Staten ber om at klagen avvises. Norske myndigheter ber Den europeiske menneskerettsdomstolen avvise klagen fra miljøorganisasjonene i det såkalte klimasøksmålet. Organisasjonene mener dette viser at regjeringen ikke tar klima på alvor. (…) Staten vant både i tingretten og lagmannsretten, og Høyesterett avviste anken over dommen. (…) EMD ville ha en uttalelse fra den norske regjeringen i etterkant. Nå har norske myndigheter ifølge NRK kommet med svar til EMD. Her gjør staten det klart at EMD bør avvise klagen eller vise til at det ikke foreligger brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Staten mener at klagen ikke holder mål på flere punkter. (aftenposten.no 27.4.2022).)

- Hun er topp i Equinor - og styreleder for kontrollorganet som vil stanse selskapets oljeplaner.

(Anm: Hun er topp i Equinor - og styreleder for kontrollorganet som vil stanse selskapets oljeplaner. Marit Berger Røsland har to hatter. Til daglig jobber hun i Norges største oljeselskap. Samtidig er hun styreleder for en institusjon som mener norsk oljepolitikk bryter med Grunnloven. Marit Berger Røsland er styreleder for Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM). Denne våren har NIM kommet med en svært kontroversiell uttalelse om norsk oljepolitikk. Den vil ikke Røsland kommentere. Hvorfor? Hun er visepresident i Equinors juridiske avdeling. NIM er et offentlig kontrollorgan som skal påse at Norge følger menneskerettighetene. Den oppsiktsvekkende utredningen tok for seg følgene av Høyesteretts dom i det såkalte klimasøksmålet. Beskjeden var klar. De mener regjeringen må behandle flere oljetillatelser på nytt. De mener også at det stride mot Grunnlovens miljøparagraf å bygge ut nye oljefelter. Akkurat det ønsker Equinor å gjøre. Oljeskapet vil blant annet bygge ut Wisting-feltet nord i Barentshavet. Oljeselskapets plan er å opprettholde høye investeringer i olje og gass i mange tiår. (aftenposten.no 7.5.2022).)

- Disse oljetillatelsene kan være ulovlige. (- Regjeringen kan ha godkjent flere oljeutbygginger i strid med grunnloven og menneskerettighetene, ifølge Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).)

(Anm: Disse oljetillatelsene kan være ulovlige. Regjeringen kan ha godkjent flere oljeutbygginger i strid med grunnloven og menneskerettighetene, ifølge Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Torsdag skal NIM forklare hvordan for energikomiteen på Stortinget, før en høring om saken. Det hele startet med en dom i Høyesterett 22. desember 2020. Miljøorganisasjonene tapte søksmålet mot staten, men dommen kan likevel få store konsekvenser for norsk oljeforvaltning. Høyesterett legger til grunn at departementet må konsekvensutrede hvor store klimagassutslipp oljen vil føre til – også når den forbrennes i utlandet. Dommerne kommer til at denne vurderingen må gjøres når departementet skal godkjenne plan for utbygging og drift, kalt PUD. (…) Aftenposten skrev tirsdag at forbrenningsutslipp ikke er vurdert før Breidablikk ble godkjent. (vg.no 28.4.2022).)

- FNs klimapanel: – Det er nå eller aldri. Utslippene har aldri vært høyere.

(Anm: FNs klimapanel: – Det er nå eller aldri. Utslippene har aldri vært høyere. Toppen må være nådd innen 2,5 år – hvis ikke er det for sent å unngå de verste konsekvensene, slår FNs klimapanel fast i ny rapport. Klar beskjed fra FNs klimapanel i siste rapport: – Det er nå eller aldri hvis vi vil redusere den globale oppvarmingen til 1,5 grad. Uten umiddelbare og kraftige utslippskutt på tvers av alle sektorer, blir det umulig, sier Jim Skea, som har vært med å lede arbeidet med den siste rapporten. Det betyr at hvis vi i det hele tatt skal ha en sjanse til å nå 1,5-gradersmålet, må utslippstoppen være nådd innen 2,5 år, senest. (nrk.no 4.4.2022).)

(Anm: Thunberg advarer mot falsk optimisme etter FN-rapport. (aftenposten.no 4.4.2022).)

- Klimagåte løst: Global oppvarming har vært jevn i 50 år.

(Anm: Klimagåte løst: Global oppvarming har vært jevn i 50 år. TIL NÅ HAR DET VÆRT VRIENT Å SLÅ FAST HVA SOM ER NATURLIGE VARIASJONER OG HVA SOM ER MENNESKESKAPT OPPVARMING. EN NY METODE KAN SKILLE MELLOM HVA SOM ER VÅR SKYLD OG HVA VI MENNESKER IKKE STYRER OVER. Glem alt du har hørt om ujevn global oppvarming. Glem klimapausen som alle snakket om for ti år siden. (aftenposten.no 17.4.2022).)

- Forskere sjokkert: - Umulig. (- Det er registrert ny varmerekord på verdens kaldeste kontinent denne uka. For kort tid siden ville rekorden vært «utenkelig», mener forsker.)

(Anm: Forskere sjokkert: - Umulig. Det er registrert ny varmerekord på verdens kaldeste kontinent denne uka. For kort tid siden ville rekorden vært «utenkelig», mener forsker. VARMERE: Et kart viser steder med varmere temperaturer enn gjennomsnittet med rød farger og steder med lavere temperatur enn gjennomsnittet med blå farger for mai. Det er registrert uvanlig høye temperaturer i den østlige delen av Antarktis denne uka med 30 grader over normalen, ifølge forskere. Ved forskningsbasen Concordia, som ligger på 3000 meters høyde, ble det fredag registrert en ny varmerekord med 11,5 minusgrader, melder det franske meteorologiske instituttet Meteo-France. Normalt faller temperaturen ved slutten av sommeren på den sørlig halvkule, men ved stasjonen Dumont d'Urville i Antarktis ble det målt 4,9 plussgrader i mars, ifølge NTB. Temperaturen ligger vanligvis langt under frysepunktet på denne tiden av året. (dagbladet.no 21.3.2022).)

- Hun er topp i Equinor - og styreleder for kontrollorganet som vil stanse selskapets oljeplaner. (- Kraften fra havbunnen. Roger Ekseth har en idé han mener kan løse energikrisen. Tiden er i ferd med å renne ut for 62-åringen. Jo lenger ned i bakken du borer, jo varmere blir det. Men så langt er det øredøvende stille fra industrien. Dypt der nede i de norske oljebrønnene er det mellom 70 og 170 grader varmt.)

(Anm: Kraften fra havbunnen. Roger Ekseth har en idé han mener kan løse energikrisen. Tiden er i ferd med å renne ut for 62-åringen. Jo lenger ned i bakken du borer, jo varmere blir det. Men så langt er det øredøvende stille fra industrien. Dypt der nede i de norske oljebrønnene er det mellom 70 og 170 grader varmt. Varme som i dag ikke blir brukt til noe. Den varmen kunne gitt strøm. Masse strøm, ifølge Roger Ekseth. Kanskje like mye kraft som all norsk industri bruker årlig. – Brønnene er der jo allerede. Det samme er infrastrukturen. Det skal ikke så veldig mye til for å hente opp den geotermiske kraften som befinner seg i havbunnen, mener brønneksperten. Det varme vannet i oljebrønnene kan sirkuleres, pumpes opp et sted og ned et annet sted. Slik kan varmen fra berggrunnen kan hentes opp igjen og igjen. Ekseth tror det er mulig å gi avdanka oljebrønner evig liv. Men han frykter at ingen vil høre på ham før det er for sent. (aftenposten.no 7.5.2022).)

- Den siste isen.  

(Anm: Den siste isen.  Hvis temperaturen fortsetter å stige, vil isbreene våre forsvinne. (nrk.no 31.10.2021).)

- Bakteriearter som finnes i isbreer kan utgjøre sykdomsrisiko etter hvert som isbreer smelter fra global oppvarming.

(Anm: Bacteria species found in glacial ice could pose disease risk as glaciers melt from global warming. A team of researchers at the Chinese Academy of Sciences has found nearly 1,000 species of bacteria in snow and ice samples collected from Tibetan glaciers. In their paper published in the journal Nature Biotechnology, the group describes collecting and studying the bacteria and their concerns about the spread of disease as the glaciers melt. (...) In this new effort, the researchers explored whether species of bacteria in the snow and ice could make their way to other regions as melting occurs. To find out, they collected snow and ice samples from 21 glaciers in Tibet over the years 2010 to 2016. Each was melted and then tested to see what was in the water left behind. In so doing, the researchers found 968 unique species of bacteria, 98% of which had never been seen before. The findings come on the heels of a study by another team that recently found several viruses in ice that was 15,000 years old—most of which have never been seen before. (medicalxpress.com 28.6.2022).)

- Smelter innen sommeren er over. Fjellovergangen mellom Scex Rouge og Tsanfleuron har vært islagt siden romertida.

(Anm: Smelter innen sommeren er over. Fjellovergangen mellom Scex Rouge og Tsanfleuron har vært islagt siden romertida. Innen sommeren er ferdig vil isen forsvinne. KATASTROFALT: Det sveitsiske fjellpasset mellom Scex Rouge og Tsanfleuron har vært islagt for minst 2000 år. Nå ser det slik ut. Scex Rouge og Tsanfleuron smelter i stor hastighet, og det er bare stein som dukker opp mellom isbreene i Sveits. Den tykke isen som har dekket fjellpasset i århundrer, vil smelte i løpet av noen uker, ifølge et lokalt skianlegg. (dagbladet.no 12.8.2022).)

- Denne breen har gått tilbake 130 meter i år.

(Anm: Denne breen har gått tilbake 130 meter i år. Nesten alle breene I Norge som NVE målte i år, ble mindre. Aller verst gikk det ut over Austerdalsbreen, en brearm som strekker seg ned fra Jostedalsbreen. 34 av 36 breer i Norge trakk seg tilbake i løpet av 2021. Det viser NVEs oversikt over bremålingene de har gjort i år. – De siste årene har alle breene vi følger med på trukket seg tilbake, sier glasiolog i NVE Hallgeir Elvehøy. (nrk.no 11.12.2021).)

- Gevir smelta fram etter over 4.000 år under isen.

(Anm: Gevir smelta fram etter over 4.000 år under isen. Reinsdyrgevir fekk ikkje mange veker i dagslys før Torstein Opskar snubla (nrk.no 9.1.2022).)

- 5507 gamle bilder analysert: Beviser klimakrisens drama i nord. (- De 80 år gamle Svalbard-bildene ble glemt da krigen kom.) (- Nå dokumenterer de klimakrisen i nord.)

(Anm: 5507 gamle bilder analysert: Beviser klimakrisens drama i nord. I 1936 og 1938 fløy polarforskere på kryss og tvers av Svalbard i et lite, åpent propellfly. De skulle lage nytt kart av øygruppen. Forskere har sammenlignet de gamle bildene med tilsvarende flyfotoer som er tatt for få år siden. Resultatet er blitt håndfaste bevis på hva som har skjedd med Svalbards isbreer siden slutten av 1930-tallet. Fra før har forskerne god oversikt over temperaturutviklingen i den samme perioden. Dermed kan bre-klimamodellene oppdateres. Dokumentert og bevist effekt av oppvarmingen så langt kan fortelle ganske nøyaktig hva som vil skje med Svalbards mange isbreer når det blir enda varmere. Torsdag offentliggjøres de unike funnene i det vitenskapelige tidsskriftet Nature, og er unikt for klimaforskningen. (aftenposten.no 20.1.2022).)

(Anm: Geyman, E.C., J. J. van Pelt, W., Maloof, A.C. et al. Historical glacier change on Svalbard predicts doubling of mass loss by 2100. Nature 2022;601:374–379.)

- «Dommedags-isbre» skaper flomfrykt. (- Global oppvarming har gjort verdens største isbre ustabil. Dersom den bryter opp, kan havnivået øke med over en halv meter.)

(Anm: «Dommedags-isbre» skaper flomfrykt. Global oppvarming har gjort verdens største isbre ustabil. Dersom den bryter opp, kan havnivået øke med over en halv meter. ENORME DIMENSJONER: Thwaites-isbreen i Antarktis dekker et arean på størrelse med hele Storbritannia. (…)  (tv2.no 19.12.2021).)

- No kan du vere med å overvake avskoging av regnskogen. (- Du kan vere med å overvake regnskogen på Global Forest Watch eller Planet.)

(Anm: No kan du vere med å overvake avskoging av regnskogen. For første gong er regnskogovervaking tilgjengeleg for alle i heile verda. Bileta, finansierte av Klima- og miljødepartementet, er så detaljerte at du kan sjå eit enkelt tre forsvinne. (…) – Det foregår både ei stille øydelegging og ei avskoging. Dette systemet kan også avdekke øydelegginga. Det som skjer tre for tre, seier Asheim. Du kan vere med å overvake regnskogen på Global Forest Watch eller Planet. (nrk.no 25.10.2020).)

- Studie: Verdens største regnskov nærmer sig uoprettelig skade. (- Det fremgår af et nyt studie publiceret i tidsskriftet Nature Climate Change.) (- Ifølge studiet har over 75 procent af regnskoven vist tegn på skovdød i løbet af de sidste to årtier.)

(Anm: Studie: Verdens største regnskov nærmer sig uoprettelig skade. Klimaforandringer, skovbrande og skovrydning har gjort det sværere for verdens største regnskov at komme sig. Klimaforandringer, skovbrande og skovrydning har gjort det sværere for Amazonas at komme sig. Ifølge nyt studie nærmer vi os det punkt, hvor skaderne på verdens største regnskov ikke længere kan genoprettes. Verdens største regnskov, Amazonas, som ligger i Sydamerika, er ved at nå et punkt, hvor den skade, der er blevet gjort på skoven, ikke længere kan genoprettes, og regionen risikerer at blive forvandlet til en permanent savanne. Det fremgår af et nyt studie publiceret i tidsskriftet Nature Climate Change. (jyllands-posten.dk 8.3.2022).)

(Anm: Boulton, C.A., Lenton, T.M. & Boers, N. Pronounced loss of Amazon rainforest resilience since the early 2000s. Nat. Clim. Chang. 2022;12:271–278.)

- Beskyttede naturparker løser ikke biodiversitetskrisen - der skal mere til.

(Anm: Beskyttede naturparker løser ikke biodiversitetskrisen - der skal mere til. Et nyt studie er et vink med en vognstang til politikerne. Det er ikke nok blot at frede store naturområder, der skal følge en strategi for området, lyder det. Når politikere sætter pen til papiret og freder naturområder, kan det være en god idé at skele til et stort, globalt studie med dansk deltagelse, der netop er udgivet i tidsskriftet Nature. Hvis man virkelig vil gøre noget godt for biodiversiteten er det ikke altid nok blot at frede et naturområde eller kalde det en naturnationalpark og derefter lade området passe sig selv, hvis der ikke medfølger ressourcer til at hjælpe naturen på vej.  (videnskab.dk 22.4.2022).)

- Advarsel: Jorden kan ikke holde til mere plast og kemikalieforurening. (- Grænsen er overskredet.)  (- Plastik, pesticider, medicinrester, industriaffald og anden kemisk forurening hober sig op.)

(Anm: Advarsel: Jorden kan ikke holde til mere plast og kemikalieforurening. Nyt studie sætter for første gang en grænse for, hvor mange kemikalier planeten kan holde til. Grænsen er overskredet. Plastik, pesticider, medicinrester, industriaffald og anden kemisk forurening hober sig op. (…)  Forureningen er nu så massiv, at der er en overhængende risiko for, at det medfører uoprettelige forandringer i de økosystemer, vi mennesker er afhængige af, advarer forskere i et nyt studie publiceret i det videnskabelige tidsskrift Environmental Science & Technology. (videnskab.dk 21.1.2022).)

- Ny forskning: Forurensing førte til ett av seks tidlige dødsfall i 2019. (- Det svært høye dødstallet framkommer i en ny studie i tidsskriftet The Lancet Planetary Health.)

(Anm: Ny forskning: Forurensing førte til ett av seks tidlige dødsfall i 2019. Ni millioner mennesker døde av ulike typer forurensing i 2019, ifølge en ny studie. Antall dødsfall knyttet til uren luft har økt kraftig de siste tiårene. Det svært høye dødstallet framkommer i en ny studie i tidsskriftet The Lancet Planetary Health. 6,7 millioner dødsfall knyttes til luftforurensing, som kobles tett til klimaendringene siden fossilt og biologisk brensel forårsaker begge deler. (dagsavisen.no 20.5.2022).)

- Luftforurensning reduserer forventet global levealder med to år. (- I Sør-Asia ville den gjennonsnittlige levealder være fem år lenger hvis nivåene av fint svevestøv oppfylte Verdens helseorganisasjons standarder, ifølge en rapport fra University of Chicagos Energy Policy Institute.)

(Anm: Polluted air cuts global life expectancy by two years. Microscopic air pollution caused mostly by burning fossil fuels shortens lives worldwide by more than two years, researchers reported Tuesday. Microscopic air pollution caused mostly by burning fossil fuels shortens lives worldwide by more than two years, researchers reported Tuesday. Across South Asia, the average person would live five years longer if levels of fine particulate matter met World Health Organization standards, according to a report from the University of Chicago's Energy Policy Institute. In the Indian states of Uttar Pradesh and Bihar, home to 300 million, crippling lung and heart disease caused by so-called PM2.5 pollution reduces life expectancy by eight years, and in the capital city of New Delhi by a decade. PM2.5 pollution—2.5 microns across or less, roughly the diameter of a human hair—penetrates deep into the lungs and enters the bloodstream. (phys.org 14.6.2022).)

- Hvorfor plast? Du er forsøkskanin. (- Kjemikalier fra plast skader helsa og forplantningsevnen vår.) (- Hvorfor utsettes vi da for stadig mer?) (- Man må bruke 10 til 20 år på å bevise at de er mer skadelig enn fordelaktig.)

(Anm: Hvorfor plast? Du er forsøkskanin. Kjemikalier fra plast skader helsa og forplantningsevnen vår. Hvorfor utsettes vi da for stadig mer? (…) Publiserer man en artikkel får man kommentarer med motargumenter. (…) Men de som skriver artiklene er ofte finansiert av den kjemiske industrien. Man må bruke 10 til 20 år på å bevise at de er mer skadelig enn fordelaktig. Hvis man fortsetter kritikken, kommer man egentlig ingen vei. I stedet burde man peke ut en retning og foreta justeringer underveis.) (tv.nrk.no/serie 21.3.2022).)

- Studie viser hvordan ørsmå plastpartikler klarer å bryte blod-hjernebarrieren. Mikro- og nanoplastpartikler (MNP) er blant vår tids største miljøproblemer, og kan komme inn i kroppen på ulike måter, blant annet gjennom mat. Og nå for første gang har forskning utført ved MedUni Wien vist hvordan disse ørsmå partiklene klarer å bryte blod-hjernebarrieren og som en konsekvens trenge inn i hjernen.

(Anm: By Medical University of Vienna. Study shows how tiny plastic particles manage to breach the blood-brain barrier. Among the biggest environmental problems of our time, micro- and nanoplastic particles (MNPs) can enter the body in various ways, including through food. (…) The newly discovered mechanism provides the basis for further research to protect humans and the environment. Published in the journal Nanomaterials, the study was carried out in an animal model with oral administration of MNPs, in this case polystyrene, a widely-used plastic which is also found in food packaging. Led by Lukas Kenner (Department of Pathology at MedUni Vienna and Department of Laboratory Animal Pathology at Vetmeduni) and Oldamur Hollóczki (Department of Physical Chemistry, University of Debrecen, Hungary) the research team was able to determine that tiny polystyrene particles could be detected in the brain just two hours after ingestion. (medicalxpress.com 21.4.2023).)

(Anm: Kopatz, V.; Wen, K.; Kovács, T.; Keimowitz, A.S.; Pichler, V.; Widder, J.; Vethaak, A.D.; Hollóczki, O.; Kenner, L. Micro- and Nanoplastics Breach the Blood–Brain Barrier (BBB): Biomolecular Corona’s Role Revealed. Nanomaterials 2023, 13, 1404. https://doi.org/10.3390/nano13081404.)

- Funnet overrasket: - Katastrofe på sikt. Får fisken for mye plast i gjellene, kan den få hjerneskade, den kan spise treigere og slite med å puste. (- Vi fant plast i gjeller og magesekk. Det er kanskje ikke er farlig nå, men kan bli en katastrofe på sikt, sier Nora Gaarn Skogen, 16 år og førsteårsstudent.)

(Anm: Funnet overrasket: - Katastrofe på sikt. Får fisken for mye plast i gjellene, kan den få hjerneskade, den kan spise treigere og slite med å puste. - Vi fant plast i gjeller og magesekk. Det er kanskje ikke er farlig nå, men kan bli en katastrofe på sikt, sier Nora Gaarn Skogen, 16 år og førsteårsstudent. Denne uka dissekerte elever ved bærekraft-linja ved Spjelkavika videregående skole i Ålesund ti hvittinger for å se om de inneholdt mikroplast. (…) På skolen har de lært om «allmenningens tragedie» i bærekraft. - Overfiske er en ting, men plastforbruket vårt kan være med å ødelegge et gode for oss - havet og fisken - når plasten kastes i naturen. Vi ser kanskje ikke problemet nå, men på sikt kan mikroplasten gjør at mange fisker sliter med å puste, den kan bli hjerneskadet og miste appetitten, sier hun og fortsetter: - Det kan føre til at arter utryddes. Det kan bli en katastrofe som kommer brått på, som vi ikke har tenkt på, sier Skogen. (dagbladet.no 20.2.2023).)

- Forskere har funnet mikroplast i lungene til flere pasienter.  (- Resultatene pekte mot en mulig forbindelse mellom det å ha mer mikroplast i lungene og dårligere helse. De som hadde mer småbiter av plast i luftveiene hadde mer av sykdomsfremkallende mikroorganismer.)

(Anm: Forskere har funnet mikroplast i lungene til flere pasienter. I rundt to av tre prøver fant forskerne en eller flere biter av mikroplastfiber. Spanske forskere har undersøkt prøver fra lungene til 44 pasienter for mikroplast. To av tre hadde mikroplast i lungene. Bitene som ble oppdaget var i gjennomsnitt litt under to millimeter store og hadde form som fiber. Den lengste var nesten en centimeter. (…) En forskningsartikkel fra mars viste at 17 av 22 friske frivillige hadde mikroplast i blodet. I en studie fra april fant forskere mikroplast dypt i lungene hos 11 av 13 som gjennomgikk operasjon, skrev blant andre The Guardian. Det er også funnet mikroplast i lungevev tatt ut ved obduksjon, og i menneskelig avføring. (…) Mulig forbundet med dårligere helse Resultatene pekte mot en mulig forbindelse mellom det å ha mer mikroplast i lungene og dårligere helse. De som hadde mer småbiter av plast i luftveiene hadde mer av sykdomsfremkallende mikroorganismer. – Det ser ut til at mikroplast kan favorisere veksten av patogene bakterier eller lette transporten av dem gjennom luften, sier Baeza. Mikroplast i prøvene var også forbundet med avvik på bilder av lungene og dårligere lungefunksjon. (forskning.no 18.8.2022).)

- Mikroplast er nå funnet i den dypeste delen av de menneskelige lungene.

(Anm: Microplastics Have Now Been Found in The Deepest Part of The Human Lungs. The term 'microplastic' was coined just 18 years ago, but already they seem to be just about everywhere. Each year, the average human consumes an estimated 74,000 particles of plastic with unknown health effects. In March of this year, scientists announced they'd found microplastics flowing through our very veins. Turns out, they're also circulating at low levels deep in our lungs. The most robust study of its kind has discovered 39 microplastic particles (each at least three micrometers in size) in 11 out of 13 lung tissue samples from living humans. Previous studies on cadavers and lung cancer samples have uncovered tiny fibers and flakes of plastics before, but none analyzed the makeup of the synthetic polymers. (sciencealert.com 7.4.2022).)

(Anm: Gruber, E.S., Stadlbauer, V., Pichler, V. et al. To Waste or Not to Waste: Questioning Potential Health Risks of Micro- and Nanoplastics with a Focus on Their Ingestion and Potential Carcinogenicity. Expo Health (2022). https://link.springer.com/article/10.1007/s12403-022-00470-8#citeas.)

- Fant mikroplast i kvinners brystmelk – skremmer nybakt mamma Guri. (- Det italienske teamet identifiserte også mikroplast i morkaker i 2020.)

(Anm: Fant mikroplast i kvinners brystmelk – skremmer nybakt mamma Guri. Av 34 brystmelkprøver i studien ble det funnet mikroplast i 26 av dem. I studien som fant sted i Roma i Italia, ble det tatt brystmelkprøver fra 34 friske mødre ei uke etter de hadde født. I hele 75 prosent av prøvene ble det funnet mikroplast. – Det er trist å høre at ny forskning viser at det er mikroplast i brystmelk. Det viser bare at vi står over et problem som vi ikke har kontroll over – og som må tas på alvor. Det sier nybakt mamma Guri Heli (32) i Trondheim. (…) – Skremmende The Guardian skriver at forskerne er bekymret over de potensielle helseeffektene da spedbarn er spesielt utsatt for forurensning. Tidligere forskning har påvist giftige effekter av mikroplast, men påvirkninga på mennesker er fortsatt ukjent. Samtidig viser forskerne til at plast ofte inneholder skadelige kjemikalier – som ftalater som har blitt funnet i morsmelk tidligere. (…) Det italienske teamet identifiserte også mikroplast i morkaker i 2020. (nrk.no 16.10.2022).)

(Anm: Ragusa A, et al. Raman Microspectroscopy Detection and Characterisation of Microplastics in Human Breastmilk. Polymers (Basel). 2022 Jun 30;14(13):2700..)

- Parasitter kan reise sammen med sjøfarende mikroplast, og mulig forurense (smitte) livet i havet og oss.

(Anm: Parasites Can Ride Sea-Faring Microplastics, Possibly Contaminating Ocean Life And Us. Tiny parasites could be hitchhiking on microplastics floating in the ocean and then hopping to ocean life. Under laboratory conditions, researchers have shown three common germs – Toxoplasma gondii, Giardia, and Cryptosporidium – are more than capable of adhering to synthetic microbeads and microfibers. (sciencealert.com 30.4.2022).)

- Engangsplast bliver til mikroplast langt hurtigere, end vi troede. (- Forsøg med bestik, krus og meget mere i engangsplast har givet ildevarslende resultater, der bør have betydning for EU’s nye plast-regler.) (- Vi fik også et meget uventet og rystende fund ud af disse eksperimenter.) (- Det handler om noget, vi alle kender til fra de daglige opgaver i hjemmet: Opvaskesvampe.)

(Anm: Engangsplast bliver til mikroplast langt hurtigere, end vi troede. Forsøg med bestik, krus og meget mere i engangsplast har givet ildevarslende resultater, der bør have betydning for EU’s nye plast-regler. For omkring et år siden fortalte vi her på Videnskab.dk’s Forskerzonen om et projekt, hvor vi ville undersøge, hvad der sker med plastik, når det befinder sig i dansk vejr og vind i realtid. Nu har projektet kørt i mere end tre år, og undersøgelsen har kastet mange spændende resultater af sig. Blandt andet at engangsplast, såsom bestik, krus, vandflasker og salatbokse, ser ud til at blive nedbrudt mindst dobbelt så hurtigt til mikroplast, som vi hidtil har troet, når de er udsat for det danske vejr på land og i havet i realtid. Det, der driver nedbrydningen, er især sollys, ilt i luften og plastikkens kemiske sammensætning.  Vi fik også et meget uventet og rystende fund ud af disse eksperimenter. Det handler om noget, vi alle kender til fra de daglige opgaver i hjemmet: Opvaskesvampe. (videnskab.dk 6.1.2023).)

- Nedslående funn i ny NORCE-rapport: Over tusen ganger mer mikroplast i by enn i forurenset fjord.

(Anm: Nedslående funn i ny NORCE-rapport: Over tusen ganger mer mikroplast i by enn i forurenset fjord. Mange tenker kanskje at de største plastproblemene er i havet, men en ny studie viser at forsøplingen er verst i byene og i levemiljøet vårt. Nå varsler Bergen kommune tiltak. (…) I fire år har forskere ved instituttet spadd i støvmasser fra kostebiler, lett under kumlokk, sjekket veikanter og tatt prøver fra lekeplasser, kunstgressbaner, avløp og luftmålingsstasjoner. Nå kan TV 2 fortelle om funnene i denne rapporten, og de lover ikke godt for de som ønsker en renest mulig hverdag. (…) – Mikroplast ble også funnet i finstøv i luften ved veiene, og kan dermed pustes inn. Hva dette betyr for folkehelsen vet vi derimot ikke, sier Haave. (tv2.no 1.9.2022).)

- Hormonforstyrrende stoffer som bisfenol A og ftalat finnes blant annet i plast. (– Vi bruker dem i alt fra plast til hodepinetabletter og matvarer. Det er også i bygningsmaterialer og i husstøv.)

(Anm: Hormonforstyrrende stoffer som bisfenol A og ftalat finnes blant annet i plast. «Forbløffende» mengder hormon­forstyrrende stoffer funnet i urin. Effekten av mange ulike hormonforstyrrende stoffer til sammen utgjør en risiko for testikkelkreft og redusert sædkvalitet, sier dansk forsker. Sædkvaliteten hos menn i den vestlige verden har vært synkende de siste 40 årene og samtidig har tilfeller av penismisdannelser og bryst- og testikkelkreft steget. Hormonforstyrrende stoffer har vært under mistanke og nå har en gruppe forskere funnet nye bevismaterialer: Av nesten hundre urinprøver fra danske menn i alderen 18–30 år inneholdt alle mer hormonforstyrrende stoffer enn det akseptable nivået, som er regnet ut på bakgrunn av modellene og data fra dyreforsøk. Og ikke bare litt høyere: Den minst eksponerte lå 2,7 ganger over, mens den mest eksponerte lå «forbløffende» 103 ganger over, står det i studien, som nettopp er utgitt i tidsskriftet Environment International. (forskning.no 10.7.2022).)

(Anm: Kortenkamp A, et al Combined exposures to bisphenols, polychlorinated dioxins, paracetamol, and phthalates as drivers of deteriorating semen quality. Environ Int. 2022 ; 165 : 107322.)

- Forskere slår alarm om funn av mikroplast i norske fjorder. (- Nye undersøkelser viser at det er langt mer mikroplast i Oslofjorden enn mindre befolkede områder.) (– Bekymringsfullt, sier en av forskerne.) (- Nå trengs det mer forskning på om mikroplasten faktisk overføres til de delene av fisken menneskene spiser, mener forskerne.)

(Anm: Forskere slår alarm om funn av mikroplast i norske fjorder. Nye undersøkelser viser at det er langt mer mikroplast i Oslofjorden enn mindre befolkede områder. – Bekymringsfullt, sier en av forskerne. NYTT FUNN: En ny undersøkelse viser at det er mer mikroplast i norske kysten og fjorder sammenlignet med havområdene. (…) NGI og Det Norske Veritas (DNV) står bak undersøkelsen. (…) Nå trengs det mer forskning på om mikroplasten faktisk overføres til de delene av fisken menneskene spiser, mener forskerne. (…) Prøvene er tatt fra Ålfjord i Vestland og Rogaland, Nordgulfjorden i Vestland, Bekkelaget i Oslo og Lindesnes i Agder. Prøvene ved Bekkelaget i Oslofjorden kom verst ut. Der viste en av prøvene ti ganger ganger mer mikroplast enn i havet. (…) – Bekymringsfullt De tre vestlandsfjorder som var med i undersøkelsen, viser betraktelig lavere nivå av mikroplast enn innerst i Oslofjorden. Men det er likevel gjort funn av plastpartikler i alle smådyrene som er undersøkt både i fjordene og i havet utenfor kysten. (nrk.no 8.7.2022).)

- Tørketrommelen slipper ut masse mikroplast. (- En ny studie, nylig omtalt av The Guardian, har for første gang vist at mikroplast har blitt funnet dypt inn i lungene til levende mennesker.)

(Anm: Tørketrommelen slipper ut masse mikroplast. Og mikrofibrene havner i lungene våre. – Det er sannsynligvis ikke ideelt, sier Sintef-forsker. Da forskerne brukte tøymykner under skylling av klærne, så de at utslippene av mikrofibre fra tørketromlingen til luft ble redusert med opptil 35 prosent. Tidligere har forskning vist at noen klær frigjør store mengder mikrofiber når vi vasker dem. Blant annet gjelder det treningstøy av syntetiske materialer, ifølge VG. Nå viser en ny studie at tørketrommelen er en like stor synder som vaskemaskinen. Frigjøringen av mikrofiber skjer selv om trommelen har et filter som skal fjerne fibrene fra luftstrømmen. Mikrofiber er en undergruppe av mikroplast. Tekstilfibrene er om lag 1/100 av et hårstrå, og de består oftest av polyamid og polyester, ifølge snl.no. (…) En ny studie, nylig omtalt av The Guardian, har for første gang vist at mikroplast har blitt funnet dypt inn i lungene til levende mennesker. En fersk studie i tidsskriftet Exposure and Health har gått gjennom forskningen på kreftrisiko. Forskerne konkluderer med at det nå er nødvendig å få mer kunnskap om hvordan dette virker på menneskekroppen. Andy Booth er tydelig på at mikrofibrene sannsynligvis er en utfordring for helsa vår. (forskning.no 14.4.2022).)

(Anm: Gruber, E.S., Stadlbauer, V., Pichler, V. et al. To Waste or Not to Waste: Questioning Potential Health Risks of Micro- and Nanoplastics with a Focus on Their Ingestion and Potential Carcinogenicity. Expo Health (2022). https://link.springer.com/article/10.1007/s12403-022-00470-8#citeas.)

- Fant mikroplast i kvinners brystmelk – skremmer nybakt mamma Guri. (- Det italienske teamet identifiserte også mikroplast i morkaker i 2020.)

(Anm: Fant mikroplast i kvinners brystmelk – skremmer nybakt mamma Guri. Av 34 brystmelkprøver i studien ble det funnet mikroplast i 26 av dem. I studien som fant sted i Roma i Italia, ble det tatt brystmelkprøver fra 34 friske mødre ei uke etter de hadde født. I hele 75 prosent av prøvene ble det funnet mikroplast. – Det er trist å høre at ny forskning viser at det er mikroplast i brystmelk. Det viser bare at vi står over et problem som vi ikke har kontroll over – og som må tas på alvor. Det sier nybakt mamma Guri Heli (32) i Trondheim. (…) – Skremmende The Guardian skriver at forskerne er bekymret over de potensielle helseeffektene da spedbarn er spesielt utsatt for forurensning. Tidligere forskning har påvist giftige effekter av mikroplast, men påvirkninga på mennesker er fortsatt ukjent. Samtidig viser forskerne til at plast ofte inneholder skadelige kjemikalier – som ftalater som har blitt funnet i morsmelk tidligere. (…) Det italienske teamet identifiserte også mikroplast i morkaker i 2020. (nrk.no 16.10.2022).)

(Anm: Ragusa A, et al. Raman Microspectroscopy Detection and Characterisation of Microplastics in Human Breastmilk. Polymers (Basel). 2022 Jun 30;14(13):2700..)

- Nederlandsk studie: Fant mikroplast i kjøtt og melk. De små plastpartiklene ble funnet i en klar overvekt av prøvene tatt ved nederlandske gårder. Som forventet, mener norsk sjefforsker.

(Anm: Nederlandsk studie: Fant mikroplast i kjøtt og melk. De små plastpartiklene ble funnet i en klar overvekt av prøvene tatt ved nederlandske gårder. Som forventet, mener norsk sjefforsker. BITTESMÅ: Mikroplast er små plastpartikler i naturen som har en størrelse på mellom fem millimeter og én mikrometer. Tidligere i år målte de mikroplast i menneskeblod for første gang. Nå har forskerne ved Vrije universitet i Amsterdam (VUE) også påvist små biter av plast i dyrebesetningene på gårder i Nederland. Mikroplast ble målt i samtlige av de totalt 24 blodprøvene med ku- og griseblod, skriver The Guardian. Forskerne undersøkte også 25 melkeprøver, inkludert melk fra kartonger, fra melkebeholdere på gårdene og fra håndmelking. Av disse inneholdt 18 mikroplast. I tillegg ble plastpartikler funnet i sju av åtte storfekjøttprøver. For grisekjøtt var tallet fem av åtte. (dagbladet.no 13.7.2022).)

- Miljøvern og nye tiltak for mindre utslipp: «Framtidens vaskemaskin» skaper debatt. (- 40,3% av mikroplastutslipp i Norge skyldes klesvasken i hjemmet.)

(Anm: Miljøvern og nye tiltak for mindre utslipp: «Framtidens vaskemaskin» skaper debatt. 40,3% av mikroplastutslipp i Norge skyldes klesvasken i hjemmet. Nå tar produsent et steg for å begrense dette tallet. SLIPPER FIBER: Denne jakka slipper fiber av mikroplast under vask. Det ønsker Grundig å gjøre noe med. Ifølge tall fra 2019 levert av Mepex til Miljødirektoratet ble utslippet av mikroplast fra syntetiske tekstiler i Norge estimert til 1017 tonn i 2020. Dette gjelder hovedsaklig syntetiske stoffer som polyester, polyamid (nylon) og andre petrokjemiske kunststoffer som finnes i klærne vi bruker daglig. Årsaken til dette utslippet er ifølge studien at tekstiler «loer» mikroplastfibre både ved bruk, vask og tørk uten at det fanges opp av filteringsmekanismer. (dinside.no 11.4.2022).)

- Synspunkt. Forurenser bør betale – også for plast i havet. (- «Forurenser betaler» er et etablert prinsipp som er innbakt i avgiftssystemet.)

(Anm: Jan-Gunnar Winther er direktør og Anne Katrine Normann prosjektleder ved Senter for hav og Arktis. Synspunkt. Forurenser bør betale – også for plast i havet. Økokrim har slått fast at marin forsøpling skal behandles som alvorlig miljøkriminalitet. Like før jul ifjor kom den første fengselsstraffen, skriver Senter for hav og Arktis. (…) «Forurenser betaler» er et etablert prinsipp som er innbakt i avgiftssystemet. Miljøavgifter inngår i prisen på for eksempel biler eller drivstoff. På den måten forhåndsbetaler vi for at vi forurenser. Alternativt betaler vi etterskuddsvis ved at den som forurenser jord, luft eller vann må betale kostnadene ved rensing eller tilbakeføring av naturen til opprinnelig tilstand når skaden har skjedd. (dagensperspektiv.no 4.3.2021).)

- Avføring oppdaget i stillehavsøsters: – Lukter råttent egg. Funn av avføring i stillehavsøsters langs kysten skaper bekymring.

(Anm: Avføring oppdaget i stillehavsøsters: – Lukter råttent egg. Funn av avføring i stillehavsøsters langs kysten skaper bekymring. Forskerne frykter den uønskede marken sprer seg. Infeksjonen av marken gir stillehavsøstersen svart misfarge og lukt av råttent egg. (…) Nylig sjekket forskere et mindre parti østers i Skagerrak. Funnet ble gjort utenfor kysten av Vestfold og Telemark. 20 prosent av skjellene var infisert med avføring fra børstemark. Det er første gang det er oppdaget så omfattende infeksjoner i Norge. Det ble rapportert om lignende funn i svensk farvann i fjor. (nrk.no 30.3.2022).)

- Undersøker «mystisk» blodsnø. (- Årsaken til dette er en alge ved navn Chlamydomonas nivalis, bedre kjent som blodsnø.) (- De er ikke sikre på hvorfor det skjer, men har følgende teori: - Denne algen er egentlig grønn, men i snøen utvikler den et pigment som likner solkrem for å beskytte seg selv.)

(Anm: Undersøker «mystisk» blodsnø. Forskere har en teori om hvorfor den røde snøen preger alpene. Hver eneste vår blir snøen i enkelte områder i alpene farget rød. Årsaken til dette er en alge ved navn Chlamydomonas nivalis, bedre kjent som blodsnø. Nå jobber franske forskere med å finne ut hvorfor algen sprer seg, melder nyhetsbyrået Reuters. De har snakket med forskningsleder ved Grenobles nasjonale forskningssentrum, Eric Marcehal, om fenomenet. De er ikke sikre på hvorfor det skjer, men har følgende teori: - Denne algen er egentlig grønn, men i snøen utvikler den et pigment som likner solkrem for å beskytte seg selv. Mye kan dermed tyde på at blodsnøen dukker opp i takt med at det blir varmere. (dagbladet.no 24.6.2022).)

- Så turkis er Hardangerfjorden at du kan sjå han frå verdsrommet. (- Kvart år blir mange fjordar farga turkise av ein alge.) (- I år kom blomstringa om lag ein månad før tida, ifølgje Havforskingsinstituttet. )

(Anm: Så turkis er Hardangerfjorden at du kan sjå han frå verdsrommet. Kvart år blir mange fjordar farga turkise av ein alge. I år var Hardangerfjorden ekstra tidleg ute. – Fargen skuldast ei mikroskopisk alge, seier havforskar Lars-Johan Naustvoll ved Havforskingsinstituttet. Det er den harmlause kalkalgen Emiliani huxleii som har farga Hardangerfjorden turkis. Dette er eit årleg fenomen som til og med blir synleg frå verdsrommet. På satellittbileta frå NASA kan du sjå det flotte naturfenomenet tydeleg. (…) Naustvoll seier det er eit uvanleg alge-år. – Det er heilt vanleg at algane blomstrar i sjøen i sommarhalvåret, men i år skjedde dette om lag ein månad før det som er vanleg. (nrk.no 5.6.2022).)

- Hetebølger: Slår alarm om ny krise. - Døden kommer i august, sier havforsker. (- Forskere advarer om at den marine hetebølgen som nå rammer Middelhavet kan ramponere økosystemer og utrydde flere arter de kommende ukene, ifølge Reuters.) (- Vil utrydde flere arter.)

(Anm: Hetebølger: Slår alarm om ny krise. - Døden kommer i august, sier havforsker. VARMT: Havet mellom den spanske øygruppa Balearene og den italienske kysten har vært varmere enn normalt. Her fra stranda Cala en Bosch på Menorca. De høye temperaturene som har preget Europa denne måneden, har ført til en marin hetebølge i Middelhavet. Det skriver nyhetsbyrået Reuters. En marin hetebølge er en periode med unormalt høye havtemperaturer, som kan vare alt fra dager til måneder, ifølge Miljødirektoratet. En rapport publisert i mars i år peker på menneskeskapte klimaendringer som en hovedfaktor bak marine hetebølger. Vil utrydde flere arter Forskere advarer om at den marine hetebølgen som nå rammer Middelhavet kan ramponere økosystemer og utrydde flere arter de kommende ukene, ifølge Reuters. (dagbladet.no 30.7.2022).)

- Norske havområder blir surere. (- Et surere hav fører til problemer for marint liv.) (– For å hindre at havområdene blir enda surere med alvorlige konsekvenser for marine dyr og alger, er det viktig å kutte utslipp og øke opptaket av CO2 på måter som ikke forstyrrer balansen i havet, sier Hambro.)

(Anm: Norske havområder blir surere. Norske hav har blitt nesten 30 prosent surere de siste 40 årene. Årsaken er menneskeskapte utslipp av CO2. Norske havområder blir surere, og økte CO2-utslipp fører til at endringen skjer fortere enn tidligere antatt. Dette kan få store konsekvenser for marine økosystemer.  Dette viser en ny rapport som sammenstiller resultater fra en analyse av de nordiske havene i perioden 1981-2013. Rapporten er basert på en studie utført av Fransner med flere (2022) og en evaluering av trender i havforsuring i nordiske hav. Rapporten er laget av NORCE på oppdrag fra Miljødirektoratet. –Rapporten viser at menneskeskapte utslipp har ført til at havet blir surere, og at det skjer raskere enn før. Dette kan ha svært negative konsekvenser for blant annet korallrev og annet liv i havet, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet. (…) Menneskeskapte utslipp av CO2 gjør havet surere Havet tar opp CO2 fra atmosfæren i en naturlig prosess. Når innholdet av CO2 i atmosfæren stiger, vil mer tas opp i havet. Dette bidrar til å dempe den globale oppvarmingen, men opptak av CO2 gjør også at pH-verdien i havet synker og havet blir surere.  –Siden starten på den industrielle revolusjonen har opptaket av CO2 i havet økt i takt med økte utslipp fra menneskelig aktivitet. Vi ser her en tydelig sammenheng mellom økte utslipp av CO2 og mye av pH-endringen, sier Hambro. Havet blir surere i nord og mye raskere enn før Havet tar opp mer CO2 jo kaldere vannet er, noe som gjør at de nordiske havområdene er ekstra sårbare for havforsuring. (…) Et surere hav fører til problemer for marint liv Når havet blir surere, blir det mindre karbonat i vannet. Karbonat er viktig for de marine dyrene og algene som bygger skjelett eller skall av kalk, som kaldtvannskoraller, kråkeboller, kalkalger, krabber og vingesnegler som alle lever langs norskekysten. Et surere hav kan for eksempel føre til at korallskjelett av kalk blir porøst eller forvitrer, og korallene kan få problemer med å bygge nytt kalkskjelett. Arter som er avhengig av kalk vil få problemer med å vokse og formere seg, og i verste fall dø ut eller bli utkonkurrert av andre arter. (…) – For å hindre at havområdene blir enda surere med alvorlige konsekvenser for marine dyr og alger, er det viktig å kutte utslipp og øke opptaket av CO2 på måter som ikke forstyrrer balansen i havet, sier Hambro. (kommunikasjon.ntb.no.no 1.4.2022).)

(Anm: Skjelvan, I., E. Jeansson, M. Chierici, F. Fransner, F. Fröb, J. Tjiputra, N. Goris, S.K. Lauvset, A. Omar, E. Jones, A. Fransson, S.R. Ólafsdóttir, T. Johannessen, A. Olsen, M. Norli og L.B. Apelthun, Trender i havforsuring og antropogent karbon i de nordiske hav, Nordsjøen og Skagerrak, rapport 6-2020 NORCE Klima, ISBN  978-82-8408-121-2, 2022.)

(Anm: Fransner, F., F. Fröb, J. Tjiputra, N. Goris, S.K. Lauvset, I. Skjelvan, E. Jeansson, A. Omar, M. Chierici, E. Jones, A. Fransson, S.R. Ólafsdóttir, T. Johannessen, and A. Olsen, Acidification of the Nordic Seas. Biogeosciences Discussions, https://doi.org/10.5194/bg-2020-339, accepted for publication, 2022.).

- Ocean Space Center: Krisemøte på Stortinget. Det er fullt Ap-opprør etter at regjeringen - ledet av Arbeiderpartiet - la fram revidert nasjonalbudsjett. (- Reaksjonene har vært kraftige både fra forskningsmiljøet og fra Trøndelag.) (- Reaksjonene har vært kraftige både fra forskningsmiljøet og fra Trøndelag.)

(Anm: Ocean Space Center: Krisemøte på Stortinget. Det er fullt Ap-opprør etter at regjeringen - ledet av Arbeiderpartiet - la fram revidert nasjonalbudsjett. I budsjettforslaget går regjeringen inn for å utsette byggingen av havforskningssenteret Ocean Space Center i Trondheim. Reaksjonene har vært kraftige både fra forskningsmiljøet og fra Trøndelag. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier nå at han skal sette seg ned og lytte. - Vi har nå en gjennomgang av mange offentlige byggeprosjekter, for å være trygg på at vi ikke har utgifter som blir for høye. Altfor mange slike byggeprosjekter sprekker. Vi må stoppe opp og ta en fot i bakken og se om vi er på rett kurs, sier Støre til Børsen. (dn.no 12.5.2022).)

- Forsuring av havet 26 %.

(Anm: Forsuring av havet 26 %. økt surhet i havoverflaten. Havforsuring kan gi problemer for arter med kalkhus og skjelett – som vingesnegl og korallrev. Arktiske havområder er spesielt utsatt for forsuring. (miljostatus.miljodirektoratet.no).)

- Studie: Utenfor det trygge operasjonsområdet for planetarisk grense for nye enheter.

(Anm: Outside the Safe Operating Space of the Planetary Boundary for Novel Entities. Abstract We submit that the safe operating space of the planetary boundary of novel entities is exceeded since annual production and releases are increasing at a pace that outstrips the global capacity for assessment and monitoring. Environ. Sci. Technol. 2022, XXXX, XXX, XXX-XXX (Publication Date: January 18, 2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Forskere advarer: Jordens grænse for kemikalieforurening er overskredet. (- Plastik, pesticider, medicinrester, industriaffald og anden kemisk forurening hober sig op.)

(Anm: Forskere advarer: Jordens grænse for kemikalieforurening er overskredet. Et nyt studie sætter for første gang en grænse for, hvor mange kemikalier planeten kan holde til, og den er allerede overskredet. Plastik, pesticider, medicinrester, industriaffald og anden kemisk forurening hober sig op. Forureningen er nu så massiv, at der er en overhængende risiko for, at det medfører uoprettelige forandringer i de økosystemer, vi mennesker er afhængige af, advarer forskere i et nyt studie ifølge Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 24.1.2022).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Akutt toksisitet for 8 antidepressiva: hva er deres virkningsmekanismer? (- For tiden er faren ved medisinrester en stor bekymring for økotoksikologi.) (- For tiden er faren ved medisinrester en stor bekymring for økotoksikologi.)

(Anm: Akutt toksisitet for 8 antidepressiva: hva er deres virkningsmekanismer? (Acute toxicity of 8 antidepressants: what are their modes of action?) Currently, the hazard posed by pharmaceutical residues is a major concern of ecotoxicology. Most of the antidepressants belong to a family named the Cationic Amphipathic Drugs known to have specific interactions with cell membranes. The present study assessed the impact of eight antidepressants belonging to selective serotonin reuptake inhibitors or serotonin norepinephrine reuptake inhibitors.) Chemosphere. 2014 Aug;108:314-9. Epub 2014 Feb 14. (PDF).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Studie: Klimaforandringer vil rode med havets økosystemer på uventede måder. De stigende temperature i havene vil lede til, hvad der vil svare til at stoppe de marine økosystemer i en »blender«, siger forsker.

(Anm: Studie: Klimaforandringer vil rode med havets økosystemer på uventede måder. De stigende temperature i havene vil lede til, hvad der vil svare til at stoppe de marine økosystemer i en »blender«, siger forsker. I takt med at temperaturerne i verdenshavene stiger, vil der blive færre af de fiskearter, som vi mennesker fanger og spiser. Det er den nedslående konklusionen på et nyt studie fra Rutgers University i USA, der har undersøgt, hvordan klimaforandringerne påvirker marine fødekæder. Det skriver Phys.org. (videnskab.dk 13.4.2022).)

- Havet er i ferd med å tømmes for sjødyr.

(Anm: Havet er i ferd med å tømmes for sjødyr. Rundt 50 tonn makrell og tunfisk har de 35 fiskerne tadd med seg hjem etter nesten en måned til sjøs. Ikke så verst fangst, egentlig, men de har måttet reise langt fra Jakarta. Nesten helt til sørspissen av Indonesia, ikke så langt fra Australia. – I dag er vi fornøyde. Men det er ikke så lenge siden at vi ville tenkt at dette var en beskjeden fangst, sier Warhidin (46). (aftenposten.no 4.7.2022).)

- Annenhver makrell som fiskes i Norge, ender opp i Japan. Nå fører brexit og klimaendringene til trøbbel. CHOSHI, JAPAN (Aftenposten): – Kvaliteten er ikke god nok.

(Anm: Annenhver makrell som fiskes i Norge, ender opp i Japan. Nå fører brexit og klimaendringene til trøbbel. CHOSHI, JAPAN (Aftenposten): – Kvaliteten er ikke god nok. Fortsetter det sånn, må jeg finne meg et annet sted å kjøpe fra, sier Yukio Edono (76). I snart 40 år har han vært en av Japans største kjøpere av norsk makrell. (…) Brexit gir makrell-krøll Men han er altså ikke fornøyd med makrellen han kjøpte i fjor. Edono mener at den er for lite fet og at den dermed ikke smaker som den skal. Og han er sikker på at han vet hvorfor: – Den ble fisket for tidlig! Jeg har alltid sagt at makrellen ikke skal fiskes før 15. september. I fjor ble over halvparten tatt for tidlig. Kvaliteten er ikke god nok. Fortsetter det sånn, må jeg finne meg et annet sted å kjøpe makrell, sier han. (aftenposten.no 11.10.2022).)

- Økologisk fotavtrykk (EF), mål på forbruket til en person eller gruppe mennesker på globale naturressurser.

(Anm: Ecological footprint (EF), measure of the demands made by a person or group of people on global natural resources. It has become one of the most widely used measures of humanity’s effect upon the environment and has been used to highlight both the apparent unsustainability of current practices and the inequalities in resource consumption between and within countries. (britannica.com).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Klimagassutslipp.

(Anm: Klimagassutslipp (ssb.no).)

- Klimagassutslipp per innbygger.

(Anm: Utslipps­fordelingen. Klimagassutslipp per innbygger. (energiogklima.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Norge er versting: Vi må kutte fotavtrykket i naturen med 75 prosent. (- Norges store forbruk gjør at vårt negative fotavtrykk i naturen er større enn de fleste andre land.)

(Anm: Norge er versting: Vi må kutte fotavtrykket i naturen med 75 prosent. Naturen blir fattigere hver dag. Norges store forbruk gjør at vårt negative fotavtrykk i naturen er større enn de fleste andre land. Ulik nedbygging – fra hytter og industri til vindkraft og motorveier – er en viktig årsak til Norges overforbruk av natur. Fredag offentliggjør WWF – Verdens naturfond en rapport. Den heter «Redusere Norges fotavtrykk». Den forklarer i detalj hva det skyhøye norske forbruket og produksjon av naturressurser fører til. – Norge må slutte å bruke opp natur. Skulle alle forbrukt som oss, ville vi trengt 3,6 jordkloder, sier generalsekretær Karoline Andaur. (aftenposten.no 11.11.2022).)

- 200.000 fotballbaner satt av til hytteutbygging. (- Det er snart bygget en halv million hytter i Norge og kommunene har satt av areal til en halv million til, ifølge forskere.) (– Området er på 1.479 km² eller fire ganger størrelsen av Mjøsa til hytter.)

(Anm: 200.000 fotballbaner satt av til hytteutbygging. Det er snart bygget en halv million hytter i Norge og kommunene har satt av areal til en halv million til, ifølge forskere. I fjor stilte NRK spørsmålet: Hvor mange hytter skal bygges i Norge i fremtiden? Ingen visste svaret. Nå har Norsk institutt for naturforskning (NINA) regnet ut at det er satt av områder på størrelse med 200.000 fotballbaner til nye hytter. (…) – Området er på 1.479 km² eller fire ganger størrelsen av Mjøsa til hytter. Dette er tre og en halv gang arealet til tettbygde hytteområder som finnes i dag, ifølge NINA-forsker Trond Simensen. (nrk.no 17.11.2022).)

- Rekordmange hyttetillatelser gir miljøbekymring: – Norge har syndet, sier klimaministeren. Denne uken samles FN-landene til et naturtoppmøte i Montreal hvor det kan bli enighet om mer vern av natur. Hytteutbygging må ryke først, mener forskere.

(Anm: Rekordmange hyttetillatelser gir miljøbekymring: – Norge har syndet, sier klimaministeren. Denne uken samles FN-landene til et naturtoppmøte i Montreal hvor det kan bli enighet om mer vern av natur. Hytteutbygging må ryke først, mener forskere. I 2021 ble det gitt rekordmange byggetillatelser til nye hytter i Norge. Dette bekymrer blant annet forskere ved Cicero senter for klimaforskning, som påpeker at det ikke finnes en oversikt over hvor mange hytter norsk natur tåler. – Natur bygges ned med negative konsekvenser for biodiversitet og karbonlagring. Ferdsel på kryss og tvers av landet får igjen noe å si for utslipp og ytterligere nedbygging. Det blir spinnende effekter, sier samfunnsgeograf Anders Tønnesen. Han får støtte av naturforvalter Carlo Aall ved Vestlandsforskning. Han mener en begrensning av hytteutbygging bør være førsteprioritet dersom mer natur skal vernes. (aftenposten.no 17.12.2022).)

– Om alle levde som ham, ville veksten i verdensøkonomien stoppet opp.

(Anm: – Om alle levde som ham, ville veksten i verdensøkonomien stoppet opp. Han sender ikke e-post, bruker ikke Excel og har ikke PC. Finansorakelet Warren Buffett (91), verdens femte rikeste mann, spiller bridge, leser bøker, lever enkelt og planlegger sine investeringer 30 år fram i tid. (…) Han leser bøker, rapporter og tidsskrifter, han diskuterer og argumenterer med kolleger. Og når han slår til, er det som en konsekvens av gjennomtenkte analyser over mange år, med en erfaring som er opparbeidet siden han kjøpte sine første aksjer under andre verdenskrig, 11 år gammel. (…) (e24.no 26.3.2022).)

- Én av ti har ikke råd til å være med på den grønne omstillingen. Det skal forskerne gjøre noe med. Ved at lavinntektsgrupper får ta del i den grønne omstillingen, kan ulikhetene reduseres. (- Se for deg at du har to barn og tjener rundt 13.000 i måneden. 9.000 går til leie av bolig. Da har du 4.000 igjen som skal gå til blant annet strøm, mat og fritidsaktiviteter.)

(Anm: Én av ti har ikke råd til å være med på den grønne omstillingen. Det skal forskerne gjøre noe med. Ved at lavinntektsgrupper får ta del i den grønne omstillingen, kan ulikhetene reduseres. En gruppe med forskere fra NTNU vil nå utvikle energi- og klimatiltak for de med lite penger. Se for deg at du har to barn og tjener rundt 13.000 i måneden. 9.000 går til leie av bolig. Da har du 4.000 igjen som skal gå til blant annet strøm, mat og fritidsaktiviteter. Midt i denne hverdagen hvor du forsøker å få endene til å møtes, blir du som samfunnsborger bedt om å redusere forbruket ditt. Du oppfordres til å bruke mer kollektiv transport, kjøpe deg en elbil og kanskje også installere solcellepanel. Det er ikke det at du ikke vil være med på å redusere utslipp. Du har rett og slett ikke råd. Strømpris og klimakrise: Strømsparing i vanlige hjem er beste klimatiltak: – Ubegripelig at ikke politikerne tar tak i det. (fagbladet.no 21.3.2022).)

- Klimaskepsis 2.0: Den skjulte skepsis findes overalt – ikke mindst på Christiansborg. (- Er klimaskeptikernes tid så forbi? Ikke nødvendigvis.)

(Anm: Klimaskepsis 2.0: Den skjulte skepsis findes overalt – ikke mindst på Christiansborg. KOMMENTAR: En retorisk analyse af danske partiers argumentation viser, at flere partier forhaler løsninger ved at nedvurdere klimaforandringerne. (…) FN’s klimapanels nye klimarapport slår fast, at »menneskelig indflydelse utvetydigt har opvarmet atmosfæren, landjorden og havene.« Er klimaskeptikernes tid så forbi? Ikke nødvendigvis. (videnskab.dk 5.2.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Smelter i rekordfart: Påvirker millioner.

(Anm: Smelter i rekordfart: Påvirker millioner. En ny studie viser at isbreene i Himalaya smelter i en eksepsjonell fart. REKORDFART: Isbreene i Himalaya har smeltet ti ganger raskere de siste 40 årene enn de siste århundrene. (dagbladet.no 25.12.2021).)

- FNs klimapanel: Tiden er i ferd med å renne ut. (– Faktaene er unektelige.) (- Dette fraværet av lederskap er kriminelt, sier han. – Atmosfæren er på steroider, dopet på fossil energi, sier Petteri Taalas i Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).)

(Anm: FNs klimapanel: Tiden er i ferd med å renne ut. Klimakrisen blir stadig vanskeligere å håndtere, fordi flere endringer har begynt å skje samtidig. Valgene vi tar det neste tiåret vil bli avgjørende for om vi lykkes, advarer FNs klimapanel. Det er noen av hovedpunktene fra den rykende ferske rapporten fra FNs klimapanel (IPCC). Den slår fast at klimaendringene truer mennesker og planeten vi bor på, og at det haster å gjøre seg klar for et endret klima. – Jeg har sett mange vitenskapelige rapporter i min tid, men ingenting som dette. Dagens IPCC-rapport er et atlas av menneskelig lidelse, en fordømmelse av mislykket lederskap i klimasaken, sier FNs generalsektretær Antonio Guterres under fremleggelsen av rapporten. (nrk.no 28.2.2022).)

- Ecoside (økodrap) er kriminell menneskelig aktivitet som bryter med prinsippene for miljørettferdighet, som ved å skade eller ødelegge økosystemer vesentlig eller ved å skade helsen og velvære til en art (inkludert mennesker).

(Anm: Ecocide is criminalized human activity that violates the principles of environmental justice, as by substantially damaging or destroying ecosystems or by harming the health and well-being of a species (including humans). (en.wikipedia.org).)

- IPCC opplyser at raskt økende klimaendringer utgjør en økende trussel mot psykisk helse.

(Anm: Rapidly increasing climate change poses a rising threat to mental health, says IPCC. Climate change poses serious risks to mental well-being. For the first time, a new climate report by the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) has assessed how climate change is having widespread and cumulative effects on mental health globally. (phys.org 1.3.2022).)

- Forskere finner økende bevis for en sammenheng mellom luftforurensning og nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers.  (- Luften i Mexico City var en gang så giftig at folk så døde fugler falt fra himmelen.) (- Resultatene var slående: Landsbyhundenes hjerner virket sunne.) (- I hjernen til byhundene så hun imidlertid begynnelsen på nevrodegenerasjon hos valper så unge som åtte måneder gamle.) (- Finch bemerket at det nå er en serie studier som viser at hjerneatrofi og kognitive lidelser er direkte relatert til hvor mye luftforurensning man har blitt utsatt for.)

(Anm: Scientists are finding increasing evidence for a link between air pollution and neurodegenerative diseases like Alzheimer’s. The air in Mexico City was once so toxic that people watched as dead birds fell out of the sky. In 1992, the United Nations declared the city the most polluted in the world, with its unregulated diesel engines, factory production, fossil-fuel powered energy plants, and widespread use of internal-combustion engines, all trapped in a high-altitude, mountain-lined valley. In 2002, toxicologist and neuropathologist Lilian Calderón-Garcidueñas, who grew up east of the metropolis and attended medical school in the city, decided to look at the brains of 40 dogs that had lived either in the city’s polluted valley or in the cleaner air of Tlaxcala, a state on its eastern edge. The results were striking: The rural dogs’ brains appeared healthy. In the brains of the city dogs, however, she saw the beginnings of neurodegeneration in puppies as young as eight months old. (…)  But he noted that further research by scientists at USC and around the world have strengthened the link between air pollution and neurodegenerative disease. Finch noted that there is now a series of papers showing that brain atrophy and cognitive disorders are directly related to how much air pollution someone has been exposed to. (statnews.com 11.1.2023).)

(Anm: Younan D, Wang X, Millstein J, Petkus AJ, Beavers DP, Espeland MA, Chui HC, Resnick SM, Gatz M, Kaufman JD, Wellenius GA, Whitsel EA, Manson JE, Rapp SR, Chen JC. Air quality improvement and cognitive decline in community-dwelling older women in the United States: A longitudinal cohort study. (…) Conclusions: In this study, we found that greater improvement in long-term AQ in late life was associated with slower cognitive declines in older women. This novel observation strengthens the epidemiologic evidence of an association between air pollution and cognitive aging. PLoS Med. 2022 Feb 3;19(2):e1003893.)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Vi kan ha enda dårligere tid til å kutte utslipp enn Klimapanelet sa i høst.

(Anm: Vi kan ha enda dårligere tid til å kutte utslipp enn Klimapanelet sa i høst. I august proklamerte FNs generalsekretær «kode rød» for menneskeheten. Ny forskning viser at situasjonen kan være enda verre. (…) Nå viser en fersk forskningsrapport at overraskende rask smelting av sjøis i Antarktis fra 2016 med stor sannsynlighet kan sette fart på den globale oppvarmingen. (aftenposten.no 28.10.2021).)

- Nasa vil utforske Venus (– Målet med disse søsteroppdragene er å forstå hvordan Venus ble en slikt infernolignende verden der bly kan smelte på overflaten, sier Nelson.) (- Og om Venus noen gang har vært beboelig.) (- Oppdragene har fått navnet «DaVinci +» og «Veritas».)

(Anm: Nasa vil utforske Venus. Den amerikanske romfartsorganisasjonen planlegger å sende to ubemannede romfartøy til solsystemets varmeste planet, opplyser Nasa-sjef Bill Nelson. (…) – Målet med disse søsteroppdragene er å forstå hvordan Venus ble en slikt infernolignende verden der bly kan smelte på overflaten, sier Nelson. Oppdragene har fått navnet «DaVinci +» og «Veritas». «DaVinci+ «skal analysere den tykke og uklare atmosfæren for å finne ut om det noen gang var hav på overflaten og om Venus noen gang har vært beboelig. Et lite fartøy skal sendes inn i atmosfæren for å måle gassnivåene. (nrk.no 3.6.2021).)

- Første protesten i verdensrommet – og den var mot Trump. (- Sitatet blir ofte betegnet som oversiktseffekten, en perspektivendring som astronauter ofte rapporterer om når de får se kloden slik utenfra.)

(Anm: Første protesten i verdensrommet – og den var mot Trump. For første gang i historien har det blitt protestert i verdensrommet mot en politiker der nede på jorda. Og protesten var rettet mot USAs president, Donald Trump. (...) Det er Autonomous Space Agency Network, (ASAN) som holder til i Phoenix i USA, som har sendt opp protesten. (...) Og referansen er de berømte ordene fra astronaut på Apollo 14, Edgar Mitchell, da han som sjette person noensinne gikk på månen:

Man utvikler en umiddelbar global samvittighet, et fokus på mennesket, en intens utilfredshet med verdens tilstand, og trang til å gjøre noe med den. Fra der ute på månen ser internasjonal politikk så smålig ut. Man vil bare gripe tak i nakken på en politiker og hale ham noen hundre tusen kilometer ut og si «Se på det, din drittsekk!» EDGAR MITCHELL, ASTRONAUT.

Sitatet blir ofte betegnet som oversiktseffekten, en perspektivendring som astronauter ofte rapporterer om når de får se kloden slik utenfra. (nrk.no 15.4.2017).)

(Anm: Historisk: Lyd fra Mars (vg.no 8.5.2021).) (sound from mars)

- NASA Rover har funnet tidligere ukjente organiske molekyler på Mars.

(Anm: NASA Rover Has Found Previously Unknown Organic Molecules on Mars. Using a new on-board experiment, NASA's Curiosity rover has discovered traces of previously undetected organic molecules on Mars. (…) NASA plans on conducting a mission in the 2030s to collect the rest of Curiosity's samples, so that they can be more carefully analyzed back on our own planet. The study was published in Nature Astronomy. (sciencealert.com 5.11.2021).)

- Ny rapport: Verden når ikke klimamålene.

(Anm: Ny rapport: Verden når ikke klimamålene. Verdens klimautslipp vil falle med bare 9 prosent frem til 2030, mener konsulentselskapet DNV. For treg omstilling i viktige næringer gjør at Parisavtalens mål ikke blir nådd. (…) Når ikke målet for 2030 DNV konkluderer med at verdens utslipp av klimagasser vil falle med bare 9 prosent til 2030. Dette er langt unna Norges mål om utslippskutt på 50–55 prosent i løpet av de neste ni årene. EU har tilsvarende mål. (…) Det må skje enda mer i tungtransport Vestveits nye biler på biogass vil ha klimaavtrykk null i driften. Men DNV ser globalt på det: Tungtransport er en av næringene der de mener det grønne skiftet må gå mye fortere. (e24.no 31.8.2021).)

- Rapport: Derfor er det umulig å nå klimamålet.

(Anm: Rapport: Derfor er det umulig å nå klimamålet (nrk.no 27.10.2021).)

- Greta Thunberg: Håner verdensledere: - Bla, bla, bla.

(Anm: Greta Thunberg: Håner verdensledere: - Bla, bla, bla. Klimaaktivist Greta Thunberg er ikke fornøyd med innsatsen til verdenslederne for å stoppe klimakrisen. (dagbladet.no 30.9.2021).)

- Reaksjoner på Glasgow-avtalen: − Vår planet henger i en tynn tråd. (– Det ekte arbeidet fortsetter utenfor disse veggene. Og vi vil aldri gi opp, aldri.)

(Anm: Reaksjoner på Glasgow-avtalen: − Vår planet henger i en tynn tråd. Verden står fortsatt på randen av katastrofe, advarer FNs generalsekretær António Guterres etter klimatoppmøtet i Glasgow. Det samme mener klimaaktivist Greta Thunberg. (…) – Klimatoppmøtet er over. Her er en kort oppsummering: Bla, Bla, bla, tvitret klimaaktivist Greta Thunberg og fortsatte: – Det ekte arbeidet fortsetter utenfor disse veggene. Og vi vil aldri gi opp, aldri. Det er ikke første gang den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg (18) kritiserer klimatoppmøtet. (vg.no 14.11.2021).)

- Politikerforakt redder ikke verden. (- Det trengs ikke en Greta Thunberg som bare sprer forakt og håpløshet.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Politikerforakt redder ikke verden. Er det lov å være kritisk til Greta Thunberg? (…) I Glasgow har det vært rikelig med moral denne uken. Både inne på konferansen og ute i gatene. (…) Møtet i Glasgow viser at verden prøver å få til nettopp det. Det trengs en Greta Thunberg og aktivister som dytter på utenfra. Det trengs ikke en Greta Thunberg som bare sprer forakt og håpløshet. (aftenposten.no 5.11.2021).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Greta Thunberg har helt rett. (- Det store klimatoppmøtet i Glasgow er litt av et skuespill.)

(Anm: Greta Thunberg har helt rett. Det store klimatoppmøtet i Glasgow er litt av et skuespill. (vg.no 31.10.2021).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).

- Klimaskepsis 2.0: Den skjulte skepsis findes overalt – ikke mindst på Christiansborg. (- Er klimaskeptikernes tid så forbi? Ikke nødvendigvis.)

(Anm: Klimaskepsis 2.0: Den skjulte skepsis findes overalt – ikke mindst på Christiansborg. KOMMENTAR: En retorisk analyse af danske partiers argumentation viser, at flere partier forhaler løsninger ved at nedvurdere klimaforandringerne. (…) FN’s klimapanels nye klimarapport slår fast, at »menneskelig indflydelse utvetydigt har opvarmet atmosfæren, landjorden og havene.« Er klimaskeptikernes tid så forbi? Ikke nødvendigvis. (videnskab.dk 5.2.2022).)

- Ny studie: Klimaendringer øker faren for infeksjonssykdommer.

(Anm: Ny studie: Klimaendringer øker faren for infeksjonssykdommer. Klimaendringene gir oss mer flom, hetebølger og tørke. Det igjen påvirker helsa vår – i negativ forstand, viser en ny forskningsstudie. Klimafarene har allerede forverret over halvparten av de hundrevis av kjente infeksjonssykdommene hos mennesker, deriblant malaria, hantavirus, kolera og miltbrann, viser en fersk studie offentliggjort i tidsskriftet Nature Climate Change. Forskere fant at 218 av kjente 375 infeksjonssykdommer hos mennesker ser ut til å forverres av ekstremvær knyttet til klimaendringene. (vg.no 10.8.2022).)

(Anm: Over half of known human pathogenic diseases can be aggravated by climate change. Nature Climate Change (2022).)

- Bråstopp for grønne aksjer, mens fossil energi fosser frem: – Det har vært en ganske dramatisk rotasjon der. (Grønne aksjer er hardt rammet av børsuroen.)

(Anm: Bråstopp for grønne aksjer, mens fossil energi fosser frem: – Det har vært en ganske dramatisk rotasjon der. Grønne aksjer er hardt rammet av børsuroen. Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea mener flere kan bli skremt fra å satse grønt, men har selv tro på sterkt vekst i den grønne sfæren. (…) Uroen rammer noen hardere enn andre. Siden årsskiftet er fornybarselskaper hardt rammet. Investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, sier det bare er å se på avkastningen. – I Norge er Aker Offshore Wind ned 40 prosent, Aker Carbon Capture ned 30 prosent. Globalt er Nasdaq Clean Edge, en indeks for fornybarselskaper, ned 20 prosent. De selskapene som vi definerer som grønne i Norge er samlet sett ned 22 prosent i år, mens hele Oslo Børs er bare ned to prosent. (dn.no 30.1.2022).)

- Mener Equinor «misbruker» skisporten: – Som om et tobakksselskap skulle sponset kreftforeningen.

(Anm: Mener Equinor «misbruker» skisporten: – Som om et tobakksselskap skulle sponset kreftforeningen. Greenpeace går hardt ut mot Equinors sponsing av norsk skiidrett og mener konsernet driver med både sportsvasking og grønnvasking. For Skiforbundet er det uaktuelt å avslutte samarbeidet. (nrk.no 9.12.2022).)

- BP og flere andre giganter avslørt i grønnvasking. De største amerikanske oljeselskapene har lenge spredt desinformasjon og drevet en grønnvaskingskampanje. (- Samtidig har de hatt rekordoverskudd rett fra lommene til amerikanske forbrukere.)

(Anm: BP og flere andre giganter avslørt i grønnvasking. De største amerikanske oljeselskapene har lenge spredt desinformasjon og drevet en grønnvaskingskampanje. Samtidig har de hatt rekordoverskudd rett fra lommene til amerikanske forbrukere. Dette melder CNN søndag, hvor de i en lengre artikkel forteller historien om hvordan House Oversight Committee har etterforsket den gryende skandalen i over ett år. Komiteen mener å bevise at den fossile brenselsbransjen har spredt direkte desinformasjon om klimapåvirkninger. (finansavisen.no 11.12.2022).)

- Forbrukere forvirres av grønnvasking. (- Det viser rapporten «Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige?»)

(Anm: Forbrukere forvirres av grønnvasking. Grønnvasking skaper stor mistillit til alle former for markedsføring om bærekraft, når forbrukere skal handle kosmetikk og tekstiler på nett. Nøkkelinnsikter knyttet til forbrukernes prioriteringer i kjøpsøyeblikket gir innsikt i forbrukernes forhold til bærekraft når de kjøper produkter og bærekraft ser ut til å spille liten rolle i kjøpsøyeblikket. Det viser rapporten «Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige?» Hvordan forbrukere oppfatter og påvirkes av markedsføring med bærekraftpåstander, laget av SIFO ved OsloMet. Rapporten er laget på oppdrag av Barne og -familiedepartementet. (dagensperspektiv.no 20.1.2022).)

(Anm: SIFO ved OsloMet. ”Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige?” Hvordan forbrukere oppfatter og påvirkes av markedsføring med bærekraftpåstander. (oda.oslomet.no 2021).)

- Forskere: Folkeligt pres er afgørende for ambitiøs klimapolitik.

(Anm: Forskere: Folkeligt pres er afgørende for ambitiøs klimapolitik. Det nytter at engagere sig, lyder det fra professor oven på nyt studie om den danske klimalov. Beslutningen om at reducere Danmarks CO2-udledning med 70 procent inden 2030 blev kun truffet, fordi befolkningen pressede på. Sådan lyder det i et studie, publiceret i tidsskriftet Environmental Politics. »Hovedkonklusionen er, at bred opbakning hele vejen gennem den politiske proces er afgørende, hvis man vil gennemføre klimalovgivning med en vis substans,« skriver studiets førsteforfatter Sarah Louise Nash i en mail til Videnskab.dk. (videnskab.dk 25.11.2021).)

(Anm: Nash, S.L. & Steurer, R. (2019): Taking stock of Climate Change Acts in Europe: living policy processes or symbolic gestures? In: Climate Policy, 19:8, 1052-1065.)

- Bygninger forårsaker nesten 40 % av de årlige globale klimagassutslippene (GHG; greenhouse gases emissions).

(Anm: Buildings generate nearly 40% of annual global GHG emissions. Approximately two-thirds of the building area that exists today will still exist in 2050. Currently, building renovations affect only 0.5-1% of the building stock annually. A significant increase in the rate of existing building energy efficiency renovations and the generation and procurement of renewable energy is required to meet emissions reduction targets set by the Paris Agreement. (architecture2030.org).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- En planet uten oss er en nær uutholdelig tanke. Mennesket har på kort tid endret jorden i et nesten ubegripelig omfang. Det meste av planetens artsinventar ville trekke et lettelsens sukk om vi forsvant, skriver Dag O. Hessen.

(Anm: En planet uten oss er en nær uutholdelig tanke. Mennesket har på kort tid endret jorden i et nesten ubegripelig omfang. Det meste av planetens artsinventar ville trekke et lettelsens sukk om vi forsvant, skriver Dag O. Hessen. Som en julegave til mange av oss, lanserte Netflix på selveste julaften den satiriske filmen Don’t look up med en meteor som metafor for klimakrisen. (…) Det er selvsagt et antroposentrisk synspunkt siden det meste av planetens artsinventar ville trekke et lettelsens sukk om vi forsvant, men det vil også innebære et irreversibelt tap av en bevissthet som kan romme hele universet, tanker og fortid og fremtid – og tanker om vårt ansvar. Der oppe ser vi ingen komet, men det store, mørke og kalde kosmos som kan minne om det ansvaret vi har overfor den eneste planet som – så langt vi vet, og enn så lenge – syder av liv. (morgenbladet.no 21.1.2022).)

- Her er det kjemisk fritt for slips.

(Anm: Her er det kjemisk fritt for slips. Google vil avskaffe slipsbruk, men i mange norske bedrifter er slipset allerede borte. Se video (dn.no 4.8.2007).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Trodde du flyvanene våre var en klimaversting? Ta en titt i klesskapet ditt. (- Tekstilbransjen har høyere utslipp enn all verdens flytrafikk)

(Anm: Trodde du flyvanene våre var en klimaversting? Ta en titt i klesskapet ditt. Tekstilbransjen har høyere utslipp enn all verdens flytrafikk. Samtidig har vi aldri kjøpt mer klær enn nå. (…) Ta en titt på disse tallene: – Hver og én av oss kjøper 13,3 kilo tekstiler i året, ifølge Østfoldforskning. – Drøyt 10 kg av dette er klær, mens de resterende 3 kg er andre tekstiler som sengetøy, håndklær, pynteputer etc. –Nordmenn handler dobbelt så mye klær som for 30 år siden.Og hvis du lurer på hvor mye 13,3 kg tekstiler egentlig er, så kan du la lederen for Framtiden i våre hender demonstrere det her: Samtidig kvitter vi oss med omtrent like mye hvert år: Ifølge rapporten leverer hver nordmann i snitt 6 kg tekstiler til retur. Plukkanalyser fra restavfall viser at ytterligere 6–7 kg tekstil pr. person havner i søppelet. Altså over 13 kilo. Samme mengde som vi handler inn. (aftenposten.no 6.2.2022).)

- Innlegg: Det er fullt mulig å se profesjonell ut uten dress og slips. En diskusjon om klesstil og kleskoder etter koronaen bør fokusere mindre på både dressen og joggedressen.

(Anm: Tore K. Flæte, kontorist, Oslo. Innlegg: Det er fullt mulig å se profesjonell ut uten dress og slips. En diskusjon om klesstil og kleskoder etter koronaen bør fokusere mindre på både dressen og joggedressen. Den bør heller utforske rommet som finnes imellom. Hvordan vil folk kle seg på jobb etter hjemmekontortilværelsen? Det må aksepteres en viss oppmykning av kleskodene, konkluderer Ragnhild Bø Raugland i Juristforbundet (DN 31. august), som tror flere vil kvie seg for å ta på formelle plagg etter en lang periode alene ved kjøkkenbordet. Kontorist Frode Bjerkås mener forbundet med dette har resignert (DN 1. september), og oppfordrer kontorister i alle bransjer til heller å stille i «drakt og dress, bluse og skjorte, jakke og gjerne slips». Kleskoder på arbeidsplassen er et interessant (og underdiskutert) tema, og situasjonen med hjemmekontor burde gi det ekstra aktualitet. (dn.no 12.9.2021).)

- Spanias hetebølge: Statsmininster ber arbeidstagere slutte å bruke slips for å spare energi. (- I 2011 introduserte Japan sin "Super Cool Biz"-kampanje, som oppmuntret kontorarbeidere til å bruke kjøligere klær om sommeren.)

(Anm: Spain heatwave: PM tells workers to stop wearing ties to save energy. Spanish Prime Minister Pedro Sanchez has called on workers in the public and private sector to stop wearing ties, as an energy saving measure in the heat. Mr Sanchez said his government will adopt "urgent" energy-saving measures on Monday as European countries strive to become less dependent on Russian gas in the wake of the war in Ukraine. On Friday, temperatures reached 36C (96.8 F) in Madrid and 39C in Seville. Over the past few weeks Europe has experienced record-high temperatures. At a news conference in Madrid, Mr Sanchez pointed out that he wasn't wearing a tie - and said he wanted his ministers, public officials, and workers in the private sector to do the same. "This means that we can all save energy," he added. The prime minister said the move will ensure people stay cooler and therefore lower energy costs, because air conditioners will be used less often. Spain is not the first to take this move. In 2011, Japan introduced its "Super Cool Biz" campaign, which encouraged office workers to wear cooler clothes in summer. (bbc.com 30.8.2022).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Minst 700 tonn klær blir aldri solgt. (- Nå kan klesindustrien måtte betale for det.)

(Anm: Minst 700 tonn klær blir aldri solgt. Nå kan klesindustrien måtte betale for det. Flere politikere bekymrer seg for de enorme mengdene klær som går i søppelet. Nye regler kan tvinge klesindustrien til å tenke helt nytt om shopping. Forrige uke skrev Aftenposten om tidligere «Paradise»-deltager Sania Smestad (26), som har bestemt seg for å kjøpe færre nye klesplagg. I stedet selger hun mye av det hun har via apper som Tise. Grunnen er at hun ikke lenger ønsker å promotere høyt klesforbruk.  (aftenposten.no 13.2.2022).)

- Nei, klesindustrien er ikke nummer to i klimabelastning. (- Skaper følgefeil.) (- Ingen vet hvor mye som produseres og hvordan.) (- Det finnes ikke en undersøkelse som er gjort slik at ulike sektorer faktisk kan sammenlignes på en forsvarlig måte.)

(Anm: Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft ved SIFO, OsloMet. Tone Skårdal Tobiasson, journalist og forfatter. Nei, klesindustrien er ikke nummer to i klimabelastning. Tulletallene er farlige. De fører fort til følgefeil. Vi hører stadig oftere at klesindustrien er den nest verste av alle industrier når det gjelder klima, og at den står for 10, 6, 7, 4 eller 2 prosent av verdens CO2-utslipp. For eksempel hører vi at det trengs opp til 7000 liter vann for å produsere en bomullsskjorte, men det viser seg at dette tallet, og mange lignende, er uten rot i virkeligheten. Tall og «fakta» strøs rundt. Senest 7. februar gjentar Aftenposten et av disse mye siterte tallene. De kommer fra en rapport som har fått mye kritikk. NRK-programmet Arena gjenga det høyeste tallet, 10 prosent, forrige uke, selv etter at vi hadde påpekt at det ikke stemmer. (aftenposten.no 15.2.2022).)

- Trodde du flyvanene våre var en klimaversting? Ta en titt i klesskapet ditt. (- Tekstilbransjen har høyere utslipp enn all verdens flytrafikk)

(Anm: Trodde du flyvanene våre var en klimaversting? Ta en titt i klesskapet ditt. Tekstilbransjen har høyere utslipp enn all verdens flytrafikk. Samtidig har vi aldri kjøpt mer klær enn nå. (…) Ta en titt på disse tallene: – Hver og én av oss kjøper 13,3 kilo tekstiler i året, ifølge Østfoldforskning. – Drøyt 10 kg av dette er klær, mens de resterende 3 kg er andre tekstiler som sengetøy, håndklær, pynteputer etc. –Nordmenn handler dobbelt så mye klær som for 30 år siden.Og hvis du lurer på hvor mye 13,3 kg tekstiler egentlig er, så kan du la lederen for Framtiden i våre hender demonstrere det her: Samtidig kvitter vi oss med omtrent like mye hvert år: Ifølge rapporten leverer hver nordmann i snitt 6 kg tekstiler til retur. Plukkanalyser fra restavfall viser at ytterligere 6–7 kg tekstil pr. person havner i søppelet. Altså over 13 kilo. Samme mengde som vi handler inn. (aftenposten.no 6.2.2022).)

- På «klesindustriens kirkegård» i Chiles ørken. (- Ifølge Verdensbanken er klesindustrien en av verdens verste miljø- og klimasyndere. Den står for rundt 10 prosent av alle CO₂-utslipp. Mer enn fly og skipsfart til sammen.)

(Anm: På «klesindustriens kirkegård» i Chiles ørken. Klesbransjen er en av verdens største klima- og miljøsyndere, ifølge tall fra Verdensbanken. (…) Bare det siste året har nærmere 40 000 tonn brukte moteklær havnet her. De brukte klærne kommer til Chile via havna i byen Iquique helt nord i landet. Iquique er en skattefri sone, og et av få steder som tillater import av brukte moteklær fra den rike verden. – Klærne kommer fra Asia, Europa og USA, og Chiles ørken er endestasjonen. Det sier miljøeksperten Franklin Zepeda, som er NRKs kjentmann i området: – Når de brukte klærne kommer til Chile, blir de sortert i første-, andre- og tredjeklasses kvalitet. Den laveste kvaliteten er søppel som ingen vil kjøpe, forteller han. (…) – Til å bli kvalm av Ifølge Verdensbanken er klesindustrien en av verdens verste miljø- og klimasyndere. Den står for rundt 10 prosent av alle CO₂-utslipp. Mer enn fly og skipsfart til sammen. Lederen i «Framtiden i våre hender», Anja Bakken Riise, reagerer sterkt. – Disse bildene fra Chile er til å bli kvalm av. Samtidig er det bra at vi får se disse bildene, for da får vi konsekvensene av overforbruket vårt midt i fleisen. Og det tror jeg at vi trenger. (nrk.no 9.1.2022).)

- Aldri før er det produsert så mye kjemikalier. (- I tillegg til plast finnes det også 350.000 ulike kjemikalier i miljøet. – Det er så mange kjemikalier at det er umulig å studere effektene av alle sammen.) (- Har vi kontroll på at det vil gå bra? Nei, mener forskerne bak studien.)

(Anm: Aldri før er det produsert så mye kjemikalier. Nå skal det lages et internasjonalt panel for forurensning. Forskere har vært pådriverne for å få det til. Det er ventet at stadig mer plast vil havne på avveie i havet og naturen de neste tiårene, dersom det fortsetter som nå. Samtidig produseres det 50 ganger så mye kjemikalier som på 1950-tallet, og hvis det fortsetter, vil produksjonen være tredoblet i 2050, ifølge en studie fra januar. Har vi kontroll på at det vil gå bra? Nei, mener forskerne bak studien. I tillegg til plast finnes det også 350.000 ulike kjemikalier i miljøet. – Det er så mange kjemikalier at det er umulig å studere effektene av alle sammen. Men alt tyder på at forurensningen stiger så raskt at det fører til irreversible skadevirkninger, sa Morten Ryberg ved Danmarks Tekniske Universitet til Videnskab.dk. Land i FNs miljøforsamling har nå bestemt at det skal opprettes et internasjonalt panel for kjemikalier, avfall og forurensning. Det skal fungere på samme måte som FNs klimapanel og Naturpanelet. (forskning.no 26.3.2022).)

- Den sjette masseutryddelsen: fakta, fiksjon eller spekulasjoner? (- Å benekte krisen, bare akseptere den og ikke gjøre noe, eller til og med omfavne den til den angivelige nytten av menneskeheten, er ikke passende alternativer og baner veien forat  jorden fortsetter på sin triste vei mot en sjette masseutryddelse.)

(Anm: Cowie, R.H., Bouchet, P. and Fontaine, B. The Sixth Mass Extinction: fact, fiction or speculation? (…)  Denying the crisis, simply accepting it and doing nothing, or even embracing it for the ostensible benefit of humanity, are not appropriate options and pave the way for the Earth to continue on its sad trajectory towards a Sixth Mass Extinction. Den sjette masseutryddelsen: fakta, fiksjon eller spekulasjoner? Biol Rev. 2022 (First published: 10 January 2022).)

- Forskere med dyster advarsel. I en studie slår forskere alarm om at vi nå står overfor en menneskeskapt katastrofe av uante proporsjoner.

(Anm: Forskere med dyster advarsel. I en studie slår forskere alarm om at vi nå står overfor en menneskeskapt katastrofe av uante proporsjoner. PÅVIRKER NATUREN: Ifølge studien er de tropiske områdene særlig utsatt, fordi mange dyrearter som var viktige frøspredere der, allerede er utryddet. Her illiustrert med avskoging på grensa mellom Amazonas og Cerrado. Den sjette masseutryddelsen av planetens biologiske mangfold er i gang, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet Biological Reviews. Under de fem tidligere masseutryddelsene som har rammet jorda, viser forskning at rundt 75 prosent av alle arter forsvant i omkring tre millioner år. Siden 1900 er en femtedel av alle dyr på landjorda utryddet. Nå anslår forskerne at så mye som en million arter kan dø ut innen få årtier. (dagbladet.no 31.1.2022).)

- Ikke mat trollene, Alstadheim. (- Er det lov å være kritisk til Greta Thunberg? spør politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten.) (- Ja, det er det. Men ikke all kritikk er god kritikk.)

(Anm: Marius Gulbranson Nordby, leder, fagutvalget for klima- og miljøspørsmål i ICJ-Norge, universitetslektor. Ikke mat trollene, Alstadheim. Er det lov å være kritisk til Greta Thunberg? spør politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten. Ja, det er det. Men ikke all kritikk er god kritikk. Alstadheim skriver at Thunberg snakker usant når hun sier at politikerne ikke får til noe på klimafeltet, og at det skjer «fremskritt». Men fremskritt krever at vi går fremover. Utenom en dupp under pandemien fortsetter verdens utslipp å stige. Selv om alle klimaløfter oppfylles, vil vi passere togradersmålet og få en vesentlig mindre hjemmekoselig planet. Særlig de unge har grunn til å besvære seg over dette. Alstadheim påstår også at Thunberg dyrker «ren politikerforakt» og kan lede klimabevegelsen mot noe «autoritært, antidemokratisk og direkte farlig». Politikerforakt høres skummelt ut, men folk må få forakte sine politikere. Alternativet til dagens politikere kan være å bytte dem ut ved valg og ikke nødvendigvis noe «autoritært». Det er lov å kritisere Thunberg. Men når man påstår at hun tar feil om verdens klimapolitikk og maner til revolusjon, bør man ha belegg for det. Ellers risikerer man å ramle ut i det konspiratoriske og å mate en gjeng glupske nettroll. (aftenposten.no 10.11.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

- Norge varmes opp mye raskere enn resten av verden. Finnmark har allerede nådd 1,5 grader. Sør-Norge er allerede blitt 1,2 grader varmere. Og varmere skal det bli. Men det blir betydelig mer regn også.

(Anm: Norge varmes opp mye raskere enn resten av verden. Finnmark har allerede nådd 1,5 grader. Sør-Norge er allerede blitt 1,2 grader varmere. Og varmere skal det bli. Men det blir betydelig mer regn også. Du tror kanskje det er blitt én grad varmere rundt deg, som rapportene fra klimapanelet forteller? Feil! Klimapanelets konklusjon om én grads oppvarming til nå, er et globalt gjennomsnitt for alle land og alle hav. Det er også målene i Parisavtalen om å stanse oppvarmingen på to, eller helst 1,5 grader. I deler av Norge er 1,5-gradersmålet allerede tapt. (aftenposten.no 6.1.2022).)

- Klimaforandringer giver virus gode muligheder for at sprede sig.

(Anm: Klimaforandringer giver virus gode muligheder for at sprede sig. I takt med at klimaet ændrer sig, vil vi komme til at se spredning af farlige virus i verden, i Europa og i Danmark, fortæller overlæge Anders Fomsgaard fra Statens Serum Institut. Ifølge overlæge og virolog Anders Fomsgaard fra Statens Serum Institut er det trækfugle og myg, der særligt er med til at sprede de farlige vira rundt om i verden. (dagensmedicin.dk 28.1.2022).)

- Lekke avløpsrør for kloakk etc. er trolig ansvarlig for store mengder legemidler i små bekker, elver, vannløp, vassdrag.

(Anm: Leaky sewers are likely responsible for large amounts of medications in streams. Date: August 18, 2021 Source: American Chemical Society Summary: Pharmaceutical compounds can harm the environment. However, in waterways that don't receive treated wastewater, these pollutants aren't expected to be present. Now, researchers have found that amounts of some medications carried by a stream in Baltimore were substantial, despite generally low concentrations over the course of a year. Because wastewater plants don't impact this stream, the high loads are likely coming from leaking sewer pipes, they say. (sciencedaily.com 18.8.2021).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Oppdrett tar større del av havområdene enn tidligere. (- Slipper ut mer kloakk.)

(Anm: Oppdrett tar større del av havområdene enn tidligere. Satellittbilder har blitt brukt for å kartlegge veksten i oppdrettsnæringa. På 15 år har fiskemerdene blitt nesten dobbelt så store, og arealet de bruker er tredoblet. Havforskningsinstituttet og Universitetet i Melbourne har kartlagt oppdrett i land som produserer sjømat. Norge skiller seg ut. Ingen andre land har større økning i arealet som oppdrettsanleggene bruker. Mens andre sjømatnasjoner som Chile og Skottland har en økning på mellom 30 og 80 prosent, er veksten i Norge på hele 221 prosent. Det vil si over en tredobling. (…) Slipper ut mer kloakk Ved hjelp av satellittbilder har forskerne sett at merdene som fisken svømmer i er nær dobbelt så store som de var i 2005. (nrk.no 20.4.2022).)

- Storbritannia: «Kloakk-strender» skaper harme. Kloakkutslipp ved strender fører til sinne og sykdomsfrykt i Storbritannia. (- Miljøet, de som bruker vannet, livet i havet. Følgene er endeløse, sier han til Sky News.)

(Anm: Storbritannia: «Kloakk-strender» skaper harme. Kloakkutslipp ved strender fører til sinne og sykdomsfrykt i Storbritannia. Ifølge Sky News har det vært flere tilfeller av kloakkutslipp ved britiske strender i år. I helga filmet surferen Nick Jones at vannet ved stranda St Agnes i Cornwall gikk fra turkis til mørkebrunt, etter hvert som kloakk sev ut i havet. - Dessverre skjer dette oftere og oftere. Jeg blir sønderknust av så mange forskjellige årsaker. Miljøet, de som bruker vannet, livet i havet. Følgene er endeløse, sier han til Sky News. I Jones' video ses det tilsynelatende at store mengder av ufiltrert kloakk pumpes ut i havet ved Cornwall-stranda, skriver kanalen. (dagbladet.no 31.10.2022).)

- Vi pisser i hjel Oslofjorden.

(Anm: - Vi pisser i hjel Oslofjorden. - Vi pisser i hjel Oslofjorden? - Ja, det er jo en måte å si det på. Vi er ved Fuglevik renseanlegg utenfor Moss. Det synes ikke, men noen meter ut i havet fra der vi står med forsker André Staalstrøm, går det digre rør som fører kloakk fra Moss og omegn ut i Oslofjorden. Kloakken renses for dopapir, bæsj, kondomer, q-tips og andre fremmedelementer. Men ikke for nitrogen - stoffet som kveler fjorden. - Historien om hvorfor vi fortsatt lar dette skje, er en økologisk tragedie, sier Staalstrøm, som er oceanograf og ansatt ved Norsk institutt for vannforskning – NIVA. (dagbladet.no 15.1.2022).)

- Oslofjorden er i krisetilstand: – Vi snakker om milliardbeløp for å redde fjorden.

(Anm: Oslofjorden er i krisetilstand: – Vi snakker om milliardbeløp for å redde fjorden. Ordførerne rundt Oslofjorden går inn for tidenes spleiselag for å redde Oslofjorden. - Det er en stadig voksende erkjennelse at krisen i Oslofjorden er akutt. Fjorden dør. Det er veldig synlig. Den gode nyheten er at problemet kan løses, sier klima- og miljøminister Espen Barth-Eide under et pressemøte. Vi kan gjenoppbygge fiskebestanden, men statsråden påpeker også at man har ventet for lenge med å løse problemet. (nettavisen.no 14.2.2022).)

- Tilstanden i Oslofjorden er alvorlig. (– Fjorden dør, og det er menneskeskapt, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).)

(Anm: Tilstanden i Oslofjorden er alvorlig. Miljøministeren varsler krav om kloakkrensing. – Fjorden dør, og det er menneskeskapt, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap). Han varsler pisk og gulrot for å få den på fote igjen. – Fjorden dør. Vi ser oppblomstring av alt vi ikke vil ha og mister det vi vil ha. Det er menneskeskapt, og det er skapt av oss nordmenn. Det slår Barth Eide fast. Han mener det nå er full enighet om hva som er hovedårsaken til problemene fjorden opplever: Avrenning fra landbruket og kloakk. (aftenposten.no 29.5.2022).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Full kloakk-krangel om Oslofjorden: - For dyrt. (- Regjeringen mener kommunene må betale.) (- Kommunene mener regjeringen må ta regningen.) (- I Moss er ordføreren av en annen oppfatning: - Det er ikke forsvarlig å bruke over en halv milliard kroner på nitrogenrensing nå, sier Hanne Tollerud (Ap).)

(Anm: Full kloakk-krangel om Oslofjorden: - For dyrt. Regjeringen mener kommunene må betale. Kommunene mener regjeringen må ta regningen. Men tre kommuner skiller seg ut. - Ja, vi skal bygge nytt renseanlegg og da vil vi også rense nitrogen når anlegget er klart i 2025, sier ordfører i Sarpsborg, Sindre Martinsen-Evje (Ap). I Moss er ordføreren av en annen oppfatning: - Det er ikke forsvarlig å bruke over en halv milliard kroner på nitrogenrensing nå, sier Hanne Tollerud (Ap). Spliden om nitrogenrensing vil prege den politiske debatten i åra framover når samtlige kommuner i Ytre Oslofjord nå skal ruste opp renseanleggene for kloakken. I dag renses kloakken for faste partikler, fosfor og fremmedelementer som q-tips og kondomer. Men sør for Drøbak renner nitrogenet fra vår urin rett ut i fjorden. Indre Oslofjord derimot fikk rensing på plass tidlig på 2000-tallet. (…) Trådalgene legger seg som digre, kvelende tepper over annen vegetasjon i Oslofjorden. Når trådalgene dør, begynner de å råtne. Denne prosessen tapper fjorden for oksygen - og det hindrer i sin tur annet liv i vannet. Mengden nitrogen i Oslofjorden har økt jevnt siden 1995, heter det i NIVA-rapporten. I Norge er det opp til hver enkelt kommune å bestemme om de skal rense ut nitrogenet eller ikke. Eventuell rensing må betales av innbyggerne gjennom kommunale avgifter - uten statlige tilskudd. Denne ordningen forsvant under Kjell Magne Bondeviks andre regjering. (dagbladet.no 24.1.2022).)

- Oslofjorden: En overmedisinert Oslofjord. (- Oslofjorden: En overmedisinert Oslofjord. Medikamentene du og jeg bruker havner til slutt i fjorden.) (- Der kan de påvirke livet i flere tusener av år.)

(Anm: Michael Thorp, overlege Unicare Fram/Friskvern. Oslofjorden: En overmedisinert Oslofjord. Medikamentene du og jeg bruker havner til slutt i fjorden. Der kan de påvirke livet i flere tusener av år. PROBLEMATISK: Hvert år kastes 600 tonn medikamenter her til lands. Halvparten havner i søpla eller i do. Begge deler er problematisk, men spesielt medikamentene som havner i avløpet og til slutt i fjorden, skriver innsenderen. «Ikke kast ubrukte medikamenter i toalettet, men returner til apoteket». Dette står det ofte på pakningsvedlegget til dine og mine medisiner. Hvorfor gjør det det? Fordi veldig mange av medikamentene vi leger gir til pasientene våre har en effekt på naturen. Hvert år kastes 600 tonn medikamenter her til lands. Halvparten havner i søpla eller i do. Begge deler er problematisk, men spesielt medikamentene som havner i avløpet og til slutt i fjorden. Renseanleggene klarer nemlig ikke å fjerne dem. Men det er ikke bare medikamentene som kastes i do som skaper trøbbel for livet i Oslofjorden. Det gjør også restene av medikamentene som også havner samme sted – når vi er på toalettet. (dagbladet.no 25.1.2022).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Greta Thunberg beskyldes for antidemokratiske takter i Glasgow. Klimaaktivist Greta Thunbergs framferd i Glasgow høster kritikk. (- I en kronikk skriver Kjetil B. Alstadheim at Thunberg dyrker ren politikerforakt.) (- Og det hun sier, er usant.)

(Anm: Greta Thunberg beskyldes for antidemokratiske takter i Glasgow. Klimaaktivist Greta Thunbergs framferd i Glasgow høster kritikk. Hun skaper politikerforakt, og burde heller involvere seg politisk, er blant reaksjonene. (…) Mener Greta sprer politikerforakt Ordbruken får Aftenpostens politiske redaktør til å reagere. I en kronikk skriver Kjetil B. Alstadheim at Thunberg dyrker ren politikerforakt: «Hun risikerer å lede dem inn i noe autoritært, antidemokratisk og direkte farlig. Retorikken hennes er bare et knepp unna oppfordring til noe som ligger bortenfor sivil ulydighet. Og det hun sier, er usant. Det skjer fremskritt, selv om de ikke er store nok.» (nrk.no 6.11.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Sivil ulydighet.

(Anm: Sivil ulydighet er et politisk virkemiddel i form av lovbrudd eller brudd på andre offentlige bestemmelser (vedtak) som begås i full åpenhet fordi de som begår lovbruddene, føler seg mer forpliktet av andre verdier og normer enn de som ligger til grunn for den aktuelle loven. Kilde: Store norske leksikon.)

- Greta Thunberg forsøger at tage klimakampen et skridt videre ved COP26. (- Jeg kan godt forstå, at beslutningstagere bliver irriterede over hende, for hun står i spidsen for en vedvarende global bevægelse, og det er altid irriterende for magthavere.)

(Anm: Greta Thunberg forsøger at tage klimakampen et skridt videre ved COP26. Greta Thunberg startede sin klimakamp i 2018. I disse dage deltager hun ved klimatopmødet i Glasgow for at råbe politikerne op og påvirke dem til at handle hurtigt mod klimaforandringerne. (…) «Jeg kan godt forstå, at beslutningstagere bliver irriterede over hende, for hun står i spidsen for en vedvarende global bevægelse, og det er altid irriterende for magthavere. Hun har altid været meget radikal og direkte. Stefan Gaarsmand Jacobsen, historieforsker med fokus på klima (jyllands-posten.dk 6.11.2021).)

- Greta Thunberg: Klimatoppmøtet er en fiasko. (- En to uker lang feiring av business as usual.)

(Anm: Greta Thunberg: Klimatoppmøtet er en fiasko. Går hardt ut mot klimatoppmøtet i Glasgow. – En to uker lang feiring av business as usual, sa hun til tusenvis av fremmøtte demonstranter fredag kveld. (vg.no 5.11.2021).)

- Verdens økonomiske forum i Davos: Trump: – Skulle gjerne møtt Greta Thunberg. (- Han sier det er andre land enn USA som er de verste forurenserne.)

(Anm: Verdens økonomiske forum i Davos: Trump: – Skulle gjerne møtt Greta Thunberg. Donald Trump sier han gjerne skulle truffet Greta Thunberg i Davos. Han mener hun ikke bør rette sinnet sitt over manglende klimahandling mot USA. Donald Trump mener Greta Thunberg bør rette oppmerksomheten og frustrasjonen sin mot andre land enn USA. Uttalelsen kom på en hastig innkalt pressekonferanse onsdag på Verdens økonomiske forum (WEF). (…) Han sier det er andre land enn USA som er de verste forurenserne. (sol.no 22.1.2020).)

- Norge ble «dagens fossil».

(Anm: Norge ble «dagens fossil». Norge har blitt kåret til den lite flatterende «Fossil of the Day» av Climate Action Network (CAN) på COP26, foran Japan på andre plass og Australia på tredje plass. (…)  Hun sier videre «dobbeltrollen» vår som klimaforkjemper og olje- og gassprodusent har fått oppmerksomhet på klimatoppmøtet i Glasgow (nrk.no 2.11.2021).)

- Eide kritisk til Greta Thunbergs COP26-kritikk.

(Anm: Eide kritisk til Greta Thunbergs COP26-kritikk. Greta Thunberg er inne på en farlig kurs når hun kaller klimatoppmøtet i Glasgow for en fiasko, mener klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap). (dagsavisen.no 6.11.2021).)

- Urettferdig. (- De rikeste ti prosentene av verdens befolkning står for 48 prosent av alle klimagassutslipp.)

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Urettferdig. De rikeste ti prosentene av verdens befolkning står for 48 prosent av alle klimagassutslipp. Den fattigste halvparten av befolkningen i rike land har imidlertid redusert utslippene sine de siste 30 årene og er faktisk i ferd med å nå Paris-målene. Det er hovedkonklusjonen i en rapport fra Thomas Pikettys World Inequality Lab, som økonomen Lucas Chancel la fram under Kåkånomics i Stavanger sist uke. Rapporten er presentert i Morgenbladet, som også har intervjuet Chancel. Han vil å slå hull på en seiglivet myte om at en fattig arbeiderklasse i vestlige land er en bremsekloss for storstilte klimaomstillinger. I stedet legger han ansvaret på rikfolk i Vesten, som både forbruker mer og eier selskapene som slipper ut klimagasser. (klassekampen.no 7.11.2021).)

Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

- Loven er ikke i stand til å adressere luftforurensning? (- Is law failing to address air pollution?)

(Anm: Loven er ikke i stand til å adressere luftforurensning? (Is law failing to address air pollution?) Refleksjoner om internasjonal og EU-utvikling. Abstrakt Luftforurensning er et stort globalt miljøproblem med ulike uheldige bivirkninger på helse og miljø. Denne innledende artikkelen gir en oversikt over relaterte globale og regionale juridiske midler. Artikkelen evaluerer det juridiske landskapet med hensyn til dekning, geografisk omfang og effektivitet, og konkluderer med at de lovgivningsmessige tiltakene som er på plass så langt ikke er i stand til å gi en adekvat respons på problemet med luftforurensning. Det er således et klart behov for å styrke det globale og regionale samarbeidet for å bedre luftkvaliteten. Et slikt samarbeid vil trolig være ikke-bindende og fleksible former og involvere både bredere deltakelse mellom stater og bredere engasjement fra ulike interessenter. Samarbeidets uformelle karakter gjør det også mulig å eksperimentere med nye styringsmetoder som er vanskelige å gjennomføre innenfor rammen av tradisjonell folkerett. (Is law failing to address air pollution? Reflections on international and EU developments. Abstract Air pollution is a major global environmental problem, with various adverse effects on health and the environment. This introductory article provides an overview of related global and regional legal instruments. The article evaluates the legal landscape in terms of its coverage, geographic scope and effectiveness, and concludes that the legal measures currently in place fall far short of providing an adequate response to the problem of air pollution. Thus, there is a clear need to strengthen global and regional cooperation to improve air quality. Such cooperation is likely to take non-binding and flexible forms and involve both wider participation among States and broader engagement of various stakeholders. The informal character of cooperation also makes it possible to experiment with new governance approaches that are difficult to implement within the context of traditional international law. International and EU Law on Air Pollution 2017;26(3): 189–200 (November 2017).)

(Anm: Environmental Law Dimensions of Human Rights edited by Ben Boer Published by Oxford University Press, 2015, 246 pp., US$115.00, hardback. International and EU Law on Air Pollution. 2017;26(3):305–306 (November 2017).)

- Refser lovforslag: - Høl i huet. (- I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år.) (- Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen.) (- Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. )

(Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. (Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. Det har Trygge Barnehager avvist. I en e-post til Børsen skrev daglig leder Eli Sævareid i desember at «vi har selvfølgelig vurdert lovmessigheten og de kommersielle sidene ved salget som er gjennomført, og vi er trygge på dette». (borsen.no 22.1.2022).)

- Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG.

(Anm: Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG. TILSYN: I 2020 solgte en av landets største barnehagekjeder unna eiendom for 4,25 milliarder kroner. Kunnskapsminister Tonje Brenna er glad for at avtalen nå granskes. Kunnskapsminister Tonje Brenna sier til Klassekampen at hun er fornøyd med at Utdanningsdirektoratet gransker Læringsverkstedet. (klassekampen.no 4.8.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Verdens land rapporterer utslippene sine til FN. (- Utslippene er betydelig underrapportert, ifølge en ny undersøkelse.)

(Anm: Verdens land rapporterer utslippene sine til FN. Et smutthull gjør at tallene er høyere enn vi trodde. Hvor mye klimagasser slipper verdens land ut? Utslippene er betydelig underrapportert, ifølge en ny undersøkelse. (…) Hvor mye klimagassutslipp står hvert land for? Men denne oversikten er langt fra så troverdig som tidligere antatt. Det kommer frem i en undersøkelse fra The Washington Post. Den viser «betydelig underrapportering». Først og fremst i tallene som er selve bærebjelken for hvordan klimakrisen skal løses. Et smutthull bidrar til å skape store sprik i hva som loves – og hva som faktisk skjer. (aftenposten.no 10.11.2021).)

- Humans Are Doomed to Go Extinct.

(Anm: Henry Gee is a paleontologist, evolutionary biologist and editor at Nature. His latest book is A (Very) Short History of Life on Earth (St. Martin’s Press, 2021). Humans Are Doomed to Go Extinct. Habitat degradation, low genetic variation and declining fertility are setting Homo sapiens up for collapse. (…) Half a century on, the threat of nuclear annihilation has lost its imminence. As for overpopulation, more than twice as many people live on the earth now as in 1968, and they do so (in very broad-brush terms) in greater comfort and affluence than anyone suspected. Although the population is still increasing, the rate of increase has halved since 1968. Current population predictions vary. But the general consensus is that it’ll top out sometime midcentury and start to fall sharply. As soon as 2100, the global population size could be less than it is now. In most countries—including poorer ones—the birth rate is now well below the death rate. In some countries, the population will soon be half the current value. People are now becoming worried about underpopulation. (scientificamerican.com 30.11.2021).)

- Beware: Gaia may destroy humans before we destroy the Earth.

(Anm: James Lovelock. Beware: Gaia may destroy humans before we destroy the Earth. (…) I don’t know if it is too late for humanity to avert a climate catastrophe, but I am sure there is no chance if we continue to treat global heating and the destruction of nature as separate problems. That is the wrongheaded approach of the United Nations, which is about to stage one big global conference for the climate in Glasgow, having just finished a different big global conference for biodiversity in Kunming. (theguardian.com 2.11.2021).)

(Anm: The Gaia hypothesis (/ˈɡaɪ.ə/), also known as the Gaia theory, Gaia paradigm, or the Gaia principle, proposes that living organisms interact with their inorganic surroundings on Earth to form a synergistic and self-regulating, complex system that helps to maintain and perpetuate the conditions for life on the planet. (en.wikipedia.org).)

- Slik kan hvalene bidra til å redde verden fra klimakatastrofe.  (- Hvalbæsj kan gjøre en forskjell for den globale oppvarminga, ifølge forskere.) (- De bidrar med andre ord til å hindre global oppvarming.)

(Anm: Slik kan hvalene bidra til å redde verden fra klimakatastrofe. Se for deg hvor mye en hval på størrelse med et passasjerfly spiser. (…) Hvalbæsj kan gjøre en forskjell for den globale oppvarminga, ifølge forskere. (…) Hvalbæsj er en viktig kilde til næringsstoffer i åpent hav. Det gjødsler økosystemer som binder karbondioksid. De bidrar med andre ord til å hindre global oppvarming. – Våre funn viser at dersom vi fikk bestanden tilbake til nivået på begynnelsen av forrige århundre, så ville vi fått tilbake en stor del av de funksjonene havets økosystemer har for å hindre global oppvarming. (nrk.no 15.12.2021).)

- Dominoeffekt kortlagt: Når dyr uddør, kan planterne ikke følge med klimaforandringerne. (- Store dyr er gode til at transportere frø over lange distancer. Når der bliver færre af de store dyr, så får plantearter sværere ved at blive spred og tilpasse sig nye områder.)

(Anm: Dominoeffekt kortlagt: Når dyr uddør, kan planterne ikke følge med klimaforandringerne. Hvis vi ikke passer på dyrene, vil det påvirke hele økosystemer, advarer forskerne bag et nyt studie i Science. Store dyr er gode til at transportere frø over lange distancer. Når der bliver færre af de store dyr, så får plantearter sværere ved at blive spred og tilpasse sig nye områder. Elefanten mæsker sig i træets frugter. Efter festmåltidet sætter kæmpedyret kursen videre, og når måltidet har bundfældet sig, ryger frøene ud af den anden ende, lander på jorden og spirer i et nyt område.  Mekanismen kan måske lyde banal, men faktisk er omtrent halvdelen af alle plantearter afhængige af netop dyr til at sprede deres frø. Derfor har det konsekvenser for økosystemer, når bestandene af mange dyrearter svinder hastigt ind rundt om i verden. Nu har et nyt studie kortlagt, hvordan tabet af fugle og pattedyr påvirker planters mulighed for at tilpasse sig til en varmere jordklode. (videnskab.dk 13.1.2022).)

- Forskarar i Antarktis sjokkerte: Frå 100.000 til null fuglar på to år.

(Anm: Forskarar i Antarktis sjokkerte: Frå 100.000 til null fuglar på to år. I 1984 var det meir enn 400.000 antarktispetrell i fuglefjellet. I 2020 var bestanden krympa til under 100.000. I år var det ingen. (…) – Ei varselklokke frå fuglane – Fuglane fortel oss noko viktig om helsetilstanden til det marine økosystemet. Dette er ei varselklokke. Vi ser at noko er alvorleg gale, det er eit tydeleg signal frå fuglane. Vi må prøve å forstå kva som skjer der, intensivere forskinga både på land og i havet. (nrk.no 21.3.2022).)

- Forskere: Jorden er midt i den sjette massedød. Siden år 1500 kan kloden have mistet hver tiende af 2 mio. dyrearter, mener forskere. Indtil nu har Jorden gennemgået fem ”masseuddøender” af biodiversitet – alle forårsaget af naturfænomener. Men nu mener forskere at kunne dokumentere, at menneskeheden er midt i en sjette, skriver The Independent.

(Anm: Forskere: Jorden er midt i den sjette massedød. Siden år 1500 kan kloden have mistet hver tiende af 2 mio. dyrearter, mener forskere. Indtil nu har Jorden gennemgået fem ”masseuddøender” af biodiversitet – alle forårsaget af naturfænomener. Men nu mener forskere at kunne dokumentere, at menneskeheden er midt i en sjette, skriver The Independent. Det handler om, at planeten i de seneste fem århundreder har undergået store forandringer forårsaget af mennesket – og at det har kostet dyrt, hvad angår mangfoldigheden af dyrearter. Det fremgår af en ny undersøgelse i tidsskriftet Biological Reviews, der er blevet offentliggjort i den forgangne uge. (jyllands-posten.dk 17.1.2022).)

- Greta Thunberg mener klimatoppmøtet begynner å likne på en "pr-kampanje».

(Anm: Greta Thunberg mener klimatoppmøtet begynner å likne på en "pr-kampanje». Den profilerte klimaaktivisten kaller FNs klimakonferanse i Glasgow en fiasko, og mener politikere og næringslivsledere bruker toppmøtet som en "grønnvaskingskampanje." (dn.no 4.11.2021).)

- Barth Eide mener BBC sammenlignet Norge med Saudi-Arabia: – Veldig tendensiøst. (- Klimaministeren avviser at Norge prøver å få FNs klimapanel til å endre synspunkt på fossil energi.)

(Anm: Barth Eide mener BBC sammenlignet Norge med Saudi-Arabia: – Veldig tendensiøst. Klimaministeren avviser at Norge prøver å få FNs klimapanel til å endre synspunkt på fossil energi. Torsdag publiserte BBC en sak som førte til arbeid gjennom natten i det norske Klima- og Miljøverndepartementet. «Dokumentlekkasje avslører hvordan nasjoner driver lobbyvirksomhet for å endre viktig klimarapport», var tittelen hos den britiske allmennkringkasteren. I saken kommer det frem at store produsenter av fossil energi, som Saudi-Arabia, Japan and Australia, prøver å få FN til å tone ned behovet for å gå bort ifra fossilt brennstoff. Norge blir også nevnt i artikkelen: «Norge argumenterer for at FNs forskere bør tillate muligheten for karbonfangst og -lagring som et mulig verktøy for å redusere utslippene fra fossilt brensel», skriver BBC. Kanalen mener lekkasjen «reiser spørsmål» før FNs 26. klimatoppmøte. Det starter i Glasgow neste søndag. Gjennom to uker skal politikere prøve å bli enige om enda mer forpliktende kutt i klimagassene. Bekrefter syn på fangst og lagring Aftenposten intervjuet Espen Barth Eide (AP) fredag ettermiddag. (aftenposten.no 23.10.2021).)

(Anm: Nytt rekordnivå for klimagasser i atmosfæren: – Vi vil se slike rekorder hvert år. (nrk.no 25.10.2021).)

- Etterlyser nødtiltak for å begrense globale temperaturøkninger, gjenopprette biologisk mangfold og beskytte helsen.

(Anm: Atwoli L, H Baqui A, Benfield T, Bosurgi R, Godlee F, Hancocks S, Horton R, Laybourn-Langton L, Monteiro CA, Norman I, Patrick K, Praities N, Rikkert MGO, Rubin EJ, Sahni P, Smith R, Talley NJ, Turale S, Vázquez D. Call for emergency action to limit global temperature increases, restore biodiversity and protect health. BMJ Open. 2021 Sep 5;11(9):e056565.)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?)

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Får millionbot etter at tonnevis med bildekk havnet i sjøen.

(Anm: Får millionbot etter at tonnevis med bildekk havnet i sjøen. Svensk selskap får bot for miljøforurensning i Norge. – En av de største bøtene vi har sett for plastrelatert forsøpling, sier Naturvernforbundet. TONN: Bildet tatt av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark under et uanmeldt tilsyn viser et berg av gummi under vann. (nrk.no 16.2.2022).)

- Bildekka dine slit av nesten to kilo mikroplast i året – elbilar er verstingane. 1,9 kilo mikroplast blir i snitt slite av dekka på norske bilar kvart år, viser utrekningar frå forskarar.

(Anm: Bildekka dine slit av nesten to kilo mikroplast i året – elbilar er verstingane. 1,9 kilo mikroplast blir i snitt slite av dekka på norske bilar kvart år, viser utrekningar frå forskarar. Spesielt elbileigarar kan spara miljøet for mykje. Elbilar er plastsyndarar Dan Gundersen ved Stavanger Dekksenter har drive i dekkbransjen i ei årrekke og har sett utviklinga på nært hald. – Det er ingen tvil om at elbilar slit ned dekka meir enn fossilbilar, fortel han. Ifølge dekkprodusenten Goodyear blir bildekk på elektriske bilar slite inntil 30 prosent raskare enn på tilsvarande fossilbilar. – Våre erfaringar viser at elbilar slit meir på dekk grunna tunge batteri og høgare dreiemoment, seier Per Kristian Nauste, dagleg leiar i Dekkimportørenes forening. (nrk.no 18.2.2022).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

- Oppdrett på land: – Som å fylle Aker Stadion med vann hver fjerde time. (- I 2028 er planen at alle de 48 tankene skal være på plass og i produksjon.) (- Mye av kapitalen kommer fra fond som søker bærekraftige investeringer.)

(Anm: Oppdrett på land: – Som å fylle Aker Stadion med vann hver fjerde time. Oppdrett på land krever enorme mengder vann. Når Salmon Evolution får ferdig sitt anlegg utenfor Molde, kreves sjøvann tilsvarende et helt Aker stadion hver fjerde time. I mars skal det etter planen skal være fisk i de første tankene i Hustadvika utenfor Molde. I 2028 er planen at alle de 48 tankene skal være på plass og i produksjon. Den landbaserte oppdrettssatsingen Salmon Evolution utenfor Molde har hentet over to milliarder kroner i finansmarkedene. Mye av kapitalen kommer fra fond som søker bærekraftige investeringer. (tu.no 14.2.2022).)

- Artsutryddelse på en tallerken. Den norske villaksen er nå på lista over truede og utsatte dyrearter.

(Anm: Jostein Henriksen, redaktør, Oppstrøms. Bjørnar Neteland, Searun. Artsutryddelse på en tallerken. Den norske villaksen er nå på lista over truede og utsatte dyrearter. Det er et gedigent nederlag for norsk naturforvaltning. TRUET: I to tiår har rømt oppdrettslaks og lus fra oppdrettsanlegg blitt identifisert som villaksens største trussel. Likevel har vi ikke gjort noe med det, skriver kronikkforfatterne, og får støtte fra en rekke andre miljøvernere. I dag rødlistes den atlantiske laksen i Norge, og det er ikke til å tro. Laksen er et ikonisk norsk dyr. Den er avbildet på helleristninger i Alta og figurerer i Norrøn mytologi. Laksen utgjorde en vesentlig del av næringen til de som fulgte isen til Norge, og i århundrer var den en hjørnestein i norsk husmannskost. På 1800-tallet ga den opphav til Norges første turistindustri som fremdeles genererer milliardbeløp i bortgjemte norske elvedaler. I dag er fisken en livsstil for alt fra bygdefolk og fiskebomser til finansfolk og kongelige. (nrk.no 24.11.2021).)

- Laksen vokser dårligere i havet nå enn før. (- Varmere vann, mindre mat og mer lakselus påvirker villaksens vekst negativt.)

(Anm: Laksen vokser dårligere i havet nå enn før. Varmere vann, mindre mat og mer lakselus påvirker villaksens vekst negativt. Villaksen er en vandrer. Den formerer seg i elvene der eggene klekker, og ungene lever de første årene sine. Deretter vandrer den ut i Norskehavet på jakt etter mat for å vokse seg stor. Men fra 1980-tallet har villaksen gradvis vokst mindre og mindre i havet. Fra rundt 2005 registrerte mange laksefiskere at laks som vendte tilbake til elvene var små og tynne. I en ny studie med data fra 13.000 laks fra Etneelva i Hordaland har forskere sett klare reduksjoner fra tiår til tiår. (forskning.no 7.5.2022).)

- Vill atlantisk laks i norske elver opplevde brå reduksjon i kroppsstørrelse i 2005.

(Anm: Wild Atlantic salmon in Norwegian rivers experienced abrupt reduction in body size in 2005. A team of researchers affiliated with several institutions in Norway has found that wild Atlantic salmon in many Norwegian rivers experienced an abrupt reduction in body size in 2005 after their first year at sea. In their paper published in the journal Science Advances, the group notes that there was also a decline in the number of salmon that returned to their river home. (phys.org 7.3.2022).)

(Anm: Vollset KW, Urdal K, Utne K, Thorstad EB, Sægrov H, Raunsgard A, Skagseth Ø, Lennox RJ, Østborg GM, Ugedal O, Jensen AJ, Bolstad GH, Fiske P. Ecological regime shift in the Northeast Atlantic Ocean revealed from the unprecedented reduction in marine growth of Atlantic salmon. Sci Adv. 2022 Mar 4;8(9):eabk2542.)

- Graveprosjektet om lakseoppdrett ble til bok: – Nå blir vi tatt på alvor. (- Boikottet av næringen.)

(Anm: Graveprosjektet om lakseoppdrett ble til bok: – Nå blir vi tatt på alvor. Simen Sætre deler sine metoder. Simen Sætre sluttet som journalist i Morgenbladet i 2018 for å skrive bøker på fulltid. – Selv om jeg jobber med bøker, er jeg ikke så langt unna journalistikken, sier han. Tidligere Morgenbladet-journalist Simen Sætre ble forfatter på fulltid etter at graveprosjektet om oppdrettslaks ble til bokavtale. Det fire år lange dypdykket i laksenæringen resulterte i boka «Den nye fisken», som ble utgitt i fjor høst. Prosjektet ble til i 2016, da Sætre fremdeles jobbet som journalist i Morgenbladet. Sammen med Kjetil Østli, som startet Harvest Magazine noen år tidligere, satte Sætre i gang et graveprosjekt på tvers av redaksjonene. – Kjetil og jeg har tidligere jobbet sammen i Aftenposten, og før det var vi i militæret sammen. Vi har hatt det mye gøy på jobb, og ville sette i gang noe nytt sammen. I Morgenbladet dekket vi forskning, men vi slet med å knekke koden for gravesaker. Harvest var på den andre siden opptatt av å dekke miljø, sier Sætre til Journalisten. (…) Boikottet av næringen Funnene resulterer i artikkelserien «Mørke motkrefter» som ble publisert parallellt i Morgenbladet og Harvest Magazine. (morgenbladet.no 7.2.2022).)

- Døde bakterier i fisketarmen kan stamme fra fôret. Forskere vet lite om bakteriene i fiskens tarm, men studier viser at fôret påvirker tarmfloraen til oppdrettslaks.

(Anm: Døde bakterier i fisketarmen kan stamme fra fôret. Forskere vet lite om bakteriene i fiskens tarm, men studier viser at fôret påvirker tarmfloraen til oppdrettslaks. I tarmen til dyr er det et yrende liv med bakterier, såkalt tarmflora, som spiller inn på fordøyelsen og helsen til dyret. Å studere tarmfloraen er derfor en interessant del av forskningen på fôr til dyr, også til oppdrettsfisk. Det hele startet med at forskere i forskningsinstituttet Nofima gjorde forsøk der de fôret oppdrettslaks over tid og målte blant annet fiskens fôrutnyttelse, vekst og bakterieprofil i tarmen. En helt vanlig type forsøk, der metodene de brukte var etter nåtidens vitenskapelige standard. Men forskerne fikk mistanke om at bakteriene de angivelig fant i tarmen til laks, var feil. (…) Karlsen og Rud mener vi har en vei å gå for å forstå hvilken rolle bakteriene i fiskens tarm har for fordøyelsen av fôret og videre innvirkning på fiskens helse. Referanse: Christian Karlsen mfl: Feed microbiome: confounding factor affecting fish gut microbiome studies. ISME Communications, 2022. Doi.org/10.1038/s43705-022-00096-6. (forskning.no 11.3.2022).)

- Lakseeventyret: En historie om korttenkthet. (- Naturen er komplisert for oss, den er stor og forunderlig, og når noe først er forandret, kan det som var, bli borte for alltid.)

(Anm: Simen Sætre, forfatter. Kjetil Østli, forfatter. Lakseeventyret: En historie om korttenkthet. Simen Sætre og Kjetil Østli er forfattere av boken «Den nye fisken». En historie om et land som fant opp en fisk, de velsignelser og prøvelser det ga – og noen lærdommer å trekke. Det snakkes og skrives om noe som heter «lakseeventyret». Ordet dukker opp i reklamer, hos politikere, endog i historiebøker, men hvordan lyder det? Det er visst aldri skrevet ned. Og når ingen har gjort det, kan vi like godt gjøre det selv. Det kunne begynne slik: I et land i en tid for ikke lenge siden fant menneskene ut at de ville lage en ny fisk. De samlet inn de beste laksene fra alle landets elver og lot dem svømme i store kar. Og så begynte vitenskapsmenn å røre i grytene. De parret de største laksene med de feiteste og tammeste, og lot den nye fisken leve i nøter i havet. Den flotte nye fisken ble en lykke for landet. Folk på kysten smilte igjen, fiskere som hadde mistet jobben, fikk nye ting å gjøre. Hus ble pusset opp, folk kom flyttende, og de som fikk dyrke opp den nye fisken i sine nøter, fikk respekt og stor rikdom. (…) Vi tenker kortsiktig, og vi blir grådige. Vi lar oss rive med og tar avgjørelser på svakt grunnlag. Naturen er komplisert for oss, den er stor og forunderlig, og når noe først er forandret, kan det som var, bli borte for alltid. Husk det når du setter deg store mål, om nye vesener, femdoblinger og alt det som omskaper naturen – hvis ikke kan dine velsignelser ende som prøvelser. (aftenposten.no 22.12.2021).)

- Veterinærinstituttet roper varsko om dyrevelferd i laksebransjen – mener bransjen har et grunnleggende «livsstilsproblem». (- Dødeligheten er altfor høy, og velferdssituasjonen for norsk oppdrettsfisk er ikke god nok, mener Veterinærinstituttet.) (- Dødeligheten i sjøfasen var på 15,5 prosent, et tall som er lite endret de seneste fem årene.)

(Anm: Veterinærinstituttet roper varsko om dyrevelferd i laksebransjen – mener bransjen har et grunnleggende «livsstilsproblem». Dødeligheten er altfor høy, og velferdssituasjonen for norsk oppdrettsfisk er ikke god nok, mener Veterinærinstituttet. Nær 450 millioner laks og ørret svømmer til enhver tid i norske oppdrettsanlegg, i tillegg til noen titalls millioner rensefisk som spiser lakselus. De har det ikke bra nok, mener Veterinærinstituttet, som tirsdag publiserte sin årlige fiskehelserapport. – Mange gjør en stor innsats og får gode resultat i sitt arbeid mot lus og sykdomsutfordringer. Likevel, samlet sett gjør oppdrettsnæringen det fortsatt for dårlig på helse og velferd, skriver avdelingsdirektør Edgar Brun i forordet som har overskriften «Det går på fiskehelsa løs». Instituttet viser til at dødeligheten er for høy, sykdommene er for mange (og økende) samt at problemene med lakselus og påkjenning ved behandling mot den vedvarer. (…) Ingen bedring I 2021 døde det 54 millioner laks i sjøfasen. I tillegg døde det over 30 millioner laks i settefiskfasen (altså på land) pluss over 30 millioner rensefisk. Dødeligheten i sjøfasen var på 15,5 prosent, et tall som er lite endret de seneste fem årene. (dn.no 8.3.2022).)

- Lakseoppdrett: Tid for et opprør. (- Den norske villaksen er på rødlista over utsatte dyrearter.) (- Oppdretterne av industrilaks bader i penger.)

(Anm: Lakseoppdrett: Tid for et opprør. Den norske villaksen er på rødlista over utsatte dyrearter. Oppdretterne av industrilaks bader i penger. Det er tid for et opprør, skriver John O. Egeland. (…) Et godt eksempel er dødeligheten. Stadig flere laks dør i norske merder. I 2020 døde nesten 50 millioner laks før de nådde slaktevekten. Enda flere settefisk døde. Etter at lakselusa ble immun mot giftstoffene næringen pøste ut i norske fjorder, ble rensefisk en av løsningene. Ifølge forfatterne dør 137 000 rensefisk i norske oppdrettsanlegg hver dag. Når det gjelder laks er en vanlig dødsårsak at hjertet sprekker, blant annet fordi et hjertevirus finnes i nesten all oppdrettslaks. (dagbladet.no 29.12.2021).)

- Norske rømlinger har forpestet villaks i Sverige.

(Anm: Norske rømlinger har forpestet villaks i Sverige. Gener fra norsk oppdrettslaks er funnet i laks i flere elver på den svenske vestkysten. Svært skadelig for bestanden, mener forsker. – Det er trist. Vi vet jo at det å krysse inn oppdrettslaks med villaks får negative konsekvenser, sier Sten Karlsson. Han er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning. (nrk.no 2.1.2022).)

- Veterinærinstituttet: Rekordhøy dødelighet i norsk lakseoppdrett i 2022. 97,9 millioner laks og regnbueørret døde i 2022. Skader etter avlusning, kompleks gjellesykdom og vintersår er det tre største utfordringene i norsk laksenæring, ifølge Veterinærinstituttet.

(Anm: Veterinærinstituttet: Rekordhøy dødelighet i norsk lakseoppdrett i 2022. 97,9 millioner laks og regnbueørret døde i 2022. Skader etter avlusning, kompleks gjellesykdom og vintersår er det tre største utfordringene i norsk laksenæring, ifølge Veterinærinstituttet. – Dødelighetsratene er økt fra i fjor, og dødelighetstallene for slakteklare individer er høyere enn noen gang, sa Torill Moseng i Veterinærinstituttet (VI) da hun presenterte den årlige fiskehelserapporten onsdag ettermiddag. Det er 20. året på rad rapporten er publisert. Aldri har dødeligheten vært høyere målt i antall individer. Totalt 92,3 millioner laks og 5,6 millioner regnbueørret døde. Tallene inkluderer dødelighet i settefiskfasen, og er derfor langt høyere enn det Havforskningsinstituttet tidligere har rapportert av død i sjøfasen. (dn.no 8.3.2023).)

- Forsker slår alarm om torsken på Sør- og Østlandet. Bestanden har gått tilbake mellom 60 og 80 prosent de siste hundre årene.

(Anm: Forsker slår alarm om torsken på Sør- og Østlandet. Bestanden har gått tilbake mellom 60 og 80 prosent de siste hundre årene. (…) – Torsken er under et stort press. Forskning viser at bestanden har gått tilbake mellom 60 og 80 prosent på de siste hundre årene. Det vi har gjort for å få flere torsk på Sør- og Østlandet, har ikke fungert godt nok, sier Esben Moland Olsen, forsker ved Havforskningsinstituttet, til NRK. (forskning.no 21.5.2023).)

- Frykter «monster»-torsk. (- Havforskningsinstituttet mener risikoen ved torskeoppdrett er «svært høy».) (- Fiskeridirektoratet bekrefter overfor Dagbladet at det har blitt tatt DNA prøver av fisk for å spore opp kilden - etter tips om fangst av rømt oppdrettstorsk. Kilden er foreløpig ikke sporet opp.)

(Anm: Frykter «monster»-torsk. Fiskere i Meløy i Nordland frykter for kysttorskens framtid etter flere merkelige fangster den siste tiden. Havforskningsinstituttet mener risikoen ved torskeoppdrett er «svært høy». - Man kan kalle dette en varslet katastrofe, sier Mira Bolsøy Aasjord, rådgiver i Norges Fiskarlag til Dagbladet. Hun forteller at lokale fiskere i Meløy har sendt inn bilder av deformert torsk de har fanget i fjorden den siste tiden. Forrige uke advarte Bolsøy Aasjord mot funnene i Meløy i Fiskeribladet. Selskapet Norcod driver med oppdrett av torsk i kommunen. I slutten av februar påla Fiskeridirektoratet Norcod om å slakte ned oppdrettsbestanden på en av lokasjonene til selskapet. Bakgrunnen er at kjønnsmoden og gyteklar fisk ble oppdaget. (dagbladet.no 7.3.2023).)

- Får krav om å rette avvik etter stor torskerømming. Om lag 87.000 oppdrettstorsk rømte i Volda. No får selskapet krav om å rette opp i ei rekkje avvik.

(Anm: Får krav om å rette avvik etter stor torskerømming. Om lag 87.000 oppdrettstorsk rømte i Volda. No får selskapet krav om å rette opp i ei rekkje avvik. Store mengder torsk rømte frå Gadus Group sitt oppdrettsanlegg i Volda i september. Dette er ei av dei største rømmingane på lang tid. Fiskeridirektoratet oppretta tilsynssak og no får selskapet pålegg om å rette ei rekkje manglar. – Hendinga er svært alvorleg, men det er ikkje uvanlege avvik vi har gitt, seier Leni Marie Lisæter, som er konstituert seksjonssjef for akvakultur i Fiskeridirektoratet. (nrk.no 10.3.2023).)

- Alle er enige om at dette «gørret» er trafikkfarlig – men ingen gjør noe med det. Avrenning fra laksetransport på veiene er ulovlig.

(Anm: Alle er enige om at dette «gørret» er trafikkfarlig – men ingen gjør noe med det. Avrenning fra laksetransport på veiene er ulovlig. Men i over ti år har sjømatnæringen og transportnæringen pekt på hverandre. Daglig kjører vogntog fulle av laks langs hele Norge. Laksen er pakket i is og når den smelter, renner vannet rett ut på veien. På vinteren fryser blandingen av fiskeblod og vann til is, men også på sommeren kan fiskeslammet føre til glatte og svært trafikkfarlige veier. Dessuten er avrenningen et miljøproblem, ifølge Statens vegvesen. Dette har vært et velkjent problem i over ti år, men fortsatt ser Vegvesenet ingen bedring på veiene. Hvert eneste år blir nemlig hundrevis av vogntog stoppet i kontroller. (nrk.no 5.2.2022).)

- Norsk fiskeoppdrett har «betydelige utfordringer», ifølge ny rapport. I fjor døde 54 millioner laks i oppdrettsanlegg i havet. Hovedårsaken til at 15,5 prosent av all oppdrettslaks døde er for dårlig helse og velferd i norsk oppdrett, konstaterer Veterinærinstituttet i sin nye rapport om næringen.

(Anm: Norsk fiskeoppdrett har «betydelige utfordringer», ifølge ny rapport. I fjor døde 54 millioner laks i oppdrettsanlegg i havet. Hovedårsaken til at 15,5 prosent av all oppdrettslaks døde er for dårlig helse og velferd i norsk oppdrett, konstaterer Veterinærinstituttet i sin nye rapport om næringen. Antallet døde laks i 2021 er enda høyere enn i rekordåret 2019. Det året fikk en algekatastrofe i Nordland og Troms alene skylda for åtte millioner døde laks. –Vi velger ved denne rapportfremleggelsen å si fra tydeligere enn før om at det ikke står bra til for den norske oppdrettslaksen. Det sier administrerende direktør Torill Moseng ved Veterinærinstituttet i en pressemelding. Hun mener at oppdrettsbransjens fokus på vekst nå går på helse løs for laksen. – Det er vår plikt å si fra om dette, og det er vårt faglige råd til myndighetene at det innføres klarere krav til helse og velferd i reguleringen av næringen, fortsetter lederen for den offentlige etaten som er satt til å føre tilsyn med fiskeoppdretterne. Flere årsaker Veterinærinstituttet peker i Fiskehelserapporten 2021 på flere årsaker til den høye dødeligheten i merdene. En årsak er den ofte hardhendte framferden mot laksen under behandlingen mot lakselus. Denne behandlingen kan stresse laksen til døde. En svekket fisk kan også bli lettere mottakelig for sykdommer. (forskning.no 12.3.2022).)

- Innlegg: Steriliser oppdrettslaksen, så berger vi villaksen. Genredigert oppdrettslaks er ikke tillatt i dag, men denne teknologien gjør det mulig å endre genene i fisken slik at den ikke utvikler kjønnsceller.

(Anm: Øivind Andersen, Nofima, og Helge Tveiten, UiT Norges arktiske universitet. Innlegg: Steriliser oppdrettslaksen, så berger vi villaksen. Genredigert oppdrettslaks er ikke tillatt i dag, men denne teknologien gjør det mulig å endre genene i fisken slik at den ikke utvikler kjønnsceller. Det kan skjerme villaksens gener fra rømt oppdrettslaks. «Steril oppdrettslaks for bevaring av villaksen» høres nesten ut som et slagord, men det er så mye mer enn det. Ny forskning viser at oppdrett av steril laks gir gode resultater for oppdretterne. Den sterile laksen vokser og trives, og skulle den rømme, kan den ikke krysse seg med villaksen. Steril oppdrettslaks kan bli villaksens beste venn. Norge har med sin lange kyststripe store fortrinn innen fiskeoppdrett, som hovedsakelig foregår i åpne merder. Det nytter ikke å kamuflere at mange fisk rømmer fra anleggene. Fiskeridirektoratet la nettopp frem tallene som viste at 70.000 oppdrettsfisk rømte fra anlegg i fjor. Av disse var det 43.000 oppdrettslaks. (dn.no 5.2.2022).)

- Spiser seg mette på oppdrettsfôr – uenig om kvaliteten. Villfisk tar ikke skade av å spise laksefôr, ifølge ny forskning. Fiskere mener dietten påvirker kvaliteten.

(Anm: Spiser seg mette på oppdrettsfôr – uenig om kvaliteten. Villfisk tar ikke skade av å spise laksefôr, ifølge ny forskning. Fiskere mener dietten påvirker kvaliteten. Har du fått en såkalt pellets-sei i garnet? Da har du kanskje sett brune små laksefôrbiter – ikke ulikt hundefôr- som tyter ut av vomma på fisken når den sløyes. Mange beskriver også en forferdelig stank Nye oppdrettsanlegg etableres over hele Kyst-Norge. Og under merdene lever villfisk av «smulene» som synker til bunns. Fôret fraktes også med havstrømmene. Torsk, sei, hyse og andre villfisker som livnærer seg på oppdrettsmat, er derfor blitt langt vanligere. Ifølge Nofima har det ikke noe å si for kvaliteten på villfisken når den kommer på bordet. Men hva sier fiskerne selv? I en Facebook-tråd i gruppa Fiskerinytt med over 230 svar, er det stor uenighet. (nrk.no 9.1.2022).)

- Sultedøden. Det hjelper ikke å frede torsken i Oslofjorden hvis vi samtidig tar maten fra den.

(Anm: Sultedøden. Det hjelper ikke å frede torsken i Oslofjorden hvis vi samtidig tar maten fra den. De elendige forholdene i Oslofjorden har fått mye oppmerksomhet de senere årene. Og bra er det. Her trengs det tiltak. Fokuset har dessverre vært litt ensidig på torsken som er mer eller mindre borte, men det meste av hvitfisk er vekk. Sei, lyr, hvitting er arter vi som husker noen år tilbake, kunne fiske så mye vi ønsket av. Nå er det, litt enkelt sagt, bare leppefisk og makrell igjen. Oslofjordens problemer er sammensatt og hele økosystemet er rammet av vår uvettige bruk. Tareskogen blir kraftig redusert og fremmede arter fra varmere strøk etablerer seg. (nrk.no 16.2.2023).)

- MDG vil stoppe torskeoppdrett – Høyre ønsker mer «trøkk». (- I fjor spratt torsken opp og slo for første gang laksen i antall rømninger fra oppdrettsanlegg.)

(Anm: MDG vil stoppe torskeoppdrett – Høyre ønsker mer «trøkk». Torsken topper fjorårets rømningsstatistikk. Samtidig ivrer Høyre for økt torskeoppdrett. MDG vil derimot bremse og SV frykter en potensiell nasjonal katastrofe. NYTT FISKEEVENTYR: Høyres Lene Westgaard-Halle i Høyre (til høyre) tror torskeoppdretten kan bli et nytt «fiskeeventyr», mens MDG og SV trykker på bremsen etter at torsken toppet rømningsstatistikken i 2022. Rasmus Hansson i MDG til venstre. I fjor spratt torsken opp og slo for første gang laksen i antall rømninger fra oppdrettsanlegg. Det skjedde etter de siste årenes oppblomstring i interessen for norsk torskeoppdrett. Rasmus Hansson i MDG mener tallene er alarmerende. Han vil kreve svar fra fiskeriministeren i Stortinget på om regjeringen vil garantere kystfiskere og kystmiljø mot skader fra torskeoppdrett. – Fiskeriminister Skjæran må stoppe torskeoppdrett til næringen har kontroll på fisken sin. Kystmiljøet tåler ikke enda mer belastning fra oppdrettsnæring, sier Rasmus Hansson i MDG til E24. (Se svar fra ministeren lenger ned i saken) (e24.no 19.1.2023).)

- Over dobbelt så mange oppdrettsfisk på rømmen: Torsken er ny utbryterkonge. (- Rømlingene er en trussel for bestanden av vill fisk.)

(Anm: Over dobbelt så mange oppdrettsfisk på rømmen: Torsken er ny utbryterkonge. – Det er behov for forbedring, sier Fiskeridirektoratet om fjorårets oppdrettsrømninger. Det spesielle for året 2022 var at de fleste rømlingene ikke lenger var laks. RØMLINGER: Nær 160.000 oppdrettsfisk rømte fra norske anlegg i fjor. Rømlingene er en trussel for bestanden av vill fisk. Det er foreløpig meldt inn 157.712 rømte fisk fra oppdrett i Norge i året som gikk, ifølge en rapport fra Fiskeridirektoratet. Det er over dobbelt så mange som året før, og det høyeste siden 2019. Men tallene for 2022 byr på en overraskende utvikling. For første gang i perioden som går tilbake til 2014, er det torsken som står for de fleste rømningene, mens laksen nå kommer på annenplass. (e24.no 14.1.2023).)

- Havforsker: En halv kilo dritt og slam per kilo laks. Oppdrettslaks slipper ut en halv milliard kilo dritt og slam i året, og utslippene kan øke fremover, frykter forskere. (- Ifølge havforskernes beregninger slapp oppdrettslaksen ut om lag 365.000 tonn hard fiskedritt i 2012, og omtrent 450.000 tonn i 2017.)

(Anm: Havforsker: En halv kilo dritt og slam per kilo laks. Oppdrettslaks slipper ut en halv milliard kilo dritt og slam i året, og utslippene kan øke fremover, frykter forskere. – Jo mer planteråvarer i fiskefôret, desto mer kommer ut i andre enden, sier forsker Turid Synnøve Aas i Nofima. (…) En oppdrettslaks slaktes som regel når den veier litt over fire kilo. En vanlig oppdrettslaks legger igjen omtrent to kilo hard avføring på havbunnen mens den vokser opp i sjøen. Og mer kan det bli. (…) Økt motstand Mer utslipp av fiskebæsj i fjordene kan øke motstanden mot oppdrettsnæringen, som har mål om å femdoble produksjonen i løpet av 30 år. – Ja, enhver økning av utslipp fra fiskeoppdrett er ikke bra for fiskerne, for vi høster ressurser i de samme områdene som oppdretterne er i, sier leder Steinar Jonassen i Nordland Fylkesfiskarlag. (…) Ifølge havforskernes beregninger slapp oppdrettslaksen ut om lag 365.000 tonn hard fiskedritt i 2012, og omtrent 450.000 tonn i 2017. Det gir en økning på 20 prosent på fem år, men beregningene er svært usikre, ifølge forskerne DN har snakket med. (dn.no 12.12.2018).)

- Lakseoppdrettere saksøker staten – millionverdier står på spill. (– Norges «Great barrier reef».) (– Det er ikke bare de sårbare korallene vi må verne, men også hele økosystemet rundt og organismene som lever på revet, sier Svensen.)

(Anm: Lakseoppdrettere saksøker staten – millionverdier står på spill. Lakseoppdrettere saksøker staten for å få rett til å drive anlegg i nærheten av et blomkålkorallrev i Nordfjord. Blomkålkorallrevet utenfor Husevågøy omtales som «unikt» av Havforskningsinstituttet. Tre oppdrettere saksøker staten for at de har fått nei til å drive oppdrett utenfor Husevågøy i Kinn kommune. (...) Det er snakk om syv arbeidsplasser og store verdier, sier styreleder Carl-Erik Arnesen i Troland Lakseoppdrett AS. Han uttaler seg på vegne av de tre selskapene. Anlegget er flyttet til et annet sted i Nordfjord, men der er tillatelsen midlertidig, og det er ingen garanti for at de får bli der permanent, ifølge Arnesen. (...) – Norges «Great barrier reef». Undervannsfotografen Erling Svensen omtaler søksmålet fra oppdretterne som et sjokk. Det var Svensen som i 2019 klaget oppdretternes utslippstillatelse inn for Statsforvalteren i Vestland. Statsforvalteren trakk tilbake tillatelsen. Oppdretterne anket til Miljødirektoratet, som fattet det omtalte vedtaket som nå skal opp i retten. – Dette revet er helt spesielt. Du kan godt si det er Norges svar på «Great barrier reef», sier Svensen. Han mener det er sentralt at myndighetene legger til grunn et føre var-prinsipp for oppdrettsbransjen. – Det er ikke bare de sårbare korallene vi må verne, men også hele økosystemet rundt og organismene som lever på revet, sier Svensen. (e24.no 8.1.2022).)

- Mener små og mellomstore bedrifter blir glemt i arbeidet med bærekraft.

(Anm: Mener små og mellomstore bedrifter blir glemt i arbeidet med bærekraft. Mange små og mellomstore bedrifter sliter med å identifisere hva de skal jobbe med når det kommer til bærekraft, erfarer Karoline Bakka Hjertø, leder for bærekraft i Sparebank 1 Østlandet. (finansavisen.no 10.1.2021).)

- Gift fra bildekk kan ha drept denne fisken – nå advarer forskerne. (– I den prøven med høyest konsentrasjon var det 2,7 ganger mer enn den konsentrasjonen som skal til for å drepe 50 prosent av laksen. – Det er viktig at vi tar det her på alvor, sier han.)

(Anm: Gift fra bildekk kan ha drept denne fisken – nå advarer forskerne. Forskere har funnet ut at bildekk inneholder kjemikalier som er svært giftig for fisk. Avrenning fra tuneller og veier kan derfor være en årsak til fiskedød i norske lakseelver. DØD FISK FRA HOMLA: Over hundre døde lakser ble i 2018 funnet i elva Homla. Forskere mistenker nå at gift i avrenninga fra E6 kan være årsaken. (…) I USA har det vært flere episoder med laksedød. En undersøkelse viser at bildekk inneholder kjemikalier som er livsfarlig for laks. Nå ønsker forskere i NINA å finne ut om giften fra bildekkene kan være en fare for den norske laksen. (…) – I den prøven med høyest konsentrasjon var det 2,7 ganger mer enn den konsentrasjonen som skal til for å drepe 50 prosent av laksen. – Det er viktig at vi tar det her på alvor, sier han. (nrk.no 4.2.2022).)

- Klimaforandringer truer danske fisk. Stigende temperaturer truer de fiskearter, vi har i Danmark, særligt i Østersøen, advarer forskere.

(Anm: Klimaforandringer truer danske fisk. Stigende temperaturer truer de fiskearter, vi har i Danmark, særligt i Østersøen, advarer forskere. Nyt studie peger på, at Danmarks klimaudfordring særligt ligger i at passe på vores fiskebestande, som vi risikerer at miste. Østersøen, der i forhod til Nordsøen kun huser få fiskearter, er særligt udsat. (videnskab.dk 27.11.2021).)

- Bakterier som ikke dør av antibiotika, er en trussel.

(Anm: Bakterier som ikke dør av antibiotika, er en trussel. Dette kan være en del av løsningen. Dzung Diep professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ingvild Reinseth stipendiat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Viten Bakteriene har egne våpen for å bekjempe infeksjoner. Kanskje kan vi ta dem i bruk selv. Bakterier som ikke lar seg knekke av antibiotika, er en av vår tids største utfordringer. (aftenposten.no 15.4.2021).)

– Det kan bli forbudt å tømme bæsj i Oslofjorden.

(Anm: Det kan bli forbudt å tømme bæsj i Oslofjorden. Resultatet kan bli landets lengste do-kø. Med mindre kommunen tar møkkagrep. Når du er i båt kan du tømme deg rett i fjorden. Det vil flere gjøre noe med. Men det er bare fire tømmestasjoner for båt-septik i hele fjorden. Og de stinker. Badegleden er stor i Oslofjorden om sommeren. Men de færreste vil vel egentlig vite hva som kanskje ligger og dupper i overflaten. (…) Kan bli nasjonalt forbud I Hurdalsplattformen, som er en framforhandla plan mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet for regjeringas arbeid, står det at man vil «innføre forbud mot tømming av septik fra fritidsbåter i hele fjorden». Altså Oslofjorden. Mange Oslo-politikere vil ha et sånt forbud. (dagsavisen.no 23.11.2021).)

- Norsk klimadebatt er for selvopptatt. (- Den norske klimadebatten bærer preg av å være lokal, eller endog individorientert.)

(Anm: Norsk klimadebatt er for selvopptatt. Klimakrisen er et globalt problem som ikke kan løses i Norge. (…) Programledere spurte stadig hvordan klimakrisen kan løses, og politikere ramset opp en rekke nasjonale tiltak som om problemet kan løses av Norge. Det kan det ikke. - Den norske klimadebatten bærer preg av å være lokal, eller endog individorienter. (…) Istedenfor å fokusere på betydningen av de grunnleggende driverne bak økningen av utslippene, bærer den norske klimadebatten preg av å være lokal, eller endog individorientert; alt fra fossilfrie soner for biler i Oslo, til litt mindre kjøtt og færre flyreiser for norske borgere. (nrk.no 8.10.2021).)

- Dette er klodens viktigste person. (- Ett eneste menneske kan avgjøre om vi unngår en klimakatastrofe.) (- Han har nå fått en oppskrift på hvordan.)

(Anm: Dette er klodens viktigste person. Ett eneste menneske kan avgjøre om vi unngår en klimakatastrofe. Han har nå fått en oppskrift på hvordan. Xi Jinping (68) er president i Kina, landets øverste militære leder og aller viktigst, generalsekretær i kommunistpartiet. Det er Kinas kommunistiske parti som styrer landet. I september 2020 erklærte Xi at Kina har som «mål at CO2-utslipp skal ha passert toppen før 2030 og at karbonnøytralitet skal være oppnådd før 2060». Ett år senere ser vi at kinesiske myndigheter mener alvor når det gjelder å redusere utslipp knyttet til forbruk av energi. Den meget energiintensive utvinningen av kryptovalutaen bitcoin kjeppjages ut av landet. Bedrifter og provinser får klar beskjed om kutte energibruken for å oppnå årets mål om reduksjoner. Et annet eksempel på at kineserne mener alvor er at Det internasjonale energibyrået er bedt om å bidra til en plan for det grønne skiftet. IEA la onsdag frem «veikartet», i form av en 304 sider lang rapport. Ekspertene i den Paris-baserte organisasjonen viser ikke bare hvordan Kina kan nå klimamålet. De legger også frem en oppskrift på hvordan landet kan gå enda raskere frem enn målene president Xi har formulert. (dn.no 30.9.2021).)

(Anm: An energy sector roadmap to carbon neutrality in China. (iea.org - Country report — September 2021).)

(Anm: An energy sector roadmap to carbon neutrality in China - Report extract - Executive summary (iea.org - Country report — September 2021).)

- En synder og et offer våkner opp. Knapt noen er en større energi-sløser enn Russland. (- Som verdens tredje største produsent av klimagasser - etter Kina og USA - er det bare USA som så vidt slipper ut mer klimagasser pr. capita.)

(Anm: En synder og et offer våkner opp. Knapt noen er en større energi-sløser enn Russland. Og få steder er konsekvensene av klimaendringer mer dramatiske. Men saakte, saakte, våkner landet til ny erkjennelse, skriver Morten Strand. Ingen land i verden er på samme tid en stor-forurenser og et gigantisk offer for nettopp den samme forurensingen som Russland. Som verdens tredje største produsent av klimagasser - etter Kina og USA - er det bare USA som så vidt slipper ut mer klimagasser pr. capita. Dette til tross for at Russland har mye mindre bil-tetthet og langt lavere velstand enn USA. (…) Russland er etter alt å dømme verdensmester i energi-sløsing. (dagbladet.no 3.11.2021).)

- Kina vil slutte å finansiere kullprosjekter i utlandet.

(Anm: Kina vil slutte å finansiere kullprosjekter i utlandet. Kina vil ikke lenger finansiere kullprosjekter i utlandet, noe som får omfattende betydning for verdens kullindustri. (aftenposten.no 22.9.2021).)

- Harvard gjør fond på flere hundre milliarder fossilfritt.

(Anm: Harvard gjør fond på flere hundre milliarder fossilfritt. De har et større fond enn noe annet universitet i USA. Nå skal det ikke lenger investeres i fossil energi. Brussel (Khrono): Organisasjoner som jobber for at universiteter skal selge seg ut av fossil energi, kunne innkassere en ikke ubetydelig seier tidligere denne måneder. Etter flere år med press, også fra egne ansatte, varslet Harvard University at de ikke lenger vil investere i fossil energi. — Folk følger med på hva Harvard gjør, sa Danielle Strasburger, tidligere student og en av grunnleggerne av Harvard Forward, som har jobbet for nettopp for å gjøre universitetets investeringer fossilfri, til New York Times da nyheten ble kjent. (khrono.no 1.10.2021).)

- Vanskelig å sammenligne klimamål: 20 prosent kutt kan bety 240 prosent pluss. (- Ingen land får beste karakter, mens seks land (Etiopia, Kenya, Marokko, Nigeria, Nepal og Storbritannia) får nest beste karakter, «nesten tilstrekkelig».)

(Anm: Vanskelig å sammenligne klimamål: 20 prosent kutt kan bety 240 prosent pluss. USA vil kutte med 52 prosent, EU med 55 prosent og Kina med 65 prosent. Men hva betyr tallene, og betyr det i det hele tatt å redusere CO₂-utslippene? (…) Economist har sett nærmere på tallene som landene har sendt inn. Deres utregninger viser hvor mye CO₂ de enkelte land må kutte, eller kan øke, under sine egne mål. (…) Ingen land får beste karakter, mens seks land (Etiopia, Kenya, Marokko, Nigeria, Nepal og Storbritannia) får nest beste karakter, «nesten tilstrekkelig». Norge havner, som USA og de fleste europeiske land, i kategorien «utilstrekkelig». Et av målene for toppmøtet i Glasgow er å komme frem til et mer sammenlignbart system for rapportering av mål og kutt. Lykkes det, vil det neste klimatoppmøtet – i Sharm El Sheikh i Egypt i november neste år – få en litt lettere jobb. (nrk.no 30.10.2021).)

- Leder. DN mener: Hva rekordmåneden september bør fortelle politikerne som drømmer om ny industri. Mer industri er svaret. Ingen husker lenger spørsmålet.

(Anm: Leder. DN mener: Hva rekordmåneden september bør fortelle politikerne som drømmer om ny industri. Mer industri er svaret. Ingen husker lenger spørsmålet. (…) Hva vi skal gjøre med det kraftoverskuddet Norge ender opp med i normale værår? Mer industri. Det dummeste vi gjør er å eksportere strømmen i stedet for å videreforedle den, fremholdes det. Ap-leder Jonas Gahr Støre gjentar i et intervju med NTB løftene fra valgkampen om en mer aktiv industripolitikk med satsing på hydrogen og batterifabrikker. Den nærmest maniske klagingen på at landet har for lite industri, står i en pussig kontrast til Norges økende velstand. I august ble eksportverdien av naturgass femdoblet sammenlignet med året før, ifølge tall fra Statisk sentralbyrå. Landet solgte gass for over 38 milliarder kroner, over én milliard kroner per dag. (…) For september er ikke tallene fra Statistisk sentralbyrå klare ennå, men det er ingen tvil om at det går mot nok en rekord. Gassprisene har fortsatt oppover og oljeprisen har kommet etter. Som om ikke det var nok satte salget av atlantisk laks, en annen råvare som til manges store misnøye i liten grad blir videreforedlet i Norge, ny rekord med 7,8 milliarder kroner, ifølge Norges sjømatråd. Norge vasser med andre ord i penger ved å eksportere det som nordmenn har vist seg eksepsjonelt gode på: kunnskapsintensiv produksjon og eksport av råvarer. (…) I et land med et fond som i dag tilsvarer 11.400 milliarder kroner, vil det neppe være noe skrikende behov for valutainntekter heller.  mellomtiden får alle nordmenn glede seg over en måned som gjorde et av verdens rikeste land enda litt rikere. På eksport av råvarer. (dn.no 5.10.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Dansk forskerhold opdager verdens nordligste ø ved et tilfælde.

(Anm: Dansk forskerhold opdager verdens nordligste ø ved et tilfælde. nder en ekspedition i det nordlige Grønland er et dansk forskerhold ved et tilfælde stødt på et stykke land, der menes at være verdens nordligste ø. (…) LÆS OGSÅ: Derfor opstår der nye øer (videnskab.dk 30.8.2021).)

- Dyrearter endrer fasong som følge av klimaendringer.

(Anm: Dyrearter endrer fasong som følge av klimaendringer. Det er ikke bare mennesker som må tilpasse seg et varmere klima. Allerede ser forskerne tegn til at dyelivet påvirkes av endringene. Endringene er så langt sett i varmblodige dyrearter, som har grodd større nebb, lengre ben og større ører for å tåle et varmere klima. Det kommer fram i en ny studie. Den australske ornitologen Sara Ryding ved Deakin University beskriver disse forandringene i en forskningsrapport (Shape-shifting: changing animal morphologies as a response to climatic warming) skrevet av Ryding og hennes kollegaer Marcel Klaassen, Glenn J. Tattersall, Janet L. Gardner og Matthew R.E. Symonds. I tidsskriftet Trends in Ecology and Evolution skriver Sara Ryding om hovedfunnene i studien. (dagsavisen.no 17.9.2021).)

- Hulda Holtvedt drømmer stort om en oliefri fremtid i Norge.

(Anm: Hulda Holtvedt drømmer stort om en oliefri fremtid i Norge. Norge står over for et magtskifte fra en blå til en rød-grøn regering, når landet mandag holder valg til Stortinget. Klima har været det helt store tema. Miljøpartiet De Grønne og dets populære ungdomspolitiker Hulda Holtvedt har gjort sig bemærket med et ultimatum, som mange i det olierige Norge har svært ved at sluge. (jyllands-posten.dk 12.9.2021).)

- Ny rapport: Dette kan skje dersom Norge kutter i olje- og gassproduksjon.

(Anm: Jarand Rystad. Rystad Energy. Jo Husebye. Rystad Energy. Tore Gulbrandsøy, Rystad Energy. Ny rapport: Dette kan skje dersom Norge kutter i olje- og gassproduksjon. Rystad Energy har på vegne av Norsk olje og gass nylig publisert en rapport som viser at langsiktig kutt i norsk olje- og gassproduksjon med stor sannsynlighet vil føre til økte globale klimagassutslipp. Samtidig ser vi at tiltak for å redusere olje- og gassetterspørselen direkte vil være langt mer effektivt for å redusere utslipp. Fire hovedfunn leder frem til vår konklusjon. 1. Kutt i oljeproduksjonen gir marginalt lavere utslipp For det første finner vi at kutt i norsk oljeproduksjon gir marginalt lavere klimautslipp, med en reduksjon på 8 kg CO2 pr. fat olje kuttet. (…) 2. Kutt i gassproduksjonen gir markant høyere utslipp Det andre hovedfunnet er at kutt i norsk gassproduksjon gir markant høyere klimautslipp, med en økning på 26 kg CO2e pr. fat oljeekvivalenter kuttet. (…) 3. Kutt i produksjon av både olje og gass gir økning Kutt i produksjon av både olje og gass (50/50) gir en økning på 9 kg CO2e pr. fat o.e. kuttet. Dette tredje hovedfunnet er relevant fordi Norge i dag produserer ca. 50/50 olje og gass og forventes å fortsatt gjøre det i 2035. (…) 4. Kan gå utover klimateknologien Det fjerde hovedfunnet er at olje- og gassindustrien vil ha mindre incentiv for å investere i klimateknologi, og at teknologispredningen og gjenbruk av infrastruktur blir svekket, hvis produksjonen kuttes eller det settes en sluttdato. (…) Så jo mindre etterspørselsreduksjon ved produksjonskutt, jo større klimaeffekt ved direkte kutt i etterspørsel. (e24.no 31.8.2021).)

(Anm: Call for emergency action to limit global temperature increases, restore biodiversity and protect health. BMJ Open. 2021 Sep 5;11(9):e056565.)

- Mener norsk fossilenergi kan bidra til å redde verden: – Forbannet løgn. (- Ifølge regjeringen skal rapporten «bli brukt som en del av faktagrunnlaget ved behandlinger av utbyggingsplaner framover».) (- Norsk olje og gass kan redusere globale utslipp, mener derimot analyseselskapet Rystad Energy i en ny rapport.)

(Anm: Mener norsk fossilenergi kan bidra til å redde verden: – Forbannet løgn. Alle nye oljeprosjekter må stoppes dersom vi skal nå klimamålene, mener det internasjonale klimapanelet IPCC. Norsk olje og gass kan redusere globale utslipp, mener derimot analyseselskapet Rystad Energy i en ny rapport. MER OLJE, MINDRE UTSLIPP? Rystad Energy gir en tommel opp til utbyggingen av flere olje- og gassplattformer på norsk sokkel. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet, og ble presentert på en fagutredning i dag. Ifølge regjeringen skal rapporten «bli brukt som en del av faktagrunnlaget ved behandlinger av utbyggingsplaner framover». Både Solberg- og Støre-regjeringene har vært pådrivere for nye utvinningsprosjekter i Barentshavet, som for eksempel Johan Castberg-feltet. Totalt vil det bli investert 70 milliarder kroner i dette ene feltet, som vil starte produksjon i 2024. (nrk.no 17.2.2023).)

- Kronikk: Redde verden med olje? (- Hvorfor stiller Norsk olje & gass dette spørsmålet til Rystad?)

(Anm: Bård Harstad. Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Kronikk: Redde verden med olje? Rapporten fra Rystad Energy konkluderer med at norsk olje og gass reduserer globale utslipp. Henger dette på greip? Hva blir klimaeffekten om Norge utvinner mindre olje og gass? Organisasjonen Norsk olje & gass har bedt Rystad Energy utvikle et rammeverk for å analysere dette spørsmålet. Rapporten skuffer ikke oppdragsgiver: Analysen konkluderer med at norske kutt trolig vil øke globale utslipp. (…) Rystad Energy har over tid samlet imponerende kunnskap og data for tilbudssiden av olje- og energisektoren. Slike data er uvurderlige når oljepolitikk skal analyseres. Rammeverket til Rystad kan brukes selv om vi endrer på tallene vi putter inn. Analysene kan derfor bidra til en mer nyansert olje- og klimadebatt. (…) Formålet med estimatene er å kunne si noe om klimaeffekten av et politisk styrt kutt i olje og gass, men de har også relevans for nivået på en produksjonsavgift – noe samfunnsøkonomer ville foretrukket. En produksjonsavgift, som reflekterer klimaeffekten av utvinning, vil lett kunne kobles til de skatteendringene regjeringen nettopp har foreslått. Det er også på sin plass å kritisere selve spørsmålet i analysen. Hvorfor stiller Norsk olje & gass dette spørsmålet til Rystad? Spørsmålet og analysen har begrenset relevans, fordi flere økonomer, inkludert meg, først og fremst har tatt til orde for at Norge kan spille en viktig rolle i samarbeid med andre produsenter. Som Rystad innrømmer, ser analysen bort fra signaleffekten ved norske kutt. (dn.no 2.9.2021).)

- Tordner mot oljerapport: - Manipulerende og farlig.

(Anm: Tordner mot oljerapport: - Manipulerende og farlig. Korrupsjonsjeger Eva Joly kaster seg inn i debatten om oljelobbyens forsøk på å påvirke debatten før valget. (…) – Valgmanipulasjon Joly er ikke nådig når hun skal beskrive rapporten. Hun mener det ikke er en ordentlig studie og kaller den «et angrep på vitenskapen». (borsen.no 8.9.2021).)

- Lettkjøpte Stavrum. (- Mener Stavrum at det er riktig at fattige og folkerike land som India, Sør-Afrika og Kina skal bære de høye kostnadene med å legge om sin energiproduksjon før Norge?)

(Anm: Eva Joly, advokat, korrupsjonsjeger og tidligere presidentkandidat i Frankrike for De Grønne. Lettkjøpte Stavrum. FEILAKTIG FREMSTILLING: – Å fremstille Rystad som en ekspert på klimaeffekt er en alvorlig fordreining av Rystads faglige kompetanse, antakelig kun fordi det passer Stavrum og Norsk Olje og gass’ interesser, skriver Eva Joly. Mener Stavrum at det er riktig at fattige og folkerike land som India, Sør-Afrika og Kina skal bære de høye kostnadene med å legge om sin energiproduksjon før Norge?  (…) Stavrum viser til at «tilhengerne av norsk oljekutt viser til en skrivebordsrapport fra 2013». Det er helt feil. Vi viser til en grundig rapport fra 2017 av Norges Statistiske sentralbyrå, SSB, - det fremste uavhengige forskningsmiljøet vi har i landet. Rystad-rapporten, derimot, benytter fem andre studier hvor den seneste er fra 2012, noe Stavrum ikke har fått med seg. (nettavisen.no 11.9.2021).)

- Juristen Eva Joly blir ufrivillig komisk når hun prøver seg som oljeekspert. (- Jeg har lest begge rapportene, og mener at Rystad Energy-rapporten er overbevisende.)

(Anm: Sjefsredaktør Gunnar Stavrum. Juristen Eva Joly blir ufrivillig komisk når hun prøver seg som oljeekspert. MANIPULERENDE: De Grønne-politiker og jurist Eva Joly slakter oljerapport laget av Norges fremste miljø på dette feltet, til tross for at hun ikke finner noen faktiske feil i rapporten. (…) Tilhengerne av norske oljekutt viser til en skrivebordsanalyse fra 2013, mens motstanderne fester mer lit til rapporten Rystad Energy har utarbeidet for Norsk olje og gass. Jeg har lest begge rapportene, og mener at Rystad Energy-rapporten er overbevisende. Den baserer seg på tunge databaser om forholdet mellom pris og etterspørsel, er åtte år nyere, og underbygger godt at kutt i norsk oljeeksport vil føre til høyere utslipp i verden. nettavisen.no 10.9.2021).)

- Sylvi i strupen på oljelobbyen. (- Norges mektigste oljefolk er ikke fossile nok for Sylvi Listhaug.) (- «Drill, baby drill» og «hver dråpe skal opp».)

(Anm: Sylvi i strupen på oljelobbyen. Norges mektigste oljefolk er ikke fossile nok for Sylvi Listhaug. «Drill, baby drill» og «hver dråpe skal opp» er budskapet til Sylvi Listhaug og Frp i valgkampen. Mens nesten alle andre partier snakker om klima, fremstår Frp som det eneste rene oljepartiet. Og det ser ut til å virke. De gikk mest frem i skolevalget, og er også på vei opp på snittet av de nasjonale målingene. Så ivrig etter å være fossil er partileder Sylvi Listhaug, at hun og oljelobbyen er havnet på kollisjonskurs. (vg.no 10.9.2021).)

- Frp bruker upresise ut­slipps­tall for Norge vs. Kina. (- Norge over Kina – foreløpig.)

(Anm: Frp bruker upresise ut­slipps­tall for Norge vs. Kina. Påstand [Kina] har også tatt oss igjen på utslipp per innbygger. Frp. Facebook-video, 13.08.2021 Konklusjon Påstanden er riktig hvis man bruker tall fra petroleum- og energiselskapet BP. Hvis man i stedet bruker utslippstall fra Global Carbon Project, som anerkjente klimaforskere viser til som en mye bedre kilde, ligger Kina fremdeles litt bak Norge i utslipp av CO₂ per innbygger. (…) Kina-argumentet ble også brukt av Ketil Solvik-Olsen (Frp) i Dagsnytt 18 på NRK 9. august, etter at FNs klimapanel lanserte sin delrapport om klimaendringene. Norge over Kina – foreløpig Kina har utvilsomt mye større CO₂-utslipp enn Norge. Men de har også en mye større befolkning. Stemmer det at Kina har større CO₂-utslipp enn Norge målt per innbygger? (faktisk.no 10.9.2021).)

- «KODE RØD FOR MENNESKEHETEN». (— De fleste av oss er ikke i stand til å komme med de gode ideene.)

(Anm: «KODE RØD FOR MENNESKEHETEN». — De fleste av oss er ikke i stand til å komme med de gode ideene. Klimadanningsprofessor Kjellrun Hiis Hauge tror at løpet er kjørt for de fleste av dagens voksne når det kommer til å ta del i klimakampen på et personlig plan. Noe av det verste hun ser er voksne som hånler av engasjerte unge. (khrono.no 5.9.2021).)

(Anm: Callaghan, M., Schleussner, CF., Nath, S. et al. Machine-learning-based evidence and attribution mapping of 100,000 climate impact studies. (…) Abstract Increasing evidence suggests that climate change impacts are already observed around the world. Nat. Clim. Chang. (2021).)

- Oppdretter vil fly laks fra Færøyene til USA: – Uetisk, sier konkurrenten.

(Anm: Oppdretter vil fly laks fra Færøyene til USA: – Uetisk, sier konkurrenten. Mens Bakkafrost starter eget flyselskap for å frakte fersk laks til USA, har den lokale konkurrenten Hiddenfjord kuttet ut all flyfrakt av klimahensyn. (e24.no 14.9.2021).)

- Jubler over MDG-nedtur. - Da var livet verdt å leve igjen.

(Anm: Jubler over MDG-nedtur. - Da var livet verdt å leve igjen. Investor Jan Petter Sissener mener valgresultatet er «så godt som man kunne forvente» for de borgerlige. - Jeg gikk og la meg da det var sikkert at MDG var under sperregrensa. Da synes jeg livet var verdt å leve igjen, sier investor og fondsforvalter Jan Petter Sissener til Børsen dagen etter valget. For etter at valgdirektoratets prognose klokka 21 i går kveld viste at Miljøpartiet De Grønne (MDG) lå an til å få 4,2 prosent, altså rett over sperregrensa, falt oppslutningen sakte, men sikkert utover kvelden. (borsen.no 14.9.2021).)

- De rigeste 10 procent står for halvdelen af CO2-udledningerne. (- Den rige del af verdens befolkning kan være med til at påvirke, hvad der sker på klimaområdet.) (- Men politikerne må også på banen med højere CO2- og flyafgifter, lyder det fra forskere.) (- Der er en stor ulighed i, hvem der er med til at drive klimakrisen, og hvem der så oplever de værste konsekvenser af klimaforandringerne.)

(Anm: De rigeste 10 procent står for halvdelen af CO2-udledningerne. Den rige del af verdens befolkning kan være med til at påvirke, hvad der sker på klimaområdet. Men politikerne må også på banen med højere CO2- og flyafgifter, lyder det fra forskere. Flysæderne optages af en meget lille del af verdens befolkning. Faktisk står én procent af verdens rigeste befolkning for omtrent 50 procent af de udledninger, der er forbundet med fly, viser forskning. Uligheden i verdens CO2-regnskab er tydelig. De 10 procent rigeste af verdens befolkning, som mange af os danskere er en del af, udleder omtrent halvdelen af verdens CO2 fra privatpersoner, mens de 50 procent fattigste kun udleder 10 procent. Det skal der laves om på, hvis vi skal løse klimakrisen, lyder det fra en række forskere i en perspektivartikel i tidsskriftet Nature Energy. Her har forskerne samlet op på, hvordan en lille del af verdens befolkning tegner sig for en stor del af CO2-udledningerne globalt: - Den rigeste 1 procent af verdens befolkning var ansvarlig for udledningen af ​​mere end dobbelt så meget CO2 som den fattigere halvdel af verden i årene 1990 til 2015. - Ifølge en FN-rapport stod den øverste ene procent på kloden for omtrent 15 procent af al udledning i 2015. - De 10 rigeste procent - hvor mange danskere befinder sig - står for godt halvdelen af verdens udledninger af CO2.  - Et studie estimerer, at kun omtrent 2-4 procent af den globale befolkning fløj internationalt i 2018. »Det fortæller en historie om, at der er en stor ulighed i, hvem der er med til at drive klimakrisen, og hvem der så oplever de værste konsekvenser af klimaforandringerne,« konstaterer førsteforfatter Kristian Steensen Nielsen, der forsker i miljøpsykologi ved University of Cambridge i England, til Videnskab.dk. (videnskab.dk 30.9.2021).)

(Anm: The global scale, distribution and growth of aviation: Implications for climate change. Global Environmental Change 2020;65 (November 2020, 102194).)

- Nyt studie: Luftforurening er værre for helbredet end antaget.

(Anm: Nyt studie: Luftforurening er værre for helbredet end antaget. Luftforureningen øger ikke kun risikoen for lungekræft, men også risikoen for kræft i leveren. Det er en selvfølge, at det ikke er godt at leve et liv i trafikos og smog. Men et nyt studie, som jeg har været en af hovedkræfterne på, viser, at det er værre end hidtil antaget. Luftforurening ikke bare øger risikoen for kræft i lungerne, som vi allerede ved, men også kræft i leveren og muligvis også i andre organer herunder bryst, blære og tarm. Tidligere studier har indikeret en sammenhæng mellem luftforurening og andre kræfttyper, men nu kan vi endeligt slå fast, at luftforureningen er sundhedsskadelig og forbundet med risiko for leverkræft. Hvert år får 477 danskere leverkræft, og rigtig mange (441) dør af det.  (videnskab.dk 1.10.2021).)

(Anm: So R, Chen J, et al. Long-term exposure to air pollution and liver cancer incidence in six European cohorts. Int J Cancer. 2021 Jul 18.)

- Investor Jens Ulltveit-Moe om Miljøpartiet De Grønnes valgresultat: – En stor skuffelse.

(Anm: Investor Jens Ulltveit-Moe om Miljøpartiet De Grønnes valgresultat: – En stor skuffelse. Investor og stortingskandidat for MDG Jens Ulltveit-Moe tok fly for å rekke partiets valgvake. Overgangen fra Høyre har vært «sjokkartet», forteller han. – Det er klart at det er veldig skuffende at vi ikke kom over sperregrensen – en stor skuffelse. Jeg tror at det i stor grad skyldes at borgerlige velgere gikk til Venstre og heller stemte på dem, sier Jens Ulltveit-Moe, investor og stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne (MDG). (dn.no 13.9.2021).)

- LEDER. Kjære Norge: Hvis ikke dere med 12.000 oljemilliarder kan gjennomføre et raskt grønt skifte, så kan ingen.

(Anm: LEDER. Kjære Norge: Hvis ikke dere med 12.000 oljemilliarder kan gjennomføre et raskt grønt skifte, så kan ingen. Ved valget til Stortinget mandag havde Norge chancen for at tage et stort ansvar på sine brede skuldre og vise olieproducerende lande verden over, at det er muligt at skifte kurs i tide. Men sådan gik det ikke. Det er en vanskelig opgave, men kære Jonas Gahr Støre, du har en forpligtelse til at gå forrest i klimakampen (information.dk 15.9.2021).)

- Klimakamp for økte utslipp?

(Anm: Ketil Solvik-Olsen, nestleder og stortingskandidat, Fremskrittspartiet. Klimakamp for økte utslipp? Venstresidens «radikale klimapolitikk» vil svekke både det globale miljøet og norske interesser. Vi risikerer at den norske «klimakampen» gir økte globale utslipp, svekker norsk økonomi og styrker verdens autoritære energistater. Er utfasing av norsk gassnæring virkelig verdt det? I valgkampen har fagfolk og aktivister drøftet om globale utslipp vil gå opp eller ned dersom Norge faser ut petroleumsnæringen. (aftenposten.no 9.9.2021).)

- Angriper oljelobby: - Reinspikka løgn. (- BREMS: MDG-topp Lan Marie Berg vil bremse overgangene mellom toppverv i politikken og lobbybransjen.)

(Anm: Angriper oljelobby: - Reinspikka løgn. Slår tilbake etter bakholdsangrepet. Krever firedobbel karantene. BREMS: MDG-topp Lan Marie Berg vil bremse overgangene mellom toppverv i politikken og lobbybransjen. ARENDAL (Dagbladet): Lan Marie Berg krever lovendring etter bakholdsangrepet mot MDG-leder Une Bastholm under partilederdebatten i Arendal. Det skjer etter at bransjeforeningen Norsk olje og gass ikke vil fortelle Dagbladet hvor mye de betaler konsulentselskapet Rystad Energy for den omstridte rapporten som ble brukt til å parkere Bastholm under den TV-sendte debatten. Kommunikasjonsleder Maria Barstad Sanner i Norsk olje og gass svarer «på generelt grunnlag» følgende i en SMS: - På linje med veldig mange andre organisasjoner bestiller Norsk olje og gass fra tid til annen utredninger fra ulike kompetansemiljøer, enten til internt bruk i næringen eller for å tilføre offentligheten økt kunnskap. (borsen.no 21.8.2021).)

- Klimaforsinkelse: En større trussel enn klimafornektelse.

(Anm: Bjørn Kjærand Haugland, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I SKIFT. Ann-Kristin Ytreberg, DAGLIG LEDER, STIFTELSEN MILJØFYRTÅRN. Klimaforsinkelse: En større trussel enn klimafornektelse. Vi er ikke redd for klimafornektelse. Med de massive vitenskapelige bevisene for at klimaendringene er reelle og menneskeskapte, er det ikke lenger klimafornekterne som får prege politikk og samfunn. (e24.no 26.8.2021).)

- Klima: Regn på toppen av Grønlandsisen: - Trist og skremmende.

(Anm: Klima: Regn på toppen av Grønlandsisen: - Trist og skremmende. For første gang er det registrert nedbør i form av regn på stasjonen på Grønlandsisens høyeste punkt - 3216 meter over havet. ALDRI REGISTRERT FØR: For første gang er det registrert regn på toppen av Grønlandsisen. Regnet, sammen med plussgradene, førte til at enorme mengder is smeltet 14. og 15. august.  Bildet er fra Ilulissat på Grønland og er tatt 15. mai i år. (dagbladet.no 21.8.2021).)

- Nyt studie: Klimaforandringer giver op til 9 gange større risiko for oversvømmelser som i Tyskland.

(Anm: Nyt studie: Klimaforandringer giver op til 9 gange større risiko for oversvømmelser som i Tyskland. Vesteuropa skal gøre sig klar til at blive hårdt ramt af klimaforandringer – eneste mulige bremseklods er hurtigt at nedsætte udledningen af drivhusgasser, melder forskere. Menneskeskabte klimaforandringer har banet vejen for, at sommerens voldsomme oversvømmelser i blandt andet Tyskland og Belgien kunne finde sted. Risikoen for at blive ramt af den slags ekstreme hændelser er steget mellem 1,2 og 9 gange, siden vi i 1800-tallet begyndte at udlede gasser som metan og CO2 i stor stil. Samtidig er mængden af regn, der vælter ned fra oven, steget med 3-19 procent på grund af den globale opvarmning. (videnskab.dk 24.8.2021).)

- Kritiserer Norges oppførsel i FN: – Skuffende, uforståelig og dypt problematisk. (- Er et sunt miljø en menneskerett? Et mektig FN-organ kan snart ta stilling til dette.) (- Norge har ikke bestemt seg om forslaget – og blir beskyldt for å stikke kjepper i hjulene.)

(Anm: Kritiserer Norges oppførsel i FN: – Skuffende, uforståelig og dypt problematisk. Er et sunt miljø en menneskerett? Et mektig FN-organ kan snart ta stilling til dette. Norge har ikke bestemt seg om forslaget – og blir beskyldt for å stikke kjepper i hjulene. BEKYMRET: Amnesty mener klimaendringene truer muligheten til å beskytte alle menneskerettighetene. – Norges posisjon i denne saken er skuffende, uforståelig og dypt problematisk, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge. Etter flere år med forhandlinger og press fra aktivister og eksperter, er FNs øverste organ for menneskerettigheter nå nær ved å behandle et stort spørsmål: skal en anerkjenne retten til et trygt, rent, sunt og bærekraftig miljø? Hvis FNs menneskerettighetsråd anerkjenner denne retten, er det første gang rådet så tydelig knytter klima og miljø til folks grunnleggende rettigheter. En slik uttalelse er ikke rettslig bindende. Amnesty mener likevel det vil være et sterkt signal og viktig redskap i klimakampen. (nrk.no 30.8.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Bokostnadene kan skyte i været på grunn av overvann, avløp og strømnett.

(Anm: Bokostnadene kan skyte i været på grunn av overvann, avløp og strømnett. Nye krav og infrastruktur med veldig stort behov for utskifting vil få fart på bokostnadene. (tu.no 24.8.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Pillerester i spildevandet skader den danske natur. (- Medicinrester fra antibiotika, p-piller eller antidepressive midler i spildevandet skader naturen og livet i den.)

(Anm: Pillerester i spildevandet skader den danske natur. Medicinrester fra p-piller og antibiotika skader dyr og miljø, siger brancheorganisation. Medicinrester fra antibiotika, p-piller eller antidepressive midler i spildevandet skader naturen og livet i den. Det viser en ny rapport, skriver JydskeVestkysten. Rapporten kommer fra Danva, brancheorganisationen for vandselskaber, samt fra rådgivningsvirksomheden Cowi. Henrik Rasmus Andersen, professor på Danmarks Tekniske Universitet, konstaterer, at vi i Danmark har koncentreret os om at rense spildevandet fra sygehuse. - Men problemet er, at de fleste patienter tager medicinen derhjemme. Dermed stammer kun omkring fire til seks procent af udledningen af medicinrester i spildevand fra hospitalerne, siger han til mediet. Det skader i sidste ende naturen og dyrene i den, fremgår det af rapporten. (jyllands-posten.dk 28.8.2021).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Medicinrester i spildevand og vandmiljø kalder på handling.

(Anm: Medicinrester i spildevand og vandmiljø kalder på handling. En ny rapport fra DANVA giver overblik over situationen, som kalder på, at vi som samfund forholder os til nationale krav til en række miljøfremmede stoffer herunder medicinrester. (danva.dk 11.8.2021).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Fant antidepressiva og smertestillende i krepsdyr på Svalbard. Et forskerteam som ser på fotavtrykket vårt i Arktis, har tatt prøver på arktiske sjødyr og avløpsvann som knyttes til turisme.

(Anm: Fant antidepressiva og smertestillende i krepsdyr på Svalbard. Et forskerteam som ser på fotavtrykket vårt i Arktis, har tatt prøver på arktiske sjødyr og avløpsvann som knyttes til turisme. Funnene viser overraskende legemiddelfunn. Forskere fra SINTEF, Norsk Polarinstitutt og Universitetssenteret på Svalbard har samlet inn prøver fra arktiske krepsdyr i nærheten av Ny-Ålesund. I vår og sommer fant de flere legemidler i ulike konsentrasjoner. – Blant annet ibuprofen fra Ibux, diclofenac fra Voltaren, antibiotika og et antidepressivt legemiddel, forteller SINTEF-forsker Ida Beathe Øverjordet. Målet med prosjektet er å se hvilke avtrykk vi påfører naturen, hvor mye som slippes ut og hvilken betydning det har. Dette vil kunne påvirke framtidig forvaltning i arktiske strøk. – Det er lett å anta at det er så lite folk i området at det ikke er noe problem, men vi fant faktisk en god del legemidler i dyrene, sier forskeren. (gemini.no 2o.1.2021).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Mikroplast fra Europa ender i Det Arktiske Ocean, viser nyt studie. (- Det viser, hvor vigtige havstrømmene er i et område, hvor vi ikke kender plastforurening særlig godt.)

(Anm: Mikroplast fra Europa ender i Det Arktiske Ocean, viser nyt studie. Det har alvorlige konsekvenser for det arktiske økosystem, påpeger dansk forsker. Der er mikroplastpartikler i hele Det Arktiske Ocean. Men hvad det skyldes, at de netop ender der, og hvor de præcist ophober sig, har været uklart. Indtil nu. I et nyt studie publiceret i Scientific Reports viser norske forskere, at det er plast fra europæiske floder, der ender i dele af Det Arktiske Ocean, de nordiske have og Baffinbugten. »Vi ved godt, at plast bliver transporteret med havstrømmene, men det her er et omfattende område, som vi ikke kender særlig godt. Arktis er af gode grunde ikke et sted, der bliver indsamlet så mange prøver,« siger Kristian Syberg, lektor i miljørisiko ved Roskilde Universitet, der har set studiet igennem for Videnskab.dk. »Studiet er rigtig spændende. Det viser, hvor vigtige havstrømmene er i et område, hvor vi ikke kender plastforurening særlig godt. For det er et barskt område,« tilføjer han. (videnskab.dk 18.3.2022).)

(Anm: Huserbråten MBO, Hattermann T, Broms C, Albretsen J. Trans-polar drift-pathways of riverine European microplastic. Sci Rep. 2022 Mar 17;12(1):3016.)

- Fant antidepressiver og smertestillende midler i krepsdyr på Svalbard. (- Funnet er overraskende.)

(Anm: Fant antidepressiver og smertestillende midler i krepsdyr på Svalbard. Til tross for at det er et lite befolket område, har forskerne funnet et stort menneskelig avtrykk i havet utenfor Ny-Ålesund på Svalbard. Funnet er overraskende. (nrk.no 21.1.2021).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- De rike landene forsøker å tvinge fram en rask elektrifisering. Er det lurt? (- Illevarslende tegn.)

(Anm: Øystein Noreng. Bidragsyter. De rike landene forsøker å tvinge fram en rask elektrifisering. Er det lurt? Ikke overraskende har den nylig publiserte rapporten fra IPCC, Intergovernmental Panel on Climate Change, fått betydelig medieoppmerksomhet. I en bredere sammenheng ser det imidlertid ut til å være en del av en rekke hendelser som belyser klimaspørsmålet uten særlig effekt på energibransjen. (…) Illevarslende tegn De fleste utviklingsland, ledet av Kina, prioriterer økonomisk vekst over klimavernet, etter de rike landenes eksempel inntil slutten av forrige århundre. Sør-Afrikas energiminister ønsker en forpliktelse fra rike land til å overføre 750 milliarder dollar årlig. Blant andre har Australia, Brasil, Kina, India, Russland, Saudi-Arabia og Sør-Afrika nektet å revidere betingelsene for utslippskutt. Kina motsetter seg enhver revisjon av Paris-avtalens tekst, og verner om bestemmelsen om å overføre midler. Tegnene er illevarslende for utfallet av COP-26. (tu.no 29.8.2021).)

- Jul uten multekrem. Snart må vi finne oss en ny desserttradisjon på julaften.

(Anm: Bernt- Erik Sæther, professor i populasjonsøkologi ved Institutt for Biologi og direktør for Senter for biodiversitetsdynamikk ved NTNU. Jul uten multekrem. Snart må vi finne oss en ny desserttradisjon på julaften. (…) Da naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009 var kongstanken å ta vare på naturen slik at den blir en varig ressurs for både oss og fremtidige generasjoner. Ja, faktisk pålegger loven myndighetene en plikt til å iverksette tiltak dersom natur er i fare. Da naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009 var kongstanken å ta vare på naturen slik at den blir en varig ressurs for både oss og fremtidige generasjoner. Ja, faktisk pålegger loven myndighetene en plikt til å iverksette tiltak dersom natur er i fare. – Vi befinner oss midt i en naturkrise Det ser jo riktig fint ut på papiret, men sannheten er at håndheving av selve loven har vist seg å være vanskelig. (nrk.no 19.12.2021).)

- Mener Natur og Ungdom organiserer gruveaksjon – nå vil Frp stoppe statsstøtten deres. (- Bjørnstad synes det er problematisk når sivil ulydighet blir brukt til å stoppe et demokratisk fatta vedtak.) (- Han mener at organisasjoner som Natur og ungdom (NU) burde få statsstøtta trukket.)

(Anm: Mener Natur og Ungdom organiserer gruveaksjon – nå vil Frp stoppe statsstøtten deres. Fremskrittspartiet mener organisasjoner som driver eller støtter sivil ulydighet burde få statsstøtta trukket. – Det blir alt for drastisk og feil, sier Natur og Ungdom. – Nå er det på tide å la demokratiet få virke. Dette har storsamfunnet sagt ja til, sier en bestemt Sivert Bjørnstad, næringspolitisk talsperson for Frp. Bjørnstad besøkte aksjonistenes vaktpost i Repparfjorden i Hammerfest. Vaktposten brukes av medlemmene i «Redd Repparfjorden» for å vokte området gruveselskapet Nussir skulle begynne grunnundersøkelser i juli. (…) Bjørnstad synes det er problematisk når sivil ulydighet blir brukt til å stoppe et demokratisk fatta vedtak. Han mener at organisasjoner som Natur og ungdom (NU) burde få statsstøtta trukket. (…) – Det å trekke statsstøtten til NU er utrolig drastisk bare fordi vi støtter sivil ulydighet, sier Gina Gylver, sentralstyremedlem i NU, og legger til:– Det å drive sivil ulydighet er å bruke en demokratisk rettighet og er med på utvikle demokratiet. - Les også: Gruvesjef advarer: Vil kreve millionerstatning fra aksjonistene (nrk.no 23.8.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Britisk rapport: Klimaendringene påvirker oss psykisk.

(Anm: Britisk rapport: Klimaendringene påvirker oss psykisk. Klimaendringene og ekstremvær gir dårligere psykisk helse for mennesker verden over, ifølge en britisk rapport. Penelope Lea (17) mener klimafrykten er underkommunisert. (…) Stigende temperaturer, hyppigere og mer alvorlige ekstremværhendelser gir også dårligere psykisk helse for mennesker verden over, ifølge en rapport fra forskere ved Imperial College London. (…) 57 prosent av unge under 30 år er «ganske» eller «veldig» bekymret for klimaendringene, ifølge en stor Cicero-undersøkelse fra 2019. (vg.no 23.8.2021).)

- Forskere kalder på handling: Ekstreme temperaturer er et voksende sundhedsproblem.

(Anm: Forskere kalder på handling: Ekstreme temperaturer er et voksende sundhedsproblem. I et nyt studie fremlægger internationale forskere en række løsninger, som kan være med til at forebygge, at mennesker dør under ekstreme hedebølger. (videnskab.dk 20 .8.2021).)

- Ny studie slår alarm: Golfstrømmen kan kollapse. (– Tegnene på destabilisering er allerede synlige. Det hadde jeg ikke forventet. Dette er skummelt, sier klimaforsker Niklas Boers, ifølge The Guardian.)

(Anm: Ny studie slår alarm: Golfstrømmen kan kollapse. Det livsviktige havsirkulasjonssystemet i Atlanterhavet kan være i ferd med å stoppe helt opp. – Dette er skummelt, sier forsker. KLIMAENDRINGER: Kongsfjorden har i flere år vært isfri gjennom vintrene, i motsetning til tidligere da det kunne ligge tjukk is her. Varmere atlantisk vann som kommer med Golfstrømmen har gjort fjorden varmere. Havsirkulasjonssystemet som Golfstrømmen er en del av, også kalt AMOC, skal ha svekket seg kraftig i løpet av det forrige århundre. – Tegnene på destabilisering er allerede synlige. Det hadde jeg ikke forventet. Dette er skummelt, sier klimaforsker Niklas Boers, ifølge The Guardian. Boers er forsker ved Potsdam-instituttet for klimaforskning i Tyskland. Han har ledet og forfattet den ferske studien, som torsdag var oppslag i flere av verdens største aviser. (vg.no 6.8.2021).)

(Anm: Boers, N. Observation-based early-warning signals for a collapse of the Atlantic Meridional Overturning Circulation. Abstract The Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC), a major ocean current system transporting warm surface waters toward the northern Atlantic, has been suggested to exhibit two distinct modes of operation. A collapse from the currently attained strong to the weak mode would have severe impacts on the global climate system and further multi-stable Earth system components. Nat. Clim. Chang. 11, 680–688 (2021).)

- Oljelobbyens falske fortelling.

(Anm: Une Aina Bastholm. @Uneaba. Leder MDG. Oljelobbyens falske fortelling. Media og politikere har et ansvar for å bidra til en kunnskapsbasert, politisk debatt. Det er spesielt viktig i høstens store veivalg – om Norge skal slutte å lete etter mer olje og gass. (nrk.no 20.8.2021).)

- Jens Ulltveit-Moe: – Du får ikke til endring uten at du bruker pisk.

(Anm: Jens Ulltveit-Moe: – Du får ikke til endring uten at du bruker pisk. Klimarapporten har satt fyr på debattene under Arendalsuka. Dette mener næringslivslederne må til for å løse krisen. (dn.no 18.8.2021).)

- Frp-Limi: – Uklokt å politisere Oljefondet. (- Hans Andreas Limi mener Oljefondet i dag vurderer klimarisiko i tilstrekkelig grad, og ser ikke behov for å endre mandatet, som Ap vil.)

(Anm: Frp-Limi: – Uklokt å politisere Oljefondet. Frps Hans Andreas Limi mener det er helt unødvendig å kreve nullutslippskutt for Oljefondets investeringer, og advarer om at Aps valgløfte vil politisere fondet. Hans Andreas Limi mener Oljefondet i dag vurderer klimarisiko i tilstrekkelig grad, og ser ikke behov for å endre mandatet, som Ap vil. (…) Støre med valgløfte: Vil innføre nullutslippskrav for Oljefondets investeringer (dn.no 25.8.2021).)

- Oljefondet satser på selskaper som Storebrand ekskluderer. (- Storebrand har kastet ut fire gruveselskaper som de mener bryter med retningslinjer for naturrisiko.)

(Anm: Oljefondet satser på selskaper som Storebrand ekskluderer. Storebrand har kastet ut fire gruveselskaper som de mener bryter med retningslinjer for naturrisiko. Oljefondet investerer milliardbeløp i tre av disse. Storebrand vil ikke lenger investere i selskaper som deponerer gruveavfall i sjø eller selskaper som vil utvinne mineraler på havbunnen. – Vi ser en skremmende utvikling når det gjelder naturmangfold, sa konserndirektør Jan Erik Saugestad i Storebrand til E24 forrige uke. Storebrand har kastet ut fire selskaper som de mener bidrar til å ødelegge sårbar natur. (e24.no 10.12.2022).)

- Oljefondet må kreve nullutslipp, mener ekspertutvalg. (- Oljefondet må innføre krav om nullutslipp fra selskapene det investerer i for å redusere faren for store tap, mener ekspertutvalg.)

(Anm: Oljefondet må kreve nullutslipp, mener ekspertutvalg. Oljefondet må innføre krav om nullutslipp fra selskapene det investerer i for å redusere faren for store tap, mener ekspertutvalg. Leder av ekspertutvalg, Martin Skancke, anbefaler oljefondet å selge seg ut av selskaper som ikke har planer om å bli utslippsfrie. – Klimarisiko er en vesentlig risiko for fondet, og dette bør gjenspeiles i Norges Banks forvaltning. Det sa Martin Skancke da han redegjorde for anbefalingene fra ekspertutvalget han har ledet. Ekspertutvalget var oppnevnt av regjeringen for å finne ut hvordan klimaendringer, klimapolitikk og det grønne skiftet kan påvirke Statens pensjonsfond utland, også kalt oljefondet. Rapporten ble overlevert finansminister Jan Tore Sanner (H) fredag formiddag. (nrk.no 20.8.2021).)

- Tviler på «skremsel-studie» om havstrømmer.

(Anm: Tviler på «skremsel-studie» om havstrømmer. En av verdens viktigste havstrømmer kan være nær kollaps, advarer en ny studie. Men norsk havforsker mister ikke nattesøvnen av den grunn. – Jeg ser ikke noen grunn til umiddelbar bekymring, overskriftene i avisene tatt i betraktning, sier havforsker Marius Årthun ved Universitetet i Bergen til NRK. Han sikter til en nylig publisert studie i anerkjente Nature Climate Change som har skapt overskrifter verden over: Klimakrise: Forskere ser tegn til at Golfstrømmen kollapser, skriver The Guardian. (nrk.no 7.8.2021).)

- Dagens tegning: Verden er ute av balanse.

(Anm: Dagens tegning: Verden er af lave (ude af balance) (jyllands-posten.dk 10.8.2021).)

- Aker-sjef Øyvind Eriksen om norsk oljekutt: - Ingen forskjell på klimautslippene. (- La markedet bestemme, er det korte og konsise svaret.)

(Anm: Aker-sjef Øyvind Eriksen om norsk oljekutt: - Ingen forskjell på klimautslippene. Aker skal de nærmeste årene investere hundre milliarder i en grønn omstilling, men det er ikke snakk om å droppe den fossile satsingen, sier Røkkes høyre hånd. (…) - MDG og AUF har tatt til orde for en sluttdato for norsk oljeproduksjon, hva sier du til det? - La markedet bestemme, er det korte og konsise svaret. Les også: Sjeføkonom advarer mot norsk oljestans: - Vil gi mer skade på miljøet (nettavisen.no 22.8.2021).)

- NOAA: NY VARMEREKORD I VERDEN.

(Anm: NOAA: NY VARMEREKORD I VERDEN. Juli måned var den varmeste måneden som noensinne er registrert i verden, melder USAs hav- og luftetat NOAA. (…) Han sier at den nye rekorden stemmer overens med den bekymringsfulle tendensen man allerede ser i de pågående klimaendringene. Hav- og luftetaten, National Oceanic and Atmospheric Administration, er en etat under USAs handelsdepartement som studerer forholdene i havet og atmosfæren, sender ut værkart og varsler om ekstremvær og gir råd om miljøsaker. (NTB) (dn.no 13.8.2021).)

- Opsigtsvækkende varmerekord på Sicilien undersøges nøje. Meteorologer hos WMO har tidligere ophævet varmerekorder sat forskellige steder i verden. Snegle døde i deres huse, citroner rådnede i træerne, og strømnettet blev sat ud af funktion, da temperaturen steg til 48,8 grader i den lille by Floridia på Sicilien den 11. august.

(Anm: Opsigtsvækkende varmerekord på Sicilien undersøges nøje. Meteorologer hos WMO har tidligere ophævet varmerekorder sat forskellige steder i verden. Snegle døde i deres huse, citroner rådnede i træerne, og strømnettet blev sat ud af funktion, da temperaturen steg til 48,8 grader i den lille by Floridia på Sicilien den 11. august. Den ekstremt varme dag på den italienske ø vakte opsigt langt ud over landets grænser, da den tidligere europæiske varmerekord ligger på 48 grader og blev registreret i Athen i 1977. Men før Floridia kan blive skrevet ind i historiebøgerne for den uudholdelige varme, skal alle oplysninger om den påståede rekord undersøges og bekræftes af Verdens Meteorologiske Organisation, WMO. Det kan tage måneder, før den endelige afgørelse er klar. (jyllands-posten.dk 25.8.2021).)

- Flertall for å fortsette oljeleting i Norge. (- Statsminister Erna Solberg (H) sier at vi bør fortsette å lete så lenge det er lønnsomt.)

(Anm: Flertall for å fortsette oljeleting i Norge. (…) Blant dem som ble spurt i NRK-målingen sier 55 prosent ja til fortsatt leting, mens 32 prosent sier nei. Undersøkelsen er gjort etter FNs klimapanel publiserte sin siste klimarapport mandag. Målingen viser at det ikke er flertall for å slutte å lete etter olje i noen aldersgrupper. Men det er flere blant de yngste under 29 år som er negative til oljeleting enn blant de som er eldre enn 29. Norge skal være et lavutslippssamfunn Statsminister Erna Solberg (H) sier at vi bør fortsette å lete så lenge det er lønnsomt. – Men med den pushen vi har for nye energikilder så vil datoen for når det ikke er lønnsomt lenger komme nærmere, sier Solberg til NRK. (nettavisen.no 15.8.2021).)

- Ny SSB-rapport: Beskjedne økonomiske konsekvenser av redusert oljevirksomhet i Norge.  

(Anm: Ny SSB-rapport: Beskjedne økonomiske konsekvenser av redusert oljevirksomhet i Norge.  En ny rapport fra SSB viser at effekten av en kraftig innstramming i oljepolitikken kun tilsvarer om lag ett års BNP-vekst i løpet av de neste 30 årene, og vil ellers ha beskjedne konsekvenser - på grunn av blant annet styrket konkuranseevne i resten av økonomien. Les mer Les SSBs rapport! (naturvernforbundet.no 27.10.2020).)

(Anm: Makroøkonomiske effekter av politiske tiltak for å redusere norsk produksjon av olje og gass. Konsekvenser av redusert petroleumsvirksomhet. Rapporter 2020/38 (ssb.no 28.10.2020).)

- Jens Ulltveit-Moe. Innlegg: Fjellvettregelen om at det ikke er for sent å snu, kan være en nyttig tanke for den nye regjeringen.  

(Anm: Jens Ulltveit-Moe. Innlegg: Fjellvettregelen om at det ikke er for sent å snu, kan være en nyttig tanke for den nye regjeringen. De nye feltene blir nærmest verdiløse i 2050 om EU og Biden får viljen sin. Leting etter nye felt i dag fremstår som uforsvarlig risikosport. I1893 skrev Sigbjørn Obstfelder:

Jeg ser Jeg ser Jeg er visst kommet på feil klode Her er så underlig.

Dette skrev den norske dikteren Sigbjørn Obstfelder i 1893. Den samme følelsen får jeg i dag, når jeg på samme dag ser at oljeindustrien har rekordoverskudd og at ødeleggende ekstremvær rammer store deler av kloden (dn.no 30.7.2021).)

- Hubbleteleskopet fejrer 31 år med storslået video af døende stjerne.

(Anm: Hubbleteleskopet fejrer 31 år med storslået video af døende stjerne. I anledningen af 31-års-jubilæet for Hubble-teleskopet har astronomer rettet opmærksomheden mod den kortlivede stjerne AG Carinae, der er på bristepunktet til at eksplodere. (Foto: NASA, ESA, STScI). (videnskab.dk 28.4.2021).)

(Anm: Se Jorda som en astronaut. Jorda sett fra ISS. (nrk.no 8.2.2013).)

- »Farlige klimaforandringer er her allerede«: Udenlandske klimaforskere reagerer på ny IPCC-rapport. Vi skal handle nu, lyder opråbet fra klimaforskere verden over. (- »En alarmklokke for menneskeheden.« Sådan beskriver FN’s generalsekretær, António Guterres, betydningen af FN’s klimapanel, IPCC, nye delrapport, der blev præsenteret mandag formiddag.)

(Anm: «Farlige klimaforandringer er her allerede»: Udenlandske klimaforskere reagerer på ny IPCC-rapport. Vi skal handle nu, lyder opråbet fra klimaforskere verden over. (…) »Vi kan ikke længere forvente, at borgere i rigere og mere sikre lande som Canada, Tyskland, Japan og USA er i stand til at overkomme de værste dele af det destabiliserede klima,« siger Katharine Hayhoe til The Guardian,, hvor hun understreger, at »vi alle er i samme båd«. Ikke overraskende har den svenske klima- og miljøaktivist Greta Thunberg også reageret på den nye rapport. Hun skriver blandt andet på Twitter, at rapporten ikke indeholder nogen overraskelser, men at den understreger, at vi står i en nødsituation. (videnskab.dk 9.8.2021).)

- Google Earth time-lapse funksjon skrur klokken tilbake 37 år. (- Det gjør det mulig for folk å se for eksempel tilbaketrekningen av isbreer sammen med global oppvarming, eller avskogingen av Amazonas over tid.)

(Anm: Google Earth time-lapse feature winds clock back 37 years. Google Earth has launched a time-lapse feature that lets users wind back the clock and see how the world has changed over several decades. The feature uses millions of satellite images from the past 37 years to let people scroll through time. It allows people to see, for example, the retreat of glaciers alongside global warming, or the deforestation of the Amazon over time. The company says it is the biggest update to Google Earth in four years. Google Earth uses similar technology to the widely used Maps product, but is more focused on geology and exploration than public transport and directions. Users can access the tool in a web browser, and the feature comes with some pre-packaged virtual tours of an Alaskan glacier melting over the years or forest protection efforts in Brazil. (bbc.com 15.4.2021).)

(Anm: Analysis: Coronavirus set to cause largest ever annual fall in CO2 emissions (carbonbrief.org 9.4.2020)

- MDG-Hansson: – Vi trenger ledere som erkjenner at de faktisk har personlig ansvar!

(Anm: MDG-Hansson: – Vi trenger ledere som erkjenner at de faktisk har personlig ansvar! En beslutning om å produsere mer norsk olje og gass er en beslutning om å øke den globale oppvarmingen enda mer, ekstremværet enda mer og antall tapte menneskeliv enda mer. Om ikke Erna Solberg vet dette allerede, bør hun lese dagens rapport fra FNs klimapanel grundig. (vg.no 9.8.2021).)

- Fremtiden for blått hydrogen. (- Men alle er ikke overbevist, og blått hydrogen kjemper stadig for å bli akseptert som en klimaløsning.)

(Anm: Fremtiden for blått hydrogen. Hydrogen laget av naturgass med karbonfangst og -lagring (blått hydrogen) kan erstatte fossile drivstoff i industri, shipping og tungtransport, men markedet er usikkert. EU håper at hydrogen kan spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet, og i Norge er hydrogen et satsingsområde for regjeringen. Industrien er i bevegelse, og Equinor tar initiativ til storskala utvikling. Men alle er ikke overbevist, og blått hydrogen kjemper stadig for å bli akseptert som en klimaløsning. Det er raske endringer både innen politikk, næring, og teknologi, som setter premissene for fremtidens nullutslippssamfunn. (teknologiradet.no 22.11.2021).)

- Flere feil i «rett i dass»-regnestykket til Borten Moe. (- Statkraft opplyser at den markedsledende teknologien i dag, kan leveres med en virkningsgrad på over 80 prosent og at ny teknologi er antatt å kunne komme over 90 prosent.)

(Anm: Faktasjekk. Flere feil i «rett i dass»-regnestykket til Borten Moe. Om man bruker strøm til å produsere hydrogen, taper man energi – men ikke like mye som forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe legger til grunn i sitt regnestykke. 2023 startet med flere store hydrogen-nyheter. (…) 6. januar fikk visekansleren se den nye fabrikken til Nel på Herøya. Nel lager elektrolysører – som brukes til å lage grønt hydrogen. Under besøket annonserte Statkraft en stor hydrogenkontrakt med Nel. (…) «Rett i dass» I innlegget kom han med flere påstander om grønt hydrogen. Ola Borten Moe skrev blant annet at ti prosent av all norsk kraftproduksjon kan gå «rett i dass» hvis Statkraft når sin ambisjon for produksjon av grønt hydrogen. (…) Mange reagerte på ministerens fremstilling. Energiingeniør Ask Ibsen skrev blant annet at ministeren tar «direkte feil i påstandene om at energitapene ved elektrolyse er på 50 prosent». (…) Konklusjon Nei, Statkraft sitt mål om 2 GW grønt hydrogen betyr ikke at ti prosent av norsk kraftproduksjon går rett i dass. Statkraft sitt mål gjelder prosjekter i flere land, ikke bare i Norge. (…) Statkraft opplyser at den markedsledende teknologien i dag, kan leveres med en virkningsgrad på over 80 prosent og at ny teknologi er antatt å kunne komme over 90 prosent. Her er noen av kildene ekspertene viser til: (…) (faktisk.no 7.2.2023).)

- Strøm «rett i dass», sa minister om regjeringens nye plan. Slik svarer Støre. Ola Borten Moe skrev på Facebook at de nye hydrogenplanene er lysår unna å være forsvarlige.

(Anm: Strøm «rett i dass», sa minister om regjeringens nye plan. Slik svarer Støre. Ola Borten Moe skrev på Facebook at de nye hydrogenplanene er lysår unna å være forsvarlige. Jonas Gahr Støre sier strømmen havner på nett, ikke i dass. Ola Borten Moe har ikke troen på grønt hydrogen. Forrige uke presenterte Støre og den tyske visekansleren en avtale mellom de to landene. Målet er at Norge i fremtiden skal levere hydrogen til tyskerne. Innad i regjeringen er det svært ulike vurderinger av om det er lurt å satse på hydrogen. Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe har gått kraftig ut mot de nye planene. Han er også minister for høyere utdanning. Borten Moe blåste ut på Facebook. Der viste han til en avtale mellom Statkraft og Nel. Den ble signert i forbindelse med visekanslerens besøk i Norge. (aftenposten.no 11.1.2023).)

- Aasland slår tilbake mot Borten Moe – avviser kraftsløseri.

(Anm: Aasland slår tilbake mot Borten Moe – avviser kraftsløseri. Statsråd Ola Borten Moe (Sp) beskylder sin egen regjerings hydrogensatsing for å sende kraft «rett i dass». Han misforstår, mener energiministeren.  – Er det bedre å la vannkraften renne ut i havet? Eller er det bedre å stoppe vindmøllene når det blåser for mye og man ikke trenger kraften? Da er det bedre å omsette den, lagre den og sørge for at vi får en utvikling også i hydrogenproduksjon, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til NTB. Han kommenterer et regnestykke forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har lagt frem angående produksjon av grønt hydrogen. Aasland mener regjeringskollegaen har misforstått. (aftenposten.no 10.1.2023).)

- Grønt og blått hydrogen er et luftslott.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Grønt og blått hydrogen er et luftslott. Med dagens planer vil verden i 2030 bare produsere en svært liten andel av det klimavennlige hydrogenet vi trenger. Det internasjonale energibyrået er den globale tenketanken for energi. IEA produserer rapporter på løpende bånd for å opplyse myndigheter og offentligheten om hvordan vi ligger an i klimakampen. Den siste i rekken heter Global Hydrogen Review 2021. Budskapet er det samme: Verden gjør ikke nok for å nå målet om netto null utslipp av klimagasser i 2050, heller ikke når det gjelder hydrogen. (dn.no 4.10.2021).)

- Christian jaktar på «blått gull». Varme i store mengder ligg rett under bakken. – Kan erstatta over 20 prosent av straumproduksjonen, seier ekspert på NTNU.

(Anm: Christian jaktar på «blått gull». Varme i store mengder ligg rett under bakken. – Kan erstatta over 20 prosent av straumproduksjonen, seier ekspert på NTNU. (…) Christian Rekve Bryn er hydrogeolog i COWI, og doktorgraden hans skal finna svar på dette spørsmålet. – Det er grunnvatnet som er stjerna i dette prosjektet. Vi borer eigentleg etter «blått gull» i desse tider, med den store energimengda som ligg her nede, seier han. (nrk.no 9.4.2022).)

- Distriktskommuner vil gå fra elbil til hydrogenbil. Ordførere i Øst-Finnmark vil at hydrogenbiler skal bli framtida i Finnmark.

(Anm: Distriktskommuner vil gå fra elbil til hydrogenbil. Ordførere i Øst-Finnmark vil at hydrogenbiler skal bli framtida i Finnmark. Årsaken er tilgang på lokalprodusert hydrogen. Første steg er å bytte ut de kommunale tjenestebilene. Berlevåg i Øst-Finnmark er det eneste stedet i landet det produseres grønn hydrogen. Bare noen mil unna står Vadsø-ordfører Wenche Pedersen og ser på muligheten til å utnytte denne miljøvennlige energibæreren. (…) Planen er å bruke hydrogenbilene som tjenestebiler i hjemmesykepleien og andre funksjoner i kommunene. (nrk.no 12.2.2022).)

- Professor om hydrogeneventyret: – En tapt sak. Opp mot hundre hydrogenprosjekter planlegges i Norge. – Et unødvendig mellomledd i et elbasert samfunn, sier professor. (– Jeg tror vi vil se tilbake på denne perioden som starten på et nytt industrieventyr, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i norsk hydrogenforum til NRK.)

(Anm: Professor om hydrogeneventyret: – En tapt sak. Opp mot hundre hydrogenprosjekter planlegges i Norge. – Et unødvendig mellomledd i et elbasert samfunn, sier professor. Lørdag skrev NRK om de mange planene for hydrogenfabrikker i Norge. Det er så mange planer at norsk hydrogenforum har mistet oversikten. – Jeg tror vi vil se tilbake på denne perioden som starten på et nytt industrieventyr, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i norsk hydrogenforum til NRK. Hun tror hydrogen vil prege personbiler, tung-, sjø og flytransport, samt industrien i fremtiden. Jon Samseth, sivilingeniør og professor i fysikk ved Oslo Met, er på ingen måte enig. – Det er mange sterke hydrogenforkjempere i Europa. Men det er en tapt sak uansett. Pris og kostnad vil bestemme til slutt. – Ingen vil kjøpe hydrogenbuss Professoren mener hovedproblemet ligger i at batteriteknologien går gradvis framover år for år. Ifølge ham vil dette være slutten på hydrogeneventyret, nesten før det har begynt. – Om fem år er det ingen som vil tenke på hydrogen innenfor landtransport. Til neste år lanserer Tesla sin nye lastebil Tesla semi. Da vil du kunne kjøre fullastet fra Trondheim til Bodø uten å lade, sier han til NRK. (nrk.no 13.9.2021).)

- Satser tungt og bredt på hydrogen – leter etter samarbeidspartnere.

(Anm: Satser tungt og bredt på hydrogen – leter etter samarbeidspartnere. General Motors skal utvikle hydrogenvirksomheten utover bilsegmentet og selskapet er på utkikk etter samarbeid med infrastrukturleverandører. (…) Freese sa at GMs mål var å øke bruken av grønt hydrogen, og han håper kostnadene kan reduseres med en oppskalering i produksjon og utnyttelse. Han sa at selskapet også var ute etter å samarbeide med infrastrukturleverandører for å installere flere lokale hydrogenproduksjonssystemer og for å redusere behovet for kostbar hydrogentransport. (finansavisen.no 20.1.2022).)

- Nå kan du koble av strømnettet ved hjelp av hydrogen.

(Anm: Nå kan du koble av strømnettet ved hjelp av hydrogen. Prosjektleder i Trønderenergi, Bernhard Kvaal (t.v.) og forskningsleder Kyrre Sundseth i SINTEF ved anlegget på Byneset. Å produsere og lagre sin egen fornybare energi er en drøm for mange europeiske småsamfunn. På Byneset i Trondheim finner vi et av verdens første pilotanlegg som demonstrerer en slik løsning basert på hydrogen. Å produsere og lagre sin egen fornybare energi er en drøm for mange europeiske småsamfunn. På Byneset i Trondheim finner vi et av verdens første pilotanlegg som demonstrerer en slik løsning basert på hydrogen. Hydrogen blir løftet frem som en viktig energibærer for framtida. På det europeiske kontinentet foregår det nå en kraftig satsing på grunnstoffet. Nettopp «selvforsynt hydrogen» – altså hydrogen som er produsert lokalt for egen bruk, er en del av det lukkede energisystemet som nå er kommet på plass på bonde Lars Hoems to gårder i Trøndelag. Og løsningen skaffer energien som trengs til gårdsdriften – helt uten klimautslipp. Rye på Byneset utenfor Trondheim er nemlig en av tre testarenaer i EU-prosjektet Remote. Hoem, som i egen regi anskaffet en vindmølle i 2015 for å forsyne sine to gårder med energi, ble spurt om å være med i prosjektet, hvor SINTEF og TrønderEnergi også er partnere. (sintef.no 26.10.2021).)

- Sju spørsmål og svar om grøne drivstoff: Dette må du vita om hydrogen og ammoniakk.

(Anm: Sju spørsmål og svar om grøne drivstoff: Dette må du vita om hydrogen og ammoniakk. Bensin, olje og gass inneheld store mengder energi, men slepp også ut mykje CO₂. Ei av dei største utfordringane for å få til det grøne skiftet er å finna ei erstatning som er klimavenleg. (e24.no 15.11.2021).)

- Derfor snakker «alle» om skip på ammoniakk. Nicolai Grieg vil vinne kappløpet om å bygge verdens første ammoniakkskip.

(Anm: Derfor snakker «alle» om skip på ammoniakk. Nicolai Grieg vil vinne kappløpet om å bygge verdens første ammoniakkskip. Selskapet Grieg Edge vil bli først i verden med et skip som skal bruke ammoniakk som drivstoff. De planlegger nå å bygge skipet MS «Green Ammonia», som skal ikke bare gå på ammoniakk men også frakte det. Planen er at tankskipet skal transportere ammoniakk til Svalbard fra et produksjonsanlegg i Berlevåg i Finnmark. Skipet skal også levere ammoniakken direkte til andre skip. Allerede i 2024 skal MS «Green Ammonia» sjøsettes. I jakten på utslippsfrie drivstoff til skipsnæringen er ammoniakk blitt den virkelig store snakkisen. Offshorerederiet Eidesvik på Bømlo jobber også med flere ammoniakkprosjekter. Med ammoniakk som drivstoff vil skipene kunne seile uten utslipp. (e24.no 19.11.2021).)

- Med dette flyet skal man kunne reise uten flyskam.

(Anm: Med dette flyet skal man kunne reise uten flyskam. Og tidspunktet nærmer seg, ifølge Airbus. – Vi trenger ikke endre fysikkens lover. Tidspunktet for når vi kan fly utslippsfritt nærmer seg, ifølge Airbus. (dn.no 17.10.2021).)

- 'Har IEA misforstått hva som skjer? Byrået setter ufattelig høye hydrogenmål, og klandrer deretter land for ikke å møte dem' The Recharges synspunkt.

(Anm: 'Has the IEA lost the plot? Agency sets impossibly high hydrogen targets, then blames countries for not meeting them' The Recharge View | International Energy Agency report says governments are not doing enough to promote the production and usage of H2 that would be needed to reach net-zero emissions by 2050 (rechargenews.com 5.10.2021).)

(Anm: Global Hydrogen Review 2021 (iea.org Technology report — October 2021).)

- Thina Saltvedt skal vurdere klimavennlige investeringer for staten. (- Thina Saltvedt er sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea. – Slike investeringer kan omfatte skog- og treforedling, fisk og fiskeforedling, karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind og grønn skipsfart, het det i stortingsvedtaket.) (- Utvalget skal levere sin rapport innen utgangen av juni 2022.)

(Anm: Thina Saltvedt skal vurdere klimavennlige investeringer for staten. Utvalget skal vurdere vilkårene og markedet for klimavennlige investeringer. Stortinget ba i juni i fjor regjeringen om å sette ned et utvalg som skulle undersøke mulighetene som finnes for å «fremme klimavennlige investeringer og lange verdikjeder basert på fornybare ressurser i Norge». Nå har utvalget blitt satt, og det er klart at det skal ledes av sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea, Thina Saltvedt, som får med seg representanter fra næringsliv, finans og akademia. – Dette utvalget skal legge grunnlaget for hvordan vi kan styrke rammevilkårene for klimavennlige investeringer i norske bedrifter. For regjeringen er det viktig at næringslivet satser på bærekraftige prosjekter på vei inn i det grønne skiftet, sier næringsminister Iselin Nybø (V). (e24.no 11.8.2021).)

- Hydrogenfabrikker bygges over hele Norge – men salget av hydrogenbil stuper.

(Anm: Hydrogenfabrikker bygges over hele Norge – men salget av hydrogenbil stuper. I 2018 ble det solgt 51 hydrogenbiler i Norge. I fjor beskjedne 15. Til tross for det planlegges det så mange hydrogenfabrikker at ingen har oversikt over antallet. Det mangler ikke på nyheter om hydrogenprosjekter i Norge. Teco 2030 lovte i mars å gjøre Narvik til Norges hydrogenhovedstad. En måned senere lanserte Aker Horizon store planer på Aukra. Tidligere denne uken meldte også Mosjøen seg på hydrogeneventyret gjennom Gen2 Energy. Disse planene er bare toppen av isfjellet. Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i Norsk Hydrogenforum, sier de per nå har kontroll på mer enn 50 hydrogen- og ammoniakkprosjekter i Norge. (nrk.no 11.9.2021).)

-  Erna Solberg: Kommer ikke til å endre politikk på grunn av dagens klimarapport.

(Anm: Erna Solberg: Kommer ikke til å endre politikk på grunn av dagens klimarapport. FNs leder vil at alle land skal avslutte sin leting etter olje og gass. Erna Solberg vil ikke lytte til oppfordringen. Fremleggelsen av dagens klimarapport brakte med seg et gravalvor. FNs klimarapport viser at klimaendringene kan føre til dramatiske konsekvenser. Klimapanelet spår stadig mer intense hetebølger, mer styrtregn, kraftigere orkaner og mer tørke i noen regioner. Forskere sier det ikke er noen tvil om at klimaendringene er menneskeskapte. Hva skal gjøres for å bremse klimaendringene? Oppfordringen fra FNs generalsekretær, António Guterres, var helt krystallklar. – Denne rapporten må bli dødsstøtet for kull og fossile energikilder, før de ødelegger planeten vår, sier han i en uttalelse. Tidligere i år var det internasjonale energibyrået (IEA) ute med samme oppfordring. Også de vil ha stans i oljeletingen. (aftenposten.no 9.8.2021).)

- Ekstrem tørke i Sør-Europa truer jordbruket.

(Anm: Ekstrem tørke i Sør-Europa truer jordbruket. Andelen alvorlige tørkeperioder øker, sier klimaekspert. Flere land i Europa må spare på vannet som følge av langvarig tørke. Hvis det ikke kommer regn snart, frykter bønder at årets avlinger kan gå tapt. (aftenposten.no 9.7.2022).)

- Kloden brenner: - Har mislyktes fullstendig. (- Hvis du er seriøst opptatt av klima, bør man holde seg unna Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, sier Gulowsen.)

(Anm: Kloden brenner: - Har mislyktes fullstendig. Naturvernforbundet mener det er fire partier du må holde deg unna, om du bryr deg om klimaet. (…) Klima-valg Naturvernforbundet håper FNs klimarapport og sommerens naturherjinger verden over kan bidra til at klima blir en toppsak i den kommende valgkampen. De har derfor laget en slags klima-valgomat. - Her kommer det fram at det er de små, tradisjonelle miljøpartiene som kommer best ut. Hvis du er seriøst opptatt av klima, bør man holde seg unna Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, sier Gulowsen. (dagbladet.no 9.8.2021).)

(Anm: FN slår full alarm om klimaendringene: – Verden hørte. Men den lyttet ikke. Er det fortsatt usikkert om klimaendringer er menneskeskapt? Nei, slår FNs klimapanel fast. (aftenposten.no 9.8.2021).)

- Erna vil plante trær for klimaet – møter motstand hos biologer. (– Det vil gi et godt bidrag til å ta opp karbongass i Norge, sier hun.) (- Men det er noe som mangler i regnestykket, mener biolog.)

(Anm: Erna vil plante trær for klimaet – møter motstand hos biologer. Erna Solberg vil plante flere trær for klimaets skyld. Biologer mener det knapt kan kalles klimatiltak. Statsministeren mener vi må bruke mer tre i framtida. Nå tar hun med dette budskapet på valgturne. Høyre vil øke den årlige treplantingen i skogbruket med 10 millioner trær innen utgangen av 2030. – Det vil gi et godt bidrag til å ta opp karbongass i Norge, sier hun. Men det er noe som mangler i regnestykket, mener biolog. - Visste du at EU mener at norsk skogbruk ikke er bærekraftig? Bli klokere her: EU vurderer forbud mot norsk måte å drive skogbruk Bekymret for det biologiske mangfoldet Tre fjerdedeler av karbonet som lagres i den norske skogen ligger under jorda. Når skogen blir hogd ned, forsvinner mye av dette ut i lufta. (nrk.no 5.8.2021).)

- Norske naturskoger forsvinner i høyt tempo. Det hugges intenst i de eldste skogene i Norge. Siden årtusenskiftet er 27 prosent av naturskogene flatehugget. De er borte for alltid. Nye oppsiktsvekkende tall viser hvor fort det går. Det er dårlig nytt for tusenvis av arter. (- Langt unna vernemål.) (- For flere år siden vedtok Stortinget at 10 prosent av skogene i Norge skal vernes. Foreløpig er drøyt 5 prosent vernet. Før jul i fjor underskrev Norge en global avtale om å verne 30 prosent av alle naturtyper. Vi ligger langt, langt unna det vi har lovet.)

(Anm: Norske naturskoger forsvinner i høyt tempo. Det hugges intenst i de eldste skogene i Norge. Siden årtusenskiftet er 27 prosent av naturskogene flatehugget. De er borte for alltid. Nye oppsiktsvekkende tall viser hvor fort det går. Det er dårlig nytt for tusenvis av arter. Feltbiolog Erik Kagge legger hodet kliss inntil den gamle, halvråtne stokken han finner på den snauhugde flaten. Vi er i restene av en gammel furuskog, ikke langt fra Notodden. Kagge sjekker først undersiden med et speil for å se etter sopper. Så gransker han oversiden med forstørrelsesglass. De er ikke store, men soppene, laven og billene gjør livsviktig arbeid i skogen. De bryter ned trær som dør. – Der har vi hornskinn, roper han. Fornøyd, men også trist. – Det er kjipt. Det bekrefter hva vi trodde, at her har enda en naturskog falt, sier han. For hverken hornskinn-soppen, druelaven eller den kritisk truede barkebillen han har funnet, vil overleve på hugstflaten. De trenger eldgammel furuskog for å leve. Det er funnet syv rødlistede arter i avfallet som er igjen etter vinterens flatehugst her. (…) Langt unna vernemål Nye tall viser at naturskogen – den gamle naturlige skogen – forsvinner i høyt tempo. Naturskog er skog som aldri er blitt flatehugget. For flere år siden vedtok Stortinget at 10 prosent av skogene i Norge skal vernes. Foreløpig er drøyt 5 prosent vernet. Før jul i fjor underskrev Norge en global avtale om å verne 30 prosent av alle naturtyper. Vi ligger langt, langt unna det vi har lovet. (aftenposten.no 21.5.2023).)

- Stortinget krever full sjekk av hvordan næringen passer på skogen. Ber regjeringen ta affære etter NRKs skog-gransking. (- Gjennom en serie artikler har NRK avdekket svakheter i hvordan skognæringen kartlegger skogen før den hugges.)

(Anm: Stortinget krever full sjekk av hvordan næringen passer på skogen. Ber regjeringen ta affære etter NRKs skog-gransking. (…) Gjennom en serie artikler har NRK avdekket svakheter i hvordan skognæringen kartlegger skogen før den hugges. Nå reagerer norske politikere: Et enstemmig storting ber nå regjeringen gå gjennom hvordan innsamling, registrering og kontroll av viktige naturverdier i norsk skog gjøres. – Her er det behov for å få fakta på bordet, sa Høyres Guro Angell Gimse fra Stortingets talerstol. (…) Dette har NRK avdekket NRK har gransket en skog i Telemark: Næringen kartla skogen i 2007. De fant lite viktig natur verd å skåne etter sin miljøregistrering. (…) NRK fikk også firmaet Biofokus til å gjøre en ny kartlegging. Disse viste at alt ikke var i sin grønneste orden: – Et betydelig misforhold mellom gammel og nye kartlegginger ble avdekket. – Stikkprøvene fanget opp langt mer viktige livsmiljøer enn næringen hadde funnet før. – Tre biologer vurderte skogen. De fastslo at den bør vernes. Den fagkyndige NRK hyret til å vurdere resultatene mente forskjellen mellom 2007-kartleggingen og de nye var forunderlig stor. (nrk.no 17.3.2023).)

- BIOLOGER GÅR KNALLHARDT UT MOT SKOGINDUSTRIENS FLATEHUGST. (- 80 år med flatehugst har endret den norske skogen.)

(Anm: BIOLOGER GÅR KNALLHARDT UT MOT SKOGINDUSTRIENS FLATEHUGST. 80 år med flatehugst har endret den norske skogen. (…) Reiso sammenligner skognæringens holdning til at flatehugst ikke er negativt for truede arter, med 1950-tallets debatt om røyking. – Dette er som tobakksindustriens fornektelse av at røyking er helseskadelig, sier han, og legger til at Artsdatabanken er «krystallklar» på at intensivt skogbruk er den største trusselen for truede arter i skog. Reiso mener, som mange biologer, at skogeiere skal få bruke skogen sin, og at flatehugst kan fungere der det tidligere er flatehugget – bare ikke her i naturskogen. – For artsmangfoldet er dette den verste løsningen, sier han. (dn.no 2.12.2021).)

- Fantastisk og frastøtende. Siden 1970 har vi mistet over 70 prosent av verdens insekter.

(Anm: Fantastisk og frastøtende. Siden 1970 har vi mistet over 70 prosent av verdens insekter. Forskeren Dave Goulsen mener det er god grunn til å burke ord som apokalypse. Anmeldelse: Dave Goulson «Den tause planeten. Insektdøden – og hvordan vi kan avverge den». (dagbladet.no 22.5.2022).)

(Anm: Den tause planeten - insektdøden - og hvordan vi kan avverge den. Forfatter Dave Goulson (ark.no).)

- Bier er utroligt vigtige i forhold til at bestøve fødevarer som grøntsager, nødder og frugt. (- Og nu afslører forskere, at ukrudtsmidler som Roundup er med til at udrydde bierne.)

(Anm: Bier er utroligt vigtige i forhold til at bestøve fødevarer som grøntsager, nødder og frugt. Faktisk bliver 70 af de 100 vigtigste fødevarer på verdensplan bestøvet af de flyvende insekter, skriver Daily Mail. (…) Og nu afslører forskere, at ukrudtsmidler som Roundup er med til at udrydde bierne. (jyllands-posten.dk 26.9.2018).)

- Studie først til å knytte ugressmiddelet Roundup til kramper hos dyr.

(Anm: Study first to link weed killer Roundup to convulsions in animals. A recent report by the United States Centers for Disease Control and Prevention found more than 80 percent of urine samples from children and adults in the U.S. contained the herbicide glyphosate. A study by Florida Atlantic University and Nova Southeastern University takes this research one step further and is the first to link the use of the herbicide Roundup, a widely used weed killer, to convulsions in animals. (phys.org 29.8.2022).)

(Anm: Naraine AS, Aker R, Sweeney I, Kalvey M, Surtel A, Shanbhag V, Dawson-Scully K. Roundup and glyphosate's impact on GABA to elicit extended proconvulsant behavior in Caenorhabditis elegans. Sci Rep. 2022 Aug 23;12(1):13655.)

(Anm: Miljodirektoratet (miljodirektoratet.no).)

- Moderne teknologi kan ikke hamle op med bierne. (- Og selv om ingeniører forsøger at udvikle robotbier, har bierne et forspring på over 100 millioner års evolutionær finjustering.)

(Anm: Moderne teknologi kan ikke hamle op med bierne. Uden bestøvning med insekter ville vores kost blive mere usund, kedelig og mindre farverig. Og selv om ingeniører forsøger at udvikle robotbier, har bierne et forspring på over 100 millioner års evolutionær finjustering. Hver sensommer tynger store mængder ribs og solbær grenene ned på mine bærbuske i haven. Æblerne er også godt på vej. Høsten er frugten af biernes og andre bestøveres arbejde i foråret, da insekterne svirrede mellem de gulgrønne ribs- og solbærblomster og hvide æbleblomster. Men i en verden uden insekter … (jyllands-posten.dk 11.5.2022).)

- Pollenspreiande insekt forsvinn i raskt tempo – det er dårleg nytt for menneskja.

(Anm: Pollenspreiande insekt forsvinn i raskt tempo – det er dårleg nytt for menneskja. Insekt kan vere irriterande plagsame. Men viss vi ikkje tek betre vare på dei bitte små skapningane, kan vi faktisk hamne i verkeleg trøbbel. (…) Det er alvorleg Det betyr krise, og ikkje berre for insekta sjølve. Desse pollinatorane har ei svært viktig rolle – både for samspelet i naturen og for matproduksjonen. Både bier, sommarfuglar, veps, biller, fluger, flaggermus og kolibriar spreier pollen. Dei er avgjerande for reproduksjonen av over tre firedelar av matvekstar og blomstrande plantar, mellom dei kaffi, raps og dei fleste av fruktvekstane våre. For menneske over heile kloden vil færre pollenspreiarar kunne medføre alvorlege konsekvensar. (nrk.no 20.8.2021).)

- Skal overvåge plankton i verdenshavene.

(Anm: DTU-forskere bidrager til stor klimamission i rummet: Skal overvåge plankton i verdenshavene. Forskere fra DTU-Space har en finger – eller et kamera – med i spillet, når en ny NASA-satellit skal gøre os klogere på de store mængder plankton i verdenshavene. (videnskab.dk 22.5.2021).

- Klimaendringer og COVID-19: FN oppfordrer nasjoner til å «restituere seg bedre».

(Anm: Climate Change and COVID-19: UN urges nations to ‘recover better’. “We need to turn the recovery into a real opportunity to do things right for the future” – United Nations Secretary-General. “With this restart, a window of hope and opportunity opens… an opportunity for nations to green their recovery packages and shape the 21st century economy in ways that are clean, green, healthy, safe and more resilient” – UN Climate Chief. (un.org 22.4.2021).)

- Vil jagten efter sjældne mineraler ødelægge den grønne omstilling?

(Anm: Vil jagten efter sjældne mineraler ødelægge den grønne omstilling? Batterier og solcellepaneler kræver mineraler og omfattende minedrift. Udfordringen er at undgå at ødelægge miljøet. (jyllands-posten.dk 5.4.2022).)

- Grønne teknologier kræver rigtig mange råstoffer. (- Bare i en enkelt iphone indgår der over 45 forskellige mineraler som essentielle komponenter.) (- Det drejer sig om nikkel, kobber, lithium, krom, aluminum, grafit og kobolt, men også råstoffer som molybdæn og mangan bruges i flere af teknologierne. En sammenfatning, som Verdensbanken deler.)

(Anm: Grønne teknologier kræver rigtig mange råstoffer. Men udvindingen sker ofte på bekostning af menneskerettigheder. Klimakrisen har sat skub under den grønne omstilling, og det vil i de næste årtier betyde en massiv efterspørgsel på grønne teknologier. Men grønne teknologier kræver råstoffer, og når vi udvinder dem, følger der ofte store konsekvenser med. En af dem er menneskerettighedskrænkelser, som især rammer oprindelige folk og lokalsamfund hårdt. (…) De essentielle råstoffer Mineralske råstoffer dannes ved geologiske processer nede i jorden og bruges i næsten alt, vi omgiver os med; i en bærbar computer, i et boeing fly, i en Vestas vindmølle, i beton, i mad – listen fortsætter i det uendelige. Bare i en enkelt iphone indgår der over 45 forskellige mineraler som essentielle komponenter. Det samme behov for mineralske råstoffer gør sig også gældende for de øvrige grønne teknologier, der eksisterer på markedet i dag. Det fortæller Per Kalvig, geolog og chefkonsulent i Videncenter for Mineralske Råstoffer og Materialer (MiMa) hos Geus. “De grønne teknologier er en-til-en baseret på mineralske råstoffer. Det gælder både i forhold til at producere elektricitet og til at lagre energien”, siger Per Kalvig. (…) Når vi snakker om råstoffer, glemmer vi ofte de almindelige metaller som aluminium og kobber, fordi de allerede bruges i alle mulige andre ting, men de er virkelig vigtige, når det kommer til de grønne teknologier”, siger Richard Herrington, der blandt andet har undersøgt de metaller, som er kritiske for vores moderne økonomi. (danwatch.dk 25.3.2021).)

- Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland.

(Anm: Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland. Eit nederlandsk par blir dei første i Europa som flyttar inn i eit 3D-printa hus. No kan denne måten å bygge på løyse bustadmangelen i Nederland. FLYTTER INN: Harrie Dekkers (t.v.) og Elize Lutz flytta denne veka inn i nytt hus. Huset er bygd av modular som er printa ut på ein fabrikk i Eindhoven. (…) Huset er 94 kvadrat med to soverom. Det kan sjå ut som eit naturleg betonghus, men dette huset er laga med ein 3D-printar i ein fabrikk like ved. Enkelte stader har prentefeil laga særeigne detaljar. (…) Dette er langt frå det første huset som er laga på denne måten. I 2014 bygde eit kinesisk selskap ti hus på 24 timar ved hjelp av teknologien. Også India har fått sitt første 3D-printa hus denne veka. Også der ser dei på slike hus som ei løysing for å gi fleire tak over hovudet, melder Reuters. I USA er det fleire oppstartsbedrifter som jobbar med å lage 3D-hus for massemarknaden. (nrk.no 1.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Dette huset er bygget med gigantisk 3D-printer. (- Det tok 48 timer å printe betongveggene.) (- Men ikke alle i byggebransjen liker ideen.) (- Hele huset stod klart etter 8 dager. )

(Anm: Dette huset er bygget med gigantisk 3D-printer. (…) Selskapet SQ4D ville vise hva som er mulig med printing. (…) Kirk Anderssen, direktør, SQ4D – men du kan se at dette er sterke betongvegger. De tåler orkaner, flom, mugg, ingen problemer. (…) Det tok 48 timer å printe betongveggene. Hele huset stod klart etter 8 dager. Det er rakere og billigere enn å bygge hus på vanlig vis.  Men ikke alle i byggebransjen liker ideen. (nrk/video.no 17.2.2021).)

(Anm: CHANGING THE WAY THE WORLD IS BUILT™. Autonomous Robotic Construction Systems (sq4d.com).)

- Aarhusianske Koncenton har succes med klimaboliger i Odder.

(Anm: Aarhusianske Koncenton har succes med klimaboliger i Odder. Den grønne omstilling er kommet for at blive, og det tjener boliginvestorer lige nu gode penge på, lyder det fra investeringsselskabet Koncenton, som har satset stort på såkaldte "klimaboliger". (jyllands-posten.dk 26.5.2021).)

- Verden er ikke godt nok forberedt på dødelig ekstremvær. Forskere ber om sterkere datamaskiner.

(Anm: Verden er ikke godt nok forberedt på dødelig ekstremvær. Forskere ber om sterkere datamaskiner. Flom, tørke og voldsomme skogbranner har preget verden de siste ukene. Men forskningen har ikke forutsett hvor intenst det ville bli. Men forskere har mislykkes med å forutse intensiteten i ekstremværet som har rammet flere land den siste tiden, ifølge flere forskere BBC har snakket med. De trekker frem flere problemer med klimaforskningen. De sier det trengs sterkere datamaskiner for å gjøre beregninger, at rapportene til FNs klimapanel raskt blir utdatert, og at mer alvorlige fremtidsscenarioer for klimaet ofte får lite oppmerksomhet. Men forskere har mislykkes med å forutse intensiteten i ekstremværet som har rammet flere land den siste tiden, ifølge flere forskere BBC har snakket med. De trekker frem flere problemer med klimaforskningen. (aftenposten.no 23.7.2021).)

- Bildene som sjokkerer en hel verden.

(Anm: Bildene som sjokkerer en hel verden. Klimakrisen er her nå, mener forskere og FN. Her er de dramatiske bildene som viser hvordan ekstremværet har herjet med kloden vår denne sommeren. Denne sommeren går inn i historiebøkene. Flom i mellom-Europa, India og Kina har revet med seg mennesker, hus og minner. Hetebølger og skogbranner har tatt liv i USA, samtidig som Canada har satt nye varmerekorder. I Sibir ødelegger skogbrannene stadig mer, i det russiske myndigheter sier er den tørreste perioden på 150 år. Mens klimagassutslippene fortsetter å øke globalt, er klimaforskere verden over sjokkert over hvor ekstremt været er blitt. Mange av dem har innsett at prognosene de har laget for klimaendringer, ikke er presise nok. Ekstremværet vi er vitne til, som skjer hyppigere på grunn av menneskeskapte klimaendringer, er blitt mer normalt, mener forskere. 13.000 forskere og FN kaller tiden vi er inne i for en klimakrise – climate emergency. Her er 30 bilder som viser deler av vår nye realitet. (vg.no 2.8.2021).)

- Ny arktisk varmerekord – alarmklokkene ringer hos FN. (- Den nye rekorden er på 38 grader celsius, og ble målt i byen Verkhojansk i den østlige delen av Sibir i juni 2020.)

(Anm: Ny arktisk varmerekord – alarmklokkene ringer hos FN. Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) bekrefter at fjorårets varmerekord i Sibir er den høyeste temperaturen som noensinne er målt nord for polarsirkelen. (…) Den nye rekorden er på 38 grader celsius, og ble målt i byen Verkhojansk i den østlige delen av Sibir i juni 2020. Det er en temperatur som ligger hele 18 grader over gjennomsnittstemperaturen i området for denne måneden. (dagsavisen.no 14.12.2021).)

- Korleis kapitalismen bruker opp ressursane våre – gong på gong. (- 29. juli var nemleg den dagen vi har brukt like mykje av naturen, som naturen sjølv skapar i løpet av eit år.) (- Dagen blir kalla verdas overforbruksdag, og han kjem stadig tidlegare på året.) (- Og Noreg er blant dei verste i klassen. Vår overforbruksdag kom allereie 12. april. Med andre ord: Årets Stortingsval må bli eit vendepunkt!)

(Anm: MAILISS SOLHEIM-ÅKERBLOM, leiar for Raudt sitt miljø- og næringspolitiske utval. Korleis kapitalismen bruker opp ressursane våre – gong på gong. Fellesferien er over for i år, og det er også verda sine ressursar. 29. juli var nemleg den dagen vi har brukt like mykje av naturen, som naturen sjølv skapar i løpet av eit år. Dagen blir kalla verdas overforbruksdag, og han kjem stadig tidlegare på året. (…) Resten av året brukar vi av naturen sine reservar. Fortsett vi slik, vil også reservane gå tom. Og Noreg er blant dei verste i klassen. Vår overforbruksdag kom allereie 12. april. Med andre ord: Årets Stortingsval må bli eit vendepunkt! (vg.no 8.8.2021).)

- Temperaturen øker – norsk torsk kan havne i Russland.

(Anm: Temperaturen øker – norsk torsk kan havne i Russland. Forskerne er sikrere på at havet blir varmere i fremtiden. En konsekvens kan være at det viktige torskefisket havner utenfor kysten av Russland om 50 år. Han driver fiske ved Nordkapp på Finnmarkskysten. Det har han gjort i snart 40 år. – I mars måned er det mye større andel gytemoden torsk på Finnmarkskysten, enn det var for 30 år siden, forteller Hansen. På Framsenteret i Tromsø er den nye direktøren ved Havforskningsinstituttet på sitt første offisielle besøk. Nils Gunnar Kvamstø har blant annet bakgrunn som professor i meteorologi. Allerede på 90-tallet beregnet man hvordan havet ville bli varmere i fremtiden. Nå sier Kvamstø at de langt på vei fikk rett. – Man blir sikrere. Når vi ser at vi i fortiden klarte å simulere noenlunde det vi observerer i dag, så tenker jeg at det er et godt tegn på at modellene våre er ganske gode. (nrk.no 7.2.2022).)

- Varmere hav kan tvinge torsken over i russisk sone. (- Tommy Torvanger er konsernsjef i sjømatkonsernet Nergård, som i fjor omsatte for over tre milliarder kroner. Han sier man er mest bekymret for at fisken forsvinner inn i andre lands soner.)

(Anm: Varmere hav kan tvinge torsken over i russisk sone. Klimaendringene kan føre til store endringer, også i norsk fiskerinæring. (…) Mandag la FNs klimapanel (IPCC) frem den første delen av den omfattende hovedrapporten om klimaendringer på kloden. Den viser at oppvarmingen av jordkloden ligger an til å nå 1,5 grader innen 20 år, selv med dype kutt i klimautslippene. Ifølge Cicero-forsker Bjørn Hallvard Samset, som er en av hovedforfatterne i rapporten, vil de største temperaturøkningene blant annet skje i våre nærområder. Han sier havet er veldig følsomt for endringer og at det også forekommer hetebølger i havene. Høyere temperaturer, ekstremvær og økende havnivå vil kunne ramme flere deler av norsk næringsliv. Blant dem som vil kunne merke temperaturendringene hardest er norsk fiske- og oppdrettsnæring. Makrellpine Tommy Torvanger, sjef i fiskerikonsernet Nergård, sier at de har et pågående makrellfiske og at fisken vandrer annerledes enn tidligere. Aldri har de sett makrell lenger nord. De har også sett en økning av makrellstørje i større mengder enn på flere tiår, forteller han. – Det er ting som skjer nå som man lurer på om kan henge sammen med at det blir varmere i havet. Vi ser på det med bekymring, sier han. (dn.no 9.8.2021).)

- Rypemagen stapp full av mark: – Har aldri sett maken gjennom 30 år som jeger. (- Forskerne har lenge forutsett at det kan bli mer parasitter i takt med klimaendringene.)

(Anm: Rypemagen stapp full av mark: – Har aldri sett maken gjennom 30 år som jeger. Geir Gåsland fikk seg en ubehagelig overraskelse da han skulle putte rypa i sekken: Innvollene var stapp fulle av mark. Nå frykter han at parasitten vil spre seg og gi bestanden en knekk. (…) – Der var det helt full av innvollsorm. Det var ingen tegn til verken skitt eller næring, kun orm. Den var helt sprekkeferdig. Jeg har jaktet rype i 30 år, men aldri sett noe lignende. Gåsland har sett andre typer mark i rypene, men aldri i slike mengder. (…) Mer parasitter i nytt klima Forskerne har lenge forutsett at det kan bli mer parasitter i takt med klimaendringene. – Man kan få nye parasitter, eller mer av visse typer, sier professor Rolf Anker Ims ved UiT Norges arktiske universitet. – Det skjer dels fordi parasittene er klimaavhengige, og dels fordi nye dyrearter vandrer nordover og bringer med seg sine parasitter, som igjen kan spre seg til stedegne arter. (nrk.no 13.10.2021).)

- Parasitter som inkuberer ved høyere temperaturer forårsaker sterkere infeksjoner hos fremtidige verter, og skaper en klima-ekko-effekt på tvers av generasjoner av patogener (sykdomsfremkallende organismer).

(Anm: Parasites that incubate at higher temperatures cause stronger infections in future hosts, creating a climate 'echo effect' across generations of pathogens. Key factor may be missing from models that predict disease outbreaks from climate change. Summary: A new study suggests that computer models used to predict the spread of epidemics from climate change -- such as crop blights or disease outbreaks -- may not take into account an important factor in predicting their severity. New research from Indiana University suggests that computer models used to predict the spread of epidemics from climate change -- such as crop blights or disease outbreaks -- may not take into account an important factor in predicting their severity. (sciencedaily.com 16.8.2018).)

- Fisken forsvant fra La Palma flere måneder før vulkanutbruddet. (– Vanligvis er havvannet varmt i overflaten og kjølig under. I år var det motsatt.) (- Lyd påvirker marint liv – Det er ikke utenkelig at fisk kan ha oppdaget forstyrrelser i forkant, sier Frode Vikebø, forskningssjef og oseanograf ved Havforskningsinstituttet.)

(Anm: Fisken forsvant fra La Palma flere måneder før vulkanutbruddet. Fiskere på La Palma forteller at fisken forsvant fra havet flere måneder før vulkanutbruddet på øya. De mener fisken må ha merket vulkanen. – Ikke utenkelig, sier havforsker til NRK. Lavamassene holder rundt 1000–1200 grader når de treffer havet. Der er temperaturen rundt 20. Det voldsomme møtet skaper røyk og giftige gasser som er skadelige for folk på landjorda. Men også under havoverflaten får det konsekvenser. – Vanligvis er havvannet varmt i overflaten og kjølig under. I år var det motsatt. Det var varmt i overflaten, men enda varmere under. Vi skjønte ingenting, sier Nicolás San Luis, som er fisker i Tazacorte på La Palma. (…) – Nå forstår vi, fiskene må ha merket vulkanen, sier San Luis til avisen El Mundo. Lyd påvirker marint liv – Det er ikke utenkelig at fisk kan ha oppdaget forstyrrelser i forkant, sier Frode Vikebø, forskningssjef og oseanograf ved Havforskningsinstituttet. Frode Vikebø ved Havforskningsinstituttet sier fisken kan ha merket at det ville komme et utbrudd. (nrk.no 1.10.2021).)

- Svært giftig fisk oppdaget langs Sørlandskysten.

(Anm: Svært giftig fisk oppdaget langs Sørlandskysten. Nord-Europas mest giftige fiskeart er oppdaget i hopetall langs Sørlandskysten. (Fædrelandsvennen): – De mengdene vi har funnet her nå, er helt utrolig, sier den anerkjente artsfiskeren og bloggeren Asgeir Alvestad til Fædrelandsvennen. Han har den siste tiden fått rundt 30 dvergfjesing på kroken langs strendene ved Sjøsanden i Mandal. Noen av dem helt inne på 20 centimeter grunt vann. Fisken ansees for å være den mest giftige fiskearten i Nord-Europa. (aftenposten.no 27.9.2021).)

- Nytt miljøproblem i Norge: Klimaendringer gjør havet mørkere. (- Nå skal forskere bruke de neste fire årene på å finne ut om det er en krise for økosystemet.) (- Det mørke vannet gjøre det vanskeligere for småfisk, som småtorsk, å finne planteplankton å spise.) (– Har du ikke noe å spise når du er liten, går det dårlig, sier Aksnes.)

(Anm: Nytt miljøproblem i Norge: Klimaendringer gjør havet mørkere. Mørkere hav kan få konsekvenser for småfisken, ifølge professor. Nå skal forskere bruke de neste fire årene på å finne ut om det er en krise for økosystemet. Et kysthav som glitrer i sollyset. Klart vann og krabber. Fisk som vokser og trives. Dette er i ferd med å endre seg. Og det går fort. Noen steder er endringene påfallende, mens andre steder er ikke formørkingen like lett å se med det blotte øyet. Ved Universitetet i Bergen pågår et stort forskningsprosjekt. Det neste fire årene skal både norske og internasjonale forskere undersøke sammenhengene mellom det som skjer i naturen på land og at vannet blir mørkere.(...) Det mørke vannet gjøre det vanskeligere for småfisk, som småtorsk, å finne planteplankton å spise. – Har du ikke noe å spise når du er liten, går det dårlig, sier Aksnes. (nrk.no 31.10.2020).)

- Døden i Oslo F.

(Anm: Døden i Oslo F. Dette er historien om hvordan Oslofjorden ble syk. (aftenposten.no 16.8.2021).)

- Slår alarm: Alge dreper livet i Oslofjorden.

(Anm: Slår alarm: Alge dreper livet i Oslofjorden. Sjøplanter som er viktige for livet i Oslofjorden er i ferd med å forsvinne, advarer forskere. Friskt, grønt ålegress skulle dekket sjøbunnen. Men noe har skjedd. Et gråbrunt grums omgir mye av plantene. Det er en trådalge som kalles lurv. – Her, sier Eli Rinde og holder opp en håndfull som hun har plukket opp fra sjøbunnen utenfor forskningsstasjonen ved Drøbak. Lurven er svært dårlige nyheter for fjorden som allerede er i en dårlig tilstand. (nrk.no 16.6.2021).)

- Oslofjorden dør. (- Oslofjorden hadde hval og tunfisk, mengder av torsk, sild og brisling. Nå er økosystemet en skygge av seg selv.) (- Foreløpig ser Solberg ut til å mene det samme om vern av havet som hun mener om olje og klima: Andre land skal gjøre jobben.)

(Anm: Rasmus Hansson, Oslo MDG Ingri Zeiner Henriksen, Bærum MDG Hanne Lisa Matt, Asker MDG Benedicte Lund, Østfold MDG Harald Moskvil, Vestfold MDG. Oslofjorden dør. Oslofjorden hadde hval og tunfisk, mengder av torsk, sild og brisling. Nå er økosystemet en skygge av seg selv. STOR ENDRING: Oslofjorden var Norges rikeste. Først da torsken forsvant og blåskjellene ble borte over natta, våknet vi, skriver kronikkforfatterne.  (…) Foreløpig ser Solberg ut til å mene det samme om vern av havet som hun mener om olje og klima: Andre land skal gjøre jobben. Norge har til nå vernet 5 prosent av våre farvann. Vi mangler 25 prosent på Solbergs eget mål. Regjeringens ferske stortingsmelding om marint vern har ingen tall- eller tidfestede mål eller planer for nye marine verneområder. Bunntråling er tillatt i verneområdene, i strid med internasjonale krav. (dagbladet.no 23.6.2021).)

- Slik kan hvalene bidra til å redde verden fra klimakatastrofe.  (- Hvalbæsj kan gjøre en forskjell for den globale oppvarminga, ifølge forskere.) (- De bidrar med andre ord til å hindre global oppvarming.)

(Anm: Slik kan hvalene bidra til å redde verden fra klimakatastrofe. Se for deg hvor mye en hval på størrelse med et passasjerfly spiser. (…) Hvalbæsj kan gjøre en forskjell for den globale oppvarminga, ifølge forskere. (…) Hvalbæsj er en viktig kilde til næringsstoffer i åpent hav. Det gjødsler økosystemer som binder karbondioksid. De bidrar med andre ord til å hindre global oppvarming. – Våre funn viser at dersom vi fikk bestanden tilbake til nivået på begynnelsen av forrige århundre, så ville vi fått tilbake en stor del av de funksjonene havets økosystemer har for å hindre global oppvarming. (nrk.no 15.12.2021).)

- Dominoeffekt kortlagt: Når dyr uddør, kan planterne ikke følge med klimaforandringerne. (- Store dyr er gode til at transportere frø over lange distancer. Når der bliver færre af de store dyr, så får plantearter sværere ved at blive spred og tilpasse sig nye områder.)

(Anm: Dominoeffekt kortlagt: Når dyr uddør, kan planterne ikke følge med klimaforandringerne. Hvis vi ikke passer på dyrene, vil det påvirke hele økosystemer, advarer forskerne bag et nyt studie i Science. Store dyr er gode til at transportere frø over lange distancer. Når der bliver færre af de store dyr, så får plantearter sværere ved at blive spred og tilpasse sig nye områder. Elefanten mæsker sig i træets frugter. Efter festmåltidet sætter kæmpedyret kursen videre, og når måltidet har bundfældet sig, ryger frøene ud af den anden ende, lander på jorden og spirer i et nyt område. 
Mekanismen kan måske lyde banal, men faktisk er omtrent halvdelen af alle plantearter afhængige af netop dyr til at sprede deres frø. Derfor har det konsekvenser for økosystemer, når bestandene af mange dyrearter svinder hastigt ind rundt om i verden. Nu har et nyt studie kortlagt, hvordan tabet af fugle og pattedyr påvirker planters mulighed for at tilpasse sig til en varmere jordklode. (videnskab.dk 13.1.2022).)

– FHI advarer mot «kjøttetende» bakterier i Oslofjorden. Ti personer har fått infeksjoner fra «kjøttetende» bakterier etter bading i Oslofjorden i sommer.

(Anm: FHI advarer mot «kjøttetende» bakterier i Oslofjorden. Ti personer har fått infeksjoner fra «kjøttetende» bakterier etter bading i Oslofjorden i sommer. Folkehelseinstituttet ber folk være på vakt dersom et sår endrer seg etter en tur i sjøen, skriver NRK. — Dette såret kan utvikle seg fort, og straks bli ganske alvorlig. Det er viktig at man da sier til legen at man har vært og badet, sier seniorrådgiver Line Angeloff i Folkehelseinstituttet til kanalen. - Les også: Gjett hvor varmt gjennomsnittlig badevann har vært i innerste oslofjord i juli (vartoslo.no 29.7.2021).)

- Advarer badende mot giftige bakterier.

(Anm: Advarer badende mot giftige bakterier. Varmere klima og mer næring er bakterienes drøm. For de som vil bade i sommer kan det i verste fall være farlig. I fjor døde to hunder etter å ha svømt i Akersvannet i Vestfold. Dødsårsaken var giftige cyanobakterier, også kjent som blågrønnalger. Nå har Miljødirektoratet funnet den samme typen i 29 innsjøer. Selv om badevannet kanskje ser innbydende ut, bør du tenke deg om en ekstra gang før du hopper uti. (nrk.no 14.7.2022).)

- Her kan klimaendringer skade drikkevannet. Oppblomstring av giftige blågrønnalger kan bli et problem for drikkevannet vårt noen steder, ifølge vanneksperter.

(Anm: Her kan klimaendringer skade drikkevannet. Oppblomstring av giftige blågrønnalger kan bli et problem for drikkevannet vårt noen steder, ifølge vanneksperter. DRIKKEVANN: Blågrønnalgene i Hillestadvannet er lett å få øye på. Vannet her renner mot Vestfolds drikkevann, Eikeren, men er algemengden er ikke stor nok til å utgjøre skade på vannet, ifølge Vestfold Vann. Høyere temperaturer, varmere vann, mer nedbør og avrenning fra jordbruket kan påvirke kvaliteten på vannet du og jeg drikker. Det viser en rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø. De har laget rapporten for Mattilsynet og skriver at det kan føre til oftere oppblomstring av cyanobakterier, best kjent som blågrønnalger. – Klimaendringer kan også føre til at vi får cyanobakteriearter som vi ikke kjenner til finnes i Norge i dag. Og det kan være at noen av disse er produsenter av giftstoffer. Det sier Ingunn Samdal, som er faglig leder for rapporten. (nrk.no 18.9.2021).)

- En fryktet sjøart har spredt seg raskt langs norskekysten. (- Havnespy legger seg som et dødelig teppe der den vokser) (- Ekspertene mener den er umulig å stoppe i Norge.)

(Anm: En fryktet sjøart har spredt seg raskt langs norskekysten. Havnespy legger seg som et dødelig teppe der den vokser. Ekspertene mener den er umulig å stoppe i Norge. Havnespy kloner seg selv og kan mangedobles i løpet av dager. Den invaderende arten ble første gang registrert utenfor Stavanger i 2020. Siden har arten spredt seg til fem steder langs vestlandskysten. Arten ble i høst oppdaget på Sveriges vestkyst, nær norskegrensen og Oslofjorden. (aftenposten.no 20.2.2023).)

- Unesco-fjord teppelagt av brunt slim – fenomenet brer om seg langs kysten. (- Botnen er nemleg dekka av eit beige, spindelvev-aktig og slimete teppe.) (- Eit teppe som øydelegg andre formar for liv.) (- Kan algen stoppast?)

(Anm: Unesco-fjord teppelagt av brunt slim – fenomenet brer om seg langs kysten. Forskarar blei overraska over synet som møtte dei på botnen av Nærøyfjorden. Nærøyfjorden i Sogn blir rekna som ein av verdas vakraste fjordar. Så vakker at han i 2005 hamna på UNESCO si liste over verdas kultur – og naturarvstadar. Men under overflata er historia ei heilt anna. Ho er ganske stygg. Botnen er nemleg dekka av eit beige, spindelvev-aktig og slimete teppe. Eit teppe som øydelegg andre formar for liv. Forskarane visste ikkje om problemet, før dei senka ned ei undervassdrone og fanga det heile på film. – Vi blei skikkeleg overraska, seier førsteamanuensis og marinøkolog Marianne Nilsen ved Høgskulen på Vestlandet. Ho likte ikkje det ho såg. (- Havnespy kan spre seg helt til Svalbard, ifølge en ny risikovurdering.

(Anm: Havnespy kan spre seg helt til Svalbard, ifølge en ny risikovurdering. Ny risikovurdering viser at havnespy fortsatt må bekjempes med tiltak i småbåthavner, overvåking av spredning og rengjøring av større skip, skriver Miljødirektoratet. (nrk.no 17.2.2023).)

…) Kan algen stoppast? – Denne oppblomstringa er eit teikn på at noko er gale med økosystemet, seier Frithjof Moy. Forskingssjefen i Havforskningsinstituttet fortel at algane høyrer heime i Noreg. Det er først når dei breier om seg dei blir eit problem. Han har sett liknande før. – I år 2000 blei eg skikkeleg overraska då dette skjedde for første gang i Noreg. Det var på Sørlandet, seier Moy. (nrk.no 21.1.2022).)

- Vårt behov for vann tapper gamle underjordiske brønner. Hvor lenge kan de vare? Lokalsamfunn som er avhengige av Colorado-elven står overfor en vannkrise. Lake Mead, elvens største reservoar, har falt til nivåer som ikke er sett siden byggingen av Hoover-demningen for omtrent hundre år siden. (- Dersom akviferer kan holde tritt med vannbehovet kan det brukes bærekraftig.)

 (Anm: Our Need For Water Is Tapping Ancient Underground Wells. How Long Can They Last? Communities that rely on the Colorado River are facing a water crisis. Lake Mead, the river's largest reservoir, has fallen to levels not seen since it was created by the construction of the Hoover Dam roughly a century ago. Arizona and Nevada are facing their first-ever mandated water cuts, while water is being released from other reservoirs to keep the Colorado River's hydropower plants running. If even the mighty Colorado and its reservoirs are not immune to the heat and drought worsened by climate change, where will the West get its water? There's one hidden answer: underground. (…) If aquifers can keep up with the demand, the water can be used sustainably. (sciencealert.com 9.10.2021).)

(Anm: En akvifer er en geologisk formasjon i grunnen hvor bergartene eller sedimentene har stort innhold av grunnvann. Akviferer forekommer i ulike dybder. Når de opptrer nær overflaten, kan vannet nyttiggjøres for eksempel til vannforsyning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Havnespy: Ny spredning av «havnespy»: - Stor trussel.

(Anm: Havnespy: Ny spredning av «havnespy»: - Stor trussel. Den uønskede og giftige arten havnespy fortsetter å spre seg som et tykt teppe på den norske havbunnen. Dette har fått Miljødirektoratet til å ta grep. HAVNESPY: Den uønskede og giftige arten «havnespy» fortsetter å spre seg som et tykt teppe på den norske havbunnen. Video: Leif Bruntveit/Havforskningsinstituttet. Fra det første påviste tilfellet av «havnespy» i Stavanger 2020, har utviklingen hatt en skremmende trend i norske farvann. På kort tid har det blitt observert flere steder på Vestlandet, og den uønskede og giftige arten fortsetter å overta store deler av den norske havbunnen, noe som bekymrer norske havforskere. Det siste tilfellet ble observert 23. november 2021, ifølge Artsdatabanken. - Havnespy sprer seg raskt, og er en stor trussel for naturmangfoldet i norske havområder. Vi synes derfor det er viktig at både privatpersoner og kommersielle aktører som ferdes på havet i disse områdene er klar over situasjonen, og risikoen med å spre havnespy, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet. (dagbladet.no 9.12.2021).)

- Havnespy kan spre seg helt til Svalbard, ifølge en ny risikovurdering.

(Anm: Havnespy kan spre seg helt til Svalbard, ifølge en ny risikovurdering. Ny risikovurdering viser at havnespy fortsatt må bekjempes med tiltak i småbåthavner, overvåking av spredning og rengjøring av større skip, skriver Miljødirektoratet. (nrk.no 17.2.2023).)

- Dødeleg art kom snikande under eit skip. Hamnespy kom truleg til Noreg som blindpassasjer på eit skip år tilbake.

(Anm: Dødeleg art kom snikande under eit skip. Hamnespy kom truleg til Noreg som blindpassasjer på eit skip år tilbake. – Vi trur han spreier seg meir i sommar. Det er deprimerande å sjå, seier forskar. Frå den første observasjonen i Stavanger i 2020, har den framande undersjøiske arten «hamnespy» dukka opp ei rekkje stader langs kysten av Vestlandet. Frå Egersund i Rogaland i sør, til Gulen i Vestland i nord. (…) No får Havforskingsinstituttet midlar frå Miljødirektoratet til ytterlegare kartlegging i alle travle hamner, frå svenskegrensa til Trondheimsfjorden. Dei skal også prøve ut metodar som kan overvinne hamnespy. (nrk.no 1.5.2022).)

- Havforskerne har kartlagt invasjonen av den hissige, japanske sjøpungen Didemnum vexillum i Stavanger havn.

(Anm: Fremmedarten havnespy brer om seg i Engøysundet i Stavanger. Havforskerne har kartlagt invasjonen av den hissige, japanske sjøpungen Didemnum vexillum i Stavanger havn. Se resultatet her! (hi.no 3.9.2021).)

- Arten havnespy sprer seg nordover i Norge. (- Den legger seg som store tepper på havbunnen, og fortrenger alle andre arter.) (- Dette kan få store konsekvenser for økologien og naturmangfoldet i norske havområder, ifølge Miljødirektoratet.) (- Dette er et område med mye industri og flere oppdrettsanlegg i nærheten.)

(Anm: Arten havnespy sprer seg nordover i Norge. HAVNESPY: Denne arten legger seg som et teppe på havbunnen, og nå sprer den seg nordover i Norge. Over 100 vannprøver tatt mellom Stavanger og Sognefjorden viser at havnespy har spredt seg lenger nord enn hittil kjent. Det skriver Miljødirektoratet i en pressemelding. Havnespy, eller japansk sjøpung, er en fremmed art med svært høy risiko i fremmedartlista. Den legger seg som store tepper på havbunnen, og fortrenger alle andre arter. Dette kan få store konsekvenser for økologien og naturmangfoldet i norske havområder, ifølge Miljødirektoratet. Det nordligste funnet av havnespy er gjort i Fensfjorden like nord for Mongstad. Dette er et område med mye industri og flere oppdrettsanlegg i nærheten. Funnene er gjort ved Skipevika, Sløvåg og litt lenger nord i Brandangersundet. – Disse industriområdene har mye skipstrafikk, og funn av havnespy her er alvorlig da det er sannsynlig at det fort kan spres videre med båtene som ligger til kai der, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i en pressemelding. Videre skriver Miljødirektoratet at havnespy har fått konsekvenser for oppdrett av skjell. Derfor frykter de det kan gå ut over fiskeoppdrett også. (vg.no 2.2.2022).)

- Det frykta havnespyet spreier seg: – Kan ikkje bli kvitt det utan å kverke alt anna som er i området.

(Anm: Det frykta havnespyet spreier seg: – Kan ikkje bli kvitt det utan å kverke alt anna som er i området. Vestlandet er under invasjon av ein sjølvklonande og uovervinneleg fiende – havnespyet. Store gule flak breier seg over sjøbotnen og drep alt liv under seg. Dei klonar seg sjølv og mangedoblar i størrelse på få dagar. Og det er umogleg å stoppe dei. I august vart den invaderande arten havnespy funnen i Stavanger. Forskarane håpte då at dette var eit enkelttilfelle. Frykter båt kan ha spredd uønska havnespy i Norge: – Det går ikke an å bli kvitt den No er den bekrefta funnen so langt nord som Bergen. Havforskingsinstituttet kallar Statsforvaltarane og Miljødirektoratet inn til møte for å handtere situasjonen (nrk.no 24.9.2021).)

- Klimaministeren vil rydde opp i forurensingen i Mjøsa: – Situasjonen er alvorlig.

(Anm: Klimaministeren vil rydde opp i forurensingen i Mjøsa: – Situasjonen er alvorlig. Blågrønne alger og forurensning utgjør et stort problem i Mjøsa. Nå har ministeren en klar plan for hvordan man skal redde Norges største innsjø. Stor algeoppblomstring i Mjøsa har ført til badeforbud flere steder denne sommeren. Om algene er giftige, kan det føre til sykdom. Dette er den andre sommeren på rad at det er slik i Mjøsa. Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) ser med stort alvor på situasjonen. Nå vil han sette inn tiltak for å redde innsjøen. – Situasjonen er veldig alvorlig. Det er skremmende. Mjøsa er viktig som rekreasjonskilde for alle de menneskene som bor her. Det skal være trygt å bade og fiske her. (nrk.no 19.7.2021).)

- På under en uke døde to hunder etter å ha badet i dette vannet. (- Her badet de to hundene som døde. Begge hundene hadde samme type skader og symptomer på at de har fått i seg blågrønnalger, som vokser i Akersvannet.)

(Anm: På under en uke døde to hunder etter å ha badet i dette vannet. – Jeg tror ikke det blir noen ny hund med en gang, sier hundeeier Petter Nilsen. AKERSVANNET: Her badet de to hundene som døde. Begge hundene hadde samme type skader og symptomer på at de har fått i seg blågrønnalger, som vokser i Akersvannet. (…) De lignet også på skadene hunden Sandy hadde, da hun døde mandag forrige uke etter å ha badet samme sted. (…) Høye leververdier Veterinær Ingvild Johannesen ved Tønsberg dyreklinikk bekrefter at de gjorde en del av de samme funnene i de to hundene. (…) Blågrønnalger kan være én årsak. – Hvis du har en hund som har badet og fått i seg alger, så er det veldig sannsynlig at den har høye leververdier. (…) Bønder vil ha tiltak Nå vurderer Statsforvalteren om det skal innføres lokale regler for hele fylket. Eksempler på dette kan være å forby høstpløying, redusere gjødsling eller begrense hvilke vekster bøndene kan ha i utsatte områder. Nestleder i Bondelaget i Vestfold og Telemark, Silje Eckdahl, sier de er positive til å finne ulike tiltak for bøndene. (nrk.no 10.9.2021).)

- Klimaendringer truer matsikkerheten i mange land som er avhengige av fisk. (- Millioner av mennesker i land rundt om i verden kan stå overfor en økt risiko for underernæring ettersom klimaendringer truer deres lokale fiskerier.)

(Anm: Climate change threatens food security of many countries dependent on fish. Millions of people in countries around the world could face an increased risk of malnutrition as climate change threatens their local fisheries. New projections examining more than 800 fish species in more than 157 countries have revealed how two major, and growing, pressures—climate change and over-fishing—could impact the availability of vital micronutrients from our oceans. As well as omega-3 fatty acids, fish are an important source of iron, zinc, calcium, and vitamin A. A lack of these vital micronutrients is linked to conditions such as maternal mortality, stunted growth, and pre-eclampsia. (medicalxpress.com 20.7.2020).)

- Alger har drept 4.200 tonn laks i Chile. (- Greenpeace hevder det skyldes forurensing fra anleggene, mens industrien selv peker på klimaendringer.)

(Anm: - Alger har drept 4.200 tonn laks i Chile. Over 4.200 tonn chilensk oppdrettslaks har død som følge av et algeangrep, opplyser landets fiskeri- og havbruksmyndigheter. (- Greenpeace hevder det skyldes forurensing fra anleggene, mens industrien selv peker på klimaendringer. – Det er bevis for at ansamlingen av ammoniakk og urinstoff fra oppdrettsanlegg i lukkede fjorder eller på steder med lite sirkulasjon kan forverre veksten av organismene som er påvist, sier talsperson Mauricio Ceballos i Greenpeace. (dn.no 9.4.2021).)

- Fant ti dager gammel spekkhogger med overraskende mye miljøgifter i kroppen.

(Anm: Fant ti dager gammel spekkhogger med overraskende mye miljøgifter i kroppen. Spekkhoggerkalven rakk ikke begynne å spise vanlig mat i havet ennå. Likevel hadde den like store mengder miljøgifter i seg som de voksne dyrene. (…) Spekkhoggerkalven var bare ti dager gammel da den strandet på Andøya i Nordland i januar 2017. Forskere fra Universitetet i Oslo, Norwegian Orca Survey og Norges miljø og biovitenskapelige universitet har undersøkt forurensningen det unge dyret. Tidligere denne uken presenterte forskerne noen av de overraskende funnene sine. (nrk.no 29.5.2021).)

- Er vi kritiske nok til legemiddelindustrien? Det er på tide å stille kritiske spørsmål til legemiddelindustrien, også om miljø- og klimaavtrykk.

(Anm: Er vi kritiske nok til legemiddelindustrien? Det er på tide å stille kritiske spørsmål til legemiddelindustrien, også om miljø- og klimaavtrykk. Nettopp fordi industrien er så essensiell for liv og helse, bør den være en foregangsfigur for bærekraftig drift. Slik er det ikke i dag, og samfunnet svikter når det gjelder å stille krav. (dagensmedisin.no 15.6.2021).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Populær turisthavn i Lofoten full av miljøgifter: – Må 8888 lastebillass til for å flytte massene. (- Verftsindustrien står for en del av forurensingen, men er langt fra alene om å ha sluppet ut miljøskadelige stoffer.)

(Anm: Populær turisthavn i Lofoten full av miljøgifter: – Må 8888 lastebillass til for å flytte massene. 160.000 kubikk med masse i Svolvær havn er forurenset. Det tilsvarer nesten 9000 lastebillass. Nå går det endelig mot en løsning. (nrk.no 3.6.2021).)

– Kanskje den største utfordringen menneskeheten har stått overfor.

(Anm: – Kanskje den største utfordringen menneskeheten har stått overfor. Nye investeringer i olje- og gassindustrien må stanse opp umiddelbart hvis målet om netto nullutslipp skal nås innen 2050, ifølge Det internasjonale energibyrået. (dn.no 18.5.2021).)

- Mener IEA endrer premissene for norsk oljedebatt: – Bør være en skikkelig vekker.

(Anm: Mener IEA endrer premissene for norsk oljedebatt: – Bør være en skikkelig vekker. Det trengs ingen nye olje- og gassfelt etter 2021 hvis verden skal nå netto nullutslipp i 2050, ifølge en fersk IEA-rapport. – Burde være en «game changer» i norsk olje- og gasspolitikk, sier Greenpeace. (e24.no 18.5.2021).)

- Erna Solberg: – På tide med shopping! Statsministeren oppfordrer til å bruke penger i lokale butikker når Norge gjenåpner.

(Anm: Erna Solberg: – På tide med shopping! Statsministeren oppfordrer til å bruke penger i lokale butikker når Norge gjenåpner. Statsminister Erna Solberg har lengtet etter dette: Å kunne gå på shopping i det lokale kjøpesenteret. Og etter hvert som Norge gjenåpnes, håper hun alle følger eksempelet hennes. På en skala fra én til ti innrømmer statsministeren at hun ligger på syv i interesse for shopping. Og da kjøpesentrene i Oslo åpnet, var det en ting hun bare måtte ha, som ikke kan kjøpes på nett. – Sko må man kjøpe i butikk. Sko må prøves, og man må prøve flere forskjellige, sier hun. (tv2.no 14.5.2021).)

(Anm: Shop 'til You Drop is an American game show that was on the air intermittently between 1991 and 2005. Four different series were produced during that time, with the first premiering on Lifetime on July 8, 1991 and the fourth series airing its final episode on May 27, 2005 on PAX TV. (en.wikipedia.org).)

- Norge har sovet i timen.

(Anm: LEDER. Norge har sovet i timen. De tre siste tiåra har vi knapt kuttet klimagassutslippene. De tre neste tiåra skal vi kutte alt sammen. (dagbladet.no 9.6.2021).)

- Firefelts motorveier, Nye Veier, verden og vi. (-  Erna Solbergs «vi kan da ikke ta hensyn BARE til naturen».)

(Anm: Firefelts motorveier, Nye Veier, verden og vi. Erna Solbergs «vi kan da ikke ta hensyn BARE til naturen». Med én setning på Dagsrevyen fikk Erna Solberg fram sammenhengen mellom motorveier, natur, mobilitet, miljø, barnefamilier og bolignød. Og klima. Her er hvordan. (abcnyheter.no 12.9.2021).)

- Greta Thunberg om Norges klimarykte: – Veldig hyklersk.

(Anm: Greta Thunberg om Norges klimarykte: – Veldig hyklersk. Klimaaktivisten tror oljeproduserende land som Norge begynner å få panikk. Samtidig ler hun av alle konspirasjonsteoriene om henne. (…) Hun mener Norge er et land som skiller seg ut i så måte, fordi det er en stor oljeprodusent. – Men av forskjellige grunner blir de likevel ikke holdt ansvarlig. For eksempel fordi de sier at oljen blir brent et annet sted. Så det er selvsagt veldig hyklersk på en måte, sier hun. Klimaaktivisten møter pressen i forbindelse med den nye BBC-dokumentaren «Greta: et år for å forandre verden». Hun sier til NRK at hun tror den fossile energiens tidsalder går mot slutten. – Den siste tiden har jeg sett tegn på at oljeproduserende land som Norge, Saudi-Arabia og Canada begynner å føle presset, sier Thunberg. Hun viser til den historiske dommen mot Shell i Nederland forrige uke, hvor oljegiganten ble dømt til å kutte egne utslipp. Hun trekker også frem den nye rapporten fra Det internasjonale energibyrået (IEA), som slår fast det ikke er rom for nye olje- og gassfelt om verden skal nå 1,5-gradersmålet. (nrk.no 4.6.2021).)

- Generasjonen som stjal fra mennesker som ennå ikke er født.

(Anm: Dag O. Hessen, professor i biologi, Universitetet i Oslo - homas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi, Universitetet i Oslo. Generasjonen som stjal fra mennesker som ennå ikke er født. Thunberg-generasjonen har et poeng når de betrakter vår generasjon som ranere, som stjeler ressurser og muligheter fra dem som ennå ikke er født. (aftenposten.no 11.7.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Generasjonen som stjal fra den neste?

(Anm: Jan Erik Grindheim statsviter Universitetet i Sørøst-Norge og Civita. Et overordnet problem i dagens samfunn er ifølge professorene Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen «vår vekting av nåtid og egne behov mot fremtiden og de ufødtes behov». De skriver dette i en form for selvransakelse fra en «generasjon som stjal fra den neste». Utgangspunktet deres er at «verden er på vei mot et villere klima og økonomisk utarming», primært fordi deres egen generasjon – altså de rundt 60 år – har overforbrukt verdens ressurser gjennom en «kortsiktig nyttemaksimering», som ikke er bærekraftig for fremtidige generasjoner. Er dette riktig? Vi kan for eksempel se nærmere på de to siste store regjeringsperiodene i Norge, det nåværende ledet av Erna Solberg (H) og det forrige av Jens Stoltenberg (Ap). Noe av det som virkelig kjennetegner disse, er kanskje at de begge har vært mer fremtidsrettede enn tilbakeskuende? I samarbeid med andre demokratiske land har de vært med på å øke bevisstheten rundt behovet for en bærekraftig utvikling på klima- og miljøområdet. Og de har etablert internasjonale samarbeidsrelasjoner og institusjoner som nettopp skal sikre et levelig samfunn også for følgende generasjoner. I politikken er det vel knapt noen generasjon som har gjort mer for å sikre sine etterfølgere en trygg fremtid, enn nettopp den de to professorene tilhører. (aftenposten.no 17.7.2021).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).

- Norge bør gi bort halve oljefondet. Som Pippi sier: Den som er veldig sterk, må også være veldig snill. (- På en sønderrevet, konfliktfylt planet vil barnebarna våre ha lite glede av Oljefondet, skriver kronikkforfatterne.) (- Koronapandemien bør ha lært oss at ingen er trygge før alle er trygge, ettersom samtlige 7,8 milliarder av oss inngår i den samme finmaskede globale veven. Derfor går det an å argumentere for en mer rettferdig verden ut fra egeninteresse.)

(Anm: Thomas Hylland Eriksen, sosialantropolog, Universitetet i Oslo. Lasse Kringstad, pensjonist. Pengebingen er til å deles. Norge bør gi bort halve oljefondet. Som Pippi sier: Den som er veldig sterk, må også være veldig snill. På en sønderrevet, konfliktfylt planet vil barnebarna våre ha lite glede av Oljefondet, skriver kronikkforfatterne. For en generasjon siden var internasjonal solidaritet et sentralt tema i norske valgkamper. I år er det ikke slik. Fraværet er tankevekkende, ettersom alle vet at den ekstreme norske rikdommen er tilfeldig og ufortjent, at global ulikhet øker, og at Norge har tradisjoner for å bry seg om mennesker som ikke er født med sølvskje i munnen. Alle vet nå at Norge er en klimaversting, og tiden er inne for å ta ansvar. I første omgang bør halve oljefondet gå til bærekraftige utviklingsprosjekter hos de som ikke har vunnet i lotto. Ironien er at de som betaler regningen, knapt ville merke noen forskjell. Dernest bør Norge kreve at en del av verdens militærbudsjett skal gå til å bekjempe fattigdom. Noe mindre kan vi ikke forvente av det rikeste og tryggeste landet i verden. Koronapandemien bør ha lært oss at ingen er trygge før alle er trygge, ettersom samtlige 7,8 milliarder av oss inngår i den samme finmaskede globale veven. Derfor går det an å argumentere for en mer rettferdig verden ut fra egeninteresse. (nrk.no 22.8.2021).)

- Oliegiganter er havnet i en byge af sagsanlæg. Det kan blive ret kritisk for dem. (- Men de seneste år er det blevet afsløret, at oliegiganterne i 40 år har kendt til risikoen ved afbrænding af fossile brændstoffer og klodens stigende temperatur.)

(Anm: Oliegiganter er havnet i en byge af sagsanlæg. Det kan blive ret kritisk for dem. I dette nyhedsoverblik skal vi en tur i retten og se nærmere på nogle sager, der kan få betydning for selve klodens fremtid. I retssale verden over sker der noget interessant i disse måneder