Earth Overshoot Day (overshootday.org)

U.S. and World Population Clock (census.gov/popclock)

Den store klimabløffen - Oppgjørets time (nrk.no 4.12.2012)

Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (nrk.no 22.1.2013)

Klima: Folk flest frykter ikke (forskningsradet.no 27.6.2008)

In the ocean, the most harmful plastic is too small to see (conversation.com 10.12.2014).)

Nobelsamtalen 2007 (nrk.no 11.12.2007) (nrk.no/nett-tv)

Undergraver klima-forskning (nrk.no 4.1.2006)

Statoil med i organisasjon som gir støtte til klimaskeptikere (nrk.no 16.12.2014)

Tankesmie tilbudte forskere kontanter for å bestride FNs klimarapport (guardian.co.uk 2.2.2007) (mintankesmie.no)

First House tilbyr å hjelpe internasjonale oljetopper med å bekjempe nye klimaregler (aftenposten.no 28.5.2014)

Menneskelig innvirkning (CO2 -balansen) Ved forbrenning av kull, petroleum og naturgass blir atmosfæren årlig tilført ca. 6 milliarder, og ved nåtidens intensive landbruk ca. 2 milliarder tonn. I den utstrekning dette ikke blir løst i hydrosfæren eller forbrukt på annen måte, (...) (Kilde: Store norske leksikon)

FNs klimapanel (IPCC) (The Intergovernmental Panel on Climate Change)

United Nations Climate Change Conference (en.wikipedia.org)

United Nations Environment Programme (UNEP)

Se presseseminaret på Odin (Miljøverndep. 2.2.2007)

Nobelprize.org (nobelprize.org) (nobelpeacecenter.org)

Planeten (nrk.no) (dr.dk) (vg.no) (aftenposten.no)

— Derfor går det dårlig med biene (- Sterke markedskrefter har allerede sett seg dypt uenig i konklusjonene) (nrk.no 25.6.2014)

Ni av ti fugler har plast i magen (tv2nyhetene.no 21.10.2013)

- Overview effect.

Noe underlig skjer med astronauter tilbake på jorden
side3.no 20.2.2013
Dette hører du ikke astronauter flest snakke om.

Planetary Collective er en gruppe som mener at mennesker flest lever i utakt med verden, kloden og kosmos som helhet. Kollektivet ønsker å inspirere mennesker til å ta et skritt tilbake og se nærmere på hvordan vi opplever oss selv i forhold til resten av verden.

En spesiell gruppe mennesker har i så måte opplevd å få synet sitt endret ganske dramatisk: Astronauter.

Fenomenet er i dag kjent som «overview effect». Astronauter som kommer tilbake til jorden kan fortelle om en endret bevissthet rundt planeten og menneskehetens plass på den. Det kan være seg en følelse av ærefrykt for planeten, en dypere forståelse av forbindelsen mellom liv på jorden og en økt ansvarsfølelse for å ta vare på kloden. (...)

(Anm: NASA A View From The Other Side (youtube.com).)

(Anm: Analysis: Coronavirus set to cause largest ever annual fall in CO2 emissions (carbonbrief.org 9.4.2020)

- Klima fra 1900 til i dag

(Anm: Klima fra 1900 til i dag (met.no 16.6.2020).)

- Varmere og våtere i Norge

(Anm: Varmere og våtere i Norge (met.no 8.1.2018).)

- Varmeste november siden 1900.

(Anm: Varmeste november siden 1900. Temperaturene i november var over snittet høye, ifølge Meteorologisk institutt. Ikke siden 1900 har det vært varmere i november i Norge. (dagsavisen.no 1.12.2020).)

(Anm: Magasinstatistikk (fyllingsgrad) (nve.no).)

- Profeten Davids miljøåpenbaring. (- David Attenborough tegner i «Et liv på vår planet» en storslagen, nærmest teologisk fortelling om jordklodens historie og de spor menneskeheten etterlater seg.)

(Anm: Profeten Davids miljøåpenbaring. David Attenborough tegner i «Et liv på vår planet» en storslagen, nærmest teologisk fortelling om jordklodens historie og de spor menneskeheten etterlater seg. Utgangspunktet er Edens Hage, eller Holocen som geologene kaller den, den geologiske perioden etter siste istid. Holocen har vært en periode med usedvanlig stabilt klima som har muliggjort landbruk og fremveksten av en uhyre avansert menneskelig kultur. Men suksessen til menneskearten har nå gått for langt og truer naturmangfoldet på jorda – og i siste instans oss selv. Den 94-årige Attenborough har sett forandringene med sine egne øyne, der han har reist jorden rundt for å vise oss enestående bilder fra all verdens ville habitater. (nrk.no 15.4.2021).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Verdens nye klimamål er bare nok til å kutte 1 prosent innen 2030, ifølge FN.

(Anm: Verdens nye klimamål er bare nok til å kutte 1 prosent innen 2030, ifølge FN. En fersk rapport fra FNs klimakonvensjon har gjort opp regnskapet med klimamålene som er meldt inn fra alle land. Det viser at vi er langt fra målene om hvor mye vi ønsker å kutte i klimagassutslipp. – 2021 er det avgjørende året hvor vi kan konfrontere den globale klimakrisen. Dagens rapport er et rødt flagg for planeten vår, sier FNs generalsekretær António Guterres. Rapporten fra FNs klimakonvensjon ble lagt frem fredag ettermiddag. Den viser at selv om flesteparten av landene, som rapporten tar for seg, har hevet sine klimaambisjoner og planlegger økte utslippskutt, så vil effekten av dette være på én prosent reduksjon av globale utslipp innen 2030. (nrk.no 26.2.2021).)

(Anm: Greater Climate Ambition Urged as Initial NDC Synthesis Report Is Published. UN CLIMATE PRESS RELEASE / 26 FEB, 2021. Bonn/ New York, 26 February 2021 – UN Climate Change today published the Initial NDC Synthesis Report, showing nations must redouble efforts and submit stronger, more ambitious national climate action plans in 2021 if they’re to achieve the Paris Agreement goal of limiting global temperature rise by 2°C—ideally 1.5°C—by the end of the century. (http://unfccc.int 26.2.2021).)

- Over 18.000 evakuert: − Aldri sett regn som dette. (- I landets mest folkerike delstat, New South Wales, har det de siste fire dagene kommet opptil 853 millimeter med nedbør enkelte steder.)

(Anm: Over 18.000 evakuert: − Aldri sett regn som dette. SYDNEY (VG) Deler av Australia opplever nå det som omtales som en «århundrets flom». I landets mest folkerike delstat, New South Wales, har det de siste fire dagene kommet opptil 853 millimeter med nedbør enkelte steder. Og mer er det ventet. I Sydney, som de siste 96 timene har fått 241mm nedbør, er det ventet ytterligere 50 til 100mm det neste døgnet, mens det sør for storbyen kan komme opptil 300mm. – Jeg kan ikke komme på noen tid i vår stats historie hvor vi har hatt såpass ekstreme værforhold kort tid etter hverandre midt i en pandemi, sier delstatsminister Gladys Berejiklian under en pressekonferanse mandag. (vg.no 22.3.2021).)

- Høyere utslipp enn før pandemien.

(Anm: Høyere utslipp enn før pandemien Klimautslippene har skutt i været igjen etter den historiske nedgangen i starten av pandemien. I desember var utslippene høyere enn før koronakrisen rammet. Det viser nye anslag fra Det internasjonale energibyrået (IEA) (nrk.no 2.3.2021).)

- Alvorlig statistikkfeil gir mye høyere norske utslipp. (- 20 prosent av Norges utslippskutt de siste ti årene, kan skyldes en feil i statistikken.)

(Anm: Alvorlig statistikkfeil gir mye høyere norske utslipp. 20 prosent av Norges utslippskutt de siste ti årene, kan skyldes en feil i statistikken. Dermed blir det enda vanskeligere å nå Norges klimamål. Helt siden 2012 har SSB underrapportert om mengden drivstoff som brukes i skipsfarten. Konsekvensene for regjeringens klimaplaner kan bli omfattende. (dagbladet.no 16.4.2021).)

- IEA: Verdens oljeforbruk på vei mot nye høyder.

(Anm: IEA: Verdens oljeforbruk på vei mot nye høyder. Koronapandemien førte til et kraftig fall i verdens oljeforbruk. Men uten tøffere klimapolitikk, vil fallet bare bli midlertidig, skriver Det Internasjonale Energibyrået i ny rapport. (nrk.no 17.3.2021).)

- Nye biler har en hemmelig dings. (- Alle nye biler har nå en «hemmelig» dings som samler data om forbruk og utslipp som myndighetene kan laste ned.)

(Anm: Nye biler har en hemmelig dings. Alle nye biler har nå en «hemmelig» dings som samler data om forbruk og utslipp som myndighetene kan laste ned. EU vil bruke det til å avsløre juks. Alle biler som er solgt etter 1. januar i år skal for det første ha oppgitt et forbruk som er testet under kjøring på landeveien – ikke bare i laboratorium. I tillegg skal alle bilene ha en innebygd måler som lagrer dataene for forbruk, utslipp og kjørelengde. Også strømforbruket og rekkevidden til elektriske biler vil bli overvåket på denne måten. (…) Etter VWs diesel-skandale Den siste tiden har det vært flere «avsløringer» av hvordan ladbare hybrider har langt høyere forbruks- og utslippstall på veien, enn det fabrikken oppgir. Mange hevder at de lave, offisielle tallene er en måte å «jukse» til seg lavere CO2-avgifter og billigere nypris, mens bileieren i virkeligheten ikke tar seg bryet med å lade batteriet som forutsatt. (dinside.no 14.4.2021).)

- Alger har drept 4.200 tonn laks i Chile. (- Greenpeace hevder det skyldes forurensing fra anleggene, mens industrien selv peker på klimaendringer.)

(Anm: Alger har drept 4.200 tonn laks i Chile. Over 4.200 tonn chilensk oppdrettslaks har død som følge av et algeangrep, opplyser landets fiskeri- og havbruksmyndigheter. Det er den største massedøden som er registrert i verdens nest største produsent av oppdrettslaks. (…)  Greenpeace hevder det skyldes forurensing fra anleggene, mens industrien selv peker på klimaendringer. – Det er bevis for at ansamlingen av ammoniakk og urinstoff fra oppdrettsanlegg i lukkede fjorder eller på steder med lite sirkulasjon kan forverre veksten av organismene som er påvist, sier talsperson Mauricio Ceballos i Greenpeace. (…) Norge eksporterte laks for 70 milliarder kroner. (dn.no 9.4.2021).)

- Varmeste år noensinne, og varmere skal det bli. (- Der det snødde i tidligere år, regner det i dag.)

(Anm: Varmeste år noensinne, og varmere skal det bli. Varmerekordene blir slått verden over. Der det snødde i tidligere år, regner det i dag. Stille elver blir til flom og ødeleggelser. Noen steder er det sommertemperaturer midt på vinteren. - Det er dessverre slik det er blitt og vil fortsette å være. Kloden kan bli opptil 3,6 grader varmere i 2100, sier Sebastian Mernild, hovedforfatter i FNs klimapanel til VG. Det er kort tid igjen av det som, i følge Meteorologisk institutt, er det varmeste året i Norge noensinne. Vi må være forberedt på at denne rekorden vil bli slått. Igjen og igjen. (vg.no 29.12.2020).)

(Anm: Wild weather, warming planet. In 2020, the fingerprints of climate change appeared around the world (theguardian.com 23.12.2020).)

- Enorme søppelmengder fyller elv i Bosnia.

(Anm: Enorme søppelmengder fyller elv i Bosnia. Elva Drina, som utgjør deler av grensa mellom Bosnia og Serbia, er flere steder i ferd med fylles opp av enorme mengder søppel. (…) Mikroplast og annen gift fra avfallet havner nå i matkjeden og truer både dyreliv og mennesker langs elva, sier Furtula. – Hele økosystemet er i fare. Alle vi som lever her, spiser fisk, sier han. (tv2.no 25.2.2021).)

- Stortingets visepresident bruker temperaturen på hytta som argument mot klimaendringene.

(Anm: Stortingets visepresident bruker temperaturen på hytta som argument mot klimaendringene. – 27,5 kuldegrader i Hemsedal passer ikke inn i klimafantastenes skremmebilde, skriver Morten Wold (Frp) på Facebook. (nrk.no 1.2.2021).)

- CO2-utslipp per innbygger.

(Anm: CO2-utslipp per innbygger. Indikatoren viser utslipp av karbondioksid per innbygger målt i tonn (fn.no.no).)

(Anm: Utslipps­fordelingen. Klimagassutslipp per innbygger. (energiogklima.no).)

- Klimagassutslipp.

(Anm: Klimagassutslipp (ssb.no).)

- Klimagassutslipp per innbygger.

(Anm: Utslipps­fordelingen. Klimagassutslipp per innbygger. (energiogklima.no).)

- Det store bildet. Hvordan kan Norge lagre store mengder CO2-utslipp? Scroll 2519 meter under havet for å se.

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. Det store bildet. Hvordan kan Norge lagre store mengder CO2-utslipp? Scroll 2519 meter under havet for å se. Under havoverflaten lagres store mengder CO2: Kan tomme oljereservoarer være en klimaløsning? (vg.no 5.4.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Rødgrønt ønske om klimaregnskap på forbruk. Ap, SV, MDG og Rødt vil beregne hvor mye utslipp forbruket vårt forårsaker.

(Anm: Rødgrønt ønske om klimaregnskap på forbruk. Ap, SV, MDG og Rødt vil beregne hvor mye utslipp forbruket vårt forårsaker. Men Senterpartiet sier «nei». – Dette er et hull i klimapolitikken vår jeg tror stadig flere ser at vi må fylle, sier Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen. For varer vi importerer til Norge teller nemlig null når vi beregner hvor mye vi belaster klodens klima med. Norges internasjonale klimaforpliktelser måles nemlig ut fra hvor mye klimagassutslipp som skjer i Norge. I 2019 var dette klimagassutslippet 50 millioner tonn ifølge SSB. Olje og gassproduksjon i Nordsjøen er største kilde fulgt av industrien, biltrafikken og landbruket. (nrk.no 6.4.2021).)

- Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. (- Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene.) (- Det er husene våre.)

(Anm: Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre. Men det skal det snart bli slutt på. I 2015 står byggesektoren for 40 % av energibruken og klimagassutslippene i verden. Det er et underkommunisert faktum i en verden der trafikk og eksos får mer oppmerksomhet. (tu.no 4.6.2015).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Blålys for havet. (- Lever havet, overlever vi.)

(Anm: Blålys for havet. (…) Han ser blod langs munnen på kvalen og stirer han rett i auget. Han har med seg ein kniv, surra fast på ei lang glasfiberstong, som han stikk ned i vatnet. Han prøver å kutte tauet ved nakken. (…) Lever havet, overlever vi. Men nesten alt hav er påverka av oss menneske. Vi har tråla forskarmiljøa for å finne dei store fotavtrykka våre. For å sjå og forstå spora heng vi på skuldrane til undervassfotografane. Dei ser endringane i havet, som skjer over tid, og her og no. Dei er våre augevitne i djupet: (…) (nrk.no 10.4.2021).)

- Synspunkt. Forurenser bør betale – også for plast i havet. (- «Forurenser betaler» er et etablert prinsipp som er innbakt i avgiftssystemet.)

(Anm: Jan-Gunnar Winther er direktør og Anne Katrine Normann prosjektleder ved Senter for hav og Arktis. Synspunkt. Forurenser bør betale – også for plast i havet. Økokrim har slått fast at marin forsøpling skal behandles som alvorlig miljøkriminalitet. Like før jul ifjor kom den første fengselsstraffen, skriver Senter for hav og Arktis. (…) «Forurenser betaler» er et etablert prinsipp som er innbakt i avgiftssystemet. Miljøavgifter inngår i prisen på for eksempel biler eller drivstoff. På den måten forhåndsbetaler vi for at vi forurenser. Alternativt betaler vi etterskuddsvis ved at den som forurenser jord, luft eller vann må betale kostnadene ved rensing eller tilbakeføring av naturen til opprinnelig tilstand når skaden har skjedd. (dagensperspektiv.no 4.3.2021).)

- Dramatisk utslippsøkning i Norge om vi regner med tråling av havbunnen. (- En oppsiktsvekkende ny studie, publisert i Nature, har regnet ut at utslippene fra bunntråling rundt om i verden er like høye som fra den globale luftfarten.) (- Når en diger trålpose dras langs bunnen, frigjøres enorme mengder CO₂.) (- Norske utslipp øker med 50 prosent, dersom beregningene stemmer.)

(Anm: Dramatisk utslippsøkning i Norge om vi regner med tråling av havbunnen. Forskere har for første gang målt karbonutslippene som kommer av trålfiske. Norske utslipp øker med 50 prosent, dersom beregningene stemmer. Havbunnen er verdens største karbonlager. Når en diger trålpose dras langs bunnen, frigjøres enorme mengder CO₂. En oppsiktsvekkende ny studie, publisert i Nature, har regnet ut at utslippene fra bunntråling rundt om i verden er like høye som fra den globale luftfarten. Utslippene fra trålfiske ligger mellom 600 og 1500 millioner tonn årlig. Utslippene fra verdens flytrafikk i 2019 var 918 millioner tonn. 26 marinbiologer, klimaforskere og økonomer står bak studien. Det er første gang forskere har regnet på utslippene når havbunnen pløyes. Og Norge havner blant ti på topp. (nrk.no 24.3.2021).)

(Anm: Protecting the global ocean for biodiversity, food and climate. Nature 2021 (Published: 17 March 2021.)

- Klager inn klimasøksmålet .

(Anm: Klager inn klimasøksmålet. Klimasøksmålet mot den norske staten er klaget inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Det er Besteforeldrenes klimaaksjon, som var med på søksmålet mot staten, som har sendt klagen. (nrk.no 26.3.2021).)

(Anm: Klimarettssak mot staten. (nrk.no).)

- Ingenting varer evig. (- Nå forsvinner den bit for bit.)

(Anm: Ingenting varer evig. Naturen har reddet oss fra å bli fullstendig gale under pandemien. Nå forsvinner den bit for bit. Kommer det pengesterke investorer og banker på døra, ja da er det ikke så gøy med natur lenger, skriver psykolog og kronikkforfatter Johanne Refseth. Villmarka vår forsvinner i forrykende tempo, et hyttefelt her, en eventyrskog der. Et blinkende vindkraftverk, eller en natur som plutselig var mindre truet etter at utbygger ansatte et nytt konsulentbyrå (og nei, det gjelder ikke nødvendigvis det gjennomtenkte prosjektet akkurat der du bor). (…) Avisene har rent over av glade nordmenn med telt som rir pandemistormen av med stil. (nrk.no 27.3.2021).)

- Tidligste blomstring på 1200 år. Kirsebærblomstringen i Japan er en stor nasjonale hendelse.

(Anm: Tidligste blomstring på 1200 år. Kirsebærblomstringen i Japan er en stor nasjonale hendelse. I år kan japanerne nyte blomstringen rekordtidlig. Sannsynligvis et resultat av klimaendringer mener forskere. Ikke siden år 812 har kirsebærtrærne blomstret så tidlig som i år i Kyoto. (…) Den forrige rekorden ble satt i 1409 med offisiell blomstring 27. mars. (nrk.no 30.3.2021).)

- Overraskende flått-funn: – Det skyldes klimaendring. (- For første gang er den plagsomme flåtten funnet over 1000 meter over havet.)

(Anm: Overraskende flått-funn: – Det skyldes klimaendring. For første gang er den plagsomme flåtten funnet over 1000 meter over havet. BEVISET: Forsker Nicolas De Pelsmaeker ved Universitetet i Sørøst-Norge gjorde flere flåttfunn høyt i fjellet. Her har flåtten «angrepet» øret til en stakkars gnager i fjellheimen. (nrk.no 1.4.2021).)

- Ekstremtørke: Forskerne slår alarm. Europa har ikke vært tørrere på 2100 år.

(Anm: Ekstremtørke: Forskerne slår alarm. Europa har ikke vært tørrere på 2100 år. (…)  Ekstraordinært Forskerne, som er ledet av University of Cambridge, har studert de kjemiske fingeravtrykkene i europeiske eiketrær for å finne ut hvordan sommerklimaet har endret seg over de siste 2110 år. – Det vi har opplevd de siste åra er ekstraordinært, sier professor Ulf Büntgen ved Cambridge-universitet. Han har ledet studien hvor han sammen med en rekke andre forskere har tatt for seg situasjonen i Europa. (…) FRA 1880 TIL I DAG: Alle 13 år i det 21. århundret er blant de varmeste som er registrert, ifølge den amerikanske hav- og atmosfæreadministrasjonen (NOAA). Grunnvannet i deler av Europa kan være truet. Ifølge Unesco går om lag 80 prosent av vannforbruket i verden til irrigasjon. (…) Tidligere har man sett områder i Spania med strenge restriksjoner, men også i andre land kan det bli problematisk med vedvarende høye temperaturer og lite nedbør. (dagbladet.no 1.4.2021).)

- Smeltende havis i Arktis kan gi ekstremt snøfall over Europa.

(Anm: Smeltende havis i Arktis kan gi ekstremt snøfall over Europa. Hvit vinter er ingen saga blott med klimaendringene: Luftstrømmer forflyttes av varmere klima i Barentshavet. Det kan gi ekstremt snøfall over Europa, ifølge ny forskning. (…) Det konkluderer en studie som nettopp ble publisert i det naturvitenskapelige tidsskriftet Nature.  (nrk.no 2.4.2021).)

(Anm: Arctic sea-ice loss fuels extreme European snowfall. Abstract The loss of Arctic sea-ice has been implicated with severe cold and snowy mid-latitude winters. However, the mechanisms and a direct link remain elusive due to limited observational evidence. Nature Geoscience 2021 (Published: 01 April 2021).)

- Rapport: Dommedag for verdens største korallrev.

(Anm: Rapport: Dommedag for verdens største korallrev. SYDNEY (VG) Mellom 70 og 99 prosent av korallene i Great Barrier Reef står i fare for å bli ødelagt om ikke det handles raskt. Det kommer frem i rapporten «The Risks to Australia of a 3C Warmer World», skriver Sydney Morning Herald. (vg.no 1.4.2021).)

(Anm: Et liv på jorden uten døden fortoner seg som et helvete, skriver Maria Kjos Fonn. (morgenbladet.no 26.3.2021).)

- I 2020 falt utslippene av karbondioksid (CO2) fra fossil energi med snaut 7 prosent.

(Anm: I 2020 falt utslippene av karbondioksid (CO2) fra fossil energi med snaut 7 prosent sammenlignet med nivået i 2019, til rundt 34,1 milliarder tonn, ifølge en prognose fra forskere tilknyttet Global Carbon Project (se figur). Dette er den klart største nedgangen i utslipp som er registrert siden målingene begynte. (energiogklima.no).)

- Ecoside (økodrap) er kriminell menneskelig aktivitet som bryter med prinsippene for miljørettferdighet, som ved å skade eller ødelegge økosystemer vesentlig eller ved å skade helsen og velvære til en art (inkludert mennesker).

(Anm: Ecocide is criminalized human activity that violates the principles of environmental justice, as by substantially damaging or destroying ecosystems or by harming the health and well-being of a species (including humans). (en.wikipedia.org).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Norge sier havet er vernet – samtidig pågår det utbredt fiske. (- Vi må være mer ærlige.)

(Anm: Norge sier havet er vernet – samtidig pågår det utbredt fiske. Det fiskes med både garn og trål i flere av havområdene Norge har vernet. Det er stikk i strid med internasjonal standard for havvern. Havforsknings­instituttet sier Norge feilrapporterer til FN. Blant fiskeaktiviteten som pågår i vernede norske farvann, er bunntråling, ifølge tall fra Fiskeridirektoratet. Bunntråling kan ødelegge havbunnen i mange år og fører til enorme klimagassutslipp. Ifølge internasjonal standard kan ikke områder det bunntråles i kalles vernet i det hele tatt, mener Havforskningsinstituttet. – Vi sender et feil signal om hvor godt Norge beskytter sine hav og kystområder. Vi må være mer ærlige. Norge har på langt nær så strengt vern som vi kommuniserer internasjonalt, sier forsker Alf Ring Kleiven ved Havforskningsinstituttet til NRK. (nrk.no 13.4.2021).)

- Gigantsøksmål mot Norsk Hydro. Urfolksorganisasjon tar Hydro til retten i Nederland.

(Anm: Gigantsøksmål mot Norsk Hydro. Urfolksorganisasjon tar Hydro til retten i Nederland. De ønsker erstatning for det de hevder er store miljøskader som følge av aluminiumsproduksjonen i Brasil. BRASIL-SMELL: Norsk Hydro beskyldes for å ha forårsaket store skader for lokalsamfunnet grunnet aluminiumsvirksomheten i Brasil. Nå saksøkes de av 40 000. (…) Virksomheten til tre selskaper kontrollert av Norsk Hydro - Paragominas, Alunorte og Albras - er i fokus for søksmålet. LES OGSÅ Hydro-trøbbel i Brasil Utslippsskandalen ved Alunorte-anlegget i Amazonas i februar 2018 trekkes fram som sentralt. Utslippene skal ha kommet som følge av stort regnfall og skal ha ført til store miljøskader for naturen og lokalbefolkningen. (borsen.no 9.2.2021).)

– Store konsekvenser. (- Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun.) (- Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper.)

(Anm: – Store konsekvenser. Kiran Aziz, senioranalytiker for ansvarlige investeringer i Norges største pensjonsforvalter KLP, stiller seg svært positiv til det kommende EU-regelverket. – Det vil ha store konsekvenser for finansaktører i hele EØS, inkludert Norge, og er et viktig redskap for investorer som oss i KLP for å kunne klassifisere en investering som grønn eller ikke. Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun. I april skal EU etter planen presentere nye klassifiseringsregler (taksonomien) for grønne investeringer, som er en sentral del av målet om å bli klimanøytral innen 2050. Bakteppet er en verden i omstillingsmodus, der investorer ikke klarer å finne nok grønne prosjekter å putte pengene sine i. Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper. (…) Selv om lakseoppdrett gir et lavere CO₂-avtrykk enn storfekjøtt, ser KLP andre faktorer som trekker i motsatt retning; påvirkning på villaks, flyfrakt og kontroll på avfall. – Vil en eventuell grønn klassifisering av laksesektoren endre KLPs investeringer? (e24.no 29.3.2021).)

- Oliegiganter er havnet i en byge af sagsanlæg. Det kan blive ret kritisk for dem.

(Anm: Oliegiganter er havnet i en byge af sagsanlæg. Det kan blive ret kritisk for dem. I retssale verden over sker der noget interessant i disse måneder, der kan få stor betydning for vores klima og miljø. En række søgsmål og retssager tvinger Shell, ExxonMobile, BP og andre oliegiganter på anklagebænken på en måde, vi ikke har set før. (…) Sagerne er ret forskellige. De har forskellige sagsøgere, karakter og fokus. De foregår forskellige steder i verden. Men, det der går igen er, at man forsøger at stille oliegiganterne til ansvar for deres påvirkning af klimaet, miljøet og menneskerettigheder. Det er gennem flere årtier lykkedes oliegiganterne at undgå ansvaret for de skader, som de har påført kloden, ligesom det er lykkedes dem at slippe helskindet gennem tidligere retssager. Men de seneste år er det blevet afsløret, at oliegiganterne i 40 år har kendt til risikoen ved afbrænding af fossile brændstoffer og klodens stigende temperatur. Det er gennem flere årtier lykkedes oliegiganterne at undgå ansvaret for de skader, som de har påført kloden, ligesom det er lykkedes dem at slippe helskindet gennem tidligere retssager. Men de seneste år er det blevet afsløret, at oliegiganterne i 40 år har kendt til risikoen ved afbrænding af fossile brændstoffer og klodens stigende temperatur. (danwatch.dk 14.2.2021).)

- Interaksjon mellom mikroplast og mikroorganismer samt tarmmikrobiota: En vurdering av miljømessig dyre- og menneskers helse.

(Anm: Interaction between microplastics and microorganism as well as gut microbiota: A consideration on environmental animal and human health. Highlights • Microplastics could interact with microorganisms as well as gut microbiota. • Microplastics may affect host health through effects on gut microbiota. • Effects of microplastics on gut microbiota need more attention. Abstract Microplastics (MPs) has gradually become a global environmental pollution problem and may harm human and animal health. (…) We hope that more studies pay more attention to focus on the relationship between MPs, gut microbiota, and environmental animals and human health in the future. Sci Total Environ. 2019 Jun 1;667:94-100.)

- Ni av ti hadde fått i seg åtte ulike plastmyknere. En rekke ulike kjemikalier fra mat, kosmetikk, sjampo og hudpleieprodukter passerer gjennom kroppen vår daglig, sier FHI, som vil se nærmere på mengdene. (- Det er bekymringsfullt at vi finner så mange ulike kjemikalier i urin hos mennesker, sier Trine Husøy til NTB.)

(Anm: KJEMIKALIER I KROPPEN. Studie: Ni av ti hadde fått i seg åtte ulike plastmyknere. En rekke ulike kjemikalier fra mat, kosmetikk, sjampo og hudpleieprodukter passerer gjennom kroppen vår daglig, sier FHI, som vil se nærmere på mengdene. Folkehelseinstituttet har i sin EuroMix-studie analysert urin fra 44 menn og 100 kvinner i alderen 18 til 70 år i Norge over en periode i 2016 til 2017. Nå legger forskergruppen fram de første resultatene. Forskergruppen sier det trengs en vurdering av mengdene før de kan si noe om hvor alvorlig dette er. Nesten alle testpersonene har en innholdsrik liste av fremmede stoffer i prøvene de har avlagt. – Det er bekymringsfullt at vi finner så mange ulike kjemikalier i urin hos mennesker, sier Trine Husøy til NTB. (tu.no 23.11.2020).)

- DTU-forskere finder over 100 potentielt skadelige kemikalier i plastlegetøj. (- Og ud af dem har vi fundet 126 stoffer, der er potentielt sundhedsskadelige for børn og kobles sammen med cancer eller andre sygdomme,« siger Peter Fantke, professor ved DTU Management og hovedforfatter på undersøgelsen.)

(Anm: DTU-forskere finder over 100 potentielt skadelige kemikalier i plastlegetøj. Kig efter miljømærket legetøj, og overvej brugen af blødt plastlegetøj, hvis det kan ende i munden på børnene, lyder et par råd fra forskerne, der savner langt mere gennemsigtighed på markedet. Det kræver en del kemikalier at gøre legetøj blødt, så et godt råd fra forskerne er at undgå blødt legetøj, hvis det kommer i munden, og at få luftet ud i børneværelset. (…) »Vi fandt 419 kemikalier i hård plast, blød plast og skumplast, som bruges i børnelegetøj. Og ud af dem har vi fundet 126 stoffer, der er potentielt sundhedsskadelige for børn og kobles sammen med cancer eller andre sygdomme,« siger Peter Fantke, professor ved DTU Management og hovedforfatter på undersøgelsen. »Det vidner om, at der potentielt kan være plastlegetøj i børneværelset - og i vores husstand generelt - der kan indeholde sundhedsskadelige kemikalier, som man som forbruger ikke aner noget om, fordi markedet ikke er særlig gennemskueligt,« fortsætter han. Resultaterne er fremlagt i tidsskriftet Environment International. (videnskab.dk 3.3.2021).)

(Anm: Chemicals of concern in plastic toys. Highlights • We provide prioritization criteria and screen risks of chemicals in plastic toys. • Highest child risk is observed for multiple plasticizers in soft plastic toys. • Quantified exposures combined with toxicity data yields 126 chemicals of concern. • Critical need for material composition data and for a mouthing exposure model. • Screening method able to quantify acceptable chemical content in toy materials. Environ Int. 2021 Jan;146:106194.)

- DTU-forskere finder over 100 potentielt skadelige kemikalier i plastlegetøj. (- Og ud af dem har vi fundet 126 stoffer, der er potentielt sundhedsskadelige for børn og kobles sammen med cancer eller andre sygdomme,« siger Peter Fantke, professor ved DTU Management og hovedforfatter på undersøgelsen.)

(Anm: DTU-forskere finder over 100 potentielt skadelige kemikalier i plastlegetøj. Kig efter miljømærket legetøj, og overvej brugen af blødt plastlegetøj, hvis det kan ende i munden på børnene, lyder et par råd fra forskerne, der savner langt mere gennemsigtighed på markedet. Det kræver en del kemikalier at gøre legetøj blødt, så et godt råd fra forskerne er at undgå blødt legetøj, hvis det kommer i munden, og at få luftet ud i børneværelset. (…) »Vi fandt 419 kemikalier i hård plast, blød plast og skumplast, som bruges i børnelegetøj. Og ud af dem har vi fundet 126 stoffer, der er potentielt sundhedsskadelige for børn og kobles sammen med cancer eller andre sygdomme,« siger Peter Fantke, professor ved DTU Management og hovedforfatter på undersøgelsen. »Det vidner om, at der potentielt kan være plastlegetøj i børneværelset - og i vores husstand generelt - der kan indeholde sundhedsskadelige kemikalier, som man som forbruger ikke aner noget om, fordi markedet ikke er særlig gennemskueligt,« fortsætter han. Resultaterne er fremlagt i tidsskriftet Environment International. (videnskab.dk 3.3.2021).)

(Anm: Chemicals of concern in plastic toys. Highlights • We provide prioritization criteria and screen risks of chemicals in plastic toys. • Highest child risk is observed for multiple plasticizers in soft plastic toys. • Quantified exposures combined with toxicity data yields 126 chemicals of concern. • Critical need for material composition data and for a mouthing exposure model. • Screening method able to quantify acceptable chemical content in toy materials. Environ Int. 2021 Jan;146:106194.)

- Antidepressiva bidrar til trist fisk. (- UBEKVEM POSITUR.) (- Sluttet å spise)

(Anm: Antidepressiva bidrar til trist fisk. (ANTIDEPRESSANTS MAKE FOR SAD FISH) (- UBEKVEM POSITUR.) (- Noen hybride stripede abborer utsatt for Prozac begynte til slutt å henge vertikalt i vannet — en høyst avvikende stilling — og sluttet å spise.) (SCIENCENEWS.ORG 25.11.2008).)

- Oppdrettslaks plages av depresjon. (- Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene.)

(Anm: Oppdrettslaks plages av depresjon. (…) Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene. (…) Noen fisker vantrives inntil det sykelige. (…) Hans område er nevrobiologi. Hjernen, serotoninsystemet og nevral plastisitet hos utilpass fisk studeres. (…) Vi har til og med forsøkt med å injisere antidepressivene. (…) Da beveger individene seg mer og spiser mer. Til gjengjeld blir de mobbet mer av dominerende fisk, sier forsker Øyvind Øverli ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 14.4.2019).)

- Villa eller leilighet – hva er mest klimavennlig? Folkesporten oppussing er en klimaversting som har gått under radaren. (- Altså, generelt kan man si at små leiligheter er bedre enn store leiligheter, som er bedre enn små villaer, som igjen er bedre enn store villaer.)

(Anm: Villa eller leilighet – hva er mest klimavennlig? Folkesporten oppussing er en klimaversting som har gått under radaren. Hva er best av villa og leilighet? – Ja, bør man ha villaskam? Altså, generelt kan man si at små leiligheter er bedre enn store leiligheter, som er bedre enn små villaer, som igjen er bedre enn store villaer. Du kan fort spare et par tonn CO2-ekvivalenter i året hvis du flytter fra hus til leilighet. (…) – I hverdagen er det oppvarming av boligen som betyr mest for klimaavtrykket. Jo større areal, desto mer energi går det til å varme opp. Og i en leilighet får du på en måte hjelp av naboene. Så er det også et klimaavtrykk av bygging av selve huset. Det må man fordele utover husets levetid. Og så er det sannsynligvis behov for mer interiør og vedlikehold. (…) Hva med oppussing?– Den må vi snakke om, det er jo den nye folkesporten. Det er en klimaversting som går helt under radaren. I 2018 brukte vi over 80 milliarder kroner på oppussing. Det er ikke bare sinnssykt mye penger, men utgjør også et kjempestort klimaavtrykk. Ifølge en grov analyse av gjennomsnittlig utslipp fra oppussing, tilsvarte det 2/3 av all transport med personbiler i Norge det samme året. Så hvis du pusser opp kjøkkenet, hvor stort klimaavtrykk har det? – En oppussing til 150.000 kroner vil ha et utslipp på omtrent seks tonn CO2- ekvivalenter. Det er mer enn det totale klimagassutslippet verdens gjennomsnittsborger forårsaker i løpet av et helt år. (dn.no 23.2.2021).)

- Norsk gründersuksess – tilbyr evigvarende klær. (- Tekstilbransjen står for 10 prosent av de totale utslippene i verden.)

(Anm: Norsk gründersuksess – tilbyr evigvarende klær. - Den dagen Greta Thunberg-generasjonen får penger, hva skjer da med hele det kommersielle systemet vårt? spør Jo Egil Tobiassen hos Stavrum & Eikeland. - Zara bytter hver uke. Det er helt absurd! Forbruket vårt har skapt naturkatastrofer. Jo Egil Tobiassen er gründeren bak den norske klessuksessen Northern Playground, som holder på å revolusjonere klesbransjen med sine bærekraftige klesplagg og bærekraftige forretningsmodell. - Tekstilbransjen står for 10 prosent av de totale utslippene i verden. Det eneste som hjelper er mindre forbruk, sier Tobiassen til podcasten Stavrum & Eikeland. (nettavisen.no 11.2.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- En tredel av norske krisepenger under koronaen går til olje og gass. (- Verden bruker 12 prosent av krisepengene på klima – Norge bruker to prosent.) (- To prosent til grønn omstilling – Uavhengig av målekilde er Norge på bunn.)

(Anm: En tredel av norske krisepenger under koronaen går til olje og gass. Bare rundt 12 prosent av de økonomiske hjelpepakkene i verden etter koronakrisen går til klimatiltak. Norge kommer enda dårligere ut. Aldri før har en samlet verden brukt så mye offentlige penger i fredstid. Fra Boris Johnson via mange ledende økonomer til Verdens økonomiske forum er det sagt tydelig at disse summene også må gå til grønn omstilling. (…) To prosent til grønn omstilling – Uavhengig av målekilde er Norge på bunn. Det er urovekkende, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes. SV har stilt spørsmål til regjeringen om hvor mye av krisepengene som går til grønn omstilling. Svaret er fire av 196 milliarder kroner. Det utgjør to prosent. Hvis man tar med skattesubsidiene er tallet 1,29 prosent. Til sammenligning er tallet for de 30 landene i undersøkelsen altså 12 prosent. – Norge er i ferd med å bli akterutseilt, mens resten av Europa bruker krisen til å stake ut kursen for framtidas næringsliv, sier SVs nestleder og næringspolitiske talsperson, Torgeir Knag Fylkesnes. Les også: Norsk næringsliv advarer mot slappe norske klimakrav (nrk.no 18.2.2021).)

- Mener bedrifter taper på slappe norske klimakrav. (- Strengere enn loven.) (- EFD Induction rapporterer på klima selv om norsk lov ikke krever det.) (- Det mener de vil gi dem et konkurransefortrinn i Europa. – Hos oss er det faktisk eieren vår som er pådriver.)

(Anm: Mener bedrifter taper på slappe norske klimakrav. Norsk lov krever ikke klimaregnskap fra norske bedrifter. Det gjør at mange henger etter i konkurransen om kunder og kapital i europeiske markeder, advarer næringslivsledere. Denne rørsveisemaskinen sparer energi tilsvarende flere eneboliger, i forhold til tidligere modeller. Magnus Vold viser stolt frem EFD Inductions nye rørsveisemaskin på hovedkontoret i Skien. (…)  Strengere enn loven EFD Induction rapporterer på klima selv om norsk lov ikke krever det. Det mener de vil gi dem et konkurransefortrinn i Europa. – Hos oss er det faktisk eieren vår som er pådriver. Det er en stor fordel for en bedrift som oss, fordi norske myndigheter ikke stiller så store krav. Vold kunne ønske kravene her hjemme var like strenge som EUs. – Det ville gjort det lettere for selskaper som eksporterer å lykkes i markedene i Europa. (nrk.no 13.2.2021).)

- Hvis insektene forsvinner. … blir verden snudd opp ned. (- De rydder og vasker, begraver de døde og gir oss de deiligste frukter.) (- Den sniffer stanken fra døde dyr fra kilometers avstand.) (- La gresset gro og hagen være rotete.) (- La de ville blomsterengene gro.) (- Ikke bruk insektgifter.) (- Og lag en hagedam!)

(Anm: Hvis insektene forsvinner. … blir verden snudd opp ned. Men vi kan fortsatt redde dem.pp Men insektene er dine beste hjelpere. De rydder og vasker, begraver de døde og gir oss de deiligste frukter. (...) Den sniffer stanken fra døde dyr fra kilometers avstand. Og plutselig kom spyfluene flyvende fra alle kanter. (...) Da vi kom tilbake et par dager senere, var hele fuglen gravd ned under jorda.(...) Begravelsesbillen kan til og med legge seg på rygg og flytte hele kadaveret før den graver det ned. Hele jobben gjør den lille billen i løpet av et døgn.) hagedam! (nrk.no 8.8.2020).)

- Økologisk fotavtrykk (EF), mål på forbruket til en person eller gruppe mennesker på globale naturressurser.

(AnmEcological footprint (EF), measure of the demands made by a person or group of people on global natural resources. It has become one of the most widely used measures of humanity’s effect upon the environment and has been used to highlight both the apparent unsustainability of current practices and the inequalities in resource consumption between and within countries. (britannica.com).)

- Bygninger forårsaker nesten 40 % av de årlige globale klimagassutslippene (GHG; greenhouse gases emissions).

(Anm: Buildings generate nearly 40% of annual global GHG emissions. Approximately two-thirds of the building area that exists today will still exist in 2050. Currently, building renovations affect only 0.5-1% of the building stock annually. A significant increase in the rate of existing building energy efficiency renovations and the generation and procurement of renewable energy is required to meet emissions reduction targets set by the Paris Agreement. (architecture2030.org).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- DET GRØNNE SKIFTET. Stadig dyrere å slippe ut klimagasser: – Tror mange har fått tilbake troen.

(Anm: DET GRØNNE SKIFTET. Stadig dyrere å slippe ut klimagasser: – Tror mange har fått tilbake troen. CO2-utslippene begynner å smerte etter et kraftig prishopp på CO2-kvoter i EU den siste tiden. – Kvoteprisen har blitt veldig høy, sier senioranalytiker Ingvild Sørhus i Refinitiv. (e24.no 19.2.2021).)

- Sløsing med hus. Vi raserer velfungerende boområder og river gode hus for å bygge nye.

(Anm: Ola H. Fjeldheim. generalsekretær i Fortidsminneforeningen. Sløsing med hus. Vi raserer velfungerende boområder og river gode hus for å bygge nye. Det er en elendig miljøpolitikk. Det rives i norske byer og tettsteder. Det rives kulturminner, som vi i Fortidsminneforeningen er spesielt opptatt av, men det rives også helt ordinære hus. De fleste av disse husene har til felles at de er fullt brukbare, og at de med normalt vedlikehold kunne fungert glimrende som boliger i mange tiår framover. (nrk.no 16.1.2021).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Ny teknologi skal hjelpe eiendomsbransjen å nå bærekraftsmål. (- STORT POTENSIAL FOR FORBEDRINGER: – Når vi vet at bygg og eiendom står for om lag 40% av klimagassutslippene i verden og bransjen er en av de minst digitaliserte, er det åpenbart et stort forbedringspotensial her, sier Renate Straume i Varig Technologies.)

(Anm: Ny teknologi skal hjelpe eiendomsbransjen å nå bærekraftsmål. STORT POTENSIAL FOR FORBEDRINGER: – Når vi vet at bygg og eiendom står for om lag 40% av klimagassutslippene i verden og bransjen er en av de minst digitaliserte, er det åpenbart et stort forbedringspotensial her, sier Renate Straume i Varig Technologies. Med Varig bærekraftsoftware får du omsatt bygningsrelevant data til konkrete tiltak linket opp mot FNs bærekraftsmål. Løsningen dekker i dag over 100.000 kvadratmeter bygningsareal. (estatenyheter.no 18.1.2021).)

- Ny dansk utregning: Storfekjøtt er verre for klimaet enn man trodde. (- Databasen viser blant annet klimaavtrykket til forskjellige kjøttstykker.) (- Verstingen er indrefileten, som står for 152 kilo CO₂-utslipp per kilo kjøtt.)

(Anm: Ny dansk utregning: Storfekjøtt er verre for klimaet enn man trodde. En indrefilet står for fem ganger så store CO₂-utslipp som kjøttdeig, ifølge en ny dansk utregning. Nå skal danske butikker vise kundene hvor stor skade biffen gjør på klimaet. En ny database bestående av 500 matvarer skal hjelpe danskene med å spise klimavennlig. Og her kommer storfekjøtt enda dårligere ut enn før. Databasen viser blant annet klimaavtrykket til forskjellige kjøttstykker. Verstingen er indrefileten, som står for 152 kilo CO₂-utslipp per kilo kjøtt. Det tilsvarer en kjøretur fra Danmark til Paris, ifølge Danmarks Radio. – Våre tall viser at det i gjennomsnitt kommer 50 kilo CO₂-utslipp per kilo storfekjøtt, sier han til NRK. (nrk.no 3.2.2021).)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse?

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- EU-kommissionen visste om VW-fusket.

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet.

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Alvorlige miljøsaker henlegges selv om politiet har alle bevisene.

(Anm: Alvorlige miljøsaker henlegges selv om politiet har alle bevisene. Landets eneste politiavdeling for miljøkriminalitet bør nedlegges, konkluderer et utvalg Regjeringen har nedsatt. Det vil føre til enda flere henleggelser av miljøkriminalitet, advarer Økokrim. – All sentral kompetanse trenger ikke ligge i Oslo, sier Anne Cathrine Frøstrup, utvalgsleder i Særorganutvalget. Utvalgets anbefaling er at all etterforskning av miljøkriminalitet utføres i lokale politidistrikt, og at Økokrims miljøseksjon nedlegges. (nrk.no 4.12.2017).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Mener klimadommen viser hvor vanskelig det er å prøve miljøsaker i Norge. (- Klimasøksmålet kostet Greenpeace over 9 millioner.) (– Her kommer Norge rett og slett dårlig ut. Det er merkelig at vi ikke har tilsvarende ordning, sier jusprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) Hans Petter Graver.)

(Anm: Mener klimadommen viser hvor vanskelig det er å prøve miljøsaker i Norge. Flere jurister mener det er for dyrt og avskrekkende å klage inn miljøsaker i Norge. (…) Klimasøksmålet kostet Greenpeace over 9 millioner. (…) Sverige har en egen miljødomstol og Danmark en miljøklagenemnd. Begge ordningene er uavhengige og nesten gratis. (…) – Her kommer Norge rett og slett dårlig ut. Det er merkelig at vi ikke har tilsvarende ordning, sier jusprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) Hans Petter Graver. (nrk.no 14.1.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- «Miljøkriminalitetssaker blir ofte liggende lenge i politiet før påtalespørsmålet avgjøres.» (- Og «Videre henlegges mange saker om miljøkriminalitet av påtalemyndigheten.») (- Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn påpeker at det også anmeldes et lavt antall saker innenfor miljøfeltet, og tror han vet hvorfor.) (- Det er også vanskelig å oppdage fordi kriminaliteten ofte skjer der det er sparsomt med folk. Det har heller ikke vært prioritert i politiet, sier Rotevatn.)

(Anm: Økokrimsjefen: – Nedprioritering av miljøkrim er klart uheldig. Politiet oppklarer drøyt halvparten av anmeldte saker der det er begått miljøkriminalitet. Økokrimsjefen sier at prioriteringene kan gå utover denne typen kriminalitet. Økokrimsjef Pål Lønseth innrømmer at kompetansen på miljøkriminalitet ikke alltid er god nok. Økokrimsjefen sier at kompetansen til å etterforske slike saker ikke alltid er på plass i politidistriktene. Dessuten kan mangel på ressurser føre til nedprioritering av miljøkriminalitet. Instruksen fra Riksadvokaten og Politidirektoratet er dog at disse sakene skal prioriteres. (…) Ikke menneskelig ofre I stortingsmeldingen om miljøkriminalitet som kom tidligere i fjor, bekreftes dette bildet: «Miljøkriminalitetssaker blir ofte liggende lenge i politiet før påtalespørsmålet avgjøres.» Og «Videre henlegges mange saker om miljøkriminalitet av påtalemyndigheten.» Ifølge Politidirektoratet ble 57 prosent av de anmeldte sakene som omhandler miljøkriminalitet, oppklart i 2019. Det foreløpige tallet fra 2020 er på 60 prosent. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn påpeker at det også anmeldes et lavt antall saker innenfor miljøfeltet, og tror han vet hvorfor. – Det som er spesielt med miljøkriminalitet er at det sjelden er et menneskelig offer. Det er også vanskelig å oppdage fordi kriminaliteten ofte skjer der det er sparsomt med folk. Det har heller ikke vært prioritert i politiet, sier Rotevatn. (nrk.no 4.1.2021).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Natur i maskineriet. (- Utbyggerne skal selv undersøke hvilke følger planene deres kan få for naturen.) (- Til det hyrer de inn private konsulentfirma.) Konsekvensutredningen skal være uavhengig, pålitelig og nøytral.) (- Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur. Men flere konsulenter NRK har snakket med, mener systemet belønner dem som finner minst natur å bevare.)

(Anm: Natur i maskineriet. Det kunne ha blitt jubel da konsulenten kom på kontoret med opptak av utrydningstruet hubro. Men når kunden er en utbygger, er sjeldne fugler ikke alltid gode nyheter.  Regelen er den samme i alle byggesaker: Utbyggerne skal selv undersøke hvilke følger planene deres kan få for naturen. Til det hyrer de inn private konsulentfirma. Konsekvensutredningen skal være uavhengig, pålitelig og nøytral. Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur. Men flere konsulenter NRK har snakket med, mener systemet belønner dem som finner minst natur å bevare. (nrk.no 21.1.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Tungmetaller renner rett ut i denne innsjøen 23 år etter at gruva stengte.

(Anm: Tungmetaller renner rett ut i denne innsjøen 23 år etter at gruva stengte. RØYRVIK (NRK): Miljøorganisasjonene krever at gamle miljøsynder må ryddes, før det kan bli snakk om ny gruvedrift. Sink og kadmium renner fortsatt rett ut i naturen. Det har snart gått 23 år siden gruveeventyret i Røyrvik i Trøndelag tok slutt. Miljøvernforbundet reagerer veldig på at kommunen ikke har gjort mer for å stoppe avrenningen fra gruva som ble stengt i 1998. – Det er ikke sånn vi holder på i 2021. Her lekker det farlige tungmetaller rett ut i vatnet. Det forurenser fisk og annet liv i innsjøen. Dette er metaller som ikke forsvinner på mange år. Lekkasjene er fortsatt store over 20 år etter at gruva ble lagt ned, sier regionleder Arne Roger Hansen i Norges Miljøvernforbund. (nrk.no 16.1.2021).)

- Omfattende miljøkriminalitet langs kysten.

(Anm: Omfattende miljøkriminalitet langs kysten. I forbindelse med rydding av 100 kilometer med kystlinje er det blitt avdekket omfattende miljøkriminalitet. I en ny rapport fra Hold Norge rent som er skrevet på bestilling fra Miljøverndepartementet, framgår det at forsøpling langs hele kyststripen er et stort problem. Utgangspunktet for rapporten er de frivilliges innsats på den aller første strandryddingsdagen 17. september i fjor, skriver Dagsavisen. Ryddemannskapene har funnet alt fra kjøleskap og vaskemaskiner til farlig avfall som fulle beholdere med olje og kjemikalier, legemidler, oljefat, bensinkanner, batterier og brannslukningsapparater.(kommunal-rapport.no 10.1.2012).)

- Svenske forskere: Vores metode gør genbrugte batterier bedre end nye. (- På globalt plan bliver mindre end 1 procent af sjældne mineraler taget ud og genanvendt fra de forskellige produkter med genopladelige batterier, ifølge et studie fra 2015 publiceret i tidsskriftet Environmental Science & Technology.)

(Anm: Svenske forskere: Vores metode gør genbrugte batterier bedre end nye. Hidtil har det ikke kunnet betale sig at fremstille opladelige genbrugsbatterier til biler eller småelektronik. Den type batterier, som man blandt andet finder i en Toyota Prius, nærmer sig udløbsdatoen. Måske kan de bruges til at producere bedre batterier. (…) På globalt plan bliver mindre end 1 procent af sjældne mineraler taget ud og genanvendt fra de forskellige produkter med genopladelige batterier, ifølge et studie fra 2015 publiceret i tidsskriftet Environmental Science & Technology. En afgørende udfordring er at sikre, at genanvendelsen af de genopladelige batterier er profitabel og hensigtsmæssig. Og ikke mindst, at de genanvendte batterier er mindst lige så gode som nyproducerede batterier. (videnskab.dk 13.3.2021).)

(Anm: Tracking the Flow of Resources in Electronic Waste - The Case of End-of-Life Computer Hard Disk Drives. Environ. Sci. Technol. 2015, 49, 20, 12441–12449.)

- I det seneste årti er vandmangel blevet et større og større problem rundt omkring i verden, og der er ikke rigtig nogen tvivl om, at det er os selv, der har skylden. (- Vand bliver privatiseret, og som Danwatch i disse dage skriver, begynder vand at blive handlet på børsen, hvor der spekuleres i priserne.)

(Anm: I det seneste årti er vandmangel blevet et større og større problem rundt omkring i verden, og der er ikke rigtig nogen tvivl om, at det er os selv, der har skylden. Samtidig med at vi bliver flere, så bruger vi også mere vand. Ifølge FN er vores vandforbrug vokset mere end dobbelt så hurtigt, som antallet af mennesker på jorden er steget. Vi er, som National Geographic skrev for nyligt, virkelig dårlige til at spare på vandet og nogle af de ting, vi efterspørger mest, er også det, der kræver mest vand – for eksempel bomuld eller batterierne i vores teknologi, der kræver tusindvis af liter vand. Samtidig skaber de menneskeskabte klimaforandringer en ond spiral, hvor stigende temperaturer og flere og længere tørker begrænser adgangen til vand. Det er ved at blive med vand, som det er med andre begrænsede ressourcer. Vand bliver privatiseret, og som Danwatch i disse dage skriver, begynder vand at blive handlet på børsen, hvor der spekuleres i priserne. Andre steder resulterer vandmanglen i lokale og geopolitiske konflikter. Der er bare den forskel på vand og andre begrænsede ressourcer, at vand er altafgørende for vores alles liv. (danwatch.dk 21.2.2021).)

- Håver inn milliarder på rekordhøye strømpriser: – En melkeku for staten..

(Anm: Håver inn milliarder på rekordhøye strømpriser: – En melkeku for staten. Generalsekretær i Huseiernes landsforbund, Morten Meyer mener at Stortinget og regjeringen har en god anledning til å redusere elavgiften. Strømprisene er rekordhøye på Øst- og Vestlandet, dette betyr enorme ekstrainntekter for staten. Nå krever generalsekretær i Huseiernes landsforbund, Morten Meyer, kutt i elavgiften. Nettavisen har tidligere skrevet om at strømprisene ligger rekordhøyt. Mellom klokken 08 og 09 fredag morgen lå prisene oppe i 2,56 kroner per kilowattime både for Oslo- og Bergens-områdene. (aftenposten.no 13.2.2021).)

- Det haster med undersøkelser for å vite hva mikroplast gjør med oss. Her er hvorfor. De forurenser luften vi puster inn, te vi nipper til, vann vi drikker og mat vi spiser. De er spres i de dypeste havgroper og de høyeste fjellene. De er i fisk, insekter, hvaler, koraller og vår egen avføring. De dukker til og med opp i menneskelige morkaker. (- Men vi aner fremdeles ikke hva de gjør med oss, om noe.)

(Anm: We Need Urgent Research to Know What Microplastics Are Doing to Us. Here's Why. They contaminate the air we breathe, tea we sip, water we drink, and food we eat. They're strewn across the deepest ocean trenches and the highest mountains. They're in fish, insects, whales, corals, and our own poo. They're even showing up in human placentas. Microplastics are everywhere. But we still have no idea what, if anything, they're doing to us. In light of this staggering accumulation of plastic particles in all environments on Earth, as well as concerning signs from animal toxicology studies, ecotoxicologists are calling for urgent investigations into the effects of microplastics on human health. This echoes calls from the World Health Organisation (WHO) back in 2019. (sciencealert.com 21.2.2021).)

- Bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. Teslas kjøp av bitcoin har ført til frenetisk aktivitet i kryptovalutaen. (- Paradoksalt nok er det elbilprodusenten Tesla som nå sender det globale strømforbruket til værs, med påfølgende større CO2-utslipp.)

(Anm: Bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. Teslas kjøp av bitcoin har ført til frenetisk aktivitet i kryptovalutaen. Utvinning av bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. (…) Slike dataparker ligger typisk i gamle industrihaller eller nybygg i områder med rimelig strøm, som på vulkanøya Island som har geotermisk energi. Paradoksalt nok er det elbilprodusenten Tesla som nå sender det globale strømforbruket til værs, med påfølgende større CO2-utslipp. Utvinningen av kryptovaluta produserer stort sett bare varme utenom virtuelle penger, og mange steder fyrer denne varmen kun for fuglene. Eierne av dataparkene får en liten transaksjonsavgift, og økt aktivitet i bitcoin er god business. (dn.no 13.2.2021).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Forskere: Kloden er på vej mod en uhyggelig fremtid. (- Et nyt studie på baggrund af 150 rapporter om hjørner af verdens tilstand giver et ildevarslende overblik.) (- Konklusionen er, at Jorden forandres på en måde, der er "langt mere alvorlig end hidtil antaget« af både lægfolk og højt specialiserede eksperter. Problemet er bl.a., at der er en forsinkelse mellem ødelæggelser af forskellig karakter og de dertil hørende socioøkonomiske konsekvenser.)

(Anm: Forskere: Kloden er på vej mod en uhyggelig fremtid. Et nyt studie på baggrund af 150 rapporter om hjørner af verdens tilstand giver et ildevarslende overblik. En gruppe på 17 af verdens førende forskere taler nu med de helt store bogstaver - verdens ledere undervurderer fuldstændig, hvor alvorlige udsigterne er for Jorden, skriver CNN. Forskerne siger, med afsæt i en ny prognose, at de eskalerende klimaændringer og tabet af biodiversitet truer eksistensen for alle levende væsener på Jorden. Med mindre verdens ledere for alvor tager sig sammen og handler nu. Den nye trussel udtalt af eksperter sker på baggrund af et sammenkog af konklusioner fra 150 studier, der omhandler forskellige aspekter af igangværende ændringer på kloden. Konklusionen er, at Jorden forandres på en måde, der er "langt mere alvorlig end hidtil antaget« af både lægfolk og højt specialiserede eksperter. Problemet er bl.a., at der er en forsinkelse mellem ødelæggelser af forskellig karakter og de dertil hørende socioøkonomiske konsekvenser. Og det gør det meget vanskeligere at se de store sammenhænge. »Menneskeheden er skyld i, at kloden bliver stadig mindre i stand til at opretholde komplekse livsformer,« konkluderer lederen af studiet, professor Corey Bradshaw fra Flinders-universitetet i Australien. I årtier har eksperter advaret mod konsekvenserne af menneskets udnyttelse af Jordens ressourcer. Og at vi var nær et "tipping point". For eksempel har organisationen World Wide Fund for Nature påvist, at verdens bestande af vilde dyr er gået ned med gennemsnitligt 68 procent i løbet af de seneste fire årtier. (jyllands-posten.dk 13.1.2021).)

(Anm: Underestimating the Challenges of Avoiding a Ghastly Future. (…) Conclusions We have summarized predictions of a ghastly future of mass extinction, declining health, and climate-disruption upheavals (including looming massive migrations) and resource conflicts this century. Front. Conserv. Sci., 13 January 2021.)

- Norge stuper når miljøavtrykk regnes med i FNs kåring over verdens beste land. (- Når indeksen inkluderer klimagassutslipp og ressursbruk, raser Norge fra 1. til 16. plass på lista.)

(Anm: Norge stuper når miljøavtrykk regnes med i FNs kåring over verdens beste land. Norge har toppet FNs liste over utvikling nesten hvert år siden rapporten ble publisert første gang. Men på en ny liste som også tar klima- og miljøpåvirkning med i beregningen, kan ikke Norge lenger kalle seg verdens beste land. Presisering: Artikkelen er endret, da det etter publisering ble klart for redaksjonen at UNDP også har laget listen med de opprinnelige kriteriene, og at Norge da står øverst også denne gangen. FNs liste over verdens beste land feirer 30 år i år. Norge har hatt for vane å havne i toppen av lista Human Development Report. (…) Norge stuper på lista I årets rapport er det altså også laget en liste der natur- og miljøkostnaden ved brutto nasjonalprodukt måles. CO2-utslipp og materielt fotavtrykk per person skal gi en bredere forståelse av utvikling. UNDP kaller det en ny, eksperimentell linse å se utvikling gjennom. Inkluderes klima og miljø, ser menneskehetens utvikling ganske annerledes ut. Gjennom en slik linse står det ikke like godt til med menneskeheten i mange land som før havnet øverst på listen. Når indeksen inkluderer klimagassutslipp og ressursbruk, raser Norge fra 1. til 16. plass på lista. (nrk.no 15.12.2020).)

- Norge stuper ikke på FN-rangering over beste land. (- Den opprinnelige HDI-rangeringen finnes fortsatt, og her ligger Norge på førsteplass også i år.) (- NRK har rettet i artikkelen, der det nå står at Norge fortsatt topper listen over land med høyest menneskelig utvikling.) (- Hva er HDI og PHDI? HDI eller FNs indeks for menneskelig utvikling tar utgangspunkt i at «menneskelige mål» skal være det viktigste kriteriet for å vurdere utviklingsnivået til et land.) (- Selv om denne indeksen fanger opp mer enn bare økonomi, har den også sine begrensninger.) (- FN skriver selv at det er en forenklet indeks som for eksempel ikke tar høyde for ulikhet, fattigdom og sikkerhet.) (- Men i år har FN laget en ny rangering der denne dimensjonen fanges opp (PHDI). Bokstaven «P» står for Planetary pressures-adjusted, og hele indeksen kan slik sett oversettes til FNs bærekraftsjusterte indeks for menneskelig utvikling.)

(Anm: Av Geir Molnes. Norge stuper ikke på FN-rangering over beste land. FNs indeks for menneskelig utvikling, Human Development Index (HDI), får ofte mye omtale i norske medier. Typiske overskrifter i mediene har vært «FN: – Norge er verdens beste land å bo i». (…) Tirsdag kunne NRK melde om et spektakulært norsk fall på den anerkjente rangeringen. Ifølge allmennkringkasteren hadde nye kriterier som også inkluderer miljøavtrykk, ført til at Norge nå lå på 16. plass på listen. (…) Den opprinnelige HDI-rangeringen finnes fortsatt, og her ligger Norge på førsteplass også i år. (…) NRK har rettet i artikkelen, der det nå står at Norge fortsatt topper listen over land med høyest menneskelig utvikling. (…) Hva er HDI og PHDI? HDI eller FNs indeks for menneskelig utvikling tar utgangspunkt i at «menneskelige mål» skal være det viktigste kriteriet for å vurdere utviklingsnivået til et land. Den skiller seg dermed fra enkelte andre rangeringer som kun tar utgangspunkt i økonomiske kriterier som brutto nasjonalprodukt og brutto nasjonalprodukt per innbygger, skriver FN. HDI-skåren finner FN ved å se på hvordan ulike land gjør det innenfor tre ulike hovedkategorier: - Helse – Utdanning – Økonomi Selv om denne indeksen fanger opp mer enn bare økonomi, har den også sine begrensninger. FN skriver selv at det er en forenklet indeks som for eksempel ikke tar høyde for ulikhet, fattigdom og sikkerhet. En annen dimensjon som ikke fanges opp i den tradisjonelle HDI-rangeringen er miljøavtrykket i de ulike landene. Men i år har FN laget en ny rangering der denne dimensjonen fanges opp (PHDI). Bokstaven «P» står for Planetary pressures-adjusted, og hele indeksen kan slik sett oversettes til FNs bærekraftsjusterte indeks for menneskelig utvikling. (faktisk.no 18.12.2020).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Lærdommer fra 2020: Klokt å tenke nytt om det gode liv. (- Hvert år lager FNs utviklingsprogram en rangering av verdens beste land å bo i.) (- Dermed daler Norge ned fra den nesten faste plassen på toppen - til 16. plass.) (- Penger alene avgjør ikke hvorvidt et land er godt å bo i eller ikke.)

(Anm: Lærdommer fra 2020: Klokt å tenke nytt om det gode liv. Hvert år lager FNs utviklingsprogram en rangering av verdens beste land å bo i. (…) Det gjør landet også i år. Norge pleier å toppe listen. Det gjør landet også i år. (…) Penger alene avgjør ikke hvorvidt et land er godt å bo i eller ikke. Nettopp derfor har FNs utviklingsprogram - i anledning listens 30-årsjubileum - i år laget en alternativ liste. Den regner inn natur- og miljøkostnaden ved brutto nasjonalprodukt. Dermed daler Norge ned fra den nesten faste plassen på toppen - til 16. plass. (aftenposten.no 26.12.2020).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

- Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. (- Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder.)

(Anm: Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. I dag har vi «brukt opp» jordas ressurser for i år. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Hvert år kryper datoen for «Jordas overforbruksdag», eller «Earth Overshoot Day», lenger og lenger tilbake. (nrk.no 3.8.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Går sammen om utvikling av blått hydrogen. ENGIE og Equinor har inngått samarbeid. 

(Anm: Går sammen om utvikling av blått hydrogen. ENGIE og Equinor har inngått samarbeid. ENGIE og Equinor har signert en avtale om å undersøke utviklingen av verdikjeder for hydrogen fra naturgass – såkalt blått hydrogen – i Belgia, Nederland og Frankrike, ifølge en melding. (finansavisen.no 18.2.2021).)

- Ammoniakk har vært kjent som stinkende og klimafiendtlig - nå kan den bidra til et nytt norsk industrieventyr. (- Den enorme interessen for hydrogen, har også løftet interessen for ren ammoniakk som en fremtidig energibærer.)

(Anm: Ammoniakk har vært kjent som stinkende og klimafiendtlig - nå kan den bidra til et nytt norsk industrieventyr. Ammoniakk har en belastet miljøhistorie, men seiler opp som et mulig nytt norsk industrieventyr for ren energi. Ammoniakk har tidligere stått sentralt i norsk industribygging. Nå er den igjen aktuell på grunn av sitt høye hydrogeninnhold. Den enorme interessen for hydrogen, har også løftet interessen for ren ammoniakk som en fremtidig energibærer. Både i Berlevåg og på Herøya utenfor Porsgrunn jobbes det med nye industriprosjekter for grønn ammoniakk. Aker Horizons, kontrollert av Kjell Inge Røkke, har alene presentert fire konkrete ammoniakprosjekter rundt om i verden. Yara har lagt frem planer om en større elektrifisering av ammoniakkfabrikken på Herøya. Fremtidsplanen om å gå fra naturgass til vannkraft vil være en grønnvasking av ammoniakk og vil gi en årlig reduksjon på 800.000 tonn med CO2-utslipp. (aftenposten.no 3.4.2021).)

- Hydrogen-infrastruktur: Ufarlig – om den håndteres riktig. (- Nå er en veileder offentliggjort som skal hindre ulykker.)

(Anm: Hydrogen-infrastruktur: Ufarlig – om den håndteres riktig. Sikkerheten og tvil om den er god nok kan hindre bruk av hydrogen og ammoniakk for skip og langtransport som skal bli utslippsfri. Nå er en veileder offentliggjort som skal hindre ulykker. Eidesvik-skipet Viking Energy blir det første som går på ammoniakkdrevet brenselcelle . I dag er det LNG-batterihybrid framdrift. Ocean Hyway Cluster har engasjert Lloyd’s Register til å lage en rapport som beskriver retningslinjer (guidelines) og regelverk for sikker håndtering av hydrogen og ammoniakk.  (tu.no 28.5.2021).)

- Setter fart på hurtigbåt med hydrogen. Hydrogen laget av vannkraft og lagret på trykkbeholdere laget av kompositt skal løse en av hindringene for lavutslipps hurtigbåter.

(Anm: Setter fart på hurtigbåt med hydrogen. Hydrogen laget av vannkraft og lagret på trykkbeholdere laget av kompositt skal løse en av hindringene for lavutslipps hurtigbåter. Katamaran med 12 brenselceller på 100 k W hver. Hydrogentankene er plassert på dekk. Eventuell lekkasje vil gå rett ut i friluft. Statkraft, Trønder Energi og Hyon skal etablere verdikjeden med produksjon, distribusjon og bunkring av hydrogen til hurtigbåter på Vestlandet og i Trøndelag. (tu.no 3.6.2020).)

- Oppfinnere fikk med seg patent – nå skal ny fabrikk gjøre grønt hydrogen konkurransedyktig. (- Om få år kan ferdige konteinere til hydrogenproduksjon rulle ut fra den nye fabrikken.) (- Vi er en fantastisk godt bevart hemmelighet, sier industrigründer Fredrik Mowill som er medeier og daglig leder i Hystar.)

(Anm: Oppfinnere fikk med seg patent – nå skal ny fabrikk gjøre grønt hydrogen konkurransedyktig. Med teknologi utviklet på Sintef, skal nystartede Hystar etablere en egen fabrikk for elektrolysepakker for grønn hydrogen. Om få år kan ferdige konteinere til hydrogenproduksjon rulle ut fra den nye fabrikken. (…) Selskapet har fått overført et patent fra forskningsstiftelsen Sintef for å kommersialisere teknologien. Planen er å produsere utstyr for vannelektrolyse som er den reneste formen for hydrogen, også kalt grønt hydrogen. (…) – Dette er teknologiutvikling som er gjort gjennom mange år ved Sintef med finansiering både fra Norges forskningsråd og EU. (dn.no 6.3.2021).)

- Tyskland har klokkertro på hydrogen: Investerer 7,3 milliarder i tre prosjekter. (- I Tyskland anses produksjon av hydrogen på basis av fornybar energi som en nøkkelteknologi for fremtidens bærekraftige samfunn.)

(Anm: Tyskland har klokkertro på hydrogen: Investerer 7,3 milliarder i tre prosjekter. Tre store forskningsprosjekter skal bringe Tyskland helt i front hva gjelder hydrogenteknologi. Den tyske forskningsministeren kaller det en nøkkelteknologi og ønsker enda mer fart på utviklingen. I Tyskland anses produksjon av hydrogen på basis av fornybar energi som en nøkkelteknologi for fremtidens bærekraftige samfunn. (tu.no 20.1.2021).)

- Graver opp 100.000 kubikk ved Tsjernobyl – forskere advare. (- Frykter for drikkevannet til 8 millioner.)

(Anm: Graver opp 100.000 kubikk ved Tsjernobyl – forskere advare. Elven som renner forbi det ødelagte atomkraftverket ved Tsjernobyl blir nå gravd opp for å skape en vannvei mellom Østersjøen og Svartehavet. Noen steder renner elven bare 2,5 kilometer fra atomkraftverket som eksploderte 26. april, skriver The Guardian. Dette er Tsjernobyl-ulykken. Natt til 26. april 1986 eksploderte reaktor fire ved kjernekraftverket i Tsjernobyl nord for Ukrainas hovedstad Kiev. (…) Frykter for drikkevannet til 8 millioner Gravearbeidet er satt i gang til tross for advarsler fra Det internasjonale atomenergibyrået IAEA. IAEA skriver at vernesonen rundt Tsjernobyl må ligge i fred for å unngå spredning av radioaktivt materiale. I en fersk rapport advarer også den franske organisasjonen ACRO mot gravearbeidet. Organisasjonen skriver at gravearbeidet kan være farlig for dem som skal gjøre jobben. – At de vil bygge en dam og ha båter som arbeider med bunnen av elven like ved Tsjernobyl-reaktoren, er utrolig. Dette er den mest radioaktive delen av vernesonen, sier David Boilley, som er atomfysiker og leder for ACRO. (nrk.no 30.12.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Bra for miljøet å bo tett og smått – begrens skattefordelene for store boliger. (- Skattefordelene for boligeiere bør ikke gjelde uansett størrelse på lån eller bolig.)

(Anm: Edgar Hertwich, professor i industriell økologi ved NTNU. Innlegg: Bra for miljøet å bo tett og smått – begrens skattefordelene for store boliger. Arealeffektive boformer gir miljøgevinster, og et lovforslag for å hindre «hyblifisering» og bokollektiv, er å gå feil vei. Skattefordelene for boligeiere bør ikke gjelde uansett størrelse på lån eller bolig. Ien tid hvor mange sliter med bokostnadene i storbyene gir «boligminister» Nikolai Astrup bofellesskap og kommuner mulighet å begrense antall mennesker som bor i en leilighet (DN lørdag 19. desember). Å begrense vekst i boareal er et effektivt klimatiltak, viser vår forskning, og bokollektiver er dermed en god måte å oppnå arealeffektivitet på. En skattereform kan løse konflikt mellom tilgang på adekvat bolig for unge og økonomisk vanskeligstilte og redusert vekst i totalt boareal. (…) Jeg forstår at boligeiere og boligbyggelag som Obos ønsker mulighet å forhindre «hyblifisering». (dn.no 23.12.2020).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Økologisk fotavtrykk (- [det er] på tide å … etablere et samfunn som spiller på lag med naturen og der ingen har rett til et økologisk fotavtrykk som går ut over planetens tålegrense (Klassekampen 17.09.2013/12).)

(Anm: (…) UTTRYKK økologisk fotavtrykk (etter engelsk ecological footprint1 miljømessig omkostning - [det er] på tide å … etablere et samfunn som spiller på lag med naturen og der ingen har rett til et økologisk fotavtrykk som går ut over planetens tålegrense (Klassekampen 17.09.2013/12) 2  ØKOLOGI, SOM MÅL PÅ MILJØMESSIG BÆREKRAFT jord- og vannareal som kreves for å få produsert de ressurser man forbruker og få absorbert det skadelige utslipp man produserer - et økologisk fotavtrykk er en måleenhet som viser hvor stor plass som trengs for å produsere de ressursene og håndtere de avfallsmengdene hvert menneske skaper (wwf.no 14.01.2014) (naob).)

- Solberg er FNs pådriver for bærekraftsmålene – vil ikke møte i Stortinget til debatt om arbeid med målene. (- Torsdag skal saken opp i Stortinget, som ønsket at Erna Solberg skulle være til stede. Men hun vil ikke det og viser til ansvarlig statsråd kommunalminister Nikolai Astrup (H).)

(Anm: Solberg er FNs pådriver for bærekraftsmålene – vil ikke møte i Stortinget til debatt om arbeid med målene. Dag Terje Andersen (Ap) mener det er merkelig at statsminister Erna Solberg ikke vil møte i Stortinget for å drøfte regjeringens arbeid med FNs bærekraftsmål. Erna Solberg ble i 2016 utpekt til å lede FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene. Det betyr at hun leder en gruppe av kjendiser, politikere, næringslivstopper og kongelige. Målet er å få flest mulig land til å oppfylle målene. Med på laget har hun både fotballproff Lionel Messi og den belgiske dronningen Mathilde. Riksrevisjonen kritiserte i fjor regjeringens arbeid med bærekraftsmålene. Torsdag skal saken opp i Stortinget, som ønsket at Erna Solberg skulle være til stede. Men hun vil ikke det og viser til ansvarlig statsråd kommunalminister Nikolai Astrup (H). (aftenposten.no 10.2.2021).)

- 60 000 bor på kvikkleire. Det finnes over 2000 kartlagte kvikkleiresoner i Norge. Se kartet. (- Du kan zoome inn på kartet her.)

(Anm: 60 000 bor på kvikkleire. Det finnes over 2000 kartlagte kvikkleiresoner i Norge. Se kartet. KVIKKLEIRE: Over 900 ble evakuert etter kvikkleireraset på Gjerdrum. Ifølge NVE bor 60 000 mennesker i Norge i kvikkleiresoner. Kvikkleireskred er en type områdeskred, som er samlebegrep for skred i jordarter med såkalte sprøbruddegenskaper. (…) NVE har laget et kart som viser kvikkleiresoner i Norge. Du kan zoome inn på kartet her. (dagbladet.no 31.12.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Hvem skal gi tillatelse til bygging i farlige områder?

(Anm: Av Knut Bjørlykke, professor i geologi ved Universitet i Oslo. Hvem skal gi tillatelse til bygging i farlige områder? (…) Hvem skal gi tillatelse til bygging og inngrep i naturen? Det er vanskelig å forstå hvordan det kunne bli gitt tillatelse til bygging av et stort boligområde på et område som var kartlagt som svært rasfarlig. (nettavisen.no 5.1.2021).)

- NGI fant kvikkleire i Moss som Bane Nor ikke hadde funnet. (- Stolte ikke på undersøkelsene som var gjort.)

(Anm: NGI fant kvikkleire i Moss som Bane Nor ikke hadde funnet. Nå trues jernbanebyggingen gjennom byen. Bane Nor har leid inn revisjonsfirma for å finne ut om de selv burde ha oppdaget store kvikkleireområder. (…) Stolte ikke på undersøkelsene som var gjort Da arbeidene i sentrum skulle i gang, studerte Bane Nor NVEs kvikkleireregister sammen med entreprenør MossIA. MossIA hadde på sin side leid inn NGI (Norges Geotekniske Institutt) som rådgivere. De stolte ikke på at undersøkelsene som var gjort i Moss, var gode nok. I fellesskap ble det bestemt at det skulle gjøres nye undersøkelser. Fra i fjor vår og gjennom resten av 2020 ble det gjort en lang rekke nye boringer. (aftenposten.no 4.2.2021).)

– Jeg advarte kommunen. (- Ingen vet hva som forårsaket kvikkleireraset natt til onsdag, men da utbyggingen i rasområdet startet i 2008, fikk Gjerdrum kommune advarsler om grunnforholdene.)

(Anm: – Jeg advarte kommunen. Ingen vet hva som forårsaket kvikkleireraset natt til onsdag, men da utbyggingen i rasområdet startet i 2008, fikk Gjerdrum kommune advarsler om grunnforholdene. Advarslene om erosjonsproblemer kom fra blant andre hydrolog Steinar Myrabø. Myrabø var da ansatt som sjefingeniør og hydrolog i Jernbaneverket, der han jobbet med avrenning og overflatevann i forbindelse med utbygginger. – Jeg advarte kommunen om at det kunne bli erosjon og at hele området kunne rase ut, sier han til NRK nå. (…) – Jeg mener all bygging må stanses inntil til problemet er løst og en skikkelig plan for framtiden er utarbeidet, uttalte han den gang. (…) Ga grønt lys i 2005 På kommunens kart over faresoner på Romerike, er Ask i Gjerdrum markert med risikoklasse 4 for kvikkleireskred. Området der skredet gikk er klassifisert som høyeste risikoklasse, som er 5. (nrk.no 31.12.2020).)

- NVE fremmet innsigelse mot utbygging nær raset i 2014. (- Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus kom med innsigelse på samme bakgrunn som NVE, og påpekte at de geotekniske forholdene måtte «avklares og dokumenteres i tråd med gjeldende regelverk.» Både Fylkesmannen og NVE trakk senere sine innsigelser etter at kommunen og et konsulentfirma, Reinertsen AS, «løste» innsigelsen mot reguleringsplanen, ifølge saksdokumentene som VG sitter på.)

(Anm: NVE fremmet innsigelse mot utbygging nær raset i 2014. GJERDRUM (VG) Da sykehjemmet skulle bygges ut ved rasområdet i Nystulia, fremmet NVE innsigelse fordi reguleringsplanen ikke dokumenterte stabilitet for faresonen med kvikkleire. – NVE mener kommunen gjennom forslag til reguleringsplan ikke dokumenterer at områdestabiliteten er tilstrekkelig for den kartlagte kvikkleirefaresonen og de tiltak planen legger til rette for, slik TEK 10 § 7- 3 med veiledning stiller krav om, skrev Norges vassdrags og energidirektorat i sin konklusjon i saksfremlegget for formannskapet i desember 2014. (…) Også Fylkesmannen i Oslo og Akershus kom med innsigelse på samme bakgrunn som NVE, og påpekte at de geotekniske forholdene måtte «avklares og dokumenteres i tråd med gjeldende regelverk.» Både Fylkesmannen og NVE trakk senere sine innsigelser etter at kommunen og et konsulentfirma, Reinertsen AS, «løste» innsigelsen mot reguleringsplanen, ifølge saksdokumentene som VG sitter på. (vg.no 30.12.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

-  Rekordhøye nivåer av CO2 og metan i atmosfæren over Norge i 2019.

(Anm: Rekordhøye nivåer av CO2 og metan i atmosfæren over Norge i 2019. For 19. år på rad ble det i fjor målt rekordhøye nivåer av CO2 og metan i atmosfæren over Norge, ifølge nye tall. (…) Ifølge Lund Myhre er økningen av metankonsentrasjonen fortsatt et lite mysterium for forskerne. – Vi vet ikke med sikkerhet om økningen skyldes utslipp av metan fra menneskelig aktivitet, eller om det skyldes at klimaendringene har satt i gang prosesser i naturen som slipper ut mer metan til atmosfæren, sier Lund Myhre. (aftenposten.no 20.11.2020).)

- Du grønne, råtnende tre. Det er noe som forsyner seg grådig av norske skoger. Det er vanskelig å se, men det gjør trærne syke. De slutter å vokse. De råtner og dør. (- Hun mener råtemiddelet kan være en god løsning, men er bekymret for at hogsten øker. – Hogst av skog er ikke et godt klimatiltak. Vern av skog er det, mener hun.)

(Anm: Du grønne, råtnende tre. Det er noe som forsyner seg grådig av norske skoger. Det er vanskelig å se, men det gjør trærne syke. De slutter å vokse. De råtner og dør. (…) Granum sier behovet for tre vil øke fremover. Dette kan erstatte stål, betong og plast. Materialer som forårsaker store klimagassutslipp. (…) En som har sett nærmere på rotkjuken er forskningssjef ved Nibio, Rasmus Astrup. Han forsker på hvordan å sette en soppstopper i norske skoger. For så mye som hvert femte tre her i landet er rammet av råten. (…) For skogen er ikke rotkjuken et problem, men for skognæringen er det en skikkelig pinne i siden. De taper rundt 100 millioner kroner årlig, fordi mange trær blir ubrukelige. (…) – Vi ønsker å erstatte fossile produkter. (…) I dag er nær 90 prosent av norsk skogsareal i drift. Kun fem prosent av norsk skog er vernet. (…) – Stor barksopp gir en annen type råte, som følges av andre arter, enn rotkjuke. Dette vet vi ikke de langsiktige konsekvensene av ennå, sier Jansson. Jansson trekker også frem at råtebehandlingen kan gi mer kjøreskader i skogen. Fordi det kan hogges mer når det ikke er frost i bakken. Kjøreskadene gjør at karbon frigis fra jorden. Dette blir til CO2. Forskningssjef Rasmus Astrup er enig i at vern av skog også er viktig. Han mener vi må kunne både hugge og verne. – Vi liker alle å bo i trehus, så vi må få materiale fra et sted. Samtidig trenger vi å ta vare på skogen, sier han. – Vi går en spennende fremtid i møte. Vi jobber med å finne løsninger. Skogen jobber sakte, mens vi må jobbe fort, sier Astrup. (nrk.no 20.12.2020).)

- Norsk kraftproduksjon 30 milliarder kroner mindre verdt - så langt. På denne tiden i fjor hadde verdien på norsk kraftproduksjon passert 44 milliarder kroner. Tilsvarende tall for i år er bare 14 milliarder kroner. Verdien er altså redusert til en under tredjedel.

(Anm: Norsk kraftproduksjon 30 milliarder kroner mindre verdt - så langt. På denne tiden i fjor hadde verdien på norsk kraftproduksjon passert 44 milliarder kroner. Tilsvarende tall for i år er bare 14 milliarder kroner. Verdien er altså redusert til en under tredjedel. Ingen bedring i sikte Situasjonen viser ingen tegn til forbedring. Så langt i november er verdien på kraftproduksjonen 291 millioner kroner. På samme tid i november i fjor var det produsert for over 2 milliarder kroner. Hovedårsaken til den lave kraftprisen er ekstremt mye vann i systemet. Europower publiserte tidligere i dag en sak om rekordhøy fyllingsgrad i vannmagasinene. Heller ikke forward-kontraktene gir mye håp for kraftprodusentene. Mens systemprisen i desember i fjor endte på 35,79 euro/MWh, ligger desember 2020-kontrakten nå på under 12 euro. Når man oppsummerer ved årsskiftet, vil man nok se at verdien på kraftproduksjon i 2020 endte 35 milliarder kroner lavere enn produksjonen i 2019. Det er heller ikke noe umiddelbare lyspunkter å få øye på i starten av 2021. Januar-kontrakten ligger på 17,50 euro, mens årskontrakten for 2021 ligger så vidt under 17 euro. (europower-energi.no 11.11.2020).)

(Anm: Magasinstatistikk (fyllingsgrad) (nve.no).)

- Den billigste veien til nullutslipp i Europa kan koste Norge dyrt.

(Anm: Den billigste veien til nullutslipp i Europa kan koste Norge dyrt. Forkaster karbonfangst som hovedvei. McKinsey tror kraftsektoren i EU vil nå målet først. Så følger sektorene transport og bygninger. Industri og landbruk er de to store sektorene som de tror vil bruke lengst tid. (e24.no 3.12.2020).)

(Anm: Fossil fuel companies know how to stop global warming. Why don't they? (ted.com October 2020).)

- Rekordmye metan målt i atmosfæren: – Fortsatt et mysterium. (- CO2-nivået i 2019 var på rundt 410,5 ppm (milliondeler) – en økning fra 407,9 ppm i 2018.) (- Dersom verden ikke skal bli farlig varm, bør det ligge under 400 ppm over tid.) (- Økningen i CO2 skyldes menneskelig aktivitet, som forbrenning av fossil energi, sementproduksjon og avskoging, ifølge WMO.)

(Anm: Rekordmye metan målt i atmosfæren: – Fortsatt et mysterium. Forskerne frykter endringer i klimaet har gjort at naturen selv har begynt å lekke den kraftige klimagassen metan. (…) Målingene forteller hvor mye klimagasser som har lagt seg som en dyne rundt jorda og varmer den opp. Svaret får vi i årsrapporten til Verdens meteorologiske organisasjon (WMO). I 2019 satte verden nye, dystre klimarekorder, ifølge den ferske rapporten. Frykter selvforsterkende effekt CO2-nivået i 2019 var på rundt 410,5 ppm (milliondeler) – en økning fra 407,9 ppm i 2018. Dersom verden ikke skal bli farlig varm, bør det ligge under 400 ppm over tid. Økningen i CO2 skyldes menneskelig aktivitet, som forbrenning av fossil energi, sementproduksjon og avskoging, ifølge WMO. (nrk.no 23.11.2020).)

- ARTIKKELFORURENSING OG SVEVESTØV. OECD-rapport advarer om «glemt» utslipp som også elbiler bidrar til. (- Det antas at elbilene takket være regenerativ bremsing vil ha et lavere utslipp av partikler fra friksjonsbremser, men dekkslitasje, slitasje på veien og oppvirvling av støv fjernes ikke.)

(Anm: ARTIKKELFORURENSING OG SVEVESTØV. OECD-rapport advarer om «glemt» utslipp som også elbiler bidrar til. All forurensing kommer ikke fra eksosrøret. (…) Det er ventet at partikkelutslipp som ikke stammer fra forbrenning vil øke. Rapporten hevder at transportbehovet i urbane områder er ventet å dobles innen 2050. Elbiler reduserer utslipp, men det er ikke ventet at de vil bidra til en reduksjon i utslippet av partikler som ikke stammer fra forbrenning. Det antas at elbilene takket være regenerativ bremsing vil ha et lavere utslipp av partikler fra friksjonsbremser, men dekkslitasje, slitasje på veien og oppvirvling av støv fjernes ikke. Når dette er sagt, så har en elbil lavere totalt partikkelutslipp sammenlignet med en tilsvarende fossilbil. Men forskjellen er ikke nødvendigvis så stor, ifølge rapporten. (tu.no 21.12.2020).

- Utsetter unge for dobbel risiko.

(Anm: Hulda Holtvedt, talsperson i Grønn Ungdom. Utsetter unge for dobbel risiko. Vi løper en stor risiko når vi stadig gjør oss avhengige av oljenæringen. Omstilling fra oljealderen er det beste svaret på coronakrisa. (dagbladet.no 3.11.2020).)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse?

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

- Tiden er forbi da det var lov å si at man ikke forsto klima-effektene.

(Anm: Knut Bergo, MEDLEM I REDAKSJONSKOMITEEN I LOV OG RETT, PARTNER, DR. JURIS, SCHJØDT. - Tiden er forbi da det var lov å si at man ikke forsto klima-effektene. - Det er lett å overse økonomiske «Kodak moments» og ikke innse når et nasjonalt eventyr bør få en verdig siste akt, skriver Schjødt-partner Knut Bergo i dette innlegget. Morgendagen blir aldri som gårsdagen. Covid-19-pandemien gir oss en forsmak på hva det kan bety. Den ga kloden en pustepause, men ekspertene spår fortsatt 2,3 grader høyere global snittemperatur i 2100, om det ikke straks tas store grep. (aftenposten.no 18.12.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Tiårets viktigaste rettssak. (- Klimasøksmålet som startar i Høgsterett i dag kan bli eit historisk vendepunkt.)

(Anm: Therese Hugstmyr Woie, leiar i Natur og Ungdom - Frode Pleym, leiar i Greenpeace Norge - Steinar Winther Christensen, leiar i Besteforeldrenes klimaaksjon - Silje Ask Lundberg, leiar i Naturvernforbundet. Tiårets viktigaste rettssak. Klimasøksmålet som startar i Høgsterett i dag kan bli eit historisk vendepunkt. (dagbladet.no 4.11.2020).)

- Riksrevisjonen retter sterk kritikk mot regjeringen for mangelfull oppfølging av FNs bærekraftmål på nasjonalt nivå.

(Anm: Trygdeskandalen: Esa åpner formell sak mot Norge. Mener vi fortsatt praktiserer regelverket for strengt. Norge stiller fortsatt en rekke krav til folk som vil dra til andre EØS/EU-land mens de mottar f.eks. arbeidsavklaringspenger. Dette er ikke godt nok begrunnet, mener overvåkingsorganet Esa. (…) Esa mener Norge heller ikke tar nok hensyn til en av EUs fire friheter: retten til fri bevegelse. Derfor har ESA innledet en formell sak mot Norge. Esa – bokstavene står for Efta Surveillance Authority – er Eftas overvåkingsorgan. De skal kontrollere at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein følger reglene i EØS-avtalen. (aftenposten.no 25.11.2020).)

- Dette er et skrik om hjelp. (- Kloden snakker ikke samme språk som politikerne eller rettssystemet.)

(Anm: Iris van Brunschot (21), medlem av Natur og Ungdom og Naturvernstudentene. Dette er et skrik om hjelp. Da staten ble frikjent av Oslo tingrett i klimasøksmålet i januar 2018, skrev jeg et Si ;D-innlegg der jeg forklarte at søksmålet ikke bare var et «stunt» eller «rop om oppmerksomhet». Da den samme dommen falt i lagmannsretten i januar 2020, spurte jeg om Norge var villig til å høre på Nederland, som hadde blitt dømt i Høyesterett til å kutte klimagassutslipp. 22. desember 2020 tapte vi i Høyesterett. Nå vil jeg ikke lenger forklare eller spørre. Jeg vil skrike. Gjør meg sint Høyesterett mener det er lite rettssystemet kan gjøre når Stortinget først har gitt tillatelse for utvinning av olje. Dommer Borgar Høgetveit Berg sier at det ikke er snakk om «grov tilsidesetting av Grunnloven». Dette skuffer meg. Og gjør meg sint.  (aftenposten.no 10.1.2021).)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse?

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- «Høyesterett stivnet et sted i forrige århundre». Samtiden tilhører Brussel og Luxemburg, skriver artikkelforfatteren, i en kommentar til plenumsavgjørelsen i klimasaken.)

(Anm: Kommentar. Tarjei Bekkedal, professor, senter for europarett. «Høyesterett stivnet et sted i forrige århundre». Samtiden tilhører Brussel og Luxemburg, skriver artikkelforfatteren, i en kommentar til plenumsavgjørelsen i klimasaken. Rett før jul kom Høyesteretts plenumsavgjørelse i klimasøksmålet. I avsnitt 60 i dommen står det: «Gjennom EØS-avtala deltek Noreg i det europeiske kvotehandelssystemet. I juni 2019 samtykte Stortinget i at rettsaktene for ei felles oppfylling med EU av utsleppsmålet for 2030 vart innlemma i EØS-avtala, jf. Prop. 94 S (2018–2019) og Innst. 401 S (2018–2019).» Deretter er det så rungende taust om denne delen av EØS-avtalen at man skulle tro det dreide seg om en helt alminnelig trygdesak. Stillheten brast i forrige uke da Regjeringen la frem sin klimaplan for 2021–2030, og beskrev den som et «taktskifte» i klimapolitikken og «ein plan for omstilling av heile samfunnet fram mot 2030». På side 35 i meldingen kan vi lese at: «Klimaavtalen med EU legg rammene for norsk klimapolitikk – ein avtale Noreg og Island inngjekk med EU i oktober 2019. Klimaavtalen med EU inneber at Noreg tek del i EUs klimaregelverk frå 2021 til 2030. Regelverket er innretta for å nå ein utsleppsreduksjon på minst 40 prosent samanlikna med 1990-nivå.» (rett24.no 13.1.2021).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Viktige sigrar i klimadommen.

(Anm: Frode Pleym, leiar i Greenpeace Noreg og Gaute Eiterjord (tekst), fagrådgivar i Greenpeace Noreg. Viktige sigrar i klimadommen. DEBATTKLIMA 22. desember kom Høgsterett med alt anna enn den julegåva me ønskte oss. Staten blei frikjent i klimasøksmålet, og me var mange som kjente oss enormt skuffa, men på tross av tap i hovudspørsmålet om ny oljeboring er gyldig, har dommen gitt oss rett på fleire punkt. Sjølv om staten blei frikjent har ikkje norsk oljepolitikk sluppe unna alt ansvar. Tvert imot. (klassekampen.no 22.12.2020).)

- «Høyesterett finner opp ting»: Fire juss-eksperter om klimadommen.

(Anm: «Høyesterett finner opp ting»: Fire juss-eksperter om klimadommen. Tirsdag ble det klart at miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom gikk på et dundrende tap i det såkalte klimasøksmålet mot oljeboring i Arktis. Filter Nyheter har spurt et knippe relevante jusseksperter, som har engasjert seg i saken og har fulgt Høyesteretts behandling, om å gi sin umiddelbare vurdering av dommen. Noen av dem har vært åpne om at de støtter regjeringens syn, andre miljøorganisasjonene. De kommer med alt fra lettelsens sukk til radbrekking av Høyesterett. Men først, det viktigste fra høyesterettsdommen, som frikjente staten på alle punkter: - Høyesterett mener Grunnlovens paragraf 112 ikke gir en «generell rett» til å saksøke staten, men at den kan brukes i «grove» tilfeller. - Letekonsesjonene er gyldige, konkluderer Høyesterett. - Miljøorganisasjonene får ikke medhold i at letetillatelsene er et brudd på menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 2 (retten til liv) og 8 (rett til privatliv og familieliv).  - Høyesterett mener letetillatelsene ikke utgjør noen «reell og umiddelbar» trussel for tap av liv. - Flertallet i Høyesterett avviser at manglene og feilene som ble gjort i saksbehandlingen da havområdet ble åpnet, og senere da lisensene ble gitt, gjør lisensene ugyldige. - Et mindretall på fire dommere mener imidlertid at mangel på utredning av klimakonsekvenser er så alvorlige at lisensene bør kjennes ugyldige, og konsekvensutredes på nytt. De viktigste begrunnelsene fra Høyesterett er beskrevet i denne artikkelen. Jussekspertene: Fra «riktig dom» til «oppspinn» (filternyheter.no 22.12.2020).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Miljøorganisasjonene tapte klimasøksmålet på alle punkter i Høyesterett. – Høyesterett svikter de unge når de gir politikerne makt til å ta fra oss en trygg framtid, mener Natur og Ungdom. (- Olje- og energiminister Tina Bru (H) er fornøyd med dommen.) (- Jussprofessorer skuffet.) (- Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo synes dommen er skuffende. – Den er ikke veldig overraskende. Men jeg synes Høyesterett tydelig lar være å gi noen som helst føringer for klimapolitikken i premissene.)

(Anm: Miljøorganisasjonene tapte klimasøksmålet på alle punkter i Høyesterett. – Høyesterett svikter de unge når de gir politikerne makt til å ta fra oss en trygg framtid, mener Natur og Ungdom. Nå vurderer miljøorganisasjonene som saksøkte staten, å klage dommen inn for Menneskerettighetsdomstolen. (…) Slik reagerer Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom etter dommen i Høyesterett. – De har jo gitt oss noe rett i at miljøparagrafen er en rettighet som setter en begrensning på politikerne. Men det gjør enda vondere når de gir oss den retten, men sier at det skal så mye til før det setter en grense for politikerne. Hun angrer imidlertid ikke på at de saksøkte staten, og mener den har fått frem mange sider ved norsk oljeforvaltning. (…) Olje- og energiminister Tina Bru (H) er fornøyd med dommen. Jussprofessorer skuffet. Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo synes dommen er skuffende. – Den er ikke veldig overraskende. Men jeg synes Høyesterett tydelig lar være å gi noen som helst føringer for klimapolitikken i premissene. Høyesterett konkluderer med at klimakampen må kjempes i politikken og ikke i rettssalen. Dommen stenger dermed for ethvert søksmål om klimapolitikken: – Dommen sier nokså klart at man ikke kan bruke angrep på enkeltavgjørelser for å foreta en generell prøving av klimapolitikken. Man kan bare gå til sak hvis man har konkrete interesser i et konkret vedtak, sier Graver. (nrk.no 22.12.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Klimasøksmål mot kommunene? Ja, takk! (- Markerer klimasaken i Høyesterett et vendepunkt for hensynet til natur i norsk forvaltning?)

(Anm: Klimasøksmål mot kommunene? Ja, takk! Markerer klimasaken i Høyesterett et vendepunkt for hensynet til natur i norsk forvaltning? Bør Kommune-Norge forberede seg på lignende søksmål? Forrige uke skjedde noe bemerkelsesverdig i Høyesterett: Staten måtte forsvare seg mot anklager om brudd på Grunnloven § 112. Alene det at klimasøksmålet ble behandlet av Høyesterett i plenum, hvor samtlige dommere deltar, viser at det er store krefter i sving. Plenumsformen brukes maksimalt i en håndfull av de 50–60 sakene som årlig slipper gjennom Høyesteretts nåløye. (kommunal-rapport.no 20.11.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Klima og menneskerettigheter. (- Klimaendringene er den største trusselen mot realisering av menneskerettighetene, noensinne.)

(Anm: Klima og menneskerettigheter. Klimaendringene er den største trusselen mot realisering av menneskerettighetene, noensinne. I denne rapporten vurderer NIM hvilke menneskerettslige forpliktelser staten har til å avverge ytterligere klimaendringer, etter Grunnloven § 112, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 2 og 8, samt FN-konvensjonene om menneskerettigheter. Rapporten vurderer også om klimafordrevne kan ha krav på internasjonal beskyttelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og EMK. (nhri.no 22.10.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017.)

- Dekretstyring. Da Norge stengte i mars, ble professor i rettssosiologi Hans Petter Graver bekymret. Juristen har i mange år forsket på rettsutvikling i overgangen fra demokratiske til autoritære situasjoner, som kjennetegnes ved utstrakt bruk av unntaksfullmakter.

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Dekretstyring. Da Norge stengte i mars, ble professor i rettssosiologi Hans Petter Graver bekymret. Juristen har i mange år forsket på rettsutvikling i overgangen fra demokratiske til autoritære situasjoner, som kjennetegnes ved utstrakt bruk av unntaksfullmakter. Nå så han noen av de samme mekanismene slå inn i Norge. «En kombinasjon av folk drevet av frykt og politikere med behov for å vise handlekraft, er farlig», har han sagt til Advokatbladet. Siden har Graver nærmest egenhendig ropt varsko om farene ved hasteinnføringen av inngripende smitteverntiltak og lover som gir regjeringen utvidede fullmakter. (klassekampen.no 20.12.2020).)

– Klimasøksmålet i Nederland vant i Høyesterett. (- Nederlandske myndigheter er forpliktet til å raskt og betydelig redusere utslippene i tråd med menneskerettighets-forpliktelsene.)

(Anm: Klimasøksmålet i Nederland vant i Høyesterett. Slik gikk de frem. Urgendas klimasøksmål var det første i verden som etablerte at myndighetene har en lovfestet plikt til å forhindre klimaendringer. Marjan Minnesma, leder i Urgenda, sammen med flere av saksøkerne, etter at nederlandsk Høyesterett hadde avsagt dommen – og gitt organisasjonen rett i at Nederland måtte redusere sine utslipp med minst 25 prosent innen 2020. 20. desember 2019 opprettholdt den nederlandske Høyesterett dommen fra de to lavere rettsinstansene i Urgendas klimasøksmål: Nederlandske myndigheter er forpliktet til å raskt og betydelig redusere utslippene i tråd med menneskerettighets-forpliktelsene. (tu.no 9.11.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? Fra paven til Greta Thunberg er det økende krav om at forbrytelsen "miljøødeleggelse" skal anerkjennes i internasjonal strafferett - men kan en slik lov noen gang fungere?

(Anm: Ecocide: Should killing nature be a crime? From the Pope to Greta Thunberg, there are growing calls for the crime of “ecocide” to be recognised in international criminal law – but could such a law ever work? i In December 2019, at the International Criminal Court in the Hague, Vanuatu’s ambassador to the European Union made a radical suggestion: make the destruction of the environment a crime. Vanuatu is a small island state in the South Pacific, a nation severely threatened by rising sea levels. Climate change is an imminent and existential crisis in the country, yet the actions that have caused rising temperatures – such as burning fossil fuels – have almost entirely taken place elsewhere, to serve other nations, with the blessing of state governments. Small island states like Vanuatu have long tried to persuade large powerful nations to voluntarily reduce their emissions, but change has been slow – so ambassador John Licht suggested that it might be time to change the law itself. An amendment to a treaty known as the Rome Statute, which established the International Criminal Court, could criminalise acts that amount to ecocide, he said, arguing “this radical idea merits serious discussion”. (bbc.com 6.11.2020).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Ecoside (økodrap) er kriminell menneskelig aktivitet som bryter med prinsippene for miljørettferdighet, som ved å skade eller ødelegge økosystemer vesentlig eller ved å skade helsen og velvære til en art (inkludert mennesker).

(Anm: Ecocide is criminalized human activity that violates the principles of environmental justice, as by substantially damaging or destroying ecosystems or by harming the health and well-being of a species (including humans). (en.wikipedia.org).)

- Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner.) Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Søksmål var en blindvei for klimakampen. Miljøorganisasjonene fikk et nederlag til jul. (- Den som vil endre norsk klima- og oljepolitikk, må finne andre metoder enn å hyre advokat.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Søksmål var en blindvei for klimakampen. Miljøorganisasjonene fikk et nederlag til jul. Et stort flertall i Høyesterett avviste tirsdag klimasøksmålet organisasjonene gikk til mot staten. Elleve dommere stemte for å frifinne staten. Et mindretall på fire ville erklære vedtaket om å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet for ugyldig. Nederlaget er egentlig enda større enn denne 11–4-voteringen kan skape inntrykk av. (...) Men dette forsøket viste seg å være en blindvei. Miljøorganisasjonene har tapt i tre rettsinstanser. Kanskje tar de saken videre til menneskerettsdomstolen. Men dommere løser ikke klimaproblemet. Klimaproblemet løses først og fremst gjennom en kombinasjon av politikk og markeder. Den som vil endre norsk klima- og oljepolitikk, må finne andre metoder enn å hyre advokat. (aftenposten.no 22.12.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Kronikk: Regjeringsadvokaten fremtrer som rettspolitisk aktør i klimasøksmålet.

(Anm: Kronikk: Regjeringsadvokaten fremtrer som rettspolitisk aktør i klimasøksmålet. (…) Ved å avskrive faglig uenighet som aktivisme, fremtrer regjeringsadvokaten som politisk aktør. (…) Søksmålet er en forestilling, sa han. (…) Foran et fullsatt rettsteater, med høyesterettsdommerne i smittesikre web-losjer, fastholdt regjeringsadvokaten at § 112 ikke betyr det det står i den. (dn.no 20.11.2020).)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

- Kritiserer regjeringsadvokaten for klimaprosedyren. (- Rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde mener regjeringsadvokaten fremmet konspirasjonsteorier i innlegget han holdt for Høyesterett i plenumsaken sist uke.) (– En regjeringsadvokat skal slåss for å vinne statens saker, men å lage den type konspirasjonsteorier svekker demokratiets infrastruktur.)

(Anm: Kritiserer regjeringsadvokaten for klimaprosedyren. Rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde mener regjeringsadvokaten fremmet konspirasjonsteorier i innlegget han holdt for Høyesterett i plenumsaken sist uke. (…) I en kronikk i Klassekampen tirsdag, mente rettshistoriker ved UiO, Jørn Øyrehagen Sunde, at regjeringsadvokaten i sin prosedyre fremstilte miljøvernaktivistene nærmest som «fiender av demokratiet». – Et sentralt poeng for staten var at Stortinget nærmest var blitt lurt av Lønning-utvalget til å tro at § 112 var en fortsettelse av den gamle § 110, uten individuelle rettigheter. Det ble fremstilt nærmest som en konspirasjon, der naive politikere endte med å vedta noe de egentlig ikke mener. – Hvilke uttalelser i prosedyren bygger du dette på? – Det er ikke én uttalelse, det er hele det resonnementet han stort sett presenterte, der spørsmålet var hva slags materiell rettighet paragrafen var ment å inneholde, sier Sunde. – I beste fall tvilsomme I et intervju med Morgenbladet i helgen, uttalte Sunde at regjeringsadvokaten i prosedyren sa ting han «bør vite i beste fall er tvilsomme», og at Sejersted «ikke virker å ha tatt inn over seg» at han som regjeringsadvokat har en «forpliktelse overfor et samlet samfunn, ikke bare sin klient». – Mener du regjeringsadvokaten i sin prosedyre anførte at Lønning-utvalget aktivt forsøkte å lure Stortinget? – En regjeringsadvokat skal slåss for å vinne statens saker, men å lage den type konspirasjonsteorier svekker demokratiets infrastruktur. Det å fremstille motstandene nesten som fiender av demokratiet, er det vi reagerer på. Staten kan ikke selv bidra til å undergrave demokratisk prosedyrer, sier Sunde. Også på Twitter har det vært kommentarer om statens prosedyre, blant annet fra førsteamanuensis Anine Kierulf ved UiO: (…) For å se hva regjeringsadvokaten sa om Lønning-utvalget og Stortingets behandling, kan du klikke deg inn på Rett24s opptak fra forhandlingene her, og da kanskje særlig del 2 fra dag 5, fra 18:30 og utover (sett av godt med tid...). (rett24.no 20.11.2020).)

- Regjeringsadvokatens prosedyre i klimasaken. Kritikken av Fredrik Sejersteds prosedyre for Høyesterett bygger på en utilstrekkelig forståelse av advokatrollen, skriver artikkelforfatteren.

(Anm: Peter L. Bernhardt, pensjonert lagdommer. Regjeringsadvokatens prosedyre i klimasaken. Kritikken av Fredrik Sejersteds prosedyre for Høyesterett bygger på en utilstrekkelig forståelse av advokatrollen, skriver artikkelforfatteren. Postdoktor Silje Aambø Langvatn og professor Jørn Øyrehagen Sundes kritikk av regjeringsadvokat Fredrik Sejersteds prosedyre for Høyesterett i det såkalte «klimasøksmålet» bygger på en utilstrekkelig forståelse av advokatrollen. Dels er deres synspunkt at det er grenser for hva en regjeringsadvokat kan hevde, eller argumentere med, i retten. Dels hevder de at regjeringsadvokat Sejersted vil ha diskvalifisert seg hvis landet får en annen regjering, der SV og MDG deltar. - Les: Kritiserer regjeringsadvokaten for klimaprosedyren - For å se hva regjeringsadvokaten sa om Lønning-utvalget og Stortingets behandling, kan du klikke deg inn på Rett24s opptak fra forhandlingene her, særlig femte dag del 2. (rett24.no 23.11.2020).)

- Klimasøksmålet starter i Høyesterett. Blir staten dømt, kan det få følger for både klimakamp og oljenæringen. Truer klimakrisen våre menneskerettigheter?

(Anm: Klimasøksmålet starter i Høyesterett. Blir staten dømt, kan det få følger for både klimakamp og oljenæringen. Truer klimakrisen våre menneskerettigheter? Er boring i Barentshavet i strid med Grunnloven? Onsdag starter behandlingen av Klimasøksmålet i Høyesterett. 20. desember 2015 gikk et stort ras fra Sukkertoppen ved Longyearbyen. To mennesker døde. Er det en mennekerett at staten beskytter oss mot tilsvarende hendelser i fremtiden? Landets høyeste domstol skal bestemme om Grunnloven kan bremse norsk oljeutvinning. Grunnloven skal beskytte barns rett til et sunt miljø. Er ny oljeboring derfor i strid med loven?  (aftenposten.no 3.11.2020).)

- Er norsk oljeeksport i strid med Grunnloven? (- En negativ klimaeffekt?) (- Lagmannsretten legger dermed feil premiss til grunn når den forutsetter at dersom alternative energikilder erstatter petroleum produsert i Norge, så går globale utslipp ned.)

(Anm: Av Bjart Holtsmark dr.philos. og forsker Statistisk sentralbyrå. Er norsk oljeeksport i strid med Grunnloven? Redusert norsk produksjon av olje og gass kan føre til økt satsing på bioenergi. Det kan gjøre vel så mye skade på natur og naturmangfold. (…) Natur og Ungdom og Greenpeace (saksøkerne) argumenterer for at leting etter olje og gass i Barentshavet strider mot paragraf 112, fordi de aktuelle havområdene er sårbare og fordi målet er utvinning av olje og gass, som gir CO2-utslipp ved forbrenning. Dersom høyesterett kommer til at paragraf 112 omfatter utslipp i utlandet, blir det et spørsmål om norsk eksport av olje og gass etter en «allsidig betraktning» kan antas å bidra til forringelse av klodens natur og miljø. En negativ klimaeffekt? Dommen i lagmannsretten legger uten forbehold til grunn at gass som erstattes av «alternative energikilder», vil gi en «positiv» effekt i form av reduserte CO2-utslipp. Dette er et feil premiss: Det gjelder for noen former for alternative energikilder, men slett ikke for alle, deriblant bare for enkelte typer bioenergi. Det foreligger nå en rekke vitenskapelige bidrag som viser at alternative energikilder ofte gir et dårligere CO2-regnskap enn både olje og gass. (…) Lagmannsretten legger dermed feil premiss til grunn når den forutsetter at dersom alternative energikilder erstatter petroleum produsert i Norge, så går globale utslipp ned. Her må Høyesterett foreta en betydelig grundigere vurdering som bygger på oppdatert vitenskapelig kunnskap. (aftenposten.no 2.11.2020).)

- Nå skal Høyesterett avgjøre Klimasøksmålet. (- Nå kommer det ikke fra klimaaktivister bak et banner, men fra en domstol: Klimasøksmålet er en prinsipielt viktig sak.)  

(Anm: KLIMASØKSMÅLET. Nå kommer det ikke fra klimaaktivister bak et banner, men fra en domstol: Klimasøksmålet er en prinsipielt viktig sak. Staten vant, men det betyr ikke at saksøkerne gikk tomhendte hjem. Dette er status før saken skal opp i Høyesterett. Miljøorganisasjonene tapte i både tingrett og lagmannsrett. Nå skal Høyesterett avgjøre Klimasøksmålet. Fra venstre: Leder i Natur og ungdom, Therese Hugstmyr Woie, Greenpeace-leder Frode Pleym, advokat Cathrine Hambro, advokat Emanuel Feinberg, leder i Naturvernforbundet Silje Ask Lundberg og Ketil Lund og Steinar Winther Christensen fra Besteforeldrenes klimaaksjon. Det er gått ni måneder siden Borgarting lagmannsrett avsa dommen i klimasøksmålet. Staten vant saken fullt ut, men det betyr ikke at saksøkerne tapte på alle fronter. (tu.no 26.10.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Klimasøksmålet: Tre dommere inhabile. Høyesterett har avgjort at tre dommere er inhabile og ikke kan delta i behandlingen av klimasøksmålet.

(Anm: Klimasøksmålet: Tre dommere inhabile. Høyesterett har avgjort at tre dommere er inhabile og ikke kan delta i behandlingen av klimasøksmålet. Det såkalte klimasøksmålet, som gjelder oljeboring i Barentshavet, skal nå opp i Høyesterett. Det ble stilt spørsmål ved habiliteten til fire av dommerne i saken. Høyesterett går nå god for den ene dommeren, Kine Elisabeth Steinsvik. Men de tre andre må vike. Det ble avgjort i en kjennelse avsagt onsdag. Det såkalte klimasøksmålet skal opp i Høyesterett fra 4. november. Dommer Wenche Elizabeth Arntzen er kjent inhabil fordi hun er gift med Eirik Akerlie, som var dommer i den samme saken i lagmannsretten. Dommer Hilde Indreberg er inhabil fordi hun var med i utvalget som forberedte Grunnlovens paragraf 112. Det er denne paragrafen som ligger til grunn for klimasøksmålet. Høyesterett er splittet om den tredje dommeren, Ragnhild Noer. Men flertallet konkluderer med at hun er inhabil på grunn av sitt engasjement, særlig i to internasjonale organisasjoner. Det er Greenpeace og Natur og Ungdom som står bak klimasøksmålet. De mener utvinningstillatelsene i 23. konsesjonsrunde er i strid med Grunnlovens paragraf 12, den såkalte miljøparagrafen. Lisensene gjelder oljeboring i Barentshavet. Miljøorganisasjonene tapte både i tingretten og i lagmannsretten. (aftenposten.no 29.10.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Ola Borten Moe bør kalles inn til åpen høring.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Ola Borten Moe bør kalles inn til åpen høring. Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe hevder at Stortinget fikk all relevant informasjon i 2013. Han kan ikke skylde på at han ikke visste bedre. Denne uken gjorde NRK det kjent at Ola Borten Moes olje- og energidepartement visste at leting i Barentshavet sørøst kunne bli et tapsprosjekt. Men departementet holdt kunnskapen tilbake for Stortinget, forteller NRK. Saken skriver seg tilbake til 2013, da et enstemmig storting gikk inn for oljeleting sørøst i Barentshavet. Stortinget la til grunn at prosjektet kunne bli svært lønnsomt. Ifølge argumentene politikerne på Stortinget fikk fra regjeringen, kunne verdiene ligge på mellom 50 og 280 milliarder kroner. (aftenposten.no 30.10.2020).)

- Vi må vite om det lønner seg.

(Anm: Ola Borten Moe, nestleder i Senterpartiet og olje- og energiminister 2011-2013. Vi må vite om det lønner seg. Åpning av havområder er nødvendig for å beregne lønnsomheten på en fornuftig måte. (nrk.no 5.11.2020).)

- Likner en skandale. (- Borten Moe viser et bekymringsverdig forhold til åpenhet.)

(Anm: LEDER. Likner en skandale. Borten Moe viser et bekymringsverdig forhold til åpenhet. IKKE BEROLIGENDE: – Stortinget fikk all relevant informasjon, sier tidligere oljeminister og Senterparti-nestleder Ola Borten Moe til NRK. (…) Det er foruroligende og viser et bekymringsverdig forhold til åpenhet. (dagbladet.no 28.10.2020).)

- Staten betaler leteutgifter for oljeselskaper som ikke tjener penger.

(Anm: Staten betaler leteutgifter for oljeselskaper som ikke tjener penger. SV mener det er på høy tid at selskapene selv tar den økonomiske risikoen. Olje- og energiminister Tina Bru delte for en uke siden ut 61 utvinningstillatelser på norsk sokkel til 30 olje- og gasselskaper. Hele 13 av disse selskapene har i løpet av de siste fem årene fått dekket utgifter til leting gjennom­ ordningen for leterefusjon. Den norske stat har i denne perioden støttet lete­boringen til oljeselskapene med 31,6 milliarder­ kroner. Nesten en tredjedel av dette beløpet har gått til 13 av de selskapene­ som fikk tillatelse til nye oljeboringer av regjeringen sist uke. (aftenposten.no 28.1.2021).)

- DN mener: Mye tyder på at politikerne fikk et lettere sminket beslutningsgrunnlag da Barentshavet sørøst ble åpnet for leting etter olje. Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) har en dårlig sak. (- Jusprofessor Hans Petter Graver sier til NRK at han mener departementet har ført både Stortinget og domstolene bak lyset og anbefaler at saken granskes etter at rettssaken er over.)

(Anm: DN mener: Mye tyder på at politikerne fikk et lettere sminket beslutningsgrunnlag da Barentshavet sørøst ble åpnet for leting etter olje. Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) har en dårlig sak. Klimasøksmålet miljøvernorganisasjonen Greenpeace og Natur og ungdom har anlagt mot staten, har gitt et interessant innblikk i hvordan norsk oljepolitikk lages. (…) NRK omtaler blant annet en beskjed til direktoratet fra en departementsansatt som lyder «Pass på at Barentshavet sørøst ikke blir snakket ned». Jusprofessor Hans Petter Graver sier til NRK at han mener departementet har ført både Stortinget og domstolene bak lyset og anbefaler at saken granskes etter at rettssaken er over. (dn.no 29.10.2020).)

- Borten Moe om det omstridte notatet: – Helt uproblematisk. (- Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) mener det nyoppdagede notatet om verdien av olje i og gass i Barentshavet sørøst hadde begrenset verdi.) (– De er jo imot olje om det lønner seg også.) (- Borten Moe slår tilbake – mener omstridt notat hadde liten verdi.)

(Anm: Borten Moe om det omstridte notatet: – Helt uproblematisk. Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) mener det nyoppdagede notatet om verdien av olje i og gass i Barentshavet sørøst hadde begrenset verdi. – Kjernen i dette er at før man åpner et område, vet man ikke hva som er der. Det gjør det nesten umulig å komme med en verdifastsettelse av hva som eventuelt er der, sier nestleder Ola Borten Moe i Senterpartiet til NRK. Moe var olje- og energiminister i 2013 da Stortinget vedtok å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Nå slår han tilbake mot dem som mener at notatet fra Oljedirektoratet NRK omtalte tidligere denne uka er så alvorlig at det bør åpnes gransking. SV vil granske egen regjering for hemmelighold om olje i nord – Dette er en litt sånn skinndebatt der dem som alltid er imot olje mener at det er begått forferdelige feil, men de er jo imot olje om det lønner seg også, sier Moe. (…) – Dette er en litt sånn skinndebatt der dem som alltid er imot olje mener at det er begått forferdelige feil, men de er jo imot olje om det lønner seg også, sier Moe. (nrk.no 29.10.2020).)

- Vrangforestillinger om USA. (- Vi liker demokratenes presidenter, uansett hva de finner på.)

(Anm: Ola Borten Moe, nestleder, Senterpartiet. Vrangforestillinger om USA. Norske medier makter verken å forklare oss Trump eller USA. Det er et problem. Hva er det vi ikke forstår med USA? Vi nordmenn har en tendens til å tenke at verden ville vært et mye bedre sted om alle hadde vært som oss, tenkt som oss og organisert seg som oss. Slik ser vi verden gjennom utpregede norske øyne, med god hjelp fra alle norske mediehus. Spørsmålet er om det ikke i seg selv blir et problem, mest for oss selv, når vi skal prøve å orientere oss globalt. (…) Jeg er født i 1976, og vokst opp med en nær unison fordømming av alle republikanske presidenter fra det som - i alle fall for meg - har fremstått som en samlet norsk presse og opinion. - Vi liker demokratenes presidenter, uansett hva de finner på. (nrk.no 31.7.2020).)

(Anm: vrangforestilling (…) BETYDNING OG BRUK 1 uriktig, falsk forestilling om, oppfatning av noe (…) 2  PSYKIATRI unormal, sykelig forestilling (naob).)

- Klar sammenheng mellom CO2-utslipp og stemmegivning i USA. (- De 13 delstatene i USA med høyest CO2-utslipp per person, stemte alle på Donald Trump ved forrige valg.) (- Like klart er det for delstatene med minst CO2 per innbygger.) (- De ti delstatene som slipper ut minst har alle stemt på demokratenes kandidat ved de fem siste valgene.)

(Anm: Klar sammenheng mellom CO2-utslipp og stemmegivning i USA. De 13 delstatene i USA med høyest CO2-utslipp per person, stemte alle på Donald Trump ved forrige valg. En gjennomgang NRK har gjort viser at sammenhengen mellom CO2-utslipp per person og hva folk stemmer er veldig klar: - De 12 delstatene som slipper ut mest CO2 per innbygger, har alle stemt på den republikanske presidentkandidaten ved de fem siste valgene. - Like klart er det for delstatene med minst CO2 per innbygger. De ti delstatene som slipper ut minst har alle stemt på demokratenes kandidat ved de fem siste valgene. De eneste unntakene fra «regelen» er at Indiana stemte på Barack Obama (Dem) i 2008 og at New Hampshire stemte på George W. Bush (Rep) i år 2000. (nrk.no 29.10.2020).)

(AnmMiljø og helse (mintankesmie.no).)

- Holdt tilbake rapport om at olje i nord kunne gi milliardtap. (- Ola Borten Moes oljedepartement visste at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli tapsprosjekt, men holdt tilbake utregninger for Stortinget.) (- Først nå, sju år senere, blir de offentlig kjent.) (- Loven kan være brutt, mener jusprofessor.)

(Anm: Holdt tilbake rapport om at olje i nord kunne gi milliardtap. Ola Borten Moes oljedepartement visste at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli tapsprosjekt, men holdt tilbake utregninger for Stortinget. Først nå, sju år senere, blir de offentlig kjent. Loven kan være brutt, mener jusprofessor. (…) - Men først nå får de vite at departementet satt på en utregning de aldri fikk se, som kunne gitt noen partier grunn til å si nei. - Utregningen nådde heller aldri tingretten og lagmannsretten da de skulle behandle klimasøksmålet mot staten. - I interne e-poster luftet flere i Oljedirektoratet (OD) frustrasjon. De mente Olje- og energidepartementet (OED) blandet seg inn i de faglige vurderingene av lønnsomheten for området. (…) Dersom oljeprisen synker med 30 prosent, vil Barentshavet sørøst som helhet sannsynligvis gå i minus, viste vurderingen. Selv med en rekordhøy oljepris på 120 dollar fatet var det 25 prosent sjanse for at verdien ville bli negativ. (…) Siden har oljeprisen vist seg å falle kraftig, fra 120 til rett over 40 dollar fatet i dag. Flere fagøkonomer i direktoratet reagerte på håndteringen, men fikk ikke gehør i Olje- og energidepartementet. (…) Jusprofessor Hans Petter Graver ved UiO mener det kan ha skjedd flere lovbrudd i behandlingen av saken. – Dette er oppsiktsvekkende opplysninger, og helt uten sidestykke. Man spør seg uvegerlig om dette var en bevisst unnlatelse. Det er nesten ikke til å tro at departementet har ført både Stortinget og domstolene bak lyset, selv om dette skulle skyldes en tabbe, sier Graver til NRK. (…) Graver mener saken krever en kartlegging av hvem som har ansvaret for at Stortinget fikk misvisende opplysninger. Beklager at rapporten blir kjent først nå Verdivurderingen som Stortinget aldri fikk se, blir nå del av det såkalte klimasøksmålet som skal opp for Høyesterett i november. (nrk.no 27.10.2020).)

- Lagmannsretten: Norge har et ansvar for utslippene fra oljen vi eksporterer til andre land. (- I dag klokken 11 ble det kjent at anken i klimasøksmålet, hvor en rekke miljøorganisasjoner har saksøkt staten ved Olje- og energidepartementet, ikke nådde fram. Borgarting lagmannsrett frikjenner staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, § 112.) (- Leder i Natur & ungdom, Therese Hugstmyr Woie, er fornøyd med at miljløorganisasjonene har fått rett i viktige punkter, til tross for at de ikke vant frem i lagmannsretten.)

(Anm: Lagmannsretten: Norge har et ansvar for utslippene fra oljen vi eksporterer til andre land. – Det gir oss håp, sier Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom. I dag klokken 11 ble det kjent at anken i klimasøksmålet, hvor en rekke miljøorganisasjoner har saksøkt staten ved Olje- og energidepartementet, ikke nådde fram. Borgarting lagmannsrett frikjenner staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, § 112. Leder i Natur & ungdom, Therese Hugstmyr Woie, er fornøyd med at miljløorganisasjonene har fått rett i viktige punkter, til tross for at de ikke vant frem i lagmannsretten. (tu.no 23.1.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Michael Tetzschner tegner et bilde av Anine Kierulf som en desorientert jurist som har forvillet seg inn på politikkens enemerker og tramper rundt der med eksotiske metoder og tvilsomme motiver.

(Anm: Marius Gulbranson Nordby, jurist. Innlegg: Allværsgrunnloven. Michael Tetzschner tegner et bilde av Anine Kierulf som en desorientert jurist som har forvillet seg inn på politikkens enemerker og tramper rundt der med eksotiske metoder og tvilsomme motiver. Bildet bygger på en feiloppfatning. Som de fleste i min generasjon har jeg et svakt punkt når det kommer til Disney-filmer. Jeg er blant annet glad i Zootropolis der vi møter politikonstabel-kaninen Judy Hops. En særlig god scene er der Hops i hemmelighet har tatt opp hva karakteren Nick Wilde har sagt på bånd og spiller det av tilbake til ham – «det er ikke mine ord mot dine – det er dine ord mot dine». Klassisk. Nok om det. Michael Tetzschners svar torsdag til Anine Kierulfs tekst lørdag om klimasøksmålet i tirsdagens Dagens Næringsliv bommer på to punkter. For det første reproduserer han en skremselsstrategi brukt mot saken – at saken handler om å avvikle den norske oljeindustrien. Dette stemmer ikke og saksøkernes advokater brukte mye tid i Høyesterett på å tilbakevise denne påstanden. Les også: Innlegg: Konstitusjonell avklaring (dn.no 27.11.2020).)

- Juristeri – juristera. (- Politikk kan nok bli til jus, men jusen kan ikke fremtvinge en ny oljepolitikk uten demokratiske beslutninger.)

(Anm: Michael Tetzschner (H), stortingsrepresentant.Innlegg: Juristeri – juristera. Politikk kan nok bli til jus, men jusen kan ikke fremtvinge en ny oljepolitikk uten demokratiske beslutninger. I Dagens Næringsliv 21. november skriver Anine Kierulf om saken som Natur og Ungdom og Greenpeace har reist mot staten. Kierulf har hatt større hell tidligere med å fremstille juridiske temaer pedagogisk enn her. Miljøorganisasjonene vil ha Høyesterett med på at regjeringens tildeling av utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde var et ugyldig forvaltningsvedtak. Hovedspørsmålet er imidlertid det som må betegnes som en svært original utlegning av Grunnlovens § 112. (dn.no 25.11.2020).)

- Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. (- Ikke bekymret for klimasøksmål.) (- Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål.)

(Anm: Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. Dette er bare en forsmak på det som kommer, og Norge må også forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker. OSEBERG ØST I NORDSJØEN: Olja har gjort Norge styrtrik. Men snart er festen over, og Norge må betale for seg, tror finansanalytiker Sony Kapoor. Det kommer til å bli både kostbart og krevende å være ansvarlig for klimagassutslipp i årene som kommer. Spådommen kommer fra dem som følger med på de over 1000 klimasøksmålene som er reist rundt om i verden. En av dem som blir anklaget for å ikke gjøre nok, er EU. (…) Ikke bekymret for klimasøksmål Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål. – Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten. (aftenposten.no 18.8.2018).)

- Skrot og affald giver voldsom trængsel og alarm i rummet.

(Anm: Skrot og affald giver voldsom trængsel og alarm i rummet. En halv mio. stykker rumaffald suser rundt i deres egne baner om Jorden: affald fra satellitter og raketter gennem 60 år. Forleden var Den Internationale Rumstation tæt på at blive ramt. Der mangler færdselsregler i rummet, siger danske eksperter. (jyllands-posten.dk 27.9.2020).)

- Førstemann til mølla får eie internett i rommet.

(Anm: Førstemann til mølla får eie internett i rommet. Elon Musk og flere andre kjemper nå om å være først til å skyte opp titusener av bredbåndssatellitter. Førstemann kan få fordeler senere konkurrenter bare kan drømme om. (aftenposten.no 4.9.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Hundrevis av eksperter roper varsko: –Starlink kommer til å bli en katastrofe.

(Anm: Hundrevis av eksperter roper varsko: –Starlink kommer til å bli en katastrofe. Astronomer advarer mot konsekvensene av Starlink for vitenskapen. Hundrevis av astronomer advarer mot at Elon Musk Starlink-prosjekt vil få ekstreme og katastrofale konsekvenser for astronomi og den vitenskapelige utviklingen. Det skriver The Independent.  En omfattende rapport beskriver hvordan internettnettverket fundamentalt vil endre forutsetningene for optiske og infrarøde observasjoner fra bakken. 30 000 satellitter Musks Starlink-prosjekt har tenkt å skyte opp mer enn 30 000 satellitter som skal gi høyhastighetsinternett til store deler av verdens befolkning. (digi.no 29.8.2020).)

- Elon Musks satellittbredbånd imponerer brukerne: – Føles som det er fra fremtiden.

(Anm: Elon Musks satellittbredbånd imponerer brukerne: – Føles som det er fra fremtiden. De første kundene er godt fornøyde med Starlink. Nylig rapporterte Digi.no at SpaceX har begynt å sende ut informasjon til de første betatesterne av Elon Musks satellittbaserte internett Starlink med blant annet pris- og hastighetsinformasjon. (…) Én bruker har lagt ut et bilde som dokumenterer en nedhastighet på solide 174 Mbit per sekund – langt over spennet på 50 Mbit/s til 150 Mbit/s som SpaceX selv oppga i e-postene.  (digi.no 3.11.2020).)

- Oneweb har sikret finansiering til hundrevis av nye satellitter.

(Anm: Oneweb har sikret finansiering til hundrevis av nye satellitter. Skal tilby høyhastighets satellittbredbånd over hele verden. Britiske Oneweb har kommet seg igjen etter at selskapet var nødt til søke om konkursbeskyttelse og omorganisering i mars 2020. Selskapet som skal konkurrere mot blant annet Elon Musks mye omtalte Starlink-tjeneste om å tilby satellittbasert bredbånd, har nå sikret seg 400 millioner dollar i ferske midler fra Softbank Group og Hughes Network Systems. 648 satellitter i første fase Så sent som i desember i fjor fikk selskapet sendt 36 nye satellitter opp i bane. Dette kommer i tillegg til de 74 som allerede var sendt opp. Målet i denne fasen er å ha 648 satellitter i bane innen utgangen av 2022. (digi.no 20.1.2021).)

- Big Oil. 

(Anm: Big Oil is a name used to describe the world's six or seven largest publicly traded oil and gas companies, also known as supermajors.[1][2][3][4] The term emphasizes their economic power and influence on politics, particularly in the United States. Big oil is often associated with the fossil fuels lobby and also used to refer to the industry as a whole in a pejorative or derogatory manner.[5] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- En langsiktig, stor og inkompetent eier.

(Anm: En langsiktig, stor og inkompetent eier. Riksrevisjonen avkler Olje- og energidepartementet. Staten lot Equinor drive på i USA uten å kreve forståelig informasjon om lønnsomheten. (dn.no 15.12.2020).)

- Lukket høring om Equinors skandaliserte USA-eventyr.

(Anm: Lukket høring om Equinors skandaliserte USA-eventyr. Stortinget vil ha svar på hva regjeringen visste om milliardtap og regnskapsrot i Equinors USA-satsing. Men presse og publikum holdes på gangen under høringen. (aftenposten.no 1.11.2020).)

- Hvor mye er egentlig 200 milliarder kroner? 

(Anm: Equinor har tapt 200 milliarder kroner på virksomheten i USA, men hvor mye er egentlig 200 milliarder kroner? (dn.no 1.11.2020).)

- Mange amerikanere mener industrien forurenser miljøet og skader mennesker. Norges største selskap har likevel satset stort. En gang gikk det veldig galt. Tusenvis av liter med hemmelige kjemikalier brant. Selv ikke Equinor vet det nøyaktige innholdet.

(Anm: Mange amerikanere mener industrien forurenser miljøet og skader mennesker. Norges største selskap har likevel satset stort. En gang gikk det veldig galt. Tusenvis av liter med hemmelige kjemikalier brant. Selv ikke Equinor vet det nøyaktige innholdet. Equinors farlige eventyr i USA. (…) Equinor, som tidligere het Statoil, har investert enorme summer i skiferolje og skifergass på land i USA. Den norske stat eier 67 prosent av selskapet. I mai i år kom Dagens Næringsliv med nyheten om at Equinor hadde tapt svimlende 200 milliarder kroner i USA. Rundt halvparten hadde gått tapt på å hente opp skiferolje og skifergass. En industri som kalles fracking. Amerikanere raser mot Norge Den kontroversielle industrien har blitt stoppet i FrankrikeTyskland og England. (nrk.no 9.12.2020).)

- Han har sett et spøkelse. De gigantiske tapene i USA vil følge Equinor og staten som et spøkelse.

(Anm: Han har sett et spøkelse. De gigantiske tapene i USA vil følge Equinor og staten som et spøkelse. Det gjelder å holde det på avstand når selskapet skal omstille seg til å bli fornybart. (dagbladet.no 3.11.2020).)

- Equinor refses av tilsyn: – Dette er spesielt. Og alvorlig.

(Anm: Equinor refses av tilsyn: – Dette er spesielt. Og alvorlig. Equinors anlegg på Melkøya får kraftig kritikk for manglende oppfølging av avvik. – Dette har vi påpekt tidligere, sier tillitsvalgt. Nå tar selskapet selvkritikk. (e24.no 21.11.2020).)

- Miljødirektoratet politianmelder Equinor etter Mongstad-utslipp: Miljøvernministeren svært kritisk.

(Anm: Miljødirektoratet politianmelder Equinor etter Mongstad-utslipp: Miljøvernministeren svært kritisk. Forurensningen som har pågått ved Equinors store landanlegg på Mongstad er så alvorlig at norske myndigheter har politianmeldt selskapet. Equinor får krass kritikk fra øverste politiske hold. (e24.no 7.1.2021).)

- Oljeutslippene på Mongstad: Equinor vet ikke hvor mye som ligger igjen i grunnen. 112.000 liter olje er til nå hentet opp fra Equinors Mongstad-raffineri.

(Anm: Oljeutslippene på Mongstad: Equinor vet ikke hvor mye som ligger igjen i grunnen. 112.000 liter olje er til nå hentet opp fra Equinors Mongstad-raffineri. Men selskapet vet ikke hvor mye olje som ligger igjen i grunnen, hvor lenge lekkasjene har pågått eller hvor mye det vil koste å rydde opp. (dn.no 30.11.2020).)

- Miljødirektoratet med sterk kritikk av Equinor.

(Anm: Miljødirektoratet med sterk kritikk av Equinor. Etter flere ulovlige oljeutslipp på Mongstad kommer Miljødirektoratet med sterk kritikk mot Equinor. De mener Equinor-ledelsen ikke tar miljøet på alvor. (dagsavisen.no 27.11.2020).)

- Milliardkjøp i Russland har høyere karbonavtrykk enn Equinor-snittet.

(Anm: Milliardkjøp i Russland har høyere karbonavtrykk enn Equinor-snittet. Først trappet Equinors ferske toppsjef Anders Opedal opp klimaambisjonene. Nå kjøper selskapet oljefelt i Russland med høyere karbonavtrykk enn resten av porteføljen. (dn.no 11.12.2020).)

- Oljelobbyen må ut av skolen.

(Anm: Hulda Holtvedt, talsperson i Grønn Ungdom. Oljelobbyen må ut av skolen. Tenk om Kongsberggruppen skulle ha regien når elevene skal diskutere våpenindustri og krig, eller la brennevinsprodusentene styre en alkoholdebatt. (dagbladet.no 31.8.2020).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- «Hvor mye penger vil dere ha av oss?» (- Equinor spurte britiske myndigheter om sponsing av FNs klimatoppmøte, og lurte på hva de kunne få tilbake.)

(Anm: «Hvor mye penger vil dere ha av oss?» Equinor spurte britiske myndigheter om sponsing av FNs klimatoppmøte, og lurte på hva de kunne få tilbake. Equinor legger seg flate og sier forespørselen ikke skulle vært sendt. Equinor legger seg flate og sier de ikke har noen planer om å sponse FNs klimatoppmøte. I oktober i fjor tok en ansatt i Equinor kontakt med britiske myndigheter, og spurte om mulighetene for å sponse FNs klimatoppmøte, som britene arrangerer i Glasgow i 2021. I e-posten spør den Equinor-ansatte om hva slags synlighet Equinor kan få under toppmøtet, og hva det vil koste: «Hvis jeg skulle spurt deg, omtrent, hvor mye penger vil dere ha av oss, for hva, og med hva slags synlighet for oss?» E-posten har emnefeltet «COP26», som er forkortelsen for det kommende klimatoppmøtet, og er sendt til det britiske departementet for næringsliv, energi og industri. I e-posten skriver den Equinor-ansatte at selskapets engasjement under klimatoppmøtet skal diskuteres i styret i Equinor. (aftenposten.no 4.10.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det må bli slutt på at oljelobbyen er statens forlengede arm.

(Anm: Ketil Raknes, doktorgradsstipendiat, Høyskolen Kristiania. Det må bli slutt på at oljelobbyen er statens forlengede arm. Olje- og energidepartementet bør vise like stor kjærlighet til fornybarindustrien som det har gjort til oljeindustrien. På Scandic Hotel i Sandefjord er det tett mellom de mørke dressene når toppene i norsk oljebransje møtes. I over 40 år har det oljeindustripolitiske seminaret samlet topplederne i oljeselskapene, sentrale stortingspolitikere, lederne i fagbevegelsen og ikke minst de viktigste byråkratene fra Olje- og energidepartementet. Seminarets naturlige sentrum er olje- og energiministeren, som er til stede under hele arrangementet og tilgjengelig for en prat i baren om kvelden. (…) Det oljeindustrielle kompleks Seminaret er inkarnasjonen av det historikeren Francis Sejersted beskrev som «det oljeindustrielle kompleks». En sammensmelting av oljeindustri og stat i en prosess Sejersted kalte «petrolisering». (…) I dag har Topplederforum fått navnet KonKraft og er uten tvil Norges sterkeste lobbyorganisasjon. I forbindelse med koronakrisen klarte de å forhandle frem en pakke med skattelettelser for oljenæringen som de fleste norske samfunnsøkonomer mente var dårlig butikk for den norske staten. Selv sjefen for Aker BP var ute og mente at oljepakken ble «unødvendig dyr». Han ble dermed den første lobbyisten i norsk historie som har klaget til Stortinget for at han fikk for mye penger. (aftenposten.no 7.12.2020).)

- Aker-sjefen fornøyd med oljepakka - får kritikk for lobbytrøkk. - Gikk for langt.

(Anm: Aker-sjefen fornøyd med oljepakka - får kritikk for lobbytrøkk. - Gikk for langt. Aker drev et heftig lobbypress mot politikere i flere partier under forhandlingene om oljeskatten på Stortinget, får Dagbladet opplyst av sentrale kilder. PÅGÅENDE: Konsernsjef Øyvind Eriksen sier til Dagbladet at han er fornøyd med oljepakka som stortingsflertallet samlet seg om mandag. Men selskapet hans må tåle kritikk for å ha vært særlig pågående overfor politikerne. Dagbladet har tidligere beskrevet hvordan Aker engasjerte advokatfirmaet Bahr og laget en skatteplan for olje- og gassnæringa som seinere fikk tilslutning av hele bransjen og full støtte fra LO og NHO. (dagbladet.no 9.6.2020).)

- Big oils svar på nedsmeltingen av Arktis: å kjøle bakken slik at de kan fortsette å bore.

(Anm: Big oil's answer to melting Arctic: cooling the ground so it can keep drilling. Technology is keeping patches of Alaska permafrost frozen to preserve energy infrastructure even as indigenous residents’ world is transformed by the climate crisis. (…) A recent environmental review of the project describes the company’s solution: cooling devices that will chill the ground beneath its structures, insulating them from the effects of the climate crisis. (theguardian.com 19.10.2020).)

- Equinor etter intern granskning: – Forholdene vi har avdekket på Mongstad er uakseptable.

(Anm: Equinor etter intern granskning: – Forholdene vi har avdekket på Mongstad er uakseptable. Tidlig i år ble Equinor gjort oppmerksom på tilsig av oljeholdig vann i sikringsbassenget på selskapets Mongstad-raffineri. Nå er selskapets interne granskning klar.. (dn.no 27.11.2020).)

- Equinor har gått fra å betale «mest skatt i Europa» til full brems. (- Equinor betalte inn bare 1 milliard kroner i skatt i tredje kvartal i år.) (- Siden årtusenskiftet og til og med året 2019 har selskapet betalt inn 1.483 milliarder kroner i skatt.)

(Anm: Equinor har gått fra å betale «mest skatt i Europa» til full brems. Equinor betalte inn bare 1 milliard kroner i skatt i tredje kvartal i år. 2020 ligger an til å bli året da Equinor betaler minst skatt siden børsnoteringen i 2001. Equinor har vært en skattemaskin som Norge neppe får oppleve igjen. Siden årtusenskiftet og til og med året 2019 har selskapet betalt inn 1.483 milliarder kroner i skatt. Det aller meste av de pengene har gått til kongeriket Norge. Toppåret var 2008 da Equinor betalte inn 140 milliarder kroner i skatt. I snitt har Equinor årlig betalt inn 71 milliarder kroner. Og det er altså snittet for 20 år (se figur).  (e24.no 2.11.2020).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Klimagassutslipp.

(Anm: Klimagassutslipp (ssb.no).)

- Klimagassutslipp per innbygger.

(Anm: Utslipps­fordelingen. Klimagassutslipp per innbygger. (energiogklima.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- No kan du vere med å overvake avskoging av regnskogen. (- Du kan vere med å overvake regnskogen på Global Forest Watch eller Planet.)

(Anm: No kan du vere med å overvake avskoging av regnskogen. For første gong er regnskogovervaking tilgjengeleg for alle i heile verda. Bileta, finansierte av Klima- og miljødepartementet, er så detaljerte at du kan sjå eit enkelt tre forsvinne. (…) – Det foregår både ei stille øydelegging og ei avskoging. Dette systemet kan også avdekke øydelegginga. Det som skjer tre for tre, seier Asheim. Du kan vere med å overvake regnskogen på Global Forest Watch eller Planet. (nrk.no 25.10.2020).)

- Klimakrisen: Earth Overshoot Day.

(Anm: Sigrid Z. Heiberg. leder, Oslo MDG. Klimakrisen: Earth Overshoot Day. Ungene arver en bunnløs gjeld. Spesielt for politikere som er redde for hvordan velgerne vil reagere på sannheten, er det fristende å ikke tenke på dette, eller snakke for mye om hvor langt over jordas evne vi lever. EARTH OVERSHOOT DAY: Vi tilhører et land som overforbruker på bekostning av folk andre steder, og en generasjon som overforbruker på bekostning av kommende generasjoner, skriver kronikkforfatteren. (dagbladet.no 22.8.2020).)

(Anm: Overshootday.org (overshootday.org).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? (- Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.)

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- FN advarer i ny rapport: - Ubeboelig helvete.

(Anm: FN advarer i ny rapport: - Ubeboelig helvete. I en ny rapport skriver FN at verdens ledere feiler i kampen mot klimaendringene, og at vi går en dyster framtid i møte dersom det ikke gjøres noe drastisk. DYSTOPISK: Store skogbranner slukte enorme områder av Amazonas i 2019. (...) Få framskritt På nåværende tidspunkt er verden på vei mot en økning i temperaturene på 3,2 grader celsius, om ikke industrinasjoner drastisk reduserer sine utslipp.(dagbladet.no 14.10.2020).)

(Anm: The human cost of disasters: an overview of the last 20 years (2000-2019). (undrr.org 2020).) (PDF)

- Forurensning forårsaker fremdeles 400.000 dødsfall årlig i Europa. (- Hva skal vi gjøre med det?) (- Forurensning dreper i det stille og mangler den akutte dramatikken fra krig eller pandemi.) (- Miljøfaktorer kan være den underliggende årsaken til nesten ett av ti dødsfall i Norge.)

(Anm: Johan Øvrevik, fagdirektør for forskning, Folkehelseinstituttet. Forurensning forårsaker fremdeles 400.000 dødsfall årlig i Europa. Hva skal vi gjøre med det? Forurensning dreper i det stille og mangler den akutte dramatikken fra krig eller pandemi. Får det så mye oppmerksomhet som det bør? Miljøfaktorer kan være den underliggende årsaken til nesten ett av ti dødsfall i Norge. Forurensning bidrar til sykdom og at folk dør for tidlig. Dette rammer et betydelig antall mennesker i Norge og resten av Europa. Kunnskapshullene på effekter av forurensning er mange, viser ny rapport. Vi vet at tiltak mot forurensning virker. Norske beregninger viser at de kan ha stor samfunnsøkonomisk gevinst. I skyggen av høstens koronaoppblomstring slapp Det europeiske miljøvernbyrået (EEA) en rapport som analyserer sammenhengen mellom forurensning og sykdomsbyrde i Europa. Den beskriver også hvordan kvaliteten på miljøene vi lever i, påvirker vår helse og velvære. (aftenposten.no 9.3.2021).)

- Livet i havene lider under den stigende larm fra menneskelig aktivitet, viser nyt, stort metastudie. (- Lydforurening er en af dem: Vi mennesker støjer utroligt meget.) (- I havet er det en anden sag, her rejser lyd længere og hurtigere, end den gør i luften.) (- Den dårlige sigtbarhed under vand betyder også, at mange organismer hovedsageligt beror på lyd for at navigere.) (- Og slemt står det til med lydforureningen i havet, lyder konklusionen i et stort, nyt metastudie, som netop er udgivet i tidsskriftet Science.)

(Anm: Livet i havene lider under den stigende larm fra menneskelig aktivitet, viser nyt, stort metastudie. En stor gennemgang af den eksisterende forskning i lydforureningen i havene maler et trist billede. Forurening findes i mange former. Lydforurening er en af dem: Vi mennesker støjer utroligt meget. Det er nemt at glemme på landjorden, hvor man ikke skal mere end et par kilometer væk fra støjen, før den forsvinder. I havet er det en anden sag, her rejser lyd længere og hurtigere, end den gør i luften. Den dårlige sigtbarhed under vand betyder også, at mange organismer hovedsageligt beror på lyd for at navigere. Og slemt står det til med lydforureningen i havet, lyder konklusionen i et stort, nyt metastudie, som netop er udgivet i tidsskriftet Science. (videnskab.dk 5.2.2021).)

(Anm: The soundscape of the Anthropocene ocean. Science. 2021 Feb 5;371(6529):eaba4658.)

- Mange af verdens floder er forurenet af antibiotika. Ny forskning viser, at floder og vandløb i mange af verdens lande har høje koncentrationer af antibiotika. (- Der er målt antibiotikaniveauer som ligger over de grænseværdier, som lægemiddelindustrien selv har fastsat.)

(Anm: Mange af verdens floder er forurenet af antibiotika. Ny forskning viser, at floder og vandløb i mange af verdens lande har høje koncentrationer af antibiotika. Hundredvis af floder og vandløb over hele verden er forurenet af antibiotika. Det viser den hidtil mest omfattende undersøgelse af problemet. - 711 vandprøver fra floder i 72 lande på seks kontinenter er blevet undersøgt af forskere. En eller flere typer antibiotika blev fundet i to tredjedele af prøverne. - Resultaterne er stærkt foruroligende. De viser omfattende forurening af verdens flodsystemer, siger forskeren Alistair Boxall ved University of York, som har været med til at lede forskningsprojektet. Forskningsresultaterne, der blev fremlagt på en konference i Helsinki mandag, viser, at der er målt antibiotikaniveauer som ligger over de grænseværdier, som lægemiddelindustrien selv har fastsat. (ekstrabladet.dko 28.5.2019).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Variasjoner i sollys har mer å gjøre med forurensning enn skyer, ifølge studie. (- Mengden sollys som når jordoverflaten har svingt (fluktuert) i flere tiår nå, og en ny studie støtter ideen om at menneskelig aktivitet har skylden.)

(Anm: Variations in Sunlight Have More to Do With Pollution Than Clouds, Says Study. The amount of sunlight reaching Earth's surface has been fluctuating for decades now, and a new study supports the idea that human activity is to blame. In the late 1980s, researchers first noticed a steady decline or 'dimming' in Earth's brightness in various parts of the world, including a near 30 percent drop in sunlight since the 1950s over a particular region in the Soviet Union. (sciencealert.com 21.2.2021).)

- Forskerne er ikke i tvil: Havet blir mørkere på grunn av oss. (- Havet blir mørkere – ser opp­blomstring av maneter.) (- Havet blir brunere, surere og varmere.) (- Det bekymrer Miljødirektoratet.) (- Maneter tar over for fisken.) (- Forskeren forklarer at de allerede ser en rekke konsekvenser.)

(Anm: Forskerne er ikke i tvil: Havet blir mørkere på grunn av oss. Havet blir brunere, surere og varmere. Det bekymrer Miljødirektoratet. På land snakker man om lysforurensning. Under vann er situasjonen en helt annen. (…) Flertallet av studiene kobler endringene til økt tilførsel av organisk materiale fra elver og ut i havet. (…) – Vi ser kystformørkning i norske kystvann. Vi fant såpass mange studier som viser en langtidstrend i det vi kaller en lyssvekking i kystvannet og i Nordsjøen. Det sier forsker og prosjektleder Helene Frigstad i Norsk institutt for vannforskning (NIVA). (…) Maneter tar over for fisken Forskeren forklarer at de allerede ser en rekke konsekvenser. – Noen studier viser for eksempel at våroppblomstringen av planteplankton skjer senere på grunn av mindre lys, sier Frigstad. Samtidig blir havet også varmere og surere. – Hva alle endringene betyr til sammen skulle vi gjerne hatt mer kunnskap om, sier forskeren. Det er ikke bare planter og alger som merker lysendringene. I enkelte rapporter forskerne har funnet, har man også sett en oppblomstring av maneter der havet har blitt «mørkere». Dette skjer fordi fisker er avhengige av synet (og lys) for å kunne jakte. Manetene føler seg frem til byttet. (nrk.no 2.1.2021).)

- Nytt miljøproblem i Norge: Klimaendringer gjør havet mørkere. (- Nå skal forskere bruke de neste fire årene på å finne ut om det er en krise for økosystemet.) (- Det mørke vannet gjøre det vanskeligere for småfisk, som småtorsk, å finne planteplankton å spise.) (– Har du ikke noe å spise når du er liten, går det dårlig, sier Aksnes.)

(Anm: Nytt miljøproblem i Norge: Klimaendringer gjør havet mørkere. Mørkere hav kan få konsekvenser for småfisken, ifølge professor. Nå skal forskere bruke de neste fire årene på å finne ut om det er en krise for økosystemet. Et kysthav som glitrer i sollyset. Klart vann og krabber. Fisk som vokser og trives. Dette er i ferd med å endre seg. Og det går fort. Noen steder er endringene påfallende, mens andre steder er ikke formørkingen like lett å se med det blotte øyet. Ved Universitetet i Bergen pågår et stort forskningsprosjekt. Det neste fire årene skal både norske og internasjonale forskere undersøke sammenhengene mellom det som skjer i naturen på land og at vannet blir mørkere.(...) Det mørke vannet gjøre det vanskeligere for småfisk, som småtorsk, å finne planteplankton å spise. – Har du ikke noe å spise når du er liten, går det dårlig, sier Aksnes. (nrk.no 31.10.2020).)

- Noe er i ferd med å skje med Norge. Sakte, nesten umerkelig. Forskerne er ikke lenger i tvil: Global oppvarming har begynt å gjøre Norge varmere og våtere. (- Vannet som ble brunt.) (- Vår klimareise starter i det små, her ved lille Vallsjøen i Hedmark. Det har nemlig skjedd noe rart med innsjøene våre.) (- I flere tiår har marinbiologen fulgt en krig på havbunnen. Mellom tare, som han kaller havets regnskog. Og kråkeboller, som legger alt øde.)

(Anm: Noe er i ferd med å skje med Norge. Sakte, nesten umerkelig. Forskerne er ikke lenger i tvil: Global oppvarming har begynt å gjøre Norge varmere og våtere. Ikke om 50 år, eller 100. Så hva har forandret seg? Har det virkelig skjedd ting allerede? De siste tolv månedene har vi reist rundt i landet og lett etter svar. På jakt etter klimaendringene. Vi hadde ikke trodd vi skulle finne så mye. Vannet som ble brunt Vår klimareise starter i det små, her ved lille Vallsjøen i Hedmark. Det har nemlig skjedd noe rart med innsjøene våre. (…) I flere tiår har marinbiologen fulgt en krig på havbunnen. Mellom tare, som han kaller havets regnskog. Og kråkeboller, som legger alt øde. (...) Grunnen hadde tint og blitt ustabil. Tomta til Christiane, Wolfgang og lille Silas var i ferd med å bli skylt på havet. (nrk.no 12.1.2019).)

- Havforsknings­instituttet: – Gruvedrift vil «velte om» havbunnen.

(Anm: Havforsknings­instituttet: – Gruvedrift vil «velte om» havbunnen. Oljebransjen og regjeringen snuser på muligheten til å tjene milliarder på å utvinne mineraler under havbunnen. Nå advarer haveksperter og WWF mot miljøødeleggelsene. Myndighetene og oljebransjen har lenge vært interessert i mineralene som skal skjule seg under havbunnen vår. Kartlegging anslår at det kan blant annet ligge kobber, sink, kobolt, litium, sølv og gull verdt milliarder der nede. Dette er metaller som er avgjørende for klare det grønne skiftet. Regjeringen har satt i gang en åpningsprosess for slik gruvedrift i norske havområder. (nrk.no 10.2.2021).)

- Vil redde død havbunn: – Enkelte områder er fullstendig ødelagt. (– På grunn av klimaendringer er forholdene i havet betydelig forverret, sier Tone Kroglund, senioringeniør ved Havforskningsinstituttet. Det er spesielt sukkertaren som kveles.)

(Anm: Vil redde død havbunn: – Enkelte områder er fullstendig ødelagt. Død tareskog på havbunnen er et stort internasjonalt problem. Nå tar forskere grep for å redde livet i havet langs norskekysten. – På grunn av klimaendringer er forholdene i havet betydelig forverret, sier Tone Kroglund, senioringeniør ved Havforskningsinstituttet. Det er spesielt sukkertaren som kveles. Den blir utkonkurrert av ugressarter som vokser raskere. I et forsøk på å redde havet, skal forskere nå plante nye tarespirer i sjøen. Målet er at spirene skal gjenreise den undersjøiske regnskogen, som er død. (nrk.no 16.1.2021).)

- SLÅR ALARM OM REGNSKOGEN. To tredjedeler av verdens tropiske regnskog er borte eller ødelagt, viser ferske tall fra Regnskogfondet. Hvert år forsvinner et område på størrelse med Danmark.

(Anm: SLÅR ALARM OM REGNSKOGEN. To tredjedeler av verdens tropiske regnskog er borte eller ødelagt, viser ferske tall fra Regnskogfondet. Hvert år forsvinner et område på størrelse med Danmark. Mest utsatt er Amazonasregnskogen i Brasil: Hjemmet til verdens største biologiske mangfold. Avskoging til landbruk utgjør den største trusselen mot plante- og dyreartene som bor her. (vg.no 15.3.2021).)

– Det skal så drastiske tiltak til for å snu utviklingen at jeg lurer på om det er mulig.

(Anm: – Det skal så drastiske tiltak til for å snu utviklingen at jeg lurer på om det er mulig. Meteorolog John Smits er klimabekymret. (dagsavisen.no 16.1.2019).)

- Danske forskere: Havet vil stige mere, end FN's klimapanel regner med. (- Små ændringer kan have store konsekvenser.) (- Hvis vi fortsætter med at udlede CO2 og andre drivhusgasser i det nuværende tempo, vil havet som et globalt gennemsnit formentlig stige med yderligere 25 cm frem mod 2100, antyder forskernes beregninger. Det svarer til, at havet som et globalt gennemsnit stiger med cirka 1,35 meter.)

(Anm: Danske forskere: Havet vil stige mere, end FN's klimapanel regner med. Det vil også gå hurtigere, melder forskerne, der håber, at deres nye studie af fortidens havstigninger kan forbedre fremtidige forudsigelser fra FN’s klimapanel, IPCC. (…) Ifølge et nyt dansk studie vil vandet næppe ’bare’ stige med op mod 1,1 meter frem mod 2100, som FN’s klimapanel, IPCC, ellers har anslået i sin seneste rapport om vandstand i verdenshavene. Havet vil nok nærmere stige mere og hurtigere, når klodens temperatur med den nuværende udledning af drivhusgasser sprænger rammerne i Paris-aftalen og stiger til mere end 2 grader over, hvad den var i 1800-tallet. (…) Små ændringer kan have store konsekvenser Hvis vi fortsætter med at udlede CO2 og andre drivhusgasser i det nuværende tempo, vil havet som et globalt gennemsnit formentlig stige med yderligere 25 cm frem mod 2100, antyder forskernes beregninger. Det svarer til, at havet som et globalt gennemsnit stiger med cirka 1,35 meter. (videnskab.dk 2.2.2021).)

(Anm: The transient sensitivity of sea level rise. Ocean Sci., 17, 181–186, 2021.)

- Uvanleg fenomen på himmelen: – Ser ut som opprørt hav.

(Anm: Uvanleg fenomen på himmelen: – Ser ut som opprørt hav. Tysdag dukka eit heilt spesielt vêrfenomenet opp på Vestlandet. Skyformasjonar som liknar uroleg hav har fascinert fleire. UROLEGE: Altocumulus undulatus asperitas er namnet på vêrfenomenet. (nrk.no 10.11.2020).)

- Skyer kan miste avkjølende effekt: – Da vil oppvarminga akselerere kraftig. (– Det vi forstod for noen år siden var at skyer så langt har fungert som en «bremsekloss» for klimaendringene, innleder professoren.)

(Anm: Skyer kan miste avkjølende effekt: – Da vil oppvarminga akselerere kraftig. Skyer er forskernes akilleshæl i forståelsen om klima. Ny studie gjør dem litt klokere. (…) Når ulike klimamodeller gir ulik grad av oppvarming for samme utslippsscenarioer, så handler det stort sett om at man er usikker på hva som blir å skje med nettopp skyene. Det forteller professor Trude Storelvmo. – Skyer har vært en stor utfordring for oss lenge, og forskes mye på. Med denne studien er vi litt nærmere svaret, sier Storelvmo til NRK. Ny studie ute denne uka Nordlendingen er tilknyttet Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, og har også en bistilling ved Nord universitet i Bodø. Studien hun viser til kom ut i Nature Geoscience denne uka. Her forsøker de å bli litt klokere på skyenes innvirkning på klimaet og hvordan de kan endre seg som følge av klimaendringer. – Det vi forstod for noen år siden var at skyer så langt har fungert som en «bremsekloss» for klimaendringene, innleder professoren. (nrk.no 1.11.2020).)

- »Vi vil blive husket som dem, der oversvømmede New York«. (- Klimaforskere er dybt bekymrede over ny viden om polarisens afsmeltnings-dynamikker.)

(Anm: »Vi vil blive husket som dem, der oversvømmede New York«. Klimaforskere er dybt bekymrede over ny viden om polarisens afsmeltnings-dynamikker. Ifølge et nyt studie publiceret i det videnskabelige tidsskrift Nature vil smeltende is på Antarktis forhøje vandstanden i verdenshavene med 2,5 meter - også selv om det lykkes at holde temperaturstigningerne på to grader. Det skriver Guardian. Til gengæld vil stigningen i vandstanden finde sted over lang tid. Længere tid end dette århundrede. Men skaden er næsten med sikkerhed uoprettelig på grund af den måde, iskappen på Antarktis smelter. (jyllands-posten.dk 23.9.2020).)

(Anm: The hysteresis of the Antarctic Ice Sheet. Nature volume 585, pages538–544(2020).)

- Gigantisk isfjell kan knuse matfatet til millioner av pingviner.

(Anm: Gigantisk isfjell kan knuse matfatet til millioner av pingviner. Gigantblokken med is seiler sakte, men sikkert mot den lille øya Sør-Georgia. Det kan bli en katastrofe, advarer forskere. (nrk.no 19.12.2020).)

- På kollisjonskurs: Forskere slår alarm. (- Et av verdens største isfjell er på kollisjonskurs med øya Sør-Georgia i Sørishavet.)

(Anm: På kollisjonskurs:Forskere slår alarm. Et av verdens største isfjell er på kollisjonskurs med øya Sør-Georgia i Sørishavet. Isfjellet er på 5800 kvadratkilometer - som tilsvarer størrelsen til tidligere Akershus fylke. Forskere frykter nå at isfjellet kan krasje inn i øya Sør-Georgia, og potensielt true det mangfoldige dyrelivet. Blant annet er øya hjem til flere pingvinarter, selarter og fugler. (…) Isfjellet, som har fått navnet A-68A, løsrev seg fra den nordvestlige delen av Antarktis i 2017. (dagbladet.no 13.11.2020).)

- Advarer mot «atmosfærisk elv».

(Anm: Advarer mot «atmosfærisk elv». Det blir meget fuktig i Midt-Norge i dag. (…) «Sjekk! Dette fenomenet kaller vi 'atmosfærisk elv'». Meteorologisk institutt la tidlig torsdag ettermiddag ut en Twitter-melding der de advarer folk i Trøndelag og på Helgeland. Store nedbørsmengder For den atmosfæriske elva vil gjøre det meget vått. Ifølge vakthavende meteorolog Marit Berger vil 80-100 mm nedbør på et døgn lengst nord i Trøndelag, mens det på Helgeland kan komme opp til 120 mm. (dagbladet.no 6.11.2020).)

- Rapport: Ferskvannsfisk verden over kan bli utryddet. Ny forskning viser at en tredel av alle arter av ferskvannsfisk står i fare for å bli utryddet.

(Anm: Rapport: Ferskvannsfisk verden over kan bli utryddet. Ny forskning viser at en tredel av alle arter av ferskvannsfisk står i fare for å bli utryddet. Fremtiden for ferskvannsfisk er truet. I en ny forskningsrapport setter flere organisasjoner søkelyset på hvilke utfordringer fisken, og menneskeheten, står overfor. Stor nedgang i fiskebestandene Over halvparten av alle fiskeartene i verden lever i ferskvann, ifølge rapporten. De siste 50 årene har likevel 76 prosent av vandrende fiskebestander forsvunnet. Flere arter større enn 30 kilo har minket med 94 prosent. I samme periode har 80 arter blitt erklært utryddet. 16 av dem forsvant i 2020. Rundt 30 prosent av alle fiskearter som lever i ferskvann er utrydningstruet. (nrk.no 25.2.2021).)

- Det kan være for sent å redde verdens største innsjø mot klimaendringer. (- De fleste vet at verdenshavene vokser, men lenger inn i landet går klimaendringer i nøyaktig motsatt retning.) (- Idet smeltende isbreer tilfører ferskvann i havene dreneres og tappes våre innsjøer for dyrebar væske pga. varme og tørke.) (- Ifølge en ny studie publisert i Communications Earth & Environment, er den største innsjøen på jorden, Det kaspiske hav, spesielt nedadgående.)

(Anm: It May Be Too Late to Save The World's Largest Lake From Climate Change. Most people know the world's oceans are on the rise, but further inland, the scales of climate change are tipping in the exact opposite direction. As melting glaciers feed fresh water to the oceans, heat and drought are draining our lakes and inland seas of precious liquid. The largest inland body of water on Earth, the Caspian Sea, is on a particularly precipitous decline, according to a new study published in Communications Earth & Environment. Scientists are now warning this salty body of water will fall between 9 and 18 metres (30 and 59 feet) by the end of the century, if emissions continue to rise. A decline of that magnitude would evaporate nearly the entire northern Caspian shelf and some of the Turkmen shelf to the southeast. The eastern margin would be "completely desiccated", say researchers. (sciencealert.com 26.12.2020).)

(Anm: Det kaspiske hav, oldtidens Mare Caspium eller Mare Hyrcanium, er verdens største innsjø. Den ligger mellom Europa og Asia, er 1200 km lang og opptil 450 km bred. Det kaspiske hav er ustabilt og målingene varierer fra 360 000 til 380 000 km2, men oftest anslått til cirka 370 000 km2. Overflaten ligger om lag 28 meter under havet, og vannet er salt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. (- Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder.)

(Anm: Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. I dag har vi «brukt opp» jordas ressurser for i år. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Hvert år kryper datoen for «Jordas overforbruksdag», eller «Earth Overshoot Day», lenger og lenger tilbake. Markeringen, som i år faller den 1. august, forteller oss når vi har brukt opp jordas ressurser for det inneværende året. Resten av året bruker mennesker naturressurser som jorda trenger mer enn ett år på å gjenopprette. Og Norge, som andre vestlige land, kommer svært dårlig ut når det gjelder økologisk fotavtrykk. Av 134 land som tenketanken «Global Footprint Network» har listet, ligger Norge som nummer 19. Hvis hele verden skulle levd som nordmenn, hadde datoen for Jordas overforbruksdag falt allerede 12. april, eller vi hadde hatt behov for 3,6 jordkloder på ett år. – En liten andel av verdens befolkning bruker mesteparten av jordas ressurser i dag. Og det er gjerne den nordlige og vestlige delen av verden, sier CICERO-forsker Marianne Tronstad Lund. Les ogsåNy rapport varsler om biologisk tilintetgjørelse (nrk.no 3.8.2018).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Mener norsk klimapolitikk kommer til kort: – Det er ikke visjonært nok. Det grønne skiftet og teknisk fremgang skjer i et forrykende tempo. (- Han mener vi er i en veldig sterk global og politisk trend før den virkelig er trådt i kraft. – Vi er i forskjelvet før det kommer.)

(Anm: Mener norsk klimapolitikk kommer til kort: – Det er ikke visjonært nok. Det grønne skiftet og teknisk fremgang skjer i et forrykende tempo. Eks-McKinsey-partner og finanstopp Svein Harald Øygard mener Norges klimasatsning er for puslete. De siste fire årene har Sparebank 1 Markets gjort transaksjoner i fornybarsektoren for totalt 160 milliarder kroner. Siste ut er Scatec Solars gigaoppkjøp av SN Power. Til sammenligning er det gjort oljetransaksjoner for 33,5 milliarder kroner i samme periode. – Kapitalmarkedet løper foran i det grønne skiftet, sier Eirik Lilledahl, sjef for bærekraftig finans i Sparebank 1 Markets. Han mener vi er i en veldig sterk global og politisk trend før den virkelig er trådt i kraft. – Vi er i forskjelvet før det kommer. (dn.no 3.11.2020).)

- Tangen mener fornybar energi er dyrt: – Det er mange om beinet. (– Erfaringen vår så langt er at mange investorer ser etter slike investeringer, og at prisingen derfor ikke alltid er like attraktiv for oss, sa Oljefondets sjef Nicolai Tangen på høringen fredag.) (- Kommer litt sent til bordet.)

(Anm: Tangen mener fornybar energi er dyrt: – Det er mange om beinet. Oljefondet skal bruke opp mot 100 milliarder kroner i fornybar energi, men Oljefondets leder Nicolai Tangen sier det er krevende å finne gode prosjekter. Det kom frem under en høring om Oljefondet i Stortinget fredag. Oljefondet skal begynne å investere i fornybar energi som for eksempel havvind, men kommer sent til markedet. Tidligere har Oljefondet sagt at de første av disse investeringene kan komme allerede i 2020. Men fornybar energi har blitt mer attraktivt for mange investorer, og nå sier Oljefondet at det er vanskelig å gjøre gode kjøp. (…) – Kommer litt sent til bordet – Man kommer litt sent til bordet, sier spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i fornybarbransjens organisasjon Norwea til E24. (aftenposten.no 31.10.2020).)

- Økologisk fotavtrykk (EF), mål på forbruket til en person eller gruppe mennesker på globale naturressurser.

(Anm: Ecological footprint (EF), measure of the demands made by a person or group of people on global natural resources. It has become one of the most widely used measures of humanity’s effect upon the environment and has been used to highlight both the apparent unsustainability of current practices and the inequalities in resource consumption between and within countries. (britannica.com).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Bygninger forårsaker nesten 40 % av de årlige globale klimagassutslippene (GHG; greenhouse gases emissions).

(Anm: Buildings generate nearly 40% of annual global GHG emissions. Approximately two-thirds of the building area that exists today will still exist in 2050. Currently, building renovations affect only 0.5-1% of the building stock annually. A significant increase in the rate of existing building energy efficiency renovations and the generation and procurement of renewable energy is required to meet emissions reduction targets set by the Paris Agreement. (architecture2030.org).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Håver inn milliarder på rekordhøye strømpriser: – En melkeku for staten..

(Anm: Håver inn milliarder på rekordhøye strømpriser: – En melkeku for staten. Generalsekretær i Huseiernes landsforbund, Morten Meyer mener at Stortinget og regjeringen har en god anledning til å redusere elavgiften. Strømprisene er rekordhøye på Øst- og Vestlandet, dette betyr enorme ekstrainntekter for staten. Nå krever generalsekretær i Huseiernes landsforbund, Morten Meyer, kutt i elavgiften. Nettavisen har tidligere skrevet om at strømprisene ligger rekordhøyt. Mellom klokken 08 og 09 fredag morgen lå prisene oppe i 2,56 kroner per kilowattime både for Oslo- og Bergens-områdene. (aftenposten.no 13.2.2021).)

- Økologisk fotavtrykk (EF), mål på forbruket til en person eller gruppe mennesker på globale naturressurser.

(Anm: Ecological footprint (EF), measure of the demands made by a person or group of people on global natural resources. It has become one of the most widely used measures of humanity’s effect upon the environment and has been used to highlight both the apparent unsustainability of current practices and the inequalities in resource consumption between and within countries. (britannica.com).)

- Hareide må svare på myr-spørsmål i Stortinget. Den nye motorveien E39 skal gi klimagevinst, men ingen sjekket nøyaktig hvor mye karbon som er lagret i myrene den kan ødelegge.

(Anm: Hareide må svare på myr-spørsmål i Stortinget. Den nye motorveien E39 skal gi klimagevinst, men ingen sjekket nøyaktig hvor mye karbon som er lagret i myrene den kan ødelegge. Nå krever Stortinget svar. – Det er sjokkerende hvor lett regjeringa tar på klimagassutslipp ved utbygginger av store veiprosjekter, sier stortingsrepresentant Arne Nævra til NRK. I helgen kunne NRK fortelle at Statens vegvesen ikke har regnet ut nøyaktig hvor store klimagassutslipp som vil komme fra ødelagte myrer når Norges dyreste veiprosjekt skal bygges. Det til tross for at Vegvesenet mener ferjefri E39 vil gi en klimagevinst. – Vi håper Hareide, som tidligere miljøvernminister og som har arvet to Frp-statsråders motorveiplan, tar grep for langt mer edruelighet i motorveiutbygging, sier Nævra. (…) – Ugyldig regnestykke Økolog Knut Rydgren kalte i helgen Vegvesenets regnestykke for ugyldig. Anne Sverdrup-Thygeson kalte det «høl i huet» å si at veien et klimatiltak uten å sjekke hvor dyp myren er. Hun er professor i bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved NMBU.  (nrk.no 2.11.2020).)

- Klimabombene ingen tenkte på. Vi besøkte fire av flere hundre myrer som kan bli ødelagt av ferjefri E39. (- Alene kan den dypeste myren, som er litt større enn en fotballbane, slippe ut like mye CO2 som 1700 personer gjør på ett år.) (- Det ligger nærmere tusen myrer langs traseen.) (- Knut håper at når vi i framtiden planlegger nye veisystemer, tar hensyn til økosystemenes karbonlagring.) (- Nesten 400 milliarder kroner er prisen på den nye veien.)

(Anm: Klimabombene ingen tenkte på. Vi besøkte fire av flere hundre myrer som kan bli ødelagt av ferjefri E39. Alene kan den dypeste myren, som er litt større enn en fotballbane, slippe ut like mye CO2 som 1700 personer gjør på ett år. Det ligger nærmere tusen myrer langs traseen. For å vite hvor mye utslipp det kan bli, må hver myr måles. Dette har ikke Vegvesenet gjort. (…) Nesten 400 milliarder kroner er prisen på den nye veien.Intensjonen er blant annet å halvere reisetiden og gjøre det enklere og raskere å pendle. Hensikten er også å skape mer verdi i distriktene. (…) Nesten 400 milliarder kroner er prisen på den nye veien. Intensjonen er blant annet å halvere reisetiden og gjøre det enklere og raskere å pendle. Hensikten er også å skape mer verdi i distriktene. (…) Knut Arild Hareide har satt av 15 minutter til å snakke om myr. (…) Vi er på Klakegg, litt utenfor Førde. Knut Rydgren er økolog og spesielt interessert i mose og myr. (…) Knut håper at når vi i framtiden planlegger nye veisystemer, tar hensyn til økosystemenes karbonlagring. At det veier tyngst. Eller i hvert fall tyngre enn mye annet. – Men du, hva står på t-skjorten din?– Det er et sitat på gresk, fra salige Sokrates. «Det eneste jeg vet er at jeg ikke vet noe». – Hva tror du han mente med det?Antakeligvis at jo mer vi lærer og vet, forstår vi at det er uendelig mye vi ikke vet. (nrk.no 31.10.2020).)

- En enkel «Stresstest» av strekninger i Nye Veiers prioriteringer til NTP 2022-2033. (- Testen er et supplement til beregningene av prissatte nyttevirkninger og kostnader av tiltak og vurderinger av de tradisjonelle ikke prissatte virkningene.)

(Anm: En enkel «Stresstest» av strekninger i Nye Veiers prioriteringer til NTP 2022-2033. Sammendrag: Transportøkonomisk institutt ble i mai bedt av Nye Veier as om å utføre en «Stresstest» av selskapets prioriteringer og marginalvurderinger av et utvalg veistrekninger til Nasjonal transportplan for perioden 2022 – 2041. Testen skulle baseres på prinsippene foreslått i rapporten fra Ekspertutvalget – teknologi og fremtidens transportinfrastruktur tilpasset de aktuelle veistrekningene og tiltak på disse. Testen er et supplement til beregningene av prissatte nyttevirkninger og kostnader av tiltak og vurderinger av de tradisjonelle ikke prissatte virkningene. Baserte på objektive data om strekningene mht. dagens standard, funksjon, trafikkvolumer etc. og foreslått framtidig standard, har vi satt opp en rekke testkriterier og utført subjektive vurderinger. (toi.no - Oslo, oktober 2020).)

- Frp har tråkket hardt på gasspedalen. De nye supermotorveiene koster klimaet dyrt: GJENNOM BAKKAR OG BERG. BÅNN GASS: 110 var ikke nok. Nå vil veibyggerne tråkke enda hardere på gasspedalen.

(Anm: Frp har tråkket hardt på gasspedalen. De nye supermotorveiene koster klimaet dyrt: GJENNOM BAKKAR OG BERG. BÅNN GASS: 110 var ikke nok. Nå vil veibyggerne tråkke enda hardere på gasspedalen. Vi tok turen til det glade Sørland for å ta pulsen på den store fartsrevolusjonen som hjemsøker vårt land. En mann væpna til tennene kommer vandrende ut av skauen og over gårdstunet. I den ene hånda har han ei hagle, i den andre det som fra denne avstanden kan ligne en machete. Han veiver med våpnene og roper et eller annet. Vi hører ikke helt hva, men vi vet dette: En ny europavei er planlagt over tunet hans. Den kommer til å legge denne gården brakk, og lage et dypt arr i naturen og kulturlandskapet her inne i heiene innenfor Mandal. (klassekampen.no 29.11.2020).)

- Økologisk fotavtrykk (- [det er] på tide å … etablere et samfunn som spiller på lag med naturen og der ingen har rett til et økologisk fotavtrykk som går ut over planetens tålegrense (Klassekampen 17.09.2013/12).)

(Anm: (…) UTTRYKK økologisk fotavtrykk (etter engelsk ecological footprint) 1 miljømessig omkostning - [det er] på tide å … etablere et samfunn som spiller på lag med naturen og der ingen har rett til et økologisk fotavtrykk som går ut over planetens tålegrense (Klassekampen 17.09.2013/12) 2  ØKOLOGI, SOM MÅL PÅ MILJØMESSIG BÆREKRAFT jord- og vannareal som kreves for å få produsert de ressurser man forbruker og få absorbert det skadelige utslipp man produserer - et økologisk fotavtrykk er en måleenhet som viser hvor stor plass som trengs for å produsere de ressursene og håndtere de avfallsmengdene hvert menneske skaper (wwf.no 14.01.2014) (naob).)

- Tatt av vinden. (- Kanskje er ikke vindkraft så klimavennlig som vi tror.) (- Det er først og fremst mangelen på data som står i veien for å gi et fullstendig bilde av klimaregnskapet til vindkraft.) (- Hvorvidt vinningen kan gå opp i spinningen for noen av vindkraftverkene i Norge, gjenstår derfor å se.)

(Anm: Tatt av vinden. Kanskje er ikke vindkraft så klimavennlig som vi tror. (…) Mens Norge graver plass til turbiner og veier, siver det klimagasser opp fra myra i bakken. (…) Myndighetene har ikke tatt utslippene med i beregningen. Ingen aner hvor store de er. NRK har lett etter svaret. Utslippene ingen regnet med (…) Da vi spurte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fikk vi dette svaret: «Det finnes dessverre ingen oversikt over samlet myrareal i planområder for vindkraft, da må man gå inn i hver enkelt sak». Derfor gjorde vi nettopp det. (…) Blant utredningene for 88 vindkraftverk, fant vi altså ingen som tok høyde for CO2-utslipp som en konsekvens. Det er det flere som har reagert på. (…) De som advarte – Jeg er ganske sikker på at klimaeffekten ikke er så positiv som man har regnet med, sier Anders Lyngstad, forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet. Han er en av dem som har varslet lenge. (…) Advarslene om utslipp fra myr går så langt som 15 år tilbake i tid: Jordforsk mener at CO2-utslippet (...) vil være så betydelig at det burde vært tatt hensyn til i konsekvens-utredningen. JORDFORSK / BREV, 8.11.2005. Advarslene og klagene vi har funnet dreier seg om 13 ulike vindkraftverk i Norge. Likevel har NVE valgt å gi konsesjon i hvert eneste tilfelle. (nrk.no 21.11.2020).)

- Finn ditt klimaavtrykk. (- Enovas klimakalkulator.)

(Anm: Finn ditt klimaavtrykk. Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer. Som enkeltpersoner kan vi påvirke klimagassutslippene, og små grep kan gjøre en stor forskjell. Vil du bidra? Da bør du bli mer bevisst på ditt eget klimaavtrykk. Sjekk hvordan du ligger an ved hjelp av Enovas klimakalkulator. (enova.no).)

- Nordmenn er i oppussingstoppen.

(Anm: Annonsørinnhold fra Avtalbefaring.no. Nordmenn er i oppussingstoppen. Slik finner du de beste håndverkerne. Tjenesten Avtalbefaring.no gjør det enkelt å avtale befaringer med eiendomsmeglere og håndverkere, slik at du deretter kan gjøre et valg basert på personlig inntrykk, kvalitet og pris (annonsorinnhold.nettavisen.no 26.10.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Klimasmell for Oslo – utslippene økte. Nye tall viser økte klimagassutslipp i Oslo i 2018, til tross for planen om å bli verdens første utslippsfrie storby.

(Anm: Klimasmell for Oslo – utslippene økte. Nye tall viser økte klimagassutslipp i Oslo i 2018, til tross for planen om å bli verdens første utslippsfrie storby. Nå varsler byråden skjerpede klimatiltak. (…) I Oslo økte klimagassutslippene med over 60.000 tonn CO2-ekvivalenter, noe som tilsvarer rundt 5 prosent mellom 2017 og 2018. Dette skjer til tross for at hovedstaden har gjennomført en rekke klimatiltak med MDG i styringen for miljø og samferdsel. (aftenposten.no 23.4.2020).)

- Bygninger forårsaker nesten 40 % av de årlige globale klimagassutslippene (GHG; greenhouse gases emissions).

(Anm: Buildings generate nearly 40% of annual global GHG emissions. Approximately two-thirds of the building area that exists today will still exist in 2050. Currently, building renovations affect only 0.5-1% of the building stock annually. A significant increase in the rate of existing building energy efficiency renovations and the generation and procurement of renewable energy is required to meet emissions reduction targets set by the Paris Agreement. (architecture2030.org).)

- WWFS RAPPORT OM NATURENS TILSTAND: LIVING PLANET REPORT 2020. Funnene er krystallklare: Vårt forhold til naturen er ødelagt, og det haster hvis vi skal greie å snu den alarmerende utviklingen. Rapporten, som utgis hvert andre år, viser at det siden 1970 har vært en gjennomsnittlig nedgang på 68 prosent i de globale populasjonene av virveldyrartere, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk på jorda.

(Anm: WWFS RAPPORT OM NATURENS TILSTAND: LIVING PLANET REPORT 2020. Funnene er krystallklare: Vårt forhold til naturen er ødelagt, og det haster hvis vi skal greie å snu den alarmerende utviklingen. Rapporten, som utgis hvert andre år, viser at det siden 1970 har vært en gjennomsnittlig nedgang på 68 prosent i de globale populasjonene av virveldyrartere, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk på jorda. Planetens varsellamper blinker rødere enn noen gang. Følgene av den pågående naturkrisen hoper seg opp og katastrofale konsekvenser står for tur om vi ikke tar grep. – Living Planet Report avslører voldsom menneskelig påvirkning på planetens helse, og dokumenterer at vi står midt i en økende global naturkrise. Den dramatiske nedgangen har en direkte påvirkning på vår matsikkerhet og levebrødet til milliarder av mennesker, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond. Les alt om funnene på WWFs spesialside om rapporten (wwf.no 10.9.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Over 6000 klimarelaterte katastrofer på 20 år – FN med advarsel. Klimaendringer har ført til dobbelt så mange katastrofehendelser de siste 20 årene som de foregående 20.

(Anm: Over 6000 klimarelaterte katastrofer på 20 år – FN med advarsel. Klimaendringer har ført til dobbelt så mange katastrofehendelser de siste 20 årene som de foregående 20. Nå ber FN verden om å ta grep. – Det er forbløffende at vi bevisst fortsetter å så frøene til vår egen ødeleggelse. Til tross for at vitenskapen og bevisene viser at vi gjør vårt eneste hjem til et ubeboelig sted for millioner av mennesker. Det sier leder for FNs kontor for kriserisikoreduksjon, Mami Mizutori. Av 7348 registrerte katastrofehendelser mellom 2000 og 2019, var 6681 klimarelaterte hendelser. Flom og storm var de vanligste hendelsene, viser en ny rapport fra FN. (nrk.no 13.10.2020).)

(Anm: The human cost of disasters: an overview of the last 20 years (2000-2019). (undrr.org 2020).) (PDF)

- Internasjonalt opprop for å berge hval- og delfinarter. – Men i våre farvann er situasjonen en annen. Hvaler, delfiner og niser står i fare for å bli utryddet.

(Anm: Internasjonalt opprop for å berge hval- og delfinarter – Men i våre farvann er situasjonen en annen. Hvaler, delfiner og niser står i fare for å bli utryddet. Slik lyder advarselen fra 350 vitenskapsfolk fra 40 land som krever at sjøpattedyrene får bedre beskyttelse. Samtidig står det bedre til i våre nærområder. – Vi er alvorlig bekymret for at mange av artene kan bli utryddet. Hver eneste av oss er en spesialist på sjøpattedyr og hver eneste av oss mener situasjonen er kritisk, begynner et opprop vitenskapsfolkene har underskrevet. Spesialistene skriver at rundt halvpartene av artene er kraftig truet og at spesielt to av dem er særlig utsatt. (nrk.no 11.10.2020).)

- Våre legemidler kan gi dramatiske effekter på dyr i naturen. (- Rundt 30 prosent av alle kjemikalier som brukes kommersielt, kan forårsake forandringer i dyrs nervesystem.) (- I tillegg til angstdempende og antidepressive legemidler inneholder avløpsvann relativt høye nivåer av antibiotika, p-piller og andre preparater som påvirker østrogennivåene i kroppen.)

(Anm: Våre legemidler kan gi dramatiske effekter på dyr i naturen. (- Selv små mengder «lykkepiller» i vannet gjorde stingsilden sløv for farer.) (- Som navnet antyder, påvirker SSRI-er serotoninnivået. (…) En cocktail av medikamenter. (…) Rundt 30 prosent av alle kjemikalier som brukes kommersielt, kan forårsake forandringer i dyrs nervesystem. (…) Fra et vannrensingsanlegg for eksempel, kommer det en cocktail av ulike medikamenter og hormonlignende kjemikalier som kan gi forandringer i adferd hos dyr. I tillegg til angstdempende og antidepressive legemidler inneholder avløpsvann relativt høye nivåer av antibiotika, p-piller og andre preparater som påvirker østrogennivåene i kroppen. Det er derfor behov for nye metoder som kan avsløre hvordan disse stoffene virker sammen, og hvordan naturen blir endret av dem. (aftenposten.no 29.9.2020).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Vi trenger mer enn tomme løfter og idealisme. (- Dersom Norge kutter ut oljen, øker verdien da etterspørselen trumfer tilbydere. U-land, som trenger oljen, må rette seg til land som Russland og Saudi-Arabia som fniser dersom man nevner klimakrisen.)

(Anm: Milan Aran (20), Unge Høyre - Fredrik Myklebust Iversen (19), Unge Høyre.  Vi trenger mer enn tomme løfter og idealisme. Å undervurdere hvor viktig oljeinntektene er for Norge, vil ikke hjelpe oss ut av noen kriser. Juni Berg-Nilsen skrev i Si ;D at dersom olje og gassnæringen skal bli likt av ungdom, bør de ta ansvar for en rask utfasing av næringen. For oss i Rogaland betyr oljenæringen mye. Hvis Miljøpartiet de Grønne skal bli likt bedre av befolkningen, må de ta ansvar for de tusenvis av menneskene som vil bli arbeidsløse på grunn av politikken deres. (…) Dersom Norge kutter ut oljen, øker verdien da etterspørselen trumfer tilbydere. U-land, som trenger oljen, må rette seg til land som Russland og Saudi-Arabia som fniser dersom man nevner klimakrisen. (aftenposten.no 5.9.2020).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

- E24s hydrogenkart viser satsinger over hele Norge: – Har virkelig tatt av.

(Anm: E24s hydrogenkart viser satsinger over hele Norge: – Har virkelig tatt av. En rekke norske aktører planlegger produksjon og bruk av hydrogen, viser E24s hydrogenkart. – Vi som har jobbet på området lenge er glade for at det nå omsider løsner, sier Sintef-direktør. Den siste tiden har det kommet mange nyheter om hydrogen i Norge, inkludert flere børsnoteringer av teknologiselskaper, konkrete prosjekter for bruk av lastebiler eller skip som går på hydrogen og planer for å ta i bruk hydrogen til å kutte utslipp i industrien. E24 har plottet inn disse planene i et hydrogenkart, for å gi leserne bedre oversikt over hva som foregår. (e24.no 1.1.2021).)

- Norge blir med i europeisk hydrogensatsing. Et nytt EU-initiativ skal sikre subsidier til hydrogenprosjekter i Europa. (- IPCEI er en forkortelse for «viktige prosjekter av felles europeisk interesse».)

(Anm: Norge blir med i europeisk hydrogensatsing. Et nytt EU-initiativ skal sikre subsidier til hydrogenprosjekter i Europa. Nå melder Norge seg inn. Det er EUs såkalte IPCEI for hydrogen Norge nå slutter seg til. IPCEI er en forkortelse for «viktige prosjekter av felles europeisk interesse». Initiativet skal sikre at statsstøtte sluses til prosjekter som kan sette europeisk industri i førersetet globalt. (dagsavisen.no 9.12.2020).)

- Airbus-sjef: Ingen vei utenom hydrogen om flyindustrien skal ha en framtid.

(Anm: Airbus-sjef: Ingen vei utenom hydrogen om flyindustrien skal ha en framtid. Vil teste hydrogendrevet motor i et tradisjonelt fly innen 2025/26, forteller Airbus-sjef til Teknisk Ukeblad. Tidligere denne uka annonserte Airbus sine planer for hydrogendrevne fly. Teknisk Ukeblad har nå intervjuet VP Head of Zero Emission Aircraft Glenn Llewellyn i Airbus, for å snakke mer i detalj om teknologien og planene. (tu.no 27.9.2020).)

- Nå skyter hydrogen fart: Fremtidens kull er vann. Allerede i 1875 spådde Jules Verne at hydrogen produsert ved hjelp av elektrolyse av vann ville sikre jordens energibehov for all fremtid.

(Anm: Nå skyter hydrogen fart: Fremtidens kull er vann. Allerede i 1875 spådde Jules Verne at hydrogen produsert ved hjelp av elektrolyse av vann ville sikre jordens energibehov for all fremtid. Nå, 145 år senere, har hydrogenballen virkelig begynt å rulle. I juni la regjeringen frem en hydrogenstrategi, i juli la EU frem sin. Produksjonskapasiteten skal mangedobles på få år. Det åpner for omfattende industriutvikling, nye produkter og tjenester. (tu.no 25.11.2020).)

- Én prosent er ansvarlig. (- Bare én prosent av verdens befolkning sto ansvarlig for halvparten av luftfartens karbonutslipp i 2018, viser ny studie.)

(Anm: - Én prosent er ansvarlig. Bare én prosent av verdens befolkning sto ansvarlig for halvparten av luftfartens karbonutslipp i 2018, viser ny studie. At alle mennesker verden over foretar jevnlige flyreiser, stemmer ikke, ifølge professor Stefan Gössling ved Linnéuniversitetet i Sverige. (…) Dette ga forskerne Stefan Gössling og Andreas Humpe en mulighet til å se nærmere på omfanget, fordelingen og veksten av luftfart slik det så ut fram til 2018. (…) Halve karbonutslippet Resultatene presenteres i en vitenskapelig artikkel, publisert i Global Environmental Change. Her framkommer det blant annet at bare én prosent av verdens befolkning sto ansvarlig for halvparten av luftfartens karbonutslipp i 2018, skriver The Guardian. Den samme studien viser også at bare 11 prosent av verdens befolkning foretok en flytur dette året, og at bare fire prosent fløy utenlands. (borsen.no 18.11.2020).)

– Dette er et viktig startskudd på storskala hydrogenproduksjon i Norge. Strekningen Bodø-Moskenes er Norges lengste fergesamband. Fra 2024 må fergene der drives av hydrogen, melder regjeringen.

(Anm: – Dette er et viktig startskudd på storskala hydrogenproduksjon i Norge. Strekningen Bodø-Moskenes er Norges lengste fergesamband. Fra 2024 må fergene der drives av hydrogen, melder regjeringen. Miljøstiftelsen Zero gleder seg over at regjeringen krever hydrogenferger mellom Bodø og Moskenes. – Hydrogenferger over Vestfjorden er et svært viktig gjennombrudd for hydrogen som drivstoff for det grønne skiftet til fornybar og utslippsfri sjøfart, sier Zero-leder Marius Holm. – Dette er et viktig startskudd på storskala hydrogenproduksjon i Norge. Det er nå avgjørende at myndighetene legger til rette for at det skal kunne lønne seg å velge fornybare og utslippsfri løsninger for både gods- og passasjertransport. Da trengs støtte fra Enova til realisering av storskala hydrogenproduksjon, og rammebetingelser som gjør at merkostnadene i en startfase blir dekket, fortsetter han. (tu.no 1.11.2020).)

- Investering i fossilt drivstoff gir mye mindre avkastning enn den grønne sektor.

(Anm: ‘Investment in Fossil Fuels Yields Much Less Returns Than the Green Sector’. CounterSpin interview with Antonia Juhasz on the end of oil.  Janine Jackson interviewed journalist Antonia Juhasz about the end of oil for the September 18, 2020, episode of CounterSpin. This is a lightly edited transcript. MP3 Link Janine Jackson: Dow Jones dropped ExxonMobil from its blue chip stock market index, a spot it had occupied since 1928. Major banks are talking, anyway, about divesting from oil and gas; hundreds of US institutions, including colleges, have done so. And, of course, hundreds of millions of people globally have spoken out, marched and agitated against a fossil fuel industry that is despoiling ecosystems, driving climate disruption, distorting international relations, and wreaking havoc on the lives and communities of mostly poor, mostly people of color around the world. A convergence of factors, plus Covid, suggest we are seeing the irreversible decline of the oil industry, and its stranglehold. But how do we manage that? And, what comes next? Our guest says that has a lot to do with us. (fair.org 26.9.2020).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Stans oljesponsingen. Våre skattepenger skal ikke brukes til å hjelpe oljeinvestorene. De må ta risikoen selv. Vi står i et tidsskille. Det er ikke lenger viktig å kartlegge nye olje- og gassressurser.

(Anm: Per-Christian Endsjø, tidligere ekspedisjonssjef, Industridepartementet. Stans oljesponsingen. Våre skattepenger skal ikke brukes til å hjelpe oljeinvestorene. De må ta risikoen selv. Vi står i et tidsskille. Det er ikke lenger viktig å kartlegge nye olje- og gassressurser. Da bør heller ikke oljeindustrien ha så store skattefordeler som Stortinget har gitt dem, mener kronikkforfatteren. (…) Vi står i et tidsskille. Det er ikke lenger viktig å kartlegge nye olje- og gassressurser. Da bør heller ikke oljeindustrien ha så store skattefordeler som Stortinget har gitt dem, mener kronikkforfatteren. (nrk.no 17.8.2020).)

- OLJETILSKUDD FÅR KULTURKRITIKK. BLAR OPP: Den avlyste oljemessa i Stavanger får 21 millioner kroner i særbevilgning.

(Anm: OLJETILSKUDD FÅR KULTURKRITIKK. BLAR OPP: Den avlyste oljemessa i Stavanger får 21 millioner kroner i særbevilgning. Kulturaktører i byen får knapt penger og står på randen av konkurs. (klassekampen.no 17.8.2020).)

- Utslipp fra fastlandsindustrien straffes mye oftere enn den ulovlige forurensingen fra olja: – ER LIKE STRENGE. (- SKAL BLI STRENGERE: Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro mener oljeindustrien er behandlet like strengt som annen industri, men varsler samtidig flere anmeldelser.)

(Anm: Utslipp fra fastlandsindustrien straffes mye oftere enn den ulovlige forurensingen fra olja: – ER LIKE STRENGE. SKAL BLI STRENGERE: Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro mener oljeindustrien er behandlet like strengt som annen industri, men varsler samtidig flere anmeldelser. SKEIVT: Miljødirektoratet anmelder industrien på land 15 ganger oftere. Direktør Ellen Hambro avviser at offshoreindustrien får bedre behandling. Fastlandsindustrien blir langt oftere anmeldt for ulovlige utslipp på land enn det oljebransjen blir til sjøs. Det viser tall som Klassekampen har fått innsyn i. Det er ulovlig å slippe ut olje eller giftige kjemikalier, både på land og i vann, og industrien i Norge er underlagt et strengt regelverk. Regelverket gjelder også olje- og gassnæringens utslipp i havet. Likevel anmeldes fastlandsindustriens utslipp 15 ganger oftere enn utslipp fra olje- og gassnæringen. (klassekampen.no 12.8.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- 'Time to rebel': Greta Thunberg adds voice to new song by the 1975.

(Anm: 'Time to rebel': Greta Thunberg adds voice to new song by the 1975 (theguardian.com 25.7.2019).)

(Anm: The 1975 ft. Greta Thunberg - The 1975 (Music Video) (youtube).)

(Anm: Slår alle rekorder. Greta Thunberg topper alle lister i hjemlandet med sin klimapodkast. (dagbladet.no 27.7.2020).)

- Tilbake på skolen igjen etter et friår utenom det vanlige.

(Anm: Tilbake på skolen igjen etter et friår utenom det vanlige. Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg begynner på skolen igjen, bare dager etter at hun markerte begynnelsen på det tredje året med skolestreik for klimaet. (aftenposten.no 26.8.2020).)

- Medier: Amazon ser på Greta Thunberg som en trussel.

(Anm: Medier: Amazon ser på Greta Thunberg som en trussel. Netthandelgiganten Amazon ser på klimabevegelsen og Greta Thunberg som en trussel mot sin virksomhet, melder Aftonbladet og Vice. Ifølge svenske Aftonbladet har Amazon i all hemmelighet kartlagt klimabevegelsen og peker i en lekket rapport på Greta Thunbergs «Fridays for future» som en trussel mot sin virksomhet. – Vi er svært beæret, skriver Thunberg i en kommentar på Twitter. (dn.no 27.11.2020).)

- Klimaforskere: Grønland har passert «point of no return». (- Smeltingen bidrar til at havet stiger over hele verden.)

(Anm: Klimaforskere: Grønland har passert «point of no return». Issmeltingen på Grønland vil fortsette selv om oppvarmingen av kloden bremses, ifølge forskere. Smeltingen bidrar til at havet stiger over hele verden. Nesten 40 år med satellittmålinger er undersøkt i en ny studie. Målingene viser at smeltingen på verdens største øy begynte å skyte fart rundt årtusenskiftet. (dn.no 19.8.2020).)

(Anm: Dynamic ice loss from the Greenland Ice Sheet driven by sustained glacier retreat. Abstract The Greenland Ice Sheet is losing mass at accelerated rates in the 21st century, making it the largest single contributor to rising sea levels. (…) We show that widespread retreat between 2000 and 2005 resulted in a step-increase in discharge and a switch to a new dynamic state of sustained mass loss that would persist even under a decline in surface melt. Communications Earth & Environment volume 1, Article number: 1 (2020).)

- Grønland smelter mer enn tidligere antatt. Forskere har zoomet inn på Grønland for å se hvor mye av iskappen som vil smelte fram mot år 2100. Mer enn tidligere antatt, er svaret.

(Anm: Grønland smelter mer enn tidligere antatt. Forskere har zoomet inn på Grønland for å se hvor mye av iskappen som vil smelte fram mot år 2100. Mer enn tidligere antatt, er svaret. Grønlandsisen dekker nesten hele Grønland og er den nest største iskappen i verden, med en overflate på rundt 1,7 millioner kvadratkilometer. Bare Antarktis er større. Hvis all isen på Grønland skulle smelte, vil alle verdenshavene stige med sju meter. Akkurat det skrekkscenarioet trenger vi heldigvis ikke å bekymre oss for. Men smelte gjør den, og den vil bidra til høyere havnivå, men ikke på en slik skala. Sannsynligvis holder det med en skolelinjal på 30 centimeter for å måle mulig bidrag fra Grønlandsisen fram mot år 2100. (titan.uio.no 15.12.2020).)

- En hundre år gammel vannmåler kan ha reddet Stavanger fra katastrofe.

(Anm: En hundre år gammel vannmåler kan ha reddet Stavanger fra katastrofe. SKJULT: Nede i vannet under kaia på Stavanger har en gammel vannstandsmåler jevnt og trutt logget endringer i havnivået i over hundre år. Det kan ha reddet byen fra en ødeleggende storflom. Stavanger installerte en vannstandsmåler under kaia allerede i 1919. Da dataene ble analysert 101 år senere, ble anslagene for framtidig havnivå økt med 22 viktige centimeter. (…) Sparer milliarder i skader Det er et hav av spørsmål. Hvor kan det bygges? Hvor må bygninger og infrastruktur sikres? Havet vil stige, men hvor mye? Hvordan vil en stormflo ramme i 2100? Hvor høye blir bølgene? Hvordan blir nedbøren? Hva når alt slår til samtidig? (fagbladet.no 22.1.2021).)

- Klimaforsker får knallhard kritikk for «dommedags-artikkel». Klimaforsker Jørgen Randers hevder global oppvarming allerede kan ha passert «the point of no return». (- Kritikken hagler etter at den norske økonomen og klimaforskeren Jørgen Randers og medforfatter Ulrich Goluke nylig publiserte en artikkel om global oppvarming i tidsskriftet Scientific Reports.)

(Anm: Klimaforsker får knallhard kritikk for «dommedags-artikkel». Klimaforsker Jørgen Randers hevder global oppvarming allerede kan ha passert «the point of no return». Det får flere kjente klimaforskere til å steile. TINER: Global oppvarming får deler av permafrosten, som her på Svalbard, til å tine. Men om dette er med på å forsterke den globale oppvarmingen, er det stor usikkerhet om. Kritikken hagler etter at den norske økonomen og klimaforskeren Jørgen Randers og medforfatter Ulrich Goluke nylig publiserte en artikkel om global oppvarming i tidsskriftet Scientific Reports. Tidsskriftet eies og drives av anerkjente Nature. I artikkelen kommer duoen med en rekke dystre spådommer basert på sin egen klimamodell ESCIMO. – Intet hadde vært bedre enn at vi tar feil, sier Randers til NRK. Ifølge Randers og Goluke viser modellen deres at vi allerede har passert «the point of no return». Global oppvarming vil forsterke seg selv uavhengig av nye utslipp av klimagasser. Studien er omtalt av flere internasjonale medier, blant annet i USA og i Storbritannia. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Flere kjente klimaforskere tok til motmæle på sosiale medier. Også blant norske forskere har artikkelen vakt oppsikt. (nrk.no 14.11.2020).)

(Anm: An earth system model shows self-sustained melting of permafrost even if all man-made GHG emissions stop in 2020. (…) Abstract The risk of points-of-no-return, which, once surpassed lock the world into new dynamics, have been discussed for decades. Recently, there have been warnings that some of these tipping points are coming closer and are too dangerous to be disregarded. (…) To stop the self-sustained warming in ESCIMO, enormous amounts of CO2 have to be extracted from the atmosphere. Scientific Reports volume 10, Article number: 18456 (2020).)

- Frø i fare. NRK avslører: «Dommedags­hvelvet» var ikke så trygt som Norge lovet. Det var Norges gave til verden, vi skulle passe på verdiene menneske­heten ikke klarer seg uten.

(Anm: Frø i fare. NRK avslører: «Dommedags­hvelvet» var ikke så trygt som Norge lovet. Det var Norges gave til verden, vi skulle passe på verdiene menneske­heten ikke klarer seg uten. Bygget, bedre kjent som «Dommedags­hvelvet», fikk raskt super­stjerne­status, og ble sammen­lignet med nyvinninger som Tesla og Bitcoin. Betydningen var ikke liten: «Vår eksistens på jorden avhenger av hvor godt vi tar vare på disse frøene, og deres eksistens avhenger av oss. På mange måter er det faktisk så enkelt», sto det skrevet i for­arbeidet. Men Norges rolle som frøv­okter skulle vise seg å bli alt annet enn enkel. Mens kongelige, turister, presidenter og journa­lister maste om å få besøke suksess­bygget, var det noe som skurret på innsiden. (nrk.no 24.3.2021).)

- Våknet til liv etter 32.000 år.

Våknet til liv etter 32.000 år
side3.no 21.2.2012
Frøet til denne planten skal ha bli funnet i magen på et ekorn fryst ned i Sibir, og være 32.000 år gammelt. (...)

- Climate: Point of No Return.

(Anm: Climate: Point of No Return. Even an immediate reduction to zero greenhouse emissions would still result in a 3°C rise in global temperatures by 2500, find the authors of a new study. (…) What exactly does a “point of no return” mean for Earth and its inhabitants? The researchers describe “a threshold which, once surpassed, fundamentally changes the dynamics of the climate system,” including “by triggering irreversible processes like melting of the permafrost, drying of the rainforests, or acidification of surface waters.” The researchers used a computer model called ESCIMO to simulate outcomes from various levels of CO2 reductions until the year 2500. They concluded that even an immediate reduction to zero greenhouse emissions would still result in a 3°C rise in global temperatures by 2500. (consortiumnews.com 13.11.2020).)

- Neandertalernes død kan måske kobles til vending i Jordens poler. (- Jordens magnetfelt beskytter mod kosmisk stråling, og når polerne bytter plads, svækkes magnetfeltet markant. Den øgede stråling kan have ført til lavere ozonniveauer i atmosfæren, hvilket har givet mulighed for, at mere ultraviolet stråling kunne komme ind i atmosfæren. Det kan ifølge studiet have betydet voldsomme ændringer i vejret, som blev forstærket af en periode med lav solaktivitet.)

(Anm: Neandertalernes død kan måske kobles til vending i Jordens poler. Forhold under seneste polvending kan ifølge forsker sammenlignes med "dommedag". Ny vending kan være på vej. (…) Det er velkendt, at vores planets magnetiske poler nogle gange bytter plads. Polvendingen for 42.000 år siden, som varede cirka 1000 år, har forskere kendt til siden 1960'erne. Men hvor man hidtil har troet, at vendingen ikke forårsagede de store ændringer i klimaet, tyder det nye studie på en ganske anden og noget mere dramatisk udvikling i kølvandet på vendingen. Jordens magnetfelt beskytter mod kosmisk stråling, og når polerne bytter plads, svækkes magnetfeltet markant. Den øgede stråling kan have ført til lavere ozonniveauer i atmosfæren, hvilket har givet mulighed for, at mere ultraviolet stråling kunne komme ind i atmosfæren. Det kan ifølge studiet have betydet voldsomme ændringer i vejret, som blev forstærket af en periode med lav solaktivitet. Blandt andet så forskerne et heftigt ekspanderende isdække over Nordamerika, samtidig med at dele af Australien tørrede ud. Store pattedyr menes i processen at være blevet udryddet, og i sidste ende kan vejrændringerne have ramt neandertalerne - vores nærmeste uddøde slægtninge. (videnskab.dk 21.2.2021).)

- Efter dødsulykke: Klimaforandringer gør Indlandsisen farligere for forskerne.

(Anm: Efter dødsulykke: Klimaforandringer gør Indlandsisen farligere for forskerne. Hastig afsmeltning medfører, at der opstår flere dødsensfarlige sprækker i isen. (…)  Det skriver Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 24.8.2020).)

- Klimaprofessor: – 2020 kjem til å bli det varmaste året som er målt.

(Anm: Klimaprofessor: – 2020 kjem til å bli det varmaste året som er målt. Ein av dei fremste klimaekspertane i Noreg er ikkje i tvil: Alt tyder på at 2020 blir det varmaste året som er målt på kloden. OVERTYDD: Professor Helge Drange er uroa over den globale temperaturutviklinga. Helge Drange er professor på Bjerknessenteret for klimaforsking på Universitetet i Bergen. No har han sett på dei globale temperaturane hittil i år og funna han har gjort går i retning av ein klar konklusjon. (…) (nrk.no 18.8.2020).)

- Mogleg varmerekord i Death Valley. (- Søndag ettermiddag blei det målt 54,4 grader i Death Valley i California.)

(Anm: Mogleg varmerekord i Death Valley. Søndag ettermiddag blei det målt 54,4 grader i Death Valley i California. Det er ein av dei høgaste temperaturane som er målt på Jorda. (…) Den høgaste godkjente temperaturen som er målt på jorda var også i Death Valley i juli i 1913. Då blei det målt 56,7 grader. Usikre målingar. Men det er knytt uvisse til kor sikker den 107 år gamle målinga frå California er, skriv CBS News. Ei undersøking frå 2016 samanlikna temperaturen i Death Valley i 1913 med temperaturane som blei målt andre stader i regionen på same tid. Då fann dei så store skilnader i temperaturane dei konkluderte med at målinga sannsynlegvis var feil. (nrk.no 19.8.2020).)

- EN HALV MILLION PÅ FLUKT FRA SKOGBRANNEN: – Velkommen til framtiden.

(Anm: EN HALV MILLION PÅ FLUKT FRA SKOGBRANNEN: – Velkommen til framtiden. 16 mennesker har så langt mistet livet, og en halv million mennesker er evakuert i Oregon. Klimaforsker mener at dette er et klokkeklart tegn på klimaendringer. (tv2.no 11.9.2020).)

- Klimakrisen kan drive 1,2 milliarder mennesker på flukt innen 2050, advarer rapport.

(Anm: Climate crisis could displace 1.2 billion people by 2050, report warns. The future of climate change is here, scientist warns. (CNN) The global climate crisis could see more than a billion people displaced from their homes in the next 30 years, as ecological disasters drive mass migrations and greater armed conflict, according to a new report released Wednesday. The Ecological Threat Register, conducted by the Sydney-based Institute for Economics and Peace (IEP), projected that as many as 1.2 billion people around the world could be displaced by 2050. No country will be able to escape the impact of the climate crisis -- but the world's poorest and most vulnerable populations will be hardest hit. (cnn.com 11.9.2020).)

(Anm: Ecological Threat Register2020. UNDERSTANDING ECOLOGICAL THREATS, RESILIENCE AND PEACE. (visionofhumanity.org 2020 - Institute for Economics & Peace (IEP).)

- EU vil lave en historisk handel, der kan koste Amazonas og klodens klima dyrt.

(Anm: EU vil lave en historisk handel, der kan koste Amazonas og klodens klima dyrt. I disse måneder diskuterer politikere i EU, hvordan unionen og dens lande skal blive CO2-neutrale i 2050. Alt imens har EU lavet en handelsaftale med blandt andet Brasilien, der ifølge forskere kan lede til rydning af Amazonas-regnskoven og forværre hele klodens klima. (danwatch.dk 23.9.2020).)

- TRUMP AVVISER KLIMA-BEKYMRINGER. (– Det vil begynne å bli kjøligere, sa presidenten ifølge nyhetsbyrået.)

(Anm: TRUMP AVVISER KLIMA-BEKYMRINGER. Under en pressekonferanse i California i forbindelse med de kraftige skogbrannene som har herjet, avviste Trump bekymringer om klimaendringer, skriver AFP. – Det vil begynne å bli kjøligere, sa presidenten ifølge nyhetsbyrået. (…) – Vi trenger en president som respekterer vitenskapen, som forstår at skaden fra klimaendringene allerede er her, sa Biden. Ifølge Reuters kalte også Biden Trump en “klima-brannstifter”. Les mer om brannene som har herjet i USA her. (vg.no 14.9.2020).)

- Greta Thunberg møtte Europakommisjonens president før toppmøte.

(Anm: Greta Thunberg møtte Europakommisjonens president før toppmøte. For andre gang på få måneder fikk klimaaktivist Greta Thunberg møte sjefen for Europakommisjonen. Møtet skjedde kvelden før EU-landenes ledere samles til toppmøte. (dn.no 17.7.2020).)

- Greta Thunberg vinner «Oscar». Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg er en av prisvinnerne under Webby Awards, internetts svar på Oscarprisene.

(Anm: Greta Thunberg vinner «Oscar». Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg er en av prisvinnerne under Webby Awards, internetts svar på Oscarprisene. Thunberg får prisen for nettavisen The Intercepts videoreportasje om 17-åringens kamp for å skape oppmerksomhet rundt klimaspørsmål, skriver The Wrap. Hun tildeles også en Webby-pris for fortellerstemmen i kortfilmen «Nature Now». Foruten Thunberg er også skuespillerne Tom Hanks og John Krasinski og journalisten Ronan Farrow blant prisvinnerne. Academy of Digital Arts and Sciences deler ut prisene. (nrk.no 20.5.2020).)

- Ny edderkoppeart oppkalt etter Greta Thunberg. (– Dets navn? Thunberga greta.)

(Anm: New spider species named after Greta Thunberg. PARIS -- Swedish climate campaigner Greta Thunberg can add to her list of personal accolades, including TIME magazine's Person of the Year, a group of spiders named after her. Thunberga gen. nov. is a new genus of huntsman spiders from Madagascar, described by German arachnologist Peter Jager, and named after the wunderkind in honour of her commitment to tackling climate change. (ctvnews.ca.no 12.6.2020).)

- Forsker: Sådan kan tab af biodiversitet gøre os syge.

(Anm: Forsker: Sådan kan tab af biodiversitet gøre os syge. Tilknytning til naturen og mikroorganismer bør være et afgørende element i alle strategier for den post-pandemiske virkelighed, skriver britisk forsker her. I 2050 vil 70 procent af os formentlig bo i byer. Livet i byen har mange fordele, men overalt i verden er der sket en hastig stigning i såkaldte ikke-smitsomme sygdomme og lidelser som astma og inflammatorisk tarmsygdom blandt byboerne. Nogle forskere mener, at det er forbundet med tabet af biodiversitet - det igangværende fald i mangfoldigheden af levende organismer på Jorden. LÆS OGSÅ: Hvordan bevarer vi biodiversiteten? (videnskab.dk 17.8.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Miljødirektoratet og FHI senker kriteriet for nivå av nitrogendioksid i lufta.

(Anm: Miljødirektoratet og FHI senker kriteriet for nivå av nitrogendioksid i lufta. Folkehelseinstituttet (FHI) og Miljødirektoratet senker luftkvalitetskriteriet for nitrogendioksid etter å ha gått gjennom forskningen om helseeffektene. (aftenposten.no 9.10.2020).)

- EUs miljøbyrå: 13 prosent av for tidlige dødsfall i Europa skyldes forurensing. (- Rapporten slår også fast at det trengs mer kunnskap om for eksempel inneklima. – Vi tilbringer 90 prosent av tiden vår innendørs, påpeker hovedforfatter av rapporten, Catherine Ganzleben.)

(Anm: EUs miljøbyrå: 13 prosent av for tidlige dødsfall i Europa skyldes forurensing. Miljøforurensning fører til at 13 prosent av dødsfallene i Europa skjer for tidlig, ifølge EUs miljøbyrå (EEA). I en ny rapport hevder EU-organet at kampen mot forurensing er en nøkkel for å fremme helse og velvære i Europa, spesielt blant sårbare grupper som barn, eldre og fattige. Rapporten, som blant annet baserer seg på tall fra Verdens helseorganisasjon i 2012, slår fast at luftforurensing er det miljøproblemet som i størst grad bidrar til sykdom. Luftforurensing knyttes til lunge- og hjerteproblemer, og står alene for rundt 400.000 for tidlige dødsfall i året i EU, ifølge rapporten. Støyforurensing knyttes også til en rekke helseproblemer, deriblant hjertesykdom. Dette trekkes fram som dødsårsak nummer to, med 12.000 for tidlige dødsfall i året, ifølge EEA. Transport trekkes fram som støyårsak nummer én. (…) Klimafare Andre risikofaktorer for helsen som trekkes fram, er klimaendringene, som knyttes til ekstreme hetebølger og ekstremkulde, oversvømmelser og smittsomme sykdommer. Deler av Nord-Europa er for eksempel blitt hardere rammet av flåttsykdommer de siste årene. (…) Viktigheten av parker og grøntområder trekkes fram i rapporten, spesielt for sårbare og fattige grupper. Fordelene med slike områder strekker seg fra å gi rom til fysisk aktivitet, avslapning, sosialt samvær og kaldere vær under varmebølger. Rapporten slår også fast at det trengs mer kunnskap om for eksempel inneklima. – Vi tilbringer 90 prosent av tiden vår innendørs, påpeker hovedforfatter av rapporten, Catherine Ganzleben. (aftenposten.no 9.9.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Giftige kjemikalier frarøvet amerikanske barn over 160 millioner IQ-poeng, advarer forskere.

(Anm: Giftige kjemikalier frarøvet amerikanske barn over 160 millioner IQ-poeng, advarer forskere. (…) Kjemikaliene vi lenge har fryktet mest - tungmetaller som bly og kvikksølv - er en mindre trussel for barns utvikling av hjerner enn de var for to tiår siden. (…) Men to nye trusler kan ta sin plass: plantevernmidler og flammehemmere. (…) Studien fant at bly kostet amerikanske barn 78 millioner IQ-poeng i løpet av den 15-årige studieperioden, mens plantevernmidler forårsaket et tap på nesten 27 millioner IQ-poeng i løpet av disse årene. (sciencealert.com 15.1.2020).)

–Jeg tror ikke vi mennesker påvirker klimaet særlig mye. (– Surrealistisk at et utsagn jeg kom med kunne endt i regjeringskrise.) (- Møt Jon Helgheim.)

(Anm: – Surrealistisk at et utsagn jeg kom med kunne endt i regjeringskrise. Han vokste opp med 13 søsken, hoppet fra taket i hjemmesnekret fallskjerm og kom et utspill som nesten ga regjeringskrise. Møt Jon Helgheim. (dagsavisen.no 11.7.2018).)

- Tobakk skader miljøet. Tobakk er ikke bare dårlig nytt for helsen vår - det har også store ringvirkninger for miljøet. Utgjør enorme mengder søppel. (- Sigarettsneiper utgjør 30-40 prosent av alt som blir samlet opp i opprydningsaksjoner på strender og i bynære strøk.)

(Anm: Tobakk skader miljøet. Tobakk er ikke bare dårlig nytt for helsen vår - det har også store ringvirkninger for miljøet. Utgjør enorme mengder søppel. I den første rapporten fra Verdens Helseorganisasjon som har sett på miljøskader knyttet til tobakksrøyk, vises det blant annet til følgende: - Tobakksavfall inneholder mer enn 7000 giftige kjemikalier som forgifter miljøet - inkludert kreftfremkallende stoff. - Utslipp fra tobakksrøyk bidrar til flere tusen tonn kreftfremkallende stoff, giftstoff og drivhusgasser som skader miljøet. - Opptil ti milliarder av de 15 milliarder sigaretter som blir solgt daglig, blir kastet ute - ikke i søpla. - Sigarettsneiper utgjør 30-40 prosent av alt som blir samlet opp i opprydningsaksjoner på strender og i bynære strøk. (nhi.no 31.5.2017).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Anticholinergic Drug Exposure and the Risk of Dementia. A Nested Case-Control Study. (...) Meaning The associations observed for specific types of anticholinergic medication suggest that these drugs should be prescribed with caution in middle-aged and older adults. JAMA Intern Med. Published online June 24, 2019.)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Forskning viser at forurensning når morkaken. (- I en ny studie, for første gang, er bevis på luftforurensning sett i morkaken hos en gravid kvinne.)

(Anm: Research shows pollution is reaching the placenta. The evidence of air pollution – the soot and the fumes, has been seen in the lungs till date. In a new study, for the first time, the evidence of air pollution is seen in the placenta of a pregnant women. (…) Dr Miyashita presented the findings of this study at the European Respiratory Society International Congress on Sunday (16th September 2018) in Paris, along with Dr Norrice Liu, a paediatrician and clinical research fellow. (news-medical.net 16.9.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Late Breaking Abstract - Do inhaled carbonaceous particles translocate from the lung to the placenta? Abstract Introduction: Epidemiological studies have reported an association between maternal exposure to particulate matter (PM) air pollution and adverse effects on the fetus. However the mechanisms for these associations remain unknown. (…) Conclusion: This study provides the first evidence that inhaled PM translocate from the lung to the placenta. European Respiratory Journal 2018 52: PA360;.)

- Ny FN-rapport skisserer måter å dempe økende spredning av dyr-til-menneske sykdommer.

(Anm: New UN report outlines ways to curb growing spread of animal-to-human diseases. As the battle against COVID-19 rages, the world can expect to see other diseases that pass from animals to humans emerge, according to a new UN report launched on Monday, which maintains that there is still time to head off potential zoonotic pandemics. Preventing the Next Pandemic: Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission identifies seven trends driving the increasing emergence of zoonotic diseases, including a growing demand for animal protein, unsustainable farming practices and the global climate crisis. It also sets out 10 practical steps that nations can take right now, including expanded research into zoonotic diseases, improved monitoring and regulation of food systems, and incentivizing sustainable land management practices. (un.org 6.7.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Forebygging av neste pandemi. (- Preventing the next pandemic.)

(Anm: Preventing the next pandemic - Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission. UNEP Executive Director Inger Andersen and ILRI Director General Jimmy Smith launched the report at a press briefing in New York City on 6 July 2020. Watch session here. (unenvironment.org 6.7.2020).)

- Minst 1,7 millioner virus venter i naturen. Halvparten kan gjøre oss syke. (- Vi har to valg: Forsøke å bekjempe pandemier etter hvert som de kommer – som nå. Eller forebygge.)

(Anm: Minst 1,7 millioner virus venter i naturen. Halvparten kan gjøre oss syke. Vi har to valg: Forsøke å bekjempe pandemier etter hvert som de kommer – som nå. Eller forebygge. Bekjempelse er minst 100 ganger så dyrt. Handelen med levende og ville dyr har eksplodert de siste tiårene. Forskerne er ikke i tvil om at det utsetter menneskeheten for stor fare for nye dødelige pandemier. Dette er bildet er tatt under en politiaksjon mot ulovlig handel i Thailand i 2008. (aftenposten.no 29.10.2020).)

- Ny virus rapport med nedslående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker. (- FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI).)

(Anm: Ny virus rapport med ned slående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker, viser en ny rapport. (...) Vitenskapen er klar på at om vi fortsetter å utnytte ville dyr og ødelegge økosystemene, kan vi vente en stadig strøm av slike sykdommer som hopper fra dyr til mennesker i årene framover, sier UNEP-direktør Inger Andersen. (...) Mange verden rundt var overrasket over covid-19, men vi som jobber med dyresykdommer, var ikke overrasket. (...) En rapport fra FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI). (nettavisen.no 8.7.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Vil forby ritual med slangeblod på militærøvelse. Marineinfanteristene fra USA skjærer hodet av levende kongekobraer og drikker slangeblodet. (- Organisasjonen påpeker også at soldatene kan påføres alvorlige virussykdommer fra dyrene.) (- Smitten kan spres og utvikle seg til pandemier.)

(Anm: Vil forby ritual med slangeblod på militærøvelse. Marineinfanteristene fra USA skjærer hodet av levende kongekobraer og drikker slangeblodet. Dyreaktivister vil forby militærøvelser der det drepes dyr. Også Norge får kritikk. (…) Organisasjonen har også sendt et brev til toppsjefen for det amerikanske marineinfanteriet, general David H. Berger. I tillegg har forsvarsminister Mark Esper fått en henvendelse. (…) I sine brev skriver PETA at dyrene lider av behandlingen. Flere av artene, som kongekobraen, er i tillegg utryddingstruet. Organisasjonen påpeker også at soldatene kan påføres alvorlige virussykdommer fra dyrene. Smitten kan spres og utvikle seg til pandemier. (nrk.no 1.11.2020).)

- All mink må avlives i Danmark. Et mutert coronavirus har begynt å spre seg hos mink i Danmark. Nå skal all mink i landet avlives for å stanse spredningen.

(Anm: All mink må avlives i Danmark. Et mutert coronavirus har begynt å spre seg hos mink i Danmark. Nå skal all mink i landet avlives for å stanse spredningen. Det kunngjorde statsminister Mette Frederiksen på en pressekonferanse onsdag. Bakteppet er at en mutert variant av coronaviruset har begynt å spre seg blant mink i Danmark. Viruset har også smittet videre fra mink til menneske, og det er så langt registrert tolv personer med det muterte viruset. Forsvaret, Beredskabsstyrelsen og Hjemmeværnet settes nå inn for å avlive minkbestanden i landet. Også avlsdyr skal avlives. Statsministeren begrunner det kraftfulle grepet med at coronasmitte fra mink til menneske kan undergrave effekten av en framtidig vaksine. (vg.no 4.11.2020).)

- Muteret mink-virus i Danmark kan true vaccine i hele verden.

(Anm: Muteret mink-virus i Danmark kan true vaccine i hele verden. 12 personer er smittet med en muteret coronavirus, der stammer fra mink. Der er sket en mutation af coronavirussen blandt danske mink, som kan bringe effekten af en fremtidig coronavaccine i fare. Det fortæller statsminister Mette Frederiksen onsdag på et pressemøde om coronasituationen blandt mink i Danmark. (tv2.dk 4.11.2020).)

- Coronaviruset: - Ingen smitte på norske minkfarmer. - Norsk mink utgjør per nå ingen smittefare for mennesker, sier seksjonssjefen.)

(Anm: Coronaviruset: - Ingen smitte på norske minkfarmer. Danmark avliver all mink. I Norge er ikke det aktuelt. Mattilsynet mener de norske minkfarmene har gode forutsetninger for å hindre at mink smittes med coronaviruset. SMITTE: Smitte mellom mink og mennesker har forårsaket mutasjoner i coronaviruset. (…) Danmark skal avlive samtlige av landets 15 millioner mink, fordi mink gjør at coronaviruset muterer til en versjon som er mer resistent mot antistoffer, og derfor kan gjøre at coronavaksinen ikke fungerer. I Norge finnes det i dag cirka 40 minkfarmer, opplyser veterinær og seksjonssjef Ole Hermann Tronerud ved Mattilsynet til Dagbladet. Disse farmene ligger spredt over store deler av landet, men flest i Rogaland, på Østlandet og i Trøndelag. Like før pelsing nå i november kan de største farmene ha opp mot 17 000 mink, ifølge Tronerud. (dagbladet.no 8.11.2020).)

- En vandrefalk fundet på Lolland med alvorlig fugleinfluenza.

(Anm: En vandrefalk fundet på Lolland med alvorlig fugleinfluenza. Fjerkræavlere skal sikre deres dyr mod kontakt til vilde fugle efter fund af alvorlig fugleinfluenza. (…) Fundet er offentliggjort, efter at Fødevarestyrelsen torsdag hævede risikoniveauet for fugleinfluenza fra ’meget lav’ til ’høj’, som er det højeste niveau. Det skete efter et udbrud af fugleinfluenza på besætninger i Holland og Storbritannien samt fund på vildtfugle i Tyskland og Holland. Vandrefalken på Lolland havde den alvorlig fugleinfluenzatype H5N5, som også er fundet i Tyskland for nylig. (politiken.dk 6.11.2020).)

- Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien.

(Anm: Hallvard Sandberg @HalSandberg Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien. Dersom det ikke er noe fatale feil med teknologien, så vil det ende opp med at vi har vaksiner tilgjengelig på hele planeten samme dag som et nytt virus dukker opp. Akkurat som antivirus til datamaskiner. (twitter.com 19.7.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Ødelæggelse af vild natur øger risikoen for en spredning af nye virusser, viser nyt studie.

(Anm: Ødelæggelse af vild natur øger risikoen for en spredning af nye virusser, viser nyt studie. Når vi rydder store landarealer med mangfoldige økosystemer for at gøre plads til eksempelvis landbrugsjord, er det ikke uden konsekvenser for vores sundhed, viser et studie udgivet i tidsskriftet Nature. Studiet er beskrevet i The Guardian, hvor det forklares, at når mennesker fjerner naturlige økosystemer, fører det til en stigning i antallet af rotter, flagermus og andre dyr, der er kendt for at bære såkaldte zoonoser. Det er sygdomme, som smitter mellem dyr og mennesker – eksempelvis SARS-CoV-2, der lige nu hærger hele verden. LÆS OGSÅ: Danske forskere: Risikoen for pandemier øges muligvis af klimaforandringer og naturødelæggelser Forskerne bag analysen har undersøgt hele 7.000 miljøer med dyr fordelt på 6 kontinenter. (videnskab.dk 10.8.2020).)

- Covid-19 bør utløse ny granskning av handelshemmeligheters kvelertak på informasjonen. (- Mens verden kjemper for å konfrontere Covid-19-pandemien, er hvordan å håndtere tilgangen til forretningshemmeligheter - informasjon som er verdifull fordi andre ikke kjenner den - en av de utallige utfordringer for å bringe trygge og effektive vaksiner, diagnostikk og behandlinger til verdens mennesker.) (- Den mest kjente handelshemmeligheten er Coca-Cola-formelen.)

(Anm: Covid-19 should spark a reexamination of trade secrets’ stranglehold on information. As the world struggles to confront the Covid-19 pandemic, how to handle access to trade secrets — information that is valuable because others do not know it — is one of the myriad challenges to achieving safe and effective vaccines, diagnostics, and treatments for the people of the world. The most famous trade secret is the Coca-Cola formula. If someone accessed that formula who wasn’t supposed to, a misappropriation lawsuit from Coca-Cola would soon follow. While a scenario like that may seem foreign to the Covid-19 pandemic, trade secrecy spans a shockingly broad range of critical and lifesaving information.
This poses a problem because if information is accessible to more than just the trade secret’s owner, it could lead to greater and more rapid advances against Covid-19, while helping to assure that medical services and vaccines would be affordable for all. But treated as a valuable commodities held by various property owners, Covid-19 trade secrets could be used without regard to public health or the best interests of the world’s people. (statnews.com 13.7.2020).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Ny rapport: 800 millioner barn har skadelige mengder bly i blodet. De nye funnene om nervegiften som kan gi varige skader, ryster både forskere og helsemyndigheter. – Det er nesten ikke til å fatte. (- Ifølge en ny rapport fra Pure Earth og Unicef har et av tre barn i verden skadelige nivåer av bly i blodet. Det betyr at 800 millioner barn er rammet. Rapporten, som heter «The Toxic Truth» omtaler bly som en av de viktigste årsakene til sykdom hos barn.)

(Anm: Ny rapport: 800 millioner barn har skadelige mengder bly i blodet. De nye funnene om nervegiften som kan gi varige skader, ryster både forskere og helsemyndigheter. – Det er nesten ikke til å fatte. Dette viser at omfanget av barn som blir utsatt er enormt stort, sier Gro Dehli Villanger ved Folkehelseinstituttet. Bly er en av de mest skadelige miljøgiftene. Stoffet er spesielt helseskadelig for foster og barn. Ifølge en ny rapport fra Pure Earth og Unicef har et av tre barn i verden skadelige nivåer av bly i blodet. Det betyr at 800 millioner barn er rammet. Rapporten, som heter «The Toxic Truth» omtaler bly som en av de viktigste årsakene til sykdom hos barn. Med utgangspunkt i eksisterende studier og rapporter, har forskerne gjort beregninger som ryster både fagfolk og helsemyndigheter. – Dette er skremmende tall. Dette viser at bly fremdeles er et stort problem i alle verdens kanter, sier forsker Kam Sripada ved NTNU. (nrk.no 15.9.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Greta Thunberg angriper haterne på Facebook.

(Anm: Greta Thunberg angriper haterne på Facebook. NEW YORK (Nettavisen): - Her er vi igjen … Som mange av dere har fått med seg, er haterne mer aktive enn noen gang - de er etter meg, mitt utseende, mine klær, min oppførsel og mine forskjeller, skriver hun i et Facebook-innlegg onsdag kveld norsk tid. (…) Les: Må beklage «Greta Thunberg er mentalt syk» (nettavisen.no 25.9.2019).)

- Ny rapport viser at norsk økonomi kun er 2,4 prosent sirkulær.

(Anm: Ny rapport viser at norsk økonomi kun er 2,4 prosent sirkulær. For første gang er det gjennomført en analyse av hvor sirkulært Norge er. Circularity Gap Report Norway viser at 97,6 prosent av materialene vi forbruker hvert år, ikke blir ført tilbake til kretsløpet. Vår økonomi er kun 2,4 prosent sirkulær, men dette kan økes til 45,8 prosent. (forbrukerradet.no 27.8.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Solceller med overraskende effekt i landbruket: Gir mer mat og strøm.

(Anm: Solceller med overraskende effekt i landbruket: Gir mer mat og strøm. Solceller kan være bra for både insektene og matproduksjonen. I USA og Kina gjør agrivoltaics ørkenen grønn.
Du kan like gjerne lære ordet først som sist: Agrivoltaics er den nye trenden innenfor solceller. Det handler om å kombinere matproduksjon og kraftproduksjon, og plassere solceller så tett på forbrukerne som mulig. (tu.no 13.10.2020).)

(Anm: Agrivoltaics or agrophotovoltaics (APV) is co-developing the same area of land for both solar photovoltaic power as well as for agriculture.[1] This technique was originally conceived by Adolf Goetzberger and Armin Zastrow in 1981.[2] The coexistence of solar panels and crops implies a sharing of light between these two types of production. Sheep and several crops can benefit from these systems, including fruit production.[3] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Agrivoltaics or agrophotovoltaics (APV) is co-developing the same area of land for both solar photovoltaic power as well as for agriculture.[1] This technique was originally conceived by Adolf Goetzberger and Armin Zastrow in 1981.[2] The coexistence of solar panels and crops implies a sharing of light between these two types of production. Sheep and several crops can benefit from these systems, including fruit production.[3] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Photovoltaics (PV) is the conversion of light into electricity using semiconducting materials that exhibit the photovoltaic effect, a phenomenon studied in physicsphotochemistry, and electrochemistry. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Agriculture is the science and art of cultivating plants and livestock.[1] Agriculture was the key development in the rise of sedentary human civilization, whereby farming of domesticated species created food surpluses that enabled people to live in cities.  (en.wikipedia.org).)

- Hytter klare for uvær. (- Ingen varige spor.) (- Ingen sprenging.) (- Ikke en eneste grøft.) (- Slik laget arkitekten en ny turistattraksjon ytterst i havgapet.) (- Han visste at han ikke kunne lage hytter som ville sette varige spor i det sårbare kystlandskapet.)

(Anm: Hytter klare for uvær. Ingen varige spor. Ingen sprenging. Ikke en eneste grøft. Slik laget arkitekten en ny turistattraksjon ytterst i havgapet. (Stavanger Aftenblad): Arkitekt Roald Bø er ikke en lettskremt mann. Han er tross alt vokst opp noen spydkast-lengder sør for Avaldsnes på Karmøy, Norges eldste kongesete og et maktsenter i vikingtiden. Så kort var veien fra hjemmet til sjøen at han hele livet har kjent en frydefull dragning mot den. (…) Han visste at han ikke kunne lage hytter som ville sette varige spor i det sårbare kystlandskapet. Ingen fjell kunne sprenges bort, ingen grøfter kunne graves, områder kunne ikke planeres. Hyttene kunne ikke være vanlige bygg, men det som han i ettertid betegner som «sydd inn i landskapet». Og de skulle tåle voldsomt uvær. Så ble siste strek trukket, og Roald Bø kunne puste lykkelig ut. (nrk.no 8.11.2020).)

- Solceller skal bygges over motorveiene: Beskytter mot overoppheting og genererer energi. (- Slike solceller omtales som agrivoltaics og er på frammarsj over hele verden. Bakgrunnen for de nye løsningene er den stadige kampen om arealene.)

(Anm: Solceller skal bygges over motorveiene: Beskytter mot overoppheting og genererer energi. Et pilotprosjekt i Østerrike skal bygge solceller over motorveiene. (…) Sparer areal Manfred Haider, prosjektleder ved AIT, har likevel tro på at anlegget vil ha mange fordeler. – Først og fremst vil jo anlegget produsere mer energi. At det bygges på allerede eksisterende infrastruktur, er også en fordel, sier han. – I tillegg tror vi slike anlegg kan forlenge veienes levetid, ved at de beskytter mot styrtregn og overoppheting av underlaget, sier han til PV Magazine. TU har tidligere beskrevet hvordan solceller nå tas i bruk i landbruket. Her kan solcellene beskytte planter mot tørke, samtidig som de utnytter utbygde areal til å produsere energi. Slike solceller omtales som agrivoltaics og er på frammarsj over hele verden. Bakgrunnen for de nye løsningene er den stadige kampen om arealene. Veger, industrianlegg, hytter og hys legger stadig beslag på mer natur og mer landbruksareal. Ved å bygge ut solceller i områder der det allerede eksisterer veier og bygninger, sparer man areal. Solceller på tak har også blitt mer og mer vanlig. Et norsk/ svensk firma jobber nå med å utvikle teknologi som kan smelte snø ved hjelp av solceller og batterier. Nylig vant firmaet en innovasjonspris for sin ide. (tu.no 16.10.2020).)

(Anm: Agrivoltaics or agrophotovoltaics (APV) is co-developing the same area of land for both solar photovoltaic power as well as for agriculture.[1] This technique was originally conceived by Adolf Goetzberger and Armin Zastrow in 1981.[2] The coexistence of solar panels and crops implies a sharing of light between these two types of production. Sheep and several crops can benefit from these systems, including fruit production.[3] (en.wikipedia.org).)

- SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. (- Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem.) (- I et glohett boligmarked selger de aller minste sentrumsnære leilighetene best av alle.) (- Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter.) (- Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser.) (- En av de største truslene både mot klima og natur er vår arealbruk. Vi bygger stadig ned mer natur for boliger, hytter og veier.)

(Anm: Av Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem. Vi trenger mindre nye enorme kjøpesentre med enda større parkeringsarealer, skriver Dag Øisten Endsjø (innfelt) i dette innlegget. Når stadig flere faktisk drømmer om noe som hjelper både klima og natur, er det desto viktigere at vi følger opp. Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter. Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser. (…) Vi trenger i stedet å disponere bedre de områdene vi allerede har bygget ned, slik at flere av oss kan bo slik vi drømmer om: Lite og sentralt. (…) Bygg i stedet mest mulig smått, fantasifullt og nært. La oss prøve å oppfylle drømmen til alle de som drømmer om 35 sentralt plasserte kvadratmeter. For alle disse menneskene i seg selv. For klimaet. For naturen. Og så kan vi begynne å lete etter andre uoppfylte drømmer som kan bidra til å redde klima og natur. (nettavisen.no 8.9.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Boligforbruk og små boliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. (- Det gjelder også vårt totale boligforbruk.) ( Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer.) (- Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20.)

(Anm: Lene Schmidt cand.polit. sivilarkitekt MNAL. Boligforbruk og småboliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. Det gjelder også vårt totale boligforbruk. Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer. Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20. Jeg foreslår i stedet at man reduserer arealet på nye hus og leiligheter som er større enn f.eks. 200 kvadratmeter. Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig. Det ligger derfor også et potensial for å redusere det totale boligforbruket ved å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å kjøpe to eller flere boliger, hus og hytter. Det er et tankekors at det som for få år siden ble ansett for en høvelig minstestandard i Husbanken på to rom og kjøkken og 55 kvadratmeter, i dag er en uoppnåelig luksus for mange. Jeg etterlyser en boligpolitikk som sikrer at også de med begrenset inntekt kan kjøpe en god bolig. Krav til en god bolig (i det ordinære boligmarkedet) på to rom og kjøkken med livsløpsstandard, bør tas inn i byggeforskriftene og gjelde for hele landet. (aftenposten.no 28.11.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

- Stine har helårsgarderobe med bare 17 plagg.

(Anm: Fra kapselgarderobe til søppeldykking. Dette er grønnfluenserne. I år er det 10 år til FNs bærekraftsmål skal være nådd. Her er noen unge som jobber for en mer bærekraftig verden. (…) Stine har helårsgarderobe med bare 17 plagg. (p3.no 27.8.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Ivrer for lengre levetid for klær.(- Hun tar i stedet til orde for en merkeordning som garanterer en levetid på minst fem år for alle typer klær – inkludert truser og strømper.)

(Anm: Ivrer for lengre levetid for klær. Klær må merkes med hvor lang levetid de har, anbefaler Framtiden i våre hender (FIVH). Denne genseren er ment å vare for evig. Merkingen av genseren viser at utløpsdatoen er satt til «aldri». Så ambisiøs er ikke FIVH-leder Anja Bakken Riise. Hun tar i stedet til orde for en merkeordning som garanterer en levetid på minst fem år for alle typer klær – inkludert truser og strømper. (dagsavisen.no 28.1.2021).)

- NRK-undersøkelse: Halve Norge sier de vil redusere forbruket etter koronaen. (- Men så langt har forbruket vårt ikke gått ned, ifølge Virke.)

(Anm: NRK-undersøkelse: Halve Norge sier de vil redusere forbruket etter koronaen. Koronakrisen har fått halvparten av befolkningen til å innse at de kan forbruke mindre. Men så langt har forbruket vårt ikke gått ned, ifølge Virke. (nrk.no 30.8.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Hva kan du om sløsing? Nordmenn er helt i europatoppen på bruk og kast. Test deg selv på hvor mye du kan om sløsing og avfall. (- 97 prosent av ressursene vi kjøper og bruker havner ikke tilbake i kretsløpet i dag.)

(Anm: Hva kan du om sløsing? Nordmenn er helt i europatoppen på bruk og kast. Test deg selv på hvor mye du kan om sløsing og avfall. (…) EU har bestemt at vi skal være 100 prosent sirkulære innen 2050. (…) 5/10 Hvor sirkulært er Norge i dag? (…) 2,4 prosent (…) Riktig! 1 poeng Det er en lang vei å gå før Norge er helsirkulære. 97 prosent av ressursene vi kjøper og bruker havner ikke tilbake i kretsløpet i dag. Kilde: Circularity Gap Report Norway (nrk.no 13.2.2021).)

- Ny rapport fra Interpol avslører utstrakt kriminalitet i avfallsbransjen. Alt plastavfallet som produseres i verden har ført til økt organisert kriminalitet. (– Plasten ender opp i havet og i naturen, til stor skade for både dyr, miljø og mennesker.) (- Pengene ender i lommene på forbrytere, og fører til kriminell virksomhet, som korrupsjon og hvitvasking.) (- Det avdekkes i en ny rapport som den internasjonale kriminalpolitiorganisasjonen Interpol og WWF, Verdens naturfond offentliggjorde i dag.)

(Anm: Ny rapport fra Interpol avslører utstrakt kriminalitet i avfallsbransjen. Alt plastavfallet som produseres i verden har ført til økt organisert kriminalitet. Dette kan vi ikke akseptere, sier miljø- og klimaministeren. Plast som vi forbrukere kildesorterer og forventer at skal resirkuleres og brukes på nytt, havner hos kriminelle som dumper eller brenner det. Det avdekkes i en ny rapport som den internasjonale kriminalpolitiorganisasjonen Interpol og WWF, Verdens naturfond offentliggjorde i dag. – Plasten ender opp i havet og i naturen, til stor skade for både dyr, miljø og mennesker. Pengene ender i lommene på forbrytere, og fører til kriminell virksomhet, som korrupsjon og hvitvasking. Det sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF. Organisasjonen får i år midlene som samles inn fra TV-aksjonen. Pengene skal gå til kampen mot plast i havet. (nrk.no 27.8.2020).)

(Anm: «INTERPOL Report Criminal Trends Plastic Waste». (wwf.no).) (PDF)

- Søppelet i havet er en tapt sak, mener forskere: – Ingen vits i å rydde opp der.

(Anm: Søppelet i havet er en tapt sak, mener forskere: – Ingen vits i å rydde opp der. Forskere peker på de store økonomiske og miljøskadelige konsekvensene det har å rydde havet for flytende plast. Men strandrydding, derimot – det hjelper. Forskere peker på de store økonomiske og miljøskadelige konsekvensene det har å rydde havet for flytende plast. Men strandrydding, derimot – det hjelper. (nrk.no 30.8.2020).)

- Norge forbyr eksport av plastsøppel til u-land. (– Det er kjempeviktig, sier Verdens naturfond (WWF).)

(Anm: Norge forbyr eksport av plastsøppel til u-land. Fra 1. januar blir det forbudt å sende plastavfall til utviklingsland. – Det er kjempeviktig, sier Verdens naturfond (WWF). – Dette gjelder plast som inneholder farlige kjemikalier og som det er stor risiko for at blir spredd i naturen om det blir håndtert på en dårlig måte. Det sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NRK. For to år siden sørget Norge for at plast ble definert som «farlig avfall» i Basel-konvensjonen. Det er den internasjonale avtalen som regulerer hvordan man skal behandle farlig avfall i verden. (nrk.no 23.11.2020).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? (- Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.)

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, med lederegenskaper og allmenne prestasjoner.) Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmCipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Norge har satset 29 millioner og utallige arbeidstimer. Nå avgjøres den største utenrikssatsingen på over et tiår.

(Anm: Norge har satset 29 millioner og utallige arbeidstimer. Nå avgjøres den største utenrikssatsingen på over et tiår. NEW YORK (Aftenposten): Flere år med intens valgkamp kan bli kronet med en plass i FNs sikkerhetsråd i dag. Her er det du trenger å vite. (…) Til nå har Utenriksdepartementet (UD) brukt anslagsvis 29 millioner kroner på å fremme Norges kandidatur. Klassekampen har blant annet meldt om at 300.000 kroner er brukt på sokker i rosa (som er Norges valgkampfarge). I tillegg har utenriksministeren, statsministeren, statssekretærer, medlemmer av kongefamilien og mange diplomater brukt utallige arbeidstimer og reisetimer på valgkampen. (aftenposten.no 17.6.2020).)

- Harald Stanghelle, kommentator. FN – et sted for kynisme.

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. FN – et sted for kynisme. FNs sikkerhetsråd er ikke stedet for de rene og ranke, men for kynisme. Derfor kommer Norge til å skuffe mange om vi nå kommer inn. (aftenposten.no 17.6.2020).)

- Ny virus rapport med nedslående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker. (- FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI).)

(Anm: Ny virus rapport med ned slående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker, viser en ny rapport. (...) Vitenskapen er klar på at om vi fortsetter å utnytte ville dyr og ødelegge økosystemene, kan vi vente en stadig strøm av slike sykdommer som hopper fra dyr til mennesker i årene framover, sier UNEP-direktør Inger Andersen. (...) Mange verden rundt var overrasket over covid-19, men vi som jobber med dyresykdommer, var ikke overrasket. (...) En rapport fra FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI). (nettavisen.no 8.7.2020).)

- UD har brukt penger på sokker, pins og nøkkelkortbånd i sikkerhetsrådsvalgkampen. (- I 2019 brukte UD blant annet 302.000 kroner på å produsere rosa sokker med logo av et gult hjerte, skriver Klassekampen.) (- Totalt har det gått 5,5 millioner kroner til kampanjemateriell. I tillegg er 13,6 millioner kroner brukt på ulike former for representasjon og reising, og nesten fire millioner kroner er gått med på å fly inn FN-ambassadører til studieturer i Norge. Statssekretær Jens Frølich Holte (H) i Utenriksdepartementet mener pengebruken er fornuftig og kaller det «diplomati på høygir».) (– UD bruker penger som fulle hedgefondforvaltere. Dette er et meningsløst sløseri med skattebetalernes penger, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes.)

(Anm: UD har brukt penger på sokker, pins og nøkkelkortbånd i sikkerhetsrådsvalgkampen. Norge har brukt 30 millioner kroner på valgkampen om plass i Sikkerhetsrådet. Klassekampen har avslørt hva utgiftene har gått til. (…) I 2019 brukte UD blant annet 302.000 kroner på å produsere rosa sokker med logo av et gult hjerte, skriver Klassekampen. I 2019 brukte UD blant annet 302.000 kroner på å produsere rosa sokker med logo av et gult hjerte, skriver Klassekampen. I tillegg har det blant annet gått 130.695 kroner til paraplyer og 226.400 kroner til nøkkelkortbånd. Totalt har det gått 5,5 millioner kroner til kampanjemateriell. I tillegg er 13,6 millioner kroner brukt på ulike former for representasjon og reising, og nesten fire millioner kroner er gått med på å fly inn FN-ambassadører til studieturer i Norge. Statssekretær Jens Frølich Holte (H) i Utenriksdepartementet mener pengebruken er fornuftig og kaller det «diplomati på høygir». – Dette er fornuftig pengebruk fordi det er i Norges sterke interesse å sikre en plass i FNs sikkerhetsråd. Kampanjen er først og fremst diplomatisk aktivitet på høygir hvor kontakten overfor alle FNs medlemsland intensiveres. Det vil Norge nyte godt av også etter at kampanjeperioden er over, sier han. Flere partiledere i opposisjonen er kritiske til pengebruken. – UD bruker penger som fulle hedgefondforvaltere. Dette er et meningsløst sløseri med skattebetalernes penger, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes. (aftenposten.no 13.6.2020).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Greta Thunberg tar feil. (- Klimahensyn er et godt argument for at Norge bør inn i FNs sikkerhetsråd.)

(Anm: Aftenposten mener: Greta Thunberg tar feil. Klimahensyn er et godt argument for at Norge bør inn i FNs sikkerhetsråd. Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har sammen med blant andre den norske aktivisten Pauline Tomren skrevet brev om det norske kandidaturet til FNs sikkerhetsråd. Norge, Canada og Irland kjemper om to plasser i FNs sikkerhetsråd. Rett i forkant av valget har den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg sammen med flere andre sendt et brev til en del øystater som er sårbare for klimaendringer. I brevet advares det mot Norge og Canada. (aftenposten.no 17.6.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Klimaendringer: Somrene kan bli 'for varme for mennesker'. Millioner av mennesker rundt om i verden kan bli utsatt for farlige nivåer av varmestress - en farlig tilstand som kan føre til organsvikt.

(Anm: Climate change: Summers could become 'too hot for humans'.  Millions of people around the world could be exposed to dangerous levels of heat stress - a dangerous condition which can cause organs to shut down. Many live in developing countries, and do jobs that expose them to potentially life threatening conditions. These include being out in the open on farms and building sites or indoors in factories and hospitals. Global warming will increase the chances of summer conditions that may be "too hot for humans" to work in. (…) - Heatwaves and the human body - More than 3bn could live in extreme heat by 2070 - Siberian heatwave 'clear evidence' of climate change - 2019 was Europe's warmest year on record (bbc.com 16.7.2020).)

- Fant gamle papirer dypt under bakken – viser at klimaendringene på Svalbard går raskere enn fryktet. Dokumenter fra slutten av 1800-tallet viser at antall kalde dager på Svalbard er halvert de siste 20 årene. – Temperaturen har endret seg mer dramatisk enn vi har vært klar over, sier klimaforsker Øyvind Nordli.

(Anm: Fant gamle papirer dypt under bakken – viser at klimaendringene på Svalbard går raskere enn fryktet. Dokumenter fra slutten av 1800-tallet viser at antall kalde dager på Svalbard er halvert de siste 20 årene. – Temperaturen har endret seg mer dramatisk enn vi har vært klar over, sier klimaforsker Øyvind Nordli. (…) – Jeg ble nokså overrasket da vi oppdaget at i 120 år med data, har temperaturen på Svalbard steget tre til fire ganger så raskt som globalt, sier klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Øyvind Nordli. (…) Disse dokumentene har han og hans kolleger lett etter i seks år. Funnene blir publisert i Polarinstituttets tidsskrift Polar Research denne helgen. – De nye dataene viser at temperaturen har endret seg mer dramatisk enn vi har vært klar over, sier Nordli. Fra 131 til 67 kalde dager per år Selv om funnet er bra for klimaforskningen, er ikke hva det forteller like positivt. (…) Denne uken har det vært målt over ti grader i Longyearbyen. Gjennomsnittstemperaturen på denne tiden ligger på to grader, ifølge Meteorologisk institutt. (nrk.no 28.6.2020).)

- Ber om varslingssystem på Svalbard etter «skremmende» funn av fremmede arter. (- Enkelte fremmede arter kan bidra til radikal endring i havet rundt øygruppen. Bakgrunnen er et nederlandsk prosjekt der de norske forskerne fra Akvaplan-niva har deltatt.)

(Anm: Ber om varslingssystem på Svalbard etter «skremmende» funn av fremmede arter. Under feltarbeid på Svalbard gjorde forskerne funn som kan være ødeleggende for havet. Nå ber de regjeringen bla opp penger for en bedre kartlegging av fremmede arter. NYTT PÅ SVALBARD: Sekkedyret Molgula er blant dyrene som aldri tidligere har vært innrapportert fra Svalbard. Forskerne har oppdaget fremmede arter i havområdene rundt Svalbard. De beskriver funnene som «skremmende». (…) Forskerne beskriver havområdet som finstemt og sårbart. Klimaendringene er tydelig merkbart, og havet blir varmere. Enkelte fremmede arter kan bidra til radikal endring i havet rundt øygruppen. Bakgrunnen er et nederlandsk prosjekt der de norske forskerne fra Akvaplan-niva har deltatt. (nrk.no 6.3.2021).)

- Høyre-politiker utfordrer eget parti: Vil ha grønt utopia på Svalbard.

(Anm: Høyre-politiker utfordrer eget parti: Vil ha grønt utopia på Svalbard. Klimaendringene er i full sving på Svalbard. Samtidig setter kullkraftverket nye utslippsrekorder. Etter å ha besøkt Svalbard for 12 år siden, fikk Høyres kanskje grønneste politiker Lene Westgaard-Halle nærmest sjokk da hun kom tilbake i fjor. – Jeg kunne se en ekstrem forandring siden sist. Svalbard er stedet i Norge der klimaendringene skjer raskest, sier Westgaard-Halle. (nettavisen.no 11.9.2020).)

- Hvordan CO2 kan bli et nyttig råstoff.

(Anm: How CO2 Could Become a Useful Raw Material. The use of fossil fuels is the main cause of climate change since their burning releases carbon dioxide (CO2), the most important greenhouse gas. It may be necessary to extract massive amounts of CO2 from the atmosphere to combat climate change. Fortunately, we won’t have to store the gas, because it could be put to better use in the future.One of the great climate sins is the release of CO2 in the atmosphere. CO2 isn’t the only greenhouse gas nor the most effective — for example, methane is many times worse — but the massive release of CO2 from burning fossil fuels is the primary source of global warming.  (medium.com 21.4.2020).)

- Forskere lager drivstoff av CO2 og bakterier.

(Anm: Forskere lager drivstoff av CO2 og bakterier. Oppskriften består blant annet av CO2, vann, strøm og bakterier. Og en dæsj nanoteknologi. Hver dag frigjøres store mengder CO2 fra karbonbaserte energikilder, noe som har skapt et stort overskudd av klimagassen i atmosfæren vår. Men nå jobber altså forskere med å bygge et nytt drivstoff – med CO2-en som «råstoff». (gemini.no 25.10.2018).)

- Metanlekkasje oppdaget i Antarktis: – Bekymringsfullt. (- Det kan sette fart på klimaendringene.)

(Anm: Metanlekkasje oppdaget i Antarktis: – Bekymringsfullt. En lekkasje fra den kraftige drivhusgassen metan er oppdaget på havbunnen i Antarktis. Det kan sette fart på klimaendringene. (…) Det kan være dårlig nytt for klimaet. Metangassen er nemlig mye mer potent enn CO2, og kan føre til store klimagassutslipp hvis den siver til vannoverflaten og videre ut i atmosfæren. Og det er nettopp det som bekymrer forskerne bak rapporten i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B onsdag, som først ble omtalt av Reuters. (vg.no 25.7.2020).)

- Antarktis: Forskere slår alarm. I en ny studie om Antarktis frykter forskerne massiv havnivåstigning om isbreene kollapser. (- Det kan føre til at det globale havnivået stiger med opptil tre meter, skriver The Washington Post, som viser til en ny studie.)

(Anm: Antarktis: Forskere slår alarm. I en ny studie om Antarktis frykter forskerne massiv havnivåstigning om isbreene kollapser. GÅR I OPPLØSNING: To viktige isbreer på Antarktis er i ferd med å gå i stykker, advarer forskere i en ny studie. To viktige isbreer på Antarktis er i ferd med å bli revet i stykker. Det kan føre til at det globale havnivået stiger med opptil tre meter, skriver The Washington Post, som viser til en ny studie. I den nye studien, som ble publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences forrige mandag, presenterer forskerne nye satellittbilder som viser hvordan endringene i isbreene Thwaites og Pine island plutselig har skutt fart. (dagbladet.no 21.9.2020).)

(Anm: Damage accelerates ice shelf instability and mass loss in Amundsen Sea Embayment. Proc Natl Acad Sci U S A. 2020 Sep 14;201912890.)

- Norsk isbre smeltet i rekordfart – gir en pekepinn om framtiden på Grønland.

(Anm: Norsk isbre smeltet i rekordfart – gir en pekepinn om framtiden på Grønland. For 11.500 år siden opplevde Norge en av de raskeste nedsmeltingene verden har sett. Nå frykter forskerne at det samme skjer andre steder. (…) Istiden hadde vedvart i nærmere 100.000 år. Men så ble det varmere, og nedsmeltingen startet. Og det i rekordfart. Ifølge forskere er dette en av de raskeste nedsmeltingene verden har sett. Og nå frykter man at historien skal gjenta seg. Studien er publisert i tidsskriftet Quaternary Science Reviews. (nrk.no 27.11.2020).)

(Anm: Rapid retreat of a Scandinavian marine outlet glacier in response to warming at the last glacial termination. Quaternary Science Reviews 2020;250 (15 December 2020).)

- Fant 6000 år gamle piler i Jotunheimen. (- Grunnen til at det er gjort mange funn her, er en kombinasjon av intensiv reinsdyrjakt og at Langfonne har smeltet mye de siste 20 åra.)

(Anm: Fant 6000 år gamle piler i Jotunheimen. Arkeologer har funnet 68 piler som stammer fra tida mellom steinalderen og middelalderen ved Langfonne i Innlandet. Klimaendringene gir ny historiekunnskap. De eldste pilene fra Langfonne er rundt 6000 år gamle, vesentlig eldre enn andre funn fra isen i Nord-Europa. Det er også funnet skremmepinner og store mengder reinsdyrknokler og -gevir. 102 av gjenstandene er blitt karbondatert. (…) Grunnen til at det er gjort mange funn her, er en kombinasjon av intensiv reinsdyrjakt og at Langfonne har smeltet mye de siste 20 åra. Det skriver Innlandet fylkeskommune på sine nettsider. (nrk.no 30.11.2020).)

- Permafrosten i Jotunheimen tiner: – Vi vet ikke helt konsekvensene. VISDALEN (NRK): Når isen i nne i fjellet tiner, er det fare på ferde. – Trist og skremmende, sier forskere.

(Anm: Permafrosten i Jotunheimen tiner: – Vi vet ikke helt konsekvensene. VISDALEN (NRK): Når isen inne i fjellet tiner, er det fare på ferde. – Trist og skremmende, sier forskere. STIGER: Grensen for permafrosten har endret seg. Her visualisert på en fjellside ved Spiterstulen i Visdalen i Jotunheimen. Den kryper stadig oppover, og grensa går nå 100 høydemeter lenger opp i fjellsida enn for 20 år siden. (…) Når permafrosten tiner, vil myrene flate ut og myrdammene gro igjen, og dermed miste sitt spesielle preg. – Det er trist å være vitne til dette. Mange fugler bruker palsmyrene som hekkeområder og myrene er ofte gode moltemyrer. Disse viktige verdiene reduseres kraftig når palsene forsvinner og dammene gror igjen, sier Annika Hofgaard. Hun er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, og jobber med klimaendringenes påvirkning på nordlige skog-, tundra- og myrsystemer. (nrk.no 30.11.2020).)

- UOPPKLART: Flere mystiske kratere har dukket opp i Sibir de siste årene, men forskerne er fortsatt ikke sikre på hvordan de oppstår.

(Anm: Bakken åpnet seg - ble redd og løp. En reingjeter er en av få som har sett et av Sibirs kratere bli til. Det kunne ha kostet henne livet. (dagbladet.no 7.9.2020).)

- Dette kan forklare krater-mysteriet. Russiske forskere mener å ha funnet svaret på krater-gåten i Sibir. (- I det nordlige Sibir kan permafrosten være opptil 1500 meter dyp og inneholde enorme mengder metangass. Metan er en langt kraftigere klimagass enn CO₂ og kan føre til kraftig global oppvarming om den kommer ut i atmosfæren.)

(Anm: Dette kan forklare krater-mysteriet. Russiske forskere mener å ha funnet svaret på krater-gåten i Sibir. (…) De mystiske kratrene er et resultat av underjordiske lommer med metangass, som forårsaker en eksplosjon. (…) Bekymring Det som er uklart, er kilden til metangassen. Den kan komme fra områder nær overflaten eller dypt nede i jorda. Den største bekymringen er om metangassen kommer fra permafrosten i bakken som nå tiner fordi temperaturen stiger i Sibir. I det nordlige Sibir kan permafrosten være opptil 1500 meter dyp og inneholde enorme mengder metangass. Metan er en langt kraftigere klimagass enn CO₂ og kan føre til kraftig global oppvarming om den kommer ut i atmosfæren. Forskernes funn er nå publisert i Geosciences. (dagbladet.no 20.2.2021).)

(Anm: New Catastrophic Gas Blowout and Giant Crater on the Yamal Peninsula in 2020: Results of the Expedition and Data Processing. Geosciences 2021, 11(2), 71;.)

- «Porten til helvete» vokser. Et enormt krater i Sibir blir bare større. (- Batagayka har overlevd naturlige temperaturendringer før, men de siste 50-60 åra har menneskelige forstyrrelser destabilisert permafrosten, sier Murton.)

(Anm: «Porten til helvete» vokser. Et enormt krater i Sibir blir bare større. Det enorme hullet vokser med rundt 20 meter i året. - Noen av de lokale kaller dette «Porten til helvete», sier forsker Kseniia Ashastina ved Max Planck institutt til BBC. Hun snakker om det såkalte Batagayka-krateret i Sibir. - Men jeg kaller det en fascinerende, vitenskapelig lovende, port til fortida, sier hun videre. (…) Batagayka-krateret oppsto fordi man hogde ned skogen i området på 60-tallet, forklarte professor Julian Murton ved Universitetet i Sussex Siberian Times for noen år siden. (…) Kombinert med økende temperaturer innebærer dette at hullet oppsto, og stadig blir større siden den over 200 000 år gamle isen forsvinner. Et resultat av dette er at store mengder metan og karbondioksid, som var fanget i isen, slippes ut i atmosfæren. - Batagayka har overlevd naturlige temperaturendringer før, men de siste 50-60 åra har menneskelige forstyrrelser destabilisert permafrosten, sier Murton. (dagbladet.no 27.7.2020).)

- Antallet skogbranner i Sibir femdoblet på en uke. (– Den sibirske vinteren har vært den varmeste siden vi begynte å måle temperaturene for 130 år siden. Temperaturen var seks grader høyere enn normalen, sier meteorolog Marina Makarova til The Guardian.)

(Anm: Antallet skogbranner i Sibir femdoblet på en uke. En arktisk hetebølge forverrer skogbrannene i Sibir. På denne tiden av året skulle temperaturen i byen Khatanga ha ligget på omtrentlige 0 grader celsius. 22. mai ble det målt 25 varmegrader i byen, som er 13 grader høyere enn byens varmerekord. Khatanga er et av flere eksempler på steder i Sibir i Russland som har målt rekordtemperaturer dette året som følge av en arktisk hetebølge. I Sakha i det østlige Russland ble det målt hele 38 varmegrader 20. juni. Det er den høyeste temperaturen som noensinne er målt i et arktisk område. Hetebølgen har femdoblet antallet skogbranner i området i løpet av forrige uke, hvilket har ført til at 1,15 millioner hektar med skog står i brann i områder som det russiske brannmannskapet ikke engang når frem til. – Den sibirske vinteren har vært den varmeste siden vi begynte å måle temperaturene for 130 år siden. Temperaturen var seks grader høyere enn normalen, sier meteorolog Marina Makarova til The Guardian. (tv2.no 29.6.2020).)

- Mer enn halvparten av ishyllene som for tiden fungerer som buffer i Antarktis, risikerer å gli ut i havet.

(Anm: More Than Half The Ice Shelves Currently Buffering Antarctica Are at Risk of Crumbling. More than half the ice shelves ringing Antarctica that prevent huge glaciers from sliding into the ocean and lifting sea levels are at risk of crumbling due to climate change, researchers said Wednesday. (…) Melt water running into deep fissures caused by warming air is undermining the structural integrity of these natural barricades, they reported in Nature. (sciencealert.com 28.8.2020).)

(Anm: Vulnerability of Antarctica’s ice shelves to meltwater-driven fracture. Nature 2020;584:574–578.)

- Ishylle større enn Manhattan kollapset. - Det er heldig at vi ikke var på hylla da dette skjedde, skriver forsker. (- Som en by.) (- Det er altså snakk om en isblokk på 79 kvadratkilometer som falt ut i havet.) (- Arktis varmes raskere opp en noen annen region i verden og arktiske hetebølger påvirker regionen kontinuerlig, skriver CNN.) (- Dette året har temperaturene i regionen vært intense. Havisen har nådd sitt laveste omfang i juli på 40 år, skriver Reuters.) (- Også kanadiske CBC skriver at Arktis opplever effekten av global oppvarming raskere enn noen annen del av Canada.)

(Anm: Ishylle større enn Manhattan kollapset. - Det er heldig at vi ikke var på hylla da dette skjedde, skriver forsker. Den siste fullstendig intakte ishylla i det kanadiske, arktiske området kollapset i slutten av juli. Over 40 prosent av ishylla forsvant i havet på bare to dager, skriver Reuters. (…) Som en by Det er altså snakk om en isblokk på 79 kvadratkilometer som falt ut i havet. Til sammenlikning er øya Manhattan i New York rundt 60 kvadratkilometer, skriver både Reuters og CNN. (…) Lufttemperaturer over normalen, vind og åpent hav foran ishylla er deler av oppskriften for kollapsen, ifølge Canadian Ice Service. (dagbladet.no 11.8.2020).)

- Kapitalismen kan ikke redde planeten – tværtimod.

(Anm: Utku H. Güzel. Kapitalismen kan ikke redde planeten – tværtimod. Vores forbrug og vækstfokuseret levevis har tydeligvis en negativ effekt på klimaet. (…) Sidste år fløj 5,3 millioner danskere fra Kastrup Lufthavn, samme år kørte omkring 2,59 mio. personbiler på de danske veje, hvis vi tror, at vi kan fortsætte ad samme spor og samtidig redde planeten, så tager vi da fejl. Vi skal uden tvivl have en adfærdsregulering og opføre os fundamentalt anderledes. Det er da også helt absurd, som vi aber bare har svinet jordkloden til. (jyllands-posten.dk 1.7.2020).)

- Å sørge for at folk får sann informasjon er en stor og viktig jobb. (- Det er mange fellesnevnere mellom de ulike gruppene som uttaler seg stikk i strid med vitenskapen.) (- En av dem er kampanjer som fremmer såkalt pseudovitenskap, altså ideer som kan forveksles med vitenskap, men som ikke er det.)

(Anm: Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt - Rasmus Benestad, Klimaforsker ved Meteorologisk institutt. Pandemier av kunnskapsløshet. Å sørge for at folk får sann informasjon er en stor og viktig jobb. (…) På amerikanske nyheter står en liten gruppe mennesker i hvite frakker og sier at de kan helbrede oss fra koronaviruset. De kaller seg for «American Frontline Doctors», forkortet som AFD. De hvitkledde anbefaler malariamedisinen med det vanskelige navnet ‘hydroxychloroquine’. En kur som legevitenskapen ikke anbefaler. (…) Vi klimaforskere opplever lignende, med politiske grupperinger og selvutnevnte fageksperter. (…) Det er mange fellesnevnere mellom de ulike gruppene som uttaler seg stikk i strid med vitenskapen. En av dem er kampanjer som fremmer såkalt pseudovitenskap, altså ideer som kan forveksles med vitenskap men som ikke er det. Ser vi litt tilbake i tid, finner vi for eksempel «forskere» som påstod at passiv røyking var ufarlig. Noen hevdet at hullet i ozonlaget var tull og at vi ikke trengte å bry oss om menneskeskapte klimaendringer. (…) Å sørge for at folk får etterrettelig og sann informasjon er en stor og viktig jobb. Store ressurser brukes på skole og universiteter, men hva med å sikre en god virkelighetsforståelse i resten av samfunnet? Mediene spiller en viktig rolle, og vi har eksempler som Faktisk.no. Men er det tilstrekkelig, når løgner, desinformasjon og mistillit sprer seg som en epidemi på sosiale medier som nærmest har monopol på vår oppmerksomhet? Ifølge dokumentaren «After truth» på HBO, kommer det frem at konspirasjonsteorier kan være nesten like smittsomme som et virus. (nrk.no 30.8.2020).)

(Anm: Constraining human contributions to observed warming since the pre-industrial period. Nature Clim. Chang. 2021 (Published 18 January).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

- Zero frykter at handlingsplanen for grønn skipsfart havner i en skuff. (- Handlingsplanen for grønn skipsfart ble presentert av regjeringen i fjor sommer. Det viktigste punktet i planen var å halvere utslippene fra skipsfarten innen 2030.)

(Anm: Zero frykter at handlingsplanen for grønn skipsfart havner i en skuff. Marius Gjerset i Zero savner handling etter at handlingsplanen for grønn skipsfart ble lagt fram. Statusoppdatering kommer senere, sier klimaministeren. Handlingsplanen for grønn skipsfart ble presentert av regjeringen i fjor sommer. Det viktigste punktet i planen var å halvere utslippene fra skipsfarten innen 2030. (tu.no 24.8.2020).)

– Lytt til David Attenborough!

(Anm: Lytt til David Attenborough! Verken Norge eller verden har råd til å gjenta feilen vi gjorde i kjølvannet av finanskrisen. (dagsavisen.no 10.11.2020).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Overbefolkning blir neppe noe stort problem. (- Tradisjonelt har det dreid seg om at jordens ressurser bli brukt opp.) (-  Etter hvert har menneskets påvirkning på naturen blitt en mer sentral del av bekymringen.)

(Anm: Aftenposten mener: Overbefolkning blir neppe noe stort problem. Utdanning og økt velstand bidrar til å bremse vekst i folketallet. En artikkel i medisintidsskriftet The Lancet har fått betydelig oppmerksomhet. Den estimerer befolkningsutviklingen globalt frem mot 2100, med litt andre forutsetninger enn de rådende prognosene fra FN. Mens FN antyder at vi er omtrent 11 milliarder mennesker på jorden i 2100, tror forskergruppen på en global befolkning til litt under ni milliarder mennesker. Dette er basert på lavere anslag for fødselsrater i rike land. En viktig årsak til befolkningsveksten i begge scenarioene er at folk lever lenger. Det er selvsagt umulig å si hvem som får rett. Men studien burde i hvert fall bidra til å dempe frykten for overbefolkning som en eksistensiell trussel for menneskeheten. Også FNs data tilsier en utflatning og tilnærmet stopp i befolkningsveksten i løpet av århundret. Frykten for overbefolkning er eldgammel. Tradisjonelt har det dreid seg om at jordens ressurser bli brukt opp. Etter hvert har menneskets påvirkning på naturen blitt en mer sentral del av bekymringen. (aftenposten.no 26.7.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- David Attenborough - Humans are plague on Earth.

(Anm: David Attenborough - Humans are plague on Earth. Humans are a plague on the Earth that need to be controlled by limiting population growth, according to Sir David Attenborough. (…) Sir David, who is a patron of the Population Matters, has spoken out before about the “frightening explosion in human numbers” and the need for investment in sex education and other voluntary means of limiting population in developing countries. “We keep putting on programmes about famine in Ethiopia; that’s what’s happening. Too many people there. They can’t support themselves — and it’s not an inhuman thing to say. It’s the case. Until humanity manages to sort itself out and get a coordinated view about the planet it’s going to get worse and worse.” (telegraph.co.uk 22.1.2013).)

- PÅ DYPT VANN. TETT I TETT: Firedoblingen av jordas befolkning på bare et århundre har fortrengt art etter art. (- Mindre mangfold betyr også økt sannsynlighet for at enkelte farlige virus kan spre seg til hele planeten.)

(Anm: PÅ DYPT VANN. TETT I TETT: Firedoblingen av jordas befolkning på bare et århundre har fortrengt art etter art. Mindre mangfold betyr også økt sannsynlighet for at enkelte farlige virus kan spre seg til hele planeten. Her setter 14.345 kinesere verdensrekord når de samles til et bad i Chongqing-provinsen i oktober 2011. Jo flere vi blir og jo mer vi ødelegger naturmangfoldet, dess lettere sprer virus seg. Vitenskapsjournalist David Quammen ga i 2012 ut en bok om pandemier som viste seg å være profetisk. Det er en av Charles Darwins mest grunnleggende innsikter, men også noe av det vi ofte glemmer: at mennesket er et dyr, sier David Quammen. (klassekampen.no 9.4.2021).)

- LANGT FRA FASIT: I episoden om vekst i Harald Eias serie «Sånn er Norge», gikk det dessverre over styr med forenklingene, og svaret Eia presenterte var lysår unna fasit, skriver innsenderne. (- Enhver som kjenner sin termodynamikk vil vite at Eias avsluttende ønske om endeløs økonomisk vekst på jorda er en umulighet. I alle fall slik vekst normalt oppfattes og presenteres i programmet.)

(Anm: Inga Strumke, partikkelfysiker og forsker på kunstig intelligens - Eirik Newth, astrofysiker og forfatter. LANGT FRA FASIT: I episoden om vekst i Harald Eias serie «Sånn er Norge», gikk det dessverre over styr med forenklingene, og svaret Eia presenterte var lysår unna fasit, skriver innsenderne. I «Sånn er Norge» forklarer Harald Eia på humoristisk vis hvordan Norge og verden henger sammen, og som Dagbladets anmeldelse av programmet sier, er «Eia liksom den kule læreren som entusiastisk kommer fram til fasitsvaret». I episoden om vekst gikk det dessverre over styr med forenklingene, og svaret Eia presenterte var lysår unna fasit. Eia åpner med å gjøre narr av skepsis til økonomisk vekst, og gjør det svært lettvint for seg selv ved å la Greta Thunberg og Thorbjørn Berntsen målbære vekstmotstanden. Ingen av dem er økonomer eller forskere, eller har påstått at de er det. Derimot har Thunberg ofte understreket at vi bør lytte til forskerne – et råd Eia burde ha fulgt.  (dagbladet.no 24.11.2020).)

- De som er bekymret over flyktning­situasjonen, bør være ekstremt bekymret over miljøproblemene. Forskere fra hele verden mener tapet av mangfoldet i naturen kan føre til mangel på mat, rent drikkevann og millioner av klimaflyktninger.  (- Ifølge en ny rapport står matsikkerhet, økonomien og livskvaliteten til oss alle i fare for å kollapse.)

(Anm: - De som er bekymret over flyktning­situasjonen, bør være ekstremt bekymret over miljøproblemene. UTRYDNINGSTRUET: Mange mindre dyr og insekter som fungerer som navet i økosystemet forsvinner. Selv flaggskiparter som nesehorn er truet med utryddelse på grunn av at habitatet utnyttes og stadig blir mindre. Forskere fra hele verden mener tapet av mangfoldet i naturen kan føre til mangel på mat, rent drikkevann og millioner av klimaflyktninger. (Dagbladet): Planter og dyreliv i hele verden forsvinner. 550 eksperter fra over 100 land advarer nå mot at naturens evne til å ivareta menneskeartens livsgrunnlag er dramatisk forminsket. Ifølge en ny rapport står matsikkerhet, økonomien og livskvaliteten til oss alle i fare for å kollapse. - Biologisk mangfold og naturens bidrag til menneskene høres for mange ut som noe akademisk og noe som ikke angår oss, sier Robert Watson, sjef for Naturpanelet IPBES (Intergovermental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services). - Det kunne ikke vært fjernere fra sannheten. Dette er grunnlaget for maten vår, rent vann og energi, sier Watson. Til IPBES nettsider sier han at rapporten, som har tatt tre år å lage og kostet 38 millioner kroner, leder til en konklusjon. - Vi må stoppe opp og reversere utviklingen som nå ikke er bærekraftig. Vi risikerer framtiden vår, men også det livet vi lever nå, sier Watson. Rapportens dystre konklusjon er gjort på bakgrunn av at mangfoldet i alle verdensdeler er synkende. Årsakene er overbefolkning og ikke bærekraftig bruk av naturressurser som vann, landområder og forurensning. (dagbladet.no 26.3.2018).)

(Anm: Habitat 1 biologi  foretrukket oppholdssted for en dyreart; naturlig voksested for en planteart; biotop (naob.no).)

(Anm: Media Release: Biodiversity and Nature’s Contributions Continue  Dangerous Decline, Scientists Warn. Human well-being at risk. Landmark reports highlight options to protect and restore nature and its vital contributions to people. (ipbes.net 26.3.2018).) 

- Sjekk hvor høye vanngebyr du kan få: Forfallet vil koste deg dyrt. (- Etterslepet har økt med 50 milliarder kroner på fire år.) (- Kommunen får kun kreve inn det som faktisk brukes på vann og avløp.)

(Anm: Sjekk hvor høye vanngebyr du kan få: Forfallet vil koste deg dyrt. Norsk Vann har sluppet en ny rapport om det underjordiske forfallet i Norge. Etterslepet har økt med 50 milliarder kroner på fire år. Investeringer og vedlikehold av vann og avløp skjer etter selvkostprinsippet. Det vil si at alt som skal gjøres, enten det er utbygging eller vedlikehold, skal finansieres via vann- og avløpsgebyrene du betaler. Kommunen får kun kreve inn det som faktisk brukes på vann og avløp. Siden gebyrøkning sjelden er en god valgkampsak, så ligger gebyrene ofte så lavt som mulig. Det er nå på vei til å koste dyrt, og det er du og alle andre med en bolig eller leilighet som må betale regninga. Fra i år og hvert år til 2040 må gebyrene øke med opptil sju prosent i året for å dekke investeringsbehovet. Det vil gi dobling av gebyrene i det meste av landet, mens i Nordland fylke er gebyrøkningen estimert til hele 206 prosent i 2040. (fagbladet.no 16.3.2021).)

- Vann og avløp kan bli mer enn dobbelt så dyrt. Norske husholdninger kan få to- til tredoblet vann- og avløpsregningen, viser ny rapport. (- Mer ekstremvær gjør at presset på vann- og avløpssystemene øker, sier Kristin Halvorsen, som er leder CICERO Senter for klimaforskning.)

(Anm: Vann og avløp kan bli mer enn dobbelt så dyrt. Norske husholdninger kan få to- til tredoblet vann- og avløpsregningen, viser ny rapport. (…) Det kommunale vann- og avløpsnettet trenger oppgraderinger for 332 milliarder de neste 20 årene, viser en ny rapport fra Norconsult og Sintef, som er lagd for Norsk Vann. Beløpet tilsvarer en femtedel av statsbudsjettet for 2021. – Situasjonen er alvorlig og gebyrøkningen kan komme snart, sier administrerende direktør i Norsk Vann, Thomas Breen. (…) Utfordringene er store, erkjenner klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Men han har ingen planer om å åpne statskassen. – På et overordnet nivå, så støtter vi opp om det arbeidet som blir gjort for å få frem ny kunnskap. Men det er klart at selve investeringene, vedlikeholdet og arbeidet som skal gjøres på bakken, det er det kommunene som har ansvaret for. (nrk.no 23.2.2021).)

- Hvis insektene forsvinner. … blir verden snudd opp ned. (- De rydder og vasker, begraver de døde og gir oss de deiligste frukter.) (- Den sniffer stanken fra døde dyr fra kilometers avstand.) (- La gresset gro og hagen være rotete.) (- La de ville blomsterengene gro.) (- Ikke bruk insektgifter.) (- Og lag en hagedam!)

(Anm: Hvis insektene forsvinner. … blir verden snudd opp ned. Men vi kan fortsatt redde dem.pp Men insektene er dine beste hjelpere. De rydder og vasker, begraver de døde og gir oss de deiligste frukter. (...) Den sniffer stanken fra døde dyr fra kilometers avstand. Og plutselig kom spyfluene flyvende fra alle kanter. (...) Da vi kom tilbake et par dager senere, var hele fuglen gravd ned under jorda.(...) Begravelsesbillen kan til og med legge seg på rygg og flytte hele kadaveret før den graver det ned. Hele jobben gjør den lille billen i løpet av et døgn.) hagedam! (nrk.no 8.8.2020).)

- Den djevelske jernkledde billen tåler 40.000 ganger sin egen vekt.

(Anm: Den djevelske jernkledde billen tåler 40.000 ganger sin egen vekt. Det kan hjelpe oss. (dn.no 28.10.2020).)

- Hvis landmænd sår blomster, kommer rov-insekter og hjælper mod skadedyr.

(Anm: Hvis landmænd sår blomster, kommer rov-insekter og hjælper mod skadedyr. Vores blomsterbede og blomstrende træer gavner også insekter, der normalt ikke lever af dem. Det indikerer et nyt studie med potentiale for bæredygtig skadedyrsbekæmpelse. De ser nydelige ud, de vilde blomster, når vi kører forbi dem på landevejen, og for landmænd kan de være et effektivt værktøj til skadedyrsbekæmpelse. Det indikerer et nyt studie fra Københavns Universitet, der har undersøgt blomsters effekt på rov-insekters levevilkår. For mange rov-insekter er faktisk ret gode til at gøre det af med afgrøde-stjælende kryb og kravl, og et samarbejde med rov-insekterne kan måske være en erstatning for pesticider i et bæredygtigt landbrug. (videnskab.dk 25.1.2021).)

- ‘Dark Waters’ og den sanne historien om hvordan DuPont forgifter oss alle. (- Dette er kampen som miljøadvokat Rob Bilott har vært implisert i de siste to tiårene. Hans reise med imøtegåelse av multimilliard-dollar-selskapet DuPont for deres vilkårlige forurensninger av et uskyldig vest-virginisk samfunn - avbildet i en New York Times-artikkel i 2016 - er grunnlaget for Todd Haynes spennende nye film, Dark Waters.)

(Anm: ‘Dark Waters’ and the True Story of How DuPont is Poisoning All of Us. If a company was infecting our bloodstream with chemicals that can never be broken down, should they be beholden to communicating this to consumers? Furthermore, should the public have the right to stop them? This is the fight that environmental lawyer Rob Bilott has been embroiled in for the last two decades. His journey in taking on the multi-billion dollar company DuPont for their haphazard contamination of an innocent West Virginian community–depicted in a New York Times article in 2016–is the basis for Todd Haynes’ thrilling new film, Dark Waters. (thefilmstage.com 3.12.2019).)

- Aftenposten mener: Hvert land har ansvar for sine utslipp. (– Sannheten er at Kinas enorme klimautslipp i veldig stor grad henger sammen med at de produserer varer for oss, sier leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender. Hun får støtte på lederplass i avisen Nationen.)

(Anm: Aftenposten mener: Hvert land har ansvar for sine utslipp. Hvis Norge skal ta ansvar for Kinas utslipp fra produksjon av varer for eksport, hvem skal ta ansvar for Norges utslipp fra produksjon av olje og gass? Det kan høres opplagt ut. Hvorfor tas ikke utslippene som skyldes norsk forbruk av varer importert fra andre land, med i det norske klimaregnskapet? Norsk forbruk av varer importert fra blant annet Kina, gir store utslipp i produsentlandene. Men i det norske klimaregnskapet gir økende import ingen utslag. – Sannheten er at Kinas enorme klimautslipp i veldig stor grad henger sammen med at de produserer varer for oss, sier leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender. Hun får støtte på lederplass i avisen Nationen. Sverige lager et slikt forbruksbasert klimaregnskap. Nationen mener også Norge bør gjøre det. Avisen skriver at «vi importerer svært mye av det vi forbruker», men «ansvaret for klimagassutslippene importerer vi derimot ikke». (aftenposten.no 10.7.2020).)

– Klimasøksmål blir plenumssak i Høyesterett.

(Anm: Klimasøksmål blir plenumssak i Høyesterett. Miljøvernorganisasjonene tapte i to rettsinstanser, men nå vil Høyesterett i plenum behandle søksmålet mot staten. (aftenposten.no 20.4.2020).)

– Klimasøksmålet til Høyesterett. (- Høyesterett skal vurdere om staten brøt Grunnloven da de valgte å tildele nye oljelisenser i Arktis.)

(Anm: Klimasøksmålet til Høyesterett. Høyesterett skal vurdere om staten brøt Grunnloven da de valgte å tildele nye oljelisenser i Arktis. Bakgrunnen for saken er at miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom mener statens bryter miljøparagraf 112, ved å ha åpnet for ny oljeleting i Barentshavet. – Vi mener staten må dømmes, og at oljelisensene må kjennes ugyldige. En seier vil være historisk og ha store, reelle konsekvenser for klimaet, skriver Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, i en pressemelding. - Mener tingretten åpnet for å ødelegge kloden (nrk.no 20.4.2020).)

- ‘Human beings have overrun the world’

(Anm: ‘Human beings have overrun the world’: David Attenborough calls for an end to waste in impassioned plea to address climate change. ‘The world is not a bowl of fruit from which we can just take what we wish’ (independent.co.uk 20.4.2020).)

- David Attenborough kommer med desperat klima-opråb.

(Anm: David Attenborough kommer med desperat klima-opråb. »Vi er en del af verden. Og hvis vi ødelægger den, ødelægger vi os selv,« siger den kendte tv-dokumentarist. David Attenborough giver i en ny dokumentar sit bud på, hvordan verden kan undgå et klimasammenbrud, skriver The Independent. »Vi er nødt til at stoppe med at producere affald. Verden er dyrebar og burde være værdsat,« pointerer det 93-årige ikon. Attenborough understreger, at konsekvenserne af de stigende temperaturer på globalt plan kommer til at blive enorme, med mindre vi handler. (jyllands-posten.dk 20.4.2020).)

- Intergenerasjonell rettferdighet (rimelighet). (Intergenerational Equity.)

(Anm: Intergenerasjonell rettferdighet. A. Konsept 1. Generelle merknader 1 Prinsippet om intergenerasjonell rettferdighet mellom generasjoner sier at hver generasjon har jorden til felles med medlemmer av nåværende generasjon og med andre generasjoner i fortid og fremtid. Prinsippet artikulerer et konsept om rettferdighet blant generasjoner når det gjelder bruk og bevaring av miljøet og dets naturressurser (jf. bevaring av naturressurser; miljø, internasjonal beskyttelse). Prinsippet er grunnlaget for bærekraftig utvikling. Det har også blitt brukt på kulturelle ressurser og økonomiske og sosiale problemer. Intergenerational Equity. A.  Concept 1. General Remarks 1 The principle of intergenerational equity states that every generation holds the Earth in common with members of the present generation and with other generations, past and future. The principle articulates a concept of fairness among generations in the use and conservation of the environment and its natural resources (see also Conservation of Natural ResourcesEnvironment, International Protection). The principle is the foundation of sustainable development. It has also been applied to cultural resources and to economic and social problems. Max Planck Encyclopedia of Public International Law [MPEPIL] (Article last updated: February 2013).)

- Intergenerasjonalitet er samhandling mellom medlemmer av forskjellige generasjoner. Sosiologer studerer mange generasjonsproblemer, inkludert egenkapital, konflikt og mobilitet.

(Anm: Intergenerationality is interaction between members of different generations.[1] Sociologists study many intergenerational issues, including equity, conflict, and mobility. (en.wikipedia.org).)

- Rollen til sosial og generasjonell rettferdighet i det å gjøre endringer i menneskelig velvære bærekraftig.

(Anm: The Role of Social and Intergenerational Equity in Making Changes in Human Well-Being Sustainable. Abstract A sustainable world is one in which human needs are met equitably and without sacrificing the ability of future generations to meet their needs. Human well-being is described by four primary elements—basic human needs, economic needs, environmental needs, and subjective well-being. These elements can interact in a myriad of ways to influence overall well-being. What makes changes in human well-being sustainable for a population or a nation? Two major interactional concepts can push changes in human well-being toward a sustainable state in space and time—social equity and intergenerational equity. The concept of social equity distributes well-being over space, ensuring the fair treatment of all members of society promoting spatial sustainability of a well-being decision. The concept of intergenerational equity distributes well-being through time, ensuring the well-being of present and future generations of a population or nation, promoting temporal sustainability of a well-being decision. The roles of social and intergenerational equity in terms of their influence on human well-being are examined with a focus on more sustainable decision-making. Ambio. 2014 Oct; 43(6): 718–728.)

– Vi trenger teknologi som ikke tømmer planeten for ressurser vi aldri får igjen. (– Vår største utfordring er å få alle til å skjønne at energipolitikk og arealforvaltning hører sammen.)

(Anm: – Vi trenger teknologi som ikke tømmer planeten for ressurser vi aldri får igjen. Vindkraft-motstander Eivind Salen tror på spennende ny teknologi i transportsektoren, men mener at den viktigste teknologien, er den som kutter energiforbruket. I Norge trumfer energiloven alle andre hensyn. Slik kan det ikke fortsette, mener Motvind-leder Eivind Salen. I Norge trumfer energiloven alle andre hensyn. Slik kan det ikke fortsette, mener Motvind-leder Eivind Salen. – Vår største utfordring er å få alle til å skjønne at energipolitikk og arealforvaltning hører sammen. Det nytter ikke… (tu.no 17.7.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Fremtiden innhenter Høyesterett. (- Søksmålets hovedgrunnlag er miljøbestemmelsen i Grunnloven §112. Også artiklene 2 og 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) gjøres gjeldende.) (- Vi kan slå fast at miljøorganisasjonene så langt har vunnet frem på viktige prinsipielle punkter når det gjelder tolkning og anvendelse av §112. Likevel er ikke vedtaket om boretillatelser kjent ugyldig.)

(Anm: Pål W. Lorentzen, høyesterettsadvokat og spesialrådgiver i Norsk klimastiftelse. Innlegg: Fremtiden innhenter Høyesterett. Norges evne til å tilpasse seg sine internasjonale forpliktelser er i søkelyset. Nå er en ny og prinsipielt meget viktig sak under oppseiling. «Klimasøksmålet», anlagt av Greenpeace Norden med flere mot staten, grunnet regjeringens tildeling av boretillatelser i Barentshavet, er i disse dager kommet frem til Høyesterett, som har besluttet å behandle saken i plenum, det vil si med samtlige 20 dommere. Saken kommer trolig opp til høsten. Søksmålets hovedgrunnlag er miljøbestemmelsen i Grunnloven §112. Også artiklene 2 og 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) gjøres gjeldende. Vi kan slå fast at miljøorganisasjonene så langt har vunnet frem på viktige prinsipielle punkter når det gjelder tolkning og anvendelse av §112. Likevel er ikke vedtaket om boretillatelser kjent ugyldig. En hovedårsak til det er at Borgarting lagmannsrett har oppstilt et krav til «terskel», fastsatt ut fra en «helhetsvurdering», for at §112 skal kunne komme til anvendelse. Samtidig mener retten at myndighetene skal innrømmes en udefinert «skjønnsmargin», med andre ord en adgang til selv å definere grensene i forhold til Grunnloven §112. (dn.no 23.5.2020).)

- Naturen eier vi alle. (- Naturen eier vi alle, slik barnet eier sin mor. Hvem eier vinden?) (- Det er ikke eierne i Blackrock som får vindturbiner i nærmiljøet.)

(Anm: FOKUS. Mímir Kristjánsson, gruppeleder for Rødt Stavanger. Naturen eier vi alle. Det er ikke eierne i Blackrock som får vindturbiner i nærmiljøet. Naturen eier vi alle, slik barnet eier sin mor. Hvem eier vinden? Suset av vinden kan du ikke kjøpe, heter det i Hans Børlis dikt «Vi eier skogene». Dessverre er det ikke så mange av de som bestemmer her i landet som leser Børli lenger. (klassekampen.no 17.7.2020).)

- Studie: 140.000 tonn mikroplast flyr årlig fra bilveien til havet. Rundt 48.000 tonn mikroplast flyr årlig opp fra bilveier og havner på jordas mest uberørte områder, som Arktis, viser ny studie fra Norsk institutt for luftforskning.

(Anm: Studie: 140.000 tonn mikroplast flyr årlig fra bilveien til havet. Rundt 48.000 tonn mikroplast flyr årlig opp fra bilveier og havner på jordas mest uberørte områder, som Arktis, viser ny studie fra Norsk institutt for luftforskning. Det er viktig å vite hvor mikroplasten havner på grunn av hvordan den påvirker dyr og menneskers helse og påvirkningene den kan gi for klima, mener hovedforfatteren bak studien Nikolaos Evangeliou. Det er gjort mye forskning på mikroplast som kommer av slitasje på dekk og bremseklosser til bilen. De ørsmå plastbitene rives av og havner på veien. Til slutt ender de opp i havet gjennom elver og regn, sier seniorforsker og hovedforfatter av studien fra NILU - Norsk institutt for luftforskning Nikolaos Evangeliou. Men veldig lite har vært fastslått om hvordan disse partiklene blir spredd i atmosfæren, mener han. – Dette er viktig for å vite mer om innvirkningen av mikroplast på dyr og menneskers helse, og klimapåvirkningene de har siden de er laget av materiale basert på fossilt brensel, sier Evangeliou til Dagsavisen. (dagsavisen.no 16.7.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Millionbyen koker – nesten 52 varmegrader. (- En ekstrem hetebølge har ført til at temperaturene har nådd nye rekorder i Midtøsten.) (- Torsdag denne uken er det målt svimlende 51.8 varmegrader i Bagdad. Det er nye varmerekord.)

(Anm: Millionbyen koker – nesten 52 varmegrader. En ekstrem hetebølge over Midtøsten har ført til varmerekord enkelte steder. En ekstrem hetebølge har ført til at temperaturene har nådd nye rekorder i Midtøsten. Torsdag denne uken er det målt svimlende 51.8 varmegrader i Bagdad. Det er nye varmerekord. Varmen har tvunget flere innbyggere til å holde seg innendørs. Da elektrisitetsnettet sviktet, ble mange husholdninger avhengig av generatorer for å drive kjøleskap, vifter og klimaanlegg. Støynivået i byen ble derfor hevet flere hakk. Mandag var det demonstrasjoner i byen knyttet til manglende tilgang på elektrisitet. To demonstranter ble skutt. (…) De siste somrene er det flere store byer som har opplevd temperaturrekorder, blant annet Havana, Glasgow, Paris og San Francisco. (tv2.no 30.7.2020).)

- Gunhild Stordalen: Advarer mot sommervarmen: - Ikke normalt. (- Hvis regjeringer er for opptatt med å bekjempe corona og feiler i å handle på de større krisene foran oss, vil vi stå overfor mange og mye dødeligere sjokk i de kommende åra», skriver hun.) (- Videre skriver hun at større kriser vil ramme de fattigste og mest sårbare hardest, slik at det blir global ulikhet.)

(Anm: Gunhild Stordalen: Advarer mot sommervarmen: - Ikke normalt. Mens flere koser seg på vann og strand denne sommeren forteller EAT-gründeren at det gjør henne mer bekymret enn noensinne. (…) - Ikke normalt «Noen liker det varmt, men dette er IKKE normalt. 2020 er på vei til å bli tidenes varmeste år. Jeg er engstelig og mer bekymret enn noensinne. Hvis regjeringer er for opptatt med å bekjempe corona og feiler i å handle på de større krisene foran oss, vil vi stå overfor mange og mye dødeligere sjokk i de kommende åra», skriver hun. (…) Videre skriver hun at større kriser vil ramme de fattigste og mest sårbare hardest, slik at det blir global ulikhet. (dagbladet.no 15.6.2020).)

- Det karbonindustrielle kompleks. (- Klimakampen kan bare lykkes hvis makten til de som skaper problemet, reduseres.)

(Anm: Det karbonindustrielle kompleks | Ketil Raknes, doktorgradsstipendiat, Høyskolen Kristiania. Klimakampen kan bare lykkes hvis makten til de som skaper problemet, reduseres. Denne tverrpolitiske enigheten mellom Norges to mektigste interesseorganisasjoner og Norges to mektigste partier er grunnen til at alle grønne partier vil mislykkes i norske regjeringer – uavhengig av farge, skriver Ketil Raknes. Bare å skalke lukene Å være miljøverner i norske regjeringer har alltid vært en hobby for spesielt interesserte. LES OGSÅ Grønn omstart: Slik blir regjeringens tiltakspakke for klimaet (aftenposten.no 30.5.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Rekordsvake havstrømmer kan gi mer ekstremvær. Havstrømmen som bringer varmt vann nordover i Atlanteren, er på sitt svakeste på mer enn tusen år. Det kan bety mer ekstremvær i Europa. Norge er så langt skjermet fra de største endringene.

(Anm: Rekordsvake havstrømmer kan gi mer ekstremvær. Havstrømmen som bringer varmt vann nordover i Atlanteren, er på sitt svakeste på mer enn tusen år. Det kan bety mer ekstremvær i Europa. Norge er så langt skjermet fra de største endringene. De store havstrømmene styrer svært mye av klimaet. Derfor har forskerne lenge fulgt med på det vi i dagligtale kaller Golfstrømmen. Systemet er en gigantisk varmepumpe: Varmt vann fra ekvator strømmer nordover mens det avgir varme til lufta. Når det varme vannet i overflaten kjøles ned, synker det mot bunnen og strømmer sørover igjen. Det er et stort system som velter om på vannet i det nordlige Atlanterhavet. Når det svekkes, blir også været mer ustabilt. Det betyr høyere risiko for både hetebølger og ødeleggende uvær, sier klimaforsker Stefan Rahmstorf i et intervju med The Guardian. Kan nærme seg vippepunkt Rahmstorf er medforfatter av en ny studie som torsdag ble publisert i Nature Geoscience. (nrk.no 28.2.2021).)

(Anm: Current Atlantic Meridional Overturning Circulation weakest in last millennium. Nature Geoscience 2021(Published: 25 February 2021).)

- Sibir: 38 grader i Sibir: - Alarmerende. (- Verhojansk nord for polarsirkelen i Sibir registrerte 38 grader i dag, skriver den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg på Twitter.)

(Anm: Sibir: 38 grader i Sibir: - Alarmerende. Skogbranner, et enormt oljeutslipp og trespisende møll får skylda for skremmende høye temperaturer i Sibir. NEW YORK (Dagbladet): Takket være hetebølge i Sibir, er 2020 i ferd med å bli det varmeste året i som er registrert til tross for at karbonutslippene har sunket under coronapandemien. - Verhojansk nord for polarsirkelen i Sibir registrerte 38 grader i dag, skriver den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg på Twitter. Temperaturen i arktiske strøk stiger raskest fordi havstrømmer bærer varmen mot polene og is og snø smelter. Det har ført til at russiske byer i arktis har opplevd helt ekstraordinære temperaturer, skriver The Guardian. CORONAVIRUSET: Greta Thunberg var gjest hos CNN, det har i etterkant fått mye kritikk. (dagbladet.no 21.6.2020).)

- Fronter utenriksministeren merkevarekampanje eller endret utenrikspolitikk? (- Norge har tradisjon for å ikke tråkke viktige stormakter på tærne, ikke for å være tydelig.) (- Å gå fra en stille og usynlig troverdig partner, til en tydelig forsvarer av den internasjonale folkeretten.) (- Vi kan håpe, men vi tviler.)

(Anm: Fronter utenriksministeren merkevarekampanje eller endret utenrikspolitikk? | Malcolm Langford, jusprofessor, UiO, og prosjektleder, Nordic Branding: Politics of Exceptionalism, UiO Norden - Sigrun Moss, førsteamanuensis, Psykologisk institutt, UiO. Norge har tradisjon for å ikke tråkke viktige stormakter på tærne, ikke for å være tydelig. (…) Mye å bevise Utenriksministeren innledet kronikken sin med at «vi kan ikke overlate forsvaret av norske interesser til andre». Men bør verden overlate sine interesser til Norge? Det Norge lover er lovende, men det vil medføre at Norge staker ut en ny kurs: Å gå fra en stille og usynlig troverdig partner, til en tydelig forsvarer av den internasjonale folkeretten. Vi kan håpe, men vi tviler. (aftenposten.no 31.5.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

-  Hva er naturen verdt? Vi sager over grenen vi sitter på dersom vi ikke innser at fungerende natur er selve grunnlaget for vår eksistens.

(Anm: Dag O. Hessen, professor i biologi, UiO, og leder av Centre for Biogeochemistry in the Anthropocene, Anne Sverdrup-Thygeson. Professor i bevaringsbiologi, NMBU, og vitenskapelig rådgiver i NINA. Hva er naturen verdt? Vi sager over grenen vi sitter på dersom vi ikke innser at fungerende natur er selve grunnlaget for vår eksistens. Naturen trekker det korteste strået i en verden styrt av økonomiske hensyn. Det er en utvikling som ikke kan fortsette, skriver kronikkforfatterne. (nrk.no 24.9.2020).)

- Professor Dag O. Hessen: Verden kan stå på et vippepunkt og vi mennesker må endre livsstil. (- Jeg tror ikke vi vil fjerne oss helt fra ønsket om et materielt behagelig liv, men koronakrisen gjør oss oppmerksom på en annen type livsstil der det ikke bare dreier seg om å løpe fortest for å rekke over mest mulig og kjøpe mest mulig.)

(Anm: Professor Dag O. Hessen: Verden kan stå på et vippepunkt og vi mennesker må endre livsstil. Dag Olav Hessen mener vi må lære av dramatiske klimaendringer og koronapandemien. Jeg tror ikke vi vil fjerne oss helt fra ønsket om et materielt behagelig liv, men koronakrisen gjør oss oppmerksom på en annen type livsstil der det ikke bare dreier seg om å løpe fortest for å rekke over mest mulig og kjøpe mest mulig. I februar kom biologi-professor Dag O. Hessens nye bok «Verden på vippepunktet.» «Biene»-forfatter Maja Lunde skrev «denne boka må alle lese». (tu.no 24.5.2020).)

- Den svarte krisepakken blir stadig større.

(Anm: Den svarte krisepakken blir stadig større | Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Pakke for grønn omstilling: 3,6 milliarder kroner. Ekstrapakke for oljenæringen: Tja, hva med 15 milliarder? (aftenposten.no 2.6.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Full kollaps i prisen på amerikansk råolje – må betale for å bli kvitt oljen.

(Anm: Full kollaps i prisen på amerikansk råolje – må betale for å bli kvitt oljen. Breddfulle oljelagre og svikt i etterspørselen førte mandag til en historisk priskollaps på olje i USA. Da børsen stengte betalte produsentene 37,63 dollar til de som ville «kjøpe» oljen, viser Bloombergs oversikt. Det er prisen for levering av olje i mai. – Det er helt vilt. Det har aldri skjedd før, sier sjefanalytiker i Nordea, Thina Saltvedt, til NRK. (nrk.no 20.4.2020).)

- Big Oil is a name used to describe the world's six or seven largest publicly traded oil and gas companies, also known as supermajors.[1][2][3][4] 

(Anm: Big Oil is a name used to describe the world's six or seven largest publicly traded oil and gas companies, also known as supermajors.[1][2][3][4] The term emphasizes their economic power and influence on politics, particularly in the United States. Big oil is often associated with the fossil fuels lobby and also used to refer to the industry as a whole in a pejorative or derogatory manner.[5] (en.wikipedia.org).)

- Krisen viser Norges oljeavhengighet. (- Verdien av oljepakken for oljeselskapene? 39 milliarder kroner i skattelette.) (- Grønne investeringer får en utredning.)

(Anm: Krisen viser Norges oljeavhengighet | Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Verdien av oljepakken for oljeselskapene? 39 milliarder kroner i skattelette. Grønne investeringer får en utredning. Oljealliansen med blant andre (fra venstre) Jonas Gahr Støre (Ap), Trond Helleland (Høyre) og Siv Jensen (Frp) la frem midlertidige endringer i oljeskatten mandag. I bakgrunnen står NHO-sjef Ole Erik Almlid. Det var en krisepakke for oljeindustrien som ble presentert. Men den ble solgt inn som et tiltak for omstilling av norsk økonomi til en mer klimavennlig fremtid. Både Høyres parlamentariske leder Trond Helleland og Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre kalte det «broen til fornybarsamfunnet». Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad sa pakken handler om «industrien som skal lede oss inn i det grønne». (aftenposten.no 8.6.2020).)

- Oljeanalytiker Jarand Rystad om krisen: – Jeg tror dette er positivt for klimasaken. – Vi vil venne oss til et nytt regime, med færre flyreiser og mer videokonferanser.

(Anm: Oljeanalytiker Jarand Rystad om krisen: – Jeg tror dette er positivt for klimasaken. – Vi vil venne oss til et nytt regime, med færre flyreiser og mer videokonferanser. Jarand Rystad tror at koronakrisen vil endre adferden vår og knekke den langsiktige etterspørselen etter olje. (tu.no 18.4.2020).)

- Elektriske utfordrere i lufta kan frakte fire passasjerer 96 kilometer.

(Anm: Elektriske utfordrere i lufta kan frakte fire passasjerer 96 kilometer. Drømmen om små flygende drosjekjøretøyer og forretningsmulighetene som de innebærer har vært hett stoff i år. Mange store selskaper har gått inn i bransjen - og nå får de selskap av utfordreren Archer. Selve håndverket de skal erobre industrien med har ikke noe navn ennå, men i henhold til spesifikasjonene vil den kunne frakte fire personer 96 km i hastigheter opp til 240 km / t. Dette er med den type batterier og maskiner som er tilgjengelige i dag. (tu.no 6.6.2020).)

- Topforskere: Coronakrisen er afgørende - det, vi gør nu, kan ændre klodens klimakurs.

(Anm: Topforskere: Coronakrisen er afgørende - det, vi gør nu, kan ændre klodens klimakurs. Vi står med en enestående mulighed for at gøre status og sadle om. Antallet af cyklister og fodgængere på gader og stræder er steget eksplosivt i løbet af coronakrisen. Fra Bogota til Berlin og Vancouver har man udvidet cykelstier og offentlige cykelveje for at gøre plads til alle de nye cyklister. I Australien tilskynder regeringen i New South Wales de lokale myndigheder til at gøre det samme. Påbuddet om social distancering, altså, nedbringning af sociale kontakter og sikring af behørig afstand mellem hinanden, har skabt nye livsstilsmønstre ved at ændre måden, vi lever og arbejder. Men når krisen engang er forbi, vil - eller bør - alt så vende tilbage til det gamle? Det er blot ét af de mange afgørende spørgsmål, der dukker op, i takt med at pandemiens effekt på udledningen af CO2 taler sit eget tydelige sprog. (videnskab.dk 27.5.2020).)

- Norge kan bli kvitt oljeavhengigheten raskere enn ventet.

(Anm: Norge kan bli kvitt oljeavhengigheten raskere enn ventet. – Den er allerede kraftig redusert, sier økonom. Koronakrisen kan øke farten på omstillingen av norsk økonomi. Men de som mister oljejobber nå, går inn i et langt tøffere arbeidsmarked enn sist. (aftenposten.no 25.5.2020).)

- UD har brukt flere millioner kroner på materiell for å få en plass i FNs sikkerhetsråd: FREMMER NORGE MED SOKKER. (- Et utvalg av materiellet: - Sokker: 302.705 kroner - Pins og mansjettknapper: 499.485 kroner - Paraplyer: 130.695 kroner - Brillepusseskinn: 50.250 kroner - Blå bærenett: 130.930 kroner - Nøkkelkortbånd: 226.400 kroner. En annen stor utgiftspost er de nær fire millioner kronene som er brukt på det UD omtaler som to studieturer for FN-ambassadører i Norge.)

(Anm: UD har brukt flere millioner kroner på materiell for å få en plass i FNs sikkerhetsråd: FREMMER NORGE MED SOKKER. (…) FNS SIK­KER­HETS­RÅD: PRIS­LIS­TA: - Sikkerhetsrådet består av fem faste medlemmer (USA, Kina, Storbritannia, Russland og Frankrike), i tillegg til ti ikke-faste medlemmer. - De ikke-faste medlemmene må velges av i FNs generalforsamling med to tredels flertall. Hvert medlemsland har én stemme. - Norge konkurrerer med Canada og Irland om en plass i Sikkerhetsrådet for perioden 2021–2022. - UD har over flere år drevet en kampanje for å sikre Norge en plass. Valget er førstkommende onsdag. - Et utvalg av materiellet: - Sokker: 302.705 kroner - Pins og mansjettknapper: 499.485 kroner - Paraplyer: 130.695 kroner - Brillepusseskinn: 50.250 kroner - Blå bærenett: 130.930 kroner - Nøkkelkortbånd: 226.400 kroner. En annen stor utgiftspost er de nær fire millioner kronene som er brukt på det UD omtaler som to studieturer for FN-ambassadører i Norge. I mai og august 2019 sponset UD reiser til Norge for henholdsvis 18 og 20 FN-ambassadører, etter invitasjon fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). FN-ambassadørene kom i hovedsak fra små øystater og gruppa av FNs minst utviklede land, opplyser UD. Turen gikk både til Oslo og Tromsø, og tema for turen var hav og klima. Flyturene, som i hovedsak var på business class, kostet norske skattebetalere 2,1 millioner kroner. I Oslo ble gjestene innkvartert på fasjonable Grand Hotel, noe som kostet 331.000 kroner. (klassekampen.no 13.6.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- India coronavirus: Kan Covid-19 nedstengning (lockdown) utløse en bevegelse for ren luft?

(Anm: India coronavirus: Can the Covid-19 lockdown spark a clean air movement? Delhi's air quality has improved remarkably during the shutdown. When India shut down last month and suspended all transport to contain the spread of coronavirus, the skies over its polluted cities quickly turned an azure blue, and the air, unusually fresh. (…) Federal pollution control authorities quickly reported a marked improvement in air quality levels in 85 cities. (…) Last winter, air pollution here had reached more than 20 times the World Health Organization's safe limit. (bbc.com 21.4.2020).)

- Dokumentasjonsrapport. Reiseundersøkelsen 2019.

(Anm: Dokumentasjonsrapport. Reiseundersøkelsen 2019. Reiseundersøkelsen gjennomføres fire ganger i året, en gang hvert kvartal. Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner i Norge og utlandet. (ssb.no 28.4.2020).)

- Mikrobiom kan formidle koblingen mellom klimaendringer og nye sykdommer. Forskere har foreslått en ny modell for dyresykdommer som inkluderer rollen til mikrobiomet. Forskningen deres antyder at klimaendringer kan føre til fremvekst av nye smittsomme sykdommer. (- COVID-19-pandemien har rettet fremmet trusselen om smittsomme sykdommer.)

(Anm: Microbiome may mediate link between climate change and new diseases. Scientists have proposed a new model of animal diseases that includes the role of the microbiome. Their research suggests that climate change may lead to the emergence of new infectious diseases. The COVID-19 pandemic has brought the threat of infectious disease to the fore. At the time of writing, there have been more than 9 million recorded cases of the disease worldwide. Infectious diseases, particularly those crossing species boundaries (zoonoses), are rising as a result of human activities. This increase is partly due to climate change, which is encouraging some pathogen-carrying species to move outside their current habitat range. For example, the tiger mosquito, which transmits the viral disease Chikungunya, is currently expanding its geographic range across Europe and the Americas, putting millions of people at risk. A paper that Trends in Parasitology recently published includes a synthesis of research into infectious diseases in humans and wildlife. It presents a new model of infectious disease dynamics that takes account of the role of the microbiome — the “good” bacteria that live on and inside us. The scientists behind the work suggest that environmental changes, including climate change, could destabilize this model and lead to new infectious diseases arising from changes in the microbiome of animals. (medicalnewstoday.com 27.6.2020).)

(Anm: Environmental Factors and Host Microbiomes Shape Host–Pathogen Dynamics. Highlights In many cases, interactions among host, pathogen, and environment are insufficient to describe disease dynamics in the wild. The host microbiome plays an important role in host immunity, at the interface between the host and the pathogen, and affects disease outcome. The environment, as well as environmental microbiomes, influence the host microbiome, and also influence simultaneously the host and the pathogen. The three-edged disease triangle needs to become a four-edged disease pyramid to study interactions among host, host microbiome, pathogen, and environment. Microorganisms are increasingly recognized as ecosystem-relevant components because they affect the population dynamics of hosts. Functioning at the interface of the host and pathogen, skin and gut microbiomes are vital components of immunity. Recent work reveals a strong influence of biotic and abiotic environmental factors (including the environmental microbiome) on disease dynamics, yet the importance of the host–host microbiome–pathogen–environment interaction has been poorly reflected in theory. We use amphibians and the disease chytridiomycosis caused by the fungal pathogen Batrachochytrium dendrobatidis to show how interactions between host, host microbiome, pathogen, and the environment all affect disease outcome. Our review provides new perspectives that improve our understanding of disease dynamics and ecology by incorporating environmental factors and microbiomes into disease theory. Trends Parasitol. 2020 Jul;36(7):616-633.)

(Anm: Bakteriecocktailar kan bli framtidas medisin Mikroorganismane i kroppen vår påverkar alt frå psykisk helse til kreftrisiko. – Dette kjem til å bli svært viktig i behandling av sjukdommar, trur bioteknologi-ekspert. Menneskets mikrobiom - Bakteriar, sopp og virus som lever i kroppen vår, og det samla genomet til alle desse organismane utgjer vårt mikrobiom. - Tarmen er blant dei tettast befolka mikrobielle økosystema i verda, med om lag 100 milliardar – 1 billion celler per milliliter. - Mikrobiomet består av totalt 100 000 000 000 000 bakterieceller, 3 gongar meir enn menneskets eigne celler. - Sidan mikrobane er mindre enn menneskeceller får mikrobiomet plass i om lag 3 halvlitersglas. - Mikrobane lever på alle overflater av kroppen som er eksponert for utanomverda. Kjelde: The American Academy of Microbiology. (nrk.no 13.9.2016).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Peer, du flyver. (- Norwegian har fortsatt ei framtid.) (- Den ligger på Bardufoss og ikke i New York.)

(Anm: Peer, du flyver. Norwegian har fortsatt ei framtid. Den ligger på Bardufoss og ikke i New York. Historien om det norske flyselskapet Norwegian har gått fra å være et eventyr til et drama. (…) Koronaen vil passere, alle uvær gjør det. Da kan Norwegian selges som folkeaksje og staten beholde en hånd på instrumentene. Braathen-arvingen har meldt sin interesse, kall gjerne det nye selskapet Norwegian SAFE. Norge har pengene og behovet. Men det siste og beste argumentet er at vi vet hva vi får istedenfor Norwegian. Det er bedre å bygge videre på branntomta etter Norwegian enn å overlate det norske flymarkedet til billigselskaper à la Ryan Air og Wizz Air som flyr høyt på å undergrave den norske samfunnsmodellen. Det vil i lengden koste oss mye mer. (dagsavisen.no 13.11.2020).)

- Norwegian-sjef Jacob Schram: – Hele koronatiden har vært som en stor krigssone. (- Om 10–15 år kommer mange av flyene til å være elektriske eller ha en annen utslippsfri teknologi.) (- Det dummeste du kan gjøre nå, er å strupe inntektene til flyselskapene.)

(Anm: Norwegian-sjef Jacob Schram: – Hele koronatiden har vært som en stor krigssone. 3. januar i år meldte Finansavisen at Norwegian-aksjen hadde føket til værs. (…) Om 10–15 år kommer mange av flyene til å være elektriske eller ha en annen utslippsfri teknologi. Det dummeste du kan gjøre nå, er å strupe inntektene til flyselskapene. For da er det ingen som har råd til å forske på dette, ingen som har råd til å teste ut, ingen som har råd til å investere i det nye som kommer. Og da går verden bakover. – Inntil vi får fly som blir elektriske eller på andre måter utslippsfrie: Vil det kunne være en naturlig utvikling at dere reduserer antall ruter eller avganger for å bidra til å begrense utslippene fra flybransjen? – Det viktigste er å ha den nyeste tilgjengelige flyflåten, slik Norwegian allerede har. Flyene er sertifisert til å fly med 50 prosent biodrivstoff, så denne kombinasjonen er viktig på kort og mellomlang sikt. (aftenposten.no 9.5.2020).)

- Det hjelper lite med CO2-vennlig betong hvis bygget må rives etter 50 år: (- Anbefaler lengre levetid for bygg.)

(Anm: Det hjelper lite med CO2-vennlig betong hvis bygget må rives etter 50 år: Anbefaler lengre levetid for bygg. Påstanden om at jakten på reduserte klimagassutslipp kan føre til økte utslipp, stemmer. Det mener Rådgivende ingeniørers forening. (tu.no 28.1.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka. (- Flere aktører har gått sammen om søksmål mot staten for å stoppe rivingen av Y-blokka.)

(Anm: Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka. Flere aktører har gått sammen om søksmål mot staten for å stoppe rivingen av Y-blokka. Det er Støtteaksjonen for bevaring av Y-blokka, Norske arkitekters landsforbund, Fortidsminneforeningen og Oslo Arkitektforening som står bak søksmålet. President i Norske arkitekters landsforbund, Gisle Løkken, sier at staten har formet prosessen rundt Y-blokka sånn at ingen kan klage på den. – Det er ikke veldig demokratisk, mener han. Han sier at de ikke har hatt noe annet valg enn å gå til søksmål. Gisle Løkken vil ikke opplyse hvilken aktør som står bak finansieringen av søksmålet. (nrk.no 13.2.2020).)

- Gjenreis Y-blokken! Eller? (- Nok en begredelig dag for Nikolai Astrup.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Gjenreis Y-blokken! Eller? Nok en begredelig dag for Nikolai Astrup. Plutselig kan man se himmelen over Youngstorget fra Akersgata. Y-blokken er historie. Tross iherdig innsats fra norsk kulturliv. Selv ikke en tidligere byplansjef utstyrt med potteplanter kunne stanse gravemaskinene i april. I stedet for blomster, skulle Ellen de Vibe vært utstyrt med trumfkortet i norsk samfunnsdebatt: Nye kostnadsanslag. (aftenposten.no 13.11.2020).)

- Ap åpner for snuoperasjon om nytt regjeringskvartal.

(Anm: Ap åpner for snuoperasjon om nytt regjeringskvartal. For første gang åpner Arbeiderpartiet nå for å endre på de aller viktigste forutsetningene som ligger til grunn for at det nye regjeringskvartalet kan få en prislapp på enorme 36,5 milliarder kroner. (vg.no 13.11.2020).)

- La den stå! (- Vi henstiller til alle politiske partier å kreve stopp i rivningsarbeidet og beskytte Y-blokka mot uopprettelig skade.) (- Rives Y, raseres sentrum for en lang periode fremover.) (- Planlagt mellomlagring av kunsten er et skammens kapittel.) (- Sist kjente kostnadsestimat var på 21,7 milliarder.) (- Snu nå!)

(Anm: La den stå! Vi henstiller til alle politiske partier å kreve stopp i rivningsarbeidet og beskytte Y-blokka mot uopprettelig skade. Y-blokka. Støtteaksjon for å bevare Y-blokka, visualisert av Donatas Grinius/Mad arkitekter. Vi har fremdeles tro på at det finnes politikere som har ryggrad til å stå frem og gjøre det de kan for å hindre at sikkerhetsargumentasjon og tørr juss overstyrer kulturminneforvaltningen og en bærekraftig byutvikling. Rives Y, raseres sentrum for en lang periode fremover. Planlagt mellomlagring av kunsten er et skammens kapittel. Snu nå! (morgenbladet.no 16.4.2020).)

- Bystyret vil bevare Y-blokken.

(Anm: Bystyret vil bevare Y-blokken. Vedtaket får ingen betydning. Oslo støtter ikke lenger riving. Men spørsmålet avgjøres ikke av dem, men av regjeringen. (aftenposten.no 22.4.2020).)

- Prosessen mot Y-blokka. Kun et politisk under kan redde Y-blokka nå. Likevel gjenstår viktige spørsmål. Picassos fiskere kneiser over byggegjerdet. Rive noe av det beste vi har? Uutholdelig!

(Anm: Prosessen mot Y-blokka. Kun et politisk under kan redde Y-blokka nå. Likevel gjenstår viktige spørsmål. Picassos fiskere kneiser over byggegjerdet. Rive noe av det beste vi har? Uutholdelig!

Kjennelsen i Oslo tingrett 6. april åpner for å rive Y-blokka. Kun et politisk under kan redde Y-blokka nå. Dommeren svarer grundig på stevningen fra NAL og Fortidsminneforeningen. Likevel gjenstår viktige spørsmål. Er planarbeidet for nytt regjeringskvartal usedvanlig grundig, slik staten hevder, eller er det i strid med plan- og bygningslovens krav til prosess? Saken avdekker demokratiske mangler. (dagsavisen.no 18.4.2020).)

- Bygninger forårsaker nesten 40 % av de årlige globale klimagassutslippene (GHG; greenhouse gases emissions).

(Anm: Buildings generate nearly 40% of annual global GHG emissions. Approximately two-thirds of the building area that exists today will still exist in 2050. Currently, building renovations affect only 0.5-1% of the building stock annually. A significant increase in the rate of existing building energy efficiency renovations and the generation and procurement of renewable energy is required to meet emissions reduction targets set by the Paris Agreement. (architecture2030.org).)

- Nordmenn er i oppussingstoppen.

(Anm: Annonsørinnhold fra Avtalbefaring.no. Nordmenn er i oppussingstoppen. Slik finner du de beste håndverkerne. Tjenesten Avtalbefaring.no gjør det enkelt å avtale befaringer med eiendomsmeglere og håndverkere, slik at du deretter kan gjøre et valg basert på personlig inntrykk, kvalitet og pris (annonsorinnhold.nettavisen.no 26.10.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Klimasmell for Oslo – utslippene økte. Nye tall viser økte klimagassutslipp i Oslo i 2018, til tross for planen om å bli verdens første utslippsfrie storby.

(Anm: Klimasmell for Oslo – utslippene økte. Nye tall viser økte klimagassutslipp i Oslo i 2018, til tross for planen om å bli verdens første utslippsfrie storby. Nå varsler byråden skjerpede klimatiltak. (…) I Oslo økte klimagassutslippene med over 60.000 tonn CO2-ekvivalenter, noe som tilsvarer rundt 5 prosent mellom 2017 og 2018. Dette skjer til tross for at hovedstaden har gjennomført en rekke klimatiltak med MDG i styringen for miljø og samferdsel. (aftenposten.no 23.4.2020).)

- Redd stjernehimmelen. (- Nattemørket forsvinner.) (- Vi trenger en himmellov!)

(Anm: Redd stjernehimmelen. Nattemørket forsvinner. Vi trenger en himmellov! Nå må også norske politikere gjøre noe for å hindre lysforurensning og ta vare på natur, helse og stjernehimmel, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra Longyearbyen på Svalbard. (…) Andre land går foran 18 amerikanske delstater har nå vedtatt lover mot lysforurensning, som «Night Sky Protection Act» i New Mexico. Organisasjonen International Dark Sky Association jobber over hele verden og sertifiserer både byer og landskap som tar vare på mørket. La Palma i Spania har store teleskop for utforsking av verdensrommet, og en egen lov for å bevare nattemørket: «Himmelloven». Kunstig lys skaper også trøbbel for et stort antall dyrearter. (nrk.no 10.4.2020).)

- Forskere: Vores respons på corona-krisen beviser, at vi også kan gøre noget ved klimaforandringerne. (- Vi kan finde styrke i det moderne samfunds evne til at reagere på globale nødsituationer, opfordrer to canadiske forskere.)

(Anm: Forskere: Vores respons på corona-krisen beviser, at vi også kan gøre noget ved klimaforandringerne. Vi kan finde styrke i det moderne samfunds evne til at reagere på globale nødsituationer, opfordrer to canadiske forskere. (…) Det er dog helt åbenlyst, at responsen på pandemien står i stærk kontrast til manglen på effektiv klimahandling - på trods af en række ligheder mellem de to trusler. Både i forhold til COVID-19 og klimaforandringerne var det forskere, som, langt før de synlige kriser, råbte vagt i gevær. (videnskab.dk 13.4.2020).)

- Havskildpadder stortrives under coronakrisen.

(Anm: Havskildpadder stortrives under coronakrisen. Mennesketomme strande under coronakrisen giver havskildpadder ro til at lægge æg, siger chefforsker i USA. (videnskab.dk 20.4.2020).

- Stjernemangel rammer helsen vår. (- På våre breddegrader er det vanskelig å se Melkeveien.)

(Anm: Stjernemangel rammer helsen vår. På våre breddegrader er det vanskelig å se Melkeveien. Belysningen vår forurenser natten og gjør at stjernene ikke lenger er synlige. Og det har store helsemessige konsekvenser. Den kraftige lysforurensningen kan bidra til at døgnrytmen blir forstyrret. Og en forstyrret døgnrytme er koblet til en lang rekke lidelser. Blant annet: • Søvnmangel • Fedme • Diabetes • Depresjon • Enkelte kreftformer, f.eks. brystkreft. (natgeo.no 28.6.2016).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

- Vi kan demme opp for mange virussykdommer ved å la naturen være i fred. (- Vi produserer virusene. Koronaviruset stammer sannsynligvis fra et såkalt wet market i Kina, der kjøtt, fisk og levende dyr blir omsatt.)

(Anm: Vi kan demme opp for mange virussykdommer ved å la naturen være i fred | Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU. Vi produserer virusene. Koronaviruset stammer sannsynligvis fra et såkalt wet market i Kina, der kjøtt, fisk og levende dyr blir omsatt. De dyrene som sprer virus, som også er farlige for mennesker, har en fellesnevner: Deres naturlige områder er under press. Er vårt forhold til naturen hovedårsaken til at vi får stadig nye virus i global sirkulasjon? Det er sannsynlig at både Sars-viruset (i 2002/2003) og utbruddet av koronaviruset stammer fra et såkalt wet market i Kina. Et wet market er et matmarked der kjøtt, fisk og ikke minst levende dyr blir omsatt. Her kan virus som lever på dyr, overføres til mennesker eller andre organismer. Dette er hva som kjennetegner en zoonotisk sykdom. Dette handler ofte om virus som ikke nødvendigvis trenger å være farlige for disse dyrene, men som altså kan være dødelige når de kommer i kontakt med mennesker. (aftenposten.no 13.3.2020).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- WHO lukket ude: Må ikke være med i Kinas corona-undersøgelser.

(Anm: WHO lukket ude: Må ikke være med i Kinas corona-undersøgelser. Kina har gentagende gange afvist at lade WHO deltage i undersøgelsen af covid-19's oprindelse. (jyllands-posten.dk 30.4.2020).)

- Markedene som skapte koronaviruset åpnes igjen: – Helt ufattelig. (- Flere som har besøkt slike markeder har blitt vettskremt av hvordan dyr behandles.) (- På enkelte markeder flyter det av avføring og blod fra nylig slaktede dyr.) (- Se video fra de omstridte markedene øverst i saken. (NB: Sterke bilder).)

(Anm: Markedene som skapte koronaviruset åpnes igjen: – Helt ufattelig. Våtmarkeder i Kina gjenåpnes på tross av kraftig kritikk. Over hele Kina finnes det tusenvis av såkalte våtmarkeder. I en god del av markedene selges det alt fra hunder til beltedyr og flaggermus. Flere som har besøkt slike markeder har blitt vettskremt av hvordan dyr behandles. På enkelte markeder flyter det av avføring og blod fra nylig slaktede dyr. Se video fra de omstridte markedene øverst i saken. (NB: Sterke bilder) Det har vært tøff kritikk mot Kina etter det ble avdekket at koronaviruset mest sannsynlig startet på et våtmarked i byen Wuhan. (nettavisen.no 8.4.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Paul McCartney tordner mot Kina: – De må skjerpe seg. Beatles-legenden (77) er i harnisk over kjøttmarkedene i Kina og mener at nasjonen like gjerne kunne sluppet atombomber.

(Anm: Paul McCartney tordner mot Kina: – De må skjerpe seg. Beatles-legenden (77) er i harnisk over kjøttmarkedene i Kina og mener at nasjonen like gjerne kunne sluppet atombomber. – Hvem det nå enn er som er ansvarlig for dette, så er vedkommende i krig med selve verden, uttalte Paul McCartney i et intervju med Howard Stern (66) på «The Howard Stern Show» tirsdag. Det er coronoaviruset han sikter til og mistanken om at den dødelige spredningen mistenkes å ha opphav nettopp i et såkalt våtmarked i Kina. Viruset dukket først opp på et sjømatmarked i byen Wuhan, der det ble solgt en rekke levende ville dyr. (vg.no 15.4.2020).)

- Forsker ikke i tvil om hvem som har skylden for pandemien.

(Anm: Forsker ikke i tvil om hvem som har skylden for pandemien. Det er ikke flaggermus som har skylden for koronaviruset, mener forsker og aktivist Dr. Jane Goodall. – Jeg legger skylden på oss mennesker. Det er ikke noe problem med flaggermus hvis de får være i fred der de hører til. Det svarer etolog, forsker og aktivist Dr. Jane Goodall (86) på spørsmål om hvem som har skylden for koronapandemien, som antas å ha startet hos flaggermus. – Problemet er at vi har invadert habitatet deres. Vi ødelegger skogene de lever i, og dermed får vi tettere kontakt med dem, sier Goodall i fredagens episode av Fredrik Skavlans nye intervjuserie «SKAVLAN + 1». Vanligvis smitter flaggermusen et annet dyr fordi de trenges tett sammen, forklarer forskeren. – Og så kommer det dyret til oss og skaper et nytt problem for oss, men det er vår feil, fortsetter hun. (tv2.no 9.5.2020).)

– Luftforurensingen i europeiske storbyer mer enn halvert på en uke. (- Det viser tall fra Det europeiske miljødirektoratet (EEA).)

(Anm: Luftforurensingen i europeiske storbyer mer enn halvert på en uke. Nye satellittbilder viser at luftforurensingen i europeiske storbyer noen steder er mer enn halvert på en uke etter at landene er stengt ned. Luftforurensingen i den spanske hovedstaden Madrid var 56 prosent lavere i perioden 16.–22. mars, sammenlignet med uken før. Det viser tall fra Det europeiske miljødirektoratet (EEA). Målingene handler ikke om CO2-utslipp, men såkalte NOx-gasser. NOx er ansvarlig for smog og den typiske brune skyen som dekker større byer og gir dårlig luftkvalitet. (nrk.no 31.3.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (- 8,8 millioner predikerte dødsfall.) (- Forskerne anslår at i løpet av 2015 døde rundt 8,8 millioner mennesker som en konsekvens av luftforurensning.)

(Anm: Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (Air pollution may be a leading global cause of death. (…) Ny forskning har funnet ut at luftforurensning er en av de ledende dødsårsakene over hele verden, langt overgår røyking, malaria og andre viktige faktorer.) (- 8,8 millioner predikerte dødsfall. (…) Studien fant at luftforurensning er en av de viktigste globale dødsårsakene. (…) Forskningen, som nå publisert i tidsskriftet Cardiovascular Research, antyder at beslutningstakere, helseorganisasjoner og media bør fokusere langt mer på luftforurensning, gitt alvorlighetsgraden av dens effekter (virkninger). (…) The greatest effect that air pollution had on health was related to cardiovascular diseases, which accounted for 43% of these global deaths. In terms of age, it was overwhelmingly the case that older people were most at risk. In fact, approximately 75% of the deaths occurred in people over the age of 60.) (...) The researchers estimate that during 2015, around 8.8 million people died as a consequence of air pollution. (medicalnewstoday.com 30.3.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Coronakrisen viser, hvor kæmpestor den globale klimaudfordring reelt er. (- 10 år med corona-nedlukning af kloden: Så meget skal der til for at bremse global opvarmning.)

(Anm: Coronakrisen viser, hvor kæmpestor den globale klimaudfordring reelt er. Hvis vi skal leve op til klimaaftalen fra Paris, skal klodens udledning af CO2 hvert år falde med stort set det samme som i 2020, viser nye beregninger. (…) Hvis vi skal leve op til klimaaftalen fra Paris, skal klodens udledning af CO2 hvert år falde med stort set det samme som i 2020, viser nye beregninger. (…) Coronakrisen illustrerer med al tydelighed, hvor meget verdens lande skal gøre, hvis det skal lykkes at bremse den globale opvarmning: Alt tyder på, at vi i 2020 får det største fald i den globale udledning af drivhusgasser nogensinde. Tal fra FN’s me... (jyllands-posten.dk 1.5.2020).)

- Ny forskning: Luftforurensing øker faren for å dø av covid-19. (- Fra før er det kjent at en ved å bli utsatt for en liten økning i luftforurensing over en periode på 15–20 år, fører til en økning i risikoen for å dø rent generelt, skriver The Guardian.) (- Denne effekten er 20 ganger sterkere når det gjelder risikoen ved covid-19.) (– Luftforurensing kan føre til betennelse i kroppen. Det er betyr at man er mer sårbar for koronaviruset, sier Andersen.)

(Anm: Ny forskning: Luftforurensing øker faren for å dø av covid-19. Studien fra Harvard viser at risikoen for å dø hvis man blir smittet av koronaviruset kan være 20 ganger høyere hvis man bor i et område med stor luftforurensing. (…) Fra før er det kjent at en ved å bli utsatt for en liten økning i luftforurensing over en periode på 15–20 år, fører til en økning i risikoen for å dø rent generelt, skriver The Guardian. Konklusjonen i den nye studien er oppsiktsvekkende. Denne effekten er 20 ganger sterkere når det gjelder risikoen ved covid-19. (…) – Tidligere forskning har vist at luftforurensing hadde en dramatisk virkning på dødsraten fra Sars-viruset i 2003. Så vi tror at resultatene våre stemmer overens med de funnene, sier Rachel Nethery, en av forskerne bak studien. Professor i miljøepidemiologi på Københavns Universitet, Zorona Jovanovic Andersen, sier til DR at det er en «imponerende studie» av en anerkjent gruppe forskere. – Luftforurensing kan føre til betennelse i kroppen. Det er betyr at man er mer sårbar for koronaviruset, sier Andersen. (…) En annen av forskerne bak studien, Xiaio Wu. sier at det er sannsynlig at covid-19 blir en del av livene våre i ganske lang tid, til tross for håp om en vaksine. – I lys av det må vi vurdere ekstra tiltak for å beskytte oss mot luftforurensing slik at færre dør av covid-19, sier Xiaio Wu. (nrk.no 13.4.2020).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Ren luft forsterker global oppvarming. (- Korona gir forskerne en unik mulighet til å forstå hvor mye.)

(Anm: Ren luft forsterker global oppvarming. Renere luft gjør kloden varmere. Korona gir forskerne en unik mulighet til å forstå hvor mye. Du har sikkert få med deg nyhetsoppslagene. Blå himmel over Beijing. Ren luft i Los Angeles. Den klareste sikta på flere tiår i Indias hovedstad, New Delhi. Mindre utslipp og at folk holder seg hjemme, har gitt verden en etterlengtet pustepause. (nrk.no 1.5.2020).)

- Luftforurensning linket til langt høyere dødsrater ved Covid-19, ifølge studie. (- "Vi fant at en økning på bare 1μg / m3 i PM2.5 [partikler] er assosiert med en 15 % økning i Covid-19-dødsraten," konkluderte teamet.)

(Anm: Air pollution linked to far higher Covid-19 death rates, study finds. Dirty air increases risk of respiratory problems that can be fatal for coronavirus patients. Air pollution is linked to significantly higher rates of death in people with Covid-19, according to analysis. A separate report from scientists in Italy notes that the high death rates seen in the north of the country correlate with the highest levels of air pollution. (…) The study, by researchers at the Harvard TH Chan School of Public Health in Boston,analysed air pollution and Covid-19 deaths up to 4 April in 3,000 US counties, covering 98% of the population. “We found that an increase of only 1μg/m3 in PM2.5 [particles] is associated with a 15% increase in the Covid-19 death rate,” the team concluded. (theguardian.com 7.4.2020).)

(Anm: COVID-19 PM2.5. A national study on long-term exposure to air pollution and COVID-19 mortality in the United States. (projects.iq.harvard.edu 5.4.2020).)

- Kreft – årsak. Kjemiske karsinogener. (- Kjemiske karsinogener har lenge vært kjent.) (- Minst 80 prosent av krefttilfellene hos mennesker er forårsaket av ytre irritamenter, og kjemiske stoffer i omgivelsene spiller en meget viktig rolle.)

(Anm: Kreft – årsak. Kjemiske karsinogener. Kjemiske karsinogener har lenge vært kjent. Minst 80 prosent av krefttilfellene hos mennesker er forårsaket av ytre irritamenter, og kjemiske stoffer i omgivelsene spiller en meget viktig rolle. KildeStore norske leksikon.)

(AnmFosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(AnmLegemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(AnmBivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no)

– JAMA Forum: Trafikkskader og dødsfall: Et folkehelseproblem vi kan løse. (- Hvert 30. sekund dør noen i en trafikkulykke, og 10 personer blir alvorlig skadet. Dødsfall i veitrafikkulykker er den femte ledende dødsårsaken i verden, noe som resulterte i 1,25 millioner dødsfall globalt i 2013.)

(Anm: JAMA Forum: Traffic Injuries and Deaths: A Public Health Problem We Can Solve. Every 30 seconds,  someone dies in a road traffic crash, and 10 people are seriously injured. Road traffic mortality is the fifth leading cause of death in the world, resulting in 1.25 million deaths globally in 2013. For young people aged 15 to 29 years, at the peak of their productive lives, traffic crashes are the leading cause of death. This crushing burden of injury, disability, and death falls disproportionately on low- and middle-income countries and the most vulnerable road users, such as motorcyclists, bicyclists, pedestrians. Although these countries are home to less than half the world’s vehicles, these countries account for 90% of the global toll of traffic deaths. (newsatjama.jama.com February 28, 2018).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: TRAST – Trafikkskadestatistikk. Statistikk basert på skademeldinger innlevert til forsikringsselskapene (kun materielle skader) (finansnorge.no).)

- Forskning viser at forurensning når morkaken. (- I en ny studie, for første gang, er bevis på luftforurensning sett i morkaken hos en gravid kvinne.)

(Anm: Research shows pollution is reaching the placenta. The evidence of air pollution – the soot and the fumes, has been seen in the lungs till date. In a new study, for the first time, the evidence of air pollution is seen in the placenta of a pregnant women. (…) Dr Miyashita presented the findings of this study at the European Respiratory Society International Congress on Sunday (16th September 2018) in Paris, along with Dr Norrice Liu, a paediatrician and clinical research fellow. (news-medical.net 16.9.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Late Breaking Abstract - Do inhaled carbonaceous particles translocate from the lung to the placenta? Abstract Introduction: Epidemiological studies have reported an association between maternal exposure to particulate matter (PM) air pollution and adverse effects on the fetus. However the mechanisms for these associations remain unknown. (…) Conclusion: This study provides the first evidence that inhaled PM translocate from the lung to the placenta. European Respiratory Journal 2018 52: PA360;.)

- Bygninger forårsaker nesten 40 % av de årlige globale klimagassutslippene (GHG; greenhouse gases emissions).

(Anm: Buildings generate nearly 40% of annual global GHG emissions. Approximately two-thirds of the building area that exists today will still exist in 2050. Currently, building renovations affect only 0.5-1% of the building stock annually. A significant increase in the rate of existing building energy efficiency renovations and the generation and procurement of renewable energy is required to meet emissions reduction targets set by the Paris Agreement. (architecture2030.org).)

- Nordmenn er i oppussingstoppen.

(Anm: Annonsørinnhold fra Avtalbefaring.no. Nordmenn er i oppussingstoppen. Slik finner du de beste håndverkerne. Tjenesten Avtalbefaring.no gjør det enkelt å avtale befaringer med eiendomsmeglere og håndverkere, slik at du deretter kan gjøre et valg basert på personlig inntrykk, kvalitet og pris (annonsorinnhold.nettavisen.no 26.10.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Forbudt å gjøre myr om til åker fra i dag.

(Anm: Forbudt å gjøre myr om til åker fra i dag – Senterpartiet varsler omkamp Nå blir det forbudt å grave opp myrer for å lage åker. Men selv om nydyrking av myr er en potensiell klimabombe, skal kommunene fortsatt kunne si ja i enkelte tilfeller. (…) – Har vært krevende arbeid Forbudet av såkalt nydyrking av myr, ble først varslet i fjor. Årsaken er at det fører til enorme klimagassutslipp. Men som NRK meldte tirsdag, har søknadene om nydyrking bare økt siden forbudet ble varslet. Senere samme dag kom altså forbudet fra departementet. (nrk.no 2.6.2020).)

- Forskere avslører: Enorme mengder karbon er lagret i norsk natur. (- Hver gang det graves for å legge en vei gjennom en skog eller myr, bygges en hytte i fjellet eller et hus på en gammel blomstereng, skjer det samme: store CO2-utslipp.)

(Anm: Forskere avslører: Enorme mengder karbon er lagret i norsk natur. Det mest effektive klimatiltaket i Norge er kanskje hverken å kaste mindre mat eller å parkere bilen. Det er lagret enorme mengder karbon i norske myrer. Får de ligge i fred, blir karbonet liggende. Dreneres de eller bygges ut, slippes karbonet ut som CO2. Et av det viktigste klimatiltakene som kan gjennomføres i Norge, er nemlig å la norsk natur være mest mulig i fred. Det avsløres i en ny rapport som Norsk institutt for naturforskning (Nina) har laget på oppdrag fra WWF Verdens naturfond. I norsk natur er det lagret mer enn 100 ganger mer karbon enn Norges årlige menneskeskapte CO2-utslipp. Her er en lettlest versjon av rapporten. Hver gang det graves for å legge en vei gjennom en skog eller myr, bygges en hytte i fjellet eller et hus på en gammel blomstereng, skjer det samme: store CO2-utslipp. (aftenposten.no 10.4.2020).)

- MDGs programkomité vil stanse nye hyttefelt. For å hindre tap av natur og naturmangfold går MDGs programkomité inn for full stans av hyttebygging utenfor allerede eksisterende hyttefelt.

(Anm: MDGs programkomité vil stanse nye hyttefelt. For å hindre tap av natur og naturmangfold går MDGs programkomité inn for full stans av hyttebygging utenfor allerede eksisterende hyttefelt. – Vi mener at de hyttefeltene som skal komme, må komme i eksisterende områder der det er mulig å fortette og bygge hyttene på en annen måte, sier nestleder Arild Hermstad til NRK. Han mener man også må stille seg spørsmålene om det er mulig å dele mer på hyttene vi allerede har. – Kan vi ha flere ordninger der man leier seg inn, istedenfor at alle skal ha egen hytte, spør Hermstad. – Det er en nøkkel for å forbruke mindre ressurser i framtiden at vi blir flinkere til å dele på de ressursene vi har. MDG vurderer også et sette et tak på hvor store hyttene kan være. Forslaget sendes nå ut på høring i partiet. Det nye programmet skal vedtas i mars 2021. (aftenposten.no 2.6.2020).)

- Frp raser mot MDGs hytteforslag: - Helt vilt.

(Anm: Frp raser mot MDGs hytteforslag: - Helt vilt. - Jeg holdt på å sette kaffen i vrangstrupen, sier Helge Andre Njåstad (Frp). (nettavisen.no 2.6.2020).)

- Det hjelper lite med CO2-vennlig betong hvis bygget må rives etter 50 år: Anbefaler lengre levetid for bygg.

(Anm: Det hjelper lite med CO2-vennlig betong hvis bygget må rives etter 50 år: Anbefaler lengre levetid for bygg. Påstanden om at jakten på reduserte klimagassutslipp kan føre til økte utslipp, stemmer. Det mener Rådgivende ingeniørers forening. (tu.no 28.1.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Aktivister håper Stortinget bruker pengene andre steder enn regjeringskvartalet etter koronakrisa: Satser på korona-brems. (– Vi håper nå på en politisk helomvending hvor politikerne ser på finansieringen av nytt regjeringskvartal på nytt.) (- Det finnes vel andre formål som bør prioriteres med tosifrete milliardbeløp akkurat nå.) (- Dette bør være grunn nok til å sette på bremsen, sier Hembre.) (- Mener tingrettens kjennelse i liten grad tar for seg rivingsmotstandernes innvendinger i saken.)

(Anm: Aktivister håper Stortinget bruker pengene andre steder enn regjeringskvartalet etter koronakrisa: Satser på korona-brems. Rivingen av Y-blokka i Oslo kan i prinsippet starte når som helst. Nå håper aktivistene på en politisk løsning på oppløpssida. (…) De to organisasjonene møttes tirsdag ettermiddag for å diskutere veien videre. Avgjørelsen på dette ble ikke klar før Klassekampen gikk i trykken. Ola Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen, kan imidlertid bekrefte at høstens planlagte rettssak ikke blir noe av dersom bygget rives. – Vi kjemper ikke denne kampen for historiebøkene. Nå er det først og fremst bygget som er viktig i denne saken, sier Fjeldheim. Han mener tingrettens kjennelse i liten grad tar for seg rivingsmotstandernes innvendinger i saken. – Da blir sannsynligheten liten for at vi vinner fram med en anke. Vi er mange som har tygd og tenkt på dette, men jeg vet ikke hva vi konkluderer med, sier Fjeldheim. Grupperingen offentliggjør sin beslutning i løpet av dagen i dag. (…) – Gjør ekstra vondt nå I ledelsen av Støtteaksjon for bevaring av Y-blokka sitter arkitekt Kjersti Hembre. Hun håper på en politisk løsning for Y-blokka på oppløpssida. – Vi kan ikke arrangere store aksjoner på grunn av koronakrisa. Det gjør derfor ekstra vondt for mange at rivingen skjer nå. Det er mange som trenger å kjenne på et fellesskap – dette handler om mer enn en bygning. Hembre mener koronakrisa skaper en helt ny økonomisk situasjon, hvor et nytt regjeringskvartal bør nedskaleres. – Vi håper nå på en politisk helomvending hvor politikerne ser på finansieringen av nytt regjeringskvartal på nytt. Det finnes vel andre formål som bør prioriteres med tosifrete milliardbeløp akkurat nå. Dette bør være grunn nok til å sette på bremsen, sier Hembre. (klassekampen.no 15.4.2020).)

- Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka. (- Flere aktører har gått sammen om søksmål mot staten for å stoppe rivingen av Y-blokka.)

(Anm: Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka. Flere aktører har gått sammen om søksmål mot staten for å stoppe rivingen av Y-blokka. Det er Støtteaksjonen for bevaring av Y-blokka, Norske arkitekters landsforbund, Fortidsminneforeningen og Oslo Arkitektforening som står bak søksmålet. President i Norske arkitekters landsforbund, Gisle Løkken, sier at staten har formet prosessen rundt Y-blokka sånn at ingen kan klage på den. – Det er ikke veldig demokratisk, mener han. Han sier at de ikke har hatt noe annet valg enn å gå til søksmål. Gisle Løkken vil ikke opplyse hvilken aktør som står bak finansieringen av søksmålet. (nrk.no 13.2.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Regjeringen vil ha gjenbruk fremfor å rive gamle bygg. Regjeringen januar 2020: Y-blokken skal rives. (- Regjeringen april 2020: Gjenbruk av gamle bygg er viktigere enn å bygge nytt.) (- Kun tre måneder etter at kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup gikk ut i Aftenposten og slo fast at Y-blokken skal rives, konkluderer regjeringen nå med at gjenbruk av bygg har en langt større miljøgevinst enn å rive og bygge nytt.)

(Anm: Regjeringen vil ha gjenbruk fremfor å rive gamle bygg. Regjeringen januar 2020: Y-blokken skal rives. Regjeringen april 2020: Gjenbruk av gamle bygg er viktigere enn å bygge nytt. Regjeringen har bestemt at Y-blokken skal rives. Likevel vil de ha mer vern av gamle bygg enn å bygge nye. Når klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i dag legger frem regjeringens nye kulturmiljømelding, er det spesielt ett punkt som mange innenfor kulturminnevernfeltet vil bite seg merke i. Kun tre måneder etter at kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup gikk ut i Aftenposten og slo fast at Y-blokken skal rives, konkluderer regjeringen nå med at gjenbruk av bygg har en langt større miljøgevinst enn å rive og bygge nytt. – Den siste årene har vi fått en rekke studier fra ulike aktører hvor konklusjonene er entydige. Det å ta vare på eksisterende bygg er mye bedre for klimaet enn å rive og bygge nytt. Du kan si at det mest klimavennlige huset er det som allerede er bygget, sier Rotevatn. Blant annet har Sintef gjennomgått klimagassrapportene fra over 120 byggeprosjekter over hele landet de siste ti årene. 13 av disse var rehabiliteringsprosjekter. De konkluderte med at det var gunstig for klimaet å rehabilitere i stedet for å bygge nytt. (aftenposten.no 17.4.2020).)

- Alt blir ikke bra av seg selv. (- Til dem som nå håpet at klima kan bli det nye korona, svarte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) dette: «Eg skulle ønske at det var mogleg å løyse klimakrisa på den måten - at vi berre kunne bruke nokon veldig kraftige tiltak i eitt år eller to, og så var vi ferdige. Dessverre er det ikkje slik klimakrisa er, for klimakrisa er enormt langsiktig.»)

(Anm: Alt blir ikke bra av seg selv. Ole Jacob Madsen professor i kultur- og samfunnspsykologi psykologisk institutt Universitetet i Oslo. Koronakrisen er den nye røykeloven for klimasaken. I en ny Opinion-undersøkelse, «Forbruker og bærekraft», svarte seks av ti nordmenn at myndighetene må innføre strengere reguleringer for å tvinge både folk og bedrifter til å bli mer bærekraftige. Mens én av tre sa seg enig i at myndighetene bør innføre reguleringer for å stoppe klimaendringene etter modell av covid-19-tiltakene. Til dem som nå håpet at klima kan bli det nye korona, svarte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) dette: «Eg skulle ønske at det var mogleg å løyse klimakrisa på den måten - at vi berre kunne bruke nokon veldig kraftige tiltak i eitt år eller to, og så var vi ferdige. Dessverre er det ikkje slik klimakrisa er, for klimakrisa er enormt langsiktig.» (aftenposten.no 12.5.2020).)

- Ta fra de rike og gi til de fattige. (- Forskjellene mellom de som har svært mye og resten av oss, blir større, også her i Norge.) (- Lavinntektsfamilier er for eksempel overrepresentert på statistikker over barneastma i Oslo, de eier sjelden egen bolig, og barna har som oftest mindre anledning til å være med på fritidsaktiviteter.)

(Anm: Ta fra de rike og gi til de fattige. Forskjellene mellom de som har svært mye og resten av oss, blir større, også her i Norge. Lavinntektsfamilier er for eksempel overrepresentert på statistikker over barneastma i Oslo, de eier sjelden egen bolig, og barna har som oftest mindre anledning til å være med på fritidsaktiviteter. Har man en stor formue eller arver mye, har man muligheten til å bidra mer. Derfor vil vi i Grønn Ungdom at de som arver mye, skal betale mer i avgift, og at de som har stor formue, skal betale mer i skatt. På grunn av korona er 400.000 arbeidsløse og avhengige av hjelp fra resten av samfunnet for å klare seg. Samtidig mister staten milliarder av kroner som skulle blitt brukt til å gjøre hverdagen bedre for folk flest. Koronadugnaden må derfor være mer enn å bare handle på butikken for naboen. Dugnadsånden må også gjelde etter krisen er over, og innebære at de som har stor formue eller arver mye betaler mer enn det de gjør i dag. Hytte, feriehus eller fritidsbåter bør for eksempel verdsettes til 100 prosent av markedsverdi, så man betaler mer skatt og avgifter som reflekterer at dette faktisk er en del av folks formue. Vi mener også at arveavgiften må gjeninnføres, og at formuesskatten må gjøres mer progressiv, samtidig som det ikke går for hardt utover folk med normal inntekt og formue. Det norske samfunnet er et spleiselag, og da må også de som har mest penger bidra mer enn det de gjør i dag. Vi vil ha høyere formueskatt for dem med formue på over 50 eller 100 millioner. Med andre ord må vi ta fra de rike og gi til de fattige. Grønn Ungdom vil likevel verne om de små bedriftene og gründerne, derfor skal ikke formueskatten gjelde for arbeidende kapital, som gravemaskiner, gaffeltrucker og symaskiner, de første tre årene. Vi i Oslo Grønn Ungdom mener Miljøpartiet De Grønne må ta et tydelig standpunkt om formue og arv på landsstyremøtet senere i april. Mira Henriette Skaane Reinvang (13), varamedlem i Oslo Grønn Ungdom - Sofie Sinnes (13), medlem i Oslo Grønn Ungdom - Helena Hertzberg Bugge (15), nestleder i Oslo Grønn Ungdom - Juni Helene Alicia Sol Romero y Cordero Berg-Nielsen (16), styremedlem i Oslo Grønn Ungdom - Ingvill Kristine Skau Jensen(20), økonomiansvarlig i styret til Oslo Grønn Ungdom - Nora Selnæs (21), leder i Oslo Grønn ungdom (aftenposten.no 16.4.2020).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

(AnmLedelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

(AnmSykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Misvisende om utdanningsulikhet. (- Viktigere å bremse inntektsulikhet.)

(Anm: Nicolai Topstad Borgen, Are S. HermansenTorkild H. Lyngstad, Eivind Ystrøm. Misvisende om utdanningsulikhet. Det vil neppe redusere utdanningsulikhet i stort omfang å oppdra foreldre uten universitetsgrad og hjelpe dem å velge riktig nabolag. (…) Økende inntektsulikhet i en generasjon kan forplante seg som økt sjanseulikhet i neste generasjon, delvis fordi ulikhet kan skape mer nabolagssegregering og større variasjon i skolekvalitet. (aftenposten.no 1.12.2020).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Toromsleiligheter prises opp til 10 millioner. Når OBOS lanserer nytt salgsstrinn for toromsleiligheter i Middelthunet i februar, skrus prisene opp med 33,5 prosent, eller over 2 millioner kroner – på kun ett år.

(Anm: Toromsleiligheter prises opp til 10 millioner. Når OBOS lanserer nytt salgsstrinn for toromsleiligheter i Middelthunet i februar, skrus prisene opp med 33,5 prosent, eller over 2 millioner kroner – på kun ett år. OBOS skal i februar igjen i gang med et nytt salgstrinn av 46 toromsleiligheter i Bygg B i Middelthunet ved Frogner Stadion. I invitasjonen står det «OBOS-medlemmer har forkjøpsrett på salgsmøtet, men møtet er åpent for alle». Det kan komme godt med. Med priser på toromsleiligheter i Middelthunet som har steget med rundt 33,5 prosent på ett år, og nå koster helt opp til ni millioner kroner for en mindre sørøstvendt toroms på 47,5 kvadratmeter, nærmer prisene seg 200.000 kroner pr. kvadratmeter.  Arne Baumann, boligutviklingsdirektør i OBOS, tror det likevel blir ny halleluja-stemning blant OBOS-medlemmer og andre som møter på rød løper på Colosseum kino i februar. (finansavisen.no 25.1.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (– Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen.)

(Anm: Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (…) Byer vokser, det ligger i byens natur, men jeg skulle ønske nybygg ble jevnere fordelt. Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. Nå bor jeg midt i Oslo, ved Gamle Aker kirke. Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen. Jeg har ikke bil lenger, men sykler og går hele året. Utviklingen for syklister i denne byen er virkelig noe å bejuble. (aftenposten.no 31.10.2018).)

- Urovekkende overraskelse: Ufarlige byggematerialer danner giftig cocktail. (- Sunne materialer med minimal avgassing når de brukes alene, kan resultere i en skikkelig gift-cocktail for innemiljøet når de kombineres.) (- Det er det overraskende resultatet.)

(Anm: Urovekkende overraskelse: Ufarlige byggematerialer danner giftig cocktail. Sunne materialer med minimal avgassing når de brukes alene, kan resultere i en skikkelig gift-cocktail for innemiljøet når de kombineres. Det er det overraskende resultatet som folkene bak det danske Realdania By & Byg-prosjektet «Sunde Boliger» har måttet notere seg etter å ha målt på et såkalt «NO-tech»-hus som ble oppført i forbindelse med prosjektet. Sunne materialer med minimal avgassing når de brukes alene, kan resultere i en skikkelig gift-cocktail for innemiljøet når de kombineres. (tu.no 21.10.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- En boligpolitikk ville vært en god idé. (- For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo.) (- Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019.) (- Norge er landet uten boligpolitikk.) (- De kaller det «The OBOS Way» ...)

(Anm: En boligpolitikk ville vært en god idé | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Norge er landet uten boligpolitikk. For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo. Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019. De fleste politikere har forlatt feltet, overlatt det til det rent kommersielle markedet, skriver Knut Olav Åmås. (…) Det begynte med Willoch-regjeringen på 1980-tallet, det har fortsatt med regjeringer av de forskjelligste farger. (…) Og boligbyggelaget OBOS la nylig ut for salg en penthouseleilighet ved Frognerparken til 95 millioner kroner, men hevder de fortsatt driver med sosial boligbygging. (aftenposten.no 26.4.2019).)

(AnmKonkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo.

(Anm: Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo. Leiligheter annonseres med oppblåst areal. Og det offentlige får mye av regningen. Utleier. Ivar Tollefsen og Heimstaden eier i dag 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Hver eneste kvadratmeter han eier i Norge verdsetter han til 76.247 kroner. (dn.no 23.11.2018).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Nei, pandemien redder ikke klimaet. (- Himmelen over kinesiske byer er igjen blå. Der de for kort tid siden var innhyllet i smog, glitrer de i solen.) (- I det folketomme Venezia har vannet i kanalene gått fra grumsete til klart.)

(Anm: Nei, pandemien redder ikke klimaet. Corona er bra for klimaet, men farlig for klimapolitikken. Himmelen over kinesiske byer er igjen blå. Der de for kort tid siden var innhyllet i smog, glitrer de i solen. I det folketomme Venezia har vannet i kanalene gått fra grumsete til klart. Det skjer mye rart når menneskene trekker seg tilbake, og det er forbløffende hvor raskt det skjer. Hvis vi går vekk fra enkelteksemplene og over på det generelle, tyder alt på at utslippene av klimagasser i 2020 vil gå kraftig ned. Under finanskrisa som startet høsten 2008, gikk utslippene innenfor kvotesystemet i EU ned med 10-11 prosent. Den krisa rammet ikke like bredt. Vi kan altså regne med at reduksjonen i utslipp blir enda større denne gangen. (dagbladet.no 21.3.2020).)

(Anm: Analysis: Coronavirus set to cause largest ever annual fall in CO2 emissions (carbonbrief.org 9.4.2020)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Hvordan vi kan forandre planetens klimaframtid.

(Anm: How we could change the planet's climate future. This talk was presented at “We the Future,” a special event in partnership with the Skoll Foundation and the United Nations Foundation. David Wallace-Wells (We the Future | September 2019 - ted.com).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Vi trenger en værmelder for å vite hvordan klimaet endrer seg. (- Nylig viste Forskningsrådets nyeste befolkningsundersøkelse at 83 prosent av oss har meget eller ganske stor tillit til forskning.) (- Det er imidlertid forskjell på forskning. Høyest tillit har forskning på helse med 75 prosent, mens kun 50 prosent hadde tillit til forskning på kjønn og likestilling. Også forskning på klimaendringer kom nokså lavt ut med 56 prosent.) (- Et utvidet vær- og klimavarsel ville derimot kunne gi den tradisjonsrike meldetjenesten en fornyet aktualitet utover det rent kuriøse.)

(Anm: Vi trenger en værmelder for å vite hvordan klimaet endrer seg | Ole Jacob Madsen, Professor i kultur- og samfunnspsykologi, Universitetet i Oslo. «Da er tiden kommet for vær- og klimavarselet». Nylig viste Forskningsrådets nyeste befolkningsundersøkelse at 83 prosent av oss har meget eller ganske stor tillit til forskning. Det er imidlertid forskjell på forskning. Høyest tillit har forskning på helse med 75 prosent, mens kun 50 prosent hadde tillit til forskning på kjønn og likestilling. Også forskning på klimaendringer kom nokså lavt ut med 56 prosent. (…) Politisk betent Denne undersøkelsen bekrefter inntrykket av at klimaspørsmålet i Norge er blitt svært politisk betent. Så mange som 30 prosent av de spurte svarte dessuten at de mener at forskningsresultater «er i stor grad preget av forskernes egne politiske holdninger og oppfatninger». (…) (aftenposten.no 16.3.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Forskningssjef mener politikere tar feil: – Typisk norsk å tro at vi er flinke på miljøtiltak. (- Norge har blitt en forkjemper i kampen mot forsøpling av verdenshavene, og regjeringen skal i perioden 2019 til 2022 bruke 1,6 milliarder kroner på et bistandsprogram mot forsøpling og mikroplast i utenlandske hav.) (- Her hjemme har imidlertid Norge selv problemer med å holde plasten unna havet: Status etter ryddeaksjoner på 50 steder langs kysten er 10 tonn plastavfall. )

(Anm: Forskningssjef mener politikere tar feil: – Typisk norsk å tro at vi er flinke på miljøtiltak. SJOKKERT: – Vi lar oss ikke slutte å overraske. Vi finner alt mulig rart, sier Frode Syversen, daglig leder i Mepex. Mens en betydelig andel av plasten langs kysten kommer fra fiskerinæringen i vest og nord, er historien en helt annen på Østlandet. Norge har blitt en forkjemper i kampen mot forsøpling av verdenshavene, og regjeringen skal i perioden 2019 til 2022 bruke 1,6 milliarder kroner på et bistandsprogram mot forsøpling og mikroplast i utenlandske hav. Her hjemme har imidlertid Norge selv problemer med å holde plasten unna havet: Status etter ryddeaksjoner på 50 steder langs kysten er 10 tonn plastavfall. Det er et stort paradoks, mener forskningssjef Frode Syversen i Mepex. – Andre land har kanskje problemer av en annen skala enn oss fordi de mangler viktig infrastruktur for søppelhåndtering. Men det er helt uforståelig at vi finner så mye søppel her i Norge. Det er typisk norsk å tro at vi er flinke på miljøtiltak og sortering. I realiteten er vi ikke så gode som vi ønsker å fremstå, sier Syversen. (nettavisen.no 5.4.2020).)

- Kreft – årsak. Kjemiske karsinogener. (- Kjemiske karsinogener har lenge vært kjent.) (- Minst 80 prosent av krefttilfellene hos mennesker er forårsaket av ytre irritamenter, og kjemiske stoffer i omgivelsene spiller en meget viktig rolle.)

(Anm: Kreft – årsak. Kjemiske karsinogener. Kjemiske karsinogener har lenge vært kjent. Minst 80 prosent av krefttilfellene hos mennesker er forårsaket av ytre irritamenter, og kjemiske stoffer i omgivelsene spiller en meget viktig rolle. KildeStore norske leksikon.)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no)

- Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (- 8,8 millioner predikerte dødsfall.) (- Forskerne anslår at i løpet av 2015 døde rundt 8,8 millioner mennesker som en konsekvens av luftforurensning.)

(Anm: Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (Air pollution may be a leading global cause of death. (…) Ny forskning har funnet ut at luftforurensning er en av de ledende dødsårsakene over hele verden, langt overgår røyking, malaria og andre viktige faktorer.) (- 8,8 millioner predikerte dødsfall. (…) Studien fant at luftforurensning er en av de viktigste globale dødsårsakene. (…) Forskningen, som nå publisert i tidsskriftet Cardiovascular Research, antyder at beslutningstakere, helseorganisasjoner og media bør fokusere langt mer på luftforurensning, gitt alvorlighetsgraden av dens effekter (virkninger). (…) The greatest effect that air pollution had on health was related to cardiovascular diseases, which accounted for 43% of these global deaths. In terms of age, it was overwhelmingly the case that older people were most at risk. In fact, approximately 75% of the deaths occurred in people over the age of 60.) (...) The researchers estimate that during 2015, around 8.8 million people died as a consequence of air pollution. (medicalnewstoday.com 30.3.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Antibiotikaresistens er en enda mer alvorlig og langvarig pandemi enn covid-19. (- Mediene og politikere agerer raskt på akutte problemer som koronapandemien, og det er bra.) (- Langsomt voksende problemer får mindre oppmerksomhet i mediene, og mange politikere har en tendens til å skyve den slags ikke-sensasjonelle problemer foran seg og tenke at det går nok over.) (- Antibiotikaresistens er et ekstremt komplekst problem, og vi kan aldri «vinne» kampen mot bakteriene.)

(Anm: Dag Berild, professor dr. med., spesialist i infeksjonssykdommer, OsloMet/OUS/UIO - Fredrik Müller, overlege og professor dr. med, Mikrobiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Antibiotikaresistens er en enda mer alvorlig og langvarig pandemi enn covid-19. Politikere og offentlige institusjoner har lenge glimret med sitt fravær på tross av advarsler fra infeksjonsmiljøet. Mediene og politikere agerer raskt på akutte problemer som koronapandemien, og det er bra. Langsomt voksende problemer får mindre oppmerksomhet i mediene, og mange politikere har en tendens til å skyve den slags ikke-sensasjonelle problemer foran seg og tenke at det går nok over. Antibiotikaresistens er en langsomt voksende pandemi. Den er en enda mer alvorlig og langvarig pandemi enn covid-19. Og den går ikke over. Antibiotikaresistens er et ekstremt komplekst problem, og vi kan aldri «vinne» kampen mot bakteriene. (aftenposten.no 13.4.2020).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Nei, pandemien redder ikke klimaet. (- Himmelen over kinesiske byer er igjen blå. Der de for kort tid siden var innhyllet i smog, glitrer de i solen.) (- I det folketomme Venezia har vannet i kanalene gått fra grumsete til klart.)

(Anm: Nei, pandemien redder ikke klimaet. Corona er bra for klimaet, men farlig for klimapolitikken. Himmelen over kinesiske byer er igjen blå. Der de for kort tid siden var innhyllet i smog, glitrer de i solen. I det folketomme Venezia har vannet i kanalene gått fra grumsete til klart. Det skjer mye rart når menneskene trekker seg tilbake, og det er forbløffende hvor raskt det skjer. Hvis vi går vekk fra enkelteksemplene og over på det generelle, tyder alt på at utslippene av klimagasser i 2020 vil gå kraftig ned. Under finanskrisa som startet høsten 2008, gikk utslippene innenfor kvotesystemet i EU ned med 10-11 prosent. Den krisa rammet ikke like bredt. Vi kan altså regne med at reduksjonen i utslipp blir enda større denne gangen. (dagbladet.no 21.3.2020).)

- Coronakatastrofen har også sine lyse sider. (- Der er næsten overalt angst for smitte.) (- Undtagen selvfølgelig blandt berusede mennesker, der i alkoholtågerne bliver usårlige og udødelige.)

(Anm: Coronakatastrofen har også sine lyse sider. Coronakrisen har ramt alle. Det er forfærdeligt, men der er også afledte effekter af krisen, som måske vil bekomme samfundet godt. Vores manglende mulighed for at rejse på fjerne ferier rammer flyselskaberne hårdt, men måske er det ikke så tosset, at vi ikke nødvendigvis skal den halve jordklode rundt for at slappe af? Der er ikke meget godt at sige om coronapandemien, men lidt er der. Millioner af syge, masser af dødsfald, lukning af grænser, livskamp for hele brancher, konkurser på stribe og skattefinansierede hjælpepakker for milliarder, hvis fordeling ikke overalt repræsenterer den ultimative retfærdighed. Der er næsten overalt angst for smitte. Undtagen selvfølgelig blandt berusede mennesker, der i alkoholtågerne bliver usårlige og udødelige. Det er alt sammen større eller mindre katastrofer for alle og f... (jyllands-posten.dk 7.8.2020).)

- Dommedag er ikke her – ennå. Ekspertene er ikke i tvil: Forandring trenger ikke være negativt. (- Web-seminarer og Skypemøter er ting vi burde gjort mer av for lengst.) (- Jeg håper denne krisen kan vippe oss i den retningen, og at det fører til en varig endring.) (- Men krisen vi opplever nå gir oss en mulighet til å tenke annerledes på hva slags samfunn vi vil ha.)

(Anm: Dommedag er ikke her – ennå. Ekspertene er ikke i tvil: Forandring trenger ikke være negativt. Hvis noen, for få uker siden, hadde gitt oss en nøktern beskrivelse av hvordan verden ville se ut i slutten av mars 2020, hadde vi alle ristet på hodet. Kanskje ledd det bort og sagt at sånt bare skjer i skrekkfilmer. I dag vet vi bedre. Vi vet at virkeligheten er skremmende, framtidsutsiktene dystre - og vi mennesker langt mer sårbare enn det vår moderne livsstil har forledet oss til å tro. Men når vi først har havnet i denne situasjonen, kan det være smart å lete etter løsninger. Se på hvordan kriser er blitt håndtert før. Hvem kan hjelpe oss med det? Vi la hodene i bløt og grep telefonen - etter å ha vasket både den og hendene i sprit. (…) – Så denne pandemien kan være det som virkelig setter fart i den globale klimapolitikken? – Eh … Det vet jeg ikke. Men krisen vi opplever nå gir oss en mulighet til å tenke annerledes på hva slags samfunn vi vil ha. (…) Å stå opp klokken fem for å rekke et fly til et møte, og så reise tilbake på kvelden, helt utmattet, er ikke lurt, når vi i stedet kan løse det digitalt. Og det med en stor gevinst for både oss selv og miljøet. Web-seminarer og Skypemøter er ting vi burde gjort mer av for lengst. Jeg håper denne krisen kan vippe oss i den retningen, og at det fører til en varig endring. (…) Kunnskap i kriser er viktig. Den er selvsagt ikke perfekt, men det er det beste vi har. – Har vi mennesker noe til felles med dyra når krisen truer? – Det har vi definitivt. Det er de samme mekanismene som slår inn hos mennesker og andre pattedyr. – Den såkalte «fight or flight»-modusen? (dagbladet.no 24.3.2020).)

- Kan en film fremkalle store endringer hos de store firmaer? (- Filmen Dark Waters, et forbitret faktabasert drama om det kjemiske firmaet DuPont, som forgiftet en liten by, håper å rette oppmerksomhet på et større spørsmål.) (- Hans dyre, omfattende korstog vokste idet han oppdaget at DuPont med overlegg forgiftet Vest-Virginias vannforsyning med toksiske kjemikalier (nærmere bestemt PFA-er, eller per-og-polyfluoroalkyl), som resulterte i forliket av et gruppesøksmål mot et storkonsern (DuPont Chemical Company) på 671 millioner dollar i 2017.)

(Anm: Can a movie bring about major corporate change? The release of Dark Waters, an angry fact-based drama about chemical company DuPont poisoning a small town, hopes to bring attention to a wider issue. Last weekend saw the US release of Dark Waters, director Todd Haynes’s true-life account of corporate defense attorney turned environmental activist Robert Bilott’s (Mark Ruffalo) decade-plus struggle to expose DuPont Chemical Company. His expensive, exhaustive crusade grew from his discovery that DuPont was knowingly poisoning West Virginia’s water supply with toxic chemicals (specifically, PFAs, or per-and-polyfluoroalkyl), which resulted in the conglomerate settling a class-action lawsuit to the tune of $671m in 2017. (theguardian.com 20.11.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- ‘Dark Waters’ og den sanne historien om hvordan DuPont forgifter oss alle. (- Dette er kampen som miljøadvokat Rob Bilott har vært implisert i de siste to tiårene. Hans reise med imøtegåelse av multimilliard-dollar-selskapet DuPont for deres vilkårlige forurensninger av et uskyldig vest-virginisk samfunn - avbildet i en New York Times-artikkel i 2016 - er grunnlaget for Todd Haynes spennende nye film, Dark Waters.)

(Anm: ‘Dark Waters’ and the True Story of How DuPont is Poisoning All of Us. If a company was infecting our bloodstream with chemicals that can never be broken down, should they be beholden to communicating this to consumers? Furthermore, should the public have the right to stop them? This is the fight that environmental lawyer Rob Bilott has been embroiled in for the last two decades. His journey in taking on the multi-billion dollar company DuPont for their haphazard contamination of an innocent West Virginian community–depicted in a New York Times article in 2016–is the basis for Todd Haynes’ thrilling new film, Dark Waters. (thefilmstage.com 3.12.2019).)

- «Dark Waters» står i gjeld til gravejournalistikken.

(Anm: «Dark Waters» står i gjeld til gravejournalistikken. Det har båret frukter. MANN MOT MAKTA: Mark Ruffalo spiller Robert Bilott, advokaten som tar opp en tjue år lang rettskamp mot den kyniske kjemikaliegiganten DuPont. FOTO: NORDISK FILM Todd Haynes går tungt og alvorlig i rette med kjemikalieindustrien. Rørende saklig (klassekampen.no 25.6.2020).)

- En bedriftsadvokat påtar seg et miljøsøksmål mot et kjemisk firma som har en lang historie med forurensning. (- Men fordi DuPont tjener 75 milliarder dollar i året, er det ingen som kan sette dem på plass.) (- Ikke engang regjeringen.) (- Alle burde se den.)

(Anm: A corporate defense attorney takes on an environmental lawsuit against a chemical company that exposes a lengthy history of pollution. (…) More people need to see this It feels like this movie is being swept under the rug. I won't say by whom, but I will remove my tin foil hat now. Fantastic fantastic film. This movie really rocked my world. It took me a few days to calm down I was so enraged at the subject matter. Unbelievable crimes against humanity. But because Dupont makes 75 billion dollars a year nobody can touch them. Not even the government. Evvryone should see this. Very thrilling and well made. Mark Rufallo can go fly a kite though. (…)   (m.imdb.com 21.12.2019).)

- EKKO NRK: Et kjemisk industriselskap er dømt til å betale 700 millioner dollar for å ha forgiftet en by og menneskene som bor der i 40 år.

(Anm: Episodebeskrivelse. Kunstig lys påvirker både mennesker og dyr, tre millioner insekter dør hver natt på grunn av gatebelysning. Et kjemisk industriselskap er dømt til å betale 700 millioner dollar for å ha forgiftet en by og menneskene som bor der i 40 år. Hvorfor er det så enkelt å hilse på fremmede i skogen, men så vanskelig i en heis? (nrk.no 26.2.2020).)

(Anm: Dark Waters is a 2019 American legal thriller film directed by Todd Haynes and written by Mario Correa and Matthew Michael Carnahan. It is based on the 2016 article "The Lawyer Who Became DuPont's Worst Nightmare" by Nathaniel Rich, published in The New York Times Magazine.[3][4] Parts of the story were also reported by Mariah Blake, whose 2015 article "Welcome to Beautiful Parkersburg, West Virginia" was a National Magazine Award finalist,[5] and Sharon Lerner, whose series "Bad Chemistry" ran in The Intercept.[6][7] Robert Bilott, the principal character in the film, also wrote a memoir, Exposure,[8] detailing his 20-year legal battle against DuPont.[9] The film stars Mark Ruffalo, Anne Hathaway, Tim Robbins, Bill Camp, Victor Garber, Mare Winningham, William Jackson Harper, and Bill Pullman. (en.wikipedia.org).)

- Hovedrolle, advokaten som blir DuPonts verste mareritt. Rob Bilott var forsvarsadvokatot for firmaer i åtte år. (- Så tok han på seg en miljøkappe som snudde opp ned på hele karrieren - og avslører en modig, tiårig lang historie med kjemisk forurensning.)

(Anm: Feature, The Lawyer Who Became DuPont’s Worst Nightmare. Rob Bilott was a corporate defense attorney for eight years. Then he took on an environmental suit that would upend his entire career — and expose a brazen, decades-long history of chemical pollution. Just months before Rob Bilott made partner at Taft Stettinius & Hollister, he received a call on his direct line from a cattle farmer. The farmer, Wilbur Tennant of Parkersburg, W.Va., said that his cows were dying left and right. He believed that the DuPont chemical company, which until recently operated a site in Parkersburg that is more than 35 times the size of the Pentagon, was responsible. Tennant had tried to seek help locally, he said, but DuPont just about owned the entire town. He had been spurned not only by Parkersburg’s lawyers but also by its politicians, journalists, doctors and veterinarians. The farmer was angry and spoke in a heavy Appalachian accent. Bilott struggled to make sense of everything he was saying. He might have hung up had Tennant not blurted out the name of Bilott’s grandmother, Alma Holland White. (nytimes.com 6.1.2020).)

- ‘Dark Waters’ anmeldelse: The Killing Fields of West Virginia.

(Anm: ‘Dark Waters’ Review: The Killing Fields of West Virginia. In Todd Haynes’s latest, Mark Ruffalo plays a corporate defense lawyer who switches sides to defend a poisoned community. Bill Camp, left, and Mark Ruffalo in Todd Haynes’s thriller “Dark Water.”A corporate defense attorney takes on an environmental lawsuit against a chemical company that exposes a lengthy history of pollution. (…) More people need to see this It feels like this movie is being swept under the rug. I won't say by whom, but I will remove my tin foil hat now. Fantastic fantastic film. This movie really rocked my world. It took me a few days to calm down I was so enraged at the subject matter. Unbelievable crimes against humanity. But because Dupont makes 75 billion dollars a year nobody can touch them. Not even the government. Evvryone should see this. Very thrilling and well made. Mark Rufallo can go fly a kite though. (nytimes.com 21.11.2019).)

- Filmer. Hva er fakta og hva er fiksjon i Dark Waters. (- Testet DuPont kjemikalier på egne ansatte?) (- Sendte de et helikopter for å skremme en bonde?)

(Anm: Movies. What’s Fact and What’s Fiction in Dark Waters. Did DuPont test chemicals on its own employees? Did they send a helicopter to frighten a farmer? We break down the new movie. (…) Amazingly, the Pakula-esque paranoid thriller scene, in which Wilbur Tennant spots a low-level helicopter hovering ominously over his property, uses the scope of his hunting rifle to better examine the vehicle, and scares it off in the process, did in fact occur. (slate.com 22.11.2019).)

- Selvfølgelig kan Norge forby det! (- Abid Raja sår tvil om effekten av et særnorsk forbud mot skadelige fluorstoffer, som om det er en motsetning mellom å innføre strenge regler nasjonalt og påvirke internasjonalt.) (- Det er det ikke.)

(Anm: Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender - Hanne Gustavsen, fagrådgiver miljøgifter Selvfølgelig kan Norge forby det! Abid Raja sår tvil om effekten av et særnorsk forbud mot skadelige fluorstoffer, som om det er en motsetning mellom å innføre strenge regler nasjonalt og påvirke internasjonalt. Det er det ikke. HØYE NIVÅER: - Verdien ligger fem ganger høyere enn det man bør ha, sier professor Jan Ludvig Lyche. I Dagbladet 5. november leser vi at SVs Lars Haltbrekken vil ha nasjonalt fluorforbud, mens kultur- og likestillingsminister Abid Raja vil vente på EU. Haltbrekken har rett. Norge bør og kan innføre en langt mer offensiv politikk mot fluor og andre miljøgifter. (dagbladet.no 11.11.2020).)

– Ikke spis fisk herfra. Mattilsynet advarer mot å spise fisk og drikke vann fra en rekke ferskvann og vassdrag. (- Gjelder vann nær flyplasser.) (- Mattilsynet opplyser at PFAS er vann-, flekk- og fettavvisende og brukes i produkter som stekepanner, tekstiler, brannslukkingsapparater, kosmetikk, matvareemballasje og maling. Det kan være helseskadelig å få i seg.)

(Anm: – Ikke spis fisk herfra. Mattilsynet advarer mot å spise fisk og drikke vann fra en rekke ferskvann og vassdrag. I en pressemelding advarer Mattilsynet mot både å spise fisk og drikke vann fra flere ferskvann og vassdrag rundt om i landet. Årsaken til dette er at fisken og vannet kan være forurenset med fluorholdige stoffer (PFAS), som stammer fra brannslukkingsskum. Gjelder vann nær flyplasser Mattilsynet opplyser at PFAS er vann-, flekk- og fettavvisende og brukes i produkter som stekepanner, tekstiler, brannslukkingsapparater, kosmetikk, matvareemballasje og maling. Det kan være helseskadelig å få i seg. I hovedsak gjelder advarselen mot å spise fisk og drikke vann fra ferskvann og vassdrag i nærheten av flyplasser. PFAS som brukes i brannslukkingsskum på flyplasser, spres med grunnvann og overvann fra brannøvingsfeltet til nærliggende vassdrag. (dinside.no 2.12.2020).)

- Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (- 8,8 millioner predikerte dødsfall.) (- Forskerne anslår at i løpet av 2015 døde rundt 8,8 millioner mennesker som en konsekvens av luftforurensning.)

(Anm: Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (Air pollution may be a leading global cause of death. (…) Ny forskning har funnet ut at luftforurensning er en av de ledende dødsårsakene over hele verden, langt overgår røyking, malaria og andre viktige faktorer.) (- 8,8 millioner predikerte dødsfall. (…) Studien fant at luftforurensning er en av de viktigste globale dødsårsakene. (…) Forskningen, som nå publisert i tidsskriftet Cardiovascular Research, antyder at beslutningstakere, helseorganisasjoner og media bør fokusere langt mer på luftforurensning, gitt alvorlighetsgraden av dens effekter (virkninger). (…) The greatest effect that air pollution had on health was related to cardiovascular diseases, which accounted for 43% of these global deaths. In terms of age, it was overwhelmingly the case that older people were most at risk. In fact, approximately 75% of the deaths occurred in people over the age of 60.) (...) The researchers estimate that during 2015, around 8.8 million people died as a consequence of air pollution. (medicalnewstoday.com 30.3.2020).)

- I løpet av denne uken for 106 år siden snakket New Zealand om planeten vår. (- Spådommene var ikke oppløftende.) (- "Ovnene (fyr(ings)anleggene) i verden brenner nå rundt 2 000 000 000 tonn kull i året. Når dette brennes forent med oksygen tilfører det årlig cirka 7 000 000 000 tonn karbondioksid til atmosfæren." "Dette har en tendens til å gjøre luften til et mer effektivt teppe for jorden og øker temperaturen. Effekten kan være betydelig om noen århundrer.") (- Dette er en fantastisk kortfattet forklaring på hvordan mennesker har bidratt til oppvarmingen av jordens atmosfære.) (- Faktisk sporer New York Times den vitenskapelige diskusjonen om kullets effekt på atmosfæren vår helt tilbake til 1850-årene.)

(Anm: During this week 106 years ago, New Zealand was talking about the future of our planet. The predictions weren't uplifting. On August 14, 1912, a newspaper called the Rodney and Otamatea Times, Waitemata and Kaipara Gazette printed a prescient paragraph in its "science notes and news" section. The brief note warned that Earth's atmosphere was changing because of the way the world's economies were ramping up production of fossil fuels. "Coal consumption affecting climate," the small headline read. Here's what it looked like on the broadsheet: (…) It reads: "The furnaces of the world are now burning about 2,000,000,000 tons of coal a year. When this is burned, uniting with oxygen, it adds about 7,000,000,000 tons of carbon dioxide to the atmosphere yearly." "This tends to make the air a more effective blanket for the earth and to raise its temperature. The effect may be considerable in a few centuries." It's a stunningly succinct explanation for how people have contributed to the warming of the Earth's atmosphere. The Kiwis weren't the first to ink the dire notice – the same text had been published a month earlier, on July 17, 1912, in Australia's Braidwood Dispatch. Before that, a March 1912 issue of Popular Mechanics was likely the very first printing of the words. But the idea had already been bouncing around in the collective conscience of coal-burners worldwide for decades. In fact, the New York Times traces the scientific discussion of coal's effect on our atmosphere all the way back to the 1850s. (sciencealert.com 17.8.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Massiv kullforbrenning knyttet til 'Great Dying': Den verste utryddelsen i jordens historie.

(Anm: Massive Coal Burning Linked to 'Great Dying': The Worst Extinction in Earth's History. The most severe extinction in Earth's history looks to have been preceded and enabled by a colossal coal fire lit by volcanism over 250 million years ago, according to new research. The Permian-Triassic extinction, also known as the 'Great Dying', constitutes the deadliest of all our planet's mass extinction events. When it took place, approximately 252 million years ago, an estimated 96 percent of marine species were wiped out, alongside 70 percent of terrestrial vertebrates. (sciencealert.com 17.6.2020).)

– Klimasøksmålet til Høyesterett. (- Høyesterett skal vurdere om staten brøt Grunnloven da de valgte å tildele nye oljelisenser i Arktis.)

(Anm: Klimasøksmålet til Høyesterett. Høyesterett skal vurdere om staten brøt Grunnloven da de valgte å tildele nye oljelisenser i Arktis. Bakgrunnen for saken er at miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom mener statens bryter miljøparagraf 112, ved å ha åpnet for ny oljeleting i Barentshavet. – Vi mener staten må dømmes, og at oljelisensene må kjennes ugyldige. En seier vil være historisk og ha store, reelle konsekvenser for klimaet, skriver Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, i en pressemelding. - Mener tingretten åpnet for å ødelegge kloden (nrk.no 20.4.2020).)

(Anm: Air Pollution Reduction and Mortality Benefit During the COVID-19 Outbreak in China. Lancet Planet Health. 2020 May 13;4(6):e210-e212.)

- Kritisk teori og juridisk autopoiesis.

(Anm: Critical Theory and Legal Autopoeisis: The Case for Societal Constitutionalism by Gunther Teubner, edited by Diana Göbel ( Manchester: Manchester University Press, 2019, 408 pp., £85.00. Journal of law and sociaty 2020;47(2):344-350 (June 2020).)

(Anm: Definition of autopoiesis: the property of a living system (such as a bacterial cell or a multicellular organism) that allows it to maintain and renew itself by regulating its composition and conserving its boundaries. (merriam-webster.com).)

- Debatt: Klima. Erna fører velgerne bak lyset. (- Politikken preges av handlingslammelse, fornektelse og utenomsnakk.)

(Anm: Av Pål Lorentzen, høyesterettsavokat og spesialrådgiver i Norsk Klimastiftelse. Debatt: Klima. Erna fører velgerne bak lyset. (…) Politikken preges av handlingslammelse, fornektelse og utenomsnakk. (…) Fortsatt handlingshandlingslammelse er nærmest å be om en rettsliggjøring. (…)  Politikerne har valgt å overse etiske, naturrettslige, menneskerettslige og konstitusjonelle normer – i Norge er det Grunnloven §112 – som gir miljøet en rettslig beskyttelse. (…) Nå blir det domstolens oppgave å håndheve disse normene. (…) Spørsmålet er om domstolene er oppgaven voksen.) (- Det vil kreve mot, innsikt og uavhengighet. (…) (dagbladet.no 26.2.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Lagmannsretten: Norge har et ansvar for utslippene fra oljen vi eksporterer til andre land. (- I dag klokken 11 ble det kjent at anken i klimasøksmålet, hvor en rekke miljøorganisasjoner har saksøkt staten ved Olje- og energidepartementet, ikke nådde fram. Borgarting lagmannsrett frikjenner staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, § 112.) (- Leder i Natur & ungdom, Therese Hugstmyr Woie, er fornøyd med at miljløorganisasjonene har fått rett i viktige punkter, til tross for at de ikke vant frem i lagmannsretten.)

(Anm: Lagmannsretten: Norge har et ansvar for utslippene fra oljen vi eksporterer til andre land. – Det gir oss håp, sier Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom. I dag klokken 11 ble det kjent at anken i klimasøksmålet, hvor en rekke miljøorganisasjoner har saksøkt staten ved Olje- og energidepartementet, ikke nådde fram. Borgarting lagmannsrett frikjenner staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, § 112. Leder i Natur & ungdom, Therese Hugstmyr Woie, er fornøyd med at miljløorganisasjonene har fått rett i viktige punkter, til tross for at de ikke vant frem i lagmannsretten. (tu.no 23.1.2020).)

- Greenpeace i Polen går til klimasøksmål mot kullgigant. (- Greenpeace Polen går til klimasøksmål mot selskapet bak Europas største utslippspunkt.)

(Anm: Greenpeace i Polen går til klimasøksmål mot kullgigant. Saksøker selskapet bak Europas største utslippspunkt. Greenpeace Polen har i dag saksøkt PGE GiEK. Det er et underselskap av det delvis statseide GE Polska Grupa Energetyczna, landets største energiprodusent, med 90 prosent kull i energimiksen. (tu.no 11.3.2020).)

- Når vitenskapelig usikkerhet blir en dårlig unnskyldning. (- Vitenskap er ikke demokratisk.) (- Naturvitenskapelige resultaters gyldighet avgjøres ikke gjennom håndsopprekking eller konsensus­konferanser.)

(Anm: Når vitenskapelig usikkerhet blir en dårlig unnskyldning. Hvis vi tror på at menneske­skapte klimaendringer er reelle, kan vi bli nødt til å ofre det som vi anser for å være det gode liv. Derfor kan det være fristende å ikke lytte til forskningen. Hva gjør at mennesker får seg til å tro at klimaendringene ikke er menneskeskapte, spør Mickey Gjerris. Vitenskap er ikke demokratisk. Naturvitenskapelige resultaters gyldighet avgjøres ikke gjennom håndsopprekking eller konsensus­konferanser. Det er andre regler som gjelder når vi skal velge mellom flere konkurrerende teorier om hvordan virkeligheten rent kausalt henger sammen. (tu.no 24.1.2020).)

- Barn står overfor usikker fremtid, advarer eksperter. (- Ingen land tilbyr et barn både sjansen for en sunn oppvekst og et miljø som passer for deres fremtid, sier Verdens helseorganisasjon (WHO).) (- Rapporten fra WHO, FNs barnefond (Unicef) og Lancet Commission rangerte 180 lands sannsynlighet for at et barn kan "blomstre (trives)", med fokus på helse- og velværefaktorer som utdanning, ernæring og barnedødelighet.) (- Eksperter sier at klimaendringer og skadelig reklame som oppmuntrer til hurtigmatkonsum og mindreåriges drikking utsetter barn for fare.) (- Storbritannia ble rangert blant de ti beste landene i verden for generell helse og velvære for barn. Imidlertid sakket de akterut i å ivareta miljøet for deres fremtid.)

(Anm: Children facing uncertain future, experts warn. No country offers a child both the chance of a healthy upbringing and an environment fit for their future, the World Health Organization (WHO) says. Experts say climate change and harmful advertising encouraging fast-food consumption and under-age drinking are putting children at risk. The UK was ranked among the top 10 countries in the world for the overall health and wellbeing of children. However, it fell behind in safeguarding the environment for their future. The report by the WHO, the United Nations Children's Fund (Unicef) and the Lancet Commission, ranked 180 countries on the likelihood of a child being able to "flourish", focusing on health and wellbeing factors such as education, nutrition and child mortality. Countries were then also ranked on their carbon emission levels.  Some 40 child-health experts warned progress over the past two decades was "set to reverse" if radical changes were not made by governments around the globe. "Every child worldwide now faces existential threats from climate change and commercial pressures," said former Prime Minister of New Zealand, Helen Clark, who co-chairs the commission. "Countries need to overhaul their approach to child and adolescent health to protect the world they will inherit in the future." (bbc.com 18.2.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Frp fjerner «føre-var-prinsippet» i klimapolitikken.

(Anm: Frp fjerner «føre-var-prinsippet» i klimapolitikken. Fremskrittspartiet stryker føre-var-prinsippet i klimapolitikken i forslaget til nytt partiprogram. I stedet slår de fast at «Jordens klima skifter over tid» og ønsker bredere forskning. (dagbladet.no 27.10.2020).)

- NORSK KLIMASTIFTELSE. Norsk klimastiftelse er Norges grønne tankesmie.

(Anm: NORSK KLIMASTIFTELSE. Norsk klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Vi sprer kunnskap og ideer til et bredt publikum om klimaendringer og klimaløsninger. Målet er et samfunn uten utslipp av menneskeskapte klimagasser. Klimastiftelsen tror på åpenhet og samarbeid. I stiftelsens formelle nettverk sitter landets fremste universiteter, høyskoler og forskningssentre. (klimastiftelsen.no/.)

- Kongeriket Norges Grunnlov - §112 (- Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag.)

(Anm: Kongeriket Norges Grunnlov - §112 - Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter. Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljøet, og om verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan tryggje den retten dei har etter førre leddet. Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak som gjennomfører desse grunnsetningane. (lovdata.no).)

- Staten vant også i lagmannsretten: Klimasøksmålet nådde ikke fram. (- Dersom Greenpeace, Natur og Ungdom, Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet hadde vunnet fram, kunne det fått konsekvenser langt utover de ti konkrete lisensene saken har handlet om.)

(Anm: Staten vant også i lagmannsretten: Klimasøksmålet nådde ikke fram. Dommen i Borgarting lagmannsrett falt torsdag. I dag klokken 11 ble det kjent at anken i klimasøksmålet, hvor en rekke miljøorganisasjoner har saksøkt staten ved Olje- og energidepartementet, ikke nådde fram. Borgarting lagmannsrett har tatt stilling til om de ti utvinningstillatelsene i Barentshavet, som regjeringen tildelte i 2016 gjennom 23. konsesjonsrunde, strider mot den såkalte miljøparagrafen i Grunnloven. Dersom Greenpeace, Natur og Ungdom, Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet hadde vunnet fram, kunne det fått konsekvenser langt utover de ti konkrete lisensene saken har handlet om. (tu.no 23.1.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis.

(Anm: Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis. Den svenske skoleeleven og miljøaktivisten, Greta Thunberg, hedres med Fritt Ords Pris for 2019. Fritt Ords Pris er en ytringsfrihetspris. Fritt Ord peker på at klima- og miljødebatten er en usedvanlig tøff samfunnsdebatt å delta i, der aktivister møter motstand av mange slag. Miljøaktivistene møter hets, trakassering og latterliggjøring i sosiale medier og nettdebatter i tillegg til motstand fra både politikere og næringsinteresser, heter det i begrunnelsen for prisen. Prisen er på 500.000 kroner. Prisutdelingen skjer i operaen 8. mai. Greta Thunberg har brukt nok en fredag utenfor riksdagen i Sverige til å streike. Hun forteller at en slik pris betyr mye. – Jeg har fått prisen sammen med Natur og Ungdom. De er helt fantastiske og jobber med veldig bra saker som de kjemper for. De har også hjulpet til med å organisere skolestreik i Norge, så jeg er veldig stolt over at jeg deler prisen sammen med dem, forteller Greta Thunberg til NRK. (nrk.no 12.4.2019).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Er Høyesterett statsvennlig?

(Anm: Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere. (Aftenposten, 1.10.2009) (jus.uio.no 1.10.2009)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Medisin er politikk. (- I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden.)

(Anm: Ketil Slagstad, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.  Medisin er politikk. Frank M. Snowden hevder at epidemier er like viktige i historien som økonomiske kriser, revolusjoner og krig. I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden. Til sistnevnte kategori hører Epidemics and Society: From the Black Death to the Present som kom ut i fjor. (morgenbladet.no 27.3.2020).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Professor om sterk Oslo-dominans i Høyesterett: – Viss grad av selvrekruttering. Offentligheten får ikke vite hvilke kvalifikasjoner som vektlegges når det nå skal utnevnes en ny høyesterettsdommer. (- En ny kartlegging NRK har gjort viser at 18 av 20 høyesterettsdommere har sin utdanning fra Oslo, 17 har mesteparten av sin yrkeserfaring derfra og 13 er oppvokst i området.) (- SVEKKET TILLIT: Professor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen sier tilliten til Innstillingsrådet for dommere i Norge er svekket.) (– Det er en viss grad av selvrekruttering, sier han.)

(Anm: Professor om sterk Oslo-dominans i Høyesterett: – Viss grad av selvrekruttering. Offentligheten får ikke vite hvilke kvalifikasjoner som vektlegges når det nå skal utnevnes en ny høyesterettsdommer. Det bekymrer jus-professorer. En ny kartlegging NRK har gjort viser at 18 av 20 høyesterettsdommere har sin utdanning fra Oslo, 17 har mesteparten av sin yrkeserfaring derfra og 13 er oppvokst i området. Nå skal det ansettes en ny dommer til Høyesterett. – Store deler av det juridiske miljøet går rundt og har lav tillit til Instillingsrådet for dommere (IR). Det har vært mye kontroverser og støy rundt ansettelser av høyesterettsdommere tidligere. Det er noe som gjør at rekrutteringen til Høyesterett blir så skjev som den er i dag, at de vektlegger andre ting enn faglige kvalifikasjoner. Det sier professor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen (UiB). Han mener mange av dommerne kommer fra samme sosiale kretser. SVEKKET TILLIT: Professor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen sier tilliten til Innstillingsrådet for dommere i Norge er svekket. – Det er veldig spesielle ting som er felles for alle høyesterettsdommere, som gir sterk grunn til å mistenke at man legger vekt på for snevre kriterier. – Det er en viss grad av selvrekruttering, sier han. (nrk.no 23.2.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- NORGE BRUKER EN HALV PROMILLE PÅ DOMSTOLENE

(Anm: NORGE BRUKER EN HALV PROMILLE PÅ DOMSTOLENE (Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 2 2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- 11 000 forskere erklærer klimakrise i nytt opprop. (- Forskere har en moralsk forpliktelse til å tydelig advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og til å «fortelle det som den er», begynner oppropet.) (- Forskerne erklærer «klart og utvetydig at planeten står overfor en klimakrise». Teksten inneholder et sett med grafer som er ment til å gi et tydelig bilde på situasjonen. Det presenteres også 6 punkter for hva som må gjøres for å løse krisen.)

(Anm: 11 000 forskere erklærer klimakrise i nytt opprop. - Forskere har en moralsk forpliktelse til å tydelig advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og til å «fortelle det som den er», begynner oppropet. (…) Over 11 000 forskere fra 153 land har signert oppropet som advarer om klimakrise. Teksten er publisert i tidsskriftet BioScience i forbindelse med at det er 40 år siden den første globale klimakonferansen i Genéve i 1979. Allerede da var det enighet om at noe måtte gjøres. - Til tross for 40 år med globale klimaforhandlinger så har vi, med få unntak, drevet på som vanlig, står det i oppropet. - Klimakrisen har kommet og akselererer raskere enn de fleste forskere forventet. Den er mer alvorlig enn antatt, den truer naturlige økosystemer og menneskehetens skjebne. Forskerne erklærer «klart og utvetydig at planeten står overfor en klimakrise». Teksten inneholder et sett med grafer som er ment til å gi et tydelig bilde på situasjonen. Det presenteres også 6 punkter for hva som må gjøres for å løse krisen. (forskning.no 8.11.2019).)

(Anm: WWOSC 2014: research needs for better health resilience to weather hazards. Int J Environ Res Public Health. 2015 Mar 5;12(3):2895-900.)

- Brent land skyr ikke ilden. (- Australia visste at brannene ville bli verre, men satte likevel klimapolitikken i revers.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Brent land skyr ikke ilden. Australia visste at brannene ville bli verre, men satte likevel klimapolitikken i revers. Australias statsminister Scott Morrison får kraftig kritikk for dårlig håndtering av brannene i landet. På nyåret besøkte han rammede områder i delstaten Victoria. (dn.no 7.1.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen? (- Sivs skremmende avskjedsgave.)

(Anm: Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen? Sivs skremmende avskjedsgave.) (- Hvem blir rikere når vi bruker mer og mer oljepenger? (…) Konjunktur-fall for industrienkraftig fall i boligbyggingenlønnsstagneringbutikkdødfallende fødselsraterproduktivitetsfalløkt gjeldfærre innvandrerestørre inntektsfall for pensjonistersvekket kronekursstørre oljeavhengighet og økt offentlig forbruk, er alle nevnt. (dagbladet.no 29.1.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Dette må til om klima og kapital skal bli en god allianse. Dersom kapitalen skal spille på lag med klimaet, trengs drahjelp og styring: CO 2-kostnadene må opp. For et drøyt år siden publiserte en gruppe amerikanske økonomer bestående av 27 nobelprisvinnere og fire tidligere sentralbanksjefer et kort manifest i avisen Wall Street Journal med anbefaling om at USA burde innføre en betydelig karbonskatt for å bekjempe utslipp og klimaendringer. Inntektene fra karbonskatten skulle refordeles til «folk flest», noe som for de fleste ville bety en netto inntekt, trass økte energikostnader.

(Anm: Dag O. HessenDag O. Hessen, professor i biologi ved UiO, leder av Centre for Biogeochemistry in the Anthropocene, forfatter av boken «Verden på vippepunktet – hvor ille kan det bli?» Innlegg: Dette må til om klima og kapital skal bli en god allianse. Dersom kapitalen skal spille på lag med klimaet, trengs drahjelp og styring: CO 2-kostnadene må opp. For et drøyt år siden publiserte en gruppe amerikanske økonomer bestående av 27 nobelprisvinnere og fire tidligere sentralbanksjefer et kort manifest i avisen Wall Street Journal med anbefaling om at USA burde innføre en betydelig karbonskatt for å bekjempe utslipp og klimaendringer. Inntektene fra karbonskatten skulle refordeles til «folk flest», noe som for de fleste ville bety en netto inntekt, trass økte energikostnader. De foreslo også hvordan en internasjonal allmenningens tragedie, der enkelte land tiltrekker seg industri ved å ha lavere karbonskatter («karbonlekkasje»), kunne unngås ved å legge økt toll på varer fra land som legger seg for lavt i CO 2-beskatning. Dermed kan enkeltnasjoner føre en fornuftig klimapolitikk uten å bli spilt ut over sidelinjen i den globale konkurransen. Dette og lignende initiativer viser at det nå tenkes nytt også i økonomenes rekker. Nesten alle bransjer, fra sementindustri og flyselskaper til banker og fondsforvaltere har «corporate social responsibility» høyt på agendaen. Det er en progressiv innstilling i næringslivet, og med en lønnsomt teknologiutvikling i miljøvennlig retning kan næringslivet vise vei for politikere med miljøvegring. «For næringslivets skyld, ikke vann ut Norges klimamål med utslippskvoter», skrev for eksempel Bjørn Haugland og Jens Ulltveit-Moe i Aftenposten i fjor høst. Les også: Kronikk: Vi trenger grønne retningslinjer i finans (dn.no 27.2.2020).)

- Professorens jakt på balansepunktet.

(Anm: ANMELDELSE. Professorens jakt på balansepunktet. Dag O. Hessen har skrevet en utmerket bok om klimaendringer og miljøødeleggelser. Kjølige analyser og glødende appeller utfyller hverandre. Det samme kan man si om optimismen og pessimismen. (nrk.no 28.2.2020).) 

- Murchison-meteoritten. Meteoritt inneholder interstellart materiale som er eldre enn solsystemet. En ny måleteknikk har vist at støvkorn av silisiumkarbid i en kjent meteoritt kan være opptil 10 milliarder år gamle.

(Anm: Murchison-meteoritten. Meteoritt inneholder interstellart materiale som er eldre enn solsystemet. En ny måleteknikk har vist at støvkorn av silisiumkarbid i en kjent meteoritt kan være opptil 10 milliarder år gamle. Her er silisiumkarbid i finmalt form. Støvkorn av silisiumkarbid er funnet på Murchison-meteoritten. Murchison-meteoritten på over 100 kg, og som traff Jorden ved Murchison i den australske delstaten Victoria i 1969, er en av verdens best undersøkte meteoritter. Likevel kan den fremdeles overraske. I en ny vitenskapelig artikkel i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) viser Philipp R. Heck fra The Field Museum of National History i Chicago, at meteoritten inneholder støvkorn som er mye eldre enn solsystemet. Meteoritten ble dannet sammen med resten av solsystemet for 4,6 milliarder år siden, men den inneholder korn av silisiumkarbid som nå er beregnet til å ha en alder på mellom 8,5 og 10,1 milliarder år. (…) Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren. (tu.no 15.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Foruroligende animasjon viser hvordan jorden ville sett ut hvis all isen smeltet.

(Anm: Disturbing Animation Shows What Earth Would Look Like if All The Ice Melted. In 2015, NASA revealed that Earth's oceans are rising faster than expected, and the space agency projected that we're now "locked in" to at least 90 cm of sea level rise in the coming decades. (sciencealert.com 23.11.2019).)

- CO2 kan vere ein farlegare klimagass enn tidlegare trudd. (- Anslag frå statsstøtta forskargrupper i USA, Storbritannia, Frankrike og Canada tyder på ei framtid der CO2-nivået i atmosfæren som lenge har peika mot ei oppvarming på tre grader, sannsynlegvis vil føre til ei oppvarming på fire eller fem grader.) (– Modellane blir stadig betre.)

(Anm: CO2 kan vere ein farlegare klimagass enn tidlegare trudd. Nye klimamodellar viser at karbondioksid er ein meir hissig klimagass enn det klimaforskarane tidlegare har trudd. Det betyr at måla i Parisavtalen allereie kan vere umoglege å oppnå. Dei nye modellane, som neste år vil underbygge FN sitt klimapanel (IPCC) sitt anslag for den framtidige temperaturen til kloden, er utvikla av fleire forskargrupper i ei handfull land, skriv nyheitsbyrået AP. Ifølgje modellane kan forskarar i fleire tiår konsekvent ha undervurdert kor mykje oppvarming aukande CO2-nivå kan føre med seg. (…) – Modellane blir stadig betre Klimaforskar Jan Sigurd Fuglestvedt ved Cicero senter for klimaforsking fortel at ein kraftigare temperaturauke som følgje av CO2-utslepp vil gi auka risiko for ekstremvêr og at klimaendringane kan bli sterkare en det førre generasjon med modellar viste. – Det betyr òg at vi kan ha mindre å gå på av utslepp for å oppnå Parismålet, som er å halde oppvarminga under to grader og klare 1, 5 grader. (dagbladet.no 14.1.2020).)

- Rapport advarer: Klimaanlegg og varmepumper kan skjule klimabombe. (- Det mangler kunnskap om hvor det blir av de klimaskadelige fluorholdige gassene (F-gasser), når varmepumper og klimaanlegg blir demonterte.) (- Dette kommer fram av en utredning, bestilt og finansiert av den danske Miljøstyrelsen.)
(Anm: Rapport advarer: Klimaanlegg og varmepumper kan skjule klimabombe. Det finnes ingen oversikt over om demontering av klimaanlegg og varmepumper foregår korrekt, viser en utredning fra den danske Miljøstyrelsen. Det mangler kunnskap om hvor det blir av de klimaskadelige fluorholdige gassene (F-gasser), når varmepumper og klimaanlegg blir demonterte. Dette kommer fram av en utredning, bestilt og finansiert av den danske Miljøstyrelsen og utført av to konsulenter fra henholdsvis Kommunernes Landsforening (KL) og analysefirmaet Provice. (tu.no 12.2.2020).)

- Myter og sannheter om en av våre kraftigste drivhusgasser: SF6. (- Selv om det er en farlig drivhusgass, bidrar den i dag til under 1 prosent av menneskeskapt oppvarming, legger han til.)

(Anm: Myter og sannheter om en av våre kraftigste drivhusgasser: SF6. Konsentrasjonen av den svært potente drivhusgassen SF6 har aldri vært høyere i atmosfæren. Veksten i den fornybare energisektoren har fått skylden, men er dette en rimelig vurdering? (…) Svovelheksafluorid, alminnelig kjent som SF6, har i det siste dukket opp i mediebildet. (…) – Det er riktig at SF6 har mellom 22 000 og 23 500 ganger sterkere oppvarmingspotensial enn CO2, sett i et 100-årsperspektiv. Gassen har en stabilitet som gjør at den har en beregnet livstid på opptil 3 200 år. Denne kjensgjerningen gjør SF6 til den mest kraftige, kjemisk reaktive drivhusgassen som er undersøkt av FNs klimapanel, sier NTNU-professor Francesco Cherubini. (…) SF6 er verken overvåket eller underlagt kontrollbestemmelser: GALT. EU er verdensleder innen regulering, overvåking og forvaltning av SF6 -utslipp. Norge har konsekvent innlemmet EU-reglene i norsk lov på grunn EØS-medlemskapet vårt. Det nyeste eksemplet er den nye forordningen om fluorholdige klimagasser; Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) nr. 517/2014. – I Norge må alle eiere av koblingsanlegg innrapportere sine SF6-mengder og utslipp. (…) Her kan du finne ut mer om Brukergruppen for gassisolerte koblingsanlegg i Norge. (tu.no 15.1.2020).)

- Smelter egentlig isen på Grønland så fort som forskerne fryktet? Bildene fra verdensrommet forteller hva som skjer. – Satellittbildene gir oss et tydelig og ganske ugjendrivelig bevis, konkluderer polarforsker Erik Irving. (- Grønlandsisen smelter faktisk mye raskere enn forskerne fryktet for seks år siden.)

(Anm: Smelter egentlig isen på Grønland så fort som forskerne fryktet? Bildene fra verdensrommet forteller hva som skjer. – Satellittbildene gir oss et tydelig og ganske ugjendrivelig bevis, konkluderer polarforsker Erik Irving. (…) Han er en av 89 polarforskere fra 50 internasjonale organisasjoner i forskningsprosjektet Imbie som nå legger frem det mest komplette bildet som hittil er laget av hva som skjer med Grønlandsisen. Ved hjelp av 11 satellitter er iskappen over Grønland avbildet over 26 år. Dermed har de kunnet kartlegge nøyaktig hva som har skjedd med ismassen mellom 1992 og 2018. Konklusjonen er entydig. Grønlandsisen smelter faktisk mye raskere enn forskerne fryktet for seks år siden. (…) Les hele forskningsartikkelen her. (aftenposten.no 10.12.2019).)

- Thor Heyerdahl trakk almene slutninger av sine subjektive erfaringer, og ble en av de første som med overbevisning advarte mot naturødeleggelse og miljøforurensning. (- Under de to Ra-ekspedisjonene plukket han opp håndfaste bevis på oljesøl i form av flytende, svart «rav» på det åpne havet i Atlanteren.) (- Det var oppsiktsvekkende i 1970.)

(Anm: En mann og hans klode. Det mest fascinerende var ikke eventyret, ikke engang i hans eventyrlige liv. Det mest fascinerende var at eventyret for Thor Heyerdahl var en sann historie som ventet på å bli fortalt. (…) Thor Heyerdahl trakk almene slutninger av sine subjektive erfaringer, og ble en av de første som med overbevisning advarte mot naturødeleggelse og miljøforurensning. Under de to Ra-ekspedisjonene plukket han opp håndfaste bevis på oljesøl i form av flytende, svart «rav» på det åpne havet i Atlanteren. Det var oppsiktsvekkende i 1970. (aftenposten.no 16.6.2003).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- I løpet av denne uken for 106 år siden snakket New Zealand om planeten vår. (- Spådommene var ikke oppløftende.) (- "Ovnene (fyr(ings)anleggene) i verden brenner nå rundt 2 000 000 000 tonn kull i året. Når dette brennes forent med oksygen tilfører det årlig cirka 7 000 000 000 tonn karbondioksid til atmosfæren." "Dette har en tendens til å gjøre luften til et mer effektivt teppe for jorden og øker temperaturen. Effekten kan være betydelig om noen århundrer.") (- Dette er en fantastisk kortfattet forklaring på hvordan mennesker har bidratt til oppvarmingen av jordens atmosfære.) (- Faktisk sporer New York Times den vitenskapelige diskusjonen om kullets effekt på atmosfæren vår helt tilbake til 1850-årene.)

(Anm: During this week 106 years ago, New Zealand was talking about the future of our planet. The predictions weren't uplifting. On August 14, 1912, a newspaper called the Rodney and Otamatea Times, Waitemata and Kaipara Gazette printed a prescient paragraph in its "science notes and news" section. The brief note warned that Earth's atmosphere was changing because of the way the world's economies were ramping up production of fossil fuels. "Coal consumption affecting climate," the small headline read. Here's what it looked like on the broadsheet: (…) It reads: "The furnaces of the world are now burning about 2,000,000,000 tons of coal a year. When this is burned, uniting with oxygen, it adds about 7,000,000,000 tons of carbon dioxide to the atmosphere yearly." "This tends to make the air a more effective blanket for the earth and to raise its temperature. The effect may be considerable in a few centuries." It's a stunningly succinct explanation for how people have contributed to the warming of the Earth's atmosphere. The Kiwis weren't the first to ink the dire notice – the same text had been published a month earlier, on July 17, 1912, in Australia's Braidwood Dispatch. Before that, a March 1912 issue of Popular Mechanics was likely the very first printing of the words. But the idea had already been bouncing around in the collective conscience of coal-burners worldwide for decades. In fact, the New York Times traces the scientific discussion of coal's effect on our atmosphere all the way back to the 1850s. (sciencealert.com 17.8.2018).)

- Det moralske argumentet i klimadebatten. (- Vi bør ikke la noen mennesker – eller grupper – få så mye anerkjennende oppmerksomhet at de som sier dem imot, fremstår som umoralske.) (- Da kan det gå alvorlig galt.) (- Vi kan si nokså presist hvor planetene – og derfor Jorden – vil befinne seg om 100 år.) (- Det er fordi vi har oppdaget ett mønster.) (- Når det gjelder klima, kan vi ikke vise til et repeterende mønster for tidsskalaen det her er snakk om.) (- Temperatur-utviklingen de neste tiårene er derfor mer usikker enn vi skulle ønske.)

(Anm: Det moralske argumentet i klimadebatten | Per Arne Bjørkum, forfatter og professor II i geologi ved NTNU/UiS. Vi bør ikke la noen mennesker – eller grupper – få så mye anerkjennende oppmerksomhet at de som sier dem imot, fremstår som umoralske. Da kan det gå alvorlig galt. (…) I filosofien har man etablert et kriterium for å avgjøre hvorvidt et moralsk argument er gyldig eller ikke. Det kan spores tilbake til Immanuel Kant (1724–1804) og omtales som «det kategoriske imperativ». Det lyder: «Begrunnelsen for dine handlinger skal kunne gjøres til en allmenngyldig lov». Dette innebærer at man skal kunne oppriktig ønske at alle tenker og gjør som deg uten at noen påføres tenkbare skader. Kan man ikke det, kan man bare opprettholde den moralske begrunnelsen under forutsetning av at ikke alle sier seg enige. Men da kan man heller ikke uten videre bruke den i diskusjoner med andre. (…) Forskerne tok feil (…) På 1970-tallet var det stor enighet blant dominerende forskermiljøer om at verden sto overfor en miljøkatastrofe, en global matvarekrise og over halvparten av verdens dyrearter ville dø ut innen år 2000. (…) Vi kan si nokså presist hvor planetene – og derfor Jorden – vil befinne seg om 100 år. Det er fordi vi har oppdaget ett mønster. Når det gjelder klima, kan vi ikke vise til et repeterende mønster for tidsskalaen det her er snakk om. Temperaturutviklingen de neste tiårene er derfor mer usikker enn vi skulle ønske. (aftenposten.no 24.12.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Kulindustrien kendte allerede i 1960'erne til truslen om klimaforandringer. (- »Der er bevis for, at mængden af kuldioxid i Jordens atmosfære stiger voldsomt som et resultat af forbrændingen af fossile brændstoffer. Hvis fremtidens stigning fortsætter som nu, vil det forudsætte, at temperaturen i Jordens atmosfære stiger og vil skabe drastiske ændringer i Jordens klima.) (- Dette er ifølge Chris Cherry et bevis på, at kulindustrien var klar over den kommende klimakrise, og denne opdagelse vil kunne medføre, at mineselskaber vil opleve samme retsopgør, som olieindustrien gennemgår netop nu. James R. Garveys artikel fra 1966 kan læses her.)

(Anm: Kulindustrien kendte allerede i 1960'erne til truslen om klimaforandringer. Den seneste tid er det blevet tydeligt, at olieindustrien længe har dækket over viden om, at fossile brændstoffer forårsager klimaforandringer. Men nu viser det sig, at de ikke var de eneste. Kulindustrien har også vidst det, skriver Huffington Post. For nyligt opdagede en forsker, ved at se nærmere på en udgave af tidsskriftet ’Mining Congress Journal’ fra 1966, at kulindustrien dengang vidste, at brugen af fossile brændstoffer kunne føre til klimaforandringer. LÆS OGSÅ: Er 97 procent af forskerne enige om, at klimaforandringer er menneskeskabte? Da professor Chris Cherry fra University of Tennessee reddede en række dokumenter fra at blive smidt ud, opdagede han en artikel udarbejdet af James R. Garvey. Garvey, som var formand for Bituminous Coal Research, en forhenværende organisation, som forskede i kulminedrift, havde i artiklen skrevet følgende: »Der er bevis for, at mængden af kuldioxid i Jordens atmosfære stiger voldsomt som et resultat af forbrændingen af fossile brændstoffer. Hvis fremtidens stigning fortsætter som nu, vil det forudsætte, at temperaturen i Jordens atmosfære stiger og vil skabe drastiske ændringer i Jordens klima. Disse ændringer i temperaturen vil forårsage nedsmeltning af de polare iskapper, som vil oversvømme mange kystbyer inklusiv New York og London.« Dette er ifølge Chris Cherry et bevis på, at kulindustrien var klar over den kommende klimakrise, og denne opdagelse vil kunne medføre, at mineselskaber vil opleve samme retsopgør, som olieindustrien gennemgår netop nu. James R. Garveys artikel fra 1966 kan læses her. (videnskab.dk 27.11.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Når moral går foran lov: Den tidligere topp­dommerens ord til studentene sjokkerte meg. (- Da skoleungdom streiket mot regjeringens klimapolitikk, var lærere, rektorer, professorer og kulturpersonligheter på banen og sa de støttet elevenes streik, selv om det ikke var gyldig fravær.) (- Kanskje ikke en like alvorlig sak, men den type politisk aktivisme ville vært nokså utenkelig i de fleste andre sammenhenger.) (- Mer alvorlig er det når forskere ønsker å presse myndighetene til å erklære klimakrise.)

(Anm: Av Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet. Når moral går foran lov: Den tidligere topp­dommerens ord til studentene sjokkerte meg. For en stund tilbake var jeg invitert til det Juridiske Fakultet ved UIO for å delta i en panelsamtale om asylsøkeres rettigheter. Før samtalen var høyesterettsdommer emeritus Ketil Lund invitert til å si noen ord. Innlegget sjokkerte meg, skriver Jon Helgheim. Da skoleungdom streiket mot regjeringens klimapolitikk, var lærere, rektorer, professorer og kulturpersonligheter på banen og sa de støttet elevenes streik, selv om det ikke var gyldig fravær. Kanskje ikke en like alvorlig sak, men den type politisk aktivisme ville vært nokså utenkelig i de fleste andre sammenhenger. Mer alvorlig er det når forskere ønsker å presse myndighetene til å erklære klimakrise. (nettavisen.no 22.12.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Forskere forudså klimaforandringerne for 40 år siden med stor præcision. (- Månelandingen er ikke den eneste videnskabelige mærkedag, 2019 har at byde på.) (- Men Charney-rapporten er et eksempel på god videnskab, og forudsigelserne har i løbet af de seneste 40 år været grundstenen for den globale klimaforskning.)

(Anm: Forskere forudså klimaforandringerne for 40 år siden med stor præcision. Månelandingen er ikke den eneste videnskabelige mærkedag, 2019 har at byde på. Charney-rapporten fra 1979 er en sammenfattende rapport, som bygger på store mængder solid forskning. Forskerne bag skulle vise sig at ramme bemærkelsesværdigt plet i deres forudsigelser. (…) Det er nemlig 40 år siden, at en gruppe klimaforskere ved Woods Hole Oceanographic Institution i Massachusetts, som kaldte sig ‘Ad Hoc Group on Carbon Dioxide and Climate', afholdt deres første møde. Det førte til udfærdigelsen af den såkaldte Charney-rapport, med den officielle titel ‘Carbon Dioxide and Climate: A Scientific Assessment', som var den første omfattende sammenfatning af forskningen om de globale klimaforandringer som følge af CO2. Det er måske ikke umiddelbart så imponerende som månelandingen, og hele verden ventede da heller ikke i åndeløs spænding på resultatet af drøftelserne ved mødet. Men Charney-rapporten er et eksempel på god videnskab, og forudsigelserne har i løbet af de seneste 40 år været grundstenen for den globale klimaforskning. (videnskab.dk 14.8.2019).)

(Anm: Carbon Dioxide and Climate: A Scientific Assessment. Report of an Ad Hoc Study Group on Carbon Dioxide and Climate Woods Hole, Massachusetts July 23-27, 1979 to the Climate  Research Board Assembly of Mathematical and Physical Sciences National Research Council. NATIONAL ACADEMY OF SCIENCES Washington, D.C. 1979.)

- 11 000 forskere erklærer klimakrise i nytt opprop. (- Forskere har en moralsk forpliktelse til å tydelig advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og til å «fortelle det som den er», begynner oppropet.) (- Forskerne erklærer «klart og utvetydig at planeten står overfor en klimakrise». Teksten inneholder et sett med grafer som er ment til å gi et tydelig bilde på situasjonen. Det presenteres også 6 punkter for hva som må gjøres for å løse krisen.)

(Anm: 11 000 forskere erklærer klimakrise i nytt opprop. - Forskere har en moralsk forpliktelse til å tydelig advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og til å «fortelle det som den er», begynner oppropet. (…) Over 11 000 forskere fra 153 land har signert oppropet som advarer om klimakrise. Teksten er publisert i tidsskriftet BioScience i forbindelse med at det er 40 år siden den første globale klimakonferansen i Genéve i 1979. Allerede da var det enighet om at noe måtte gjøres. - Til tross for 40 år med globale klimaforhandlinger så har vi, med få unntak, drevet på som vanlig, står det i oppropet. - Klimakrisen har kommet og akselererer raskere enn de fleste forskere forventet. Den er mer alvorlig enn antatt, den truer naturlige økosystemer og menneskehetens skjebne. Forskerne erklærer «klart og utvetydig at planeten står overfor en klimakrise». Teksten inneholder et sett med grafer som er ment til å gi et tydelig bilde på situasjonen. Det presenteres også 6 punkter for hva som må gjøres for å løse krisen. (forskning.no 8.11.2019).)

(Anm: WWOSC 2014: research needs for better health resilience to weather hazards. Int J Environ Res Public Health. 2015 Mar 5;12(3):2895-900.)

- Brent land skyr ikke ilden. (- Australia visste at brannene ville bli verre, men satte likevel klimapolitikken i revers.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Brent land skyr ikke ilden. Australia visste at brannene ville bli verre, men satte likevel klimapolitikken i revers. Australias statsminister Scott Morrison får kraftig kritikk for dårlig håndtering av brannene i landet. På nyåret besøkte han rammede områder i delstaten Victoria. (dn.no 7.1.2020).)

- Klimabrannene vil komme – og Norge er uforberedt.

(Anm: Klimabrannene vil komme – og Norge er uforberedt | Joacim Lund, kommentator. Klimaendringene vil gi større problemer med branner også i Norge. Men brannvesenet er dimensjonert for fortiden. (…) En bekymringsfull endring er at antallet store skogbranner øker også i regioner som historisk sett ikke har vært nevneverdig plaget av brann. Sommerens kolossale branner i Sibir er et eksempel på det. Nasa meldte i august at brannene dekket et område på 2,6 millioner hektar. Ifølge det russiske nyhetsbyrået Tass var årsaken til brannene en kombinasjon av høye temperaturer og vind. (aftenposten.no 14.1.2020).)

- Aldri sett mer CO2 i lufta: – Uten sidestykke i menneskets historie.

(Anm: Aldri sett mer CO2 i lufta: – Uten sidestykke i menneskets historie. Selv ikke korona vil hindre at rekorden slås neste år, sier forsker. Utviklingen får størst konsekvenser i nordområdene. (…) På Twitter har folk med interesse for klima delt grafer med utviklingen, fra det amerikanske universitetet UC San Diego.
Det man kan lese av disse, er at det aldri har vært målt høyere CO2-nivåer i atmosfæren, enn nå. Det forteller forsker Bjørn Hallvard Samset ved CICERO. – Jo, det stemmer nok. De absolutt høyeste målingene har vært tett på 418 ppm. Og nå er vi over dette. (nrk.no 31.5.2020).)

- CO2 kan vere ein farlegare klimagass enn tidlegare trudd. (- Anslag frå statsstøtta forskargrupper i USA, Storbritannia, Frankrike og Canada tyder på ei framtid der CO2-nivået i atmosfæren som lenge har peika mot ei oppvarming på tre grader, sannsynlegvis vil føre til ei oppvarming på fire eller fem grader.) (– Modellane blir stadig betre.)

(Anm: CO₂ kan vere ein farlegare klimagass enn tidlegare trudd. Nye klimamodellar viser at karbondioksid er ein meir hissig klimagass enn det klimaforskarane tidlegare har trudd. Det betyr at måla i Parisavtalen allereie kan vere umoglege å oppnå. Dei nye modellane, som neste år vil underbygge FN sitt klimapanel (IPCC) sitt anslag for den framtidige temperaturen til kloden, er utvikla av fleire forskargrupper i ei handfull land, skriv nyheitsbyrået AP. Ifølgje modellane kan forskarar i fleire tiår konsekvent ha undervurdert kor mykje oppvarming aukande CO₂-nivå kan føre med seg. (…) – Modellane blir stadig betre Klimaforskar Jan Sigurd Fuglestvedt ved Cicero senter for klimaforsking fortel at ein kraftigare temperaturauke som følgje av CO₂-utslepp vil gi auka risiko for ekstremvêr og at klimaendringane kan bli sterkare en det førre generasjon med modellar viste. – Det betyr òg at vi kan ha mindre å gå på av utslepp for å oppnå Parismålet, som er å halde oppvarminga under to grader og klare 1, 5 grader. (dagbladet.no 14.1.2020).)

– Dommedagsprofetier om oljebransjens snarlige død er overdrevet. (- Deler ut 69 oljelisenser: – Dommedagsprofetier om oljebransjens snarlige død er overdrevet Olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) delte ut 69 utvinningstillatelser til 28 oljeselskaper.) (- Hun gikk rett i strupen på dem som vil sette tydeligere grenser for norsk oljevirksomhet.) (– Dommedagsprofetier fra miljøorganisasjoner og enkelte politiske partier om oljebransjens snarlige død er overdrevet, slo olje- og energiminister Sylvi Listhaug fast og gjentok det hennes forgjengere har sagt: – Så lenge verden trenger olje og gass, skal Norge være med å produsere det.)

(Anm: Listhaug deler ut 69 nye lisenser til 28 oljeselskaper -miljøbevegelsen raser. Olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) delte ut 69 utvinningstillatelser til 28 oljeselskaper. Dette er den tredje største lisensrunden på norsk sokkel. Det er tradisjon for at olje- og energiministeren kommer med en gavepakke til den årlige oljepolitiske konferansen i Sandefjord. Like rituelt er det at miljøorganisasjoner og opposisjonsoplitikere kritiserer dette. Men den nye oljeministeren Sylvi Listhaug gjorde mer enn å dele ut 69 lisenser til 28 selskaper. Hun gikk rett i strupen på dem som vil sette tydeligere grenser for norsk oljevirksomhet. – Dommedagsprofetier fra miljøorganisasjoner og enkelte politiske partier om oljebransjens snarlige død er overdrevet, slo olje- og energiminister Sylvi Listhaug fast og gjentok det hennes forgjengere har sagt: – Så lenge verden trenger olje og gass, skal Norge være med å produsere det. (aftenposten.no 14.1.2020).)

- Frp frykter symbolpolitikkk og vil bruke penger på kutt ute. Den politikken er passé, sier Ap. (- Men Frp, som for dager siden var i regjering, frykter dyr nasjonal symbolpolitikk og peker på at man heller kan bruke penger på å kutte utslipp i utlandet.)

(Anm: Frp frykter symbolpolitikkk og vil bruke penger på kutt ute. Den politikken er passé, sier Ap. Regjeringens plan for å kutte norske utslipp frem mot 2030 er dyr og kan koste arbeidsplasser, mener Frp, som heller vil bruke noe av pengene i utlandet. Det er partiet ganske alene om. (…) Tiltakene i den mer enn 1000 sider lange utredningen, kalt klimakur frem mot 2030, skal etter en høring ende på Stortingets bord. Det store spørsmålet er hvor mange av virkemidlene for å få til klimakuren politikerne vil slutte seg til. Dette blir dyrt og smertefullt. Men Frp, som for dager siden var i regjering, frykter dyr nasjonal symbolpolitikk og peker på at man heller kan bruke penger på å kutte utslipp i utlandet. (aftenposten.no 31.1.2020).)

- Klimafotavtrykket vårt vises i været på kloden hver eneste dag. (- Globale værdata gjør oss i stand til å oppdage klimaendringer for en hvilket som helst dag siden tidlig i 2012.)

(Anm: Klimafotavtrykket vårt vises i været på kloden hver eneste dag. Globale værdata gjør oss i stand til å oppdage klimaendringer for en hvilket som helst dag siden tidlig i 2012. (…) I en artikkel i Nature Climate Change viser Sippel et al. (2020) at det, globalt sett, ikke har vært én eneste dag med «normalt» vær siden 2012. Det var klimaendringer i går, det er klimaendringer i dag, og det blir klimaendringer i morgen. (aftenposten.no 6.1.2020).)

- Forsker om denne grafikken: – Ikke snakk om at ting roer seg nå. (- Det å få formidlet utviklingen på en forståelig måte, kan være en utfordring, medgir CICERO-forsker Bjørn Hallvard Samset.)

(Anm: Forsker om denne grafikken: – Ikke snakk om at ting roer seg nå. – Viser på en slående måte hvordan det blir varmere og varmere, sier Bjørn Hallvard Samset. Fjoråret ble det nest varmeste året forskerne har målt. Det viser oppsummeringen til blant annet NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration, en vitenskapelig etat i USA). De fem varmeste årene har alle funnet sted fra 2015, der 2016 foreløpig holder rekorden som det varmeste, skriver de. I Arktis og Antarktis fortsatte nedgangen i utbredelse av sjøis. I fjor målte man den nest laveste utbredelse av sjøis siden målingene startet i 1979. Det å få formidlet utviklingen på en forståelig måte, kan være en utfordring, medgir CICERO-forsker Bjørn Hallvard Samset. (nrk.no 17.1.2020).)

- Hva havmikrober avslører om det endrede klimaet.

(Anm: What ocean microbes reveal about the changing climate. When the ocean changes, the planet changes -- and it all starts with microbes, says biological oceanographer Angelicque White. Backed by decades of data, White shares how scientists use these ancient microorganisms as a crucial barometer of ocean health -- and how we might rejuvenate them as marine temperatures steadily rise. (ted.com November 2019).)  

-  Det har ikke vært normalt vær siden 2012. Forskere avslørte ny klima-virkelighet da de ville svare Donald Trump.

(Anm: Det har ikke vært normalt vær siden 2012. Forskere avslørte ny klima-virkelighet da de ville svare Donald Trump. Det er snart 3000 dager siden alt vær på kloden var «normalt» samtidig. Hver eneste dag siden 2012 har ett eller flere steder hatt vær som er sterkt påvirket av klimaendringer. (aftenposten.no 7.1.2020).)

- Spionen som elsket humler. Astrid Løken kartla humler og tysk aktivitet. (- 1. juli 1943 sjekka zoolog Astrid Løken inn på Liseth Gård og Pensjonat, like ved Vøringsfossen på Hardangervidda.) (– Det går fortere nå.) (- Og takket være Løkens arbeid kan vi se hva som har skjedd med artene de siste 60-70 årene etter hvert som klimaet har blitt endret, sier Åström.) (- Varmekjære humler fra lavlandet har flyttet seg høyere opp i terrenget i takt med klimaendringene.)

(Anm: Spionen som elsket humler. Astrid Løken kartla humler og tysk aktivitet. 1. juli 1943 sjekka zoolog Astrid Løken inn på Liseth Gård og Pensjonat, like ved Vøringsfossen på Hardangervidda. Hun var den eneste gjesten. Fossli Hotel, som lå en liten kilometer unna, var okkupert av tyske soldater. (…) I desember i fjor publiserte Sandra Åström artikkelen Climate and land-cover change alter bumblebee species richness and community composition in subalpine areas i Biodiversity and Conservation. Åström og hennes kollegaer gikk på humlejakt på de samme plassene som Løken hadde tråla mer enn et halvt århundre i forveien, sammenligna data, og fant følgende: - Varmekjære humler fra lavlandet har flyttet seg høyere opp i terrenget i takt med klimaendringene. Fjellarter er mer spesialiserte enn arter i lavlandet, og er dermed mer sensitive for klimaendringer. Løken fant tre alpine humlearter som Åström og kollegaene hennes ikke fant i 2012, selv om de altså søkte i de samme områdene. De kan ha blitt utkonkurrert av varmekjære arter. - Økt temperatur og mer nedbør fører til redusert artsrikdom samlet sett i alle områdene de undersøkte. Denne typen sammenlignende studier er viktige for å finne ut hva som skjer med artene rundt oss over tid. Arter har selvfølgelig dødd ut helt siden kort tid etter at den første arten dukka opp, men nå skjer det i et helt annet tempo enn tidligere. – Det går fortere nå. Og takket være Løkens arbeid kan vi se hva som har skjedd med artene de siste 60-70 årene etter hvert som klimaet har blitt endret, sier Åström. (nrk.no 6.1.2020).)

- Humler er i trøbbel, idet stigende temperaturer driver nedgangen.

(Anm: Bumblebees Are in Trouble, as Rising Temperatures Drive Their Decline. For some species, small jumps in temperature make a big difference in survival. To predict which populations are at risk, ecologists developed a new way to map shifts in population in relation to temperature change, and tested it on bumblebees. The news for many of these fuzzy-buzzy pollination balls across the western hemisphere isn't great. Putting aside any damage we're causing through wanton use of pesticides, rising temperatures alone could easily see them vanish within our lifetime. Insects in general are dropping like flies around the globe, much to the horror of ecologists. In just the past 35 years the abundance of invertebrates in the wild has decreased by 45 percent. While the reasons are no doubt varied, we don't have to look very far for a primary cause behind most of them. "We know that this crisis is entirely driven by human activities," says ecologist Peter Soroye from the University of Ottawa in Canada. "So, to stop this, we needed to develop tools that tell us where and why these extinctions will occur." (sciencealert.com 7.2.2020).)

- Norske fjell gror igjen i et varmere klima.

(Anm: Norske fjell gror igjen i et varmere klima. Mer skog i fjellet gir varmere klima, som igjen gir enda mer skog. I sommer ble det registrert trær på 1404 meter over havet. (aftenposten.no 14.1.2020).)

- Si hei til denne krabaten! Det er 100 år siden sist hun ble sett i Norge.

(Anm: Si hei til denne krabaten! Det er 100 år siden sist hun ble sett i Norge. Nå trues den siste skogen hennes. Det pågår en intens kamp mellom naturvernere og skogeiere i furuskogene rundt Follsjå i Telemark. Vil den lille barkebillen og minst 80 andre truede arter overleve? (aftenposten.no 1.6.2020).)

- Advarsel: Oslofjorden invaderes av østers. Små, sylskarpe skjell er i ferd med å ta over Oslofjordens badeplasser.

(Anm: Advarsel: Oslofjorden invaderes av østers. Små, sylskarpe skjell er i ferd med å ta over Oslofjordens badeplasser. Dersom problemet ikke blir tatt tak i, kan vi få ødelagte strender. Stillehavsøstersene er skarpe som kniver. De uønskede skjellene kan gå hardt utover badeentusiastenes føtter. Tråkker du på det kan du få lange, dype kutt og kjellbitene kan knekke av inne i såret. De små bitene kan være vanskelig å få ut og det kan lett gå infeksjon i såret, sier Dag-Roal Wisløff. (dagbladet.no 4.7.2020).)

- Fremmed, uønsket og plagsom. De er her også. Hvor mye stillehavsøsters som finnes langs Asker og Bærums kyst nå, vet ingen. Men der den finnes i store tall er den en trussel både for dyr, planter og mennesker. (…) – Fordi du skjærer deg i hjel, forklarer havforsker Torjan Bodvin.

(Anm: Her går Gro (58) i krigen (og den taper hun). «Havets brunsnegle» er kjip på nesten alle måter. Nå invaderer den også Asker og Bærum. (…) Fremmed, uønsket og plagsom. De er her også. Hvor mye stillehavsøsters som finnes langs Asker og Bærums kyst nå, vet ingen. Men der den finnes i store tall er den en trussel både for dyr, planter og mennesker. (…) – Fordi du skjærer deg i hjel, forklarer havforsker Torjan Bodvin. Hans arbeidsgiver Havforskningsinstituttet har i samarbeid med Miljødirektoratet overvåket østerspopulasjonen i Vestfold og Aust-Agder. (…) Om deler av de langgrunne flatene i Tromlingene i Aust-Agder – en yndet badeplass – skriver Havforskningsinstituttet at det allerede i dag er «lite forsvarlig å vasse uten badesko,» da østersen har kanter «skarpe som glass» som «brekker av inne i såret dersom man tråkker på dem». (budstikka.no 12.8.2017).)

- Penselkrabbe registrert i Norge for første gang.

(Anm: Penselkrabbe registrert i Norge for første gang. For første gang er det observert penselkrabbe i norsk farvann. Den ble funnet ved Tjøme i Færder kommune. Strandkrabbearten stammer opprinnelig fra Asia, kom til Sør-Europa på 1990-tallet, og har gradvis spredt seg nordover, skriver Havforskningsinstituttet. (aftenposten.no 20.7.2020).)

- Masseutryddelser akselererer, melder forskere. Fem hundre arter vil sannsynligvis være utdødd i løpet av de neste to tiårene, ifølge en ny studie.

(Anm: Mass Extinctions Are Accelerating, Scientists Report. Five hundred species are likely to become extinct over the next two decades, according to a new study. We are in the midst of a mass extinction, many scientists have warned — this one driven not by a catastrophic natural event, but by humans. The unnatural loss of biodiversity is accelerating, and if it continues, the planet will lose vast ecosystems and the necessities they provide, including fresh water, pollination, and pest and disease control. On Monday, there was more bad news: We are racing faster and closer toward the point of collapse than scientists previously thought, according to research published in the Proceedings of the National Academy of Sciences. The extinction rate among terrestrial vertebrate species is significantly higher than prior estimates, and the critical window for preventing mass losses will close much sooner than formerly assumed — in 10 to 15 years. “We’re eroding the capabilities of the planet to maintain human life and life in general,” said Gerardo Ceballos, an ecologist at the National Autonomous University of Mexico and lead author of the new study. The current rate of extinctions vastly exceeds those that would occur naturally, Dr. Ceballos and his colleagues found. Scientists know of 543 species lost over the last 100 years, a tally that would normally take 10,000 years to accrue. (nytimes.com 2.6.2020).)

- Advarer mot gruvedrift på havbunnen: – Unødvendig og ødeleggende industri. (- Nå går miljøorganisasjonen Greenpeace ut og advarer på det sterkeste mot det de betegner som gruvedrift på havbunnen. (- Gruvedrift på havbunnen risikerer å frigjøre enorme mengder CO₂ lagret på havbunnen.) (- Det vil gjøre det enda vanskeligere å nå klimamålene i Parisavtalen.)

(Anm: Advarer mot gruvedrift på havbunnen: – Unødvendig og ødeleggende industri. – Det er ufattelig at Norsk olje og gass vil erstatte petroleum med en annen skadelig virksomhet, mener Greenpeace Norge. Sist uke lanserte Norsk olje og gass en rapport som slår fast at mineraler på havbunnen kan gi opp mot 180 milliarder kroner i året og 21.000 nye arbeidsplasser. Områdene det er snakk om ligger langt til havs. Gruvedrift på land har i alle år vært omstridt, og tidvis skapt sterke reaksjoner. Direktør ved Senter for hav og Arktis, Jan-Gunnar Winther, har tidligere uttalt at han ikke regner med at det kommer til å bli mindre diskusjoner om gruvedrift under vann. (nrk.no 29.11.2020).)

- Oppdrettere saksøker staten for minst 250 millioner kroner: – Et lite plaster på såret. (- Oppdrettere på Vestlandet mener det vitenskapelige grunnlaget for at de måtte redusere mengden laks i merdene er helt feil.)

(Anm: Oppdrettere saksøker staten for minst 250 millioner kroner: – Et lite plaster på såret. Oppdrettere på Vestlandet mener det vitenskapelige grunnlaget for at de måtte redusere mengden laks i merdene er helt feil. – Kollektiv avstraffelse uten mulighet til å forsvare seg, sier Even Søfteland, som koordinerer et søksmål mot Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). øy er blant de 25 aktørene som er med på søksmålet. (dn.no 7.8.2020).)

- Lakseskolene som ble pengemaskiner. Den kristne privatskolen Val har solgt laks for 800 millioner på syv år. Gratis undervisningskonsesjoner fra staten er blitt en gullgruve for norske havbruksskoler - og oppdretterne som får leie dem. (- Disse avtalene er privatrettslige, og verken Val eller majoriteten av de andre skolene ønsker å opplyse om innholdet.)

(Anm: Lakseskolene som ble pengemaskiner. Den kristne privatskolen Val har solgt laks for 800 millioner på syv år. Gratis undervisningskonsesjoner fra staten er blitt en gullgruve for norske havbruksskoler - og oppdretterne som får leie dem. (…) Gratis milliardverdier Det sies at Jesus mettet 5.000 med to fisk og fem brød. Laksen som er på vei inn i tanken på Ronja Explorer vil mette 500.000 - minst. (…) Avhengig av partnere Ingen av lakseskolene har de nødvendige forutsetningene for å drive oppdrett i kommersiell skala, og derfor leies konsesjonene ut i en eller annen form til lokale oppdrettere. Disse avtalene er privatrettslige, og verken Val eller majoriteten av de andre skolene ønsker å opplyse om innholdet. – Jeg tror vi begge er enige om at utfallet har vært godt for begge parter. Gode avtaler er gjerne slik, sier Åsebø. (aftenposten.no 4.10.2020).)

- Oppdrettere må fjerne fire millioner fisk. Nå vil de utfordre systemet i retten. (– Dette har vi jobbet med siden 2017, sier oppdretternes talsperson Even Søfteland.)

(Anm: Oppdrettere må fjerne fire millioner fisk. Nå vil de utfordre systemet i retten. Det går mot rettssak om reguleringen av oppdrettsnæringen. – Dette har vi jobbet med siden 2017, sier oppdretternes talsperson Even Søfteland. Da det såkalte trafikklyssystemet, som regulerer veksten i oppdrettsnæringen, ble satt i verk tidligere i år, fikk området mellom Nordhordland og Stad rødt lys. (aftenposten.no 28.7.2020).)

- Innlegg: Stor variasjon i smittefaren for laks fra ulike elver. (- Villaks som vandrer ut fra elvene som gir lengst vei ut til havet, har høyest dødelighet fra lakselus, skriver artikkelforfatteren.)

(Anm: Ingrid Askeland Johnsen, forsker ved Havforskningsinstituttet. Innlegg: Stor variasjon i smittefaren for laks fra ulike elver. Norge har over 400 lakseelver. Hvilken av dem villaksen starter livet i, påvirker sjansen den har for å overleve den strabasiøse ferden mot havet. På vei fra elven til oppvekstområdet i havet må den unge laksen som oftest passere ett eller flere oppdrettsanlegg. Lakselus som slippes ut fra anleggene kan feste seg på villaksen og påføre den skader eller i verste fall død. For første gang har vi nå beregnet hvor stor denne lakselus-påførte dødeligheten er på laks som vandrer ut fra hver enkelt av lakseelvene i Norge. Mine forskerkolleger og jeg har nylig publisert en vitenskapelig artikkel som dokumenterer hvor stor effekt lakselus har på sjøoverlevelsen i de norske lakseelvene i perioden 2012 til 2019. (dn.no 8.1.2021).)

- Laks får egen «helsejournal»: – Ikke godt nok, mener Naturvernforbundet.

(Anm: Laks får egen «helsejournal»: – Ikke godt nok, mener Naturvernforbundet. Oppdrettsnæringen går nye veier i bekjempelse av lakselus og sykdommer. I Steigen skal hver enkelt laks få sin egen oppfølging med splitter ny teknologi. (dagbladet.no 28.9.2020).)

- Grieg Seafood avvikler virksomhet i Skottland etter manetangrep. Etter at store mengder maneter tok livet av over 600.000 fisk blir deler av driften på Isle of Skye avviklet umiddelbart.

(Anm: Grieg Seafood avvikler virksomhet i Skottland etter manetangrep. Etter at store mengder maneter tok livet av over 600.000 fisk blir deler av driften på Isle of Skye avviklet umiddelbart. Selskapet opplyser at det tar et tap på 100 millioner i tredje kvartal. Oppdrettselskapet viser til en hendelse med «høy dødelighet» når det fredag melder at virksomheten på Isle of Skye i Skottland avvikles. Mellom juli og september førte nemlig en stor mengde maneter til at 627.000 fisk døde. Antallet tilsvarer 1.500 tonn. – Det er snakk om veldig små mikro-maneter. De legger seg på gjellene til fisken og blokkerer for oksygenopptaket, forteller administrerende direktør, Andreas Kvame til E24. (e24.no 18.9.2020).)

- Havforskere beskyldes for å være kjøpt og betalt. (- Etter at Havforskningsinstituttet sa at oppdrettsnæringen ikke er årsak til laksedøden har forskerne blitt anklaget for å være oppdrettsvennlige.)

(Anm: Havforskere beskyldes for å være kjøpt og betalt. Etter at Havforskningsinstituttet sa at oppdrettsnæringen ikke er årsak til laksedøden har forskerne blitt anklaget for å være oppdrettsvennlige. – Vi blir vanligvis beskyldt for det motsatte, sier forskningsdirektøren. Laks er et av tre tema som gjentatte ganger har ført til hets. FAGDIREKTØR: Havforskningsinstituttet konkluderer med at oppdretterne ikke kan klandres for algeoppblomstringen, sier Karin Kroon Boxaspen. Det har vakt sterke reaksjoner. (nrk.no 28.7.2020).)

- Forsker skjuler telefon­nummer og stenger sosiale medie-kontoer: — Jeg har fått nok. (- I en NRK-artikkel om havforskere som ble beskyldt for å være kjøpt og betalt av oppdrettsnæringen, sa hun at hun frykter at all forskerhetsen kan føre til at forskerne vegrer seg for å delta i den offentlige debatten — Det er det verste som kan skje.)

(Anm: Forsker skjuler telefon­nummer og stenger sosiale medie-kontoer: — Jeg har fått nok. Førsteamanuensis Alexander Sandtorv opplever ubehagelige telefonsamtaler og stygge e-poster. Han ønsker en debatt om belastningen som følger av å være en forsker i offentligheten. — Særlig det siste året har jeg opplevd at trykket rundt min person har økt betraktelig. Alt fra ubehagelig oppmerksomhet på e-post og Facebook til telefonsamtaler. Etter å ha tatt en runde med meg selv, bestemte jeg meg for å ta grep. Jeg fikk nok. (…) I en NRK-artikkel om havforskere som ble beskyldt for å være kjøpt og betalt av oppdrettsnæringen, sa hun at hun frykter at all forskerhetsen kan føre til at forskerne vegrer seg for å delta i den offentlige debatten — Det er det verste som kan skje. Hvis det er noe vi trenger i dag, så er det folk som kan delta i et offentlig ordskifte om de store samfunnsutfordringene våre, og som forstår seg på hvordan påstander bygges opp, og har kunnskap nok til å mene noe om kvaliteten på det vi sier, sa hun til statskanalen. Sandtorv mener selv at han var ganske naiv da han begynte med forskningsformidling. — Finnes det en løsning på problemet du skisserer? — Jeg tror det er umulig å unngå. Vi lever i et samfunn som er så polarisert at det er vanskelig å unngå den typen ubehageligheter. Det mener jeg er helt krise. Vi trenger en stor debatt om hva slags type samfunn vi skal være, sier Sandtorv. (khrono.no 28.7.2020).)

- Når havet blir varmere kan laksen bli kvalt.

(Anm: Når havet blir varmere kan laksen bli kvalt. Heller ikke oppdrettsnæringa slipper unna klimaendringene. Siden 1980-tallet har gjennomsnittstemperaturen i havet utenfor norskekysten økt med én grad. I de kommende tiårene er det ventet at den vil fortsette å stige, ifølge forskere. (…) Kommer temperaturene over 16 grader, vil veksten stanse opp og den vil måtte bruke mer energi på stresshåndtering. – Stress er ikke bra. Da vil man få dårligere fiskekvalitet, og mer sykdom. Fisken vil håndtere behandlingen dårligere. Og så videre. (nrk.no 21.5.2020).)

- Den norske laksen flyttar ut. Regjeringas mål om å femdoble lakseeksporten verkar stadig meir urealistisk. For laksen er i ferd med å flytte til utlandet. (- Då er det betre å flytte han nærmare kundane. Difor poppar dei norske prosjekta no opp i USA, Japan, Kina, Sør-Korea og Belgia.) (- Med så mykje kapital og kompetanse skal det mykje til for at ingen av selskapa vil lykkast.)

(Anm: Av Hans K. Mjelva, kommentator i BT. Den norske laksen flyttar ut. Regjeringas mål om å femdoble lakseeksporten verkar stadig meir urealistisk. For laksen er i ferd med å flytte til utlandet. Det er eit kapplaup på gang i lakseverda. Norske investorar satsar stort på å flytte den nest viktigaste eksportnæringa ut av landet. Det meste er norsk: Kunnskapen, teknologien, pengane og laksen. Lakseoppdrett på land er innan rekkevidd, drive fram av stadig betre reinseteknologi, høge lakseprisar og problem med å auke produksjonen i sjø. Men kan du først drive oppdrett på land, er det liten grunn til å ha produksjonen i Noreg. Då er det betre å flytte han nærmare kundane. Difor poppar dei norske prosjekta no opp i USA, Japan, Kina, Sør-Korea og Belgia. Denne veka gjorde nettstaden Ilaks opp status: 68 selskap står bak 84 planlagde oppdrettsanlegg for laks på land. Berre ein brøkdel har førebels finansiering, og mange vil nok floppe. Men bak fleire av dei står det svært erfarne bransjefolk og tung kapital. Mellom andre har Noregs beste lakseanalytikar, Kolbjørn Giskeødegård, sagt opp analytikarjobben og byrja i oppstartsselskapet Columbi Salmon. Dei skal produsere laks i Belgia, og har trønderske oppdrettarar på eigarsida. Fire selskap er allereie børsnoterte, og fleire har planar om det same. Med så mykje kapital og kompetanse skal det mykje til for at ingen av selskapa vil lykkast. Og gjer dei det, vil laksen i norske fjordar få solid konkurranse. (…) Les også: Aldri før har så mange satset på oppdrett på land. Her planlegger de et av Norges største anlegg. (bt.no 5.12.2020).)

- Stolthet og fordom. (- Miljøtilstanden under og rundt merdene som fisken lever i overvåkes nøye både av inspeksjonsselskaper og av myndighetene.) (- De viser at de aller fleste av dem har god eller meget god miljøstatus.)

(Anm: Odd Emil Ingebrigtsen, fiskeri- og sjømatminister. Stolthet og fordom. Kritikken mot havbruksnæringens dårlige miljøprofil er like seiglivet som den er uriktig. Hvis vi virkelig skal gjøre noe som monner for verden, og hvis vi mener alvor med det grønne skiftet, er sjømatnæringen et av Norges viktigste bidrag, skriver kronikkforfatter. (…) Stoltheten over norsk laks bør handle om mer enn volum og det faktum at vi i høykostlandet Norge lykkes med subsidiefri matproduksjon i distriktene. Den bør også handle om bærekraft og at verden trenger sunn norsk fisk. (…) Miljøtilstanden under og rundt merdene som fisken lever i overvåkes nøye både av inspeksjonsselskaper og av myndighetene. Data om miljøtilstand er også offentlig tilgjengelig for alle. De viser at de aller fleste av dem har god eller meget god miljøstatus. (nrk.no 28.10.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Frp vil endre regelverket for lakseoppdrett – kritikerne frykter mer lakselus. Frp vil endre loven for å gjøre hverdagen enklere for oppdretterne.

(Anm: Frp vil endre regelverket for lakseoppdrett – kritikerne frykter mer lakselus. Frp vil endre loven for å gjøre hverdagen enklere for oppdretterne. Kritikerne frykter det blir en for stor ansamling av fisk i sjøen og at det gir mer lus og dårligere dyrevelferd. (…) Stortingsrepresentant Kjell Børge Freiberg fra Hadsel venter i spenning på 3. november. Da skal næringskomiteen på Stortinget behandle forslaget. Her tar han og flere i Frp til orde for at oppdretterne i Norge må få lov til å gjennomsnittsberegne hvor mye