Earth Overshoot Day (overshootday.org)

U.S. and World Population Clock (census.gov/popclock)

Den store klimabløffen - Oppgjørets time (nrk.no 4.12.2012)

Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (nrk.no 22.1.2013)

Klima: Folk flest frykter ikke (forskningsradet.no 27.6.2008)

In the ocean, the most harmful plastic is too small to see (conversation.com 10.12.2014).)

Nobelsamtalen 2007 (nrk.no 11.12.2007) (nrk.no/nett-tv)

Undergraver klima-forskning (nrk.no 4.1.2006)

Statoil med i organisasjon som gir støtte til klimaskeptikere (nrk.no 16.12.2014)

Tankesmie tilbudte forskere kontanter for å bestride FNs klimarapport (guardian.co.uk 2.2.2007) (mintankesmie.no)

First House tilbyr å hjelpe internasjonale oljetopper med å bekjempe nye klimaregler (aftenposten.no 28.5.2014)

Menneskelig innvirkning (CO2 -balansen) Ved forbrenning av kull, petroleum og naturgass blir atmosfæren årlig tilført ca. 6 milliarder, og ved nåtidens intensive landbruk ca. 2 milliarder tonn. I den utstrekning dette ikke blir løst i hydrosfæren eller forbrukt på annen måte, (...) (Kilde: Store norske leksikon)

FNs klimapanel (IPCC) (The Intergovernmental Panel on Climate Change)

United Nations Climate Change Conference (en.wikipedia.org)

United Nations Environment Programme (UNEP)

Se presseseminaret på Odin (Miljøverndep. 2.2.2007)

Nobelprize.org (nobelprize.org) (nobelpeacecenter.org)

Planeten (nrk.no) (dr.dk) (vg.no) (aftenposten.no)

— Derfor går det dårlig med biene (- Sterke markedskrefter har allerede sett seg dypt uenig i konklusjonene) (nrk.no 25.6.2014)

Ni av ti fugler har plast i magen (tv2nyhetene.no 21.10.2013)

- Overview effect.

Noe underlig skjer med astronauter tilbake på jorden
side3.no 20.2.2013
Dette hører du ikke astronauter flest snakke om.

Planetary Collective er en gruppe som mener at mennesker flest lever i utakt med verden, kloden og kosmos som helhet. Kollektivet ønsker å inspirere mennesker til å ta et skritt tilbake og se nærmere på hvordan vi opplever oss selv i forhold til resten av verden.

En spesiell gruppe mennesker har i så måte opplevd å få synet sitt endret ganske dramatisk: Astronauter.

Fenomenet er i dag kjent som «overview effect». Astronauter som kommer tilbake til jorden kan fortelle om en endret bevissthet rundt planeten og menneskehetens plass på den. Det kan være seg en følelse av ærefrykt for planeten, en dypere forståelse av forbindelsen mellom liv på jorden og en økt ansvarsfølelse for å ta vare på kloden. (...)

(Anm: NASA A View From The Other Side (youtube.com).)

(Anm: Analysis: Coronavirus set to cause largest ever annual fall in CO2 emissions (carbonbrief.org 9.4.2020)

- Førstemann til mølla får eie internett i rommet.

(Anm: Førstemann til mølla får eie internett i rommet. Elon Musk og flere andre kjemper nå om å være først til å skyte opp titusener av bredbåndssatellitter. Førstemann kan få fordeler senere konkurrenter bare kan drømme om. (aftenposten.no 4.9.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Skrot og affald giver voldsom trængsel og alarm i rummet.

(Anm: Skrot og affald giver voldsom trængsel og alarm i rummet. En halv mio. stykker rumaffald suser rundt i deres egne baner om Jorden: affald fra satellitter og raketter gennem 60 år. Forleden var Den Internationale Rumstation tæt på at blive ramt. Der mangler færdselsregler i rummet, siger danske eksperter. (jyllands-posten.dk 27.9.2020).)

- Hundrevis av eksperter roper varsko: –Starlink kommer til å bli en katastrofe.

(Anm: Hundrevis av eksperter roper varsko: –Starlink kommer til å bli en katastrofe. Astronomer advarer mot konsekvensene av Starlink for vitenskapen. Hundrevis av astronomer advarer mot at Elon Musk Starlink-prosjekt vil få ekstreme og katastrofale konsekvenser for astronomi og den vitenskapelige utviklingen. Det skriver The Independent.  En omfattende rapport beskriver hvordan internettnettverket fundamentalt vil endre forutsetningene for optiske og infrarøde observasjoner fra bakken. 30 000 satellitter Musks Starlink-prosjekt har tenkt å skyte opp mer enn 30 000 satellitter som skal gi høyhastighetsinternett til store deler av verdens befolkning. (digi.no 29.8.2020).)

- Big Oil. 

(Anm: Big Oil is a name used to describe the world's six or seven largest publicly traded oil and gas companies, also known as supermajors.[1][2][3][4] The term emphasizes their economic power and influence on politics, particularly in the United States. Big oil is often associated with the fossil fuels lobby and also used to refer to the industry as a whole in a pejorative or derogatory manner.[5] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Oljelobbyen må ut av skolen.

(Anm: Hulda Holtvedt, talsperson i Grønn Ungdom. Oljelobbyen må ut av skolen. Tenk om Kongsberggruppen skulle ha regien når elevene skal diskutere våpenindustri og krig, eller la brennevinsprodusentene styre en alkoholdebatt. (dagbladet.no 31.8.2020).)

- Klimagassutslipp.

(Anm: Klimagassutslipp (ssb.no).)

- Klimagassutslipp per innbygger.

(Anm: Utslipps­fordelingen. Klimagassutslipp per innbygger. (energiogklima.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Klimakrisen: Earth Overshoot Day.

(Anm: Sigrid Z. Heiberg. leder, Oslo MDG. Klimakrisen: Earth Overshoot Day. Ungene arver en bunnløs gjeld. Spesielt for politikere som er redde for hvordan velgerne vil reagere på sannheten, er det fristende å ikke tenke på dette, eller snakke for mye om hvor langt over jordas evne vi lever. EARTH OVERSHOOT DAY: Vi tilhører et land som overforbruker på bekostning av folk andre steder, og en generasjon som overforbruker på bekostning av kommende generasjoner, skriver kronikkforfatteren. (dagbladet.no 22.8.2020).)

(Anm: Overshootday.org (overshootday.org).)

- WWFS RAPPORT OM NATURENS TILSTAND: LIVING PLANET REPORT 2020. Funnene er krystallklare: Vårt forhold til naturen er ødelagt, og det haster hvis vi skal greie å snu den alarmerende utviklingen. Rapporten, som utgis hvert andre år, viser at det siden 1970 har vært en gjennomsnittlig nedgang på 68 prosent i de globale populasjonene av virveldyrartere, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk på jorda.

(Anm: WWFS RAPPORT OM NATURENS TILSTAND: LIVING PLANET REPORT 2020. Funnene er krystallklare: Vårt forhold til naturen er ødelagt, og det haster hvis vi skal greie å snu den alarmerende utviklingen. Rapporten, som utgis hvert andre år, viser at det siden 1970 har vært en gjennomsnittlig nedgang på 68 prosent i de globale populasjonene av virveldyrartere, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk på jorda. Planetens varsellamper blinker rødere enn noen gang. Følgene av den pågående naturkrisen hoper seg opp og katastrofale konsekvenser står for tur om vi ikke tar grep. – Living Planet Report avslører voldsom menneskelig påvirkning på planetens helse, og dokumenterer at vi står midt i en økende global naturkrise. Den dramatiske nedgangen har en direkte påvirkning på vår matsikkerhet og levebrødet til milliarder av mennesker, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond. Les alt om funnene på WWFs spesialside om rapporten (wwf.no 10.9.2020).)

- Våre legemidler kan gi dramatiske effekter på dyr i naturen. (- Rundt 30 prosent av alle kjemikalier som brukes kommersielt, kan forårsake forandringer i dyrs nervesystem.) (- I tillegg til angstdempende og antidepressive legemidler inneholder avløpsvann relativt høye nivåer av antibiotika, p-piller og andre preparater som påvirker østrogennivåene i kroppen.)

(Anm: Våre legemidler kan gi dramatiske effekter på dyr i naturen. (- Selv små mengder «lykkepiller» i vannet gjorde stingsilden sløv for farer.) (- Som navnet antyder, påvirker SSRI-er serotoninnivået. (…) En cocktail av medikamenter. (…) Rundt 30 prosent av alle kjemikalier som brukes kommersielt, kan forårsake forandringer i dyrs nervesystem. (…) Fra et vannrensingsanlegg for eksempel, kommer det en cocktail av ulike medikamenter og hormonlignende kjemikalier som kan gi forandringer i adferd hos dyr. I tillegg til angstdempende og antidepressive legemidler inneholder avløpsvann relativt høye nivåer av antibiotika, p-piller og andre preparater som påvirker østrogennivåene i kroppen. Det er derfor behov for nye metoder som kan avsløre hvordan disse stoffene virker sammen, og hvordan naturen blir endret av dem. (aftenposten.no 29.9.2020).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Vi trenger mer enn tomme løfter og idealisme. (- Dersom Norge kutter ut oljen, øker verdien da etterspørselen trumfer tilbydere. U-land, som trenger oljen, må rette seg til land som Russland og Saudi-Arabia som fniser dersom man nevner klimakrisen.)

(Anm: Milan Aran (20), Unge Høyre - Fredrik Myklebust Iversen (19), Unge Høyre.  Vi trenger mer enn tomme løfter og idealisme. Å undervurdere hvor viktig oljeinntektene er for Norge, vil ikke hjelpe oss ut av noen kriser. Juni Berg-Nilsen skrev i Si ;D at dersom olje og gassnæringen skal bli likt av ungdom, bør de ta ansvar for en rask utfasing av næringen. For oss i Rogaland betyr oljenæringen mye. Hvis Miljøpartiet de Grønne skal bli likt bedre av befolkningen, må de ta ansvar for de tusenvis av menneskene som vil bli arbeidsløse på grunn av politikken deres. (…) Dersom Norge kutter ut oljen, øker verdien da etterspørselen trumfer tilbydere. U-land, som trenger oljen, må rette seg til land som Russland og Saudi-Arabia som fniser dersom man nevner klimakrisen. (aftenposten.no 5.9.2020).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Investering i fossilt drivstoff gir mye mindre avkastning enn den grønne sektor.

(Anm: ‘Investment in Fossil Fuels Yields Much Less Returns Than the Green Sector’. CounterSpin interview with Antonia Juhasz on the end of oil.  Janine Jackson interviewed journalist Antonia Juhasz about the end of oil for the September 18, 2020, episode of CounterSpin. This is a lightly edited transcript. MP3 Link Janine Jackson: Dow Jones dropped ExxonMobil from its blue chip stock market index, a spot it had occupied since 1928. Major banks are talking, anyway, about divesting from oil and gas; hundreds of US institutions, including colleges, have done so. And, of course, hundreds of millions of people globally have spoken out, marched and agitated against a fossil fuel industry that is despoiling ecosystems, driving climate disruption, distorting international relations, and wreaking havoc on the lives and communities of mostly poor, mostly people of color around the world. A convergence of factors, plus Covid, suggest we are seeing the irreversible decline of the oil industry, and its stranglehold. But how do we manage that? And, what comes next? Our guest says that has a lot to do with us. (fair.org 26.9.2020).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Stans oljesponsingen. Våre skattepenger skal ikke brukes til å hjelpe oljeinvestorene. De må ta risikoen selv. Vi står i et tidsskille. Det er ikke lenger viktig å kartlegge nye olje- og gassressurser.

(Anm: Per-Christian Endsjø, tidligere ekspedisjonssjef, Industridepartementet. Stans oljesponsingen. Våre skattepenger skal ikke brukes til å hjelpe oljeinvestorene. De må ta risikoen selv. Vi står i et tidsskille. Det er ikke lenger viktig å kartlegge nye olje- og gassressurser. Da bør heller ikke oljeindustrien ha så store skattefordeler som Stortinget har gitt dem, mener kronikkforfatteren. (…) Vi står i et tidsskille. Det er ikke lenger viktig å kartlegge nye olje- og gassressurser. Da bør heller ikke oljeindustrien ha så store skattefordeler som Stortinget har gitt dem, mener kronikkforfatteren. (nrk.no 17.8.2020).)

- OLJETILSKUDD FÅR KULTURKRITIKK. BLAR OPP: Den avlyste oljemessa i Stavanger får 21 millioner kroner i særbevilgning.

(Anm: OLJETILSKUDD FÅR KULTURKRITIKK. BLAR OPP: Den avlyste oljemessa i Stavanger får 21 millioner kroner i særbevilgning. Kulturaktører i byen får knapt penger og står på randen av konkurs. (klassekampen.no 17.8.2020).)

- Utslipp fra fastlandsindustrien straffes mye oftere enn den ulovlige forurensingen fra olja: – ER LIKE STRENGE. (- SKAL BLI STRENGERE: Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro mener oljeindustrien er behandlet like strengt som annen industri, men varsler samtidig flere anmeldelser.)

(Anm: Utslipp fra fastlandsindustrien straffes mye oftere enn den ulovlige forurensingen fra olja: – ER LIKE STRENGE. SKAL BLI STRENGERE: Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro mener oljeindustrien er behandlet like strengt som annen industri, men varsler samtidig flere anmeldelser. SKEIVT: Miljødirektoratet anmelder industrien på land 15 ganger oftere. Direktør Ellen Hambro avviser at offshoreindustrien får bedre behandling. Fastlandsindustrien blir langt oftere anmeldt for ulovlige utslipp på land enn det oljebransjen blir til sjøs. Det viser tall som Klassekampen har fått innsyn i. Det er ulovlig å slippe ut olje eller giftige kjemikalier, både på land og i vann, og industrien i Norge er underlagt et strengt regelverk. Regelverket gjelder også olje- og gassnæringens utslipp i havet. Likevel anmeldes fastlandsindustriens utslipp 15 ganger oftere enn utslipp fra olje- og gassnæringen. (klassekampen.no 12.8.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- 'Time to rebel': Greta Thunberg adds voice to new song by the 1975.

(Anm: 'Time to rebel': Greta Thunberg adds voice to new song by the 1975 (theguardian.com 25.7.2019).)

(Anm: The 1975 ft. Greta Thunberg - The 1975 (Music Video) (youtube).)

(Anm: Slår alle rekorder. Greta Thunberg topper alle lister i hjemlandet med sin klimapodkast. (dagbladet.no 27.7.2020).)

- Tilbake på skolen igjen etter et friår utenom det vanlige.

(Anm: Tilbake på skolen igjen etter et friår utenom det vanlige. Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg begynner på skolen igjen, bare dager etter at hun markerte begynnelsen på det tredje året med skolestreik for klimaet. (aftenposten.no 26.8.2020).)

- Issmelting i takt med «worst-case scenario».

- Klimaforskere: Grønland har passert «point of no return». (- Smeltingen bidrar til at havet stiger over hele verden.)

(Anm: Klimaforskere: Grønland har passert «point of no return». Issmeltingen på Grønland vil fortsette selv om oppvarmingen av kloden bremses, ifølge forskere. Smeltingen bidrar til at havet stiger over hele verden. Nesten 40 år med satellittmålinger er undersøkt i en ny studie. Målingene viser at smeltingen på verdens største øy begynte å skyte fart rundt årtusenskiftet. (dn.no 19.8.2020).)

- Efter dødsulykke: Klimaforandringer gør Indlandsisen farligere for forskerne.

(Anm: Efter dødsulykke: Klimaforandringer gør Indlandsisen farligere for forskerne. Hastig afsmeltning medfører, at der opstår flere dødsensfarlige sprækker i isen. (…)  Det skriver Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 24.8.2020).)

- Klimaprofessor: – 2020 kjem til å bli det varmaste året som er målt.

(Anm: Klimaprofessor: – 2020 kjem til å bli det varmaste året som er målt. Ein av dei fremste klimaekspertane i Noreg er ikkje i tvil: Alt tyder på at 2020 blir det varmaste året som er målt på kloden. OVERTYDD: Professor Helge Drange er uroa over den globale temperaturutviklinga. Helge Drange er professor på Bjerknessenteret for klimaforsking på Universitetet i Bergen. No har han sett på dei globale temperaturane hittil i år og funna han har gjort går i retning av ein klar konklusjon. (…) (nrk.no 18.8.2020).)

- Mogleg varmerekord i Death Valley. (- Søndag ettermiddag blei det målt 54,4 grader i Death Valley i California.)

(Anm: Mogleg varmerekord i Death Valley. Søndag ettermiddag blei det målt 54,4 grader i Death Valley i California. Det er ein av dei høgaste temperaturane som er målt på Jorda. (…) Den høgaste godkjente temperaturen som er målt på jorda var også i Death Valley i juli i 1913. Då blei det målt 56,7 grader. Usikre målingar. Men det er knytt uvisse til kor sikker den 107 år gamle målinga frå California er, skriv CBS News. Ei undersøking frå 2016 samanlikna temperaturen i Death Valley i 1913 med temperaturane som blei målt andre stader i regionen på same tid. Då fann dei så store skilnader i temperaturane dei konkluderte med at målinga sannsynlegvis var feil. (nrk.no 19.8.2020).)

- EN HALV MILLION PÅ FLUKT FRA SKOGBRANNEN: – Velkommen til framtiden.

(Anm: EN HALV MILLION PÅ FLUKT FRA SKOGBRANNEN: – Velkommen til framtiden. 16 mennesker har så langt mistet livet, og en halv million mennesker er evakuert i Oregon. Klimaforsker mener at dette er et klokkeklart tegn på klimaendringer. (tv2.no 11.9.2020).)

- Klimakrisen kan drive 1,2 milliarder mennesker på flukt innen 2050, advarer rapport.

(Anm: Climate crisis could displace 1.2 billion people by 2050, report warns. The future of climate change is here, scientist warns. (CNN) The global climate crisis could see more than a billion people displaced from their homes in the next 30 years, as ecological disasters drive mass migrations and greater armed conflict, according to a new report released Wednesday. The Ecological Threat Register, conducted by the Sydney-based Institute for Economics and Peace (IEP), projected that as many as 1.2 billion people around the world could be displaced by 2050. No country will be able to escape the impact of the climate crisis -- but the world's poorest and most vulnerable populations will be hardest hit. (cnn.com 11.9.2020).)

(Anm: Ecological Threat Register2020. UNDERSTANDING ECOLOGICAL THREATS, RESILIENCE AND PEACE. (visionofhumanity.org 2020 - Institute for Economics & Peace (IEP).)

- EU vil lave en historisk handel, der kan koste Amazonas og klodens klima dyrt.

(Anm: EU vil lave en historisk handel, der kan koste Amazonas og klodens klima dyrt. I disse måneder diskuterer politikere i EU, hvordan unionen og dens lande skal blive CO2-neutrale i 2050. Alt imens har EU lavet en handelsaftale med blandt andet Brasilien, der ifølge forskere kan lede til rydning af Amazonas-regnskoven og forværre hele klodens klima. (danwatch.dk 23.9.2020).)

- TRUMP AVVISER KLIMA-BEKYMRINGER. (– Det vil begynne å bli kjøligere, sa presidenten ifølge nyhetsbyrået.)

(Anm: TRUMP AVVISER KLIMA-BEKYMRINGER. Under en pressekonferanse i California i forbindelse med de kraftige skogbrannene som har herjet, avviste Trump bekymringer om klimaendringer, skriver AFP. – Det vil begynne å bli kjøligere, sa presidenten ifølge nyhetsbyrået. (…) – Vi trenger en president som respekterer vitenskapen, som forstår at skaden fra klimaendringene allerede er her, sa Biden. Ifølge Reuters kalte også Biden Trump en “klima-brannstifter”. Les mer om brannene som har herjet i USA her. (vg.no 14.9.2020).)

- Greta Thunberg møtte Europakommisjonens president før toppmøte.

(Anm: Greta Thunberg møtte Europakommisjonens president før toppmøte. For andre gang på få måneder fikk klimaaktivist Greta Thunberg møte sjefen for Europakommisjonen. Møtet skjedde kvelden før EU-landenes ledere samles til toppmøte. (dn.no 17.7.2020).)

- Greta Thunberg vinner «Oscar». Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg er en av prisvinnerne under Webby Awards, internetts svar på Oscarprisene.

(Anm: Greta Thunberg vinner «Oscar». Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg er en av prisvinnerne under Webby Awards, internetts svar på Oscarprisene. Thunberg får prisen for nettavisen The Intercepts videoreportasje om 17-åringens kamp for å skape oppmerksomhet rundt klimaspørsmål, skriver The Wrap. Hun tildeles også en Webby-pris for fortellerstemmen i kortfilmen «Nature Now». Foruten Thunberg er også skuespillerne Tom Hanks og John Krasinski og journalisten Ronan Farrow blant prisvinnerne. Academy of Digital Arts and Sciences deler ut prisene. (nrk.no 20.5.2020).)

- Ny edderkoppeart oppkalt etter Greta Thunberg. (– Dets navn? Thunberga greta.)

(Anm: New spider species named after Greta Thunberg. PARIS -- Swedish climate campaigner Greta Thunberg can add to her list of personal accolades, including TIME magazine's Person of the Year, a group of spiders named after her. Thunberga gen. nov. is a new genus of huntsman spiders from Madagascar, described by German arachnologist Peter Jager, and named after the wunderkind in honour of her commitment to tackling climate change. (ctvnews.ca.no 12.6.2020).)

- Forsker: Sådan kan tab af biodiversitet gøre os syge.

(Anm: Forsker: Sådan kan tab af biodiversitet gøre os syge. Tilknytning til naturen og mikroorganismer bør være et afgørende element i alle strategier for den post-pandemiske virkelighed, skriver britisk forsker her. I 2050 vil 70 procent af os formentlig bo i byer. Livet i byen har mange fordele, men overalt i verden er der sket en hastig stigning i såkaldte ikke-smitsomme sygdomme og lidelser som astma og inflammatorisk tarmsygdom blandt byboerne. Nogle forskere mener, at det er forbundet med tabet af biodiversitet - det igangværende fald i mangfoldigheden af levende organismer på Jorden. LÆS OGSÅ: Hvordan bevarer vi biodiversiteten? (videnskab.dk 17.8.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- EUs miljøbyrå: 13 prosent av for tidlige dødsfall i Europa skyldes forurensing. (- Rapporten slår også fast at det trengs mer kunnskap om for eksempel inneklima. – Vi tilbringer 90 prosent av tiden vår innendørs, påpeker hovedforfatter av rapporten, Catherine Ganzleben.)

(Anm: EUs miljøbyrå: 13 prosent av for tidlige dødsfall i Europa skyldes forurensing. Miljøforurensning fører til at 13 prosent av dødsfallene i Europa skjer for tidlig, ifølge EUs miljøbyrå (EEA). I en ny rapport hevder EU-organet at kampen mot forurensing er en nøkkel for å fremme helse og velvære i Europa, spesielt blant sårbare grupper som barn, eldre og fattige. Rapporten, som blant annet baserer seg på tall fra Verdens helseorganisasjon i 2012, slår fast at luftforurensing er det miljøproblemet som i størst grad bidrar til sykdom. Luftforurensing knyttes til lunge- og hjerteproblemer, og står alene for rundt 400.000 for tidlige dødsfall i året i EU, ifølge rapporten. Støyforurensing knyttes også til en rekke helseproblemer, deriblant hjertesykdom. Dette trekkes fram som dødsårsak nummer to, med 12.000 for tidlige dødsfall i året, ifølge EEA. Transport trekkes fram som støyårsak nummer én. (…) Klimafare Andre risikofaktorer for helsen som trekkes fram, er klimaendringene, som knyttes til ekstreme hetebølger og ekstremkulde, oversvømmelser og smittsomme sykdommer. Deler av Nord-Europa er for eksempel blitt hardere rammet av flåttsykdommer de siste årene. (…) Viktigheten av parker og grøntområder trekkes fram i rapporten, spesielt for sårbare og fattige grupper. Fordelene med slike områder strekker seg fra å gi rom til fysisk aktivitet, avslapning, sosialt samvær og kaldere vær under varmebølger. Rapporten slår også fast at det trengs mer kunnskap om for eksempel inneklima. – Vi tilbringer 90 prosent av tiden vår innendørs, påpeker hovedforfatter av rapporten, Catherine Ganzleben. (aftenposten.no 9.9.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny FN-rapport skisserer måter å dempe økende spredning av dyr-til-menneske sykdommer.

(Anm: New UN report outlines ways to curb growing spread of animal-to-human diseases. As the battle against COVID-19 rages, the world can expect to see other diseases that pass from animals to humans emerge, according to a new UN report launched on Monday, which maintains that there is still time to head off potential zoonotic pandemics. Preventing the Next Pandemic: Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission identifies seven trends driving the increasing emergence of zoonotic diseases, including a growing demand for animal protein, unsustainable farming practices and the global climate crisis. It also sets out 10 practical steps that nations can take right now, including expanded research into zoonotic diseases, improved monitoring and regulation of food systems, and incentivizing sustainable land management practices. (un.org 6.7.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Forebygging av neste pandemi. (- Preventing the next pandemic.)

(Anm: Preventing the next pandemic - Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission. UNEP Executive Director Inger Andersen and ILRI Director General Jimmy Smith launched the report at a press briefing in New York City on 6 July 2020. Watch session here. (unenvironment.org 6.7.2020).)

- Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien.

(Anm: Hallvard Sandberg @HalSandberg Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien. Dersom det ikke er noe fatale feil med teknologien, så vil det ende opp med at vi har vaksiner tilgjengelig på hele planeten samme dag som et nytt virus dukker opp. Akkurat som antivirus til datamaskiner. (twitter.com 19.7.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Ødelæggelse af vild natur øger risikoen for en spredning af nye virusser, viser nyt studie.

(Anm: Ødelæggelse af vild natur øger risikoen for en spredning af nye virusser, viser nyt studie. Når vi rydder store landarealer med mangfoldige økosystemer for at gøre plads til eksempelvis landbrugsjord, er det ikke uden konsekvenser for vores sundhed, viser et studie udgivet i tidsskriftet Nature. Studiet er beskrevet i The Guardian, hvor det forklares, at når mennesker fjerner naturlige økosystemer, fører det til en stigning i antallet af rotter, flagermus og andre dyr, der er kendt for at bære såkaldte zoonoser. Det er sygdomme, som smitter mellem dyr og mennesker – eksempelvis SARS-CoV-2, der lige nu hærger hele verden. LÆS OGSÅ: Danske forskere: Risikoen for pandemier øges muligvis af klimaforandringer og naturødelæggelser Forskerne bag analysen har undersøgt hele 7.000 miljøer med dyr fordelt på 6 kontinenter. (videnskab.dk 10.8.2020).)

- Covid-19 bør utløse ny granskning av handelshemmeligheters kvelertak på informasjonen. (- Mens verden kjemper for å konfrontere Covid-19-pandemien, er hvordan å håndtere tilgangen til forretningshemmeligheter - informasjon som er verdifull fordi andre ikke kjenner den - en av de utallige utfordringer for å bringe trygge og effektive vaksiner, diagnostikk og behandlinger til verdens mennesker.) (- Den mest kjente handelshemmeligheten er Coca-Cola-formelen.)

(Anm: Covid-19 should spark a reexamination of trade secrets’ stranglehold on information. As the world struggles to confront the Covid-19 pandemic, how to handle access to trade secrets — information that is valuable because others do not know it — is one of the myriad challenges to achieving safe and effective vaccines, diagnostics, and treatments for the people of the world. The most famous trade secret is the Coca-Cola formula. If someone accessed that formula who wasn’t supposed to, a misappropriation lawsuit from Coca-Cola would soon follow. While a scenario like that may seem foreign to the Covid-19 pandemic, trade secrecy spans a shockingly broad range of critical and lifesaving information.
This poses a problem because if information is accessible to more than just the trade secret’s owner, it could lead to greater and more rapid advances against Covid-19, while helping to assure that medical services and vaccines would be affordable for all. But treated as a valuable commodities held by various property owners, Covid-19 trade secrets could be used without regard to public health or the best interests of the world’s people. (statnews.com 13.7.2020).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Ny rapport: 800 millioner barn har skadelige mengder bly i blodet. De nye funnene om nervegiften som kan gi varige skader, ryster både forskere og helsemyndigheter. – Det er nesten ikke til å fatte. (- Ifølge en ny rapport fra Pure Earth og Unicef har et av tre barn i verden skadelige nivåer av bly i blodet. Det betyr at 800 millioner barn er rammet. Rapporten, som heter «The Toxic Truth» omtaler bly som en av de viktigste årsakene til sykdom hos barn.)

(Anm: Ny rapport: 800 millioner barn har skadelige mengder bly i blodet. De nye funnene om nervegiften som kan gi varige skader, ryster både forskere og helsemyndigheter. – Det er nesten ikke til å fatte. Dette viser at omfanget av barn som blir utsatt er enormt stort, sier Gro Dehli Villanger ved Folkehelseinstituttet. Bly er en av de mest skadelige miljøgiftene. Stoffet er spesielt helseskadelig for foster og barn. Ifølge en ny rapport fra Pure Earth og Unicef har et av tre barn i verden skadelige nivåer av bly i blodet. Det betyr at 800 millioner barn er rammet. Rapporten, som heter «The Toxic Truth» omtaler bly som en av de viktigste årsakene til sykdom hos barn. Med utgangspunkt i eksisterende studier og rapporter, har forskerne gjort beregninger som ryster både fagfolk og helsemyndigheter. – Dette er skremmende tall. Dette viser at bly fremdeles er et stort problem i alle verdens kanter, sier forsker Kam Sripada ved NTNU. (nrk.no 15.9.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Greta Thunberg angriper haterne på Facebook.

(Anm: Greta Thunberg angriper haterne på Facebook. NEW YORK (Nettavisen): - Her er vi igjen … Som mange av dere har fått med seg, er haterne mer aktive enn noen gang - de er etter meg, mitt utseende, mine klær, min oppførsel og mine forskjeller, skriver hun i et Facebook-innlegg onsdag kveld norsk tid. (…) Les: Må beklage «Greta Thunberg er mentalt syk» (nettavisen.no 25.9.2019).)

- Ny rapport viser at norsk økonomi kun er 2,4 prosent sirkulær.

(Anm: Ny rapport viser at norsk økonomi kun er 2,4 prosent sirkulær. For første gang er det gjennomført en analyse av hvor sirkulært Norge er. Circularity Gap Report Norway viser at 97,6 prosent av materialene vi forbruker hvert år, ikke blir ført tilbake til kretsløpet. Vår økonomi er kun 2,4 prosent sirkulær, men dette kan økes til 45,8 prosent. (forbrukerradet.no 27.8.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. (- Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem.) (- I et glohett boligmarked selger de aller minste sentrumsnære leilighetene best av alle.) (- Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter.) (- Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser.) (- En av de største truslene både mot klima og natur er vår arealbruk. Vi bygger stadig ned mer natur for boliger, hytter og veier.)

(Anm: Av Dag Øistein Endsjø, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. SMÅTT ER GODT: - Om stadig flere av oss får oppfylt ønskene våre om å bo lite og sentralt, betyr det automatisk mindre nedbygging av natur. Vi trenger mindre nye forsteder eller veier til dem. Vi trenger mindre nye enorme kjøpesentre med enda større parkeringsarealer, skriver Dag Øisten Endsjø (innfelt) i dette innlegget. Når stadig flere faktisk drømmer om noe som hjelper både klima og natur, er det desto viktigere at vi følger opp. Som med drømmen om 35 sentralt plasserte kvadratmeter. Klima- og naturkrisen innebærer nok av forsakelser. (…) Vi trenger i stedet å disponere bedre de områdene vi allerede har bygget ned, slik at flere av oss kan bo slik vi drømmer om: Lite og sentralt. (…) Bygg i stedet mest mulig smått, fantasifullt og nært. La oss prøve å oppfylle drømmen til alle de som drømmer om 35 sentralt plasserte kvadratmeter. For alle disse menneskene i seg selv. For klimaet. For naturen. Og så kan vi begynne å lete etter andre uoppfylte drømmer som kan bidra til å redde klima og natur. (nettavisen.no 8.9.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Boligforbruk og små boliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. (- Det gjelder også vårt totale boligforbruk.) ( Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer.) (- Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20.)

(Anm: Lene Schmidt cand.polit. sivilarkitekt MNAL. Boligforbruk og småboliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. Det gjelder også vårt totale boligforbruk. Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer. Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20. Jeg foreslår i stedet at man reduserer arealet på nye hus og leiligheter som er større enn f.eks. 200 kvadratmeter. Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig. Det ligger derfor også et potensial for å redusere det totale boligforbruket ved å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å kjøpe to eller flere boliger, hus og hytter. Det er et tankekors at det som for få år siden ble ansett for en høvelig minstestandard i Husbanken på to rom og kjøkken og 55 kvadratmeter, i dag er en uoppnåelig luksus for mange. Jeg etterlyser en boligpolitikk som sikrer at også de med begrenset inntekt kan kjøpe en god bolig. Krav til en god bolig (i det ordinære boligmarkedet) på to rom og kjøkken med livsløpsstandard, bør tas inn i byggeforskriftene og gjelde for hele landet. (aftenposten.no 28.11.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

- Stine har helårsgarderobe med bare 17 plagg.

(Anm: Fra kapselgarderobe til søppeldykking. Dette er grønnfluenserne. I år er det 10 år til FNs bærekraftsmål skal være nådd. Her er noen unge som jobber for en mer bærekraftig verden. (…) Stine har helårsgarderobe med bare 17 plagg. (p3.no 27.8.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- NRK-undersøkelse: Halve Norge sier de vil redusere forbruket etter koronaen. (- Men så langt har forbruket vårt ikke gått ned, ifølge Virke.)

(Anm: NRK-undersøkelse: Halve Norge sier de vil redusere forbruket etter koronaen. Koronakrisen har fått halvparten av befolkningen til å innse at de kan forbruke mindre. Men så langt har forbruket vårt ikke gått ned, ifølge Virke. (nrk.no 30.8.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny rapport fra Interpol avslører utstrakt kriminalitet i avfallsbransjen. Alt plastavfallet som produseres i verden har ført til økt organisert kriminalitet. (– Plasten ender opp i havet og i naturen, til stor skade for både dyr, miljø og mennesker.) (- Pengene ender i lommene på forbrytere, og fører til kriminell virksomhet, som korrupsjon og hvitvasking.) (- Det avdekkes i en ny rapport som den internasjonale kriminalpolitiorganisasjonen Interpol og WWF, Verdens naturfond offentliggjorde i dag.)

(Anm: Ny rapport fra Interpol avslører utstrakt kriminalitet i avfallsbransjen. Alt plastavfallet som produseres i verden har ført til økt organisert kriminalitet. Dette kan vi ikke akseptere, sier miljø- og klimaministeren. Plast som vi forbrukere kildesorterer og forventer at skal resirkuleres og brukes på nytt, havner hos kriminelle som dumper eller brenner det. Det avdekkes i en ny rapport som den internasjonale kriminalpolitiorganisasjonen Interpol og WWF, Verdens naturfond offentliggjorde i dag. – Plasten ender opp i havet og i naturen, til stor skade for både dyr, miljø og mennesker. Pengene ender i lommene på forbrytere, og fører til kriminell virksomhet, som korrupsjon og hvitvasking. Det sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF. Organisasjonen får i år midlene som samles inn fra TV-aksjonen. Pengene skal gå til kampen mot plast i havet. (nrk.no 27.8.2020).)

(Anm: «INTERPOL Report Criminal Trends Plastic Waste». (wwf.no).) (PDF)

- Søppelet i havet er en tapt sak, mener forskere: – Ingen vits i å rydde opp der.

(Anm: Søppelet i havet er en tapt sak, mener forskere: – Ingen vits i å rydde opp der. Forskere peker på de store økonomiske og miljøskadelige konsekvensene det har å rydde havet for flytende plast. Men strandrydding, derimot – det hjelper. Forskere peker på de store økonomiske og miljøskadelige konsekvensene det har å rydde havet for flytende plast. Men strandrydding, derimot – det hjelper. (nrk.no 30.8.2020).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? (- Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.)

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, lederegenskaper og generelle prestasjoner. Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(AnmCipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Norge har satset 29 millioner og utallige arbeidstimer. Nå avgjøres den største utenrikssatsingen på over et tiår.

(Anm: Norge har satset 29 millioner og utallige arbeidstimer. Nå avgjøres den største utenrikssatsingen på over et tiår. NEW YORK (Aftenposten): Flere år med intens valgkamp kan bli kronet med en plass i FNs sikkerhetsråd i dag. Her er det du trenger å vite. (…) Til nå har Utenriksdepartementet (UD) brukt anslagsvis 29 millioner kroner på å fremme Norges kandidatur. Klassekampen har blant annet meldt om at 300.000 kroner er brukt på sokker i rosa (som er Norges valgkampfarge). I tillegg har utenriksministeren, statsministeren, statssekretærer, medlemmer av kongefamilien og mange diplomater brukt utallige arbeidstimer og reisetimer på valgkampen. (aftenposten.no 17.6.2020).)

- Harald Stanghelle, kommentator. FN – et sted for kynisme.

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator. FN – et sted for kynisme. FNs sikkerhetsråd er ikke stedet for de rene og ranke, men for kynisme. Derfor kommer Norge til å skuffe mange om vi nå kommer inn. (aftenposten.no 17.6.2020).)

- Ny virus rapport med nedslående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker. (- FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI).)

(Anm: Ny virus rapport med ned slående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker, viser en ny rapport. (...) Vitenskapen er klar på at om vi fortsetter å utnytte ville dyr og ødelegge økosystemene, kan vi vente en stadig strøm av slike sykdommer som hopper fra dyr til mennesker i årene framover, sier UNEP-direktør Inger Andersen. (...) Mange verden rundt var overrasket over covid-19, men vi som jobber med dyresykdommer, var ikke overrasket. (...) En rapport fra FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI). (nettavisen.no 8.7.2020).)

- UD har brukt penger på sokker, pins og nøkkelkortbånd i sikkerhetsrådsvalgkampen. (- I 2019 brukte UD blant annet 302.000 kroner på å produsere rosa sokker med logo av et gult hjerte, skriver Klassekampen.) (- Totalt har det gått 5,5 millioner kroner til kampanjemateriell. I tillegg er 13,6 millioner kroner brukt på ulike former for representasjon og reising, og nesten fire millioner kroner er gått med på å fly inn FN-ambassadører til studieturer i Norge. Statssekretær Jens Frølich Holte (H) i Utenriksdepartementet mener pengebruken er fornuftig og kaller det «diplomati på høygir».) (– UD bruker penger som fulle hedgefondforvaltere. Dette er et meningsløst sløseri med skattebetalernes penger, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes.)

(Anm: UD har brukt penger på sokker, pins og nøkkelkortbånd i sikkerhetsrådsvalgkampen. Norge har brukt 30 millioner kroner på valgkampen om plass i Sikkerhetsrådet. Klassekampen har avslørt hva utgiftene har gått til. (…) I 2019 brukte UD blant annet 302.000 kroner på å produsere rosa sokker med logo av et gult hjerte, skriver Klassekampen. I 2019 brukte UD blant annet 302.000 kroner på å produsere rosa sokker med logo av et gult hjerte, skriver Klassekampen. I tillegg har det blant annet gått 130.695 kroner til paraplyer og 226.400 kroner til nøkkelkortbånd. Totalt har det gått 5,5 millioner kroner til kampanjemateriell. I tillegg er 13,6 millioner kroner brukt på ulike former for representasjon og reising, og nesten fire millioner kroner er gått med på å fly inn FN-ambassadører til studieturer i Norge. Statssekretær Jens Frølich Holte (H) i Utenriksdepartementet mener pengebruken er fornuftig og kaller det «diplomati på høygir». – Dette er fornuftig pengebruk fordi det er i Norges sterke interesse å sikre en plass i FNs sikkerhetsråd. Kampanjen er først og fremst diplomatisk aktivitet på høygir hvor kontakten overfor alle FNs medlemsland intensiveres. Det vil Norge nyte godt av også etter at kampanjeperioden er over, sier han. Flere partiledere i opposisjonen er kritiske til pengebruken. – UD bruker penger som fulle hedgefondforvaltere. Dette er et meningsløst sløseri med skattebetalernes penger, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes. (aftenposten.no 13.6.2020).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Greta Thunberg tar feil. (- Klimahensyn er et godt argument for at Norge bør inn i FNs sikkerhetsråd.)

(Anm: Aftenposten mener: Greta Thunberg tar feil. Klimahensyn er et godt argument for at Norge bør inn i FNs sikkerhetsråd. Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg har sammen med blant andre den norske aktivisten Pauline Tomren skrevet brev om det norske kandidaturet til FNs sikkerhetsråd. Norge, Canada og Irland kjemper om to plasser i FNs sikkerhetsråd. Rett i forkant av valget har den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg sammen med flere andre sendt et brev til en del øystater som er sårbare for klimaendringer. I brevet advares det mot Norge og Canada. (aftenposten.no 17.6.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Klimaendringer: Somrene kan bli 'for varme for mennesker'. Millioner av mennesker rundt om i verden kan bli utsatt for farlige nivåer av varmestress - en farlig tilstand som kan føre til organsvikt.

(Anm: Climate change: Summers could become 'too hot for humans'.  Millions of people around the world could be exposed to dangerous levels of heat stress - a dangerous condition which can cause organs to shut down. Many live in developing countries, and do jobs that expose them to potentially life threatening conditions. These include being out in the open on farms and building sites or indoors in factories and hospitals. Global warming will increase the chances of summer conditions that may be "too hot for humans" to work in. (…) - Heatwaves and the human body - More than 3bn could live in extreme heat by 2070 - Siberian heatwave 'clear evidence' of climate change - 2019 was Europe's warmest year on record (bbc.com 16.7.2020).)

- Fant gamle papirer dypt under bakken – viser at klimaendringene på Svalbard går raskere enn fryktet. Dokumenter fra slutten av 1800-tallet viser at antall kalde dager på Svalbard er halvert de siste 20 årene. – Temperaturen har endret seg mer dramatisk enn vi har vært klar over, sier klimaforsker Øyvind Nordli.

(Anm: Fant gamle papirer dypt under bakken – viser at klimaendringene på Svalbard går raskere enn fryktet. Dokumenter fra slutten av 1800-tallet viser at antall kalde dager på Svalbard er halvert de siste 20 årene. – Temperaturen har endret seg mer dramatisk enn vi har vært klar over, sier klimaforsker Øyvind Nordli. (…) – Jeg ble nokså overrasket da vi oppdaget at i 120 år med data, har temperaturen på Svalbard steget tre til fire ganger så raskt som globalt, sier klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Øyvind Nordli. (…) Disse dokumentene har han og hans kolleger lett etter i seks år. Funnene blir publisert i Polarinstituttets tidsskrift Polar Research denne helgen. – De nye dataene viser at temperaturen har endret seg mer dramatisk enn vi har vært klar over, sier Nordli. Fra 131 til 67 kalde dager per år Selv om funnet er bra for klimaforskningen, er ikke hva det forteller like positivt. (…) Denne uken har det vært målt over ti grader i Longyearbyen. Gjennomsnittstemperaturen på denne tiden ligger på to grader, ifølge Meteorologisk institutt. (nrk.no 28.6.2020).)

- Høyre-politiker utfordrer eget parti: Vil ha grønt utopia på Svalbard.

(Anm: Høyre-politiker utfordrer eget parti: Vil ha grønt utopia på Svalbard. Klimaendringene er i full sving på Svalbard. Samtidig setter kullkraftverket nye utslippsrekorder. Etter å ha besøkt Svalbard for 12 år siden, fikk Høyres kanskje grønneste politiker Lene Westgaard-Halle nærmest sjokk da hun kom tilbake i fjor. – Jeg kunne se en ekstrem forandring siden sist. Svalbard er stedet i Norge der klimaendringene skjer raskest, sier Westgaard-Halle. (nettavisen.no 11.9.2020).)

- Metanlekkasje oppdaget i Antarktis: – Bekymringsfullt. (- Det kan sette fart på klimaendringene.)

(Anm: Metanlekkasje oppdaget i Antarktis: – Bekymringsfullt. En lekkasje fra den kraftige drivhusgassen metan er oppdaget på havbunnen i Antarktis. Det kan sette fart på klimaendringene. (…) Det kan være dårlig nytt for klimaet. Metangassen er nemlig mye mer potent enn CO2, og kan føre til store klimagassutslipp hvis den siver til vannoverflaten og videre ut i atmosfæren. Og det er nettopp det som bekymrer forskerne bak rapporten i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B onsdag, som først ble omtalt av Reuters. (vg.no 25.7.2020).)

- Antarktis: Forskere slår alarm. I en ny studie om Antarktis frykter forskerne massiv havnivåstigning om isbreene kollapser. (- Det kan føre til at det globale havnivået stiger med opptil tre meter, skriver The Washington Post, som viser til en ny studie.)

(Anm: Antarktis: Forskere slår alarm. I en ny studie om Antarktis frykter forskerne massiv havnivåstigning om isbreene kollapser. GÅR I OPPLØSNING: To viktige isbreer på Antarktis er i ferd med å gå i stykker, advarer forskere i en ny studie. To viktige isbreer på Antarktis er i ferd med å bli revet i stykker. Det kan føre til at det globale havnivået stiger med opptil tre meter, skriver The Washington Post, som viser til en ny studie. I den nye studien, som ble publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences forrige mandag, presenterer forskerne nye satellittbilder som viser hvordan endringene i isbreene Thwaites og Pine island plutselig har skutt fart. (dagbladet.no 21.9.2020).)

(Anm: Damage accelerates ice shelf instability and mass loss in Amundsen Sea Embayment. Proc Natl Acad Sci U S A. 2020 Sep 14;201912890.)

- UOPPKLART: Flere mystiske kratere har dukket opp i Sibir de siste årene, men forskerne er fortsatt ikke sikre på hvordan de oppstår.

(Anm: Bakken åpnet seg - ble redd og løp. En reingjeter er en av få som har sett et av Sibirs kratere bli til. Det kunne ha kostet henne livet. (dagbladet.no 7.9.2020).)

- «Porten til helvete» vokser. Et enormt krater i Sibir blir bare større. (- Batagayka har overlevd naturlige temperaturendringer før, men de siste 50-60 åra har menneskelige forstyrrelser destabilisert permafrosten, sier Murton.)

(Anm: «Porten til helvete» vokser. Et enormt krater i Sibir blir bare større. Det enorme hullet vokser med rundt 20 meter i året. - Noen av de lokale kaller dette «Porten til helvete», sier forsker Kseniia Ashastina ved Max Planck institutt til BBC. Hun snakker om det såkalte Batagayka-krateret i Sibir. - Men jeg kaller det en fascinerende, vitenskapelig lovende, port til fortida, sier hun videre. (…) Batagayka-krateret oppsto fordi man hogde ned skogen i området på 60-tallet, forklarte professor Julian Murton ved Universitetet i Sussex Siberian Times for noen år siden. (…) Kombinert med økende temperaturer innebærer dette at hullet oppsto, og stadig blir større siden den over 200 000 år gamle isen forsvinner. Et resultat av dette er at store mengder metan og karbondioksid, som var fanget i isen, slippes ut i atmosfæren. - Batagayka har overlevd naturlige temperaturendringer før, men de siste 50-60 åra har menneskelige forstyrrelser destabilisert permafrosten, sier Murton. (dagbladet.no 27.7.2020).)

- Antallet skogbranner i Sibir femdoblet på en uke. (– Den sibirske vinteren har vært den varmeste siden vi begynte å måle temperaturene for 130 år siden. Temperaturen var seks grader høyere enn normalen, sier meteorolog Marina Makarova til The Guardian.)

(Anm: Antallet skogbranner i Sibir femdoblet på en uke. En arktisk hetebølge forverrer skogbrannene i Sibir. På denne tiden av året skulle temperaturen i byen Khatanga ha ligget på omtrentlige 0 grader celsius. 22. mai ble det målt 25 varmegrader i byen, som er 13 grader høyere enn byens varmerekord. Khatanga er et av flere eksempler på steder i Sibir i Russland som har målt rekordtemperaturer dette året som følge av en arktisk hetebølge. I Sakha i det østlige Russland ble det målt hele 38 varmegrader 20. juni. Det er den høyeste temperaturen som noensinne er målt i et arktisk område. Hetebølgen har femdoblet antallet skogbranner i området i løpet av forrige uke, hvilket har ført til at 1,15 millioner hektar med skog står i brann i områder som det russiske brannmannskapet ikke engang når frem til. – Den sibirske vinteren har vært den varmeste siden vi begynte å måle temperaturene for 130 år siden. Temperaturen var seks grader høyere enn normalen, sier meteorolog Marina Makarova til The Guardian. (tv2.no 29.6.2020).)

- Mer enn halvparten av ishyllene som for tiden fungerer som buffer i Antarktis, risikerer å gli ut i havet.

(Anm: More Than Half The Ice Shelves Currently Buffering Antarctica Are at Risk of Crumbling. More than half the ice shelves ringing Antarctica that prevent huge glaciers from sliding into the ocean and lifting sea levels are at risk of crumbling due to climate change, researchers said Wednesday. (…) Melt water running into deep fissures caused by warming air is undermining the structural integrity of these natural barricades, they reported in Nature. (sciencealert.com 28.8.2020).)

(Anm: Vulnerability of Antarctica’s ice shelves to meltwater-driven fracture. Nature 2020;584:574–578.)

- Ishylle større enn Manhattan kollapset. - Det er heldig at vi ikke var på hylla da dette skjedde, skriver forsker. (- Som en by.) (- Det er altså snakk om en isblokk på 79 kvadratkilometer som falt ut i havet.) (- Arktis varmes raskere opp en noen annen region i verden og arktiske hetebølger påvirker regionen kontinuerlig, skriver CNN.) (- Dette året har temperaturene i regionen vært intense. Havisen har nådd sitt laveste omfang i juli på 40 år, skriver Reuters.) (- Også kanadiske CBC skriver at Arktis opplever effekten av global oppvarming raskere enn noen annen del av Canada.)

(Anm: Ishylle større enn Manhattan kollapset. - Det er heldig at vi ikke var på hylla da dette skjedde, skriver forsker. Den siste fullstendig intakte ishylla i det kanadiske, arktiske området kollapset i slutten av juli. Over 40 prosent av ishylla forsvant i havet på bare to dager, skriver Reuters. (…) Som en by Det er altså snakk om en isblokk på 79 kvadratkilometer som falt ut i havet. Til sammenlikning er øya Manhattan i New York rundt 60 kvadratkilometer, skriver både Reuters og CNN. (…) Lufttemperaturer over normalen, vind og åpent hav foran ishylla er deler av oppskriften for kollapsen, ifølge Canadian Ice Service. (dagbladet.no 11.8.2020).)

- Kapitalismen kan ikke redde planeten – tværtimod.

(Anm: Utku H. Güzel. Kapitalismen kan ikke redde planeten – tværtimod. Vores forbrug og vækstfokuseret levevis har tydeligvis en negativ effekt på klimaet. (…) Sidste år fløj 5,3 millioner danskere fra Kastrup Lufthavn, samme år kørte omkring 2,59 mio. personbiler på de danske veje, hvis vi tror, at vi kan fortsætte ad samme spor og samtidig redde planeten, så tager vi da fejl. Vi skal uden tvivl have en adfærdsregulering og opføre os fundamentalt anderledes. Det er da også helt absurd, som vi aber bare har svinet jordkloden til. (jyllands-posten.dk 1.7.2020).)

- Å sørge for at folk får sann informasjon er en stor og viktig jobb. (- Det er mange fellesnevnere mellom de ulike gruppene som uttaler seg stikk i strid med vitenskapen.) (- En av dem er kampanjer som fremmer såkalt pseudovitenskap, altså ideer som kan forveksles med vitenskap, men som ikke er det.)

(Anm: Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt - Rasmus Benestad, Klimaforsker ved Meteorologisk institutt. Pandemier av kunnskapsløshet. Å sørge for at folk får sann informasjon er en stor og viktig jobb. (…) På amerikanske nyheter står en liten gruppe mennesker i hvite frakker og sier at de kan helbrede oss fra koronaviruset. De kaller seg for «American Frontline Doctors», forkortet som AFD. De hvitkledde anbefaler malariamedisinen med det vanskelige navnet ‘hydroxychloroquine’. En kur som legevitenskapen ikke anbefaler. (…) Vi klimaforskere opplever lignende, med politiske grupperinger og selvutnevnte fageksperter. (…) Det er mange fellesnevnere mellom de ulike gruppene som uttaler seg stikk i strid med vitenskapen. En av dem er kampanjer som fremmer såkalt pseudovitenskap, altså ideer som kan forveksles med vitenskap men som ikke er det. Ser vi litt tilbake i tid, finner vi for eksempel «forskere» som påstod at passiv røyking var ufarlig. Noen hevdet at hullet i ozonlaget var tull og at vi ikke trengte å bry oss om menneskeskapte klimaendringer. (…) Å sørge for at folk får etterrettelig og sann informasjon er en stor og viktig jobb. Store ressurser brukes på skole og universiteter, men hva med å sikre en god virkelighetsforståelse i resten av samfunnet? Mediene spiller en viktig rolle, og vi har eksempler som Faktisk.no. Men er det tilstrekkelig, når løgner, desinformasjon og mistillit sprer seg som en epidemi på sosiale medier som nærmest har monopol på vår oppmerksomhet? Ifølge dokumentaren «After truth» på HBO, kommer det frem at konspirasjonsteorier kan være nesten like smittsomme som et virus. (nrk.no 30.8.2020).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Zero frykter at handlingsplanen for grønn skipsfart havner i en skuff. (- Handlingsplanen for grønn skipsfart ble presentert av regjeringen i fjor sommer. Det viktigste punktet i planen var å halvere utslippene fra skipsfarten innen 2030.)

(Anm: Zero frykter at handlingsplanen for grønn skipsfart havner i en skuff. Marius Gjerset i Zero savner handling etter at handlingsplanen for grønn skipsfart ble lagt fram. Statusoppdatering kommer senere, sier klimaministeren. Handlingsplanen for grønn skipsfart ble presentert av regjeringen i fjor sommer. Det viktigste punktet i planen var å halvere utslippene fra skipsfarten innen 2030. (tu.no 24.8.2020).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Overbefolkning blir neppe noe stort problem. (- Tradisjonelt har det dreid seg om at jordens ressurser bli brukt opp.) (-  Etter hvert har menneskets påvirkning på naturen blitt en mer sentral del av bekymringen.)

(Anm: Aftenposten mener: Overbefolkning blir neppe noe stort problem. Utdanning og økt velstand bidrar til å bremse vekst i folketallet. En artikkel i medisintidsskriftet The Lancet har fått betydelig oppmerksomhet. Den estimerer befolkningsutviklingen globalt frem mot 2100, med litt andre forutsetninger enn de rådende prognosene fra FN. Mens FN antyder at vi er omtrent 11 milliarder mennesker på jorden i 2100, tror forskergruppen på en global befolkning til litt under ni milliarder mennesker. Dette er basert på lavere anslag for fødselsrater i rike land. En viktig årsak til befolkningsveksten i begge scenarioene er at folk lever lenger. Det er selvsagt umulig å si hvem som får rett. Men studien burde i hvert fall bidra til å dempe frykten for overbefolkning som en eksistensiell trussel for menneskeheten. Også FNs data tilsier en utflatning og tilnærmet stopp i befolkningsveksten i løpet av århundret. Frykten for overbefolkning er eldgammel. Tradisjonelt har det dreid seg om at jordens ressurser bli brukt opp. Etter hvert har menneskets påvirkning på naturen blitt en mer sentral del av bekymringen. (aftenposten.no 26.7.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- David Attenborough - Humans are plague on Earth.

(Anm: David Attenborough - Humans are plague on Earth. Humans are a plague on the Earth that need to be controlled by limiting population growth, according to Sir David Attenborough. (…) Sir David, who is a patron of the Population Matters, has spoken out before about the “frightening explosion in human numbers” and the need for investment in sex education and other voluntary means of limiting population in developing countries. “We keep putting on programmes about famine in Ethiopia; that’s what’s happening. Too many people there. They can’t support themselves — and it’s not an inhuman thing to say. It’s the case. Until humanity manages to sort itself out and get a coordinated view about the planet it’s going to get worse and worse.” (telegraph.co.uk 22.1.2013).)

- De som er bekymret over flyktning­situasjonen, bør være ekstremt bekymret over miljøproblemene. Forskere fra hele verden mener tapet av mangfoldet i naturen kan føre til mangel på mat, rent drikkevann og millioner av klimaflyktninger.  (- Ifølge en ny rapport står matsikkerhet, økonomien og livskvaliteten til oss alle i fare for å kollapse.)

(Anm: - De som er bekymret over flyktning­situasjonen, bør være ekstremt bekymret over miljøproblemene. UTRYDNINGSTRUET: Mange mindre dyr og insekter som fungerer som navet i økosystemet forsvinner. Selv flaggskiparter som nesehorn er truet med utryddelse på grunn av at habitatet utnyttes og stadig blir mindre. Forskere fra hele verden mener tapet av mangfoldet i naturen kan føre til mangel på mat, rent drikkevann og millioner av klimaflyktninger. (Dagbladet): Planter og dyreliv i hele verden forsvinner. 550 eksperter fra over 100 land advarer nå mot at naturens evne til å ivareta menneskeartens livsgrunnlag er dramatisk forminsket. Ifølge en ny rapport står matsikkerhet, økonomien og livskvaliteten til oss alle i fare for å kollapse. - Biologisk mangfold og naturens bidrag til menneskene høres for mange ut som noe akademisk og noe som ikke angår oss, sier Robert Watson, sjef for Naturpanelet IPBES (Intergovermental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services). - Det kunne ikke vært fjernere fra sannheten. Dette er grunnlaget for maten vår, rent vann og energi, sier Watson. Til IPBES nettsider sier han at rapporten, som har tatt tre år å lage og kostet 38 millioner kroner, leder til en konklusjon. - Vi må stoppe opp og reversere utviklingen som nå ikke er bærekraftig. Vi risikerer framtiden vår, men også det livet vi lever nå, sier Watson. Rapportens dystre konklusjon er gjort på bakgrunn av at mangfoldet i alle verdensdeler er synkende. Årsakene er overbefolkning og ikke bærekraftig bruk av naturressurser som vann, landområder og forurensning. (dagbladet.no 26.3.2018).)

(Anm: Habitat 1 biologi  foretrukket oppholdssted for en dyreart; naturlig voksested for en planteart; biotop (naob.no).)

(Anm: Media Release: Biodiversity and Nature’s Contributions Continue  Dangerous Decline, Scientists Warn. Human well-being at risk. Landmark reports highlight options to protect and restore nature and its vital contributions to people. (ipbes.net 26.3.2018).) 

- Hvis insektene forsvinner. … blir verden snudd opp ned. (- De rydder og vasker, begraver de døde og gir oss de deiligste frukter.) (- Den sniffer stanken fra døde dyr fra kilometers avstand.) (- La gresset gro og hagen være rotete.) (- La de ville blomsterengene gro.) (- Ikke bruk insektgifter.) (- Og lag en hagedam!)

(Anm: Hvis insektene forsvinner. … blir verden snudd opp ned. Men vi kan fortsatt redde dem.pp Men insektene er dine beste hjelpere. De rydder og vasker, begraver de døde og gir oss de deiligste frukter. (...) Den sniffer stanken fra døde dyr fra kilometers avstand. Og plutselig kom spyfluene flyvende fra alle kanter. (...) Da vi kom tilbake et par dager senere, var hele fuglen gravd ned under jorda.(...) Begravelsesbillen kan til og med legge seg på rygg og flytte hele kadaveret før den graver det ned. Hele jobben gjør den lille billen i løpet av et døgn.) hagedam! (nrk.no 8.8.2020).)

- ‘Dark Waters’ og den sanne historien om hvordan DuPont forgifter oss alle. (- Dette er kampen som miljøadvokat Rob Bilott har vært implisert i de siste to tiårene. Hans reise med imøtegåelse av multimilliard-dollar-selskapet DuPont for deres vilkårlige forurensninger av et uskyldig vest-virginisk samfunn - avbildet i en New York Times-artikkel i 2016 - er grunnlaget for Todd Haynes spennende nye film, Dark Waters.)

(Anm: ‘Dark Waters’ and the True Story of How DuPont is Poisoning All of Us. If a company was infecting our bloodstream with chemicals that can never be broken down, should they be beholden to communicating this to consumers? Furthermore, should the public have the right to stop them? This is the fight that environmental lawyer Rob Bilott has been embroiled in for the last two decades. His journey in taking on the multi-billion dollar company DuPont for their haphazard contamination of an innocent West Virginian community–depicted in a New York Times article in 2016–is the basis for Todd Haynes’ thrilling new film, Dark Waters. (thefilmstage.com 3.12.2019).)

- Aftenposten mener: Hvert land har ansvar for sine utslipp. (– Sannheten er at Kinas enorme klimautslipp i veldig stor grad henger sammen med at de produserer varer for oss, sier leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender. Hun får støtte på lederplass i avisen Nationen.)

(Anm: Aftenposten mener: Hvert land har ansvar for sine utslipp. Hvis Norge skal ta ansvar for Kinas utslipp fra produksjon av varer for eksport, hvem skal ta ansvar for Norges utslipp fra produksjon av olje og gass? Det kan høres opplagt ut. Hvorfor tas ikke utslippene som skyldes norsk forbruk av varer importert fra andre land, med i det norske klimaregnskapet? Norsk forbruk av varer importert fra blant annet Kina, gir store utslipp i produsentlandene. Men i det norske klimaregnskapet gir økende import ingen utslag. – Sannheten er at Kinas enorme klimautslipp i veldig stor grad henger sammen med at de produserer varer for oss, sier leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender. Hun får støtte på lederplass i avisen Nationen. Sverige lager et slikt forbruksbasert klimaregnskap. Nationen mener også Norge bør gjøre det. Avisen skriver at «vi importerer svært mye av det vi forbruker», men «ansvaret for klimagassutslippene importerer vi derimot ikke». (aftenposten.no 10.7.2020).)

– Klimasøksmål blir plenumssak i Høyesterett.

(Anm: Klimasøksmål blir plenumssak i Høyesterett. Miljøvernorganisasjonene tapte i to rettsinstanser, men nå vil Høyesterett i plenum behandle søksmålet mot staten. (aftenposten.no 20.4.2020).)

– Klimasøksmålet til Høyesterett. (- Høyesterett skal vurdere om staten brøt Grunnloven da de valgte å tildele nye oljelisenser i Arktis.)

(Anm: Klimasøksmålet til Høyesterett. Høyesterett skal vurdere om staten brøt Grunnloven da de valgte å tildele nye oljelisenser i Arktis. Bakgrunnen for saken er at miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom mener statens bryter miljøparagraf 112, ved å ha åpnet for ny oljeleting i Barentshavet. – Vi mener staten må dømmes, og at oljelisensene må kjennes ugyldige. En seier vil være historisk og ha store, reelle konsekvenser for klimaet, skriver Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, i en pressemelding. - Mener tingretten åpnet for å ødelegge kloden (nrk.no 20.4.2020).)

- ‘Human beings have overrun the world’

(Anm: ‘Human beings have overrun the world’: David Attenborough calls for an end to waste in impassioned plea to address climate change. ‘The world is not a bowl of fruit from which we can just take what we wish’ (independent.co.uk 20.4.2020).)

- David Attenborough kommer med desperat klima-opråb.

(Anm: David Attenborough kommer med desperat klima-opråb. »Vi er en del af verden. Og hvis vi ødelægger den, ødelægger vi os selv,« siger den kendte tv-dokumentarist. David Attenborough giver i en ny dokumentar sit bud på, hvordan verden kan undgå et klimasammenbrud, skriver The Independent. »Vi er nødt til at stoppe med at producere affald. Verden er dyrebar og burde være værdsat,« pointerer det 93-årige ikon. Attenborough understreger, at konsekvenserne af de stigende temperaturer på globalt plan kommer til at blive enorme, med mindre vi handler. (jyllands-posten.dk 20.4.2020).)

- Intergenerasjonell rettferdighet (rimelighet). (Intergenerational Equity.)

(Anm: Intergenerasjonell rettferdighet. A. Konsept 1. Generelle merknader 1 Prinsippet om intergenerasjonell rettferdighet mellom generasjoner sier at hver generasjon har jorden til felles med medlemmer av nåværende generasjon og med andre generasjoner i fortid og fremtid. Prinsippet artikulerer et konsept om rettferdighet blant generasjoner når det gjelder bruk og bevaring av miljøet og dets naturressurser (jf. bevaring av naturressurser; miljø, internasjonal beskyttelse). Prinsippet er grunnlaget for bærekraftig utvikling. Det har også blitt brukt på kulturelle ressurser og økonomiske og sosiale problemer. Intergenerational Equity. A.  Concept 1. General Remarks 1 The principle of intergenerational equity states that every generation holds the Earth in common with members of the present generation and with other generations, past and future. The principle articulates a concept of fairness among generations in the use and conservation of the environment and its natural resources (see also Conservation of Natural ResourcesEnvironment, International Protection). The principle is the foundation of sustainable development. It has also been applied to cultural resources and to economic and social problems. Max Planck Encyclopedia of Public International Law [MPEPIL] (Article last updated: February 2013).)

- Intergenerasjonalitet er samhandling mellom medlemmer av forskjellige generasjoner. Sosiologer studerer mange generasjonsproblemer, inkludert egenkapital, konflikt og mobilitet.

(Anm: Intergenerationality is interaction between members of different generations.[1] Sociologists study many intergenerational issues, including equity, conflict, and mobility. (en.wikipedia.org).)

- Rollen til sosial og generasjonell rettferdighet i det å gjøre endringer i menneskelig velvære bærekraftig.

(Anm: The Role of Social and Intergenerational Equity in Making Changes in Human Well-Being Sustainable. Abstract A sustainable world is one in which human needs are met equitably and without sacrificing the ability of future generations to meet their needs. Human well-being is described by four primary elements—basic human needs, economic needs, environmental needs, and subjective well-being. These elements can interact in a myriad of ways to influence overall well-being. What makes changes in human well-being sustainable for a population or a nation? Two major interactional concepts can push changes in human well-being toward a sustainable state in space and time—social equity and intergenerational equity. The concept of social equity distributes well-being over space, ensuring the fair treatment of all members of society promoting spatial sustainability of a well-being decision. The concept of intergenerational equity distributes well-being through time, ensuring the well-being of present and future generations of a population or nation, promoting temporal sustainability of a well-being decision. The roles of social and intergenerational equity in terms of their influence on human well-being are examined with a focus on more sustainable decision-making. Ambio. 2014 Oct; 43(6): 718–728.)

– Vi trenger teknologi som ikke tømmer planeten for ressurser vi aldri får igjen. (– Vår største utfordring er å få alle til å skjønne at energipolitikk og arealforvaltning hører sammen.)

(Anm: – Vi trenger teknologi som ikke tømmer planeten for ressurser vi aldri får igjen. Vindkraft-motstander Eivind Salen tror på spennende ny teknologi i transportsektoren, men mener at den viktigste teknologien, er den som kutter energiforbruket. I Norge trumfer energiloven alle andre hensyn. Slik kan det ikke fortsette, mener Motvind-leder Eivind Salen. I Norge trumfer energiloven alle andre hensyn. Slik kan det ikke fortsette, mener Motvind-leder Eivind Salen. – Vår største utfordring er å få alle til å skjønne at energipolitikk og arealforvaltning hører sammen. Det nytter ikke… (tu.no 17.7.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Fremtiden innhenter Høyesterett. (- Søksmålets hovedgrunnlag er miljøbestemmelsen i Grunnloven §112. Også artiklene 2 og 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) gjøres gjeldende.) (- Vi kan slå fast at miljøorganisasjonene så langt har vunnet frem på viktige prinsipielle punkter når det gjelder tolkning og anvendelse av §112. Likevel er ikke vedtaket om boretillatelser kjent ugyldig.)

(Anm: Pål W. Lorentzen, høyesterettsadvokat og spesialrådgiver i Norsk klimastiftelse. Innlegg: Fremtiden innhenter Høyesterett. Norges evne til å tilpasse seg sine internasjonale forpliktelser er i søkelyset. Nå er en ny og prinsipielt meget viktig sak under oppseiling. «Klimasøksmålet», anlagt av Greenpeace Norden med flere mot staten, grunnet regjeringens tildeling av boretillatelser i Barentshavet, er i disse dager kommet frem til Høyesterett, som har besluttet å behandle saken i plenum, det vil si med samtlige 20 dommere. Saken kommer trolig opp til høsten. Søksmålets hovedgrunnlag er miljøbestemmelsen i Grunnloven §112. Også artiklene 2 og 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) gjøres gjeldende. Vi kan slå fast at miljøorganisasjonene så langt har vunnet frem på viktige prinsipielle punkter når det gjelder tolkning og anvendelse av §112. Likevel er ikke vedtaket om boretillatelser kjent ugyldig. En hovedårsak til det er at Borgarting lagmannsrett har oppstilt et krav til «terskel», fastsatt ut fra en «helhetsvurdering», for at §112 skal kunne komme til anvendelse. Samtidig mener retten at myndighetene skal innrømmes en udefinert «skjønnsmargin», med andre ord en adgang til selv å definere grensene i forhold til Grunnloven §112. (dn.no 23.5.2020).)

- Naturen eier vi alle. (- Naturen eier vi alle, slik barnet eier sin mor. Hvem eier vinden?) (- Det er ikke eierne i Blackrock som får vindturbiner i nærmiljøet.)

(Anm: FOKUS. Mímir Kristjánsson, gruppeleder for Rødt Stavanger. Naturen eier vi alle. Det er ikke eierne i Blackrock som får vindturbiner i nærmiljøet. Naturen eier vi alle, slik barnet eier sin mor. Hvem eier vinden? Suset av vinden kan du ikke kjøpe, heter det i Hans Børlis dikt «Vi eier skogene». Dessverre er det ikke så mange av de som bestemmer her i landet som leser Børli lenger. (klassekampen.no 17.7.2020).)

- Studie: 140.000 tonn mikroplast flyr årlig fra bilveien til havet. Rundt 48.000 tonn mikroplast flyr årlig opp fra bilveier og havner på jordas mest uberørte områder, som Arktis, viser ny studie fra Norsk institutt for luftforskning.

(Anm: Studie: 140.000 tonn mikroplast flyr årlig fra bilveien til havet. Rundt 48.000 tonn mikroplast flyr årlig opp fra bilveier og havner på jordas mest uberørte områder, som Arktis, viser ny studie fra Norsk institutt for luftforskning. Det er viktig å vite hvor mikroplasten havner på grunn av hvordan den påvirker dyr og menneskers helse og påvirkningene den kan gi for klima, mener hovedforfatteren bak studien Nikolaos Evangeliou. Det er gjort mye forskning på mikroplast som kommer av slitasje på dekk og bremseklosser til bilen. De ørsmå plastbitene rives av og havner på veien. Til slutt ender de opp i havet gjennom elver og regn, sier seniorforsker og hovedforfatter av studien fra NILU - Norsk institutt for luftforskning Nikolaos Evangeliou. Men veldig lite har vært fastslått om hvordan disse partiklene blir spredd i atmosfæren, mener han. – Dette er viktig for å vite mer om innvirkningen av mikroplast på dyr og menneskers helse, og klimapåvirkningene de har siden de er laget av materiale basert på fossilt brensel, sier Evangeliou til Dagsavisen. (dagsavisen.no 16.7.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Millionbyen koker – nesten 52 varmegrader. (- En ekstrem hetebølge har ført til at temperaturene har nådd nye rekorder i Midtøsten.) (- Torsdag denne uken er det målt svimlende 51.8 varmegrader i Bagdad. Det er nye varmerekord.)

(Anm: Millionbyen koker – nesten 52 varmegrader. En ekstrem hetebølge over Midtøsten har ført til varmerekord enkelte steder. En ekstrem hetebølge har ført til at temperaturene har nådd nye rekorder i Midtøsten. Torsdag denne uken er det målt svimlende 51.8 varmegrader i Bagdad. Det er nye varmerekord. Varmen har tvunget flere innbyggere til å holde seg innendørs. Da elektrisitetsnettet sviktet, ble mange husholdninger avhengig av generatorer for å drive kjøleskap, vifter og klimaanlegg. Støynivået i byen ble derfor hevet flere hakk. Mandag var det demonstrasjoner i byen knyttet til manglende tilgang på elektrisitet. To demonstranter ble skutt. (…) De siste somrene er det flere store byer som har opplevd temperaturrekorder, blant annet Havana, Glasgow, Paris og San Francisco. (tv2.no 30.7.2020).)

- Gunhild Stordalen: Advarer mot sommervarmen: - Ikke normalt. (- Hvis regjeringer er for opptatt med å bekjempe corona og feiler i å handle på de større krisene foran oss, vil vi stå overfor mange og mye dødeligere sjokk i de kommende åra», skriver hun.) (- Videre skriver hun at større kriser vil ramme de fattigste og mest sårbare hardest, slik at det blir global ulikhet.)

(Anm: Gunhild Stordalen: Advarer mot sommervarmen: - Ikke normalt. Mens flere koser seg på vann og strand denne sommeren forteller EAT-gründeren at det gjør henne mer bekymret enn noensinne. (…) - Ikke normalt «Noen liker det varmt, men dette er IKKE normalt. 2020 er på vei til å bli tidenes varmeste år. Jeg er engstelig og mer bekymret enn noensinne. Hvis regjeringer er for opptatt med å bekjempe corona og feiler i å handle på de større krisene foran oss, vil vi stå overfor mange og mye dødeligere sjokk i de kommende åra», skriver hun. (…) Videre skriver hun at større kriser vil ramme de fattigste og mest sårbare hardest, slik at det blir global ulikhet. (dagbladet.no 15.6.2020).)

- Det karbonindustrielle kompleks. (- Klimakampen kan bare lykkes hvis makten til de som skaper problemet, reduseres.)

(Anm: Det karbonindustrielle kompleks | Ketil Raknes, doktorgradsstipendiat, Høyskolen Kristiania. Klimakampen kan bare lykkes hvis makten til de som skaper problemet, reduseres. Denne tverrpolitiske enigheten mellom Norges to mektigste interesseorganisasjoner og Norges to mektigste partier er grunnen til at alle grønne partier vil mislykkes i norske regjeringer – uavhengig av farge, skriver Ketil Raknes. Bare å skalke lukene Å være miljøverner i norske regjeringer har alltid vært en hobby for spesielt interesserte. LES OGSÅ Grønn omstart: Slik blir regjeringens tiltakspakke for klimaet (aftenposten.no 30.5.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Sibir: 38 grader i Sibir: - Alarmerende. (- Verhojansk nord for polarsirkelen i Sibir registrerte 38 grader i dag, skriver den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg på Twitter.)

(Anm: Sibir: 38 grader i Sibir: - Alarmerende. Skogbranner, et enormt oljeutslipp og trespisende møll får skylda for skremmende høye temperaturer i Sibir. NEW YORK (Dagbladet): Takket være hetebølge i Sibir, er 2020 i ferd med å bli det varmeste året i som er registrert til tross for at karbonutslippene har sunket under coronapandemien. - Verhojansk nord for polarsirkelen i Sibir registrerte 38 grader i dag, skriver den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg på Twitter. Temperaturen i arktiske strøk stiger raskest fordi havstrømmer bærer varmen mot polene og is og snø smelter. Det har ført til at russiske byer i arktis har opplevd helt ekstraordinære temperaturer, skriver The Guardian. CORONAVIRUSET: Greta Thunberg var gjest hos CNN, det har i etterkant fått mye kritikk. (dagbladet.no 21.6.2020).)

- Fronter utenriksministeren merkevarekampanje eller endret utenrikspolitikk? (- Norge har tradisjon for å ikke tråkke viktige stormakter på tærne, ikke for å være tydelig.) (- Å gå fra en stille og usynlig troverdig partner, til en tydelig forsvarer av den internasjonale folkeretten.) (- Vi kan håpe, men vi tviler.)

(Anm: Fronter utenriksministeren merkevarekampanje eller endret utenrikspolitikk? | Malcolm Langford, jusprofessor, UiO, og prosjektleder, Nordic Branding: Politics of Exceptionalism, UiO Norden - Sigrun Moss, førsteamanuensis, Psykologisk institutt, UiO. Norge har tradisjon for å ikke tråkke viktige stormakter på tærne, ikke for å være tydelig. (…) Mye å bevise Utenriksministeren innledet kronikken sin med at «vi kan ikke overlate forsvaret av norske interesser til andre». Men bør verden overlate sine interesser til Norge? Det Norge lover er lovende, men det vil medføre at Norge staker ut en ny kurs: Å gå fra en stille og usynlig troverdig partner, til en tydelig forsvarer av den internasjonale folkeretten. Vi kan håpe, men vi tviler. (aftenposten.no 31.5.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

-  Hva er naturen verdt? Vi sager over grenen vi sitter på dersom vi ikke innser at fungerende natur er selve grunnlaget for vår eksistens.

(Anm: Dag O. Hessen, professor i biologi, UiO, og leder av Centre for Biogeochemistry in the Anthropocene, Anne Sverdrup-Thygeson. Professor i bevaringsbiologi, NMBU, og vitenskapelig rådgiver i NINA. Hva er naturen verdt? Vi sager over grenen vi sitter på dersom vi ikke innser at fungerende natur er selve grunnlaget for vår eksistens. Naturen trekker det korteste strået i en verden styrt av økonomiske hensyn. Det er en utvikling som ikke kan fortsette, skriver kronikkforfatterne. (nrk.no 24.9.2020).)

- Professor Dag O. Hessen: Verden kan stå på et vippepunkt og vi mennesker må endre livsstil. (- Jeg tror ikke vi vil fjerne oss helt fra ønsket om et materielt behagelig liv, men koronakrisen gjør oss oppmerksom på en annen type livsstil der det ikke bare dreier seg om å løpe fortest for å rekke over mest mulig og kjøpe mest mulig.)

(Anm: Professor Dag O. Hessen: Verden kan stå på et vippepunkt og vi mennesker må endre livsstil. Dag Olav Hessen mener vi må lære av dramatiske klimaendringer og koronapandemien. Jeg tror ikke vi vil fjerne oss helt fra ønsket om et materielt behagelig liv, men koronakrisen gjør oss oppmerksom på en annen type livsstil der det ikke bare dreier seg om å løpe fortest for å rekke over mest mulig og kjøpe mest mulig. I februar kom biologi-professor Dag O. Hessens nye bok «Verden på vippepunktet.» «Biene»-forfatter Maja Lunde skrev «denne boka må alle lese». (tu.no 24.5.2020).)

- Den svarte krisepakken blir stadig større.

(Anm: Den svarte krisepakken blir stadig større | Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Pakke for grønn omstilling: 3,6 milliarder kroner. Ekstrapakke for oljenæringen: Tja, hva med 15 milliarder? (aftenposten.no 2.6.2020).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

- Full kollaps i prisen på amerikansk råolje – må betale for å bli kvitt oljen.

(Anm: Full kollaps i prisen på amerikansk råolje – må betale for å bli kvitt oljen. Breddfulle oljelagre og svikt i etterspørselen førte mandag til en historisk priskollaps på olje i USA. Da børsen stengte betalte produsentene 37,63 dollar til de som ville «kjøpe» oljen, viser Bloombergs oversikt. Det er prisen for levering av olje i mai. – Det er helt vilt. Det har aldri skjedd før, sier sjefanalytiker i Nordea, Thina Saltvedt, til NRK. (nrk.no 20.4.2020).)

- Big Oil is a name used to describe the world's six or seven largest publicly traded oil and gas companies, also known as supermajors.[1][2][3][4] 

(Anm: Big Oil is a name used to describe the world's six or seven largest publicly traded oil and gas companies, also known as supermajors.[1][2][3][4] The term emphasizes their economic power and influence on politics, particularly in the United States. Big oil is often associated with the fossil fuels lobby and also used to refer to the industry as a whole in a pejorative or derogatory manner.[5] (en.wikipedia.org).)

- Krisen viser Norges oljeavhengighet. (- Verdien av oljepakken for oljeselskapene? 39 milliarder kroner i skattelette.) (- Grønne investeringer får en utredning.)

(Anm: Krisen viser Norges oljeavhengighet | Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Verdien av oljepakken for oljeselskapene? 39 milliarder kroner i skattelette. Grønne investeringer får en utredning. Oljealliansen med blant andre (fra venstre) Jonas Gahr Støre (Ap), Trond Helleland (Høyre) og Siv Jensen (Frp) la frem midlertidige endringer i oljeskatten mandag. I bakgrunnen står NHO-sjef Ole Erik Almlid. Det var en krisepakke for oljeindustrien som ble presentert. Men den ble solgt inn som et tiltak for omstilling av norsk økonomi til en mer klimavennlig fremtid. Både Høyres parlamentariske leder Trond Helleland og Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre kalte det «broen til fornybarsamfunnet». Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad sa pakken handler om «industrien som skal lede oss inn i det grønne». (aftenposten.no 8.6.2020).)

- Oljeanalytiker Jarand Rystad om krisen: – Jeg tror dette er positivt for klimasaken. – Vi vil venne oss til et nytt regime, med færre flyreiser og mer videokonferanser.

(Anm: Oljeanalytiker Jarand Rystad om krisen: – Jeg tror dette er positivt for klimasaken. – Vi vil venne oss til et nytt regime, med færre flyreiser og mer videokonferanser. Jarand Rystad tror at koronakrisen vil endre adferden vår og knekke den langsiktige etterspørselen etter olje. (tu.no 18.4.2020).)

- Elektriske utfordrere i lufta kan frakte fire passasjerer 96 kilometer.

(Anm: Elektriske utfordrere i lufta kan frakte fire passasjerer 96 kilometer. Drømmen om små flygende drosjekjøretøyer og forretningsmulighetene som de innebærer har vært hett stoff i år. Mange store selskaper har gått inn i bransjen - og nå får de selskap av utfordreren Archer. Selve håndverket de skal erobre industrien med har ikke noe navn ennå, men i henhold til spesifikasjonene vil den kunne frakte fire personer 96 km i hastigheter opp til 240 km / t. Dette er med den type batterier og maskiner som er tilgjengelige i dag. (tu.no 6.6.2020).)

- Topforskere: Coronakrisen er afgørende - det, vi gør nu, kan ændre klodens klimakurs.

(Anm: Topforskere: Coronakrisen er afgørende - det, vi gør nu, kan ændre klodens klimakurs. Vi står med en enestående mulighed for at gøre status og sadle om. Antallet af cyklister og fodgængere på gader og stræder er steget eksplosivt i løbet af coronakrisen. Fra Bogota til Berlin og Vancouver har man udvidet cykelstier og offentlige cykelveje for at gøre plads til alle de nye cyklister. I Australien tilskynder regeringen i New South Wales de lokale myndigheder til at gøre det samme. Påbuddet om social distancering, altså, nedbringning af sociale kontakter og sikring af behørig afstand mellem hinanden, har skabt nye livsstilsmønstre ved at ændre måden, vi lever og arbejder. Men når krisen engang er forbi, vil - eller bør - alt så vende tilbage til det gamle? Det er blot ét af de mange afgørende spørgsmål, der dukker op, i takt med at pandemiens effekt på udledningen af CO2 taler sit eget tydelige sprog. (videnskab.dk 27.5.2020).)

- Norge kan bli kvitt oljeavhengigheten raskere enn ventet.

(Anm: Norge kan bli kvitt oljeavhengigheten raskere enn ventet. – Den er allerede kraftig redusert, sier økonom. Koronakrisen kan øke farten på omstillingen av norsk økonomi. Men de som mister oljejobber nå, går inn i et langt tøffere arbeidsmarked enn sist. (aftenposten.no 25.5.2020).)

- UD har brukt flere millioner kroner på materiell for å få en plass i FNs sikkerhetsråd: FREMMER NORGE MED SOKKER. (- Et utvalg av materiellet: - Sokker: 302.705 kroner - Pins og mansjettknapper: 499.485 kroner - Paraplyer: 130.695 kroner - Brillepusseskinn: 50.250 kroner - Blå bærenett: 130.930 kroner - Nøkkelkortbånd: 226.400 kroner. En annen stor utgiftspost er de nær fire millioner kronene som er brukt på det UD omtaler som to studieturer for FN-ambassadører i Norge.)

(Anm: UD har brukt flere millioner kroner på materiell for å få en plass i FNs sikkerhetsråd: FREMMER NORGE MED SOKKER. (…) FNS SIK­KER­HETS­RÅD: PRIS­LIS­TA: - Sikkerhetsrådet består av fem faste medlemmer (USA, Kina, Storbritannia, Russland og Frankrike), i tillegg til ti ikke-faste medlemmer. - De ikke-faste medlemmene må velges av i FNs generalforsamling med to tredels flertall. Hvert medlemsland har én stemme. - Norge konkurrerer med Canada og Irland om en plass i Sikkerhetsrådet for perioden 2021–2022. - UD har over flere år drevet en kampanje for å sikre Norge en plass. Valget er førstkommende onsdag. - Et utvalg av materiellet: - Sokker: 302.705 kroner - Pins og mansjettknapper: 499.485 kroner - Paraplyer: 130.695 kroner - Brillepusseskinn: 50.250 kroner - Blå bærenett: 130.930 kroner - Nøkkelkortbånd: 226.400 kroner. En annen stor utgiftspost er de nær fire millioner kronene som er brukt på det UD omtaler som to studieturer for FN-ambassadører i Norge. I mai og august 2019 sponset UD reiser til Norge for henholdsvis 18 og 20 FN-ambassadører, etter invitasjon fra utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). FN-ambassadørene kom i hovedsak fra små øystater og gruppa av FNs minst utviklede land, opplyser UD. Turen gikk både til Oslo og Tromsø, og tema for turen var hav og klima. Flyturene, som i hovedsak var på business class, kostet norske skattebetalere 2,1 millioner kroner. I Oslo ble gjestene innkvartert på fasjonable Grand Hotel, noe som kostet 331.000 kroner. (klassekampen.no 13.6.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- India coronavirus: Kan Covid-19 nedstengning (lockdown) utløse en bevegelse for ren luft?

(Anm: India coronavirus: Can the Covid-19 lockdown spark a clean air movement? Delhi's air quality has improved remarkably during the shutdown. When India shut down last month and suspended all transport to contain the spread of coronavirus, the skies over its polluted cities quickly turned an azure blue, and the air, unusually fresh. (…) Federal pollution control authorities quickly reported a marked improvement in air quality levels in 85 cities. (…) Last winter, air pollution here had reached more than 20 times the World Health Organization's safe limit. (bbc.com 21.4.2020).)

- Dokumentasjonsrapport. Reiseundersøkelsen 2019.

(Anm: Dokumentasjonsrapport. Reiseundersøkelsen 2019. Reiseundersøkelsen gjennomføres fire ganger i året, en gang hvert kvartal. Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner i Norge og utlandet. (ssb.no 28.4.2020).)

- Mikrobiom kan formidle koblingen mellom klimaendringer og nye sykdommer. Forskere har foreslått en ny modell for dyresykdommer som inkluderer rollen til mikrobiomet. Forskningen deres antyder at klimaendringer kan føre til fremvekst av nye smittsomme sykdommer. (- COVID-19-pandemien har rettet fremmet trusselen om smittsomme sykdommer.)

(Anm: Microbiome may mediate link between climate change and new diseases. Scientists have proposed a new model of animal diseases that includes the role of the microbiome. Their research suggests that climate change may lead to the emergence of new infectious diseases. The COVID-19 pandemic has brought the threat of infectious disease to the fore. At the time of writing, there have been more than 9 million recorded cases of the disease worldwide. Infectious diseases, particularly those crossing species boundaries (zoonoses), are rising as a result of human activities. This increase is partly due to climate change, which is encouraging some pathogen-carrying species to move outside their current habitat range. For example, the tiger mosquito, which transmits the viral disease Chikungunya, is currently expanding its geographic range across Europe and the Americas, putting millions of people at risk. A paper that Trends in Parasitology recently published includes a synthesis of research into infectious diseases in humans and wildlife. It presents a new model of infectious disease dynamics that takes account of the role of the microbiome — the “good” bacteria that live on and inside us. The scientists behind the work suggest that environmental changes, including climate change, could destabilize this model and lead to new infectious diseases arising from changes in the microbiome of animals. (medicalnewstoday.com 27.6.2020).)

(Anm: Environmental Factors and Host Microbiomes Shape Host–Pathogen Dynamics. Highlights In many cases, interactions among host, pathogen, and environment are insufficient to describe disease dynamics in the wild. The host microbiome plays an important role in host immunity, at the interface between the host and the pathogen, and affects disease outcome. The environment, as well as environmental microbiomes, influence the host microbiome, and also influence simultaneously the host and the pathogen. The three-edged disease triangle needs to become a four-edged disease pyramid to study interactions among host, host microbiome, pathogen, and environment. Microorganisms are increasingly recognized as ecosystem-relevant components because they affect the population dynamics of hosts. Functioning at the interface of the host and pathogen, skin and gut microbiomes are vital components of immunity. Recent work reveals a strong influence of biotic and abiotic environmental factors (including the environmental microbiome) on disease dynamics, yet the importance of the host–host microbiome–pathogen–environment interaction has been poorly reflected in theory. We use amphibians and the disease chytridiomycosis caused by the fungal pathogen Batrachochytrium dendrobatidis to show how interactions between host, host microbiome, pathogen, and the environment all affect disease outcome. Our review provides new perspectives that improve our understanding of disease dynamics and ecology by incorporating environmental factors and microbiomes into disease theory. Trends Parasitol. 2020 Jul;36(7):616-633.)

(Anm: Bakteriecocktailar kan bli framtidas medisin Mikroorganismane i kroppen vår påverkar alt frå psykisk helse til kreftrisiko. – Dette kjem til å bli svært viktig i behandling av sjukdommar, trur bioteknologi-ekspert. Menneskets mikrobiom - Bakteriar, sopp og virus som lever i kroppen vår, og det samla genomet til alle desse organismane utgjer vårt mikrobiom. - Tarmen er blant dei tettast befolka mikrobielle økosystema i verda, med om lag 100 milliardar – 1 billion celler per milliliter. - Mikrobiomet består av totalt 100 000 000 000 000 bakterieceller, 3 gongar meir enn menneskets eigne celler. - Sidan mikrobane er mindre enn menneskeceller får mikrobiomet plass i om lag 3 halvlitersglas. - Mikrobane lever på alle overflater av kroppen som er eksponert for utanomverda. Kjelde: The American Academy of Microbiology. (nrk.no 13.9.2016).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Norwegian-sjef Jacob Schram: – Hele koronatiden har vært som en stor krigssone. (- Om 10–15 år kommer mange av flyene til å være elektriske eller ha en annen utslippsfri teknologi.) (- Det dummeste du kan gjøre nå, er å strupe inntektene til flyselskapene.)

(Anm: Norwegian-sjef Jacob Schram: – Hele koronatiden har vært som en stor krigssone. 3. januar i år meldte Finansavisen at Norwegian-aksjen hadde føket til værs. (…) Om 10–15 år kommer mange av flyene til å være elektriske eller ha en annen utslippsfri teknologi. Det dummeste du kan gjøre nå, er å strupe inntektene til flyselskapene. For da er det ingen som har råd til å forske på dette, ingen som har råd til å teste ut, ingen som har råd til å investere i det nye som kommer. Og da går verden bakover. – Inntil vi får fly som blir elektriske eller på andre måter utslippsfrie: Vil det kunne være en naturlig utvikling at dere reduserer antall ruter eller avganger for å bidra til å begrense utslippene fra flybransjen? – Det viktigste er å ha den nyeste tilgjengelige flyflåten, slik Norwegian allerede har. Flyene er sertifisert til å fly med 50 prosent biodrivstoff, så denne kombinasjonen er viktig på kort og mellomlang sikt. (aftenposten.no 9.5.2020).)

- Det hjelper lite med CO2-vennlig betong hvis bygget må rives etter 50 år: (- Anbefaler lengre levetid for bygg.)

(Anm: Det hjelper lite med CO2-vennlig betong hvis bygget må rives etter 50 år: Anbefaler lengre levetid for bygg. Påstanden om at jakten på reduserte klimagassutslipp kan føre til økte utslipp, stemmer. Det mener Rådgivende ingeniørers forening. (tu.no 28.1.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka. (- Flere aktører har gått sammen om søksmål mot staten for å stoppe rivingen av Y-blokka.)

(Anm: Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka. Flere aktører har gått sammen om søksmål mot staten for å stoppe rivingen av Y-blokka. Det er Støtteaksjonen for bevaring av Y-blokka, Norske arkitekters landsforbund, Fortidsminneforeningen og Oslo Arkitektforening som står bak søksmålet. President i Norske arkitekters landsforbund, Gisle Løkken, sier at staten har formet prosessen rundt Y-blokka sånn at ingen kan klage på den. – Det er ikke veldig demokratisk, mener han. Han sier at de ikke har hatt noe annet valg enn å gå til søksmål. Gisle Løkken vil ikke opplyse hvilken aktør som står bak finansieringen av søksmålet. (nrk.no 13.2.2020).)

- La den stå! (- Vi henstiller til alle politiske partier å kreve stopp i rivningsarbeidet og beskytte Y-blokka mot uopprettelig skade.) (- Rives Y, raseres sentrum for en lang periode fremover.) (- Planlagt mellomlagring av kunsten er et skammens kapittel.) (- Sist kjente kostnadsestimat var på 21,7 milliarder.) (- Snu nå!)

(Anm: La den stå! Vi henstiller til alle politiske partier å kreve stopp i rivningsarbeidet og beskytte Y-blokka mot uopprettelig skade. Y-blokka. Støtteaksjon for å bevare Y-blokka, visualisert av Donatas Grinius/Mad arkitekter. Vi har fremdeles tro på at det finnes politikere som har ryggrad til å stå frem og gjøre det de kan for å hindre at sikkerhetsargumentasjon og tørr juss overstyrer kulturminneforvaltningen og en bærekraftig byutvikling. Rives Y, raseres sentrum for en lang periode fremover. Planlagt mellomlagring av kunsten er et skammens kapittel. Snu nå! (morgenbladet.no 16.4.2020).)

- Bystyret vil bevare Y-blokken.

(Anm: Bystyret vil bevare Y-blokken. Vedtaket får ingen betydning. Oslo støtter ikke lenger riving. Men spørsmålet avgjøres ikke av dem, men av regjeringen. (aftenposten.no 22.4.2020).)

- Prosessen mot Y-blokka. Kun et politisk under kan redde Y-blokka nå. Likevel gjenstår viktige spørsmål. Picassos fiskere kneiser over byggegjerdet. Rive noe av det beste vi har? Uutholdelig!

(Anm: Prosessen mot Y-blokka. Kun et politisk under kan redde Y-blokka nå. Likevel gjenstår viktige spørsmål. Picassos fiskere kneiser over byggegjerdet. Rive noe av det beste vi har? Uutholdelig!

Kjennelsen i Oslo tingrett 6. april åpner for å rive Y-blokka. Kun et politisk under kan redde Y-blokka nå. Dommeren svarer grundig på stevningen fra NAL og Fortidsminneforeningen. Likevel gjenstår viktige spørsmål. Er planarbeidet for nytt regjeringskvartal usedvanlig grundig, slik staten hevder, eller er det i strid med plan- og bygningslovens krav til prosess? Saken avdekker demokratiske mangler. (dagsavisen.no 18.4.2020).)

- Bygninger forårsaker nesten 40 % av de årlige globale klimagassutslippene (GHG; greenhouse gases emissions).

(Anm: Buildings generate nearly 40% of annual global GHG emissions. Approximately two-thirds of the building area that exists today will still exist in 2050. Currently, building renovations affect only 0.5-1% of the building stock annually. A significant increase in the rate of existing building energy efficiency renovations and the generation and procurement of renewable energy is required to meet emissions reduction targets set by the Paris Agreement. (architecture2030.org)

- Nordmenn er i oppussingstoppen.

(Anm: Annonsørinnhold fra Avtalbefaring.no. Nordmenn er i oppussingstoppen. Slik finner du de beste håndverkerne. Tjenesten Avtalbefaring.no gjør det enkelt å avtale befaringer med eiendomsmeglere og håndverkere, slik at du deretter kan gjøre et valg basert på personlig inntrykk, kvalitet og pris (annonsorinnhold.nettavisen.no 26.10.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Sjokktall: Det er de rikeste som kjører elbil. 15 ganger flere elbiler per voksen i de rikeste husholdningene enn i husholdninger med lav inntekt.

(Anm: Sjokktall: Det er de rikeste som kjører elbil. 15 ganger flere elbiler per voksen i de rikeste husholdningene enn i husholdninger med lav inntekt. Og de fleste av dem eier også en fossilbil - i tillegg. En fersk statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) avslører at det er de husholdningene som tjener best, som tjener mest på elbilfordelene. (…) 65 prosent av norske familier eier en eller flere biler Av 2,6 millionar familier har 35 prosent ingen personbil. 43 prosent eier en bil, 17 prosent to biler og 5 prosent har minst tre biler. (Kilde: SSB) (dinside.no 16.8.2019).)

- Klimasmell for Oslo – utslippene økte. Nye tall viser økte klimagassutslipp i Oslo i 2018, til tross for planen om å bli verdens første utslippsfrie storby.

(Anm: Klimasmell for Oslo – utslippene økte. Nye tall viser økte klimagassutslipp i Oslo i 2018, til tross for planen om å bli verdens første utslippsfrie storby. Nå varsler byråden skjerpede klimatiltak. (…) I Oslo økte klimagassutslippene med over 60.000 tonn CO2-ekvivalenter, noe som tilsvarer rundt 5 prosent mellom 2017 og 2018. Dette skjer til tross for at hovedstaden har gjennomført en rekke klimatiltak med MDG i styringen for miljø og samferdsel. (aftenposten.no 23.4.2020).)

- Redd stjernehimmelen. (- Nattemørket forsvinner.) (- Vi trenger en himmellov!)

(Anm: Redd stjernehimmelen. Nattemørket forsvinner. Vi trenger en himmellov! Nå må også norske politikere gjøre noe for å hindre lysforurensning og ta vare på natur, helse og stjernehimmel, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra Longyearbyen på Svalbard. (…) Andre land går foran 18 amerikanske delstater har nå vedtatt lover mot lysforurensning, som «Night Sky Protection Act» i New Mexico. Organisasjonen International Dark Sky Association jobber over hele verden og sertifiserer både byer og landskap som tar vare på mørket. La Palma i Spania har store teleskop for utforsking av verdensrommet, og en egen lov for å bevare nattemørket: «Himmelloven». Kunstig lys skaper også trøbbel for et stort antall dyrearter. (nrk.no 10.4.2020).)

- Forskere: Vores respons på corona-krisen beviser, at vi også kan gøre noget ved klimaforandringerne. (- Vi kan finde styrke i det moderne samfunds evne til at reagere på globale nødsituationer, opfordrer to canadiske forskere.)

(Anm: Forskere: Vores respons på corona-krisen beviser, at vi også kan gøre noget ved klimaforandringerne. Vi kan finde styrke i det moderne samfunds evne til at reagere på globale nødsituationer, opfordrer to canadiske forskere. (…) Det er dog helt åbenlyst, at responsen på pandemien står i stærk kontrast til manglen på effektiv klimahandling - på trods af en række ligheder mellem de to trusler. Både i forhold til COVID-19 og klimaforandringerne var det forskere, som, langt før de synlige kriser, råbte vagt i gevær. (videnskab.dk 13.4.2020).)

- Havskildpadder stortrives under coronakrisen.

(Anm: Havskildpadder stortrives under coronakrisen. Mennesketomme strande under coronakrisen giver havskildpadder ro til at lægge æg, siger chefforsker i USA. (videnskab.dk 20.4.2020).

- Stjernemangel rammer helsen vår. (- På våre breddegrader er det vanskelig å se Melkeveien.)

(Anm: Stjernemangel rammer helsen vår. På våre breddegrader er det vanskelig å se Melkeveien. Belysningen vår forurenser natten og gjør at stjernene ikke lenger er synlige. Og det har store helsemessige konsekvenser. Den kraftige lysforurensningen kan bidra til at døgnrytmen blir forstyrret. Og en forstyrret døgnrytme er koblet til en lang rekke lidelser. Blant annet: • Søvnmangel • Fedme • Diabetes • Depresjon • Enkelte kreftformer, f.eks. brystkreft. (natgeo.no 28.6.2016).)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

- Vi kan demme opp for mange virussykdommer ved å la naturen være i fred. (- Vi produserer virusene. Koronaviruset stammer sannsynligvis fra et såkalt wet market i Kina, der kjøtt, fisk og levende dyr blir omsatt.)

(Anm: Vi kan demme opp for mange virussykdommer ved å la naturen være i fred | Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU. Vi produserer virusene. Koronaviruset stammer sannsynligvis fra et såkalt wet market i Kina, der kjøtt, fisk og levende dyr blir omsatt. De dyrene som sprer virus, som også er farlige for mennesker, har en fellesnevner: Deres naturlige områder er under press. Er vårt forhold til naturen hovedårsaken til at vi får stadig nye virus i global sirkulasjon? Det er sannsynlig at både Sars-viruset (i 2002/2003) og utbruddet av koronaviruset stammer fra et såkalt wet market i Kina. Et wet market er et matmarked der kjøtt, fisk og ikke minst levende dyr blir omsatt. Her kan virus som lever på dyr, overføres til mennesker eller andre organismer. Dette er hva som kjennetegner en zoonotisk sykdom. Dette handler ofte om virus som ikke nødvendigvis trenger å være farlige for disse dyrene, men som altså kan være dødelige når de kommer i kontakt med mennesker. (aftenposten.no 13.3.2020).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- WHO lukket ude: Må ikke være med i Kinas corona-undersøgelser.

(Anm: WHO lukket ude: Må ikke være med i Kinas corona-undersøgelser. Kina har gentagende gange afvist at lade WHO deltage i undersøgelsen af covid-19's oprindelse. (jyllands-posten.dk 30.4.2020).)

- Markedene som skapte koronaviruset åpnes igjen: – Helt ufattelig. (- Flere som har besøkt slike markeder har blitt vettskremt av hvordan dyr behandles.) (- På enkelte markeder flyter det av avføring og blod fra nylig slaktede dyr.) (- Se video fra de omstridte markedene øverst i saken. (NB: Sterke bilder).)

(Anm: Markedene som skapte koronaviruset åpnes igjen: – Helt ufattelig. Våtmarkeder i Kina gjenåpnes på tross av kraftig kritikk. Over hele Kina finnes det tusenvis av såkalte våtmarkeder. I en god del av markedene selges det alt fra hunder til beltedyr og flaggermus. Flere som har besøkt slike markeder har blitt vettskremt av hvordan dyr behandles. På enkelte markeder flyter det av avføring og blod fra nylig slaktede dyr. Se video fra de omstridte markedene øverst i saken. (NB: Sterke bilder) Det har vært tøff kritikk mot Kina etter det ble avdekket at koronaviruset mest sannsynlig startet på et våtmarked i byen Wuhan. (nettavisen.no 8.4.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Paul McCartney tordner mot Kina: – De må skjerpe seg. Beatles-legenden (77) er i harnisk over kjøttmarkedene i Kina og mener at nasjonen like gjerne kunne sluppet atombomber.

(Anm: Paul McCartney tordner mot Kina: – De må skjerpe seg. Beatles-legenden (77) er i harnisk over kjøttmarkedene i Kina og mener at nasjonen like gjerne kunne sluppet atombomber. – Hvem det nå enn er som er ansvarlig for dette, så er vedkommende i krig med selve verden, uttalte Paul McCartney i et intervju med Howard Stern (66) på «The Howard Stern Show» tirsdag. Det er coronoaviruset han sikter til og mistanken om at den dødelige spredningen mistenkes å ha opphav nettopp i et såkalt våtmarked i Kina. Viruset dukket først opp på et sjømatmarked i byen Wuhan, der det ble solgt en rekke levende ville dyr. (vg.no 15.4.2020).)

- Forsker ikke i tvil om hvem som har skylden for pandemien.

(Anm: Forsker ikke i tvil om hvem som har skylden for pandemien. Det er ikke flaggermus som har skylden for koronaviruset, mener forsker og aktivist Dr. Jane Goodall. – Jeg legger skylden på oss mennesker. Det er ikke noe problem med flaggermus hvis de får være i fred der de hører til. Det svarer etolog, forsker og aktivist Dr. Jane Goodall (86) på spørsmål om hvem som har skylden for koronapandemien, som antas å ha startet hos flaggermus. – Problemet er at vi har invadert habitatet deres. Vi ødelegger skogene de lever i, og dermed får vi tettere kontakt med dem, sier Goodall i fredagens episode av Fredrik Skavlans nye intervjuserie «SKAVLAN + 1». Vanligvis smitter flaggermusen et annet dyr fordi de trenges tett sammen, forklarer forskeren. – Og så kommer det dyret til oss og skaper et nytt problem for oss, men det er vår feil, fortsetter hun. (tv2.no 9.5.2020).)

– Luftforurensingen i europeiske storbyer mer enn halvert på en uke. (- Det viser tall fra Det europeiske miljødirektoratet (EEA).)

(Anm: Luftforurensingen i europeiske storbyer mer enn halvert på en uke. Nye satellittbilder viser at luftforurensingen i europeiske storbyer noen steder er mer enn halvert på en uke etter at landene er stengt ned. Luftforurensingen i den spanske hovedstaden Madrid var 56 prosent lavere i perioden 16.–22. mars, sammenlignet med uken før. Det viser tall fra Det europeiske miljødirektoratet (EEA). Målingene handler ikke om CO₂-utslipp, men såkalte NOx-gasser. NOx er ansvarlig for smog og den typiske brune skyen som dekker større byer og gir dårlig luftkvalitet. (nrk.no 31.3.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (- 8,8 millioner predikerte dødsfall.) (- Forskerne anslår at i løpet av 2015 døde rundt 8,8 millioner mennesker som en konsekvens av luftforurensning.)

(Anm: Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (Air pollution may be a leading global cause of death. (…) Ny forskning har funnet ut at luftforurensning er en av de ledende dødsårsakene over hele verden, langt overgår røyking, malaria og andre viktige faktorer.) (- 8,8 millioner predikerte dødsfall. (…) Studien fant at luftforurensning er en av de viktigste globale dødsårsakene. (…) Forskningen, som nå publisert i tidsskriftet Cardiovascular Research, antyder at beslutningstakere, helseorganisasjoner og media bør fokusere langt mer på luftforurensning, gitt alvorlighetsgraden av dens effekter (virkninger). (…) The greatest effect that air pollution had on health was related to cardiovascular diseases, which accounted for 43% of these global deaths. In terms of age, it was overwhelmingly the case that older people were most at risk. In fact, approximately 75% of the deaths occurred in people over the age of 60.) (...) The researchers estimate that during 2015, around 8.8 million people died as a consequence of air pollution. (medicalnewstoday.com 30.3.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Coronakrisen viser, hvor kæmpestor den globale klimaudfordring reelt er. (- 10 år med corona-nedlukning af kloden: Så meget skal der til for at bremse global opvarmning.)

(Anm: Coronakrisen viser, hvor kæmpestor den globale klimaudfordring reelt er. Hvis vi skal leve op til klimaaftalen fra Paris, skal klodens udledning af CO2 hvert år falde med stort set det samme som i 2020, viser nye beregninger. (…) Hvis vi skal leve op til klimaaftalen fra Paris, skal klodens udledning af CO2 hvert år falde med stort set det samme som i 2020, viser nye beregninger. (…) Coronakrisen illustrerer med al tydelighed, hvor meget verdens lande skal gøre, hvis det skal lykkes at bremse den globale opvarmning: Alt tyder på, at vi i 2020 får det største fald i den globale udledning af drivhusgasser nogensinde. Tal fra FN’s me... (jyllands-posten.dk 1.5.2020).)

- Ny forskning: Luftforurensing øker faren for å dø av covid-19. (- Fra før er det kjent at en ved å bli utsatt for en liten økning i luftforurensing over en periode på 15–20 år, fører til en økning i risikoen for å dø rent generelt, skriver The Guardian.) (- Denne effekten er 20 ganger sterkere når det gjelder risikoen ved covid-19.) (– Luftforurensing kan føre til betennelse i kroppen. Det er betyr at man er mer sårbar for koronaviruset, sier Andersen.)

(Anm: Ny forskning: Luftforurensing øker faren for å dø av covid-19. Studien fra Harvard viser at risikoen for å dø hvis man blir smittet av koronaviruset kan være 20 ganger høyere hvis man bor i et område med stor luftforurensing. (…) Fra før er det kjent at en ved å bli utsatt for en liten økning i luftforurensing over en periode på 15–20 år, fører til en økning i risikoen for å dø rent generelt, skriver The Guardian. Konklusjonen i den nye studien er oppsiktsvekkende. Denne effekten er 20 ganger sterkere når det gjelder risikoen ved covid-19. (…) – Tidligere forskning har vist at luftforurensing hadde en dramatisk virkning på dødsraten fra Sars-viruset i 2003. Så vi tror at resultatene våre stemmer overens med de funnene, sier Rachel Nethery, en av forskerne bak studien. Professor i miljøepidemiologi på Københavns Universitet, Zorona Jovanovic Andersen, sier til DR at det er en «imponerende studie» av en anerkjent gruppe forskere. – Luftforurensing kan føre til betennelse i kroppen. Det er betyr at man er mer sårbar for koronaviruset, sier Andersen. (…) En annen av forskerne bak studien, Xiaio Wu. sier at det er sannsynlig at covid-19 blir en del av livene våre i ganske lang tid, til tross for håp om en vaksine. – I lys av det må vi vurdere ekstra tiltak for å beskytte oss mot luftforurensing slik at færre dør av covid-19, sier Xiaio Wu. (nrk.no 13.4.2020).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Ren luft forsterker global oppvarming. (- Korona gir forskerne en unik mulighet til å forstå hvor mye.)

(Anm: Ren luft forsterker global oppvarming. Renere luft gjør kloden varmere. Korona gir forskerne en unik mulighet til å forstå hvor mye. Du har sikkert få med deg nyhetsoppslagene. Blå himmel over Beijing. Ren luft i Los Angeles. Den klareste sikta på flere tiår i Indias hovedstad, New Delhi. Mindre utslipp og at folk holder seg hjemme, har gitt verden en etterlengtet pustepause. (nrk.no 1.5.2020).)

- Luftforurensning linket til langt høyere dødsrater ved Covid-19, ifølge studie. (- "Vi fant at en økning på bare 1μg / m3 i PM2.5 [partikler] er assosiert med en 15 % økning i Covid-19-dødsraten," konkluderte teamet.)

(Anm: Air pollution linked to far higher Covid-19 death rates, study finds. Dirty air increases risk of respiratory problems that can be fatal for coronavirus patients. Air pollution is linked to significantly higher rates of death in people with Covid-19, according to analysis. A separate report from scientists in Italy notes that the high death rates seen in the north of the country correlate with the highest levels of air pollution. (…) The study, by researchers at the Harvard TH Chan School of Public Health in Boston,analysed air pollution and Covid-19 deaths up to 4 April in 3,000 US counties, covering 98% of the population. “We found that an increase of only 1μg/m3 in PM2.5 [particles] is associated with a 15% increase in the Covid-19 death rate,” the team concluded. (theguardian.com 7.4.2020).)

(Anm: COVID-19 PM2.5. A national study on long-term exposure to air pollution and COVID-19 mortality in the United States. (projects.iq.harvard.edu 5.4.2020).)

- Kreft – årsak. Kjemiske karsinogener. (- Kjemiske karsinogener har lenge vært kjent.) (- Minst 80 prosent av krefttilfellene hos mennesker er forårsaket av ytre irritamenter, og kjemiske stoffer i omgivelsene spiller en meget viktig rolle.)

(Anm: Kreft – årsak. Kjemiske karsinogener. Kjemiske karsinogener har lenge vært kjent. Minst 80 prosent av krefttilfellene hos mennesker er forårsaket av ytre irritamenter, og kjemiske stoffer i omgivelsene spiller en meget viktig rolle. KildeStore norske leksikon.)

(AnmFosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(AnmLegemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(AnmBivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no)

– JAMA Forum: Trafikkskader og dødsfall: Et folkehelseproblem vi kan løse. (- Hvert 30. sekund dør noen i en trafikkulykke, og 10 personer blir alvorlig skadet. Dødsfall i veitrafikkulykker er den femte ledende dødsårsaken i verden, noe som resulterte i 1,25 millioner dødsfall globalt i 2013.)

(Anm: JAMA Forum: Traffic Injuries and Deaths: A Public Health Problem We Can Solve. Every 30 seconds,  someone dies in a road traffic crash, and 10 people are seriously injured. Road traffic mortality is the fifth leading cause of death in the world, resulting in 1.25 million deaths globally in 2013. For young people aged 15 to 29 years, at the peak of their productive lives, traffic crashes are the leading cause of death. This crushing burden of injury, disability, and death falls disproportionately on low- and middle-income countries and the most vulnerable road users, such as motorcyclists, bicyclists, pedestrians. Although these countries are home to less than half the world’s vehicles, these countries account for 90% of the global toll of traffic deaths. (newsatjama.jama.com February 28, 2018).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: TRAST – Trafikkskadestatistikk. Statistikk basert på skademeldinger innlevert til forsikringsselskapene (kun materielle skader) (finansnorge.no).)

- Forskning viser at forurensning når morkaken. (- I en ny studie, for første gang, er bevis på luftforurensning sett i morkaken hos en gravid kvinne.)

(Anm: Research shows pollution is reaching the placenta. The evidence of air pollution – the soot and the fumes, has been seen in the lungs till date. In a new study, for the first time, the evidence of air pollution is seen in the placenta of a pregnant women. (…) Dr Miyashita presented the findings of this study at the European Respiratory Society International Congress on Sunday (16th September 2018) in Paris, along with Dr Norrice Liu, a paediatrician and clinical research fellow. (news-medical.net 16.9.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Late Breaking Abstract - Do inhaled carbonaceous particles translocate from the lung to the placenta? Abstract Introduction: Epidemiological studies have reported an association between maternal exposure to particulate matter (PM) air pollution and adverse effects on the fetus. However the mechanisms for these associations remain unknown. (…) Conclusion: This study provides the first evidence that inhaled PM translocate from the lung to the placenta. European Respiratory Journal 2018 52: PA360;.)

- Bygninger forårsaker nesten 40 % av de årlige globale klimagassutslippene (GHG; greenhouse gases emissions).

(Anm: Buildings generate nearly 40% of annual global GHG emissions. Approximately two-thirds of the building area that exists today will still exist in 2050. Currently, building renovations affect only 0.5-1% of the building stock annually. A significant increase in the rate of existing building energy efficiency renovations and the generation and procurement of renewable energy is required to meet emissions reduction targets set by the Paris Agreement. (architecture2030.org)

- Nordmenn er i oppussingstoppen.

(Anm: Annonsørinnhold fra Avtalbefaring.no. Nordmenn er i oppussingstoppen. Slik finner du de beste håndverkerne. Tjenesten Avtalbefaring.no gjør det enkelt å avtale befaringer med eiendomsmeglere og håndverkere, slik at du deretter kan gjøre et valg basert på personlig inntrykk, kvalitet og pris (annonsorinnhold.nettavisen.no 26.10.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Forbudt å gjøre myr om til åker fra i dag.

(Anm: Forbudt å gjøre myr om til åker fra i dag – Senterpartiet varsler omkamp Nå blir det forbudt å grave opp myrer for å lage åker. Men selv om nydyrking av myr er en potensiell klimabombe, skal kommunene fortsatt kunne si ja i enkelte tilfeller. (…) – Har vært krevende arbeid Forbudet av såkalt nydyrking av myr, ble først varslet i fjor. Årsaken er at det fører til enorme klimagassutslipp. Men som NRK meldte tirsdag, har søknadene om nydyrking bare økt siden forbudet ble varslet. Senere samme dag kom altså forbudet fra departementet. (nrk.no 2.6.2020).)

- Forskere avslører: Enorme mengder karbon er lagret i norsk natur. (- Hver gang det graves for å legge en vei gjennom en skog eller myr, bygges en hytte i fjellet eller et hus på en gammel blomstereng, skjer det samme: store CO₂-utslipp.)

(Anm: Forskere avslører: Enorme mengder karbon er lagret i norsk natur. Det mest effektive klimatiltaket i Norge er kanskje hverken å kaste mindre mat eller å parkere bilen. Det er lagret enorme mengder karbon i norske myrer. Får de ligge i fred, blir karbonet liggende. Dreneres de eller bygges ut, slippes karbonet ut som CO2. Et av det viktigste klimatiltakene som kan gjennomføres i Norge, er nemlig å la norsk natur være mest mulig i fred. Det avsløres i en ny rapport som Norsk institutt for naturforskning (Nina) har laget på oppdrag fra WWF Verdens naturfond. I norsk natur er det lagret mer enn 100 ganger mer karbon enn Norges årlige menneskeskapte CO₂-utslipp. Her er en lettlest versjon av rapporten. Hver gang det graves for å legge en vei gjennom en skog eller myr, bygges en hytte i fjellet eller et hus på en gammel blomstereng, skjer det samme: store CO₂-utslipp. (aftenposten.no 10.4.2020).)

- MDGs programkomité vil stanse nye hyttefelt. For å hindre tap av natur og naturmangfold går MDGs programkomité inn for full stans av hyttebygging utenfor allerede eksisterende hyttefelt.

(Anm: MDGs programkomité vil stanse nye hyttefelt. For å hindre tap av natur og naturmangfold går MDGs programkomité inn for full stans av hyttebygging utenfor allerede eksisterende hyttefelt. – Vi mener at de hyttefeltene som skal komme, må komme i eksisterende områder der det er mulig å fortette og bygge hyttene på en annen måte, sier nestleder Arild Hermstad til NRK. Han mener man også må stille seg spørsmålene om det er mulig å dele mer på hyttene vi allerede har. – Kan vi ha flere ordninger der man leier seg inn, istedenfor at alle skal ha egen hytte, spør Hermstad. – Det er en nøkkel for å forbruke mindre ressurser i framtiden at vi blir flinkere til å dele på de ressursene vi har. MDG vurderer også et sette et tak på hvor store hyttene kan være. Forslaget sendes nå ut på høring i partiet. Det nye programmet skal vedtas i mars 2021. (aftenposten.no 2.6.2020).)

- Frp raser mot MDGs hytteforslag: - Helt vilt.

(Anm: Frp raser mot MDGs hytteforslag: - Helt vilt. - Jeg holdt på å sette kaffen i vrangstrupen, sier Helge Andre Njåstad (Frp). (nettavisen.no 2.6.2020).)

- Det hjelper lite med CO2-vennlig betong hvis bygget må rives etter 50 år: Anbefaler lengre levetid for bygg.

(Anm: Det hjelper lite med CO2-vennlig betong hvis bygget må rives etter 50 år: Anbefaler lengre levetid for bygg. Påstanden om at jakten på reduserte klimagassutslipp kan føre til økte utslipp, stemmer. Det mener Rådgivende ingeniørers forening. (tu.no 28.1.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Aktivister håper Stortinget bruker pengene andre steder enn regjeringskvartalet etter koronakrisa: Satser på korona-brems. (– Vi håper nå på en politisk helomvending hvor politikerne ser på finansieringen av nytt regjeringskvartal på nytt.) (- Det finnes vel andre formål som bør prioriteres med tosifrete milliardbeløp akkurat nå.) (- Dette bør være grunn nok til å sette på bremsen, sier Hembre.) (- Mener tingrettens kjennelse i liten grad tar for seg rivingsmotstandernes innvendinger i saken.)

(Anm: Aktivister håper Stortinget bruker pengene andre steder enn regjeringskvartalet etter koronakrisa: Satser på korona-brems. Rivingen av Y-blokka i Oslo kan i prinsippet starte når som helst. Nå håper aktivistene på en politisk løsning på oppløpssida. (…) De to organisasjonene møttes tirsdag ettermiddag for å diskutere veien videre. Avgjørelsen på dette ble ikke klar før Klassekampen gikk i trykken. Ola Fjeldheim, generalsekretær i Fortidsminneforeningen, kan imidlertid bekrefte at høstens planlagte rettssak ikke blir noe av dersom bygget rives. – Vi kjemper ikke denne kampen for historiebøkene. Nå er det først og fremst bygget som er viktig i denne saken, sier Fjeldheim. Han mener tingrettens kjennelse i liten grad tar for seg rivingsmotstandernes innvendinger i saken. – Da blir sannsynligheten liten for at vi vinner fram med en anke. Vi er mange som har tygd og tenkt på dette, men jeg vet ikke hva vi konkluderer med, sier Fjeldheim. Grupperingen offentliggjør sin beslutning i løpet av dagen i dag. (…) – Gjør ekstra vondt nå I ledelsen av Støtteaksjon for bevaring av Y-blokka sitter arkitekt Kjersti Hembre. Hun håper på en politisk løsning for Y-blokka på oppløpssida. – Vi kan ikke arrangere store aksjoner på grunn av koronakrisa. Det gjør derfor ekstra vondt for mange at rivingen skjer nå. Det er mange som trenger å kjenne på et fellesskap – dette handler om mer enn en bygning. Hembre mener koronakrisa skaper en helt ny økonomisk situasjon, hvor et nytt regjeringskvartal bør nedskaleres. – Vi håper nå på en politisk helomvending hvor politikerne ser på finansieringen av nytt regjeringskvartal på nytt. Det finnes vel andre formål som bør prioriteres med tosifrete milliardbeløp akkurat nå. Dette bør være grunn nok til å sette på bremsen, sier Hembre. (klassekampen.no 15.4.2020).)

- Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka. (- Flere aktører har gått sammen om søksmål mot staten for å stoppe rivingen av Y-blokka.)

(Anm: Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka. Flere aktører har gått sammen om søksmål mot staten for å stoppe rivingen av Y-blokka. Det er Støtteaksjonen for bevaring av Y-blokka, Norske arkitekters landsforbund, Fortidsminneforeningen og Oslo Arkitektforening som står bak søksmålet. President i Norske arkitekters landsforbund, Gisle Løkken, sier at staten har formet prosessen rundt Y-blokka sånn at ingen kan klage på den. – Det er ikke veldig demokratisk, mener han. Han sier at de ikke har hatt noe annet valg enn å gå til søksmål. Gisle Løkken vil ikke opplyse hvilken aktør som står bak finansieringen av søksmålet. (nrk.no 13.2.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Regjeringen vil ha gjenbruk fremfor å rive gamle bygg. Regjeringen januar 2020: Y-blokken skal rives. (- Regjeringen april 2020: Gjenbruk av gamle bygg er viktigere enn å bygge nytt.) (- Kun tre måneder etter at kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup gikk ut i Aftenposten og slo fast at Y-blokken skal rives, konkluderer regjeringen nå med at gjenbruk av bygg har en langt større miljøgevinst enn å rive og bygge nytt.)

(Anm: Regjeringen vil ha gjenbruk fremfor å rive gamle bygg. Regjeringen januar 2020: Y-blokken skal rives. Regjeringen april 2020: Gjenbruk av gamle bygg er viktigere enn å bygge nytt. Regjeringen har bestemt at Y-blokken skal rives. Likevel vil de ha mer vern av gamle bygg enn å bygge nye. Når klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i dag legger frem regjeringens nye kulturmiljømelding, er det spesielt ett punkt som mange innenfor kulturminnevernfeltet vil bite seg merke i. Kun tre måneder etter at kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup gikk ut i Aftenposten og slo fast at Y-blokken skal rives, konkluderer regjeringen nå med at gjenbruk av bygg har en langt større miljøgevinst enn å rive og bygge nytt. – Den siste årene har vi fått en rekke studier fra ulike aktører hvor konklusjonene er entydige. Det å ta vare på eksisterende bygg er mye bedre for klimaet enn å rive og bygge nytt. Du kan si at det mest klimavennlige huset er det som allerede er bygget, sier Rotevatn. Blant annet har Sintef gjennomgått klimagassrapportene fra over 120 byggeprosjekter over hele landet de siste ti årene. 13 av disse var rehabiliteringsprosjekter. De konkluderte med at det var gunstig for klimaet å rehabilitere i stedet for å bygge nytt. (aftenposten.no 17.4.2020).)

- Alt blir ikke bra av seg selv. (- Til dem som nå håpet at klima kan bli det nye korona, svarte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) dette: «Eg skulle ønske at det var mogleg å løyse klimakrisa på den måten - at vi berre kunne bruke nokon veldig kraftige tiltak i eitt år eller to, og så var vi ferdige. Dessverre er det ikkje slik klimakrisa er, for klimakrisa er enormt langsiktig.»)

(Anm: Alt blir ikke bra av seg selv. Ole Jacob Madsen professor i kultur- og samfunnspsykologi psykologisk institutt Universitetet i Oslo. Koronakrisen er den nye røykeloven for klimasaken. I en ny Opinion-undersøkelse, «Forbruker og bærekraft», svarte seks av ti nordmenn at myndighetene må innføre strengere reguleringer for å tvinge både folk og bedrifter til å bli mer bærekraftige. Mens én av tre sa seg enig i at myndighetene bør innføre reguleringer for å stoppe klimaendringene etter modell av covid-19-tiltakene. Til dem som nå håpet at klima kan bli det nye korona, svarte klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) dette: «Eg skulle ønske at det var mogleg å løyse klimakrisa på den måten - at vi berre kunne bruke nokon veldig kraftige tiltak i eitt år eller to, og så var vi ferdige. Dessverre er det ikkje slik klimakrisa er, for klimakrisa er enormt langsiktig.» (aftenposten.no 12.5.2020).)

- Ta fra de rike og gi til de fattige. (- Forskjellene mellom de som har svært mye og resten av oss, blir større, også her i Norge.) (- Lavinntektsfamilier er for eksempel overrepresentert på statistikker over barneastma i Oslo, de eier sjelden egen bolig, og barna har som oftest mindre anledning til å være med på fritidsaktiviteter.)

(Anm: Ta fra de rike og gi til de fattige. Forskjellene mellom de som har svært mye og resten av oss, blir større, også her i Norge. Lavinntektsfamilier er for eksempel overrepresentert på statistikker over barneastma i Oslo, de eier sjelden egen bolig, og barna har som oftest mindre anledning til å være med på fritidsaktiviteter. Har man en stor formue eller arver mye, har man muligheten til å bidra mer. Derfor vil vi i Grønn Ungdom at de som arver mye, skal betale mer i avgift, og at de som har stor formue, skal betale mer i skatt. På grunn av korona er 400.000 arbeidsløse og avhengige av hjelp fra resten av samfunnet for å klare seg. Samtidig mister staten milliarder av kroner som skulle blitt brukt til å gjøre hverdagen bedre for folk flest. Koronadugnaden må derfor være mer enn å bare handle på butikken for naboen. Dugnadsånden må også gjelde etter krisen er over, og innebære at de som har stor formue eller arver mye betaler mer enn det de gjør i dag. Hytte, feriehus eller fritidsbåter bør for eksempel verdsettes til 100 prosent av markedsverdi, så man betaler mer skatt og avgifter som reflekterer at dette faktisk er en del av folks formue. Vi mener også at arveavgiften må gjeninnføres, og at formuesskatten må gjøres mer progressiv, samtidig som det ikke går for hardt utover folk med normal inntekt og formue. Det norske samfunnet er et spleiselag, og da må også de som har mest penger bidra mer enn det de gjør i dag. Vi vil ha høyere formueskatt for dem med formue på over 50 eller 100 millioner. Med andre ord må vi ta fra de rike og gi til de fattige. Grønn Ungdom vil likevel verne om de små bedriftene og gründerne, derfor skal ikke formueskatten gjelde for arbeidende kapital, som gravemaskiner, gaffeltrucker og symaskiner, de første tre årene. Vi i Oslo Grønn Ungdom mener Miljøpartiet De Grønne må ta et tydelig standpunkt om formue og arv på landsstyremøtet senere i april. Mira Henriette Skaane Reinvang (13), varamedlem i Oslo Grønn Ungdom - Sofie Sinnes (13), medlem i Oslo Grønn Ungdom - Helena Hertzberg Bugge (15), nestleder i Oslo Grønn Ungdom - Juni Helene Alicia Sol Romero y Cordero Berg-Nielsen (16), styremedlem i Oslo Grønn Ungdom - Ingvill Kristine Skau Jensen(20), økonomiansvarlig i styret til Oslo Grønn Ungdom - Nora Selnæs (21), leder i Oslo Grønn ungdom (aftenposten.no 16.4.2020).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

(AnmLedelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

(AnmSykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

(AnmFattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Toromsleiligheter prises opp til 10 millioner. Når OBOS lanserer nytt salgsstrinn for toromsleiligheter i Middelthunet i februar, skrus prisene opp med 33,5 prosent, eller over 2 millioner kroner – på kun ett år.

(Anm: Toromsleiligheter prises opp til 10 millioner. Når OBOS lanserer nytt salgsstrinn for toromsleiligheter i Middelthunet i februar, skrus prisene opp med 33,5 prosent, eller over 2 millioner kroner – på kun ett år. OBOS skal i februar igjen i gang med et nytt salgstrinn av 46 toromsleiligheter i Bygg B i Middelthunet ved Frogner Stadion. I invitasjonen står det «OBOS-medlemmer har forkjøpsrett på salgsmøtet, men møtet er åpent for alle». Det kan komme godt med. Med priser på toromsleiligheter i Middelthunet som har steget med rundt 33,5 prosent på ett år, og nå koster helt opp til ni millioner kroner for en mindre sørøstvendt toroms på 47,5 kvadratmeter, nærmer prisene seg 200.000 kroner pr. kvadratmeter.  Arne Baumann, boligutviklingsdirektør i OBOS, tror det likevel blir ny halleluja-stemning blant OBOS-medlemmer og andre som møter på rød løper på Colosseum kino i februar. (finansavisen.no 25.1.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (– Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen.)

(Anm: Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (…) Byer vokser, det ligger i byens natur, men jeg skulle ønske nybygg ble jevnere fordelt. Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. Nå bor jeg midt i Oslo, ved Gamle Aker kirke. Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen. Jeg har ikke bil lenger, men sykler og går hele året. Utviklingen for syklister i denne byen er virkelig noe å bejuble. (aftenposten.no 31.10.2018).)

- Urovekkende overraskelse: Ufarlige byggematerialer danner giftig cocktail. (- Sunne materialer med minimal avgassing når de brukes alene, kan resultere i en skikkelig gift-cocktail for innemiljøet når de kombineres.) (- Det er det overraskende resultatet.)

(Anm: Urovekkende overraskelse: Ufarlige byggematerialer danner giftig cocktail. Sunne materialer med minimal avgassing når de brukes alene, kan resultere i en skikkelig gift-cocktail for innemiljøet når de kombineres. Det er det overraskende resultatet som folkene bak det danske Realdania By & Byg-prosjektet «Sunde Boliger» har måttet notere seg etter å ha målt på et såkalt «NO-tech»-hus som ble oppført i forbindelse med prosjektet. Sunne materialer med minimal avgassing når de brukes alene, kan resultere i en skikkelig gift-cocktail for innemiljøet når de kombineres. (tu.no 21.10.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- En boligpolitikk ville vært en god idé. (- For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo.) (- Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019.) (- Norge er landet uten boligpolitikk.) (- De kaller det «The OBOS Way» ...)

(Anm: En boligpolitikk ville vært en god idé | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Norge er landet uten boligpolitikk. For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo. Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019. De fleste politikere har forlatt feltet, overlatt det til det rent kommersielle markedet, skriver Knut Olav Åmås. (…) Det begynte med Willoch-regjeringen på 1980-tallet, det har fortsatt med regjeringer av de forskjelligste farger. (…) Og boligbyggelaget OBOS la nylig ut for salg en penthouseleilighet ved Frognerparken til 95 millioner kroner, men hevder de fortsatt driver med sosial boligbygging. (aftenposten.no 26.4.2019).)

(AnmKonkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. (- Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder.) (- Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie.) (- Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer.) (- En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget.)

(Anm: Har tjent åtte milliarder på boligutleie – på to år. Ivar Tollefsen (55) eier leiligheter for over 40 milliarder. Og bunnlinjen vokser: I 2016 hadde Fredensborg et resultat før skatt på 5,3 milliarder kroner, dobbelt så mye som året før, ifølge DN. (…) Gjennom selskapet Fredensborg har Tollefsen bygget Norges største utleieimperium, med 4.500 leiligheter. Men Tollefsen sitter også på tusenvis av leiligheter i Sverige og Danmark. (…) Vi har mye penger i banken, og liker å kjøpe eiendom, sier Tollefsen til avisen. (…) LES OGSÅ Lovendring nedstemt i Stortinget: Eiendomsmilliardær får beholde smutthull. (…) Fredensborg har også blitt anklaget for å misbruke et smutthull i eierseksjonsloven, som sier at ingen får eie mer enn to seksjoner i et sameie. Dette har Fredensborg løst ved å bruke en rekke småselskapet som kjøper inntil to leiligheter hver, en praksis de forsvarer. (…) En foreslått lovendring som skulle tette smutthullet ble denne uken nedstemt i Stortinget. (e24.no 2.6.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo.

(Anm: Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo. Leiligheter annonseres med oppblåst areal. Og det offentlige får mye av regningen. Utleier. Ivar Tollefsen og Heimstaden eier i dag 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Hver eneste kvadratmeter han eier i Norge verdsetter han til 76.247 kroner. (dn.no 23.11.2018).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Nei, pandemien redder ikke klimaet. (- Himmelen over kinesiske byer er igjen blå. Der de for kort tid siden var innhyllet i smog, glitrer de i solen.) (- I det folketomme Venezia har vannet i kanalene gått fra grumsete til klart.)

(Anm: Nei, pandemien redder ikke klimaet. Corona er bra for klimaet, men farlig for klimapolitikken. Himmelen over kinesiske byer er igjen blå. Der de for kort tid siden var innhyllet i smog, glitrer de i solen. I det folketomme Venezia har vannet i kanalene gått fra grumsete til klart. Det skjer mye rart når menneskene trekker seg tilbake, og det er forbløffende hvor raskt det skjer. Hvis vi går vekk fra enkelteksemplene og over på det generelle, tyder alt på at utslippene av klimagasser i 2020 vil gå kraftig ned. Under finanskrisa som startet høsten 2008, gikk utslippene innenfor kvotesystemet i EU ned med 10-11 prosent. Den krisa rammet ikke like bredt. Vi kan altså regne med at reduksjonen i utslipp blir enda større denne gangen. (dagbladet.no 21.3.2020).)

(Anm: Analysis: Coronavirus set to cause largest ever annual fall in CO2 emissions (carbonbrief.org 9.4.2020)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Hvordan vi kan forandre planetens klimaframtid.

(Anm: How we could change the planet's climate future. This talk was presented at “We the Future,” a special event in partnership with the Skoll Foundation and the United Nations Foundation. David Wallace-Wells (We the Future | September 2019 - ted.com).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Vi trenger en værmelder for å vite hvordan klimaet endrer seg. (- Nylig viste Forskningsrådets nyeste befolkningsundersøkelse at 83 prosent av oss har meget eller ganske stor tillit til forskning.) (- Det er imidlertid forskjell på forskning. Høyest tillit har forskning på helse med 75 prosent, mens kun 50 prosent hadde tillit til forskning på kjønn og likestilling. Også forskning på klimaendringer kom nokså lavt ut med 56 prosent.) (- Et utvidet vær- og klimavarsel ville derimot kunne gi den tradisjonsrike meldetjenesten en fornyet aktualitet utover det rent kuriøse.)

(Anm: Vi trenger en værmelder for å vite hvordan klimaet endrer seg | Ole Jacob Madsen, Professor i kultur- og samfunnspsykologi, Universitetet i Oslo. «Da er tiden kommet for vær- og klimavarselet». Nylig viste Forskningsrådets nyeste befolkningsundersøkelse at 83 prosent av oss har meget eller ganske stor tillit til forskning. Det er imidlertid forskjell på forskning. Høyest tillit har forskning på helse med 75 prosent, mens kun 50 prosent hadde tillit til forskning på kjønn og likestilling. Også forskning på klimaendringer kom nokså lavt ut med 56 prosent. (…) Politisk betent Denne undersøkelsen bekrefter inntrykket av at klimaspørsmålet i Norge er blitt svært politisk betent. Så mange som 30 prosent av de spurte svarte dessuten at de mener at forskningsresultater «er i stor grad preget av forskernes egne politiske holdninger og oppfatninger». (…) (aftenposten.no 16.3.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Forskningssjef mener politikere tar feil: – Typisk norsk å tro at vi er flinke på miljøtiltak. (- Norge har blitt en forkjemper i kampen mot forsøpling av verdenshavene, og regjeringen skal i perioden 2019 til 2022 bruke 1,6 milliarder kroner på et bistandsprogram mot forsøpling og mikroplast i utenlandske hav.) (- Her hjemme har imidlertid Norge selv problemer med å holde plasten unna havet: Status etter ryddeaksjoner på 50 steder langs kysten er 10 tonn plastavfall. )

(Anm: Forskningssjef mener politikere tar feil: – Typisk norsk å tro at vi er flinke på miljøtiltak. SJOKKERT: – Vi lar oss ikke slutte å overraske. Vi finner alt mulig rart, sier Frode Syversen, daglig leder i Mepex. Mens en betydelig andel av plasten langs kysten kommer fra fiskerinæringen i vest og nord, er historien en helt annen på Østlandet. Norge har blitt en forkjemper i kampen mot forsøpling av verdenshavene, og regjeringen skal i perioden 2019 til 2022 bruke 1,6 milliarder kroner på et bistandsprogram mot forsøpling og mikroplast i utenlandske hav. Her hjemme har imidlertid Norge selv problemer med å holde plasten unna havet: Status etter ryddeaksjoner på 50 steder langs kysten er 10 tonn plastavfall. Det er et stort paradoks, mener forskningssjef Frode Syversen i Mepex. – Andre land har kanskje problemer av en annen skala enn oss fordi de mangler viktig infrastruktur for søppelhåndtering. Men det er helt uforståelig at vi finner så mye søppel her i Norge. Det er typisk norsk å tro at vi er flinke på miljøtiltak og sortering. I realiteten er vi ikke så gode som vi ønsker å fremstå, sier Syversen. (nettavisen.no 5.4.2020).)

- Kreft – årsak. Kjemiske karsinogener. (- Kjemiske karsinogener har lenge vært kjent.) (- Minst 80 prosent av krefttilfellene hos mennesker er forårsaket av ytre irritamenter, og kjemiske stoffer i omgivelsene spiller en meget viktig rolle.)

(Anm: Kreft – årsak. Kjemiske karsinogener. Kjemiske karsinogener har lenge vært kjent. Minst 80 prosent av krefttilfellene hos mennesker er forårsaket av ytre irritamenter, og kjemiske stoffer i omgivelsene spiller en meget viktig rolle. KildeStore norske leksikon.)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no)

- Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (- 8,8 millioner predikerte dødsfall.) (- Forskerne anslår at i løpet av 2015 døde rundt 8,8 millioner mennesker som en konsekvens av luftforurensning.)

(Anm: Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (Air pollution may be a leading global cause of death. (…) Ny forskning har funnet ut at luftforurensning er en av de ledende dødsårsakene over hele verden, langt overgår røyking, malaria og andre viktige faktorer.) (- 8,8 millioner predikerte dødsfall. (…) Studien fant at luftforurensning er en av de viktigste globale dødsårsakene. (…) Forskningen, som nå publisert i tidsskriftet Cardiovascular Research, antyder at beslutningstakere, helseorganisasjoner og media bør fokusere langt mer på luftforurensning, gitt alvorlighetsgraden av dens effekter (virkninger). (…) The greatest effect that air pollution had on health was related to cardiovascular diseases, which accounted for 43% of these global deaths. In terms of age, it was overwhelmingly the case that older people were most at risk. In fact, approximately 75% of the deaths occurred in people over the age of 60.) (...) The researchers estimate that during 2015, around 8.8 million people died as a consequence of air pollution. (medicalnewstoday.com 30.3.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Antibiotikaresistens er en enda mer alvorlig og langvarig pandemi enn covid-19. (- Mediene og politikere agerer raskt på akutte problemer som koronapandemien, og det er bra.) (- Langsomt voksende problemer får mindre oppmerksomhet i mediene, og mange politikere har en tendens til å skyve den slags ikke-sensasjonelle problemer foran seg og tenke at det går nok over.) (- Antibiotikaresistens er et ekstremt komplekst problem, og vi kan aldri «vinne» kampen mot bakteriene.)

(Anm: Dag Berild, professor dr. med., spesialist i infeksjonssykdommer, OsloMet/OUS/UIO - Fredrik Müller, overlege og professor dr. med, Mikrobiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Antibiotikaresistens er en enda mer alvorlig og langvarig pandemi enn covid-19. Politikere og offentlige institusjoner har lenge glimret med sitt fravær på tross av advarsler fra infeksjonsmiljøet. Mediene og politikere agerer raskt på akutte problemer som koronapandemien, og det er bra. Langsomt voksende problemer får mindre oppmerksomhet i mediene, og mange politikere har en tendens til å skyve den slags ikke-sensasjonelle problemer foran seg og tenke at det går nok over. Antibiotikaresistens er en langsomt voksende pandemi. Den er en enda mer alvorlig og langvarig pandemi enn covid-19. Og den går ikke over. Antibiotikaresistens er et ekstremt komplekst problem, og vi kan aldri «vinne» kampen mot bakteriene. (aftenposten.no 13.4.2020).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Nei, pandemien redder ikke klimaet. (- Himmelen over kinesiske byer er igjen blå. Der de for kort tid siden var innhyllet i smog, glitrer de i solen.) (- I det folketomme Venezia har vannet i kanalene gått fra grumsete til klart.)

(Anm: Nei, pandemien redder ikke klimaet. Corona er bra for klimaet, men farlig for klimapolitikken. Himmelen over kinesiske byer er igjen blå. Der de for kort tid siden var innhyllet i smog, glitrer de i solen. I det folketomme Venezia har vannet i kanalene gått fra grumsete til klart. Det skjer mye rart når menneskene trekker seg tilbake, og det er forbløffende hvor raskt det skjer. Hvis vi går vekk fra enkelteksemplene og over på det generelle, tyder alt på at utslippene av klimagasser i 2020 vil gå kraftig ned. Under finanskrisa som startet høsten 2008, gikk utslippene innenfor kvotesystemet i EU ned med 10-11 prosent. Den krisa rammet ikke like bredt. Vi kan altså regne med at reduksjonen i utslipp blir enda større denne gangen. (dagbladet.no 21.3.2020).)

- Coronakatastrofen har også sine lyse sider. (- Der er næsten overalt angst for smitte.) (- Undtagen selvfølgelig blandt berusede mennesker, der i alkoholtågerne bliver usårlige og udødelige.)

(Anm: Coronakatastrofen har også sine lyse sider. Coronakrisen har ramt alle. Det er forfærdeligt, men der er også afledte effekter af krisen, som måske vil bekomme samfundet godt. Vores manglende mulighed for at rejse på fjerne ferier rammer flyselskaberne hårdt, men måske er det ikke så tosset, at vi ikke nødvendigvis skal den halve jordklode rundt for at slappe af? Der er ikke meget godt at sige om coronapandemien, men lidt er der. Millioner af syge, masser af dødsfald, lukning af grænser, livskamp for hele brancher, konkurser på stribe og skattefinansierede hjælpepakker for milliarder, hvis fordeling ikke overalt repræsenterer den ultimative retfærdighed. Der er næsten overalt angst for smitte. Undtagen selvfølgelig blandt berusede mennesker, der i alkoholtågerne bliver usårlige og udødelige. Det er alt sammen større eller mindre katastrofer for alle og f... (jyllands-posten.dk 7.8.2020).)

- Dommedag er ikke her – ennå. Ekspertene er ikke i tvil: Forandring trenger ikke være negativt. (- Web-seminarer og Skypemøter er ting vi burde gjort mer av for lengst.) (- Jeg håper denne krisen kan vippe oss i den retningen, og at det fører til en varig endring.) (- Men krisen vi opplever nå gir oss en mulighet til å tenke annerledes på hva slags samfunn vi vil ha.)

(Anm: Dommedag er ikke her – ennå. Ekspertene er ikke i tvil: Forandring trenger ikke være negativt. Hvis noen, for få uker siden, hadde gitt oss en nøktern beskrivelse av hvordan verden ville se ut i slutten av mars 2020, hadde vi alle ristet på hodet. Kanskje ledd det bort og sagt at sånt bare skjer i skrekkfilmer. I dag vet vi bedre. Vi vet at virkeligheten er skremmende, framtidsutsiktene dystre - og vi mennesker langt mer sårbare enn det vår moderne livsstil har forledet oss til å tro. Men når vi først har havnet i denne situasjonen, kan det være smart å lete etter løsninger. Se på hvordan kriser er blitt håndtert før. Hvem kan hjelpe oss med det? Vi la hodene i bløt og grep telefonen - etter å ha vasket både den og hendene i sprit. (…) – Så denne pandemien kan være det som virkelig setter fart i den globale klimapolitikken? – Eh … Det vet jeg ikke. Men krisen vi opplever nå gir oss en mulighet til å tenke annerledes på hva slags samfunn vi vil ha. (…) Å stå opp klokken fem for å rekke et fly til et møte, og så reise tilbake på kvelden, helt utmattet, er ikke lurt, når vi i stedet kan løse det digitalt. Og det med en stor gevinst for både oss selv og miljøet. Web-seminarer og Skypemøter er ting vi burde gjort mer av for lengst. Jeg håper denne krisen kan vippe oss i den retningen, og at det fører til en varig endring. (…) Kunnskap i kriser er viktig. Den er selvsagt ikke perfekt, men det er det beste vi har. – Har vi mennesker noe til felles med dyra når krisen truer? – Det har vi definitivt. Det er de samme mekanismene som slår inn hos mennesker og andre pattedyr. – Den såkalte «fight or flight»-modusen? (dagbladet.no 24.3.2020).)

- Kan en film fremkalle store endringer hos de store firmaer? (- Filmen Dark Waters, et forbitret faktabasert drama om det kjemiske firmaet DuPont, som forgiftet en liten by, håper å rette oppmerksomhet på et større spørsmål.) (- Hans dyre, omfattende korstog vokste idet han oppdaget at DuPont med overlegg forgiftet Vest-Virginias vannforsyning med toksiske kjemikalier (nærmere bestemt PFA-er, eller per-og-polyfluoroalkyl), som resulterte i forliket av et gruppesøksmål mot et storkonsern (DuPont Chemical Company) på 671 millioner dollar i 2017.)

(Anm: Can a movie bring about major corporate change? The release of Dark Waters, an angry fact-based drama about chemical company DuPont poisoning a small town, hopes to bring attention to a wider issue. Last weekend saw the US release of Dark Waters, director Todd Haynes’s true-life account of corporate defense attorney turned environmental activist Robert Bilott’s (Mark Ruffalo) decade-plus struggle to expose DuPont Chemical Company. His expensive, exhaustive crusade grew from his discovery that DuPont was knowingly poisoning West Virginia’s water supply with toxic chemicals (specifically, PFAs, or per-and-polyfluoroalkyl), which resulted in the conglomerate settling a class-action lawsuit to the tune of $671m in 2017. (theguardian.com 20.11.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- ‘Dark Waters’ og den sanne historien om hvordan DuPont forgifter oss alle. (- Dette er kampen som miljøadvokat Rob Bilott har vært implisert i de siste to tiårene. Hans reise med imøtegåelse av multimilliard-dollar-selskapet DuPont for deres vilkårlige forurensninger av et uskyldig vest-virginisk samfunn - avbildet i en New York Times-artikkel i 2016 - er grunnlaget for Todd Haynes spennende nye film, Dark Waters.)

(Anm: ‘Dark Waters’ and the True Story of How DuPont is Poisoning All of Us. If a company was infecting our bloodstream with chemicals that can never be broken down, should they be beholden to communicating this to consumers? Furthermore, should the public have the right to stop them? This is the fight that environmental lawyer Rob Bilott has been embroiled in for the last two decades. His journey in taking on the multi-billion dollar company DuPont for their haphazard contamination of an innocent West Virginian community–depicted in a New York Times article in 2016–is the basis for Todd Haynes’ thrilling new film, Dark Waters. (thefilmstage.com 3.12.2019).)

- «Dark Waters» står i gjeld til gravejournalistikken.

(Anm: «Dark Waters» står i gjeld til gravejournalistikken. Det har båret frukter. MANN MOT MAKTA: Mark Ruffalo spiller Robert Bilott, advokaten som tar opp en tjue år lang rettskamp mot den kyniske kjemikaliegiganten DuPont. FOTO: NORDISK FILM Todd Haynes går tungt og alvorlig i rette med kjemikalieindustrien. Rørende saklig (dagsavisen.no 25.6.2020).)

- En bedriftsadvokat påtar seg et miljøsøksmål mot et kjemisk firma som har en lang historie med forurensning. (- Men fordi DuPont tjener 75 milliarder dollar i året, er det ingen som kan sette dem på plass.) (- Ikke engang regjeringen.) (- Alle burde se den.)

(Anm: A corporate defense attorney takes on an environmental lawsuit against a chemical company that exposes a lengthy history of pollution. (…) More people need to see this It feels like this movie is being swept under the rug. I won't say by whom, but I will remove my tin foil hat now. Fantastic fantastic film. This movie really rocked my world. It took me a few days to calm down I was so enraged at the subject matter. Unbelievable crimes against humanity. But because Dupont makes 75 billion dollars a year nobody can touch them. Not even the government. Evvryone should see this. Very thrilling and well made. Mark Rufallo can go fly a kite though. (…)   (m.imdb.com 21.12.20219).)

- EKKO NRK: Et kjemisk industriselskap er dømt til å betale 700 millioner dollar for å ha forgiftet en by og menneskene som bor der i 40 år.

(Anm: Episodebeskrivelse. Kunstig lys påvirker både mennesker og dyr, tre millioner insekter dør hver natt på grunn av gatebelysning. Et kjemisk industriselskap er dømt til å betale 700 millioner dollar for å ha forgiftet en by og menneskene som bor der i 40 år. Hvorfor er det så enkelt å hilse på fremmede i skogen, men så vanskelig i en heis? (nrk.no 26.2.2020).)

(Anm: Dark Waters is a 2019 American legal thriller film directed by Todd Haynes and written by Mario Correa and Matthew Michael Carnahan. It is based on the 2016 article "The Lawyer Who Became DuPont's Worst Nightmare" by Nathaniel Rich, published in The New York Times Magazine.[3][4] Parts of the story were also reported by Mariah Blake, whose 2015 article "Welcome to Beautiful Parkersburg, West Virginia" was a National Magazine Award finalist,[5] and Sharon Lerner, whose series "Bad Chemistry" ran in The Intercept.[6][7] Robert Bilott, the principal character in the film, also wrote a memoir, Exposure,[8] detailing his 20-year legal battle against DuPont.[9] The film stars Mark Ruffalo, Anne Hathaway, Tim Robbins, Bill Camp, Victor Garber, Mare Winningham, William Jackson Harper, and Bill Pullman. (en.wikipedia.org).)

- Hovedrolle, advokaten som blir DuPonts verste mareritt. Rob Bilott var forsvarsadvokatot for firmaer i åtte år. (- Så tok han på seg en miljøkappe som snudde opp ned på hele karrieren - og avslører en modig, tiårig lang historie med kjemisk forurensning.)

(Anm: Feature, The Lawyer Who Became DuPont’s Worst Nightmare. Rob Bilott was a corporate defense attorney for eight years. Then he took on an environmental suit that would upend his entire career — and expose a brazen, decades-long history of chemical pollution. Just months before Rob Bilott made partner at Taft Stettinius & Hollister, he received a call on his direct line from a cattle farmer. The farmer, Wilbur Tennant of Parkersburg, W.Va., said that his cows were dying left and right. He believed that the DuPont chemical company, which until recently operated a site in Parkersburg that is more than 35 times the size of the Pentagon, was responsible. Tennant had tried to seek help locally, he said, but DuPont just about owned the entire town. He had been spurned not only by Parkersburg’s lawyers but also by its politicians, journalists, doctors and veterinarians. The farmer was angry and spoke in a heavy Appalachian accent. Bilott struggled to make sense of everything he was saying. He might have hung up had Tennant not blurted out the name of Bilott’s grandmother, Alma Holland White. (nytimes.com 6.1.2020).)

- ‘Dark Waters’ anmeldelse: The Killing Fields of West Virginia.

(Anm: ‘Dark Waters’ Review: The Killing Fields of West Virginia. In Todd Haynes’s latest, Mark Ruffalo plays a corporate defense lawyer who switches sides to defend a poisoned community. Bill Camp, left, and Mark Ruffalo in Todd Haynes’s thriller “Dark Water.”A corporate defense attorney takes on an environmental lawsuit against a chemical company that exposes a lengthy history of pollution. (…) More people need to see this It feels like this movie is being swept under the rug. I won't say by whom, but I will remove my tin foil hat now. Fantastic fantastic film. This movie really rocked my world. It took me a few days to calm down I was so enraged at the subject matter. Unbelievable crimes against humanity. But because Dupont makes 75 billion dollars a year nobody can touch them. Not even the government. Evvryone should see this. Very thrilling and well made. Mark Rufallo can go fly a kite though. (nytimes.com 21.11.2019).)

- Filmer. Hva er fakta og hva er fiksjon i Dark Waters. (- Testet DuPont kjemikalier på egne ansatte?) (- Sendte de et helikopter for å skremme en bonde?)

(Anm: Movies. What’s Fact and What’s Fiction in Dark Waters. Did DuPont test chemicals on its own employees? Did they send a helicopter to frighten a farmer? We break down the new movie. (…) Amazingly, the Pakula-esque paranoid thriller scene, in which Wilbur Tennant spots a low-level helicopter hovering ominously over his property, uses the scope of his hunting rifle to better examine the vehicle, and scares it off in the process, did in fact occur. (slate.com 22.11.2019).)

- Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (- 8,8 millioner predikerte dødsfall.) (- Forskerne anslår at i løpet av 2015 døde rundt 8,8 millioner mennesker som en konsekvens av luftforurensning.)

(Anm: Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (Air pollution may be a leading global cause of death. (…) Ny forskning har funnet ut at luftforurensning er en av de ledende dødsårsakene over hele verden, langt overgår røyking, malaria og andre viktige faktorer.) (- 8,8 millioner predikerte dødsfall. (…) Studien fant at luftforurensning er en av de viktigste globale dødsårsakene. (…) Forskningen, som nå publisert i tidsskriftet Cardiovascular Research, antyder at beslutningstakere, helseorganisasjoner og media bør fokusere langt mer på luftforurensning, gitt alvorlighetsgraden av dens effekter (virkninger). (…) The greatest effect that air pollution had on health was related to cardiovascular diseases, which accounted for 43% of these global deaths. In terms of age, it was overwhelmingly the case that older people were most at risk. In fact, approximately 75% of the deaths occurred in people over the age of 60.) (...) The researchers estimate that during 2015, around 8.8 million people died as a consequence of air pollution. (medicalnewstoday.com 30.3.2020).)

- I løpet av denne uken for 106 år siden snakket New Zealand om planeten vår. (- Spådommene var ikke oppløftende.) (- "Ovnene (fyr(ings)anleggene) i verden brenner nå rundt 2 000 000 000 tonn kull i året. Når dette brennes forent med oksygen tilfører det årlig cirka 7 000 000 000 tonn karbondioksid til atmosfæren." "Dette har en tendens til å gjøre luften til et mer effektivt teppe for jorden og øker temperaturen. Effekten kan være betydelig om noen århundrer.") (- Dette er en fantastisk kortfattet forklaring på hvordan mennesker har bidratt til oppvarmingen av jordens atmosfære.) (- Faktisk sporer New York Times den vitenskapelige diskusjonen om kullets effekt på atmosfæren vår helt tilbake til 1850-årene.)

(Anm: During this week 106 years ago, New Zealand was talking about the future of our planet. The predictions weren't uplifting. On August 14, 1912, a newspaper called the Rodney and Otamatea Times, Waitemata and Kaipara Gazette printed a prescient paragraph in its "science notes and news" section. The brief note warned that Earth's atmosphere was changing because of the way the world's economies were ramping up production of fossil fuels. "Coal consumption affecting climate," the small headline read. Here's what it looked like on the broadsheet: (…) It reads: "The furnaces of the world are now burning about 2,000,000,000 tons of coal a year. When this is burned, uniting with oxygen, it adds about 7,000,000,000 tons of carbon dioxide to the atmosphere yearly." "This tends to make the air a more effective blanket for the earth and to raise its temperature. The effect may be considerable in a few centuries." It's a stunningly succinct explanation for how people have contributed to the warming of the Earth's atmosphere. The Kiwis weren't the first to ink the dire notice – the same text had been published a month earlier, on July 17, 1912, in Australia's Braidwood Dispatch. Before that, a March 1912 issue of Popular Mechanics was likely the very first printing of the words. But the idea had already been bouncing around in the collective conscience of coal-burners worldwide for decades. In fact, the New York Times traces the scientific discussion of coal's effect on our atmosphere all the way back to the 1850s. (sciencealert.com 17.8.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Massiv kullforbrenning knyttet til 'Great Dying': Den verste utryddelsen i jordens historie.

(Anm: Massive Coal Burning Linked to 'Great Dying': The Worst Extinction in Earth's History. The most severe extinction in Earth's history looks to have been preceded and enabled by a colossal coal fire lit by volcanism over 250 million years ago, according to new research. The Permian-Triassic extinction, also known as the 'Great Dying', constitutes the deadliest of all our planet's mass extinction events. When it took place, approximately 252 million years ago, an estimated 96 percent of marine species were wiped out, alongside 70 percent of terrestrial vertebrates. (sciencealert.com 17.6.2020).)

– Klimasøksmålet til Høyesterett. (- Høyesterett skal vurdere om staten brøt Grunnloven da de valgte å tildele nye oljelisenser i Arktis.)

(Anm: Klimasøksmålet til Høyesterett. Høyesterett skal vurdere om staten brøt Grunnloven da de valgte å tildele nye oljelisenser i Arktis. Bakgrunnen for saken er at miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom mener statens bryter miljøparagraf 112, ved å ha åpnet for ny oljeleting i Barentshavet. – Vi mener staten må dømmes, og at oljelisensene må kjennes ugyldige. En seier vil være historisk og ha store, reelle konsekvenser for klimaet, skriver Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, i en pressemelding. - Mener tingretten åpnet for å ødelegge kloden (nrk.no 20.4.2020).)

(Anm: Air Pollution Reduction and Mortality Benefit During the COVID-19 Outbreak in China. Lancet Planet Health. 2020 May 13;4(6):e210-e212.)

- Kritisk teori og juridisk autopoiesis.

(Anm: Critical Theory and Legal Autopoeisis: The Case for Societal Constitutionalism by Gunther Teubner, edited by Diana Göbel ( Manchester: Manchester University Press, 2019, 408 pp., £85.00. Journal of law and sociaty 2020;47(2):344-350 (June 2020).)

(Anm: Definition of autopoiesis: the property of a living system (such as a bacterial cell or a multicellular organism) that allows it to maintain and renew itself by regulating its composition and conserving its boundaries. (merriam-webster.com).)

- Debatt: Klima. Erna fører velgerne bak lyset. (- Politikken preges av handlingslammelse, fornektelse og utenomsnakk.)

(Anm: Av Pål Lorentzen, høyesterettsavokat og spesialrådgiver i Norsk Klimastiftelse. Debatt: Klima. Erna fører velgerne bak lyset. (…) Politikken preges av handlingslammelse, fornektelse og utenomsnakk. (…) Fortsatt handlingshandlingslammelse er nærmest å be om en rettsliggjøring. (…)  Politikerne har valgt å overse etiske, naturrettslige, menneskerettslige og konstitusjonelle normer – i Norge er det Grunnloven §112 – som gir miljøet en rettslig beskyttelse. (…) Nå blir det domstolens oppgave å håndheve disse normene. (…) Spørsmålet er om domstolene er oppgaven voksen.) (- Det vil kreve mot, innsikt og uavhengighet. (…) (dagbladet.no 26.2.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Lagmannsretten: Norge har et ansvar for utslippene fra oljen vi eksporterer til andre land. (- I dag klokken 11 ble det kjent at anken i klimasøksmålet, hvor en rekke miljøorganisasjoner har saksøkt staten ved Olje- og energidepartementet, ikke nådde fram. Borgarting lagmannsrett frikjenner staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, § 112.) (- Leder i Natur & ungdom, Therese Hugstmyr Woie, er fornøyd med at miljløorganisasjonene har fått rett i viktige punkter, til tross for at de ikke vant frem i lagmannsretten.)

(Anm: Lagmannsretten: Norge har et ansvar for utslippene fra oljen vi eksporterer til andre land. – Det gir oss håp, sier Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom. I dag klokken 11 ble det kjent at anken i klimasøksmålet, hvor en rekke miljøorganisasjoner har saksøkt staten ved Olje- og energidepartementet, ikke nådde fram. Borgarting lagmannsrett frikjenner staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, § 112. Leder i Natur & ungdom, Therese Hugstmyr Woie, er fornøyd med at miljløorganisasjonene har fått rett i viktige punkter, til tross for at de ikke vant frem i lagmannsretten. (tu.no 23.1.2020).)

- Greenpeace i Polen går til klimasøksmål mot kullgigant. (- Greenpeace Polen går til klimasøksmål mot selskapet bak Europas største utslippspunkt.)

(Anm: Greenpeace i Polen går til klimasøksmål mot kullgigant. Saksøker selskapet bak Europas største utslippspunkt. Greenpeace Polen har i dag saksøkt PGE GiEK. Det er et underselskap av det delvis statseide GE Polska Grupa Energetyczna, landets største energiprodusent, med 90 prosent kull i energimiksen. (tu.no 11.3.2020).)

- Når vitenskapelig usikkerhet blir en dårlig unnskyldning. (- Vitenskap er ikke demokratisk.) (- Naturvitenskapelige resultaters gyldighet avgjøres ikke gjennom håndsopprekking eller konsensus­konferanser.)

(Anm: Når vitenskapelig usikkerhet blir en dårlig unnskyldning. Hvis vi tror på at menneske­skapte klimaendringer er reelle, kan vi bli nødt til å ofre det som vi anser for å være det gode liv. Derfor kan det være fristende å ikke lytte til forskningen. Hva gjør at mennesker får seg til å tro at klimaendringene ikke er menneskeskapte, spør Mickey Gjerris. Vitenskap er ikke demokratisk. Naturvitenskapelige resultaters gyldighet avgjøres ikke gjennom håndsopprekking eller konsensus­konferanser. Det er andre regler som gjelder når vi skal velge mellom flere konkurrerende teorier om hvordan virkeligheten rent kausalt henger sammen. (tu.no 24.1.2020).)

- Barn står overfor usikker fremtid, advarer eksperter. (- Ingen land tilbyr et barn både sjansen for en sunn oppvekst og et miljø som passer for deres fremtid, sier Verdens helseorganisasjon (WHO).) (- Rapporten fra WHO, FNs barnefond (Unicef) og Lancet Commission rangerte 180 lands sannsynlighet for at et barn kan "blomstre (trives)", med fokus på helse- og velværefaktorer som utdanning, ernæring og barnedødelighet.) (- Eksperter sier at klimaendringer og skadelig reklame som oppmuntrer til hurtigmatkonsum og mindreåriges drikking utsetter barn for fare.) (- Storbritannia ble rangert blant de ti beste landene i verden for generell helse og velvære for barn. Imidlertid sakket de akterut i å ivareta miljøet for deres fremtid.)

(Anm: Children facing uncertain future, experts warn. No country offers a child both the chance of a healthy upbringing and an environment fit for their future, the World Health Organization (WHO) says. Experts say climate change and harmful advertising encouraging fast-food consumption and under-age drinking are putting children at risk. The UK was ranked among the top 10 countries in the world for the overall health and wellbeing of children. However, it fell behind in safeguarding the environment for their future. The report by the WHO, the United Nations Children's Fund (Unicef) and the Lancet Commission, ranked 180 countries on the likelihood of a child being able to "flourish", focusing on health and wellbeing factors such as education, nutrition and child mortality. Countries were then also ranked on their carbon emission levels.  Some 40 child-health experts warned progress over the past two decades was "set to reverse" if radical changes were not made by governments around the globe. "Every child worldwide now faces existential threats from climate change and commercial pressures," said former Prime Minister of New Zealand, Helen Clark, who co-chairs the commission. "Countries need to overhaul their approach to child and adolescent health to protect the world they will inherit in the future." (bbc.com 18.2.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- NORSK KLIMASTIFTELSE. Norsk klimastiftelse er Norges grønne tankesmie.

(Anm: NORSK KLIMASTIFTELSE. Norsk klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Vi sprer kunnskap og ideer til et bredt publikum om klimaendringer og klimaløsninger. Målet er et samfunn uten utslipp av menneskeskapte klimagasser. Klimastiftelsen tror på åpenhet og samarbeid. I stiftelsens formelle nettverk sitter landets fremste universiteter, høyskoler og forskningssentre. (klimastiftelsen.no/.)

- Kongeriket Norges Grunnlov - §112 (- Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag.)

(Anm: Kongeriket Norges Grunnlov - §112 - Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter. Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljøet, og om verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan tryggje den retten dei har etter førre leddet. Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak som gjennomfører desse grunnsetningane. (lovdata.no).)

- Staten vant også i lagmannsretten: Klimasøksmålet nådde ikke fram. (- Dersom Greenpeace, Natur og Ungdom, Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet hadde vunnet fram, kunne det fått konsekvenser langt utover de ti konkrete lisensene saken har handlet om.)

(Anm: Staten vant også i lagmannsretten: Klimasøksmålet nådde ikke fram. Dommen i Borgarting lagmannsrett falt torsdag. I dag klokken 11 ble det kjent at anken i klimasøksmålet, hvor en rekke miljøorganisasjoner har saksøkt staten ved Olje- og energidepartementet, ikke nådde fram. Borgarting lagmannsrett har tatt stilling til om de ti utvinningstillatelsene i Barentshavet, som regjeringen tildelte i 2016 gjennom 23. konsesjonsrunde, strider mot den såkalte miljøparagrafen i Grunnloven. Dersom Greenpeace, Natur og Ungdom, Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet hadde vunnet fram, kunne det fått konsekvenser langt utover de ti konkrete lisensene saken har handlet om. (tu.no 23.1.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis.

(Anm: Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis. Den svenske skoleeleven og miljøaktivisten, Greta Thunberg, hedres med Fritt Ords Pris for 2019. Fritt Ords Pris er en ytringsfrihetspris. Fritt Ord peker på at klima- og miljødebatten er en usedvanlig tøff samfunnsdebatt å delta i, der aktivister møter motstand av mange slag. Miljøaktivistene møter hets, trakassering og latterliggjøring i sosiale medier og nettdebatter i tillegg til motstand fra både politikere og næringsinteresser, heter det i begrunnelsen for prisen. Prisen er på 500.000 kroner. Prisutdelingen skjer i operaen 8. mai. Greta Thunberg har brukt nok en fredag utenfor riksdagen i Sverige til å streike. Hun forteller at en slik pris betyr mye. – Jeg har fått prisen sammen med Natur og Ungdom. De er helt fantastiske og jobber med veldig bra saker som de kjemper for. De har også hjulpet til med å organisere skolestreik i Norge, så jeg er veldig stolt over at jeg deler prisen sammen med dem, forteller Greta Thunberg til NRK. (nrk.no 12.4.2019).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Er Høyesterett statsvennlig?

(Anm: Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere. (Aftenposten, 1.10.2009) (jus.uio.no 1.10.2009)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Medisin er politikk. (- I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden.)

(Anm: Ketil Slagstad, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.  Medisin er politikk. Frank M. Snowden hevder at epidemier er like viktige i historien som økonomiske kriser, revolusjoner og krig. I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden. Til sistnevnte kategori hører Epidemics and Society: From the Black Death to the Present som kom ut i fjor. (morgenbladet.no 27.3.2020).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen.

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen. Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige? (aftenposten.no 1.10.2009).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Professor om sterk Oslo-dominans i Høyesterett: – Viss grad av selvrekruttering. Offentligheten får ikke vite hvilke kvalifikasjoner som vektlegges når det nå skal utnevnes en ny høyesterettsdommer. (- En ny kartlegging NRK har gjort viser at 18 av 20 høyesterettsdommere har sin utdanning fra Oslo, 17 har mesteparten av sin yrkeserfaring derfra og 13 er oppvokst i området.) (- SVEKKET TILLIT: Professor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen sier tilliten til Innstillingsrådet for dommere i Norge er svekket.) (– Det er en viss grad av selvrekruttering, sier han.)

(Anm: Professor om sterk Oslo-dominans i Høyesterett: – Viss grad av selvrekruttering. Offentligheten får ikke vite hvilke kvalifikasjoner som vektlegges når det nå skal utnevnes en ny høyesterettsdommer. Det bekymrer jus-professorer. En ny kartlegging NRK har gjort viser at 18 av 20 høyesterettsdommere har sin utdanning fra Oslo, 17 har mesteparten av sin yrkeserfaring derfra og 13 er oppvokst i området. Nå skal det ansettes en ny dommer til Høyesterett. – Store deler av det juridiske miljøet går rundt og har lav tillit til Instillingsrådet for dommere (IR). Det har vært mye kontroverser og støy rundt ansettelser av høyesterettsdommere tidligere. Det er noe som gjør at rekrutteringen til Høyesterett blir så skjev som den er i dag, at de vektlegger andre ting enn faglige kvalifikasjoner. Det sier professor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen (UiB). Han mener mange av dommerne kommer fra samme sosiale kretser. SVEKKET TILLIT: Professor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen sier tilliten til Innstillingsrådet for dommere i Norge er svekket. – Det er veldig spesielle ting som er felles for alle høyesterettsdommere, som gir sterk grunn til å mistenke at man legger vekt på for snevre kriterier. – Det er en viss grad av selvrekruttering, sier han. (nrk.no 23.2.2020).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- NORGE BRUKER EN HALV PROMILLE PÅ DOMSTOLENE

(Anm: NORGE BRUKER EN HALV PROMILLE PÅ DOMSTOLENE (Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 2 2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- 11 000 forskere erklærer klimakrise i nytt opprop. (- Forskere har en moralsk forpliktelse til å tydelig advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og til å «fortelle det som den er», begynner oppropet.) (- Forskerne erklærer «klart og utvetydig at planeten står overfor en klimakrise». Teksten inneholder et sett med grafer som er ment til å gi et tydelig bilde på situasjonen. Det presenteres også 6 punkter for hva som må gjøres for å løse krisen.)

(Anm: 11 000 forskere erklærer klimakrise i nytt opprop. - Forskere har en moralsk forpliktelse til å tydelig advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og til å «fortelle det som den er», begynner oppropet. (…) Over 11 000 forskere fra 153 land har signert oppropet som advarer om klimakrise. Teksten er publisert i tidsskriftet BioScience i forbindelse med at det er 40 år siden den første globale klimakonferansen i Genéve i 1979. Allerede da var det enighet om at noe måtte gjøres. - Til tross for 40 år med globale klimaforhandlinger så har vi, med få unntak, drevet på som vanlig, står det i oppropet. - Klimakrisen har kommet og akselererer raskere enn de fleste forskere forventet. Den er mer alvorlig enn antatt, den truer naturlige økosystemer og menneskehetens skjebne. Forskerne erklærer «klart og utvetydig at planeten står overfor en klimakrise». Teksten inneholder et sett med grafer som er ment til å gi et tydelig bilde på situasjonen. Det presenteres også 6 punkter for hva som må gjøres for å løse krisen. (forskning.no 8.11.2019).)

(Anm: WWOSC 2014: research needs for better health resilience to weather hazards. Int J Environ Res Public Health. 2015 Mar 5;12(3):2895-900.)

- Brent land skyr ikke ilden. (- Australia visste at brannene ville bli verre, men satte likevel klimapolitikken i revers.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Brent land skyr ikke ilden. Australia visste at brannene ville bli verre, men satte likevel klimapolitikken i revers. Australias statsminister Scott Morrison får kraftig kritikk for dårlig håndtering av brannene i landet. På nyåret besøkte han rammede områder i delstaten Victoria. (dn.no 7.1.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen? (- Sivs skremmende avskjedsgave.)

(Anm: Brukte 1600 milliarder oljekroner - hva fikk vi igjen? Sivs skremmende avskjedsgave.) (- Hvem blir rikere når vi bruker mer og mer oljepenger? (…) Konjunktur-fall for industrienkraftig fall i boligbyggingenlønnsstagneringbutikkdødfallende fødselsraterproduktivitetsfalløkt gjeldfærre innvandrerestørre inntektsfall for pensjonistersvekket kronekursstørre oljeavhengighet og økt offentlig forbruk, er alle nevnt. (dagbladet.no 29.1.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Dette må til om klima og kapital skal bli en god allianse. Dersom kapitalen skal spille på lag med klimaet, trengs drahjelp og styring: CO 2-kostnadene må opp. For et drøyt år siden publiserte en gruppe amerikanske økonomer bestående av 27 nobelprisvinnere og fire tidligere sentralbanksjefer et kort manifest i avisen Wall Street Journal med anbefaling om at USA burde innføre en betydelig karbonskatt for å bekjempe utslipp og klimaendringer. Inntektene fra karbonskatten skulle refordeles til «folk flest», noe som for de fleste ville bety en netto inntekt, trass økte energikostnader.

(Anm: Dag O. HessenDag O. Hessen, professor i biologi ved UiO, leder av Centre for Biogeochemistry in the Anthropocene, forfatter av boken «Verden på vippepunktet – hvor ille kan det bli?» Innlegg: Dette må til om klima og kapital skal bli en god allianse. Dersom kapitalen skal spille på lag med klimaet, trengs drahjelp og styring: CO 2-kostnadene må opp. For et drøyt år siden publiserte en gruppe amerikanske økonomer bestående av 27 nobelprisvinnere og fire tidligere sentralbanksjefer et kort manifest i avisen Wall Street Journal med anbefaling om at USA burde innføre en betydelig karbonskatt for å bekjempe utslipp og klimaendringer. Inntektene fra karbonskatten skulle refordeles til «folk flest», noe som for de fleste ville bety en netto inntekt, trass økte energikostnader. De foreslo også hvordan en internasjonal allmenningens tragedie, der enkelte land tiltrekker seg industri ved å ha lavere karbonskatter («karbonlekkasje»), kunne unngås ved å legge økt toll på varer fra land som legger seg for lavt i CO 2-beskatning. Dermed kan enkeltnasjoner føre en fornuftig klimapolitikk uten å bli spilt ut over sidelinjen i den globale konkurransen. Dette og lignende initiativer viser at det nå tenkes nytt også i økonomenes rekker. Nesten alle bransjer, fra sementindustri og flyselskaper til banker og fondsforvaltere har «corporate social responsibility» høyt på agendaen. Det er en progressiv innstilling i næringslivet, og med en lønnsomt teknologiutvikling i miljøvennlig retning kan næringslivet vise vei for politikere med miljøvegring. «For næringslivets skyld, ikke vann ut Norges klimamål med utslippskvoter», skrev for eksempel Bjørn Haugland og Jens Ulltveit-Moe i Aftenposten i fjor høst. Les også: Kronikk: Vi trenger grønne retningslinjer i finans (dn.no 27.2.2020).)

- Professorens jakt på balansepunktet.

(Anm: ANMELDELSE. Professorens jakt på balansepunktet. Dag O. Hessen har skrevet en utmerket bok om klimaendringer og miljøødeleggelser. Kjølige analyser og glødende appeller utfyller hverandre. Det samme kan man si om optimismen og pessimismen. (nrk.no 28.2.2020).) 

- Murchison-meteoritten. Meteoritt inneholder interstellart materiale som er eldre enn solsystemet. En ny måleteknikk har vist at støvkorn av silisiumkarbid i en kjent meteoritt kan være opptil 10 milliarder år gamle.

(Anm: Murchison-meteoritten. Meteoritt inneholder interstellart materiale som er eldre enn solsystemet. En ny måleteknikk har vist at støvkorn av silisiumkarbid i en kjent meteoritt kan være opptil 10 milliarder år gamle. Her er silisiumkarbid i finmalt form. Støvkorn av silisiumkarbid er funnet på Murchison-meteoritten. Murchison-meteoritten på over 100 kg, og som traff Jorden ved Murchison i den australske delstaten Victoria i 1969, er en av verdens best undersøkte meteoritter. Likevel kan den fremdeles overraske. I en ny vitenskapelig artikkel i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) viser Philipp R. Heck fra The Field Museum of National History i Chicago, at meteoritten inneholder støvkorn som er mye eldre enn solsystemet. Meteoritten ble dannet sammen med resten av solsystemet for 4,6 milliarder år siden, men den inneholder korn av silisiumkarbid som nå er beregnet til å ha en alder på mellom 8,5 og 10,1 milliarder år. (…) Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren. (tu.no 15.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Foruroligende animasjon viser hvordan jorden ville sett ut hvis all isen smeltet.

(Anm: Disturbing Animation Shows What Earth Would Look Like if All The Ice Melted. In 2015, NASA revealed that Earth's oceans are rising faster than expected, and the space agency projected that we're now "locked in" to at least 90 cm of sea level rise in the coming decades. (sciencealert.com 23.11.2019).)

- CO₂ kan vere ein farlegare klimagass enn tidlegare trudd. (- Anslag frå statsstøtta forskargrupper i USA, Storbritannia, Frankrike og Canada tyder på ei framtid der CO₂-nivået i atmosfæren som lenge har peika mot ei oppvarming på tre grader, sannsynlegvis vil føre til ei oppvarming på fire eller fem grader.) (– Modellane blir stadig betre.)

(Anm: CO₂ kan vere ein farlegare klimagass enn tidlegare trudd. Nye klimamodellar viser at karbondioksid er ein meir hissig klimagass enn det klimaforskarane tidlegare har trudd. Det betyr at måla i Parisavtalen allereie kan vere umoglege å oppnå. Dei nye modellane, som neste år vil underbygge FN sitt klimapanel (IPCC) sitt anslag for den framtidige temperaturen til kloden, er utvikla av fleire forskargrupper i ei handfull land, skriv nyheitsbyrået AP. Ifølgje modellane kan forskarar i fleire tiår konsekvent ha undervurdert kor mykje oppvarming aukande CO₂-nivå kan føre med seg. (…) – Modellane blir stadig betre Klimaforskar Jan Sigurd Fuglestvedt ved Cicero senter for klimaforsking fortel at ein kraftigare temperaturauke som følgje av CO₂-utslepp vil gi auka risiko for ekstremvêr og at klimaendringane kan bli sterkare en det førre generasjon med modellar viste. – Det betyr òg at vi kan ha mindre å gå på av utslepp for å oppnå Parismålet, som er å halde oppvarminga under to grader og klare 1, 5 grader. (dagbladet.no 14.1.2020).)

- Rapport advarer: Klimaanlegg og varmepumper kan skjule klimabombe. (- Det mangler kunnskap om hvor det blir av de klimaskadelige fluorholdige gassene (F-gasser), når varmepumper og klimaanlegg blir demonterte.) (- Dette kommer fram av en utredning, bestilt og finansiert av den danske Miljøstyrelsen.)
(Anm: Rapport advarer: Klimaanlegg og varmepumper kan skjule klimabombe. Det finnes ingen oversikt over om demontering av klimaanlegg og varmepumper foregår korrekt, viser en utredning fra den danske Miljøstyrelsen. Det mangler kunnskap om hvor det blir av de klimaskadelige fluorholdige gassene (F-gasser), når varmepumper og klimaanlegg blir demonterte. Dette kommer fram av en utredning, bestilt og finansiert av den danske Miljøstyrelsen og utført av to konsulenter fra henholdsvis Kommunernes Landsforening (KL) og analysefirmaet Provice. (tu.no 12.2.2020).)

- Myter og sannheter om en av våre kraftigste drivhusgasser: SF6. (- Selv om det er en farlig drivhusgass, bidrar den i dag til under 1 prosent av menneskeskapt oppvarming, legger han til.)

(Anm: Myter og sannheter om en av våre kraftigste drivhusgasser: SF6. Konsentrasjonen av den svært potente drivhusgassen SF6 har aldri vært høyere i atmosfæren. Veksten i den fornybare energisektoren har fått skylden, men er dette en rimelig vurdering? (…) Svovelheksafluorid, alminnelig kjent som SF6, har i det siste dukket opp i mediebildet. (…) – Det er riktig at SF6 har mellom 22 000 og 23 500 ganger sterkere oppvarmingspotensial enn CO2, sett i et 100-årsperspektiv. Gassen har en stabilitet som gjør at den har en beregnet livstid på opptil 3 200 år. Denne kjensgjerningen gjør SF6 til den mest kraftige, kjemisk reaktive drivhusgassen som er undersøkt av FNs klimapanel, sier NTNU-professor Francesco Cherubini. (…) SF6 er verken overvåket eller underlagt kontrollbestemmelser: GALT. EU er verdensleder innen regulering, overvåking og forvaltning av SF6 -utslipp. Norge har konsekvent innlemmet EU-reglene i norsk lov på grunn EØS-medlemskapet vårt. Det nyeste eksemplet er den nye forordningen om fluorholdige klimagasser; Europaparlamentets- og rådsforordning (EU) nr. 517/2014. – I Norge må alle eiere av koblingsanlegg innrapportere sine SF6-mengder og utslipp. (…) Her kan du finne ut mer om Brukergruppen for gassisolerte koblingsanlegg i Norge. (tu.no 15.1.2020).)

- Smelter egentlig isen på Grønland så fort som forskerne fryktet? Bildene fra verdensrommet forteller hva som skjer. – Satellittbildene gir oss et tydelig og ganske ugjendrivelig bevis, konkluderer polarforsker Erik Irving. (- Grønlandsisen smelter faktisk mye raskere enn forskerne fryktet for seks år siden.)

(Anm: Smelter egentlig isen på Grønland så fort som forskerne fryktet? Bildene fra verdensrommet forteller hva som skjer. – Satellittbildene gir oss et tydelig og ganske ugjendrivelig bevis, konkluderer polarforsker Erik Irving. (…) Han er en av 89 polarforskere fra 50 internasjonale organisasjoner i forskningsprosjektet Imbie som nå legger frem det mest komplette bildet som hittil er laget av hva som skjer med Grønlandsisen. Ved hjelp av 11 satellitter er iskappen over Grønland avbildet over 26 år. Dermed har de kunnet kartlegge nøyaktig hva som har skjedd med ismassen mellom 1992 og 2018. Konklusjonen er entydig. Grønlandsisen smelter faktisk mye raskere enn forskerne fryktet for seks år siden. (…) Les hele forskningsartikkelen her. (aftenposten.no 10.12.2019).)

- Thor Heyerdahl trakk almene slutninger av sine subjektive erfaringer, og ble en av de første som med overbevisning advarte mot naturødeleggelse og miljøforurensning. (- Under de to Ra-ekspedisjonene plukket han opp håndfaste bevis på oljesøl i form av flytende, svart «rav» på det åpne havet i Atlanteren.) (- Det var oppsiktsvekkende i 1970.)

(Anm: En mann og hans klode. Det mest fascinerende var ikke eventyret, ikke engang i hans eventyrlige liv. Det mest fascinerende var at eventyret for Thor Heyerdahl var en sann historie som ventet på å bli fortalt. (…) Thor Heyerdahl trakk almene slutninger av sine subjektive erfaringer, og ble en av de første som med overbevisning advarte mot naturødeleggelse og miljøforurensning. Under de to Ra-ekspedisjonene plukket han opp håndfaste bevis på oljesøl i form av flytende, svart «rav» på det åpne havet i Atlanteren. Det var oppsiktsvekkende i 1970. (aftenposten.no 16.6.2003).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- I løpet av denne uken for 106 år siden snakket New Zealand om planeten vår. (- Spådommene var ikke oppløftende.) (- "Ovnene (fyr(ings)anleggene) i verden brenner nå rundt 2 000 000 000 tonn kull i året. Når dette brennes forent med oksygen tilfører det årlig cirka 7 000 000 000 tonn karbondioksid til atmosfæren." "Dette har en tendens til å gjøre luften til et mer effektivt teppe for jorden og øker temperaturen. Effekten kan være betydelig om noen århundrer.") (- Dette er en fantastisk kortfattet forklaring på hvordan mennesker har bidratt til oppvarmingen av jordens atmosfære.) (- Faktisk sporer New York Times den vitenskapelige diskusjonen om kullets effekt på atmosfæren vår helt tilbake til 1850-årene.)

(Anm: During this week 106 years ago, New Zealand was talking about the future of our planet. The predictions weren't uplifting. On August 14, 1912, a newspaper called the Rodney and Otamatea Times, Waitemata and Kaipara Gazette printed a prescient paragraph in its "science notes and news" section. The brief note warned that Earth's atmosphere was changing because of the way the world's economies were ramping up production of fossil fuels. "Coal consumption affecting climate," the small headline read. Here's what it looked like on the broadsheet: (…) It reads: "The furnaces of the world are now burning about 2,000,000,000 tons of coal a year. When this is burned, uniting with oxygen, it adds about 7,000,000,000 tons of carbon dioxide to the atmosphere yearly." "This tends to make the air a more effective blanket for the earth and to raise its temperature. The effect may be considerable in a few centuries." It's a stunningly succinct explanation for how people have contributed to the warming of the Earth's atmosphere. The Kiwis weren't the first to ink the dire notice – the same text had been published a month earlier, on July 17, 1912, in Australia's Braidwood Dispatch. Before that, a March 1912 issue of Popular Mechanics was likely the very first printing of the words. But the idea had already been bouncing around in the collective conscience of coal-burners worldwide for decades. In fact, the New York Times traces the scientific discussion of coal's effect on our atmosphere all the way back to the 1850s. (sciencealert.com 17.8.2018).)

- Det moralske argumentet i klimadebatten. (- Vi bør ikke la noen mennesker – eller grupper – få så mye anerkjennende oppmerksomhet at de som sier dem imot, fremstår som umoralske.) (- Da kan det gå alvorlig galt.) (- Vi kan si nokså presist hvor planetene – og derfor Jorden – vil befinne seg om 100 år.) (- Det er fordi vi har oppdaget ett mønster.) (- Når det gjelder klima, kan vi ikke vise til et repeterende mønster for tidsskalaen det her er snakk om.) (- Temperatur-utviklingen de neste tiårene er derfor mer usikker enn vi skulle ønske.)

(Anm: Det moralske argumentet i klimadebatten | Per Arne Bjørkum, forfatter og professor II i geologi ved NTNU/UiS. Vi bør ikke la noen mennesker – eller grupper – få så mye anerkjennende oppmerksomhet at de som sier dem imot, fremstår som umoralske. Da kan det gå alvorlig galt. (…) I filosofien har man etablert et kriterium for å avgjøre hvorvidt et moralsk argument er gyldig eller ikke. Det kan spores tilbake til Immanuel Kant (1724–1804) og omtales som «det kategoriske imperativ». Det lyder: «Begrunnelsen for dine handlinger skal kunne gjøres til en allmenngyldig lov». Dette innebærer at man skal kunne oppriktig ønske at alle tenker og gjør som deg uten at noen påføres tenkbare skader. Kan man ikke det, kan man bare opprettholde den moralske begrunnelsen under forutsetning av at ikke alle sier seg enige. Men da kan man heller ikke uten videre bruke den i diskusjoner med andre. (…) Forskerne tok feil (…) På 1970-tallet var det stor enighet blant dominerende forskermiljøer om at verden sto overfor en miljøkatastrofe, en global matvarekrise og over halvparten av verdens dyrearter ville dø ut innen år 2000. (…) Vi kan si nokså presist hvor planetene – og derfor Jorden – vil befinne seg om 100 år. Det er fordi vi har oppdaget ett mønster. Når det gjelder klima, kan vi ikke vise til et repeterende mønster for tidsskalaen det her er snakk om. Temperaturutviklingen de neste tiårene er derfor mer usikker enn vi skulle ønske. (aftenposten.no 24.12.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Kulindustrien kendte allerede i 1960'erne til truslen om klimaforandringer. (- »Der er bevis for, at mængden af kuldioxid i Jordens atmosfære stiger voldsomt som et resultat af forbrændingen af fossile brændstoffer. Hvis fremtidens stigning fortsætter som nu, vil det forudsætte, at temperaturen i Jordens atmosfære stiger og vil skabe drastiske ændringer i Jordens klima.) (- Dette er ifølge Chris Cherry et bevis på, at kulindustrien var klar over den kommende klimakrise, og denne opdagelse vil kunne medføre, at mineselskaber vil opleve samme retsopgør, som olieindustrien gennemgår netop nu. James R. Garveys artikel fra 1966 kan læses her.)

(Anm: Kulindustrien kendte allerede i 1960'erne til truslen om klimaforandringer. Den seneste tid er det blevet tydeligt, at olieindustrien længe har dækket over viden om, at fossile brændstoffer forårsager klimaforandringer. Men nu viser det sig, at de ikke var de eneste. Kulindustrien har også vidst det, skriver Huffington Post. For nyligt opdagede en forsker, ved at se nærmere på en udgave af tidsskriftet ’Mining Congress Journal’ fra 1966, at kulindustrien dengang vidste, at brugen af fossile brændstoffer kunne føre til klimaforandringer. LÆS OGSÅ: Er 97 procent af forskerne enige om, at klimaforandringer er menneskeskabte? Da professor Chris Cherry fra University of Tennessee reddede en række dokumenter fra at blive smidt ud, opdagede han en artikel udarbejdet af James R. Garvey. Garvey, som var formand for Bituminous Coal Research, en forhenværende organisation, som forskede i kulminedrift, havde i artiklen skrevet følgende: »Der er bevis for, at mængden af kuldioxid i Jordens atmosfære stiger voldsomt som et resultat af forbrændingen af fossile brændstoffer. Hvis fremtidens stigning fortsætter som nu, vil det forudsætte, at temperaturen i Jordens atmosfære stiger og vil skabe drastiske ændringer i Jordens klima. Disse ændringer i temperaturen vil forårsage nedsmeltning af de polare iskapper, som vil oversvømme mange kystbyer inklusiv New York og London.« Dette er ifølge Chris Cherry et bevis på, at kulindustrien var klar over den kommende klimakrise, og denne opdagelse vil kunne medføre, at mineselskaber vil opleve samme retsopgør, som olieindustrien gennemgår netop nu. James R. Garveys artikel fra 1966 kan læses her. (videnskab.dk 27.11.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Når moral går foran lov: Den tidligere topp­dommerens ord til studentene sjokkerte meg. (- Da skoleungdom streiket mot regjeringens klimapolitikk, var lærere, rektorer, professorer og kulturpersonligheter på banen og sa de støttet elevenes streik, selv om det ikke var gyldig fravær.) (- Kanskje ikke en like alvorlig sak, men den type politisk aktivisme ville vært nokså utenkelig i de fleste andre sammenhenger.) (- Mer alvorlig er det når forskere ønsker å presse myndighetene til å erklære klimakrise.)

(Anm: Av Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet. Når moral går foran lov: Den tidligere topp­dommerens ord til studentene sjokkerte meg. For en stund tilbake var jeg invitert til det Juridiske Fakultet ved UIO for å delta i en panelsamtale om asylsøkeres rettigheter. Før samtalen var høyesterettsdommer emeritus Ketil Lund invitert til å si noen ord. Innlegget sjokkerte meg, skriver Jon Helgheim. Da skoleungdom streiket mot regjeringens klimapolitikk, var lærere, rektorer, professorer og kulturpersonligheter på banen og sa de støttet elevenes streik, selv om det ikke var gyldig fravær. Kanskje ikke en like alvorlig sak, men den type politisk aktivisme ville vært nokså utenkelig i de fleste andre sammenhenger. Mer alvorlig er det når forskere ønsker å presse myndighetene til å erklære klimakrise. (nettavisen.no 22.12.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Forskere forudså klimaforandringerne for 40 år siden med stor præcision. (- Månelandingen er ikke den eneste videnskabelige mærkedag, 2019 har at byde på.) (- Men Charney-rapporten er et eksempel på god videnskab, og forudsigelserne har i løbet af de seneste 40 år været grundstenen for den globale klimaforskning.)

(Anm: Forskere forudså klimaforandringerne for 40 år siden med stor præcision. Månelandingen er ikke den eneste videnskabelige mærkedag, 2019 har at byde på. Charney-rapporten fra 1979 er en sammenfattende rapport, som bygger på store mængder solid forskning. Forskerne bag skulle vise sig at ramme bemærkelsesværdigt plet i deres forudsigelser. (…) Det er nemlig 40 år siden, at en gruppe klimaforskere ved Woods Hole Oceanographic Institution i Massachusetts, som kaldte sig ‘Ad Hoc Group on Carbon Dioxide and Climate', afholdt deres første møde. Det førte til udfærdigelsen af den såkaldte Charney-rapport, med den officielle titel ‘Carbon Dioxide and Climate: A Scientific Assessment', som var den første omfattende sammenfatning af forskningen om de globale klimaforandringer som følge af CO2. Det er måske ikke umiddelbart så imponerende som månelandingen, og hele verden ventede da heller ikke i åndeløs spænding på resultatet af drøftelserne ved mødet. Men Charney-rapporten er et eksempel på god videnskab, og forudsigelserne har i løbet af de seneste 40 år været grundstenen for den globale klimaforskning. (videnskab.dk 14.8.2019).)

(Anm: Carbon Dioxide and Climate: A Scientific Assessment. Report of an Ad Hoc Study Group on Carbon Dioxide and Climate Woods Hole, Massachusetts July 23-27, 1979 to the Climate  Research Board Assembly of Mathematical and Physical Sciences National Research Council. NATIONAL ACADEMY OF SCIENCES Washington, D.C. 1979.)

- 11 000 forskere erklærer klimakrise i nytt opprop. (- Forskere har en moralsk forpliktelse til å tydelig advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og til å «fortelle det som den er», begynner oppropet.) (- Forskerne erklærer «klart og utvetydig at planeten står overfor en klimakrise». Teksten inneholder et sett med grafer som er ment til å gi et tydelig bilde på situasjonen. Det presenteres også 6 punkter for hva som må gjøres for å løse krisen.)

(Anm: 11 000 forskere erklærer klimakrise i nytt opprop. - Forskere har en moralsk forpliktelse til å tydelig advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og til å «fortelle det som den er», begynner oppropet. (…) Over 11 000 forskere fra 153 land har signert oppropet som advarer om klimakrise. Teksten er publisert i tidsskriftet BioScience i forbindelse med at det er 40 år siden den første globale klimakonferansen i Genéve i 1979. Allerede da var det enighet om at noe måtte gjøres. - Til tross for 40 år med globale klimaforhandlinger så har vi, med få unntak, drevet på som vanlig, står det i oppropet. - Klimakrisen har kommet og akselererer raskere enn de fleste forskere forventet. Den er mer alvorlig enn antatt, den truer naturlige økosystemer og menneskehetens skjebne. Forskerne erklærer «klart og utvetydig at planeten står overfor en klimakrise». Teksten inneholder et sett med grafer som er ment til å gi et tydelig bilde på situasjonen. Det presenteres også 6 punkter for hva som må gjøres for å løse krisen. (forskning.no 8.11.2019).)

(Anm: WWOSC 2014: research needs for better health resilience to weather hazards. Int J Environ Res Public Health. 2015 Mar 5;12(3):2895-900.)

- Brent land skyr ikke ilden. (- Australia visste at brannene ville bli verre, men satte likevel klimapolitikken i revers.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv. Brent land skyr ikke ilden. Australia visste at brannene ville bli verre, men satte likevel klimapolitikken i revers. Australias statsminister Scott Morrison får kraftig kritikk for dårlig håndtering av brannene i landet. På nyåret besøkte han rammede områder i delstaten Victoria. (dn.no 7.1.2020).)

- Klimabrannene vil komme – og Norge er uforberedt.

(Anm: Klimabrannene vil komme – og Norge er uforberedt | Joacim Lund, kommentator. Klimaendringene vil gi større problemer med branner også i Norge. Men brannvesenet er dimensjonert for fortiden. (…) En bekymringsfull endring er at antallet store skogbranner øker også i regioner som historisk sett ikke har vært nevneverdig plaget av brann. Sommerens kolossale branner i Sibir er et eksempel på det. Nasa meldte i august at brannene dekket et område på 2,6 millioner hektar. Ifølge det russiske nyhetsbyrået Tass var årsaken til brannene en kombinasjon av høye temperaturer og vind. (aftenposten.no 14.1.2020).)

- Aldri sett mer CO₂ i lufta: – Uten sidestykke i menneskets historie.

(Anm: Aldri sett mer CO₂ i lufta: – Uten sidestykke i menneskets historie. Selv ikke korona vil hindre at rekorden slås neste år, sier forsker. Utviklingen får størst konsekvenser i nordområdene. (…) På Twitter har folk med interesse for klima delt grafer med utviklingen, fra det amerikanske universitetet UC San Diego.
Det man kan lese av disse, er at det aldri har vært målt høyere CO₂-nivåer i atmosfæren, enn nå. Det forteller forsker Bjørn Hallvard Samset ved CICERO. – Jo, det stemmer nok. De absolutt høyeste målingene har vært tett på 418 ppm. Og nå er vi over dette. (nrk.no 31.5.2020).)

- CO₂ kan vere ein farlegare klimagass enn tidlegare trudd. (- Anslag frå statsstøtta forskargrupper i USA, Storbritannia, Frankrike og Canada tyder på ei framtid der CO₂-nivået i atmosfæren som lenge har peika mot ei oppvarming på tre grader, sannsynlegvis vil føre til ei oppvarming på fire eller fem grader.) (– Modellane blir stadig betre.)

(Anm: CO₂ kan vere ein farlegare klimagass enn tidlegare trudd. Nye klimamodellar viser at karbondioksid er ein meir hissig klimagass enn det klimaforskarane tidlegare har trudd. Det betyr at måla i Parisavtalen allereie kan vere umoglege å oppnå. Dei nye modellane, som neste år vil underbygge FN sitt klimapanel (IPCC) sitt anslag for den framtidige temperaturen til kloden, er utvikla av fleire forskargrupper i ei handfull land, skriv nyheitsbyrået AP. Ifølgje modellane kan forskarar i fleire tiår konsekvent ha undervurdert kor mykje oppvarming aukande CO₂-nivå kan føre med seg. (…) – Modellane blir stadig betre Klimaforskar Jan Sigurd Fuglestvedt ved Cicero senter for klimaforsking fortel at ein kraftigare temperaturauke som følgje av CO₂-utslepp vil gi auka risiko for ekstremvêr og at klimaendringane kan bli sterkare en det førre generasjon med modellar viste. – Det betyr òg at vi kan ha mindre å gå på av utslepp for å oppnå Parismålet, som er å halde oppvarminga under to grader og klare 1, 5 grader. (dagbladet.no 14.1.2020).)

– Dommedagsprofetier om oljebransjens snarlige død er overdrevet. (- Deler ut 69 oljelisenser: – Dommedagsprofetier om oljebransjens snarlige død er overdrevet Olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) delte ut 69 utvinningstillatelser til 28 oljeselskaper.) (- Hun gikk rett i strupen på dem som vil sette tydeligere grenser for norsk oljevirksomhet.) (– Dommedagsprofetier fra miljøorganisasjoner og enkelte politiske partier om oljebransjens snarlige død er overdrevet, slo olje- og energiminister Sylvi Listhaug fast og gjentok det hennes forgjengere har sagt: – Så lenge verden trenger olje og gass, skal Norge være med å produsere det.)

(Anm: Listhaug deler ut 69 nye lisenser til 28 oljeselskaper -miljøbevegelsen raser. Olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) delte ut 69 utvinningstillatelser til 28 oljeselskaper. Dette er den tredje største lisensrunden på norsk sokkel. Det er tradisjon for at olje- og energiministeren kommer med en gavepakke til den årlige oljepolitiske konferansen i Sandefjord. Like rituelt er det at miljøorganisasjoner og opposisjonsoplitikere kritiserer dette. Men den nye oljeministeren Sylvi Listhaug gjorde mer enn å dele ut 69 lisenser til 28 selskaper. Hun gikk rett i strupen på dem som vil sette tydeligere grenser for norsk oljevirksomhet. – Dommedagsprofetier fra miljøorganisasjoner og enkelte politiske partier om oljebransjens snarlige død er overdrevet, slo olje- og energiminister Sylvi Listhaug fast og gjentok det hennes forgjengere har sagt: – Så lenge verden trenger olje og gass, skal Norge være med å produsere det. (aftenposten.no 14.1.2020).)

- Frp frykter symbolpolitikkk og vil bruke penger på kutt ute. Den politikken er passé, sier Ap. (- Men Frp, som for dager siden var i regjering, frykter dyr nasjonal symbolpolitikk og peker på at man heller kan bruke penger på å kutte utslipp i utlandet.)

(Anm: Frp frykter symbolpolitikkk og vil bruke penger på kutt ute. Den politikken er passé, sier Ap. Regjeringens plan for å kutte norske utslipp frem mot 2030 er dyr og kan koste arbeidsplasser, mener Frp, som heller vil bruke noe av pengene i utlandet. Det er partiet ganske alene om. (…) Tiltakene i den mer enn 1000 sider lange utredningen, kalt klimakur frem mot 2030, skal etter en høring ende på Stortingets bord. Det store spørsmålet er hvor mange av virkemidlene for å få til klimakuren politikerne vil slutte seg til. Dette blir dyrt og smertefullt. Men Frp, som for dager siden var i regjering, frykter dyr nasjonal symbolpolitikk og peker på at man heller kan bruke penger på å kutte utslipp i utlandet. (aftenposten.no 31.1.2020).)

- Klimafotavtrykket vårt vises i været på kloden hver eneste dag. (- Globale værdata gjør oss i stand til å oppdage klimaendringer for en hvilket som helst dag siden tidlig i 2012.)

(Anm: Klimafotavtrykket vårt vises i været på kloden hver eneste dag. Globale værdata gjør oss i stand til å oppdage klimaendringer for en hvilket som helst dag siden tidlig i 2012. (…) I en artikkel i Nature Climate Change viser Sippel et al. (2020) at det, globalt sett, ikke har vært én eneste dag med «normalt» vær siden 2012. Det var klimaendringer i går, det er klimaendringer i dag, og det blir klimaendringer i morgen. (aftenposten.no 6.1.2020).)

- Forsker om denne grafikken: – Ikke snakk om at ting roer seg nå. (- Det å få formidlet utviklingen på en forståelig måte, kan være en utfordring, medgir CICERO-forsker Bjørn Hallvard Samset.)

(Anm: Forsker om denne grafikken: – Ikke snakk om at ting roer seg nå. – Viser på en slående måte hvordan det blir varmere og varmere, sier Bjørn Hallvard Samset. Fjoråret ble det nest varmeste året forskerne har målt. Det viser oppsummeringen til blant annet NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration, en vitenskapelig etat i USA). De fem varmeste årene har alle funnet sted fra 2015, der 2016 foreløpig holder rekorden som det varmeste, skriver de. I Arktis og Antarktis fortsatte nedgangen i utbredelse av sjøis. I fjor målte man den nest laveste utbredelse av sjøis siden målingene startet i 1979. Det å få formidlet utviklingen på en forståelig måte, kan være en utfordring, medgir CICERO-forsker Bjørn Hallvard Samset. (nrk.no 17.1.2020).)

- Hva havmikrober avslører om det endrede klimaet.

(Anm: What ocean microbes reveal about the changing climate. When the ocean changes, the planet changes -- and it all starts with microbes, says biological oceanographer Angelicque White. Backed by decades of data, White shares how scientists use these ancient microorganisms as a crucial barometer of ocean health -- and how we might rejuvenate them as marine temperatures steadily rise. (ted.com November 2019).)  

-  Det har ikke vært normalt vær siden 2012. Forskere avslørte ny klima-virkelighet da de ville svare Donald Trump.

(Anm: Det har ikke vært normalt vær siden 2012. Forskere avslørte ny klima-virkelighet da de ville svare Donald Trump. Det er snart 3000 dager siden alt vær på kloden var «normalt» samtidig. Hver eneste dag siden 2012 har ett eller flere steder hatt vær som er sterkt påvirket av klimaendringer. (aftenposten.no 7.1.2020).)

- Spionen som elsket humler. Astrid Løken kartla humler og tysk aktivitet. (- 1. juli 1943 sjekka zoolog Astrid Løken inn på Liseth Gård og Pensjonat, like ved Vøringsfossen på Hardangervidda.) (– Det går fortere nå.) (- Og takket være Løkens arbeid kan vi se hva som har skjedd med artene de siste 60-70 årene etter hvert som klimaet har blitt endret, sier Åström.) (- Varmekjære humler fra lavlandet har flyttet seg høyere opp i terrenget i takt med klimaendringene.)

(Anm: Spionen som elsket humler. Astrid Løken kartla humler og tysk aktivitet. 1. juli 1943 sjekka zoolog Astrid Løken inn på Liseth Gård og Pensjonat, like ved Vøringsfossen på Hardangervidda. Hun var den eneste gjesten. Fossli Hotel, som lå en liten kilometer unna, var okkupert av tyske soldater. (…) I desember i fjor publiserte Sandra Åström artikkelen Climate and land-cover change alter bumblebee species richness and community composition in subalpine areas i Biodiversity and Conservation. Åström og hennes kollegaer gikk på humlejakt på de samme plassene som Løken hadde tråla mer enn et halvt århundre i forveien, sammenligna data, og fant følgende: - Varmekjære humler fra lavlandet har flyttet seg høyere opp i terrenget i takt med klimaendringene. Fjellarter er mer spesialiserte enn arter i lavlandet, og er dermed mer sensitive for klimaendringer. Løken fant tre alpine humlearter som Åström og kollegaene hennes ikke fant i 2012, selv om de altså søkte i de samme områdene. De kan ha blitt utkonkurrert av varmekjære arter. - Økt temperatur og mer nedbør fører til redusert artsrikdom samlet sett i alle områdene de undersøkte. Denne typen sammenlignende studier er viktige for å finne ut hva som skjer med artene rundt oss over tid. Arter har selvfølgelig dødd ut helt siden kort tid etter at den første arten dukka opp, men nå skjer det i et helt annet tempo enn tidligere. – Det går fortere nå. Og takket være Løkens arbeid kan vi se hva som har skjedd med artene de siste 60-70 årene etter hvert som klimaet har blitt endret, sier Åström. (nrk.no 6.1.2020).)

- Humler er i trøbbel, idet stigende temperaturer driver nedgangen.

(Anm: Bumblebees Are in Trouble, as Rising Temperatures Drive Their Decline. For some species, small jumps in temperature make a big difference in survival. To predict which populations are at risk, ecologists developed a new way to map shifts in population in relation to temperature change, and tested it on bumblebees. The news for many of these fuzzy-buzzy pollination balls across the western hemisphere isn't great. Putting aside any damage we're causing through wanton use of pesticides, rising temperatures alone could easily see them vanish within our lifetime. Insects in general are dropping like flies around the globe, much to the horror of ecologists. In just the past 35 years the abundance of invertebrates in the wild has decreased by 45 percent. While the reasons are no doubt varied, we don't have to look very far for a primary cause behind most of them. "We know that this crisis is entirely driven by human activities," says ecologist Peter Soroye from the University of Ottawa in Canada. "So, to stop this, we needed to develop tools that tell us where and why these extinctions will occur." (sciencealert.com 7.2.2020).)

- Norske fjell gror igjen i et varmere klima.

(Anm: Norske fjell gror igjen i et varmere klima. Mer skog i fjellet gir varmere klima, som igjen gir enda mer skog. I sommer ble det registrert trær på 1404 meter over havet. (aftenposten.no 14.1.2020).)

- Si hei til denne krabaten! Det er 100 år siden sist hun ble sett i Norge.

(Anm: Si hei til denne krabaten! Det er 100 år siden sist hun ble sett i Norge. Nå trues den siste skogen hennes. Det pågår en intens kamp mellom naturvernere og skogeiere i furuskogene rundt Follsjå i Telemark. Vil den lille barkebillen og minst 80 andre truede arter overleve? (aftenposten.no 1.6.2020).)

- Advarsel: Oslofjorden invaderes av østers. Små, sylskarpe skjell er i ferd med å ta over Oslofjordens badeplasser.

(Anm: Advarsel: Oslofjorden invaderes av østers. Små, sylskarpe skjell er i ferd med å ta over Oslofjordens badeplasser. Dersom problemet ikke blir tatt tak i, kan vi få ødelagte strender. Stillehavsøstersene er skarpe som kniver. De uønskede skjellene kan gå hardt utover badeentusiastenes føtter. Tråkker du på det kan du få lange, dype kutt og kjellbitene kan knekke av inne i såret. De små bitene kan være vanskelig å få ut og det kan lett gå infeksjon i såret, sier Dag-Roal Wisløff. (dagbladet.no 4.7.2020).)

- Fremmed, uønsket og plagsom. De er her også. Hvor mye stillehavsøsters som finnes langs Asker og Bærums kyst nå, vet ingen. Men der den finnes i store tall er den en trussel både for dyr, planter og mennesker. (…) – Fordi du skjærer deg i hjel, forklarer havforsker Torjan Bodvin.

(Anm: Her går Gro (58) i krigen (og den taper hun). «Havets brunsnegle» er kjip på nesten alle måter. Nå invaderer den også Asker og Bærum. (…) Fremmed, uønsket og plagsom. De er her også. Hvor mye stillehavsøsters som finnes langs Asker og Bærums kyst nå, vet ingen. Men der den finnes i store tall er den en trussel både for dyr, planter og mennesker. (…) – Fordi du skjærer deg i hjel, forklarer havforsker Torjan Bodvin. Hans arbeidsgiver Havforskningsinstituttet har i samarbeid med Miljødirektoratet overvåket østerspopulasjonen i Vestfold og Aust-Agder. (…) Om deler av de langgrunne flatene i Tromlingene i Aust-Agder – en yndet badeplass – skriver Havforskningsinstituttet at det allerede i dag er «lite forsvarlig å vasse uten badesko,» da østersen har kanter «skarpe som glass» som «brekker av inne i såret dersom man tråkker på dem». (budstikka.no 12.8.2017).)

- Penselkrabbe registrert i Norge for første gang.

(Anm: Penselkrabbe registrert i Norge for første gang. For første gang er det observert penselkrabbe i norsk farvann. Den ble funnet ved Tjøme i Færder kommune. Strandkrabbearten stammer opprinnelig fra Asia, kom til Sør-Europa på 1990-tallet, og har gradvis spredt seg nordover, skriver Havforskningsinstituttet. (aftenposten.no 20.7.2020).)

- Masseutryddelser akselererer, melder forskere. Fem hundre arter vil sannsynligvis være utdødd i løpet av de neste to tiårene, ifølge en ny studie.

(Anm: Mass Extinctions Are Accelerating, Scientists Report. Five hundred species are likely to become extinct over the next two decades, according to a new study. We are in the midst of a mass extinction, many scientists have warned — this one driven not by a catastrophic natural event, but by humans. The unnatural loss of biodiversity is accelerating, and if it continues, the planet will lose vast ecosystems and the necessities they provide, including fresh water, pollination, and pest and disease control. On Monday, there was more bad news: We are racing faster and closer toward the point of collapse than scientists previously thought, according to research published in the Proceedings of the National Academy of Sciences. The extinction rate among terrestrial vertebrate species is significantly higher than prior estimates, and the critical window for preventing mass losses will close much sooner than formerly assumed — in 10 to 15 years. “We’re eroding the capabilities of the planet to maintain human life and life in general,” said Gerardo Ceballos, an ecologist at the National Autonomous University of Mexico and lead author of the new study. The current rate of extinctions vastly exceeds those that would occur naturally, Dr. Ceballos and his colleagues found. Scientists know of 543 species lost over the last 100 years, a tally that would normally take 10,000 years to accrue. (nytimes.com 2.6.2020).)

- Oppdrettere saksøker staten for minst 250 millioner kroner: – Et lite plaster på såret. (- Oppdrettere på Vestlandet mener det vitenskapelige grunnlaget for at de måtte redusere mengden laks i merdene er helt feil.)

(Anm: Oppdrettere saksøker staten for minst 250 millioner kroner: – Et lite plaster på såret. Oppdrettere på Vestlandet mener det vitenskapelige grunnlaget for at de måtte redusere mengden laks i merdene er helt feil. – Kollektiv avstraffelse uten mulighet til å forsvare seg, sier Even Søfteland, som koordinerer et søksmål mot Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). øy er blant de 25 aktørene som er med på søksmålet. (dn.no 7.8.2020).)

- Oppdrettere må fjerne fire millioner fisk. Nå vil de utfordre systemet i retten. (– Dette har vi jobbet med siden 2017, sier oppdretternes talsperson Even Søfteland.)

(Anm: Oppdrettere må fjerne fire millioner fisk. Nå vil de utfordre systemet i retten. Det går mot rettssak om reguleringen av oppdrettsnæringen. – Dette har vi jobbet med siden 2017, sier oppdretternes talsperson Even Søfteland. Da det såkalte trafikklyssystemet, som regulerer veksten i oppdrettsnæringen, ble satt i verk tidligere i år, fikk området mellom Nordhordland og Stad rødt lys. (aftenposten.no 28.7.2020).)

- Laks får egen «helsejournal»: – Ikke godt nok, mener Naturvernforbundet.

(Anm: Laks får egen «helsejournal»: – Ikke godt nok, mener Naturvernforbundet. Oppdrettsnæringen går nye veier i bekjempelse av lakselus og sykdommer. I Steigen skal hver enkelt laks få sin egen oppfølging med splitter ny teknologi. (dagbladet.no 28.9.2020).)

- Grieg Seafood avvikler virksomhet i Skottland etter manetangrep. Etter at store mengder maneter tok livet av over 600.000 fisk blir deler av driften på Isle of Skye avviklet umiddelbart.

(Anm: Grieg Seafood avvikler virksomhet i Skottland etter manetangrep. Etter at store mengder maneter tok livet av over 600.000 fisk blir deler av driften på Isle of Skye avviklet umiddelbart. Selskapet opplyser at det tar et tap på 100 millioner i tredje kvartal. Oppdrettselskapet viser til en hendelse med «høy dødelighet» når det fredag melder at virksomheten på Isle of Skye i Skottland avvikles. Mellom juli og september førte nemlig en stor mengde maneter til at 627.000 fisk døde. Antallet tilsvarer 1.500 tonn. – Det er snakk om veldig små mikro-maneter. De legger seg på gjellene til fisken og blokkerer for oksygenopptaket, forteller administrerende direktør, Andreas Kvame til E24. (e24.no 18.9.2020).)

- Havforskere beskyldes for å være kjøpt og betalt. (- Etter at Havforskningsinstituttet sa at oppdrettsnæringen ikke er årsak til laksedøden har forskerne blitt anklaget for å være oppdrettsvennlige.)

(Anm: Havforskere beskyldes for å være kjøpt og betalt. Etter at Havforskningsinstituttet sa at oppdrettsnæringen ikke er årsak til laksedøden har forskerne blitt anklaget for å være oppdrettsvennlige. – Vi blir vanligvis beskyldt for det motsatte, sier forskningsdirektøren. Laks er et av tre tema som gjentatte ganger har ført til hets. FAGDIREKTØR: Havforskningsinstituttet konkluderer med at oppdretterne ikke kan klandres for algeoppblomstringen, sier Karin Kroon Boxaspen. Det har vakt sterke reaksjoner. (nrk.no 28.7.2020).)

- Forsker skjuler telefon­nummer og stenger sosiale medie-kontoer: — Jeg har fått nok. (- I en NRK-artikkel om havforskere som ble beskyldt for å være kjøpt og betalt av oppdrettsnæringen, sa hun at hun frykter at all forskerhetsen kan føre til at forskerne vegrer seg for å delta i den offentlige debatten — Det er det verste som kan skje.)

(Anm: Forsker skjuler telefon­nummer og stenger sosiale medie-kontoer: — Jeg har fått nok. Førsteamanuensis Alexander Sandtorv opplever ubehagelige telefonsamtaler og stygge e-poster. Han ønsker en debatt om belastningen som følger av å være en forsker i offentligheten. — Særlig det siste året har jeg opplevd at trykket rundt min person har økt betraktelig. Alt fra ubehagelig oppmerksomhet på e-post og Facebook til telefonsamtaler. Etter å ha tatt en runde med meg selv, bestemte jeg meg for å ta grep. Jeg fikk nok. (…) I en NRK-artikkel om havforskere som ble beskyldt for å være kjøpt og betalt av oppdrettsnæringen, sa hun at hun frykter at all forskerhetsen kan føre til at forskerne vegrer seg for å delta i den offentlige debatten — Det er det verste som kan skje. Hvis det er noe vi trenger i dag, så er det folk som kan delta i et offentlig ordskifte om de store samfunnsutfordringene våre, og som forstår seg på hvordan påstander bygges opp, og har kunnskap nok til å mene noe om kvaliteten på det vi sier, sa hun til statskanalen. Sandtorv mener selv at han var ganske naiv da han begynte med forskningsformidling. — Finnes det en løsning på problemet du skisserer? — Jeg tror det er umulig å unngå. Vi lever i et samfunn som er så polarisert at det er vanskelig å unngå den typen ubehageligheter. Det mener jeg er helt krise. Vi trenger en stor debatt om hva slags type samfunn vi skal være, sier Sandtorv. (khrono.no 28.7.2020).)

- Når havet blir varmere kan laksen bli kvalt.

(Anm: Når havet blir varmere kan laksen bli kvalt. Heller ikke oppdrettsnæringa slipper unna klimaendringene. Siden 1980-tallet har gjennomsnittstemperaturen i havet utenfor norskekysten økt med én grad. I de kommende tiårene er det ventet at den vil fortsette å stige, ifølge forskere. (…) Kommer temperaturene over 16 grader, vil veksten stanse opp og den vil måtte bruke mer energi på stresshåndtering. – Stress er ikke bra. Da vil man få dårligere fiskekvalitet, og mer sykdom. Fisken vil håndtere behandlingen dårligere. Og så videre. (nrk.no 21.5.2020).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Mangler målinger av giftgass – som kan ha rammet halvparten av landbaserte oppdrettsanlegg.

(Anm: Mangler målinger av giftgass – som kan ha rammet halvparten av landbaserte oppdrettsanlegg. Mattilsynet tror det tar lang tid før man kan vite hvor ofte oppdrettsanlegg rammes av hydrogensulfid. Slam kan hope seg opp i biofolteret til landbaserte oppdrettsanlegg og føre til at giftig gass dannes. Her fra et såkalt moving bed biofilter. Hydrogensulfid oppstår i oksygenfattig vann når organisk materiale brytes ned uten oksygen. Et typisk tilfelle hvor det kan føre til problemer i oppdrettsanlegg, er hvis vann blir stående i et rør som ikke brukes, såkalt dødvann. (tu.no 23.7.2020).)

- Eksperter mener landbaserte oppdrettsplaner er realistiske. (- Odd-Ivar Lekang tror USA kan komme til å sperre for norsk laks om landbasert produksjon tar av.)

(Anm: Eksperter mener landbaserte oppdrettsplaner er realistiske. Å produsere 350.000 tonn laks i landbaserte anlegg nært markedet er ikke urealistisk, mener to eksperter. Men det kan ta tid. Odd-Ivar Lekang tror USA kan komme til å sperre for norsk laks om landbasert produksjon tar av. TU har denne uken skrevet om norske prosjekter som tar sikte på å produsere til sammen 350.000 tonn laks i USA og Asia. (tu.no 30.7.2020).)

- Kloakken skjulte coronabombe: I den amerikanske nasjonalparken Yosemite var det ingen som viste tegn til å være smittet av coronaviruset. (- Forskerne innhentet prøver fra avføring i perioden 30. juni til 6. juli, og det viste seg at viruset absolutt var tilstede. Basert på prøvene beregner forskerne at så mange som 170 personer som oppholdt seg i parken den uken kan ha vært smittet.) (- Ifølge avisa kan forskerne påvise coronaviruset mye tidligere i avføring enn ved den tradisjonelle prøven fra slimhinner i nesa.)

(Anm: Kloakken skjulte coronabombe: I den amerikanske nasjonalparken Yosemite var det ingen som viste tegn til å være smittet av coronaviruset. Ifølge The San Fransisco Chronicle var det heller ingen som hadde testet positivt for covid-19 hos nasjonalparkens klinikk. Prøver fra to kloakk-renseanlegg fortalte imidlertid en annen historie. Forskerne innhentet prøver fra avføring i perioden 30. juni til 6. juli, og det viste seg at viruset absolutt var tilstede. Basert på prøvene beregner forskerne at så mange som 170 personer som oppholdt seg i parken den uken kan ha vært smittet. Ifølge avisa kan forskerne påvise coronaviruset mye tidligere i avføring enn ved den tradisjonelle prøven fra slimhinner i nesa. Mer enn fire millioner mennesker besøker Yosemite hvert år, noe som utgjør stor risiko for virusspredning. Forskerne vil nå fortsette å teste kloakken i parken, for å holde en viss oversikt over smittefaren. (dagbladet.no 23.7.2020).)

- Oppdrettsanlegg i Troms må slakte 750.000 laks.

(Anm: Oppdrettsanlegg i Troms må slakte 750.000 laks. Oppdrettsanlegget Salaks i Bjørga i Sørreisa kommune må slakte 750.000 laks etter funn av en alvorlig og smittsom sykdom. Etter at det har blitt gjort flere funn av den alvorlige virussykdommen Infeksiøs lakseanemi (ILA) ved Salaks i Bjørga i Solbergfjorden, har Mattilsynet pålagt oppdrettsanlegget å slakte ned all laksen de har. Det skriver Folkebladet. – Det er ikke ønskelig fra vår side å fjerne all laksen, men det er etter pålegg, sier daglig leder i Salaks AS, Odd Bekkeli, til avisen. (dn.no 28.6.2020).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Snart spiser du denne til middag. Kanskje. (- Lysing kåres til den «nye» torsken, og kan bli den store klimavinneren når havet blir varmere.)

(Anm: Snart spiser du denne til middag. Kanskje. Lysing kåres til den «nye» torsken, og kan bli den store klimavinneren når havet blir varmere. Men vil vi egentlig ha den på middagsbordet? (nrk.no 9.6.2020).)

- Frp-Søviknes: – Greta Thunberg burde heie på norsk oljeproduksjon og Johan Sverdrup-feltet spesielt. (- Dessverre er det symbolpolitikk og skremselspropaganda som får styre den viktige klimadebatten.) (- Naturgass er ikke uten utslipp, men det er bedre enn alternativ, som er kraft fra sterkt forurensede kullkraftverk.)

(Anm: TERJE SØVIKNES, 2. nestleder Frp og tidligere olje- og energiminister. Frp-Søviknes: – Greta Thunberg burde heie på norsk oljeproduksjon og Johan Sverdrup-feltet spesielt. Greta Thunberg burde hyllet nordisk klimapolitikk, fremfor å forsøke å narre folk til å tro at de nordiske landene er årsaken til klimaendringer. Dessverre er det symbolpolitikk og skremselspropaganda som får styre den viktige klimadebatten. (vg.no 15.11.2019).)

- Kjetil B. Alstadheim, kommentar. Norge selger grønn olje, Australia selger snilt kull. DAVOS. Hva er forskjellen på norsk olje og australsk kull? (- Mindre enn man skulle tro.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, kommentar. Norge selger grønn olje, Australia selger snilt kull. DAVOS. Hva er forskjellen på norsk olje og australsk kull? Mindre enn man skulle tro. Ekstremvær truer veksten i verdensøkonomien, ifølge IMF. Det vises til orkaner i Karibia, flommer i østlige Afrika, tørke i sørlige Afrika – og tørke og branner i Australia. Bildet viser Sharnie Moren og hennes 18 måneder gamle datter Charlotte som ser på tykk røyk fra buskbranner nær Coffs Harbour i Australia i november. (dn.no 22.1.2020).)

- Nature om Greta Thunberg: Var en av de 10 mest innflytelsesrike for vitenskapen i 2019. Klima. (- Hun kanaliserte sin generasjons sinne, skriver Nature.) (- Det prestisjetunge tidsskriftet Nature peker hvert år på ti personer de mener har vært spesielt viktige for vitenskapen det siste året, og det er på denne listen, kjent som «Nature's 10», de løfter fram Thunberg.)

(Anm: Nature om Greta Thunberg: Var en av de 10 mest innflytelsesrike for vitenskapen i 2019. Klima. Hun kanaliserte sin generasjons sinne, skriver Nature. — Vi mener jo at klimaforskningen har vært relevant i tretti år, men Thunberg har til gangs gjort den relevant, sier klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero. Det har ikke manglet på oppmerksomhet for Greta Thunberg det siste året. Hun er blitt hyllet for å ha inspirert en global bevegelse etter at hun satte seg ned foran Riksdagen i Stockholm fredag etter fredag, og streiket mot manglende klimahandling fra politisk hold. I oktober ble hun tildelt Nordisk Råds miljøpris. «Insisterende og overbevisende har hun oppfordret verden til å lytte på forskningen og handle ut fra fakta», het det i begrunnelsen fra Nordisk Råd. Thunberg takket nei til prisen. Senere ble hun utpekt til årets person, av Time Magazine. Nå løftes hun også som en av de mest innflytelsesrike for vitenskapen i 2019, og det er ikke av hvem som helst. Det prestisjetunge tidsskriftet Nature peker hvert år på ti personer de mener har vært spesielt viktige for vitenskapen det siste året, og det er på denne listen, kjent som «Nature's 10», de løfter fram Thunberg. (khrono.no 7.1.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest. (- Når norske byråkrater vil ha forskningsbasert kunnskap, bruker de Google eller spør en kollega.) (- Et klart ideal er at offentlig byråkrati skal være oppdatert på både det siste og det nest siste av forskning innenfor en rekke områder.) (- Veldig mye forskning finansieres av departementer, som begrunner pengebruken med at kunnskapen kan hjelpe dem å utforme norsk politikk.)

(Anm: Norske byråkrater leser sjelden forskning, de gjør heller som folk flest. Når norske byråkrater vil ha forskningsbasert kunnskap, bruker de Google eller spør en kollega. Et klart ideal er at offentlig byråkrati skal være oppdatert på både det siste og det nest siste av forskning innenfor en rekke områder. Veldig mye forskning finansieres av departementer, som begrunner pengebruken med at kunnskapen kan hjelpe dem å utforme norsk politikk. Barnevern, skole og klima er tre eksempler på områder hvor norsk offentlig forvaltning investerer tungt i forskning. Men hva skjer egentlig med forskningen etter at den har forlatt forskerens arbeidspult? Blir den lest og brukt av dem som har betalt for den? Hvordan får for eksempel en byråkrat i Nærings- og fiskeridepartementet tilgang på forskning innenfor sitt felt? Og bruker hun den? (…) Mer enn «spør en venn» Håkon Kavli er avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet. Han mener funnene bør nyanseres litt. – Det at undersøkelsen får så høy frekvens av kollegastøtte, er ikke så rart. Dette er ikke akkurat «spør en venn», sier Kavli. Kavli mener det er naturlig at man først spør en kollega om råd, når man leter etter forskning. (forskning.no 16.12.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Thunberg ut mot norsk oljeutbygging. Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg langer ut mot utbyggingen av det norske oljefeltet Johan Sverdrup. (- På Twitter lenker Thunberg til en Financial Times-artikkel, der blant annet Equinors konserndirektør for utvikling og produksjon Norge, Arne Sigve Nylund, uttaler at «vi har felt her som vil produsere i minst 50 år».)

(Anm: Thunberg ut mot norsk oljeutbygging. Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg langer ut mot utbyggingen av det norske oljefeltet Johan Sverdrup. På Twitter lenker Thunberg til en Financial Times-artikkel, der blant annet Equinors konserndirektør for utvikling og produksjon Norge, Arne Sigve Nylund, uttaler at «vi har felt her som vil produsere i minst 50 år». – Selv om vi er i starten av en klima- og miljømessig krisesituasjon, åpner Norge Vest-Europas største oljefelt, skriver Thunberg. I desember oppfordret Thunberg sammen med 15 andre barn fra 13 land statsminister Erna Solberg (H) til å stanse letingen etter og utvinningen av olje og gass. (aftenposten.no 2.1.2020).)

- Johan Sverdrup: Norway’s big bet on a rosy future for oil. (- Feltet i Nordsjøen er blitt det største i Vest-Europa, men polariserer folkemeningen.)

(Anm: Johan Sverdrup: Norway’s big bet on a rosy future for oil. The field in the North Sea has become the biggest in western Europe but polarises opinion. An oil drilling platform sits on board the world's largest construction vessel, the Pioneering Spirit, in the Bomla fjord near Leirvik, ahead of its transportation to the Johan Sverdrup oil field in Norway © Bloomberg (ft.com 1.1.2020).)

- Thunberg hardt ut mot norsk oljeutbygging – får kontant svar fra Listhaug. (- Hun burde heller hylle feltet, mener olje- og energiministeren.)

(Anm: Thunberg hardt ut mot norsk oljeutbygging – får kontant svar fra Listhaug. Klimaaktivist Greta Thunberg langer ut mot utbyggingen av det norske oljefeltet Johan Sverdrup. Hun burde heller hylle feltet, mener olje- og energiministeren. (…) – Greta Thunberg burde hylle Johan Sverdrup og norsk energipolitikk som en del av løsningen, sier Listhaug til NTB. Hun mener at Thunberg og andre miljøforkjempere bør juble for at Johan Sverdrup-feltet har utslipp som er blant de laveste i verden. (nettavisen.no 2.1.2020).)

-  Sylvi Listhaug vil pumpe opp mer olje: – Vi skal gjøre det vi kan for å finne nye Johan Sverdrup-felt. (- 200 millioner kroner hver eneste dag er så ufattelige verdier at vi ikke klarer å ta det innover oss, sa Listhaug.)

(Anm: Sylvi Listhaug vil pumpe opp mer olje: – Vi skal gjøre det vi kan for å finne nye Johan Sverdrup-felt. Olje- og energiminister Sylvi Listhaug vil huske åpningen av Johan Sverdrup-feltet resten av livet. Konsernsjef Eldar Sætre mener funnet av feltet er det største i hans 40 år lange karriere. (…) 200 millioner kroner hver eneste dag er så ufattelige verdier at vi ikke klarer å ta det innover oss, sa Listhaug. (aftenposten.no 7.1.2020).)

(Anm: Klimaforsker mener Equinor styrker satsingen på olje og gass: – Strategisk grep (dn.no 6.1.2020).)

- Politikerne hindrer oss i å delta i demokratiet!

(Anm: Politikerne hindrer oss i å delta i demokratiet! Helena Hertzberg Bugge (15) nestleder i Oslo Grønn Ungdom; Mira Reinvang (13) varamedlem i styret i Oslo Grønn Ungdom; Sofie Sinnes (13) medlem i Grønn Ungdom. Denne uken stemte Stortinget ned forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om å innføre politisk streikerett for skoleelever. Det er pinlig at politikerne prøver å hindre oss i å delta i demokratiet. (aftenposten.no 16.11.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- 0,2 prosent av Equinor er fornybart. Så hva er vitsen med å skille ut den grønne fliken fra selskapet?  (- Tallene som finnes med liten skrift i Equinors halvtårsresultat kan gi grunn til å spørre: «Hva er det egentlig å skille ut»?)

(Anm: 0,2 prosent av Equinor er fornybart. Så hva er vitsen med å skille ut den grønne fliken fra selskapet? Halvtårsregnskapet fra energiselskapet viser at grønnfargen er marginal. Hywind Tampen er det perfekte fornybarprosjektet for Equinor: Havvind som drifter olje- og gassinstallasjoner. For selskapet er 99,8 prosent fossilt, viser regnskapstallene. De siste ukene har det vært mye snakk om Equinor bør deles opp i et olje- og gasselskap og i et fornybart selskap. Ikke minst har det faktum at Aker nå etablerer egne selskaper for havvind og karbonfangst, satt fart i debatten. Tallene som finnes med liten skrift i Equinors halvtårsresultat kan gi grunn til å spørre: «Hva er det egentlig å skille ut»? (tu.no 24.7.2020).)

- Debatt: Oljeindustri og klima. (- Solberg kan godt mene at norsk velferd bør gå foran alt, og at vi derfor må pumpe opp mest mulig norsk olje og gass.) (- Men å stadig rote og blande sammen hensyn til norsk velferd gjennom oljeutvinning, og klima, gir skuffende lavt nivå for en statsminister.)

(Anm: Debatt: Oljeindustri og klima. Driver Solberg feilinformasjon, eller er hun dum? Nå har det skjedd igjen. Erna Solberg gjentar samme feilslutning ustanselig. REN MEN SKITTEN: Norsk olje er riktignok relativt ren å produsere, men fortsatt veldig skitten å bruke, skriver innsenderen. Her er Erna Solberg på åpningen av Johan Sverdrupfeltet 7. jan. Erna Solberg forsvarer ved åpningen Sverdrup-feltet at Norge bør forurense mer. Fordi det er bra for norsk velferd. Problemet er at hun igjen roter det til. Diskusjonen dreide seg ikke om norsk velferd gjennom oljeproduksjon, men om klimaet på jorda. Solberg kan godt mene at norsk velferd bør gå foran alt, og at vi derfor må pumpe opp mest mulig norsk olje og gass. Eller at hensyn til klima er det viktigste. Men å stadig rote og blande sammen hensyn til norsk velferd gjennom oljeutvinning, og klima, gir skuffende lavt nivå for en statsminister. (dagbladet.no 8.1.2020).)

- Thunberg: Verdens ledere mangler innsikt.

(Anm: Thunberg: Verdens ledere mangler innsikt. Den unge, svenske klimaaktivisten Greta Thunberg langer på nytt ut mot verdensledere og selskaper som ikke tar klimatruslene på alvor. (…) Thunberg langet også nylig ut mot Norge og norsk oljeproduksjon. (aftenposten.no 10.12.2019).)

- Varmegradene som vil endre alt. Verden blir varmere. Men er det så farlig, da? (- Trykk her for å hoppe til 1,5 grad | 2 grader | 3 grader | Eller her for å lese om hvordan vi kan stoppe det)

(Anm: Varmegradene som vil endre alt. Verden blir varmere. Men er det så farlig, da? (…) Verden er nå 1 grad varmere enn den var på 1850-tallet. Før vi begynte å bruke olje, kull og gass. Årsaken er at vi slipper ut mer karbondioksid, CO₂, enn jorda klarer å svelge unna. (…) Hva skjer da? Hvordan blir verden om temperaturen øker til 1,5, 2 eller grader? Ved hjelp av ni internasjonale klimaforskere, mange forskningsrapporter, og et utvalg av hendelser, skal vi gi deg tre sannsynlige fremtidsscenarioer. Trykk her for å hoppe til 1,5 grad | 2 grader | 3 grader | Eller her for å lese om hvordan vi kan stoppe det (nrk.no 29.12.2019).)

- Flere unge er positive til olje – tror utviklingen skyldes PR og reklame. Natur og Ungdom mener forklaringen på den økte oljepositiviteten er klar. (- Totalt stiller 26 prosent av befolkningen seg positive til bruken av olje som energikilde, opp fra 19 prosent i 2016. Det kommer fram av «Klimabarometeret 2019», som ble gjennomført av Kantar.) (- Flere unge er positive: Andelen som er positive til olje som energikilde har økt fra 13 til 27 prosent blant dem under 30 siden 2016.)

(Anm: Flere unge er positive til olje – tror utviklingen skyldes PR og reklame. Natur og Ungdom mener forklaringen på den økte oljepositiviteten er klar. Totalt stiller 26 prosent av befolkningen seg positive til bruken av olje som energikilde, opp fra 19 prosent i 2016. Det kommer fram av «Klimabarometeret 2019», som ble gjennomført av Kantar. Størst prosentvis økning har det vært blant dem under 30, og 27 prosent av de spurte i denne aldersgruppen sier de er oljepositive. Gruppen havner dermed over gjennomsnittet. - Jeg tror dette kan komme av at det har blitt mer fokus på oljefondet og hva olja betyr for norsk økonomi, samt et ønske om å sikre framtidige generasjoner, sier avdelingsleder Eva Fosby Livgard i Kantar til Klassekampen. Forsker Bård Lahn fra Cicero senter for klimaforskning synes den økende oljeoppslutningen er svært overraskende, spesielt sett i lyset av den offentlige debatten de siste årene, der utfasing av oljen har vært et sentralt tema. Leder Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom tror utviklingen skyldes vellykket reklame fra oljebransjen. (kampanje.no 7.1.2020).)

- Time kårer Greta Thunberg til årets person.

(Anm: Time kårer Greta Thunberg til årets person. Greta Thunberg tok nok et kraftig oppgjør med verdens ledere under klimamøtet i Madrid. I dag ble klimaikonet kåret til «årets person» av det prestisjefylte nyhetsmagasinet Time Magazine. Den svenske 16-åringen ble kjent da hun satte i gang skolestreik for klima i august i fjor. Hun har inspirert ungdommer over hele verden til å engasjere seg i klimasaken. (nrk.no 11.12.2019).)

- Forskning: Thunbergs kompromissløshet er effektiv.

(Anm: Forskning: Thunbergs kompromissløshet er effektiv (aftenposten.no 2.12.2019).)

- Slik har Greta Thunberg brukt sosiale medier i klimakampen: - Umulig å forestille seg hvor stort det er blitt. (- Thunberg og Obama: Etter at de møtte hverandre i september, delte den tidligere amerikanske presidenten et bilde av de to sammen på Instagram.) (- Det gjorde ikke Thunberg.)

(Anm: Slik har Greta Thunberg brukt sosiale medier i klimakampen: - Umulig å forestille seg hvor stort det er blitt. Fersk analyse kartlegger Greta Thunbergs vekst i sosiale medier. Rådgiver mener bedrifter har mye å lære av «årets person». Thunberg og Obama: Etter at de møtte hverandre i september, delte den tidligere amerikanske presidenten et bilde av de to sammen på Instagram. Det gjorde ikke Thunberg. (kampanje.no 11.12.2019).)

- Årets ord 2019 er klimabrøl. (- Ordet viser den kraftfulle og alarmerende styrken i de unges klimaengasjement.) (- I løpet av året har Greta Thunberg gitt sin generasjon en stemme og et ansikt gjennom engasjementet hun har vist.) (- Engasjementet har spredd seg også til oss i Norge, og vi ser tydelig at det preger nyorda som kom inn i norsk i året som gikk.)

(Anm: Årets ord 2019 er klimabrøl. Klimabrøl topper lista over de ti mest interessante nyorda i 2019. Ordet viser den kraftfulle og alarmerende styrken i de unges klimaengasjement.
I 2019 har debatten rundt de globale klimaendringene for alvor prega nyhetsbildet både nasjonalt og internasjonalt. (…) I august samla tusenvis av mennesker seg til markeringer i femten norske byer for å rope ut budskapet sitt. De oppmøtte mente det blir gjort for lite for å hindre den globale oppvarminga. Markeringa ble kalt klimabrølet, og Språkrådet mener klimabrøl fortjener å løftes fram som årets ord. (aftenposten.no 3.12.2019).)

- Erna Solberg: – Vi har selvfølgelig en klima­krise, men bør vente med å bruke de største ordene.  

(Anm: Erna Solberg: – Vi har selvfølgelig en klima­krise, men bør vente med å bruke de største ordene. (nrk.no 2.12.2019).)

- Høyres programkomité-leder: Nå må Høyre sette arbeidsplasser foran miljøet.

(Anm: Høyres programkomité-leder: Nå må Høyre sette arbeidsplasser foran miljøet. Koronapandemien kaster om på Høyres neste stortingsprogram. Programkomiteens leder, Linda Hofstad Helleland, sier at Norge nå må ta mindre hensyn til miljøet for å skape nye arbeidsplasser. (…) Med ett er arbeidsledigheten på sitt høyeste siden 1930-tallet. (…) – Vi har jo ikke et reiseliv å skatte lenger, sier Helleland, som også er regjeringens distriktsminister. (…) Norge har hatt råd til å la være å skape nye arbeidsplasser av hensyn til miljøet, forteller Helleland. (aftenposten.no 28.4.2020).)

- Høyre-ledere i nord støtter kontroversielt miljøutsagn fra Helleland.

(Anm: Høyre-ledere i nord støtter kontroversielt miljøutsagn fra Helleland. Etter koronakrisen må vekst ha høyere prioritet enn vern. Det budskapet kommer fra Høyres leder i Troms og Finnmark, Geir-Inge Sivertsen.  Å la vern gå foran vekst, er luksus Norge ikke vil ha råd til etter koronakrisen. Dette budskapet fra lederen av Høyres programkomité, Linda Hofstad Helleland, førte til bråk i deler av Høyre. Men nå får hun støtte nordfra. (aftenposten 1.5.2020).)

- Erna-stjerna lyser svakere. (- «Jeg ville ikke brukt de ordene» har hun pleid å si.) (- Og så har hun trukket på skuldrene og gått videre.)

(Anm: Erna-stjerna lyser svakere. Statsminister Erna Solberg har hatt noen dårlige uker. Sylvi Listhaugs siste sprell har truffet henne midtskips. Noe har skjedd med Erna Solberg. Der hun tidligere kunne legge de fleste baller døde med en enkel berøring, snakker hun seg nå inn i problemer. Hun har gjort det i Thommessen-saken, hun har gjort det i #metoo-saken og nå sist i håndteringen av Sylvi Listhaugs Facebook-post om Ap på terroristenes side. Alt dette har skjedd etter at hennes tidligere presserådgiver og spinndoktor Sigbjørn Aanes har sluttet. Har Solberg pådratt seg et kommunikasjonsproblem? (…) Til nå har Solberg håndtert dette stadig mer suverent. Hun har ikke forsøkt å legge skjul på de interne spenningene. «Jeg ville ikke brukt de ordene» har hun pleid å si. Og så har hun trukket på skuldrene og gått videre. Folk er folk og alle er forskjellige. Hos meg er det takhøyde og plass til alle. (vg.no 13.3.2018).)

- Solberg i nyttårstalen: – Regjeringen vil kartlegge årsakene til psykiske helseutfordringer blant unge.

(Anm: Solberg i nyttårstalen: – Regjeringen vil kartlegge årsakene til psykiske helseutfordringer blant unge. Statsminister Erna Solberg brukte talen første nyttårsdag til å varsle at regjeringen vil ta initiativ for å kartlegge årsakene til at særlig unge jenter får psykiske helseutfordringer. Statsminister Erna Solberg hadde også selvmord som tema i sin tale til folket første nyttårsdag. Hun minnet om at i 2018 tok 674 personer livet av seg i Norge. (…) – I mange land får flere unge psykiske helseutfordringer. Det øker særlig blant jenter. Vi vet ikke hvorfor, sa Solberg og la til: Regjeringen vil derfor ta et initiativ for å kartlegge årsakene. Da kan vi også komme nærmere løsninger som virker. (…) 2020 blir et viktig år for FNs bærekraftsmål som er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. (…) Det er allerede klart at Norge ikke når Stortingets mål for klimakutt innen 2020. (aftenposten.no 1.1.2020).)

- «Du kan få hjelp», sa Maud Angelica. Hun har helt rett. Og nå skal hjelpen bli enda bedre. (- I første rekke står fastlegen og legevakten som kan kontaktes av alle som sliter, og pårørende som er bekymret for dem.)

(Anm: «Du kan få hjelp», sa Maud Angelica. Hun har helt rett. Og nå skal hjelpen bli enda bedre. | Erna Solberg, statsminister (H). Du kan få hjelp – og ting kan bli bedre, sa Maud Angelica til dem som sliter med selvmordstanker. Hun har helt rett. Vi skal sørge for at hjelpen blir enda bedre. (…) Forebygging og lett tilgjengelig hjelp der folk bor er en viktig del av sikkerhetsnettet vårt. I første rekke står fastlegen og legevakten som kan kontaktes av alle som sliter, og pårørende som er bekymret for dem. (aftenposten.no 15.1.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- «Klimaendringene tar liv». (- Hvis jorden var et menneske hadde prognosen vært dyster og behovet for akutte tiltak livsviktig.) (- Vår diagnose er kognitiv klimasvikt.)

(Anm: Karine Nordstrand. Lege og president i Leger Uten Grenser. «Klimaendringene tar liv». Hvis jorden var et menneske hadde prognosen vært dyster og behovet for akutte tiltak livsviktig. Vår diagnose er kognitiv klimasvikt. Behandlingen er politisk endring. Det snakkes bredt om klima, men altfor sjelden inngår helseperspektivet i diskusjonen. Dette til tross for at mennesker lider og dør allerede. Leger Uten Grenser er ingen klimaorganisasjon. Vårt arbeid handler om å redde liv og lindre nød i humanitære kriser. Men slike kriser oppstår ikke i et politisk vakuum – tvert imot er de ofte et resultat av politiske handlinger, eller mangel på handling. Og når politikk skaper lidelse har vi et selvpålagt mandat om å varsle på vegne av våre pasienter, for å hindre at enda flere liv går tapt. Det gjør vi nå. (dagsavisen.no 4.11.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Varmegradene som vil endre alt. Verden blir varmere. Men er det så farlig, da? (- Trykk her for å hoppe til 1,5 grad | 2 grader | 3 grader | Eller her for å lese om hvordan vi kan stoppe det)

(Anm: Varmegradene som vil endre alt. Verden blir varmere. Men er det så farlig, da? (…) Verden er nå 1 grad varmere enn den var på 1850-tallet. Før vi begynte å bruke olje, kull og gass. Årsaken er at vi slipper ut mer karbondioksid, CO₂, enn jorda klarer å svelge unna. (…) Hva skjer da? Hvordan blir verden om temperaturen øker til 1,5, 2 eller grader? Ved hjelp av ni internasjonale klimaforskere, mange forskningsrapporter, og et utvalg av hendelser, skal vi gi deg tre sannsynlige fremtidsscenarioer. Trykk her for å hoppe til 1,5 grad | 2 grader | 3 grader | Eller her for å lese om hvordan vi kan stoppe det (nrk.no 29.12.2019).)

- Gresshopper truer matforsyningen i Øst-Afrika. Øst-Afrika flommer over av gresshopper. Oppblomstringen er den verste på 25 år og truer matsikkerheten i noen av verdens mest sårbare land.

(Anm: Gresshopper truer matforsyningen i Øst-Afrika. Øst-Afrika flommer over av gresshopper. Oppblomstringen er den verste på 25 år og truer matsikkerheten i noen av verdens mest sårbare land. Nordøst i Kenya ble det denne uken meldt om en gresshoppesverm som var 60 kilometer lang og 40 kilometer bred, ifølge Intergovernmental Authority on Development (IGAD), som jobber for å fremme av utvikling i landene i Nordøst-Afrika og på Afrikas horn. Organisasjonen kaller økningen i gresshoppebestanden for en ekstremt farlig utvikling. (…) Uvanlige klimaforhold får en del av skylda for utviklingen. Deler av regionen har vært utsatt for uvanlig kraftig flom de siste ukene, noe som får følger for gresshoppebestanden. Svermene kan vedvare helt frem til juni, ifølge IGAD. Ørkengresshopper regnes som den mest skadelige av gresshoppeartene og har vært en trussel mot jordbruksproduksjonen i Afrika i århundrer, med mer eller mindre jevnlige oppblomstringer. (…) En sverm kan inneholde opptil 150 millioner insekter. - Ekstremt farlig utvikling, sier organisasjon. (aftenposten.no 17.1.2020).)

- Kloden har feber fordi så mange av oss er drevet av grådighet. (- Vi må skalere ned, senke tempoet og kjøle ned en overopphetet verden. Farvel til kong Kapitalocen. Det er på tide å legge kapitalismen bak seg, om ikke av de samme grunnene som Marx og hans tilhengere gikk inn for. Men problemet er stadig at kapitalismen vet hva alt koster, men ikke hva noe er verdt.)

(Anm: Kloden har feber fordi så mange av oss er drevet av grådighet | Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi. Vi må skalere ned, senke tempoet og kjøle ned en overopphetet verden. Farvel til kong Kapitalocen. Det er på tide å legge kapitalismen bak seg, om ikke av de samme grunnene som Marx og hans tilhengere gikk inn for. Men problemet er stadig at kapitalismen vet hva alt koster, men ikke hva noe er verdt. Nyordet ‘antropocen’ er blitt vanlig for å beskrive vår tid: Det er menneskets tidsalder, men ikke i positiv forstand. Vi Homo sapiens har nå etterlatt oss vårt økologiske fotavtrykk over hele planeten, selv der ingen mennesker har satt sin fot. Tenk bare på plasten i havet og smeltende isbreer. Det er mulig at et annet begrep ville ha vært mer presist, nemlig kapitalocen. Hensynsløst verdenssystem Planetens plager og problemer skyldes ikke strengt tatt anthropos, altså mennesket som sådant, men et verdenssystem som får oss til å oppføre oss på en bestemt måte. Kloden har feber fordi så mange av oss er drevet av grådighet, oppmuntret av en samfunnsform som krever kontinuerlig vekst i produksjon og forbruk, som er støttet av teknologiske fremskritt basert på vitenskapelige funn som i sin tur er finansiert av det samme systemet. (aftenposten.no 23.11.2019).)

(Anm: antropocen BØYNING antropocent BETYDNING OG BRUK (...) OM GEOLOGISK EPOKE (...) menneskepåvirket (naob).)

(Anm: Antropocen er en foreslått geologisk epoke som jorden nå kan sies å være inne i. Forslaget om overgangen til en ny epoke fra holocen er begrunnet i de omfattende endringene av jordens overflate som skyldes menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Melting Ice Has Revealed Artefacts From a Lost Viking Highway in Norway (sciencealert.com 17.4.2020).)

- Greta Thunberg (16) med støtteerklæring til urfolk: – Vi må høre på de, dem lider.

(Anm: Greta Thunberg (16) med støtteerklæring til urfolk: – Vi må høre på de, dem lider. MADRID (NRK): 16-åringen mener urfolk blir hardest rammet av klimaforandringene. Greta Thunberg (16) har reist hele verden med sitt skilt hvor det står «Skolstrejk för klimatet». Da hun ankom Madrid var det fullstendig kaos. Etter å ha brøytet seg frem inne på klimatoppmøtets område, fikk hun omsider prate til FN og hele verdens ører. Blant temaene hun tok opp mandag var urfolk og hvordan de blir påvirket av klimaforandringene. Budskapet var klart og tydelig. – Urfolk lider og deres rettigheter blir brutt over hele verden. De er også blant dem som blir truffet hardest og mest av klimaforandringene, sier Thunberg før hun fortsatte: – De har levd i ett med naturen i hundrevis av år. Vi må lytte til de, de har mye kunnskap, sier Thunberg. (nrk.no 9.12.2019).)

- Han jobber for å hindre krav om klimaerstatning. (- Skal fattige land kunne kreve klimakompensasjon fra land som har tjent seg rike på CO2-utslipp?) (- Norge vil ikke det.)

(Anm: Han jobber for å hindre krav om klimaerstatning. MADRID. Skal fattige land kunne kreve klimakompensasjon fra land som har tjent seg rike på CO2-utslipp? Norge vil ikke det. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har fått i oppdrag å løse en av de vanskeligste flokene under klimamøtet Cop 25 i Madrid. (aftenposten.no 12.12.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Kina holder i klimanøkkelen. (- Hvor går veien videre? Det er to oppfatninger her. Den ene er at Kina er på full fart inn i fornybarsamfunnet. Den andre er at Kina stadig åpner nye kullkraftverk, skriver kronikkforfatterne.)

(Anm: Kina holder i klimanøkkelen | Dag O. Hessen, professor i biologi, Universitetet i Oslo - Nils Chr. Stenseth, professor i biologi, Universitetet i Oslo. Så er også Kina en del av verden, og hva USA, India og alle vi andre foretar oss, er ikke uten betydning. Hvor går veien videre? Det er to oppfatninger her. Den ene er at Kina er på full fart inn i fornybarsamfunnet. Den andre er at Kina stadig åpner nye kullkraftverk, skriver kronikkforfatterne. Klodens klima er i dramatisk endring. Sammen med kinesiske forskere har vi analysert hvordan utviklingen i kinesisk økonomi og befolkning er koblet til energibruk, energieffektivisering og CO₂-utslipp. Kina sitter med nøkkelen til å berge klimaet, men også Norge må bidra. Dårlige utsikter Verdens ledere har nettopp vært samlet i Madrid for å følge opp Parisavtalen. (aftenposten.no 11.12.2019).)

- Luftforurensningen i Kina: Verre enn før pandemien.

(Anm: Luftforurensningen i Kina: Verre enn før pandemien. Kina åpner sakte, men sikkert opp samfunnet etter måneder i «lockdown». (…) I en rapport fra den finske forskerorganisasjonen Center for Research on Energy and Clean Air kommer det fram at andelen ozon, nitrogendioksid og svoveldioksid er større enn tilsvarende periode i fjor. (dagbladet.no 24.5.2020).)

- Klimaorganisasjoner ut mot Listhaug: – Står for en gammeldags, faktafornektende klimapolitikk.

(Anm: Klimaorganisasjoner ut mot Listhaug: – Står for en gammeldags, faktafornektende klimapolitikk. Sylvi Listhaug har sagt at vindkraft forsøpler havet, at det ikke finnes bevis for menneskeskapte klimaendringer, og at vi må ha mer oljeutvinning i nord. Nå mener miljøorganisasjonene at hun må ta avstand fra uttalelsene. Under dagens pressekonferanse ble Sylvi Listhaug, Norges nye olje- og energiminister, pepret med spørsmål om klimasynet sitt. Lo av klimahysteri Men i 2011 sa Listhaug nettopp at det ikke er bevis for menneskeskapte klimaendringer. Hun uttalte til VG at hun mente den daværende rødgrønne klimapolitikken var en «dekkoperasjon»: – Jeg synes det er kommet flere og flere argumenter for å være kritisk til den propagandaen regjeringen leverer. Det er ikke bevist at menneskelige co₂-utslipp fører til klimaendringer. Det er først og fremst en unnskyldning for å innføre mer skatter og avgifter, sa Listhaug den gang. Da hun ble konfrontert med uttalelsene sine i 2013, unngikk hun å svare på om hun fortsatt sto for uttalelsen. (dagbladet.no 18.12.2019).)

- Listhaug skal få vurdert habiliteten i sak om vindkraftutbygging. (– Jeg mener vindmøller er noe svineri fordi det bidrar til forsøpling av norsk natur, uttalte Sylvi Listhaug til TV2.)

(Anm: Listhaug skal få vurdert habiliteten i sak om vindkraftutbygging. – Jeg må få vurdert habiliteten min i den saken, siden jeg har uttalt meg om den, sier den nye olje- og energiministeren om Haramsfjellet-prosjektet som er påklaget til departementet. Den nye olje- og energiministeren reiste i sommer til Haramsøya i hjemfylket Møre- og Romsdal for å protestere mot utbyggingen av vindkraft. Selv tok hun til orde for utbygging til havs. (…) Hun fortsatte med å si at «vi skal gjøre alt vi kan for å få stanset utbyggingen» av de ni vindmøllene på Haramsøya. (e24.no 18.12.2019).)

- Greta Thunberg ber Erna Solberg ta grep.

(Anm: Greta Thunberg ber Erna Solberg ta grep. Thunberg med bønn til Solberg. Klimaaktivist Greta Thunberg og 15 andre barn ber Erna Solberg og Norge slutte å lete etter nye olje- og gassfelt. Det opplyser advokatfirmaet Hausfeld, som representerer de totalt 16 barna - inkludert Greta Thunberg (16). (dagbladet.no 10.12.2019).)

- Erna forsvarer Sylvi: - Ikke klimafornekter.

(Anm: Erna forsvarer Sylvi: - Ikke klimafornekter. Statsminister Erna Solberg (H) sier Sylvi Listhaug (Frp) tror på menneskeskapte klimaendringer. KLIMAENDRINGER: Statsminister Erna Solberg (H) sier Sylvi Listhaug (Frp) tror på menneskeskapte klimaendringer. (dagbladet.no 18.12.2019).)

- KLIMATOPPMØTET I MADRID: - Greta Thunberg: – De hører oss, men handler ikke.

(Anm: Greta Thunberg: – De hører oss, men handler ikke. – Vi har streiket i ett år, men i bunn og grunn har ingenting skjedd, sa Greta Thunberg da hun møtte pressen etter ankomst til Madrid og FNs klimakonferanse. (tu.no 6.12.2019).)

- Det svarte skiftet: Frps plan er at Sylvi Listhaug skal kapre oljearbeidere fra Ap og Høyre.

(Anm: Det svarte skiftet: Frps plan er at Sylvi Listhaug skal kapre oljearbeidere fra Ap og Høyre. Frp-leder Siv Jensen setter sin kanskje viktigste politiker og største stemmesanker, Sylvi Listhaug, til å fronte et politikkområde som Frp ønsker sakseierskap til – alene: Olje og gass. (aftenposten.no 18.12.2019).)

- 50 år med oljeeventyr. (- Derfor skal petroleumsnæringen utvikles videre, ikke stenges ned. Ekofiskfeltet var starten på eventyret som har gjort Norge til et av verdens rikeste land, med tidenes beste velferdssamfunn. Dette må vi sikre for kommende generasjoner.) (- Fyller på nasjonens «sparegris».) (- Helt annet samfunn uten oljen.) (- Hverdagshelter.) (- «Stolt oljearbeider».) (- Det ble starten på en kampanje mot «oljeskam».)

(Anm: 50 år med oljeeventyr | Sylvi Listhaug, olje- og energiminister (Frp). Derfor skal petroleumsnæringen utvikles videre, ikke stenges ned. Ekofiskfeltet var starten på eventyret som har gjort Norge til et av verdens rikeste land, med tidenes beste velferdssamfunn. Dette må vi sikre for kommende generasjoner. (…) Men i en tid hvor noen politikere tror vi kan stenge ned norsk olje- og gassproduksjon og samtidig bevare en velferd som andre land bare kan drømme om, er det viktig å huske på historien. (…) Fyller på nasjonens «sparegris» Norsk oljeteknologi er i front i verden og er avgjørende for å skape grønn vekst og nye bedrifter på fastlandet. (…) Vi er verdensledende på petroleumsindustri, med lave utslipp sammenlignet med tilsvarende produksjon i mange andre land. Næringen sysselsetter i dag ca. 140.000 personer som hver dag jobber for at du og jeg kan leve det livet vi gjør. LES OGSÅ Oljefondet har passert 10.000 milliarder kroner Helt annet samfunn uten oljen Inntektene fra olje og gass har sikret oss utbygging av barnehager og skoler og gjort at vi kan ansette flere lærere, sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter. (…) Neste år skal vi fase inn 245 milliarder kroner fra avkastningen på oljefondet. Det er omtrent det samme som vi bruker på helsebudsjettet. Uten disse pengene hadde politikerne i Norge måttet kuttet store beløp på andre viktige samfunnsbehov. (…) LES OGSÅ Trygderegningen til dagens unge vokser med 100 milliarder kroner. Men det kunne vært mye verre. (…) Hverdagshelter (…) Næringen er utrolig viktig for Distrikts-Norge også fordi den gjør at man kan bygge og bo i grisgrendte strøk og pendle til jobb i perioder. Man må ha jobb og inntekt for å kunne bo i Distrikts-Norge. LES OGSÅ Equinor-elektriken skrev «stolt oljearbeider» på Facebook. Det ble starten på en kampanje mot «oljeskam». (aftenposten.no 23.12.2019).)

- Til vår nye oljeminister: Oljebransjen må omstilles, ikke utvikles. (- Det er noe Sylvi Listhaug ikke svarer på.)

(Anm: Til vår nye oljeminister: Oljebransjen må omstilles, ikke utvikles | Haakon Riekeles, samfunnsøkonom i Civita. Sylvi Listhaug (Frp) ble 18. desember utnevnt til ny olje- og energiminister. Det er noe Sylvi Listhaug ikke svarer på. Vår nye olje- og energiminister, Sylvi Listhaug (Frp), skriver i en kronikk i Aftenposten 23. desember om 50 års oljeeventyr. Kronikken gir en god beskrivelse av alt oljen har betydd for landet vårt de siste tiårene. Å kjenne til fortiden og å være takknemlig for det oljebransjen har gitt oss, er vel og bra. Problemet er bare at det ikke gir spesielt mye veiledning for fremtiden. Kjører man i full fart med blikket festet i bakspeilet, er faren stor for at man havner i grøften i første sving. (aftenposten.no 29.12.2019).)

- Erna Solberg: – Sylvi Listhaug er ingen klimafornekter. (- Selv vil imidlertid ikke Listhaug svare like klart.)

(Anm: Erna Solberg: – Sylvi Listhaug er ingen klimafornekter. Statsministeren understreker at hennes nye olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp) mener klimaendringene er menneskeskapte. Selv vil imidlertid ikke Listhaug svare like klart. (…) Da Listhaug ble landbruksminister i 2013, ville hun ikke svare på om hun fortsatt mente det er propaganda at klimaendringene er menneskeskapte. (nrk.no 18.12.2019).)

- KOMMENTAR: Klima og næringsliv. (- I tiåret som har gått, har næringslivet skjønt alvoret av jobben som må gjøres på utslippskutt.) (- I stedet for å få fart på arbeidet med å omstille Norge og verden, har vi havnet i en slags ond sirkel: Politikere leverer ikke på de utslippskuttene de har lovet, samtidig som representanter for næringslivet har satt seg på bakbeina hver gang et tiltak har svidd litt.) (- Resultatet er at styringspartiene har vært kneblet i klimapolitikken.)

(Anm: KOMMENTAR: Klima og næringsliv. Tiåret som endrer alt i alle bedrifter. I tiåret som har gått, har næringslivet skjønt alvoret av jobben som må gjøres på utslippskutt. De som samarbeider om å gå først, vil lykkes frem mot 2030, skriver bidragsyter Bjørn Kj. Haugland. Hva har skjedd i næringslivet de siste 10 årene? Det første svaret: Alt for lite! Jeg snakker selvfølgelig om utslippskutt. Noe av ansvaret faller på bedriftene, noe på manglende politisk vilje. I stedet for å få fart på arbeidet med å omstille Norge og verden, har vi havnet i en slags ond sirkel: Politikere leverer ikke på de utslippskuttene de har lovet, samtidig som representanter for næringslivet har satt seg på bakbeina hver gang et tiltak har svidd litt. Resultatet er at styringspartiene har vært kneblet i klimapolitikken. (tu.no 27.12.2019).)

- MDG kan juble for oljeminister Listhaug. (- Setter inn den mest polariserende personen på den mest betente saken.)

(Anm: MDG kan juble for oljeminister Listhaug | Therese Sollien, kommentator. Erna Solberg gjør Sylvi Listhaug til ny olje- og energiminister. Det kan bli en lykke for MDG, men katastrofe for Venstre – og dermed også for Erna. (aftenposten.no 18.12.2019).)

- KOMMENTAR: Norsk gass. (- Gassen er et klimaproblem, ingen klimaløsning.) (- Den norske gassfortellingen må skrives på nytt.) (- Denne fortellingen er nå innhentet av virkeligheten, skriver Anders Bjartnes.)

(Anm: Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Energi og Klima. KOMMENTAR: Norsk gass. Gassen er et klimaproblem, ingen klimaløsning. Den norske gassfortellingen må skrives på nytt. Kjell-Børge Freiberg er den foreløpig siste i en meget lang rekke olje- og energiministre som overfor hjemlig opinion og europeiske handelspartnere har markedsført den norske gassen som et bidrag i klimakampen. Denne fortellingen er nå innhentet av virkeligheten, skriver Anders Bjartnes. (tu.no 9.12.2019).)

- Her gjør de byen om til en svamp. (- Ekstremregn kommer hyppigere og kraftigere enn før.) (- Og verre skal det bli, ifølge forskerne.) (- Og kan vi gjøre noe med det?) (- Varme, våte byer.) (- For hver grad global oppvarming, øker luftfuktigheten med 7 prosent, ifølge seniorforsker Kari Alterskjær hos Cicero Senter for klimaforskning.)

(Anm: Her gjør de byen om til en svamp. Ekstremregn kommer hyppigere og kraftigere enn før. Og verre skal det bli, ifølge forskerne. Kan vannlandet Nederland lære oss hvordan vi kan unngå katastrofe? I løpet av én uke i høst førte styrtregn til skader for en kvart milliard bare på Østlandet. Klimaendringene er varslet å påvirke både boliglånsrenten og forsikringspremiene. Det kalles ekstremnedbør når regnet er så intenst at det truer verdier og i verste fall liv. Hvorfor blir det stadig mer av dette styrtregnet? Og kan vi gjøre noe med det? Varme, våte byer For hver grad global oppvarming, øker luftfuktigheten med 7 prosent, ifølge seniorforsker Kari Alterskjær hos Cicero Senter for klimaforskning. – Vi har varmet opp atmosfæren med én grad, så nå har vi 7 prosent mer vann tilgjengelig der. Det betyr at regnbygene kan bli enda kraftigere enn tidligere, sier Alterskjær. (nrk.no 12.12.2019).)

 

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (- Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger.)

(Anm: Drenerte for å få bort fukt: - Da ble det enda verre enn før. (…) Av alle boligene hadde 27 prosent fuktskader som ble anbefalt utbedret. (…) Hun analyserte i alt 160.000 beskrivelser i 10.000 rapporter, og fant anmerkninger om fukt i 3.125 boliger, altså en av tre boliger. I rapporten framgår også dette: (…) Slik ser du hva slags skade det er I en studie fra 2008 av 205 boliger i Trondheim, referert i FHIs rapport fra 2016, ble det funnet ett eller flere synlige tegn på fuktproblemer i 50 prosent av husene. Den vanligste indikatoren var fuktflekker, svelling eller kapillær oppsuging av vann i treverk, som ble påvist i 18 prosent av husene, mens lekkasje fra grunnen ble funnet i 15 % av husene. (nettavisen.no 20.9.2020).)

(Anm: Fuktrapporten • Folkehelseinstituttet. Fukt og fuktskader i norske boliger. (fhi.no - Oktober 2016).)

- Kraftig regn har bidratt til økning i vannskader. (- I gjennomsnitt oppdages en vannskade hvert åttende minutt i norske hjem, ifølge Finans Norge.)

(Anm: Kraftig regn har bidratt til økning i vannskader. Kraftig regn på kort tid har bidratt til at det er registrert vannskader for 2,3 milliarder kroner i boliger og hytter, ifølge Finans Norge. (…) I gjennomsnitt oppdages en vannskade hvert åttende minutt i norske hjem, ifølge Finans Norge. (dinside.no 12.11.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger?) (- Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere.) (- Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (- På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Målinger avslører: Selv nye hus kan ha for mye radon. (- Tross årtiers kamp for å sikre danske innbyggere mot den kreftfremkallende gassarten radon, kan man fremdeles måle ulovlig høye radonkonsentrasjoner i nye hus.)

(Anm: Målinger avslører: Selv nye hus kan ha for mye radon. I 2010 ble det lovbestemt i Danmark at det ikke må være mer enn 100 Bq/m³ radon i inneluften i nye hus. 11 prosent av husene i en ny undersøkelse ligger over dette nivået. Tross årtiers kamp for å sikre danske innbyggere mot den kreftfremkallende gassarten radon, kan man fremdeles måle ulovlig høye radonkonsentrasjoner i nye hus. Det viser en ny undersøkelse som det danske Statens Byggeforskningsinstitut ved Aalborg Universitet (SBi) har laget i samarbeid med Videncentret Bolius. (tu.no 9.12.2019).)

– TEST: Superenkel måling av inneklimaet.

(Anm: TEST: Superenkel måling av inneklimaet. Norske Airthings står bak Wave-produktene som gjør det enkelt å sjekke hvor god innelufta er. (…) Disse to er henholdsvis innstegs- og mellomklassemodellen til Airthings, og i tillegg har de den litt mer avanserte Wave Plus som Dinside testet i fjor. I tabellen under kan du se de tre modellene måler og hva som skiller dem i pris. (dagbladet.no 26.3.2020).)

- Sveinung Rotevatn svarte Greta Thunberg: – Vi vil ikke stoppe oljeproduksjonen over natten.

(Anm: Sveinung Rotevatn svarte Greta Thunberg: – Vi vil ikke stoppe oljeproduksjonen over natten. Greta Thunberg og flere andre unge klimaaktivister sendte brev til Erna Solberg for å advare om norsk oljepolitikk. Her er svaret signert klimaminister Sveinung Rotevatn (V). Den svært profilerte klimaaktivisten Greta Thunberg og 15 andre barn hevdet i et brev, gjennom advokaten Michael Hausfeld, at Norge bryter barns rettigheter ved å øke oljeproduksjonen. Brevet, som er adressert Erna Solberg (H), ble omtalt av E24 på tampen av fjoråret. Gruppen omtaler seg selv som «Barna mot klimakrisen». E24 har fått tilgang til svaret fra regjeringen til de unge klimaaktivistene. Brevet er datert 14. februar i år. (e24.no 11.7.2020).)

- Greta Thunberg beskylder Norge for å bryte barns menneskerettigheter. (- Beskjeden til Norge er klar: ved å fortsette å utvinne olje og gass, gjør dere klimakrisen verre, og setter barns fremtid på spill. Derfor må dere slutte å lete etter mer, og trappe ned det som allerede er i gang.)

(Anm: Greta Thunberg beskylder Norge for å bryte barns menneskerettigheter. MADRID (NRK): Å fortsette å utvinne olje og gass er i strid med FNs barnekonvensjon. Det skriver Thunberg og 15 andre barn i et brev til Erna Solberg. – Klimakrisen er den største utfordringen min generasjon står overfor. Vår fremtid vil bli endret av klimakrisen på alle måter. Den vil påvirke hvor vi bor, hva slags jobb vi har, om vi stifter familie. Disse landene må ta grep for å beskytte fremtiden til min generasjon, sier Alexandria Villaseñor til NRK. Den amerikanske 14-åringen ble inspirert av Greta Thunbergs tale på FNs klimatoppmøte i fjor. Nå er hun selv på sitt første klimatoppmøte, etter å ha streiket utenfor FN-bygget i New York hver fredag i et år. Derfor er klimatoppmøtet i Madrid viktig I dag har hun, sammen med Thunberg og 14 andre barn fra hele verden, sendt formelle brev til Erna Solberg og Canadas statsminister Justin Trudeau. Beskjeden til Norge er klar: ved å fortsette å utvinne olje og gass, gjør dere klimakrisen verre, og setter barns fremtid på spill. Derfor må dere slutte å lete etter mer, og trappe ned det som allerede er i gang. (nrk.no 10.12.2019).)

- Boligforbruk og små boliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. (- Det gjelder også vårt totale boligforbruk.) ( Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer.) (- Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20.)

(Anm: Lene Schmidt cand.polit. sivilarkitekt MNAL. Boligforbruk og småboliger. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, som i sin kronikk i Aftenposten 24. november skriver om vårt grådige forbruk og at det må reduseres. Det gjelder også vårt totale boligforbruk. Jeg er derfor enig med Christian V. Dreyer, som 26. september skrev at vi må bo på mindre og dele på mer. Han foreslår derfor at Oslo skal redusere arealet på små boliger fra 35 kvadratmeter til 20. Jeg foreslår i stedet at man reduserer arealet på nye hus og leiligheter som er større enn f.eks. 200 kvadratmeter. Det fremkom nylig at hver sjette bolig i Oslo er en sekundærbolig. Det ligger derfor også et potensial for å redusere det totale boligforbruket ved å gjøre det mindre økonomisk attraktivt å kjøpe to eller flere boliger, hus og hytter. Det er et tankekors at det som for få år siden ble ansett for en høvelig minstestandard i Husbanken på to rom og kjøkken og 55 kvadratmeter, i dag er en uoppnåelig luksus for mange. Jeg etterlyser en boligpolitikk som sikrer at også de med begrenset inntekt kan kjøpe en god bolig. Krav til en god bolig (i det ordinære boligmarkedet) på to rom og kjøkken med livsløpsstandard, bør tas inn i byggeforskriftene og gjelde for hele landet. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- De små, elendige leilighetene.

(Anm: Therese Sollien, kommentator. De små, elendige leilighetene. Denne uken pirket arkitekt Camilla Moneta borti noe som har irritert mange – meg inkludert: Kjøkkenet som forsvant. De knøttsmå soverommene. Manglende bodplass. Hvor lenge kan man leve sånn? (…) I 2012 kom en 118 sider lang stortingsmelding under navnet «Gode bygg for eit betre samfunn». Det var den første stortingsmeldingen som ble lagt frem om byggepolitikk. (…) Det handlet blant annet om å gjøre de allerede godt isolerte bygningene som fulgte av byggeforskriften TEK10, enda tettere og bedre isolert i den kommende byggeforskriften TEK17. Grunnen var behovet for energieffektivitet. (…) I levekårsundersøkelsen er trangboddhet definert som at antall rom i boligen er mindre enn antall personer som bor der. (aftenposten.no 12.9.2020).)

- Nordmenn flyr inn i 2020 på første klasse. (- Hver av oss forbruker nå 50 prosent mer enn for 20 år siden.)

(Anm: Nordmenn flyr inn i 2020 på første klasse. Flyene på Gardermoen står i kø, og champagnekorkene smeller i taket. Klesskapet er stappfullt. Hver av oss forbruker nå 50 prosent mer enn for 20 år siden. (aftenposten.no 6.2.2019).)

- Norges rikeste kjemper om å bygge størst og dyrest. (- Eiendomsmegleren Miguel Sørholt anslo at denne luksusvillaen ville bli Norges dyreste bolig med en endelig verdi på mellom 300 og 500 millioner kroner. )

(Anm: Norges rikeste kjemper om å bygge størst og dyrest. Finanstopp Bjørn Rune Gjelsten tar opp kampen med Øystein Stray Spetalen om å bygge det som kan bli Norges dyreste bolig. (…) Før sommeren kunne «God kveld Norge» fortelle om Øystein Stray Spetalens byggeprosjekt ute på Bygdøy ved siden av Sjøfartsmuseet. Eiendomsmegleren Miguel Sørholt anslo at denne luksusvillaen ville bli Norges dyreste bolig med en endelig verdi på mellom 300 og 500 millioner kroner. Nå ser det ut til at også Gjelstens byggeprosjekt ligger hakk i hæl. (tv2.no 23.8.2014).)

- Øystein Stray Spetalens spektakulære luksusvilla er ferdig – 17 år etter at han kjøpte eiendommen. (- På ett år sikret Øystein Stray Spetalen seg 24 mål med tomt på ypperste Bygdøy. Så tok det 17 år å bygge drømmevillaen.)

(Anm: Øystein Stray Spetalens spektakulære luksusvilla er ferdig – 17 år etter at han kjøpte eiendommen. Forbannede politikere, bekymrede naboer og planer om skrekkabinett. Dette er historien bak en av norgeshistoriens dyreste privatboliger. Fra Oslofjorden er kun to etasjer av Spetalens villa synlig. Tre etasjer er bygget helt eller delvis under bakken. (dn.no 30.5.2020).)

- På innsida av verdens dyreste bolig. Kino, squashbane, svømmebasseng og nattklubb. Dette får du for 300 millioner dollar. (- Boligen ble bygd av forretningsmannen Emad Kashoggi i 2009, og tomta skal være omtrent 7000 kvadratmeter stor.)

(Anm: På innsida av verdens dyreste bolig. Kino, squashbane, svømmebasseng og nattklubb. Dette får du for 300 millioner dollar. Den franske byen Louveciennes, med sine knappe 7000 innbyggere, huser det som skal være verdens dyreste bolig: Chateau Louis XIV. Det massive slottet ble kjøpt for i underkant av svimlende 300 millioner dollar i 2015. Overdådig luksus Boligen ble bygd av forretningsmannen Emad Kashoggi i 2009, og tomta skal være omtrent 7000 kvadratmeter stor. (dagbladet.no 22.4.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. (- Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot.) (- Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv.)

(Anm: Hannah GitmarkHannah Gitmark, fagrådgiver i Tankesmien Agenda. Innlegg: Vi bør gjeninnføre arveavgiften. Det er neppe slik at dagens regler «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn med arveavgift – snarere tvert imot. Bolig og annet som stort sett slipper gevinstskatt, utgjør halvparten av all arv. I et innlegg i DN 9. desember angriper Civitas Mathilde Fasting både et arbeidsutvalg i Venstre som har foreslått å gjeninnføre arveavgiften, og tre SSB-forskere som har vist at arveavgiften kan være samfunnsøkonomisk gunstig, fordi stor arv fører til lavere arbeidsinnsats (DN 7. desember). (dn.no 11.12.2019).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. Han vil inndra formuer gjennom 100 prosent arveavgift. Formuesskatten på sin private milliardformue skal han betale «med glede». Den nye toppsjefen i Oljefondet er mangemilliardær. Gjennom 15 år i Londons finansverden har han blitt meget rik etter norske forhold. Nå skal han lede forvaltningen av Norges sparegris på 10.000 milliarder kroner. Men til å være milliardær har han et litt annerledes syn på arveavgift. Ved arv vil han inndra personlige formuer til staten. – Jeg mener arveavgiften burde være 100 prosent. Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. Han begrunner standpunktet med hensynet til barna, selv om det kanskje ikke gjelder så mange. – Det viktigste for barna i livet er å sette seg noen mål, og forhåpentlig nå noen mål. Ved å gi dem en masse arv, tar du fra dem det viktigste i livet. Hvis du får til noe i livet og du har fått en masse arv, så er det ikke din fortjeneste. Og får du det ikke til, så har du knotet det til dobbelt, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Én million hytteturer med bil. Hytteeiere i Osloområdet kjørte om lag én million turer med bil til og fra hyttene sine i fjor. (- Det er helt klart at dette medfører utslipp av klimagasser også, for det er lite bruk av elbil til hyttene så langt, og kollektivtilbudet er ganske begrenset, påpeker TØI-forsker Eivind Farstad.) (– Hvor stor andel av reisene til hyttene går med privatbil? – Mellom 90 og opp mot 100 prosent.)

(Anm: Én million hytteturer med bil. Hytteeiere i Osloområdet kjørte om lag én million turer med bil til og fra hyttene sine i fjor. Dette går fram av foreløpige beregninger gjort av Transportøkonomisk institutt (TØI) i forbindelse med et oppdrag for Akershus fylkeskommune. – Betydelige belastninger – I perioder innebærer reiser til og fra hytter på Østlandet, Sørlandet og Sørvest-Sverige, eid av personer bosatt i Osloområdet, betydelige belastninger på veisystemene. Det er helt klart at dette medfører utslipp av klimagasser også, for det er lite bruk av elbil til hyttene så langt, og kollektivtilbudet er ganske begrenset, påpeker TØI-forsker Eivind Farstad. – Hvor stor andel av reisene til hyttene går med privatbil? – Mellom 90 og opp mot 100 prosent. Noe av problemet er at hytteeierne vil ha et fleksibelt avreisetidspunkt, de skal ha med seg bagasje, handle underveis og kanskje også plukke opp personer flere steder på vei til hytta, svarer Farstad. Privatbilen favoriseres også ved at det kan være et stykke fra nærmeste bussholdeplass eller togstasjon til hyttene. – Noen steder har de løst det ved plasseringen av hytteområdene, andre steder er dette dårlig tilrettelagt, konstaterer Farstad. (dagsavisen.no 9.12.2019).)

– Vill vest i hyttebyggingen. – Med dagens regjering virker det som om det er fullt frislipp og vill vest i hyttebyggingen, sier SVs Lars Haltbrekken. (- I SV er det nå flere som mener at hyttebyggingen må bli regulert på en strengere måte.)

(Anm: – Vill vest i hyttebyggingen. – Med dagens regjering virker det som om det er fullt frislipp og vill vest i hyttebyggingen, sier SVs Lars Haltbrekken. Dagsavisen kunne nylig opplyse at de største hyttekommunene har omfattende planer om bygging av nye hytter. Bare i Ringsaker, Trysil, Vinje og Nes i Buskerud kan det bli over 9.000 nye hytter til sammen. De kommer på toppen av nær en halv million hytter som fra før er satt opp landet rundt. Hyttebyggingen har allerede fått drastiske konsekvenser for en rekke arter, blant annet villreinen, ifølge NINA-forsker Vegard Gundersen. – Kravene må skjerpes I SV er det nå flere som mener at hyttebyggingen må bli regulert på en strengere måte. – Kravene til plassering av nye hytter må skjerpes kraftig inn, særlig i villreinens leveområder, mener Lars Haltbrekken. (dagsavisen.no 27.11.2019).)

- Oslo vil straffe leverandører for utslipp – NHO støtter tiltaket. Utslippene fra Oslos innbyggere skal ned fra 2,6 tonn per person til 75 kg.

(Anm: Oslo vil straffe leverandører for utslipp – NHO støtter tiltaket. Utslippene fra Oslos innbyggere skal ned fra 2,6 tonn per person til 75 kg. Nå har kommunen har vedtatt at leverandører som kan tilby utslippsfri transport får store fordeler. Oslo kommer med en stor gulerot, men også en pisk, til sine leverandører: Nå skal de med elbil og andre kjøretøy uten besin- og dieselmotor foretrekkes. I nye anbudsrunder i Oslos kommune vil utslipp fra transport utgjøre minst 15 prosent av den totale vektingen når tilbydere blir sammenliknet. (tu.no 11.12.2019).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.)

(Anm: Psykopati innen næringslivet: Gjør det man lover. (Corporate psychopathy: Talking the walk.) (…) Vi vet mye mindre om psykopati innen næringslivet og dets implikasjoner i hovedsak på grunn av vanskeligheter med å oppnå aktivt samarbeid med næringslivsorganisasjoner. (…) Psykopati var positivt assosiert med interne vurderinger av karisma / presentasjonsstil (kreativitet, god strategisk tenkning og kommunikasjonsevner), men negativt forbundet med vurderinger av ansvar / ytelse (å være en lagspiller, lederegenskaper og generelle prestasjoner. Behav Sci Law. Mar-Apr 2010;28(2):174-93.)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Vindmøller og solceller er ikke nok. (- KLIMA: En ny rapport fra Global Carbon Project viser at utbyggingen av vindmøller og solceller ikke klarer å ta igjen klimagassutslippene, så lenge bruken av fossil energi øker i samme takt.)

(Anm: Bruken av olje og gass vokser fremdeles, til tross for den globale revolusjonen i fornybar energi: Stanser ikke klimakrisa. IKKE NOK: Sol-, vind- og vannkraft vokser raskt globalt, men kommer i tillegg til, ikke i stedet for fossile energikilder, viser en ny forskningsrapport. Her er et solkraftverk i La Colle des Mees i Provence i Sør-Frankrike. (klassekampen.no 24.9.2019).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Hva havmikrober avslører om det endrede klimaet.

(Anm: What ocean microbes reveal about the changing climate. When the ocean changes, the planet changes -- and it all starts with microbes, says biological oceanographer Angelicque White. Backed by decades of data, White shares how scientists use these ancient microorganisms as a crucial barometer of ocean health -- and how we might rejuvenate them as marine temperatures steadily rise. (ted.com November 2019).) 

- «Utedass-teknologi» kan redde Oslofjorden. Tenk deg at kloakken og avløpsvannet ditt ikke trenger å kobles til det kommunale avløpsnettet, men kan kildesorteres hjemme. (– Hvis vi kildesorterer avføring og urin lokalt, gjøres det om til et nyttig produkt for landbruket.)

(Anm: «Utedass-teknologi» kan redde Oslofjorden. Tenk deg at kloakken og avløpsvannet ditt ikke trenger å kobles til det kommunale avløpsnettet, men kan kildesorteres hjemme. Tareskogen i Oslofjorden sliter, kysttorsken er borte og sjøfugler dør. Det er flere grunner til den begredelige miljøtilstanden, og mange av dem er kjent. Lekkasjer av næringssalter fra kommunale avløpsnett og landbruk bidrar sterkt. Næringssalter som fosfor og nitrogen er gjødsel, og for mye av det i sjøen kan ødelegge oppvekstområdene til fisk. Stor befolkningsvekst rundt fjorden, klimaendringer og økt nedbør vil forsterke den negative trenden, mener prosjektene Frisk Oslofjord og Krafttak for kysttorsken. (…) Tilbake til utedassen Nå ber de Klima- og miljødepartementet om å starte et pilotprosjekt for å minske avrenning fra kommunale avløpsnett. Teknologien finnes allerede, sier rådgiver Bjørn Strandli i Frisk Oslofjord. (…) – Enkelt sagt ser vi for oss en slags «tilbake til utedassen». Det betyr at vi tar vare på restproduktet fra avløpet lokalt etter at uønskede stoffer er fjernet. Det kan brukes til gjødsel eller lages biogass av slik det gjøres med avfall og husdyrgjødsel. Fremfor å sende rester av kloakk og avløpsvann ut i vassdrag og sjø, så bruker vi det til nyttige formål. (…) Vil teste det Professor Petter D. Jenssen ved universitetet sier at vakuumtoaletter som blant annet brukes i cruiseskip er en viktig del av et nytt system. – Hvis vi kildesorterer avføring og urin lokalt, gjøres det om til et nyttig produkt for landbruket. Med denne teknologien tar vi tak i det før det når sjøen og får det tilbake til jorda der det hører hjemme. (nrk.no 10.7.2020).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- «The Blob» har tatt livet av flere millioner dyr. (– Det er forbløffende og alarmerende, sier forskeren som har studert fenomenet.) (- I 2013 begynte vannet i Stillehavet å bli varmere.) (- Flere arter døde.) (- I havets økosystem er en temperaturforskjell på tre til seks grader ganske betydelig.) (- For livet i havet betydde det massedød for alt fra alger til sjøløver.)

(Anm: «The Blob» har tatt livet av flere millioner dyr. – Det er forbløffende og alarmerende, sier forskeren som har studert fenomenet. – Det er forbløffende og alarmerende, sier forskeren som har studert fenomenet. (…) «The Blob». I 2013 begynte vannet i Stillehavet å bli varmere. Og temperaturen ble enda høyere av en ekstrem utgave av værfenomenet El Nino som varte ut 2016. El Nino oppstår naturlig med to til sju års mellomrom når overflatevannet i deler av Stillehavet blir unormalt varmt. En slik episode påvirker været over mye av Jorden, og gir utslag på den globale middeltemperaturen. Det var dette fenomenet som skapte «The Blob» – et område som strakk seg 1600 kilometer i bredden, 1600 kilometer i lengden, og var 91 meter dypt. Nå har en rekke forskere ved University of Washington forfattet en studie som tar et dypdykk i konsekvensene av fenomenet. Den ble først publisert i Plos One, en nettside for forskningsartikler. (…) Flere arter døde I havets økosystem er en temperaturforskjell på tre til seks grader ganske betydelig. For livet i havet betydde det massedød for alt fra alger til sjøløver. En mikroskopisk alge som brødfør både reker og hvaler falt drastisk i antall. Som kontrast førte varmen til en betydelig økning i en annen skadelig alge. Den skadelige algen gjorde at mange dyr mistet livet, og førte til milliontap hos fiskeindustrien. (…) – Alt dette demonstrerer at et varmere hav gir et veldig annerledes miljø, og et veldig annerledes økosystem langs kysten for marine arter. Sjøfugler, som svært synlige medlemmer av dette systemet, er bjellesau for den endringen, sa Julia Parrish, professor i hav- og fiskerivitenskap og medforfatter av studien. Forskere ved University i Washington identifiserte nylig en ny marin hetebølge, som strekker seg fra havet utenfor Washington og til Alaskabukten. (tv2.no 20.1.2020).)

- Undersøker om alger har tatt livet av titalls hvaler. (- I 2019 herjet «dødsalger» Nord-Norge og var et alvorlig problem for både villfisk og lakseoppdrett. Algene tok livet av fisk som trolig var verdt godt over to milliarder kroner.)

(Anm: Undersøker om alger har tatt livet av titalls hvaler. Hvalforsker frykter dødsalger kan ha tatt livet av de døde hvalene og mener Norge trenger et bedre system for å kunne forske på døde hvaler. – Vi må tenke på alle mulige årsaker til hvorfor hvalene dør. Om våren er det vanlig med algeblomstring, så det er en mulig årsak vi undersøker. Det sier hvalforsker og marinbiolog ved Norges fiskerihøyskole ved UIT Norges arktiske universitet, Sofia Aniceto. Hun har studert og fulgt med på strandingen av hvalene. Det var Fiskeribladet som omtalte saken først. I 2019 herjet «dødsalger» Nord-Norge og var et alvorlig problem for både villfisk og lakseoppdrett. Algene tok livet av fisk som trolig var verdt godt over to milliarder kroner. (nrk.no 6.5.2020).)

- Alle de døde hvalene har en fellesnevner: De har vært på samme sted til samme tid. (- Forskerne vet ikke hva som har skjedd, og store mengder informasjon har gått tapt fordi det ikke finnes nasjonale retningslinjer for innsamling av data.)

(Anm: Alle de døde hvalene har en fellesnevner: De har vært på samme sted til samme tid. Avansert simulering utviklet av Meteorologisk institutt avslører hvalenes ferd bakover i tid.  Siden 28. mars har et stort antall døde hvaler drevet i land i Nord-Norge. Det nøyaktige tallet er uklart, men det skal være 15 hvaler av forskjellige arter som har strandet fra Vega på Helgeland i sør til Rebbenesøy i Troms i nord. Forskerne vet ikke hva som har skjedd, og store mengder informasjon har gått tapt fordi det ikke finnes nasjonale retningslinjer for innsamling av data. (nrk 1.5.2020).)

- Kystverket legger seg flate etter plastutslipp: – Veldig beklagelig.

(Anm: Kystverket legger seg flate etter plastutslipp: – Veldig beklagelig. Et enormt utslipp av plastpellets endte i Oslofjorden. Nå tar Kystverket selvkritikk for at kilden ikke ble funnet tidligere. (nrk 30.4.2020).)

- Snart flere masker enn maneter. (- Onsdag skriver The Guardian at økt bruk av munnbind og engangshansker har ført til økt forurensning av havet.)

(Anm: - Snart flere masker enn maneter. Klimaaktivister advarer om at munnbind og engangshansker ødelegger havet. (…) Onsdag skriver The Guardian at økt bruk av munnbind og engangshansker har ført til økt forurensning av havet. (dagbladet.no 10.6.2020).)

- Enorm «varmeklatt» i Stillehavet overrasker forskere. Øst for New Zealand er et enormt havområde opptil seks grader varmere enn normalt, uten at meteorologer og forskere kan si noe sikkert om årsaken.) (- Renwick sier at «varmeklatten» kan knyttes til klimaendringer som er resultat av økende utslipp av drivhusgasser.) (- Kan skade livet i havet.)

(Anm: Enorm «varmeklatt» i Stillehavet overrasker forskere. Øst for New Zealand er et enormt havområde opptil seks grader varmere enn normalt, uten at meteorologer og forskere kan si noe sikkert om årsaken. Kartet datert 25. desember viser områder der havtemperaturen avviker fra normalen. Jo dypere rød, jo varmere. Området i Stillehavet skiller seg tydelig ut. – Kan skyldes klimaendringer Renwick sier at «varmeklatten» kan knyttes til klimaendringer som er resultat av økende utslipps av drivhusgasser. – Det er ikke uvanlig å oppleve områder med varmere vann utenfor New Zealand, men fire-fem, opptil seks grader er svært uvanlig, sier Renwick. (…) Kan skade livet i havet Renwick sier at en kraftig temperaturøkning i havet i løpet av kort tid kan være skadelig for det lokale livet i havet dersom varmen trenger ned under overflaten. (nrk.no 27.12.2019).)

- Uten havet ville den globale oppvarmingen vært mye høyere. (- Vil fortsette uansett utslipp.) (- I artikkelen skriver Lijing Cheng og John Abraham at oppvarmingen av havet vil fortsette selv om Parisavtalen skulle bli oppfylt og global oppvarming stabiliseres under to grader.) (- Siden 1970 har forskerne målt at verdenshavene i gjennomsnitt er blitt 0,2 grader varmere.) (– Havet er så gigantisk at det trengs ekstreme mengder energi for at det skal varmes opp noe som helst.) (- Fortalt på en folkelig måte, så trengs energi tilsvarende 20 ganger all den energi menneskeheten bruker for å varme opp havet så mye som vi nå måler.)

(Anm: Uten havet ville den globale oppvarmingen vært mye høyere. Ulempen er at havet nå varmes opp i høyt tempo. Havet absorberer 93 prosent av den globale oppvarmingen. Men i fjor ble det ny varmerekord i verdenshavene. (…) Økt drivhuseffekt betyr at klimagassene holder igjen energien fra solen før den slipper tilbake ut i verdensrommet. Men hele 93 prosent av den ekstra energien er til nå tatt opp i havet. Det har «forsinket» global oppvarming over land betydelig. Hvordan dette har påvirket havet, har imidlertid lenge vært usikkert. (…) Et globalt forskerteam som ledes av Lijing Cheng ved Chinese Academy of Sciences i Beijing og John Abraham ved University of St. Thomas i Minnesota, har nå publisert resultatene for 2019. De skriver at årets data «viser at verdenshavene i 2019 var varmere enn noen gang tidligere i menneskenes historie». Årets funn omtales i en rekke internasjonale medier som ForbesThe Guardian og The New York Times. (aftenposten.no 29.1.2020).)

(Anm: Record-Setting Ocean Warmth Continued in 2019. Advances in Atmospheric Sciences (2020) 37: 137.) (PDF)

- OECD: Medisiner kan utgjøre en global miljørisiko. (- Rester fra milliarder av doser med antibiotika, smertestillende og antidepressiva kan utgjøre en risiko for miljøet, ifølge en ny studie.)

(Anm: OECD: Medisiner kan utgjøre en global miljørisiko. Rester fra milliarder av doser med antibiotika, smertestillende og antidepressiva kan utgjøre en risiko for miljøet, ifølge en ny studie. (…) – En ond sirkel. (…) - Leckie kaller det en ond sirkel. (…) – Menneskelig aktivitet som befolkningsvekst og transport, kombinert med klimaendringer, øker bakterienes resistens. Dermed trenger vi mer medisiner, sier Leckie. (…) Klimaendringene fører også til at flere smittsomme sykdommer, som malaria og dengue, sprer seg raskere. (dn.no 16.11.2019).)

(Anm: Ocean acidification is the ongoing decrease in the pH of the Earth's oceans, caused by the uptake of carbon dioxide (CO2) from the atmosphere.[2] Seawater is slightly basic (meaning pH > 7), and the process in question is a shift towards pH-neutral conditions rather than a transition to acidic conditions (pH < 7).[3] Ocean alkalinity is not changed by the process, or may increase over long time periods due to carbonate dissolution.[4] An estimated 30–40% of the carbon dioxide from human activity released into the atmosphere dissolves into oceans, rivers and lakes.[5][6] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Å rive en høyblokk for å bygge en ny kan tilsvare det årlige utslippet fra hele 14.000 bensinbiler: Tøm og røm for alle penga. (- Tall viser nemlig at fundament og bærekonstruksjon står for en svimlende stor andel av utslippene fra byggebransjen.) (- Det er med andre ord mye utslipp å spare på å bevare noen av de 20.000 byggene som årlig rives i Norge.)

(Anm: Å rive en høyblokk for å bygge en ny kan tilsvare det årlige utslippet fra hele 14.000 bensinbiler: Tøm og røm for alle penga. (…) Dette skyldes først og fremst at produksjon og transport av materialer til et nybygg fører til store klimagassutslipp. Det er med andre ord mye utslipp å spare på å bevare noen av de 20.000 byggene som årlig rives i Norge. Men å overbevise investorer om å satse på gjenbruk og renovering framfor nye bygg er ikke nødvendigvis gjort i en håndvending, mener Katharina Bramslev, daglig leder i Grønn byggallianse. – Man vet hva det koster per kvadratmeter å bygge nytt, men når man skal pusse opp, er det ofte større usikkerhet. Samfunnet vårt er tilpasset bruk og kast, mener hun. (…) Stanger mot regelverket Alle som fører opp nye bygg i Norge i dag, må forholde seg til byggteknisk forskrift, også kjent som TEK 17. Her finner vi krav til miljøvennlighet, sikkerhet, energieffektivitet, universell utforming og helse. (…) – Rehabilitering krever ofte kreative løsninger for å tilfredsstille moderne brukerkrav. Det er lett å få forhåndsgodkjent kjente nybygg-løsninger, men de som vil prøve noe annet, møter barrierer, mener Bramslev. Grønn byggallianse har derfor tatt til orde for en egen forskrift for rehabilitering av bygg. Her tror de det være store utslipp å spare. Tall viser nemlig at fundament og bærekonstruksjon står for en svimlende stor andel av utslippene fra byggebransjen. – En ombygging der man gjenbruker bærekonstruksjonen, vil gi vesentlig mindre belastning enn å rive og starte helt på nytt, sier hun. (klassekampen.no 26.9.2019).)

- 'Brutale nyheter': globale karbonutslipp all-time high (øker til høyeste nivå noensinne) i 2018.

(Anm: 'Brutal news': global carbon emissions jump to all-time high in 2018. Rapid cuts needed to protect billions of people from rising emissions due to increase in use of cars and coal (theguardian.com 5.12.2018).)

- Kloden blir ikke ubeboelig. (- Analysene fra aktører som Statkraft, McKinseyBloombergNEF og DNV GL, sier at utslippene vil toppe seg, for så å falle, slik at vi har kurs mot to - tre graders oppvarming og ikke fire - fem.) (- Det klima trenger nå, er antakelig enda flere kraftfulle demonstrasjoner.) (- Noen bør snarest gå i tog med et rungende nei til pappsugerør. For det er irriterende, og.)

(Anm: ASTRID MELAND, kommentar. Kloden blir ikke ubeboelig. Verdens statsledere er fløyet inn til New York for å diskutere klima. Det kan virke helmørkt. Men det finnes noe å glede seg over. (…) Analysene fra aktører som Statkraft, McKinseyBloombergNEF og DNV GL, sier at utslippene vil toppe seg, for så å falle, slik at vi har kurs mot to - tre graders oppvarming og ikke fire - fem. De mener billig, fornybar strøm utkonkurrerer fossiler, og at vi får bedre og billigere batterier. De har ulike anslag for når det snur, men snakker om få år. At sol blir den billigste måten å skaffe ny strøm på nesten over hele verden, det er oppsiktsvekkende. I tillegg mener de vi kan skaffe oss «back up» blant annet med gass, atomkraft og mellomlandsforbindelser. (…) Det klima trenger nå, er antakelig enda flere kraftfulle demonstrasjoner. Noen bør snarest gå i tog med et rungende nei til pappsugerør. For det er irriterende, og. (vg.no 23.9.2019).)

- Vil sende atomavfall til Frankrike eller Sverige: Kan koste fire milliarder. (- Materialet må lagres i hundretusener av år, men mye av det bør behandles først.) (- Med et usikkerhetsspenn kan kostnadene komme opp i 5,3 milliarder kroner, ifølge NND-rapporten. Kostnadene for å behandle atomavfallet har tidligere vært anslått til rundt 3,6 milliarder kroner, ifølge Teknisk Ukeblad.)

(Anm: Vil sende atomavfall til Frankrike eller Sverige: Kan koste fire milliarder. Norge bør bruke om lag fire milliarder kroner på å behandle norsk atomavfall i Frankrike eller Sverige, ifølge en fersk rapport. – Vår generasjon må ta ansvar for å rydde opp, sier næringsminister Iselin Nybø (V). Anbefalingen og prislappen kommer frem i en fersk rapport fra Norsk nukleær dekommisjonering (NND). Dette er et nasjonalt organ som er opprettet for å håndtere oppryddingen av 16,5 tonn brukt reaktorbrensel fra forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller. Disse ble nedlagt i 2018 og 2019. Norge har ikke selv teknologi for å behandle slikt avfall. Materialet må lagres i hundretusener av år, men mye av det bør behandles først. Kostnadene ved å bygge permanente underjordiske lagre til avfallet kommer i tillegg. Hva dette vil koste blir tema for kommende utredninger. – Denne kostnaden gjelder bare behandlingen av avfallet. Den store kostnaden for å lagre dette i opptil en million år, den kommer senere, sier næringsminister Iselin Nybø (V). Med et usikkerhetsspenn kan kostnadene komme opp i 5,3 milliarder kroner, ifølge NND-rapporten. Kostnadene for å behandle atomavfallet har tidligere vært anslått til rundt 3,6 milliarder kroner, ifølge Teknisk Ukeblad. (e24.no 10.6.2020).)

- Å sette spørsmålstegn ved Thunbergs helsetilstand er ikke å vise omsorg. Det er en hersketeknikk.

(Anm: Å sette spørsmålstegn ved Thunbergs helsetilstand er ikke å vise omsorg. Det er en hersketeknikk. | Simen Bondevik (18), leder, Viken KrFU. Hadde Anders Giæver innehatt Thunbergs kunnskap, ville han brukt sin spalteplass på å argumentere for klimahandling i stedet for å angripe en ung klimaaktivist. Hadde Anders Giæver forstått at klimakrisen er vår tids største utfordring så hadde han holdt seg for god for denne usmakelige opptredenen, skriver Simen Bondevik, leder i Viken KrFU. I går var det vondt å se på Dagsnytt 18. Kommentator i VG, Anders Giæver, snakket om hvor bekymret han er for Greta Thunberg, hennes oppdragelse og helsetilstand. Tidligere har Giæver i et Facebook-innlegg ytret at han virkelig håper at «16 år gamle Greta Thunberg bare blir litt revet med av sine egne, store ord». Han skriver at «dette begynner å tendere mot Vær Varsom-plakatens punkt 3.9: Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser». (…) Videre i debatten sa han blant annet at Greta «ser utslitt og vettskremt ut», at han er «bekymret for at hun er pålagt en altfor stor oppgave» og hvor grusomt det er at «voksne folk står rundt og klapper og kjører henne frem». Det Anders Giæver sier og bruker i debatten, er hersketeknikker av verste sort. (aftenposten.no 25.9.2019).)

- «Kursen vi følger bør skremme vettet av alle». (…) «Det er verre enn du tror, mye verre,» fastslår David Wallace Wells.

(Anm: «Kursen vi følger bør skremme vettet av alle». (…) «Det er verre enn du tror, mye verre,» fastslår David Wallace Wells. I boken «Den ubeboelige planeten - En fortelling om fremtiden på jorden» drar den amerikanske journalisten og forfatteren David Wallace-Wells opp et skremmende bilde av hvordan livet på vår klode vil bli om vi ikke tar klimaekspertenes prognoser på alvor. «Klimakrise uten politisk filter», skriver Ole Mathismoen i Aftenposten, Norges mest profilerte miljøjournalist gjennom 30 år, om boken. Men du bør ha gode nerver, konkluderer han i likhet med alle andre som har lest den marerittaktige utgivelsen som er blitt en internasjonal bestselger. (vg.no 29.9.2019).)

(Anm: Ole Mathismoen. Bokanmeldelse: Klimakrisen uten politisk FN-filter. Det er befriende, men brutalt å lese om klimavitenskapen uten den politiske overstyringen som FNs klimapanel utsettes for. David Wallace-Wells gir kortversjonen av det forskerne egentlig har funnet ut om klimatrusselen. Hvis du er bekymret for global oppvarming, og vil vite sannheten om hvordan klimatrusselen egentlig truer menneskeheten og klodens natur, bør du lese Den ubeboelige planeten. Men du bør ha gode nerver. Jeg har skrevet om klimatrusselen i 30 år. Denne boken skremte vannet av meg, selv om jeg visste alt fra før. (aftenposten.no 25.9.2019).)

- Filmanmeldelse: «Planet of the humans» er en viktig film alle bør se.

(Anm: Erlend Loe. Filmanmeldelse: «Planet of the humans» er en viktig film alle bør se. En av de mest deprimerende miljødokumentarene på lenge. På et par uker har seks og en halv million sett Jeff Gibbs dokumentar Planet of the Humans. Den ble lagt ut til fritt påsyn, uten reklameavbrudd, på Youtube 21. april. (aftenposten.no 7.5.2020).)

- Omstridt Michael Moore-produsert klimafilm fjernet fra YouTube.

(Anm: Omstridt Michael Moore-produsert klimafilm fjernet fra YouTube. Spørsmål om opphavsrett stenger ned den Michael Moore-produserte dokumentarfilmen «Planet of the Humans». «Sensur» svarer filmskaperne selv. (dagsavisen.no 26.5.2020).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Markedskritikk til skade for klimaet. (- Men Hylland Eriksen tar feil. Dagens samfunnsmodell med demokrati og markedsøkonomi er nemlig i høy grad ordnet slik at den deler Hylland Eriksens mål om «å tilfredsstille menneskelige behov».)

(Anm: Markedskritikk til skade for klimaet | Lars Kolbeinstveit, rådgiver i tankesmien Civita. Dagens samfunnsmodell med demokrati og markedsøkonomi er i høy grad ordnet slik at den deler målet om «å tilfredsstille menneskelige behov». Politikkens orientering mot økonomisk vekst eller enkelte rike personers forbruk virker særlig mobiliserende på venstreintellektuelle, skriver Lars Kolbeinstveit. I en kronikk i Aftenposten 24. november hevder Thomas Hylland Eriksen at kloden har feber og at «det er på tide å legge kapitalismen bak seg». Markedsøkonomien gjør «innbyggere til løpere på en tredemølle». Derfor er nye samfunnsmodeller nødvendige, skriver han. (aftenposten.no 26.11.2019).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

(Anm: Minerva håper på millioner i pressestøtte og drømmer om 10.000 abonnenter. Etter et halvt år er de allerede 25 prosent på vei. I desember gikk startskuddet for «høyresidas dagsavis». Nå nærmer nye Minerva seg 2500 abonnenter, og Nils August Andresen har store ambisjoner: - Dette er ikke noen sprint. Vi har meldt oss på langdistanse. Vi møter Minerva-redaktøren høyt oppe i Akersgata, rett sør for Karl Johan, altså over gata for Stortinget. Med tenketanken Civita som nabo og kort vei til dem som styrer landet. (medier24.no 21.7.2017).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

- Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. (- Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike.)

(Anm: Den kraftige økningen i ulikhetsmålet kan bare bety én ting: De rikeste må ha blitt ekstremt mye rikere. Gøran Skaalmo forklarer Gini-indeksen 2 min. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike. Skattereformen i 2006 har gitt mulighet for store skattefrie inntekter for de rike. (dn.no 16.12.2019).)

(AnmEtikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Harald Eia ser seg blind på velferdsstaten. (- Sånn er Norge er verken høyre- eller venstrevridd, men for teknokratisk.) (- Eia overser vår kulturhistorie for lett.)

(Anm: Lars Kolbeinstveit, filosof, Civita. Harald Eia ser seg blind på velferdsstaten. Sånn er Norge er verken høyre- eller venstrevridd, men for teknokratisk. Eia overser vår kulturhistorie for lett. (…) I denne diskusjonen er Eia litt uklar. At andre land eller nasjoner deler våre verdier eller vår kultur, betyr ikke at de ikke kan være typiske for Norge likevel. For som Torbjørn Røe Isaksen skrev under debatten om norsk kultur: «Andre land har også vafler. Hva så?» Tidligere leder i Fremskrittspartiets Ungdom, Ove Vanebo, har også skrevet godt om hvor unyansert debatten om norsk kultur kan bli om vi krever at noe slikt eventuelt ikke kan ha hentet inspirasjon fra utlandet. (minervanett.no 1.2.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (- Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense.)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Torstein Ulserød, jurist i Civita. (- Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.) (- Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats.)

(Anm: - Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er kanskje et slikt. (- Med arbeidslivskriminalitet menes profittmotivert kriminalitet i arbeidsmarkedet, som svart arbeid, skatte- og avgiftsunndragelse og brudd på arbeidsmiljøloven. (dn.no 30.1.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatteparadiser forårsaker fattigdom (nettavisen.no 23.7.2012).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. (- Politiet beklager at han ikke er stanset.) (– Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag.)

(Anm: Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. Marius Vidar Jensen har vært involvert i 20 konkurser de siste 20 årene. Politiet beklager at han ikke er stanset. (…) Fikk bøter der andre får fengsel (…) Tre ganger har han hatt konkurskarantene. Hver gang har han i to år blitt nektet å ta på seg roller i nye selskaper. Men dette har ikke hindret nye konkurser. – Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag. Et av firmaene til Jensen leverte ikke et eneste regnskap på fem år. Firmaet hadde 15 millioner kroner i gjeld da det gikk konkurs i 2015. Politiet i Oslo reagerte med bot. Ifølge en nasjonal standard for straff i økonomiske saker skal slike forhold normalt gi fengsel. (nrk.no 18.2.2019).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- 141 nye milliardærer under Solberg-regjeringen. (- Antallet milliardærer har økt fra 200 til 341 siden 2013, ifølge Kapitals oversikt.)

(Anm: 141 nye milliardærer under Solberg-regjeringen. Antallet milliardærer har økt fra 200 til 341 siden 2013, ifølge Kapitals oversikt. – Det er ikke tilfeldig, mener Rødts Bjørnar Moxnes. (…) – Regjeringen har satt milliardærrekord, og det er ikke tilfeldig. Siden de tiltrådte har Solberg-regjeringen økt skattegavene til sine rike sponsorer i hvert eneste budsjett, og nå er vi oppe i nesten 30 milliarder årlig, sier Moxnes til NTB. Kapital-tallene, som kom forrige uke, viste en økning på 33 nye milliardærer det siste året. I snitt har Norges 400 rikeste nå en formue på 3,5 milliarder kroner, noe som er en økning på 150 millioner kroner fra i fjor. Mandag kommer statsbudsjettet. – Jeg frykter at vi vil se nye skattekutt for de rikeste, enten de fortsetter med å øke skatterabatten for aksjeeiere, senke eiendomsskatten for de med dyrest bolig, eller kutter videre i formuesskatten eller selskapsskatten for bedrifter som går med overskudd, sier Moxnes. (NTB) (dagsavisen.no 6.10.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Falt sammen som et korthus. (- Boet har fått statlige midler for å avdekke om det foreligger straffbare forhold.) (- Morselskapet ble begjært konkurs av House of Business, som leier ut lokaler blant annet i dette bygget i Hoffsveien 1 i Oslo.)

(Anm: Falt sammen som et korthus. Etter at House of Business begjærte eiendomsfirmaet konkurs, er det meldt oppbud i alle datterselskapene til H18 Gruppen. Bostyrer har mistanke om straffbare handlinger. KONKURSRAS: Alle selskapene i H18-konsernet er nå konkurs. Boet har fått statlige midler for å avdekke om det foreligger straffbare forhold. Morselskapet ble begjært konkurs av House of Business, som leier ut lokaler blant annet i dette bygget i Hoffsveien 1 i Oslo. (estatenyheter.no 29.11.2019).)

- Forskere: Klimaforkjempernes troverdighet er avhengig av hvordan de selv oppfører seg. Sammenhengen mellom liv og lære er viktig for både klimaforskere, politikere og aktivister - dersom de vil bli hørt.

(Anm: Forskere: Klimaforkjempernes troverdighet er avhengig av hvordan de selv oppfører seg. Sammenhengen mellom liv og lære er viktig for både klimaforskere, politikere og aktivister - dersom de vil bli hørt. (…) – Det er viktig at forskere og andre profilerte klimaforkjempere selv lever etter prinsippene for å redusere utslipp dersom de skal nå gjennom med sitt budskap, sier Elke Weber, som er en av forskerne bak studien, i et ferskt intervju med Princeton University’s nettsted. Hun er professor ved Andlinger Center for Energy and the Environment. (aftenposten.no 2.12.2019).)

- Oljeindustrien og velstanden får skylda for klimaskepsis: - Mange går inn i en dyp fornektelse. (- Andelen nordmenn som mener klimaet endrer seg, men at det i liten grad har noe med menneskelig påvirkning å gjøre, har variert mellom 22 og 27 prosent i perioden 2013-2018, ifølge Norsk medborgerpanel.)

(Anm: Oljeindustrien og velstanden får skylda for klimaskepsis: - Mange går inn i en dyp fornektelse. (…) Andelen nordmenn som mener klimaet endrer seg, men at det i liten grad har noe med menneskelig påvirkning å gjøre, har variert mellom 22 og 27 prosent i perioden 2013-2018, ifølge Norsk medborgerpanel. Det vakte også oppsikt da analysebyrået Yougov viste at nordmenn var i verdenstoppen i klimaskepsis, kun slått av utslippsgigantene USA og Saudi-Arabia. Hva er det som gjør nordmenn så skeptiske? (nettavisen.no 1.12.2019).)

- Klimaforandringerne og vores kollektive form for idioti. (- KOMMENTAR: Hvad gemmer sig bag strømmen af lange følelsesladede indlæg i avisernes kommentarfelter, så snart der er tale om temperaturforandringer ét eller andet sted i verden?) (- Rygning og sundhed.) (- Når mange af os fortsætter med at ryge, er det måske ikke et særlig klogt valg, men det er en individuel beslutning, som andre bør respektere, så længe det ikke går nævneværdigt ud over omgivelserne.)

(Anm: Klimaforandringerne og vores kollektive form for idioti. KOMMENTAR: Hvad gemmer sig bag strømmen af lange følelsesladede indlæg i avisernes kommentarfelter, så snart der er tale om temperaturforandringer ét eller andet sted i verden? Mængden af viden, som indikerer, at der er god grund til at bekymre sig om de menneskeskabte klimaforandringer, vokser og vokser. Alligevel er der rigtig mange, som hverken bekymrer sig om eller lader sig overbevise af, hvad et overvældende flertal af verdens klimaforskere forsøger at fortælle os. 'Klimaskeptikere' eller 'klimarealister' - som nogle sågar insisterer på at kalde sig - er en mangfoldig gruppe, og ethvert forsøg på at skære alle over én kam er misvisende. (…) Rygning og sundhed Rygerne i min svigermors generation oplevede den spæde begyndelse på et lignende scenarie: En stadig stigende mængde forskningsresultater som indikerede, at der findes en korrelation mellem rygning og dårligt helbred. Hendes læge beroligede hende i 1960'erne med, at der ikke rigtig var grund til bekymring. Men min svigermor er en klog kvinde. Hun holdt op med at ryge - ganske enkelt for at være på den sikre side. Når mange af os fortsætter med at ryge, er det måske ikke et særlig klogt valg, men det er en individuel beslutning, som andre bør respektere, så længe det ikke går nævneværdigt ud over omgivelserne. (videnskab.dk 28.1.2020).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Til tross for nedgangen i dagligrøyking har den totale andelen i befolkningen som daglig bruker tobakksprodukter økt, sier førstekonsulent Joachim Wettergreen i SSB.

(Anm:Før første gang er det flere som snuser daglig enn det er dagligrøykere i Norge. Yngre menn snuser mest, mens eldre menn røyker mest. I 2017 var 11 prosent av befolkningen i alderen 16-74 år dagligrøykere, mens 12 prosent snuste daglig viser tallene fra Røykevaner. - Til tross for nedgangen i dagligrøyking har den totale andelen i befolkningen som daglig bruker tobakksprodukter økt, sier førstekonsulent Joachim Wettergreen i SSB. (ssb.no 18.1.2018).)

- BMJ: Hva skal til for å stoppe tobakksepidemien? Det er nesten 70 år siden Richard Doll og A Bradford Hill publiserte sin «landmark»-studie i The BMJ, som knytter røyking til lungekreft. (- Likevel er tobakk fortsatt en ledende årsak til død og sykdom rundt om i verden, og dreper rundt åtte millioner mennesker hvert år, ifølge WHOs estimater (www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/tobacco).)

(Anm: Editor's Choice. What will it take to stop the tobacco epidemic? It’s almost 70 years since Richard Doll and A Bradford Hill published their landmark paper in The BMJ linking smoking to lung cancer (doi:10.1136/bmj.2.4682.739). In the intervening years we’ve learnt more about the range of lethal harms to health from tobacco and about the industry’s predatory practices. We also know more about the measures that successfully reduce and prevent smoking: taxation, smoke free laws, marketing restrictions, and smoking cessation services. Yet tobacco remains a leading cause of death and illness around the world, killing around eight million people every year, WHO estimates (www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/tobacco). In the UK, while smoking rates are declining, hospital admissions related to smoking are rising (http://bit.ly/2IPEQRO), and there is a worrying trend of cuts to smoking cessation services (doi:10.1136/bmj.k3649). BMJ 2019;365:l4285  (Published 20 June 2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Klima og ukvemsord. Gjennom de siste 30 år har Aftenposten drevet uhemmet kampanjejournalistikk med ufine karakteristikker av dem som måtte stille kritiske spørsmål ved avisens tro på menneskeskapt global oppvarming eller andre klimaendringer. En gjenganger i så måte er avisens bruk av den religiøstinspirerte og stigmatiserende betegnelsen «klimafornekter». (- Dersom Aftenposten ønsker å sette trosbaserte merkelapper på personer som ikke deler avisens tro, foreslår jeg at man heller benytter ordet «fritenker».)

(Anm: Odd Gunnar Skagestad, mag.art. Klima og ukvemsord. Gjennom de siste 30 år har Aftenposten drevet uhemmet kampanjejournalistikk med ufine karakteristikker av dem som måtte stille kritiske spørsmål ved avisens tro på menneskeskapt global oppvarming eller andre klimaendringer. En gjenganger i så måte er avisens bruk av den religiøstinspirerte og stigmatiserende betegnelsen «klimafornekter». Så også i Halvor Hegtuns artikkel «Utlendinger ødelegger verden» (27. februar). Hegtun har rett på ett punkt: At nesten alle i verden er utlendinger, er klimadebattens dårligste argument. Dette fordi det bygger på den uvitenskapelige oppfatning at klimavariasjoner ikke styres av naturlovene, men av menneskenes livsstil og politiske vedtak. Begrepet «klimafornekter» har ingen plass i den naturvitenskapelige virkelighet. Dersom Aftenposten ønsker å sette trosbaserte merkelapper på personer som ikke deler avisens tro, foreslår jeg at man heller benytter ordet «fritenker». Det er et ord med solid tradisjon i norsk samfunnsdebatt og gir et presist uttrykk for hvordan vi alle bør forholde oss til naturvitenskapelige problemstillinger. (aftenposten.no 6.3.2020).)

- Sigaretter produserer usynlige kjemiske utslipp selv etter at de er slukket.

(Anm: Cigarettes Produce Invisible Chemical Emissions Even After They've Been Extinguished. Cigarettes aren't just toxic when they're being smoked. Even when the butts are scrunched up and cold, new research has found they continue to emit harmful compounds in the air. (sciencealert.com 4.2.2020).)

- Sneiper truer livet i havet.

(Anm: Sneiper truer livet i havet. Brukte sigaretter er miljøverstingen langs kysten. Nikotinet kan ha alvorlige konsekvenser for langt mer enn menneskets helse. (forskning.no 8.10.2015).)

- Hvert år havner 4,5 billioner sigarettsneiper i naturen, nå tror forskere at de skader plantene våre. (- Røykerne forstår ikke hva de kaster fra seg.)

(Anm: Hvert år havner 4,5 billioner sigarettsneiper i naturen, nå tror forskere at de skader plantene våre. (…) Røykerne forstår ikke hva de kaster fra seg, ifølge forskerne bak en ny studie. (forskning.no 23.7.2019).)

- Etikkutvalg foreslår informasjonsplikt for næringslivet. (- Etikkinformasjonsutvalget foreslår at næringsdrivende skal pålegges en informasjonsplikt knyttet til samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder.) (- Redegjørelsen skal gi informasjon om risiko og tiltak blant annet med hensyn til barnearbeid, tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid.) (- Virksomheter som omsetter varer til forbrukere, skal offentliggjøre informasjon om produksjonssteder.)

(Anm: Etikkutvalg foreslår informasjonsplikt for næringslivet. Etikkinformasjonsutvalget foreslår at det innføres en lov som pålegger næringslivet åpenhet. Forbrukertilsynet skal kunne gi dagbøter til dem som bryter loven. Etikkinformasjonsutvalget foreslår at næringsdrivende skal pålegges en informasjonsplikt knyttet til samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder. Forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fikk overlevert utvalgets rapport om dette torsdag. (…) Kjell Ingolf Ropstad (KrF) som torsdag fikk overlevert rapporten av utvalgets leder, professor Ola Mestad. Statsråden påpeker at tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid er utbredt, og at dette er noe vi må bekjempe. – Globale leverandørkjeder er svært komplekse og sprer seg gjennom mange land. Det er derfor vanskelig for forbrukere og organisasjoner å få kunnskap om forholdene der produkter blir produsert. En informasjonsplikt vil hjelpe oss med å ta gode forbrukervalg, sier Ropstad. (…) Større virksomheter pålegges å offentliggjøre aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter. Redegjørelsen skal gi informasjon om risiko og tiltak blant annet med hensyn til barnearbeid, tvangsarbeid og annet slaverilignende arbeid. (aftenposten.no 28.11.2019).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Hva havmikrober avslører om det endrede klimaet.

(Anm: What ocean microbes reveal about the changing climate. When the ocean changes, the planet changes -- and it all starts with microbes, says biological oceanographer Angelicque White. Backed by decades of data, White shares how scientists use these ancient microorganisms as a crucial barometer of ocean health -- and how we might rejuvenate them as marine temperatures steadily rise. (ted.com November 2019).)  

- Naturfotograf om Jøssingfjorden: -Jeg har aldri sett så ødelagt natur. Vått støv virvles opp når krabben graver seg ned i mudderet. Det er ingen tareskog å gjemme seg i. Dyr og alger er dekket av partikler og slam. (- En taskekrabbe forsøker å gjemme seg i tang.) (- Normalt er den rødlig over og hvit under. Denne er guloransj overalt.) (- «God tilstand».) (- Men flere mener at tilstanden faktisk er god. Forskere fra ulike respekterte institusjoner.) (- Miljødirektoratet har vært enige, og har selv beskrevet tilstanden som god.) (- Bedriften har fortsatt tillatelse til slippe ut gruvevann fra produksjonen – fra fire ulike kilder.)

(Anm: Naturfotograf om Jøssingfjorden: -Jeg har aldri sett så ødelagt natur. Vått støv virvles opp når krabben graver seg ned i mudderet. Det er ingen tareskog å gjemme seg i. Dyr og alger er dekket av partikler og slam. Bildene som naturfotograf Erling Svensen nylig tok på bunnen av Jøssingfjord viser et ufriskt havmiljø. Det er ikke helt dødt. En fisk her og der, noen krabber og sjøstjerner. – Jeg har aldri sett en så ødelagt natur som i Jøssingfjord, sier naturfotograf Erling Svensen. (…) «God tilstand» Men flere mener at tilstanden faktisk er god. Forskere fra ulike respekterte institusjoner, som har undersøkt fjorden på vegne av bedriften, har i mange år hevdet at tilstanden er god. Miljødirektoratet har vært enige, og har selv beskrevet tilstanden som god. Bedriften har fortsatt tillatelse til slippe ut gruvevann fra produksjonen – fra fire ulike kilder. Dette inneholder partikler, og er årsaken til at også ny tang er dekket av slam og støv. De siste årene er det sluppet ut mellom ett og to tonn hver dag. (aftenposten.no 25.1.2020).)

- Feilaktig om tilstanden i Jøssingfjorden. (- Forhøyet nivå av næringssalter, redusert siktdyp og nivåene av kobber og nikkel gjør at den økologiske tilstand for fjorden som helhet er satt til klasse III «moderat» etter vannforskriftens kriterier.) (- I artikkelen gjøres det et poeng av at forskere fra ulike institusjoner, blant annet Norsk institutt for vannforskning (NIVA), i mange år har hevdet at tilstanden er god. Dette er en forenklet fremstilling av saken.)

(Anm: Hilde C. Trannum, seniorforsker, Morten T. Schaanning, seniorforsker og Marianne Olsen, forskningsleder, alle NIVA. Feilaktig om tilstanden i Jøssingfjorden. Aftenposten publiserte i sine papir- og nettutgaver 25. januar bilder som viser at livet på bunnen av Jøssingfjorden er sterkt preget av utslipp fra gruvevirksomheten til Titania AS. I artikkelen gjøres det et poeng av at forskere fra ulike institusjoner, blant annet Norsk institutt for vannforskning (NIVA), i mange år har hevdet at tilstanden er god. Dette er en forenklet fremstilling av saken. Fotograf Erling Svensen omtaler videre situasjonsbeskrivelsen fra forskningsmiljøet som «uredelig», en påstand som ikke kan stå uimotsagt. NIVA og andre store forskningsinstitusjoner har utført sine undersøkelser av biologisk mangfold i sedimentsamfunnene (bløtbunn) på vegne av Titania etter pålegg fra Miljødirektoratet. Innsamlingen og analysene følger standardisert metodikk som NIVA er akkreditert for, og undersøkelsene følger strengt fastlagte prosedyrer og kriterier for å vurdere tilstand, gitt gjennom vannforskriften som igjen følger av EUs vanndirektiv. Ved gjennomføring av undersøkelser etter disse metodene fant vi inne i Jøssingfjorden over 50 ulike arter og mange hundre individer på hver målestasjon. Over hundre arter ble funnet i det gamle deponiet i Dyngadypet rett utenfor fjorden. Selv om dyrelivet bærer noe preg av forstyrrelse, er ikke biomangfoldet spesielt lavt sammenlignet med andre fjorder. Vurdert etter kriteriene i vannforskriften ga dette klasse II «god» tilstand for bunndyrsamfunnet. Når tilstanden skal vurderes slik Miljødirektoratet har gitt pålegg om, ser vi altså etter andre forhold enn det som dokumenteres med et undervannskamera. Videre gis det ikke rom for subjektivt å justere klassifiseringen. For å fastsette Jøssingfjordens tilstand inngår det flere vurderingselementer enn bløtbunnssamfunnets tilstand. Forhøyet nivå av næringssalter, redusert siktdyp og nivåene av kobber og nikkel gjør at den økologiske tilstand for fjorden som helhet er satt til klasse III «moderat» etter vannforskriftens kriterier. (aftenposten.no 8.2.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- OECD: Medisiner kan utgjøre en global miljørisiko. (- Rester fra milliarder av doser med antibiotika, smertestillende og antidepressiva kan utgjøre en risiko for miljøet, ifølge en ny studie.)

(Anm: OECD: Medisiner kan utgjøre en global miljørisiko. Rester fra milliarder av doser med antibiotika, smertestillende og antidepressiva kan utgjøre en risiko for miljøet, ifølge en ny studie. (…) – En ond sirkel. (…) - Leckie kaller det en ond sirkel. (…) – Menneskelig aktivitet som befolkningsvekst og transport, kombinert med klimaendringer, øker bakterienes resistens. Dermed trenger vi mer medisiner, sier Leckie. (…) Klimaendringene fører også til at flere smittsomme sykdommer, som malaria og dengue, sprer seg raskere. (dn.no 16.11.2019).)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Britisk helseekspert tror antibiotikaresistens kan ta livet av menneskene før klimaendringene. (- Dame Sally Davies, seniorrådgiver for den britiske regjeringen i helsespørsmål, sier opptil 10 millioner mennesker kan dø i året dersom antibiotikabruken ikke reduseres.)

(Anm: Britisk helseekspert tror antibiotikaresistens kan ta livet av menneskene før klimaendringene. Dame Sally Davies, seniorrådgiver for den britiske regjeringen i helsespørsmål, sier opp til 10 millioner mennesker kan dø i året dersom antibiotikabruken ikke reduseres. Økt bruk av antibiotika har blitt et problem for verdens helse. I takt med den økte bruken får man også bakterier som utvikler resistens mot medisinene. Nå advarer Storbritannias sjefrådgiver i medisinske spørsmål, Dame Sally Davies, om den alvorlige utviklingen. Hun mener det er fare for at antibiotikaresistens tar livet av oss før klimaendringene, skriver avisen Euronews. Helsedepartementet i England melder at bruken av antibiotika har økt med 65 prosent i 76 land mellom 2000 og 2015. – Akkurat som med klimaendringene, gjør vi mennesker dette mot oss selv, og det kan ta livet av oss før klimaendringene gjør det. Dette er veldig viktig, men vi gjør ikke nok for å stoppe det. Det ser ut til at menneskeheten ikke er veldig god til å ordne opp i problemer som vokser veldig sakte, sier hun. (…) Antibiotikaresistens er foreløpig et begrenset problem i Norge, skriver Folkehelseinstituttet. Men allikevel ser man at antibiotikabruken øker i en høyere takt enn det omfanget av infeksjonssykdommene skulle tilsi. (nationen.no 3.9.2019).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Enorm «varmeklatt» i Stillehavet overrasker forskere. Øst for New Zealand er et enormt havområde opptil seks grader varmere enn normalt, uten at meteorologer og forskere kan si noe sikkert om årsaken.) (- Renwick sier at «varmeklatten» kan knyttes til klimaendringer som er resultat av økende utslipp av drivhusgasser.) (- Kan skade livet i havet.)

(Anm: Enorm «varmeklatt» i Stillehavet overrasker forskere. Øst for New Zealand er et enormt havområde opptil seks grader varmere enn normalt, uten at meteorologer og forskere kan si noe sikkert om årsaken. Kartet datert 25. desember viser områder der havtemperaturen avviker fra normalen. Jo dypere rød, jo varmere. Området i Stillehavet skiller seg tydelig ut. – Kan skyldes klimaendringer Renwick sier at «varmeklatten» kan knyttes til klimaendringer som er resultat av økende utslipps av drivhusgasser. – Det er ikke uvanlig å oppleve områder med varmere vann utenfor New Zealand, men fire-fem, opptil seks grader er svært uvanlig, sier Renwick. (…) Kan skade livet i havet Renwick sier at en kraftig temperaturøkning i havet i løpet av kort tid kan være skadelig for det lokale livet i havet dersom varmen trenger ned under overflaten. (nrk.no 27.12.2019).)

- Oljesøl kan gi varige skader på økosystem i havet.

(Anm: Oljesøl kan gi varige skader på økosystem i havet | Sissel Rogne og Erik Olsen, Sissel Rogne Direktør Havforskningsinstituttet - Erik Olsen, Forskningssjef, Havforskningsinstituttet. Ny forskning viser at utslipp fra oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja kan gi varige endringer i økosystemet. En slik risiko bør vi ikke ta. Oljeutvinning fører alltid med seg risiko for oljeutslipp. Statistisk sett er risikoen kanskje liten, men når uhellet er ute kan konsekvensene være katastrofale. Når det diskuteres oljeaktivitet i noen av de mest sårbare og verdifulle havområdene våre, hvor viktige fiskebestander yngler, bør varsellampene blinke. Oljeutslipp kan gi alvorlige skader på fiskeegg og -larver. I verste fall kan betydelige deler av et årskull av fiskebestandene rammes. Dette har vært kjent lenge, men man har trodd at effekten er forbigående, og at bestandene tar seg opp igjen etter ti til 15 år. Denne antagelsen viser seg nå å være for optimistisk. Elvestuen gir grønt lys til omstridt leteboring (aftenposten.no 4.11.2019).)

- Solberg vil lete etter olje så lenge det er lønnsomt. (– Det er lønnsomheten som kommer til å avgjøre om vi kommer til å bygge ut olje og gass i fremtiden, sier Solberg.) (- Statsminister Erna Solberg er tydelig ovenfor NRK på at hun ønsker forutsigbare rammer for oljenæringen, og mener at leterefusjonsordningen har vært viktig.)

(Anm: Solberg vil lete etter olje så lenge det er lønnsomt. (...) – Lønnsomheten som avgjør Statsminister Erna Solberg er tydelig ovenfor NRK på at hun ønsker forutsigbare rammer for oljenæringen, og mener at leterefusjonsordningen har vært viktig. – Leterefusjons­ordningen er veldig mye begrunnet i et mangfold av selskaper, sånn at man får frem ny teknologi, sier Solberg. Solberg sier at det er viktig at man fortsetter å åpne områder, og nye leteområder, så lenge det er etterspørsel og lønnsomhet i markedet. – Det er lønnsomheten som kommer til å avgjøre om vi kommer til å bygge ut olje og gass i fremtiden, sier Solberg. (nrk.no 9.10.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det blir dyrt når alt er billig. (- Stikkordet er billig i denne kritiske boken om kapitalismens umettelige sult, ekspansjonstrang og destruktive virkninger.) (- Behovet for troverdige alternativer til konsumerisme og vekstøkonomi er akutt, og mange legger inn bud for tiden, blant annet forskeraktivistene Raj Patel og Jason Moore, som argumenterer for at selve kapitalismens logikk står i motsetning til økologisk bærekraft.) (- Det store problemet i våre dager er imidlertid at vi spiser såkornet fordi markedet ikke har innebyggede mekanismer for å ivareta langsiktighet og bærekraft, hverken i sosialt eller økologisk henseende.) (- Kapitalismen er en oppskrift på ulikhet ...)

(Anm: Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo Hyllands bokhylle. Det blir dyrt når alt er billig. Stikkordet er billig i denne kritiske boken om kapitalismens umettelige sult, ekspansjonstrang og destruktive virkninger. Forfatterne har kort sagt liten tro på grønn vekst. (…) Det er liten tvil om at den globale sivilisasjonen har malt seg inn i et hjørne. Tilgangen til fossilt brennstoff var en velsignelse for menneskeheten i to hundre år, men er nå blitt en forbannelse. Behovet for troverdige alternativer til konsumerisme og vekstøkonomi er akutt, og mange legger inn bud for tiden, blant annet forskeraktivistene Raj Patel og Jason Moore, som argumenterer for at selve kapitalismens logikk står i motsetning til økologisk bærekraft. Det er flere grunner til å bruke noen timer på denne boken. Den er ikke for lang, den er godt skrevet og velinformert, og har et par originale grep som skiller den fra det store gross. (…) Patel og Moore står i gjeld til marxistisk teori, men fører den videre ved å skille mellom syv billige ting: Penger, arbeid, omsorg, energi, mat, liv og natur. Alt gjøres så billig som mulig, slik at investorene kan berike seg og være konkurransedyktige. På kort sikt er denne praksisen lønnsom, men i det lange løp er det dyrt å gjøre alt på billigste måte, omtrent på samme måte som det er dyrt å være fattig. Kapitalismen er en oppskrift på ulikhet, men den har vist seg å være mer fleksibel enn det så ut til på Marx’ tid, og har gjort livet bedre også for mange av de som ikke eier produksjonsmidler. Det store problemet i våre dager er imidlertid at vi spiser såkornet fordi markedet ikke har innebyggede mekanismer for å ivareta langsiktighet og bærekraft, hverken i sosialt eller økologisk henseende. (morgenbladet.no 25.11.2019).)

- This book proposes a radical new way of understanding—and reclaiming—the planet in the turbulent twenty-first century.

(Anm: Anbefalt bok. Raj Patel og Jason W. Moore. A History of the World in Seven Cheap Things: A Guide to Capitalism, Nature, and the Future of the Planet. London: Verso 2019. (…) Nature, money, work, care, food, energy, and lives: these are the seven things that have made our world and will shape its future. (…) This book proposes a radical new way of understanding—and reclaiming—the planet in the turbulent twenty-first century. (amazon.com).)

- Kjell Ingolf Ropstad kjemper for stråmenneskeverd, Kjell Ingolf Ropstad tar feil. Det snakkes ikke for mye om befolkningsvekst. Det snakkes for lite.

(Anm: Kjell Ingolf Ropstad kjemper for stråmenneskeverd, Kjell Ingolf Ropstad tar feil. Det snakkes ikke for mye om befolkningsvekst. Det snakkes for lite. KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har skapt rabalder etter at han anklaget deler av miljøbevegelsen og Miljøpartiet De Grønne for tvilsomt menneskesyn. (dn.no 15.11.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kjell Ingolf Ropstad, mennesker, dyr og Darwin. (- Kjell Ingolf Ropstad, som sitter i en regjering som skal basere sin politikk og andre handlinger på kunnskap, reagerer på dem som hevder at mennesket ikke er noe annet enn et intelligent dyr, i Politisk kvarter onsdag 13. november.)

(Anm: Nils Chr. Stenseth Professor Fakultet for matematikk og naturvitenskap Universitetet i Oslo. Kjell Ingolf Ropstad, mennesker, dyr og Darwin. Kjell Ingolf Ropstad, som sitter i en regjering som skal basere sin politikk og andre handlinger på kunnskap, reagerer på dem som hevder at mennesket ikke er noe annet enn et intelligent dyr, i Politisk kvarter onsdag 13. november. Ropstad har tydeligvis ikke fått med seg at evolusjonsbiologisk forskning nettopp viser at vi mennesker er i nært slektskap med de andre dyrene, så det er nok faglig korrekt å si at vi mennesker ikke er noe annet enn intelligente dyr. Det skulle ikke overraske meg om Ropstad ikke anerkjenner den darwinistiske evolusjonsbiologiens grunnleggende innsikt om evolusjon av alt liv, inkludert oss mennesker. Om han gjør det, så har han ikke tatt inn over seg hva denne kunnskapen innebærer. (aftenposten.no 20.11.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. (- Flybransjen er bare to prosent, sa han.) (- Telefonen i lommen din hadde kostet 20 millioner dollar for 10 år siden, men man bygger hvert år dobbelt så gode prosessorer til halve prisen.) (- Men hva da med eiendom?) (- Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden.)

(Anm: – Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. Proptech Norways tredje arrangement løp av stabelen i går foran et fullsatt Høymagasin. Over 250 eiendomsaktører og teknologi-interesserte var til stede. (…) VC-stjerne Morten Lund, som tjente milliarder på å være første investor i Skype, som deretter tapte alt i finanskrisen og nå er milliardær på nytt etter selskaper som Airhelp (saksøker flyselskapene og er Europas største advokatfirma), Tradeshift (fintech) og Zecco (gratis aksjehandel) og nå i gang med start-ups innen eiendom. (…) Lund forklarte hvordan de i samarbeid med BIG og Momo bygger øko co-living til en byggekost på 1/10 av prisen ellers i Danmark. Men hva da med eiendom? Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden. Det er noe som ikke stemmer og sammen med 200 av verdens smarteste og mest innovative mennesker, som har lovet å bruke 10 prosent av sin fritid på prosjektet, så skal vi finne løsninger som kan endre bransjen totalt. (estatenyheter.no 14.10.2019).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Smarte materialer kan gi grønn energiboom. Superledere har nå gjort sitt inntog i vindkraft. I vindmøller til havs eller til lands vil en generator laget med disse tapsfrie materialene føre til betydelige reduksjoner i vekt og størrelse. (- Cirka 10 prosent av verdens energiforbruk går i dag til å drive smarte telefoner, pc-er og internett. Omtrent halvparten av energien går tapt i oppvarming på grunn av elektrisk motstand, og forbruket er økende)

(Anm: Smarte materialer kan gi grønn energiboom. Superledere har nå gjort sitt inntog i vindkraft. I vindmøller til havs eller til lands vil en generator laget med disse tapsfrie materialene føre til betydelige reduksjoner i vekt og størrelse. Dette fører i sin tur til billigere produksjon av energi. Visjonen om en grønn revolusjon basert på smarte materialer synes nærmere enn noen gang. Og det haster å komme dit. Cirka 10 prosent av verdens energiforbruk går i dag til å drive smarte telefoner, pc-er og internett. Omtrent halvparten av energien går tapt i oppvarming på grunn av elektrisk motstand, og forbruket er økende. (…) I 2018 var det duket for ny verdensrekord. Den høyeste superledende temperaturen som er målt, er nå -23 C, som tilsvarer en middels kald vinternatt i Kautokeino. Superledning i romtemperatur var plutselig gått fra fjern drøm til innen rekkevidde. For 35 år siden var verdensrekorden -250 C! (aftenposten.no 23.1.2020).)

- Flyskam for skriftlærde (- Flyskam og kjøttskam dominerer i mediene, og disse vil vi ha oss frabedt.) (- Mindre synlig er fattigdomsskammen, for den interesserer ikke oss skriftlærde.) (- Skam er på moten fordi politikerne styrer, uten å lede.) (- Blir man ledet, føler man seg delaktig, blir man styrt, føler man seg mindreverdig, og med det følger skam.)

(Anm: Flyskam for skriftlærde | Pål Gulbrandsen, lege. Pål Gulbrandsen er professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, lege og spesialist i samfunnsmedisin. Han er tidligere avdelingsdirektør ved Kunnskapssenteret og direktør ved HELTEF (Stiftelsen for helsetjenesteforskning), og har også vært medisinsk redaktør for Tidsskrift for Den norske lægeforening. «Vi må tåle å bli såret», sa kongen i sin utmerkede nyttårstale. Hvorfor gjør vi ikke det? Svaret ligger i skammen. Skammen har sluppet ut av de religiøse rom og er tilbake for fullt i offentligheten. Flyskam og kjøttskam dominerer i mediene, og disse vil vi ha oss frabedt. Mindre synlig er fattigdomsskammen, for den interesserer ikke oss skriftlærde. Skam er på moten fordi politikerne styrer, uten å lede. Blir man ledet, føler man seg delaktig, blir man styrt, føler man seg mindreverdig, og med det følger skam. (aftenposten.no 2.1.2020).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Siden svartedauen har vi ventet på den neste perfekte stormen, men vi var likevel ikke forberedt. (- It’s the economy, stupid.)

(Anm: Siden svartedauen har vi ventet på den neste perfekte stormen, men vi var likevel ikke forberedt. It’s the economy, stupid. (…) Selv om faren for en epidemi og en pandemi har vært overhengende, og advarslene mange. (…) Gates’ uro la grunnlaget for stiftelsen av CEPI – Coalition for Epidemic Preparedness Innovations. (…) Ironien er at fortsatt er bare 760 millioner av målet om en milliard dollar i grunnfinansiering inne. (dagsavisen.no 30.3.2020).)

- Koronaviruset avslører at vi ikke er spesielt godt rustet for sjokk. (- Elefanten i rommet er at vi har brukt mye av oljeinntektene vi har faset inn i statsbudsjettet de siste tiår til å øke offentlig sektor og øke lønnsnivået i hele økonomien, inkludert offentlig sektor og i organisasjoner som er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet.)

(Anm: Koronaviruset avslører at vi ikke er spesielt godt rustet for sjokk. (- Norge var et av de land i verden som tjente mest på økt globalisering og Kinas inntreden i verdensøkonomien. Nå merker vi globaliseringens bakside.) (- Elefanten i rommet er at vi har brukt mye av oljeinntektene vi har faset inn i statsbudsjettet de siste tiår til å øke offentlig sektor og øke lønnsnivået i hele økonomien, inkludert offentlig sektor og i organisasjoner som er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet. (aftenposten.no 13.4.2020).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Syke flypassasjerer mest sannsynlig å infisere nærmeste rad: studie. (- "Passasjerer som sitter innenfor en rad og innenfor to seter til siden for den infiserte passasjeren hadde 80 % eller større sannsynlighet for å bli smittet," ifølge studien. "For alle andre passasjerer var sannsynligheten for infeksjon mindre enn tre prosent.") (- Forskerne advarer også om at smittsom besetning / mannskap kan infisere et gjennomsnitt på 4,6 passasjerer per flytur.)

(Anm: Sick air travelers mostly likely to infect next row: study. People who fly on airplanes while contagious can indeed get other people sick, but the risk is mainly to those seated next to them or in the adjacent row, US researchers said Monday. The study in the Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) is the first to quantify the odds of getting sick based on a passenger's proximity to an infectious person. Researchers studied 10 transcontinental flights and meticulously tracked passenger movements to estimate the likelihood of common respiratory infections like severe acute respiratory syndrome (SARS) and influenza, which are spread by tiny droplets in the air and on surfaces. "Passengers seated within one row and within two seats laterally of the infected passenger had an 80 percent or greater probability of becoming infected," said the study. "For all other passengers, the probability of infection was less than three percent." Researchers also warned that infectious crew members could infect an average of 4.6 passengers per flight. (…) "The authors' model argues that it requires you to be closer than previously reported—within one row and two seats of an infected passenger—as opposed to two rows regarding greatest risk of becoming ill on an airplane," said Lenox Hill Hospital emergency physician Robert Glatter, who was not involved in the study. (...) "Meticulous attention to hand washing, or using hand sanitizer remain important ways to reduce your risk of becoming ill during air travel," said Glatter. (medicalxpress.com 21.3.2018).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Illevarslende funn i ny korona-studie: Viruset spres av symptomfrie personer.

(Anm: Illevarslende funn i ny korona-studie: Viruset spres av symptomfrie personer (ifinnmark.no 13.3.2020).)

- Skammens teater. (- Det verste er at ikke noe av dette er særlig kontroversielt.)

(Anm: Av Magnus Forsberg. JURIST OG SAMFUNNSDEBATTANT. Skammens teater. Hva slags samfunn får vi om vi aldri skal tenke på at handlingene våre kan ha negative konsekvenser? (…) Det verste er at ikke noe av dette er særlig kontroversielt. Likevel møtes de som påpeker disse negative konsekvensene stadig oftere med anklager om at det de egentlig vil er å påføre skam. (dagsavisen.no 13.8.2020).)

- Psykolog om fly- og kjøttskam: – Ingen hensikt hvis det ikke fører til løsninger. (- Samtidig mener Fjelltun at skam generelt er nødvendig, fordi samfunnet ikke hadde fungert uten.)

(Anm: Psykolog om fly- og kjøttskam: – Ingen hensikt hvis det ikke fører til løsninger. Psykolog Sidsel Fjelltun mener skam ofte blir malplassert i hverdagen. Flyskam, oljeskam, kjøttskam. Det finnes mye man kan skamme seg over, og problemstillingen ble aktualisert sist uke da statsminister Erna Solberg meldte seg på i flyskam-debatten. (…) Så, burde vi egentlig kjenne på skammen? – Når det ikke finnes gode løsninger, da er det lettere å ignorere den dårlige samvittigheten, sier psykolog Sidsel Fjelltun på NRKs «Ukeslutt» lørdag. Hun mener at det ikke blir rett om enkeltpersoner skal ta på seg alt ansvaret, når samfunnet er tilrettelagt for flytrafikk heller enn tog, særlig nord i landet. – Det har ingen hensikt å bare føle skam, hvis det ikke driver oss mot å finne løsninger, sier psykologen. Samtidig mener Fjelltun at skam generelt er nødvendig, fordi samfunnet ikke hadde fungert uten. Men i klimasaken møtes skam med sinne, forteller hun. (nrk.no 6.7.2019).)

- Kjøttskam. (- Den finske fotokunstneren liu Susiraja leker med fordommer mot overvekt.) (- Men for mange med store kropper, er fordommene alt annet enn en lek.)

(Anm: Kjøttskam | Maria Kjos Fonn. Den finske fotokunstneren liu Susiraja leker med fordommer mot overvekt. Men for mange med store kropper, er fordommene alt annet enn en lek. En svært overvektig kvinne har lagt magen på et matbrett. Hun ser på meg med et sårt og trassig blikk. Det er den finske fotokunstneren Iiu Susiraja, som stiller ut på Sørlandet kunstmuseum i disse dager, med utstillingen Dry Joy. (…) Og her er det virkelig frigjørende med Susirajas bilder: de sier ikke unnskyld. (aftenposten.no 7.3.2020).)

– Kjøttskam, flyskam og oljeskam? Jeg skammer meg ikke! | Odin Rønning, 1. Nesteformann i Nordland FpU.

(Anm: Kjøttskam, flyskam og oljeskam? Jeg skammer meg ikke! | Odin Rønning, 1. Nesteformann i Nordland FpU. Er jeg et dårlig menneske fordi jeg ikke skamme meg? Det har i løpet av de siste årene vokst frem en sterk motstand mot kjøtt og andre animalske produkter. En spørreundersøkelse gjort av Nationen blant ungdom i Sverige viser at antallet vegetarianere har tredoblet seg fra 2009 til 2017. Noen av disse påstår at de som spiser kjøtt eller andre animalske produkter, er «umoralske» og «dyrehatere». Dette er muligens en smule overdrivende, men det beskriver noen skremmende tendenser vi ser blant mange, spesielt unge i samfunnet. (aftenposten.no 2.2.2020).)

- Moralisering med rette. Når klimabevegelsen moraliserer, er det helt på sin plass. (- Selv vil jeg påstå at det er umodent å forveksle ubehagelige fakta med moralisering.)

(Anm: Synne Sørgjerd, artist og klimaaktivist Moralisering med rette. Når klimabevegelsen moraliserer, er det helt på sin plass. Espen Goffeng skriver i en Ytring at klimabevegelsen er så moraliserende og nedlatende at han kan få lyst til fly jorda rundt bare på trass. Selv vil jeg påstå at det er umodent å forveksle ubehagelige fakta med moralisering. (nrk.no 13.1.2020).)

- Medicin mot klimatångest inte okej marknadsföring. (- Sandoz svarar att syftet med annonsen var att på ett ”humoristiskt” sätt kommunicera att Pregabalin 1A Farma nu finns tillgängligt i plastburk.)

(Anm: Medicin mot klimatångest inte okej marknadsföring. Att marknadsföra ett läkemedel med att det är en medicin mot klimatångest är att gå för långt, menar NBL. (…)
Medicin mot ångest Pregabalin är ett antiepileptikum och indicerat för behandling av epilepsi, neuropatisk smärta och generaliserat ångestsyndrom.
Läkemedelskommittén i Region Gävleborg menar att läkemedlet inte har någon relevans för det globala klimathotet och att innehållet i annonsen kan uppfattas som stötande och opassande. I sin anmälan skriver de också att även om annonsen är avsedd att vara lustig kan den uppfattas som vilseledande. Sandoz svarar att syftet med annonsen var att på ett ”humoristiskt” sätt kommunicera att Pregabalin 1A Farma nu finns tillgängligt i plastburk. Detta skulle ses som ett mer miljövänligt alternativ än aluminiumförpackning. (lakemedelsvarlden.se 17.1.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- «Hvis man fjerner alle vedovner i København, vil det ha samme effekt som å fjerne all biltrafikk».) (- Københavns borgermester vil forby vedovner, melder Danmarks Radio.) (- Københavns borgermester vil forby vedovner, melder Danmarks Radio.)

(Anm: «Hvis man fjerner alle vedovner i København, vil det ha samme effekt som å fjerne all biltrafikk». Københavns borgermester vil forby vedovner, melder Danmarks Radio. I forslaget som Københavns overborgermester legger fram for folketinget, heter det at landets kommuner skal kunne forby vedovner i alle boliger som har fjernvarme. – Vedovner er hyggelige, men ikke nødvendige i en by som København, hvor 99 prosent av boligene har deilig, klimavennlig fjernvarme, sier Frank Jensen, overborgermester for Socialdemokraterne, til Danmarks Radio. København-borgermesteren mener at forurensning fra vedfyring er et problem over hele Danmark. – Dette er et nasjonalt problem som særlig rammer byene, hvor vi bor tett. I fyringssesongen er det en eim av os over villastrøkene, sier Jensen til DR. Han vil også endre panteordningen der man i dag får 2.000 for å bytte ut en gammel vedovn. I forslaget økes vrakpanten til 5.000 kroner for gamle vedovner, og grensen for gamle ovner rykker 10 år fram, fra 1995 til 2005, men man får ikke lenger tilskudd om man bytter ut den gamle vedovnen med en ny. Det danske Rådet for Grøn Omstilling støtter forslaget. (dagsavisen.no 30.11.2019).)

- Forsker: – Flyskam har ikke slått ut i Norge. Nordmenns flyvaner holder seg jevnt, viser ferske tall. Flyskam biter rett og slett ikke på nordmenn, mener ekspert. (- Han anslår nedgangen til rundt 15 prosent per innbygger siden 2013.)

(Anm: Forsker: – Flyskam har ikke slått ut i Norge. Nordmenns flyvaner holder seg jevnt, viser ferske tall. Flyskam biter rett og slett ikke på nordmenn, mener ekspert. Totalt sett flater flyreisene til nordmenn mer og mer ut. I år kommer det til å bli liten endring i forhold til i fjor, viser en ny undersøkelse fra Transportøkonomisk institutt (TØI). – Vi velger i større grad bort reiser til utlandet, sier forsker Harald Thune-Larsen ved instituttet. – En viktig årsak er nok lavere kronekurs som gjør det dyrere for oss å reise og oppholde oss utenlands, sier han. Han anslår nedgangen til rundt 15 prosent per innbygger siden 2013. Til gjengjeld viser Avinors passasjerundersøkelser en solid vekst i antall utlendinger som kommer til Norge med fly. Det skyldes også den lave kronekursen. – Det er mer attraktivt for utlendinger å reise til Norge, de får mer igjen for pengene sine i Norge nå når kronekursen er lav, så utlendinger bidrar til at utenlandstrafikken går opp, forklarer han. (nrk.no 18.11.2019).)

- Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium.

(Anm: Motstanden mot grunnrenteskatt i oppdrett er norsk politikks største mysterium. Mindre til fellesskapet og mer til milliardærene. Lakseskattutvalget ble ledet av økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe. (dn.no 4.11.2019).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Satte ny driftsrekord under koronakrisen. (- Over 1 milliard kroner er resultatet for første kvartal for SalMar ASA i 2020.) (– Først og fremst er vi veldig godt fornøyd.)

(Anm: Satte ny driftsrekord under koronakrisen. Mange selskaper frykter økonomien under koronakrisen. Oppdrettsgiganten på trøndelagskysten har derimot aldri gjort det bedre. Over 1 milliard kroner er resultatet for første kvartal for SalMar ASA i 2020. – Først og fremst er vi veldig godt fornøyd. Tallene våre er gode, men ikke overraskende, sier finansdirektør Trine Sæther Romuld. Rekordresultatet står i sterk kontrakt til de mange bedrifter som frykter konkurs og oppsigelser under koronakrisen. (nrk.no 19.5.2020).)

- Lakseskatt: Nok en gave til de rikeste. (- Historien om skatt på lakseoppdrett forteller oss dette: Det er ikke rart at kapitalen i Norge tror den er unntatt samfunnsansvar.) (- Regjeringen legger helt til side forslaget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent som ville gitt rundt sju milliarder i årlige skatteinntekter.) (- I stedet foreslår den en produksjonsavgift på 40 øre pr. kilo som vil gi 500 mill. årlig i økte inntekter til kommunesektoren.)

(Anm: Av Dagbladets lederavdeling. Lakseskatt: Nok en gave til de rikeste. Historien om skatt på lakseoppdrett forteller oss dette: Det er ikke rart at kapitalen i Norge tror den er unntatt samfunnsansvar. LEGGER VEKK: Regjeringen legger helt til side forslaget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent som ville gitt rundt sju milliarder i årlige skatteinntekter. På ett område holder regjeringen en stabil kurs: Den deler flittig ut skattefordeler til dem som har mest fra før. Under lavtliggende corona-skyer har den feitet opp de stinne lommebøkene til eierne av landets oppdrettsanlegg for laks og sjøørret. Regjeringen legger helt til side forslaget om en overskuddsbasert grunnrenteskatt på 40 prosent som ville gitt rundt sju milliarder i årlige skatteinntekter. I stedet foreslår den en produksjonsavgift på 40 øre pr. kilo som vil gi 500 mill. årlig i økte inntekter til kommunesektoren. (dagbladet.no 16.5.2020).)

- Karen Helene Ulltveit-Moe om laksenæringen: – Jeg aldri sett en så sterk og massiv lobby.

(Anm: Karen Helene Ulltveit-Moe om laksenæringen: – Jeg aldri sett en så sterk og massiv lobby. Karen Helene Ulltveit-Moe har ikke gitt opp lakseskatten. Og hun pleier å få det som hun vil. Karen Helene Ulltveit-Moe, professor i økonomi, la nylig frem forslaget om ekstra skatt for laksenæringen. (dn.no 29.11.2019).)

- Hvem eier vannet i fjordene? (- Regjeringen, NHO og LO har mistet seg selv under presset av en skarve gjeng lobbyister.) (- Det er gull i merdene.)

(Anm: Hvem eier vannet i fjordene? | Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU. Regjeringen, NHO og LO har mistet seg selv under presset av en skarve gjeng lobbyister. Det er gull i merdene. I fjor var eksportinntektene fra norsk fisk og skalldyr på over 100 milliarder, og over 70 av disse milliardene stammer fra oppdrett av laks og ørret. Mens dette skrives er eksportprisen for en kilo laks passert 70 kroner. Det er bare ni år siden prisen var langt nede på 20-tallet. Dessuten er produksjonen økt formidabelt. I dag er det om lag fem ganger så mange tonn laks som ukentlig blir slaktet sammenlignet med i år 2000. Kombinasjonen av høyere priser og større volum viser seg langs kysten. Det er liv og lyst i samfunn mange hadde avskrevet. (…) Skatten alle har elsket... Rett før jul kom en offentlig utredning som bar navnet NOU 2019: 18, Skattlegging av havbruksvirksomhet. (aftenposten.no 8.2.2020).)

- Her lukter det ikke fisk – det lukter penger. De fisker torsk og produserer laks. Slikt blir det penger av. Mye penger. (- Giganten på tegnebrettet.) (- «Eidsfjord Giant».) (- Navnet kunne ikke vært mer beskrivende på farkosten som ser ut som et svært skip.) (– Det er et lukket oppdrettsanlegg som det vil koste 1,3 milliarder å bygge.) (- Et anlegg som vil sette en stopper for både rømt laks og lakselus, forteller Nygård.)

(Anm: Her lukter det ikke fisk – det lukter penger. De fisker torsk og produserer laks. Slikt blir det penger av. Mye penger. Ikke rart Holmøy-konsernets base i Sortland til forveksling kan ligne et eksklusivt og urbant kontorbygg. INNBYDENDE: Daglig leder Kay-Arne Nygård i Holmøy-konsernets nye hovedkvarter. (…) – I 2019 hadde vi en omsetning på 1,8 milliarder og et årsresultat på 440 millioner kroner, forteller Nygård. Tallene fordeler seg på oppdrettsvirksomheten Eidsfjord som alene hadde 950 millioner i omsetning og et resultat på 250 millioner. Fiskebåtrederiet omsatte for 742 millioner kroner og satt igjen med 182 millioner kroner. – Nå skal det nevnes at vi solgte en båt i fjor. Utenom det omsatte vi for 650 millioner, sier Nygård. (…) Giganten på tegnebrettet «Eidsfjord Giant». Navnet kunne ikke vært mer beskrivende på farkosten som ser ut som et svært skip. – Det er et lukket oppdrettsanlegg som det vil koste 1,3 milliarder å bygge. Et anlegg som vil sette en stopper for både rømt laks og lakselus, forteller Nygård. (e24.no 18.7.2020).)

- Mener gigantisk oppdrettsanlegg er dårlig utredet: – Det er helt vilt. (– Jeg stiller store spørsmål. Spesielt at det ikke er gjort en helhetlig konsekvensutredning. Det er også snakk om etablering inn i et kjent gyteområde for kysttorsk.)

(Anm: Mener gigantisk oppdrettsanlegg er dårlig utredet: – Det er helt vilt. Lørdag morgen kommer Nordlaks sin gedigne Havfarm hjem til Vesterålen. Fiskeriministeren gratulerer, mens fiskerne fortviler. – Det er helt vilt. Hans Fredrik Sørdal er nytilsatt leder for Nordland Fylkes Fiskarlag. Han har fått med seg at Nordlaks sin gedigne Havfarm lørdag morgen klokken åtte endelig ankommer lokaliteten på Ytre Hadseløya i Nordland. Den er stor. Konstruksjonen er 385 meter lang, 59 meter bred og skal huse opptil 10.000 tonn laks. Fiskeriministeren jubler, og gratulerer selskapet med prosjektet. Naturvernere er skeptisk. Fiskerne i nord fortviler. Denne gang peker fiskerne på at man ikke har undersøkt konsekvensene av en slik etablering, godt nok. – Jeg stiller store spørsmål. Spesielt at det ikke er gjort en helhetlig konsekvensutredning. Det er også snakk om etablering inn i et kjent gyteområde for kysttorsk. – Kysttorsken er garantisten for fisket langs kysten, når sesongfisket er over. Denne etableringen vil potensielt være til hinder for fiskere og våre medlemmer i området. Nordlaks på sin side avviser kritikken (se tilsvar lenger ned). (nrk.no 13.6.2020).)

- I Nordlaks’ nye oppdrettsanlegg er det plass til 50 millioner middager. (– Dette er historien om noen som tør å tenke stort, sier fiskeriministeren.)

(Anm: I Nordlaks’ nye oppdrettsanlegg er det plass til 50 millioner middager. Nordlaks’ gigantiske oppdrettsanlegg «Havfarm 1» er endelig framme i Norge. – Dette er historien om noen som tør å tenke stort, sier fiskeriministeren. I to måneder har den gigantiske konstruksjonen «Jostein Albert», også kalt «Havfarm 1» vært på reise fra verftet Yantai i Kina. Lørdag 13. Juni kom endelig det 385 meter lange og 59,5 meter brede oppdrettsanlegget fram til Hadsel i Vesterålen. Ifølge Nordlaks, som har utviklet oppdrettsanlegget sammen med NSK ship design i Harstad, kan havfarmen romme 10.000 tonn laks – grovt regnet 50 millioner middagsporsjoner laks. «Havfarm 1» skal ha kostet rundt én milliard kroner å utvikle, og prosjektet er også blitt støttet med midler fra Innovasjon Norge og Enova. Nordlaks ble i 2017 tildelt 13 utviklingstillatelser etter behandling i Nærings- og fiskeridepartementet. LES OGSÅ Kan gi etterlengtede kystjobber: Vil lage laksefarm av oljerigg (e24.no 13.6.2020).)

- Tidligere Pareto-topp vil satse 9,5 mrd. på landbasert lakseproduksjon i USA.

(Anm: Tidligere Pareto-topp vil satse 9,5 mrd. på landbasert lakseproduksjon i USA. Henrik Tangen (63) og en rekke profiler fra norsk sjømatnæring vil satse milliarder på tre landbaserte lakseanlegg i USA. De er langt fra de eneste nordmennene som vil produsere laks på land der. (dn.no 14.6.2020).)

- Gir ikke opp kampen mot oppdrett i verdensarvområde: – Hårreisende.

(Anm: Gir ikke opp kampen mot oppdrett i verdensarvområde: – Hårreisende. SV er opprørt over at ministeren har sagt ja til omstridt oppdrett i verdensarvområdet i Vega før området er konsekvensutredet. (nrk.no 11.5.2020).)

- Kommunen vil ha steinbrot i same landskap dei vil frede over 2000 helleristingar.

(Anm: Kommunen vil ha steinbrot i same landskap dei vil frede over 2000 helleristingar. Kommunen vil ha 2200 unike helleristingar på Unesco si verdsarvliste, samtidig vil dei gje løyve til eit steinbrot i området. Arkeolog meiner det vil øydelegge kulturlandskapet. (nrk.no 14.5.2020).)

- Striden om lakseskatt: Forskningsmillioner ble ikke utlyst – for å nå flere. (- Da regjeringen bestemte seg for å utrede ekstraskatt på lakseoppdrett, mobiliserte sjømatnæringen (FHF) sin egen forskning.) (- Det ble valgt en lukket søknadsprosess – et grep FHF hevder ble tatt for å tiltrekke seg flere søkere.) ( – Grenseland mellom forskning og konsulentarbeid.)

(Anm: Striden om lakseskatt: Forskningsmillioner ble ikke utlyst – for å nå flere. Da regjeringen bestemte seg for å utrede ekstraskatt på lakseoppdrett, mobiliserte sjømatnæringen (FHF) sin egen forskning. Det ble valgt en lukket søknadsprosess – et grep FHF hevder ble tatt for å tiltrekke seg flere søkere. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) satte i fjor i gang et forskningsprosjekt parallelt med regjeringens utvalg, for å se på konsekvenser av en eventuell ekstraskatt på lakseoppdrett. Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger (UiS) ble tildelt prosjektet på i overkant av tre millioner kroner etter en lukket søknadsprosess. Flere av de utvalgte professorene var allerede med i et annet pågående FHF-prosjekt om rammebetingelser i oppdrettsnæringen til drøyt ni millioner kroner, og én ledet et prosjekt for Sjømat Norge. Årsaken til at FHF ikke gikk åpent ut, men henvendte seg til et begrenset utvalg, var ifølge FHF å øke søkerantallet. – Grunnen til at det velges, kan være at vi vurderer at en rettet forespørsel til definerte miljøer kan treffe fagmiljøer som ellers ikke fanger opp en åpen utlysning kunngjort på FHFs hjemmesider, og derved er det et bidrag til bredde i søknadsmassen, skriver FHFs kommunikasjonssjef Hans Petter Næs til E24. Resultatet var to søknader. (e24.no 29.11.2019).)

- Du får sjø av meg og jeg får skatt av deg. (- Betale for bruk av naturressurser Det er derfor svært positivt at Stortinget nå legger opp til at det også skal betales for den løpende bruken av naturressurser, og at det skal betales av eksisterende konsesjoner også.)

(Anm: Ole L. Haugen, styreleder i Nettverk fjord- og kystkommuner og ordfører Hitra. Du får sjø av meg og jeg får skatt av deg. Når oppdrettere slår seg til langs norskekysten får de bruke våre viktigste narturressurser, som store sjøområder. Dette må lokalsamfunnene få mer penger for enn i dag. Stortinget diskuterer nå hvordan storsamfunnet best skal legge til rette for at Norge kan ta ut potensialet i norsk oppdrettsnæring, samtidig som oppdrettsnæringa kan ta et større samfunnsansvar. Da er det viktig at resultatet ikke blir en skatt som forsvinner i statskassen, men at midlene går til kommunene som er vertskap. Det vil gi bedre rammer for næringen og gjøre næringen til en enda sterkere samfunnsbygger. (…) Betale for bruk av naturressurser Det er derfor svært positivt at Stortinget nå legger opp til at det også skal betales for den løpende bruken av naturressurser, og at det skal betales av eksisterende konsesjoner også. (nrk.no 31.5.2018).)

- Vil ha 60 færre oppdretts­anlegg på Vestlandet. Havforskningsinstituttet foreslår å redusere antall oppdrettsanlegg på Vestlandet med opp til 60 anlegg, for å få bukt med de store problemene med lus, smittespredning og høye dødsrater i oppdrettsmerdene.

(Anm: Vil ha 60 færre oppdretts­anlegg på Vestlandet. Havforskningsinstituttet foreslår å redusere antall oppdrettsanlegg på Vestlandet med opp til 60 anlegg, for å få bukt med de store problemene med lus, smittespredning og høye dødsrater i oppdrettsmerdene. (Bergens Tidende): – Vårt forslag er å redusere antall oppdrettsanlegg ganske kraftig, men beholde de beste lokalitetene og øke produksjonen her, sier forskningsdirektør Geir Lasse Taranger ved Havforskningsinstituttet til BT.no. (aftenposten.no 31.1.2020).)

- Mowi tester ansiktsgjenkjenning på fisk i 80 merder. Skal overvåke lus og fôring.

(Anm: Mowi tester ansiktsgjenkjenning på fisk i 80 merder. Skal overvåke lus og fôring. Det nye kamera- og sensorsystemet er utviklet og testet i tre år av selskapet Tidal og oppdrettsselskapet Mowi. Det skal nå plasseres ut på 12 oppdrettsanlegg i totalt 80 av Mowis merder. Maskinsynet skal følge tusenvis av fisk over tid for å overvåke tilstanden. (tu.no 3.3.2020).)

- Overskriftene får oss til å akseptere det uakseptable. (- Dyr har ifølge dyrevelferdsloven en egenverdi, og loven omfatter også fisk.) (- Oppdrettsnæringen vil tjene på å endre omtalen av fisk som skal selges på et globalt marked.) (- Da får hver fisk en verdi, ikke bare en prislapp.) (- Dyr har ifølge dyrevelferdsloven en egenverdi, og loven omfatter også fisk.)

(Anm: Torill Moseng, president i Den norske veterinærforening. Innlegg. Overskriftene får oss til å akseptere det uakseptable. «100 tonn biomasse brant inne» er en overskrift vi slipper å se etter fjøsbrann. Men oppdrettsnæringens dyretragedier dreier seg fortsatt om «tonn biomasse» og «svinn» i norske medier. Hver enkelt syk eller død oppdrettslaks utgjør et tap, uansett hvor mange kilo den veier, skriver Toril Moseng i innlegget. I 2015 brant et fjøs i Rana ned til grunnen – med den fatale konsekvensen at 150 kyr omkom i brannen. En dyretragedie. I 2019 døde om lag 7,5 millioner oppdrettslaks som følge av algeoppblomstring. Det ble av mange omtalt som «13.000 tonn biomasse» som var gått tapt – og som en økonomisk tragedie for oppdrettsnæringen. Det er en betydelig forskjell i hvordan vi omtaler dyra i landbruket og fiskene i havbruket. (…) Les også: Økokrim om oppdrettsnæringen: – Aktører begår lovbrudd i jakten på profitt (…)  I oppdrettsnæringen snakker man ikke nødvendigvis om fisken, men først og fremst om biomassen. Sjelden oppgis tall i antall individer, men derimot i mengde biomasse. (…) Til og med Statistisk sentralbyrå skriver at vi i 2018 slaktet «1.282.003 tonn laks». (…) Å omtale individuelle dyr ut ifra «kjøttvekten» er problematisk av flere årsaker. For det første gjør det noe med hvordan vi ser på fiskehelsen og fiskevelferden. Bruk av begreper som «en syk merd» gjør det enklere å slakte ned store volumer med fisk og senker terskelen for å undersøke hvert enkelt dyr. Les også:Mener laksenæringen ikke er bærekraftig: – Må si klarere ifra (…) Dyr har ifølge dyrevelferdsloven en egenverdi, og loven omfatter også fisk. Oppdrettsnæringen vil tjene på å endre omtalen av fisk som skal selges på et globalt marked. Da får hver fisk en verdi, ikke bare en prislapp. (…) Les også: Oppdretter Ola Braanaas må kutte produksjonen etter rødt lys: – En kollektiv avstraffelse vi reagerer sterkt på (dn.no 14.2.2020).)

- Oppdretter Ola Braanaas må kutte produksjonen etter rødt lys: – En kollektiv avstraffelse vi reagerer sterkt på.

(Anm: Oppdretter Ola Braanaas må kutte produksjonen etter rødt lys: – En kollektiv avstraffelse vi reagerer sterkt på. Alle de 140 oppdrettsanleggene fra Sotra til Hustadvika blir nå tvunget til å redusere produksjonen på grunn av for mye lakselus. – En trussel mot rettssikkerheten, sier oppdretter Ola Braanaas. (dn.no 4.2.2019).)

- Vil ha færre oppdrettsanlegg på Vestlandet. Havforskningsinstituttet vil fjerne 60 oppdrettsanlegg på Vestlandet fordi dei trur det vil hjelpe på utfordringane med lakselus.

(Anm: Vil ha færre oppdrettsanlegg på Vestlandet. Havforskningsinstituttet vil fjerne 60 oppdrettsanlegg på Vestlandet fordi dei trur det vil hjelpe på utfordringane med lakselus. I dag finst det rundt 167 oppdrettsanlegg frå Karmøy til Sotra i det som er produksjonsområde 3 i Noreg. Det var Bergens Tidende som først skreiv om saka. I dag møttest aktørar i oppdretsnæringa for å diskutere forslaget om å fjerne 60 anlegg mellom Karmøy og Sotra, inkludert den utsette Hardangerfjorden. (nrk.no 17.1.2020).)

- Rekordinntekter for fiskerne: – Det har vært en fantastisk prisvekst. (- Fiskerne setter nye rekorder for sjette år på rad.) (- Etter fem ukers fiske ved Bjørnøya og på Nordkappbanken leverer båten Vestliner torsk og hyse for 20 millioner kroner. Det gir en lott på et par millioner kroner til mannskapet på 16 mann for fem ukers arbeid.)

(Anm: Rekordinntekter for fiskerne: – Det har vært en fantastisk prisvekst. Fiskerne setter nye rekorder for sjette år på rad. – Nå er vi på en opptur som ser ut til å vare en stund, sier skipper Bjørn Nygård i Ervik Havfiske. (…) – Nå drar vi på Rorbua og får oss en øl før vi tar flyet hjem. Skipper Bjørn Nygård står på kaia i Tromsø og følger lossingen av noen hundre tonn frossen fisk. Etter fem ukers fiske ved Bjørnøya og på Nordkappbanken leverer båten Vestliner torsk og hyse for 20 millioner kroner. Det gir en lott på et par millioner kroner til mannskapet på 16 mann for fem ukers arbeid. – Det er artig å være fisker nå, sier Nygård. (dn.no 30.12.2019).)

- Ulltveit-Moe: Oppdretterne tar helt rått utbytte. (- Oppdretterne har tatt ut et utbytte på rundt 70 prosent de siste årene.) (- Det er rått mye mer enn i resten av næringslivet.)

(Anm: Ulltveit-Moe: Oppdretterne tar helt rått utbytte. - Oppdretterne har tatt ut et utbytte på rundt 70 prosent de siste årene. Det er rått mye mer enn i resten av næringslivet. Grunnrenteskatten burde vært innført for lengst, sier professor Karen Helene Ulltveit-Moe. (intrafish.no 22.11.2019).)

- Milliardsøksmål mot norske lakseoppdrettarar i Canada.

(Anm: Milliardsøksmål mot norske lakseoppdrettarar i Canada. Kanadiske forbrukarar skuldar norsk lakseoppdrett for ulovleg prissamarbeid, og krev over tre milliardar kroner i erstatning. Dei norske selskapa svarar at dei har ingenting å skjule. (nrk.no 10.1.2020).)

- Vi flyr 23.500 tonn fersk laks til Kina i året. Utsleppa er over dobbelt så høge som ved skipsfrakt. (- Innteninga på eksporten av norsk laks til Kina samsvarte 1,6 milliardar kroner, og fersk laks stod for mesteparten av inntektene.)

(Anm: Vi flyr 23.500 tonn fersk laks til Kina i året. Utsleppa er over dobbelt så høge som ved skipsfrakt. Kvar kilo laks Noreg flyg til Kina medfører 20 nye kilo CO₂ i atmosfæren. Utsleppa kunne vore halvert om ein fraus ned laksen og frakta han med skip, viser ein ny rapport frå Sintef. (…) Innteninga på eksporten av norsk laks til Kina samsvarte 1,6 milliardar kroner, og fersk laks stod for mesteparten av inntektene. No viser ein ny rapport frå Sintef, om klimaavtrykket til norsk sjømat, at denne frakta medfører rundt 20 kilo CO₂ i utslepp med fly til Shanghai per kilo fersk laks. (nrk.no 13.3.2020).)

- Vi må snakke om fisken! Vi må snakke om fisk, ikke biomasse. Og død fisk er ikke svinn.  (- Fiskehelserapporten for 2019 viser at registrert dødelighet for alle rensefiskeartene var mellom 40–50 millioner.) (- Dette er en omfattende dyretragedie som må følges opp med ny politikk.)

(Anm: Torill Moseng, president i Den norske veterinærforening. Oppdrettsnæringen. Vi må snakke om fisken! Vi må snakke om fisk, ikke biomasse. Og død fisk er ikke svinn. Regjeringen, forvaltningen, bransjen og mediene må tenke nytt om språkbruk dersom vi skal få bedre fiskevelferd. FISKEHELSE: Trafikklyssystemet må ha flere kriterier enn lakselus, som nå er en ensidig indikator for bærekraftig produksjon. Fiskehelse og -velferd må også vurderes før det gis grønt, gult eller rødt lys for videre aktivitet, skriver innenderen. NRKs «Folkeopplysningen» sendte mandag 31. august et program om oppdrettslaks der det blant annet var fokusert på fiskevelferd. Fiskens livsvilkår og velferd blir ofte glemt i de store diskusjonene om oppdrettsnæring og innovative løsninger. Det er snakk om 400 millioner laks som svømmer rundt i norske merder. Det er mange dyr! Fiskehelserapporten for 2019 viser at registrert dødelighet for alle rensefiskeartene var mellom 40–50 millioner. Trolig er mørketallene store da rapporten avdekket at det svært sjeldent ble talt opp gjenlevende rensefisk ved avslutning av produksjonen. Dette er en omfattende dyretragedie som må følges opp med ny politikk. (dagbladet.no 10.9.2020).)

- Fem ting du bør vite om laks. Hvor bra er det egentlig å spise oppdrettslaks? (– Hvert år dør mellom 40–50 millioner rensefisk i anleggene. Det tilsvarer 140.000 døde fisk hver eneste dag. Det er en massakre, sier Poppe.) (- Norge er verdens ledende nasjon på oppdrett av laks. Men dyrevelferden er ikke god nok, mener dyrevernsforkjempere.)

(Anm: Fem ting du bør vite om laks. Hvor bra er det egentlig å spise oppdrettslaks? Her er argumentene som kan hjelpe deg med å ta et valg i fiskedisken. Vi anbefales å spise fisk to-tre dager i uka. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild, ifølge Helsenorge.no. Norsk oppdrettslaks blir promotert i utlandet som noe av det beste man kan spise. Samtidig florerer historiene om miljøgifterlakselusklimautslipp og dyrevelferd. Hvor sunn er laksen og hvordan har den det egentlig? Folkeopplysningen har forsøkt å oppklare mytene og finne sannheten om den rosa fisken. (…) – Bruk av rensefisk er en dyretragedie uten sidestykke, sier Trygve Poppe, professor ved Norges veterinærhøgskole. Rensefiskene spiser lakselus som snacks. Det er en effektiv måte å bli kvitt lus uten å skade laksen, men selv tåler rensefisken dårlig livet i merdene. Avmagring og sår er ikke ukjente problemer. – Hvert år dør mellom 40–50 millioner rensefisk i anleggene. Det tilsvarer 140.000 døde fisk hver eneste dag. Det er en massakre, sier Poppe. (…) Oppdrettsnæringens bruk av rensefisk som denne rognkjeksen er i strid med dyrevelferdsloven, mener dyrevernsforkjempere. (nrk.no 31.8.2020).)

- Titalls millioner rensefisk dør. Mattilsynet: Kan ikke fortsette. Mattilsynet slakter i en rapport oppdrettsnæringens manglende kontroll med rensefisk.

(Anm: Titalls millioner rensefisk dør. Mattilsynet: Kan ikke fortsette. Mattilsynet slakter i en rapport oppdrettsnæringens manglende kontroll med rensefisk. Bransjen etterlyser bedre informasjon om årsakene til dødelighet. «Det er gjerne litt sent å vurdere velferden når fisken er død», ifølge Sjømat Norge. Over 60 millioner rensefisk som berggylt og rognkjeks til en samlet pris på 1,2 milliarder kroner blir årlig pumpet inn i norske oppdrettsanlegg. Deres oppgave er å spise lakselus slik at oppdretterne klarer å holde lusemengdene under grensen myndighetene har satt. (…) Blant annet lot flere oppdrettere være å registrere dødeligheten i deres internkontrollsystem før den var oppe i 75 prosent eller mer. (dn.no 24.2.2020).)

- I 2019 ble det solgt rognkjeks til oppdrettsnæringen for over 900 millioner kroner. Forskning viser imidlertid høy dødelighet og stor usikkerhet knyttet til fiskens effekt.

(Anm: Omstridt fisk er blitt milliardindustri: – De dør av sykdommer eller blir spist opp. I 2019 ble det solgt rognkjeks til oppdrettsnæringen for over 900 millioner kroner. Forskning viser imidlertid høy dødelighet og stor usikkerhet knyttet til fiskens effekt. (…) – Dør av sykdommer eller blir spist opp Et tilbakevendende problem for oppdretterne er imidlertid en vanvittig dødelighetsprosent for rognkjeksen. Ifølge en rapport fra Mattilsynet i februar melder oppdretterne at omtrent halvparten av all oppdrettet rognkjeks som blir satt ut i oppdrettsmerdene, dør. Det mener imidlertid ekspert Trygve T. Poppe er å pynte på sannheten. – Sannheten er at de aller fleste dør av sykdommer eller blir spist opp av laksen. Det er i hvert fall ingen som kan telle opp antall rognkjeks den dagen laksen skal slaktes, sier Poppe til Aftenposten/E24. Han er professor emeritus fra NMBU Veterinærhøgskolen og ekspertrådgiver på fiskehelse. (e24.no 13.9.2020).)

- Studie: – Rensefisk ingen universalkur mot lakselus. (- Forskarar har finstudert data frå nesten 500 oppdrettsanlegg landet over.) (- Dei finn berre svak og varierande effekt frå bruken av rensefisk i kampen mot lakselus.)

(Anm: Studie: – Rensefisk ingen universalkur mot lakselus. Forskarar har finstudert data frå nesten 500 oppdrettsanlegg landet over. Dei finn berre svak og varierande effekt frå bruken av rensefisk i kampen mot lakselus. Frå før har forskarane gått gjennom tidlegare forsking på effekten av rensefisk og avdekt store kunnskapshol. I ein ny studie har dei no analysert tal for rensefisk og lusenivå som oppdrettsnæringa sjølv har rapportert. – Det var ingen tydeleg forskjell i lusenivå mellom anlegg som brukte mykje rensefisk og dei som brukte lite. Kanskje er det fordi bruken hovudsakleg er reaktiv, og heng saman med kor stort luseproblemet er ved anlegget, seier forskar Lars Helge Stien. (…) Kunnskap må utvikles og deles Frå før har forskarane gått gjennom tidlegare studiar av kor effektivt rensefisk verkar mot lakselus. Også denne studien viste at det er behov for meir dokumentasjon når gjeld korleis dei små hjelparane i merdane kan brukast effektivt. (hi.no 12.3.2020).)

- 150.000 rensefisk dør hver dag. (– En dyretragedie uten sidestykke.) (- Mellom 50 og 60 millioner fisk som brukes for å spise lakselus i oppdrettsanleggene dør årlig, viser ny rapport.) (– Å lukke øynene for dette er kalkulert og iskald kynisme, mener professor.)

(Anm: 150.000 rensefisk dør hver dag. – En dyretragedie uten sidestykke. Mellom 50 og 60 millioner fisk som brukes for å spise lakselus i oppdrettsanleggene dør årlig, viser ny rapport. –Å lukke øynene for dette er kalkulert og iskald kynisme, mener professor. Rensefisk, her rognkjeks, er blitt Aavgjørende for å holde lakselusmengdene i sjakk i oppdrettsanleggene. Men velferden til rensefisken er elendig; 50–60 millioner fisk dør årlig i merdene ifølge en ny rapport. t dødeligheten i norsk oppdrettsnæring er for høy, har vært et stadig tilbakevendende tema. Men da har det handlet om hvor stor andel av oppdrettslaksen som dør av alt fra sykdommer til stress. I norske oppdrettsmerder er det til enhver tid 300–400 millioner oppdrettslaks. Havforskningsinstituttet (HI) presenterer mandag en risikorapport som viser at 14 prosent av laksen som ble satt ut i 2016, og som nå har gjennomført en hel produksjonsperiode i sjø til slakt, døde. Det blir blåbær sammenlignet med dødeligheten for fisken som har som sin eneste oppgave å spise lakselus i anleggene. (dn.no 9.12.2019).)

- UV-lyset skulle ta knekken på lakselusa – men laksen ble «solbrent». (- I tillegg prøve laksen å gni seg mot bunnen og oppførte seg som om den var irritert.) (- Suksessen var plutselig gjort om til fiasko.)

(Anm: UV-lyset skulle ta knekken på lakselusa – men laksen ble «solbrent». Forskere ved Havforskningsinstituttet måtte gi opp forsøket med UVC-stråler mot lakselus. Fisken ble rett og slett «solbrent». Lakseskinn som er tydelig «solbrent» etter å ha vært bestrålt med UVC-stråler. (…) Huden og skjellene ble nærmest solbrent samtidig som den hadde fått tydelige øyeskader. I tillegg prøve laksen å gni seg mot bunnen og oppførte seg som om den var irritert. Suksessen var plutselig gjort om til fiasko. (nrk.no 5.4.2020).)

- Forskere frykter «svart svane» i oppdrettsnæringen: – Bruk av rensefisk mot lakselus gir høy risiko. (- Nå omtales svarte svaner som sannsynlige usannsynligheter.)

(Anm: Forskere frykter «svart svane» i oppdrettsnæringen: – Bruk av rensefisk mot lakselus gir høy risiko. Havforskningsinstituttet (HI) har valgt å fokusere på lakseoppdretternes bruk av rensefisk i årets risikorapport. – Situasjonen er kritisk, sier forskningsdirektøren. Årets risikovurdering av norsk fiskeoppdrett fra HI tar for seg effekter på vill laks, utslipp fra anlegg, bruk av rensefisk og fiskevelferd. HI mener dagens oppdrettslaks i utgangspunktet er godt tilpasset et liv i merd langs hele kysten, men at sykdom, avlusningsoperasjoner og temperatur er med på å øke risikoen for dårlig velferd på Vestlandet og i nord. For rensefisken er tilstanden en ganske annen, og dødeligheten er høy. (…) Svart svane Overraskende hendelser som har store konsekvenser i markedene, men som er umulige å forutse. Begrepet stammer fra en tid hvor man trodde svarte svaner ikke eksisterte, men etter at man har oppdaget at de gjør det, har begrepet blitt omskrevet. Nå omtales svarte svaner som sannsynlige usannsynligheter. (e24.no 9.12.2019).)

(Anm: Svart svane-teorien, også kalt cygne noir (fransk for svart svane), innebærer å gjøre noe som er blitt ansett for å være umulig, å motbevise noe som har blitt ansett som en sannhet. (no.wikipedia.org).)

- Nå handler alt om én ting: Hvordan stopper vi den? Når man får store hendelser man ikke kan forutse, men som har enorme konsekvenser. (- Når alt som man trodde var sant, plutselig ikke stemmer lenger. Dét kaller finansfolk for en svart svane.)

(Anm: Nå handler alt om én ting: Hvordan stopper vi den? Når man får store hendelser man ikke kan forutse, men som har enorme konsekvenser. Når alt som man trodde var sant, plutselig ikke stemmer lenger. Dét kaller finansfolk for en svart svane. For Norges del, når vi får et krakk i oljeprisen og bedriftenes inntjening faller på grunn av koronaviruset, får vi en svart svane-hendelse. Løsninger på problemet var tema da Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner tirsdag holdt pressekonferanse om situasjonen. LES OGSÅ Følg situasjonen i vårt direktestudio om koronaviruset Løsninger på problemet var tema da Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner tirsdag holdt pressekonferanse om situasjonen. I reportasjen øverst i artikkelen kan du se hvilke hjelpemidler myndighetene kan bruke for å motvirke krisen vi nå er i.  (aftenposten.no 12.3.2020).)

- Grunnrenteskatt alene løser ikke miljøproblemene med lakseoppdrett. (- Det gjøres ikke nok for å redusere trusselen.)

(Anm: Grunnrenteskatt alene løser ikke miljøproblemene med lakseoppdrett | Ståle Navrud og Eirik Romstad. Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner truer villaksbestandene. Det gjøres ikke nok for å redusere trusselen. (aftenposten.no 25.11.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny rapport: Kritisk for villaksen. (- Talet på norsk villaks i havet er meir enn halvert sidan 1980-talet.) (- Kan ha rømt ein million oppdrettslaksar i 2019.) (- Dei største truslane er rømde oppdrettslaksar og lakselus, men naturinngrep, pukkellaks og infeksjonar har òg påverknad på bestanden.)

(Anm: Ny rapport: Kritisk for villaksen. Talet på norsk villaks i havet er meir enn halvert sidan 1980-talet. Forskar kallar dei nye tala dramatiske, og seier vi berre kan håpe at nok fisk overlever til å unngå tomme elver. Statusen for 2020 viser nemleg at villaksen framleis slit. Dei største truslane er rømde oppdrettslaksar og lakselus, men naturinngrep, pukkellaks og infeksjonar har òg påverknad på bestanden. Arne Jørrestol driv forskingsfangst på Agdenes i Trondheimsfjorden. Han dreg opp ein villaks som skal sjekkast og merkast. – Dette er nummer 244 i år. Som du ser har den beiteskadar etter lus. (nrk.no 15.6.2020).)

- Noe stinker i norsk lakseoppdrett. (- Tidligere Frp-statsråd, nå PR-mann, lobbyist og leder for Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Robert Eriksson, rykket raskt ut i Dagsnytt 18 for å diskutere saken med utvalgets leder, Karen Helene Ulltveit-Moe.)

(Anm: Noe stinker i norsk lakseoppdrett | Joacim Lund, kommentator. Kan det være gjerrighet? Kan det være gjerrighet? Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) smilte nesten rundt da han forleden kunngjorde at verdien av norsk sjømateksport vil passere 100 milliarder før jul. For lakseoppdretterne betyr det at julen - atter en gang - kommer klingende med kake og flesk under armen. (…) Alt for Norge Tidligere Frp-statsråd, nå PR-mann, lobbyist og leder for Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Robert Eriksson, rykket raskt ut i Dagsnytt 18 for å diskutere saken med utvalgets leder, Karen Helene Ulltveit-Moe. (aftenposten.no 6.11.2019).)

- Han har tatt ut 165 millionar i utbyte: – Vi må ikkje bli skatta i hel. (- Forslaget om 40 prosent skatt på overskotet vekkjer harme hos steinrike lakseoppdrettarar.) (- Fleire truar med å flagge ut verksemdene om ikkje forslaget blir droppa.)

(Anm: Han har tatt ut 165 millionar i utbyte: – Vi må ikkje bli skatta i hel. Forslaget om 40 prosent skatt på overskotet vekkjer harme hos steinrike lakseoppdrettarar. Fleire truar med å flagge ut verksemdene om ikkje forslaget blir droppa. – Høgare skattlegging i Noreg aukar også faren for utflagging av næringa, seier oppdrettar Erik Jarle Osland. Ifølgje dei ferske skattelistene så hadde Osland i 2018 ei inntekt på 11.007.901 kroner, og formue på 277.327.590 kroner. Dermed er han den rikaste i heimkommunen Høyanger. Han eig Osland havbruk i Sogn som har gjeve store overskot dei siste åra. Sidan 2014 er det samla årsresultatet etter skatt på nær 350 millionar kroner. I same periode har han tatt ut 165 millionar kroner i utbyte, som mellom anna er sett av til eit investeringsselskap. (nrk.no 6.11.2019).)

- Næringen som forsøker å forklare politikerne at den ikke tåler mer skatt, har de siste årene sendt 27 milliarder kroner til eierne. (- Syv av ti overskuddskroner er tatt ut av sjømatselskapene de siste årene.)

(Anm: Næringen som forsøker å forklare politikerne at den ikke tåler mer skatt, har de siste årene sendt 27 milliarder kroner til eierne. Syv av ti overskuddskroner er tatt ut av sjømatselskapene de siste årene. Oppdrettsnæringen står overfor store investeringer i fremtiden. Det brukes som argument mot økt grunnrenteskatt for havbruksnæringen. (dn.no 14.11.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Sjokkerende a-krimavsløring i Dagbladet. En skam for fiskerinasjonen Norge. Arbeidstilsynet har avdekket forhold i fiskeindustrien som sjokkerer i både innhold og omfang.

(Anm: Leder. Sjokkerende a-krimavsløring i Dagbladet. En skam for fiskerinasjonen Norge. Arbeidstilsynet har avdekket forhold i fiskeindustrien som sjokkerer i både innhold og omfang. Avsløringer fra Dagbladet og A-krimsenteret i Nordland tegner et bekmørkt bilde av forholdene for arbeidsinnvandrere i deler av fiskeindustrien. I en serie artikler i denne avisa har vi kunnet lese om folk som sier «de følte seg behandlet som dyr.» Noen har kalt det «slavearbeidsplasser.» Arbeidstilsynet sier de sjelden ser slike forhold i det norske arbeidslivet. Om lag 80 prosent av de 2300 utenlandske arbeiderne kommer fra Romania, Litauen og Polen. (dagbladet.no 16.11.2019).)

- Nei til slakt av gullgåsa. Jeg kan formelig høre de røde partier gni seg i hendene, og tenke på hvor mye de skal skru opp skattesatsen dersom de får sjansen. (- Det første premisset som legges til grunn er at havbruk «forgifter våre fjorder», og at det derfor er legitimt med høyere skatt. Det er en usann påstand. Det er rett og slett løgn.) (- Det neste premisset, ifølge Rydje, er at aktørene blir rike. Det hevdes også at fem av de tjuefem største selskapene er sjømatselskaper. Det er en litt artig tilsnikelse.)

(Anm: Tom-Christer Nilsen, stortingsrepresentant (H). Debatt: Oppdrettsnæringen. Nei til slakt av gullgåsa. Jeg kan formelig høre de røde partier gni seg i hendene, og tenke på hvor mye de skal skru opp skattesatsen dersom de får sjansen. Da kan vi se langt etter gulleggene i framtida. (…)  Det første premisset som legges til grunn er at havbruk «forgifter våre fjorder», og at det derfor er legitimt med høyere skatt. Det er en usann påstand. Det er rett og slett løgn. Det finnes ingen dokumentasjon på at havbruk forgifter fjorder. Tvert om viser jevnlig miljøkontroll at det slett ikke gjør det. Når Rydje argumenterer for at forurensing må straffes med beskatning, så henger det ikke på greip. (…) Det neste premisset, ifølge Rydje, er at aktørene blir rike. Det hevdes også at fem av de tjuefem største selskapene er sjømatselskaper. Det er en litt artig tilsnikelse. For å komme fram til det, må en telle med både Lerøy, som er mye mer enn et havbruksselskap, og majoritetseieren til Lerøy, Austevoll Seafood, som også er mye mer enn et havbruksselskap. (dagbladet.no 8.11.2019).)

- Her ser dykkarane eit unikt korallområde – så kom oppdrettsanlegget. Korallområde på vestlandskysten kan bli øydelagt av eit nytt oppdrettsanlegg, meiner Fylkesmannen.

(Anm: Her ser dykkarane eit unikt korallområde – så kom oppdrettsanlegget. Korallområde på vestlandskysten kan bli øydelagt av eit nytt oppdrettsanlegg, meiner Fylkesmannen. Men oppdrettsanlegget kom likevel. – Å ha dette oppdrettsanlegget ved korallane er totalt øydeleggande, seier Erling Svensen. Svensen er ein av landets mest erfarne undervassfotografar, men synet som møtte han då han dykka ved Husevågøy ytst i Nordfjord for nokre år tilbake var svært spesielt. – Det var eigentleg ei ut av kroppen-oppleving. Fjellveggen var dekka av blomkålkorallar så langt eg kunne sjå. (nrk.no 25.11.2019).)

- Regjeringa lova å bevare Vega – ventar klager etter opning for oppdrett. (- No har akkurat det skjedd.)

(Anm: Regjeringa lova å bevare Vega – ventar klager etter opning for oppdrett. UNESCO har i lang tid vore uroa for Vega sin status som verdsarvområde. For å roe ned situasjonen lova regjeringa i 2016 å ikkje sleppe til oppdrettarar i området. No har akkurat det skjedd. (nrk.no 9.7.2018).)

- Staten vedgår tabbe - vil ha vekk oppdrettsanlegget. Korallområde på vestlandskysten kan bli øydelagt av eit nytt oppdrettsanlegg. No vedgår staten at det var ei tabbe å gi løyve. (- Selv om jeg beundrer intensjonen, er jeg grunnleggende uenig i at legalisering av narkotika vil skape et sunnere og tryggere miljø for oss unge.) (- Ikkje lenge etter trakk Fylkesmannen i Vestland tilbake løyvet, men sidan oppdrettarane klaga kom anlegget på plass likevel.) (- I desember sa Arnesen, som er styreleiar i Troland fiskeoppdrett, at dei fryktar milliontap om staten ombestemmer seg. Selskapa har gjort investeringar for 39 millionar kroner.)

(Anm: Staten vedgår tabbe - vil ha vekk oppdrettsanlegget. Korallområde på vestlandskysten kan bli øydelagt av eit nytt oppdrettsanlegg. No vedgår staten at det var ei tabbe å gi løyve. Anlegget vil likevel vere der i to år til. Oppdrettsanlegget ved Husevågøy i Nordfjord må fjernast, etter ei tabbe av staten som kunne ha fått store konsekvensar for eit unikt korallområde. I 2018 fekk Troland Lakseoppdrett, Langøylaks, og Austevoll Melaks løyve til å starte oppdrett av laks ved Husevågøy i Nordfjord. Problemet er at staten ikkje ante at anlegget ligg like ved eit område med blomkålkorall, ein naturtype som er vurdert nær truga i Norsk Raudliste for naturtypar. Det var dykkar og naturfotograf Erling Svenssen som gjorde styresmaktene merksame på problemet. Ikkje lenge etter trakk Fylkesmannen i Vestland tilbake løyvet, men sidan oppdrettarane klaga kom anlegget på plass likevel. (nrk.no 14.1.2020).)

- Troland fiskeoppdrett driver oppdrett blant koraller. Et oppdrettsanlegg ved Husevågøy i Sogn og Fjordane viser seg å befinne seg i et rikt korallområde.

(Anm: Troland fiskeoppdrett driver oppdrett blant koraller. Et oppdrettsanlegg ved Husevågøy i Sogn og Fjordane viser seg å befinne seg i et rikt korallområde. Dette visste verken myndighetene eller oppdrettsselskapet Troland fiskeoppdrett da de søkte om å få etablere seg her. Nå ligger saken på bordet til Miljødirektoratet skriver NRK Sogn og Fjordane. (fiskeribladet.no 25.11.2019).)

- Oppdrett kan skada unike korallar. (- Men dei opptil 7000 år gamle koloniane minkar og forsvinn viss det kjem oppdrettsanlegg i nærleiken.) (- SMULDRAR OPP: Noreg har 25% av verdas kaldtvasskorallar.)

(Anm: Oppdrett kan skada unike korallar. Norskekysten har verdas fleste og største koloniar av kaldtvasskorall. Men dei opptil 7000 år gamle koloniane minkar og forsvinn viss det kjem oppdrettsanlegg i nærleiken. SMULDRAR OPP: Noreg har 25% av verdas kaldtvasskorallar. Men dei økologisk viktige koloniane av Lophelia pertusa krympar viss det blir etablert oppdrettsanlegg like ved. (nrk.no 17.2.2016).)

- Oppdrett kvelar korallrev. (- På video-opptak har Fosså sett korallar som kan ha vorte skadd av anlegget.)

(Anm: - Oppdrett kvelar korallrev. Havforskningsinstituttetet fryktar at eit oppdrettsanlegg ved Nakken i Stord kommune kan øydelegga eit korallrev. - Ny forsking havforskninga har gjort viser at under oppdrettsanlegg kan det verta fire gangar så mykje masse som elles, grunna avfallet frå anlegget, fortel Jan Helge Fosså ved Havforskningsinstituttet. På video-opptak har Fosså sett korallar som kan ha vorte skadd av anlegget. (nrk.no 8.8.2006).)

- Fikk ja fra direktoratet og investerte 40 millioner – så kom avslaget.

(Anm: Fikk ja fra direktoratet og investerte 40 millioner – så kom avslaget. Planen var å fjerne oppdrettsnæringens største problemer med ny teknologi. Så fikk de plutselig avslag på søknaden de først hadde fått ja på. – Vi fikk hakeslepp, sier styreleder. (…) Senest i sommer fikk firmaet OceanTECH høre fra Fiskeridirektoratet at konseptet deres for en ny type merde var innenfor søknadskriteriene. Det sier styreleder i Wenberg Fiskeoppdrett, Geir Wenberg. På tirsdag kom sjokkbeskjeden. De får ikke utviklingstillatelseiLaks omtalte saken først. Konseptet som OceanTECH skulle utvikle er delvis lukkede betongmerder med et volum på 18.000 kubikk. – Vi er helt uforstående til hvordan det går an at de mener vi har endret konseptet, sier Wenberg til NRK. (nrk.no 27.11.2019).)

- Skatt: Misunnelse, Høyre? Virkelig? (- Når en næring, som de siste åra har produsert en stor andel svært rike mennesker, bygger sin lønnsomhet på fellesskapets ressurser, er grunnlaget til stede for en grunnrenteskatt.)

(Anm: Skatt: Misunnelse, Høyre? Virkelig? Tror regjeringen virkelig at professor Karen Helene Ulltveit-Moes utredning om økt skatt på oppdrettsnæringen bare bygger på en følelse av misunnelse? Forrige uke leverte «Havbruksutvalget», ledet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe, sin utredning der de blant annet foreslår en grunnrentebeskatning på superprofitten i oppdrettsnæringen. Skatten skal reflektere en lønnsomhet som langt overgår det som ellers kan forklares av innsatsfaktorer. Når en næring, som de siste åra har produsert en stor andel svært rike mennesker, bygger sin lønnsomhet på fellesskapets ressurser, er grunnlaget til stede for en grunnrenteskatt. (dagbladet.no 12.11.2019).)

- Med kvalitetsmerket lovet fiske-baronen å følge loven. (- Massive lovbrudd Gjennom flere år har de ansatte ved mottaket i Myre i Vesterålen og mottaket på Barstrand på Gimsøy i Lofoten jobbet ulovlig, viser tilsynsrapporten.) (- De viser grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene, ulovlige boforhold og gjentatte brudd på hviletidsbestemmelser.)

(Anm: Med kvalitetsmerket lovet fiske-baronen å følge loven. Men samtidig brøt sjømat-imperiet til Ted Robin Endresen (47) arbeidsmiljøloven år etter år. Fra fiskeværet Myre i Nordland styrer 47-åringen et en fiskeri-imperium med mer enn halv milliard i omsetning og over 150 ansatte. Endresen er eier eller deleier i en rekke større sjømatselskaper, blant dem Myre fiskemottak, Myre Saltfish Group og Norges største kystrederi - Øksnes Kystfiske. Og Endresen ekspanderer stadig. (…) Massive lovbrudd Gjennom flere år har de ansatte ved mottaket i Myre i Vesterålen og mottaket på Barstrand på Gimsøy i Lofoten jobbet ulovlig, viser tilsynsrapporten. De viser grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene, ulovlige boforhold og gjentatte brudd på hviletidsbestemmelser. Dagbladets gjennomgang viser at bedriften har brutt loven år etter år, uten at det ser ut som det har bedret seg. (borsen.no 29.12.2019).)

- DN mener: Det er på tide å fase inn moms på elbiler, Momsfritak på soltak, skinnseter og fett lydanlegg er ikke klimatiltak. (-Det er bare tøv og avsporing når Venstre-lederen stempler forslaget som «misunnelse».)

(Anm: DN mener: Det er på tide å fase inn moms på elbiler, Momsfritak på soltak, skinnseter og fett lydanlegg er ikke klimatiltak. Det er på tide å starte nedtrappingen av momsfritaket for Tesla X og andre elbiler. (dn.no 11.11.2019).)

- Rødt vil innføre avgifter på dyre elbiler.

(Anm: Rødt vil innføre avgifter på dyre elbiler. Rødt vil at de dyreste elbilene skal miste avgiftsfritaket og ber opposisjonspartiene på Stortinget slå følge. (dagsavisen.no 3.2.2019).)

- Aftenposten mener: Lakseskatt er rett og rimelig. (- Selv om næringens intense lobbyvirksomhet og systematiske arbeid overfor regjeringspartiene har lykkes, er det et håp om at utvalgsrapporten vil bli behandlet seriøst.) (- Men at næringen har for dårlig økonomi til å betale for den ekstraordinære profitten den får ved å utnytte fellesskapets ressurser, det blir ikke sant bare man sier det mange nok ganger.)

(Anm: Aftenposten mener: Lakseskatt er rett og rimelig. Finnes det grunnrente i havbruksnæringen, eller finnes det ikke? Og, hvis det finnes, er det rimelig å beskatte denne grunnrenten? Det er kjernen i spørsmålet som Havbruksskatteutvalget skulle ta stilling til i sin utredning. Utvalget slår fast at grunnrenten, i betydningen ekstraordinær avkastning på grunn av privilegert tilgang på naturressurser, finnes. Flertallet i utvalget slår også fast at denne grunnrenten bør beskattes, akkurat som grunnrenten i oljenæringen og kraftindustrien beskattes. (…) Selv om næringens intense lobbyvirksomhet og systematiske arbeid overfor regjeringspartiene har lykkes, er det et håp om at utvalgsrapporten vil bli behandlet seriøst. (…) NHH-professorene peker på at oppdretterne vitterlig vil få fradrag for investeringskostnader i form av avskrivninger som kan trekkes fra fremtidig skattbar inntekt. (…) Skatt må balanseres slik at den både motiverer til investeringer og sikrer at fellesskapet får en andel av verdiskapningen. Men at næringen har for dårlig økonomi til å betale for den ekstraordinære profitten den får ved å utnytte fellesskapets ressurser, det blir ikke sant bare man sier det mange nok ganger. (aftenposten.no 12.11.2019).)

- Mange er blitt milliardærer på oppdrett. Nå truer de med å flytte laksen til utlandet. Nesten hver tiende av Norges 400 rikeste driver i oppdrett.  (- Norges rikeste er i oppdrett.) (- Eierne er lette å finne i bladet Kapitals årlige rangering av Norges 400 rikeste personer.) (- På listen er det 37 personer som har hele eller deler av formuen sin i oppdrett.)

(Anm: Mange er blitt milliardærer på oppdrett. Nå truer de med å flytte laksen til utlandet. Nesten hver tiende av Norges 400 rikeste driver i oppdrett. Nå kjemper de mot ekstra skatt på skyhøye overskudd. De truer med å flytte laksen til utlandet. (…) Det er omkring 100 oppdrettsselskaper i Norge, ifølge utvalget. Eierne er etter norske forhold blitt svært rike. Det meste av eierskapet er norsk «med et fåtall hovedaksjonærer». Fire selskaper med fire hovedeiere eller eierfamilier har halvparten av kapasiteten i næringen. Adm. direktør Geir Ove Ystmark i oppdretternes næringsorgnisasjon Sjømat Norge spår flytting til utlandet hvis en slik «ekstrem skatteform» blir innført. – Da kan det gå med havbruket slik det gjorde med tekstilindustrien. Den ble flagget ut, sier Ystmark i en kommentar. I januar i år skrev han dette i en artikkel på organisasjonens hjemmeside«Havbruk er i motsetning til hva regjeringen synes å tro, ikke en stedbundet virksomhet. Aktiviteten kan raskt flyttes til andre steder, eller på land eller langt til havs. Med en grunnrenteskatt kommer dette til å skje.» Norges rikeste er i oppdrett Eierne er lette å finne i bladet Kapitals årlige rangering av Norges 400 rikeste personer. På listen er det 37 personer som har hele eller deler av formuen sin i oppdrett. (…) Dette er de store eierne i oppdrett Faktisk formue anslått av bladet Kapital 2019 og formue og inntekt i ligningen 2018.  For tre selskaper er de ulike formelle eierne i familien slått sammen. (…) (aftenposten.no 11.11.2019).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. (- Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken.)

(Anm: Oppdrettsanlegg med skittrakt får konsesjon. Anlegget til en knapp milliard kroner skal kunne samle opp 90 prosent av fiskeskitten. Fjordmax er et havbrukskonsept bestående av tre merder med en trakt under for å samle skitt og fôrrester fra fisken. (tu.no 23.12.2019).)

- Denne torsken er full av fôr fra oppdrettsnæringa. Villfisk har spist oppdrettsfôr som inneholder medisin. (- Fiskere vil ha svar på om dette kan være farlig.) (– Vi behøver ikke å være i nærheten av oppdrettsanlegget.) (- Vi får fisk som er fôrsprengt i hele fjorden, forteller fisker Jermund Jensen.) (- Mattilsynet: Tror ikke det er farlig.)

(Anm: Denne torsken er full av fôr fra oppdrettsnæringa. Villfisk har spist oppdrettsfôr som inneholder medisin. Fiskere vil ha svar på om dette kan være farlig. – Vi behøver ikke å være i nærheten av oppdrettsanlegget. Vi får fisk som er fôrsprengt i hele fjorden, forteller fisker Jermund Jensen. Han har i flere år fått fisk som er full av pellets fra oppdrettsnæringa. Begrepet «fôrsprengt» har nå blitt vanlig. Han forteller at ting har endret seg etter at det ble oppdrett i fjorden i Lyngen kommune i Troms hvor han fisker. – Fisken er full av fôr og stinker. Den er unaturlig og tjukk, sier fiskeren og fortsetter: – Som regel ønsker ikke fiskekjøperen å ta denne fisken. Den er av dårlig kvalitet. Den egner seg ikke som ferskfisk. Han innrømmer at han har solgt fisk som har spist fôr med medisin. Men nå lurer han på om det kan ha vært farlig. (…) Vinteren 2018 rømte over 50.000 laks og det ble opplyst at laksen inneholdt medisiner mot innvollsorm. – Mattilsynet gikk ut og sa at fisken ikke måtte spises. Men hva med villfisken under da? Det var det som falt meg i tankene, sier fiskeren og utdyper: – Den spiser jo det samme fôret som fisken inne i mæra. Men hvem passer på at den får karantene? Han skrev brev til Mattilsynet og Veterinærinstituttet, og ville ha svar på hvor farlig det er å spise denne fisken. – Jeg har fått et svar om at villfisk ikke tar opp medisinen på samme måte som oppdrettslaks i kjøttet, men jeg fikk ikke svar på om dette faktisk er noe som man har hatt forsøk på. Om det finnes noe forskning på dette, sier Jensen. (…) Mattilsynet: Tror ikke det er farlig Mattilsynet sier at det er store sikkerhetsmarginer som er satt ved bruk av legemidler til fisk som skal slaktes. – Sikkerhetsmarginene er basert på beregninger slik at fisk som har vært behandlet trygt kan spises daglig over lang tid, sier Aud Skrudland i Mattilsynet. (…) NRK har gått gjennom dataene og sett at oppdrettsanlegget i denne fjorden brukte lakselusmiddelet emamectin i tre uker i 2017. Dette er en medisin i pellets som gjør at oppdrettsfisken har karantene. I samme periode leverte fiskere villfisk fra denne fjorden til et mottak i Troms. Den var full av pellets. Det sto ut av munnen på både sei og torsk. (nrk.no 1.11.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

-1,1 millioner fisk kan være syke på Mowi-anlegg. (- På Mowi-anlegget hvor det er mistanke om pankreassykdom, står det 1,1 millioner fisk.)

(Anm: 1,1 millioner fisk kan være syke på Mowi-anlegg. På Mowi-anlegget hvor det er mistanke om pankreassykdom, står det 1,1 millioner fisk. I helgen ble mistanken om pankreassykdom (SAV 2) ved et anlegg drevet av Mowi og Finnøy Fisk i Tysvær kommune kjent. Nå kommer det frem at det står 1,1 millioner fisk på snittvekt på 3,8 kilo ved anlegget, ifølge TDN Direkt. – Vi er i dialog med Mattilsynet om situasjonen, og vi vil også avklare plan for slakting med de, sier pressetalsmann Eivind Nævdal-Bolstad i Mowi til TDN Direkt. Les også: Ny mistanke om sykdom ved Mowi-anlegg Lakseverdier for 16 m (finansavisen.no 18.11.2019).)

- Havet stiger ikke jevnt over hele kloden slik vi har trodd. (- Mens havet nærmest synker på Grønland, stiger havet dobbelt så mye på andre siden av kloden.)

(Anm: Her synker havnivået. Forskerne er overrasket over hvor havet stiger mest. Ny forskning fra Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen viser langt mer dramatiske konsekvenser av issmeltingen på Grønland enn tidligere kjent. Havet stiger ikke jevnt over hele kloden slik vi har trodd. Mens havet nærmest synker på Grønland, stiger havet dobbelt så mye på andre siden av kloden. TV 2 har reist til Grønland og Fiji for å undersøke konsekvensene av den nye klimateorien. Folk på Grønland forteller ikke det mange kanskje skulle tro. (tv2.no 26.10.2019).)

(Anm: Hawking's black hole paradox explained - Fabio Pacucci. (youtube.com 22.10.2019).)

- Simpel visualisering af den globale opvarmning efterlader ikke meget plads til tvivl.

(Anm: Simpel visualisering af den globale opvarmning efterlader ikke meget plads til tvivl. Klik dig ind og udforsk selv de tydelige temperaturstigninger for de enkelte områder. Vi hører i dag meget om globale temperaturstigninger og klimaforandringer, men det kan være svært at se for sig, hvor voldsomme disse klimaforandringer i realiteten er. For at imødekomme dette har Ed Hawkins, der er klimaforsker ved University of Reading, udviklet en meget simpel type graf, der skal gøre det lettere for folk at visualisere temperaturstigningerne. (videnskab.dk 23.6.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Mengden skadelige alger øker i verdens innsjøer. Satellittbilder avslører en økning av skadelige alger i innsjøer verden over. (– Disse algeoppblomstringene består i stor grad av cyanobakterier som kan ha svært uheldige effekter på helsen vår, sier Sigrid Haande ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).) (- Ved hjelp av satellittbilder fra NASA har forskere ved Carnegie Institution for Science i USA, studert planetens overflate i tidsperioden 1984 til 2013.)

(Anm: Mengden skadelige alger øker i verdens innsjøer. Satellittbilder avslører en økning av skadelige alger i innsjøer verden over. Helse og økosystem står på spill og forskere tror et varmere klima er en av årsakene. – Disse algeoppblomstringene består i stor grad av cyanobakterier som kan ha svært uheldige effekter på helsen vår, sier Sigrid Haande ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Et unikt forskningsprosjekt har avdekket en klar trend. Oppblomstringen av skadelige alger har økt i innsjøer på jorda de siste 30 årene. Overvåket fra oven Ved hjelp av satellittbilder fra NASA har forskere ved Carnegie Institution for Science i USA, studert planetens overflate i tidsperioden 1984 til 2013. 71 store innsjøer i 33 land over seks kontinenter er overvåket. Arbeidet ble presentert denne uken i det anerkjente tidsskriftet Nature, og er det første som har fulgt utviklingen i mange store innsjøer over hele verden, over så lang tid. Forskerne så at intensiteten på oppblomstringen av alger på sommeren, har økt i de aller fleste. – Vi har sett en økning i to tredjedeler av innsjøene og vi så redusert oppblomstring i kun seks av dem, forteller en av forskerne bak studien, Anne Michalak i en pressemelding. (nrk.no 16.10.2019).)

(Anm: Widespread global increase in intense lake phytoplankton blooms since the 1980s. Abstract Freshwater phytoplankton blooms affect public health and ecosystem services globally1,2, with harmful impacts resulting either from a bloom’s high intensity or the presence of toxin-producing phytoplankton species. Freshwater blooms result in economic losses of over US$4 billion annually in the United States alone, primarily from harm to aquatic food production, recreation and tourism, and drinking-water supplies3. Studies documenting bloom conditions in lakes have either focused only on individual or regional subsets of lakes4–6, or have been limited by lack of long-term observations7–9. Nature. 2019 Oct 14.)

- Illeluktende alger kobles til dødsfall. Seks strender i Nord-Frankrike stengt etter oppblomstring av alger som skiller ut giftig gass. (- Miljøvernorganisasjoner har koblet to nylige dødsfall til giftig gass produsert av alger i tangen.)

(Anm: Illeluktende alger kobles til dødsfall. Seks strender i Nord-Frankrike stengt etter oppblomstring av alger som skiller ut giftig gass. (- Miljøvernorganisasjoner har koblet to nylige dødsfall til giftig gass produsert av alger i tangen, og ifølge CNN er nå seks populære strender rundt Saint-Brieuc i Brittany-regionen stengt. (…) Det er 600 svømmerelaterte dødsfall hvert år. (dagbladet.no 19.7.2019).)

- Forskere forudså klimaforandringerne for 40 år siden med stor præcision. (- Månelandingen er ikke den eneste videnskabelige mærkedag, 2019 har at byde på.)

(Anm: Forskere forudså klimaforandringerne for 40 år siden med stor præcision. Månelandingen er ikke den eneste videnskabelige mærkedag, 2019 har at byde på. Charney-rapporten fra 1979 er en sammenfattende rapport, som bygger på store mængder solid forskning. Forskerne bag skulle vise sig at ramme bemærkelsesværdigt plet i deres forudsigelser. (…) Det er nemlig 40 år siden, at en gruppe klimaforskere ved Woods Hole Oceanographic Institution i Massachusetts, som kaldte sig ‘Ad Hoc Group on Carbon Dioxide and Climate', afholdt deres første møde. Det førte til udfærdigelsen af den såkaldte Charney-rapport, med den officielle titel ‘Carbon Dioxide and Climate: A Scientific Assessment', som var den første omfattende sammenfatning af forskningen om de globale klimaforandringer som følge af CO2. Det er måske ikke umiddelbart så imponerende som månelandingen, og hele verden ventede da heller ikke i åndeløs spænding på resultatet af drøftelserne ved mødet. Men Charney-rapporten er et eksempel på god videnskab, og forudsigelserne har i løbet af de seneste 40 år været grundstenen for den globale klimaforskning. (videnskab.dk 14.8.2019).)

(Anm: Carbon Dioxide and Climate: A Scientific Assessment. Report of an Ad Hoc Study Group on Carbon Dioxide and Climate Woods Hole, Massachusetts July 23-27, 1979 to the Climate  Research Board Assembly of Mathematical and Physical Sciences National Research Council. NATIONAL ACADEMY OF SCIENCES Washington, D.C. 1979.)

- 11 000 forskere erklærer klimakrise i nytt opprop. (- Forskere har en moralsk forpliktelse til å tydelig advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og til å «fortelle det som den er», begynner oppropet.) (- Forskerne erklærer «klart og utvetydig at planeten står overfor en klimakrise». Teksten inneholder et sett med grafer som er ment til å gi et tydelig bilde på situasjonen. Det presenteres også 6 punkter for hva som må gjøres for å løse krisen.)

(Anm: 11 000 forskere erklærer klimakrise i nytt opprop. - Forskere har en moralsk forpliktelse til å tydelig advare menneskeheten om enhver katastrofal trussel og til å «fortelle det som den er», begynner oppropet. (…) Over 11 000 forskere fra 153 land har signert oppropet som advarer om klimakrise. Teksten er publisert i tidsskriftet BioScience i forbindelse med at det er 40 år siden den første globale klimakonferansen i Genéve i 1979. Allerede da var det enighet om at noe måtte gjøres. - Til tross for 40 år med globale klimaforhandlinger så har vi, med få unntak, drevet på som vanlig, står det i oppropet. - Klimakrisen har kommet og akselererer raskere enn de fleste forskere forventet. Den er mer alvorlig enn antatt, den truer naturlige økosystemer og menneskehetens skjebne. Forskerne erklærer «klart og utvetydig at planeten står overfor en klimakrise». Teksten inneholder et sett med grafer som er ment til å gi et tydelig bilde på situasjonen. Det presenteres også 6 punkter for hva som må gjøres for å løse krisen.  (forskning.no 8.11.2019).)

(Anm: WWOSC 2014: research needs for better health resilience to weather hazards. Int J Environ Res Public Health. 2015 Mar 5;12(3):2895-900.)

- Frp-Søviknes: – Greta Thunberg burde heie på norsk oljeproduksjon og Johan Sverdrup-feltet spesielt. (- Dessverre er det symbolpolitikk og skremselspropaganda som får styre den viktige klimadebatten.)

(Anm: TERJE SØVIKNES, 2. nestleder Frp og tidligere olje- og energiminister. Frp-Søviknes: – Greta Thunberg burde heie på norsk oljeproduksjon og Johan Sverdrup-feltet spesielt. Greta Thunberg burde hyllet nordisk klimapolitikk, fremfor å forsøke å narre folk til å tro at de nordiske landene er årsaken til klimaendringer. Dessverre er det symbolpolitikk og skremselspropaganda som får styre den viktige klimadebatten. (vg.no 15.11.2019).)

- Greta Thunbergs taler har likheter med folkeforførere og diktatorer. (- Greta Thunbergs fletter og klesdrakt spilte det første året på Pippi Langstrømpe og barnet.) (- Talene gir inntrykk av en apokalyptisk situasjon, skriver statsviter og forfattere Åse Thomassen.) (- Hun viser også til at «science is rock solid». Så bastant kan ikke forskere uttale seg.)

(Anm: Åse Thomassen, rådgiver, statsviter og forfatter av boken «Greta Thunberg: Spin & Rhetoric». Greta Thunberg og fryktens retorikk. Greta Thunbergs taler har likheter med folkeforførere og diktatorer. Talene gir inntrykk av en apokalyptisk situasjon, skriver statsviter og forfattere Åse Thomassen. (…) Greta Thunbergs fletter og klesdrakt spilte det første året på Pippi Langstrømpe og barnet. Thunberg er spinkel for alderen, men kledde seg ofte som hun var langt yngre enn 15 år da hun startet aksjonen 20. august 2018. Når Thunberg snakker om «science», kjenner hun tydeligvis ikke til de mange forbehold forskere må ta. Hun viser også til at «science is rock solid». Så bastant kan ikke forskere uttale seg. Selv de som har forsket på klimautfordringene vet at de ikke kan sette to streker under svaret for alltid. Forskning og kunnskap vil kontinuerlig utfordres av ny kunnskap og nye funn innen forskning. Dermed ikke sagt at vi ikke må ta dagens forskning om klima alvorlig og innrette samfunnet på minst mulig utslipp. (finansavisen.no 13.11.2019).)

(Anm: ÅSE THOMASSEN - REFLEKSJONER RETORIKK LEDELSE (protence.wordpress.com).)

- Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem.

(Anm: Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem. | Katja Sverdlilje, stipendiat, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, Universitetet i Oslo. Vitenskapelig konsensus er ikke politisk. (…) Konspirasjonsteorier som flat jord og vaksinemotstand har en litt annen vinkling i og med at tankegangen krever at alle forskere, vitenskapsfolk og en haug andre som må være med på leken for å gjøre den troverdig, lyver. I bunn og grunn trekker de i tvil vitenskapelig konsensus eller prøver å få den til å fremstå som korrupt. I tillegg viser det seg at mange tror det er mye mindre enighet blant vitenskapsfolk enn det egentlig er. Da har vitenskapen problemer med både troverdighet og kommunikasjon utad. (…) Jeg må kunne stole på at artiklene jeg bruker som grunnlag for undersøkelsene mine, er noenlunde til å stole på. Når jeg leser en lærebok, må jeg kunne ha tillit til at den er skrevet med grunnlag i nitid utarbeidet kunnskap. Siden mye av faglitteraturen handler om elektrisitet, er det stort sett ganske klar enighet om fenomenene jeg studerer, og om måter å tolke dem på. Med andre ord, det hersker en vitenskapelig konsensus om disse fenomenene. (aftenposten.no 7.10.2018).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. (…) Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer». (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: Bullshitters. Who Are They and What Do We Know about Their Lives? IZA DP No. 12282 (ftp.iza.org - APRIL 2019.)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

– Minner om den ikoniske «I have a dream»-talen. (– Dette er miljø- og klimakrisens svar på Martin Luther Kings ikoniske «I have a dream»-tale.)

(Anm: – Minner om den ikoniske «I have a dream»-talen. Retorikkeksperter er overrasket over Thunbergs emosjonelle fremtoning under mandagens tale på FNs klimatoppmøte i New York. – Denne talen er ikonisk. Jeg tror den vil bli stående igjen som en milepæl i klimakampen, sier Kjell Terje Ringdal, retorikkekspert ved Høyskolen Kristiania. Mandag holdt klimaaktivist Greta Thunberg et rasende innlegg på FNs klimatoppmøte i New York. I talen hudflettet hun verdenslederne fordi de ikke gjør mer for å stanse global oppvarming. – Hvordan våger dere, tordnet Thunberg fra scenen. – Dette er miljø- og klimakrisens svar på Martin Luther Kings ikoniske «I have a dream»-tale. Men der King snakket om en drøm, snakker Thunberg om et mareritt, sier Ringdal. Greta Thunberg raste mot verdensledere: – Vi kommer aldri til å tilgi dere. Talen retorikkeksperten refererer til, ble holdt 28. august 1963 i Washington og er en av verdenshistorienes mest berømte. Talen sto igjen som det store øyeblikket under en massedemonstrasjon i den amerikanske hovedstaden. Presten og borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King Jr. krevde at den rasistiske diskrimineringen i USA måtte ta slutt. Foran over 200.000 mennesker talte han om sin drøm om en bedre fremtid, en fremtid der det ikke er hudfargen som er avgjørende. (aftenposten.no 24.9.2019).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Ikke vær sint, Greta Thunberg. Ikke vær trist. (- Vær mer som andre.) (- Mer likegyldig.)

(Anm: Ikke vær sint, Greta Thunberg. Ikke vær trist. Og ikke vær ung. | Sindre Skeie, Ås. Vær mer som andre. Mer likegyldig. Greta Thunberg da hun holdt sin tale hos FN i New York denne uken. (…) Vi er så bekymret for deg, skjønner du, vi ser at du er både sliten, sint og trist og redd, og det skal ingen trenge å være, særlig ikke dere barn og unge, dere skal leve beskyttede liv uten å måtte forholde dere til lidelse og nød og kriger og konflikter og klimaendringer, dere skal ikke kjenne på fremtidsfrykt og vonde følelser, dere skal pakkes inn i vatt og ha det ganske fint hele tiden. Så ikke ta ansvar. Ikke kjemp for noe som er viktig. Ikke gjør noe som koster. (…) Ikke gjør noe før du blir voksen, Greta Thunberg. Plutselig kan du jo komme til å skape en bevegelse hvor millioner av mennesker tar til gatene og krever en ny klimapolitikk. Da er det vel bedre for deg å bære på sorgen og frykten alene og ellers late som ingenting, slik vanlige, sunne folk gjør? Og husk: Vi sier det bare av ren omtanke for deg, altså. Det eneste vi vil, er at du skal ha det bra. (aftenposten.no 25.9.2019).)

- Greta Thunberg kom til USA som hun skulle vært The Beatles i 1964. (- Rocker med klimaet.)

(Anm: Greta Thunberg kom til USA som hun skulle vært The Beatles i 1964. Klimakampen har skapt en ungdomsbevegelse med et omfang bare popmusikk har klart å mobilisere til før, skriver Geir Rakvaag i Volum 11. Rocker med klimaet VOLUM 11: Klimakampen har skapt en ungdomsbevegelse med et omfang bare popmusikk har klart å mobilisere til før. (dagsavisen.no 11.10.2019).)

- Greta Thunberg vil ikke ta imot Nordisk råds miljøpris. (– Vi er blant de landene som har mulighet til å gjøre mest, men vi gjør i prinsippet ingenting. Til dere begynner å agere vil verken jeg eller Fridays for future i Sverige ta imot Nordisk råds miljøpris, sa skolestreikerne på vegne av Thunberg.)

(Anm: Greta Thunberg vil ikke ta imot Nordisk råds miljøpris. Greta Thunberg ble under en prisutdeling i Stockholm tildelt Nordisk råds miljøpris for sin innsats for klimaet, men takket nei til prisen. Thunberg var ikke til stede under prisutdelingen, men hadde sendt to skolestreikere med en uttalelse fra henne. – Vi er blant de landene som har mulighet til å gjøre mest, men vi gjør i prinsippet ingenting. Til dere begynner å agere vil verken jeg eller Fridays for future i Sverige ta imot Nordisk råds miljøpris, sa skolestreikerne på vegne av Thunberg. (nettavisen.no 29.10.2019).)

- Greta Thunberg nekter å ta imot prisen fra Nordisk råd – refser blant annet Norge.

(Anm: Greta Thunberg nekter å ta imot prisen fra Nordisk råd – refser blant annet Norge. Norske Kristin Roskifte (44) ble tirsdag kveld belønnet med Nordisk råds pris for barne- og ungdomslitteratur. Svenske Greta Thunberg (16) vant miljøprisen, men nekter å ta imot den.  Nordisk råd delte tirsdag ut alle sine fem priser under en høytidelig, direktesendt galla på Konserthuset i Stockholm. Første vinner som ble kunngjort, før Greta Thunberg serverte sin oppsiktsvekkende beslutning, var Kristin Roskifte. Den norske forfatteren får prisen for sin bok «Alle sammen teller», et verk juryen mener er annerledes og enestående i sin sjanger. (nettavisen.no 29.10.2019).)

- Patetisk angrep. - Det er noe ynkelig over menn som ikke tåler berettiget kritikk fra ungdommen, sier SVs Lars Haltbrekken.

(Anm: - Patetisk angrep. - Det er noe ynkelig over menn som ikke tåler berettiget kritikk fra ungdommen, sier SVs Lars Haltbrekken. - Angrepet fra FrP på Thunberg er patetisk. Det er noe ynkelig over menn som ikke tåler berettiget kritikk fra ungdommen, sier stortingsrepresentant for SV, Lars Haltbrekken til Dagbladet. Han sikter til miljøpolitisk talsmann Gisle Saudland, som onsdag kom med krass kritikk av Greta Thunberg. Han mente det var «hovent og overlegent» av 16-åringen å nekte å ta imot Nordisk råds miljøpris, for deretter å lange ut mot de Skandinaviske landene, og spesielt Norge, for manglende handling på klimafronten. - Avslaget viser hvor radikale og kompromissløse deler av miljøbevegelsen dessverre har blitt. Det sender ut signaler om at de nordiske landenes arbeid med klima ikke betyr noen ting, sa Saudland til Dagbladet onsdag. (dagbladet.no 30.10.2019).)

(Anm: Greta Thunberg takket nei til miljøpris. Frp refser Greta Thunberg: - Hoven og overlegen. Sender ut signaler ut om at de nordiske landenes arbeid med klima ikke betyr noen ting, mener miljøpolitisk talsmann Gisle Saudland. (dagbladet.no 30.10.2019).)

- Der er kæmpe forskel på, om temperaturen stiger med 1,5 eller 2 grader.

(Anm: Der er kæmpe forskel på, om temperaturen stiger med 1,5 eller 2 grader. Synes du, at en halv grads forskel ikke lyder af meget, så læs bare her... (videnskab.dk 10.10.2019).)

- Norsk fisk skulle liksom bli den nye oljen – og så blir havet så varmt at den dør. (- «Vi må akseptere dette som den nye normalen», sa oppdretteren.)

(Anm: Norsk fisk skulle liksom bli den nye oljen – og så blir havet så varmt at den dør | Joacim Lund, kommentator. Alle vet at lakseoppdrett vil rammes. Ingen vet helt hvordan. Han er glad i behagelige badetemperaturer, nordmannen. Det er ikke fisken.  Nå ser vi det Nylig ble oppdrettsanlegg ved den canadiske østkysten rammet av en hetebølge i sjøen som tok livet av to millioner laks. (aftenposten.no 16.10.2019).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Venlafaxin (Efexor; Effexor etc.)-eksponeringen reduserte avkomstallet (etterkommere) F0-daphnider og resulterte i legemiddeltoleranse hos F1-generasjonen. Sertralin (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Kloden blir ikke ubeboelig. (- Analysene fra aktører som Statkraft, McKinseyBloombergNEF og DNV GL, sier at utslippene vil toppe seg, for så å falle, slik at vi har kurs mot to - tre graders oppvarming og ikke fire - fem.) (- Det klima trenger nå, er antakelig enda flere kraftfulle demonstrasjoner.) (- Noen bør snarest gå i tog med et rungende nei til pappsugerør. For det er irriterende, og.)

(Anm: ASTRID MELAND, kommentar. Kloden blir ikke ubeboelig. Verdens statsledere er fløyet inn til New York for å diskutere klima. Det kan virke helmørkt. Men det finnes noe å glede seg over. (…) Analysene fra aktører som Statkraft, McKinseyBloombergNEF og DNV GL, sier at utslippene vil toppe seg, for så å falle, slik at vi har kurs mot to - tre graders oppvarming og ikke fire - fem. De mener billig, fornybar strøm utkonkurrerer fossiler, og at vi får bedre og billigere batterier. De har ulike anslag for når det snur, men snakker om få år. At sol blir den billigste måten å skaffe ny strøm på nesten over hele verden, det er oppsiktsvekkende. I tillegg mener de vi kan skaffe oss «back up» blant annet med gass, atomkraft og mellomlandsforbindelser. (…) Det klima trenger nå, er antakelig enda flere kraftfulle demonstrasjoner. Noen bør snarest gå i tog med et rungende nei til pappsugerør. For det er irriterende, og. (vg.no 23.9.2019).) 

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Bør vi omdanne Sahara til et kæmpe solcelleanlæg? (- Sahara kan potentielt dække hele Europas elektricitetsbehov mere end 7.000 gange – med næsten ingen CO2-udledning.) (- Den årlige gennemsnitlige solindstråling i Sahara udgør mellem 2.000 and 3.000 kilowatt timer (kWh) per kvadratmeter, ifølge NASA.)

(Anm: Amin Al-Habaibeh, professor, Intelligent Engineering Systems, Nottingham Trent University. Bør vi omdanne Sahara til et kæmpe solcelleanlæg? Sahara kan potentielt dække hele Europas elektricitetsbehov mere end 7.000 gange – med næsten ingen CO2-udledning. Hver gang jeg er i Sahara-ørkenen, slår det mig, hvor solrig og varm ørkenen er, og hvor få skyer man ser på himlen over området. (…) Tallene er imponerende: Hvis Sahara var et land, ville det med sine 8,5 millioner kvadratkilometer være det femte største i verden. (videnskab.dk 11.5.2019).)

- Til Månen med vikingskip. (- For Norge er CO2-rensing spesielt interessant med tanke på å bruke naturgass til å lage hydrogen. CO2 skilles ut og deponeres. Hydrogenet kan brennes uten å slippe ut annet enn vann.)

(Anm: Til Månen med vikingskip (…) Det begynner å bli lenge siden statsminister Jens Stoltenberg skulle reise til Månen. Det var i 2007 han snakket om «vår månelanding». Som skulle skje på Mongstad. I form av fangst og lagring av CO2. (…) Håp i hydrogen For Norge er CO2-rensing spesielt interessant med tanke på å bruke naturgass til å lage hydrogen. CO2 skilles ut og deponeres. Hydrogenet kan brennes uten å slippe ut annet enn vann. Statsminister Solberg lanserte en satsing på hydrogen tidligere i september. Også Arbeiderpartiet er utålmodig. Ap-leder Jonas Gahr Støre vil vurdere om staten bør opprette et eget selskap for produksjon av hydrogen. (aftenposten.no 28.9.2020).)

- Erna Solberg vil satse på hydrogen.

(Anm: Erna Solberg vil satse på hydrogen. Hydrogen og utslippsfrie ferjer blir viktige stikkord for industrisatsingene statsminister Erna Solberg vil ha på plass for å løfte Norge ut av krisen. I sin åpningstale til Høyres landsmøte fredag viste statsministeren til at det nå er stor oppmerksomhet om hydrogen internasjonalt. Hydrogen har blant annet fått en sentral rolle i EUs grønne giv. – Det innebærer at EU vil satse tungt på hydrogen når de skal skape nye arbeidsplasser og vekst etter pandemien, sa Solberg. Nå vil Høyre ta initiativ til å styrke satsingen også i Norge, fortalte hun. (aftenposten.no 11.9.2020).)

- Kommunen fikk verdens første batteriferge for fem år siden - Nå vil de ha hydrogenferge. (- Tror batterier blir for tunge.)

(Anm: Kommunen fikk verdens første batteriferge for fem år siden - Nå vil de ha hydrogenferge. Tror batterier blir for tunge. For fem år siden ble verdens første batteriferge, Ampere, satt i drift på strekningen Lavik-Opedal i Høyanger kommune i Sognefjorden. Nå vil kommunen ha hydrogenferge på nabostrekningen Nordeide-Måren-Ortnevik. (tu.no 11.3.2020).)

- Hydrogenteknologien er moden og Vegvesenets anbefaling er klar. Statens vegvesen anbefaler hydrogendrift på Vestfjordsambandet.

(Anm: Hydrogenteknologien er moden og Vegvesenets anbefaling er klar. Statens vegvesen anbefaler hydrogendrift på Vestfjordsambandet. Både fra et nærings- og klimaperspektiv vil det fremstå som uforståelig dersom regjeringen velger å gå på tvers av dette rådet, skriver aktørene som vil levere hydrogen til fergene. (…) Moden teknologi og klar verdikjede Verdikjeden for produksjon og flytendegjøring av hydrogen er på ingen måte ny, eller uprøvd, teknologi. I Glomfjord var det frem til 1993 produksjon av 65 tonn H2/dag, produsert med elektrolyse. Til Vestfjordfergen vil det være behov for ca 10 tonn H2/dag, og Glomfjord Hydrogen (etablert av Meløy energi, NEL og Greenstat) har planene klare for på ny å etablere H2-produksjon i Glomfjord. Sammen med Air Liquide, som er et stort multinasjonalt selskap med lang erfaring med blant annet flytendegjøring av hydrogen, har vi hele verdikjeden for produksjon, flytendegjøring og transport fra Glomfjord til Bodø klar. Prisen skal man også klare å holde på et forsvarlig nivå og konkurransedyktig med alternativet. (energiogklima.no 11.9.2020).)

- Kritisk til regjeringens hydrogenstrategi. (- Regjeringens hydrogenstrategi gjør for lite for å skape et marked for hydrogen, mener Zero-leder Marius Holm.) (– Selv i en fase hvor vi trenger omstilling, så vegrer vi oss for å gjøre det, sier Holm til E24.) (- Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) erkjenner at det er få nye virkemidler i hydrogenstrategien han har lagt frem.) (- Tina Bru sier at hun foretrekker private satsinger på hydrogen, og vil ikke umiddelbart gå for et statlig hydrogenselskap. Hun mener dagens virkemidler er tilstrekkelige.)

(Anm: Kritisk til regjeringens hydrogenstrategi. Regjeringens hydrogenstrategi gjør for lite for å skape et marked for hydrogen, mener Zero-leder Marius Holm. – Selv i en fase hvor vi trenger omstilling, vegrer vi oss for å gjøre det, sier han. Onsdag morgen la olje- og energiminister Tina Bru (H) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) frem regjeringens hydrogenstrategi. Det skjedde på et pressemøte i forbindelse med Hydrogenkonferansen, som arrangeres i Oslo onsdag. LES OGSÅ Her er regjeringens hydrogenstrategi: – Det skjer ganske mye i Norge Zero-leder Marius Holm mener regjeringen burde ha satt enda mer fart på omstillingen etter coronakrisen. I stedet forhandles det om en skattepakke til oljebransjen, påpeker han. – Selv i en fase hvor vi trenger omstilling, så vegrer vi oss for å gjøre det, sier Holm til E24. – Vi håper på at oljen skal gjøre comeback og holde liv i oljeinvesteringene, i stedet for å bruke anledningen til å skape grønn omstilling og industrialisering av grønn teknologi, legger han til. Zero-lederen mener regjeringen ikke kommer med noen ny retning i hydrogenstrategien. – Dette er først og fremst en beskrivelse av eksisterende virkemidler, som vi vet ikke utløser de store investeringene i verdikjeden, sier Holm. (e24.no 3.6.2020).)

- Nullutslippskrav til skip i Unesco-fjorder. Norge utsetter nullutslippskrav: Stanser teknologiutvikling.

(Anm: Nullutslippskrav til skip i Unesco-fjorder. Norge utsetter nullutslippskrav: Stanser teknologiutvikling. Maritim industri reagerer kraftig på at Sjøfartsdirektoratet vil lempe på utslippskravene til næringen. – Teknologien er på rett vei, sier skipsfarten selv. Den maritime industrien er mild sagt forundret over at Sjøfartsdirektoratet nå mener at nullutslippsteknologien ikke vil være klar i 2026. Eksosrør på cruiseskip. Skal slike skip inn i norske fjorder i framtida, må de ha alternativ til diesel. Det liger litt fram, men uten krav, skjer det lite utvikling. (tu.no 28.4.2020).)

- Billig sol/vind + hydrogen forandrer alt. (- Billig overskuddsstrøm fra vind og sol vil i tillegg gjøre det lønnsomt å masseprodusere grønt hydrogen.)

(Anm: Billig sol/vind + hydrogen forandrer alt | Terje Osmundsen. Teknologiene som kan bringe oss til nullutslippssamfunnet, finnes allerede. Storbritannia og Europa for øvrig trenger hverken naturgass, forbrenningsmotorer eller kraftverk med karbonfangst- og lagring. Store mengder kraft fra vind og sol pluss hydrogen kan gjøre jobben mest kostnadseffektivt. Det er analysen og hovedbudskapet i den siste boken fra den anerkjente britiske forretningsmannen og forfatteren Chris Goodall, What we need to do now. (…) Billig overskuddsstrøm fra vind og sol vil i tillegg gjøre det lønnsomt å masseprodusere grønt hydrogen. Og hydrogen, mener Goodall, er akkurat det landene trenger for å kunne produsere ren strøm hele døgnet (hvis de ikke har store vannkraftressurser, som Norge har) og samtidig erstatte fossilt drivstoff i flyene, skipene, trailerne og industrien. (aftenposten.no 10.2.2020).)

(Anm: What We Need to Do Now For a Zero Carbon Society. Chris Goodall (author). Hardback (06 Feb 2020) | English (blackwells.co.uk).)

- Ap går inn for grønn nyindustrialisering. (- Støre vil ha statlig styring og tiårsplan.) (- Ønsker gigasatsing på hydrogen.)

(Anm: Ap går inn for grønn nyindustrialisering. Støre vil ha statlig styring og tiårsplan. Ønsker gigasatsing på hydrogen. KLIMA: Aps programkomité foreslår tung statlig satsing på et nytt industrieventyr for hydrogen. Det kan skape titusener av arbeidsplasser, sier Jonas Gahr Støre. – Norge kan bli verdensledende på hydrogen, slår Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre fast overfor Klassekampen. Arbeiderpartiet (Ap) er i full gang med å meisle ut det nye partiprogrammet som skal legge grunnlaget for politikken i en eventuell Ap-ledet regjering fra 2021. Støre leder selv arbeidet med det nye programmet som skal sendes ut på høring i partiorganisasjonen i oktober, før det skal vedtas på landsmøtet våren 2021. To uker etter Aps kollaps i kommunevalget i fjor slo Støre fast at klima vil bli en hovedsak for partiet fram mot stortingsvalget i 2021. Å forene klimastreikende ungdom med industriarbeidere vil være i kjernen av Aps politikkutvikling, understreket Støre da. (klassekampen.no 13.2.2020).)

- En industrirevolusjon er i emning. (- Kina er verdensledende både når det gjelder produksjon og bruk av fornybar industri, skriver Thorleif Enger.)

(Anm: En industrirevolusjon er i emning | Thorleif Enger, Sivilingeniør, tidligere industrileder. Det pågår en dramatisk forbedring innen grønn teknologi som verden trenger for å løse klimakrisen. Kina er verdensledende både når det gjelder produksjon og bruk av fornybar industri, skriver Thorleif Enger. Her fra et solcelleanlegg i Fujian-provinsen i Kina. (…) Billig sol/vind + hydrogen forandrer alt | Terje Osmundsen (…) For å vinne bred politisk støtte er det i USA økende oppslutning om en karbonavgift til fordeling, hvor alle inntektene som staten får inn, deles ut igjen i like store beløp til landets innbyggere. Det er håp om at dette kan innføres i 2021, og det ville være et gjennombrudd. (aftenposten.no 11.2.2020).)

- Sandy Munro: Tesla svikter i byggekvalitet, overlegen på mekanikk.

(Anm: Sandy Munro: Tesla svikter i byggekvalitet, overlegen på mekanikk. En av bilbransjens virkelige eksperter er imponert over mye av det Tesla får til, men det er først nylig han har begynt å anbefale noen å kjøpe en elbil. (tu.no 30.5.2020).)

- Teslaen fikk bensinmotor – og ble 250 kilo lettere. (- Løsningen bruker maksimalt to desiliter per mil, og gir Teslaen en rekkevidde på 100 mil.)

(Anm: Teslaen fikk bensinmotor – og ble 250 kilo lettere. Obrist Powertrains modifiserte Model 3 har bare en tredel av den opprinnelige batteripakken, og blir ladet ved hjelp av en bensindrevet generator. Løsningen bruker maksimalt to desiliter per mil, og gir Teslaen en rekkevidde på 100 mil. Rekkevidde-forlengere så ut til å være et konsept som var på vei til å dø ut. BMW tilbød tidligere slikt ekstrautstyr til sin elbil I3, i form av en liten bensinmotor som driver en generator, som deretter kan holde batteriet ladet under kjøring. Nå ser det ut til at løsningen kan få en comeback, for nå vil Obrist Powertrain gjøre det samme med Tesla, skriver Mest Motor. Den østerrikske bedriften anser at dagens elbiler er for tunge, og at ladeinfrastrukturen er for dårlig utbygd. For å demonstrere grunnideen sin har Obrist slaktet en Model 3. De har fjernet to tredeler av batteripakken på 50 kWh. I Teslaens fremre bagasjerom har man montert en tosylinders bensindrevet generator på 54 hestekrefter som kan holde ladingen oppe i den gjenstående batteripakken på 17 kWh. (tu.no 9.2.2020).)

- Setter inn rotasjonsmotor i elbil. Wankelmotoren gjør comeback – som miljøalibi. (- Hvis fremtidens elbiler leveres med moderat batteripakke, la oss si rundt 30-35 kWt, kan man kanskje kjøre 20 mil. Deretter vil den strømproduserende bensinmotoren slå inn.) (- Du slipper rekkeviddeangst, og du slipper å stå ved hurtigladeren og tvinne tommeltotter i en halvtime.) (- Om Mazda kommer til å gjøre verden til et bedre sted med sin lille rotasjonsmotor, gjenstår å se. Men de har i hvert fall gitt oss litt å tenke på.) (- ifølge motor1.com skal Mazdas nedskalerte rotasjonsmotor være på størrelse med en skoeske).)

(Anm: Setter inn rotasjonsmotor i elbil. Wankelmotoren gjør comeback – som miljøalibi. Kan den utskjelte rotasjonsmotoren være det verden trenger i årene som kommer? Det mener Mazda – og de har flere gode argumenter. (…) For å øke rekkevidden kan man øke størrelsen på batteripakken, men da skyter også vekten på bilen til værs. Satt på spissen vil et større batteri både øke og redusere rekkevidden. I tillegg vil større batterier kreve mer kobolt, som igjen kan øke faren for utnytting av gruvearbeidere og elendige arbeidsforhold. (…) Hydrogendrevne biler kan godt bli viktige i fremtiden, med de ligger nok mange år frem i tid. Kan det være at den beste kompromisset allerede har kjørt rundt på norske landeveier, og forsvunnet igjen? (…) På plass neste år Mazda planlegger å fase inn en kompakt rotasjonsmotor allerede i 2020. Om det blir i MX-30 eller i en annen elektrisk bil, er foreløpig uvisst. (…) Japanerne trekker frem wankelmotoren vibrasjonsløse gange og lave støynivå som argument for at den skal passe godt som ad hoc strømforsyning. Motortypen skal også være enkel å konvertere til andre typer drivstoff. (…) Hvis fremtidens elbiler leveres med moderat batteripakke, la oss si rundt 30-35 kWt, kan man kanskje kjøre 20 mil. Deretter vil den strømproduserende bensinmotoren slå inn. Du slipper rekkeviddeangst, og du slipper å stå ved hurtigladeren og tvinne tommeltotter i en halvtime. (…) Rimelig løsning Hva så med økonomien? Et lite batteri er billigere enn et stort, og et lite nødaggregat vil både koste (og veie) mindre enn en komplett, ekstra drivlinje (ifølge motor1.com skal Mazdas nedskalerte rotasjonsmotor være på størrelse med en skoeske). Det hele står og faller på avgiftene. I dag har elbiler med rekkeviddeforlenger ikke samme vilkår som rene elbiler har. Skal en slik løsningen virkelig slå an, må politikerne legge til rette for dette gjennom avgiftspolitikken. Skulle slike biler bli utbredt, kan man også tenke seg at behovet for utbygging av kostbar ladeinfrastruktur vil bli redusert. Om Mazda kommer til å gjøre verden til et bedre sted med sin lille rotasjonsmotor, gjenstår å se. Men de har i hvert fall gitt oss litt å tenke på. (tu.no 25.11.2019).)

- Med ett enkelt grep kan disse skipene kutte utslippene med en tredjedel. (- Hydrogen?) (- Mens vi venter på det permanente svaret, er det imidlertid ett tiltak som kan få ned utslippene fra tankflåten umiddelbart: Å senke farten. Flere tankbåtredere tar til orde for dette.) (– I dag opplever ofte tankskipene at vi kommer for tidlig til raffineriene og må ligge å vente på tur. Klarer vi å kombinere lavere fart med bedre logistikk, kan dette være en bra løsning, mener Nikolas P. Tsakos.)

(Anm: Med ett enkelt grep kan disse skipene kutte utslippene med en tredjedel. LONDON (Aftenposten): De største skipene har sakket akterut i jakten på nye og grønnere fremdriftssystemer. Utslippene kan likevel kuttes betydelig – med ett enkelt tiltak. Men ingen våger å være først. Store tankskip kan være 40 dager på åpent hav. Det gjør det umulig å benytte batteriteknologi. Andre drivstoff enn olje må utvikles for å tilfredsstille fremtidens utslippskrav, men én liten håndbevegelse fra kapteinene om bord kan gi betydelig effekt allerede fra i morgen. (…) Med dagens teknologi er det umulig å erstatte dem med batteridrevne skip. Hva som skal erstatte fossilt drivstoff for disse skipene, er det ingen som kan gi et klart svar på. Hydrogen? Eller noe ingen har tenkt på så langt? Mens vi venter på det permanente svaret, er det imidlertid ett tiltak som kan få ned utslippene fra tankflåten umiddelbart: Å senke farten. Flere tankbåtredere tar til orde for dette. – Det er en kortsiktig løsning som kan gi effekt umiddelbart, sier den greske rederen Nikolas P. Tsakos, tidligere leder av bransjeorganisasjonen Intertanko. (…) – I dag opplever ofte tankskipene at vi kommer for tidlig til raffineriene og må ligge å vente på tur. Klarer vi å kombinere lavere fart med bedre logistikk, kan dette være en bra løsning, mener Nikolas P. Tsakos. (aftenposten.no 28.12.2019).)

- Sugerør, sparepærer og osteburgere: Trump fører an i kulturkrig mot klimatiltak.

(Anm: Sugerør, sparepærer og osteburgere: Trump fører an i kulturkrig mot klimatiltak. NEW YORK (Aftenposten): President Donald Trump og andre populistledere utgjør en steil front mot klimatiltak. Denne uken skal de møte resten av verden i New York. (aftenposten.no 23.9.2019).)

(Anm: Ole Mathismoen. Bokanmeldelse: Klimakrisen uten politisk FN-filter. (aftenposten.no 23.9.2019).)

- Regjeringen vedgår at klimamålene for 2020 ikke nås. Regjeringen erkjenner nå at Stortingets mål for klimakutt innen 2020 ikke blir innfridd. Miljøpartiet De Grønne vurderer mistillitsforslag.

(Anm: Regjeringen vedgår at klimamålene for 2020 ikke nås. Regjeringen erkjenner nå at Stortingets mål for klimakutt innen 2020 ikke blir innfridd. Miljøpartiet De Grønne vurderer mistillitsforslag. Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) sier det blir «veldig, veldig vanskelig» for regjeringen å nå klimamålene som Stortinget har satt for 2020. – Det må skje noe oppsiktsvekkende neste år i form av en fabrikknedleggelse eller den type ting hvis vi skal nå målene for klimakutt for 2020, sier statssekretær Sveinung Rotevatn (V) til Aftenposten. I klimaminister Ola Elvestuens (V) reisefravær, svarte Rotevatn for regjeringens klimapolitikk i statsbudsjettet for neste år. – Ja, det blir vel helt umulig å nå 2020-målet med dette budsjettet? – Vi vet ikke strengt tatt før i 2022 om vi nådde klimamålene for 2020, men, ja, det ser ut til å bli veldig, veldig vanskelig, sier Rotevatn.  (aftenposten.no 7.10.2019).)

- Regjeringen spår romslig lønnsoppgjør og doblet vekst i kjøpekraften neste år.

(Anm: Regjeringen spår romslig lønnsoppgjør og doblet vekst i kjøpekraften neste år. Norsk økonomi går bra og jobbveksten er frisk. Derfor venter regjeringen dobbelt så høy vekst i kjøpekraften neste år. (aftenposten.no 7.10.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- SKREMT AV PLAST-TALL: – Får hele tiden bevis på at problemet er større enn man har trodd. (– Basert på vår kartlegging ser vi at fem prosent flyter i land, opp til én prosent flyter i havet og resten ligger på bunnen eller er på vei ned, sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Bjørn Einar Grøsvik til TV 2.)

(Anm: SKREMT AV PLAST-TALL: – Får hele tiden bevis på at problemet er større enn man har trodd. Norsk forskning viser at 94 til 95 prosent av all plast og annet søppel på norsk sokkel ligger på havbunnen. – Basert på vår kartlegging ser vi at fem prosent flyter i land, opp til én prosent flyter i havet og resten ligger på bunnen eller er på vei ned, sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Bjørn Einar Grøsvik til TV 2. I 15 år har han vært en del av det nasjonale Mareano-prosjektet som kartlegger den norske kontinentalsokkelen. – Jeg er bekymret fordi vi hele tiden får bevis på at problemet er større enn man har trodd på forhånd, sier forskeren. (tv2.no 23.10.2019).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

- Solberg vil lete etter olje så lenge det er lønnsomt. (– Det er lønnsomheten som kommer til å avgjøre om vi kommer til å bygge ut olje og gass i fremtiden, sier Solberg.) (- Statsminister Erna Solberg er tydelig ovenfor NRK på at hun ønsker forutsigbare rammer for oljenæringen, og mener at leterefusjonsordningen har vært viktig.)

(Anm: Solberg vil lete etter olje så lenge det er lønnsomt. (...) – Lønnsomheten som avgjør Statsminister Erna Solberg er tydelig ovenfor NRK på at hun ønsker forutsigbare rammer for oljenæringen, og mener at leterefusjonsordningen har vært viktig. – Leterefusjons­ordningen er veldig mye begrunnet i et mangfold av selskaper, sånn at man får frem ny teknologi, sier Solberg. Solberg sier at det er viktig at man fortsetter å åpne områder, og nye leteområder, så lenge det er etterspørsel og lønnsomhet i markedet. – Det er lønnsomheten som kommer til å avgjøre om vi kommer til å bygge ut olje og gass i fremtiden, sier Solberg. (nrk.no 9.10.2019).)

- Debatt: Klima. Erna fører velgerne bak lyset. (- Politikken preges av handlingslammelse, fornektelse og utenomsna