Earth Overshoot Day (overshootday.org)

U.S. and World Population Clock (census.gov/popclock)

Den store klimabløffen - Oppgjørets time (nrk.no 4.12.2012)

Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (nrk.no 22.1.2013)

Klima: Folk flest frykter ikke (forskningsradet.no 27.6.2008)

In the ocean, the most harmful plastic is too small to see (conversation.com 10.12.2014).)

Nobelsamtalen 2007 (nrk.no 11.12.2007) (nrk.no/nett-tv)

Undergraver klima-forskning (nrk.no 4.1.2006)

Statoil med i organisasjon som gir støtte til klimaskeptikere (nrk.no 16.12.2014)

Tankesmie tilbudte forskere kontanter for å bestride FNs klimarapport (guardian.co.uk 2.2.2007) (mintankesmie.no)

First House tilbyr å hjelpe internasjonale oljetopper med å bekjempe nye klimaregler (aftenposten.no 28.5.2014)

Menneskelig innvirkning (CO2 -balansen) Ved forbrenning av kull, petroleum og naturgass blir atmosfæren årlig tilført ca. 6 milliarder, og ved nåtidens intensive landbruk ca. 2 milliarder tonn. I den utstrekning dette ikke blir løst i hydrosfæren eller forbrukt på annen måte, (...) (Kilde: Store norske leksikon)

FNs klimapanel (IPCC) (The Intergovernmental Panel on Climate Change)

United Nations Climate Change Conference (en.wikipedia.org)

United Nations Environment Programme (UNEP)

Se presseseminaret på Odin (Miljøverndep. 2.2.2007)

Nobelprize.org (nobelprize.org) (nobelpeacecenter.org)

Planeten (nrk.no) (dr.dk) (vg.no) (aftenposten.no)

— Derfor går det dårlig med biene (- Sterke markedskrefter har allerede sett seg dypt uenig i konklusjonene) (nrk.no 25.6.2014)

Ni av ti fugler har plast i magen (tv2nyhetene.no 21.10.2013)

- Oversiktseffekten (Overview effect).

(Anm: Noe underlig skjer med astronauter tilbake på jorden. Dette hører du ikke astronauter flest snakke om. Planetary Collective er en gruppe som mener at mennesker flest lever i utakt med verden, kloden og kosmos som helhet. Kollektivet ønsker å inspirere mennesker til å ta et skritt tilbake og se nærmere på hvordan vi opplever oss selv i forhold til resten av verden. En spesiell gruppe mennesker har i så måte opplevd å få synet sitt endret ganske dramatisk: Astronauter.Fenomenet er i dag kjent som «overview effect». Astronauter som kommer tilbake til jorden kan fortelle om en endret bevissthet rundt planeten og menneskehetens plass på den. Det kan være seg en følelse av ærefrykt for planeten, en dypere forståelse av forbindelsen mellom liv på jorden og en økt ansvarsfølelse for å ta vare på kloden. (nettavisen.no 20.02.2013).)

(Anm: NASA A View From The Other Side (youtube.com).)

- Webb Telescope: Hva vil forskere lære?

(Anm: Webb Telescope: What will scientists learn? The James Webb Space Telescope's first images aren't just breathtaking—they contain a wealth of scientific insights and clues that researchers are eager to pursue. Here are some of the things scientists now hope to learn. Into the deep Webb's first image, released Monday, delivered the deepest and sharpest infrared image of the distant universe so far, "Webb's First Deep Field." The white circles and ellipses are from the galaxy cluster in the foreground called SMACS 0723, as it appeared more than 4.6 billion years ago—roughly when our Sun formed too. The reddish arcs are from light from ancient galaxies that has traveled more than 13 billion years, bending around the foreground cluster, which acts as a gravitational lens. (phys.org 13.7.2022).)

- Klimaendringene fra verdensrommet. (- «Tynn, tynn, som hinnen på en såpeboble.)

(Anm: Klimaendringene fra verdensrommet. «Tynn, tynn, som hinnen på en såpeboble. Alt liv vi kjenner er inne i det veldig tynne laget som atmosfæren er.» (nrk.no 29.4.2022).)

Anm: Howard S, Krishna G. How hot weather kills: the rising public health dangers of extreme heat. BMJ. 2022 Jul 14;378:o1741.)

- Miljøgifter regner ned over hele kloden. (– Det er absolutt bekymringsfulle funn, sier Miljødirektoratet.)

(Anm: Miljøgifter regner ned over hele kloden. (…) EVIGHETSKJEMIKALIER: Det finnes ingen steder hvor man slipper helt unna PFAS, sier svenske forskere som har funnet det i regnet over hele verden.) – Det er absolutt bekymringsfulle funn, sier Miljødirektoratet. (…) Disse er menneskeskapte, blir forkorta PFAS og uttales pefas. (…) Det finnes rundt 7000 perfluorerte stoffer. Disse er menneskeskapte, blir forkorta PFAS og uttales pefas. De hoper seg opp i naturen og kroppen, og kan være skadelige for helsa. (nrk.no 6.8.2022).)

(Anm: Ferreira MA, Johnson DE and Andrade F The Need for a Global Ocean Vision Within Biodiversity Beyond National Jurisdiction: A Key Role for Strategic Environmental Assessment. Front. Mar. Sci. 20229:878077.)

- Lancet Countdowns rapport fra 2021 om helse og klimaendringer: kode rød for en sunn fremtid. ( - Lancet Countdown er et internasjonalt samarbeid som uavhengig overvåker helsekonsekvensene av et klima i endring.)

(Anm: Romanello M, McGushin A, Di Napoli C et al. The 2021 report of the Lancet Countdown on health and climate change: code red for a healthy future. Executive summary The Lancet Countdown is an international collaboration that independently monitors the health consequences of a changing climate. Publishing updated, new, and improved indicators each year, the Lancet Countdown represents the consensus of leading researchers from 43 academic institutions and UN agencies. The 44 indicators of this report expose an unabated rise in the health impacts of climate change and the current health consequences of the delayed and inconsistent response of countries around the globe—providing a clear imperative for accelerated action that puts the health of people and planet above all else. The 2021 report coincides with the UN Framework Convention on Climate Change 26th Conference of the Parties (COP26), at which countries are facing pressure to realise the ambition of the Paris Agreement to keep the global average temperature rise to 1·5°C and to mobilise the financial resources required for all countries to have an effective climate response. These negotiations unfold in the context of the COVID-19 pandemic—a global health crisis that has claimed millions of lives, affected livelihoods and communities around the globe, and exposed deep fissures and inequities in the world's capacity to cope with, and respond to, health emergencies. Yet, in its response to both crises, the world is faced with an unprecedented opportunity to ensure a healthy future for all. Lancet 2021; 398: 1619–62.)

- Klarer ikke loven å håndtere luftforurensning? (- Is law failing to address air pollution?)

(Anm: Er loven ikke i stand til å ta opp luftforurensning? Refleksjoner om internasjonal og EU-utvikling. Abstrakt Luftforurensning er et stort globalt miljøproblem med ulike uheldige bivirkninger på helse og miljø. Denne innledende artikkelen gir en oversikt over relaterte globale og regionale juridiske midler. Artikkelen evaluerer det juridiske landskapet med hensyn til dekning, geografisk omfang og effektivitet, og konkluderer med at de lovgivningsmessige tiltakene som er på plass så langt ikke er i stand til å gi en adekvat respons på problemet med luftforurensning. Det er således et klart behov for å styrke det globale og regionale samarbeidet for å bedre luftkvaliteten. International and EU Law on Air Pollution 2017;26(3): 189–200 (November 2017).)

-  Derfor anmelder vi staten til Diskrimineringsnemnda. (- Dagens klima- og naturpolitikk diskriminerer oss unge. Hele vår tilværelse blir mye verre enn den til eldre generasjoner.)

(Anm: Vibeke Kapstad Botilsrud (22). Marie Carlsen (26). Julia Giæver (23). Victoria Elisabeth Lau (23). Søren Mortensen (25). Derfor anmelder vi staten til Diskrimineringsnemnda. Dagens klima- og naturpolitikk diskriminerer oss unge. Hele vår tilværelse blir mye verre enn den til eldre generasjoner. Dagens klima- og naturpolitikk diskriminerer oss unge. Hele vår tilværelse blir mye verre enn den til eldre generasjoner. Med viten og vilje ødelegger myndighetene norsk natur og øker klimaendringene ytterligere. Slik får vi unge mindre rett enn eldre generasjoner til natur, privatliv, best mulig helse og selve retten til liv. Derfor anmelder vi staten til Diskrimineringsnemnda for aldersdiskriminering. Naturkrisen utsetter oss unge for «en eksistensiell trussel mot vårt samfunn, vår kultur, vår velstand og vår planet», som FN fastslår i Kunming-erklæringen. Økosystemer kan kollapse, en million arter kan forsvinne, mens vi selv trues på livet. (aftenposten.no 1.9.2022).)

- To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død.

(Anm: To nye studier kobler ultraprosessert mat til sykdom og død. (- Spis mer ubearbeidet mat, råder forskere.) (- Typiske eksempler på denne typen mat, er kola, langtidsholdbare muffins, servelat, lettmargarin og energibarer.)(…) Det finnes studier på mus og celler som peker mot at noen av de mange tilsetningsstoffene i ultraprosessert mat kan ha negativ virkning på kroppen. Les mer: Vanlige tilsetningsstoffer gjorde mus fete (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Hva er egentlig ultra-prosessert mat? (blogg.bjorkneshoyskole.no).)

- Ultraprosessert mat ødelegger helsen vår og planeten. (- Ikke bare er disse matvarene skadelige, de er også unødvendige for menneskelig ernæring. Dietter som i høy grad består av ultraprosesserte matvarer er knyttet til dårlige helse, inkludert hjertesykdom, type 2 diabetes, irritabel tarmsyndrom, kreft og depresjon, blant andre.)

(Anm: Ultra-processed foods are trashing our health and the planet. Our world is facing a huge challenge: we need to create enough high-quality, diverse and nutritious food to feed a growing population—and do so within the boundaries of our planet. This means significantly reducing the environmental impact of the global food system. There are more than 7,000 edible plant species which could be consumed for food. But today, 90% of global energy intake comes from 15 crop species, with more than half of the world's population relying on just three cereal crops: rice, wheat and maize. The rise of ultra-processed foods is likely playing a major role in this ongoing change, as our latest research notes. Thus, reducing our consumption and production of these foods offers a unique opportunity to improve both our health and the environmental sustainability of the food system. (…) Some ingredients used in ultra-processed foods such as cocoa, sugar and some vegetable oils are also strongly associated with biodiversity loss. What can be done? The environmental impact of ultra-processed foods is avoidable. Not only are these foods harmful, they are also unnecessary for human nutrition. Diets high in ultra-processed foods are linked with poor health outcomes, including heart disease, type-2 diabetes, irritable bowel syndrome, cancer and depression, among others. (phys.org 30.9.2022).)

- Grønlandsisen smelter raskere enn antatt: − En alarmerende situasjon.

(Anm: Grønlandsisen smelter raskere enn antatt: − En alarmerende situasjon. Ikke engang en full stans av klimagassutslipp over natten, vil kunne stanse den dramatiske havstigningen, ifølge ny studie. – Vi har sovet i timen, sier klimaforsker Helge Drange. Grønlandsisen smelter, og det skjer fort. En ny studie fra Nature Climate Change-prosjektet viser at 3,3 prosent av Grønlandsisen vil smelte innen 2100. Det kan ifølge studien føre til at verdenshavene stiger med nærmere 30 centimeter innen 2100. – Det er en alarmerende situasjon når smeltingen øker på Grønland, fordi det er så mye is å ta av, sier klimaforsker Helge Drange til VG. Studien, som er omtalt i Washington Post, gir en av de mer alvorlige spådommene om havstigningen så langt. Selv ikke en full stans av klimagassutslipp over natten, vil ifølge studien kunne stanset stigningen av havene. (…) Det er en veldig treghet i systemet. Det vi slipper ut av klimagasser nå, gir utslag i tiårene som kommer. (…) Tidligere i år kom FN-rapporten som slo fast at klimaendringene er større og inntreffer raskere enn vi tidligere har trodd. I en studie fra august, kom det frem at også Arktis varmes opp mye raskere enn antatt. Bergh tror vi må holde hodet kaldt. (vg.no 30.8.2022).)

(Anm: Box, J.E., Hubbard, A., Bahr, D.B. et al. Greenland ice sheet climate disequilibrium and committed sea-level rise. Nat. Clim. Chang. (2022).)

- Klimaskader forårsaket av økende romturisme trenger akutt moderering (reduksjon). (- Teamet fant at partikler av svart karbon (sot) som slippes ut av raketter, er nesten 500 ganger mer effektive til å holde på varmen i atmosfæren enn alle andre kilder til sot tilsammen (overflate og fly) – noe som resulterer i økt klimaeffekt.)

(Anm: Climate damage caused by growing space tourism needs urgent mitigation. (…) Published today in the journal Earth's Future, researchers from UCL, the University of Cambridge and Massachusetts Institute of Technology (MIT) used a 3D model to explore the impact of rocket launches and re-entry in 2019, and the impact of projected space tourism scenarios based on the recent billionaire space race. The team found that black carbon (soot) particles emitted by rockets are almost 500 times more efficient at holding heat in the atmosphere than all other sources of soot combined (surface and aircraft)—resulting in an enhanced climate effect. (phys.org 25.6.2022).)

(Anm: Robert G. Ryan et al, Impact of Rocket Launch and Space Debris Air Pollutant Emissions on Stratospheric Ozone and Global Climate. Earth's Future (2022).)

(Anm: Atmosfæren er luftlaget som omgir Jorden. Atmosfæren har ingen definert øvre grense, men går gradvis over i verdensrommet. Kilde: Store norske leksikon.)

- Ny studie finner at det globale skogområdet per innbygger har gått ned med over 60 %.

(Anm: New study finds global forest area per capita has decreased by over 60%. Over the past 60 years, the global forest area has declined by 81.7 million hectares, a loss that contributed to the more than 60% decline in global forest area per capita. This loss threatens the future of biodiversity and impacts the lives of 1.6 billion people worldwide, according to a new study published today by IOP Publishing in the journal Environmental Research Letters. (phys.org 1.8.2022).)

(Anm: Ronald C Estoque et al. Spatiotemporal pattern of global forest change over the past 60 years and the forest transition theory. 2022 Environ. Res. Lett. 17 084022.)

- Umulig med evig vekst på en planet med begrensede ressurser, mener professor. (- Et veldig, veldig, veldig enkelt budskap.) (– Og vi har feilet.)

(Anm: 50 år siden Romaklubbens «Hvor går grensen?» endret Vestens miljøbevissthet: HAR ROPT VARSKO I 50 ÅR. EKKO: Jørgen Randers mener det ikke er mulig med evig vekst på en planet med begrensede ressurser. Det har han sagt i 50 år. FEIL VEKST: I 1972 argumenterte Jørgen Randers for at det er umulig med evig vekst på en planet med begrensede ressurser. I dag har han gitt opp å overbevise folk om at han hadde rett. – I 50 år har vi prøvd å kommunisere et veldig, veldig, veldig enkelt budskap. Og vi har feilet. (klassekampen.no 11.6.2022).)

- This year, Earth Overshoot Day fell on July 28. (- What is your impact?) (- Calculate your Ecological Footprint and personal Overshoot Day. CALCULATE NOW!)

(Anm: This year, Earth Overshoot Day fell on July 28. EXPLORE THE POWER OF POSSIBILITY. Measure what you treasure. Humans use as much ecological resources as if we lived on 1.75 Earths. The Ecological Footprint is the only metric that compares the resource demand of individuals, governments, and businesses against Earth's capacity for biological regeneration. What is your impact? Calculate your Ecological Footprint and personal Overshoot Day. CALCULATE NOW! Passionate about data? Check out our Ecological Footprint Explorer open data platform. DIVE INTO DATA! (footprintnetwork.org).)

- Menneskenes hjem.

(Anm: Skagen KM. Menneskenes hjem. Vårens to rapporter fra FNs klimapanel er vanskelig lesing. Språket er klart og nøkternt, det vanskelige er å ta innover seg alvoret for kloden vår og vi som bor her. Tidsskr Nor Legeforen 27.6.2022.)

(Anm: Leder. Klimakrisen er her (vg.no 23.8.2022).)

- Nasjonale befolkningsframskrivinger.

(Anm: Nasjonale befolkningsframskrivinger. Framskrevne befolkningstall 2020-2100. (ssb.no 6.7.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).) (Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- 1,3 millioner nordmenn er klimaskeptikere: – Det er oppsiktsvekkende tall. (- 24 prosent tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaet.)

(Anm: 1,3 millioner nordmenn er klimaskeptikere: – Det er oppsiktsvekkende tall. Norge skiller seg ut i ny EU-studie. Forskerne er litt usikre på hvorfor. Hver fjerde nordmann tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaendringer, viser en ny studie. (…) I Norge svarte 61 prosent at de tror mennesker påvirker klimaendringer og 15 prosent at de ikke vet. Mens 24 prosent tror ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaet. (nrk.no 4.7.2022).)

- Personer som mangler medlidenhet/medfølelse med miljøet er også mindre emosjonelle generelt. (- Forskjeller i politisk ideologi kan begrense politiske tilpasninger som adresserer klimaendringer.)

(Anm: People who lack compassion for the environment are also less emotional in general. People who respond less emotionally to images of damage to the environment are also less emotional and empathic in general, according to a new University of Michigan study. Differences in political ideology can limit policy adjustments that address climate change. Researchers and practitioners often raise concern by appealing to people's empathy. However, some people appear less emotionally impacted by environmental destruction—particularly those who are more ideologically conservative and less pro-environmental, the study showed. In a series of online experiments in the U.S., U-M graduate student Logan Bickel and psychology professor Stephanie Preston examined the emotional responses of more than 600 people in a variety of contexts. (medicalxpress.com 5.9.2022).)

(Anm: Bickel LA, Preston SD. Environmental impassivity: Blunted emotionality undermines concern for the environment. Emotion. 2022 Aug 4.)

- En av fire nordmenn støtter en teori fra historiens skraphaug. (- Hvor var det likestillingslandet feilet, spør Marie Simonsen.) (- Trodde du at Norge var et tolerant og likestilt land? Tro om igjen. )

(Anm: En av fire nordmenn støtter en teori fra historiens skraphaug. Hvor var det likestillingslandet feilet, spør Marie Simonsen. Trodde du at Norge var et tolerant og likestilt land? Tro om igjen. En ny landsdekkende undersøkelse som forskningsstiftelsen Fafo har gjort på oppdrag av Bufetat slår dype sprekker i det norske selvbildet. En av fire nordmenn støtter raseteorier som de fleste av oss trodde havnet på historiens skraphaug i forrige århundre. Det er oppsiktsvekkende og fullstendig i strid med hva vi har likt å tro om oss selv som et liberalt og fremskrittsvennlig folk. (dagbladet.no 21.5.2019).)

(Anm: Kritisk til Fafo-rapport om rasisme. Forskningsekspert Ottar Hellevik kritiserer metoden bak undersøkelsen som viser at 26 prosent av de spurte mener noen «menneskeraser» er smartere enn andre.(...) Hellevik mener likevel det er god grunn til å tro at undersøkelsen har fanget opp rasistiske holdninger blant nordmenn. (nrk.no 21.5.2019).)

- Håp, frykt, tristhet, sinne eller skyld? Dette føler nordmenn om klimaendringene.

(Anm: Håp, frykt, tristhet, sinne eller skyld? Dette føler nordmenn om klimaendringene. Vi er bekymret og skeptiske til klimaendringene, men generelt føler vi lite om de, viser en ny undersøkelse. (…) Forskning har vist at klimaet påvirker følelsene våre, men likevel føler nordmenn ganske lite rundt klimaendringene, viser en ny undersøkelse fra Norsk medborgerpanel. Tallene ble først publisert i Energi og Klima. (dagsavisen.no 27.8.2022).)

- Én av fire tror ikke cannabis-bruk påvirker kjøreferdighetene.

(Anm: Én av fire tror ikke cannabis-bruk påvirker kjøreferdighetene. I Norge svarer 18 prosent at de selv har kjørt etter å ha røyket cannabis. (tv2.no 11.7.2022).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor har ikke Norge kuttet mer utslipp?

(Anm: Hvorfor har ikke Norge kuttet mer utslipp? (aftenposten.no 30.6.2022).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Startet prosjekt mot spøkelsesfiske – nå er situasjonen verre.

(Anm: Startet prosjekt mot spøkelsesfiske – nå er situasjonen verre. Kampen mot tapte fiskeredskaper i nasjonalparken har kostet 10 millioner. Nå er det flere spøkelsesteiner der enn da man startet jobben for å få de vekk. Havforskningsinstituttet har i tre år jobbet for å bli kvitt tapte fiskeredskaper i Raet nasjonalpark. Tross innsatsen blir det stadig flere fiskeredskaper i området. (nrk.no 29.8.2022).)

- Gammelt fiskeutstyr tar livet av sjødyrene. (- kalles det: Tusenvis av tapte teiner ligger og fisker igjen og igjen.)

(Anm: Gammelt fiskeutstyr tar livet av sjødyrene. Hummeren står igjen i fare for å bli utryddet i Oslofjorden. Spøkelsesfiske kalles det: Tusenvis av tapte teiner ligger og fisker igjen og igjen. Nå vil Oslo kommune rydde opp før det er for sent. (aftenposten.no 26.12.2021).)

- Sommerfugleffekten.

(Anm: Sommerfugleffekten. Sommerfugleffekten er en formulering knyttet til såkalte kaotiske systemer (se kaos) som uttrykker at små endringer i forholdene ved et visst tidspunkt kan forplante seg og gi store virkninger senere. Uttrykket kommer fra den amerikanske meteorologen Edward Lorenz, som i et foredrag i 1960-årene angående muligheten av pålitelig langtidsvarsling av været, sa at «vingeslagene fra en sommerfugl i Brasil kan utløse en tornado i Texas».Kilde: Store norske leksikon.)

- Sommerfugleffekten. (- I kaosteori er sommerfugleffekten den følsomme avhengigheten  av innledende forhold der en liten endring i en tilstand av et deterministisk ikke-lineært system kan resultere i store forskjeller i en senere tilstand.) (- Han bemerket at sommerfugleffekten er avledet fra det metaforiske eksempelet på detaljene i en  tornado (den nøyaktige dannelsen, den nøyaktige banen tatt) blir påvirket av mindre forstyrrelser (perturbasjoner) som en fjern sommerfugl som flapper vingene flere uker tidligere.)

(Anm: Butterfly effect. In chaos theory, the butterfly effect is the sensitive dependence on initial conditions in which a small change in one state of a deterministic nonlinear system can result in large differences in a later state. The term is closely associated with the work of mathematician and meteorologist Edward Norton Lorenz. He noted that the butterfly effect is derived from the metaphorical example of the details of a tornado (the exact time of formation, the exact path taken) being influenced by minor perturbations such as a distant butterfly flapping its wings several weeks earlier. (en.wikipedia.org).)

(Anm: perturbasjon (...) FYSIKK  liten forstyrrelse av en enkel, veldefinert bevegelsestilstand (naob).)

- I løpet av denne uken for 106 år var det i New Zealand en diskusjon om planeten vår. (- Spådommene var ikke oppløftende.) (- I august 1912 trykte en avis kalt Rodney and Otamatea Times, Waitemata og Kaipara Gazette et forutseende avsnitt i seksjonen "vitenskapelige notater og nyheter". Det korte notatet advarte om at jordens atmosfære endret seg på grunn av måten verdens økonomier økte produksjonen av fossilt brensel på.) (- "Ovnene (fyr(ings)anleggene) i verden brenner nå rundt 2 000 000 000 tonn kull i året. Når dette brennes forent med oksygen tilfører det årlig cirka 7 000 000 000 tonn karbondioksid til atmosfæren." "Dette har en tendens til å gjøre luften til et mer effektivt teppe over jorden som øker temperaturen. Effekten kan være betydelig om noen århundrer.") (- Dette er en fantastisk kortfattet forklaring på hvordan mennesker har bidratt til oppvarmingen av jordens atmosfære.) (- Faktisk sporer New York Times den vitenskapelige diskusjonen om kullets effekt på atmosfæren vår helt tilbake til 1850-årene.)

(Anm: During this week 106 years ago, New Zealand was talking about the future of our planet. The predictions weren't uplifting. On August 14, 1912, a newspaper called the Rodney and Otamatea Times, Waitemata and Kaipara Gazette printed a prescient paragraph in its "science notes and news" section. The brief note warned that Earth's atmosphere was changing because of the way the world's economies were ramping up production of fossil fuels. "Coal consumption affecting climate," the small headline read. Here's what it looked like on the broadsheet: (…) It reads: "The furnaces of the world are now burning about 2,000,000,000 tons of coal a year. When this is burned, uniting with oxygen, it adds about 7,000,000,000 tons of carbon dioxide to the atmosphere yearly." "This tends to make the air a more effective blanket for the earth and to raise its temperature. The effect may be considerable in a few centuries." It's a stunningly succinct explanation for how people have contributed to the warming of the Earth's atmosphere. The Kiwis weren't the first to ink the dire notice – the same text had been published a month earlier, on July 17, 1912, in Australia's Braidwood Dispatch. Before that, a March 1912 issue of Popular Mechanics was likely the very first printing of the words. But the idea had already been bouncing around in the collective conscience of coal-burners worldwide for decades. In fact, the New York Times traces the scientific discussion of coal's effect on our atmosphere all the way back to the 1850s. (sciencealert.com 17.8.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Massiv kullforbrenning knyttet til 'Great Dying': Den verste utryddelsen i jordens historie. (- Da den fant sted, for ca. 252 millioner år siden, ble anslagsvis 96 prosent av marine arter, sammen med 70 prosent av terrestriske vertebrater, utryddet.)

(Anm: Massive Coal Burning Linked to 'Great Dying': The Worst Extinction in Earth's History. The most severe extinction in Earth's history looks to have been preceded and enabled by a colossal coal fire lit by volcanism over 250 million years ago, according to new research. The Permian-Triassic extinction, also known as the 'Great Dying', constitutes the deadliest of all our planet's mass extinction events. When it took place, approximately 252 million years ago, an estimated 96 percent of marine species were wiped out, alongside 70 percent of terrestrial vertebrates. (sciencealert.com 17.6.2020).)

- Global oppvarming doblet risikoen for Københavns historiske skyutbrudd i 2011. (-  Nye metoder som involverer motfakturerte værmeldinger kan knytte værhendelsen til global oppvarming for første gang.)

(Anm: Global warming doubled the risk for Copenhagen's historic 2011 cloudburst. Researchers at the University of Copenhagen, in collaboration with the Danish Meteorological Institute (DMI), have used detailed weather models to clearly tie increased temperatures to the historic cloudburst over Copenhagen in July of 2011. New methods involving counterfactual weather forecasts could link the weather event to global warming for the first time. (medicalxpress.com 16.9.2022).)

- Tarmmikrobiomtoksisitet: Forbindelser mellom miljø- og tarmmikrobiomerelaterte sykdommer. Det menneskelige tarmmikrobiomet kan lett forstyrres ved eksponering av en rekke toksiske substanser i miljøet. Miljøindusert perturbasjon i tarmmikrobiomet er sterkt knyttet til menneskelig sykdomsrisiko.

(Anm: Tu P, et al. Gut Microbiome Toxicity: Connecting the Environment and Gut Microbiome-Associated Diseases. The human gut microbiome can be easily disturbed upon exposure to a range of toxic environmental agents. Environmentally induced perturbation in the gut microbiome is strongly associated with human disease risk. Functional gut microbiome alterations that may adversely influence human health is an increasingly appreciated mechanism by which environmental chemicals exert their toxic effects. In this review, we define the functional damage driven by environmental exposure in the gut microbiome as gut microbiome toxicity. The establishment of gut microbiome toxicity links the toxic effects of various environmental agents and microbiota-associated diseases, calling for more comprehensive toxicity evaluation with extended consideration of gut microbiome toxicity. Toxics. 2020 ; 8(1) : 19.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Klimaendringer påvirker drikkevannskvaliteten.

(Anm: Climate change is affecting drinking water quality. Heat waves, drought, floods, forest fires—the consequences of climate change are increasing and are changing our environment. A prime example is the countryside in the catchment area for the Rappbode reservoir in the eastern Harz region. This is the largest drinking water reservoir in Germany and provides drinking water for roughly 1 million people. (medicalnewstoday.com 9.9.2022).)

- Havet kan forudsige klimaændringer. (- Når kolde og varme havstrømme i verdenshavene flytter sig, sker der en stigning eller et fald i vandets temperatur. Den temperaturændring er med til at drive forandringen i atmosfæren.) (- Fossile alger gemmer vandets historie.)

(Anm: Havet kan forudsige klimaændringer. Havet ændrer sig som følge af klimaforandringer - flere hundrede år før atmosfæren. Havet er bedre til at forudsige forandringer i klimaet, end man tidligere har troet. (…) »Jordprøven udgør 3.000 års klimaudvikling,« siger Christof Pearce, ph.d-studerende og førsteforfatter på den videnskabelige artikel over studiet, som netop er publiceret i Nature Communications. (…) Fossile alger gemmer vandets historie Ved kulstof-14 datering og geokemiske samt palæontologiske undersøgelser, kunne forskerne rekonstruere 3.000 års klimahistorie ved at se på noget så uskyldigt som forstenede alger i jordprøven. (videnskab.dk 9.4.2013).)

(Anm: Pearce C, Seidenkrantz MS, Kuijpers A, Massé G, Reynisson NF, Kristiansen SM. Ocean lead at the termination of the Younger Dryas cold spell. Nat Commun. 2013;4:1664.)

- Forskere advarer: Middelhavet er overophedet. (…) Det viser en ny rapport ifølge nyhedsbureauet AP.) (- Joaquim Garrabou, som er en af forskerne bag rapporten, kalder situationen ‘meget bekymrende’.

(Anm: Forskere advarer: Middelhavet er overophedet. (…) Det viser en ny rapport ifølge nyhedsbureauet AP. (…) Joaquim Garrabou, som er en af forskerne bag rapporten, kalder situationen ‘meget bekymrende’. »Vi presser systemet for langt. Vi bliver nødt til at tage affære angående klimaproblemerne så snart som muligt,« udtaler han ifølge AP. Ifølgen rapporten bliver omkring 50 arter - heriblandt koraller, svampe og søgræs - påvirket af overophedningen. Og det samme gør flere tusind kilometer kystlinje.  Særligt den østlige del af Middelhavet er hårdt ramt, og temperaturene ligger konsistent over 31 grader i løbet af sommeren. Forskerne forventer, at det er et spørgsmål om år, før det samme vil være gældende længere vestpå ud for Grækenland, Italien og Spanien. (videnskab.dk 8.9.2022).)

- Studie: Arktis varmes opp fire ganger raskere enn resten av jorda.

 (Anm: Studie: Arktis varmes opp fire ganger raskere enn resten av jorda. Temperaturene i Arktis har steget nesten fire ganger raskere enn på resten av planeten de siste 40 årene, ifølge ny forskning. (…) I en ny studie publisert i tidsskriftet Communications Earth & Environment analyserte forskere i Norge og Finland fire sett med temperaturdata gjennom flere tiår. Tallene går tilbake til 1979, da satellittdata ble tilgjengelig. (…) Forskerne bak studien kom fram til at temperaturen i Arktis har økt med 0,75 grader Celsius per tiår. Dette er nesten fire ganger så raskt som på resten av kloden. (nrk.no 11.8.2022).)

- Går mot «ekstrem» oppvarming i Arktis. (- Spesielt fenomen nå også oppdaget i havet.) (- De øvre 2000 meterne av Polhavet varmes opp hele 2,3 ganger raskere, enn det som er snittet globalt.)

(Anm: Går mot «ekstrem» oppvarming i Arktis. Spesielt fenomen nå også oppdaget i havet. Havtemperaturen kan øke med mer enn fem grader, advarer studie. Du har kanskje hørt at isen smelter i Arktis. (…) Men hvordan står det til med vannet under isen? Studier av is og luft har fått mye fokus. (…)  – Hvor stor oppvarmingen er i Arktis sammenlignet med ellers i verden, det har ikke blitt tallfestet før, sier Marius Årthun. Vanskelig å stanse endringene Årthun er forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning. Han står bak studien sammen med kinesiske og tyske forskere. De har funnet ut mye spennende: De øvre 2000 meterne av Polhavet varmes opp hele 2,3 ganger raskere, enn det som er snittet globalt. (nrk.no 5.8.2022).)

- Hvor tror du dette paradiset er?

(Anm: Hvor tror du dette paradiset er? Det er ikke på Maldivene. Heller ikke Karibien eller et atoll i Stillehavet. Nei, dette paradiset er havbunnen og fjellskråningene under vann på nedsiden av Engebøfjellet i Førdefjorden. Nyt bildene, la deg blende av den unike skjønnheten til arter du neppe har sett selv. Om ikke lenge er det borte alt sammen. For det er nemlig akkurat her Regjeringen har gitt tillatelse til å dumpe fint gruvestøv med kjemikalier og tungmetaller. Fire millioner tonn i året - 11 tonn hvert minutt, 24 timer i døgnet i kanskje 50 år. (aftenposten.no 28.5.2016).)

- Massiv kullforbrenning knyttet til 'Great Dying': Den verste utryddelsen i jordens historie. (- Da den fant sted, for ca. 252 millioner år siden, ble anslagsvis 96 prosent av marine arter, sammen med 70 prosent av terrestriske vertebrater, utryddet.)

(Anm: Massive Coal Burning Linked to 'Great Dying': The Worst Extinction in Earth's History. The most severe extinction in Earth's history looks to have been preceded and enabled by a colossal coal fire lit by volcanism over 250 million years ago, according to new research. The Permian-Triassic extinction, also known as the 'Great Dying', constitutes the deadliest of all our planet's mass extinction events. When it took place, approximately 252 million years ago, an estimated 96 percent of marine species were wiped out, alongside 70 percent of terrestrial vertebrates. (sciencealert.com 17.6.2020).)

- I løpet av denne uken for 106 år var det i New Zealand en diskusjon om planeten vår. (- Spådommene var ikke oppløftende.) (- I august 1912 trykte en avis kalt Rodney and Otamatea Times, Waitemata og Kaipara Gazette et forutseende avsnitt i seksjonen "vitenskapelige notater og nyheter". Det korte notatet advarte om at jordens atmosfære endret seg på grunn av måten verdens økonomier økte produksjonen av fossilt brensel på.) (- "Ovnene (fyr(ings)anleggene) i verden brenner nå rundt 2 000 000 000 tonn kull i året. Når dette brennes forent med oksygen tilfører det årlig cirka 7 000 000 000 tonn karbondioksid til atmosfæren." "Dette har en tendens til å gjøre luften til et mer effektivt teppe over jorden som øker temperaturen. Effekten kan være betydelig om noen århundrer.") (- Dette er en fantastisk kortfattet forklaring på hvordan mennesker har bidratt til oppvarmingen av jordens atmosfære.) (- Faktisk sporer New York Times den vitenskapelige diskusjonen om kullets effekt på atmosfæren vår helt tilbake til 1850-årene.)

(Anm: During this week 106 years ago, New Zealand was talking about the future of our planet. The predictions weren't uplifting. On August 14, 1912, a newspaper called the Rodney and Otamatea Times, Waitemata and Kaipara Gazette printed a prescient paragraph in its "science notes and news" section. The brief note warned that Earth's atmosphere was changing because of the way the world's economies were ramping up production of fossil fuels. "Coal consumption affecting climate," the small headline read. Here's what it looked like on the broadsheet: (…) It reads: "The furnaces of the world are now burning about 2,000,000,000 tons of coal a year. When this is burned, uniting with oxygen, it adds about 7,000,000,000 tons of carbon dioxide to the atmosphere yearly." "This tends to make the air a more effective blanket for the earth and to raise its temperature. The effect may be considerable in a few centuries." It's a stunningly succinct explanation for how people have contributed to the warming of the Earth's atmosphere. The Kiwis weren't the first to ink the dire notice – the same text had been published a month earlier, on July 17, 1912, in Australia's Braidwood Dispatch. Before that, a March 1912 issue of Popular Mechanics was likely the very first printing of the words. But the idea had already been bouncing around in the collective conscience of coal-burners worldwide for decades. In fact, the New York Times traces the scientific discussion of coal's effect on our atmosphere all the way back to the 1850s. (sciencealert.com 17.8.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Vil saksøke staten: – Katastrofalt prosjekt. (- Både Naturvernforbundet og organisasjonen Natur og Ungdom ser rødt etter at en gruvedrift på Vestlandet får dumpe opptil 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden.)

(Anm: Vil saksøke staten: – Katastrofalt prosjekt. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom vil saksøke staten for å hindre dumping av avfall i fjorden. Både Naturvernforbundet og organisasjonen Natur og Ungdom ser rødt etter at en gruvedrift på Vestlandet får dumpe opptil 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. Onsdag varsler de søksmål mot staten, ifølge en pressemelding. – Vi står sammen med lokalbefolkningen, forskningen og fremtidige generasjoner i denne saken. Vi er klare til å gi alt i kampen for rene fjorder. Nå tar vi denne saken til retten for å stanse dette katastrofale prosjektet, sier Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom. (…) Tror på seier i retten Gulowsen mener hensynet til den rike og rene fjorden har havnet nederst i prioriteringsbunken. Klima- og miljødepartementet har avvist omgjøringsbegjæring de to organisasjonene sendte inn 12. mai, hvor de varslet om et mulig søksmål. Både utslippstillatelsen og driftskonsesjonen har vært påklaget, men ingen av klagene førte fram. – Gruveselskapet har fått alle tillatelser, og det er ingen flere klagemuligheter. Derfor tar vi saken til retten. Vi kan ikke sitte og se på at et så utdatert og forurensende prosjekt blir gjennomført. Vi har stor tro på at vi kan vinne, sier Gylver. (tv2.no 20.7.2022).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (- 8,8 millioner predikerte dødsfall.) (- Forskerne anslår at i løpet av 2015 døde rundt 8,8 millioner mennesker som en konsekvens av luftforurensning.)

(Anm: Luftforurensning kan være en ledende global dødsårsak. (Air pollution may be a leading global cause of death. (…) Ny forskning har funnet ut at luftforurensning er en av de ledende dødsårsakene over hele verden, langt overgår røyking, malaria og andre viktige faktorer.) (- 8,8 millioner predikerte dødsfall. (…) Studien fant at luftforurensning er en av de viktigste globale dødsårsakene. (…) Forskningen, som nå publisert i tidsskriftet Cardiovascular Research, antyder at beslutningstakere, helseorganisasjoner og media bør fokusere langt mer på luftforurensning, gitt alvorlighetsgraden av dens effekter (virkninger). (…) The greatest effect that air pollution had on health was related to cardiovascular diseases, which accounted for 43% of these global deaths. In terms of age, it was overwhelmingly the case that older people were most at risk. In fact, approximately 75% of the deaths occurred in people over the age of 60.) (...) The researchers estimate that during 2015, around 8.8 million people died as a consequence of air pollution. (medicalnewstoday.com 30.3.2020).)

- Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. (- Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene.) (- Det er husene våre.)

(Anm: Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre. Men det skal det snart bli slutt på. I 2015 står byggesektoren for 40 % av energibruken og klimagassutslippene i verden. Det er et underkommunisert faktum i en verden der trafikk og eksos får mer oppmerksomhet. (tu.no 4.6.2015).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Å kjenne jordens energiubalanse er avgjørende for å forebygge global oppvarming, ifølge studie. (- Ekstra energi påvirker værsystemer, og øker direkte antallet eller intensiteten av ekstreme værhendelser som kraftig regn og flom, orkaner, tørke, hetebølger og skogbranner. Værhendelser flytter energi rundt og hjelper klimasystemet til å kvitte seg med energi ved å utstråle det i verdensrommet, noe som også påvirker temperaturstigningen globalt. Studien viste videre at 93 % av ekstra varme fra ubalansen havner i jordens hav, noe som øker dets totale temperatur og havnivå, noe som resulterte i at 2021 var det varmeste globale havet som noengang er registrert.)

(Anm: Knowing the Earth's energy imbalance is critical in preventing global warming, study finds. The imbalance of energy on Earth is the most important metric in order to gauge the size and effects of climate change, according to a new study published today in the first issue of Environmental Research: Climate. Distinguished scholar at the National Center of Atmospheric Research (NCAR) and highly cited lead author Kevin Trenberth together with climate scientist and co-author Lijing Cheng have made a new complete inventory of all the various sources of excess heat on Earth. He studied energy changes from the atmosphere, ocean, land, and ice as climate system components from 2000 to 2019 and compared this to the radiation at the top of the Earth's atmosphere to find the imbalance. (…) Excess energy affects weather systems, directly increasing the number or intensity of extreme weather events such as heavy rains and flooding, hurricanes, droughts, heat waves, and wildfires. Weather events move energy around and help the climate system to get rid of energy by radiating it into space, which also affects the rise in temperature globally. The study further revealed that 93% of extra heat from the imbalance ends up in the Earth's oceans, increasing their overall temperature and sea level which resulted in 2021 being the hottest global ocean recorded year to date. (phys.org 4.7.2022).)

(Anm: Kevin E Trenberth et al, A perspective on climate change from Earth's energy imbalance. Environmental Research: Climate (2022).)

(Anm: Cheng L, Abraham J, Trenberth KE, et al. Another Record: Ocean Warming Continues through 2021 despite La Niña Conditions. Adv Atmos Sci. 2022;39(3):373-385.)

- Studien indikerer sammenheng mellom klimasvingninger og masseutryddelse. Forskere som undersøker bergarter i India har funnet kjemiske bevis på en rekke raske svingninger i klimaet under den største kjente masseutryddelseshendelsen, for rundt 252 millioner år siden.

(Anm: Study indicates link between climate fluctuations and mass extinction. Researchers investigating rocks in India have found chemical evidence of a series of rapid fluctuations in climate during the greatest known mass extinction event, around 252 million years ago. Michael Brookfield at the University of Texas at Austin, U.S., with colleagues in Taiwan, report their findings and interpretations in the Journal of Asian Earth Sciences. (phys.org 8.7.2022).)

(Anm: Michael E. Brookfield et al, Climatic fluctuations during a mass extinction: Rapid carbon and oxygen isotope variations across the Permian-Triassic (PTr) boundary at Guryul Ravine, Kashmir, India. Journal of Asian Earth Sciences (2022).)

- FN-rapport: Én million arter står i fare for utryddelse.

(Anm: FN-rapport: Én million arter står i fare for utryddelse. Dersom mennesket ikke slutter å bruke ville arter slik vi gjør nå, vil det få store og dramatiske konsekvenser, slår ny rapport fast. TRUET: Hvalhaien er en av de 449 artene av hai og rokker som er utrydningstruet. (nrk.no 8.7.2022).)

- Om det skal komme noe som helst godt ut av denne avlivingen, la det være dette. (- Jeg vil hevde at det går en rød tråd fra tidligere tiders nedslakting av hvalross, frem til Freya og hennes endelikt sist søndag, skriver Anne Sverdrup-Thygeson.)

(Anm: Anne Sverdrup-Thygeson, professor i bevaringsbiologi på NMBU og forfatter. Om det skal komme noe som helst godt ut av denne avlivingen, la det være dette. Jeg vil hevde at det går en rød tråd fra tidligere tiders nedslakting av hvalross, frem til Freya og hennes endelikt sist søndag, skriver Anne Sverdrup-Thygeson. Avlivingen av Freya er sørgelig fordi den sier så mye om oss selv. Om hvordan vi som samfunn behandler naturen. Jeg fikk aldri sett Freya. Men en sommer for mange år siden så jeg hundrevis av hennes forfedre, like stein døde som Freya nå er. Hvalrosser drept for flere hundre år siden, i brutale fangsttokter i Barentshavet. I Kvalrossbukta på Bjørnøya der jeg lå i telt en sommer på 1980-tallet, var marka fortsatt spettet med bleke hvalrossknokler og mosegrodde skaller. Jeg vil hevde at det går en rød tråd fra tidligere tiders nedslakting av hvalross frem til Freya og hennes endelikt sist søndag. Fordi dette handler om hvordan vi mennesker forholder oss til naturen. (aftenposten.no 17.8.2022).)

- Støre: – Støtter beslutningen om avlivingen av Freya.

(Anm: Støre: – Støtter beslutningen om avlivingen av Freya. Søndag morgen ble kjendishvalrossen Freya avlivet. Mange har reagert, men statsminister Jonas Gahr Støre støtter beslutningen. (nrk.no 15.8.2022).)

- Freya kunne gitt oss en sjelden anledning til å få lære om store sjøpattedyr (- Læreplanene for samtlige klassetrinn i norsk skole er fulle av målsetninger om økt respekt for alt som lever i naturen og dyrenes egenverdi.) (– Freyas besøk i Norge kunne vært brukt til å påvirke holdninger til naturen og opplyse om hvalrossens rolle i økosystemet (for eksempel spiser de den invaderende stillehavsøstersen). (- Vi kunne også forklare hvorfor man skal være forsiktig i møtet med slike dyr.) (- Det strider mot alle de fine formuleringene om respekt og egenverdi. Og det setter igjen Norge i en svak posisjon når vi forhandler om biologisk mangfold i andre land. Det er en skam at vi ikke er kommet lenger.)

(Anm: Erik Steineger, biolog. Freya kunne gitt oss en sjelden anledning til å få lære om store sjøpattedyrMange barn (og noen voksne) gråt søndag kveld. Selv ble jeg både skuffet og forbauset over avlivingen av Freya. For dette var så utrolig dumt. La meg forklare hvorfor. Saken handler ikke først og fremst om at hvalrossen er en rødlistet, fredet art eller om økologi. Den handler om holdninger, muligheter, pedagogikk og timing. Forskere har fulgt Freyas rute i over to år. Hun har stadig dukket opp på nye steder i mange ulike land. Overalt har hun fascinert folk, og mange har lært noe nytt om havpattedyret. Freya var ikke aggressiv, og det har ikke oppstått store konflikter før hun kom til Bærum. Læreplanene for samtlige klassetrinn i norsk skole er fulle av målsetninger om økt respekt for alt som lever i naturen og dyrenes egenverdi. Slike fraser går også igjen i partiprogrammene, stortingsmeldinger og andre offentlige dokumenter. Myndighetene bruker årlig store beløp for at befolkningen skal forstå disse målsetningene og få oppleve naturens mangfold. Freyas besøk i Norge kunne vært brukt til å påvirke holdninger til naturen og opplyse om hvalrossens rolle i økosystemet (for eksempel spiser de den invaderende stillehavsøstersen). Vi kunne også forklare hvorfor man skal være forsiktig i møtet med slike dyr. Naturen er full av farer, og hele befolkningen må lære om risiko for huggormbitt, vepsestikk og batte stup. Nå hadde vi en sjelden anledning til også å få lære om store sjøpattedyr. De uforsiktige, selfie-hungrige menneskene som trosset forbud mot å være nærgående, kunne fått bøter. Badesesongen er nesten over, snart pøser regnet ned, og Freya ville høyst sannsynlig fortsatt sin vandring. I stedet valgte myndighetene den typisk norske løsningen: gevær. (aftenposten.no 16.8.2022).)

- Norge verst i klassen på gjenbruk: – Forståelsen av et rikt liv må omdefineres. (- Dagen kalles Earth Overshoot Day.) (- Europas dårligste på sirkulærøkonomi.) (- 12. april er Norges overforbruksdag. (- Kun 25 land i verden har tidligere overforbruksdato enn Norge.)

(Anm: Norge verst i klassen på gjenbruk: – Forståelsen av et rikt liv må omdefineres. Norge brukte opp sin andel av jordens fornybare ressurser allerede 12. april. Med norsk forbruk ville vi trengt 3,6 jordkloder. I tillegg er vi verst på bruk og kast i hele Europa. Torsdag 28. juli har verden brukt opp de råvarene og ressursene som planeten vår greier å produsere i løpet av ett år. Det betyr at fra fredag begynner vi å leve på kreditt. Dagen kalles Earth Overshoot Day. Overforbruksdagen skjer stadig tidligere på året. De siste 35 årene har datoen forskjøvet seg tre måneder. I 1980 var dagen mot slutten av november, i 2000 i starten av september. (…) Europas dårligste på sirkulærøkonomi 12. april er Norges overforbruksdag. Kun 25 land i verden har tidligere overforbruksdato enn Norge. Med det ligger Norge tre måneder foran verdensgjennomsnittet. Samtidig er Norge aller dårligst på sirkulær økonomi i Europa. Kun 2,4 prosent av varene vi bruker går tilbake i kretsløpet igjen, ifølge en rapport. Av alle ressurser som forbrukes her i landet, blir altså over 97 prosent ikke sirkulert tilbake i økonomien. (nrk.no 28.7.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Jævne danskere betaler for højindkomsters CO2-fest. (- Højindkomster udleder i snit omkring otte gange så meget som danskere med jævne indtægter.)

(Anm: Jævne danskere betaler for højindkomsters CO2-fest. Danmark har skibet sig ind i verdens mest vidtgående klimamål, men de mest elementære kritiske spørgsmål stilles ikke. Nogle af de vigtigste handler om social og geografisk retfærdighed. Der er en massiv – men overset – ulighed i vores CO2-udledning. Højindkomster udleder i snit omkring otte gange så meget som danskere med jævne indtægter. Det konkluderer den franske stjerneøkonom Thomas Piketty, der med sit team bedriver en omfattende forskning i klasseskel: »Hvis du ser på lande som Danmark og Frankrig, vil den nederste halvdel af befolkningen udlede mellem tre og fire tons CO2 om året, hvilket stadig er for meget, men ikke alarmerende i forhold til vores samlede mål. Hvis du derimod ser på de øverste 10 pct., udleder de 25-30 tons om året, og den øverste 1 pct. vil nå helt op på 70 tons om året,« forklarede Piketty for nylig i Information. (jyllands-posten.dk 19.6.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

- Ut mot «Jet-Petter»: - Grotesk. Petter Stordalen er blant de som flyr mest med privatjetfly i Norge.

(Anm: Ut mot «Jet-Petter»: - Grotesk. Petter Stordalen er blant de som flyr mest med privatjetfly i Norge. Han viser hvordan de aller rikeste har råd til å forurense mest, mener Sofie Marhaug i Rødt. «GREENWASHING»: Hotellkongen Petter Stordalen blir kritisert for å bruke privatfly mens flere av selskapene hans har en tydelig miljøprofil. Flere utenlandske kjendiser har av klimaårsaker blitt kritisert for sitt bruk av privatfly den siste tiden, deriblant Kylie Jenner og Elon Musk. Også her til lands er privatfly et vanlig transportmiddel for de aller rikeste. Hotellkongen Petter Stordalen er blant de som bruker mest privatfly i hele Norden, ifølge den svenske avisa Dagens ETC. - Bruken av privatjetfly er et av de mest groteske utslagene av ekstreme forskjeller, og viser hvordan de aller rikeste har råd til å forurense mest, sier Rødts Sofie Marhaug. Hun sier at Petter Stordalen blir et ansikt på karbonulikheten i Norge. (borsen.dagbladet.no 2.8.2022).)

- Forskning viser at forurensning når morkaken. (- I en ny studie, for første gang, er bevis på luftforurensning sett i morkaken hos en gravid kvinne.)

(Anm: Research shows pollution is reaching the placenta. The evidence of air pollution – the soot and the fumes, has been seen in the lungs till date. In a new study, for the first time, the evidence of air pollution is seen in the placenta of a pregnant women. (…) Dr Miyashita presented the findings of this study at the European Respiratory Society International Congress on Sunday (16th September 2018) in Paris, along with Dr Norrice Liu, a paediatrician and clinical research fellow. (news-medical.net 16.9.2018).)

- Historisk måling: 50 prosent mer karbondioksid i atmosfæren enn førindustriell tid.

(Anm: Historisk måling: 50 prosent mer karbondioksid i atmosfæren enn førindustriell tid. Vi må flere millioner år tilbake i tid for å finne tilsvarende nivåer av karbondioksid i atmosfæren. HISTORISK: Karbondioksidnivået i luften i mai har nådd et punkt som man ikke har sett siden jorden var 7 grader varmere, for over 4 millioner år siden. Det er 50 prosent mer karbondioksid (CO₂) i atmosfæren enn i førindustriell tid. Det kommer fram i en ny rapport fra amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Gjennom mesteparten av menneskelig eksistens, fram til den industrielle revolusjon på 1800-tallet, var CO₂-nivåene jevnt på 280 ppm. (nrk.no 5.6.2022).)

- Jordens magnetfelt betyr mer for hverdagen din enn du tror.

(Anm: Annique van der Boon. Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED), Universitetet i Oslo.  Jordens magnetfelt betyr mer for hverdagen din enn du tror. La meg fortelle om det usynlige skjoldet fra Jordens indre. Selv om du kanskje aldri legger merke til at det er her, spiller Jordens magnetfelt en viktig rolle i vårt daglige liv. Det beskytter oss mot solstormer, som består av ladede partikler og kan være skadelig for satellitter, og telefonene våre bruker datamodeller av magnetfeltet til navigering. (…) Det er mange flere reverseringer enn masseutryddelser gjennom Jordens historie. Et tidsintervall med en enkelt polaritet kalles en «kron». «Superkroner» har en enkelt polaritet i svært lang tid. Den siste gang Jordens magnetiske poler snudde, var for 780 tusen år siden. (aftenposten.no 25.6.2022).)

- Verdens meteorologiske organisasjon: Fire nye og dystre klimarekorder i 2021. (- Aldri før har havet vært varmere eller steget kjappere, og klimagassene i atmosfæren fortsetter å stige til nye rekordnivå, ifølge FNs meteorologiorganisasjon.)

(Anm: Verdens meteorologiske organisasjon: Fire nye og dystre klimarekorder i 2021. Aldri før har havet vært varmere eller steget kjappere, og klimagassene i atmosfæren fortsetter å stige til nye rekordnivå, ifølge FNs meteorologiorganisasjon. – Verdens energisystem er ødelagt og bringer oss stadig nærmere klimakatastrofe, sa FNs generalsekretær António Guterres under presentasjonen av rapporten. Han fortsatte: – Fossilt brensel er en blindvei, både for miljøet og økonomisk. Krigen i Ukraina og dens umiddelbare effekt på energipriser er nok en oppvåkning. Den eneste bærekraftige fremtiden er fornybar. I den ferskeste rapporten til FN-organisasjonen Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) om tilstanden til det globale klimaet, slår de fast at havet aldri har vært varmere, at det stiger med rekordtempo, at det aldri før har hatt høyere forsuring og at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren har nådd nok et rekordnivå. (vg.no 18.5.2022).)

(Anm: State of the Global Climate 2021 (WMO-No. 1290) (library.wmo.int - Published by: WMO ; 2022).)

– Romfartøy skytes opp mot asteroide.

(Anm: Romfartøy skytes opp mot asteroide. Nasa skyter onsdag opp et romfartøy som skal gjøre som i «Armageddon» og forsøke å avlede en asteroide. Et treff fra en så stor asteroide som dette ville utryddet alt liv på jorden. Nå vil Nasa finne ut om man får en asteroide til å endre kurs ved å gi den en dytt. (aftenposten.no 23.11.2021).)

- Romsøppel kan ødelegge satellitter, romstasjoner – og ta livet av astronauter.

(Anm: Space trash could kill satellites, space stations — and astronauts. The number of objects that make up space junk continues to grow every year. Broken down satellites, used rocket parts and other pieces of trash — even astronaut gloves — pollute the near-space environment. That can pose big problems for spacecraft and any astronauts in them. (sciencenewsforstudents.org 3.3.2022).)

- NASA-forskere: Månen øger risiko for oversvømmelser på Jorden i midten af 2030.

(Anm: NASA-forskere: Månen øger risiko for oversvømmelser på Jorden i midten af 2030 (videnskab.dk 19.7.2021).)

- Meteorit bragede ned i canadisk kvindes seng.

(Anm: Meteorit bragede ned i canadisk kvindes seng. Ruth Hamilton forklarer her, hvordan det føltes at få besøg af en meteor centimeter fra der, hvor hendes hoved havde været øjeblikke inden nedslaget. (Video: Global News) (videnskab.dk 18.10.2021).

- Superteleskopet kan se over 13 milliarder år tilbake i tid. (- «James Webb» vil kunne se hva som skjedde bare 200 millioner år etter det store smellet, da universet oppsto.)

(Anm: Superteleskopet kan se over 13 milliarder år tilbake i tid. Snart kan vi se så langt og klart som aldri før. Romteleskopet «James Webb» kan gi fantastiske oppdagelser i tida som kommer. (…) Ser tilbake til tidenes morgen Teleskopet vil kunne se over 13 milliarder lysår tilbake i tid. Lysstrålene teleskopet da fanger opp, ble sendt ut da universet var ungt. Selv med lysets hastighet har det tatt mange milliarder år før strålene har nådd oss. Fra denne tida er det kun det infrarøde lyset som når fram til vår del av universet. «James Webb» vil kunne se hva som skjedde bare 200 millioner år etter det store smellet, da universet oppsto. Slik kan teleskopet betegnes som en slags tidsmaskin. Vi kan vi se helt tilbake til da stjernene og galaksene ble danna. (nrk.no 8.12.2021).)

- Ett år siden meteorittene traff – fortsatt ikke funnet et fnugg.

(Anm: Ett år siden meteorittene traff – fortsatt ikke funnet et fnugg. Tre små steiner ligger gjemt dypt inne i Finnemarka i Lier. I et år har folk vært på jakt etter de utenomjordiske skattene, uten hell. (…) En av kjennetegnene på en meteoritt er at de ofte er magnetiske. (…) Avhengig av hvilken type meteoritt man finner, kan de være verdt enorme summer. Opp mot 5-6 tusen kroner per gram. (nrk.no 25.7.2022).)

- To tiår med data viser at jorden 'blendes ned' når planeten varmes opp. (- Forskere har funnet at jorden blir dunklere, og at klimaendringer sannsynligvis er synderen.)

(Anm: Two Decades of Data Show That Earth Is 'Dimming' as The Planet Warms Up. Earth is getting dimmer, researchers have found, and climate change is likely to blame. As the oceans get hotter, they appear to be generating fewer bright clouds, which means less sunlight is reflected back into space – and that warms up the planet even more. (sciencealert.com 2.10.2021).)

(Anm: Earth's Albedo 1998–2017 as Measured From Earthshine. Geophysical Research Letters  2021;48(17):e2021GL094888.)

- Professor: Langt flere oljevedtak kan være ulovlige.

(Anm: Professor: Langt flere oljevedtak kan være ulovlige. Oljetillatelser kan være gitt i strid med Grunnloven helt tilbake til 2014, mener jusprofessor Ole Kristian Fauchald. (vg.no 29.4.2022).)

- Høyre og SV stiller kontrollspørsmål om praksis i norsk oljepolitikk. (- En junidag i fjor sommer ble søknaden for utbygging av Breidablikk godkjent. Oljefeltet skal levere olje frem til 2044. På dette tidspunktet var Tina Bru (H) olje- og energiminister og ansvarlig for departementet som godkjente søknaden. Nå, litt under et år etter godkjennelsen blir det sådd tvil om den var i tråd med loven. Nærmere bestemt Grunnloven.)

(Anm: Høyre og SV stiller kontrollspørsmål om praksis i norsk oljepolitikk. En manglende klimavurdering på oljefeltet Breidablikk er bakgrunnen for spørsmålene. Nå krever de to partiene svar om hvordan departementet har forholdt seg til gjeldende rett. Peter Frølich (H) er leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen. Han sier det verserer ulike versjoner av hva som har skjedd i godkjenningen av oljefeltet Breidablikk. En junidag i fjor sommer ble søknaden for utbygging av Breidablikk godkjent. Oljefeltet skal levere olje frem til 2044. På dette tidspunktet var Tina Bru (H) olje- og energiminister og ansvarlig for departementet som godkjente søknaden. Nå, litt under et år etter godkjennelsen blir det sådd tvil om den var i tråd med loven. Nærmere bestemt Grunnloven. (aftenposten.no 1.5.2022).)

- Nå blir det klimasak i storkammeret i Strasbourg. EMD har besluttet at en sak knyttet til statenes ansvar for klimautslippene, skal heises til storkammer.

(Anm: Nå blir det klimasak i storkammeret i Strasbourg. EMD har besluttet at en sak knyttet til statenes ansvar for klimautslippene, skal heises til storkammer. (RETT24): Dette ligger dermed an til å bli den første virkelig store klimasaken i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Den underliggende saken gjelder et søksmål fra en liten sveitsisk organisasjon for klimaengasjerte eldre kvinner. Damene i «Verein KlimaSeniorinnen» saksøkte Sveits, blant annet med krav om at regjeringen er forpliktet til å oppfylle utslippsmålene i Paris-avtalen. (…) I dette tilfellet har retten besluttet at saken skal gå rett til storkammeret, og under hasteklausulen i den såkalte «Rule 41» i domstolens statutter. (rett24.no 4.5.2022).)

- Nytt grunnlovsforslag i Chile kan gjøre landet ledende i klimakampen: VIL GI NATUREN RETTIGHETER. (- RADIKALT: Hvis et utvalg av fagfolk og miljøforkjempere får viljen sin, vil Chiles nye grunnlov pålegge staten ansvaret for klimaendringene.)

(Anm: Nytt grunnlovsforslag i Chile kan gjøre landet ledende i klimakampen: VIL GI NATUREN RETTIGHETER. TØRKER UT: På grunn av omfattende tørke er det vannkrise i Chile. Her ved den uttørkede innsjøen Peòuelas, som blant annet forsyner havnebyen Valparaíso med drikkevann. RADIKALT: Hvis et utvalg av fagfolk og miljøforkjempere får viljen sin, vil Chiles nye grunnlov pålegge staten ansvaret for klimaendringene. 4. september skal folk i Chile stemme over et forslag til ny grunnlov. Grunnlovsutkastet, som skal være ferdigstilt 9. juni, blir utarbeidet av en gruppe med klar overvekt av venstrepolitikere og miljøaktivister. Blant mange er gruppa kjent som «økogrunnlovskomiteen».  (klassekampen.no 5.6.2022).)

- Sivil udugelighet. (- Vi burde limt oss fast, alle sammen.)

(Anm: Sivil udugelighet. Klimarebellene Extinction Rebellion limte seg fast på Stortinget. Ville FN-sjefen kalt dem pøbler? Tegning: Jeg klarer ikke å bli opprørt over klimaaktivister med en limtube. Jeg burde heller utstyrt meg med en sjøl, skriver vår kommentator. (dagsavisen.no 21.5.2022).)

- Norges institusjon for menneskerettigheter blir kritisert på misvisende grunnlag.

(Anm: Adele M. Mestad,direktør, Norges institusjon for menneskerettigheter; Jenny Sandvig, fagdirektør, Norges institusjon for menneskerettigheter. Norges institusjon for menneskerettigheter blir kritisert på misvisende grunnlag. Norges institusjon for menneskerettigheter har arbeidet med klima og menneskerettigheter. Nå kritiseres vi for rettsliggjøring uten demokratisk forankring. Denne kronikken er et forsøk på å oppklare misforståelser. Norges institusjon for menneskerettigheter (Nim) er et uavhengig offentlig organ med lovfestet mandat å fremme og beskytte menneskerettighetene. Nim er opprettet av Stortinget i tråd med prinsipper fra FN. (aftenposten.no 29.5.2022).)

- LEDER. Stortingets sklitakling. (- Norges institusjon for menneskerettigheter målbærer upopulære budskap i klimapolitikken.) (- Nå kommer straffen fra Stortinget i form av misvisende, grov og bøllete kritikk.)

(Anm: LEDER. Stortingets sklitakling. Norges institusjon for menneskerettigheter målbærer upopulære budskap i klimapolitikken. Nå kommer straffen fra Stortinget i form av misvisende, grov og bøllete kritikk. UNDERGRAVER AUTORITET: Kontroll- og konstitusjonskomiteen refser Norges institusjon for menneskerettigheter, i et forsøk på å undergrave institusjonens autoritet, skriver Dagbladet på lederplass. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ble opprettet i 2015. Norge hadde fått kritikk for å mangle en tilstrekkelig uavhengig autoritet for å sikre menneskerettighetene. NIM var et svar på dette. Nå virker det som Stortingsflertallet har fått store problemer med denne institusjonen – og forsøker å undergrave dens autoritet. NIMs rolle er å gi juridiske vurderinger og innspill til Stortinget og øvrige myndigheter. Klimaendringene er ifølge FN en av de største truslene mot menneskerettighetene, altså i kjernen av NIMs mandat. Dermed er NIM i en posisjon hvor de blant annet skal påpeke hvilke konsekvenser lovene kan ha for klimapolitikken, og andre områder som gir klimakonsekvenser – som oljepolitikken. (dagbladet.no 26.5.2022).)

- Rapporten sjokkerte Stortinget. Men hvem ba om den?

(Anm: Rapporten sjokkerte Stortinget. Men hvem ba om den? Nye dokumenter gir innsyn i intens ordkrig. Hvilke klimaråd har egentlig olje- og energiminister Terje Aasland bedt om? Nå har det brutt ut full ordkrig om møtereferat. Terje Aasland skrev i et brev til kontroll og konstitusjonskomiteen at hans departement ikke hadde bedt om råd. Det kom som et sjokk: Staten har ikke lov til å godkjenne ny produksjon av olje og gass, hvis det bryter med 1,5-gradersmålet. Slik var konklusjonen i en rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Det betyr i praksis en stans i investeringene i Norges suverent største næring. Siden har debatten rast. (aftenposten.no 3.6.2022).)

- Flertall på Stortinget går kraftig ut mot eget kontrollorgan om klima. – Første gang det er blitt en så sterk konflikt mellom et av Stortingets organer og stortingsflertallet, sier lederen av kontrollkomiteen. (- I følge NIMs begrunnelse er denne endringen av klimaloven nødvendig for å ivareta yngre og fremtidige generasjoners rett til et levelig klima, rett til liv og for å beskytte dem mot en inngripende kuttbyrde på bekostning av deres fremtidige menneskerettigheter.) (- Høyre er helt uenige i organets råd og vurderinger.)

(Anm: Flertall på Stortinget går kraftig ut mot eget kontrollorgan om klima. – Første gang det er blitt en så sterk konflikt mellom et av Stortingets organer og stortingsflertallet, sier lederen av kontrollkomiteen. Tirsdag var det møte i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Et av sakspunktene var behandling av NIMs årsrapport. NIM står for Norges institusjon for menneskerettigheter og er et uavhengig kontrollorgan underlagt Stortinget. (…) I følge NIMs begrunnelse er denne endringen av klimaloven nødvendig for å ivareta yngre og fremtidige generasjoners rett til et levelig klima, rett til liv og for å beskytte dem mot en inngripende kuttbyrde på bekostning av deres fremtidige menneskerettigheter. Høyre er helt uenige i organets råd og vurderinger. Leder av kontrollkomiteen, Peter Frølich, sier det er behov for å ta avstand fra det organet har kommet med. – Det de tar orde for, er en rettsliggjøring av politikken som jeg tror de aller fleste partier tar avstand fra. Jeg tror det er veldig få partier som ønsker at politiske avgjørelser flyttes ut av stortingssalen og inn i domstolene. (aftenposten.no 24.5.2022).)

– Topplederne er de best betalte i verden. Selskapene de leder, skader miljøet og lokalsamfunn, men vil ikke bidra eller betale skatt. Hvordan fungerer egentlig arbeidsmarkedet for folk flest?

(Anm: – Topplederne er de best betalte i verden. Selskapene de leder, skader miljøet og lokalsamfunn, men vil ikke bidra eller betale skatt. Hvordan fungerer egentlig arbeidsmarkedet for folk flest?Dokumentar: Jobb til alle Jobber vi for å leve, eller lever vi for å jobbe? I 2021 dykket to filmskapere ned SVTs rikholdige arkiver for å lage en film om arbeid. Resultatet ble en gjennomkoreografert oppsummering av industritiden og hvordan arbeid er blitt diskutert og fremstilt i moderne tid. (Regi: Maximilien Van Aertryck og Axel Danielson). (aftenposten.no 24.5.2022).)

- Ulikhetsregnskapet. (- Folk med god økonomi har råd til å ta gode klimavalg.) (- Men de gjør det ikke, sier den franske økonomen Lucas Chancel.) (- Statistikken hans viser at jo rikere du blir, jo mer forurenser du.)

(Anm: Klimakrisa er også ei ulikhetskrise, viser den franske stjerneøkonomen Lucas Chancel: FORMUENE SOM FORURENSER. ULIKHET: De som har mest, har også de største klimagassutslippene. Hvorfor skal ikke de rikeste ta de største kostnadene for klimakrisa? En lys junimorgen for noen uker siden kunne morgenfuglene blant Paris’ innbyggere observere en norsk hotellkonge på joggetur mellom ikoniske byggverk i byens gater. Foran Eiffeltårnet tok han seg tid til å posere for Instagram-følgerne sine med svette i panna, gullkjede og en lyseblå singlet, og seinere la han ut en videosnutt av seg selv, sønnen og samboeren i en limousin. De satt og danset i setene mens bilen gled gjennom breie gater i den franske hovedstaden. (klassekampen.no 11.7.2022).)

- Nobelkomiteens leder: – Den norske livsstilen har vært for breial.

(Anm: Nobelkomiteens leder: – Den norske livsstilen har vært for breial. Nobelkomiteens leder mener årene med nedstenging og restriksjoner ikke bare har negative sider. – Livet blir ikke noe dårligere av å redusere luksusforbruket litt, fastslår hun. Hun skynder seg å legge til at kritikken er like mye rettet mot henne selv, som mot andre. – Denne livsformen tror jeg kommer til å avta, understreker hun. (nrk.no 15.7.2022).)

- REFSER MEDIENE I KLIMASAKEN: - NORSK PRESSE ER BLITT NYTTIGE REDSKAPER FOR KRAFTBRANSJEN.

(Anm: REFSER MEDIENE I KLIMASAKEN: - NORSK PRESSE ER BLITT NYTTIGE REDSKAPER FOR KRAFTBRANSJEN. Under den store mediekonferansen i Bergen var klimadekningen i norske medier ett av stridstemaene. (kampanje.no 6.5.2022).)

- Medieundersøkelsen 2022. «Vi kommer alle til å dø!», skriker Leonardo Di Caprios forsker på direktesendt TV i katastrofefilmen «Don’t Look Up». Noen klimaforskere mener at også alvoret i klimakrisen ikke kan eller bør underspilles. (- Andre frykter at slik alarmisme bare fører til passivitet og handlingslammelse.)

(Anm: Medieundersøkelsen 2022. «Vi kommer alle til å dø!», skriker Leonardo Di Caprios forsker på direktesendt TV i katastrofefilmen «Don’t Look Up». Noen klimaforskere mener at også alvoret i klimakrisen ikke kan eller bør underspilles. Andre frykter at slik alarmisme bare fører til passivitet og handlingslammelse. Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser at vi har stadig dårligere tid på oss for å begrense den globale oppvarmingen. Men selv om klimaforskerne i stor grad er enige om hva som kommer til å skje, er de uenige i hvordan budskapet best kommuniseres. Hvordan skal mediene forholde seg til klimaforskere med ulike tilnærminger til hvordan deres dramatiske funn best bør formidles? Og bør mediene gjøre andre vurderinger knyttet til balanse og språkbruk når de dekker klima enn andre problemstillinger? I 2022 har Medieundersøkelsen gått ut til norske journalister, redaktør og forskere, i tillegg til Norges øvrige befolkning. Hele undersøkelsen finner du her. Se opptaket av sesjonen under årets Mediedager: (…) (nordiskemediedager.no 4-6.5.2022).)

- Klimasøksmålet: Staten ber om at klagen avvises. (- Organisasjonene mener dette viser at regjeringen ikke tar klima på alvor.)

(Anm: Klimasøksmålet: Staten ber om at klagen avvises. Norske myndigheter ber Den europeiske menneskerettsdomstolen avvise klagen fra miljøorganisasjonene i det såkalte klimasøksmålet. Organisasjonene mener dette viser at regjeringen ikke tar klima på alvor. (…) Staten vant både i tingretten og lagmannsretten, og Høyesterett avviste anken over dommen. (…) EMD ville ha en uttalelse fra den norske regjeringen i etterkant. Nå har norske myndigheter ifølge NRK kommet med svar til EMD. Her gjør staten det klart at EMD bør avvise klagen eller vise til at det ikke foreligger brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Staten mener at klagen ikke holder mål på flere punkter. (aftenposten.no 27.4.2022).)

- Hun er topp i Equinor - og styreleder for kontrollorganet som vil stanse selskapets oljeplaner.

(Anm: Hun er topp i Equinor - og styreleder for kontrollorganet som vil stanse selskapets oljeplaner. Marit Berger Røsland har to hatter. Til daglig jobber hun i Norges største oljeselskap. Samtidig er hun styreleder for en institusjon som mener norsk oljepolitikk bryter med Grunnloven. Marit Berger Røsland er styreleder for Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM). Denne våren har NIM kommet med en svært kontroversiell uttalelse om norsk oljepolitikk. Den vil ikke Røsland kommentere. Hvorfor? Hun er visepresident i Equinors juridiske avdeling. NIM er et offentlig kontrollorgan som skal påse at Norge følger menneskerettighetene. Den oppsiktsvekkende utredningen tok for seg følgene av Høyesteretts dom i det såkalte klimasøksmålet. Beskjeden var klar. De mener regjeringen må behandle flere oljetillatelser på nytt. De mener også at det stride mot Grunnlovens miljøparagraf å bygge ut nye oljefelter. Akkurat det ønsker Equinor å gjøre. Oljeskapet vil blant annet bygge ut Wisting-feltet nord i Barentshavet. Oljeselskapets plan er å opprettholde høye investeringer i olje og gass i mange tiår. (aftenposten.no 7.5.2022).)

- Disse oljetillatelsene kan være ulovlige. (- Regjeringen kan ha godkjent flere oljeutbygginger i strid med grunnloven og menneskerettighetene, ifølge Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).)

(Anm: Disse oljetillatelsene kan være ulovlige. Regjeringen kan ha godkjent flere oljeutbygginger i strid med grunnloven og menneskerettighetene, ifølge Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Torsdag skal NIM forklare hvordan for energikomiteen på Stortinget, før en høring om saken. Det hele startet med en dom i Høyesterett 22. desember 2020. Miljøorganisasjonene tapte søksmålet mot staten, men dommen kan likevel få store konsekvenser for norsk oljeforvaltning. Høyesterett legger til grunn at departementet må konsekvensutrede hvor store klimagassutslipp oljen vil føre til  også når den forbrennes i utlandet. Dommerne kommer til at denne vurderingen må gjøres når departementet skal godkjenne plan for utbygging og drift, kalt PUD. (…) Aftenposten skrev tirsdag at forbrenningsutslipp ikke er vurdert før Breidablikk ble godkjent. (vg.no 28.4.2022).)

- FNs klimapanel: – Det er nå eller aldri. Utslippene har aldri vært høyere.

(Anm: FNs klimapanel: – Det er nå eller aldri. Utslippene har aldri vært høyere. Toppen må være nådd innen 2,5 år – hvis ikke er det for sent å unngå de verste konsekvensene, slår FNs klimapanel fast i ny rapport. Klar beskjed fra FNs klimapanel i siste rapport: – Det er nå eller aldri hvis vi vil redusere den globale oppvarmingen til 1,5 grad. Uten umiddelbare og kraftige utslippskutt på tvers av alle sektorer, blir det umulig, sier Jim Skea, som har vært med å lede arbeidet med den siste rapporten. Det betyr at hvis vi i det hele tatt skal ha en sjanse til å nå 1,5-gradersmålet, må utslippstoppen være nådd innen 2,5 år, senest. (nrk.no 4.4.2022).)

(Anm: Thunberg advarer mot falsk optimisme etter FN-rapport. (aftenposten.no 4.4.2022).)

- Klimagåte løst: Global oppvarming har vært jevn i 50 år.

(Anm: Klimagåte løst: Global oppvarming har vært jevn i 50 år. TIL NÅ HAR DET VÆRT VRIENT Å SLÅ FAST HVA SOM ER NATURLIGE VARIASJONER OG HVA SOM ER MENNESKESKAPT OPPVARMING. EN NY METODE KAN SKILLE MELLOM HVA SOM ER VÅR SKYLD OG HVA VI MENNESKER IKKE STYRER OVER. Glem alt du har hørt om ujevn global oppvarming. Glem klimapausen som alle snakket om for ti år siden. (aftenposten.no 17.4.2022).)

- Forskere sjokkert: - Umulig. (- Det er registrert ny varmerekord på verdens kaldeste kontinent denne uka. For kort tid siden ville rekorden vært «utenkelig», mener forsker.)

(Anm: Forskere sjokkert: - Umulig. Det er registrert ny varmerekord på verdens kaldeste kontinent denne uka. For kort tid siden ville rekorden vært «utenkelig», mener forsker. VARMERE: Et kart viser steder med varmere temperaturer enn gjennomsnittet med rød farger og steder med lavere temperatur enn gjennomsnittet med blå farger for mai. Det er registrert uvanlig høye temperaturer i den østlige delen av Antarktis denne uka med 30 grader over normalen, ifølge forskere. Ved forskningsbasen Concordia, som ligger på 3000 meters høyde, ble det fredag registrert en ny varmerekord med 11,5 minusgrader, melder det franske meteorologiske instituttet Meteo-France. Normalt faller temperaturen ved slutten av sommeren på den sørlig halvkule, men ved stasjonen Dumont d'Urville i Antarktis ble det målt 4,9 plussgrader i mars, ifølge NTB. Temperaturen ligger vanligvis langt under frysepunktet på denne tiden av året. (dagbladet.no 21.3.2022).)

- Hun er topp i Equinor - og styreleder for kontrollorganet som vil stanse selskapets oljeplaner. (- Kraften fra havbunnen. Roger Ekseth har en idé han mener kan løse energikrisen. Tiden er i ferd med å renne ut for 62-åringen. Jo lenger ned i bakken du borer, jo varmere blir det. Men så langt er det øredøvende stille fra industrien. Dypt der nede i de norske oljebrønnene er det mellom 70 og 170 grader varmt.)

(Anm: Kraften fra havbunnen. Roger Ekseth har en idé han mener kan løse energikrisen. Tiden er i ferd med å renne ut for 62-åringen. Jo lenger ned i bakken du borer, jo varmere blir det. Men så langt er det øredøvende stille fra industrien. Dypt der nede i de norske oljebrønnene er det mellom 70 og 170 grader varmt. Varme som i dag ikke blir brukt til noe. Den varmen kunne gitt strøm. Masse strøm, ifølge Roger Ekseth. Kanskje like mye kraft som all norsk industri bruker årlig. – Brønnene er der jo allerede. Det samme er infrastrukturen. Det skal ikke så veldig mye til for å hente opp den geotermiske kraften som befinner seg i havbunnen, mener brønneksperten. Det varme vannet i oljebrønnene kan sirkuleres, pumpes opp et sted og ned et annet sted. Slik kan varmen fra berggrunnen kan hentes opp igjen og igjen. Ekseth tror det er mulig å gi avdanka oljebrønner evig liv. Men han frykter at ingen vil høre på ham før det er for sent. (aftenposten.no 7.5.2022).)

- Den siste isen.  

(Anm: Den siste isen.  Hvis temperaturen fortsetter å stige, vil isbreene våre forsvinne. (nrk.no 31.10.2021).)

- Bakteriearter som finnes i isbreer kan utgjøre sykdomsrisiko etter hvert som isbreer smelter fra global oppvarming.

(Anm: Bacteria species found in glacial ice could pose disease risk as glaciers melt from global warming. A team of researchers at the Chinese Academy of Sciences has found nearly 1,000 species of bacteria in snow and ice samples collected from Tibetan glaciers. In their paper published in the journal Nature Biotechnology, the group describes collecting and studying the bacteria and their concerns about the spread of disease as the glaciers melt. (...) In this new effort, the researchers explored whether species of bacteria in the snow and ice could make their way to other regions as melting occurs. To find out, they collected snow and ice samples from 21 glaciers in Tibet over the years 2010 to 2016. Each was melted and then tested to see what was in the water left behind. In so doing, the researchers found 968 unique species of bacteria, 98% of which had never been seen before. The findings come on the heels of a study by another team that recently found several viruses in ice that was 15,000 years old—most of which have never been seen before. (medicalxpress.com 28.6.2022).)

- Smelter innen sommeren er over. Fjellovergangen mellom Scex Rouge og Tsanfleuron har vært islagt siden romertida.

(Anm: Smelter innen sommeren er over. Fjellovergangen mellom Scex Rouge og Tsanfleuron har vært islagt siden romertida. Innen sommeren er ferdig vil isen forsvinne. KATASTROFALT: Det sveitsiske fjellpasset mellom Scex Rouge og Tsanfleuron har vært islagt for minst 2000 år. Nå ser det slik ut. Scex Rouge og Tsanfleuron smelter i stor hastighet, og det er bare stein som dukker opp mellom isbreene i Sveits. Den tykke isen som har dekket fjellpasset i århundrer, vil smelte i løpet av noen uker, ifølge et lokalt skianlegg. (dagbladet.no 12.8.2022).)

- Denne breen har gått tilbake 130 meter i år.

(Anm: Denne breen har gått tilbake 130 meter i år. Nesten alle breene I Norge som NVE målte i år, ble mindre. Aller verst gikk det ut over Austerdalsbreen, en brearm som strekker seg ned fra Jostedalsbreen. 34 av 36 breer i Norge trakk seg tilbake i løpet av 2021. Det viser NVEs oversikt over bremålingene de har gjort i år. – De siste årene har alle breene vi følger med på trukket seg tilbake, sier glasiolog i NVE Hallgeir Elvehøy. (nrk.no 11.12.2021).)

- Gevir smelta fram etter over 4.000 år under isen.

(Anm: Gevir smelta fram etter over 4.000 år under isen. Reinsdyrgevir fekk ikkje mange veker i dagslys før Torstein Opskar snubla (nrk.no 9.1.2022).)

- 5507 gamle bilder analysert: Beviser klimakrisens drama i nord. (- De 80 år gamle Svalbard-bildene ble glemt da krigen kom.) (- Nå dokumenterer de klimakrisen i nord.)

(Anm: 5507 gamle bilder analysert: Beviser klimakrisens drama i nord. I 1936 og 1938 fløy polarforskere på kryss og tvers av Svalbard i et lite, åpent propellfly. De skulle lage nytt kart av øygruppen. Forskere har sammenlignet de gamle bildene med tilsvarende flyfotoer som er tatt for få år siden. Resultatet er blitt håndfaste bevis på hva som har skjedd med Svalbards isbreer siden slutten av 1930-tallet. Fra før har forskerne god oversikt over temperaturutviklingen i den samme perioden. Dermed kan bre-klimamodellene oppdateres. Dokumentert og bevist effekt av oppvarmingen så langt kan fortelle ganske nøyaktig hva som vil skje med Svalbards mange isbreer når det blir enda varmere. Torsdag offentliggjøres de unike funnene i det vitenskapelige tidsskriftet Nature, og er unikt for klimaforskningen. (aftenposten.no 20.1.2022).)

(Anm: Geyman, E.C., J. J. van Pelt, W., Maloof, A.C. et al. Historical glacier change on Svalbard predicts doubling of mass loss by 2100. Nature 2022;601:374–379.)

- «Dommedags-isbre» skaper flomfrykt. (- Global oppvarming har gjort verdens største isbre ustabil. Dersom den bryter opp, kan havnivået øke med over en halv meter.)

(Anm: «Dommedags-isbre» skaper flomfrykt. Global oppvarming har gjort verdens største isbre ustabil. Dersom den bryter opp, kan havnivået øke med over en halv meter. ENORME DIMENSJONER: Thwaites-isbreen i Antarktis dekker et arean på størrelse med hele Storbritannia. (…)  (tv2.no 19.12.2021).)

- No kan du vere med å overvake avskoging av regnskogen. (- Du kan vere med å overvake regnskogen på Global Forest Watch eller Planet.)

(Anm: No kan du vere med å overvake avskoging av regnskogen. For første gong er regnskogovervaking tilgjengeleg for alle i heile verda. Bileta, finansierte av Klima- og miljødepartementet, er så detaljerte at du kan sjå eit enkelt tre forsvinne. (…) – Det foregår både ei stille øydelegging og ei avskoging. Dette systemet kan også avdekke øydelegginga. Det som skjer tre for tre, seier Asheim. Du kan vere med å overvake regnskogen på Global Forest Watch eller Planet. (nrk.no 25.10.2020).)

- Studie: Verdens største regnskov nærmer sig uoprettelig skade. (- Det fremgår af et nyt studie publiceret i tidsskriftet Nature Climate Change.) (- Ifølge studiet har over 75 procent af regnskoven vist tegn på skovdød i løbet af de sidste to årtier.)

(Anm: Studie: Verdens største regnskov nærmer sig uoprettelig skade. Klimaforandringer, skovbrande og skovrydning har gjort det sværere for verdens største regnskov at komme sig. Klimaforandringer, skovbrande og skovrydning har gjort det sværere for Amazonas at komme sig. Ifølge nyt studie nærmer vi os det punkt, hvor skaderne på verdens største regnskov ikke længere kan genoprettes. Verdens største regnskov, Amazonas, som ligger i Sydamerika, er ved at nå et punkt, hvor den skade, der er blevet gjort på skoven, ikke længere kan genoprettes, og regionen risikerer at blive forvandlet til en permanent savanne. Det fremgår af et nyt studie publiceret i tidsskriftet Nature Climate Change. (jyllands-posten.dk 8.3.2022).)

(Anm: Boulton, C.A., Lenton, T.M. & Boers, N. Pronounced loss of Amazon rainforest resilience since the early 2000s. Nat. Clim. Chang. 2022;12:271–278.)

- Beskyttede naturparker løser ikke biodiversitetskrisen - der skal mere til.

(Anm: Beskyttede naturparker løser ikke biodiversitetskrisen - der skal mere til. Et nyt studie er et vink med en vognstang til politikerne. Det er ikke nok blot at frede store naturområder, der skal følge en strategi for området, lyder det. Når politikere sætter pen til papiret og freder naturområder, kan det være en god idé at skele til et stort, globalt studie med dansk deltagelse, der netop er udgivet i tidsskriftet Nature. Hvis man virkelig vil gøre noget godt for biodiversiteten er det ikke altid nok blot at frede et naturområde eller kalde det en naturnationalpark og derefter lade området passe sig selv, hvis der ikke medfølger ressourcer til at hjælpe naturen på vej.  (videnskab.dk 22.4.2022).)

- Advarsel: Jorden kan ikke holde til mere plast og kemikalieforurening. (- Grænsen er overskredet.)  (- Plastik, pesticider, medicinrester, industriaffald og anden kemisk forurening hober sig op.)

(Anm: Advarsel: Jorden kan ikke holde til mere plast og kemikalieforurening. Nyt studie sætter for første gang en grænse for, hvor mange kemikalier planeten kan holde til. Grænsen er overskredet. Plastik, pesticider, medicinrester, industriaffald og anden kemisk forurening hober sig op. (…)  Forureningen er nu så massiv, at der er en overhængende risiko for, at det medfører uoprettelige forandringer i de økosystemer, vi mennesker er afhængige af, advarer forskere i et nyt studie publiceret i det videnskabelige tidsskrift Environmental Science & Technology. (videnskab.dk 21.1.2022).)

- Ny forskning: Forurensing førte til ett av seks tidlige dødsfall i 2019. (- Det svært høye dødstallet framkommer i en ny studie i tidsskriftet The Lancet Planetary Health.)

(Anm: Ny forskning: Forurensing førte til ett av seks tidlige dødsfall i 2019. Ni millioner mennesker døde av ulike typer forurensing i 2019, ifølge en ny studie. Antall dødsfall knyttet til uren luft har økt kraftig de siste tiårene. Det svært høye dødstallet framkommer i en ny studie i tidsskriftet The Lancet Planetary Health. 6,7 millioner dødsfall knyttes til luftforurensing, som kobles tett til klimaendringene siden fossilt og biologisk brensel forårsaker begge deler. (dagsavisen.no 20.5.2022).)

- Luftforurensning reduserer forventet global levealder med to år. (- I Sør-Asia ville den gjennonsnittlige levealder være fem år lenger hvis nivåene av fint svevestøv oppfylte Verdens helseorganisasjons standarder, ifølge en rapport fra University of Chicagos Energy Policy Institute.)

(Anm: Polluted air cuts global life expectancy by two years. Microscopic air pollution caused mostly by burning fossil fuels shortens lives worldwide by more than two years, researchers reported Tuesday. Microscopic air pollution caused mostly by burning fossil fuels shortens lives worldwide by more than two years, researchers reported Tuesday. Across South Asia, the average person would live five years longer if levels of fine particulate matter met World Health Organization standards, according to a report from the University of Chicago's Energy Policy Institute. In the Indian states of Uttar Pradesh and Bihar, home to 300 million, crippling lung and heart disease caused by so-called PM2.5 pollution reduces life expectancy by eight years, and in the capital city of New Delhi by a decade. PM2.5 pollution—2.5 microns across or less, roughly the diameter of a human hair—penetrates deep into the lungs and enters the bloodstream. (phys.org 14.6.2022).)

- Hvorfor plast? Du er forsøkskanin. (- Kjemikalier fra plast skader helsa og forplantningsevnen vår.) (- Hvorfor utsettes vi da for stadig mer?) (- Man må bruke 10 til 20 år på å bevise at de er mer skadelig enn fordelaktig.)

(Anm: Hvorfor plast? Du er forsøkskanin. Kjemikalier fra plast skader helsa og forplantningsevnen vår. Hvorfor utsettes vi da for stadig mer? (…) Publiserer man en artikkel får man kommentarer med motargumenter. (…) Men de som skriver artiklene er ofte finansiert av den kjemiske industrien. Man må bruke 10 til 20 år på å bevise at de er mer skadelig enn fordelaktig. Hvis man fortsetter kritikken, kommer man egentlig ingen vei. I stedet burde man peke ut en retning og foreta justeringer underveis.) (tv.nrk.no/serie 21.3.2022).)

- Mikroplast er nå funnet i den dypeste delen av de menneskelige lungene.

(Anm: Microplastics Have Now Been Found in The Deepest Part of The Human Lungs. The term 'microplastic' was coined just 18 years ago, but already they seem to be just about everywhere. Each year, the average human consumes an estimated 74,000 particles of plastic with unknown health effects. In March of this year, scientists announced they'd found microplastics flowing through our very veins. Turns out, they're also circulating at low levels deep in our lungs. The most robust study of its kind has discovered 39 microplastic particles (each at least three micrometers in size) in 11 out of 13 lung tissue samples from living humans. Previous studies on cadavers and lung cancer samples have uncovered tiny fibers and flakes of plastics before, but none analyzed the makeup of the synthetic polymers. (sciencealert.com 7.4.2022).)

(Anm: Gruber, E.S., Stadlbauer, V., Pichler, V. et al. To Waste or Not to Waste: Questioning Potential Health Risks of Micro- and Nanoplastics with a Focus on Their Ingestion and Potential Carcinogenicity. Expo Health (2022). https://link.springer.com/article/10.1007/s12403-022-00470-8#citeas.)

- Parasitter kan reise sammen med sjøfarende mikroplast, og mulig forurense (smitte) livet i havet og oss.

(Anm: Parasites Can Ride Sea-Faring Microplastics, Possibly Contaminating Ocean Life And Us. Tiny parasites could be hitchhiking on microplastics floating in the ocean and then hopping to ocean life. Under laboratory conditions, researchers have shown three common germs – Toxoplasma gondii, Giardia, and Cryptosporidium – are more than capable of adhering to synthetic microbeads and microfibers. (sciencealert.com 30.4.2022).)

- Nedslående funn i ny NORCE-rapport: Over tusen ganger mer mikroplast i by enn i forurenset fjord.

(Anm: Nedslående funn i ny NORCE-rapport: Over tusen ganger mer mikroplast i by enn i forurenset fjord. Mange tenker kanskje at de største plastproblemene er i havet, men en ny studie viser at forsøplingen er verst i byene og i levemiljøet vårt. Nå varsler Bergen kommune tiltak. (…) I fire år har forskere ved instituttet spadd i støvmasser fra kostebiler, lett under kumlokk, sjekket veikanter og tatt prøver fra lekeplasser, kunstgressbaner, avløp og luftmålingsstasjoner. Nå kan TV 2 fortelle om funnene i denne rapporten, og de lover ikke godt for de som ønsker en renest mulig hverdag. (…) – Mikroplast ble også funnet i finstøv i luften ved veiene, og kan dermed pustes inn. Hva dette betyr for folkehelsen vet vi derimot ikke, sier Haave. (tv2.no 1.9.2022).)

- Hormonforstyrrende stoffer som bisfenol A og ftalat finnes blant annet i plast. (– Vi bruker dem i alt fra plast til hodepinetabletter og matvarer. Det er også i bygningsmaterialer og i husstøv.)

(Anm: Hormonforstyrrende stoffer som bisfenol A og ftalat finnes blant annet i plast. «Forbløffende» mengder hormon­forstyrrende stoffer funnet i urin. Effekten av mange ulike hormonforstyrrende stoffer til sammen utgjør en risiko for testikkelkreft og redusert sædkvalitet, sier dansk forsker. Sædkvaliteten hos menn i den vestlige verden har vært synkende de siste 40 årene og samtidig har tilfeller av penismisdannelser og bryst- og testikkelkreft steget. Hormonforstyrrende stoffer har vært under mistanke og nå har en gruppe forskere funnet nye bevismaterialer: Av nesten hundre urinprøver fra danske menn i alderen 18–30 år inneholdt alle mer hormonforstyrrende stoffer enn det akseptable nivået, som er regnet ut på bakgrunn av modellene og data fra dyreforsøk. Og ikke bare litt høyere: Den minst eksponerte lå 2,7 ganger over, mens den mest eksponerte lå «forbløffende» 103 ganger over, står det i studien, som nettopp er utgitt i tidsskriftet Environment International. (forskning.no 10.7.2022).)

(Anm: Kortenkamp A, et al Combined exposures to bisphenols, polychlorinated dioxins, paracetamol, and phthalates as drivers of deteriorating semen quality. Environ Int. 2022 ; 165 : 107322.)

- Forskere slår alarm om funn av mikroplast i norske fjorder. (- Nye undersøkelser viser at det er langt mer mikroplast i Oslofjorden enn mindre befolkede områder.) (– Bekymringsfullt, sier en av forskerne.) (- Nå trengs det mer forskning på om mikroplasten faktisk overføres til de delene av fisken menneskene spiser, mener forskerne.)

(Anm: Forskere slår alarm om funn av mikroplast i norske fjorder. Nye undersøkelser viser at det er langt mer mikroplast i Oslofjorden enn mindre befolkede områder. – Bekymringsfullt, sier en av forskerne. NYTT FUNN: En ny undersøkelse viser at det er mer mikroplast i norske kysten og fjorder sammenlignet med havområdene. (…) NGI og Det Norske Veritas (DNV) står bak undersøkelsen. (…) Nå trengs det mer forskning på om mikroplasten faktisk overføres til de delene av fisken menneskene spiser, mener forskerne. (…) Prøvene er tatt fra Ålfjord i Vestland og Rogaland, Nordgulfjorden i Vestland, Bekkelaget i Oslo og Lindesnes i Agder. Prøvene ved Bekkelaget i Oslofjorden kom verst ut. Der viste en av prøvene ti ganger ganger mer mikroplast enn i havet. (…) – Bekymringsfullt De tre vestlandsfjorder som var med i undersøkelsen, viser betraktelig lavere nivå av mikroplast enn innerst i Oslofjorden. Men det er likevel gjort funn av plastpartikler i alle smådyrene som er undersøkt både i fjordene og i havet utenfor kysten. (nrk.no 8.7.2022).)

- Tørketrommelen slipper ut masse mikroplast. (- En ny studie, nylig omtalt av The Guardian, har for første gang vist at mikroplast har blitt funnet dypt inn i lungene til levende mennesker.)

(Anm: Tørketrommelen slipper ut masse mikroplast. Og mikrofibrene havner i lungene våre. – Det er sannsynligvis ikke ideelt, sier Sintef-forsker. Da forskerne brukte tøymykner under skylling av klærne, så de at utslippene av mikrofibre fra tørketromlingen til luft ble redusert med opptil 35 prosent. Tidligere har forskning vist at noen klær frigjør store mengder mikrofiber når vi vasker dem. Blant annet gjelder det treningstøy av syntetiske materialer, ifølge VG. Nå viser en ny studie at tørketrommelen er en like stor synder som vaskemaskinen. Frigjøringen av mikrofiber skjer selv om trommelen har et filter som skal fjerne fibrene fra luftstrømmen. Mikrofiber er en undergruppe av mikroplast. Tekstilfibrene er om lag 1/100 av et hårstrå, og de består oftest av polyamid og polyester, ifølge snl.no. (…) En ny studie, nylig omtalt av The Guardian, har for første gang vist at mikroplast har blitt funnet dypt inn i lungene til levende mennesker. En fersk studie i tidsskriftet Exposure and Health har gått gjennom forskningen på kreftrisiko. Forskerne konkluderer med at det nå er nødvendig å få mer kunnskap om hvordan dette virker på menneskekroppen. Andy Booth er tydelig på at mikrofibrene sannsynligvis er en utfordring for helsa vår. (forskning.no 14.4.2022).)

(Anm: Gruber, E.S., Stadlbauer, V., Pichler, V. et al. To Waste or Not to Waste: Questioning Potential Health Risks of Micro- and Nanoplastics with a Focus on Their Ingestion and Potential Carcinogenicity. Expo Health (2022). https://link.springer.com/article/10.1007/s12403-022-00470-8#citeas.)

- Nederlandsk studie: Fant mikroplast i kjøtt og melk. De små plastpartiklene ble funnet i en klar overvekt av prøvene tatt ved nederlandske gårder. Som forventet, mener norsk sjefforsker.

(Anm: Nederlandsk studie: Fant mikroplast i kjøtt og melk. De små plastpartiklene ble funnet i en klar overvekt av prøvene tatt ved nederlandske gårder. Som forventet, mener norsk sjefforsker. BITTESMÅ: Mikroplast er små plastpartikler i naturen som har en størrelse på mellom fem millimeter og én mikrometer. Tidligere i år målte de mikroplast i menneskeblod for første gang. Nå har forskerne ved Vrije universitet i Amsterdam (VUE) også påvist små biter av plast i dyrebesetningene på gårder i Nederland. Mikroplast ble målt i samtlige av de totalt 24 blodprøvene med ku- og griseblod, skriver The Guardian. Forskerne undersøkte også 25 melkeprøver, inkludert melk fra kartonger, fra melkebeholdere på gårdene og fra håndmelking. Av disse inneholdt 18 mikroplast. I tillegg ble plastpartikler funnet i sju av åtte storfekjøttprøver. For grisekjøtt var tallet fem av åtte. (dagbladet.no 13.7.2022).)

- Miljøvern og nye tiltak for mindre utslipp: «Framtidens vaskemaskin» skaper debatt. (- 40,3% av mikroplastutslipp i Norge skyldes klesvasken i hjemmet.)

(Anm: Miljøvern og nye tiltak for mindre utslipp: «Framtidens vaskemaskin» skaper debatt. 40,3% av mikroplastutslipp i Norge skyldes klesvasken i hjemmet. Nå tar produsent et steg for å begrense dette tallet. SLIPPER FIBER: Denne jakka slipper fiber av mikroplast under vask. Det ønsker Grundig å gjøre noe med. Ifølge tall fra 2019 levert av Mepex til Miljødirektoratet ble utslippet av mikroplast fra syntetiske tekstiler i Norge estimert til 1017 tonn i 2020. Dette gjelder hovedsaklig syntetiske stoffer som polyester, polyamid (nylon) og andre petrokjemiske kunststoffer som finnes i klærne vi bruker daglig. Årsaken til dette utslippet er ifølge studien at tekstiler «loer» mikroplastfibre både ved bruk, vask og tørk uten at det fanges opp av filteringsmekanismer. (dinside.no 11.4.2022).)

- Synspunkt. Forurenser bør betale – også for plast i havet. (- «Forurenser betaler» er et etablert prinsipp som er innbakt i avgiftssystemet.)

(Anm: Jan-Gunnar Winther er direktør og Anne Katrine Normann prosjektleder ved Senter for hav og Arktis. Synspunkt. Forurenser bør betale – også for plast i havet. Økokrim har slått fast at marin forsøpling skal behandles som alvorlig miljøkriminalitet. Like før jul ifjor kom den første fengselsstraffen, skriver Senter for hav og Arktis. (…) «Forurenser betaler» er et etablert prinsipp som er innbakt i avgiftssystemet. Miljøavgifter inngår i prisen på for eksempel biler eller drivstoff. På den måten forhåndsbetaler vi for at vi forurenser. Alternativt betaler vi etterskuddsvis ved at den som forurenser jord, luft eller vann må betale kostnadene ved rensing eller tilbakeføring av naturen til opprinnelig tilstand når skaden har skjedd. (dagensperspektiv.no 4.3.2021).)

- Avføring oppdaget i stillehavsøsters: – Lukter råttent egg. Funn av avføring i stillehavsøsters langs kysten skaper bekymring.

(Anm: Avføring oppdaget i stillehavsøsters: – Lukter råttent egg. Funn av avføring i stillehavsøsters langs kysten skaper bekymring. Forskerne frykter den uønskede marken sprer seg. Infeksjonen av marken gir stillehavsøstersen svart misfarge og lukt av råttent egg. (…) Nylig sjekket forskere et mindre parti østers i Skagerrak. Funnet ble gjort utenfor kysten av Vestfold og Telemark. 20 prosent av skjellene var infisert med avføring fra børstemark. Det er første gang det er oppdaget så omfattende infeksjoner i Norge. Det ble rapportert om lignende funn i svensk farvann i fjor. (nrk.no 30.3.2022).)

- Undersøker «mystisk» blodsnø. (- Årsaken til dette er en alge ved navn Chlamydomonas nivalis, bedre kjent som blodsnø.) (- De er ikke sikre på hvorfor det skjer, men har følgende teori: - Denne algen er egentlig grønn, men i snøen utvikler den et pigment som likner solkrem for å beskytte seg selv.)

(Anm: Undersøker «mystisk» blodsnø. Forskere har en teori om hvorfor den røde snøen preger alpene. Hver eneste vår blir snøen i enkelte områder i alpene farget rød. Årsaken til dette er en alge ved navn Chlamydomonas nivalis, bedre kjent som blodsnø. Nå jobber franske forskere med å finne ut hvorfor algen sprer seg, melder nyhetsbyrået Reuters. De har snakket med forskningsleder ved Grenobles nasjonale forskningssentrum, Eric Marcehal, om fenomenet. De er ikke sikre på hvorfor det skjer, men har følgende teori: - Denne algen er egentlig grønn, men i snøen utvikler den et pigment som likner solkrem for å beskytte seg selv. Mye kan dermed tyde på at blodsnøen dukker opp i takt med at det blir varmere. (dagbladet.no 24.6.2022).)

- Så turkis er Hardangerfjorden at du kan sjå han frå verdsrommet. (- Kvart år blir mange fjordar farga turkise av ein alge.) (- I år kom blomstringa om lag ein månad før tida, ifølgje Havforskingsinstituttet. )

(Anm: Så turkis er Hardangerfjorden at du kan sjå han frå verdsrommet. Kvart år blir mange fjordar farga turkise av ein alge. I år var Hardangerfjorden ekstra tidleg ute. – Fargen skuldast ei mikroskopisk alge, seier havforskar Lars-Johan Naustvoll ved Havforskingsinstituttet. Det er den harmlause kalkalgen Emiliani huxleii som har farga Hardangerfjorden turkis. Dette er eit årleg fenomen som til og med blir synleg frå verdsrommet. På satellittbileta frå NASA kan du sjå det flotte naturfenomenet tydeleg. (…) Naustvoll seier det er eit uvanleg alge-år. – Det er heilt vanleg at algane blomstrar i sjøen i sommarhalvåret, men i år skjedde dette om lag ein månad før det som er vanleg. (nrk.no 5.6.2022).)

- Hetebølger: Slår alarm om ny krise. - Døden kommer i august, sier havforsker. (- Forskere advarer om at den marine hetebølgen som nå rammer Middelhavet kan ramponere økosystemer og utrydde flere arter de kommende ukene, ifølge Reuters.) (- Vil utrydde flere arter.)

(Anm: Hetebølger: Slår alarm om ny krise. - Døden kommer i august, sier havforsker. VARMT: Havet mellom den spanske øygruppa Balearene og den italienske kysten har vært varmere enn normalt. Her fra stranda Cala en Bosch på Menorca. De høye temperaturene som har preget Europa denne måneden, har ført til en marin hetebølge i Middelhavet. Det skriver nyhetsbyrået Reuters. En marin hetebølge er en periode med unormalt høye havtemperaturer, som kan vare alt fra dager til måneder, ifølge Miljødirektoratet. En rapport publisert i mars i år peker på menneskeskapte klimaendringer som en hovedfaktor bak marine hetebølger. Vil utrydde flere arter Forskere advarer om at den marine hetebølgen som nå rammer Middelhavet kan ramponere økosystemer og utrydde flere arter de kommende ukene, ifølge Reuters. (dagbladet.no 30.7.2022).)

- Norske havområder blir surere. (- Et surere hav fører til problemer for marint liv.) (– For å hindre at havområdene blir enda surere med alvorlige konsekvenser for marine dyr og alger, er det viktig å kutte utslipp og øke opptaket av CO2 på måter som ikke forstyrrer balansen i havet, sier Hambro.)

(Anm: Norske havområder blir surere. Norske hav har blitt nesten 30 prosent surere de siste 40 årene. Årsaken er menneskeskapte utslipp av CO2. Norske havområder blir surere, og økte CO2-utslipp fører til at endringen skjer fortere enn tidligere antatt. Dette kan få store konsekvenser for marine økosystemer.  Dette viser en ny rapport som sammenstiller resultater fra en analyse av de nordiske havene i perioden 1981-2013. Rapporten er basert på en studie utført av Fransner med flere (2022) og en evaluering av trender i havforsuring i nordiske hav. Rapporten er laget av NORCE på oppdrag fra Miljødirektoratet. –Rapporten viser at menneskeskapte utslipp har ført til at havet blir surere, og at det skjer raskere enn før. Dette kan ha svært negative konsekvenser for blant annet korallrev og annet liv i havet, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet. (…) Menneskeskapte utslipp av CO2 gjør havet surere Havet tar opp CO2 fra atmosfæren i en naturlig prosess. Når innholdet av CO2 i atmosfæren stiger, vil mer tas opp i havet. Dette bidrar til å dempe den globale oppvarmingen, men opptak av CO2 gjør også at pH-verdien i havet synker og havet blir surere.  –Siden starten på den industrielle revolusjonen har opptaket av CO2 i havet økt i takt med økte utslipp fra menneskelig aktivitet. Vi ser her en tydelig sammenheng mellom økte utslipp av CO2 og mye av pH-endringen, sier Hambro. Havet blir surere i nord og mye raskere enn før Havet tar opp mer CO2 jo kaldere vannet er, noe som gjør at de nordiske havområdene er ekstra sårbare for havforsuring. (…) Et surere hav fører til problemer for marint liv Når havet blir surere, blir det mindre karbonat i vannet. Karbonat er viktig for de marine dyrene og algene som bygger skjelett eller skall av kalk, som kaldtvannskoraller, kråkeboller, kalkalger, krabber og vingesnegler som alle lever langs norskekysten. Et surere hav kan for eksempel føre til at korallskjelett av kalk blir porøst eller forvitrer, og korallene kan få problemer med å bygge nytt kalkskjelett. Arter som er avhengig av kalk vil få problemer med å vokse og formere seg, og i verste fall dø ut eller bli utkonkurrert av andre arter. (…) – For å hindre at havområdene blir enda surere med alvorlige konsekvenser for marine dyr og alger, er det viktig å kutte utslipp og øke opptaket av CO2 på måter som ikke forstyrrer balansen i havet, sier Hambro. (kommunikasjon.ntb.no.no 1.4.2022).)

(Anm: Skjelvan, I., E. Jeansson, M. Chierici, F. Fransner, F. Fröb, J. Tjiputra, N. Goris, S.K. Lauvset, A. Omar, E. Jones, A. Fransson, S.R. Ólafsdóttir, T. Johannessen, A. Olsen, M. Norli og L.B. Apelthun, Trender i havforsuring og antropogent karbon i de nordiske hav, Nordsjøen og Skagerrak, rapport 6-2020 NORCE Klima, ISBN  978-82-8408-121-2, 2022.)

(Anm: Fransner, F., F. Fröb, J. Tjiputra, N. Goris, S.K. Lauvset, I. Skjelvan, E. Jeansson, A. Omar, M. Chierici, E. Jones, A. Fransson, S.R. Ólafsdóttir, T. Johannessen, and A. Olsen, Acidification of the Nordic Seas. Biogeosciences Discussions, https://doi.org/10.5194/bg-2020-339, accepted for publication, 2022.).

- Ocean Space Center: Krisemøte på Stortinget. Det er fullt Ap-opprør etter at regjeringen - ledet av Arbeiderpartiet - la fram revidert nasjonalbudsjett. (- Reaksjonene har vært kraftige både fra forskningsmiljøet og fra Trøndelag.) (- Reaksjonene har vært kraftige både fra forskningsmiljøet og fra Trøndelag.)

(Anm: Ocean Space Center: Krisemøte på Stortinget. Det er fullt Ap-opprør etter at regjeringen - ledet av Arbeiderpartiet - la fram revidert nasjonalbudsjett. I budsjettforslaget går regjeringen inn for å utsette byggingen av havforskningssenteret Ocean Space Center i Trondheim. Reaksjonene har vært kraftige både fra forskningsmiljøet og fra Trøndelag. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier nå at han skal sette seg ned og lytte. - Vi har nå en gjennomgang av mange offentlige byggeprosjekter, for å være trygg på at vi ikke har utgifter som blir for høye. Altfor mange slike byggeprosjekter sprekker. Vi må stoppe opp og ta en fot i bakken og se om vi er på rett kurs, sier Støre til Børsen. (dn.no 12.5.2022).)

- Forsuring av havet 26 %.

(Anm: Forsuring av havet 26 %. økt surhet i havoverflaten. Havforsuring kan gi problemer for arter med kalkhus og skjelett – som vingesnegl og korallrev. Arktiske havområder er spesielt utsatt for forsuring. (miljostatus.miljodirektoratet.no).)

- Studie: Utenfor det trygge operasjonsområdet for planetarisk grense for nye enheter.

(Anm: Outside the Safe Operating Space of the Planetary Boundary for Novel Entities. Abstract We submit that the safe operating space of the planetary boundary of novel entities is exceeded since annual production and releases are increasing at a pace that outstrips the global capacity for assessment and monitoring. Environ. Sci. Technol. 2022, XXXX, XXX, XXX-XXX (Publication Date: January 18, 2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Forskere advarer: Jordens grænse for kemikalieforurening er overskredet. (- Plastik, pesticider, medicinrester, industriaffald og anden kemisk forurening hober sig op.)

(Anm: Forskere advarer: Jordens grænse for kemikalieforurening er overskredet. Et nyt studie sætter for første gang en grænse for, hvor mange kemikalier planeten kan holde til, og den er allerede overskredet. Plastik, pesticider, medicinrester, industriaffald og anden kemisk forurening hober sig op. Forureningen er nu så massiv, at der er en overhængende risiko for, at det medfører uoprettelige forandringer i de økosystemer, vi mennesker er afhængige af, advarer forskere i et nyt studie ifølge Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 24.1.2022).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Akutt toksisitet for 8 antidepressiva: hva er deres virkningsmekanismer? (- For tiden er faren ved medisinrester en stor bekymring for økotoksikologi.) (- For tiden er faren ved medisinrester en stor bekymring for økotoksikologi.)

(Anm: Akutt toksisitet for 8 antidepressiva: hva er deres virkningsmekanismer? (Acute toxicity of 8 antidepressants: what are their modes of action?) Currently, the hazard posed by pharmaceutical residues is a major concern of ecotoxicology. Most of the antidepressants belong to a family named the Cationic Amphipathic Drugs known to have specific interactions with cell membranes. The present study assessed the impact of eight antidepressants belonging to selective serotonin reuptake inhibitors or serotonin norepinephrine reuptake inhibitors.) Chemosphere. 2014 Aug;108:314-9. Epub 2014 Feb 14. (PDF).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Studie: Klimaforandringer vil rode med havets økosystemer på uventede måder. De stigende temperature i havene vil lede til, hvad der vil svare til at stoppe de marine økosystemer i en »blender«, siger forsker.

(Anm: Studie: Klimaforandringer vil rode med havets økosystemer på uventede måder. De stigende temperature i havene vil lede til, hvad der vil svare til at stoppe de marine økosystemer i en »blender«, siger forsker. I takt med at temperaturerne i verdenshavene stiger, vil der blive færre af de fiskearter, som vi mennesker fanger og spiser. Det er den nedslående konklusionen på et nyt studie fra Rutgers University i USA, der har undersøgt, hvordan klimaforandringerne påvirker marine fødekæder. Det skriver Phys.org. (videnskab.dk 13.4.2022).)

- Havet er i ferd med å tømmes for sjødyr.

(Anm: Havet er i ferd med å tømmes for sjødyr. Rundt 50 tonn makrell og tunfisk har de 35 fiskerne tadd med seg hjem etter nesten en måned til sjøs. Ikke så verst fangst, egentlig, men de har måttet reise langt fra Jakarta. Nesten helt til sørspissen av Indonesia, ikke så langt fra Australia. – I dag er vi fornøyde. Men det er ikke så lenge siden at vi ville tenkt at dette var en beskjeden fangst, sier Warhidin (46). (aftenposten.no 4.7.2022).)

- Økologisk fotavtrykk (EF), mål på forbruket til en person eller gruppe mennesker på globale naturressurser.

(Anm: Ecological footprint (EF), measure of the demands made by a person or group of people on global natural resources. It has become one of the most widely used measures of humanity’s effect upon the environment and has been used to highlight both the apparent unsustainability of current practices and the inequalities in resource consumption between and within countries. (britannica.com).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Klimagassutslipp.

(Anm: Klimagassutslipp (ssb.no).)

- Klimagassutslipp per innbygger.

(Anm: Utslipps­fordelingen. Klimagassutslipp per innbygger. (energiogklima.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Om alle levde som ham, ville veksten i verdensøkonomien stoppet opp.

(Anm: – Om alle levde som ham, ville veksten i verdensøkonomien stoppet opp. Han sender ikke e-post, bruker ikke Excel og har ikke PC. Finansorakelet Warren Buffett (91), verdens femte rikeste mann, spiller bridge, leser bøker, lever enkelt og planlegger sine investeringer 30 år fram i tid. (…) Han leser bøker, rapporter og tidsskrifter, han diskuterer og argumenterer med kolleger. Og når han slår til, er det som en konsekvens av gjennomtenkte analyser over mange år, med en erfaring som er opparbeidet siden han kjøpte sine første aksjer under andre verdenskrig, 11 år gammel. (…) (e24.no 26.3.2022).)

- Én av ti har ikke råd til å være med på den grønne omstillingen. Det skal forskerne gjøre noe med. Ved at lavinntektsgrupper får ta del i den grønne omstillingen, kan ulikhetene reduseres. (- Se for deg at du har to barn og tjener rundt 13.000 i måneden. 9.000 går til leie av bolig. Da har du 4.000 igjen som skal gå til blant annet strøm, mat og fritidsaktiviteter.)

(Anm: Én av ti har ikke råd til å være med på den grønne omstillingen. Det skal forskerne gjøre noe med. Ved at lavinntektsgrupper får ta del i den grønne omstillingen, kan ulikhetene reduseres. En gruppe med forskere fra NTNU vil nå utvikle energi- og klimatiltak for de med lite penger. Se for deg at du har to barn og tjener rundt 13.000 i måneden. 9.000 går til leie av bolig. Da har du 4.000 igjen som skal gå til blant annet strøm, mat og fritidsaktiviteter. Midt i denne hverdagen hvor du forsøker å få endene til å møtes, blir du som samfunnsborger bedt om å redusere forbruket ditt. Du oppfordres til å bruke mer kollektiv transport, kjøpe deg en elbil og kanskje også installere solcellepanel. Det er ikke det at du ikke vil være med på å redusere utslipp. Du har rett og slett ikke råd. Strømpris og klimakrise: Strømsparing i vanlige hjem er beste klimatiltak: – Ubegripelig at ikke politikerne tar tak i det. (fagbladet.no 21.3.2022).)

- Klimaskepsis 2.0: Den skjulte skepsis findes overalt – ikke mindst på Christiansborg. (- Er klimaskeptikernes tid så forbi? Ikke nødvendigvis.)

(Anm: Klimaskepsis 2.0: Den skjulte skepsis findes overalt – ikke mindst på Christiansborg. KOMMENTAR: En retorisk analyse af danske partiers argumentation viser, at flere partier forhaler løsninger ved at nedvurdere klimaforandringerne. (…) FN’s klimapanels nye klimarapport slår fast, at »menneskelig indflydelse utvetydigt har opvarmet atmosfæren, landjorden og havene.« Er klimaskeptikernes tid så forbi? Ikke nødvendigvis. (videnskab.dk 5.2.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Smelter i rekordfart: Påvirker millioner.

(Anm: Smelter i rekordfart: Påvirker millioner. En ny studie viser at isbreene i Himalaya smelter i en eksepsjonell fart. REKORDFART: Isbreene i Himalaya har smeltet ti ganger raskere de siste 40 årene enn de siste århundrene. (dagbladet.no 25.12.2021).)

- FNs klimapanel: Tiden er i ferd med å renne ut. (– Faktaene er unektelige.) (- Dette fraværet av lederskap er kriminelt, sier han. – Atmosfæren er på steroider, dopet på fossil energi, sier Petteri Taalas i Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).)

(Anm: FNs klimapanel: Tiden er i ferd med å renne ut. Klimakrisen blir stadig vanskeligere å håndtere, fordi flere endringer har begynt å skje samtidig. Valgene vi tar det neste tiåret vil bli avgjørende for om vi lykkes, advarer FNs klimapanel. Det er noen av hovedpunktene fra den rykende ferske rapporten fra FNs klimapanel (IPCC). Den slår fast at klimaendringene truer mennesker og planeten vi bor på, og at det haster å gjøre seg klar for et endret klima. – Jeg har sett mange vitenskapelige rapporter i min tid, men ingenting som dette. Dagens IPCC-rapport er et atlas av menneskelig lidelse, en fordømmelse av mislykket lederskap i klimasaken, sier FNs generalsektretær Antonio Guterres under fremleggelsen av rapporten. (nrk.no 28.2.2022).)

- Ecoside (økodrap) er kriminell menneskelig aktivitet som bryter med prinsippene for miljørettferdighet, som ved å skade eller ødelegge økosystemer vesentlig eller ved å skade helsen og velvære til en art (inkludert mennesker).

(Anm: Ecocide is criminalized human activity that violates the principles of environmental justice, as by substantially damaging or destroying ecosystems or by harming the health and well-being of a species (including humans). (en.wikipedia.org).)

- IPCC opplyser at raskt økende klimaendringer utgjør en økende trussel mot psykisk helse.

(Anm: Rapidly increasing climate change poses a rising threat to mental health, says IPCC. Climate change poses serious risks to mental well-being. For the first time, a new climate report by the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) has assessed how climate change is having widespread and cumulative effects on mental health globally. (phys.org 1.3.2022).)

- Vi kan ha enda dårligere tid til å kutte utslipp enn Klimapanelet sa i høst.

(Anm: Vi kan ha enda dårligere tid til å kutte utslipp enn Klimapanelet sa i høst. I august proklamerte FNs generalsekretær «kode rød» for menneskeheten. Ny forskning viser at situasjonen kan være enda verre. (…) Nå viser en fersk forskningsrapport at overraskende rask smelting av sjøis i Antarktis fra 2016 med stor sannsynlighet kan sette fart på den globale oppvarmingen. (aftenposten.no 28.10.2021).)

- Nasa vil utforske Venus (– Målet med disse søsteroppdragene er å forstå hvordan Venus ble en slikt infernolignende verden der bly kan smelte på overflaten, sier Nelson.) (- Og om Venus noen gang har vært beboelig.) (- Oppdragene har fått navnet «DaVinci +» og «Veritas».)

(Anm: Nasa vil utforske Venus. Den amerikanske romfartsorganisasjonen planlegger å sende to ubemannede romfartøy til solsystemets varmeste planet, opplyser Nasa-sjef Bill Nelson. (…) – Målet med disse søsteroppdragene er å forstå hvordan Venus ble en slikt infernolignende verden der bly kan smelte på overflaten, sier Nelson. Oppdragene har fått navnet «DaVinci +» og «Veritas». «DaVinci+ «skal analysere den tykke og uklare atmosfæren for å finne ut om det noen gang var hav på overflaten og om Venus noen gang har vært beboelig. Et lite fartøy skal sendes inn i atmosfæren for å måle gassnivåene. (nrk.no 3.6.2021).)

- Første protesten i verdensrommet – og den var mot Trump. (- Sitatet blir ofte betegnet som oversiktseffekten, en perspektivendring som astronauter ofte rapporterer om når de får se kloden slik utenfra.)

(Anm: Første protesten i verdensrommet – og den var mot Trump. For første gang i historien har det blitt protestert i verdensrommet mot en politiker der nede på jorda. Og protesten var rettet mot USAs president, Donald Trump. (...) Det er Autonomous Space Agency Network, (ASAN) som holder til i Phoenix i USA, som har sendt opp protesten. (...) Og referansen er de berømte ordene fra astronaut på Apollo 14, Edgar Mitchell, da han som sjette person noensinne gikk på månen:

Man utvikler en umiddelbar global samvittighet, et fokus på mennesket, en intens utilfredshet med verdens tilstand, og trang til å gjøre noe med den. Fra der ute på månen ser internasjonal politikk så smålig ut. Man vil bare gripe tak i nakken på en politiker og hale ham noen hundre tusen kilometer ut og si «Se på det, din drittsekk!» EDGAR MITCHELL, ASTRONAUT.

Sitatet blir ofte betegnet som oversiktseffekten, en perspektivendring som astronauter ofte rapporterer om når de får se kloden slik utenfra. (nrk.no 15.4.2017).)

(Anm: Historisk: Lyd fra Mars (vg.no 8.5.2021).) (sound from mars)

- NASA Rover har funnet tidligere ukjente organiske molekyler på Mars.

(Anm: NASA Rover Has Found Previously Unknown Organic Molecules on Mars. Using a new on-board experiment, NASA's Curiosity rover has discovered traces of previously undetected organic molecules on Mars. (…) NASA plans on conducting a mission in the 2030s to collect the rest of Curiosity's samples, so that they can be more carefully analyzed back on our own planet. The study was published in Nature Astronomy. (sciencealert.com 5.11.2021).)

- Ny rapport: Verden når ikke klimamålene.

(Anm: Ny rapport: Verden når ikke klimamålene. Verdens klimautslipp vil falle med bare 9 prosent frem til 2030, mener konsulentselskapet DNV. For treg omstilling i viktige næringer gjør at Parisavtalens mål ikke blir nådd. (…) Når ikke målet for 2030 DNV konkluderer med at verdens utslipp av klimagasser vil falle med bare 9 prosent til 2030. Dette er langt unna Norges mål om utslippskutt på 50–55 prosent i løpet av de neste ni årene. EU har tilsvarende mål. (…) Det må skje enda mer i tungtransport Vestveits nye biler på biogass vil ha klimaavtrykk null i driften. Men DNV ser globalt på det: Tungtransport er en av næringene der de mener det grønne skiftet må gå mye fortere. (e24.no 31.8.2021).)

- Rapport: Derfor er det umulig å nå klimamålet.

(Anm: Rapport: Derfor er det umulig å nå klimamålet (nrk.no 27.10.2021).)

- Greta Thunberg: Håner verdensledere: - Bla, bla, bla.

(Anm: Greta Thunberg: Håner verdensledere: - Bla, bla, bla. Klimaaktivist Greta Thunberg er ikke fornøyd med innsatsen til verdenslederne for å stoppe klimakrisen. (dagbladet.no 30.9.2021).)

- Reaksjoner på Glasgow-avtalen: − Vår planet henger i en tynn tråd. (– Det ekte arbeidet fortsetter utenfor disse veggene. Og vi vil aldri gi opp, aldri.)

(Anm: Reaksjoner på Glasgow-avtalen: − Vår planet henger i en tynn tråd. Verden står fortsatt på randen av katastrofe, advarer FNs generalsekretær António Guterres etter klimatoppmøtet i Glasgow. Det samme mener klimaaktivist Greta Thunberg. (…) – Klimatoppmøtet er over. Her er en kort oppsummering: Bla, Bla, bla, tvitret klimaaktivist Greta Thunberg og fortsatte: – Det ekte arbeidet fortsetter utenfor disse veggene. Og vi vil aldri gi opp, aldri. Det er ikke første gang den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg (18) kritiserer klimatoppmøtet. (vg.no 14.11.2021).)

- Politikerforakt redder ikke verden. (- Det trengs ikke en Greta Thunberg som bare sprer forakt og håpløshet.)

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Politikerforakt redder ikke verden. Er det lov å være kritisk til Greta Thunberg? (…) I Glasgow har det vært rikelig med moral denne uken. Både inne på konferansen og ute i gatene. (…) Møtet i Glasgow viser at verden prøver å få til nettopp det. Det trengs en Greta Thunberg og aktivister som dytter på utenfra. Det trengs ikke en Greta Thunberg som bare sprer forakt og håpløshet. (aftenposten.no 5.11.2021).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Greta Thunberg har helt rett. (- Det store klimatoppmøtet i Glasgow er litt av et skuespill.)

(Anm: Greta Thunberg har helt rett. Det store klimatoppmøtet i Glasgow er litt av et skuespill. (vg.no 31.10.2021).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).

- Klimaskepsis 2.0: Den skjulte skepsis findes overalt – ikke mindst på Christiansborg. (- Er klimaskeptikernes tid så forbi? Ikke nødvendigvis.)

(Anm: Klimaskepsis 2.0: Den skjulte skepsis findes overalt – ikke mindst på Christiansborg. KOMMENTAR: En retorisk analyse af danske partiers argumentation viser, at flere partier forhaler løsninger ved at nedvurdere klimaforandringerne. (…) FN’s klimapanels nye klimarapport slår fast, at »menneskelig indflydelse utvetydigt har opvarmet atmosfæren, landjorden og havene.« Er klimaskeptikernes tid så forbi? Ikke nødvendigvis. (videnskab.dk 5.2.2022).)

- Ny studie: Klimaendringer øker faren for infeksjonssykdommer.

(Anm: Ny studie: Klimaendringer øker faren for infeksjonssykdommer. Klimaendringene gir oss mer flom, hetebølger og tørke. Det igjen påvirker helsa vår – i negativ forstand, viser en ny forskningsstudie. Klimafarene har allerede forverret over halvparten av de hundrevis av kjente infeksjonssykdommene hos mennesker, deriblant malaria, hantavirus, kolera og miltbrann, viser en fersk studie offentliggjort i tidsskriftet Nature Climate Change. Forskere fant at 218 av kjente 375 infeksjonssykdommer hos mennesker ser ut til å forverres av ekstremvær knyttet til klimaendringene. (vg.no 10.8.2022).)

(Anm: Over half of known human pathogenic diseases can be aggravated by climate change. Nature Climate Change (2022).)

- Bråstopp for grønne aksjer, mens fossil energi fosser frem: – Det har vært en ganske dramatisk rotasjon der. (Grønne aksjer er hardt rammet av børsuroen.)

(Anm: Bråstopp for grønne aksjer, mens fossil energi fosser frem: – Det har vært en ganske dramatisk rotasjon der. Grønne aksjer er hardt rammet av børsuroen. Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea mener flere kan bli skremt fra å satse grønt, men har selv tro på sterkt vekst i den grønne sfæren. (…) Uroen rammer noen hardere enn andre. Siden årsskiftet er fornybarselskaper hardt rammet. Investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, sier det bare er å se på avkastningen. – I Norge er Aker Offshore Wind ned 40 prosent, Aker Carbon Capture ned 30 prosent. Globalt er Nasdaq Clean Edge, en indeks for fornybarselskaper, ned 20 prosent. De selskapene som vi definerer som grønne i Norge er samlet sett ned 22 prosent i år, mens hele Oslo Børs er bare ned to prosent. (dn.no 30.1.2022).)

- Forbrukere forvirres av grønnvasking. (- Det viser rapporten «Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige?»)

(Anm: Forbrukere forvirres av grønnvasking. Grønnvasking skaper stor mistillit til alle former for markedsføring om bærekraft, når forbrukere skal handle kosmetikk og tekstiler på nett. Nøkkelinnsikter knyttet til forbrukernes prioriteringer i kjøpsøyeblikket gir innsikt i forbrukernes forhold til bærekraft når de kjøper produkter og bærekraft ser ut til å spille liten rolle i kjøpsøyeblikket. Det viser rapporten «Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige?» Hvordan forbrukere oppfatter og påvirkes av markedsføring med bærekraftpåstander, laget av SIFO ved OsloMet. Rapporten er laget på oppdrag av Barne og -familiedepartementet. (dagensperspektiv.no 20.1.2022).)

(Anm: SIFO ved OsloMet. ”Hvorfor kan ikke bare alle produkter være bærekraftige?” Hvordan forbrukere oppfatter og påvirkes av markedsføring med bærekraftpåstander. (oda.oslomet.no 2021).)

- Forskere: Folkeligt pres er afgørende for ambitiøs klimapolitik.

(Anm: Forskere: Folkeligt pres er afgørende for ambitiøs klimapolitik. Det nytter at engagere sig, lyder det fra professor oven på nyt studie om den danske klimalov. Beslutningen om at reducere Danmarks CO2-udledning med 70 procent inden 2030 blev kun truffet, fordi befolkningen pressede på. Sådan lyder det i et studie, publiceret i tidsskriftet Environmental Politics. »Hovedkonklusionen er, at bred opbakning hele vejen gennem den politiske proces er afgørende, hvis man vil gennemføre klimalovgivning med en vis substans,« skriver studiets førsteforfatter Sarah Louise Nash i en mail til Videnskab.dk. (videnskab.dk 25.11.2021).)

(Anm: Nash, S.L. & Steurer, R. (2019): Taking stock of Climate Change Acts in Europe: living policy processes or symbolic gestures? In: Climate Policy, 19:8, 1052-1065.)

- Bygninger forårsaker nesten 40 % av de årlige globale klimagassutslippene (GHG; greenhouse gases emissions).

(Anm: Buildings generate nearly 40% of annual global GHG emissions. Approximately two-thirds of the building area that exists today will still exist in 2050. Currently, building renovations affect only 0.5-1% of the building stock annually. A significant increase in the rate of existing building energy efficiency renovations and the generation and procurement of renewable energy is required to meet emissions reduction targets set by the Paris Agreement. (architecture2030.org).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- En planet uten oss er en nær uutholdelig tanke. Mennesket har på kort tid endret jorden i et nesten ubegripelig omfang. Det meste av planetens artsinventar ville trekke et lettelsens sukk om vi forsvant, skriver Dag O. Hessen.

(Anm: En planet uten oss er en nær uutholdelig tanke. Mennesket har på kort tid endret jorden i et nesten ubegripelig omfang. Det meste av planetens artsinventar ville trekke et lettelsens sukk om vi forsvant, skriver Dag O. Hessen. Som en julegave til mange av oss, lanserte Netflix på selveste julaften den satiriske filmen Don’t look up med en meteor som metafor for klimakrisen. (…) Det er selvsagt et antroposentrisk synspunkt siden det meste av planetens artsinventar ville trekke et lettelsens sukk om vi forsvant, men det vil også innebære et irreversibelt tap av en bevissthet som kan romme hele universet, tanker og fortid og fremtid – og tanker om vårt ansvar. Der oppe ser vi ingen komet, men det store, mørke og kalde kosmos som kan minne om det ansvaret vi har overfor den eneste planet som – så langt vi vet, og enn så lenge – syder av liv. (morgenbladet.no 21.1.2022).)

- Her er det kjemisk fritt for slips.

(Anm: Her er det kjemisk fritt for slips. Google vil avskaffe slipsbruk, men i mange norske bedrifter er slipset allerede borte. Se video (dn.no 4.8.2007).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Trodde du flyvanene våre var en klimaversting? Ta en titt i klesskapet ditt. (- Tekstilbransjen har høyere utslipp enn all verdens flytrafikk)

(Anm: Trodde du flyvanene våre var en klimaversting? Ta en titt i klesskapet ditt. Tekstilbransjen har høyere utslipp enn all verdens flytrafikk. Samtidig har vi aldri kjøpt mer klær enn nå. (…) Ta en titt på disse tallene: – Hver og én av oss kjøper 13,3 kilo tekstiler i året, ifølge Østfoldforskning. – Drøyt 10 kg av dette er klær, mens de resterende 3 kg er andre tekstiler som sengetøy, håndklær, pynteputer etc. –Nordmenn handler dobbelt så mye klær som for 30 år siden.Og hvis du lurer på hvor mye 13,3 kg tekstiler egentlig er, så kan du la lederen for Framtiden i våre hender demonstrere det her: Samtidig kvitter vi oss med omtrent like mye hvert år: Ifølge rapporten leverer hver nordmann i snitt 6 kg tekstiler til retur. Plukkanalyser fra restavfall viser at ytterligere 6–7 kg tekstil pr. person havner i søppelet. Altså over 13 kilo. Samme mengde som vi handler inn. (aftenposten.no 6.2.2022).)

- Innlegg: Det er fullt mulig å se profesjonell ut uten dress og slips. En diskusjon om klesstil og kleskoder etter koronaen bør fokusere mindre på både dressen og joggedressen.

(Anm: Tore K. Flæte, kontorist, Oslo. Innlegg: Det er fullt mulig å se profesjonell ut uten dress og slips. En diskusjon om klesstil og kleskoder etter koronaen bør fokusere mindre på både dressen og joggedressen. Den bør heller utforske rommet som finnes imellom. Hvordan vil folk kle seg på jobb etter hjemmekontortilværelsen? Det må aksepteres en viss oppmykning av kleskodene, konkluderer Ragnhild Bø Raugland i Juristforbundet (DN 31. august), som tror flere vil kvie seg for å ta på formelle plagg etter en lang periode alene ved kjøkkenbordet. Kontorist Frode Bjerkås mener forbundet med dette har resignert (DN 1. september), og oppfordrer kontorister i alle bransjer til heller å stille i «drakt og dress, bluse og skjorte, jakke og gjerne slips». Kleskoder på arbeidsplassen er et interessant (og underdiskutert) tema, og situasjonen med hjemmekontor burde gi det ekstra aktualitet. (dn.no 12.9.2021).)

- Spanias hetebølge: Statsmininster ber arbeidstagere slutte å bruke slips for å spare energi. (- I 2011 introduserte Japan sin "Super Cool Biz"-kampanje, som oppmuntret kontorarbeidere til å bruke kjøligere klær om sommeren.)

(Anm: Spain heatwave: PM tells workers to stop wearing ties to save energy. Spanish Prime Minister Pedro Sanchez has called on workers in the public and private sector to stop wearing ties, as an energy saving measure in the heat. Mr Sanchez said his government will adopt "urgent" energy-saving measures on Monday as European countries strive to become less dependent on Russian gas in the wake of the war in Ukraine. On Friday, temperatures reached 36C (96.8 F) in Madrid and 39C in Seville. Over the past few weeks Europe has experienced record-high temperatures. At a news conference in Madrid, Mr Sanchez pointed out that he wasn't wearing a tie - and said he wanted his ministers, public officials, and workers in the private sector to do the same. "This means that we can all save energy," he added. The prime minister said the move will ensure people stay cooler and therefore lower energy costs, because air conditioners will be used less often. Spain is not the first to take this move. In 2011, Japan introduced its "Super Cool Biz" campaign, which encouraged office workers to wear cooler clothes in summer. (bbc.com 30.8.2022).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Minst 700 tonn klær blir aldri solgt. (- Nå kan klesindustrien måtte betale for det.)

(Anm: Minst 700 tonn klær blir aldri solgt. Nå kan klesindustrien måtte betale for det. Flere politikere bekymrer seg for de enorme mengdene klær som går i søppelet. Nye regler kan tvinge klesindustrien til å tenke helt nytt om shopping. Forrige uke skrev Aftenposten om tidligere «Paradise»-deltager Sania Smestad (26), som har bestemt seg for å kjøpe færre nye klesplagg. I stedet selger hun mye av det hun har via apper som Tise. Grunnen er at hun ikke lenger ønsker å promotere høyt klesforbruk.  (aftenposten.no 13.2.2022).)

- Nei, klesindustrien er ikke nummer to i klimabelastning. (- Skaper følgefeil.) (- Ingen vet hvor mye som produseres og hvordan.) (- Det finnes ikke en undersøkelse som er gjort slik at ulike sektorer faktisk kan sammenlignes på en forsvarlig måte.)

(Anm: Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft ved SIFO, OsloMet. Tone Skårdal Tobiasson, journalist og forfatter. Nei, klesindustrien er ikke nummer to i klimabelastning. Tulletallene er farlige. De fører fort til følgefeil. Vi hører stadig oftere at klesindustrien er den nest verste av alle industrier når det gjelder klima, og at den står for 10, 6, 7, 4 eller 2 prosent av verdens CO2-utslipp. For eksempel hører vi at det trengs opp til 7000 liter vann for å produsere en bomullsskjorte, men det viser seg at dette tallet, og mange lignende, er uten rot i virkeligheten. Tall og «fakta» strøs rundt. Senest 7. februar gjentar Aftenposten et av disse mye siterte tallene. De kommer fra en rapport som har fått mye kritikk. NRK-programmet Arena gjenga det høyeste tallet, 10 prosent, forrige uke, selv etter at vi hadde påpekt at det ikke stemmer. (aftenposten.no 15.2.2022).)

- Trodde du flyvanene våre var en klimaversting? Ta en titt i klesskapet ditt. (- Tekstilbransjen har høyere utslipp enn all verdens flytrafikk)

(Anm: Trodde du flyvanene våre var en klimaversting? Ta en titt i klesskapet ditt. Tekstilbransjen har høyere utslipp enn all verdens flytrafikk. Samtidig har vi aldri kjøpt mer klær enn nå. (…) Ta en titt på disse tallene: – Hver og én av oss kjøper 13,3 kilo tekstiler i året, ifølge Østfoldforskning. – Drøyt 10 kg av dette er klær, mens de resterende 3 kg er andre tekstiler som sengetøy, håndklær, pynteputer etc. –Nordmenn handler dobbelt så mye klær som for 30 år siden.Og hvis du lurer på hvor mye 13,3 kg tekstiler egentlig er, så kan du la lederen for Framtiden i våre hender demonstrere det her: Samtidig kvitter vi oss med omtrent like mye hvert år: Ifølge rapporten leverer hver nordmann i snitt 6 kg tekstiler til retur. Plukkanalyser fra restavfall viser at ytterligere 6–7 kg tekstil pr. person havner i søppelet. Altså over 13 kilo. Samme mengde som vi handler inn. (aftenposten.no 6.2.2022).)

- På «klesindustriens kirkegård» i Chiles ørken. (- Ifølge Verdensbanken er klesindustrien en av verdens verste miljø- og klimasyndere. Den står for rundt 10 prosent av alle CO₂-utslipp. Mer enn fly og skipsfart til sammen.)

(Anm: På «klesindustriens kirkegård» i Chiles ørken. Klesbransjen er en av verdens største klima- og miljøsyndere, ifølge tall fra Verdensbanken. (…) Bare det siste året har nærmere 40 000 tonn brukte moteklær havnet her. De brukte klærne kommer til Chile via havna i byen Iquique helt nord i landet. Iquique er en skattefri sone, og et av få steder som tillater import av brukte moteklær fra den rike verden. – Klærne kommer fra Asia, Europa og USA, og Chiles ørken er endestasjonen. Det sier miljøeksperten Franklin Zepeda, som er NRKs kjentmann i området: – Når de brukte klærne kommer til Chile, blir de sortert i første-, andre- og tredjeklasses kvalitet. Den laveste kvaliteten er søppel som ingen vil kjøpe, forteller han. (…) – Til å bli kvalm av Ifølge Verdensbanken er klesindustrien en av verdens verste miljø- og klimasyndere. Den står for rundt 10 prosent av alle CO₂-utslipp. Mer enn fly og skipsfart til sammen. Lederen i «Framtiden i våre hender», Anja Bakken Riise, reagerer sterkt. – Disse bildene fra Chile er til å bli kvalm av. Samtidig er det bra at vi får se disse bildene, for da får vi konsekvensene av overforbruket vårt midt i fleisen. Og det tror jeg at vi trenger. (nrk.no 9.1.2022).)

- Aldri før er det produsert så mye kjemikalier. (- I tillegg til plast finnes det også 350.000 ulike kjemikalier i miljøet. – Det er så mange kjemikalier at det er umulig å studere effektene av alle sammen.) (- Har vi kontroll på at det vil gå bra? Nei, mener forskerne bak studien.)

(Anm: Aldri før er det produsert så mye kjemikalier. Nå skal det lages et internasjonalt panel for forurensning. Forskere har vært pådriverne for å få det til. Det er ventet at stadig mer plast vil havne på avveie i havet og naturen de neste tiårene, dersom det fortsetter som nå. Samtidig produseres det 50 ganger så mye kjemikalier som på 1950-tallet, og hvis det fortsetter, vil produksjonen være tredoblet i 2050, ifølge en studie fra januar. Har vi kontroll på at det vil gå bra? Nei, mener forskerne bak studien. I tillegg til plast finnes det også 350.000 ulike kjemikalier i miljøet. – Det er så mange kjemikalier at det er umulig å studere effektene av alle sammen. Men alt tyder på at forurensningen stiger så raskt at det fører til irreversible skadevirkninger, sa Morten Ryberg ved Danmarks Tekniske Universitet til Videnskab.dk. Land i FNs miljøforsamling har nå bestemt at det skal opprettes et internasjonalt panel for kjemikalier, avfall og forurensning. Det skal fungere på samme måte som FNs klimapanel og Naturpanelet. (forskning.no 26.3.2022).)

- Den sjette masseutryddelsen: fakta, fiksjon eller spekulasjoner? (- Å benekte krisen, bare akseptere den og ikke gjøre noe, eller til og med omfavne den til den angivelige nytten av menneskeheten, er ikke passende alternativer og baner veien forat  jorden fortsetter på sin triste vei mot en sjette masseutryddelse.)

(Anm: Cowie, R.H., Bouchet, P. and Fontaine, B. The Sixth Mass Extinction: fact, fiction or speculation? (…)  Denying the crisis, simply accepting it and doing nothing, or even embracing it for the ostensible benefit of humanity, are not appropriate options and pave the way for the Earth to continue on its sad trajectory towards a Sixth Mass Extinction. Den sjette masseutryddelsen: fakta, fiksjon eller spekulasjoner? Biol Rev. 2022 (First published: 10 January 2022).)

- Forskere med dyster advarsel. I en studie slår forskere alarm om at vi nå står overfor en menneskeskapt katastrofe av uante proporsjoner.

(Anm: Forskere med dyster advarsel. I en studie slår forskere alarm om at vi nå står overfor en menneskeskapt katastrofe av uante proporsjoner. PÅVIRKER NATUREN: Ifølge studien er de tropiske områdene særlig utsatt, fordi mange dyrearter som var viktige frøspredere der, allerede er utryddet. Her illiustrert med avskoging på grensa mellom Amazonas og Cerrado. Den sjette masseutryddelsen av planetens biologiske mangfold er i gang, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet Biological Reviews. Under de fem tidligere masseutryddelsene som har rammet jorda, viser forskning at rundt 75 prosent av alle arter forsvant i omkring tre millioner år. Siden 1900 er en femtedel av alle dyr på landjorda utryddet. Nå anslår forskerne at så mye som en million arter kan dø ut innen få årtier. (dagbladet.no 31.1.2022).)

- Ikke mat trollene, Alstadheim. (- Er det lov å være kritisk til Greta Thunberg? spør politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten.) (- Ja, det er det. Men ikke all kritikk er god kritikk.)

(Anm: Marius Gulbranson Nordby, leder, fagutvalget for klima- og miljøspørsmål i ICJ-Norge, universitetslektor. Ikke mat trollene, Alstadheim. Er det lov å være kritisk til Greta Thunberg? spør politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten. Ja, det er det. Men ikke all kritikk er god kritikk. Alstadheim skriver at Thunberg snakker usant når hun sier at politikerne ikke får til noe på klimafeltet, og at det skjer «fremskritt». Men fremskritt krever at vi går fremover. Utenom en dupp under pandemien fortsetter verdens utslipp å stige. Selv om alle klimaløfter oppfylles, vil vi passere togradersmålet og få en vesentlig mindre hjemmekoselig planet. Særlig de unge har grunn til å besvære seg over dette. Alstadheim påstår også at Thunberg dyrker «ren politikerforakt» og kan lede klimabevegelsen mot noe «autoritært, antidemokratisk og direkte farlig». Politikerforakt høres skummelt ut, men folk må få forakte sine politikere. Alternativet til dagens politikere kan være å bytte dem ut ved valg og ikke nødvendigvis noe «autoritært». Det er lov å kritisere Thunberg. Men når man påstår at hun tar feil om verdens klimapolitikk og maner til revolusjon, bør man ha belegg for det. Ellers risikerer man å ramle ut i det konspiratoriske og å mate en gjeng glupske nettroll. (aftenposten.no 10.11.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

- Norge varmes opp mye raskere enn resten av verden. Finnmark har allerede nådd 1,5 grader. Sør-Norge er allerede blitt 1,2 grader varmere. Og varmere skal det bli. Men det blir betydelig mer regn også.

(Anm: Norge varmes opp mye raskere enn resten av verden. Finnmark har allerede nådd 1,5 grader. Sør-Norge er allerede blitt 1,2 grader varmere. Og varmere skal det bli. Men det blir betydelig mer regn også. Du tror kanskje det er blitt én grad varmere rundt deg, som rapportene fra klimapanelet forteller? Feil! Klimapanelets konklusjon om én grads oppvarming til nå, er et globalt gjennomsnitt for alle land og alle hav. Det er også målene i Parisavtalen om å stanse oppvarmingen på to, eller helst 1,5 grader. I deler av Norge er 1,5-gradersmålet allerede tapt. (aftenposten.no 6.1.2022).)

- Klimaforandringer giver virus gode muligheder for at sprede sig.

(Anm: Klimaforandringer giver virus gode muligheder for at sprede sig. I takt med at klimaet ændrer sig, vil vi komme til at se spredning af farlige virus i verden, i Europa og i Danmark, fortæller overlæge Anders Fomsgaard fra Statens Serum Institut. Ifølge overlæge og virolog Anders Fomsgaard fra Statens Serum Institut er det trækfugle og myg, der særligt er med til at sprede de farlige vira rundt om i verden. (dagensmedicin.dk 28.1.2022).)

- Lekke avløpsrør for kloakk etc. er trolig ansvarlig for store mengder legemidler i små bekker, elver, vannløp, vassdrag.

(Anm: Leaky sewers are likely responsible for large amounts of medications in streams. Date: August 18, 2021 Source: American Chemical Society Summary: Pharmaceutical compounds can harm the environment. However, in waterways that don't receive treated wastewater, these pollutants aren't expected to be present. Now, researchers have found that amounts of some medications carried by a stream in Baltimore were substantial, despite generally low concentrations over the course of a year. Because wastewater plants don't impact this stream, the high loads are likely coming from leaking sewer pipes, they say. (sciencedaily.com 18.8.2021).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Oppdrett tar større del av havområdene enn tidligere. (- Slipper ut mer kloakk.)

(Anm: Oppdrett tar større del av havområdene enn tidligere. Satellittbilder har blitt brukt for å kartlegge veksten i oppdrettsnæringa. På 15 år har fiskemerdene blitt nesten dobbelt så store, og arealet de bruker er tredoblet. Havforskningsinstituttet og Universitetet i Melbourne har kartlagt oppdrett i land som produserer sjømat. Norge skiller seg ut. Ingen andre land har større økning i arealet som oppdrettsanleggene bruker. Mens andre sjømatnasjoner som Chile og Skottland har en økning på mellom 30 og 80 prosent, er veksten i Norge på hele 221 prosent. Det vil si over en tredobling. (…) Slipper ut mer kloakk Ved hjelp av satellittbilder har forskerne sett at merdene som fisken svømmer i er nær dobbelt så store som de var i 2005. (nrk.no 20.4.2022).)

- Vi pisser i hjel Oslofjorden.

(Anm: - Vi pisser i hjel Oslofjorden. - Vi pisser i hjel Oslofjorden? - Ja, det er jo en måte å si det på. Vi er ved Fuglevik renseanlegg utenfor Moss. Det synes ikke, men noen meter ut i havet fra der vi står med forsker André Staalstrøm, går det digre rør som fører kloakk fra Moss og omegn ut i Oslofjorden. Kloakken renses for dopapir, bæsj, kondomer, q-tips og andre fremmedelementer. Men ikke for nitrogen - stoffet som kveler fjorden. - Historien om hvorfor vi fortsatt lar dette skje, er en økologisk tragedie, sier Staalstrøm, som er oceanograf og ansatt ved Norsk institutt for vannforskning – NIVA. (dagbladet.no 15.1.2022).)

- Oslofjorden er i krisetilstand: – Vi snakker om milliardbeløp for å redde fjorden.

(Anm: Oslofjorden er i krisetilstand: – Vi snakker om milliardbeløp for å redde fjorden. Ordførerne rundt Oslofjorden går inn for tidenes spleiselag for å redde Oslofjorden. - Det er en stadig voksende erkjennelse at krisen i Oslofjorden er akutt. Fjorden dør. Det er veldig synlig. Den gode nyheten er at problemet kan løses, sier klima- og miljøminister Espen Barth-Eide under et pressemøte. Vi kan gjenoppbygge fiskebestanden, men statsråden påpeker også at man har ventet for lenge med å løse problemet. (nettavisen.no 14.2.2022).)

- Tilstanden i Oslofjorden er alvorlig. (– Fjorden dør, og det er menneskeskapt, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).)

(Anm: Tilstanden i Oslofjorden er alvorlig. Miljøministeren varsler krav om kloakkrensing. – Fjorden dør, og det er menneskeskapt, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap). Han varsler pisk og gulrot for å få den på fote igjen. – Fjorden dør. Vi ser oppblomstring av alt vi ikke vil ha og mister det vi vil ha. Det er menneskeskapt, og det er skapt av oss nordmenn. Det slår Barth Eide fast. Han mener det nå er full enighet om hva som er hovedårsaken til problemene fjorden opplever: Avrenning fra landbruket og kloakk. (aftenposten.no 29.5.2022).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Full kloakk-krangel om Oslofjorden: - For dyrt. (- Regjeringen mener kommunene må betale.) (- Kommunene mener regjeringen må ta regningen.) (- I Moss er ordføreren av en annen oppfatning: - Det er ikke forsvarlig å bruke over en halv milliard kroner på nitrogenrensing nå, sier Hanne Tollerud (Ap).)

(Anm: Full kloakk-krangel om Oslofjorden: - For dyrt. Regjeringen mener kommunene må betale. Kommunene mener regjeringen må ta regningen. Men tre kommuner skiller seg ut. - Ja, vi skal bygge nytt renseanlegg og da vil vi også rense nitrogen når anlegget er klart i 2025, sier ordfører i Sarpsborg, Sindre Martinsen-Evje (Ap). I Moss er ordføreren av en annen oppfatning: - Det er ikke forsvarlig å bruke over en halv milliard kroner på nitrogenrensing nå, sier Hanne Tollerud (Ap). Spliden om nitrogenrensing vil prege den politiske debatten i åra framover når samtlige kommuner i Ytre Oslofjord nå skal ruste opp renseanleggene for kloakken. I dag renses kloakken for faste partikler, fosfor og fremmedelementer som q-tips og kondomer. Men sør for Drøbak renner nitrogenet fra vår urin rett ut i fjorden. Indre Oslofjord derimot fikk rensing på plass tidlig på 2000-tallet. (…) Trådalgene legger seg som digre, kvelende tepper over annen vegetasjon i Oslofjorden. Når trådalgene dør, begynner de å råtne. Denne prosessen tapper fjorden for oksygen - og det hindrer i sin tur annet liv i vannet. Mengden nitrogen i Oslofjorden har økt jevnt siden 1995, heter det i NIVA-rapporten. I Norge er det opp til hver enkelt kommune å bestemme om de skal rense ut nitrogenet eller ikke. Eventuell rensing må betales av innbyggerne gjennom kommunale avgifter - uten statlige tilskudd. Denne ordningen forsvant under Kjell Magne Bondeviks andre regjering. (dagbladet.no 24.1.2022).)

- Oslofjorden: En overmedisinert Oslofjord. (- Oslofjorden: En overmedisinert Oslofjord. Medikamentene du og jeg bruker havner til slutt i fjorden.) (- Der kan de påvirke livet i flere tusener av år.)

(Anm: Michael Thorp, overlege Unicare Fram/Friskvern. Oslofjorden: En overmedisinert Oslofjord. Medikamentene du og jeg bruker havner til slutt i fjorden. Der kan de påvirke livet i flere tusener av år. PROBLEMATISK: Hvert år kastes 600 tonn medikamenter her til lands. Halvparten havner i søpla eller i do. Begge deler er problematisk, men spesielt medikamentene som havner i avløpet og til slutt i fjorden, skriver innsenderen. «Ikke kast ubrukte medikamenter i toalettet, men returner til apoteket». Dette står det ofte på pakningsvedlegget til dine og mine medisiner. Hvorfor gjør det det? Fordi veldig mange av medikamentene vi leger gir til pasientene våre har en effekt på naturen. Hvert år kastes 600 tonn medikamenter her til lands. Halvparten havner i søpla eller i do. Begge deler er problematisk, men spesielt medikamentene som havner i avløpet og til slutt i fjorden. Renseanleggene klarer nemlig ikke å fjerne dem. Men det er ikke bare medikamentene som kastes i do som skaper trøbbel for livet i Oslofjorden. Det gjør også restene av medikamentene som også havner samme sted – når vi er på toalettet. (dagbladet.no 25.1.2022).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Greta Thunberg beskyldes for antidemokratiske takter i Glasgow. Klimaaktivist Greta Thunbergs framferd i Glasgow høster kritikk. (- I en kronikk skriver Kjetil B. Alstadheim at Thunberg dyrker ren politikerforakt.) (- Og det hun sier, er usant.)

(Anm: Greta Thunberg beskyldes for antidemokratiske takter i Glasgow. Klimaaktivist Greta Thunbergs framferd i Glasgow høster kritikk. Hun skaper politikerforakt, og burde heller involvere seg politisk, er blant reaksjonene. (…) Mener Greta sprer politikerforakt Ordbruken får Aftenpostens politiske redaktør til å reagere. I en kronikk skriver Kjetil B. Alstadheim at Thunberg dyrker ren politikerforakt: «Hun risikerer å lede dem inn i noe autoritært, antidemokratisk og direkte farlig. Retorikken hennes er bare et knepp unna oppfordring til noe som ligger bortenfor sivil ulydighet. Og det hun sier, er usant. Det skjer fremskritt, selv om de ikke er store nok.» (nrk.no 6.11.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Sivil ulydighet.

(Anm: Sivil ulydighet er et politisk virkemiddel i form av lovbrudd eller brudd på andre offentlige bestemmelser (vedtak) som begås i full åpenhet fordi de som begår lovbruddene, føler seg mer forpliktet av andre verdier og normer enn de som ligger til grunn for den aktuelle loven. Kilde: Store norske leksikon.)

- Greta Thunberg forsøger at tage klimakampen et skridt videre ved COP26. (- Jeg kan godt forstå, at beslutningstagere bliver irriterede over hende, for hun står i spidsen for en vedvarende global bevægelse, og det er altid irriterende for magthavere.)

(Anm: Greta Thunberg forsøger at tage klimakampen et skridt videre ved COP26. Greta Thunberg startede sin klimakamp i 2018. I disse dage deltager hun ved klimatopmødet i Glasgow for at råbe politikerne op og påvirke dem til at handle hurtigt mod klimaforandringerne. (…) «Jeg kan godt forstå, at beslutningstagere bliver irriterede over hende, for hun står i spidsen for en vedvarende global bevægelse, og det er altid irriterende for magthavere. Hun har altid været meget radikal og direkte. Stefan Gaarsmand Jacobsen, historieforsker med fokus på klima (jyllands-posten.dk 6.11.2021).)

- Greta Thunberg: Klimatoppmøtet er en fiasko. (- En to uker lang feiring av business as usual.)

(Anm: Greta Thunberg: Klimatoppmøtet er en fiasko. Går hardt ut mot klimatoppmøtet i Glasgow. – En to uker lang feiring av business as usual, sa hun til tusenvis av fremmøtte demonstranter fredag kveld. (vg.no 5.11.2021).)

- Verdens økonomiske forum i Davos: Trump: – Skulle gjerne møtt Greta Thunberg. (- Han sier det er andre land enn USA som er de verste forurenserne.)

(Anm: Verdens økonomiske forum i Davos: Trump: – Skulle gjerne møtt Greta Thunberg. Donald Trump sier han gjerne skulle truffet Greta Thunberg i Davos. Han mener hun ikke bør rette sinnet sitt over manglende klimahandling mot USA. Donald Trump mener Greta Thunberg bør rette oppmerksomheten og frustrasjonen sin mot andre land enn USA. Uttalelsen kom på en hastig innkalt pressekonferanse onsdag på Verdens økonomiske forum (WEF). (…) Han sier det er andre land enn USA som er de verste forurenserne. (sol.no 22.1.2020).)

- Norge ble «dagens fossil».

(Anm: Norge ble «dagens fossil». Norge har blitt kåret til den lite flatterende «Fossil of the Day» av Climate Action Network (CAN) på COP26, foran Japan på andre plass og Australia på tredje plass. (…)  Hun sier videre «dobbeltrollen» vår som klimaforkjemper og olje- og gassprodusent har fått oppmerksomhet på klimatoppmøtet i Glasgow (nrk.no 2.11.2021).)

- Eide kritisk til Greta Thunbergs COP26-kritikk.

(Anm: Eide kritisk til Greta Thunbergs COP26-kritikk. Greta Thunberg er inne på en farlig kurs når hun kaller klimatoppmøtet i Glasgow for en fiasko, mener klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap). (dagsavisen.no 6.11.2021).)

- Urettferdig. (- De rikeste ti prosentene av verdens befolkning står for 48 prosent av alle klimagassutslipp.)

(Anm: LEDER. Mari Skurdal. Urettferdig. De rikeste ti prosentene av verdens befolkning står for 48 prosent av alle klimagassutslipp. Den fattigste halvparten av befolkningen i rike land har imidlertid redusert utslippene sine de siste 30 årene og er faktisk i ferd med å nå Paris-målene. Det er hovedkonklusjonen i en rapport fra Thomas Pikettys World Inequality Lab, som økonomen Lucas Chancel la fram under Kåkånomics i Stavanger sist uke. Rapporten er presentert i Morgenbladet, som også har intervjuet Chancel. Han vil å slå hull på en seiglivet myte om at en fattig arbeiderklasse i vestlige land er en bremsekloss for storstilte klimaomstillinger. I stedet legger han ansvaret på rikfolk i Vesten, som både forbruker mer og eier selskapene som slipper ut klimagasser. (klassekampen.no 7.11.2021).)

Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

– Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. (- Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden.)

(Anm: – Vi erfarer at flere store advokatforetak synes å mangle vilje til å innrette sin virksomhet i henhold til gjeldende rett. Tilsynsrådet vil ha økt tilsyn av de store advokatfirmaene i fremtiden. Onsdag slapp Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin årsrapport. I den 32 sider lange rapporten, forteller styreleder Trine Buttingsrud Mathiesen, at det har vært økt tilsynsaktivitet på hvitvaskingsområdet og at det er flere pågående rettsprosesser. «Tilsynsrådet har prioritert oppfølging av saker der det foreligger mistanke om at advokaten har medvirket til økonomisk kriminalitet», skriver hun. (advokatwatch.no 16.3.2022).)

- Loven er ikke i stand til å adressere luftforurensning? (- Is law failing to address air pollution?)

(Anm: Loven er ikke i stand til å adressere luftforurensning? (Is law failing to address air pollution?) Refleksjoner om internasjonal og EU-utvikling. Abstrakt Luftforurensning er et stort globalt miljøproblem med ulike uheldige bivirkninger på helse og miljø. Denne innledende artikkelen gir en oversikt over relaterte globale og regionale juridiske midler. Artikkelen evaluerer det juridiske landskapet med hensyn til dekning, geografisk omfang og effektivitet, og konkluderer med at de lovgivningsmessige tiltakene som er på plass så langt ikke er i stand til å gi en adekvat respons på problemet med luftforurensning. Det er således et klart behov for å styrke det globale og regionale samarbeidet for å bedre luftkvaliteten. Et slikt samarbeid vil trolig være ikke-bindende og fleksible former og involvere både bredere deltakelse mellom stater og bredere engasjement fra ulike interessenter. Samarbeidets uformelle karakter gjør det også mulig å eksperimentere med nye styringsmetoder som er vanskelige å gjennomføre innenfor rammen av tradisjonell folkerett. (Is law failing to address air pollution? Reflections on international and EU developments. Abstract Air pollution is a major global environmental problem, with various adverse effects on health and the environment. This introductory article provides an overview of related global and regional legal instruments. The article evaluates the legal landscape in terms of its coverage, geographic scope and effectiveness, and concludes that the legal measures currently in place fall far short of providing an adequate response to the problem of air pollution. Thus, there is a clear need to strengthen global and regional cooperation to improve air quality. Such cooperation is likely to take non-binding and flexible forms and involve both wider participation among States and broader engagement of various stakeholders. The informal character of cooperation also makes it possible to experiment with new governance approaches that are difficult to implement within the context of traditional international law. International and EU Law on Air Pollution 2017;26(3): 189–200 (November 2017).)

(Anm: Environmental Law Dimensions of Human Rights edited by Ben Boer Published by Oxford University Press, 2015, 246 pp., US$115.00, hardback. International and EU Law on Air Pollution. 2017;26(3):305–306 (November 2017).)

- Refser lovforslag: - Høl i huet. (- I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år.) (- Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen.) (- Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. )

(Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. (Anm: Refser lovforslag: - Høl i huet. I et lovforslag foreslås det å senke foreldelsesfristen for tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte fra ti til tre år. Det reagerer Rødt på. SKEPTISK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes er svært skeptisk til at det foreslås en foreldelsesfrist på tre år for å kreve tilbakebetaling av ulovlig gitt statsstøtte. - Hvis regjeringspartiene går inn for det så er det å skyte seg selv i foten. Da blir det mye vanskeligere å få strammet inn for de kommersielle selskapene i velferden, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Børsen. Nytt lovforslag Bakgrunnen for irritasjonen er et lovforslag som for tiden behandles i Stortinget. Lovforslaget kom i sommer fra Solberg-regjeringen, og er snart ferdigbehandlet. Det dreier seg om «Lov om nasjonale saksbehandlingsregler om saker i offentlig støtte». Det Rødt reagerer på er endringen i foreldelsesfrist når det gjelder tilbakebetaling ved ulovlig gitt statsstøtte. (…) 10. desember ble det nemlig kjent at det norske selskapet Trygge Barnehager, selskapet bak FUS-barnehagene, har solgt 142 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB (Samhällsbyggnadsbolaget) for 4,6 milliarder kroner. Ifølge bransjenettstedet EiendomsWatch satt selskapet igjen med 1,3 milliarder kroner etter at all gjeld er nedbetalt. Tidligere har det svenske selskapet også kjøpt barnehageeiendom av Læringsverkstedet for 4,25 milliarder kroner. Rødt mener at slike salg, og gevinsten av disse, kan være i strid med loven. Det har Trygge Barnehager avvist. I en e-post til Børsen skrev daglig leder Eli Sævareid i desember at «vi har selvfølgelig vurdert lovmessigheten og de kommersielle sidene ved salget som er gjennomført, og vi er trygge på dette». (borsen.no 22.1.2022).)

- Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG.

(Anm: Utdanningsdirektoratet åpner tilsyn mot Læringsverkstedet etter milliardsalg av barnehager: SKAL GRANSKE EIENDOMSSALG. TILSYN: I 2020 solgte en av landets største barnehagekjeder unna eiendom for 4,25 milliarder kroner. Kunnskapsminister Tonje Brenna er glad for at avtalen nå granskes. Kunnskapsminister Tonje Brenna sier til Klassekampen at hun er fornøyd med at Utdanningsdirektoratet gransker Læringsverkstedet. (klassekampen.no 4.8.2022).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse.

(Anm: Er rige mennesker mere selviske end fattige? Ja, mener flertallet i global undersøgelse. I 49 ud af 60 lande mener flertallet, at riges formue bygger på selviskhed. Holdningen kan være farlig for sammenhængskraften, advarer dansk forsker. (videnskab.dk 12.1.2022).)

(AnmSponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Verdens land rapporterer utslippene sine til FN. (- Utslippene er betydelig underrapportert, ifølge en ny undersøkelse.)

(Anm: Verdens land rapporterer utslippene sine til FN. Et smutthull gjør at tallene er høyere enn vi trodde. Hvor mye klimagasser slipper verdens land ut? Utslippene er betydelig underrapportert, ifølge en ny undersøkelse. (…) Hvor mye klimagassutslipp står hvert land for? Men denne oversikten er langt fra så troverdig som tidligere antatt. Det kommer frem i en undersøkelse fra The Washington Post. Den viser «betydelig underrapportering». Først og fremst i tallene som er selve bærebjelken for hvordan klimakrisen skal løses. Et smutthull bidrar til å skape store sprik i hva som loves – og hva som faktisk skjer. (aftenposten.no 10.11.2021).)

- Humans Are Doomed to Go Extinct.

(Anm: Henry Gee is a paleontologist, evolutionary biologist and editor at Nature. His latest book is A (Very) Short History of Life on Earth (St. Martin’s Press, 2021). Humans Are Doomed to Go Extinct. Habitat degradation, low genetic variation and declining fertility are setting Homo sapiens up for collapse. (…) Half a century on, the threat of nuclear annihilation has lost its imminence. As for overpopulation, more than twice as many people live on the earth now as in 1968, and they do so (in very broad-brush terms) in greater comfort and affluence than anyone suspected. Although the population is still increasing, the rate of increase has halved since 1968. Current population predictions vary. But the general consensus is that it’ll top out sometime midcentury and start to fall sharply. As soon as 2100, the global population size could be less than it is now. In most countries—including poorer ones—the birth rate is now well below the death rate. In some countries, the population will soon be half the current value. People are now becoming worried about underpopulation. (scientificamerican.com 30.11.2021).)

- Beware: Gaia may destroy humans before we destroy the Earth.

(Anm: James Lovelock. Beware: Gaia may destroy humans before we destroy the Earth. (…) I don’t know if it is too late for humanity to avert a climate catastrophe, but I am sure there is no chance if we continue to treat global heating and the destruction of nature as separate problems. That is the wrongheaded approach of the United Nations, which is about to stage one big global conference for the climate in Glasgow, having just finished a different big global conference for biodiversity in Kunming. (theguardian.com 2.11.2021).)

(Anm: The Gaia hypothesis (/ˈɡaɪ.ə/), also known as the Gaia theoryGaia paradigm, or the Gaia principle, proposes that living organisms interact with their inorganic surroundings on Earth to form a synergistic and self-regulatingcomplex system that helps to maintain and perpetuate the conditions for life on the planet. (en.wikipedia.org).)

- Slik kan hvalene bidra til å redde verden fra klimakatastrofe.  (- Hvalbæsj kan gjøre en forskjell for den globale oppvarminga, ifølge forskere.) (- De bidrar med andre ord til å hindre global oppvarming.)

(Anm: Slik kan hvalene bidra til å redde verden fra klimakatastrofe. Se for deg hvor mye en hval på størrelse med et passasjerfly spiser. (…) Hvalbæsj kan gjøre en forskjell for den globale oppvarminga, ifølge forskere. (…) Hvalbæsj er en viktig kilde til næringsstoffer i åpent hav. Det gjødsler økosystemer som binder karbondioksid. De bidrar med andre ord til å hindre global oppvarming. – Våre funn viser at dersom vi fikk bestanden tilbake til nivået på begynnelsen av forrige århundre, så ville vi fått tilbake en stor del av de funksjonene havets økosystemer har for å hindre global oppvarming. (nrk.no 15.12.2021).)

- Dominoeffekt kortlagt: Når dyr uddør, kan planterne ikke følge med klimaforandringerne. (- Store dyr er gode til at transportere frø over lange distancer. Når der bliver færre af de store dyr, så får plantearter sværere ved at blive spred og tilpasse sig nye områder.)

(Anm: Dominoeffekt kortlagt: Når dyr uddør, kan planterne ikke følge med klimaforandringerne. Hvis vi ikke passer på dyrene, vil det påvirke hele økosystemer, advarer forskerne bag et nyt studie i Science. Store dyr er gode til at transportere frø over lange distancer. Når der bliver færre af de store dyr, så får plantearter sværere ved at blive spred og tilpasse sig nye områder. Elefanten mæsker sig i træets frugter. Efter festmåltidet sætter kæmpedyret kursen videre, og når måltidet har bundfældet sig, ryger frøene ud af den anden ende, lander på jorden og spirer i et nyt område.  Mekanismen kan måske lyde banal, men faktisk er omtrent halvdelen af alle plantearter afhængige af netop dyr til at sprede deres frø. Derfor har det konsekvenser for økosystemer, når bestandene af mange dyrearter svinder hastigt ind rundt om i verden. Nu har et nyt studie kortlagt, hvordan tabet af fugle og pattedyr påvirker planters mulighed for at tilpasse sig til en varmere jordklode. (videnskab.dk 13.1.2022).)

- Forskarar i Antarktis sjokkerte: Frå 100.000 til null fuglar på to år.

(Anm: Forskarar i Antarktis sjokkerte: Frå 100.000 til null fuglar på to år. I 1984 var det meir enn 400.000 antarktispetrell i fuglefjellet. I 2020 var bestanden krympa til under 100.000. I år var det ingen. (…) – Ei varselklokke frå fuglane – Fuglane fortel oss noko viktig om helsetilstanden til det marine økosystemet. Dette er ei varselklokke. Vi ser at noko er alvorleg gale, det er eit tydeleg signal frå fuglane. Vi må prøve å forstå kva som skjer der, intensivere forskinga både på land og i havet. (nrk.no 21.3.2022).)

- Forskere: Jorden er midt i den sjette massedød. Siden år 1500 kan kloden have mistet hver tiende af 2 mio. dyrearter, mener forskere. Indtil nu har Jorden gennemgået fem ”masseuddøender” af biodiversitet – alle forårsaget af naturfænomener. Men nu mener forskere at kunne dokumentere, at menneskeheden er midt i en sjette, skriver The Independent.

(Anm: Forskere: Jorden er midt i den sjette massedød. Siden år 1500 kan kloden have mistet hver tiende af 2 mio. dyrearter, mener forskere. Indtil nu har Jorden gennemgået fem ”masseuddøender” af biodiversitet – alle forårsaget af naturfænomener. Men nu mener forskere at kunne dokumentere, at menneskeheden er midt i en sjette, skriver The Independent. Det handler om, at planeten i de seneste fem århundreder har undergået store forandringer forårsaget af mennesket – og at det har kostet dyrt, hvad angår mangfoldigheden af dyrearter. Det fremgår af en ny undersøgelse i tidsskriftet Biological Reviews, der er blevet offentliggjort i den forgangne uge. (jyllands-posten.dk 17.1.2022).)

- Greta Thunberg mener klimatoppmøtet begynner å likne på en "pr-kampanje».

(Anm: Greta Thunberg mener klimatoppmøtet begynner å likne på en "pr-kampanje». Den profilerte klimaaktivisten kaller FNs klimakonferanse i Glasgow en fiasko, og mener politikere og næringslivsledere bruker toppmøtet som en "grønnvaskingskampanje." (dn.no 4.11.2021).)

- Barth Eide mener BBC sammenlignet Norge med Saudi-Arabia: – Veldig tendensiøst. (- Klimaministeren avviser at Norge prøver å få FNs klimapanel til å endre synspunkt på fossil energi.)

(Anm: Barth Eide mener BBC sammenlignet Norge med Saudi-Arabia: – Veldig tendensiøst. Klimaministeren avviser at Norge prøver å få FNs klimapanel til å endre synspunkt på fossil energi. Torsdag publiserte BBC en sak som førte til arbeid gjennom natten i det norske Klima- og Miljøverndepartementet. «Dokumentlekkasje avslører hvordan nasjoner driver lobbyvirksomhet for å endre viktig klimarapport», var tittelen hos den britiske allmennkringkasteren. I saken kommer det frem at store produsenter av fossil energi, som Saudi-Arabia, Japan and Australia, prøver å få FN til å tone ned behovet for å gå bort ifra fossilt brennstoff. Norge blir også nevnt i artikkelen: «Norge argumenterer for at FNs forskere bør tillate muligheten for karbonfangst og -lagring som et mulig verktøy for å redusere utslippene fra fossilt brensel», skriver BBC. Kanalen mener lekkasjen «reiser spørsmål» før FNs 26. klimatoppmøte. Det starter i Glasgow neste søndag. Gjennom to uker skal politikere prøve å bli enige om enda mer forpliktende kutt i klimagassene. Bekrefter syn på fangst og lagring Aftenposten intervjuet Espen Barth Eide (AP) fredag ettermiddag. (aftenposten.no 23.10.2021).)

(Anm: Nytt rekordnivå for klimagasser i atmosfæren: – Vi vil se slike rekorder hvert år. (nrk.no 25.10.2021).)

- Etterlyser nødtiltak for å begrense globale temperaturøkninger, gjenopprette biologisk mangfold og beskytte helsen.

(Anm: Atwoli L, H Baqui A, Benfield T, Bosurgi R, Godlee F, Hancocks S, Horton R, Laybourn-Langton L, Monteiro CA, Norman I, Patrick K, Praities N, Rikkert MGO, Rubin EJ, Sahni P, Smith R, Talley NJ, Turale S, Vázquez D. Call for emergency action to limit global temperature increases, restore biodiversity and protect health. BMJ Open. 2021 Sep 5;11(9):e056565.)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?)

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Får millionbot etter at tonnevis med bildekk havnet i sjøen.

(Anm: Får millionbot etter at tonnevis med bildekk havnet i sjøen. Svensk selskap får bot for miljøforurensning i Norge. – En av de største bøtene vi har sett for plastrelatert forsøpling, sier Naturvernforbundet. TONN: Bildet tatt av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark under et uanmeldt tilsyn viser et berg av gummi under vann. (nrk.no 16.2.2022).)

- Bildekka dine slit av nesten to kilo mikroplast i året – elbilar er verstingane. 1,9 kilo mikroplast blir i snitt slite av dekka på norske bilar kvart år, viser utrekningar frå forskarar.

(Anm: Bildekka dine slit av nesten to kilo mikroplast i året – elbilar er verstingane. 1,9 kilo mikroplast blir i snitt slite av dekka på norske bilar kvart år, viser utrekningar frå forskarar. Spesielt elbileigarar kan spara miljøet for mykje. Elbilar er plastsyndarar Dan Gundersen ved Stavanger Dekksenter har drive i dekkbransjen i ei årrekke og har sett utviklinga på nært hald. – Det er ingen tvil om at elbilar slit ned dekka meir enn fossilbilar, fortel han. Ifølge dekkprodusenten Goodyear blir bildekk på elektriske bilar slite inntil 30 prosent raskare enn på tilsvarande fossilbilar. – Våre erfaringar viser at elbilar slit meir på dekk grunna tunge batteri og høgare dreiemoment, seier Per Kristian Nauste, dagleg leiar i Dekkimportørenes forening. (nrk.no 18.2.2022).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

- Oppdrett på land: – Som å fylle Aker Stadion med vann hver fjerde time. (- I 2028 er planen at alle de 48 tankene skal være på plass og i produksjon.) (- Mye av kapitalen kommer fra fond som søker bærekraftige investeringer.)

(Anm: Oppdrett på land: – Som å fylle Aker Stadion med vann hver fjerde time. Oppdrett på land krever enorme mengder vann. Når Salmon Evolution får ferdig sitt anlegg utenfor Molde, kreves sjøvann tilsvarende et helt Aker stadion hver fjerde time. I mars skal det etter planen skal være fisk i de første tankene i Hustadvika utenfor Molde. I 2028 er planen at alle de 48 tankene skal være på plass og i produksjon. Den landbaserte oppdrettssatsingen Salmon Evolution utenfor Molde har hentet over to milliarder kroner i finansmarkedene. Mye av kapitalen kommer fra fond som søker bærekraftige investeringer. (tu.no 14.2.2022).)

- Artsutryddelse på en tallerken. Den norske villaksen er nå på lista over truede og utsatte dyrearter.

(Anm: Jostein Henriksen, redaktør, Oppstrøms. Bjørnar Neteland, Searun. Artsutryddelse på en tallerken. Den norske villaksen er nå på lista over truede og utsatte dyrearter. Det er et gedigent nederlag for norsk naturforvaltning. TRUET: I to tiår har rømt oppdrettslaks og lus fra oppdrettsanlegg blitt identifisert som villaksens største trussel. Likevel har vi ikke gjort noe med det, skriver kronikkforfatterne, og får støtte fra en rekke andre miljøvernere. I dag rødlistes den atlantiske laksen i Norge, og det er ikke til å tro. Laksen er et ikonisk norsk dyr. Den er avbildet på helleristninger i Alta og figurerer i Norrøn mytologi. Laksen utgjorde en vesentlig del av næringen til de som fulgte isen til Norge, og i århundrer var den en hjørnestein i norsk husmannskost. På 1800-tallet ga den opphav til Norges første turistindustri som fremdeles genererer milliardbeløp i bortgjemte norske elvedaler. I dag er fisken en livsstil for alt fra bygdefolk og fiskebomser til finansfolk og kongelige. (nrk.no 24.11.2021).)

- Laksen vokser dårligere i havet nå enn før. (- Varmere vann, mindre mat og mer lakselus påvirker villaksens vekst negativt.)

(Anm: Laksen vokser dårligere i havet nå enn før. Varmere vann, mindre mat og mer lakselus påvirker villaksens vekst negativt. Villaksen er en vandrer. Den formerer seg i elvene der eggene klekker, og ungene lever de første årene sine. Deretter vandrer den ut i Norskehavet på jakt etter mat for å vokse seg stor. Men fra 1980-tallet har villaksen gradvis vokst mindre og mindre i havet. Fra rundt 2005 registrerte mange laksefiskere at laks som vendte tilbake til elvene var små og tynne. I en ny studie med data fra 13.000 laks fra Etneelva i Hordaland har forskere sett klare reduksjoner fra tiår til tiår. (forskning.no 7.5.2022).)

- Vill atlantisk laks i norske elver opplevde brå reduksjon i kroppsstørrelse i 2005.

(Anm: Wild Atlantic salmon in Norwegian rivers experienced abrupt reduction in body size in 2005. A team of researchers affiliated with several institutions in Norway has found that wild Atlantic salmon in many Norwegian rivers experienced an abrupt reduction in body size in 2005 after their first year at sea. In their paper published in the journal Science Advances, the group notes that there was also a decline in the number of salmon that returned to their river home. (phys.org 7.3.2022).)

(Anm: Vollset KW, Urdal K, Utne K, Thorstad EB, Sægrov H, Raunsgard A, Skagseth Ø, Lennox RJ, Østborg GM, Ugedal O, Jensen AJ, Bolstad GH, Fiske P. Ecological regime shift in the Northeast Atlantic Ocean revealed from the unprecedented reduction in marine growth of Atlantic salmon. Sci Adv. 2022 Mar 4;8(9):eabk2542.)

- Graveprosjektet om lakseoppdrett ble til bok: – Nå blir vi tatt på alvor. (- Boikottet av næringen.)

(Anm: Graveprosjektet om lakseoppdrett ble til bok: – Nå blir vi tatt på alvor. Simen Sætre deler sine metoder. Simen Sætre sluttet som journalist i Morgenbladet i 2018 for å skrive bøker på fulltid. – Selv om jeg jobber med bøker, er jeg ikke så langt unna journalistikken, sier han. Tidligere Morgenbladet-journalist Simen Sætre ble forfatter på fulltid etter at graveprosjektet om oppdrettslaks ble til bokavtale. Det fire år lange dypdykket i laksenæringen resulterte i boka «Den nye fisken», som ble utgitt i fjor høst. Prosjektet ble til i 2016, da Sætre fremdeles jobbet som journalist i Morgenbladet. Sammen med Kjetil Østli, som startet Harvest Magazine noen år tidligere, satte Sætre i gang et graveprosjekt på tvers av redaksjonene. – Kjetil og jeg har tidligere jobbet sammen i Aftenposten, og før det var vi i militæret sammen. Vi har hatt det mye gøy på jobb, og ville sette i gang noe nytt sammen. I Morgenbladet dekket vi forskning, men vi slet med å knekke koden for gravesaker. Harvest var på den andre siden opptatt av å dekke miljø, sier Sætre til Journalisten. (…) Boikottet av næringen Funnene resulterer i artikkelserien «Mørke motkrefter» som ble publisert parallellt i Morgenbladet og Harvest Magazine. (morgenbladet.no 7.2.2022).)

- Døde bakterier i fisketarmen kan stamme fra fôret. Forskere vet lite om bakteriene i fiskens tarm, men studier viser at fôret påvirker tarmfloraen til oppdrettslaks.

(Anm: Døde bakterier i fisketarmen kan stamme fra fôret. Forskere vet lite om bakteriene i fiskens tarm, men studier viser at fôret påvirker tarmfloraen til oppdrettslaks. I tarmen til dyr er det et yrende liv med bakterier, såkalt tarmflora, som spiller inn på fordøyelsen og helsen til dyret. Å studere tarmfloraen er derfor en interessant del av forskningen på fôr til dyr, også til oppdrettsfisk. Det hele startet med at forskere i forskningsinstituttet Nofima gjorde forsøk der de fôret oppdrettslaks over tid og målte blant annet fiskens fôrutnyttelse, vekst og bakterieprofil i tarmen. En helt vanlig type forsøk, der metodene de brukte var etter nåtidens vitenskapelige standard. Men forskerne fikk mistanke om at bakteriene de angivelig fant i tarmen til laks, var feil. (…) Karlsen og Rud mener vi har en vei å gå for å forstå hvilken rolle bakteriene i fiskens tarm har for fordøyelsen av fôret og videre innvirkning på fiskens helse. Referanse: Christian Karlsen mfl: Feed microbiome: confounding factor affecting fish gut microbiome studiesISME Communications, 2022. Doi.org/10.1038/s43705-022-00096-6. (forskning.no 11.3.2022).)

- Lakseeventyret: En historie om korttenkthet. (- Naturen er komplisert for oss, den er stor og forunderlig, og når noe først er forandret, kan det som var, bli borte for alltid.)

(Anm: Simen Sætre, forfatter. Kjetil Østli, forfatter. Lakseeventyret: En historie om korttenkthet. Simen Sætre og Kjetil Østli er forfattere av boken «Den nye fisken». En historie om et land som fant opp en fisk, de velsignelser og prøvelser det ga – og noen lærdommer å trekke. Det snakkes og skrives om noe som heter «lakseeventyret». Ordet dukker opp i reklamer, hos politikere, endog i historiebøker, men hvordan lyder det? Det er visst aldri skrevet ned. Og når ingen har gjort det, kan vi like godt gjøre det selv. Det kunne begynne slik: I et land i en tid for ikke lenge siden fant menneskene ut at de ville lage en ny fisk. De samlet inn de beste laksene fra alle landets elver og lot dem svømme i store kar. Og så begynte vitenskapsmenn å røre i grytene. De parret de største laksene med de feiteste og tammeste, og lot den nye fisken leve i nøter i havet. Den flotte nye fisken ble en lykke for landet. Folk på kysten smilte igjen, fiskere som hadde mistet jobben, fikk nye ting å gjøre. Hus ble pusset opp, folk kom flyttende, og de som fikk dyrke opp den nye fisken i sine nøter, fikk respekt og stor rikdom. (…) Vi tenker kortsiktig, og vi blir grådige. Vi lar oss rive med og tar avgjørelser på svakt grunnlag. Naturen er komplisert for oss, den er stor og forunderlig, og når noe først er forandret, kan det som var, bli borte for alltid. Husk det når du setter deg store mål, om nye vesener, femdoblinger og alt det som omskaper naturen – hvis ikke kan dine velsignelser ende som prøvelser. (aftenposten.no 22.12.2021).)

- Veterinærinstituttet roper varsko om dyrevelferd i laksebransjen – mener bransjen har et grunnleggende «livsstilsproblem». (- Dødeligheten er altfor høy, og velferdssituasjonen for norsk oppdrettsfisk er ikke god nok, mener Veterinærinstituttet.) (- Dødeligheten i sjøfasen var på 15,5 prosent, et tall som er lite endret de seneste fem årene.)

(Anm: Veterinærinstituttet roper varsko om dyrevelferd i laksebransjen – mener bransjen har et grunnleggende «livsstilsproblem». Dødeligheten er altfor høy, og velferdssituasjonen for norsk oppdrettsfisk er ikke god nok, mener Veterinærinstituttet. Nær 450 millioner laks og ørret svømmer til enhver tid i norske oppdrettsanlegg, i tillegg til noen titalls millioner rensefisk som spiser lakselus. De har det ikke bra nok, mener Veterinærinstituttet, som tirsdag publiserte sin årlige fiskehelserapport. – Mange gjør en stor innsats og får gode resultat i sitt arbeid mot lus og sykdomsutfordringer. Likevel, samlet sett gjør oppdrettsnæringen det fortsatt for dårlig på helse og velferd, skriver avdelingsdirektør Edgar Brun i forordet som har overskriften «Det går på fiskehelsa løs». Instituttet viser til at dødeligheten er for høy, sykdommene er for mange (og økende) samt at problemene med lakselus og påkjenning ved behandling mot den vedvarer. (…) Ingen bedring I 2021 døde det 54 millioner laks i sjøfasen. I tillegg døde det over 30 millioner laks i settefiskfasen (altså på land) pluss over 30 millioner rensefisk. Dødeligheten i sjøfasen var på 15,5 prosent, et tall som er lite endret de seneste fem årene. (dn.no 8.3.2022).)

- Lakseoppdrett: Tid for et opprør. (- Den norske villaksen er på rødlista over utsatte dyrearter.) (- Oppdretterne av industrilaks bader i penger.)

(Anm: Lakseoppdrett: Tid for et opprør. Den norske villaksen er på rødlista over utsatte dyrearter. Oppdretterne av industrilaks bader i penger. Det er tid for et opprør, skriver John O. Egeland. (…) Et godt eksempel er dødeligheten. Stadig flere laks dør i norske merder. I 2020 døde nesten 50 millioner laks før de nådde slaktevekten. Enda flere settefisk døde. Etter at lakselusa ble immun mot giftstoffene næringen pøste ut i norske fjorder, ble rensefisk en av løsningene. Ifølge forfatterne dør 137 000 rensefisk i norske oppdrettsanlegg hver dag. Når det gjelder laks er en vanlig dødsårsak at hjertet sprekker, blant annet fordi et hjertevirus finnes i nesten all oppdrettslaks. (dagbladet.no 29.12.2021).)

- Norske rømlinger har forpestet villaks i Sverige.

(Anm: Norske rømlinger har forpestet villaks i Sverige. Gener fra norsk oppdrettslaks er funnet i laks i flere elver på den svenske vestkysten. Svært skadelig for bestanden, mener forsker. – Det er trist. Vi vet jo at det å krysse inn oppdrettslaks med villaks får negative konsekvenser, sier Sten Karlsson. Han er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning. (nrk.no 2.1.2022).)

- Alle er enige om at dette «gørret» er trafikkfarlig – men ingen gjør noe med det. Avrenning fra laksetransport på veiene er ulovlig.

(Anm: Alle er enige om at dette «gørret» er trafikkfarlig – men ingen gjør noe med det. Avrenning fra laksetransport på veiene er ulovlig. Men i over ti år har sjømatnæringen og transportnæringen pekt på hverandre. Daglig kjører vogntog fulle av laks langs hele Norge. Laksen er pakket i is og når den smelter, renner vannet rett ut på veien. På vinteren fryser blandingen av fiskeblod og vann til is, men også på sommeren kan fiskeslammet føre til glatte og svært trafikkfarlige veier. Dessuten er avrenningen et miljøproblem, ifølge Statens vegvesen. Dette har vært et velkjent problem i over ti år, men fortsatt ser Vegvesenet ingen bedring på veiene. Hvert eneste år blir nemlig hundrevis av vogntog stoppet i kontroller. (nrk.no 5.2.2022).)

- Norsk fiskeoppdrett har «betydelige utfordringer», ifølge ny rapport. I fjor døde 54 millioner laks i oppdrettsanlegg i havet. Hovedårsaken til at 15,5 prosent av all oppdrettslaks døde er for dårlig helse og velferd i norsk oppdrett, konstaterer Veterinærinstituttet i sin nye rapport om næringen.

(Anm: Norsk fiskeoppdrett har «betydelige utfordringer», ifølge ny rapport. I fjor døde 54 millioner laks i oppdrettsanlegg i havet. Hovedårsaken til at 15,5 prosent av all oppdrettslaks døde er for dårlig helse og velferd i norsk oppdrett, konstaterer Veterinærinstituttet i sin nye rapport om næringen. Antallet døde laks i 2021 er enda høyere enn i rekordåret 2019. Det året fikk en algekatastrofe i Nordland og Troms alene skylda for åtte millioner døde laks. –Vi velger ved denne rapportfremleggelsen å si fra tydeligere enn før om at det ikke står bra til for den norske oppdrettslaksen. Det sier administrerende direktør Torill Moseng ved Veterinærinstituttet i en pressemelding. Hun mener at oppdrettsbransjens fokus på vekst nå går på helse løs for laksen. – Det er vår plikt å si fra om dette, og det er vårt faglige råd til myndighetene at det innføres klarere krav til helse og velferd i reguleringen av næringen, fortsetter lederen for den offentlige etaten som er satt til å føre tilsyn med fiskeoppdretterne. Flere årsaker Veterinærinstituttet peker i Fiskehelserapporten 2021 på flere årsaker til den høye dødeligheten i merdene. En årsak er den ofte hardhendte framferden mot laksen under behandlingen mot lakselus. Denne behandlingen kan stresse laksen til døde. En svekket fisk kan også bli lettere mottakelig for sykdommer. (forskning.no 12.3.2022).)

- Innlegg: Steriliser oppdrettslaksen, så berger vi villaksen. Genredigert oppdrettslaks er ikke tillatt i dag, men denne teknologien gjør det mulig å endre genene i fisken slik at den ikke utvikler kjønnsceller.

(Anm: Øivind Andersen, Nofima, og Helge Tveiten, UiT Norges arktiske universitet. Innlegg: Steriliser oppdrettslaksen, så berger vi villaksen. Genredigert oppdrettslaks er ikke tillatt i dag, men denne teknologien gjør det mulig å endre genene i fisken slik at den ikke utvikler kjønnsceller. Det kan skjerme villaksens gener fra rømt oppdrettslaks. «Steril oppdrettslaks for bevaring av villaksen» høres nesten ut som et slagord, men det er så mye mer enn det. Ny forskning viser at oppdrett av steril laks gir gode resultater for oppdretterne. Den sterile laksen vokser og trives, og skulle den rømme, kan den ikke krysse seg med villaksen. Steril oppdrettslaks kan bli villaksens beste venn. Norge har med sin lange kyststripe store fortrinn innen fiskeoppdrett, som hovedsakelig foregår i åpne merder. Det nytter ikke å kamuflere at mange fisk rømmer fra anleggene. Fiskeridirektoratet la nettopp frem tallene som viste at 70.000 oppdrettsfisk rømte fra anlegg i fjor. Av disse var det 43.000 oppdrettslaks. (dn.no 5.2.2022).)

- Spiser seg mette på oppdrettsfôr – uenig om kvaliteten. Villfisk tar ikke skade av å spise laksefôr, ifølge ny forskning. Fiskere mener dietten påvirker kvaliteten.

(Anm: Spiser seg mette på oppdrettsfôr – uenig om kvaliteten. Villfisk tar ikke skade av å spise laksefôr, ifølge ny forskning. Fiskere mener dietten påvirker kvaliteten. Har du fått en såkalt pellets-sei i garnet? Da har du kanskje sett brune små laksefôrbiter – ikke ulikt hundefôr- som tyter ut av vomma på fisken når den sløyes. Mange beskriver også en forferdelig stank Nye oppdrettsanlegg etableres over hele Kyst-Norge. Og under merdene lever villfisk av «smulene» som synker til bunns. Fôret fraktes også med havstrømmene. Torsk, sei, hyse og andre villfisker som livnærer seg på oppdrettsmat, er derfor blitt langt vanligere. Ifølge Nofima har det ikke noe å si for kvaliteten på villfisken når den kommer på bordet. Men hva sier fiskerne selv? I en Facebook-tråd i gruppa Fiskerinytt med over 230 svar, er det stor uenighet. (nrk.no 9.1.2022).)

- Havforsker: En halv kilo dritt og slam per kilo laks. Oppdrettslaks slipper ut en halv milliard kilo dritt og slam i året, og utslippene kan øke fremover, frykter forskere. (- Ifølge havforskernes beregninger slapp oppdrettslaksen ut om lag 365.000 tonn hard fiskedritt i 2012, og omtrent 450.000 tonn i 2017.)

(Anm: Havforsker: En halv kilo dritt og slam per kilo laks. Oppdrettslaks slipper ut en halv milliard kilo dritt og slam i året, og utslippene kan øke fremover, frykter forskere. – Jo mer planteråvarer i fiskefôret, desto mer kommer ut i andre enden, sier forsker Turid Synnøve Aas i Nofima. (…) En oppdrettslaks slaktes som regel når den veier litt over fire kilo. En vanlig oppdrettslaks legger igjen omtrent to kilo hard avføring på havbunnen mens den vokser opp i sjøen. Og mer kan det bli. (…) Økt motstand Mer utslipp av fiskebæsj i fjordene kan øke motstanden mot oppdrettsnæringen, som har mål om å femdoble produksjonen i løpet av 30 år. – Ja, enhver økning av utslipp fra fiskeoppdrett er ikke bra for fiskerne, for vi høster ressurser i de samme områdene som oppdretterne er i, sier leder Steinar Jonassen i Nordland Fylkesfiskarlag. (…) Ifølge havforskernes beregninger slapp oppdrettslaksen ut om lag 365.000 tonn hard fiskedritt i 2012, og omtrent 450.000 tonn i 2017. Det gir en økning på 20 prosent på fem år, men beregningene er svært usikre, ifølge forskerne DN har snakket med. (dn.no 12.12.2018).)

- Lakseoppdrettere saksøker staten – millionverdier står på spill. (– Norges «Great barrier reef».) (– Det er ikke bare de sårbare korallene vi må verne, men også hele økosystemet rundt og organismene som lever på revet, sier Svensen.)

(Anm: Lakseoppdrettere saksøker staten – millionverdier står på spill. Lakseoppdrettere saksøker staten for å få rett til å drive anlegg i nærheten av et blomkålkorallrev i Nordfjord. Blomkålkorallrevet utenfor Husevågøy omtales som «unikt» av Havforskningsinstituttet. Tre oppdrettere saksøker staten for at de har fått nei til å drive oppdrett utenfor Husevågøy i Kinn kommune. (...) Det er snakk om syv arbeidsplasser og store verdier, sier styreleder Carl-Erik Arnesen i Troland Lakseoppdrett AS. Han uttaler seg på vegne av de tre selskapene. Anlegget er flyttet til et annet sted i Nordfjord, men der er tillatelsen midlertidig, og det er ingen garanti for at de får bli der permanent, ifølge Arnesen. (...) – Norges «Great barrier reef». Undervannsfotografen Erling Svensen omtaler søksmålet fra oppdretterne som et sjokk. Det var Svensen som i 2019 klaget oppdretternes utslippstillatelse inn for Statsforvalteren i Vestland. Statsforvalteren trakk tilbake tillatelsen. Oppdretterne anket til Miljødirektoratet, som fattet det omtalte vedtaket som nå skal opp i retten. – Dette revet er helt spesielt. Du kan godt si det er Norges svar på «Great barrier reef», sier Svensen. Han mener det er sentralt at myndighetene legger til grunn et føre var-prinsipp for oppdrettsbransjen. – Det er ikke bare de sårbare korallene vi må verne, men også hele økosystemet rundt og organismene som lever på revet, sier Svensen. (e24.no 8.1.2022).)

- Mener små og mellomstore bedrifter blir glemt i arbeidet med bærekraft.

(Anm: Mener små og mellomstore bedrifter blir glemt i arbeidet med bærekraft. Mange små og mellomstore bedrifter sliter med å identifisere hva de skal jobbe med når det kommer til bærekraft, erfarer Karoline Bakka Hjertø, leder for bærekraft i Sparebank 1 Østlandet. (finansavisen.no 10.1.2021).)

- Gift fra bildekk kan ha drept denne fisken – nå advarer forskerne. (– I den prøven med høyest konsentrasjon var det 2,7 ganger mer enn den konsentrasjonen som skal til for å drepe 50 prosent av laksen. – Det er viktig at vi tar det her på alvor, sier han.)

(Anm: Gift fra bildekk kan ha drept denne fisken – nå advarer forskerne. Forskere har funnet ut at bildekk inneholder kjemikalier som er svært giftig for fisk. Avrenning fra tuneller og veier kan derfor være en årsak til fiskedød i norske lakseelver. DØD FISK FRA HOMLA: Over hundre døde lakser ble i 2018 funnet i elva Homla. Forskere mistenker nå at gift i avrenninga fra E6 kan være årsaken. (…) I USA har det vært flere episoder med laksedød. En undersøkelse viser at bildekk inneholder kjemikalier som er livsfarlig for laks. Nå ønsker forskere i NINA å finne ut om giften fra bildekkene kan være en fare for den norske laksen. (…) – I den prøven med høyest konsentrasjon var det 2,7 ganger mer enn den konsentrasjonen som skal til for å drepe 50 prosent av laksen. – Det er viktig at vi tar det her på alvor, sier han. (nrk.no 4.2.2022).)

- Klimaforandringer truer danske fisk. Stigende temperaturer truer de fiskearter, vi har i Danmark, særligt i Østersøen, advarer forskere.

(Anm: Klimaforandringer truer danske fisk. Stigende temperaturer truer de fiskearter, vi har i Danmark, særligt i Østersøen, advarer forskere. Nyt studie peger på, at Danmarks klimaudfordring særligt ligger i at passe på vores fiskebestande, som vi risikerer at miste. Østersøen, der i forhod til Nordsøen kun huser få fiskearter, er særligt udsat. (videnskab.dk 27.11.2021).)

- Bakterier som ikke dør av antibiotika, er en trussel.

(Anm: Bakterier som ikke dør av antibiotika, er en trussel. Dette kan være en del av løsningen. Dzung Diep professor Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ingvild Reinseth stipendiat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Viten Bakteriene har egne våpen for å bekjempe infeksjoner. Kanskje kan vi ta dem i bruk selv. Bakterier som ikke lar seg knekke av antibiotika, er en av vår tids største utfordringer. (aftenposten.no 15.4.2021).)

– Det kan bli forbudt å tømme bæsj i Oslofjorden.

(Anm: Det kan bli forbudt å tømme bæsj i Oslofjorden. Resultatet kan bli landets lengste do-kø. Med mindre kommunen tar møkkagrep. Når du er i båt kan du tømme deg rett i fjorden. Det vil flere gjøre noe med. Men det er bare fire tømmestasjoner for båt-septik i hele fjorden. Og de stinker. Badegleden er stor i Oslofjorden om sommeren. Men de færreste vil vel egentlig vite hva som kanskje ligger og dupper i overflaten. (…) Kan bli nasjonalt forbud I Hurdalsplattformen, som er en framforhandla plan mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet for regjeringas arbeid, står det at man vil «innføre forbud mot tømming av septik fra fritidsbåter i hele fjorden». Altså Oslofjorden. Mange Oslo-politikere vil ha et sånt forbud. (dagsavisen.no 23.11.2021).)

- Norsk klimadebatt er for selvopptatt. (- Den norske klimadebatten bærer preg av å være lokal, eller endog individorientert.)

(Anm: Norsk klimadebatt er for selvopptatt. Klimakrisen er et globalt problem som ikke kan løses i Norge. (…) Programledere spurte stadig hvordan klimakrisen kan løses, og politikere ramset opp en rekke nasjonale tiltak som om problemet kan løses av Norge. Det kan det ikke. - Den norske klimadebatten bærer preg av å være lokal, eller endog individorienter. (…) Istedenfor å fokusere på betydningen av de grunnleggende driverne bak økningen av utslippene, bærer den norske klimadebatten preg av å være lokal, eller endog individorientert; alt fra fossilfrie soner for biler i Oslo, til litt mindre kjøtt og færre flyreiser for norske borgere. (nrk.no 8.10.2021).)

- Dette er klodens viktigste person. (- Ett eneste menneske kan avgjøre om vi unngår en klimakatastrofe.) (- Han har nå fått en oppskrift på hvordan.)

(Anm: Dette er klodens viktigste person. Ett eneste menneske kan avgjøre om vi unngår en klimakatastrofe. Han har nå fått en oppskrift på hvordan. Xi Jinping (68) er president i Kina, landets øverste militære leder og aller viktigst, generalsekretær i kommunistpartiet. Det er Kinas kommunistiske parti som styrer landet. I september 2020 erklærte Xi at Kina har som «mål at CO2-utslipp skal ha passert toppen før 2030 og at karbonnøytralitet skal være oppnådd før 2060». Ett år senere ser vi at kinesiske myndigheter mener alvor når det gjelder å redusere utslipp knyttet til forbruk av energi. Den meget energiintensive utvinningen av kryptovalutaen bitcoin kjeppjages ut av landet. Bedrifter og provinser får klar beskjed om kutte energibruken for å oppnå årets mål om reduksjoner. Et annet eksempel på at kineserne mener alvor er at Det internasjonale energibyrået er bedt om å bidra til en plan for det grønne skiftet. IEA la onsdag frem «veikartet», i form av en 304 sider lang rapport. Ekspertene i den Paris-baserte organisasjonen viser ikke bare hvordan Kina kan nå klimamålet. De legger også frem en oppskrift på hvordan landet kan gå enda raskere frem enn målene president Xi har formulert. (dn.no 30.9.2021).)

(Anm: An energy sector roadmap to carbon neutrality in China. (iea.org - Country report — September 2021).)

(Anm: An energy sector roadmap to carbon neutrality in China - Report extract - Executive summary (iea.org - Country report — September 2021).)

- En synder og et offer våkner opp. Knapt noen er en større energi-sløser enn Russland. (- Som verdens tredje største produsent av klimagasser - etter Kina og USA - er det bare USA som så vidt slipper ut mer klimagasser pr. capita.)

(Anm: En synder og et offer våkner opp. Knapt noen er en større energi-sløser enn Russland. Og få steder er konsekvensene av klimaendringer mer dramatiske. Men saakte, saakte, våkner landet til ny erkjennelse, skriver Morten Strand. Ingen land i verden er på samme tid en stor-forurenser og et gigantisk offer for nettopp den samme forurensingen som Russland. Som verdens tredje største produsent av klimagasser - etter Kina og USA - er det bare USA som så vidt slipper ut mer klimagasser pr. capita. Dette til tross for at Russland har mye mindre bil-tetthet og langt lavere velstand enn USA. (…) Russland er etter alt å dømme verdensmester i energi-sløsing. (dagbladet.no 3.11.2021).)

- Kina vil slutte å finansiere kullprosjekter i utlandet.

(Anm: Kina vil slutte å finansiere kullprosjekter i utlandet. Kina vil ikke lenger finansiere kullprosjekter i utlandet, noe som får omfattende betydning for verdens kullindustri. (aftenposten.no 22.9.2021).)

- Harvard gjør fond på flere hundre milliarder fossilfritt.

(Anm: Harvard gjør fond på flere hundre milliarder fossilfritt. De har et større fond enn noe annet universitet i USA. Nå skal det ikke lenger investeres i fossil energi. Brussel (Khrono): Organisasjoner som jobber for at universiteter skal selge seg ut av fossil energi, kunne innkassere en ikke ubetydelig seier tidligere denne måneder. Etter flere år med press, også fra egne ansatte, varslet Harvard University at de ikke lenger vil investere i fossil energi. — Folk følger med på hva Harvard gjør, sa Danielle Strasburger, tidligere student og en av grunnleggerne av Harvard Forward, som har jobbet for nettopp for å gjøre universitetets investeringer fossilfri, til New York Times da nyheten ble kjent. (khrono.no 1.10.2021).)

- Vanskelig å sammenligne klimamål: 20 prosent kutt kan bety 240 prosent pluss. (- Ingen land får beste karakter, mens seks land (Etiopia, Kenya, Marokko, Nigeria, Nepal og Storbritannia) får nest beste karakter, «nesten tilstrekkelig».)

(Anm: Vanskelig å sammenligne klimamål: 20 prosent kutt kan bety 240 prosent pluss. USA vil kutte med 52 prosent, EU med 55 prosent og Kina med 65 prosent. Men hva betyr tallene, og betyr det i det hele tatt å redusere CO₂-utslippene? (…) Economist har sett nærmere på tallene som landene har sendt inn. Deres utregninger viser hvor mye CO₂ de enkelte land må kutte, eller kan øke, under sine egne mål. (…) Ingen land får beste karakter, mens seks land (Etiopia, Kenya, Marokko, Nigeria, Nepal og Storbritannia) får nest beste karakter, «nesten tilstrekkelig». Norge havner, som USA og de fleste europeiske land, i kategorien «utilstrekkelig». Et av målene for toppmøtet i Glasgow er å komme frem til et mer sammenlignbart system for rapportering av mål og kutt. Lykkes det, vil det neste klimatoppmøtet – i Sharm El Sheikh i Egypt i november neste år – få en litt lettere jobb. (nrk.no 30.10.2021).)

- Leder. DN mener: Hva rekordmåneden september bør fortelle politikerne som drømmer om ny industri. Mer industri er svaret. Ingen husker lenger spørsmålet.

(Anm: Leder. DN mener: Hva rekordmåneden september bør fortelle politikerne som drømmer om ny industri. Mer industri er svaret. Ingen husker lenger spørsmålet. (…) Hva vi skal gjøre med det kraftoverskuddet Norge ender opp med i normale værår? Mer industri. Det dummeste vi gjør er å eksportere strømmen i stedet for å videreforedle den, fremholdes det. Ap-leder Jonas Gahr Støre gjentar i et intervju med NTB løftene fra valgkampen om en mer aktiv industripolitikk med satsing på hydrogen og batterifabrikker. Den nærmest maniske klagingen på at landet har for lite industri, står i en pussig kontrast til Norges økende velstand. I august ble eksportverdien av naturgass femdoblet sammenlignet med året før, ifølge tall fra Statisk sentralbyrå. Landet solgte gass for over 38 milliarder kroner, over én milliard kroner per dag. (…) For september er ikke tallene fra Statistisk sentralbyrå klare ennå, men det er ingen tvil om at det går mot nok en rekord. Gassprisene har fortsatt oppover og oljeprisen har kommet etter. Som om ikke det var nok satte salget av atlantisk laks, en annen råvare som til manges store misnøye i liten grad blir videreforedlet i Norge, ny rekord med 7,8 milliarder kroner, ifølge Norges sjømatråd. Norge vasser med andre ord i penger ved å eksportere det som nordmenn har vist seg eksepsjonelt gode på: kunnskapsintensiv produksjon og eksport av råvarer. (…) I et land med et fond som i dag tilsvarer 11.400 milliarder kroner, vil det neppe være noe skrikende behov for valutainntekter heller.  mellomtiden får alle nordmenn glede seg over en måned som gjorde et av verdens rikeste land enda litt rikere. På eksport av råvarer. (dn.no 5.10.2021).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Dansk forskerhold opdager verdens nordligste ø ved et tilfælde.

(Anm: Dansk forskerhold opdager verdens nordligste ø ved et tilfælde. nder en ekspedition i det nordlige Grønland er et dansk forskerhold ved et tilfælde stødt på et stykke land, der menes at være verdens nordligste ø. (…) LÆS OGSÅ: Derfor opstår der nye øer (videnskab.dk 30.8.2021).)

- Dyrearter endrer fasong som følge av klimaendringer.

(Anm: Dyrearter endrer fasong som følge av klimaendringer. Det er ikke bare mennesker som må tilpasse seg et varmere klima. Allerede ser forskerne tegn til at dyelivet påvirkes av endringene. Endringene er så langt sett i varmblodige dyrearter, som har grodd større nebb, lengre ben og større ører for å tåle et varmere klima. Det kommer fram i en ny studie. Den australske ornitologen Sara Ryding ved Deakin University beskriver disse forandringene i en forskningsrapport (Shape-shifting: changing animal morphologies as a response to climatic warming) skrevet av Ryding og hennes kollegaer Marcel Klaassen, Glenn J. Tattersall, Janet L. Gardner og Matthew R.E. Symonds. I tidsskriftet Trends in Ecology and Evolution skriver Sara Ryding om hovedfunnene i studien. (dagsavisen.no 17.9.2021).)

- Hulda Holtvedt drømmer stort om en oliefri fremtid i Norge.

(Anm: Hulda Holtvedt drømmer stort om en oliefri fremtid i Norge. Norge står over for et magtskifte fra en blå til en rød-grøn regering, når landet mandag holder valg til Stortinget. Klima har været det helt store tema. Miljøpartiet De Grønne og dets populære ungdomspolitiker Hulda Holtvedt har gjort sig bemærket med et ultimatum, som mange i det olierige Norge har svært ved at sluge. (jyllands-posten.dk 12.9.2021).)

- Ny rapport: Dette kan skje dersom Norge kutter i olje- og gassproduksjon.

(Anm: Jarand Rystad. Rystad Energy. Jo Husebye. Rystad Energy. Tore Gulbrandsøy, Rystad Energy. Ny rapport: Dette kan skje dersom Norge kutter i olje- og gassproduksjon. Rystad Energy har på vegne av Norsk olje og gass nylig publisert en rapport som viser at langsiktig kutt i norsk olje- og gassproduksjon med stor sannsynlighet vil føre til økte globale klimagassutslipp. Samtidig ser vi at tiltak for å redusere olje- og gassetterspørselen direkte vil være langt mer effektivt for å redusere utslipp. Fire hovedfunn leder frem til vår konklusjon. 1. Kutt i oljeproduksjonen gir marginalt lavere utslipp For det første finner vi at kutt i norsk oljeproduksjon gir marginalt lavere klimautslipp, med en reduksjon på 8 kg CO2 pr. fat olje kuttet. (…) 2. Kutt i gassproduksjonen gir markant høyere utslipp Det andre hovedfunnet er at kutt i norsk gassproduksjon gir markant høyere klimautslipp, med en økning på 26 kg CO2e pr. fat oljeekvivalenter kuttet. (…) 3. Kutt i produksjon av både olje og gass gir økning Kutt i produksjon av både olje og gass (50/50) gir en økning på 9 kg CO2e pr. fat o.e. kuttet. Dette tredje hovedfunnet er relevant fordi Norge i dag produserer ca. 50/50 olje og gass og forventes å fortsatt gjøre det i 2035. (…) 4. Kan gå utover klimateknologien Det fjerde hovedfunnet er at olje- og gassindustrien vil ha mindre incentiv for å investere i klimateknologi, og at teknologispredningen og gjenbruk av infrastruktur blir svekket, hvis produksjonen kuttes eller det settes en sluttdato. (…) Så jo mindre etterspørselsreduksjon ved produksjonskutt, jo større klimaeffekt ved direkte kutt i etterspørsel. (e24.no 31.8.2021).)

(Anm: Call for emergency action to limit global temperature increases, restore biodiversity and protect health. BMJ Open. 2021 Sep 5;11(9):e056565.)

- Kronikk: Redde verden med olje? (- Hvorfor stiller Norsk olje & gass dette spørsmålet til Rystad?)

(Anm: Bård Harstad. Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Kronikk: Redde verden med olje? Rapporten fra Rystad Energy konkluderer med at norsk olje og gass reduserer globale utslipp. Henger dette på greip? Hva blir klimaeffekten om Norge utvinner mindre olje og gass? Organisasjonen Norsk olje & gass har bedt Rystad Energy utvikle et rammeverk for å analysere dette spørsmålet. Rapporten skuffer ikke oppdragsgiver: Analysen konkluderer med at norske kutt trolig vil øke globale utslipp. (…) Rystad Energy har over tid samlet imponerende kunnskap og data for tilbudssiden av olje- og energisektoren. Slike data er uvurderlige når oljepolitikk skal analyseres. Rammeverket til Rystad kan brukes selv om vi endrer på tallene vi putter inn. Analysene kan derfor bidra til en mer nyansert olje- og klimadebatt. (…) Formålet med estimatene er å kunne si noe om klimaeffekten av et politisk styrt kutt i olje og gass, men de har også relevans for nivået på en produksjonsavgift – noe samfunnsøkonomer ville foretrukket. En produksjonsavgift, som reflekterer klimaeffekten av utvinning, vil lett kunne kobles til de skatteendringene regjeringen nettopp har foreslått. Det er også på sin plass å kritisere selve spørsmålet i analysen. Hvorfor stiller Norsk olje & gass dette spørsmålet til Rystad? Spørsmålet og analysen har begrenset relevans, fordi flere økonomer, inkludert meg, først og fremst har tatt til orde for at Norge kan spille en viktig rolle i samarbeid med andre produsenter. Som Rystad innrømmer, ser analysen bort fra signaleffekten ved norske kutt. (dn.no 2.9.2021).)

- Tordner mot oljerapport: - Manipulerende og farlig.

(Anm: Tordner mot oljerapport: - Manipulerende og farlig. Korrupsjonsjeger Eva Joly kaster seg inn i debatten om oljelobbyens forsøk på å påvirke debatten før valget. (…) – Valgmanipulasjon Joly er ikke nådig når hun skal beskrive rapporten. Hun mener det ikke er en ordentlig studie og kaller den «et angrep på vitenskapen». (borsen.no 8.9.2021).)

- Lettkjøpte Stavrum. (- Mener Stavrum at det er riktig at fattige og folkerike land som India, Sør-Afrika og Kina skal bære de høye kostnadene med å legge om sin energiproduksjon før Norge?)

(Anm: Eva Joly, advokat, korrupsjonsjeger og tidligere presidentkandidat i Frankrike for De Grønne. Lettkjøpte Stavrum. FEILAKTIG FREMSTILLING: – Å fremstille Rystad som en ekspert på klimaeffekt er en alvorlig fordreining av Rystads faglige kompetanse, antakelig kun fordi det passer Stavrum og Norsk Olje og gass’ interesser, skriver Eva Joly. Mener Stavrum at det er riktig at fattige og folkerike land som India, Sør-Afrika og Kina skal bære de høye kostnadene med å legge om sin energiproduksjon før Norge?  (…) Stavrum viser til at «tilhengerne av norsk oljekutt viser til en skrivebordsrapport fra 2013». Det er helt feil. Vi viser til en grundig rapport fra 2017 av Norges Statistiske sentralbyrå, SSB, - det fremste uavhengige forskningsmiljøet vi har i landet. Rystad-rapporten, derimot, benytter fem andre studier hvor den seneste er fra 2012, noe Stavrum ikke har fått med seg. (nettavisen.no 11.9.2021).)

- Juristen Eva Joly blir ufrivillig komisk når hun prøver seg som oljeekspert. (- Jeg har lest begge rapportene, og mener at Rystad Energy-rapporten er overbevisende.)

(Anm: Sjefsredaktør Gunnar Stavrum. Juristen Eva Joly blir ufrivillig komisk når hun prøver seg som oljeekspert. MANIPULERENDE: De Grønne-politiker og jurist Eva Joly slakter oljerapport laget av Norges fremste miljø på dette feltet, til tross for at hun ikke finner noen faktiske feil i rapporten. (…) Tilhengerne av norske oljekutt viser til en skrivebordsanalyse fra 2013, mens motstanderne fester mer lit til rapporten Rystad Energy har utarbeidet for Norsk olje og gass. Jeg har lest begge rapportene, og mener at Rystad Energy-rapporten er overbevisende. Den baserer seg på tunge databaser om forholdet mellom pris og etterspørsel, er åtte år nyere, og underbygger godt at kutt i norsk oljeeksport vil føre til høyere utslipp i verden. nettavisen.no 10.9.2021).)

- Sylvi i strupen på oljelobbyen. (- Norges mektigste oljefolk er ikke fossile nok for Sylvi Listhaug.) (- «Drill, baby drill» og «hver dråpe skal opp».)

(Anm: Sylvi i strupen på oljelobbyen. Norges mektigste oljefolk er ikke fossile nok for Sylvi Listhaug. «Drill, baby drill» og «hver dråpe skal opp» er budskapet til Sylvi Listhaug og Frp i valgkampen. Mens nesten alle andre partier snakker om klima, fremstår Frp som det eneste rene oljepartiet. Og det ser ut til å virke. De gikk mest frem i skolevalget, og er også på vei opp på snittet av de nasjonale målingene. Så ivrig etter å være fossil er partileder Sylvi Listhaug, at hun og oljelobbyen er havnet på kollisjonskurs. (vg.no 10.9.2021).)

- Frp bruker upresise ut­slipps­tall for Norge vs. Kina. (- Norge over Kina – foreløpig.)

(Anm: Frp bruker upresise ut­slipps­tall for Norge vs. Kina. Påstand [Kina] har også tatt oss igjen på utslipp per innbygger. Frp. Facebook-video, 13.08.2021 Konklusjon Påstanden er riktig hvis man bruker tall fra petroleum- og energiselskapet BP. Hvis man i stedet bruker utslippstall fra Global Carbon Project, som anerkjente klimaforskere viser til som en mye bedre kilde, ligger Kina fremdeles litt bak Norge i utslipp av CO₂ per innbygger. (…) Kina-argumentet ble også brukt av Ketil Solvik-Olsen (Frp) i Dagsnytt 18 på NRK 9. august, etter at FNs klimapanel lanserte sin delrapport om klimaendringene. Norge over Kina – foreløpig Kina har utvilsomt mye større CO₂-utslipp enn Norge. Men de har også en mye større befolkning. Stemmer det at Kina har større CO₂-utslipp enn Norge målt per innbygger? (faktisk.no 10.9.2021).)

- «KODE RØD FOR MENNESKEHETEN». (— De fleste av oss er ikke i stand til å komme med de gode ideene.)

(Anm: «KODE RØD FOR MENNESKEHETEN». — De fleste av oss er ikke i stand til å komme med de gode ideene. Klimadanningsprofessor Kjellrun Hiis Hauge tror at løpet er kjørt for de fleste av dagens voksne når det kommer til å ta del i klimakampen på et personlig plan. Noe av det verste hun ser er voksne som hånler av engasjerte unge. (khrono.no 5.9.2021).)

(Anm: Callaghan, M., Schleussner, CF., Nath, S. et al. Machine-learning-based evidence and attribution mapping of 100,000 climate impact studies. (…) Abstract Increasing evidence suggests that climate change impacts are already observed around the world. Nat. Clim. Chang. (2021).)

- Oppdretter vil fly laks fra Færøyene til USA: – Uetisk, sier konkurrenten.

(Anm: Oppdretter vil fly laks fra Færøyene til USA: – Uetisk, sier konkurrenten. Mens Bakkafrost starter eget flyselskap for å frakte fersk laks til USA, har den lokale konkurrenten Hiddenfjord kuttet ut all flyfrakt av klimahensyn. (e24.no 14.9.2021).)

- Jubler over MDG-nedtur. - Da var livet verdt å leve igjen.

(Anm: Jubler over MDG-nedtur. - Da var livet verdt å leve igjen. Investor Jan Petter Sissener mener valgresultatet er «så godt som man kunne forvente» for de borgerlige. - Jeg gikk og la meg da det var sikkert at MDG var under sperregrensa. Da synes jeg livet var verdt å leve igjen, sier investor og fondsforvalter Jan Petter Sissener til Børsen dagen etter valget. For etter at valgdirektoratets prognose klokka 21 i går kveld viste at Miljøpartiet De Grønne (MDG) lå an til å få 4,2 prosent, altså rett over sperregrensa, falt oppslutningen sakte, men sikkert utover kvelden. (borsen.no 14.9.2021).)

- De rigeste 10 procent står for halvdelen af CO2-udledningerne. (- Den rige del af verdens befolkning kan være med til at påvirke, hvad der sker på klimaområdet.) (- Men politikerne må også på banen med højere CO2- og flyafgifter, lyder det fra forskere.) (- Der er en stor ulighed i, hvem der er med til at drive klimakrisen, og hvem der så oplever de værste konsekvenser af klimaforandringerne.)

(Anm: De rigeste 10 procent står for halvdelen af CO2-udledningerne. Den rige del af verdens befolkning kan være med til at påvirke, hvad der sker på klimaområdet. Men politikerne må også på banen med højere CO2- og flyafgifter, lyder det fra forskere. Flysæderne optages af en meget lille del af verdens befolkning. Faktisk står én procent af verdens rigeste befolkning for omtrent 50 procent af de udledninger, der er forbundet med fly, viser forskning. Uligheden i verdens CO2-regnskab er tydelig. De 10 procent rigeste af verdens befolkning, som mange af os danskere er en del af, udleder omtrent halvdelen af verdens CO2 fra privatpersoner, mens de 50 procent fattigste kun udleder 10 procent. Det skal der laves om på, hvis vi skal løse klimakrisen, lyder det fra en række forskere i en perspektivartikel i tidsskriftet Nature Energy. Her har forskerne samlet op på, hvordan en lille del af verdens befolkning tegner sig for en stor del af CO2-udledningerne globalt: - Den rigeste 1 procent af verdens befolkning var ansvarlig for udledningen af ​​mere end dobbelt så meget CO2 som den fattigere halvdel af verden i årene 1990 til 2015. - Ifølge en FN-rapport stod den øverste ene procent på kloden for omtrent 15 procent af al udledning i 2015. - De 10 rigeste procent - hvor mange danskere befinder sig - står for godt halvdelen af verdens udledninger af CO2.  - Et studie estimerer, at kun omtrent 2-4 procent af den globale befolkning fløj internationalt i 2018. »Det fortæller en historie om, at der er en stor ulighed i, hvem der er med til at drive klimakrisen, og hvem der så oplever de værste konsekvenser af klimaforandringerne,« konstaterer førsteforfatter Kristian Steensen Nielsen, der forsker i miljøpsykologi ved University of Cambridge i England, til Videnskab.dk. (videnskab.dk 30.9.2021).)

(Anm: The global scale, distribution and growth of aviation: Implications for climate change. Global Environmental Change 2020;65 (November 2020, 102194).)

- Nyt studie: Luftforurening er værre for helbredet end antaget.

(Anm: Nyt studie: Luftforurening er værre for helbredet end antaget. Luftforureningen øger ikke kun risikoen for lungekræft, men også risikoen for kræft i leveren. Det er en selvfølge, at det ikke er godt at leve et liv i trafikos og smog. Men et nyt studie, som jeg har været en af hovedkræfterne på, viser, at det er værre end hidtil antaget. Luftforurening ikke bare øger risikoen for kræft i lungerne, som vi allerede ved, men også kræft i leveren og muligvis også i andre organer herunder bryst, blære og tarm. Tidligere studier har indikeret en sammenhæng mellem luftforurening og andre kræfttyper, men nu kan vi endeligt slå fast, at luftforureningen er sundhedsskadelig og forbundet med risiko for leverkræft. Hvert år får 477 danskere leverkræft, og rigtig mange (441) dør af det.  (videnskab.dk 1.10.2021).)

(Anm: So R, Chen J, et al. Long-term exposure to air pollution and liver cancer incidence in six European cohorts. Int J Cancer. 2021 Jul 18.)

- Investor Jens Ulltveit-Moe om Miljøpartiet De Grønnes valgresultat: – En stor skuffelse.

(Anm: Investor Jens Ulltveit-Moe om Miljøpartiet De Grønnes valgresultat: – En stor skuffelse. Investor og stortingskandidat for MDG Jens Ulltveit-Moe tok fly for å rekke partiets valgvake. Overgangen fra Høyre har vært «sjokkartet», forteller han. – Det er klart at det er veldig skuffende at vi ikke kom over sperregrensen – en stor skuffelse. Jeg tror at det i stor grad skyldes at borgerlige velgere gikk til Venstre og heller stemte på dem, sier Jens Ulltveit-Moe, investor og stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne (MDG). (dn.no 13.9.2021).)

- LEDER. Kjære Norge: Hvis ikke dere med 12.000 oljemilliarder kan gjennomføre et raskt grønt skifte, så kan ingen.

(Anm: LEDER. Kjære Norge: Hvis ikke dere med 12.000 oljemilliarder kan gjennomføre et raskt grønt skifte, så kan ingen. Ved valget til Stortinget mandag havde Norge chancen for at tage et stort ansvar på sine brede skuldre og vise olieproducerende lande verden over, at det er muligt at skifte kurs i tide. Men sådan gik det ikke. Det er en vanskelig opgave, men kære Jonas Gahr Støre, du har en forpligtelse til at gå forrest i klimakampen (information.dk 15.9.2021).)

- Klimakamp for økte utslipp?

(Anm: Ketil Solvik-Olsen, nestleder og stortingskandidat, Fremskrittspartiet. Klimakamp for økte utslipp? Venstresidens «radikale klimapolitikk» vil svekke både det globale miljøet og norske interesser. Vi risikerer at den norske «klimakampen» gir økte globale utslipp, svekker norsk økonomi og styrker verdens autoritære energistater. Er utfasing av norsk gassnæring virkelig verdt det? I valgkampen har fagfolk og aktivister drøftet om globale utslipp vil gå opp eller ned dersom Norge faser ut petroleumsnæringen. (aftenposten.no 9.9.2021).)

- Angriper oljelobby: - Reinspikka løgn. (- BREMS: MDG-topp Lan Marie Berg vil bremse overgangene mellom toppverv i politikken og lobbybransjen.)

(Anm: Angriper oljelobby: - Reinspikka løgn. Slår tilbake etter bakholdsangrepet. Krever firedobbel karantene. BREMS: MDG-topp Lan Marie Berg vil bremse overgangene mellom toppverv i politikken og lobbybransjen. ARENDAL (Dagbladet): Lan Marie Berg krever lovendring etter bakholdsangrepet mot MDG-leder Une Bastholm under partilederdebatten i Arendal. Det skjer etter at bransjeforeningen Norsk olje og gass ikke vil fortelle Dagbladet hvor mye de betaler konsulentselskapet Rystad Energy for den omstridte rapporten som ble brukt til å parkere Bastholm under den TV-sendte debatten. Kommunikasjonsleder Maria Barstad Sanner i Norsk olje og gass svarer «på generelt grunnlag» følgende i en SMS: - På linje med veldig mange andre organisasjoner bestiller Norsk olje og gass fra tid til annen utredninger fra ulike kompetansemiljøer, enten til internt bruk i næringen eller for å tilføre offentligheten økt kunnskap. (borsen.no 21.8.2021).)

- Klimaforsinkelse: En større trussel enn klimafornektelse.

(Anm: Bjørn Kjærand Haugland, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I SKIFT. Ann-Kristin Ytreberg, DAGLIG LEDER, STIFTELSEN MILJØFYRTÅRN. Klimaforsinkelse: En større trussel enn klimafornektelse. Vi er ikke redd for klimafornektelse. Med de massive vitenskapelige bevisene for at klimaendringene er reelle og menneskeskapte, er det ikke lenger klimafornekterne som får prege politikk og samfunn. (e24.no 26.8.2021).)

- Klima: Regn på toppen av Grønlandsisen: - Trist og skremmende.

(Anm: Klima: Regn på toppen av Grønlandsisen: - Trist og skremmende. For første gang er det registrert nedbør i form av regn på stasjonen på Grønlandsisens høyeste punkt - 3216 meter over havet. ALDRI REGISTRERT FØR: For første gang er det registrert regn på toppen av Grønlandsisen. Regnet, sammen med plussgradene, førte til at enorme mengder is smeltet 14. og 15. august.  Bildet er fra Ilulissat på Grønland og er tatt 15. mai i år. (dagbladet.no 21.8.2021).)

- Nyt studie: Klimaforandringer giver op til 9 gange større risiko for oversvømmelser som i Tyskland.

(Anm: Nyt studie: Klimaforandringer giver op til 9 gange større risiko for oversvømmelser som i Tyskland. Vesteuropa skal gøre sig klar til at blive hårdt ramt af klimaforandringer – eneste mulige bremseklods er hurtigt at nedsætte udledningen af drivhusgasser, melder forskere. Menneskeskabte klimaforandringer har banet vejen for, at sommerens voldsomme oversvømmelser i blandt andet Tyskland og Belgien kunne finde sted. Risikoen for at blive ramt af den slags ekstreme hændelser er steget mellem 1,2 og 9 gange, siden vi i 1800-tallet begyndte at udlede gasser som metan og CO2 i stor stil. Samtidig er mængden af regn, der vælter ned fra oven, steget med 3-19 procent på grund af den globale opvarmning. (videnskab.dk 24.8.2021).)

- Kritiserer Norges oppførsel i FN: – Skuffende, uforståelig og dypt problematisk. (- Er et sunt miljø en menneskerett? Et mektig FN-organ kan snart ta stilling til dette.) (- Norge har ikke bestemt seg om forslaget – og blir beskyldt for å stikke kjepper i hjulene.)

(Anm: Kritiserer Norges oppførsel i FN: – Skuffende, uforståelig og dypt problematisk. Er et sunt miljø en menneskerett? Et mektig FN-organ kan snart ta stilling til dette. Norge har ikke bestemt seg om forslaget – og blir beskyldt for å stikke kjepper i hjulene. BEKYMRET: Amnesty mener klimaendringene truer muligheten til å beskytte alle menneskerettighetene. – Norges posisjon i denne saken er skuffende, uforståelig og dypt problematisk, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge. Etter flere år med forhandlinger og press fra aktivister og eksperter, er FNs øverste organ for menneskerettigheter nå nær ved å behandle et stort spørsmål: skal en anerkjenne retten til et trygt, rent, sunt og bærekraftig miljø? Hvis FNs menneskerettighetsråd anerkjenner denne retten, er det første gang rådet så tydelig knytter klima og miljø til folks grunnleggende rettigheter. En slik uttalelse er ikke rettslig bindende. Amnesty mener likevel det vil være et sterkt signal og viktig redskap i klimakampen. (nrk.no 30.8.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Bokostnadene kan skyte i været på grunn av overvann, avløp og strømnett.

(Anm: Bokostnadene kan skyte i været på grunn av overvann, avløp og strømnett. Nye krav og infrastruktur med veldig stort behov for utskifting vil få fart på bokostnadene. (tu.no 24.8.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Pillerester i spildevandet skader den danske natur. (- Medicinrester fra antibiotika, p-piller eller antidepressive midler i spildevandet skader naturen og livet i den.)

(Anm: Pillerester i spildevandet skader den danske natur. Medicinrester fra p-piller og antibiotika skader dyr og miljø, siger brancheorganisation. Medicinrester fra antibiotika, p-piller eller antidepressive midler i spildevandet skader naturen og livet i den. Det viser en ny rapport, skriver JydskeVestkysten. Rapporten kommer fra Danva, brancheorganisationen for vandselskaber, samt fra rådgivningsvirksomheden Cowi. Henrik Rasmus Andersen, professor på Danmarks Tekniske Universitet, konstaterer, at vi i Danmark har koncentreret os om at rense spildevandet fra sygehuse. - Men problemet er, at de fleste patienter tager medicinen derhjemme. Dermed stammer kun omkring fire til seks procent af udledningen af medicinrester i spildevand fra hospitalerne, siger han til mediet. Det skader i sidste ende naturen og dyrene i den, fremgår det af rapporten. (jyllands-posten.dk 28.8.2021).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Medicinrester i spildevand og vandmiljø kalder på handling.

(Anm: Medicinrester i spildevand og vandmiljø kalder på handling. En ny rapport fra DANVA giver overblik over situationen, som kalder på, at vi som samfund forholder os til nationale krav til en række miljøfremmede stoffer herunder medicinrester. (danva.dk 11.8.2021).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Fant antidepressiva og smertestillende i krepsdyr på Svalbard. Et forskerteam som ser på fotavtrykket vårt i Arktis, har tatt prøver på arktiske sjødyr og avløpsvann som knyttes til turisme.

(Anm: Fant antidepressiva og smertestillende i krepsdyr på Svalbard. Et forskerteam som ser på fotavtrykket vårt i Arktis, har tatt prøver på arktiske sjødyr og avløpsvann som knyttes til turisme. Funnene viser overraskende legemiddelfunn. Forskere fra SINTEF, Norsk Polarinstitutt og Universitetssenteret på Svalbard har samlet inn prøver fra arktiske krepsdyr i nærheten av Ny-Ålesund. I vår og sommer fant de flere legemidler i ulike konsentrasjoner. – Blant annet ibuprofen fra Ibux, diclofenac fra Voltaren, antibiotika og et antidepressivt legemiddel, forteller SINTEF-forsker Ida Beathe Øverjordet. Målet med prosjektet er å se hvilke avtrykk vi påfører naturen, hvor mye som slippes ut og hvilken betydning det har. Dette vil kunne påvirke framtidig forvaltning i arktiske strøk. – Det er lett å anta at det er så lite folk i området at det ikke er noe problem, men vi fant faktisk en god del legemidler i dyrene, sier forskeren. (gemini.no 2o.1.2021).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Mikroplast fra Europa ender i Det Arktiske Ocean, viser nyt studie. (- Det viser, hvor vigtige havstrømmene er i et område, hvor vi ikke kender plastforurening særlig godt.)

(Anm: Mikroplast fra Europa ender i Det Arktiske Ocean, viser nyt studie. Det har alvorlige konsekvenser for det arktiske økosystem, påpeger dansk forsker. Der er mikroplastpartikler i hele Det Arktiske Ocean. Men hvad det skyldes, at de netop ender der, og hvor de præcist ophober sig, har været uklart. Indtil nu. I et nyt studie publiceret i Scientific Reports viser norske forskere, at det er plast fra europæiske floder, der ender i dele af Det Arktiske Ocean, de nordiske have og Baffinbugten. »Vi ved godt, at plast bliver transporteret med havstrømmene, men det her er et omfattende område, som vi ikke kender særlig godt. Arktis er af gode grunde ikke et sted, der bliver indsamlet så mange prøver,« siger Kristian Syberg, lektor i miljørisiko ved Roskilde Universitet, der har set studiet igennem for Videnskab.dk. »Studiet er rigtig spændende. Det viser, hvor vigtige havstrømmene er i et område, hvor vi ikke kender plastforurening særlig godt. For det er et barskt område,« tilføjer han. (videnskab.dk 18.3.2022).)

(Anm: Huserbråten MBO, Hattermann T, Broms C, Albretsen J. Trans-polar drift-pathways of riverine European microplastic. Sci Rep. 2022 Mar 17;12(1):3016.)

- Fant antidepressiver og smertestillende midler i krepsdyr på Svalbard. (- Funnet er overraskende.)

(Anm: Fant antidepressiver og smertestillende midler i krepsdyr på Svalbard. Til tross for at det er et lite befolket område, har forskerne funnet et stort menneskelig avtrykk i havet utenfor Ny-Ålesund på Svalbard. Funnet er overraskende. (nrk.no 21.1.2021).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- De rike landene forsøker å tvinge fram en rask elektrifisering. Er det lurt? (- Illevarslende tegn.)

(Anm: Øystein Noreng. Bidragsyter. De rike landene forsøker å tvinge fram en rask elektrifisering. Er det lurt? Ikke overraskende har den nylig publiserte rapporten fra IPCC, Intergovernmental Panel on Climate Change, fått betydelig medieoppmerksomhet. I en bredere sammenheng ser det imidlertid ut til å være en del av en rekke hendelser som belyser klimaspørsmålet uten særlig effekt på energibransjen. (…) Illevarslende tegn De fleste utviklingsland, ledet av Kina, prioriterer økonomisk vekst over klimavernet, etter de rike landenes eksempel inntil slutten av forrige århundre. Sør-Afrikas energiminister ønsker en forpliktelse fra rike land til å overføre 750 milliarder dollar årlig. Blant andre har Australia, Brasil, Kina, India, Russland, Saudi-Arabia og Sør-Afrika nektet å revidere betingelsene for utslippskutt. Kina motsetter seg enhver revisjon av Paris-avtalens tekst, og verner om bestemmelsen om å overføre midler. Tegnene er illevarslende for utfallet av COP-26. (tu.no 29.8.2021).)

- Jul uten multekrem. Snart må vi finne oss en ny desserttradisjon på julaften.

(Anm: Bernt- Erik Sæther, professor i populasjonsøkologi ved Institutt for Biologi og direktør for Senter for biodiversitetsdynamikk ved NTNU. Jul uten multekrem. Snart må vi finne oss en ny desserttradisjon på julaften. (…) Da naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009 var kongstanken å ta vare på naturen slik at den blir en varig ressurs for både oss og fremtidige generasjoner. Ja, faktisk pålegger loven myndighetene en plikt til å iverksette tiltak dersom natur er i fare. Da naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009 var kongstanken å ta vare på naturen slik at den blir en varig ressurs for både oss og fremtidige generasjoner. Ja, faktisk pålegger loven myndighetene en plikt til å iverksette tiltak dersom natur er i fare. – Vi befinner oss midt i en naturkrise Det ser jo riktig fint ut på papiret, men sannheten er at håndheving av selve loven har vist seg å være vanskelig. (nrk.no 19.12.2021).)

- Mener Natur og Ungdom organiserer gruveaksjon – nå vil Frp stoppe statsstøtten deres. (- Bjørnstad synes det er problematisk når sivil ulydighet blir brukt til å stoppe et demokratisk fatta vedtak.) (- Han mener at organisasjoner som Natur og ungdom (NU) burde få statsstøtta trukket.)

(Anm: Mener Natur og Ungdom organiserer gruveaksjon – nå vil Frp stoppe statsstøtten deres. Fremskrittspartiet mener organisasjoner som driver eller støtter sivil ulydighet burde få statsstøtta trukket. – Det blir alt for drastisk og feil, sier Natur og Ungdom. – Nå er det på tide å la demokratiet få virke. Dette har storsamfunnet sagt ja til, sier en bestemt Sivert Bjørnstad, næringspolitisk talsperson for Frp. Bjørnstad besøkte aksjonistenes vaktpost i Repparfjorden i Hammerfest. Vaktposten brukes av medlemmene i «Redd Repparfjorden» for å vokte området gruveselskapet Nussir skulle begynne grunnundersøkelser i juli. (…) Bjørnstad synes det er problematisk når sivil ulydighet blir brukt til å stoppe et demokratisk fatta vedtak. Han mener at organisasjoner som Natur og ungdom (NU) burde få statsstøtta trukket. (…) – Det å trekke statsstøtten til NU er utrolig drastisk bare fordi vi støtter sivil ulydighet, sier Gina Gylver, sentralstyremedlem i NU, og legger til:– Det å drive sivil ulydighet er å bruke en demokratisk rettighet og er med på utvikle demokratiet. - Les også: Gruvesjef advarer: Vil kreve millionerstatning fra aksjonistene (nrk.no 23.8.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Britisk rapport: Klimaendringene påvirker oss psykisk.

(Anm: Britisk rapport: Klimaendringene påvirker oss psykisk. Klimaendringene og ekstremvær gir dårligere psykisk helse for mennesker verden over, ifølge en britisk rapport. Penelope Lea (17) mener klimafrykten er underkommunisert. (…) Stigende temperaturer, hyppigere og mer alvorlige ekstremværhendelser gir også dårligere psykisk helse for mennesker verden over, ifølge en rapport fra forskere ved Imperial College London. (…) 57 prosent av unge under 30 år er «ganske» eller «veldig» bekymret for klimaendringene, ifølge en stor Cicero-undersøkelse fra 2019. (vg.no 23.8.2021).)

- Forskere kalder på handling: Ekstreme temperaturer er et voksende sundhedsproblem.

(Anm: Forskere kalder på handling: Ekstreme temperaturer er et voksende sundhedsproblem. I et nyt studie fremlægger internationale forskere en række løsninger, som kan være med til at forebygge, at mennesker dør under ekstreme hedebølger. (videnskab.dk 20 .8.2021).)

- Ny studie slår alarm: Golfstrømmen kan kollapse. (– Tegnene på destabilisering er allerede synlige. Det hadde jeg ikke forventet. Dette er skummelt, sier klimaforsker Niklas Boers, ifølge The Guardian.)

(Anm: Ny studie slår alarm: Golfstrømmen kan kollapse. Det livsviktige havsirkulasjonssystemet i Atlanterhavet kan være i ferd med å stoppe helt opp. – Dette er skummelt, sier forsker. KLIMAENDRINGER: Kongsfjorden har i flere år vært isfri gjennom vintrene, i motsetning til tidligere da det kunne ligge tjukk is her. Varmere atlantisk vann som kommer med Golfstrømmen har gjort fjorden varmere. Havsirkulasjonssystemet som Golfstrømmen er en del av, også kalt AMOC, skal ha svekket seg kraftig i løpet av det forrige århundre. – Tegnene på destabilisering er allerede synlige. Det hadde jeg ikke forventet. Dette er skummelt, sier klimaforsker Niklas Boers, ifølge The Guardian. Boers er forsker ved Potsdam-instituttet for klimaforskning i Tyskland. Han har ledet og forfattet den ferske studien, som torsdag var oppslag i flere av verdens største aviser. (vg.no 6.8.2021).)

(Anm: Boers, N. Observation-based early-warning signals for a collapse of the Atlantic Meridional Overturning Circulation. Abstract The Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC), a major ocean current system transporting warm surface waters toward the northern Atlantic, has been suggested to exhibit two distinct modes of operation. A collapse from the currently attained strong to the weak mode would have severe impacts on the global climate system and further multi-stable Earth system components. Nat. Clim. Chang. 11, 680–688 (2021).)

- Oljelobbyens falske fortelling.

(Anm: Une Aina Bastholm. @Uneaba. Leder MDG. Oljelobbyens falske fortelling. Media og politikere har et ansvar for å bidra til en kunnskapsbasert, politisk debatt. Det er spesielt viktig i høstens store veivalg – om Norge skal slutte å lete etter mer olje og gass. (nrk.no 20.8.2021).)

- Jens Ulltveit-Moe: – Du får ikke til endring uten at du bruker pisk.

(Anm: Jens Ulltveit-Moe: – Du får ikke til endring uten at du bruker pisk. Klimarapporten har satt fyr på debattene under Arendalsuka. Dette mener næringslivslederne må til for å løse krisen. (dn.no 18.8.2021).)

- Frp-Limi: – Uklokt å politisere Oljefondet. (- Hans Andreas Limi mener Oljefondet i dag vurderer klimarisiko i tilstrekkelig grad, og ser ikke behov for å endre mandatet, som Ap vil.)

(Anm: Frp-Limi: – Uklokt å politisere Oljefondet. Frps Hans Andreas Limi mener det er helt unødvendig å kreve nullutslippskutt for Oljefondets investeringer, og advarer om at Aps valgløfte vil politisere fondet. Hans Andreas Limi mener Oljefondet i dag vurderer klimarisiko i tilstrekkelig grad, og ser ikke behov for å endre mandatet, som Ap vil. (…) Støre med valgløfte: Vil innføre nullutslippskrav for Oljefondets investeringer (dn.no 25.8.2021).)

- Oljefondet må kreve nullutslipp, mener ekspertutvalg. (- Oljefondet må innføre krav om nullutslipp fra selskapene det investerer i for å redusere faren for store tap, mener ekspertutvalg.)

(Anm: Oljefondet må kreve nullutslipp, mener ekspertutvalg. Oljefondet må innføre krav om nullutslipp fra selskapene det investerer i for å redusere faren for store tap, mener ekspertutvalg. Leder av ekspertutvalg, Martin Skancke, anbefaler oljefondet å selge seg ut av selskaper som ikke har planer om å bli utslippsfrie. – Klimarisiko er en vesentlig risiko for fondet, og dette bør gjenspeiles i Norges Banks forvaltning. Det sa Martin Skancke da han redegjorde for anbefalingene fra ekspertutvalget han har ledet. Ekspertutvalget var oppnevnt av regjeringen for å finne ut hvordan klimaendringer, klimapolitikk og det grønne skiftet kan påvirke Statens pensjonsfond utland, også kalt oljefondet. Rapporten ble overlevert finansminister Jan Tore Sanner (H) fredag formiddag. (nrk.no 20.8.2021).)

- Tviler på «skremsel-studie» om havstrømmer.

(Anm: Tviler på «skremsel-studie» om havstrømmer. En av verdens viktigste havstrømmer kan være nær kollaps, advarer en ny studie. Men norsk havforsker mister ikke nattesøvnen av den grunn. – Jeg ser ikke noen grunn til umiddelbar bekymring, overskriftene i avisene tatt i betraktning, sier havforsker Marius Årthun ved Universitetet i Bergen til NRK. Han sikter til en nylig publisert studie i anerkjente Nature Climate Change som har skapt overskrifter verden over: Klimakrise: Forskere ser tegn til at Golfstrømmen kollapser, skriver The Guardian. (nrk.no 7.8.2021).)

- Dagens tegning: Verden er ute av balanse.

(Anm: Dagens tegning: Verden er af lave (ude af balance) (jyllands-posten.dk 10.8.2021).)

- Aker-sjef Øyvind Eriksen om norsk oljekutt: - Ingen forskjell på klimautslippene. (- La markedet bestemme, er det korte og konsise svaret.)

(Anm: Aker-sjef Øyvind Eriksen om norsk oljekutt: - Ingen forskjell på klimautslippene. Aker skal de nærmeste årene investere hundre milliarder i en grønn omstilling, men det er ikke snakk om å droppe den fossile satsingen, sier Røkkes høyre hånd. (…) - MDG og AUF har tatt til orde for en sluttdato for norsk oljeproduksjon, hva sier du til det? - La markedet bestemme, er det korte og konsise svaret. Les også: Sjeføkonom advarer mot norsk oljestans: - Vil gi mer skade på miljøet (nettavisen.no 22.8.2021).)

- NOAA: NY VARMEREKORD I VERDEN.

(Anm: NOAA: NY VARMEREKORD I VERDEN. Juli måned var den varmeste måneden som noensinne er registrert i verden, melder USAs hav- og luftetat NOAA. (…) Han sier at den nye rekorden stemmer overens med den bekymringsfulle tendensen man allerede ser i de pågående klimaendringene. Hav- og luftetaten, National Oceanic and Atmospheric Administration, er en etat under USAs handelsdepartement som studerer forholdene i havet og atmosfæren, sender ut værkart og varsler om ekstremvær og gir råd om miljøsaker. (NTB) (dn.no 13.8.2021).)

- Opsigtsvækkende varmerekord på Sicilien undersøges nøje. Meteorologer hos WMO har tidligere ophævet varmerekorder sat forskellige steder i verden. Snegle døde i deres huse, citroner rådnede i træerne, og strømnettet blev sat ud af funktion, da temperaturen steg til 48,8 grader i den lille by Floridia på Sicilien den 11. august.

(Anm: Opsigtsvækkende varmerekord på Sicilien undersøges nøje. Meteorologer hos WMO har tidligere ophævet varmerekorder sat forskellige steder i verden. Snegle døde i deres huse, citroner rådnede i træerne, og strømnettet blev sat ud af funktion, da temperaturen steg til 48,8 grader i den lille by Floridia på Sicilien den 11. august. Den ekstremt varme dag på den italienske ø vakte opsigt langt ud over landets grænser, da den tidligere europæiske varmerekord ligger på 48 grader og blev registreret i Athen i 1977. Men før Floridia kan blive skrevet ind i historiebøgerne for den uudholdelige varme, skal alle oplysninger om den påståede rekord undersøges og bekræftes af Verdens Meteorologiske Organisation, WMO. Det kan tage måneder, før den endelige afgørelse er klar. (jyllands-posten.dk 25.8.2021).)

- Flertall for å fortsette oljeleting i Norge. (- Statsminister Erna Solberg (H) sier at vi bør fortsette å lete så lenge det er lønnsomt.)

(Anm: Flertall for å fortsette oljeleting i Norge. (…) Blant dem som ble spurt i NRK-målingen sier 55 prosent ja til fortsatt leting, mens 32 prosent sier nei. Undersøkelsen er gjort etter FNs klimapanel publiserte sin siste klimarapport mandag. Målingen viser at det ikke er flertall for å slutte å lete etter olje i noen aldersgrupper. Men det er flere blant de yngste under 29 år som er negative til oljeleting enn blant de som er eldre enn 29. Norge skal være et lavutslippssamfunn Statsminister Erna Solberg (H) sier at vi bør fortsette å lete så lenge det er lønnsomt. – Men med den pushen vi har for nye energikilder så vil datoen for når det ikke er lønnsomt lenger komme nærmere, sier Solberg til NRK. (nettavisen.no 15.8.2021).)

- Ny SSB-rapport: Beskjedne økonomiske konsekvenser av redusert oljevirksomhet i Norge.  

(Anm: Ny SSB-rapport: Beskjedne økonomiske konsekvenser av redusert oljevirksomhet i Norge.  En ny rapport fra SSB viser at effekten av en kraftig innstramming i oljepolitikken kun tilsvarer om lag ett års BNP-vekst i løpet av de neste 30 årene, og vil ellers ha beskjedne konsekvenser - på grunn av blant annet styrket konkuranseevne i resten av økonomien. Les mer Les SSBs rapport! (naturvernforbundet.no 27.10.2020).)

(Anm: Makroøkonomiske effekter av politiske tiltak for å redusere norsk produksjon av olje og gass. Konsekvenser av redusert petroleumsvirksomhet. Rapporter 2020/38 (ssb.no 28.10.2020).)

- Jens Ulltveit-Moe. Innlegg: Fjellvettregelen om at det ikke er for sent å snu, kan være en nyttig tanke for den nye regjeringen.  

(Anm: Jens Ulltveit-Moe. Innlegg: Fjellvettregelen om at det ikke er for sent å snu, kan være en nyttig tanke for den nye regjeringen. De nye feltene blir nærmest verdiløse i 2050 om EU og Biden får viljen sin. Leting etter nye felt i dag fremstår som uforsvarlig risikosport. I1893 skrev Sigbjørn Obstfelder:

Jeg ser Jeg ser Jeg er visst kommet på feil klode Her er så underlig.

Dette skrev den norske dikteren Sigbjørn Obstfelder i 1893. Den samme følelsen får jeg i dag, når jeg på samme dag ser at oljeindustrien har rekordoverskudd og at ødeleggende ekstremvær rammer store deler av kloden (dn.no 30.7.2021).)

- Hubbleteleskopet fejrer 31 år med storslået video af døende stjerne.

(Anm: Hubbleteleskopet fejrer 31 år med storslået video af døende stjerne. I anledningen af 31-års-jubilæet for Hubble-teleskopet har astronomer rettet opmærksomheden mod den kortlivede stjerne AG Carinae, der er på bristepunktet til at eksplodere. (Foto: NASA, ESA, STScI). (videnskab.dk 28.4.2021).)

(Anm: Se Jorda som en astronaut. Jorda sett fra ISS. (nrk.no 8.2.2013).)

- »Farlige klimaforandringer er her allerede«: Udenlandske klimaforskere reagerer på ny IPCC-rapport. Vi skal handle nu, lyder opråbet fra klimaforskere verden over. (- »En alarmklokke for menneskeheden.« Sådan beskriver FN’s generalsekretær, António Guterres, betydningen af FN’s klimapanel, IPCC, nye delrapport, der blev præsenteret mandag formiddag.)

(Anm: «Farlige klimaforandringer er her allerede»: Udenlandske klimaforskere reagerer på ny IPCC-rapport. Vi skal handle nu, lyder opråbet fra klimaforskere verden over. (…) »Vi kan ikke længere forvente, at borgere i rigere og mere sikre lande som Canada, Tyskland, Japan og USA er i stand til at overkomme de værste dele af det destabiliserede klima,« siger Katharine Hayhoe til The Guardian,, hvor hun understreger, at »vi alle er i samme båd«. Ikke overraskende har den svenske klima- og miljøaktivist Greta Thunberg også reageret på den nye rapport. Hun skriver blandt andet på Twitter, at rapporten ikke indeholder nogen overraskelser, men at den understreger, at vi står i en nødsituation. (videnskab.dk 9.8.2021).)

- Google Earth time-lapse funksjon skrur klokken tilbake 37 år. (- Det gjør det mulig for folk å se for eksempel tilbaketrekningen av isbreer sammen med global oppvarming, eller avskogingen av Amazonas over tid.)

(Anm: Google Earth time-lapse feature winds clock back 37 years. Google Earth has launched a time-lapse feature that lets users wind back the clock and see how the world has changed over several decades. The feature uses millions of satellite images from the past 37 years to let people scroll through time. It allows people to see, for example, the retreat of glaciers alongside global warming, or the deforestation of the Amazon over time. The company says it is the biggest update to Google Earth in four years. Google Earth uses similar technology to the widely used Maps product, but is more focused on geology and exploration than public transport and directions. Users can access the tool in a web browser, and the feature comes with some pre-packaged virtual tours of an Alaskan glacier melting over the years or forest protection efforts in Brazil. (bbc.com 15.4.2021).)

(Anm: Analysis: Coronavirus set to cause largest ever annual fall in CO2 emissions (carbonbrief.org 9.4.2020)

- MDG-Hansson: – Vi trenger ledere som erkjenner at de faktisk har personlig ansvar!

(Anm: MDG-Hansson: – Vi trenger ledere som erkjenner at de faktisk har personlig ansvar! En beslutning om å produsere mer norsk olje og gass er en beslutning om å øke den globale oppvarmingen enda mer, ekstremværet enda mer og antall tapte menneskeliv enda mer. Om ikke Erna Solberg vet dette allerede, bør hun lese dagens rapport fra FNs klimapanel grundig. (vg.no 9.8.2021).)

- Fremtiden for blått hydrogen. (- Men alle er ikke overbevist, og blått hydrogen kjemper stadig for å bli akseptert som en klimaløsning.)

(Anm: Fremtiden for blått hydrogen. Hydrogen laget av naturgass med karbonfangst og -lagring (blått hydrogen) kan erstatte fossile drivstoff i industri, shipping og tungtransport, men markedet er usikkert. EU håper at hydrogen kan spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet, og i Norge er hydrogen et satsingsområde for regjeringen. Industrien er i bevegelse, og Equinor tar initiativ til storskala utvikling. Men alle er ikke overbevist, og blått hydrogen kjemper stadig for å bli akseptert som en klimaløsning. Det er raske endringer både innen politikk, næring, og teknologi, som setter premissene for fremtidens nullutslippssamfunn. (teknologiradet.no 22.11.2021).)

- Grønt og blått hydrogen er et luftslott.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Grønt og blått hydrogen er et luftslott. Med dagens planer vil verden i 2030 bare produsere en svært liten andel av det klimavennlige hydrogenet vi trenger. Det internasjonale energibyrået er den globale tenketanken for energi. IEA produserer rapporter på løpende bånd for å opplyse myndigheter og offentligheten om hvordan vi ligger an i klimakampen. Den siste i rekken heter Global Hydrogen Review 2021. Budskapet er det samme: Verden gjør ikke nok for å nå målet om netto null utslipp av klimagasser i 2050, heller ikke når det gjelder hydrogen. (dn.no 4.10.2021).)

- Christian jaktar på «blått gull». Varme i store mengder ligg rett under bakken. – Kan erstatta over 20 prosent av straumproduksjonen, seier ekspert på NTNU.

(Anm: Christian jaktar på «blått gull». Varme i store mengder ligg rett under bakken. – Kan erstatta over 20 prosent av straumproduksjonen, seier ekspert på NTNU. (…) Christian Rekve Bryn er hydrogeolog i COWI, og doktorgraden hans skal finna svar på dette spørsmålet. – Det er grunnvatnet som er stjerna i dette prosjektet. Vi borer eigentleg etter «blått gull» i desse tider, med den store energimengda som ligg her nede, seier han. (nrk.no 9.4.2022).)

- Distriktskommuner vil gå fra elbil til hydrogenbil. Ordførere i Øst-Finnmark vil at hydrogenbiler skal bli framtida i Finnmark.

(Anm: Distriktskommuner vil gå fra elbil til hydrogenbil. Ordførere i Øst-Finnmark vil at hydrogenbiler skal bli framtida i Finnmark. Årsaken er tilgang på lokalprodusert hydrogen. Første steg er å bytte ut de kommunale tjenestebilene. Berlevåg i Øst-Finnmark er det eneste stedet i landet det produseres grønn hydrogen. Bare noen mil unna står Vadsø-ordfører Wenche Pedersen og ser på muligheten til å utnytte denne miljøvennlige energibæreren. (…) Planen er å bruke hydrogenbilene som tjenestebiler i hjemmesykepleien og andre funksjoner i kommunene. (nrk.no 12.2.2022).)

- Professor om hydrogeneventyret: – En tapt sak. Opp mot hundre hydrogenprosjekter planlegges i Norge. – Et unødvendig mellomledd i et elbasert samfunn, sier professor. (– Jeg tror vi vil se tilbake på denne perioden som starten på et nytt industrieventyr, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i norsk hydrogenforum til NRK.)

(Anm: Professor om hydrogeneventyret: – En tapt sak. Opp mot hundre hydrogenprosjekter planlegges i Norge. – Et unødvendig mellomledd i et elbasert samfunn, sier professor. Lørdag skrev NRK om de mange planene for hydrogenfabrikker i Norge. Det er så mange planer at norsk hydrogenforum har mistet oversikten. – Jeg tror vi vil se tilbake på denne perioden som starten på et nytt industrieventyr, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i norsk hydrogenforum til NRK. Hun tror hydrogen vil prege personbiler, tung-, sjø og flytransport, samt industrien i fremtiden. Jon Samseth, sivilingeniør og professor i fysikk ved Oslo Met, er på ingen måte enig. – Det er mange sterke hydrogenforkjempere i Europa. Men det er en tapt sak uansett. Pris og kostnad vil bestemme til slutt. – Ingen vil kjøpe hydrogenbuss Professoren mener hovedproblemet ligger i at batteriteknologien går gradvis framover år for år. Ifølge ham vil dette være slutten på hydrogeneventyret, nesten før det har begynt. – Om fem år er det ingen som vil tenke på hydrogen innenfor landtransport. Til neste år lanserer Tesla sin nye lastebil Tesla semi. Da vil du kunne kjøre fullastet fra Trondheim til Bodø uten å lade, sier han til NRK. (nrk.no 13.9.2021).)

- Satser tungt og bredt på hydrogen – leter etter samarbeidspartnere.

(Anm: Satser tungt og bredt på hydrogen – leter etter samarbeidspartnere. General Motors skal utvikle hydrogenvirksomheten utover bilsegmentet og selskapet er på utkikk etter samarbeid med infrastrukturleverandører. (…) Freese sa at GMs mål var å øke bruken av grønt hydrogen, og han håper kostnadene kan reduseres med en oppskalering i produksjon og utnyttelse. Han sa at selskapet også var ute etter å samarbeide med infrastrukturleverandører for å installere flere lokale hydrogenproduksjonssystemer og for å redusere behovet for kostbar hydrogentransport. (finansavisen.no 20.1.2022).)

- Nå kan du koble av strømnettet ved hjelp av hydrogen.

(Anm: Nå kan du koble av strømnettet ved hjelp av hydrogen. Prosjektleder i Trønderenergi, Bernhard Kvaal (t.v.) og forskningsleder Kyrre Sundseth i SINTEF ved anlegget på Byneset. Å produsere og lagre sin egen fornybare energi er en drøm for mange europeiske småsamfunn. På Byneset i Trondheim finner vi et av verdens første pilotanlegg som demonstrerer en slik løsning basert på hydrogen. Å produsere og lagre sin egen fornybare energi er en drøm for mange europeiske småsamfunn. På Byneset i Trondheim finner vi et av verdens første pilotanlegg som demonstrerer en slik løsning basert på hydrogen. Hydrogen blir løftet frem som en viktig energibærer for framtida. På det europeiske kontinentet foregår det nå en kraftig satsing på grunnstoffet. Nettopp «selvforsynt hydrogen» – altså hydrogen som er produsert lokalt for egen bruk, er en del av det lukkede energisystemet som nå er kommet på plass på bonde Lars Hoems to gårder i Trøndelag. Og løsningen skaffer energien som trengs til gårdsdriften – helt uten klimautslipp. Rye på Byneset utenfor Trondheim er nemlig en av tre testarenaer i EU-prosjektet Remote. Hoem, som i egen regi anskaffet en vindmølle i 2015 for å forsyne sine to gårder med energi, ble spurt om å være med i prosjektet, hvor SINTEF og TrønderEnergi også er partnere. (sintef.no 26.10.2021).)

- Sju spørsmål og svar om grøne drivstoff: Dette må du vita om hydrogen og ammoniakk.

(Anm: Sju spørsmål og svar om grøne drivstoff: Dette må du vita om hydrogen og ammoniakk. Bensin, olje og gass inneheld store mengder energi, men slepp også ut mykje CO₂. Ei av dei største utfordringane for å få til det grøne skiftet er å finna ei erstatning som er klimavenleg. (e24.no 15.11.2021).)

- Derfor snakker «alle» om skip på ammoniakk. Nicolai Grieg vil vinne kappløpet om å bygge verdens første ammoniakkskip.

(Anm: Derfor snakker «alle» om skip på ammoniakk. Nicolai Grieg vil vinne kappløpet om å bygge verdens første ammoniakkskip. Selskapet Grieg Edge vil bli først i verden med et skip som skal bruke ammoniakk som drivstoff. De planlegger nå å bygge skipet MS «Green Ammonia», som skal ikke bare gå på ammoniakk men også frakte det. Planen er at tankskipet skal transportere ammoniakk til Svalbard fra et produksjonsanlegg i Berlevåg i Finnmark. Skipet skal også levere ammoniakken direkte til andre skip. Allerede i 2024 skal MS «Green Ammonia» sjøsettes. I jakten på utslippsfrie drivstoff til skipsnæringen er ammoniakk blitt den virkelig store snakkisen. Offshorerederiet Eidesvik på Bømlo jobber også med flere ammoniakkprosjekter. Med ammoniakk som drivstoff vil skipene kunne seile uten utslipp. (e24.no 19.11.2021).)

- Med dette flyet skal man kunne reise uten flyskam.

(Anm: Med dette flyet skal man kunne reise uten flyskam. Og tidspunktet nærmer seg, ifølge Airbus. – Vi trenger ikke endre fysikkens lover. Tidspunktet for når vi kan fly utslippsfritt nærmer seg, ifølge Airbus. (dn.no 17.10.2021).)

- 'Har IEA misforstått hva som skjer? Byrået setter ufattelig høye hydrogenmål, og klandrer deretter land for ikke å møte dem' The Recharges synspunkt.

(Anm: 'Has the IEA lost the plot? Agency sets impossibly high hydrogen targets, then blames countries for not meeting them' The Recharge View | International Energy Agency report says governments are not doing enough to promote the production and usage of H2 that would be needed to reach net-zero emissions by 2050 (rechargenews.com 5.10.2021).)

(Anm: Global Hydrogen Review 2021 (iea.org Technology report — October 2021).)

- Thina Saltvedt skal vurdere klimavennlige investeringer for staten. (- Thina Saltvedt er sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea. – Slike investeringer kan omfatte skog- og treforedling, fisk og fiskeforedling, karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind og grønn skipsfart, het det i stortingsvedtaket.) (- Utvalget skal levere sin rapport innen utgangen av juni 2022.)

(Anm: Thina Saltvedt skal vurdere klimavennlige investeringer for staten. Utvalget skal vurdere vilkårene og markedet for klimavennlige investeringer. Stortinget ba i juni i fjor regjeringen om å sette ned et utvalg som skulle undersøke mulighetene som finnes for å «fremme klimavennlige investeringer og lange verdikjeder basert på fornybare ressurser i Norge». Nå har utvalget blitt satt, og det er klart at det skal ledes av sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea, Thina Saltvedt, som får med seg representanter fra næringsliv, finans og akademia. – Dette utvalget skal legge grunnlaget for hvordan vi kan styrke rammevilkårene for klimavennlige investeringer i norske bedrifter. For regjeringen er det viktig at næringslivet satser på bærekraftige prosjekter på vei inn i det grønne skiftet, sier næringsminister Iselin Nybø (V). (e24.no 11.8.2021).)

- Hydrogenfabrikker bygges over hele Norge – men salget av hydrogenbil stuper.

(Anm: Hydrogenfabrikker bygges over hele Norge – men salget av hydrogenbil stuper. I 2018 ble det solgt 51 hydrogenbiler i Norge. I fjor beskjedne 15. Til tross for det planlegges det så mange hydrogenfabrikker at ingen har oversikt over antallet. Det mangler ikke på nyheter om hydrogenprosjekter i Norge. Teco 2030 lovte i mars å gjøre Narvik til Norges hydrogenhovedstad. En måned senere lanserte Aker Horizon store planer på Aukra. Tidligere denne uken meldte også Mosjøen seg på hydrogeneventyret gjennom Gen2 Energy. Disse planene er bare toppen av isfjellet. Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i Norsk Hydrogenforum, sier de per nå har kontroll på mer enn 50 hydrogen- og ammoniakkprosjekter i Norge. (nrk.no 11.9.2021).)

-  Erna Solberg: Kommer ikke til å endre politikk på grunn av dagens klimarapport.

(Anm: Erna Solberg: Kommer ikke til å endre politikk på grunn av dagens klimarapport. FNs leder vil at alle land skal avslutte sin leting etter olje og gass. Erna Solberg vil ikke lytte til oppfordringen. Fremleggelsen av dagens klimarapport brakte med seg et gravalvor. FNs klimarapport viser at klimaendringene kan føre til dramatiske konsekvenser. Klimapanelet spår stadig mer intense hetebølger, mer styrtregn, kraftigere orkaner og mer tørke i noen regioner. Forskere sier det ikke er noen tvil om at klimaendringene er menneskeskapte. Hva skal gjøres for å bremse klimaendringene? Oppfordringen fra FNs generalsekretær, António Guterres, var helt krystallklar. – Denne rapporten må bli dødsstøtet for kull og fossile energikilder, før de ødelegger planeten vår, sier han i en uttalelse. Tidligere i år var det internasjonale energibyrået (IEA) ute med samme oppfordring. Også de vil ha stans i oljeletingen. (aftenposten.no 9.8.2021).)

- Ekstrem tørke i Sør-Europa truer jordbruket.

(Anm: Ekstrem tørke i Sør-Europa truer jordbruket. Andelen alvorlige tørkeperioder øker, sier klimaekspert. Flere land i Europa må spare på vannet som følge av langvarig tørke. Hvis det ikke kommer regn snart, frykter bønder at årets avlinger kan gå tapt. (aftenposten.no 9.7.2022).)

- Kloden brenner: - Har mislyktes fullstendig. (- Hvis du er seriøst opptatt av klima, bør man holde seg unna Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, sier Gulowsen.)

(Anm: Kloden brenner: - Har mislyktes fullstendig. Naturvernforbundet mener det er fire partier du må holde deg unna, om du bryr deg om klimaet. (…) Klima-valg Naturvernforbundet håper FNs klimarapport og sommerens naturherjinger verden over kan bidra til at klima blir en toppsak i den kommende valgkampen. De har derfor laget en slags klima-valgomat. - Her kommer det fram at det er de små, tradisjonelle miljøpartiene som kommer best ut. Hvis du er seriøst opptatt av klima, bør man holde seg unna Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, sier Gulowsen. (dagbladet.no 9.8.2021).)

(Anm: FN slår full alarm om klimaendringene: – Verden hørte. Men den lyttet ikke. Er det fortsatt usikkert om klimaendringer er menneskeskapt? Nei, slår FNs klimapanel fast. (aftenposten.no 9.8.2021).)

- Erna vil plante trær for klimaet – møter motstand hos biologer. (– Det vil gi et godt bidrag til å ta opp karbongass i Norge, sier hun.) (- Men det er noe som mangler i regnestykket, mener biolog.)

(Anm: Erna vil plante trær for klimaet – møter motstand hos biologer. Erna Solberg vil plante flere trær for klimaets skyld. Biologer mener det knapt kan kalles klimatiltak. Statsministeren mener vi må bruke mer tre i framtida. Nå tar hun med dette budskapet på valgturne. Høyre vil øke den årlige treplantingen i skogbruket med 10 millioner trær innen utgangen av 2030. – Det vil gi et godt bidrag til å ta opp karbongass i Norge, sier hun. Men det er noe som mangler i regnestykket, mener biolog. - Visste du at EU mener at norsk skogbruk ikke er bærekraftig? Bli klokere her: EU vurderer forbud mot norsk måte å drive skogbruk Bekymret for det biologiske mangfoldet Tre fjerdedeler av karbonet som lagres i den norske skogen ligger under jorda. Når skogen blir hogd ned, forsvinner mye av dette ut i lufta. (nrk.no 5.8.2021).)

- BIOLOGER GÅR KNALLHARDT UT MOT SKOGINDUSTRIENS FLATEHUGST. (- 80 år med flatehugst har endret den norske skogen.)

(Anm: BIOLOGER GÅR KNALLHARDT UT MOT SKOGINDUSTRIENS FLATEHUGST. 80 år med flatehugst har endret den norske skogen. (…) Reiso sammenligner skognæringens holdning til at flatehugst ikke er negativt for truede arter, med 1950-tallets debatt om røyking. – Dette er som tobakksindustriens fornektelse av at røyking er helseskadelig, sier han, og legger til at Artsdatabanken er «krystallklar» på at intensivt skogbruk er den største trusselen for truede arter i skog. Reiso mener, som mange biologer, at skogeiere skal få bruke skogen sin, og at flatehugst kan fungere der det tidligere er flatehugget – bare ikke her i naturskogen. – For artsmangfoldet er dette den verste løsningen, sier han. (dn.no 2.12.2021).)

- Fantastisk og frastøtende. Siden 1970 har vi mistet over 70 prosent av verdens insekter.

(Anm: Fantastisk og frastøtende. Siden 1970 har vi mistet over 70 prosent av verdens insekter. Forskeren Dave Goulsen mener det er god grunn til å burke ord som apokalypse. Anmeldelse: Dave Goulson «Den tause planeten. Insektdøden – og hvordan vi kan avverge den». (dagbladet.no 22.5.2022).)

(Anm: Den tause planeten - insektdøden - og hvordan vi kan avverge den. Forfatter Dave Goulson (ark.no).)

- Bier er utroligt vigtige i forhold til at bestøve fødevarer som grøntsager, nødder og frugt. (- Og nu afslører forskere, at ukrudtsmidler som Roundup er med til at udrydde bierne.)

(Anm: Bier er utroligt vigtige i forhold til at bestøve fødevarer som grøntsager, nødder og frugt. Faktisk bliver 70 af de 100 vigtigste fødevarer på verdensplan bestøvet af de flyvende insekter, skriver Daily Mail. (…) Og nu afslører forskere, at ukrudtsmidler som Roundup er med til at udrydde bierne. (jyllands-posten.dk 26.9.2018).)

- Studie først til å knytte ugressmiddelet Roundup til kramper hos dyr.

(Anm: Study first to link weed killer Roundup to convulsions in animals. A recent report by the United States Centers for Disease Control and Prevention found more than 80 percent of urine samples from children and adults in the U.S. contained the herbicide glyphosate. A study by Florida Atlantic University and Nova Southeastern University takes this research one step further and is the first to link the use of the herbicide Roundup, a widely used weed killer, to convulsions in animals. (phys.org 29.8.2022).)

(Anm: Naraine AS, Aker R, Sweeney I, Kalvey M, Surtel A, Shanbhag V, Dawson-Scully K. Roundup and glyphosate's impact on GABA to elicit extended proconvulsant behavior in Caenorhabditis elegans. Sci Rep. 2022 Aug 23;12(1):13655.)

(Anm: Miljodirektoratet (miljodirektoratet.no).)

- Moderne teknologi kan ikke hamle op med bierne. (- Og selv om ingeniører forsøger at udvikle robotbier, har bierne et forspring på over 100 millioner års evolutionær finjustering.)

(Anm: Moderne teknologi kan ikke hamle op med bierne. Uden bestøvning med insekter ville vores kost blive mere usund, kedelig og mindre farverig. Og selv om ingeniører forsøger at udvikle robotbier, har bierne et forspring på over 100 millioner års evolutionær finjustering. Hver sensommer tynger store mængder ribs og solbær grenene ned på mine bærbuske i haven. Æblerne er også godt på vej. Høsten er frugten af biernes og andre bestøveres arbejde i foråret, da insekterne svirrede mellem de gulgrønne ribs- og solbærblomster og hvide æbleblomster. Men i en verden uden insekter … (jyllands-posten.dk 11.5.2022).)

- Pollenspreiande insekt forsvinn i raskt tempo – det er dårleg nytt for menneskja.

(Anm: Pollenspreiande insekt forsvinn i raskt tempo – det er dårleg nytt for menneskja. Insekt kan vere irriterande plagsame. Men viss vi ikkje tek betre vare på dei bitte små skapningane, kan vi faktisk hamne i verkeleg trøbbel. (…) Det er alvorleg Det betyr krise, og ikkje berre for insekta sjølve. Desse pollinatorane har ei svært viktig rolle – både for samspelet i naturen og for matproduksjonen. Både bier, sommarfuglar, veps, biller, fluger, flaggermus og kolibriar spreier pollen. Dei er avgjerande for reproduksjonen av over tre firedelar av matvekstar og blomstrande plantar, mellom dei kaffi, raps og dei fleste av fruktvekstane våre. For menneske over heile kloden vil færre pollenspreiarar kunne medføre alvorlege konsekvensar. (nrk.no 20.8.2021).)

- Skal overvåge plankton i verdenshavene.

(Anm: DTU-forskere bidrager til stor klimamission i rummet: Skal overvåge plankton i verdenshavene. Forskere fra DTU-Space har en finger – eller et kamera – med i spillet, når en ny NASA-satellit skal gøre os klogere på de store mængder plankton i verdenshavene. (videnskab.dk 22.5.2021).

- Klimaendringer og COVID-19: FN oppfordrer nasjoner til å «restituere seg bedre».

(Anm: Climate Change and COVID-19: UN urges nations to ‘recover better’. “We need to turn the recovery into a real opportunity to do things right for the future” – United Nations Secretary-General. “With this restart, a window of hope and opportunity opens… an opportunity for nations to green their recovery packages and shape the 21st century economy in ways that are clean, green, healthy, safe and more resilient” – UN Climate Chief. (un.org 22.4.2021).)

- Vil jagten efter sjældne mineraler ødelægge den grønne omstilling?

(Anm: Vil jagten efter sjældne mineraler ødelægge den grønne omstilling? Batterier og solcellepaneler kræver mineraler og omfattende minedrift. Udfordringen er at undgå at ødelægge miljøet. (jyllands-posten.dk 5.4.2022).)

- Grønne teknologier kræver rigtig mange råstoffer. (- Bare i en enkelt iphone indgår der over 45 forskellige mineraler som essentielle komponenter.) (- Det drejer sig om nikkel, kobber, lithium, krom, aluminum, grafit og kobolt, men også råstoffer som molybdæn og mangan bruges i flere af teknologierne. En sammenfatning, som Verdensbanken deler.)

(Anm: Grønne teknologier kræver rigtig mange råstoffer. Men udvindingen sker ofte på bekostning af menneskerettigheder. Klimakrisen har sat skub under den grønne omstilling, og det vil i de næste årtier betyde en massiv efterspørgsel på grønne teknologier. Men grønne teknologier kræver råstoffer, og når vi udvinder dem, følger der ofte store konsekvenser med. En af dem er menneskerettighedskrænkelser, som især rammer oprindelige folk og lokalsamfund hårdt. (…) De essentielle råstoffer Mineralske råstoffer dannes ved geologiske processer nede i jorden og bruges i næsten alt, vi omgiver os med; i en bærbar computer, i et boeing fly, i en Vestas vindmølle, i beton, i mad – listen fortsætter i det uendelige. Bare i en enkelt iphone indgår der over 45 forskellige mineraler som essentielle komponenter. Det samme behov for mineralske råstoffer gør sig også gældende for de øvrige grønne teknologier, der eksisterer på markedet i dag. Det fortæller Per Kalvig, geolog og chefkonsulent i Videncenter for Mineralske Råstoffer og Materialer (MiMa) hos Geus. “De grønne teknologier er en-til-en baseret på mineralske råstoffer. Det gælder både i forhold til at producere elektricitet og til at lagre energien”, siger Per Kalvig. (…) Når vi snakker om råstoffer, glemmer vi ofte de almindelige metaller som aluminium og kobber, fordi de allerede bruges i alle mulige andre ting, men de er virkelig vigtige, når det kommer til de grønne teknologier”, siger Richard Herrington, der blandt andet har undersøgt de metaller, som er kritiske for vores moderne økonomi. (danwatch.dk 25.3.2021).)

- Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland.

(Anm: Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland. Eit nederlandsk par blir dei første i Europa som flyttar inn i eit 3D-printa hus. No kan denne måten å bygge på løyse bustadmangelen i Nederland. FLYTTER INN: Harrie Dekkers (t.v.) og Elize Lutz flytta denne veka inn i nytt hus. Huset er bygd av modular som er printa ut på ein fabrikk i Eindhoven. (…) Huset er 94 kvadrat med to soverom. Det kan sjå ut som eit naturleg betonghus, men dette huset er laga med ein 3D-printar i ein fabrikk like ved. Enkelte stader har prentefeil laga særeigne detaljar. (…) Dette er langt frå det første huset som er laga på denne måten. I 2014 bygde eit kinesisk selskap ti hus på 24 timar ved hjelp av teknologien. Også India har fått sitt første 3D-printa hus denne veka. Også der ser dei på slike hus som ei løysing for å gi fleire tak over hovudet, melder Reuters. I USA er det fleire oppstartsbedrifter som jobbar med å lage 3D-hus for massemarknaden. (nrk.no 1.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Dette huset er bygget med gigantisk 3D-printer. (- Det tok 48 timer å printe betongveggene.) (- Men ikke alle i byggebransjen liker ideen.) (- Hele huset stod klart etter 8 dager. )

(Anm: Dette huset er bygget med gigantisk 3D-printer. (…) Selskapet SQ4D ville vise hva som er mulig med printing. (…) Kirk Anderssen, direktør, SQ4D – men du kan se at dette er sterke betongvegger. De tåler orkaner, flom, mugg, ingen problemer. (…) Det tok 48 timer å printe betongveggene. Hele huset stod klart etter 8 dager. Det er rakere og billigere enn å bygge hus på vanlig vis.  Men ikke alle i byggebransjen liker ideen. (nrk/video.no 17.2.2021).)

(Anm: CHANGING THE WAY THE WORLD IS BUILT™. Autonomous Robotic Construction Systems (sq4d.com).)

- Aarhusianske Koncenton har succes med klimaboliger i Odder.

(Anm: Aarhusianske Koncenton har succes med klimaboliger i Odder. Den grønne omstilling er kommet for at blive, og det tjener boliginvestorer lige nu gode penge på, lyder det fra investeringsselskabet Koncenton, som har satset stort på såkaldte "klimaboliger". (jyllands-posten.dk 26.5.2021).)

- Verden er ikke godt nok forberedt på dødelig ekstremvær. Forskere ber om sterkere datamaskiner.

(Anm: Verden er ikke godt nok forberedt på dødelig ekstremvær. Forskere ber om sterkere datamaskiner. Flom, tørke og voldsomme skogbranner har preget verden de siste ukene. Men forskningen har ikke forutsett hvor intenst det ville bli. Men forskere har mislykkes med å forutse intensiteten i ekstremværet som har rammet flere land den siste tiden, ifølge flere forskere BBC har snakket med. De trekker frem flere problemer med klimaforskningen. De sier det trengs sterkere datamaskiner for å gjøre beregninger, at rapportene til FNs klimapanel raskt blir utdatert, og at mer alvorlige fremtidsscenarioer for klimaet ofte får lite oppmerksomhet. Men forskere har mislykkes med å forutse intensiteten i ekstremværet som har rammet flere land den siste tiden, ifølge flere forskere BBC har snakket med. De trekker frem flere problemer med klimaforskningen. (aftenposten.no 23.7.2021).)

- Bildene som sjokkerer en hel verden.

(Anm: Bildene som sjokkerer en hel verden. Klimakrisen er her nå, mener forskere og FN. Her er de dramatiske bildene som viser hvordan ekstremværet har herjet med kloden vår denne sommeren. Denne sommeren går inn i historiebøkene. Flom i mellom-Europa, India og Kina har revet med seg mennesker, hus og minner. Hetebølger og skogbranner har tatt liv i USA, samtidig som Canada har satt nye varmerekorder. I Sibir ødelegger skogbrannene stadig mer, i det russiske myndigheter sier er den tørreste perioden på 150 år. Mens klimagassutslippene fortsetter å øke globalt, er klimaforskere verden over sjokkert over hvor ekstremt været er blitt. Mange av dem har innsett at prognosene de har laget for klimaendringer, ikke er presise nok. Ekstremværet vi er vitne til, som skjer hyppigere på grunn av menneskeskapte klimaendringer, er blitt mer normalt, mener forskere. 13.000 forskere og FN kaller tiden vi er inne i for en klimakrise – climate emergency. Her er 30 bilder som viser deler av vår nye realitet. (vg.no 2.8.2021).)

- Ny arktisk varmerekord – alarmklokkene ringer hos FN. (- Den nye rekorden er på 38 grader celsius, og ble målt i byen Verkhojansk i den østlige delen av Sibir i juni 2020.)

(Anm: Ny arktisk varmerekord – alarmklokkene ringer hos FN. Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) bekrefter at fjorårets varmerekord i Sibir er den høyeste temperaturen som noensinne er målt nord for polarsirkelen. (…) Den nye rekorden er på 38 grader celsius, og ble målt i byen Verkhojansk i den østlige delen av Sibir i juni 2020. Det er en temperatur som ligger hele 18 grader over gjennomsnittstemperaturen i området for denne måneden. (dagsavisen.no 14.12.2021).)

- Korleis kapitalismen bruker opp ressursane våre – gong på gong. (- 29. juli var nemleg den dagen vi har brukt like mykje av naturen, som naturen sjølv skapar i løpet av eit år.) (- Dagen blir kalla verdas overforbruksdag, og han kjem stadig tidlegare på året.) (- Og Noreg er blant dei verste i klassen. Vår overforbruksdag kom allereie 12. april. Med andre ord: Årets Stortingsval må bli eit vendepunkt!)

(Anm: MAILISS SOLHEIM-ÅKERBLOM, leiar for Raudt sitt miljø- og næringspolitiske utval. Korleis kapitalismen bruker opp ressursane våre – gong på gong. Fellesferien er over for i år, og det er også verda sine ressursar. 29. juli var nemleg den dagen vi har brukt like mykje av naturen, som naturen sjølv skapar i løpet av eit år. Dagen blir kalla verdas overforbruksdag, og han kjem stadig tidlegare på året. (…) Resten av året brukar vi av naturen sine reservar. Fortsett vi slik, vil også reservane gå tom. Og Noreg er blant dei verste i klassen. Vår overforbruksdag kom allereie 12. april. Med andre ord: Årets Stortingsval må bli eit vendepunkt! (vg.no 8.8.2021).)

- Temperaturen øker – norsk torsk kan havne i Russland.

(Anm: Temperaturen øker – norsk torsk kan havne i Russland. Forskerne er sikrere på at havet blir varmere i fremtiden. En konsekvens kan være at det viktige torskefisket havner utenfor kysten av Russland om 50 år. Han driver fiske ved Nordkapp på Finnmarkskysten. Det har han gjort i snart 40 år. – I mars måned er det mye større andel gytemoden torsk på Finnmarkskysten, enn det var for 30 år siden, forteller Hansen. På Framsenteret i Tromsø er den nye direktøren ved Havforskningsinstituttet på sitt første offisielle besøk. Nils Gunnar Kvamstø har blant annet bakgrunn som professor i meteorologi. Allerede på 90-tallet beregnet man hvordan havet ville bli varmere i fremtiden. Nå sier Kvamstø at de langt på vei fikk rett. – Man blir sikrere. Når vi ser at vi i fortiden klarte å simulere noenlunde det vi observerer i dag, så tenker jeg at det er et godt tegn på at modellene våre er ganske gode. (nrk.no 7.2.2022).)

- Varmere hav kan tvinge torsken over i russisk sone. (- Tommy Torvanger er konsernsjef i sjømatkonsernet Nergård, som i fjor omsatte for over tre milliarder kroner. Han sier man er mest bekymret for at fisken forsvinner inn i andre lands soner.)

(Anm: Varmere hav kan tvinge torsken over i russisk sone. Klimaendringene kan føre til store endringer, også i norsk fiskerinæring. (…) Mandag la FNs klimapanel (IPCC) frem den første delen av den omfattende hovedrapporten om klimaendringer på kloden. Den viser at oppvarmingen av jordkloden ligger an til å nå 1,5 grader innen 20 år, selv med dype kutt i klimautslippene. Ifølge Cicero-forsker Bjørn Hallvard Samset, som er en av hovedforfatterne i rapporten, vil de største temperaturøkningene blant annet skje i våre nærområder. Han sier havet er veldig følsomt for endringer og at det også forekommer hetebølger i havene. Høyere temperaturer, ekstremvær og økende havnivå vil kunne ramme flere deler av norsk næringsliv. Blant dem som vil kunne merke temperaturendringene hardest er norsk fiske- og oppdrettsnæring. Makrellpine Tommy Torvanger, sjef i fiskerikonsernet Nergård, sier at de har et pågående makrellfiske og at fisken vandrer annerledes enn tidligere. Aldri har de sett makrell lenger nord. De har også sett en økning av makrellstørje i større mengder enn på flere tiår, forteller han. – Det er ting som skjer nå som man lurer på om kan henge sammen med at det blir varmere i havet. Vi ser på det med bekymring, sier han. (dn.no 9.8.2021).)

- Rypemagen stapp full av mark: – Har aldri sett maken gjennom 30 år som jeger. (- Forskerne har lenge forutsett at det kan bli mer parasitter i takt med klimaendringene.)

(Anm: Rypemagen stapp full av mark: – Har aldri sett maken gjennom 30 år som jeger. Geir Gåsland fikk seg en ubehagelig overraskelse da han skulle putte rypa i sekken: Innvollene var stapp fulle av mark. Nå frykter han at parasitten vil spre seg og gi bestanden en knekk. (…) – Der var det helt full av innvollsorm. Det var ingen tegn til verken skitt eller næring, kun orm. Den var helt sprekkeferdig. Jeg har jaktet rype i 30 år, men aldri sett noe lignende. Gåsland har sett andre typer mark i rypene, men aldri i slike mengder. (…) Mer parasitter i nytt klima Forskerne har lenge forutsett at det kan bli mer parasitter i takt med klimaendringene. – Man kan få nye parasitter, eller mer av visse typer, sier professor Rolf Anker Ims ved UiT Norges arktiske universitet. – Det skjer dels fordi parasittene er klimaavhengige, og dels fordi nye dyrearter vandrer nordover og bringer med seg sine parasitter, som igjen kan spre seg til stedegne arter. (nrk.no 13.10.2021).)

- Parasitter som inkuberer ved høyere temperaturer forårsaker sterkere infeksjoner hos fremtidige verter, og skaper en klima-ekko-effekt på tvers av generasjoner av patogener (sykdomsfremkallende organismer).

(Anm: Parasites that incubate at higher temperatures cause stronger infections in future hosts, creating a climate 'echo effect' across generations of pathogens. Key factor may be missing from models that predict disease outbreaks from climate change. Summary: A new study suggests that computer models used to predict the spread of epidemics from climate change -- such as crop blights or disease outbreaks -- may not take into account an important factor in predicting their severity. New research from Indiana University suggests that computer models used to predict the spread of epidemics from climate change -- such as crop blights or disease outbreaks -- may not take into account an important factor in predicting their severity. (sciencedaily.com 16.8.2018).)

- Fisken forsvant fra La Palma flere måneder før vulkanutbruddet. (– Vanligvis er havvannet varmt i overflaten og kjølig under. I år var det motsatt.) (- Lyd påvirker marint liv – Det er ikke utenkelig at fisk kan ha oppdaget forstyrrelser i forkant, sier Frode Vikebø, forskningssjef og oseanograf ved Havforskningsinstituttet.)

(Anm: Fisken forsvant fra La Palma flere måneder før vulkanutbruddet. Fiskere på La Palma forteller at fisken forsvant fra havet flere måneder før vulkanutbruddet på øya. De mener fisken må ha merket vulkanen. – Ikke utenkelig, sier havforsker til NRK. Lavamassene holder rundt 1000–1200 grader når de treffer havet. Der er temperaturen rundt 20. Det voldsomme møtet skaper røyk og giftige gasser som er skadelige for folk på landjorda. Men også under havoverflaten får det konsekvenser. – Vanligvis er havvannet varmt i overflaten og kjølig under. I år var det motsatt. Det var varmt i overflaten, men enda varmere under. Vi skjønte ingenting, sier Nicolás San Luis, som er fisker i Tazacorte på La Palma. (…) – Nå forstår vi, fiskene må ha merket vulkanen, sier San Luis til avisen El Mundo. Lyd påvirker marint liv – Det er ikke utenkelig at fisk kan ha oppdaget forstyrrelser i forkant, sier Frode Vikebø, forskningssjef og oseanograf ved Havforskningsinstituttet. Frode Vikebø ved Havforskningsinstituttet sier fisken kan ha merket at det ville komme et utbrudd. (nrk.no 1.10.2021).)

- Svært giftig fisk oppdaget langs Sørlandskysten.

(Anm: Svært giftig fisk oppdaget langs Sørlandskysten. Nord-Europas mest giftige fiskeart er oppdaget i hopetall langs Sørlandskysten. (Fædrelandsvennen): – De mengdene vi har funnet her nå, er helt utrolig, sier den anerkjente artsfiskeren og bloggeren Asgeir Alvestad til Fædrelandsvennen. Han har den siste tiden fått rundt 30 dvergfjesing på kroken langs strendene ved Sjøsanden i Mandal. Noen av dem helt inne på 20 centimeter grunt vann. Fisken ansees for å være den mest giftige fiskearten i Nord-Europa. (aftenposten.no 27.9.2021).)

- Nytt miljøproblem i Norge: Klimaendringer gjør havet mørkere. (- Nå skal forskere bruke de neste fire årene på å finne ut om det er en krise for økosystemet.) (- Det mørke vannet gjøre det vanskeligere for småfisk, som småtorsk, å finne planteplankton å spise.) (– Har du ikke noe å spise når du er liten, går det dårlig, sier Aksnes.)

(Anm: Nytt miljøproblem i Norge: Klimaendringer gjør havet mørkere. Mørkere hav kan få konsekvenser for småfisken, ifølge professor. Nå skal forskere bruke de neste fire årene på å finne ut om det er en krise for økosystemet. Et kysthav som glitrer i sollyset. Klart vann og krabber. Fisk som vokser og trives. Dette er i ferd med å endre seg. Og det går fort. Noen steder er endringene påfallende, mens andre steder er ikke formørkingen like lett å se med det blotte øyet. Ved Universitetet i Bergen pågår et stort forskningsprosjekt. Det neste fire årene skal både norske og internasjonale forskere undersøke sammenhengene mellom det som skjer i naturen på land og at vannet blir mørkere.(...) Det mørke vannet gjøre det vanskeligere for småfisk, som småtorsk, å finne planteplankton å spise. – Har du ikke noe å spise når du er liten, går det dårlig, sier Aksnes. (nrk.no 31.10.2020).)

- Døden i Oslo F.

(Anm: Døden i Oslo F. Dette er historien om hvordan Oslofjorden ble syk. (aftenposten.no 16.8.2021).)

- Slår alarm: Alge dreper livet i Oslofjorden.

(Anm: Slår alarm: Alge dreper livet i Oslofjorden. Sjøplanter som er viktige for livet i Oslofjorden er i ferd med å forsvinne, advarer forskere. Friskt, grønt ålegress skulle dekket sjøbunnen. Men noe har skjedd. Et gråbrunt grums omgir mye av plantene. Det er en trådalge som kalles lurv. – Her, sier Eli Rinde og holder opp en håndfull som hun har plukket opp fra sjøbunnen utenfor forskningsstasjonen ved Drøbak. Lurven er svært dårlige nyheter for fjorden som allerede er i en dårlig tilstand. (nrk.no 16.6.2021).)

- Oslofjorden dør. (- Oslofjorden hadde hval og tunfisk, mengder av torsk, sild og brisling. Nå er økosystemet en skygge av seg selv.) (- Foreløpig ser Solberg ut til å mene det samme om vern av havet som hun mener om olje og klima: Andre land skal gjøre jobben.)

(Anm: Rasmus Hansson, Oslo MDG Ingri Zeiner Henriksen, Bærum MDG Hanne Lisa Matt, Asker MDG Benedicte Lund, Østfold MDG Harald Moskvil, Vestfold MDG. Oslofjorden dør. Oslofjorden hadde hval og tunfisk, mengder av torsk, sild og brisling. Nå er økosystemet en skygge av seg selv. STOR ENDRING: Oslofjorden var Norges rikeste. Først da torsken forsvant og blåskjellene ble borte over natta, våknet vi, skriver kronikkforfatterne.  (…) Foreløpig ser Solberg ut til å mene det samme om vern av havet som hun mener om olje og klima: Andre land skal gjøre jobben. Norge har til nå vernet 5 prosent av våre farvann. Vi mangler 25 prosent på Solbergs eget mål. Regjeringens ferske stortingsmelding om marint vern har ingen tall- eller tidfestede mål eller planer for nye marine verneområder. Bunntråling er tillatt i verneområdene, i strid med internasjonale krav. (dagbladet.no 23.6.2021).)

- Slik kan hvalene bidra til å redde verden fra klimakatastrofe.  (- Hvalbæsj kan gjøre en forskjell for den globale oppvarminga, ifølge forskere.) (- De bidrar med andre ord til å hindre global oppvarming.)

(Anm: Slik kan hvalene bidra til å redde verden fra klimakatastrofe. Se for deg hvor mye en hval på størrelse med et passasjerfly spiser. (…) Hvalbæsj kan gjøre en forskjell for den globale oppvarminga, ifølge forskere. (…) Hvalbæsj er en viktig kilde til næringsstoffer i åpent hav. Det gjødsler økosystemer som binder karbondioksid. De bidrar med andre ord til å hindre global oppvarming. – Våre funn viser at dersom vi fikk bestanden tilbake til nivået på begynnelsen av forrige århundre, så ville vi fått tilbake en stor del av de funksjonene havets økosystemer har for å hindre global oppvarming. (nrk.no 15.12.2021).)

- Dominoeffekt kortlagt: Når dyr uddør, kan planterne ikke følge med klimaforandringerne. (- Store dyr er gode til at transportere frø over lange distancer. Når der bliver færre af de store dyr, så får plantearter sværere ved at blive spred og tilpasse sig nye områder.)

(Anm: Dominoeffekt kortlagt: Når dyr uddør, kan planterne ikke følge med klimaforandringerne. Hvis vi ikke passer på dyrene, vil det påvirke hele økosystemer, advarer forskerne bag et nyt studie i Science. Store dyr er gode til at transportere frø over lange distancer. Når der bliver færre af de store dyr, så får plantearter sværere ved at blive spred og tilpasse sig nye områder. Elefanten mæsker sig i træets frugter. Efter festmåltidet sætter kæmpedyret kursen videre, og når måltidet har bundfældet sig, ryger frøene ud af den anden ende, lander på jorden og spirer i et nyt område. 
Mekanismen kan måske lyde banal, men faktisk er omtrent halvdelen af alle plantearter afhængige af netop dyr til at sprede deres frø. Derfor har det konsekvenser for økosystemer, når bestandene af mange dyrearter svinder hastigt ind rundt om i verden. Nu har et nyt studie kortlagt, hvordan tabet af fugle og pattedyr påvirker planters mulighed for at tilpasse sig til en varmere jordklode. (videnskab.dk 13.1.2022).)

– FHI advarer mot «kjøttetende» bakterier i Oslofjorden. Ti personer har fått infeksjoner fra «kjøttetende» bakterier etter bading i Oslofjorden i sommer.

(Anm: FHI advarer mot «kjøttetende» bakterier i Oslofjorden. Ti personer har fått infeksjoner fra «kjøttetende» bakterier etter bading i Oslofjorden i sommer. Folkehelseinstituttet ber folk være på vakt dersom et sår endrer seg etter en tur i sjøen, skriver NRK. — Dette såret kan utvikle seg fort, og straks bli ganske alvorlig. Det er viktig at man da sier til legen at man har vært og badet, sier seniorrådgiver Line Angeloff i Folkehelseinstituttet til kanalen. - Les også: Gjett hvor varmt gjennomsnittlig badevann har vært i innerste oslofjord i juli (vartoslo.no 29.7.2021).)

- Advarer badende mot giftige bakterier.

(Anm: Advarer badende mot giftige bakterier. Varmere klima og mer næring er bakterienes drøm. For de som vil bade i sommer kan det i verste fall være farlig. I fjor døde to hunder etter å ha svømt i Akersvannet i Vestfold. Dødsårsaken var giftige cyanobakterier, også kjent som blågrønnalger. Nå har Miljødirektoratet funnet den samme typen i 29 innsjøer. Selv om badevannet kanskje ser innbydende ut, bør du tenke deg om en ekstra gang før du hopper uti. (nrk.no 14.7.2022).)

- Her kan klimaendringer skade drikkevannet. Oppblomstring av giftige blågrønnalger kan bli et problem for drikkevannet vårt noen steder, ifølge vanneksperter.

(Anm: Her kan klimaendringer skade drikkevannet. Oppblomstring av giftige blågrønnalger kan bli et problem for drikkevannet vårt noen steder, ifølge vanneksperter. DRIKKEVANN: Blågrønnalgene i Hillestadvannet er lett å få øye på. Vannet her renner mot Vestfolds drikkevann, Eikeren, men er algemengden er ikke stor nok til å utgjøre skade på vannet, ifølge Vestfold Vann. Høyere temperaturer, varmere vann, mer nedbør og avrenning fra jordbruket kan påvirke kvaliteten på vannet du og jeg drikker. Det viser en rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø. De har laget rapporten for Mattilsynet og skriver at det kan føre til oftere oppblomstring av cyanobakterier, best kjent som blågrønnalger. – Klimaendringer kan også føre til at vi får cyanobakteriearter som vi ikke kjenner til finnes i Norge i dag. Og det kan være at noen av disse er produsenter av giftstoffer. Det sier Ingunn Samdal, som er faglig leder for rapporten. (nrk.no 18.9.2021).)

- Unesco-fjord teppelagt av brunt slim – fenomenet brer om seg langs kysten. (- Botnen er nemleg dekka av eit beige, spindelvev-aktig og slimete teppe.) (- Eit teppe som øydelegg andre formar for liv.) (- Kan algen stoppast?)

(Anm: Unesco-fjord teppelagt av brunt slim – fenomenet brer om seg langs kysten. Forskarar blei overraska over synet som møtte dei på botnen av Nærøyfjorden. Nærøyfjorden i Sogn blir rekna som ein av verdas vakraste fjordar. Så vakker at han i 2005 hamna på UNESCO si liste over verdas kultur – og naturarvstadar. Men under overflata er historia ei heilt anna. Ho er ganske stygg. Botnen er nemleg dekka av eit beige, spindelvev-aktig og slimete teppe. Eit teppe som øydelegg andre formar for liv. Forskarane visste ikkje om problemet, før dei senka ned ei undervassdrone og fanga det heile på film. – Vi blei skikkeleg overraska, seier førsteamanuensis og marinøkolog Marianne Nilsen ved Høgskulen på Vestlandet. Ho likte ikkje det ho såg. (…) Kan algen stoppast? – Denne oppblomstringa er eit teikn på at noko er gale med økosystemet, seier Frithjof Moy. Forskingssjefen i Havforskningsinstituttet fortel at algane høyrer heime i Noreg. Det er først når dei breier om seg dei blir eit problem. Han har sett liknande før. – I år 2000 blei eg skikkeleg overraska då dette skjedde for første gang i Noreg. Det var på Sørlandet, seier Moy. (nrk.no 21.1.2022).)

- Vårt behov for vann tapper gamle underjordiske brønner. Hvor lenge kan de vare? Lokalsamfunn som er avhengige av Colorado-elven står overfor en vannkrise. Lake Mead, elvens største reservoar, har falt til nivåer som ikke er sett siden byggingen av Hoover-demningen for omtrent hundre år siden. (- Dersom akviferer kan holde tritt med vannbehovet kan det brukes bærekraftig.)

 (Anm: Our Need For Water Is Tapping Ancient Underground Wells. How Long Can They Last? Communities that rely on the Colorado River are facing a water crisis. Lake Mead, the river's largest reservoir, has fallen to levels not seen since it was created by the construction of the Hoover Dam roughly a century ago. Arizona and Nevada are facing their first-ever mandated water cuts, while water is being released from other reservoirs to keep the Colorado River's hydropower plants running. If even the mighty Colorado and its reservoirs are not immune to the heat and drought worsened by climate change, where will the West get its water? There's one hidden answer: underground. (…) If aquifers can keep up with the demand, the water can be used sustainably. (sciencealert.com 9.10.2021).)

(Anm: En akvifer er en geologisk formasjon i grunnen hvor bergartene eller sedimentene har stort innhold av grunnvann. Akviferer forekommer i ulike dybder. Når de opptrer nær overflaten, kan vannet nyttiggjøres for eksempel til vannforsyning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Havnespy: Ny spredning av «havnespy»: - Stor trussel.

(Anm: Havnespy: Ny spredning av «havnespy»: - Stor trussel. Den uønskede og giftige arten havnespy fortsetter å spre seg som et tykt teppe på den norske havbunnen. Dette har fått Miljødirektoratet til å ta grep. HAVNESPY: Den uønskede og giftige arten «havnespy» fortsetter å spre seg som et tykt teppe på den norske havbunnen. Video: Leif Bruntveit/Havforskningsinstituttet. Fra det første påviste tilfellet av «havnespy» i Stavanger 2020, har utviklingen hatt en skremmende trend i norske farvann. På kort tid har det blitt observert flere steder på Vestlandet, og den uønskede og giftige arten fortsetter å overta store deler av den norske havbunnen, noe som bekymrer norske havforskere. Det siste tilfellet ble observert 23. november 2021, ifølge Artsdatabanken. - Havnespy sprer seg raskt, og er en stor trussel for naturmangfoldet i norske havområder. Vi synes derfor det er viktig at både privatpersoner og kommersielle aktører som ferdes på havet i disse områdene er klar over situasjonen, og risikoen med å spre havnespy, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet. (dagbladet.no 9.12.2021).)

- Dødeleg art kom snikande under eit skip. Hamnespy kom truleg til Noreg som blindpassasjer på eit skip år tilbake.

(Anm: Dødeleg art kom snikande under eit skip. Hamnespy kom truleg til Noreg som blindpassasjer på eit skip år tilbake. – Vi trur han spreier seg meir i sommar. Det er deprimerande å sjå, seier forskar. Frå den første observasjonen i Stavanger i 2020, har den framande undersjøiske arten «hamnespy» dukka opp ei rekkje stader langs kysten av Vestlandet. Frå Egersund i Rogaland i sør, til Gulen i Vestland i nord. (…) No får Havforskingsinstituttet midlar frå Miljødirektoratet til ytterlegare kartlegging i alle travle hamner, frå svenskegrensa til Trondheimsfjorden. Dei skal også prøve ut metodar som kan overvinne hamnespy. (nrk.no 1.5.2022).)

- Havforskerne har kartlagt invasjonen av den hissige, japanske sjøpungen Didemnum vexillum i Stavanger havn.

(Anm: Fremmedarten havnespy brer om seg i Engøysundet i Stavanger. Havforskerne har kartlagt invasjonen av den hissige, japanske sjøpungen Didemnum vexillum i Stavanger havn. Se resultatet her! (hi.no 3.9.2021).)

- Arten havnespy sprer seg nordover i Norge. (- Den legger seg som store tepper på havbunnen, og fortrenger alle andre arter.) (- Dette kan få store konsekvenser for økologien og naturmangfoldet i norske havområder, ifølge Miljødirektoratet.) (- Dette er et område med mye industri og flere oppdrettsanlegg i nærheten.)

(Anm: Arten havnespy sprer seg nordover i Norge. HAVNESPY: Denne arten legger seg som et teppe på havbunnen, og nå sprer den seg nordover i Norge. Over 100 vannprøver tatt mellom Stavanger og Sognefjorden viser at havnespy har spredt seg lenger nord enn hittil kjent. Det skriver Miljødirektoratet i en pressemelding. Havnespy, eller japansk sjøpung, er en fremmed art med svært høy risiko i fremmedartlista. Den legger seg som store tepper på havbunnen, og fortrenger alle andre arter. Dette kan få store konsekvenser for økologien og naturmangfoldet i norske havområder, ifølge Miljødirektoratet. Det nordligste funnet av havnespy er gjort i Fensfjorden like nord for Mongstad. Dette er et område med mye industri og flere oppdrettsanlegg i nærheten. Funnene er gjort ved Skipevika, Sløvåg og litt lenger nord i Brandangersundet. – Disse industriområdene har mye skipstrafikk, og funn av havnespy her er alvorlig da det er sannsynlig at det fort kan spres videre med båtene som ligger til kai der, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i en pressemelding. Videre skriver Miljødirektoratet at havnespy har fått konsekvenser for oppdrett av skjell. Derfor frykter de det kan gå ut over fiskeoppdrett også. (vg.no 2.2.2022).)

- Det frykta havnespyet spreier seg: – Kan ikkje bli kvitt det utan å kverke alt anna som er i området.

(Anm: Det frykta havnespyet spreier seg: – Kan ikkje bli kvitt det utan å kverke alt anna som er i området. Vestlandet er under invasjon av ein sjølvklonande og uovervinneleg fiende – havnespyet. Store gule flak breier seg over sjøbotnen og drep alt liv under seg. Dei klonar seg sjølv og mangedoblar i størrelse på få dagar. Og det er umogleg å stoppe dei. I august vart den invaderande arten havnespy funnen i Stavanger. Forskarane håpte då at dette var eit enkelttilfelle. Frykter båt kan ha spredd uønska havnespy i Norge: – Det går ikke an å bli kvitt den No er den bekrefta funnen so langt nord som Bergen. Havforskingsinstituttet kallar Statsforvaltarane og Miljødirektoratet inn til møte for å handtere situasjonen (nrk.no 24.9.2021).)

- Klimaministeren vil rydde opp i forurensingen i Mjøsa: – Situasjonen er alvorlig.

(Anm: Klimaministeren vil rydde opp i forurensingen i Mjøsa: – Situasjonen er alvorlig. Blågrønne alger og forurensning utgjør et stort problem i Mjøsa. Nå har ministeren en klar plan for hvordan man skal redde Norges største innsjø. Stor algeoppblomstring i Mjøsa har ført til badeforbud flere steder denne sommeren. Om algene er giftige, kan det føre til sykdom. Dette er den andre sommeren på rad at det er slik i Mjøsa. Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V) ser med stort alvor på situasjonen. Nå vil han sette inn tiltak for å redde innsjøen. – Situasjonen er veldig alvorlig. Det er skremmende. Mjøsa er viktig som rekreasjonskilde for alle de menneskene som bor her. Det skal være trygt å bade og fiske her. (nrk.no 19.7.2021).)

- På under en uke døde to hunder etter å ha badet i dette vannet. (- Her badet de to hundene som døde. Begge hundene hadde samme type skader og symptomer på at de har fått i seg blågrønnalger, som vokser i Akersvannet.)

(Anm: På under en uke døde to hunder etter å ha badet i dette vannet. – Jeg tror ikke det blir noen ny hund med en gang, sier hundeeier Petter Nilsen. AKERSVANNET: Her badet de to hundene som døde. Begge hundene hadde samme type skader og symptomer på at de har fått i seg blågrønnalger, som vokser i Akersvannet. (…) De lignet også på skadene hunden Sandy hadde, da hun døde mandag forrige uke etter å ha badet samme sted. (…) Høye leververdier Veterinær Ingvild Johannesen ved Tønsberg dyreklinikk bekrefter at de gjorde en del av de samme funnene i de to hundene. (…) Blågrønnalger kan være én årsak. – Hvis du har en hund som har badet og fått i seg alger, så er det veldig sannsynlig at den har høye leververdier. (…) Bønder vil ha tiltak Nå vurderer Statsforvalteren om det skal innføres lokale regler for hele fylket. Eksempler på dette kan være å forby høstpløying, redusere gjødsling eller begrense hvilke vekster bøndene kan ha i utsatte områder. Nestleder i Bondelaget i Vestfold og Telemark, Silje Eckdahl, sier de er positive til å finne ulike tiltak for bøndene. (nrk.no 10.9.2021).)

- Klimaendringer truer matsikkerheten i mange land som er avhengige av fisk. (- Millioner av mennesker i land rundt om i verden kan stå overfor en økt risiko for underernæring ettersom klimaendringer truer deres lokale fiskerier.)

(Anm: Climate change threatens food security of many countries dependent on fish. Millions of people in countries around the world could face an increased risk of malnutrition as climate change threatens their local fisheries. New projections examining more than 800 fish species in more than 157 countries have revealed how two major, and growing, pressures—climate change and over-fishing—could impact the availability of vital micronutrients from our oceans. As well as omega-3 fatty acids, fish are an important source of iron, zinc, calcium, and vitamin A. A lack of these vital micronutrients is linked to conditions such as maternal mortality, stunted growth, and pre-eclampsia. (medicalxpress.com 20.7.2020).)

- Alger har drept 4.200 tonn laks i Chile. (- Greenpeace hevder det skyldes forurensing fra anleggene, mens industrien selv peker på klimaendringer.)

(Anm: - Alger har drept 4.200 tonn laks i Chile. Over 4.200 tonn chilensk oppdrettslaks har død som følge av et algeangrep, opplyser landets fiskeri- og havbruksmyndigheter. (- Greenpeace hevder det skyldes forurensing fra anleggene, mens industrien selv peker på klimaendringer. – Det er bevis for at ansamlingen av ammoniakk og urinstoff fra oppdrettsanlegg i lukkede fjorder eller på steder med lite sirkulasjon kan forverre veksten av organismene som er påvist, sier talsperson Mauricio Ceballos i Greenpeace. (dn.no 9.4.2021).)

- Fant ti dager gammel spekkhogger med overraskende mye miljøgifter i kroppen.

(Anm: Fant ti dager gammel spekkhogger med overraskende mye miljøgifter i kroppen. Spekkhoggerkalven rakk ikke begynne å spise vanlig mat i havet ennå. Likevel hadde den like store mengder miljøgifter i seg som de voksne dyrene. (…) Spekkhoggerkalven var bare ti dager gammel da den strandet på Andøya i Nordland i januar 2017. Forskere fra Universitetet i Oslo, Norwegian Orca Survey og Norges miljø og biovitenskapelige universitet har undersøkt forurensningen det unge dyret. Tidligere denne uken presenterte forskerne noen av de overraskende funnene sine. (nrk.no 29.5.2021).)

- Er vi kritiske nok til legemiddelindustrien? Det er på tide å stille kritiske spørsmål til legemiddelindustrien, også om miljø- og klimaavtrykk.

(Anm: Er vi kritiske nok til legemiddelindustrien? Det er på tide å stille kritiske spørsmål til legemiddelindustrien, også om miljø- og klimaavtrykk. Nettopp fordi industrien er så essensiell for liv og helse, bør den være en foregangsfigur for bærekraftig drift. Slik er det ikke i dag, og samfunnet svikter når det gjelder å stille krav. (dagensmedisin.no 15.6.2021).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Populær turisthavn i Lofoten full av miljøgifter: – Må 8888 lastebillass til for å flytte massene. (- Verftsindustrien står for en del av forurensingen, men er langt fra alene om å ha sluppet ut miljøskadelige stoffer.)

(Anm: Populær turisthavn i Lofoten full av miljøgifter: – Må 8888 lastebillass til for å flytte massene. 160.000 kubikk med masse i Svolvær havn er forurenset. Det tilsvarer nesten 9000 lastebillass. Nå går det endelig mot en løsning. (nrk.no 3.6.2021).)

– Kanskje den største utfordringen menneskeheten har stått overfor.

(Anm: – Kanskje den største utfordringen menneskeheten har stått overfor. Nye investeringer i olje- og gassindustrien må stanse opp umiddelbart hvis målet om netto nullutslipp skal nås innen 2050, ifølge Det internasjonale energibyrået. (dn.no 18.5.2021).)

- Mener IEA endrer premissene for norsk oljedebatt: – Bør være en skikkelig vekker.

(Anm: Mener IEA endrer premissene for norsk oljedebatt: – Bør være en skikkelig vekker. Det trengs ingen nye olje- og gassfelt etter 2021 hvis verden skal nå netto nullutslipp i 2050, ifølge en fersk IEA-rapport. – Burde være en «game changer» i norsk olje- og gasspolitikk, sier Greenpeace. (e24.no 18.5.2021).)

- Erna Solberg: – På tide med shopping! Statsministeren oppfordrer til å bruke penger i lokale butikker når Norge gjenåpner.

(Anm: Erna Solberg: – På tide med shopping! Statsministeren oppfordrer til å bruke penger i lokale butikker når Norge gjenåpner. Statsminister Erna Solberg har lengtet etter dette: Å kunne gå på shopping i det lokale kjøpesenteret. Og etter hvert som Norge gjenåpnes, håper hun alle følger eksempelet hennes. På en skala fra én til ti innrømmer statsministeren at hun ligger på syv i interesse for shopping. Og da kjøpesentrene i Oslo åpnet, var det en ting hun bare måtte ha, som ikke kan kjøpes på nett. – Sko må man kjøpe i butikk. Sko må prøves, og man må prøve flere forskjellige, sier hun. (tv2.no 14.5.2021).)

(Anm: Shop 'til You Drop is an American game show that was on the air intermittently between 1991 and 2005. Four different series were produced during that time, with the first premiering on Lifetime on July 8, 1991 and the fourth series airing its final episode on May 27, 2005 on PAX TV. (en.wikipedia.org).)

- Norge har sovet i timen.

(Anm: LEDER. Norge har sovet i timen. De tre siste tiåra har vi knapt kuttet klimagassutslippene. De tre neste tiåra skal vi kutte alt sammen. (dagbladet.no 9.6.2021).)

- Firefelts motorveier, Nye Veier, verden og vi. (-  Erna Solbergs «vi kan da ikke ta hensyn BARE til naturen».)

(Anm: Firefelts motorveier, Nye Veier, verden og vi. Erna Solbergs «vi kan da ikke ta hensyn BARE til naturen». Med én setning på Dagsrevyen fikk Erna Solberg fram sammenhengen mellom motorveier, natur, mobilitet, miljø, barnefamilier og bolignød. Og klima. Her er hvordan. (abcnyheter.no 12.9.2021).)

- Greta Thunberg om Norges klimarykte: – Veldig hyklersk.

(Anm: Greta Thunberg om Norges klimarykte: – Veldig hyklersk. Klimaaktivisten tror oljeproduserende land som Norge begynner å få panikk. Samtidig ler hun av alle konspirasjonsteoriene om henne. (…) Hun mener Norge er et land som skiller seg ut i så måte, fordi det er en stor oljeprodusent. – Men av forskjellige grunner blir de likevel ikke holdt ansvarlig. For eksempel fordi de sier at oljen blir brent et annet sted. Så det er selvsagt veldig hyklersk på en måte, sier hun. Klimaaktivisten møter pressen i forbindelse med den nye BBC-dokumentaren «Greta: et år for å forandre verden». Hun sier til NRK at hun tror den fossile energiens tidsalder går mot slutten. – Den siste tiden har jeg sett tegn på at oljeproduserende land som Norge, Saudi-Arabia og Canada begynner å føle presset, sier Thunberg. Hun viser til den historiske dommen mot Shell i Nederland forrige uke, hvor oljegiganten ble dømt til å kutte egne utslipp. Hun trekker også frem den nye rapporten fra Det internasjonale energibyrået (IEA), som slår fast det ikke er rom for nye olje- og gassfelt om verden skal nå 1,5-gradersmålet. (nrk.no 4.6.2021).)

- Generasjonen som stjal fra mennesker som ennå ikke er født.

(Anm: Dag O. Hessen, professor i biologi, Universitetet i Oslo - homas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi, Universitetet i Oslo. Generasjonen som stjal fra mennesker som ennå ikke er født. Thunberg-generasjonen har et poeng når de betrakter vår generasjon som ranere, som stjeler ressurser og muligheter fra dem som ennå ikke er født. (aftenposten.no 11.7.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Generasjonen som stjal fra den neste?

(Anm: Jan Erik Grindheim statsviter Universitetet i Sørøst-Norge og Civita. Et overordnet problem i dagens samfunn er ifølge professorene Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen «vår vekting av nåtid og egne behov mot fremtiden og de ufødtes behov». De skriver dette i en form for selvransakelse fra en «generasjon som stjal fra den neste». Utgangspunktet deres er at «verden er på vei mot et villere klima og økonomisk utarming», primært fordi deres egen generasjon – altså de rundt 60 år – har overforbrukt verdens ressurser gjennom en «kortsiktig nyttemaksimering», som ikke er bærekraftig for fremtidige generasjoner. Er dette riktig? Vi kan for eksempel se nærmere på de to siste store regjeringsperiodene i Norge, det nåværende ledet av Erna Solberg (H) og det forrige av Jens Stoltenberg (Ap). Noe av det som virkelig kjennetegner disse, er kanskje at de begge har vært mer fremtidsrettede enn tilbakeskuende? I samarbeid med andre demokratiske land har de vært med på å øke bevisstheten rundt behovet for en bærekraftig utvikling på klima- og miljøområdet. Og de har etablert internasjonale samarbeidsrelasjoner og institusjoner som nettopp skal sikre et levelig samfunn også for følgende generasjoner. I politikken er det vel knapt noen generasjon som har gjort mer for å sikre sine etterfølgere en trygg fremtid, enn nettopp den de to professorene tilhører. (aftenposten.no 17.7.2021).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).

- Norge bør gi bort halve oljefondet. Som Pippi sier: Den som er veldig sterk, må også være veldig snill. (- På en sønderrevet, konfliktfylt planet vil barnebarna våre ha lite glede av Oljefondet, skriver kronikkforfatterne.) (- Koronapandemien bør ha lært oss at ingen er trygge før alle er trygge, ettersom samtlige 7,8 milliarder av oss inngår i den samme finmaskede globale veven. Derfor går det an å argumentere for en mer rettferdig verden ut fra egeninteresse.)

(Anm: Thomas Hylland Eriksen, sosialantropolog, Universitetet i Oslo. Lasse Kringstad, pensjonist. Pengebingen er til å deles. Norge bør gi bort halve oljefondet. Som Pippi sier: Den som er veldig sterk, må også være veldig snill. På en sønderrevet, konfliktfylt planet vil barnebarna våre ha lite glede av Oljefondet, skriver kronikkforfatterne. For en generasjon siden var internasjonal solidaritet et sentralt tema i norske valgkamper. I år er det ikke slik. Fraværet er tankevekkende, ettersom alle vet at den ekstreme norske rikdommen er tilfeldig og ufortjent, at global ulikhet øker, og at Norge har tradisjoner for å bry seg om mennesker som ikke er født med sølvskje i munnen. Alle vet nå at Norge er en klimaversting, og tiden er inne for å ta ansvar. I første omgang bør halve oljefondet gå til bærekraftige utviklingsprosjekter hos de som ikke har vunnet i lotto. Ironien er at de som betaler regningen, knapt ville merke noen forskjell. Dernest bør Norge kreve at en del av verdens militærbudsjett skal gå til å bekjempe fattigdom. Noe mindre kan vi ikke forvente av det rikeste og tryggeste landet i verden. Koronapandemien bør ha lært oss at ingen er trygge før alle er trygge, ettersom samtlige 7,8 milliarder av oss inngår i den samme finmaskede globale veven. Derfor går det an å argumentere for en mer rettferdig verden ut fra egeninteresse. (nrk.no 22.8.2021).)

- Oliegiganter er havnet i en byge af sagsanlæg. Det kan blive ret kritisk for dem. (- Men de seneste år er det blevet afsløret, at oliegiganterne i 40 år har kendt til risikoen ved afbrænding af fossile brændstoffer og klodens stigende temperatur.)

(Anm: Oliegiganter er havnet i en byge af sagsanlæg. Det kan blive ret kritisk for dem. I dette nyhedsoverblik skal vi en tur i retten og se nærmere på nogle sager, der kan få betydning for selve klodens fremtid. I retssale verden over sker der noget interessant i disse måneder, der kan få stor betydning for vores klima og miljø. En række søgsmål og retssager tvinger Shell, ExxonMobile, BP og andre oliegiganter på anklagebænken på en måde, vi ikke har set før. Sagerne er ret forskellige. De har forskellige sagsøgere, karakter og fokus. De foregår forskellige steder i verden. Men, det der går igen er, at man forsøger at stille oliegiganterne til ansvar for deres påvirkning af klimaet, miljøet og menneskerettigheder. Det er gennem flere årtier lykkedes oliegiganterne at undgå ansvaret for de skader, som de har påført kloden, ligesom det er lykkedes dem at slippe helskindet gennem tidligere retssager. Men de seneste år er det blevet afsløret, at oliegiganterne i 40 år har kendt til risikoen ved afbrænding af fossile brændstoffer og klodens stigende temperatur. (danwatch.dk 14.2.2021).)

- Anniken Hauglie, administrerende direktør i Norsk olje og gass. Norsk sokkel klar for verdens klimautfordringer.

(Anm: Anniken Hauglie, administrerende direktør i Norsk olje og gass. Norsk sokkel klar for verdens klimautfordringer. Olje- og gassnæringen er og vil være viktig for Norge. Vi vet at petroleumsnæringen de neste femti år ikke blir lik de femti årene vi har lagt bak oss, skriver kronikkforfatteren. Forrige uke la IEA frem en scenariorapport «Net Zero by 2050» – én vei mot netto nullutslipp i energisektoren i 2050. Rapporten illustrerer at det vil bli en krevende oppgave. (…) Dette var historisk og nødvendig. Nå jobber vi systematisk for å innfri Stortingets vedtak om å redusere utslippene med 50 prosent innen 2030. (…) Norsk olje og gass stiller spørsmål ved om det er fornuftig gitt geopolitiske utfordringer at OPEC-land som Saudi-Arabia, Iran, Venezuela, Qatar og Kuwait bør stå for over halvparten av produksjonen av olje og gass til verdensmarkedet i 2050. Dersom etterspørselen derimot ikke faller like raskt som IEA antar i sitt scenario, og en samtidig struper tilbudssiden, vil dette kunne true den globale energiforsyningen og føre til svært høye energipriser. (nrk.no 29.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Anniken Hauglie: Bekrefter grunnleggende systemsvikt. (- Anniken Hauglie var ansvarlig statsråd da Nav-skandalen sprakk.)

(Anm: Anniken Hauglie: Bekrefter grunnleggende systemsvikt. – Forståelsen av EØS-retten har ikke vært god nok, slår tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) fast. Anniken Hauglie var ansvarlig statsråd da Nav-skandalen sprakk. Hun satt som leder for Arbeids- og sosialdepartementet fra 16. desember 2015 til 24. januar 2020. Dermed rammes Høyre-politikeren direkte at den kraftige kritikken fra utvalget som har gransket skandalen. (aftenposten.no 4.8.2020).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Med hodet i oljen. Slapp av. Det kan gå bra med norsk olje. Kanskje verden fortsatt gir blaffen i klimaet.

(Anm: Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør. Med hodet i oljen. Slapp av. Det kan gå bra med norsk olje. Kanskje verden fortsatt gir blaffen i klimaet. (…) Ikke vits i å lete mer Den nye rapporten handler om hva som skal til hvis verden skal klare det andre målet i Parisavtalen, nemlig det mer ambisiøse om å stanse økningen i temperaturen på 1,5 grader. Konklusjonen er at det i så fall ikke trengs mer leting etter ny olje. Det er funnet nok. Det må investeres mer i eksisterende prosjekter. Men det er tilstrekkelig. Rapporten er ingen fremskrivning av hva som kommer til å skje. Den er heller ingen anbefaling. Den er en beskrivelse av en mulig vei frem til målet. (aftenposten.no 18.5.2021).)

- Havet er ikke oljeselskapenes søppelfylling. Vi må kvitte oss med plattformer på størrelse med skyskrapere. (- Om lag 10.000 plattformer i verden lager fossil energi.(- Fjerning av gamle plattformer er blitt et brennhett tema i den globale olje- og gassindustrien.) (- Når Oljedirektoratet nå innrømmer stor usikkerhet knyttet til kostnadene for nedstengning og opphugging, er det alvorlig grunn til bekymring.)

(Anm: Torgeir Sæverud Higraff, ekspedisjonsleder, Tangaroa og Kon-Tiki2. Havet er ikke oljeselskapenes søppelfylling. Vi må kvitte oss med plattformer på størrelse med skyskrapere. Men Norge har ingen plan. 200 kilometer fra kysten vår ligger restene av den britiske Brent Bravo-plattformen, full av oljeholdig sand og vann. Kronikkforfatteren reagerer på at ikke Norge har tatt avstand fra britenes håndtering av plattformen. Som ekspedisjonsleder på flåten Tangaroa og senere på forskningstoktet Kon-Tiki 2, har jeg krysset Stillehavet på balsaflåte tre ganger de siste femten årene. Jeg er vant til å seile i uker og måneder uten å se tegn til sivilisasjon. Jeg har saumfart havet for plast med trål og pinsett. Jeg har filtrert vann med avanserte instrumenter for å finne mikroplast i verdens største hav – biter som knapt er synlig med det blotte øye. (…) Oljeselskapene vil ikke si når brønnene skal stenges og plattformer skal skrotes. Petroleumsloven tillater dem å gi beskjed om dette så sent som to år før feltet stenges. I historisk kontekst er det «dagen før». (…) Lovverket vårt sier at oljeselskapene må ha en plan for avvikling fra de starter opp et oljefelt. Loven burde vært kort og enkel: Kan du dra en plattform ut til sokkelen med 1980-teknologi, skal du også få ryddet alt tilbake til havna og resirkulere den med 2020-teknologi. (nrk.no 8.8.2021).)

- Fersk klimarapport: Brasil, India og USA gjorde én ting bedre enn Norge under pandemien.

(Anm: Fersk klimarapport: Brasil, India og USA gjorde én ting bedre enn Norge under pandemien. Norge er en versting i å gi krisehjelp som forverrer klimakrisen. 150.000 milliarder kroner. Aldri før har de rike landene brukt mer offentlige penger enn under pandemien. Nå viser en sammenstilling at det er brukt langt mer penger på støttetiltak som bidrar til å forsterke klimakrisen, enn å minske den. Kun ti prosent av de pengene som er pøst ut fra rike land for å stimulere økonomien under pandemien, har gått til tiltak som er positive for klimaet. Langt mer – over 17 prosent – gikk til tiltak som forverrer klimakrisen. Det viser en fersk rapport fra britiske Vivid Economics, som har sammenlignet bruken av stimulipakker under covid-pandemien i 30 land, blant dem G20- og de nordiske landene. Norge er i jumboklassen, bak land som Australia, USA, India og Brasil. (dn.no 18.7.2021).)

- Vi bruger lige så lang tid på at pendle som for 100 år siden. Hvordan pendler vi danskere, og hvad har pandemien betydet for pendling? (- Trafiktrængsel kan stjæle 83 millioner arbejdstimer per år.) (- Ved at anvende en fiktiv timeløn på omkring 315,00 kroner betyder trafiktrængsel alene et samfundsmæssigt tab på 26 milliarder kroner.) (- Hertil kommer rejsetiden uden trafiktrængsel, samt udgifter til benzin samt CO2-udledning, der er vigtige faktorer i klimadebatten.)

(Anm: Vi bruger lige så lang tid på at pendle som for 100 år siden. Hvordan pendler vi danskere, og hvad har pandemien betydet for pendling? Erhvervsgeografer giver dig her det store pendler-overblik. I 2020 er den samlede trafik faldet ni procent i forhold til 2019 formentlig på grund af coronapandemien med nedlukningerne og hjemmearbejde, skriver forskerne bag artiklen.  (…) Flest flytter ikke med sit arbejde – de finder hellere et nyt. (…) Pendlingstid er forbløffende konstant – takket være bilen (…) På landsplan er den gennemsnitlige pendlingstid i 2002 på 21-22 minutter, viser et forskningsstudie fra DTU. (…) LÆS OGSÅ: Fire grunde til, at cyklister er de gladeste pendlere ifølge forskning Trafiktrængsel kan stjæle 83 millioner arbejdstimer per år. (…) Ved at anvende en fiktiv timeløn på omkring 315,00 kroner betyder trafiktrængsel alene et samfundsmæssigt tab på 26 milliarder kroner. Hertil kommer rejsetiden uden trafiktrængsel, samt udgifter til benzin samt CO2-udledning, der er vigtige faktorer i klimadebatten. (videnskab.dk 9.7.2021).)

- Din pendling kan drepe din lykke. (- Studien sier at hvis du vil være lykkelig, endre pendlingen eller endre holdningen din.)

(Anm: Your Commute Could Be Killing Your Happiness. Study says if you want to be happy, change your commute or change your attitude. (…) The Link Between Your Commute and Your Life Satisfaction A new study conducted by Canada’s University of Waterloo discovered a direct link between commute time and well-being. The findings, which were published in World Leisure Journal, conclude that people with the longest commutes have the lowest overall satisfaction with life. (psychologytoday.com 30.6.2015).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

- Kronikk: På tide med nye regler for oljepengebruken. Handlingsregelen har vært nyttig, men politikerne trenger nye styringsparametre nå. De må stilles til ansvar for hvor mye oljepenger de faktisk bruker og hvilke områder de prioriterer.

(Anm: Hilde C. Bjørnland, professor ved Handelshøyskolen BI. Kronikk: På tide med nye regler for oljepengebruken. Handlingsregelen har vært nyttig, men politikerne trenger nye styringsparametre nå. De må stilles til ansvar for hvor mye oljepenger de faktisk bruker og hvilke områder de prioriterer. Handlingsregelen for oljepengebruken er 20 år i år. Da regelen ble vedtatt av Stortinget i mars 2001, var inntektene fra oljevirksomheten på full fart oppover, og det manglet ikke på gode formål å bruke pengene på. (…) Det så vi første gang under finanskrisen. Da økte oljepengebruken fra 2,5 prosent av verdiskapingen (bnp) i 2007 til 4,9 prosent i 2009, for så å bli værende på fem prosent. Vi fikk et nytt hopp, til syv-åtte prosent, etter oljenedturen i 2014/2015. Siste hopp i oljepengebruken kom under pandemien, som i 2021 anslås å bli 12,3 prosent. (dn.no 26.5.2021).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Ecoside (økodrap) er kriminell menneskelig aktivitet som bryter med prinsippene for miljørettferdighet, som ved å skade eller ødelegge økosystemer vesentlig eller ved å skade helsen og velvære til en art (inkludert mennesker).

(Anm: Ecocide is criminalized human activity that violates the principles of environmental justice, as by substantially damaging or destroying ecosystems or by harming the health and well-being of a species (including humans). (en.wikipedia.org).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Hvem skal bestemme? Seks norske ungdommer har, med Natur og Ungdom og Greenpeace i ryggen, klaget norsk oljeleting inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen. (- Det kan bety en endring i vår måte å se på lovbrudd og straff og på hvordan vi mennesker ser oss selv som en del av naturen. Det har fått navnet «ekocid».)

(Anm: Hvem skal bestemme? Seks norske ungdommer har, med Natur og Ungdom og Greenpeace i ryggen, klaget norsk oljeleting inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Samtidig foregår et internasjonalt arbeid for å kriminalisere storskala miljøforstyrrelser. Det kan bety en endring i vår måte å se på lovbrudd og straff og på hvordan vi mennesker ser oss selv som en del av naturen. Det har fått navnet «ekocid». De seks norske aktivistene mener at oljeboring i nord strider mot menneskerettighetene. Natur og Ungdom og Greenpeace har allerede tapt både i tingretten og lagmannsretten, og Høyesterett forkastet anken dit i desember 2020. Men dette er bare ett av mange eksempler på hvordan jussen nå er i ferd med å bli brukt i miljøkampen. I slutten av mai besluttet en domstol i Nederland at oljekjempen Shell må kutte klimautslippene mer for å møte kravene i Paris-avtalen. Friends of the Earth og seks andre miljøorganisasjoner, samt 17.000 privatpersoner, gikk rettens vei for å kreve at Shell måtte kutte mer i sine utslipp av skadelige klimagasser. Den avgjørelsen kan ses på som en «game changer». LES OGSÅ EU legger frem klimapakke – vil forby salg av bensin- og dieselbiler (vg.no 27.7.2021).)

- Mener naturødeleggelser bør sidestilles med folkemord.

(Anm: Mener naturødeleggelser bør sidestilles med folkemord. Den som ødelegger naturen, bør kunne dømmes i Den internasjonale straffedomstolen, sier en av verdens fremste folkerettsjurister. Les mer … (morgenbladet.no 30.7.2021).)

- Historisk dom mot Shell: – Denne historiske dommen, samt varsler fra klimaforskere og IEA, viser at norske Høyesterett, politikere og selskaper ikke følger med i tiden. (- En domstol i Nederland har dømt oljegiganten Shell til å kutte sine egne klimagassutslipp med 45 prosent innen 2030.)

(Anm: Historisk dom: Oljegigant dømt til å kutte egne utslipp. En domstol i Nederland har dømt oljegiganten Shell til å kutte sine egne klimagassutslipp med 45 prosent innen 2030. For første gang i historien har et stort oljeselskap blitt dømt til å kutte karbonutslippene sine i kampen mot klimaendringer. I dommen heter det at Shell må kutte utslippene med 45 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 2019. Dette er mer enn det energigiganten har lagt opp til i sine planer, og kjennelsen slår også fast at disse planene heller ikke er konkrete nok. Kuttene gjelder for utslipp som kommer fra Shell og deres leverandører. Retten sa nei til at utsette utslippskuttene i påvente av en mulig anke. Dommen falt i tingretten i Haag i 15-tiden norsk tid. (nrk.no 26.5.2021).)

- It’s the End of the World as They Know It.

(Anm: It’s the End of the World as They Know It. The distinct burden of being a climate scientist (motherjones.com 8.7.2019).)

- (And I Feel Fine)

(Anm: It’s the End of the World as We Know It (And I Feel Fine) (genius.com).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: The One I Love. R.E.M (genius.com).)

- Klimaforskere fortviler - mange sliter med angst, sinne og depresjon. (- Flere klimaforskere innrømmer at det går ut over den mentale helsen å jobbe med et så alvorlig tema, og ofte til døve ører.)

(Anm: Klimaforskere fortviler - mange sliter med angst, sinne og depresjon. Flere klimaforskere innrømmer at det går ut over den mentale helsen å jobbe med et så alvorlig tema, og ofte til døve ører. LOS ANGELES (Nettavisen): At verden har en utfordring når det gjelder klimaendringer, er det ingen tvil om. Eksperter har kommet med en rekke advarsler om at noe må gjøres, og helst så fort som mulig. (…) - Dyp sorg og angst I en lang artikkel med navnet «It’s the End of the World as They Know It» har det amerikanske magasinet satt fokus på hva det å daglig jobbe med klimaendringer gjør med den mentale helsen. (nettavisen.no 14.7.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland.

(Anm: Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland. Eit nederlandsk par blir dei første i Europa som flyttar inn i eit 3D-printa hus. No kan denne måten å bygge på løyse bustadmangelen i Nederland. FLYTTER INN: Harrie Dekkers (t.v.) og Elize Lutz flytta denne veka inn i nytt hus. Huset er bygd av modular som er printa ut på ein fabrikk i Eindhoven. (…) Huset er 94 kvadrat med to soverom. Det kan sjå ut som eit naturleg betonghus, men dette huset er laga med ein 3D-printar i ein fabrikk like ved. Enkelte stader har prentefeil laga særeigne detaljar. (…) Dette er langt frå det første huset som er laga på denne måten. I 2014 bygde eit kinesisk selskap ti hus på 24 timar ved hjelp av teknologien. Også India har fått sitt første 3D-printa hus denne veka. Også der ser dei på slike hus som ei løysing for å gi fleire tak over hovudet, melder Reuters. I USA er det fleire oppstartsbedrifter som jobbar med å lage 3D-hus for massemarknaden. (nrk.no 1.5.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Dette huset er bygget med gigantisk 3D-printer. (- Det tok 48 timer å printe betongveggene.) (- Men ikke alle i byggebransjen liker ideen.) (- Hele huset stod klart etter 8 dager. )

(Anm: Dette huset er bygget med gigantisk 3D-printer. (…) Selskapet SQ4D ville vise hva som er mulig med printing. (…) Kirk Anderssen, direktør, SQ4D – men du kan se at dette er sterke betongvegger. De tåler orkaner, flom, mugg, ingen problemer. (…) Det tok 48 timer å printe betongveggene. Hele huset stod klart etter 8 dager. Det er rakere og billigere enn å bygge hus på vanlig vis.  Men ikke alle i byggebransjen liker ideen. (nrk/video.no 17.2.2021).)

(Anm: CHANGING THE WAY THE WORLD IS BUILT™. Autonomous Robotic Construction Systems (sq4d.com).)

- Aarhusianske Koncenton har succes med klimaboliger i Odder.

(Anm: Aarhusianske Koncenton har succes med klimaboliger i Odder. Den grønne omstilling er kommet for at blive, og det tjener boliginvestorer lige nu gode penge på, lyder det fra investeringsselskabet Koncenton, som har satset stort på såkaldte "klimaboliger". (jyllands-posten.dk 26.5.2021).)

- Norge må si nei til alle nye olje- og gassfelt.

(Anm: Norge må si nei til alle nye olje- og gassfelt. Null nye olje- og gassprosjekter i verden etter 2021, er beskjeden fra Det internasjonale energibyrået. Det finnes en vei som ender i netto null utslipp av klimagasser i 2050, skriver IEA i rapporten «Net Zero by 2050 – A Roadmap for the Global Energy Sector». Men skal verden oppnå målet i Parisavtalen om å begrense oppvarmingen av kloden til godt under to grader må det langt mer radikale tiltak til enn det politikerne har vedtatt så langt. For Norge er det ett forslag i den 227 siders lange rapporten som er av særlig stor betydning. For første gang setter IEA en tidsfrist for nye investeringer i olje- og gassutvinning, og den løper ut allerede i år. (dn.no 18.5.2021).)

- Ulønnsom olje må bli liggende i bakken.

(Anm: Ulønnsom olje må bli liggende i bakken. Problemet med norsk oljepolitikk anno 2021, er at den oppfordrer til at ulønnsom olje og gass blir hentet opp. (…) Siden har norsk politikk delt seg i to leire. Den ene, og foreløpig minste, krever med rapporten i hånden en øyeblikkelig stans i alle nye oljeprosjekter på norsk sokkel. Den andre, som blant annet består av Høyre og Arbeiderpartiet, forklarer litt mumlende at norsk oljepolitikk går hånd i hånd med både nullutslippssamfunnet og IEAs veikart. (dn.no 20.5.2021).)

- Hvorfor nøler verden med å innkassere en trippelgevinst?

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Kommentar. Hvorfor nøler verden med å innkassere en trippelgevinst? Svaret er sannsynligvis en forstokket tro på det tross alt lønner seg med fossil energi og klimakrise. Det internasjonale energibyrået (IEA) publiserer rapporter på løpende bånd om den globale energi- og klimautviklingen. Den siste i rekken dokumenterer at det investeres for lite i fornybar energi til at verden kan nå målene i Parisavtalen. (dn.no 2.6.2021).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Professor kalder rapport om Amazonas' CO2-udledning bekymrende.

(Anm: Professor kalder rapport om Amazonas' CO2-udledning bekymrende. Skovsystemer som Amazonas skal helst optage mere CO2, end de frigiver, siger professor efter ny rapport. (jyllands-posten.dk 1.5.2021).)

- Rapport: Amazonas frigiver mere CO2 end den optager. (- Vi ved ikke, på hvilket tidspunkt skiftet vil blive uopretteligt, tilføjer Jean-Pierre Wigneron.)

(Anm: Rapport: Amazonas frigiver mere CO2 end den optager. Fra 2010 til 2019 frigav den brasilianske del af regnskoven 16,6 milliarder ton CO2, mens den optog 13,9 ton. (…) Forskerne har undersøgt mængden af CO2, der er blevet optaget og lagret, når skoven vokser, i forhold til de mængder, der frigives tilbage i atmosfæren, når den bliver brændt ned eller ødelagt. - Vi havde mere eller mindre forventet det, men det er første gang, at vi har tal, der viser, at Brasiliens Amazonas er vendt og er blevet en CO2-udleder, siger Jean-Pierre Wigneron, der er medforfatter til rapporten. Han er forsker ved Frankrigs Nationale Insitut for Agronomi (INRA). - Vi ved ikke, på hvilket tidspunkt skiftet vil blive uopretteligt, tilføjer Jean-Pierre Wigneron. (jyllands-posten.dk 1.5.2021).)

- Verdens isbreer smelter i raskere i tempo. (- Verdens isbreer smelter dobbelt så raskt som for 20 år siden. Forskere bak ny studie omtaler funnene som en klar advarsel.) (- Studien er den mest omfattende studien av isstrømmer som noen gang er gjort, ifølge The Guardian.)

(Anm: Verdens isbreer smelter i raskere i tempo. Verdens isbreer smelter dobbelt så raskt som for 20 år siden. Forskere bak ny studie omtaler funnene som en klar advarsel. Studien er den mest omfattende studien av isstrømmer som noen gang er gjort, ifølge The Guardian. Forskerne har sett nærmere på nesten alle dokumenterte isbreer på planeten. Funnene, som er publisert i tidsskriftet Nature, viser at isbreene har mistet rundt 270 milliarder tonn is i løpet av 20 år. Smeltevannet utgjør nå omtrent en femtedel av den globale havnivåstigningen, ifølge forskerne. (nrk.no 29.4.2021).)

(Anm: Accelerated global glacier mass loss in the early twenty-first century. Nature. 2021 Apr;592(7856):726-731.)

- Isbreene på Island krymper kraftig. Isbreene på Island har krympet med 7 prosent siden årtusenskiftet. (- Analyse av bilder som er tatt av NASAs Terra-satellitt, viser at verdens isbreer i gjennomsnitt er redusert med 267 milliarder tonn is hvert år i perioden mellom 2000 og 2019 og 2000.)

(Anm: Isbreene på Island krymper kraftig. Isbreene på Island har krympet med 7 prosent siden årtusenskiftet. Det viser en ny studie, der forskerne oppgir global oppvarming som årsaken til utviklingen. Isbreene dekker over 10 prosent av Island. Nedsmeltingen av isbreene har pågått lenge. Siden 1890 har isbreene krympet med nærmere 2.200 kvadratkilometer, eller 18 prosent. (…) Analyse av bilder som er tatt av NASAs Terra-satellitt, viser at verdens isbreer i gjennomsnitt er redusert med 267 milliarder tonn is hvert år i perioden mellom 2000 og 2019 og 2000. (vg.no 3.6.2021).)

- Klima fra 1900 til i dag

(Anm: Klima fra 1900 til i dag (met.no 16.6.2020).)

- Varmere og våtere i Norge

(Anm: Varmere og våtere i Norge (met.no 8.1.2018).)

- Varmeste november siden 1900.

(Anm: Varmeste november siden 1900. Temperaturene i november var over snittet høye, ifølge Meteorologisk institutt. Ikke siden 1900 har det vært varmere i november i Norge. (dagsavisen.no 1.12.2020).)

(Anm: Magasinstatistikk (fyllingsgrad) (nve.no).)

- Ekstremvarme tar liv i USA og Canada – knuser varmerekordene.

(Anm: Ekstremvarme tar liv i USA og Canada – knuser varmerekordene. En ekstrem hetebølge har de siste dagene tatt flere titalls liv i Canada og USA. Det lille tettstedet Lytton nord for Vancouver har knust Canadas mer enn 80 år gamle varmerekord tre dager på rad. (nrk.no 30.6.2021).)

- Hetebølgen i Nord-Amerika: - Tar livet av laksen.

(Anm: Hetebølgen i Nord-Amerika: - Tar livet av laksen. Hetebølgen ved stillehavskysten i Nord-Amerika har krevd mange menneskeliv. Nå er det laksen som står i fare. En video viser rødlaksen med store sår og hvit sopp, en konsekvens av det varme vannet. GRUFULLT FUNN: Bevaringsgruppen Columbia Riverkeeper har gjort grufulle observasjoner hos laks i Columbia-elva. (dagbladet.no 1.8.2021).)

- WMO om klimakrisen: - Nå er det briste eller bære. Varmerekorder står for fall i USA og Europa. (- Den sibirske byen Verkhojansk, som regnes som et av verdens kaldeste bebodde steder på vinterstid, med gjennomsnittstemperaturer på minus 45 til minus 51 grader, registrerte samme dag bakketemperaturer på 48 grader, ifølge EUs observasjonsprogram Copernicus.)

(Anm: WMO om klimakrisen: - Nå er det briste eller bære. Varmerekorder står for fall i USA og Europa. I Oregon tar folk seg inn på kjølelagre for å skjermes fra temperaturene. 2021 er et «briste eller bære»-år for klimakrisen, slår FNs meteorologiske organisasjon (WMO) fast. (…) Moskva hadde i forrige uke sin varmeste junidag på 120 år, på 34,7 grader. Og det stopper ikke der. Den sibirske byen Verkhojansk, som regnes som et av verdens kaldeste bebodde steder på vinterstid, med gjennomsnittstemperaturer på minus 45 til minus 51 grader, registrerte samme dag bakketemperaturer på 48 grader, ifølge EUs observasjonsprogram Copernicus. (dagbladet.no 28.6.2021).)

- CRISPR: Gen-saksen, der kan hjælpe klimaet.

(Anm: CRISPR: Gen-saksen, der kan hjælpe klimaet. Vi har genmanipuleret i tusindvis af år - men ingen teknologi er så hurtig og effektiv som CRISPR. Der er blevet forsket i, hvordan man kan modificere gener i adskillige årtier. Men ingen andre metoder kan konkurrere med en teknologi, der hedder CRISPR, hverken pris i eller hastighed. Og metoden, som gør det muligt for forskere at 'klippe og klistre' i DNA, kan potentielt komme til at ændre dele af verden, som vi kender den. Men kan CRISPR hjælpe os med at bekæmpe klimakrisen? Klimax, klimaserien på Videnskab.dk's YouTube-kanal Tjek, undersøger sagen. (videnskab.dk 5.5.2021).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Ny trebarnspolitikk løfter baby-aksjer.

(Anm: Ny trebarnspolitikk løfter baby-aksjer. Det er et blandet bilde på de asiatiske børsene tirsdag, men én ganske snever sektor får et løft etter at Kina åpnet for at familier kan føde opptil tre barn. (…) I kjølvannet av at Kinesiske myndigheter åpnet for at par kan få tre barn, så stiger aksjene i flere selskaper som har varer og tjenester knyttet til barneomsorg, ifølge Bloomberg. (e24.no 1.6.2021).)

- Attenborough mener vi er planetens pest. (- Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.)

(Anm: Attenborough mener vi er planetens pest. (...) Den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner. (...) TV-personligheten Sir David Attenborough (86) mener den eneste måten å redde planeten fra hungersnød og utrydning, er å innføre befolkningsrestriksjoner.(nrk.no 22.1.2013).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Forskning viser at forurensning når morkaken. (- I en ny studie, for første gang, er bevis på luftforurensning sett i morkaken hos en gravid kvinne.)

(Anm: Research shows pollution is reaching the placenta. The evidence of air pollution – the soot and the fumes, has been seen in the lungs till date. In a new study, for the first time, the evidence of air pollution is seen in the placenta of a pregnant women. (…) Dr Miyashita presented the findings of this study at the European Respiratory Society International Congress on Sunday (16th September 2018) in Paris, along with Dr Norrice Liu, a paediatrician and clinical research fellow. (news-medical.net 16.9.2018).)

(Anm: Kvikksølvforgiftninger (kvikksølv-saken - tannlegeassistenter) (mintankesmie.no).)

- Se sir David Attenboroughs (95) innstendige bønn til G7-lederne.

(Anm: Se sir David Attenboroughs (95) innstendige bønn til G7-lederne. G7-lederne står overfor noen av de viktigste beslutningene i historien når de nå skal legge planer for å takle klimakrisen, mener David Attenborough. (dn.no 14.6.2021).)

- Kviksølv-forurening gør EU's børn milliarder af euro fattigere. (- Kviksølvforurening giver nyfødte børn dårligere hjernefunktion og dermed risiko for ringere betalte jobs.)

(Anm: Kviksølv-forurening gør EU's børn milliarder af euro fattigere. Kviksølvforurening giver nyfødte børn dårligere hjernefunktion og dermed risiko for ringere betalte jobs. Tabet i livsindtjening løber samlet op i ni milliarder euro om året. Det viser nyt europæisk studie. (videnskab.dk 7.1.2013).)

- Tungmetaller i morsmelken til alle norske mødre. (- Morsmelken ble hentet mellom 2003 og 2006, men studien ble først publisert denne uka.)

(Anm: Tungmetaller i morsmelken til alle norske mødre. Forskere ved Folkehelseinstituttet fant kvikksølv og kadmium i morsmelken til alle de 300 norske mødrene som deltok i en morsmelkstudie. – Kvikksølv kan påvirke hjernen til fosteret og føre til nevrologiske forandringer hos voksne. Derfor er det viktig å kartlegge hva slags miljøgifter som finnes i morsmelken og hvordan vi kan forhindre stoffene fra å forurense melken, sier forsker Nina Iszatt ved Folkehelseinstituttet. Omtrent en tredel av kvikksølvet i de norske morsmelkprøvene kommer fra amalgamfyllingene i tennene til mor, og 10 prosent kom fra høyt sjømatinntak. Spesielt kveite, mager fisk, skjell og krabbe førte til kvikksølv i morsmelken, ifølge studien. Samtidig ble utslipp av kvikksølv i Norge halvert mellom 2004 og 2017, og amalganfyllinger forbudt i 2008. I tillegg til kadmium og kvikksølv ble det funnet bly i 87 prosent av morsmelkprøvene. Nivåene av kadmium og bly i norsk morsmelk er blant de laveste som er rapportert i verden, ifølge forskningsresultater fra andre land. 300 mødre og barn deltok i den norske morsmelkstudien. Morsmelkprøvene ble samlet inn da barna var én måned gamle. Morsmelken ble hentet mellom 2003 og 2006, men studien ble først publisert denne uka. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Klager norsk oljeboring til europeisk domstol.

(Anm: Klager norsk oljeboring til europeisk domstol. Nå klages norsk oljeboring i Barentshavet til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Miljøvernerne mener at det strider med grunnleggende menneskerettigheter å åpne for ny oljeboring midt i en klimakrise. (tv2.no 15.6.2021).)

- Tar klimasøksmålet til Strasbourg. Etter å ha tapt slaget i det norske rettssystemet ankes klimasøksmålet til Den europeiske menneskerettsdomstolen.

(Anm: Tar klimasøksmålet til Strasbourg. Etter å ha tapt slaget i det norske rettssystemet ankes klimasøksmålet til Den europeiske menneskerettsdomstolen. – Domstolene i Norge holder ikke politikerne i ørene, sier lederen i Greenpeace. Det var like før jul at miljøorganisasjonene tapte det mye omtalte klimasøksmålet på alle punkter i Høyesterett. Saksøkerne mente at tildelingen av 10 nye utvinningstillatelser for olje og gass i Barentshavet i 2016 var ulovlige, men tapte i alle tre rettsinstanser. Etter seks måneder med betenknings Se sir David Attenboroughs (95) innstendige bønn til G7-lederne. tid og forberedelser har Greenpeace og Natur og Ungdom bestemt seg for å ta kampen opp igjen. (nrk.no 15.6.2021).)

- Olieindustrien har i årevis forsøgt at skubbe klima-ansvar over på forbrugerne.

(Anm: Olieindustrien har i årevis forsøgt at skubbe klima-ansvar over på forbrugerne. Det kan være med til at bremse afgørende handling på klimaets vegne. Engang brugte olieselskabet ExxonMobil milliarder på at forsøge at få dig til at tvivle på, at menneskeskabte klimaforandringer finder sted. Nu har de skiftet taktik: Godt nok påvirker salget af fossile brændsler klimaet og øger Jordens temperatur, men det er op til dig som forbruger at sørge for at optimere dit energiforbrug. Klimaet er dit ansvar: Skylden ligger ikke hos firmaet, der sælger fossile brændsler som olie eller naturgas, lyder olieselskabets retorik. Det viser et nyt studie, som er blevet publiceret i tidsskriftet Cell. Her har forskerne lavet en sproglig analyse af godt 180 dokumenter fra olieselskabet ExxonMobil, der italesætter klimaforandringerne fra 1977 til 2014. »Studiet dokumenterer et diskursivt skifte på tekstniveau, og hvordan det skifte viser sig i ExxonMobils offentlige kommunikation. Det viser tydeligt, hvordan virksomheden arbejder offensivt på at påvirke offentlighedens sproglige italesættelse af klimakrisen,« siger Mikkel Fugl Eskjær, lektor på Institut for Kommunikation og Psykologi ved Aalborg Universitet, til Videnskab.dk. Sproget er i høj grad med til at forme vores måde at forstå og få ny viden om klimakrisen på, uddyber han: »Derfor er italesættelsen af komplekse fænomener som klimaforandring og den økologiske krise afgørende, og studiet her viser, at oliebranchen selv er opmærksom på dette forhold.« (videnskab.dk 16.6.2021).)

(Anm: Rhetoric and frame analysis of ExxonMobil's climate change communications. Highlights • ExxonMobil's public climate change messaging mimics tobacco industry propaganda • Rhetoric of climate “risk” downplays the reality and seriousness of climate change • Rhetoric of consumer “demand” (versus fossil fuel supply) individualizes responsibility • Fossil Fuel Savior frame uses “risk” and “demand” to justify fossil fuels, blame customers. One Earth 2021;4(5):696-719.)

- Global guldfeber forgifter kloden med kviksølv. Guldgravning og stigende guldpriser går ud over mennesker, dyr og økosystemer verden over.

(Anm: Global guldfeber forgifter kloden med kviksølv. Guldgravning og stigende guldpriser går ud over mennesker, dyr og økosystemer verden over. Kviksølv i vores kost kan især gå ud over ufødte børn. Klodens største kilde til kviksølvforurening er i dag guldgravere i udviklingslande, som bruger kviksølv, hakke, skovl og andre lavteknologiske midler til at udvinde guld. Guldfeberen raser blandt verdens investorer, og i takt med de stigende guldpriser i de seneste årtier har stadigt flere fattige landarbejdere i udviklingslande kastet sig over guldgravning. Men en en stigende mængde forskning dokumenterer, at guldgravningen har medført omfattende forurening med kviksølv. En forurening, som ikke alene forgifter guldgraverne og deres naboer, men som kan påvirke mennesker, dyr og økosystemer verden over.» I dag er guldgravning blevet verdens største kilde til forurening med kviksølv. Det er et globalt problem, som også rammer os i Norden, fordi kviksølvet fra guldminer på den anden side af kloden ryger op i atmosfæren og kan transporteres over store afstande,« forklarer seniorrådgiver Jesper Leth Bak, som forsker i kviksølvforurening fra guldminer ved Aarhus Universitet. (videnskab.dk 25.5.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Profeten Davids miljøåpenbaring. (- David Attenborough tegner i «Et liv på vår planet» en storslagen, nærmest teologisk fortelling om jordklodens historie og de spor menneskeheten etterlater seg.)

(Anm: Profeten Davids miljøåpenbaring. David Attenborough tegner i «Et liv på vår planet» en storslagen, nærmest teologisk fortelling om jordklodens historie og de spor menneskeheten etterlater seg. Utgangspunktet er Edens Hage, eller Holocen som geologene kaller den, den geologiske perioden etter siste istid. Holocen har vært en periode med usedvanlig stabilt klima som har muliggjort landbruk og fremveksten av en uhyre avansert menneskelig kultur. Men suksessen til menneskearten har nå gått for langt og truer naturmangfoldet på jorda – og i siste instans oss selv. Den 94-årige Attenborough har sett forandringene med sine egne øyne, der han har reist jorden rundt for å vise oss enestående bilder fra all verdens ville habitater. (nrk.no 15.4.2021).)

- CO2-utslipp per innbygger.

(Anm: CO2-utslipp per innbygger. Indikatoren viser utslipp av karbondioksid per innbygger målt i tonn (fn.no.no).)

(Anm: Utslipps­fordelingen. Klimagassutslipp per innbygger. (energiogklima.no).)

- Klimagassutslipp.

(Anm: Klimagassutslipp (ssb.no).)

- Klimagassutslipp per innbygger.

(Anm: Utslipps­fordelingen. Klimagassutslipp per innbygger. (energiogklima.no).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Det store bildet. Hvordan kan Norge lagre store mengder CO2-utslipp? Scroll 2519 meter under havet for å se.

(Anm: ANNONSØRINNHOLD. Det store bildet. Hvordan kan Norge lagre store mengder CO2-utslipp? Scroll 2519 meter under havet for å se. Under havoverflaten lagres store mengder CO2: Kan tomme oljereservoarer være en klimaløsning? (vg.no 5.4.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Rødgrønt ønske om klimaregnskap på forbruk. Ap, SV, MDG og Rødt vil beregne hvor mye utslipp forbruket vårt forårsaker.

(Anm: Rødgrønt ønske om klimaregnskap på forbruk. Ap, SV, MDG og Rødt vil beregne hvor mye utslipp forbruket vårt forårsaker. Men Senterpartiet sier «nei». – Dette er et hull i klimapolitikken vår jeg tror stadig flere ser at vi må fylle, sier Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen. For varer vi importerer til Norge teller nemlig null når vi beregner hvor mye vi belaster klodens klima med. Norges internasjonale klimaforpliktelser måles nemlig ut fra hvor mye klimagassutslipp som skjer i Norge. I 2019 var dette klimagassutslippet 50 millioner tonn ifølge SSB. Olje og gassproduksjon i Nordsjøen er største kilde fulgt av industrien, biltrafikken og landbruket. (nrk.no 6.4.2021).)

- Se, Norge lekker! Unike bilder viser hvordan det tyter varme ut av norske vegger.

(Anm: Se, Norge lekker! Unike bilder viser hvordan det tyter varme ut av norske vegger. Vi gjør altfor lite for å stoppe lekkasjene, mener kritikerne. – Det er jo fra krigens dager dette bygget her. Det var ikke all verdens godt med isolasjon rundt vinduer og slikt den gang, sier Pål Snoen i eiendomsavdelingen i NRK, og peker på en 80 år gammel vinduskarm.NRKs ikoniske hovedkontor på Marienlyst lekker. Det er ikke bare sendelampene som lyser rødt. (…) Norge i rødt Vi flytter varmekameraet vekk fra NRK-bygget og bort til et vanlig boligstrøk i Oslo. Også der blir det mye rødfarge. (nrk.no 13.5.2021).)

- Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. (- Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene.) (- Det er husene våre.)

(Anm: Bygg står for 40% av verdens utslipp - slik skal det reduseres. Det er ikke biler og trafikk som gir de største klimagassutslippene. Det er husene våre. Men det skal det snart bli slutt på. I 2015 står byggesektoren for 40 % av energibruken og klimagassutslippene i verden. Det er et underkommunisert faktum i en verden der trafikk og eksos får mer oppmerksomhet. (tu.no 4.6.2015).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Jævne danskere betaler for højindkomsters CO2-fest. (- Højindkomster udleder i snit omkring otte gange så meget som danskere med jævne indtægter.)

(Anm: Jævne danskere betaler for højindkomsters CO2-fest. Danmark har skibet sig ind i verdens mest vidtgående klimamål, men de mest elementære kritiske spørgsmål stilles ikke. Nogle af de vigtigste handler om social og geografisk retfærdighed. Der er en massiv – men overset – ulighed i vores CO2-udledning. Højindkomster udleder i snit omkring otte gange så meget som danskere med jævne indtægter. Det konkluderer den franske stjerneøkonom Thomas Piketty, der med sit team bedriver en omfattende forskning i klasseskel: »Hvis du ser på lande som Danmark og Frankrig, vil den nederste halvdel af befolkningen udlede mellem tre og fire tons CO2 om året, hvilket stadig er for meget, men ikke alarmerende i forhold til vores samlede mål. Hvis du derimod ser på de øverste 10 pct., udleder de 25-30 tons om året, og den øverste 1 pct. vil nå helt op på 70 tons om året,« forklarede Piketty for nylig i Information. (jyllands-posten.dk 19.6.2022).)

- Nye EU-regler: Boligbyggere vet ikke hvordan de skal bygge bærekraftig. (- Reglene handler om hvordan man skal bygge og hva man må gjøre for å regnes som bærekraftig.) (- Hvis man bygger bærekraftig kan man få tilgang til grønn finansiering og grønne lån, som ofte har en lavere rente enn andre lån.)

(Anm: Nye EU-regler: Boligbyggere vet ikke hvordan de skal bygge bærekraftig. Norske byggeregler er ikke tilpasset nye EU-regler om finansiell bærekraft. De som bygger boliger frykter at de ikke vil få tilgang på grønn og billig finansiering – og at nye boliger kan bli dyrere. – Vi får ikke grønn finansiering, fordi bankene vil være bundet av taksonomi-reglene som EU har fastsatt, altså beregningsreglene for lån. Dermed kan vi ikke få grønne lån i Norge, hevder Per Jæger, som er administrerende direktør for Boligprodusentenes Forening. Det er store utslipp knyttet til det å bygge og drifte boliger – og EU har laget nye regler som gjelder fra nyttår. Reglene handler om hvordan man skal bygge og hva man må gjøre for å regnes som bærekraftig. Hvis man bygger bærekraftig kan man få tilgang til grønn finansiering og grønne lån, som ofte har en lavere rente enn andre lån. (nrk.no 14.7.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Vi har ikke tid til løse visjoner, nå trenger vi handling. (- I beste fall må vi nå vente syv år før de økonomiske virkemidlene som skal utredes tas i bruk.) (- Hvert år kastes nemlig 140.000 tonn møbler her til lands.) (- Tallet er svimlende, og bildene av søppelberg blir ikke akkurat mindre sjokkerende når det i EU hvert år kastes 10 millioner tonn møbler. Mesteparten brennes eller går rett på dynga.)

(Anm: Anja Bakken Riise og Jan Christian VestreAnja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, og Jan Christian Vestre, daglig leder i den norske møbelprodusenten Vestre. Innlegg: Vi har ikke tid til løse visjoner, nå trenger vi handling. Nylig la regjeringen frem nasjonal strategi for en grønn, sirkulær økonomi. I beste fall må vi nå vente syv år før de økonomiske virkemidlene som skal utredes tas i bruk. Vi må se på konkrete muligheter. For eksempel kan offentlige innkjøp være vårt mest effektive virkemiddel i overgangen til en grønnere og mer bærekraftig verden. Men da må fellesskapet stille mye, mye strengere krav til næringslivet og til seg selv. Hvert år kastes nemlig 140.000 tonn møbler her til lands. Tallet er svimlende, og bildene av søppelberg blir ikke akkurat mindre sjokkerende når det i EU hvert år kastes 10 millioner tonn møbler. Mesteparten brennes eller går rett på dynga. I regjeringens strategi legges det frem en visjon om et samfunn der ressurser blir brukt om og om igjen på effektivt vis i giftfrie kretsløp. Løse visjoner har vi ikke tid til, det er på høy tid at næringslivet får strengere krav til produktene vi produserer. Dette har vært diskutert i en årrekke, men tiltakene er dessverre altfor vage. Nå er det på tide å gjøre noe som virkelig monner. (dn.no 3.7.2021).)

- SLAKTER KLIMAETATENS PR-BUDSJETT: - REKLAME BLIR ALDRI ET MILJØTILTAK.

(Anm: SLAKTER KLIMAETATENS PR-BUDSJETT: - REKLAME BLIR ALDRI ET MILJØTILTAK. Rødt og Venstre går hardt ut mot planene om å bruke opp mot 24 milioner kroner på klimareklame i Oslo de neste fire årene. Tror på klimareklame: Lan Marie Berg fra Miljøpartiet de Grønne, Raymond Johansen fra Arbeiderpartiet og Sunniva Holmås Eidsvoll fra Sosialistisk Venstreparti under pressekonferansen om byrådsforhandlingene i Oslo i 2019. (kampanje.no 25.5.2021).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige.

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. (…) Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (nrk.no 23.8.2018).)

(AnmUNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. Det store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. (…) Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (- SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen.)

(Anm: Europas rikeste har langt høyere utslipp enn resten. (…) SKJEV FORDELING: EUs 10 prosent rikeste har like høye utslipp som EUs 50 prosent fattigste til sammen. (…) – Urettferdig. Norge er ikke med i Oxfam-rapporten. En forskningsrapport fra 2016 viser imidlertid at det også i Norge er en direkte sammenheng mellom høy inntekt og høye utslipp. (…) – Det er fryktelig urettferdig. (…) Klimaskade-skatt. Glad-Gjernes påpeker at Norge er blant landene som feiler. (vl.no 28.12.2020).)

- Klimagassutslipp per innbygger.

(Anm: Utslipps­fordelingen. Klimagassutslipp per innbygger. (energiogklima.no).)

- DET GRØNNE SKIFTET. Stadig dyrere å slippe ut klimagasser: – Tror mange har fått tilbake troen.

(Anm: DET GRØNNE SKIFTET. Stadig dyrere å slippe ut klimagasser: – Tror mange har fått tilbake troen. CO2-utslippene begynner å smerte etter et kraftig prishopp på CO2-kvoter i EU den siste tiden. – Kvoteprisen har blitt veldig høy, sier senioranalytiker Ingvild Sørhus i Refinitiv. (e24.no 19.2.2021).)

- Fornybar energi endrer maktbalansen i verden.

(Anm: Fornybar energi endrer maktbalansen i verden. Sol- og vindenergi vokser rekordraskt. Kina vinner og USA taper makt i en verden basert på fornybar energi. 2020 ble det beste året for vekst fornybar energi siden 1999. Det viser rapporten «Renewable Energy Market Update», som ble sluppet tirsdag 11. mai. Det internasjonale energibyrået (IEA) skriver at den «nye normalen» fremover er stor vekst for både sol- og vindenergi. Under koronapandemien økte kapasiteten med 45 prosent sammenlignet med 2019. Økningen på 280 gigawatt tilsvarer samlet installert kapasitet i ti asiatiske land, som er medlemmer av organisasjonen Asean. (dn.no 11.5.2021).)

- Fremtidens solceller kan være printede og ultratynde.

(Anm: Fremtidens solceller kan være printede og ultratynde. Det vil give mening at producere fremtidens organiske solceller i Europa, vurderer to forskere. Organiske solceller er så tynde og fleksible, at de relativt nemt kan integreres i bygninger. Nu arbejder forskerne på at hæve ydeevnen i stor skala og øge stabiliteten i solcellerne.  (…) Du har sikkert set de traditionelle silicium-solceller, som skyder op på hustage og i landskabet for at fortrænge kul og gas. De er en vigtig del af omstillingen, men til Videnskab.dk har forskere tidligere kritiseret, at nogle solceller stadig indeholder små mængder af bly i loddematerialet og er svære at genanvende 100 procent. (videnskab.dk 15.2.2022).)

- Rapport: Kan få 27 PWh solenergi fra hustak – nok til å dekke hele verdens strømforbruk.

(Anm: Rapport: Kan få 27 PWh solenergi fra hustak – nok til å dekke hele verdens strømforbruk. Solceller kan løse en stor del av energikrisen, viser studie. Med solceller på alle verdens tak som egner seg for det, kunne de alene ha produsert nesten 200 ganger Norges samlede strømforbruk. Irske og amerikanske forskere har kartlagt landområder på til sammen 130 millioner kvadratmeter for å finne ut hvor mye av verdens tak som egner seg for solceller. Det vil si at takflatene eksponeres for tilstrekkelig sollys i løpet av året til at det er økonomisk forsvarlig å installere solceller på dem, gitt dagens ytelse og priser på konvensjonelle solcellepaneler. (tu.no 21.10.2021).)

- Innlegg: Norsk boligsolstrøm er dessverre ingen solskinnshistorie.

(Anm: Øyvind Bøhren, Per Ivar Gjærum og Torkel Hasle, Øyvind Bøhren, Per Ivar Gjærum og Torkel Hasle, pensjonerte økonomer. Innlegg: Norsk boligsolstrøm er dessverre ingen solskinnshistorie. Vår analyse viser skuffende klimautslipp, tvilsom privatøkonomi, negativ samfunnsøkonomi og villedende markedsføring. Artikkelforfatterne har analysert samlet virkning på utslipp og økonomi «fra vugge til grav» for et solcelleanlegg på cirka 60 m² takflate med solforhold som i Sandefjord. Ifjor installerte mer enn 1600 norske husholdninger solcelleanlegg på taket. Statlige Enova betaler cirka 15 prosent av regningen, trolig fordi de mener solstrøm er godt for både klima og samfunnsøkonomi. Selgere av solstrømanlegg mener det samme og vel så det. Vi har skrevet en fagfellevurdert artikkel om solstrøm på boligtak som kommer i tidsskriftet Samfunnsøkonomen. Artikkelen, tilgjengelig på nettadressen http://bib.no/sol, viser at de tre suksessfaktorene for boligsolstrøm er mye sol, skitten nettstrøm og høy strømpris. (dn.no 29.9.2021).)

- Domestic Solar Energy Often Benefits Both the Climate and the Economy, but Not Yet in Norway. (Solstrøm fra boligtak er ofte godt for både klima og økonomi, men ikke i dagens Norge.)

(Anm: Bøhren, Øyvind and Gjærum, Per Ivar and Hasle, Torkel. Domestic Solar Energy Often Benefits Both the Climate and the Economy, but Not Yet in Norway. (Solstrøm fra boligtak er ofte godt for både klima og økonomi, men ikke i dagens Norge.) SSRN 2021 (September 27).)

- Undersøgelse: Kina står for 27 procent af klodens CO2-udslip – USA for 11.

(Anm: Undersøgelse: Kina står for 27 procent af klodens CO2-udslip – USA for 11. Ifølge amerikansk undersøgelse overgår Kinas udledning af drivhusgassen CO2 de rige landes totale udslip. (…) Studiet er udarbejdet af den amerikanske tænketank Rhodium Group. Rhodium Group anslår, at Kina alene stod for 27 procent af de globale udslip af CO2-ækvivalenter (CO2e) i 2019. (jyllands-posten.dk 7.5.2021).)

(Anm: Rhodium Group (rhg.com).)

- 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina.

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Kina viser vei – langt færre svært fattige.

(Anm: Kina viser vei – langt færre svært fattige. FRAMSKRITT: I 1990 levde nesten to milliarder mennesker i ekstrem fattigdom. (…) Kina som er hovedårsaken til at statistikken viser en så kraftig reduksjon globalt, sier utviklingsforskeren Dan Banik. (…) Kineserne har redusert fattigdommen mer effektivt enn noe land noensinne. (…) Landbruket er en viktig grunn til den kraftige nedgangen i antallet svært fattige i landet. (bistandsaktuelt.no 21.9.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Ecoside (økodrap) er kriminell menneskelig aktivitet som bryter med prinsippene for miljørettferdighet, som ved å skade eller ødelegge økosystemer vesentlig eller ved å skade helsen og velvære til en art (inkludert mennesker).

(Anm: Ecocide is criminalized human activity that violates the principles of environmental justice, as by substantially damaging or destroying ecosystems or by harming the health and well-being of a species (including humans). (en.wikipedia.org).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Equinor er fortsatt 99,85 prosent fossilt. (- Bare 0,15 prosent av Equinors energiproduksjon er fornybar.)

(Anm: Equinor er fortsatt 99,85 prosent fossilt. Bare 0,15 prosent av Equinors energiproduksjon er fornybar. Tallene viser hvor langt unna vi er olje- og gassalderens slutt. Equinor produserer nesten kun fossil energi. (…) Mye snakk om oljealderens slutt Mange snakker om oljealderens slutt. Blant annet sa statsminister Jonas Gahr Støre til VG i sommer, før valget, at den snart er over. Han sa blant annet at fornybar-aktiviteten tar seg opp, men at det er en stund til «vi er der». Han tar ikke hardt i. Vanvittig langt unna For ser man på tallene til fra vårt største energiselskap ser vi hvor vanvittig langt unna vi er. En beregning gjort av bransjeavisen Europower viser nemlig at Equinor produserte 0,5 terawattimer fra fornybar energi i hele kvartalet, mens de produserte 3,7 terawattimer med fossil energi hver eneste dag. (nrk.no 11.2.2022).)

– Store konsekvenser. (- Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun.) (- Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper.)

(Anm: – Store konsekvenser. Kiran Aziz, senioranalytiker for ansvarlige investeringer i Norges største pensjonsforvalter KLP, stiller seg svært positiv til det kommende EU-regelverket. – Det vil ha store konsekvenser for finansaktører i hele EØS, inkludert Norge, og er et viktig redskap for investorer som oss i KLP for å kunne klassifisere en investering som grønn eller ikke. Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun. I april skal EU etter planen presentere nye klassifiseringsregler (taksonomien) for grønne investeringer, som er en sentral del av målet om å bli klimanøytral innen 2050. Bakteppet er en verden i omstillingsmodus, der investorer ikke klarer å finne nok grønne prosjekter å putte pengene sine i. Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper. (…) Selv om lakseoppdrett gir et lavere CO₂-avtrykk enn storfekjøtt, ser KLP andre faktorer som trekker i motsatt retning; påvirkning på villaks, flyfrakt og kontroll på avfall. – Vil en eventuell grønn klassifisering av laksesektoren endre KLPs investeringer? (e24.no 29.3.2021).)

- Oljeselskaper setter klimamål: – Grønnvasking. (- Meldingen er signert toppsjefene i Saudi Aramco, BP, Chevron, CNPC, Eni, Equinor, ExxonMobil, Occidental, Petrobras, Repsol, Shell og Total.) (- De står til sammen for rundt 30 prosent av verdens olje- og gassproduksjon.)

(Anm: Oljeselskaper setter klimamål: – Grønnvasking. Verdens største oljeselskaper, inkludert Equinor, har satt mål om nullutslipp innen 2050. «Veldig viktig», mener bærekraftsanalytiker. «Grønnvasking» mener klimaforsker. Helge Drange, klimaforsker ved Universitetet i Bergen, er skeptisk til oljeselskapenes klimamål. – Det er vanskelig å se utspillene som annet enn (forsøk på) grønnvasking av egen aktivitet. Verdens største og ledende oljeselskaper gikk mandag sammen om et felles klimamål og nullutslipp fra egen virksomhet innen 2050. Meldingen er signert toppsjefene i Saudi Aramco, BP, Chevron, CNPC, Eni, Equinor, ExxonMobil, Occidental, Petrobras, Repsol, Shell og Total. De står til sammen for rundt 30 prosent av verdens olje- og gassproduksjon. Hva betyr det at verdens største oljeselskapene setter slike mål? Sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea og tidligere oljeanalytiker, Thina Saltvedt, mener det viser hvilket press som ligger på oljeselskapene i dag. – Det er ingen tvil om at dette ikke bare kommer frivillig. Rollen oljeselskapene har hatt i samfunnet har begynt å endre seg. At de nå tar ansvar, er veldig viktig, sier Saltvedt til E24. Les også FNs generalsekretær: Verden er på vei mot 2,7 graders oppvarming (e24.no 25.9.2021).)

- Klær har over tre ganger så stort klimaavtrykk som flybransjen. (- Forskjellen er jo at det er et forsvinnende mindretall av verdens befolkning som flyr ofte, mens alle mennesker har på klær. Hver eneste dag.)

(Anm: Klær har over tre ganger så stort klimaavtrykk som flybransjen. En typisk jeans tilsvarer rundt en kilo biff. Hva er det mest klimavennlige plagget?– Det er det plagget du bruker mye og lenge og tar godt vare på – det er det kjedelige svaret, sier Thomas Horne, som har skrevet boken «Den store klimaguiden». Stemmer. Så hvor stort klimaavtrykk har klær? – Tekstilbransjen står faktisk for over tre ganger så stort klimaavtrykk globalt som flybransjen. Forskjellen er jo at det er et forsvinnende mindretall av verdens befolkning som flyr ofte, mens alle mennesker har på klær. Hver eneste dag. (dn.no 21.4.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny åpenhetslov og regelendringer fra 1. juli. Fra juli kan du få svar på om menneskerettighetene til dem som laget buksene dine er ivaretatt, og det kommer flere nye regler om personvern.

(Anm: Ny åpenhetslov og regelendringer fra 1. juli. Fra juli kan du få svar på om menneskerettighetene til dem som laget buksene dine er ivaretatt, og det kommer flere nye regler om personvern. Januar og juli er nemlig høysesong for nye lover. Her får du oversikten over nye regler som gjelder for deg. (lovdata.no 1. 7.2022).)

(Anm: Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) LOV-2021-06-18-99. (lovdata.no).)

- Nå har du krav på å vite hvem som produserer klærne dine: – Kjempeskritt i riktig retning.

(Anm: Nå har du krav på å vite hvem som produserer klærne dine: – Kjempeskritt i riktig retning. Fra i dag har du krav på å få se i kortene til noen av verdens største merkevareprodusenter. Framtiden i våre hender har stor tro på at menneskerettigheter nå blir tatt på alvor. (nrk.no 10.8.2022).)

- EU med strengere kleskrav – kun de mest bærekraftige varene skal selges i Europa. (– Men professor i bærekraft mener de unngår å ta opp industriens største problem.) (- Med dette mener jeg mengden tekstiler som importeres til EU, Europa og Norge, sier Klepp.)

(Anm: EU med strengere kleskrav – kun de mest bærekraftige varene skal selges i Europa. Gjennom en flunkende ny strategi, vil EU-kommisjonen gjøre kjøp og salg av tekstiler mer klimavennlig. Men professor i bærekraft mener de unngår å ta opp industriens største problem. (…) – Det er på tide å sette en stopper for bruk og kast-modellen som er så skadelig for planeten, helsa og økonomien, sier EU-kommisjonens visepresident og klimaansvarlig Frans Timmermans i en pressemelding. (…) Utvidet produsentansvar, krav til at klærne skal holde lenger, og kunne resirkuleres og repareres, er bare noen av tiltakene kommisjonen la på bordet. Dette imponerte likevel ikke professor og tekstilforsker Ingun Grimstad Klepp ved Oslo Met. – Vi ser at de virkelig store problemene ikke adresseres. Med dette mener jeg mengden tekstiler som importeres til EU, Europa og Norge, sier Klepp. (…) Strammer grepet Hver europeer kaster 11 kilo klær årlig, ifølge EU. Knappe én prosent av dette blir resirkulert. Mesteparten havner på søppelfyllingen, eller går til forbrenning – noe som forårsaker store klimagassutslipp. (nrk.no 30.3.2022).)

- Træn i uld og drop tørretumbleren: 10 råd til at sænke dit tøjs CO2-aftryk markant. Rigtig meget CO2-udledning fra tøj stammer fra dine egne handlinger i hverdagen, viser nyt dansk studie. (- I 2018 købte hvert menneske på kloden i gennemsnit 13 kg tøj. I 1975 var tallet knap 6 kg, viser en oversigtsartikel bragt i tidsskriftet Nature Reviews Earth & Environment.)

(Anm: Træn i uld og drop tørretumbleren: 10 råd til at sænke dit tøjs CO2-aftryk markant. Rigtig meget CO2-udledning fra tøj stammer fra dine egne handlinger i hverdagen, viser nyt dansk studie. Hvis du vil nyde dine T-shirts og jeans med lidt grønnere samvittighed, kan du skele til, hvordan du vasker, tørrer og skaffer dig af med dem - og om du måske kunne bruge dem i lidt længere tid. (…) Kristian Steensen Nielsen er én af fem forskere bag studiet, der er publiceret i tidsskriftet Sustainable Production and Consumption. Du kan se en gratis version af studiet på ResearchGate. (…) »Mange mennesker har et ekstremt overforbrug af tøj,« konstaterer Kristian Steensen Nielsen. De største årsager til vores vilde tøjforbrug er, at vi køber tøj af dårlig kvalitet, og at vi synes, det hurtigt bliver uinteressant, så vi køber noget nyt. LÆS OGSÅ: Kend dit garderobeskab: Ved du, hvad dit tøj er lavet af? Meget tøj bliver masseproduceret billigt i Sydøstasien og spredt rundt til markeder og butikker i hele verden i takt med hurtigt skiftende trends; et fænomen kaldet fast fashion. (…) I 2018 købte hvert menneske på kloden i gennemsnit 13 kg tøj. I 1975 var tallet knap 6 kg, viser en oversigtsartikel bragt i tidsskriftet Nature Reviews Earth & Environment. (videnskab.dk 13.10.2021).)

- Klimakampen træder ind i retssalene: Nu bliver stater sagsøgt for klimanøl.

(Anm: Klimakampen træder ind i retssalene: Nu bliver stater sagsøgt for klimanøl. Det kan lægge pres på beslutningstagere overalt i verden, vurderer to forskere. Opgør om tørke, afskovning, stigende vandstand og klimanøl rykker i stigende grad ind i retslokalet. Her er borgere og aktivister nemlig begyndt at bruge jura som en løftestang til at få hævet klimaambitionerne, og det sker med alt fra henvisning til grundlov, til menneskerettigheder og forpligtelsen til at overholde Paris-aftalen. For eksempel blev den norske stat i 2019 sagsøgt for at ville åbne et nyt oliefelt. Og sidste år fik miljøaktivister i Irland rettens ord for, at staten ikke havde vist en konkret vej til at få nedbragt landets udledning af drivhusgasser. (videnskab.dk 13.4.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Klager inn klimasøksmålet .

(Anm: Klager inn klimasøksmålet. Klimasøksmålet mot den norske staten er klaget inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Det er Besteforeldrenes klimaaksjon, som var med på søksmålet mot staten, som har sendt klagen. (nrk.no 26.3.2021).)

(Anm: Klimarettssak mot staten. (nrk.no).)

- Faktisk.no: Hentet inn gale tall i 12 år – feil hos SSB kan velte klimaregnskapet.

(Anm: Faktisk.no: Hentet inn gale tall i 12 år – feil hos SSB kan velte klimaregnskapet. I april varslet Statistisk sentralbyrå om at en alvorlig feil i statistikken kan ha gitt for lave utslippstall. Faktisk.no forteller hvordan feilen som kan velte klimaregnskapet oppsto. (nrk.no 14.5.2021).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Norske utslipp høyere enn antatt: – Utrolig flaut.

(Anm: Norske utslipp høyere enn antatt: – Utrolig flaut. En rettelse i statistikken viser at Norge slapp ut 1,4 millioner tonn mer klimagasser 2019 enn tidligere trodd. Det påvirker også tallene for 2020 – og gjør at klimamålet nå henger i en tynn tråd. – Det er flaut og nå er det full alarm, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Han kommenterer SSBs nybakte tall over norske klimagassutslipp, som i 2019 på 51,7 millioner tonn. Dette er 2,7 prosent mer enn tidligere trodd. Da var tallet 50,3 millioner tonn. Tirsdagens endring kommer av at SSB i april varslet en statistikkfeil hos dem, som skjønnmalte bildet av Norges klimagassutslipp. (nrk.no 8.6.2021).)

- Alvorlig statistikkfeil gir mye høyere norske utslipp. (- 20 prosent av Norges utslippskutt de siste ti årene, kan skyldes en feil i statistikken.)

(Anm: Alvorlig statistikkfeil gir mye høyere norske utslipp. 20 prosent av Norges utslippskutt de siste ti årene, kan skyldes en feil i statistikken. Dermed blir det enda vanskeligere å nå Norges klimamål. Helt siden 2012 har SSB underrapportert om mengden drivstoff som brukes i skipsfarten. Konsekvensene for regjeringens klimaplaner kan bli omfattende. (dagbladet.no 16.4.2021).)

- Klimagassutslippene revideres noe ned.

(Anm: Klimagassutslippene revideres noe ned. Det er oppdaget en feil i beregningene av norske klimagassutslipp. Tallene er revidert tilbake til 1990. Klimagassutslippene for 2020 er justert fra 50 til 49,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. (ssb.no 30.6.2021).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Ingenting varer evig. (- Nå forsvinner den bit for bit.)

(Anm: Ingenting varer evig. Naturen har reddet oss fra å bli fullstendig gale under pandemien. Nå forsvinner den bit for bit. Kommer det pengesterke investorer og banker på døra, ja da er det ikke så gøy med natur lenger, skriver psykolog og kronikkforfatter Johanne Refseth. Villmarka vår forsvinner i forrykende tempo, et hyttefelt her, en eventyrskog der. Et blinkende vindkraftverk, eller en natur som plutselig var mindre truet etter at utbygger ansatte et nytt konsulentbyrå (og nei, det gjelder ikke nødvendigvis det gjennomtenkte prosjektet akkurat der du bor). (…) Avisene har rent over av glade nordmenn med telt som rir pandemistormen av med stil. (nrk.no 27.3.2021).)

- Går av uten å svare på Høyesterettsdom om ulovlig vindkraftverk.

(Anm: Går av uten å svare på Høyesterettsdom om ulovlig vindkraftverk. Vindkraftverket i Fosen området er ulovlig. Nå vil ikke oljeminister Tina Bru engang svare på spørsmål om hvorfor departementet mente konsesjonen var lovlig. (nrk.no 13.10.2021).)

- Staten gjev ikkje etter for Sametingets krav om å stanse vindparkane på Fosen: VIL HA BÅDE VIND OG REIN. (- Kan vindturbinane på Fosen bli ståande utan at det bryt med samiske menneskerettar? Det er spørsmålet staten vil finne ut av no.) (- «Regjeringa bryt lova kvar dag med viten og vilje».)

(Anm: Staten gjev ikkje etter for Sametingets krav om å stanse vindparkane på Fosen: VIL HA BÅDE VIND OG REIN. SAMEKSISTENS: Ein rein vandrar rundt vindmøllene i Storheia vindpark på Fosen. Olje- og energidepartementet vil ikkje stanse vindnæringa i området enno, trass i høgsterettsdommen frå i fjor. RETTAR: Målet med nye undersøkingar på Fosen er å behalde både reindrifta og vindkrafta, seier statssekretær Elisabeth Sæther (Ap). Kan vindturbinane på Fosen bli ståande utan at det bryt med samiske menneskerettar? Det er spørsmålet staten vil finne ut av no. I fjor haust dømte Høgsterett at vindkraftkonsesjonen på Fosen av nettopp den grunnen var ugyldig. Som Klassekampen skreiv om i juni, har Sametinget fleire gongar bedt staten om å stanse drifta av vindparkane og setje i verk dommen. (…) «Regjeringa bryt lova kvar dag med viten og vilje» — HANS OLE EIRA (SP), FUNGERANDE SAMETINGSPRESIDENT. Likevel er han sikker på at konsekvensutgreiinga ikkje vil føre fram. (klassekampen.no 22.7.2022).)

 

- Folkebevegelse krever at 151 vindturbiner rives etter Fosen-dom.

(Anm: Folkebevegelse krever at 151 vindturbiner rives etter Fosen-dom. Folkebevegelsen Motvind Norge krever at de to største vindkraftanleggene i landet rives, etter at samene vant vindkraftsaken om Fosen i Trøndelag i Høyesterett. – Det er ulovlig bygging, kort og godt. De hadde ikke hjemmel til å bygge, sier Torbjørn Lindseth, styremedlem i Motvind Norge, til NRK. Dommen fra Høyesterett mandag morgen gjelder de to vindkraftanleggene Storheia og Roan, som tilsammen har 151 vindturbiner. Høyesterett kom frem til at vedtaket om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen i Trøndelag er ugyldig, da utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Advokat Eirik Brønner, som representerte reindriftssamene i retten, sier til NRK at han deler synet til Motvind Norge. (aftenposten.no 11.10.2021).)

- Tatt av vinden. Kanskje er ikke vindkraft så klimavennlig som vi tror.

(Anm: Tatt av vinden. Kanskje er ikke vindkraft så klimavennlig som vi tror. Mens Norge graver plass til turbiner og veier, siver det klimagasser opp fra myra i bakken. Myndighetene har ikke tatt utslippene med i beregningen. Ingen aner hvor store de er. NRK har lett etter svaret. (…) Karbonkalkulatoren – De kan gjøre mer skade enn nytte i noen tilfeller, sier Jo Smith om vindkraftanlegg som bygges på myr. Hun er professor ved Universitetet i Aberdeen. Sammen med kollegaer har hun utviklet en kalkulator som beregner hvor lenge et vindkraftverk må lage energi for å ha en positiv effekt på klimaet. Altså: hvor mange år anlegget må driftes for å tilbakebetale karbonet som blir sluppet ut under bygging. Er myra dypere enn to meter, vil tilbakebetalingstiden i mange tilfeller være lenger enn vindkraftverkets levetid, forteller Smith. (…) – Målet er å spare CO₂, at det aldri graves i myr, sier Olsen Kyrkjeeide. – Det er mange prosjekter som ikke kan kalles grønne dersom vi ikke tar hensyn til myra. Det viser dataene fra Skottland tydelig, sier Fandrem. Også NRKs graving i myra stopper her. Det er først og fremst mangelen på data som står i veien for å gi et fullstendig bilde av klimaregnskapet til vindkraft. Hvorvidt vinningen kan gå opp i spinningen for noen av vindkraftverkene i Norge, gjenstår derfor å se. (nrk.no 21.11.2021).)

- Verdens nye klimamål er bare nok til å kutte 1 prosent innen 2030, ifølge FN.

(Anm: Verdens nye klimamål er bare nok til å kutte 1 prosent innen 2030, ifølge FN. En fersk rapport fra FNs klimakonvensjon har gjort opp regnskapet med klimamålene som er meldt inn fra alle land. Det viser at vi er langt fra målene om hvor mye vi ønsker å kutte i klimagassutslipp. – 2021 er det avgjørende året hvor vi kan konfrontere den globale klimakrisen. Dagens rapport er et rødt flagg for planeten vår, sier FNs generalsekretær António Guterres. Rapporten fra FNs klimakonvensjon ble lagt frem fredag ettermiddag. Den viser at selv om flesteparten av landene, som rapporten tar for seg, har hevet sine klimaambisjoner og planlegger økte utslippskutt, så vil effekten av dette være på én prosent reduksjon av globale utslipp innen 2030. (nrk.no 26.2.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Greater Climate Ambition Urged as Initial NDC Synthesis Report Is Published. UN CLIMATE PRESS RELEASE / 26 FEB, 2021. Bonn/ New York, 26 February 2021 – UN Climate Change today published the Initial NDC Synthesis Report, showing nations must redouble efforts and submit stronger, more ambitious national climate action plans in 2021 if they’re to achieve the Paris Agreement goal of limiting global temperature rise by 2°C—ideally 1.5°C—by the end of the century. (http://unfccc.int 26.2.2021).)

- Over 18.000 evakuert: − Aldri sett regn som dette. (- I landets mest folkerike delstat, New South Wales, har det de siste fire dagene kommet opptil 853 millimeter med nedbør enkelte steder.)

(Anm: Over 18.000 evakuert: − Aldri sett regn som dette. SYDNEY (VG) Deler av Australia opplever nå det som omtales som en «århundrets flom». I landets mest folkerike delstat, New South Wales, har det de siste fire dagene kommet opptil 853 millimeter med nedbør enkelte steder. Og mer er det ventet. I Sydney, som de siste 96 timene har fått 241mm nedbør, er det ventet ytterligere 50 til 100mm det neste døgnet, mens det sør for storbyen kan komme opptil 300mm. – Jeg kan ikke komme på noen tid i vår stats historie hvor vi har hatt såpass ekstreme værforhold kort tid etter hverandre midt i en pandemi, sier delstatsminister Gladys Berejiklian under en pressekonferanse mandag. (vg.no 22.3.2021).)

- Høyere utslipp enn før pandemien.

(Anm: Høyere utslipp enn før pandemien Klimautslippene har skutt i været igjen etter den historiske nedgangen i starten av pandemien. I desember var utslippene høyere enn før koronakrisen rammet. Det viser nye anslag fra Det internasjonale energibyrået (IEA) (nrk.no 2.3.2021).)

- Stoltenberg i tale til klimatoppmøte: − Gjør verden mer farlig.

(Anm: Stoltenberg i tale til klimatoppmøte: − Gjør verden mer farlig. NATO-sjef Jens Stoltenberg advarte om sikkerhetskonsekvensene av global oppvarming under Joe Bidens klimatoppmøte torsdag. – Jeg ønsker velkommen president Bidens lederskap for å håndtere klimaendringene, startet Stoltenberg i talen til de 40 verdenslederne som deltar. Så gikk han rett inn i sakens kjerne for forsvarsalliansen NATO – nemlig at global oppvarming også utgjør en sikkerhetsrisiko, verden rundt. – Global oppvarming gjør verden mer farlig. Den har en alvorlig innvirkning på vår sikkerhet. Derfor betyr den noe for NATO. President Joe Biden innledet klimatoppmøtet med å kunngjøre planene om å halvere USAs klimautslipp innen 2030 – sammenlignet med 2005-nivået. For mens flere andre talere har trukket frem de miljø- og klimamessige konsekvensene av global oppvarming, er fokuset til forsvarsalliansen et litt annet. (…) – Min ambisjon for NATO-toppmøtet dette året, er en klart politisk forpliktelse til å planlegge reduksjoner i militære utslipp som bidrar til målet om klimanøytralitet. (vg.no 22.4.2021).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- IEA: Verdens oljeforbruk på vei mot nye høyder.

(Anm: IEA: Verdens oljeforbruk på vei mot nye høyder. Koronapandemien førte til et kraftig fall i verdens oljeforbruk. Men uten tøffere klimapolitikk, vil fallet bare bli midlertidig, skriver Det Internasjonale Energibyrået i ny rapport. (nrk.no 17.3.2021).)

- Nye biler har en hemmelig dings. (- Alle nye biler har nå en «hemmelig» dings som samler data om forbruk og utslipp som myndighetene kan laste ned.)

(Anm: Nye biler har en hemmelig dings. Alle nye biler har nå en «hemmelig» dings som samler data om forbruk og utslipp som myndighetene kan laste ned. EU vil bruke det til å avsløre juks. Alle biler som er solgt etter 1. januar i år skal for det første ha oppgitt et forbruk som er testet under kjøring på landeveien – ikke bare i laboratorium. I tillegg skal alle bilene ha en innebygd måler som lagrer dataene for forbruk, utslipp og kjørelengde. Også strømforbruket og rekkevidden til elektriske biler vil bli overvåket på denne måten. (…) Etter VWs diesel-skandale Den siste tiden har det vært flere «avsløringer» av hvordan ladbare hybrider har langt høyere forbruks- og utslippstall på veien, enn det fabrikken oppgir. Mange hevder at de lave, offisielle tallene er en måte å «jukse» til seg lavere CO2-avgifter og billigere nypris, mens bileieren i virkeligheten ikke tar seg bryet med å lade batteriet som forutsatt. (dinside.no 14.4.2021).)

- Nye regler kan bety slutten for ladbare hybrider.

(Anm: Nye regler kan bety slutten for ladbare hybrider. EU strammer inn. De siste årene har mange av verdens bilprodusenter satset tungt på ladbare hybrider. I likhet med utviklingen av helelektriske biler, tvinges dette frem på grunn av nye og strenge utslippskrav fra EU. Les mer om dette her. Det er ingen tvil om at de ladbare hybridene har bidratt til en raskere elektrifisering av bilproduksjonen. Samtidig trekkes nå miljøgevinsten i tvil – også av EU-myndighetene. (tv2.no 1.5.2021).)

- Alger har drept 4.200 tonn laks i Chile. (- Greenpeace hevder det skyldes forurensing fra anleggene, mens industrien selv peker på klimaendringer.)

(Anm: - Alger har drept 4.200 tonn laks i Chile. Over 4.200 tonn chilensk oppdrettslaks har død som følge av et algeangrep, opplyser landets fiskeri- og havbruksmyndigheter. (- Greenpeace hevder det skyldes forurensing fra anleggene, mens industrien selv peker på klimaendringer. – Det er bevis for at ansamlingen av ammoniakk og urinstoff fra oppdrettsanlegg i lukkede fjorder eller på steder med lite sirkulasjon kan forverre veksten av organismene som er påvist, sier talsperson Mauricio Ceballos i Greenpeace. (dn.no 9.4.2021).)

– Fanget levende fisk med inngrodde garnrester tvers igjennom kroppen.

(Anm: Fanget levende fisk med inngrodde garnrester tvers igjennom kroppen. På fisketur i helga fikk Kenneth Stubhaug en sprek lange på kroken. Da den kom til overflaten viste det seg at den hadde blitt en del av menneskets søppel. (nrk.no 18.4.2021).)

- Varmeste år noensinne, og varmere skal det bli. (- Der det snødde i tidligere år, regner det i dag.)

(Anm: Varmeste år noensinne, og varmere skal det bli. Varmerekordene blir slått verden over. Der det snødde i tidligere år, regner det i dag. Stille elver blir til flom og ødeleggelser. Noen steder er det sommertemperaturer midt på vinteren. - Det er dessverre slik det er blitt og vil fortsette å være. Kloden kan bli opptil 3,6 grader varmere i 2100, sier Sebastian Mernild, hovedforfatter i FNs klimapanel til VG. Det er kort tid igjen av det som, i følge Meteorologisk institutt, er det varmeste året i Norge noensinne. Vi må være forberedt på at denne rekorden vil bli slått. Igjen og igjen. (vg.no 29.12.2020).)

(Anm: Wild weather, warming planet. In 2020, the fingerprints of climate change appeared around the world (theguardian.com 23.12.2020).)

- Enorme søppelmengder fyller elv i Bosnia.

(Anm: Enorme søppelmengder fyller elv i Bosnia. Elva Drina, som utgjør deler av grensa mellom Bosnia og Serbia, er flere steder i ferd med fylles opp av enorme mengder søppel. (…) Mikroplast og annen gift fra avfallet havner nå i matkjeden og truer både dyreliv og mennesker langs elva, sier Furtula. – Hele økosystemet er i fare. Alle vi som lever her, spiser fisk, sier han. (tv2.no 25.2.2021).)

- Fann store mengder av den aller giftigaste plasten: – Svært urovekkande. (- Og særleg eitt av funna bekymrar dei: Forskinga avdekka overraskande store funn av plasttypen polyvinylklorid (PVC), som er antatt å vere den giftigaste plasttypen.) (- No er håpet at kunnskapen skal føre til målretta tiltak for å redusere mikroplast i byrommet.)

(Anm: Fann store mengder av den aller giftigaste plasten: – Svært urovekkande. Slår alarm etter den største studien på urban mikroplast i Noreg nokon gong. – Det er så å seia umogeleg å rydda opp, seier forskar. Kor mykje mikroplast er det i norske bymiljø? Studiar fram til no har hatt for lite mengder data til å stadfeste mengdene. Men no har forskarar ved forskingsinstituttet Norce gjort den første store kartlegginga av mikroplast i norske bymiljø. Og særleg eitt av funna bekymrar dei: Forskinga avdekka overraskande store funn av plasttypen polyvinylklorid (PVC), som er antatt å vere den giftigaste plasttypen. – Det er svært urovekkande om vi pustar inn giftig mikroplast. Særleg fordi det er så å seie umogleg å rydde opp. Det blir berre brote ned til mindre og mindre delar, som gjer det stadig vanskelegare å rydde opp, seier Taran Henriksen. Ho er ein av deltakarane i forskingsprosjektet Urban mikroplast, som er eit samarbeid mellom forskingssenteret Norce og Bergen kommune. (nrk.no 16.5.2021).)

- Mikroplast fra Europa ender i Det Arktiske Ocean, viser nyt studie. Det har alvorlige konsekvenser for det arktiske økosystem, påpeger dansk forsker. (- »Men det hele samlet er vigtigt. I Arktis har vi nogle af de allermest pressede økosystemer på grund af klimaforandringerne. Hvis de så også svækkes af, at for eksempel fiskenes maver fyldes op med plast, så kan det tippe over.«)

(Anm: Mikroplast fra Europa ender i Det Arktiske Ocean, viser nyt studie. Det har alvorlige konsekvenser for det arktiske økosystem, påpeger dansk forsker. I et nyt studie publiceret i Scientific Reports viser norske forskere, at det er plast fra europæiske floder, der ender i dele af Det Arktiske Ocean, de nordiske have og Baffinbugten. »Vi ved godt, at plast bliver transporteret med havstrømmene, men det her er et omfattende område, som vi ikke kender særlig godt. Arktis er af gode grunde ikke et sted, der bliver indsamlet så mange prøver,« siger Kristian Syberg, lektor i miljørisiko ved Roskilde Universitet, der har set studiet igennem for Videnskab.dk. »Studiet er rigtig spændende. Det viser, hvor vigtige havstrømmene er i et område, hvor vi ikke kender plastforurening særlig godt. For det er et barskt område,« tilføjer han. (videnskab.dk 18.3.2022).)

- Så mye plast ble funnet i den døde havskilpadden.

(Anm: Så mye plast ble funnet i den døde havskilpadden. Hele 75 prosent av alle døde grønne havskilpadder og 57 prosent av glattkarett-skilpaddene i Sharjah i De Forente Arabiske Emirater hadde hadde spist havsøppel som plastposer, flaskekorker, tau og fiskegarn, viser en ny studie. Havforskeren Fadi Yaghmour forklarer. (dn.no 13.2.2022).)

- Stortingets visepresident bruker temperaturen på hytta som argument mot klimaendringene.

(Anm: Stortingets visepresident bruker temperaturen på hytta som argument mot klimaendringene. – 27,5 kuldegrader i Hemsedal passer ikke inn i klimafantastenes skremmebilde, skriver Morten Wold (Frp) på Facebook. (nrk.no 1.2.2021).)

- Blålys for havet. (- Lever havet, overlever vi.)

(Anm: Blålys for havet. (…) Han ser blod langs munnen på kvalen og stirer han rett i auget. Han har med seg ein kniv, surra fast på ei lang glasfiberstong, som han stikk ned i vatnet. Han prøver å kutte tauet ved nakken. (…) Lever havet, overlever vi. Men nesten alt hav er påverka av oss menneske. Vi har tråla forskarmiljøa for å finne dei store fotavtrykka våre. For å sjå og forstå spora heng vi på skuldrane til undervassfotografane. Dei ser endringane i havet, som skjer over tid, og her og no. Dei er våre augevitne i djupet: (…) (nrk.no 10.4.2021).)

- Forskning viser en voldsom stigning i antallet af lyn over Arktis.

(Anm: Forskning viser en voldsom stigning i antallet af lyn over Arktis. I takt med den globale opvarmning er antallet af lyn over Arktis steget drastisk. Forskere fra USA og New Zealand har i et nyt studie analyseret de globale data for lynnedslag og set en stor stigning i antallet af lyn over Arktis de sidste ti år. Det skriver Phys.org. . (videnskab.dk 31.3.2021).)

- Synspunkt. Forurenser bør betale – også for plast i havet. (- «Forurenser betaler» er et etablert prinsipp som er innbakt i avgiftssystemet.)

(Anm: Jan-Gunnar Winther er direktør og Anne Katrine Normann prosjektleder ved Senter for hav og Arktis. Synspunkt. Forurenser bør betale – også for plast i havet. Økokrim har slått fast at marin forsøpling skal behandles som alvorlig miljøkriminalitet. Like før jul ifjor kom den første fengselsstraffen, skriver Senter for hav og Arktis. (…) «Forurenser betaler» er et etablert prinsipp som er innbakt i avgiftssystemet. Miljøavgifter inngår i prisen på for eksempel biler eller drivstoff. På den måten forhåndsbetaler vi for at vi forurenser. Alternativt betaler vi etterskuddsvis ved at den som forurenser jord, luft eller vann må betale kostnadene ved rensing eller tilbakeføring av naturen til opprinnelig tilstand når skaden har skjedd. (dagensperspektiv.no 4.3.2021).)

- Bedrift må betale 16,5 millioner etter at flom tok med seg materialer.

(Anm: Bedrift må betale 16,5 millioner etter at flom tok med seg materialer. Miljødirektoratet mener Glasopor AS forurenset Ottavassdraget da materialer fra bedriften ble spredd av flom i 2018. Nå må de betale for opprydningsarbeidet. (…) Nå krever Miljødirektoratet at Glasopor AS betaler for opprydningen som kostet 16,5 millioner kroner. (nrk.no 19.5.2021).)

- Dramatisk utslippsøkning i Norge om vi regner med tråling av havbunnen. (- En oppsiktsvekkende ny studie, publisert i Nature, har regnet ut at utslippene fra bunntråling rundt om i verden er like høye som fra den globale luftfarten.) (- Når en diger trålpose dras langs bunnen, frigjøres enorme mengder CO₂.) (- Norske utslipp øker med 50 prosent, dersom beregningene stemmer.)

(Anm: Dramatisk utslippsøkning i Norge om vi regner med tråling av havbunnen. Forskere har for første gang målt karbonutslippene som kommer av trålfiske. Norske utslipp øker med 50 prosent, dersom beregningene stemmer. Havbunnen er verdens største karbonlager. Når en diger trålpose dras langs bunnen, frigjøres enorme mengder CO₂. En oppsiktsvekkende ny studie, publisert i Nature, har regnet ut at utslippene fra bunntråling rundt om i verden er like høye som fra den globale luftfarten. Utslippene fra trålfiske ligger mellom 600 og 1500 millioner tonn årlig. Utslippene fra verdens flytrafikk i 2019 var 918 millioner tonn. 26 marinbiologer, klimaforskere og økonomer står bak studien. Det er første gang forskere har regnet på utslippene når havbunnen pløyes. Og Norge havner blant ti på topp. (nrk.no 24.3.2021).)

(Anm: Protecting the global ocean for biodiversity, food and climate. Nature 2021 (Published: 17 March 2021.)

- Tidligste blomstring på 1200 år. Kirsebærblomstringen i Japan er en stor nasjonale hendelse.

(Anm: Tidligste blomstring på 1200 år. Kirsebærblomstringen i Japan er en stor nasjonale hendelse. I år kan japanerne nyte blomstringen rekordtidlig. Sannsynligvis et resultat av klimaendringer mener forskere. Ikke siden år 812 har kirsebærtrærne blomstret så tidlig som i år i Kyoto. (…) Den forrige rekorden ble satt i 1409 med offisiell blomstring 27. mars. (nrk.no 30.3.2021).)

- Overraskende flått-funn: – Det skyldes klimaendring. (- For første gang er den plagsomme flåtten funnet over 1000 meter over havet.)

(Anm: Overraskende flått-funn: – Det skyldes klimaendring. For første gang er den plagsomme flåtten funnet over 1000 meter over havet. BEVISET: Forsker Nicolas De Pelsmaeker ved Universitetet i Sørøst-Norge gjorde flere flåttfunn høyt i fjellet. Her har flåtten «angrepet» øret til en stakkars gnager i fjellheimen. (nrk.no 1.4.2021).)

- Hvor vanlig er TBE -virus i flått?

(Anm: FORSKNINGSNYTT Hvor vanlig er TBE -virus i flått? I denne studien ble 47 000 skogflått fra 62 forskjellige steder langs norskekysten (fra Østfold til Nordland) analysert for TBE-virus. I snitt ble det funnet TBE-virus i 0,3% av nymfene, og 4,3 % av voksne flått. Det var store variasjoner fra sted til sted.  Det var høyest forekomst av TBE-virus i voksne flått i Rogaland og Vestfold, mens for nymfene var forekomsten høyest i Vestfold, Agder og Rogaland. Studien viser at TBE-viruset er utbredt langs store deler av norskekysten, men per dags dato har det kun blitt meldt inn sykdomstilfeller hos mennesker i Agder, Vestfold og Telemark og (tidligere) Buskerud. Vi vet fremdeles ikke hvorfor det er slik. (forskningsnytt.no - Oppdatert august 26, 2021).)

- Unngå sykdom: Staale (49) ble flått-sykmeldt.

(Anm: Unngå sykdom: Staale (49) ble flått-sykmeldt. Selve bittet husker ikke Staale Reiersen (49), men da han våknet opp dagen etter med skyhøy feber og hodebank skjønte han at noe ikke stemte. Her er rådene slik at du unngår det samme. Vi er på vei inn i flåttsesongen, og ifølge Flåttsenteret er det ventet et nytt kjempeår for turgåing i norsk natur. Staale Reiersen fra Arendal ble alvorlig syk da han i mars i fjor ble bitt av flått. Selve bittet husker han ikke, men da han våknet opp dagen etter med skyhøy feber og hodebank skjønte han at noe ikke stemte. (…) Ble alvorlig syk Etter tre dager følte han seg bedre. Men plutselig var sykdomsfølelsen der igjen – nå verre enn tidligere. – Det ble så ille at kona måtte ringe etter ambulanse. Flått kan i sjeldne tilfeller være bærer av TBE-virus, som kan forårsake skogflåttencefalitt, en infeksjon i sentralnervesystemet. – TBE står for Tick-borne encephalitis-virus og smitter gjennom flåttbitt, sier spesialist i nevrologi, Randi Eikeland. Reiersen visste ikke så mye om viruset fra før, men nok til at han og familien planla å ta TBE-vaksinen. – Men jeg ble smitta så tidlig på året at jeg ikke rakk å ta den, sier han. (dagbladet.no 3.5.2021).)

- Akutt hjernebetennelse (encefalitt). Hjernebetennelse er en betennelse i hjerne og hjernehinner.

(Anm: Akutt hjernebetennelse (encefalitt). Hjernebetennelse er en betennelse i hjerne og hjernehinner. Typiske symptomer kan være hodepine, irritabilitet, utilpasshet, mental sløring, lysskyhet, hukommelsesvansker, personlighetsendringer, konsentrasjonsvansker og/eller epileptiske kramper (nhi.no 13.2.2020).)

- Hvor vanlig er TBE -virus i flått?

(Anm: FORSKNINGSNYTT Hvor vanlig er TBE -virus i flått? I denne studien ble 47 000 skogflått fra 62 forskjellige steder langs norskekysten (fra Østfold til Nordland) analysert for TBE-virus. I snitt ble det funnet TBE-virus i 0,3% av nymfene, og 4,3 % av voksne flått. Det var store variasjoner fra sted til sted.  Det var høyest forekomst av TBE-virus i voksne flått i Rogaland og Vestfold, mens for nymfene var forekomsten høyest i Vestfold, Agder og Rogaland. Studien viser at TBE-viruset er utbredt langs store deler av norskekysten, men per dags dato har det kun blitt meldt inn sykdomstilfeller hos mennesker i Agder, Vestfold og Telemark og (tidligere) Buskerud. Vi vet fremdeles ikke hvorfor det er slik. (forskningsnytt.no - Oppdatert august 26, 2021).)

- Unngå sykdom: Staale (49) ble flått-sykmeldt.

(Anm: Unngå sykdom: Staale (49) ble flått-sykmeldt. Selve bittet husker ikke Staale Reiersen (49), men da han våknet opp dagen etter med skyhøy feber og hodebank skjønte han at noe ikke stemte. Her er rådene slik at du unngår det samme. Vi er på vei inn i flåttsesongen, og ifølge Flåttsenteret er det ventet et nytt kjempeår for turgåing i norsk natur. Staale Reiersen fra Arendal ble alvorlig syk da han i mars i fjor ble bitt av flått. Selve bittet husker han ikke, men da han våknet opp dagen etter med skyhøy feber og hodebank skjønte han at noe ikke stemte. (…) Ble alvorlig syk Etter tre dager følte han seg bedre. Men plutselig var sykdomsfølelsen der igjen – nå verre enn tidligere. – Det ble så ille at kona måtte ringe etter ambulanse. Flått kan i sjeldne tilfeller være bærer av TBE-virus, som kan forårsake skogflåttencefalitt, en infeksjon i sentralnervesystemet. – TBE står for Tick-borne encephalitis-virus og smitter gjennom flåttbitt, sier spesialist i nevrologi, Randi Eikeland. Reiersen visste ikke så mye om viruset fra før, men nok til at han og familien planla å ta TBE-vaksinen. – Men jeg ble smitta så tidlig på året at jeg ikke rakk å ta den, sier han. (dagbladet.no 3.5.2021).)

- Akutt hjernebetennelse (encefalitt). Hjernebetennelse er en betennelse i hjerne og hjernehinner.

(Anm: Akutt hjernebetennelse (encefalitt). Hjernebetennelse er en betennelse i hjerne og hjernehinner. Typiske symptomer kan være hodepine, irritabilitet, utilpasshet, mental sløring, lysskyhet, hukommelsesvansker, personlighetsendringer, konsentrasjonsvansker og/eller epileptiske kramper (nhi.no 13.2.2020).)

- Ekstremtørke: Forskerne slår alarm. Europa har ikke vært tørrere på 2100 år.

(Anm: Ekstremtørke: Forskerne slår alarm. Europa har ikke vært tørrere på 2100 år. (…)  Ekstraordinært Forskerne, som er ledet av University of Cambridge, har studert de kjemiske fingeravtrykkene i europeiske eiketrær for å finne ut hvordan sommerklimaet har endret seg over de siste 2110 år. – Det vi har opplevd de siste åra er ekstraordinært, sier professor Ulf Büntgen ved Cambridge-universitet. Han har ledet studien hvor han sammen med en rekke andre forskere har tatt for seg situasjonen i Europa. (…) FRA 1880 TIL I DAG: Alle 13 år i det 21. århundret er blant de varmeste som er registrert, ifølge den amerikanske hav- og atmosfæreadministrasjonen (NOAA). Grunnvannet i deler av Europa kan være truet. Ifølge Unesco går om lag 80 prosent av vannforbruket i verden til irrigasjon. (…) Tidligere har man sett områder i Spania med strenge restriksjoner, men også i andre land kan det bli problematisk med vedvarende høye temperaturer og lite nedbør. (dagbladet.no 1.4.2021).)

- USA og Mexico har opplevd tusenårstørke. (- den verste på minst 1.200 år, ifølge forskere.)

(Anm: USA og Mexico har opplevd tusenårstørke. Tørken det sørvestlige USA og deler av Mexico har opplevd de to siste tiårene, er den verste på minst 1.200 år, ifølge forskere. (aftenposten.no 15.2.2022).)

- Frykter ekstremtørke i USA vil føre til vold fra militante.

(Anm: Frykter ekstremtørke i USA vil føre til vold fra militante. Tidligere innsjøer blir til et hav av støv, snøen i fjellene er for lengst smeltet og bøndene gir opp avlingene. Nå kaster det militante høyre seg inn i kampen om vannet i California. Tørken i det vestlige USA blir verre dag for dag. Californias guvernør Gavin Newsom har erklært unntakstilstand i 41 av delstatens 58 fylker. Hele California er tørkerammet ifølge de offisielle tallene fra USDA: Hele tre firedeler av delstaten er i de to mest ekstreme tørkekategoriene. Flere av delstatens vannreservoarer er på rekordlave nivåer. Et av de hardest rammet er Lake Oroville, som leverer vann til 27 millioner mennesker rundt San Francisco. Der er vannstanden nå under halvparten av det normale for årstiden, skriver weather.com. (nrk.no 2.6.2021).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Ekstrem tørke: Bildet sier det meste. Hooverdammen på sitt laveste noensinne. (- «EKSEPSJONELL TØRKE»: Kartet viser alvoret i situasjonen. De to mørkeste fargene representerer ekstrem og «eksepsjonell» tørke. Grafikk: U.S. Drought Monitor)

(Anm: Ekstrem tørke: Bildet sier det meste. Hooverdammen på sitt laveste noensinne. TYDELIG TEGN: Det blekede fjellet viser hvor vannivået normalt skal ligge i Lake Mead. Bildet er tatt 9. juni. Nye bilder av Lake Mead, innsjøen dannet av Hooverdammens oppdemming av Coloradoelva, taler sitt tydelige språk: Flere titalls meter med hvitbleket fjell langs bredden av innsjøen viser hvor mye vannivået i det sentrale vannreservoaret utenfor Las Vegas har sunket. Det er nå på sitt laveste noensinne, melder Reuters. - Landskapet skriker om problemer. Bare se på badekar-ringene. For meg er dette et enormt varsko, sier Pat Mulroy, tidligere sjef for vannforsyningsmyndigheten i Nevada, til nyhetsbyrået. (dagbladet.no 13.6.2021).)

- Smeltende havis i Arktis kan gi ekstremt snøfall over Europa.

(Anm: Smeltende havis i Arktis kan gi ekstremt snøfall over Europa. Hvit vinter er ingen saga blott med klimaendringene: Luftstrømmer forflyttes av varmere klima i Barentshavet. Det kan gi ekstremt snøfall over Europa, ifølge ny forskning. (…) Det konkluderer en studie som nettopp ble publisert i det naturvitenskapelige tidsskriftet Nature.  (nrk.no 2.4.2021).)

(Anm: Arctic sea-ice loss fuels extreme European snowfall. Abstract The loss of Arctic sea-ice has been implicated with severe cold and snowy mid-latitude winters. However, the mechanisms and a direct link remain elusive due to limited observational evidence. Nature Geoscience 2021 (Published: 01 April 2021).)

- Rapport: Dommedag for verdens største korallrev.

(Anm: Rapport: Dommedag for verdens største korallrev. SYDNEY (VG) Mellom 70 og 99 prosent av korallene i Great Barrier Reef står i fare for å bli ødelagt om ikke det handles raskt. Det kommer frem i rapporten «The Risks to Australia of a 3C Warmer World», skriver Sydney Morning Herald. (vg.no 1.4.2021).)

(Anm: Et liv på jorden uten døden fortoner seg som et helvete, skriver Maria Kjos Fonn. (morgenbladet.no 26.3.2021).)

- Klimaministeren bekymra for uforklarlig koralldød: – Dette må vi ta på alvor.

(Anm: Klimaministeren bekymra for uforklarlig koralldød: – Dette må vi ta på alvor. Havforskningsinstituttet har oppdaga 44 nye korallrev langs norskekysten i år. Men mange var døende, uten at forskerne kan si hvorfor. Det bekymrer klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). – Dette er et signal vi må ta alvorlig, sier klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn (V). Han snakker om den uforklarlige koralldøden som NRK nylig omtalte. Havforskningsinstituttet har vært på koralljakt langs norskekysten. På årets to første tokt har de funnet hele 44 nye korallrev langs kysten. Men jubel ble til bekymring da forskerne innså hvor mange av disse som er døende. (nrk.no 4.6.2021).)

- I 2020 falt utslippene av karbondioksid (CO2) fra fossil energi med snaut 7 prosent.

(Anm: I 2020 falt utslippene av karbondioksid (CO2) fra fossil energi med snaut 7 prosent sammenlignet med nivået i 2019, til rundt 34,1 milliarder tonn, ifølge en prognose fra forskere tilknyttet Global Carbon Project (se figur). Dette er den klart største nedgangen i utslipp som er registrert siden målingene begynte. (energiogklima.no).)

- Ecoside (økodrap) er kriminell menneskelig aktivitet som bryter med prinsippene for miljørettferdighet, som ved å skade eller ødelegge økosystemer vesentlig eller ved å skade helsen og velvære til en art (inkludert mennesker).

(Anm: Ecocide is criminalized human activity that violates the principles of environmental justice, as by substantially damaging or destroying ecosystems or by harming the health and well-being of a species (including humans). (en.wikipedia.org).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Norge sier havet er vernet – samtidig pågår det utbredt fiske. (- Vi må være mer ærlige.)

(Anm: Norge sier havet er vernet – samtidig pågår det utbredt fiske. Det fiskes med både garn og trål i flere av havområdene Norge har vernet. Det er stikk i strid med internasjonal standard for havvern. Havforsknings­instituttet sier Norge feilrapporterer til FN. Blant fiskeaktiviteten som pågår i vernede norske farvann, er bunntråling, ifølge tall fra Fiskeridirektoratet. Bunntråling kan ødelegge havbunnen i mange år og fører til enorme klimagassutslipp. Ifølge internasjonal standard kan ikke områder det bunntråles i kalles vernet i det hele tatt, mener Havforskningsinstituttet. – Vi sender et feil signal om hvor godt Norge beskytter sine hav og kystområder. Vi må være mer ærlige. Norge har på langt nær så strengt vern som vi kommuniserer internasjonalt, sier forsker Alf Ring Kleiven ved Havforskningsinstituttet til NRK. (nrk.no 13.4.2021).)

- Gigantsøksmål mot Norsk Hydro. Urfolksorganisasjon tar Hydro til retten i Nederland.

(Anm: Gigantsøksmål mot Norsk Hydro. Urfolksorganisasjon tar Hydro til retten i Nederland. De ønsker erstatning for det de hevder er store miljøskader som følge av aluminiumsproduksjonen i Brasil. BRASIL-SMELL: Norsk Hydro beskyldes for å ha forårsaket store skader for lokalsamfunnet grunnet aluminiumsvirksomheten i Brasil. Nå saksøkes de av 40 000. (…) Virksomheten til tre selskaper kontrollert av Norsk Hydro - Paragominas, Alunorte og Albras - er i fokus for søksmålet. LES OGSÅ Hydro-trøbbel i Brasil Utslippsskandalen ved Alunorte-anlegget i Amazonas i februar 2018 trekkes fram som sentralt. Utslippene skal ha kommet som følge av stort regnfall og skal ha ført til store miljøskader for naturen og lokalbefolkningen. (borsen.no 9.2.2021).)

– Store konsekvenser. (- Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun.) (- Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper.)

(Anm: – Store konsekvenser. Kiran Aziz, senioranalytiker for ansvarlige investeringer i Norges største pensjonsforvalter KLP, stiller seg svært positiv til det kommende EU-regelverket. – Det vil ha store konsekvenser for finansaktører i hele EØS, inkludert Norge, og er et viktig redskap for investorer som oss i KLP for å kunne klassifisere en investering som grønn eller ikke. Å bli målt på objektive og faglige miljøkriterier vil gi mindre rom for grønnvasking, sier hun. I april skal EU etter planen presentere nye klassifiseringsregler (taksonomien) for grønne investeringer, som er en sentral del av målet om å bli klimanøytral innen 2050. Bakteppet er en verden i omstillingsmodus, der investorer ikke klarer å finne nok grønne prosjekter å putte pengene sine i. Hovedmålet er å gjøre det enkelt å se om en investering er grønn eller ikke, slik at mer penger kanaliseres til bærekraftige selskaper. (…) Selv om lakseoppdrett gir et lavere CO₂-avtrykk enn storfekjøtt, ser KLP andre faktorer som trekker i motsatt retning; påvirkning på villaks, flyfrakt og kontroll på avfall. – Vil en eventuell grønn klassifisering av laksesektoren endre KLPs investeringer? (e24.no 29.3.2021).)

- Oliegiganter er havnet i en byge af sagsanlæg. Det kan blive ret kritisk for dem.

(Anm: Oliegiganter er havnet i en byge af sagsanlæg. Det kan blive ret kritisk for dem. I retssale verden over sker der noget interessant i disse måneder, der kan få stor betydning for vores klima og miljø. En række søgsmål og retssager tvinger Shell, ExxonMobile, BP og andre oliegiganter på anklagebænken på en måde, vi ikke har set før. (…) Sagerne er ret forskellige. De har forskellige sagsøgere, karakter og fokus. De foregår forskellige steder i verden. Men, det der går igen er, at man forsøger at stille oliegiganterne til ansvar for deres påvirkning af klimaet, miljøet og menneskerettigheder. Det er gennem flere årtier lykkedes oliegiganterne at undgå ansvaret for de skader, som de har påført kloden, ligesom det er lykkedes dem at slippe helskindet gennem tidligere retssager. Men de seneste år er det blevet afsløret, at oliegiganterne i 40 år har kendt til risikoen ved afbrænding af fossile brændstoffer og klodens stigende temperatur. Det er gennem flere årtier lykkedes oliegiganterne at undgå ansvaret for de skader, som de har påført kloden, ligesom det er lykkedes dem at slippe helskindet gennem tidligere retssager. Men de seneste år er det blevet afsløret, at oliegiganterne i 40 år har kendt til risikoen ved afbrænding af fossile brændstoffer og klodens stigende temperatur. (danwatch.dk 14.2.2021).)

- Mindre end mikroplast: Nanoplast gør zebrafisk mindre frugtbare. (- Der er risiko for, at nanoplast også kan skade mennesker, forklarer en dansk forsker bag et nyt studie.) (- »Nanoplast er så småt, at det optages i cellerne. Det har altså en helt anden effekt på organismen, end mikroplast har.)

(Anm: Mindre end mikroplast: Nanoplast gør zebrafisk mindre frugtbare. Der er risiko for, at nanoplast også kan skade mennesker, forklarer en dansk forsker bag et nyt studie. Bittesmå plastikpartikler kan tilsyneladende skade zebrafisk. Men vi ved alt for lidt om, hvad plastikken gør ved både mennesker og natur, fortæller forskere. Inflammation, forstyrrelse af stofskiftet, ændring af tarmens mikrobiom og forværret reproduktion. Det kan være nogle af konsekvenserne af de nanoplastpartikler, som zebrafisk bliver udsat for i løbet af en hel generation. Det viser et nyt dansk studie, der er udkommet i tidsskriftet Journal of Hazardous Materials.  Vi taler meget om mikroplast, og vi ved godt, det ikke er særlig godt for vores omgivelser – og vores helbred. Men hvad med nanoplast? Hvordan påvirker det os egentlig? Ja, det ved vi ikke så meget om. (…) »Nanoplast er så småt, at det optages i cellerne. Det har altså en helt anden effekt på organismen, end mikroplast har. Der er virkelig et behov for undersøgelser om nanoplast,« siger Louise von Gersdorff Jørgensen. LÆS OGSÅ: Havet er fuld af mikroplastik (…) Brug for mere viden Ifølge Louise von Gersdorff Jørgensen har vi brug for mere viden om, hvad vores plastikforurening gør ved vores miljø og vores helbred. Især skal vi finde ud af, hvad konsekvenserne er for vandlevende organismer som fisk – men også generelt, hvilke skader plasten forårsager i hvirveldyr. (videnskab.dk 30.12.2021).)

(Anm: Nanoteknologi (nanopartikler). (mintankesmie.no).)

- Plast-nanopartikler forårsaker mild betennelse, forstyrrer metabolske forløp, endrer tarmmikrobiota og påvirker reproduksjon i sebrafisk: En full generasjon «multi-omics» studie.

(Anm: Marana MH et al. Plastic nanoparticles cause mild inflammation, disrupt metabolic pathways, change the gut microbiota and affect reproduction in zebrafish: A full generation multi-omics study. J Hazard Mater. 2022 Feb 15;424(Pt D):127705.)

- Reagerer: - Veldig vanskelig. Det nye EU-regelverket som nå forbyr en rekke stoffer i tatoveringsblekk, får bransjefolk til å rase. (- Det nye regelverket innebærer at 4000 kjemikalier, som regnes som kreftframkallende, nå blir forbudt i tatoveringsblekk. Det til tross for at en studie utført av European Chemicals Agency (ECHA) ikke finner bevis for at innholdet er kreftframkallende, ifølge Andersen.)

(Anm: Reagerer: - Veldig vanskelig. Det nye EU-regelverket som nå forbyr en rekke stoffer i tatoveringsblekk, får bransjefolk til å rase. En uttalelse fra klima- og miljøminister Espen Barth Eide skaper reaksjoner. NYTT REGELVERK: De nye reglene trådte i kraft 4. januar. Christina Andersen er en av mange som nå frykter at livsgrunnlaget hennes har gått tapt, som følge av det nye felles europeiske regelverket. Andersen er tatovør og daglig leder på Carbon Ink Tattoo i Brumunddal og er spesialisert innenfor fargetatovering og cover-ups. Det nye regelverket innebærer at 4000 kjemikalier, som regnes som kreftframkallende, nå blir forbudt i tatoveringsblekk. Det til tross for at en studie utført av European Chemicals Agency (ECHA) ikke finner bevis for at innholdet er kreftframkallende, ifølge Andersen. (dagbladet.no 9.1.2022).)

- ANNEX XV RESTRICTION REPORT PROPOSAL FOR A RESTRICTION. (- Teoretiske betraktninger tyder på at nanoplast lettere vil bli tatt opp i celler enn mikroplast, noe som vil føre til større potensial for bivirkninger og bioakkumulering.)

Theoretical considerations suggest that nanoplastics would be more readily taken up into cells than microplastics, which would lead to greater potential for adverse effects and bioaccumulation.
(Anm: ANNEX XV RESTRICTION REPORT PROPOSAL FOR A RESTRICTION (…) The lack of information for threshold-based risk assessment is particularly apparent for the terrestrial compartment (which is a key receptor for intentionally added microplastics either via direct application or the spreading of biosolids) and for any food chain-based route of exposure (i.e. the assessment risks arising through secondary poisoning). Equally, the bioaccumulation properties and hazard of nanoplastics, that are thought to be formed during the (bio)degradation of microplastics, are only currently poorly understood, which currently prevents an assessment of the risks posed by relevant breakdown/transformation products of microplastics in the environment. Theoretical considerations suggest that nanoplastics would be more readily taken up into cells than microplastics, which would lead to greater potential for adverse effects and bioaccumulation. ANNEX XV RESTRICTION REPORT PROPOSAL FOR A RESTRICTION. VERSION NUMBER: 1.2 DATE: 22 August 2019.)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Interaksjon mellom mikroplast og mikroorganismer samt tarmmikrobiota: En vurdering av miljømessig dyre- og menneskers helse.

(Anm: Interaction between microplastics and microorganism as well as gut microbiota: A consideration on environmental animal and human health. Highlights • Microplastics could interact with microorganisms as well as gut microbiota. • Microplastics may affect host health through effects on gut microbiota. • Effects of microplastics on gut microbiota need more attention. Abstract Microplastics (MPs) has gradually become a global environmental pollution problem and may harm human and animal health. (…) We hope that more studies pay more attention to focus on the relationship between MPs, gut microbiota, and environmental animals and human health in the future. Sci Total Environ. 2019 Jun 1;667:94-100.)

- Ni av ti hadde fått i seg åtte ulike plastmyknere. En rekke ulike kjemikalier fra mat, kosmetikk, sjampo og hudpleieprodukter passerer gjennom kroppen vår daglig, sier FHI, som vil se nærmere på mengdene. (- Det er bekymringsfullt at vi finner så mange ulike kjemikalier i urin hos mennesker, sier Trine Husøy til NTB.)

(Anm: KJEMIKALIER I KROPPEN. Studie: Ni av ti hadde fått i seg åtte ulike plastmyknere. En rekke ulike kjemikalier fra mat, kosmetikk, sjampo og hudpleieprodukter passerer gjennom kroppen vår daglig, sier FHI, som vil se nærmere på mengdene. Folkehelseinstituttet har i sin EuroMix-studie analysert urin fra 44 menn og 100 kvinner i alderen 18 til 70 år i Norge over en periode i 2016 til 2017. Nå legger forskergruppen fram de første resultatene. Forskergruppen sier det trengs en vurdering av mengdene før de kan si noe om hvor alvorlig dette er. Nesten alle testpersonene har en innholdsrik liste av fremmede stoffer i prøvene de har avlagt. – Det er bekymringsfullt at vi finner så mange ulike kjemikalier i urin hos mennesker, sier Trine Husøy til NTB. (tu.no 23.11.2020).)

- DTU-forskere finder over 100 potentielt skadelige kemikalier i plastlegetøj. (- Og ud af dem har vi fundet 126 stoffer, der er potentielt sundhedsskadelige for børn og kobles sammen med cancer eller andre sygdomme,« siger Peter Fantke, professor ved DTU Management og hovedforfatter på undersøgelsen.)

(Anm: DTU-forskere finder over 100 potentielt skadelige kemikalier i plastlegetøj. Kig efter miljømærket legetøj, og overvej brugen af blødt plastlegetøj, hvis det kan ende i munden på børnene, lyder et par råd fra forskerne, der savner langt mere gennemsigtighed på markedet. Det kræver en del kemikalier at gøre legetøj blødt, så et godt råd fra forskerne er at undgå blødt legetøj, hvis det kommer i munden, og at få luftet ud i børneværelset. (…) »Vi fandt 419 kemikalier i hård plast, blød plast og skumplast, som bruges i børnelegetøj. Og ud af dem har vi fundet 126 stoffer, der er potentielt sundhedsskadelige for børn og kobles sammen med cancer eller andre sygdomme,« siger Peter Fantke, professor ved DTU Management og hovedforfatter på undersøgelsen. »Det vidner om, at der potentielt kan være plastlegetøj i børneværelset - og i vores husstand generelt - der kan indeholde sundhedsskadelige kemikalier, som man som forbruger ikke aner noget om, fordi markedet ikke er særlig gennemskueligt,« fortsætter han. Resultaterne er fremlagt i tidsskriftet Environment International. (videnskab.dk 3.3.2021).)

(Anm: Chemicals of concern in plastic toys. Highlights • We provide prioritization criteria and screen risks of chemicals in plastic toys. • Highest child risk is observed for multiple plasticizers in soft plastic toys. • Quantified exposures combined with toxicity data yields 126 chemicals of concern. • Critical need for material composition data and for a mouthing exposure model. • Screening method able to quantify acceptable chemical content in toy materials. Environ Int. 2021 Jan;146:106194.)

- DTU-forskere finder over 100 potentielt skadelige kemikalier i plastlegetøj. (- Og ud af dem har vi fundet 126 stoffer, der er potentielt sundhedsskadelige for børn og kobles sammen med cancer eller andre sygdomme,« siger Peter Fantke, professor ved DTU Management og hovedforfatter på undersøgelsen.)

(Anm: DTU-forskere finder over 100 potentielt skadelige kemikalier i plastlegetøj. Kig efter miljømærket legetøj, og overvej brugen af blødt plastlegetøj, hvis det kan ende i munden på børnene, lyder et par råd fra forskerne, der savner langt mere gennemsigtighed på markedet. Det kræver en del kemikalier at gøre legetøj blødt, så et godt råd fra forskerne er at undgå blødt legetøj, hvis det kommer i munden, og at få luftet ud i børneværelset. (…) »Vi fandt 419 kemikalier i hård plast, blød plast og skumplast, som bruges i børnelegetøj. Og ud af dem har vi fundet 126 stoffer, der er potentielt sundhedsskadelige for børn og kobles sammen med cancer eller andre sygdomme,« siger Peter Fantke, professor ved DTU Management og hovedforfatter på undersøgelsen. »Det vidner om, at der potentielt kan være plastlegetøj i børneværelset - og i vores husstand generelt - der kan indeholde sundhedsskadelige kemikalier, som man som forbruger ikke aner noget om, fordi markedet ikke er særlig gennemskueligt,« fortsætter han. Resultaterne er fremlagt i tidsskriftet Environment International. (videnskab.dk 3.3.2021).)

(Anm: Chemicals of concern in plastic toys. Highlights • We provide prioritization criteria and screen risks of chemicals in plastic toys. • Highest child risk is observed for multiple plasticizers in soft plastic toys. • Quantified exposures combined with toxicity data yields 126 chemicals of concern. • Critical need for material composition data and for a mouthing exposure model. • Screening method able to quantify acceptable chemical content in toy materials. Environ Int. 2021 Jan;146:106194.)

- Antidepressiva bidrar til trist fisk. (- UBEKVEM POSITUR.) (- Sluttet å spise)

(Anm: Antidepressiva bidrar til trist fisk. (ANTIDEPRESSANTS MAKE FOR SAD FISH) (- UBEKVEM POSITUR.) (- Noen hybride stripede abborer utsatt for Prozac begynte til slutt å henge vertikalt i vannet — en høyst avvikende stilling — og sluttet å spise.) (SCIENCENEWS.ORG 25.11.2008).)

- Oppdrettslaks plages av depresjon. (- Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene.)

(Anm: Oppdrettslaks plages av depresjon. (…) Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene. (…) Noen fisker vantrives inntil det sykelige. (…) Hans område er nevrobiologi. Hjernen, serotoninsystemet og nevral plastisitet hos utilpass fisk studeres. (…) Vi har til og med forsøkt med å injisere antidepressivene. (…) Da beveger individene seg mer og spiser mer. Til gjengjeld blir de mobbet mer av dominerende fisk, sier forsker Øyvind Øverli ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 14.4.2019).)

- Villa eller leilighet – hva er mest klimavennlig? Folkesporten oppussing er en klimaversting som har gått under radaren. (- Altså, generelt kan man si at små leiligheter er bedre enn store leiligheter, som er bedre enn små villaer, som igjen er bedre enn store villaer.)

(Anm: Villa eller leilighet – hva er mest klimavennlig? Folkesporten oppussing er en klimaversting som har gått under radaren. Hva er best av villa og leilighet? – Ja, bør man ha villaskam? Altså, generelt kan man si at små leiligheter er bedre enn store leiligheter, som er bedre enn små villaer, som igjen er bedre enn store villaer. Du kan fort spare et par tonn CO2-ekvivalenter i året hvis du flytter fra hus til leilighet. (…) – I hverdagen er det oppvarming av boligen som betyr mest for klimaavtrykket. Jo større areal, desto mer energi går det til å varme opp. Og i en leilighet får du på en måte hjelp av naboene. Så er det også et klimaavtrykk av bygging av selve huset. Det må man fordele utover husets levetid. Og så er det sannsynligvis behov for mer interiør og vedlikehold. (…) Hva med oppussing?– Den må vi snakke om, det er jo den nye folkesporten. Det er en klimaversting som går helt under radaren. I 2018 brukte vi over 80 milliarder kroner på oppussing. Det er ikke bare sinnssykt mye penger, men utgjør også et kjempestort klimaavtrykk. Ifølge en grov analyse av gjennomsnittlig utslipp fra oppussing, tilsvarte det 2/3 av all transport med personbiler i Norge det samme året. Så hvis du pusser opp kjøkkenet, hvor stort klimaavtrykk har det? – En oppussing til 150.000 kroner vil ha et utslipp på omtrent seks tonn CO2- ekvivalenter. Det er mer enn det totale klimagassutslippet verdens gjennomsnittsborger forårsaker i løpet av et helt år. (dn.no 23.2.2021).)

- En varslet naturkatastrofe. (- Styrtregnet vil bli mer ekstremt.) (- Bekymret for bere dskapen.)

(Anm: En varslet naturkatastrofe. (…) Styrtregnet vil bli mer ekstremt Det var styrtregn som forårsaket skadene i Jølster i 2019. Kort forklart handler det om varme luftmasser med masse fuktighet: (…) – Norge slipper veldig billig unna klimaendringer generelt. Men når det gjelder styrtregn, må vi forberede oss på mer alvorlige hendelser, sier Alterskjær. Hun forteller at styrtregnhendelsene er tydelig koblet opp mot et varmere klima. – Det mest alvorlige styrtregnet vil komme dobbelt så ofte om temperaturen stiger med 1 grad. Dette er en ny problematikk som alle kommuner i Norge må ta inn over seg, sier klimaforskeren. (…) Bekymret for beredskapen Geolog Jostein Bakke mener at det aller største problemet er at det er vanskelig å vite når og hvor styrtregnet kommer. – Det er NVEs ansvar å sikre mot flom i vassdrag. Men problemet er at styrtregn kan ramme hvor som helst. Meteorologisk institutt har begynt å få klimamodeller som kan varsle styrtregn. Men det er en værhendelse det er veldig vanskelig å varsle, sier Bakke. (nrk.no 11.12.2021).)

- Norsk gründersuksess – tilbyr evigvarende klær. (- Tekstilbransjen står for 10 prosent av de totale utslippene i verden.)

(Anm: Norsk gründersuksess – tilbyr evigvarende klær. - Den dagen Greta Thunberg-generasjonen får penger, hva skjer da med hele det kommersielle systemet vårt? spør Jo Egil Tobiassen hos Stavrum & Eikeland. - Zara bytter hver uke. Det er helt absurd! Forbruket vårt har skapt naturkatastrofer. Jo Egil Tobiassen er gründeren bak den norske klessuksessen Northern Playground, som holder på å revolusjonere klesbransjen med sine bærekraftige klesplagg og bærekraftige forretningsmodell. - Tekstilbransjen står for 10 prosent av de totale utslippene i verden. Det eneste som hjelper er mindre forbruk, sier Tobiassen til podcasten Stavrum & Eikeland. (nettavisen.no 11.2.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- En tredel av norske krisepenger under koronaen går til olje og gass. (- Verden bruker 12 prosent av krisepengene på klima – Norge bruker to prosent.) (- To prosent til grønn omstilling – Uavhengig av målekilde er Norge på bunn.)

(Anm: En tredel av norske krisepenger under koronaen går til olje og gass. Bare rundt 12 prosent av de økonomiske hjelpepakkene i verden etter koronakrisen går til klimatiltak. Norge kommer enda dårligere ut. Aldri før har en samlet verden brukt så mye offentlige penger i fredstid. Fra Boris Johnson via mange ledende økonomer til Verdens økonomiske forum er det sagt tydelig at disse summene også må gå til grønn omstilling. (…) To prosent til grønn omstilling – Uavhengig av målekilde er Norge på bunn. Det er urovekkende, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes. SV har stilt spørsmål til regjeringen om hvor mye av krisepengene som går til grønn omstilling. Svaret er fire av 196 milliarder kroner. Det utgjør to prosent. Hvis man tar med skattesubsidiene er tallet 1,29 prosent. Til sammenligning er tallet for de 30 landene i undersøkelsen altså 12 prosent. – Norge er i ferd med å bli akterutseilt, mens resten av Europa bruker krisen til å stake ut kursen for framtidas næringsliv, sier SVs nestleder og næringspolitiske talsperson, Torgeir Knag Fylkesnes. Les også: Norsk næringsliv advarer mot slappe norske klimakrav (nrk.no 18.2.2021).)

- Mener bedrifter taper på slappe norske klimakrav. (- Strengere enn loven.) (- EFD Induction rapporterer på klima selv om norsk lov ikke krever det.) (- Det mener de vil gi dem et konkurransefortrinn i Europa. – Hos oss er det faktisk eieren vår som er pådriver.)

(Anm: Mener bedrifter taper på slappe norske klimakrav. Norsk lov krever ikke klimaregnskap fra norske bedrifter. Det gjør at mange henger etter i konkurransen om kunder og kapital i europeiske markeder, advarer næringslivsledere. Denne rørsveisemaskinen sparer energi tilsvarende flere eneboliger, i forhold til tidligere modeller. Magnus Vold viser stolt frem EFD Inductions nye rørsveisemaskin på hovedkontoret i Skien. (…)  Strengere enn loven EFD Induction rapporterer på klima selv om norsk lov ikke krever det. Det mener de vil gi dem et konkurransefortrinn i Europa. – Hos oss er det faktisk eieren vår som er pådriver. Det er en stor fordel for en bedrift som oss, fordi norske myndigheter ikke stiller så store krav. Vold kunne ønske kravene her hjemme var like strenge som EUs. – Det ville gjort det lettere for selskaper som eksporterer å lykkes i markedene i Europa. (nrk.no 13.2.2021).)

- Hvis insektene forsvinner. … blir verden snudd opp ned. (- De rydder og vasker, begraver de døde og gir oss de deiligste frukter.) (- Den sniffer stanken fra døde dyr fra kilometers avstand.) (- La gresset gro og hagen være rotete.) (- La de ville blomsterengene gro.) (- Ikke bruk insektgifter.) (- Og lag en hagedam!)

(Anm: Hvis insektene forsvinner. … blir verden snudd opp ned. Men vi kan fortsatt redde dem.pp Men insektene er dine beste hjelpere. De rydder og vasker, begraver de døde og gir oss de deiligste frukter. (...) Den sniffer stanken fra døde dyr fra kilometers avstand. Og plutselig kom spyfluene flyvende fra alle kanter. (...) Da vi kom tilbake et par dager senere, var hele fuglen gravd ned under jorda.(...) Begravelsesbillen kan til og med legge seg på rygg og flytte hele kadaveret før den graver det ned. Hele jobben gjør den lille billen i løpet av et døgn.) hagedam! (nrk.no 8.8.2020).)

- Økologisk fotavtrykk (EF), mål på forbruket til en person eller gruppe mennesker på globale naturressurser.

(AnmEcological footprint (EF), measure of the demands made by a person or group of people on global natural resources. It has become one of the most widely used measures of humanity’s effect upon the environment and has been used to highlight both the apparent unsustainability of current practices and the inequalities in resource consumption between and within countries. (britannica.com).)

- Én gruppe står for halvparten av verdens klimautslipp – stjerneøkonom mener at de rike slipper unna. (- Verdens ti prosent rikeste står for nær 50 prosent av verdens CO2-utslipp. Verdens 50 prosent fattigste står derimot for 12 prosent av utslippene totalt.)

(Anm: Én gruppe står for halvparten av verdens klimautslipp – stjerneøkonom mener at de rike slipper unna. Oppsiktsvekkende funn i ny studie om rikes klimautslipp. RAMMER SKJEVT: Thomas Piketty mener dagens klimapolitikk har en uforholdsmessig stor påvirkning på folk med lav inntekt, selv om det er de rikeste som burde være målskiven. (…) Verdens ti prosent rikeste står for nær 50 prosent av verdens CO2-utslipp. Verdens 50 prosent fattigste står derimot for 12 prosent av utslippene totalt. (…) Stjerneøkonomen mener det ikke er nok å sammenlikne utslippene til fattige og rike land, men at vi også må måle utslippene på individnivå. Piketty viser til at det finnes rike grupper med skyhøye utslipp i fattige land, og at det finnes fattige grupper i rike land med lave utslipp per hode. (…) Dersom utslippene til de rikeste hadde vært på nivå med de 50 prosent fattigste i rike land, ville verden allerede vært nær ved å klare klimamålene for 2030, påpeker forfatterne av rapporten World Inequality Report. (nettavisen.no 25.1.2022).)

- Innlegg: Klimaverstingene betaler minst. De rike og velstående har et forbruk som tærer langt mer på jordas bærekraft enn de mindre velstående. (- Partiene på venstresiden mener at det er en god idé at klimagassutslippene for nordmenns forbruk beregnes. Mens Senterpartiet og de borgerlige partiene mener det er en dårlig idé.)

(Anm: Anders Skonhoft, professor samfunnsøkonomi, NTNU. Innlegg: Klimaverstingene betaler minst. De rike og velstående har et forbruk som tærer langt mer på jordas bærekraft enn de mindre velstående. Samtidig så er det slik at klimapolitikken i Norge har vært fordelaktig for de rike. Gjennom Parisavtalen fra 2015 har nesten alle verdens land meldt inn bestemte målsettinger om redusert produksjon av klimagasser. Produksjon av klimagasser i et land er knyttet til den økonomiske aktiviteten innen det enkelt land, og kalles også for det territorielle utslipp. Men vel så interessant som territorielle klimagassutslipp, er utslippene et lands forbruk av varer og tjenester gir opphav til. Dette forbruket er knyttet til produksjon både i hjemlandet og i utlandet, og betegnes som forbruksrelaterte utslipp, eller karbonavtrykket. (…) Ikke overraskende viser det seg at transport (bilbruk, flyreiser mm) veier tyngst. Karbonavtrykket for bilbruken tar her ikke bare hensyn til drivstofforbruket ved kjøringen, men også selve produksjonen av bilene (produksjonseffekten). Dette betyr at såkalte nullutslippsbiler (elbiler) langt fra er nullutslippsbiler. Partiene på venstresiden mener at det er en god idé at klimagassutslippene for nordmenns forbruk beregnes. Mens Senterpartiet og de borgerlige partiene mener det er en dårlig idé. (dn.no 28.6.2021).)

- DET GRØNNE SKIFTET. Stadig dyrere å slippe ut klimagasser: – Tror mange har fått tilbake troen.

(Anm: DET GRØNNE SKIFTET. Stadig dyrere å slippe ut klimagasser: – Tror mange har fått tilbake troen. CO2-utslippene begynner å smerte etter et kraftig prishopp på CO2-kvoter i EU den siste tiden. – Kvoteprisen har blitt veldig høy, sier senioranalytiker Ingvild Sørhus i Refinitiv. (e24.no 19.2.2021).)

- Sløsing med hus. Vi raserer velfungerende boområder og river gode hus for å bygge nye.

(Anm: Ola H. Fjeldheim. generalsekretær i Fortidsminneforeningen. Sløsing med hus. Vi raserer velfungerende boområder og river gode hus for å bygge nye. Det er en elendig miljøpolitikk. Det rives i norske byer og tettsteder. Det rives kulturminner, som vi i Fortidsminneforeningen er spesielt opptatt av, men det rives også helt ordinære hus. De fleste av disse husene har til felles at de er fullt brukbare, og at de med normalt vedlikehold kunne fungert glimrende som boliger i mange tiår framover. (nrk.no 16.1.2021).)

(AnmBoligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Ny teknologi skal hjelpe eiendomsbransjen å nå bærekraftsmål. (- STORT POTENSIAL FOR FORBEDRINGER: – Når vi vet at bygg og eiendom står for om lag 40% av klimagassutslippene i verden og bransjen er en av de minst digitaliserte, er det åpenbart et stort forbedringspotensial her, sier Renate Straume i Varig Technologies.)

(Anm: Ny teknologi skal hjelpe eiendomsbransjen å nå bærekraftsmål. STORT POTENSIAL FOR FORBEDRINGER: – Når vi vet at bygg og eiendom står for om lag 40% av klimagassutslippene i verden og bransjen er en av de minst digitaliserte, er det åpenbart et stort forbedringspotensial her, sier Renate Straume i Varig Technologies. Med Varig bærekraftsoftware får du omsatt bygningsrelevant data til konkrete tiltak linket opp mot FNs bærekraftsmål. Løsningen dekker i dag over 100.000 kvadratmeter bygningsareal. (estatenyheter.no 18.1.2021).)

- Ny dansk utregning: Storfekjøtt er verre for klimaet enn man trodde. (- Databasen viser blant annet klimaavtrykket til forskjellige kjøttstykker.) (- Verstingen er indrefileten, som står for 152 kilo CO₂-utslipp per kilo kjøtt.)

(Anm: Ny dansk utregning: Storfekjøtt er verre for klimaet enn man trodde. En indrefilet står for fem ganger så store CO₂-utslipp som kjøttdeig, ifølge en ny dansk utregning. Nå skal danske butikker vise kundene hvor stor skade biffen gjør på klimaet. En ny database bestående av 500 matvarer skal hjelpe danskene med å spise klimavennlig. Og her kommer storfekjøtt enda dårligere ut enn før. Databasen viser blant annet klimaavtrykket til forskjellige kjøttstykker. Verstingen er indrefileten, som står for 152 kilo CO₂-utslipp per kilo kjøtt. Det tilsvarer en kjøretur fra Danmark til Paris, ifølge Danmarks Radio. – Våre tall viser at det i gjennomsnitt kommer 50 kilo CO₂-utslipp per kilo storfekjøtt, sier han til NRK. (nrk.no 3.2.2021).)

- Bør det å drepe natur være en forbrytelse?

(Anm: - Ecoside (økodrap; miljøødeleggelse): Bør det å drepe natur være en forbrytelse? (Ecocide: Should killing nature be a crime?) (bbc.com 6.11.2020).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- EU-kommissionen visste om VW-fusket.

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet.

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Alvorlige miljøsaker henlegges selv om politiet har alle bevisene.

(Anm: Alvorlige miljøsaker henlegges selv om politiet har alle bevisene. Landets eneste politiavdeling for miljøkriminalitet bør nedlegges, konkluderer et utvalg Regjeringen har nedsatt. Det vil føre til enda flere henleggelser av miljøkriminalitet, advarer Økokrim. – All sentral kompetanse trenger ikke ligge i Oslo, sier Anne Cathrine Frøstrup, utvalgsleder i Særorganutvalget. Utvalgets anbefaling er at all etterforskning av miljøkriminalitet utføres i lokale politidistrikt, og at Økokrims miljøseksjon nedlegges. (nrk.no 4.12.2017).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Mener klimadommen viser hvor vanskelig det er å prøve miljøsaker i Norge. (- Klimasøksmålet kostet Greenpeace over 9 millioner.) (– Her kommer Norge rett og slett dårlig ut. Det er merkelig at vi ikke har tilsvarende ordning, sier jusprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) Hans Petter Graver.)

(Anm: Mener klimadommen viser hvor vanskelig det er å prøve miljøsaker i Norge. Flere jurister mener det er for dyrt og avskrekkende å klage inn miljøsaker i Norge. (…) Klimasøksmålet kostet Greenpeace over 9 millioner. (…) Sverige har en egen miljødomstol og Danmark en miljøklagenemnd. Begge ordningene er uavhengige og nesten gratis. (…) – Her kommer Norge rett og slett dårlig ut. Det er merkelig at vi ikke har tilsvarende ordning, sier jusprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) Hans Petter Graver. (nrk.no 14.1.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- «Miljøkriminalitetssaker blir ofte liggende lenge i politiet før påtalespørsmålet avgjøres.» (- Og «Videre henlegges mange saker om miljøkriminalitet av påtalemyndigheten.») (- Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn påpeker at det også anmeldes et lavt antall saker innenfor miljøfeltet, og tror han vet hvorfor.) (- Det er også vanskelig å oppdage fordi kriminaliteten ofte skjer der det er sparsomt med folk. Det har heller ikke vært prioritert i politiet, sier Rotevatn.)

(Anm: Økokrimsjefen: – Nedprioritering av miljøkrim er klart uheldig. Politiet oppklarer drøyt halvparten av anmeldte saker der det er begått miljøkriminalitet. Økokrimsjefen sier at prioriteringene kan gå utover denne typen kriminalitet. Økokrimsjef Pål Lønseth innrømmer at kompetansen på miljøkriminalitet ikke alltid er god nok. Økokrimsjefen sier at kompetansen til å etterforske slike saker ikke alltid er på plass i politidistriktene. Dessuten kan mangel på ressurser føre til nedprioritering av miljøkriminalitet. Instruksen fra Riksadvokaten og Politidirektoratet er dog at disse sakene skal prioriteres. (…) Ikke menneskelig ofre I stortingsmeldingen om miljøkriminalitet som kom tidligere i fjor, bekreftes dette bildet: «Miljøkriminalitetssaker blir ofte liggende lenge i politiet før påtalespørsmålet avgjøres.» Og «Videre henlegges mange saker om miljøkriminalitet av påtalemyndigheten.» Ifølge Politidirektoratet ble 57 prosent av de anmeldte sakene som omhandler miljøkriminalitet, oppklart i 2019. Det foreløpige tallet fra 2020 er på 60 prosent. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn påpeker at det også anmeldes et lavt antall saker innenfor miljøfeltet, og tror han vet hvorfor. – Det som er spesielt med miljøkriminalitet er at det sjelden er et menneskelig offer. Det er også vanskelig å oppdage fordi kriminaliteten ofte skjer der det er sparsomt med folk. Det har heller ikke vært prioritert i politiet, sier Rotevatn. (nrk.no 4.1.2021).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Natur i maskineriet. (- Utbyggerne skal selv undersøke hvilke følger planene deres kan få for naturen.) (- Til det hyrer de inn private konsulentfirma.) Konsekvensutredningen skal være uavhengig, pålitelig og nøytral.) (- Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur. Men flere konsulenter NRK har snakket med, mener systemet belønner dem som finner minst natur å bevare.)

(Anm: Natur i maskineriet. Det kunne ha blitt jubel da konsulenten kom på kontoret med opptak av utrydningstruet hubro. Men når kunden er en utbygger, er sjeldne fugler ikke alltid gode nyheter.  Regelen er den samme i alle byggesaker: Utbyggerne skal selv undersøke hvilke følger planene deres kan få for naturen. Til det hyrer de inn private konsulentfirma. Konsekvensutredningen skal være uavhengig, pålitelig og nøytral. Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur. Men flere konsulenter NRK har snakket med, mener systemet belønner dem som finner minst natur å bevare. (nrk.no 21.1.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Tungmetaller renner rett ut i denne innsjøen 23 år etter at gruva stengte.

(Anm: Tungmetaller renner rett ut i denne innsjøen 23 år etter at gruva stengte. RØYRVIK (NRK): Miljøorganisasjonene krever at gamle miljøsynder må ryddes, før det kan bli snakk om ny gruvedrift. Sink og kadmium renner fortsatt rett ut i naturen. Det har snart gått 23 år siden gruveeventyret i Røyrvik i Trøndelag tok slutt. Miljøvernforbundet reagerer veldig på at kommunen ikke har gjort mer for å stoppe avrenningen fra gruva som ble stengt i 1998. – Det er ikke sånn vi holder på i 2021. Her lekker det farlige tungmetaller rett ut i vatnet. Det forurenser fisk og annet liv i innsjøen. Dette er metaller som ikke forsvinner på mange år. Lekkasjene er fortsatt store over 20 år etter at gruva ble lagt ned, sier regionleder Arne Roger Hansen i Norges Miljøvernforbund. (nrk.no 16.1.2021).)

- Omfattende miljøkriminalitet langs kysten.

(Anm: Omfattende miljøkriminalitet langs kysten. I forbindelse med rydding av 100 kilometer med kystlinje er det blitt avdekket omfattende miljøkriminalitet. I en ny rapport fra Hold Norge rent som er skrevet på bestilling fra Miljøverndepartementet, framgår det at forsøpling langs hele kyststripen er et stort problem. Utgangspunktet for rapporten er de frivilliges innsats på den aller første strandryddingsdagen 17. september i fjor, skriver Dagsavisen. Ryddemannskapene har funnet alt fra kjøleskap og vaskemaskiner til farlig avfall som fulle beholdere med olje og kjemikalier, legemidler, oljefat, bensinkanner, batterier og brannslukningsapparater.(kommunal-rapport.no 10.1.2012).)

- Svenske forskere: Vores metode gør genbrugte batterier bedre end nye. (- På globalt plan bliver mindre end 1 procent af sjældne mineraler taget ud og genanvendt fra de forskellige produkter med genopladelige batterier, ifølge et studie fra 2015 publiceret i tidsskriftet Environmental Science & Technology.)

(Anm: Svenske forskere: Vores metode gør genbrugte batterier bedre end nye. Hidtil har det ikke kunnet betale sig at fremstille opladelige genbrugsbatterier til biler eller småelektronik. Den type batterier, som man blandt andet finder i en Toyota Prius, nærmer sig udløbsdatoen. Måske kan de bruges til at producere bedre batterier. (…) På globalt plan bliver mindre end 1 procent af sjældne mineraler taget ud og genanvendt fra de forskellige produkter med genopladelige batterier, ifølge et studie fra 2015 publiceret i tidsskriftet Environmental Science & Technology. En afgørende udfordring er at sikre, at genanvendelsen af de genopladelige batterier er profitabel og hensigtsmæssig. Og ikke mindst, at de genanvendte batterier er mindst lige så gode som nyproducerede batterier. (videnskab.dk 13.3.2021).)

(Anm: Tracking the Flow of Resources in Electronic Waste - The Case of End-of-Life Computer Hard Disk Drives. Environ. Sci. Technol. 2015, 49, 20, 12441–12449.)

- I det seneste årti er vandmangel blevet et større og større problem rundt omkring i verden, og der er ikke rigtig nogen tvivl om, at det er os selv, der har skylden. (- Vand bliver privatiseret, og som Danwatch i disse dage skriver, begynder vand at blive handlet på børsen, hvor der spekuleres i priserne.)

(Anm: I det seneste årti er vandmangel blevet et større og større problem rundt omkring i verden, og der er ikke rigtig nogen tvivl om, at det er os selv, der har skylden. Samtidig med at vi bliver flere, så bruger vi også mere vand. Ifølge FN er vores vandforbrug vokset mere end dobbelt så hurtigt, som antallet af mennesker på jorden er steget. Vi er, som National Geographic skrev for nyligt, virkelig dårlige til at spare på vandet og nogle af de ting, vi efterspørger mest, er også det, der kræver mest vand – for eksempel bomuld eller batterierne i vores teknologi, der kræver tusindvis af liter vand. Samtidig skaber de menneskeskabte klimaforandringer en ond spiral, hvor stigende temperaturer og flere og længere tørker begrænser adgangen til vand. Det er ved at blive med vand, som det er med andre begrænsede ressourcer. Vand bliver privatiseret, og som Danwatch i disse dage skriver, begynder vand at blive handlet på børsen, hvor der spekuleres i priserne. Andre steder resulterer vandmanglen i lokale og geopolitiske konflikter. Der er bare den forskel på vand og andre begrænsede ressourcer, at vand er altafgørende for vores alles liv. (danwatch.dk 21.2.2021).)

- Håver inn milliarder på rekordhøye strømpriser: – En melkeku for staten..

(Anm: Håver inn milliarder på rekordhøye strømpriser: – En melkeku for staten. Generalsekretær i Huseiernes landsforbund, Morten Meyer mener at Stortinget og regjeringen har en god anledning til å redusere elavgiften. Strømprisene er rekordhøye på Øst- og Vestlandet, dette betyr enorme ekstrainntekter for staten. Nå krever generalsekretær i Huseiernes landsforbund, Morten Meyer, kutt i elavgiften. Nettavisen har tidligere skrevet om at strømprisene ligger rekordhøyt. Mellom klokken 08 og 09 fredag morgen lå prisene oppe i 2,56 kroner per kilowattime både for Oslo- og Bergens-områdene. (aftenposten.no 13.2.2021).)

- Det haster med undersøkelser for å vite hva mikroplast gjør med oss. Her er hvorfor. De forurenser luften vi puster inn, te vi nipper til, vann vi drikker og mat vi spiser. De er spres i de dypeste havgroper og de høyeste fjellene. De er i fisk, insekter, hvaler, koraller og vår egen avføring. De dukker til og med opp i menneskelige morkaker. (- Men vi aner fremdeles ikke hva de gjør med oss, om noe.)

(Anm: We Need Urgent Research to Know What Microplastics Are Doing to Us. Here's Why. They contaminate the air we breathe, tea we sip, water we drink, and food we eat. They're strewn across the deepest ocean trenches and the highest mountains. They're in fish, insects, whales, corals, and our own poo. They're even showing up in human placentas. Microplastics are everywhere. But we still have no idea what, if anything, they're doing to us. In light of this staggering accumulation of plastic particles in all environments on Earth, as well as concerning signs from animal toxicology studies, ecotoxicologists are calling for urgent investigations into the effects of microplastics on human health. This echoes calls from the World Health Organisation (WHO) back in 2019. (sciencealert.com 21.2.2021).)

- Innlegg: Skyggesiden av den norske elbilsuksessen. (- I dag gjør avgiftssystemet på nykjøp av elbil det svært lukrativt å kjøpe elbilen, men svært lite lønnsomt å reparere elbil. Som tv-programmet «Sløsesjokket» på NRK avslørte, skal det ikke store skadene til på en elbil før det er mer lønnsomt å kjøpe en splitter ny elbil fremfor å reparere.)

(Anm: Eirik Foss Stene, produktsjef for mobilitet i Fremtind Forsikring, og Mathias Juell Johnsen, kommunikasjons- og politikkansvarlig i Skift. Innlegg: Skyggesiden av den norske elbilsuksessen. Dersom vi skaper en rekordstor skraphaug av elbiler, svekker det verdien av å nå målet om elektrifisering av bilparken. (…) Når en Tesla blir til en én kubikkmeters metallklump, er ikke det like miljøvennlig som om den kunne rullet ut på veien igjen med brukte deler fra en annen Tesla, eller om de delene kunne bli satt inn i en annen Tesla på verkstedet. Dette vegrer verkstedet seg for å gjøre i dag, med frykt for å kortslutte garantien til forbrukeren. (…) I dag gjør avgiftssystemet på nykjøp av elbil det svært lukrativt å kjøpe elbilen, men svært lite lønnsomt å reparere elbil. Som tv-programmet «Sløsesjokket» på NRK avslørte, skal det ikke store skadene til på en elbil før det er mer lønnsomt å kjøpe en splitter ny elbil fremfor å reparere. (dn.no 9.5.2021).)

(Anm: Sløsesjokket (nrk.no 9.5.2021).)

- Tesla vil ikke lenger akseptere Bitcoin grunnet klimahensyn, sier Musk.

(Anm: Tesla will no longer accept Bitcoin over climate concerns, says Musk. Tesla has suspended vehicle purchases using Bitcoin due to climate change concerns, its CEO Elon Musk said in a tweet. Bitcoin fell by more than 10% after the tweet, while Tesla shares also dipped. Tesla's announcement in March that it would accept the cryptocurrency was met with an outcry from some environmentalists and investors. The electric carmaker had in February revealed it had bought $1.5bn (£1bn) of the world's biggest digital currency. - Elon Musk's SpaceX to launch dogecoin moon mission - Bitcoin could derail China's climate change targets - How Bitcoin's vast energy use could burst its bubble - But on Thursday, it backtracked on its previous comments. (bbc.com 13.5.2021).)

- Sjokktall: – Tesla-utslipp like høye som utslippene til 1,8 millioner bensinbiler.  

(Anm: Sjokktall: – Tesla-utslipp like høye som utslippene til 1,8 millioner bensinbiler. Utslippene fra Teslas krypto-investeringer i forrige kvartal var like store som utslippene fra 1,8 millioner bensinbiler et helt år, basert på tall fra storbank. (nettavisen.no 28.4.2021).)

- Vi må snakke om bitcoin. (- Energiforbruket er enormt: over 550 kg karbonutslipp per transaksjon (!), og over 140 Terawatt-timer per år på verdensbasis, altså høyere enn det samlede forbruket av energi i et land som Nederland. Bitcoin-tilhengere avfeier ofte problemet med å svare at en del (ca. 40 prosent) av forsyning kommer fra fornybare energikilder.)

(Anm: Vi må snakke om bitcoin. Det er ikke til å forstå at Norge fortsetter å subsidiere utvinningen av bitcoin. Det er mye oppmerksomhet rundt bitcoin for tiden. (…) Den viktigste innovasjonen ved bitcoin og andre kryptovalutaer, er måten de sikrer transaksjonene på. Når valutaen er heldigital og desentralisert, hvordan kan vi da unngå at den ene og samme bitcoin brukes til flere betalinger? Dette løses ved å skrive alle transaksjonene i et åpent register – den såkalte blokkjeden. Datamaskinene koblet til bitcoin-nettverket holder blokkjeden oppdatert ved å regelmessig verifisere nye transaksjoner. (…) Utvinningen av bitcoin krever svært tunge beregninger som gjentas av mange aktører som konkurrerer med hverandre om å være den første til å løse regnestykket. Energiforbruket er enormt: over 550 kg karbonutslipp per transaksjon (!), og over 140 Terawatt-timer per år på verdensbasis, altså høyere enn det samlede forbruket av energi i et land som Nederland. Bitcoin-tilhengere avfeier ofte problemet med å svare at en del (ca. 40 prosent) av forsyning kommer fra fornybare energikilder. Det endrer likevel ikke på at bitcoin-utvinning omdisponer enorme mengder energi som kunne brukes til andre, mer samfunnsnyttige formål – spesielt gitt elektrifiseringen som pågår i mange store sektorer, som transport. (nrk.no 14.5.2021).)

- Bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. Teslas kjøp av bitcoin har ført til frenetisk aktivitet i kryptovalutaen. (- Paradoksalt nok er det elbilprodusenten Tesla som nå sender det globale strømforbruket til værs, med påfølgende større CO2-utslipp.)

(Anm: Bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. Teslas kjøp av bitcoin har ført til frenetisk aktivitet i kryptovalutaen. Utvinning av bitcoin bruker nå mer strøm enn hele Norge. (…) Slike dataparker ligger typisk i gamle industrihaller eller nybygg i områder med rimelig strøm, som på vulkanøya Island som har geotermisk energi. Paradoksalt nok er det elbilprodusenten Tesla som nå sender det globale strømforbruket til værs, med påfølgende større CO2-utslipp. Utvinningen av kryptovaluta produserer stort sett bare varme utenom virtuelle penger, og mange steder fyrer denne varmen kun for fuglene. Eierne av dataparkene får en liten transaksjonsavgift, og økt aktivitet i bitcoin er god business. (dn.no 13.2.2021).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Forskere: Kloden er på vej mod en uhyggelig fremtid. (- Et nyt studie på baggrund af 150 rapporter om hjørner af verdens tilstand giver et ildevarslende overblik.) (- Konklusionen er, at Jorden forandres på en måde, der er "langt mere alvorlig end hidtil antaget« af både lægfolk og højt specialiserede eksperter. Problemet er bl.a., at der er en forsinkelse mellem ødelæggelser af forskellig karakter og de dertil hørende socioøkonomiske konsekvenser.)

(Anm: Forskere: Kloden er på vej mod en uhyggelig fremtid. Et nyt studie på baggrund af 150 rapporter om hjørner af verdens tilstand giver et ildevarslende overblik. En gruppe på 17 af verdens førende forskere taler nu med de helt store bogstaver - verdens ledere undervurderer fuldstændig, hvor alvorlige udsigterne er for Jorden, skriver CNN. Forskerne siger, med afsæt i en ny prognose, at de eskalerende klimaændringer og tabet af biodiversitet truer eksistensen for alle levende væsener på Jorden. Med mindre verdens ledere for alvor tager sig sammen og handler nu. Den nye trussel udtalt af eksperter sker på baggrund af et sammenkog af konklusioner fra 150 studier, der omhandler forskellige aspekter af igangværende ændringer på kloden. Konklusionen er, at Jorden forandres på en måde, der er "langt mere alvorlig end hidtil antaget« af både lægfolk og højt specialiserede eksperter. Problemet er bl.a., at der er en forsinkelse mellem ødelæggelser af forskellig karakter og de dertil hørende socioøkonomiske konsekvenser. Og det gør det meget vanskeligere at se de store sammenhænge. »Menneskeheden er skyld i, at kloden bliver stadig mindre i stand til at opretholde komplekse livsformer,« konkluderer lederen af studiet, professor Corey Bradshaw fra Flinders-universitetet i Australien. I årtier har eksperter advaret mod konsekvenserne af menneskets udnyttelse af Jordens ressourcer. Og at vi var nær et "tipping point". For eksempel har organisationen World Wide Fund for Nature påvist, at verdens bestande af vilde dyr er gået ned med gennemsnitligt 68 procent i løbet af de seneste fire årtier. (jyllands-posten.dk 13.1.2021).)

(Anm: Underestimating the Challenges of Avoiding a Ghastly Future. (…) Conclusions We have summarized predictions of a ghastly future of mass extinction, declining health, and climate-disruption upheavals (including looming massive migrations) and resource conflicts this century. Front. Conserv. Sci., 13 January 2021.)

- Norge stuper når miljøavtrykk regnes med i FNs kåring over verdens beste land. (- Når indeksen inkluderer klimagassutslipp og ressursbruk, raser Norge fra 1. til 16. plass på lista.)

(Anm: Norge stuper når miljøavtrykk regnes med i FNs kåring over verdens beste land. Norge har toppet FNs liste over utvikling nesten hvert år siden rapporten ble publisert første gang. Men på en ny liste som også tar klima- og miljøpåvirkning med i beregningen, kan ikke Norge lenger kalle seg verdens beste land. Presisering: Artikkelen er endret, da det etter publisering ble klart for redaksjonen at UNDP også har laget listen med de opprinnelige kriteriene, og at Norge da står øverst også denne gangen. FNs liste over verdens beste land feirer 30 år i år. Norge har hatt for vane å havne i toppen av lista Human Development Report. (…) Norge stuper på lista I årets rapport er det altså også laget en liste der natur- og miljøkostnaden ved brutto nasjonalprodukt måles. CO2-utslipp og materielt fotavtrykk per person skal gi en bredere forståelse av utvikling. UNDP kaller det en ny, eksperimentell linse å se utvikling gjennom. Inkluderes klima og miljø, ser menneskehetens utvikling ganske annerledes ut. Gjennom en slik linse står det ikke like godt til med menneskeheten i mange land som før havnet øverst på listen. Når indeksen inkluderer klimagassutslipp og ressursbruk, raser Norge fra 1. til 16. plass på lista. (nrk.no 15.12.2020).)

- Norge stuper ikke på FN-rangering over beste land. (- Den opprinnelige HDI-rangeringen finnes fortsatt, og her ligger Norge på førsteplass også i år.) (- NRK har rettet i artikkelen, der det nå står at Norge fortsatt topper listen over land med høyest menneskelig utvikling.) (- Hva er HDI og PHDI? HDI eller FNs indeks for menneskelig utvikling tar utgangspunkt i at «menneskelige mål» skal være det viktigste kriteriet for å vurdere utviklingsnivået til et land.) (- Selv om denne indeksen fanger opp mer enn bare økonomi, har den også sine begrensninger.) (- FN skriver selv at det er en forenklet indeks som for eksempel ikke tar høyde for ulikhet, fattigdom og sikkerhet.) (- Men i år har FN laget en ny rangering der denne dimensjonen fanges opp (PHDI). Bokstaven «P» står for Planetary pressures-adjusted, og hele indeksen kan slik sett oversettes til FNs bærekraftsjusterte indeks for menneskelig utvikling.)

(Anm: Av Geir Molnes. Norge stuper ikke på FN-rangering over beste land. FNs indeks for menneskelig utvikling, Human Development Index (HDI), får ofte mye omtale i norske medier. Typiske overskrifter i mediene har vært «FN: – Norge er verdens beste land å bo i». (…) Tirsdag kunne NRK melde om et spektakulært norsk fall på den anerkjente rangeringen. Ifølge allmennkringkasteren hadde nye kriterier som også inkluderer miljøavtrykk, ført til at Norge nå lå på 16. plass på listen. (…) Den opprinnelige HDI-rangeringen finnes fortsatt, og her ligger Norge på førsteplass også i år. (…) NRK har rettet i artikkelen, der det nå står at Norge fortsatt topper listen over land med høyest menneskelig utvikling. (…) Hva er HDI og PHDI? HDI eller FNs indeks for menneskelig utvikling tar utgangspunkt i at «menneskelige mål» skal være det viktigste kriteriet for å vurdere utviklingsnivået til et land. Den skiller seg dermed fra enkelte andre rangeringer som kun tar utgangspunkt i økonomiske kriterier som brutto nasjonalprodukt og brutto nasjonalprodukt per innbygger, skriver FN. HDI-skåren finner FN ved å se på hvordan ulike land gjør det innenfor tre ulike hovedkategorier: - Helse – Utdanning – Økonomi Selv om denne indeksen fanger opp mer enn bare økonomi, har den også sine begrensninger. FN skriver selv at det er en forenklet indeks som for eksempel ikke tar høyde for ulikhet, fattigdom og sikkerhet. En annen dimensjon som ikke fanges opp i den tradisjonelle HDI-rangeringen er miljøavtrykket i de ulike landene. Men i år har FN laget en ny rangering der denne dimensjonen fanges opp (PHDI). Bokstaven «P» står for Planetary pressures-adjusted, og hele indeksen kan slik sett oversettes til FNs bærekraftsjusterte indeks for menneskelig utvikling. (faktisk.no 18.12.2020).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Lærdommer fra 2020: Klokt å tenke nytt om det gode liv. (- Hvert år lager FNs utviklingsprogram en rangering av verdens beste land å bo i.) (- Dermed daler Norge ned fra den nesten faste plassen på toppen - til 16. plass.) (- Penger alene avgjør ikke hvorvidt et land er godt å bo i eller ikke.)

(Anm: Lærdommer fra 2020: Klokt å tenke nytt om det gode liv. Hvert år lager FNs utviklingsprogram en rangering av verdens beste land å bo i. (…) Det gjør landet også i år. Norge pleier å toppe listen. Det gjør landet også i år. (…) Penger alene avgjør ikke hvorvidt et land er godt å bo i eller ikke. Nettopp derfor har FNs utviklingsprogram - i anledning listens 30-årsjubileum - i år laget en alternativ liste. Den regner inn natur- og miljøkostnaden ved brutto nasjonalprodukt. Dermed daler Norge ned fra den nesten faste plassen på toppen - til 16. plass. (aftenposten.no 26.12.2020).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

- Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. (- Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder.)

(Anm: Nordmenn blant verstingene på globalt klimaavtrykk. I dag har vi «brukt opp» jordas ressurser for i år. Hvis alle skulle levd som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Hvert år kryper datoen for «Jordas overforbruksdag», eller «Earth Overshoot Day», lenger og lenger tilbake. (nrk.no 3.8.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Går sammen om utvikling av blått hydrogen. ENGIE og Equinor har inngått samarbeid. 

(Anm: Går sammen om utvikling av blått hydrogen. ENGIE og Equinor har inngått samarbeid. ENGIE og Equinor har signert en avtale om å undersøke utviklingen av verdikjeder for hydrogen fra naturgass – såkalt blått hydrogen – i Belgia, Nederland og Frankrike, ifølge en melding. (finansavisen.no 18.2.2021).)

- Blått hydrogen «verre enn gass for klimaet»: landemerkestudiens fordømmende dom.

(Anm: Blue hydrogen 'worse than gas for the climate': landmark study's damning verdict. Academics from Cornell and Stanford universities brand blue H2 with carbon capture a 'distraction' from genuinely green options in what's claimed as first-of-a-kind research. (rechargenews.com 13.8.2021).)

(Anm: Touted as clean, ‘blue’ hydrogen may be worse than gas or coal. (cornell.edu 12.8.2021).)

- Ser gigantmarked for hydrogen En ny studie spår at etterspørselen etter hydrogen kan vokse til 100 millioner tonn innen 2050. (- De konkluderer samtidig med at såkalt blått hydrogen vil være avgjørende for å nå klimamålene på en kostnadseffektiv måte. Blått hydrogen er hydrogen som er framstilt av naturgass, men med fangst og lagring av CO2.)

- DN rangerer de 12 største boblesprekkene på Oslo Børs i år.

(Anm: DN rangerer de 12 største boblesprekkene på Oslo Børs i år. Hydrogenaksjen Everfuel hadde desidert høyest luftinnhold, aksjen er halvert siden «all-time high» i januar. (dn.no 13.4.2021).)

- Ammoniakk har vært kjent som stinkende og klimafiendtlig - nå kan den bidra til et nytt norsk industrieventyr. (- Den enorme interessen for hydrogen, har også løftet interessen for ren ammoniakk som en fremtidig energibærer.)

(Anm: Ammoniakk har vært kjent som stinkende og klimafiendtlig - nå kan den bidra til et nytt norsk industrieventyr. Ammoniakk har en belastet miljøhistorie, men seiler opp som et mulig nytt norsk industrieventyr for ren energi. Ammoniakk har tidligere stått sentralt i norsk industribygging. Nå er den igjen aktuell på grunn av sitt høye hydrogeninnhold. Den enorme interessen for hydrogen, har også løftet interessen for ren ammoniakk som en fremtidig energibærer. Både i Berlevåg og på Herøya utenfor Porsgrunn jobbes det med nye industriprosjekter for grønn ammoniakk. Aker Horizons, kontrollert av Kjell Inge Røkke, har alene presentert fire konkrete ammoniakprosjekter rundt om i verden. Yara har lagt frem planer om en større elektrifisering av ammoniakkfabrikken på Herøya. Fremtidsplanen om å gå fra naturgass til vannkraft vil være en grønnvasking av ammoniakk og vil gi en årlig reduksjon på 800.000 tonn med CO2-utslipp. (aftenposten.no 3.4.2021).)

- Hydrogen-infrastruktur: Ufarlig – om den håndteres riktig. (- Nå er en veileder offentliggjort som skal hindre ulykker.)

(Anm: Hydrogen-infrastruktur: Ufarlig – om den håndteres riktig. Sikkerheten og tvil om den er god nok kan hindre bruk av hydrogen og ammoniakk for skip og langtransport som skal bli utslippsfri. Nå er en veileder offentliggjort som skal hindre ulykker. Eidesvik-skipet Viking Energy blir det første som går på ammoniakkdrevet brenselcelle . I dag er det LNG-batterihybrid framdrift. Ocean Hyway Cluster har engasjert Lloyd’s Register til å lage en rapport som beskriver retningslinjer (guidelines) og regelverk for sikker håndtering av hydrogen og ammoniakk.  (tu.no 28.5.2021).)

- Setter fart på hurtigbåt med hydrogen. Hydrogen laget av vannkraft og lagret på trykkbeholdere laget av kompositt skal løse en av hindringene for lavutslipps hurtigbåter.

(Anm: Setter fart på hurtigbåt med hydrogen. Hydrogen laget av vannkraft og lagret på trykkbeholdere laget av kompositt skal løse en av hindringene for lavutslipps hurtigbåter. Katamaran med 12 brenselceller på 100 k W hver. Hydrogentankene er plassert på dekk. Eventuell lekkasje vil gå rett ut i friluft. Statkraft, Trønder Energi og Hyon skal etablere verdikjeden med produksjon, distribusjon og bunkring av hydrogen til hurtigbåter på Vestlandet og i Trøndelag. (tu.no 3.6.2020).)

- Ny hybridteknologi kan gi grønn hydrogen for 8 kroner per kilo.

(Anm: Ny hybridteknologi kan gi grønn hydrogen for 8 kroner per kilo. Med en helt ny hybridteknologi vil et israelsk selskap produsere grønt hydrogen til en uhørt lav pris i 2030. Skandinaviske forskere er imponert over teknologien, men forventer også store utfordringer.
Elektrolyse er akkurat nå en av de beste måtene å konvertere strøm direkte til hydrogen. Her melder det israelske utviklingsselskapet H2Pro seg nå på i kampen for å øke virkningsgraden. Resultatene er publisert i tidsskriftet Nature Energy. (tu.no 5.5.2021).)

- Oppfinnere fikk med seg patent – nå skal ny fabrikk gjøre grønt hydrogen konkurransedyktig. (- Om få år kan ferdige konteinere til hydrogenproduksjon rulle ut fra den nye fabrikken.) (- Vi er en fantastisk godt bevart hemmelighet, sier industrigründer Fredrik Mowill som er medeier og daglig leder i Hystar.)

(Anm: Oppfinnere fikk med seg patent – nå skal ny fabrikk gjøre grønt hydrogen konkurransedyktig. Med teknologi utviklet på Sintef, skal nystartede Hystar etablere en egen fabrikk for elektrolysepakker for grønn hydrogen. Om få år kan ferdige konteinere til hydrogenproduksjon rulle ut fra den nye fabrikken. (…) Selskapet har fått overført et patent fra forskningsstiftelsen Sintef for å kommersialisere teknologien. Planen er å produsere utstyr for vannelektrolyse som er den reneste formen for hydrogen, også kalt grønt hydrogen. (…) – Dette er teknologiutvikling som er gjort gjennom mange år ved Sintef med finansiering både fra Norges forskningsråd og EU. (dn.no 6.3.2021).)

- Tyskland har klokkertro på hydrogen: Investerer 7,3 milliarder i tre prosjekter. (- I Tyskland anses produksjon av hydrogen på basis av fornybar energi som en nøkkelteknologi for fremtidens bærekraftige samfunn.)

(Anm: Tyskland har klokkertro på hydrogen: Investerer 7,3 milliarder i tre prosjekter. Tre store forskningsprosjekter skal bringe Tyskland helt i front hva gjelder hydrogenteknologi. Den tyske forskningsministeren kaller det en nøkkelteknologi og ønsker enda mer fart på utviklingen. I Tyskland anses produksjon av hydrogen på basis av fornybar energi som en nøkkelteknologi for fremtidens bærekraftige samfunn. (tu.no 20.1.2021).)

- Vil utrede elektrifisering av ammoniakkproduksjon: – Et bra signal.

(Anm: Vil utrede elektrifisering av ammoniakkproduksjon: – Et bra signal. De rødgrønne partiene er enige om å utrede elektrifisering av ammoniakkproduksjon, og ifølge SV ligger Yaras Hegra-prosjekt i Porsgrunn langt fremme. – Vi får bare fortsette dialogen, sier Yara-sjefen. Det kommer flere signaler knyttet til hydrogen og ammoniakk i tirsdagens budsjettenighet mellom regjeringspartiene Ap og Sp og budsjettpartner SV. (…) – Vi vil ikke love penger til konkrete bedrifter og prosjekter. Samtidig er Hegra-prosjektet utvilsomt spennende både for å kutte et av Norges største punktutslipp, og for å kickstarte både grønn hydrogen og ammoniakkproduksjon i Norge og dermed bygge verdikjeder i Norge. De ligger langt fremme. Her har vi ingen tid å miste, skriver Fylkesnes i en e-post til E24. (e24.no 4.12.2021).)

- Graver opp 100.000 kubikk ved Tsjernobyl – forskere advare. (- Frykter for drikkevannet til 8 millioner.)

(Anm: Graver opp 100.000 kubikk ved Tsjernobyl – forskere advare. Elven som renner forbi det ødelagte atomkraftverket ved Tsjernobyl blir nå gravd opp for å skape en vannvei mellom Østersjøen og Svartehavet. Noen steder renner elven bare 2,5 kilometer fra atomkraftverket som eksploderte 26. april, skriver The Guardian. Dette er Tsjernobyl-ulykken. Natt til 26. april 1986 eksploderte reaktor fire ved kjernekraftverket i Tsjernobyl nord for Ukrainas hovedstad Kiev. (…) Frykter for drikkevannet til 8 millioner Gravearbeidet er satt i gang til tross for advarsler fra Det internasjonale atomenergibyrået IAEA. IAEA skriver at vernesonen rundt Tsjernobyl må ligge i fred for å unngå spredning av radioaktivt materiale. I en fersk rapport advarer også den franske organisasjonen ACRO mot gravearbeidet. Organisasjonen skriver at gravearbeidet kan være farlig for dem som skal gjøre jobben. – At de vil bygge en dam og ha båter som arbeider med bunnen av elven like ved Tsjernobyl-reaktoren, er utrolig. Dette er den mest radioaktive delen av vernesonen, sier David Boilley, som er atomfysiker og leder for ACRO. (nrk.no 30.12.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Bra for miljøet å bo tett og smått – begrens skattefordelene for store boliger. (- Skattefordelene for boligeiere bør ikke gjelde uansett størrelse på lån eller bolig.)

(Anm: Edgar Hertwich, professor i industriell økologi ved NTNU. Innlegg: Bra for miljøet å bo tett og smått – begrens skattefordelene for store boliger. Arealeffektive boformer gir miljøgevinster, og et lovforslag for å hindre «hyblifisering» og bokollektiv, er å gå feil vei. Skattefordelene for boligeiere bør ikke gjelde uansett størrelse på lån eller bolig. Ien tid hvor mange sliter med bokostnadene i storbyene gir «boligminister» Nikolai Astrup bofellesskap og kommuner mulighet å begrense antall mennesker som bor i en leilighet (DN lørdag 19. desember). Å begrense vekst i boareal er et effektivt klimatiltak, viser vår forskning, og bokollektiver er dermed en god måte å oppnå arealeffektivitet på. En skattereform kan løse konflikt mellom tilgang på adekvat bolig for unge og økonomisk vanskeligstilte og redusert vekst i totalt boareal. (…) Jeg forstår