MinTankesmie

- Fare for nye justismord. Rettssikkerheten er truet.

(Anm: Fare for nye justismord. Rettssikkerheten er truet. For 17 år siden vedtok Stortinget at det skal gjøres lydopptak i landets rettssaler. Fasit i dag er at dette skjer bare i en brøkdel av rettssalene. Regjering etter regjering har foretatt seg fint lite for å følge opp de folkevalgtes vedtak fra 2005. Det har blitt med et spedt prøveprosjekt i fire av landets 23 tingretter. I tillegg har Oslo tingrett hatt opptaksutstyr siden 22. juli-rettssaken. «Det er ganske oppsiktsvekkende at man har en lovgivende myndighet som ikke bevilger penger til å gjennomføre noe den selv har vedtatt», sier styreleder Jon Wessel-Aas i Advokatforeningen til Aftenposten. Og Wessel-Aas sikter selvsagt til Stortinget, som både vedtar lover og statsbudsjetter. (dagsavisen.no 4.12.2022).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Flere store tabber. Pressen kunne ikke gjøre jobben som førte til frikjennelsen av Viggo Kristiansen, det måtte en forfatter til. (- Det er interessant at Vær varsom-plakaten trekkes fram i begrunnelsen.) (- Den ville nemlig hindret Jahr i å publisere sitt arbeid på samme måte i en norsk avis som i bokform.)

(Anm: Martine Aurdal, kommentator i lederavdelingen. Flere store tabber. Pressen kunne ikke gjøre jobben som førte til frikjennelsen av Viggo Kristiansen, det måtte en forfatter til. LILLEHAMMER (Dagbladet): Det er paradoksalt. I begrunnelsen for tildelingen av Den store journalistprisen til Bjørn Olav Jahr sa juryen at han «har vært helt avgjørende for at to helt katastrofale justisfeil er avslørt» og at arbeidet hans «får Vær varsom-plakatens punkt 1,5 til å reise seg med stående applaus»: Punktet sier at «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter ...».
Jahrs arbeid med Baneheia- og Birgitte Tengs-sakene har utvilsomt bidratt til to historiske frifinnelser. Det er interessant at Vær varsom-plakaten trekkes fram i begrunnelsen. Den ville nemlig hindret Jahr i å publisere sitt arbeid på samme måte i en norsk avis som i bokform. (dagbladet.no 28.5.2023).)

- Viggo Kristiansen: – De etterlatte ble ført bak lyset. (- Jeg kan akseptere at folk gjør feil. Jeg tenker at alle fortjener en ny sjanse. Men det jeg ikke kan akseptere, er at folk som har gjort feil ikke vil rydde opp etter seg.) (- Kristiansen sier videre at han håper at granskningen vil gi svar på hva som gikk galt og at ansvaret plasseres der det hører hjemme.) (- Han håper at ingen må lide samme skjebne som ham selv.)

(Anm: Viggo Kristiansen: – De etterlatte ble ført bak lyset. Viggo Kristiansen uttaler seg for første gang om det regjeringsoppnevnte utvalget som skal granske Baneheia-saken. Viggo Kristiansen (43) er som kjent blitt utsatt for justismord, etter at han i 2002 feilaktig ble dømt for voldtekt og drap på to små jenter i Baneheia i Kristiansand i 2000.
Han ble frifunnet i Borgarting lagmannsrett 15. desember 2022, etter at Kristiansen hadde sonet nesten 21 år i fengsel. Denne våren har journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr (53) gjennomgått den omfattende Baneheia-saken på nytt, i Svarttrost-podkasten «Jahr gransker Baneheia». (…) – Fortjener en ny sjanse Podkasten består av totalt 10 episoder, og i den aller siste episoden uttaler Viggo Kristiansen seg for første gang om det regjeringsoppnevnte utvalget som skal granske Baneheia-saken. Han sier: – I Baneheia-saken har feilene vært mange og alvorlige. De etterlatte ble ført bak lyset, og selv måtte jeg sone urettmessig i nesten 21 år for grusomme forbrytelser jeg ikke begikk. Jeg kan akseptere at folk gjør feil. Jeg tenker at alle fortjener en ny sjanse. Men det jeg ikke kan akseptere, er at folk som har gjort feil ikke vil rydde opp etter seg. Kristiansen sier videre at han håper at granskningen vil gi svar på hva som gikk galt og at ansvaret plasseres der det hører hjemme. Han håper at ingen må lide samme skjebne som ham selv. (tv2.no 23.5.2023).)

- Også tøffe gutter gråter. Evig eies kun et dårlig rykte, heter det. Prøv å bli kvitt bildet av et monster.

(Anm: Bjørn Olav Jahr. Bjørn Olav er prisvinnende journalist og forfatter, og jobber i dag med podkast for Svarttrost. Han står bak bøker om drapet på Birgitte Tengs og drapene i Baneheia. Også tøffe gutter gråter. Evig eies kun et dårlig rykte, heter det. Prøv å bli kvitt bildet av et monster. «Justismordet er forferdelig», tvitret Høyres stortingspolitiker Lene Westgaard-Halle etter at riksadvokat Jørn Maurud 21. oktober 2022 innstilte på full frifinnelse for Viggo Kristiansen for drap og voldtekt av Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia 19. mai 2000. Så skrev hun videre: «Men ønsker likevel fyren dit pepperen gror, på lik linje med alle andre pedofile». Stortingsrepresentanten forklarte at hun slet skikkelig med offentlighetens mange tweeter om alle Kristiansens tapte muligheter, og at hun syntes han er et forferdelig menneske. Etter kritikk fra blant annet Høyre sentralt slettet Westgaard-Halle sine meldinger. Hun tok til seg kritikken og forsto at hun hadde gått for langt. «Man lærer så lenge man lever», skrev Høyre-politikeren. (dagsavisen.no 27.1.2023).)

- Vitnepsykologi: Dette er årsakene til norske justismord. (- Går det an å fortrenge minner om noe man har gjort? Og er det mulig å plante falske minner?) (- Bedre kunnskap om menneskers psykologi kan hindre falske tilståelser og nye justismord, mener forskere.)

(Anm: Vitnepsykologi: Dette er årsakene til norske justismord. Går det an å fortrenge minner om noe man har gjort? Og er det mulig å plante falske minner? Bedre kunnskap om menneskers psykologi kan hindre falske tilståelser og nye justismord, mener forskere. Fra før hadde rettsstaten Norge Liland-saken og Fritz Moen-saken på samvittigheten. Begge ble uskyldig dømt for drap på 70-tallet. Da Moen ble dømt, reiste hans forsvarsadvokat Olav Hestenes seg opp i rettssalen og proklamerte: «For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord.» Så hvordan kunne uskyldige bli dømt også i Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken? I desember 2022 ble Viggo Kristiansen frikjent for drap i Baneheia-saken. I fjor høst fikk fetteren i Birgitte Tengs-saken slettet erstatningsdommen mot seg. I februar i år ble en annen mann dømt for drapet. Dommen er anket. Hvorfor skjer store justisfeil, og hva kan gjøres for å forebygge dem? Og hvorfor er jakten på sannheten så komplisert? (forskning.no 20.4.2023).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Retten har strøket flere tusen timer av arbeidet for Viggo Kristiansen. (- Jobben de frivillige la ned i saken ble anerkjent av riksadvokat Jørn Sigurd Maurud da han la ned påstand om at 43-åringen skulle frikjennes for barnedrapene i Baneheia.) (- Sjødin krever i overkant av 1,8 millioner kroner for arbeidet som ble lagt ned mellom 2010 og 2015.)

(Anm: Retten har strøket flere tusen timer av arbeidet for Viggo Kristiansen. Støttespillerne ba om betaling fra retten for de mange tusen timene de mener å ha brukt på å renvaske Viggo Kristiansen. – At vanlige personer skal arbeide tusenvis av timer gratis for å rette opp statlige justisfeil er fullstendig urimelig, skriver advokat Arvid Sjødin i et brev til Borgarting lagmannsrett. Sjødin, som var Viggo Kristiansens forsvarer, er én av flere viktige støttespillere som har sendt inn timelister og krevd betaling av retten for jobben som er lagt ned med å renvaske Kristiansen. (…) I desember 2022 ble Kristiansen frikjent etter mer enn 20 år i fengsel. Sjødin krever i overkant av 1,8 millioner kroner for arbeidet som ble lagt ned mellom 2010 og 2015. Men både Sjødin og seks andre som har sendt inn krav, har fått avslag av retten. De vil kun dekke utgifter den enkelte støttespilleren har hatt, samt tapt arbeidsfortjeneste. (…) Ber om dokumentasjon Terje Helland er en av støttespillerne til Kristiansen. Han kan glemme de 3923 arbeidstimene han mener å ha brukt, mener retten. I stedet har de bedt ham om å dokumentere tapt arbeidsfortjeneste – det eneste de vil dekke. (nrk.no 25.2.2023).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- En gedigen urett mot dem nederst på rangstigen. (- Det store flertallet av disse skulle neppe ha sonet i fengsel.) (- Antagelig er dette en gedigen justisfeil, en av de største i norsk rettshistorie.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. En gedigen urett mot dem nederst på rangstigen. Før satte man fattige i gjeldsfengsel. Frem til 1874, står det i leksikon. Frem til for syv uker siden i virkeligheten. Slipp fangene fri! Det var riksadvokat Jørn Sigurd Mauruds beskjed 22. oktober i år. Samme dag som han hadde frikjent Viggo Kristiansen i Baneheia-saken, offentliggjorde han en helt annen type justismord. 22 fanger ble løslatt samme ettermiddag. Disse satt i fengsel for såkalt bøtesoning. Det vil si at de har fått en bot som de ikke har betalt. Loven sier at de da kan trues med fengsel. Hensikten er å presse folk til å betale boten. Men loven sier også at påtalemyndigheten først skal vurdere blant annet om den bøtelagte i det hele tatt har evne til å betale boten. Og det ble ikke gjort i disse 22 sakene. Og heller ikke i nærmere 4000 saker siden 2015. Det viser en ny gjennomgang fra landets statsadvokater, som VG skrev om før helgen. aftenposten.no 8.12.2022).)

- Uenige om filleristing: Må henlegge saker hvor babyer har hodeskader. (– Er det noe vi ikke ønsker, så er det justismord. Det sier den erfarne Kripos-etterforskeren Kåre Svang til NRK.)

(Anm: Uenige om filleristing: Må henlegge saker hvor babyer har hodeskader. Den opphetede ekspertkrangelen har ført til at påtalemyndigheten ikke lenger mener de har nok bevis i saker hvor de mistenker barnemishandling. ET PROBLEM FOR POLITIET: Det mener etterforskningsleder Kåre Svang i Kripos. Svang og hans kolleger bistår politidistriktene i de alvorligste barnevoldssakene. – Er det noe vi ikke ønsker, så er det justismord. Det sier den erfarne Kripos-etterforskeren Kåre Svang til NRK. Han har i mange år jobbet med vold, overgrep og drap på barn. NRK har i en rekke saker de siste årene fortalt om den faglige striden rundt filleristing. Spørsmålet er om hodeskadene i slike saker nødvendigvis må stamme fra vold og risting – eller om det kan finnes andre forklaringer. Fagmiljøene i Norge er delt. (nrk.no 13.3.2023).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Justismord beskytter ikke barn. Gjenopptakelseskommisjonen har i skrivende stund fire filleristingssaker til behandling.

(Anm: Henriette Willix, advokat, Advokatfirmaet Sulland AS. Frode Sulland, advokat, Advokatfirmaet Sulland AS. Justismord beskytter ikke barn. Gjenopptakelseskommisjonen har i skrivende stund fire filleristingssaker til behandling. Det kommer flere, skriver kronikkforfatterne. Kan man ut fra enkelte funn i barnets hode si noe sikkert om hva som har skjedd med barnet i forkant? Debatten raser. Australia, februar i fjor. En liten gutt faller ned fra sofaen og slår hodet. Mor anklages for å ha mishandlet sønnen i form av såkalt filleristing. En sakkyndig skriver en uttalelse til retten og mener at gutten – som følge av en tilstand som kalles vannhode – var sårbar for blødninger i hjernen. Ett år senere blir mor renvasket for anklagen. (aftenposten.no 4.4.2023).)

- Etterlyser rettsvitenskapen i langtidsplan for forskning. – Fortsatt nedprioritering av rettsvitenskapen vil fremstå merkelig, sier Juristforbundets president om langtidsplanen for forskning. Det var torsdag åpen høring på Stortinget om langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032. Der stilte Juristforbundets president Sverre Bromander, som mener tiden er overmoden for at myndighetene synliggjør jussens og rettsvitenskapens betydning for å sikre demokratiet og rettsstaten.

(Anm: Etterlyser rettsvitenskapen i langtidsplan for forskning. – Fortsatt nedprioritering av rettsvitenskapen vil fremstå merkelig, sier Juristforbundets president om langtidsplanen for forskning. Det var torsdag åpen høring på Stortinget om langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032. Der stilte Juristforbundets president Sverre Bromander, som mener tiden er overmoden for at myndighetene synliggjør jussens og rettsvitenskapens betydning for å sikre demokratiet og rettsstaten. – De siste 20 årene har for Norges del vært en gedigen økonomisk opptur. Vi har samtidig vedtatt stadig flere lover og regler for å styre samfunnet, selvtenkt eller importert. Mens man i andre land har sett hvordan såkalt sterke ledere bevisst har angrepet pressefriheten og domstolene fordi det er de viktigste skansene for å bevare demokratiet. Kanskje vi på grunn av en sterk økonomi så langt har tatt for gitt at vår modell og rettsstat tåler det meste, spør Bromander. (juristen.no 5.1.2023).)

- Han avslørte tidenes justismord: – Det sitter mange uskyldige i fengsel. (- Vi har ikke rettssikkerhet i Norge.) (–⁠ Jeg ble rundlurt av politiet.)

(Anm: Han avslørte tidenes justismord: – Det sitter mange uskyldige i fengsel. Vi har ikke rettssikkerhet i Norge. Arvid Sjødin forteller alt om justismordene, politiskandalene og ikke minst om det neste justisdrapet han skal få gjenopptatt. Arvid Sjødin, advokaten til både Viggo Kristiansen og fetteren til Birgitte Tengs, er «Årets Navn» i Nettavisen. Hans kamp for rettferdighet i de to sakene mangler sidestykke i norsk rettshistorie. (…) – Vi har ikke rettssikkerhet i Norge, sier Sjødin, når han besøker podkasten Stavrum & Eikeland. – Det sitter mange uskyldige i norske fengsler i dag, fortsetter han. Se hele hans bekymringsmelding mot det norske rettsvesenet her: (…) Slik ble fetteren rundlurt Sjødin forklarer i detalj hvordan han mener seg rundlurt av politiet i drapssaken mot Birgitte Tengs sin fetter, noe som førte til at fetteren ble dømt i tingretten i 1997, for så året etter å bli frikjent i lagmannsretten. – Jeg ble rundlurt, sier Sjødin. (nettavisen.no 31.12.2022).)

- Jussprofessor Mads Andenæs: Tiltalen mot nå avdøde Treholt ble aldri bevist. (- Treholts forsvarer Arne Haugestad hevdet at Treholt ble utsatt for et justismord. Men gjentatte forsøk på å få saken gjenopptatt, lyktes ikke.)

(Anm: Jussprofessor Mads Andenæs: Tiltalen mot nå avdøde Treholt ble aldri bevist. Arne Treholt (80) ble offer for et justismord, mener jussprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo. Arne Treholt, dømt i norgeshistoriens mest omtalte spionsak, er død, opplyser hans familie til Aftenposten. Han ble 80 år gammel. – Det ble aldri bevist i retten at han var skyldig på bakgrunn av straffebestemmelsen om spionasje, sier jussprofessor Mads Andenæs til TV 2. Han har skrevet bok om Treholt-saken og medvirket i NRKs dokumentarserie «Rikets sikkerhet». (…) Treholts forsvarer Arne Haugestad hevdet at Treholt ble utsatt for et justismord. Men gjentatte forsøk på å få saken gjenopptatt, lyktes ikke. (nrk.no 12.2.2023).)

- Vollen-drapet: Forsvarer mener klient er utsatt for justismord.

(Anm: Vollen-drapet: Forsvarer mener klient er utsatt for justismord. Den 15 år gamle jenta som tok livet av en nattevakt på en barnevernsinstitusjon i Asker i 2014, ble utsatt for justismord sist han ble dømt. Det mener forsvareren, Cecilie Nakstad. Sosionom Anna Kristin Gillebo Backlund (30) ble drept da hun passet på en 15 år gammel beboer på barneverninstitusjonen Små Enheter i Asker. Da drapet ble begått, var han en 15 år gammel jente. Siden den gang har han skiftet juridisk kjønn og omtales i dag som mann. Da saken var oppe for retten sist, mente de sakkyndige at han var tilregnelig og han ble dømt til forvaring i ni år. Tidligere i år gjennomførte nye sakkyndige en undersøkelse av mannen. De mener han var psykotisk da drapet ble begått. Det kan bety at han ikke kan straffes. Da den nye rettsaken ble avsluttet fredag, la både aktor og forsvarer ned påstand om overføring til tvungent psykisk helsevern. Når Nakstad nå bruket ordet justismord, viser hun til at alle nå er enig om at den forrige dommen var feil. (nrk.no 4.11.2022).)

- Tidligere polititopp: - Dommen mot Per Orderud er et justismord.

(Anm: Tidligere polititopp: - Dommen mot Per Orderud er et justismord. Først drapet på Birgitte Tengs, så Baneheia, og nå mener tidligere toppsjef på Kripos, Knut Holen, at også Per Orderud er utsatt for et justismord. - Etter å ha satt meg inn i Orderud-saken, er jeg sikker på at Per Orderud ble feilaktig dømt for drapene på Orderud gård i 1999, sier Knut Holen til Dagbladet. Etter å ha vært toppleder i Oslo-politiet i mange år, begynte Knut Holen på Kripos – samme år som Orderud-drapene. Sammen med Kripos-sjefen Arne Huuse styrte han Kriminalpolitisentralen i flere år. Det var altså Huuse og Holen som styrte Kriminalpolitisentralen, da Mordkommisjonen i pinsen 1999 rykket ut til trippeldrapene på Orderud gård i Sørum på Romerike, og da de to små jentene ble brutalt myrdet i Baneheia i mai 2000. (dagbladet.no 28.10.2022).)

– HVORFOR REAGERTE JEG IKKE FØR?

(Anm: – HVORFOR REAGERTE JEG IKKE FØR? KRIPOS-SJEFEN KNUT HOLENS PRIVATE DRAMA: − JEG TENKTE IKKE RASJONELT. På slutten av 90-tallet og starten av 2000-tallet er Knut Holen en av toppsjefene i Kripos. Når Kripos-utsendte er rundt og bistår lokalt politi i omfattende kriminalsaker, sitter Holen på ledermøter og får sakene oppsummert, sammen med avdelingslederne på Kripos. Dette er også tilfellet både under etterforskningen av Orderud-drapene i 1999 og Baneheia-drapene i 2000. Baneheia-saken har omsider fått en avklaring for én av de to dømte. Viggo Kristiansen ble i oktober i år fullstendig frikjent av Riksadvokaten. – Jeg var ikke mye populær da jeg gikk ut med det. Enkelte på Kripos var ikke særlig glade over hva jeg hadde å si, sier Holen om da han gikk ut i Dagbladet og hevdet at Viggo Kristiansen aldri skulle vært dømt. (vg.no 27.11.2022).)

- Er risikoen for justismord mindre nå? (- De alvorligste sakene har høyeste prioritet hos politi og påtalemyndighet.) (- Etterforskningen er av beste kvalitet, ressursbruken synes ubegrenset, og påtaleavgjørelser tas på øverste nivå.) (- Når det skjer katastrofale feil i disse sakene, lurer man på hvordan det står til i andre saker der ressursbruken hos politiet er begrenset?)

(Anm: Birgit Vinnes. Er risikoen for justismord mindre nå? Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud sa til A-magasinet at «metodene er bedre. Jeg tror nok vi er bedre enn vi var før». Innleggsforfatteren tror det er farlig å anta at risikoen for justismord er mindre. Gjenopptakelseskommisjonen er en viktig institusjon, men for få saker gjenåpnes, og ordningen fungerer ikke etter sitt formål. De siste store justismordsakene, Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken, dreier seg om de verst tenkelige forbrytelser – drap på barn og ungdom. De alvorligste sakene har høyeste prioritet hos politi og påtalemyndighet. Etterforskningen er av beste kvalitet, ressursbruken synes ubegrenset, og påtaleavgjørelser tas på øverste nivå. Når det skjer katastrofale feil i disse sakene, lurer man på hvordan det står til i andre saker der ressursbruken hos politiet er begrenset? (…) Når tillit er en risikofaktor Flere forhold bidrar til risiko for justismord. Norge har et velfungerende demokrati der tilliten til myndigheter og offentlige instanser heldigvis er høy. Men det at tiltroen til politi, til domstoler, til eksperter utnevnt av disse, er høy, kan innebære en risiko for at den kritiske sansen svekkes. (…) Klasseskille for rettssikkerhet I A-magasinet 29. oktober sier riksadvokat Jørn Sigurd Maurud at «metodene er bedre. Jeg tror nok vi er bedre enn vi var før». Jeg tror det er farlig å anta at risikoen for justismord er mindre. Man burde heller tenke at rettsskandalene tyder på at risikoen for uriktige avgjørelser er langt større enn mange har trodd. Rettssikkerhet koster, skrev kommentator Harald Stanghelle i Aftenposten 24. oktober. (aftenposten.no 4.11.2022).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Essay: Når journalister tier i flokk. Har mediene medansvar for justismord?

(Anm: RUNE OTTOSEN, professor i journalistikk, Høgskolen i Oslo og Akershus. Teksten er opprinnelig publisert på runeottosen.no. Essay: Når journalister tier i flokk. Har mediene medansvar for justismord? Jeg skriver denne teksten i lys av den offentlige debatten som er oppstått om et mulig justismord i Baneheia-saken. Saken er aktualisert etter publisering av Bjørn Olav Jahrs bok Drapene i Baneheia og Svein Tore Bergestuens kronikk i VG 15. desember. Bergestuen ønsker en debatt om journalistenes rolle i et mulig justismord. Hensikten min er å bringe inn tidligere historiske eksempler på medienes rolle i justismord. Dette er en redigert versjon av bokkapitelet «Mediene og justismord» fra boken Justismord og rettssikkerhet, redigert av de nå avdøde professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i 2008. Jeg vil i det følgende gå gjennom journalistenes roller i en del kjent saker som Liland-saken, Fritz Moen-saken og bumerangsakene i Bergen. Journalisters valg kan bidra til justismord, men de kan også motvirke justismord. Derfor er Bergestuens anliggende så viktig. Jeg vil bare bruke eksempler fra avsluttede saker der det er enighet om at vi står overfor justismord, eller der justismord ble avverget ved at sakene endte med frifinnelse. (medier24.no 21.12.2017).)

- «Justismordjegeren» Tore Sandberg: − Det var et ganske heftig øyeblikk. Mens han selv har slitt med kreft, hjerteproblemer og en sjelden diagnose, har Tore Sandberg (78) bidratt til at ni uskyldige nordmenn har fått rettferdighet.

(Anm: «Justismordjegeren» Tore Sandberg: − Det var et ganske heftig øyeblikk. Mens han selv har slitt med kreft, hjerteproblemer og en sjelden diagnose, har Tore Sandberg (78) bidratt til at ni uskyldige nordmenn har fått rettferdighet. (…) Over 100 års uriktige dommer De siste 30 årene har han blitt kjent som en av Norges fremste forkjempere for å avdekke justismord. Gjennom årene har han bidratt til at ni uskyldig dømte mennesker har fått omgjort dommen og blitt frikjent. – Hvis vi legger sammen alle fengselsstraffene og sikringsstraffene, så utgjør det over 100 års fengselsdom. Så det er alvorlig, sier den meritterte privatetterforskeren. (…) I 2018, mens han arbeidet for fullt med Orderud-saken, fikk den engasjerte etterforskeren plutselig dobbeltsyn mens han satt bak rattet. Det ledet til slutt til diagnosen Myasthenia, en sjelden sykdom som fører til muskelsvakhet. I 2018, mens han arbeidet for fullt med Orderud-saken, fikk den engasjerte etterforskeren plutselig dobbeltsyn mens han satt bak rattet. Det ledet til slutt til diagnosen Myasthenia, en sjelden sykdom som fører til muskelsvakhet. (vg.no 6.11.2022).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Av de store justismordene gjenstår nå bare saken mot Fredrik Fasting Torgersen.

(Anm: Jan Tennøe, advokat, forfatter av boken «Torgersensaken. Juks satt i system.». Av de store justismordene gjenstår nå bare saken mot Fredrik Fasting Torgersen. Fredrik Fasting Torgersen (til venstre) ble i 1958 dømt for drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen. Bildet er fra 2013, da han forsøkte å få saken gjenopptatt. Til høyre: professor og rettslig medhjelper Ståle Eskeland og advokat Jan Tennøe. Bevisene her har fullstendig sviktet. I tillegg til Baneheia-saken er det vel bare saken mot Fredrik Fasting Torgersen av de store justismordene som meg bekjent gjenstår. Gjenopptagelse av den saken ble avslått 17.06.21. Det er klart at bevisene her fullstendig har sviktet. Dette avslaget er derfor mye alvorligere enn kommisjonens første avslag i Baneheia-saken. Gjenopptakelseskommisjonen har som oppgave å kontrollere om domstolene har begått feil som kan ha påvirket dommens resultat. I stedet for å utføre en slik (etterfølgende) kontroll har kommisjonen selv avgjort skyldspørsmålet. (aftenposten.no 1.11.2022).)

- Justismordet i Baneheia-saken har skapt krise i rettsstaten Norge. Og verst ute å kjøre er Gjenopptakelseskommisjonen.

(Anm: Harald Stanghelle, kommentator Feiringen av rettsstaten er avlyst. Justismordet i Baneheia-saken har skapt krise i rettsstaten Norge. Og verst ute å kjøre er Gjenopptakelseskommisjonen. Juristforbundets høythengende rettssikkerhetspris for 2020 gikk til Rettsstaten Norge. Høyesterettsjustitiarius Toril Øie og Presseforbundets Elin Floberghagen tok imot prisen som garantister for at her hos oss står det så bra til. Samme år gjorde Norge – sammen med resten av Norden – det suverent best på den globale «Rule of Law Index»: «Å havne på topp i rettssikkerhet i verden er noe som hver borger i Norge burde feire», kommenterte en euforisk direktør Svein Urke i Domstoladministrasjonen overfor Advokatbladet. Nå er feiringen så definitivt avlyst. Uretten mot Viggo Kristiansen legger et mørke over troen på at systemet fungerer. Ordet rettssikkerhet er byttet ut med ordet rettsskandale. (aftenposten.no 23.10.2022).)

- BANEHEIA: Får unnskyldning fra Ropstad – er fortsatt rasende. (- Da Austad ga uttrykk for at han trodde Kristiansen var uskyldig, ble han satt under tilsyn av Fylkeslegen i Oslo og Akershus.) (- Det ble også en sak for pressen.) (- Daværende nestleder i justiskomiteen, Kjell Ingolf Ropstad (KrF), uttalte til NRK at han støttet at det ble opprettet en tilsynssak mot Austad.) (- Ropstad sa også følgende til NRK i 2014: – Det er spesielt at psykologen forteller til Viggo at han er uskyldig.)

(Anm: BANEHEIA: Får unnskyldning fra Ropstad – er fortsatt rasende. Psykolog Atle Austad var blant de første som trodde på Viggo Kristiansen, noe som fikk konsekvenser for ham. Nå beklager en av Austads kritikere, men Austad godtar ikke beklagelsen. Mens Kristiansen sonet dommen på 21 års forvaring i Ila fengsel, gikk han til terapi hos Austad. Psykologen trodde lenge at Kristiansen var skyldig, men da han leste dommen mot ham, stusset Austad. Han reagerte på flere av bevisene. Særlig det såkalte mobilbeviset, som Riksadvokaten nå mener indikerer at Kristiansen var hjemme da drapene skjedde, gjorde at Austad ikke klarte å slå seg til ro med rettens avgjørelse. Da Austad ga uttrykk for at han trodde Kristiansen var uskyldig, ble han satt under tilsyn av Fylkeslegen i Oslo og Akershus. Det ble også en sak for pressen. Ropstad ut mot psykologen Daværende nestleder i justiskomiteen, Kjell Ingolf Ropstad (KrF), uttalte til NRK at han støttet at det ble opprettet en tilsynssak mot Austad. Ropstad sa også følgende til NRK i 2014: – Det er spesielt at psykologen forteller til Viggo at han er uskyldig. Austad har selv vært åpen på at tilsynssaken og den påfølgende oppmerksomheten har vært krevende å stå i. – Det han gjorde, var uetisk. Som nestleder i justiskomiteen gikk han ut og fordømte meg – åpenbart på grunn av hans nære bånd til Ada Sofie Austegard. Det er han som har blandet rollene sine. Etter at Riksadvokaten besluttet at Kristiansen må frifinnes, tok TV 2 kontakt med Ropstad. Nå vil han beklage til Austad. (tv2.no 1.11.2022).)

- Skeptisk til Baneheia-henleggelsen: - Overraskende. Riksadvokaten bør avgjøre om Agderpolitiet eller enkeltpersoner kan klandres for at voldtektsanmeldelsen mot Jan Helge Andersen aldri så dagens lys, mener professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen etter Spesialenhetens frikjennelse av politiet.

(Anm: Skeptisk til Baneheia-henleggelsen: - Overraskende. Riksadvokaten bør avgjøre om Agderpolitiet eller enkeltpersoner kan klandres for at voldtektsanmeldelsen mot Jan Helge Andersen aldri så dagens lys, mener professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen etter Spesialenhetens frikjennelse av politiet. BØR VURDERES: Professor Morten Holmboe mener at Agder politidistrikt eller enkeltpersoner kan ha begått en grovt uaktsom tjenestefeil ved å ikke forsikre seg om at de ga riktige opplysninger om Jan Helge Andersens historikk til gjenåpningskommisjonen. - Jeg er uenig i noen av Spesialenhetens vurderinger i denne saken, sier strafferettsforsker og professor ved Politihøgskolen, Morten Holmboe, til Dagbladet. Denne uka ble det klart at Spesialenheten for politisaker har henlagt saken mot Agder-politiet og tidligere kriminalsjef Arne Pedersen. De konkluderte med at verken politidistriktet eller Pedersen har gjort noe straffbart i forbindelse med gjenopptakelsen av Baneheia-saken. Holmboe mener imidlertid at saken krever enda grundigere vurderinger enn det Spesialenheten har gjort i sin etterforskning. (dagbladet.no 30.10.2022).)

- Verdenskjent professor i rettspsykologi: – Drapene var grusomme og har satt et varig merke på Norge. Han advarte tidlig mot avhørene i både Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. Han ble ikke hørt. Nå mener professoren at Norge må ta et oppgjør med sitt eget rettssystem.

(Anm: Verdenskjent professor i rettspsykologi: – Drapene var grusomme og har satt et varig merke på Norge. Han advarte tidlig mot avhørene i både Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. Han ble ikke hørt. Nå mener professoren at Norge må ta et oppgjør med sitt eget rettssystem. Avhørseksperten Gísli H. Guðjónsson advarte mot justismord i både Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken. 74-åringen er en av verdens mest kjente eksperter på falske tilståelser og avhørsmetoder. Han ble for alvor kjent da vitnemålet hans bidro til at dommen mot Birmingham Six og Guildford Four ble avslørt som justismord i Storbritannia. I begge sakene ble de tiltalte presset og truet til å innrømme lovbrudd de ikke hadde begått. (aftenposten.no 24.10.2022).)

- Hun ble dømt for drap på sine fire barn. Nå sår en genfeil tvil om alt.

(Anm: Hun ble dømt for drap på sine fire barn. Nå sår en genfeil tvil om alt. Kathleen Folbigg ble kalt Australias verste kvinnelige seriemorder og har sonet 19 år i fengsel. Nå kan danske forskeres vitnemål sette kvinnen fri. En marsdag i 1999 fant Kathleen Folbigg sin 18 måneder gamle datter livløs i sengen i Singleton, Australia. Hun ringte etter ambulanse, mens hun prøvde å få liv i den bleke jenta. – Jeg har mistet tre barn i krybbedød, fortalte Folbigg på nødtelefonen og ba ambulansen om å skynde seg. (- ) Det er magasinet Nature som forteller historien om Folbigg. 14. november i år startet en ny rettssak i Australia der Folbiggs advokater mener hun må settes fri på bakgrunn av nye bevis. (aftenposten.no 21.11.2022).)

(Anm: She was convicted of killing her four children. Could a gene mutation set her free? Kathleen Folbigg has spent 19 years in prison and was dubbed ‘Australia’s worst female serial killer’. Now, an inquiry into her case will look at clinical genetics in a whole new way. (nature.com – 09 November 2022).)

- Rettsstaten Norge får Rettssikkerhetsprisen. (- Representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen.) (– Det er det gode samspillet mellom aktørene vi ville fremheve, sier jurylederen, som er forberedt på kritikk.)

(Anm: Rettsstaten Norge får Rettssikkerhetsprisen. Den norske rettsstaten, representert ved lederne av de fire statsmakter, tildeles Rettssikkerhetsprisen 2020 for sin håndtering av koronakrisen. – Det er det gode samspillet mellom aktørene vi ville fremheve, sier jurylederen, som er forberedt på kritikk. (…) I år går prisen til ingen ringere enn rettsstaten Norge, representert ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen, statsminister Erna Solberg, høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie og generalsekretær i Norsk Presseforbund Elin Floberghagen. De tar imot prisen på vegne av de fire statsmaktene som til sammen utgjør rettsstaten Norge. (…) Krisehåndtering og koronalov Juryen begrunner årets valg med måten rettsstaten har håndtert koronakrisen på. Pandemien har bidratt til å sette rettssikkerhetsspørsmål på agendaen, bl.a. debatten om koronaloven. Juryleder Anine Kierulf sier denne loven er et eksempel på noe som både kan hylles og kritiseres. (…) Juryen fremhever samspillet mellom rettsstatens ulike aktører som avgjørende for årets prisutdeling. Sammen har folket, institusjonene, byråkratene, mediene, sivilsamfunnet og fagmiljøene spilt hverandre bedre framfor å gå i vranglås. (…) Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2020 har bestått av Anine Kierulf (leder), Jon Wessel-Aas, Anders Anundsen, Eirin Eikefjord og Susann Funderud Skogvang. Vedlagt juryens begrunnelse, oversikt over tidligere vinnere og kriteriene for Rettssikkerhetsprisen. Rettssikkerhetsprisen 2020 Juryens begrunnelse (juristforbundet.no 3.9.2020).)

- Bare toppen av et isfjell. Gjenopptakelseskommisjonens problemer strekker seg langt ut over Baneheia-saken, mener toppadvokat.

(Anm: - Bare toppen av et isfjell. Gjenopptakelseskommisjonens problemer strekker seg langt ut over Baneheia-saken, mener toppadvokat. RENVASKET: Viggo Kristiansen (43) lyktes på sjuende forsøk med å få gjenopptatt saken sin - over et tiår etter at han først prøvde. Den profilerte forsvareren Frode Sulland var i mange år leder for Advokatforeningens forsvarergruppe. Han er nå leder for arbeidsutvalget i foreningens representantskap og medlem av foreningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Etter Riksadvokatens innstilling på frifinnelse av Viggo Kristiansen erklærte han på Facebook at gjenopptakelseskommisjonen «snarest må avvikles», og at ordningen har spilt fallitt. (…) - For vanskelig Sulland mener det er kritikkverdig at samme utreder har skrevet alle utkastene til kommisjonens avgjørelse hver gang Viggo Kristiansen har begjært saken gjenopptatt, som VG har avdekket. Men advokaten understreker at hans mistro strekker seg langt ut over Baneheia-saken. - Baneheia er bare toppen av et isfjell. Det er åpenbart behov for å se nærmere på helheten og funksjonsmåten - ikke bare når det gjelder denne saken, sier han. (dagbladet.no 24.10.2022).)

- Hvem har skylden for justismord? (- Tunnelsynet som rammet en nesten samstemt flokk av pressefolk i Baneheia-saken, og pressens enorme påvirkningsmulighet, må ikke glemmes når man vil prøve å forstå hvordan justismord kan inntreffe.)

(Anm: Tore B. Halvorsen, pensjonert patolog. Hvem har skylden for justismord? I Baneheia-saken hadde Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker fire ganger avslått begjæringer om gjenopptagelse av Viggo Kristiansens sak. Etter femte begjæring til Gjenopptakelseskommisjonen ble saken gjenopptatt. Riksadvokaten Jørn Sigurd Maurud sier at det i dag ikke er tvil om at de tidligere fellende bevisene i saken ikke er fellende likevel! Til tross for at det til dels dreier seg om de samme bevisene som journalisten Bjørn Olav Jahr hadde påpekt som tvilsomme i sin bok fra 2017. Gjenopptakelseskommisjonen og rettsvesenet med dommere og sakkyndige har nå en del å svare for. Etter min erfaring som tidligere rettsmedisinsk sakkyndig, er det merkelig at retten ikke oftere krever en «second opinion» i omstridte saker, foretatt av personer som selvsagt ikke har hatt noe å gjøre med saken tidligere. Det gjelder Gjenopptakelseskommisjonen også. Det er stor frykt for «battle of experts» i det norske rettsvesen. Tunnelsynet som rammet en nesten samstemt flokk av pressefolk i Baneheia-saken, og pressens enorme påvirkningsmulighet, må ikke glemmes når man vil prøve å forstå hvordan justismord kan inntreffe. (aftenposten.no 28.10.2022).)

- Folk sier at «du ble jo dømt, du må ha gjort noe gærent». Stuen til Rune Halseth (57) på Jessheim er blitt en operasjonssentral for Nav-oppryddingen som hjelper hundrevis av ofre. Selv sonet han feilaktig 75 døgn i fengsel.

(Anm: Folk sier at «du ble jo dømt, du må ha gjort noe gærent». Stuen til Rune Halseth (57) på Jessheim er blitt en operasjonssentral for Nav-oppryddingen som hjelper hundrevis av ofre. Selv sonet han feilaktig 75 døgn i fengsel. – Får det ikke vekk Krenkelsen av Halseth fra siktelse, dom, soning, sosial brennemerking og til frifinnende dom, har vart i seks år. Slikt setter spor. – Mye er ikke som det var. Jeg føler meg fortsatt stigmatisert. Det er fortsatt folk som ikke har fått med seg alt og sier at «du ble jo dømt, du må ha gjort noe gærent». – Jeg går og tenker på det hele tiden. Jeg får det ikke vekk. Når du i tillegg føler at rettferdighet ikke har skjedd, blir det enda verre, sier Halseth. Myndighetenes opprydning ruller i eget tempo gjennom rettsstatens apparat: Fra Nav til granskingskommisjonen, Stortinget, setteriksadvokaten, Statens sivilrettsforvaltning, Høyesterett og Efta-domstolen. Nå er det duket for et oppgjør i rettssalen. Ingen vet når og hvor endelig punktum settes. (aftenposten.no 28.10.2022).)

- Den største rettsskandalen etter krigen. Jeg tok feil om Viggo Kristiansen.

(Anm: Inge D. Hanssen, rettskommentator. Den største rettsskandalen etter krigen. Jeg tok feil om Viggo Kristiansen. Saken mot Jan Helge Andersen må gjenåpnes. Det finnes ikke bevismessig grunnlag for å hevde at Viggo Kristiansen er skyldig i Baneheia-drapene. Han er å betrakte som uskyldig etter å ha sonet nesten 21 år i fengsel. Han skal frifinnes uten ny rettssak. Det er konklusjonen til riksadvokat Jørn Sigurd Maurud. (…) Rettssikkerhet på dugnad Advokat Arvid Sjødin har jobbet utrettelig for Viggo Kristiansen i mange år, mye av tiden gratis. Han kjempet i motbakke etter motbakke, men nådde målet: først få gjenåpnet saken, så få renvasket klienten. (aftenposten.no 21.10.2022).)

- Innrømmer at han tok feil: – Største rettsskandalen siden krigen. Rettskommentator Inge D. Hanssen innrømmer at han gjennom årene har tatt grovt feil om Baneheia-saken. (- Hanssen slo fast at Jahrs bok ikke «flytter på et eneste komma i den rettskraftige dommen mot Viggo Kristiansen».)

(Anm: Innrømmer at han tok feil: – Største rettsskandalen siden krigen. Rettskommentator Inge D. Hanssen innrømmer at han gjennom årene har tatt grovt feil om Baneheia-saken. FEIL: Rettskommentator Inge D. Hanssen er glad for at saken ble gjenopptatt, men innrømmer at han gjennom mange år har hatt feil oppfatning av Baneheia-saken. Riksadvokaten har fredag bedt om frifinnelse av Viggo Kristiansen. Nå er det opp til Borgarting lagmannsrett om Kristiansen formelt blir frikjent. Journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr ga ut boka «Drapene i Baneheia» i 2017. I boka varslet han om et justismord. Han har hardnakket ment at Viggo Kristiansen er uskyldig, og at det er Jan Helge Andersen som alene drepte Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedaul Paulsen i 2000. – Har ment dommen var riktig Etter boklanseringen gikk Inge D. Hanssen, rettskommentator i Aftenposten, hardt ut og kritiserte innholdet. Hanssen slo fast at Jahrs bok ikke «flytter på et eneste komma i den rettskraftige dommen mot Viggo Kristiansen». (…) Unnskyldningene har haglet fra flere hold. – Ord blir fattig i dag. Likevel er det viktig for meg på vegne av Agder politidistrikt å belage sterkt og tydelig, sier politimester Kjerstin Askholt i Agder politidistrikt. (tv2.no 21.10.2022).)

- Baneheia-saken: - Måtte en ny riksadvokat til. Tidligere Dagbladet-journalist, Eivind Pedersen, har i to tiår trodd at Viggo Kristiansen ble feilaktig dømt.

(Anm: Baneheia-saken: - Måtte en ny riksadvokat til. Tidligere Dagbladet-journalist, Eivind Pedersen, har i to tiår trodd at Viggo Kristiansen ble feilaktig dømt. Han mener en frifinnelse ikke kunne finne sted under forrige riksadvokat. VENTET: Avgjørelsen til Riksadvokaten var helt ventet, sier tidligere Dagbladet-journalist Eivind Pedersen. Han har hele veien trodd på Viggo Kristiansen. Tidligere journalist og mangeårig støttespiller, Eivind Pedersen, er svært fornøyd etter fredagens frifinnelse av Viggo Kristiansen. Han mener likevel at hovedårsaken til at man nå kunne konkludere med at Kristiansen er uskyldig dømt, er at en ny riksadvokat har overtatt for Tor-Aksel Busch siden drapene på Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen fant sted i Baneheia. - Det måtte en ny Riksadvokat og en ny sammensetning i Gjenopptakelseskommisjonen for på at Viggo Kristiansen skulle bli frifunnet. Ingen andre vill høre på oss i alle disse åra, sier Pedersen. Han mener han var den eneste i pressekorpset i Norge som stilte spørsmål ved Kristiansens skyld, da dommen på 21 års fengsel falt for 20 år siden. (dagbladet.no 21.10.2022).)

- Må legge ned. Riksadvokaten frifinner Viggo Kristiansen.

(Anm: - Må legge ned. Riksadvokaten frifinner Viggo Kristiansen. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. (…) - Dette er historiens alvorligste justismord i norsk rettshistorie. Det sier privatetterforsker Tore Sandberg til Dagbladet, og sammenligner det med Moen-saken og Liland-saken. (…) Anmelder Agder politidistrikt Tidligere forsvarer for Viggo Kristiansen, Sigurd Klomsæt, har anmeldt Agder politidistrikt til Spesialenheten for politisaker for tjenestefeil etter Baneheia-saken. - Saken burde ha vært gjenåpnet i 2010. Det går på troverdighet. At den ikke ble gjenåpnet i 2010 har hatt direkte økonomiske konsekvenser for meg, sier Klomsæt til Dagbladet. - Jeg har blitt hånet, latterliggjort og motarbeidet hele veien, sier han. (…) Mener Gjenopptakelseskommisjonen må nedlegges Riksadvokatens frifinnelse av Viggo Kristiansen er en merkedag, men prosessen har avdekket mange forhold som må granskes, mener støttespillere. (dagbladet.no 21.10.2022).)

- Siv Hallgren: – Det var riktig med en gjenåpning. I fjor var Siv Hallgren mot en gjenåpning av saken til Baneheiadømte Viggo Kristiansen. I dag sier hun at hun er glad den ble gjenåpnet. (- Siv Hallgren går av som leder i Gjenopptakingskommisjonen for å begynne i Statens sivilrettsforvaltning. De har ansvar for erstatning etter straffeforfølgning. Om Viggo Kristiansen skulle bli frikjent og tilkjent erstatning, vil hun erklære seg inhabil.)

(Anm: Siv Hallgren: – Det var riktig med en gjenåpning. I fjor var Siv Hallgren mot en gjenåpning av saken til Baneheiadømte Viggo Kristiansen. I dag sier hun at hun er glad den ble gjenåpnet. Forrige fredag gikk pressemeldingen ut, og nyheten ilte fra alle landets redaksjoner: «Siv Hallgren går av som leder for Gjenopptakelseskommisjonen.» Jøss! Hva hadde skjedd? Hvorfor gikk hun av, og hvorfor nå? Og hvor i all verden var hun? (…) På telefon til Dagbladet avviste Siv Hallgren at «årsaken til at hun går av, er den pågående prosessen med Baneheia-saken». Hun sa: «Til dem som eventuelt spekulerer på at det henger sammen, så kan jeg si at det gjør det ikke. Det er ett og et halvt år siden vi var ferdige med vår jobb der.» (...) Siv Hallgren går av som leder i Gjenopptakingskommisjonen for å begynne i Statens sivilrettsforvaltning. De har ansvar for erstatning etter straffeforfølgning. Om Viggo Kristiansen skulle bli frikjent og tilkjent erstatning, vil hun erklære seg inhabil. (aftenposten.no 30.9.2022).)

(Anm: Sparke (…) 1.5  OVERFØRT UTTRYKK sparke oppover 1 fjerne, utelukke (en person) fra en stilling ved å anbringe vedkommende i en høyere stilling (som er av mindre betydning) – [stortingsmann og statsrådskandidat Bernt] Ingvaldsen lot seg motstrebende «sparke oppover» til førstepresident  (Lars Roar Langslet John Lyng 215 1989) 2  kritisere noen som er høyere enn en selv i en hierarkisk struktur – i den grad satiren rammer, skal den alltid sparke oppover (naob).)

- Meling om Krekar-utleveringen: - Justismord!

(Anm: Meling om Krekar-utleveringen: - Justismord! Mulla Krekars advokat Brynjar Meling er meget misfornøyd med regjeringens behandling av hans klient. (vg.no 26.3.2020).)

 - Mullaen og Meling. (- Se historien om en hatet mulla og hans trofaste advokat.) (- Meling: - Et justismord.)

(Anm: Mullaen og Meling. Han var en fare for rikets sikkerhet, likevel levde han midt iblant oss i 30 år. Se historien om en hatet mulla og hans trofaste advokat. (…) 3. Den italienske løsningen –Aldersgrense 12 år – 50 min. Etter årevis med arbeid for å få mulla Krekar ut av landet, dukker det plutselig opp en løsning. (nrk.no 24.1.2022).)

- Når skal vi få likhet for loven? (- Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp er 246 000 kroner i året.) (- Likhet for loven krever endring.) (- Kompliserte regler krever veiledning.) (- I dag finnes det 806 gjeldende lover, 3454 gjeldende sentrale forskrifter og 9728 lokale forskrifter.) (- I tillegg er Norge bundet av avtaler de nasjonale reglene må tolkes i lys av.) (- EØS-skandalen er et godt eksempel på det siste.) (- Det faktum at få av rettsstatens aktører oppdaget problemet før det hadde gått mange år, understreker kompleksiteten i lovverket.)

(Anm: Når skal vi få likhet for loven? Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp er 246 000 kroner i året. Det er vanskelig nok å leve av en slik inntekt. Bistand fra advokat har man i hvert fall ikke råd til, skriver Anders Schrøder Amundsen. Staten mener at de som tjener over 246 000 kroner i året har råd til egen advokat. Denne satsen har ikke blitt prisregulert siden 2008: Resultater er at andelen nordmenn som kvalifiserer til å motta fri rettshjelp, er halvert siden 2003. Det sier seg selv at denne satsen er altfor lav. Tilgang til advokat, rettslige råd og konfliktløsning, i og utenfor domstolene, skal være for alle, ikke kun næringslivet eller borgere med god råd. Når vanlige folk ikke har råd til advokat eller annen juridisk bistand, er loven i realiteten ikke lik for alle. (…) Staten mener at de som tjener over 246 000 kroner i året har råd til egen advokat. Denne satsen har ikke blitt prisregulert siden 2008: Resultater er at andelen nordmenn som kvalifiserer til å motta fri rettshjelp, er halvert siden 2003. Det sier seg selv at denne satsen er altfor lav. Tilgang til advokat, rettslige råd og konfliktløsning, i og utenfor domstolene, skal være for alle, ikke kun næringslivet eller borgere med god råd. Når vanlige folk ikke har råd til advokat eller annen juridisk bistand, er loven i realiteten ikke lik for alle. Likhet for loven krever endring Mens staten tar ansvar for borgernes liv og helse, uavhengig av inntektsgrense, er innbyggerne i stor grad overlatt til seg selv når det gjelder rettssikkerhet. Mangel på veiledning og rettshjelp kan få svært alvorlige utslag, for samfunnet og ikke minst for enkeltmennesket. Alle må ha lik tilgang til rettslige råd og juridisk bistand, uavhengig av egen økonomiske situasjon. (…) Forvaltningen har en veiledningsplikt overfor innbyggerne. Men når 45 % av kommunene ikke har jurist, kan innbyggerne vanskelig vite om vedtakene kommunen fatter er korrekte, i hvert fall i disse kommunene. Kompliserte regler krever veiledning I dag finnes det 806 gjeldende lover, 3454 gjeldende sentrale forskrifter og 9728 lokale forskrifter. I tillegg er Norge bundet av avtaler de nasjonale reglene må tolkes i lys av. EØS-skandalen er et godt eksempel på det siste. Det faktum at få av rettsstatens aktører oppdaget problemet før det hadde gått mange år, understreker kompleksiteten i lovverket. Vel ropte jurister i NAV varsko på et tidlig stadium, men ble ikke hørt. Da må aktørene styrkes, slik at de får tid til å sette seg inn i problemstillingene på en ordentlig måte. Men når forsvareren i straffesaken kun har noen timer til forberedelse, dommeren er presset på tid og aktoren i tillegg er overarbeidet, blir resultatet deretter. Likhet for loven må være en selvfølge i et demokrati. Å tro at samfunnet i lengden tjener på urett er i beste fall naivt. Dersom vi vil ha likhet for loven, må grensen for rett til fri rettshjelp økes slik at også vanlige folk har råd til advokat. (juristen.no 24.9.2021).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.

(Anm: Jon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. - Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. (…) Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. (…) - Grobunn for ukultur Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. (advokatbladet.no 3.6.2021).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Det motsatte er bevis. Baneheia-saken er det verste justismordet i moderne norsk rettshistorie. (- Det ubehagelige spørsmålet som melder seg, er dette: Hvis rettssikkerheten og rettferdigheten har hatt så magre kår i en av landets aller mest omtalte straffesaker, hvordan står det til i andre, mindre alvorlige saker?)

(Anm: Det motsatte er bevis. Baneheia-saken er det verste justismordet i moderne norsk rettshistorie. (…) Vi står overfor det verste justismordet i moderne norsk rettshistorie. Kristiansen har måttet leve innesperret som Norges mest forhatte monster i hele sitt voksne liv, inntil han ble løslatt i fjor. (...) Politimesteren i Agder, Kjerstin Askholt, har sagt at det er riktig å etterforske hennes politidistrikt, og at det er viktig for legitimiteten. Det er det lett å si seg enig i, og vi får håpe at hun ikke er den eneste i politiet med en slik innstilling. Denne rettsskandalen må føre til at feil avdekkes, ikke til nye tildekninger og avledningsmanøvrer. Det gjelder ikke bare Agder-politiet. Gjenopptakelseskommisjonen bør også undersøkes. Det framstår som mer og mer utrolig at kommisjonens leder Siv Hallgren var en del av mindretallet som ikke ville gjenåpne saken da Kristiansen til slutt vant fram i fjor. (dagsavisen.no 9.8.2022).)

(Anm: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) (Justismordkommisjonen) (mintankesmie.no).)

- Viggo Kristiansen til FVN: – Jeg tenker at bevisene egentlig taler for seg selv. (– Det er første gang jeg opplever at folk ser min side av saken, sier han til avisen.)

(Anm: Viggo Kristiansen til FVN: – Jeg tenker at bevisene egentlig taler for seg selv. Snart ventes en avgjørelse i Baneheia-saken. I sitt første intervju siden løslatelsen sier Viggo Kristiansen til Fædrelandsvennen at han mener saken har snudd. – Det er første gang jeg opplever at folk ser min side av saken, sier han til avisen. (aftenposten.no 11.8.2022).)

- OPPLYSNINGER TIL TV 2: Ferdig med undersøkelser – ingen spor etter Kristiansen.

(Anm: OPPLYSNINGER TIL TV 2: Ferdig med undersøkelser – ingen spor etter Kristiansen. De siste DNA-undersøkelsene lar seg ikke analysere. Dermed er politiet ferdig med de tekniske undersøkelsene i Baneheia-saken, og det finnes ingen spor etter Viggo Kristiansen (43). (…) I mars ble det kjent at Oslo-politiet har gitt et laboratorium i Sveits en svært krevende oppgave: Å forsøke å fremskaffe potensielt helt sentrale bevis i Baneheia-saken. (tv2.no 30.8.2022).)

- Mistenkeliggjøring av Viggo Kristiansen er dårlig nytt for rettssikkerheten. (- Aftenpostens kommentator gjør sitt for å forhindre at Kristiansen blir renvasket.) (- Aftenposten har knapt dekket den nye etterforskningen av Baneheia-saken.)

(Anm: Bjørn Olav Jahr, forfatter av boken «Drapene i Baneheia». Mistenkeliggjøring av Viggo Kristiansen er dårlig nytt for rettssikkerheten. Aftenpostens kommentator gjør sitt for å forhindre at Kristiansen blir renvasket. «Han var uinteressert i å lete etter jentene, til stor overraskelse fra mange av dem som kjente ham», skriver Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm 7. september. At Viggo Kristiansen ikke lette etter Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) i Baneheia i Kristiansand i mai 2000, er ifølge Slettholm et argument for at han fortsatt kan være skyldig i drap og voldtekt. Dette spekulative argumentet har Slettholm lånt fra mindretallet i Gjenopptakelseskommisjonen. I min siste bok, «Prosessen mot Viggo Kristiansen», fremkommer det at ca. 110 frivillige lette etter jentene. I Kristiansand og omegn bor det ca. 65.000 mennesker. Hva om Kristiansen hadde meldt seg frivillig for å lete etter jentene? Hvordan hadde Slettholm tolket det? DNA-treff «Skjev mediedekning motsatt vei», heter det i Slettholms kommentar. Virkelig? Det finnes ingen refleksjon i Slettholms kommentar om hvorfor stadig flere medier nå omtaler saken i nøytrale vendinger. Aftenposten har knapt dekket den nye etterforskningen av Baneheia-saken. Men de fleste har likevel registrert at man nå har funnet flere fullverdige DNA-treff fra Jan Helge Andersen på begge jentene, DNA som tilsier at han har begått grove overgrep. Viggo Kristiansen finnes det ingen spor etter. Andersen har forklart at han satt med ryggen til mens Kristiansen begikk overgrep. (aftenposten.no 9.9.2022).)

- Tvilen i Baneheia. En rekke beviser og omstendigheter kan fortsatt tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig. «Vi minner om at det ikke er krav om sannsynlighetsovervekt.» (- Det står det i et av forsvarer Arvid Sjødins brev til Gjenopptakelseskommisjonen.) (- Lærdommen fra tidligere justismord – som for eksempel den uskyldig dobbeltdrapsdømte Fritz Moen – var at pressen ikke var tilstrekkelig på vakt mot feil i rettsvesenet.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Tvilen i Baneheia. En rekke beviser og omstendigheter kan fortsatt tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig. «Vi minner om at det ikke er krav om sannsynlighetsovervekt.» Det står det i et av forsvarer Arvid Sjødins brev til Gjenopptakelseskommisjonen. Viggo Kristiansens forsvarer har i mange år ført en iherdig kamp for å få gjenåpnet saken mot sin klient. I fjor lyktes han. Gjenopptakelseskommisjonen mente bevisene mot Kristiansen i dommen fra 2002 var for svake. Drapene og voldtektene av de to jentene Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia i Kristiansand i år 2000 skal behandles på nytt i rettssystemet. (…) Skjev mediedekning motsatt vei Snart vil det bli klart hva påtalemyndigheten vil gjøre i saken. De fleste venter at Riksadvokaten vil innstille på at Viggo Kristiansen skal frifinnes. Kanskje kommer avklaringen i neste uke. Én grunn til denne forventningen, er mediedekningen. Det er en slags ironi i at den kan minne om skjevheten fra den gang Kristiansen og vennen Jan Helge Andersen ble pågrepet. Bare med motsatt fortegn: Denne gangen handler det om å vise frem alt som taler for Viggo Kristiansens uskyld. Det er forståelig. Jakten på et justismord er en av journalistikkens viktigste disipliner. Lærdommen fra tidligere justismord – som for eksempel den uskyldig dobbeltdrapsdømte Fritz Moen – var at pressen ikke var tilstrekkelig på vakt mot feil i rettsvesenet. (…) Det er stor sannsynlighet for at Baneheia-saken aldri vil bli oppklart. Slik skal det smertelig nok være i en rettsstat der tvilen skal komme tiltalte til gode. Det gjorde den ikke da Viggo Kristiansen ble dømt til 21 års fengsel i 2002. (aftenposten.no 7.9.2022).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

– Det er mer enn nok. bevis til ny tiltale. (- Mannen som ledet den etterforskningen, Arne Pedersen, er bekymret for at den nye etterforskningen mot drapsdømte Viggo Kristiansen ender med en frifinnelse.)

(Anm: – Det er mer enn nok. bevis til ny tiltale. Viggo Kristiansen har alltid hevdet at han ikke var med på dobbeltdrapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10), fredag 19. mai i år 2000. (…) Etter gjentatte begjæringer siden 2008 fikk Viggo Kristiansen gjenåpnet saken sin i februar 2021. Mannen som ledet den etterforskningen, Arne Pedersen, er bekymret for at den nye etterforskningen mot drapsdømte Viggo Kristiansen ender med en frifinnelse. Nå har han sendt et 35 sider langt dokument med en gjennomgang av sakens bevis, i håp om å overbevise Oslo statsadvokatembeter til å ta ut ny tiltale mot Kristiansen. Pedersen er fortsatt helt sikker på at Baneheia-dommen er riktig. – Det har jeg aldri vært i tvil om, og jeg er ikke noe mindre sikker i dag enn jeg var for 22 år siden. For første gang siden saken var ferdig behandlet, lar Pedersen seg nå også intervjue om saken. (nrk.no 26.4.2022).)

- BANEHEIA: Kriminalsjefens samboer henla den «ukjente» saken mot Andersen – nå forklarer de seg.

(Anm: BANEHEIA: Kriminalsjefens samboer henla den «ukjente» saken mot Andersen – nå forklarer de seg. Det var samboeren til mannen som ledet Baneheia-etterforskningen som henla voldtektsanmeldelsen mot Jan Helge Andersen fra 2009. Nå forklarer de seg om hvorfor statsadvokaten ikke fikk vite om saken. HENLAGT: Politiadvokat Ingrid Thorsen henla voldtektssaken mot Jan Helge Andersen i 2009. Nå forklarer hun og hennes samboer, tidligere kriminalsjef Arne Pedersen, hvorfor saken aldri ble kjent for statsadvokatene i Agder.– Vi foretok den etterforskning vi vurderte var nødvendig for å kunne treffe en riktig avgjørelse i saken, sier politiadvokat Ingrid Thorsen i Agder politidistrikt til TV 2. (…) Flere sentrale aktører og eksperter har vært kritiske til at opplysningene om overgrepsanklagen ikke ble kjent før Oslo-politiet kom over den i senere tid. – Ikke relevant Ifølge Oslo politidistrikt var det politiadvokat Ingrid Thorsen som henla saken. TV 2 har spurt henne om hvordan det gikk til at anklagene forble ukjente for både statsadvokaten og Gjenopptakelseskommisjonen frem til nå. I en skriftlig uttalelse sier Thorsen følgende: – Vi verken tenkte, eller hadde foranledning til å tenke, at denne saken skulle ha noen relevans i forhold til de konkrete bevisene og vilkårene for straffskyld i Baneheia-saken. – Derfor informerte vi heller ikke ledelsen i Felles kriminalenhet om denne saken i 2009, eller på noe senere tidspunkt, skriver hun. (tv2.no 23.5.2022).)

- Gjenopptakelseskommisjonens paradoksale dissens. (- Artikkelen tar opp spørsmål foranlediget av Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Baneheia-saken, som med dissens 3–2 gjenåpnet straffesaken mot Viggo Kristiansen.) (- Til slutt gis en kritikk av kommisjonens, og særlig mindretallets, vurderinger i saken.)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonens paradoksale dissens. Sammendrag Artikkelen tar opp spørsmål foranlediget av Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Baneheia-saken, som med dissens 3–2 gjenåpnet straffesaken mot Viggo Kristiansen. Først presenteres en analyse av gjenåpningsvurderingen av om nye bevis «synes egnet til å føre til frifinnelse», jf. strpl. § 391 nr. 3. Deretter argumenteres det for at det hefter noe paradoksalt over visse dissenser etter dette vurderingstemaet. Til slutt gis en kritikk av kommisjonens, og særlig mindretallets, vurderinger i saken. Lov og Rett. 2022;61(2).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for.

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Forsvarergruppen: – Dette er dramatiske tall.

(Anm: Forsvarergruppen: – Dette er dramatiske tall. Marius Dietrichson reagerer sterkt på tallene som viser at halvparten av seksårssakene nektes anke, og kaller det et løftebrudd fra domstolene. (rett24.no 23.8.2021).)

(Anm: Anke (mintankesmie.no).)

- Feil om ankesiling i straffesaker. (- Under overskriften «Den stille streiken» 14. januar skriver Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle blant annet om Advokatforeningens aksjon for økte salærsatser.) (- Ankesilingsordningen har alt i alt medført en mer fornuftig bruk av ressursene i rettsapparatet.) (- Den har på ingen måte medført noen uthuling av rettssikkerheten.)

(Anm: Først ble anken nektet fremmet – nå er mannen likevel frikjent for voldtektene. «Lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre frem«», skrev Borgarting i fjor sommer, og nektet anken fremmet. Nektelsen ble opphevet av Høyesterett. Nå er saken behandlet på nytt – med full frifinnelse. Lovendringen som åpnet for ankesiling i seksårssakene, har medført at rundt halvparten av de mest alvorlige straffesakene nektes ankebehandling. Dette førte til at Høyesterett i fjor høst slapp inn en prinsippsak om hva som skal til for å nekte anke i denne typen saker. I kjennelsen skrev Høyesterett at domfellelsen i stor grad bygget på en vurdering av troverdigheten av fornærmedes og tiltaltes forklaringer, og at det med et slikt bevisbilde vanskelig kan skje en reell overprøving på annen måte enn ved muntlig ankeforhandling. Les: Høyesterett med prinsipputtalelser om ankenektelse – hever terskelen (…) Full frifinnelse Etter at Høyesterett opphevet ankenektelsen, ble spørsmålet vurdert på nytt av Borgarting. Denne gangen endte det med at saken ble fremmet til ny behandling. Fredag kom dommen: Tiltalte frifinnes på alle punkter. (…) – Det er et alvorlig tankekors at lagmannsretten, nå etter ankeforhandling, kommer til at det verken er grunnlag for å konstatere straffeansvar eller erstatningsansvar, når lagmannsrettens ankeutvalg i juni 2021 mente det var klart at anken over skyldspørsmålet ikke ville føre frem. Dette illustrerer med all tydelighet hvor dramatisk det er for rettssikkerheten at en stor andel av ankene i alvorlige straffesaker nektes fremmet av lagmannsretten, sier forsvarer Simen Skjønsberg. (rett24.no 18.3.2022).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Nå nektes anke i halvparten av de alvorligste sakene. (- Andelen seksårssaker som nektes fremmet er langt høyere enn tidligere antatt.) (– Denne utviklingen er helt i tråd med det forsvarerne advarte mot.)

(Anm: Nå nektes anke i halvparten av de alvorligste sakene. Høyesterett har for første gang besluttet at ankenektelse i en seksårssak skal behandles i avdeling. Samtidig viser tall fra første halvår et helt nytt virkelighetsbilde av silingsgraden. En voldtektssak fra Asker og Bærum tingrett blir prinsippsaken mange i strafferettspleien har ventet på det siste året. Hvilke krav skal man stille til begrunnelsen når lagmannsretten nekter anke i en sak med mer enn seks års strafferamme? Beslutningen om å slippe den inn ble fattet av Høyesteretts ankeutvalg torsdag 12. august, og interessen for utfallet blir neppe mindre av tallene Rett24 i dag kan legge frem: Andelen seksårssaker som nektes fremmet er langt høyere enn tidligere antatt. (rett24.no 23.8.2021).)

- Siling av seksårssaker er justismord!

(Anm: - Siling av seksårssaker er justismord! Forsvarsadvokat Thomas Klevenberg tror det vil komme et punkt i straffeprosessloven som forplikter forsvarere til å ta en telefon til aktor før hovedforhandling. I dette intervjuet snakker han om hva påtalemyndighet og forsvarere kan lære av en henlagt voldtektssak mot en tenåring, og om viktigheten av å velge sin prinsipal med omhu. (advokatbladet.no 22.7.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

-  Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (- Tiden moden for forvaltningsdomstoler?)

(Anm: Hans Petter Graver, professor i jus, Universitetet i Oslo. Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? (…) Har folk god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter? Det er grunn til å stille dette spørsmålet etter at domstolskommisjonen 30. september la frem sin rapport om domstolene i endring (NOU 2020:11). (…) Ikke alltid berettiget tillit Kanskje tror noen at grunnen til at så få forvaltningssaker kommer for domstolene i Norge, er at vi har en mye bedre forvaltning enn i andre land. Det er neppe forklaringen. (…) En annen forklaring kan være at vi ikke har egne forvaltningsdomstoler. Det å bringe saker inn for domstolene i Norge er komplisert og kostbart sammenlignet med prosessen i forvaltningsdomstoler. (…) Tiden moden for forvaltningsdomstoler? Flere, blant andre professor i stats- og forvaltningsrett Eivind Smith, har i lengre tid uttalt at vi bør få forvaltningsdomstoler i Norge. (aftenposten.no 7.10.2020).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Faren til fetteren: – De færreste hadde holdt ut. Fetteren til Birgitte Tengs, som siden 1998 har vært stemplet som drapsmann, er nå ett skritt nærmere frikjennelse.

(Anm: Faren til fetteren: – De færreste hadde holdt ut. Fetteren til Birgitte Tengs, som siden 1998 har vært stemplet som drapsmann, er nå ett skritt nærmere frikjennelse. Samtidig stevner fetteren staten, og krever erstatning. En 52 år gammel mann fra Kopervik ble i september i fjor pågrepet og siktet for drapet på Birgitte Tengs (17). Mandag ble det tatt ut tiltale mot mannen. To år etter drapet i mai 1995 ble Tengs sin da 19 år gamle fetter dømt for drapet på sin kusine. Fetteren ble året etter frikjent i lagmannsretten, men han ble samtidig dømt til å betale foreldre oppreisning i en sivil sak, der det gjelder andre beviskrav. Erstatningskravet er senere ettergitt, men dommen står ved lag. (nrk.no 17.10.2022).)

- Tengs-saken: Her er politiets beskjed til fetteren.

(Anm: Tengs-saken: Her er politiets beskjed til fetteren. STAVANGER (VG) I et møte med politiet fikk fetteren til Birgitte Tengs (17) en etterlengtet beskjed: Han er utelukket fra alle DNA-resultater i saken og etterforskningen i sin helhet. (vg.no 10.9.2021).)

(Anm: Et gufs fra fortiden? Mange trodde at Birgitte Tengs-saken skulle bli den siste avhørsskandalen her til lands. Men slik gikk det ikke. (nrk.no 14.3.2017).)

(Anm: NRK-dokumentar om avhør blir en del av undervisningen på Politihøgskolen. – NRK Brennpunkt er tett på avhørssituasjoner, noe som kan gi direkte læringsutbytte, forteller assisterende rektor Tor Tanke Holm ved Politihøgskolen. (medier24.no 17.3.2017).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Oppvask etter Birgitte Tengs-saka: Meiner «feil» forsking vil føre til fleire politiskandalar. (— Vi kan vente oss fleire skandalar i framtida, seier den tidlegare drapsetterforskaren og no førsteamanuensis ved Politihøgskolen (PHS), Ivar Fahsing, til Khrono. Grunnen, ifølgje Fahsing, er kritisk mangel på forsking på konkrete politi- og etterforskingsmetodar. — Mesteparten av forskinga på Politihøgskolen blir gjort av kriminologar som aldri har utført eit politiarbeid.)

(Anm: Oppvask etter Birgitte Tengs-saka: Meiner «feil» forsking vil føre til fleire politiskandalar. Kunne Birgitte Tengs-saka fått eit anna utfall om vi hadde hatt meir profesjonsretta forsking? Ja, meiner førsteamanuensis og tidlegare drapsetterforskar, Ivar Fahsing. Sist veke vart det kjent at ein 50 år gammal mann er sikta for det uoppklarte drapet på Birgitte Tengs i 1995. Tengs' fetter vart dømd for drapet i 1997, seinare frikjent. — Vi kan vente oss fleire skandalar i framtida, seier den tidlegare drapsetterforskaren og no førsteamanuensis ved Politihøgskolen (PHS), Ivar Fahsing, til Khrono. Grunnen, ifølgje Fahsing, er kritisk mangel på forsking på konkrete politi- og etterforskingsmetodar. — Mesteparten av forskinga på Politihøgskolen blir gjort av kriminologar som aldri har utført eit politiarbeid. Dei interesserer seg for dei store linjene, ikkje sjølve handverket. No etterlyser han satsing på forsking med metodisk verdi i det praktiske arbeidet for politietterforskarar. (khrono.no 11.9.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Vi står i fare for å få en ny, permanent underklasse. (- I det store systemet vårt blir enkeltmennesket ofte borte.)

(Anm: Kronikk. Torbjørn Røe Isaksen, Arbeids- og sosialminister (H). Vi står i fare for å få en ny, permanent underklasse. Hvis vi skal bekjempe utenforskap, må vi bekjempe årsakene til utenforskap. Norge har mye velstand og mye likhet. Likevel ser vi konturene av et økende utenforskap som skaper nye sosiale skiller. I verste fall går forskjellene i arv fra generasjon til generasjon. Vi står i verste fall i fare for å få en ny, permanent underklasse: - hvis utenforskapet går i arv, - hvis utenforskapet over tid er større hos bestemte etniske grupper, - hvis utenforskapet ikke bare rammer enkeltpersoner, men hele nabolag og bydeler. (…) I det store systemet vårt blir enkeltmennesket ofte borte. (aftenposten.no 5.6.2021).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (– Høyesterett utøver politisk makt.) (- Han sier det er forsket mye på selvrekruttering og at man ikke kan utelukke at det skjer i Høyesterett.)

(Anm: Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker. (…) Høyesterett utøver politisk makt. (…) De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen. (…) Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet.) (- Utelukker ikke en ubevisst diskriminering. (…) Professor ved Universitetet i Oslo (UiO), Malcolm Langford, har jobbet med analyse av juridiske eliter, dommeradferd og domstoler.) (…) Han sier det er forsket mye på selvrekruttering og at man ikke kan utelukke at det skjer i Høyesterett. (nrk.no 21.8.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- De 100 største advokatfirmaene: Et stort vakuum under de 17 største. De 17 største firmaene omsatte for 9,8 milliarder kroner i fjor, men 2020 vil nok gi en ripe i lakken, selv om advokatbransjen går klar av de største svingningene, skriver kommentator Erlend Wessel. (- 75 av de 100 største er fra Østlandet.)

(Anm: De 100 største advokatfirmaene: Et stort vakum under de 17 største. De 17 største firmaene omsatte for 9,8 milliarder kroner i fjor, men 2020 vil nok gi en ripe i lakken, selv om advokatbransjen går klar av de største svingningene, skriver kommentator Erlend Wessel. Det er ikke helt rock ‘n’ roll når advokatbransjens 100 største selskaper rangeres. Men det svinger godt, særlig nedover på listene. Og vi har mye mer i vente. Finansavisen JUS presenterte sin årlige oversikt over landets 100 største advokatfirmaer tidligere i høst. Advokatfirmaenes regnskapstall er offentliggjort igjen, og som vanlig rangert og oppstilt pent i Finansavisen Jus. Og fra toppen av listen strømmer gamle melodier. Riktignok har Schjødts svenskehandel sendt dem én plass opp, mens Arntzens kroniske økonomiske stillstand har sendt dem én plass ned. Og det er det som er å rapportere av bevegelse blant de 17 øverste firmaene. (advokatbladet.no 30.10.2020).)

- Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. (- Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett.)

(Anm: Dagbladet mener: Slik lager vi klassejustis. Det er mye godt å si om rettsvesenet og det norske embetsverket. Men utviklingen går i feil retning. Vi ser konturene av en ny type klassejuss der det ikke er lovene som setter skiller, men den økonomiske muligheten til å få sin rett. De juridiske lærebøkene peker på tre forhold som må være oppfylt for at loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. (dagbladet.no 21.11.2019).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

(Anm: Stanken av klassejustis. I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig». (nrk.no 22.10.2020).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Dette er et skrik om hjelp. (- Kloden snakker ikke samme språk som politikerne eller rettssystemet.)

(Anm: Iris van Brunschot (21), medlem av Natur og Ungdom og Naturvernstudentene. Dette er et skrik om hjelp. Da staten ble frikjent av Oslo tingrett i klimasøksmålet i januar 2018, skrev jeg et Si ;D-innlegg der jeg forklarte at søksmålet ikke bare var et «stunt» eller «rop om oppmerksomhet». Da den samme dommen falt i lagmannsretten i januar 2020, spurte jeg om Norge var villig til å høre på Nederland, som hadde blitt dømt i Høyesterett til å kutte klimagassutslipp. 22. desember 2020 tapte vi i Høyesterett. Nå vil jeg ikke lenger forklare eller spørre. Jeg vil skrike. Gjør meg sint Høyesterett mener det er lite rettssystemet kan gjøre når Stortinget først har gitt tillatelse for utvinning av olje. Dommer Borgar Høgetveit Berg sier at det ikke er snakk om «grov tilsidesetting av Grunnloven». Dette skuffer meg. Og gjør meg sint. (aftenposten.no 10.1.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Har sittet i fengsel for å ha filleristet babyen sin – vil kjempe for å bli renvasket.

(Anm: Har sittet i fengsel for å ha filleristet babyen sin – vil kjempe for å bli renvasket. «Lene» har hele tiden hevdet at hun er uskyldig dømt for å ha mishandlet sin to måneder gamle sønn. Nå håper hun at en ny forskningsrapport skal hjelpe henne å bli trodd. (…) Eksperter ser saken med nye øyne Lene snakker om en helt fersk forskningsrapport som nettopp er publisert. Hun snakker om de juridiske og medisinske ekspertene som har gransket 17 barnevoldsdommer hvor foreldre har blitt dømt for å ha filleristet sine egne barn. Forskerne har i denne rapporten konkludert med at flere foreldre kan ha blitt feilaktig dømt i Norge. De er sterkt kritiske til konklusjonene fra de sakkyndige, som dommene i stor grad bygger på. Lene har fått vite at saken mot henne er en av sakene som forskerne har gjennomgått. – Denne rapporten betyr alt. Det er håp. Det er livet mitt som kan forandres. Jeg ønsker å gjenoppta saken min. Jeg kommer til å kjempe for å bli frifunnet. For tredje gang, sier Lene. (nrk.no 5.10.2020).)

 - Mullaen og Meling. (- Se historien om en hatet mulla og hans trofaste advokat.) (- Meling: - Et justismord.)

(Anm: Mullaen og Meling. Han var en fare for rikets sikkerhet, likevel levde han midt iblant oss i 30 år. Se historien om en hatet mulla og hans trofaste advokat. (…) 3. Den italienske løsningen –Aldersgrense 12 år – 50 min. Etter årevis med arbeid for å få mulla Krekar ut av landet, dukker det plutselig opp en løsning. (nrk.no 24.1.2022).)

- De hemmelige Krekar-opptakene: Jusprofessor: – Kan ikke utleveres om dette stemmer. (- Avlyttet i fengsel: Dette er de hemmelige Krekar-opptakene. PST-opptak fra Kongsvinger fengsel viser at mulla Krekar etter alt å dømme er oversatt feil om å «brenne Stortinget» i terrordommen fra Italia. Opptakene er aldri spilt av i norske domstoler.) (- Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo har fått se oversettelsen fra den statsautoriserte tolken, og måten den samme samtalen er gjengitt på i dommen fra Italia. Andenæs mener nyanseforskjellen i de to gjengivelsene er helt avgjørende for straffbarheten.) (– Det er noe helt annet å brenne en bok, på Stortinget, selv om det er grunnloven, enn å brenne ned Stortinget.) (- Det er ingen som skal kunne straffes for å brenne en bok.) (– Lukker øynene.) (- Tirsdag ble det klart at Høyesterett har forkastet Krekars anke i utleveringssaken. Dermed er det opp til Justisdepartementet å vurdere om Krekar skal sendes ut av landet – nesten 30 år etter at han første gang kom til Norge som kvoteflyktning.)

(Anm: Avlyttet i fengsel: Dette er de hemmelige Krekar-opptakene. PST-opptak fra Kongsvinger fengsel viser at mulla Krekar etter alt å dømme er oversatt feil om å «brenne Stortinget» i terrordommen fra Italia. Opptakene er aldri spilt av i norske domstoler. NETTVERK: Mulla Krekar ble løslatt fra Kongsvinger fengsel 2015. Under deler av oppholdet avlyttet Politiets sikkerhetstjeneste Krekars besøk. Opptakene viser ifølge italiensk påtalemyndighet at Krekar var med i et internasjonalt terrornettverk, som planla aksjoner i Europa. (…) I dommen er Krekar gjengitt slik på hva man bør gjøre, om noen brenner koranen. «De skal fortelle dem at som et første steg har de besluttet å brenne det norske flagget og at de ved neste anledning vil «brenne deres grunnlov» og som et tredje steg vil de oppsøke parlamentet for å brenne det...» - Hør PSTs opptak fra Kongsvinger fengsel her: Forskjellen i Krekars uttalelser i PSTs opptak fra Kongsvinger fengsel, oversatt av en statsautorisert tolk for NRK(øverst), og deler av den samme uttalelsen, slik den er gjengitt i den italiensk dommen mot Krekar. – Noe helt annet å brenne en bok NRK har bedt en uavhengig, statsautorisert tolk oversette innholdet i opptaket fra kurdisk til norsk. Av oversettelsen fremgår det at Krekar ikke snakker om å brenne ned selve «parlamentet», eller stortingsbygningen. Det er mer nærliggende å forstå Krekars uttalelser som at han vil brenne ett eksemplar av grunnloven, inne på Stortinget: Vi skal gå frem steg for steg. I første steg brenner vi flagget, neste steg brenner vi deres lovverk, tredje steg vi brenner det på stortinget deres. NAJUMUDDIN FARAJ AHMAD (ALIAS MULLA KREKAR) / SKJULT OPPTAK FRA KONGSVINGER FENGSEL, 2. MARS 2013. OVERSATT AV TOLK PÅ VEGNE AV NRK Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo har fått se oversettelsen fra den statsautoriserte tolken, og måten den samme samtalen er gjengitt på i dommen fra Italia. Andenæs mener nyanseforskjellen i de to gjengivelsene er helt avgjørende for straffbarheten. – Det er noe helt annet å brenne en bok, på Stortinget, selv om det er grunnloven, enn å brenne ned Stortinget. Det er ingen som skal kunne straffes for å brenne en bok. – Lukker øynene Tirsdag ble det klart at Høyesterett har forkastet Krekars anke i utleveringssaken. Dermed er det opp til Justisdepartementet å vurdere om Krekar skal sendes ut av landet – nesten 30 år etter at han første gang kom til Norge som kvoteflyktning. Den italienske dommen mot Krekar har vært avgjørende for at norske domstoler har kommet til at det er skjellig grunn til å mistenke at Krekar har planlagt terror, og at vilkårene for å utlevere ham til Italia er til stede. I dommen vises det gjentatte ganger til de avlyttede samtalene fra Kongsvinger fengsel, som bevis for at Krekar er en del av et nettverk som planla terrorhandlinger i Europa. Mulla Krekars forsvarer Brynjar Meling har flere ganger hevdet at den italienske dommen inneholder alvorlige oversettingsfeil. Han reagerer kraftig på at Kongsvinger-opptakene ikke er spilt av i retten, og deler skylden mellom Politiets sikkerhetstjeneste og norske domstoler. – De kan ikke bevisst lukke øynene. Jeg har ikke bedt dem gjøre en jobb, jeg har selv framskaffet opptakene fra Italia, men jeg har ikke fått lov å legge dem fram i saken, sier Meling. (nrk.no 16.1.2020).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Lagmannsretten forkaster Krekars anke: Forsvarer mener oversettelse er full av feil. (- Han og forsvareren mener lydopptak fra samtaler i Kongsvinger fengsel er oversatt helt feil i dommen og at det er en skandale at ikke en norsk domstol ville ta stilling til dette.) (– En skandale Lagmannsretten mente de ikke trengte å gå gjennom lydfilene på nytt.) (– Her har man altså et villet justismord hvor man med vilje lukker øynene.)

(Anm: Lagmannsretten forkaster Krekars anke: Forsvarer mener oversettelse er full av feil. Borgarting lagmannsrett har forkastet anken fra mulla Krekar og opprettholder avgjørelsen om at han kan utleveres til Italia. Krekars forsvarer Brynjar Meling sier de vil anke, og kaller prosessen en skandale. For noen dager siden fikk Krekar dommen mot seg fra Italia. Han og forsvareren mener lydopptak fra samtaler i Kongsvinger fengsel er oversatt helt feil i dommen og at det er en skandale at ikke en norsk domstol ville ta stilling til dette. Italia har dømt Krekar til 12 års fengsel for terrorplanlegging, og krever ham utlevert. Krekar har hele tiden motsatt seg utlevering, men har ikke fått medhold i hverken tingretten eller lagmannsretten. – Det vil si at tingrettens kjennelse om at vilkårene er til stede for utlevering fremdeles står seg, sier politiadvokat Per Niklas Hafsmoe i PST til NRK. – Vi anker selvsagt dette til Høyesterett, sier forsvarer Brynjar Meling. Krekar ble pågrepet av PST hjemme i Oslo da dommen mot ham falt i Italia i sommer, og har sittet i varetekt siden. (…) Meling: – Ikke noe mistankegrunnlag Meling har tidligere uttalt at dommen viser at «Italia er en bananrepublikk når det gjelder rettssikkerhet». (…) – En skandale Lagmannsretten mente de ikke trengte å gå gjennom lydfilene på nytt, og skriver i kjennelsen at «de påberopte feil og mangler ved oversettelsene ikke rokker ved konklusjonen om at vilkåret om skjellig grunn til mistanke om at Ahmad er skyldig etter tiltalen er oppfylt». – Her har man altså et villet justismord hvor man med vilje lukker øynene. Når man ser at denne feilen har forplantet seg inn i en dom på 12 års fengsel, så er man altså fra en norsk domstol villig til å si at vilkårene for utlevering er til stede og at man kan overlate til en minister som er inhabil i saken å beslutte om han da skal sendes ut på det grunnlaget. – Dette er en skandale. Jeg bruker sterke ord og jeg er klar over det. Men jeg kan ikke la være å si det. Det er min plikt som norsk forsvarer. – En rettsskandale? – Det er en rettsskandale, svarer Meling. (nrk.no 4.12.2019).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

- Et offer for dominoteorien? Hvis det kunne tenkes en maraton for syndebukker, var Arnfinn Nesset den selvskrevne vinner. (- De 160 avhørene dekker 746 timer over syv måneder, intense avhør som strakte seg over mange timer.) (- Det finnes knapt et eneste menneske som blir avhørt i så mange timer uten å vikle seg inn i selvmotsigelser og bomme på fakta. Men likevel: Er det mulig for et menneske å tilstå drap man ikke har begått?) (- Ja, kan vitnepsykologer og forskere fortelle om.) (- Flere justismord – ikke minst det Fritz Moen ble utsatt for – har sin forklaring i dette.) (- Han tilsto 31 drap. Nå viser nylig frigitte avhørsprotokoller at flere av tilståelsene kan være falske. )

(Anm: Et offer for dominoteorien? Hvis det kunne tenkes en maraton for syndebukker, var Arnfinn Nesset den selvskrevne vinner. Det skrev hans forsvarer, Alf Nordhus, i boken Forsvareren seks år etter at den tidligere sykehjemsbestyreren i 1983 ble dømt for 22 drap. Saken utgjør et helt spesielt kapittel i norsk kriminalhistorie. Nå er det fornyet interesse for den. Simen Sætres reportasje i A-magasinet denne uken er et uttrykk for dette. Avhørsmaraton Den setter fingeren på et av Nesset-sakens svake punkter – politiavhørene og de mange tilståelsene. Det var knapt noen grenser for hvor mange liv den kristne og pertentlige sykehjemsbestyreren var villig til å ha på samvittigheten. Flere av drapene han tilsto, kunne han umulig stå bak. Rett og slett fordi dødsfallene skjedde på tidspunkter da Nesset ikke var til stede. De 160 avhørene dekker 746 timer over syv måneder, intense avhør som strakte seg over mange timer. Det finnes knapt et eneste menneske som blir avhørt i så mange timer uten å vikle seg inn i selvmotsigelser og bomme på fakta. Men likevel: Er det mulig for et menneske å tilstå drap man ikke har begått? (…) Ja, kan vitnepsykologer og forskere fortelle om. I flere høyprofilerte kriminalsaker er det nettopp det som har skjedd. Ord som tunnelsyn og bekreftelsesfeller er blitt begreper som nå brukes aktivt. Flere justismord – ikke minst det Fritz Moen ble utsatt for – har sin forklaring i dette. Nei, mente juryen som dømte Arnfinn Nesset. I Frostating lagmannsrett var det liten forståelse for forsvarerens forsøk på å lodde dybder i menneskesinnet som lå et stykke utenfor allfarvei. (aftenposten.no 11.1.2020).)

- Til sjuende og sist. En av norgeshistoriens grusomste drapssaker kan også være et av våre verste justismord.

(Anm: Til sjuende og sist. En av norgeshistoriens grusomste drapssaker kan også være et av våre verste justismord. «Begjæring om gjenåpning i sak nr. 2020/82 tas til følge». (dagsavisen.no 19.2.2021).)

- Nye Baneheia-undersøkelser: Sår mer tvil om Jan Helge Andersens forklaring.

(Anm: Nye Baneheia-undersøkelser: Sår mer tvil om Jan Helge Andersens forklaring. Flere deler av Jan Helge Andersens (40) forklaring om hva som skjedde under Baneheia-drapene, stemmer ikke overens med nye undersøkelser. (…) Tvilsom troverdighet I 2002 ble Jan Helge Andersen dømt til 19 år fengsel etter å ha tilstått. (…) I de nye DNA-undersøkelsene er det ikke gjort noen funn fra Viggo Kristiansen. Kristiansen har i 21 år nektet for å ha vært på åstedet og deltatt i ugjerningene. (…) – VG sitter på informasjon om at Viggo Kristiansen på grunn av aktiv mobilbruk ikke kan ha vært på åstedet under ugjerningene. (…) Avisen har en selvstendig plikt til å sjekke alt de publiserer av spekulasjoner og opplysninger opp mot denne kunnskap, sier Kristiansens forsvarer Arvid Sjødin, og fortsetter: – Utover dette har vi ingen kommentar til Viggo Kristiansens avsluttede avhør, Jan Helge Andersens pågående avhør eller etterforskningen for øvrig. (vg.no 23.12.2021).)

- Jahr: – Wow. Dette gir meg tro på rettssikkerheten. (– Jeg tror ikke de kunne la være. Viggo Kristiansen fikk aldri noen «fair trial», og ble dømt på beviser som ikke eksisterer, sier Jahr.)

(Anm: Jahr: – Wow. Dette gir meg tro på rettssikkerheten. Forfatteren bak boken «Drapene i Baneheia» fra 2017, Bjørn Olav Jahr, er svært lettet over Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse. KRISTIANSAND/OSLO (Fædrelandsvennen): – Fantastisk. Det er jo bare wow. Dette gir meg tro på rettssikkerheten, sier Bjørn Olav Jahr til Fædrelandsvennen. I boken konkluderte han med at Jan Helge Andersen måtte ha utført handlingene alene, og at Viggo Kristiansen var utsatt for justismord. Han tror saken samlet sett ikke ga kommisjonen noe annet valg enn å gjenåpne saken. – Jeg tror ikke de kunne la være. Viggo Kristiansen fikk aldri noen «fair trial», og ble dømt på beviser som ikke eksisterer, sier Jahr. (…) (aftenposten.no 18.2.2021).)

- Ikke sikkert at det blir ny rettssak. Avgjørelsen fra gjenopptakelseskommisjonen var en seier for Viggo Kristiansen og hans støttespillere. (- Flertallet i gjenopptakelseskommisjonen mener det er en rimelig mulighet for at Kristiansen ville ha blitt frifunnet, dersom lagmannsretten hadde vært kjent med de nye bevisene som nå ligger på bordet.)

(Anm: Ikke sikkert at det blir ny rettssak. Avgjørelsen fra gjenopptakelseskommisjonen var en seier for Viggo Kristiansen og hans støttespillere. Men gjenåpning er ikke det samme som frifinnelse. Ballen ligger nå hos Riksadvokaten. Det er neppe noen overdrivelse å si at gjenåpningen av Baneheia-saken kom overraskende på de fleste. Men begrunnelsen er klar. Flertallet i gjenopptakelseskommisjonen mener det er en rimelig mulighet for at Kristiansen ville ha blitt frifunnet, dersom lagmannsretten hadde vært kjent med de nye bevisene som nå ligger på bordet. (…) Men når flertallet vurderte bevisene samlet sett ble tvilen for stor. De tre kommisjonsmedlemmene peker på DNA-beviset, mobilbeviset og de tiltaltes forklaringer som sentrale momenter. (nrk.no 18.2.2021).)

- Baneheia-saken gjenopptas: Justismord?

(Anm: Baneheia-saken gjenopptas: Justismord? Gjenåpningskommisjonen frikjenner ikke Viggo Kristiansen. Selv mener han at han er uskyldig dømt. Nå får han en mulighet til å bevise det. (…) Etter hvert som tiden har gått, spekulasjoner om sentrale beviser er blitt fremmet, og stadig flere har stilt legitime spørsmål om tvilen noen gang kom ham til gode, har Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ved flere anledninger vurdert om hans tilfelle bør prøves på nytt. Fem ganger har de sagt nei. Like mange ganger har de etterkommet Kristiansens begjæring om å se på saken på ny. (vg.no 18.2.2021).)

- Baneheia må gjenåpnes. Dommen mot Viggo Kristiansen ligner mer og mer på et justismord, tvilen om dommens rettferdighet gnager.

(Anm: Baneheia må gjenåpnes. Dommen mot Viggo Kristiansen ligner mer og mer på et justismord, tvilen om dommens rettferdighet gnager. I går var Gjenopptakelseskommisjonen samlet til møte. På dagsorden sto blant annet den tragiske Baneheiasaken. (…) Vi maner Gjenopptakelseskommisjonen til raskt å fatte sin beslutning. Av hensyn til den allmenne rettsoppfattelsen, og ikke minst Kristansen, bør saken gjenåpnes. Norge kan ikke lukke øynene. (dagsavisen.no 27.1.2021).)

- Kom tvilen ham til gode? Mange – stadig flere, angivelig – synes å mene det. (- Innen torsdag, hvis kommisjonen rekker å sluttbehandle begjæringen, vil vi få vite hvilke argumenter man til sist har vektlagt. Enten blir Baneheia-dommen stående som korrekt. Eller så kan vi stå overfor tidenes justismord.)

(Anm: Kom tvilen ham til gode? Mange – stadig flere, angivelig – synes å mene det. Den prisbelønte journalisten og forfatteren Bjørn Olav Jahr (51) har latt seg besjele av Jens Bjørneboes bankeånd og hamrer løs på hjemlig strafferettspleie og kriminalomsorg i flere bøker. En av dem er et insisterende forsvar for Viggo Kristiansens uskyld. Forfatterkollega Svein Tore Bergestuen (46), også han tidligere journalist, har gjort noe yrkesbrødre ugjerne gjør: Han har innrømmet å ha tatt feil. Overbevisningen om at Viggo Kristiansen nødvendigvis måtte være monstrøs barnedrapsmann har forvitret, ifølge ham selv. I likhet med Jahr har han de siste årene brukt tid og krefter på å dekonstruere aktoratets bevisførsel og den rettskraftige dommen i Baneheia-saken. (vg.no 25.1.2021).)

- Eksperter slakter DNA-beviset mot Viggo Kristiansen. SAKKYNDIG: Dr. Susan Pope fra Principal Forensic Services i Storbritannia har analysert DNA-bevisene i Baneheia-saken. Hun mener DNA-sporet som bidro til å felle Viggo Kristiansen i 2000 er for svakt til å si oss noe som helst.

(Anm: Eksperter slakter DNA-beviset mot Viggo Kristiansen. SAKKYNDIG: Dr. Susan Pope fra Principal Forensic Services i Storbritannia har analysert DNA-bevisene i Baneheia-saken. Hun mener DNA-sporet som bidro til å felle Viggo Kristiansen i 2000 er for svakt til å si oss noe som helst. STAVANGER/READING (TV 2): DNA-prøver fra et laboratorium i Spania ble presentert som en sikker bekreftelse på at det må ha vært to gjerningspersoner i Baneheia-saken. I dag ville dette aldri blitt godkjent, sier eksperter. (…) Soner fremdeles Nå har det snart gått 20 år siden de brutale drapene som rystet hele landet. Andersen har sonet ferdig og er i dag en fri mann som bor på hemmelig adresse i Norge. Kristiansen nekter fremdeles. (…) To ting står sentralt Kommisjonen har tidligere forkastet seks begjæringer om gjenopptakelse. – Denne gangen handler det hovedsakelig om det såkalte mobiltelefonbeviset og DNA-beviset, sier kommisjonens leder Siv Hallgren til TV 2 i forkant av behandlingen. Det såkalte mobiltelefonbeviset dreier seg om at Kristiansen mener mobiltrafikk fra basestasjonen EG_A beviser at han var hjemme da drapene fant sted. DNA-beviset mener han aldri burde ha vært presentert for retten i utgangspunktet. (tv2.no 8.12.2019).)

- Den ubehagelige sammenligningen. Likhetene mellom feilene som ble begått i kjente justismordsaker – og arbeidet i Baneheia-saken, er foruroligende mange. (- Det er ikke noe bevis for Viggo Kristiansens uskyld.) (- Men det er et argument for at gjenopptakelseskommisjonen bør gjøre en grundigere jobb enn tidligere kommisjoner.) (- En gjennomgang NRK gjorde i 2016 viste at bare én av fem saker gjenåpnes på grunnlag av nye bevis.)

(Anm: Svein Tore Bergestuen, forfatter og rådgiver. Den ubehagelige sammenligningen. Likhetene mellom feilene som ble begått i kjente justismordsaker – og arbeidet i Baneheia-saken, er foruroligende mange. Det er ikke noe bevis for Viggo Kristiansens uskyld. Men det er et argument for at gjenopptakelseskommisjonen bør gjøre en grundigere jobb enn tidligere kommisjoner. Det er vanskelig å få en sak tatt opp igjen. Og å få den gjenopptatt som følge av en ny vurdering av substansen i saken, er enda vanskeligere: En gjennomgang NRK gjorde i 2016 viste at bare én av fem saker gjenåpnes på grunnlag av nye bevis. Gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet i 2004 etter et Stortingsvedtak, blant annet som følge av Bjugn-saken og Liland-saken. Før 2004 ble eventuelle gjenåpninger bestemt av domstolen. Kommisjonen har varslet en avgjørelse den 11. eller 12. desember i en av Norges aller mest omtalte drapssaker: Baneheia-saken. Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble begge dømt for ugjerningene. Andersen tilsto. Kristiansen har hele tiden hevdet sin uskyld. Andersen har sonet ferdig. Kristiansen soner fortsatt sin forvaringsdom på Ila. (minervanett.no 27.11.2019).)

(Anm: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) (Justismordkommisjonen) (mintankesmie.no).)

- Justismord som underholdning. Få ting er så underholdende som et justismord. Hvis bare bevisene stokkes riktig.

(Anm: Anders Giæver, kommentar. Justismord som underholdning. Få ting er så underholdende som et justismord. Hvis bare bevisene stokkes riktig. (vg.no 27.5.2018).)

- Mange av Nav-ofrene hadde tunge psykiske lidelser.

(Anm: Mange av Nav-ofrene hadde tunge psykiske lidelser. Tom (54) døde et halvt år etter soning. Personer med psykiske lidelser ble straffet hardt for å skremme andre fra å begå trygdebedrageri. Minst en tredjedel av de uskyldige dømte i Nav-skandalen tilhører denne gruppen. Den siste gangen hun så broren var da hun kjørte ham til togstasjonen. Han skulle tilbake til øya i Hellas. – Han følte seg litt bedre der. Livet var litt lettere, sier Heidi. Men det ble likevel for tungt. I fjor vinter kom meldingen om at Tom var borte. Han ble 54 år. (aftenposten.no 30.10.2019).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Du mener altså at rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet ikke er god nok?  (- Nei, det er ingen rettssikkerhet for de svakeste i samfunnet.) (- Det er jo veldig rettssikkerhet blant eliten, de som kalles hvitsnippforbrytere.) (- Så det er en utrolig klasseforskjell der, og det blir veldig synlig at taperne i samfunnet har ingen rettssikkerhet.)

(Anm: - Du mener altså at rettssikkerheten for de svakeste i samfunnet ikke er god nok?  Nei, det er ingen rettssikkerhet for de svakeste i samfunnet. (…) Det er jo veldig rettssikkerhet blant eliten, de som kalles hvitsnippforbrytere, de slipper jo stort sett unna, de sitter trygt i posisjonene sine, mens taperne i samfunnet, og det er jo veldig mange tapere blant naverne, de har ikke noen rettssikkerhet. (…) De havner i fengsel bare de har jukset for 80 – 90 000 kroner. Hvitsnipper gjør det for mange millioner, men de havner ikke i fengsel. (…) Så det er en utrolig klasseforskjell der, og det blir veldig synlig at taperne i samfunnet har ingen rettssikkerhet. (tv2.no 30.10.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Å spare seg til justismord. (- Nav-skandalen åpenbarer et skrikende behov for en opprustning av hele rettsvesenet.) (- Rettsapparatet er samfunnets garantist for rettferdighet og rettssikkerhet når alt annet svikter. Her har sisteskansen sviktet totalt, skriver advokat Carl Bore i kronikken.)

(Anm: Å spare seg til justismord. Nav-skandalen åpenbarer et skrikende behov for en opprustning av hele rettsvesenet. Her har det sviktet i alle ledd. Rettsapparatet er samfunnets garantist for rettferdighet og rettssikkerhet når alt annet svikter. Her har sisteskansen sviktet totalt, skriver advokat Carl Bore i kronikken. Nav-saken er en historisk rettsskandale. 46 nordmenn er uriktig dømt for trygdebedrageri, etter mottak av ytelser under opphold i annet EØS-land. Hele 36 fikk ubetinget fengsel på opptil åtte måneder. Dette er justismord på samlebånd i et rettssystem som vi liker å tro er ett av verdens sikreste. Ledelsen i Nav, direktøren, ministeren og andre, har nå usikre dager. Det mest alvorlige er imidlertid at feilen ikke lukes vekk i rettsapparatet. At forvaltningen tolker og praktiserer loven feil, skjer nærmest hele tiden. Rettsapparatet er garantisten for rettferdighet og rettssikkerhet når alt annet svikter. Hvem sviktet her og hvorfor sviktet det så totalt? (nrk.no 30.10.2019).)

- Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt: – En skandale. Jusprofessor mener trygdesaken er en skandale for flere enn Nav. – Det er ganske oppsiktsvekkende at ingen i påtalemyndigheten eller domstolene har oppdaget de åpenbare svakhetene ved hvordan Nav har forstått reglene, sier Jan Fridthjof Bernt, professor i forvaltningsrett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. (- Bernt mener saken er spesielt alvorlig for påtalemyndigheten og domstolene, som burde oppdaget feilen i vedtakene fra Nav når vedtakene ble overprøvd i domstolene.)

(Anm: Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt: – En skandale. Jusprofessor mener trygdesaken er en skandale for flere enn Nav. – Det er ganske oppsiktsvekkende at ingen i påtalemyndigheten eller domstolene har oppdaget de åpenbare svakhetene ved hvordan Nav har forstått reglene, sier Jan Fridthjof Bernt, professor i forvaltningsrett ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen. – Det som her har skjedd skyldes en gjennomgående faglig svikt hos Nav, politiet og domstolene. Det sier Jan Fridthjof Bernt, professor ved Universitetet i Bergen og en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett. Mandag meldte Arbeids- og sosialdepartementet at det er avdekket at reglene om trygdepenger ved reise og opphold i utlandet er blitt brukt feil siden 2012. Det har gått hardt utover flere tusen trygdemottagere: Foreløpig anslår departementet at mer enn 2400 saker eller personer har fått krav fra Nav om å betale tilbake penger, at 48 bedrageridommer er gale og at 36 personer har sittet i fengsel på grunn av at reglene er blitt brukt feil. Bernt mener saken er spesielt alvorlig for påtalemyndigheten og domstolene, som burde oppdaget feilen i vedtakene fra Nav når vedtakene ble overprøvd i domstolene. (dn.no 28.10.2019).)

- NAV-SKANDALEN: Disse domstolene har avsagt feil dom. (- Minst 48 uriktige dommer har blitt avsagt, og minst 36 personer har blitt feilaktig fengslet som en direkte konsekvens.)

(Anm: NAV-SKANDALEN: Disse domstolene har avsagt feil dom. En foreløpig oversikt TV 2 har fått tilgang til viser at totalt 23 domstoler har feildømt i forbindelse med saker som omhandler NAV-skandalen. Mandag kom nyheten om at NAV siden 2012 har feiltolket sentrale trygderegler i forbindelse med reise eller opphold i andre land innenfor EU/EØS. Det var en gjennomgang av praksis i NAV som viste hvordan reglene for å ta med sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger fra Norge til et annet EØS-land mens man har vært bosatt i Norge, ikke har vært praktisert riktig siden EUs trygdeforordning kom i 2012. En foreløpig oversikt viser at omtrent 2400 personer kan ha fått tilbakebetalingskrav som kan være feil. Minst 48 uriktige dommer har blitt avsagt, og minst 36 personer har blitt feilaktig fengslet som en direkte konsekvens. (tv2.no 28.10.2019).)

- Fra seriemord til justismord.

(Anm: Fra seriemord til justismord. Filmen om Thomas Quick er blitt en oppsiktsvekkende «true crime»-historie med et velskrevet manus av Erlend Loe. (dagsavisen.no 27.9.2019).)

- Resultatene våre viser at et klart flertall av befolkningen mener at justismord er mer urettferdig enn falske frifinnelser, og at folk i gjennomsnitt kvantifiserer beviskravet til 85 prosent.

Avveiningen mellom justismord og falske frifinnelser: en surveyundersøkelse av folks rettsoppfatning.
Av Cornelius Cappelen, Gunnar Grendstad og Jon Kåre Skiple.
Tidsskrift for Rettsvitenskap 02-03 / 2016 (Volum 128).)
I rettssystemet kan man gjøre to typer feil som begge er svært alvorlige. På den ene siden kan man dømme en uskyldig – en såkalt falsk positiv (justismord), og på den annen side kan man frifinne en skyldig, en såkalt falsk negativ. Et fundamentalt spørsmål i utforming av rettssystemet er derfor hvordan man best kan gjøre en avveining mellom disse feilene. I denne artikkelen kartlegger vi nettopp folks rettsoppfatning omkring avveiningen mellom falske positive og falske negative, samt hvor strengt de mener beviskravet i straffesaker bør være. (…) Resultatene våre viser at et klart flertall av befolkningen mener at justismord er mer urettferdig enn falske frifinnelser, og at folk i gjennomsnitt kvantifiserer beviskravet til 85 prosent. Vi finner også at jo mer urettferdig en person synes det er å begå et justismord (relativt til å frigi en skyldig), desto høyere vil hun i snitt tallfeste beviskravet. Nøkkelord: justismord, falske frifinnelser, falske negative, falske positive, kvantifisering av beviskravet, utover enhver rimelig tvil. (…)

(Anm: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) (Justismordkommisjonen) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norges verste justismord. Steven Avery satt fengslet i 18 år uten å ha gjort det han ble dømt for. Det samme har skjedd i Norge. (bt.no 14.1.2016).)

(Anm: Utilregnelighet på gjengrodde stier – analytiske refleksjoner om formuleringen og praktiseringen av rettens utilregnelighetsvilkår. Tidsskrift for Rettsvitenskap 02-03 / 2016 (Volum 128).)

- Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».

(Anm: Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet». Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (vg.no 9.6.2008).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Kjempet i 17 år mot politiet. Politiet påsto at Finn Halvorsens mareritt ble «grundig etterforsket». Nå har rapporten kommet og pipa har fått en annen lyd.

(Anm: Kjempet i 17 år mot politiet. Politiet påsto at Finn Halvorsens mareritt ble «grundig etterforsket». Nå har rapporten kommet og pipa har fått en annen lyd. MARERITT: På kort tid ble Finn Kristian Halvorsens liv snudd på hodet. I slutten av juli 2002 ble en buss han eide fullstendig ramponert og i august ble hans lager utsatt for innbrudd og Halvorsen frastjålet verktøy til en verdi av rundt 500 000 kroner. - Ja, jeg spurte meg selv: Er det noe som er galt her? sier politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt. Etter at Dagbladet og Haugesunds Avis i samarbeid gjennomgikk Finn Halvorsens årelange kamp mot politiet i en omfattende reportasjeserie sommeren 2017, fant politimesteren det nødvendig å granske politiets arbeid med alle sakene Halvorsen er involvert i. (dagbladet.no 18.4.2019).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

- Tilliden har angiveligt aldrig været højere. (- Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse.) (- Men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn.)

(Anm: Tilliden har angiveligt aldrig været højere. Men det skyldes, at den tillidsfulde middelklasse er naiv. Ny bog dokumenterer, at den politiske tillid aldrig har været højere, men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn. Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse. (…) Det er fortællingen om det lille, lykkelige land, hvor vi er fri for korruption, har styr på de demokratiske principper, er sekulære og så moderne, at vi da må udgøre... (jyllands-posten.dk 25.6.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

(Anm: LINN ULLMANN, PÅ EN SØNDAG. (...) BARE PISSPREIK! Alle driver med det.Men hva er det egentlig? O, din fandens ræglesmed! (…) Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. (aftenposten.no 19.11.2006).)

(Anm: reglesmed (…) BETYDNING OG BRUK person som (stadig) lager, forteller regler ; skrønemaker | jf. smed SITAT o, din fandens ræglesmed; kors og kors, hvor du kan lyve! (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 10) (naob).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. (…) Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer». (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: Bullshitters. Who Are They and What Do We Know about Their Lives? IZA DP No. 12282 (ftp.iza.org - APRIL 2019.)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige,

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Aftenposten mener: Loven gjelder også lovens lange arm. (- Årsrapporten fra EOS-utvalget avdekker omfattende ulovlig praksis i PST.)

(Anm: Aftenposten mener: Loven gjelder også lovens lange arm. Årsrapporten fra EOS-utvalget avdekker omfattende ulovlig praksis i PST. Se for deg at karrieren din tar en uventet vending. Du får ikke sikkerhetsklareringen du trenger. Årsaken er at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) – helt grunnløst – har sagt til klareringsmyndigheten at du kan være tilknyttet «et ekstremt miljø med voldspotensial». Det har skjedd og er bare ett av flere konkrete eksempler på kritikkverdige forhold som ble avdekket i årsrapporten fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) i går. I et annet tilfelle skal PST ha uttrykt bekymring overfor klareringsmyndigheten for at en person kunne være involvert i etterretning på vegne av fremmede makter. Men ingenting synes i den skriftlige kommunikasjonen, heller ikke i referatet fra møtet. PST har også innhentet og videreformidlet informasjon om borgeres politiske ståsted. Alt dette er både ulovlig og alvorlig. Det virkelig bekymringsfulle er imidlertid at den ulovlige praksisen ser ut til å være regelen heller enn unntaket. Sikkerhetsloven pålegger PST å overlevere informasjonen til klareringsmyndigheten skriftlig. I stedet har PST etablert en praksis der noe materiale overleveres skriftlig. I tillegg, sier EOS-utvalget, har «tjenesten rutinemessig lagt opp til at det holdes møter» der ytterligere informasjon blir overlevert muntlig. (aftenposten.no 28.3.2019).)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

- Jurister reagerer på saken om Freddy Hulback. (- Aftenposten har gått gjennom saken på nytt og gjort flere funn som gir grunn til å stille spørsmål både ved politiets etterforskning og domstolenes bevisvurdering.)

(Anm: Jurister reagerer på saken om Freddy Hulback. Strafferettsadvokater reagerer med tvil og overraskelse på dommen mot Freddy Hulback. Palmesøndag for 18 år siden døde Tom Georg Myhre av Nordens største overdose i en leilighet på Hauketo. Freddy Hulback er dømt for å ha drept ham. De to hadde vært kamerater i mange år, begge var en del av det som da var landets hardeste narkomiljø. Les saken her: Freddy Hulback - en historie om en drapsdom. Advokat Erling O. Lyngtveit satt i Gjenopptakelseskommisjonen da den beordret ny behandling av Hulback-saken i 2006: - Vi hadde ansett det som mest sannsynlig at det hadde endt med frifinnelse. (…) Hulback ble dømt for drap både i tingretten i 2002 og i ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Han fikk støtte av Gjenopptakelseskommisjonen som beordret ny rettssak. Den gikk for Eidsivating lagmannsrett i 2006. Der ble Hulback frikjent av juryen. Men lagdommerne satte frikjennelsen til side, og så ble Hulback dømt på nytt i 2007. Han har i dag sonet 18 år av lovens strengeste straff: 21 års forvaring med 10 års minstetid. Aftenposten har gått gjennom saken på nytt og gjort flere funn som gir grunn til å stille spørsmål både ved politiets etterforskning og domstolenes bevisvurdering. (aftenposten.no 19.4.2019).)

– Ulikhet for loven. Magasinet har gransket 1118 promilledommer fra norske rettssaler, og kan for første gang slå fast noe både dommere og advokater har mistenkt i mange år: Menn straffes strengere enn kvinner. (– Totalt har kvinner om lag 2,5 ganger større sannsynlighet til å gå fra en påstand om ubetinget straff til en betinget straff i domstolen.) (– Menn har 1,7 ganger større sjanse for å måtte sone i fengsel i ruskjøringssaker. Det er et signifikant funn, som ikke kan tilskrives tilfeldigheter.) (– Hvis det er slik på promillefeltet, er det grunn til å frykte at det er slik på andre felter. Men andre saker kan være vanskeligere å undersøke, sier professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen.) (- Liggetid er en betegnelse på at det ikke skjer noe i saken, verken på etterforskning, påtale eller domstolsnivå.)

(Anm: Ulikhet for loven. Magasinet har gransket 1118 promilledommer fra norske rettssaler, og kan for første gang slå fast noe både dommere og advokater har mistenkt i mange år: Menn straffes strengere enn kvinner. (…) Magasinet har sett nærmere på 1118 av promillesakene fra 2017. De kommer fra alle landets tingretter, 907 omhandler menn, og 211 kvinner. Grunnen til at vi har sett på pro-millesaker, er fordi det er en type lovbrudd der det finnes et stort antall sammenliknbare dommer. I motsetning til mange andre type saker, er promillesaker lite kompliserte og straffeutmålingen skal følge et relativt fast skjema. (…) Magasinet kan i dag presentere tre hovedfunn: • Kvinner som kjørte med rus har nesten dobbelt så stor sjanse for å bli dømt til betinget fengsel, og dermed slippe å sone. • Kvinner får oftere redusert straff i retten, og de får større straffereduksjoner enn menn. • Menn risikerer å få økt straff i retten. Det gjør ikke kvinner. (...) Liggetid Når politiet starter etterforskning, har den som etterforskes rett til å få saken avgjort innen rimelig tid. Det er en menneskerett, nedfelt i både EMK og norsk lov. Blir saken liggende for lenge, har den som skal dømmes krav på strafferabatt. Liggetid er en betegnelse på at det ikke skjer noe i saken, verken på etterforskning, påtale eller domstolsnivå. (dagbladet.no 23.2.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Kriminalitet. Frikjent for drap etter tre år i varetekt.

(Anm: Kriminalitet. Frikjent for drap etter tre år i varetekt. I Oslo tingrett ble 58-åringen dømt til 13 års fengsel for drap. Nå er han frifunnet i Borgarting lagmannsrett. Etter 1020 i dager i varetekt, ble den 59 år gamle finske statsborgeren i dag løslatt - frifunnet for drap. Borgarting lagmannsrett har med fire mot tre stemmer frifunnet mannen for drapsanklagen. Det var i mars 2016 politiet i Oslo ble tilkalt til en leilighet på Tøyen i Oslo, etter en alarmmelding. Der kunne politiet konstatere at en person var død, og at mannen var drept med vold. (dagbladet.no 21.12.2018).)

- Sonet 17 år for ran - ble løslatt da politiet fant dobbeltgjengeren. (- For de fleste vil det framstå som et sant mareritt å bli fengslet for noe man ikke har gjort. For Richard Jones (42) ble marerittet virkelighet.)

(Anm: Sonet 17 år for ran - ble løslatt da politiet fant dobbeltgjengeren. Nå får han millionerstatning. Richard Jones får også et sertifikat som viser at han er uskyldig. FÅR ERSTATNING: Slik så Richard Jones (t.h) og dobbeltgjengeren ut da de ble fengslet. For de fleste vil det framstå som et sant mareritt å bli fengslet for noe man ikke har gjort. For Richard Jones (42) ble marerittet virkelighet. (dagbladet.no 21.12.2018).)

- Far frikjent i grov familievoldssak: – Dette er et justismord.

(Anm: Far frikjent i grov familievoldssak: – Dette er et justismord. I politiavhør og to rettssaker beskrev moren og hennes tre barn et terrorregime gjennom flere år – håndhevet av faren. Nå er mannen frikjent for fysisk og psykisk vold, etter at barna endret forklaring. I to rettsinstanser sto de tre barna på morens side i en familievoldssak mot faren. Noen måneder etter at faren ble dømt i lagmannsretten i mai 2017, tok barna kontakt med politiet og ba om nye avhør. I en fersk dom fra lagmannsretten er mannen frikjent for to av tre tiltalepunkter, som går på voldtekter og mishandling av kona og mishandling av barna. – Det er en utrolig lettelse for han etter så mange år med kamp. Hele saken er en tragedie, ikke bare for han, men for hele familien. Faktum er at dette er et justismord, sier mannens advokat Nils Christian Nordhus til VG. Sommeren 2015 ble familiefaren pågrepet og siktet for familievold gjennom vel 20 år. Han nektet straffskyld, men politiet festet lit til forklaringene til kona og parets tre felles barn. (vg.no 5.4.2019).)

- Leder. Menn straffes hardere enn kvinner. Det bør skape debatt og refleksjon. Det skal være likhet for loven, men også en human rettspleie for alle. (- ULIKHET FOR LOVEN: Dagbladets undersøkelse avslører kjønnsforskjeller.)

(Anm: Leder. Menn straffes hardere enn kvinner. Det bør skape debatt og refleksjon. Det skal være likhet for loven, men også en human rettspleie for alle. ULIKHET FOR LOVEN: Dagbladets undersøkelse avslører kjønnsforskjeller. (…) Vi har sammenliknet 1118 dommer i Norge i 2017, og fått kvalifisert hjelp slik at feilkilder er luket ut og metoden kvalitetsstemplet. Resultatet bekrefter det liknende undersøkelser i USA tidligere har vist, men som man bare har hatt antakelser om i Norge. (…) Forskjellsbehandlingen oppstår først når sakene kommer for retten, påstandene om straff er lik fra politiadvokatenes side. Det er altså når dommerne skal bruke lovverket og sin skjønnsmessige vurdering, at ulikheten oppstår. Dermed er det påvist et rettssikkerhetsproblem som bør skape debatt og refleksjon. (dagbladet.no 19.5.2018).)

- Trumps advokat «solgte» seg som fikser (mellommann (ofte om ulovlige ting)) til Novartis og fikk betalt 1,2 millioner dollar. (- Lovet hjelp med å få tilgang til Trump og innflytelsesrike tjenestemenn i den nye administrasjonen.)

(Anm: Trump’s lawyer pitched himself as a fixer to Novartis and got paid $1.2 million. The curious relationship between one of the world’s biggest drug makers and President Trump’s personal lawyer began early last year when Michael Cohen, a longtime fixer for the president, reached out to Novartis’s then-chief executive officer Joe Jimenez, promising help gaining access to Trump and influential officials in the new administration, according to an employee inside Novartis familiar with the matter. (statnews.com 9.5.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC. Den britiske kringkasterens kilder i Kiev sier at utbetalingen, som var på i overkant av 3,2 millioner kroner etter dagens kurs, skjedde i forkant av president Petro Porosjenkos besøk i USA i juni i fjor. (aftenposten.no 23.5.2018).)

-  Påtaleleder om «Kevin-saken»: – Tvilsomt at det har skjedd noe kriminelt. (- Brødrene som ble beskyldt for å ha drept fireåringen, er nå renvasket. (- Gjenopptatt etter dokumentar.)

(Anm: Påtaleleder om «Kevin-saken»: – Tvilsomt at det har skjedd noe kriminelt. Politiet tviler på at Kevin døde som følge av noe kriminelt, skriver Aftonbladet. Brødrene som ble beskyldt for å ha drept fireåringen, er nå renvasket. Det var i mai i fjor at svensk påtalemyndighet besluttet å gjenoppta etterforskningen av det som ble regnet som et drap på fire år gamle Kevin Hjalmarsson, som ble funnet død i Arvika i Sverige 16. august 1998. (…) Gjenopptatt etter dokumentar Det ble ikke reist sak mot de to brødrene, da fem og sju år, ettersom de var langt under den kriminelle lavalder da Kevin ble funnet død 16. august 1998 i Dottevik i Arvika. (vg.no 27.3.2018).)

(Anm: SE DOKUMENTARSERIEN OM KEVIN-SAKEN. (nrk.no).

(Anm: Brødrene er renvasket: – Ren lykke. Tjue år etter at Christian og Robin ble utpekt som drapsmenn, fikk de i dag beskjed om at påtalemyndigheten mener de ikke var involvert i Kevin Hjalmarssons dødsfall. (nrk.no 27.3.2018).)

- Desse bileta frå rekonstruksjonen viser ny teori i Kevin-saka. Svensk politi trur den fire år gamle Kevin kan ha mista livet i ei ulukke i 1998.

(Anm: Desse bileta frå rekonstruksjonen viser ny teori i Kevin-saka. Svensk politi trur den fire år gamle Kevin kan ha mista livet i ei ulukke i 1998. Tysdag blei to brør reinvaska for mistanke, nesten 20 år etter at dei blei peika ut som drapsmenn. I nesten 20 år levde brørne Christian Karlsson og Robin Dahlén med drapsskuldingar. Dei var fem og sju år gamle då dei blei skulda for å ha teke livet av ein fire år gamal leikekamerat. Etter fleire timar lange avhøyr, utan at foreldra var til stades, fell politiet ei tilståing.
Etterforskinga blei teken opp att i fjor, etter ein dokumentar om saka. Der kom det fram at det blei gjort store feil i etterforskinga. Metodane som blei brukt under avhøyra, fekk også kraftig kritikk. (nrk.no 28.3.2018).)

(Anm: Brødrenes advokat: Nå skal vi vurdere erstatning. Thomas Olsson, advokaten til det svenske brødreparet som fikk skylden for dødsfallet til fire år gamle Kevin, sier de nå vil vurdere erstatning. (nrk.no 27.3.2018).)

(Anm: Generalsekretær i Advokatforeningen. Merete Smith. Rettssikkerhet i hovedrollen. Har du sett eller hørt de omtalte seriene i true crime-sjangeren? Fortsett med det! Det er bra for vår rettssikkerhet. (nrk.no 17.1.2016).)

- Feil drapsmann i Sverige sonet 13 år - får 18 millioner i erstatning. Vitnebløff avslørt av telefonsjekk først et tiår seinere.

(Anm: Feil drapsmann i Sverige sonet 13 år - får 18 millioner i erstatning. Vitnebløff avslørt av telefonsjekk først et tiår seinere. FRI MANN: Kaj Linna rett etter løslatelsen fra løslatelsen fra fengselet i Kalmar 15. juni 2017. Nå er han tilkjent 18 millioner kroner i erstatning. (Dagbladet): For andre gang i påskeuka har svenske justismyndigheter kommet med en opprydding etter to av de mest omtalte politi- og rettsskandalene i landet. Tirsdag ble mistanken fjernet mot brødrene Robin Dahlén (24) og Christer Karlsson (26) nesten 20 år etter at politiet hadde utpekt som skyldige i den såkalte Kevin-saken. Langfredag ble drapsdømte, og seinere drapsfrikjente Kaj Linna (55), tilkjent 18 millioner kroner i erstatning fra justisdepartementet for å ha sittet 13 år i fengsel som uskyldig i det såkalte Kalamark-drapet i 2004 nord i Sverige. Den forrige erstatningsrekorden var 12,6 millioner til en mann som satt uskyldig fengslet i ni for en feilaktig dom for voldtekt og tortur mot sin egen datter. (dagbladet.no 30.3.2018).)

- Forfatteren hevder at dommere i Høyesterett har utviklet et forhold til rettskildene som er i strid med vanlig juridisk metode. Overfladiske henvisninger til Grunnloven erstatter drøftelser ut fra lovene og ut fra Grunnloven selv.

Viljen til å skape lov og Grunnlov
Anne Robberstad
Lov og Rett 01 / 2016
Sammendrag. Forfatteren hevder at dommere i Høyesterett har utviklet et forhold til rettskildene som er i strid med vanlig juridisk metode. Overfladiske henvisninger til Grunnloven erstatter drøftelser ut fra lovene og ut fra Grunnloven selv. Også andre avvik fra vanlig metode påpekes. Påstandene belyses ved et knippe eksempler fra prosessretten som omhandler adgangen til partshjelp, begrunnelse av ankenektelse, bevisavskjæring, adgangen til fastsettelsesdom og sivil ankerett. Rt. 2014 s. 1105 (Acta) og prosessuelle sider ved Rt. 2015 s. 93 (Maria) behandles mest inngående. (…)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Av Gert-Fredrik Malt. Hans Petter Graver: Dommernes krig. Den tyske okkupasjonen 1940-1945 og den norske rettsstaten. Tidsskrift for Rettsvitenskap 02-03 / 2016 (Volum 128).)

- Rettssikkerheten for personer med funksjonsnedsettelser er ikke god nok, mener forsker. Bistandsadvokat mener at rettsvesenet har lært lite etter justismordet mot Fritz Moen.

Fare for flere justismord i Norge
forskning.no 11.2.2016
Netflix-seere har nylig sittet klistret til TV-skjermen og fulgt serien «Making a Murderer» som forteller den sjokkerende historien om det som ser ut som et amerikansk justismord.

Mange tenker kanskje ikke på at vi i Norge har en av de verste justismordene i Europas nyere historie.
Fritz Moen sonet mer enn 18 år i fengsel for to drap. Den sterkt funksjonshemmede mannen skulle vise seg å være uskyldig.

Moen ble først frikjent for det ene drapet i 2004. Det andre drapet ble han frifunnet for to år etter, da en mann på sitt dødsleie tilsto begge drapene. Fritz Moen var da død.

Les mer: Døv – derfor rettsløs

I kjølvannet av denne saken har det kommet flere forskningsprosjekter som handler om funksjonshemmedes rettssikkerhet.

I en ny utgave av tidsskriftet Scandinavian Journal of Disability Research, presenteres denne forskningen. Den er finansiert av et forskningsfond etter Fritz Moen. (…)

Saker som minner om Moen-saken
Patrick Kermit ved NTNU og Terje Olsen ved Nordlandsforskning har i sitt bidrag tatt for seg hva som skjer når døve og hørselshemmede møter rettsapparatet.

Noen av de sakene Terje Olsen og Kermit har kommet over i sin forskning har trekk som kan minne litt om Fritz Moens sak.

Et eksempel er en døv mann som blir slått ned i en drosjekø. Da politiet kom foretok de et kort avhør av gjerningsmennene. Den døve ble forsøkt avhørt uten tolk. Han ble ikke trodd på at han var døv og fikk beskjed om at han ble anmeldt for å «spille døv».

På politistasjonen forsøkte den døves tunghørte kamerat å forklare politiet at mannen var døv, og at de måtte skrive på lapper. Etter at han omsider fikk skaffet seg en tolk, ble anmeldelsen trukket tilbake igjen.

Les mer: Svakere rettssikkerhet for døve (…)

Krevende for politiet
Selv har Hjort erfaring med å bistå personer med autismespektersyndrom.

Advokat Helge Hjort er bekymret for rettssikkerheten for personer med funksjonsnedsettelser i Norge.

 – En person med for eksempel Aspergers syndrom har en annen form for logikk enn du og jeg. Han vil ha en mer spontan og intuitiv måte å forstå ting og kommunisere på. Det er mye å kreve av vanlige politifolk at de skal forstå at dette er et menneske som resonnerer annerledes.

 Bruk av tolk er ofte ikke en løsning. Dessuten er mye av tolketjenestene amatørmessig dårlige, mener Hjort. (…)

Rettssikkerheten for personer med funksjonsnedsettelser er ikke god nok, mener forsker. Bistandsadvokat mener at rettsvesenet har lært lite etter justismordet mot Fritz Moen. (…)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (aftenposten.no 8.5.2008).)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)

(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)

- Fest kamera til politiuniformen! (- Et overvåkingskamera på Esso i Kongsberg kan ha hindret et justismord.) (- En lekket overvåkingsvideo fra en Esso-stasjon på Kongsberg viser en politibetjent som gyver løs på en ung mann en høstnatt i fjor.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator. Fest kamera til politiuniformen! Her blir Kevin Simensen slått med batong av en politimann på Kongsberg. Det viser en video fra Dagbladet. TV. Foto: Skjermdump fra Dagbladet TV. Et overvåkingskamera på Esso i Kongsberg kan ha hindret et justismord. En lekket overvåkingsvideo fra en Esso-stasjon på Kongsberg viser en politibetjent som gyver løs på en ung mann en høstnatt i fjor. En rekke slag med knyttet høyreneve mot hodet. Så bytter han hånd og fortsetter. Deretter finner politimannen frem batongen og dæljer løs. Senere får også en av vennene til 25-åringen kjenne batongen. Man er uskyldig til det motsatte er bevist. Politimannen er fortsatt bare tiltalt og ikke dømt. Men dette minner om den type politivold man er vant til å rystes av fra USA og andre land man ikke liker å sammenligne seg med. (aftenposten.no 1.5.2023).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Frikjent for overgrep – må likevel betale erstatning. Jan ble frikjent av juryen i lagmannsretten og slipper fengsel – men han må likevel betale datteren sin 250.000 kroner i erstatning. (- Jenta hadde vært hos Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) i Haugesund etter det første dommeravhøret. I lagmannsretten fikk BUP krass kritikk av forsvarets sakkyndig, Ellen Wessel, og kritikk fra rettsoppnevnt sakkyndig, Tori Mauseth. Førstnevnte mente behandlingen hadde vært manipulerende.)

(Anm: Frikjent for overgrep – må likevel betale erstatning. Jan ble frikjent av juryen i lagmannsretten og slipper fengsel – men han må likevel betale datteren sin 250.000 kroner i erstatning. Aktor mener han kan ha sluppet fengsel på grunn av uroen rundt BUP. (…) Omstridt behandling NRK har tidligere fortalte historien om Jan og Victoria. Den fem år gamle jenta hadde fortalt moren og en barnehageansatt, og sagt i dommeravhør, at hun hadde blitt utsatt for overgrep fra faren. Jan på sin side, mente jenta hadde blitt manipulert. Datteren hadde forklart at faren hadde forgrepet seg på henne både hjemme og på ferier. Jenta hadde vært hos Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) i Haugesund etter det første dommeravhøret. I lagmannsretten fikk BUP krass kritikk av forsvarets sakkyndig, Ellen Wessel, og kritikk fra rettsoppnevnt sakkyndig, Tori Mauseth. Førstnevnte mente behandlingen hadde vært manipulerende. Sistnevnte mente BUP hadde vært altfor bastante. Wessel gikk så langt at hun viste til Bjugn-saken, en av de større rettsskandalene i norsk historie. Det reagerer statsadvokat og aktor, Birgitte Budal Løvlund, på. – Dette er ingen skandalesak, men en alminnelig sak for domstolene, sier hun. Men BUP sin rolle har fått konsekvenser. I dommen står det: «Etter lagmannsrettens vurdering gir deler av den nye bevisførselen for lagmannsretten grunnlag for viss uro i forhold til om fornærmede kan ha opplevd et mer eller mindre bevisst, og mer eller mindre klart uttrykk, forventningspress i forhold til hva hun skal gi uttrykk for». Etter det henvises det til konkrete episoder med BUP der dommerne har stilt seg spørsmål. (nrk.no 23.1.2018).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

- Hovedpersonen er Walter McMillian, som ble dømt til døden for et drap han ikke kunne ha begått. Et titalls vitner ga ham alibi, men McMillian ble dømt basert på et vitne som ble truet av politiet til å lyve.

Krimbloggen: Justismord i sør
Av Asbjørn Slettemark
aftenposten.no 23.6.2016
[Kampen for likebehandling i rettsvesenet]

Sinnet har knapt lagt seg etter justismordet i Making a Murderer, førJust Mercy sørger for harmdirrende lesning om dødsstraff og barn i fengsel.

Det amerikanske rettsvesenet kom ikke veldig godt ut av Netflix-dokuserien Making a Murderer. TV-seerne gikk i fistel over hvordan systemet så brutalt kunne valse over én mann, men Steven Averys kamp mot rettsvesenet er ikke engang toppen av isfjellet. Den amerikanske advokaten Bryan Stevenson har siden 80-tallet jobbet for å få uskyldig dødsdømte frikjent og barn dømt til livstid ut av fengsel, og i memoarene Just Mercy forteller han om den blytunge kampen mot styresmakter i Georgia og Alabama.

Hovedpersonen er Walter McMillian, som ble dømt til døden for et drap han ikke kunne ha begått. Et titalls vitner ga ham alibi, men McMillian ble dømt basert på et vitne som ble truet av politiet til å lyve. Justismordet skjer ironisk nok i Monroeville, hvor de årlig setter opp Harper Lees klassiske roman om justismord og urettferdighet, To Kill aMockingbird.. (…)

Justismord på film
The Thin Blue Line (1988)Errol Morris’ klassiske dokumentar om Randall Dale Adams som ble dømt for et politidrap han ikke hadde gjort. (…)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Hva kan vi lære av Thomas Quick?

Hva kan vi lære av Thomas Quick?
Arne Jensen - Generalsekretær i Norsk Redaktørforening
dagbladet.no 9.4.2014
Dette er saken hvor alle tilsynelatende sviktet: Psykiatrien, politiet, rettsapparatet og mediene.

JUSTISMORD: «Quick-saken er selvsagt først og fremst en rettsskandale. Domstolene aksepterte et bevisbilde som når man ser på det i dag, fremstår som syltynt. Samtidig er det et viktig poeng at når saken omsider ble endevendt og rettet opp, så var det altså to journalister som gjorde det», skriver Arne Jensen. Avbildet: Thomas Quick, eller Sture Bergwall som han nå heter. (…)

(Anm: Får rapport om Quick-gransking. En arbeidsgruppe har forsøkt å finne ut hvordan Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick, kunne bli dømt for drap han senere ble frikjent for. I dag mottar Riksadvokaten en rapport om norske myndigheters innsats. (nrk.no 15.10.2015).)

(Anm: Mener etterforskerne så bort fra tidligere bevis. Arbeidsgruppen som har gransket norsk politi og påtalemyndigheters arbeid i sakene mot Sture Bergwall, også kjent som Thomas Quick, mener de ikke var kritiske nok, overså flere beviser og ble farget av den svenske etterforskningen. (nrk.no 15.10.2015).)

(Anm: Ny rapport: Norsk politi var ikke kritisk nok i Quick-sakene. (…) Fungerende riksadvokat Knut Erik Sæther mottok rapporten klokken 12 i dag.  Arbeidsgruppen konkluderer med at norsk politi og påtalemyndighet ikke var kritiske nok i etterforskningen av Sture Bergwall. (…)Gruppen har også gitt en vurdering av om politi og påtalemyndighet i Norge var kritiske nok til etterforskningen og de tilståelse Berwall kom med. En granskingskommisjon i Sverige har kommet med sterk kritikk av politi, påtalemyndighet, helsevesenet og av domstolene. (aftenposten.no 15.10.2015).)

- Riksadvokaten beklager ikke Quick-tabbene.

(Anm: Riksadvokaten beklager ikke Quick-tabbene. Assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther (innfeldt) vil ikke beklage overfor pårørende og etterlatte etter at tre norske kriminalsaker ble skuslet bort med den svenske Quick-etterforskningen. Her er Sture Bergwall (som da het Thomas Quick) på befaring i Norge i 1996. De norske familiene til Therese, Gry og Trine vet ennå ikke hva som skjedde med jentene. – Vi øver selvkritikk, sier Riksadvokaten som ikke vil beklage Quick-tabbene. (…) Det var riksadvokat Tor-Aksel Busch som i 1998 og 2000 overførte tre norske saker til Sverige. Han er fortsatt riksadvokat i Norge, men vil ikke kommentere Bergwall-rapporten - selv om Busch har underskrevet sommerens 23 sider lange brev til Statsadvokatembedene og politimestrene om «videre oppfølgning og pålegg». Assisterende riksadvokat vil understreke overfor familiene at denne saken «rommer et læringspotensial som vi skylder alle involverte å bruke fullt ut». – I en tilsvarende sak hvor det handler om overføring til et annet land, så vil vi håndtere det anderledes i fremtiden, sier Knut Erik Sæther. (abcnyheter.no 13.9.2017).)

- Svensk psykiatri, påtalemyndigheten og forsvarerne får alle sitt pass påskrevet i en omfattende granskingsrapport om behandlingen av Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick.

Quick-saken: – Feilene førte til at man stoppet å lete etter fem mulige mordere
nrk.no 5.6.2015
Svensk psykiatri, påtalemyndigheten og forsvarerne får alle sitt pass påskrevet i en omfattende granskingsrapport om behandlingen av Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick.

– Bergwall ble dømt for åtte mord, og senere frikjent for for alle. Det er oppsiktsvekkende. Arbeidet har forårsaket stor skade, blant annet ved å villede pårørende, men også fordi man stanset jakten på minst fem mulige gjerningspersoner, sier Daniel Tarschys, som har ledet arbeidet med den nye rapporten.

Den nå 65 år gamle Bergwall tilsto hele 39 drap mens han fikk psykiatrisk behandling ved Säters sjukhus i Sverige på 1990-tallet. Senere ble han dømt for åtte av drapene, deriblant på norske Therese Johannessen, Trine Jensen og Gry Storvik på 1980-tallet.

I 2008 trakk han alle tilståelser og ble senere frikjent for samtlige drap. (…)

– Viktig med norsk medvirkning
Den norske juristen Tor Langbach, som tidligere har ledet Domstoladministrasjonen, har medvirket til den svenske rapporten.Tarschys påpeker at det norske samarbeidet har vært viktig, ettersom tre av drapene Bergwall ble dømt for skjedde i Norge.

Det pågår nå også en omfattende undersøkelse på norsk side, for å finne ut hva som gikk galt i Bergwall-saken.

Den norske Kripos-veteranen Håvard Aksnes, som også har blitt intervjuet av den svenske kommisjonen, sier til NRK i dag at norsk politi burde vært langt mer kritiske til det Bergwall fortalte. (…)

Granskingskommisjonen hevder altså ikke at det var systemsvikt som ledet til drapsdommene, noe Bergwalls bror Sten-Ove er kritisk til.

– De legger til grunn at dette var et helt unikt tilfelle. Det tror ikke jeg, sier han. (...)

- Rettssaker må bli dokumentert (- Norske rettssaker dokumenteres gjennom rettsprotokoller. I dem kan man lese hvem som har vitnet, og ikke hva vitnet sa)

(Anm: Leder. Rettssaker må bli dokumentert. Norske rettssaker dokumenteres gjennom rettsprotokoller. I dem kan man lese hvem som har vitnet, og ikke hva vitnet sa. (...) DE FLESTE NORSKE rettssaker går for åpne dører. Men bortsett fra dommernes notater og journalistenes referater, finnes det ingen dokumentasjon på hva som faktisk blir sagt i retten. Det får sivilombudsmann Arne Fliflet til å reagere. Fliflet påpeker at det er en trussel mot rettssikkerheten at Norge ikke gjør opptak av hva
som blir forklart i norske rettssaler. I 2005 vedtok Stortinget at det skal gjøres opptak i sivile saker, men opptaksutstyr er ennå ikke på plass. En slik investering vil koste rundt 300 millioner kroner, men bevilgningene er uteblitt. I NRK Dagsnytt etterlyser Fliflet nå gjennomføringsvilje og -evne til å få rettet på forholdene. (aftenposten.no 7.4.2013).)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: Prosedyre (rettssaker) (- Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet) (- En fare for rettssikkerheten.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norske rettssaker dokumenteres ikke - RETTSVESEN: Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Denne mangelen kan føre til at uskyldige blir dømt og skyldige går fri. (dagsavisen.no 31.12.2012).)

(Anm: Spørsmålet om lyd- og bildeopptak er et enkelt spørsmål om rettssikkerhet, mener Juristforbundets Curt A. Lier. Opptak sikrer rettssikkerheten Lyd- og bildeopptak i domstolene var et krystallklart valgløfte fra regjeringspartiene før valget. Nå er det kun pengene som mangler. Følger de opp? (nrk.no 26.3.2014).)

(Anm: Bergwall ferdig med behandling. (...) – Avgjørelsen er endelig. Nå er Sture Bergwall en fri mann. Han kan starte et nytt kapittel og sette punktum for årene med tvungen behandling, sier advokat Anwar Osman til TT. «Fri! Fri på ordentlig» skriver Bergwall selv på Twitter. (aftenposten.no 6.4.2015).)

(Anm: Justismordet på Odd Nerdrum. SAMTIDEN: Borgarting lagmannsrett dømte i 2014 Odd Nerdrum til 20 måneder i fengsel etter en tiltale han ikke fikk forsvare seg mot. (…) Jeg var selv til stede under rettssaken og tok detaljerte notater hele veien. Ikke på noe tidspunkt ble anklager om planlagt hemmelighold i årene 1998–2001 fremmet, eller bevis hverken for eller mot slik planlegging fremlagt. Hemmelighold var med andre ord en ikke-sak under rettsbehandlingen – men det var dette Nerdrum ble dømt for. (morgenbladet.no 7.7.2016).)

- Per Liland hadde dødd som drapsdømt om ikke det hadde vært for Sten og Vibeke Ekroth. Fritz Moen ble til slutt reddet av Tore Sandberg.

Vernet mot justismord
Frode Fasting Torgersen, Oslo
aftenposten.no 7.7.2015
Fredrik Fasting Torgersen slapp ut av fengsel i 1974, etter å ha sonet 16 år for drap. Et forsøk på gjenopptagelse fra advokat tor Erling Staff feilet i 1975 og så ble det still, veldig stille. Min onkel hadde resignert, best å glemme det hele.

Men så, i 1992, skjedde det noe. Noen hovedfagsstudentene i mediefag skulle lage film. En av dem, Camilla Juell Eide, ønsket å lage film om en som hadde sittet i fengsel. Hun fant frem til Torgersen og hans historie etter at saken hadde ligget død og glemt i 17 år.

Eide skrev en artikkel som ingen aviser ville ta inn, men som til slutt ble trykket i studentbladet Stud.jur. Der ble den lest av advokatene Magne Jetne og Holm Carlsen fra Tønsberg, som satte i gang med å sikre gjenopptagelse. De gikk til professor Ståle Eskeland som motstrebende lovet å se på saken og så si sin ærlige mening - enten det gikk den ene eller den andre veien. Hva det førte til, kjenner vi. Eide skrev etterhvert en bok om saken, sammen med advokat Erling Moss, som la ned et stort arbeid i saken.

Da Torgersen ble bisatt i forrige uke var kirken full av professorer, vitenskapens folk, pressefolk og advokater, som æret min onkel. En kjent dommer, Nils Erik Lie, var med på å bære kisten. Per Liland hadde dødd som drapsdømt om ikke det hadde vært for Sten og Vibeke Ekroth. Fritz Moen ble til slutt reddet av Tore Sandberg. Camilla Juell Eides navn hører med når den endelige historien om Torgersen-saken en gang skal skrives. Det krever en nesten umenneskelig innsats fra enkeltpersoner for å redde rettsvesenet fra seg selv. (…)

(Anm: Per Brandtzæg er professor i medisin, Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Ståle Eskeland, et fyrtårn for rettssikkerhet, døde 2. juledag. Vi som har støttet hans arbeid med Torgersen-saken, har lovet å følge det opp. Men det har vært håpløst å få Finn Iunker ved Kunsthøgskolen til å innse at det nå er umulig å tro at Fredrik Fasting Torgersen var morderen i Skippergaten. Tor Langbach hadde før jul to innlegg hvor han hevder at jeg og andre i Eskelands støttegruppe argumenterer ufint mot Iunker. Uklart om bevisvurdering. (morgenbladet.no 15.1.2016).)

(Anm: Tina-saken: Har kastet hårbeviser. ** Advokat: - Det er noe molboaktig over dette. (…) I etterkant av at saken ble henlagt i 2003, har hårstråene blitt destruert i henhold til gjeldende rutiner. Hårstråene er ikke lenger i politiets beslag, står det i brevet. (…) TV2 omtalte i fjor høst en hemmelig rapport som beskrev rettssikkerhetsproblemet ved at det i dag ikke finnes noe klart regelverk for oppbevaring av beviser i straffesaker. (…) Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum, skrev TV2 i fjor høst. (vg.no 21.1.2016).)

- Privatetterforsker Tore Sandberg slår alarm: – Utviklingshemmede kan tilstå selv om de er uskyldige

Privatetterforsker Tore Sandberg slår alarm: – Utviklingshemmede kan tilstå selv om de er uskyldige
nrk.no 25.5.2016
Den anerkjente privatetterforskeren får støtte av politiet og påtalemyndigheten, som også er bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede.

– Jeg har flere eksempler på saker hvor utviklingshemmede har tilstått lovbrudd de ikke har gjort. I mange tilfeller har de heller ikke fått lest sitt eget avhør, sier Tore Sandberg.

Den erfarne privatetterforskeren har snart 25 års erfaring med rettssikkerhetsbrudd innenfor strafferetten.

Anslagsvis sitter det 1000 utviklingshemmede i norske fengsler, som har en IQ mellom 56 og 75. Den mentale alderen til en slik person er omtrent 9 til 12 år.

Tore Sandberg har i ni saker opplevd at ressurssvake klienter ikke har skjønt eller fått opplest hva de har sagt i avhør. De ble heller ikke forelagt avhøret til signering. Sandberg kan ikke si at hans klienter i disse sakene har vært utviklingshemmede, da bare få har hatt en slik diagnose. Han velger derfor å kalle dem ressurssvake.

– Min erfaring er at man må være svært forsiktig i avhør med ressurssvake personer. De har ofte problemer med å skjønne hva saken gjelder og tilstår lett forhold de umulig kan vite noe om eller vært til stede på, understreker Sandberg. (…)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

– 1000 fanger i norske fengsler er utviklingshemmet

– 1000 fanger i norske fengsler er utviklingshemmet
nrk.no 25.5.2016
Rundt én av ti innsatte i norske fengsler er psykisk utviklingshemmede, og i de aller fleste tilfellene har ingen oppdaget at de er det.

  Det sier Erik Søndenaa, forsker ved kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels – og rettspsykiatri på Brøset i Trondheim.

Han er en av Norges fremste eksperter på kriminelle utviklingshemmede og har gjennomført en omfattende studie blant innsatte i norske fengsler, som viser at én av ti er psykisk utviklingshemmede. I alt sitter omkring 10.000 personer i fengsel på ulik straff per år.

Andre forskere har kommet til et lignende tall, noe som gjør at Søndenaa mener det er trygt å anslå at rundt 1 av 10 norske innsatte er lettere utviklingshemmet.

I går fortalte NRK om en sterkt utviklingshemmet mann som skal ha blitt seksuelt misbrukt av andre innsatte ved Ila fengsel.

Mannen har en IQ på 53, men de fleste i Søndenaas studie var lettere psykisk utviklingshemmede med en IQ mellom 75–55. Gjennomsnittlig har mennesker en IQ på rundt 100.

I Søndenaas forskningsstudie var en tredjedel av de utviklingshemmede undersøkt i rettsapparatet, mens to tredjedeler ikke var utredet i det hele tatt. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Primitivt syn på bevis

Primitivt syn på bevis
Anne Robberstad - jusprofessor, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 4.11.2012
Ifølge Ståle Eskeland må vel egentlig alle tiltalte i straffesaker frifinnes, hvis det ikke foreligger filmopptak eller utvetydig lydopptak av forbrytelsen. Minst ett øyenvitne må kreves, men vitner er upålitelige, så det sikreste er å kreve to vitner. I hvert fall må en ha håndfaste bevis, som for eksempel DNA.

Dette synet minner sterkt om det vi kaller legal bevisrett, hvoretter bare tilståelse eller to øyenvitner var fullt bevis. Tidligere hadde en gudsdommer, som utfallet av en vannprøve eller jernbyrd. Den legale bevisretten tilfredsstilte også kravet om et objektivt grunnlag for dommen, i stedet for dommernes subjektive skjønn. På 1600-tallet ble denne bevisretten avløst av en fri bevisbedømmelse, slik at dommerne kan ta alle momenter i betraktning. Eskelands syn på bevis forlot rettsvesenet for lenge siden.

Vi vet nå at alle bevismidler i prinsippet er usikre, det kan hefte feil også ved et DNA-bevis. En forklaring fra fornærmede kan være tilstrekkelig bevis, hvis retten er sikker på at den er riktig, ut fra omstendighetene i saken.

Jeg tar ikke stilling til bevisene i den verserende Vågå-saken. Det er umulig for en som ikke har vært til stede i salen å vurdere bevisene i en rettssak. Dette gjelder også, og kanskje i særlig grad, for professorer. (...)

(Anm: Sven Erik Gisvold er professor emeritus ved NTNU Trondheim. Om synsing og justismord. Den 13. november hadde tidligere tingrettsdommer og leder i domstoladministrasjonen Tor Langbach et arrogant og nedlatende innlegg om «Juss og synsing» hvor han gikk hardt ut mot forfatterne av boken Justismordets retorikk. Han angriper spesielt påstanden om at dommere kan være forutinntatt og at de av og til kan la magefølelsen råde. (morgenbladet.no 27.11.2015).)

(Anm: Tor Langbach er jurist. Juss og synsing. Når litteraturforskere skriver om justismord, er faren stor for at det blir mest synsing om noe de synes er spennende, men ikke forstår noe av. (…) Det blir som om antropologen Margaret Mead skulle ha studert folk på Samoa fra et fly i 30 000 fots høyde. (morgenbladet.no 13.11.2015).)

(Anm: Finn Iunker Et såkalt justismord. Norske intellektuelles forsvar for den dømte drapsmannen Fredrik Fasting Torgersen er en pinlig røre av antagelser og usannheter. (morgenbladet.no 25.9.2015).)

Bevisbedømmelse i straffesaker
Lasse Qvigstad - Førstestatsadvokat
aftenposten.no 2.11.2012
I et innlegg i Aftenposten 31. oktober, under overskriften "Retten kan ikke gjette", gir professor Ståle Eskeland råd til domstolen i Vågå-saken. Rådet er utvetydig: Retten må frifinne fordi bevisene ikke holder. Dette bygger Eskeland på pressereferater fra saken.

• - Retten kan ikke gjette

Tre ting bør påpekes:

For det første har juridiske professorer ingen særskilt kompetanse i bevisvurderinger. Hans mening har like stor eller liten vekt som enhver avisleser i dette land. Ved å bruke sin yrkestittel seiler Eskeland under uriktig flagg og tilsniker seg en fagkompetanse han slett ikke har.

Ståle Eskeland har ikke vært tilstede i retten. Når situasjonen er denne, bør man ikke mene noe om utfallet av Vågå-saken. (...)

Retten kan ikke gjette
Ståle Eskeland - professor i strafferett, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 31.10.2012
Det er ikke tillatt for dommerne i en straffesak å gjette, heller ikke når de føler seg sikre på at de gjetter riktig. Også i slike tilfeller er det faktisk rimelig tvil som skal komme tiltalte til gode, mener professor i strafferett Ståle Eskeland. (...)

For det andre er det et grunnprinsipp i vår lovgivning at en domstol kun skal bygge på de bevis som fremlegges direkte for retten. Dette er uttrykkelig uttalt i loven selv om det for de fleste profesjonelle aktører i domstolene fremstår som en selvfølgelighet. (...)

- Språkets forsvinning

Hvordan unngå justismord
uib.no 9.10.2009
(...) I en demokratisk stat som Norge er det svært viktig at folket har tiltro til rettsvesenet og politiet, og at de utfører arbeidet sitt på riktig måte. Likevel viser historien at justismordene fortsetter å skje, og både Per Liland og Fritz Moen har sittet mange år bak murene på tross av at de var uskyldige.

Hva var det egentlig som skjedde?

– Det er ikke mulig å svare på nøyaktig hva som skjer når et justismord finner sted, men vi har funnet mange mekanismer som medvirker til det, forteller Bjørn C. Ekeland. (...)

Språkets forsvinning
– Et omfattende problem er det jeg kaller språkets forsvinning. Det handler om at det juridiske språket er utilgjengelig for folk flest, men også hvordan dommeren tar i bruk språket, og at stemmer ikke blir hørt, forklarer Ekeland.

Han mener dommeren i enkelte tilfeller kan bidra til å mystifisere argumenter som er ført i saken. Det skjer også at vesentlige stemmer som kunne ha endret utfallet av en sak, blir fortiet.

– Såkalte ”nulldokumenter” er unntatt partsinnsyn i rettssaker. Dette er dokumenter Kripos vurderer som uvesentlige, og som ikke inngår i sakspapirene. I Fritz Moen-saken lå det, som Tore Sandberg har påpekt, viktige beviser i disse dokumentene, sier Ekeland. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord, lov og litteratur. En fortelling om mislykket tverfaglighet. (…) Denne teksten er et utdrag av en artikkel publisert i Nytt Norsk Tidsskrift nr. 1–2/2016, uten substansielle endringer for øvrig. En oppsummering av artikkelen er publisert som en kronikk i avisen. (morgenbladet.no 27.5.2016).)

(Anm: Justismord, lov og litteratur - En fortelling om mislykket tverrfaglighet. Justismordprosjektet som har vært drevet av tre litteraturvitere ved Universitetet i Bergen siden årtusenskiftet, fremstilles av de tre som et tverrfaglig prosjekt i skjæringsfeltet mellom litteraturvitenskap og juss. Tekstene fra prosjektet fremstår imidlertid mer som et forsøk på faglig annektering enn som et oppriktig forsøk på tverrfaglig dialog. En dialog mellom de to fagene blir umulig blant annet fordi de tre forskerne i for liten grad forholder seg til terminologi, begreper og premisser i feltet de kommenterer, og fordi deres omtale og bruk av nøkkeltermer i prosjektet preges av uklarhet og/eller inkoherens. Generelt er det mye ved forskernes retorikk som er mer egnet til å skape avstand enn til å fremme dialog. Nytt Norsk Tidsskrift01-02 / 2016 (Volum 32).)

- Skal forske på Viggo Kristiansen (- De ser på fortellingene og hvordan språket og retorikken skaper sannheten i retten.)

Skal forske på Viggo Kristiansen
nrk.no 19.3.2015
Det skal nå forskes på saken til Viggo Kristiansen, som hevder å være uskyldig dømt for voldtekt og drap på to små jenter i Kristiansand.

– Saker som dette er stappfulle av forhåndsdømming. Vi må nærme menneskene, som ofte er fremstilt som monstre i media. Det er vanskelig å se personen bak. Vi må se den menneskelige siden, sier seniorforsker Bjørn C. Ekeland.

Han jobber ved Universitetet i Bergen og Senter for humanistiske rettsstudier, som i snart 20 år har drevet forskning på justismord. (…)

Han forklarer at det vesentlige er å se om rettsvesenet oppfører seg som det skal, og om dommens grunnlag er godt nok:

– Det er en vanskelig materie, men vi går inn i det med åpne øyne. Med tanke på berørte parter, vil vi ikke gi forhåpninger eller så tvil om løsningen av saken, men vi kan likevel mene at en dom er feil.

De ser på fortellingene og hvordan språket og retorikken skaper sannheten i retten. (…)

(Anm: Viggo Kristiansens psykolog får ikke kritikk i tilsynssak (vg.no 12.4.2015).)

- Falske forteljingar med fatale følgjer

Ikke glem Bjugn-saken!
SIGURD J. KLOMSÆT- advokat, Oslo
aftenposten.no 12.10.2009
Kongo utpekes som en stat som ligger milevis etter Norge i rettssikkerhet. Men står det egentlig bedre til her? (...)

Dessverre er det mange justismord i Norge.
Men det affiserer visst ikke makthaverne. Det er mange personer som i dag innehar viktige og prestisjetunge posisjoner i kongeriket Norge som ikke ser seg tjent med at sannheten kommer frem – i mange saker. Denne avis hadde en god leder den 22. august: «Motvillig retrett» – som mange bør ta inn over seg. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Motvillig retrett
Leder
aftenposten.no 22.8.2009
Riksadvokaten innstilte i går på frifinnelse av Åge Vidar Fjell, som i 1990 ble dømt til fengsel og sikring for drap. Riksadvokaten erkjenner med andre ord at Fjell ble feilaktig dømt for drapet på sin nabo i Kilebygda ved Skien. (...)

Falske forteljingar med fatale følgjer
Uib.no 21.4.2009
Einkvar dom i ein rettssal er basert på ei forteljing. Kva som fører til falske forteljingar og justismord, vil litteraturprofessor Arild Linneberg finne ut av.

Eit av dei mest kjente justismorda som har skjedd i Noreg er saka mot Fritz Moen. Han vart dømd for to drap og sona mange år i fengsel, heile tida medan han hevda seg uskuldig. I saka mot Moen vart ei rekke bevis og indisium oversett og omgått for å konstruere historia om drapa slik at Moen var drapsmannen. Til dømes vart tidspunktet for det eine dødsfallet flytta, slik at det passa med eit tidspunkt då han ikkje hadde alibi. At blodtypen som vart funnen på offeret heller ikkje stemte med Fritz Moen sin, vart oversett. Ved fleire høve mistolka døvetolkane kva den døve Moen sa i retten og i avhøyr. Først når ein annan mann seinare innrømte på dødsleie at han var gjerningsmannen, vart Moen frikjend. (...)

– Det er fryktelig at man kan dømme en mann utvilsomt skyldig når det er basert på en løgn

«Fjerner man folket, går den sunne fornuft tapt»
aftenposten.no 15.12.2012
– Jeg får vondt i magen av denne saken, sier advokat Ellen Holager Andenæs om saken der en 48-åring feilaktig ble funnet skyldig i voldtekt av datteren.

Advokat Ellen Holager Andenæs mener fagdommere ikke bør ha muligheten til å sette en frifinnelse fra juryen til side.

En 48-åring ble i høst frikjent av juryen i Borgarting lagmannsrett for voldtekt av sin mindreårige datter. Tre fagdommere valgte å sette kjennelsen til side. En måned
etter rettssaken innrømmet jenta at hun hadde løyet.

– Det er fryktelig at man kan dømme en mann utvilsomt skyldig når det er basert på en løgn, sier advokat Ellen Holager Andenæs.

– Dette viser at en folkelig jury er vel så god som en faglig jury. Fagdommere har ofte en klokkertro på seg selv og sine vurderinger. Det er uberettiget, sier Holager Andenæs.

Holager Andenæs var forsvarer for Thomas Thendrup i NOKAS-saken i 2007. I Gulating lagmannsrett ble han frifunnet av juryen, men fagdommerne satte kjennelsen til side.

Den gang omtalte Holager Andenæs det som et angrep på juryordningen.

– Krystallklart bevis
En rekke politiske partier ønsker å fjerne dagens juryordning, og Holager Andenæs oppfordrer dem til å tenke seg om. Hun mener saken viser at juryen i lagmannsretten ikke må fjernes, og at loven må endres: Fagdommere bør ikke ha anledning til å sidesette frifinnelser, mener den erfarne advokaten.

– Fjerner man folket, går den sunne fornuft tapt. Det er sjeldent man får et så krystallklart bevis på at folkets oppfatning behøves som denne saken her. Jeg håper forsøkene på å svekke folkets innflytelseskraft mislykkes, sier Holager Andenæs. (...)

Kaller kritikk for gamle myter
Forsvarer Solveig Kristine Høgtun kritiserte i gårsdagens Aftenposten fagdommere for å være forutinntatte og maktarrogante. Håvard Holm i Dommerforeningen
kaller kritikken for «gamle myter»:

– At profesjonelle dommere skal være dårligst til å vurdere bevis er et synspunkt jeg har vanskeligheter med å forstå. Trening og erfaring vil over tid føre til at man treffer bedre avgjørelser. Det finnes ingen empiri som tilsier at dommere som baler med slike saker daglig sløves i rollen, sier Holm. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

(Anm: Hovedleder: Drapet på juryordningen. Demokratisk tilbakeslag. Den nye lagmannsretten vil svekke domstolenes autoritet. Jurister og politikere av ulikt slag har i mer enn hundre år jaktet på den norske juryordningen. Nå ser det ut til at de endelig har fått has på den mest markante lekmannsordningen i vårt rettssystem. (dagbladet.no 21.1.2017).)

(Anm: Slik blir den nye hverdagen i lagmannsretten når juryordningen avvikles. Alle spørsmål som før ble avgjort av ti jurymedlemmer alene, skal nå avgjøres av fem meddommere og to fagdommere i samråd. (aftenposten.no 19.1.2017).)

(Anm: Aftenpostens kommentator: Farvel jury. Juryen forsvinner – hva slags meddomsrett får vi?  (…) Den sterkeste innvendingen mot juryordningen, er at de ti lege menn og kvinner i lagretten ikke begrunner sin avgjørelse av skyldspørsmålet. (aftenposten.no 12.5.2015).)

(Anm: Drapet på juryen. Etter 128 år sendes juryen hjem for godt. Juristene får hegemoni i alle saker. Prisen er svekket folkestyre og dårligere rettssikkerhet. (dagbladet.no 15.5.2015).)

- Det er en rettssikkerhetsmessig skandale

- Det er en rettssikkerhetsmessig skandale
aftenposten.no 14.12.2012
Forsvarer Solveig Kristine Høgtun mener at man i iveren etter å dømme seksualvoldsforbrytere mister man av synet rettssikkerhetsgarantien. Hennes klient ble dømt for voldtekter av sin egen datter i to rettsinnstanser. Datteren har erkjent at hun løy.

- Jeg skammer meg over en slik rettstilstand. Det er i dag politiske føringer og en iver etter å henlegge færre og dømme i flere seksualvoldssaker. I denne iveren mister man av syne rettssikkerhetsgarantien som skal hindre at uskyldige blir dømt. Dessverre kan vi som følge av dette få mange justismord på samvittigheten, sier Høgtun.

Hun har forsvart den 48 år gamle mannen som ble anklaget og dømt for voldtekter av datteren som han ikke hadde begått. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Det er en forferdelig følelse ikke å bli trodd
aftenposten.no 16.12.2012
- Vår rettsoppfatning er svekket, sier søster til 48-åringen som ble uriktig dømt for voldtekt av egen datter i to rettsinnstanser.

- Til å begynne med kunne vi ikke forstå hva som skjedde: Først kom anklagene om overgrep, deretter ble det en sak. I den første runden i tingretten trodde vi aldri han skulle bli dømt. Det var et enormt sjokk for oss ikke å bli trodd. Hvordan kunne retten ikke tro på oss – jeg kjenner jo broren min, forklarer søster til 48-åringen.

Som Aftenposten rapporterte torsdag kveld, ble 48-åringen dømt til seks års fengsel for voldtekt av sin egen datter i Oslo tingrett. Saken ble anket til lagmannsretten. (...)

- Jeg så et justismord under oppseiling

- Jeg så et justismord under oppseiling
aftenposten.no 14.12.2012
Børre Reksten var jurymedlem i ankesaken mot en 48 år gammel mann anklaget for voldtekt av sin mindreårige datter. Juryen frikjente mannen, men ble overprøvd av fagdommer. Reksten bryter sedvane og omtaler saken fordi han føler dommen er uriktig. Nå viser det seg at datteren har løyet om overgrepet.

Legdommer Børre Reksten kunne ikke tie om det han mente var en uriktig dom.

Reksten bryter med sedvane og omtaler nå rettsprosessen som førte til at en 48-åring ble dømt til fengsel for voldtekter han aldri hadde begått.

- En ting er å være uenig i en dom, men når man ser noe som minner om et justismord under oppseiling så ville i alle fall jeg si ifra hva jeg mente. Det er selvsagt et stort ansvar dersom noen blir uskyldig dømt, sier Reksten.

Plaget
Reksten har snart åtte års erfaring som legdommer i lagmannsretten.

I høst deltok han i rettssaken der fagdommerne overprøvde juryen som ville frifinne, og en 48 år gammel mann ble dømt til seks års fengsel for å ha voldtatt sin egen datter.

Noen uker etter rettsaken tilsto hun at anklagene var usanne.

Men før innrømmelsen kom, var Reksten plaget av utfallet av rettssaken.

Dagen dommen falt klarte han ikke å tie og sendte derfor en e-post til rettens administrator og mannens forsvarer.

- Jeg har tro på rettssystemet og da kan det ikke skade at noen sier i fra hva de mener. Det er viktig at folk bryr seg: Det er «bedre at ti skyldige går fri, enn at en uskyldig blir dømt» som det heter. Jeg opplevde noe jeg mente var fullstendig uriktig, og valgte å gjøre noe med det, sier Reksten. (...)

- Frifunnet etter grove feil hos politi og domstoler

Frifunnet etter grove feil hos politi og domstoler
aftenposten.no 4.4.2012
43 mennesker fikk i 2011 gjenåpnet sin sak etter alvorlige feil i politiet og domstolene. Richard Norland er en av mange som ble dømt etter grove feil.

Richard Norland skulle aldri vært dømt for å kjøre for fort. Det tok 3,5 år før politiet, tingretten, lagmannsretten og Høyesterett innrømte feil.
- Jeg er veldig glad for at vi har en gjenopptagelseskommisjon når både politiet, tingretten, lagmannsretten og Høyesterett svikter. Det er en svært viktig sikkerhetsventil for rettssystemet, sier Richard Norland.

Han er en av 43 mennesker som i 2011 fikk gjenopptatt sin sak av Gjenopptagelseskommisjonen.

Antallet gjenopptagelser går rett til værs. Fra 2004 til 2010 ble i snitt 17 saker gjenåpnet hvert år – i 2011 ble dette mer enn doblet. (...)

- Alt må på bordet (- Når forsvareren ikke får tilgang til alle bevisene, øker faren for justismord. Det er ingen tjent med.)

Alt må på bordet
aftenposten.no 20.2.2012
Når politiet holder dokumenter unna forsvareren, kan det gå riktig galt.

Senest denne uken ble en kvinne frifunnet fordi politiet ikke hadde gitt forsvareren innsyn i alle saksdokumentene.

Kommunikasjonskontroll (KK) er et utmerket redskap under etterforskningen av straffbare forhold. Resultatet av telefonavlytting, overvåking av tekstmeldinger og bruk av PC har vært avgjørende bevis i mange straffesaker.

Dessverre har vi ved enkelte anledninger sett at bruken av KK-materiale har ført til uriktige domfellelser. Det er selvfølgelig verst for den tiltalte det går ut over, men det skader også folks tillit til rettsapparatet.

Politiet og påtalemyndigheten velger selv ut de deler av materialet fra KK som de mener har bevisverdi i saken. Resten av dokumentasjonen forblir i politiets varetekt; forsvareren får ikke adgang til dokumentene.

Politiet har sitt ståsted i strafferetten. Forsvareren har en annen oppgave og en annen innfallsvinkel til bevisene. Derfor kan det gå aldeles galt når forsvareren ikke får innsyn i alle dokumenter som fremkommer under etterforskningen.

De senere årene er flere dommer blitt opphevet fordi forsvareren ikke har fått innsyn. Nå har det skjedd igjen. En gammel sak fikk sin avslutning i Agder lagmannsrett siste uke. (...)

Alt må på bordet. Når forsvareren ikke får tilgang til alle bevisene, øker faren for justismord. Det er ingen tjent med. (...)

- Hvordan unngå justismord (- Advokater: Lav tillit til at justismord oppdages.)

Tro og bevis i retten
Ståle Eskeland - professor dr.juris, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 11.11.2012
Er det noen som tror Rune Øygard holdt fingrene fra fatet? spurte aktor i prosedyren i Vågå-saken. Hans svar var åpenbart nei. Derfor skal Øygard kjennes skyldig, mente aktor.

I mitt innlegg «Retten kan ikke gjette» (Aftenposten 31. oktober) skrev jeg at retten ikke kan bygge en domfellelse på tro, slik aktor forutsatte. Det ville være i strid med den grunnleggende regelen om at enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode. Hvorfor? Kan det være tvil, hvis retten er sikker? Ja, fordi slutningen fra en sikker tro på at en person er troverdig til at personen snakker sant etter sin art er usikker. (...)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater: Lav tillit til at justismord oppdages. Terskelen for gjenopptakelse er for høy, mener fire av fem forsvarsadvokater i en NRK-undersøkelse. Morten Furuholmens klient får ikke gjenopptatt saken, til tross for to nye vitner som sier at fornærmede løy i retten. – Etter resultatet i denne saken er jeg temmelig desillusjonert, og jeg kan nesten ikke se at det er mulig å nå frem med gjenopptakelsessaker, sier Furuholmen. (nrk.no 3.2.2016).)

(Anm: Litteraturprofessor fikk millioner av staten til å forske på justismord – sluttrapporten var full av feil. (…) Fører opp feil. Bergens Tidende har fått innsyn i sluttrapporten fra Norges forskningsråd og gjennomgått alle resultatene som listes opp i den. Her skriver Linneberg at prosjektet har resultert i 123 forskningsresultater. «I sidetall anslås den vitenskapelige produksjonen til drøyt ett tusen sider, i tillegg kommer den omfattende populærvitenskapelige produksjonen, de mange formidlingstiltakene og oppslagene i massemedier». (aftenposten.no 12.7.2016).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

- Dekonstruksjon: Avslører motsigelser

Dekonstruksjon: Avslører motsigelser
nrk.no 16.4.2006
- Dekonstruksjon tar sikte på å vise fram eller trevle fra hverandre motsigelser eller forskjeller i tekster. Teorien bygger på at teksten forsøker å skjule disse motsigelsene. Men tekstens mening er likevel basert på dem, sier Atle Kittang.

Professor Atle Kittang ved Universitetet i Bergen blir intervjuet av Ane Farsethås. Kittang har arbeidet med dekonstruksjonen som teori siden slutten av 1960-tallet.

Derrida skapte dekonstruksjonen
Mannen som skapte ordet ”dekonstruksjon” på 1960-tallet, er den franske filosofien Jacques Derrida (1930-). På en konferanse i 1967 ga han ut tre bøker som alle er viktige grunnlagstekster for dekonstruksjonen. (...)

Les hele intervjuet ved å følge lenkene nedenfor.

DEKONSTRUKSJON
Dekonstruksjon: Avslører motsigelser
1. Et nytt ord på fransk
2. Mistankens lesemåte
3. Derrida: filosof med litterært nedslag
4. Grammatologi: Tale versus skrift
5. Språksystemet: Et nettverk av forskjeller
6. ”Différance”: den lille forskjellen
7. Språket som spill
8. Amerikansk merkevare
9. De Man og forholdet til nykritikk
10. De Man og nyretorikken
11. Hva skiller kommentaren fra teksten?
12. ”Ingenting utenfor teksten”?
13. Dekonstruksjonen 30 år etter (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Rettsstatens voktere

Rettsstatens voktere
Jørgen Aall - Professor dr.jur., Universitetet i Bergen
morgenbladet.no 19.2.2010
Hans Petter Gravers essay «Vi som elsket rettsstaten» i Morgenbladet 5. februar reiser spørsmål av grunnleggende betydning for samfunnet, og for juristene. Under henvisning til både nazitiden og USAs krig mot terror påviser han at «toppjurister» i statens tjeneste medvirket til å legitimere alvorlige overgrep mot enkeltmennesker – og mot rettsstatens prinsipper. Man må kanskje gi Graver rett også i at «historiens erfaringer» ikke gir grunn til optimisme med hensyn til juristenes rolle når rettsstaten er truet. Jeg følger derfor Graver langt på vei også når han mener at vi i siste instans må sette vår lit til den enkeltes evne til å identifisere urett og mot til å «hevde det rette selv mot retten». (...)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: Prosedyre (rettssaker) (- Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet) (- En fare for rettssikkerheten.) (mintankesmie.no).)

- Et justismord – og medienes ansvar

Høy standard i 1958
Debatt Jan Tennøe, advokat
aftenposten.no 17.6.2014
Uredelige dommere gjør det umulig å få gjenopptatt Torgersen-saken.

Jeg har de siste to årene fremholdt at våre dommere er uredelige i behandlingen av Fredrik Fasting Torgersens sak. Jeg vil nå gjerne føye et konkret eksempel til listen. Det gjelder sorenskriver Stein Husby fra Kongsberg, en av landets mest anerkjente, faglig dyktige og erfarne sorenskrivere.

Som det sto i Aftenposten 6. juni hadde vi denne dagen i regi av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, et seminar om Torgersensaken. Husby var en av paneldeltagerne på den siden som fremholdt at det ikke er tvil om at Torgersen er blitt straffedømt med rette.

Holder barnålsbeviset?
(...) I Torgersens dress ble det funnet fem barnåler. De sakkyndige i 1958 forklarte at man kunne være helt sikre på at disse barnålene kom fra åstedet, slik at Torgersen måtte ha vært der. Grunnen til denne sikkerheten var at slike barnåler kun fantes ett eneste sted i verden, nemlig på et mutert gammelt juletre på åstedet. Sakens aktor konkluderte i sin prosedyre med at muligheten for at de fem barnålene kunne stamme fra naturen var i størrelsesorden én til en milliard.

Sannheten som er brakt for dagen 41 år senere, er at akkurat slike barnåler, som ble funnet i dressen og på åstedet, er den vanligste typen barnåler man kan få på seg om man ferdes i nordisk granskog. Anslagsvis to av tre barnåler vil være av denne typen. (...)

Rent nonsens
Men hva svarte Husby på dette? Jo, han fremholdt med grunnlag i det som påtalemyndighetens fire sakkyndige i 1999 hadde uttalt, at de to botanikkprofessorene i 1958 holdt høy faglig standard og at deres erklæringer fra 1958 måtte vurderes på denne bakgrunn. Barnålsbeviset måtte derfor fortsatt anses som sikkert, ifølge Husby. De fleste på seminaret forsto nok umiddelbart at det han fremholdt var det reneste nonsens. (…)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen vil ikke behandle Torgersen-saken. Sjette gang saken begjæres gjenopptatt. (…) 11. juni 2015 ble saken begjært gjenopptatt for sjette gang. Advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen sa da at de sitter på nye analyser og nye bevis. (dagbladet.no 31.8.2015).)

(Anm: Torgersen-saken begjæres gjenåpnet. Torgersen-saken vil torsdag på ny bli begjært gjenopptatt, opplyser advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: Tilfellet Torgersen. Torgersensaken splittet juristene. Den splittet forfatterne. Den splittet til og med odontologene. (vg.no 19.6.2015).)

Torgersensaken: Rettferdighet eller prestisje?
Karsten Alnæs forfatter
aftenposten.no 5.6.2014
Av hensyn til tilliten til rettssystemet, bør saken gjenåpnes jo før jo heller.

Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt for forsettlig drap under særlig skjerpende omstendigheter.

Han tilsto hverken den gang eller senere, men har begjært saken gjenåpnet flere ganger. Begjæringen er alltid avslått. (...)

Dreier seg om vår rettssikkerhet
Jan Tennøe - advokat
aftenposten.no 12.3.2014
Jukset de siste 15 årene i Torgersen-saken gjør at den nå først og fremst dreier seg om vår alles rettssikkerhet.

Torgersen-saken. Våre dommere vil ikke innrømme at justismord kan ha skjedd.

Fredrik Fasting Torgersen har ikke fått sin sak gjenåpnet til tross for at bevisene mot ham har sviktet og en rekke motbevis viser at han er uskyldig. Man spør seg hvorfor.

Det snakkes og skrives om at jurister ikke forstår statistikk og bevisbedømmelse. Men det er ikke der skoen trykker. Man trenger ikke være spesialist i slikt for å forstå at Torgersen er uskyldig. Feilen er at våre dommere ikke er villige til å innrømme at justismord kan ha skjedd. De ser tydeligvis sin prestisje
som ufeilbarlige truet hvis noe slikt kommer frem, og velger å jukse for å forhindre det.

Jeg skal nevne noen eksempler på dette: Torgersen hevdet at han hadde vært sammen med en pike med fornavnet Gerd på det avgjørende tidspunktet.
Etternavnet visste han ikke. Gerd ble ifølge aktor (L.J. Dorenfeldt) ikke funnet, og han hånet Torgersen i retten for hans forsøk på å skaffe seg falskt alibi og påsto at denne løgnen avslørte at han var skyldig. (...)

Et rettssystem som forvarer sine egne
Nina Schartum Alnæs - Dr.philos
aftenposten.no 11.2.2014
Det blir nå flere som setter seg inn i Torgersen-saken. I tillegg til trofaste støttespillere med professor Ståle Eskeland i spissen, er det en rekke våkne kulturarbeidere, fagfolk med spisskompetanse innenfor naturvitenskap og medisin, som med kvalifisert og overbevisende dokumentasjon beviser at de fysiske funn på drapsstedet ikke kan knyttes til Fredrik Fasting Torgersen. Kjente toppjurister stiller seg hoderystende til dommen, og til de gjentatte avvisninger av gjenopptagelse.

Advokat Jan Tennøe forklarer sakens gang i boken Torgersensaken. Juks satt i system. Han er ikke nådig.

For oss som har lest boken og fulgt saken, er det sjokkerende at en klikk av jurister i påtalemyndighet og Gjenopptagelseskommisjonen stiller seg avvisende til moderne vitenskapelige påvisninger. Vi er vitne til arroganse og døvhet for enkle logiske resonnementer fra våre rettsinstanser. De avskriver solid dokumentasjon ikke bare om tvil, men om skyldfrihet og gjentar at det «ikke rokker ved» de overfladiske undersøkelsene fra 1958. (...)

Et justismord – og medienes ansvar
Per Brandtzæg professor,Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, Ståle Eskeland professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
aftenposten 22.1.201
Svikter pressen, øker statens muligheter for maktmisbruk, skriver Brandtzæg og Eskeland. Her er Fredrik Fasting Torgersen til stede når Oslo tingrett behandler spørsmålet om Gjenopptakelseskomisjonens habilitet.

Med en uinteressert presse kan rettssystemet gjøre de samme feilene gang på gang – for å skjule sine egne feil.

Staten har makt. Pressen har makt. Pressen skal bruke sin makt for å sikre at staten, ved påtalemyndigheten og domstolene, bruker sin makt innenfor lovens grenser. Svikter pressen, øker statens muligheter for maktmisbruk i det gjensidige "samlivet" dem imellom.

Dessverre er det en slik form for symbiose mellom stat og presse vi ser i Torgersen-saken. Staten, representert ved påtalemyndigheten, regjeringsadvokaten, domstolene og Gjenopptakelseskommisjonen, driver et maktmisbruk under dekke av å være sannhetssøkende og på trygg rettslig grunn. Pressen tror på staten og slår seg til ro ved å være villedet.

Et unntak så vi med glede for åtte år siden da Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten (13. januar, 2006), skrev en kommentar med tittelen: "Sakkyndighetens fallitt". Han hevdet med rette at "Liland-saken ble en kraftig vekker for de mange som med søvngjengeraktig sikkerhet har avvist selv tanken om at det begås grov urett i norske domstoler".

Men når vi nå forsøker å få pressen til å interessere seg for Torgersen-saken, får vi ofte spørsmålet: Er det noe nytt? Vårt ærlige svar er: Nei, det er ikke noe nytt, og dermed er pressen uinteressert. Problemet er at rettssystemet gjør de samme feilene gang på gang og med åpne øyne for å skjule fortidens feil. (...)

Fakta Alltid avslått
- Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt til 21 års fengsel og ti års sikring for drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i Skipper- gata 6b i Oslo.
- Han har bedyret sin uskyld siden pågripel- sen og har fremsatt en rekke begjæringer om gjenopptagelse som alle er avslått.
- En rekke forskere har kastet seg inn i kam- pen på Torgersens side for å få gjenopp- tatt saken.
- Tidligere førstelagmann Nils Erik Lie i Borgarting uttrykker 4. november 2013 i et brev til riksadvokat Tor-Aksel Busch dyp uro over dommen, er kritisk til både domstolenes og Gjenopptakelseskom- misjonens behandling av saken og ber riksadvokaten å se på den på nytt. (...)

Dommer mener Fasting Torgersen-dom er feil
vg.no 7.11.2013Tidligere førstelagmann i Borgarting lagmannsrett Nils Erik Lie, mener det er begått grov urett mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. Han sier han er «ganske overbevist» om at dommen er gal.

I et brev til riksadvokat Tor-Aksel Busch 4. november uttrykker den tidligere sjefen i Borgarting lagmannsrett dyp uro over domfellelsen av Torgersen i 1958, skriver Aftenposten. Han håper Riksadvokaten vil se på saken på nytt.

Lie kritiserer også sin egen domstols avvisning av Torgersen-saken i 2000, Høyesteretts kjæremålsutvalgs behandling året etter og Gjenopptagelseskommisjonens nei i 2006 og 2010.

- Jeg er ganske overbevist om at dommen mot Torgersen er gal, og jeg stiller meg uforstående til at saken ikke ble tillatt gjenopptatt i 2000, og i alle fall i 2006, med det nye materialet som da forelå, sier Lie til Aftenposten.

Torgersen har saksøkt Gjenopptakelseskommisjonen og Riksadvokaten, og vil gi saken ny behandling. (...)

- På grunnlag av materialet som foreligger, kan jeg ikke forstå annet enn at domfellelsen i 1958 var gal

Torgersens tro
nrk.no 6.1.2015
Fredrik Fasting Torgersen er alvorlig syk. Men det tar ikke fra ham troen på at han skal vinne over norsk rettsvesen. (…)

Stjerneadvokater trår til
(...) Saken har rullet i rettssystemet og media siden han ble dømt for mordet på Rigmor Johnsen i Skippergata i 1957.

Nå er kampen inne i en ny runde. Siden sommeren har de høyprofilerte advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen jobbet på spreng med en ny begjæring om gjenopptagelse.

De jobber gratis for Torgersen. De mener det knytter seg en rekke grunnleggende feil til avgjørelsesgrunnlaget, og at han må ha krav på å prøve saken på nytt.

Her blir du gjort liten i systemet, hvis først de store gutta slår seg sammen. - Fredrik Fasting Torgersen 

Torgersen mener saken ikke lenger dreier seg om ham.

– Jeg har bedt dem glemme Torgersen-saken. Det gjelder norsk rettssikkerhet. Her blir du gjort liten i systemet, hvis først de store gutta slår seg sammen. Det er det samme som å møte en rampegjeng nede i byen når du er aleine. (...)

En gang ville han bli fotballspiller. Han ble tatt ut til juniorlandslaget i fotball. Men en kveld forandret alt. (…)

Torgersen på nytt
ukeavisenledelse.no 2.6.2014
Det er for mange hederlige og kompetente mennesker som etter å ha satt seg grundig inn i saken mener Fredrik Fasting Torgersen er uskyldig dømt. Når Torgersen-saken ikke tas opp igjen, bidrar det til å svekke rettssikkerheten her i landet, skriver redaktør Magne Lerø.

Tidligere førstelagmann Nils Erik Lie i Borgarting lagmannsrett mener alt tyder på at Fredrik Fasting Torgersen er uskyldig dømt. Torgersen er 79 år gammel, har sonet sin dom, men har hele tiden hardnakket hevdet at han er uskyldig dømt.

Han ble funnet skyldig i å ha fulgt etter Rigmor hjem fra Østbanestasjonen i desember 1957, overfalt henne i trappeoppgangen til Skippergaten 6 B, dunket hodet hennes i trappen, kvalt og forsøkt å voldta den unge piken. Deretter skal ha han slept henne ned i kjelleren og dekket henne med et «juletre» for så å dra hjem for å skifte klær og hente fyrstikker. Da det seinere samme natt ble meldt om en ulmebrann der liket lå, ble Torgersen umiddelbart koblet til drapet.

VG skriver at Nils Erik Lie har utarbeidet en 136 sider lang analyse av saken som han nå har sendt til riksadvokaten og statsadvokaten. Han ber om at saken blir gjenopptatt. Lie konkluderer med at ingen av de tekniske bevisene holder og at vitneobservasjoner er motstridende.

Fredag skal Lie presentere sine funn på et debattmøte på Universitetet.

Torgersen har fått avslag på gjenopptagelse seks ganger. Sist skjedde seg så som seint som i 2010. 

– Gjennomgangen har ført til jeg er blitt sterkt urolig. På grunnlag av materialet som foreligger, kan jeg ikke forstå annet enn at domfellelsen i 1958 var gal. Samtidig stiller jeg meg uforstående til unnlatelsen av å gjenoppta saken i 2000/2001 og i hvert fall i 2006, ut fra det ytterligere materiale som forelå da, fastslår Lie i sin Torgersen -analyse. (...)

(Anm: torgersensaken.no (torgersensaken.no).)

(Anm: Dommer-nestor: Nye bevis frikjenner Torgersen (vg.no 2.6.2014).)

- Vil ikke gi Treholt-innsyn

Opptakene fra Treholt-saken avgraderes
aftenposten.no 27.1.2014
Vil bli frigjort, ifølge statsadvokaten.
Avgraderingen skjer etter at Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Politiets sikkerhetstjeneste har lyttet seg gjennom flere hundre timer med opptak fra den lukkede delen av straffesaken mot Treholt i 1985.

Konklusjonen er at graderingen oppheves.

– Dette betyr at alt fra den hemmelige delen av Treholt-saken som var knyttet til vårt forhold til fremmede makter, nå kommer til å bli frigjort. Det er et unntak for to vitner der dørene ble lukket av hensyn til privatlivets fred. Her er spørsmålet om innsyn ennå ikke avklart, sier statsadvokat Lasse Qvigstad til NTB. (...)

Vi har intet å skjule
Lasse Qvigstad - førstestatsadvokat
At vi har hatt ulikt syn på viktige rettsspørsmål, kan vanskelig sies å utgjøre trenering.

Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, hevder i et debattinnlegg i Aftenposten 1. juli at jeg villeder i spørsmålet om pressens innsyn i lydbåndene i Treholt-saken. Det hevdes at jeg har "strittet imot innsyn" i lydmaterialet.

Noen faktiske opplysninger: I 2006 avgjorde Høyesterett at lydbåndene i Treholt-saken var "saksdokument" og skulle behandles etter reglene i straffeprosessloven. Høyesterett fastslo videre at påtalemyndighetens avgjørelser om dette ikke kunne prøves av domstolene. Det siste hadde for øvrig vært vurdert av Høyesterett flere ganger tidligere i andre saker. Påtalemyndigheten avslo innsynsbegjæringen i 2007. Dette var helt i tråd med fast praksis i slike saker. (...)

Qvigstads kuvending
Arne Jensen assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 1.7.2013
Statsadvokaten villeder om medienes rett til innsyn.

I Dagsnytt 18 på NRK onsdag 26. juni innrømmet statsadvokat Lasse Qvigstad at påtalemyndigheten har "endret syn" på det å gi medier og allmennhet tilgang til de deler av lydbåndopptakene fra Treholt-saken i 1985 som gjelder de åpne delene av rettssaken, noe som ble karakterisert som en "kuvending" av programleder Anne Grosvold.

Nå kan det diskuteres hvor omfattende denne "kuvendingen" er. Særlig fordi Qvigstad og påtalemyndigheten åpenbart må ha forstått at de knapt har noe valg. I mars i år avsa nemlig Høyesterett en kjennelse som i praksis legger klare føringer for de vurderinger som nå må gjøres i saken, med henvisning til den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel om ytrings- og informasjonsfrihet.

Strittet imot i årevis
Verre er det at Lasse Qvigstad – uimotsagt – fikk sitte i studio og avlevere utsagn som i beste fall er villedende. "Man skal huske på at det som hittil har vært behandlet i domstolen har dreid seg om det helt generelle spørsmål knyttet til innsyn i straffesaker", sa Qvigstad. Feil. Saken har hele tiden handlet om de konkrete opptakene fra Treholt-saken i 1985. At Qvigstad og påtalemyndigheten har prosedert på en frykt for mulige konsekvenser for innsyn i andre saker, er en helt annen ting.

"Jeg tror alle har den innstilling at det bør komme mer åpenhet rundt denne saken", sa Qvigstad. Dersom påtalemyndigheten ønsket å bidra til mer åpenhet, kunne de unnlatt å stritte imot med alle krefter i syv lange år, og forlengst sørget for det innsynet de nå etter alt å dømme blir tvunget til å gi. Uthalingstaktikken er drevet så langt at Høyesteretts ankeutvalg i mars i fjor måtte gjøre oppmerksom på at straffeprosessloven "ikke legger til rette for det som kan oppfattes som en trenering av en begjæring". Landets øverste domstol karakteriserte påtalemyndighetens behandling som "trenering". Viser det en "innstilling" i retning av "mer åpenhet"? (...)

Beskylder påtalemyndigheten for trenering i Treholt-saken
bt.no 29.6.2013
Norsk presse er opprørt og mener statsadvokat Lasse Qvigstad forsøker å trenere spørsmålet om innsyn i opptakene fra Treholt-rettssaken. Statsadvokaten avviser beskyldningene.

Fredag sendte advokat Ane Stokland et brev til Borgarting lagmannsrett hvor hun klager på påtalemyndigheten og statsadvokat Lasse Qvigstads håndtering av pressens rett til innsyn i de hemmelige lydopptakene fra Treholt-rettssaken i 1985.

Den 12. juni ba lagmannsretten om at de hemmelige delene fra rettssaken mot Treholt skulle oversendes retten med vurderinger om opplysningene fortsatt skal holdes hemmelig.

Onsdag bestemte Qvigstad at pressen skal få innsyn i de ugraderte lydbåndene fra rettssaken, men la til at han har bedt Politiets sikkerhetstjeneste sammen med Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Justisdepartementet vurdere avgradering av lydbåndene som ble tatt opp bak lukkede dører. (…)

Mediene får innsyn i Treholt-saken
aftenposten.no 26.6.2013
Påtalemyndigheten har besluttet å gi pressen innsyn i den ugraderte delen av lydopptakene fra hovedforhandlingen i Treholt-saken, melder PST.
Statsadvokat Lasse Qvigstad bestemte onsdag at pressen skal få innsyn i de ugraderte lydbåndene fra rettssaken - altså opptakene som ble gjort i åpen rett.
I tillegg anbefaler han massiv avgradering av lydbåndene som ble tatt opp bak lukkede dører. I så fall vil også dette materialet bli gjort tilgjengelig for mediene.

Viktig for alle
- Dette er noe vi har ønsket oss og bedt om i mange år. Jeg tror det er bra både for samfunnet og saken, for dette er helt klart en av de rettssakene de siste tiår som har opptatt oss mest. Derfor er åpenhet ikke bare bra for denne saken og for samfunnet, men også for rettssystemet, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til NTB.

Kokkvold forutsetter at det blir en massiv avgradering av alt materialet, slik statsadvokaten går inn for.

- Åpenhet i rettspleien sikrer domstolene legitimitet. Vi må huske at det som foregår i retten ikke kun er et forhold mellom den siktede, dømte og domstolen - men hele samfunnet, sier Kokkvold. (...)

Høyesterett opphever Treholt-kjennelsen
nrk.no 16.3.2012
Høyesteretts ankeutvalg mener lagmannsretten må vurdere medienes krav om innsyn i lydopptak fra Treholt-saken på nytt.

I september i fjor ble det kjent at opptakene som politiets overvåkingstjeneste (POT) gjorde av Treholt var ulovlig.

Borgarting lagmannsrett bestemte i november at de ikke ville frigi de siste lydopptakene av rettssaken mot spiondømte Arne Treholt, slik norsk presse har bedt om.

Nå har ankeutvalget i Høyesterett bestemt at lagmannsretten må vurdere kravet på nytt. (...)

Vil ikke gi Treholt-innsyn
journalisten.no 22.11.2011
Lagmannsretten gir PST medhold i at opptakene fra retten ikke skal frigis.

I slutten av august ble det klart at Oslo tingrett påla Politiets sikkerhetstjeneste (PST) å utlevere en kopi av alle lydopptakene fra åpen rett i Treholt-saken.

Den lukkede delen av rettssaken måtte Borgarting lagmannsrett vurdere. Bakgrunnen for vurderingen var at en samlet norsk presse tidligere i år ba om at opptaksmaterialet måtte frigis etter at PST nektet innsyn i dette materialet.

Manglende åpenhet
Ifølge Aftenposten tar ikke lagmannsretten pressens ønske til følge. Retten mener det ikke er grunnlag i straffelovens paragraf 28, eller på annet grunnlag, for å gi innsyn i materialet.

– Dette viser en lagmannsrett som på ingen måte er opptatt av den åpenhet som tingretten viste. Det er en lagmannsrett som forholder seg til en gammeldags rettstenkning, sier politisk redaktør og leder i Norsk Redaktørforening Harald Stanghelle til Aftenposten.no. (...)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: Prosedyre (rettssaker) (- Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet) (- En fare for rettssikkerheten.) (mintankesmie.no).)

Pressen får ikke Treholt-innsyn
aftenposten.no 22.11.2011
Borgarting lagmannsrett nekter pressen innsyn i lydloggene fra Treholt-saken i 1985.

En samlet norsk presse ba i vinter om at hele opptaksmaterialeet fra lagmannsretten i Trehold-saken skulle frigis. Det skjedde etter at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nektet pressen innsyn.

Oslo tingrett ga i august PST pålegg om å gi pressen kopi av alle lydopptakene tatt i åpen rett i Treholt-saken. I tillegg skulle lydopptak fra lukket rett vurderes for avgradering av lagmannsretten. (...)

PST-kontakt under Treholt-gransking
nrk.no 7.11.2011
Det var kontakt mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Gjenopptakelseskommisjonen om Treholt-saken mens granskningen pågikk.

Det var også kontakt etter at PST fikk lese innholdet i en stortingsgranskning av tjenesten, bekrefter Sikkerhetstjenestens sjef Janne Kristiansen overfor ABC Nyheter.

Dermed blir vennskapet mellom PST-lederen og kommisjonens leder Helen Sæter interessant for Treholts forsvarer.

– Dette er nok et argument for at justisministeren bør se på relasjonene mellom de to, sier advokat Harald Stabell.

PST ble allerede 26. mai gjort kjent med innholdet i en kritisk rapport som slo fast at tjenesten begikk ulovlig overvåking av Arne Treholt og hans familie.

Verken PST eller EOS-utvalget vil opplyse om hvem som var til stede på møtet.

– Jeg svarer ikke på spørsmål, sier den nylig avgåtte lederen av utvalget, Helga Hernes.

PST-sjefen svarer slik på følgende spørsmål som nyhetsnettstedet sendte henne på e-post:

Hadde Janne Kristiansen eller andre i PST kontakt med Helen Sæter eller andre i Gjenopptakelseskommisjonen på noe plan etter 26. mai, men før 9. juni i år?

– PST har forholdt seg profesjonelt til Gjenopptakelseskommisjonen under behandlingen av saken. Ut fra kommisjonens ønsker har ulike personer i tjenesten naturlig nok hatt kontakt med kommisjonen underveis. Utover dette ønsker jeg ikke kommentere detaljene i denne kontakten ytterligere, svarer PSTs sjef Janne Kristiansen på e-post. (...)

- Tidenes justismord?

Bergwall: Politiet var like store pådrivere som meg
nrk.no 3.8.2013
Sture Bergwall håper han snart slipper ut av det rettspsykiatriske instituttet Säter. Han sier han ønsker å leve et stille og rolig liv fremover.
Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick, mener myndighetene må granske hvordan de kunne ta så feil. – Det må en bred kommisjon på plass, sier han til NRK. (...)

Skandalens konsekvens
dagbladet.no 2.8.2013
RETTSSIKKERHETENS BETYDNING er alltid lettest å få øye på når den svikter. Når uskyldige blir dømt, eller skyldige går fri, rammer det bredt. Når etterforskning og rettergang går av sporet, får det konsekvenser både for den som anklages og de som er ofre. Ikke minst skader det den allmenne tilliten til rettsstaten og dens håndhevere. Rettferdighet er en rett som ikke kan stykkes opp eller reduseres til kalde kompromisser. Alt dette er svært synlig i prosessene rundt den antatte massemorderen Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick. Fra å være seksualsadist, barnemorder og kannibal, er Bergwall nå renvasket for alle anklager og dommer for drap. Det eneste som gjenstår er spørsmålet om hans mentale helse. Åtte drap er strøket av rettsprotokollene i Sverige. Tre av dem gjelder norske drapsofre. (...)

Krever norsk Quick-kommisjon
vg.no 31.7.2013
FRIKJENNER QUICK: Sture Bergwall, tidligere Thomas Quick, er frikjent for det åttende drapet som han tidligere har tilstått og var dømt for. Dette ble gjort klart onsdag av chefsåklagare Håkan Nyman, riksåklagare Anders Perklev og överåklagare Björn Ericson under en pressekonferanse i Stockholm.
Norsk politi og påtalemyndighet har vært involvert i at Sture Bergwall ble feilaktig dømt for drap. Nå må Norge granske hva som har gått galt, mener avhørsekspert Asbjørn Rachlew.

Sture Bergwall, som tidligere kalte seg Thomas Quick, ble onsdag frikjent for det siste av de åtte drapene han tidligere var dømt for. Tre av drapssakene Bergwall var feilaktig dømt i, gjaldt norske drapsofre.

Politioverbetjent Asbjørn Rachlew, som har skrevet en doktorgradsavhandling om justisfeil, mener norske myndigheter må sette i gang en uavhengig gransking av hvordan Bergwall klarte å lure rettssystemet.

- Dette er ikke bare et svensk anliggende. Det er helt nødvendig med en offentlig gransking, uten det vil vi ikke forstå hva som har sviktet i denne saken, sier Rachlew. (...)

Tilfellet Thomas Quick
berntolufsen.vg.no 13.8.2012
PÅ FJELL: Thomas Quick blir geleidet av politi og pleiere under befaringen på Fjell i Drammen i 1996. Foto: SVEN ERIK RØED, DT & BB
«Seriemorderen» Thomas Quick viste seg å være en syk skrønemaker. Han ble dømt for åtte drap i Sverige og Norge. Denne uka kommer boken om den største rettsskandalen i Skandinavia i moderne tid.

Men det er ikke rettsstatens profesjonelle aktører som avslører justismord. I sak etter sak er det journalister som må stille de kritiske spørsmålene som avdekker rettssystemets mest åpenbare svakheter:

• TV-journalisten Hannes Råstam dokumenterte at Sture Bergwall – alias Thomas Quick – hadde avgitt tilståelser på løpende bånd i dyp medikamentrus. Han «tilstod» å ha drept mer enn 30 personer og ble bl.a. dømt for drapet på 9-årige Therese Johannessen i Drammen, 17-årige Trine Jensen og 23-årige Gry Storvik i Oslo-området i 1980-årene.
• Den tidligere TV-journalisten Tore Sandberg står bak opprullingen av justismordene på Per Liland i Fredrikstad og Fritz Moen i Trondheim

På hver sin måte er dette noen av de mest dystre kapitler i den norske påtalemaktens moderne historie. Det handler om uoppklarte mord – utgått på dato. Om langdryge prosesser til pinsel og smerte for de etterlatte. Uten svar. (...)

Quick-saken skal granskes
aftenposten.no 5.6.2013
Den svenske justisministeren Beatrice Ask vil opprette en kommisjon til å granske straffeforfølgningen av Thomas Quick. Quick er nå frifunnet i syv av åtte drapssaker, tre av disse norske saker.

- Endelig, sier bistandsadvokat Fridtjof Feydt som sin umiddelbare kommentar til at tilfellet Thomas Quick nå skal granskes. Han representerer moren til niårige Therese som forvant sporløst fra Fjell i Drammen for snart 25-år siden. Quick ble først dømt for kidnapping og for å ha drept Therese, får han trakk tilståelsen og ble frifunnet.

Sture Bergwall, tidligere Thomas Quick, er nå frifunnet i syv av åtte drapssaker der han ble dømt, noe som gjorde ham kjent som massemorder. Etterpå har han blitt frifunnet for det ene drapet etter det andre. Senest i forrige uke ble han frifunnet for dobbeltdrap i Appojaure i Sverige.

De tre norske sakene der han er frifunnet etter først å bli dømt, er i tillegg til drapet på Therese Johannessen også drapene i Oslo på Trine Jensen i 1981 og på Gry Storvik i1982. Nå gjenstår bare ett drap som skal opp for retten i sommer, og hvor det, ifølge Svenska Dagbladet, også ventes en frifinnelse. (...)

- Justismordene.

(Anm: Justismordene. 21. oktober 2022 ble det kjent at Viggo Kristiansen blir frikjent for drapene i Baneheia. Han er ikke den første som er uskyldig i dømt i Norge. Fritz Moen 4. oktober 1977 ble den 20 år gamle studenten Torunn Finstad meldt savnet i Trondheim. To dager senere ble hun funnet voldtatt og drept ved Stavne bro over Nidelva. Han var født nesten døv og hadde store kommunikasjonsproblemer. Etter en mopedulykke på 60-tallet ble Moen lam i høyre arm og sterkt skadet i ansiktet. Sykehuset konkluderte med at han hadde en medisinsk og yrkesrettet invaliditet på 70 prosent. Skadene etter ulykken preget ham resten av livet – som han tilbragte på ulike institusjoner. (…) Per Kristian Liland På julaften i 1969 ble John Olav Larsen og Håkon Edvard Johansen funnet drept på Larsens hybel i «Lille helvete» i Fredrikstad, et kjent tilholdssted for rusmisbrukere i byen. Begge ofrene hadde store hodeskader og det ble antatt at de var drept med øks. (…) Drapet på Birgitte Tengs En av norgeshistoriens mest omtalte rettsskandaler er etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs, på Karmøy i 1995. Fetteren hennes ble dømt for drapet i tingretten, men frikjent i lagmannsretten. (…) Thomas Quick Sture Bergwall, bedre kjent som Thomas Quick, ble til sammen dømt for åtte drap i både Norge og Sverige. Opprinnelig tilstod han å stå bak 39 drap. (tv2.no 22.10.2022).)

Diverse artikler

Han ble uskyldig dømt for drap, reddet av jusstudenter
nrk.no 23.12.2012
LaMonte Armstrong nyter sitt nye liv og friheten, men synes det fortsatt er uvant å bevege seg rundt uten en fangevokter i hælene. 17 år uten å være alene har satt sine spor.

LaMonte Armstrong sonet 17 år i fengsel for et drap han hele tiden har hevdet at han ikke har begått. Politi, påtalemyndighet og retten nektet å tro ham. En håndfull jusstudenter avslørte til slutt justismordet. (...)

Dømt for drap på 3-åring i 1980, frikjent etter 32 år i fengsel
aftenposten.no 7.7.2012
Nye DNA-bevis utelukket at Andre Davis var drapsmannen.

I 1980 ble Andre Davis dømt for voldtekt og mord på en tre år gammel jente i staten Illinois.

I går ble dommen trukket tilbake fordi DNA-analysene beviser at det ikke var Davis som tok livet av jenta, skriver the Huffington Post.

Amerikaneren er i dag 50 år. (...)

Utilregnelige dømmes feilaktig til fengselsstraff
aftenposten.no 6.6.2012
Psykotiske og utilregnelige går «under radaren» i norske rettssaler.

40 prosent av alle justismord i Norge er saker der psykisk syke personer feilaktig dømmes til straff, i stedet for tvungent psykisk helsevern.

Samtidig som rettssaken mot Anders Behring Breivik i stor grad dreier seg om massedrapsmannen var psykotisk, og dermed utilregnelig i gjerningsøyeblikket, avslører en ny undersøkelse at norske domstoler ofte ikke fanger opp at tiltalte er psykisk syk. Mange av disse sakene ender opp i Gjenopptagelseskommisjonen, mange år senere.

Det kommer frem i en undersøkelse av kommisjonen gjennomført av professor Ulf Stridbeck og psykolog Pål Grøndahl. Granskingen dreier seg om kommisjonens praksis i tilregnelighetssaker. (...)

- Stortinget får avgjøre
Liv Helen Sæter, leder i Gjenopptagelseskommisjonen, ønsker ikke å kommentere undersøkelsen nærmere. Heller ikke at kommisjonen bruker mye tid på mindre alvorlige saker.

- Vår oppgave er å gjenåpne straffesaker for de som ikke skulle ha vært domfelt. Vi har ikke lovhjemmel for å skille mellom større og mindre saker. Det må lovgiver eventuelt påpeke, sier hun.

Til at kommisjonen enstemmig aksepterer rettspsykiatriske konklusjoner om tilregnelighet, selv i svært gamle saker, sier hun:

- Vi innhenter faglig råd når det er behov for det. Når vi får et råd, som er godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon, så må det være et tungtveiende moment for oss. I norsk strafferettspleie er det slik at en rimelig begrunnet tvil om tilregnelighet taler for gjenåpning av en domfellelse. (...)

Tolkens makt
dagbladet.no 2.11.2011
Antakelig finnes det flere enn Fritz Moen som har vært utsatt for justismord og andre uriktige avgjørelser på grunn av dårlig tolkning. (...)

La meg nevne et eksempel. I en rettssak ble det benyttet en rutinert statsautorisert tolk. Fra dette oppdraget kunne tolken fortelle at dommeren bare svært motvillig gikk med på å gi henne en pause, som var nødvendig for å opprettholde kvaliteten på tolkingen. Da tolken kom tilbake etter pausen, var dommeren allerede i gang med å lese opp kjennelsen. Dommeren ba da tolken tre inn i siste del av opplesningen. (...)

Maktens ansikt
aftenposten.no 25.10.2011
Justismord. Livstidsdommen mot Fredrik Torgersen er et slikt «potensielt justismord», som PST-sjef Janne Kristiansen har latt ligge.

Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, retter i sin kronikk 17. oktober en bredside mot PST-sjef Janne Kristiansens iherdige motstand mot at pressen skal få fullt innsyn i Treholt-saken. Kristiansen argumenter med at «tilliten til domstolene» ville komme i fare hvis man skulle «åpne for at straffesaker skulle prøves i mediene». På denne bakgrunn spør Jensen: «Mener PST (les: Janne Kristiansen) at man (pressen) … av hensyn til “tilliten til domstolene» skulle latt disse (justismordene på Per Liland og Fritz Moen) og andre potensielle justismord ligge?»

Forferdet
Livstidsdommen som Fredrik Torgersen fikk i 1958 er et slikt «potensielt justismord», som Janne Kristiansen har latt ligge. I egenskap av leder av Gjenopptakelseskommisjonen avslo hun kravet om gjenopptagelse i 2006. Da advokat Jan Tennøe leste begrunnelsen ble han så forferdet at han skrev følgende i Juristkontakt, under tittelen «Et overlagt justismord»: «Uten i det hele tatt å vurdere hvilken betydning feilene fra 1958 har og om dommen er riktig, er hans begjæring avslått. Rettsfornektelsen er så grov som overhodet tenkelig fordi den gjelder noe så viktig som justismord/beskyldning om drap gjennom et helt liv.» (...)

Maktens språk
ARNE JENSEN- assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 17.10.2011
Anser PST-sjef Janne Kristiansen det som uheldig at eksempelvis Liland-saken og Fritz Moen-saken ble tatt opp igjen, blant annet i mediene? spør Arne Jensen.

Hvis PST får det som de vil, skal eventuelle justismord i Norge forbigås i stillhet, slik at vi ikke «undergraver tilliten til domstolene».

Oslo tingrett avsa 29. august en beslutning om at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) må gi pressen tilgang til lydbåndopptakene fra den åpne delen av Treholt-saken i 1985. (...)

Anket
PST har anket tingrettens beslutning til lagmannsretten. I likhet med prosesskrivene forut for tingrettens behandling er også PSTs argumentasjon overfor lagmannsretten fullstendig dominert av prosessuelle og formelle betraktninger. Tre fjerdedeler av skrivet handler om angrep på tingrettens saksbehandling, tingrettens kompetanse, tingrettens lovanvendelse og tingrettsdommeren personlig, det siste ganske ufint. (...)

Blottet for argumenter
PSTs skriv er da også nærmest blottet for reelle argumenter mot offentliggjøring av lydbåndopptakene fra den delen av saken som gikk i åpen rett. Riktignok henvises det til «en rekke tungtveiende hensyn som taler mot at pressen gis tilgang», men dette konkretiseres aldri. (...)

Tilliten til PST
Dette gir grunnlag for å spørre: Anser PST det som uheldig at eksempelvis Liland-saken og Fritz Moen-saken ble tatt opp igjen, blant annet i mediene? I parentes bemerket: Det er Tore Sandberg og ikke norske medier som skal ha hovedæren for at disse sakene ble løftet frem, hvilket han fortjent er blitt hedret for. Som et sterkt apropos bør det nevnes at et viktig grunnlag for å kunne sette nytt søkelys på dommen i Liland-saken var et uautorisert lydbåndopptak gjort av svenske Sten Ekroth. Mener PST at man heller - av hensyn til «tilliten til domstolene» - skulle latt disse og andre potensielle justismord ligge? Det bør PST-sjefen avklare forholdsvis raskt. Hvis det er slik at PST mener «tilliten til domstolene», selv når domstolene ikke fortjener den, er viktigere enn rettssikkerheten til de som feilaktig blir dømt til lange fengselsstraffer, da er det vel snarere tilliten til PST som er i fare. Dersom PST-sjefen ikke oppklarer dette, bør vel justisminister Knut Storberget (Ap) vurdere en tydelig personalsamtale. (...)

33-åring får trolig erstatning for to justismord
vg.no 29.9.2011
En 33 år gammel Oslo-mann har to ganger blitt dømt, men har begge gangene vært offer for justismord, mener politiet i Oslo.

Mannen ble ifølge Dagbladet dømt både i 2000 og 2007. For elleve år siden gjaldt dommen trusler, skadeverk og brudd på narkotikalovgivningen. Sju år senere fikk han en betinget dom for alvorlige trusler, brudd på narkotikalovgivningen og for å ha båret kniv på offentlig sted samt for naskeri.

Etter at han ble siktet for familievold i 2010 har etterforskningen avdekket at mannen kanskje ikke var strafferettslig tilregnelig, noe som ble bekreftet i en judisiell observasjon av mannen. På grunn av hans mentale tilstand skulle han aldri vært dømt.

Statsadvokaten i Oslo fikk gjennomslag hos Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker for at 33-åringen måtte få prøvd saken sin på nytt. Påtalemyndigheten vil be om frifinnelse når sakene fra 2000 og 2007 kommer opp på nytt. Etter at mannen er frifunnet er han trolig berettiget til erstatning, skriver Dagbladet. (...)

De tør snakke om justismordene
FREDRIK FASTING TORGERSEN - Oslo
aftenposten.no 18.6.2011
Urettferdigheten har som regel en følgesvenn – feigheten. Den som forteller om den urett som feigheten har fortiet, blir angrepet med for eksempel «dette skal du ikke avsløre» eller «du går nå over streken for det vedtatte». Det vedtatte er altså å fortie den urett du mener er skjedd.

Per Sandberg og Morten Ørsal Johansen fra Stortingets justiskomité og Carl I. Hagen, alle fra Frp, har vist mot for deg og meg, men fremfor alt – for rettssikkerheten i dette landet. De har alle gått over den vedtatte streken og hatt mot til å uttale seg om justismordene. (...)

På justismordjakt
aftenposten.no 26.4.2011
«Sandberg målbærer en uro om tvil og nye opplysninger blir tatt på alvor av systemet»

DET HAR LENGE vært god politisk folkeskikk her i landet at den lovgivende makt ikke blander seg opp i hva den dømmende makt foretar seg. Til en viss grad synder Fremskrittspartiets Per Sandberg mot denne tradisjonen når han i Aftenposten påskeaften går til et frontalangrep på Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon i Torgersen-saken.

Det oppsiktsvekkende ved Sandbergs utspill forsterkes både ved at det kommer fra lederen for Stortingets justiskomité og ved at Fremskrittspartiet har brukt av artikassen for å finansiere uavhengige jurister til arbeide med saken.

Sandberg får da også rituell refs fra SVs Akhtar Chaudhry og Høyres Andre Oktay Dahl. Det er kritikk vi ville vært enig i dersom Torgersen- saken fortsatt var en aktuell straffesak, men den er inne i et helt annet spor der også politikere må få lov til å engasjere seg.

SLIKT HAR DA også skjedd tidligere, eksempelvis da flere politikere i sin tid kritiserte dommen på 20 års fengsel mot Arne Treholt.

Vi vet ikke hvilke uavhengige eksperter Frp støtter seg på. Det bør man fortelle oss. Men vi mer enn aner at Sandberg målbærer en uro rundt spørsmålet om tvil og nye pplysninger i en sak blir tatt på tilstrekkelig alvor av systemets kvinner og menn. En tvil som også kan utvides til å omfatte behandlingen av dem som har fått gjenopptatt sine saker.

Et sammenfall av tilfeldigheter gjør at vi denne påsken er blitt minnet om akkurat dette. Den psykisk utviklingshemmede Åge Vidar Fjell ble i 1990 dømt for et drap han ikke hadde begått. I påskeuken ble det kjent at Fjell får ti millioner i oppreisning for et rasert liv. To millioner mer enn Statens sivilrettsforvaltning tilkjente ham, men hele åtte millioner mindre enn kravet.

I SAMME GATE er historien i Aftenposten påskeaften om Rollag-lensmann Harald Tveiten som feilaktig ble dømt for underslag. Det tok 12 års kamp før han fem dager før sin død ble «frikjent » av Gjenopptakelseskommisjonen. Nå kjemper kona for å få oppreisning, men møter en mur av vanskeligheter.

En statsadvokat hevder til og med at påtalemyndigheten ville reist saken på nytt, om ikke Tveiten nå var død. Det er slikt som får oss til å minnes førstestatsadvokaten om insisterte på å trekke statens utgifter til «kost og losji» fra justismordofferet Per Lilands erstatningssum.

I nesten alle de mest kjente justismordsakene har politi og påtalemyndighet kjempet som løver mot at sakene skal gjenopptas. Det er som om prestisjen i slike saker er så terk at den blender makten for ubehagelige realiteter. Slikt gir grunn til uro. (...)

Torgersen saksøker Gjenopptakelseskommisjonen
vg.no 26.4.2011
Drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen går til sak mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker etter at de avslo hans krav om ny rettssak.

Påskeaften gikk justiskomitéleder Per Sandberg (Frp) ut i Aftenposten og sa han ikke var i tvil om at Torgersen var offer for et justismord. Sandberg kritiserte Gjenopptakelseskommisjonens avslag på Torgersens siste begjæring om gjenopptakelse og ba justisministeren gripe inn.

Nå forbereder Torgersen seg på å gå rettens vei, skriver Aftenposten tirsdag. Søksmålet baserer seg på mange av de samme ankepunktene som Sandberg la fram, og leveres Oslo tingrett i mai.

Professor Ståle Eskeland, som bistår Torgersen, er glad for støtten fra Sandberg. (...)

Uriktig dømt for drap - får ti millioner i erstatning
aftenposten.no 18.4.2011
Åge Vidar Fjell (60) er psykisk utviklingshemmet og ble i september 1990 uriktig dømt for drap.

Først 19 år senere ble han frikjent for drapet. Oslo tingrett har nå dømt staten til å betale ti millioner kroner i oppreisning til den nå syke 60-åringen

Dermed får han to millioner kroner mer enn det som Statens sivilrettsforvaltning var villig til å gi ham i oktober 2010.

- Jeg er glad for at retten har sett at det beløpet var satt alt for lavt, sier den ene av Fjells prosessfullmektiger, advokat Jonny Sveen.

Kravet fra Fjell var imidlertid på 18 millioner kroner.

- Jeg vil nå sette meg ned sammen med Fjell og min kollega, Ole-Martin Meland, og vurdere oppreisningens størrelse, sier Sveen.

Oslo tingrett legger ikke fingrene imellom når den uriktige domfellelsen fra 1990 omtales:

«I likhet med sakene til Liland og Fritz Moen, må det være riktig påpeke at straffesaken til Fjell savner sidestykke i den norske strafferetts nyere historie», heter det i oppreisningsdommen. (...)

Staten tjener på treghet
aftenposten.no 15.3.2011
Brukte fire år på å gjenoppta Tveiten-saken Den uskyldige dømte lensmannen Harald Tveiten døde seks timer etter at saken hans ble gjenopptatt. De etterlattes
erstatning blir flere millioner mindre fordi Tveiten døde før han ble frifunnet. (...)

– En håpløs kamp. Før jul sto erstatningssakene etter en rekke grove justismord i kø. – Det har vært en håpløs kamp i 12 år hvor vi følte oss maktesløse. Kvitteringene som dannet grunnlaget for at han ble frifunnet, fant vi allerede i 1996. Politiet gjør en feil som ødelegger 15 år av et liv og rammer hele familien. Da blir
dette uverdig og ynkelig. Reglene kunne vært tolket mye mer fleksibelt, sier privatetterforsker Ola Thune, som i 15 år hjalp lensmannen med å bli renvasket. (...)

Får millioner etter justismord
nrk.no 13.3.2011
Dobbelt så mange fikk erstatning i 2010

428 personer fikk til sammen 31 millioner kroner erstatning for å ha vært uskyldig straffeforfulgt i 2010.

Antall personer som har fått erstatning etter å ha vært uskyldig siktet, fengslet, ransaket eller avlyttet doblet seg fra året før.

Antall erstatningssaker økte med 38,5 prosent og utbetalingene ble altså fordoblet fra 2009 til i fjor, skriver Aftenposten.

Fire personer fikk utbetalt over 2 millioner kroner, mens beløpet var mindre enn 5.000 kroner i halvparten av sakene. (...)

Stemplet som morder
aftenposten.no 13.3.2011
Polititabber, justismord og uberettiget fengsling førte til at 428 personer fikk 30 millioner i erstatning i 2010 – en dobling på ett år. Men de fleste må nøye seg med småpenger.

I 1983 hentet politiet Thor Karlsen og satte ham i fengsel, siktet for drapet på 61 år gamle Inger Johanne Apenes i hennes hjem i Fredrikstad i 1978. Etter 170 dager i fengsel ble han løslatt på grunn av manglende bevis. Men på folkemunne ble Karlsen i 24 år kalt «Apenes-morderen». Først i 2007 sto en småbarnsfar uventet frem og tilsto at han hadde begått drapet som 13-åring.

Nå har Karlsen fått 850000 kroner i erstatning og 200000 kroner oppreisning. De to døtrene og kona fikk 20000 kroner hver i oppreisning, men ingenting i erstatning. Selv krevde Karlsen 2,7 millioner kroner i erstatning. (...)

I rettsvesenets skyggedal.
428 personer fikk erstatning i 2010 etter uskyldig å ha vært siktet, fengslet, ransaket eller avlyttet – en økning på 38,5 prosent fra året før.

Størrelsene på erstatningene har eksplodert.

Utbetalingene for økonomisk tap og oppreisning utgjorde 31,1 millioner kroner, noe som er en en dobling fra 2009:

* 791 enkeltmennesker og selskaper krevde erstatning, og 428 fikk medhold.
* Hovedforklaringen er at regningen nå kommer på bordet i 21 gjenåpningssaker.
* Om lag halvparten får mindre enn 5000 kroner, først og fremst etter varetektsfengsling.
* Fire personer fikk over 2 millioner kroner.
* Søkerne fikk fullt medhold i bare 17 prosent av sakene. Til sammenligning var 60 prosent av vedtakene i tråd med politiets uttalelse.

Historiene som skjuler seg i den store bunken av erstatningssaker utgjør skyggesiden av det norske rettsvesen – justismord og grove overgrep på enkeltmennesker. (...)

Erstatning til 428 personer i fjor
fvn.no 13.3.2011
Oslo (NTB): I alt 428 personer fikk erstatning i 2010 etter å ha vært uskyldig siktet, fengslet, ransaket eller avlyttet.

Det skriver Aftenposten. Antallet har økt med 38,5 prosent sammenlignet med 2009. Utbetalingene for økonomisk tap og oppreisning utgjorde 31,1 millioner kroner i 2010, noe som er en fordobling fra året i forveien.

I om lag halvparten av sakene ble det utbetalt mindre enn 5.000 kroner. Fire personer fikk utbetalt over 2 millioner kroner. (©NTB)

Staten mot sivilsamfunnet
PETER NORMANN WAAGE- journalist og forfatter
aftenposten.no 18.1.2011
(...) Mekanisk jus
Reaksjonene på arrestasjonen har vist at sivilsamfunnet ikke aksepterer mekanisk jus. Ifølge en meningsmåling i VG 15. januar mener 60 prosent av de spurte at Amelie må få bli. Det gjelder også minst halvparten av velgerne til alle partier.

Sivilsamfunnet, ikke staten, ønsker å garantere hennes rettigheter. Det vil gi henne et usynlig «Nansenpass».

Myndighetene hevder med en maskins monotoni at alle med endelig avslag har fått individuell og rettferdig behandling. Det har en aktør innen sivilsamfunnet vist at ikke er sant: Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe. Siden 2007 har den brakt 24 endelige avslag på asylsøknader for retten. 16 av dem, to tredjedeler, endte med at UNE måtte omgjøre sine vedtak. Flyktningene hadde krav på beskyttelse. Når Karl Eirik Schjøtt-Pedersen for åpent kamera derfor bruker tvangsutsendelsen av barn og barnefamilier som har oppholdt seg i Norge i flere år som forsvar for utvisningen av Maria Amelie, innser han tydeligvis ikke at han da kan sitte og forsvare justismord. (...)

Fikk 1.050.000 kroner etter Apenes-saken
f-b.no 7.1.2011
Thor Karlsen (72) kaller erstatningsbeløpet han får etter Apenes-saken «skammelig lite».

6. mai i 1978 ble Inger Johanne Apenes (61) drept i hjemmet sitt i Fredrikstad. På vårparten i 1983 ble Thor Karlsen pågrepet og siktet for drapet. Etter 170 dager i fengsel krevde Riksadvokaten at han ble løslatt på grunn av manglende bevis. På tross av løslatelsen ble Karlsen på folkemunne omtalt som «Apenes-morderen».

Saken ble strafferettslig foreldet 7. mai 2003, og 10. mars 2007 tilsto en småbarnsfar drapet som han begikk som 13-åring.

– Da var jeg helt renvasket, men det har kostet. Jeg mistet både venner, jobb og rykte, fortalte Thor Karlsen til FB i fjor sommer.

Torsdag ble det altså klart at Karlsen tilkjennes 1.050.000 kroner i erstatning og oppreisning. En sum Karlsen er svært misfornøyd med.

– En million kroner for et ødelagt liv mener jeg er altfor lite, uttrykker Thor Karlsen overfor Fredriksstad Blad. (...)

Lex Moen
Leder
aftenposten.no 17.11.2010
I går vedtok Stortinget flere forandringer i straffeprosessloven. Endringene kan vi med rette kalle Lex Fritz Moen.

Blant disse er i at en siktet med nedsatt funksjonsevne kan ha særlige rettigheter, samt strengere krav til mandatet for rettens sakkyndige. Dette er lovendringer som ifølge saksordfører Stine Renate Håheim (Ap) «skal forebygge at uskyldige blir dømt».

Vi håper de også kommer til å virke slik. Det er i alle fall en mest mulig presis utforming av lovene som er Stortingets redskap for å hindre nye justismord. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Fjell får åtte millioner i erstatning
nrk.no 15.10.2010
Statens sivilrettsforvaltning har avgjort at Åge Vidar Fjell får en oppreisning på åtte millioner kroner etter han ble uberettiget dømt til fengsel for drapet på sin nabo i 1990.

Åge Vidar Fjells bistandsadvokat, Ole-Martin Meland, fremmet i desember i fjor et erstatningskrav på 19 millioner kroner til Staten.

Dette kravet er dermed ikke innfridd.

I september i år ble Åge Vidar Fjell (59) formelt frikjent for drapet på sin nabo Olav Martinius Fjeld. Denne dommen erstatter drapsdommen fra Agder lagmannsrett fra 1990, der Fjell ble dømt for drapet i Kilebygda i Skien.

51 år gamle Olav Martinius Fjeld ble funnet skutt og drept i sitt hjem i Kilebygda 13. februar 1990. Fire dager senere ble naboen Åge Vidar Fjell pågrepet og siktet. (...)

Får åtte millioner etter justismord
tv2nyhetene.no 15.10.2010
Fjells advokat mener beløpet er for lite.

Åge Vidar Fjell (59), som urettmessig ble dømt til drap på sin nabo i 1990, har nå fått åtte millioner kroner i oppreisning. Det mener Fjells advokat er for lite.
Fikk hjelp av Tore Sandberg

Den psykisk utviklingshemmede Åge Vidar Fjell dømt til sju års fengsel og ti års sikring for et drap han ikke har begått.

Med hjelp fra privatetterforsker Tore Sandberg kom saken opp på nytt. I september kom den formelle frikjennelsen av Borgarting lagmannsrett.

Nå har statens sivilrettsforvaltning ifølge NRK avgjort at Fjell får en oppreisning på 8 millioner kroner. Kravet overfor staten lød på 19 millioner kroner. (...)

«Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett»
aftenposten.no 13.10.2010
Høyesterett åpner for gjenopptagelse av et stort antall saker, løslatelser og erstatningskrav.

Prinsippavgjørelsen får følger i saker med ubegrunnet ankeavslag.

Avgjørelsen fra Høyesterett åpner for å gjenåpne ankebehandling i straffesaker som tidligere er avvist uten at avslaget er begrunnet.

Kjennelsen fra i går gjelder en tidligere politimann som er straffedømt for grovt bedrageri. Gjenopptakelseskommisjonen avviste opprinnelig mannens begjæring om gjenåpning av saken. Landets høyeste domstol slår nå fast at dette vedtaket er ugyldig.

– Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett, sier advokat John Christian Elden, som har ført saken for den tidligere politimannen.

Klienten ble løslatt av Høyesterett allerede for en måned siden, i påvente av saken. (...)

- Innsatte må løslates etter høyesterettsdom
vg.no 12.10.2010
Opptil 10.000 saker kan bli behandlet på nytt

(VG Nett) Forsvarsadvokat John Christian Elden mener mange innsatte skal løslates fra fengsel umiddelbart etter dagens avgjørelse i Høyesterett.

Høyesterett bestemte i dag at straffesaker som er avvist uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet.

- Det betyr at mange innsatte må løslates i påvente av at saken blir behandlet på nytt. Kriminalomsorgen må umiddelbart sørge for at de løslates, siden de ikke sitter på en rettskraftig dom, sier Elden til VG Nett.

Det var han som vant frem i Høyesterett tirsdag på vegne av en bedrageridømt klient. (...)

Høyesterett sier nei til ubegrunnet ankenekt
aftenposten.no 12.10.2010
Høyesterett sier ja til å gjenåpne ankebehandlingen i straffesaker som tidligere er avvist uten begrunnelse for avslaget.

Les mer:

• Tusener kan få saken gjenopptatt
• Høyesterett kan få tusenvis av ankesaker

Avgjørelsen åpner for at straffesaker hvor den dømte er nektet anke videre uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet gjennom Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Høyesterett bestemte imidlertid at det bare er saker yngre enn fem år som omfattes av rettsavgjørelsen.

I saker hvor den dømte fremdeles sitter i fengsel kan derimot denne begrensningen bli opphevet.

- Dette er en veldig viktig avgjørelse som åpner for ny vurdering av ankespørsmålet for mange med rettskraftige dommer, sier advokat John Christian Elden som førte saken for en bedrageridømt klient i Høyesterett. (...)

Hvorfor begrunnelse?
ANDERS RYSSDAL- advokat, advokatfirmaet Wiersholm
aftenposten.no 11.10.2010
Anders Ryssdal var advokat i restauratørsaken for FNs Menneskerettighetskomite, og i Høyesteretts storkammersaker i 2008 og 2009 om ankenektelser i straffesaker og sivile saker.

Har vi rett til å få vite hvorfor vi blir dømt, og hvorfor en anke ikke vinner frem?

Tilbakevirkende kraft? Rett til begrunnelse er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti, men inntil nylig gjaldt den ikke for noen av de viktigste avgjørelser norske domstoler treffer.

Avgjørelser fra internasjonale menneskerettighetsorganer har endret dette. FNs Menneskerettighetskomité i Genève ga i restauratørsaken i 2008 en norsk klager medhold i at det var et brudd på hans ankerett å nekte hans anke uten begrunnelse. Høyesterett slo deretter i 2008 og 2009 i to storkammersaker fast at alle har krav på begrunnelse ved ankenektelser i straffesaker og sivile saker.

I morgen, 12. oktober, skal Høyesterett i en tredje storkammerdom ta stilling til om endringen også skal gis tilbakevirkende kraft i straffesaker. (...)

Mener fotavtrykk frikjenner Torgersen
nettavisen.no 24.8.2010
Jussprofessor Ståle Eskeland mener undersøkelser av fotavtrykk utelukker Fredrik Fasting Torgersen som drapsmann.

Oslo (NTB): Eskeland skriver i et brev til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker at det ikke finnes opplysninger i sakens dokumenter om at undersøkelse av fotavtrykk var framme i rettssaken mot Torgersen i 1958 og heller ikke i Gjenopptakelseskommisjonens gjennomgang i 2006. (...)

- Han er ikke bare frikjent, han er uskyldig
nrk.no 11.5.2010
Åge Vidar Fjell skal behandles som uskyldig i drap, når erstatningsbeløpet hans skal fastsettes.

Slik tolker bistandsadvokat Ole-Martin Meland Riksadvokatens konklusjon på erstatningskravet Fjell fremmer. Etter å ha sonet 17 år for drapet på naboen i Kilebygda i Skien, ble Fjell frikjent for drapet fordi han ikke ble funnet strafferettslig tilregnelig. (...)

Doktoren svarer
Av Tora Ulstrup
morgenbladet.no 22.1.2010
Menneskekjenneren er en myte. Selv garvede drapsetterforskere går i fella.

Asbjørn Rachlew disputerte 18. desember med sin avhandling «Justisfeil ved politiets etterforskning, noen eksempler og forskningsbaserte mottiltak», ved Universitetet i Oslo.

– Avhandlingstittelen får meg til å tenke på Fritz Moen og Birgitte Tengs-saken. Hva har du forsket på?

– Jeg har studert enkelte av politiets etterforskningsmetoder og prøvd å finne ut hva som går galt når det går galt. De to sakene du nevner er hyppig referert.
– «Alt vi presterte var å konstruere vår egen versjon av hva som hadde skjedd.

Flere la sågar sin profesjonelle stolthet ned i arbeidet, som gikk ut på å tegne et overbevisende bilde av X som drapsmann.» Det må kunne kalles selvkritikk?

– Ja – og jeg ble nysgjerrig på hvordan slikt kan skje. Et stikkord er bekreftelsesfeller – at vi ubevisst tilpasser vår oppfatning av virkeligheten til hvordan vi vil at verden skal henge sammen. I iveren etter å løse saker, risikerer vi å utvikle et slags tunnelsyn: se bort fra alt som motsier våre antakelser – og omvendt. (...)

Amnesty må se på rettssystemet
THOMAS BORGEN - Ullersmo landsfengsel
aftenposten.no 15.1.2010
I Norge sier vi at vi har landets beste levevilkår, men hva med rettssystemet? Jeg og mange andre er utsatt for justismord!

Folk har så liten lyst til å ta opp saken deres fordi de er redd for systemet. Selv er jeg dømt på påstand og har bevis på at dette er uriktig. Hvor er rettssikkerheten? Dette burde bekymre allmennheten. (...)

- Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket.

(Anm: Krimdokumentar på NRK 1 - Slik ble Fritz Moen renvasket. Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (nrk.no 5.1.2010).)

(Anm: Anmeldelse fra Tore Sandberg av tre høyesterettsdommere i anledning Fritz Moen-saken. Innst. S. nr. 235 (2007-2008) (stortinget.no).)

(Anm: Sannhetsjegeren - historien om Tore Sandberg og Fritz Moen. (filmweb.no).)

Fjell krever 19 millioner
nrk.no 23.12.2009
Åge Vidar Fjells bistandsadvokat, Ole-Martin Meland, fremmer et erstatningskrav på i overkant av 19 millioner kroner til Staten i Kilebygda-saken. (...)

Justismyrdet jubilant
NIELS CHR. GEELMUYDEN - skribent og forfatter
aftenposten.no 1.10.2009
UHYGGELIG. Naturligvis er det uhyggelig å leve i et land hvor uskyldige mennesker settes i fengsel. Det vet ikke minst Fredrik Fasting Torgersen, som fyller 75 år i dag.

EN MENGDE GRAVERENDE justismord er blitt avdekket i Norge de senere årene. Langt flere enn nasjonens rettsikkerhetsmessige anseelse har godt av. De fleste er blitt avdekket sørgelig sent, ofte når hele straffen er sonet. Noen ganger også etter at den uskyldige er blitt jordfestet, slik tilfellet var med Fritz Moen. (...)

Fjell endelig frikjent
nrk.no 15.9.2009
Åge Vidar Fjell (59) ble i 1990 dømt for drapet på naboen. I dag blir han formelt frikjent. Se video.

Denne dommen vil erstatte drapsdommen fra Agder lagmannsrett fra 1990 der Fjell ble dømt for drapet i Kilebygda.

Retten støtter dermed Gjennopptagelseskommisjonen og Riksadokaten innstilling om at Fjell hverken i 1990 eller nå er strafferettslig tilregnelig. (...)

En tikkende justisskandale?
FREDRIK S. HEFFERMEHL – Oslo
aftenposten.no 6.9.2009
Justisminister Knut Storberget (Ap) viser stor tillit til lederen for Gjenopptakelseskommisjonen, Janne Kristiansen. For to år siden fikk hun forlenget ansettelse. Nå er hun hans favoritt til å lede Politiets sikkerhetstjeneste.

Kristiansens arbeid er blitt sterkt kritisert. Det er påvist klare faglige feil og sviktende vurderingsevne i saker som ikke ble gjenopptatt, bl.a. i drapsdommen fra 1958 mot Fredrik Fasting Torgersen og spiondommen fra 1985 mot Arne Treholt. Torgersen skulle vært renvasket allerede for ti-elleve måneder siden. Kommisjonen fikk da sine feil solid dokumentert og pliktet etter loven å rette avgjørelsen.

Justisministeren skal normalt ikke kritisere en selvstendig instans, men plikter heller ikke å gi ros. Integritet og kvalifikasjoner hos søkere til en viktig stilling skal sjekkes grundig. Før Storberget aktivt gir Kristiansen fornyet tillit må han som et minstekrav ta hensyn til de klagene han har i sine arkiver og vurdere faren for å bli delaktig i en tikkende justisskandale. (...)

Håper på verdig erstatningsoppgjør for Fjell
aftenposten.no 21.8.2009
Først og fremst er dette er en gledens dag, sier privatetterforsker Tore Sandberg etter at riksadvokaten fredag innstiller på frifinnelse av drapsdømte Åge Vidar Fjell.

Men privatetterforskeren innrømmer at det er et lite skår i gleden at riksadvokatens frifinnelse ikke bygger på en vurdering av skyldspørsmålet eller bevisene i saken.

Riksadvokatens innstilling bygger på Åge Vidar Fjells mentale status. Fjell er psykisk utviklingshemmet, og dette var kjent da han i 1990 ble tiltalt og juryen fant ham skyldig i drapet på naboen i Kilebygda i Skien i 1990. Innstillingen konkluderer med at Fjell mangler strafferettslig skyldevne, både nå og da påtalemyndigheten stilte ham for retten. (...)

- Det blir begått hundrevis av justismord
dagbladet.no 22.5.2009
Erfaren advokat med kritikk av politiet og retten.

(Dagbladet.no): - Jeg har vært advokat i 35 år. Og mitt inntrykk er at terskelen for å reise tiltale, for å fengsle og for å dømme, er blitt lavere med årene.

Det sa advokat Fridtjof Feydt da han holdt sin prosedyre i Borgarting lagmannsrett i saken mot de to Young Guns-medlemmene som er tiltalt for to drapsforsøk.

- Nå på 2000-tallet har vi opplevd hundrevis av saker der det er begått justismord. Det ser ut som at det finnes ingen form for ydmykhet for de erfaringene vi har gjort på 90-tallet, sa Feydt og viste til både incest- og voldssaker. (...)

Frykter flere justismord
nrk.no 7.2.2007
Tilliten til eksperter i rettssaker er for stor og kan føre til flere justismord, mener ledende professorer ved rettsmedisinsk institutt.

- I rettsalen er det viktig å snakke så folk forstår og ikke begi seg inn på skyldspørsmålet. Her svikter mange som ikke har erfaring med å være sakkyndig i retten, sier leder av rettsmedisinsk forening Torleiv Rognum.

Han har selv opplevd hvor galt det bærer av sted. En gang måtte han "oversette" en leges forklaring til retten fordi han briljerte med uforståelig latin. (...)

(Anm: Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse medisinske oppslagsverk. (mintankesmie.no).)