MinTankesmie

- Institusjonen Fritt Ord

frittord.no
Historikk
Narvesens Kioskkompani var den eneste åpne distribusjonskanal for aviser og tidsskrifter i årene etter den annen verdenskrig. Inntrykkene fra okkupasjonen av Norge under krigen var stadig sterke og levende. Politisk ensretting og forbud mot alle frie meninger var daglige påminnelser om at et folkestyre ikke kan leve uten ytringsfrihet, uten det frie ord. Denne friheten fordret ikke bare at alle kunne skrive og si hva de ønsket, men at innlegg i samfunnsdebatten også nådde frem til landets innbyggere. (...)

(Anm: Fritt Ords Pris til Robin Schaefer og Jan Erik Skog. Stiftelsen Fritt Ords Pris 2015 er tildelt varslerne Robin Schaefer og Jan Erik Skog. De to får prisen for sin innsats for å avdekke kritikkverdige forhold i norsk arbeidsliv. (aftenposten.no 3.3.2015).)

- Hun ble beskyldt for å formidle Putins narrativ: – Det er dette som skjer når samfunnet mobiliseres til kamp mot en ytre fiende. Hun er blitt anklaget for å løpe Putins ærend og for å være på feil side av historien. Torsdag ble forsker Julie Wilhelmsen tildelt Fritt Ord-prisen.

(Anm: Hun ble beskyldt for å formidle Putins narrativ: – Det er dette som skjer når samfunnet mobiliseres til kamp mot en ytre fiende. Hun er blitt anklaget for å løpe Putins ærend og for å være på feil side av historien. Torsdag ble forsker Julie Wilhelmsen tildelt Fritt Ord-prisen. Julie Wilhelmsen fra Nupi får Fritt Ord-prisen for å ha bidratt med nyanserende faglig kunnskap i et opphetet offentlig ordskifte rundt krigen i Ukraina. – Jeg tror alle som jobber med temaer som er betente og følelsesladede, kjenner igjen det ubehagelige ytre presset som oppstår hvis man sier noe som går imot det som er blitt allmennhetens posisjon, sier hun til Aftenposten. Nupi-forsker Wilhelmsen er tildelt Fritt Ord-prisen for å ha bidratt med «nyanserende faglig kunnskap i et opphetet offentlig ordskifte, før og etter Russlands invasjon av Ukraina». Ubehagelig kritikk Eirik Løkke fra tankesmien Civita er blant dem som har kritisert Wilhelmsen. Han mener Wilhelmsen i sine analyser har bidratt til å «formidle Putins narrativ». Han viser til at Wilhelmsen i opptakten til Russlands fullskala invasjon av Ukraina tegnet et bilde hvor Vesten fikk deler av skylden for situasjonen, ved å peke på ekspansiv Nato-politikk. Noe Putin og hans regime også har gjort. Kritikken har vært ubehagelig, sier Wilhelmsen. – Nettopp fordi du blir slått i hartkorn med fienden. Det er dette som skjer når samfunnet mobiliseres til kamp mot en ytre fiende. Det er da veldig upopulært å forsøke å forklare hvorfor denne fienden gjør som den gjør, sier Wilhelmsen. (aftenposten.no 12.5.2023).)

- Fritt Ord har gitt en av sine gjeveste priser til en som ikke liker det frie ord.

(Anm: Anki Gerhardsen, journalist og kritiker. Fritt Ord har gitt en av sine gjeveste priser til en som ikke liker det frie ord. Fritt Ord har gitt en av sine gjeveste priser til en som ikke liker det frie ord. Norsk presse har gitt spalteplass til rasister og konsekvent dekket Fosen-aksjonen på feil måte. Samiske barn må bære omkostningene av denne grumsete mediedekningen. Det er, kort oppsummert, hva Ella Marie Hætta Isaksen hadde å si om norske medier da hun holdt sin takketale i Fritt Ords lokaler torsdag. (…) Feirer intoleransen Men det rareste av alt er at Fritt Ord nå er med på å feire intoleransen. En institusjon hvis viktigste oppgave er å løfte taket og stimulere meningsmangfold, gir nå pris til en samfunnsaktør som ser ut til å ha et helt annet verdigrunnlag. Kanskje handler det om dårlig research og lav bevissthet. Da bør i så fall styret ta grep og innføre en enkel regel: Den som skal hedres for sin innsats for det frie ord, må tydelig anerkjenne at også motstemmer skal få plass i presse og offentlighet. Hvis ikke mister hele prisen sin verdi. (aftenposten.no 1.4.2023).)

- Hvilke stemmer er ikke legitime, Isaksen? Isaksen må veldig gjerne kritisere mediene for feil og mangler. Men å hevde at motstemmer ikke er legitime, er noe annet. (- I Aftenposten-innlegget nevner hun Trygve Hegnar spesifikt, og jeg tolker henne dithen at hun anser ham for å være en stemme som fremmer rasisme.) (- Men er det flere?)

(Anm: Anki Gerhardsen, journalist, kritiker og Aftenposten-spaltist. Hvilke stemmer er ikke legitime, Isaksen? Isaksen må veldig gjerne kritisere mediene for feil og mangler. Men å hevde at motstemmer ikke er legitime, er noe annet. Ella Marie Hætta Isaksen har svart på min kritikk av hennes holdning til en mangefasettert offentlighet. Det er fint. Jeg støtter Isaksens kamp for samiske rettigheter og økt fokus på samiske forhold. Hennes innsats er formidabel, og vi er enige om at hets og mobbing er skrekkelig. Men vi er uenige hva angår pressens mandat og en kritisk offentlighet. I sitt tilsvar holder Isaksen fast på det jeg mener er det mest problematiske. Hun skriver: «Og her er jeg ved kjernen av mitt poeng: Ikke enhver motstemme i Fosen-saken er legitim eller relevant.» Mener Isaksen med dette at noen perspektiver og noen mennesker burde blitt holdt utenfor? I Aftenposten-innlegget nevner hun Trygve Hegnar spesifikt, og jeg tolker henne dithen at hun anser ham for å være en stemme som fremmer rasisme. Det kan Hegnar få kommentere selv. Men er det flere? Isaksen sa i talen sin at pressen burde fått en pris for å spore av, og at journalistikken sveiver opp grums som samiske barn må ta støyten for. Da antar jeg at det må være mange flere enn Hegnar som har tråkket over en anstendig grense. Det hadde vært lettere å vurdere om Isaksen har rett, dersom hun hadde vært mer konkret.  (aftenposten.no 4.4.2023).)

- Anki Gerhardsens innlegg er så drøyt at jeg trodde det var aprilsnarr. (- I sitt innlegg, proppfullt av faktafeil og hersketeknikker, skriver hun at Fritt Ords honnør er i ferd med å miste hele sin verdi, fordi den ble gitt til meg – en som «ikke liker det frie ord». Det skal jeg ha meg frabedt.)

(Anm: Anki Gerhardsens innlegg er så drøyt at jeg trodde det var aprilsnarr. Ella Marie Hætta Isaksen, aktivist, artist og skuespiller. Jeg skal ha meg frabedt påstanden om at jeg «ikke liker det frie ord». Torsdag mottok jeg Fritt Ords Honnør. Juryen skrev at dette var for min innsats for minoritetsvern og samiske rettigheter. Jeg mottok prisen som en av de yngste mottagerne. Dette virker Anki Gerhardsen å mene var ufortjent. I sitt innlegg, proppfullt av faktafeil og hersketeknikker, skriver hun at Fritt Ords honnør er i ferd med å miste hele sin verdi, fordi den ble gitt til meg – en som «ikke liker det frie ord». Det skal jeg ha meg frabedt. Kritiserte mediene I min takketale under overrekkelsen av Fritt Ords honnør var det viktig for meg å kritisere norsk presses dekning av Fosen-saken. Hvorfor? Det tok ikke mange timene fra Fosen-aksjonen kom opp i nyhetsbildet, før debatten flyttet seg fra statlig menneskerettighetsbrudd på Fosen, til en debatt som beleilig nok handlet om reindriftens ansvar for fraflytting i Finnmark, flere hundre mil fra Fosenhalvøya. Gerhardsen etterlyser at jeg peker ut rasisme. Når Finansavisens såkalt ansvarlige redaktør, Trygve Hegnar, under overskriften «Grådige samer», skriver at «vi kan ikke la samene herje med oss» og «at det er på tide å sette samene litt på plass», gir det ikke bare en vond smak i munnen. Skriv dette om til en hvilken som helst annen folkegruppe om du trenger at rasismen skal tre frem enda tydeligere. (aftenposten.no 3.4.2023).)

- Fritt Ord selger seg ut av Snøhetta. Etter kritikk av stiftelsens eierskap i arkitektfirmaet som beskyldes for å støtte opp om autoritære regimer, selger Fritt Ord seg ut.

(Anm: Fritt Ord selger seg ut av Snøhetta. Etter kritikk av stiftelsens eierskap i arkitektfirmaet som beskyldes for å støtte opp om autoritære regimer, selger Fritt Ord seg ut. – Ville avsluttet eierskapet nå uansett, sier Knut Olav Åmås. Siden 2016 har stiftelsen Fritt Ord vært eier i det norske arkitektfirmaet Snøhetta. Nå selger stiftelsen, som skal verne og styre ytringsfriheten i Norge, seg ut av selskapet. Beslutningen kommer frem av et debattinnlegg fra Fritt Ords Knut Olav Åmås og Grete Brochmann i Klassekampen lørdag. For to uker siden publiserte DNs helgemagasin D2 en artikkel som omhandlet norske arkitekters prosjekter i autoritære regimer. Der fremsatte sivilarkitekt og professor Harald Nils Røstvik kritikk mot blant annet Snøhettas prosjekter i land som Saudi-Arabia, som ikke har noen sterk tradisjon for ytringsfrihet og andre menneskerettigheter. Overfor D2 vedgikk Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås at det er «klart etisk diskutabelt å være i Saudi-Arabia», og at han hadde påpekt dette overfor Snøhetta etter drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi. (dn.no 1.4.2023).)

- Fritt Ords Pris 2021 til Jan Grue, Bjørn Hatterud og Olaug Nilssen. (– De tre forfatterne gir språk til mennesker som ofte ikke finner sitt eget og som ikke blir sett, sier Brochmann.) (- Det er snakk om flere hundre tusen mennesker, og en stor andel har funksjonsnedsettelser som er usynlige for andre.)

(Anm: Fritt Ords Pris 2021 til Jan Grue, Bjørn Hatterud og Olaug Nilssen. Stiftelsen Fritt Ords Pris 2021 tildeles forfatterne Jan Grue, Bjørn Hatterud og Olaug Nilssen for deres sterke og kritiske bidrag til å belyse samfunnssituasjonen og ytringskulturen for funksjonshemmede i Norge. – Mangfoldsdebatten i norsk offentlighet rommer sjelden personer med nedsatt funksjonsevne. Grue, Hatterud og Nilssen kommer hver på sin måte med skarpe, kunnskapsrike og debattskapende bidrag gjennom bøker og avisartikler som når svært mange, sier Grete Brochmann, styreleder i Stiftelsen Fritt Ord. – De tre forfatterne gir språk til mennesker som ofte ikke finner sitt eget og som ikke blir sett, sier Brochmann. Personer med nedsatt funksjonsevne blir ofte utelatt i diskusjoner om menneskerettigheter, ytringsfrihet og ytringskultur. Det er snakk om flere hundre tusen mennesker, og en stor andel har funksjonsnedsettelser som er usynlige for andre. Mange møter barrierer i dagligliv, utdannings- og yrkesliv. Under koronapandemien det siste året har mange funksjonshemmede vært særlig utsatt og skadelidende. (frittord.no 7.4.2021).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Subjekt treffer bare delvis med sin maktkåring. (- Listen begynner traust med kulturminister Anette Trettebergstuen på topp.) (- Deretter følger topplederne for NRK, Schibsted, TV 2 og Aftenposten.) (- Knut Olav Åmås står på sjetteplass, primært som direktør for Fritt Ord. Hvis stiftelsen anses som så viktig, burde også styreleder Grete Brochmann ha stått på listen. I Fritt Ord har styret mye makt, også i praksis. Det vet jeg som sitter der.) (- Å ha makt betyr å kunne endre noe.) (- Mest makt har de med flest penger og andre ressurser.)

(Anm: Frank Rossavik, kommentator. Subjekt treffer bare delvis med sin maktkåring. Finner vi de 100 mektigste i Kultur-Norge på Subjekts liste? Nei, men det er noe å lære av den. En liste over de 100 mektigste i Kultur-Norge er vanskelig å lage, men lett å kritisere. Nettavisen Subjekt ga nylig sitt bud. Listen ble naturligvis en såkalt snakkis, særlig i nettopp Kultur-Norge: Hvorfor står hun så høyt og han så lavt? Hvorfor er ikke lederen for ditt eller datt med engang? Listen begynner traust med kulturminister Anette Trettebergstuen på topp. Deretter følger topplederne for NRK, Schibsted, TV 2 og Aftenposten. Så langt følger kåringen et spor mange andre også ville ha fulgt. Subjekt ser etter formell og institusjonell makt. Å ha makt betyr å kunne endre noe. Mest makt har de med flest penger og andre ressurser. Men så blir det komplisert. Subjekt har nemlig også ambisjoner om å måle «kulturell kapital, talent, formidlingsevne og andre krefter.» Redaksjonen vil legge vekt på «faktisk utøvelse av makt». (…) Bredden er fortjenstfull på et vis, men gjør det desto vanskeligere å lage en liste med troverdighet og tyngde. Knut Olav Åmås står på sjetteplass, primært som direktør for Fritt Ord. Hvis stiftelsen anses som så viktig, burde også styreleder Grete Brochmann ha stått på listen. I Fritt Ord har styret mye makt, også i praksis. Det vet jeg som sitter der. (aftenposten.no 13.10.2022).)

- Ro er den nye rocken. Folkebiblioteket rister folk sammen i et av de siste fellesrommene der du kan være bare borger og ikke bruke en krone som forbruker.

(Anm: Ro er den nye rocken. Folkebiblioteket rister folk sammen i et av de siste fellesrommene der du kan være bare borger og ikke bruke en krone som forbruker. Det vil nok mange oppdage at de trenger på vei inn i en tid med svekket økonomi. Flere vil ikke ha råd til kulturtilbud som koster mye lenger. Flere vil søke seg til bibliotekene, som alltid er gratis og åpne for alle. Det norske folkebiblioteket er en usannsynlig stor suksess. Bibliotekarer er likevel ikke særlig gode til å snakke opp det de får til. Unntakene er nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre og noen til. (aftenposten.no 29.10.2022).)

- Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.) 1)

(Anm: Liberalisme og lovens fornuft. - EN OVERRASKENDE PÅSTAND.) (Liberalism and the Reason of Law. A SURPRISING CLAIM.) (- Det er en rekke enkle måter å etablere sammenhenger mellom moderne lovgivning (rettsvesen) og liberalisme; det er faktisk så lettvint at man er tilbøyelig til å betrakte de nødvendige forbindelsene som iboende.1) (...) Eiendom, ytringsfrihet, økonomisk mobilitet: Uansett hvordan man ser på det, er den liberale visjonen alltid formulert i juridiske (rettslige) termer. Johan van der Walt, The Concept of Liberal Democratic Law, London: Routledge, 2020, xiv + 267 pp, pb £27.99 (First published: 18 December 2020). (PDF).)

(Anm: Alexander Somek. Review article. Liberalism and the Reason of Law. A surprising claim. The Modern Law Review ; 84(2) : 394-409.)

(Anm: Johan van Der Walt. The Concept of Liberal Democratic Law. ISBN 9780429059940. Published September 12, 2019 by Routledge. 282 Pages. routledge.com.)

- Pressefriheten er under angrep. (- I mange land er det å dekke korrupsjon eller å gå politiske ledere kritisk etter i sømmene noe av det farligste du kan gjøre som journalist.)

(Anm: Pressefriheten er under angrep. Norge har et spesielt ansvar. Kjersti Fløgstad, direktør, Nobels Fredssenter. Kristin Skare Orgeret, professor, Institutt for Journalistikk og Mediefag, Oslo Met. Knut Olav Åmås, direktør, stiftelsen Fritt Ord. (…) 3. mai er FNs internasjonale dag for pressefrihet. Journalistorganisasjonen Reportere uten grenser lanserer da sin årlige indeks om pressefrihetens vilkår. I år viser den at pressefriheten er under sterke angrep. (…) Kriminalisering av journalistikk I desember mottok Maria Ressa fra Filippinene og Dmitrij Muratov fra Russland Nobels fredspris i Oslo. I de knappe fem månedene som har gått, har en informasjonskrig utspilt seg parallelt med krigen på bakken i Ukraina. Det er få journalister ved frontene. Reportere i felt må ta mange forbehold. Og det florerer av desinformasjon. Få dager etter at invasjonskrigen startet i slutten av februar, ble en ny medielov innført i Russland. Straffen for å spre «falsk informasjon» om det russiske militæret er nå opptil 15 års fengsel. Krigen i Ukraina skal omtales som en «militær spesialoperasjon». Ord som «invasjon» og «krig» er forbudt. Slik kriminaliserer medieloven kritisk journalistikk. (…) I mange land er det å dekke korrupsjon eller å gå politiske ledere kritisk etter i sømmene noe av det farligste du kan gjøre som journalist. 2022-rapporten fra Reportere uten grenser viser hvordan trusler og vold mot journalister øker. Også i land som tradisjonelt har hatt høy grad av mediefrihet. (aftenposten.no 3.5.2022).)

- Norsk presse er preget av konsensus. (- Det gjør både politikk og samfunn svakere.) (- Hvor er pressen?) (- Journalistikken bør få både intervjuobjekter og lesere til å vri seg.) (- I alle tilfeller bør journalistikk være provoserende og spørrende.) (- Og ja, den bør inneholde sterke meninger.)

(Anm: Guy Kiddey, rådgiver i Civita. Norsk presse er preget av konsensus. Det gjør både politikk og samfunn svakere. Journalistikken bør få både intervjuobjekter og lesere til å vri seg. (…) Hvor er pressen? (…) Nordmenn ønsker seg et konsensussamfunn Det er ikke mye som skiller norske aviser fra hverandre. Den norske pressen er preget av konsensus. Debatten er forsiktig, meningene er nesten identiske. Dette reduserer debatten til kjedelige kompromisser og innholdet til ulike versjoner av det samme. Nordmenn virker å ønske seg et konsensussamfunn hvor den tydeligste forskjellen mellom de største partiene er fargen på logoen deres. Er det norske samfunnet og den norske befolkningen så lite mangfoldig? I alle tilfeller bør journalistikk være provoserende og spørrende. Den bør være ubehagelig og få både intervjuobjekter og lesere til å vri seg. Og ja, den bør inneholde sterke meninger. (aftenposten.no 1.5.2022).)

- Hva er det Knut Olav Åmås lengter etter, egentlig? Hverken samfunnet eller akademia er tjent med at professorer legger fag til side for å være samfunnsaktør i stedet.

(Anm: Eva Grinde, kommentar i Dagens Næringsliv. Hva er det Knut Olav Åmås lengter etter, egentlig? Hverken samfunnet eller akademia er tjent med at professorer legger fag til side for å være samfunnsaktør i stedet. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås er bekymret for samfunnsdebatten nå som sekstiåtterakademikerne begynner å bli gamle. Saken handler om: Knut Olav Åmås bommer om intellektuelle og akademikere, mener DNs kommentator. Vi som jobber i pressen har en naturlig forkjærlighet for frittalende professorer. De mest selvsikre og opprørte blant dem har det med å dra til, provosere og lage overskrifter. Vi har vårt på det tørre når vi kan titulere dem professor, doktor og ekspert ditt og datt. Her er det uten tvil en symbiose ute og går. Og hva så, hva er problemet, vil du kanskje spørre. Samfunnsdebatt er jo bra i seg selv og dessuten en nødvendighet i alle demokratier.  Det er helt riktig. Og som borgere flest bør selvsagt også professorer engasjere seg i offentligheten. Det skulle bare mangle. Men deres ekspertise på geologiske formasjoner, russisk politikk, menneskerettsjus eller derivater, gir ikke automatisk autoritet på alle andre områder i samfunnet. I intervju med nettavisen Khrono, uttrykker direktør av stiftelsen Fritt Ord og tidligere kultur- og debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, betydelig nostalgi og lengsel tilbake til fordums tider, den gangen professorene tok og fikk mer plass i offentligheten. (dn.no 17.3.2023).)

- Politiet må handle – og granskes.

(Anm: Politiet må handle – og granskes. Knut Olav Åmås, direktør, Stiftelsen Fritt Ord. Etterforskningen av attentatet mot William Nygaard bærer preg av en 28 år lang politiskandale fra start til slutt. (aftenposten.no 15.11.2021).)

- Fritt Ord-direktør ber om gransking av politiet i Nygaard-saka.

(Anm: Fritt Ord-direktør ber om gransking av politiet i Nygaard-saka. Knut Olav Åmås er sterkt kritisk til politiets innsats etter drapsforsøket på forlagsdirektør William Nygaard for 28 år sidan. No vil direktøren i Fritt Ord ha ein uavhengig granskingskommisjon til å vurdere arbeidet politiet har gjort. (nrk.no 14.11.2021).)

– Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen.

(Anm: – Ansatte tier i frykt for represalier. Frykt for represalier kan hindre funksjonshemmede og andre i å oppnå sine lovmessige rettigheter, skriver Alf Anvedsen. Frykt for represalier gjelder også ansatte i offentlig sektor, i spesialisthelsetjenesten, i den kommunale helsetjenesten og på opplæringsområdet med kommunale og fylkeskommunale tjenester. (…) Ytringsfrihet står sentralt i vårt lovverk. «Ytringsfridom skal det vere», står i Grunnlovens § 100. Helsepersonell har plikt etter helsepersonellovens § 17 til å gi opplysninger til tilsynsmyndighet om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det er helt naturlig at helsepersonelloven har en slik bestemmelse. Det er nødvendig for å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Det har også betydning for tilliten til helsepersonell og andre som yter helsehjelp. (sykepleien.no 6.8.2020).)

- Forunderlig at samfunns­­forskere bagatelliserer ytrings­kultur. (- I løpet av de siste ukene har dette endret seg ved at vi har fått en særskilt studie fra ISF (Institutt for samfunnsforskning, red.anm.) (– Ytringsrom og takhøyde i akademia - på oppdrag fra Fritt Ord. I tillegg er den første offentlige utredningen på feltet, Kierulf-utvalget, klar for lansering.) (- «Gå høyresidens ærend» var tidlig et utsagn som ble brukt mye blant forskere, særlig på 1990-tallet, hvis man kom fra venstresiden politisk og avvek fra den faglige doxaen.)

(Anm: Grete Brochmann, professor i sosiologi (UiO) og styreleder i Fritt Ord. Forunderlig at samfunns­­forskere bagatelliserer ytrings­kultur. Hvordan står det til med ytringsfriheten i akademia – i verdens frieste land og med verdens mest rundhåndete offentlige forskningsfinansiering? Toppscore her også? — Det kan se ut som om mange har en selektiv forståelse av ytringsklimaet – at man synes det er for snevert bare når ens egen posisjon føles truet, skriver UiO-professor og styreleder i Fritt Ord, Grete Brochmann. En internasjonal rangering for akademisk ytringsfrihet finnes ikke, men det vi i det minste har fått, er en opplivet offentlig diskusjon om tingenes tilstand innenfor landegrensene. Det er relativt nytt at man i offentligheten har begynt å stille spørsmålet om hvor vidt selve ytringsfriheten i akademia truet; at konfliktnivået og/eller konsensusdrivet innen noen fagområder er så sterkt at forskere holder seg unna offentlig debatt i frykt for konsekvensene. «Gå høyresidens ærend» var tidlig et utsagn som ble brukt mye blant forskere, særlig på 1990-tallet, hvis man kom fra venstresiden politisk og avvek fra den faglige doxaen. - Grete Brochmann, professor (UiO) og styreleder i Fritt Ord. Konformitetskultur, kansellering, skamtildeling, utdefinering, taushetsspiraler osv. er begreper som i løpet av kort tid har blitt en del av ordboken. Inntil nylig fantes lite forskningsbasert kunnskap om forholdene. I løpet av de siste ukene har dette endret seg ved at vi har fått en særskilt studie fra ISF (Institutt for samfunnsforskning, red.anm.) – Ytringsrom og takhøyde i akademia - på oppdrag fra Fritt Ord. I tillegg er den første offentlige utredningen på feltet, Kierulf-utvalget, klar for lansering. (khrono.no 31.3.2021).)

- Hvor fri er kunnskapen? (- Forskere utgjør en gruppe som ligger til venstre for befolkningen i sine politiske preferanser og ideologiske orientering.) (- Dette gjelder særlig samfunnsvitere og humanister.)

(Anm: Forsker II Marte Mangset, Institutt for samfunnsforskning og SPS/OsloMet. Førsteamanuensis og forsker 1 Arnfinn H. Midtbøen, Institutt for samfunnsforskning og UiO. Forsker I Kjersti Thorbjørnsrud, Institutt for samfunnsforskning. Hvor fri er kunnskapen? Forskere er forskere verst. Sår tvil om hverandres faglighet, menneskesyn eller moral, ifølge studie fra Institutt for samfunnsforskning. Mange forskere vegrer seg for å delta i offentligheten. — På toppen av frykt for reaksjoner i offentligheten eller faglig-moralsk kritikk av egne fagfeller, kommer et akademisk insentivsystem som i svært liten grad premierer forskeres deltakelse i offentligheten, skriver innleggsforfatterne. (…) Selv om mange forskere er aktive formidlere viser vår undersøkelse at mange også unnlater å delta i offentligheten, eller begrenser seg når de gjør det. Flere peker på at dette systemet er en trussel mot mangfold, kreativitet og originalitet som ikke passer inn i de førende forskningsprogrammer og utlysninger. Forskere utgjør en gruppe som ligger til venstre for befolkningen i sine politiske preferanser og ideologiske orientering. Dette gjelder særlig samfunnsvitere og humanister. Et flertall mener at denne formen for politisk homogenitet ikke utgjør et problem for forskningen. Et betydelig mindretall savner imidlertid større meningsmangfold. Dette gjelder flest innen samfunnsforskningen. (khrono.no 14.4.2022).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Skatt og substans. (- KRITIKK: Kristin Clemet kritiserer Dagbladets leder.) (- At kapitalen i perioder vokser, er et tegn på at det har gått bra, og at det går bra i norsk økonomi, og det skal vi være glade for.) (- Det betyr at de det gjelder, har muligheten til å investere i ny næringsvirksomhet og flere arbeidsplasser når anledningen byr seg.)

(Anm: Av Kristin Clemet, leder i Civita. DEBATT: Skattepolitikk og næringsliv. Skatt og substans. Dagbladet peker nese til høyresiden basert på en unyansert og tendensiøst fremstilt sak. KRITIKK: Kristin Clemet kritiserer Dagbladets leder. I en lederartikkel i Dagbladet 17.12. uttrykker avisen begeistring for en reportasje i Dagens Næringsliv 14.12., der det ble hevdet at «Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter» i året, og at de betaler skatt «når de vil» og «hvis de vil». Eller som Dagbladet selv uttrykker det: Det bygges store, private formuer som er «fritatt for en stor skattebyrde», og som det aldri vil bli betalt skatt av, «ettersom ingen av eierne vil være «dumme nok» til å ta ut alt som utbytte». (…) At kapitalen i perioder vokser, er et tegn på at det har gått bra, og at det går bra i norsk økonomi, og det skal vi være glade for. Det betyr at de det gjelder, har muligheten til å investere i ny næringsvirksomhet og flere arbeidsplasser når anledningen byr seg. Og uansett hva de (eller deres arvinger) finner på å gjøre med pengene, vil de måtte betale skatt. (dagbladet.no 17.12.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Kristin Clemets blogg. (- Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. (- Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt.) (- Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null.) (- Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor.)

(Anm: Kristin Clemets blogg. Her skriver jeg om ideer, verdier og politikk. Røde forskere er et problem, også i ulikhetsdebatten. Norske forskere er, i likhet med journalister, langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. Forskerforbundet undersøker med jevne mellomrom hva forbundets medlemmer har stemt eller vil stemme, og bildet som tegnes, er veldig tydelig: Både i 2009, i 2013 og i 2017 var Forskerforbundets medlemmer langt mer venstrevridde enn befolkningen generelt. (…) Hva Aaberge stemmer vet ikke jeg, men la meg si det slik: Sannsynligheten for at han stemmer det samme som hun de kritiserer, nemlig Siv Jensen, må betraktes som noe nær null. Og sannsynligheten for at han stemmer på et parti på venstresiden, er altså ganske stor. (clemet.blogg.no 19.12.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Mediekonsernene blir stadig mektigere. Når stadig færre ansatte skal produsere stadig mer stoff for alle plattformer, taper den levende journalistikken, advarer Knut Olav Åmås.

(Anm: Knut Olav Åmås, direktør i stiftelsen Fritt Ord Mediekonsernene blir stadig mektigere. Når stadig færre ansatte skal produsere stadig mer stoff for alle plattformer, taper den levende journalistikken, advarer Knut Olav Åmås. Stadig mer av Medie-Norge samles på stadig færre eiere. Det øker ikke mediemangfoldet. Stadig flere aviser blir oppkjøpt av de tre store konsernene: Schibsted, Amedia og Polaris. Det går knapt en måned uten at vi får vite at en eller flere nisje-, region- eller lokalaviser er overtatt. Noen av de siste er viktige, mellomstore medier, som Avisen Agder, Asker og Bærum Budstikke og Nationen. I 2020 eide de tre kjedene aviser med ca. 70 prosent av det norske avisopplaget. I 2016 var det ca. 60 prosent. Europarådet betegner en eierkonsentrasjon på mer enn 55 prosent fordelt på tre konserner som «høy». Fra 2016 til 2020 økte de tre fra å eie 107 av 228 til å eie 124 av 215 aviser, ifølge Sigurd Høsts rapport «Avisåret 2020». (…) Konsernenes såkalte innholdsutviklere er blitt sterke konkurrenter til sjefredaktørene. Fortsatt små mot de største For all del: Norge trenger sterke mediekonserner. De er fortsatt små og relativt sårbare i den type globalisert konkurranse som er blitt virkelig kritisk de siste årene. Google og Facebook har stukket av med nær halvparten av annonseinntektene. I stadig høyere grad påvirker de tilgangen til innhold også. Nå har de startet sin egen nyhetstjeneste, Facebook News, der de selv tar på seg å formidle saker fra etablerte medier mot å betale for det. Det gir Facebook enda mer makt. Heldigvis sa NRK, VG og Amedia nei til dette. (aftenposten.no 12.7.2021).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Stemmene vi mangler og stemmene vi mister. Temaene er viktige, men for folk flest tror jeg det er andre problemstillinger enn «woke» som presser seg på – for eksempel ytringskulturen på arbeidsplassene. Tilgangen til de innflytelsesrike ytringsarenaene er skjev. Det er for mange stemmer vi mangler. For ytringsfriheten er viktigst for de svake, ikke for de sterke.

(Anm: Stemmene vi mangler og stemmene vi mister | Knut Olav Åmås, spaltist, direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Meninger og holdninger forsvinner ikke, de lar seg ikke utrydde ved å ta et «oppgjør», skriver Knut Olav Åmås. Ti år etter 22. juli-terroren er norsk ytringskultur under heftige angrep. Men det er ikke mulig å hindre ekstremisme ved å «rense» samfunnsdebatten. De siste ukene har vært preget av både de heftige diskusjonene om Ytringsfrihetskommisjonen og kunstnernes situasjon, og kritikken av det tøffere ytringsklimaet etter den høyreekstreme terroren mot AUF og Arbeiderpartiet. Det første først: De mest tilspissede ordskiftene på Facebook og i andre medier involverer mest ytringselitene. Temaene er viktige, men for folk flest tror jeg det er andre problemstillinger enn «woke» som presser seg på – for eksempel ytringskulturen på arbeidsplassene. Tilgangen til de innflytelsesrike ytringsarenaene er skjev. Det er for mange stemmer vi mangler. For ytringsfriheten er viktigst for de svake, ikke for de sterke. (aftenposten.no 18.7.2021).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Jarle Aabø hyller Fritt Ords pengegave til bloggeren «Fjordman».

(Anm: Jarle Aabø hyller Fritt Ords pengegave til bloggeren «Fjordman». Tildelingen har vakt til dels store reaksjoner, da Nøstvold Jensen står bak bloggen «Fjordman», der han tidligere har publisert en rekke høyreradikale ytringer. Flere av disse ble igjen brukt og refert til av massedrapsmannen Anders Behring Breivik, da han skrev sitt manifest. En av de som mener at tildelingen er feilaktig, er AUF-leder Eskil Pedersen. I en kronikk i VG skriver han: «Det jeg reagerer på, er at Fritt Ord gir sin støtte, økonomisk og gjennom sitt varemerke, til hovedinspiratoren for gjerningsmannen av 22.juli. Fjordman må gjerne skrive bok, men hvorfor skal han lønnes for å gjøre det? Nettet flommer over av rasisme, hets av homofile og kvinner og hat mot sosialdemokratiet. Trenger vi å betale for at det også inntar bokform?» Det at Eskil Pedersen kritiserer tildelingen får kommunikasjonsrådgiver Jarle Aabø til å se rødt. - Eskil Pedersen er en fiende av norsk demokrati. Den virkelige hjørnesteinen i et demokrati, er retten til å ytre seg. Retten til å kunne si at AUF er et søppelparti, uten at det nødvendigvis er det, sier Aabø til Nettavisen NA24. - Som en gammelmarxist Han mener at Pedersens utspill går i mot alt politikeren har sagt de siste årene. - Jeg har lest alt Eskil Pedersen har sagt offentlig etter 22. juli. Det eneste han har leflet om, er åpenhet, åpenhet og enda mer åpenhet. Når Fritt Ord da tar hans mantra på alvor, så svarer han med å fremstå som en gammelmarxist. Han raser mot Fritt Ord og sier at de ved dette støtter meninger som er hårreisende. (…) Statssekretær Hans Kristian Amundsen opplyser at de trenger litt tid før de kan avgi et svar. Eskil Pedersens eneste kommentar til Aabøs utspill er: - Jarle Aabø tar alltid litt for hardt i, noen er åpenbart villige til å si hva som helst for å komme på trykk, sier Pedersen til Nettavisen NA24. (nettavisen.no 28.6.2013).)

(Anm: Jarle Aabø (født 14. august 1962 i Halden) er en norsk informasjonsrådgiver og tidligere pressemann. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Institusjonen Fritt OrdInstitusjonen (mintankesmie.no).)

- Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende. (- Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til.)

(Anm: Her er det nye, beskidte debattrick, du er nødt til at kende. Wokeismen kommer til Danmark, og den kommer til at fylde mere. Det kan vi lige så godt vænne os til. (…) Et stråmandsargument er en debatfremgangsmåde, hvor man tillægger sin modpart en tåbelig eller på anden vis karikeret udgave af det, modparten rent faktisk siger, og derpå nedkæmpes ikke modpartens argumenter, som de rent faktisk er fremsat, men den tåbelige udgave af modpartens argument, man selv har opstillet. (b.dk 13.7.2021).)

- Ytringsfrihetslandet som ikke tror helt på seg selv. (- En svekket ytringskultur går ikke minst utover minoriteter selv. De trenger den alltid mer enn andre, for å bli hørt og sikre sine rettigheter.) (- Hemmelighold er fortsatt en dyp ukultur i store deler av den svære offentlige sektoren i Norge, viste en undersøkelse publisert denne uken.)

(Anm: Knut Olav Åmås Skribent og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Ytringsfrihetslandet som ikke tror helt på seg selv. Ingen steder er ordet friere enn i Norge. Det skulle du ikke tro ut fra alle de dystre ytringsfrihetsdebattene. Mange er negative, svartmalende og bekymret - til tross for at Norge er en privilegert idyll i særklasse. Mandag var det Pressefrihetens dag. Like før fikk vi vite at Norge for femte år på rad er blitt nummer 1 på Reportere uten grensers verdensindeks for pressefrihet. (…) En tydelig politisk dimensjon er blitt sterkere: Flere på venstresiden enn til høyre er skeptiske til ytringer som kan ses som krenkende. På den andre siden: En ny irrasjonalitet og manglende tro på at vi kan snakke sammen, brer seg. Dette er en innsnevring av ytringsklimaet, med svart/hvitt-tenkning, stempling og ekskludering ut fra hvem du er og ikke hva du har å si. Det skaper et unødvendig oppsplittet samfunn. En svekket ytringskultur går ikke minst utover minoriteter selv. De trenger den alltid mer enn andre, for å bli hørt og sikre sine rettigheter. (…) Hemmelighold er fortsatt en dyp ukultur i store deler av den svære offentlige sektoren i Norge, viste en undersøkelse publisert denne uken. (aftenposten.no 7.5.2021).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Fritt Ord: Flere av årets vinnere sitter i fengsel. Fem hviterussiske journalister og medieinstitusjoner får Fritt Ords Free Media Awards for 2021.

(Anm: Fritt Ord: Flere av årets vinnere sitter i fengsel. Fem hviterussiske journalister og medieinstitusjoner får Fritt Ords Free Media Awards for 2021. Presseprisene, som er øremerket journalister og medier i Øst-Europa, går i år til journalisten Katsiaryna Barysevitsj, nyhetsportalen Tut.by, medieorganisasjonen The Belarus Association of Journalists (BAJ), journalisten Natallja Lubnewskaja og journalisten Katsiaryna Andrejeva sammen med fotografen Darja Tsjultsova.
De fem mottakerne får prisen for sitt mot til å undersøke, dekke og dokumentere det siste årets politiske kriser i Hviterussland. Dramatisk år Juryen som har valgt prisvinnerne, skriver i en pressemelding: «Vi gir alle presseprisene til hviterussiske journalister og medier for deres enestående arbeid og mot gjennom dette dramatiske året. Ifølge The Belarusian Association of Journalists (BAJ) arresterte myndighetene i fjor 480 journalister, som til sammen har tilbrakt 1.200 dager i fengsel. Fengslede prisvinnere – At noen av prisvinnerne er blitt fengslet, illustrerer de alvorlige konsekvensene som i dag rammer hviterussiske borgere som kjemper for sosiale rettigheter, ytringsfrihet og demokrati, sier Knut Olav Åmås, direktør for Stiftelsen Fritt Ord. Stiftelsen Fritt Ord tildeler presseprisene i samarbeid med tyske ZEIT-Stiftung. (©NTB) (sol.no 12.8.2021).)

- Gullpennen til Knut Olav Åmås for krystallklart språk. (- En pris for skribenters språk, stil og form henger spesielt høyt, sier Aftenposten-spaltisten.) (– Jeg prøver å la leserne tenke med og tenke selv. Det oppnår man ikke alltid ved å dunke leserne i hodet med sterke meninger, men ved å forsøke å være analytisk gjennom språk og stil, sier han.)

(Anm: Gullpennen til Knut Olav Åmås for krystallklart språk. Knut Olav Åmås er spaltist i Aftenposten og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. – Personlig kunne jeg ikke blitt mer glad for en pris enn Gullpennen. En pris for skribenters språk, stil og form henger spesielt høyt, sier Aftenposten-spaltisten. Tidligere kultur- og debattredaktør i Aftenposten og nå direktør for Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås, har utgitt mer enn 20 bøker. Likevel er det kommentarsjangeren han setter høyest. – Jeg prøver å la leserne tenke med og tenke selv. Det oppnår man ikke alltid ved å dunke leserne i hodet med sterke meninger, men ved å forsøke å være analytisk gjennom språk og stil, sier han. Torsdag ettermiddag mottar han Riksmålsforbundets mediepris Gullpennen. Her kan du lese Knut Olav Åmås’ siste kommentarer. (aftenposten.no 4.4.2019).)

(Anm: - Tenke høyt og tvile | Knut Olav Åmås. (…) Mediene først: Alle de bastante holdningene er også et fenomen som finnes i forskningsjournalistikken. Den grunnleggende usikkerheten og foreløpigheten ved vitenskapene blir altfor sjelden kommunisert, resultater blir mye oftere gjort sikrere enn de er. (…)  Jeg tror det er en viss mangel på dét som fører til at så mange av de mest verdifulle samtalene i samfunnet i dag også foregår utenfor mediene. (aftenposten.no 20.12.2015).)

- Skepsisen til private gaver lever og blomstrer i Norge. Selv i 2020.

(Anm: Knut Olav Åmås er spaltist i Aftenposten og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Skepsisen til private gaver lever og blomstrer i Norge. Selv i 2020. Nå står gaveforsterkningsordningen for forskning og kultur i fare. Nå skal det ikke lenger lønne seg å skaffe store private midler til norsk forskning. Kanskje spøker det for de private gavene til kultur også. Det er veldig overraskende. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet, i forbifarten og uten begrunnelse, å fjerne den særs vellykkede gaveforsterkningsordningen i forskningen. I 2014 ga den inspirasjon til å opprette en lignende ordning for kulturlivet. Den lever dessverre heller ikke særlig trygt. Vil ramme grunnforskningen Gaveforsterkning betyr at private gaver på 3 millioner kroner eller mer utløser 25 prosent ekstra fra staten. Milliardgaver fra bedrifter, stiftelser og organisasjoner har bare de siste årene utløst mer enn 300 millioner fra staten. Det er bra for maktspredningen at penger kommer fra flere kilder. Derfor er det overraskende at det er en borgerlig regjering, med støtte fra Senterpartiet, som vraker en ordning som har styrket samarbeidet mellom næringsliv og akademia. Alt tyder på at forslaget får flertall. Nullingen vil ramme grunnforskningen ved universitetene, en del av den virksomheten som ikke er stramt styrt av programmer, skriver rektorene ved fire av landets største universiteter i en kronikk i Khrono. Ifølge regjeringen skal ordningen bort fordi det er «vanskelig å dokumentere» at den fører til gaver som ellers ikke ville bli gitt. Tja. Hva med å spørre giverne om det? Private givere som universitetsrektorene har vært i kontakt med, sier at gaveforsterkningen er en forutsetning for at de gir. (aftenposten.no 26.11.2020).)

- Knut Olav Åmås om ytringskultur: «Folk må rett og slett skjerpe seg».

(Anm: Knut Olav Åmås, spaltist, direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Publisert: 29.jun.2019 09:00Knut Olav Åmås om ytringskultur: «Folk må rett og slett skjerpe seg». Ytringskulturen i Norge i dag kan bare forbedres nedenfra, ikke ovenfra. Det må gjøres av folk flest, ikke av lover, reguleringer, politi og domstoler. Jeg ser to problemer og to løsninger når jeg komprimerer dagens trøblete ytringsdiskusjoner om tilstanden i uredigerte sosiale medier og kommentarfelter i redigerte medier. «Ytringsfriheten» blir tatt som et slags gissel, og «debatt»-begrepet ofte brukt om ren sjikane og hets. På den ene siden blir ytringsfriheten misbrukt for å forsvare massiv trakassering som skader ytringskulturen. På den andre siden blir den dessverre, som reaksjon, begrenset av stadig nye ekskluderinger av meninger, ytringer og personer noen forakter. (aftenposten.no 29.6.2019).)

- Aldri blir du en av «oss». (- Funksjonshemmede er en ganske skjult minoritet i dette samfunnet, til tross for at de utgjør 17–18 prosent av befolkningen.) (- 1 av 3 rapporterer at de opplever hatefulle ytringer, trakassering og mobbing.)

(Anm: Aldri blir du en av «oss» | Knut Olav Åmås, Spaltist, direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Funksjonshemmede kjenner seg igjen i rasismedebatten og de utallige små påminnelsene om at man er «utenfor». Men landets største minoritet blir ofte glemt. Den globale mobiliseringen mot rasisme fører til sterkere innsats mot trakassering i offentligheten og forskjellsbehandling i arbeids- og samfunnsliv. På et helt annet område skjer det imidlertid absolutt ingenting fra år til år, nemlig funksjonshemmedes stilling som den største minoriteten i det norske samfunn. De blir rett og slett oversett nesten hver gang noen krever innsats for større mangfold og mot diskriminering. Da dreier det seg stort sett om kjønn, legning og etnisitet. (…) Hatefulle ytringer mot 1 av 3 Funksjonshemmede er en ganske skjult minoritet i dette samfunnet, til tross for at de utgjør 17–18 prosent av befolkningen. Også Regjeringens nye ytringsfrihetskommisjons mandat og sammensetning overser de funksjonshemmede, til tross for at 1 av 3 rapporterer at de opplever hatefulle ytringer, trakassering og mobbing. Det er langt flere enn noen andre minoriteter forteller om. (aftenposten.no 19.7.2020).)

- Funksjonshemning.

(Anm: Mennesker som er «funksjonshemmede», i betydningen at noen funksjonsevner er hemmet. Dette kan være både fysiske, psykiske og sosiale funksjonsevner. I dag brukes ofte begrepet nedsatt funksjonsevne, i stedet for å si at et menneske er funksjonshemmet.  Kilde: Store norske leksikon.)

- Fritt Ord delte ut over én million kroner i august - disse fikk støtte. (- Fritt Ord delte ut like i underkant av 1,1 millioner kroner til journalistiske prosjekter i august.) (- Blant annet får mediehuset Minerva 120 000 kroner til sitt prosjekt Sakprosakritikk frå høgresida».)

(Anm: Fritt Ord delte ut over én million kroner i august - disse fikk støtte. Fritt Ord gir stor støtte til flere podkastproduksjoner. Fritt Ord delte ut like i underkant av 1,1 millioner kroner til journalistiske prosjekter i august. Blant annet får mediehuset Minerva 120 000 kroner til sitt prosjekt Sakprosakritikk frå høgresida». Samtidig ble Hilde Sandvik tildelt 100 000 kroner til podkastprosjektet “Norsken, svensken og dansken. Sandvik er ikke den eneste som har fått økonomisk støtte til podkastproduksjon. Det har også Christian Marstrander, Audun Mortensen og duoen Åshild Eliassen og Rigmor Anna Dava. Disse tre prosjektene blir henholdsvis støttet med  100 000, 40 000, og 80 000 kroner. (medier24.no 7.9.2020).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Dårlig år for Fritt Ords investeringer. Stiftelsens investeringer gikk i minus i 2018 etter et dårlig børsår. Men de deler ut like mange penger som før. (- Fritt Ords Pris 2019 gikk til svenske Greta Thunberg.)

(Anm: Dårlig år for Fritt Ords investeringer. Stiftelsens investeringer gikk i minus i 2018 etter et dårlig børsår. Men de deler ut like mange penger som før. – Business as usual, sier direktør Knut Olav Åmås om resultatet for 2018, som endte med 139 millioner kroner i minus. Stiftelsen Fritt Ord delte i fjor ut 91,5 millioner kroner til søknadsprosjekter, til tross for at de ikke tjente en krone. I tillegg brukte de 12,1 millioner på annet ytringsfrihetsarbeid. – Resultatet svinger i takt med børsen. Vi investerer langsiktig og forsiktig. Vi veksler mellom store overskudd og mindre underskudd, sier direktør Knut Olav Åmås, som tiltrådte som direktør for Fritt Ord i 2014. Les også: Fritt Ords Pris 2019 gikk til svenske Greta Thunberg. Hun vil bruke prispengene til søksmål mot Norge. Stiftelsen har som formål å styrke ytringsfrihetens vilkår, og bidrar hvert år med tilskudd til mer enn 1200 prosjekter i Norge og utlandet. Fritt Ord ble grunnlagt av Narvesens Kioskkompani i 1974. Da Narvesen ble solgt i 2002, økte formuen betydelig. (aftenposten.no 12.6.2019).)

- Lærer Simon Malkenes får Fritt Ord-pris på 100.000 kroner. Hedres for å ha avdekket fryktkultur i Osloskolen. — Gjennom aktiv deltakelse i offentligheten fremstår Simon Malkenes som en av de skarpeste og tydeligste stemmene i norsk skole, mener stiftelsen Fritt Ord.

(Anm: Lærer Simon Malkenes får Fritt Ord-pris på 100.000 kroner. Hedres for å ha avdekket fryktkultur i Osloskolen. — Gjennom aktiv deltakelse i offentligheten fremstår Simon Malkenes som en av de skarpeste og tydeligste stemmene i norsk skole, mener stiftelsen Fritt Ord. I vår innledet ledelsen ved Ulsrud videregående skole en personalsak mot Malkenes etter at han ytret seg kritisk i media. (vartoslo.no 14.5.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessen for Malkenes-saken så stor at høring om ytringsfrihet sendes direkte på nett-tv. — Høringer er et virkemiddel vi benytter i særlig omstridte saker, sier MDGs Harald Nissen. Etter at lærer Simon Malkenes ble forsøkt kneblet av ledelsen ved Ulsrud videregående skole, besluttet bystyret å holde en åpen høring om ytringsfrihet. (vartoslo.no 19.5.2018).)

- Fritt Ord drysser nye millioner over norsk journalistikkk. Her er de 48 prosjektene som fikk penger på tampen av fjoråret.

(Anm: Fritt Ord drysser nye millioner over norsk journalistikkk. Her er de 48 prosjektene som fikk penger på tampen av fjoråret. Filter Nyheter, Sagene Avis, Steinkjer-Avisa og Kjetil Østli blant dem som får støtte. Det gjør også mediespaltisten «Doremus Schafer». Stiftelsen Fritt Ord vedtok i fjor å bevilge inntil 25 millioner kroner årlig i fire år til journalistikkprosjekter. Satsningen på totalt 100 millioner fikk den enkle tittelen Norsk journalistikk.  Torsdag publiserte stiftelsen oversikten over hvilke prosjekter som fikk støtte under fjorårets siste søknadsrunde. Den ser slik ut: (…) (medier24.no 4.1.2018).)

(Anm: Prosjektstøtte – Bevilgningslister. Bevilgninger Norsk journalistikk i desember 2017  (frittord.no desember 2017).)

(Anm: Rapport: Ytringsfrihetens grenser - sosiale normer og politisk toleranse (fritt.ord.no 26.1.2016).)

- Å beholde tilliten er en tøff jobb for journalistikken. (- Det er mange som ikke kjenner seg igjen i de sterkt dominerende ­negative vinklingene, for eksempel om helsevesenet.) (- Ja, det er medienes kjerneoppgave å være kritiske og avdekke det som ikke fungerer, men ikke hele tiden og i alle saker.)

(Anm: Å beholde tilliten er en tøff jobb for journalistikken. Knut Olav Åmås Skribent og direktør i Stiftelsen Fritt. (…) Både problemer og løsninger. Hva med selve det bildet som journalistikken tegner av samfunnet? Det er mange som ikke kjenner seg igjen i de sterkt dominerende ­negative vinklingene, for eksempel om helsevesenet. Ja, det er medienes kjerneoppgave å være kritiske og avdekke det som ikke fungerer, men ikke hele tiden og i alle saker. Såkalt «konstruktiv journalistikk», som ennå er relativt ukjent i Norge, kan være et supplement: Hva er ­alternativene for å løse et samfunnsproblem, hva er gjort andre steder, hva vil det koste og hvor lang tid vil det ta? Slike journalistiske tenkemåter kan gi mer dekkende virkelighetsbeskrivelser. (aftenposten.no 25.5.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Fritt Ords Pris til journalistene i Tysfjord-saken. Harald Amdal, Eirik Linaker Berglund, Thor Harald Henriksen og Kenneth Hætta får Fritt Ords Pris 2018 for Tysfjord-saken i 2016.

(Anm: Fritt Ords Pris til journalistene i Tysfjord-saken. Harald Amdal, Eirik Linaker Berglund, Thor Harald Henriksen og Kenneth Hætta får Fritt Ords Pris 2018 for Tysfjord-saken i 2016. Dokumentarreportasjen «Den mørke hemmeligheten» ble publisert i VG juni 2016. Den forteller en flere tiår lang historie om overgrepskultur i Tysfjord i Nordland. «Den mørke hemmeligheten» kan du lese her – Saken er et spesielt godt eksempel på omfattende, undersøkende journalistikk med store samfunnsmessige følger. Den kan være en inspirasjon i en mediesituasjon der norske redaksjoner strever med å prioritere store og krevende prosjekter, sier Stiftelsen Fritt Ords styreleder Grete Brochmann i en pressemelding. (vg.no 4.4.2018).)

- Åmås og Fritt Ord åpner lommeboka enda videre for journalistikken. Nesten dobler støttebeløp til journalistikken. Det er bare et par år siden Fritt Ord opprettet tildelingspotten Kvalitetsjournalistikk i en ny tid.

(Anm: Åmås og Fritt Ord åpner lommeboka enda videre for journalistikken. Nesten dobler støttebeløp til journalistikken. Det er bare et par år siden Fritt Ord opprettet tildelingspotten Kvalitetsjournalistikk i en ny tid. Nå velger stiftelsen å utvide både pengepotten og tildelingsperioden. Til 25 millioner kroner årlig i fire år. (…) Dokumentar: Millioner av velgjørerkroner bidrar til finansiering av journalistikken Direktør Knut Olav Åmås sa i sommer til Journalisten at de har forsøkt å påvirke medier og andre potensielle søkere utenfor Oslo til å søke. Det er en stor andel søknader fra hovedstaden. Selv om det ikke er lagt føringer, forteller styrelederen at det fortsatt er et ønske. (journalisten.no 5.9.2017).)

(Anm: Fritt Ord gir mest journalistikkstøtte til de etablerte. Halvparten av stiftelsens pott til kvalitetsjournalistikk går til tradisjonelle medier. Den viser at Dagbladet, Nettavisen, Ny Tid og Bergens Tidende ble tildelt over halvparten av de rundt 10 millioner kronene som stiftelsen i fjor delte ut til kvalitetsjournalistikk. Stiftelsen har satt av 30 millioner kroner fordelt over tre år som skal støtte journalistikk. (journalisten.no 21.1.2016).)

- Åmås går til Fritt Ord

Åmås går til Fritt Ord
aftenposten.no 30.5.2014
Knut Olav Åmås (46) blir direktør i Fritt Ord og slutter dermed som statssekretær i Kulturdepartementet. Saken vil gå i statsråd neste fredag.

Tidligere kultur- og debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, slutter i stillingen som statssekretær etter åtte måneder som kulturministerens høyre hånd.

- Jeg er veldig glad for å ha fått nesten åtte intense måneders erfaring som statssekretær. Jeg har aldri lært så mye om det norske samfunnet, og fått delta i en avgjørende startfase for et politisk prosjekt som jeg har svært stor tro på, sier Åmås i en pressemelding.(...)

– Widvey er en uhyre dreven og dyktig politiker, som har stor gjennomføringsevne, sier Åmås til NTB.

Mange av de samme kritikerne mener imidlertid at det nettopp har vært Åmås som har tatt en vesentlig del av ansvaret for departementets politiske arbeid de åtte månedene han har vært der.

Tiltrer til høsten
Åmås overtar i Fritt Ord etter Erik Rudeng, som går av med pensjon. Han tiltrer til høsten.

- Stillingen som direktør i Fritt Ord er en av de viktigste og mest spennende i norsk samfunnsliv. Mulighetene er unike til å stimulere den kritiske og kunnskapsbaserte samfunnsdebatten i Norge, sier han om stillingen han nå går til.

- Fritt Ords frie, selvstendige og kritiske posisjon gir helt spesielle muligheter for å være med på å støtte prosjektene som produserer ny kunnskap om det som virkelig former oss. Jeg ser frem til å delta aktivt i samfunnsdebatten og ønsker å være med på å gjøre Fritt Ords virksomhet enda mer slagkraftig og resultatrik, og med enda større vekt på formidling og tilgjengelighet, sier Åmås i en pressemelding fra Fritt Ord.

Styreleder i Fritt Ord, Georg Fr. Rieber-Mohn, sier at han og styret for øvrig er svært fornøyd med at nettopp Åmås etterfølger en så dyktig mann som Erik Rudeng.

- Åmås vil videreføre og utvikle Fritt Ords synlighet og arbeid for å fremme ytringsfriheten og å bidra til en informert og opplysende offentlig debatt, sier Rieber-Mohn.

46-åringen er utdannet filosof og har utgitt en rekke bøker. Åmås har tidligere vært ansatt som forlagsredaktør i Universitetsforlaget og har vært redaktør for tidsskriftet Samtiden. (…)

(Anm: Nesten helt konge. (…) Vi har et strengt etisk regelverk og en kapital på 3,2 milliarder. Kapitalen er blitt mer enn doblet etter at Fritt Ord solgte Narvesen til Reitan-gruppen,  samtidig som vi har delt ut en halvannen milliard. (aftenposten.no 5.8.2015).)

(Anm: Fritt Ord med underskudd på 59 millioner kroner. - Nær sagt samtlige markeder vi er inne i butter, sier Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås. (…) Fra pluss til minus. Stiftelsen forvalter verdier for vel tre milliarder kroner, men fikk et underskudd på 59 millioner kroner i 2015, mot pluss 40 millioner kroner året før. (dn.no 27.7.2016).)

(Anm: Åse Thomassen, Oslo. Skråsikkerhetens etos. Knut Olav Åmås hadde et viktig innspill om skråsikkerheten i den offentlige debatten i Aftenposten 20. desember. Skråsikkerhet brukes for å underbygge argumenter, men mye går tapt uten de nødvendige nyansene. (…) Det er et paradoks at det er lite rom for tvil og refleksjon i politikken i vårt kunnskapssamfunn. Nettopp derfor er det viktig å følge opp med mer rom for tvil, refleksjon og nyanser i norsk politikk. (aftenposten.no 27.12.2015).)

(Anm: «I dette landet har tenkerne i den praktiske politikken aldri hatt noen høy stjerne». EN KAFFE MED: Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås oppfordrer politikere og medier til å våge å vise usikkerhet. (…) - Det er en sterk tendens til at viktige beslutninger blitt tatt andre steder enn i den åpne offentligheten, for eksempel på partikontorene eller helt lukkede fora. Den offentlige sfære lukker seg og blir i verste fall bare et skuespill for profilering, ikke reell, kritisk debatt. (…) I et juleselskap søndag ble jeg irettesatt av en av Norges mest fremtredende politikere i etterkrigstiden, som mente at vi slett ikke kan ha politikere som viser frem tvil i offentligheten. (aftenposten.no 27.12.2015).)

- Kommunal Rapports leverandørdatabase

Fritt Ord-støtte til Kommunal Rapport
kommunal-rapport.no 2.3.2015
Kommunal Rapport er blant de største mottakerne når Fritt Ord i dag offentliggjør at de støtter kvalitetsjournalistikk med over 5 millioner kroner.

Nyhetsredaktør Ole Petter Pedersen, journalist Vegard Venli og prosjektansvarlig Henning Aarset har laget Kommunal Rapports leverandørdatabase. (…)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Språket vårt: Taushetsplikt. (aftenposten.no 19.8.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. (- En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser.)

(Anm: Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser. Til og med humor. Det er spesielt én type humor som kan kobles til ulike personlighetsforstyrrelser, viser en ny studie. De fleste av oss fyrer av en vits for å underholde andre og lette på stemningen. Men ikke alle. En del får utløp for et indre mørke ved hjelp av humor eller bruker det til egen vinning. Det viser en ny studie som har undersøkt hvilken type humor som kan kobles til personer som tilhører det som kalles «den mørke triaden». Den mørke triaden er en sammenkobling av de tre personlighetstrekkene psykopati, narsissisme og machiavellisme (en kynisk og manipulerende holdning). Den italienske studien er nylig publisert i tidsskriftet Personality and Individual Differences. (vg.no 14.9.2022).)

(Anm: Humor and the dark triad: Relationships among narcissism, Machiavellianism, psychopathy and comic styles. Personality and Individual Differences 2022;197 (October 2022, 111766).)

(Anm: Ny studie: Psykopater har ofte denne typen humor. En psykopat bruker ulike midler for å manipulere sine omgivelser. Til og med humor. Det er spesielt én type humor som kan kobles til ulike personlighetsforstyrrelser, viser en ny studie. De fleste av oss fyrer av en vits for å underholde andre og lette på stemningen. Men ikke alle. En del får utløp for et indre mørke ved hjelp av humor eller bruker det til egen vinning. Det viser en ny studie som har undersøkt hvilken type humor som kan kobles til personer som tilhører det som kalles «den mørke triaden». Den mørke triaden er en sammenkobling av de tre personlighetstrekkene psykopati, narsissisme og machiavellisme (en kynisk og manipulerende holdning). Den italienske studien er nylig publisert i tidsskriftet Personality and Individual Differences. (vg.no 14.9.2022).)

(Anm: Humor and the dark triad: Relationships among narcissism, Machiavellianism, psychopathy and comic styles. Personality and Individual Differences 2022;197 (October 2022, 111766).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.^1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis.

(Anm: Leder.  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.^1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (BMJ 1991;303:798-9).)

- Muligheten for å etterprøve (kontrollere) kliniske forsøksbevis ved bruk av virkelighetsdata. (- I denne tverrsnittstudien av 220 kliniske studier publisert i tidsskrifter med stor innflytelse (high-impact) i 2017 kunne bare 15 % muligens reproduseres ved bruk av tilgjengelige datakilder fra virkeligheten.)

(Anm: Feasibility of Using Real-World Data to Replicate Clinical Trial Evidence. Question What percentage of clinical trials published in high-impact journals in 2017 generated evidence that could feasibly be replicated using observational methods and data sources? Findings In this cross-sectional study of 220 clinical trials published in high-impact journals in 2017, only 15% could feasibly be replicated using currently available real-world data sources. Meaning This study suggests that, although the increasing use of real-world evidence in medical research presents opportunities to supplement or even replace some clinical trials, observational methods are not likely to obviate the need for traditional clinical trials. (…) Conclusions and Relevance This study found that only 15% of the US-based clinical trials published in high-impact journals in 2017 could be feasibly replicated through analysis of administrative claims or EHR data. This finding suggests the potential for real-world evidence to complement clinical trials, both by examining the concordance between randomized experiments and observational studies and by comparing the generalizability of the trial population with the real-world population of interest. JAMA Netw Open. 2019;2(10):e1912869.)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: - Halvparten av kommunene handler med firmaer hvor egne politikerne eier aksjer eller sitter i styret (- På begge sider av bordet) 900 millioner kroner til folkevalgtes selskap (kommunal-rapport.no 22.5.2014).)

- Kulturlivets rike onkel

Fritt Ord tapt 200 mill
kampanje.no 20.11.2008
Finanskrisen har ført til et tap på over 200 millioner kroner for Stiftelsen Fritt Ord.

Det er Finansavisen som i dag skriver at Stiftelsen Fritt Ord må notere et samlet tap på rundt 213 millioner kroner i aksjemarkedet. Finansavisen har tatt for seg porteføljen til Fritt Ord og regnet ut endringen i markedsverdien i kroner og ører. Og flere av aksjeinvesteringene skal være høyrisikable investeringer, ifølge Finansavisen.

Fritt Ord delte ut til sammen 93 millioner kroner i 2007 til formål som styrker og verner ytringsfriheten.

Direktør Erik Rudeng i Fritt Ord mener derimot at tapene ikke er i denne størrelsesorden.

- Hensyntatt renteinntekter er netto tap på samlet obligasjonsportefølje neppe over 40-50 millioner hittil i år, sier Rudeng til Finansavisen. (...)

Fritt ord i pengeknipe
ukeavisenledelse.no 20.11.2008
Stiftelsen Fritt Ord er i ferd med å miste forvaltningskapital høyrisikable investeringer.

Finanskrisen rammer Fritt Ord hardt. Stiftelsen har tapt mye av den kapitalen den forvalter, noe som kan gå utover de årlige legatene den deler ut. I 2007 delte Fritt Ord ut til sammen 93 millioner kroner til formål som styrker og verner ytringsfriheten.

I følge Finansavisen har Fritt Ord investert mye i høyrenteobligasjoner, det vil si obligasjoner med høy risiko. (...)

Kulturlivets rike onkel
aftenposten.no 12.3.2006
Institusjonen Fritt Ord har økt formuen fra 42 millioner til 2,3 milliarder på ti år. Fritt Ord nærmer seg Nobelfondet i størrelse.

Direktør Erik Rudeng og Fritt Ord delte i fjor ut til sammen 70 millioner kroner til 440 kulturprosjekter.

Scenen er et vanlig halvslitt blassblått klasserom i Oslo og tidspunktet er forrige onsdag formiddag. Noen stoler er stilt opp rundt en skjerm i et hjørne. En håndfull journalister og noen fotografer har innfunnet seg. Fritt Ord har innkalt til pressekonferanse. Men hvorfor her - i gamle Oslo Lærerskole? lurer journalistene på. Og hvorfor stiller styreleder Francis Sejersted og direktør Erik Rudeng med medbragt arkitekt på laget?

Francis Sejersted kremter og tar ordet. Den tidligere professoren, leder av Nobelkomiteen, Ytringsfrihetskomiteen med mer, trenger ikke mikrofon i den lille forsamlingen.

- Dette er vårt største og dristigste prosjekt hittil, sier Sejersted blant annet, og overlater ordet til Rudeng som presenterer prosjektet: Et nytt litteraturhus midt i Oslo, et stort og nyinnredet hus med en masse utadrettede aktiviteter. 100 millioner, minst, skal Fritt Ord bruke på dette, snakker blant annet Rudeng om, og så kommer programerklæringen for stiftelsen han har vært daglig leder for siden 2001. (...)

Riper i den frie lakken?
- Norsk biografisk leksikon er et makkverk som dessverre blir stående i over 50 år. Det var kritikeren Espen Søbyes dom i tidsskriftet Samtiden. "Makkverket" ble støttet med 29 millioner av Fritt Ord, en støtte Søbye antyder ble gitt for å støtte Kunnskapsforlaget, som eies av forlagskjempene Aschehoug og Gyldendal. Fra før hadde jo også Fritt Ord også støttet Kunnskapsforlagets Store Norske Leksikon med ti millioner. Rudeng har gitt ut to av sine bøker på Aschehoug, og satt både i styret i Aschehoug og i Fritt Ord da støtten til Store Norske ble vedtatt og måtte ta kritikk for det, selv om han ikke deltok i saksbehandlingen. Rudeng trakk seg fra Aschehoug-styret etter dette og betegner saken som en stor belastning.

Da Fritt Ord gikk inn med millionstøtte over flere år for å redde Morgenbladet, ble det også protester, blant annet fra konkurrenten Klassekampen. Fritt Ord har også gjort en større investering på 90 millioner i A-pressen, en av de store norske kommersielle medieaktørene.

- Våre medieengasjementer er alle sprunget ut av situasjoner hvor vi uttrykkelig ble bedt om å gå inn. For eksempel når det gjelder Morgenbladet, ba styret oss innstendig om å redde avisen. Når det gjelder A-pressen, bidro vi til å stabilisere eiersituasjonen for en rekke lokalaviser. Dessuten mente vi at det på sikt kunne være en god investering, sier Erik Rudeng.

- Bedre enn sponsing.
Stiftelser har ingen stor tradisjon i annerledeslandet Norge. Sverige har en rekke store stiftelser som Nobelstiftelsen og Wallenbergstiftelsen, og Danmark har for eksempel Carlsbergfondet. I Fritt Ord ser de på seg selv som foregangsfolk og håper andre vil komme etter. Rudeng og Sejersted var aktive pådrivere da Norge fikk ny lov om stiftelser i 2001. Loven førte til opprettelsen av Lotteri- og stiftelsestilsynet i Førde som trådte i funksjon i fjor. De var også aktivt med på å få i gang Stiftelsesforeningen, som blant annet vil få frem offentlig statistikk. Det finnes for eksempel ikke en samlet oversikt over norske stiftelser og deres aktiviteter.

Kommer snart størrelser som Røkke, Hagen eller Fredriksen på banen med et nytt stort fond? Det håper i hvert fall parhestene Rudeng og Sejersted.

- I vår tid med så mye private penger er stiftelser bedre enn sponsing. Støtten blir institusjonalisert på en bedre måte. Kulturstøtte i Norge kan sammenlignes med det gamle Sovjet. Det er bare staten som støtter, sier Francis Sejersted. (...)

- Knut Olav Åmås: - Karikaturen er under sterkt press

Knut Olav Åmås: - Karikaturen er under sterkt press
aftenposten.no 7.6.2016
Fritt Ords stiftelse tildelte Knarvik bokstøtte i fjor. Det skjedde etter at hans bok In His Name ble destruert og aldri utgitt i Norge. Stiftelsen kjenner ikke til hva den endelige boken vil inneholde.

- Hva var begrunnelsen for å støtte Knarviks bokprosjekt?

- Karikaturen som sjanger har kommet til å stå helt sentralt i siste ti-elleve års ytringsdebatter, sist med terroren mot ytringsfrihetsmøtet i København i fjor og terrorangrepet mot Charlie Hebdo-redaksjonen. Samtidig er karikaturen som utøvende praksis under sterkt press, og vi vil gjerne se Knarviks bokprosjekt realisert, som maktkritisk prosjekt. Men vi vet ikke hvordan boken blir og hvilke karikaturer som skal inngå der, skriver Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås som svar på Aftenpostens spørsmål.

- «Fritt Ord en aktiv strateg i et felt som koker av dilemmaer», skriver Lena Lindgren. Er dere en slik aktiv strateg, og hva går strategien deres ut på?

- Selvsagt er Stiftelsen Fritt Ord en aktør, vi støtter 1200 prosjekter hvert år og tar i tillegg våre egne initiativer. Det er alle disse bevilgningene og beslutningene som tilsammen utgjør stiftelsens viktigste strategiske rolle. I tillegg opptrer styremedlemmer og jeg i offentligheten som enkeltpersoner, med analyser og perspektiver.

- Det skulle bare mangle at ikke enkelte beslutninger og tildelinger fra Norges eneste ytringsfrihetsstiftelse vekker uenighet. Men vi ønsker ikke å være synser eller overdommer - en stiftelse som Fritt Ord er en arena, en tilrettelegger og infrastruktur for ideer.

Åmås fortsetter:

- Jeg kjenner ingen i Fritt Ord som abonnerer på den såkalte trykkokerteorien eller det enkle standpunktet at «troll sprekker i solen». Det gjør ikke jeg heller. Det finnes definitivt en viktig renselseseffekt av offentlig debatt, men ikke alltid, sier han.

- Det finnes imidlertid ikke mer rasjonelle og konstruktive alternativer til å føre flest mulig debatter, også de svært ubehagelige, i det åpne rom. Men det er selvsagt også risikabelt, det kan ha negative bivirkninger og kostnader. Både hatprat og en rekke andre negative ytringer opptar oss mye, og vi bruker store ressurser på dem. Både jeg og resten av Fritt Ord lever i denne spenningen hver dag. (…)

- Jeg vil avsløre latterlige menneskers makt

- Jeg vil avsløre latterlige menneskers makt
aftenposten.no 6.6.2016
Den omstridte karikaturtegneren Thomas Knarvik gir ut ny bok i høst, med støtte fra Fritt Ord. – Folk vil bli sjokkert når de ser løgnene avslørt, sier han. – Vi må ta til motmæle, sier hans kritikere.

De siste ukene har tegningene til Thomas Knarvik satt fyr på den norske offentligheten. Fra en relativt stillferdig tilværelse på Facebook, er tegneren blitt ytringsfrihetsdebattens dreiepunkt.

Han tegnet den svenske politikeren Ali Esbati som ape og karikerte Trond Giske, Haddy N’jie og deres barn på enda grovere vis. Han har møtt anklager om rasisme fra en rekke samfunnsdebattanter, men også fått betydelig støtte fra flere norske tegnere og ikke minst fra Kjetil Rolness. (…)

- Harald Eia får Fritt Ords Honnør-pris

Harald Eia får Fritt Ords Honnør-pris
tv2nyhetene.no 8.12.2010
Får pris for det omstridte forskningsprogrammet Hjernevask.

Fritt Ords styre skriver i sin begrunnelse at Harald Eia tildeles Fritt Ords Honnør for gjennom programmet Hjernevask å ha utløst en av de heftigste debattene om forskning i nyere tid. Programmet dreide seg i hovedsak om biologi og samfunn og tok opp kontroversielle spørsmål om blant annet kjønn, sex og rase.

- Selv om det har kommet kritikk mot Eias journalistiske metoder, skapte serien økt interesse for sammenhengen mellom arv og miljø, og bidro til fagkritikk og en fornyet dialog mellom ulike fagtradisjoner, heter det i begrunnelsen.

Heder til flere
Også professor Dag Olav Hessen tildeles Fritt Ords Honnør.

Hessen tildeles prisen «for at han på engasjerende vis har formidlet vitenskapelig innsikt og deltatt i offentlig debatt med velfunderte faglige innspill.»

Forskningsprogram
Forskningsjournalisten Bjørn Roar Vassnes som var med å starte TV-programmet Schrödingers katt på NRK, tildeles Fritt Ords Honnør for sitt allsidige, kritiske og selvstendige bidrag til naturvitenskapelig formidling og debatt. (...) (©NTB)

(Anm: Fritt Ords Pris til Robert Mood. Generalløytnant Robert Mood (57) får Stiftelsen Fritt Ords Pris 2016 for å ha vist stort ytringsmot i kritiske debatter om Forsvarets rolle i samfunnet. (…) «Robert Moods mange og debattvekkende bidrag er særlig viktige fordi vi lever i en tid da ytringsmulighetene for ansatte i flere deler av offentlig sektor er under betydelig press. Samtidig ser vi at mediene og allmennheten i mange tilfeller har problemer med å få innsyn», heter det i en pressemelding. (aftenposten.no 14.3.2016).)

(Anm: Robert Moods deltakelse i den politiske debatten har vært problematisk | Kristin Clemet leder i tankesmien Civita. Det er noe som skurrer når Robert Mood mottar Fritt Ords Pris. (…) Også Fritt Ords styre viser til at "ytringsfriheten for ansatte i flere deler av offentlig sektor er under betydelig press" - som om det ikke spiller noen rolle hva slags ansatte det er snakk om. Men det spiller en rolle. (aftenposten.no 15.3.2016).)

(Anm: Clemet, Mood og ytringsfriheten. Øystein Steiro sr. sikkerhetspolitisk rådgiver. Kristin Clemet hevder i Aftenposten 19. mars at generalløytnant Robert Mood ikke burde fått Fritt Ord prisen fordi «En embetsmann forventes å opptre politisk nøytralt og faglig uavhengig overfor dem som er demokratisk valgt til å styre landet». Det har hun rett i – i en ideell verden. (aftenposten.no 22.3.2016).)

(Anm: Fritt Ords pris til Robert Mood: De norske forvaltningsverdiene | Kristin Clemet. Forvaltningen skal følge loven, være faglig uavhengig, politisk nøytral, politisk styrbar og effektiv. Øystein Steiro sr. har ikke forstått hva som er mitt viktigste anliggende i forbindelse med tildelingen av Fritt Ords Pris til generalløytnant Robert Mood (Aftenposten 23. mars). (aftenposten.no 28.3.2016).)

(Anm: Øystein Steiro sr. sikkerhetspolitisk rådgiver. Politiseringen av forvaltningen. (…) Poenget er jo at dersom forholdet mellom politisk ledelse og embetsverk ble forvaltet som forutsatt, ville det ikke være be-hov for slike som Mood og andre til å si ifra. Har Clemet tenkt igjennom konsekvensene og hva slags styringsform vi ville få, dersom vi også skulle tette igjen den demokratiske sikkerhetsventilen det representerer at offentlig ansatte med ryggrad kan si ifra når den politiske oversty-ringen av embetsverk går over streken og forvaltningen blir brukt som politisk sekretariat? (aftenposten.no 31.3.2016).)

(Anm: Generalløytnant på slakk line. Noen mener han som offiser og embetsmann tøyer strikken for langt. Nå får Robert Mood pris for sitt ytringsmot. (…) Mood Fritt Ords pris for sitt ytringsmot, noe som har falt enkelte tungt for brystet. «Det er noe som skurrer», skrev Civita-leder Kristin Clemet og mente generalløytnanten har tøyd strikken for langt i sin rolle som faglig uavhengig og politisk nøytral embetsmann. Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) gikk så langt som å si at Mood misbruker sin innflytelse. (nettavisen.no 16.4.2016).)

- Kristin Clemet får Fritt Ords Honnør. (- Kristin Clemet får Fritt Ords Honnør for sin innsats for en kunnskapsbasert og saklig offentlig debatt, og for å ha gjort tankesmier til en viktig del av denne.)

Kristin Clemet får Fritt Ords Honnør
nettavisen.no 19.4.2017
Kristin Clemet får Fritt Ords Honnør for sin innsats for en kunnskapsbasert og saklig offentlig debatt, og for å ha gjort tankesmier til en viktig del av denne.

– Gjennom den liberalkonservative tankesmia Civita har hun løftet fram nye problemstillinger, trukket nye og unge stemmer inn i samfunnsdebatten, og vitalisert ideologisk og politisk diskusjon både i og utenfor partiene, skriver stiftelsen Fritt Ord i begrunnelsen for tildelingen.

Clemet har vært daglig leder i tankesmia Civita siden 2006. Hun er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen, og har hatt en rekke politiske verv og posisjoner.

Hun har blant annet vært statsråd i to regjeringer, og var arbeids- og administrasjonsminister i Syse-regjeringen fra 1989 til 1990. Fra 2001 til 2005 var hun utdannings- og forskningsminister i Bondevik-regjeringen.

Clemet var dessuten viseadministrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon fra 1998 til 2001. (…)

- Fjordman får penger fra Fritt Ord

Fjordman får penger fra Fritt Ord
aftenposten.no 14.6.2013
Peder Are Nøstvold Jensen, bedre kjent som bloggeren Fjordman, får økonomisk støtte fra Fritt Ord for å skrive bok om Breivik-saken.

Jensen skriver dette selv på sin Twitter-konto. Stiftelsen Fritt Ord bekrefter tildelingen, melder NRK. Støtten er på 75.000 kroner. Tittelen på boka er «Witness to Madness».

Jensen skriver på Twitter at boka skal være ferdigskrevet i sommer og komme ut mot slutten av året.

- Jeg ønsker blant annet å se litt mer kritisk på hvordan massemediene og de akademiske miljøene reagerte på Breivik-saken, skriver han.

Peder Are Nøstvold Jensen ble kjent da Anders Behring Breivik refererte til ham som en viktig inspirasjonskilde.

- Dette var en vanskelig sak, med hensyn både for og imot. Etter grundig overveielse kom vi til dette resultatet. Vi har fått lest viktige kapitler til bokprosjektet til Jensen, og i de kapitlene var det ikke noe ekstraordinære eller veldig ekstremistiske ytringer som var støtende, sier styreleder Georg Fredrik Rieber-Mohn i Fritt Ord til NRK. (©NTB)

(Anm: Får Fritt Ord-penger til å «ferske» slurvete journalistikk. Fritt Ord-sjef Knut Olav Åmås håper verktøyet vil skjerpe kildebruken i mediene. Får støtte fra Fritt Ord: Sindre Seppola og Gaute Kokkvoll har utviklet et nytt verktøy som skal avsløre dårlig kildebruk. Nå har de fått støtte fra Fritt Ord. (kampanje.no 26.11.2015).)

(Anm: Bjørn Olav Jahr får Fritt Ord-støtte til ny bok om Baneheia-drapene. Se hvem andre som fikk penger i desember. Mens Lars Backe Madsen skal skrive bok om utviklingen i norsk langrenn de siste 28 årene. (medier24.com 4.1.2017).)

(Anm: Snoen får 50.000 kroner fra Fritt Ord. Jan Arild Snoen vil begå mer mediekritikk nå da Fritt Ord har gitt ham ekstra midler. Skal bruke pengene på mediekritikk (journalisten.no 22.2.2017).)

Diverse artikler

Per Fugelli får Fritt Ords pris
aftenposten.no 21.2.2013
Per Fugelli hedres for sin åpenhet rundt kreftsykdom og død.

Fugelli har «gitt en stemme til de kreftsyke», er juryens begrunnelse for tildelingen.

Sosialmedisineren og professoren Per Fugelli er tildelt Fritt ord-prisen for 2013.

Han har med bakgrunn i egne erfaringer og sykdom – han fikk en kreftdiagnose i 2009 – bidratt til å åpne opp diskusjonen om hva det vil si å være alvorlig syk. Juryen har lagt vekt på at han med klokskap og raushet har rettet oppmerksomheten mot vår frykt for å snakke om døden og fortrengningen av den, skriver Fritt Ord i en pressemelding.

Som Fugelli selv uttrykker det: vårt samfunn har i dag behov for å «hente døden frem fra fengselet for de forbudte ord». Om dette har han blant annet skrevet boken Døden skal vi danse? (2010), et kjærkomment bidrag til åpenhet om døden i livet. (...)

Fritt Ords Honnør til Nina Johnsrud
vg.no 8.11.2012
FØLER SEG TRUET: Krimjournalist Nina Johnsrud føler seg truet av ekstremist-talsmann Arslan Maroof Ubaydullah. Her er hun med hunden Drops.

Stiftelsen Fritt Ord har besluttet å tildele Fritt Ords Honnør til journalist Nina Johnsrud for modig journalistikk.

Oslo-politiet har siktet Arslan Maroof Ubaydullah Hussain for trusler mot Dagsavisen-journalisten.

Det politiet mener er en trussel kom etter at hun intervjuet ham i forbindelse med en sak om at norske islamister tar jegerprøven. På kurset skal deltakerne ha kommet med trusler mot jøder. (...)

Stiftelser tjener milliarder på børsen
aftenposten.no 4.7.2011
Norske gavestiftelser er større enn noen gang - Europeiske stiftelser sliter etter finanskrisen

De store, nasjonale gavestiftelsene økte sine verdier med milliardbeløp i fjor. Samlet delte de ut gaver på over 400 millioner kroner.– De er blitt en viktig maktfaktor,
mener økonomiprofessor Jan Grund.

De tre store, allmennyttige stiftelsene med nasjonalt nedslagsfelt økte alle sine verdier betydelig i fjor. Størst volumøkning hadde Gjensidigestiftelsen. Dette erNorges største stiftelse,som ble omdannet til finansstiftelse i forkant av at Gjensidige Forsikring ble børsnotert i desember 2010. Nedsalget av 38 prosent av aksjene ga stiftelsen ti milliarder kroner i økte verdier. (...)

Alle økte. Foruten et slikt enkeltstående aksjesalg som Gjensidigestiftelsen gjennomførte i fjor, får de store stiftelsene tilført betydelige verdier blant annet gjennom avkastning på sine investeringer:

• Gjensidigestiftelsen fikk 1,5 mrd. i utbyttebetaling. Nettoinntektene passerte tilsammen 5 mrd. kroner, med den realiserte gevinsten fra aksjesalget.
• Sparebankstiftelsen DnB Nor tjente i overkant av 1 milliard kroner i 2010.
• Fritt Ord tjente 415,2 millioner kroner i 2010 (...)

Solgte sportsbutikk. Fritt Ord-resultatet innebærer en avkastning på 16,7 prosent. – Vi er naturligvis veldig godt fornøyd med dette resultatet, og håper det vil kommevåre mange søkere til gode. Vi hadde en mindre aksjepost i sportskjeden XXL, og salget av denne slo veldig sterkt ut, sier direktør Erik Rudeng i Stiftelsen Fritt Ord. (...)

Fritt Ord-skifte
aftenposten.no 28.6.2011
En beskjeden avisnotis kan fortelle at etter 11 år som styreleder i Institusjonen Fritt Ord har Francis Sejersted nå overlatt dette vervet til Georg Fredrik Rieber- Mohn. Så stillferdig foregår altså skiftet i en av de viktigste og mektigste institusjonene i norsk kultur- og samfunnsliv.

I løpet av disse elleve årene er det behandlet rundt 12 000 søknader om økonomisk støtte til bøker, seminarer, prosjekter, osv. – 35 prosent av disse er helt eller delvis innvilget. Litteraturhuset i Oslo er etablert med stor suksess. Dessuten står Fritt Ord-prisen sterkere enn noen gang, ikke minst takket være kontroversielle tildelinger som har inspirert til krass debatt.

Francis Sejersted har vært viktig for alt dette. Det er vanskelig å tenke seg andre som kunne ha vært bedre egnet til å lede Fritt Ord-styret i en fase der retningen måtte pekes ut da institusjonen fikk økt økonomisk handlefrihet etter at Fritt Ord solgte seg ut av Narvesen-konsernet.

Fritt Ord er en mektig institusjon. Derfor må den også vurderes med et kritisk blikk. Men institusjonen har maktet å forvalte sin egen makt slik at den ikke fremstår som ensporet. Snarere er makten brukt til å støtte et stort antall prosjekter der mange av dem trekker i forskjellig retning.

Slik stimulerer Fritt Ord-makten mange sider av den offentlige samtalen her i landet. Det er en form for maktutøvelse den nybakte styreleder, Georg Fredrik Rieber-Mohn, bør ha gode forutsetninger til å forstå betydningen av å videreføre. (...)

Fritt Ords pressepriser til seks journalister og medier
vg.no 1.3.2011
Fire journalister, en avis og en nyhetsportal er vinnerne av stiftelsen Fritt Ords og ZEIT-Stiftungs pressepriser for 2011.

Journalistene som får prisene er Natalja Ivanisjina, Zamin Haji, Maryna Koktystsj og Natalja Ligatsjova fra henholdsvis Russland, Aserbajdsjan, Hviterussland og Ukraina.

Ukeavisen Tsjernovik i Russland og nettportalen A1+ i Armenia får medieprisene.

Prisene har som mål å styrke journalistenes og medienes uavhengige rolle, til tross for represalier og økonomiske vanskeligheter, og prisvinnernes vilje til ikke å la seg skremme av sensur og til å motstå selvsensur.

Prisbeløpene er på til sammen 70.000 euro og blir delt ut i Det Norske Nobelinstitutt 15. juni. (...)

Vil ikke slippe inn sakprosa- forfatterne
aftenposten.no 27.1.2011
Forfatterforeningen kommer trolig aldri til å slippe inn sakprosaforfatterne. Politikerne lover å se på sakprosaforfatternes kår.

To av Norges fremste sakprosaforfattere skrev i Aftenposten i går om de litterære murene. Den norske Forfatterforening slipper ikke inn de som skriver sakprosa, skrev Ivo de Figueiredo og Morten Strøksnes. Dette blir urettferdig blant annet fordi de skjønnlitterære forfatterne nesten på alle områder får mer offentlig støtte og bedre betalt.

Sakprosaforfatterne er organisert i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) som har 5300 medlemmer. De skjønnlitterære er organisert i Den norske Forfatterforening (DnF) med 560 medlemmer.

Nestleder i Forfatterforeningen Sigmund Løvåsen oppfordrer de to forfatterne til å holde seg til sin egen forening.

– Vi avviser søknaden på prinsipielt grunnlag. Det har vært praksis de siste 30 årene at Forfatterforeningen er en skjønnlitterær forening. Jeg regner med at det vil være slik i fremtiden også.

– Er det for mange dårlige sakprosaforfattere?

– Nei, det har ingenting med det å gjøre. Søknadene blir ikke avvist fordi forfatterne mangler litterær verdi, men på grunn av sjanger. (...)

Rike onkler
VIDAR KVALSHAUG, litteraturanmelder
aftenposten.no 27.1.2011
FØLG PENGENE. Sakprosaforfattere har det kanskje ikke så ille likevel, hvis man følger pengene. IVO DE FIGUEIREDO og Morten Strøksnes har søkt om medlemskap i Den norske Forfatterforening (DnF) og fått avslag. I kronikken i Aftenposten i går bruker de skjønnlitteraturens statlige stipendordninger som en viktig grunn til å søke dobbeltmedlemskap. De Figueiredo og Strøksnes unnlater glatt å nevne egen forening og stiftelsen Fritt Ord, som kun finansierer
slike som dem selv, ikke de skjønnlitterære forfatterne. (...)

Litterære murer
IVO DE FIGUEIREDO og MORTEN STØRKSNES
aftenposten.no 25.1.2011
SAKPROSA. Hvorfor vil ikke Den norske Forfatterforening kjempe for norsk
litteratur? (...)

Uekte forfattere?
Vi skriver bøker på heltid, og vi skriver for den allmenne litterære offentligheten. Vi bruker språket som redskap for å forstå oss selv og verden rundt oss. Vi tror at språk kan skape erkjennelser, i siste instans virkelighet, og vi benytter oss langt på vei av den samme litterære verktøykassen som romanforfatteren.

Men - vi skriver ikke fiksjon. Og siden vi ikke dikter opp handlingen nektes vi rettigheter og muligheter som enhver skjønnlitterær forfatter kan ta for gitt: (...)

Milliondryss til bloggere
aftenposten.no 6.10.2010
16 blogger får 2,5 millioner kroner i støtte fra Fritt Ord. Morten Øverbye og Jan Thoresen skal starte nyskapende nyhetsblogg.

For første gang deler institusjonen Fritt Ord ut prosjektmidler til en rekke frittstående blogger. Målet er å øke meningsbrytningen i Norge.

–Vi skal bli verdens beste og mest nyskapende bloggarena rundt aktuelle nyheter, lyder det fra Morten Øverbye. Eks-nyhetsredaktøren i Dagbladet har sammen med Jan Thoresen fått 500.000 kroner til prosjektet Nyhetsblogg.

De to er tidligere Dagblad-kolleger. Mens Øverbye sluttet i avisen i august, er Thoresen nå redaktør for Hjemmet Mortensen-nettsiden klikk.no. For ham blir nyhetsbloggen et sideprosjekt. (...)

Bystyrepolitiker og offentlighetsaktivist Ivar Johansen (Sv.) får 150.000 kroner til sin eksisterende blogg www.ivarjohansen.no. (...)

Satiresiden 5080.no er en annen av de store vinnerne i kampen om bloggmidler fra Fritt Ord. Bakmennene Markus Gaupås Johansen og Sturle Vik Pedersen, som er faste manusforfattere for Hallo i uken, får 230.000 kroner til videreutvikling. (...)

Gir millioner i bloggstøtte
journalisten.no 5.10.2010
Fritt Ord har delt ut 2,5 millioner til 16 mottakere. To tidligere Dagblad-medarbeidere blant vinnerne.

Spekteret av innhold i de 16 bloggene som har mottatt penger er bredt, og blant disse er det også noen kjente navn i Presse-Norge.

Dagbladets tidligere nyhetsredaktør Morten Øverbye og Hjemmet Mortensens Jan Thoresen har mottatt mest. De får 500.000 kroner i støtte for å etablere en nyhetsblogg fra nyttår. Bloggen skal ifølge søknaden gi ressurspersoner i nyhetsbildet en plattform til ubeskåret ytring på bloggens forside. Svenske Newsmill er trolig blant forbildene. (...)

Fritt Ord gir 2,5 millioner til blogger
voxpublica.no 15.6.2010
Øremerket støtte til personlige og mer journalistisk orienterte blogger skal styrke meningsdannelsen.

I debatten om framtiden for pressestøtten høres ofte ønsker om at noe av støtten må tilfalle nettbaserte medier, eller i hvert fall være såkalt plattformnøytral (ikke bare gå til papiraviser). Foreløpig er det ikke kommet fram mange konkrete ideer til hvordan støtte til nettmedier skulle utformes, men nå tar Fritt Ord initiativet. Stiftelsen har satt av 2,5 millioner kroner som skal deles ut i år, opplyser direktør Erik Rudeng. Midlene utlyses i løpet av juni.

Kriteriene er ikke helt ferdig formulert, men internt har man brukt betegnelsen “bloggstøtte” på initiativet.

— Vi vil først og fremst legge vekt på personlige bloggsider, men også journalistiske prosjekter, sier Rudeng. (...)

Kulturminister i fritt fall
morgenbladet.no 19.3.2010
(...) Kulturminister Anniken Huitfeldt begynte på sin egen avskjedssøknad i NRK Radio torsdag 11. mars. Første setning lød slik: «Det er i hvert fall ikke statens ansvar å overta ansvaret for et prosjekt som ikke lønner seg kommersielt.»

Vi hørte henne si det samme til Morgenbladet, rett før avisen gikk i trykken: «Det er ikke aktuelt for staten å overta ansvaret for Store Norske Leksikon. Det er andre, viktigere ting å støtte, enn noe verken annonsører eller brukere har vist interesse for.» (...)

Det hører med til historien at Fritt Ord og Sparebankstiftelsen nå har gått inn med to millioner kroner for å sikre driften og etablere en stiftelse for videre drift av nettleksikonet. Det gjenstår å se om staten tar til vettet og blir med på laget. Fortsettelse følger. (...)

Fritt fall for Fritt Ord
na24.no 21.9.2009
Fikk årsresultat på minus 284 millioner kroner.

På tross av gevinst ved salg av aksjene i Dagsavisen endte finansresultatet på minus 120 millioner kroner. Bevilgninger og andre kostnader på 164 millioner dro årsresultatet ned til minus 284 millioner, skriver Dagens Næringsliv.

Fritt Ord-leder Erik Rudeng sier til avisen at andre er verre rammet av finanskrisen enn Fritt Ord.

– Den har herjet vesentlig mindre med våre penger enn andres. Det må oppfattes som et uttrykk for styrke at vi har vedtatt og kostnadsført bidrag til Litteraturhuset fram til 2014, sier Rudeng til DN.

Fritt Ord har nærmere 600 millioner kroner i bankinnskudd. (...)

Intoleranse skal ikke hedres
Sara Azmeh Rasmussen - Frilansskribent og foredragsholder
aftenposten.no 29.4.2009
Grunn til bekymring når Fritt Ord belønner en representant for intoleranse, skriver Sara Azmeh Rasmussen.

Sjokk og sorg. I dag samles styret i Fritt Ord for å behandle søknader om støtte til ulike prosjekter. Det samme styret som har plukket ut årets vinner av sin prestisjefylte pris blant Norges mange hyppige brukere av ytringsretten, vil nå behandle min søknad om bokstipend. (...)

Jeg har fortsatt stor respekt for Fritt Ord, som har bidratt til å realisere mange drømmer og viktige prosjekter og beriket kulturlivet og samfunnsdebatten. Derfor har jeg kommet frem til at jeg ikke vil trekke tilbake min søknad eller takke nei til et eventuelt stipend. Det vil i så fall signalisere at pengene til Fritt Ord er blitt tilskitnet og ikke lenger kan brukes til gode formål. I tillegg synes jeg at reaksjonen fra homobevegelsen begynner å bli overspent og kontraproduktiv. (...)

Skriften på veggen
Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 28.4.2009
Det finnes nok av miljøer i Norge der homofili ennå er et ytterst betent tema – også utenom religionene. Men mange konflikter er blitt underspilt de siste årene. (...)

Vil levere tilbake pris
nrk.no 24.4.2009
Kim Friele er sterkt provosert over at filosof og forfatter Nina Karin Monsen ble tildelt samme pris tidligere i år. (...)

Etablerer gravefond
na24.no 23.2.2009
Europeisk fond for gravende journalistikk får startkapital fra Fritt Ord.

Erik Rudeng og Fritt Ord gir 50.000 euro i startkapital til nytt europeisk fond for gravende journalistikk. (...)

Fondet, European Fund for Investigative Journalism. har kommet i gang gjennom et samarbeid mellom en rekke europeiske gravejournalistorganisasjoner og Pascal Decroos fond i Belgia. Målet er å reise et beløp på minst én million euro i løpet av 2010. (...)

- Føler meg krenket
aftenposten.no 24.4.2009
–Noen vil meg ondt, sier forfatter og filosof Nina Karin Monsen (66) etter at det ble kjent at homoaktivist og forfatter Kim Friele leverer tilbake sin egen Fritt Ord-pris etter at Monsen ble valgt som prisvinner i år. (...)

Fosse og Gilbert får Fritt Ords Honnør
mediekritikk.no 10.2.2009
Legene Erik Fosse og Mads Gilbert får prisen Fritt Ords Honnør for sin formidling av situasjonen i Gaza under Israels bombing. (...)

Fritt Ord selger i A-pressen
kampanje.no 31.10.2008
Stiftelsen Fritt Ord kvitter seg med mesteparten av aksjene i A-pressen etter at året er omme. (...)

Vi er tilfreds med at Fritt Ord har medvirket til et solid eierskap i A-pressen, i tillegg til at selskapet har hatt en god verdiutvikling og styrket sin posisjon i mediemarkedet, sier Erik Rudeng, direktør for Fritt Ord.

Fritt Ord eier i dag 9,84 prosent av A-pressen. Etter nedsalget vil stiftelsen sitte igjen med 3,21 prosent. Det er A-pressen som kjøper Fritt Ords aksjer.

LO med de ulike fagforbundene er A-pressens største eier, med 48,2 prosent. Telenor eier 47,8 prosent og selskapet A-pressen Ansattinvest sitter på 0,79 prosent av aksjene. (...)

Fritt ord for alle?
ANINE KIERULF, advokat, advokatfirmaet Schjødt DA
aftenposten.no 9.10.2008
Sigrid Undset-biograf Sigrun Slapgard fremholder i et opphetet innlegg 7.10. at det er "skammeleg av Litteraturfestivalen" å invitere forfatteren David Irving til å snakke om sannhet.. Slapgard finner invitasjonen uforståelig, en "rampestrek" fra en festivalledelse som neppe "veit (...) kva dei driv på med". Men vet Sigrun Slapgard hva hun med sitt innlegg driver på med? Irving er funnet å ha forfalsket historiske dokumenter, og fengslet for å ha fornektet Holocaust. De fleste av oss vil oppfatte Irvings påstander og "funn" som hårreisende. De fleste av oss vil mene de er usanne ut fra den sannhet vi kjenner. Men nettopp fordi det er så mange av oss, er Irvings påstander viktige, både for sannhet og ytringsfrihet: En hovedbegrunnelse for ytringsfriheten er sannhetssøken - en prosess der ulike oppfatninger brytes mot hverandre i en stadig pågående samfunnssamtale.

Uten ulike, kontroversielle, endog hårreisende synspunkter, blir det ingen slik prosess. Kan en løgner innlede om sannhet? Selvfølgelig, uten forståelse av løgn, ingen forståelse av sannhet. Kan han innlede en høyverdig Litteraturfestival? Ja, digt og forbannet løgn! (...)

(Anm: Kvifor bidrog norsk politi til Holocaust? | Øystein Hetland, PhD-stipendiat ved prosjektet «Demokratiets institusjoner i møte med en nazistisk okkupasjonsmakt» ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, HL-senteret. Å minska sjansane for liknande hendingar krev at ein er villig til å gå inn i dei djupare grunnane til at noko hender. At norsk politi bidrog til Holocaust har etter kvart fortenestefullt blitt både erkjent og beklaga, tydelegast av statsminister Jens Stoltenberg og politidirektør Odd Reidar Humlegård i 2012. Men som regel stoppar tankerekkja med det forferdelege at nordmenn var med på noko slikt. Sjeldan spør ein seg om kvifor. Dermed blir ein ståande med berre ei moralsk vurdering, utan å gå djupare inn i kva som får folk til å bidra med sin skjerv til eit folkemord. (aftenposten.no 29.1.2017).)

(Anm: Per Ole Johansen: JØDEFORFØLGELSENE OG DET NORSKE RETTSOPPGJØRET. Foredrag hold i Jødisk Museum i Oslo den 1. desember 2011. Jødeforfølgelser og kollektive erindring. (jus.uio.no 1.12.2011).)

Fritt Ord til Per-Ynge Monsen
nrk.no 8.4.2008
Fritt Ords pris for 2008 går til Per-Yngve Monsen som varslet om at hans arbeidsgiver Siemens overfakturerte Forsvaret.

Siemens har måttet betale tilbake over 70 millioner kroner som har vært overfakturert.

Fritt Ords pris er institusjonens høyeste utmerkelse. Prisbeløpet er på 400.000 kroner. Med prisen følger Fritt Ord-statuetten, signert Nils Aas.

I juryens begrunnelse heter det blant annet:

«Fritt Ords pris for 2008 tildeles Per-Yngve Monsen for at han som ansatt i et internasjonalt storkonsern har varslet om urettmessige faktureringer knyttet til offentlige oppdrag. Varslingen har medført store personlige belastninger, og Monsen har i denne situasjonen utvist mot og utholdenhet.»

Fritt Ord-juryen (...)

Fritt ord ut av A-pressen?
propaganda-as.no 30.1.2007
Selger Fritt Ord sine 10 prosent av A-pressen kan det gi en gevinst på 400 millioner kroner. (...)