MinTankesmie

- En innovativ legemiddelindustri?

(Anm: Forbes: Så meget af medicinalselskabernes salg kommer fra nye produkter. Hvor stor en del af medicinalvirksomhedernes samlede salg stammer egentlig fra nyere lægemidler? Det forsøger magasinet Forbes at besvare i en ny analyse. Det amerikanske magasin Forbes har sat sig for at undersøge, hvor stor en del af det samlede salg i medicinalindustrien der egentlig stammer fra nye lægemidler, og hvor stor en del, der kommer fra de ældre mere veletablerede produkter. De indsamlede data viser, at kun 10 pct. af det samlede salg kommer fra produkter, der er blevet godkendt siden 2007, og under halvdelen stammer fra lægemidler, der er lanceret indenfor de seneste 12 år – den periode passer meget godt med de fleste lægemidlers patentliv, skriver Forbes. En stor del af salget stammer fra generiske produkter eller produkter, der enten har mistet eller er ved at miste patent, og fremtiden for medicinalindustrien er derfor – i hvert fald på kort sigt – afhængig af virksomhedernes evne til at sælge kopiprodukter. Det tager tid for nye lægemidler at vokse sig store. Som regel tager det fem år at opnå succes, hvis man da overhovedet opnår den. Ud af 171 lægemidler lanceret siden 2000, som Forbes har kigget på, har kun 40 (23 pct.) opnået blockbuster-status. Læs hele analysen fra Forbes her. (medwatch.dk 2.4.2013).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Chart: Drug innovation by country of origin (via McKinsey at Goldman Sachs APAC healthcare forum) (Josh Berlin via twitter (25.9.2016).)

(Anm: 7. The U.S. Government Accountability Office (GAO). Drug safety: FDA has begun efforts to enhance postmarket safety, but additional actions are needed. GAO-10–68. (27.1.2010).)

- Mikrobiom legemiddelutvikling: et raskt utviklende felt. Nyskapende forskning på mikrobiomet - samlingen av bakterier, sopp og andre mikrober som lever i tarmen, på huden og i andre menneskelige vev - skaper nye måter å behandle sykdom på.

(Anm: Microbiome drug development: a rapidly evolving field. round-breaking research on the microbiome — the collection of bacteria, fungi, and other microbes that live in the gut, on the skin, and within other human tissues — is creating new ways to treat disease. What started as a “bugs as drugs” approach to treatment is expanding to embrace the use of small molecules, biologics, phages, and engineered bacteria to modify the microbiome and prevent or alter disease progression. Initially focused on the gastrointestinal tract, which was the origin of this burgeoning new field, manipulating the microbiome is now being viewed as a way to treat cancer, neurologic diseases such as Alzheimer’s and Parkinson’s disease, metabolic diseases like type 2 diabetes, and more. (statnews.com 13.11.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- NORSKE INNOVATIVE SELSKAPER SLITER MED Å SKAFFE KAPITAL FORDI DAGENS ORDNINGER PREMIERER INVESTERINGER I EIENDOM OG SKIP.

(Anm: Om Brexit, heksebål og politisk selvskading. I en uke preget av potensiell engelsk Brexit, sommersolverv og politisk selvskading, er det Abelia, FIN og NVCA som stikker av med ukas Innovasjonsblomst (…) Rapporten er en sjelden honnør til alle de kompetente mennesker i Norge med gründer- og næringslivserfaring, som med et moderat skatteincentiv vil vurdere å bruke større deler av oppstartkapital på investeringer i unge, innovative bedrifter. For dette fortjener både Abelia, Norsk Venturekapitalforening (NVCA) og FIN ukas Innovasjonsblomst fra oss i InnoMag-redaksjonen. De setter fingeren på et av de norske problemene som burde vært løst for lenge siden. NORSKE INNOVATIVE SELSKAPER SLITER MED Å SKAFFE KAPITAL FORDI DAGENS ORDNINGER PREMIERER INVESTERINGER I EIENDOM OG SKIP. (innomag.no 23.6.2016).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

- Bremser innovasjon. Hovedargumentet fra forsvarere av dagens markedsstyrte system er at det fremmer innovasjon som vi ikke ellers ville fått. (- Tvert imot er dagens system på mange måter til hinder for innovasjon.)

(Anm: Siri Vikholt Brunborg, medisinstudent - Solveig Brochmann, medisinstudent. Pasienter, ikke patenter. Vi kan ikke behandle helse og medisin som et kommersielt produkt på linje med en Iphone. (…) Industrien får sterk kritikk for høye priser, og det er liten tvil om at legemiddelindustrien har enorm fortjeneste og at det går på bekostning av pasienter. Men et perspektiv som mangler i debatten er at det som gjør den ekstreme prisen mulig er en grunnleggende systemsvikt. (…) Bremser innovasjon Hovedargumentet fra forsvarere av dagens markedsstyrte system er at det fremmer innovasjon som vi ikke ellers ville fått. Det er ikke tvil om at legemiddelindustrien har bidratt til medisinske framskritt, men det betyr ikke at det er den eneste måten å gjøre det på. Tvert imot er dagens system på mange måter til hinder for innovasjon. Et eksempel er at det ofte er mer lønnsomt for industrien å gjøre små endringer i eksisterende medisiner for å få fornyet patentet, enn å forske på noe nytt – såkalt «evergreening». (nrk.no 9.11.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Å tenke nytt om FoU kan redusere kostnadene ved legemiddelutvikling fra milliarder til millioner. ( Mens biofarmaindustrien fortsetter å innovere – ser ikke man lenger enn til den raske responsen på Covid-19 – er disse kostnadene og tidslinjene ikke lenger bærekraftige.)

(Anm: Reimagining R&D can cut drug development costs from billions to millions. In the course of our work advising biopharma companies, we are often asked how they can bring medicines to market more quickly and cost efficiently. It’s a timely question. It can take 10 to 15 years and cost between $2.6 billion and $6.7 billion — including the cost of capital and the cost of failure — to bring a successful medicine to market, depending on therapeutic area, treatment modality, and disease complexity. While the biopharma industry continues to innovate — look no further than its speedy response to Covid-19 — those costs and timelines are no longer sustainable. (statnews.com 6.4.2022).)

- Er dyre reseptbelagte legemidler prisen på innovasjon? Offentligjør kostnadene for kliniske studier. (- Legemiddelfirmaer informerer ikke offentligheten om hvor mye legemiddelutvikling faktisk koster.) (- I flere tiår har legemiddelfirmaer hevdet at prisene på legemidler må være høye fordi det er utrolig dyrt å bringe nye legemidler til markedet. Likevel er nøkkelbevis bak denne påstanden fortsatt en godt bevart hemmelighet.)

(Anm: Alkon A, Morten C, Ramachandran R. Are high-cost prescription drugs the price of innovation? Disclose the costs of clinical trials. With 40 percent of Americans struggling to afford prescription medicines and many rationing or delaying initiation of lifesaving drugs, it’s clear something has gone terribly wrong. The goal of medical research and development (R&D) is to discover, develop, and deliver tools that meet pressing public health needs, but high prices prevent U.S. patients from accessing medicines critical for their care. In other more resource-limited or disaster-stricken places around the world, the crisis in access is even starker: some important diseases are neglected altogether by the market, while the drugs that do exist are priced out of reach. For decades, pharmaceutical companies have argued that the prices set for medicines need to be high because bringing new drugs to market is incredibly expensive. Yet key evidence behind this claim remains a closely held secret. Pharmaceutical companies leave the public in the dark about how much drug development actually costs. The Pharmaceutical Research Transparency Act of 2022, a new bill introduced recently in both the House and Senate, seeks to correct this information asymmetry. It would provide the public with access to crucial R&D cost information and a clearer sense of whether drug pricing is fair. It is the last stages of the R&D process that pharmaceutical companies typically describe as the most expensive part – particularly clinical trials, which bring new products out of the lab and provide crucial evidence of how safe and effective they are for actual patients. Yet detailed information about the costs of clinical trials is not publicly available. (thehill.com 21.4.2022).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM).

(Anm: Fattigdommen i evidensbasert medisin (EBM). Andreas Nydal skriver i artikkelen «Når evidensen vakler» at den oppsummerte evidensen framstår usikker», og at tiltroen til psykofarmaka svekkes» (1). Når det gjelder nye antidepressiver (SSRI), viser jeg til markedssjef i H. Lundbeck A/S i perioden 1994 til 1999, Stein Brantzeg, som i Aftenposten 19.5.1996 skriver at «det finnes vel tross alt nesten ikke legemidler som gir en tilsvarende helseøkonomisk gevinst, - og det vet økonomene». Men hva sier faktasjekk av sykefravær, uføreytelser og selvmord? Tidsskr Nor Legeforen 20 Publisert: 11.02.2021.)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler, vaksiner etc. (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Innovasjon er ikke en tredje oppgave. Innvoasjon. Hvordan skal vi egentlig fange opp universitetenes bidrag til innovasjon?

(Anm: Innovasjon er ikke en tredje oppgave. Innvoasjon. Hvordan skal vi egentlig fange opp universitetenes bidrag til innovasjon? I hvert fall ikke slik Reuters gjør i sin rangering av verdens 100 mest innovative universiteter, skriver forskningsleder i NIFU, Espen Solberg. Les også: UiO nr.32 på innovasjon (…) Ifølge SSBs innovasjonsundersøkelser oppgir 20 prosent av norske foretak med innovasjonssamarbeid at de samarbeider med universiteter og høgskoler. Kun 5 prosent (totalt 180 foretak) sier at universite­ter og høgskoler er den viktigste partneren. Denne andelen har vært stabil over flere år. Tilsvarende tall framkommer i KS’ nye barometer for innovasjon i norske kom­muner. Her oppgir 5 prosent av norske kommuner med innovasjonsarbeid at ut­dannings- og forskningsinstitusjoner er den viktigste driveren for innovasjon. (khrono.no 8.7.2018).)

- Big pharmas påvirkning. (- Omfattende rapport identifiserer mange områder med påvirkning og skjevhet.) (- Han ville ha oss til å tro at hans legemiddel var blitt oppdaget med kjemisk forskning av alkymistisk grundighet, og ble produsert ved en prosess så kostbar og omstendelig at det kun kunne selges til en svært høy pris.1)

(Anm: Ferner RE.  Editorials. The influence of big pharma. The influence of big pharma (Big pharmas påvirkning) Editorial (Lederartikkel) Omfattende rapport identifiserer mange områder med påvirkning og skjevhet. (Wide ranging report identifies many areas of influence and distortion). ...han ville ha oss til å tro at hans legemiddel var blitt oppdaget med kjemisk forskning av alkymistisk grundighet, og ble produsert ved en prosess så kostbar og omstendelig at det kun kunne selges til en svært høy pris.1 (...he would have us believe that his drug has been discovered by chemical research of alchemical profundity, and is produced by a process so costly and elaborate that it can only be sold at a very high price.1) BMJ. 2005 16 ; 330(7496) : 855-6.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Spence D. Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Norge spiller dessverre i andredivisjon. Innovasjon handler mer om kultur enn penger og teknologiutvikling.

(Anm: Arne Norheim, administrerende direktør IBM Norge. Norge spiller i andredivisjon. Sverige, Danmark og Finland er Europas mest innovative land. Norge spiller dessverre i andredivisjon. Innovasjon handler mer om kultur enn penger og teknologiutvikling. Innovasjonstempoet må opp og gjennomføringskraften må forbedres. Å være nest best er ikke godt nok, skriver kronikkforfatteren. Det samme gjelder land. Norge deltar, som alle land, i stadig større grad i et verdensmesterskap i innovasjon. Og vi vinner ikke. Tross våre oljemilliarder og høyt utdannede befolkning er vi ikke engang i Europatoppen. Vi blir slått av blant andre våre nordiske naboer, England og Nederland, ifølge siste utgave av EUs årlige innovasjonsoversikt. Disse landene er klassifisert som innovasjonsledere. (nrk.no 13.11.2018).)

- Et nasjonalt farmasøytisk forsknings- og utviklingsinstitutt. For å fremme iverksettelse av farmasøytisk FoU til allmenn interesse, bør USA etablere et nasjonalt farmasøytisk FoU-institutt for legemiddelutvikling for full-syklus, som vil bidra til å fremme langsiktig tilgang til medisiner, vekke til live innovasjon og sikre prioritering av folkehelsebehov.

(Anm: A National Pharmaceutical Research and Development Institute. To promote the execution of pharmaceutical R&D in the public interest, the US should establish a national pharmaceutical R&D institute for full-cycle drug development, which will help promote long-term access to medicines, reignite innovation, and ensure prioritization of public health needs. A national pharmaceutical R&D institute could address many current deficiencies in the pharmaceutical market, re-centering public health needs, returning revenues to public balance sheets, reducing inefficiencies, and ensuring broad access to the new drugs developed. This institute would have a mandate to engage in full-cycle pharmaceutical R&D and could be established at the National Institutes of Health (NIH), benefitting from close collaboration with existing institutes and their increasing involvement in early-phase clinical trials. (thenextsystem.org 4.11.2019).)

- Legemiddelindustriens forretningsmodell ligger med brukket rygg - Del 2: Legemiddelforskningen skraper bunnen. I del 1 av denne bloggen introduserte jeg en enkel robust metode for å beregne legemiddelindustriens Internal Rate of Return (IRR) for FoU basert bare på bransjens faktiske historiske P & L-ytelse.

(Anm: Pharma’s broken business model — Part 2: Scraping the barrel in drug discovery. In Part 1 of this blog, I introduced a simple robust method to calculate Pharma’s Internal Rate of Return (IRR) in R&D, based only on the industry’s actual historic P&L performance.  Further, I showed that Pharma’s IRR has followed a rapid and steady linear decline over 20 years, which is consistent with recent estimates from BCG and Deloitte, and can be fully explained by the Law of Diminishing Returns as a natural and unavoidable consequence of prioritizing a limited set of investment opportunities while each new drug raises the bar for the next.  Finally, I showed that a simple extrapolation of this robust linear trend means that Pharma’s IRR will hit 0% by 2020, which implies that the industry is now on the brink of terminal decline as it enters a vicious cycle of negative growth with diminishing sales and investment into R&D. (endpts.com 2.5.2018).)

(Anm: Pharma’s broken business model: An industry on the brink of terminal decline. Like many industries, pharma’s business model fundamentally depends on productive innovation to create value by delivering greater customer benefits. Further, sustainable growth and value creation depend on steady R&D productivity with a positive ROI in order to drive future revenues that can be reinvested back into R&D. In recent years, however, it has become clear that pharma has a serious problem with declining R&D productivity. (endpts.com 15.5.2018).)

- Strid om MS-medisin: Industrien må klare bedre. De siste ukenes debatt om off-label-behandling av MS har ikke forsterket inntrykket av en legemiddelindustri som bryr seg mer om innovasjon enn om markedsandeler.

(Anm: Strid om MS-medisin: Industrien må klare bedre. De siste ukenes debatt om off-label-behandling av MS har ikke forsterket inntrykket av en legemiddelindustri som bryr seg mer om innovasjon enn om markedsandeler. LEGEMIDDELINDUSTRIEN ER PROVOSERT over at norske sykehus i stor utstrekning bruker kreft- og leddgiktlegemiddelet rituksimab (MabThera) utenfor godkjent indikasjon i behandlingen av multippel sklerose (MS). Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI) frykter for pasientsikkerheten ved å bruke en behandling som ikke har gjennomgått granskningen av nytte og risiko som kreves for at et legemiddel skal godkjennes. Samtidig har selskapet Biogen avslått en søknad om forskningsstøtte til norske MS-forskere, med en begrunnelse om at utstrakt off-label-behandling kan svekke forskning og innovasjon på området. Det underforståtte resonnementet går ut på at industrien mangler insentiver for å utvikle nye medikamenter, dersom klinikerne uansett bruker gammel, udokumentert behandling. (dagensmedisin.no 26.4.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- Nå kommer medisinene som skal revolusjonere MS-behandlingen.

(Anm: Camilla Huuse, Nanna Johannessen. Nå kommer medisinene som skal revolusjonere MS-behandlingen. BERGEN (VG) Mandag kan et nytt medikament mot MS bli innført i Norge. Medisinen er ett av mange nye legemidler mot sykdommen som venter godkjennelse av norske myndigheter. I 2017 kom legemidlene kladribin (Mavenclad) og okrelizumab (Ocrevus) til Europa og fikk markedsføringstillatelse i Norge. Det er to av flere nye, revolusjonerende medisiner på sykdommen Multippel sklerose (MS) - en sykdom som angriper og ødelegger sentralnervesystemet. Mandag vurdere Beslutningsforum, som bestemmer hvilke medikamenter som skal brukes i Norge, om kladribin skal godkjennes. Okrelizumab vurderes trolig ved neste møte. – Jeg håper begge blir godkjent, og det er en seier for pasientene, sier en av Norges fremste på MS, overlege og professor ved Universitetet i Bergen og Nevrologisk avdeling på Haukeland, Kjell-Morten Myhr. (vg.no 21.4.2018).)

(Anm: Tar ikke opp ny MS-medisin på neste møte i Beslutningsforum. Statens legemiddelverk har ikke rukket å ferdigstille metodevurderingen av okrelizumab (Ocrevus) for multippel sklerose (MS). Legemiddelet vurderes både for primær progressiv og attakkvis MS. (…) Legemiddelet er en såkalt anti-CD-20-behandling som også har vist effekt for pasienter med attakkpreget sykdom i flere studier. (…) Interessekonflikter: Øivind Fredvik Grytten Torkildsen har mottatt foredragshonorarer og/eller sittet i advisory board for Biogen, Sanofi-Aventis, Genzyme og Merck. (dagensmedisin.no 20.4.2018).)

- Absolutt risikoreduksjon var 13%. Number needed to treat (NNT) er følgelig 7,7. Man må altså behandle åtte pasienter i ett år med ocrelizumab i stedet for interferon beta-1a for å unngå ett attakk. (- Andelen av pasienter med bekreftet funksjonsforverring i 12 uker sammenhengende (primært endepunkt) var 32,9 % med ocrelizumab mot 39,3 % med placebo (13). Derved var absolutt risikoreduksjon 6,4 %.)

(Anm: Ocrelizumab - et nytt legemiddel mot multippel sklerose. Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) anbefaler EU-godkjennelse av ocrelizumab, et nytt legemiddel mot multippel sklerose (MS). Dermed vil eventuelt ocrelizumab også bli godkjent i Norge. (…) Effekt Det ble gjennomført tre studier som er relevant for godkjenningen av ocrelizumab. To identiske studier i pasienter med attakkvis MS og en studie i pasienter med primær progressiv MS.  Alle tre var fase III, dobbeltblindet og placebokontrollert. I de to studier for attakkvis MS ble ocrelizumab sammenlignet med subkutant interferon beta-1a. Begge pågikk i 96 uker, en inkluderte 821 og den andre 835 pasienter i alderen 18-55 år med attakkvis MS. På grunn av ulik doseringshyppighet og administrasjon fikk pasientene enten ocrelizumab eller interferon beta-1a og motsatt placebo (dobbeltblind, dobbel dummy). Årlig tilbakefall var 46% lavere med ocrelizumab enn med interferon beta-1a (12). Absolutt risikoreduksjon var 13%. Number needed to treat (NNT) er følgelig 7,7. Man må altså behandle åtte pasienter i ett år med ocrelizumab i stedet for interferon beta-1a for å unngå ett attakk. I den tredje studien var 732 pasienter med primær progressiv MS inkludert og behandlet i minst 120 uker. I denne studien ble ocrelizumab sammenlignet med placebo fordi det ikke finnes noen godkjent behandling for primær progressiv MS. Andelen av pasienter med bekreftet funksjonsforverring i 12 uker sammenhengende (primært endepunkt) var 32,9 % med ocrelizumab mot 39,3 % med placebo (13). Derved var absolutt risikoreduksjon 6,4 %. (relis.no 14.12.2017).)

(Anm: OCRELIZUMAB (OCREVUS) (micromedexsolutions.com).)

- Innfører nytt, lovende MS-legemiddel. Mandag ga Beslutningsforum klarsignal til at MS-legemiddelet kladribin (Mavenclad) kan tas i bruk i Norge.

(Anm: Innfører nytt, lovende MS-legemiddel. Mandag ga Beslutningsforum klarsignal til at MS-legemiddelet kladribin (Mavenclad) kan tas i bruk i Norge. I fjor ble legemiddelet kladribin (Mavenclad) godkjent i EU for behandling av multippel sklerose (MS), men det har foreløpig ikke blitt tatt i bruk i det norske helsevesenet. Nylig ferdigstilte Statens legemiddelverk (SLV) sin rapport, hvor de vurderer om legemiddelets kostnader står i et rimelig forhold til nytten det gir. (…) Flere nye legemidler I utgangspunktet var det planlagt at Beslutningsforum også skulle ta stilling til om okrelizumab (Ocrevus), et annet legemiddel for MS, også skulle innføres. Men SLV kom ikke i mål med metodevurderingen, og saken ble derfor utsatt. Øivind Fredvik Grytten Torkildsen, overlege og professor ved Haukeland universitetssjukehus, peker på at begge de nye medikamentene har vist lite bivirkninger og god effekt i kliniske studier. Han tror introduksjonen av de nye legemidlene kan føre til et skifte i hvilke legemidler som brukes i Norge. (dagensmedisin.no 23.4.2018).)

(Anm: CLADRIBINE (micromedexsolutions.com).)

(Anm: white matter (hvit substans); Multiple Sclerosis (MS) is one of the most common disease which affects white matter (wikipedia.org).)

(Anm: - Helt plutselig falt jeg om, og klarte ikke å reise meg igjen. Som lyn fra klar himmel ble Marianne rammet av sykdom. Det skulle gå ti år før hun fikk vite hva som feilte henne. (…) I denne ukes episode av "Lommelegen" får du svar på hvilken sykdom Marianne har og hvordan det er å leve med denne diagnosen. Du kan laste ned episoden på podcast. Eller du kan se den i Lommelegens Youtube-kanal. (lommelegen.no 30.4.2018).) 

- Karita Bekkemellem om ny kreftbehandling: Norge ligger langt bak. CHICAGO (VG) Norge er ikke rigget for innføringen av persontilpasset medisin. (- VG møter henne i forbindelse med verdens største kreftkonferanse i Chicago, ASCO 2018.) (- VG har skrevet flere saker om persontilpasset medisin. Ved hjelp av ny teknologi og genetisk testing kan helsepersonell gi mer målrettet behandling til hver enkelt pasient.)

(Anm: Camilla Huuse. Karita Bekkemellem om ny kreftbehandling: Norge ligger langt bak. CHICAGO (VG) Norge er ikke rigget for innføringen av persontilpasset medisin. Vi trenger et helt nytt system for innføringen av spesialmedisin, mener leder for Legemiddelindustrien (LMI), Karita Bekkemellem. – Norge ligger langt bak når det kommer til implementeringen av persontilpasset medisin. Utviklingen på feltet er en revolusjon, og hvis ikke norske helsemyndigheter tar ansvar nå, vil det åpne for mer privatisering, sier Bekkemellem til VG. VG møter henne i forbindelse med verdens største kreftkonferanse i Chicago, ASCO 2018. Her samles tusenvis av leger, forskere og representanter fra Legemiddelindustrien. Legemiddelindustrien (LMI) er bransjeforeningen til legemiddelselskaper i Norge. VG har skrevet flere saker om persontilpasset medisin. Ved hjelp av ny teknologi og genetisk testing kan helsepersonell gi mer målrettet behandling til hver enkelt pasient. Denne måten å behandle pasienter på spås å være århundrets viktigste gjennombrudd og nøkkelen til fremtidens kreftbehandling. (vg.no 27.6.2018).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1).

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1). (- Fjerner tvilen rundt effekten av det kontroversielle legemiddelet», skrev Norsk helseinformatikk (28.2.2018), «Pop more happy pills» skrev The Sun på forsiden (22.2.2018), og både Reuters (21.2.2018) og The Guardian (22.2.2018) meldte at «legemidlene virker».) (- Dersom dekningen av artikkelen om antidepressiver er representativ for norsk helsejournalistikk, har lite skjedd de siste 16 årene. Da viste en gjennomgang av nyhetsoppslag om nye legemidler at artiklene var ukritisk positive, med store mangler i omtale av bivirkninger og kostnader (8). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Manifest: Vurder, om forskningen er solid. I medierne vrimler det med nye undersøgelser og rapporter. Her får du tips til, hvordan du hurtigt spotter, om der er tale om forskning, du formentlig kan stole på.

(Anm: Manifest: Vurder, om forskningen er solid. I medierne vrimler det med nye undersøgelser og rapporter. Her får du tips til, hvordan du hurtigt spotter, om der er tale om forskning, du formentlig kan stole på. (videnskab.dk 8.5.2018).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- It-giganter hemmer innovasjon. Produktivitetsveksten er historisk svak i de fleste avanserte økonomier.

(Anm: It-giganter hemmer innovasjon. Produktivitetsveksten er historisk svak i de fleste avanserte økonomier. Noen avfeier dette som målefeil fordi nasjonalregnskapet, som tallene er tatt fra, for eksempel ikke får med seg den økte bekvemmeligheten som smarttelefonene har gitt oss. (dn.no 25.10.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: America's Most Admired Lawbreaker (USAs mest beundrede lovbryter). I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Risperdal / Risperidon (risperidone) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet.

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- EU-kommissionen visste om VW-fusket.

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- Dieselgates gravplasser 2019. Her står VWs skandale-biler.

(Anm: Dieselgates gravplasser 2019. Her står VWs skandale-biler. Bilder viser 100.000-vis av Volkswagen-biler som står dumpet på flere identiske dieselgate-gravplasser rundt om i USA. (dinside.no 21.7.2019).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)

(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)

(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

–  Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.)

(Anm: – Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Vi er overbevist om at vi gjorde det vi skulle, sier Volkswagens advokat Markus Pfüeller. Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.) (dn.no 10.9.2018).)

-1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler».

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

- Tidligere Volkswagen-sjef stilles for retten etter dieselskandalen. Bilkonsernet Volkswagens tidligere toppsjef, Martin Winterkorn, stilles for retten for svindel i forbindelse med utslippsskandalen kjent som «dieselgate».

(Anm: Tidligere Volkswagen-sjef stilles for retten etter dieselskandalen. Bilkonsernet Volkswagens tidligere toppsjef, Martin Winterkorn, stilles for retten for svindel i forbindelse med utslippsskandalen kjent som «dieselgate». En domstol i den tyske byen Braunschweig slår fast at det er tilstrekkelig bevis til at 73-åringen potensielt kan bli dømt for kommersiell og organisert svindel. Dermed er tiltalen mot ham godkjent og den tidligere toppsjefen må svare for seg i retten. Dato for rettssaken er ikke bestemt. (e24.no 11.9.2020).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Editorials (Lederartikler). Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra (Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt). BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Når kreativiteten falmer. Hvorfor daler kreativiteten i selskaper som tidligere var superinnovative? Det handler om den selvtilliten og den veksten som suksess bringer med seg, mener Standford-professor James G. March, som snakker om fenomenet i en artikkel på universitetes hjemmeside. March har sammen med Mie Augier og Andrew W. Ønsker du å lese resten av artikkelen? (dagensperspektiv.no 15.10.2015).)

(Anm: Ny stortingsmelding vekker sterke reaksjoner i gründer- og utdanningsmiljøene. – I fornyelsen av den norske utdanningen utelater kunnskapsministeren entreprenørskap og innovasjon – fullstendig i utakt med samfunnsutviklingen og sin egen regjering. (innomag.no 24.6.2016).)

(Anm: How to Mitigate the Downside of Success. Innovative companies often see creativity dwindle over time. (gsb.stanford.edu 5.10.2015).)

- En innovativ legemiddelindustri, vel nei

An Innovative Drug Industry? Well, No (En innovativ legemiddelindustri, vel nei)
Washington post 16.11.2003
(...) Det populære bilde av Amerikas produktive og innovative farmasøytiske industri er en historisk myte. Sannheten er at systemet som for nærværende regulerer utviklingen og godkjenningen av nye legemidler virker hemmende på innovasjon. Med mindre systemet ikke blir betydelig reformert, vil der trolig være få gjennombruddsmedisiner for Jim eller millioner som ham som lider av livstruende eller invalidiserende sykdommer. (...) (The popular image of America’s productive and innovative pharmaceutical industry is a historical myth. The truth is that the system that currently regulates the development and approval of new drugs discourages innovation. Unless it’s significantly reformed, there are likely to be few breakthrough medicines for Jim or millions like him who suffer from life-threatening or debilitating diseases.)

Det er vanskelig å sympatisere med en industri som har den høyeste fortjenestemargin i landet, spesielt når de, for å beskytte sin profitt, i økende grad har forlatt sin historie med innovasjon for å fokusere på det å produsere og aggressivt markedsføre modifiserte versjoner av eksisterende legemidler for tilstander med stort markedspotensiale, kjent innen industrien som ”Jeg også"- legemidler. (...) (It is difficult to sympathize with an industry that has the highest profit margin in the country, especially when, to protect those profits, it has increasingly turned away from its history of innovation to focus on producing and aggressively marketing modified versions of existing drugs for big-market conditions, known in the industry as "me-too" drugs.)

(Anm: Generiske legemidler, vaksiner etc. (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Endnu en kopikonkurrent fejet af banen for GSK. De amerikanske lægemiddelmyndigheder, FDA, fortsætter med at feje kopikonkurrencen til en af GlaxoSmithKlines storsællerter af banen. Dermed ser det ud til, at GSK er fredet for kopikonkurrencen resten af året. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Why the drug development pipeline is not delivering better medicines. Key messages -The innovation deficit in the pharmaceutical sector arises from a combination of government and industry practices - A low bar for market entry of new products, stagnating government investment in research, and inconsistency in international regulations discourage innovation - Industry puts a disproportionate emphasis on marketing versus research and prefers continued investment in established areas to risky research - Concerted regulatory action is needed at the international level to reward the development of clinically superior medicines. BMJ 2015;351:h5542  (Published 23 October 2015).)

- Et økende misforhold mellom folks reelle behov og farmasøytisk innovasjon

WHO highlights pharmaceutical issues for ageing conditions (WHO belyser legemiddelspørsmål for aldringssykdommer)
who.int 16.7.2013
Farmasøytisk innovasjon, må justeres med pasientens behov (Pharmaceutical innovation must align with patient needs)

16 July 2013 | GENEVA/COPENHAGEN - For the first time, EU countries have more people over 65 years of age than under 15 years of age. Echoing the trend seen in Europe, much of the rest of the world, including low-and middle-income countries, is moving in a similar direction. A new WHO report calls for pharmaceutical researchers to adjust their research and development efforts to account for this shifting demographic.

"Til tross for en over tredobbel utgiftøkning for legemiddelforskning og utvikling i Europa siden 1990 er det et økende misforhold mellom folks reelle behov og farmasøytisk innovasjon."-Nina Sautenkova, hvem / Europa (“Despite an over three-fold rise in spending on pharmaceutical research and development in Europe since 1990, there is an increasing mismatch between people’s real needs and pharmaceutical innovation." - Nina Sautenkova, WHO/Europe)

The report, Priority medicines for Europe and the world 2013 update, emphasizes that this shift in EU countries is ‘bell weather’ for the rest of the world as globally more people will be ageing and face similar health challenges in the future.

The report focuses on pharmaceutical ‘gaps’, where treatments for a disease or condition may soon become ineffective, are not appropriate for the target patient group, does not exist, or are not sufficiently effective. (...)

- Data viser avtakende produktivitet for forskning og utvikling av legemidler

Data shows declining productivity in drug R&D (Data viser avtakende produktivitet for forskning og utvikling av legemidler)
reuters.com 27.6.2010
(Reuters) - Drugmakers still rely heavily on sales from an aging portfolio of products and the proportion of sales from newer medicines actually fell last year, after a decade of record research spending yielded few new winners. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Innovasjon: Bedre enn patenter

Innovation: A better way than patents (Innovasjon: Bedre enn patenter)
newscientist.com 16.9.2006
Å blokkere produkter med patenter er en urettferdig og ineffektiv måte å belønne innovasjon på, sa nobelprisvinner Joseph Stiglitz (Locking up products with patents is an unfair and ineffective way to reward innovation, says Nobel prize-winning economist Joseph Stiglitz)

Innovation is at the heart of the success of a modern economy. The question is how best to promote it. The developed world has carefully crafted laws which give innovators an exclusive right to their innovations and the profits that flow from them.

But at what price? There is a growing sentiment that something is wrong with the system governing intellectual property (IP). The fear is that a focus on profits for rich corporations amounts to a death sentence for the very poor in the developing world. So are there better ways of promoting innovation? (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: America's Most Admired Lawbreaker (USAs mest beundrede lovbryter). I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Risperdal / Risperidon (risperidone) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet.

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Superrike skattesnytarar. (- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- EU-kommissionen visste om VW-fusket.

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- Dieselgates gravplasser 2019. Her står VWs skandale-biler.

(Anm: Dieselgates gravplasser 2019. Her står VWs skandale-biler. Bilder viser 100.000-vis av Volkswagen-biler som står dumpet på flere identiske dieselgate-gravplasser rundt om i USA. (dinside.no 21.7.2019).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)

(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)

(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

–  Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.)

(Anm: – Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Vi er overbevist om at vi gjorde det vi skulle, sier Volkswagens advokat Markus Pfüeller. Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.) (dn.no 10.9.2018).)

-1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler».

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

- Tidligere Volkswagen-sjef stilles for retten etter dieselskandalen. Bilkonsernet Volkswagens tidligere toppsjef, Martin Winterkorn, stilles for retten for svindel i forbindelse med utslippsskandalen kjent som «dieselgate».

(Anm: Tidligere Volkswagen-sjef stilles for retten etter dieselskandalen. Bilkonsernet Volkswagens tidligere toppsjef, Martin Winterkorn, stilles for retten for svindel i forbindelse med utslippsskandalen kjent som «dieselgate». En domstol i den tyske byen Braunschweig slår fast at det er tilstrekkelig bevis til at 73-åringen potensielt kan bli dømt for kommersiell og organisert svindel. Dermed er tiltalen mot ham godkjent og den tidligere toppsjefen må svare for seg i retten. Dato for rettssaken er ikke bestemt. (e24.no 11.9.2020).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Editorials (Lederartikler). Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra (Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt). BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

- Hvordan patenter skader innovasjon

How Gene Patents Harm Innovation (Hvordan patenter skader innovasjon)
forbes.com 1.4.2010
A New York judge's opinion to toss out the patents on two breast cancer genes paves the way for high-tech gene sequencing to begin having a real impact on medicine.

The ruling by federal judge Robert Sweet earlier this week invalidated long-standing patents on two breast cancer genes held by Myriad Genetics. (MYGN - news - people). His basic argument is one that many researchers have been making for years: You can’t patent genes because genes are natural. But thousands of patents on human genes have been granted anyway. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- «Innovasjon» er en tvangstrøye

«Innovasjon» er en tvangstrøye
Nils Chr. Stenseth, professor i biologi og leder for Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), Universitetet i Oslo; også preses i Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA).
aftenposten.no 11.4.2012
Det kan virke som om en «innovasjonssykdom» har spredd seg innen de forskningspolitiske miljøene verden over.

Ordet innovasjon brukes mye i norsk – og internasjonal – forskningspolitikk. Det brukes i to helt forskjellige betydninger. Den ene er å gjøre nyskapende – og innovativ – forskning, gjerne ved å koble ulike disipliner sammen i et prosjekt. Den andre er å omsette et forskningsresultat til en forretningsidé. Nyskapende og innovativ forskning gir oss – og vil forstsatt gi oss – den kunnskapen vi kan bygge samfunnet videre på. Men med et for snevert syn på det å gå fra forskning til industriidé, blir innovasjon fort en tvangstrøye. Det kan i dag virke som om en «innovasjonssykdom» har spredd seg innen de forskningspolitiske miljøene verden over. (...)

Nysgjerrighetsdrevet
Oppdagelsen av røntgenstråler som ble gjort av fysikeren W.C. Röntgen i 1895 kan være et eksempel på hvordan nysgjerrighetsdreven forskning får store anvendelse i samfunnet. Røntgenstråler har hatt uvurderlig betydning i moderne medisin gjennom snart 100 år. Men røntgenstrålene ble ikke oppdaget fordi noen følte et behov for dem, men fordi en oppvakt forsker fikk anledning til å forfølge et interessant tema. Og så snart røntgenstrålene var oppdaget, ble en rekke anvendelser mulig. Rettet forskning – med henblikk på spesifikke anvendelser – gir derfor først og fremst mening når grunnleggende forskning allerede er på plass og når anvendelsen er klart definert. (...)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Men hva har de gjort i den senere tid?

But What Have They Done Lately? (Men hva har de gjort i den senere tid?)
Marcia Angell, M.D. Harvard Medical School Cambridge, Mass.
online.wsj.com 7.7.2008 (Wall Street Journal - Page A12)
Benjamin Zycher's "Drug Development Needs Private Industry" (op-ed, June 28) aims to refute my statement, which he accurately quotes, "The drug companies do almost no innovation now [italics added]." But the examples of innovation he cites date back to the 1980s or earlier. Moreover, he doesn't tell the whole story even about these older drugs. For example, Amgen did not work out the synthesis of Epogen on its own; it licensed the basic technique from Columbia University. Nearly every top-selling drug today has progenitors dating back many years, often based on NIH-funded research in universities. (...)

Large Prescription Drug Companies Lack Innovation in New Drug Development, Wall Street Journal Letter States
kaisernetwork.org 7.7.2008
Large drug companies that "license or otherwise acquire discoveries from universities or small biotech companies, then develop them for commercial production and sponsor the clinical research necessary for FDA," are "hardly creative in the scientific sense," Marcia Angell of Harvard Medical School writes in a Wall Street Journal letter to the editor in response to an opinion piece published on June 28 (Angell, Wall Street Journal, 7/7).

Benjamin Zycher, a senior fellow at the Manhattan Institute, in the opinion piece wrote that it is "current mythology" that "most drug innovation comes from publicly funded research." He wrote, "All or almost all of the drugs and drug classes would not have been developed -- or their development would have been delayed significantly -- in the absence of the scientific or technical contributions of pharmaceutical firms" (Kaiser Daily Health Policy Report, 6/30). (...)

Drug Development Needs Private Industry
By BENJAMIN ZYCHER
online.wsj.com 28.6.2008 (Wall Street Journal - Page A11)
The pharmaceutical industry is a popular villain these days, thanks in part to the premise that drug companies are concerned more with profits than drug safety. Now there's another criticism increasingly being heard: that most drug innovation comes from publicly funded research, such as that sponsored by the National Institutes of Health.

"The pharmaceutical industry likes to depict itself as a research-based industry, as the source of innovative drugs," says Dr. Marcia Angell, author of "The Truth About the Drug Companies." "Nothing could be further from the truth," she claims. "Innovation comes mainly from NIH-supported research in academic medical centers. The drug companies do almost no innovation now." (...)

- Nye medisiner inneholder sjelden noe nytt

New Medicines Seldom Contain Anything New, Study Finds (Nye medisiner inneholder sjelden noe nytt)
New York Times 29.05.2002
To tredjedeler av legemidlene godkjent i perioden 1989 til 2000 var modifiserte utgaver av eksisterende legemidler eller til og med identiske med de som allerede er på markedet, snarere enn virkelig nye legemidler, ifølge en ny studie. (Two-thirds of the drugs approved from 1989 to 2000 were modified versions of existing drugs or even identical to those already on the market, rather than truly new medicines, according to a new study.)

Rapporten sier også at den største økningen i utgiftene skyldes forskrivning av reseptbelagte legemidler som Food and Drug Administration hadde besluttet ikke ga noen signifikante fordeler fremfor de som allerede er på markedet.”… (The report also said that most of the increased spending on new prescription drugs was on products that the Food and Drug Administration had determined did not provide significant benefits over those already on the market.)

Faktum er at mange nye legemidler er endrede eller marginalt endrede utgaver av eksisterende legemidler, og det er ikke sikkert at de er mye bedre enn de som allerede er tilgjengelige,” sa Nancy Chockley, president ved National Institute for Health Care Management Foundation, som skrev rapporten. ”Forbrukerne burde være mer oppmerksom på dette. (...) (The plain fact is that many new drugs are altered or slightly changed versions of existing drugs, and they may or may not be all that much better than what’s already available," said Nancy Chockley, president of the National Institute for Health Care Management Foundation, which wrote the report. "Consumers should be more aware of that.)

Mens det har vært kjent en tid at mange av de godkjente legemidlene er lik de eksisterende medisiner, synes instituttets studie å være den første som bruker data fra FDA til å forsøke å bestemme nøyaktig hvor udbredt disse medisinene er. Ofte er slike modifiserte utgaver av medisiner kalt ”Jeg også"- legemidler. (While it has been known for some time that many of the drugs approved were similar to existing medicines, the institute’s study appears to be the first to use data from the F.D.A. to try to determine just how prevalent these medicines are. Often such modified versions of medicines are called me-too drugs.)

Av de 1 035 legemidler godkjent av FDA i perioden 1989 til 2000, inneholdt bare 361, eller 35 prosent, nye aktive ingredienser, ifølge studien. Resten inneholdt aktive ingredienser som allerede var tilgjengelig i andre medisiner på markedet.”… (Of the 1,035 drugs approved by the F.D.A. from 1989 to 2000, only 361, or 35 percent, contained new active ingredients, the study said. The rest contained active ingredients that were already available in other medicines on the market.)

Studien fortalte at legemiddelfirmaene i økende grad er avhengig av ”jeg- også- produkter” idet patenter for bestselgende legemidler er gått ut, og de ikke kunne oppdage tilstrekkelige virkelige nye medisiner til å øke utbytte så raskt som investorene forventet. (...) (The study said that drug companies were increasingly relying on the me-too products as patents on top-selling drugs expired, and they could not discover enough truly new medicines to increase revenue as fast as investors expected.)

Dette er ytterligere bevis på at farmasøytiske firmaer går over til å være markedsføringsbedrifter,” sier Chockley. Ved bruk av reklame til å selge legemidler som i hovedsak er videreudvikling av eksisterende medisiner, fortalte hun, har firmaene lært å opptre som Procter & Gamble, produsenten av Tide. (...) (”This is more evidence that the pharmaceutical companies are turning more into marketing companies,” Ms. Chockley said. By using advertising to sell drugs that are essentially line extensions of existing medicines, she said, the companies have learned to be like Procter & Gamble, the maker of Tide.)

(Anm: Procter & Gamble markedsfører husholdningsprodukter; Tide er et vaskemiddel.)

- ”Jeg også"- legemidler

Me-too medicines (”Jeg også"- legemidler)
San Diego Union-Tribune 20.11.2005
Det er mantraet til legemiddelindustrien som omsetter for 235 milliarder dollar: Høye priser for reseptbelagte legemidler er nødvendig for å betale for den innovative forskning som skaper nye, livreddende legemidler. (It's the mantra of the $235 billion U.S. pharmaceutical industry: High prices for prescription drugs are necessary to pay for the innovative research that creates new, life-saving medicines.)

Likevel er ganske mange legemiddelfirmaer med kostbare legemidler ikke akkurat nyskapende erhvervsvirksomheter. (...) (Yet a number of drug companies with costly medicines aren't exactly in the innovation business.)

Langt fra det å fokusere på utvikling av innovative legemidler, mange legemiddelfirmaer spyr ut såkalte ”Jeg også"- legemidler, ubetydelig justert for å oppnå patentbeskyttelse og aggressivt markedsføre disse for å høste høy profitt. (...) (Far from focusing on developing innovative medicines, many drug companies churn out so-called "me too" drugs, tweaked slightly to gain patent protection and marketed aggressively to reap big profits.)

- Transparent regulering av legemiddelindustrien

Regulating the drugs industry transparently (Transparent regulering av legemiddelindustrien)
Editorial
BMJ 2005;331:528-529 (10 September)
Den britiske regjering har ikke gått langt nok i en kritisk granskning (The UK government has not gone far enough in responding to a critical inquiry)

De siste 10-15 årene har legemiddelmyndighetene i Storbritannia og andre steder strømlinjeformet og akselerert evalueringen av nye legemidler som svar på påstander fra legemiddelindustrien om at overregulering kveler innovasjon.^{1 2} Til tross for denne politikk, har antallet nye molekylære enheter — et standardmål på innovasjon innen industrien — forelagt kontrollmyndighetene i EU eller USA eller lansert på verdensmarkedet falt det siste tiåret. ^{3 - 5} (...) (Over the past 10-15 years, drug regulatory authorities in the United Kingdom and elsewhere have streamlined and accelerated the review of new drugs in response to claims by the pharmaceutical industry that over-regulation was stifling innovation.^{1 2} Despite these policies, the number of new molecular entities—a standard measure of innovation in the industry—submitted to regulatory authorities in the European Union or United States or launched on the world market has fallen overall during the past decade.^{3 - 5})

Innovasjon eller aggressiv markedsføring?

Innovation.org discovering new medicines for better lives and brigheter futures (Innovation.org oppdager nye legemidler for bedre liv og lysere fremtid)
Mission (Misjon)
innovation.org (Pharmaceutical Research and Manufacturers of America)
Innovation.org, et prosjekt av Pharmaceutical Research and Manufacturers of America, er et sted for å diskutere og lære om farmasøytisk innovasjon. Vi søker å: (Innovation.org, a project of the Pharmaceutical Research and Manufacturers of America, is a place to discuss and learn about pharmaceutical innovation. We seek to:)

• Gi rom for utveksling av ideer om farmasøytisk innovasjon; (Provide space for an exchange of ideas about pharmaceutical innovation;)
• Rette oppmerksomhet på kritiske spørsmål som farmasøytisk innovasjon står ovenfor; (Raise awareness of the critical issues facing pharmaceutical innovation;)
• Kommunisere informasjon av vesentlig betydning om egenskapene til farmasøytiske oppdagelser, utfordringene de møter, verdiene, og de fremtidige forventningene. (...) (Communicate essential information about the nature of pharmaceutical discovery, the challenges it faces, the value it provides, and the future promise it holds.)

- Sikkerhetrisikoen ved rask godkjenning av nye legemidler

The Safety Risks of Innovation The FDA's Expedited Drug Development Pathway (Sikkerhetsrisikoen for innovasjon for FDAs Expedited Drug Development Pathway)
JAMA. 2012;308(9):869-870 (September 5, 2012)
Driving Biomedical Innovation” is one of the signature initiatives of the Obama Administration and of US Food and Drug Administration (FDA) Commissioner Margaret A. Hamburg's tenure at the agency.¹ This initiative embodies administration policies that government should encourage growth and innovation rather than being the stifling blanket of bureaucracy and delay so often cited by critics of government regulation. Prominent in the agency-wide initiative is the FDA's program for speeding approval of seemingly promising new drugs, known officially as the “Expedited Drug Development Pathway.”¹

Although enabling new drugs with a favorable benefit-to-harm balance to become available to patients more rapidly is a laudable goal, the underlying question is what public health risks are taken when drugs are approved for widespread use while important safety questions remain unanswered. In its fiscal year 2011 summary, the FDA classified every new molecular entity as “innovative” and reported using 1 or more expedited approval programs for 16 of the 35 new drugs (46%).2 All 16 of these drugs received Priority Reviews, which provide shortened review times for drugs that may offer a therapeutic advance; 13 drugs were also designated for the Fast Track program, which allows reviews to begin before clinical studies are complete for drugs that may fill serious unmet medical needs; and 3 drugs received Accelerated Approval, a program that relies on preliminary but not definitive evidence of benefit.

Three examples involving drugs for treatment of cancer, multiple sclerosis, and stroke prevention highlight the complex safety issues raised by the expedited approval pathway. These new drugs included some agents with limited clinical trial data and substantial risks. (...)

(Anm: Expedited Drug Development Pathway (fda.gov 10/05/2011).)

- Big pharmas påvirkning. (- ...han ville ha oss til å tro at hans legemiddel var blitt oppdaget med kjemisk forskning av alkymistisk grundighet, og ble produsert ved en prosess så kostbar og omstendelig at det kun kunne selges til en svært høy pris.¹)

(Anm: Editorial (Lederartikkel). The influence of big pharma (Big pharmas påvirkning). Omfattende rapport identifiserer mange områder med påvirkning og skjevhet. (Wide ranging report identifies many areas of influence and distortion). ...han ville ha oss til å tro at hans legemiddel var blitt oppdaget med kjemisk forskning av alkymistisk grundighet, og ble produsert ved en prosess så kostbar og omstendelig at det kun kunne selges til en svært høy pris.¹ (...he would have us believe that his drug has been discovered by chemical research of alchemical profundity, and is produced by a process so costly and elaborate that it can only be sold at a very high price.¹) En rapport publisert sist uke om "påvirkningen til farmasøytisk industri" beskriver en sterk britisk farmasøytisk industri, med netto eksport til en verdi på mer enn 3 milliarder pund (5,6 milliarder dollar; 4.3 milliarder) årlig.² Industriens erklærte mål er "å skaffe pasienter livsforlengende legemidler," et mål "ikke bare nødvendig, men edelt." Helsekomiteen i Underhuset undersøkte virkemidler brukt til å oppnå dette edle mål. De fant en industri som kjøper innflytelse hos leger, veldedige organisasjoner, pasientgrupper, journalister, og politikere, og at reguleringer iblant er svake eller uklare. For eksempel er Helsedepartementet, som er ansvarlige for nasjonale helsetjenester og årlig bruker 7,5 milliarder pund på legemidler, også ansvarlige for å ivareta interessene til legemiddelindustrien. (A report published last week on "the influence of the pharmaceutical industry" describes a strong United Kingdom pharmaceutical industry, whose net exports are worth over £3bn ($5.6bn; 4.3bn) annually.2 The industry's declared goal is "to bring patients life-enhancing medicines," a goal "not only necessary but noble." The House of Commons health committee examined the means used to achieve this noble end. They found an industry that buys influence over doctors, charities, patient groups, journalists, and politicians, and whose regulation is sometimes weak or ambiguous. For example, the Department of Health, responsible for a national health service that spends £7.5bn on drugs annually, is also responsible for representing the interests of the pharmaceutical industry.) Komiteen beskrev hvordan industrien uheldig påvirker leger. Over halvparten av all medisinsk etterutdanning i Storbritannia, og en stor del av utdannelsen til sykepleiere, betales av legemiddelindustrien via sitt årlige markedsføringsbudsjett på 1,65 milliarder pund. Helsedepartementet bruker bare 0,3 % av dette til å publisere uavhengig legemiddelinformasjon. "Viktige opinionsledere" kan motta 5 000 pund for en times foredrag. Komiteen fant dette overraskende. Deres rapport anbefaler at tilsyns- og kontrollorganet for leger og annet helsepersonell vedlikeholder et register over "alle vesentlige gaver, gjestmildhet, og honorarer mottatt av medlemmer." På denne måten kan profesjonelt selvbedrag som "markedsføring påvirker ikke oss" fremme reguleringer utenfra. (...) (The committee described how the industry taints doctors. Over half of all postgraduate medical education in the UK, and much education of nurses, is funded by the pharmaceutical industry from its annual marketing budget of £1.65bn. The Department of Health spends just 0.3% of this on publishing independent information on drugs. "Key opinion leaders" may receive £5000 for giving an hour's lecture. The committee found this surprising. Their report recommends that the General Medical Council maintain a register of "all substantial gifts, hospitality, and honoraria received by members." In this way, professional self delusion that "marketing does not influence us" may bring outside regulation.) BMJ 2005;330:855-856 (16 April).)

(Anm: alkymi (av arab. al, den bestemte artikkel, og gr. khymia, 'forvandling av uedle metaller'), en kombinasjon av filosofiske betraktninger, mystisisme og kjemisk viten som man antar ble utviklet i Alexandria ca. 300 f.Kr., og som i stor utstrekning kom til å prege kjemisk tenkning og arbeid helt frem til 1600- og 1700-tallet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Key opinion leaders (bmj.com).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Medisinstudenters holdning til legemiddelindustrien. (- 69 % mente at gavene ikke ville påvirke deres praksis.) (- 80 % mente at de var berettiget til gaver.)

(Anm: Naive medisinstudenter. I en studie fra USA besvarte over 800 tredjeårs medisinstudenter (72 %) ved åtte medisinske fakulteter et spørreskjema om deres kontakt med og holdninger til legemiddelindustrien (JAMA 2005; 294:1034-42). Gjennomsnittlig eksponering var én gave eller sponset aktivitet per uke. 69 % mente at gavene ikke ville påvirke deres praksis. 80 % mente at de var berettiget til gaver. Studenter som hadde deltatt på et seminar om forholdet mellom legemiddelindustri og leger, var ikke mer skeptiske enn medstudenter som ikke hadde gått på seminaret. Tidsskr Nor Lægeforen 2005 (20.10.2005).)

(Anm: Medical Students’ Exposure to and Attitudes About Drug Company Interactions: A National Survey. JAMA 2005;294:1034-1042.)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisinering, og andre overgrep overfor sårbare mennesker, utviklingshemmede, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

(Anm:Editorials (Lederartikler). Tyrer P, Cooper SA, Hassiotis A. Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities. (...) Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (Do we still need to be reminded that the drug treatment of people with intellectual disability is often prolonged and not without dangers? We probably do.) (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Innovative Medicines Initiative (IMI)

Innovative medicines blueprint on track for approval
pharmatimes.com 28.3.2007
After three years of planning, piloting and preparation, the blueprint for the Innovative Medicines Initiative is ready to be submitted to the European Parliament and the Council of Europe for approval say members of the IMI at the 19th annual Drug Information Conference, held this week in Vienna.

"In a few weeks time, the IMI will be ready to be put through the final political stages before implementation. We will file our agenda initially with the European Parliament for opinion and then on to the Council of Europe for approval we hope," says Dr Ian Ragan, Executive Consultant to Lilly, European Scientific Affairs.

Initially proposed in 2004, the Innovative Medicines Initiative is the brain child of the European Commission. One of the major objectives of the European Union is to build the most competitive and dynamic knowledge-based economy in the world by 2010. Strengthening the research base in Europe through the biopharmaceutical environment is key to meeting this target within the allotted timeframe. (...)

- NORSKE INNOVATIVE SELSKAPER SLITER MED Å SKAFFE KAPITAL FORDI DAGENS ORDNINGER PREMIERER INVESTERINGER I EIENDOM OG SKIP.

Om Brexit, heksebål og politisk selvskading
innomag.no 23.6.2016
I en uke preget av potensiell engelsk Brexit, sommersolverv og politisk selvskading, er det Abelia, FIN og NVCA som stikker av med ukas Innovasjonsblomst (…)

Rapporten er en sjelden honnør til alle de kompetente mennesker i Norge med gründer- og næringslivserfaring, som med et moderat skatteincentiv vil vurdere å bruke større deler av oppstartkapital på investeringer i unge, innovative bedrifter. For dette fortjener både Abelia, Norsk Venturekapitalforening (NVCA) og FIN ukas Innovasjonsblomst fra oss i InnoMag-redaksjonen. De setter fingeren på et av de norske problemene som burde vært løst for lenge siden.

NORSKE INNOVATIVE SELSKAPER SLITER MED Å SKAFFE KAPITAL FORDI DAGENS ORDNINGER PREMIERER INVESTERINGER I EIENDOM OG SKIP. (…)

Diverse artikler

Kan Google innovere?
techtjek.blogs.business.dk 5.7.2012
Ja, ville være det umiddelbare svar på spørgsmålet. Men måske ikke alligevel.

Google bliver ofte fremhævet som paradeeksemplet på innovation i nye århundrede. Eksperimenter og bottom-up er omdrejningspunkterne for en lind strøm af nye og ufærdige produkter, der bliver kastet på markedet.

Det betyder imidlertid også, at man jævnligt ændrer eller skrotter nye produkter, senest i form af prominente tjenester som Google Video og iGoogle. Tidligere har man kasseret det stort anlagte Google Wave, og lige så det ambitiøse Buzz, som skulle have budt Facebook trods. Det er øjensynligt prisen for at eksperimentere i offentlighed. (...)

(Anm:  DET SISTE AV FIRE NORSKE IT-ESS MELDER FLYTTING TIL KINA. (…) FØR ELLER SENERE VIL SPØRSMÅLET DUKKE OPP; HAR VI TENKT GODT NOK, LANGT NOK OG RASKT NOK? (innomag.no 12.2.2016).)

(Anm: - Norske bedrifter forsker for lite. Sør-Korea bruker mer enn fire ganger så mye som Norge på forskning og innovasjon. Statsminister Erna Solberg (H) mener norske bedrifter må bli flinkere til å satse på dette området. (dagbladet.no 17.4.2016).)

Evidence of Pharmaceutical Innovation and Therapeutic Enthusiasm (Bevis for farmasøytisk innovasjon og terapeutisk entusiasme)
Arch Intern Med. 2012 (Published online April 9)
Strategies for Patent Extension

In this issue of the Archives, Downing et al¹ present a case report about how a pharmaceutical manufacturer successfully avoided generic competition for one of its blockbuster drugs for more than a decade. The use of patent infringement lawsuits to delay generic competition, a practice called "evergreening," is common and perhaps well known.

However, for fenofibrate, Abbott Laboratories devised a novel and especially clever approach: the manufacturer reformulated the drug at a slightly different dose, gained approval on the basis of claims of bioequivalence, and then avoided competition because the minor differences in dose prohibited generic substitution. In 2000, for instance, Abbott used efficacy and safety data from previously submitted clinical trials in its "new" drug application and, on the basis of the results of 4 small pharmacokinetic studies, claimed bioequivalence between the approved formulation (Tricor-1 capsules with 67-, 134-, and 200-mg doses) and the new formulation (Tricor-2 tablets with 54-mg and 160-mg doses). No new clinical trials of triglyceride lowering were conducted. In 2001, the manufacturer switched exclusively to sales of Tricor-2 tablets, so that patients taking fenofibrate had to be switched over to Tricor-2 doses during the 6 months before the generic versions of Tricor-1 doses were approved by the Food and Drug Administration. As a result of the minor change in dose, pharmacists filling Tricor-2 prescriptions could not substitute generic versions of Tricor-1 when they finally became available in early 2002, despite the fact that the manufacturer had won approval on the basis of pharmacokinetic evidence for bioequivalence. The manufacturer used these methods repeatedly to avoid generic competition through December 2011.

All these activities are perfectly legal. Although there were several antitrust lawsuits, they were settled out of court. Abbott deserves credit for developing and implementing an innovative method of sustaining profitable brand-name drug sales: the trial-free claim of bioequivalence simultaneously enabled the approval of new doses and prevented generic substitution. Without endorsement, we note the methodological artfulness. Fenofibrate sales increased during the decade and in 2011 reached about $1.4 billion.¹

Downing and colleagues offer several potentially useful approaches to avoid repeat performances. They suggest that manufacturers who seek approval for a new formulation or dose of an approved drug should first be required to resolve outstanding patent infringement lawsuits. Laws might be rewritten to permit generic switching at bioequivalent doses. Patients and payers can challenge the high price of trade drugs when generics are available, and physicians can take responsibility for prescribing clinically meaningful treatments. In other words, the success of Abbott's fenofibrate did not depend solely on novel methods of avoiding generic substitutions: it required tacit acceptance among the manufacturer and payers, patients and physicians, professional societies and guideline committees. (...)

FDA processes 'impede US public health, investment, innovation'
pharmatimes.com 21.2.2011
The US Food and Drug Administration's "increasingly unpredictable" approval processes are negatively impacting the nation's public health, economy, job creation, competitiveness and innovation, a new report claims.

The most recent review times for drugs and biologics at the agency have increased 28% compared with average levels for 2003-27, says the study, which is published by the California Healthcare Institute (CHI) and The Boston Consulting Group (BCG). Mounting criticism and pressure from Congress, the media and consumer advocates have resulted in an FDA that is hindered by a growing focus on potential risks of new products, as opposed to benefits, the author claim. (...)

Innovation, Regulation, and the FDA
NEJM 2010 (December 1)
(...) The FDA continued to expand its regulatory scope, thanks in part to the defining case of thalidomide — the medication that was widely marketed in Europe as a sedative and antiemetic agent and was even recommended for use by women in their first trimester of pregnancy. The drug proved to be highly teratogenic. Many babies died, and thousands more were born with severe defects, including phocomelia, a devastating disorder in which the long bones of the limbs fail to develop. But the drug was never approved in the United States. Thanks to the perceptiveness and determination of a single new reviewer at the FDA, Dr. Frances Kelsey, the drug was denied approval because its sponsor failed to show basic aspects of the product’s pharmacologic and toxicologic characteristics. She kept thalidomide off the market and protected the American people. ³ In a fundamental way, her actions represented the embrace of modern, innovative scientific methods. (...)

(Anm: Frances Oldham Kelsey, FDA scientist who kept thalidomide off U.S. market, dies at 101. In the annals of modern medicine, it was a horror story of international scope: thousands of babies dead in the womb and at least 10,000 others in 46 countries born with severe deformities. Some of the children were missing limbs. Others had arms and legs that resembled a seal’s flippers. In many cases, eyes, ears and other organs and tissues failed to develop properly. (washingtonpost.com 7.8.2015).)

Innovasjon i næringslivet:
– De store foretakene må gå foran
forskningsradet.no 5.7.2010
- Norge har for få foretak som bruker penger på forskning, mener Eirik Normann i Forskningsrådet.

Det er uttalt politikk at Norge skal opp i en forskningsinnsats som utgjør tre prosent av BNP. Samlet investering i FoU er på rundt 1,6 prosent av BNP. Det offentlige er nærmest å oppfylle sin del av målet, med en investering på omtrent 0,9 prosent av BNP. Næringslivet ligger et hav bak og disse investeringene må mer enn dobles for å nå den politiske målsettingen, skriver Teknisk Ukeblad på sine nettsider. (...)

The Real Reason Big Pharma Mergers Are Wise
Leadership
forbes.com 26.6.2009
The giants of the pharmaceutical industry may have found their salvation in the wave of consolidation that's changing the face of the industry. But not for the reasons that have been used to justify Pfizer's acquisition of Wyeth, Merck's purchase of Schering-Plough and Genentech's deal with Roche.

The acquirers have hoped those big-ticket transactions will fill gaps in their research-and-development pipelines and buy them time to develop new products. That's important because of the looming "patent cliff," as blockbuster drugs lose their patent protection faster than new ones can emerge. But none of those deals cure the companies' basic innovation problem. (...)

Vetenskaplig rådgivning tillsammans med TLV
lakemedelsverket.se 4.6.2009
Nu erbjuds läkemedelsindustrin gemensam vetenskaplig rådgivning från Läkemedelsverket och Tandvårds- och Läkemedelsförmånsverket. Detta är ett pilotprojekt som löper året ut. Läkemedelsverket (LV) och Tandvårds- och Läkemedelsförmånsverket (TLV) har fått förfrågningar från läkemedelsindustrin angående möjligheten att anordna gemensamma vetenskapliga rådgivningsmöten. Mot den bakgrunden påbörjas nu ett pilotprojekt som löper under perioden 1 september 2009 – 31 december 2009, innefattande rådgivningsmöten där båda myndigheterna kommer att vara representerade. (...)

Europas mest innovative
nrk.no 26.6.2009
(...) Studentene jobber med å utvikle en ny type betalingskort basert på radiofrekvensbasert identifisering gjennom blant annet fingeravtrykk. Betalingskortet skal være både raskere og sikrere enn dagens kort.

- Det geniale med dette betalingskortet er at transaksjonen går mye kjappere. Det er i tillegg mye tryggere. Det er ingen som kan stjele kodene eller ”skimme” kortet slik vi er vant til i dag, sa en av studentene Kim Kristian Humborstad i et intervju med NRK etter NM-seieren tidligere i år. (...)

Coca-Cola i toppen
handelsbladet.no 4.5.2009
Coca-Cola er verdens tredje mest verdifulle varemerke på verdensbasis, og er samtidig den eneste dagligvareleverandøren på topp 10-listen. (...)

Masters of Invention
portfolio.com (November 2007 Issue)
For the first time, Condé Nast Portfolio has identified the world's most prolific inventors alive—three of them have more patents than Thomas Edison—and asked them the big question: Where do the big ideas come from? (...)

Coca-Cola nummer en
tv2.no 30.7.2007
Coca-Cola er kongen blant globale merker.

Coca-Cola er kåret til verdens mest verdifulle merke i konsulentselskapet Interbrands årlige rapport om globale merker, skriver The Guardian. (...)

WHO MEMBERS DIVIDED OVER PLAN FOR PROMOTING PHARMACEUTICAL INNOVATION
Bridges 2007;11(14) (25 April)
The World Health Organization (WHO) last week made public member governments' written comments on the development of a global strategy and plan of action for research and development on diseases that disproportionately affect poor countries. Differences persist, even though countries are scheduled to wrap up their discussions in the autumn.

To date, nineteen countries and regional groups have submitted their views on the initial draft texts drawn up in December 2006 by the Intergovernmental Working Group (IGWG) on Public Health, Innovation and Intellectual Property (see BRIDGES Weekly, 13 December 2006). (...)

Mest verdifull i verden:
Google foran Microsoft på navnemåling
digi.no 24.4.2007
Microsoft er verd mer enn Google på børsen, men nå kaprer Google 1.plassen i en annen viktig måling.

Bli den første til å kommentere denne artikkelenGoogle er verdsatt til 149 milliarder dollar på børsen, mens Microsoft er verd nesten det dobbelte - 281 milliarder dollar. (...)

Ikea banker Coca-Cola
Ikea har passert Coca-Cola som Europas sterkeste varemerke. (...)

De fire øverste plassene okkuperes av it-selskapene Google, Apple, YouTube og Wikipedia foran kaffekjeden Starbucks. (...)

Innovations in CNS: Novel therapeutics and future R&D strategies
pharmaceutical-business-review.com 9.1.2007
Published by: Business Insights
Price: $2875
The CNS drug market presents significant profit opportunities, but also carries high risks for companies aiming to achieve blockbuster status; pipelines based on novel molecular targets to treat underlying disease promise to transform the treatment of psychiatric and neurological diseases, however research and development of these drugs requires an innovative approach to ensure investment is maximized. ?Innovations in CNS: Novel therapeutics and future R&D strategies? assesses novel treatments in development for major CNS disorders, comparing them with existing medications in terms of unmet need and forecasting their success in the commercial market. This report will enable you to understand the research tactics of your competitors and develop winning strategies for future growth in the lucrative CNS market. The report provides a survey of the pipelines of all of the major players in the CNS area. Detailed company profiles featured in the report include: AstraZeneca, GlaxoSmithKline, Merck &Co, Pfizer, and Sanofi-Aventis. Use this report to understand the factors that will ensure your product pipeline achieves clinical and commercial success and analyze the product pipelines of the leading companies in the CNS market. (...)

New Drugs Declining, Research Costs Increasing, GAO Says
washingtonpost.com 20.12.2006
Drug companies are becoming less innovative, with the number of new drugs being developed failing to keep pace with the substantial increases in spending on research and development, according to congressional investigators.

A report released yesterday by the Government Accountability Office, the investigative arm of Congress, found that annual research and development spending by the pharmaceutical industry increased 147 percent, to $60 billion, between 1993 and 2004. At the same time, the number of new drug applications to the Food and Drug Administration grew by only 38 percent, and it generally has declined since 1999.

What is more, about two-thirds of the new applications were for drugs that simply represent modifications to existing medicines, while 32 percent were for potentially innovative new drugs. (...)

Ignorerer milliard-muligheter
dagensit.no 3.10.2006
Norske ikt-bedrifter kan hente milliarder i forskningsstøtte fra EU, men kun et fåtall søker. (...)

Innovation's not just about the propeller heads
smh.com.au 14.3.2006
INNOVATION policy in this country has suffered from what might be called Propeller Head Syndrome.

The word "innovation" conjures up images of people in white lab coats and dreams of Australia as a sort of high-tech antipodean Finland, with Nokia factories springing up across the land.

And the policies put forward to nurture it have also tended to be seen as an extension of science and technology policy.

But as a new Business Council of Australia study points out, misconceptions and narrow thinking about what innovation actually is have led to confusion about what the policies needed to encourage it really involve.

It suggests that creating an Innovation Nation is more about getting right the basics of education, infrastructure, tax, workplace relations, competition policy and business regulation than just thinking up new research and development (R&D) tax breaks. (...)

Innovasjon og verdiskaping:
Innovasjon gir vekst i tjenestesektoren
ukeavisenledelse.no 12.12.2005
8 av 10 nye jobber skapes i tjenestenæringene. All netto tilvekst i Norges sysselsetting kommer innen denne sektoren, hvor også verdiskapingen vokser stort. Innovasjon er den fremste drivkraften for denne veksten.

Det viser en ny rapport om innovasjon i tjenester fra ECON og Menon for Nærings- og handelsdepartementet.

Tjenesteyting karakteriseres i dag som den drivende kraften i vestlige lands økonomiske utvikling.

Mer innovasjon
Det anslås at rundt 70 prosent av all verdiskaping i OECD-landene stammer fra tjenesteyting.

I Norge er det samme tallet 64 prosent (2004). De siste årene har veksttakten faktisk vært sterkere enn i petroleumssektoren

Tre av fire norske arbeidstakere arbeider i dag i tjenesteytende næringer.

Norske tjenesteleverandører blir mer og mer nyskapende, og kommer til å bidra stadig mer til verdiskaping og sysselsetting her i landet.

– Tjenester skal derfor få økt oppmerksomhet i næringspolitikken fremover, sier nærings- og handelsminister Odd Eriksen (Ap).

Ny teknologi
ECON-rapporten fremhever økt etterspørsel, innovasjon, teknologisk utvikling og globalisering som de fremste drivkreftene for veksten i tjenestenæringene. (...)

Flere tjenester
Norsk økonomi er nesten bare tjenester. Mangfoldet innenfor tjenesteyting er slående og omfatter en rekke ulike typer virksomheter:

Fra personlige tjenester som renhold, vakthold eller hudpleie, til TV-programmer, finansiell rådgivning, eller forskningsintensive eksportbedrifter innenfor IKT eller telekommunikasjon.

Det er derfor vanskelig å omtale en så stor og variert andel av økonomien som én samlet størrelse.

Innenfor en så stor og mangfoldig masse er det også svært ulike måter å skape verdier på. (...)

Verdi for kunden
Tjenester skiller seg grunnleggende fra vareproduserende industri. Varer er noe man har, mens tjenester er noe man gjør.

Hovedkonklusjonen i rapporten, som er utarbeidet av ECON og Menon for Nærings- og handelsdepartementet, er at det er forskjellene i ulike tjenesters aktiviteter som forklarer hvilke innovasjoner som vil finne sted og hvordan politikk virker.

Prosjektet har delt inn tjenester etter hvordan de skaper verdi for kunden: Problemløsning, hjelpetjenester, formidling og opplevelsestjenester. (...)

Flere arbeidsplasser
All netto tilvekst av nye jobber kommer innenfor tjenester i så godt som alle OECD-land. Tall fra EU viser at 95 prosent av alle nye jobber mellom 1997 og 2002 kom i tjenestesektoren.

I Norge kom 80 prosent av sysselsettingsveksten i perioden 1994-2004 i tjenesteytende næringer, viser beregninger ECON har gjort for Nærings- og handelsdepartementet.

I enkelte næringer har økningen vært dramatisk de siste 20-25 årene. For eksempel har sysselsettingen innen eiendomsdrift, som bl.a. omfatter eiendomsmegling, vokst med 450 prosent siden 1980.

Samtidig har den tredoblet seg innenfor forretningsmessig tjenesteyting, som omfatter en rekke ulike tjenester – for eksempel databehandling, juridisk rådgivning, formidling av arbeidskraft og interiørtjenester. (...)

Forskning og business for økt innovasjon
norden.org 22.11.2005
NORDISKA NYHETER
En dagseminar om hvordan business og forskning sammen kan øke innovasjonskraften i Europe er hva som står på dagsordenen for Nordisk Ministerråds kontor i Latvia 23. november. Ministerrådet arrangerer seminaret sammen med det latviske finansdepartementet og Nordic Innovation Centre (NICe).

Hovedsiktemålet med seminaret er å øke oppmerksomheten rundt de teknologiske løsningene som er tenkt å skulle bli de ledende for å mobilisere europeisk forskning og utvikling innenfor teknologi og innovasjon/nyskapning. Det andre målet er å skape sterkere oppmerksomhet rundt temaet 'clusters' eller klynger i næringsutviklingen. Den generelle interessen for klynger har økt og de som legger premissene for utviklingen forsøker nå å utvikle nye strategier som fokuserer på mikroøkonomiske temaer. (...)

Coca Cola verdens største merkevare
dn.no 23.7.2005
Brusgiganten Coca-Cola befester posisjonen som verdens mest verdifulle merkevare.

Rankingen er gjennomført av analyseselskapet Interbrand.

De ti største merkevarene
1. Coca-Cola
2. Microsoft
3. IBM
4. General Electric
5. Intel
6. Nokia
7. Disney
8. McDonald’s
9. Toyota
10. Marlboro (...)