Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015)

Om "almenkunnskap", politikere og forvaltningsapparat

”Kunnskap skal styra rike og land!” sa Vinje. Dette normative utsagnet er nok de færreste uenige i. Men mange vil nok stille spørsmål om i hvilken utstrekning kunnskap faktisk legges til grunn for offentlige beslutninger, og hva slags kunnskap det dreier seg om. (...)

Hva slags vitenskapelig kunnskap når fram til offentligheten og får status som den "almenkunnskap" politikere og forvaltningsapparatet legger til grunn for sine beslutninger? Og hva er det som kan hindre forskningsbasert kunnskap å nå fram til de arenaer der samfunnet reflekterer over seg selv og der det fattes vedtak på vegne av de sosiale fellesskapene? (Makt- og demokratiutredningens rapportserie, ISSN 1501-3065. Rapport 12, februar 2000)

Hvem er de intellektuelle? (aftenposten.no 31.7.2010)

Om kommersialisering av kunnskap

Bare fem prosent av de vitenskapelige tidsskriftene er fritt tilgjengelig på nettet (...)

En grunn er de strenge opphavsrettsbestemmelsene og en kommersialisering av kunnskap: Mange forlag har innført betalingstjenester. (antropologi.info, 1.11.2004)

- Makt- og demokratiutredningens rapportserie

Kunnskap og makt
Ottar Brox
Makt- og demokratiutredningens rapportserie, ISSN 1501-3065
Rapport 12, februar 2000, ISBN 82-92028-12-9
Forord
Professor Ottar Brox har skrevet rapporten "Kunnskap og makt" som et bidrag til studiet av vitenskapens plass i dagens samfunn. Hva slags vitenskapelig kunnskap når fram til offentligheten og får status som den "almenkunnskap" politikere og forvaltningsapparatet legger til grunn for sine beslutninger? Og hva er det som kan hindre forskningsbasert kunnskap å nå fram til de arenaer der samfunnet reflekterer over seg selv og der det fattes vedtak på vegne av de sosiale fellesskapene? "Kunnskap og makt" er resultatet av et forskningsarbeid som er finansiert av Makt- og demokratiutredningen. Rapporten inngår i utredningens arbeid med å analysere ulike former for kunnskapsmakt. Det vil bli publisert flere delstudier av vitenskapens rolle og foholdet mellom vitenskap og styring, av utviklingen av styringsprofesjoner og av kunnskapssystemets autonomi og innvirkning på den enkeltes virkelighetsforståelse. Professor Ottar Brox er seniorforsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). (...)

Innledning(1)
”Kunnskap skal styra rike og land!” sa Vinje. Dette normative utsagnet er nok de færreste uenige i. Men mange vil nok stille spørsmål om i hvilken utstrekning kunnskap faktisk legges til grunn for offentlige beslutninger, og hva slags kunnskap det dreier seg om. I denne artikkelen er det særlig spørsmål om hvordan ny, sikker samfunnsvitenskapelig kunnskap under visse omstendigheter blir en del av grunnlaget for myndigheters beslutninger på visse områder, eller rettere sagt: Hva er det som eventuelt hindrer styringsrelevant kunnskap fra å nå fram til de arenaene der styring foregår? (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Trump sier at han løy om COVID-19 for å unngå ‘panikk.’

(Anm: Trump Says He Lied About COVID-19 To Avoid ‘Panic.’ He Incites Panic All The Time. Raising fears of boogeymen is the president’s modus operandi. Here are just some examples. (huffpost.com 10.9.2020).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Brandolinis lov, også kjent som prinsippet om bullshits asymmetri (bullshit asymmetry principle), er et internett-ordtak som understreker vanskeligheten med avsløre bullshit:[1]

(Anm: Brandolinis lov, også kjent som prinsippet om bullshits asymmetri (bullshit asymmetry principle), er et internett-ordtak som understreker vanskeligheten med avsløre bullshit:[1] (- I 2005 publiserte den russiske fysikeren Sergey Lopatnikov anonymt et essay[7][8] der han introduserte følgende definisjon: Hvis teksten i hver formulering krever et avsnitt (for å motbevise), hvert avsnitt - en seksjon, hver seksjon - et kapittel, og hvert kapittel - en bok, blir hele teksten effektivt ugjendrivelig og får derfor trekk av sannferdighet.) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- «Influence peddling» er den ulovlige praksis ved å bruke sin innflytelse i forvaltningen (staten) eller forbindelser til personer med autoritet for å oppnå støtte eller favorisering fremfor en annen, vanligvis ytelser som lønn for strevet (til gjengjeld; payback). Også kalt «traffic of influence» eller «trading in influence».

(Anm: Influence peddling is the illegal practice of using one's influence in government or connections with persons in authority to obtain favours or preferential treatment for another, usually in return for payment. Also called traffic of influence or trading in influence. In fact, influence peddling is not necessarily illegal as the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) has often used the term "undue influence peddling" to refer to illegal acts of lobbying. [1] However, influence peddling bears the stench of corruption that may de-legitimise democratic politics with the general public. (no.wikipedia.org).)

- Facebook og Twitter fjernet meldinger fra Trump.

(Anm: Facebook og Twitter fjernet meldinger fra Trump. Både Facebook og Twitter fjernet tirsdag meldinger fra USAs president Donald Trump. I meldingene hevder han at sesonginfluensa er mer dødelig enn covid-19. Twitter begrunner beslutningen med at innlegget fra den amerikanske presidenten bryter deres regler mot desinformasjon om covid-19. Facebook har også tilsvarende regler. (aftenposten.no 6.10.2020 ).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

- Faktasjekk BETYDNING OG BRUK det å kontrollere at presenterte fakta er riktige

(Anm: faktasjekk BETYDNING OG BRUK det å kontrollere at presenterte fakta er riktige  | jf. faktasjekker SITATER - rapporten er ferdig, den ligger bare til faktasjekk  (NTBtekst 10.09.2005) - [nettstedet] Wikileaks er ikke lenger noen wiki … Det er ikke lenger slik at hvem som helst kan legge inn bidrag eller bidra til faktasjekken  (Morgenbladet 10.12.2010/4) (naob).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Her er fire grunner til at fire nye år med Donald Trump vil være et gode for journalistikken. (- Fire lyspunkt i bekmørket.) (- Så – hvorfor kan fire år til med denne elendigheten være det beste som har skjedd journalistikken?)

(Anm: Erik Waatland Ansvarlig redaktør og daglig leder i Medier24. Her er fire grunner til at fire nye år med Donald Trump vil være et gode for journalistikken. «Han er livsfarlig og river ned den demokratiske samtalen, men fire år til med Trump trenger ikke bare være bekmørkt», skriver Erik Waatland. (…) Fire lyspunkt i bekmørket Så – hvorfor kan fire år til med denne elendigheten være det beste som har skjedd journalistikken? Har det rabla for meg? Nei. Se på dette: Fire lyspunkt i bekmørket Så – hvorfor kan fire år til med denne elendigheten være det beste som har skjedd journalistikken? Har det rabla for meg? Nei. Se på dette: - Gravejournalistikken har fått en ny vind etter Trump kom til makten. Alle løgnene har medført et vanvittig stort behov for å finne ut «hva som egentlig skjer» - og det er det kun dedikerte, ærlige og dyktige reportere som kan gi de svarene. (…) Mitt soleklare inntrykk er at Donald Trump er en egoist som gir blanke i alle andre enn seg selv. Demokratiet er det som er mest skadelidende. Dette skriver Reporters Without Borders om USA, som nå er på 45. plass over deres pressefrihetsindeks: (…) (medier24.no 4.11.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Pr og reklame smelter sammen (- Og samtidig som pr-bransjen tramper over på reklamebransjens territorium, gjør reklamebransjen det samme – bare andre veien.)

(Anm: Pr og reklame smelter sammen. Try/Apt investerer i pr-kompetanse og Geelmuyden Kiese i reklame. Ifjor møttes de to for første gang i kampen om storkontrakten med Oslo Lufthavn. (…) Og samtidig som pr-bransjen tramper over på reklamebransjens territorium, gjør reklamebransjen det samme – bare andre veien. (…) – Vi har nå mange oppdrag vi ikke kunne hatt for fem år siden, sier administrerende direktør Kjetil Try i Try/Apt. (dn.no 1.3.2015).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten?

(Anm: Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten? (…) Journalistikk er ikke en hvilken som helst virksomhet. Den er en bærebjelke i demokratiet og har åpenhet og retten til fri informasjon som fundament. (…) Jo mer denne rådgiveren kan om journalister og journalistikkens vesen, jo lettere blir det for oppdragsgiver å ta kontrollen. Da er det særlig ille hvis oppdragsgiver besitter mye makt. (aftenposten.no 10.6.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Ny PISA-analyse: Mange norske elever har ikke lært seg å tenke kritisk om kilder.

(Anm: Ny PISA-analyse: Mange norske elever har ikke lært seg å tenke kritisk om kilder. Mange norske elever lærer ikke nok om hvordan de skal vurdere kilders pålitelighet, viser en ny PISA-analyse. - Sett i lys av at mye av elevers lesing foregår på nett, er dette funnet uro- vekkende, mener forsker Cecilie Weyergang. Det er alltid smart å spørre seg selv hva som er interessene til den personen som har skrevet noe. Det sier Amund Jarl Kjekshus Rekkavik (15) i 10. klasse på Morellbakken ungdomsskole i Oslo. (…) - Det er lurt å tenke over hva noen vil med det de sier. Vil de opplyse, eller vil de at folk skal endre mening om noe? spør Berre. Slike spørsmål stiller kritiske lesere seg. På den måten kan man vurdere om en tekst er troverdig. I skolen kalles det kritisk lesing. Ny norsk forskning basert på PISA-undersøkelsen 2018 viser at det er store forskjeller i norske elevers kunnskap om å lese kritisk. Kun islandske elever scorer dårligere Analysen er en del av boken Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA, som lanseres på Litteraturhuset torsdag. Analysen viser blant annet at: - De fleste norske 15-åringer gjør ikke reelle vurderinger av om en tekst er troverdig. (…) - Det er stor forskjell mellom elever fra hjem med høy og lav sosioøkonomisk status. Elever fra den første gruppen er mer kritiske til kilder. - Viktig ikke å tro på alt man ser - Jeg tror usanne kilder ofte overdriver mye, sånn at de fleste merker det. Men det er jo også vanskelig å vite, fordi det er så mange innlegg over alt, sier Jens Halvorsen fra Morellbakken skole. De fleste barn og unge oppdaterer seg på nyheter i sosiale medier, viser en undersøkelse fra Medietilsynet. Å lese, se eller høre nyheter i sosiale medier er blitt mer vanlig enn det var for bare to år siden. - Jeg kommer jo over veldig mye hver dag. Det hadde vært rart om alt jeg ser er sant. Så det er viktig å ikke tro på alt man ser, sier Rekkavik. - Lite systematikk i norsk skole - Medievirkeligheten i dag krever at vi er kritiske til informasjon. For å finne informasjon, må vi ofte gå til ulike tekster, sier Cecilie Weyergang. Hun er stipendiat ved UiO. Sammen med forsker Tove Stjern Frønes står hun bak analysen «Å lese kritisk: Elevers vurderinger av teksters troverdighet og pålitelighet». - Det har vært veldig lite systematikk rundt dette i norsk skole, sier Frønes. (aftenposten.no 15.10.2020).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Kritisk tenkning i norsk skole - stolthet eller krise? (- Nå er det mangel på kritisk tenkning som er problemet med norsk skole.) (- Så hva gjør vi med det?)

(Anm: Kritisk tenkning i norsk skole - stolthet eller krise? Ikke før har vi kommet over PISA-sjokket, så dukker det opp en ny bekymring. Nå er det mangel på kritisk tenkning som er problemet med norsk skole. Så hva gjør vi med det? (…) Kunnskapshullene etter PISA-sjokket er i ferd med å tettes igjen, og bekymringen er nå at dagens barn og unge er for dårlig rustet til å tenke så kritisk som det 21. århundret vil kreve av dem. En skole der elevene i stadig større grad blir sittende og krysse av på svarskjemaer for å teste kunnskapen sin, fremmer ikke kritisk tenkning, ifølge norske skoleforskere. Skolen må derfor endre seg, slås det ganske enkelt fast i forskningsvedlegget til det såkalte Ludvigsenutvalget – et knippe fagfolk som i fjor la frem rapporten som skal svare på hvilken kompetanse elevene trenger i åra som kommer. (forskning.no 14.10.2020).)

- Medisin er politikk. (- I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden.)

(Anm: Ketil Slagstad, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.  Medisin er politikk. Frank M. Snowden hevder at epidemier er like viktige i historien som økonomiske kriser, revolusjoner og krig. I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden. Til sistnevnte kategori hører Epidemics and Society: From the Black Death to the Present som kom ut i fjor. (morgenbladet.no 27.3.2020).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Kropp og sjel i forskningsfronten. (- Kunnskapen trenger visst ikke bare å bli kjent, men også anerkjent.) (- Studier som gir ny innsikt i betydningen av livserfaringer for vår helse, er viktig, skriver Turid Hagene.)

(Anm: Turid Hagene, professor emerita, Oslomet. Kropp og sjel i forskningsfronten. Kunnskapen trenger visst ikke bare å bli kjent, men også anerkjent. Studier som gir ny innsikt i betydningen av livserfaringer for vår helse, er viktig, skriver Turid Hagene. Morgenbladets spalte «Forskningsfronten» 22. mai setter søkelyset på et spennende forskningsfelt som kan bidra til å bygge ned inngrodde forestillinger om et skille mellom psykiatri og somatisk medisin. Lasse Pihlstrøm skriver her at et slikt skille ikke speiler den vitenskapelige forståelsen av sykdom, og dette er godt nytt for oss som trenger at Helse-Norge tar dette innover seg. I tråd med Pihlstrøms innlegg er det altså ikke en vitenskapelig holdning til kunnskap som hindrer bruk av ny viten på dette feltet til beste for pasientene. Det er mer et spørsmål om tradisjon og pragmatikk, sier han. Pihlstrøm refererer fra en artikkel om forskning på mus som viser at mentalt stress påvirker miltens produksjon av antistoffer. (morgenbladet.no 13.7.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. (– Vit at ingen skal få ødelegge det fantastiske ryktet dere har som et av de beste sykehusene i landet. ANSATTE VED FLEKKEFJORD OG KVINESDAL LENSMANNSKONTOR.)

(Anm: Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. Etter flere oppslag om feilbehandling og 15 lovbrudd ved Flekkefjord sykehus, rykket politiet denne uken ut med blomster og støtte til de ansatte. (nrk.no 31.3.2019).)

(Anm: Klage på helsepersonell og/eller på helse- og omsorgstjenesten. (helsetilsynet.no 22.4.2016).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Kraftig kritikk mot Sørlandet sykehus i ny rapport. Sørlandet sykehus får sterk kritikk i en fersk granskingsrapport fra Helse sør-øst. (- Rapporten slår fast at legen i praksis har fått en mer selvstendig rolle enn opprinnelig tiltenkt, at enkelte av de pasientrelaterte hendelsene burde blitt meldt som interne avvik tidligere og at ansatte har vegret seg for å varsle.) (- De har ikke ønsket å framstå med navn i avvikssystemet i frykt for represalier.)

(Anm: Kraftig kritikk mot Sørlandet sykehus i ny rapport. Sørlandet sykehus får sterk kritikk i en fersk granskingsrapport fra Helse sør-øst. Blant annet våget ikke ansatte ved sykehuset å varsle om uønskede hendelser. Rapporten slår blant annet fast at en omstridt lege som har feiloperert flere pasienter både i Flekkefjord og Kristiansand, ikke ble fulgt godt nok opp, melder NRK. Rapporten slår fast at legen i praksis har fått en mer selvstendig rolle enn opprinnelig tiltenkt, at enkelte av de pasientrelaterte hendelsene burde blitt meldt som interne avvik tidligere og at ansatte har vegret seg for å varsle. De har ikke ønsket å framstå med navn i avvikssystemet i frykt for represalier. (aftenposten.no 18.9.2020).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Åpenhet gir sikkerhet. Befolkningen, politiet og utsatte grupper bør få vite hvilke farer som truer. (- Årsaken var delvis tilfeldigheter, som ferieavvikling, men også avveiningen mot frykten en slik kommunikasjon kunne skape i befolkningen.)

(Anm: Aftenposten mener: Åpenhet gir sikkerhet. Befolkningen, politiet og utsatte grupper bør få vite hvilke farer som truer. Etter terrorangrepet i Christchurch på New Zealand i mars i fjor økte aktiviteten på nettfora brukt av høyreekstreme verden over. (…) I juni besluttet tjenesten derfor å oppgradere vurderingen av et høyreekstremt terrorangrep fra «lite sannsynlig» til «mulig». Denne forhøyede terrortrusselen ble ikke delt med offentligheten eller utsatte grupper før terror på norsk jord var et faktum i august. Årsaken var delvis tilfeldigheter, som ferieavvikling, men også avveiningen mot frykten en slik kommunikasjon kunne skape i befolkningen. (aftenposten.no 8.7.2020).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Tangen og pressens uavhengighet. (- En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden.) (- Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted.) (- På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken.)

(Anm: Tangen og pressens uavhengighet. (…) Mye sto på spill - tilliten til Oljefondet, Norges Banks uavhengighet, sentralbanksjefens stilling, finansministerens dømmekraft... Dette var et drama i mange akter. «Jævlig irritert». (…) Det som startet saken i offentligheten, var VGs avsløring av Nicolai Tangens seminar i Philadelphia. (…) En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden. Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted. (…) På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken. (vg.no 26.9.2020).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Ny bok: Trump innrømmer at han visste at koronaviruset var farlig. (- . Offentlig valgte han å si noe helt annet. Trump sier til Woodward at han gjorde det fordi han ikke ønsket å skape panikk.)

(Anm: Ny bok: Trump innrømmer at han visste at koronaviruset var farlig. – Dette er dødelige greier, sa Donald Trump allerede i begynnelsen av februar, til den kjente journalisten Bob Woodward. Han anklager Trump for å bevisst ha dysset ned koronafaren. «Rage» (Raseri) er navnet på den nye boka fra gravejournalisten Bob Woodward. Der skriver han at USAs president har fortalt ham at han visste at koronaviruset var livstruende og langt farligere enn vanlig influensa. Offentlig valgte han å si noe helt annet. Trump sier til Woodward at han gjorde det fordi han ikke ønsket å skape panikk. Allerede 7. februar visste han hvor dødelig viruset var. – Den er også mer dødelig enn en hard influensa, sa han da. Den 24. februar tvitret han at «Koronaviruset er under veldig god kontroll i USA». (nrk.no 9.9.2020).)

- Vi som vet, har en moralsk plikt til å fortelle: Koronaviruset spres ikke i bølger, men som en brann. Vi kan ikke være så redde for å skremme at vi ikke advarer mot reelle farer. (- Det er liten tvil om at noceboeffekter faktisk finnes, og det er viktig å vite om.) (- Men kronikken er ikke balansert.) (- Spekulasjoner og anklager Forskningen det vises til, er ikke basert på aktuell problemstilling, og argumentasjonen er preget av spekulasjoner, implikasjoner og anklager.) (- Implisitt antydes at pandemien er fryktdrevet heller enn drevet at et virus, uten at det skrives i klartekst.)

(Anm: Gunhild Alvik Nyborg, lege og forsker, PhD, Exam.oecon. Vi som vet, har en moralsk plikt til å fortelle: Koronaviruset spres ikke i bølger, men som en brann. Vi kan ikke være så redde for å skremme at vi ikke advarer mot reelle farer. I en kronikk i Aftenposten 30. august hevder legene Andreas Pahle og Henrik Vogt at «skremmende informasjon, frykt og forventning om langvarig sykdom og senskader gir (...) en pandemi av kroniske symptomer og uførhet». Påstanden begrunnes med den kjente «noceboeffekten». Den kan kort beskrives som at negative forventninger i seg selv kan gi redusert effekt av behandling eller mer negativ utvikling i helsetilstand. Det er liten tvil om at noceboeffekter faktisk finnes, og det er viktig å vite om. Men kronikken er ikke balansert. Spekulasjoner og anklager Forskningen det vises til, er ikke basert på aktuell problemstilling, og argumentasjonen er preget av spekulasjoner, implikasjoner og anklager. Leseren får inntrykk av at organiske senskader etter covid-19 er av underordnet betydning, og at smitteverntiltakene er overdrevet. Implisitt antydes at pandemien er fryktdrevet heller enn drevet at et virus, uten at det skrives i klartekst. Dette er svært uheldig i en situasjon der myndighetene arbeider hardt for å samle støtte for smitteverntiltak som krever mye av oss alle. (…) Senskader med organiske funn Alvorlig er det når Pahle og Vogt bruker samme type ordbruk på syke menneskers opplevelser: «En slik gruppe (krever) å bli trodd på at årsaken er «det kraftfulle viruset» og ikke angst.» Setningen er ikke verdimessig nøytral – forfatterne antyder at dette forklares med angst, og at viruset er ufarlig. Det kommuniseres ikke direkte, men leserens underliggende forståelse påvirkes like fullt. De er også bekymret for symptomer som « ... ikke kan forklares av en tilsvarende «objektiv» skade». De viser til eksempler fra myalgisk encefalopati (ME), som kjennetegnes nettopp ved fravær av klare objektive funn. Men covid-19 er en annen sykdom, forårsaket av et helt nytt, immunologisk spesielt virus, som gir uvante symptombilder. Forskningsrapporter på senskader etter covid-19 handler overveiende om påvist organskade, som skader på sentralnervesystemlunger og hjertet. Man undersøker om viruset i sjeldne tilfeller kan skade hormonproduserende celler i bukspyttkjertelen og forårsake diabetes hos barn. Dette er senskader med organiske funn, der pasientens mentale innstilling nok er av underordnet betydning for forløpet. Det er derfor ikke riktig at det som omtales som senskader etter covid-19 pr. i dag, ser ut å være skader som mest er av psykisk art. Og det er uheldig at kronikken formidler dette budskapet. (aftenposten.no 3.9.2020).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Nocebo er det motsatte av placebo, det at negative forventninger hos en person fører til redusert effekt av behandling. Kilde: Store norske leksikon.)

- En fryktdrevet pandemi av varige helseproblemer. Hvis hjernen – eller vi som aktører – stadig blir fortalt at et symptom indikerer fare, vil symptomene vedvare, skriver Henrik Vogt og Andreas Pahle.

(Anm: Henrik Vogt, lege og postdoktor, Senter for medisinsk etikk, UiO - Andreas Pahle, fastlege, spesialist i allmennmedisin. En fryktdrevet pandemi av varige helseproblemer. Hvis hjernen – eller vi som aktører – stadig blir fortalt at et symptom indikerer fare, vil symptomene vedvare, skriver Henrik Vogt og Andreas Pahle. Arne Nøst. Skremmende informasjon, frykt og forventning om langvarig sykdom og senskader gir trolig akkurat nå en pandemi av kroniske symptomer og uførhet. 2. juni 2016 lekker et hvitt pulver ut av en pakke på postterminalen i Stokke i Vestfold. Hvitt pulver som i antrax og terrorangrep. Medarbeideren som ser pulveret, blir bekymret, roper på sjefen og utvikler raskt svie i nesen. Så får sjefen vondt i halsen. Totalt blir 44 personer sendt til sykehus, 14 legges på isolat med kroppslige symptomer som pusteproblemer, sviende hals, rød hud og kløe. Men pulveret viser seg å være mel. Selv om vi i dag ikke står overfor mel, men et potensielt dødelig koronavirus, er historien høyst relevant for forståelse av helseproblemer under og etter koronapandemien. Dramatiske historier I dag bombarderes folk verden over med skremmende medisinsk informasjon om hvordan koronaviruset herjer med kroppenskaper varige skader og vedvarende helseproblemer. Leger og andre som ønsker sterkere tiltak, spiller i mangel på store dødstall på frykten for senskader (se Svanæs m.fl., VG 11. august). (aftenposten.no 1.9.2020).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

(Anm: A rampage through the body. Science. 2020 Apr 24;368(6489):356-360.)

(Anm: From ‘brain fog’ to heart damage, COVID-19’s lingering problems alarm scientists. (sciencemag.org Jul. 31, 2020).)

(Anm: Vi är tusentals som aldrig tycks bli friska – hjälp oss! (expressen.se 29.5.2020).)

(Anm: Chronic fatigue syndrome a possible long-term effect of Covid-19, experts say.  (edition.cnn.com 7.8.2020).)

(Anm: The Iatrogenic Potential of the Physician’s Words. Some of the information that physicians convey to their patients can inadvertently amplify patients’ symptoms and become a source of heightened somatic distress, an effect that must be understood by physicians to ensure optimal management of patient care. This effect illustrates the iatrogenic potential of information, as opposed to the iatrogenic potential of drugs and procedures. (…) The nocebo phenomenon (the development of adverse effects to placebo) strongly supports that patient knowledge of adverse effects influences the reported incidence of these symptoms. JAMA. 2017;318(24):2425-2426.)

- Trump sier at han løy om COVID-19 for å unngå ‘panikk.’

(Anm: Trump Says He Lied About COVID-19 To Avoid ‘Panic.’ He Incites Panic All The Time. Raising fears of boogeymen is the president’s modus operandi. Here are just some examples. (huffpost.com 10.9.2020).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- En fryktdrevet pandemi av varige helseproblemer. Hvis hjernen – eller vi som aktører – stadig blir fortalt at et symptom indikerer fare, vil symptomene vedvare, skriver Henrik Vogt og Andreas Pahle.

(Anm: Henrik Vogt, lege og postdoktor, Senter for medisinsk etikk, UiO - Andreas Pahle, fastlege, spesialist i allmennmedisin. En fryktdrevet pandemi av varige helseproblemer. Hvis hjernen – eller vi som aktører – stadig blir fortalt at et symptom indikerer fare, vil symptomene vedvare, skriver Henrik Vogt og Andreas Pahle. Arne Nøst. Skremmende informasjon, frykt og forventning om langvarig sykdom og senskader gir trolig akkurat nå en pandemi av kroniske symptomer og uførhet. 2. juni 2016 lekker et hvitt pulver ut av en pakke på postterminalen i Stokke i Vestfold. Hvitt pulver som i antrax og terrorangrep. Medarbeideren som ser pulveret, blir bekymret, roper på sjefen og utvikler raskt svie i nesen. Så får sjefen vondt i halsen. Totalt blir 44 personer sendt til sykehus, 14 legges på isolat med kroppslige symptomer som pusteproblemer, sviende hals, rød hud og kløe. Men pulveret viser seg å være mel. Selv om vi i dag ikke står overfor mel, men et potensielt dødelig koronavirus, er historien høyst relevant for forståelse av helseproblemer under og etter koronapandemien. Dramatiske historier I dag bombarderes folk verden over med skremmende medisinsk informasjon om hvordan koronaviruset herjer med kroppenskaper varige skader og vedvarende helseproblemer. Leger og andre som ønsker sterkere tiltak, spiller i mangel på store dødstall på frykten for senskader (se Svanæs m.fl., VG 11. august). (aftenposten.no 1.9.2020).)

- Moren døde av corona: Mener Trump bør gå av etter lydopptak.

(Anm: Moren døde av corona: Mener Trump bør gå av etter lydopptak. PENNSYLVANIA (VG) Bokavsløringen om at Donald Trump visste hvor farlig coronaviruset var, får Keith H. Burgess, som mistet moren sin i april, til å rase. (…) – At han har valgt å se bort fra sitt ansvar når det kommer til coronaviruset, er typisk Donald J. Trump. Han gjør ingenting, han står ikke for noe, sier Keith H. Burgess (53) til VG. Onsdag publiserte CNN lydopptak av president Donald Trump i forbindelse med den kommende boken til journalist-nestoren Bob Woodward i Washington Post. Les også: Bokbombe: Trump sa han visste hvor dødelig coronaviruset var (dn.no 13.9.2020).)

(Anm: Placebo and Nocebo Effects. Placebo and nocebo effects are the effects of patients’ positive and negative expectations, respectively, concerning their state of health.1,2 N Engl J Med 2020; 382:554-561.)

- Eva (49) ble koronasyk i april – sliter fortsatt med symptomer. (- Ble smittet på jobb.) (– Pasienten hostet og hadde feber og viste alle tegn på koronasmitte, men hadde testet negativt på covid-19 da han kom til oss, forteller Eva.) (– Etter hvert tok vi en scan av lungene hans, og den viste endringene som er så typiske for koronasmittede. Senere testet han også positivt.)

(Anm: Eva (49) ble koronasyk i april – sliter fortsatt med symptomer. HÖLÖ/STOCKHOLM (TV 2): Eva Höglund ble smittet med covid-19-viruset i april, da hun var på jobb som sykepleier. Over fem måneder etter sliter hun fortsatt med langtidsvirkningene av viruset. (…) Ble smittet på jobb Det er nå fem måneder siden 49-åringen ble syk. Hun er sykepleier ved Södertälje sykehus, og fikk konstatert covid etter at en koronasmittet pasient hostet henne rett i ansiktet. – Pasienten hostet og hadde feber og viste alle tegn på koronasmitte, men hadde testet negativt på covid-19 da han kom til oss, forteller Eva. – Etter hvert tok vi en scan av lungene hans, og den viste endringene som er så typiske for koronasmittede. Senere testet han også positivt. Denne pasienten smittet mange i personalet, fortsetter hun. Det tok ikke mange dager før Eva selv ble syk. – Jeg lå på sofaen 22 timer i døgnet. Jeg hadde høy feber, ekstrem hodepine og vondt i halsen. Etter hvert ble det tungt å puste. Det kjentes som om noen stod på brystet mitt, forteller Eva. (tv2.no 18.9.2020).)

(Anm: Understanding persistent physical symptoms: Conceptual integration of psychological expectation models and predictive processing accounts. Highlights • This article reviews sustaining mechanisms of persistent physical symptoms (PPS). • It connects psychological models and neuroscientific work on symptom perception. • It assumes that PPS are related to abnormal processing of benign bodily sensations. • Psychologically, PPS are related to difficulties in processing medical reassurance. • As a result, people are left with the concern that something is wrong with the body. Clinical Psychology Review 2020;76.)

(Anm: Symptoms and the body: Taking the inferential leap (research.manchester.ac.uk 2.9.2020).)

- Nifst hjertefunn. Følgene av covid-19 kan være mange, og selv måneder etter at pasientene opplevde første symptom er det mange som lever med seinskader av det alvorlige viruset - også på hjertet. (- Pasientene har med tydelighet vist hvor hardt coronaviruset kan ramme, og enkelte har måttet lære veldig mye på nytt.) (- FORSKER PÅ CORONAPASIENTENE: - Man finner ting på veien som man ikke visste om coronaviruset. Studien skal følge pasientene over et år etter infeksjonen, så det er for tidlig å si hva slags konsekvenser dette har for helsen i fremtiden, forteller Borna, sier lungelege Eivind C. Borna.) (- Kardiolog Wasim Zahid forteller til Dagbladet at covid-19s påvirkning på hjertet kan skyldes flere årsaker. - Den ene er at covid-19 øker risiko for blodpropper, så det kan tenkes at pasientene får små blodpropper i kransårene rundt hjertet som gir små infarkter. Den andre er såkalt myokarditt, som er en direkte virusbetennelse i hjertemuskel-cellene, og som gjør at muskelen skades.)

(Anm: Nifst hjertefunn. Følgene av covid-19 kan være mange, og selv måneder etter at pasientene opplevde første symptom er det mange som lever med seinskader av det alvorlige viruset - også på hjertet. SEINSKADER: Coronasykdom kan også påvirke hjertet. Det er imidlertid for tidlig å si hva dette vil ha å si for coronapasientene i det lange løp. Foto: Komsan Loonprom / Shutterstock / NTB. Siden coronaviruset nådde Norge har over 40 pasienter vært innlagt for rehabilitering på sykehuset til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) på Gardermoen. Pasientene har med tydelighet vist hvor hardt coronaviruset kan ramme, og enkelte har måttet lære veldig mye på nytt. I tillegg til rehabilitering, er sykehuset med på en studie, hvor corona pasienter som har gjennomgått alvorlig sykdom inngår. - Vi har foreløpig funnet funksjonsnedsettelse i både lunger og hjerte, sier lungelege Eivind C. Borna ved sykehuset til Dagbladet. FORSKER PÅ CORONAPASIENTENE: - Man finner ting på veien som man ikke visste om coronaviruset. Studien skal følge pasientene over et år etter infeksjonen, så det er for tidlig å si hva slags konsekvenser dette har for helsen i fremtiden, forteller Borna, sier lungelege Eivind C. Borna. (dagbladet.no 17.9.2020).)).)

(Anm: Symptoms and the body: Taking the inferential leap. Abstract The relationship between the conscious experience of physical symptoms and indicators of objective physiological dysfunction is highly variable and depends on characteristics of the person, the context and their interaction. This relationship often breaks down entirely in the case of "medically unexplained" or functional somatic symptoms, violating the basic assumption in medicine that physical symptoms have physiological causes. In this paper, we describe the prevailing theoretical approach to this problem and review the evidence pertaining to it. We then use the framework of predictive coding to propose a new and more comprehensive model of the body-symptom relationship that integrates existing concepts within a unifying framework that addresses many of the shortcomings of current theory. We describe the conditions under which a close correspondence between the experience of symptoms and objective physiology might be expected, and when they are likely to diverge. We conclude by exploring some theoretical and clinical implications of this new account. Neurosci Biobehav Rev. 2017 Mar;74(Pt A):185-203.)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

(AnmClozapine-induced myocarditis, a widely overlooked adverse reaction. Acta Psychiatr Scand. 2015 Apr 11. [Epub ahead of print].)

- McCains tidligere kampanjesjef om Trump: – Den verste presidenten i vår historie. WHITE PLAINS (VG) I 2008 ledet han republikaneren John McCains presidentkampanje. Nå hisser han opp Donald Trump sammen med de andre grunnleggerne av «The Lincoln Project».

(Anm: McCains tidligere kampanjesjef om Trump: – Den verste presidenten i vår historie. WHITE PLAINS (VG) I 2008 ledet han republikaneren John McCains presidentkampanje. Nå hisser han opp Donald Trump sammen med de andre grunnleggerne av «The Lincoln Project». – Vi er en gruppe republikanere som deler et syn om at Donald Trump er en stor fare for det amerikanske demokratiet. Han er den verste presidenten i vår historie. Bare se hvordan han har håndtert coronakrisen. Dette landet har verdens ledende forskere, likevel gjør vi det verre enn noen andre land, og har snart 200.000 døde. Det er fordi han er en inkompetent idiot, sier Steve Schmidt i dette intervjuet med VG. (vg.no 10.9.2020).)

- Ny bok: Trump innrømmer at han visste at koronaviruset var farlig.

(Anm: Ny bok: Trump innrømmer at han visste at koronaviruset var farlig. – Dette er dødelige greier, sa Donald Trump allerede i begynnelsen av februar, til den kjente journalisten Bob Woodward. Han anklager Trump for å bevisst ha dysset ned koronafaren. (nrk.no 9.9.2020).)

- Hva i all verden tenkte Trump? (- En ny bok om Trump forteller hvordan presidenten sa noe helt annet til USAs befolkning enn det han selv visste om covid-19.) (- Her er ingen anonyme kilder.)

(Anm: Hva i all verden tenkte Trump? En ny bok om Trump forteller hvordan presidenten sa noe helt annet til USAs befolkning enn det han selv visste om covid-19. Her er ingen anonyme kilder. Det er presidenten selv som røper at han holdt sitt folk for narr. I går kom de første lekkasjene fra journalist Bob Woodwards nye bok om president Trump. Med den passende tittelen «Rage» – «Raseri». Woodward er en av de to journalistene som sto bak avsløringene om Watergate-skandalen. Som til slutt tvang tidligere president Richard Nixon til å gå av i august 1974. (nrk.no 10.9.2020).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- Christian Tybring-Gjedde har nominert Trump til Nobels fredspris.

(Anm: Christian Tybring-Gjedde har nominert Trump til Nobels fredspris. Frp-politikeren mener Trump har gjort mer enn de fleste andre fredspriskandidatene for å skape fred i verden. - Takk, melder Trump på Twitter. Den norske stortingspolitikeren fra Frp begrunner nominasjonen med at Trump har jobbet for å løse langvarige konflikter rundt om i verden, skriver Fox News. – Jeg mener han har gjort mer for å forsøke å skape fred mellom nasjoner enn de fleste andre fredsprisnominerte, sier Christian Tybring-Gjedde i et intervju med Fox News. (…) Har nominert Trump før Dette er ikke første gang Tybring-Gjedde nominerer Trump. I 2018 nominerte han og Per-Willy Amundsen (Frp) Trump til fredsprisen. Da var det samtalene mellom Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un om atomnedrustning som var grunnlaget for nominasjonen. Alle levende personer og aktive organisasjoner eller institusjoner kan foreslås som mottakere av Nobels fredspris, ifølge Nobelkomiteen. (aftenposten.no 9.9.2020).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Retten til selvbestemmelse. Når demokratiet møter frykten.

(Anm: Retten til selvbestemmelse. Når demokratiet møter frykten. Er det et rimelig forhold mellom de grep vi har tatt – og de konsekvenser det har – og det covid-19 representerer av fare? (dagbladet.no 20.5.2020).

- Vrangforestillinger om USA. (- Vi liker demokratenes presidenter, uansett hva de finner på.)

(Anm: Ola Borten Moe, nestleder, Senterpartiet. Vrangforestillinger om USA. Norske medier makter verken å forklare oss Trump eller USA. Det er et problem. Hva er det vi ikke forstår med USA? Vi nordmenn har en tendens til å tenke at verden ville vært et mye bedre sted om alle hadde vært som oss, tenkt som oss og organisert seg som oss. Slik ser vi verden gjennom utpregede norske øyne, med god hjelp fra alle norske mediehus. Spørsmålet er om det ikke i seg selv blir et problem, mest for oss selv, når vi skal prøve å orientere oss globalt. (…) Jeg er født i 1976, og vokst opp med en nær unison fordømming av alle republikanske presidenter fra det som - i alle fall for meg - har fremstått som en samlet norsk presse og opinion. - Vi liker demokratenes presidenter, uansett hva de finner på. (nrk.no 31.7.2020).)

(Anm: vrangforestilling (…) BETYDNING OG BRUK 1 uriktig, falsk forestilling om, oppfatning av noe (…) 2  PSYKIATRI unormal, sykelig forestilling (naob).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Norske medier tegner et altfor negativt bilde av USA. USA er fortsatt en velstandsmaskin. (- Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe, som i sommer skrev kronikken «Vrangforestillinger om USA», har nok et lite poeng når han påstår at norske medier stort sett alltid har omtalt republikanske presidenter negativt, mens omtalen av Demokratenes presidenter er tilsvarende positiv.)

(Anm: Av Mats A. Kirkebirkeland rådgiver Civita. Norske medier tegner et altfor negativt bilde av USA. USA er fortsatt en velstandsmaskin. Den amerikanske økonomien har mange utfordringer og problemer. Likevel er den fortsatt en enestående skaper av velstand. Norske mediers dekning av USA har de siste fire årene hatt en utpreget negativ vinkling. Donald J. Trumps presidentperiode er nok den vesentlige årsaken, men opiumepidemien, raseopptøyer og problematiske «Big Tech-selskaper» bidrar nok også til inntrykket. Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe, som i sommer skrev kronikken «Vrangforestillinger om USA», har nok et lite poeng når han påstår at norske medier stort sett alltid har omtalt republikanske presidenter negativt, mens omtalen av Demokratenes presidenter er tilsvarende positiv. At omtalen av Trump er negativ, er nok som oftest fortjent. Men mengden er massiv. (aftenposten.no 3.10.2020).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Obama advarer om at Trumps handlemåte truer det amerikanske demokratiet. (- I et av de mest rystende øyeblikkene i moderne politisk historie inntok tidligere president Barack Obama sin politiske prekestol med en sterk advarsel om at hans etterfølger er en alvorlig og nært forestående trussel mot amerikansk demokrati og raserettferdighet.)

(Anm: Obama warns that Trump’s actions threaten US democracy. In one of the most jolting moments in modern political history, former President Barack Obama reclaimed his political pulpit with a stark warning that his successor is a grave and imminent threat to American democracy and racial justice. Then, even more remarkably, President Donald Trump went on television and proved him right, putting a foreboding shadow over an election that he is already seeking to cast as illegitimate in the eyes of millions of Americans.The campaign between Trump and presumptive Democratic presidential nominee Joe Biden has mostly chugged along out of sight, obscured by a pandemic that has killed more than 150,000 Americans. But the extraordinary interventions Thursday of two presidents, whose legacies will be forever entwined, suddenly underscored how this election, in the words of the quadrennial cliché, will actually be the most important one of our lifetimes. (washingtondailyreport.com 31.7.2020).)

In one of the most jolting moments in modern political history, former President Barack Obama reclaimed his political pulpit with a stark warning that his successor is a grave and imminent threat to American democracy and racial justice.
(Anm: Obama warns that Trump’s actions threaten US democracy. In one of the most jolting moments in modern political history, former President Barack Obama reclaimed his political pulpit with a stark warning that his successor is a grave and imminent threat to American democracy and racial justice. Then, even more remarkably, President Donald Trump went on television and proved him right, putting a foreboding shadow over an election that he is already seeking to cast as illegitimate in the eyes of millions of Americans.The campaign between Trump and presumptive Democratic presidential nominee Joe Biden has mostly chugged along out of sight, obscured by a pandemic that has killed more than 150,000 Americans. But the extraordinary interventions Thursday of two presidents, whose legacies will be forever entwined, suddenly underscored how this election, in the words of the quadrennial cliché, will actually be the most important one of our lifetimes. (washingtondailyreport.com 31.7.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Forskere: Det giver ikke mening at opdele mennesker i racer. (- »Der findes hudfarver, men der findes ikke racer.) (- Svaret er ganske klart, og det burde være almen viden,« siger Mikkel Heide Schierup, der er professor i genetik ved Aarhus Universitet.)

(Anm: Forskere: Det giver ikke mening at opdele mennesker i racer. »Der findes hudfarver, men der findes ikke racer. Det er noget socialt konstrueret. Svaret er ganske klart, og det burde være almen viden,« siger en genetiker. Den genetiske forklaring på hudfarve og ansigtstræk på tværs af kontinenter er forsvindende lille, og derfor giver det ingen mening at dele mennesker op i racer. Sådan lyder det fra forskere, som Videnskab.dk har talt med. »Der findes hudfarver, men der findes ikke racer. Det er noget socialt konstrueret. Svaret er ganske klart, og det burde være almen viden,« siger Mikkel Heide Schierup, der er professor i genetik ved Aarhus Universitet. (jyllands-posten.dk 1.8.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Facebook begrenser annonsestyring basert på rase. (- Den uavhengige journalistiske stiftelsen ProPublica har avdekket praksis som stiftelsen mener bryter med loven, melder Reuters. Blant annet fant ProPublica at raseinndeling ble brukt i reklamer for boliger, jobber og kredittkort.)

Facebook begrenser annonsestyring basert på rase
digi.no 14.11.2016
Beskyldes for lovbrudd.

San Francisco (NTB-Ritzau): Annonsører på Facebook kan rette reklamen sin mot spesifikke etniske grupper. Etter beskyldninger om lovbrudd, begrenser Facebook denne muligheten.

En av årsakene til Facebooks suksess som annonseplattform er at den som kjøper reklame kan definere veldig spesifikke målgrupper. Dette inkluderer å sortere på etnisk bakgrunn.

Lovbrudd
Den uavhengige journalistiske stiftelsen ProPublica har avdekket praksis som stiftelsen mener bryter med loven, melder  Reuters. Blant annet fant ProPublica at raseinndeling ble brukt i reklamer for boliger, jobber og kredittkort.

– Vi har besluttet at den beste måten å beskytte våre brukere mot diskriminering er å stanse denne typen reklamer, sier Facebooks direktør for privatliv, Erin Egan. Facebook fastholder samtidig at det er mange ikke-diskriminerende måter å bruke verktøyet på.

Ifølge Reuters analyserer Facebook brukernes bilder for å fastslå hudfargen deres. (©NTB)

 

- Et moderne mirakel. Vi er med på dugnaden, men lengter etter livet som var før pandemien. Den får vi ikke tilbake før vaksine er oppfunnet. (- Er det en pris å betale for den hurtigbehandlingen vi nå ser i vaksineutviklingen?) (- Ofrer vi langsiktig sikkerhet for kortsiktig gevinst?) Det er en grunn til at det tar årevis å lage vaksiner.) (- De skal tross alt injiseres menneskekropper og bli der.) (- Vi bør helst vite om det er noen langtidsvirkninger.) (- Men, det har vi ikke tid til nå.) (- Bare tiden får vise om det var verdt det.)

(Anm: Et moderne mirakel. Vi er med på dugnaden, men lengter etter livet som var før pandemien. Den får vi ikke tilbake før vaksine er oppfunnet. Det vil være et moderne mirakel. (…) Den som vinner coronavaksine-kappløpet, vinner ikke bare halve kongeriket, men hele verden. I alle fall en fremtredende plass i historiebøkene. For ikke å snakke om pengene som følger med. Uansett, alle mann til pumpene er et lysende øyeblikk i vår felles menneskehistorie. Sammen kan vi utrette mirakler om vi må. Men, hva mister vi på veien? Er det en pris å betale for den hurtigbehandlingen vi nå ser i vaksineutviklingen? Ofrer vi langsiktig sikkerhet for kortsiktig gevinst? Det er en grunn til at det tar årevis å lage vaksiner. De skal tross alt injiseres menneskekropper og bli der. Vi bør helst vite om det er noen langtidsvirkninger. Men, det har vi ikke tid til nå. Bare tiden får vise om det var verdt det. (vg.no 27.7.2020).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Covid-19 bør utløse ny granskning av handelshemmeligheters kvelertak på informasjonen. (- Mens verden kjemper for å konfrontere Covid-19-pandemien, er hvordan å håndtere tilgangen til forretningshemmeligheter - informasjon som er verdifull fordi andre ikke kjenner den - en av de utallige utfordringer for å bringe trygge og effektive vaksiner, diagnostikk og behandlinger til verdens mennesker.) (- Den mest kjente handelshemmeligheten er Coca-Cola-formelen.)

(Anm: Covid-19 should spark a reexamination of trade secrets’ stranglehold on information. As the world struggles to confront the Covid-19 pandemic, how to handle access to trade secrets — information that is valuable because others do not know it — is one of the myriad challenges to achieving safe and effective vaccines, diagnostics, and treatments for the people of the world. The most famous trade secret is the Coca-Cola formula. If someone accessed that formula who wasn’t supposed to, a misappropriation lawsuit from Coca-Cola would soon follow. While a scenario like that may seem foreign to the Covid-19 pandemic, trade secrecy spans a shockingly broad range of critical and lifesaving information.
This poses a problem because if information is accessible to more than just the trade secret’s owner, it could lead to greater and more rapid advances against Covid-19, while helping to assure that medical services and vaccines would be affordable for all. But treated as a valuable commodities held by various property owners, Covid-19 trade secrets could be used without regard to public health or the best interests of the world’s people. (statnews.com 13.7.2020).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Ny FN-rapport skisserer måter å dempe økende spredning av dyr-til-menneske sykdommer.

(Anm: New UN report outlines ways to curb growing spread of animal-to-human diseases. As the battle against COVID-19 rages, the world can expect to see other diseases that pass from animals to humans emerge, according to a new UN report launched on Monday, which maintains that there is still time to head off potential zoonotic pandemics. Preventing the Next Pandemic: Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission identifies seven trends driving the increasing emergence of zoonotic diseases, including a growing demand for animal protein, unsustainable farming practices and the global climate crisis. It also sets out 10 practical steps that nations can take right now, including expanded research into zoonotic diseases, improved monitoring and regulation of food systems, and incentivizing sustainable land management practices. (un.org 6.7.2020).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- «Vi kan samle (forene) verdens vitenskap for å utvikle bedre medisinske verktøy».

(Anm: ‘We Can Pool the World’s Science to Develop Better Medical Tools’. MP3 Link CounterSpin interview with Peter Maybarduk on Covid-19 and the drug industry. Janine Jackson interviewed Public Citizen’s Peter Maybarduk about the drug industry and Covid-19 for the May 1, 2020, episode of CounterSpin. This is a lightly edited transcript. remdesivir, granting them a seven-year monopoly under a clause meant to encourage production of drugs few were interested in making. Gilead had that status rescinded after elevated public outrage, presumably discovering this humility somewhere along the way. The behavior of drug companies in this pandemic is reminder that while the virus may be novel, healthcare is a crisis all the time in this country, as profit-driven companies behave like profit-driven companies in a nation where many people can’t afford to both buy their medicine and pay their rent. So not allowing a potential treatment for Covid-19 to be monopolized for years by Gilead is a start. But if that’s where we end up, we’ll still be in trouble. Here to talk about Big Pharma in the time of the coronavirus is Peter Maybarduk. He’s director of Public Citizen’s Global Access to Medicines Program. He joins us now by phone. Welcome back to Counterspin, Peter Maybarduk. (fair.org 9.5.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Ethics and the vaccine wars («Etikk og vaksinekrigene») (- Alle vaksiner har risikoer og mulige skader, skriver Gøtzsche. Spørsmålet er hvorvidt en gitt vaksine har mer nytte, slik mange har.) (- "Det er uklokt (ubetenksomt) og uvitenskapelig å være universelt (allment) mot vaksiner," skriver han.) (- "Det er som å være imot alle legemidler (substanser) eller alle mennesker.")

(Anm: GJENNOMGANG / ANMELDELSE. Ethics and the vaccine wars («Etikk og vaksinekrigene»). (…) Alle vaksiner har risikoer og mulige skader, skriver Gotzsche. Spørsmålet er hvorvidt en gitt vaksine har mer nytte, slik mange har.) (- "Det er uklokt (ubetenksomt) og uvitenskapelig å være universelt (allment) mot vaksiner," skriver han.) (- "Det er som å være imot alle legemidler (substanser) eller alle mennesker." (…)  Vaksinekrigene karakteriserer imidlertid alle skeptikere eller nølende (tvilrådige) foreldre som "antivaksere" (anti-vaxxers") og slår dem sammen i den (bitte) lille prosenten av befolkningen som er imot enhver vaksine.(…)  Dette avskjærer intelligente samtaler eller betraktninger hos dem som har bekymringer omkring de industriovervåkede forsøkene og industriproduserte bevis kontrollert av Food and Drug Administration (FDA) eller European Medicines Agency (EMA), som selv er finansiert av firmaer for å gjennomgå (granske) deres bevis.(…)  Barn blir dratt inn i disse kampene slik at uvaksinerte barn nå kalles "antivaksinerte" (“anti-vaccinated”) barn.(…)  Politikere blir berømte (lovpriste) eller svertet (bakvasket) av å stille spørsmål om en gitt vaksine.. Indian J Med Ethics. 2020 (Published online on April 4, 2020).)

- Medisin og journalistikk i post-fakta-samfunnet (- De gir pasientgrupper enkle svar på deres komplekse lidelser.) (- Phillips mottar også penger fra en amerikansk forening som er involvert i kronisk borreliose-aktivisme.) (- I post-fakta-samfunnet er også folkehelsen avhengig av at journalister oppfyller denne forpliktelsen overfor leseren.)

(Anm: Medisin og journalistikk i post-fakta-samfunnet | Henrik Vogt, Fastlege, forsker ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo. Folkehelsen er avhengig av at journalister kontrollerer opplysninger og er kritiske til kilder. I kronikken «Nei, Justin Bieber har sannsynligvis ikke borreliose» kom jeg 10. januar med en mediekritikk og rettet søkelyset på hva journalister har kildegrunnlag for å stadfeste overfor leseren. (…) Enkle svar Med denne bakgrunnskunnskapen kan man google Steven Phillips og raskt via hans hjemmeside få bekreftet at han har vært en leder i den alternative borreliose-foreningen ILADS og er en av USAs mest fremtredende såkalte «Lyme literates». (…) De gir pasientgrupper enkle svar på deres komplekse lidelser, hevder borreliose overlever standard antibiotikakurer, forskriver lange, udokumenterte, alternative kurer og holder liv i en konspirasjonsteori som fremstiller dem selv som pasientenes beskyttere, når leger ellers med vitende og vilje nekter dem virksom behandling (derav Phillips' overskrift i Aftenposten). Phillips mottar også penger fra en amerikansk forening som er involvert i kronisk borreliose-aktivisme. (…) Redaksjoner – og spesielt debattredaksjoner – bør ha stor takhøyde for ulike stemmer, men samtidig er journalistenes Vær varsom-plakat tydelig: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte». I post-fakta-samfunnet er også folkehelsen avhengig av at journalister oppfyller denne forpliktelsen overfor leseren. (aftenposten.no 29.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ut med dårlige influensere og inn med techfluensere!

(Anm: Ut med dårlige influensere og inn med techfluensere! | Ingrid Kolderup (22). Tenk om feeden til tiåringer var full av roboter, sensorer og droner i stedet for lettkledde kropper. Hvis jeg ser enda en plastikkrumpe på Instagram eller en ny reklame av skjønnhetspiller, mister jeg snart besinnelsen. Instagram har et stort potensial, og da er det trist å se at det blir brukt til å fronte ting som kan være direkte skadelig. (aftenposten.no 13.2.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(AnmInteressekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(AnmRetningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- NRK og media må huske at statsministeren er politiker. (- Media generelt, og NRK spesielt, bør vokte seg for å drive med uforpliktende feel-good dekning av lederen for en mindretallsregjering.) (- Uten VG ville vi ikke fått vite om Tangen-sakens dypt problematiske sider. DN kan ta æren for å ha fått frem de store tapene knyttet til Equinors satsing i USA. Men når det gjelder Erna Solberg og regjeringen, virker det stadig oftere som om mediene glemmer at deres viktigste oppgave er å stille kritiske spørsmål og utfordre.)

(Anm: TRYGVE SVENSSON, daglig leder i sentrum/venstre-tankesmien Agenda. NRK og media må huske at statsministeren er politiker. Media generelt, og NRK spesielt, bør vokte seg for å drive med uforpliktende feel-good dekning av lederen for en mindretallsregjering. Forholdet mellom media og politikere er et av moderne politikks mest definerende aspekter. De siste ukene har vi sett mange eksempler på hvor viktig kritisk og undersøkende journalistikk er for ordskiftet – og for avgjørelsene som tas. Uten VG ville vi ikke fått vite om Tangen-sakens dypt problematiske sider. DN kan ta æren for å ha fått frem de store tapene knyttet til Equinors satsing i USA. Men når det gjelder Erna Solberg og regjeringen, virker det stadig oftere som om mediene glemmer at deres viktigste oppgave er å stille kritiske spørsmål og utfordre. Statsministeren er politiker. Men i sak etter sak fremstilles det som hun er hevet over politikken. (…) LES OGSÅ Erna Solberg danser med sykepleiere på TikTok Det skrives om Solberg som «takker» støttekonserten «One world» med tynn kobling og lite nyhetsverdi. Erna synger med Fantorangen. Erna deltar på 17. mai i Alle mot 1. Erna er med å rydde plast, uten å få et eneste spørsmål om hva Norge gjør for å bekjempe plast i havet. Erna «vil ha det gøy og tar styringen når hun kan». Erna sier at «en statsminister må også ha det gøy». Erna er Eminem-fan. Erna er birøkter. Erna kjører gravemaskin. Erna styrer en vannkanon uten et eneste spørsmål om vår beredskapsevne, noe disse månedene har gjort høyaktuelt. (vg.no 22.5.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (- Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed.)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. (- Fredrik Sejersted (54), regjeringsadvokat og venn av Tangen, var blant passasjerene. – Det var god plass og servering underveis. Det var en luksuriøs overfart og svært uvanlig for de fleste av oss, sier Sejersted.)

(Anm: Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. Den norske regjeringsadvokaten og daværende oljefond-sjef Yngve Slyngstad var blant deltagerne. Private jetfly fra Europa, tre netter på Hilton-hotell, seminarer med verdens fremste akademikere, mat og drikke og to show med verdensstjernene Sting og Gregory Porter. Slik spanderte finansmannen Nicolai Tangen på venner og bekjente i norsk og internasjonalt samfunnsliv fra 14. til 17. november i fjor. Sting fikk ni millioner kroner av Tangen for en to timer lang konsert. – Opplegget var helt utrolig. Det ble spandert. Vi var invitert som gjester uten å betale noe selv, det var usedvanlig raust av Tangen, sier styregrossist og kunstsamler Knut Brundtland (58) til VG. På en helg brukte Norges nye Onkel Skrue, som snart skal passe på vårt felles oljefond, mer penger på «tidenes seminar» for sine venner og bekjente enn mange har mellom hendene gjennom et arbeidsliv. (…) Ikke i kalenderen Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) bekrefter overfor VG at han deltok under hele seminaret. (…)Konferansen var ikke oppført i hans offisielle kalender hos Nærings- og fiskeridepartementet. Den var heller ikke nevnt i et skriv til norsk presse om USA-reisen. Men invitasjonen ble journalført i departementet. (vg.no 18.4.2020).)

- Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen.

(Anm: Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen. Sentralbanksjefen Øystein Olsen måtte forklare manglende sjekk i møte i representantskapet. (dn.no 23.4.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Her er spørsmålene om kronprins Haakon som Tangen nekter å svare på. 

(Anm: Her er spørsmålene om kronprins Haakon som Tangen nekter å svare på. Nicolai Tangen bekrefter at han inviterte kronprins Haakon til «drømmeseminaret», men nekter å svare på en rekke spørsmål knyttet til kronprinsen.
I en epost til Yngve Slyngstad 20. november 2018, skrev Nicolai Tangen at kronprins Haakon trolig ville være med på hele eller deler av det mye omtalt seminaret i Philadelphia. «We have been told that HRH the Crown Prince of Norway most likely will join the whole or part of the event.», skrev den påtroppende oljefondsjefen. – Jeg har vist full åpenhet om hvem som har deltatt på turen. Jeg inviterte i tillegg noen flere personer som av ulike grunner ikke kunne delta, men det er ikke riktig av meg å gå i detaljer på hvilke vurderinger de har gjort seg, skriver Tangen i en e-post til TV 2. TV 2 har spurt Tangen om å få se korrespondansen med Slottet. I tillegg har TV 2 spurte Tangen om hvilke signaler han fikk fra Slottet som utløste at han skrev at kronprinsen trolig ville delta. Tangen vil heller ikke svare på hvorfor han inviterte kronprinsen og om de to er bekjente. – Det er full åpenhet om arrangementet. Men jeg har ingen ytterligere kommentar til akkurat dette, svarer Tangen. Han har selv omtalt seminaret som et drømmeseminar. (tv2.no 23.4.2020).)

- Mediemangfoldet er i fare. (- I Norge svarer 46 prosent at de bare vil ha ett til to digitale nyhetsabonnementer i fremtiden.) (- Nesten halvparten av de yngre mellom 18–29 år antar at de ikke vil abonnere på digitale nyhetskilder overhodet i fremtiden.) (- Det er grenser for hvor mange nyhetsabonnementer man antar at man trenger, og som man er villig til å betale for.)

(Anm: Mediemangfoldet er i fare | Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør, Stiftelsen Tinius. Det er grenser for hvor mange digitale nyhetsabonnementer folk vil ha i fremtiden. Det vil ramme mediemangfoldet. Overgangen til å ta betalt for digitale nyhetsabonnementer har vært vellykket i Skandinavia. Men fra en lesers ståsted betyr kravet om å logge inn på den enkelte publikasjon at man ofte ikke får tilgang på den saken man har lyst til å lese. I praksis betyr logg inn-løsningene at folk vil begrense seg til én eller kanskje to betalte nyhetskilder. Viser til NRKs gratisinnhold Det viser svarene i en ny undersøkelse Norstat har gjort for Stiftelsen Tinius i Norge og Sverige. I Norge svarer 46 prosent at de bare vil ha ett til to digitale nyhetsabonnementer i fremtiden. Nesten halvparten av de yngre mellom 18–29 år antar at de ikke vil abonnere på digitale nyhetskilder overhodet i fremtiden. (aftenposten.no 9.1.2020).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. )

(Anm: Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere. Det gjelder også i Norge. Det er gjerne noen få mennesker som eier de store formuene, sier Maren Toft, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun forsker blant annet på sosial kapital og maktnettverk, og forteller at veldig rike foreldre ofte overfører formuer til barna sine i ung alder.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. (nrk.no 1.1.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Er vi nyliberale nå? Nyliberalismen er ikke bare politikk og økonomi – det er en helhetlig ideologi som også påvirker menneskenes indre verden, våre følelser, drømmer og våre sinn. Hvorfor snakker vi ikke mer om vår tids kapitalisme?

(Anm: Er vi nyliberale nå? Nyliberalismen er ikke bare politikk og økonomi – det er en helhetlig ideologi som også påvirker menneskenes indre verden, våre følelser, drømmer og våre sinn. Hvorfor snakker vi ikke mer om vår tids kapitalisme? (...) Det haster at vi snakker om nyliberalisme, denne ideologien som driver rovdrift på både mennesker og natur. Men det er ikke lett å forsøke få til en debatt om noe de som forvalter ideologien, hevder ikke finnes. (...) På den ene siden av saken sto professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen og professor i filosofi Arne Johan Vetlesen. (...) På den andre daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre. Hylland Eriksen og Vetlesen hevdet i kronikken «Nyliberalismens ektefødte barn» at nyliberalismen kan være en årsak til svært mange av vår tids utfordringer og problemer. Ministeren svarte: Hva er nyliberalismen? Han avviste nyliberalismen som «en slags tidsånd» og «et potpurri av alle ting og utviklingstrekk som er dårlige». Vetlesen og Hylland Eriksen svarte: «Torbjørn Røe Isaksens totale uvitenhet om nyliberalismen står knapt til troende», og la til at når Isaksen sprer usikkerhet om hva nyliberalismen er, fremviser han et av dens mest karakteristiske trekk: immunisering mot kritikk og en uvilje til å gå inn i saken kjerne. (morgenbladet.no 7.11.2019).)

- Nyliberalisme er en samlebetegnelse på økonomiske og politiske ideologier og teorier, som har det til felles at de mener samfunnet i stor grad bør være organisert i henhold til markedsøkonomiske prinsipper. (- Går (...) inn for privatisering av offentlige virksomheter og færre offentlige inngrep i økonomien i form av skatteravgifter og ulike reguleringstiltak.)

(Anm: Nyliberalisme er en samlebetegnelse på økonomiske og politiske ideologier og teorier, som har det til felles at de mener samfunnet i stor grad bør være organisert i henhold til markedsøkonomiske prinsipper. Som følge av det grunnsynet går personer og organisasjoner, som av andre blir omtalt som nyliberalistiske, inn for privatisering av offentlige virksomheter og færre offentlige inngrep i økonomien i form av skatteravgifter og ulike reguleringstiltak. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Leder. Aftenposten mener: Et tiår preget av fremskritt og protest. (- Folkelige protester har gitt økt oppmerksomhet om klimakrisen, også i Norge.) (- Antallet som lever i det OECD kaller «den globale middelklassen», har dessuten skutt i været og utgjør nå majoriteten av verdens befolkning. Folk flest er altså ikke lenger fattige.)

(Anm: Aftenposten mener: Et tiår preget av fremskritt og protest. (…) Folkelige protester har gitt økt oppmerksomhet om klimakrisen, også i Norge. En forsiktig spådom for 20-tallet er at disse vil fortsette. Verdens land har en svært utfordrende oppgave i å redusere den globale oppvarmingen i tråd med Parisavtalen. (…) Nesten én milliard mennesker levde i ekstrem fattigdom ved inngangen til 10-tallet. Tallet er nå redusert med 400 millioner mennesker, tross sterk befolkningsvekst. Antallet som lever i det OECD kaller «den globale middelklassen», har dessuten skutt i været og utgjør nå majoriteten av verdens befolkning. Folk flest er altså ikke lenger fattige. Videre har forventet levealder har økt med flere år, og barnedødeligheten er kraftig redusert. FNs indeks for menneskelig utvikling viser fremgang, til dels sterk sådan, for 181 av 189 land siden 2010. Det største håpet for 20-årene er at denne utviklingen vil fortsette. (aftenposten.no 1.1.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina.

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

(AnmMenneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse viser at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.)

(Anm: FDA survey finds Americans don’t really understand drug approvals. Only 25% of Americans understand that a new drug approved by the FDA does not necessarily mean the drug will help most people who use it, according to the results of a survey conducted in 2017 and published last week in Pharmacoepidemiology & Drug Safety. However, FDA’s survey of a nationally representative group of 1,744 US adults did find that more than half understood that the regulator approves prescription drugs when the drug offers benefits that outweigh the risks, although 17.5% thought that an FDA-approved drug will cure the condition for which it’s prescribed. (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Consumer understanding of the scope of FDA's prescription drug regulatory oversight: A nationally representative survey. Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2019 Dec 12.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Consumer understanding of the scope of FDA's prescription drug regulatory oversight: A nationally representative survey. Abstract BACKGROUND: Potential protective effects of nonpharmacological treatments (NPT) against long-term pain-related adverse outcomes have not been examined. (…) CONCLUSIONS: NPT provided in the MHS to service members with chronic pain may reduce risk of long-term adverse outcomes. Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2019 Dec 12.)

- Lege skrev ut over 6.000 tabletter til seg selv.

(Anm: Lege skrev ut over 6.000 tabletter til seg selv. En lege er siktet for dokumentforfalskning, grov narkotikaovertredelse og tyveri etter å ha skrevet ut 6.100 sterke smertestillende tabletter til seg selv. Legen skal fra apotek på Sørlandet ha fått ut til sammen 41 pakker med legemidler. Reseptene skrev legen ut selv, skriver Fædrelandsvennen. For å få skrevet ut reseptene brukte legen kollegers navn og stempel. Pakker med Paralgin Forte, Pinex Forte og Altermol ble ved 32 av tilfellene skrevet ut. Dette skal ha skjedd i perioden mellom desember 2016 og 2017. De smertestillende tablettene inneholder det narkotiske stoffet kodein. (nettavisen.no 27.7.2019).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Studie støtter langsiktig nytteverdi ved ikke-medikamentelle terapier mot kronisk smerte. (- Ikke-medikamentell behandling gitt til pasienter med kroniske smerter kan redusere risikoen for langsiktige bivirkninger, for eksempel alkohol- og legemiddellidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk, ifølge en studie publisert i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Study Supports Long-Term Benefits of Non-Drug Therapies for Chronic Pain. Non-drug therapies given to patients with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts, according to a study published in the Journal of General Internal Medicine. The study found that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a significantly lower risk of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. (ntk-institute.org Dec 11, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Etikkekspert om fluorskandalen i Italia: Peker på Johan H. Andresen. Tidligere NHO-direktør og etikkekspert mener varsellampene burde lyst hos Swix etter giftopplysninger om kjemiarbeidere i Italia. (- Når man får tilsendt rapporter og får informasjon – og så fort disse fluorstoffene nevnes – burde varsellampene lyse. Swix burde ha foretatt en mye grundigere undersøkelse hos underleverandøren.)

(Anm: Etikkekspert om fluorskandalen i Italia: Peker på Johan H. Andresen. Tidligere NHO-direktør og etikkekspert mener varsellampene burde lyst hos Swix etter giftopplysninger om kjemiarbeidere i Italia. Han sier Swix-eier Johan H. Andresen har et spesielt ansvar. PROFILERT: Swix er eid av Johan H. Andresens selskap Ferd. Etter at han tok over det som tidligere het Tiedemanns tobakk, har Andresen jobbet hardt for å gå vekk fra tobakksvirksomheten og bygge opp en mer etisk og bærekraftig næringsvirksomhet. Jon Vea er tidligere direktør i NHOs internasjonale avdeling, har i flere tiår jobbet med etikk i næringslivet og satt i det regjeringsoppnevnte Etikkinformasjonsutvalget som nylig leverte sin innstilling til forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad om en økt informasjonsplikt for næringslivet. Hans dom over Swix’ håndtering av de skandaliserte arbeidsforholdene hos det italienske kjemiselskapet Miteni – som i over 30 år har laget fluor til skismøring for Swix – er klar: Selv om bevisstheten rundt næringslivsetikk var annerledes i 2010 enn i dag, burde varsellampene lyst hos Swix – og Miteni-arbeidernes situasjon burde blitt satt på dagsorden. Dagbladet har avdekket at Swix i 2009 fikk i hende en forskningsrapport der det sto at arbeiderne hos Miteni hadde skyhøye nivåer av miljøgiften PFOA i blodet – og at de året etter fikk vite hvilke nivåer av PFOA som Folkehelseinstituttet mente var «trygge». Disse nivåene var mange ganger lavere enn nivåene i Italia. (…) Swix visste om skrekknivåene Varsellamper - Har det noe å si at Swix faktisk fikk tilsendt en rapport der blodverdiene sto oppført svart på hvitt? - Når man får tilsendt rapporter og får informasjon – og så fort disse fluorstoffene nevnes – burde varsellampene lyse. Swix burde ha foretatt en mye grundigere undersøkelse hos underleverandøren. Forståelsen for at du har et medansvar var ikke så utbredt den gangen som i dag. Likevel kan man ikke fraskrive seg ansvaret sitt. Særlig når det er så åpenbart skadelige stoffer som dette, burde i etterpåklokskapens lys varsellampene lyst tydeligere. Man burde reagert, sier Vea til Dagbladet. (dagbladet.no 14.12.2019).)

- Fluor-saken: Borgerlig arroganse. (- Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem.) (- HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter.) (- Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer.) (- Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig.) (- Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter.)

(Anm: Fluor-saken: Borgerlig arroganse. Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem. HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter. I 2016 slo lokalpolitiker Nikki Schei fra MDG alarm om bruk av fluor i skismøring. I forbindelse med et idrettsarrangement i Bærum, tok han opp saken i kommunestyret. Schei påpekte at fluorider hadde mange veldokumenterte skadelige effekter på helse og miljø, og var forbudt i flere produkter, men ikke skismøring. Hva ville kommunen gjøre for å redusere bruken? Dette tilsynelatende uskyldige og fornuftige spørsmålet ble møtt med hånlatter og kritikk. Ikke bare lokalt, men nasjonalt. Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill både på facebook og twitter. «I går bilistene, i dag skigåerne. Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer. Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig. Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter. (dagbladet.no 9.12.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Fluor-saken: Borgerlig arroganse. (- Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem.) (- HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter.) (- Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer.) (- Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig.) (- Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter.)

(Anm: Fluor-saken: Borgerlig arroganse. Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem. HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter. I 2016 slo lokalpolitiker Nikki Schei fra MDG alarm om bruk av fluor i skismøring. I forbindelse med et idrettsarrangement i Bærum, tok han opp saken i kommunestyret. Schei påpekte at fluorider hadde mange veldokumenterte skadelige effekter på helse og miljø, og var forbudt i flere produkter, men ikke skismøring. Hva ville kommunen gjøre for å redusere bruken? Dette tilsynelatende uskyldige og fornuftige spørsmålet ble møtt med hånlatter og kritikk. Ikke bare lokalt, men nasjonalt. Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill både på facebook og twitter. «I går bilistene, i dag skigåerne. Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer. Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig. Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter. (dagbladet.no 9.12.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Helgekommentaren: Vi lager verdens sunneste asbest. Asbest - et materiale for framtiden.(- En informasjonsartikkel fra 1983, produsert av bransjeforeningen Norsk Asbest, stolt sponsor av Morgendagens Helter og det norske skilandslaget, i samarbeid med Aftenposten*.)

(Anm: HELGESPALTIST: Knut Nærum er helgespaltist i Dagbladet. Helgekommentaren: Vi lager verdens sunneste asbest. Asbest - et materiale for framtiden. En informasjonsartikkel fra 1983, produsert av bransjeforeningen Norsk Asbest, stolt sponsor av Morgendagens Helter og det norske skilandslaget, i samarbeid med Aftenposten*. Asbest har reddet titusener av liv. Siden 1920-tallet, da den første asbesten ble tatt i bruk i bygninger, har branner blitt stanset av dette beskyttende materialet. Flammene har nådd en vegg og ikke klart å brenne gjennom isolasjonsmaterialet i den. Før bodde mennesker i hus som brant ned til grunnen dersom de først hadde tatt fyr. Nå har brannen møtt veggen. (dagbladet.no 1.12.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. (- Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen.)

(Anm: Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. Det er store forskjeller på hvor langt de fire foretakene har kommet med migreringen til Windows 10. PC-ene ved de norske helseforetakene har i stor grad vært Windows 7-baserte. Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen. (tu.no 6.2.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(AnmFysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. (– Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren.) (– Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi.) (- Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.)

(Anm: Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. – Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. GARDERMOEN (Dagens Medisin): Dette mener Olav Røise, som er leder av Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Torsdag og fredag har den relativt nystartede foreningen hatt høstmøte på Gardermoen og temaer var blant annet forbedringsarbeid, pasientsikkerhet og ledelse - og forbedringsutdanning for leger. Røise mener oppmerksomheten i helsesektoren i større grad må rettes mot læring: – Det fungerer ikke godt nok i dag. Det er mangel på læring, og for lite fokus på læring i hele sektoren. Veldig mange snakker om at vi skal lære av hendelser, men det brukes verken tid eller ressurser på dette. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling. – Dette fokuset blir så sterkt at læring, som tar mye tid, krefter og ressurser, ikke blir gjort ordentlig, mener Røise. (dagensmedisin.no 29.11.2019).)

- Noen tastetrykk er nok til å masseprodusere falske nyheter.

(Anm: Noen tastetrykk er nok til å masseprodusere falske nyheter. Maskinlæringsverktøyet CTRL kan skrive svært overbevisende tekster på egen hånd. All tekst i illustrasjonen ovenfor er skapt av en datamaskin. Alle illustrasjonsbilder har CCBY-lisens, og er hentet fra Flickr-brukerne Høyre, Buunnymaan, Stock Catalog og Markus Trienke. (nrkbeta.no 7.11.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

- Synlighetens tyranni. (- Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet.)

(Anm: Synlighetens tyranni. (- Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. (…) Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk? (…) Resultatet er blitt et samfunn gjennomsyret av sosial narsissisme. Eller som Lasch skriver: «Å leve for øyeblikket er den altoverskyggende lidenskap – å leve for din egen skyld, ikke for dem som levde før deg eller som kommer etter deg.» (aftenposten.no 4.7.2009).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Data er den nye råvaren. Hvordan skal vi forvalte den? (- Det er mange paralleller mellom olje og data.) (- For oljens del skjøt verdien først virkelig fart da forbrenningsmotoren ble populær.) (- Med data står vi kanskje nå på randen av det samme gjennombruddet.) (- Selskapene Amazon, Apple, Facebook og Google er blant dem som samler inn verdifulle data om norske brukere.)

(Anm: Data er den nye råvaren. Hvordan skal vi forvalte den? | Hans Christian Holte, skattedirektør. Da olje piplet opp fra bakken, tok det lang tid før noen forsto at den hadde en verdi og måtte forvaltes. Nå må data vurderes på lignende måte. En skotsk kjemiker som het James Young, hadde lagt merke at det piplet råolje opp fra bakken i Alfreton i England. Han tenkte at den kunne brukes til noe nyttig. I 1847 klarte han å lage en tynn olje av den som han brant i lamper. Det tykkere materialet brukte han som smøreolje til maskiner. Han gjorde stor suksess med sine oppfinnelser. Det er mange paralleller mellom olje og data. Hvor lenge kunne James Young bare hente råvaren gratis? Når ble det erkjent at oppfinnelsene og verdikjeden til James begynte med en råvare som hadde verdi i seg selv, også før den ble viderebehandlet? For oljens del skjøt verdien først virkelig fart da forbrenningsmotoren ble populær. Med data står vi kanskje nå på randen av det samme gjennombruddet. (aftenposten.no 30.11.2019).)

- Trodde du de sinte nettdebattantene mangler empati? De kan tvert imot være de mest empatiske. Ny forskning indikerer at mye følelser kan bidra til polarisering.

(Anm: Trodde du de sinte nettdebattantene mangler empati? De kan tvert imot være de mest empatiske. Ny forskning indikerer at mye følelser kan bidra til polarisering. Nina Hjerpset-Østlie, tidligere redaktør av Human Rights Service, og MPG-politiker Eivind Trædal definerer seg begge som empatiske mennesker. Debatten over handler om organisasjonen SIAN. Bevegelsen er basert på sterk motstand mot islam, og lederen er dømt for hatefulle ytringer. Innlegg fra begge sider i debatter som denne, blir ofte svært opphetede og krasse. (…) – Jeg ble nylig testet i personlighetstesten «Big Five», og der scoret jeg visst veldig høyt på empati, sier Trædal. – Man trenger empati for å forstå og analysere samfunnet rundt seg. Her er det empati nok i lange baner, sier Hjerpset-Østlie. (…) Forsket på skadefryd og sensur En ny studie, publisert i American Political Science Review, viser at mennesker som scorer høyt på empati, også kan skape polarisering. «Polarisering er ikke en konsekvens av manglende empati i samfunnet, men et produkt av forutinntatte måter vi erfarer empati på», skriver forskerne fra University of Houston. (…) Bekreftes av andre funn Tidligere forskning har gått i samme retning. En studie fra Universitetet i Zürich i 2010 viste for eksempel at fotballsupportere bryr seg mer om smerten favorittlagets tilhengere føler, enn smerten til rivallagets supportere. Det er et empatigap mellom dem som er en del av gruppen din, og de som er utenfor. Forskning fra Emory University i Atlanta i 2015 bekrefter at økende negative følelser mot meningsmotstandere sprer seg blant amerikanere. (aftenposten.no 25.11.2019).)

– Legen må levere godt, faglig skuespill.

(Anm:  – Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

- Når industrien finansierer forskningen, ender sandheden ofte bagerst i køen. Forskeres afhængighed af store firmaers penge kvæler den akademiske frihed, mener professor. (- Retten til at publicere er en af den akademiske friheds grundpiller, men alligevel indeholder finansieringaftalerne ofte klausuler, der giver sponsorerne mulighed for at få det sidste ord i, hvorvidt offentligheden får kendskab til forskningen.) (- Forskningsfinansieringen fra andre industrier er også stigende – heriblandt føde- og drikkevarer, kemi, minedrift samt computer og bilfirmaer - og som resultat lider den akademiske frihed skade.)

(Anm: Lisa Bero, Chair professor, University of Sydney. Når industrien finansierer forskningen, ender sandheden ofte bagerst i køen. Forskeres afhængighed af store firmaers penge kvæler den akademiske frihed, mener professor.  Retten til at publicere er en af den akademiske friheds grundpiller, men alligevel indeholder finansieringaftalerne ofte klausuler, der giver sponsorerne mulighed for at få det sidste ord i, hvorvidt offentligheden får kendskab til forskningen. Industriens finansiering af medicinalforskningen er steget verden over i løbet af de seneste 20 år.  På samme tid er den finansielle støtte fra not profit-organisationerne og regeringerne faldet. I 2011 stod industriens finansiering for 2/3 af den globale medicinalforskning sammenlignet med fra offentlige finansieringskilder. Forskningsfinansieringen fra andre industrier er også stigende – heriblandt føde- og drikkevarer, kemi, minedrift samt computer og bilfirmaer - og som resultat lider den akademiske frihed skade. (videnskab.dk 2.11.2019).)

(Anm: The Anatomy of Medical Research. US and International Comparisons. JAMA. 2015;313(2):174-189.)

- Kommunane veit for lite om kvaliteten på eigne tenester. Berre tre av ti kommunar har brukarundersøkingar på nettsidene sine.

(Anm: Kommunane veit for lite om kvaliteten på eigne tenester. Berre tre av ti kommunar har brukarundersøkingar på nettsidene sine. Forbrukarrådet er bekymra for kjennskapen kommunane har til kvaliteten i barnehagar, SFO, sjukeheim og heimehjelp. – Når nettsidene manglar informasjon om tilfredsheita til brukarane, er det nærliggande å tru at desse undersøkingane ikkje blir utførte, eventuelt at dei hamnar i skuffen, seier fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukarrådet. (…) Sjekk av brukerundersøkelser på kommunenes nettsider 2019 (forbrukerradet.no 23.8.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Utfordrende å snakke med barn om overvekt. (- 27 prosent av norske barn er overvektige.)

(Anm: Utfordrende å snakke med barn om overvekt. (- 27 prosent av norske barn er overvektige. (…)  Mens millioner av barn har et usunt kosthold fordi de mangler eller ikke har råd til bedre alternativer, blir norske barn og unge ofte overeksponert for usunn mat, ifølge en fersk rapport fra Unicef. (…) Fra 1990 til 2016 har det vært en økning på 42 prosent når det gjelder overvekt blant de mellom 5 og 19 år, viser rapporten. (…) Camilla Viken, generalsekretær i Unicef Norge, vil ha bedre retningslinjer for markedsføring rettet mot barn. (nrk.no 16.10.2019).)

- Det er vanskelig å innrømme hvor kunnskapen din ender og uvitenheten din begynner, med mindre du, som Sokrates, tror at forståelsen av uvitenheten din er den sanneste visdom. Det er en filosofi som leger har vanskelig for å omfavne når de snakker med pasienter, men som Matt Morgan påpeker (doi:10.1136/bmj.l5918), "Jeg vet ikke" kan være utløsningen for en mer nyansert og mer ærlig samtale.

(Anm: Editor's Choice. Foundation of wisdom: “I don’t know”. How do you solve a complex problem such as poverty? You might begin by saying, “I don’t know.” It’s hard to admit where your knowledge ends and your ignorance begins unless you, like Socrates, believe an understanding of your ignorance to be the truest wisdom. It’s a philosophy doctors find hard to embrace when talking to patients, but, as Matt Morgan points out (doi:10.1136/bmj.l5918), “I don’t know” can be the trigger for a more nuanced and more honest conversation. BMJ 2019;367:l6053 (Published 17 October 2019).

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- 13.000 tenåringer avhengige av energidrikk. Barn og unge drikker energidrikk som tørstedrikk, og mange opplever avhengighetssymptomer.

(Anm: 13.000 tenåringer avhengige av energidrikk. Barn og unge drikker energidrikk som tørstedrikk, og mange opplever avhengighetssymptomer. Selv om færre oppgir å drikke nå enn for ett år siden, er det svært utbredt og et problem som ikke kan neglisjeres. (…) Kan ikke sette trygge grenser for inntak Det skal svært små mengder energidrikk til, før det er risiko for negative effekter for barn og unge. Flere enn tidligere, hele 59%, sier de velger bokser på 0,5 liter når de skal drikke energidrikk. Mindre enn én halvliter gir risiko for alvorlige helseeffekter som økt blodtrykk eller angst og uro hos en ungdom som veier 50 kg. (forbrukerradet.no 10.10.2019).)

- Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie.

(Anm: Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie. (Dive Brief: - Doctors who receive even one payment from a pharmaceutical company for a brand name drug are five times more prone to prescribe that drug over an alternative treatment, including generics, according to a new CareDash study.) (biopharmadive.com 16.3.2018).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Undersøkelse: 75% av nordmenn vil det skal bli vanskeligere å samle inn persondata. (- Der oppgir flertallet at de vil ha mindre sporing og at de ikke kjenner rettighetene sine, men et mindretall oppgir at de gladelig gir bort alt av persondata.)

(Anm: Undersøkelse: 75% av nordmenn vil det skal bli vanskeligere å samle inn persondata. (…) I en nylig publisert rapport i regi av Norsk Regnesentral (NR) svarer nordmenn på hva de synes om denne dataprofileringen. Rapporten er en del av forskningsprosjektet Alert, et samarbeid mellom NTNU, UiB, NR, og Forbrukerrådet. Der oppgir flertallet at de vil ha mindre sporing og at de ikke kjenner rettighetene sine, men et mindretall oppgir at de gladelig gir bort alt av persondata. (nrkbeta.no 18.10.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Nesten fire av ti frilansjournalister jobber også med PR, informasjon og content marketing.

(Anm: Nesten fire av ti frilansjournalister jobber også med PR, informasjon og content marketing. NY UNDERSØKELSE OM FRILANSJOURNALISTERS ARBEIDSVILKÅR: - De setter omdømmet til hele frilansjournalistikken i fare, sier frilansjournalist og mediekritiker Anki Gerhardsen. (- Føler seg «tvunget» til å påta seg PR-arbeid. (kampanje.no 24.9.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

– «Du tror du har fri vilje, men på internett er det en illusjon». Hvor skal vi dra på ferie? Hvilken bok skal jeg lese? Hvilken gave vil glede ettåringen? Hva skal vi se på tv? Hva skal jeg være opptatt av og bruke tiden min på? Det er spørsmål vi liker å tro vi styrer helt selv, men mange av oss er i algoritmenes vold.

(Anm: «Du tror du har fri vilje, men på internett er det en illusjon». Men må det nødvendigvis være negativt? spør utviklingsredaktør Eirik Hammersmark Winsnes, utviklingsredaktør. Selv om vi betaler med noe av vår frie vilje, hjelper algoritmer oss med å finne riktig innhold i et digitalt univers med overveldende mye informasjon og data, skriver utviklingsredaktør i Aftenposten, Eirik Hammersmark Winsnes. Facebook, her representert ved toppsjef Mark Zuckerberg, er en plattform som ved hjelp av sofistikerte algoritmer har opplevd enorm vekst. Hvor skal vi dra på ferie? Hvilken bok skal jeg lese? Hvilken gave vil glede ettåringen? Hva skal vi se på tv? Hva skal jeg være opptatt av og bruke tiden min på? Det er spørsmål vi liker å tro vi styrer helt selv, men mange av oss er i algoritmenes vold. Vi tar valg i et digitalt univers med overflod av informasjon og data. Der er det avanserte matematiske formler utviklet i California som ofte legger premissene for våre valg som forbrukere: - Du leter deg neppe igjennom alle kategoriene med innhold på Netflix, men ser heller filmer og serier som Netflix anbefaler deg basert på det du har sett før. - Du har kanskje endt besøket hos Amazon med langt flere bøker enn du i utgangspunktet hadde tenkt etter vennlige påminnelser om at de har “flere bøker vi tror du vil like”. - Sannsynligvis har du brukt mye mer tid i Facebooks nyhetsstrøm enn først planlagt. Strømmen er resultatet av en avansert algoritme bygd på din aktivitet, ditt nettverk og det du har vist at du setter mest pris på. Målet for Netflix, Amazon og Facebook er det samme: å kapre en størst mulig andel av din tid og din lommebok. Og det virker. Eksemplene over er effektive algoritmer i praksis. Kommer algoritmene for å ta oss? | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli (aftenposten.no 6.5.2019).)

- Teknologitenkerens skrekkscenario? Utviklingen i Kina. Hun protesterte da Obama-teamet prøvde seg. Men først da Trump gjorde noe av det samme, reagerte verden. (– Det som skjer, er at vi med denne store datainnsamlingen bygger infrastrukturen til et autoritært overvåkingssamfunn. Det samme som Kina gjør for å utøve sosial kontroll og det som verre er, og vi reflekterer ikke engang over retningen. Det gjør meg fryktelig frustrert.)

(Anm: Teknologitenkerens skrekkscenario? Utviklingen i Kina. Hun protesterte da Obama-teamet prøvde seg. Men først da Trump gjorde noe av det samme, reagerte verden. (…) – Hva er skrekkscenarioet ditt? – Det som skjer, er at vi med denne store datainnsamlingen bygger infrastrukturen til et autoritært overvåkingssamfunn. Det samme som Kina gjør for å utøve sosial kontroll og det som verre er, og vi reflekterer ikke engang over retningen. Det gjør meg fryktelig frustrert. For hvert år som går, blir endring vanskeligere. Det er som med forurensning. – Så hva bør gjøres? – Vi må slutte å samle inn så mye data. Vi må stoppe måten den blir kjøpt og solgt på, og vi må se på dataene våre mer som et kollektivt gode, enn noe hver og en av oss må forholde oss til. GDPR er ikke løsningen. «Kan vi få dataene dine?» Jajajaja, og vi klikker i vei inn på nettsider og apper. Problemet er ikke mine og dine data hver for seg, problemet er summen av dem. Data er den nye oljen, heter det. Zeynep Tufekci mener at innovasjon vil skje når vi begrenser og regulerer innsamlingen. – Det er jeg sikker på. Tekniske muligheter som gir oss fordelene vi ønsker oss, men ikke på bekostning av en sunn offentlig sfære. (…) – Er du skremt? Hun sperrer opp øynene, slår med armene, hopper nesten ut av sofasetet på Grand. – Ja, jeg er skremt. Jeg er veldig, veldig skremt. Men vi har klart å løse store kompliserte utfordringer før, så hvorfor ikke denne? (aftenposten.no 17.1.2020).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Det pågår en forbrukerfiendtlig kamp mot retten til å reparere det du eier. (- Kjøper nytt selvfølgelig!)

(Anm: Det pågår en forbrukerfiendtlig kamp mot retten til å reparere det du eier. Kommentar: Beholder du mobiltelefonen din lenger sparer du både lommebok og miljø. Men batterilevetiden ryker fort, skjermen knuser, og knapper løsner. Hva gjør vi da? Kjøper nytt selvfølgelig! For produsentene er det langt mer lukrativt å selge oss nye og dyre smarttelefoner, enn å reparere en ett år gammel mobil. Over flere år har det blitt vanskeligere å reparere produktene vi kjøper, og det er spesielt frobrukerelektronikk som er verstingen. Det første produsentene gjorde var å bytte ut de vanlige skruene med spesialskruer det nesten er umulig å få verktøy til. Så begynte de med lim på spesialskruene. I dag er det slik at mange produkter bare er limt sammen, og dermed umulig å åpne. (nrkbeta.no 17.10.2019).)

- Ulovlig påvirkningshandel En redegjørelse av straffeloven § 389 og grensen mot legitim lobbyvirksomhet.

(Anm: Ulovlig påvirkningshandel En redegjørelse av straffeloven § 389 og grensen mot legitim lobbyvirksomhet. 1.2 Lovteksten Bestemmelsen om påvirkningshandel i strl. § 389 lyder som følger: ”Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag, eller b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag. Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.” (duo.uio.no 25.11.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hadde 60 kunder før hun gikk til Solberg. (- Erna Solbergs stabssjef, statssekretær Julie M. Brodtkorb, hadde 60 ulike selskaper som kunde da hun var sjef for rådgivningsselskapet JKL.)

Hadde 60 kunder før hun gikk til Solberg
bt.no 29.10.2013
INHABIL: Da Julie M. Brodtkorb satt i bystyret i Oslo, erklærte hun seg to ganger inhabil i saker som berørte sin daværende arbeidsgiver JKL Oslo. Nå er hun statssekretær ved Statsministerens kontor.

Erna Solbergs stabssjef, statssekretær Julie M. Brodtkorb, hadde 60 ulike selskaper som kunde da hun var sjef for rådgivningsselskapet JKL. (...)

EU-lobbyist: – Må si hvem jeg jobber for – Vi har kommet svært kort i Norge. Et regelverk vil gjøre lobbybransjen mer stueren. (...)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Topforsker advarer: Regelstramning er nytteløs – bankers forsvar mod hvidvask har spillet fallit. (- Den anerkendte professor Tom Kirchmaier opfordrer til en gennemgribende reform af det system, som er sat op i kampen mod hvidvask.)

(Anm: Topforsker advarer: Regelstramning er nytteløs – bankers forsvar mod hvidvask har spillet fallit. Den anerkendte professor Tom Kirchmaier opfordrer til en gennemgribende reform af det system, som er sat op i kampen mod hvidvask. Det nuværende har spillet fallit, lyder konklusionen. Bankernes hvidvaskforsvar er brudt sammen, og det vil aldrig blive stærkt nok, selvom hvidvaskreglerne fra politisk side igen og igen er blevet strammet. (finans.dk 17.7.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynets strategi for perioden 2019-2022.

(Anm: Pressemelding, Finanstilsynets strategi for perioden 2019-2022 (finanstilsynet.no 29.1.2019).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres.) (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bankforbund skyder igen: Politikere har selv travlt i svingdøren. Flere politikere vil sætte et stop for "svingdøren" mellem Finanstilsynet og den finansielle sektor.

(Anm: Bankforbund skyder igen: Politikere har selv travlt i svingdøren. Flere politikere vil sætte et stop for "svingdøren" mellem Finanstilsynet og den finansielle sektor. Men måske politikerne også skulle kigge indad, lyder kritikken fra Finansforbundets næstformand. (policywatch.dk 7.3.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Rundskriv Forholdet mellom teieplikta etter eigedomsmeklingslova og opplysningsplikta etter skatteforvaltningslova.

(Anm: Rundskriv Forholdet mellom teieplikta etter eigedomsmeklingslova og opplysningsplikta etter skatteforvaltningslova. Forholdet mellom teieplikta etter eigedomsmeklingslova og opplysningsplikta etter skatteforvaltningslova  2 | Finanstilsynet 1 Innleiing Likningslova inneheldt tidlegare reglar om tredjepartar si plikt til å gi opplysningar til likningsmyndigheitene, som gjekk føre eigedomsmeklaren si teieplikt. Finanstilsynet publiserte i samband med dette rundskriv 6/2014. Likningslova blei oppheva da skatteforvaltningslova trådde i kraft 1. januar 2017. Dei tilsvarande føresegnene er no vidareførde i skatteforvaltningslova. Dette rundskrivet erstattar Finanstilsynet sitt rundskriv 6/2014. (finanstilsynet.no 18.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Stortingspartier hemmeligholder hvordan de bruker penger de bevilger til seg selv. (- Og hvorfor har en stortingsrepresentant fått refundert over 290.000 kroner uten å levere en eneste kvittering?) (- Offentlighetsloven sørger for at den som ønsker det, kan få innblikk i hvordan statlige og kommunale virksomheter bruker offentlige midler. Men offentlighetsloven omfatter ikke partienes grupper på Stortinget.)

(Anm: Stortingspartier hemmeligholder hvordan de bruker penger de bevilger til seg selv. Stortinget krever åpenhet om pengebruken i kommuner, sykehus og andre offentlige virksomheter. Men fem stortingspartier nekter å være like åpne om sin egen bruk av skattepenger. Hvor mange skattekroner kan en helsedirektør bruke på egen bil? Hvor mye bruker et kommunalt havneselskap på luksusreiser til Hongkong? Og hvorfor har en stortingsrepresentant fått refundert over 290.000 kroner uten å levere en eneste kvittering? Offentlighetsloven sørger for at den som ønsker det, kan få innblikk i hvordan statlige og kommunale virksomheter bruker offentlige midler. Men offentlighetsloven omfatter ikke partienes grupper på Stortinget. Stortingsrepresentantene har bevilget 862 millioner skattekroner over statsbudsjettet til sine egne partigrupper de siste fem årene. Men fem av de ni partiene nekter å gi like detaljert innsyn som det Stortinget krever av offentlige virksomheter. (aftenposten.no 14.11.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Sylvi Listhaug: Er du også lei av å ligge bak biler som kjører 10-20 km. under fartsgrensen, bare for å være på den sikre siden? Fjern flest mulig fotobokser med gjennomsnittsmåling og dropp å sett opp nye!

(Anm: Sylvi Listhaug: Er du også lei av å ligge bak biler som kjører 10-20 km. under fartsgrensen, bare for å være på den sikre siden? Fjern flest mulig fotobokser med gjennomsnittsmåling og dropp å sett opp nye! (facebook.com 20.2.2019).)

(Anm: Tut og kjør. De fleste av oss er ikke så leie av formynderiet. (dagsavisen.no 22.2.2019).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

(Anm: BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig? O, din fandens ræglesmed! (…) Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. (aftenposten.no 19.11.2006).)

(Anm: reglesmed (…) BETYDNING OG BRUK person som (stadig) lager, forteller regler ; skrønemaker | jf. smed SITAT o, din fandens ræglesmed; kors og kors, hvor du kan lyve! (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 10) (naob).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. (…) Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer». (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: Bullshitters. Who Are They and What Do We Know about Their Lives? IZA DP No. 12282 (ftp.iza.org - APRIL 2019.)

- Store medicinalfirmaer skal stå skoleret i retssag om amerikansk opioid-epidemi. (- De anklagede parter tæller giganter på området som Johnson & Johnson, CVS, Rite Aid, Walgreens og Wallmart, som ellers havde forsøgt at få kendt anklagerne ugyldige, da de opfattende dem som konspiration mod selskaberne.)

(Anm: Store medicinalfirmaer skal stå skoleret i retssag om amerikansk opioid-epidemi. (- De anklagede parter tæller giganter på området som Johnson & Johnson, CVS, Rite Aid, Walgreens og Wallmart, som ellers havde forsøgt at få kendt anklagerne ugyldige, da de opfattende dem som konspiration mod selskaberne.) (- Purdue, der er ejet af den velhavende Sackler-familie, har været i forhandlinger om et nationalt forlig på mellem 10 og 12 mia. dollar, reporterer Reuters, hvilket kunne ende i en konkursbegæring, men det afviser både Purdue og Sacklerfamilien. (medwatch.dk 5.9.2019).)

- Aftenposten mener: Berettiget søksmål mot legemiddelindustrien.

(Anm: Aftenposten mener: Berettiget søksmål mot legemiddelindustrien. (...) Stort sivilsøksmål Farmasiindustrien har tjent hundrevis av milliarder på pilleavhengige amerikanere. Kostnadene har vært enorme. På midten av 1990-tallet begynte amerikanske farmasiselskaper å produsere smertestillende medisin som inneholdt opioider. Pillene viste seg å være sterkt avhengighetsskapende. (…) Det sivile søksmålet bør ikke bli en sovepute hverken for amerikanske myndigheter eller andre. Likevel er det betimelig å teste disse selskapenes rettslige ansvar som et bidrag til en bredere kamp. (aftenposten.no 1.8.2019).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Dette er de skitne triksene som får deg til å kjøpe på nett. (- Forbrukerrådet: Flere metoder bryter norsk lov.) (- Det folk flest likevel vil kjenne best igjen er utallige beskjeder om at «det er 1 rom igjen».) (– Forskerne ved Princeton viste at det var kodegeneratorer bak mange av disse beskjedene som kun fulgte noen enkle regler. Målet er at de skal stresse deg til å booke et rom.) (- «Dark patterns», eller skitne triks, for å lure kunder til å kjøpe varer de ikke nødvendigvis vil ha.)

(Anm: Dette er de skitne triksene som får deg til å kjøpe på nett. Ny forskning avslører omfanget av manipulative metoder i netthandelen. De siste årene har forskere startet å undersøke noe de kaller «dark patterns», eller skitne triks, for å lure kunder til å kjøpe varer de ikke nødvendigvis vil ha. I en ny internasjonal undersøkelse har forskere ved Princeton og Chicago University besøkt 11.000 nettbutikker for å kartlegge hvordan de får brukerne til å si «yes!». (…) Forbrukerrådet: Flere metoder bryter norsk lov Finn Myrstad i Forbrukerrådet beskriver dark patterns som «en kombinasjon med triks for å deg til å trykke kjøp», og bruker Hotels.com som eksempel. (…) Å påpeke hvor mange som besøker et hotell kan gi inntrykket av at det er populært, og at man bør slå til før det er for sent. Det folk flest likevel vil kjenne best igjen er utallige beskjeder om at «det er 1 rom igjen»: – Denne typen beskjeder er med på å skape følelsen av at det er knapt med tid før hotellrommene er opptatt, sier Myrstad, og fortsetter: – Forskerne ved Princeton viste at det var kodegeneratorer bak mange av disse beskjedene som kun fulgte noen enkle regler. Målet er at de skal stresse deg til å booke et rom. (nrkbeta.no 4.7.2019).)

(Anm: Dark Patterns at Scale: Findings from a Crawl of 11K Shopping Websites. Dark patterns are user interface design choices that benefit an online service by coercing, steering, or deceiving users into making unintended and potentially harmful decisions. We conducted a large-scale study, analyzing ~53K product pages from ~11K shopping websites to characterize and quantify the prevalence of dark patterns. (webtransparency.cs.princeton.edu).) (PDF)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Auken slås med industrien i EU: "Lobbyisterne skal have modspil". (- Men de skal puttes i et lobbyregister, siger SF'eren, der samtidig opfordrer alle progressive virksomheder til at heppe på hende ved det kommende valg.)

(Anm: Auken slås med industrien i EU: "Lobbyisterne skal have modspil". INTERVIEW. Det er Margrete Auken mod industriens lobbyister, lyder sloganet fra SF-spidskandidaten ved EU-valget. Lobbyisterne er generelt fine nok, men de skal puttes i et lobbyregister, siger SF'eren, der samtidig opfordrer alle progressive virksomheder til at heppe på hende ved det kommende valg.   (policywatch.dk 17.5.2019).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Vil ha livstidsforbud for politikere som vil bli lobbyister. En usannsynlig duo, demokraten Alexandria Ocasio-Cortez og republikaneren Ted Cruz, varsler samarbeid om et lovforslag som kan gjøre det forbudt for tidligere politikere å bli lobbyister. (– Måten ting foregår på er langt mindre demokratisk enn mange tror. Det er selvfølgelig bedre enn Nord-Korea. Men USA er et demokrati bare på papiret. For det er ikke velgerne, men lobbyistene som bestemmer i Washington DC.)

(Anm: Vil ha livstidsforbud for politikere som vil bli lobbyister. En usannsynlig duo, demokraten Alexandria Ocasio-Cortez og republikaneren Ted Cruz, varsler samarbeid om et lovforslag som kan gjøre det forbudt for tidligere politikere å bli lobbyister. Han er erkekonservativ og tapte den republikanske nominasjonskampen etter en opprivende strid som bare skulle bli en forsmak på presidentskapet til Donald Trump. I det som kan se ut til å bli et usedvanlig tverrpolitisk samarbeid går Alexandria Ocasio-Cortez og Ted Cruz sammen om å fravriste lobbyistene grepet om Washington. Det kan trenges. – Måten ting foregår på er langt mindre demokratisk enn mange tror. Det er selvfølgelig bedre enn Nord-Korea. Men USA er et demokrati bare på papiret. For det er ikke velgerne, men lobbyistene som bestemmer i Washington DC. Fordi amerikanske politikere er så avhengige av å samle inn penger, har lobbyistene politikere på begge sider i sin hule hånd, sa norskamerikanske Hans Høeg til Dagsavisen i november i fjor. Han har jobbet fem år som stabssjef for republikaneren Thomas Massie på Capitol Hill. Men tilbake til det lille lysglimtet av et sjeldent samarbeid på tvers av blokkene på innsiden av kongressbygningen som ligger nettopp på Capitol Hill. (dagsavisen.no 31.5.2019).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Avslører store problemer i medisinsk forskning.

(Anm: Avslører store problemer i medisinsk forskning. (…) Medisinske tidsskrifter er rett og slett en forferdelig plass å publisere kliniske studier, sier vitenskapssuperstjerna Ben Goldacre. (…) Men det var lite endringsvilje å spore, og noe av responsen minna mest om forsøk på svertekampanjer. (nrk.no 29.7.2019).)

- Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (- Vil ikke rette opp feilen.)

(Anm: Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Direktoratet bad tre psykiatrar om å greie ut saka. Desse uttalte seg 13. mars med ei fråsegn som vart sitert i Helsedirektoratet sitt brev til Fylkesmannen i Oslo og Viken 22. mars 2019.) (- Det er grunnen til at eg og andre har stussa på tala som vart sende ut av direktoratet. (...) Den analyserte funn frå 167 studiar med i alt 28.102 pasientar med schizofreni. Ser ein på kor mange som fekk «god respons», var talet berre 23 prosent hjå dei som fekk antipsykotisk medisin — jamført med 14 prosent av dei som fekk placebo (Leucht et al, American Journal of Psychiatry 2017). (...) Vil ikke rette opp feilen. (...) Når direktoratet skal presentere kunnskapsgrunnlaget for behandling, bør det leggje større vekt på slike omfattande analysar enn på to gamle studiar utan placebokontroll. (aftenposten.no 20.5.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(AnmFri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(AnmThe hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(AnmDiskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Uforståelig nei til åpenhet om honorarer. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringspartiene vil svare nei i Stortinget til full åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell.

(Anm: Kronikk: Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet. Uforståelig nei til åpenhet om honorarer. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringspartiene vil svare nei i Stortinget til full åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell. (…) Særlig gjelder dette leger, som til daglig tar beslutninger om legemiddelvalg til pasientene sine. Også i andre sammenhenger opptrer helsepersonell ofte som eksperter – for eksempel som vitner i rettssaker, gjennom uttalelser i mediene, eller gjennom innspill i offentlige høringer. Derfor er det avgjørende at offentligheten har innsikt i de økonomiske bindingene som finnes mellom legemiddelindustri og helsepersonell. (dagensmedisin.no 22.3.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Seks millioner kroner til anonyme leger.

(Anm: Seks millioner kroner til anonyme leger. Legemiddelselskapene utbetalte i fjor nærmere seks millioner kroner til leger som nekter offentligheten innsyn i overføringene.  Les også: Disse 100 fikk mest i fjor Les også: Søk i listen over honorarer til helsepersonell (dagensmedisin.no 11.8.2016).)

Utskrift etter søk på Ulrik F. Malt i nevnte database:


Navn

Selskap

TOTAL

HONORAR

Ulrik F. Malt

LUNDBECK

129,715

108,920

- Something is rotten in the state of Denmark.

(Anm: Shakespeare Quick Quotes. Something is rotten in the state of Denmark. Hamlet (1.4), Marcellus to Horatio (…) Marcellus, shaken by the many recent disturbing events and no doubt angered (as is Hamlet) by Claudius's mismanagement of the body politic, astutely notes that Denmark is festering with moral and political corruption. Horatio replies "Heaven will direct it" (91), meaning heaven will guide the state of Denmark to health and stability. (shakespeare-online.com).)

(Anm: Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk psykiatrisk forening (NPF) (beta.legeforeningen.no).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tvangsbegrensningsloven. (- Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten.) (- En hypotese som har mye for seg, går ut på at langvarig bruk av antipsykotika fører til overfølsomhet for dopamin, slik at en lettere får psykotiske symptomer når behandlingen blir avsluttet. (- Murray mener spørsmålet er av «vital importance» rent vitenskapelig – og det er minst like viktig i et juridisk og etisk perspektiv.)

(Anm: Tvangsbegrensningsloven. (Jf. s. 242, 247-248) Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. (…) En hypotese som har mye for seg, går ut på at langvarig bruk av antipsykotika fører til overfølsomhet for dopamin, slik at en lettere får psykotiske symptomer når behandlingen blir avsluttet. (…) Murray mener spørsmålet er av «vital importance» rent vitenskapelig – og det er minst like viktig i et juridisk og etisk perspektiv. (…) De viktigste bivirkningene av antipsykotika er psykiske, metabolske og motoriske. (…) Psykiske bivirkninger.) (- Alle antipsykotiske midler kan gjøre pasienten sløv, uopplagt og apatisk, særlig ved høy dose eller langvarig bruk. (…) Ukontrollerte bevegelser kan oppstå etter langvarig bruk av antipsykotiske midler. De blir kalt tardive dyskinesier. De kan være svært skjemmende, og vanlige utslag er smatting, at en rekker tunge eller får kraftige tyggebevegelser. (…) Dersom pasienten blir påtvunget en behandling som gjør lidelsen verre, er det vanskelig å forsvare det etisk. (Norges offentlige utredninger 2019: 14 - regjeringen.no).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

- Tvang: Fire lover blir til en murstein. Det legges opp til en op- Tvang: Fire lover blir til en murstein.

(Anm: Tvang: Fire lover blir til en murstein. Det legges opp til en op- Tvang: Fire lover blir til en murstein. Det legges opp til en opprydning og forenkling i regelverket for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Én lov skal erstatte dagens fire. (- Den nye NOU-en som betegnende nok har fått navnet Tvangsbegrensningsloven, er svært viktig.)prydning og forenkling i regelverket for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Én lov skal erstatte dagens fire. KLAGEORDNINGENE skal forenkles, og bruk av remmer som tvangsmiddel skal opphøre i løpet av tre år. Det er mye godt nytt for både brukere og ansatte i forslaget helseminister Bent Høie (H) fikk fra Tvangslovutvalget tirsdag formiddag. Den nye NOU-en som betegnende nok har fått navnet Tvangsbegrensningsloven, er svært viktig. Og utvalget går langt i sine forslag til forbedringer og fortjener ros for at de faktisk våger å tenke nytt og være tydelig, også på temaer som er kontroversielle. Det er viktig for alle brukerne og for ansatte i helse- og omsorgstjenestene som hver dag møter dilemmaer som må løses der og da. (dagensmedisin.no 18.6.2019).)

- FORSKERE MED VARSKO: Slik kan mobilbruken påvirke hjernen vår. (- OVERFLOD MED INFORMASJON?) (- Ny forskning tyder på at overfloden av informasjonen i hverdagen gjør at folk mister interessen for saker raskere.) (- Overfloden av informasjon kan bidra til å svekke vår evne til å fokusere på noe over tid (attention span).)

(Anm: FORSKERE MED VARSKO: Slik kan mobilbruken påvirke hjernen vår. OVERFLOD MED INFORMASJON? Ny forskning tyder på at overfloden av informasjonen i hverdagen gjør at folk mister interessen for saker raskere. Behovet for å holde seg oppdatert overvelder oss, mener forskere. (…) Overfloden av informasjon kan bidra til å svekke vår evne til å fokusere på noe over tid (attention span). Folk mister rett og slett interessen for store hendelser raskere. Stor tilgang til informasjon, enten via sosiale medier eller døgnkontinuerlige nyhetstjenester, fører til at vinduet for toppene i vår kollektive oppmerksomhet har blitt stadig brattere og mer kortvarig. (…) – Mister interessen raskere Et team med europeiske forskere har undersøkt data fra innlegg på sosiale medier, websøk, bøker, salg av kinobilletter, akademiske studier og Wikipedia. Studien ble publisert i tidsskriftet Nature Communications, skriver Phys.org. Forskerne satte opp en matematisk modell bestående av tre hovedingredienser: Hvor «hot» et tema er, hvor gammelt det er og tørsten etter noe nytt. (…) De mener at behovet for å holde oss oppdaterte på et bredt spekter av saker, har begynt å overvelde hjernens kapasitet til å fokusere på ting de interesserer seg for, skriver Daily Mail. (tv2.no 20.4.2019).)

- Professor etter Aftenposten-avsløringer: Kan være tegn på at Riksrevisjonen bør revidere Stortingets pengebruk. (- Per Lægreid mener det kan være aktuelt at Stortingets vaktbikkje rettes mot seg selv. – Dette er ikke akkurat noe som bidrar til å styrke folks tillit til politikere.)

(Anm: Professor etter Aftenposten-avsløringer: Kan være tegn på at Riksrevisjonen bør revidere Stortingets pengebruk. Per Lægreid mener det kan være aktuelt at Stortingets vaktbikkje rettes mot seg selv. – Dette er ikke akkurat noe som bidrar til å styrke folks tillit til politikere. Det er professor Per Lægreids oppsummering av Aftenpostens funn de siste ukene. Vi har omtalt hvordan Stortinget har overført 862 millioner kroner til egne partigrupper de siste fem årene, og hvordan enkelte partigrupper bruker millionbeløp på fest og sosiale arrangementer. (…) Parlamentarisk leder Hans Andreas Limi i Frp forklarte i forrige uke dette til dels med at en revisor «sjekker at alt vi foretar oss er i henhold til det regelverket som er vedtatt». (aftenposten.no 1.12.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Frps stortingsgruppe brukte 23 ganger mer på fest og moro enn det statsansatte får lov til.

(Anm: Frps stortingsgruppe brukte 23 ganger mer på fest og moro enn det statsansatte får lov til. Det er likevel mindre enn før(…) Nå er tallene for 2018 klare. Bakgrunn: Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke.(aftenposten.no 18.6.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Stortingspartiene skal stemme over om de vil åpne opp om egen pengebruk.

(Anm: Stortingspartiene skal stemme over om de vil åpne opp om egen pengebruk. MDG vil foreslå krav om mer innsyn etter Aftenpostens saker om hemmelighold av offentlig pengebruk i stortingsgruppene. Presidentskapet varsler full gjennomgang av regelverket.. (aftenposten.no 5.12.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Frps stortingsgruppe brukte 23 ganger mer på fest og moro enn det statsansatte får lov til.

(Anm: Frps stortingsgruppe brukte 23 ganger mer på fest og moro enn det statsansatte får lov til. Det er likevel mindre enn før(…) Nå er tallene for 2018 klare. Bakgrunn: Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke.(aftenposten.no 18.6.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (- Slik meningsutveksling er nyttig, blant annet fordi den kan avklare hvorfor partene er uenige. Det kan for eksempel hende de vektlegger forskjellige konsekvenser ulikt: Hva er viktigst av å beholde arbeidsplasser og å redusere CO2-utslippene?) (- For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter.)

(Anm: Atle Fretheim. Fagdirektør, Folkehelseinstituttet. Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. At kunnskapsbasert er blitt et gjengs, positivt ladet ord, henger delvis sammen med at konsekvensetikken dominerer, både i politikken og hverdagslivet: De fleste er enige om at konsekvensene som vil følge av en handling er avgjørende for om handlingen er god eller dårlig. Debatterer konsekvenser I den politiske debatten gjenspeiles dette ved at deltagerne stort sett peker på positive konsekvenser av egne forslag, og negative konsekvenser av motstanderens. Slik meningsutveksling er nyttig, blant annet fordi den kan avklare hvorfor partene er uenige. Det kan for eksempel hende de vektlegger forskjellige konsekvenser ulikt: Hva er viktigst av å beholde arbeidsplasser og å redusere CO₂-utslippene? Uenigheter kan også skyldes sprikende vurderinger av hva konsekvensene kommer til å bli: Vil et bilfritt sentrum føre til at forretningslivet blomstrer, eller at det dør ut? Selv om denne typer debatter er nødvendige og opplysende, kan et ensidig fokus på konsekvenser tilsløre de egentlige årsakene til uenighet. For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 14.1.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Medie: Myndigheder har i flere år kendt til problemer med styrtede Boeing-fly. Både europæiske og amerikanske agenturer vidste, at flytypen kunne opføre sig sært - men piloterne blev ikke advaret.

(Anm: Medie: Myndigheder har i flere år kendt til problemer med styrtede Boeing-fly. Både europæiske og amerikanske agenturer vidste, at flytypen kunne opføre sig sært - men piloterne blev ikke advaret. Det europæiske flyagentur EASA såvel som de amerikanske myndigheder har i flere år vidst, at fly af typen Boeing 737 Max skulle manøvreres på en usædvanlig måde for at styre flyets "næse" i særlige situationer. Det viser et dokument ifølge nyhedsbureauet Reuters. Nyhedsbureauet skriver, at dokumentet er fra EASA og beskriver, hvordan piloterne under visse omstændigheder ikke kan bruge den sædvanlige metode til at styre flyets vinkel. En talsmand for agenturet fortæller, at dokumentet er dateret i februar 2016. (jyllands-posten.dk 29.3.2019).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som må skades (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en riskikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

- Bakgrunn: Når forskernes taushet tar liv. (- Ingen vet hvor mange mennesker som ble drept av medisiner mot forstyrrelser i hjerterytmen. Kanskje var det titusener. (- Lege og vitenskapsskribent Ben Goldacre antyder over 100 000, bare i USA. )

(Anm: Bakgrunn: Når forskernes taushet tar liv. I flere tiår har forskere latt være å publisere mange av forskningsresultatene sine. Det har tatt livet av tusenvis av mennesker. Ingen vet hvor mange mennesker som ble drept av medisiner mot forstyrrelser i hjerterytmen. Kanskje var det titusener. Lege og vitenskapsskribent Ben Goldacre antyder over 100 000, bare i USA. Midlene skulle normalisere farlige forstyrrelser i hjerterytmen hos mennesker som hadde hatt hjerteinfarkt. Men etter at slike medisiner hadde vært i utstrakt bruk i flere år, kom urovekkende studier. De viste at medikamentene som skulle holde pasientene i live, i stedet økte risikoen deres for å dø. Slike historier er tragiske, men antagelig vanskelig å unngå helt. Det er ikke alltid mulig å oppdage alle potensielt uheldige effekter før medisinene tas i bruk i større skala. Problemet i dette tilfellet var imidlertid at informasjon om stoffenes uheldige virkning faktisk fantes. Den var bare ikke offentlig tilgjengelig. (forskning.no 8.6.2015).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Trening som medisin. (- Legekontor halverte pasientenes medisinbruk.) (– Trening er blant de mest potente medisinene vi kjenner til, men det er veldig underkommunisert, sier legen.)

(Anm: Trening som medisin – Dagsrevyen. - Legekontor halverte pasientenes medisinbruk. (…) Før måtte noen ha hjelp av hjemmesykepleien til å kle på seg hver eneste dag. Ikke nå lenger, sier fastlege Ole Petter Hjelle fra Åsgårdstrand i Vestfold. For noen få år siden startet legene ved Åsgårdstrand legekontor et prosjekt der de tok med seg pasientene ut for å trene. – Det å ha litt mer kondisjon og styrke når man er 70–80 år er forskjellen på å leve et aktivt liv hjemme eller bo på sykehjem, sier Hjelle. (nrk.no 21.3.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Europa kjemper mot falsk informasjon. I spissen står et norsk leksikon. Spydspiss.

(Anm: Europa kjemper mot falsk informasjon. I spissen står et norsk leksikon. Spydspiss. En EU-rapport kåret Erik Bolstad og Store Norske Leksikon til «europamestere i leksikon», ifølge Bolstad. Store Norske Leksikon er blitt modell for flere europeiske land. DETTE ER SAKEN: Historien om hvordan Store Norske Leksikon ble en spydspiss i kampen mot falsk informasjon (dn.no 25.1.2019).)

(Anm: Antipsykotika Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Antidepressiva Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Kan vi stole på forskning? (- Big Data må følges av Big Theory.) (- Gir «big data» bedre beslutninger?)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (- Det er ikke alltid det er datamengden som er avgjørende. Det er ifølge professorene like viktig å tenke at man trenger ulike data som er egnet til å knytte sammen viten fra ulike felt gjennom ny teknologi, prosesser og kunnskap.) (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Siste ord: Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære. (- Men en konsekvent tvilende holdning bør få oss til også å tvile på selve tvilen. Det finnes utvilsomt en tvilsom tvil.) (- Tvilen er motgift mot dum skråsikkerhet. Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære.) (- Den gode tvilen er selvet som tviler. Den tvilsomme tvilen er tvilen om selve selvet.) (- Franz Kafka bruker angivelig «men» – det snikende, tyske «aber» - to eller tre ganger hyppigere enn andre forfattere.) (- Ved enhver tanke, følelse, fornemmelse og sansning hvisker den lille djevelen: «Aber ...».)

(Anm: Finn Skårderud. Siste ord: Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang viet bokstaven T. Det er T for Tvil. Tvilen er i sannhet en sammensatt og kompleks følelse. Den kommer i gode og onde versjoner. Jeg forsøker herved å rydde i mitt eget tvilsomme hode. Jeg begynner med den gode tvilen. Tvilen er en moderne tanke og følelse. Den løfter frem den enkelte som et selvstendig individ. Vi tror på tvilen og tviler således på troen. Tvilen er motgift mot dum skråsikkerhet. Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære. (…) Tvilens ord er «men». Dette lille bindeordet kan effektivt vri på sannhetene. Først tenker vi «ja». Så tenker vi «ja, men», og dermed har vi innført tvilen. Franz Kafka bruker angivelig «men» – det snikende, tyske «aber» - to eller tre ganger hyppigere enn andre forfattere. Kafka gir oss presise beskrivelser av det moderne mennesket og dets kompliserte psyke. Den kafkaske sjel famler. Ved enhver tanke, følelse, fornemmelse og sansning hvisker den lille djevelen: «Aber ...». (aftenposten.no 8.2.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

- Britisk komité advarer universitetene over svikt i deres rapporteringer fra kliniske forsøk. Som følge av en rapport i høst om at mange britiske universiteter gjør en dårlig jobb med å rapportere resultater fra kliniske studier ble universitetenes ledere varslet om at de må møte i parlamentet hvis de ikke lykkes å forbedre seg.

(Anm: U.K. committee warns universities over failures to report clinical trials. Following a report last fall that many U.K. universities were doing a poor job of reporting clinical trials results, university officials were warned they have to appear before Parliament if they fail to improve. In letters sent to more than three dozen universities, the chair of the Science and Technology Committee called it “deeply disappointing” that most of the schools have failed to respond to the report findings, which were released in October. Specifically, most of the institutions still have overdue trials. (statnews.com 25.1.2019).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

- For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter.

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Storbritannias parlamentsmedlemmer krever sterkere tiltak for klinisk åpenhet og forsøksrapportering (studierapportering). (- Storbritannias House of Commons Science and Technology Committee har i en ny rapport anført at svikten hos kliniske forsøkssponsorer for i tilstrekkelig grad å rapportere sine resultater fører til sløsing med ressurser og kan utgjøre en trussel mot folkehelsen.) - Komitéen viste til tilfellet med lorcainide, en hjertemedisin som ble funnet å utgjøre en dødelighetsrisiko for de som tok den, men denne risikoen ble ikke offentlig kjent før resultatene ble publisert i 1993 da det allerede hadde vært tilgjengelig for amerikanske pasienter i noen tid. Argumentet ble også brukt om den britiske regjeringen som ble ført bak lyset til å sløse bort 424 millioner pund som svar på H1N1 svineinfluensepidemien i 2009 som følge av "publikasjonsbias".)

(Anm: UK MPs call for greater action on clinical transparency and trial reporting. The UK’s House of Commons Science and Technology Committee has argued in a new report that the failure of clinical trial sponsors to adequately report their findings is leading to a waste of resources and could pose a threat to public health. The report builds upon the findings from the University of Oxford’s EBM DataLab, whose recently-launched EUTrialsTracker revealed that only 51.4% of 7,784 trials required to report their findings on the European Union clinical trials register (EUCTR) had done so. As a result, clinical decisions are made without consulting all of the necessary data. The committee cited the case of lorcainide, a heart drug which was found to pose a mortality risk to those taking it, but this risk was not made public until the results were published in 1993, when it had already been available to US patients for some time. The argument was also put forward that the UK government was misled into wasting £424 million in response to the H1N1 swine flu epidemic in 2009 as a result of “publication bias”. “Eight out of the 10 trials that were used by the company to show the drug was useful in preventing complications such as pneumonia had never actually been peer-reviewed or published,” Dr Simon Kolstoe, a University of Portsmouth researcher, told the committee, leading the government to rely on “a marketing spiel claiming successful trials of this drug, rather than being able to consider the actual evidence of the drug efficacy for themselves.” The group said that more needs to be done to push sponsors to report the entirety of their study findings, putting pressure on the NHS Health Research Authority (HRA), which has held responsibility for ensuring transparency of research since 2014, to develop a strategy to rectify the problem. The body has said it is currently working with the industry to push forward on this. (pharmafile.com 30.10.2018).)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

- Ketamin er et trygt og lovende alternativ for alvorlig deprimerte pasienter. (- Jeg støtter Fretheim i at mer forskning er nødvendig for å dokumentere en langvarig effekt ved gjentatt dosering.)

(Anm: Lowan Stewart medisinsk direktør, Axonklinikken, Oslo. Ketamin er et trygt og lovende alternativ for alvorlig deprimerte pasienter | Lowan Stewart,  medisinsk direktør, Axonklinikken, Oslo. Fretheim gir et ensidig bilde av kunnskapsgrunnlaget. Ketamin gir også en umiddelbar reduksjon i selvmordstanker og kanskje også risikoen for selvmord, skriver innleggsforfatter. Atle Fretheim har i Aftenposten 17. desember tatt et kritisk blikk på legemiddelet ketamin for behandling av depresjon etter oppslag i VG og New York Times. Han tar utgangspunkt i en systematisk oversiktsstudie av Cochrane av forskningslitteraturen inntil januar 2015. (…) Jeg støtter Fretheim i at mer forskning er nødvendig for å dokumentere en langvarig effekt ved gjentatt dosering. (aftenposten.no 2.1.2019).)

(Anm: Axonklinikken er den første klinikken i Norge dedikert utelukkende til å gi ketaminbehandling. Legene ved Axonklinikken er alle spesialister i akuttmedisin. Både akuttleger og anestesileger regnes som eksperter i bruk av ketamin. Akuttleger har i tillegg spesialkompetanse i håndtering av alvorlige psykiske lidelser. (axonklinikken.no).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Denne studien gir bevis for en potensiell mekanisme hvor ketamin kan forårsake ATP-mangel mediert av mitokondriell dysfunksjon.

(Anm: Denne studien gir bevis for en potensiell mekanisme hvor ketamin kan forårsake ATP-mangel mediert av mitokondriell dysfunksjon. (This study offers evidence for a potential mechanism by which ketamine could cause ATP deficiency mediated by mitochondrial dysfunction. (…) Mechanistic studies on ketamine-induced mitochondrial toxicity in zebrafish embryos. (…) The results showed that a subunit of ATP synthase, atp5α1, was transcriptionally down-regulated by ketamine, but not in the presence of ALCAR, although ketamine caused a significant upregulation in another ATP synthase subunit, atp5β and total ATP synthase protein levels. Most of the ATP generated by heart mitochondria are utilized for its contraction and relaxation. Ketamine-treated embryos showed abnormal heart structure, which was abolished with ALCAR co-treatment. This study offers evidence for a potential mechanism by which ketamine could cause ATP deficiency mediated by mitochondrial dysfunction. Neurotoxicol Teratol. 2017 Dec 7. pii: S0892-0362(17)30135-6.).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Ketamine: painkiller, party drug – and possibly next-generation antidepressant. (…) But we should not race too far ahead. At present, the antidepressant effects of ketamine have not been examined beyond a two-week window, and this partly reflects the issue of side effects. (theconversation.com 16.5.2016).)

- Kronisk bruk av ketamin er blitt knyttet til kognitiv svekkelse og blærebetennelse. En annen bekymring er at ketamin, noen ganger kalt "Special k," er en substans som misbrukes. (- Chronic use of ketamine has been linked to cognitive impairment and bladder inflammation. Another concern is that ketamine, sometimes called “special K,” is a drug of abuse.)

(Anm: The Dangers of Using the Club Drug Ketamine for Depression. Still, ketamine isn’t quite ready to be considered a primetime treatment for depression, concludes an American Psychiatric Association (APA) research task force in a new report published in JAMA Psychiatry. (…) Chronic use of ketamine has been linked to cognitive impairment and bladder inflammation. Another concern is that ketamine, sometimes called “special K,” is a drug of abuse. (time.com 2.3.2017).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Akutt inntak av ketamin svekker mitokondriell funksjon og fremmer superoksyd dismutase-aktivitet i rottehjernen. (- KONKLUSJONER: Akutt ketaminadministrasjon svekket funksjonen av mitokondria complex I, noe som førte til økt mtNOS-aktivitet, økt generasjon av hydrogenperoksid og NO, noe som resulterte i utløsning av superoksid dismutase og forbedret antioksidantaktivitet.)

(Anm: Acute ketamine impairs mitochondrial function and promotes superoxide dismutase activity in the rat brain. (…) CONCLUSIONS: Acute ketamine administration impaired the function of mitochondrial complex I leading to increased mtNOS activity, increased generation of hydrogen peroxide and NO, resulting in superoxide dismutase triggering, and improved antioxidant activity. The present findings clarify the role of NO modulation in ketamine anesthesia, providing new data on a relevant clinical mechanism. Anesth Analg. 2015 Feb;120(2):320-8.)

- Role of Second Quinone Binding Site in Proton Pumping by Respiratory Complex I. (– Respiratory complex I performs the reduction of quinone (Q) to quinol (QH2) and pumps protons across the membrane.) (- Quantum chemical computations on the two Q binding sites closer to the entrance of the Q tunnel reveal redox-coupled protonation reactions that may be important in driving the proton pump of complex I.)

(Anm: Role of Second Quinone Binding Site in Proton Pumping by Respiratory Complex I. Abstract Respiratory complex I performs the reduction of quinone (Q) to quinol (QH2) and pumps protons across the membrane. Structural data on complex I have provided spectacular insights into the electron and proton transfer paths, as well as into the long (~30 Å) and unique substrate binding channel. However, due to missing structural information on Q binding modes, it remains unclear how Q reduction drives long range (~20 nm) redox-coupled proton pumping in complex I. Here we applied multiscale computational approaches to study the dynamics and redox chemistry of Q and QH2. Based on tens of microseconds of atomistic molecular dynamics (MD) simulations of bacterial and mitochondrial complex I, we find that the dynamics of Q is remarkably rapid and it diffuses from the N2 binding site to another stable site near the entrance of the Q channel in microseconds. Analysis of simulation trajectories also reveal the presence of yet another Q binding site 25-30 Å from the N2 center, which is in remarkable agreement with the electron density observed in recent cryo electron microscopy structure of complex I from Yarrowia lipolytica. Quantum chemical computations on the two Q binding sites closer to the entrance of the Q tunnel reveal redox-coupled protonation reactions that may be important in driving the proton pump of complex I. Front Chem. 2019 Apr 9;7:221.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Forbrukertilsynet arbeider først og fremst med å forebygge og stoppe ulovlig markedsføring, urimelige vilkår i kontrakter og andre former for ulovlig handelspraksis rettet mot forbrukere.

(Anm: Forbrukertilsynet. Tilsynsmyndighet som verner forbrukerne mot ulovlig markedsføring og urimelige kontrakter. Forbrukertilsynet arbeider først og fremst med å forebygge og stoppe ulovlig markedsføring, urimelige vilkår i kontrakter og andre former for ulovlig handelspraksis rettet mot forbrukere. (forbrukertilsynet.no).)

- EUs-tilsynsmyndigheter vurderer Janssens ketamine (esketamin) nesespray-antidepressiva.

(Anm: EU regulators review Janssen’s esketamine nasal spray antidepressant. An application for Janssen’s investigative nasal ketamine-based antidepressant is under review in Europe. Janssen, which is Johnson & Johnson’s pharma unit, submitted a filing to the European Medicines Agency for esketamine nasal spray, which is designed to help people with treatment-resistant depression (TRD). The application covers adults who have not responded to at least two different treatments with antidepressants in their current moderate-to-severe depressive episode. Around 30% of people with major depression do not respond to current treatment. If the European Commission approves the fast-acting drug, it will be groundbreaking, as it will be the first ketamine-based medicine to treat depression. Ketamine is an anaesthetic, which has been notoriously and illegally used as a party drug and implicated in cases of so-called ‘date rape’, as its effects are so powerful. The reformulated ketamine works by affecting glutamate receptor modulation. Glutamate is the most prominent neurotransmitter in the body and is present in more than 50% of nervous tissue. Esketamine helps to restore connections in the brain. (pharmpro.com 10.10.2018).)

- Legemiddelfirma stanset forskers foredrag. (- Flere norske forskere har opplevd at legemiddelselskaper prøver å hindre uønskede forskningsresultater i å bli kjent.)

(Anm: Legemiddelfirma stanset forskers foredrag. Flere norske forskere har opplevd at legemiddelselskaper prøver å hindre uønskede forskningsresultater i å bli kjent. (…) Noen år senere opplevde professoren noe lignende: Et medikament hadde ingen effekt, og legemiddelfirmaet ville ikke offentliggjøre resultatene. Men den gangen lyktes han ikke med å få tak i dataene. De ligger antagelig fortsatt og samler støv i en eller annen skuff. (forskning.no 10.6 2015).)

- Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke. Frp har gjennom mange år rast mot unødvendig offentlig pengebruk. Det har ikke hindret stortingsgruppen i å bruke millionbeløp på skattefinansiert fest og sosiale aktiviteter – som en tur til London.

(Anm: Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke. Frp har gjennom mange år rast mot unødvendig offentlig pengebruk. Det har ikke hindret stortingsgruppen i å bruke millionbeløp på skattefinansiert fest og sosiale aktiviteter – som en tur til London. – Jeg synes dette er oppsiktsvekkende tall, og det viser mangel på en forståelse for hva slags signaler man sender ut. Slik reagerte Frps stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen da Aftenposten i 2013 avslørte hvordan den statlige organisasjonen Forsvarsbygg hadde brukt offentlige penger på fest og moro. Regjeringen har bestemt at statlige institusjoner kan bruke 467 kroner pr. person til såkalte «velferdstiltak», ifølge Statens personalhåndbok. Dette kan for eksempel være julebord, sommerfester eller andre sosiale tiltak. Forsvarsbygg hadde brukt opp mot 4500 kroner pr. person, noe Frp-politikeren mente var «så langt som det man kan komme» fra den nøkternheten som bør forventes i offentlige virksomheters pengebruk. (aftenposten.no 14.11.2018).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Trenger vi fremdeles papiravisa? Og blir vi dummere av å lese nettaviser og å surfe rundt i Google? Dum, dummere, Google. Londons cab-sjåfører som har lang tid bak rattet i storbytrafikken, har langt større hippocampus enn oss som kjører ved hjelp av GPS.

(Anm: Terje Carlsen, frilansjournalist. Trenger vi fremdeles papiravisa? Og blir vi dummere av å lese nettaviser og å surfe rundt i Google? Dum, dummere, Google. Londons cab-sjåfører som har lang tid bak rattet i storbytrafikken, har langt større hippocampus enn oss som kjører ved hjelp av GPS. Hippocampus er en ganske nyttig struktur, den sitter i baknedre del av hjernen og er sentral for hukommelse og romlig forståelse. Men hva skal man med en stor posterior hippocampus når man har GPS? Blir man så dummere av internett, slik teknologipessimisten Nicholas Carr hevder i bestselgeren, «The Shallows»? Svaret er både ja og nei. Hjerneforskning viser som antydet at det en ikke bruker i hodet når en bruker Google, taper man. – Cells who do not fire do not wire, heter det i hjerneforskningsterminologi. Når hjernen lærer seg å bli matet på samme måte som nettet gjør det, altså at det er free lunch så lenge du betaler for wifi-en, så blir evnen til andre operasjoner svekket. Så kan man selvsagt argumentere for at vi gjennom nettet får tilgang til erfaringer som vi ellers ikke hadde hatt, og at vi på den måten blir mer kunnskapsrike. Tja. Faren er jo at informasjonsmengden blir så stor at hjernen ikke klarer å håndtere den. En leserbrevskribent kunne torsdag 23. august 2018 en skjellsettende erkjennelse i en lokalavis, som dersom den var sann er en verdenssensasjon. – Bevisstheten sitter i hjernebarken. Dernest føyde han til at av jord skal vi igjen oppstå. Sitatene ble uthevet av desken i avisa. Kant og Moser er bare så 2014 altså. – Hjernens eneste oppgave er å regulere temperaturen i kroppen, hevdet Aristoteles den gang sjelen lå i brystet og ikke i hodet. Nei, hjernens oppgave er å tjene overlevelsen, å fange mat og å unngå farer, og sjelen er mellom linjene i boka. Det har da dr. Relling vist oss. Derfor er vi konstruert til å være oppmerksomme på ting som foregår rundt oss. Men forsøk for eksempel å lese en artikkel på internett, hvor mye fanger hjernen da, og hva? Før du kommer to avsnitt ned i historien, har det poppet opp et par annonser, og det er kommet en tre, syv mails i innboksen din. Av og til så eskorteres artikkelen av en støyende podkast. Det tar naturligvis oppmerksomhet. Da er det ikke sikkert du husker hva du nettopp har lest. Fordi hjernen krever mye energi for å arbeide, vil all informasjon som krever oppmerksomhet gjøre at du får vansker med å konsentrere deg om det du skal konsentrere deg om. Noen blir også veldig urolige av flimmeret på skjermen, slik den uforutsigbare pendelen bragte Pavlovs hund til sammenbrudd. Faren for å utvikle ren nevrologisk nihilisme er altså til stede. (journalisten.no 4.9.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: The Shallows: What the Internet Is Doing to Our Brains, published in the United Kingdom as The Shallows: How the Internet Is Changing the Way We Think, Read and Remember, is a 2010 book by the American journalist Nicholas G. Carr. The book expands on the themes first raised in "Is Google Making Us Stupid?", Carr's 2008 essay in The Atlantic, and explores the effects of the Internet on the brain. The book claims research shows "online reading" yields lower comprehension than reading a printed page.[1] The Shallows was a finalist for the 2011 Pulitzer Prize in General Nonfiction.[2][3] (en.wikipedia.org).)

(Anm: The Shallows: What the Internet Is Doing to Our Brains. Finalist for the 2011 Pulitzer Prize in General Nonfiction: “Nicholas Carr has written a Silent Spring for the literary mind.”―Michael Agger, Slate “Is Google making us stupid?” When Nicholas Carr posed that question, in a celebrated Atlantic Monthly cover story, he tapped into a well of anxiety about how the Internet is changing us. He also crystallized one of the most important debates of our time: As we enjoy the Net’s bounties, are we sacrificing our ability to read and think deeply? (amazon.com 30.9.2018).)

- Try åpner døra for kunstig intelligens - har registrert varemerket TrAI. Utelukker heller ikke teknologi-oppkjøp. Den norske reklamegiganten Try har stor tro på artificial intelligence (AI) eller kunstig intelligens i reklame- og PR-sammenheng.

(Anm: Try åpner døra for kunstig intelligens - har registrert varemerket TrAI. Utelukker heller ikke teknologi-oppkjøp. Den norske reklamegiganten Try har stor tro på artificial intelligence (AI) eller kunstig intelligens i reklame- og PR-sammenheng. De har nylig registrert og fått godkjent varemerket TrAI - som spiller på det engelske begrepet Artificial Intelligence - hos Patentstyret, og er klare til å sette i gang et større prosjekt i løpet av første kvartal. (…) Åpner for oppkjøp Selv om Try-huset allerede rommer to teknologimiljøer i Try Apt og Try Opt, jakter de også på samarbeidspartnere utenfor husets fire vegger. - Vi gjør en del inhouse, men vi har også knyttet til oss samarbeidspartnere og vi utelukker ikke at det kommer et oppkjøp av teknologi og kunnskap, sier Beyer. Han bekrefter at det i så fall vil være snakk om et norsk oppkjøp. (kampanje.no 7.1.2019).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Foreldre mener at forbud mot junkfood-annonser kan kutte barndomsfedme (Parents feel banning junk food ads could cut childhood obesity) (medicalnewstoday.com 26.3.2015).)

(Anm: Pr-veteranene tjener millioner. Det imponerer ikke pr-nestor Hans Geelmuyden. Tidligere pr-byråtopp Øystein Bonvik mener han ved hjelp av frilansere kan utfordre de store pr-byråene. – Sludder og vrøvl, sier Geelmuyden Kiese-sjef Hans Geelmuyden. (dn.no 26.7.2016).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Åpenhet og kritikk har lav status i offentlig sektor. Knebling i strid med Grunnloven.

(Anm: Åpenhet og kritikk har lav status i offentlig sektor. Knebling i strid med Grunnloven. (…) NORGES LOVER: Gjelder også for byråkrater og politikere. (dagbladet.no 23.6.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier.

(Anm: Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier. (- Mange yngre voksne bruker legemidler som øker fokus uten resept for å hjelpe dem med studiene og holde det gående i jobbsammenheng.) (- Ny forskning tyder imidlertid på at slike legemidler gir sunne voksne svært få — og bare kortvarig — nytteverdi mens de utsetter deres kognitive helse for risiko på lang sikt. (medicalnewstoday.com 12.8.2019).)

- Slapp av, Oslo veit skikkelig lite om deg. Jeg prøvde å finne ut hva Oslo kommune veit om meg. (- Vi har nemlig fått en ny lov, GDPR. Den sier at vi alle har rett på å vite hva forskjellige selskaper veit om oss.)

(Anm: Slapp av, Oslo veit skikkelig lite om deg. Jeg prøvde å finne ut hva Oslo kommune veit om meg. Jeg ble litt skremt. Men av feil grunn. Før sommeren sendte jeg en liten epost til byen min. Før sommeren sendte jeg en liten epost til byen min. «Hei Oslo kommune», skreiv jeg. «Jeg ønsker herved å be om alle personopplysninger kommunen har registrert om meg. Håper det lar seg gjøre.» Det var bare et innfall. Rett etter lønsj, på en onsdag hvor jeg uansett ikke hadde noe spesielt å gjøre. Vi har nemlig fått en ny lov, GDPR. Den sier at vi alle har rett på å vite hva forskjellige selskaper veit om oss. (dagsavisen.no 30.8.2018).)

(Anm: Aftenposten mener: Prisverdig snuoperasjon av Facebook. Det er aldri for tidlig å angre. (…) Facebook har selv oppjustert tallet for kompromitterte brukerkonti i Cambridge Analytica-skandalen til 87 millioner. (…) *Hva i all verden er GDPR? Les den enkle forklaringen her! (aftenposten.no 8.4.2018).)

- Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.

(Anm: Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. (faktisk.no).)

- Hele Norge snakker. Et tysk initiativ mot polarisering spres nå i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen.

(Anm: Hele Norge snakker. Et tysk initiativ mot polarisering spres nå i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen. (…) Lurer du på hva som egentlig er så urovekkende med at Donald Trump bruker uttrykket «fake news»? Skjønner du hvorfor noen bekymrer seg for at begrepet «mainstream media», eller «MSM», har sneket seg inn i den norske samfunnsdebatten? Da vil du nok få en aha-opplevelse dersom du besøker Deutsches Historisches Museum i Berlin og går til avdelingen som dveler ved mellomkrigstiden. I dette intense universet, også kalt Weimarrepublikken, hadde det politiske sentrum brutt sammen. Dagsordenen ble satt av de politiske fløyene – nazister og kommunister. Tysklands borgere hadde ikke lenger en felles virkelighet å forholde seg til, og det fantes knapt grenser for hva propagandaen kunne «informere» om. (…) Vi har nå fått med Dagens Næringsliv og NRK til å gjennomføre «Hele Norge snakker», i første omgang med et pilotprosjekt til høsten – og er spente på hvordan dette fungerer i en norsk kontekst. (morgenbladet.no 17.8.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Dugnad mot netthat: – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe. Det finnes folk som bruker livet på å spre dritt. Og så finnes det folk som prøver å bekjempe dem.

(Anm: Dugnad mot netthat: – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe. Det finnes folk som bruker livet på å spre dritt. Og så finnes det folk som prøver å bekjempe dem. Det var en mørk og søvnløs julinatt, et sted i Portugal. Preben Carlsen var på sommerferie og hadde lest A-magasinets artikkel om hatmeldingene til de Utøya-overlevende. Den dokumenterte at mange Utøya-overlevende får hatmeldinger og trusler. Artikkelen rystet mange, både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre trakk den frem på 22.juli-markeringene. Også Preben Carlsen var sjokkert og sint. Og altså søvnløs. Men søvnløse netter hjelper som kjent ingen, så Carlsen, som regnes som en av landets mest anerkjente PR-gründere og kommunikatorer, sto opp og bestemte seg for å gjøre noe helt konkret. Han gjorde som folk gjerne gjør for tiden, ropte ut i sosiale medier: Var det noen der ute som ville være med på en dugnad mot netthat? (aftenposten.no 26.8.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1).

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1). (- Fjerner tvilen rundt effekten av det kontroversielle legemiddelet», skrev Norsk helseinformatikk (28.2.2018), «Pop more happy pills» skrev The Sun på forsiden (22.2.2018), og både Reuters (21.2.2018) og The Guardian (22.2.2018) meldte at «legemidlene virker».) (- Dersom dekningen av artikkelen om antidepressiver er representativ for norsk helsejournalistikk, har lite skjedd de siste 16 årene. Da viste en gjennomgang av nyhetsoppslag om nye legemidler at artiklene var ukritisk positive, med store mangler i omtale av bivirkninger og kostnader (8). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- FDA kan beslutte å forkorte den dystre listen over bivirkninger i samtlige legemiddelannonser. Ledere innen reklamebransjen kan ikke vente.

(Anm: The FDA may move to shorten that grim list of side effects in every drug ad. Advertising execs can’t wait. Warning: Watching TV drug ads may put you to sleep. That’s no surprise to many of us who’ve heard about the countless ways prescription drugs can harm us. But now, the Food and Drug Administration is considering whether bombarding consumers with every last potential side effect might be overkill. The agency, which approves prescription drugs and oversees how they’re marketed, is proposing a new study to look at whether patients are being “over-warned” to the point that they stop paying attention. (statnews.com 28.6.2017).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Har lange lister over bivirkninger motsatt effekt av det man ventet? FDA ønsker å vite om legemiddelannonser "overadvarer" forbrukere. (- Men studien og relatert arbeid hos FDA har irritert legemiddelindustrien og motivert kritikere av legemiddelreklame direkte-til-forbruker til å argumentere for at legemiddelkontrollen burde gjøre mer.)

(Anm: Are long lists of side effects backfiring? FDA wants to know whether drug ads ‘overwarn’ consumers. The Food and Drug Administration is preparing to launch a study of how well consumers understand the lengthy list of safety risks listed in drug advertisements — and whether there are so many warnings that their eyes glaze over. But the study, and related work at the FDA, have irked the drug industry and spurred critics of direct-to-consumer drug advertisements to argue the agency should be doing more. (statnews.com 26.8.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at en type medisinsk utstyr er utrygt. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Saksmappen er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst.

(Anm: Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst. Informasjon. Til leserne!
Nordisk Domssamling gir en rask oversikt over utviklingen i nordisk rettspraksis ved kortreferater av de høyeste domstolenes avgjørelser av «nordisk interesse». Når leserne etter å ha sett kortversjonen ønsker å lese en avgjørelse i fulltekst, finnes flere muligheter – i tillegg til abonnement på de nasjonale digitale databasene for rettsavgjørelser. Nordisk Domssamling 02 / 2018 (Volum 60).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum.

(Anm: Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Informasjonssvikt og hypotetisk samtykke i pasientskadesaker. (- Forfatteren stiller seg kritisk til eksisterende praksis hva gjelder bruk av hypotetisk samtykke og turnering av spørsmålet om årsakssammenheng. Artikkelen er basert på forfatterens avsluttende masteroppgave.)

(Anm: Av Karoline Kilvær. MatthiesenInformasjonssvikt og hypotetisk samtykke i pasientskadesaker. Sammendrag Artikkelen belyser hvordan krav om pasientskadeerstatning blir vurdert når pasienten anfører å ha blitt påført en pasientskade som følge av informasjonssvikt. Fremstillingen konsentreres særlig om kravet til faktisk årsakssammenheng, og vurderingen av om det kan konstateres et hypotetisk samtykke fra pasienten til den aktuelle behandlingen dersom man «tenker bort» informasjonssvikten, i tråd med betingelseslæren. Sett i lys av at pasientens rettigheter har blitt betydelig styrket gjennom lovbestemte krav til informasjon og gyldig samtykke før medisinsk behandling, er det grunn til å problematisere om vurderingen av hypotetisk samtykke er egnet til å ivareta de nevnte rettighetene på en tilstrekkelig god måte. Artikkelen presenterer og analyserer en rekke vedtak fra Pasientskadenemnda/Helseklage. Forfatteren stiller seg kritisk til eksisterende praksis hva gjelder bruk av hypotetisk samtykke og turnering av spørsmålet om årsakssammenheng. Artikkelen er basert på forfatterens avsluttende masteroppgave. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett. 01 / 2018 (Volum 3) Side: 37-64.)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Om medisinsk sakkyndighet i pasientskadesaker – noen utfordringer – en kommentar.

(Anm: Av Trude Mørtvedt. Om medisinsk sakkyndighet i pasientskadesaker – noen utfordringer – en kommentar. Sammendrag Artikkelen er en kommentar til artikkelen advokat Tom Sørum har skrevet – Om medisinsk sakkyndighet i pasientskadesaker – noen utfordringer. Den sier noe om hvem NPE er, og hva som er organets samfunnsoppgave. Videre gis det et innblikk i hvordan NPE jobber med medisinsk sakkyndighet under ansvarsutredningen og når erstatningen skal utmåles. Den omhandler også utformingen og innholdet i mandater, kvaliteten på sakkyndige vurderinger og medisinsk kompetanse. Det er gitt utdypende forklaringer om fastsettelse av medisinsk invaliditetsgrad (VMI) og bruk av intern invaliditetstabell. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett. 01 / 2018 (Volum 3) Side: 65-69.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål.

(Anm: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål. Sidegjøremål. Internrevisjoner ved flere universiteter og en høgskole tror det foregår underrapportering av sidegjøremål, og sier ingen av institusjonene har god nok oppfølging av reglene. (khrono.no 4.12.2018).)

- Manifest: Vurder, om forskningen er solid. I medierne vrimler det med nye undersøgelser og rapporter. Her får du tips til, hvordan du hurtigt spotter, om der er tale om forskning, du formentlig kan stole på.

(Anm: Manifest: Vurder, om forskningen er solid. I medierne vrimler det med nye undersøgelser og rapporter. Her får du tips til, hvordan du hurtigt spotter, om der er tale om forskning, du formentlig kan stole på. (videnskab.dk 8.5.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Dette går inn det ene øret og forsvinner i det tomme intet. (- Språket vårt: Avfallsprosa.)

(Anm: Språket vårt: Avfallsprosa. (…) Det er heller ikke alltid at det som går inn det ene øret, kommer ut igjen. Dette, med de sterkt betenkelige virkninger det kan ha, fikk en av Aftenpostens kritikere gitt uttrykk for en gang i forrige århundre, da hun anmeldte et stykke i Radioteatret: «Dette går inn det ene øret og forsvinner i det tomme intet.» Beklageligvis er dette en setning som ingen vil finne igjen i digitale arkiver eller lagrede papiraviser. (aftenposten.no 10.9.2016).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 21.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og spredning av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle. bevis å at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Den eneste motgiften er frie nyheter av høy kvalitet. Medias evne til å sikre demokratiet utfordres nå av store endringer. (- Emily Bell mener allmennmediene kan måtte spille sin viktigste rolle siden 2. verdenskrig.)

- Den eneste motgiften er frie nyheter av høy kvalitet. Medias evne til å sikre demokratiet utfordres nå av store endringer: Reklamefinansiering virker ikke så godt lenger, og store, ugjennomsiktige amerikanske plattformer blir stadig mer sentrale i informasjonsflyten vår. (…) Emily Bell mener allmennmediene kan måtte spille sin viktigste rolle siden 2. verdenskrig. (…) Etter at internett åpnet mediemarkedet for global konkurranse har Facebook og Google på få år ikke bare overtatt en stadig større del av oppmerksomheten, men også mesteparten av reklamemarkedet. Dette har fjernet nok en stor bit av det som gjensto av mediefinansiering. (nrkbeta.no 30.3.2018).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Store forskelle i landes åbenhed om samarbejde mellem industri og læger. I flere EU-lande står det skidt til med gennemsigtigheden af finansielle transaktioner mellem medicinalindustrien og sundhedspersoner, viser nyt studie.

(Anm: Store forskelle i landes åbenhed om samarbejde mellem industri og læger. I flere EU-lande står det skidt til med gennemsigtigheden af finansielle transaktioner mellem medicinalindustrien og sundhedspersoner, viser nyt studie. I Danmark gælder særlige regler, der har skabt fuld åbenhed om samarbejdet, men forskning har også vist, at industrihonorarer i Danmark har indflydelse på lægers udskrivning af medicin. (medwatch.dk 30.4.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Professorer slår alarm om elendig kvalitet på studenter og universitet.

(Anm: Professorer slår alarm om elendig kvalitet på studenter og universitet. (- Bernt Hagtvet og Torbjørn L. Knutsen roper et varsku om kvaliteten på landets studenter og universiteter. (- Kvalitetsreformen har skylden. (…) Mener blant annet at studentenes eksamenskarakterer er bedrøvelige, faktakunnskapen er mangelfull, resonnementene ofte ikke henger på greip og skriveferdighetene er dårlige. (khrono.no 24.3.2018).)

- Lærere på universiteter: Studerende kan ikke nok. Fagligheden er for ringe hos elever på universiteterne, svarer undervisere i stor rundspørge.

(Anm: Lærere på universiteter: Studerende kan ikke nok. Fagligheden er for ringe hos elever på universiteterne, svarer undervisere i stor rundspørge. (…) Samme andel har oplevet, at en studerende har bestået sin eksamen, selv om vedkommende burde være dumpet. (…) Flere af dem kan ikke skrive en sætning på engelsk uden 2-3 grammatiske fejl.) (…) »De studerende er blevet bedre til at navigere i en kompleks global verden med konstant ny teknologi – til gengæld har de generelt mindre paratviden. Det er forsimplet at tale om, at niveauet er blevet lavere«, siger Hanne Leth Andersen. (politiken.dk 12.2.2018).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?”

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Finnes det noe negativt med kunnskap? Med dagens kunnskapsoverflod kan hvem som helst bli et «very stable genius». Men å bli klok, det er noe annet.

(Anm: Finnes det noe negativt med kunnskap? Med dagens kunnskapsoverflod kan hvem som helst bli et «very stable genius». Men å bli klok, det er noe annet. Kunnskap har mennesker villet ha siden antikken. Da de første universitetene ble grunnlagt, var målet kunnskap. På universitetet skulle man lære alt. (…) For er det noe som er negativt med kunnskap? Slik vi snakker om det, tenker vi ofte at det ikke er det: Er det ikke kunnskap vi ønsker å ha, er det ikke det vi har strebet etter siden antikken? Skal vi ikke være et kunnskapssamfunn? Er ikke kunnskap «den nye oljen»? Jeg startet min refleksjon i Antipanelet om kunnskap ved å gå tilbake til antikken og til Sokrates, klodens klokeste mann, som visstnok skal ha uttalt de berømte ordene: Virkelig visdom er å vite hva en ikke vet. Han jaktet på sannhet og innsikt ved å stille spørsmål, være kritisk. Det er en helt avgjørende innsikt, fordi den peker på at det er evnen til refleksjon som er viktig, til å vite hva kunnskap er og hvordan den kan bidra til forståelse. (civita.no 13.4.2018).)

- Hvorfor mennesker er besatt (hjemsøkt) av kongelige, ifølge psykologer. (- Konstant medieeksponering skaper også en feedback loop. Fordi folk er interessert i kjendiser fortsetter nyhetskanaler å dekke dem.)

(Anm: Hvorfor mennesker er besatt (hjemsøkt) av kongelige, ifølge psykologer. (- Konstant medieeksponering skaper også feedback loop. Fordi folk er interessert i kjendiser fortsetter nyhetskanaler å dekke dem.) (- I McCutcheons nyskapende studie om kjendisdyrkelse (kjendistilbedelse) publisert i 2002 i British Journal of Psychology sorterte han og hans kolleger fans (supportere) i fire kategorier basert på deres svar på en 23-punkts Celebrity Attitude Scale. (...) For de i den første kategorien med ekte kjendistilbedelse skiftet aktiviteten til sosial dyrkelse, deling og diskusjoner med andre. (…) Noen krysser imidlertid grensen. I den andre kategorien kan folk bli besatt av en bestemt person, eller begynne å tro at de er sjelevenner eller har et nært personlig forhold. I den tredje kategorien - som er både den sjeldneste og farligste - kan de til og med utføre ekstrem atferd som stalking (sykelig interesse for og forfølgelse av person), sier McCutcheon.) (time.com 16.5.2018).)

(Anm: PubMed.gov – søk - McCutcheon LE[Author] worship (ncbi.nlm.nih.gov/pubmed).)

(Anm: Conceptualization and measurement of celebrity worship. Br J Psychol. 2002 Feb;93(Pt 1):67-87.)

(Anm: Kongebloggen - Kjell Arne Totland - TV 2 Blogg. (blogg.tv2.no/kongebloggen).)

(Anm: Kjell Arne Totland (født 29. oktober 1944 i Bergen) er en kjent norsk hoffreporter og kongehusekspert. Han er ofte benyttet som kommentator og ekspert på kongesaker både her hjemme og i utenlandske medier. Totland har i dag eksklusiv kontrakt med TV2 som kanalens egen kongehusekspert - og kommenterer jevnlig aktuelle kongesaker på alle kanalens plattformer og programflater - på skjerm, på web og på nett. Totland har også egen blogg - Kongebloggen på tv2.no. (…) Han fulgte også kongeparet på alle deres fylkesturer i Norge i årene 1991 - 2011. Som kongereporter fulgte Totland i denne perioden også kronprinsparet og prinsesse Märtha Louise på de fleste av deres offisielle reiser i inn- og utland. Totland har dekket 22 kongelige bryllup, og han er med dette ledende i Europa på sitt felt.[1] I juli 2011 kommenterte han fyrstebryllupet i Monaco direkte på NRK1. I oktober 2012 kommenterte han kronprinsbryllupet i Luxembourg direkte på samme kanal. (no.wikipedia.org).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Den eneste motgiften er frie nyheter av høy kvalitet. Medias evne til å sikre demokratiet utfordres nå av store endringer: Reklamefinansiering virker ikke så godt lenger, og store, ugjennomsiktige amerikanske plattformer blir stadig mer sentrale i informasjonsflyten vår.

(Anm: Den eneste motgiften er frie nyheter av høy kvalitet. Medias evne til å sikre demokratiet utfordres nå av store endringer: Reklamefinansiering virker ikke så godt lenger, og store, ugjennomsiktige amerikanske plattformer blir stadig mer sentrale i informasjonsflyten vår. Emily Bell mener allmennmediene kan måtte spille sin viktigste rolle siden 2. verdenskrig. (…) Etter at internett åpnet mediemarkedet for global konkurranse har Facebook og Google på få år ikke bare overtatt en stadig større del av oppmerksomheten, men også mesteparten av reklamemarkedet. Dette har fjernet nok en stor bit av det som gjensto av mediefinansiering. Den forrige store biten ble borte da rubrikk-, bolig- og jobbannonsene forsvant ut av mediene. Denne prosessen kalles gjerne un-bundling: «Bunten» – som besto av redaksjonelt innhold, annonseplass, og reklame – utgjorde tilsammen en pakke som i sin tid gjorde avismarkedet til en blomstrende bransje i sin tid. Den er nå oppløst. (…) Grupper i samfunnet som ikke vil la seg verve som abonnenter vil sannsynligvis komme dårligere ut: Så langt er det liten bransjeinteresse for å la lesere kjøpe enkeltartikler eller -utgaver. Dermed kan man ikke lenger delta i samfunnet uten å forplikte seg eller gi fra seg personopplysninger, slik man kunne da det var mulig å kjøpe en enkeltavis. Disse opplysningene har blitt en handelsvare som brukes for å treffe folk med alt fra reklame til politisk manipulering. Samtale med en sentral medietenker På teknologikonferansen SXSW møtte jeg Emily Bell. Hun er en av verdens smarteste tenkere om media, og har i mange år vært en sentral mediekommentator verden rundt – også her på NRKbeta. Bell er direktør for Tow Center for Digital Journalism ved Columbia’s Graduate School of Journalism, og har tidligere arbeidet i mange år som prisvinnende journalist, digitalpionér, og senere digitalredaktør i anerkjente The Guardian. Jeg har intervjuet henne om tingenes tilstand: (…) (nrkbeta.no 31.3.2018).)

- Nye legemidler og indikasjoner i 2017: Tallrike innovasjoner gir ingen fremskritt. (- Nesten halvparten (45) av innovasjonene hadde ingen nytteverdi for pasientene og 15 nye legemidler var mer skadelige enn nyttige.)

(Anm: - Nye legemidler og indikasjoner i 2017: Tallrike innovasjoner gir ingen fremskritt. (New drugs and indications in 2017: numerous innovations offering no progress.) (…) Den årlige gjennomgangen er publisert i april 2018-utgaven av Prescrire International. Prescrires redaktører fant at 10 legemiddelinnovasjoner gav terapeutiske fremskritt, hvorav 6 gav merkbar nytte. Nesten halvparten (45) av innovasjonene hadde ingen nytteverdi for pasientene og 15 nye legemidler var mer skadelige enn nyttige. (Nearly half (45) of the innovations did not offer patients any advances, and 15 new drugs were more harmful than useful.) (…) Det er et spørsmål om å motstå massemedikalisering av samfunnet, som har store konsekvenser for ofre for bivirkninger og legemiddelmisbruk. Medikalisering har også ført til sløsing med offentlige ressurser og forverring av de overdrevne kostnadene for enkelte legemidler. (prescrire.org 1.4.2018).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Salg av sykdom: legemiddelindustrien og sykdomshandel. (Selling sickness: the pharmaceutical industry and disease mongering.) (- Det er store penger å tjene på å fortelle friske mennesker at de er syke.)

(Anm: Salg av sykdom: legemiddelindustrien og sykdomshandel. (Selling sickness: the pharmaceutical industry and disease mongering) Det er store penger å tjene på å fortelle friske mennesker at de er syke. Noen av de metoder som brukes for å medikalisere hverdagslivet kan kanskje bedre beskrives som sykdomshandel: utvidelse av grensene for behandlbare sykdommer for å ekspandere markeder for de som selger og leverer behandlinger.1 2 Legemiddelfirmaer er aktivt involvert i sponsing av definisjonen av sykdom og promotering overfor både forskrivende leger og forbrukere. Den sosiale fortolkning av sykdom er erstattet av næringslivets sykdomsfortolkning. Mens noen aspekter av medikalisering er gjenstand for løpende debatt, har mekanismen bak firmastøttet sykdomshandel og påvirkning av publikums bevissthet, medisinsk praksis, helse, og nasjonale budsjetter, i liten grad vært gjenstand for kritisk gransking. (...) Næringslivsfinansiert informasjon om sykdom bør erstattes med uavhengig informasjon. (Corporate funded information about disease should be replaced by independent information.) BMJ 2002;324:886-891 (13 April).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Forklaring på variasjoner i rekvireringer av tester i primærhelsetjenesten: protokoll for en realistisk gjennomgang. (- Inkonsekvent praksis kan forklares med ulike grader av underforbruk og overforbruk av tester for diagnose eller kontroller. Underforbruk av hensiktsmessige tester kan resultere i forsinkede eller missede diagnoser; overforbruk kan være et tidlig skritt som triggr en kaskade av unødvendig intervensjoner (undersøkelser, kontroller, behandlinger etc.), samt å være en kilde til skade i seg selv.)

(Anm: Explaining variations in test   in primary care: protocol for a realist review. Abstract Introduction Studies have demonstrated the existence of significant variation in test-ordering patterns in both primary and secondary care, for a wide variety of tests and across many health systems. Inconsistent practice could be explained by differing degrees of underuse and overuse of tests for diagnosis or monitoring. Underuse of appropriate tests may result in delayed or missed diagnoses; overuse may be an early step that can trigger a cascade of unnecessary intervention, as well as being a source of harm in itself. BMJ Open 2018;8:e023117.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Oxycontin-producent stopper markedsføring over for læger. Purdue Pharma fyrer halvdelen af sine sælgere og stopper markedsføringen af selskabets smertestillende opioid Oxycontin over for læger, efter at den amerikanske stat har sagsøgt firmaet for at have gjort tusindvis afhængige af opioider. (- Siden slutningen af 90'erne har overdosis af opioider kostet 300.000 amerikanere livet.)

(Anm: Oxycontin-producent stopper markedsføring over for læger. Medicinalselskabet Purdue Pharma, der har tjent hovedparten af sine penge på at sælge det smertestillende opioid Oxycontin, fyrer nu halvdelen af sælgerkorpset og indstiller markedsføringen af Oxycontin over for læger. Det skriver en række amerikanske medier, heriblandt Bloomberg. Meldingen kommer efter, at 15 stater og 300 byer og amter i USA, senest storbyen New York, har sagsøgt Purdue Pharma for sin rolle i epidemien af opioid-afhængighed og opioid-relaterede dødsfald, der lige nu hærger i USA. (…) Samtidig steg steg antallet af amerikanere, der døde af at have indtaget opioider i overdosis. Siden slutningen af 90'erne har overdosis af opioider kostet 300.000 amerikanere livet. Og den amerikanske stat mener, at der er en sammenhæng mellem den udvikling og Purdue Pharmas markedsføring af Oxycontin. Også en række andre producenter af smertestillende medicin, som f.eks. Johnson & Johnson, er for nylig blevet sagsøgt af den amerikanske stat. Purdue Pharma har tidligere erklæret, at selskabet "har lært af fortiden og fokuserer på fremtiden," og skriver på sin hjemmeside, at kampen mod opioid-afhængighed "også er vores kamp." (medwatch.dk 12.2.2018).)

(Anm: - Reseptbelagte legemidler blir sett på som velsignet av legemiddelkontrollen FDA, mens foreldre og barn oversvømmes av stadig mer aggressiv reklame fra legemiddelfirmaer med meldinger om at disse substansene er trygge, populære, og fordelaktige. (medicalnewstoday.com 27.3.2015).)

(Anm: OxyContin (oxycodone hydrochloride) (Oksykodon) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Legemiddelkonsulentbesøk i allmennpraksis observert av femteårsstudenter. (- I en ledsagende lederartikkel ble spørsmålet reist om allmennleger kan være spesielt lette å påvirke med reklame, siden det ved de fleste legekontorer er få leger og fordi allmennleger flest mangler forskningskompetanse (7).)

(Anm: Legemiddelkonsulentbesøk i allmennpraksis observert av femteårsstudenter. BAKGRUNN Mange allmennpraktikere mottar besøk på legekontoret av legemiddelkonsulenter. Formålet med studien var å beskrive konsulentbesøkene, deres rammer og innhold (spesielt omtale av sikkerhetsinformasjon) og sammenligne funnene med funnene fra en tilsvarende studie gjort i 2001–02.) (…) FORTOLKNING Selv om det har skjedd en bedring siden 2001–02-undersøkelsen, er det fortsatt vanlig at informasjonen gitt ved legemiddelkonsulentbesøk er mangelfull når det gjelder omtale av bivirkninger, interaksjoner, kontraindikasjoner og forsiktighetsregler. Leger må basere seg på uavhengige informasjonskilder for å være oppdatert på legemidlenes sikkerhet. (…) Et viktig funn var at konsulentene i 55–64 % av tilfellene ikke informerte om legemidlets bivirkninger, interaksjoner, kontraindikasjoner eller forsiktighetsregler. I en ledsagende lederartikkel ble spørsmålet reist om allmennleger kan være spesielt lette å påvirke med reklame, siden det ved de fleste legekontorer er få leger og fordi allmennleger flest mangler forskningskompetanse (7). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 8. januar 2018.)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Kampen om internett. Hvem skal ha kontroll over internett?

(Anm: Kampen om internett. Hvem skal ha kontroll over internett? Spørsmålet blir sentralt under FNs toppmøte i midten av november. (morgenbladet.no 28.10.2005).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet.

(Anm: Protester etter opphevelse av krav om nettnøytralitet i USA. Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet. Protester etter at Federal Communications Commission (FCC) vil tillate forskjellsbehandling av nettsteder i USA. (dagbladet.no 14.12.2017).)

- Demokratiets trojanske hest. (- Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på.) (- Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside.)

(Anm:Demokratiets trojanske hest | Harald Stanghelle. En trojansk hest har lurt seg innenfor murene som verner vår demokratiske landsby. Bekjennende syndere kan være verdt å lytte til. Spesielt når historien kommer fra innsiden av et lukket system. Og det er nettopp en slik historie Facebook-veteranen Chamath Palihapitiya har fortalt på Stanford Graduate School of Business: «Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på», sier mannen som fra 2007 var sjef for brukervekst i Facebook. Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside. (aftenposten.no 31.12.2017).)

- Hver tiende kommentar på Facebook-sidene til TV 2 og NRK er hatefull. (- De foreløpige tallene viser at av 1.000 tilfeldig spurte Facebook-brukere sier 53 prosent at de ikke orker å delta i debatter på grunn av den negative tonen. Det er flest kvinner som trekker seg. – Dette er et kjempeproblem. En stor del av dagens meningsutveksling er flyttet over på sosiale medier. Dette er et demokratisk problem, slår Bjurstrøm fast.)

(Anm: Hver tiende kommentar på Facebook-sidene til TV 2 og NRK er hatefull. Av 2.000 kommentarer som ble publisert på Facebook-sidene til NRK og TV 2, var 200 hatefulle, viser en ny rapport. – Det er veldig mye. Jeg er overrasket over omfanget, særlig i lys av at dette gjelder en allerede redigert debatt, sier likestillingsombud Hanne Bjurstrøm til NTB. Det er Likestillings- og diskrimineringsombudet som står bak rapporten som skal legges fram på LDOs årskonferanse tirsdag, med blant andre statsminister Erna Solberg (H) til stede. Rapporten er den første i sitt slag i Norge. (…) Flest menn Menn er klart overrepresentert som avsendere av hatytringer. Ifølge rapporten står en mannlig Facebook-profil bak 148 av de 200 hatytringene, 73 prosent, i undersøkelsen. Til sammenligning har kvinner skrevet nesten halvparten (45 prosent) av det totale antallet kommentarer som er undersøkt. (journalisten.no 28.11.2017).)

- Politiet påla Listhaug å slette drapstrusler på hennes Facebook-sider. Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn. (- Arfan Bhatti krevde erstatning fra staten. «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen.) (- Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer.)

(Anm: Politiet påla Listhaug å slette drapstrusler på hennes Facebook-sider. Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn. (…) Arfan Bhatti Drapsoppfordringen ble postet under et innlegg om at den straffedømte islamisten Arfan Bhatti krevde erstatning fra staten. «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen (..)». Nærmere 160.000 har likt Listhaugs Facebook-side, og innlegget 4. oktober i fjor har i dag over 900 kommentarer og nesten 700 delinger. Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer. (©NTB) (dagsavisen.no 1.3.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier.

(Anm: Ytringsfrihet. IT-giganter skal fjerne hatefulle ytringer. Nye retningslinjene for sosiale medier. Brussel (NTB): Facebook, Twitter, Google/YouTube og Microsoft har lovet EU å fjerne hatefulle ytringer på sosiale medier. I henhold til nye retningslinjer skal selskapene prøve å vurdere oppfordringer om å fjerne hatefulle ytringer innen et døgn. Hvis klagene er berettiget, skal innholdet fjernes, skriver nyhetsbyrået Reuters. (digi.no 31.5.2016).)

- Mann bøtelagt for drapstrusler på Listhaugs Facebook-sider. (- Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer.)

(Anm: Mann bøtelagt for drapstrusler på Listhaugs Facebook-sider. En mann i 60-årene er bøtelagt for å ha oppfordret til likvidering av norske advokater på Sylvi Listhaugs Facebook-profil. (…) Drapstrusselen ble fjernet først da politiet grep inn, melder TV 2. (…) «Foreslår likvidering av norske advokater som lever av å beskytte sånne som han..» skrev Oslo-mannen i et svar under innlegget til Listhaug, der han legger til at «Vi kan starte med Humlen(..)». (…) Nærmere 160.000 har likt Listhaugs Facebook-side, og innlegget 4. oktober i fjor har i dag over 900 kommentarer og nesten 700 delinger. Advokat Arild Humlen opplyser at han har anmeldt Listhaug for medvirkning til spredning av trusler og hatefulle ytringer. (aftenposten.no 1.3.2019).)

- Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge.

(Anm: Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge. Bakgrunn: Helsetjenester skal være kunnskapsbaserte, men å omsette forskningsfunn til klinisk praksis beskrives gjennomgående som komplekst og utfordrende. Studien som presenteres i denne artikkelen var første del av et aksjonsforskningsprosjekt i samarbeid mellom et universitetssykehus og en høgskole. Resultat: (…) Studien viser at for å lykkes med implementering av kunnskapsbasert praksis er det viktig å ha en leder med positiv holdning som motiverer ansatte og skaper forutsetninger for utviklingsarbeid. Når en slik holdning preger arbeidsmiljøet understøtter det åpenhet og samarbeid og gjør det mulig å dele erfaring og reflektere over praksis. (…) Konklusjon: Det kreves et samspill mellom alle disse faktorene for at implementeringen og utviklingsarbeidet skal lykkes. Nordisk sygeplejeforskning 03 / 2017 (Volum 7 Side 195-208) .)

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief (BMJ 2016;352:i1261).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. (- Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen.)

(Anm: Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. Det er store forskjeller på hvor langt de fire foretakene har kommet med migreringen til Windows 10. PC-ene ved de norske helseforetakene har i stor grad vært Windows 7-baserte. Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen. (tu.no 6.2.2020).)

- Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. (- Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.)

(Anm: Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. – Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. (…) Det er mangel på læring, og for lite fokus på læring i hele sektoren. (dagensmedisin.no 29.11.2019).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Bliv rustet til den svære samtale. Skal man tilbageholde dårlige nyheder for patienter? Er det forsvarligt at tvangsbehandle? Skal alle tilbydes samme behandling?

(Anm: Bliv rustet til den svære samtale. Skal man tilbageholde dårlige nyheder for patienter? Er det forsvarligt at tvangsbehandle? Skal alle tilbydes samme behandling? Når sundhedsprofessionelle står overfor patienter og pårørende skal de både kunne formidle og argumentere for de ofte svære beslutninger, der træffes. I Etisk dialog i sundhedsvæsenet klæder Benjamín Olivares Bøgeskov sundhedsfaglige på til at tale om etiske problemstillinger. Bogen gennemgår, hvordan du som fagprofessionel kan træne din argumentation og refleksion, samt forklarer de klassiske etiske teorier: nytte-, pligt-, nærheds- og dydsetik. Om forfatteren. Bogen er skrevet af Benjamin Olivares Bøgeskov, der er ph.d. og lektor ved UCC.            ETISK DIALOG I SUNDHEDSVÆSENET.  Udgivelsesdato: 2017-11-23 (samfundslitteratur.dk 23.11.2017).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Er dine nyheter sanne? I dag kan hvem som helst produsere og spre nyheter, uavhengig av om de er falske eller ekte.

(Anm: Even Aas-Eng & Katinka Sletten. Tidens tegn. (…) De amerikanske gigantene Etter å ha lest Tidens Tegn vil du ikke bare sitte igjen med historien om Sebastian, men også med en inngående kunnskap om hvordan de amerikanske gigantene som Google og Facebook tjener sine milliarder. Hvorfor fungerer disse selskapenes forretningsmodeller så godt, og hvordan har de egentlig forandret verden? Gjennom et spill som setter både moral og nerver på prøve lærer Sebastian hvordan han kan bruke teknologien til egen vinning. Er dine nyheter sanne? I dag kan hvem som helst produsere og spre nyheter, uavhengig av om de er falske eller ekte. De tradisjonelle mediene har mistet det monopolet de en gang hadde på distribusjon av informasjon. Stadig flere av dagens medier retter nå fokuset mot det vi kaller «fake news», men er det nok? Dette er noe av det som danner bakteppet til Tidens Tegn, hvor du vil få et innblikk i hvordan du kan bruke sosiale medier til å spre ditt eget budskap, og påvirke flere andre i prosessen. (tidenstegn.com).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

– Elin Ørjasæter: Vi snakker heller om tull enn om de virkelige problemene i samfunnet.

(Anm: Elin Ørjasæter: Vi snakker heller om tull enn om de virkelige problemene i samfunnet. Vi snakker for lite om skattesystemer, ifølge Ørjasæter. Det er blant annet på grunn av journalister og politikere som mangler kunnskap og interesse for feltet. – Kanskje vi skal måle IQ-en på norske politikere for å se om den har falt siden 50-tallet. Det hadde vært interessant, sier hun. (…)  (aftenposten.no 22.6.2017).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

- Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet.)

(Anm: Frykter corona-demens. Coronaviruset er påvist i hjernen til pasienter med hjernebetennelse, sier lederen for Norsk nevrologisk forening. (- Nå frykter eksperter at viruset i verste fall kan forårsake demens eller hjerneskader.) (- Legene ved min avdeling sier at coronapasientene ofte er veldig forvirrede. Noen pårørende forteller at pasienter har endret personlighet, og at en del har blitt aggressive hjemme. Dessuten er et tidlig tegn ofte at luktesansen er svekket, sier han til Dagbladet. Alt dette, mener Winblad, kan tyde på at coronaviruset rammer hjernen, og i verste fall kan forårsake hjernebetennelse. I ytterste konsekvens kan det føre til demens hos noen, frykter han. Han har tidligere luftet de samme tankene for svenske Aftonbladet. - En langtidseffekt kan bli en økt demensforekomst, og flere tilfeller av tidlig demens. Nøyaktig hvordan det vil arte seg, vet vi ikke. (dagbladet.no 23.5.2020).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

- Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ.

(Anm: Har du fart på, når du går? Hurtig gang kan være forbundet med højere IQ. Spøjs korrelation: Børn med lav IQ går langsommere som voksne og ældes hurtigere end folk med højere IQ. (- Der er mulighed for at rette op på situationen, fortæller Line Jee Hartmann Rasmussen. Det vender vi tilbage til senere i artiklen. (videnskab.dk 21.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Elon Musk: The future we're building -- and boring (ed.ted.com April 2017).)

- Kampen om kunnskapen.

(Anm: Kampen om kunnskapen | Knut Olav Åmås, spaltist. «Her trengs det mer forskning» vil vi få høre fra politikere i valgkampen. Det er ikke alltid et godt svar. Det er slående i hvor høy grad ideologisk og politisk strid for tiden også er en kamp om kunnskap. Fakta er politisk følsomme og lettantennelige, og kampen for å etablere fakta er i seg selv blitt en ideologisk eller økonomisk maktkamp. (aftenposten.no 15.7.2017).)

- Sannheter til salgs.

(Anm: Sannheter til salgs. Se opp for tankelederne. De kan fort forveksles med menn og kvinner på jakt etter sannhet. «Alle kan bli en tankeleder (eng. thought leader). Også du. Alt som kreves er at du tar en strategisk beslutning, legger en plan og følger den. Erlend Førsund. Inbound-bloggen, Markedspartner. Fritt Ord-leder Knut Olav Åmås tok nylig til orde for at kunnskap og innsikt som ikke springer ut av forskning også har verdi. Det er riktig. Det ville blitt en trist og blodfattig verden om ikke vi kunne la oss informere og inspirere av annet enn det som har gjennomgått vitenskapelig analyse, har to streker under svaret, eller som kan bekreftes i et laboratorium. Begeistring for eksempel, er en verdi i seg selv. Utgangspunktet i Åmås' Aftenposten-kronikk er imidlertid at det har gått inflasjon i kravet om forskningsbasert politikk. Her sporer argumentet av. Selv om personlig erfaring og følelser er avgjørende for å forstå verden og finne mening, så er de neppe automatisk godt egnet til å lage politikk som skal gjelde alle. (dn.no 21.7.2017).)

- De mediefrie møtestedene. (- Mennesket er imidlertid et sosialt vesen. For de fleste av oss blomstrer ideer og utvikling best sammen med andre – ja, ansikt til ansikt.)

(Anm: De mediefrie møtestedene | Knut Olav Åmås, spaltist. De fysiske offentlighetene og møteplassene er i ferd med å bli enda viktigere – midt i en digital og virtuell tid. Mange vil nok mene at dét er både overraskende og litt paradoksalt. Jeg er ikke så forundret. Og valgkampen vi nå er i starten av, vil nok bekrefte hvor viktige de direkte møtene mellom politikere og velgere faktisk er. (…) Mennesket er imidlertid et sosialt vesen. For de fleste av oss blomstrer ideer og utvikling best sammen med andre – ja, ansikt til ansikt. Kunnskapslederne Torhild Andersen og Esben Hoff diskuterte jobbkollektiver for gründere i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv 29 mai i år. De spår at «sosialisering i digitaliseringens tidsalder vil være viktigere enn noen gang». (aftenposten.no 31.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten

Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten
Uniped 02 / 2016 (Volum 9)
I 1973 publiserte en gruppe forskere artikkelen «The Doctor Fox lecture: A paradigm of educational seduction» (Naftulin, Ware & Donnelly, 1973). Forskerne presenterte flere studier der en engasjert og uttrykksfull «ekspert» leverte en forelesning om forholdet mellom matematisk spillteori og medisinsk utdanning. Innholdet var meningsløst, men tilhørerne var begeistret og forskerne konkluderte at tilhørerne var blitt forført til å tro at de hadde lært noe nytt og vesentlig. Studien har vakt mye debatt opp gjennom årene, og den siteres fremdeles flittig. En vesentlig andel av diskusjonen har dreid seg om validiteten i studentevaluering. (…)

(Anm: The Doctor Fox Lecture: a paradigm of educational seduction. J Med Educ. 1973 Jul;48(7):630-5.)

(Anm: Tarmtotter bryr seg ikke om Gud | Ingeborg Senneset. (aftenposten.no 24.7.2017).)

- Det finnes en detox som passer for både voksne og barn, til og med for babyer. (- I det anerkjente, internasjonale tidsskriftet The Lancet ble detox allerede i 2005 kalt for en vrangforestilling. Siden den tid er det blitt avkledd som ubrukelig, unyttig og useriøst.)

(Anm: Ingeborg Senneset, jornalist. Det finnes en detox som passer for både voksne og barn, til og med for babyer | Ingeborg Senneset. Den er ekstremt avansert, men enkel i bruk, tilgjengelig og best av alt: 100 prosent naturlig. I det anerkjente, internasjonale tidsskriftet The Lancet ble detox allerede i 2005 kalt for en vrangforestilling. Siden den tid er det blitt avkledd som ubrukelig, unyttig og useriøst. Men akkurat som gluten-hypen, selger det likevel, skriver Ingeborg Senneset. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Therese Utgård lege, pasient og kristen. Tro og vitenskap er ikke i tottene på hverandre. (aftenposten.no 11.8.2017).)

(Anm: Sviktende oppfatninger. Der alle tenker likt, tenkes det ikke mye, sa mediekritiker og filosof Walter Lippmann. Og det lenge før noen hadde hørt om internett og sosiale medier. De som i høst satset penger på at realitystjernen Donad Trump skulle bli republikanernes presidentkandidat, har tjent veldig gode penger. (dn.no 14.7.2016).)

- Antivitenskap blomstrer for fullt. Det er ikke et bed du vil gjødsle, Hanne Kristin Rohde. (- Tidligere polititopp hevder i VG-intervju at hun har skjulte evner. Hanne Kristin Rohde mener det «i dag er det kun vitenskapen som gjelder». Hadde det enda vært så vel, svarer Ingeborg Senneset.)

(Anm: Antivitenskap blomstrer for fullt. Det er ikke et bed du vil gjødsle, Hanne Kristin Rohde. | Ingeborg Senneset, journalist. Tidligere polititopp hevder i VG-intervju at hun har skjulte evner. Hanne Kristin Rohde mener det «i dag er det kun vitenskapen som gjelder». Hadde det enda vært så vel, svarer Ingeborg Senneset. Forfatter og foredragsholder Hanne Kristin Rohde er aktuell med ungdomsbok, og i lanseringsintervjuet i VG kan vi lese at den tidligere sentrale polititoppen «hevder hun har skjulte evner». Til avisen sier hun at hun har en uforklarlig side, og gir gjennomgående vitenskapen det glatte lag. Dette er hun ikke alene om for tiden, noe både ignorert legevitenskap, bortforklart klimaforskning og ikke minst sosiale medier stappende fulle av feilinformasjon viser. Kjendiser som fronter dette er grunn til å stoppe opp og stille kritiske spørsmål. (aftenposten.no 16.2.2019).)

– Folk tenker sikkert at det har klikka for meg nå, men jeg mener dagens vitenskap burde forske i større bredde. Oppgjennom historien har vitenskapen latterliggjort det som ikke kan forklares, men samtidig vet vi at de mest nysgjerrige har brakt oss videre på alle nivåer.

(Anm: Hanne Kristin Rohde hevder hun har skjulte evner: – Jeg har en uforklarlig side. Hanne Kristin Rohde (57) sier nå det hun ikke har turt å si før: Helt siden hun var liten, har hun følt seg annerledes og blant annet sett uforklarlige lysglimt - som hun mener gir henne viktig informasjon. (…) – Folk tenker sikkert at det har klikka for meg nå, men jeg mener dagens vitenskap burde forske i større bredde. Oppgjennom historien har vitenskapen latterliggjort det som ikke kan forklares, men samtidig vet vi at de mest nysgjerrige har brakt oss videre på alle nivåer. Mine opplevelser er ikke overnaturlige, men kan forklares dersom vi får mer kunnskap om vår spirituelle kropp. (vg.no 16.2.2019).)

- Høyre etterligner journalistikk på Facebook.

(Anm: Høyre etterligner journalistikk på Facebook. Høyre har hyret inn en tidligere TV 2-journalist for å lage «dokumentar» om Erna Solberg på Facebook. Men partiet har selv regi og eier alt materialet. (dn.no 18.7.2017).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Høyre endrer reklame etter faktafeil. (- Konklusjonen til nettstedet er at arbeidsledigheten har økt og at den økonomiske veksten har gått ned.)

(Anm: Høyre endrer reklame etter faktafeil. Partiet Høyre endrer innholdet i en valgkampreklame på radiokanalen P4 etter at det ble funnet faktafeil. I radioreklamen for Høyre har inntrykket av budskapet vært at «Høyre i de siste fire årene i regjering har fått arbeidsledigheten ned, og den økonomiske veksten opp», ifølge nettstedet Faktisk.no , som slår fast at dette er «stikk i strid med fakta». Konklusjonen til nettstedet er at arbeidsledigheten har økt og at den økonomiske veksten har gått ned. (nettavisen.no 20.7.2017).)

(Anm: Faktisk helt feil. Påstand «De fire siste årene har vi fått arbeidsledigheten ned, og veksten opp» Høyre Konklusjon De fire siste årene har arbeidsledigheten økt, og den økonomiske veksten gått ned. Stikk i strid med hva som påstås i reklamen. (faktisk.no 20.7.2017).)

- Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1).

(Anm: Likhet og ulikhet under Erna Solbergs regjering. Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1). Det mest brukte ulikhetsmålet er Gini-indeksen. Mellom 2013 og 2015 steg indeksen fra 0,239 til 0,263. Andre ulikhetsmål øker også: S80/S20 økte fra 3,4 til 3,8, mens P95/P05 økte fra 3,88 til 4,06.1Takk til Axel West Pedersen for gode kommentarer til et tidligere utkast. Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2017 (Volum 20) Side: 164-170.)

- Professor spår større ulikheter i Norge.

(Anm: Professor spår større ulikheter i Norge. Professor Einar Øverbye har vurdert langtidseffekten av flere økonomiske endringer som i Norge de siste årene. Han spår økte forskjeller mellom folk. (…) Inntekts- og formuesulikhet påvirkes av forhold som til dels er utenfor politikernes kontroll, som innvandring og økonomiske konjunkturer. Øverbye har derimot tatt for seg fire sett med reformer: Skatt, uføre og sosialsystemet, arbeidsmiljøbestemmelser og endring i pensjon og barnetrygd. – Avviklingen av arveavgiften og reduksjonen i formues- og bedriftsbeskatning er endringene som vil få størst konsekvenser på lang sikt, mener han. (hegnar.no 24.6.2017).)

- Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. (- Bare nesten.) (- Pengene har forandret Norge.) (- Og oss.) (- Middelklassevelgerne.) (- Dagens regjering avskaffet arveavgiften. Og Ap sier nei til å gjeninnføre den.) (- Dette viser den spagaten Ap står i.) (- Nå våger ikke partiet å stå opp for det som er fordelingsmessig rett – i frykt for å støte fra seg de mange middelklassevelgerne.)

(Anm: HANNE SKARTVEIT. Det nyrike folket. Nordmenn har ikke blitt rike over natten. Bare nesten. Pengene har forandret Norge. Og oss. HANNE SKARTVEITDet store flertallet av nordmenn definerer seg som middelklasse. Mange i middelklassen arver. Her er det forskjell på by og land. De som arver foreldre med nedbetalte hus og leiligheter i storbyene, kommer mye bedre ut enn de som kommer fra distrikter med lave boligpriser – eller som ikke arver noe i det hele tatt. Den forskjellen er det omtrent umulig å utligne gjennom hardt arbeid. Det skal svært høye inntekter til for å ta igjen en som arver et hus i Oslo, eller en hytte langs sørlandskysten. (…) Partiet skal komme middelklassen i møte. Derfor viker Ap unna – på tross av at Norge er et av ytterst få land i den vestlige verden som ikke har arveavgift. Fordelingspolitikken har alltid vært en grunnstamme i Aps politikk. middelklassevelgerne. (vg.no 8.2.2020).)

(Anm: Boligskam, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Omfattende rapport: Nordmenn er splittet om innvandring — og skeptiske til integreringen.

(Anm: Omfattende rapport: Nordmenn er splittet om innvandring — og skeptiske til integreringen | Jan-Paul Brekke, forsker ved Institutt for samfunnsforskning; Ferdinand Andreas Mohn, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Flere i Norge mener innvandring i hovedsak er bra enn dem som mener det er dårlig, men kun et fåtall synes integreringen fungerer godt. Onsdag lanserer Institutt for samfunnsforskning og IMDi den mest omfattende undersøkelsen som er gjort i Norge av befolkningens holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Integreringsbarometeret viser et sammensatt bilde av holdningene på dette omstridte politikkområdet. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig.

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

- Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem.

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem. (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Hvorfor begår forskere uredelighet? (Why do researchers commit misconduct?) (…) I alle disse tilfellene observerte vi at forskere som arbeider i land hvor publikasjonene er motivert av pengebonuser har større risiko for uredelighet eller skjevhet. (In all these cases, we observed that researchers that work in countries in which publications are incentivized with cash-bonuses are at greater risk from misconduct or bias.) (retractionwatch.com 14.4.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Sylvi Listhaug godtar ikke kritikken fra Solberg. Erna Solberg (H) ba eks-justisministeren sin om å skjerpe seg. Sylvi Listhaug sier statsministeren kan glemme å få det ønsket oppfylt. (- Faktasjekken Faktisk.no har gått gjennom saken, og hva Oslo Frp har påstått i denne artikkelen.)

(Anm: Sylvi Listhaug godtar ikke kritikken fra Solberg. Erna Solberg (H) ba eks-justisministeren sin om å skjerpe seg. Sylvi Listhaug sier statsministeren kan glemme å få det ønsket oppfylt. (…) – Hvorfor skal jeg ta selvkritikk? Hvorfor i all verden skal jeg det, når alt jeg har skrevet er korrekt, sier hun. Faktasjekken Faktisk.no har gått gjennom saken, og hva Oslo Frp har påstått i denne artikkelen. (…) Både Dagbladet, VG og Aftenposten har på lederplass kritisert Sylvi Listhaug for Facebook-meldingen der hun skriver at Ap og byrådet i Oslo bude skamme seg for å ha latt romfolk bo der det tidligere var et sykehjem. (…) En samlet opposisjon hadde i forkant erklært at de ikke hadde tillit til ministeren. – Lærte du ingenting av mistillitssaken i vår? – Jeg er strålende fornøyd med å være på Stortinget. Jeg sier det jeg mener og står opp for ytringsfriheten, at folk skal få lov til å si det de mener, også vi som er politikere. Jeg lar meg ikke styre, sier Listhaug. Den som tror Listhaug har lært, må tro om igjen, skrev politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen i vår. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Aftenposten mener|Listhaug forsøpler debatten. Sylvi Listhaug har ikke styrket sine muligheter til å bli statsråd igjen. (- Det var stortingsrepresentant Sylvi Listhaug som onsdag la ut denne Facebook-meldingen, og det er fristende å sende meldingens siste setning i retur til Listhaug selv: Eier hun ikke skam?)

(Anm: Aftenposten mener|Listhaug forsøpler debatten. Sylvi Listhaug har ikke styrket sine muligheter til å bli statsråd igjen. «Ap og byrådet i Oslo kastet ut de eldre på St. Hallvardshjemmet. Beboere og pårørende gråt. Nå bruker de sykehjemmet til overnattingstilbud til romfolk. Eier de ikke skam?» Det var stortingsrepresentant Sylvi Listhaug som onsdag la ut denne Facebook-meldingen, og det er fristende å sende meldingens siste setning i retur til Listhaug selv: Eier hun ikke skam? (…) «Når jeg nå går, lover jeg å ikke gå stille i dørene på Stortinget», sa Sylvi Listhaug i sin oppbruddstale som justisminister. Det løftet har hun holdt, men ikke på veldig imponerende vis. Byrådet besluttet i 2016 å avvikle 120 sykehjemsplasser, hvorav 60 på St. Hallvardshjemmet. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- Forfører Listhaugs metode.

(Anm: Forfører Listhaugs metode | Harald Stanghelle. Sylvi Listhaug vet selv at hun bløffer. Hvorfor gjør hun det da? Det er det gode grunner til. (aftenposten.no 17.6.2018).)

- Sylvi Listhaug taus om anklager om løgn.

(Anm: Sylvi Listhaug taus om anklager om løgn. Sylvi Listhaug (Frp) anklages for løgn, propaganda og forsøpling av debatten av hele fem aviser etter et innlegg på Facebook. Selv er hun taus. Aftenposten, VG, Dagsavisen, Nationen og Stavanger Aftenblad tok på lederplass lørdag et kraftfullt oppgjør med stortingsrepresentant Sylvi Listhaug. (aftenposten.no 17.6.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Sylvi Listhaug svarer: – Ingenting av det jeg har sagt, er feil.

(Anm: Sylvi Listhaug svarer: – Ingenting av det jeg har sagt, er feil. Stortingsrepresentant Sylvi Listhaug (Frp) slår tilbake mot helgens kritikk, i form av e-post-kommentar. Mandag formiddag svarte stortingsrepresentant Sylvi Listhaug på kritikken av hennes Facebook-innlegg om St. Hallvard-hjemmet i Oslo. (…) Stortingsrepresentanten fra FrP har foreløpig ikke stilt opp til intervjuer om saken. Aftenposten på lederplass, samt VG, Dagsavisen, Nationen og Stavanger Aftenblad, tok lørdag et kraftfullt oppgjør med Sylvi Listhaug. (…) – Tatt med buksene nede I e-posten mandag formiddag melder den tidligere statsråden blant annet: – Ingenting av det jeg har sagt eller lagt ut, er feil. Jeg ser at også VG erkjenner såpass i sin leder, fremholder stortingsrepresentanten, som retter skytset mot det rødgrønne flertallet i Oslo. (aftenposten.no 18.6.2018).)

- Listhaug «best» på tåkeprat – vinner pris for asyl-kommentar.

(Anm: Listhaug «best» på tåkeprat – vinner pris for asyl-kommentar. (…) Prisen fikk navnet «Årets tåkelur» - som går til et utsagn som bidrar til god kommunikasjon og «Årets tåkeprat» - som går til et utsagn som er uklart og villedende. (kampanje.no 22.1.2017).)

- Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien.

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien.) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

- Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden, ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at et medisinsk utstyr er usikkert. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Den saksmappe er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

– Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

- Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse.

(Anm: Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse. Dagbladet mener: Justisdepartementet har hatt en uheldig utvikling under Frp. (dagbladet.no 16.10.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett.

(Anm: Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett. – Dette truer rettssikkerheten til sårbare grupper i samfunnet vårt, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (…) Hjelper de mest sårbare Også JURK rammes hardt. Kuttet til JURK vil få alvorlige konsekvenser for de kvinnene som ikke har andre steder å gå. Denne uka fikk de rettighetspris for sitt viktige arbeid. Samme uke fratas de midler til viktig arbeid med rettighetsopplæring og juridisk bistand i konkrete saker. – Vi hjelper mennesker som ikke kan tale sin egen sak, og sikrer at marginaliserte grupper får grunnleggende rettighetsinformasjon. Jeg begriper ikke hvorfor regjeringen vil kutte hjelpen til de som trenger det mest, sier daglig leder i JURK, Sara Eline Grønvold. (ldo.no 16.10.2017).)

(Anm: Vi hjelper deg. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) hjelper mennesker som opplever diskriminering. Her finner du informasjon som kan hjelpe deg å løse din sak. Du kan også ta kontakt med oss. (ldo.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp. - Knebling av meningsmotstand, mener en av organisasjonene. (- Kutter all statsstøtte til 32 dyrevern- og miljøorganisasjoner fra nyttår)

(Anm: Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp. - Knebling av meningsmotstand, mener en av organisasjonene. Reaksjonene har vært kraftige etter at det ble kjent at regjeringen kutter all statsstøtte til 32 dyrevern- og miljøorganisasjoner fra nyttår. Men disse organisasjonene er ikke alene. Med et pennestrøk fjerner også finansminister Siv Jensen (Frp) statsstøtten til flere andre organisasjoner, blant annet til organisasjoner som jobber mot atomvåpen. - Jeg tenker at det er veldig trist. Dette er knebling av meningsmotstand, sier Saima Akhtar, leder i Norske leger mot atomvåpen, til Nettavisen. Både Nei til atomvåpen, Norges fredsråd og Norske leger mot atomvåpen mister statsstøtten de har hatt de siste årene i budsjettforslaget. (nettavisen.no 18.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Vil fortsette statsstøtten til Human Rights Service. Regjeringen vil gi organisasjonen 1,8 millioner kroner i år også, tross sterk motstand.

(Anm: Human Rights Service. Vil fortsette statsstøtten til Human Rights Service. Regjeringen vil gi organisasjonen 1,8 millioner kroner i år også, tross sterk motstand. Dagbladet): Regjeringen ønsker å videreføre støtten på 1,8 millioner kroner til organisasjonen Human Rights Service, viser neste års statsbudsjett. Støtten opprettholdes trass i at organisasjonen møtte massiv motbør da den ba leserne om å sende inn sine egne bilder av «den kulturelle revolusjonen» i Norge. For to dager siden ble det klart at det er flertall i Stortinget for at Human Rights Service skal miste støtten. Medredaktør Ivar Staurseth i nettavisen Minerva er blant dem som mener at støtten må kuttes. (dagbladet.no 12.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

- Sannheter til salgs.

(Anm: Sannheter til salgs. Se opp for tankelederne. De kan fort forveksles med menn og kvinner på jakt etter sannhet. «Alle kan bli en tankeleder (eng. thought leader). Også du. Alt som kreves er at du tar en strategisk beslutning, legger en plan og følger den. Erlend Førsund. Inbound-bloggen, Markedspartner. Fritt Ord-leder Knut Olav Åmås tok nylig til orde for at kunnskap og innsikt som ikke springer ut av forskning også har verdi. Det er riktig. Det ville blitt en trist og blodfattig verden om ikke vi kunne la oss informere og inspirere av annet enn det som har gjennomgått vitenskapelig analyse, har to streker under svaret, eller som kan bekreftes i et laboratorium. Begeistring for eksempel, er en verdi i seg selv. Utgangspunktet i Åmås' Aftenposten-kronikk er imidlertid at det har gått inflasjon i kravet om forskningsbasert politikk. Her sporer argumentet av. Selv om personlig erfaring og følelser er avgjørende for å forstå verden og finne mening, så er de neppe automatisk godt egnet til å lage politikk som skal gjelde alle. (dn.no 21.7.2017).)

- Høyre etterligner journalistikk på Facebook.

(Anm: Høyre etterligner journalistikk på Facebook. Høyre har hyret inn en tidligere TV 2-journalist for å lage «dokumentar» om Erna Solberg på Facebook. Men partiet har selv regi og eier alt materialet. (dn.no 18.7.2017).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Høyre endrer reklame etter faktafeil. (- Konklusjonen til nettstedet er at arbeidsledigheten har økt og at den økonomiske veksten har gått ned.)

(Anm: Høyre endrer reklame etter faktafeil. Partiet Høyre endrer innholdet i en valgkampreklame på radiokanalen P4 etter at det ble funnet faktafeil. I radioreklamen for Høyre har inntrykket av budskapet vært at «Høyre i de siste fire årene i regjering har fått arbeidsledigheten ned, og den økonomiske veksten opp», ifølge nettstedet Faktisk.no , som slår fast at dette er «stikk i strid med fakta». Konklusjonen til nettstedet er at arbeidsledigheten har økt og at den økonomiske veksten har gått ned. (nettavisen.no 20.7.2017).)

(Anm: Faktisk helt feil. Påstand «De fire siste årene har vi fått arbeidsledigheten ned, og veksten opp» Høyre Konklusjon De fire siste årene har arbeidsledigheten økt, og den økonomiske veksten gått ned. Stikk i strid med hva som påstås i reklamen. (faktisk.no 20.7.2017).)

- Kampen om kunnskapen.

(Anm: Kampen om kunnskapen | Knut Olav Åmås, spaltist. «Her trengs det mer forskning» vil vi få høre fra politikere i valgkampen. Det er ikke alltid et godt svar. Det er slående i hvor høy grad ideologisk og politisk strid for tiden også er en kamp om kunnskap. Fakta er politisk følsomme og lettantennelige, og kampen for å etablere fakta er i seg selv blitt en ideologisk eller økonomisk maktkamp. (aftenposten.no 15.7.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

- Kan kunst få deg til å forstå forskning bedre?

(Anm: Kan kunst få deg til å forstå forskning bedre? Dagens forskere beskyldes for å formidle fake science. Da må de fortelle hva de finner ut på en måte folk forstår. May-Britt Moser gjør det med strykere og film. (aftenposten.no 22.6.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Hvor mye er kunst verdt uten en kunstner? De er relativt rimelige og helt originale. (- En lærende maskin har skapt dem.) (- Hvordan påvirkes opplevelsen din når du får vite at kunstneren ikke finnes?) (- I 2018 solgte den helt ferske franske kunstnergruppen Obvious det som angivelig var det første AI-skapte kunstverket på auksjonshuset Christie´s.) (- Det gikk for 441.000 dollar.)

(Anm: Hvor mye er kunst verdt uten en kunstner? De er relativt rimelige og helt originale. En lærende maskin har skapt dem. Hvordan påvirkes opplevelsen din når du får vite at kunstneren ikke finnes? Det som nå ser ut til å kunne bli en helt ny bevegelse innen kunsten, startet med noe ganske banalt for Arturo Calvo. Den kunstinteresserte spanske maskinlæringsingeniøren hadde i 2018 kjøpt en leilighet på Frogner i Oslo. Han er vokst opp med original kunst på veggene i Spania. Men da han gikk rundt på galleriene på Frogner, syntes han alt var så dyrt at han ikke kunne ta seg råd. I stedet lastet han opp i underkant av 10 000 klassiske landskapsbilder og portretter til en algoritme i en server på nettet. Algoritmen fikk beskjed om å trene seg opp til å lage lignende bilder. 1200 treningstimer senere kunne han hente ut helt originale malerier fra serveren, printe dem på lerret og henge dem opp i leiligheten. Ingen andre i verden har de samme bildene. (…) Han er ikke alene. I 2018 solgte den helt ferske franske kunstnergruppen Obvious det som angivelig var det første AI-skapte kunstverket på auksjonshuset Christie´s. Det gikk for 441.000 dollar. Calvo skal holde sin første utstilling på en stor konferanse mot slutten av januar i San Francisco, og sysler også med planer om flere i Oslo i løpet av våren. (aftenposten.no 22.1.2020).)

- Bekrefter at Nasjonalmuseets van Gogh-maleri er ekte. Etter nærmere 50 år med usikkerhet, kan Nasjonalmuseet i dag bekrefte at museets maleri «Selvportrett» av Vincent van Gogh er ekte. (- Vi er takknemlige for samarbeidet vi har hatt med Van Gogh-museet om forskningsprosjektet, og naturligvis glade for utfallet av det grundige arbeidet som er gjort, sier direktør i Nasjonalmuseet, Karin Hindsbo i en pressemelding.)

(Anm: Bekrefter at Nasjonalmuseets van Gogh-maleri er ekte. Etter nærmere 50 år med usikkerhet, kan Nasjonalmuseet i dag bekrefte at museets maleri «Selvportrett» av Vincent van Gogh er ekte. På 1970-tallet ble det reist spørsmål om bildets ekthet, som følge av usikkerhet knyttet til bildets eierhistorikk og maleriets uvanlige stil og fargebruk. Nå er det bekreftet at bildet er en original. – Dette er gode nyheter. Vi er takknemlige for samarbeidet vi har hatt med Van Gogh-museet om forskningsprosjektet, og naturligvis glade for utfallet av det grundige arbeidet som er gjort, sier direktør i Nasjonalmuseet, Karin Hindsbo i en pressemelding. Videre forteller hun at museet ser frem til å vise publikum et ekte van Gogh-maleri, når det nye Nasjonalmuseet åpner i 2021. (nrk.no 20.1.2020).)

- ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

(Anm: How to use rhetoric to get what you want - Camille A. Langston (ed.ted.com).)

(Anm: Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten. (Uniped 02 / 2016 (Volum 9).)

- Forskerne har for stor makt når forskning formidles. Skal forskere skrive slik at bestemor kan forstå? (- Det er ikke du som er dum, de har bare ikke prioritert deg høyt nok.)

(Anm: Nina Kristiansen, redaktør Forskning.no. Forskerne har for stor makt når forskning formidles. Skal forskere skrive slik at bestemor kan forstå? Det har blitt debattert i magasinet Forskerforum. Utgangspunktet var en svensk studie som viste at vitenskapelige artikler i biomedisin har blitt svært kompliserte og lite lesbare. Forskere bruker nå lengre setninger og mer uforståelig fagsjargong enn før. (…) Og du kan selv gjøre et bidrag: når du ikke forstår noe en forsker skriver eller sier i en avis, klipp ut og lim det inn i en epost til formidleren, journalisten eller kronikkredaktøren. Det er ikke du som er dum, de har bare ikke prioritert deg høyt nok. (aftenposten.no 12.6.2017).)

- Ingenting er sant og alt er mulig. (- I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell.) (- I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før.)

Ingenting er sant og alt er mulig
Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite.
nrk.no 5.2.2017
I USA har falske nyheter vært mer business enn politikk, i Russland har det vært omvendt. Det endres nå.

Hvordan vi ser verden er avgjørende for hvordan vi handler i den. Denne banale innsikten ligger bak den viktige rollen feilaktig og villedende informasjon har spilt i amerikansk og russisk politikk de siste årene. Skjønt – «de siste årene»”- bevisst bruk av desinformasjon er ingen nyhet. Det kan være nyttig å ta en kikk bakover for å forstå samtiden. (…)

Løgnen som maktmiddel
Selv om Sovjetunionen ble en geopolitisk gigant, var staten samtidig militært, teknologisk og økonomisk underlegen USA. Av den grunn brukte KGB, den sovjetiske sikkerhetstjenesten, desinformasjon som middel for å utligne det amerikanske forspranget. (…)

Informasjonsmalstrømmen
I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. Et eksempel er at en stor del av den amerikanske befolkningen trodde at tidligere president Obama var muslim og utlending selv om historien ble avsannet og latterliggjort i seriøse medier. Dette informasjonsalderens paradoks er grundig studert i USA.

Staten som aktiv desinformatør
Forskjellen mellom russisk propaganda og amerikanske fake news pleide å ligge i statens rolle. I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. Klikkene som genereres av historier om at romvesener er skyld i drivhuseffekten eller at Hillary Clinton er lesbisk betyr reklameinntekter. (…)

(Anm: Folk flest kan ta feil | Mahmood Amiry-Moghaddam. Vår historie har flere eksempler på politiske ledere som har mobilisert massene med enkle og upresise budskap. (…) Blant hans kjente fraser var: «Vi skal bringe oljen til alle Iranernes middagsbord», «Shahen er USAs tjener», «Shahen gir bort oljen til Vesten», «Shahen har lagt Iran i ruiner», og «Vi skal gi dere uavhengighet og frihet». Med slike fraser klarte Khomeini å trekke millioner av mennesker ut på gatene. Khomeini forklarte aldri hva slags styre han skulle etablere, og folk flest var ikke interesserte i å vite mer. De ønsket å få vekk Shahen og bringe til makt en mann mange av dem hadde knapt kjennskap til. Khomeini tok makten og etablerte gradvis det verste terrorregimet i Irans moderne historie. (aftenposten.no 21.11.2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

- Informasjon er makt (- Salgsagent eller byråkrat?)

Informasjon er makt
PER ANDERS MADSEN, redaktør
aftenposten.no 21.5.2011
GRÅSONE. Salgsagent eller byråkrat? Spørsmålet må stilles på nytt når olje- og energiministeren nå skal få ny kommunikasjonsrådgiver.

«Antall informasjonsfolk i departementene har eksplodert. Det er det interessante bakteppet for Hanssens åpenhjertige tale og Borten Moes forutsigbare taushet». (...)

KR 820 300. Det er lønnen Olje og energidepartementet lokker med til den rette person i en nyopprettet stilling som taleskriver og kommunikasjonsrådgiver for statsråd Ola Borten Moe. Det er en bra lønn, særlig i det offentlige. Ministeren selv tjener ikke så forferdelig mye mer, kr 1 071 600.

Likevel er det ikke lønnen i seg selv som er det interessante, men det indirekte budskapet om hva slags posisjon og betydning departementet tillegger en stilling der «evne til å lytte» og talent for å «fortelle den gode historien» er to av de fem personlige egenskaper som listes opp i stillingsannonsen. (...)

«Salgsagent». Noe av det første Bjarne Håkon Hanssen gjorde da han var ferdig med sin karantene, etter at han var gått av som statsråd og begynt som seniorrådgiver i PR-byrået First House, var å gå på talerstolen på et seminar arrangert av Norsk Kommunikasjonsforening.

Der hadde han dette budskapet: Departementenes informasjons- og kommunikasjonsmedarbeidere må underlegges direkte politisk styring. Han er altså sterkt uenig i at dette er administrative stillinger.

Statsråder har et politisk prosjekt, og informasjonsavdelingene er spydspisser i dette prosjektet. Derfor bør de også ledes politisk. De er mer salgsagenter enn folkeopplysere, mener Hanssen. Den eneste redelige måten å få dette frem på, er å definere kommunikasjonsfolkene som politiske medarbeidere.

Ministre som nettopp har gått av, skal man lytte til når de uttaler seg om arbeidsplassen de har forlatt, men det er ikke bare eks–statsråd Hanssen som har tatt opp dette spørsmålet. Opposisjonen reagerte ganske skarpt da en Senterparti-rådgiver i Stortinget for noen år siden ble ansatt som taleskriver for Sp-statsråden i Kommunal og regionaldepartementet. (...)

Eksplosjon. Hanssens åpenhjertige tale og Borten Moes forutsigbare taushet har et interessant bakteppe i den eksplosjonsartede veksten i antall departementale informasjonsfolk. I 1999 var det ansatt 30 informasjonsmedarbeidere, i dag holder departementene seg med 120, ifølge NRK.

Økningen skyldes til dels at det i denne perioden er blitt flere og nye medier, nettaviser, nett-TV, og flere TV-kanaler. Toppolitikerne blir møtt med tøffere krav om tilgjengelighet.

Til det trengs bistand. Men dette er bare halve sannheten. Apparatet rundt statsrådene bruker ifølge Norsk Redaktørforening stadig mer tid og legger stadig mer arbeid i å selge inn statsrådenes sak og få dem til å fremstå i et positivt lys.

Eller hva var det het i stillingsannonsen for Olje- og energidepartementets nye taleskriver? Jo, det handler om å kunne «fortelle den gode historien.» Informasjon er makt.

Gråsoner. Like viktig er evnen til å få gjennomslag de gangene departementene faktisk har en god historie på lager. Gjennomslag vil ofte bety eksklusivitet til en av de største redaksjonene. Å gi nyheter til noen betyr å holde dem tilbake for andre.

Uproblematisk for en politisk styrt salgsagent. Ikke fullt så greit for en nøytral byråkrat.

Det er ikke bare blitt fire ganger så mange departementale informasjonsfolk på drøyt ti år. Sonene de opererer i, er også blitt adskillig gråere. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere.

(Anm: Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere. CBS-professor mener dog ikke, at udviklingen generelt er problematisk. Internationale virksomheder påvirker beslutningstagere i EU i så voldsom grad, at det går udover europæerne. (…) “Store virksomheder har en ekstrem indflydelse på bestemmelser og faren er, at beslutningerne ender med at gavne virksomhederne, men går ud over befolkningen,” siger Paul De Clerck fra græsrodsbevægelsen Friends of the Earth. Han er medforfatter til rapporten. (danwatch.dk 28.9.2018).)

(Anm: Number of organisations and European Parliament accreditations on the EU transparency register. This graph shows the evolution since February 2012, of: (danwatch.dk 17.9.2018).)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

- George Orwells 1984 ligger på toppen av salgslisten på Amazon. Aftenpostens anmeldelse fra 1950 forklarer hvorfor. (- Gjennom et fantastisk variert propagandaapparat, hvis ytre strukturer vi drar kjensel på, fabrikeres de lydige samfunnsborgeres meninger, slik at de blir til overbevisninger», skrev Halvdan Hydle.)

George Orwells 1984 ligger på toppen av salgslisten på Amazon. Aftenpostens anmeldelse fra 1950 forklarer hvorfor.
aftenposten.no 26.1.2017
Det var forfatteren George Orwell som på slutten av 1940-tallet skrev om «alternative fakta» i sin fremtidsdystopi 1984.

«Gjennom et fantastisk variert propagandaapparat, hvis ytre strukturer vi drar kjensel på, fabrikeres de lydige samfunnsborgeres meninger, slik at de blir til overbevisninger», skrev Halvdan Hydle.

– «Alternative facts» is a George Orwell phrase, sa Washington Posts reporter Karen Tumulty i en TV-sendt debatt på CNN i forrige uke.

Foranledningen var den mye omtalte pressekonferansen Trumps pressetalsmann Sean Spicer holdt om det stusslige oppmøtet på innsettelsen av Trump i Washington. Spicer serverte en rekke faktafeil, men i stedet for å innrømme feilene, kalte Conway dem «alternative fakta». (…)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Økonomikommentator tatt for svindel og hvitvasking.

Økonomikommentator tatt for svindel og hvitvasking
abcnyheter.no 10.1.2017
Som sin viktigste økonomikommentator bruker avisen «Ny Tid» en svindler, uten å gjøre leserne oppmerksomme på dette. – Vi tror ikke på staten i alt, forklarer avisens redaktør.

Avisen Ny Tids faste økonomikommentator Hans Eirik Olav er allerede dømt for brudd på våpenloven, skatteunndragelser og omsetning av eiendom til underpris.

I tillegg venter han på at ankene i en sak om svindel- og hvitvasking av flere titalls millioner kroner, skal avgjøres.

Olav er tidligere styreleder i Thule Drilling og ble i 2015 dømt av Oslo tingrett. I løpet av denne rettsprosessen har han tidligere levert inn 11 anker i Thule-saken og tapt dem alle.

Likevel benytter altså Ny Tid ham som kommentator uten å gjøre sine lesere oppmerksom på skribentens fortid.

– Saken min er ikke rettskraftig, påpeker Hans Eirik Olav som mener samarbeidet med Ny Tid er godt og at man «praktiserer et strengt skille mellom sak og person».

– Vi har en anarkistisk linje og tror ikke på staten i alt de gjør. Vi er også  veldig skeptiske til en del ting som skjer i norsk rettsvesen, sier avisens redaktør Truls Lie, i en kommentar til ABC Nyheter.

Generalsekretæren i Norsk redaktørforening, Arne Jensen, minner på sin side om Vær Varsom-plakaten.

Paragraf 2.3 ber media vise «åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet».

– Hvorvidt Ny Tid har gjort en vurdering av dette vet jeg ikke. Det må du nesten spørre dem om, skriver Arne Jensen i en epost. (…)

– Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton. (– Roboter påvirker valget. Én av fem twittermeldinger om den amerikanske presidentvalgkampen er skrevet av roboter, ifølge amerikanske forskere. De mener det setter hele troverdighet til valget i fare.)

Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton
aftenposten.no 16.9.2016
Mens alle snakket om Washingtons falmende posisjon, har en ny global supermakt bygget seg opp i en liten dal på den andre siden av USA.

I en liten dal nord i California vokser det frem en ny amerikansk supermakt, med potensiale til å bli mer omfattende enn vi noen gang har sett: ikke en makt bestående av kuler og bomber, men av algoritmer og digitale plattformer - en makt som omfatter alle nivåer av menneskelig aktivitet; fra vår intimsone med venner og familie, til global økonomi og storpolitikk.

Facebook valgte å fjerne bildet av Kim Phuc fra blant annet sidene til Aftenposten og statsminister Erna Solberg. Det fikk Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen til å utfordre direktør Mark Zuckerberg på hvorvidt han var bevisst sin egen makt i et åpent brev.

Det er på høy tid at vi blir oppmerksom på det enorme maktskiftet som skjer, bokstavelig talt, rett under nesen vår, sier professor Annabelle Gawer fra University of Surrey.

– Folk har ikke skjønt at de måtte bry seg om dette, før det nesten var for sent. Det er en enorm omveltning, som kan sidestilles med den industrielle revolusjonen, sier hun.

Forsker Robert Epstein mener Silicon Valley-selskapene er så mektige at de allerede kan bestemme utfallet av demokratiske valg.

– Dersom de vil, kan de sørge for at Hillary Clinton vinner i høst med bare et tastetrykk, sier han. (…)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm: 10 bladtegninger der illustrerer Trumps triumf. (jyllands-posten.dk 10.11.2016).)

(Anm: – Roboter påvirker valget. Én av fem twittermeldinger om den amerikanske presidentvalgkampen er skrevet av roboter, ifølge amerikanske forskere. De mener det setter hele troverdighet til valget i fare. (nrk.no 7.11.2016).)

(Anm: Botenes kamp for å manipulere deg - dette kan true integriteten til presidentvalget mener forskere. Svært mye av debatten på Twitter føres av robotprogramvare. Når valglokalene i USA stenger i natt norsk tid har Donald Trump og Hillary Clinton gjennomført det som blir kalt tidenes skitneste valgkamp. Men det er ikke bare kandidatene selv, deres kampanjefolk og støttespillere som har deltatt i munnhuggeriet og det offentlige ordskiftet. (…) En femtedel eller omtrent 4 millioner av disse var publisert av en datarobot. – Vanlige mennesker er ikke i stand til å se eller forstå at kilden til informasjonen er en annen legitim bruker eller en bot. Derfor blir robotmeldingene retvitret like ofte som legitime meldinger, skriver Ferrara i sin oppsummering.(digi.no 8.11.2016).)

- Aftenposten mener: Falske nyheter er en ekte utfordring. (- Et mediehus som Aftenposten vil korrigere feil og slippe til kritikere. Redaktøren kan trekkes til ansvar i andre medier – eller av leserne selv i sosiale medier. Pressens Faglige Utvalg vil vurdere om det er begått brudd på pressens etiske regelverk. Er det mistanke om lovbrudd, kan saken også bringes for retten.)

Aftenposten mener: Falske nyheter er en ekte utfordring
LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
aftenposten.no 13.1.2017
Tradisjonelle medier må møte falske nyheter med kvalitet – og lydhørhet.

En falsk nyhet er en bevisst konstruert løgn som brukes i politisk kamp. En strøm av falske nyheter ble spredt om Hillary Clinton under presidentvalgkampen i USA, blant annet en som koblet henne til barnesex.

Også tradisjonelle medier inneholder av og til feil, men disse publiseres ikke med overlegg. De kan skyldes manglende grundighet eller svak kildekritikk.

Et mediehus som Aftenposten vil korrigere feil og slippe til kritikere. Redaktøren kan trekkes til ansvar i andre medier – eller av leserne selv i sosiale medier. Pressens Faglige Utvalg vil vurdere om det er begått brudd på pressens etiske regelverk. Er det mistanke om lovbrudd, kan saken også bringes for retten.

Kronikk: Tradisjonelle medier har et delansvar for falske nyheter (…)

Må møte utfordringen
Noen temaer er inntil nylig blitt for dårlig belyst, blant annet økende sosiale forskjeller og uheldige konsekvenser av globaliseringen.

Selv om vi erkjenner feil, gjør vi det ikke alltid raskt og tydelig nok.

Det vi mener er balanse, oppfattes ikke alltid slik av leserne. Denne typen kritikk må vi lytte mer til.

Bak de falske nyhetene ligger det noen ekte årsaker – og en ekte utfordring. Den skal Aftenposten møte. (…)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

–  17 tegn på at du kan være smart - selv om det ikke føles som det. Dumme mennesker har en tendens til å overvurdere sin kompetanse, mens smarte mennesker har en tendens til å underselge seg selv.

(Anm: 17 Signs You Might Be Smart - Even if It Doesn't Feel Like It. Stupid people tend to overestimate their competence, while smart people tend to sell themselves short. As Shakespeare put it in As You Like It: "The fool doth think he is wise, but the wise man knows himself to be a fool."  That conventional wisdom is backed up by a Cornell University study conducted by social psychologists David Dunning and Justin Kruger. The phenomenon is now known as the Dunning-Kruger effect. So, if you're not too sure about your own intellect, it actually might be an indication that you're pretty intelligent — thoughtful enough to realize your limitations, at least. Here are some subtle signs that you are considerably smarter than you think. (sciencealert.com 17.11.2018).)

(Anm: De kompetente har for liten tro på egne evner. I et arbeidsmarked der det gjelder å selge inn seg selv, kan de mest kompetente komme dårligere ut. Unngå å underselge deg selv (studentpsykologen.no 20.2.2014).)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: - Overdreven selvtillit er problematisk. (- Så dumt er det med FOR mye selvtillit.) (illvit.no 31.3.2016).)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

- Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Bovim har gitt oss en stor oppgave
Ingrid Schjølberg, direktør for NTNU Havromsvitenskap og teknologi
adressa.no 2.2.2017
Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Peer du lyver.
- Nei, jeg gjør ei!

- Nå, så bann på, det er sant!

- Hvorfor banne?

- Tvi; du tør ei! Alt i hop er tøv og tant!

Gunnar Bovim ber i Adressa torsdag 26. januar, NTNU-ansatte engasjere seg for å gjøre samfunnsdebatten faktabasert. Han vil gå til kamp mot falske nyheter. Jeg er enig, nå trengs vi forskere som aldri før. Sverdslagene om sannheten skal vinnes med fakta og gode verktøy for å underbygge og fremme dem. (…)

(Anm: Hanne Skartveit, politisk redaktør. Norsk presse blant de beste. Møkkagraving og gjødsling. Norge har antagelig verdens beste presse. Uten sterke og uavhengige medier, bryter samfunnet sammen. (…) Det lukter ikke alltid godt av den som graver møkk. Men den møkkagravingen pressen driver med, gjødsler demokratiet. Uten den, er det ikke liv laga. (vg.no 28.1.2017).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: VG vant nordisk pris for datajournalistikken i «tvangsloggene». Imponerende klassisk vaktbikkje-journalistikk, heter det i juryens begrunnelse. (journalisten.no 27.1.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Facebook tar grep for å begrense spredningen av falske nyheter i USA. (…) Alternative medier blir definert som de medievirksomhetene som havner på utsiden av de sentrale virksomheter innenfor kommunikasjon, og Brandtzæg nevner Document.no og Frieord.no som typiske norske eksempler, samtidig er det mange enkeltaktører på Facebook som bidrar til å spre falske nyheter blant norske brukere. (…) Når Facebook skal flagge nyheter blir faktasjekken utført av blant annet Politifact og Snopes. Forsøket har møtt motbør fra konservative medier i USA, og kritikere mener at initiativet kan ligne på sensur. – Dette er ikke sensur. Vi ønsker bare å merke de artiklene som er oppdiktet, sa redaktør i Politifact i et intervju med CNN. Det å ta i bruk faktasjekkere som Snopes og Politifact skaper ikke nødvendigvis større troverdighet, forteller Brandtzæg. (medier24.no 24.1.2017).)

(Anm: Åsa Larsson tror det er nok av falske nyheter å faktasjekke i Norge. Slik skal Viralgranskaren etablere seg. Vil først faktasjekke fra Sverige, før man vurderer hvor omfattende satsingen i Norge blir. (medier24.no 26.4.2017).)

(Anm: Google sier at de går til kamp mot falske nyheter. Lanserer flere endringer. Vil gjøre usanne nyheter mindre synlig. (…) – Våre algoritmer hjelper oss med å identifisere troverdige kilder blant hundrevis av milliarder nettsider i vår database. Likevel er det blitt veldig tydelig at en liten del av vår daglige søketrafikk (rundt 0.25 prosent) har gitt søkeresultater med støtende eller tydelig villedende innhold, som ikke er det folk leter etter, skriver visedirektør for ingeniørtjenester i Google Ben Bomes i et blogginnlegg. Han sier at selskapet vil sette en stopper for «nye metoder som folk bruker til å lure systemet». (medier24.no 26.4.2017).)

(Anm: Tidligere Skup-vinner mener bransjen har tatt for lett på falske nyheter. Kristoffer Egeberg mener vi bare ser toppen av isfjellet. I kveld arrangerer OJ debatt om falske nyheter og lanserer boken om Journalistens første 100 år. Se debatten i opptak her. (journalisten.no 26.1.2017).)

(Anm: Facebook skrur på innstillingene for hva som er «populært». Facebook oppdaterer sin «populært»-funksjon etter å ha fått kritikk for spredningen av falske nyhetssaker. Funksjonen, som kalles «trending topics» på den engelske Facebook-versjonen, viser lenker til emner som er populære på det sosiale nettverket. (…) – Vi ønsker emner som reflekterer ekte verdensbegivenheter som blir dekket av flere kilder, sier selskapets visepresident for produkthåndtering, Will Cathcart. Facebook kommer også til å slutte å tilpasse populært-listene etter hver enkelt brukers personlige interesser. I stedet vil alle som bor i samme område se den samme listen. (journalisten.no 26.1.2017).)

(Anm: – Roboter påvirker valget. Én av fem twittermeldinger om den amerikanske presidentvalgkampen er skrevet av roboter, ifølge amerikanske forskere. De mener det setter hele troverdighet til valget i fare. (nrk.no 7.11.2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Slik vil Facebook skjule falske nyheter. Vil bruke eksterne faktasjekkere og la brukerne rapportere inn falske nyheter. (nrk.no 15.12.2016).)

(Anm: Er dette en falsk nyhet eller morsom satire? I et innlegg på Facebook legges det frem at Miljøpartiet de Grønne vil forby fiskebåter. Deleren hevder selv det hele er ment som en morsom spøk, men innlegget er delt av over 4.000 personer hvor flere av dem tror på innholdet. – En trussel for demokratiet og satiren, sier politisk kommentator. (nrk.no 29.3.2017).)

(Anm: Falske nyheter og medienes rolle. Petter Bae Brandtzæg, seniorforsker SINTEF - Asbjørn Følstad, seniorforsker SINTEF. (…) Tilliten til medier og journalister er svært lav, ikke bare i Norge, men i store deler av verden. (…) Pressen bør vise kortene. Ny forskning i EU-prosjektet REVEAL tyder på at journalister vil tjene på å være mer kritiske og transparente. (…) Det kan være en god idé å invitere lesere inn i konkrete faktasjekkingsprosesser. Slike prosesser er ofte kompliserte og bør innebære en diskusjon hvor mange ulike kilder må belyses. I dagens innfløkte informasjonsunivers er det vanskelig å hevde at noen har monopol på sannheten. (aftenposten.no 1.1.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: The Blind Men and the Elephant. (youtube.com).)

(Anm: Middelalderens skandinaver troede, at Jorden var rund. … og de havde ret. Lærde i middelalderens Europa byggede videre på antik græsk viden om geografi. De gjorde sig store tanker om, hvad der var af liv på den anden side af Jorden og var veluddannede, reflekterede tænkere. (…)  I det 13. århundrede sidder en for eftertiden ukendt norsk munk på sit kammer og tænker, mens han skriver på 'Konungs Skuggsjá', på nutidsdansk 'Kongens Spejl' - en lærebog til landets kronprins. (…) Han ved, at der er køligere i Norden og endnu koldere i Grønland, hvor der også er Indlandsisen. Han tænker, at vi må være højere oppe på halvkuglen. Det, ved vi i dag, er rigtigt, men for ham er det en videnskabelig diskurs. Noget, han selv har tænkt sig til,« siger Dale Kedwards. (videnskab.dk 22.1.2017).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Facebook begrenser annonsestyring basert på rase. (- Den uavhengige journalistiske stiftelsen ProPublica har avdekket praksis som stiftelsen mener bryter med loven, melder Reuters. Blant annet fant ProPublica at raseinndeling ble brukt i reklamer for boliger, jobber og kredittkort.)

Facebook begrenser annonsestyring basert på rase
digi.no 14.11.2016
Beskyldes for lovbrudd.

San Francisco (NTB-Ritzau): Annonsører på Facebook kan rette reklamen sin mot spesifikke etniske grupper. Etter beskyldninger om lovbrudd, begrenser Facebook denne muligheten.

En av årsakene til Facebooks suksess som annonseplattform er at den som kjøper reklame kan definere veldig spesifikke målgrupper. Dette inkluderer å sortere på etnisk bakgrunn.
Lovbrudd
Den uavhengige journalistiske stiftelsen ProPublica har avdekket praksis som stiftelsen mener bryter med loven, melder  Reuters. Blant annet fant ProPublica at raseinndeling ble brukt i reklamer for boliger, jobber og kredittkort.

– Vi har besluttet at den beste måten å beskytte våre brukere mot diskriminering er å stanse denne typen reklamer, sier Facebooks direktør for privatliv, Erin Egan. Facebook fastholder samtidig at det er mange ikke-diskriminerende måter å bruke verktøyet på.

Ifølge Reuters analyserer Facebook brukernes bilder for å fastslå hudfargen deres. (©NTB)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

(Anm: Schibsted-topp kritiserer NRKs Facebook-samarbeid. NRKs samarbeid med Facebook kan være ødeleggende for kommersielle mediehus, mener Schibsted-topp Ehsan Fadakar. (…) Egeninteresse. Han viser til nettstedet Gizmondos avsløringer om at Facebook har styrt nyheter om det konservative politiske miljøet i USA langt ned på brukernes nyhetsstrøm. Dessuten har den britiske avisa The Guardian dokumentert hvordan Facebook hyrer inn journalister for å prioritere saker som skal løftes fram. (journalisten.no 19.5.2016).)

(Anm:  Kronikk: Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem (aftenposten.no 3.2.2015).)

(Anm: Leder. Åpenhet om interesser. Dagbladet har i flere artikler rettet søkelyset mot våre folkevalgtes uheldige atferd. Til sammen har stortingsrepresentanter hemmeligholdt aksjer til en verdi av 10 millioner kroner. (dagbladet.no 28.9.2015).)

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief (BMJ 2016;352:i1261).)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

- 24-åring bak Listhaugs Facebook-suksess. (- Rådgiver Espen Teigen (24) og Facebooks algoritmer har spredt innleggene til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til et millionpublikum. Det kan skape demokratiutfordringer, ifølge ekspert.)

24-åring bak Listhaugs Facebook-suksess
dn.no 21.11.2016
Rådgiver Espen Teigen (24) og Facebooks algoritmer har spredt innleggene til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til et millionpublikum. Det kan skape demokratiutfordringer, ifølge ekspert.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug var syk og hjemme fra jobb på mandag. Men politisk rådgiver Espen Teigen holdt det gående på Facebook-siden hennes. (…)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Noen må ta ansvar for falske nyheter. (- Jeg tror at dette vil være med og presse fram en utvikling der Facebook og andre sosiale medier blir nødt til å ta redaktøransvar for stoffet sitt.) (- Falske nyheter om presidentvalget fikk mest klikk Ifølge en studie gjennomført av Buzzfeed.)

Noen må ta ansvar for falske nyheter
erikstephansen.blogg.no 18.11.2016
nettavisen.no 19.11.2016
Det er nesten ikke til å tro: I de siste månedene av den amerikanske valgkampen ble falske nyheter delt oftere på Facebook enn ekte nyheter.

Jeg tror at dette vil være med og presse fram en utvikling der Facebook og andre sosiale medier blir nødt til å ta redaktøransvar for stoffet sitt.
De siste "kritiske" månedene av valgkampen fikk de 20 mest populære falske historiene 8,711.000 delinger, likes eller kommentarer på Facebook. De 20 mest populære ekte historiene fikk bare 7.367.000 reaksjoner. Kilde: Buzzsumo.

I går kunne Washington Post publisere et intervju med en av de mest aktive løgnerne, satirikeren Paul Horner som står bak nettsteder som National ReportNewsexaminer og denne falske ABC News siden - som til forveksling likner den ekte amerikanske nyhetsgiganten ABC News

I utgangspunktet gjorde han det for å skade Trump, forteller han, ved å vise at Trump-tilhengerne var så dumme at de nærmest trodde på hva som helst. 

Men så tok det helt av, og blant historiene som ble tatt for god fisk var at Amish-folket støttet Trump, og at profesjonelle bråkmakere var betalt 3.500 dollar for å demonstrere mot Trump.

Andre falske historier som ble spredt i rekordfart var den om at paven støttet Trump, og at en FBI-agent som etterforsket Hillarys private emailer på mistenkelig vis hadde tatt sitt eget liv. (…)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: Sterk økning i spreding av falske nyheter. (…) Denne uken har både lederen av verdens største sosiale nettverk, Facebook, og presidenten i USA, anerkjent at spreding av falske nyheter er et problem. «Vi har jobbet med dette problemet lenge, og vi tar dette ansvaret seriøst», skrev Mark Zuckerberg i en Facebook-post lørdag, ifølge The Guardian. Les også:  Facebook-sjef til VG: Vil utrydde SMS. (…)  Falske nyheter om presidentvalget fikk mest klikk Ifølge en studie gjennomført av Buzzfeed, eksploderte delingen av falske nyheter i de tre siste månedene av det amerikanske presidentvalget. (vg.no 21.11.2016).)

(Anm: Alt kan ikke repareres. Vil virkelig maskiner og menneskelig genialitet kunne redde oss fra humledød og falske nyheter? Facebook-sjef Mark Zuckerberg avviste noen dager etter det amerikanske valget at deres spredning av falske nyheter kan ha påvirket utfallet. Senere postet han en tekst der han sa at Facebook tar problemet alvorlig og ser på flere mulige tiltak, blant annet merking av nyheter. (dn.no 4.12.2016).)

(Anm: Morten Øverbye mener norske redaktører bør bekymre seg over at Facebooks kjerne er å servere deg det du liker. – Journalistikk har aldri vært en popularitetskonkurranse, sier Morten Øverbye. Etter at Facebook sparket alle redaktørene, og lot algoritmen styre saksutvelgelsen alene har falske nyheter blitt promotert bredt, fordi de har bidratt til engasjement på nettstedet. Under den amerikanske valgkampanjen opprettet flere makedonske tenåringer falske nyhetssider om Hillary Clinton. Disse sakene ble delt mot Trump-supportere som igjen delte de videre fordi de skapte engasjement, ifølge Buzzfeed. (journalisten.no 14.11.2016).)

(Anm: Facebook vurderer å merke mistenkelige nyheter. Facebook vurderer om de skal merke tvilsomme artikler med en advarsel for å begrense spredningen av falske nyheter. (…) Les også: Falske nyheter på Facebook er et problem – fire studenter løste det på 36 timer Les også: Spredte falske nyheter i USA-valget: - Jeg tror Trump vant valget på grunn av meg. Facebook-sjef Mark Zuckerberg avviste noen dager etter valget blankt at deres spredning av nyheter uten faktasjekk kan ha påvirket utfallet, og kalte det for en «sprø idé». (nettavisen.no 20.11.2016).)

(Anm: Hillary Clinton om fejknyheter: "Liv är i fara". Hillary Clinton uttalar sig för första gången om vilka konsekvenser fejknyheter kan få med hänvisningar till "pizzagate". "Liv är i fara", sa hon under ett tal. Sedan en undersökning visade att fejknyheter var de mest delade nyheterna på Facebook under det amerikanska valet, har kritiken mot det sociala nätverket duggat tätt. Nu uttalar sig även Hillary Clinton om fejknyheterna under en hyllning till Demokraternas avgående senatledar Harry Reid, skriver The Guardian. (nyteknik.se 9.12.2016).)

- Dette er superverktøyet som kan ha sikret Trumps valgseier. (- Donald Trump's mind readers try to win him voters.)

Dette er superverktøyet som kan ha sikret Trumps valgseier
tv2.no 10.11.2016
Sjefen for selskapet Cambridge Analytica forklarer TV 2 hvordan hans banebrytende analyseverktøy bidro til å vippe valget i Donald Trumps favør.

– Ingen teknologi kan erstatte en god presidentkandidat. Til syvende og sist handler det om at kandidaten må ha et budskap som treffer velgerne, sier Alexander Nix, direktør i analyseselskapet Cambridge Analytica til TV 2.

De holder til i en relativt anonym bygning i London. De siste månedene har selskapet hatt én jobb: Å sørge for at Donald Trump sanker så mange stemmer som overhodet mulig.
Nix forklarer hvordan metoden fungerer: Ved hjelp av en personlighetstest på sosiale medier samler de inn 5000 detaljer om hver enkelt person. Etterpå deles de inn i fem ulike personlighetsgrupper.
Deretter sammenligner selskapet de selverklærte opplysningene med andre opplysninger som hva du har stemt under andre valg tidligere, hvor du bor, hvor du handler, hva du handler og til og med hva du ser på TV. (…)

Betalte minst 40 millioner
 Miley Cyrus gråtkvalt etter Hillarys nederlag: – Trump, jeg aksepterer deg
Trump gjorde oppsiktsvekkende gode valg i vippestater som Michigan, Pensylvania og Ohio. TV 2s valgekspert Thor Steinhovden utelukker ikke at analyseselskapet kan ha vært Trumps trumfkort i valgseieren.
– Det kan ha å gjøre med Cambridge Analytica og at Trump utviklet et budskap som traff velgerne uventet bra, sier Steinhovden. (…)

(Anm: Donald Trump's mind readers try to win him voters. Cambridge Analytica is crunching data for the Trump campaign. They use personality tests and voting records to create tailored political ads. (…) They are Donald Trump's secret political weapon. His campaign paid more than $5 million in September alone to Cambridge Analytica, which claims it can convince voters to back him by tailoring Trump's political ads to their personalities. (cnn.com 4.11.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis.

(Anm: Leder.  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen (Where is the wisdom…? The poverty of medical evidence.), og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. ( BMJ 1991;303:798-9).)

-  Gjennomførbarhet ved bruk av data fra virkeligheten for å reprodusere bevis for klinisk prøving. (- Resultater i denne tverrsnittsstudien av 220 kliniske studier publisert i tidsskrifter med stor innflytelse i 2017, kunne bare 15 % muligens reproduseres ved bruk av tilgjengelige datakilder fra virkeligheten.)

(Anm: Feasibility of Using Real-World Data to Replicate Clinical Trial Evidence. Question What percentage of clinical trials published in high-impact journals in 2017 generated evidence that could feasibly be replicated using observational methods and data sources? Findings In this cross-sectional study of 220 clinical trials published in high-impact journals in 2017, only 15% could feasibly be replicated using currently available real-world data sources. Meaning This study suggests that, although the increasing use of real-world evidence in medical research presents opportunities to supplement or even replace some clinical trials, observational methods are not likely to obviate the need for traditional clinical trials. JAMA Netw Open. 2019;2(10):e1912869.)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: Erling Røed Larsen, professor, Handelshøyskolen BI. Ukeslutt: Erling Røed Larsen om klima: Økonomisk vekst trenger ikke å bety materiell sløsing. Derimot frigjør vekst ressurser til miljøbevaring, til kunnskap og kunst, til kreftbehandling og barnemedisin. (aftenposten.no 23.8.2015).)

(Anm: Veteraner kritiserer NRK: «Underbuksestoff» og «for mye tjo og hei». NRK prøver å etterligne kommersielle kanaler og misforstår sin rolle, mener tidligere programledere. Alle blir stoppet på gata av misfornøyde seere. - NRK svikter eldre seere, sier tidligere programleder Oddgeir Bruaset i et lengre intervju med Dagbladet Magasinet. Han reagerer på hvordan kanalen har utviklet seg de seineste åra. (dagbladet.no 7.11.2015).)

(Anm: Imot kunnskapsamfunnet. RØYST: Det smartaste venstresida kan gjere er å kjempe imot dagens forsøk på å forkle produktivitet som kunnskap. (…) Kva slags ting er eigentleg kunnskap? (morgenbladet.no 23.12.2016).)

- Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem. (- Regjeringen boikotter innsyn.)

Aftenposten mener: Erna Solberg må stramme opp maktapparatet sitt.
aftenposten.no 25.3.2015
Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem.

Årets konferanse for undersøkende journalistikk (SKUP) viste frem vesentlige journalistiske prosjekter av svært høy kvalitet. Men konferansen avslørte også et regjerings- og myndighetsapparat som bruker alle mulige metoder for å stoppe journalistiske avsløringer. Det er alvorlig og pinlig, og ansvaret for å endre kurs ligger hos statsminister Erna Solberg (H).

TIL TROSS FOR at de kommersielle medienes forretningsmodell knaker i sammenføyningene, har journalistikken utviklet seg i en rasende fart. Kvaliteten på den vesentlige journalistikken blir stadig bedre. Metoder, systematikk og tålmodighet – flere redaksjoner enn tidligere leverer årlig journalistiske prosjekter av høy kvalitet. Prosjektene har ofte til felles at de inneholder avsløringer som plasserer statsapparatet og politisk ledelse i et dårlig lys. Slik var det også i fjor, noe helgens SKUP-konferanse viste med all tydelighet. Konferansen er et samlingssted for journalister som utveksler og deler metoder og erfaringer. (…)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: