MinTankesmie

- Makt- og demokratiutredningens rapportserie

(Anm: Kunnskap og makt. Professor Ottar Brox har skrevet rapporten "Kunnskap og makt" som et bidrag til studiet av vitenskapens plass i dagens samfunn. Hva slags vitenskapelig kunnskap når fram til offentligheten og får status som den "almenkunnskap" politikere og forvaltningsapparatet legger til grunn for sine beslutninger? Og hva er det som kan hindre forskningsbasert kunnskap å nå fram til de arenaer der samfunnet reflekterer over seg selv og der det fattes vedtak på vegne av de sosiale fellesskapene? "Kunnskap og makt" er r.esultatet av et forskningsarbeid som er finansiert av Makt- og demokratiutredningen. Rapporten inngår i utredningens arbeid med å analysere ulike former for kunnskapsmakt. Det vil bli publisert flere delstudier av vitenskapens rolle og foholdet mellom vitenskap og styring, av utviklingen av styringsprofesjoner og av kunnskapssystemets autonomi og innvirkning på den enkeltes virkelighetsforståelse. Professor Ottar Brox er seniorforsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). (...) Innledning₍₁₎”Kunnskap skal styra rike og land!” sa Vinje. Dette normative utsagnet er nok de færreste uenige i. Men mange vil nok stille spørsmål om i hvilken utstrekning kunnskap faktisk legges til grunn for offentlige beslutninger, og hva slags kunnskap det dreier seg om. I denne artikkelen er det særlig spørsmål om hvordan ny, sikker samfunnsvitenskapelig kunnskap under visse omstendigheter blir en del av grunnlaget for myndigheters beslutninger på visse områder, eller rettere sagt: Hva er det som eventuelt hindrer styringsrelevant kunnskap fra å nå fram til de arenaene der styring foregår? Makt- og demokratiutredningens rapportserie, ISSN 1501-3065. Rapport 12, februar 2000, ISBN 82-92028-12-9.)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Språk er utrolig fantastisk, på en måte.

(Anm: Språk er utrolig fantastisk, på en måte.  Det slår ikke feil. Når jeg eller andre i dette avishuset skriver om språk, hvordan vi formulerer oss muntlig eller skriftlig, renner mailboksen full av kommentarer, ros og ris. (aftenposten.no 17.11.2015).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Olav Hilmar Iversen (1923 – 97) var en nestor i norsk medisin og en fargerik personlighet. (- Dertil var han en dyktig skribent og deltok i samfunnsdebatten om medisinske og etiske problemstillinger. Ikke minst hadde han sans for humor, og som foreleser var han legendarisk.) (- Iversen hadde i lengre tid irritert seg over hvordan offentlige institusjoner og ikke minst helsevesenet ble utsatt for økende grad av byråkratisering. Så raskt skjedde denne utviklingen at han mente den skyldtes en infeksjon, der et eget «slow virus» spredte seg utover i samfunnet.)

(Anm: Lærum OD. Olav Hilmar Iversen (1923 – 97) var en nestor i norsk medisin og en fargerik personlighet. Han etterfulgte Leiv Kreyberg (1896 – 1984) som professor i patologi ved Rikshospitalet i Oslo og var internasjonalt kjent for sin forskning på celledeling og vekstregulering i tillegg til omfattende studier av celleforandringer ved kreftutvikling i huden. Dertil var han en dyktig skribent og deltok i samfunnsdebatten om medisinske og etiske problemstillinger. Ikke minst hadde han sans for humor, og som foreleser var han legendarisk. Iversen hadde i lengre tid irritert seg over hvordan offentlige institusjoner og ikke minst helsevesenet ble utsatt for økende grad av byråkratisering. Så raskt skjedde denne utviklingen at han mente den skyldtes en infeksjon, der et eget «slow virus» spredte seg utover i samfunnet. Med Kjell Aukrust (1920 – 2002) som illustratør viste han hvordan denne sykdommen artet seg i praksis. For den videre samfunnsutviklingen var det avgjørende at man stilte diagnosen i tide, for ellers kunne det gå fryktelig galt. Denne artikkelen ble mye sitert og har vært trykt opp igjen flere ganger i årene siden. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 1301.)

- Google får oss til å tro vi er smartere enn vi faktisk er.

(Anm: Google får oss til å tro vi er smartere enn vi faktisk er. Folk som bruker internett for å finne informasjon, har en tendens til å overvurdere eget kunnskapsnivå. Det viser en ny studie fra USA. Kunnskap er mer tilgjengelig enn noen gang. Et enkelt søk via Google kan gi oss svaret på det aller meste. Men dette kan få oss til å tro vi er smartere enn vi faktisk er, viser ny forskning.  Folk som ofte bruker søkemotorer, har en tendens til å glemme at de har funnet svarene via internett. De tror heller kunnskapen kommer fra egen hukommelse, forteller professor Adrian Ward. Denne studien viser at folk sliter med å vite hvor egen hukommelse slutter og hvor internett starter, skriver McCombs School of Business ved Universitetet i Texas. (nrk.no 7.11.2021).)

(Anm: Biblioteker – Arkivverket (Riksarkivet og statsarkivene) – Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv) – Nasjonalbiblioteket (mintankesmie.no).)

- ChatGPT: Hvorfor vi fortsatt er smartere enn maskiner.

(Anm: Produced by Melissa Hogenboom. Edit by Andy Brownstone. ChatGPT: Why we're still smarter than machines. ChatGPT has been hailed as a game-changer. It can write songs, give you investment advice and define complex physics. Impressive right? Computers seem to be rapidly outsmarting their creators. But is that really true? Not quite, as neuroscientist Ori Ossmy of Birkbeck, University of London explains. (bbc.com 29.3.2023).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Nå skyller KI-bølgen over privatinvestorene: – Dette er fremtiden.

(Anm: Nå skyller KI-bølgen over privatinvestorene: – Dette er fremtiden. Kunstig intelligens har bidratt til et solid løft for teknologiaksjene. Donna Kastrati (31) er en av dem som setter penger på trenden. (…) Hun tenker seg litt om før hun forsetter. – Ulikheter i samfunnet bunner ofte i forskjeller på kunnskapsnivå. Om man styrker tilgangen til kunnskap og informasjon, tror jeg det vil bidra til et større mangfold. (dn.no 19.5.2023).)

- Hvorfor plast? Du er forsøkskanin. (- Kjemikalier fra plast skader helsa og forplantningsevnen vår.) (- Hvorfor utsettes vi da for stadig mer?) (- Man må bruke 10 til 20 år på å bevise at de er mer skadelig enn fordelaktig.)

(Anm: Hvorfor plast? Du er forsøkskanin. Kjemikalier fra plast skader helsa og forplantningsevnen vår. Hvorfor utsettes vi da for stadig mer? (…) Publiserer man en artikkel får man kommentarer med motargumenter. (…) Men de som skriver artiklene er ofte finansiert av den kjemiske industrien. Man må bruke 10 til 20 år på å bevise at de er mer skadelig enn fordelaktig. Hvis man fortsetter kritikken, kommer man egentlig ingen vei. I stedet burde man peke ut en retning og foreta justeringer underveis.) (tv.nrk.no/serie 21.3.2022).)

- Studie viser hvordan ørsmå plastpartikler klarer å bryte blod-hjernebarrieren. Mikro- og nanoplastpartikler (MNP) er blant vår tids største miljøproblemer, og kan komme inn i kroppen på ulike måter, blant annet gjennom mat. Og nå for første gang har forskning utført ved MedUni Wien vist hvordan disse ørsmå partiklene klarer å bryte blod-hjernebarrieren og som en konsekvens trenge inn i hjernen.

(Anm: By Medical University of Vienna. Study shows how tiny plastic particles manage to breach the blood-brain barrier. Among the biggest environmental problems of our time, micro- and nanoplastic particles (MNPs) can enter the body in various ways, including through food. (…) The newly discovered mechanism provides the basis for further research to protect humans and the environment. Published in the journal Nanomaterials, the study was carried out in an animal model with oral administration of MNPs, in this case polystyrene, a widely-used plastic which is also found in food packaging. Led by Lukas Kenner (Department of Pathology at MedUni Vienna and Department of Laboratory Animal Pathology at Vetmeduni) and Oldamur Hollóczki (Department of Physical Chemistry, University of Debrecen, Hungary) the research team was able to determine that tiny polystyrene particles could be detected in the brain just two hours after ingestion. (medicalxpress.com 21.4.2023).)

(Anm: Kopatz, V.; Wen, K.; Kovács, T.; Keimowitz, A.S.; Pichler, V.; Widder, J.; Vethaak, A.D.; Hollóczki, O.; Kenner, L. Micro- and Nanoplastics Breach the Blood–Brain Barrier (BBB): Biomolecular Corona’s Role Revealed. Nanomaterials 2023, 13, 1404. https://doi.org/10.3390/nano13081404.)

- Har vi tatt feil om feilinformasjon? Twitter-troll har liten innflytelse. Folk er ikke mer konspiratoriske enn før. De farlige løgnene kommer fortsatt fra toppen. (- Fortellingen om postfakta-samfunnet er gal, mener flere ledende forskere.) (- Feltet anklages for å være for nyttig for elitene og for å trekke oppmerksomhet vekk fra mer grunnleggende årsaker til samfunnsproblemer.)

(Anm: - Har vi tatt feil om feilinformasjon? Twitter-troll har liten innflytelse. Folk er ikke mer konspiratoriske enn før. De farlige løgnene kommer fortsatt fra toppen. Fortellingen om postfakta-samfunnet er gal, mener flere ledende forskere. (…) Forskningen er for drevet av hype, sier kritikerne, og for styrt av hva som gir finansiering. Feltet anklages for å være for nyttig for elitene og for å trekke oppmerksomhet vekk fra mer grunnleggende årsaker til samfunnsproblemer. Og som om ikke det var nok, sår en rekke forskningsfunn tvil om fortellingen forskningsfeltet i utgangspunktet bygger på. (morgenbladet.no 14.4.2023).)

- Ny studie: Russiske Twitter-troll bidro ikke til valget av Donald Trump. (- 70 prosent av innholdet ble vist til kun 1 prosent av brukerne. Dette var i hovedsak mennesker som allerede var sterke Trump-tilhengere. 90 prosent ble ikke eksponert for noen russisk påvirkning i det hele tatt.)

(Anm: Ny studie: Russiske Twitter-troll bidro ikke til valget av Donald Trump. Betydningen av desinformasjon i sosiale medier er antagelig overdrevet, mener forsker Jan Zillinsky. Men ideen om at Russland taper propagandakrigen kan likevel være feilslått. I etterkant av presidentvalget i 2016 offentliggjorde Twitter hvilke kontoer de mener var involvert i å spre fordekt russisk propaganda. Dermed kunne forskerne analysere hvem som ble eksponert for aktiviteten og hvordan det påvirket dem. (…) Det er grundig dokumentert at russisk etterretning gjennomførte en omfattende påvirkningsoperasjon med mål om å sverte Hillary Clinton, øke oppslutningen om Donald Trump og spre mistillit og splid i det amerikanske samfunnet. Hvorvidt den faktisk hadde noen betydning for utfallet av valget, er imidlertid fortsatt et åpent og omstridt spørsmål. En ny studie gir ammunisjon til dem som mener at svaret er nei. Ingen klar sammenheng I artikkelen, som er publisert i tidsskriftet Nature Communications, skriver forskerne at eksponering for desinformasjon produsert av den russiske trollfabrikken internett Research Agency på Twitter, var svært konsentrert. 70 prosent av innholdet ble vist til kun 1 prosent av brukerne. Dette var i hovedsak mennesker som allerede var sterke Trump-tilhengere. 90 prosent ble ikke eksponert for noen russisk påvirkning i det hele tatt. (morgenbladet.no 17.4.2023).)

(Anm: Eady G, Paskhalis T, Zilinsky J, Bonneau R, Nagler J, Tucker JA. Exposure to the Russian Internet Research Agency foreign influence campaign on Twitter in the 2016 US election and its relationship to attitudes and voting behavior. (…) Discussion There is widespread concern among researchers, journalists, and politicians that social media is being used by foreign governments to undermine elections in democracies worldwide. However, data limitations have precluded empirical investigation into the scale, prevalence, and effectiveness of these foreign influence campaigns on social media over the course of major election periods. In this study, we presented a systematic evaluation of foreign influence accounts during the 2016 US election. (…) Nat Commun. 2023 Jan 9;14(1):62.)

- Kampen fortsetter. (- Her på Internet Archive er vi dypt takknemlige overfor samfunnet - partnere, velgjørere og givere som hjelper oss med driften.) (- En rettsavgjørelse fra en lavere rettsinstans, som ble offentliggjort fredag, gikk i favør av forleggere/utgivere.) (- Dette er et slag i ansiktet for alle biblioteker og samfunnet vi betjener – men kampen er langt fra over.)

(Anm: The Fight Continues. Here at the Internet Archive, we’re deeply grateful for our community —the partners, patrons, and donors who help us thrive. Your support has proven especially valuable during a lawsuit brought by four major publishers that has aimed to put a stop to our library lending. A lower court decision released on Friday ruled in favor of the publishers. This is a blow to all libraries and the communities we serve—but the fight is far from over. (…) We know that not everyone can afford to give, and if you can’t make a donation today, there are other ways you can help. Visit our blog to learn more about the decision & show your support today. Additionally, members of our community are planning an in-person rally. Stay tuned! Thank you for being a part of our community—together, we will continue advocating for Universal Access to All Knowledge.  - The Internet Archive (web.archive.org 28.3.2023)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Er det fare for misforståelser, kan det være lurt å spørre: Hva mener du egentlig nå? (- Forskere fant to grunner til at vi misforstår hverandre.) (- Enkle ord kan bety 30 ulike ting.) (- Hender det at du snakker med venner og dere blir uenige?) (- Noen ganger kan det gå litt tid og så virker det som om hele krangelen var unødvendig. Det kan det være gode grunner til.)

(Anm: Er det fare for misforståelser, kan det være lurt å spørre: Hva mener du egentlig nå? Kan du si det igjen med andre ord? Forskere fant to grunner til at vi misforstår hverandre Enkle ord kan bety 30 ulike ting. Hender det at du snakker med venner og dere blir uenige? Noen ganger kan det gå litt tid og så virker det som om hele krangelen var unødvendig. Det kan det være gode grunner til. Andre tenker ikke som deg Ny forskning fra universitetet UC Berkeley i USA viser to ting. For det første forstår vi ord og ting ofte ulikt når vi snakker sammen. For det andre tenker vi fort at andre har samme oppfatning som oss selv. – Resultatene kan forklare hvorfor folk snakker forbi hverandre, sier Celeste Kidd, i en pressemelding. Hun er forskeren bak studien. (forskning.no 24.3.2023).)

(Anm: Louis Marti, Shengyi Wu, Steven T. Piantadosi, Celeste Kidd. Latent Diversity in Human Concepts. Open Mind 2023; 7 79–92.)

(Anm: I say dog, you say chicken? New study explores why we disagree so often. (news.berkeley.edu 16.3.2023).)

- Ett ord får amerikanere til å tro at britene er smartere enn dem selv. Britene gir uttrykk for å forstå mer enn de gjør, ifølge en ny studie. Og de er ikke klar over det selv. (- «Right» betyr noe sånt som «jepp, jeg er klar over det». For britene er det litt annerledes. De svarer gjerne med «right» for å vise at det som blir fortalt, er interessant. Litt som når vi bruker «akkurat!» eller «interessant» også når det er noe vi ikke vet fra før. Og her oppstår en liten misforståelse.)

(Anm: Ett ord får amerikanere til å tro at britene er smartere enn dem selv. Britene gir uttrykk for å forstå mer enn de gjør, ifølge en ny studie. Og de er ikke klar over det selv. Tenker du at en person med tekopp og britisk aksent er smart? Det tror antagelig mange amerikanere. (…) Yeah right! Mye av hemmeligheten ligger i ordet «right», skal vi tro forskerne. I en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Pragmatics undersøker de bruken av «right» på amerikansk engelsk og britisk engelsk. Og det er noen forskjeller. Britene bruker i det hele tatt «right» mer enn det amerikanerne gjør, ifølge forskerne. Men det er også en forskjell i meningsinnhold. «Klar over det» versus «aha, interessant!» Denne forskjellen går ut på at amerikanerne gjerne bruker det for å bekrefte at de allerede vet det noen forteller dem. (…) Amerikaneren forteller briten noe. Han hører briten si «right», og tenker at briten vet dette fra før. Men sannheten er altså at briten syns det amerikaneren sier er nytt og interessant. (forskning.no 20.3.2023).)

(Anm: Galina B. Bolden, Alexa Hepburn, Jenny Mandelbaum. The distinctive uses of right in British and American English interaction. Journal of Pragmatics 2023;205:78-91.)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Samtidens største helseskandale. (- Dette er en helseskandale som mange, under dekke av uvitenhet, har vært med på å tildekke i årevis.) (… at man blir satt på en lang rekke psykofarmaka som på sikt fører til overvekt, forsterker en usunn livsførsel og bidrar til helseskadelige metabolske endringer i kroppen.) (- … en massiv overdødelighet som medfører en gjennomsnittlig redusert livslengde på anslagsvis 15 år.)

(Anm: Sigmund Karterud, professor i psykiatri. Samtidens største helseskandale. Oslo universitetssykehus kutter i utgiftene til personlighetspsykiatri for å investere i nybygg på Rikshospitalet. Hva er det skandaløse ved det? (…) … at personer med alvorlig personlighetsforstyrrelse har en massiv overdødelighet som medfører en gjennomsnittlig redusert livslengde på anslagsvis 15 år. (…) …at man blir satt på en lang rekke psykofarmaka som på sikt fører til overvekt, forsterker en usunn livsførsel og bidrar til helseskadelige metabolske endringer i kroppen. (…) … en massiv overdødelighet som medfører en gjennomsnittlig redusert livslengde på anslagsvis 15 år. (…) Det finnes i vår tid ganske gode behandlingsmuligheter, som åpenbart også kan bli bedre. (…) Får alle som trenger det, slik behandling? Nei! Forskes det nok om dette? Nei! Dysses det ned? Ja!) (- Hvor er den kritiske journalistikken? (aftenposten.no 22.3.2023).)

- Kan vi stole på forskning? (- Big Data må følges av Big Theory.) (- Gir «big data» bedre beslutninger?)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (- Det er ikke alltid det er datamengden som er avgjørende. Det er ifølge professorene like viktig å tenke at man trenger ulike data som er egnet til å knytte sammen viten fra ulike felt gjennom ny teknologi, prosesser og kunnskap.) (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Hvordan «pasient-influencere» kan villede pasienter (føre en bak lyset) om reseptbelagte legemidler. (- Pasient–vridde–sosiale–medier–influencere tilbyr rutinemessig legemiddelråd for reseptbelagte legemidler til sine følgere og har ofte nære bånd med legemiddelfirmaer, ifølge ny University of Colorado Boulders forskning.)

(Anm: By Lisa Marshall, University of Colorado at Boulder. How 'patient influencers' may be misleading patients on prescription drugs. Patients-turned-social-media-influencers routinely offer prescription drug advice to their followers and often have close ties with pharmaceutical companies, according to new University of Colorado Boulder research. But they also tend to have good intentions, the study found. The study, published this week in the Journal of Medical Internet Research, provides some of the first insights into the burgeoning, loosely regulated world of so-called "patient influencers," sharing findings from 26 in-depth interviews about why and how they do it. "The bottom line here is that patient influencers act as a form of interactive direct-to-consumer (DTC) advertising, sharing their knowledge and experiences on pharmaceutical drugs with communities of followers in which they wield great influence," said author Erin Willis, an associate professor of advertising, public relations and media design. "This raises ethical questions that need more investigation." The study comes amid growing concerns about the harmful consequences of drug promotion on social media.  (medicalxpress.com 14.3.2023).)

(Anm: Willis E, Friedel K, Heisten M, Pickett M, Bhowmick A. Communicating Health Literacy on Prescription Medications on Social Media: In-depth Interviews With "Patient Influencers". J Med Internet Res. 2023 Mar 13;25:e41867.)

(Anm: influencer (…) BETYDNING OG BRUK (privat)person som påvirker forbrukeres beslutninger, særlig gjennom egen blogg og/eller sosiale medier; påvirker SITATER – bak de mest populære influencerne står det profesjonelle nettverk som kobler annonsørene med influencere (NTBtekst 30.05.2017) – Stine hadde aldri sett for seg at hun skulle bli en blogger eller You Tube-stjerne, en såkalt influenser (Jan Kjærstad En tid for å leve 81 2021) (naob).)

(Anm: Sosiale medier er nettsider og apper som tilrettelegger for å skape og dele innhold, og å delta i sosiale nettverk. Kilde: Store norske leksikon.)

- Den viktigste rettssaken. (- Kan man knuse ytringsfriheten med penger, bare man har nok av dem?)

(Anm: Den viktigste rettssaken. Kan man knuse ytringsfriheten med penger, bare man har nok av dem? For snart tre år siden holdt den prisbelønte og anerkjente walisiske journalisten Carole Cadwalladr et femten minutter langt foredrag som skulle bli legendarisk. Hun fortalte om sitt gravearbeid for avisa The Observer, der hun og kolleger hadde avslørt kreftene som sto bak Brexit. Hun fortalte om hvordan tech-giganten Facebook hadde blitt misbrukt, slik at velgere ble manipulert til å stemme «leave» og ikke «remain». Og hun snakket om båndene mellom mangemillionærer, russiske interesser og høyreradikale aktører. Om hvordan enorme pengebeløp hadde blitt brukt til å spre løgner om EU på vegne av leave-kampanjen. (dagsavisen.no 22.1.2022).)

- Her er anklagene mot Trump. (- Statsadvokaten: Trump hadde en plan.) (- Ifølge Bragg «orkestrerte» Trump en plan for å kjøpe negativ informasjon om seg selv, for å hindre at opplysningene kom ut.)

(Anm: Her er anklagene mot Trump. Statsadvokaten har samlet 34 tiltalepunkter mot Donald Trump. Den tidligere presidenten avviser at han brøt loven. (…) Ifølge the New York Times er alle de 34 tiltalepunktene «klasse E», som er det laveste nivået i New Yorks rettssystem. Hvert av dem har en maksimal strafferamme på fire år. (…) Statsadvokaten: Trump hadde en plan Ifølge Bragg «orkestrerte» Trump en plan for å kjøpe negativ informasjon om seg selv, for å hindre at opplysningene kom ut. Planen skal ha pågått fra august 2015 til desember 2017. «For å utføre denne ulovlige planen, brøt deltagerne valglover og førte inn uriktige opplysninger i regnskapene for forskjellige enheter i New York». De skal også ha jukset med regnskapene av skattegrunner. I en pressemelding skriver Bragg at det er snakk om at han har forfalsket rapporter for å skjule forbrytelser og skadelig informasjon før valget i 2016. (aftenposten.no 5.4.2023).)

- De fleste eksisterende metoder har vist seg å være ineffektive for å motvirke troen på konspirasjonsteorier. (- En ny gjennomgang av tidligere publiserte studier om metoder for å redusere troen på konspirasjonsteoreier har vist at de fleste av disse metodene er ineffektive, men at de som er fokusert på å fremme kritisk tenkning eller en analytisk tankegang, synes å være løfterike.)

(Anm: By Public Library of Science. Most existing methods found to be ineffective for counteracting conspiracy beliefs. A new review of previously published studies on methods for reducing conspiracy beliefs has shown that most of these methods are ineffective, but that those focused on fostering critical thinking or an analytical mindset show some promise. Cian O'Mahony of University College Cork, Ireland, and colleagues present these findings in the open-access journal PLOS ONE on April 5. (medicalxpress.com 5.4.2023).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Effekten av tiltak for å redusere troen på konspirasjonsteorier: En systematisk oversikt. (- Av 25 studier (totalt N = 7179) fant vi at selv om flertallet av tiltakene var ineffektive når det gjaldt å endre konspirasjonstro, var flere tiltak spesielt effektive.) ( - Våre funn er viktige når vi utvikler fremtidig forskning for å bekjempe konspirasjonstro.)

(Anm: O'Mahony C, Brassil M, Murphy G, Linehan C. The efficacy of interventions in reducing belief in conspiracy theories: A systematic review. Abstract Conspiracy beliefs have become a topic of increasing interest among behavioural researchers. While holding conspiracy beliefs has been associated with several detrimental social, personal, and health consequences, little research has been dedicated to systematically reviewing the methods that could reduce conspiracy beliefs. We conducted a systematic review to identify and assess interventions that have sought to counter conspiracy beliefs. Out of 25 studies (total N = 7179), we found that while the majority of interventions were ineffective in terms of changing conspiracy beliefs, several interventions were particularly effective. Interventions that fostered an analytical mindset or taught critical thinking skills were found to be the most effective in terms of changing conspiracy beliefs. Our findings are important as we develop future research to combat conspiracy beliefs. PLoS One. 2023 Apr 5;18(4):e0280902.)

- Google dytter brukerne inn i omfattende overvåkning.

(Anm: Google dytter brukerne inn i omfattende overvåkning. Google manipulerer brukerne til å velge de minst personvernvennlige alternativene gjennom utspekulert design og misvisende informasjon. Forbrukerrådet klager nå inn selskapet for brudd på personvernlovgivningen. (forbrukerradet.no 30.6.2022).)

- OpenAI-sjefen: – KI er nødvendig for at menneskeheten skal overleve.

(Anm: OpenAI-sjefen: – KI er nødvendig for at menneskeheten skal overleve. Selskapet bak ChatGPT visste egentlig ikke hva de skulle gjøre med teknologien «alle» snakker om. Men den er bare et lite steg på veien mot det endelige målet – kunstig generell intelligens. Les mer om fremtidens KI, samt resten av ukens viktigste tech-nyheter. (digitalnorway.com 27.1.2023).)

- Google vs. Microsoft: KI-kampen som kan endre nettsøk for alltid. (- Ifølge The Economist gjøres ni av ti nettsøk med Google.)

(Anm: Google vs. Microsoft: KI-kampen som kan endre nettsøk for alltid. Teknologikjemper vil gi deg kunstig intelligente nettsøk. Det kan ha stor betydning for den digitale økonomien – og ta livet av SEO? Lær om Bard og Bing, samt det siste fra tech-uken. Sagaen om generativ KI fortsetter med to rykende ferske, dog muligens noe forhastede, lanseringer: – Mandag: Google kunngjør at de vil presentere Bard, deres nye ChatGPT-konkurrent, på onsdag. Minutter senere inviterer Microsoft til et tirsdagsarrangement i deres hovedkvarter. – Tirsdag: Microsoft annonserer en ny versjon av søkemotoren Bing – drevet av en oppgradert versjon av KI-teknologien som ligger til grunn for ChatGPT. – Onsdag: Bard presentert presenteres på et Google-arrangement i Paris, blant annet ved å lire av seg feilaktig informasjon (akkurat slik ChatGPT har blitt kritisert for å gjøre). Teknologigigantene går til krig om fremtidens chatboter som nå altså integreres inn i søkemotorer, nettlesere, operativsystemer … og mer til? (...) Men i søkesammenheng er Google, ikke overraskende, i en klasse for seg. Ifølge The Economist gjøres ni av ti nettsøk med Google. Det er en grunn til at merkevaren er blitt et verb, mens Bing og andre søkemotorer kniver om restene. (digitalnorway.com 10.2.2023).)

- Ny forskning på nyhetsanbefalingssystemer. (- Forsker Erik Knudsen publiserte ny artikkel i Journal of Communication som gir et nytt teoretisk rammeverk for å studere nyhetsanbefalingssystemers virkning på selektiv eksponering.) (- Forskere som studerer kunstig intelligens og nyhetsanbefalingssystemer er bekymret for mulige negative effekter av nyhetsanbefalingssystemer for demokratiet.)

(Anm: Ny forskning på nyhetsanbefalingssystemer. Forsker Erik Knudsen publiserte ny artikkel i Journal of Communication som gir et nytt teoretisk rammeverk for å studere nyhetsanbefalingssystemers virkning på selektiv eksponering. I sin siste artikkel i Journal of Communication, argumenterer forsker Erik Knudsen, for det teoretiske rammeverket Recommender Influence Selective Exposure. Dette er et rammeverk hvor Knudsen forsøker å gjøre det mulig for forskere som studerer bruken av nyhetsanbefalingssystemer til å bedre kunne forske på det man kaller selektiv eksponering. Forskere som studerer kunstig intelligens og nyhetsanbefalingssystemer er bekymret for mulige negative effekter av nyhetsanbefalingssystemer for demokratiet. Det er fordi forskning har vist at leserne foretrekker politiske nyheter som stemmer overens med deres egen personlige oppfatning. Dette fenomenet er også kjent som selektiv eksponering. Forskere på feltet er bekymret for at bruk av nyhetsanbefalingssystemer ytterligere vil muliggjøre selektiv eksponering for nyhetsbrukere på nettet. Forskere på feltet snakker om tre ulike resultater av bruken av nyhetsanbefalingssystemer: 1) Nyhetsanbefalingssystemer fører til økt selektiv eksponering, 2) nyhetsanbefalingssystemer øker ikke den selektive eksponeringen i allmennheten og 3) konsekvensene av nyhetsanbefalingssystemer for demokratiet avhenge av programmeringen av systemene. (…) rik Knudsen er tilnyttet forskningsgruppen for studier av publikum og bruk av medier (Mediebruksgruppen) og gruppen med forskere som jobber med Understanding Media Experience ved forskningssenteret MediaFutures. Les hele artikkelen her: "Modeling news recommender system`s conditional effect on selective exposure: evidence from two online experiments." (uib.no 10.1.2023).)

- Forskning: Vi undervurderer hvor fint det er å sitte og tenke. (- Det kan være med på å forklare hvorfor vi fyller nesten all ledig tid med en eller annen aktivitet.)

(Anm: Forskning: Vi undervurderer hvor fint det er å sitte og tenke. Det kan være med på å forklare hvorfor vi fyller nesten all ledig tid med en eller annen aktivitet. (…) Stille Japanske forskere gjennomførte seks eksperimenter for å finne ut mer om hvordan vi vurderer stilletid. Det første av dem var veldig enkelt. Prøvekaninene, i dette tilfellet helt vanlige studenter i Japan og Storbritannia, måtte først fylle ut noen spørreskjemaer om forventningene sine til det som skulle skje. Så satt de aleine i et rom uten distraksjoner i 20 minutter. Etterpå skulle de vurdere hvordan opplevelsen var. Bedre enn forventa Forskerne fant ut at folk gjennomgående likte tida for seg sjøl bedre enn de hadde trodd på forhånd. De fant det samme i flere lignende eksperimenter. I alle tilfellene syntes deltakerne at stilletida var finere enn forventa. – En av grunnene til at folk sjekker mobilen når de har ledig tid, kan være at de ikke klarer å forutse at de kan like det å bare tenke. Det sier Aya Hatano, som står bak forskninga som er publisert i Journal of Experimental Psychology: General. (nrk.no 3.2.2023).)

(Anm: Hatano A, Ogulmus C, Shigemasu H, Murayama K. Thinking about thinking: People underestimate how enjoyable and engaging just waiting is. (…) These results suggest an inherent difficulty in accurately appreciating how engaging just thinking can be, and could explain why people prefer keeping themselves busy, rather than taking a moment for reflection and imagination in our daily life.J Exp Psychol Gen. 2022 Dec;151(12):3213-3229.)

- Hvordan depresjon gjør oss sterkere. (- Vi ser på depresjon som en defekt – ofte ser pasienter seg selv som ødelagt på en eller annen måte – mens jeg tenker på det som en forsvarsmekanisme.) (- Jeg vet fra pasienter at det også kan gjøre at du får et mer realistisk livssyn; idet du utvikler mer empati for de rundt deg.)

(Anm: Jo Revill, Whitehall editor. Hvordan depresjon gjør oss sterkere. (How depression makes you stronger.) En av fire vil lide den smertefulle tilstanden, men en psykiater sier at depresjon lærer oss å få orden i våre liv. (...) «Vi ser på depresjon som en defekt – ofte ser pasienter på seg selv som ødelagt på en eller annen måte – mens jeg tenker på det som en forsvarsmekanisme. Det er er ganske enkelt en tilpasning som menneskeheten over tid drar nytte av. (…) Jeg vet fra pasienter at det også kan gjøre at du får et mer realistisk livssyn; idet du utvikler mer empati for de rundt deg.») (theguardian.com 24.2.2008).)

- Pulserende, politisk og personlig. (- Dokumentarfilmen om Nan Goldins kunst og aktivisme mot legemiddelbransjen er pulserende, treffsikker poesi.) (- I HBO-dokumentarserien «The Crime of the Century» (2021) er anslaget over en halv million dødsfall de siste 20 årene, som følge av opioid-epidemien.)

(Anm: Pulserende, politisk og personlig. Dokumentarfilmen om Nan Goldins kunst og aktivisme mot legemiddelbransjen er pulserende, treffsikker poesi. I The Metropolitan Museum of Arts permanente samling i New York finner du Nan Goldin-fotografiet «Heart-Shaped Bruise, NYC»: En kvinne ligger på en uoppredd seng, med strømpebuksen rundt knærne og kort kjole. Hodet befinner seg utenfor billedkanten, slik suges oppmerksomheten mot et stort, hjerteformet blåmerke på låret hennes. Motivet er både fascinerende og foruroligende, og får fart på tilskuerens fantasi. Bildet er fra 1980, et typisk Goldin-motiv. Hun lager øyeblikksbilder av skadeskutte kropper og sjeler; avkledde, ubeskyttede, uten filter. Som selvportrettet fra 1984, «Nan one month after being battered», der hun viser et istykkerslått ansikt etter at kjæresten nesten lyktes med å ta livet av henne. OXYCONTIN Flere år senere holdt Goldin på å dø av en overdose fentanyl, fordi legen nektet å skrive ut flere resepter på smertestillende til henne. Kunstneren ble avhengig av opioidpreparatet Oxycontin i 2014, etter en operasjon i håndleddet. (…) Den samme familien Sackler har, med sin filantropiske renvasking, donert enorme summer til kunst- og utdannelsesinstitusjoner, og navnet deres har preget museer, gallerier og universiteter, både i USA og ellers i verden. (dn.no 14.1.2023).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- FDA er i trøbbel. (- The FDA is in trouble.) (- Food and Drug Administration (FDA) er i en nødsituasjon.) (- Men det har også blitt dypt sårbart for politisk innblanding og andre særinteresser.) (- Og en svingdør - Hvor FDA-ansatte ofte går over i lukrative jobber i de selskapene de hadde til oppgave å kontrollere og overvåke - hvilket har skadet byråets troverdighet.)

(Anm: By The Editorial Board. The FDA is in trouble. Here’s how to fix it. The Food and Drug Administration is in distress. The agency is still the world’s leading regulator of food and medical products, responsible for ensuring the safety of some $2.6 trillion in consumer goods each year. (Kontrolloganet er fortsatt verdens ledende regulator for mat og medisinske produkter, ansvarlig for å trygge sikkerheten for omtrent 2,6 billioner dollar brukt på forbruksvarer hvert år. Det representerer 20 cent av hver dollar som amerikanerne bruker.) That represents 20 cents of every dollar that Americans spend. But critics both inside and outside the sprawling agency say that the F.D.A.’s standards have been slipping for some time. (- Men kritikere både i og utenfor det uryddige kontrollorganet sier at FDAs standarder over tid har mistet grepet.) (…) But it has also become profoundly vulnerable to political interference and other special interests. And a revolving door — F.D.A. staffers frequently go on to lucrative jobs at the very companies they were tasked with policing — has hurt the agency’s credibility. (nytimes.com 11.1.2023).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- God kommunikation handler om at være villig til at blive klogere.

(Anm: God kommunikation handler om at være villig til at blive klogere. Ord kan være svære at oversætte, for vi forstår verden gennem tankemønstre, vi ofte tager for givet. Balladen om et ord som "eskimo" viser, at vi nok aldrig bliver enige om, hvorvidt ordet er krænkende. Men vi kan blive bedre til at lytte til hinanden. (jyllands-posten.dk 12.2.2021).)

(Anm: Tænkepauser er små bøger med store tanker. (unipress.dk).)

- Dommeren sier Dominion og Fox News har løst saken. (– Vi erkjenner rettens kjennelse om at noen av påstandene mot Dominion er falske, sier Fox i en uttalelse.) (- Søksmålet handlet om hvordan kanalens ansatte fremstilte Donald Trumps falske påstander om at han tapte valget i 2020 på grunn av valgfusk.) (- Dominions advokat: Fox News må betale Dominion 787,5 millioner dollar. Det tilsvarer rundt 8,2 milliarder kroner.)

(Anm: Dommeren sier Dominion og Fox News har løst saken. Dommeren i saken mellom Dominion Voting Systems og Fox News sier partene har løst saken seg imellom, melder nyhetsbyrået Reuters. Fox News sier de er fornøyd med forliket. – Vi erkjenner rettens kjennelse om at noen av påstandene mot Dominion er falske, sier Fox i en uttalelse. Søksmålet handlet om hvordan kanalens ansatte fremstilte Donald Trumps falske påstander om at han tapte valget i 2020 på grunn av valgfusk. Dominion mener de ble utpekt av Fox News som ansvarlige for den angivelige valgpåvirkningen, og ba om 1,6 milliarder dollar i erstatning. Dominions advokat: Fox News må betale Dominion 787,5 millioner dollar. Det tilsvarer rundt 8,2 milliarder kroner. (nrk.no 18.4.2023).)

- Rettsdokument: Fox News-profilar trudde ikkje på konspirasjonsteoriane om valfusk. (- Blir saksøkt av stemmemaskin-produsent.) (- Rettsdokumenta har kome fram gjennom eit søksmål om æreskrenking.) (- Mykje står på spel for Fox, som er TV-kanalen med flest sjåarar i USA.) (- Stemmemaskin-selskapet har saksøkt for æreskrenking, og vil ha 1,6 milliardar dollar frå mediegiganten. Det svarar til kring 16 milliardar kroner.) (- I søksmålet meiner selskapet at TV-kanalen med vilje spreidde falske påstandar som «omsynslaust ignorerte sanninga og skada Dominion sitt omdøme» for å få flest mogleg sjåarar.)

(Anm: Rettsdokument: Fox News-profilar trudde ikkje på konspirasjonsteoriane om valfusk. Trass i at dei sa noko heilt anna på lufta, trudde ikkje vertane i Fox News sjølv at Donald Trump tapte valet på grunn av fusk. Det er november 2020. Joe Biden har nett vunne presidentvalet i USA. Motstandar Donald Trump nektar å erkjenne at løpet er køyrt, og fleire TV-vertar slenger seg på. Ein av dei som får skulda på Fox-kanalen sine program, er selskapet som laga stemmemaskinane, Dominion Voting Systems. Meir enn to år seinare har selskapet stilt Fox News for retten. (…) Det er publisert ei rekke intern kommunikasjon som viser at både leiarar og TV-vertar ikkje trudde på påstandane sjølve, sjølv om dei snakka offentleg om dei. Blant dei var leiaren for Fox Corporation, Rupert Murdock, som skal ha uttrykt mistru til konspirasjonsteoriane medan dei sirkulerte på kanalen. (…) Den dåverande justisministeren var tydeleg om at påstandane ikkje stemte, og har sidan sagt at Trump mista grepet om røynda då han tapte valet. På skjermen omfamna TV-vertar som Tucker Carlson og Laura Ingraham likevel konspirasjonsteoriane. Då kameraet blei slått av, var saka ei anna. (…) Etter valet kom til og med Fox sine interne faktasjekkarar fram til at påstandane var fullstendig grunnlause, og at «det ikkje finst bevis på utbreidd valfusk», ifølge NBC. I søksmålet meiner selskapet at TV-kanalen med vilje spreidde falske påstandar som «omsynslaust ignorerte sanninga og skada Dominion sitt omdøme» for å få flest mogleg sjåarar. (nrk.no 18.2.2023).)

- Eirik Løkke: Det er ikke sikkert du vil like det som kommer etter Arbeiderpartiet. (- Velgerne er mindre lojale, og tradisjonelle arbeiderklassevelgere identifiserer seg ikke lenger like sterkt med det sosialdemokratiske prosjektet.) (- Samtidig er velgergruppene mer ulike, med forskjellige interesser, og således vanskeligere å samle under samme politiske paraply.)

(Anm: Eirik Løkke, rådgiver, Civita. Eirik Løkke: Det er ikke sikkert du vil like det som kommer etter Arbeiderpartiet. Da tidligere statsminister Trygve Bratteli skulle forklare Arbeiderpartiets suksess i etterkrigstiden, uttalte han: «Vi forsto den tiden vi levde i, og gav folk svar de trodde på». Sosialdemokratiets evne til å forstå tidsånden gjorde Ap til ørnen blant de norske partiene, og har både i posisjon og opposisjon vært en viktig bidragsyter til politisk stabilitet i Norge. Man trenger verken å stemme eller støtte Ap for å anerkjenne partiets betydning for etterkrigs-Norge. (…) Velgerne er mindre lojale, og tradisjonelle arbeiderklassevelgere identifiserer seg ikke lenger like sterkt med det sosialdemokratiske prosjektet. Samtidig er velgergruppene mer ulike, med forskjellige interesser, og således vanskeligere å samle under samme politiske paraply. (altinget.no 17.12.2022).)

- Kloden tåler ikke at vi kjøper alt vi vil ha. Jeg er drittlei synsing og stigmatiseringen av klimaaktivister.

(Anm: Jonas Kittelsen. Extinction Rebellion aktivist og Nordisk Ungdomsrepresentant til COP 15. Kloden tåler ikke at vi kjøper alt vi vil ha. Jeg er drittlei synsing og stigmatiseringen av klimaaktivister. Trond Blindheim hevder i en kronikk på NRK at «klimaaktivistene kan ta det helt med ro» fordi «forbrukere på sparebluss» neppe vil sette nye salgsrekorder under årets Black Friday. Det stemmer nok, men argumentasjonen hans viser at klimaaktivister er mer nødvendig enn noen gang. Å snakke om forbruk oppleves moraliserende. Likevel trenger vi en samfunnsdebatt om materielt overforbruk, uten at folk opplever det som et personangrep. (nrk.no 22.11.2022).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Rundt 200 politikere og byråkrater hadde tilgang til innsideinfo om lakseskatten. (- Spredning av innsideinformasjon, informasjon som ikke er offentlig kjent og som kan påvirke en aksje, til uvedkommende er ulovlig.)

(Anm: Rundt 200 politikere og byråkrater hadde tilgang til innsideinfo om lakseskatten. (…) DN har undersøkt om informasjonshåndteringen i forbindelse med forslaget om grunnrenteskatt var helt etter boken. (…) Men noen markedsaktører hadde skjønt at det kunne komme et slikt forslag om økt skatt. De hadde puslet sammen biter av informasjon som hadde sivet ut fra regjeringsapparatet og via mediene de siste ukene og solgt lakseaksjer før krakket. Spredning av innsideinformasjon, informasjon som ikke er offentlig kjent og som kan påvirke en aksje, til uvedkommende er ulovlig. (dn.no 28.11.2022).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.  Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

- Rett24-Kjetil: – Tankevekkende at ingen journalister følger rettsutviklingen i Norge. (– Det har aldri vært noen systematisk dekning av rettsutviklingen.) (- Det er tankevekkende at det offentlige subsidierer norske medier med milliarder, men at det ikke er én journalist som følger rettsutviklingen, sier han.)

(Anm: Rett24-Kjetil: – Tankevekkende at ingen journalister følger rettsutviklingen i Norge. Kjetil Kolsrud savnet journalistikk om grunnleggende rettslige problemstillinger. Tre år etter fortsetter gründerbedriften Rett24 å vokse. Kjetil Kolsrud har tatt nisjen med storm etter at han forlot Aftenposten og startet opp Rett24 høsten 2017. (…) Motivasjonen var å utøve skikkelig journalistikk på rettsutviklingen i Norge. Det har vært en mangelvare i norsk presse, sier Kolsrud. – Det har aldri vært noen systematisk dekning av rettsutviklingen. Det er tankevekkende at det offentlige subsidierer norske medier med milliarder, men at det ikke er én journalist som følger rettsutviklingen, sier han. (medier24.no 25.10.2020).)

- Den glemte minoriteten. (- Tenk deg en hverdag hvor du ikke får velge det viktigste i livet; hvem du lever sammen med, hvor du bor, og hva du ellers holder på med.) (- Klarer vi å beskytte menneskerettighetene for de mest utsatte blant oss, har vi skapt et sikkerhetsnett for oss alle.)

(Anm: Kjersti Skarstad, førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole. Kari Eika, pårørende. Den glemte minoriteten. Tenk deg en hverdag hvor du ikke får velge det viktigste i livet; hvem du lever sammen med, hvor du bor, og hva du ellers holder på med. Utviklingshemmede utsettes for grovere og mer omfattende menneskerettighetsbrudd enn andre, skriver kronikkforfatterne. På skolen er de ofte ikke særlig opptatt av at du skal lære, og i arbeidslivet får du ikke prøvd deg. Sannsynligheten for at du blir utsatt for tvang er stor. Ville du funnet deg i dette? Ville du akseptere at noen av dine nærmeste må leve slik? Utviklingshemmede utsettes for grovere og mer omfattende menneskerettighetsbrudd enn andre. Likevel når deres livssituasjon sjelden nyhetsoverskriftene, og den politiske viljen til å tak i problemene har i lang tid gått på sparebluss. Siden 1990-tallet har de politiske virkemidlene – som skulle forsterkes – i stor grad forvitret. Mange utviklingshemmede kan ikke klage på måter som gjør at de blir hørt og forstått. (…) Nylig lanserte regjeringen en etterlengtet melding til Stortinget om utviklingshemmedes menneskerettigheter. Meldinga vektlegger nemlig at for å beskytte menneskerettighetene for utviklingshemmede må deres levekår og menneskerettighetsutfordringer bli kjent og debatteres av politikere både nasjonalt og lokalt. (nrk.no 2.12.2022).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Hemmelig Kripos-rapport mente det var én gjerningsmann. Riksadvokaten mener Viggo Kristiansen er uskyldig, og åpner for kun én gjerningsmann i Baneheia. (- Riksadvokaten utelukker heller ikke at én person kan ha stått bak begge drapene. Det er den samme konklusjonen som eksperter i Kripos landet på allerede i år 2000. – Gjerningsmannsprofilen viser at ting som ikke passet med deres oppfatning ble fjernet fra dokumentene, sier Sjødin til NRK.)

(Anm: Hemmelig Kripos-rapport mente det var én gjerningsmann. Riksadvokaten mener Viggo Kristiansen er uskyldig, og åpner for kun én gjerningsmann i Baneheia. Bare måneder etter drapene mente Kripos-eksperter det samme, men rapporten ble aldri vist frem i retten. – Selvsagt ville konklusjonen, at det kun var én gjerningsperson, kunne hatt betydning for rettssaken, sier Viggo Kristiansens forsvarer Arvid Sjødin til NRK. I mer enn 20 år har Viggo Kristiansen nektet for å ha noe med Baneheia-drapene å gjøre. Fredag ble det kjent at riksadvokaten mener bevisene i saken ikke holder til å straffeforfølge Kristiansen, og at han bør frifinnes. Riksadvokaten utelukker heller ikke at én person kan ha stått bak begge drapene . Det er den samme konklusjonen som eksperter i Kripos landet på allerede i år 2000. – Gjerningsmannsprofilen viser at ting som ikke passet med deres oppfatning ble fjernet fra dokumentene, sier Sjødin til NRK. Holen sier at rapporten var «mer eller mindre ferdigstilt» da politiet i Kristiansand gikk til pågripelser av Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen den 13. september i år 2000. – Da rapporten skulle ferdigstilles, ble to stykker pågrepet. Ledelsen i Agder hadde dermed ikke behov for bistanden og rapporten vår lenger, sier han til NRK. (nrk.no 25.10.2022).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Sanksjoner, dårlig ytringsklima og sjefer som frykter omdømmetap. (- Mattilsynet sto på sitt.) (- Det ble starten på en to år lang kamp for ytringsfrihet.)

(Anm: Sanksjoner, dårlig ytringsklima og sjefer som frykter omdømmetap. Takhøyden for ytringer er blitt lavere i arbeidslivet, ifølge Ytringsfrihetskommisjonen. «Der du ønsker å uttale deg i en sak, sørg alltid for å involvere nærmeste leder. Det gjelder den minste sak, selv å trykke 'liker' på et innlegg». Eposten ble sendt fra en leder til en veterinær i Mattilsynet. Veterinær Elisabeth Moseidjord, som er inspektør i Mattilsynet, er opptatt av dyrevelferd. Høsten 2018 engasjerte hun seg i samfunnsdebatten om hvorvidt pelsdyrhold burde forbys. Hun har selv ført tilsyn med pelsdyr og orienterte arbeidsgiver om kronikken. «Et liv i bur er uforenlig med god velferd», skrev veterinæren i kronikken i Aftenbladet. «Hvis næringsinteressene presser hensynet til dyra ut, må man være ærlig og si det som det er: For dette dyreslaget har vi valgt å se bort fra dyrevelferden. Dyreholdet er lovlig, men dyrevelferden er dårlig.» Kronikken sendte hun inn i februar 2019, som et privat høringssvar til et nytt lovforslag. Veterinæren oppga utdannelse og arbeidsplass, og presiserte at høringsinnlegget var sendt på egne vegne. Kort tid etter reagerte ledelsen med skriftlig advarsel. (…) Veterinæren ba om at advarselen skulle trekkes tilbake, og henviste til at høringsinnlegget var sendt for egen regning – til ingen nytte. Mattilsynet sto på sitt. Det ble starten på en to år lang kamp for ytringsfrihet. (dn.no 15.11.2022).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Topp-tidsskrifter hindrer kritikk av egne studier.

(Anm: Sonne FGH. Topp-tidsskrifter hindrer kritikk av egne studier. En tredjedel av tidsskriftene har ikke en direkte kanal for kritikk av studier de selv har publisert. Postpublikasjons-kritikk. Det er ikke et veldig sexy ord, men det er en viktig mekanisme i vitenskapens verden: Muligheten for – i tidsskriftenes egne spalter – å kommentere feil og mangler på forskning som har blitt utgitt av vitenskapelige tidsskrifter. – Dårlig eller underrapportert vitenskap kan snike seg gjennom nåløyet hos tidsskriftene. (forskning.no 27.9.2022).)

- Du har oppdaget en feil i et topp-tidsskrift. (- Lykke til med å få kritikken publisert.)

(Anm: Brainard J. You’ve spotted a flaw in a top journal’s paper. Good luck getting your critique published. Journals’ reluctance to run critical views runs counter to recommended best practices. More than one-third of the highest impact scientific journals do not offer to publish outsiders’ critiques of the papers they publish, a study has found. (science.org 7.9.2022).)

- Studieinterviews, båndede indslag og nedlæg: Lobbyister kunne købe en lille eller en stor pakke af TV 2. (- Køb en pakke – og vi vil få jeres dagsorden til at blive »top-of-mind« hos danskerne og bringe emnet op i ”Go’ morgen Danmark”.)

(Anm: Studieinterviews, båndede indslag og nedlæg: Lobbyister kunne købe en lille eller en stor pakke af TV 2. I kan købe en lille eller en stor pakke – og “Go’ morgen Danmark“ vil belyse sagen med studieinterviews og båndede indslag. Sådan lød tilbuddet fra TV 2 til en lobbyorganisation finansieret af bl.a. spiritusbranchen. Ingen kan købe sig til redaktionel omtale, fastholder tv-stationen. Køb en pakke – og vi vil få jeres dagsorden til at blive »top-of-mind« hos danskerne og bringe emnet op i ”Go’ morgen Danmark”. Sådan lød et tilbud, som lobbyorganisationen Drukfri Ungdom – der bl.a. er finansieret af de danske spiritusproducenter – indhentede hos TV 2. Det fremgår af et dokument, som Jyllands-Posten har fået aktindsigt i. (jyllands-posten.dk 26.10.2022).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Det foregår et kappløp om sannheten, og sannheten henger etter.

(Anm: Det foregår et kappløp om sannheten, og sannheten henger etter. Manipulerte videoer blir stadig mer troverdige og enklere å lage. – Det er ingen grunn til å tro at denne utviklingen vil bremse, sier Princeton-forsker Sondre Ulvund Solstad. I sommer ble programmet DeepNude kjent over natten. Det er en tjeneste som automatisk gjør helt ordinære bilder til nakenbilder. Og som kun fungerte på bilder av kvinner. Reaksjonene var kraftige, og utviklerne fjernet programmet like raskt som det hadde dukket opp. Men det var for sent, ifølge The Verge. Kopiene dukket opp overalt, og de vil være i sirkulasjon for alltid. (aftenposten.no 22.7.2019).

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Jo flere detaljer folk har om potensielle farer, jo mindre redde blir de.

(Anm: The more specifics people have on potential dangers, the less fearful they become. The COVID-19 pandemic highlighted the personal and social importance as well as the challenges of estimating risks. New research from the University of California San Diego sheds light on how people perceive risks, finding that detailed knowledge of probabilities can make risks seem less risky. (…) The robust results, published in the Journal of Experimental Psychology: General, are based on findings that were replicated in more than a dozen different experiments with more than 1,500 participants living across the U.S. (medicalxpress.com 14.10.2022).)

- Når informasjonssvindelen går dypt, må sannheten stikke enda dypere.

(Anm: Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius. Når informasjonssvindelen går dypt, må sannheten stikke enda dypere. I møte med «deepfakes» må vi klamre oss til sannheten. På videoklippet ser Barack Obama rolig inn i kamera og sier noen ord om at valgkampen hans er fremtidsrettet. Intet oppsiktsvekkende ved det. Men mens de levende bildene er fra perioden som president i USA, er lyden hentet fra Obama som student tilbake i 1990. Videoen ble publisert av CNN 14. juli 2017 og illustrerte en nyhetssak om hva forskere ved University of Washington hadde fått til. Dermed startet historien om det vi nå kjenner som «deepfakes». (dn.no 20.7.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Mange forskere sier de vil dele data – men gjør det ikke.

(Anm: Watson C. Many researchers say they'll share data - but don't. Most biomedical and health researchers who declare their willingness to share the data behind journal articles do not respond to access requests or hand over the data when asked, a study reports1. Livia Puljak, who studies evidence-based medicine at the Catholic University of Croatia in Zagreb, and her colleagues analysed 3,556 biomedical and health science articles published in a month by 282 BMC journals. (BMC is part of Springer Nature, the publisher of Nature; Nature’s news team is editorially independent of its publisher.) Nature. 2022 Jun;606(7916):853.)

- En enorm mengde data fra kreftforsøk forblir skjult, advarer forskere.

(Anm: En enorm mengde data fra kreftforsøk forblir skjult, advarer forskere. (A Huge Amount of Data From Cancer Trials Remains Hidden, Researchers Warn.) Data fra mer enn halvparten av  kreftforsøkene som underbygger legemiddelgodkjenninger, er fortsatt utilgjengelige, ifølge en sjokkerende ny studie som gransket over 300 kliniske studier som  støtter anti-kreft-legemidler  godkjent av den amerikanske legemiddelkontrollen (FDA) de siste 10 årene. (...)  Selv om noen forskere har rapportert et merkbart skifte i forskernes intensjoner om å dele data under pandemien, ser det ut til at spørsmål om datatransparens ikke er bedret - i en tid da offentlig tillit til vitenskapen mer enn noensinne er nødvendig. Studien er publisert i JAMA Oncology.(sciencealert.com 2.8.2022).)

(Anm: Modi ND, et al. Audit of Data Sharing by Pharmaceutical Companies for Anticancer Medicines Approved by the US Food and Drug Administration. JAMA Oncol. 2022 Sep 1;8(9):1310-1316.)

- Mange forskere handlet ikke i overstemmelse med deres publiserte erklæringer om deling av data: en studie med blandede metoder. (- Konklusjon.) (- Selv når forfattere av manuskriptet indikerer at de vil dele data på forespørsel, er samsvarsgraden den samme som for forfattere som ikke oppgir DAS (data availability statement), noe som tyder på at DAS kanskje ikke er tilstrekkelig for å sikre datadeling.)

(Anm: Gabelica M, Bojčić R, Puljak L. Many researchers were not compliant with their published data sharing statement: a mixed-methods study. (…) Conclusion Even when authors indicate in their manuscript that they will share data upon request, the compliance rate is the same as for authors who do not provide the DAS, suggesting that the DAS may not be sufficient to ensure data sharing.  J Clin Epidemiol. 2022 May 30;150:33-41.)

- HVORFOR GIDDER VI IKKE Å TA VARE PÅ BESLUTNINGER?

(Anm: HVORFOR GIDDER VI IKKE Å TA VARE PÅ BESLUTNINGER? (…) Hva om vi IKKE kunne sjekke hva politikerne har besluttet? Eller hvilken behandling et barnehjemsbarn fikk? Eller om bevisene i en straffesak holdt vann? Hvordan skal vi da kunne ettergå sakene, kreve erstatning eller stille noen til ansvar?  Rettssikkerheten din er truet. Arkivslurv har enorme konsekvenser for samfunnet, rettssikkerheten og demokratiet. Samtidig vet vi at 7 av 10 offentlige saksbehandlere ikke arkiverer som de skal. Hvordan skal vi sikre at informasjon bevares for ettertiden? (program.arendalsuka.no 9.8.2022).)

- Arendalsuka er et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. (- Men har ingen forventninger om at det endrer noe som helst.)

(Anm: Trond Blindheim Dosent ved Høgskolen Kristiania. - Arendalsuka er et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. - Ser man på Arendalsuka med kommunikasjonsbransjens øyne, er arrangementet spennende og kjempegøy, men mest for dem som ikke har de store forventninger om hva man kan oppnå, skriver Trond Blindheim. Jeg ser på NRK-nyhetene om Arendalsuka, og tenker at når politikere, statsråder, kommentatorer, spinndoktorer og deres hangarounds møtes til politisk festival i Arendal neste uke, blir spørsmålet hvordan man som festivaldeltaker kan vende hjem igjen med annet enn gøy, hygge og noen liter fatøl og diskusjoner i bagasjen. Jeg har vært der noen ganger, og skal dit igjen. Mine observasjoner er at det mest folkelige med festivalen er at vanlige folk med alminnelige jobber ikke er der, fordi det hele er lagt opp som et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. Kommer du, og er riktig heldig, får du kanskje med deg en selfie med Fredrik Solvang eller en statsråd som deltar på alt av de altfor mange arrangementene til å huske deg og det du hadde på hjertet. Arendalsuka er en god idé, men jeg tror at deltakerne har litt for ambisiøse forventninger med hensyn til hva de vil oppnå. Selv skal jeg diskutere klima og forbruk, men har ingen forventninger om at det endrer noe som helst. (kampanje.no 11.8.2022).)

- Din rettssikkerhet trues av manglende arkivering. (- En undersøkelse gjennomført for Arkivverket viser at sju av ti offentlig ansatte ikke arkiverer det de skal.)

(Anm: Din rettssikkerhet trues av manglende arkivering. Fagforbundet mener at kompetanse og investering i arkivsektoren bør prioriteres. Viktigheten av arkivering favner ikke bare arkivmedarbeiderne, men også hele arbeidsplassen. Mangel på arkivering kan få store konsekvenser for ettertiden, skriver Trond Finstad. Hva hvis din datter eller sønn får sviktende oppfølging på grunnskolen, og det ikke finnes dokumentasjon på det? Hva hvis et barn med en vanskelig oppvekst har behov for foreldrenes legejournal, men journalen er borte? Dette er eksempler på hvor viktig arkivering er for din rettssikkerhet. (…) Arkivering er avgjørende for at innbyggerne skal kunne undersøke at alt går riktig for seg, at likebehandling skjer, og at forvaltningen bruker midlene effektivt. Dessverre erfarer vi at verdifull dokumentasjon går tapt – informasjon som er avgjørende for din rettssikkerhet blir borte. (kommunal-rapport.no 24.7.2022).)

- Åpent brev om arkivlov til kultur- og likestillingsministeren. (- Kjære kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen Jeg er skuffet! (- Du er den tredje ministeren jeg har håpet at skulle forstå at en ny arkivlov er en hastesak.) (- I stedet må jeg konstatere at din manglende kompetanse om hva arkiv er, utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter.)

(Anm: Åpent brev om arkivlov til kultur- og likestillingsministeren. Anja Vestvold, styreleder Norsk Arkivråd, mener at ministeren mangler kompetanse om hva arkiv er og at det utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter. Kjære kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen Jeg er skuffet! Du er den tredje ministeren jeg har håpet at skulle forstå at en ny arkivlov er en hastesak. I stedet må jeg konstatere at din manglende kompetanse om hva arkiv er, utgjør en trussel mot våre demokratiske rettigheter. (digi.no 12.10.2022).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

- Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. (- Alvorlig og uverdig.) (- Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem.) (- Andre lands jurister tror nærmest at de hører feil, når det berettes om norsk manglende bevissikring.)

(Anm: Hanne Sophie Greve, tidl. dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Norges manglende bevissikring svekker rettssikkerheten. Norge skriver ikke ned rettslige forklaringer og foretar heller ikke lydopptak av dem. (…) Alle relevante forklaringer bør sikres snarest mulig og før de kan påvirkes utenfra. (…) Alvorlig og uverdig Vår norske ordningen med manglende sikring av bevis i straffesaker, representerer – som jeg ser det – et stort uttak fra det byggverket som den norske rettsstaten utgjør. (aftenposten.no 13.6.2021).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Ledende jurister med varsko: Demokratiet og rettsstaten i Norge svekkes.

(Anm: Av Hans Petter Graver | Benedikte Moltumyr Høgberg | Eirik Holmøyvik | Christoffer Eriksen og Anine Kierulf. Maktforskyvning: Faren er at summen av endringer fører oss ut på et skråplan hvor det blir stadig vanskeligere å sette grenser mot nye inngrep i Stortingets mulighet til å utøve demokratisk kontroll, skriver innleggsforfatterne. Det heter i Grunnloven paragraf 2 at denne loven skal «sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Det siste året har vi sett flere endringer som svekker både demokratiet og rettsstaten i Norge. Utviklingen bekymrer oss. Vi forklarer her åtte endringer i lov, retningslinjer og praksis som har ledet til mindre åpenhet og innsyn, samt en svakere demokratisk og politisk styring og kontroll. (morgenbladet.no 9.12.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Den udokumenterte helserevolusjonen. Mektige stemmer melder om en persontilpasset medisinsk revolusjon. På tide å ta på kritiske briller. (- I en kronikk i NRK Ytring skriver de spesielt om en revolusjon i genterapi der gener skiftes ut eller får sitt uttrykk endret i enten kreftceller eller andre celler i kroppen. Nye teknikker som «DNA-saksen» CRISPR forsterker lovnadene.) (- Men er det en revolusjon nå for vanlige, komplekse folkesykdommer? Nei. Betyr det en revolusjon for folkehelsen? Neppe. Det er udokumentert.)

(Anm: Henrik Vogt, postdoktor, Senter for medisinsk etikk og Hybrid Technology Hub, UiO. Bjørn Hofmann, professor, Senter for medisinsk etikk, UiO. Den udokumenterte helserevolusjonen. Mektige stemmer melder om en persontilpasset medisinsk revolusjon. På tide å ta på kritiske briller. Genterapier er imponerende. Det er ingen tvil om at enkeltpersoner får sine liv reddet og markant bedret. Men en revolusjon er det neppe, skriver Bjørn Hofmann (t.v) og Henrik Vogt. «You say you want a revolution? Well, you know, we all want to change the world,» sang The Beatles. Såkalt persontilpasset – også kalt presisjonsmedisin – er et av de medisinske feltene som er forbundet med mange lovnader om en helserevolusjon. Det dreier seg om behandling som skal være skreddersydd enkeltpersoner eller små grupper og deres sykdommers biologiske karakteristika, spesielt deres DNA. Et nylig eksempel på slike løfter er kommer fra Ingrid Stenstadvold Ross og Sigrid Bratlie i Kreftforeningen – en mektig aktør som har sine interesser. I en kronikk i NRK Ytring skriver de spesielt om en revolusjon i genterapi der gener skiftes ut eller får sitt uttrykk endret i enten kreftceller eller andre celler i kroppen. Nye teknikker som «DNA-saksen» CRISPR forsterker lovnadene. (…) Men er det en revolusjon nå for vanlige, komplekse folkesykdommer? Nei. Betyr det en revolusjon for folkehelsen? Neppe. Det er udokumentert. (…) Prioriteringsmessig finnes det også andre grupper der enkeltindivider kan ha stort utnytte av ulike tiltak selv om det er vanskelig å dokumentere. Hvorfor skal kreftpasienter få medisiner til millioner mens andre ikke får? Er det fordi genterapi er spektakulær høyprestisjemedisin med en tung industri i ryggen, som kan vise til synlige pasienttragedier og har en innflytelsesrik forening? Beatles igjen: «You say you’ve got a real solution? Well, you know, we’d all like to see the plan». (nrk.no 29.6.2022).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Her spiser «Tom Cruise» frokostblanding med Paris Hilton: Det gjør eksperten svært bekymret. (– «Deepfake» brukes som et samlebegrep på bilder, video og lyd fremstilt ved hjelp av maskinlæring, altså kunstig intelligens. Det brukes typisk til å bytte ut ansikter eller å lage syntetiske stemmer som til forveksling ligner personen de etterligner, sier sikkerhetsekspert Thorbjørn Busch i Telenor til Nettavisen.")

(Anm: Her spiser «Tom Cruise» frokostblanding med Paris Hilton: Det gjør eksperten svært bekymret. Kan svindlere ta i bruk teknologi for å imitere privatpersoner? Ja, sier ekspertene og understreker at dette kan bli fremtidens svindelmetode. I dagens moderne verden lærer man nesten daglig om nye teknologiske utviklinger som kan forenkle hverdagen vår eller bidra til innovasjon. Men noen av teknologiene har også potensial til å bli brukt imot oss. For eksempel har vi Deepfake, et relativt nytt fenomen for de fleste av oss. – «Deepfake» brukes som et samlebegrep på bilder, video og lyd fremstilt ved hjelp av maskinlæring, altså kunstig intelligens. Det brukes typisk til å bytte ut ansikter eller å lage syntetiske stemmer som til forveksling ligner personen de etterligner, sier sikkerhetsekspert Thorbjørn Busch i Telenor til Nettavisen." (nettavisen.no 11.6.2022).)

- Britiske sager afslører højst kritisabel praksis i Pharmacosmos-sag. (- Ifølge vicedirektør ved Pharmacosmos Tobias Sidelmann Christensen har konkurrenten Vifor i årevis kørt en systematisk og international smædekampagne, hvor de har spredt vildledende oplysninger.)

(Anm: Britiske sager afslører højst kritisabel praksis i Pharmacosmos-sag. Ifølge vicedirektør ved Pharmacosmos Tobias Sidelmann Christensen har konkurrenten Vifor i årevis kørt en systematisk og international smædekampagne, hvor de har spredt vildledende oplysninger. En gennemgang af en række påtaler givet af den britiske pendant til Etisk Nævn for Lægemiddelindustrien siden 2010 viser, at firmaet Vifor igennem en lang årrække har ført kampagne mod danske Pharmacosmos og forsøgt at føre sundhedspersonale bag lyset. Vicedirektør i Pharmacosmos Tobias Sidelmann Christensen kalder det for en systematisk misinformationskampagne (dagenspharma.dk 23.6.2022).)

- Effekten av FDAs kommunikasjon av risiko for legemidler på bruken av helsetjenester og helseatferd: en systematisk oversikt. (-  Konklusjoner: Selv om noe av FDAs kommunikasjon av risiko for legemiddelbruk hadde umiddelbare og sterke konsekvenser var mange enten forsinket eller hadde ingen innvirkning på bruken av helsetjenester eller helseatferd.)

(Anm: Dusetzina SB, et al. Impact of FDA drug risk communications on health care utilization and health behaviors: a systematic review. Abstract Objective: To review literature on the impact of The Food and Drug Administration (FDA) drug risk communications on medication utilization, health care services use, and health outcomes. (…) Conclusions: Although some FDA drug risk communications had immediate and strong impacts, many had either delayed or had no impact on health care utilization or health behaviors. These data demonstrate the complexity of using risk communication to improve the quality and safety of prescription drug use, and suggest the importance of continued assessments of the effect of future advisories and label changes. Identifying factors that are associated with rapid and sustained responses to risk communications will be important for informing future risk communication efforts. Med Care. 2012 ; 50(6) : 466-78.)

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. (- Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.)

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av psykofarmaka på norske sykehjem. (…) Madsen opplever at bemanningssituasjonen ofte blir brukt som en begrunnelse for bruk av psykofarmaka. (…) – Vi trenger harde fakta på dette området. Vi trenger også fagutvikling som finner fram til gode, ikke-medikamentelle løsninger på krevende pleiesituasjoner som oppstår, sier han. (sykepleien.no 10.8.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Fra samfunnets vaktbikkje til politikkens veskehund.

(Anm: Fra samfunnets vaktbikkje til politikkens veskehund. Før var jobben deres å se politikere i kortene. Nå hjelper de politikerne å spille kortene riktig. Ida de Rosa var en beinhard journalist. Nå går hun to steg bak MDG-leder Une Bastholm. Cato Husabø Fossen var ensidig opptatt av det politiske spillet. I fjor sluttet han i NRK for å jobbe for Høyre. Cato Husabø Fossen var ensidig opptatt av det politiske spillet. I fjor sluttet han i NRK for å jobbe for Høyre. (aftenposten.no 12.9.2021).)

- Norsk presse er preget av konsensus. (- Det gjør både politikk og samfunn svakere.) (- Hvor er pressen?) (- Journalistikken bør få både intervjuobjekter og lesere til å vri seg.) (- I alle tilfeller bør journalistikk være provoserende og spørrende.) (- Og ja, den bør inneholde sterke meninger.)

(Anm: Guy Kiddey, rådgiver i Civita. Norsk presse er preget av konsensus. Det gjør både politikk og samfunn svakere. Journalistikken bør få både intervjuobjekter og lesere til å vri seg. (…) Hvor er pressen? (…) Nordmenn ønsker seg et konsensussamfunn Det er ikke mye som skiller norske aviser fra hverandre. Den norske pressen er preget av konsensus. Debatten er forsiktig, meningene er nesten identiske. Dette reduserer debatten til kjedelige kompromisser og innholdet til ulike versjoner av det samme. Nordmenn virker å ønske seg et konsensussamfunn hvor den tydeligste forskjellen mellom de største partiene er fargen på logoen deres. Er det norske samfunnet og den norske befolkningen så lite mangfoldig? I alle tilfeller bør journalistikk være provoserende og spørrende. Den bør være ubehagelig og få både intervjuobjekter og lesere til å vri seg. Og ja, den bør inneholde sterke meninger. (aftenposten.no 1.5.2022).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Espen Teigen slutter i Nettavisen. (- Vi skilles som gode venner, og jeg ser ikke bort fra at våre veier krysses ved en senere anledning, sier sjefredaktør Gunnar Stavrum.)

(Anm: Espen Teigen slutter i Nettavisen. Espen Teigen (30) slutter i Nettavisen for å jobbe med flere bokprosjekter. Teigen var rådgiver for Frp-politiker Sylvi Listhaug frem til 2018, da han meldte seg ut av Fremskrittspartiet og begynte å jobbe i avishuset. – Espen har et stort talent og god teft, og har produsert en rekke gode saker for Nettavisen. Vi skilles som gode venner, og jeg ser ikke bort fra at våre veier krysses ved en senere anledning, sier sjefredaktør Gunnar Stavrum. Teigen er sparsommelig med informasjon om sine nye prosjekter, ut over å si følgende: – Jeg har lenge vært nysgjerrig på å skrive bok. Når det dukket opp flere muligheter til å kunne gjøre nettopp det, ble jeg nødt til å smi mens jernet er varmt. Temaene har jeg tenkt å holde tett til brystet inntil videre, sier han og ler. – Jeg elsker Nettavisen. Det har vært en fantastisk plass å jobbe, med stor takhøyde og fantastisk humor. Jeg kommer til å savne de gode kollegene. (nettavisen.no 31.1.2023).)

- Tidligere rådgiver for Sylvi Listhaug, Espen Teigen, slutter i Nettavisen, ifølge Nettavisen. (- Nå, litt under et år senere, kommer nyheten om at Teigen igjen forlater avisa for å jobbe med flere bokprosjekter, ifølge Nettavisen selv.)

(Anm: Tidligere rådgiver for Sylvi Listhaug, Espen Teigen, slutter i Nettavisen, ifølge Nettavisen. Sylvi Listhaugs tidligere rådgiver, Espen Teigen, gir seg i Nettavisen. I mars i fjor ble det kjent at Teigen ga seg som kommunikasjonssjef i Frp for å bli journalist i Nettavisen, noe han også hadde vært tidligere. Nå, litt under et år senere, kommer nyheten om at Teigen igjen forlater avisa for å jobbe med flere bokprosjekter, ifølge Nettavisen selv. - Jeg har lenge vært nysgjerrig på å skrive bok. Når det dukket opp flere muligheter til å kunne gjøre nettopp det, ble jeg nødt til å smi mens jernet er varmt. Temaene har jeg tenkt å holde tett til brystet inntil videre, sier tredveåringen selv til sin egen avis. (nettavisen.no 31.1.2023).)

- Espen Teigen har karantene mot å skrive om FrP - skriver likevel kritiske saker om andre partier: – Meningsløst.

(Anm: Espen Teigen har karantene mot å skrive om FrP - skriver likevel kritiske saker om andre partier: – Meningsløst. – Han er selvsagt like inhabil overfor FrPs politiske motstandere som han er overfor FrP, sier professor Svein Brurås. – Det ville i praksis innebære yrkesforbud, svarer Nettavisen. (medier24.no 12.5.2022).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Torbjørn Røe Isaksen blir samfunnsredaktør i E24. Tidligere kunnskaps-, nærings- og arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen blir samfunnsredaktør i E24 og melder seg derfor ut av Høyre, melder E24 selv.

(Anm: Torbjørn Røe Isaksen blir samfunnsredaktør i E24. Tidligere kunnskaps-, nærings- og arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen blir samfunnsredaktør i E24 og melder seg derfor ut av Høyre, melder E24 selv. – For meg er dette selvfølgelig en ny og spennende rolle. Jeg tar med meg mitt overordnede ideologiske ståsted, selvfølgelig, men skal ikke være bundet til noe parti eller gruppering. Leserne får min stemme og ikke noen andres, sier Røe Isaksen til avisa. I avisa skal han blant annet skrive kommentarer og analyser om norsk økonomi og næringsliv. Det var i mai i fjor Røe Isaksen offentliggjorde at han hadde planer om å gjøre noe annet enn politikk. Det ble blant annet begrunnet med familien. - Jeg er opptatt av å være til stedet for barna mine. Og selv om jeg er motivert til å gjøre den beste jobben jeg kan som statsråd, har jeg det ikke i meg nå å guve løs på fire nye år. Det krever at motivasjonen er 100 prosent, sa han til Dagbladet. Røe Isaksen var innvalgt på Stortinget fra 2009 til 2017. (dagbladet.no 15.12.2021).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Er journalister nyttige idioter for særinteresser? Når skandaler utrulles og klanderverdige forhold avdekkes i mediene, står det ofte strategiske interesser bak, skriver innleggsforfatteren. (- Dermed går prosesser som påvirker fundamentale politiske valg, knyttet til for eksempel velferd, klima, energi, industri og havbruk, for en stor del under radaren.) (- Men pressen kan bidra ved å vise frem hvordan disse kommunikasjonsnettverkene og særinteressene faktisk jobber.)

(Anm: Kjersti Thorbjørnsrud. forsker, Institutt for samfunnsforskning. Mens politikere granskes, får aktørene som står bak og påvirker politikken, ofte for lett spill i mediene. Denne høsten har pressen kikket stortingspolitikerne i kortene. Journalister er ikke like flinke til å blottlegge strategiene til alle dem som jobber i kulissene for å påvirke politikernes beslutninger – via mediene. Men når skandaler utrulles og klanderverdige forhold avdekkes i mediene, står det ofte strategiske interesser bak. Det kan handle om uklok ressursbruk, manglende midler eller dårlige offentlige tjenester. Og ofte forblir den rollen disse aktørene spiller, mer eller mindre skjult for publikum: Enten ved at de ikke synes i i det hele tatt, eller ved at de opptrer som idealistisk motiverte stemmer, der deres særinteresser i saken ikke undersøkes eller utspørres. (…) Åpen om innsalg Det forskes lite på virksomheten til kommunikasjonsbyråer og lobbyisme i Norge i dag. (…) Journalister kan riktignok ikke alltid opplyse om hvordan informasjon har nådd dem. Men å være åpen om profesjonelle innsalg trenger ikke være i strid med kildevernet. Her er en utfordring – ikke minst til NRK som stadig er adressat for slike innsalg: Fortell om det neste gang! La tilbudet om relevante caser og nye tall bli en del av saken. Og forklar hvordan denne partsinformasjonen er vurdert kritisk og satt inn et bredere bilde. Det kan gi færre endimensjonale saker – og publikum vil bli opplyst om lobbystrategier de avgjort bør kjenne til. (aftenposten.no 2.12.2021).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. (- Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?)

(Anm: Magne Nylenna Professor dr.med., redaktør av Helsebiblioteket 2005–2017. Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. Hva tenker du på, Høie? Midt i den største helsekrisen vi har opplevd på flere mannsaldre, har staten nå bestemt seg for at dette har vi ikke råd til lenger. Kunnskap er mer enn makt i helsetjenesten – det er liv! (...) Vi har allerede mistet tilgangen til The Lancet. Nå forsvinner BMJ, JAMA (Journal of the American Medical Association) og andre av verdens beste, medisinske tidsskrifter. Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?) (aftenposten.no 9.12.2020).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Du stoler kanskje mer på falske nyheter enn du tror. (- Ny studie tyder på at personer som reagerer med sterke følelser tror mer på falske nyheter enn andre.)

(Anm: Du stoler kanskje mer på falske nyheter enn du tror. Ny studie tyder på at personer som reagerer med sterke følelser tror mer på falske nyheter enn andre. (…) – Er den fake? Deltakerne i studiet leste først falske nyhetsartikler. Deretter svarte de på hvor troverdige nyhetene var, og hvilke følelser de skapte. Forskningen fastslår at personer som reagerer med sterkere følelser har lettere for å tro på, og dele, fiktive nyheter. (…) Følelser mot logikk Førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, Petra Filkuková har utført studien. MANIPULASJON: Førsteamanuensis ved Høyskolen i Innlandet, Petra Filkuková har selv opplevd hvordan falske nyheter kan ha store konsekvenser. Hun sier det er interessant å se hvordan følelser kan overstyre logikken når folk leser falske nyheter. (…) Forskningen i dette studiet tok utgangspunkt i to grupper. En gruppe med personer på 65 til 76 år og en gruppe hvor deltagerne var i 20-årene. 58 prosent av de yngre svarte at artiklene i forskningen var troverdige og 71 prosent av de eldre sa det samme. Selv om det er utfordrende å gjøre folk mer oppmerksom på falske nyheter, håper Filkuková at forskningen hennes kan bidra til at flere kan oppdage at det de leser ikke alltid stemmer. Filkuková er ikke den første som forsker på falske nyheter, men hun sier at det ofte er blitt brukt eksempler som er veldig lette å gjennomskue i tidligere forskninger. (nrk.no 19.2.2022).)

(Anm: Blinded by Emotions:The Association between Emotional Reactivity and Trust in Fictitious News Stories on Crime. Studia Psychologica 2021;63(4):404-416.)

- BUDBRINGERNE. (– Det du ikke vil høre, er dårlige nyheter.) (– Men noen må likevel formidle dem.) (– Du lyver. På direkte spørsmål, svarer du at du ikke vet, selv om du gjør det. Folk er ikke dumme, de skjønner det. Det er et tillitsbrudd, som kan ødelegge relasjonen og i verste fall rokke ved troen på hele systemet.)

(Anm: BUDBRINGERNE. Det du ikke vil høre, er dårlige nyheter. Men noen må likevel formidle dem. Hvordan skal du si det ingen vil høre? Ingen elsker den, som bringer onde bud Sofokles’ Antigone (442 f.kr). Enkelte dager på jobb, gruer han seg. Da kler Torstein Holten (52) seg i den fine tjenesteuniformen sin, den med sølvstjernene, slitekant og syv utmerkelser. Han fester den hvite snippen i den sorte presteskjorten, og drar til et hus, hvor han ikke er ventet. Så banker sjefspresten i Hæren på døren, introduserer seg og spør: – Kan jeg få komme inn? Holten har jobbet som prest i forsvaret i 25 år, og gjort dette mange ganger: Overrakt dødsbudskapet til pårørende om at et menneske de er glad i, er drept på oppdrag i utlandet eller omkommet i en ulykke her hjemme. – Jeg gruer meg alltid, men det synes jeg at jeg skal gjøre. For det er en forferdelig beskjed å få. Og en fryktelig beskjed å gi. Han har tenkt mye på dette: Hvordan skal man si noe som er så vondt? – Jeg har ingen tro på å pakke ting inn. (…) TI TYPISKE TABBER – Du vekter nyhetene, sier «jeg har en litt dårlig nyhet». Det kan oppleves som en provokasjon, som kan skape konflikt. Den andre bør selv få vurdere hvor dramatisk nyheten er. – Du utsetter. Du gjør det selv med utenomsnakk, eller du delegerer oppgaven til en kollega og trekker deg unna. Det er uetisk å holde informasjonen tilbake. – Du lyver. På direkte spørsmål, svarer du at du ikke vet, selv om du gjør det. Folk er ikke dumme, de skjønner det. Det er et tillitsbrudd, som kan ødelegge relasjonen og i verste fall rokke ved troen på hele systemet. (…) (dn.no 25.2.2022).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Hvordan løser du et problem som dårlig informasjon (bad information)? (- Men fullstendig fjerning av informasjon kan se mer ut som sensur, spesielt for forskere hvis karrierer er basert på forståelsen av at fakta kan og bør bestrides, og at bevis endres.)

(Anm: How do you solve a problem like bad information? When it comes to understanding science and making health decisions, it can have life-or-death consequences. People dissuaded from taking vaccines as a result of reading misleading information online have ended up in hospital or even died. And inaccurate or completely made-up claims about 5G and the origins of Covid-19 have been linked to violence and vandalism. But completely removing information can look a lot like censorship, especially for scientists whose careers are based on the understanding that facts can and should be disputed, and that evidence changes. (bbc.com 19.1.2022).)

- På tide å omfavne dr. Google? (- Å søke symptomer på nettet er kanskje ikke så skadelig som noen fryktet.)  (- I årevis har flertallet av helsepersonell frarådet pasienter å søke på nettet etter informasjon om symptomer, og argumenterer for at det fører til unødvendig bekymring og belastning på helsesystemer.)

(Anm: DIANA DUONG. Time to embrace Dr. Google? Searching symptoms online may not be as harmful as some feared. For years, many health professionals have discouraged patients from searching online for information about symptoms, arguing it leads to unnecessary worry and strain on health systems. But some clinicians are rethinking that stance as new research suggests that fears about Dr. Google may be overblown. A recent study of 5000 Americans by Harvard Medical School researchers found that searching symptoms online modestly boosted patients’ ability to accurately diagnose health issues without increasing their anxiety or misleading them to seek care inappropriately. (cmajnews.com 1.4.2021).)

(Anm: Wu YT et al. Sex differences in mortality: results from a population-based study of 12 longitudinal cohorts. CMAJ. 2021; 193(11): E361-E370.)

- Vurdering av diagnose og triage (hastegrad) i validerte case vignetter (case/kasus/tilfeller) blant ikke-leger før og etter internettsøk. (- )

(Anm: Levine DM, Mehrotra A. Assessment of Diagnosis and Triage in Validated Case Vignettes Among Nonphysicians Before and After Internet Search. Key Points Question  Is there an association between an internet search for health information and improved accuracy in diagnosis and triage among nonphysicians? Findings In this survey study of 5000 US adults who were asked to assess validated case vignettes, small improvements in diagnostic accuracy were found after an internet search for health information, but no difference in triage accuracy was observed. Adults 40 years or older, women, and those with poor health status were superior at diagnosis. Meaning Results of this study suggest that, contrary to concerns of its harmfulness, an internet search was associated with modest improvements in diagnosis but had no association with triage. JAMA Netw Open. 2021 Mar 1;4(3):e213287.)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Folk misoppfatter internettets kunnskap som sin egen. (- Når informasjon er lett tilgjengelig kan vi feilaktig tro at den stammer fra innsiden av hodene våre. )

(Anm: Ward AF. People mistake the internet's knowledge for their own. Significance In the current digital age, people are constantly connected to online information. The present research provides evidence that on-demand access to external information, enabled by the internet and search engines like Google, blurs the boundaries between internal and external knowledge, causing people to believe they could—or did—remember what they actually just found. Using Google to answer general knowledge questions artificially inflates peoples’ confidence in their own ability to remember and process information and leads to erroneously optimistic predictions regarding how much they will know without the internet. When information is at our fingertips, we may mistakenly believe that it originated from inside our heads. Proc Natl Acad Sci U S A. 2021 Oct 26;118(43):e2105061118.)

- Nei, kongen er ikke «en av oss». Flere bør reflektere over monarkiets ikke-demokratiske verdier. (- Monarkiets tilstedeværelse i demokratiet er et paradoks)

(Anm: SYNNØVE VEREIDE, student. Nei, kongen er ikke «en av oss». Flere bør reflektere over monarkiets ikke-demokratiske verdier. (…) VGs lederplass 17. mai ble dedikert til en banal hyllest av kongen og monarkiet. (…) Monarkiets tilstedeværelse i demokratiet er et paradoks. Verdiene som ligger til grunn er motstridende av natur. Menneskerettighetene, en grunnpilar i vårt demokrati, sier at «alle mennesker født frie og med samme menneskeverd». (vg.no 19.5.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Unge er redde for å bli «cancelled». (- Mange unge velger å holde munn fremfor å si hva de mener.) (- Jurist Anine Kierulf tror det kan føre til negative konsekvenser for demokratiet.) (- Han forteller at man er redd for å bli stemplet for noe man ikke er.)

(Anm: Unge er redde for å bli «cancelled». Mange unge velger å holde munn fremfor å si hva de mener. Jurist Anine Kierulf tror det kan føre til negative konsekvenser for demokratiet. Den årlige UNG2022-rapporten til Opinion viser at hele 52 prosent mener de ikke lenger kan si hva de mener fordi samfunnet har blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt. Flere unge unngår derfor å ytre meningene sine fordi de er redde for hvilke reaksjoner det kan gi. Rapporten viser også at ytringsfrihet er den viktigste kampsaken blant unge gutter. UNG2022-undersøkelsen er basert på en landsrepresentativ kvantitativ undersøkelse i målgruppen 15-25 år med 1027 respondenter. (vg.no 20.12.2021).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Samtalen om historien. (- Nye perspektiver alene er ikke nok til å skape ny innsikt.) (- Er det redelig å møte et begrunnet argument med antagelser om motpartens motiver og underliggende interesser?)

(Anm: SVEN G. HOLTSMARK, professor, Institutt for forsvarsstudier/Forsvarets høgskole. Samtalen om historien. Nye perspektiver alene er ikke nok til å skape ny innsikt. Historisk erkjennelse forutsetter dokumentasjon og rasjonell argumentasjon. Finnes det vilkår for en opplyst offentlig samtale? Finnes det noe som fortjener å kalles «sannhet», eller finnes det bare subjektive «sannheter» og personlige perspektiver? Er etterrettelighet i omgang med kilder og fakta avleggse størrelser? Kan det i det hele tatt finnes grunnlag for å hevde at én oppfatning av et saksforhold er riktigere enn en annen? Er det redelig å møte et begrunnet argument med antagelser om motpartens motiver og underliggende interesser? (vg.no 8.11.2021).)

- Medienes ansvar for god forskningsformidling. (- Mangelen på kunnskapsbasert forskningsjournalistikk viser seg når forskere intervjues om egne resultater. Journalisten er ute av stand til å stille kritiske spørsmål til forskeren, som kan ha ulike motiver – kommersielle, karrieremessige eller ideologiske – for å hausse betydningen av sine funn. Journalisten unnlater oftest å innhente kritiske synspunkter til de aktuelle funnene fra andre forskere.)

(Anm: Stig S. Frøland, professor i medisin. Medienes ansvar for god forskningsformidling. På kronikkplass 18. april kritiserer Sven G. Holtsmark og Torunn Laugen Haaland Kierulf-utvalgets rapport «Akademisk ytringsfrihet». De hevder at rapportens synspunkter på manglende forskningsformidling fra akademia hviler på sviktende empirisk grunnlag og er opptatt av at «formidlingen er sann og presis». De reagerer på at det i rapporten heter: «Tellende» formidling trenger ikke å være «kvalitetssikret». Selv om vitenskapen aldri kan gi den absolutte «sannhet» på noe tidspunkt, er det klart at forskningsformidling bør være så presis og objektiv som mulig. Et viktig ansvar her som hverken Kierulf-utvalget eller Holtsmark og Haaland nevner, påhviler mediene og journalister, som ofte svikter ved formidling av forskning. Årsaken er først og fremst fravær av kompetente forskningsjournalister. (…) På kontroversielle områder velges intervjuobjekter fra miljøer som antas å forvalte «sannheten», mens motstemmer i liten grad kommer til orde. Resultatet er reportasjer hvor journalisten fremstår som mikrofonstativ for forskeren.  (aftenposten.no 27.4.2022).)

- Forskere som jobber med kontroversielle temaer, er ikke representative. (- Forskere som jobber med kontroversielle temaer, er ikke representative. (- Vi er enige med Holtsmark og Haaland i at man bør være forsiktig med å trekke generelle slutninger om forskersamfunnet basert på vår undersøkelse. Vi har vært opptatt av hvordan forskere på ulike fagområder og forskningsfelt har ulike erfaringer med og syn på offentlig formidling.) (- Medisinforskere formidler minst.)

(Anm: Forskere som jobber med kontroversielle temaer, er ikke representative. Marte Mangset Førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier, Oslo Met. Arnfinn Midtbøen Førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Kjersti Thorbjørnsrud Forsker, Institutt for samfunnsforskning. Audun Fladmoe Forsker, Institutt for samfunnsforskning. Vi har vært opptatt av hvordan forskere på ulike fagområder og forskningsfelt har ulike erfaringer med og syn på offentlig formidling, skriver innleggsforfatterne. Vi er enige i at man bør være forsiktig med å trekke generelle slutninger om forskersamfunnet. Det står også sentralt i vår undersøkelse. Professorene Sven G. Holtsmark og Torunn Laugen Haaland ved Forsvarets høgskole retter i en kronikk i Aftenposten 18. april kritikk mot Kierulf-utvalgets utredning om akademisk ytringsfrihet. De kritiserer også grunnlaget for vår rapport «Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia» som bygger på en spørreundersøkelse blant norske forskere. (…) Medisinforskere formidler minst Holtsmark og Haaland har også rett i at forskere fra ulike fagområder er ulikt representert i utvalget. Denne skjevheten i utvalget er grundig redegjort for i rapporten sammen med andre kjennetegn ved respondentene. (…) Frykter forenkling i mediene Holtsmark og Haaland er opptatt av at forskere som jobber med kontroversielle temaer, ikke nødvendigvis er representative. Det har de rett i. Et av hovedfunnene i rapporten er at de som forsker på temaer som kan skape særlig sterke reaksjoner, er mer forsiktige med å formidle. Vi finner at samfunnsvitere i undersøkelsen, og i særlig grad kjønns- og migrasjonsforskere, i større grad enn andre frykter forenkling i mediene der nyanser og forbehold ikke kommer frem. Vi er enige med Holtsmark og Haaland i at man bør være forsiktig med å trekke generelle slutninger om forskersamfunnet basert på vår undersøkelse. Vi har vært opptatt av hvordan forskere på ulike fagområder og forskningsfelt har ulike erfaringer med og syn på offentlig formidling. (aftenposten.no 28.4.2022).)

- «Helheten er mer enn summen av dens deler».[1]

(Anm: Holisme (fra gresk ὅλος holos, hel , fullstendig) er en filosofisk eller vitenskapsteoretisk retning der hovedessensen kan oppsummeres slik: «Helheten er mer enn summen av dens deler.».[1] Tanken er at egenskapene til et gitt system (biologisk, kjemisk, sosialt, økonomisk, mentalt, lingvistisk, osv) ikke kan forklares eller bestemmes ut fra de enkelte komponentene alene. I stedet er det systemet som helhet som er av avgjørende betydning for hvordan de enkelte delene oppfører seg. (no.wikipedia.org).)

- Divergerende videnskabelig formidling. (- Formidling er som den sidste fase i et forskningsprojekt en vigtig del af udbredelsen af den nyeste viden om et fokusområde til fagfæller, nationalt og internationalt, til patienter, pårørende, sundhedspersonale og interessenter i forskellige organisationer.) (- Flere aspekter er vigtige i formidling. En ting er forskerens ansvar for at videreformidle sine resultater til omverdenen.)

(Anm: Divergerende videnskabelig formidling. Formidling er som den sidste fase i et forskningsprojekt en vigtig del af udbredelsen af den nyeste viden om et fokusområde til fagfæller, nationalt og internationalt, til patienter, pårørende, sundhedspersonale og interessenter i forskellige organisationer. Flere aspekter er vigtige i formidling. En ting er forskerens ansvar for at videreformidle sine resultater til omverdenen. En anden ting er, at nå ud til så mange i målgruppen som muligt med de forskningsresultater man har opnået. Det er i forskernes, universitetets og samfundets interesse, at forskningsresultater og indsigter i forskningens metode og begrænsninger stilles til rådighed for den offentlige debat, for politiske beslutningsprocesser, for erhvervslivet, og for samfundet som helhed. At forskning kommunikeres ansvarligt, korrekt og transparent er en betingelse for den høje tillid, forskning og forskeres viden generelt nyder i det omgivende samfund. Derfor er god forskningskommunikation en essentiel del af den enkelte forskers arbejde. Nordisk sygeplejeforskning 03 / 2021 (Volum 11).)

- ... øinene konvergerer, men kan ikke divergere; de løftes eller senkes, ruller eller går til siden, altid parvis

(Anm: Divergere (…) BETYDNING OG BRUK1  FAGSPRÅK, SÆRLIG MATEMATIKK, OM TO RETTE LINJER MED NÆRLIGGENDE ELLER FELLES UTGANGSPUNKT  fjerne seg fra hverandre; sprike | motsatt konvergere SITAT - øinene konvergerer, men kan ikke divergere; de løftes eller senkes, ruller eller går til siden, altid parvis (Anathon Aall Psykologi 157 1926) (naob).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

- Et bedre nett er mulig. Science fiction-filmene viser oss ei framtid hvor maskinene er våre fiender. Derfor er det lettere å se for seg at pc-en og komfyren rotter seg sammen for å ta livet av oss enn det er å se for seg et offentlig eid, demokratisk styrt Internett. (- Bli med på et tankeeksperiment. Det har tre deler.)

(Anm: Knut Nærum Lørdagsspaltist i Dagbladet. Et bedre nett er mulig. Science fiction-filmene viser oss ei framtid hvor maskinene er våre fiender. Derfor er det lettere å se for seg at pc-en og komfyren rotter seg sammen for å ta livet av oss enn det er å se for seg et offentlig eid, demokratisk styrt Internett. Bli med på et tankeeksperiment. Det har tre deler. La oss først forestille oss at Posten var som Google. I så fall hadde Posten lest hvert bidige brev du putter i postkassa. Postansatte hadde åpnet hver konvolutt, studert innholdet av hver pakke, ført lister over det hele og solgt dem videre til annonsører som dermed hadde blitt godt kjent med dine interesser og vaner. Og hvis du i det hele tatt skulle bruke Postens tjenester, hadde Posten forlangt å ha full oversikt over hvor du oppholder deg til enhver tid, hvem du kjenner og hvem du snakker med. Nå skriver vi riktignok ikke lenger brev på papir. Posten er i hovedsak blitt et sted hvor man henter sko fra Zalando og julegaver. Kanskje det er derfor vi ikke sammenligner Posten med Google. Men vi godtar nok mer av Google enn vi ville ha godtatt av Posten. For det andre: Tenk deg at biblioteket var som Amazon. I så fall hadde det første som møtte deg når du kom inn døra til din lokale filial, vært en hylle med ditt navn på, og den hylla ville vært full av bøker som biblioteket regnet med at du ville lese, basert på hva du har lånt før. (…) Her er tredje del av tankeeksperimentet: La oss forestille oss at veinettet var som Facebook. I så fall måtte du ha fortalt Statens vegvesen hvor du har tenkt å kjøre og hvem du har tenkt å besøke. (dagbladet.no 28.8.2021).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett, overvåkningskapitalismen (mintankesmie.no).)

- Kunnskapskommunikasjon som fungerer. (- Koronapandemien har gitt ny innsikt for formidlere av kunnskap og viten.) (- Oppfordringer fra helsepersonell om å holde seg hjemme er mer effektivt enn beskjeder fra politikere, skriver innleggsforfatterne. )

(Anm: Jo Røislien, professor, vitenskapsformidler, SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, Universitetet i Stavanger. Siv Hilde Berg PhD, psykolog, SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, Universitetet i Stavanger. Kunnskapskommunikasjon som fungerer. Oppfordringer fra helsepersonell om å holde seg hjemme er mer effektivt enn beskjeder fra politikere, skriver innleggsforfatterne. Koronapandemien har gitt ny innsikt for formidlere av kunnskap og viten. (aftenposten.no 22.8.2021).)

- Google-sjef om norske universitet: — Middelmådige med total mangel på interesse. (- Det er egentlig en skam for et land som har ubegrensede ressurser til å skape et utdanningssystem som er i verdensklasse, sier tidligere sjef for Google i Norge, Jan Grønbech.) (- Nederst av de nordiske landene på en global rangering av innovasjonsevne.)

(Anm: Ex-Google-sjef om norske universitet: — Middelmådige med total mangel på interesse. Norges største universitet, NTNU, er helt irrelevant, og norske læresteder har ingen interesse for innovasjon. — Det er egentlig en skam, mener den tidligere Google-sjefen, Jan Grønbech. — Vår store stolthet NTNU er rangert langt nede på listen i verden og er altså helt irrelevante. Det er egentlig en skam for et land som har ubegrensede ressurser til å skape et utdanningssystem som er i verdensklasse, sier tidligere sjef for Google i Norge, Jan Grønbech. «Dere har det altfor godt, dere er ikke sultne nok», sa Googles toppsjef da han besøkte Norge den gang Jan Grønbech var toppleder for teknogiganten her til lands. Det er Grønbech bare delvis enig i nå, selv om Norge nylig havnet nederst av de nordiske landene på en global rangering av innovasjonsevne. (khrono.no 24.10.2021).)

(Anm: Innovasjon (mintankesmie.no).)

- Hvordan skal storsamfunnet møte etterlatte? Digitaliseringsdirektoratet leder arbeidet med å gjøre møtet med det offentlige etter et dødsfall til en mindre belastning for de etterlatte.

(Anm: Bredo Swanberg, leder, dødsfall-og-arv-programmet, Digitaliseringsdirektoratet. Hvordan skal storsamfunnet møte etterlatte? Digitaliseringsdirektoratet leder arbeidet med å gjøre møtet med det offentlige etter et dødsfall til en mindre belastning for de etterlatte. Nå er vi i gang med å løse flere av utfordringene Kirsten Sandberg Natvik og andre etterlatte forteller at de møter midt i sorgen. Gjennom sine innlegg i Aftenposten påpeker Kirsten Sandberg Natvig, med styrke, at storsamfunnet må endre praksis overfor etterlatte etter et dødsfall. Hun mener taushetsplikten, medmenneskeligheten og måten den gjenlevende familie behandles på, er elefantene i rommet etter at noen har gått bort. (aftenposten.no 13.2.2022).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Medieeliten lægger selv grunden til fake news.

(Anm: Medieeliten lægger selv grunden til fake news. En stor del af befolkningen tvivler på, at medierne giver et korrekt billede af, hvad der sker. Og desværre: De har en pointe. (jyllands-posten.dk 15.8.2021).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Ekko. Et essay om algoritmer og begjær.

(Anm: Lena Lindgren. Ekko. Et essay om algoritmer og begjær. Et forsøk på å skildre menneskehetens blind date med kunstig intelligens. Ekko var nymfen som snakket for mye. For dette ble hun dømt til en skjebne hvor hun bare kunne gjenta andre. På 2000-tallet møter vi Ekko i medieteknologien; i virale memer, skittstormer, hekseprosesser og ekkokamre. Den som får algoritmene på sin side, vinner oppmerksomhetsøkonomiens høyeste trofé: å bli sett. Og Ekkos store kjærlighet var Narcissus, han som druknet i sitt eget speilbilde. I dette essayet fletter Lena Lindgren politikk, mytologi, psykologi og vitenskap sammen med scener fra Silicon Valley. Ekko er en samtidsdiagnose og en høyttenkning rundt noen av de mest avgjørende spørsmålene i vår tid. (…) Lena Lindgren har skrevet et formidabelt essay om teknologigigantenes enorme makt. […] [E]t begavet og ydmykt forsøk på å forstå den verden vi deler. Faktisk er essayet hennes nok det mest bevisstgjørende jeg har lest på et skandinavisk språk om teknologiverdenens enorme makt.» Christian Johannes Idskov, Morgenbladet (…) «Lena Lindgrens essay om teknologi er bevisstgjørende og samfunnsviktig.»  Per Kristian Bjørkeng, Aftenposten (gyldendal.no - Utgivelsesår: 2021).)

- Hvilken nytte kan historikere, filosofer og språkforskere ha av algoritmer? (– Folk som er skikkelig gode i programmering, aner jo ikke nødvendigvis hvilke spørsmål som er interessante å stille, sier Sveinsson.) (- Derfor overlater han til språkforskerne å definere problemstillingene de tror algoritmene kan hjelpe dem med.)

(Anm: Hvilken nytte kan historikere, filosofer og språkforskere ha av algoritmer? Programmering har lenge spilt en viktig rolle i naturvitenskapene, men andre fagfelt følger etter og bruker algoritmer i forskningen. For fysiker Henrik Sveinsson på Universitetet i Oslo har algoritmer, dataprogrammer og datasimuleringer vært en naturlig del av faget helt siden han begynte å studere. Han tror at også andre disipliner, som ikke har et like nært forhold til tall og formler, kan ha mye å hente ved å slippe til datamaskinene. (…) Hva som er problemet man vil løse, kjenner de best som allerede er etablert i en fagtradisjon, om det nå er fysikk, språkforskning, historie eller geografi. – Folk som er skikkelig gode i programmering, aner jo ikke nødvendigvis hvilke spørsmål som er interessante å stille, sier Sveinsson. Derfor overlater han til språkforskerne å definere problemstillingene de tror algoritmene kan hjelpe dem med. Lingvister, som de kalles, har allerede lange tradisjoner med bruk av programmering. – Datalingvistikk har man holdt på med siden 1940-tallet, sier Dag Haug, som er professor i nettopp lingvistikk. (digi.no 21.11.2021).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Ekko (radio.nrk.no/serie/ekko 18.8.2021).)

- Hvorfor statistikk? (- Statistikk er vitenskapen om å lære av data, og å måle, kontrollere og kommunisere usikkerhet; og dermed sørge for den navigering som er livsviktig for å kunne overvåke kursen på vitenskapelige og samfunnsmessige fremskritt.)

(Anm: Editorial (Lederartikkel). Hvorfor statistikk? (Why Statistics?) Oppsummering Populære medier og publikasjoner slår på stortrommene: "Big data" vil forme vår fremtid, fra å nyttegjøre genomisk informasjon til utvikling av nye behandlingsformer, til å utnytte internettet til å utrede komplekse sosiale interaksjoner, og til å oppdage utbrudd av smittsomme sykdommer. Statistikk er vitenskapen om å lære av data, og å måle, kontrollere og kommunisere usikkerhet; og dermed sørge for den navigering som er livsviktig for å kunne overvåke kursen på vitenskapelige og samfunnsmessige fremskritt. Dette feltet blir stadig mer kritisk idet akademia, næringslivet og myndigheter i økende grad stoler på datadrevne beslutninger, hvilket øker etterspørselen etter statistisk ekspertise. Science 2012;336(6077):12 (6 April).

- Tilliden har angiveligt aldrig været højere. (- Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse.) (- Men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn.)

(Anm: Tilliden har angiveligt aldrig været højere. Men det skyldes, at den tillidsfulde middelklasse er naiv. Ny bog dokumenterer, at den politiske tillid aldrig har været højere, men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn. Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse. (…) Det er fortællingen om det lille, lykkelige land, hvor vi er fri for korruption, har styr på de demokratiske principper, er sekulære og så moderne, at vi da må udgøre... (jyllands-posten.dk 25.6.2021).)

(Anm: Hva er forskjellen på «tillit» og «tiltro»? (riksmalsforbundet.no 18.11,2014).)

(Anm: tillit  substantiv BØYNINGen; tilliten ETYMOLOGI av norrønt tillit 'syn; mening; aktelse', av líta 'se'; jf. lit BETYDNING OG BRUK 1 tro på, forvissning om at noen er til å stole på eller har de egenskapene som kreves for å mestre en bestemt situasjon, utføre en bestemt oppgave; tiltro | jf. mistillit, tillitvekkende (naob).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Ekko. Et essay om algoritmer og begjær.

(Anm: Lena Lindgren. Ekko. Et essay om algoritmer og begjær. Et forsøk på å skildre menneskehetens blind date med kunstig intelligens. Ekko var nymfen som snakket for mye. For dette ble hun dømt til en skjebne hvor hun bare kunne gjenta andre. På 2000-tallet møter vi Ekko i medieteknologien; i virale memer, skittstormer, hekseprosesser og ekkokamre. Den som får algoritmene på sin side, vinner oppmerksomhetsøkonomiens høyeste trofé: å bli sett. Og Ekkos store kjærlighet var Narcissus, han som druknet i sitt eget speilbilde. I dette essayet fletter Lena Lindgren politikk, mytologi, psykologi og vitenskap sammen med scener fra Silicon Valley. Ekko er en samtidsdiagnose og en høyttenkning rundt noen av de mest avgjørende spørsmålene i vår tid. (…) Lena Lindgren har skrevet et formidabelt essay om teknologigigantenes enorme makt. […] [E]t begavet og ydmykt forsøk på å forstå den verden vi deler. Faktisk er essayet hennes nok det mest bevisstgjørende jeg har lest på et skandinavisk språk om teknologiverdenens enorme makt.» Christian Johannes Idskov, Morgenbladet (…) «Lena Lindgrens essay om teknologi er bevisstgjørende og samfunnsviktig.»  Per Kristian Bjørkeng, Aftenposten (gyldendal.no - Utgivelsesår: 2021).)

- Hvilken nytte kan historikere, filosofer og språkforskere ha av algoritmer? (– Folk som er skikkelig gode i programmering, aner jo ikke nødvendigvis hvilke spørsmål som er interessante å stille, sier Sveinsson.) (- Derfor overlater han til språkforskerne å definere problemstillingene de tror algoritmene kan hjelpe dem med.)

(Anm: Hvilken nytte kan historikere, filosofer og språkforskere ha av algoritmer? Programmering har lenge spilt en viktig rolle i naturvitenskapene, men andre fagfelt følger etter og bruker algoritmer i forskningen. For fysiker Henrik Sveinsson på Universitetet i Oslo har algoritmer, dataprogrammer og datasimuleringer vært en naturlig del av faget helt siden han begynte å studere. Han tror at også andre disipliner, som ikke har et like nært forhold til tall og formler, kan ha mye å hente ved å slippe til datamaskinene. (…) Hva som er problemet man vil løse, kjenner de best som allerede er etablert i en fagtradisjon, om det nå er fysikk, språkforskning, historie eller geografi. – Folk som er skikkelig gode i programmering, aner jo ikke nødvendigvis hvilke spørsmål som er interessante å stille, sier Sveinsson. Derfor overlater han til språkforskerne å definere problemstillingene de tror algoritmene kan hjelpe dem med. Lingvister, som de kalles, har allerede lange tradisjoner med bruk av programmering. – Datalingvistikk har man holdt på med siden 1940-tallet, sier Dag Haug, som er professor i nettopp lingvistikk. (digi.no 21.11.2021).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Norge får stryk i ny rapport: – Kan i verste fall utsette pasienter for farlig behandling (– Graverende.) (- Romundstad tror alle må dele på ansvaret for den sviktende rapporteringen – både forskerne, institusjonene og Legemiddelverket.)

(Anm: Norge får stryk i ny rapport: – Kan i verste fall utsette pasienter for farlig behandling. En ny undersøkelse viser at det ikke finnes noen god oversikt over resultat av norske kliniske studier. PRØVER UT NYE LEGEMIDDEL: En klinisk utprøving gjennomføres for å finne ut hvordan et legemiddel virker, hvilke bivirkninger det har, og hvordan det omsettes i kroppen. (…) Og her får Norge strykkarakter. I en ny rapport heter det at det ikke finnes noen god oversikt over resultatene av norske kliniske studier. Man vet ikke om resultatene er positive, negative eller om forskningen i det hele tatt er ferdigstilt. – Dette kan i verste fall føre til at norske pasienter får dårlig og farlig behandling. Det gir en skjev framstilling av kunnskapsbildet vårt. Det sier Jan-Ole Hesselberg i Stiftelsen Dam, som finansierer norsk helseforskning. De utgir rapporten i samarbeid med TranspariMED. (nrk.no 9.6.2021).)

- Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget.

(Anm: Jon Wessel-Aas, ADVOKATFORENINGENS LEDER. - Den tredje statsmakt - rettsstaten i endring. Det kan spørres om folk har god nok beskyttelse mot feil og overgrep fra offentlige myndigheter, skriver Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i dette innlegget. (…) Han kommer også med kritikk mot Høyesterett - og et ønske. (…) - Grobunn for ukultur Grunnloven forutsetter at domstolene skal kontrollere forvaltningens myndighetsutøvelse overfor borgerne, men statistikken viser at det behandles påfallende få saker av forvaltningsrettslig art i norske domstoler i dag, og antallet kan være synkende. Saker innen plan- og bygningsrett, helserett, velferdsrett og utdanning, kommer sjelden til domstolene i det hele tatt. (advokatbladet.no 3.6.2021).)

- Medisin er politikk. (- I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden.)

(Anm: Ketil Slagstad, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.  Medisin er politikk. Frank M. Snowden hevder at epidemier er like viktige i historien som økonomiske kriser, revolusjoner og krig. I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden. Til sistnevnte kategori hører Epidemics and Society: From the Black Death to the Present som kom ut i fjor. (morgenbladet.no 27.3.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. (- Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?)

(Anm: Magne Nylenna Professor dr.med., redaktør av Helsebiblioteket 2005–2017. Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. Hva tenker du på, Høie? Midt i den største helsekrisen vi har opplevd på flere mannsaldre, har staten nå bestemt seg for at dette har vi ikke råd til lenger. Kunnskap er mer enn makt i helsetjenesten – det er liv! (...) Vi har allerede mistet tilgangen til The Lancet. Nå forsvinner BMJ, JAMA (Journal of the American Medical Association) og andre av verdens beste, medisinske tidsskrifter. Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?) (aftenposten.no 9.12.2020).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Mer markedsføring enn vitenskap.

(Anm: Editor's Choice. More marketing than science (Mer markedsføring enn vitenskap) (...) Studier etter markedsføring er avgjørende for vår forståelse av hvor sikre og effektive nye legemidler er i den virkelige verden. Men slik de nå utføres gir grunnlag for stor bekymring. Som Edwin Gale bemerker har de ofte lav vitenskapelig verdi, uten kontrollgruppe og ingen klare spørsmålsstillinger, og de ​​er dårlig regulert spesielt utenfor USA (doi:10.1136/bmj.e3974). Totalinntrykket er at de er mer markedsføring enn vitenskap. Et vanlig kjennetegn er at de er "voldsomt overdrevne." BMJ 2012;344:e4269 (21 June).)

- Først registrere, så rapportere. Antall kliniske studier i Norge skal dobles frem mot 2025. Det hjelper lite dersom resultatene ikke rapporteres. (- Rapportering av resultater fra kliniske studier i Norge var klart lavere enn i noe annet land.) (- Bare for 6 av disse 204 finnes det tilgjengelige resultater i registeret.9 (- Verstingene er norske universitetssykehus.)

(Anm: Først registrere, så rapportere. Antall kliniske studier i Norge skal dobles frem mot 2025. Det hjelper lite dersom resultatene ikke rapporteres. Klinisk forskning bidrar til bedre og tryggere behandling, gir pasienter tilgang til ny diagnostikk og nye behandlingsmetoder, bidrar til å effektivisere helsetjenesten og øke verdiskapningen i norsk helsenæring. Helseforetakene har et lovpålagt ansvar for klinisk forskning. Det er en oppgave mange har tatt lett på. Blant de 2 500 styresakene som helseforetakene behandlet i 2019, hadde kun 23 forskning som hovedtema (1). Universitetssykehusene var ikke stort bedre: Forskning var hovedtemaet i kun 3 av 586 styresaker dette året (1). Og oppmerksomhet og ressursbruk ser ut til å følges ad: De fleste helseforetakene brukte samme år mindre enn 1 % av driftskostnadene på forskning (1). Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 28. juni 2021.)

- «Vi syke er ikke syke, vi bare later som». Det er som de kronisk syke lever i en helt annen virkelighet enn det som kommer frem i Aftenposten-artikkelen.

(Anm: «Vi syke er ikke syke, vi bare later som». Det er som de kronisk syke lever i en helt annen virkelighet enn det som kommer frem i Aftenposten-artikkelen. I Aftenpostens A-magasinet kan jeg i dag lese om hvordan fastleger opplever sin hverdag. Om pasienter som «krever sin rett» og «må ha hjelp nå» og får de ikke det så skifter de fastlege. Ja, kanskje det er slik «friske syke mennesker» kan ha det? Det skal ikke jeg ta stilling til. Det jeg kan ta stilling til er hvordan kronisk syke mennesker opplever å bli fremstilt, dette verdisynet som gjennomsyrer heler vårt samfunn. Vi syke er ikke syke, vi bare later som. Vi er blitt en kvise på samfunnets rumpe, og vi skal helst ikke sees, ikke høres, og det neste blir vel at vi blir tatt fra stemmeretten vår. Vi bidrar jo ikke til samfunnet. (journalisten.no 9.2.2020).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Et kaos. (- Hvem skal ta grep om den medisinske kunnskapen?)

(Anm: A Brean. Et kaos. Det trengs opprydding i helsevesenets utallige og ofte motstridende retningslinjer. Hvem skal ta grep om den medisinske kunnskapen? «Er statlige myndigheter i ferd med å ta et sterkere styringsgrep om medisinsk kunnskap?» spurte Åsmund Reikvam i en lederartikkel i Tidsskriftet i 2007 (1). Ni år senere ser svaret ut til å være ja. På Helsedirektoratets internettside Nasjonale faglige retningslinjer finnes det nå over 50 faglige retningslinjer og over 90 statlige veiledere (2). Inkluderer vi også prioriteringsveilederne og pakkeforløp-for-kreft-veilederne på den samme internettsiden, er det her samlet over 200 ulike dokumenter som på ulikt vis beskriver hva helsepersonell bør og ikke bør foreta seg i klinisk praksis. Selv om Helsedirektoratets krav til sine egne retningslinjer er blitt betydelig skjerpet i de senere år, er det i praksis vanskelig å se forskjell på disse og på samme nettsides ulike «veiledere», som også ofte gir føringer for diagnostikk og behandling (2). Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:687 (3.5.2016).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Nasjonale faglige retningslinjer Veiledere, prioriteringsveiledere og pakkeforløp kreft. (helsedirektoratet.no/retningslinjer.)

- Og så var det historien om spinndoktoren som gikk i eget nett. (- Hva skjer når det blir konflikt rundt jobben de gjør?)

(Anm: Og så var det historien om spinndoktoren som gikk i eget nett. Det kan være direkte farlig å gå til spinndoktoren. Molde-gate blir ikke den siste i sitt slag. Vi vet ikke når den neste spinndoktor-skandalen kommer, men vi vet at den kan komme når som helst. Den forrige begynte sånn: «Jeg er lite imponert over hva Oslo har fått til», sa Molde-ordfører Torgeir Dahl. Like lite imponert var statsminister Erna Solberg over hva hennes egen statssekretær Peder Egseth hadde fått til. Dette aldeles unødvendige koronabråket mellom Oslo og Molde var ikke bare en dårlig sak for Høyre og regjeringen, men et nytt eksempel på feilslått politisk spinn. Kanskje synes det foreløpig ikke så tydelig i TV-ruten og i sosiale medier, men den store stortingsvalgkampen 2021 er forlengst i gang. (aftenposten.no 26.3.2021).)

- Politisk spill og grisespill. Hva er dette politiske spillet som alle advarer om hele tida? (- Maktspill som slår feil, selvopptatte, kyniske politikere som utformer politikken utelukkende ut fra strategiske hensyn – og rådgivere som løper imellom for å sette planene ut i livet.) (- Definisjonen på hva som er politisk spill er også gjenstand for forhandling, for ikke å si politisk spill, men her er et forsøk: «Å påvirke politikken med skjulte virkemidler».)

(Anm: Politisk spill og grisespill. Hva er dette politiske spillet som alle advarer om hele tida? Her er et forsøk på å forklare spillereglene. Vi elsker historiene om politisk spill, men vi hater det i virkeligheten. «Borgen», «House of Cards» og «West Wing» er tv-serieklassikere som alle sammen velter seg i politiske intriger. Min favoritt er humorserien «Veep», som utnytter det komiske potensialet til fulle – med maktspill som slår feil, selvopptatte, kyniske politikere som utformer politikken utelukkende ut fra strategiske hensyn – og rådgivere som løper imellom for å sette planene ut i livet. (…) Sannheten er at politisk spill foregår hele tida. Reglene er høyst uklare, og skiftende. Det er andre regler som gjelder under en pandemi, slik statssekretær ved Statsministerens kontor, Peder Egseth, fikk merke denne uka. Doble strategier, når hovedstrategien er å lose landet trygt gjennom en nasjonal krise, er det lite rom for. På samme måte var det andre regler som gjaldt etter 22. juli. Krisetider kaller på samhold og enighet – selv om det ikke nødvendigvis er av det gode. Arbeiderparti-politikere ble internt oppfordret til å legge bånd på ønskene om å ta et oppgjør med politiske ideer de mente var i slekt med terroristens. Definisjonen på hva som er politisk spill er også gjenstand for forhandling, for ikke å si politisk spill, men her er et forsøk: «Å påvirke politikken med skjulte virkemidler». (dagbladet.no 5.3.2021).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Trenger flere milliardærer. Er det et problem at de rike blir rikere, så lenge det gjør at alle oss andre også blir rikere? (- Aldri før har forskjellene egentlig vært mindre.) (- I tillegg sparer mange selv ved å investere i egen bolig, og en betydelig andel av befolkningen har også andeler i ulike aksje- og sparefond.) (- Vi er egentlig søkk rike hele gjengen.)

(Anm: Ove Trellevik, stortingsrepresentant (H). Trenger flere milliardærer. Er det et problem at de rike blir rikere, så lenge det gjør at alle oss andre også blir rikere? EIER MER: At de rikeste blir rikere når det går godt i landet er en konsekvens av at de rikeste eier mer av næringslivet enn oss andre, skriver artikkelforfatteren. Her er Stein Erik Hagen avbildet under NHOs årsmiddag i fjor. Vi har aldri hatt så mange milliardærer som nå i Norge. Varsku her, roper venstresiden og Dagbladet lar seg rive med. Forskjellene øker. De rike blir rikere påpeker de. Ikke nok med det, de gir også økonomisk støtte til Høyre. Men er det et problem at de rike blir rikere, så lenge det gjør at alle oss andre også blir rikere? De rikeste har økt sin andel av formuen hvert år siden Solberg-regjeringen tiltrådte. Men hva er problemet siden hver husstand også er blitt rikere samtidig som det er blitt færre sosialhjelpsmottakere, flere inkluderes i arbeidslivet og andelen husløse er halvert? Jo, problemet er at vi har fått flere milliardærer i landet. Det er det som er venstresidens problem. Se på kjøpekraften for dem med lavest inntekt. Aldri før har forskjellene egentlig vært mindre. (…) I tillegg sparer mange selv ved å investere i egen bolig, og en betydelig andel av befolkningen har også andeler i ulike aksje- og sparefond. Vi er egentlig søkk rike hele gjengen. (dagbladet.no 16.7.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Forskning gransker effekten av språkbarrierer på pasientresultater i hjemmepleien. (- Pasienter med begrenset engelskkunnskap (LEP) har høyere risiko for 30-dagers reinnleggelser, lengre oppholdstid både for innleggelse og legevakt, og uønskede hendelser.)

(Anm: Forskning undersøker effekten av språkbarrierer på pasientresultater i hjemmepleien. Research examines impact of language barriers on patient outcomes in home health care. In the United States (U.S.), one in every five households speaks a language other than English at home. Research has shown, as English language proficiency decreases, positive healthcare outcomes also decrease. Limited English proficiency (LEP) patients are at higher risk of 30-day readmissions, longer length of stay in both the inpatient and emergency room settings, and adverse events. (news-medical.net 4.5.2017).)

(Anm: Home Health Care Management & PracticeAn Exploratory Analysis of Patient-Provider Language-Concordant. Abstract Approximately one in five households in the United States speaks a language other than English at home. (…) The study suggests that home health care services may not be meeting the demand for language services, but more research is needed to determine the right “dose” of bilingual home care visits to optimize home care outcomes and establish a standard for care.Home Health Care Visit Patterns. 2017;29(3):161–167.)

- Mange forstår ikke det de sier. Hver tredje person i Norge forstår lite om egen helse. (- Nesten halvparten klarer ikke å vurdere informasjon de får om helsespørsmål, viser en ny undersøkelse.) (– Når myndighetene gir informasjon om pandemien, er det ganske sikkert mange som ikke forstår det de sier, sier professor Kjell Sverre Pettersen.)

(Anm: - Mange forstår ikke det de sier. Hver tredje person i Norge forstår lite om egen helse. Nesten halvparten klarer ikke å vurdere informasjon de får om helsespørsmål, viser en ny undersøkelse. Det gjelder også informasjon om pandemien. Mange strever med å finne, forstå og benytte seg av helseinformasjon. I en undersøkelse svarer hver tredje person at de har problemer med å forstå det som blir sagt om helse. – Man tror folk forstår mer enn det de gjør, sier professor og forskningsleder Kjell Sverre Pettersen ved OsloMet. Store deler av befolkningen strever også med å vurdere helseinformasjon kritisk. – Det er grupper som ikke er i stand til å henge med i svingene, sier Pettersen. Han har ledet arbeidet med å kartlegge helsekompetansen i befolkningen. Det er OsloMet, Høgskolen i Innlandet og Helsedirektoratet har gjennomført kartleggingen på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. 6000 personer har deltatt i undersøkelsen. Pettersen mener det er overraskende mange som har problemer med å vurdere det som sies. Han er sikker på at det er mange som heller ikke forstår informasjon som gis om pandemien. (…) Dette er noen av funnene i undersøkelsen: - En av tre (33 prosent) har mangelfull kompetanse om helse. - Over halvparten (52 prosent) kan ikke nok om å finne frem i helsevesenet. - Fire av ti (44 prosent) synes det er vanskelig å vurdere fordeler og ulemper ved ulike behandlinger - En av fire (26 prosent) vet for lite om hvordan de skal forebygge sykdom. - En av fem (22 prosent) har for lav kompetanse om helsetjenester. - En av ti (10 prosent) synes det er vanskelig å forstå hvorfor de eller familien deres kan trenge vaksiner. (nrk.no 25.1.2021).)

(Anm: Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc.) (mintankesmie.no).)

- Pasienter forstår ikke hva legen sier. Synes du det er vanskelig å ta inn hva legen forteller deg, eller hva pakningsvedlegget sier?

(Anm: Pasienter forstår ikke hva legen sier. Synes du det er vanskelig å ta inn hva legen forteller deg, eller hva pakningsvedlegget sier? Da er du ikke alene: En tredjedel av oss forstår lite av egen helse. Verst står det til for eldre uten digital kompetanse. DIGITALT KLASSESKILLE: En undersøkelse utført blant 6000 nordmenn, viser at en tredjedel av oss har mangelfull helsekompetanse. I mange tilfeller forstår vi mindre enn helsearbeidere tror.  - Vi har en sosial ulikhet i helse som ikke nødvendigvis handler om østkant og vestkant. Mangler du digitale ferdigheter til å finne fram i helsevesenet, kan det bety at helsa blir dårligere, sier Kjell Sverre Pettersen, professor i helsekommunikasjon ved OsloMet, til Vi.no. - Digitalisering av kommunikasjon i helsevesenet er generelt en veldig god idé, fordi tilgjengeligheten blir bedre. Men det gjelder ikke alle. Spesielt skaper digitalisering av helsetjenester store sosiale ulikheter for folk som er litt oppe i åra. Mangler du i tillegg høyere utdanning, har du ikke fått med deg alle de ferdighetene som trengs i dag for å henge med og holde deg frisk. (vi.no 5.2.2021).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Utdanning er et middel mot konspirasjonsteorier. (- Mange Trump-velgere bruker alternative, konspiratoriske nyhets- og sosiale medier som eneste informasjonskilde.) (- Trumps løgner er ikke løgner for disse velgerne, men sannhet.)

(Anm: Anders Breidlid, professor, Oslo Met. Utdanning er et middel mot konspirasjonsteorier. Det er den hvite arbeiderklassen uten høyere utdanning som danner fortroppene i Trumps tilhengerskare. Hvorfor tror fortsatt sju av ti republikanere at valget var stjålet? Hvorfor har de trodd på Donald Trumps mer enn 20.000 løgner de siste fire årene? Svarene på disse spørsmålene er ikke entydige, men det dannes et mønster. Mange Trump-velgere bruker alternative, konspiratoriske nyhets- og sosiale medier som eneste informasjonskilde. De følger hverken med på eller har tillit til «mainstream media» (tradisjonelle medier). Trumps løgner er ikke løgner for disse velgerne, men sannhet. (aftenposten.no 29.1.2021).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Ti prosent av oss orker ikke følge med på nyheter. Unge som bevisst unngår nyheter gjør forskere urolige. Men er det egentlig grunn til bekymring?

(Anm: Ti prosent av oss orker ikke følge med på nyheter. Unge som bevisst unngår nyheter gjør forskere urolige. Men er det egentlig grunn til bekymring? En ny studie viser at gapet mellom de som kan mye, og de som kan lite, ikke øker. (…) Dette har tidligere forskning også vist, ifølge Karlsen. – Kunnskapsnivået er generelt lavere, og kunnskapsforskjellene er større enn i andre etablerte demokratier, sier han. - Les mer om hvordan mediene bidra til politisk splittelse i USA i denne saken på forskning.no. (forskning.no 1.3.2021).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Heidi (28) orker ikke lese nyheter: – Overskriftene blir for heftige. De skremmer mest. 10 prosent av oss unngår å lese nyhetene, ifølge en ny studie.

(Anm: Heidi (28) orker ikke lese nyheter: – Overskriftene blir for heftige. De skremmer mest. 10 prosent av oss unngår å lese nyhetene, ifølge en ny studie. – Hvis jeg bare hadde klart å holde meg unna alle aviser og sosiale medier, hadde jeg hatt en bedre hverdag, sier Heidi Fredrikke Haraldseth Blichfeldt. Men det klarer hun ikke. – Uansett hvor jeg går, hvilke sosiale medier jeg bruker eller hvem jeg snakker med, får jeg alltid med meg nyheter. (…) Nå finnes nyheter overalt, på mobilen, TV, i sosiale medier og nettaviser. – Digitalisering av medier har gitt oss mye å forholde oss til, konstaterer psykolog og professor Ole Jacob Madsen ved Universitetet i Oslo. – Dette har blitt et problem for noen, og det kan rett og slett bli for mye, sier han. Kanskje ikke så rart at så mange som 10 prosent av oss, lider av såkalt nyhetsunnvikelse? Det viser en ny studie fra Universitetet i Oslo og Institutt for samfunnsforskning. Der har forskerne sammenlignet nyhetsvegring fra midten av 1990-tallet og i dag. De ser derimot bare en svak økning i antallet som unngår nyheter. Les mer om studien i denne saken på forskning.no. (forskning.no 12.5.2021).)

- Hvordan blir fremtiden for Helsebiblioteket.no?

(Anm: Hvordan blir fremtiden for Helsebiblioteket.no? Helsebiblioteket.no har måttet kutte drastisk i sin redaksjon og portefølje de siste fire årene. En øremerket post i statsbudsjettet kan sikre bibliotekets fremtid. BAKLENGS UTVIKLING? Illustrasjonen viser omfanget av gratistjenester fra Helsebiblioteket.no. Vi nærmer oss en kritisk nedre grense, ifølge artikkelforfatteren, som spør om Helsebiblioteket.no fortsatt kan kalles et bibliotek? (dagensmedisin.no 11.12.2020).)

– Avdekker at lobbyister nærmest dikterer retningslinjene.

(Anm: – Avdekker at lobbyister nærmest dikterer retningslinjene. Ap-lederen mener regjeringens håndtering av fritaket for karantene kan ha kostet arbeidsplasser. (tv2.no 10.12.2020).)

- Har eksperter for mye politisk makt? (- De kaller utviklingen en «ekspertifisering» av styringssystemet.) (- Bruker utvalgt kunnskap.)

(Anm: Har eksperter for mye politisk makt? Eksperter har mer makt i det norske styringssystemet enn i mange andre land, hevder forskere. De kaller utviklingen en «ekspertifisering» av styringssystemet.) (...) Bruker utvalgt kunnskap. (...) Stine Hesstvedt nevner to typiske eksempler på politisert bruk av forskning: I høst kom det fram at Olje- og energidepartementet holdt tilbake en utregning for Stortinget i 2013, en verdivurdering som antyder at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli et tapsprosjekt. (forskning.no 14.1.2021).)

- Advarer: – Leger mister tilgang til oppdatert kunnskap. Leger og forskere fortviler over kuttene i Helsebiblioteket, og sier behandlingen av pasientene vil lide. Dagens Medisin har tidligere omtalt at Helsebiblioteket.no måtte kutte 4500 tidsskrift i tilbudet, fordi Folkehelseinstituttet (FHI) sliter med å finansiere ordningen.

(Anm: Advarer: – Leger mister tilgang til oppdatert kunnskap. Leger og forskere fortviler over kuttene i Helsebiblioteket, og sier behandlingen av pasientene vil lide. Dagens Medisin har tidligere omtalt at Helsebiblioteket.no måtte kutte 4500 tidsskrift i tilbudet, fordi Folkehelseinstituttet (FHI) sliter med å finansiere ordningen. I desember varslet FHI om nye kutt. Helsebiblioteket har gitt alle med norsk IP-adresse gratis tilgang til mange av de viktigste medisinske tidsskriftene i verden. Tidsskrifter som for eksempel JAMA og New England Journal of Medicine. Nå er det bare ett tidsskrift igjen. New England Journal of Medicine (NEJM) vil, som det eneste, fortsatt tilbys. For kuttene de siste årene har rammet tidsskriftene kraftig. FHI-direktør Camilla Stoltenberg fortviler over kuttene, og sa til Dagens Medisin i desember at FHI ikke hadde noe annet valg, ettersom de har kuttet der de kan også på andre områder. – Det som gjør det spesielt tankevekkende, er at de nasjonale avtalene avlaster alle aktørene; som helseforetak og universiteter - både administrativt og økonomisk. Det er billigere, og mer effektivt, sa Stoltenberg. (dagensmedisin.no 6.1.2021).)

- SATIRIKS 5080 Nyhetskanalen. Erna raser mot Black Box: – Belastende å være politiker når folk husker hva jeg har sagt.

(Anm: SATIRIKS 5080 Nyhetskanalen. Erna raser mot Black Box: – Belastende å være politiker når folk husker hva jeg har sagt. Frykter hun må begynne å tenke seg om. Statsminister Erna Solberg er svært kritisk til at Black Box-teateret ber henne beklage. – Det at de husker på hva jeg har sagt om dem – to år etterpå – er krevende. Særlig belastende er det når historien har vist at de hadde rett den gangen, forklarer Solberg. (nrk.no 18.1.2021).)

- Ap fremmer forslag om å bevare Helsebibioteket. I forbindelse med helsedebatten i Stortinget sist torsdag fremmet Arbeiderpartiets Tuva Moflag et forslag om at regjeringen må sikre fremtiden til Helsebiblioteket. (- Fjerner nesten alle tidsskrift.)

(Anm: Ap fremmer forslag om å bevare Helsebibioteket. I forbindelse med helsedebatten i Stortinget sist torsdag fremmet Arbeiderpartiets Tuva Moflag et forslag om at regjeringen må sikre fremtiden til Helsebiblioteket. SKUFFET OVER KUTT: – Vi politikere snakker ofte om at politikk skal være kunnskapsbasert. Det er selvfølgelig vel så viktig at praksis også er kunnskapsbasert, og at helsepersonell har mulighet til å holde seg faglig oppdatert, sier Ap-politiker Tuva Moflag. (…) Fjerner nesten alle tidsskrift I februar ble det kjent at Helsebiblioteket ville fjerne over 4500 tidsskrift fra sitt tilbud. Årsaken var vanskeligheter med å finansiere tjenesten grunnet økende priser, og Helse- og omsorgsdepartementet sa nei til ytterligere finansiering utover FHIs budsjettrammer. Etter ytterligere varslede kutt i desember, vil brukere av Helsebibliioteket fra januar kun få tilgang til ett tidsskrift – New England Jourrnal of Medicine (NEJM). (dagensmedisin.no 21.12.2020).)

- Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. (- Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?)

(Anm: Magne Nylenna Professor dr.med., redaktør av Helsebiblioteket 2005–2017. Tilgangen til verdens beste medisinske tidsskrifter forsvinner. Hva tenker du på, Høie? Midt i den største helsekrisen vi har opplevd på flere mannsaldre, har staten nå bestemt seg for at dette har vi ikke råd til lenger. Kunnskap er mer enn makt i helsetjenesten – det er liv! (...) Vi har allerede mistet tilgangen til The Lancet. Nå forsvinner BMJ, JAMA (Journal of the American Medical Association) og andre av verdens beste, medisinske tidsskrifter. Hva tenker dere på, Bent Høie og Erna Solberg?) (aftenposten.no 9.12.2020).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Abonner fra £ 157 * Abonner og få tilgang til alle BMJ-artikler og mye mer .. Få tilgang til denne artikkelen i 1 dag i: £ 30 / $ 37 / € 33.

(Anm: Subscribe from £157 * Subscribe and get access to all BMJ articles, and much more.. Access this article for 1 day for: £30 / $37 / €33 (excludes VAT).)

(Anm: Subscribe to journal. The Lancet Psychiatry ISSN:2215-0366. £129.00 GBP.)

- Statsministerens nyttårstale 2021. (- At helt nye vaksiner kommer så raskt er en triumf for vitenskapen og for internasjonalt samarbeid.) (- Det er verdt å tenke over i en tid hvor konspirasjonsteorier sprer seg raskt.) (- Hvor flere ser ut til å stille spørsmål ved vitenskap og kunnskap.)

(Anm: Statsministerens nyttårstale 2021. Tale/innlegg | Dato: 01.01.2021 Av: Statsminister Erna Solberg Framført i NRK og TV2 1. januar 2021. (…) Snart kommer vår dag. Og for å si det litt spøkefullt: Den kommer med lastebil og flyfrakt. Jeg tenker selvfølgelig på vaksinene. At helt nye vaksiner kommer så raskt er en triumf for vitenskapen og for internasjonalt samarbeid. Det er verdt å tenke over i en tid hvor konspirasjonsteorier sprer seg raskt. Hvor flere ser ut til å stille spørsmål ved vitenskap og kunnskap. Og hvor noen tar til orde for at hver nasjon skal være seg selv nok. (regjeringen.no 1.1.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- SATIRIKS 5080 Nyhetskanalen. Erna raser mot Black Box: – Belastende å være politiker når folk husker hva jeg har sagt.

(Anm: SATIRIKS 5080 Nyhetskanalen. Erna raser mot Black Box: – Belastende å være politiker når folk husker hva jeg har sagt. Frykter hun må begynne å tenke seg om. Statsminister Erna Solberg er svært kritisk til at Black Box-teateret ber henne beklage. – Det at de husker på hva jeg har sagt om dem – to år etterpå – er krevende. Særlig belastende er det når historien har vist at de hadde rett den gangen, forklarer Solberg. (nrk.no 18.1.2021).)

- Presset Bent Høie slår tilbake: - Jeg har ikke sagt noe som er barnslig.

(Anm: Presset Bent Høie slår tilbake: - Jeg har ikke sagt noe som er barnslig. Alkohol - til besvær eller begjær? Bent Høie har gått på et nederlag denne uken. Se videointervju med helseminister Bent Høie: (…) MARMORHALLEN (Nettavisen): Skjenkestopp eller ei er blitt ukens store «snakkis» her hjemme. (nettavisen.no 21.1.2021).)

- Raser mot Høie: - Barnslig.

(Anm: Raser mot Høie: - Barnslig. Opposisjonen hevder en snurt Bent Høie bevisst har feiltolket Stortingets vedtak om å oppheve skjenkestansen. - Jeg er dypt skuffa over Bent Høies oppførsel, sier SVs nestleder. Stortinget har i dag vedtatt å be regjeringen snu og avvikle den nasjonale skjenkestoppen. De ber om at kommuner med lite smitte skal kunne tillate alkohol til maten, mot regjeringens ønsker. Det ble klart da Stortinget voterte over et forslag fra partileder Siv Jensen på vegne av Frp. «Stortinget ber regjeringen sikre at kommuner med lavt smittetrykk skal kunne tillate alkoholservering i forbindelse med matservering», lød forslaget. Bent Høie (H) gikk derfor på Dagsrevyen på NRK tirsdag kveld og fortalte at han, motvillig, ville følge Stortingets krav og åpne for skjenking landet over fra og med fredag. (dagbladet.no 19.1.2021).)

- Frp: – Regjeringen liker ikke at Stortinget gjør jobben sin.

(Anm: Frp: – Regjeringen liker ikke at Stortinget gjør jobben sin. Opposisjonen reagerer sterkt på Bent Høies utspill etter at regjeringen opphevet det nasjonale skjenkeforbudet tirsdag kveld. (nrk.no 19.1.2021).)

- SATIRIKS 5080 Nyhetskanalen. Tybring-Gjedde nominerer seg selv til fredsprisen for å ha rukket å ta avstand fra Trump.

(Anm: SATIRIKS 5080 Nyhetskanalen. Tybring-Gjedde nominerer seg selv til fredsprisen for å ha rukket å ta avstand fra Trump. – Krever en smidig ryggrad. Stortingsrepresentant for Frp Christian Tybring-Gjedde nominerer seg selv til Nobels fredspris for å ha rukket å ta avstand fra president Donald Trump. – Dette er moderne fredsarbeid på sitt beste. Det viser en enorm evne til å snu seg rundt og fordømme Trump bare noen uker før presidenten går av, sier Tybring-Gjedde om sin egen innsats. Fysisk belastning Han understreker at det faktisk er en stor fysisk belastning å snu seg så fort som han har gjort. – Å snu 180 grader i løpet av noen timer og sitte på Nyhetsmorgen og ta avstand som om det var den største selvfølge, det krever en smidig ryggrad, forklarer han. Stortingsrepresentanten roser videre seg selv for å ha vært blant de første i 2021 til å ta avstand fra Trump. – Jeg tror faktisk jeg er den første av de siste til å fordømme ham. Og det vil jeg bare si: Det krever stort mot å innse at andre har hatt rett hele tiden når de har sagt at Trump hisser til vold. (…) Mer ros Også Asle Toje, Carl I. Hagen og Sylvi Listhaug roser seg selv for å ha rukket å bli sjokkerte av Trump. Likevel ønsker ikke Toje en fredspris: – Nei, men det burde vært en nobelpris i meteorologi. Den burde gått til meg på grunn av min umenneskelige evne til å observere at vinden snur. (nrk.no 7.1.2021).)

- 5080 Nyhetskanalen. SATIRIKS. Erna hevder hun ikke kjente til partiet Høyre før på søndag.

(Anm: 5080 Nyhetskanalen. SATIRIKS. Erna hevder hun ikke kjente til partiet Høyre før på søndag. Tar sterk avstand fra partiet. Statsminister Erna Solberg sier hun ikke kjente til partiet Høyre før hun leste om det i VG nå på søndag. – Jeg tar sterk avstand fra partiets uttalelser, sier Solberg, og sikter med det blant annet til utspillene om Oslos håndtering av koronapandemien. – Nå kommer jeg til å gå nøye gjennom Høyre, og undersøke hvem som er leder og hvem som er ansvarlig for hva som blir sagt i partiet. (nrk.no 2.3.2021).)

- Spinndoktorenes elleville hjemme-alene-fest.

(Anm: Spinndoktorenes elleville hjemme-alene-fest. Noen ganger kommer det til syne, spillet i kulissene i norsk politikk. Det er ikke alltid et vakkert syn. «Du må aldri lyve. Du trenger ikke si alt som er sant, men alt du sier må være sant». Dette er et av de mest brukte rådene fra kommunikasjonsrådgivere til politikere og toppledere. Eller vi kan si det med litt mer utenlandsk schwung: «It's not the crime, it's the cover up». (nettavisen.no 2.3.2021).)

- Høie ble varslet om utbrudd av mutert virus – dro rett på hytta. Statsminister Erna Solberg hevdet at helseminister Bent Høie dro på hyttetur til Bjerkreim før «beskjeden om» utbruddet av det muterte viruset. (- Men Folkehelseinstituttet bekrefter nå til TV 2 at regjeringen ble varslet torsdag kveld kveld.)

(Anm: Høie ble varslet om utbrudd av mutert virus – dro rett på hytta. Statsminister Erna Solberg hevdet at helseminister Bent Høie dro på hyttetur til Bjerkreim før «beskjeden om» utbruddet av det muterte viruset. Line Vold i Folkehelseinstituttet sier regjeringen ble varslet torsdag kveld - da var Bent Høie i Oslo. (…) FHI: Regjeringen ble varslet torsdag kveld Men Folkehelseinstituttet bekrefter nå til TV 2 at regjeringen ble varslet torsdag kveld kveld. Dagen før Bent Høie reiste til Stavanger og videre til hytten på Bjerkreim. – Første varsel kl. 22.19 på torsdag kveld og varsel med utfyllende informasjon og rask risikovurdering 01.31 natt til fredag, sier avdelingsdirektør Line Vold i FHI. Beskjeden kom rett etter Høie var ferdig i debatten på NRK. (tv2.no 23.1.2021).)

- Erna Solberg om kriseklemmer, fastlandseksport og øl i Bergen: – Det var et skikkelig drittår. (– Hva har skuffet deg mest i år? – Det som satt mest i meg var NRK Debattens dekning i den tidlige fasen, med hun forskeren som satt og sa at vi burde stenge alt ned og at det kom til å dø titusenvis av folk i Norge.)

(Anm: Erna Solberg om kriseklemmer, fastlandseksport og øl i Bergen: – Det var et skikkelig drittår. STATSMINISTERBOLIGEN: Hun har berget sin egen regjering, vært sur på Fredrik Solvang og holdt seg frisk. Nå er året endelig over for statsminister Erna Solberg (H). – Hva har skuffet deg mest i år? – Det som satt mest i meg var NRK Debattens dekning i den tidlige fasen, med hun forskeren som satt og sa at vi burde stenge alt ned og at det kom til å dø titusenvis av folk i Norge. Jeg skjønner at vi skal ha en kritisk dekning, men er det NRKs rolle å skremme vettet av folk som er engstelige? Jeg skjønner at vi skal ha en kritisk dekning, men er det NRKs rolle å skremme vettet av folk som er engstelige? Erna Solberg. (dn.no 30.12.2020).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- Nakstad med bok: Støtter omstridt lege. (- Espen Rostrup Nakstad mener Gunhild Alvik Nyborg i stor grad fikk rett i pandemiadvarslene.)

(Anm: Tirsdag – Nakstad med bok: Støtter omstridt lege. Tirsdag lege35 min. Espen Rostrup Nakstad mener Gunhild Alvik Nyborg i stor grad fikk rett i pandemiadvarslene. (nrk.no 12.10.2021).)

- Gunhild Nyborg på «Debatten». Får støtte etter omstridt intervju: - Betyr veldig mye.

(Anm: Gunhild Nyborg på «Debatten». Får støtte etter omstridt intervju: - Betyr veldig mye. Gunhild Alvik Nyborg fikk massive reaksjoner etter omstridt «Debatten»-intervju. Nå gir assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad henne rett. - Det betyr veldig mye, sier Nyborg. «Det er liten tvil om at Nyborg og enkelte av hennes svenske og danske kolleger traff godt med sine prediksjoner i mars 2020.», skriver assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i sin ferske bok «Kode rød». - Jeg setter også veldig stor pris på at Nakstad, som jeg ser på som en av våre aller dyktigste fagpersoner, støttet de faglige vurderingene mine. Det betyr veldig mye, sier Gunhild Alvik Nyborg til Dagbladet. Forskeren, legen og samfunnsøkonomen Nyborg ble kjent over natta da hun 17. mars i fjor satt i en lenestol i «Debatten»-studioet overfor programleder Fredrik Solvang. (dagbladet.no 16.10.2021).)

- Skremte vettet av halve Norge – nå får hun støtte av Nakstad.

(Anm: Skremte vettet av halve Norge – nå får hun støtte av Nakstad. Gunhild Alvik Nyborg, her fra sendingen 17. mars i fjor. Holder fast ved Blücher-metaforen, får støtte og returnerte til Debatten i kveld. Det var dramatiske scenarier som ble skissert under Debatten på NRK 17. mars i fjor. Lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg ved Rikshospitalet i Oslo tegnet skrekkscenarier for smittespedningen, antall sykdomstilfeller og mulige døde som følge av koronaviruset. Sendingen ble svært mye omtalt. Dagen etter gikk NRK ut og tok selvkritikk for innslaget i Debatten, etter kritikk fra overlege Preben Aavitsland, som også deltok i debatten. Han, i likhet med flere seere, mente det ble skjev taletid. Se klipp fra den mye omtalte sendingen under: (…) (nettavisen.no 13.10.2021).)

- Sverige har over 10.000 koronadødsfall.

(Anm: Koronavaksinene rulles ut over hele verden. Men samtidig fortsetter dødstallene å stige.. Sverige er blant landene som strammer inn på tiltakene mot viruset. Landet har ennå til gode å ha en nedstenging. (…) Sverige har over 10.000 koronadødsfall. Tross en hard start på året her til lands med ny sosial nedstenging, har Norge fremdeles langt færre smittede og døde enn Sverige. (nrk.no 14.1.2021).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Hele «Folkehelse-Norge» i strupen på Erna Solberg. (- De sparer ikke på kruttet: «Kunnskapsgrunnlaget ignoreres, og det aller viktigste virkemiddelet for å påvirke kostholdsvanene våre i sunnere retning, er blitt fjernet.) (- Her kan du lese hele oppropet og se hvem som har skrevet under.)

(Anm: Hele «Folkehelse-Norge» i strupen på Erna Solberg. (…) De sparer ikke på kruttet: «Kunnskapsgrunnlaget ignoreres, og det aller viktigste virkemiddelet for å påvirke kostholdsvanene våre i sunnere retning, er blitt fjernet. (…) Til og med forslaget om å utrede en ny sukkeravgift med et folkehelseformål, avvises av regjeringen. (…) Dette er ikke annet enn ansvarsfraskrivelse og total handlingslammelse», sies det i oppropet. (…) Vi trenger hverken billigere godteri, snus eller alkohol, det vi trenger er modige og ansvarlige politikere som sikrer fremtidig helse hos dagens barn, unge og voksne.» - Her kan du lese hele oppropet og se hvem som har skrevet under. (aftenposten.no 17.12.2020).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Staten må ta mer ansvar for nordmenns fedme. (- I 2019 regnet Menon Economics ut at fedme alene koster samfunnet 68 milliarder kroner i året i sykdomsbyrde, tapt arbeidsinnsats og helsetjenestekostnader. Samfunnskostnadene knyttet til overvekt er mye større.)

(Anm: Joacim Lund, kommentator. Staten må ta mer ansvar for nordmenns fedme. Andelen nordmenn med overvekt eller fedme har økt i lang tid. I Vest-Europa er det bare Storbritannia, Irland og Spania som har høyere andel fedme i befolkningen enn Norge har. (…) Norge har et alvorlig vektproblem ... Globalt er andelen med fedme tredoblet siden 1975. Så det er ikke bare Norge som sliter. De små øynasjonene i Stillehavet har nå de aller tyngste problemene. Hakk i hæl kommer USA og en haug arabiske nasjoner. Internasjonalt er Norge sånn omtrent midt på treet. I Vest-Europa, derimot, ligger Norge svett an. Nå har bare Storbritannia, Irland og Spania høyere andel fedme i befolkningen. (…) Økende overvekt og fedme er også et kolossalt samfunnsproblem (aftenposten.no 13.1.2021).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Hvordan blir fremtiden for Helsebiblioteket.no?

(Anm: Hvordan blir fremtiden for Helsebiblioteket.no? Helsebiblioteket.no har måttet kutte drastisk i sin redaksjon og portefølje de siste fire årene. En øremerket post i statsbudsjettet kan sikre bibliotekets fremtid. BAKLENGS UTVIKLING? Illustrasjonen viser omfanget av gratistjenester fra Helsebiblioteket.no. Vi nærmer oss en kritisk nedre grense, ifølge artikkelforfatteren, som spør om Helsebiblioteket.no fortsatt kan kalles et bibliotek? (dagensmedisin.no 11.12.2020).)

- Advarer: – Leger mister tilgang til oppdatert kunnskap. Leger og forskere fortviler over kuttene i Helsebiblioteket, og sier behandlingen av pasientene vil lide. Dagens Medisin har tidligere omtalt at Helsebiblioteket.no måtte kutte 4500 tidsskrift i tilbudet, fordi Folkehelseinstituttet (FHI) sliter med å finansiere ordningen.

(Anm: Advarer: – Leger mister tilgang til oppdatert kunnskap. Leger og forskere fortviler over kuttene i Helsebiblioteket, og sier behandlingen av pasientene vil lide. Dagens Medisin har tidligere omtalt at Helsebiblioteket.no måtte kutte 4500 tidsskrift i tilbudet, fordi Folkehelseinstituttet (FHI) sliter med å finansiere ordningen. I desember varslet FHI om nye kutt. Helsebiblioteket har gitt alle med norsk IP-adresse gratis tilgang til mange av de viktigste medisinske tidsskriftene i verden. Tidsskrifter som for eksempel JAMA og New England Journal of Medicine. Nå er det bare ett tidsskrift igjen. New England Journal of Medicine (NEJM) vil, som det eneste, fortsatt tilbys. For kuttene de siste årene har rammet tidsskriftene kraftig. FHI-direktør Camilla Stoltenberg fortviler over kuttene, og sa til Dagens Medisin i desember at FHI ikke hadde noe annet valg, ettersom de har kuttet der de kan også på andre områder. – Det som gjør det spesielt tankevekkende, er at de nasjonale avtalene avlaster alle aktørene; som helseforetak og universiteter - både administrativt og økonomisk. Det er billigere, og mer effektivt, sa Stoltenberg. (dagensmedisin.no 6.1.2021).)

- Medisin er politikk. (- I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden.)

(Anm: Ketil Slagstad, lege og stipendiat i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo.  Medisin er politikk. Frank M. Snowden hevder at epidemier er like viktige i historien som økonomiske kriser, revolusjoner og krig. I pandemien vi nå står midt i, blir gjerne to typer kunnskap etterspurt: statistiske, epidemiologiske modeller for å forutsi fremtiden og historisk kunnskap for å lære av fortiden. Til sistnevnte kategori hører Epidemics and Society: From the Black Death to the Present som kom ut i fjor. (morgenbladet.no 27.3.2020).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Trump sier at han løy om COVID-19 for å unngå ‘panikk.’

(Anm: Trump Says He Lied About COVID-19 To Avoid ‘Panic.’ He Incites Panic All The Time. Raising fears of boogeymen is the president’s modus operandi. Here are just some examples. (huffpost.com 10.9.2020).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- I 2020 spaserte landets øverste ledelse rett inn i de tusen hjem. I året som kommer må de gå ut igjen. Farvel du trehodete helsetroll.

(Anm: Eva Grinde, kommentator i Dagens Næringsliv. I 2020 spaserte landets øverste ledelse rett inn i de tusen hjem. I året som kommer må de gå ut igjen. Farvel du trehodete helsetroll. Vi kommer nesten ikke til å savne deg. Saken handler om: Det blir heldigvis mindre Nakstad, Høie og Stoltenberg i monitor i 2021. Denne lykkelige situasjonen skyldes mange faktorer. En av dem handler utvilsomt om hvor små, spredtbefolket og relativt homogene vi tross alt er. Det er mange som ser de samme nyhetssendingene og har de samme kulturelle referansene. Da øker sjansen for å nå frem med krisebudskap. I retorikkfaget skilles det mellom tre ulike modi innen kunsten å overbevise. Logos appellerer til de fakta- og fornuftsorienterte, ethos til de moralske og rettferdighetssøkende og patos til følelsesmenneskene. Noe av det geniale med den norske krisekommunikasjonen har vært å la et mangehodet helsetroll snakke, og ofte ta i bruk alle de tre overbevisningstriksene på en gang. For såpass forskjellige er også nordmenn, tross alt. Noen elsker grafer og forskningsrapporter. Andre vil gjerne røres til tårer. Ad det siste har helseminister Bent Høie flere ganger kommet til til unnsetning, etter at han gjorde braksuksess med emo-talen «Til ungdommen» på direkten i beste sendetid. «Jeg vil gjerne si til ungdommene våre at vi ikke har glemt dem,» sa Høie, takket dem for alle ofrene de gjorde og slo fast at «neste sommer finnes ikke når du er ung». Jubelen i sosiale medier ville ingen ende ta. Både statsminister Erna Solberg og assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad har oppholdt seg mer i «ethos»-land: Av hensyn til de eldre må vi holde avstand, for å beskytte svake grupper spriter vi hender og begrenser antall nærkontakter. Der Erna Solberg gjerne sper på med en moderlig pekefinger, holder Nakstad seg innenfor det sindige og saklige, meteren, spriten og nærkontaktene, morgen, middag kveld. Og natt. Sammen med sine kolleger i Folkehelseinstituttet (FHI) har direktør Camilla Stoltenberg imidlertid vært utrettelig i sin logos-formidling. Kunnskapsgrunnlaget er aldri langt unna. «Dette kan vi ikke vite med sikkerhet,» er trolig en av de hyppigst benyttede setningene fra FHI. På gode dager har de tre hodene snakket akkurat passe hver for seg, og faglige og politiske hensyn har kunnet gå opp i en høyere, troverdig enhet. Og visst er det noe lunt og koselig over big mother Erna Solberg som sier hvis alle vasker hender og holder avstanden, kan alle sammen snart få feire jul igjen. Det er nummeret før hun gynger på en potet, og vi vil selvsagt nødig skuffe henne. (...) Skulle du noen gang komme til å savne 2020-Norge, da vi alle var som en eneste stor korona-familie, er det verdt å huske på at familier er totalt uregulerte og dessuten potensielle diktaturer. I stedet er det bare å ønske de traurige og formelle demokratiske prosessene velkommen tilbake i 2021. Og politikerne ut av håret. (dn.no 30.12.2020).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Kunnskapens tyranni. (- En kløft mellom den høyt utdannede eliten og resten av folket skaper farlige motsetninger.) (- Særlig har de superrikes andel av verdiskapningen eksplodert, godt hjulpet av den digitale økonomiens mekanismer.) (- Alle eliter ønsker å bevare sin makt og sine posisjoner over tid, og gjerne videreføre dette til sine barn. Det gjelder også den akademiske eliten.) (- To tredeler av alle nordmenn har ikke høyere utdannelse, og stadig flere føler at de er forrådt eller forlatt av eliten og de fleste politikere. Staten styres nesten utelukkende på grunnlag av teoretisk og formell kunnskap og forskning.) (- Det er liten plass for erfaringskunnskap og alminnelig rettferdighetssans.)

(Anm: Kunnskapens tyranni. En kløft mellom den høyt utdannede eliten og resten av folket skaper farlige motsetninger. Kunnskapens verdi er under angrep, skriver John O. Egeland. (…) Særlig har de superrikes andel av verdiskapningen eksplodert, godt hjulpet av den digitale økonomiens mekanismer. Likevel er det påfallende hvilken retning de politiske protestene (og sinnet) har tatt i vestlige land. Raseriet mot eliten retter seg i liten grad mot den økonomiske makten, kapitalistene. Det er den akademiske og kulturelle eliten som får stokkeslagene. Disse elitenes autoritet og kunnskap er under angrep, og de har langt på vei seg selv å takke. Båndene til resten av befolkningen er blitt skjøre. (…) Vi liker å tro at Norge er et meritokrati, altså et samfunn der posisjoner, makt og autoritet blir fordelt etter evner og ferdigheter. Kunnskap og dyktighet skal avgjøre, ikke forbindelser eller sosial og økonomisk bakgrunn. Dette er gode prinsipper, men de har innebygde feller. Alle eliter ønsker å bevare sin makt og sine posisjoner over tid, og gjerne videreføre dette til sine barn. Det gjelder også den akademiske eliten. (…) To tredeler av alle nordmenn har ikke høyere utdannelse, og stadig flere føler at de er forrådt eller forlatt av eliten og de fleste politikere. Staten styres nesten utelukkende på grunnlag av teoretisk og formell kunnskap og forskning. Det er liten plass for erfaringskunnskap og alminnelig rettferdighetssans. Elitenes kunnskap oppleves som et jernkorsett, eller beint fram som tyranni. (…) Problemet i dette er verken høy utdannelse, krav til kompetanse eller idealet om like muligheter. Vi vil bli operert av de beste kirurgene, gå i retten med en kompetent advokat og forholde oss til offentlige ansatte som har relevant kunnskap og erfaring. Det er elitenes sosiale tilbaketrekning og politiske og kulturelle hegemoni som skaper konfliktene. Grupper med høyere utdannelse, høye posisjoner og sikre jobber har så stor innflytelse over politikkens grunnlag at det virker ekskluderende. Viktige eliter bygger sin autoritet på at de har kunnskap på komplekse områder som medisin, juss, økonomi, statsvitenskap, ingeniørfag, militærfag, teknologi og en lang rekke naturvitenskaper. Den mest effektive metoden for å svekke denne autoriteten, er å avvise eller trekke akademisk kunnskap i tvil. Klima og rovdyr er typiske eksempler. Da er veien kort til «alternative» sannheter, konspirasjon og avvisning av harde fakta. Det er dette Donald Trump har fanget og utnyttet. (dagbladet.no 16.1.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det er typisk norsk å vite best. I sin polemikk med meg i Aftenposten 4. januar slår Torbjørn Skauli fast at vi ikke må skremmes av mobilstråling. Min grunn til å mane til forsiktighet var over 20.000 vitenskapelige publikasjoner, blant annet det medisinske topptidsskriftet The Lancet (2018) som hevder at «prolonged exposure to electromagnetic radiation has serious biological and health effects» og inkluderer «oxidative stress, DNA damage and cancer risk».

(Anm: Nina Witoszek, Universitetet i Oslo. Det er typisk norsk å vite best. I sin polemikk med meg i Aftenposten 4. januar slår Torbjørn Skauli fast at vi ikke må skremmes av mobilstråling. Min grunn til å mane til forsiktighet var over 20.000 vitenskapelige publikasjoner, blant annet det medisinske topptidsskriftet The Lancet (2018) som hevder at «prolonged exposure to electromagnetic radiation has serious biological and health effects» og inkluderer «oxidative stress, DNA damage and cancer risk». Skauli, på sin side, henviser til sin kones stråleforskning og til en påstand om at de som bekymrer seg om mobilstråling, stort sett har tenkt seg syke (såkalt nocebo). Men i så fall må ikke bare The Lancet, men også EU lide av akutt nocebo. EU-parlamentet har anbefalt grenseverdier for mobilstråling innendørs langt lavere enn de norske. Likeså Frankrike, som forbyr trådløst i barnehager. Og hva med mobilselskaper, som varsler om risiko for tap ved mulige erstatningskrav? Jeg argumenterer ikke for at vi skal avvikle den digitale sivilisasjon. Mitt poeng er at det er god grunn til å gå frem med varsomhet og ta hensyn til viktige funn i den internasjonale forskningsfronten. Men det er kanskje typisk norsk å vite bedre enn resten av verden? (aftenposten.no 11.1.2021).)

(Anm: BETYDNING OG BRUK1  (heftig) diskusjon, argumentasjon (i avis, tidsskrift eller annet medium) uten gjensidig forståelse som ønsket resultat; (muntlig eller) skriftlig angrep, kritikk (naob).)

- Nocebo-effekten: Kan vi tenke oss uvel?

(Anm: The nocebo effect: Can we think ourselves unwell? Almost everyone has heard of the placebo effect — when people experience beneficial effects from an inert drug. But few are aware of its flip side, the “nocebo effect.” Here, individuals taking a drug, whether placebo or not, experience unwanted, negative effects. Medical News Today spoke to experts in the field to investigate the basis of the nocebo effect and find out what might be done to minimize its impact on treatments and trials. (medicalnewstoday.com 4.2.2022).)

- Ikke la deg skremme av mobilstråling - du kan bli syk av det. Ta opp mobiltelefonen og ring en venn, det er bra for helsen, skriver debattanten.

(Anm: Torbjørn Skauli, professor, Institutt for teknologisystemer, Universitetet i Oslo. Ikke la deg skremme av mobilstråling - du kan bli syk av det. Ta opp mobiltelefonen og ring en venn, det er bra for helsen, skriver debattanten. Det er ingen robuste funn som tyder på at våre trådløse apparater er farlige. Nina Witoszek skriver i Aftenposten 21. desember at hun har oppdaget 25.000 vitenskapelige artikler som viser at mobilstråling kan være farlig. Kanskje har du sett avisannonser som sier at 5G-mobilnettet er farlig. Witoszek viser til at aktører med mye penger tidligere har motarbeidet kunnskap om skadevirkningene av røyking og klimautslipp. Hun antyder at IT-industrien undertrykker forskning som viser farer ved elektromagnetisk stråling. Det høres skremmende ut. (…) Skaden ved å spre frykt Det som derimot er vitenskapelig bevist, er at man kan bli syk av å tro at man blir syk. Det kalles noceboeffekt og er placeboeffektens onde bror. Fra vitenskapen sett under ett er det tydelig at eventuelle helseskadelige virkninger av radiobølger er mye mindre enn de skadelige virkningene av å spre frykt blant folk om dette. Når Folkets strålevern rykker inn annonser i avisen om farene ved 5G, er det åpenbart at de bidrar netto negativt til folks helse, og det bør de stilles til ansvar for. (aftenposten.no 3.1.2021).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

- Internasjonale funn viser farer ved mobilstråling. (- Hvorfor blir det avvist som «pseudovitenskap» i Norge?) (- Får vi et autoritært «sannhetsregime» som potensielt kan skade oss alle?) (- Jeg er skeptiker av natur og følger Mark Twains motto: «Keep your mind open, but not so open that your brain falls out.») (- Storindustrien spøker.) (- Når vi står overfor uavklarte forhold, må vi sette inn massiv, kritisk gransking.) (- Er det så tunge interesser involvert at man dyrker frem endimensjonal gruppetenkning?) (- Får vi et autoritært «sannhetsregime» som potensielt kan skade oss alle?)

(Anm: Nina Witoszek, Universitetet i Oslo. Internasjonale funn viser farer ved mobilstråling. Hvorfor blir det avvist som «pseudovitenskap» i Norge? Får vi et autoritært «sannhetsregime» som potensielt kan skade oss alle? 22. oktober begikk Aftenposten tilsynelatende harakiri. Avisen publiserte en reklame fra Folkets Strålevern. (…) Forutsigbart nok eksploderte det opplyste kommentariatet. Human-Etisk Forbund anklaget Aftenposten for å «spre falske nyheter som propageres av «vitenskapsfornektere». Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet forsikret oss at «det er trygt å benytte trådløs teknologi». Aftenpostens dyd ble forsvart av redaksjonssjefen, som mener avisen dyrker ytringsfrihet ved å publisere meninger «som ikke er populære, eller som de fleste vil være uenig i». (…) Jeg har snublet inn på forskning på mikrobølger i forbindelse med min nylig utgitte øko-thriller. Den handler om konflikter mellom vitenskap, penger og makt – og menneskelige tragedier. Jeg er skeptiker av natur og følger Mark Twains motto: «Keep your mind open, but not so open that your brain falls out.» Og min hjerne fikk et mildt sjokk da jeg oppdaget ca. 25.000 vitenskapelige publikasjoner om langtidseksponering for elektromagnetisk stråling. (…) Storindustrien spøker Når vi står overfor uavklarte forhold, må vi sette inn massiv, kritisk gransking. Det er lett å forstå entusiasmen for den trådløse fremtiden, smarte byer, smarte sykehus og selvkjørende biler. Men bak den digitale revolusjonen spøker storindustrien. Hånd i hånd med myndighetene som, forståelig nok, ønsker å ligge teknologisk i forkant for å sikre konkurranseevne. Er det så tunge interesser involvert at man dyrker frem endimensjonal gruppetenkning? Får vi et autoritært «sannhetsregime» som potensielt kan skade oss alle? (aftenposten.no 20.12.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Kropp og sjel i forskningsfronten. (- Kunnskapen trenger visst ikke bare å bli kjent, men også anerkjent.) (- Studier som gir ny innsikt i betydningen av livserfaringer for vår helse, er viktig, skriver Turid Hagene.)

(Anm: Turid Hagene, professor emerita, Oslomet. Kropp og sjel i forskningsfronten. Kunnskapen trenger visst ikke bare å bli kjent, men også anerkjent. Studier som gir ny innsikt i betydningen av livserfaringer for vår helse, er viktig, skriver Turid Hagene. Morgenbladets spalte «Forskningsfronten» 22. mai setter søkelyset på et spennende forskningsfelt som kan bidra til å bygge ned inngrodde forestillinger om et skille mellom psykiatri og somatisk medisin. Lasse Pihlstrøm skriver her at et slikt skille ikke speiler den vitenskapelige forståelsen av sykdom, og dette er godt nytt for oss som trenger at Helse-Norge tar dette innover seg. I tråd med Pihlstrøms innlegg er det altså ikke en vitenskapelig holdning til kunnskap som hindrer bruk av ny viten på dette feltet til beste for pasientene. Det er mer et spørsmål om tradisjon og pragmatikk, sier han. Pihlstrøm refererer fra en artikkel om forskning på mus som viser at mentalt stress påvirker miltens produksjon av antistoffer. (morgenbladet.no 13.7.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Brandolinis lov, også kjent som prinsippet om bullshits asymmetri (bullshit asymmetry principle), er et internett-ordtak som understreker vanskeligheten med avsløre bullshit:[1]

(Anm: Brandolinis lov, også kjent som prinsippet om bullshits asymmetri (bullshit asymmetry principle), er et internett-ordtak som understreker vanskeligheten med avsløre bullshit:[1] (- I 2005 publiserte den russiske fysikeren Sergey Lopatnikov anonymt et essay[7][8] der han introduserte følgende definisjon: Hvis teksten i hver formulering krever et avsnitt (for å motbevise), hvert avsnitt - en seksjon, hver seksjon - et kapittel, og hvert kapittel - en bok, blir hele teksten effektivt ugjendrivelig og får derfor trekk av sannferdighet.) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- «Influence peddling» er den ulovlige praksis ved å bruke sin innflytelse i forvaltningen (staten) eller forbindelser til personer med autoritet for å oppnå støtte eller favorisering fremfor en annen, vanligvis ytelser som lønn for strevet (til gjengjeld; payback). Også kalt «traffic of influence» eller «trading in influence».

(Anm: Influence peddling is the illegal practice of using one's influence in government or connections with persons in authority to obtain favours or preferential treatment for another, usually in return for payment. Also called traffic of influence or trading in influence. In fact, influence peddling is not necessarily illegal as the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) has often used the term "undue influence peddling" to refer to illegal acts of lobbying. [1] However, influence peddling bears the stench of corruption that may de-legitimise democratic politics with the general public. (no.wikipedia.org).)

- Facebook og Twitter fjernet meldinger fra Trump.

(Anm: Facebook og Twitter fjernet meldinger fra Trump. Både Facebook og Twitter fjernet tirsdag meldinger fra USAs president Donald Trump. I meldingene hevder han at sesonginfluensa er mer dødelig enn covid-19. Twitter begrunner beslutningen med at innlegget fra den amerikanske presidenten bryter deres regler mot desinformasjon om covid-19. Facebook har også tilsvarende regler. (aftenposten.no 6.10.2020 ).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

- Faktasjekk BETYDNING OG BRUK det å kontrollere at presenterte fakta er riktige

(Anm: faktasjekk BETYDNING OG BRUK det å kontrollere at presenterte fakta er riktige  | jf. faktasjekker SITATER - rapporten er ferdig, den ligger bare til faktasjekk  (NTBtekst 10.09.2005) - [nettstedet] Wikileaks er ikke lenger noen wiki … Det er ikke lenger slik at hvem som helst kan legge inn bidrag eller bidra til faktasjekken  (Morgenbladet 10.12.2010/4) (naob).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Her er fire grunner til at fire nye år med Donald Trump vil være et gode for journalistikken. (- Fire lyspunkt i bekmørket.) (- Så – hvorfor kan fire år til med denne elendigheten være det beste som har skjedd journalistikken?)

(Anm: Erik Waatland Ansvarlig redaktør og daglig leder i Medier24. Her er fire grunner til at fire nye år med Donald Trump vil være et gode for journalistikken. «Han er livsfarlig og river ned den demokratiske samtalen, men fire år til med Trump trenger ikke bare være bekmørkt», skriver Erik Waatland. (…) Fire lyspunkt i bekmørket Så – hvorfor kan fire år til med denne elendigheten være det beste som har skjedd journalistikken? Har det rabla for meg? Nei. Se på dette: Fire lyspunkt i bekmørket Så – hvorfor kan fire år til med denne elendigheten være det beste som har skjedd journalistikken? Har det rabla for meg? Nei. Se på dette: - Gravejournalistikken har fått en ny vind etter Trump kom til makten. Alle løgnene har medført et vanvittig stort behov for å finne ut «hva som egentlig skjer» - og det er det kun dedikerte, ærlige og dyktige reportere som kan gi de svarene. (…) Mitt soleklare inntrykk er at Donald Trump er en egoist som gir blanke i alle andre enn seg selv. Demokratiet er det som er mest skadelidende. Dette skriver Reporters Without Borders om USA, som nå er på 45. plass over deres pressefrihetsindeks: (…) (medier24.no 4.11.2020).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Pr og reklame smelter sammen (- Og samtidig som pr-bransjen tramper over på reklamebransjens territorium, gjør reklamebransjen det samme – bare andre veien.)

(Anm: Pr og reklame smelter sammen. Try/Apt investerer i pr-kompetanse og Geelmuyden Kiese i reklame. Ifjor møttes de to for første gang i kampen om storkontrakten med Oslo Lufthavn. (…) Og samtidig som pr-bransjen tramper over på reklamebransjens territorium, gjør reklamebransjen det samme – bare andre veien. (…) – Vi har nå mange oppdrag vi ikke kunne hatt for fem år siden, sier administrerende direktør Kjetil Try i Try/Apt. (dn.no 1.3.2015).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- NewsLab utvikler strategier og skaper tekst, bilder og videoer som blir lagt merke til og satt pris på.

(Anm: NewsLab utvikler strategier og skaper tekst, bilder og videoer som blir lagt merke til og satt pris på. Med DigitalNorway får vi være med å bidra til å digitalisere næringslivet. (…) Vi digger å skrive om film, tv og internett, og er storfornøyd med å samarbeide med T-We fra Telenor. Norges største teknologibedrift Telenor har også det beste innholdet – levert av NewsLab på Online.no og andre flater. Om oss NewsLab er et innholdsbyrå med base i Oslo. Vi er på vårt beste når vi får formidle våre kunders budskap på måter som engasjerer og blir lagt merke til – enten det er gjennom tekst, video, foto, podkast, nyhetsbrev, sosiale medier eller andre typer innhold. Vi vet at kvalitetsinnhold gir fantastiske muligheter til å nå ut til dine målgrupper – og bli hørt. (newslab.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten?

(Anm: Anki Gerhardsen, medlem av Norsk Presseforbunds kildeutvalg. Hvorfor protesterer ikke samfunnet høylytt når journalister blir PR-rådgivere for makten? (…) Journalistikk er ikke en hvilken som helst virksomhet. Den er en bærebjelke i demokratiet og har åpenhet og retten til fri informasjon som fundament. (…) Jo mer denne rådgiveren kan om journalister og journalistikkens vesen, jo lettere blir det for oppdragsgiver å ta kontrollen. Da er det særlig ille hvis oppdragsgiver besitter mye makt. (aftenposten.no 10.6.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Ny PISA-analyse: Mange norske elever har ikke lært seg å tenke kritisk om kilder.

(Anm: Ny PISA-analyse: Mange norske elever har ikke lært seg å tenke kritisk om kilder. Mange norske elever lærer ikke nok om hvordan de skal vurdere kilders pålitelighet, viser en ny PISA-analyse. - Sett i lys av at mye av elevers lesing foregår på nett, er dette funnet uro- vekkende, mener forsker Cecilie Weyergang. Det er alltid smart å spørre seg selv hva som er interessene til den personen som har skrevet noe. Det sier Amund Jarl Kjekshus Rekkavik (15) i 10. klasse på Morellbakken ungdomsskole i Oslo. (…) - Det er lurt å tenke over hva noen vil med det de sier. Vil de opplyse, eller vil de at folk skal endre mening om noe? spør Berre. Slike spørsmål stiller kritiske lesere seg. På den måten kan man vurdere om en tekst er troverdig. I skolen kalles det kritisk lesing. Ny norsk forskning basert på PISA-undersøkelsen 2018 viser at det er store forskjeller i norske elevers kunnskap om å lese kritisk. Kun islandske elever scorer dårligere Analysen er en del av boken Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA, som lanseres på Litteraturhuset torsdag. Analysen viser blant annet at: - De fleste norske 15-åringer gjør ikke reelle vurderinger av om en tekst er troverdig. (…) - Det er stor forskjell mellom elever fra hjem med høy og lav sosioøkonomisk status. Elever fra den første gruppen er mer kritiske til kilder. - Viktig ikke å tro på alt man ser - Jeg tror usanne kilder ofte overdriver mye, sånn at de fleste merker det. Men det er jo også vanskelig å vite, fordi det er så mange innlegg over alt, sier Jens Halvorsen fra Morellbakken skole. De fleste barn og unge oppdaterer seg på nyheter i sosiale medier, viser en undersøkelse fra Medietilsynet. Å lese, se eller høre nyheter i sosiale medier er blitt mer vanlig enn det var for bare to år siden. - Jeg kommer jo over veldig mye hver dag. Det hadde vært rart om alt jeg ser er sant. Så det er viktig å ikke tro på alt man ser, sier Rekkavik. - Lite systematikk i norsk skole - Medievirkeligheten i dag krever at vi er kritiske til informasjon. For å finne informasjon, må vi ofte gå til ulike tekster, sier Cecilie Weyergang. Hun er stipendiat ved UiO. Sammen med forsker Tove Stjern Frønes står hun bak analysen «Å lese kritisk: Elevers vurderinger av teksters troverdighet og pålitelighet». - Det har vært veldig lite systematikk rundt dette i norsk skole, sier Frønes. (aftenposten.no 15.10.2020).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Kritisk tenkning i norsk skole - stolthet eller krise? (- Nå er det mangel på kritisk tenkning som er problemet med norsk skole.) (- Så hva gjør vi med det?)

(Anm: Kritisk tenkning i norsk skole - stolthet eller krise? Ikke før har vi kommet over PISA-sjokket, så dukker det opp en ny bekymring. Nå er det mangel på kritisk tenkning som er problemet med norsk skole. Så hva gjør vi med det? (…) Kunnskapshullene etter PISA-sjokket er i ferd med å tettes igjen, og bekymringen er nå at dagens barn og unge er for dårlig rustet til å tenke så kritisk som det 21. århundret vil kreve av dem. En skole der elevene i stadig større grad blir sittende og krysse av på svarskjemaer for å teste kunnskapen sin, fremmer ikke kritisk tenkning, ifølge norske skoleforskere. Skolen må derfor endre seg, slås det ganske enkelt fast i forskningsvedlegget til det såkalte Ludvigsenutvalget – et knippe fagfolk som i fjor la frem rapporten som skal svare på hvilken kompetanse elevene trenger i åra som kommer. (forskning.no 14.10.2020).)

- Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. (– Vit at ingen skal få ødelegge det fantastiske ryktet dere har som et av de beste sykehusene i landet. ANSATTE VED FLEKKEFJORD OG KVINESDAL LENSMANNSKONTOR.)

(Anm: Politiet med støtte til sykehusansatte i Flekkefjord. Etter flere oppslag om feilbehandling og 15 lovbrudd ved Flekkefjord sykehus, rykket politiet denne uken ut med blomster og støtte til de ansatte. (nrk.no 31.3.2019).)

(Anm: Klage på helsepersonell og/eller på helse- og omsorgstjenesten. (helsetilsynet.no 22.4.2016).)

(Anm: Politiet (påtalemyndigheten), etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Kraftig kritikk mot Sørlandet sykehus i ny rapport. Sørlandet sykehus får sterk kritikk i en fersk granskingsrapport fra Helse sør-øst. (- Rapporten slår fast at legen i praksis har fått en mer selvstendig rolle enn opprinnelig tiltenkt, at enkelte av de pasientrelaterte hendelsene burde blitt meldt som interne avvik tidligere og at ansatte har vegret seg for å varsle.) (- De har ikke ønsket å framstå med navn i avvikssystemet i frykt for represalier.)

(Anm: Kraftig kritikk mot Sørlandet sykehus i ny rapport. Sørlandet sykehus får sterk kritikk i en fersk granskingsrapport fra Helse sør-øst. Blant annet våget ikke ansatte ved sykehuset å varsle om uønskede hendelser. Rapporten slår blant annet fast at en omstridt lege som har feiloperert flere pasienter både i Flekkefjord og Kristiansand, ikke ble fulgt godt nok opp, melder NRK. Rapporten slår fast at legen i praksis har fått en mer selvstendig rolle enn opprinnelig tiltenkt, at enkelte av de pasientrelaterte hendelsene burde blitt meldt som interne avvik tidligere og at ansatte har vegret seg for å varsle. De har ikke ønsket å framstå med navn i avvikssystemet i frykt for represalier. (aftenposten.no 18.9.2020).)

(Anm: Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) – Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) – Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker – Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Åpenhet gir sikkerhet. Befolkningen, politiet og utsatte grupper bør få vite hvilke farer som truer. (- Årsaken var delvis tilfeldigheter, som ferieavvikling, men også avveiningen mot frykten en slik kommunikasjon kunne skape i befolkningen.)

(Anm: Aftenposten mener: Åpenhet gir sikkerhet. Befolkningen, politiet og utsatte grupper bør få vite hvilke farer som truer. Etter terrorangrepet i Christchurch på New Zealand i mars i fjor økte aktiviteten på nettfora brukt av høyreekstreme verden over. (…) I juni besluttet tjenesten derfor å oppgradere vurderingen av et høyreekstremt terrorangrep fra «lite sannsynlig» til «mulig». Denne forhøyede terrortrusselen ble ikke delt med offentligheten eller utsatte grupper før terror på norsk jord var et faktum i august. Årsaken var delvis tilfeldigheter, som ferieavvikling, men også avveiningen mot frykten en slik kommunikasjon kunne skape i befolkningen. (aftenposten.no 8.7.2020).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt? (- FDA har allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest? (...) FDA foreslår nye retningslinjer som ekskluderer eksperter fra paneler som godkjenner nye legemidler og produkter på grunn av intellektuelle interessekonflikter. (...) Dette konseptet, sier kritikerne, er dårlig definert og upresist; videre har FDA allerede brukt det på en partisk måte som beskytter kommersielle interesser fremfor allment hensyn (publikums, samfunnets interesser). BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Tangen og pressens uavhengighet. (- En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden.) (- Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted.) (- På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken.)

(Anm: Tangen og pressens uavhengighet. (…) Mye sto på spill - tilliten til Oljefondet, Norges Banks uavhengighet, sentralbanksjefens stilling, finansministerens dømmekraft... Dette var et drama i mange akter. «Jævlig irritert». (…) Det som startet saken i offentligheten, var VGs avsløring av Nicolai Tangens seminar i Philadelphia. (…) En av dem som deltok på seminaret, var Schibsteds konsernsjef, Kristin Skogen Lund. Hun kjenner Tangen fra russetiden. Og fondet Tangen eide er en stor eier i Schibsted. (…) På et studentseminar i Bergen sa hun at hun hadde vært «jævlig irritert» på VGs dekning av Tangen-saken. (vg.no 26.9.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Ny bok: Trump innrømmer at han visste at koronaviruset var farlig. (- Offentlig valgte han å si noe helt annet. Trump sier til Woodward at han gjorde det fordi han ikke ønsket å skape panikk.)

(Anm: Ny bok: Trump innrømmer at han visste at koronaviruset var farlig. – Dette er dødelige greier, sa Donald Trump allerede i begynnelsen av februar, til den kjente journalisten Bob Woodward. Han anklager Trump for å bevisst ha dysset ned koronafaren. «Rage» (Raseri) er navnet på den nye boka fra gravejournalisten Bob Woodward. Der skriver han at USAs president har fortalt ham at han visste at koronaviruset var livstruende og langt farligere enn vanlig influensa. Offentlig valgte han å si noe helt annet. Trump sier til Woodward at han gjorde det fordi han ikke ønsket å skape panikk. Allerede 7. februar visste han hvor dødelig viruset var. – Den er også mer dødelig enn en hard influensa, sa han da. Den 24. februar tvitret han at «Koronaviruset er under veldig god kontroll i USA». (nrk.no 9.9.2020).)

- Vi som vet, har en moralsk plikt til å fortelle: Koronaviruset spres ikke i bølger, men som en brann. Vi kan ikke være så redde for å skremme at vi ikke advarer mot reelle farer. (- Det er liten tvil om at noceboeffekter faktisk finnes, og det er viktig å vite om.) (- Men kronikken er ikke balansert.) (- Spekulasjoner og anklager Forskningen det vises til, er ikke basert på aktuell problemstilling, og argumentasjonen er preget av spekulasjoner, implikasjoner og anklager.) (- Implisitt antydes at pandemien er fryktdrevet heller enn drevet at et virus, uten at det skrives i klartekst.)

(Anm: Gunhild Alvik Nyborg, lege og forsker, PhD, Exam.oecon. Vi som vet, har en moralsk plikt til å fortelle: Koronaviruset spres ikke i bølger, men som en brann. Vi kan ikke være så redde for å skremme at vi ikke advarer mot reelle farer. I en kronikk i Aftenposten 30. august hevder legene Andreas Pahle og Henrik Vogt at «skremmende informasjon, frykt og forventning om langvarig sykdom og senskader gir (...) en pandemi av kroniske symptomer og uførhet». Påstanden begrunnes med den kjente «noceboeffekten». Den kan kort beskrives som at negative forventninger i seg selv kan gi redusert effekt av behandling eller mer negativ utvikling i helsetilstand. Det er liten tvil om at noceboeffekter faktisk finnes, og det er viktig å vite om. Men kronikken er ikke balansert. Spekulasjoner og anklager Forskningen det vises til, er ikke basert på aktuell problemstilling, og argumentasjonen er preget av spekulasjoner, implikasjoner og anklager. Leseren får inntrykk av at organiske senskader etter covid-19 er av underordnet betydning, og at smitteverntiltakene er overdrevet. Implisitt antydes at pandemien er fryktdrevet heller enn drevet at et virus, uten at det skrives i klartekst. Dette er svært uheldig i en situasjon der myndighetene arbeider hardt for å samle støtte for smitteverntiltak som krever mye av oss alle. (…) Senskader med organiske funn Alvorlig er det når Pahle og Vogt bruker samme type ordbruk på syke menneskers opplevelser: «En slik gruppe (krever) å bli trodd på at årsaken er «det kraftfulle viruset» og ikke angst.» Setningen er ikke verdimessig nøytral – forfatterne antyder at dette forklares med angst, og at viruset er ufarlig. Det kommuniseres ikke direkte, men leserens underliggende forståelse påvirkes like fullt. De er også bekymret for symptomer som « ... ikke kan forklares av en tilsvarende «objektiv» skade». De viser til eksempler fra myalgisk encefalopati (ME), som kjennetegnes nettopp ved fravær av klare objektive funn. Men covid-19 er en annen sykdom, forårsaket av et helt nytt, immunologisk spesielt virus, som gir uvante symptombilder. Forskningsrapporter på senskader etter covid-19 handler overveiende om påvist organskade, som skader på sentralnervesystem, lunger og hjertet. Man undersøker om viruset i sjeldne tilfeller kan skade hormonproduserende celler i bukspyttkjertelen og forårsake diabetes hos barn. Dette er senskader med organiske funn, der pasientens mentale innstilling nok er av underordnet betydning for forløpet. Det er derfor ikke riktig at det som omtales som senskader etter covid-19 pr. i dag, ser ut å være skader som mest er av psykisk art. Og det er uheldig at kronikken formidler dette budskapet. (aftenposten.no 3.9.2020).)

(Anm: Legemidler - immunmodulerende (stimulerende, undertrykkende), antimikrobielle, autoimmune egenskaper etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Nocebo er det motsatte av placebo, det at negative forventninger hos en person fører til redusert effekt av behandling. Kilde: Store norske leksikon.)

- En fryktdrevet pandemi av varige helseproblemer. Hvis hjernen – eller vi som aktører – stadig blir fortalt at et symptom indikerer fare, vil symptomene vedvare, skriver Henrik Vogt og Andreas Pahle.

(Anm: Henrik Vogt, lege og postdoktor, Senter for medisinsk etikk, UiO - Andreas Pahle, fastlege, spesialist i allmennmedisin. En fryktdrevet pandemi av varige helseproblemer. Hvis hjernen – eller vi som aktører – stadig blir fortalt at et symptom indikerer fare, vil symptomene vedvare, skriver Henrik Vogt og Andreas Pahle. Arne Nøst. Skremmende informasjon, frykt og forventning om langvarig sykdom og senskader gir trolig akkurat nå en pandemi av kroniske symptomer og uførhet. 2. juni 2016 lekker et hvitt pulver ut av en pakke på postterminalen i Stokke i Vestfold. Hvitt pulver som i antrax og terrorangrep. Medarbeideren som ser pulveret, blir bekymret, roper på sjefen og utvikler raskt svie i nesen. Så får sjefen vondt i halsen. Totalt blir 44 personer sendt til sykehus, 14 legges på isolat med kroppslige symptomer som pusteproblemer, sviende hals, rød hud og kløe. Men pulveret viser seg å være mel. Selv om vi i dag ikke står overfor mel, men et potensielt dødelig koronavirus, er historien høyst relevant for forståelse av helseproblemer under og etter koronapandemien. Dramatiske historier I dag bombarderes folk verden over med skremmende medisinsk informasjon om hvordan koronaviruset herjer med kroppen, skaper varige skader og vedvarende helseproblemer. Leger og andre som ønsker sterkere tiltak, spiller i mangel på store dødstall på frykten for senskader (se Svanæs m.fl., VG 11. august). (aftenposten.no 1.9.2020).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

(Anm: A rampage through the body. Science. 2020 Apr 24;368(6489):356-360.)

(Anm: From ‘brain fog’ to heart damage, COVID-19’s lingering problems alarm scientists. (sciencemag.org Jul. 31, 2020).)

(Anm: Vi är tusentals som aldrig tycks bli friska – hjälp oss! (expressen.se 29.5.2020).)

(Anm: Chronic fatigue syndrome a possible long-term effect of Covid-19, experts say. (edition.cnn.com 7.8.2020).)

(Anm: The Iatrogenic Potential of the Physician’s Words. Some of the information that physicians convey to their patients can inadvertently amplify patients’ symptoms and become a source of heightened somatic distress, an effect that must be understood by physicians to ensure optimal management of patient care. This effect illustrates the iatrogenic potential of information, as opposed to the iatrogenic potential of drugs and procedures. (…) The nocebo phenomenon (the development of adverse effects to placebo) strongly supports that patient knowledge of adverse effects influences the reported incidence of these symptoms. JAMA. 2017;318(24):2425-2426.)

- Trump sier at han løy om COVID-19 for å unngå ‘panikk.’

(Anm: Trump Says He Lied About COVID-19 To Avoid ‘Panic.’ He Incites Panic All The Time. Raising fears of boogeymen is the president’s modus operandi. Here are just some examples. (huffpost.com 10.9.2020).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- En fryktdrevet pandemi av varige helseproblemer. Hvis hjernen – eller vi som aktører – stadig blir fortalt at et symptom indikerer fare, vil symptomene vedvare, skriver Henrik Vogt og Andreas Pahle.

(Anm: Henrik Vogt, lege og postdoktor, Senter for medisinsk etikk, UiO - Andreas Pahle, fastlege, spesialist i allmennmedisin. En fryktdrevet pandemi av varige helseproblemer. Hvis hjernen – eller vi som aktører – stadig blir fortalt at et symptom indikerer fare, vil symptomene vedvare, skriver Henrik Vogt og Andreas Pahle. Arne Nøst. Skremmende informasjon, frykt og forventning om langvarig sykdom og senskader gir trolig akkurat nå en pandemi av kroniske symptomer og uførhet. 2. juni 2016 lekker et hvitt pulver ut av en pakke på postterminalen i Stokke i Vestfold. Hvitt pulver som i antrax og terrorangrep. Medarbeideren som ser pulveret, blir bekymret, roper på sjefen og utvikler raskt svie i nesen. Så får sjefen vondt i halsen. Totalt blir 44 personer sendt til sykehus, 14 legges på isolat med kroppslige symptomer som pusteproblemer, sviende hals, rød hud og kløe. Men pulveret viser seg å være mel. Selv om vi i dag ikke står overfor mel, men et potensielt dødelig koronavirus, er historien høyst relevant for forståelse av helseproblemer under og etter koronapandemien. Dramatiske historier I dag bombarderes folk verden over med skremmende medisinsk informasjon om hvordan koronaviruset herjer med kroppen, skaper varige skader og vedvarende helseproblemer. Leger og andre som ønsker sterkere tiltak, spiller i mangel på store dødstall på frykten for senskader (se Svanæs m.fl., VG 11. august). (aftenposten.no 1.9.2020).)

- Moren døde av corona: Mener Trump bør gå av etter lydopptak.

(Anm: Moren døde av corona: Mener Trump bør gå av etter lydopptak. PENNSYLVANIA (VG) Bokavsløringen om at Donald Trump visste hvor farlig coronaviruset var, får Keith H. Burgess, som mistet moren sin i april, til å rase. (…) – At han har valgt å se bort fra sitt ansvar når det kommer til coronaviruset, er typisk Donald J. Trump. Han gjør ingenting, han står ikke for noe, sier Keith H. Burgess (53) til VG. Onsdag publiserte CNN lydopptak av president Donald Trump i forbindelse med den kommende boken til journalist-nestoren Bob Woodward i Washington Post. Les også: Bokbombe: Trump sa han visste hvor dødelig coronaviruset var (dn.no 13.9.2020).)

(Anm: Placebo and Nocebo Effects. Placebo and nocebo effects are the effects of patients’ positive and negative expectations, respectively, concerning their state of health.1,2 N Engl J Med 2020; 382:554-561.)

- Eva (49) ble koronasyk i april – sliter fortsatt med symptomer. (- Ble smittet på jobb.) (– Pasienten hostet og hadde feber og viste alle tegn på koronasmitte, men hadde testet negativt på covid-19 da han kom til oss, forteller Eva.) (– Etter hvert tok vi en scan av lungene hans, og den viste endringene som er så typiske for koronasmittede. Senere testet han også positivt.)

(Anm: Eva (49) ble koronasyk i april – sliter fortsatt med symptomer. HÖLÖ/STOCKHOLM (TV 2): Eva Höglund ble smittet med covid-19-viruset i april, da hun var på jobb som sykepleier. Over fem måneder etter sliter hun fortsatt med langtidsvirkningene av viruset. (…) Ble smittet på jobb Det er nå fem måneder siden 49-åringen ble syk. Hun er sykepleier ved Södertälje sykehus, og fikk konstatert covid etter at en koronasmittet pasient hostet henne rett i ansiktet. – Pasienten hostet og hadde feber og viste alle tegn på koronasmitte, men hadde testet negativt på covid-19 da han kom til oss, forteller Eva. – Etter hvert tok vi en scan av lungene hans, og den viste endringene som er så typiske for koronasmittede. Senere testet han også positivt. Denne pasienten smittet mange i personalet, fortsetter hun. Det tok ikke mange dager før Eva selv ble syk. – Jeg lå på sofaen 22 timer i døgnet. Jeg hadde høy feber, ekstrem hodepine og vondt i halsen. Etter hvert ble det tungt å puste. Det kjentes som om noen stod på brystet mitt, forteller Eva. (tv2.no 18.9.2020).)

(Anm: Understanding persistent physical symptoms: Conceptual integration of psychological expectation models and predictive processing accounts. Highlights • This article reviews sustaining mechanisms of persistent physical symptoms (PPS). • It connects psychological models and neuroscientific work on symptom perception. • It assumes that PPS are related to abnormal processing of benign bodily sensations. • Psychologically, PPS are related to difficulties in processing medical reassurance. • As a result, people are left with the concern that something is wrong with the body. Clinical Psychology Review 2020;76.)

(Anm: Symptoms and the body: Taking the inferential leap (research.manchester.ac.uk 2.9.2020).)

- Nifst hjertefunn. Følgene av covid-19 kan være mange, og selv måneder etter at pasientene opplevde første symptom er det mange som lever med seinskader av det alvorlige viruset - også på hjertet. (- Pasientene har med tydelighet vist hvor hardt coronaviruset kan ramme, og enkelte har måttet lære veldig mye på nytt.) (- FORSKER PÅ CORONAPASIENTENE: - Man finner ting på veien som man ikke visste om coronaviruset. Studien skal følge pasientene over et år etter infeksjonen, så det er for tidlig å si hva slags konsekvenser dette har for helsen i fremtiden, forteller Borna, sier lungelege Eivind C. Borna.) (- Kardiolog Wasim Zahid forteller til Dagbladet at covid-19s påvirkning på hjertet kan skyldes flere årsaker. - Den ene er at covid-19 øker risiko for blodpropper, så det kan tenkes at pasientene får små blodpropper i kransårene rundt hjertet som gir små infarkter. Den andre er såkalt myokarditt, som er en direkte virusbetennelse i hjertemuskel-cellene, og som gjør at muskelen skades.)

(Anm: Nifst hjertefunn. Følgene av covid-19 kan være mange, og selv måneder etter at pasientene opplevde første symptom er det mange som lever med seinskader av det alvorlige viruset - også på hjertet. SEINSKADER: Coronasykdom kan også påvirke hjertet. Det er imidlertid for tidlig å si hva dette vil ha å si for coronapasientene i det lange løp. Foto: Komsan Loonprom / Shutterstock / NTB. Siden coronaviruset nådde Norge har over 40 pasienter vært innlagt for rehabilitering på sykehuset til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) på Gardermoen. Pasientene har med tydelighet vist hvor hardt coronaviruset kan ramme, og enkelte har måttet lære veldig mye på nytt. I tillegg til rehabilitering, er sykehuset med på en studie, hvor corona pasienter som har gjennomgått alvorlig sykdom inngår. - Vi har foreløpig funnet funksjonsnedsettelse i både lunger og hjerte, sier lungelege Eivind C. Borna ved sykehuset til Dagbladet. FORSKER PÅ CORONAPASIENTENE: - Man finner ting på veien som man ikke visste om coronaviruset. Studien skal følge pasientene over et år etter infeksjonen, så det er for tidlig å si hva slags konsekvenser dette har for helsen i fremtiden, forteller Borna, sier lungelege Eivind C. Borna. (dagbladet.no 17.9.2020).)

(Anm: Symptoms and the body: Taking the inferential leap. Abstract The relationship between the conscious experience of physical symptoms and indicators of objective physiological dysfunction is highly variable and depends on characteristics of the person, the context and their interaction. This relationship often breaks down entirely in the case of "medically unexplained" or functional somatic symptoms, violating the basic assumption in medicine that physical symptoms have physiological causes. In this paper, we describe the prevailing theoretical approach to this problem and review the evidence pertaining to it. We then use the framework of predictive coding to propose a new and more comprehensive model of the body-symptom relationship that integrates existing concepts within a unifying framework that addresses many of the shortcomings of current theory. We describe the conditions under which a close correspondence between the experience of symptoms and objective physiology might be expected, and when they are likely to diverge. We conclude by exploring some theoretical and clinical implications of this new account. Neurosci Biobehav Rev. 2017 Mar;74(Pt A):185-203.)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

(Anm: Clozapine-induced myocarditis, a widely overlooked adverse reaction. Acta Psychiatr Scand. 2015 Apr 11. [Epub ahead of print].)

- McCains tidligere kampanjesjef om Trump: – Den verste presidenten i vår historie. WHITE PLAINS (VG) I 2008 ledet han republikaneren John McCains presidentkampanje. Nå hisser han opp Donald Trump sammen med de andre grunnleggerne av «The Lincoln Project».

(Anm: McCains tidligere kampanjesjef om Trump: – Den verste presidenten i vår historie. WHITE PLAINS (VG) I 2008 ledet han republikaneren John McCains presidentkampanje. Nå hisser han opp Donald Trump sammen med de andre grunnleggerne av «The Lincoln Project». – Vi er en gruppe republikanere som deler et syn om at Donald Trump er en stor fare for det amerikanske demokratiet. Han er den verste presidenten i vår historie. Bare se hvordan han har håndtert coronakrisen. Dette landet har verdens ledende forskere, likevel gjør vi det verre enn noen andre land, og har snart 200.000 døde. Det er fordi han er en inkompetent idiot, sier Steve Schmidt i dette intervjuet med VG. (vg.no 10.9.2020).)

- Ny bok: Trump innrømmer at han visste at koronaviruset var farlig.

(Anm: Ny bok: Trump innrømmer at han visste at koronaviruset var farlig. – Dette er dødelige greier, sa Donald Trump allerede i begynnelsen av februar, til den kjente journalisten Bob Woodward. Han anklager Trump for å bevisst ha dysset ned koronafaren. (nrk.no 9.9.2020).)

- Hva i all verden tenkte Trump? (- En ny bok om Trump forteller hvordan presidenten sa noe helt annet til USAs befolkning enn det han selv visste om covid-19.) (- Her er ingen anonyme kilder.)

(Anm: Hva i all verden tenkte Trump? En ny bok om Trump forteller hvordan presidenten sa noe helt annet til USAs befolkning enn det han selv visste om covid-19. Her er ingen anonyme kilder. Det er presidenten selv som røper at han holdt sitt folk for narr. I går kom de første lekkasjene fra journalist Bob Woodwards nye bok om president Trump. Med den passende tittelen «Rage» – «Raseri». Woodward er en av de to journalistene som sto bak avsløringene om Watergate-skandalen. Som til slutt tvang tidligere president Richard Nixon til å gå av i august 1974. (nrk.no 10.9.2020).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

- Christian Tybring-Gjedde har nominert Trump til Nobels fredspris.

(Anm: Christian Tybring-Gjedde har nominert Trump til Nobels fredspris. Frp-politikeren mener Trump har gjort mer enn de fleste andre fredspriskandidatene for å skape fred i verden. - Takk, melder Trump på Twitter. Den norske stortingspolitikeren fra Frp begrunner nominasjonen med at Trump har jobbet for å løse langvarige konflikter rundt om i verden, skriver Fox News. – Jeg mener han har gjort mer for å forsøke å skape fred mellom nasjoner enn de fleste andre fredsprisnominerte, sier Christian Tybring-Gjedde i et intervju med Fox News. (…) Har nominert Trump før Dette er ikke første gang Tybring-Gjedde nominerer Trump. I 2018 nominerte han og Per-Willy Amundsen (Frp) Trump til fredsprisen. Da var det samtalene mellom Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un om atomnedrustning som var grunnlaget for nominasjonen. Alle levende personer og aktive organisasjoner eller institusjoner kan foreslås som mottakere av Nobels fredspris, ifølge Nobelkomiteen. (aftenposten.no 9.9.2020).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter.

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Retten til selvbestemmelse. Når demokratiet møter frykten.

(Anm: Retten til selvbestemmelse. Når demokratiet møter frykten. Er det et rimelig forhold mellom de grep vi har tatt – og de konsekvenser det har – og det covid-19 representerer av fare? (dagbladet.no 20.5.2020).

- Vrangforestillinger om USA. (- Vi liker demokratenes presidenter, uansett hva de finner på.)

(Anm: Ola Borten Moe, nestleder, Senterpartiet. Vrangforestillinger om USA. Norske medier makter verken å forklare oss Trump eller USA. Det er et problem. Hva er det vi ikke forstår med USA? Vi nordmenn har en tendens til å tenke at verden ville vært et mye bedre sted om alle hadde vært som oss, tenkt som oss og organisert seg som oss. Slik ser vi verden gjennom utpregede norske øyne, med god hjelp fra alle norske mediehus. Spørsmålet er om det ikke i seg selv blir et problem, mest for oss selv, når vi skal prøve å orientere oss globalt. (…) Jeg er født i 1976, og vokst opp med en nær unison fordømming av alle republikanske presidenter fra det som - i alle fall for meg - har fremstått som en samlet norsk presse og opinion. - Vi liker demokratenes presidenter, uansett hva de finner på. (nrk.no 31.7.2020).)

(Anm: vrangforestilling (…) BETYDNING OG BRUK 1 uriktig, falsk forestilling om, oppfatning av noe (…) 2  PSYKIATRI unormal, sykelig forestilling (naob).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Norske medier tegner et altfor negativt bilde av USA. USA er fortsatt en velstandsmaskin. (- Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe, som i sommer skrev kronikken «Vrangforestillinger om USA», har nok et lite poeng når han påstår at norske medier stort sett alltid har omtalt republikanske presidenter negativt, mens omtalen av Demokratenes presidenter er tilsvarende positiv.)

(Anm: Av Mats A. Kirkebirkeland rådgiver Civita. Norske medier tegner et altfor negativt bilde av USA. USA er fortsatt en velstandsmaskin. Den amerikanske økonomien har mange utfordringer og problemer. Likevel er den fortsatt en enestående skaper av velstand. Norske mediers dekning av USA har de siste fire årene hatt en utpreget negativ vinkling. Donald J. Trumps presidentperiode er nok den vesentlige årsaken, men opiumepidemien, raseopptøyer og problematiske «Big Tech-selskaper» bidrar nok også til inntrykket. Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe, som i sommer skrev kronikken «Vrangforestillinger om USA», har nok et lite poeng når han påstår at norske medier stort sett alltid har omtalt republikanske presidenter negativt, mens omtalen av Demokratenes presidenter er tilsvarende positiv. At omtalen av Trump er negativ, er nok som oftest fortjent. Men mengden er massiv. (aftenposten.no 3.10.2020).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Obama advarer om at Trumps handlemåte truer det amerikanske demokratiet. (- I et av de mest rystende øyeblikkene i moderne politisk historie inntok tidligere president Barack Obama sin politiske prekestol med en sterk advarsel om at hans etterfølger er en alvorlig og nært forestående trussel mot amerikansk demokrati og raserettferdighet.)

(Anm: Obama warns that Trump’s actions threaten US democracy. In one of the most jolting moments in modern political history, former President Barack Obama reclaimed his political pulpit with a stark warning that his successor is a grave and imminent threat to American democracy and racial justice. Then, even more remarkably, President Donald Trump went on television and proved him right, putting a foreboding shadow over an election that he is already seeking to cast as illegitimate in the eyes of millions of Americans.The campaign between Trump and presumptive Democratic presidential nominee Joe Biden has mostly chugged along out of sight, obscured by a pandemic that has killed more than 150,000 Americans. But the extraordinary interventions Thursday of two presidents, whose legacies will be forever entwined, suddenly underscored how this election, in the words of the quadrennial cliché, will actually be the most important one of our lifetimes. (washingtondailyreport.com 31.7.2020).)

In one of the most jolting moments in modern political history, former President Barack Obama reclaimed his political pulpit with a stark warning that his successor is a grave and imminent threat to American democracy and racial justice.
(Anm: Obama warns that Trump’s actions threaten US democracy. In one of the most jolting moments in modern political history, former President Barack Obama reclaimed his political pulpit with a stark warning that his successor is a grave and imminent threat to American democracy and racial justice. Then, even more remarkably, President Donald Trump went on television and proved him right, putting a foreboding shadow over an election that he is already seeking to cast as illegitimate in the eyes of millions of Americans.The campaign between Trump and presumptive Democratic presidential nominee Joe Biden has mostly chugged along out of sight, obscured by a pandemic that has killed more than 150,000 Americans. But the extraordinary interventions Thursday of two presidents, whose legacies will be forever entwined, suddenly underscored how this election, in the words of the quadrennial cliché, will actually be the most important one of our lifetimes. (washingtondailyreport.com 31.7.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Forskere: Det giver ikke mening at opdele mennesker i racer. (- »Der findes hudfarver, men der findes ikke racer.) (- Svaret er ganske klart, og det burde være almen viden,« siger Mikkel Heide Schierup, der er professor i genetik ved Aarhus Universitet.)

(Anm: Forskere: Det giver ikke mening at opdele mennesker i racer. »Der findes hudfarver, men der findes ikke racer. Det er noget socialt konstrueret. Svaret er ganske klart, og det burde være almen viden,« siger en genetiker. Den genetiske forklaring på hudfarve og ansigtstræk på tværs af kontinenter er forsvindende lille, og derfor giver det ingen mening at dele mennesker op i racer. Sådan lyder det fra forskere, som Videnskab.dk har talt med. »Der findes hudfarver, men der findes ikke racer. Det er noget socialt konstrueret. Svaret er ganske klart, og det burde være almen viden,« siger Mikkel Heide Schierup, der er professor i genetik ved Aarhus Universitet. (jyllands-posten.dk 1.8.2020).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Facebook begrenser annonsestyring basert på rase. (- Den uavhengige journalistiske stiftelsen ProPublica har avdekket praksis som stiftelsen mener bryter med loven, melder Reuters. Blant annet fant ProPublica at raseinndeling ble brukt i reklamer for boliger, jobber og kredittkort.)

Facebook begrenser annonsestyring basert på rase
digi.no 14.11.2016
Beskyldes for lovbrudd.

San Francisco (NTB-Ritzau): Annonsører på Facebook kan rette reklamen sin mot spesifikke etniske grupper. Etter beskyldninger om lovbrudd, begrenser Facebook denne muligheten.

En av årsakene til Facebooks suksess som annonseplattform er at den som kjøper reklame kan definere veldig spesifikke målgrupper. Dette inkluderer å sortere på etnisk bakgrunn.

Lovbrudd
Den uavhengige journalistiske stiftelsen ProPublica har avdekket praksis som stiftelsen mener bryter med loven, melder  Reuters. Blant annet fant ProPublica at raseinndeling ble brukt i reklamer for boliger, jobber og kredittkort.

– Vi har besluttet at den beste måten å beskytte våre brukere mot diskriminering er å stanse denne typen reklamer, sier Facebooks direktør for privatliv, Erin Egan. Facebook fastholder samtidig at det er mange ikke-diskriminerende måter å bruke verktøyet på.

Ifølge Reuters analyserer Facebook brukernes bilder for å fastslå hudfargen deres. (©NTB)

- Et moderne mirakel. Vi er med på dugnaden, men lengter etter livet som var før pandemien. Den får vi ikke tilbake før vaksine er oppfunnet. (- Er det en pris å betale for den hurtigbehandlingen vi nå ser i vaksineutviklingen?) (- Ofrer vi langsiktig sikkerhet for kortsiktig gevinst?) Det er en grunn til at det tar årevis å lage vaksiner.) (- De skal tross alt injiseres menneskekropper og bli der.) (- Vi bør helst vite om det er noen langtidsvirkninger.) (- Men, det har vi ikke tid til nå.) (- Bare tiden får vise om det var verdt det.)

(Anm: Et moderne mirakel. Vi er med på dugnaden, men lengter etter livet som var før pandemien. Den får vi ikke tilbake før vaksine er oppfunnet. Det vil være et moderne mirakel. (…) Den som vinner coronavaksine-kappløpet, vinner ikke bare halve kongeriket, men hele verden. I alle fall en fremtredende plass i historiebøkene. For ikke å snakke om pengene som følger med. Uansett, alle mann til pumpene er et lysende øyeblikk i vår felles menneskehistorie. Sammen kan vi utrette mirakler om vi må. Men, hva mister vi på veien? Er det en pris å betale for den hurtigbehandlingen vi nå ser i vaksineutviklingen? Ofrer vi langsiktig sikkerhet for kortsiktig gevinst? Det er en grunn til at det tar årevis å lage vaksiner. De skal tross alt injiseres menneskekropper og bli der. Vi bør helst vite om det er noen langtidsvirkninger. Men, det har vi ikke tid til nå. Bare tiden får vise om det var verdt det. (vg.no 27.7.2020).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Covid-19 bør utløse ny granskning av handelshemmeligheters kvelertak på informasjonen. (- Mens verden kjemper for å konfrontere Covid-19-pandemien, er hvordan å håndtere tilgangen til forretningshemmeligheter - informasjon som er verdifull fordi andre ikke kjenner den - en av de utallige utfordringer for å bringe trygge og effektive vaksiner, diagnostikk og behandlinger til verdens mennesker.) (- Den mest kjente handelshemmeligheten er Coca-Cola-formelen.)

(Anm: Covid-19 should spark a reexamination of trade secrets’ stranglehold on information. As the world struggles to confront the Covid-19 pandemic, how to handle access to trade secrets — information that is valuable because others do not know it — is one of the myriad challenges to achieving safe and effective vaccines, diagnostics, and treatments for the people of the world. The most famous trade secret is the Coca-Cola formula. If someone accessed that formula who wasn’t supposed to, a misappropriation lawsuit from Coca-Cola would soon follow. While a scenario like that may seem foreign to the Covid-19 pandemic, trade secrecy spans a shockingly broad range of critical and lifesaving information.
This poses a problem because if information is accessible to more than just the trade secret’s owner, it could lead to greater and more rapid advances against Covid-19, while helping to assure that medical services and vaccines would be affordable for all. But treated as a valuable commodities held by various property owners, Covid-19 trade secrets could be used without regard to public health or the best interests of the world’s people. (statnews.com 13.7.2020).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Ny FN-rapport skisserer måter å dempe økende spredning av dyr-til-menneske sykdommer.

(Anm: New UN report outlines ways to curb growing spread of animal-to-human diseases. As the battle against COVID-19 rages, the world can expect to see other diseases that pass from animals to humans emerge, according to a new UN report launched on Monday, which maintains that there is still time to head off potential zoonotic pandemics. Preventing the Next Pandemic: Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission identifies seven trends driving the increasing emergence of zoonotic diseases, including a growing demand for animal protein, unsustainable farming practices and the global climate crisis. It also sets out 10 practical steps that nations can take right now, including expanded research into zoonotic diseases, improved monitoring and regulation of food systems, and incentivizing sustainable land management practices. (un.org 6.7.2020).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- «Vi kan samle (forene) verdens vitenskap for å utvikle bedre medisinske verktøy».

(Anm: ‘We Can Pool the World’s Science to Develop Better Medical Tools’. MP3 Link CounterSpin interview with Peter Maybarduk on Covid-19 and the drug industry. Janine Jackson interviewed Public Citizen’s Peter Maybarduk about the drug industry and Covid-19 for the May 1, 2020, episode of CounterSpin. This is a lightly edited transcript. remdesivir, granting them a seven-year monopoly under a clause meant to encourage production of drugs few were interested in making. Gilead had that status rescinded after elevated public outrage, presumably discovering this humility somewhere along the way. The behavior of drug companies in this pandemic is reminder that while the virus may be novel, healthcare is a crisis all the time in this country, as profit-driven companies behave like profit-driven companies in a nation where many people can’t afford to both buy their medicine and pay their rent. So not allowing a potential treatment for Covid-19 to be monopolized for years by Gilead is a start. But if that’s where we end up, we’ll still be in trouble. Here to talk about Big Pharma in the time of the coronavirus is Peter Maybarduk. He’s director of Public Citizen’s Global Access to Medicines Program. He joins us now by phone. Welcome back to Counterspin, Peter Maybarduk. (fair.org 9.5.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Ethics and the vaccine wars («Etikk og vaksinekrigene») (- Alle vaksiner har risikoer og mulige skader, skriver Gøtzsche. Spørsmålet er hvorvidt en gitt vaksine har mer nytte, slik mange har.) (- "Det er uklokt (ubetenksomt) og uvitenskapelig å være universelt (allment) mot vaksiner," skriver han.) (- "Det er som å være imot alle legemidler (substanser) eller alle mennesker.")

(Anm: GJENNOMGANG / ANMELDELSE. Ethics and the vaccine wars («Etikk og vaksinekrigene»). (…) Alle vaksiner har risikoer og mulige skader, skriver Gotzsche. Spørsmålet er hvorvidt en gitt vaksine har mer nytte, slik mange har.) (- "Det er uklokt (ubetenksomt) og uvitenskapelig å være universelt (allment) mot vaksiner," skriver han.) (- "Det er som å være imot alle legemidler (substanser) eller alle mennesker." (…)  Vaksinekrigene karakteriserer imidlertid alle skeptikere eller nølende (tvilrådige) foreldre som "antivaksere" (anti-vaxxers") og slår dem sammen i den (bitte) lille prosenten av befolkningen som er imot enhver vaksine.(…)  Dette avskjærer intelligente samtaler eller betraktninger hos dem som har bekymringer omkring de industriovervåkede forsøkene og industriproduserte bevis kontrollert av Food and Drug Administration (FDA) eller European Medicines Agency (EMA), som selv er finansiert av firmaer for å gjennomgå (granske) deres bevis.(…)  Barn blir dratt inn i disse kampene slik at uvaksinerte barn nå kalles "antivaksinerte" (“anti-vaccinated”) barn.(…)  Politikere blir berømte (lovpriste) eller svertet (bakvasket) av å stille spørsmål om en gitt vaksine.. Indian J Med Ethics. 2020 (Published online on April 4, 2020).)

- Medisin og journalistikk i post-fakta-samfunnet (- De gir pasientgrupper enkle svar på deres komplekse lidelser.) (- Phillips mottar også penger fra en amerikansk forening som er involvert i kronisk borreliose-aktivisme.) (- I post-fakta-samfunnet er også folkehelsen avhengig av at journalister oppfyller denne forpliktelsen overfor leseren.)

(Anm: Medisin og journalistikk i post-fakta-samfunnet | Henrik Vogt, Fastlege, forsker ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo. Folkehelsen er avhengig av at journalister kontrollerer opplysninger og er kritiske til kilder. I kronikken «Nei, Justin Bieber har sannsynligvis ikke borreliose» kom jeg 10. januar med en mediekritikk og rettet søkelyset på hva journalister har kildegrunnlag for å stadfeste overfor leseren. (…) Enkle svar Med denne bakgrunnskunnskapen kan man google Steven Phillips og raskt via hans hjemmeside få bekreftet at han har vært en leder i den alternative borreliose-foreningen ILADS og er en av USAs mest fremtredende såkalte «Lyme literates». (…) De gir pasientgrupper enkle svar på deres komplekse lidelser, hevder borreliose overlever standard antibiotikakurer, forskriver lange, udokumenterte, alternative kurer og holder liv i en konspirasjonsteori som fremstiller dem selv som pasientenes beskyttere, når leger ellers med vitende og vilje nekter dem virksom behandling (derav Phillips' overskrift i Aftenposten). Phillips mottar også penger fra en amerikansk forening som er involvert i kronisk borreliose-aktivisme. (…) Redaksjoner – og spesielt debattredaksjoner – bør ha stor takhøyde for ulike stemmer, men samtidig er journalistenes Vær varsom-plakat tydelig: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte». I post-fakta-samfunnet er også folkehelsen avhengig av at journalister oppfyller denne forpliktelsen overfor leseren. (aftenposten.no 29.1.2020).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ut med dårlige influensere og inn med techfluensere!

(Anm: Ut med dårlige influensere og inn med techfluensere! | Ingrid Kolderup (22). Tenk om feeden til tiåringer var full av roboter, sensorer og droner i stedet for lettkledde kropper. Hvis jeg ser enda en plastikkrumpe på Instagram eller en ny reklame av skjønnhetspiller, mister jeg snart besinnelsen. Instagram har et stort potensial, og da er det trist å se at det blir brukt til å fronte ting som kan være direkte skadelig. (aftenposten.no 13.2.2020).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- NRK og media må huske at statsministeren er politiker. (- Media generelt, og NRK spesielt, bør vokte seg for å drive med uforpliktende feel-good dekning av lederen for en mindretallsregjering.) (- Uten VG ville vi ikke fått vite om Tangen-sakens dypt problematiske sider. DN kan ta æren for å ha fått frem de store tapene knyttet til Equinors satsing i USA. Men når det gjelder Erna Solberg og regjeringen, virker det stadig oftere som om mediene glemmer at deres viktigste oppgave er å stille kritiske spørsmål og utfordre.)

(Anm: TRYGVE SVENSSON, daglig leder i sentrum/venstre-tankesmien Agenda. NRK og media må huske at statsministeren er politiker. Media generelt, og NRK spesielt, bør vokte seg for å drive med uforpliktende feel-good dekning av lederen for en mindretallsregjering. Forholdet mellom media og politikere er et av moderne politikks mest definerende aspekter. De siste ukene har vi sett mange eksempler på hvor viktig kritisk og undersøkende journalistikk er for ordskiftet – og for avgjørelsene som tas. Uten VG ville vi ikke fått vite om Tangen-sakens dypt problematiske sider. DN kan ta æren for å ha fått frem de store tapene knyttet til Equinors satsing i USA. Men når det gjelder Erna Solberg og regjeringen, virker det stadig oftere som om mediene glemmer at deres viktigste oppgave er å stille kritiske spørsmål og utfordre. Statsministeren er politiker. Men i sak etter sak fremstilles det som hun er hevet over politikken. (…) LES OGSÅ Erna Solberg danser med sykepleiere på TikTok Det skrives om Solberg som «takker» støttekonserten «One world» med tynn kobling og lite nyhetsverdi. Erna synger med Fantorangen. Erna deltar på 17. mai i Alle mot 1. Erna er med å rydde plast, uten å få et eneste spørsmål om hva Norge gjør for å bekjempe plast i havet. Erna «vil ha det gøy og tar styringen når hun kan». Erna sier at «en statsminister må også ha det gøy». Erna er Eminem-fan. Erna er birøkter. Erna kjører gravemaskin. Erna styrer en vannkanon uten et eneste spørsmål om vår beredskapsevne, noe disse månedene har gjort høyaktuelt. (vg.no 22.5.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (- Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed.)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. (- Fredrik Sejersted (54), regjeringsadvokat og venn av Tangen, var blant passasjerene. – Det var god plass og servering underveis. Det var en luksuriøs overfart og svært uvanlig for de fleste av oss, sier Sejersted.)

(Anm: Oljefond-Tangen fløy inn norske samfunnstopper til ni-millioners konsert og superkonferanse. Få måneder før milliardær Nicolai Tangen (53) ble ansatt som sjef for det norske oljefondet, brukte han millioner av kroner på en spektakulær tur til USA. Den norske regjeringsadvokaten og daværende oljefond-sjef Yngve Slyngstad var blant deltagerne. Private jetfly fra Europa, tre netter på Hilton-hotell, seminarer med verdens fremste akademikere, mat og drikke og to show med verdensstjernene Sting og Gregory Porter. Slik spanderte finansmannen Nicolai Tangen på venner og bekjente i norsk og internasjonalt samfunnsliv fra 14. til 17. november i fjor. Sting fikk ni millioner kroner av Tangen for en to timer lang konsert. – Opplegget var helt utrolig. Det ble spandert. Vi var invitert som gjester uten å betale noe selv, det var usedvanlig raust av Tangen, sier styregrossist og kunstsamler Knut Brundtland (58) til VG. På en helg brukte Norges nye Onkel Skrue, som snart skal passe på vårt felles oljefond, mer penger på «tidenes seminar» for sine venner og bekjente enn mange har mellom hendene gjennom et arbeidsliv. (…) Ikke i kalenderen Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) bekrefter overfor VG at han deltok under hele seminaret. (…) Konferansen var ikke oppført i hans offisielle kalender hos Nærings- og fiskeridepartementet. Den var heller ikke nevnt i et skriv til norsk presse om USA-reisen. Men invitasjonen ble journalført i departementet. (vg.no 18.4.2020).)

- Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen.

(Anm: Sentralbanksjefen droppet dybdesjekk av Nicolai Tangen før ansettelsen. Sentralbanksjefen Øystein Olsen måtte forklare manglende sjekk i møte i representantskapet. (dn.no 23.4.2020).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Her er spørsmålene om kronprins Haakon som Tangen nekter å svare på. 

(Anm: Her er spørsmålene om kronprins Haakon som Tangen nekter å svare på. Nicolai Tangen bekrefter at han inviterte kronprins Haakon til «drømmeseminaret», men nekter å svare på en rekke spørsmål knyttet til kronprinsen.
I en epost til Yngve Slyngstad 20. november 2018, skrev Nicolai Tangen at kronprins Haakon trolig ville være med på hele eller deler av det mye omtalt seminaret i Philadelphia. «We have been told that HRH the Crown Prince of Norway most likely will join the whole or part of the event.», skrev den påtroppende oljefondsjefen. – Jeg har vist full åpenhet om hvem som har deltatt på turen. Jeg inviterte i tillegg noen flere personer som av ulike grunner ikke kunne delta, men det er ikke riktig av meg å gå i detaljer på hvilke vurderinger de har gjort seg, skriver Tangen i en e-post til TV 2. TV 2 har spurt Tangen om å få se korrespondansen med Slottet. I tillegg har TV 2 spurte Tangen om hvilke signaler han fikk fra Slottet som utløste at han skrev at kronprinsen trolig ville delta. Tangen vil heller ikke svare på hvorfor han inviterte kronprinsen og om de to er bekjente. – Det er full åpenhet om arrangementet. Men jeg har ingen ytterligere kommentar til akkurat dette, svarer Tangen. Han har selv omtalt seminaret som et drømmeseminar. (tv2.no 23.4.2020).)

- Mediemangfoldet er i fare. (- I Norge svarer 46 prosent at de bare vil ha ett til to digitale nyhetsabonnementer i fremtiden.) (- Nesten halvparten av de yngre mellom 18–29 år antar at de ikke vil abonnere på digitale nyhetskilder overhodet i fremtiden.) (- Det er grenser for hvor mange nyhetsabonnementer man antar at man trenger, og som man er villig til å betale for.)

(Anm: Mediemangfoldet er i fare | Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør, Stiftelsen Tinius. Det er grenser for hvor mange digitale nyhetsabonnementer folk vil ha i fremtiden. Det vil ramme mediemangfoldet. Overgangen til å ta betalt for digitale nyhetsabonnementer har vært vellykket i Skandinavia. Men fra en lesers ståsted betyr kravet om å logge inn på den enkelte publikasjon at man ofte ikke får tilgang på den saken man har lyst til å lese. I praksis betyr logg inn-løsningene at folk vil begrense seg til én eller kanskje to betalte nyhetskilder. Viser til NRKs gratisinnhold Det viser svarene i en ny undersøkelse Norstat har gjort for Stiftelsen Tinius i Norge og Sverige. I Norge svarer 46 prosent at de bare vil ha ett til to digitale nyhetsabonnementer i fremtiden. Nesten halvparten av de yngre mellom 18–29 år antar at de ikke vil abonnere på digitale nyhetskilder overhodet i fremtiden. (aftenposten.no 9.1.2020).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. )

(Anm: Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere. Det gjelder også i Norge. Det er gjerne noen få mennesker som eier de store formuene, sier Maren Toft, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun forsker blant annet på sosial kapital og maktnettverk, og forteller at veldig rike foreldre ofte overfører formuer til barna sine i ung alder.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. (nrk.no 1.1.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Er vi nyliberale nå? Nyliberalismen er ikke bare politikk og økonomi – det er en helhetlig ideologi som også påvirker menneskenes indre verden, våre følelser, drømmer og våre sinn. Hvorfor snakker vi ikke mer om vår tids kapitalisme?

(Anm: Er vi nyliberale nå? Nyliberalismen er ikke bare politikk og økonomi – det er en helhetlig ideologi som også påvirker menneskenes indre verden, våre følelser, drømmer og våre sinn. Hvorfor snakker vi ikke mer om vår tids kapitalisme? (...) Det haster at vi snakker om nyliberalisme, denne ideologien som driver rovdrift på både mennesker og natur. Men det er ikke lett å forsøke få til en debatt om noe de som forvalter ideologien, hevder ikke finnes. (...) På den ene siden av saken sto professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen og professor i filosofi Arne Johan Vetlesen. (...) På den andre daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre. Hylland Eriksen og Vetlesen hevdet i kronikken «Nyliberalismens ektefødte barn» at nyliberalismen kan være en årsak til svært mange av vår tids utfordringer og problemer. Ministeren svarte: Hva er nyliberalismen? Han avviste nyliberalismen som «en slags tidsånd» og «et potpurri av alle ting og utviklingstrekk som er dårlige». Vetlesen og Hylland Eriksen svarte: «Torbjørn Røe Isaksens totale uvitenhet om nyliberalismen står knapt til troende», og la til at når Isaksen sprer usikkerhet om hva nyliberalismen er, fremviser han et av dens mest karakteristiske trekk: immunisering mot kritikk og en uvilje til å gå inn i saken kjerne. (morgenbladet.no 7.11.2019).)

- Nyliberalisme er en samlebetegnelse på økonomiske og politiske ideologier og teorier, som har det til felles at de mener samfunnet i stor grad bør være organisert i henhold til markedsøkonomiske prinsipper. (- Går (...) inn for privatisering av offentlige virksomheter og færre offentlige inngrep i økonomien i form av skatter, avgifter og ulike reguleringstiltak.)

(Anm: Nyliberalisme er en samlebetegnelse på økonomiske og politiske ideologier og teorier, som har det til felles at de mener samfunnet i stor grad bør være organisert i henhold til markedsøkonomiske prinsipper. Som følge av det grunnsynet går personer og organisasjoner, som av andre blir omtalt som nyliberalistiske, inn for privatisering av offentlige virksomheter og færre offentlige inngrep i økonomien i form av skatter, avgifter og ulike reguleringstiltak. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Leder. Aftenposten mener: Et tiår preget av fremskritt og protest. (- Folkelige protester har gitt økt oppmerksomhet om klimakrisen, også i Norge.) (- Antallet som lever i det OECD kaller «den globale middelklassen», har dessuten skutt i været og utgjør nå majoriteten av verdens befolkning. Folk flest er altså ikke lenger fattige.)

(Anm: Aftenposten mener: Et tiår preget av fremskritt og protest. (…) Folkelige protester har gitt økt oppmerksomhet om klimakrisen, også i Norge. En forsiktig spådom for 20-tallet er at disse vil fortsette. Verdens land har en svært utfordrende oppgave i å redusere den globale oppvarmingen i tråd med Parisavtalen. (…) Nesten én milliard mennesker levde i ekstrem fattigdom ved inngangen til 10-tallet. Tallet er nå redusert med 400 millioner mennesker, tross sterk befolkningsvekst. Antallet som lever i det OECD kaller «den globale middelklassen», har dessuten skutt i været og utgjør nå majoriteten av verdens befolkning. Folk flest er altså ikke lenger fattige. Videre har forventet levealder har økt med flere år, og barnedødeligheten er kraftig redusert. FNs indeks for menneskelig utvikling viser fremgang, til dels sterk sådan, for 181 av 189 land siden 2010. Det største håpet for 20-årene er at denne utviklingen vil fortsette. (aftenposten.no 1.1.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina.

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse viser at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.)

(Anm: FDA survey finds Americans don’t really understand drug approvals. Only 25% of Americans understand that a new drug approved by the FDA does not necessarily mean the drug will help most people who use it, according to the results of a survey conducted in 2017 and published last week in Pharmacoepidemiology & Drug Safety. However, FDA’s survey of a nationally representative group of 1,744 US adults did find that more than half understood that the regulator approves prescription drugs when the drug offers benefits that outweigh the risks, although 17.5% thought that an FDA-approved drug will cure the condition for which it’s prescribed. (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Consumer understanding of the scope of FDA's prescription drug regulatory oversight: A nationally representative survey. Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2019 Dec 12.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Consumer understanding of the scope of FDA's prescription drug regulatory oversight: A nationally representative survey. Abstract BACKGROUND: Potential protective effects of nonpharmacological treatments (NPT) against long-term pain-related adverse outcomes have not been examined. (…) CONCLUSIONS: NPT provided in the MHS to service members with chronic pain may reduce risk of long-term adverse outcomes. Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2019 Dec 12.)

- Lege skrev ut over 6.000 tabletter til seg selv.

(Anm: Lege skrev ut over 6.000 tabletter til seg selv. En lege er siktet for dokumentforfalskning, grov narkotikaovertredelse og tyveri etter å ha skrevet ut 6.100 sterke smertestillende tabletter til seg selv. Legen skal fra apotek på Sørlandet ha fått ut til sammen 41 pakker med legemidler. Reseptene skrev legen ut selv, skriver Fædrelandsvennen. For å få skrevet ut reseptene brukte legen kollegers navn og stempel. Pakker med Paralgin Forte, Pinex Forte og Altermol ble ved 32 av tilfellene skrevet ut. Dette skal ha skjedd i perioden mellom desember 2016 og 2017. De smertestillende tablettene inneholder det narkotiske stoffet kodein. (nettavisen.no 27.7.2019).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Etikkekspert om fluorskandalen i Italia: Peker på Johan H. Andresen. Tidligere NHO-direktør og etikkekspert mener varsellampene burde lyst hos Swix etter giftopplysninger om kjemiarbeidere i Italia. (- Når man får tilsendt rapporter og får informasjon – og så fort disse fluorstoffene nevnes – burde varsellampene lyse. Swix burde ha foretatt en mye grundigere undersøkelse hos underleverandøren.)

(Anm: Etikkekspert om fluorskandalen i Italia: Peker på Johan H. Andresen. Tidligere NHO-direktør og etikkekspert mener varsellampene burde lyst hos Swix etter giftopplysninger om kjemiarbeidere i Italia. Han sier Swix-eier Johan H. Andresen har et spesielt ansvar. PROFILERT: Swix er eid av Johan H. Andresens selskap Ferd. Etter at han tok over det som tidligere het Tiedemanns tobakk, har Andresen jobbet hardt for å gå vekk fra tobakksvirksomheten og bygge opp en mer etisk og bærekraftig næringsvirksomhet. Jon Vea er tidligere direktør i NHOs internasjonale avdeling, har i flere tiår jobbet med etikk i næringslivet og satt i det regjeringsoppnevnte Etikkinformasjonsutvalget som nylig leverte sin innstilling til forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad om en økt informasjonsplikt for næringslivet. Hans dom over Swix’ håndtering av de skandaliserte arbeidsforholdene hos det italienske kjemiselskapet Miteni – som i over 30 år har laget fluor til skismøring for Swix – er klar: Selv om bevisstheten rundt næringslivsetikk var annerledes i 2010 enn i dag, burde varsellampene lyst hos Swix – og Miteni-arbeidernes situasjon burde blitt satt på dagsorden. Dagbladet har avdekket at Swix i 2009 fikk i hende en forskningsrapport der det sto at arbeiderne hos Miteni hadde skyhøye nivåer av miljøgiften PFOA i blodet – og at de året etter fikk vite hvilke nivåer av PFOA som Folkehelseinstituttet mente var «trygge». Disse nivåene var mange ganger lavere enn nivåene i Italia. (…) Swix visste om skrekknivåene Varsellamper - Har det noe å si at Swix faktisk fikk tilsendt en rapport der blodverdiene sto oppført svart på hvitt? - Når man får tilsendt rapporter og får informasjon – og så fort disse fluorstoffene nevnes – burde varsellampene lyse. Swix burde ha foretatt en mye grundigere undersøkelse hos underleverandøren. Forståelsen for at du har et medansvar var ikke så utbredt den gangen som i dag. Likevel kan man ikke fraskrive seg ansvaret sitt. Særlig når det er så åpenbart skadelige stoffer som dette, burde i etterpåklokskapens lys varsellampene lyst tydeligere. Man burde reagert, sier Vea til Dagbladet. (dagbladet.no 14.12.2019).)

- Fluor-saken: Borgerlig arroganse. (- Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem.) (- HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter.) (- Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer.) (- Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig.) (- Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter.)

(Anm: Fluor-saken: Borgerlig arroganse. Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem. HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter. I 2016 slo lokalpolitiker Nikki Schei fra MDG alarm om bruk av fluor i skismøring. I forbindelse med et idrettsarrangement i Bærum, tok han opp saken i kommunestyret. Schei påpekte at fluorider hadde mange veldokumenterte skadelige effekter på helse og miljø, og var forbudt i flere produkter, men ikke skismøring. Hva ville kommunen gjøre for å redusere bruken? Dette tilsynelatende uskyldige og fornuftige spørsmålet ble møtt med hånlatter og kritikk. Ikke bare lokalt, men nasjonalt. Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill både på facebook og twitter. «I går bilistene, i dag skigåerne. Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer. Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig. Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter. (dagbladet.no 9.12.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Fluor-saken: Borgerlig arroganse. (- Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem.) (- HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter.) (- Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer.) (- Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig.) (- Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter.)

(Anm: Fluor-saken: Borgerlig arroganse. Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem. HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter. I 2016 slo lokalpolitiker Nikki Schei fra MDG alarm om bruk av fluor i skismøring. I forbindelse med et idrettsarrangement i Bærum, tok han opp saken i kommunestyret. Schei påpekte at fluorider hadde mange veldokumenterte skadelige effekter på helse og miljø, og var forbudt i flere produkter, men ikke skismøring. Hva ville kommunen gjøre for å redusere bruken? Dette tilsynelatende uskyldige og fornuftige spørsmålet ble møtt med hånlatter og kritikk. Ikke bare lokalt, men nasjonalt. Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill både på facebook og twitter. «I går bilistene, i dag skigåerne. Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer. Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig. Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter. (dagbladet.no 9.12.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Helgekommentaren: Vi lager verdens sunneste asbest. Asbest - et materiale for framtiden.(- En informasjonsartikkel fra 1983, produsert av bransjeforeningen Norsk Asbest, stolt sponsor av Morgendagens Helter og det norske skilandslaget, i samarbeid med Aftenposten*.)

(Anm: HELGESPALTIST: Knut Nærum er helgespaltist i Dagbladet. Helgekommentaren: Vi lager verdens sunneste asbest. Asbest - et materiale for framtiden. En informasjonsartikkel fra 1983, produsert av bransjeforeningen Norsk Asbest, stolt sponsor av Morgendagens Helter og det norske skilandslaget, i samarbeid med Aftenposten*. Asbest har reddet titusener av liv. Siden 1920-tallet, da den første asbesten ble tatt i bruk i bygninger, har branner blitt stanset av dette beskyttende materialet. Flammene har nådd en vegg og ikke klart å brenne gjennom isolasjonsmaterialet i den. Før bodde mennesker i hus som brant ned til grunnen dersom de først hadde tatt fyr. Nå har brannen møtt veggen. (dagbladet.no 1.12.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. (- Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen.)

(Anm: Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. Det er store forskjeller på hvor langt de fire foretakene har kommet med migreringen til Windows 10. PC-ene ved de norske helseforetakene har i stor grad vært Windows 7-baserte. Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen. (tu.no 6.2.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. (– Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren.) (– Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi.) (- Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.)

(Anm: Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. – Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. GARDERMOEN (Dagens Medisin): Dette mener Olav Røise, som er leder av Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Torsdag og fredag har den relativt nystartede foreningen hatt høstmøte på Gardermoen og temaer var blant annet forbedringsarbeid, pasientsikkerhet og ledelse - og forbedringsutdanning for leger. Røise mener oppmerksomheten i helsesektoren i større grad må rettes mot læring: – Det fungerer ikke godt nok i dag. Det er mangel på læring, og for lite fokus på læring i hele sektoren. Veldig mange snakker om at vi skal lære av hendelser, men det brukes verken tid eller ressurser på dette. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling. – Dette fokuset blir så sterkt at læring, som tar mye tid, krefter og ressurser, ikke blir gjort ordentlig, mener Røise. (dagensmedisin.no 29.11.2019).)

- Noen tastetrykk er nok til å masseprodusere falske nyheter.

(Anm: Noen tastetrykk er nok til å masseprodusere falske nyheter. Maskinlæringsverktøyet CTRL kan skrive svært overbevisende tekster på egen hånd. All tekst i illustrasjonen ovenfor er skapt av en datamaskin. Alle illustrasjonsbilder har CCBY-lisens, og er hentet fra Flickr-brukerne Høyre, Buunnymaan, Stock Catalog og Markus Trienke. (nrkbeta.no 7.11.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Synlighetens tyranni. (- Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet.)

(Anm: Synlighetens tyranni. (- Enkeltmennesket i dag krever, kjemper for og drømmer om synlighet. (…) Har vi skapt et samfunn som fremelsker og begunstiger våre narsissistiske personlighetstrekk? (…) Resultatet er blitt et samfunn gjennomsyret av sosial narsissisme. Eller som Lasch skriver: «Å leve for øyeblikket er den altoverskyggende lidenskap – å leve for din egen skyld, ikke for dem som levde før deg eller som kommer etter deg.» (aftenposten.no 4.7.2009).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Narsissister: Slik håndterer du personer som elsker seg selv. (- Her er detaljene som gjør at du lett kan avsløre narsissisten.) (- Personer med narsissistiske trekk kan for eksempel skryte av seg selv i samtaler eller på sosiale medier, opptre ekshibisjonistisk og søke oppmerksomhet.) (- På sosiale medier vil denne gruppens opptreden ofte fremstå som selvskrytende og selvhevdende, både i det ord og bilder.)

(Anm: Narsissister: Slik håndterer du personer som elsker seg selv. Til tross for skryting og selvhevdelse, er det lett å «falle» for personer med narsissistiske trekk. Her er detaljene som gjør at du lett kan avsløre narsissisten. – Den viktigste grunnen til å lære seg å gjenkjenne en narsissist, er at man da står bedre rustet når man treffer på en, sier forfatter og foredragsholder Thomas Erikson. Siden en narsissist kun er opptatt av seg selv og sitt, er han heller ikke snau med å utnytte andre dersom det kan gi egen vinning. – Men har du avslørt ham, kan du beskytte deg og redusere risikoen for å bli skadet, sier mannen som i disse dager gir ut boken «Omgitt av narsissister: Slik håndterer du folk som elsker seg selv». (…) – Tidligere var jeg nok litt mer der at jeg tenkte at alle mennesker er snille og vil andre vel. Men etter å ha skrevet om psykopater og nå narsissister, har jeg blitt litt mer forsiktig. Jeg er nok mindre åpen og mer måteholden med hva jeg sier til nye kontakter. (…) Personer med narsissistiske trekk kan for eksempel skryte av seg selv i samtaler eller på sosiale medier, opptre ekshibisjonistisk og søke oppmerksomhet. Ofte er de også opptatt av rivalisering og vil helst være best: Ha de beste klærne, den beste kroppen, de beste barna, den beste hytta, den beste jobben. – Det verste en med narsissistiske trekk kan oppleve, er å føle seg helt ordinær, som en av alle andre, sier Skorstad, som blant annet jobber med psykologisk testing i arbeidslivet. Han viser til et eksempel fra nabolandet og fotballspilleren Zlatan Ibrahimović. På et tidspunkt skal han ha kjøpt en spesiell Mercedes, som han trodde han var den eneste i Sverige som eide. Men en dag så han en lik bil. – Han skjelte angivelig ut bilselgerne og solgte deretter bilen sporenstreks – og kjøpte i stedet en Ferrari som ingen andre hadde. (vg.no 19.1.2022).)

- Data er den nye råvaren. Hvordan skal vi forvalte den? (- Det er mange paralleller mellom olje og data.) (- For oljens del skjøt verdien først virkelig fart da forbrenningsmotoren ble populær.) (- Med data står vi kanskje nå på randen av det samme gjennombruddet.) (- Selskapene Amazon, Apple, Facebook og Google er blant dem som samler inn verdifulle data om norske brukere.)

(Anm: Data er den nye råvaren. Hvordan skal vi forvalte den? | Hans Christian Holte, skattedirektør. Da olje piplet opp fra bakken, tok det lang tid før noen forsto at den hadde en verdi og måtte forvaltes. Nå må data vurderes på lignende måte. En skotsk kjemiker som het James Young, hadde lagt merke at det piplet råolje opp fra bakken i Alfreton i England. Han tenkte at den kunne brukes til noe nyttig. I 1847 klarte han å lage en tynn olje av den som han brant i lamper. Det tykkere materialet brukte han som smøreolje til maskiner. Han gjorde stor suksess med sine oppfinnelser. Det er mange paralleller mellom olje og data. Hvor lenge kunne James Young bare hente råvaren gratis? Når ble det erkjent at oppfinnelsene og verdikjeden til James begynte med en råvare som hadde verdi i seg selv, også før den ble viderebehandlet? For oljens del skjøt verdien først virkelig fart da forbrenningsmotoren ble populær. Med data står vi kanskje nå på randen av det samme gjennombruddet. (aftenposten.no 30.11.2019).)

- Trodde du de sinte nettdebattantene mangler empati? De kan tvert imot være de mest empatiske. Ny forskning indikerer at mye følelser kan bidra til polarisering.

(Anm: Trodde du de sinte nettdebattantene mangler empati? De kan tvert imot være de mest empatiske. Ny forskning indikerer at mye følelser kan bidra til polarisering. Nina Hjerpset-Østlie, tidligere redaktør av Human Rights Service, og MPG-politiker Eivind Trædal definerer seg begge som empatiske mennesker. Debatten over handler om organisasjonen SIAN. Bevegelsen er basert på sterk motstand mot islam, og lederen er dømt for hatefulle ytringer. Innlegg fra begge sider i debatter som denne, blir ofte svært opphetede og krasse. (…) – Jeg ble nylig testet i personlighetstesten «Big Five», og der scoret jeg visst veldig høyt på empati, sier Trædal. – Man trenger empati for å forstå og analysere samfunnet rundt seg. Her er det empati nok i lange baner, sier Hjerpset-Østlie. (…) Forsket på skadefryd og sensur En ny studie, publisert i American Political Science Review, viser at mennesker som scorer høyt på empati, også kan skape polarisering. «Polarisering er ikke en konsekvens av manglende empati i samfunnet, men et produkt av forutinntatte måter vi erfarer empati på», skriver forskerne fra University of Houston. (…) Bekreftes av andre funn Tidligere forskning har gått i samme retning. En studie fra Universitetet i Zürich i 2010 viste for eksempel at fotballsupportere bryr seg mer om smerten favorittlagets tilhengere føler, enn smerten til rivallagets supportere. Det er et empatigap mellom dem som er en del av gruppen din, og de som er utenfor. Forskning fra Emory University i Atlanta i 2015 bekrefter at økende negative følelser mot meningsmotstandere sprer seg blant amerikanere. (aftenposten.no 25.11.2019).)

– Legen må levere godt, faglig skuespill.

(Anm:  – Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

- Når industrien finansierer forskningen, ender sandheden ofte bagerst i køen. Forskeres afhængighed af store firmaers penge kvæler den akademiske frihed, mener professor. (- Retten til at publicere er en af den akademiske friheds grundpiller, men alligevel indeholder finansieringaftalerne ofte klausuler, der giver sponsorerne mulighed for at få det sidste ord i, hvorvidt offentligheden får kendskab til forskningen.) (- Forskningsfinansieringen fra andre industrier er også stigende – heriblandt føde- og drikkevarer, kemi, minedrift samt computer og bilfirmaer - og som resultat lider den akademiske frihed skade.)

(Anm: Lisa Bero, Chair professor, University of Sydney. Når industrien finansierer forskningen, ender sandheden ofte bagerst i køen. Forskeres afhængighed af store firmaers penge kvæler den akademiske frihed, mener professor.  Retten til at publicere er en af den akademiske friheds grundpiller, men alligevel indeholder finansieringaftalerne ofte klausuler, der giver sponsorerne mulighed for at få det sidste ord i, hvorvidt offentligheden får kendskab til forskningen. Industriens finansiering af medicinalforskningen er steget verden over i løbet af de seneste 20 år.  På samme tid er den finansielle støtte fra not profit-organisationerne og regeringerne faldet. I 2011 stod industriens finansiering for 2/3 af den globale medicinalforskning sammenlignet med fra offentlige finansieringskilder. Forskningsfinansieringen fra andre industrier er også stigende – heriblandt føde- og drikkevarer, kemi, minedrift samt computer og bilfirmaer - og som resultat lider den akademiske frihed skade. (videnskab.dk 2.11.2019).)

(Anm: The Anatomy of Medical Research. US and International Comparisons. JAMA. 2015;313(2):174-189.)

- Kommunane veit for lite om kvaliteten på eigne tenester. Berre tre av ti kommunar har brukarundersøkingar på nettsidene sine.

(Anm: Kommunane veit for lite om kvaliteten på eigne tenester. Berre tre av ti kommunar har brukarundersøkingar på nettsidene sine. Forbrukarrådet er bekymra for kjennskapen kommunane har til kvaliteten i barnehagar, SFO, sjukeheim og heimehjelp. – Når nettsidene manglar informasjon om tilfredsheita til brukarane, er det nærliggande å tru at desse undersøkingane ikkje blir utførte, eventuelt at dei hamnar i skuffen, seier fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukarrådet. (…) Sjekk av brukerundersøkelser på kommunenes nettsider 2019 (forbrukerradet.no 23.8.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Utfordrende å snakke med barn om overvekt. (- 27 prosent av norske barn er overvektige.)

(Anm: Utfordrende å snakke med barn om overvekt. (- 27 prosent av norske barn er overvektige. (…)  Mens millioner av barn har et usunt kosthold fordi de mangler eller ikke har råd til bedre alternativer, blir norske barn og unge ofte overeksponert for usunn mat, ifølge en fersk rapport fra Unicef. (…) Fra 1990 til 2016 har det vært en økning på 42 prosent når det gjelder overvekt blant de mellom 5 og 19 år, viser rapporten. (…) Camilla Viken, generalsekretær i Unicef Norge, vil ha bedre retningslinjer for markedsføring rettet mot barn. (nrk.no 16.10.2019).)

- Det er vanskelig å innrømme hvor kunnskapen din ender og uvitenheten din begynner, med mindre du, som Sokrates, tror at forståelsen av uvitenheten din er den sanneste visdom. Det er en filosofi som leger har vanskelig for å omfavne når de snakker med pasienter, men som Matt Morgan påpeker (doi:10.1136/bmj.l5918), "Jeg vet ikke" kan være utløsningen for en mer nyansert og mer ærlig samtale.

(Anm: Editor's Choice. Foundation of wisdom: “I don’t know”. How do you solve a complex problem such as poverty? You might begin by saying, “I don’t know.” It’s hard to admit where your knowledge ends and your ignorance begins unless you, like Socrates, believe an understanding of your ignorance to be the truest wisdom. It’s a philosophy doctors find hard to embrace when talking to patients, but, as Matt Morgan points out (doi:10.1136/bmj.l5918), “I don’t know” can be the trigger for a more nuanced and more honest conversation. BMJ 2019;367:l6053 (Published 17 October 2019).

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- 13.000 tenåringer avhengige av energidrikk. Barn og unge drikker energidrikk som tørstedrikk, og mange opplever avhengighetssymptomer.

(Anm: 13.000 tenåringer avhengige av energidrikk. Barn og unge drikker energidrikk som tørstedrikk, og mange opplever avhengighetssymptomer. Selv om færre oppgir å drikke nå enn for ett år siden, er det svært utbredt og et problem som ikke kan neglisjeres. (…) Kan ikke sette trygge grenser for inntak Det skal svært små mengder energidrikk til, før det er risiko for negative effekter for barn og unge. Flere enn tidligere, hele 59%, sier de velger bokser på 0,5 liter når de skal drikke energidrikk. Mindre enn én halvliter gir risiko for alvorlige helseeffekter som økt blodtrykk eller angst og uro hos en ungdom som veier 50 kg. (forbrukerradet.no 10.10.2019).)

- Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie.

(Anm: Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie. (Dive Brief: - Doctors who receive even one payment from a pharmaceutical company for a brand name drug are five times more prone to prescribe that drug over an alternative treatment, including generics, according to a new CareDash study.) (biopharmadive.com 16.3.2018).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Undersøkelse: 75% av nordmenn vil det skal bli vanskeligere å samle inn persondata. (- Der oppgir flertallet at de vil ha mindre sporing og at de ikke kjenner rettighetene sine, men et mindretall oppgir at de gladelig gir bort alt av persondata.)

(Anm: Undersøkelse: 75% av nordmenn vil det skal bli vanskeligere å samle inn persondata. (…) I en nylig publisert rapport i regi av Norsk Regnesentral (NR) svarer nordmenn på hva de synes om denne dataprofileringen. Rapporten er en del av forskningsprosjektet Alert, et samarbeid mellom NTNU, UiB, NR, og Forbrukerrådet. Der oppgir flertallet at de vil ha mindre sporing og at de ikke kjenner rettighetene sine, men et mindretall oppgir at de gladelig gir bort alt av persondata. (nrkbeta.no 18.10.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Nesten fire av ti frilansjournalister jobber også med PR, informasjon og content marketing.

(Anm: Nesten fire av ti frilansjournalister jobber også med PR, informasjon og content marketing. NY UNDERSØKELSE OM FRILANSJOURNALISTERS ARBEIDSVILKÅR: - De setter omdømmet til hele frilansjournalistikken i fare, sier frilansjournalist og mediekritiker Anki Gerhardsen. (- Føler seg «tvunget» til å påta seg PR-arbeid. (kampanje.no 24.9.2019).)

- Egenreklame verdt millioner. (- Dette er produktplassering og skulle vært merket som sådan.)

(Anm: Egenreklame verdt millioner. Luer, hansker, votter, jakker, solbriller og en bukse. I løpet av de to dagene Petter Northug dekket Tour de Ski for TV 2, rakk han å vise fram nesten hele sin nye vinterkolleksjon. Kanalen har skrevet inn i avtalen med Northug at han har lov til å eksponere sitt eget klesmerke på skjermen, men samtidig nekter sportsredaktør Vegard Jansen Hagen for at det dreier seg om reklame. Flere eksperter Klassekampen har snakket med, er derimot ikke i tvil: Dette er produktplassering og skulle vært merket som sådan. – Jeg synes det er vanskelig å forstå hvorfor de ikke er ærlige, sier medieviter Jens Barland, mens markedsføringsekspert Trond Blindheim mener eksponeringen i hvert fall er verdt «noen millioner» for Northug. (klassekampen.no 5.1.2022).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

– «Du tror du har fri vilje, men på internett er det en illusjon». Hvor skal vi dra på ferie? Hvilken bok skal jeg lese? Hvilken gave vil glede ettåringen? Hva skal vi se på tv? Hva skal jeg være opptatt av og bruke tiden min på? Det er spørsmål vi liker å tro vi styrer helt selv, men mange av oss er i algoritmenes vold.

(Anm: «Du tror du har fri vilje, men på internett er det en illusjon». Men må det nødvendigvis være negativt? spør utviklingsredaktør Eirik Hammersmark Winsnes, utviklingsredaktør. Selv om vi betaler med noe av vår frie vilje, hjelper algoritmer oss med å finne riktig innhold i et digitalt univers med overveldende mye informasjon og data, skriver utviklingsredaktør i Aftenposten, Eirik Hammersmark Winsnes. Facebook, her representert ved toppsjef Mark Zuckerberg, er en plattform som ved hjelp av sofistikerte algoritmer har opplevd enorm vekst. Hvor skal vi dra på ferie? Hvilken bok skal jeg lese? Hvilken gave vil glede ettåringen? Hva skal vi se på tv? Hva skal jeg være opptatt av og bruke tiden min på? Det er spørsmål vi liker å tro vi styrer helt selv, men mange av oss er i algoritmenes vold. Vi tar valg i et digitalt univers med overflod av informasjon og data. Der er det avanserte matematiske formler utviklet i California som ofte legger premissene for våre valg som forbrukere: - Du leter deg neppe igjennom alle kategoriene med innhold på Netflix, men ser heller filmer og serier som Netflix anbefaler deg basert på det du har sett før. - Du har kanskje endt besøket hos Amazon med langt flere bøker enn du i utgangspunktet hadde tenkt etter vennlige påminnelser om at de har “flere bøker vi tror du vil like”. - Sannsynligvis har du brukt mye mer tid i Facebooks nyhetsstrøm enn først planlagt. Strømmen er resultatet av en avansert algoritme bygd på din aktivitet, ditt nettverk og det du har vist at du setter mest pris på. Målet for Netflix, Amazon og Facebook er det samme: å kapre en størst mulig andel av din tid og din lommebok. Og det virker. Eksemplene over er effektive algoritmer i praksis. Kommer algoritmene for å ta oss? | Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli (aftenposten.no 6.5.2019).)

- Teknologitenkerens skrekkscenario? Utviklingen i Kina. Hun protesterte da Obama-teamet prøvde seg. Men først da Trump gjorde noe av det samme, reagerte verden. (– Det som skjer, er at vi med denne store datainnsamlingen bygger infrastrukturen til et autoritært overvåkingssamfunn. Det samme som Kina gjør for å utøve sosial kontroll og det som verre er, og vi reflekterer ikke engang over retningen. Det gjør meg fryktelig frustrert.)

(Anm: Teknologitenkerens skrekkscenario? Utviklingen i Kina. Hun protesterte da Obama-teamet prøvde seg. Men først da Trump gjorde noe av det samme, reagerte verden. (…) – Hva er skrekkscenarioet ditt? – Det som skjer, er at vi med denne store datainnsamlingen bygger infrastrukturen til et autoritært overvåkingssamfunn. Det samme som Kina gjør for å utøve sosial kontroll og det som verre er, og vi reflekterer ikke engang over retningen. Det gjør meg fryktelig frustrert. For hvert år som går, blir endring vanskeligere. Det er som med forurensning. – Så hva bør gjøres? – Vi må slutte å samle inn så mye data. Vi må stoppe måten den blir kjøpt og solgt på, og vi må se på dataene våre mer som et kollektivt gode, enn noe hver og en av oss må forholde oss til. GDPR er ikke løsningen. «Kan vi få dataene dine?» Jajajaja, og vi klikker i vei inn på nettsider og apper. Problemet er ikke mine og dine data hver for seg, problemet er summen av dem. Data er den nye oljen, heter det. Zeynep Tufekci mener at innovasjon vil skje når vi begrenser og regulerer innsamlingen. – Det er jeg sikker på. Tekniske muligheter som gir oss fordelene vi ønsker oss, men ikke på bekostning av en sunn offentlig sfære. (…) – Er du skremt? Hun sperrer opp øynene, slår med armene, hopper nesten ut av sofasetet på Grand. – Ja, jeg er skremt. Jeg er veldig, veldig skremt. Men vi har klart å løse store kompliserte utfordringer før, så hvorfor ikke denne? (aftenposten.no 17.1.2020).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Det pågår en forbrukerfiendtlig kamp mot retten til å reparere det du eier. (- Kjøper nytt selvfølgelig!)

(Anm: Det pågår en forbrukerfiendtlig kamp mot retten til å reparere det du eier. Kommentar: Beholder du mobiltelefonen din lenger sparer du både lommebok og miljø. Men batterilevetiden ryker fort, skjermen knuser, og knapper løsner. Hva gjør vi da? Kjøper nytt selvfølgelig! For produsentene er det langt mer lukrativt å selge oss nye og dyre smarttelefoner, enn å reparere en ett år gammel mobil. Over flere år har det blitt vanskeligere å reparere produktene vi kjøper, og det er spesielt frobrukerelektronikk som er verstingen. Det første produsentene gjorde var å bytte ut de vanlige skruene med spesialskruer det nesten er umulig å få verktøy til. Så begynte de med lim på spesialskruene. I dag er det slik at mange produkter bare er limt sammen, og dermed umulig å åpne. (nrkbeta.no 17.10.2019).)

- Ulovlig påvirkningshandel En redegjørelse av straffeloven § 389 og grensen mot legitim lobbyvirksomhet.

(Anm: Ulovlig påvirkningshandel En redegjørelse av straffeloven § 389 og grensen mot legitim lobbyvirksomhet. 1.2 Lovteksten Bestemmelsen om påvirkningshandel i strl. § 389 lyder som følger: ”Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag, eller b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag. Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.” (duo.uio.no 25.11.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hadde 60 kunder før hun gikk til Solberg. (- Erna Solbergs stabssjef, statssekretær Julie M. Brodtkorb, hadde 60 ulike selskaper som kunde da hun var sjef for rådgivningsselskapet JKL.)

Hadde 60 kunder før hun gikk til Solberg
bt.no 29.10.2013
INHABIL: Da Julie M. Brodtkorb satt i bystyret i Oslo, erklærte hun seg to ganger inhabil i saker som berørte sin daværende arbeidsgiver JKL Oslo. Nå er hun statssekretær ved Statsministerens kontor.

Erna Solbergs stabssjef, statssekretær Julie M. Brodtkorb, hadde 60 ulike selskaper som kunde da hun var sjef for rådgivningsselskapet JKL. (...)

EU-lobbyist: – Må si hvem jeg jobber for – Vi har kommet svært kort i Norge. Et regelverk vil gjøre lobbybransjen mer stueren. (...)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

- Innlegg: Hvem eier i Norge? (- Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske.)

(Anm: Hans Jørgen Gåsemyr og Hege Medin, seniorforsker Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen, og Hege Medin, seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Innlegg: Hvem eier i Norge? Ofte må detektivarbeid til for å finne ut om eierne er norske eller utenlandske. Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull. Bør vi alltid følge nøye med når utlendinger vil kjøpe norske foretak og eiendommer? (dn.no 7.4.2021).)

- STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. (- Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.) (- Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner.

(Anm: STOR DN-GRANSKNING: 250 vannkraftverk eies fra skatteparadiser. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser.  Eiendommene er pantsatt for over 440 milliarder kroner. (…) - Blått gull. (…) Grunneierne eier fallrettigheter, en rettighet til å utnytte kraften som kan utvinnes av vannet som renner nedover dalsidene. (…) Boligbyggelaget så muligheten for en kjapp gevinst: 700 millioner kroner. (…) I dag eier de utenlandske investorene 15 vannkraftverk, deriblant Herand kraftverk, et av Norges største privateide. (dn.no 25.11.2022).)

- DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er.

(Anm: DN mener: Boligbygg-tiltalen viser hvor stor skandale saken er. Nå stilles endelig hovedaktørene i Boligbygg-skandalen til ansvar. Grov korrupsjon med offentlig midler bidrar til brudd på tilliten i samfunnet og kan ikke tas alvorlig nok. (dn.no 9.2.2021).)

- Oslo kommune trekker søksmål mot tidligere advokat i Boligbygg-saken.

(Anm: Oslo kommune trekker søksmål mot tidligere advokat i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker sak mot tidligere advokat Frode Vilster Sørli i Boligbygg-saken. Nå tilbyr kommunen seg å dekke saksomkostningene. Høsten 2017 avdekket DN hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen, uttalte i kjølvannet av avsløringene at «rettferdighet skal skje». (…) I 2018 leverte han inn advokatbevillingen på grunn av Boligbygg-saken. Saken som i utgangspunktet skulle behandles i Oslo tingrett januar 2022 er nå trukket av Oslo kommune, skriver Finansavisen, som omtalte saken først. Det bekrefter Sørlis advokat Mathias Tveten til DN søndag, og legger til: – Kommunen har tilbudt seg å dekke saksomkostningene til min klient. Han vil ikke si hva kravet dreide seg om. Sørli ønsket ikke å kommentere saken da DN tok kontakt søndag. DN har vært i kontakt med kommuneadvokaten i Oslo som ikke kunne kommentere saken søndag. Har tapt to saker Raymond Johansen varslet til sammen fire rettssaker mot eiendomsinvestorer som hadde solgt bygårder til Boligbygg. Hensikten var å få tilbake nærmere hundre millioner kroner som kommunen mente var betalt i overpris. (dn.no 27.6.2021).)

- Trekker anke i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker nok en ankesak mot eiendomsinvestorer i Boligbygg-saken.

(Anm: Trekker anke i Boligbygg-saken. Oslo kommune trekker nok en ankesak mot eiendomsinvestorer i Boligbygg-saken. Det som var kommunens plan om tilbakebetaling av nærmere 100 millioner kroner, har så langt endt med millionbeløp til dekking av saksomkostninger. Høsten 2017 avdekket DN hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg. Økokrim åpnet korrupsjonsetterforskning av saken og fem personer står nå tiltalt. I tillegg gikk byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen, kraftig ut mot investorene i kjølvannet av avsløringene og uttalte den gang at «rettferdighet skal skje». Johansen og byrådet i Oslo varslet til sammen fire søksmål mot eiendomsinvestorer, der hensikten var å få tilbake nærmere hundre millioner kroner som kommunen mente var betalt i overpris. Prosessen har hittil ikke gått Oslo kommunes vei. (dn.no 3.7.2021).)

- Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken.

(Anm: Fem personer tiltales for grov korrupsjon og hvitvasking i Boligbygg-saken. Økokrim har tatt ut tiltale mot fem personer i Boligbygg-saken. Fire er tiltalt for grov korrupsjon, mens en mann er tiltalt for å ha hvitvasket korrupsjonspenger. Saken handler om: Økokrim med tiltaler for grov korrupsjon i Boligbygg-saken. Tidlig om morgen fredag 13. oktober i 2017 ringte Skattekrim på døren hjemme hos Boligbyggs betrodde eiendomsinnkjøper Geir Fredriksen og snekker og eiendomsinvestor Carl Thomas Andersson. Samme morgen publiserte DN en stor dokumentar om at Oslo kommune hadde handlet eiendom i et rasende tempo fra konkursgjengangere. (dn.no 9.2.2021).)

- Fem menn dømt til fengsel i Boligbygg-saken i Oslo. (- Saken omfatter leilighetskjøp for 1,4 milliarder kroner.)

(Anm: Fem menn dømt til fengsel i Boligbygg-saken i Oslo. Fem menn er dømt i korrupsjonssaken i Oslo kommunes eiendomsselskap Boligbygg. Saken omfatter leilighetskjøp for 1,4 milliarder kroner. Fengselsstraffene varierer fra tre og et halvt år til et halvt år, skriver Dagens Næringsliv. Dommen er i tråd med aktors påstand. I saken ble bygårder og leiligheter videresolgt til det kommunale foretaket Boligbygg med milliongevinst. Fire av mennene er dømt for korrupsjon, mens den femte er dømt for å ha hvitvasket utbytte fra korrupsjonen, opplyser Økokrim i en pressemelding. (aftenposten.no 26.4.2022).)

- Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk.)

(Anm: Skal avdekke hvitvasking og terrorfinansiering: Må bruke Google til bakgrunnssjekk. Eiendomsmeglere er pålagt å sjekke hvem som står bak store eiendomstransaksjoner, men har få andre verktøy enn Google til å gjøre bakgrunnssjekken. (– Det er ikke vanskelig å fabrikkere «fake data», sier analysesjef Kari Mette Almskog.) (- Analysesjef i Bisnode Kari Mette Almskog er kritisk til at aktørene som skal avdekke hvitvasking ikke får tilgang til viktige folkeregistersøk. (dn.no 1.1.2021).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Topforsker advarer: Regelstramning er nytteløs – bankers forsvar mod hvidvask har spillet fallit. (- Den anerkendte professor Tom Kirchmaier opfordrer til en gennemgribende reform af det system, som er sat op i kampen mod hvidvask.)

(Anm: Topforsker advarer: Regelstramning er nytteløs – bankers forsvar mod hvidvask har spillet fallit. Den anerkendte professor Tom Kirchmaier opfordrer til en gennemgribende reform af det system, som er sat op i kampen mod hvidvask. Det nuværende har spillet fallit, lyder konklusionen. Bankernes hvidvaskforsvar er brudt sammen, og det vil aldrig blive stærkt nok, selvom hvidvaskreglerne fra politisk side igen og igen er blevet strammet. (finans.dk 17.7.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynets strategi for perioden 2019-2022.

(Anm: Pressemelding, Finanstilsynets strategi for perioden 2019-2022 (finanstilsynet.no 29.1.2019).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres.) (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bankforbund skyder igen: Politikere har selv travlt i svingdøren. Flere politikere vil sætte et stop for "svingdøren" mellem Finanstilsynet og den finansielle sektor.

(Anm: Bankforbund skyder igen: Politikere har selv travlt i svingdøren. Flere politikere vil sætte et stop for "svingdøren" mellem Finanstilsynet og den finansielle sektor. Men måske politikerne også skulle kigge indad, lyder kritikken fra Finansforbundets næstformand. (policywatch.dk 7.3.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Rundskriv Forholdet mellom teieplikta etter eigedomsmeklingslova og opplysningsplikta etter skatteforvaltningslova.

(Anm: Rundskriv Forholdet mellom teieplikta etter eigedomsmeklingslova og opplysningsplikta etter skatteforvaltningslova. Forholdet mellom teieplikta etter eigedomsmeklingslova og opplysningsplikta etter skatteforvaltningslova  2 | Finanstilsynet 1 Innleiing Likningslova inneheldt tidlegare reglar om tredjepartar si plikt til å gi opplysningar til likningsmyndigheitene, som gjekk føre eigedomsmeklaren si teieplikt. Finanstilsynet publiserte i samband med dette rundskriv 6/2014. Likningslova blei oppheva da skatteforvaltningslova trådde i kraft 1. januar 2017. Dei tilsvarande føresegnene er no vidareførde i skatteforvaltningslova. Dette rundskrivet erstattar Finanstilsynet sitt rundskriv 6/2014. (finanstilsynet.no 18.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Stortingspartier hemmeligholder hvordan de bruker penger de bevilger til seg selv. (- Og hvorfor har en stortingsrepresentant fått refundert over 290.000 kroner uten å levere en eneste kvittering?) (- Offentlighetsloven sørger for at den som ønsker det, kan få innblikk i hvordan statlige og kommunale virksomheter bruker offentlige midler. Men offentlighetsloven omfatter ikke partienes grupper på Stortinget.)

(Anm: Stortingspartier hemmeligholder hvordan de bruker penger de bevilger til seg selv. Stortinget krever åpenhet om pengebruken i kommuner, sykehus og andre offentlige virksomheter. Men fem stortingspartier nekter å være like åpne om sin egen bruk av skattepenger. Hvor mange skattekroner kan en helsedirektør bruke på egen bil? Hvor mye bruker et kommunalt havneselskap på luksusreiser til Hongkong? Og hvorfor har en stortingsrepresentant fått refundert over 290.000 kroner uten å levere en eneste kvittering? Offentlighetsloven sørger for at den som ønsker det, kan få innblikk i hvordan statlige og kommunale virksomheter bruker offentlige midler. Men offentlighetsloven omfatter ikke partienes grupper på Stortinget. Stortingsrepresentantene har bevilget 862 millioner skattekroner over statsbudsjettet til sine egne partigrupper de siste fem årene. Men fem av de ni partiene nekter å gi like detaljert innsyn som det Stortinget krever av offentlige virksomheter. (aftenposten.no 14.11.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Sylvi Listhaug: Er du også lei av å ligge bak biler som kjører 10-20 km. under fartsgrensen, bare for å være på den sikre siden? Fjern flest mulig fotobokser med gjennomsnittsmåling og dropp å sett opp nye!

(Anm: Sylvi Listhaug: Er du også lei av å ligge bak biler som kjører 10-20 km. under fartsgrensen, bare for å være på den sikre siden? Fjern flest mulig fotobokser med gjennomsnittsmåling og dropp å sett opp nye! (facebook.com 20.2.2019).)

(Anm: Tut og kjør. De fleste av oss er ikke så leie av formynderiet. (dagsavisen.no 22.2.2019).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

- Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (- Manglende bevissthet om integritet.) (- Mangelfulle kontrollrutiner.)

(Anm: Europarådets korrupsjonsgranskere advarte om manglende kontroll av Norges øverste politikere i årevis. (…) Det som er avdekket, har kastet Stortinget ut i det presidentskapet selv kaller en tillitskrise. Avsløringene har ført til granskinger, politietterforskninger, rettssaker og regelendringer. De har også utløst en massiv debatt om kontrollrutiner, politikernes ordninger og tilliten til landets fremste folkevalgte. (aftenposten.no 17.1.2022).)

- Tilliden har angiveligt aldrig været højere. (- Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse.) (- Men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn.)

(Anm: Tilliden har angiveligt aldrig været højere. Men det skyldes, at den tillidsfulde middelklasse er naiv. Ny bog dokumenterer, at den politiske tillid aldrig har været højere, men den tillid er ikke nødvendigvis et sundhedstegn. Den skyldes naivitet og mangel på viden hos den veluddannede middelklasse. (…) Det er fortællingen om det lille, lykkelige land, hvor vi er fri for korruption, har styr på de demokratiske principper, er sekulære og så moderne, at vi da må udgøre... (jyllands-posten.dk 25.6.2021).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

(Anm: LINN ULLMANN, PÅ EN SØNDAG. (...) BARE PISSPREIK! Alle driver med det.Men hva er det egentlig? O, din fandens ræglesmed! (…) Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. (aftenposten.no 19.11.2006).)

(Anm: reglesmed (…) BETYDNING OG BRUK person som (stadig) lager, forteller regler ; skrønemaker | jf. smed SITAT o, din fandens ræglesmed; kors og kors, hvor du kan lyve! (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 10) (naob).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. (…) Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer». (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: Bullshitters. Who Are They and What Do We Know about Their Lives? IZA DP No. 12282 (ftp.iza.org - APRIL 2019.)

- Store medicinalfirmaer skal stå skoleret i retssag om amerikansk opioid-epidemi. (- De anklagede parter tæller giganter på området som Johnson & Johnson, CVS, Rite Aid, Walgreens og Wallmart, som ellers havde forsøgt at få kendt anklagerne ugyldige, da de opfattende dem som konspiration mod selskaberne.)

(Anm: Store medicinalfirmaer skal stå skoleret i retssag om amerikansk opioid-epidemi. (- De anklagede parter tæller giganter på området som Johnson & Johnson, CVS, Rite Aid, Walgreens og Wallmart, som ellers havde forsøgt at få kendt anklagerne ugyldige, da de opfattende dem som konspiration mod selskaberne.) (- Purdue, der er ejet af den velhavende Sackler-familie, har været i forhandlinger om et nationalt forlig på mellem 10 og 12 mia. dollar, reporterer Reuters, hvilket kunne ende i en konkursbegæring, men det afviser både Purdue og Sacklerfamilien. (medwatch.dk 5.9.2019).)

- Aftenposten mener: Berettiget søksmål mot legemiddelindustrien.

(Anm: Aftenposten mener: Berettiget søksmål mot legemiddelindustrien. (...) Stort sivilsøksmål Farmasiindustrien har tjent hundrevis av milliarder på pilleavhengige amerikanere. Kostnadene har vært enorme. På midten av 1990-tallet begynte amerikanske farmasiselskaper å produsere smertestillende medisin som inneholdt opioider. Pillene viste seg å være sterkt avhengighetsskapende. (…) Det sivile søksmålet bør ikke bli en sovepute hverken for amerikanske myndigheter eller andre. Likevel er det betimelig å teste disse selskapenes rettslige ansvar som et bidrag til en bredere kamp. (aftenposten.no 1.8.2019).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Dette er de skitne triksene som får deg til å kjøpe på nett. (- Forbrukerrådet: Flere metoder bryter norsk lov.) (- Det folk flest likevel vil kjenne best igjen er utallige beskjeder om at «det er 1 rom igjen».) (– Forskerne ved Princeton viste at det var kodegeneratorer bak mange av disse beskjedene som kun fulgte noen enkle regler. Målet er at de skal stresse deg til å booke et rom.) (- «Dark patterns», eller skitne triks, for å lure kunder til å kjøpe varer de ikke nødvendigvis vil ha.)

(Anm: Dette er de skitne triksene som får deg til å kjøpe på nett. Ny forskning avslører omfanget av manipulative metoder i netthandelen. De siste årene har forskere startet å undersøke noe de kaller «dark patterns», eller skitne triks, for å lure kunder til å kjøpe varer de ikke nødvendigvis vil ha. I en ny internasjonal undersøkelse har forskere ved Princeton og Chicago University besøkt 11.000 nettbutikker for å kartlegge hvordan de får brukerne til å si «yes!». (…) Forbrukerrådet: Flere metoder bryter norsk lov Finn Myrstad i Forbrukerrådet beskriver dark patterns som «en kombinasjon med triks for å deg til å trykke kjøp», og bruker Hotels.com som eksempel. (…) Å påpeke hvor mange som besøker et hotell kan gi inntrykket av at det er populært, og at man bør slå til før det er for sent. Det folk flest likevel vil kjenne best igjen er utallige beskjeder om at «det er 1 rom igjen»: – Denne typen beskjeder er med på å skape følelsen av at det er knapt med tid før hotellrommene er opptatt, sier Myrstad, og fortsetter: – Forskerne ved Princeton viste at det var kodegeneratorer bak mange av disse beskjedene som kun fulgte noen enkle regler. Målet er at de skal stresse deg til å booke et rom. (nrkbeta.no 4.7.2019).)

(Anm: Dark Patterns at Scale: Findings from a Crawl of 11K Shopping Websites. Dark patterns are user interface design choices that benefit an online service by coercing, steering, or deceiving users into making unintended and potentially harmful decisions. We conducted a large-scale study, analyzing ~53K product pages from ~11K shopping websites to characterize and quantify the prevalence of dark patterns. (webtransparency.cs.princeton.edu).) (PDF)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Auken slås med industrien i EU: "Lobbyisterne skal have modspil". (- Men de skal puttes i et lobbyregister, siger SF'eren, der samtidig opfordrer alle progressive virksomheder til at heppe på hende ved det kommende valg.)

(Anm: Auken slås med industrien i EU: "Lobbyisterne skal have modspil". INTERVIEW. Det er Margrete Auken mod industriens lobbyister, lyder sloganet fra SF-spidskandidaten ved EU-valget. Lobbyisterne er generelt fine nok, men de skal puttes i et lobbyregister, siger SF'eren, der samtidig opfordrer alle progressive virksomheder til at heppe på hende ved det kommende valg.   (policywatch.dk 17.5.2019).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Vil ha livstidsforbud for politikere som vil bli lobbyister. En usannsynlig duo, demokraten Alexandria Ocasio-Cortez og republikaneren Ted Cruz, varsler samarbeid om et lovforslag som kan gjøre det forbudt for tidligere politikere å bli lobbyister. (– Måten ting foregår på er langt mindre demokratisk enn mange tror. Det er selvfølgelig bedre enn Nord-Korea. Men USA er et demokrati bare på papiret. For det er ikke velgerne, men lobbyistene som bestemmer i Washington DC.)

(Anm: Vil ha livstidsforbud for politikere som vil bli lobbyister. En usannsynlig duo, demokraten Alexandria Ocasio-Cortez og republikaneren Ted Cruz, varsler samarbeid om et lovforslag som kan gjøre det forbudt for tidligere politikere å bli lobbyister. Han er erkekonservativ og tapte den republikanske nominasjonskampen etter en opprivende strid som bare skulle bli en forsmak på presidentskapet til Donald Trump. I det som kan se ut til å bli et usedvanlig tverrpolitisk samarbeid går Alexandria Ocasio-Cortez og Ted Cruz sammen om å fravriste lobbyistene grepet om Washington. Det kan trenges. – Måten ting foregår på er langt mindre demokratisk enn mange tror. Det er selvfølgelig bedre enn Nord-Korea. Men USA er et demokrati bare på papiret. For det er ikke velgerne, men lobbyistene som bestemmer i Washington DC. Fordi amerikanske politikere er så avhengige av å samle inn penger, har lobbyistene politikere på begge sider i sin hule hånd, sa norskamerikanske Hans Høeg til Dagsavisen i november i fjor. Han har jobbet fem år som stabssjef for republikaneren Thomas Massie på Capitol Hill. Men tilbake til det lille lysglimtet av et sjeldent samarbeid på tvers av blokkene på innsiden av kongressbygningen som ligger nettopp på Capitol Hill. (dagsavisen.no 31.5.2019).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Avslører store problemer i medisinsk forskning.

(Anm: Avslører store problemer i medisinsk forskning. (…) Medisinske tidsskrifter er rett og slett en forferdelig plass å publisere kliniske studier, sier vitenskapssuperstjerna Ben Goldacre. (…) Men det var lite endringsvilje å spore, og noe av responsen minna mest om forsøk på svertekampanjer. (nrk.no 29.7.2019).)

- Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (- Vil ikke rette opp feilen.)

(Anm: Trond F. Aarre, avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter. Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. (...) Direktoratet bad tre psykiatrar om å greie ut saka. Desse uttalte seg 13. mars med ei fråsegn som vart sitert i Helsedirektoratet sitt brev til Fylkesmannen i Oslo og Viken 22. mars 2019. (...) Det er grunnen til at eg og andre har stussa på tala som vart sende ut av direktoratet. (...) Den analyserte funn frå 167 studiar med i alt 28.102 pasientar med schizofreni. Ser ein på kor mange som fekk «god respons», var talet berre 23 prosent hjå dei som fekk antipsykotisk medisin — jamført med 14 prosent av dei som fekk placebo (Leucht et al, American Journal of Psychiatry 2017). (...) Vil ikke rette opp feilen. (...) Når direktoratet skal presentere kunnskapsgrunnlaget for behandling, bør det leggje større vekt på slike omfattande analysar enn på to gamle studiar utan placebokontroll. (aftenposten.no 20.5.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Uforståelig nei til åpenhet om honorarer. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringspartiene vil svare nei i Stortinget til full åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell.

(Anm: Kronikk: Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet. Uforståelig nei til åpenhet om honorarer. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringspartiene vil svare nei i Stortinget til full åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell. (…) Særlig gjelder dette leger, som til daglig tar beslutninger om legemiddelvalg til pasientene sine. Også i andre sammenhenger opptrer helsepersonell ofte som eksperter – for eksempel som vitner i rettssaker, gjennom uttalelser i mediene, eller gjennom innspill i offentlige høringer. Derfor er det avgjørende at offentligheten har innsikt i de økonomiske bindingene som finnes mellom legemiddelindustri og helsepersonell. (dagensmedisin.no 22.3.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Seks millioner kroner til anonyme leger.

(Anm: Seks millioner kroner til anonyme leger. Legemiddelselskapene utbetalte i fjor nærmere seks millioner kroner til leger som nekter offentligheten innsyn i overføringene.  Les også: Disse 100 fikk mest i fjor Les også: Søk i listen over honorarer til helsepersonell (dagensmedisin.no 11.8.2016).)

Utskrift etter søk på Ulrik F. Malt i nevnte database:

Navn	Selskap	TOTAL	HONORAR
Ulrik F. Malt	LUNDBECK	129,715	108,920

- Something is rotten in the state of Denmark.

(Anm: Shakespeare Quick Quotes. Something is rotten in the state of Denmark. Hamlet (1.4), Marcellus to Horatio (…) Marcellus, shaken by the many recent disturbing events and no doubt angered (as is Hamlet) by Claudius's mismanagement of the body politic, astutely notes that Denmark is festering with moral and political corruption. Horatio replies "Heaven will direct it" (91), meaning heaven will guide the state of Denmark to health and stability. (shakespeare-online.com).)

(Anm: Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk psykiatrisk forening (NPF) (beta.legeforeningen.no).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tvangsbegrensningsloven. (- Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten.) (- En hypotese som har mye for seg, går ut på at langvarig bruk av antipsykotika fører til overfølsomhet for dopamin, slik at en lettere får psykotiske symptomer når behandlingen blir avsluttet. (- Murray mener spørsmålet er av «vital importance» rent vitenskapelig – og det er minst like viktig i et juridisk og etisk perspektiv.)

(Anm: Tvangsbegrensningsloven. (Jf. s. 242, 247-248) Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. (…) En hypotese som har mye for seg, går ut på at langvarig bruk av antipsykotika fører til overfølsomhet for dopamin, slik at en lettere får psykotiske symptomer når behandlingen blir avsluttet. (…) Murray mener spørsmålet er av «vital importance» rent vitenskapelig – og det er minst like viktig i et juridisk og etisk perspektiv. (…) De viktigste bivirkningene av antipsykotika er psykiske, metabolske og motoriske. (…) Psykiske bivirkninger.) (- Alle antipsykotiske midler kan gjøre pasienten sløv, uopplagt og apatisk, særlig ved høy dose eller langvarig bruk. (…) Ukontrollerte bevegelser kan oppstå etter langvarig bruk av antipsykotiske midler. De blir kalt tardive dyskinesier. De kan være svært skjemmende, og vanlige utslag er smatting, at en rekker tunge eller får kraftige tyggebevegelser. (…) Dersom pasienten blir påtvunget en behandling som gjør lidelsen verre, er det vanskelig å forsvare det etisk. (Norges offentlige utredninger 2019: 14 - regjeringen.no).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

- Tvang: Fire lover blir til en murstein. Det legges opp til en op- Tvang: Fire lover blir til en murstein.

(Anm: Tvang: Fire lover blir til en murstein. Det legges opp til en op- Tvang: Fire lover blir til en murstein. Det legges opp til en opprydning og forenkling i regelverket for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Én lov skal erstatte dagens fire. (- Den nye NOU-en som betegnende nok har fått navnet Tvangsbegrensningsloven, er svært viktig.)prydning og forenkling i regelverket for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Én lov skal erstatte dagens fire. KLAGEORDNINGENE skal forenkles, og bruk av remmer som tvangsmiddel skal opphøre i løpet av tre år. Det er mye godt nytt for både brukere og ansatte i forslaget helseminister Bent Høie (H) fikk fra Tvangslovutvalget tirsdag formiddag. Den nye NOU-en som betegnende nok har fått navnet Tvangsbegrensningsloven, er svært viktig. Og utvalget går langt i sine forslag til forbedringer og fortjener ros for at de faktisk våger å tenke nytt og være tydelig, også på temaer som er kontroversielle. Det er viktig for alle brukerne og for ansatte i helse- og omsorgstjenestene som hver dag møter dilemmaer som må løses der og da. (dagensmedisin.no 18.6.2019).)

- FORSKERE MED VARSKO: Slik kan mobilbruken påvirke hjernen vår. (- OVERFLOD MED INFORMASJON?) (- Ny forskning tyder på at overfloden av informasjonen i hverdagen gjør at folk mister interessen for saker raskere.) (- Overfloden av informasjon kan bidra til å svekke vår evne til å fokusere på noe over tid (attention span).)

(Anm: FORSKERE MED VARSKO: Slik kan mobilbruken påvirke hjernen vår. OVERFLOD MED INFORMASJON? Ny forskning tyder på at overfloden av informasjonen i hverdagen gjør at folk mister interessen for saker raskere. Behovet for å holde seg oppdatert overvelder oss, mener forskere. (…) Overfloden av informasjon kan bidra til å svekke vår evne til å fokusere på noe over tid (attention span). Folk mister rett og slett interessen for store hendelser raskere. Stor tilgang til informasjon, enten via sosiale medier eller døgnkontinuerlige nyhetstjenester, fører til at vinduet for toppene i vår kollektive oppmerksomhet har blitt stadig brattere og mer kortvarig. (…) – Mister interessen raskere Et team med europeiske forskere har undersøkt data fra innlegg på sosiale medier, websøk, bøker, salg av kinobilletter, akademiske studier og Wikipedia. Studien ble publisert i tidsskriftet Nature Communications, skriver Phys.org. Forskerne satte opp en matematisk modell bestående av tre hovedingredienser: Hvor «hot» et tema er, hvor gammelt det er og tørsten etter noe nytt. (…) De mener at behovet for å holde oss oppdaterte på et bredt spekter av saker, har begynt å overvelde hjernens kapasitet til å fokusere på ting de interesserer seg for, skriver Daily Mail. (tv2.no 20.4.2019).)

- Professor etter Aftenposten-avsløringer: Kan være tegn på at Riksrevisjonen bør revidere Stortingets pengebruk. (- Per Lægreid mener det kan være aktuelt at Stortingets vaktbikkje rettes mot seg selv. – Dette er ikke akkurat noe som bidrar til å styrke folks tillit til politikere.)

(Anm: Professor etter Aftenposten-avsløringer: Kan være tegn på at Riksrevisjonen bør revidere Stortingets pengebruk. Per Lægreid mener det kan være aktuelt at Stortingets vaktbikkje rettes mot seg selv. – Dette er ikke akkurat noe som bidrar til å styrke folks tillit til politikere. Det er professor Per Lægreids oppsummering av Aftenpostens funn de siste ukene. Vi har omtalt hvordan Stortinget har overført 862 millioner kroner til egne partigrupper de siste fem årene, og hvordan enkelte partigrupper bruker millionbeløp på fest og sosiale arrangementer. (…) Parlamentarisk leder Hans Andreas Limi i Frp forklarte i forrige uke dette til dels med at en revisor «sjekker at alt vi foretar oss er i henhold til det regelverket som er vedtatt». (aftenposten.no 1.12.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Frps stortingsgruppe brukte 23 ganger mer på fest og moro enn det statsansatte får lov til.

(Anm: Frps stortingsgruppe brukte 23 ganger mer på fest og moro enn det statsansatte får lov til. Det er likevel mindre enn før(…) Nå er tallene for 2018 klare. Bakgrunn: Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke.(aftenposten.no 18.6.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Stortingspartiene skal stemme over om de vil åpne opp om egen pengebruk.

(Anm: Stortingspartiene skal stemme over om de vil åpne opp om egen pengebruk. MDG vil foreslå krav om mer innsyn etter Aftenpostens saker om hemmelighold av offentlig pengebruk i stortingsgruppene. Presidentskapet varsler full gjennomgang av regelverket.. (aftenposten.no 5.12.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Frps stortingsgruppe brukte 23 ganger mer på fest og moro enn det statsansatte får lov til.

(Anm: Frps stortingsgruppe brukte 23 ganger mer på fest og moro enn det statsansatte får lov til. Det er likevel mindre enn før(…) Nå er tallene for 2018 klare. Bakgrunn: Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke.(aftenposten.no 18.6.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (- Slik meningsutveksling er nyttig, blant annet fordi den kan avklare hvorfor partene er uenige. Det kan for eksempel hende de vektlegger forskjellige konsekvenser ulikt: Hva er viktigst av å beholde arbeidsplasser og å redusere CO2-utslippene?) (- For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter.)

(Anm: Atle Fretheim. Fagdirektør, Folkehelseinstituttet. Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. At kunnskapsbasert er blitt et gjengs, positivt ladet ord, henger delvis sammen med at konsekvensetikken dominerer, både i politikken og hverdagslivet: De fleste er enige om at konsekvensene som vil følge av en handling er avgjørende for om handlingen er god eller dårlig. Debatterer konsekvenser I den politiske debatten gjenspeiles dette ved at deltagerne stort sett peker på positive konsekvenser av egne forslag, og negative konsekvenser av motstanderens. Slik meningsutveksling er nyttig, blant annet fordi den kan avklare hvorfor partene er uenige. Det kan for eksempel hende de vektlegger forskjellige konsekvenser ulikt: Hva er viktigst av å beholde arbeidsplasser og å redusere CO₂-utslippene? Uenigheter kan også skyldes sprikende vurderinger av hva konsekvensene kommer til å bli: Vil et bilfritt sentrum føre til at forretningslivet blomstrer, eller at det dør ut? Selv om denne typer debatter er nødvendige og opplysende, kan et ensidig fokus på konsekvenser tilsløre de egentlige årsakene til uenighet. For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 14.1.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.) (- Én enkel idé underbygger forskning: "tillit, men etterprøv, verifiser, kontroller, påvis".) (- Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk.) (- En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv.)

(Anm: Problems with scientific research. How science goes wrong. (Problemer med vitenskapelig forskning. Hvordan forskning går galt.) Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg selv. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.) En enkel idé underbygger forskning: «tillit, men bekreftelse». (…) Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde – til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). (…) I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 «landemerke»-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). (economist.com 19.11.2015).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Big Data må følges av Big Theory.

(Anm: Big Data må følges av Big Theory. (Big Data Needs a Big Theory to Go with It.) Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer. (…) For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (scientificamerican.com 1.5.2013).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief. BMJ 2016;352:i1261.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.2019).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Medie: Myndigheder har i flere år kendt til problemer med styrtede Boeing-fly. Både europæiske og amerikanske agenturer vidste, at flytypen kunne opføre sig sært - men piloterne blev ikke advaret.

(Anm: Medie: Myndigheder har i flere år kendt til problemer med styrtede Boeing-fly. Både europæiske og amerikanske agenturer vidste, at flytypen kunne opføre sig sært - men piloterne blev ikke advaret. Det europæiske flyagentur EASA såvel som de amerikanske myndigheder har i flere år vidst, at fly af typen Boeing 737 Max skulle manøvreres på en usædvanlig måde for at styre flyets "næse" i særlige situationer. Det viser et dokument ifølge nyhedsbureauet Reuters. Nyhedsbureauet skriver, at dokumentet er fra EASA og beskriver, hvordan piloterne under visse omstændigheder ikke kan bruge den sædvanlige metode til at styre flyets vinkel. En talsmand for agenturet fortæller, at dokumentet er dateret i februar 2016. (jyllands-posten.dk 29.3.2019).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

- Bakgrunn: Når forskernes taushet tar liv. (- Ingen vet hvor mange mennesker som ble drept av medisiner mot forstyrrelser i hjerterytmen. Kanskje var det titusener. (- Lege og vitenskapsskribent Ben Goldacre antyder over 100 000, bare i USA. )

(Anm: Bakgrunn: Når forskernes taushet tar liv. I flere tiår har forskere latt være å publisere mange av forskningsresultatene sine. Det har tatt livet av tusenvis av mennesker. Ingen vet hvor mange mennesker som ble drept av medisiner mot forstyrrelser i hjerterytmen. Kanskje var det titusener. Lege og vitenskapsskribent Ben Goldacre antyder over 100 000, bare i USA. Midlene skulle normalisere farlige forstyrrelser i hjerterytmen hos mennesker som hadde hatt hjerteinfarkt. Men etter at slike medisiner hadde vært i utstrakt bruk i flere år, kom urovekkende studier. De viste at medikamentene som skulle holde pasientene i live, i stedet økte risikoen deres for å dø. Slike historier er tragiske, men antagelig vanskelig å unngå helt. Det er ikke alltid mulig å oppdage alle potensielt uheldige effekter før medisinene tas i bruk i større skala. Problemet i dette tilfellet var imidlertid at informasjon om stoffenes uheldige virkning faktisk fantes. Den var bare ikke offentlig tilgjengelig. (forskning.no 8.6.2015).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Regjeringen beklager. (- Sammen med Friele sto flere og flere andre modige pionerer fram, og etter hvert ble det en kraftfull bevegelse som endret Norge for alltid.)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Statsminister. Anette Trettebergstuen. Kultur- og likestillingsminister. Regjeringen beklager. (…) Men først og fremst vil vi i dag si unnskyld. Det er 50 år siden Stortinget avskaffet paragrafen i straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Regjeringen beklager at skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske myndigheter. (nrk.no 20.4.2022).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

- Trening som medisin. (- Legekontor halverte pasientenes medisinbruk.) (– Trening er blant de mest potente medisinene vi kjenner til, men det er veldig underkommunisert, sier legen.)

(Anm: Trening som medisin – Dagsrevyen. - Legekontor halverte pasientenes medisinbruk. (…) Før måtte noen ha hjelp av hjemmesykepleien til å kle på seg hver eneste dag. Ikke nå lenger, sier fastlege Ole Petter Hjelle fra Åsgårdstrand i Vestfold. For noen få år siden startet legene ved Åsgårdstrand legekontor et prosjekt der de tok med seg pasientene ut for å trene. – Det å ha litt mer kondisjon og styrke når man er 70–80 år er forskjellen på å leve et aktivt liv hjemme eller bo på sykehjem, sier Hjelle. (nrk.no 21.3.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Europa kjemper mot falsk informasjon. I spissen står et norsk leksikon. Spydspiss.

(Anm: Europa kjemper mot falsk informasjon. I spissen står et norsk leksikon. Spydspiss. En EU-rapport kåret Erik Bolstad og Store Norske Leksikon til «europamestere i leksikon», ifølge Bolstad. Store Norske Leksikon er blitt modell for flere europeiske land. DETTE ER SAKEN: Historien om hvordan Store Norske Leksikon ble en spydspiss i kampen mot falsk informasjon (dn.no 25.1.2019).)

(Anm: Antipsykotika Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Antidepressiva Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Kan vi stole på forskning? (- Big Data må følges av Big Theory.) (- Gir «big data» bedre beslutninger?)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (- Det er ikke alltid det er datamengden som er avgjørende. Det er ifølge professorene like viktig å tenke at man trenger ulike data som er egnet til å knytte sammen viten fra ulike felt gjennom ny teknologi, prosesser og kunnskap.) (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Siste ord: Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære. (- Men en konsekvent tvilende holdning bør få oss til også å tvile på selve tvilen. Det finnes utvilsomt en tvilsom tvil.) (- Tvilen er motgift mot dum skråsikkerhet. Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære.) (- Den gode tvilen er selvet som tviler. Den tvilsomme tvilen er tvilen om selve selvet.) (- Franz Kafka bruker angivelig «men» – det snikende, tyske «aber» - to eller tre ganger hyppigere enn andre forfattere.) (- Ved enhver tanke, følelse, fornemmelse og sansning hvisker den lille djevelen: «Aber ...».)

(Anm: Finn Skårderud. Siste ord: Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang viet bokstaven T. Det er T for Tvil. Tvilen er i sannhet en sammensatt og kompleks følelse. Den kommer i gode og onde versjoner. Jeg forsøker herved å rydde i mitt eget tvilsomme hode. Jeg begynner med den gode tvilen. Tvilen er en moderne tanke og følelse. Den løfter frem den enkelte som et selvstendig individ. Vi tror på tvilen og tviler således på troen. Tvilen er motgift mot dum skråsikkerhet. Tvilen er menneskets kritiske ånd. Den avslører det autoritære. (…) Tvilens ord er «men». Dette lille bindeordet kan effektivt vri på sannhetene. Først tenker vi «ja». Så tenker vi «ja, men», og dermed har vi innført tvilen. Franz Kafka bruker angivelig «men» – det snikende, tyske «aber» - to eller tre ganger hyppigere enn andre forfattere. Kafka gir oss presise beskrivelser av det moderne mennesket og dets kompliserte psyke. Den kafkaske sjel famler. Ved enhver tanke, følelse, fornemmelse og sansning hvisker den lille djevelen: «Aber ...». (aftenposten.no 8.2.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

- Britisk komité advarer universitetene over svikt i deres rapporteringer fra kliniske forsøk. Som følge av en rapport i høst om at mange britiske universiteter gjør en dårlig jobb med å rapportere resultater fra kliniske studier ble universitetenes ledere varslet om at de må møte i parlamentet hvis de ikke lykkes å forbedre seg.

(Anm: U.K. committee warns universities over failures to report clinical trials. Following a report last fall that many U.K. universities were doing a poor job of reporting clinical trials results, university officials were warned they have to appear before Parliament if they fail to improve. In letters sent to more than three dozen universities, the chair of the Science and Technology Committee called it “deeply disappointing” that most of the schools have failed to respond to the report findings, which were released in October. Specifically, most of the institutions still have overdue trials. (statnews.com 25.1.2019).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

- For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter.

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Storbritannias parlamentsmedlemmer krever sterkere tiltak for klinisk åpenhet og forsøksrapportering (studierapportering). (- Storbritannias House of Commons Science and Technology Committee har i en ny rapport anført at svikten hos kliniske forsøkssponsorer for i tilstrekkelig grad å rapportere sine resultater fører til sløsing med ressurser og kan utgjøre en trussel mot folkehelsen.) - Komitéen viste til tilfellet med lorcainide, en hjertemedisin som ble funnet å utgjøre en dødelighetsrisiko for de som tok den, men denne risikoen ble ikke offentlig kjent før resultatene ble publisert i 1993 da det allerede hadde vært tilgjengelig for amerikanske pasienter i noen tid. Argumentet ble også brukt om den britiske regjeringen som ble ført bak lyset til å sløse bort 424 millioner pund som svar på H1N1 svineinfluensepidemien i 2009 som følge av "publikasjonsbias".)

(Anm: UK MPs call for greater action on clinical transparency and trial reporting. The UK’s House of Commons Science and Technology Committee has argued in a new report that the failure of clinical trial sponsors to adequately report their findings is leading to a waste of resources and could pose a threat to public health. The report builds upon the findings from the University of Oxford’s EBM DataLab, whose recently-launched EUTrialsTracker revealed that only 51.4% of 7,784 trials required to report their findings on the European Union clinical trials register (EUCTR) had done so. As a result, clinical decisions are made without consulting all of the necessary data. The committee cited the case of lorcainide, a heart drug which was found to pose a mortality risk to those taking it, but this risk was not made public until the results were published in 1993, when it had already been available to US patients for some time. The argument was also put forward that the UK government was misled into wasting £424 million in response to the H1N1 swine flu epidemic in 2009 as a result of “publication bias”. “Eight out of the 10 trials that were used by the company to show the drug was useful in preventing complications such as pneumonia had never actually been peer-reviewed or published,” Dr Simon Kolstoe, a University of Portsmouth researcher, told the committee, leading the government to rely on “a marketing spiel claiming successful trials of this drug, rather than being able to consider the actual evidence of the drug efficacy for themselves.” The group said that more needs to be done to push sponsors to report the entirety of their study findings, putting pressure on the NHS Health Research Authority (HRA), which has held responsibility for ensuring transparency of research since 2014, to develop a strategy to rectify the problem. The body has said it is currently working with the industry to push forward on this. (pharmafile.com 30.10.2018).)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

- Ketamin er et trygt og lovende alternativ for alvorlig deprimerte pasienter. (- Jeg støtter Fretheim i at mer forskning er nødvendig for å dokumentere en langvarig effekt ved gjentatt dosering.)

(Anm: Lowan Stewart medisinsk direktør, Axonklinikken, Oslo. Ketamin er et trygt og lovende alternativ for alvorlig deprimerte pasienter | Lowan Stewart,  medisinsk direktør, Axonklinikken, Oslo. Fretheim gir et ensidig bilde av kunnskapsgrunnlaget. Ketamin gir også en umiddelbar reduksjon i selvmordstanker og kanskje også risikoen for selvmord, skriver innleggsforfatter. Atle Fretheim har i Aftenposten 17. desember tatt et kritisk blikk på legemiddelet ketamin for behandling av depresjon etter oppslag i VG og New York Times. Han tar utgangspunkt i en systematisk oversiktsstudie av Cochrane av forskningslitteraturen inntil januar 2015. (…) Jeg støtter Fretheim i at mer forskning er nødvendig for å dokumentere en langvarig effekt ved gjentatt dosering. (aftenposten.no 2.1.2019).)

(Anm: Axonklinikken er den første klinikken i Norge dedikert utelukkende til å gi ketaminbehandling. Legene ved Axonklinikken er alle spesialister i akuttmedisin. Både akuttleger og anestesileger regnes som eksperter i bruk av ketamin. Akuttleger har i tillegg spesialkompetanse i håndtering av alvorlige psykiske lidelser. (axonklinikken.no).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Denne studien gir bevis for en potensiell mekanisme hvor ketamin kan forårsake ATP-mangel mediert av mitokondriell dysfunksjon.

(Anm: Denne studien gir bevis for en potensiell mekanisme hvor ketamin kan forårsake ATP-mangel mediert av mitokondriell dysfunksjon. (This study offers evidence for a potential mechanism by which ketamine could cause ATP deficiency mediated by mitochondrial dysfunction. (…) Mechanistic studies on ketamine-induced mitochondrial toxicity in zebrafish embryos. (…) The results showed that a subunit of ATP synthase, atp5α1, was transcriptionally down-regulated by ketamine, but not in the presence of ALCAR, although ketamine caused a significant upregulation in another ATP synthase subunit, atp5β and total ATP synthase protein levels. Most of the ATP generated by heart mitochondria are utilized for its contraction and relaxation. Ketamine-treated embryos showed abnormal heart structure, which was abolished with ALCAR co-treatment. This study offers evidence for a potential mechanism by which ketamine could cause ATP deficiency mediated by mitochondrial dysfunction. Neurotoxicol Teratol. 2017 Dec 7. pii: S0892-0362(17)30135-6.).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Ketamine: painkiller, party drug – and possibly next-generation antidepressant. (…) But we should not race too far ahead. At present, the antidepressant effects of ketamine have not been examined beyond a two-week window, and this partly reflects the issue of side effects. (theconversation.com 16.5.2016).)

- Kronisk bruk av ketamin er blitt knyttet til kognitiv svekkelse og blærebetennelse. En annen bekymring er at ketamin, noen ganger kalt "Special k," er en substans som misbrukes. (- Chronic use of ketamine has been linked to cognitive impairment and bladder inflammation. Another concern is that ketamine, sometimes called “special K,” is a drug of abuse.)

(Anm: The Dangers of Using the Club Drug Ketamine for Depression. Still, ketamine isn’t quite ready to be considered a primetime treatment for depression, concludes an American Psychiatric Association (APA) research task force in a new report published in JAMA Psychiatry. (…) Chronic use of ketamine has been linked to cognitive impairment and bladder inflammation. Another concern is that ketamine, sometimes called “special K,” is a drug of abuse. (time.com 2.3.2017).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Akutt inntak av ketamin svekker mitokondriell funksjon og fremmer superoksyd dismutase-aktivitet i rottehjernen. (- KONKLUSJONER: Akutt ketaminadministrasjon svekket funksjonen av mitokondria complex I, noe som førte til økt mtNOS-aktivitet, økt generasjon av hydrogenperoksid og NO, noe som resulterte i utløsning av superoksid dismutase og forbedret antioksidantaktivitet.)

(Anm: Acute ketamine impairs mitochondrial function and promotes superoxide dismutase activity in the rat brain. (…) CONCLUSIONS: Acute ketamine administration impaired the function of mitochondrial complex I leading to increased mtNOS activity, increased generation of hydrogen peroxide and NO, resulting in superoxide dismutase triggering, and improved antioxidant activity. The present findings clarify the role of NO modulation in ketamine anesthesia, providing new data on a relevant clinical mechanism. Anesth Analg. 2015 Feb;120(2):320-8.)

- Role of Second Quinone Binding Site in Proton Pumping by Respiratory Complex I. (– Respiratory complex I performs the reduction of quinone (Q) to quinol (QH2) and pumps protons across the membrane.) (- Quantum chemical computations on the two Q binding sites closer to the entrance of the Q tunnel reveal redox-coupled protonation reactions that may be important in driving the proton pump of complex I.)

(Anm: Role of Second Quinone Binding Site in Proton Pumping by Respiratory Complex I. Abstract Respiratory complex I performs the reduction of quinone (Q) to quinol (QH2) and pumps protons across the membrane. Structural data on complex I have provided spectacular insights into the electron and proton transfer paths, as well as into the long (~30 Å) and unique substrate binding channel. However, due to missing structural information on Q binding modes, it remains unclear how Q reduction drives long range (~20 nm) redox-coupled proton pumping in complex I. Here we applied multiscale computational approaches to study the dynamics and redox chemistry of Q and QH2. Based on tens of microseconds of atomistic molecular dynamics (MD) simulations of bacterial and mitochondrial complex I, we find that the dynamics of Q is remarkably rapid and it diffuses from the N2 binding site to another stable site near the entrance of the Q channel in microseconds. Analysis of simulation trajectories also reveal the presence of yet another Q binding site 25-30 Å from the N2 center, which is in remarkable agreement with the electron density observed in recent cryo electron microscopy structure of complex I from Yarrowia lipolytica. Quantum chemical computations on the two Q binding sites closer to the entrance of the Q tunnel reveal redox-coupled protonation reactions that may be important in driving the proton pump of complex I. Front Chem. 2019 Apr 9;7:221.)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Forbrukertilsynet arbeider først og fremst med å forebygge og stoppe ulovlig markedsføring, urimelige vilkår i kontrakter og andre former for ulovlig handelspraksis rettet mot forbrukere.

(Anm: Forbrukertilsynet. Tilsynsmyndighet som verner forbrukerne mot ulovlig markedsføring og urimelige kontrakter. Forbrukertilsynet arbeider først og fremst med å forebygge og stoppe ulovlig markedsføring, urimelige vilkår i kontrakter og andre former for ulovlig handelspraksis rettet mot forbrukere. (forbrukertilsynet.no).)

- EUs-tilsynsmyndigheter vurderer Janssens ketamine (esketamin) nesespray-antidepressiva.

(Anm: EU regulators review Janssen’s esketamine nasal spray antidepressant. An application for Janssen’s investigative nasal ketamine-based antidepressant is under review in Europe. Janssen, which is Johnson & Johnson’s pharma unit, submitted a filing to the European Medicines Agency for esketamine nasal spray, which is designed to help people with treatment-resistant depression (TRD). The application covers adults who have not responded to at least two different treatments with antidepressants in their current moderate-to-severe depressive episode. Around 30% of people with major depression do not respond to current treatment. If the European Commission approves the fast-acting drug, it will be groundbreaking, as it will be the first ketamine-based medicine to treat depression. Ketamine is an anaesthetic, which has been notoriously and illegally used as a party drug and implicated in cases of so-called ‘date rape’, as its effects are so powerful. The reformulated ketamine works by affecting glutamate receptor modulation. Glutamate is the most prominent neurotransmitter in the body and is present in more than 50% of nervous tissue. Esketamine helps to restore connections in the brain. (pharmpro.com 10.10.2018).)

- Legemiddelfirma stanset forskers foredrag. (- Flere norske forskere har opplevd at legemiddelselskaper prøver å hindre uønskede forskningsresultater i å bli kjent.)

(Anm: Legemiddelfirma stanset forskers foredrag. Flere norske forskere har opplevd at legemiddelselskaper prøver å hindre uønskede forskningsresultater i å bli kjent. (…) Noen år senere opplevde professoren noe lignende: Et medikament hadde ingen effekt, og legemiddelfirmaet ville ikke offentliggjøre resultatene. Men den gangen lyktes han ikke med å få tak i dataene. De ligger antagelig fortsatt og samler støv i en eller annen skuff. (forskning.no 10.6 2015).)

- Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke. Frp har gjennom mange år rast mot unødvendig offentlig pengebruk. Det har ikke hindret stortingsgruppen i å bruke millionbeløp på skattefinansiert fest og sosiale aktiviteter – som en tur til London.

(Anm: Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke. Frp har gjennom mange år rast mot unødvendig offentlig pengebruk. Det har ikke hindret stortingsgruppen i å bruke millionbeløp på skattefinansiert fest og sosiale aktiviteter – som en tur til London. – Jeg synes dette er oppsiktsvekkende tall, og det viser mangel på en forståelse for hva slags signaler man sender ut. Slik reagerte Frps stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen da Aftenposten i 2013 avslørte hvordan den statlige organisasjonen Forsvarsbygg hadde brukt offentlige penger på fest og moro. Regjeringen har bestemt at statlige institusjoner kan bruke 467 kroner pr. person til såkalte «velferdstiltak», ifølge Statens personalhåndbok. Dette kan for eksempel være julebord, sommerfester eller andre sosiale tiltak. Forsvarsbygg hadde brukt opp mot 4500 kroner pr. person, noe Frp-politikeren mente var «så langt som det man kan komme» fra den nøkternheten som bør forventes i offentlige virksomheters pengebruk. (aftenposten.no 14.11.2018).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Trenger vi fremdeles papiravisa? Og blir vi dummere av å lese nettaviser og å surfe rundt i Google? Dum, dummere, Google. Londons cab-sjåfører som har lang tid bak rattet i storbytrafikken, har langt større hippocampus enn oss som kjører ved hjelp av GPS.

(Anm: Terje Carlsen, frilansjournalist. Trenger vi fremdeles papiravisa? Og blir vi dummere av å lese nettaviser og å surfe rundt i Google? Dum, dummere, Google. Londons cab-sjåfører som har lang tid bak rattet i storbytrafikken, har langt større hippocampus enn oss som kjører ved hjelp av GPS. Hippocampus er en ganske nyttig struktur, den sitter i baknedre del av hjernen og er sentral for hukommelse og romlig forståelse. Men hva skal man med en stor posterior hippocampus når man har GPS? Blir man så dummere av internett, slik teknologipessimisten Nicholas Carr hevder i bestselgeren, «The Shallows»? Svaret er både ja og nei. Hjerneforskning viser som antydet at det en ikke bruker i hodet når en bruker Google, taper man. – Cells who do not fire do not wire, heter det i hjerneforskningsterminologi. Når hjernen lærer seg å bli matet på samme måte som nettet gjør det, altså at det er free lunch så lenge du betaler for wifi-en, så blir evnen til andre operasjoner svekket. Så kan man selvsagt argumentere for at vi gjennom nettet får tilgang til erfaringer som vi ellers ikke hadde hatt, og at vi på den måten blir mer kunnskapsrike. Tja. Faren er jo at informasjonsmengden blir så stor at hjernen ikke klarer å håndtere den. En leserbrevskribent kunne torsdag 23. august 2018 en skjellsettende erkjennelse i en lokalavis, som dersom den var sann er en verdenssensasjon. – Bevisstheten sitter i hjernebarken. Dernest føyde han til at av jord skal vi igjen oppstå. Sitatene ble uthevet av desken i avisa. Kant og Moser er bare så 2014 altså. – Hjernens eneste oppgave er å regulere temperaturen i kroppen, hevdet Aristoteles den gang sjelen lå i brystet og ikke i hodet. Nei, hjernens oppgave er å tjene overlevelsen, å fange mat og å unngå farer, og sjelen er mellom linjene i boka. Det har da dr. Relling vist oss. Derfor er vi konstruert til å være oppmerksomme på ting som foregår rundt oss. Men forsøk for eksempel å lese en artikkel på internett, hvor mye fanger hjernen da, og hva? Før du kommer to avsnitt ned i historien, har det poppet opp et par annonser, og det er kommet en tre, syv mails i innboksen din. Av og til så eskorteres artikkelen av en støyende podkast. Det tar naturligvis oppmerksomhet. Da er det ikke sikkert du husker hva du nettopp har lest. Fordi hjernen krever mye energi for å arbeide, vil all informasjon som krever oppmerksomhet gjøre at du får vansker med å konsentrere deg om det du skal konsentrere deg om. Noen blir også veldig urolige av flimmeret på skjermen, slik den uforutsigbare pendelen bragte Pavlovs hund til sammenbrudd. Faren for å utvikle ren nevrologisk nihilisme er altså til stede. (journalisten.no 4.9.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: The Shallows: What the Internet Is Doing to Our Brains, published in the United Kingdom as The Shallows: How the Internet Is Changing the Way We Think, Read and Remember, is a 2010 book by the American journalist Nicholas G. Carr. The book expands on the themes first raised in "Is Google Making Us Stupid?", Carr's 2008 essay in The Atlantic, and explores the effects of the Internet on the brain. The book claims research shows "online reading" yields lower comprehension than reading a printed page.[1] The Shallows was a finalist for the 2011 Pulitzer Prize in General Nonfiction.[2][3] (en.wikipedia.org).)

(Anm: The Shallows: What the Internet Is Doing to Our Brains. Finalist for the 2011 Pulitzer Prize in General Nonfiction: “Nicholas Carr has written a Silent Spring for the literary mind.”―Michael Agger, Slate “Is Google making us stupid?” When Nicholas Carr posed that question, in a celebrated Atlantic Monthly cover story, he tapped into a well of anxiety about how the Internet is changing us. He also crystallized one of the most important debates of our time: As we enjoy the Net’s bounties, are we sacrificing our ability to read and think deeply? (amazon.com 30.9.2018).)

- Try åpner døra for kunstig intelligens - har registrert varemerket TrAI. Utelukker heller ikke teknologi-oppkjøp. Den norske reklamegiganten Try har stor tro på artificial intelligence (AI) eller kunstig intelligens i reklame- og PR-sammenheng.

(Anm: Try åpner døra for kunstig intelligens - har registrert varemerket TrAI. Utelukker heller ikke teknologi-oppkjøp. Den norske reklamegiganten Try har stor tro på artificial intelligence (AI) eller kunstig intelligens i reklame- og PR-sammenheng. De har nylig registrert og fått godkjent varemerket TrAI - som spiller på det engelske begrepet Artificial Intelligence - hos Patentstyret, og er klare til å sette i gang et større prosjekt i løpet av første kvartal. (…) Åpner for oppkjøp Selv om Try-huset allerede rommer to teknologimiljøer i Try Apt og Try Opt, jakter de også på samarbeidspartnere utenfor husets fire vegger. - Vi gjør en del inhouse, men vi har også knyttet til oss samarbeidspartnere og vi utelukker ikke at det kommer et oppkjøp av teknologi og kunnskap, sier Beyer. Han bekrefter at det i så fall vil være snakk om et norsk oppkjøp. (kampanje.no 7.1.2019).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Foreldre mener at forbud mot junkfood-annonser kan kutte barndomsfedme (Parents feel banning junk food ads could cut childhood obesity) (medicalnewstoday.com 26.3.2015).)

(Anm: Pr-veteranene tjener millioner. Det imponerer ikke pr-nestor Hans Geelmuyden. Tidligere pr-byråtopp Øystein Bonvik mener han ved hjelp av frilansere kan utfordre de store pr-byråene. – Sludder og vrøvl, sier Geelmuyden Kiese-sjef Hans Geelmuyden. (dn.no 26.7.2016).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Åpenhet og kritikk har lav status i offentlig sektor. Knebling i strid med Grunnloven.

(Anm: Åpenhet og kritikk har lav status i offentlig sektor. Knebling i strid med Grunnloven. (…) NORGES LOVER: Gjelder også for byråkrater og politikere. (dagbladet.no 23.6.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning.

(Anm: Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer. Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk.

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier.

(Anm: Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier. (- Mange yngre voksne bruker legemidler som øker fokus uten resept for å hjelpe dem med studiene og holde det gående i jobbsammenheng.) (- Ny forskning tyder imidlertid på at slike legemidler gir sunne voksne svært få — og bare kortvarig — nytteverdi mens de utsetter deres kognitive helse for risiko på lang sikt. (medicalnewstoday.com 12.8.2019).)

- Slapp av, Oslo veit skikkelig lite om deg. Jeg prøvde å finne ut hva Oslo kommune veit om meg. (- Vi har nemlig fått en ny lov, GDPR. Den sier at vi alle har rett på å vite hva forskjellige selskaper veit om oss.)

(Anm: Slapp av, Oslo veit skikkelig lite om deg. Jeg prøvde å finne ut hva Oslo kommune veit om meg. Jeg ble litt skremt. Men av feil grunn. Før sommeren sendte jeg en liten epost til byen min. Før sommeren sendte jeg en liten epost til byen min. «Hei Oslo kommune», skreiv jeg. «Jeg ønsker herved å be om alle personopplysninger kommunen har registrert om meg. Håper det lar seg gjøre.» Det var bare et innfall. Rett etter lønsj, på en onsdag hvor jeg uansett ikke hadde noe spesielt å gjøre. Vi har nemlig fått en ny lov, GDPR. Den sier at vi alle har rett på å vite hva forskjellige selskaper veit om oss. (dagsavisen.no 30.8.2018).)

(Anm: Aftenposten mener: Prisverdig snuoperasjon av Facebook. Det er aldri for tidlig å angre. (…) Facebook har selv oppjustert tallet for kompromitterte brukerkonti i Cambridge Analytica-skandalen til 87 millioner. (…) *Hva i all verden er GDPR? Les den enkle forklaringen her! (aftenposten.no 8.4.2018).)

- Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.

(Anm: Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. (faktisk.no).)

- Hele Norge snakker. Et tysk initiativ mot polarisering spres nå i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen.

(Anm: Hele Norge snakker. Et tysk initiativ mot polarisering spres nå i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen. (…) Lurer du på hva som egentlig er så urovekkende med at Donald Trump bruker uttrykket «fake news»? Skjønner du hvorfor noen bekymrer seg for at begrepet «mainstream media», eller «MSM», har sneket seg inn i den norske samfunnsdebatten? Da vil du nok få en aha-opplevelse dersom du besøker Deutsches Historisches Museum i Berlin og går til avdelingen som dveler ved mellomkrigstiden. I dette intense universet, også kalt Weimarrepublikken, hadde det politiske sentrum brutt sammen. Dagsordenen ble satt av de politiske fløyene – nazister og kommunister. Tysklands borgere hadde ikke lenger en felles virkelighet å forholde seg til, og det fantes knapt grenser for hva propagandaen kunne «informere» om. (…) Vi har nå fått med Dagens Næringsliv og NRK til å gjennomføre «Hele Norge snakker», i første omgang med et pilotprosjekt til høsten – og er spente på hvordan dette fungerer i en norsk kontekst. (morgenbladet.no 17.8.2018).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Dugnad mot netthat: – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe. Det finnes folk som bruker livet på å spre dritt. Og så finnes det folk som prøver å bekjempe dem.

(Anm: Dugnad mot netthat: – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe. Det finnes folk som bruker livet på å spre dritt. Og så finnes det folk som prøver å bekjempe dem. Det var en mørk og søvnløs julinatt, et sted i Portugal. Preben Carlsen var på sommerferie og hadde lest A-magasinets artikkel om hatmeldingene til de Utøya-overlevende. Den dokumenterte at mange Utøya-overlevende får hatmeldinger og trusler. Artikkelen rystet mange, både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre trakk den frem på 22.juli-markeringene. Også Preben Carlsen var sjokkert og sint. Og altså søvnløs. Men søvnløse netter hjelper som kjent ingen, så Carlsen, som regnes som en av landets mest anerkjente PR-gründere og kommunikatorer, sto opp og bestemte seg for å gjøre noe helt konkret. Han gjorde som folk gjerne gjør for tiden, ropte ut i sosiale medier: Var det noen der ute som ville være med på en dugnad mot netthat? (aftenposten.no 26.8.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1).

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1). (- Fjerner tvilen rundt effekten av det kontroversielle legemiddelet», skrev Norsk helseinformatikk (28.2.2018), «Pop more happy pills» skrev The Sun på forsiden (22.2.2018), og både Reuters (21.2.2018) og The Guardian (22.2.2018) meldte at «legemidlene virker».) (- Dersom dekningen av artikkelen om antidepressiver er representativ for norsk helsejournalistikk, har lite skjedd de siste 16 årene. Da viste en gjennomgang av nyhetsoppslag om nye legemidler at artiklene var ukritisk positive, med store mangler i omtale av bivirkninger og kostnader (8). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: GlaxoSmithKline. Important prescribing information. Letter to healthcare professionals, May 2006. www.gsk.com/media/paroxetine/adult_hcp_letter.pdf (accessed 13May2006). Google Scholar (web.archive.org) (PDF)

- GlaxoSmithKline er ilagt rekordbot på 3 milliarder dollar i USA.

(Anm: Roehr B. GlaxoSmithKline is fined record $3bn in US. GlaxoSmithKline har inngått avtale om å erkjenne skyld og betale 3 milliarder dollar (£ 2 milliarder, € 2,4 mrd) i straff for ulovlig markedsføring av reseptbelagte legemidler, unnlatelse av å rapportere sikkerhetsdata og falsk prisrapportering. (GlaxoSmithKline has agreed to plead guilty and pay $3bn (£2bn; €2.4bn) in penalties for unlawful promotion of prescription drugs, failure to report safety data, and false price reporting. BMJ. 2012 ; 345 : e4568.)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- FDA kan beslutte å forkorte den dystre listen over bivirkninger i samtlige legemiddelannonser. Ledere innen reklamebransjen kan ikke vente.

(Anm: The FDA may move to shorten that grim list of side effects in every drug ad. Advertising execs can’t wait. Warning: Watching TV drug ads may put you to sleep. That’s no surprise to many of us who’ve heard about the countless ways prescription drugs can harm us. But now, the Food and Drug Administration is considering whether bombarding consumers with every last potential side effect might be overkill. The agency, which approves prescription drugs and oversees how they’re marketed, is proposing a new study to look at whether patients are being “over-warned” to the point that they stop paying attention. (statnews.com 28.6.2017).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Har lange lister over bivirkninger motsatt effekt av det man ventet? FDA ønsker å vite om legemiddelannonser "overadvarer" forbrukere. (- Men studien og relatert arbeid hos FDA har irritert legemiddelindustrien og motivert kritikere av legemiddelreklame direkte-til-forbruker til å argumentere for at legemiddelkontrollen burde gjøre mer.)

(Anm: Are long lists of side effects backfiring? FDA wants to know whether drug ads ‘overwarn’ consumers. The Food and Drug Administration is preparing to launch a study of how well consumers understand the lengthy list of safety risks listed in drug advertisements — and whether there are so many warnings that their eyes glaze over. But the study, and related work at the FDA, have irked the drug industry and spurred critics of direct-to-consumer drug advertisements to argue the agency should be doing more. (statnews.com 26.8.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. (- Læger mod sponsor: Ren markedsføring.)

(Anm: Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at en type medisinsk utstyr er utrygt. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Saksmappen er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst.

(Anm: Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst. Informasjon. Til leserne!
Nordisk Domssamling gir en rask oversikt over utviklingen i nordisk rettspraksis ved kortreferater av de høyeste domstolenes avgjørelser av «nordisk interesse». Når leserne etter å ha sett kortversjonen ønsker å lese en avgjørelse i fulltekst, finnes flere muligheter – i tillegg til abonnement på de nasjonale digitale databasene for rettsavgjørelser. Nordisk Domssamling 02 / 2018 (Volum 60).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum.

(Anm: Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Informasjonssvikt og hypotetisk samtykke i pasientskadesaker. (- Forfatteren stiller seg kritisk til eksisterende praksis hva gjelder bruk av hypotetisk samtykke og turnering av spørsmålet om årsakssammenheng. Artikkelen er basert på forfatterens avsluttende masteroppgave.)

(Anm: Av Karoline Kilvær. MatthiesenInformasjonssvikt og hypotetisk samtykke i pasientskadesaker. Sammendrag Artikkelen belyser hvordan krav om pasientskadeerstatning blir vurdert når pasienten anfører å ha blitt påført en pasientskade som følge av informasjonssvikt. Fremstillingen konsentreres særlig om kravet til faktisk årsakssammenheng, og vurderingen av om det kan konstateres et hypotetisk samtykke fra pasienten til den aktuelle behandlingen dersom man «tenker bort» informasjonssvikten, i tråd med betingelseslæren. Sett i lys av at pasientens rettigheter har blitt betydelig styrket gjennom lovbestemte krav til informasjon og gyldig samtykke før medisinsk behandling, er det grunn til å problematisere om vurderingen av hypotetisk samtykke er egnet til å ivareta de nevnte rettighetene på en tilstrekkelig god måte. Artikkelen presenterer og analyserer en rekke vedtak fra Pasientskadenemnda/Helseklage. Forfatteren stiller seg kritisk til eksisterende praksis hva gjelder bruk av hypotetisk samtykke og turnering av spørsmålet om årsakssammenheng. Artikkelen er basert på forfatterens avsluttende masteroppgave. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett. 01 / 2018 (Volum 3) Side: 37-64.)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Om medisinsk sakkyndighet i pasientskadesaker – noen utfordringer – en kommentar.

(Anm: Av Trude Mørtvedt. Om medisinsk sakkyndighet i pasientskadesaker – noen utfordringer – en kommentar. Sammendrag Artikkelen er en kommentar til artikkelen advokat Tom Sørum har skrevet – Om medisinsk sakkyndighet i pasientskadesaker – noen utfordringer. Den sier noe om hvem NPE er, og hva som er organets samfunnsoppgave. Videre gis det et innblikk i hvordan NPE jobber med medisinsk sakkyndighet under ansvarsutredningen og når erstatningen skal utmåles. Den omhandler også utformingen og innholdet i mandater, kvaliteten på sakkyndige vurderinger og medisinsk kompetanse. Det er gitt utdypende forklaringer om fastsettelse av medisinsk invaliditetsgrad (VMI) og bruk av intern invaliditetstabell. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett. 01 / 2018 (Volum 3) Side: 65-69.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Dollar til professorer. (- En granskning av forskeres biinntekter og interessekonflikter.) (- Professorers biinntekter kan påvirke deres forskningsemner og resultater, politiske synspunkter og rettslige vitneutsagn (sakkyndighet).

(Anm: Dollars for Profs. Dig Into University Researchers' Outside Income and Conflicts of Interest. Professors’ outside income can influence their research topics and findings, policy views and legislative testimony. But these conflicts of interest have largely stayed hidden — until now. This unique database allows you to search records from multiple state universities and the National Institutes of Health for outside income and conflicts of interest of professors, researchers and staff. (projects.propublica.org 6.12.2019).)

- For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål.

(Anm: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål. Sidegjøremål. Internrevisjoner ved flere universiteter og en høgskole tror det foregår underrapportering av sidegjøremål, og sier ingen av institusjonene har god nok oppfølging av reglene. (khrono.no 4.12.2018).)

- Manifest: Vurder, om forskningen er solid. I medierne vrimler det med nye undersøgelser og rapporter. Her får du tips til, hvordan du hurtigt spotter, om der er tale om forskning, du formentlig kan stole på.

(Anm: Manifest: Vurder, om forskningen er solid. I medierne vrimler det med nye undersøgelser og rapporter. Her får du tips til, hvordan du hurtigt spotter, om der er tale om forskning, du formentlig kan stole på. (videnskab.dk 8.5.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Dette går inn det ene øret og forsvinner i det tomme intet. (- Språket vårt: Avfallsprosa.)

(Anm: Språket vårt: Avfallsprosa. (…) Det er heller ikke alltid at det som går inn det ene øret, kommer ut igjen. Dette, med de sterkt betenkelige virkninger det kan ha, fikk en av Aftenpostens kritikere gitt uttrykk for en gang i forrige århundre, da hun anmeldte et stykke i Radioteatret: «Dette går inn det ene øret og forsvinner i det tomme intet.» Beklageligvis er dette en setning som ingen vil finne igjen i digitale arkiver eller lagrede papiraviser. (aftenposten.no 10.9.2016).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede