Innovasjon; innovasjon (av lat. innovare, 'fornye'), fornyelse, nyhet, forandring, i regelen til det bedre; nytt trekk i språket, særlig nyord. (Store norske leksikon.) kreativitet; skapende evne eller virksomhet, idérikdom. (Store norske leksikon.) gründer (ty.), grunnlegger, en som har startet en virksomhet, især aksjeselskap. Uttrykket er også blitt brukt i nedsettende betydning om personer som oppretter foretak i spekulasjonsøyemed. (Store norske leksikon.)

Grunderguide.no. Spennende nyheter og informasjon for gründere (grunderguide.no)

Designbasen (designbasen.no) - Design er også innovasjon (ukeavisenledelse.no 1.3.2007)

– Idérikdom er vår tids viktigste råvare. Men man må jobbe for å være kreativ og øve på å få gode ideer. (Teknisk ukeblad 9.9.2005)

Endelig bevis for Einsteins teorier (aftenposten.no 6.5.2011)

How LIGO discovered gravitational waves -- and what might be next. (ted.com April 2017 at TED2017) (theconversation.com 3.10.2017)

Fantasi er viktigere enn kunnskap (...) Einstein må aldri få Nobelprisen, om så hele verden skulle kreve det, (...) (Einsteins kamp. nrk.no 31.3.2005)

Essay: Aftenposten har mange feil på samvittigheten. Den nest verste er forfølgelsen av Edvard Munch - Redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle (aftenposten.no 16.9.2016)

Roboter og andre typer automater vil i løpet av de neste tiårene i stor grad kunne overta jobben til mange mennesker i Norge. Utfordringen vil bli å skape nye jobber i samme tempo. (digi.no 20.8.2015).)

STARTUPLAB (startuplab.no)

Forskningsparken (Oslo Innovation Center)

Bedriftshjelp (bedriftshjelp.no)

Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Innovasjon Norge (Nærings- og handelsdepartementet)

CONNECT Norge (connectnorge.org)

Lander ville tanker (forbruker.no 28.10.2007)

Etablererportalen NyStart (mamut.com/no/nystart)

A Robotic Future (Science 2007; 318(5853): 1083 (16 November))

The Robots Are Coming (forbes.com 18.8.2006)

- Idéutvikling

- Inspirasjon, motivasjon, kreativitet, skaperglede, entusiasme («passion» / «dispassion»), «grit» (entusiastisk utholdenhet), entreprenørskap, lærevilje, visjoner, oppfinnsomhet, skaperevne, tenkning, intelligens, hukommelse, selvtillit, troverdighet, sensitivitet, personlighet, smisking, høflighet, dannelse, utdannelse, samspill, diskusjoner, målsettinger, humor, førsteinntrykk, kritikk, kritisk tenkende, svakheter, problemer, angst, krangel, konflikter, krise, konsentrasjon, dristighet, provokasjon, styring, evaluering, tålmodighet, improvisasjon, fantasi, kunst, kundesegment, design...

(Anm: Gratis bok for gründere ble suksess (3in.no 26.8.2014).)

(Anm: How simple ideas lead to scientific discoveries - Adam Savage (ed.ted.com).)

(Anm: 50 geniale og banebrydende opfindelser. Her er 50 højdepunkter i teknologiens historie og en beskrivelse af en række opfindelser, der alle har haft en banebrydende indflydelse på civilisationens udvikling. (jyllands-posten.dk 1.10.2015).)

(Anm: 20 Inventions Created by Mistake – Part 1 (designnews.com 10.11.2015).)

(Anm: 20 Inventions Created by Mistake – Part 2 (designnews.com 11.12.2015).)

(Anm: Bobleplast skulle egentlig være tapet. Nei, det ble verken laget for beskyttelse eller fordi det er moro. (side3.no 28.1.2016).)

- Kunsten du nærmest kan snuble over. (- Kunst er ofte mer tilgjengelig enn man tenker over.)

(Anm: Kunsten du nærmest kan snuble over. Kunst er ofte mer tilgjengelig enn man tenker over. Det finnes kunstverk i gater og på torg, i bygder og byer. Her er et knippe kunst det er verdt å få med seg – Norge rundt. Her er 19 anbefalte kunstverk. En liste som kan være ekstra nyttig dette året hvor de fleste av oss skal feriere i Norge. Disse er det også verdt å ta en liten omvei for å få med seg. 1 Flyktig og minneverdig Kunstverk: «Menneske i Moderskipet» Kunstner: Antony Gormley og Snøhetta Sted: Lillehammer År: 2011 (…) 18 «Levende» kunst Vågan kunst I ENDRING: Dette verket forandrer seg som en film i takt med bevegelser i omgivelsene. Kunstverk: «Uten tittel» Kunstner: Dan Graham Sted: Lofoten År: 1996. (nrk.no 8.3.2020).)

- Roboter erstatter skulptører: – Hadde Michelangelo sett dette, hadde han revet seg i håret.

(Anm: Roboter erstatter skulptører: – Hadde Michelangelo sett dette, hadde han revet seg i håret. Tidligere har marmoren fra den toskanske byen Carrara besørget skulptører som Michelangelo og Bernini. Nå forsyner den roboten ABB2. (nrk.no 17.7.2021).)

- Leonardo DaVinci: “Everything Connects to Everything Else”. (- For å utvikle et komplett sinn: studér vitenskapens kunst; studer kunstvitenskapen. Finn ut hvordan du ser. Innse at alt henger sammen med alt" - Leonardo DaVinci.)

(Anm: Leonardo DaVinci: “Everything Connects to Everything Else”. Leonardo di ser Piero da Vinci was born April 15, 1452 at a small town called Vinci in Republic of Florence. Leonardo was an Italian Renaissance polymath: painter, sculptor, architect, musician, mathematician, engineer, inventor, anatomist, geologist, cartographer, botanist, and writer. He died at the age of 67 on May 2, 1519. He became famous mostly for his paintings. However, he had something only very few people in the world can enjoy and that’s an infinite imagination. His extremely logical perception of the world made him mysterious and his curiosity gave him the title of “The Renaissance Man”. The one thing, probably the essence of his genius, was his superhuman sense of connecting 2 opposites and creating a whole. “To develop a complete mind: Study the art of science; study the science of art. Learn how to see. Realize that everything connects to everything else” – Leonardo DaVinci. The brilliance of this quote is also separated in 2 parts. The first part, “To develop a complete mind: Study the art of science; study the science of art.” speaks of taking 2 opposites and entangling them together in order to create a complete vision of the whole. When we step back and try to see the “bigger picture” we realize that everything is a game of opposites. We live in the world of duality.  (lifecoachcode.com).)

(Anm: LEONARDO DA VINCI Leonardo di ser Piero da Vinci UTTALE leonˈardo da v'intʃi FØDT  15. april 1452, Vinci, nær Firenze (i dag i Italia) DØD 2. mai 1519, Amboise, Frankrike Leonardo da Vinci var en italiensk maler, billedhugger, ingeniør og vitenskapsmann. Han var en av den europeiske kulturs største begavelser med renessansemenneskets mangesidighet og eksperimenterende interesse. Kilde: Store norske leksikon.)

- DAWN AVATAR ROBOT CAFÉ. Tokyo: Robotservitører skal få flere i arbeid. Målet er å forebygge ensomhet. Det yrer av liv i den nyåpnede Dawn Avatar Robot Café i Tokyo.

(Anm: DAWN AVATAR ROBOT CAFÉ. Tokyo: Robotservitører skal få flere i arbeid. Målet er å forebygge ensomhet. Det yrer av liv i den nyåpnede Dawn Avatar Robot Café i Tokyo. Baristaen, en stor transformerslignende robot, tar kaffebestillinger fra en lang kø av mennesker. Mindre og alian-lignende roboter serverer mat til gjestene. Avatarer fjernstyres av piloter Og slik fungerer det. Robotene betjenes eksternt via internett, og tjener som avatarer for folk som ikke kan forlate huset i lange perioder på grunn av fysiske funksjonshemninger, sykdom eller andre årsaker.  Robotene kalles derfor avatarer, og de ansatte som styrer dem kalles piloter. På nettsiden til Dawn Avatar Robot Cafe står det at 49 piloter er ansatt i virksomheten. (…) Vil bekjempe ensomhet og isolasjon Den innovative kaféen er den siste satsingen til Ory Laboratory Inc, et japansk robotikkfirma som jobber for å skape et mer tilgjengelig samfunn. Gründer og administrerende direktør, Kentaro Yoshifuji, fikk ideén til selskapet etter selv å ha vært sengeliggende og isolert i tre år. (tu.no 21.7.2021).)

- Bilen skal vøre en hyllest til en annen legendarisk Bugatti-modell. (- Nemlig den vakre Type 57 SC Atlantic som ble produsert i noen få eksemplarer helt på slutten av 30-tallet.)

(Anm: Bugatti La Voiture Noire er så eksklusiv at selv om du har all verdens penger så får du ikke tak i ett eksemplar. Denne bilen får du aldri maken til. Det hjelper ikke å ha madrassen full av penger. Det er alltid litt skummelt å påstå at noe er først, størst eller dyrest. Men her skal vi ha våre ord i god behold. (…) Bilen skal vøre en hyllest til en annen legendarisk Bugatti-modell. Nemlig den vakre Type 57 SC Atlantic som ble produsert i noen få eksemplarer helt på slutten av 30-tallet. Visst går det an å se noen designlikheter, selv om forskjellene er større. Blant annet har den nye samme farge på skinninteriøret, nemlig Havana Brown. (tv2.no 8.7.2021).)

- Opplever å få større bryst etter å ha tatt vaksine – dette seier ekspertane. (- Bilen skal vøre en hyllest til en annen legendarisk Bugatti-modell. Nemlig den vakre Type 57 SC Atlantic som ble produsert i noen få eksemplarer helt på slutten av 30-tallet.)

(Anm: Bugatti La Voiture Noire er så eksklusiv at selv om du har all verdens penger så får du ikke tak i ett eksemplar. Denne bilen får du aldri maken til. Det hjelper ikke å ha madrassen full av penger. Det er alltid litt skummelt å påstå at noe er først, størst eller dyrest. Men her skal vi ha våre ord i god behold. (…) Bilen skal vøre en hyllest til en annen legendarisk Bugatti-modell. Nemlig den vakre Type 57 SC Atlantic som ble produsert i noen få eksemplarer helt på slutten av 30-tallet. Visst går det an å se noen designlikheter, selv om forskjellene er større. Blant annet har den nye samme farge på skinninteriøret, nemlig Havana Brown. (tv2.no 7.7.2021).)

- "Jeg kan se enhver feil som en sjanse". (- Shinya Yamanaka er løper, far og mannen som først skapte stamceller fra vanlige kroppsceller. ) (- I begynnelsen av sin karriere ville Shinya Yamanaka, prisvinner i Medisin i 2012, bli veldig skuffet når hans eksperimenter mislyktes. Men nå har han lært å se alle feil som en mulighet.)

(Anm: “I can see any failure as a chance”. Shinya Yamanaka is a runner, a father and the man who first created stem cells from normal body cells. A pioneer of biomedical research, he describes how he was determined to find success in the face of all else. Shinya Yamanaka began his career not as a scientist but as a surgeon, working at the Osaka National Hospital in Japan. It was a profession his father, Shozaburo, had encouraged him to pursue. Shozaburo, an engineer, had run his own business and was a great source of inspiration for the young Yamanaka. But when Yamanaka was 26 years old his father passed away from liver failure. Shozaburo had been suffering from Hepatitis C, which at the time had no known cause, or cure. “His passing was very shocking to me. I felt powerless, useless. I became a doctor but I couldn’t help my own father,” says Yamanaka. “That was, I believe, one of the main reasons why I decided to change my career from surgeon to scientist.” And so Yamanaka left his job as a surgeon and enrolled as a PhD student in the Osaka University Graduate School of Medicine. His vision: to help patients by developing cures for diseases as a scientist.  (nobelprize.org 7.4.2021).)

- Hvorfor det meningsløse er så viktig. (- Satsing på forskning og realfag blir feil om man ikke også legger til rette for «meningsløse» tanker og ideer, skriver Aris Theophilakis.) (- Mange andre som Galileo, Michelangelo, Bacon og Newton hadde lagt grunnlaget for vitenskapelige fremskritt gjennom å utvide horisonten med «kjetterske og fullstendig meningsløse» tanker og ideer. All nyvinning kommer fra nysgjerrighet og lek, ikke fra ønsket om å lage noe funksjonelt og nyttig her og nå, var hans tese.)

(Anm: - Hvorfor det meningsløse er så viktig. - Satsing på forskning og realfag blir feil om man ikke også legger til rette for «meningsløse» tanker og ideer, skriver Aris Theophilakis. Marginalisert kreativitet: - Kreative bransjer har alltid blitt forsøkt marginalisert i forretningssammenheng fordi de gir stort rom for, og dyrker frem «meningsløse» tanker, skriver Aris Theophilakis i denne kommentaren. I 1939 skrev den amerikanske reformatoren og utdanningspioneren Abraham Flexner en epokegjørende studie han kalte «The Usefulness of Useless Knowledge». Skrevet på randen av en varslet humanitær katastrofe, den andre verdenskrig, skrev Flexner ikke bare om håp, men også om hvordan fremskritt blir til. Essensen er at nysgjerrighet som ikke virker nyttig her og nå, er den viktigste årsaken til at nyttige oppfinnelser senere oppstår. Og med oppfinnelser mente Flexner også nyvinninger innen billedkunst, litteratur og kultur. Han skrev blant annet om hvordan intellektuell lekenhet og genial drodling av vitenskapsmenn som Clerk Maxwell og Heinrich Hertz førte til at Marconi kunne «finne opp» radioen. Men det var ikke noe nytt i dette fenomenet påpekte han. Mange andre som Galileo, Michelangelo, Bacon og Newton hadde lagt grunnlaget for vitenskapelige fremskritt gjennom å utvide horisonten med «kjetterske og fullstendig meningsløse» tanker og ideer. All nyvinning kommer fra nysgjerrighet og lek, ikke fra ønsket om å lage noe funksjonelt og nyttig her og nå, var hans tese. (kampanje.no 21.8.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik sikrer Petter Haga (26) seg ekstrainntekt ved siden av jobben.

(Anm: Slik sikrer Petter Haga (26) seg ekstrainntekt ved siden av jobben. – Det var viktig for meg at dette i størst mulig grad skulle «gå av seg selv» og være en passiv inntekt, sier Petter Haga (26). Ekspert mener det er et hav av muligheter. Her er tipsene. Petter Haga jobber til daglig i et teknologiselskap han startet med noen venner under studiene ved NTNU. Dagene er travle. Lønnen er OK. (…) – Jeg har alltid hatt en gründer i magen og liker å ha flere prosjekter jeg kan pusle med. Det har derimot ikke vært noe som har gitt noen inntekter av betydning, forteller han. (…) Han satt hodet på høygir for å finne ut av hvordan han kunne generere litt ekstra inntekt ved siden av jobben.  Tidligere denne våren slo det Haga da han satt i en park med noen kompiser: Alle rundt ham satt og slurpet i seg iskalde Mango IPA-øl. Hva med å lage merch med Mango IPA-tema? Det skulle vise seg å bli en suksess. (vg.no 13.7.2021).)

(Anm: Mangoipa.no (mangoipa.no).)

- Her tikker millionene inn i rekordfart. Lurer du på hva klokken er i Sydney?

(Anm: Her tikker millionene inn i rekordfart. Lurer du på hva klokken er i Sydney? Eller når soloppgangen er i Stavanger? Da har du helt sikkert være inne på nettsiden til Time and Date - et selskap som har sopt inn 100 millioner de siste seks årene. Det rykende ferske årsregnskapet til Time and Date viser at fjoråret ble rekordbra med et resultat før skatt på 26,4 millioner kroner - opp fra 24,5 millioner kroner i 2019. Omsetningen landet i fjor på 45,9 millioner kroner. Også det en liten oppgang fra 45,5 i 2019. I det hele tatt er selskapet, som er 100 prosent eid av Steffen Thorsen fra Sandnes, blitt en skikkelig pengemaskin. Ja, millionene tikker bokstavelig talt inn for nettstedet som er verdens største for tid og tidssoner. (e24.no 13.7.2021

 - Idrettsutøvere vil sove på pappsenger under OL i Tokyo 2020.

(Anm: athletes will sleep on cardboard beds at the tokyo 2020 olympics. tokyo 2020 has unveiled the beds athletes will sleep in at the next olympic and paralympic games as part of its plans to be more environmentally friendly. they include cardboard beds made from high-resistance cardboard and mattresses formed of polyethene materials that can be recycled. 18,000 beds are needed for the olympic village and 8,000 beds for the paralympic village. they will be provided by japanese mattress company airweave inc., an official tokyo 2020 partner company which has designed blue and white duvets featuring a square pattern and the game’s logos. (designboom.com 10.1.2020).)

- Lene (25) er mensen-gründer: – Jeg fant fort ut at menn investerer i menn. (- Så fort muligheten byr seg, dropper hun ut av studiet og satser fullt og helt på å være selvstendig næringsdrivende – i en mannlig dominert bransje.)

(Anm: Lene (25) er mensen-gründer: – Jeg fant fort ut at menn investerer i menn. Da hun presenterte ideen sin på nettverksmiddag, skar de mannlige investorene grimaser. I dag er 25-åringen sin egen sjef. Lene sitter i klasserommet og følger med på dagens forelesning. Året er 2016, og hun studerer til bachelor i markedsføring og merkevareledelse midt i hovedstaden. Men i hjertet føler hun at noe ikke helt stemmer. Hun har lenge drømt om å utgjøre en forskjell i verden, og det begynner å klø i fingrene. Hun har lyst til å gjøre det nå. Så fort muligheten byr seg, dropper hun ut av studiet og satser fullt og helt på å være selvstendig næringsdrivende – i en mannlig dominert bransje. (p3.no 12.6.2021).)

- Norsk lege har fått pris for denne oppfinnelsen. (- Oppfinnelsen hans er enkelt forklart et apparat for å gi medisin gjennom nesa.) (- SLIK FUNKER DEN: Norsk lege får pris for dette medisinske apparatet. (Video).)

(Anm: Norsk lege har fått pris for denne oppfinnelsen. Aldri før har en nordmann fått den gjeve «European Inventor Award». Men det prisvinnende apparatet er fortsatt ikke på markedet i Norge. (…) Den norske legen, forskeren og oppfinneren, Per Gisle Djupesland, fikk torsdag kveld «European Inventor Award 2021». Dette er første gang en nordmann hedres med denne innovasjonsprisen. Oppfinnelsen hans er enkelt forklart et apparat for å gi medisin gjennom nesa. (…) Migrene og bihulebetennelse «European Inventor Award» omtales som «en av Europas mest prestisjefylte innovasjonspriser». Det europeiske patentkontoret (EPO) står bak utdelingen. (nrk.no 16.6.2021).)

- Vi må tåle faglig debatt om alt som har skjedd i pandemien. (- For som Ioannidis har sagt: «De som kritiserer meg med gode, faglige argumenter, er mine beste hjelpere».)

(Anm: Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør, forskning.no. Vi må tåle faglig debatt om alt som har skjedd i pandemien. Professor John Ioannidis ble verdensberømt som kritiker av dårlig forskning. Så kom pandemien. (…) I 2005 skrev han artikkelen «De fleste forskningsresultatene som er publisert, er feil». Siden har han vært en nådeløs kritiker av dårlig forskning. I Toulouse fikk han det største auditoriet og hamret inn sitt budskap: Dataene avgjør. Dårlige data gir upålitelig og mangelfull kunnskap. Så kom pandemien. Og Ioannidis mistet sin heltestatus. (…) For som Ioannidis har sagt: «De som kritiserer meg med gode, faglige argumenter, er mine beste hjelpere». (aftenposten.no 13.4.2021).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Hvorfor de fleste publiserte forskningsresultater er feilaktige.

(Anm: Why Most Published Research Findings Are False (Hvorfor de fleste publiserte forskningsresultater er feilaktige). Why Most Published Research Findings Are False.Summary There is increasing concern that most current published research findings are false. The probability that a research claim is true may depend on study power and bias, the number of other studies on the same question, and, importantly, the ratio of true to no relationships among the relationships probed in each scientific field. In this framework, a research finding is less likely to be true when the studies conducted in a field are smaller; when effect sizes are smaller; when there is a greater number and lesser preselection of tested relationships; where there is greater flexibility in designs, definitions, outcomes, and analytical modes; when there is greater financial and other interest and prejudice; and when more teams are involved in a scientific field in chase of statistical significance. Simulations show that for most study designs and settings, it is more likely for a research claim to be false than true. Moreover, for many current scientific fields, claimed research findings may often be simply accurate measures of the prevailing bias. In this essay, I discuss the implications of these problems for the conduct and interpretation of research. (PLoS Med 2005;2(8): e124).)

- Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.

(Anm: Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.  Studier, der ikke er blevet genskabt af andre forskere, har større chance for at blive citeret af et medie, viser ny forskning. Nyheden er dårligt nyt for forskningsmiljøet, der over de seneste 10-15 år har lidt under en større 'genskabelseskrise'. Fundamentet for at tro på, at man kan konkludere noget ud fra et forsøg, er baseret på, at det er muligt at genskabe forsøget og få det samme resultat. (videnskab.dk 27.5.2021).)

(AnmStatistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Jusprofessor ber Stortinget revurdere skatteamnestiet: – Det er ikke likhet for loven.

(Anm: Jusprofessor ber Stortinget revurdere skatteamnestiet: – Det er ikke likhet for loven. Jusprofessor Jon Petter Rui mener skatteamnestiet ikke fyller noe legitimt formål i 2021. Jusprofessor Jon Petter Rui reagerer etter DNs sak om hvordan en polsk håndverker fikk skatteamnesti for merverdiavgift-svindel, men ble straffeforfulgt for andre forhold tilknyttet selve skattesviket. Håndverkeren fikk fengselsstraff for regnskapsjuks. Medlemmer i skipsrederslekten Wilhelmsen fikk skatteamnesti uten å risikere konsekvenser som straff eller straffeskatt. – Det er ikke likhet for loven, sier Rui. Wilhelmsen-familiens skatteamnesti kom, som DN har skrevet, etter generasjoner med en utenlandsformue som var unndratt skattlegging. (dn.no 1.4.2021).)(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Kritisk til Støres nye næringspolitikk: – Forstår ikke privat næringsliv. (- Finansminister Jan Tore Sanner er kritisk til Ap-leder Jonas Gahr Støres planer om at staten skal spille en mer aktiv rolle som eier i selskaper.)

(Anm: Kritisk til Støres nye næringspolitikk: – Forstår ikke privat næringsliv. Finansminister Jan Tore Sanner er kritisk til Ap-leder Jonas Gahr Støres planer om at staten skal spille en mer aktiv rolle som eier i selskaper. De rødgrønne partiene og regjeringen er på kollisjonskurs om hvilken rolle staten skal ta i omstillingen til en mer bærekraftig og klimavennlig økonomi. Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre har varslet en ny næringspolitikk. Han mener staten bør være mer aktiv og stille krav om næringsutvikling og norske arbeidsplasser i selskaper hvor den er eier. Blant disse selskapene er Equinor, DNB, Telenor, Yara og Hydro. Ap la i fjor frem en plan for kraftig økt eksport. Støre mener flere næringer mangler kapital eller rammebetingelser og nevner spesifikt helseindustri og vaksiner, mineralindustri, maritim industri, oppdrett til havs og hydrogen. (aftenposten.no 21.4.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Jens Rugseth er blitt 162 mill. rikere på én dag etter å ha kjøpt et selskap fra staten. (– Vi forhandlet, og ble enige om en fornuftig og riktig pris for et selskap som ikke er børsnotert.) (- Selv synes jeg vi betalte for mye, men vi har jo kjøpt et selskap med et veldig stort potensiale, sier Rugseth til E24.) (- Ambita har utviklet digitale tjenester som benyttes i forbindelse med boligsalg eller byggeprosjekter, inkludert Infoland, Virdi og Boligmappa, og omsatte for 507 millioner kroner i 2020.)

(Anm: Jens Rugseth er blitt 162 mill. rikere på én dag etter å ha kjøpt et selskap fra staten. Sikri stiger hele 23 prosent på Oslo Børs etter kjøpet av Ambita fra den norske stat. Likevel synes Sikris hovedeier Jens Rugseth at han har betalt for mye. Sikri Holding er blant dagens store vinnere på Oslo Børs, etter å ha annonsert oppkjøpet av Ambita fra staten ved Nærings- og Fiskeridepartementet for 950 millioner kroner. Sikri-aksjen stiger 23 prosent, tilsvarende en verdiøkning på 330 millioner kroner. Dermed har styreleder og hovedeier Jens Rugseth fått en papirgevinst på 162 millioner kroner i løpet av dagen. – Vi forhandlet, og ble enige om en fornuftig og riktig pris for et selskap som ikke er børsnotert. Selv synes jeg vi betalte for mye, men vi har jo kjøpt et selskap med et veldig stort potensiale, sier Rugseth til E24. Ambita har utviklet digitale tjenester som benyttes i forbindelse med boligsalg eller byggeprosjekter, inkludert Infoland, Virdi og Boligmappa, og omsatte for 507 millioner kroner i 2020. (e24.no 19.4.2021).)

- Harselerer over statens salg av kulturbygg. (- Tobias Santelmann spiller hovedrollen som kjøper i filmen der studenter ved Kunstakademiet harselerer over statens salg av kulturbygg, St Olavs gate 32 er lagt ut til salg for 200 millioner kroner.) (– 200 millioner? Det er for lavt. Jeg gir 500 millioner. Har du vipps?) (- Skakkjørt politikk.)

(Anm: Harselerer over statens salg av kulturbygg. Med Exit-skuespiller Tobias Santelmann i hovedrollen som kjøper, har studenter ved Kunstakademiet laget en video om hvordan de ser for seg at staten selger kulturbyggene sine, ispedd en dose humor. – 200 millioner? Det er for lavt. Jeg gir 500 millioner. Har du vipps? Tobias Santelmann spiller en privat kjøper som gjerne vil sikre seg landemerket i St. Olavs gate 32, naboeiendommen til Slottet i Oslo. Studenter ved Kunstakademieet er forbannet. Så sinte er de at de har brukt sine kunstneriske virkemidler i opprøret mot statens salg av prakteiendommen, bygget mot slutten av 1800-tallet. Det er blitt både film og kunstutstilling. Skakkjørt politikk – Vi har villet sette lys på hvor skakkjørt denne politikken rundt eiendomsmarkedet er, sier Vilja Sylvareik som er student ved Kunsttakademiet. (nrk.no 22.4.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Eksplosiv vekst i folkefinansiering.

(Anm: Eksplosiv vekst i folkefinansiering. Koronapandemien har ikke satt en stopper for folkefinansiering. I første kvartal puttet norske småsparere over 400 millioner kroner inn i folkefinansieringsprosjekter. – Dette markedet er fortsatt under utvikling. Da må man satse på produkter folk forstår, sier Linn Hoel Ringvoll, leder i Norsk Crowdfunding Forening, om den høye andelen eiendomsprosjekter innen crowdlending. (…) Les også: Mikael McKeown (34) setter sparepengene i «crowdlending»: – Jeg får eksponering i en risiko som jeg ikke finner andre steder (dn.no 22.4.2021).)

- Bendik Olsen ville kjøpe en bar. Pengene fikk han inn på ett sekund, og han aner ikke fra hvem.

(Anm: Bendik Olsen ville kjøpe en bar. Pengene fikk han inn på ett sekund, og han aner ikke fra hvem. I år vil opp mot 2 milliarder kroner samles inn fra vanlige folk til små nysatsinger. Eksperter advarer om mulig høy og lite kjent risiko. En knapp uke etter at utelivet fikk åpne dørene igjen, kjøpte utelivsgründer Bendik Olsen sin tredje bar. Olsen er fra før deleier i Fyrhuset Kuba og Uvisst Bar. Denne uken hentet han 800.000 kroner gjennom et folkefinansiert lån, såkalt crowdlending. Lånet ble revet bort på sekunder. (…) Dette er ikke første gang Olsen skaffer seg lån på denne måten. I 2019 trengte han og bestekompisen kapital til å kjøpe Fyrhuset Kuba. Banken var skeptisk. Løsningen ble å henvende seg til folk flest. – Dette er ikke en bransje bankene higer etter å gi lån til, forteller han. (e24.no 9.6.2021).)

- Idekapital nærmer seg milliarden: Nå er venturefondet størst i Norge.

(Anm: Idekapital nærmer seg milliarden: Nå er venturefondet størst i Norge. Ingen private fond har klart å mobilisere så mye kapital til startups. Svaret ligger i at Idekapital fått med seg en gruppe investorer som frem til nylig har brydd seg fint lite om å kaste de store pengene etter norske startups. (shifter.no 16.4.2021).)

- Dette er gevinsten fra Idekapitals stjernelag av startups, og hva gründere bør gjøre for å bli med på laget.

(Anm: Dette er gevinsten fra Idekapitals stjernelag av startups, og hva gründere bør gjøre for å bli med på laget. Flere av selskapene fra Idekapitals første fond har gått så det suser. Partner Kristian Øvsthus deler slagplanen når de skal investere en ny milliard. (shifter.no 16.4.2021).)

- Riking kjøpte tweet: - God investering. (- Tweeten skal ha blitt kjøpt som et såkalt Non-Fungible Token.)

(Anm: Riking kjøpte tweet: - God investering. Betalte over 24,7 millioner for setningen «just setting up my twttr». SOLGT: Twitters grunnlegger solgte sin første tweet, og donerer pengene til veldedighet. (…) Tweeten skal ha blitt kjøpt som et såkalt Non-Fungible Token – et unikt digitalt sertifikat som sier hvem som eier et bilde, en video eller annen form for media på nett. (dagbladet.no 30.3.2021).)

- Har solgt kryptokunst for 11 millioner. Norske museum skeptiske til å kjøpe.

(Anm: Har solgt kryptokunst for 11 millioner. Norske museum skeptiske til å kjøpe. Torsdag åpnet Norges første utstilling med både vanlig, fysisk kunst, og digitale krypto-kunstverk. Til tross for stadig økende interesse, vil ikke norske museer kjøpe inn den digitale kunsten. (nrk.no 15.7.2021).)

- Kryptokunstneren Trym Ruud (22) har omsatt for over 12 millioner kroner på et halvt år.

(Anm: Solgte sitt første verk for 200 kroner i januar – nå har kryptokunstneren Trym (22) solgt for 12 millioner. Kryptokunstneren Trym Ruud (22) har omsatt for over 12 millioner kroner på et halvt år. Nå stiller han ut på Norges første kunstutstilling kombinert med kryptokunst. – Det er kunst akkurat som et maleri eller en skulptur. (…) Bare fem dager etter at Trym Ruud fra Bærum solgte sitt første digitale verk i januar, skjønte han at det var noe han kunne og ville leve av. (…) Kunstverkene selges som en så kalt «NFT». NFT står for «non-fungible token» og kan på norsk oversettes til «unik digital eiendel.» (…) Flere norske aktører har kastet seg på trenden, deriblant musikkartistene Kygo og Isah. På den andre siden er flere aktører skeptiske til om markedet ikke har vært noe annet enn en stor boble. Fra starten av mai til midten av juni skal det samlede salget av NFTer ha falt fra 176 millioner dollar til bare 8,7 millioner dollar. (dn.no 15.7.2021).)

(Anm: A non-fungible token (NFT) is a unit of data on a digital ledger called a blockchain, where each NFT can represent a unique digital item, and thus they are not interchangeable. NFTs can represent digital files such as art, audio, videos, items in video games and other forms of creative work. While the digital files themselves are infinitely reproducible, the NFTs representing them are tracked on their underlying blockchains and provide buyers with proof of ownership.[1] Blockchains such as Ethereum, and Flow each have their own token standards to define their use of NFTs. (en.wikipedia.org).)

- Kryptokunst kan omsettes for milliarder: – Boblen vil sprekke. (- Den underliggende teknologien bak kryptovaluta har dermed skapt et omsettelig marked for digitale eiendeler.)

(Anm: Kryptokunst kan omsettes for milliarder: – Boblen vil sprekke. Digitale eiendeler selger som aldri før takket være teknologien bak kryptovaluta – slik fungerer det elleville NFT-markedet. Selv om teknologien ikke har modnet slik at bitcoin eller annen kryptovaluta er blitt innført som universalt betalingsmiddel, så stiger kursen stadig. BBC og flere medier melder i disse dager om økende interesse for digitale kunstsalg ved hjelp av denne teknologien – kunstverk selges for millioner av kroner. Hva får kjøperen i retur? En digital fil med produktet og et digitalt eierskapsbevis (NFT). Den underliggende teknologien bak kryptovaluta har dermed skapt et omsettelig marked for digitale eiendeler. Særlig gjelder dette såkalte samlerobjekter, men alt fra korte videoklipp, Twitter-meldinger og figurer fra dataspill kan kjøpes – alle er en del av den samme blokkjeden, handles i samme marked og kan lagres i en digital lommebok. Lest denne? Coronakunsten (e24.no 5.4.2021).)

(AnmBank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- Spillutviklere med TikTok-suksess: Mangedoblet salget.

(Anm: Spillutviklere med TikTok-suksess: Mangedoblet salget. De norske spillutviklerne i Sarepta Studio skyter fart på TikTok. De har mangedoblet salgene på bare noen dager. – I går tjente vi en million kroner. På én dag! Spillet My Child Lebensborn kom ut i 2018, men de siste dagene har det norske spillutviklingsselskapet opplevd en stor økning i salget av spillet. Korte videoer fra spillet på det sosiale mediet TikTok er sett flere millioner ganger. – I går tjente vi en million kroner. På én dag! Daglig leder Catharina Bøhler i Sarepta Games har ikke ord for å beskrive følelsen av en slik salgssuksess. (nrk.no 13.7.2021).)

- Skulle på veggen til Girl in Red – blei platecover i staden.

(Anm: Skulle på veggen til Girl in Red – blei platecover i staden. Marie «Girl in Red» Ulven ville ha måleriet til ålesundskunstnaren på veggen. I staden blei det spreidd verda rundt. RAUD HETTEGENSER: Måleriet av ein person i raud hettegenser fanga merksemda til artisten «Girl in Red». Ho likte det så godt at ho valde å bruke det på coveret til debutplata si. Sørensen fortel at han måtte blande fleire nyansar av raudt for å få denne raudfargen. (nrk.no 10.5.2021).)

- Kaninar i Wales gjorde unikt steinalderfunn.

(Anm: Kaninar i Wales gjorde unikt steinalderfunn. ­Opptil 9000 år gamle gjenstandar er funne på øya Skokholm utanfor Wales. – Artig, seier norsk arkeolog. – Dette er det første klare beviset for mesolittisk nærvær på denne øya, seier steinalderekspert Andrew David ifølgje The Guardian. Takka vere kaninar på den vesle øya Skokholm utanfor kysten av Wales, har ein avrunda rullestein blitt funnen. Steinen viste seg å vere eit verktøy brukt av menneske i steinalderen. Arkeologar seier det er eit fantastisk funn. Arkeolog Lucia Koxvold synest det er artig at kaninane har grave fram gjenstandar frå fortida. (nrk.no 28.3.2021).)

- Vilde analyser: Hjernens sprogcenter er mindst 1,5 mio. år gammelt.

(Anm: Vilde analyser: Hjernens sprogcenter er mindst 1,5 mio. år gammelt. Rekonstruktioner af 1,8-1,5 mio. år gamle hjerner giver en idé om, hvornår vores forfædre blev klogere end aber. (jyllands-posten.dk 17.4.2021).)

- En av de tidligste typene steinverktøy kan dateres tilbake 2,6 millioner år, viser nye data.

(Anm: One of The Earliest Stone Tool Types Could Date Back 2.6 Million Years, New Data Show. Figuring out when the earliest human species first developed and used stone tools is an important task for anthropologists, since it was such an important evolutionary step. Remarkably, the projected date of early stone technology just got pushed back by tens of thousands of years. (sciencealert.com 26.3.2021).)

- Skoleelever greide det Nasa ikke fikk til. Knøttsmå stener fra verdensrommet er funnet av elever ved en skole i Trøndelag. (– Det er solsystemets byggesteiner og eldre enn alt materiale på jordkloden.)

(Anm: Skoleelever greide det Nasa ikke fikk til. Knøttsmå stener fra verdensrommet er funnet av elever ved en skole i Trøndelag. Fortsatt sliter verdens fremste romforskere med å greie det samme. – Det er solsystemets byggesteiner og eldre enn alt materiale på jordkloden. I tillegg er det veldig fine steiner, så det er mange gode grunner for lete etter noe så eksotisk, sier Arnulv Bergstrøm. Han er lærer ved Fevåg/Hasselvika skole i Indre Fosen i Trøndelag. Sammen med elevene har han lett etter bitte små meteoritter på taket av skolebygningen. Nå har de fått resultatene, og skoleelevene har funnet ikke mindre enn 20 mikrometeoritter. – Det er ganske kult at vi har klart det. Fordi de er kjempesmå. Tenk at vi fikk oppleve det, sier elev i sjette trinn, Tea Wean. (nrk.no 29.4.2021).)

- Ragnhild (27) bor i enebolig på 38 kvadrat: – Akkurat passe stort

(Anm: Ragnhild (27) bor i enebolig på 38 kvadrat: – Akkurat passe stort (oa.no 1.4.2021).)

- Dette huset er bygget med gigantisk 3D-printer. (- Det tok 48 timer å printe betongveggene.) (- Men ikke alle i byggebransjen liker ideen.) (- Hele huset stod klart etter 8 dager. )

(Anm: Dette huset er bygget med gigantisk 3D-printer. (…) Selskapet SQ4D ville vise hva som er mulig med printing. (…) Kirk Anderssen, direktør, SQ4D – men du kan se at dette er sterke betongvegger. De tåler orkaner, flom, mugg, ingen problemer. (…) Det tok 48 timer å printe betongveggene. Hele huset stod klart etter 8 dager. Det er rakere og billigere enn å bygge hus på vanlig vis.  Men ikke alle i byggebransjen liker ideen. (nrk/video.no 17.2.2021).)

(Anm: CHANGING THE WAY THE WORLD IS BUILT™. Autonomous Robotic Construction Systems (sq4d.com).)

- Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland.

(Anm: Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland. Eit nederlandsk par blir dei første i Europa som flyttar inn i eit 3D-printa hus. No kan denne måten å bygge på løyse bustadmangelen i Nederland. FLYTTER INN: Harrie Dekkers (t.v.) og Elize Lutz flytta denne veka inn i nytt hus. Huset er bygd av modular som er printa ut på ein fabrikk i Eindhoven. (…) Huset er 94 kvadrat med to soverom. Det kan sjå ut som eit naturleg betonghus, men dette huset er laga med ein 3D-printar i ein fabrikk like ved. Enkelte stader har prentefeil laga særeigne detaljar. (…) Dette er langt frå det første huset som er laga på denne måten. I 2014 bygde eit kinesisk selskap ti hus på 24 timar ved hjelp av teknologien. Også India har fått sitt første 3D-printa hus denne veka. Også der ser dei på slike hus som ei løysing for å gi fleire tak over hovudet, melder Reuters. I USA er det fleire oppstartsbedrifter som jobbar med å lage 3D-hus for massemarknaden. (nrk.no 1.5.2021).)

- Verdens første autonome hjul. Dette produktet vil redusere kostnadene i et kontorbygg, og revolusjonere bruken av små leiligheter. – Vi har utviklet wheel.me Genius som er verdens første autonome hjul.

(Anm: Verdens første autonome hjul. Dette produktet vil redusere kostnadene i et kontorbygg, og revolusjonere bruken av små leiligheter. – Vi har utviklet wheel.me Genius som er verdens første autonome hjul. Den patenterte løsningen er et robothjul som kan monteres på alle typer objekter uten at du trenger å endre design eller formfaktor på objektet. Det wheel.me Genius gjør er å forvandle «dumme» objekter til autonome roboter som kan styres via stemmekommandoer eller wheel.me appen vi har utviklet, sier Atle Timenes, CEO I wheel.me. (estatenyheter.no 16.12.2020).)

(Anm: Wheel.me Genius (youtube.com).)

(Anm: Reinventing the wheel (wheel.me).)

- Skal bli verdensledende på hjemlevering med droner og selvkjørende biler.

(Anm: Skal bli verdensledende på hjemlevering med droner og selvkjørende biler. Det kinesiske nettselskapet Meituan fyller opp krigskassen. Selskapet forbereder seg på å tilby hjemlevering med droner og selvkjørende biler i kinesiske byer. (dn.no 20.4.2021).)

- Japanske Softbank kjøper 40 prosent av norske Autostore. (- Autostore leverer blant annet robotløsninger til lageranlegg.)

(Anm: Japanske Softbank kjøper 40 prosent av norske Autostore. Kjøpet verdsetter robotselskapet til rundt 65 milliarder kroner. Softbank Group kjøper 40 prosent av norske Autostore for 2,8 milliarder dollar, som tilsvarer i overkant av 23 milliarder norske kroner. Det bekrefter selskapene i en pressemelding. Autostore har hovedkontor i bygda Nedre Vats i Rogaland, og selger robotsystem til lageranlegg. Avtalen vil verdsette Autostore til omtrent 7,7 milliarder dollar, inkludert gjeld. (…) Autostore leverer blant annet robotløsninger til lageranlegg. (e24.no 6.4.2021).)

– En liten diskret merkelapp kan endre fremtidens butikker.  (- BI-professor tror RFID-teknologien sette flere tusen jobber i fare.)

(Anm: En liten diskret merkelapp kan endre fremtidens butikker. Snart kan du gå gjennom kassen uten å betale. En nesten usynlig merkelapp kan bidra til at du slipper noe av det mest irriterende du vet som butikkkunde: Utsolgtsituasjoner og lange kassakøer. BI-professor tror RFID-teknologien sette flere tusen jobber i fare. (dn.no 4.5.2021).)

(Anm: RFID er et digitalt avkjenningssystem som kommuniserer berøringsfritt med mikrobrikker for verifikasjon av identitet, med videre. Teknologien er kjent fra bl.a. autopassbrikker, betalingskort, adgangskontroll og tyverisikring. Kilde: Store norske leksikon.)

- «Nye, attraktive førsteetasjer står ledige, rett foran nesen på oss». Lite er mer uinspirerende og trist enn å gå forbi tomme førsteetasjer i byen, strippet for liv.

(Anm: Av Kaja Melbye (Hille Melbye Arkitekter) og Ingrid Sletten (Hille Melbye Arkitekter). «Nye, attraktive førsteetasjer står ledige, rett foran nesen på oss». Lite er mer uinspirerende og trist enn å gå forbi tomme førsteetasjer i byen, strippet for liv. Hdebatt1103 Halvklimatiserte grønne fellesrom kan bli attraktive møteplasser som hever bruksverdien på utearealene og skaper variasjon i gatebildet. For deler av befolkningen som ikke er aktive brukere av utendørsarealer i vinterhalvåret vi rommene forlenge utesesongen. (Illustrasjon: Hille Melbye Arkitekter) (dagsavisen.no 10.3.2021).)

- Hvorfor blir det så jævla stygt?  Det er et arkitekturopprop på gang. De som tror at det ikke betyr noe, må følge bedre med i timen. (- Helt på alvor, arkitekter mener faktisk at det er fordummende å snakke om pent og stygt.)

(Anm: Hvorfor blir det så jævla stygt?  Det er et arkitekturopprop på gang. De som tror at det ikke betyr noe, må følge bedre med i timen. Spørsmålet i overskriften irriterer norske arkitekter. De liker spørsmål om arkitektur og kvalitet, men de misliker ordet «stygt». De liker ikke «pent» heller. Helt på alvor, arkitekter mener faktisk at det er fordummende å snakke om pent og stygt. Men vi som bor midt blant stygt, pent, kjedelig, trist, uharmonisk – vi synes det fungerer. Fordi det faktisk får oss til å diskutere arkitektur. (nrk.no 2.5.2021).)

- «Arkitekturopprøret Norge»: – Hvordan kunne vi la dette skje?

(Anm: «Arkitekturopprøret Norge»: – Hvordan kunne vi la dette skje? Grensen 12 i Oslo er bare ett av flere eksempler som «opprørerne» drar opp av hatten. «Istedenfor å renovere/bygge i samme vakre stil, bygget man betongboksen som står der idag.», skriver de. Foto: Skjermdump (Instagram/@aonorge. Montasje: Nettavisen.) – Jeg har alltid vært opptatt av arkitektur, men tror nok «min reise» startet for noen år siden da jeg så hva OBOS og andre utbyggere faktisk driver med. De nye stygge blokkene som bygges overalt har vært noe jeg har irritert meg over lenge. Jeg skjønner selvfølgelig at de vil tjene mest mulig penger, sier Erik Holm til Nettavisen. Han er en av initiativtakerne bak Instagram-kontoen «Arkitekturopprøret Norge», som på få dager har fått over 11.000 følgere på Instagram. Holm har erfaring fra flere felt, og jobber i dag som markedssjef for Spiff. (nettavisen.no 31.3.2021).)

(Anm: Arkitekturopprøret Norge (nb-no.facebook.com).)

- Et grunt opprør | Erling Dokk Holm. (- På Facebook og Instagram deles det ut drepende karakteristikker av bygninger.) (- Spørsmålet er imidlertid om hvor mye vi kan få ut av tusenvis av bilder av fasader.)

(Anm: Et grunt opprør | Erling Dokk Holm. Det ruller en bevegelse over sosiale medier om dagen, og den kaller seg «Arkitekturopprøret». På Facebook og Instagram deles det ut drepende karakteristikker av bygninger. Spørsmålet er imidlertid om hvor mye vi kan få ut av tusenvis av bilder av fasader. Arkitekturopprøret er på Facebook. Fasade etter fasade får gjennomgå. Det er publisert sikkert tusen bilder av bygninger som folk misliker. Kommentarfeltet er nådeløst. Ja, selvsagt er det mye grufullt å kommentere, landet renner jo over av nye bygninger som aldri burde ha vært oppført. Det er strålende at så mange bryr seg. Imidlertid blir dette fokuset på fasader noe fattigslig; arkitektur handler om mye mer. Det er innlysende for enhver som har sittet i sin egen stue og stilt seg spørsmålet: er dette et bra sted å bo? (aftenposten.no 21.4.2021).)

- Det første 3D-printede huset i USA er til salgs i New York. (- Det ligger i Riverhead, New York, og koster omtrent 50 prosent mindre enn lignende boliger i området.)

(Anm: The first 3D-printed house in the US is on sale in New York. When most people think of a 3D printer, they picture a desktop model that’s used for making small figurines and parts. Although home hobbyists make up a large percentage of the market for 3D printers, the technology has many other uses as well. For instance, companies can construct massive 3D printers to manufacture everything from rocket parts to homes. Yes, really. The idea of 3D printing a house might seem futuristic, but it is now a reality. For the first time ever, a 3D-printed home is for sale in the U.S., 3D Printing Media Network reports. It is located in Riverhead, New York, and costs about 50 percent less than similar homes in the area. The 3D-printed home is a perfect example of how the technology can be useful in the years to come. (theburnin.com 2.2.2021).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Innlegg: Trebygg på toppen av gamle boligblokker kan gi mange nye boliger. (- Potensielt få 121.000 nye leiligheter.)

(Anm: Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien, og Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). Innlegg: Trebygg på toppen av gamle boligblokker kan gi mange nye boliger. Trebaserte påbygg i høyden gir bærekraftige nybygg og kan finansiere nødvendig oppgradering av blokkene fra 1960- og -70-årene. Rundt om i Norge har vi hundrevis av blokker. Mange av dem er bygget på 60- og 70-tallet og har behov for oppgradering. Bygger man en etasje på toppen av eksisterende boligblokker, kan man potensielt få 121.000 nye leiligheter. (dn.no 26.6.2021).)

- Abelprisen 2021: Når selv ikke verdens kraftigste datamaskiner er nok.

(Anm: Jo Røislien, professor i medisinsk statistikk, Universitetet i Stavanger. Abelprisen 2021: Når selv ikke verdens kraftigste datamaskiner er nok. Verdens mest prestisjefylte matematikkpris går til to forskere for deres ledende rolle i utviklingen av teoretisk datavitenskap. (…) Algoritmer – en presis beskrivelse Algoritmer er presise beskrivelser for å løse et problem. En bakeoppskrift er en algoritme. En Ikea-bruksanvisning er en algoritme. Noen algoritmer er gode, noen er mindre gode. Og når digitaliseringen flytter stadig mer av vår problemløsing til datamaskiner, blir algoritmene vi bruker for å få datamaskinene til å gjøre det vi vil at de skal gjøre, avgjørende. Å kjenne problemet er én ting. Å beregne et svar er noe annet. Diskret matematikk På 1970-tallet oppdaget matematikere at noen typer matematikk hadde utmerkede anvendelser i datavitenskap. Særlig diskret matematikk og dens matematiske søskendisipliner. Diskret matematikk er studiet av ting som er tellbare, eller delt opp i adskilte biter, kategorier, punkter. Enten eller. Null eller én. Det var en gavepakke for datavitenskapen. Matematikk er som et teoretisk laboratorium som kan avdekke absolutte sannheter om verden. Med papir og blyant – og gardinene trukket for – kan jeg finne ut at med 3 meter gummislange er det umulig å lage et sykkeldekk med diameter 1 meter: Du trenger 3,14 meter. Jeg trenger ikke engang å se en sykkel for å være sikker. (aftenposten.no 17.3.2021).)

- Oppdagelsen av kabelbakterier i Danmark blir mer og mer utrolig. Ny dansk forskning bringer oss nærmere forståelsen av levende elektriske kabler.

(Anm: Oppdagelsen av kabelbakterier i Danmark blir mer og mer utrolig. Ny dansk forskning bringer oss nærmere forståelsen av levende elektriske kabler. (forskning.no Det vakte oppsikt verden over da forskere i 2010 fant bakterier på Aarhus Havn som kunne lede strøm. Siden den gang har vi fått mer kunnskap om bakteriene – og det gjør på ingen måte oppdagelsen mindre fascinerende. (…) Hvorfor studere kabelbakterier? Kabelbakterienes transport av strøm i havbunnen har ifølge Lars Peter Nielsen også betydning for andre bakterier og dyr som lever i området. – Når de transporterer strøm, endrer de den kjemiske sammensetningen i havbunnen. Det påvirker også livsbetingelsene for alle de andre organismene som lever der nede, forklarer Nielsen. (…) – Forskningen kan hjelpe oss med å forstå hvordan stoffer omsettes i naturen. Men kanskje kan vi også en dag utnytte kabelbakterienes evner til noe nyttig? Det krever at vi har nysgjerrigheten i behold og fortsetter å undersøke dem, mener Niels-Ulrik Frigaard. Et forskningsprosjekt ved Aarhus Universitet har allerede fått støtte av Innovationsfondet for å undersøke om kabelbakteriers elektriske signaler kanskje kan utnyttes til å kartlegge jordforurensning på en billig og miljøvennlig måte. Referanse: Stefano Scilipoti mfl: Oxygen consumption of individual cable bacteria (Supplementary materials)Science Advances, 2021. DOI: 10.1126/sciadv.abe1870 (forskning.no 22.2.2021).)

- Trekkfuglar danna gigantfugl på himmelen.

(Anm: Trekkfuglar danna gigantfugl på himmelen. Flaks og dugleik gjorde at fotografane fekk eit blinkskot av dei sjeldne. «Fuglene flyver i flokk, når de er mange nok» heiter det i songen «Svantes lykkelige dag.» Det er i alle fall ikkje tvil om at starane som vart fanga på kamera tidlegare denne månaden var mange nok til å flyge i flokk. Og for ein flokk. Fotografane James Crombie og Colin Hogg fekk fanga den vesle augneblinken skya av fuglar forma seg til ein gigantisk fugl over innsjøen Lough Ennell i Irland, både på stillbilde og levande bilde. (nrk.no 25.3.2021).)

- Molekyle fra fugleøjne reagerer kvantekemisk på magnetisme, viser laboratorieforsøg. Fugle kan muligvis navigere efter Jordens magnetfelt, fordi de har kvantemekanik i øjnene, bekræfter nye forsøg.

(Anm: Molekyle fra fugleøjne reagerer kvantekemisk på magnetisme, viser laboratorieforsøg. Fugle kan muligvis navigere efter Jordens magnetfelt, fordi de har kvantemekanik i øjnene, bekræfter nye forsøg. Trækfugles evne til at orientere sig er et af biologiens helt store, uløste mysterier: Hvordan finder fuglene vej, når de flyver tusindvis af kilometer fra en ende af verden til en anden for at yngle præcis samme sted hvert år? I årtier har en hypotese været, at trækfugle kan sanse Jordens magnetfelt og orientere sig efter det, fordi de har en særlig slags lysfølsomme proteiner kaldet kryptokromer i øjnene. Kryptokromerne reagerer kvantekemisk og bliver magnetiske, når de rammes af lyset, lyder teorien i grove træk. Nu har en international gruppe forskere med en dansk professor i spidsen afprøvet hypotesen i laboratorieforsøg. I et studie, netop publiceret på forsiden af det videnskabelige tidsskrift Nature, beskriver forskerne, hvordan kryptokrom-molekyler nøjagtig magen til dem, der sidder i øjet på en trækfugl af arten rødhals, bliver magnetisk sensitive, når de bestråles med lys. (videnskab.dk 30.6.2021).)

- Mystisk maskin fra antikken forbløffer forskerne: – Teknologien er 1500 år forut for sin tid.

(Anm: Mystisk maskin fra antikken forbløffer forskerne: – Teknologien er 1500 år forut for sin tid. Den mer enn 2000 år gamle bronseboksen består av tannhjul og gir. Forskerne kaller den verdens eldste datamaskin. (Anm: Mystisk maskin fra antikken forbløffer forskerne: – Teknologien er 1500 år forut for sin tid. Den mer enn 2000 år gamle bronseboksen består av tannhjul og gir. Forskerne kaller den verdens eldste datamaskin. I 1901 fant en gruppe dykkere et skipsvrak utenfor øya Antikythera i Egeerhavet. Om bord var en mengde statuer og andre skatter som romerne hadde plyndret fra Hellas. Forskerne antar at skipet sank en gang mellom år 87-80 f.Kr. Men det er mulig at den såkalte Antikythera-mekanismen er enda eldre. Den ble hentet opp som en haug med rustne klumper av bronse. I mange år har forskere undersøkt dem, for å prøve å forstå hva de en gang var. Først nå, da en gruppe forskere ved University College London har brukt røntgenteknologi og 3D-skanning, får vi et forbløffende innblikk i en av oldtidens mest mystiske gjenstander. (nrk.no 16.3.2021).)

- Forvirret over mystiske sirkler. Både skilpadder, seler, haier og hvaler svømmer i sirkler i havet. En japansk forsker har lansert en teori om hvorfor. (- Forskernes teori er at dyr kan føle jordas magnetfelt når de svømmer i sirkler, som kan hjelpe dem med å navigere og finne fram.)

(Anm: Forvirret over mystiske sirkler. Både skilpadder, seler, haier og hvaler svømmer i sirkler i havet. En japansk forsker har lansert en teori om hvorfor. MYSTISKE SIRKLER: Foskere har avdekket at flere dyr, deriblant havskilpadder, svømmer i sirkler i havet. En japansk forsker, med navn Tomoko Narazaki, ønsket å studere hvordan havskilpadder reagerer på endringer og beveger seg over store avstander i havet. Ved å plassere skilpadder i havet med GPS-sendere, på et annet sted enn de normalt bor, kunne hun overvåke bevegelsene deres. Men da Narazaki studerte dataene, fikk hun seg imidlertid en overraskelse; skilpaddene svømmer i mystiske sirkler i havet. (…) - Vi ble ganske overrasket over at forskjellige dyr viste mer eller mindre liknende sirkelbevegelser, sier forskeren til VICE. - For å være ærlig, trodde jeg ikke mine egne øyne da jeg først så dataene fordi sirklene er konstante som en maskin, sier Narazaki. Forskernes teori er at dyr kan føle jordas magnetfelt når de svømmer i sirkler, som kan hjelpe dem med å navigere og finne fram. (dagbladet.no 23.3.2021).)

- Konsulentselskap: – Dersom vi gjør dette riktig kan et grønt skifte skape 100.000 nye arbeidsplasser i Norge.

(Anm: Konsulentselskap: – Dersom vi gjør dette riktig kan et grønt skifte skape 100.000 nye arbeidsplasser i Norge. Et mer klimavennlig samfunn trenger slettes ikke bety store tap av arbeidsplasser, ifølge konsulentselskap. Tvert imot kan hver tapte arbeidsplass skape to nye. – Det trenger ikke være noen motsetning mellom klima, økonomi og arbeidsplasser. Man kan opprettholde økonomisk vekst, og skape netto nye arbeidsplasser, på veien mot netto null utslipp. Det sier Christer Tryggestad, sivilingeniør og seniorpartner i konsulentselskapet McKinsey & Company til DN. På regjeringens eierskapskonferanse tirsdag fastslo han at det er mulig for EU å nå «netto null utslipp til netto null kostnad» i 2050 – altså å ikke tape økonomisk på veien mot et klimanøytralt samfunn. Tvert i mot, kan det være gunstig fra et økonomisk perspektiv. (dn.no 8.6.2021).)

- Disse grepene kan gjøre norske byer til de mest bærekraftige i verden.

(Anm: Disse grepene kan gjøre norske byer til de mest bærekraftige i verden. Droner som summer over hustakene, grønne blokker med vertikale skoger og nabolag med 15 minutters gange til alt du trenger. Alt dette kan du finne i fremtidens byer. – Vi kan ikke vente på fremtidige reduksjoner i utslipp. Vi må legge til rette for tiltak som har effekt med én gang, sier Elisabeth Tørstad. Hun er administrerende direktør i ingeniør- og arkitektselskapet Asplan Viak. Sammen med en rekke andre aktører i næringslivet mener hun at Norge ikke har klart å gjennomføre en gradvis omstilling mot lavutslippsbyer. Dette til tross for at vi lenge har visst at vi må kutte klimagassutslipp knyttet til byutvikling. Nå haster det, mener de. Men hvilke grep må til for at norske byer kan kalle seg lavutslippsbyer? (e24.no 7.7.2021).)

- Kronikk: Det er mye å lære av McKinsey, Spotify og Silicon Valley, men vi trenger ikke svelge alt rått. Det er tradisjon i Norge å ta til seg siste mote innen organisasjon og ledelse fra USA. Så hva med «agile» team, som er det som gjelder nå? Nå har det skjedd igjen. En ny oppskrift på organisering med amerikansk vri har tatt norsk næringsliv med storm.

(Anm: Christine B. MeyerProfessor ved Norges Handelshøyskole. Kronikk: Det er mye å lære av McKinsey, Spotify og Silicon Valley, men vi trenger ikke svelge alt rått. Det er tradisjon i Norge å ta til seg siste mote innen organisasjon og ledelse fra USA. Så hva med «agile» team, som er det som gjelder nå? Nå har det skjedd igjen. En ny oppskrift på organisering med amerikansk vri har tatt norsk næringsliv med storm. Godt hjulpet av McKinsey og valfarting til Silicon Valley sprer oppskriften på «agile» team seg med rekordfart. Som seg hør og bør har vi oversatt «agile» ordrett fra amerikansk og fått et tilsynelatende nytt ord i det norske språket. Norske bedrifter har med stor entusiasme adoptert oppskrifter helt siden forrige århundres effektivitetsguru Frederick Winslow Taylor og ofte med et helt batteri av nye ord som innvier de frelste. Så også med disse agile teamene. Her er det utviklet et helt eget stammespråk, med «squads, tribes and chapters». (dn.no 9.11.2020).)

- McKinseys ledelses stemmefordeling avslører sprekker i dets globale partnerskap. Forlik om oppgjør for jobber utført for produsenter av opioider førte til klager fra utenlandske partnere; spenninger bygget på firmaets endringer. (- Partnere, spesielt de utenlandske stiller spørsmål om forliket og spør hvorfor firmaet ikke kjempet, og hvorfor det måtte betales så mye penger hvis forseelser ikke ble innrømmet, ifølge folk som er kjent med saken.)

(Anm: McKinsey’s Leadership Vote Reveals Cracks in Its Global Partnership. Settlement on work with opioids makers prompted complaints from overseas partners; tension built over the firm’s changes. On Feb. 4, McKinsey & Co. announced a $573 million settlement for its work with opioids makers. Kevin Sneader, the firm’s top partner, personally apologized for McKinsey’s behavior. At the same time, the firm’s 650 senior partners were deciding whether to give Mr. Sneader a second three-year term. The settlement, which will effectively reduce partner compensation, was the latest effort by Mr. Sneader to clean up several scandals that he inherited and try to rein in the behavior that led to them. Mr. Sneader lost the vote, highlighting McKinsey’s sprawling democracy and the split among partners over his effort to exert more control over the firm’s decentralized culture. He is the first managing partner in decades to serve just one term. The timing of the opioid settlement was akin to a politician pushing an unpopular law days before an election, people inside the firm said. McKinsey’s work advising OxyContin maker Purdue Pharma LP and other drug manufacturers to aggressively market opioid painkillers wasn’t illegal, the firm said, but Mr. Sneader said in a written statement that the firm didn’t adequately acknowledge the addiction issues unfolding in the community and called the settlement an important step “in accepting the consequences of a chapter in our Firm’s story about which I am not proud.” Partners, particularly those overseas, pushed back against the settlement, asking why the firm didn’t fight, and why it had to pay so much money if it wasn’t admitting wrongdoing, people familiar with the matter said. (washingtonpost.com 28.2.2021).)

- McKinsey Partners stemmer ut leder i kjølvannet av opioidforliket, andre kriser. Kevin Sneaders ene treårsperiode avsluttes; partnere velger nytt sjef i mars.

(Anm: McKinsey Partners Vote Out Leader in Wake of Opioid Settlement, Other Crises. Kevin Sneader’s single three-year term will end; partners will elect new head in March. McKinsey & Co.’s partners voted to replace Kevin Sneader as the elite consulting firm’s leader, after internal dissatisfaction over steps he took following a series of crises for the firm, people familiar with the matter said. The decision—the result of a staggered voting process that McKinsey’s approximately 650 senior partners undertake every three years to choose or reconfirm the firm’s global managing partner—marks the first time in decades that a McKinsey leader hasn’t won a second term. (…) The firm has also drawn scrutiny over its work with e-cigarette maker Juul, as well as some autocratic foreign governmentsincluding Saudi Arabia. In December, it came to a settlement with Justice Department watchdogs over how the firm discloses potential conflicts of interest. In both the opioid and disclosure settlements, McKinsey admitted no wrongdoing. Much of Mr. Sneader’s response to those crises has amounted to moving McKinsey from a culture that relied on individual partners’ judgments to one based on systems, rules and processes, fueling dissent within its senior ranks, people familiar with the matter say. Its partners have historically enjoyed wide latitude over their work and clients. McKinsey declined to make Mr. Sneader available for an interview. (wsj.com 24.2.2021).)

- McKinsey-lege skal legge strategien for Dignio.

(Anm: McKinsey-lege skal legge strategien for Dignio. – Skal vi utvikle og selge den beste løsningen for digital hjemmeoppfølging, er det helt avgjørende sterk klinisk kompetanse internt, sier daglig leder i Dignio Lars Christian Dahle. (shifter.no 18.11.2020).)

(Anm: McKinsey & Company is a United States-based management consulting firm, founded in 1926 by University of Chicago professor James O. McKinsey, that advises on strategic management to corporations, governments, and other organizations. Under the leadership of Marvin Bower, McKinsey expanded into Europe during the 1940s and 1950s. In the 1960s, McKinsey's Fred Gluck—along with Boston Consulting Group's Bruce HendersonBill Bain at Bain & Company, and Harvard Business School's Michael Porter—transformed corporate culture.[2][3] A 1975 publication by McKinsey's John L. Neuman introduced a scheme of "overhead value analysis" that contributed to a downsizing trend that eliminated many jobs in middle management.[4][5] McKinsey publishes a business magazine, the McKinsey Quarterly, and its consultants have authored many influential books. Its alumni have held high-level corporate and political positions. The firm has been associated with a number of notable scandals including the collapse of Enron in 2001[6][7] and the 2007–2008 financial crisis.[6] It has also drawn controversy for involvement with U.S. Immigration and Customs Enforcement[8] and authoritarian regimes.[9][10] (en.wikipedia.org).)

- Bodø/Glimts mentaltrener gir deg rådene for å nå nyttårsforsettene.

(Anm: Bodø/Glimts mentaltrener gir deg rådene for å nå nyttårsforsettene. Skal du lykkes med nyttårsforsettene dine, ikke sett 1. januar som dato, råder mentaltreneren som har bidratt til Bodø/Glimts suksess. Bjørn Mannsverk omtales som en viktig ingrediens i suksessoppskriften for Bodø/Glimt. Hver tredje uke har han individuelle samtaler med spillerne. – Vi starter samtaler, og ut fra det finner vi kanskje områder jeg synes er interessante som jeg kan stille spørsmål ved. Hovedfokuset er å bli god i fotball. Han er tydelig på at han ikke er en terapeut, men at han hjelper spillerne med teknikker for å kunne prestere bedre. – Jeg tror det mentale må være sterkt undervurdert i idretten. Jeg trodde dette var selvsagt, jeg tror det betyr ekstremt mye både på individnivå og spillerutvikling, men ikke minst kollektivt, sier han. Kanskje har han noen tips vi kan ta med oss inn i det nye året også? (nrk.no 31.12.2020).)

(Anm: Vinnerskallene fra nord (tv2.no 2020).)

- Kunstig intelligens skal undersøge bakterier i tarmen. Tarmen er mistænkt for at påvirke mange sygdomme. (- Algoritmen kan færdiggøre dna-strengene fra bakterier i afføringen, der indeholder rester fra tarmens bakterier.) (- Hvis man tager bakterierne ud af tarmen, så dør de, fordi de er designet til at leve i det miljø, der er i tarmen. Så man kan ikke tage dem ud og undersøge dem uden for miljøet. Nu kan vi undersøge dem, mens de er derinde. - Vi bruger så kunstig intelligens til at finde mønstre og lave et kort over al det her dna og finde ud af, hvad der hører til hvilken bakterie, siger Simon Rasmussen.)

(Anm: Kunstig intelligens skal undersøge bakterier i tarmen. Tarmen er mistænkt for at påvirke mange sygdomme. En ny metode skal nu bruges til at kortlægge tarmbakterier. Danske forskere har ved hjælp af kunstig intelligens udviklet en algoritme, der kan kortlægge bakterier fra tarmen ud fra afføring. Dermed er det muligt at blive klogere på, hvordan tarmene påvirker sygdomme. Det skriver Københavns Universitet i en pressemeddelelse. Den nye metode skal gøre det nemmere at studere de 500 til 1000 forskellige arter, der udgør de cirka 100 milliarder bakterier i tarmen. Algoritmen kan færdiggøre dna-strengene fra bakterier i afføringen, der indeholder rester fra tarmens bakterier. - Vi kan kortlægge bakterier og finde ud af, hvordan deres dna ser ud på en helt ny måde, end man har kunnet før, siger lektor Simon Rasmussen, der har stået i spidsen for forskergruppen. - Hvis vi skal undersøge, hvilke bakterier der er i tarmen, og hvilke der gør os syge eller raske, har vi behov for at vide, hvad for nogle der er, og hvad de kan. Det kan vi med den her metode. (…) Metoden kan potentielt også benyttes i andre studier. Det kan for eksempel handle om, hvad en forurenet grund eller sø har betydet for mikrolivet. (jyllands-posten.dk 12.1.2021).)

- Storbritannias sektor for kunstig intelligens er et eksportmarked for norske bedrifter.

(Anm: Storbritannias sektor for kunstig intelligens er et eksportmarked for norske bedrifter. Hvis du driver virksomhet innen sektoren teknologi og kunstig intelligens og har ambisjoner om å eksportere, kan Storbritannia være markedet for deg. Storbritannia har et konkurransefortrinn når det gjelder kunstig intelligens. London er anerkjent som Europa’s tech hovedstad, og Storbritannia ligger på andreplass globalt på Oxford Insight’s Government Artificial Intelligence Readiness Index for 2019. Det er estimert at AI sektoren kan bidra med over £630 milliarder til økonomien innen 2035 og den politiske interessen for AI, samt høy statlig finansiering gir grobunn for noen av verdens ledende AI suksesser. Med et rikt økosystem av investorer, arbeidsgivere, utviklere og kunder, samt et voksende område innen forskning og kommersiell investering, også for store globale digitale selskaper, er Storbritannia er glimrende knutepunkt for å utvide virksomheten. (innovasjonnorge.no 13.7.2021).)

- Hvor lenge er det til du kan få din egen selvkjørende bil?

(Anm: Hvor lenge er det til du kan få din egen selvkjørende bil? Bilene blir mer avanserte, men er fortsatt langt unna å kunne gjøre jobben på egen hånd. Når kan du egentlig sette deg i baksetet på en førerløs bil og kjøres helt hjem? Kommer det i det hele tatt til å skje? (tu.no 16.2.2021).)

Kunstig intelligens og roboter vil ikke overta verden på lenge. (- Vi trenger ikke frykte kombinasjonen av AI og mekanikk ennå.)

(Anm: Kunstig intelligens og roboter vil ikke overta verden på lenge. Vi trenger ikke frykte kombinasjonen av AI og mekanikk ennå. Det vil ta mange år før de gir et solid innhugg i antall arbeidsplasser. Hvor mange er ikke godt å si. (tu.no 18.3.2021).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Nytt plaster kan overvåke blodtrykk og promille. (- Oppfinnelsen kan også avdekke begynnende sepsis eller blodforgiftning. Sepsis skyldes som regel en bakterieinfeksjon, og kan utvikle seg raskt.)

(Anm: Nytt plaster kan overvåke blodtrykk og promille. Et nytt, mykt plaster som klistres på kroppen kan overvåke blodtrykk og hjerterytme over lengre tid. Blodsukker, promille og koffein måles også. – Spennende nyvinning som kan virke motiverende, sier norsk nevrokirurg. (…) Kan avdekke blodforgiftning Oppfinnelsen kan også avdekke begynnende sepsis eller blodforgiftning. Sepsis skyldes som regel en bakterieinfeksjon, og kan utvikle seg raskt. Den alvorlige tilstanden kan være livstruende, og kjennetegnes av at blodtrykket plutselig faller, etterfulgt av en rask økning i laktatverdi, som er et tegn på anstrengelse. Plasteret kan avdekke begynnende sepsis ved å avdekke ikke bare fallende blodtrykk, men også stigende laktatnivå i blodet. (forskning.no 28.2.2021).)

(Anm: An epidermal patch for the simultaneous monitoring of haemodynamic and metabolic biomarkers. Nat Biomed Eng. 2021 Feb 15.)

- De to lege-avhopperne så svakhetene i helsevesenet fra innsiden. Nå har de laget en app for å flytte laben hjem til pasientene.

(Anm: De to lege-avhopperne så svakhetene i helsevesenet fra innsiden. Nå har de laget en app for å flytte laben hjem til pasientene. Soheil Dabestani og Petter Risøe hoppet av legekarrieren med mål om å rydde opp i datasystemene i helsesektoren. Nå har de fått Christen Sveaas og en global helsegigant på laget. De to kompisene fra legestudiet så helsevesenet fra innsiden. Gule lapper og dårlig samhandling, gjorde at de hoppet av karrieren for å lage nye arbeidsverktøy. (dn.no 16.5.2021).)

- KI (kunstig intelligens) KLAR FOR Å REVOLUSJONISERE LANG LEVETID, IFØLGE FORSKERE. VIL DU VIRKELIG LEVE EVIG? Ny utvikling innen både sofistikert maskinlæring og biomedisinsk forskning tyder på at KI snart kan være enda bedre rustet til å finne nye måter å forlenge vår levetid - og livskvalitet - enn menneskelige forskere.

(Anm: AI POISED TO REVOLUTIONIZE LONGEVITY, SCIENTISTS SAY. DO YOU REALLY WANT TO LIVE FOREVER? New developments in both sophisticated machine learning and biomedical research suggest that AI may soon be even better equipped to find new ways to extend our lifespans — and our healthspans — than human scientists. Typically, medical AI is trained to tackle specific diseases or conditions, either from a diagnostic standpoint or as a research tool when hunting for new treatments. But treating or even eliminating individual diseases would have a minimal impact on the overall human lifespan when calculated at the population level, a team of scientists argues in a comment published this month in the journal Nature Aging. The paper, in a highly reputable journal, is another sign that the conversation about radical life extension is moving into mainstream science — a trend that, if technology really does bear it out, will necessitate an unprecedented reckoning about overpopulation and inequality in an age of effective immortality. “Aging is a universal feature shared by all living beings,” the trio wrote. “While the rate of aging may vary among individuals and species, the time elapsed since birth is a strong predictor of health status and mortality. Targeting aging may extend the average life expectancy more substantially than prevention or treatment of individual diseases.” (futurism.com 28.1.2021).)

(Anm: Artificial intelligence in longevity medicine. Recent advances in deep learning enabled the development of AI systems that outperform humans in many tasks and have started to empower scientists and physicians with new tools. In this Comment, we discuss how recent applications of AI to aging research are leading to the emergence of the field of longevity medicine. Nat Aging 1, 5–7 (2021).)

– Er mennesket egentlig noe mer enn algoritmer?

(Anm: – Er mennesket egentlig noe mer enn algoritmer? Nobelprisvinner i litteratur Kazuo Ishiguro skriver om barnelignende roboter som blir kunstige venner. Samtidig spør han seg om kunstig intelligens kan påvirke kjærligheten mellom mennesker. (nrk.no 5.3.2021).)

- Vikingerne pyntede deres bygninger med overraskende farvevalg.

(Anm: Vikingerne pyntede deres bygninger med overraskende farvevalg. En forsker har undersøgt, med hvad og hvordan vikingerne malede deres bygninger. Hun blev overrasket over dristige valg og avancerede maleteknikker. Vikingerne mestrede malerteknikker, som var overraskende avancerede. Og så havde de et helt andet syn på, hvilke farvesammensætninger, der er flotte, end vi har i dag. Her ser du en variationen af vikingetidens pigmenter og farver. Forskerne har lavet forsøg, hvor de efterligner vikingernes farvevalg og maleteknik. Pigmenterne er blandet med linolie og blevet til maling, der her bliver brugt.  (videnskab.dk 22.3.2021).)

- Disse byggeklossene tilfredsstiller Tek 17 og verdens strengeste miljøkrav. – Elementene vil føre til et paradigmeskifte i byggebransjen, sier Kjetil Sivertsen i Eon Element.

(Anm: Disse byggeklossene tilfredsstiller Tek 17 og verdens strengeste miljøkrav. – Elementene vil føre til et paradigmeskifte i byggebransjen, sier Kjetil Sivertsen i Eon Element. Etter sju års utvikling er Eon klare for å lansere elementene som skal gjøre det like lett å bygge hus som å bygge Lego. Eon Element i Lillesand er ikke alene om å produsere prefabrikkerte elementer for byggenæringen. Men de er høyst sannsynlig de eneste som kan skilte med følgende egenskaper: (…) (tu.no 1.2.2021).)

(Anm: Eon Element (eonelement.com).)

- Det første 3D-printede huset i USA er til salgs i New York. (- Det ligger i Riverhead, New York, og koster omtrent 50 prosent mindre enn lignende boliger i området.)

(Anm: The first 3D-printed house in the US is on sale in New York. When most people think of a 3D printer, they picture a desktop model that’s used for making small figurines and parts. Although home hobbyists make up a large percentage of the market for 3D printers, the technology has many other uses as well. For instance, companies can construct massive 3D printers to manufacture everything from rocket parts to homes. Yes, really. The idea of 3D printing a house might seem futuristic, but it is now a reality. For the first time ever, a 3D-printed home is for sale in the U.S., 3D Printing Media Network reports. It is located in Riverhead, New York, and costs about 50 percent less than similar homes in the area. The 3D-printed home is a perfect example of how the technology can be useful in the years to come. (theburnin.com 2.2.2021).)

- Japanske Softbank kjøper 40 prosent av norske Autostore. (- Autostore leverer blant annet robotløsninger til lageranlegg.)

(Anm: Japanske Softbank kjøper 40 prosent av norske Autostore. Kjøpet verdsetter robotselskapet til rundt 65 milliarder kroner. Softbank Group kjøper 40 prosent av norske Autostore for 2,8 milliarder dollar, som tilsvarer i overkant av 23 milliarder norske kroner. Det bekrefter selskapene i en pressemelding. Autostore har hovedkontor i bygda Nedre Vats i Rogaland, og selger robotsystem til lageranlegg. Avtalen vil verdsette Autostore til omtrent 7,7 milliarder dollar, inkludert gjeld. (…) Autostore leverer blant annet robotløsninger til lageranlegg. (e24.no 6.4.2021).)

– Det som bygges, er nesten oppsiktsvekkende brutalt og lite sjenerøst.

(Anm: – Det som bygges, er nesten oppsiktsvekkende brutalt og lite sjenerøst. Byutviklingsekspert Christian Pagh gledet seg til å utforske Oslo. Dansken ble sjokkert over det vi har bygget i nyere tid. Christian Pagh liker Oslo, men etter tre år som Osloboer har han funnet svært mye å kritisere i det som bygges i byen. (…) – At det bygges så mye som gir så lite tilbake til fellesskapet og det offentlige rom der folk ferdes, sier han og gransker igjen det han mener er lite innbydende gateløp. (aftenposten.no 8.3.2021).)

- I denne blokken skal det skje et gedigent eksperiment. Hvor mye av leiligheten din er du klar for å dele? Vil du kunne endre størrelse på rommene?

(Anm: I denne blokken skal det skje et gedigent eksperiment. Hvor mye av leiligheten din er du klar for å dele? Vil du kunne endre størrelse på rommene? Hvor sosial er du? Beboerne i denne blokken skal teste det. Det ser ut som et vanlig nybygg. Men bak den grønne fasaden på Vollebekk i Groruddalen skal et helt unikt eksperiment snart i gang: De rundt 70 menneskene som flytter inn til høsten skal leve og bo i det som blir en kombinasjon av bolig og forskningslab. Fra mandag kan de som føler seg kallet melde sin interesse. - Vi skal prøve ut helt nye måter å bo på i praksis og se om det funker. Og om folk vil ha det slik, forklarer prosjektleder Ingemund Skålnes i Obos, mens han åpner døren inn til det som stadig er en byggeplass. (aftenposten.no 27.2.2021).)

- Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. )

(Anm: Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere. Det gjelder også i Norge. Det er gjerne noen få mennesker som eier de store formuene, sier Maren Toft, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun forsker blant annet på sosial kapital og maktnettverk, og forteller at veldig rike foreldre ofte overfører formuer til barna sine i ung alder.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. (nrk.no 1.1.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Henter psykologiekspert for å bedre avkastningen til Oljefondet.

(Anm: Henter psykologiekspert for å bedre avkastningen til Oljefondet. Nicolai Tangen har ansatt ekspert i idrettspsykologi, Anders Meland, med erfaring fra toppidrettsutøvere og norske jagerflygere, for å sikre at tallknuserne i Oljefondet presterer sitt beste. – Dette blir jo en ny idrett for min del, men jeg er trent i å adressere ulike utfordringer. Som med Oljefondet, handler også idretten om mye mer enn det man tror fra utsiden. Anders Meland er nyansatt i Statens pensjonsfond utland, også kalt Oljefondet, og skal fremover grave dypt i det mange vil si er de smarteste finanshodene vi har i landet. Metodene som tas i bruk er blant annet oppmerksomhetstrening, visualisering og «indre dialog». – Det finnes et teppe av utfordringer, men man kan ikke gå direkte inn i for eksempel en selvtillitsutfordring og bare be noen skjerpe seg til i morgen. Man må gå indirekte til verks, og der har man årevis erfaring fra idretten. (e24.no 15.1.2021).)

- Mens de fleste holder seg hjemme, er teknologi-gründerne mer på jobb enn noen gang. (– De som styrer det norske samfunnet er økonomer, ingeniører og jurister. Som oftest hvite menn over 40. Menn i dress.)

(Anm: MENS DE FLESTE HOLDER SEG HJEMME, ER TEKNOLOGI-GRÜNDERNE MER PÅ JOBB ENN NOEN GANG. – Å få en så lang krise som det det er nå, det skaper noen helt ville endringer i samfunnet, sier Mesh-leder Anders Mjåset, en av mange aktører i startup-miljøet i Oslo som nå ekspanderer. (…) – De som styrer det norske samfunnet er økonomer, ingeniører og jurister. Som oftest hvite menn over 40. Menn i dress. De hopper ikke ut i ting, sier Johan Brand. De som styrer det norske samfunnet er økonomer, ingeniører og jurister. Som oftest hvite menn over 40. Menn i dress. De hopper ikke ut i ting (dn.no 14.1.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Afføring og algoritmer: Kunstig intelligens skal kortlægge vores tarmbakterier. (- FORSKNING.) (- Tarmene og deres bakterier kaldes også ”den anden hjerne”, men det er svært at studere bakterierne i deres naturlige miljø. Nu har forskere fra Københavns Universitet udviklet en metode til ved hjælp af kunstig intelligens at kortlægge tarmbakterier ud fra afføring. Forskerne håber at få større viden om bakteriernes rolle i forskellige sygdomme.) (- ”Bakteriers tilstedeværelse er helt afgørende for vores immunforsvar, og det gælder ikke mindst tarmbakterierne.)

(Anm: FORSKNING Tarmene og deres bakterier kaldes også ”den anden hjerne”, men det er svært at studere bakterierne i deres naturlige miljø. Nu har forskere fra Københavns Universitet udviklet en metode til ved hjælp af kunstig intelligens at kortlægge tarmbakterier ud fra afføring. Forskerne håber at få større viden om bakteriernes rolle i forskellige sygdomme. Både fortidens mystikere og nutidens videnskabsfolk har haft tarmene mistænkt for at påvirke sygdomme. I nutiden undersøges tarmfloras betydning for fysiske sygdomme som sukkersyge og overvægt, mens andre studier undersøger en potentiel sammenhæng mellem tarmflora og for eksempel autisme, skizofreni og depression. Men selv for moderne forskere er det vanskeligt at studere de godt 500-1000 forskellige arter som udgør de cirka 100 milliard bakterier, der lever og arbejder i tarmen. Derfor har forskere på Københavns Universitet nu udviklet en banebrydende teknik, som kan igangsætte en afsløring af tarmbakteriernes mysterier. Foruden at indgå i et livsnødvendigt samarbejde med immunforsvaret, er ubalance i tarmbakteriernes sammensætning også skyld i 50.000 danskeres kroniske mave-tarmsygdomme. ”I de seneste ti år har vi opdaget, at bakterier har enorm betydning for vores krop. Der foregår ekstremt meget forskning på området, men man kender endnu ikke alle de bakterier, der lever i og på os. At kende bakterierne er fundamentalt for overhovedet at kunne begynde at forstå, hvad der foregår. Det er dét, vores teknik hjælper med,” forklarer lektor Simon Rasmussen, der sammen med sin gruppe på Novo Nordisk Foundation Center for Protein Research har stået i spidsen for forskergruppen. Resultatet udgives nu i Nature Biotechnology. ”Bakteriers tilstedeværelse er helt afgørende for vores immunforsvar, og det gælder ikke mindst tarmbakterierne. Men problemet er, at det er meget svært at studere tarmbakterier i deres naturlige miljø, som de oftest er dybt afhængige af for at kunne overleve. Nu har vi udviklet en metode, som ved hjælp af kunstig intelligens kan hjælpe os med at kortlægge, hvilke bakterier der lever i og på os. Det kan give os en idé om, hvordan de arbejder sammen, og hvad der sker, når der opstår sygdom,” siger han. (sund.ku.dk 12.1.2021).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Kunstig intelligens skal undersøge bakterier i tarmen. Tarmen er mistænkt for at påvirke mange sygdomme. (- Algoritmen kan færdiggøre dna-strengene fra bakterier i afføringen, der indeholder rester fra tarmens bakterier.) (- Hvis man tager bakterierne ud af tarmen, så dør de, fordi de er designet til at leve i det miljø, der er i tarmen. Så man kan ikke tage dem ud og undersøge dem uden for miljøet. Nu kan vi undersøge dem, mens de er derinde. - Vi bruger så kunstig intelligens til at finde mønstre og lave et kort over al det her dna og finde ud af, hvad der hører til hvilken bakterie, siger Simon Rasmussen.)

(Anm: Kunstig intelligens skal undersøge bakterier i tarmen. Tarmen er mistænkt for at påvirke mange sygdomme. En ny metode skal nu bruges til at kortlægge tarmbakterier. Danske forskere har ved hjælp af kunstig intelligens udviklet en algoritme, der kan kortlægge bakterier fra tarmen ud fra afføring. Dermed er det muligt at blive klogere på, hvordan tarmene påvirker sygdomme. Det skriver Københavns Universitet i en pressemeddelelse. Den nye metode skal gøre det nemmere at studere de 500 til 1000 forskellige arter, der udgør de cirka 100 milliarder bakterier i tarmen. Algoritmen kan færdiggøre dna-strengene fra bakterier i afføringen, der indeholder rester fra tarmens bakterier. - Vi kan kortlægge bakterier og finde ud af, hvordan deres dna ser ud på en helt ny måde, end man har kunnet før, siger lektor Simon Rasmussen, der har stået i spidsen for forskergruppen. - Hvis vi skal undersøge, hvilke bakterier der er i tarmen, og hvilke der gør os syge eller raske, har vi behov for at vide, hvad for nogle der er, og hvad de kan. Det kan vi med den her metode. (…) Metoden kan potentielt også benyttes i andre studier. Det kan for eksempel handle om, hvad en forurenet grund eller sø har betydet for mikrolivet. (jyllands-posten.dk 12.1.2021).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Trening forbedrer kreativiteten uavhengig av (sinns)stemning.

(Anm: Exercise enhances creativity independently of mood. Objectives It has been widely accepted in the literature that various forms of physical exercise, even in a single session, enhance positive mood. It has also been shown that physical exercise may sometimes enhance creative thinking, but the evidence is inconclusive. (…) Conclusions These results suggest that mood and creativity were improved by physical exercise independently of each other. Br J Sports Med. 1997 Sep; 31(3): 240–245.)

(Anm: Exercise enhances creativity independently of mood. Objectives It has been widely accepted in the literature that various forms of physical exercise, even in a single session, enhance positive mood. It has also been shown that physical exercise may sometimes enhance creative thinking, but the evidence is inconclusive. (…) Conclusions These results suggest that mood and creativity were improved by physical exercise independently of each other. Br J Sports Med. 1997 Sep; 31(3): 240–245.)

(Anm: Give Your Ideas Some Legs: The Positive Effect of Walking on Creative Thinking. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition 2014;40(4):1142–1152.)

- Investinor investerer risikokapital i noen av de mest lovende selskapene i sitt marked.

(Anm: Investinor investerer risikokapital i noen av de mest lovende selskapene i sitt marked. Investinor kan gjøre direkte investeringer i selskaper, investere i såkorn- og venturefond, matche-investere sammen med private investorer i såkorn- og venturefaseselskap, samt gjøre pre-såkorninvesteringer i fond eller via matching. Investinor forvalter statens interesser i såkornfond- og presåkornordningen. Vi har forvaltningsansvar for Såkorninvest-Midt Norge AS og Koinvesteringsfondet i Nord Norge. (investinor.no).)

- Jobber du innen disse bransjene, har du grunn til å frykte fremtiden.

(Anm: Jobber du innen disse bransjene, har du grunn til å frykte fremtiden. Mange yrker vil gjennomgå store endringer de neste årene, og roboter vil ta over en rekke arbeidsoppgaver. AUTOMATISERING: En rekke yrker vil bli stadig mer automatisert de neste årene. Det vil bli mer selvbetjente kasser i butikkene, regnskapsføreres jobb automatiseres, og det blir mer bruk av rengjøringsroboter i stedet for renholdere. De neste årene vil vi se at mange jobber blir automatisert, og det vil ha både positive og negative ringvirkninger. - Forskningen spriker i hvor mange jobber som anslås å automatiseres bort, de verste prognosene peker mot at om 20 år vil 30-50 prosent av jobbene være tatt over av maskinene, sier NTNU-forsker Roger Andre Søraa. (nettavisen.no 25.12.2020).)

- Det statlige investeringsselskapet Investinor har operert i snart ti år. Resultatene som er oppnådd er elendige. Næringsministeren må rydde opp!

(Anm: Elendige resultater for statlig selskap. Det statlige investeringsselskapet Investinor har operert i snart ti år. Resultatene som er oppnådd er elendige. Næringsministeren må rydde opp! Monica Mæland er næringsminister. Hun bør rydde opp etter at det statlige investeringsselskapet Investinor har vist svært dårlige resultater i snart 10 år. Har operert i snart ti år, men formålet er uklart Investinor AS er et statlig investeringsselskap om ble opprettet av den rødgrønne regjeringen i 2008. Formålet skal være å bidra med risikokapital i tidligfasebedrifter, men akkurat hva dette innebærer er det en del forvirring rundt etter at regjeringen gjorde endringer i mandatet i statsbudsjettet for 2017:https://www.dn.no/grunder/2016/10/06/1331/Statsbudsjettet-2017/forvirring-om-statlig-englefond  (kjellmagnerystad.blogg.no 3.10.2017).)

- I sitt faste nyhetsbrev Red Hand Files får Nick Cave spørsmål fra en fan om hva han synes om «cancel culture». (- Artisten svarer at politisk korrekthet og det å nekte å diskutere ubehagelige ideer, har «en kvelende effekt på samfunnets kreative sjel».)

(Anm: I sitt faste nyhetsbrev Red Hand Files får Nick Cave spørsmål fra en fan om hva han synes om «cancel culture». Fenomenet «cancel culture» har de siste månedene vært mye omtalt og kritisert av kunstnere, forfattere og intellektuelle i USA. Artisten svarer at politisk korrekthet og det å nekte å diskutere ubehagelige ideer, har «en kvelende effekt på samfunnets kreative sjel». – Vi er en kultur i omstilling, og kanskje er vi på vei mot et mer likestilt samfunn – det vet jeg ikke – men hvilke grunnleggende verdier vil vi miste i prosessen? spør han. (aftenposten.no 13.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Verdens første autonome hjul. Dette produktet vil redusere kostnadene i et kontorbygg, og revolusjonere bruken av små leiligheter. – Vi har utviklet wheel.me Genius som er verdens første autonome hjul.

(Anm: Verdens første autonome hjul. Dette produktet vil redusere kostnadene i et kontorbygg, og revolusjonere bruken av små leiligheter. – Vi har utviklet wheel.me Genius som er verdens første autonome hjul. Den patenterte løsningen er et robothjul som kan monteres på alle typer objekter uten at du trenger å endre design eller formfaktor på objektet. Det wheel.me Genius gjør er å forvandle «dumme» objekter til autonome roboter som kan styres via stemmekommandoer eller wheel.me appen vi har utviklet, sier Atle Timenes, CEO I wheel.me. (estatenyheter.no 16.12.2020).)

(Anm: Wheel.me Genius (youtube.com).)

(Anm: Reinventing the wheel (wheel.me).)

– Han åpnet unge leseres vei inn i litteraturens og tenkningens verden.

(Anm: Tore Rem professor og forfatter. Han åpnet unge leseres vei inn i litteraturens og tenkningens verden. «Jeg tror at en av de største oppgaver en forfatter har, er å få ordene til å bety noe igjen.» Slik kunne Jens Bjørneboe formulere sitt syn på litteraturen. Han konkluderte med at han var «tilhenger av den ‘engasjerte’ diktning», men at han ikke dermed var motstander av den såkalt «’rene’ diktning», så lenge den ikke ledet bort fra virkeligheten. Men bøkers verdi, kunne han også si, måtte vurderes ut fra om de skapte forandring, om de hadde «provokatorisk virkning». (aftenposten.no 8.10.2020).)

– Ingen ville utgi Jens Bjørneboes bok om «torturlignende forhold» i fengsel.

(Anm: Ingen ville utgi Jens Bjørneboes bok om «torturlignende forhold» i fengsel. Nesten 60 år etter er den her. – Uansett hvor mange skandaler Bjørneboe utløste, greide han å snu opinionen. Han fikk vist at metodene i fengslene var en skandale, sier forfatter Vigdis Hjorth. (aftenposten.no 8.10.2020).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- »Fantastisk eksperiment«: Skib flyder på hovedet i svævende væske.

(Anm: »Fantastisk eksperiment«: Skib flyder på hovedet i svævende væske. »Det er utroligt, at man stadig kan gøre nye opdagelser i helt simple eksperimenter,« jubler dansk forsker. (…) Det lyder jo næsten som læsning fra en bog om tryllekunster, men eksperimentet er faktisk beskrevet i den seneste udgave af det videnskabelige tidsskrift Nature. Men hvordan i alverden kan det lade sig gøre? For at kunne forklare fysikken bag den svævende væske og den omvendte sejlads, fortæller Alexander Shapiro os en historie, som begynder i hans eget fødeland, Sovjetunionen. Her blev den berømte og nobelprisvindende fysiker Pyotr Kapitsa (1894 – 1984) nemlig udklækket. Og på trods af ekstremt vanskelige arbejdsforhold under Stalins terrorregime – som udstedte en ordre om at dræbe ham - lykkedes det Kapitsa at gøre flere vigtige opdagelser. (videnskab.dk 3.9.2020).)

- Norske gründere dropper billige fabrikker i Kina - går for «Made in Halden».

(Anm: Norske gründere dropper billige fabrikker i Kina - går for «Made in Halden». HALDEN (Aftenposten/E24): Fabrikker i Halden og på Hadeland merker større pågang fra norske oppstartsbedrifter. Stadig flere flytter nå produksjonen hjem fra Kina. I lokalene til elektronikkfabrikken Axxe i Halden står et titall ansatte lent over hver sin arbeidsstasjon. De lodder kretskort, tester ledninger og justerer komponenter med forstørrelsesglass og pinsett. Arbeidet krever tid og presisjon. – Det er fortsatt veldig vanlig å anta at det lønner seg å legge produksjon til Øst-Europa eller Asia, sier salgssjef Øystein Back. Frem til 2007 lagde fabrikken elektronikk for store firmaer som Ericsson. Så flyttet Ericsson produksjonen til lavkostland. De siste årene har imidlertid en helt annen type kunde fattet interesse for produsenter som Axxe: Norske gründere. (e24.no 2.11.2020).)

- Databrikke kan løse koronaproblem: Her reagerer skjermen uten at du rører den. (- UNIK TEKNOLOGI: MyWo i Trondheim har utviklet en ny chip som gjør at berøringsskjermer reagerer selv om fingeren er fem til femten centimeter unna.)

(Anm: Databrikke kan løse koronaproblem: Her reagerer skjermen uten at du rører den.Frykt for koronaviruset gjør oss skeptiske til å ta på skjermer i butikker og andre steder i det offentlige rom. Derfor er interessen for en norskutviklet chip svært stor verden over. – En tradisjonell berøringsskjerm reagerer om hånda er få millimeter over skjermen. Det unike med sensor-brikken vår er at den er 100 ganger mer sensitiv og gjør at skjermen reagerer om hånda er 10-15 centimeter unna. Det sier Vegard Wollan, daglig leder i MyWo. Han og Gaute Myklebust er gründerne bak Trondheims-selskapet som har utviklet den nye chipen med unik teknologi for berøringsfrie skjermer. (nrk.no 21.11.2020).)

- »Vi er ved at opfinde nye måder at blive ældre på. Seniorbofællesskaberne er en af dem«. Bofællesskaber for folk over 50 år bobler frem flere steder i landet. Her er plads til delebiler, kajaktræning og ikke mindst mulighed for at lukke døren.

(Anm: »Vi er ved at opfinde nye måder at blive ældre på. Seniorbofællesskaberne er en af dem«. Bofællesskaber for folk over 50 år bobler frem flere steder i landet. Her er plads til delebiler, kajaktræning og ikke mindst mulighed for at lukke døren. Klaus Neubert Møller og hans kone er blandt dem, der snart tager springet. Klaus Neubert Møller står i omridset af det, der til næste sommer bliver han og hans kones nye hjem. Fundamentet er lagt. Snart følger vægge, tag og døre på hans og de i alt 33 boliger i seniorbofællesskabet Balancen, som er ved at blive opført i Kildebjerg Ry. »Da vi første gang hørte om Balancen, slog vi det lidt hen. Vi kunne ikke se os selv bo i et bofællesskab. Det var nok, fordi vi forestillede os et klassisk 70’er-bofællesskab, hvor man ligesom delte alt. Men i sommer vendte vi alligevel t... (jyllands-posten.dk 18.11.2020).)

- Kuttet strømbruken med 48 prosent. Tre pilotprosjekter har redusert energibruken med mer enn 20 prosent med skybaserte maskinlæringsalgoritmer. (- Systemet er skybasert, og overtar styringen for bygget.)

(Anm: Kuttet strømbruken med 48 prosent. Tre pilotprosjekter har redusert energibruken med mer enn 20 prosent med skybaserte maskinlæringsalgoritmer. Mest sparte Teknisk Museum. Teknisk Museum har det de selv kaller oppsiktsvekkende gode resultater for energieffektivsiering, og systemet er permanent installert. Oslo kommune ved Klima og energifondet ga i 2019 støtte til et prosjekt der 4G-kontrollenheter og ekstra sensorer ble installert på eksisterende varme- og ventilasjonsanlegg. Systemet er skybasert, og overtar styringen for bygget. (tu.no 22.3.2021).)

- MIT bekrefter at forskningen stemmer – og at fusjonsreaktoren trolig vil fungere. (- Equinor kjøpte seg inn i mai: Nå bekrefter MIT at forskningen tilsier at fusjonsreaktoren vil fungere.)

(Anm: MIT bekrefter at forskningen stemmer – og at fusjonsreaktoren trolig vil fungere. Commonwealth Fusion Systems og MIT har publisert en rekke artikler, som tilsier at reaktoren deres vil produsere netto energi. Commonwealth Fusion Systems og MIT har nylig publisert hele syv artikler som tar for seg vitenskapen bak fujsonreaktoren deres – og med resultater som viser at den vil fungere. Selskapet Commonwealth Fusion Systems (CFS) publiserte nylig hele syv vitenskapelige artikler, i samarbeid med Massachusetts institute of technology (MIT) og deres senter for plasmateknologi og fusjon. Artiklene er fagfellevurdert og bekrefter CFSs tilnærming til kommersiell fusjonsenergi. (tu.no 23.10.2020).)

(Anm: Fusjonsreaktor er en innretning hvor kjerneenergi frigjøres ved en kontrollert fusjonsprosess og overføres til en annen type energi for videre anvendelse. I en fusjonsreaktor skal det kunne utnyttes mer av den frigjorte energien enn det som trengs for å holde prosessen i gang. Kilde: Store norske leksikon.)

- Neuralink: Hjerne-hacking er utrolig svært – uanset hvad Elon Musk siger. (- Kan en chip implanteret i hjernen forbedre hjernens kapacitet og evner?) (- Hjernen er muligvis ikke så fleksibel som hidtil troet.) (-Nylig forskning indikerer dog, at hjernen muligvis ikke er helt så fleksibel som hidtil troet, og neurofeedback-forsøgsdeltagere kæmper med at producere hjerneaktivitetens komplekse mønstre, som adskiller sig fra dem, der forekommer naturligt.)

(Anm: Neuralink: Hjerne-hacking er utrolig svært – uanset hvad Elon Musk siger. Kan en chip implanteret i hjernen forbedre hjernens kapacitet og evner? Elon Musk har en vision om at koble vores hjerner direkte til den digitale verden. Hvis tanker følelser og andre mentale aktiviteter bare er elektrokemiske signaler, der flyder rundt i et kæmpe netværk af hjerneceller, kan vi så forbinde signalerne med digital elektronik for at forbedre hjernens kapacitet og evner? Det hævder stifter af Tesla og SpaceX, Elon Musk, i hvert fald. For nylig præsenterede han ved den Musk-ejede virksomhed Neuralink's hovedkvarter en lille chip belagt med elektroder, som er indopereret i en gris ved navn Gertrude. Men er der hold i Elon Musks vision? (…) Hjernen er muligvis ikke så fleksibel som hidtil troet Nylig forskning indikerer dog, at hjernen muligvis ikke er helt så fleksibel som hidtil troet, og neurofeedback-forsøgsdeltagere kæmper med at producere hjerneaktivitetens komplekse mønstre, som adskiller sig fra dem, der forekommer naturligt. Når det handler om at påvirke hjernen – snarere end at aflæse den – står vi overfor en endnu større udfordring. Elektrisk stimulering aktiverer mange celler rundt om hver elektrode, hvilket også blev vist i forbindelse med Neuralink-præsentationen. Men når celler med forskellige roller bliver blandet sammen, er det svært at producere en meningsfuld oplevelse. Stimulering af visuelle hjerneområder kan gøre blinde personer i stand til at se lysglimt, men vi er stadig meget langt fra at kunne genskabe selv simple visuelle scener. Optogenetik, der bruger lys til at aktivere genetisk modificerede hjerneceller, kan være mere selektiv, men det er endnu ikke forsøgt i en menneskehjerne. (videnskab.dk 26.9.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Hytter klare for uvær. (- Ingen varige spor.) (- Ingen sprenging.) (- Ikke en eneste grøft.) (- Slik laget arkitekten en ny turistattraksjon ytterst i havgapet.) (- Han visste at han ikke kunne lage hytter som ville sette varige spor i det sårbare kystlandskapet.)

(Anm: Hytter klare for uvær. Ingen varige spor. Ingen sprenging. Ikke en eneste grøft. Slik laget arkitekten en ny turistattraksjon ytterst i havgapet. (Stavanger Aftenblad): Arkitekt Roald Bø er ikke en lettskremt mann. Han er tross alt vokst opp noen spydkast-lengder sør for Avaldsnes på Karmøy, Norges eldste kongesete og et maktsenter i vikingtiden. Så kort var veien fra hjemmet til sjøen at han hele livet har kjent en frydefull dragning mot den. (…) Han visste at han ikke kunne lage hytter som ville sette varige spor i det sårbare kystlandskapet. Ingen fjell kunne sprenges bort, ingen grøfter kunne graves, områder kunne ikke planeres. Hyttene kunne ikke være vanlige bygg, men det som han i ettertid betegner som «sydd inn i landskapet». Og de skulle tåle voldsomt uvær. Så ble siste strek trukket, og Roald Bø kunne puste lykkelig ut. (nrk.no 8.11.2020).)

- Boligmarkedet lever på dop levert av Norges Bank.

(Anm: Boligmarkedet lever på dop levert av Norges Bank. Oljeprisen faller igjen – mens boligprisene går kraftig opp. Rekordlave renter har skylden. Boligprisene setter ny rekord i samme uke som oljeprisen igjen har falt mot 40 dollar fatet. Boligprisene i Norge har i gjennomsnitt steget med snaut 9 prosent det siste året. Men i Oslo er boligprisene gått opp med hele 15 prosent på ett år. Prisene i hovedstaden er nå 30 prosent høyere enn for tre år siden. Den hete sommeren: Rekordoppgang i boligmarkedet. Det høres skummelt ut. (aftenposten.no 3.8.2016).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Hvorfor stiller vi ikke høyere krav til våre politiske ledere? Henrik Asheim jobbet som resepsjonist, lærervikar og butikkmedarbeider. Med den erfaringen ble han sjefen til alle landets studenter og forskere. Bør det være innafor?

(Anm: Bror Nissen (21). Hvorfor stiller vi ikke høyere krav til våre politiske ledere? Henrik Asheim jobbet som resepsjonist, lærervikar og butikkmedarbeider. Med den erfaringen ble han sjefen til alle landets studenter og forskere. Bør det være innafor? spør Bror Nissen (21). Du må utdanne deg til pilot for å kunne fly, men helseminister kan du være uten helseutdanning. Er det greit? Gang på gang har vi hørt det. Et direktorat mener noe, noen politikerne mener noe annet. «Men det har jo gått bra», hører jeg deg innvende. «FHI tar jo feil, fagfolk tar feil.» Min mening er kontroversiell nok: Avgjørelser tatt av fagfolk vil oftere være rett valg enn avgjørelser tatt av personer som er i yrkesposisjoner de ikke har bakgrunn eller kompetanse i. (aftenposten.no 21.9.2020).)

- Utdanningskrav for politikere dreper demokratiet.

(Anm: Runar Chang Nordgård (15), leder av Stjørdal Ungdomsråd. Utdanningskrav for politikere dreper demokratiet. Demokratiet baserer seg på at alle, alt fra mannen på gaten til damen med 17 doktorgrader, kan bli minister eller stortingsrepresentant, skriver Runar Chang Nordgård (15), leder av Stjørdal Ungdomsråd. Noen ganger er bakkekontakt viktigere enn en doktorgrad. Mandag 21. september skrev Bror Nissen et Si ;D-innlegg om hvorfor han mener vi skal stille utdanningskrav til ministre. Dersom vi gjør dette, kommer vi til å lamme det nasjonale demokratiet i Norge. Helt siden 1814, da Grunnloven ble skrevet, har Norge vært et demokrati basert på folkesuverenitetsprinsippet. Dette markerte en stor endring. Folket skulle få lov til å bestemme i stedet for de høye herrer i Danmark. (aftenposten.no 24.9.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Smarte folk trenger mer tid for seg selv. (- STUDIE: En studie viser at personer med høy intelligens blir mindre lykkelige av å være sosiale.) (- Et interessant funn er at smarte folk heller vil være alene enn sammen med andre, skriver The Independent.)

Smarte folk trenger mer tid for seg selv
nettavisen.no 2.1.2017
STUDIE: En studie viser at personer med høy intelligens blir mindre lykkelige av å være sosiale.

Studie viser at svært intelligente mennesker blir mindre lykkelige av å være med venner.

En undersøkelse som er gjort blant 15.000 unge voksne har tatt for seg sosial omgang og intelligens. 

Et interessant funn er at smarte folk heller vil være alene enn sammen med andre, skriver The Independent.

Det er forskerne Norman Li fra Singapore Management University og Satoshi Kanazawa ved London School of Economics and Political Science som står bak studien.

Funnet er at mens mennesker generelt føler seg lykkeligere av å tilbringe tid med andre, gjør ikke veldig smarte personer det samme. (…)

Den andre teorien er at smartere folk er mer ambisiøse, og at de vil bruker mer tid på å jobbe mot å nå sine mål, i stedet for å henge med venner. (…)

(Anm: Country roads, take me home… to my friends: How intelligence, population density, and friendship affect modern happiness. (…) More intelligent individuals experience lower life satisfaction with more frequent socialization with friends. This study highlights the utility of incorporating evolutionary perspectives in the study of subjective well-being. Br J Psychol. 2016 Nov;107(4):675-697.)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Vi må tenke nytt i offentlig sektor. (- Mens Arbeiderpartiet henter frem gamle ideer fra skuffen, vil regjeringen ha mer innovasjon i offentlig sektor for kunne å levere gode velferdstjenester i fremtiden.)

(Anm: Nikolai Astrup, Kommunal- og moderniseringsminister (H). Vi må tenke nytt i offentlig sektor. Mens Arbeiderpartiet henter frem gamle ideer fra skuffen, vil regjeringen ha mer innovasjon i offentlig sektor for kunne å levere gode velferdstjenester i fremtiden. Norge står overfor flere utfordringer 3. juni kom SSB med nye prognoser for befolkningsutviklingen i Norge. Prognosene viser at vi, frem til 2060, blir dobbelt så mange over 70 år, tre ganger så mange over 80 år og fem ganger så mange over 90 år. En mindre andel av befolkningen vil være i arbeidsfør alder, og allerede i 2030 er det flere over 65 år enn under 20 år i Norge. Samtidig faller oljeinntektene og budsjettene blir strammere. (…) Private aktører Mens Arbeiderpartiet er redde for å ta i bruk private aktører i velferdsstaten, mener regjeringen derimot at vi er helt avhengige av kompetansen, kapitalen og innovasjonsevnen som næringslivet besitter – enten det snakk om sosiale entreprenører, startups eller etablerte bedrifter. - En teknologibedrift kan for eksempel ha en ny og innovativ idé til hvordan man kjøper bussbilletter. - En startup kan lage et system som gjør at man får tilbud om barnehageplass automatisk i stedet for å søke. - Sosiale entreprenører kan utvikle tjenester som gjør at de ansatte slipper å løpe rundt for å sjekke om demente beboere har gått ut av rommet sitt om natten. - Ofte kan private aktører komme med nye, innovative løsninger på offentlige behov. (nrk.no 22.6.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Forskere i Bø vil stanse koronaviruset: – Det hjelper ikke med smittetiltak kun vi har råd til. (- Målet er å finne et materiale som kan stanse bakterier, sopp og virus i vann og luft.) (- De skal så designe, produsere og teste en «Cath & Kill» prototyp for rensing av luft. Resultatet kan da bli en helt ny rensemetode klar til produksjon og bruk, og det satses på å distribuere internasjonalt. Sæbø forteller også at sluttproduktet kan være med på å få ned koronasmitte.)

(Anm: Forskere i Bø vil stanse koronaviruset: – Det hjelper ikke med smittetiltak kun vi har råd til. Målet er å finne et materiale som kan stanse bakterier, sopp og virus i vann og luft. Materialet skal også kunne stanse SARS-CoV-2-virus, som fører til korona.  Prosjektet "Catch & Kill" som blant andre forskere fra Universitetet i Sørøst-Norge er en del av, ble nylig tildelt 16 millioner kroner av Norges Forskningsråd sammen 4 millioner fra Bø-selskapet Standard Bio AS. Vil drepe virus Målet med prosjektet er å finne et materiale som kan redusere konsentrasjonen av virus, bakterier og sopp i vann og luft. Sæbø forteller at de i deres forskning ser på hvordan aktivt kull tiltrekker seg og holder på fuktighet, og hvordan de kan utnytte dette. – I forbindelse med dette er det særlig dråpesmitte som er i fokus. Vi ser på ulike måter å tilsette midler til kullet som gjør at det stanser virus det har trukket til seg. Derav navnet «Catch & Kill». De skal så designe, produsere og teste en «Cath & Kill» prototyp for rensing av luft. Resultatet kan da bli en helt ny rensemetode klar til produksjon og bruk, og det satses på å distribuere internasjonalt. Sæbø forteller også at sluttproduktet kan være med på å få ned koronasmitte. (laagendalsposten.no 1.8.2020).)

- Coronakatastrofen har også sine lyse sider. (- Der er næsten overalt angst for smitte.) (- Undtagen selvfølgelig blandt berusede mennesker, der i alkoholtågerne bliver usårlige og udødelige.)

(Anm: Coronakatastrofen har også sine lyse sider. Coronakrisen har ramt alle. Det er forfærdeligt, men der er også afledte effekter af krisen, som måske vil bekomme samfundet godt. Vores manglende mulighed for at rejse på fjerne ferier rammer flyselskaberne hårdt, men måske er det ikke så tosset, at vi ikke nødvendigvis skal den halve jordklode rundt for at slappe af? Der er ikke meget godt at sige om coronapandemien, men lidt er der. Millioner af syge, masser af dødsfald, lukning af grænser, livskamp for hele brancher, konkurser på stribe og skattefinansierede hjælpepakker for milliarder, hvis fordeling ikke overalt repræsenterer den ultimative retfærdighed. Der er næsten overalt angst for smitte. Undtagen selvfølgelig blandt berusede mennesker, der i alkoholtågerne bliver usårlige og udødelige. Det er alt sammen større eller mindre katastrofer for alle og f... (jyllands-posten.dk 7.8.2020).)

(Anm: Big Oil. (mintankesmie.no).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Cannabis) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Gjør samarbeid enkelt, sikkert - og inspirerende! Nyby er samhandlingsplattformen for kommuner og organisasjoner som ønsker å løse viktige velferdsoppgaver i samarbeid med ansatte og innbyggere.

(Anm: Gjør samarbeid enkelt, sikkert - og inspirerende! Nyby er samhandlingsplattformen for kommuner og organisasjoner som ønsker å løse viktige velferdsoppgaver i samarbeid med ansatte og innbyggere. 50+ kommuner og organisasjoner bruker Nyby til å organisere viktige oppgaver (nyby.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Et moderne mirakel. Vi er med på dugnaden, men lengter etter livet som var før pandemien. Den får vi ikke tilbake før vaksine er oppfunnet. (- Er det en pris å betale for den hurtigbehandlingen vi nå ser i vaksineutviklingen?) (- Ofrer vi langsiktig sikkerhet for kortsiktig gevinst?) Det er en grunn til at det tar årevis å lage vaksiner.) (- De skal tross alt injiseres menneskekropper og bli der.) (- Vi bør helst vite om det er noen langtidsvirkninger.) (- Men, det har vi ikke tid til nå.) (- Bare tiden får vise om det var verdt det.)

(Anm: Et moderne mirakel. Vi er med på dugnaden, men lengter etter livet som var før pandemien. Den får vi ikke tilbake før vaksine er oppfunnet. Det vil være et moderne mirakel. (…) Den som vinner coronavaksine-kappløpet, vinner ikke bare halve kongeriket, men hele verden. I alle fall en fremtredende plass i historiebøkene. For ikke å snakke om pengene som følger med. Uansett, alle mann til pumpene er et lysende øyeblikk i vår felles menneskehistorie. Sammen kan vi utrette mirakler om vi må. Men, hva mister vi på veien? Er det en pris å betale for den hurtigbehandlingen vi nå ser i vaksineutviklingen? Ofrer vi langsiktig sikkerhet for kortsiktig gevinst? Det er en grunn til at det tar årevis å lage vaksiner. De skal tross alt injiseres menneskekropper og bli der. Vi bør helst vite om det er noen langtidsvirkninger. Men, det har vi ikke tid til nå. Bare tiden får vise om det var verdt det. (vg.no 27.7.2020).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Tiltak mot ensomheten. (- Boligbygging spiller en viktig rolle i denne løsningen, og politikken må i fremtiden fokusere mer på å legge til rette for sosiale lokalsamfunn.) (- Det er på tide at boligpolitikken rettes mot måten vi skal bo på i fremtiden.)

(Anm: Tiltak mot ensomheten. Lærdommene fra korona bør brukes til å lage en ny boligpolitikk for Oslo. (…) Boligbygging spiller en viktig rolle i denne løsningen, og politikken må i fremtiden fokusere mer på å legge til rette for sosiale lokalsamfunn. Et godt eksempel er Vindmøllebakken bofelleskap i Stavanger. Dette er et såkalt Gaining by sharing-prosjekt, hvor målet er å skape sosiale, miljømessige og økonomiske gevinster gjennom fellesskap og deling. Gjennom boligkompleksets 500 m2 med fellesarealer har beboerne kunnet sosialisere med hverandre gjennom ulike aktiviteter selv gjennom den verste delen av koronatiden. (…) Det er på tide at boligpolitikken rettes mot måten vi skal bo på i fremtiden. (dagsavisen.no 9.6.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Framtidens eldreboliger blir ikke som du tror. Hva med å gå inn i alderdommen i et bofelleskap med venner, med botanisk hagestue og badstue på taket?

(Anm: Framtidens eldreboliger blir ikke som du tror. Hva med å gå inn i alderdommen i et bofelleskap med venner, med botanisk hagestue og badstue på taket? Forskerne har sett på mulighetene. I framtida kan studenter bli miljøarbeidere i eldrebokollektivet. En barnehage og et sykehjem kan komme til å dele gymsal. Og uteområdene? De bør selvfølgelig tilpasses både trehjulssykler og rullatorer – og gi rom for ulike aktiviteter. Det mener i alle fall forskere i SINTEF. I stortingsmeldingen «Leve hele livet» fra 2018 er målet tydelig formulert: «Å skape et samfunn for alle aldre er et hovedtema for kommune- og byplanlegging. Planlegging av infrastruktur i kommunene bør legge til rette for integrerte løsninger som fremmer fellesskap mellom generasjonene. Ikke minst gjelder dette utbygging av nye boligområder, der nye seniorboliger og omsorgsboliger bygges.» (forskning.no 4.7.2020).)

- Forsker: – Vi bygger høyt uten å tenke på vind.

(Anm: Forsker: – Vi bygger høyt uten å tenke på vind. BRYNE (NRK): Signalbygget skulle gjøre Bryne triveligere og mer moderne. Men utenfor sliter folk med å gå oppreist. Nå mener forsker at norske høyhus fører til plagsom og farlig vind. (…) Animasjonen viser hvordan luftmassene fra vinden fordeler seg når de treffer høyhuset på Jæren. (nrk.no 28.9.2020).)

- Dette kontorbygget skal hindre sykdom. (-Det er et såkalt «smittevernbygg» som minsker sjansen for å bli syk. Ifølge utbyggeren er dette det første av sitt slag i Norge.)

(Anm: Dette kontorbygget skal hindre sykdom. I Hausmanns gate skal et næringsbygg pusses opp. Her er målet å skape en arbeidsplass hvor kontorbrukerne holder seg friske. Snart skal Hausmanns gate 21 pusses opp. Her skal det skapes arbeidsplasser tilpasset en hverdag preget av pandemi. Hele bygget skal kunne brukes uten at man må ta på ting. Det er et såkalt «smittevernbygg» som minsker sjansen for å bli syk. Ifølge utbyggeren er dette det første av sitt slag i Norge. – Det er ikke rakettforskning, sier eiendomssjef Olav Engebret Thon i Hathon, som står bak prosjektet Hausmanns hus. Thon ble overrasket over hvor enkelt det faktisk var å gjøre bygget tryggere. I praksis betyr det at dørene ikke har håndtak, men kan låses opp med mobilen. Det legges opp til at køer og opphopning av mennesker kan unngås. (aftenposten.no 26.10.2020).)

- Effektene av innovasjonspolitikk på patentering på firmanivå. (- The effects of innovation policies on firm level patenting.)

(Anm: Discussion Papers no. 830. The effects of innovation policies on firm level patenting. This paper examines the impacts of R&D tax credits and direct R&D subsidies on Norwegian firms' patenting, with a particular focus on environmental patenting. (…) Tax credits currently favor small and medium sized firms and firms with relatively low R&D investments. For large firms, we find large and significant effects of direct subsidies, but no significant effects of tax credits. (ssb.no 10.12.2015).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Covid-19 bør utløse ny granskning av handelshemmeligheters kvelertak på informasjonen. (- Mens verden kjemper for å konfrontere Covid-19-pandemien, er hvordan å håndtere tilgangen til forretningshemmeligheter - informasjon som er verdifull fordi andre ikke kjenner den - en av de utallige utfordringer for å bringe trygge og effektive vaksiner, diagnostikk og behandlinger til verdens mennesker.) (- Den mest kjente handelshemmeligheten er Coca-Cola-formelen.)

(Anm: Covid-19 should spark a reexamination of trade secrets’ stranglehold on information. As the world struggles to confront the Covid-19 pandemic, how to handle access to trade secrets — information that is valuable because others do not know it — is one of the myriad challenges to achieving safe and effective vaccines, diagnostics, and treatments for the people of the world. The most famous trade secret is the Coca-Cola formula. If someone accessed that formula who wasn’t supposed to, a misappropriation lawsuit from Coca-Cola would soon follow. While a scenario like that may seem foreign to the Covid-19 pandemic, trade secrecy spans a shockingly broad range of critical and lifesaving information.
This poses a problem because if information is accessible to more than just the trade secret’s owner, it could lead to greater and more rapid advances against Covid-19, while helping to assure that medical services and vaccines would be affordable for all. But treated as a valuable commodities held by various property owners, Covid-19 trade secrets could be used without regard to public health or the best interests of the world’s people. (statnews.com 13.7.2020).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- La den stå! (- Vi henstiller til alle politiske partier å kreve stopp i rivningsarbeidet og beskytte Y-blokka mot uopprettelig skade.) (- Rives Y, raseres sentrum for en lang periode fremover.) (- Planlagt mellomlagring av kunsten er et skammens kapittel.) (- Sist kjente kostnadsestimat var på 21,7 milliarder.) (- Snu nå!)

(Anm: La den stå! Vi henstiller til alle politiske partier å kreve stopp i rivningsarbeidet og beskytte Y-blokka mot uopprettelig skade. Y-blokka. Støtteaksjon for å bevare Y-blokka, visualisert av Donatas Grinius/Mad arkitekter. Vi har fremdeles tro på at det finnes politikere som har ryggrad til å stå frem og gjøre det de kan for å hindre at sikkerhetsargumentasjon og tørr juss overstyrer kulturminneforvaltningen og en bærekraftig byutvikling. Rives Y, raseres sentrum for en lang periode fremover. Planlagt mellomlagring av kunsten er et skammens kapittel. Snu nå! (morgenbladet.no 16.4.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Fortidens synder. Vi må ikke legge erfaringen igjen i fjæresteinene og la kunnskapen skylle vekk med tidevannet.

(Anm: Natalia A. Golis, fylkesvaraordfører for Miljøpartiet de grønne i Vestland. Fortidens synder. Vi må ikke legge erfaringen igjen i fjæresteinene og la kunnskapen skylle vekk med tidevannet. Utsikt over ytre deler av Førdefjorden. Engebø/Engjabø og Vevring til høyre i bildet, hvor Nordic Mining har planlagt gruvedrift og utvinning av rutil. Avfall fra gruven skal dumpes i fjorden i et område midt i bildet. (nrk.no 28.6.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- I 32.000 år sov nellikarten «Silene Stenophylla» under isen i Sibir. Nå blomstrer den i Wien.

(Anm: I 32.000 år sov nellikarten «Silene Stenophylla» under isen i Sibir. Nå blomstrer den i Wien. Permafrosten beskyttet arvematerialet. Forskere greide å vekke den eldgamle planten. Sist den spede, hvite nelliken blomstret, vandret ullmammutene fortsatt på Jorden. Forskere ved Universität für Bodenkultur (Boku) i Wien står bak det vitenskapelige mirakelet. I 32.000 år lå planten nedfrosset 38 meter under overflaten. Arvematerialet var fortsatt intakt, skriver Heute.at. (…) – Dette er et helt enestående heldig tilfelle. Vi håper det vil gjøre det mulig for oss å finne ut mye nytt fremover, sier Laimer. (aftenposten.no 3.7.2020).)

- DEBATT: SIRKULÆRE BYGG – FUTUREBUILT. Fremtidens bygg skal demonteres og ikke rives. (- Det er store ressurser som går tapt hvert år ved at byggematerialer og bygningskomponenter blir kastet, destruert, brent og deponert.) (- Norge ligger på femteplass i listen over land som bruker mest ressurser i verden[1].)

(Anm: DEBATT: SIRKULÆRE BYGG – FUTUREBUILT. Fremtidens bygg skal demonteres og ikke rives. Vi må bli flinkere til å utnytte eksisterende bygningsmasse, dette er essensielt å tenke på når samfunnet skal bygges opp igjen etter korona-nedstengningen. Norge ligger på femteplass i listen over land som bruker mest ressurser i verden[1]. Det er store ressurser som går tapt hvert år ved at byggematerialer og bygningskomponenter blir kastet, destruert, brent og deponert. Dette skjer ved feilleveranser/-bestillinger, materialer og deler som blir «til overs» under bygging, samt fullt brukbare byggematerialer og bygningskomponenter som blir destruert ved riving av bygg. For at vi skal redusere klima- og miljøbelastningen er det viktig at ressursene utnyttes bedre. (tu.no 28.5.2020).)

- Giga-batteri med flydende luft og nem vej til flere bier er to af ugens bedste nyheder. (- Store projekter om vedvarende energi, medbestemmelse i grøn forskning og din helt egen corona-krog. Der er en perlerække af konstruktive nyheder, som vi hver uge samler op på i vores Facebook-gruppe Red Verden, og som vi selvfølgelig også gerne vil dele med alle vores læsere - også her på hjemmesiden.)

(Anm: Giga-batteri med flydende luft og nem vej til flere bier er to af ugens bedste nyheder
Vi har samlet en række af ugens konstruktive nyheder fra forskningens verden til dig i artiklen her. Det er både pip fra egen andedam og fra den store verden. Store projekter om vedvarende energi, medbestemmelse i grøn forskning og din helt egen corona-krog. Der er en perlerække af konstruktive nyheder, som vi hver uge samler op på i vores Facebook-gruppe Red Verden, og som vi selvfølgelig også gerne vil dele med alle vores læsere - også her på hjemmesiden. 
Videnskab.dk's tema og Facebook-gruppe 'Red verden' er et projekt, der har til formål at servere konstruktive historier om, hvordan du og politikerne med forskningsbaseret viden i hånden kan bidrage til en bedre verden - både for klimaet, naturen og mennesker. Men selv om vi gerne selv ville producere alle de konstruktive artikler, så er det næppe ladsiggørligt. Det betyder imidlertid ikke, at I skal snydes for, hvad der sker ude i verden. (videnskab.dk 26.6.2020).)

- Mørk materie-eksperiment fikk endelig treff.

(Anm: Mørk materie-eksperiment fikk endelig treff. Forskerne har funnet tre mulige forklaringer: to av dem skikkelig spennende, mens den tredje dessverre er nokså kjedelig. Mørk, usynlig materie utgjør fem ganger så mye som den vanlig materien: stjerner, gass, støv – og oss. Den finnes overalt, men vi vet ikke hva den egentlig består av. (titan.uio.no 25.6.2020).)

- Mye brukt nobelpris-reaksjon ble plutselig enda mer anvendelig. (- Han har fått den til å fungere med stoffer som hittil har vært uvillige til å reagere.)

(Anm: Mye brukt nobelpris-reaksjon ble plutselig enda mer anvendelig. Knut Hylland har klart å forbedre en kjemisk reaksjon som blant annet brukes til å lage medisiner. Og det allerede før han er ferdig med doktorgraden. I 2010 fikk japaneren Akira Suzuki nobelprisen i kjemi. Da var Suzuki-reaksjonen allerede i bruk innenfor mange grener av kjemifaget. Nå har Knut Hylland gjort den enda mer anvendelig. (…) Uventet og viktig – Resultatene er uventede – og viktige, sier professor Mats Tilset, som er Hyllands veileder. – Hylland har modifisert denne reaksjonen slik at den blir mer anvendelig. Han har fått den til å fungere med stoffer som hittil har vært uvillige til å reagere. Tilset skryter også av Hyllands evne til å se at dette vil være nyttig langt utenfor den lille delen av kjemien han egentlig jobber med i doktorgraden sin. (titan.uio.no 6.8.2020).)

- Fant det hittil største og eldste mayatempelet i Mexico med ny og avansert teknologi.

(Anm: Fant det hittil største og eldste mayatempelet i Mexico med ny og avansert teknologi. Det hittil største og eldste funnet av et mayatempel ble gjort av amerikanske arkeologer nylig. De brukte ny lidar-teknologi og fant 21 ukjente mayaruiner i Mexico. Mayatempelet Aguada Fenix er bygget en gang mellom 1000–800 før Kristus, ifølge det anerkjente vitenskapsmagasinet Nature. (…) – Vi lette etter eldre strukturer, men ble overrasket over å finne et så stort anlegg. Det har vist seg å være den største i hele maya-sivilisasjonens historie, sier Inomata til Nature. Det amerikanske arkeolog-teamet brukte rundt 500 000 kroner på lidar under denne ekspedisjonen til det sørlige Mexico. Så fant de altså 21 ukjente ruiner i delstaten Tabasco på halvøya Yucatán. Laser sendt ut fra droner er noe av det mest moderne innen arkeologien. (nrk.no 5.6.2020).)

(Anm: Massive 3,000-year-old ceremonial complex discovered in 'plain sight'. An enormous pyramid-topped platform, unnoticed until detected with the help of lasers, is the oldest and largest structure in the Maya region. (nationalgeographic.com JUNE 3, 2020).)

- Fløy første tur fra sykehus til sykehus: Snart kan dronen frakte blodprøver.

(Anm: Fløy første tur fra sykehus til sykehus: Snart kan dronen frakte blodprøver. Droner kan få en nøkkelrolle i transport av prøver mellom norske sykehus. I forrige uke gjennomførte tre NTNU-studenter den første autonome dronetransporten fra Røros til Trondheim. Så langt har droner blitt mest brukt til observasjon og militære formål. Nå kan de gjøre seg gjeldende også innen transport. Tirsdag i forrige uke gikk den første droneflyvning mellom sykehusene på Røros og i Trondheim, en strekning på 120 km. (dn.no 7.3.2021).)

- Oppfinnere fikk med seg patent – nå skal ny fabrikk gjøre grønt hydrogen konkurransedyktig. (- Om få år kan ferdige konteinere til hydrogenproduksjon rulle ut fra den nye fabrikken.) (- Vi er en fantastisk godt bevart hemmelighet, sier industrigründer Fredrik Mowill som er medeier og daglig leder i Hystar.)

(Anm: Oppfinnere fikk med seg patent – nå skal ny fabrikk gjøre grønt hydrogen konkurransedyktig. Med teknologi utviklet på Sintef, skal nystartede Hystar etablere en egen fabrikk for elektrolysepakker for grønn hydrogen. Om få år kan ferdige konteinere til hydrogenproduksjon rulle ut fra den nye fabrikken. (…) Selskapet har fått overført et patent fra forskningsstiftelsen Sintef for å kommersialisere teknologien. Planen er å produsere utstyr for vannelektrolyse som er den reneste formen for hydrogen, også kalt grønt hydrogen. (…) – Dette er teknologiutvikling som er gjort gjennom mange år ved Sintef med finansiering både fra Norges forskningsråd og EU. (dn.no 6.3.2021).)

– Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. (- Flybransjen er bare to prosent, sa han.) (- Telefonen i lommen din hadde kostet 20 millioner dollar for 10 år siden, men man bygger hvert år dobbelt så gode prosessorer til halve prisen.) (- Men hva da med eiendom?) (- Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden.)

(Anm: – Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. Proptech Norways tredje arrangement løp av stabelen i går foran et fullsatt Høymagasin. Over 250 eiendomsaktører og teknologi-interesserte var til stede. (…) VC-stjerne Morten Lund, som tjente milliarder på å være første investor i Skype, som deretter tapte alt i finanskrisen og nå er milliardær på nytt etter selskaper som Airhelp (saksøker flyselskapene og er Europas e advokatfirma), Tradeshift (fintech) og Zecco (gratis aksjehandel) og nå i gang med start-ups innen eiendom. (…) Lund forklarte hvordan de i samarbeid med BIG og Momo bygger øko co-living til en byggekost på 1/10 av prisen ellers i Danmark. Men hva da med eiendom? Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden. Det er noe som ikke stemmer og sammen med 200 av verdens smarteste og mest innovative mennesker, som har lovet å bruke 10 prosent av sin fritid på prosjektet, så skal vi finne løsninger som kan endre bransjen totalt. (estatenyheter.no 14.10.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Satser milliarder på jordbruk i byen – uten jord. Kanskje åkeren bør flyttes til byen og bli en fabrikk? Noen av folkene bak Skype, Amazon og Google satser nå milliarder på høyteknologisk jordbruk. (– Vi bruker 99,5 prosent mindre plass, 95 prosent mindre vann og 90 prosent mindre transport. I tillegg produserer vi helt uten plantevernmidler og er hyperlokale, påpeker Emmanuel Evita i Infarm.)

(Anm: Satser milliarder på jordbruk i byen – uten jord. Kanskje åkeren bør flyttes til byen og bli en fabrikk? Noen av folkene bak Skype, Amazon og Google satser nå milliarder på høyteknologisk jordbruk. Selv om maten vokser mye raskere enn utendørs, skjer dyrkingen helt uten jord. – Vi bruker 99,5 prosent mindre plass, 95 prosent mindre vann og 90 prosent mindre transport. I tillegg produserer vi helt uten plantevernmidler og er hyperlokale, påpeker Emmanuel Evita i Infarm. Selskapet hans har nå 700 bitte små og mellomstore gårder som er plassert inne i butikker og varelagre verden over. I dette nye «jordbruket» blir jorden erstattet av ulike tekstiler eller små kuler som bare skal holde planten på plass. I stedet for å hente næringen fra jord, står plantene rett i næringsrikt vann, og i noen tilfeller blir røttene bare dusjet i en næringsrik vanntåke. Ideen er egentlig ikke ny. Men nå under pandemien blir det tydelig at såkalt vertikalt landbruk kan ha mye mer for seg enn mange har trodd. Den moderne ideen om å bygge lave etasjer med innendørs åkre over hverandre, ble født i 1999 av den amerikanske mikrobiologen Dickson Despommier og syv av hans studenter under en idémyldring. (aftenposten.no 6.6.2020).)

(Anm: Infarm (infarm.com).)

(Anm: Dickson Despommier: Vertical Farming | BIG IDEAS | GOOD (youtube.com).)

- Gigantanlegg for vertikalt landbruk åpnet i Danmark. (- Det vil gjøre anlegget til en av Europas største av sin sort.)

(Anm: Gigantanlegg for vertikalt landbruk åpnet i Danmark. Fjorten rader med salat, urter og kål er stablet oppå hverandre i et nytt «vertikalt» landbruksanlegg i København. (…) Radene går fra gulv til tak i gigaanlegget til oppstartsbedriften Nordic Harvest. Arealet er på syv kvadratkilometer. Produktene vil kunne høstes 15 ganger i året, til tross for at plantene aldri ser hverken dagslys eller fruktbar jord, fordi de døgnet rundt har lilla lys på seg fra 20.000 spesialiserte LED-lamper. I det futuristiske anlegget leverer små roboter frø fra hyllerad til hyllerad. (…) Skepsis Anleggene har blitt møtt med skepsis fra mange som driver med mer tradisjonelt jordbruk, med spørsmål om produksjonskapasiteten og strømforbruket. Men ifølge Riemann har anlegget store klimafortrinn, med kortreiste produkter og bruk av grønn elektrisitet. – En vertikal gård kjennetegnes ved at den ikke skader miljøet, ved å gjenbruke alt vann og næring og gjødsel, sier han. (aftenposten.no 7.12.2020).)

- Eksperter mener landbaserte oppdrettsplaner er realistiske. (- Odd-Ivar Lekang tror USA kan komme til å sperre for norsk laks om landbasert produksjon tar av.)

(Anm: Eksperter mener landbaserte oppdrettsplaner er realistiske. Å produsere 350.000 tonn laks i landbaserte anlegg nært markedet er ikke urealistisk, mener to eksperter. Men det kan ta tid. Odd-Ivar Lekang tror USA kan komme til å sperre for norsk laks om landbasert produksjon tar av. TU har denne uken skrevet om norske prosjekter som tar sikte på å produsere til sammen 350.000 tonn laks i USA og Asia. (tu.no 30.7.2020).)

- Kemisten bakom superfibern. TEKNIKHISTORIA. Stephanie Kwolek skapade den superstarka fibern kevlar utifrån ett experiment som först verkade ha misslyckats.

(Anm: Kemisten bakom superfibern. TEKNIKHISTORIA. Stephanie Kwolek skapade den superstarka fibern kevlar utifrån ett experiment som först verkade ha misslyckats. (…) Fibern fick produktnamnet Kevlar. Den är fem gånger starkare än stål i samma vikt. Den spinns till trådar som även kan vävas till tyg. Fibern töjer sig mycket lite och behåller sin styrka även vid temperaturer ner till -196 grader. Däremot minskar dess styrka om fibern hettas upp, även om den tål höga temperaturer utan att förstöras. (nyteknik.se 26.11.2016).)

- Stor etterspørsel etter bygg i tre: – Markedet eksploderer. (– Markedet har eksplodert, rett og slett, sier Kristine Norø i massivtre-produsenten Splitcon.) (- Ifølge henne blir klimaavtrykket nær halvert ved bruk av tre.)

(Anm: Stor etterspørsel etter bygg i tre: – Markedet eksploderer. Neste år vil Vestfold og Telemark fylkeskommune bygge alle nye bygg i tre. I årene fremover kan vi se flere slike bygg i Norge. Stadig flere offentlige og private bygninger bygges i tre stedet for stål og betong. – Markedet har eksplodert, rett og slett, sier Kristine Norø i massivtre-produsenten Splitcon. Ifølge henne blir klimaavtrykket nær halvert ved bruk av tre. (nrk.no 6.12.2019).)

- Hvorfor "biofabrikasjon" er den neste industrielle revolusjonen.

(Anm: Why "biofabrication" is the next industrial revolution. What if we could "grow" clothes from microbes, furniture from living organisms and buildings with exteriors like tree bark? TED Fellow Suzanne Lee shares exciting developments from the field of biofabrication and shows how it could help us replace major sources of waste, like plastic and cement, with sustainable and eco-friendly alternatives. (ed.ted.com).)

(Anm: biofabrication (uncountable) The manufacture of things from biological materials (en. wiktionary.org).)

(Anm: Biofabrication is a peer-reviewed scientific journal covering research that leads to the fabrication of advanced biological models, medical therapeutic products, and non-medical biological systems. The editor-in-chief is Wei Sun (Drexel University). (en.wikipedia.org).)

- Kan kroppen din bli fremtidens batteri? (- I science fiction-filmen «The Matrix» har revolusjonen allerede startet. Morpheus forklarer at menneskekroppen lager mer biologisk elektrisitet enn et 120 volts batteri og kroppsvarme tilsvarende 25.000 britiske varmeenheter.) (- Det selges nå smartklokker som lader seg selv, og det utvikles svettebånd som kan brukes til å forlenge batteritiden på smarttelefonen din.)

(Anm: Jonas Kristiansen Nøland, førsteamanuensis, Institutt for elkraftteknikk, NTNU. Kan kroppen din bli fremtidens batteri? Våre smartenheter blir stadig mer avanserte, men knappheten på batterikapasitet bremser nye gjennombrudd. Er menneskekroppen løsningen? (…) Verden har frem til nå opplevd en eksplosiv utvikling med over 50 milliarder smartenheter. (…) I science fiction-filmen «The Matrix» har revolusjonen allerede startet. Morpheus forklarer at menneskekroppen lager mer biologisk elektrisitet enn et 120 volts batteri og kroppsvarme tilsvarende 25.000 britiske varmeenheter. (…) Elektrisk strøm fra blodstrøm Det selges nå smartklokker som lader seg selv, og det utvikles svettebånd som kan brukes til å forlenge batteritiden på smarttelefonen din. Om du svetter godt, kan du forlenge brukstiden ytterligere. Mulighetene har ingen ende: Hva med klær med usb-uttak, som høster energi fra din kroppsvarme og bevegelser. Eller et mikrokraftverk på innsiden av kroppen, som høster energi fra blodets bevegelse i dine årer? (aftenposten.no 21.4.2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Den djevelske jernkledde billen tåler 40.000 ganger sin egen vekt.

(Anm: Den djevelske jernkledde billen tåler 40.000 ganger sin egen vekt. Det kan hjelpe oss. (dn.no 28.10.2020).)

- Sommerfuglenes forsvarsmekanisme overrasker forskerne. (- Det vi ser er at disse insektene har en ekstremt vannavvisende overflate, forklarer forsker Sunghwan Jung.) (- Studien er publisert i tidsskriftet PNAS. Tidligere har industrien tatt i bruk et selvrensende belegg som brukes på ulike tekstiler. Dette belegget er inspirert av blader fra blomsten lotus.)

(Anm: Sommerfuglenes forsvarsmekanisme overrasker forskerne. Regndråper i all sin kraft kan være livstruende for ulike småkryp. Ny forskning viser deres unike evne til å forsvare seg. (…) Det er ikke bare kraften fra dråpene som kan være farlige. Det kan også være et hinder for små insekter på flukt. I tillegg vet man at fugler fort mister kroppsvarme som følge av nedbør. (…) Vannavvisende materialer Nå håper gruppen bak studien at informasjonen kan brukes av andre. Ved å studere insektenes overflate tror de teknikken kan føre til produksjon av mer avanserte, vannavvisende materialer. Det vi ser er at disse insektene har en ekstremt vannavvisende overflate, forklarer forsker Sunghwan Jung. Studien er publisert i tidsskriftet PNAS. Tidligere har industrien tatt i bruk et selvrensende belegg som brukes på ulike tekstiler. Dette belegget er inspirert av blader fra blomsten lotus. (nrk.no 16.6.2020).)

- Forskere på sporet av gammelt mysterium: Slik «ser» trekkfugler magnetfelt.

(Anm: Forskere på sporet av gammelt mysterium: Slik «ser» trekkfugler magnetfelt. Hvordan i all verden klarer fugler å fly etter jordas magnetfelt, som er så svakt? Svaret ser ut til å ligge helt ned på det atomære. Navigasjon hos fugler, amfibier og fisk styres av mange ting. Som lys, lyd, lukt, temperatur, fuktighet. Og magnetfelt. Alle disse sensorene er regnes som å være relativt godt forstått. Med unntak av det siste. For hvordan klarer dyr, spesielt fugler, å finne fram til de samme områdene år etter år, etter å ha tilbrakt vinteren i varmere strøk? Spørsmålet har opptatt forskere i flere tiår. (nrk.no 31.1.2021).)

- Svampe (sopp) på eksploderet atomreaktor i Tjernobyl 'elsker' radioaktivitet. Livet finder vej selv de mest forbløffende steder. Svampe fundet ved en eksploderet atomreaktor i Tjernobyl er i stand til at høste energi fra radioaktiv stråling.

(Anm: Svampe på eksploderet atomreaktor i Tjernobyl 'elsker' radioaktivitet. Livet finder vej selv de mest forbløffende steder. Svampe fundet ved en eksploderet atomreaktor i Tjernobyl er i stand til at høste energi fra radioaktiv stråling. Radiotropiske svampe I dag har flere uafhængige studier bekræftet, at svampene i Tjernobyl kan udnytte den radioaktive stråling til at vokse sig større. Forskere kalder svampene for ‘radiotropiske,’ når de er i stand til at høste energi fra den slags stråling, der ellers kan være dødsensfarlig for mennesker og dyr. »Det er en øjenåbner for mig. Det er virkelig spændende,« siger svampeforsker ved Københavns Universitet Bo Jensen, da Videnskab.dk præsenterer ham for historien om svampene fra Tjernobyl. »Jeg vidste godt, at svampe kan leve under ekstreme forhold, men at de ligefrem kan høste energi fra radioaktiv stråling er overraskende og spændende.« Tjernobyl-svampenes særlige evner har vakt så meget opsigt, at svampene er blevet sendt ud i rummet, for at forskere kan studere, hvordan de modstår farlig stråling. Læs også: Tjernobyl: Hvorfor dør planter ikke af kræft? (videnskab.dk 17.2.2020).)

(Anm: sopp BETYDNING OG BRUK 1 MYKOLOGI en- eller flercellet organisme i soppriket som er uten klorofyll (bladgrønt) og som tar opp organisk næring som parasittsaprofytt, i symbiose eller ved sopprot | jf. fotsopp (naob).)

- Med 12 000 kilometer på 11 døgn satte snipefuglen verdensrekord. (- En snipefugl fløy fra Alaska til New Zealand uten stopp.) (- Og den tok ingen pauser, konstaterer forskerne bak studien.)

(Anm: Med 12 000 kilometer på 11 døgn satte snipefuglen verdensrekord. En snipefugl fløy fra Alaska til New Zealand uten stopp. Nå er den verdensrekord-holder. 16. september la lappspove-hannen ut på reisen fra Alaska. Over Stillehavet fløy den i en fart på opptil 88 kilometer i timen, og 11 dager senere landet den i nærheten av Auckland i New Zealand, skriver The Guardian – som var først ut med å omtale saken. Reisemålet ligger 12 000 mil fra der den startet. Og den tok ingen pauser, konstaterer forskerne bak studien. (…) Lappspoven har noen egenskaper som kommer godt med på langtur. At den er svært energieffektiv er en av dem, sier Jesse Conklin til The Guardian. Han er forsker i Global Flyway Network, som står bak kartleggingen av lappspovenes flyvaner. Likevel går det en del energi på en 12 000 kilometer lang flyvning. (forskning.no 17.10.2020).)

- Her er detaljen som skaper supergenier. (- De menneskelige datamaskinene er overlegne normale datamaskiner, og det ser ut til å være plastisitetens fortjeneste.)

(Anm: Her er detaljen som skaper supergenier. Ikke nok med at ekstraordinære hjerner leverer ekstraordinære resultater – de kan også bane vei for nye former for kunstig intelligens. Dette er detaljen som går igjen blant geni-hjernene. (…) Plastisitet i kunstig intelligens Ofte sammenlignes hjernen vår med en datamaskin med prosessor, lagringsminne, arbeidsminne og faste koblinger mellom de ulike delene. Problemet med denne beskrivelsen er at den ikke er særlig god. De menneskelige datamaskinene er overlegne normale datamaskiner, og det ser ut til å være plastisitetens fortjeneste. Det er derfor man prøver å etterligne den innenfor kunstig intelligens, AI. (vg.no 14.1.2020).)

- En av biologiens største mysterier 'i stor grad løst' av kunstig intelligens (AI). (- Å forutsi hvordan et protein folder (bretter) seg til en unik tredimensjonal form har forundret forskere i et halvt århundre.)

(Anm: One of biology's biggest mysteries 'largely solved' by AI. One of biology's biggest mysteries has been solved using artificial intelligence, experts have announced.
Predicting how a protein folds into a unique three-dimensional shape has puzzled scientists for half a century. London-based AI lab, DeepMind, has largely cracked the problem, say the organisers of a scientific challenge. A better understanding of protein shapes could play a pivotal role in the development of novel drugs to treat disease. The advance by DeepMind is expected to accelerate research into a host of illnesses, including Covid-19. Their program determined the shape of proteins at a level of accuracy comparable to expensive and time-consuming lab methods, they say. (bbc.com 30.11.2020).)

(Anm: Proteiner (fra gresk πρῶτος protos: den første), også kalt eggehvitestoff, er en type molekyler som finnes i alle levende organismer, og er en av de grunnleggende bestanddelene for alt liv. De varierer i størrelse, form og egenskaper, og utfører et vidt spekter av oppgaver. (…) Et protein er bygget opp av en eller flere kjeder med aminosyrer. Aminosyrene er bundet sammen med peptidbindinger. Korte kjeder med aminosyrer kalles ofte peptider eller oligopeptider, men grensen mellom peptid og protein er ikke veldefinert. Under proteinsyntesen blir en og en aminosyre koblet på kjeden, og denne folder seg i en tredimensjonal struktur. Noen proteiner folder seg av seg selv, mens andre trenger hjelp av andre foldehjelpere (engelsk: chaperones) til å få riktig struktur. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Kunstig intelligens er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent. Faktaboks ETYMOLOGI: engelsk artificial intelligence, AI Man sier ofte at en datamaskin som er i stand til å løse oppgaver uten å få instruksjoner fra et menneske på hvordan den skal gjøre det, har kunstig intelligens. For eksempel foreslår «intelligente» søkemotorer treff på grunnlag av data om tidligere søk og annen brukeradferd. Dette kalles maskinlæring, og har en lang rekke bruksområder, fra enkle programmer i smarttelefoner til selvkjørende biler. Det finnes også kunstig intelligens som ikke lærer, for eksempel såkalte regelbaserte systemer, hvor komplekse regler for «intelligent adferd» er spesifisert av mennesker på forhånd. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Volkswagens nye satsing kan endre bilreiser for alltid: – Fremtiden er ikke i gatene (nettavisen.no 13.2.2021).)

- Det begynner å bli klart hvilke enorme datamengder som kreves for smart AI. (- Smarte AI-algoritmer er vel og bra, men uten stadig tilførsel av store mengder pålitelige data hjelper de ikke stort.) (– Det dreier seg om flere terabyte.) (- For å illustrere dette forteller Rune Mejer Rasmussen at det i mange tilfeller må kjøres titusen algoritmer samtidig, og at alle disse algoritmene krever tilgang til enorme mengder data. Totalt sett kan det da bli snakk om flere petabyte.)

(Anm: ANNONSEBILAG FRA IBM. Det begynner å bli klart hvilke enorme datamengder som kreves for smart AI. Smarte AI-algoritmer er vel og bra, men uten stadig tilførsel av store mengder pålitelige data hjelper de ikke stort. Med dataene på plass åpner det seg derimot store muligheter, og skybaserte løsninger gjør at selv mindre bedrifter kan henge seg på. Det forteller IBMs ekspert Rune Mejer Rasmussen. Når Rune Mejer Rasmussen, som er Executive Partner på IBM Global Business Services, skal snakke om AI, ender han opp med å diskutere behovet for hybridarkitekturer og multisky. Og at den omveltningen som skjer nå for tiden, gjør at alle bedrifter og organisasjoner får muligheten til å bruke AI på smarte måter. Men alt dette begynner med store mengder data. Disse dataene må samles inn og håndteres for at bedriftene skal kunne dra nytte av dem i AI-bruksområder som maskinlæring. Det skal Rune Mejer Rasmussen fortelle mer om i sin innledning til temaet om AI og data på onlinekonferansen «Nordic Cloud and AI Forum by IBM». Men han legger ut teksten allerede nå: Lytt til Rune Mejer Rasmussens innlegg fra Nordic Cloud & AI Forum – Alle smarte måter å bruke maskinlæring og AI på krever store mengder pålitelige data. I dag er det ingen som har tilgang på slike mengder data som er sikre, tilføres jevnt og trutt og er i tråd med relevante forskrifter, sier Rune Mejer Rasmussen. Hvor mye data snakker vi om? – Det dreier seg om flere terabyte. I dag gjør mange eksperimenter i isolerte miljøer, og det fungerer ofte bra. Men i produksjonsmiljøer kreves det et helt annet nivå på løsningene for at det skal fungere. (bilag.cw.no 3.12.2020).)

- The Fight Against Autism Goes High Tech.

The Fight Against Autism Goes High Tech
news.yahoo.com 18.6.2010
FRIDAY, June 18 (HealthDay News) -- From iPods to robots to avatars, people with autism are increasingly taking advantage of cutting-edge technologies to improve their social skills and, in the process, break the isolation of their condition. (...)

- Selskapet får teknologitoppene til å sperre opp øynene: Nå punger Microsoft ut for selskapet til norske Christian.

(Anm: Selskapet får teknologitoppene til å sperre opp øynene: Nå punger Microsoft ut for selskapet til norske Christian. Investoren Christian Eidem sammen med Birger Steen og Nils Lahr, startet selskapet Orion Systems i 2012 for å utvikle kunstig intelligens til å kunne analysere det som kommer fra videokameraer. Det ble umiddelbart en stor suksess. Lenge har et av problemene med kunstig intelligens vært at den ikke forstår verden rundt seg. Men selskapet virker å ha knekket koden. Les mer: Nordmann henter én milliard kroner i USA for å revolusjonere byggebransjen: – Vi har satt oss hårete mål (nrk.no 4.8.2020).)

- Kan kunst få deg til å forstå forskning bedre?

(Anm: Kan kunst få deg til å forstå forskning bedre? Dagens forskere beskyldes for å formidle fake science. Da må de fortelle hva de finner ut på en måte folk forstår. May-Britt Moser gjør det med strykere og film. (aftenposten.no 22.6.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Plutselig er science fiction blitt en del av virkeligheten vår. Tonje Hessen Schei håper filmen hennes om kunstig intelligens blir en vekker. Hun mener vi er nødt til å gjøre noe. Nå. I hvert fall hvis vi skal beholde kontrollen selv. Ilden ble tent i åttende klasse.

(Anm: Plutselig er science fiction blitt en del av virkeligheten vår. Tonje Hessen Schei håper filmen hennes om kunstig intelligens blir en vekker. Hun mener vi er nødt til å gjøre noe. Nå. I hvert fall hvis vi skal beholde kontrollen selv. Ilden ble tent i åttende klasse. De hadde temauke på skolen, viet til Amnesty International, og nå skulle elevene velge et tema. Den trønderske tenåringen valgte å skrive om tortur. Hun besøkte Adresseavisen og pløyde gjennom arkivene på jakt etter bilder av torturofre. - Jeg ble fly forbannet over at det var så mange bilder av helt jævlige ting som skjedde rundt i verden, men som de mente ikke var egnet til å publisere. For meg var det sånn: Hvis vi ikke vet at det skjer, så kan vi heller ikke gjøre noe med det. Hun fikk lov til å holde visning i gymsalen for hele skolen. På projektoren fikk lærere og elever se bilder av mennesker hengt etter bena, mennesker med store skader, blod og lidelser. Noen mente hun gikk for langt. Men hun merket også at dette traff, det hadde en effekt. - Da kjente jeg at det var et eller annet i meg som tok fyr, en fandenivoldskhet: Én av de tingene jeg skal gjøre, er å fortelle viktige historier som blir tiet ihjel, eller som ikke får plass i massemediene, sier Tonje Hessen Schei. (aftenposten.no 29.2.2020).)

- Forskere bygde en genial enhet som produserer elektrisitet "ut av tynn luft".

(Anm: Scientists Built a Genius Device That Generates Electricity 'Out of Thin Air'. They found it buried in the muddy shores of the Potomac River more than three decades ago: a strange "sediment organism" that could do things nobody had ever seen before in bacteria. This unusual microbe, belonging to the Geobacter genus, was first noted for its ability to produce magnetite in the absence of oxygen, but with time scientists found it could make other things too, like bacterial nanowires that conduct electricity. For years, researchers have been trying to figure out ways to usefully exploit that natural gift, and they might have just hit pay-dirt with a device they're calling the Air-gen. According to the team, their device can create electricity out of… well, almost nothing. "We are literally making electricity out of thin air," says electrical engineer Jun Yao from the University of Massachusetts Amherst. "The Air-gen generates clean energy 24/7." The claim may sound like an overstatement, but a new study by Yao and his team describes how the air-powered generator can indeed create electricity with nothing but the presence of air around it. It's all thanks to the electrically conductive protein nanowires produced by Geobacter (G. sulfurreducens, in this instance). The Air-gen consists of a thin film of the protein nanowires measuring just 7 micrometres thick, positioned between two electrodes, but also exposed to the air. (sciencealert.com 18.2.2020).)

- Hva skjer i skjæringspunktet mellom kunst og design?

Hva skjer i skjæringspunktet mellom kunst og design?
innodesign.no 30.6.2010
Den britiske designkritikeren Alice Rawsthorn, som kommer til et seminar i tilknytning til utstillingen, skriver i en artikkel i The New York Times (les artikkelen her) om endringer i designfeltet.

Hun ser på begrepet i sammenheng med billedkunst og peker blant annet på hvordan designere, på samme måte som kunstnere, kan utfordre sosiale og politiske samfunnsstrukturer. ”… designers are venturing onto artistic turf by adressing emotional and political concerns”.

Hun skriver også om hvordan distinksjonen mellom feltene er mindre klar og peker på hvordan design er i endring ”… the process whereby the distinction between design and art has become so fuzzy as to be almost invisible tells us a lot about the changing role of design in our lives”.(...)

- Hvor mye er kunst verdt uten en kunstner? De er relativt rimelige og helt originale. (- En lærende maskin har skapt dem.) (- Hvordan påvirkes opplevelsen din når du får vite at kunstneren ikke finnes?) (- I 2018 solgte den helt ferske franske kunstnergruppen Obvious det som angivelig var det første AI-skapte kunstverket på auksjonshuset Christie´s.) (- Det gikk for 441.000 dollar.)

(Anm: Hvor mye er kunst verdt uten en kunstner? De er relativt rimelige og helt originale. En lærende maskin har skapt dem. Hvordan påvirkes opplevelsen din når du får vite at kunstneren ikke finnes? Det som nå ser ut til å kunne bli en helt ny bevegelse innen kunsten, startet med noe ganske banalt for Arturo Calvo. Den kunstinteresserte spanske maskinlæringsingeniøren hadde i 2018 kjøpt en leilighet på Frogner i Oslo. Han er vokst opp med original kunst på veggene i Spania. Men da han gikk rundt på galleriene på Frogner, syntes han alt var så dyrt at han ikke kunne ta seg råd. I stedet lastet han opp i underkant av 10 000 klassiske landskapsbilder og portretter til en algoritme i en server på nettet. Algoritmen fikk beskjed om å trene seg opp til å lage lignende bilder. 1200 treningstimer senere kunne han hente ut helt originale malerier fra serveren, printe dem på lerret og henge dem opp i leiligheten. Ingen andre i verden har de samme bildene. (…) Han er ikke alene. I 2018 solgte den helt ferske franske kunstnergruppen Obvious det som angivelig var det første AI-skapte kunstverket på auksjonshuset Christie´s. Det gikk for 441.000 dollar. Calvo skal holde sin første utstilling på en stor konferanse mot slutten av januar i San Francisco, og sysler også med planer om flere i Oslo i løpet av våren. (aftenposten.no 22.1.2020).)

- Bekrefter at Nasjonalmuseets van Gogh-maleri er ekte. Etter nærmere 50 år med usikkerhet, kan Nasjonalmuseet i dag bekrefte at museets maleri «Selvportrett» av Vincent van Gogh er ekte. (- Vi er takknemlige for samarbeidet vi har hatt med Van Gogh-museet om forskningsprosjektet, og naturligvis glade for utfallet av det grundige arbeidet som er gjort, sier direktør i Nasjonalmuseet, Karin Hindsbo i en pressemelding.)

(Anm: Bekrefter at Nasjonalmuseets van Gogh-maleri er ekte. Etter nærmere 50 år med usikkerhet, kan Nasjonalmuseet i dag bekrefte at museets maleri «Selvportrett» av Vincent van Gogh er ekte. På 1970-tallet ble det reist spørsmål om bildets ekthet, som følge av usikkerhet knyttet til bildets eierhistorikk og maleriets uvanlige stil og fargebruk. Nå er det bekreftet at bildet er en original. – Dette er gode nyheter. Vi er takknemlige for samarbeidet vi har hatt med Van Gogh-museet om forskningsprosjektet, og naturligvis glade for utfallet av det grundige arbeidet som er gjort, sier direktør i Nasjonalmuseet, Karin Hindsbo i en pressemelding. Videre forteller hun at museet ser frem til å vise publikum et ekte van Gogh-maleri, når det nye Nasjonalmuseet åpner i 2021. (nrk.no 20.1.2020).)

- Mikrobiom legemiddelutvikling: et raskt utviklende felt. Nyskapende forskning på mikrobiomet - samlingen av bakterier, sopp og andre mikrober som lever i tarmen, på huden og i andre menneskelige vev - skaper nye måter å behandle sykdom på.

(Anm: Microbiome drug development: a rapidly evolving field. round-breaking research on the microbiome — the collection of bacteria, fungi, and other microbes that live in the gut, on the skin, and within other human tissues — is creating new ways to treat disease. What started as a “bugs as drugs” approach to treatment is expanding to embrace the use of small molecules, biologics, phages, and engineered bacteria to modify the microbiome and prevent or alter disease progression. Initially focused on the gastrointestinal tract, which was the origin of this burgeoning new field, manipulating the microbiome is now being viewed as a way to treat cancer, neurologic diseases such as Alzheimer’s and Parkinson’s disease, metabolic diseases like type 2 diabetes, and more. (statnews.com 13.11.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Ny serie: Bakterier kan hjælpe med den grønne omstilling. (- Bakterier har potentiale til totalt at ændre den måde, vi laver mad, tøj og materialer på.)

(Anm: Ny serie: Bakterier kan hjælpe med den grønne omstilling. Bakterier har potentiale til totalt at ændre den måde, vi laver mad, tøj og materialer på. Forskere er i fuld gang med at kortlægge, hvilke bakterier der bedst kan gøre vores liv mere bæredygtige. Bakterier bliver allerede brugt til en vis grad, men potentialet er enormt. Her ses bakterier på verdens eneste bakteriemuseum, Micropia Museum i Amsterdam, Holland. (videnskab.dk 1.5.2020).)

(Anm: Micropia (micropia.nl/en).)

(Anm: The Netherlands publishes national guide to probiotics with antibiotics. The National Guide to clinically proven probiotics for use during antibiotic treatment was launched through a publication in the scientific journal BMC Gastroenterology. (micropia.nl/en).)

(Anm: A practical guide for probiotics applied to the case of antibiotic-associated diarrhea in The Netherlands. BMC Gastroenterology (2018) 18:103.)

- Data er den nye råvaren. Hvordan skal vi forvalte den? (- Det er mange paralleller mellom olje og data.) (- For oljens del skjøt verdien først virkelig fart da forbrenningsmotoren ble populær.) (- Med data står vi kanskje nå på randen av det samme gjennombruddet.) (- Selskapene Amazon, Apple, Facebook og Google er blant dem som samler inn verdifulle data om norske brukere.)

(Anm: Data er den nye råvaren. Hvordan skal vi forvalte den? | Hans Christian Holte, skattedirektør. Da olje piplet opp fra bakken, tok det lang tid før noen forsto at den hadde en verdi og måtte forvaltes. Nå må data vurderes på lignende måte. En skotsk kjemiker som het James Young, hadde lagt merke at det piplet råolje opp fra bakken i Alfreton i England. Han tenkte at den kunne brukes til noe nyttig. I 1847 klarte han å lage en tynn olje av den som han brant i lamper. Det tykkere materialet brukte han som smøreolje til maskiner. Han gjorde stor suksess med sine oppfinnelser. Det er mange paralleller mellom olje og data. Hvor lenge kunne James Young bare hente råvaren gratis? Når ble det erkjent at oppfinnelsene og verdikjeden til James begynte med en råvare som hadde verdi i seg selv, også før den ble viderebehandlet? For oljens del skjøt verdien først virkelig fart da forbrenningsmotoren ble populær. Med data står vi kanskje nå på randen av det samme gjennombruddet. (aftenposten.no 30.11.2019).)

- Forskningsbasert innovasjon. (- Har du gjort en oppdagelse eller fått en god idé relatert til forskningen din som kan bli et nyttig produkt eller tjeneste? NTNU Technology Transfer (TTO) hjelper deg å sette den ut i livet.)

(Anm: Forskningsbasert innovasjon. Har du gjort en oppdagelse eller fått en god idé relatert til forskningen din som kan bli et nyttig produkt eller tjeneste? NTNU Technology Transfer (TTO) hjelper deg å sette den ut i livet. Kommersialisering steg for steg Meld inn idé Vurdering og utvikling Finansiering Patent og beskyttelse Lansering Hvis du som NTNU ansatt har en ny idé eller oppfinnelse, patenterbar eller ikke, skal du kontakte TTO for registrering og for å få hjelp til vurdering, verifisering og evt. videre utvikling. Ideen din trenger ikke være ferdig utviklet. Hvis du kommer til TTO så tidlig som mulig øker det mulighetene dine for å lykkes. Et samarbeid med TTO er ikke et hinder for å publisere forskningsresultatene dine. Men det er viktig å snakke med TTO først slik at du ikke ødelegger mulighetene for å beskytte ideen din.  TTO hjelper deg også med åpen innovasjon og anvendelse av din forskning i nye produkter, tjenester og metoder som fører til forbering av samfunnet. Sammen med oss kan du diskutere og få råd for en god strategi rundt impact og anvendelse av din forskning. For å kunne gjøre dette må du kontakte oss og melde inn din idé. (innsida.ntnu.no).)

- Samfunnsøkonom om mislykket kommersialisering: - Forskerne bør gis en større eierandel. Antallet patenter og bedriftsetableringer basert på forskning har stupt etter at de offentlige oppfinnerkontorene ble etablert.

(Anm: Samfunnsøkonom om mislykket kommersialisering: - Forskerne bør gis en større eierandel. Antallet patenter og bedriftsetableringer basert på forskning har stupt etter at de offentlige oppfinnerkontorene ble etablert. – Forskerne bør gis en større eierandel som et incentiv, sier samfunnsøkonom Leo A. Grünfeld. – To tredjedel av kommersialiseringen fra universitetene skjer i dag i samarbeid med næringslivet, og utenom TTO-ene, sier Leo A. Grünfeld i Menon Economics. (dn.no 29.1.2020).)

- Kommersialisering av forskning handler ikke om å gjøre oss rike. Simulas Kyrre Lekve drar konklusjoner ut fra et datagrunnlag som er svakt, og som ikke er tilpasset oppdraget norske TTO-er skal levere på: Verdiskaping i bred forstand, skriver seks TTO-ledere. Er det feil å kommersialisere forskning uten å tjene store penger på det?

Anm: Adm.dir. i VIS Anders Haugland - Adm.dir. i Inven2 Ole Kristian Hjelstuen, Adm.dir. i NTNU TTO, Stein Eggan Adm.dir. i Validé, Anne Cathrin Østebø Adm.dir. Norinnova, Asbjørn Lilletun, Konstituert adm.dir. Kjeller Innovasjon, Terje Landsgård. Kommersialisering av forskning handler ikke om å gjøre oss rike. Innovasjon. Simulas Kyrre Lekve drar konklusjoner ut fra et datagrunnlag som er svakt, og som ikke er tilpasset oppdraget norske TTO-er skal levere på: Verdiskaping i bred forstand, skriver seks TTO-ledere. Er det feil å kommersialisere forskning uten å tjene store penger på det? Simulas Kyrre Lekve har i flere debattinnlegg den senere tiden forsøkt å diskreditere verdiskapingen norske teknologioverføringsbedrifter (TTO-er) bidrar til. Lekve hevder at den økonomiske avkastningen er for lav og velger å se bort i fra at verdiskaping handler om langt mer enn kortsiktige penger. La det være helt klart: Vi skulle gjerne levert mer. Men innenfor rammene TTO-ene har tilgjengelig i dag mener vi at vi leverer ganske bra. Og at vi leverer stadig bedre. Vi kan også forsikre om at vi aldri kommer til å bli fornøyde. Kyrre Lekve reduserer i sin retorikk suksessen ned til økonomisk utbytte. Han drar konklusjoner ut fra et datagrunnlag som er svakt, og som ikke er tilpasset oppdraget norske TTO-er skal levere på: Verdiskaping i bred forstand. Lekves tilnærming har derfor møtt bred motstand fra universitet, forskere inkludert hans egen referansegruppe, entreprenører («Kontraproduktivt om TTO-er», Gisle Østereng, Aftenposten 3/12) og TTO-ledere. (khrono.no 9.12.2019).)

- Musik skal overraske - eller være meget forudsigelig - før vi får en sang på hjernen. Musikkens akkorder skal enten overraske eller indfri vores forventninger, før vi husker et stykke musik.

(Anm: Musik skal overraske - eller være meget forudsigelig - før vi får en sang på hjernen. Musikkens akkorder skal enten overraske eller indfri vores forventninger, før vi husker et stykke musik. Uanset om vi kan lide det eller ej, så kender de fleste nok til det, at høre et vaskeægte pophit, der sætter sig fast i hovedet og bare ikke vil ud igen. Men hvorfor bliver nogle sange hængende så længe, mens andre forgår med det samme? Det har et internationalt hold forskere ifølge Politiken sat sig for at undersøge i et nyt studie, der kan læses i tidsskriftet ScienceDirect Current Biology. LÆS OGSÅ: Hvorfor kan nogle mennesker ikke lide musik? Forskerne bag studiet har undersøgt 745 pophits fra den amerikanske top 100-liste fra mellem 1958 og 1991. Ved hjælp af kunstig intelligens har forskerne identificeret de akkorder i numrene, der stikker ud og overrasker lytteren. Og da de rensede 30 numre for både vokal og melodi og lod 39 forsøgspersoner lytte, kom de frem til, at folk oplevede størst nydelse, når der kom en akkord, som enten overraskede meget, eller som lød præcis som forventet. (…) Den aktuelle undersøgelse viser, at man får størst nydelse, når ens forudsigelse af den næste akkord ikke holder stik, og man bliver overrasket. Eller omvendt: Hvis en forudsigelse af den næste akkord holder stik, hvis akkorderne lige inden har været kaotiske og uforudsigelige. Det er lige præcis der, at hårene rejser sig, eller man får gåsehud,« forklarer Peter Vuust til Politiken. (videnskab.dk 8.11.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Det er på tide å innføre spilleregler for hvordan sosiale medier brukes til politisk påvirkning. (- Politisk reklame er forbudt på TV, men tillatt på nett og i sosiale medier.) (- Teknologi som ble utviklet for annonseindustrien, brukes nå i stor skala innen politisk markedsføring.)

(Anm: Av Marianne Synnes, stortingsrepresentant for Høyre og medlem av Stortingets Teknogruppe. - Det er på tide å innføre spilleregler for hvordan sosiale medier brukes til politisk påvirkning. Politisk reklame er forbudt på TV, men tillatt på nett og i sosiale medier. Vi oversvømmes daglig av annonser, markedsføring, nyheter, opplysningskampanjer, desinformasjon og falske nyheter i en salig blanding. (…) Politisk påvirkning ved hjelp av teknologi Teknologi som ble utviklet for annonseindustrien, brukes nå i stor skala innen politisk markedsføring. (…) Desinformasjon og manipulering Men sosiale medier kan også brukes til å spre desinformasjon for å påvirke og manipulere mottakeren. (nettavisen.no 3.6.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Déjà vu i ettertid: Hvorfor tror vi på falske forutanelser.

(Anm: Déjà vu in hindsight: Why we believe in false premonitions. Researchers already know that déjà vu — the feeling that we have already had a particular experience before and are now reliving it — can come with a false sense of premonition. But is it also linked with a sense of postdiction — the feeling that our false premonition was, in fact, correct? (…) Déjà vu and its associated phenomena have interested cognitive scientist Anne Cleary, from Colorado State University in Fort Collins, for many years. In a previous study that Medical News Today covered, Cleary and a fellow researcher, Alexander Claxton, focused on the sense of false premonition that tends to accompany déjà vu and concluded that this likely happens because of the programming of our brains. Humans, Cleary and Claxton explained, amass and store memories for predictive purposes — when we face a situation, we access previous similar experiences so that we can predict the likely outcomes automatically and thus make the best choices. With a phenomenon such as déjà vu, our brains become "tricked" into thinking that they can rely on previous experience to predict what will come up next. However, this is merely a false impression. Now, Cleary and colleagues from Colorado State University are reporting their findings regarding another phenomenon relating to déjà vu: postdictionTrusted Source. (medicalnewstoday.com 8.11.2019).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Sort hul bekræfter Einsteins relativitetsteori. (VIDEO)

(Anm: Sort hul bekræfter Einsteins relativitetsteori. (…) Observationerne er netop publiceret i det videnskabelige tidsskrift Astronomy & Astrophysics, og du kan se en visualiering af dem lige her: (…) (videnskab.dk 27.7.2018).)

(Anm: Simple ways to spark your creativity. Easy, straightforward techniques to jumpstart innovative thinking and surface new, brilliant ideas. (ted.com).)

- Hawkings sort hull paradoks forklart.

(Anm: Hawking's black hole paradox explained - Fabio Pacucci. (youtube.com 22.10.2019).)

- Melkeveiens mørke hemmelighet. Roger Penrose har fått en halv nobelpris for å bevise at svarte hull er en konsekvens av relativitetsteorien. Men hva i svarte betyr det egentlig?

(Anm: Melkeveiens mørke hemmelighet. Roger Penrose har fått en halv nobelpris for å bevise at svarte hull er en konsekvens av relativitetsteorien. Men hva i svarte betyr det egentlig? I midten av galaksen vår, Melkeveien, finnes det et eller annet som er voldsomt tungt, men samtidig usynlig. Noe som får stjernene rundt seg til å sirkulere i helt ekstreme hastigheter. Noe som har en masse tilsvarende fire millioner ganger så mye som sola vår, men kunne fått plass i solsystemet vårt. Dette «noe» er sannsynligvis et gedigent svart hull. Tidligere i uka gikk nobelprisen i fysikk til tre forskere som har lært oss mye om dette fascinerende fenomenet som vi aldri vil kunne få øye på. (nrk.no 10.10.2020).)

- Tungvekts sort hull forvirrer astronomer. (- Astronomers have found a seemingly “impossible” black hole about 14,000 light-years away. Their observations, published in the November 28th Nature, suggest that the weird object weighs in at a staggering 68 times the mass of the Sun.)

(Anm: Heavyweight Black Hole Find Mystifies Astronomers. Observations of a star have found it orbiting an unexpectedly massive black hole. If the discovery pans out, it would change our understanding of how massive stars die. Astronomers have found a seemingly “impossible” black hole about 14,000 light-years away. Their observations, published in the November 28th Nature, suggest that the weird object weighs in at a staggering 68 times the mass of the Sun. While much heftier black holes, dubbed supermassive, reside in the cores of most large galaxies, theories predict an upper limit of some 45 to 55 solar masses for a “stellar-mass” black hole that forms in the aftermath of a supernova explosion. According to Craig Wheeler (University of Texas, Austin), “This is clearly an interesting story, if verified.” (skyandtelescope.com 27.11.2019).)

- Fysikere har identifisert et metall som leder elektrisitet, men ikke varme.

(Anm: Physicists Have Identified a Metal That Conducts Electricity But Not Heat. Researchers have identified a metal that conducts electricity without conducting heat - an incredibly useful property that defies our current understanding of how conductors work. The metal, found in 2017, contradicts something called the Wiedemann-Franz Law, which basically states that good conductors of electricity will also be proportionally good conductors of heat, which is why things like motors and appliances get so hot when you use them regularly. But a team in the US showed this isn't the case for metallic vanadium dioxide (VO2) - a material that's already well known for its strange ability to switch from a see-through insulator to a conductive metal at the temperature of 67 degrees Celsius (152 degrees Fahrenheit). "This was a totally unexpected finding," said lead researcher Junqiao Wu from Berkeley Lab's Materials Sciences Division back in January 2017. "It shows a drastic breakdown of a textbook law that has been known to be robust for conventional conductors. This discovery is of fundamental importance for understanding the basic electronic behaviour of novel conductors." Not only does this unexpected property change what we know about conductors, it could also be incredibly useful - the metal could one day be used to convert wasted heat from engines and appliances back into electricity, or even create better window coverings that keep buildings cool. (sciencealert.com 30.11.2019).)

(Anm: Anomalously low electronic thermal conductivity in metallic vanadium dioxide. Science. 2017 Jan 27;355(6323):371-374.)

- Søker patent på usynlighetskappe: Kanadisk bedrift har utviklet nytt kamuflasje-materiale.

(Anm: HYPERSTEALTH – KAMUFLASJE. Søker patent på usynlighetskappe: Kanadisk bedrift har utviklet nytt kamuflasje-materiale. Bedriften Hyperstealth har lyktes med å utvikle et materiale som kan brukes til å skjule mennesker og gjenstander i omgivelsene rundt dem. Nå venter teknologien på å bli patentert. (tu.no 29.11.2019).)

- Da Vinci tegnede spektakulær bro: Ingeniører viser nu, at den ville have fungeret.

(Anm: Da Vinci tegnede spektakulær bro: Ingeniører viser nu, at den ville have fungeret. En af ingeniørerne bag, Karly Bast, viser her en mini-udgave af broen frem. Modellen måler knap 82 centimeter, mens den virkelige bro skulle have været 280 meter lang. Året var 1502, og den osmanniske sultan Bayezit 2. ønskede sig en bro, der kunne forbinde Istanbul med nabobyen Galata. Sultanen udskrev en konkurrence, og blandt ansøgerne var en i forvejen kendt renæssancefigur; Leonardo da Vinci. Da Vinci fik ikke opgaven. I dag mere end 500 år efter har et hold ingeniører fra Massachusetts Institute of Technology alligevel valgt at genskabe da Vincis design, skriver MIT News. LÆS OGSÅ: 4 måder, hvorpå Leonardo da Vinci var forud for sin tid (videnskab.dk 14.10.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Alan Turing knekte Enigma-koden – nå hylles han med «tidenes vanskeligste gåte».

(Anm: Alan Turing knekte Enigma-koden – nå hylles han med «tidenes vanskeligste gåte». Alan Turing skal pryde ny pengeseddel, og får nok en unnskyldning for den skammelige behandlingen han fikk etter krigen. Den britiske etterretningsorganisasjonen GCHQ har publisert «tidenes vanskeligste gåte», et sett med 12 oppgaver knyttet til den nye 50-pundseddelen som prydes av matematikeren og kodeknekkeren Alan Turing. Det første gåten ligner på et kryssord, der man må kunne svare på hvor GCHQs forløper, der Turing jobbet, holdt til under andre verdenskrig, skriver The Guardian. En GCHQ-ansatt ved navn Colin forteller at man laget gåtene for å hedre Turing, som har inspirert mange til å begynne i nettopp GCHQ. Triumf og tragedie Livet til Alan Turing var fylt med triumfer og tragedier. Han ble for alvor kjent for et bredere publikum i 2014, da filmen «The Imitation Game» – regissert av norske Morten Tyldum – kom på kinoer verden over. Filmen, med Benedict Cumberbatch i rollen som Turing, fikk terningkast 5 av Dagsavisens anmelder. Den forteller historien om da Turing knekte Enigma-koden, som var et stort bidrag til de alliertes seier, og som trolig forkortet krigen med flere år. (dagsavisen.no 25.3.2021).)

- Storbritannia «preger» et svart hull på en 50 pence mynt til ære Stephen Hawking, og det ser fantastisk ut.

(Anm: UK Put a Black Hole on a 50p Coin to Honour Stephen Hawking, And It Looks Stunning. It's been a year since the renowned and profoundly influential physicist Stephen Hawking passed away, and the Royal Mint has honoured his legacy in the form of a new commemorative 50 pence coin. If you've ever been concerned that British currency doesn't feature enough astrophysical equations, we have good news. Although the collector's item, sold on the Royal Mint website, won't be released into circulation, the stunning coin displays the formula describing a black hole's entropy. Rather than featuring a portrait of the scientist himself, the designer went for something far more abstract, and yet something Stephen Hawking, who had a great sense of humour, would hopefully have approved of. "I wanted to fit a big black hole on the tiny coin and wish he was still here chortling at the thought," engraver Edwina Ellis told the BBC. (sciencedaily.com 13.3.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Et ikonisk billede og en kæmpe fjer i hatten på Albert Einstein.

(Anm: Et ikonisk billede og en kæmpe fjer i hatten på Albert Einstein. Universets sorte huller har skabt skræk og fascination: Nu er der for første gang taget et billede af et sort hul. For første gang er det lykkedes forskere at tage et billede af et sort hul. Sådan ser det ud. (…) »Vi har det billede af Jorden set fra Månen, som er blevet et ikonisk billede.(jyllands-posten.dk 10.4.2019).)

- Forskere: Stjernedans i Melkeveien bekrefter at Albert Einstein hadde rett. Den vakre dansen rundt det sorte hullet viser relativitetsteorien i praksis.

(Anm: Forskere: Stjernedans i Melkeveien bekrefter at Albert Einstein hadde rett. Den vakre dansen rundt det sorte hullet viser relativitetsteorien i praksis. – Dette er et resultat av imponerende observasjoner. Det sier astrofysiker Øystein Elgarøy, som er ansatt ved Universitetet i Oslo. Han snakker om resultatene som europeiske forskere nå presenterer etter 30 år med studier av stjernen S2. Den går i bane rundt et massivt sort hull i sentrum av vår galakse, Melkeveien. – De har klart å observere bevegelsen til ei stjerne som går såpass nærme det sorte hullet, og på denne måten ser man forskjellen mellom Newtons gravitasjonsteori og generell relativitetsteori, sier Elgarøy. Einsteins teori Den generelle relativitetsteorien er vanskelig å forklare med få setninger, til det er den altfor komplisert. Men astrofysikeren gir det et forsøk: Teorien sier at det vi kaller tyngdekraft er et resultat av at masse og energi får rommet til å krumme seg og klokker til å tikke saktere. Banene til planetene skyldes i henhold til denne - ikke at sola trekker på dem, men at de beveger seg gjennom et rom som er krumt på grunn av solas masse. Den generelle relativitetsteorien erstattet Newtons teori som vår beste beskrivelse av hvordan tyngdekraften fungerer. Men i mange sammenhenger gir de like resultater. Man må komme ganske nærme et sort hull før forskjellene blir tydelige, forklarer Elgarøy videre. (nrk.no 17.4.2020).)

- CERN oppdager en ny ledetråd til mysteriet om universets manglende antimaterie. (- Alle partiklene som utgjør materien rundt oss, i egenskap av elektroner og protoner, har antimaterieversjoner som er nesten identiske, men med speilvendte egenskaper som motsatt elektrisk ladning. Når en antimaterie og en materiepartikkel møtes, tilintetgjøres de i et glimt av energi. Hvis antimaterie og materie virkelig er identiske, men speilvendte kopier av hverandre, burde de ha blitt produsert i like store mengder i Big Bang.)

(Anm: CERN Discovers Another Clue to The Mystery of The Universe's Missing Antimatter. It's one of the greatest puzzles in physics. All the particles that make up the matter around us, such electrons and protons, have antimatter versions which are nearly identical, but with mirrored properties such as the opposite electric charge. When an antimatter and a matter particle meet, they annihilate in a flash of energy. If antimatter and matter are truly identical but mirrored copies of each other, they should have been produced in equal amounts in the Big Bang. The problem is that would have made it all annihilate. But today, there's nearly no antimatter left in the Universe – it appears only in some radioactive decays and in a small fraction of cosmic rays. (sciencealert.com 26.12.2020).)

I ferd med å løse et av universets største mysterier
dagbladet.no 18.11.2010
.CERN-forskere har fanget antimaterie for første gang. (...)

Antimaterie fanga for første gong
nrk.no 18.11.2010
Fysikarar har for første gong klart å fange hydrogenatomets mørke tvilling, antihydrogenet. Biletet viser antihydrogen som blir tilintetgjort (anhilerer). I Star Trek filmane får romskipet Enterprise energi til å reise med hastigheiter større enn lysets ved å smelte samen antimaterie og materie i ein antimateriereaktor. (...)

- Thor Heyerdahl trakk almene slutninger av sine subjektive erfaringer, og ble en av de første som med overbevisning advarte mot naturødeleggelse og miljøforurensning. (- Under de to Ra-ekspedisjonene plukket han opp håndfaste bevis på oljesøl i form av flytende, svart «rav» på det åpne havet i Atlanteren.) (- Det var oppsiktsvekkende i 1970.)

(Anm: En mann og hans klode. Det mest fascinerende var ikke eventyret, ikke engang i hans eventyrlige liv. Det mest fascinerende var at eventyret for Thor Heyerdahl var en sann historie som ventet på å bli fortalt. (…) Thor Heyerdahl trakk almene slutninger av sine subjektive erfaringer, og ble en av de første som med overbevisning advarte mot naturødeleggelse og miljøforurensning. Under de to Ra-ekspedisjonene plukket han opp håndfaste bevis på oljesøl i form av flytende, svart «rav» på det åpne havet i Atlanteren. Det var oppsiktsvekkende i 1970. (aftenposten.no 16.6.2003).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- HYDROGEN AV PEROVSKITTSOLCELLER. Ny hydrogenproduksjon skal gi «evig energi».

(Anm: HYDROGEN AV PEROVSKITTSOLCELLER. Ny hydrogenproduksjon skal gi «evig energi». En enkel, bærekraftig og billig løsning for å produsere hydrogen. Nå har forskere ved Rice University utviklet et konsept som vil gi «evig energi». Systemet består av perovskitt-solceller som er koblet til katalyseelektroder. Den nye er ikke den kombinasjonen, men at de er bygget sammen i en og samme modul. Når apparatet plasseres i vann og blir utsatt for sollys, begynner det å produsere hydrogen. (…) Prosessen har en virkningsgrad for sollys-til-hydrogen på 6,7 prosent. – Konseptet er som i et kunstig blad. Det vi har er en integrert modul som konverterer sollys til strøm som driver en elektrokjemisk reaksjon. Den bruker vann og sollys for å framstille kjemisk drivstoff, sier forsker Jun Lou i en uttalelse på universitetets nettsted. (…) Forskningen er publisert i American Checical Societys tidsskrift ACS Nano. I fremtiden vil teamet konsentrere seg om å forbedre modulene og øke virkningsgraden til systemet. (tu.no 16.5.2020).)

- Solceller med overraskende effekt i landbruket: Gir mer mat og strøm.

(Anm: Solceller med overraskende effekt i landbruket: Gir mer mat og strøm. Solceller kan være bra for både insektene og matproduksjonen. I USA og Kina gjør agrivoltaics ørkenen grønn.
Du kan like gjerne lære ordet først som sist: Agrivoltaics er den nye trenden innenfor solceller. Det handler om å kombinere matproduksjon og kraftproduksjon, og plassere solceller så tett på forbrukerne som mulig. (tu.no 13.10.2020).)

(Anm: Agrivoltaics or agrophotovoltaics (APV) is co-developing the same area of land for both solar photovoltaic power as well as for agriculture.[1] This technique was originally conceived by Adolf Goetzberger and Armin Zastrow in 1981.[2] The coexistence of solar panels and crops implies a sharing of light between these two types of production. Sheep and several crops can benefit from these systems, including fruit production.[3] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Photovoltaics (PV) is the conversion of light into electricity using semiconducting materials that exhibit the photovoltaic effect, a phenomenon studied in physicsphotochemistry, and electrochemistry. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Agriculture is the science and art of cultivating plants and livestock.[1] Agriculture was the key development in the rise of sedentary human civilization, whereby farming of domesticated species created food surpluses that enabled people to live in cities.  (en.wikipedia.org).)

- Solceller skal bygges over motorveiene: Beskytter mot overoppheting og genererer energi. (- Slike solceller omtales som agrivoltaics og er på frammarsj over hele verden. Bakgrunnen for de nye løsningene er den stadige kampen om arealene.)

(Anm: Solceller skal bygges over motorveiene: Beskytter mot overoppheting og genererer energi. Et pilotprosjekt i Østerrike skal bygge solceller over motorveiene. (…) Sparer areal Manfred Haider, prosjektleder ved AIT, har likevel tro på at anlegget vil ha mange fordeler. – Først og fremst vil jo anlegget produsere mer energi. At det bygges på allerede eksisterende infrastruktur, er også en fordel, sier han. – I tillegg tror vi slike anlegg kan forlenge veienes levetid, ved at de beskytter mot styrtregn og overoppheting av underlaget, sier han til PV Magazine. TU har tidligere beskrevet hvordan solceller nå tas i bruk i landbruket. Her kan solcellene beskytte planter mot tørke, samtidig som de utnytter utbygde areal til å produsere energi. Slike solceller omtales som agrivoltaics og er på frammarsj over hele verden. Bakgrunnen for de nye løsningene er den stadige kampen om arealene. Veger, industrianlegg, hytter og hys legger stadig beslag på mer natur og mer landbruksareal. Ved å bygge ut solceller i områder der det allerede eksisterer veier og bygninger, sparer man areal. Solceller på tak har også blitt mer og mer vanlig. Et norsk/ svensk firma jobber nå med å utvikle teknologi som kan smelte snø ved hjelp av solceller og batterier. Nylig vant firmaet en innovasjonspris for sin ide. (tu.no 16.10.2020).)

(Anm: Agrivoltaics or agrophotovoltaics (APV) is co-developing the same area of land for both solar photovoltaic power as well as for agriculture.[1] This technique was originally conceived by Adolf Goetzberger and Armin Zastrow in 1981.[2] The coexistence of solar panels and crops implies a sharing of light between these two types of production. Sheep and several crops can benefit from these systems, including fruit production.[3] (en.wikipedia.org).)

- Batterigjennombrudd for elbiler.

(Anm: Battery breakthrough for electric cars. Harvard researchers design long-lasting, stable, solid-state lithium battery to fix 40-year problem. (…) Now, Li and his team have designed a stable, lithium-metal, solid-state battery that can be charged and discharged at least 10,000 times — far more cycles than have been previously demonstrated — at a high current density. The researchers paired the new design with a commercial high energy density cathode material. This battery technology could increase the lifetime of electric vehicles to that of the gasoline cars — 10 to 15 years — without the need to replace the battery. With its high current density, the battery could pave the way for electric vehicles that can fully charge within 10 to 20 minutes. The research is published in Nature.  (news.harvard.edu 12.5.2021).)

- Setter inn rotasjonsmotor i elbil. Wankelmotoren gjør comeback – som miljøalibi. (- Hvis fremtidens elbiler leveres med moderat batteripakke, la oss si rundt 30-35 kWt, kan man kanskje kjøre 20 mil. Deretter vil den strømproduserende bensinmotoren slå inn.) (- Du slipper rekkeviddeangst, og du slipper å stå ved hurtigladeren og tvinne tommeltotter i en halvtime.) (- Om Mazda kommer til å gjøre verden til et bedre sted med sin lille rotasjonsmotor, gjenstår å se. Men de har i hvert fall gitt oss litt å tenke på.) (- ifølge motor1.com skal Mazdas nedskalerte rotasjonsmotor være på størrelse med en skoeske).)

(Anm: Setter inn rotasjonsmotor i elbil. Wankelmotoren gjør comeback – som miljøalibi. Kan den utskjelte rotasjonsmotoren være det verden trenger i årene som kommer? Det mener Mazda – og de har flere gode argumenter. (…) For å øke rekkevidden kan man øke størrelsen på batteripakken, men da skyter også vekten på bilen til værs. Satt på spissen vil et større batteri både øke og redusere rekkevidden. I tillegg vil større batterier kreve mer kobolt, som igjen kan øke faren for utnytting av gruvearbeidere og elendige arbeidsforhold. (…) Hydrogendrevne biler kan godt bli viktige i fremtiden, med de ligger nok mange år frem i tid. Kan det være at den beste kompromisset allerede har kjørt rundt på norske landeveier, og forsvunnet igjen? (…) På plass neste år Mazda planlegger å fase inn en kompakt rotasjonsmotor allerede i 2020. Om det blir i MX-30 eller i en annen elektrisk bil, er foreløpig uvisst. (…) Japanerne trekker frem wankelmotoren vibrasjonsløse gange og lave støynivå som argument for at den skal passe godt som ad hoc strømforsyning. Motortypen skal også være enkel å konvertere til andre typer drivstoff. (…) Hvis fremtidens elbiler leveres med moderat batteripakke, la oss si rundt 30-35 kWt, kan man kanskje kjøre 20 mil. Deretter vil den strømproduserende bensinmotoren slå inn. Du slipper rekkeviddeangst, og du slipper å stå ved hurtigladeren og tvinne tommeltotter i en halvtime. (…) Rimelig løsning Hva så med økonomien? Et lite batteri er billigere enn et stort, og et lite nødaggregat vil både koste (og veie) mindre enn en komplett, ekstra drivlinje (ifølge motor1.com skal Mazdas nedskalerte rotasjonsmotor være på størrelse med en skoeske). Det hele står og faller på avgiftene. I dag har elbiler med rekkeviddeforlenger ikke samme vilkår som rene elbiler har. Skal en slik løsningen virkelig slå an, må politikerne legge til rette for dette gjennom avgiftspolitikken. Skulle slike biler bli utbredt, kan man også tenke seg at behovet for utbygging av kostbar ladeinfrastruktur vil bli redusert. Om Mazda kommer til å gjøre verden til et bedre sted med sin lille rotasjonsmotor, gjenstår å se. Men de har i hvert fall gitt oss litt å tenke på. (tu.no 25.11.2019).)

- Menneskeblod kan hjælpe med at redde Jordens klima. (- DTU har udviklet en ny metode, hvor man kan fjerne CO2 ved at bruge molekyler fra menneskeblod.)

(Anm: Menneskeblod kan hjælpe med at redde Jordens klima. DTU har udviklet en ny metode, hvor man kan fjerne CO2 ved at bruge molekyler fra menneskeblod. Den nye teknologi kan potentielt hjælpe med at bremse klimaforandringerne. (…) Biobaserede materialer er vejen frem Selvom en organisation som Greenpeace tror på, at CO2-opsamling er en kortsigtet løsning til at håndtere klimaforandringerne, vil den langsigtede forpligtelse være stærkt afhængig af den metode, som tages i brug. IPCCs rapport om global opvarmning fra 2018 fastslår, at selvom vi lykkes med at nedskære vores forbrug af fossile brændsler, vil vi stadig være nødsaget til aktivt at fjerne CO2 fra atmosfæren. Jo mere bæredygtig teknologien er, desto mindre miljøpåvirkning vil der være. Fremtidige CCS-systemer skal udnytte biobaserede materialer, der er tæt på de naturlige mekanismer, som eksempelvis menneskelig vejrtrækning eller fotosyntese i planter. Disse naturlige processer er kendt for at kunne regulere kuldioxid-niveauet og samtidig have et lavt energiforbrug. LÆS OGSÅFN's klimapanel: Vi er nødt til at trække CO2 ud af luften for at redde klimaet  (videnskab.dk 13.10.2019).)

- Interview. Stephen Hawking: 'There is no heaven; it's a fairy story'.

(Anm: Interview. Stephen Hawking: 'There is no heaven; it's a fairy story'. By Ian Sample, science correspondent. In an exclusive interview with the Guardian, the cosmologist shares his thoughts on death, M-theory, human purpose and our chance existence (theguardian.com 15.5.20111).)

- Hva gjør fremtidens usikre arbeidsliv med oss? (- «Hva driver du med»? Vi lever i et samfunn der de arbeidsledige er blant de som er nederst på rangstigen, ifølge sosialantropolog Ståle Wig.) (- Hvis det var opp til ham, hadde vi startet en holdningsendring rundt jobb – og det snart. For i Europa og USA er ikke lenger fast jobb normen i arbeidsmarkedet.)

(Anm: Hva gjør fremtidens usikre arbeidsliv med oss? (…) Se dokumentaren «Innafor: Midlertidig fremtid»: (…) «Hva driver du med»? Vi lever i et samfunn der de arbeidsledige er blant de som er nederst på rangstigen, ifølge sosialantropolog Ståle Wig. – Det er litt vel brutalt, svarer jeg. Det er Wig enig i. Men i vesten er jobb og identitet knyttet sterkt sammen. Mister du jobben, mister du også deg selv, mener han.  – Hvis du er på fest er det første noen spør om i vårt samfunn «Hva driver du med?». Og med det mener vi «Hva gjør du mellom 9 og 17?». Hvis du ikke er student eller har en jobb du kan fortelle om, har du et kjempeproblem i den samtalen, sier Wig. Sosialantropolog Ståle Wig mener man bør spørre nye bekjentskaper hva de bryr seg om, i stedet for hva de jobber med. Selv har han begynt å stille andre spørsmål, når han møter nye mennesker. Som hva de brenner for, eller hva står på spill for dem om dagen. Hvis det var opp til ham, hadde vi startet en holdningsendring rundt jobb – og det snart. For i Europa og USA er ikke lenger fast jobb normen i arbeidsmarkedet. (nrk.no 4.4.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Anita Krohn Traaseth: Norge kan ri godt på den sjette bølgen. (- Horisont Europa skal det nye barnet hete. I 2021 vil dette programmet ta over for Horisont 2020, og satsingen blir stor.) (- Det betyr at det om to år kan være et budsjett på nærmere 945 milliarder kroner som norske bedrifter, forskere, frivillige organisasjoner, kommuner og fylker med stort potensial kan konkurrere om.)

(Anm: Anita Krohn Traaseth: Norge kan ri godt på den sjette bølgen. KOMMENTAR: I den sjette innovasjonsbølgen kan Europa gå foran og i Brussel er man godt i gang med å lage en ny dreiebok. Da jeg i sommer ble spurt om å delta i EU-kommisjonens råd for «å fremme radikal innovasjon og oppskalering i Europa», tenkte jeg at et råd med 22 medlemmer, kan bli et supperåd. I det første møtet åpnet professor og rådsleder Mark Ferguson, sjefrådgiver til den irske regjeringen, med følgende: «You have a license to misbehave». Da tenkte jeg: her er det kanskje muligheter? Horisont Europa skal det nye barnet hete. I 2021 vil dette programmet ta over for Horisont 2020, og satsingen blir stor. Kommisjonens budsjettforslag innebærer en økning på 40 prosent. Det betyr at det om to år kan være et budsjett på nærmere 945 milliarder kroner som norske bedrifter, forskere, frivillige organisasjoner, kommuner og fylker med stort potensial kan konkurrere om. (aftenposten.no 5.10.2019).)

- Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. (- Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne.)

(Anm: Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. Over halvparten av selskapene som ber om skattefradrag til forskning og utvikling, pumper opp søknaden, viser skatteetatens stikkprøver. 5,7 milliarder kroner vil Forskningsrådet at norske bedrifter skal få trukket fra på skatten dersom de satser på forskning og utvikling i år. (…) Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne. (dn.no 30.5.2018).)

- SkatteFUNN-vedtak setter innovasjonskraften i limbo. (- Gjennom SkatteFUNN kan norske bedrifter få skattefradrag på opptil 20 prosent av prosjektkostnadene for utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. I løpet av 2018 tilsvarte det et ikke ubetydelig beløp på 5,7 milliarder kroner i fradrag.) (- Bakgrunnen til endringen er en EØS-regel som inntil nylig ikke har vært kjent eller praktisert av norske myndigheter.) (- Regelen tilsier at selskaper som er i økonomiske vanskeligheter ikke kan motta statsstøtte.)

(Anm: SkatteFUNN-vedtak setter innovasjonskraften i limbo. Skattefunn er Norges største innovasjonsordning for næringslivet. Nå kuttes ordningen helt for selskaper i som investerer i seg selv eller som er i økonomiske vanskeligheter fra neste år. Det betyr at mange selskaper kan miste flere millioner kroner i støtte, skriver Eline Oftedal. Gjennom SkatteFUNN kan norske bedrifter få skattefradrag på opptil 20 prosent av prosjektkostnadene for utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. I løpet av 2018 tilsvarte det et ikke ubetydelig beløp på 5,7 milliarder kroner i fradrag. Ordningen er innovasjonsdrivende for næringslivet, og IKT-sektoren er skatteordningens desiderte vinner. I tillegg er den en sterk driver for digitalisering og teknologiutvikling på tvers av sektorer i hele kongeriket. Handler om overlevelse. Bakgrunnen til endringen er en EØS-regel som inntil nylig ikke har vært kjent eller praktisert av norske myndigheter. Regelen tilsier at selskaper som er i økonomiske vanskeligheter ikke kan motta statsstøtte. Abelia er enige i at selskaper i reelle økonomiske vanskeligheter med utsikt for avvikling eller konkurs ikke skal reddes av staten. (abelia.no 10.12.2019).)

- Disse kulturprodusentene overlever på donasjoner. De har ingen fast lønn, men tjener titusener i måneden på donasjoner. (– Det gjør det mulig å produsere reklamefritt innhold og holde siden fri for annonsører som ikke er relevant for det jeg formidler, sier Sigurdsen.)

(Anm: Disse kulturprodusentene overlever på donasjoner. De har ingen fast lønn, men tjener titusener i måneden på donasjoner. Fansen hans donerer rundt 30.000 kroner i måneden. Youtuber Andreas «Cuckoo» Paleologos takker teknologien for månedslønnen. (…) Med denne type folkefinansiering kan youtubere, podkastere, kunstnere og andre kreative innholdsskapere skaffe seg en inntekt ved hjelp av følgere som abonnerer på – og betaler – for innholdet deres. – Det gjør det mulig å produsere reklamefritt innhold og holde siden fri for annonsører som ikke er relevant for det jeg formidler, sier Sigurdsen. Har nettstedet Patreon, fem år etter sitt gjennombrudd, fungert i praksis for norske aktører? (aftenposten.no 6.11.2019).)

- Påvirker elektroniske enheter vår evne til å forstå komplekse ideer? I dagens verden virker det som om alle til daglig bruker smarttelefoner og nettbrett.

(Anm: Do electronic devices affect our ability to grasp complex ideas? In today's world, it seems pretty much everyone uses smartphones and tablets on a daily basis. But our brains may not thank us for it, according to new research showing that overuse of electronic devices correlates with a poorer understanding of complex, scientific texts. (…) This, at least, is what scientists affiliated with Pennsylvania State University suggest in a study they recently published in Scientific Reports. In their paper, the scientists explain that expository texts, such as scientific articles, have a particularly complex knowledge structure. (medicalnewstoday.com 16.8.2019).)

- Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (- Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed.)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Dansk forsker afslører: Klumpfisk på to ton begynder livet som små, nuttede pokémon’er. (- Det er svært at forestille sig, at den lille, runde bold på billedet kan udvikle sig til en 2.000 kilo tung gigant.)

(Anm: Dansk forsker afslører: Klumpfisk på to ton begynder livet som små, nuttede pokémon’er. Som de første nogensinde er det lykkedes et danskledet forskerhold at identificere larven fra den sydlige klumpfisk gennem DNA-analyse. Klumpfiskens larver er bittesmå, yderst sjældne og dybt nuttede. Det er svært at forestille sig, at den lille, runde bold på billedet kan udvikle sig til en 2.000 kilo tung gigant.  (videnskab.dk 4.8.2020).)

(Anm: Månefisk (Mola mola) er en art av store og saktesvømmende fisk med en særegen kroppsform, som er svært høy i forhold til lengden. Det er den tyngste kjente beinfisken i verden, med en normal voksenvekt på 1 tonn. Den kan bli opptil 3,5 meter lang og veie over 2 300 kg. Rygg- og gattfinnen ligner på ror. Halefinnen har ingen smal base, men går direkte ut fra kroppen i linje med bakkanten på rygg- og gattfinnen. Munnen er liten, brystfinnene er små, og bukfinnene mangler. Fargen er normalt gråbrun, men kan raskt veksle mellom ulike nyanser. (no.wikipedia.org).)

- Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier.

(Anm: Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier. (- Mange yngre voksne bruker legemidler som øker fokus uten resept for å hjelpe dem med studiene og holde det gående i jobbsammenheng.) (- Ny forskning tyder imidlertid på at slike legemidler gir sunne voksne svært få — og bare kortvarig — nytteverdi mens de utsetter deres kognitive helse for risiko på lang sikt. (medicalnewstoday.com 12.8.2019).)

– Jeg ser nesten ingen begrensninger nå. For seks år siden ville hun gi opp. Nå er Agnete B. Fredriksens gründersatsing verdt 17,5 milliarder kroner.

(Anm: – Jeg ser nesten ingen begrensninger nå. For seks år siden ville hun gi opp. Nå er Agnete B. Fredriksens gründersatsing verdt 17,5 milliarder kroner. (…) Nå sitter hun med hendene rundt en kaffekopp med skriften «Vaccibody, the first 10 years». (…) Totalt vil Vaccibody motta rundt 7 milliarder de neste årene. (…) – Det jeg synes er gøy, er rollen mellom pasienter, leger og investorer. Den som legger en strategi som tjener alle parter, og ikke minst sluttbrukeren: Pasienten. Og det er gøy å jobbe med mennesker som vil noe og som tar ansvar. (e24.no 25.10.2020).)

- Kreftvaksineselskapet Vaccibody med gigantavtale og børsplaner - kraftig kursoppgang i gråmarkedet.

(Anm: Kreftvaksineselskapet Vaccibody med gigantavtale og børsplaner - kraftig kursoppgang i gråmarkedet. Vaccibody har inngått en milliardavtale med et selskap tilknyttet den sveitsiske legemiddelgiganten Roche. Nå satser gründer Agnete lhlFredriksen og en rekke stjerneinvestorer på notering på Merkur Market. (dn.no 1.10.2020).)

- Elektrifisering av tysk bilindustri. (- Analyse: Elbilproduksjon for effektiv til at Tyskland har klart å lage egen Tesla.) (- 50 prosent av alle tyske bileiere kunne tenkt seg å kjøpe en elbil. Men det er frykt for at arbeidsplasser skal forsvinne.)

(Anm: Elektrifisering av tysk bilindustri. Analyse: Elbilproduksjon for effektiv til at Tyskland har klart å lage egen Tesla. 50 prosent av alle tyske bileiere kunne tenkt seg å kjøpe en elbil. Men det er frykt for at arbeidsplasser skal forsvinne. Den europeiske bilindustrien står foran enorme omveltninger, og løsningen kunne umiddelbart være å «lage en Tesla». Men økonomiske, politiske og strukturelle forhold står i veien. Men den tyske bilindustrien er helt klar over trusselen, og investerer nå massivt. (tu.no 4.7.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- OK Go: How to find a wonderful idea.

(Anm: OK Go: How to find a wonderful idea (ted.com 2017).)

(Anm: Norge klatrer på EUs innovasjons-ranking. Norge går fra 16.- til 12.-plass på EU-kommisjonens innovasjonskåring, men det er fortsatt langt opp til våre naboland. (hegnar.no 21.6.2017).)

(Anm: 10 verktyg som format historien (nyteknik.se 19.11.2016).)

- Norsk møbeldesign vekker internasjonal oppsikt. (– «Norwegian Presence» er alltid et høydepunkt på designindustriens viktigste årlige forum, skriver forretningsmagasinet Forbes, i en sak om den digitale utstillingen.)

(Anm: Norsk møbeldesign vekker internasjonal oppsikt. Da verdens viktigste designmesse ble avlyst på grunn av koronapandemien, tok norske designere til Instagram. Nå blir de hyllet av verdenspressen. Annethvert år møtes designere på en av verdens viktigste møbelmesser. Da designuken i Milano 2020 ble avlyst på grunn den pågående koronapandemien, mistet mange designere sitt viktigste internasjonale utstillingsvindu. (…) Men alt arbeidet med den norske utstillingen «Norwegian Presence» var ikke forgjeves for Design og arkitektur Norge (DOGA). Det nøye utvalgte designet ble i stedet presentert på Instagram (se faktaboks). «Utstillingen» på sosiale medier har vakt oppsikt internasjonalt, og er omtalt av blant andre BBC, Forbes og designmagasinet Wallpaper. – «Norwegian Presence» er alltid et høydepunkt på designindustriens viktigste årlige forum, skriver forretningsmagasinet Forbes, i en sak om den digitale utstillingen. – Moderne norsk design har alltid hatt en underliggende fokus på innovasjon og bærekraft, skriver designmagasinet Wallpaper i sin omtale. (nrk.no 2.6.2020).)

(Anm: Mestermøte mellom «Tripp Trapp»-stolens far og mannen bak «Laminette». De har preget måten vi sitter på. Sven Ivar Dysthe og Peter Opsvik er nestorene innen norsk møbelindustri. (aftenposten.no 28.2.2017).)

– Compact living er en megatrend, sier Eftedal. (– Når noe får et eget tv-program i USA, da er det en megatrend. (- Etter to års utvikling leverer nå Nature Compact Living små modulhus laget med rammene fra brukte stålcontainere.)

(Anm: – Det er mange som vil ha noe annet enn overfylte hyttegrender. Ole Henrik Eftedal lager flyttbare containerhus. (…) – Compact living er en megatrend, sier Eftedal. – Når noe får et eget tv-program i USA, da er det en megatrend. (…) Les også: Norskutviklet containerhus på FN-oppdrag. (…) Etter to års utvikling leverer nå Nature Compact Living små modulhus laget med rammene fra brukte stålcontainere. Det minste er som et hotellrom på 15 kvadratmeter, det største på 60 kvadratmeter med to soverom. Prisene starter på rundt 900.000 kroner pluss frakt. (…) SMÅHUSTREND Hus laget av containere er ikke nytt. 70.000 bilder dukker opp under emneknaggen Containerhouse på Instagram. (dn.no 1.5.2019).)

- Det gamle huset frå framtida. (- Kvifor besøker arkitektar frå heile verda ein norsk villa?)

(Anm: Det gamle huset frå framtida. OSLO (NRK): Kvifor besøker arkitektar frå heile verda ein norsk villa? (…) Villa Stenersen er eit av verdas beste døme på sin type arkitektur. Huset har vore både barneheim og statsministerbustad. No skal det tilbake til slik det eigentleg såg ut, med sine første fargar og materialar.Og jo nærmare huset kjem si opphavlege form, jo nærmare kjem vi ein bustad frå framtida. (nrk.no 28.7.2019).)

- En gang ble de kalt revegårder og kvinnefengsel.

(Anm: En gang ble de kalt revegårder og kvinnefengsel. Nå er atriumhusene i Asker ettertraktede hjem.  (dn.no 26.9.2019).)

- Bygger mikrohus på under 20 kvm: Mener nordmenn må slutte å breie seg.

(Anm: Bygger mikrohus på under 20 kvm: Mener nordmenn må slutte å breie seg. Etter å ha tegnet stadig større eneboliger og hytter til kjøpesterke kunder, satser Kirsti Sveindal på mikrohus. Hun tror nordmenn er klar for å bo mer komprimert og at mange drømmer om å bo seg litt mindre i hjel. (…) – Startmicrohousing er et morsomt konsept. (…) Men Øye mener fortettingen må skje i høyden – ikke ved at vi bygger små eneboliger. (aftenposten.no 20.1.2017).)

(Anm: Bygde mikrohus for 400.000 kroner: – Vi ville ha det roligere (aftenposten.no 16.5.2017).)

- Mikrohus på hjul – en praktisk åpenbaring eller bare en «forvokst campingvogn i tre»? Salget har i alle fall tatt av, melder mikrohus-gründer. Med hus på hjul velger man selv hvor man vil bo, eller? Nei, samme regler som for campingvogner gjelder.

(Anm: Mikrohus på hjul – en praktisk åpenbaring eller bare en «forvokst campingvogn i tre»? Salget har i alle fall tatt av, melder mikrohus-gründer. Med hus på hjul velger man selv hvor man vil bo, eller? Nei, samme regler som for campingvogner gjelder. Har du sett Mikke og Langbeins hasardiøse campingvogn-tur på fjellet, en av tegnefilmene som vises på julaften? I så fall har du sett et godt eksempel på såkalt compact living, små bo-enheter med skapsenger, flerfunksjonelle møbler og andre finurlige, plassbesparende løsninger. (tu.no 1.6.2020).)

- Farvel til den faste husleje: Nu bygger de et hus for 250.000 kr.

(Anm: Farvel til den faste husleje: Nu bygger de et mikrohus på hjul. Rundtom i landet bliver der drømt store drømme om små huse – fra Skørping, Ebeltoft, Vejle og Haderslev til Svendborg, Brenderup og Køge, men flere ting gør det svært at realisere drømmene. Et kærestepar fra Aarhus er nogle af nybyggerne. Der dufter af træ og iværksætterånd i den gamle fabrikshal lidt uden for Ebeltoft. Der bliver hamret og savet, og et sted i hallen blandt 30 andre byggeprojekter arbejder kæresteparret Christine Hermansen og Christian Rudbæk Pedersen fra Aarhus på deres klimavenlige drømmehus på hjul. Går man et par trin op og ind i huset, kan man se, at de har ryddet op. Trælisterne ligger i en velordnet stabel under bjælkerne, der skal udgøre sovehemsen – i den ende af huset, hvor den store terrassedør er sat ... (jyllands-posten.dk 24.7.2021).)

- AF Eiendom inn i proptech-selskap. (- Selskapet støttes av StartupLab og har også fått drahjelp fra Innovasjon Norge.) (– Ideen fikk jeg da jeg selv kjøpte ny bolig for litt over to år siden.)

(Anm: AF Eiendom inn i proptech-selskap. AF Eiendom har kjøpt seg inn i Bygr, som skal bedre kundereisen for boligkjøpere gjennom det selskapet omtaler som en banebrytende kommunikasjons- og delingsplattform. Det bergensbaserte teknologiselskapet Bygr tilbyr en plattform for bedre dialog mellom eiendomsutvikler, entreprenør og ikke minst kjøper. Selskapet støttes av StartupLab og har også fått drahjelp fra Innovasjon Norge. – Ideen fikk jeg da jeg selv kjøpte ny bolig for litt over to år siden. Jeg opplevde kjøpsprosessen som tungvint og lite oversiktlig og tenkte at dette må det gå an å gjøre bedre, sier gründer og daglig leder Guy Montuelle, som frem til i sommer jobbet som forretningsutvikler i Vipps. Les også: Samarbeider med teknologiselskap (…) Da Bygr kom på radaren vår med en idé og stort pågangsmot om å utarbeide en løsning som kunne samle all dokumentasjon og kommunikasjon øynet vi raskt mulighet for et samarbeid, forteller Ole Blaauw Johansen, leder for forretningsutvikling i AF Eiendom. (estatenyheter.no 28.10.2019).)

- Dette er en lavbudsjettbolig. Et eksempel. Husleien er på linje med byens sosialboliger. Arkitektene ville bevise at man kan bygge billige boliger som ikke umiddelbart minner oss om det vi kjenner igjen som rimelige boliger.

(Anm: Dette er en lavbudsjettbolig. Et eksempel. Dette er en lavbudsjettbolig. Husleien er på linje med byens sosialboliger. Arkitektene ville bevise at man kan bygge billige boliger som ikke umiddelbart minner oss om det vi kjenner igjen som rimelige boliger. DETTE ER SAKEN: Arkitekt Gus Wüstemann har tegnet lavbudsjettboliger i betong i Zürich. – Folk ser ikke at dette er rimelige boliger, fordi de leser bygningen på en annen måte, sier den sveitsiske arkitekten Gus Wüstemann (53). Betongblokken han har tegnet, ligger i forstaden Albisrieden, et av de nyeste områdene truffet av gentrifiseringen rundt Zürich, med små boligblokker fra 50-tallet og store grøntarealer. Det var den sveitsiske Baechi-stiftelsen, drevet av kunstnerne Isabel og Balz Baechi, som spurte Wüstemann om å bygge boliger av høy kvalitet til en lav pris her. Wüstemanns ønske var å tenke nytt om hva rimelige hus kan være, og hvordan de kan se ut. Derfor mener han det er en suksess at folk ikke skjønner at det er lavbudsjettboliger de står ovenfor. (dn.no 1.8.2019).)

- Fra 300 kvm leilighet til 66 kvm hus: Fikk nytt liv i minihus.

(Anm: Fra 300 kvm leilighet til 66 kvm hus: Fikk nytt liv i minihus. – Det er lite, men likevel mer enn nok, sier Roy Charles Haugvik (76) om sitt splitter nye minihus på Karmøy. (…) Eiendomsmeglerne: Liten etterspørsel etter mikrohus Interessen for mikrohus er økende i Norge, fastslår Carl Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund. Men: – Etterspørselen er ikke særlig stor og vil neppe bli det heller, sier han. (aftenposten.no 7.10.2019).)

- Livet i et mikrohus. Flyttet fra 200 til 19 kvadratmeter. (- Den største utfordringen med å bo i minihus er søknadsprosessen i forkant. Mitt beste tips er å ta kontakt med kommunen du vil bygge og bo i tidlig, for ofte er de behjelpelige så lenge de får god tid til å sette seg inn i saken, sier Johansen.)

(Anm: Livet i et mikrohus. Flyttet fra 200 til 19 kvadratmeter. Gøran Johansen bygget mikrohus for tre år siden, og nå har han kjøpt egen tomt i Aurland. (…) - Det var vanskelig å finne en annen rimelig plass å bo i Aurland, så da bygget jeg et minihus til 650.000 kroner. Selv om huset er lite, gir det stor frihetsfølelse å bruke uterommet mer og ha færre ting, sier Johansen til Dinside.no. (…) - Den største utfordringen med å bo i minihus er søknadsprosessen i forkant. Mitt beste tips er å ta kontakt med kommunen du vil bygge og bo i tidlig, for ofte er de behjelpelige så lenge de får god tid til å sette seg inn i saken, sier Johansen. (…) På Facebook-siden «Minihus i Norge», som Johansen er med å administrere, deles ideer, bilder, problemer og løsninger fra de som er interessert i denne typen boliger. (…) Mangler skreddersydd regelverk Norske Mikrohus får ofte spørsmål fra potensielle kjøpere om hvor husene kan settes og annet praktisk rundt lover og regler. En av de største utfordringene med å bo i mikrohus er mangelen på et skreddersydd regelverk, ifølge gründeren. Derfor mener han det er positivt at regjeringen tar grep om dette i Granavolden-plattformen, hvor de skriver at de vil «åpne for alternative boformer i større grad, herunder gjennomføre et pilotprosjekt med mikrohus». (dinside.no 31.7.2019).)

(Anm: Granavolden-plattformen - Politisk plattform 9 – Kommunal og modernisering. Regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn i hele landet. Vi vil spre makt og bygge samfunnet nedenfra. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Statlig detaljstyring og byråkrati må reduseres og mer makt og myndighet må desentraliseres til lokalsamfunn og deres folkevalgte. (regjeringen.no 17.1.2019).)

- Hevder Silicon Valley kan miste sin plass som innovasjonshovedstad: - Hvordan skal man starte en bedrift i en garasje hvis garasjen koster flere millioner dollar?

(Anm: Hevder Silicon Valley kan miste sin plass som innovasjonshovedstad: - Hvordan skal man starte en bedrift i en garasje hvis garasjen koster flere millioner dollar? UTFORDRINGER: Høye boligpriser og teknologiganter som tiltrekker mesteparten av talent på grunn av høye lønninger, er noe av det som gjør at Silicon Valley er i endring. Bildet viser et nabolag i Cupertino, og man skimte Apple Park i mellom trærne.  Området har forandret verden, men nå ser mange til andre steder blant annet på grunn av ekstreme levekostnader og teknologiganter som kan lokke til seg folk med store lønninger. (…) I en fersk undersøkelse blant teknologi-ledere verden rundt, viser det seg at nesten seksti prosent tror at verdens innovasjonssentrum vil flytte seg vekk fra Silicon Valley i løpet av de neste fire årene. Flere har ment at det er overdrevet, og at Silicon Valleys plass ikke er truet på lenge. Men resultatet er likevel ikke fullt så overraskende ettersom tendensen har vært til stede en stund. (nettavisen.no 7.4.2019).)

- Opp 8,5 prosent i fjor, og videre opp 6,8 prosent i år. (- Leieprisene for kontor med høy standard i Oslo sentrum økte med 8,5 prosent i 2018 og er ventet å øke med 6,8 prosent i år.)

(Anm: Opp 8,5 prosent i fjor, og videre opp 6,8 prosent i år. Nå er Entras konsensusrapport for andre kvartal 2019 ute. OPP: Leieprisene i Oslo skal videre opp. Her fra NCCs prosjekt på Helsfyr. Ill.: NCC. (…) Leieprisene for kontor med høy standard i Oslo sentrum økte med 8,5 prosent i 2018 og er ventet å øke med 6,8 prosent i år. Økningen er ventet å vedvare frem mot 2022, men da med lavere veksttakt. For Helsfyr og Lysaker er leieprisene ventet å øke med 4 prosent i år og 2-3 prosent årlig frem mot 2022. (estatenyheter.no 26.7.2019).)

- Et av verdens mest luksuriøse varemagasin er konkurs. Nytt offer for butikkdøden i USA. (- Årsaken til konkursen er en blanding av salgssvikt og skyhøye leiekostnader.)

(Anm: Et av verdens mest luksuriøse varemagasin er konkurs. Nytt offer for butikkdøden i USA. (…) Tirsdag morgen norsk tid er imidlertid moroa over for denne gang, da Barneys søker om konkursbeskyttelse, såkalt chapter 11, skriver Wall Street Journal (WSJ). Årsaken til konkursen er en blanding av salgssvikt og skyhøye leiekostnader. Den kombinasjonen førte til betalingsproblemer overfor enkelte leverandører, som igjen medførte at kjeden ikke var i stand til å tilby kundene de nyeste sesongvarene. (dn.no 6.8.2019).)

- San Franciscos boligpriser løper løpsk. Boligprisene i verdens tech-hovedstad tar helt av: Selv godt lønnede IT-folk sliter med å betale. (– Boligprisene påvirker livskvaliteten svært negativt fordi det skaper segregering.) (- De dårlige levekårene preger derfor bybildet, skriver The Guardian.)

(Anm: San Franciscos boligpriser går løpsk. Boligprisene i verdens tech-hovedstad tar helt av: Selv godt lønnede IT-folk sliter med å betale. San Francisco har de siste årene vært et lønnsmekka for utviklere fra hele verden. I snitt tjener utviklere i den amerikanske teknologibyen over en million kroner i året. Det har gjort sitt for boligprisene i området. Nå føler selv godt lønnede IT-folk presset. Det skriver The GuardianFor de med riktig mastergrad, er det ikke uhørt med en startlønn opp mot 1,5 millioner kroner. I tillegg kommer faste bonuser og aksjemuligheter i selskapene. (…) De dårlige levekårene preger derfor bybildet, skriver The Guardian. (…) – Boligprisene påvirker livskvaliteten svært negativt fordi det skaper segregering. Når jeg besøker andre byer blir jeg alltid sjalu fordi folk med lavere lønninger kan bo i byene og fortsatt være lykkelige, sier utvikler Simon Willison til den engelske avisen. (digi.no 5.7.2019).)

"Vi lider alle": derfor hater San Franciscos techies byen de forvandlet. (-Innbyggerne i San Francisco har lenge klaget over at tech-arbeidere ødela byen deres, driver opp husleier og hjemløshet og eliminerer mangfold. Nå er til og med tech-arbeiderne enige.)

(Anm: 'We all suffer': why San Francisco techies hate the city they transformed. San Franciscans have long complained that tech workers ruined their city, driving up rents and homelessness and eliminating diversity. Now even the tech workers agree. (theguardian.com 1.7.2019).)

- Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet.) (- Private penger går til boligmarkedet.)

(Anm: Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet. (…) Nasjonalregnskapet viser at investeringer i bedriftene Norge skal leve av i fremtiden, er svært lave. (dn.no 29.5.2017).)

- Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring.

(Anm: Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring. Nedgang i befolkningsveksten og høye strømpriser får skylden for at Norges konkurransekraft er svekket i en internasjonal rangering. (…) IMD måler konkurransekraften ved hjelp av 235 indikatorer og baserer seg både på statistikk over arbeidsledighet, BNP og offentlige budsjetter, samt spørreundersøkelser om sosial samhørighet, globalisering og korrupsjon. 63 land er med i årets rangering (forskning.no 29.5.2019).)

- Norge knuses av Sverige, Danmark og Finland. Norge rykker ned til 16. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land – 7 plasser bak Sverige, som havnet tett i tett med Danmark og Finland.

(Anm: Norge knuses av Sverige, Danmark og Finland. Norge rykker ned til 16. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land – 7 plasser bak Sverige, som havnet tett i tett med Danmark og Finland. Det viser en fersk rapport fra World Economic Forum (WEF). Ifølge WEF handler konkurransedyktighet om faktorer som land iverksetter for å øke produktiviteten og dermed vokse. Rangeringen er en nedgang fra 14. plass i fjor, og ifølge rapporten får Norge en total poengsum på 79 poeng. Det er mindre enn både Sverige, Danmark og Finland, som fikk henholdsvis 82, 81 og 80 poeng av 100 mulige. (e24.no 21.10.2018).)

- Aldri før har mer penger vært lyst ut til forskning i bedrifter. (– Innovasjon og utvikling er avgjørende for å utvikle nye produkter og for å trygge norske arbeidsplasser over hele landet.)

(Anm: Aldri før har mer penger vært lyst ut til forskning i bedrifter. Forskningsrådet lyser ut 1,2 milliarder kroner til bedrifter som vil løse samfunnsutfordringer gjennom næringsrettet forskning. Summen har aldri vært høyere. Omtrent halvparten av støtten rettes inn mot konkrete samfunnsutfordringer, som blant annet i havnæringene, landbruk og energisektoren. Resten av støtten går til øvrige prosjekter uavhengig av bransje. – Innovasjon og utvikling er avgjørende for å utvikle nye produkter og for å trygge norske arbeidsplasser over hele landet. Derfor har regjeringen gjennomført en massiv satsing på forskning de siste seks årene, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). (dagsavisen.no 20.5.2019).)

– Målet var at forskning skulle bli til jobber. Fagfolk mener ordningen fungerer så dårlig at den må legges ned. (- Nå gjennomgår næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) alle virkemidlene staten bruker for å fremme nyskaping og næringsliv, slik som TTO-ordningen.) (– Vi kan trygt fastslå at strategien har vært kostbar og lite vellykket.)

(Anm: Målet var at forskning skulle bli til jobber. Fagfolk mener ordningen fungerer så dårlig at den må legges ned. En ny rapport kommer med knusende dom over ordningen som skal sikre at forskernes ideer kommer samfunnet til gode. Norske universiteter og andre som driver med forskning, har egne selskaper som skal sørge for at forskernes ideer og resultater blir til fremtidsrettede bedrifter. Disse kalles Technology Transfer Offices (TTO). Nå gjennomgår næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) alle virkemidlene staten bruker for å fremme nyskaping og næringsliv, slik som TTO-ordningen. Gjennomgangen skal følges opp av regjeringen i 2020, opplyser departementet. LES OGSÅ Innovasjonspolitikken er lite innovativ | Joacim Lund Vil legge ned ordning Kyrre Lekve er nestleder ved Simula forskningssenter. Han mener regjeringen bør legge ned TTO-ene. – Vi kan trygt fastslå at strategien har vært kostbar og lite vellykket. Derfor bør de legges ned i sin nåværende form, sier Lekve. – Universitetenes nyskapingsselskaper har ikke klart å omsette forskningen til produkter, bedrifter og arbeidsplasser. (aftenposten.no 26.11.2019).)

– En katastrofe som utspiller seg i langsom kino. 800 milliarder kroner er investert. 133 milliarder kroner er tatt i nedskrivninger. Equinors internasjonale satsing siden børsnoteringen får kraftig kritikk etter ny omfattende analyse.

(Anm: – En katastrofe som utspiller seg i langsom kino. 800 milliarder kroner er investert. 133 milliarder kroner er tatt i nedskrivninger. Equinors internasjonale satsing siden børsnoteringen får kraftig kritikk etter ny omfattende analyse. Det er de store investeringene på land i USA, som her fra Bakken-feltet i Nord-Dakota, som særlig har påført Equinor store tap. Bare i USA har selskapet skrevet ned investeringene med over 80 milliarder kroner. (dn.no 26.11.2019).)

- Nå verdsettes denne norske sensoren til nær milliarden. Investorene kappes allerede om Disruptive Technologies. (- Hafslund er blant 120 pilotkunder for sensorgründerne i Disruptive Technologies, blant annet for å teste om teknologien kan brukes til å sikre selskapets transformatorer mot brann.)

(Anm: Nå verdsettes denne norske sensoren til nær milliarden. Investorene kappes allerede om Disruptive Technologies. Nå setter gründeren seg selv i baksetet og gir en nederlender ansvaret for internasjonal suksess. Disruptive Technologies har høstet stor anerkjennelse for sine mini-sensorer. Selskapet kan bli verdt flere milliarder dersom man lykkes i neste fase, mener investor og styreleder Odd Johnny Winge. (…) Hafslund er blant 120 pilotkunder for sensorgründerne i Disruptive Technologies, blant annet for å teste om teknologien kan brukes til å sikre selskapets transformatorer mot brann. ISS, en global gigant innen drift av blant annet kantiner og bygg med en halv million ansatte, planlegger å legge om hele driften ved hjelp av sensorer, slik at de i fremtiden vil vaske og fylle på kaffe der det har vært mye bruk, ikke bare etter faste timeplaner. (dn.no 2.4.2019).)

- Tissepausen du neppe glemmer: Her er noen av Norges fineste doer.

(Anm: Tissepausen du neppe glemmer: Her er noen av Norges fineste doer. Ett prøveprosjekt, to fjell, to arkitekter og fire toaletter førte til fødselen av Nasjonale turistveger. (…) Prosjektet ble en suksess. 20 år senere er det bygget 150 attraksjoner langs turistveiene – 40 av dem med toaletter. Innen 2023 skal det bygges 40 nye attraksjoner. – At attraksjonene frister til Norgesferie og bidrar til levedyktige distrikter, er inspirerende for oss «turistveiarbeidere», sier Andersen. (aftenposten.no 31.5.2020).)

- «Utedass-teknologi» kan redde Oslofjorden. Tenk deg at kloakken og avløpsvannet ditt ikke trenger å kobles til det kommunale avløpsnettet, men kan kildesorteres hjemme. (– Hvis vi kildesorterer avføring og urin lokalt, gjøres det om til et nyttig produkt for landbruket.)

(Anm: «Utedass-teknologi» kan redde Oslofjorden. Tenk deg at kloakken og avløpsvannet ditt ikke trenger å kobles til det kommunale avløpsnettet, men kan kildesorteres hjemme. Tareskogen i Oslofjorden sliter, kysttorsken er borte og sjøfugler dør. Det er flere grunner til den begredelige miljøtilstanden, og mange av dem er kjent. Lekkasjer av næringssalter fra kommunale avløpsnett og landbruk bidrar sterkt. Næringssalter som fosfor og nitrogen er gjødsel, og for mye av det i sjøen kan ødelegge oppvekstområdene til fisk. Stor befolkningsvekst rundt fjorden, klimaendringer og økt nedbør vil forsterke den negative trenden, mener prosjektene Frisk Oslofjord og Krafttak for kysttorsken. (…) Tilbake til utedassen Nå ber de Klima- og miljødepartementet om å starte et pilotprosjekt for å minske avrenning fra kommunale avløpsnett. Teknologien finnes allerede, sier rådgiver Bjørn Strandli i Frisk Oslofjord. (…) – Enkelt sagt ser vi for oss en slags «tilbake til utedassen». Det betyr at vi tar vare på restproduktet fra avløpet lokalt etter at uønskede stoffer er fjernet. Det kan brukes til gjødsel eller lages biogass av slik det gjøres med avfall og husdyrgjødsel. Fremfor å sende rester av kloakk og avløpsvann ut i vassdrag og sjø, så bruker vi det til nyttige formål. (…) Vil teste det Professor Petter D. Jenssen ved universitetet sier at vakuumtoaletter som blant annet brukes i cruiseskip er en viktig del av et nytt system. – Hvis vi kildesorterer avføring og urin lokalt, gjøres det om til et nyttig produkt for landbruket. Med denne teknologien tar vi tak i det før det når sjøen og får det tilbake til jorda der det hører hjemme. (nrk.no 10.7.2020).)

- Bill Gates har brukt 200 millioner dollar for å finne opp toalettet på nytt. (- Den nye teknologien tar menneskelig avføring, dreper sykdomsframkallende stoffer og konverterer restene til materialer med mulig kommersiell verdi - som rent vann, elektrisitet eller gjødsel.)

(Anm: Bill Gates har brukt 200 millioner dollar for å finne opp toalettet på nytt. For seks år siden fortalte Microsoft-grunnleggeren Bill Gates at han ville finne opp toalettet på nytt. Denne uka sto han på talerstolen med et glass avføring i hånda. (…) Vi skjønte at hvis verden skulle gjøre framskritt i kampen mot fattigdom, måtte vi finne en ny måte å løse hygienekrisa på, sier han. (…) - Den nye teknologien tar menneskelig avføring, dreper sykdomsframkallende stoffer og konverterer restene til materialer med mulig kommersiell verdi - som rent vann, elektrisitet eller gjødsel. Han sammenlikner utviklingsprosessen med den første tida i Microsoft. - Tidlig i karrieren min var datamaskiner noe som bare myndighetene og store selskaper hadde råd til. Noen av oss drømte om PC-er som alle kunne bruke. Mange sa vi var gale, men vi trodde på ideen og fant folk som delte vår visjon. - Jeg tror det er mulig å få til noe slikt innen hygiene. Det er derfor jeg har investert 200 millioner dollar i dette de siste sju åra. (dagbladet.no 10.11.2018).)

– Et nytt toalett kan spare kommuner for millioner.

(Anm: Et nytt toalett kan spare kommuner for millioner. SANDANE/OSLO: Et nyutviklet toalett kan gi eldre et mer verdig baderomsbesøk. Samtidig kan det på sikt spare det offentlige for millioner i byggekostnader fordi bad kan gjøres mindre. (aftenposten.no 19.3.2019).)

- Hvem som helst kan bli tankeleder!

(Anm: Hvem som helst kan bli tankeleder! (Skrevet av markedssjef i Markedspartner, Erlend Førsund. InnoMag opplyser om at Markedspartner er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE) Alle kan bli en tankeleder (eng. thought leader). Også du. Alt som kreves, er at du tar en strategisk beslutning, legger en plan og følger den. Lær mer om tankelederskap:
Meld deg på gratis Webinar 30. August: Tankelederskap: Hvordan bli en anerkjenst autoritet i din bransje.
PS. Begrenset antall plasser! (innomag.no 22.8.2018).)

(Anm: Norsk “Thinkers50” Stjerne: – Jobb mindre, få mer suksess! (innomag.no 24.8.2018).)

– Det finnes bare gründere og kvinnelige gründere.

(Anm: Play Video. – Det finnes bare gründere og kvinnelige gründere. Språkviter fastslår at en type gründer ikke eksisterer i norske aviser (dn.no 18.2.2019).)

- Datteren da Marit Karlsen (50) endret livsstil: «Det sjukeste jeg har hørt».

(Anm: Datteren da Marit Karlsen (50) endret livsstil: «Det sjukeste jeg har hørt». En sen kveld på byen stirret hun ned i halvliteren: «Gud, dette orker jeg ikke mer». Nå har Marit Karlsen (50) kvittet seg med leiligheten i Oslo – for å bli eneboer på Blefjell. (…) Blir eneboer 15 år senere, i fjor høst, sjokkerer hun alle igjen: Marit kjøper seg en hytte til fjells uten strøm og innlagt vann. Urbanisten flytter opp på Blefjell, hvor de eneste naboene er elg, rev, orrhane og harer – og kanskje en ulv og bjørn i ny og ne. Hun vil bli enda friere. (vg.no 7.5.2019).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras.

(Anm: – Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Denne roboten kan gi lavere boligpriser. En robot som skal utføre arbeidsoppgaver på byggeplassen er under utvikling. Det kan på sikt gi lavere bygge- og boligpriser.

(Anm: Denne roboten kan gi lavere boligpriser. En robot som skal utføre arbeidsoppgaver på byggeplassen er under utvikling. Det kan på sikt gi lavere bygge- og boligpriser. KJØRER RUNDT: Denne roboten, som er laget av Scaled Robotics, skal utføre flere oppgaver ved byggeplassen. (…) – Roboten bruker kameraer og sensorer til å scanne byggeplassen, og sammenligner det den finner med det vi har tenkt til å bygge, altså 3D-modellen, sier Lars Petter Fritzsønn, som er prosjektdirektør i Bjørvika for AF Gruppen. Her bygges det for tiden over tusen nye boliger i partnerskap med OSU. (…) – Ingen tvil om at teknologen vil overta I tillegg til at roboten skal være i stand til utføre kvalitetskontroll, jobber AF Gruppen mer langsiktig med å også implementere andre funksjoner. Det innebærer en plan om å teste 2D-printing, som skal gjøre at roboten for eksempel kan merke opp hvor en vegg skal stå. (tv2.no 2.12.2018).)

- Her er robothunden Spot. Nå har den fått fast jobb i Norge.

(Anm: Her er robothunden Spot. Nå har den fått fast jobb i Norge. Robothunden Spot som har fått arbeid på en norsk oljeplattform, vekker oppsikt i en rekke land. Bak ligger en teknologisk utvikling som går raskere enn de fleste spådde. Robothunden Spot skal gå rundt og lukte, lytte og se hva som skjer på oljeplattformen Skarv 210 kilometer ut i Norskehavet. Hunden kommer til på steder på plattformen som er vanskelig tilgjengelig. Og i motsetning til mennesker blir den aldri blir sliten. – De blir aldri trette. De har større evne til å tilpasse seg og samle data, sa Kjetel Digre i Aker BP til nyhetsbyrået Bloomberg. Denne uken ble robothunden vist frem på et PR-arrangement i Oslo i regi av Kjell Inge Røkkes Aker BP, som er operatør på Skarvfeltet. (aftenposten.no 16.2.2020).)

- Familien reagerer etter at en mann ble skutt og drept av politiet.

(Anm: Snart kan roboter avlaste hjemmesykepleien. Roboten «Eve» kan hjelpe eldre å bo hjemme lenger. (nrk.no 5.8.2019).)

- Genius By Stephen Hawking. Professor Stephen Hawking challenges a selection of volunteers to think like the greatest geniuses in history and solve some of humanity's most enduring questions.

(Anm: Genius By Stephen Hawking. Professor Stephen Hawking challenges a selection of volunteers to think like the greatest geniuses in history and solve some of humanity's most enduring questions. (amazon.com).)

- Neuralink: Professor forklarer, hvorfor vi skal have chips i hjernen. Det lyder sci-fi-agtigt, men der en mening med galskaben, forklarer DTU-professor. Er en chip i hjernen fremtiden? Det mener professor fra DTU.

(Anm: Neuralink: Professor forklarer, hvorfor vi skal have chips i hjernen. Det lyder sci-fi-agtigt, men der en mening med galskaben, forklarer DTU-professor. Er en chip i hjernen fremtiden? Det mener professor fra DTU. Prøv et kort øjeblik at forestille dig, du har en chip i hjernen, som gør dig i stand til at kommunikere med andre ved tankens kraft og søge på nettet uden telefon eller tastatur. Det lyder måske som et afsnit af Netflix-serien Black Mirror, men det er faktisk den langsigtede plan for teknologimagnaten Elon Musks firma Neuralink at forbinde menneskehjerner med den digitale verden ved hjælp af en lille chip belagt med elektroder. Det fortalte Elon Musk for nylig, da det ellers hemmelighedsfulde firma holdt en konference, hvor de præsenterede chippen. Elon Musk er dog langtfra den eneste, der har fået øjnene op for teknologien kaldet brain-machine-interface.I en ny rapport fra Europa-Kommissionen indgår den som en af 100 ‘potentielle, kommende innovative gennembrud’, og herhjemme er der også stor interesse, fortæller Lars Kai Hansen, der er sektionsleder og professor ved DTU Compute. (videnskab.dk 1.8.2019).)

(Anm: Disse fem viktige tingene ville endre verden, trodde collegestudenten Elon Musk (nettavisen.no 6.7.2020).)

- Robot-boom. Lyse lot roboter ta over tastejobben. Da gikk behandlingstid fra 3-4 uker og ned til sekunder.

(Anm: Robot-boom. Lyse lot roboter ta over tastejobben. Da gikk behandlingstid fra 3-4 uker og ned til sekunder. Stadig flere setter bort kjedelige, repeterbare oppgaver til et regelstyrt dataprogram. Én usynlig datarobot sparer Lyse Elnett for 400.000 kroner i året. Da er kostnadene til lisenser og utvikling trukket fra. Flere digitale hjelpere er snart på plass. Da blir gevinsten enda større. Robotisert prosessautomasjon er stikkordet. Ifølge Gartner er RPA det hurtigst voksende segmentet innen all enterprise programvare globalt. (tu.no 27.6.2019).)

- Mikroroboter kan en dag levere legemidler inne i kroppen.

(Anm: Microrobots could one day deliver drugs inside the body. Researchers writing in the journal Science Advances say they have developed highly flexible biocompatible microrobots that could one day potentially be swallowed to deliver drugs directly to diseased tissue, as reported by SwissInfo. "Nature has evolved a multitude of microorganisms that change shape as their environmental conditions change. This basic principle inspired our microrobot design," explained researcher Bradley Nelson. (firstwordpharma.com 20.1.2019).)

- 3D-printet mikrorobot. (- I fremtiden kan denne mikroroboten reparere skader på innsiden av kroppen din.)

(Anm: 3D-printet mikrorobot. I fremtiden kan denne mikroroboten reparere skader på innsiden av kroppen din. De små bena kan bevege seg med en hastighet opptil fire ganger kroppslengden per sekund. Forskere ved Georgia Institute of Technology har utviklet en ny type mikroroboter på størrelse med verdens minste maur som beveger seg med vibrasjoner fra ultralyd, fra piezoelektrisitet (elektrisitet generert fra to krystaller som presses sammen) eller fra små høyttalere. Det skriver instituttet i en pressemelding. (tu.no 31.7.2019).)

- Dette kalles rødforskyvning.

(Anm: Einstein hadde rett: Igjen har astronomer bekreftet relativitetsteorien. Astronomer har bekreftet nok en side ved Einsteins generelle relativitetsteori: Et supermassivt svart hulls gravitasjonseffekt på en passerende stjerne. (…) Astronomene ved GRAVITY fulgte stjernen S2 da den 19. mai passerte Sagittarius A* med en hastighet i overkant av 25 millioner kilometer i timen. Deretter kalkulerte de den nøyaktige hastighet, posisjon og bane ved hjelp av avanserte instrumenter og sammenlignet forutsigelser gjort av Einstein om at lyset ville bli strukket mot den røde enden av fargeskalaen av gravitasjonskraften til det svarte hullet. Dette kalles rødforskyvning. (dn.no 1.8.2018).)

- Ny forskning: Dette avgjør folks førsteinntrykk av deg. Hva tenker folk om deg når de møter deg for første gang? Ifølge ny forskning kan utseendet ditt i stor grad føre til at folk forhåndsdømmer personligheten din.

(Anm: Ny forskning: Dette avgjør folks førsteinntrykk av deg. Hva tenker folk om deg når de møter deg for første gang? Ifølge ny forskning kan utseendet ditt i stor grad føre til at folk forhåndsdømmer personligheten din. Men du kan selv påvirke hvilket førsteinntrykk folk får av deg. Det er ikke bare det du sier, gjør eller hvilke klær du går med som former førsteinntrykket andre får av deg. Også kroppsfasongen din påvirker hva andre tenker om personligheten din, viser en fersk studie fra University of Texas – Dallas. De amerikanske forskerne hevder i studien at bare ved å se på hverandres kropper, danner vi oss brede forestillinger om hvem vi er og hvilke personlighetstrekk vi har. Etter å ha analysert assosiasjonene 76 forsøkspersoner hadde til 140 ulike, tredimensjonale kropper de ble presentert for, fant forskerne at tyngre kropper ble forbundet med negative personlighetstrekk som lathet og slurvethet. Lettere kropper ble derimot koblet til mer positive trekk som selvsikkerhet og entusiasme. (vg.no 18.11.2018).)

– Eiendomsbransjen blant de mest ineffektive i verden. Håvard Vasshaug i Bad Monkeys tror datakraft og automatisering vil gi eiendomsbransjen en dramatisk produktivitetsvekst.

(Anm: – Eiendomsbransjen blant de mest ineffektive i verden. Håvard Vasshaug i Bad Monkeys tror datakraft og automatisering vil gi eiendomsbransjen en dramatisk produktivitetsvekst. I forbindelse med Byggtech 2018 ser Estate Play nærmere på hva som skjer i sektoren. Håvard Vasshaug i Bad Monkeys har klare meninger om eiendomsbransjen og dens bruk av data. (estatenyheter.no 23.11.2018).)

- Ukens lederkommentar: Om demokratifestival, dansegulv for eliten og musikere med meningers mot. (- En av de som slet, er Elevorganisasjonen, og som de eneste som organiserer og representerer elever i Norge, hadde de en ungdommelig tro på at elevenes stemme kunne være av interesse, men den gang ei.)

(Anm: Ukens lederkommentar: Om demokratifestival, dansegulv for eliten og musikere med meningers mot. Årets utgave av Arendalsuka er historie og med 1060 ulike arrangement pakket sammen på en knapp uke, har det ikke vært mangel på verken talere eller folk med sine meningers mot. Både politikere, lobbyister, organisasjoner og en hærskare med ulike interessegrupper har fylt Arendal med liv, boller og gode diskusjoner. Ingen av dem har kunnet unngå Per Sandberg, som tirsdag på en merkelig PR-seanse forkledd som pressekonferanse, fikk anledning til å skjelle ut oss i pressen. Relativt ufortjent ble han og kjæresten de som stakk av med både spaltemetre og oppmerksomheten. Det må oppleves som grådig urettferdig av alle ildsjelene som har stått på for å få frem sine saker, for så å se 12 fremmøtte i partyteltet eller klasserommet som nesten ingen fant frem til. (...) En av de som slet, er Elevorganisasjonen, og som de eneste som organiserer og representerer elever i Norge, hadde de en ungdommelig tro på at elevenes stemme kunne være av interesse, men den gang ei. NRK skriver i en artikkel at de selv ba om å få sitte i panelet i tre ulike debatter som skulle debattere skole, men fikk nei alle steder. Ikke rart de unge hevder at Arendalskonferansen har blitt et dansegulv for eliten og konstaterer at politikerne snakker mer om enn med ungdom. (innomag.no 17.8.2018).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere.

(Anm: Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere. CBS-professor mener dog ikke, at udviklingen generelt er problematisk. Internationale virksomheder påvirker beslutningstagere i EU i så voldsom grad, at det går udover europæerne. (…) “Store virksomheder har en ekstrem indflydelse på bestemmelser og faren er, at beslutningerne ender med at gavne virksomhederne, men går ud over befolkningen,” siger Paul De Clerck fra græsrodsbevægelsen Friends of the Earth. Han er medforfatter til rapporten. (danwatch.dk 28.9.2018).)

(Anm: Number of organisations and European Parliament accreditations on the EU transparency register. This graph shows the evolution since February 2012, of: (danwatch.dk 17.9.2018).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Norge spiller dessverre i andredivisjon. Innovasjon handler mer om kultur enn penger og teknologiutvikling.

(Anm: Arne Norheim, administrerende direktør IBM Norge. Norge spiller i andredivisjon. Sverige, Danmark og Finland er Europas mest innovative land. Norge spiller dessverre i andredivisjon. Innovasjon handler mer om kultur enn penger og teknologiutvikling. Innovasjonstempoet må opp og gjennomføringskraften må forbedres. Å være nest best er ikke godt nok, skriver kronikkforfatteren. Det samme gjelder land. Norge deltar, som alle land, i stadig større grad i et verdensmesterskap i innovasjon. Og vi vinner ikke. Tross våre oljemilliarder og høyt utdannede befolkning er vi ikke engang i Europatoppen. Vi blir slått av blant andre våre nordiske naboer, England og Nederland, ifølge siste utgave av EUs årlige innovasjonsoversikt. Disse landene er klassifisert som innovasjonsledere. (nrk.no 13.11.2018).)

- Næringsdepartementet gir millioner til gründerforskning. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil vite mer om gründere, og gir derfor 5 millioner kroner til forskning om gründerpolitikk, vekst og innovasjon.

(Anm: Næringsdepartementet gir millioner til gründerforskning. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil vite mer om gründere, og gir derfor 5 millioner kroner til forskning om gründerpolitikk, vekst og innovasjon. Hele 80 prosent av de 500 største norske bedriftene er mer enn 100 år gamle. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er nysgjerrig på om dette skyldes at nye gründerbedrifter er blitt hindret fra å etablere seg og å vokse frem, eller om det er andre sammenhenger som ligger bak. – Vi trenger mer kunnskap om innovasjon, entreprenørskap og verdiskaping for å kunne utvikle treffsikker gründerpolitikk. For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn, er vi avhengig av det skapes nye, lønnsomme arbeidsplasser. Gründerbedriftene er avgjørende for dette, sier Røe Isaksen i en pressemelding. En gruppe forskere ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Oslo, ledet av professorene Karen Helene Ulltveit-Moe og Andreas Moxnes, skal bruke to år på forskningen. (dn.no 24.11.2018).)

- Musikktjenesten Deezer har funnet ut at "musikalsk lammelse" slår til rundt 28-årsalderen.

(Anm: Er du over 28 år? Da lukker du ørene for ny musikk. Lytter du heller til de samme, gamle låtene om og om igjen istedenfor å søke nye musikalske toner? Da er du ikke alene – dersom du er over 28 år. En undersøkelse gjort for den franske strømmetjenesten Deezer har nemlig kunnet fastslå at gjennomsnittspersonen når såkalt musikalsk lammelse – når han eller hun først og fremst lytter til velkjente låter og ikke lenger utforsker nye – når de er 27 år og 11 måneder gamle. Bare tre år tidligere når musikalsk utforskning en topp – 25-åringer lytter i gjennomsnitt til ti nye låter hver uke. (tek.no 24.7.2018).)

- Jordemoder lavede det redskab, hun altid selv har manglet: »Jeg ville opfinde noget, som var helt enkelt« Kun 1 af 4 opfindere i Danmark er kvinde.

(Anm: Jordemoder lavede det redskab, hun altid selv har manglet: »Jeg ville opfinde noget, som var helt enkelt« Kun 1 af 4 opfindere i Danmark er kvinde. Malene Hegenberger er en af dem. Hun er på vej på markedet med en opfindelse, hun altid selv har savnet i sit arbejde som jordemoder. Hun begyndte med saks og papir. Forsøgte at klippe sig frem til en form, som kunne bruges. Derefter rykkede hun ud på sit køkkenbord og gik over til at bruge formbart plast, som hun købte på nettet. (politiken.dk 19.7.2018).)

- Norge er en sinke. I kappløpet om kunstig intelligens har store deler av verden satt inn spurten.

(Anm: Kjetil Thorvik Brun, fagsjef IKT og digitale næringer i Abelia. Norge er en sinke. I kappløpet om kunstig intelligens har store deler av verden satt inn spurten. Norske myndigheter døser fortsatt i garderoben. Kunstig intelligens kommer til å bety mye for verdensøkonomien. Nå må den norske regjeringen handle før stien gror igjen, skriver kronikkforfatteren. Myndighetene i det ene landet etter det andre lanserer nå egne strategier og tiltak for hvordan de kan sikre sin del av verdiskapingen rundt kunstig intelligens. Foreløpig er det USA og Kina som deler ledertrøya. Nylig annonserte Sverige at de skal bruke en milliard kroner på kunstig intelligens gjennom en forskningsinnsats over en tiårsperiode. Det indiske næringsdepartementet lanserte for kort tid siden sin rapport om kunstig intelligens. Det er opp til Norge å ta sin del av verdiskapingen. Fra før har både USA, Kina, Tyskland, Frankrike, England, Australia, Sør-Korea, Singapore, EU og Finland – for å nevne noen – utarbeidet strategier eller iverksatt tiltak. (nrk.no 21.7.2018).)

- Hjerneforsker leder bred satsing på kunstig intelligens. Du kan like godt lære deg forkortelsen KI med en gang. For er det noe som kommer til å gjennomsyre samfunnet om få år, er det nettopp KI.

(Anm: Hjerneforsker leder bred satsing på kunstig intelligens. Du kan like godt lære deg forkortelsen KI med en gang. For er det noe som kommer til å gjennomsyre samfunnet om få år, er det nettopp KI. Satsingen på kunstig intelligens har nylig gitt oss et omfattende universitets- og forskningssamarbeid, kalt NORA, med Klas Pettersen i førersetet. Jo da, det er mange som snakker om AI, Artificial Intelligence. Men Klas Pettersen synes det er fint å bruke den norske betegnelsen. Uansett er det nevroner og perceptroner som står i sentrum. Og når det handler om nevrale nettverk, er det ikke unaturlig at sjefen for det hele er teoretisk hjerneforsker. Pettersen var en av de første i Norge som tok doktorgraden i beregningsorientert nevrovitenskap. Skal du nå langt og få gjennomslag, må du samarbeide. Derfor har syv universiteter og to forskningsinstitutter nå gått sammen om en felles arena, NORA, organisert som et konsortium der alle partnerne er representert i styret. (titan.uio.no 3.6.2019).)

- Googles KI-verktøy lokaliserer brystkreft bedre enn klinikere.

(Anm: Google AI Tool Can Pinpoint Breast Cancer Better Than Clinicians. The software detected cancers at higher rates than radiologists, with fewer false positives (scientificamerican.com 2.1.2020).)

- Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff.

(Anm: Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff. Hun har møtt Erna Solberg og Jimmy Kimmel. Hun var gjest på det siste møtet i Verdens Økonomiske Forum og er innvilget statsborgerskap i Saudi-Arabia. Når hun møter opp på amerikanske talkshow forklarer skaperen hennes at hun er «basically alive». Det få journalister er nøye med å videreformidle, er den ganske viktige forutsetningen jeg selv fikk da jeg fikk tilbud om å intervjue henne: Alle spørsmål må sendes inn skriftlig flere dager på forhånd. (…) Har ikke løst kreftgåten Kunstig intelligens (AI - Artificial Intelligence) beveger seg så fort at det er flere som fisker i rørt vann. IBM gikk for eksempel gått hardt ut i 2012 og hevdet at AI-systemet Watson var på vei til å løse kreftgåten. Store sykehus som MD Anderson i USA og danske Rigshospitalet kastet seg med. Det får ikke like mye oppmerksomhet at begge disse har forlatt samarbeidet med Watson. På Rigshospitalet anbefalte Watson en behandling som var direkte livstruende for en av pasientene. Tre større journalistiske gjennomganger konkluderer alle med at Watson ikke er i nærheten av å oppfylle forventningene. Man kan ikke engang stole på AI til å svare så tåpelig at det blir morsomt. Burger King la nylig ut noen vittige reklamer som skulle være «skrevet av AI». Men det viste seg at selv tekster som skulle vise hvor håpløse robotene er til å skrive måtte forfattes av høyst menneskelige reklamefolk. (aftenposten.no 14.10.2018).)

- Kommer algoritmene for å ta oss? (- Det norske samfunnet har kvaliteter som kan hindre misbruk av kunstig intelligens, men vi må satse før andres algoritmer kommer og tar oss.)

(Anm: Kommer algoritmene for å ta oss? | Camilla AC Tepfers, partner i analyse- og rådgivningsfirmaet inFuture - Håkon Haugli, administrerende direktør, Abelia. Det norske samfunnet har kvaliteter som kan hindre misbruk av kunstig intelligens, men vi må satse før andres algoritmer kommer og tar oss. Amazon skrotet nylig sitt verktøy for AI-rekruttering (AI er Artificial Intelligence/kunstig intelligens, red.anm.)  Modellen viste seg å være kvinnediskriminerende. EVRY har også forsøkt robotrekruttering. Hos dem resulterte det i at kvinneandelen blant nyansatte økte fra 20 til 33 prosent. Hvorfor ble det sånn? (aftenposten.no 14.2.2019).)

(Anm: 40 år med algoritmen du ikke vet om, men som alle bruker. Nå er det 40 år siden Tom lagde algoritmen vi alle bruker, men som ingen vet om. (digi.no 24.9.2019).)

- Han har solgt 20 millioner bøker: - Maskinene kan komme til å kjenne oss bedre enn vi kjenner oss selv. (– Facebook forteller oss hva vi skal mene, Google hva som er sant, Netflix hva vi skal se og Amazon og Alibaba hva vi skal kjøpe, sier han.)

(Anm: Han har solgt 20 millioner bøker: - Maskinene kan komme til å kjenne oss bedre enn vi kjenner oss selv. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari solgt 20 millioner bøker. I Davos advarte han med sterke ord mot farene ved kunstig intelligens. Maskinene kan komme til å vite mer om oss enn vi vet selv. Da taper mennesket. – Vi kan komme dit at menneskene ikke lenger er gåtefulle sjeler, men dyr som kan hackes. Maskinene kan komme til å kjenne oss bedre enn vi kjenner oss selv. Professor Yuval Noah Harari snakker i den store kongresshallen på World Economic Forum i Davos om hvordan menneskeheten skal overleve det 21. århundret. Algoritmene er rundt oss, og de blir flere. Harari mener slike automatiske beslutningsregler innebygd i datamaskiner allerede har overtatt mye for milliarder av mennesker. – Facebook forteller oss hva vi skal mene, Google hva som er sant, Netflix hva vi skal se og Amazon og Alibaba hva vi skal kjøpe, sier han. (…) Den nye klassen: De unyttige Harari starter sitt foredrag forsiktig og gjenkjennelig om alle jobbene om blir borte. – Tenk på en 50 år gammel lastebilsjåfør som mister jobben på grunn av selvkjørende biler. Det vil være nye jobber som dataingeniør og som yogainstruktør for ingeniørene. Men hvordan skal 50-åringen kunne omskolere seg til disse? spør han retorisk. Kunstig intelligens er bare i startgropen. Harari frykter «en klasse av unyttige» som taper når økonomi og politikk ruller av gårde i stor fart. – Opp gjennom historien har menneskene kjempet mot å bli utnyttet av de mektige. Men å være unyttig er verre enn å være utnyttet, sier han. Han frykter et stort gap mellom en mektig, rik elite og den nye klassen av unyttige, med alle konsekvensene det kan få. (aftenposten.no 27.1.2020).)

- Intelligente maskiner kan bli virkelighet. (- Intelligens er ikke en veldefinert størrelse, men et begrep vi stadig bruker om evner som har med å se sammenhenger å gjøre, for eksempel å resonnere, lære, planlegge og løse kjente og ukjente problemer.)

(Anm: Intelligente maskiner kan bli virkelighet | Andreas Øverlie Svela, doktorgradsstudent i kvantefysikk, Imperial College London, Aker Scholar. Datamaskiner vil trolig lære å takle også ukjente hendelser. I alle fall om man har god tid. To professorer skrev i Aftenposten at datamaskiner sannsynligvis aldri vil bli intelligente. Andreas Øverlie Svela har et annet syn. Det er ikke lett å spå fremtiden. I et innlegg i Aftenposten 21. oktober argumenterer professorene Kai A. Olsen og Kjetil Haugen for at datamaskiner sannsynligvis aldri vil bli intelligente. Olsen og Haugen har flere gode poenger i sitt innlegg, der de blant annet påpeker at evnen til å løse et problem effektivt, ofte sammenblandes med intelligens. Intelligens er ikke en veldefinert størrelse, men et begrep vi stadig bruker om evner som har med å se sammenhenger å gjøre, for eksempel å resonnere, lære, planlegge og løse kjente og ukjente problemer. (aftenposten.no 29.10.2018).)

- Maskiner er ikke intelligente og vil sannsynligvis aldri bli det.

(Anm: Maskiner er ikke intelligente og vil sannsynligvis aldri bli det | Kai A. Olsen, professor i informatikk, Høgskolen i Molde, Universitetet i Bergen og Oslo Met - Kjetil Haugen, professor i logistikk, Høgskolen i Molde. De reglene en datamaskin lærer, vil ikke være i stand til å takle det ukjente. Einar Duenger Bøhn, professor i filosofi, diskuterer kunstig intelligens i Aftenposten 16. oktober. Hans skriver: «En robot eller en datamaskin som gjør noe som vi ville karakterisert som intelligent hvis et menneske hadde gjort det, er et eksempel på slik kunstig intelligens». Dette er tvilsomt. Et godt eksempel er navigasjon. Vikingene var åpenbart intelligente når de kunne navigere på store havstrekninger. Her måtte de sette sammen ofte vage data fra mange kilder, og hver tur kunne by på nye utfordringer. I dag finner en GPS-enhet en helt nøyaktig posisjon bare ved å regne ut noen enkle formler. Den er åpenbart ikke mer intelligent enn en bordkalkulator. Regelbaserte IQ-tester Nå unngår Bøhn å definere (menneskelig) intelligens. For oss er dette evnen til å løse uventede problemstillinger. IQ-tester kan muligens måle det. Men disse er også i stor grad regelbaserte. Det er skrevet bøker om hvordan en kan lære seg å svare på slike tester. Da tar en bort det uventede, og testene slutter å fungere. Om vi returnerer til spill, ser vi det samme. En som spiller tripp-trapp-tresko må kanskje bruke intelligens, men bare inntil hun lærer regelen. Fra da av er det plankekjøring. (aftenposten.no 21.10.2018).)

- Å kritisere dagens kunstige intelligens for ikke å være menneskelig intelligens, er som å kritisere de tidlige flyene for ikke å være fugler.

(Anm: Å kritisere dagens kunstige intelligens for ikke å være menneskelig intelligens, er som å kritisere de tidlige flyene for ikke å være fugler | Professor i filosofi, Universitetet i Agder. Jeg hevdet aldri at maskiner er eller vil bli intelligente på samme måte som mennesker. Professorene Kai Olsen og Kjetil Haugen svarermitt innlegg om muligheten for kunstig moral ved å hevde at maskiner hverken er eller trolig noen gang vil bli intelligente. Hovedpoenget deres er velkjent fra forskningslitteraturen, nemlig at maskiner mangler vår fleksible evne til å tilpasse seg nye kontekster. Men jeg hevdet aldri at maskiner er eller vil bli intelligente på samme måte som vi mennesker. Jeg nevnte kunstig intelligens, ikke menneskelig intelligens. Å kritisere dagens kunstige intelligens for ikke å være menneskelig intelligens, er som å kritisere de tidlige flyene for ikke å være fugler. (aftenposten.no 24.10.2018).)

- Fremtidens datamaskiner må bygges opp som hjernen for å løse fremtidens utfordringer.

(Anm: Fremtidens datamaskiner må bygges opp som hjernen for å løse fremtidens utfordringer. Fremtidens datamaskiner må bygges opp som hjernen for å løse fremtidens utfordringer (dn.no 11.1.2020).)

- Kunstig intelligens udfordrer sikkerheden.

(Anm: Kunstig intelligens udfordrer sikkerheden. Kunstig intelligens kan gøre hverdagen lidt lettere, men bagsiden er alle de data, vi videregiver om os selv. Man har fundet ud af, at Alexa (en stemmestyret højttaler fra Amazon, red.) gemmer alle søgninger og måske endda registrerer, hvem der er til stede. (jyllands-posten.dk 7.2.2019).)

- Norge i 2029: Borgerlønn og høy arbeidsledighet? (Færdrelandsvennen): Kunstig intelligens vil få store konsekvenser for arbeidslivet i årene som kommer. Noen eksperter spår at mange vil miste jobben sin. Andre er langt mer optimistiske.

(Anm: Norge i 2029: Borgerlønn og høy arbeidsledighet? (Færdrelandsvennen): Kunstig intelligens vil få store konsekvenser for arbeidslivet i årene som kommer. Noen eksperter spår at mange vil miste jobben sin. Andre er langt mer optimistiske. 2019: Arbeidsledigheten i Norge er på 4,0 prosent. Den norske økonomien går så det suser, og regjeringen forventer en vekst i sysselsettingen på 1,3 prosent i løpet av året. Det skriver Fædrelandsvennen. Samtidig er den kraftigste teknologibølgen vi har sett på lenge i ferd med å endre verden. I september kom Teknologirådet med sin rapport om kunstig intelligens. De spår at hver tredje arbeidsplass vil påvirkes av teknologien innen ti år. Flere og flere jobber vil altså bli endret på grunn av robotisering og automatisering. Ekspertene etterlyser en AI-strategi fra politikerne i Norge. «Regjeringen har ikke skjønt hva dette handler om,» sier Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, i et intervju med Aftenposten. (aftenposten.no 3.3.2019).)

- Harald Stanghelle: – Ingenting er selvsagt i mitt liv. Ingenting! (- Hvis kontoret er en forlengelse av Stanghelles hjerne, så ser hjernen slik ut. Hvordan han likevel holder styr på årstall, sitater, bøker og skjermbrev, det er blant universets finere mysterier.)

(Anm: Harald Stanghelle: – Ingenting er selvsagt i mitt liv. Ingenting! (…) Uken Harald Stanghelle slutter i Aftenposten, røper han hvordan oppvekst og personlige tragedier formet ham. Og han advarer: Vi er i en stor revolusjon; alt vi har kjært, kan en dag være over. (…) Hvis kontoret er en forlengelse av Stanghelles hjerne, så ser hjernen slik ut. Hvordan han likevel holder styr på årstall, sitater, bøker og skjermbrev, det er blant universets finere mysterier. (aftenposten.no 27.10.2018).)

- eHelse. – Norden kan bli ledende på bruk av AI innenfor medisin. Norden har gode forutsetninger for å ta en lederrolle i bruken av kunstig intelligens innenfor det medisinske feltet, ifølge den amerikanske helsedata-eksperten John Halamka.

(Anm: eHelse. – Norden kan bli ledende på bruk av AI innenfor medisin. Norden har gode forutsetninger for å ta en lederrolle i bruken av kunstig intelligens innenfor det medisinske feltet, ifølge den amerikanske helsedata-eksperten John Halamka. OSLO SPEKTRUM (digi.no): Halamka var en av foredragsholderne som åpnet Ehin-konferansen tirsdag og digi traff han til en prat i etterkant. John Halamka er lege, innovasjonsprofessor ved Harvard, og IT-sjef ved Beth Israel-sykehuset på Harvard. Han står også bak bloggen «Life as a healthcare CIO». (digi.no 14.11.2018).)

(Anm: Innovasjon (mintankesmie.no).)

- Vil kunstig intelligens ta jobbene våre? Kunstig intelligens er ikke magi. Dagens teknologi trenger «naturlig» intelligens for å oppnå kunstig intelligens, skriver Alessandra Cagnazzo i denne kommentaren.

(Anm: Vil kunstig intelligens ta jobbene våre? Kunstig intelligens er ikke magi. Dagens teknologi trenger «naturlig» intelligens for å oppnå kunstig intelligens, skriver Alessandra Cagnazzo i denne kommentaren. Menneskets og teknologiens historie er tett sammenvevd. Fremveksten av kunstig intelligens har løftet dette samspillet til et nytt nivå som de færreste ennå har oversikt over. Det skaper usikkerhet, også for oss som jobber tett på denne teknologien. Når vi i dag snakker om teknologi, snakker vi ofte om kunstig intelligens – AI. Holdninger spenner fra stor begeistring til dyp bekymring. Det er naturlig at det oppstår forvirring når en majoritet kun har overfladisk innsikt i et konsept som en minoritet av eksperter behersker. Selv tilhører jeg ekspertminoriteten. Jeg jobber med denne teknologien i det daglige, men jeg liker ikke å bruke uttrykket «kunstig intelligens». Det skaper et bilde av et orakel som vil lære alt det er mulig å lære og løse problemer vi ikke engang visste at vi hadde. (digi.no 31.10.2018).)

- Ingen bønn. FM kommer ikke tilbake. | Joacim Lund, kommentator. (- Tror ikke lenger på dab.) (- Alle er drevet av kunstig intelligens.)

(Anm: Ingen bønn. FM kommer ikke tilbake. | Joacim Lund, kommentator. Tror ikke lenger på dab. (…) Britene har også innført dab. Men BBCs radiosjef Bob Shennan sa forleden, på den årlige radiokonferansen Radiodays, at BBC ikke lenger tror på dab som den eneste digitale radioløsningen. (…) Alle er drevet av kunstig intelligens. Alle tar imot stemmekommandoene dine: «Alexa, hvor er nærmeste bensinstasjon? Bestill en pizza margherita som blir levert når jeg kommer frem. Skru på varmen på hytta. Siri, sett på P2. Cortana, hvor ble det av de norske FM-senderne?» Alle de snakkende tjenestene er koblet til nett. Alle gir en åpenbar merverdi for brukerne. Og helt avgjørende i denne sammenhengen, noe som var en tydelig trend på Consumer Electronics Show i Las Vegas i januar: Assistentene er på vei inn i bilstereoanlegget. Dab er ikke koblet til internett. Dab-radioen din er en mottager som ikke kommuniserer med noen eller noe. Det er det aller tydeligste aldringstegnet ved dab. (aftenposten.no 9.8.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

(Anm: - Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner? (Is journalism the drug industry’s new dance partner?) På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. BMJ 2011; 343:d6978 (2 November).)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. (- Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift.) (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- «Kate» jobber 200.000 ganger raskere enn deg. Roboten Kate kan gjøre det samme på 27 minutter og 16 sekunder som du og jeg kan gjøre på et helt liv.

(Anm: «Kate» jobber 200.000 ganger raskere enn deg. Roboten Kate kan gjøre det samme på 27 minutter og 16 sekunder som du og jeg kan gjøre på et helt liv. Dette er roboten som kalles «Kate McCloud». Alt tyder på at det vil bli flere som henne i framtidas arbeidsliv. Roboten kan over 100 språk. – Roboten kan gjøre enormt mye research på svært kort tid. Alt av data samles inn og bearbeides maskinelt, sier daglig leder i Lightouse8, Freddy Ausrø. Det Trondheimsbaserte firmaet har utviklet roboten K8, eller «Kate McCloud». I praksis er Kate et dataprogram som skanner internett for informasjon som kan brukes til markedsføring, annonsekampanjer, rekruttering og jobbsøking. Hun skal være 198.805 ganger raskere enn en vanlig medarbeider. Roboten Kate jobber 365 dager i året, 24 timer i døgnet, og er billig i drift. Roboten vil likevel skape flere arbeidsplasser enn hun tar, tror de som har skapt henne. (nrk.no 7.10.2018).)

- Kunstig intelligens kan både afsløre og skabe fake news.

(Anm: Anjana Susaria Lektor, Information Systems, Michigan State University. Kunstig intelligens kan både afsløre og skabe fake news. Kan teknologien hjælpe os i kampen mod misinformationer? Her forklarer forfatteren de udfordringer, som medievirksomheder og mediebrugerne står over for, når de skal skelne mellem fakta og fake. Kunstig intelligens kan godt spotte online-propaganda, men den er på samme tid forbløffende god til at skabe misvisende materiale. Mark Zuckerberg var ikke særlig klar i spyttet, da han fortalte den amerikanske kongres, at Facebook vil bruge kunstig intelligens til at afsløre fake news på det sociale medie. Jeg arbejder med image- og video-analytik, og jeg vil råde Facebook til at træde meget varsomt. På trods af visse basale potentielle skavanker kan kunstig intelligens godt spotte online-propaganda – men den er samtidig forbløffende god til at skabe misvisende materiale. Læs også: Sådan undergraver fake news og konspirationer demokratiet (videnskab.dk 31.7.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for.

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Kunstig intelligens er en stor mulighet for Norge.

(Anm: Prorektor på OsloMet, Morten Irgens, skriver om behovet for satsing på kunstig intelligens i norge sammen med Olav Lysne, direktør Simula Metropolitan Center for Digital Engineering, Ole-Christoffer Granmo, leder for Center for Artificial Intelligence Research at University of Agder, og Jim Tørresen, leder av Forskningsgruppe for robotikk og intelligente systemer ved Universitetet i Oslo. Kunstig intelligens er en stor mulighet for Norge. Forskning. Kunstig intelligens er i ferd med å forandre verden. Det er noen ganger sagt at den beste måten å møte fremtiden på er å skape den. La oss ikke overlate det til andre. Vi lever i en kunnskapsdrevet verden. Kunnskap gir økonomisk, kulturell og sikkerhetsmessig tyngde. Et kunnskapsområde hvor dette er svært aktuelt er “kunstig intelligens”, ofte forkortet “AI” fra engelsk “Artificial Intelligence”. AI ble først ble beskrevet som et fagfelt på midten av femtitallet, men har ikke vært lett å definere. Det har snarere vært et bevegelig mål, enn et avgrenset forskningsfelt. AI refererer hovedsakelig til forskning og utvikling for å forstå og etterligne menneskelig atferd og egenskaper. Det er mange slike egenskaper, og AI består i praksis av en stor samling teknologier. Til sammen er de blant de mest transformerende i dette århundre. De er sentrale komponenter i applikasjoner, tjenester og systemer som påvirker våre dagligliv, adresserer store samfunnsutfordringer, og endrer offentlige tjenester og nasjonal sikkerhet. (khrono.no 5.8.2018).)

- Forskere skapte nylig kvantum kunstig liv for første gang noensinne.

(Anm: Scientists Just Created Quantum Artificial Life For The First Time Ever. Here's what that means. Can the origin of life be explained with quantum mechanics? And if so, are there quantum algorithms that could encode life itself? We're a little closer to finding out the answers to those big questions thanks to new research carried out with an IBM supercomputer. Encoding behaviours related to self-replication, mutation, interaction between individuals, and (inevitably) death, a newly created quantum algorithm has been used to show that quantum computers can indeed mimic some of the patterns of biology in the real world. This is still an early proof-of-concept prototype, but it opens the door to diving further into the relationship between quantum mechanics and the origins of life. The same principles governing quantum physics may even have had a role to play in forming our genetic code. It's like playing the Sims on a whole new level of physics. Creating artificial life inside computers has been the subject of many a previous experiment, but current software typically takes a classical, Newtonian approach in producing these models – step by step, with logical progressions. We know that the real world adds a dab of quantumness to the mix – strange phenomena happening at the micro and macro level – and the new research aims to add that same unpredictability to computer simulations as well. In other words, the simulations are no longer limited to 1s and 0s, but can introduce some of the randomness we see in everyday life. That promises to open up a whole new field ready to be explored. (sciencealert.com 6.10.2018).)

(Anm: Quantum Artificial Life in an IBM Quantum Computer. Abstract We present the first experimental realization of a quantum artificial life algorithm in a quantum computer. The quantum biomimetic protocol encodes tailored quantum behaviors belonging to living systems, namely, self-replication, mutation, interaction between individuals, and death, into the cloud quantum computer IBM ibmqx4. In this experiment, entanglement spreads throughout generations of individuals, where genuine quantum information features are inherited through genealogical networks. As a pioneering proof-of-principle, experimental data fits the ideal model with accuracy. Thereafter, these and other models of quantum artificial life, for which no classical device may predict its quantum supremacy evolution, can be further explored in novel generations of quantum computers. Quantum biomimetics, quantum machine learning, and quantum artificial intelligence will move forward hand in hand through more elaborate levels of quantum complexity. Sci Rep. 2018 Oct 4;8(1):14793.)

- Det er ikke kunstig intelligens som skal redde Norge, vettu. Det er Bioøkonomien! To store teknologirevolusjoner er på gang. Den ene er alle veldig opptatt av. Den andre er viktigere.

(Anm: Det er ikke kunstig intelligens som skal redde Norge, vettu. Det er Bioøkonomien! To store teknologirevolusjoner er på gang. Den ene er alle veldig opptatt av. Den andre er viktigere. (…) Global megatrend Istedenfor må vi jakte nye muligheter der de største verdiene våre ligger – i våre enorme fornybare naturressurser. Og nettopp her foregår det nå en annen teknologirevolusjon: Bioteknologien. Den vil endre verden enda mer enn digitaliseringen. Ved bruk av den øyner vi nå mulighetene for å kurere alle sykdommer, eliminere sulten i verden, bringe miljøet i balanse, og produsere fornybar energi bærekraftig. Alt dette kan bli mulig ved hjelp av den bioteknologiske verktøykassen. Den er proppfull av helt nye verktøy innen genetikk, molekylærbiologi, og biokjemi. Har du for eksempel hørt om CRISPR – den nye teknologien som kan klippe og lime i DNA som om det var tekst? Med den kan vi bl.a. endre genene våre så vi blir friske. Vi kan få frem husdyr og planter som gir sunn og bærekraftig mat. Vi kan programmere alger til å være levende fabrikker for verdifulle stoffer. Det foregår intens forskning på dette, også i Norge. (nrk.no 25.8.2018).)

- Sosiolog Anthony Giddens: – Mennesket er smeltet sammen med maskinene allerede. (- Sosiologen Anthony Gidds mener korona handler om langt mer enn et virus som sprer seg. Han kaller pandemien en «digidemi».)

(Anm: Sosiolog Anthony Giddens: – Mennesket er smeltet sammen med maskinene allerede. Den britiske sosiologen Anthony Giddens mener vi står overfor en «digidemi», ikke en pandemi. Sosiologen Anthony Gidds mener korona handler om langt mer enn et virus som sprer seg. Han kaller pandemien en «digidemi». (…) DIGITAL LIVBØYE Anthony Giddens regnes som en av verdens fremste sosiologer. Han var en av hovedarkitektene bak såkalte New Labour i Storbritannia på 90-tallet sammen med daværende statsminister Tony Blair. Sammen omfavnet de globaliseringens muligheter, særlig for arbeidsmarkedet, og ønsket en ny, moderne sosialdemokratisk politikk velkommen. Med årene er sosialdemokratiske ledere blitt valgt vekk, til fordel for en høyrepopulistisk bølge og brexit. Giddens og hans meningsfeller har møtt kritikk for utviklingen. Men dette intervjuet skal handle om noe annet han er opptatt av: fremtidens arbeidsliv. Og koronapandemien. (dn.no 28.1.2021).)

- Studier finner at CRISPR-genredigeringsteknologi kan forårsake mer skade på genom enn man har antatt. Forskning publisert mandag i tidsskriftet Nature Biotechnology tyder på at genredigering ved hjelp av CRISPR-Cas9 kan forårsake mer genetisk skade i celler enn tidligere antatt. (- Resultatene kommer etter arbeid fra et par studier nylig publisert i Nature Medicine knyttet genredigeringssystemet CRISPR-Cas9 til økt risiko for kreft i visse celler.) (- Korresponderende forfatter Allan Bradley bemerket at "Dette er den første systematiske vurderingen av uventede hendelser som følger av CRISPR-Cas9 redigering i terapeutisk relevante celler", og legger til at "det er viktig at enhver som tenker på å bruke denne teknologien for genterapi, fortsetter med forsiktighet, og følger svært nøye opp for å sjekke for mulige skadelige effekter. ")

(Anm: Study finds CRISPR gene-editing technology can cause more damage to genome than thought. Research published Monday in the journal Nature Biotechnology suggests that gene editing using CRISPR-Cas9 can cause more genetic damage in cells than was previously thought. The findings come after work from a pair of studies recently published in Nature Medicine linked the CRISPR-Cas9 gene-editing system to an increased risk of cancer in certain cells. Scientists involved in the latest work noted that so far, "exploration of Cas9-induced genetic alterations has been limited to the immediate vicinity of the target site and distal off-target sequences, leading to the conclusion that CRISPR–Cas9 was reasonably specific." However, after conducting a full systematic study in both mouse and human cells, they discovered "significant on-target mutagenesis, such as large deletions and more complex genomic rearrangements at the targeted sites in mouse embryonic stem cells, mouse haematopoietic progenitors and a human differentiated cell line." Specifically, the frequency of large deletions in the human cells that were analysed, derived from a retinal pigment epithelial cell line, ranged from 3 percent to 9 percent, whereas in the mouse cells, which were the main focus of the study, the rate was up to 20 percent. The researchers noted that the large genetic rearrangements, including DNA deletions and insertions, could lead to important genes being activated or repressed. Moreover, some of the changes were too far away from the target site to be seen with standard genotyping methods, they added. Corresponding author Allan Bradley remarked "this is the first systematic assessment of unexpected events resulting from CRISPR-Cas9 editing in therapeutically relevant cells," adding that "it is important that anyone thinking of using this technology for gene therapy proceeds with caution, and looks very carefully to check for possible harmful effects."   (firstwordpharma.com 16.7.2018).)

(Anm: CRISPR-Cas9 genome editing induces a p53-mediated DNA damage response. Abstract Here, we report that genome editing by CRISPR-Cas9 induces a p53-mediated DNA damage response and cell cycle arrest in immortalized human retinal pigment epithelial cells, leading to a selection against cells with a functional p53 pathway. Inhibition of p53 prevents the damage response and increases the rate of homologous recombination from a donor template. These results suggest that p53 inhibition may improve the efficiency of genome editing of untransformed cells and that p53 function should be monitored when developing cell-based therapies utilizing CRISPR-Cas9. Nat Med. 2018 Jun 11.)

(Anm: p53 inhibits CRISPR-Cas9 engineering in human pluripotent stem cells. Nat Med. 2018 Jul;24(7):939-946.)

- Kunstig intelligens brukt til å vise link mellom personlighet og øyebevegelser.

(Anm: Artificial intelligence used to demonstrate link between personality and eye movements. It's often been said that the eyes are the window to the soul, revealing what we think and how we feel. Now, new research reveals that your eyes may also be an indicator of your personality type, simply by the way they move. Developed by the University of South Australia in partnership with the University of Stuttgart, Flinders University and the Max Planck Institute for Informatics in Germany, the research uses state-of-the-art machine-learning algorithms to demonstrate a link between personality and eye movements. (news-medical.net 27.7.2018).)

(Anm: Artificial Intelligence in Cardiology (news-medical.net 30.7.2018).)

- Watson har længe været et rost prestigeprojekt for IBM, men dens sundheds-orienterede machine learning-algoritmer er ikke ufejlbarlige.

(Anm: IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient. Watson har længe været et rost prestigeprojekt for IBM, men dens sundheds-orienterede machine learning-algoritmer er ikke ufejlbarlige. (version2.dk 26.7.2018).)

- Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff.

(Anm: Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff. Hun har møtt Erna Solberg og Jimmy Kimmel. Hun var gjest på det siste møtet i Verdens Økonomiske Forum og er innvilget statsborgerskap i Saudi-Arabia. Når hun møter opp på amerikanske talkshow forklarer skaperen hennes at hun er «basically alive». Det få journalister er nøye med å videreformidle, er den ganske viktige forutsetningen jeg selv fikk da jeg fikk tilbud om å intervjue henne: Alle spørsmål må sendes inn skriftlig flere dager på forhånd. (…) Har ikke løst kreftgåten Kunstig intelligens (AI - Artificial Intelligence) beveger seg så fort at det er flere som fisker i rørt vann. IBM gikk for eksempel gått hardt ut i 2012 og hevdet at AI-systemet Watson var på vei til å løse kreftgåten. Store sykehus som MD Anderson i USA og danske Rigshospitalet kastet seg med. Det får ikke like mye oppmerksomhet at begge disse har forlatt samarbeidet med Watson. På Rigshospitalet anbefalte Watson en behandling som var direkte livstruende for en av pasientene. Tre større journalistiske gjennomganger konkluderer alle med at Watson ikke er i nærheten av å oppfylle forventningene. Man kan ikke engang stole på AI til å svare så tåpelig at det blir morsomt. Burger King la nylig ut noen vittige reklamer som skulle være «skrevet av AI». Men det viste seg at selv tekster som skulle vise hvor håpløse robotene er til å skrive måtte forfattes av høyst menneskelige reklamefolk. (aftenposten.no 14.10.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Three questions about data bias in artificial intelligence. How do you take out bias in AI-based solutions? Dr Alexander Efremov, co-founder of data-analytics company A4E, talks about his experience on finding remedies for data bias in artificial intelligence (AI) and about why he decided to carry out his work in Europe. Become a member of the European AI Alliance to read the complete interview. (bbc.com 3.8.2018).)

(Anm: Algoritme. I matematikk og informatikk er en algoritme en presis beskrivelse av en endelig serie operasjoner som skal utføres for å løse et problem eller flere problemer. Hvis en prosess er algoritmisk kan den skrives som en serie operasjoner som kan utføres gjennom beregninger. Ordet kommer fra navnet til den persiske matematikeren og astronomen Muhammad ibn Musa al-Khwarizmi(fra Algoritmi, den latinske formen av Al-Khwārizmī).[1] Han skrev flere bøker, blant annet boken Al-jabr wa'l muqabalah. Den inneholder en oppskrift – eller en algoritme – for hvordan bestemte annengradsligninger kan løses. (…) Turingmaskinen til Alan Turing, Lambda-kalkulusen til Alonzo Church, rekursive funksjoner, Chomsky-grammatikker, og Markov-algoritmer, er alle formaliseringer av beregnbarhetsbegrepet. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Turingmaskin. En turingmaskin er en tenkt, formelt beskrevet maskin som utfører ordre etter en helt bestemt oppskrift eller en tabell. Maskinen er en idealisert og formell beskrivelse av en datamaskin, og hvilke beregninger eller oppgaver en datamaskin kan utføre. Maskinen er idealisert i den forstand at den har uendelig stor lagringsplass (hukommelse), og den gjør aldri feil på grunn av sine fysiske mekanismer. Det var Alan Turing som først beskrev en slik maskin i sin avhandling On Computable Numbers i 1936. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

– Arbeidet til Alan Turing reddet 14 millioner liv under annen verdenskrig.

(Anm: Arbeidet til Alan Turing reddet 14 millioner liv under annen verdenskrig. Nå blir han hedret med portrett på 50 pund-seddelen. Geniets arbeid reddet 14 millioner liv under 2. verdenskrig. Takken: Kastrering. Men nå får han definitivt sin oppreisning. (dn.no 16.7.2019).)

Knekte tyskernes kode, ble kjemisk kastrert
dagbladet.no 24.12.2013
FORKORTET KRIGEN: Fordi Alan Turing klarte å knekke tyskernes Enigma-kode, kunne de allierte fra tidlig i krigen få forhåndsinformasjon om ubåtmanøvrer og troppeforflytninger. Til høyre en Enigma-maskin, til venstre Turing i 1928.

Nå, 60 år etter sin død, får Alan Turing oppreisning av dronning Elizabeth.

I dag ville vi ansett dommen mot Turing som urettferdig og diskriminerende. - Chris Grayling, Storbritannias justisminister

(Dagbladet): Den britiske matematikeren og oppfinneren Alan Turing (1912-1954) bidro trolig til å forkorte annen verdenskrig betraktelig, og slik redde tusenvis av liv, ved å knekke tyskernes Enigma-kode. Men i stedet for å nyte heltestatus resten av livet ble han dømt for homoseksualitet, mistet jobben, ble kjemisk kastrert og begikk til slutt selvmord.

Først nå, nesten 60 år etter sin død, får Turing oppreisning; dronning Elizabeth benådet i går geniet, melder BBC News.

- Alan Turing var briljant. En benådning fra dronningen er en passende æresbevisning overfor en eksepsjonell mann, konstaterer Storbritannias justisminister Chris Grayling.

Britenes forrige statsminister Gordon Brown beklaget i 2009 dommen mot Turing og kalte behandlingen av forskeren «umenneskelig». (...)

- Kraftig ut mot Kolonial.no: –Ikke for å være eplekjekk, men matvarer på nett vil ALDRI kunne lønne seg. Det er faktisk HELT UMULIG! (– Selv med en robotplukker, vil du ikke klare å få det under 10 kroner.)

(Anm: Kraftig ut mot Kolonial.no: –Ikke for å være eplekjekk, men matvarer på nett vil ALDRI kunne lønne seg. Det er faktisk HELT UMULIG! En av Norges mest vellykkede netthandel-gründere, Einar Brandsdal, som omsatte for nærmere 800 milllioner kroner gjennom sine nettbutikker som Netthandel, Blivakker og Cocopanda, er skeptisk til at det går an å tjene penger på nettmathandel. (…) — Investorer forstår ikke e-handel –Men kan ikke dette automatiseres kraftig, slik at plukkekosten blir nærmere 0? – Selv med en robotplukker, vil du ikke klare å få det under 10 kroner. Da har du også store investeringer som må regnes hjem. Vi har blitt ganske gode til å regne på dette. Selv om kolonial.no tredobler antall kunder, vil de bare tape mer penger. Kolonial.no ble priset til 1,5 milliarder ved forrige emisjon, og deres største investor har gått inn med totalt 450 millioner kroner. –Hvorfor tror du så mange investorer har tro på selskapet og har investert kraftig hvis det umulig kan bli lønnsomt? (shifter.no 9.8.2018).)

(AnmMatvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Zalando-eier går inn med 300 millioner i Kolonial.no.

(Anm: Zalando-eier går inn med 300 millioner i Kolonial.no. Svenske Kinnevik, som er største eier i netthandelgiganten Zalando, sprøyter inn 300 millioner kroner i hardt pressede Kolonial.no. Den norske dagligvarehandelen på nett har slitt med store underskudd og regnet med å gå i minus både i år og neste år, tross økende omsetning. I fjor måtte 100 ansatte gå fra selskapet. Men nå kommer et av Sveriges største investeringsselskaper altså inn på eiersiden. (aftenposten.no 15.8.2018).)

- Danmarks største grøntsagsproducent har 15-doblet salget af økologi.

(Anm: Danmarks største grøntsagsproducent har 15-doblet salget af økologi. Mere end 1.000 hektar med økologiske grøntsager og en hønsegård med 230.000 økologiske høns. Økologi er blevet big business, og en af Danmarks største producenter forudser, at væksten fortsætter. Salget af økologiske fødevarer vokser hurtigt i danske supermarkeder. I flere varekategorier er økologi ved helt at fortrænge konventionelle varer. Det gælder blandt andet for nogle typer af økologiske grøntsager. Axel Månsson er landets største producent af økologiske grøntsager og udvider løbende produktionen, mens han på længere sigt venter at indstille produktionen af konventionelt grønt. (jyllands-posten.dk 21.7.2021).)

- Sier fuglene nektet å røre det ene eplet: – Meget tankevekkende. Dyrene vil ikke røre det sprøytede eplet, kun det økologiske, ifølge Mette, som gjorde et eksperiment i sin egen hage. (- Usikker årsak.) (- Ifølge den danske biologen Morten D.D. Hansen er det vanskelig å fastslå hva som er årsaken til at det sprøytede eplet ikke ble rørt, og om fugler og dyr kan merke forskjellen. – Vi vet simpelthen ikke, for det er så vidt jeg vet ingen som har påvist eller undersøkt hvilke preferanser fuglene har. Vi vet ikke om det er sprøytegiften, overflatebehandling, eplesort eller fargen fuglene unngår.)

(Anm: Sier fuglene nektet å røre det ene eplet: – Meget tankevekkende. Dyrene vil ikke røre det sprøytede eplet, kun det økologiske, ifølge Mette, som gjorde et eksperiment i sin egen hage. Danske Mette Hofsted ville bare glede fugler og dyr i den kalde høsttiden, og la ut et eple av typen «Pink Lady» i hagen sin i Ustrup, Danmark. Etter en uke begynte hun å lure. Eplet hadde nemlig ikke blitt rørt – av noen. – Det hadde ikke skjedd noe. «Det var som svarte» tenkte jeg, og tok det opp og kikket nærmere på det, forteller hun til danske TV 2, og legger samtidig til at eplene allerede hadde gått ut på dato da hun kjøpte dem. (…) Usikker årsak Ifølge den danske biologen Morten D.D. Hansen er det vanskelig å fastslå hva som er årsaken til at det sprøytede eplet ikke ble rørt, og om fugler og dyr kan merke forskjellen. – Vi vet simpelthen ikke, for det er så vidt jeg vet ingen som har påvist eller undersøkt hvilke preferanser fuglene har. Vi vet ikke om det er sprøytegiften, overflatebehandling, eplesort eller fargen fuglene unngår. Det kan vi ikke si, forteller Hansen til den danske TV-kanalen. Samtidig innrømmer han at han selv har opplevd fenomenet. – Det er merkelig at det er slik. Men jeg kan si så mye som at jeg selv har opplevd det mange ganger. Noen epler jeg har hatt har ligget uberørt i nesten en måned, sier han. (tv2.no 27.11.2019).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1).

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1). (- Fjerner tvilen rundt effekten av det kontroversielle legemiddelet», skrev Norsk helseinformatikk (28.2.2018), «Pop more happy pills» skrev The Sun på forsiden (22.2.2018), og både Reuters (21.2.2018) og The Guardian (22.2.2018) meldte at «legemidlene virker».) (- Dersom dekningen av artikkelen om antidepressiver er representativ for norsk helsejournalistikk, har lite skjedd de siste 16 årene. Da viste en gjennomgang av nyhetsoppslag om nye legemidler at artiklene var ukritisk positive, med store mangler i omtale av bivirkninger og kostnader (8). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

– Kunstig intelligens vil skape like mange jobber som den fjerner.

(Anm: – Kunstig intelligens vil skape like mange jobber som den fjerner. Kunstig intelligens er i ferd med å bli avansert, og mange er bekymret for at jobbene våre står i fare for å forsvinne etter hvert som teknologien fortsetter å gjøre fremskritt.  Som MIT Technology Review melder foreligger det nå en ny rapport som indikerer at vi i grunnen ikke har så mye å bekymre oss for. Rapporten er utarbeidet av det store rådgivningsselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) og tar for seg det britiske samfunnet, men funnene kan nok i stor grad sies å gjelde for andre land også. (digi.no 23.7.2018).)

(Anm: Stadig flere frykter at roboter vil ta jobben fra dem. Fire av ti er redd for at roboter og digitalisering vil ta jobben fra dem, viser det siste arbeidslivsbarometeret fra YS. (aftenposten.no 13.8.2018).)

- Teknologirådet: – Norge har ingen plan for kunstig intelligens.

(Anm: Teknologirådet: – Norge har ingen plan for kunstig intelligens. Innen ti år vil en av tre jobber være totalt endret av kunstig intelligens, men Norge har ingen plan for det som nå treffer samfunnet, advarer Teknologirådet. Direktør Tore Tennøe i Teknologirådet advarer mot konsekvensene av manglende bevissthet om kunstig intelligens. – Da får vi mindre vekst, dårligere offentlige tjenester og kan miste tilliten til teknologien og demokratiet. (dn.no 3.9.2018).)

- 1000 europæiske fodboldklubber står i kø til dansk AI-kamera. KUNSTIG INTELLIGENS: Med hjælp fra Datalogisk Institut på Københavns Universitet har firmaet VEO sat det første intelligente fodbold-kamera i produktion.

(Anm: 1000 europæiske fodboldklubber står i kø til dansk AI-kamera. KUNSTIG INTELLIGENS: Med hjælp fra Datalogisk Institut på Københavns Universitet har firmaet VEO sat det første intelligente fodbold-kamera i produktion. Kameraet bruger kunstig intelligens og følger automatisk bolden rundt på banen. Flere danske klubber bruger det allerede, mens flere end 1000 europæiske klubber står på venteliste. (politikenscience.ku.dk 27.7.2018).)

- Slakter fremskrittene Google har gjort innenfor AI: – De aner ikke hva de driver på med.

(Anm: Slakter fremskrittene Google har gjort innenfor AI: – De aner ikke hva de driver på med. Googles resultater med kunstig intelligens er villedende, mener eksperter. De peker på at forskning som er utført av kommersielle aktører sjelden ender med fantastiske resultater. Det skriver Version2. AutoML-prosjektet til IT-giganten har som mål å gjøre nevrale nettverk til det foretrukne teknologivalget innenfor maskinlæring. (…) Bare hype Men det er bare «hype», mener teknologiprofessor Rachel Thomas ved Universitetet i San Francisco. I et blogginnlegg går hun hardt ut mot den amerikanske IT-giganten. – AutoML kan finne hyperparametre som kan brukes til å optimalisere algoritmen, men det store problemet med maskinlæring handler ikke om å designe eller velge en bestemt arkitektur, skriver Thomas. Professoren har selv vært med å utvikle Fast.ai – som er et nevralt nettverk som skal være gratis for alle å bruke. (digi.no 1.8.2018).)

- De fire akademikerne bak Intelligent Trading as fikk sitt beste år noensinne – tjente 300 mill.

(Anm: De fire akademikerne bak Intelligent Trading as fikk sitt beste år noensinne – tjente 300 mill. kroner. Det tidligere algoritmebaserte investeringsselskapet satt godt forberedt da korona traff markedene i fjor vinter, og leverte beste resultat noensinne. Likevel tar den daglige lederen på seg skylden for at det ikke gikk enda bedre. Det norske investeringsselskapet Intelligent Trading hadde et knallår mens koronapandemien herjet på verdens aksjemarkeder i fjor. Ifølge selskapets ferske årsregnskap tjente Intelligent Trading 304,5 millioner kroner før skatt i fjor, en økning på 219 millioner kroner fra året før. (dn.no 28.5.2021).)

- Fire norske matematikere tjente 266 millioner på robottrading i fjor. De fire nordmennene i investeringsselskapet Intelligent Trading tjente 266 millioner kroner i fjor på algoritmehandel.

(Anm: Fire norske matematikere tjente 266 millioner på robottrading i fjor. De fire nordmennene i investeringsselskapet Intelligent Trading tjente 266 millioner kroner i fjor på algoritmehandel. I de gamle bedriftslokalene til Norsk Hydro i Bygdøy allé på Oslos vestkant driver fire norske matematikere investeringsselskapet Intelligent Trading. I fjor tjente de fire 265,5 millioner kroner på sine investeringer i aksjer, obligasjoner og valuta. Rekordresultatet er oppnådd med en egenkapital ved inngangen av fjoråret på 101,7 millioner kroner, noe som gir en rentabilitet på egenkapitalen på 262 prosent i fjor. Resultatet er også en økning fra å gå med underskudd på syv millioner i 2016. (dn.no 26.7.2018).)

(Anm: Algoritme. I matematikk og informatikk er en algoritme en presis beskrivelse av en endelig serie operasjoner som skal utføres for å løse et problem eller flere problemer. Hvis en prosess er algoritmisk kan den skrives som en serie operasjoner som kan utføres gjennom beregninger. Ordet kommer fra navnet til den persiske matematikeren og astronomen Muhammad ibn Musa al-Khwarizmi(fra Algoritmi, den latinske formen av Al-Khwārizmī).[1] Han skrev flere bøker, blant annet boken Al-jabr wa'l muqabalah. Den inneholder en oppskrift – eller en algoritme – for hvordan bestemte annengradsligninger kan løses. (…) Turingmaskinen til Alan Turing, Lambda-kalkulusen til Alonzo Church, rekursive funksjoner, Chomsky-grammatikker, og Markov-algoritmer, er alle formaliseringer av beregnbarhetsbegrepet. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Turingmaskin. En turingmaskin er en tenkt, formelt beskrevet maskin som utfører ordre etter en helt bestemt oppskrift eller en tabell. Maskinen er en idealisert og formell beskrivelse av en datamaskin, og hvilke beregninger eller oppgaver en datamaskin kan utføre. Maskinen er idealisert i den forstand at den har uendelig stor lagringsplass (hukommelse), og den gjør aldri feil på grunn av sine fysiske mekanismer. Det var Alan Turing som først beskrev en slik maskin i sin avhandling On Computable Numbers i 1936. (no.wikipedia.org).)

- Bonde får 30 øre for solstrøm, må kjøpe for 90 øre. (- Bedre i Sverige og Danmark.) (- Det er for dårlig. Det burde ligge en gulrot i systemet som motiverer og gir en bedre pris for overskuddsstrømmen, sier den ferske strømprodusenten.)

(Anm: Bonde får 30 øre for solstrøm, må kjøpe for 90 øre. Med solpaneler på låvetaket må Ole Albert Bøhn betale tre ganger så mye for strømmen han kjøper av Hafslund, som den han selger. Urimelig, mener han. (…) Bedre i Sverige og Danmark Hadde gården hans ligget i Sverige, Danmark eller Tyskland, ville Bøhn kommet bedre ut. I Danmark og Tyskland får plusskunder mer for strømmen enn markedsprisen, mens i Sverige gis de et skattefradrag. På gården et par mil fra Gardermoen må Bøhn i tillegg til kraftprisen betale nettleie, elavgift, enovaavgift og moms på strøm han kjøper. – Nå får jeg rundt 30 øre per kilowattime hvis jeg selger til Hafslund på dagtid. På natten produserer jeg ikke strøm, og da må jeg betale rundt 90 øre inklusive nettleie og avgifter. Det er for dårlig. Det burde ligge en gulrot i systemet som motiverer og gir en bedre pris for overskuddsstrømmen, sier den ferske strømprodusenten. (dn.no 22.7.2018).)

- Norske bitcoinutvinnere får lettelser i elavgiften. (Norsk bitcoin-selskap bruker like mye strøm som hele Mandal kommune – sparer 28 mill. i året på redusert avgift «Svært betenkelig», sier Skatt vest.)

(Anm: Norske bitcoinutvinnere får lettelser i elavgiften Tidligere statssekretær og finanspolitisk talsperson i Frp, Gjermund Hagesæter (helt i enden), er talsperson og med på eiersiden i Kryptovault-systemet, som leier ut datasenterkapasitet til bitcoinutvinnere. Norsk bitcoin-selskap bruker like mye strøm som hele Mandal kommune – sparer 28 mill. i året på redusert avgift «Svært betenkelig», sier Skatt vest. (dn.no 30.7.2018).)

(Anm: LO om bitcoin: – En del nye næringer som vokser frem er på steinaldernivå. LO-sekretær Are Tomasgard vil gå sammen med forbundene og se nærmere på hvilke utfordringer bitcoinselskaper kan gi. (dn.no 2.8.2018).)

(Anm: Nå er strømprisene historisk høye. Prisen på strøm er på et historisk høyt nivå, ifølge SSB. Økningen bidrar i stor grad til å trekke den generelle prisveksten oppover. (aftenposten.no 10.7.2018).)

- Bitcoin kan rasere velferdsstaten. En kryptovaluta gjør det enklere å risikofritt snyte på skatten, droppe å betale moms eller ta del i korrupsjon. Derfor skal vi frykte anonyme betalingsmidler som Bitcoin.

(Anm: Bitcoin kan rasere velferdsstaten. En kryptovaluta gjør det enklere å risikofritt snyte på skatten, droppe å betale moms eller ta del i korrupsjon. Derfor skal vi frykte anonyme betalingsmidler som Bitcoin. «Bitcoin is a «fraud» that should only be invested in by murderers, drug dealers and people living in North Korea, Ecuador and Venezuela». Sitatet er fra Jamie Dimon, sjef for investeringsbanken JPMorgan. Nesten alle pengene våre er digitale. Når du drar kortet, vippser eller betaler i nettbanken, er det med digitale penger. Disse pengene er dessuten bokført av aktører som er under tilsyn av bl.a. Skatteetaten og Finanstilsynet. (nrk.no 20.9.2017).)

- Skatteetaten vil fange krypto-syndere. Skatteetaten leter etter unge folk for å ta skattesnyltere som har tjent seg rike på kryptovaluta. Mange nordmenn har tjent gode penger på bitcoin og annen kryptovaluta den siste tiden. Skatteetaten tar nå grep for å være sikker på at alle får rapportert inn potensiell gevinst.

(Anm: Skatteetaten vil fange krypto-syndere. Skatteetaten leter etter unge folk for å ta skattesnyltere som har tjent seg rike på kryptovaluta. Mange nordmenn har tjent gode penger på bitcoin og annen kryptovaluta den siste tiden. Skatteetaten tar nå grep for å være sikker på at alle får rapportert inn potensiell gevinst. – For tiden er en god del transaksjoner med kryptovaluta i omløp. Det kan være utfordrende å spore transaksjonene til opphavsmannen når en opphavsmann sprer transaksjonene over flere digitale lommebøker, sier IT-arkitekt i Skatteetaten, Nader Aeinehchi. Derfor søker nå etaten etter unge kryptoentusiaster for å bygge et verktøy som kan fange opp alle transaksjoner, uansett hvor godt nordmenn prøver å skjule det. (…) Han forklarer at internasjonale plattformer som lar deg handle ulike kryptovalutaer er spesielt utfordrende for skatteinnkrevere. – Det er nesten umulig å holde styr på hver enkelt handel i disse plattformene. Dette er problematisk. Plattformene har dårlig sporing av handler og oversikt over egne handler, sier Schuil. (e24.no 28.1.2018).)

- Dette flytande batteriet kan bli løysinga for hamner både i Noreg og utlandet. GUDVANGEN (NRK): Ein flytande ladestasjon, med ein innebygd tømmestasjon for kloakk.

(Anm: Dette flytande batteriet kan bli løysinga for hamner både i Noreg og utlandet. GUDVANGEN (NRK): Ein flytande ladestasjon, med ein innebygd tømmestasjon for kloakk. Kjempebatteriet i verdsarvfjorden er det første i verda. (…) Denne veka har Sandvik og The Fjords nemleg teke i bruk ei heilt spesiell nyvinning. Powerdocken som dei kallar den, er som er ei slags flytande ladebrygge. Den skal lade opp dei batteridrivne båtane til selskapet, blant anna «Future of the Fjords». Båten er den aller første heilelektriske turistbåten i Noreg og vart sett i rute i Nærøyfjorden i mai. Båten er søsterskip til hybridbåten «Vision of The Fjords», som også har vekt internasjonal merksemd. (nrk.no 27.7.2018).)

- Rapport: Kina masseproduserer allerede «Jesus-batterier». (- Masseproduksjon av batterier med faste elektrolytter.)

(Anm: Rapport: Kina masseproduserer allerede «Jesus-batterier». Batterier er blitt stadig viktigere på flere områder, ikke minst til smarttelefoner og elbiler. Kampen om forbedret eller ny batteriteknologi er derfor stor. (…) Men nå melder kinesiske medier at selskapet Qing Tao Energy Development allerede har begynt med masseproduksjon av batterier med faste elektrolytter. (…) - Dette er et paradigmeskifte for hvordan batterier fungerer, sa ansvarlig for utviklingen, Jeff Sakamoto. (dn.no 5.12.2018).)

- På NTNU utvikler de batterier av algeskall. CO2-nøytrale algebatteri kan øke kapasiteten med opptil 20 prosent sammenliknet med dagens batterier. (– Hvis vi skal bruke batterier for å gi kraft til en fornybar revolusjon, så er det jo dumt at grunnmaterialet derfra kommer fra petroleum, sier Andreas Nicolai Norberg (27), forsker i batteriteknologi på NTNU.)

(Anm: På NTNU utvikler de batterier av algeskall. CO2-nøytrale algebatteri kan øke kapasiteten med opptil 20 prosent sammenliknet med dagens batterier. Et materiale som utvinnes fra alger kan erstatte grafitten i batterier. Grafitt er den vanligste komponenten på anode-siden i litium-ion batterier, som er det mest benyttede typen oppladbare batterier. (…) – Hvis vi skal bruke batterier for å gi kraft til en fornybar revolusjon, så er det jo dumt at grunnmaterialet derfra kommer fra petroleum, sier Andreas Nicolai Norberg (27), forsker i batteriteknologi på NTNU. (tu.no 3.10.2019).)

- Mobiltelefon som varer en uke og elbil som går fra Oslo til Tromsø på en lading. (- Denne uken ble det publisert forskningsresultater som viser at vi er mye nærmere batterier som kan bli 5-10 ganger bedre enn dem vi har i dag.) (- Lett som luft.)

(Anm: Mobiltelefon som varer en uke og elbil som går fra Oslo til Tromsø på en lading. Begge disse utopiene kom akkurat et hakk nærmere. Denne uken ble det publisert forskningsresultater som viser at vi er mye nærmere batterier som kan bli 5-10 ganger bedre enn dem vi har i dag. Forskere og produsenter vet dette. Den som kan lage et batteri som er vesentlig bedre enn dem vi har i dag kommer til å vinne. (…) Lett som luft En av de mest spennende batteriteknologiene det blir forsket på for tiden er såkalte litium-oksygen-batterier, eller bare «litium-luft». (…) Men så langt har forsøkene skapt ustabile batterier hvor kjemien ødelegger seg selv fra innsiden. Gjennombrudd Men nå har forskere ved universitetet i Waterloo gjort et gjennombrudd som kan føre til stabile litium-oksygenbatterier. Phys.org melder at forskerne har publisert lovende resultater i Science denne uken. Ved å endre på kjemien inne i batteriet og også øke temperaturen har de klart å lage et stabilt batteri med denne nye sammensetningen. (nrk.no 24.8.2018).)

(Anm: Litium-luft batterier. Med s.k. litium-luft-batterier finns möjlighet att drastiskt öka energidensiteten. Jämfört med konventionella litiumjonbatterier som används i mobiltelefoner och bärbara datorer kan mängden lagrad energi per volymsenhet ökas med ända upp till 5-10 gånger. (kemi.uu.se 26.8.2018).)

- Mens du må betale rekordhøy strømpris, selger strømselskapene strømmen til utlandet. Utenlandskablene går på høygir.

(Anm: Mens du må betale rekordhøy strømpris, selger strømselskapene strømmen til utlandet. Utenlandskablene går på høygir. Mandag kunne Nettavisen melde at strømmen i Norge er på rekordhøye nivåer på grunn av sprengkulda. Prisene er omtrent det dobbelte av hva det var i 2016 på samme tid, og prisene er på det høyeste på 13 måneder. Dette skjer samtidig som SSB mandag kunne melde at strømprisen i 2017 i snitt hadde økt med 9 prosent. Les også: Sprengkulda gir skyhøye strømpriser. (nettavisen.no 27.2.2018).)

(Anm: Diagram magasinfyllingen - hele Norge (vannmagasinfylling.nve.no).)

(Anm: Nå er strømprisene historisk høye. Prisen på strøm er på et historisk høyt nivå, ifølge SSB. Økningen bidrar i stor grad til å trekke den generelle prisveksten oppover. (aftenposten.no 10.7.2018).)

- Nå kan solceller på taket gi bedre rente enn banken. Dyrere strøm og billigere solceller gjør nå solkraft vesentlig mer lønnsomt enn før.

(Anm: Nå kan solceller på taket gi bedre rente enn banken. Dyrere strøm og billigere solceller gjør nå solkraft vesentlig mer lønnsomt enn før. Ola Ødegårds strømregning for mai endte på 550 kroner i inntekt. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Robot blev på to måneder bedre til at diagnosticere sygdomme end uddannede læger.

(Anm: Robot blev på to måneder bedre til at diagnosticere sygdomme end uddannede læger. Et hold forskere fra Stanford University har ved hjælp af 100.000 røntgenbilleder lært en robot at finde frem til en række sygdomme. Kunstig intelligens, og hvad den er i stand til, har de seneste år set en rivende udvikling. Det overrasker nok ikke nogle, at det er nemmere at træne en kunstig intelligens, hvis man har store mængder data til rådighed. Det blev i hvert fald cementeret, da det store datasæt, Imagenet, der i 2009 revolutionerede udviklingen af kunstig intelligens blev offentliggjort, efter et lille hold af forskere med professoren Fei-Fei Li i spidsen besluttede sig for at kortlægge samtlige objekter i hele verden og gøre den digital. (jyllands-posten.dk 17.11.2017).)

- Roboter med celle-størrelse kunne finne kroppslig sykdom.

(Anm: Cell-sized robots could help find disease within your body. An MIT research team found a way to attach minuscule circuits to colloids. Small robots aren't anything new, from DARPA's insect-sized disaster relief bots to diminutive inchworms powered by humidity. Now, though, researchers at MIT have likely created the smallest robots, yet: Microscopic, cell-sized electronic circuits made of two-dimensional materials that catch a ride on colloids, insoluble particles that stay suspended in liquid or even air. (engadget.com 24.7.2018).)

- Kunstig intelligens kan afsløre prostatakræft. Et kinesisk forskningsprojekt har vist, at det er muligt at lave kunstig intelligens, der kan diagnosticere lige så præcist som en læge.

(Anm: Kunstig intelligens kan afsløre prostatakræft. Et kinesisk forskningsprojekt har vist, at det er muligt at lave kunstig intelligens, der kan diagnosticere lige så præcist som en læge. Det skriver The Daily Mail. (…) »Kunstig intelligens skrider fremad med utroligt høj hastighed, det kan man se på f.eks. ansigtsgenkendelse på smartphones eller på førerløse biler. Det er vigtigt at udnytte de fremskridt der er. Især inden for kræftdiagnose,« udtalte han til The Daily Mail. (jyllands-posten.dk 17.3.2018).)

- Robotter kommer til at spille større rolle for dommere. (- Om advokaterne bliver udraderet af digitalisering og kunstig intelligens har længe været en varm kartoffel i advokatbranchen, og torsdag på folkemødet i teltet hos Danmarks Domstole blev dommerne også trukket med ind i den diskussion.)

(Anm: Robotter kommer til at spille større rolle for dommere. Dommere vil fremover komme til at få mere hjælp fra robotter og kunstig intelligens, men vil aldrig komme til at træffe afgørelserne og dermed erstatte dommerne, mener flere repræsentanter fra branchen. Om advokaterne bliver udraderet af digitalisering og kunstig intelligens har længe været en varm kartoffel i advokatbranchen, og torsdag på folkemødet i teltet hos Danmarks Domstole blev dommerne også trukket med ind i den diskussion. (advokatwatch 15.6.2018).)

- Kunstig intelligens kan ikke kurere kreft, men det endrer allerede medisinen. Så sent som for et år siden var kunstig intelligens fortsatt et amorft konsept innen medisinen.

(Anm: Artificial intelligence may not be curing cancer, but it is already changing medicine. As recently as a year ago, artificial intelligence was still an amorphous concept in medicine. Almost every major hospital was tinkering with it, but hype about algorithms replacing doctors — or curing cancer — was outrunning reality. Now many hospitals are moving swiftly to incorporate the technology into daily practice, promising to harness patient data to improve certain aspects of care and make medical services cheaper and more efficient. (statnews.com 13.5.2018).)

- Hemmeligheten bak kreativitet - ifølge vitenskapen.

(Anm: The secret to creativity – according to science. (…) Creative imaginationCreative imagination” is what we normally consider to be creativity with a large C – composing an opera or discovering something groundbreaking. This is different from everyday creativity, such as coming up with imaginative solutions to household problems or making crafts. (theconversation.com 3.1.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Ble Norges mest ikoniske tursjokolade unnfanget under en mislykket tur i Nordmarka i 1890?  

(Anm: - Ideen din er verdiløs. - Jeg er drittlei av folk som slenger ut idéer og tror det er tilstrekkelig, skriver Lise Dragland. (kampanje.no 21.4.2016).)

- Riktig CV-design kan sikre drømmejobben. Bør du gå for "kreativ" eller standard CV for å sikre deg jobben du vil ha? (– «Balansert» kreativitet er best for den kreative industrien.)

(Anm: Riktig CV-design kan sikre drømmejobben. Bør du gå for "kreativ" eller standard CV for å sikre deg jobben du vil ha? Rekruttere gir deg tipsene på hva arbeidsgiverne ser etter. IKKE ALLTID LURT Å VÆRE TRADISJONELL: CV-er med kreative elementer kan sikre drømmejobben innen den kreative industrien. Skal du være suksessfull innen de tradisjonelle yrkene derimot, gjelder mer gammeldags utforming. (…) Mener dagens CV bør ligne en nettside Rekrutteringsbyrået Mediebemanning, som jobber med å finne kandidater for store og små næringsaktører innen media, kommunikasjon og reklame, oppfordrer folk å være kreative i en CV. (…) – «Balansert» kreativitet er best for den kreative industrien Likevel er det viktig å finne en balanse og ikke bli for ivrig. (nrk.no 1.7.2018).)

- Valg av navn: lykketreff eller bomskudd? Navnet du velger på produktet, tjenesten eller bedriften din, kan bli til stor hjelp. Eller til et mareritt. Her er noen spørsmål som kan hjelpe deg på rett spor, og tips og advarsler fra navne-eksperter.

(Anm: Valg av navn: lykketreff eller bomskudd? Navnet du velger på produktet, tjenesten eller bedriften din, kan bli til stor hjelp. Eller til et mareritt. Her er noen spørsmål som kan hjelpe deg på rett spor, og tips og advarsler fra navne-eksperter. (Skrevet av Jacob Calmeyer, kommunikasjonsrådgiver i Patentstyret. InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE) Når du skal få innpass i et åpent marked, er navnet et av de viktigste virkemidlene du har. Det er navnet som vil skille deg fra konkurrentene, og som kan gi ønsket identitet eller profil. Navnet kan gi kundene dine signaler om bedriftens forretningsidé, eller om produktet eller tjenestens innhold, og det er navnet som er grunnlaget for den viktige kundelojaliteten. (innomag.no 14.6.2018).)

(Anm: Legemiddelnavn som årsak til feilmedisinering (mintankesmie.no).)

- Vinderen er fundet! Videnskab.dk's læsere navngiver nyt rumfænomen. (- Ikaros bekræftede teori En gravitationslinse er en effekt af, at rummet bøjer omkring tunge objekter som eksempelvis en galaksehob.)

(Anm: Vinderen er fundet! Videnskab.dk's læsere navngiver nyt rumfænomen. Vindernavnet blev valgt på grund af sit »poetiske islæt«. (…) Ikaros bekræftede teori En gravitationslinse er en effekt af, at rummet bøjer omkring tunge objekter som eksempelvis en galaksehob. Denne bøjning skaber en slags forstørrelsesglas, som gør det muligt for os her på Jorden at observere himmelfænomener, som ligger alt for langt væk for et almindeligt teleskop. Gravitationslinser forstørrer objekter, som ligger bag dem set fra vores vinkel her fra Jorden, betragteligt, men forskerne har længe haft en teori om, at der i yderkanten af linserne findes en endnu vildere forstørrelseseffekt. Da stjernen Ikaros bevægede sig hen over denne yderkant, kaldet ’den kritiske kurve’, og sendte sit lys hele vejen ned til os på Jorden, bekræftede den teorien. (videnskab.dk 23.6.2018).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Fremtidens maling kan være lavet af bakterier. Forskere afkoder genetikken bag naturens metalfarver.

(Anm: Fremtidens maling kan være lavet af bakterier. Forskere afkoder genetikken bag naturens metalfarver. Foto af tre bakteriekolonier, som forskerne har ændret farve på. (…) Historien kort - Forskere har fundet ud af, hvordan bakterier laver deres farver. - Forskerne kan også få bakterierne til at ændre farve. - De nyopdagede bakterier kan blive brugt i alt fra kosmetik og maling til at undersøge, om vand er forurenet. (videnskab.dk 1.5.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Forskere: Ny type maling kan virke som billig aircondition. En temperatursænkning på op til seks grader i boliger skulle være mulig.

(Anm: Forskere: Ny type maling kan virke som billig aircondition. En temperatursænkning på op til seks grader i boliger skulle være mulig. Det er forskere ved Columbia University i New York, der står bag opdagelsen, at hvid maling, indeholdende en særlig form for polymerer, kan sende 96 procent af solens lys tilbage til atmosfæren, skriver Daily mail. Malingen, der beskrives som en af de hvideste hvide, man hidtil har set, har en lidt mere begrænset effekt i tropiske områder. Til gengæld vil den under tørrere og dermed mere gunstige betingelser kunne sænke temperaturen seks grader fra for eksempel 30 grader til 24. Blandt de mulige anvendelsesområder for malingen er hustage, boligfacader, køretøjer, vandtanke og selv rumfartøjer. Den måde, den nye maling fungerer på, er, at tilsatte polymerer med luftlommer reflekterer alle bølgelængder i sollys. (…) Spørgsmålet er så, om bl.a. boligejerne er parate til at lade deres ejendomme male i en farve, man normalt forbinder med et arktisk klima. (jyllands-posten.dk 28.9.2018).)

- Biobatteri. Dette er prototypen til verdens første batteri basert på muggsopp. Skal brukes som lager for sol- og vindkraft.

(Anm: Biobatteri. Dette er prototypen til verdens første batteri basert på muggsopp. Skal brukes som lager for sol- og vindkraft. (…) I tillegg er det meningen at det biologisk baserte batteriet skal brukes til lagring av fornybar energi fra sol og vind, slik at energiforsyningskjeden blir stadig mer miljøvennlig. Batteriforskning: Bindemiddel av alger kan øke rekkevidden på elbiler (TU Ekstra) (…) Artikkelen ble først publisert på Ing.dk. Batteri: Siemens satser på den svenske batterifabrikken
(tu.no 20.7.2018).)

- Nå bygges det eksperimentelle fellesboliger. Dele stue og kjøkken med naboen? Ukentlige allmøter?

(Anm: Nå bygges det eksperimentelle fellesboliger. Dele stue og kjøkken med naboen? Ukentlige allmøter? I de nye leilighetshusene er det rom for folk som vil bo på nye måter. Fem hus tett i tett. I to år har de bygget husene sine selv – og kjenner hverandre på godt og litt vondt. Nå begynner livet i eksperimentboligene på Svartlamon i Trondheim. (dn.no 20.12.2017).)

(Anm: Why design should include everyone. (ted.com).)

- Spektakulært prosjekt i bratt skråning. På en tomt i Oslo nord, hvor de fleste ville ha ment at det var umulig å bygge boliger, vil Birk & Co oppføre 19 leiligheter.

(Anm: Spektakulært prosjekt i bratt skråning. På en tomt i Oslo nord, hvor de fleste ville ha ment at det var umulig å bygge boliger, vil Birk & Co oppføre 19 leiligheter. SVØMMEBASSENG: Prosjektet omfatter også et hus med fellesfunksjoner. Der skisseres det blant annet et badebasseng med spektakulær utsikt over Oslo. (estatenyheter.no 11.4.2020).)

- Design for tapt funksjonsevne. God design - og smart teknologi - kan drive frem inkluderingen.

(Anm: Designing for disability. Good design -- and smart technology -- should fuel inclusivity. These talks show how tech and design can empower. (ted.com).)

- Frankrike starter arbeidet med revolusjonerende «Alzheimers-landsby» der pasientene fritt streifer omkring.

(Anm: France starts work on revolutionary 'Alzheimer's village' where patients roam almost free. Work has begun on France’s first "Alzheimer's village” where patients will be given free rein without medication in a purpose-built medieval-style citadel designed to increase their freedom and reduce anxiety. Residents of the village in Dax, southwestern France, will be able to shop in a small supermarket, go to the hairdressers, local brasserie, library, gym and even a little farm. (telegraph.co.uk 4.7.2018).)

-  Snøhetta setter rekord i Trondheim. Powerhouse Brattørkaia er Europas første kontorbygg som produserer mer energi enn det bruker i løpet av byggets levetid.

(Anm: Snøhetta setter rekord i Trondheim. Powerhouse Brattørkaia er Europas første kontorbygg som produserer mer energi enn det bruker i løpet av byggets levetid. DETTE ER SAKEN: Snøhetta har tegnet kontorbygget Powerhouse Brattørkaia i Trondheim – Europas første kontorbygg som skal produsere mer energi enn det bruker i løpet av byggets levetid. (dn.no 29.8.2019).)

- I denne Snøhetta-hytta skal pasienter og pårørende få ro. De første hyttene til Friluftssykehuset er på plass i naturen rundt sykehusene. «Vi trenger alle en hytte i skogen.

(Anm: I denne Snøhetta-hytta skal pasienter og pårørende få ro. De første hyttene til Friluftssykehuset er på plass i naturen rundt sykehusene. «Vi trenger alle en hytte i skogen. Men jeg tror vi trenger det aller mest når vi er syke», sa helseminister Bent Høie 8. juni i år. Da åpnet landets første friluftssykehus – en hytte i skogen rett ved Rikshospitalet i Oslo. Uken etter åpnet hytte nummer to ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. – Ønsket var å lage et rom i naturen, et beskyttet, men lett tilgjengelig sted for de mest sårbare gruppene. Det skulle føles som en hytte i trærne, sier arkitekt Marianne Sætre i Snøhetta. I nær fremtid vil både St. Olavs hospital i Trondheim og Sykehuset Østfold Kalnes få sine egne hytter. (…) – Natur og gode aktiviteter gir spontan glede og hjelper pasienter til å slappe av, sier psykologspesialist Maren Østvold Lindheim. Hun jobber med barn og unges psykiske helse ved S-BUP på Rikshospitalet, og hadde god erfaring med å ta med syke barn ut i naturen: En liten gutt hadde helt sluttet å snakke, men da han kom ned til elven der det var mye å se på og gjøre, kom ordene tilbake. (dn.no 27.12.2018).)

(Anm: Snøhettas nye kunstmuseum vekker oppsikt i USA. (vg.no 28.4.2016).)

(Anm: Verdensarkitektene. For ti år siden var Snøhetta nesten konkurs. Nå har de 30 prosjekter under bygging i fire verdensdeler. (aftenposten.no 22.6.2018).)

(Anm: Norsk hytte vekker internasjonal oppsikt (bt.no 13.5.2016).)

- Blir elevene friskere av å gå på denne skolen?  (- Trygderetten opplyser at Nav ikke forholdt seg til utfallet i saker de behandlet.) (- I Østerrike fikk Jonsson en aha-opplevelse: Etter å ha gått i trappehuset i betong kom hun ut i en arbeidsetasje i heltre: Forskjellen i luftkvalitet og akustikk var slående.) (– Jeg begynte å undersøke og fant en del veldig interessante undersøkelser med gode resultater for konsentrasjonsevne, sykefravær og trivsel. Dette kommer på toppen av miljøgevinsten.)

(Anm: Blir elevene friskere av å gå på denne skolen? Nå vil forskerne finne svar. De sies å være miljøvennlige og helsefremmende. Uansett er de populære. En teknisk revolusjon og miljøsug har ført til stadig flere kjempebygg i tre. (…) – Vi var skeptiske. Det er ikke bygget så stort i Norge. Banker liker ikke å ta risiko og vi ville ikke være prøvekanin, minnes Else Marie Jonsson, daglig leder i Finansparken. Men sammen med arkitektene dro bankledelsen til Europa og så på trebygg. I Østerrike fikk Jonsson en aha-opplevelse: Etter å ha gått i trappehuset i betong kom hun ut i en arbeidsetasje i heltre: Forskjellen i luftkvalitet og akustikk var slående. – Jeg begynte å undersøke og fant en del veldig interessante undersøkelser med gode resultater for konsentrasjonsevne, sykefravær og trivsel. Dette kommer på toppen av miljøgevinsten. Vi tror vi kan regne hjem den litt høyere prisen, sier hun, og gleder seg stort til åpningen i november. Blant annet på grunn av Finansparken har rekordene for høyeste og største trebygg falt år for år. Det gjenstår å se hvor lenge det mye omtalte Mjøstårnet, som åpnet i mars i år, får beholde pallen med sine 85,4 meter. (aftenposten.no 24.10.2019).)

- I dette bygget bodde både Agatha Christie, Walter Gropius og Marcel Breuer. Modernistperlen Isokon var samlingssted for Londons intellektuelle elite på 1930-tallet.

(Anm: I dette bygget bodde både Agatha Christie, Walter Gropius og Marcel Breuer. Modernistperlen Isokon var samlingssted for Londons intellektuelle elite på 1930-tallet. Så ble bygget vanskjøttet og glemt. Fremtidsrettet. Isokon-bygget har elegante linjer, flatt tak med takterrasse og vertikale vindusbånd. – Arkitekten Wells Coates og byggherren Jack Pritchard reiste sammen på inspirasjonstur til Bauhaus-skolen i Dessau før de satte i gang, sier Magnus Englund. (nettavisen.no 29.5.2019).)

- Ditt neste hus kan bli 3D-printet. Broer og bygg kan nå komme rett fra printeren.

(Anm: Ditt neste hus kan bli 3D-printet. Broer og bygg kan nå komme rett fra printeren. I Kina, Nederland og California bygges det allerede 3D-printede hus. – Vi er litt bakpå i Norge, mener Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta. (aftenposten.no 20.2.2016).)

(Anm: Dette huset ble printet på én dag. Nå kan du endelig lage mer enn ubrukelige plastleker med en 3D-printer. Dette huset ble printet på en dag og koster kun 86.000 kroner. Se hvordan huset ble laget. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Øko-hus av papp bygges på en dag og holder i 50 år. Bygninger:Et byggesett av pappelementer kan settes sammen til et 100 prosent resirkulerbart hus med kjøkken, bad og peis. (illvit.no 24.5.2016).)

-  3D-printeren Vulcan II kan printe et hus på under et døgn. (- DETTE ER SAKEN: Firmaet Icon skal tilby 3D-printede ferdighus til 35.000 kroner.)

(Anm: 3D-printeren Vulcan II kan printe et hus på under et døgn.  – 3D-printing utvider friheten til både arkitekter og husbyggere. Med softwaren vår trenger du ikke å sette opp rettvinklede vegger. Du kan krumme dem som du vil, uten at det medfører ekstrakostnader, sier Brooke Bauguess i Icon. I vår printet Texas-firmaet et 32 kvadratmeter stort hus i en bakgård i Austin. Prosessen tok to døgn, men Icons 3,5 meter høye og to tonn tunge bygningsarbeider, printeren Vulcan II, skal allerede være i stand til å gjenta bedriften på halvparten av tiden. (…) TAR IMOT BESTILLINGER Icon tar imot bestillinger fra privatpersoner for 2020. Småhus skal kunne printes på et døgn. Hus på rundt 185 kvadratmeter på under 72 timer. Det er foreløpig usikkert om Icon vil sende noen av printerne over Atlanterhavet i 2020. (dn.no 9.7.2019).)

- Studentboligene skal bekjempe ensomhet. Ensomme studenter er et økende problem, nå skal de sosialiseres med «tvang» på Universitetet i Sørøst-Norge.)

(Anm: Studentboligene skal bekjempe ensomhet. Ensomme studenter er et økende problem, nå skal de sosialiseres med «tvang» på Universitetet i Sørøst-Norge. (…) – I Studentenes helse- og trivselsundersøkelse publisert i 2014 kom det fram at en av fem studenter opplever ensomhet. I den nye undersøkelsen som publiseres til høsten mistenker vi at flere vil kjenne på denne følelsen, sier Tangen. Resultatet ble et vedtak om å bygge studentboliger som også skal være en møteplass der kjøkkenet fungerer som et stort fellesrom. (nrk.no 10.5.2018).)

(Anm: - Lei av at ensomhet er tabu. Det føles litt kjipt å være hjemme ti fredagskvelder på rad selv om man har lyst til å finne på noe. Det skrev Høyre-politikeren Renate Sølversen (25) i et innlegg på Facebook. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. (nrk.no 7.5.2018).)

(Anm: Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Høyskolen KristianiaIngen andre steder i Norge finnes det et like merkverdig, originalt og radikalt boligprosjekt som Romsås. Hva var tanken bak drabantbyene? Og hvordan oppsto de?  (aftenposten.no 5.8.2018).)

- Livet på uføretrygd er ekskluderende, stigmatiserende og isolerende. (- Å leve med vedvarende lavinntekt fordrer en kreativitet det er vanskelig å opprettholde over tid.)

(Anm: Livet på uføretrygd er ekskluderende, stigmatiserende og isolerende | Kjersti Storrøsten, uføretrygdet. Jeg skammer meg ikke over sykdom eller trygd. Men det er flaut å være ensom, det er pinlig ikke å ha råd, og det er et stigma ikke å ha en jobb. Å leve med vedvarende lavinntekt fordrer en kreativitet det er vanskelig å opprettholde over tid. Resultatet blir resignasjon og redusert egenverdi. Jeg har levd på uføretrygd i flere år. Det er ikke et fett liv, men jeg vet at det finnes mange som får utbetalt mindre enn meg. Likevel: Selv det i overkant nøkterne SIFO-budsjettet tar ikke høyde for helserelaterte utgifter, og det er etter hvert ganske mange av disse som ikke dekkes av Helfo eller Nav. (aftenposten.no 30.6.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- NTNU leder EU-prosjekt for smartere byer. Horisont2020. NTNU gikk til topps i EU med prosjektet som skal finne ut hvordan byer kan bli smarte positive energisteder.

(Anm: NTNU leder EU-prosjekt for smartere byer. Horisont2020. NTNU gikk til topps i EU med prosjektet som skal finne ut hvordan byer kan bli smarte positive energisteder. Sju europeiske byer er med i samarbeidet, rundt prosjektet CityXChange, som gikk til topps i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont2020. NTNU skal lede prosjektet og byene Trondheim og Limerick i Irland blir fyrtårnbyer. Sestao (Spania), Pisek (Tsjekkia), Smolyan (Bulgaria), Alba Iulia (Romania) og Võru (Estland) er med i samarbeidet som følgebyer. (khrono.no 7.7.2018).)

- Bent Høie vil ha flere private initiativ, og færre «klamme hender». En ny type robotmadrass kan være bedre enn «varme hender», mener helseminister Bent Høie. Nå etterlyser han flere velferdsprofitører.

(Anm: Bent Høie vil ha flere private initiativ, og færre «klamme hender». En intelligent luftmadrass av denne typen skal kunne snu pasienter og hindre liggesår. Elen Haugs Langvik, til venstre, fikk ideen fra sin avdøde morfar. Nina Fagerheim Åmodt, i midten, og Andreas Smith, til høyre, jobber på prototypen nede i verkstedet på Ullandhaug i Stavanger. De står nede i en kjeller ved innovasjonsparken på Ullandhaug og vrir og vender på et hjemmelaget nett av luftslanger for å finne en luftlekkasje. Under ligger en prototyp av en slags intelligent luftmadrass som skal kunne snu pasienter for å forhindre liggesår, et stort problem på sykehus og institusjoner verden over. Opprinnelig var det morfaren til en av gründerne som hadde ideen. (dn.no 19.1.2018).)

- Vil bygge boligblokker av søppel. I torsdagens utgave av Finansavisen kan vi lese at Mad Arkitekter vil være først i verden med å gjenbruke bygningsavfall til et bolig- og kontorprosjekt i full skala.

(Anm: Vil bygge boligblokker av søppel. I torsdagens utgave av Finansavisen kan vi lese at Mad Arkitekter vil være først i verden med å gjenbruke bygningsavfall til et bolig- og kontorprosjekt i full skala. Flere interessenter har meldt seg. - Alle vet at vi sliter med klimaet og CO2. Bygg står for 40 prosent av klimautslippene i verden, og i tillegg 25 prosent av råvareuttakene, sier Nicolai Riise, daglig leder og partner i Mad Arkitekter, til Finansavisen. Nå vil Mad gå et skritt lenger. Arkitektene jobber med et prosjekt der tilnærmet 100 prosent av materialene skal være avfall – enten i form av gjenbrukte bygningsdeler fra det transformerte bygget, eller tilført avfall fra andre byggeplasser. (hegnar.no 7.6.2018).)

- Rekkehusene på Tveteråsen er både sosiale og innesluttede. Kanskje er det derfor de er blitt så populære.

(Anm: Rekkehusene på Tveteråsen er både sosiale og innesluttede. Kanskje er det derfor de er blitt så populære. Betongmuren som omkranser hageflekken er dekket av mose. Et grønt lag over den grå, ruglete rammen utenfor rekkehuset på Ulsrud i Oslo. – Det er som et bilde som forandrer seg, sier arkitekt Tina Hasaas (41). Den originale muren fra 1960-tallet var en av tingene hun og samboeren, Marius Rohdin Karlsen (42), falt for ved huset de kjøpte for syv år siden. At den ikke var fikset på, men sto der stødig, preget av tiden som har gått. Muren endrer farge med vær og årstid. Når det regner kan den være svart, om sommeren tørr og lysere, delvis dekket av klatreplanter. – Det er sånt som arkitekter synes er fint, sier Hasaas. (dn.no 6.11.2019).)

- Hus for flere generasjoner skal dempe ensomhet. Kunne du tenkt deg en boform hvor ungdommer, familier, handicappede, eldre og pleietrengende bor under samme tak?

(Anm: Hus for flere generasjoner skal dempe ensomhet. Kunne du tenkt deg en boform hvor ungdommer, familier, handicappede, eldre og pleietrengende bor under samme tak? Før helgen ble spaden satt i jorden for et boligprosjekt litt utenom det vanlige. I danske Aarhus skal det bygges et generasjonenes hus med 304 utleieboliger. (…) Dette er første gang det bygges noe tilsvarende i et slikt format, sier Birgitte Andreasen, prosjektleder for «Generationernes Hus», til Aftenposten. Boligkomplekset skal reises i den gamle containerhavnen i sentrum av Aarhus. «Generationernes Hus» blir et viktig element for å skape et velfungerende byliv i det tidligere industriområdet. (aftenposten.no 6.1.2018).)

- Det er utrolig hva arkitektparet Eva og Philip har fått ut av noen bjørketrær og en tomt ingen andre ville ha.

(Anm: Arkitektparet ville at tomten og huset skulle bli billigere enn en ny leilighet i samme størrelse. Det klarte de. (aftenposten.no 2.2.2018).)

- I denne byen finnes ingen bilveier. OG DET ER IKKE VENEZIA: Har du ikke tilgang til båt i den nederlandske byen Giethoorn, så kan du være ille ute.

(Anm: I denne byen finnes ingen bilveier. OG DET ER IKKE VENEZIA: Har du ikke tilgang til båt i den nederlandske byen Giethoorn, så kan du være ille ute. Den eneste bilveien er ved brua utenfor byen, som forbinder den med resten av landet. Video: Great Big Story
Great Big Story lager unike minidokumentarer om alt mellom himmel og jord.
Lyst til å se mer? Se hele spillelisten her: https://goo.gl/Q2kvcj (dagbladet.no 24.4.2018).)

- What makes something go viral?

(Anm: What makes something go viral? What's the secret to making content people love?  (ted.com (October 2017 at TEDNYC).)

- 99.9% av de flinkeste folka jobber ikke for deg!

(Anm: 99.9% av de flinkeste folka jobber ikke for deg! (nrkbeta.no 1.6.2013).)

(Anm: Norge trenger flere nerder og milliardærer. Manglende spisskompetanse, svake innovasjonssystemer og lav motivasjon for entreprenørskap. Abelias omstillingsbarometer viser at Norge har store utfordringer. (innodesign.no 26.8.2016).)

- Tidligere Apple-ansatt avslører liste med «11 regler for suksess» han fikk på sin første arbeidsdag.

(Anm: Tidligere Apple-ansatt avslører liste med «11 regler for suksess» han fikk på sin første arbeidsdag. «Ha det gøy, ellers er det ikke verdt det», var en av elleve regler tidligere salgsjef John Brandon ga sine ansatte i Apple. (side3.no 14.8.2017).)

- Lek er veien til innovasjon. Hvis skolen skal forberede barn og unge på fremtidens arbeidsliv, må de få leke mer.

(Anm: Lek er veien til innovasjon. Hvis skolen skal forberede barn og unge på fremtidens arbeidsliv, må de få leke mer. Vi kan ikke lære dagens barn alt de trenger å vite. De må lære å lære, og de må tørre å handle uten fasit. Leken krever de egenskapene næringslivet i økende grad etterspør, som nysgjerrighet, kreativitet og evne til problemløsning, skriver kronikkforfatterne. (nrk.no 1.11.2017).)

– Over en fjerdedel av alle nyetableringer startes av personer over 50 år, og seniorbedriftenes overlevelsesevne ligger på samme nivå med bedrifter startet av andre aldersgrupper.

(Anm: En fjerdedel av norske gründere er over 50 år, viser ny undersøkelse. (…) overlevelsesevne ligger på samme nivå med bedrifter startet av andre aldersgrupper.Det viser en ny undersøkelse laget av NyAnalyse på vegne av Senter for seniorpolitikk og Innovasjon Norge. De to partene ønsker nå tettere samarbeid for å hente ut mer av gründerpotensialet blant seniorer. – Tallene viser at seniorer lykkes når de etablerer bedrifter, og forhåpentligvis kan det inspirere enda flere til å komme på banen. Mange seniorer har verdifull kompetanse og erfaring, og er i utgangspunktet godt rustet for nyskaping, sier adm. direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth i en pressemelding. (innomag.no 19.2.2018).)

- De har såkalt grit, og gir ikke opp ved første hump i veien. Og de har den rette balansen mellom entusiasme («passion») som driver dem fremover, og realisme («dis-passion») til kritisk å kunne vurdere utfordringer og muligheter.

(Anm: Sløv uten dop – med mobiltelefon. Smartteknologi krever nye løsninger, men de som skal finne på dem, er dopet. På smartteknologi. (…) Det er også blitt en helt vanlig ting å oppdatere seg jevnlig gjennom dagen via mobilen. Men på hva, egentlig? (…) I et intervju i 2014 fortalte Apple-sjef Steve Jobs for eksempel at hans barn aldri hadde prøvd en Ipad. De fikk ikke lov. (…) Det de gode entreprenørene har til felles, mener Henna, er primært at de brenner så mye for prosjektet at de jobber hardt og tåler motstand. De har såkalt grit, og gir ikke opp ved første hump i veien. Og de har den rette balansen mellom entusiasme («passion») som driver dem fremover, og realisme («dis-passion») til kritisk å kunne vurdere utfordringer og muligheter. (…) «Grit» er et personlighetstrekk som kan oversettes med entusiastisk utholdenhet («perserverance and passion for long-term goals»). Ifølge den amerikanske psykologen Angela Duckworth, som har vært sentral i utviklingen av begrepet, er «grit» viktigere enn både intelligens og talent når det gjelder å forutsi prestasjoner. (dn.no 2.7.2017).)

(Anm: Gründere blir mer og mer bortskjemte. Jeg møter flere og flere bortskjemte gründere. De klager på Innovasjon Norge, regjeringen og investorer. Disse er ikke entreprenører, de er «wantrapreneurs». (dn.no 8.8.2017).)

- Skal vi lykkes med omstillingen til det smarte samfunn, må vi løse de komplekse utfordringene, anvende ny teknologi på en god måte og samtidig fokusere på mennesket.

(Anm: At Hadia Tajik slapp bot for å snike på bussen er resultatet av godt design. Men er våre ledere klar over hvor viktige designfagene er for å utvikle gode løsninger? (…) Da Hadja Tajik ble tatt i kontroll på t-banen i mai, var det lett for kontrolløren å se at hun ikke hadde for vane å snike – billettappen hennes sørget for det. Behandlingen av Tajik var mye bedre enn alternativet: den såkalte terrorbussen i Hausmanns gate hvor kontrollørene skulle «ta» deg, om du var seriesniker eller bare menneskelig. (…) Skal vi lykkes med omstillingen til det smarte samfunn, må vi løse de komplekse utfordringene, anvende ny teknologi på en god måte og samtidig fokusere på mennesket. Hadia Tajik blir nok ikke den siste personen som feiler i bruken av offentlige tjenester. Men jo flinkere vi er til å sette brukeren i sentrum, desto bedre og mer effektive blir tjenestene, og vi unngår det ubehagelige og ineffektive som tilfellet med «terrorbussen». (dn.no 17.7.2017).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Hva med å stanse klimaforandringene før vi ødelegger planeten?

(Anm: Fantastisk tale av Mark Zuckerberg. Facebook-gründer Mark Zuckerberg mener vi kan stanse klimaforandringene og helbrede alle sykdommer. (…) Les talen her: Avslutningstalen ved Harvard 2017 (…) Zuckerberg håper på store fremskritt og er tilhenger av omdiskuterte ideer: - Hva med å stanse klimaforandringene før vi ødelegger planeten? - Hva med å helbrede alle sykdommer ved dele helsedata og gener? - Hva med å modernisere demokratiet så alle kan stemme online? - Eller personalisert utdannelse så alle kan lære? Zuckerberg mener at vi har et samfunn som belønner de som lykkes alt for mye, mens vi gjør for lite for å hjelpe folk til å satse på nye ideer. (stavrum.blogg.no 26.5.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Derfor bygger Kina en skogsby for 30.000. Byen skal være dekket av 40.000 trær og nesten en million planter. (- Plantelivet er forventet å absorbere nesten 10.000 tonn karbondioksid og produsere 900 tonn oksygen i året.)

(Anm: Derfor bygger Kina en skogsby for 30.000. Byen skal være dekket av 40.000 trær og nesten en million planter. (…) – Dette er det første forsøket i det urbane miljøet som virkelig prøver å finne en balanse med naturen, sier Stefano Boeri i designfirmaet til CNN. Hindre forurensing Plantelivet er forventet å absorbere nesten 10.000 tonn karbondioksid og produsere 900 tonn oksygen i året. Dette samtidig som lufttemperaturen reduseres og det blir opprettet et nytt habitat for dyreliv. Solpaneler på takene skal samle fornybar energi for å drive bygningene, mens geotermisk energi vil gi luftkondisjonering. – Jeg tror virkelig at å bringe skoger inn i byen, er en måte å redusere klimaendringene på, sier Boeri. (tv2.no 11.2.2018).)

(Anm: Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring. Forskerne mener at havet nå surner raskere enn på 300 millioner år - og at innen år 2100 kan havet ha surnet med hele 170 prosent. I 2012 samlet over 500 av verdens fremste eksperter på havsuring seg i California - og en gjennomgang av tilstanden i vitenskapen blir publisert i en studie som legges fram neste uke. (dagbladet.no 17.11.2013).)

(Anm: Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen. Gåsenebbkvalen var aldri dokumentert i Noreg før han blei avliva. I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast. Det var reint tilfeldig at zoologar ved Universitetet i Bergen blei gjort merksame på kvalen som stranda på Sotra utanfor Bergen i helga. (nrk.no 1.2.2017).)

(Anm: Adams (28) bilde går verden rundt: Fanget fisk med plastring rundt magen. Adam Turnbull (28) fanget lørdag en fisk som hadde vokst rundt en plastring. Nå ber han alle tenke seg godt om før de kaster søppel i naturen. (tv2.no 8.12.2017).)

- For å koble et hus til hovedvannledningen må man med dagens metoder legge rør ved å grave opp grunnen. Hawle, Techni og Båsum har sammen utviklet en løsning for å gi husene vanntilførsel uten å grave.

(Anm: Norwegian Tech Awards 2017 - Hawle Water Technology, Techni og Båsum Boring Hawle Water Technology, Techni og Båsum Boring. Fant ny løsning som gir gravefri tilkobling av hus til hovedvannledning. Hawle, Techni og Båsum er kandidat 4 til Norwegian Tech Award 2017. (…) Trekløveret har funnet en ny løsning på en oppgave som i dag medfører støy, stengte gater, høye utgifter og CO2-utslipp. (…) For å koble et hus til hovedvannledningen må man med dagens metoder legge rør ved å grave opp grunnen. Hawle, Techni og Båsum har sammen utviklet en løsning for å gi husene vanntilførsel uten å grave. (…) Dermed reduseres inngrepet i infrastrukturen drastisk. Trekløveret mener man reduserer tidsbruken med 50 prosent mens kostnadene reduseres med 40 prosent sammenliknet med dagens metoder. CO2-utslippet forbundet med arbeidet reduseres med 90 prosent, ifølge konsortiet. (tu.no 18.10.2017).)

(Anm: Cementsprej skyddar mot jordbävning. Genom att spruta en ny cementblandning på byggnader kan de skyddas mot jordbävningar. Tester visar att materialet klarar 9 på Richterskalan. (nyteknik.se 27.10.2017).)

– Vi må ikke undervurdere kapitalismens evne til å skape nye bullshitjobber. (- Nå kalles han «Herr Borgerlønn». (– Dere i Norge bør sette i gang pilotprosjekter, sier han.)

(Anm: – Vi må ikke undervurdere kapitalismens evne til å skape nye bullshitjobber. Rutger Bregman drømmer om en fremtid der arbeid er for roboter, og livet er for mennesker. Gamle ideer i ny innpakning. Rutger Bregman var en ukjent student. Nå kalles han «Herr Borgerlønn». – Dere i Norge bør sette i gang pilotprosjekter, sier han. (…) Svært mange jobber er uansett meningsløse, mener han. – Jo høyere utdannelse du har, jo høyere er sjansen for at jobben din er meningsløs. Det er et tabu, altfor få snakker om det. (dn.no 29.9.2017).)

- Denne lille roboten kan erstatte traktoren.

(Anm: Denne lille roboten kan erstatte traktoren. Bønder fortviler over at store tunge maskiner ødelegger jorda, men nå kan forskere ha funnet en løsning: Roboten «Thorvald». (nrk.no 24.4.2018).)

Robot på ugressjakt
innodesign.no 29.6.2010
Mengden med sprøytemidler kan halveres når bare ugresset, og ikke hele åkeren, sprøytes. Bedriftene DAT og Adigo i samarbeid med Bioforsk og SINTEF har løsningen.

Bildebehandlingsprogrammet Weedcer kan vise seg å bli et viktig verktøy for norsk landbruk og for tusener av bønder som årlig sprøyter åkrene sine med ugressmiddel. Programmet identifiserer hva som er ugressplanter og ikke – under sprøytingen. Dermed blir det mulig å presisjonssprøyte kun de plantene man ønsker å utrydde. (...)

- Det store intervjuet. Fremtidsforsker Martin Ford: - Vi står overfor en enorm omveltning i arbeidslivet. «Robotene kan ta jobbene våre og innvandring kan ødelegge Norge». Møt den ledende fremtidsforskeren Martin Ford. Martin Ford mener det er annerledes denne gangen.

(Anm: Det store intervjuet. Fremtidsforsker Martin Ford: - Vi står overfor en enorm omveltning i arbeidslivet. «Robotene kan ta jobbene våre og innvandring kan ødelegge Norge». Møt den ledende fremtidsforskeren Martin Ford. Martin Ford mener det er annerledes denne gangen. Den prisvinnende forfatteren og fremtidsforskeren, som står bak den bestselgende boken «Rise of the Robots», mener vi står er inne i et enormt skifte i jobbmarkedet. - Forskjellen denne gangen er at maskinene begynner å tenke selv. De kan lære og konkurrere med hjernene våre, ikke bare musklene våre. Det betyr at vi får en teknologisk omvelting som rammer hele samfunnet, ikke bare enkelte deler av det, sier amerikanske Ford til Nettavisen. Les også: Dette er robotene som tar over verden (nettavisen.no 13.4.2018).)

- Moods of Norway fikk statlig millionstøtte syv måneder før konkursen.

(Anm: Moods of Norway fikk statlig millionstøtte syv måneder før konkursen. Så sent som i februar i år gikk Innovasjon Norge inn med nytt millionlån. Toppene i Moods of Norway ble meldt konkurs onsdag 20. september. I februar fikk selskapet millioner i støtte fra staten. Det skriver Dagens Næringsliv (DN) fredag. (…) Totalt har Innovasjon Norge bidratt med 11 millioner kroner til klessatsingen, skriver DN. (…) Moods of Norway-gründerne Peder Børresen, Simen Staalnacke og daglig leder Jan Egil Flo er alle millionærer. (…) Moods of Norway-gründerne Peder Børresen, Simen Staalnacke og daglig leder Jan Egil Flo er alle millionærer.  Blant annet har Børresen en ligningsformue på ti millioner kroner. Han hadde i 2016 en inntekt på 21,7 millioner kroner, etter å ha tatt et tilleggsutbytte på 21,5 millioner kroner fra selskapet Coctails & Dreams, selskapet der han har plassert Moods of Norway-aksjene sine i. (…) Finansavisen skriver fredag at trioen Børresen, Staalnacke og Flo til sammen har tatt ut 70 millioner kroner i utbytte. (nettavisen.no 22.9.2017).)

(Anm: Dette ble Moods of Norway solgt for. Konkursboet ble kjøpt for 52,6 millioner kroner. I september slo kleskjeden Moods of Norway seg konkurs. Kleskjedens resultater har stupt de siste årene, og to av kjedens tre butikker i USA er allerede stengt. Flere meldte sin interesse for å ta over deler av konkursboet, men i oktober kunne TV 2 fortelle at konkursboet var kjøpt opp for en hemmelig sum. Moods of Norway-gründer Simen Staalnacke, Jan Egil Flo og en gruppe ansatte kjøpte tilbake klesmerket. (…) Det er så langt ikke funnet grunnlag for å ilegge konkurskarantene, og det er så langt ikke funnet forhold som kan gi grunnlag for sanksjoner fra Finanstilsynet overfor selskapets revisor, heter det i innberetningen som TV 2 har fått tilgang til. (tv2.no 24.10.2017).)

- Nye «Moods of Norway» tjente 10 millioner. (- To år etter konkursen i Moods of Norway er Jan Egil Flo i ferd med å bygge opp den nye kleskjeden Moods.)

(Anm: Nye «Moods of Norway» tjente 10 millioner. To år etter konkursen i Moods of Norway er Jan Egil Flo i ferd med å bygge opp den nye kleskjeden Moods. (Finansavisen.no): Etter at den norske klesprodusenten Moods of Norway gikk konkurs i 2017, bestemte daglig leder Jan Egil Flo seg for å kjøpe opp konkursboet sammen med Moods of Norway-gründeren, Simen Staalnacke. Investeringen kostet dem til sammen 52,6 millioner kroner. (dagbladet.no 27.6.2019).)

- Nektar å betale ein million etter Moods-konkursen.

(Anm: Nektar å betale ein million etter Moods-konkursen. Friske fargar og glade ungar skulle sørge for millioninntekter for kjeda Barnas Hus. Så gjekk Moods of Norway konkurs. No nektar butikkjeda å betale for varene dei fekk, medan Moods startar opp nye butikkar fleire stadar i landet. Barnas Hus har butikkar over heile landet og satsa mykje på barnekolleksjonen frå Moods. Dei bestilte varer for 2,7 millionar. Men i 2017 small bomba. Motegründerane frå Stryn var konkurs. I ein dom frå Oslo tingrett kjem det fram at Barnas Hus var misnøgde med at dei ikkje hadde fått alle kleda dei hadde bestilt og dei nekta også å betale for det dei hadde fått. (…) Dumpa kleda på sal I staden for å hamne i ulike butikkar, blei Moods-kleda selde til dumpingprisar i Moods sine eigne butikkar. (nrk.no 2.4.2019).)

- Eierne tok ut flere hundre millioner kroner før søppelgigant gikk konkurs (- Et nytt selskap har på kort tid slått seg opp som storaktør, og det er drevet av de samme som i sin tid startet RenoNorden.)

(Anm: RenoNorden-konkursen: Slik har det gått med kommunene som ble rammet av den store renovasjonskonkursen. Se hele oversikten over de tidligere RenoNorden-kommunene. Et nytt selskap har på kort tid slått seg opp som storaktør, og det er drevet av de samme som i sin tid startet RenoNorden. (…) Gründerne returnerte NordRen er en ubestridt vinner blant de private selskapene. Selskapet har på få dager gått fra et knøttlite renovasjonsselskap til et av landets største. Det er etablert av den samme trioen som i sin tid startet det konkursrammede RenoNorden: Svein Morten Sørensen, Roy Åsheim og Asbjørn Haugen. Gründerne solgte seg ut av RenoNorden da oppkjøpsfond kjøpte seg inn, deretter startet utbyttefest som ble etterfulgt av katastrofeåret 2016. • Eierne tok ut flere hundre millioner kroner før søppelgigant gikk konkurs (frifagbevegelse.no 24.10.2017).)

(Anm: Eierne tok ut flere hundre millioner før søppelgigant gikk konkurs Nå kommer gründerne tilbake for å rydde opp. Hvert eneste år siden 2011 har eierne av RenoNorden tatt ut mer i konsernbidrag fra driften enn hva selskapet faktisk tjente – opptil tre ganger så mye. Med unntak av 2012, da nøyde eierne seg med årsresultatet. (frifagbevegelse.no 25.9.2017).)

- Datatilsynet ilegger milliongebyr til Innovasjon Norge. Datatilsynet har ilagt Innovasjon Norge et gebyr på 1 million kroner etter at det ble gjort fire kredittvurderinger av en enkeltperson.

(Anm: Datatilsynet ilegger milliongebyr til Innovasjon Norge. Datatilsynet har ilagt Innovasjon Norge et gebyr på 1 million kroner etter at det ble gjort fire kredittvurderinger av en enkeltperson. I januar varslet Datatilsynet om gebyret etter at Innovasjon Norge var blitt klaget inn for å ha gjort fire kredittvurderinger av enkeltpersonen og hans enkeltpersonselskap uten at det forelå noen grunn til at slike kontroller skulle gjennomføres. (…) – Vi ser alvorlig på slike saker, og reagerer vanligvis med overtredelsesgebyr på denne typen lovbrudd, sier Breidablikk. Innovasjon Norge har tre ukers klagefrist på vedtaket. (e24.no 28.5.2021).)

- Innovasjon Norge får bot på 1 million – sjekket privatperson uten lov. (- Gründer Ottar Zahl Jonassen har havnet i Innovasjon Norges søkelys, selv om han aldri har vært kunde der.)

(Anm: Innovasjon Norge får bot på 1 million – sjekket privatperson uten lov. Datatilsynet har gitt Innovasjon Norge en bot på 1 million kroner, etter at de kredittsjekket gründeren Ottar Zahl Jonassen flere ganger uten noen som helst grunn til det. Gründer Ottar Zahl Jonassen har havnet i Innovasjon Norges søkelys, selv om han aldri har vært kunde der. (nrk.no 4.1.2021).)

- Politiet etterforsker Innovasjon Norge. Innovasjon Norge etterforskes av politiet etter at en forretningsmann i Vadsø ble kredittsjekket ti ganger uten hjemmel.

(Anm: Politiet etterforsker Innovasjon Norge. Innovasjon Norge etterforskes av politiet etter at en forretningsmann i Vadsø ble kredittsjekket ti ganger uten hjemmel. Gründer Ottar Zahl Jonassen anmeldte Innovasjon Norge for å få klarhet i hvorfor han er blitt kredittsjekket gjentatte ganger, skriver NRK. – Det er bra de tar saken alvorlig, jeg setter stor pris på det. Jeg føler at jeg endelig blir tatt på alvor, sier forretningsmannen, som driver med utvikling av hotellprosjekter i Vadsø. Jonassen sier han aldri har hatt noe kundeforhold til Innovasjon Norge. (e24.no 8.5.2020).)

- Kreativitet linket til underskudd i mental fleksibilitet.

Creativity Linked with Deficit in Mental Flexibility (Kreativitet linket til underskudd i mental fleksibilitet)
healthland.time.com 7.6.2013 (Time)
Creative types are often seen as rather flaky — their minds leaping wildly from one bizarre idea to another, ever seeking inspiration. But a new study suggests that people who actually achieve creative success have minds that stubbornly cling to ideas, even to the point where it impairs their ability to shift focus.

In one experiment, researchers at Northwestern University in Illinois selected 34 students out of more than 300 who completed a questionnaire on creative achievement, ultimately including 19 who had outstanding achievements in music, art, science, writing or other areas and 15 of those whose scores ranked them as being among the least creative.

“We preselected people with very high and very low creative achievement,” says lead author Darya Zabelina, a graduate student at Northwestern. The research was published in Frontiers in Psychology. (...)

- Trenger du å være kreativ? Sett på en glad sang. Forskere finner at å lytte til glad musikk kan øke vår evne til å være kreativ.

(Anm: Need to get creative? Put on a happy song. Researchers find that listening to happy music may enhance our ability to be creative. Boardrooms, lecture halls, and laboratories might soon be blaring out Vivaldi. (…) Their intriguing results are published this week in the journal PLOS ONE. Over the years, a number of studies have looked at whether listening to music enhances cognitive performance, and the so-called Mozart effect is still debated. However, studies looking at whether or not music can influence creativity are few and far between. The authors of this most recent study explain their focus. "The current project aims to shed light on the potential association of music listening for optimizing creative cognition. This project is unique as, to the best of our knowledge, it is the first to experimentally test whether listening to specific types of music [...] facilitates creative cognition." (medicalnewstoday.com 7.9.2017).)

- Språk er utrolig fantastisk, på en måte.

(Anm: Språk er utrolig fantastisk, på en måte.  Det slår ikke feil. Når jeg eller andre i dette avishuset skriver om språk, hvordan vi formulerer oss muntlig eller skriftlig, renner mailboksen full av kommentarer, ros og ris (aftenposten.no 17.11.2015).)

- Det tok sju år før Celine fikk fortelle hva hun tenker.

(Anm: Det tok sju år før Celine fikk fortelle hva hun tenker. Ordene kom aldri til Celine Meland. Ingen forstod hva hun prøvde å si, men så skjedde det noe. (nrk.no 7.12.2020).)

- Gründerselskapet har jobbet med isolasjon og ensomhet i årevis – nå har salget skutt i været. (- Halve staben og mange titall millioner kroner er borte.) (- Nå har pilene snudd for oppstartsselskapet No Isolation som lager hjelpemidler for isolerte og ensomme.) (- Selskapet har blant annet utviklet en skjerm med én knapp slik at «analoge» eldre kan kommunisere med familie og kommunen.)

(Anm: Gründerselskapet har jobbet med isolasjon og ensomhet i årevis – nå har salget skutt i været. Halve staben og mange titall millioner kroner er borte. Nå har pilene snudd for oppstartsselskapet No Isolation som lager hjelpemidler for isolerte og ensomme. (…) Gründerselskapet No Isolation har derimot jobbet med problemstillingen i årevis og opplever nå et rush etter produktene det har utviklet. - Før har holdningen vært at de eldste ikke vil eller trenger å være på nett, men nå har det plutselig hastet for familiene å få de eldre på nett, sier No Isolation-gründer Karen Dolva. Selskapet har blant annet utviklet en skjerm med én knapp slik at «analoge» eldre kan kommunisere med familie og kommunen. (…) Utsolgt
I Norge mangedoblet selskapet salget av skjermen til privatkunder og var utsolgt fra eget lager under en uke etter at Erna Solberg innførte de strenge koronatiltakene. Det samme gjelder i Storbritannia. - Vi har solgt mange hundre enheter i Storbritannia bare de siste ukene. Vi gikk fra å selge noen i uken til å bli utsolgt, sier Dolva. I tillegg til salg i privatmarkedet, har også salg ut til kommuner økt: Kommuner som allerede står på kundelisten har ønsket å få flere skjermer. Selskapet har også utviklet en klasserom-robot slik at langtidssyke barn kan delta i undervisningen. I Norge har salget stoppet opp fordi alle barn, både friske og syke, nå er i samme båt og har undervisning på nett. I Sverige, der skolene ikke er stengt, sier Dolva at de derimot opplever en økning fordi barn i risikogruppen må holde seg hjemme. (dn.no 31.3.2020).)

– Vi skal ta over verden. Teknologigründer Karen Dolva (27) vil gjøre alt hun kan for at mennesker ikke skal oppleve ensomhet. Nå tar selskapet No Isolation fatt på oppgaven om å bekjempe ensomhet blant eldre. (- Selskapet No Isolation lager komplekse roboter som skal hjelpe mennesker ut av ensomhet.)

(Anm: – Vi skal ta over verden. Teknologigründer Karen Dolva (27) vil gjøre alt hun kan for at mennesker ikke skal oppleve ensomhet. Nå tar selskapet No Isolation fatt på oppgaven om å bekjempe ensomhet blant eldre. Selskapet No Isolation lager komplekse roboter som skal hjelpe mennesker ut av ensomhet. Fra å hjelpe langtidssyke barn, tar nå selskapet fatt på nok en utfordrende oppgave: Avanserte maskiner skal fungere som et mellomledd i kommunikasjonen mellom eldre og deres famile og omgangskrets. – Vi skal ta over verden. Jeg tror det gjenspeiles ganske godt i navnet vårt – det skal ikke være noen flere ensomme igjen. Først da er vi ferdige, sier gründer Karen Dolva til E24. Fra starten i 2015 har selskapet skutt fart, gått fra tre til 46 ansatte, og konkurrerer i et internasjonalt marked. (e24.no 30.7.2017).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

- Krever fjellvettregler for gründerkontakt. Gründere og storbedrifter trenger hverandre, men uklare intensjoner skaper ofte trøbbel. NHO-foreningen Abelia tar til orde for klare regler.

(Anm: Krever fjellvettregler for gründerkontakt. Gründere og storbedrifter trenger hverandre, men uklare intensjoner skaper ofte trøbbel. NHO-foreningen Abelia tar til orde for klare regler. (…) Lørdag omtalte DN kravet om erstatning fra rallykjører Andreas Mikkelsen (27) og broren Nicolai Prydz (47) mot Telenor. De mener Telenor kopierte forretningskonseptet deres for en tjeneste med en sjåfør-app som registrerer kjørestil- og diagnostikkdata, knyttet til bilen og sjåførens kjøreadferd. (…) Les også: Fikk gründerdrømmen knust av Schibsted. (dn.no 21.6.2017).)

- Myndighetene har lagt til rette for at domenedrittsekker skal kunne drive sin råtne virksomhet.

(Anm: Myndighetene har lagt til rette for at domenedrittsekker skal kunne drive sin råtne virksomhet. | Catharina Jacobsen, gründer. Tildelingsreglene for .no-domener er modne for en revisjon. (…) Hvordan kunne det skje? Mitt møte med denne «bransjen» startet da jeg fikk ideen til et nytt nettsted. La oss kalle det «grum.no». (aftenposten.no 19.6.2017).)

- Har du hørt den om gründeren som forsvant inn døren til et stort selskap?

(Anm: Har du hørt den om gründeren som forsvant inn døren til et stort selskap? Nicolai Prydz og broren Rallysjåfør Andreas Mikkelsen viste den datadrevne trafikksikkerhetstjenesten Hipdrive til Telenor, som signerte konfidensialitetsavtale med gründerne. Ett år senere lanserte Telenor det gründerne mener er en kliss lik tjeneste - uten dem. Har du hørt den om gründeren som forsvant inn døren til et stort selskap? (dn.no 20.6.2017).)

- Roboten er den første av to roboter som utvikles av norske KVS technologies som skal bedre sikkerheten i norske veitunneler.  Den andre roboten ingeniørene jobber med å utvikle heter Troll. Navnet har den fått fordi den skal bo inne i de lengste, bratteste tunnelene vi har.

(Anm: BRANN I TUNNEL. Norske ingeniører utvikler roboter som skal bedre brannsikkerheten i lange veitunneler. Sendes inn lenge før brannmannskap har muligheten når det brenner i landets verste tunneler. (…) Troll i tunnel. Roboten er den første av to roboter som utvikles av norske KVS technologies som skal bedre sikkerheten i norske veitunneler.  Den andre roboten ingeniørene jobber med å utvikle heter Troll. Navnet har den fått fordi den skal bo inne i de lengste, bratteste tunnelene vi har. (tu.no 13.6.2017).)

- Verdenssensasjon: Roboten Atlas er den første som gjør dette.

(Anm: Verdenssensasjon: Roboten Atlas er den første som gjør dette. HAR BARE TO BEIN: Roboten Atlas er den første roboten med bare to bein som tar en baklengs salto uten å falle. Video: Boston Dynamics (dagbladet.no 16.11.2017).)

- Vildt: Kinesere teleporterer fra Jorden til rummet.

(Anm: Vildt: Kinesere teleporterer fra Jorden til rummet. Kinesiske forskere har for første gang formået at teleportere en foton – en lyspartikel - fra Jorden til rummet. En »imponerende bedrift« og et vigtigt skridt mod en helt ny form for kommunikation, siger dansk forsker. Vildt: Kinesere teleporterer fra Jorden til rummet. Kinesiske forskere har for første gang formået at teleportere en foton – en lyspartikel - fra Jorden til rummet. En »imponerende bedrift« og et vigtigt skridt mod en helt ny form for kommunikation, siger dansk forsker. (videnskab.dk 12.7.2017).)

- Tesla-sjef Elon Musk melder nå at de er i ferd med å konvertere alle sine hurtigladere til å levere strøm som stammer fra solenergi.

(Anm: Tesla Supercharger. (…) Tesla-sjef Elon Musk melder nå at de er i ferd med å konvertere alle sine hurtigladere til å levere strøm som stammer fra solenergi. På sikt er målet å koble nesten alle Supercharger-stasjoner fra strømnettet, og heller bruke en kombinasjon av solceller og batterier. (tu.no 13.6.2017).)

(Anm: Ikea:s nya satsning: Hembatteri för solceller. (…) Satsningen innebär att Ikea tar upp kampen mot Tesla i solcells-racet. Tesla, med Elon Musk som en av grundarna, lanserade våren 2015 produkten Powerwall, ett hembatteri för lagring av el. (nyteknik.se 3.8.2017).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Energibyrået tror prisen på solkraft vil halveres på tre år. – Jeg vet ikke om noen andre varer, som melk eller øl, det skjer med, sier lederen for det internasjonale energibyrået.

(Anm: Energibyrået tror prisen på solkraft vil halveres på tre år. – Jeg vet ikke om noen andre varer, som melk eller øl, det skjer med, sier lederen for det internasjonale energibyrået. (…) Og om tre år tror vi prisen vil være halvert igjen, sa IEA-leder Fatih Birol. (aftenposten.no 28.11.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- «Havets Tesla» kan bli verdens første selvkjørende skip.

(Anm: «Havets Tesla» kan bli verdens første selvkjørende skip. Og det er nordmenn som står bak. To norske selskapers planer om å bygge verdens første selvkjørende lasteskip har gjort Norge til en verdensledende aktør innen området. (aftenposten.no 23.7.2017).)

- Lasteskip blir Noregs største seglskip med vindkraft-master.

(Anm: Lasteskip blir Noregs største seglskip med vindkraft-master. Gamle skip utstyrt med heilt ny grøn teknologi tar i bruk den eldste framgangsmåten på sjøen: Vinden. (…) Med 35 meter høge master får lasteskipa like stor kraft som den tremasta barken Statsraad Lehmkuhl, Noregs største seglskip. (…) – Vi kan komme over femti prosent med ein optimal løysing. Under ideelle forhold kan vi segle utelukkande på vinden, og i tillegg ha nok straum om bord til å drive skipet. Det betyr ingen utslepp frå skipet, seier Sævild. (nrk.no 25.6.2020).)

- Dansker vil lage «svinghjul» til lagring av fornybar energi.

(Anm: Dansker vil lage «svinghjul» til lagring av fornybar energi. Vil snu opp ned på bruken av slik energi. En av tidenes største utfordringer – hvordan man lagrer energien fra vindmøller og solceller – skal løses med unik dansk teknologi, skriver danske Energiwatch. (…) – Kan få høy effektivitetsgrad Prinsippet bak et svinghjul er at en tung sylinder holdes svevende i beholdere med vakuum ved hjelp av et magnetfelt. Ved å tilføre kraft for eksempel fra en vindmølle dyttes svinghjulet i gang. Så lenge hjulet roterer holder det på den energien som først satte det i gang. Bevegelsesenergien kan deretter omsettes til for eksempel elektrisk energi når det er bruk for det, og på den måten lagre energi. (dn.no 3.11.2017).)

- Lagring av overskuddsenergi på havbunnen. Vil bruke kuler på havbunnen for å lagre overskuddsstrøm effektivt.

(Anm: Lagring av overskuddsenergi på havbunnen. Vil bruke kuler på havbunnen for å lagre overskuddsstrøm effektivt. En tysk oppfinnelse kan lagre store mengder overskuddsenergi fra vindparker eller solanlegg i containere på havbunnen. Fornybar energi har den ulempen at strømproduksjonen nødvendigvis vil variere med sol eller vind. Derfor trengs det et mellomlager der overskuddsstrøm kan lagres og igjen aktiveres når det er behov. (tu.no 20.6.2019).)

- Robotfisk drevet af kunstigt blod kan svømme i 36 timer. Det falske fiskeblod tilbyder en mulig løsning på nogle af problemerne med batteridrevne robotter, mener studiets medforfatter.

(Anm: Robotfisk drevet af kunstigt blod kan svømme i 36 timer. Det falske fiskeblod tilbyder en mulig løsning på nogle af problemerne med batteridrevne robotter, mener studiets medforfatter. Når robotten glider gennem vandet, ligner den mest af alt en ukendt dybhavsfisk, men faktisk består fiskeskindet af silikone og den svømmer rundt i en saltvandstank. (…) Det lyder umiddelbart som noget fra en sci-fi-gyser, men faktisk er det en splinterny opfindelse, som et hold amerikanske forskere lige har præsenteret i det fine videnskabelige tidsskrift Nature. (…) De syntetiske blodbaner i den dragefisk-inspirerede robotfisk er lavet af sammenkoblede zinkiodid-strømcellebatterier, som indeholder flydende elektrolyt. (videnskab.dk 19.6.2019).)

- Dyphavsfisk kan trolig se farger i stummende mørke. (– Disse ekstra proteinene er membran-proteiner som antakelig er spesialtilpasset til å registrere det svake lyset som finnes i dyphavet)

(Anm: Dyphavsfisk kan trolig se farger i stummende mørke. Fiskearter som lever på store havdyp, har en mye bedre utstyrt synssans enn oss mennesker. Antakelig kan de se noen slags farger i det som for mennesker er et stummende mørke. (…) De fleste hadde bare ett lysfølsomt protein i stavene, slik som virveldyrene. Men 13 av disse dypvannsfiskene hadde i tillegg flere gener og lysfølsomme proteiner som ikke har vært kjent tidligere. – Disse ekstra proteinene er membran-proteiner som antakelig er spesialtilpasset til å registrere det svake lyset som finnes i dyphavet, forteller professor Kjetill S. Jakobsen ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES). Han er en av forfatterne bak en ny vitenskapelige artikkelen som ble publisert i tidsskriftet Science. (forskning.no 15.5.2019).)

- Dyphavsfisk reagerer på regnvær. (- Fisk i dypet reagerer på regnvær – selv i Bergen.) (- Da svømmer de oppover i vannmassene for å få nok lys.)

(Anm: Dyphavsfisk reagerer på regnvær. Fisk i dypet reagerer på regnvær – selv i Bergen. Da svømmer de oppover i vannmassene for å få nok lys. (…) Når dyphavsfisk kommer opp til overflaten, er det trolig verdens største migrasjon, målt i biomasse. Et nytt anslag tilsier at hele 5000 millioner tonn fisk foretar slike vandringer hver eneste dag. (forskning.no 22.1.2018).)

(Anm: Vision using multiple distinct rod opsins in deep-sea fishes. Science 2019;364(6440):588-592.)

- Forskere fanger et spektakulært sjeldent opptak av dyphavsfisk som sluker en hel hai.

(Anm: Scientists Capture Spectacularly Rare Footage of Deep-Sea Fish Devouring a Whole Shark.  Feasts are rare on the barren landscape of the ocean depths. So researchers couldn't believe their luck when they stumbled on a feeding frenzy of deep-sea sharks chowing down on a fallen swordfish off the US coast earlier this year. (sciencedaily.com 15.11.2019).)

- Autonoma roboten ska odla alger som kan driva din bil. Kelp kan bli framtidens biobränsle.

(Anm: Autonoma roboten ska odla alger som kan driva din bil. Kelp kan bli framtidens biobränsle. Department of Energy tror att brunalgerna kan driva omkring tio procent av USA:s transporter. Nu har deras forskare uppfunnit autonoma robotar som ska skapa odlingar under vattenytan. (nyteknik.se 13.10.2017).)

(Anm: Robobee lyfter med knallgas – som den skapar helt själv (nyteknik.se 27.10.2017).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. (- Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen.)

(Anm: Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. Det er store forskjeller på hvor langt de fire foretakene har kommet med migreringen til Windows 10. PC-ene ved de norske helseforetakene har i stor grad vært Windows 7-baserte. Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen. (tu.no 6.2.2020).)

- Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. (- Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.)

(Anm: Bekymret for mangel på læring i helsevesenet. – Fokuset på å lære av feil nedprioriteres av lederne i helsesektoren. – Når man driver sykehus skal man fokusere på tre ting; opplæring og læring, kvalitetssikring – og å håndtere økonomi. Det som gis tyngde er økonomi og telling, mener Olav Røise, leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. (…) Det er mangel på læring, og for lite fokus på læring i hele sektoren. (dagensmedisin.no 29.11.2019).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han.

(Anm: Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han. Fredag kastet Forskningsrådet-direktør John-Arne Røttingen terningkast over de enkelt departementers forskningsinnsats, og ga regjeringen totalt sett terningkast 5. Minerva-journalist Jan Arild Snoen kaller Forskningsrådet-direktør Røttingen sine terningkast for en politisk vurdering, og stilte på Twitter spørsmål ved om dette er greit. (aftenposten.no 11.9.2017).)

- Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (- Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert.)

(Anm: Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen.) (- 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. Sammenhold dette med at det publiseres mer enn en million(!) nye medisinske artikler årlig.) (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen. (…) Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. (aftenposten.no 21.1.2015).)

- IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient.

(Anm: IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient. Watson har længe været et rost prestigeprojekt for IBM, men dens sundheds-orienterede machine learning-algoritmer er ikke ufejlbarlige. (version2.dk 26.7.2018).)

- Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff.

(Anm: Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff. Hun har møtt Erna Solberg og Jimmy Kimmel. Hun var gjest på det siste møtet i Verdens Økonomiske Forum og er innvilget statsborgerskap i Saudi-Arabia. Når hun møter opp på amerikanske talkshow forklarer skaperen hennes at hun er «basically alive». Det få journalister er nøye med å videreformidle, er den ganske viktige forutsetningen jeg selv fikk da jeg fikk tilbud om å intervjue henne: Alle spørsmål må sendes inn skriftlig flere dager på forhånd. (…) Har ikke løst kreftgåten Kunstig intelligens (AI - Artificial Intelligence) beveger seg så fort at det er flere som fisker i rørt vann. IBM gikk for eksempel gått hardt ut i 2012 og hevdet at AI-systemet Watson var på vei til å løse kreftgåten. Store sykehus som MD Anderson i USA og danske Rigshospitalet kastet seg med. Det får ikke like mye oppmerksomhet at begge disse har forlatt samarbeidet med Watson. På Rigshospitalet anbefalte Watson en behandling som var direkte livstruende for en av pasientene. Tre større journalistiske gjennomganger konkluderer alle med at Watson ikke er i nærheten av å oppfylle forventningene. Man kan ikke engang stole på AI til å svare så tåpelig at det blir morsomt. Burger King la nylig ut noen vittige reklamer som skulle være «skrevet av AI». Men det viste seg at selv tekster som skulle vise hvor håpløse robotene er til å skrive måtte forfattes av høyst menneskelige reklamefolk. (aftenposten.no 14.10.2018).)

(Anm: Leger, fastleger, fastlegeordningen etc. (mintankesmie.no).)

- IBMs Watson-supercomputer anbefalte "usikre og feil" kreftbehandlinger, viser interne dokumenter.

(Anm: IBM’s Watson supercomputer recommended ‘unsafe and incorrect’ cancer treatments, internal documents show. I nternal IBM documents show that its Watson supercomputer often spit out erroneous cancer treatment advice and that company medical specialists and customers identified “multiple examples of unsafe and incorrect treatment recommendations” as IBM was promoting the product to hospitals and physicians around the world.
The documents — slide decks presented last summer by IBM Watson Health’s deputy chief health officer — largely blame the problems on the training of Watson by IBM engineers and doctors at the renowned Memorial Sloan Kettering Cancer Center. The software was drilled with a small number of “synthetic” cancer cases, or hypothetical patients, rather than real patient data. Recommendations were based on the expertise of a few specialists for each cancer type, the documents say, instead of “guidelines or evidence.” (statnews.com 25.7.2018).)

- Hvordan IBM Watson Health redningsaksjon kollapset - og en toppsjef ble fjernet. (- Problemet til IBM, har STAT funnet ut, var at de ikke kunne få programvaren til å forstå og analysere språket i pasientjournaler på en pålitelig måte. Det var avgjørende for firmaet å levere på multimillion-dollar-kontrakter med sykehus og legemiddelfirmaer.

(Anm: How an IBM Watson Health rescue mission collapsed — and a top executive was ousted. IBM’s Watson Health division had the innocuous code name “Project Josephine,” but its mission could not have been more urgent: to fix the artificial intelligence software at the core of the company’s campaign to tackle the $7 trillion global health care market. The predicament faced by IBM officials, STAT has found, was that it could not get its software to reliably understand and analyze language in patient medical records. That was critical for the company to deliver on multimillion-dollar contracts with hospitals and drug companies. (statnews.com 1.11.2018).)

- Legen publiserte artikler nesten ingen leste, men sykehuset fikk betalt for. Så fikk han nok. – Hvis vi har suksess, vil det virkelig påvirke hvordan pasienten behandles. (- Innovasjon i helsesektoren er svak til tross for en pengebruk på 326 milliarder kroner.)

(Anm: Misfornøyd tross økt pengebruk. Innovasjon i helsesektoren er svak til tross for en pengebruk på 326 milliarder kroner. Det mener NHO-forbundet Abelia, som synes AP er mer nytenkende enn regjeringen. Legen publiserte artikler nesten ingen leste, men sykehuset fikk betalt for. Så fikk han nok. – Hvis vi har suksess, vil det virkelig påvirke hvordan pasienten behandles. (dn.no 15.6.2017).)

- Vår manglende evne til å sette kunnskapen ut i praksis fører til skade. (- Tiltak bør ledsages med løpende vurderinger og en feedback loop.)

(Anm: Vår manglende evne til å sette kunnskapen ut i praksis fører til skade. Oliver sier at kvalitetsforbedring bør ha lik status med bevisbasert medisin. Our failure to put knowledge into practice causes harm. Oliver says that quality improvement should have equal status with evidence based medicine.1 The need for parity becomes more important as the evidence matures and we approach the point of diminishing marginal returns; where we have enough knowledge to act, but maybe not perfect knowledge. Action should be accompanied with ongoing evaluation and a feedback loop. BMJ 2017;358:j3177 (Published 18 July 2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- En radikal retenking av helsevesenet - J&J pusher for «usykelighet».

(Anm: En radikal retenking av helsevesenet - J&J pusher for «usykelighet». A radical re-thinking of healthcare – J&J’s push for ‘immorbidity’. Johnson & Johnson (J&J) believes it can revolutionise healthcare and the pharma business model by getting to the root of the problem: don’t just treat disease, prevent it and intercept it. (pharmaphorum.com 14.7.2017).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

- Jeg har set 12-tals-studerende falde fuldstændig igennem på en arbejdsplads, og jeg har set masser af unge uden høje karakterer blomstre op og få kæmpe succes. (- Karakterfokusset er hysterisk stort, og de studerende har historisk travlt.)

Direktør til unge: Jeg vil hellere se dine rejsebilleder end dine 12-taller.
politiken.dk 30.5.2017
Karakterfokusset er hysterisk stort, og de studerende har historisk travlt. Skyggen på studenterhuen er stadig intakt, og blækket på eksamensbeviset er knap tørt, før blikket – godt hjulpet på vej af bl.a. fjumreårsdebat, SU-stramninger og fremdriftsreform – bliver rettet mod nye uddannelsesmæssige mål.

Derfor er det da heller ikke sært, at danske studerende i stigende grad tyr til receptpligtig hjertemedicin for at dulme eksamensangsten. De studerende går tilsyneladende til eksamen med den opfattelse, at resultatet af samtalen ved bordet med den grønne dug er det, der skal bestemme, om de nogensinde får karrieremæssig succes. Intet kunne være mere forkert.

I de mere end 20 år, jeg har arbejdet som virksomhedsleder, har jeg aldrig – og jeg mener aldrig – set sammenhængen mellem høje karakterer og succes i erhvervslivet. Jeg har set 12-tals-studerende falde fuldstændig igennem på en arbejdsplads, og jeg har set masser af unge uden høje karakterer blomstre op og få kæmpe succes. (...)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Midt i eksamenstiden kom det en kronikk fra administrerende direktør Per Kirchner i Novicell i Politiken, som nok var etterlengtet blant de unge, og kanskje deres nervøse foreldre.

Arbeidsliv og utdanning: Direktør til de unge: - Jeg vil heller se reisebildene dine enn toppkarakterene
dagbladet.no 31.5.2017
Delt av tusener i Danmark siste døgnet. 

(Dagbladet): Midt i eksamenstiden kom det en kronikk fra administrerende direktør Per Kirchner i Novicell i Politiken, som nok var etterlengtet blant de unge, og kanskje deres nervøse foreldre.

Kronikken har spredt seg med rekordfart i nabolandet, og til nå har den blitt likt, delt eller kommentert av over 37 000. (…)

(Anm: Direktør til unge: Jeg vil hellere se dine rejsebilleder end dine 12-taller. (…) I de mere end 20 år, jeg har arbejdet som virksomhedsleder, har jeg aldrig – og jeg mener aldrig – set sammenhængen mellem høje karakterer og succes i erhvervslivet. Jeg har set 12-tals-studerende falde fuldstændig igennem på en arbejdsplads, og jeg har set masser af unge uden høje karakterer blomstre op og få kæmpe succes. (politiken.dk 3.6.2017).)

- Chefen saknade Toyota-karaktären – fordonet kunde ha producerats av vilken biltillverkare som helst.

(Anm: Toyota-chefens sågning – av egna elbilen. I en intervju med branschtidningen Automotive News berättar Aki hur besviken han blev efter att ha testat företagets planerade elbil, en konverterad version av GT86. Chefen saknade Toyota-karaktären – fordonet kunde ha producerats av vilken biltillverkare som helst. (nyteknik.se 18.5.2017).)

(Anm: Toyota dumper Tesla-aksjer for milliarder. Bilprodusenten satser nå på egne elbiler. (…) Aksjene ble kjøpt for 4,5 milliarder yen eller om lag 374 millioner kroner, i 2010. Ved årsskiftet 2016-2017 var tilsvarende andel av Tesla verdt 1,1 milliarder dollar eller om lag 9,25 milliarder kroner. (hegnar.no 4.6.2017).)

- Denne måtte jo bare komme ... Hva da? Jo – bilen som går på solenergi. (- Den kan kjøres 56,3 kilometer daglig på solenergi.)

(Anm: Denne måtte jo bare komme ... Hva da? Jo – bilen som går på solenergi. (…) Toyota tenkte også den tanken – og de gjorde noe med den. De dekket nemlig sin Prius PHEV, ladbare hybrid, med nettopp solcellepaneler på panser, tak og bagasjelokk. Solceller som i sin tur lader hybrid-batteriet. Resultatet? Den kan kjøres 56,3 kilometer daglig på solenergi. Det skriver Toyota i en pressemelding. (tv2.no 11.8.2019).)

(Anm: Toyota Test Drives Flying CAR (youtube.com 3.6.2017).)

- Toyota håper på fluorbaserte batterier – med en rekkevidde på 1000 kilometer.

(Anm: Toyota håper på fluorbaserte batterier – med en rekkevidde på 1000 kilometer. Et batteri med potensial til å gi elbiler over 100 mil rekkevidde. Nå har japanske forskere kommet et skritt videre i utviklingen av fluorbatterier. (…) Ifølge den japanske avisen Nikkei har forskere ved Universitetet i Kyoto i samarbeid med Toyota utviklet et batteri med fast elektrolytt som har sju ganger høyere energitetthet enn et vanlig litium-ion-batteri. (…) Vi vil imidlertid ikke se denne teknologien i en bilmodell de neste årene. Nikkei melder at eksperter ikke tror at de lovende fluorione-batteriene vil bli introdusert til markedet før 2030. (tu.no 24.8.2020).)

-Toyota faststoff-batterier. I 2022 skal Toyota slippe elbiler som «kan kjøre mye lengre og lades opp på noen få minutter».

(Anm: Toyota faststoff-batterier. I 2022 skal Toyota slippe elbiler som «kan kjøre mye lengre og lades opp på noen få minutter». Satser på lovende ny batteriteknologi. (digi.no 26.7.2017).)

- Fremtiden er et tungt løft. Sol- og vindkraft skal redde oss, men hva gjør vi når det er vindstille og solen ikke skinner?

(Anm: Fremtiden er et tungt løft. Sol- og vindkraft skal redde oss, men hva gjør vi når det er vindstille og solen ikke skinner? En hel skokk av oppstartsbedrifter tror løsningen ligger i tunge ting. I det siste har det kommet flere rapporter som er oppløftende for alle med klimaangst. Både solcellepaneler og landbasert vindkraft er nå så billig i store deler av verden at nybygde fornybare kraftverk kan utkonkurrere eksisterende kullkraftverk på pris. Det grønne skiftet kan komme raskere enn mange har forutsett. (aftenposten.no 21.9.2019).)

- Studenter samarbeider med Equinor: Vil lage hydrogen på gamle oljeplattformer. (- For knapt ett år siden skrev tu.no om studentene som fikk i oppdrag å finne en løsning på problemet. Nå er studentenes konklusjon klar: Bygg om gamle oljeplattformer til fabrikker for hydrogenproduksjon.)

(Anm: Studenter samarbeider med Equinor: Vil lage hydrogen på gamle oljeplattformer. Med vindkraft skal miljøvennlig hydrogen produseres med sjøvann på nedlagte plattformer. Oljeplattformene i Nordsjøen består av tusenvis av tonn med stål. Hva gjør man med dem når de er blitt for gamle? For knapt ett år siden skrev tu.no om studentene som fikk i oppdrag å finne en løsning på problemet. Nå er studentenes konklusjon klar: Bygg om gamle oljeplattformer til fabrikker for hydrogenproduksjon. (tu.no 14.10.2019).)

- Luftfartsindustrien står på grensen til en enorm forandring. (- Rekkevidden er på opp til 5000 km dersom hydrogenkilden er flytende.)

(Anm: Luftfartsindustrien står på grensen til en enorm forandring. Element One skal være på vingene innen 2025. (…) Siste nullutslippsfly på radaren kommer fra selskapet HES Energy Systems, som har avduket det hydrogendrevne flyet Element One. Element One vil definitivt skille seg ut i luften. Element One skal være det første hydrogenflyet som kan gjøre regionale flyvninger. Rekkevidden er på opp til 5000 km dersom hydrogenkilden er flytende. I gassform er rekkevidden begrenset til 500 km. (side3.no 15.10.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Eneste likhet med dagens bildekk: Det er rundt.

(Anm: Eneste likhet med dagens bildekk: Det er rundt. Oppsiktsvekkende nyhet fra dekkgiganten. (dn.no 19.6.2017).)

(Anm: 3D-printet hjul til bilen. Michelin mener de kan ha funnet opp hjulet på nytt. Miljøvennlig og uten fare for punktering. Tidligere har konkurrenten Bridgestone hevdet at de har greid å komme opp med et luftløst sykkeldekk, som skal fungere i praksis. (dinside.no 16.9.2017).)

- Tesla-batteri utfordrer norsk gass. Elon Musk og Teslas megapack-batterier tar opp kampen ikke bare med kull og olje, men også gass.

(Anm: Tesla-batteri utfordrer norsk gass. Elon Musk og Teslas megapack-batterier tar opp kampen ikke bare med kull og olje, men også gass. Norsk gass. Et av verdens største litium ion-batterier laget av Tesla finner man i Australia. I forrige uke lanserte selskapet offisielt sitt megapack-batteri, med strømlagring for kraftbransjen. Det har vært snakket om i månedsvis: I forrige uke lanserte Tesla offisielt sitt megapack-batteri – med strømlagring for kraftbransjen. Mens de tidligere batteripakkene til Tesla har handlet om elbil og hus, er Megapack rettet mot kraft- og nettgigantene og kobles direkte til sol- og vindkraftverk. – Den teknologien som disse batteriene representerer, vil gi skarp konkurranse for norsk gass som balansekraft. Prisen på lagring av strøm reduseres nå så voldsomt at vi kommer til å se nye strukturer. Tesla er en av driverne bak denne utviklingen, sier Bjørn Haugland. (dn.no 4.8.2019).)

- Svensk selskap i taket på Nasdaq etter Tesla-avtale.

(Anm: Svensk selskap i taket på Nasdaq etter Tesla-avtale. Svenske Flexqube landet en avtale med Elon Musks Tesla til 10 millioner svenske kroner. Dét sendte verdien av selskapet i været med fjorten ganger så mye. Det lille svenske selskapet Flexqube lager robotiserte vogner og fraktløsninger for industrien. Ifølge sine egne hjemmesider tilbyr det «fleksible systemer med få standardiserte komponenter», og konseptet er inspirert av lego. (…) Selskapets lego-system funker slik at kundene setter sammen og bygger praktiske vogner, som fraktes ved hjelp av robotteknologi fremfor gaffeltruck. Vognene skal kunne tas fra hverandre og settes sammen, avhengig av hva det er behov for å frakte. Flexqube er basert i Gøteborg, men har også datterselskaper i Tyskland, England, Mexico og USA. De leverer også til en del av Teslas konkurrenter, som Volvo og Scania, men også den norske nett-dagligvarebutikken Oda (tidligere kjent som Kolonial), og giganter som Siemens og Autoliv. Tesla har tidligere bygget tre "gigafabrikker", og to nye er under bygging. (dn.no 16.7.2021).)

- Bør vi omdanne Sahara til et kæmpe solcelleanlæg? (- Sahara kan potentielt dække hele Europas elektricitetsbehov mere end 7.000 gange – med næsten ingen CO2-udledning.) (- Den årlige gennemsnitlige solindstråling i Sahara udgør mellem 2.000 and 3.000 kilowatt timer (kWh) per kvadratmeter, ifølge NASA.)

(Anm: Amin Al-Habaibeh, professor, Intelligent Engineering Systems, Nottingham Trent University. Bør vi omdanne Sahara til et kæmpe solcelleanlæg? Sahara kan potentielt dække hele Europas elektricitetsbehov mere end 7.000 gange – med næsten ingen CO2-udledning. Hver gang jeg er i Sahara-ørkenen, slår det mig, hvor solrig og varm ørkenen er, og hvor få skyer man ser på himlen over området. (…) Tallene er imponerende: Hvis Sahara var et land, ville det med sine 8,5 millioner kvadratkilometer være det femte største i verden. (videnskab.dk 11.5.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Vil drive Svalbard på hydrogen. Lanserer ammoniakk som ny kraftløsning for Longyearbyen. (- Statkraft og Sintef foreslår å frakte hydrogen i form av ammoniakk fra Finnmark til Svalbard.)

(Anm: Vil drive Svalbard på hydrogen. Lanserer ammoniakk som ny kraftløsning for Longyearbyen. Statkraft og Sintef foreslår å frakte hydrogen i form av ammoniakk fra Finnmark til Svalbard. Statkraft er blant aktørene som har kastet seg inn i debatten om Svalbards energifremtid. Konserndirektør Christian Rynning-Tønnesen har tidligere uttalt til TU at sol, vind og hydrogen vil være den beste løsningen. (tu.no 22.11.2018).)

- Har knekt koden for hydrogen-energi.

(Anm: Har knekt koden for hydrogen-energi. (…) Ammoniakk er løsningen for transport av høyeksplosivt hydrogen. (…) - Vi er de første som produserer ren hydrogen fra ammoniakk, sier han til australske ABC News. (…) - Vi har effektivt omgjort Haber-Bosch prosessen (som blir brukt til å transformere hydrogen til ammoniakk) sier Michael Dolan som er ledende forsker ved CSIRO til Renew economy. (nettavisen.no 8.8.2018).)

- Drivstoffgjennombrudd i Queensland kan fyre opp et stort nytt eksportmarked. (- Det er første gang hydrogenbiler har blitt drevet med et drivstoff utvunnet fra ammoniakk. Både Toyota og Hyundai har investert millioner av dollar i hydrogendrevne biler.)

(Anm: Hydrogen fuel breakthrough in Queensland could fire up massive new export market. Key points: Australian fuel could soon be in high demand for hydrogen-powered cars across Asia It's the first time hydrogen cars have been powered with a fuel derived from ammonia - Both Toyota and Hyundai have invested millions of dollars into hydrogen-powered cars CSIRO principal research scientist Michael Dolan said it was a very exciting day for a project that has (abc.net.au 8.8.2018).)

(Anm: Hydrogenbilen Toyota Mirai. Vi har kjørt gjennom Tyskland på hydrogenkraft. Toyota har jobbet med brenselcelle-biler i 25 år. (tu.no 18.6.2017).)

- Denne elbilen «lades» på tre minutter. En hydrogenbil tanker like raskt som en fossilbil og kommer uten rekkeviddeangst.

(Anm: Denne elbilen «lades» på tre minutter. En hydrogenbil tanker like raskt som en fossilbil og kommer uten rekkeviddeangst. Antallet fyllestasjoner er det verre med. (…) I 2025 er målet at samtlige biler som selges i Norge skal være nullutslippsbiler. Men det er ikke sikkert alle bør drasse rundt på flere hundre kilo tunge batteripakker for å komme seg utslippsfritt rundt. (aftenposten.no 15.10.2018).)

- YTELSE I BRENSELCELLER. Spinat ga brenselceller bedre ytelse.

(Anm: YTELSE I BRENSELCELLER. Spinat ga brenselceller bedre ytelse. Forskernes katalysator basert på spinat i stedet for platina produserte mer effektive brenselceller. Teamet har brukt vanlig spinat fra matbutikken for å lage en karbonrik katalysator som kan brukes i brenselceller og metall-luftbatterier. Dette er ikke første gang spinat gjør en vitenskapelig gjesteopptreden, for eksempel ble grønnsaken brukt i en studie i 2014 for å lage elektroder for kondensatorer. Nå er det institutt for kjemi ved American University i Washington DC som har undersøkt om spinat kan øke ytelsen til brenselceller. (…) – Vi bør være veldig forsiktige når vi snakker om praktisk anvendelse, fordi noe som fungerer utmerket under laboratorieforhold, kan vise seg å være en større utfordring når vi implementerer det i en virkelig enhet, sier Shouzhong Zou, som leder teamet ved American Universitys kjemiske institutt, til IEEE Spectrum. Forskernes arbeid er publisert i ACS Publications. Artikkelen ble først publisert av NyTeknik. (tu.no 25.10.2020).)

- Nitrat finnes naturlig i alle planter. I salat og spinat kan nitratnivået være så høyt at det kan gi uheldige helseeffekter.

(Anm: Nitrat finnes naturlig i alle planter. I salat og spinat kan nitratnivået være så høyt at det kan gi uheldige helseeffekter. Ved produksjon av salat og spinat bør man derfor bruke dyrkingsmetoder som begrenser nitratinnholdet i plantene. Nivået av nitrat i grønnsaker og frukt varierer avhengig av art, plantetetthet, gjødsling, temperatur og vann. Grønne bladgrønnsaker som salat, spinat og ruccola har de høyeste konsentrasjonene av nitrat. Man har også sett at slike bladgrønnsaker dyrket i drivhus og/eller under forhold med lite lys, kan få forhøyede nivåer av nitrat. Nordiske land har hatt høyere innhold av nitrat i spesielt salat og spinat, enn ved dyrking lenger sør i Europa. Norge hadde derfor tidligere et unntak fra felles grenseverdier som var satt for nitrat. Fra 2012 har Norge de samme grenseverdiene som resten av EU, disse er høyere enn EUs tidligere grenseverdier. Det er viktig at produsentene har en dyrkingspraksis som holder nitratnivået så lavt som mulig. Grenseverdiene for nitrat er gitt i vedlegg 1 i  Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. I tillegg til salat og spinat, er det grenseverdier for bearbeidede kornbaserte næringsmidler og for barnemat. (mattilsynet.no 17.10.2017).)

- I Danmark bygges et unikt utsiktstårn.

(Anm: I Danmark bygges et unikt utsiktstårn. (…) Tårnet og gangbroen rundt har allerede høstet internasjonal oppmerksomhet i flere medier – og fått en arkitektpris. Det timeglassformede tårnet er laget av materialer fra skogen og tegnet av arkitektfirmaet Effekt. (aftenposten.no 25.11.2017).)

- Dette huset ble printet på én dag.

(Anm: Dette huset ble printet på én dag. Nå kan du endelig lage mer enn ubrukelige plastleker med en 3D-printer. Dette huset ble printet på en dag og koster kun 86.000 kroner. Se hvordan huset ble laget. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Can a Robot Help People Overcome Loneliness? A social robot expected to hit the U.S. market this summer is touted as being able to help older adults and children who need companions. (healthline.com 21.3.2017).)

(Anm: Nå kan du ta en av verdens bratteste gondolbaner - i Norge (aftenposten.no 23.5.2017).)

(Anm: Verdens bratteste jernbane åpner i Sveits. Søndag kan vanlige passasjerer selv reise med det som omtales som «en triumf» innen ingeniørkunst. (…) Toget skal gå med en hastighet på opptil ti meter per sekund. Til tross for den 47,7 graders vinkelen på vei opp, kan passasjerene sitte oppreist til enhver tid, selv når de er på vei opp eller ned den 1.720 meter lange banen. (vg.no 17.12.2017).)

(Anm: Bygget hus på tre dager: - Jeg var høygravid og hadde gått ut i permisjon, så jeg sto her og så på at huset ble satt opp på rekordtid. (aftenposten.no 22.11.2017).)

– Maskinene får bevissthet i løpet av vår levetid. Forskere på kunstig intelligens mener det er uunngåelig at datamaskinene som kan tenke som oss i løpet av de kommende tiårene.

(Anm: – Maskinene får bevissthet i løpet av vår levetid. Forskere på kunstig intelligens mener det er uunngåelig at datamaskinene som kan tenke som oss i løpet av de kommende tiårene. Det åpner for du kan få en assistent som alle vil tro er deg. I programmet "Evig ung – Lenge leve hjernen" forsøker programleder Solveig Hareide å gjenskape seg selv som et robot-hologram. De fleste av teknologiene som gjør at du kan ha en meningsfylt samtale med ditt eget hologram finnes allerede. Men følelsen av å snakke med et vesen med sjel eller bevissthet mangler. (nrk.no 21.4.2017).)

- Kunstig intelligens er på alles lepper i disse dager. (- Googles assistent kommer best ut med en IQ på 47,3. Derfra er det et godt stykke ned til andreplassen hvor vi finner Kinesiske Duer med 37,2 poeng.)

(Anm: Norske Dag solgte livsverket sitt for 1,4 milliarder, men teknologien er fortsatt dummere enn en 6-åring. Norske Dag Kittlaus er en av hjerne bak Siri. Den kunstige intelligensen nådde så vidt opp i kinesisk AI-kartlegging. Kittlaus siste AI-eventyr som ble solgt til Samsung i fjor høst med navnet Bixby nådde ikke opp på topplista denne gangen. (…) Den norsk-ættede teknologien når så vidt opp på topplisten i kartleggingen til kineserne med en poengsum på 23,9 IQ-poeng. En gjennomsnittlig seksåring har en IQ på 55,5 poeng, ifølge rapporten. Googles assistent kommer best ut med en IQ på 47,3. Derfra er det et godt stykke ned til andreplassen hvor vi finner Kinesiske Duer med 37,2 poeng.  (digi.no 3.10.2017).)

- Nylig lansert AI-programvare skriver studier for deg - hva kan gå galt?

(Anm: Newly released AI software writes papers for you — what could go wrong? This week, we received a press release that caught our attention: A company is releasing software it claims will write manuscripts using researchers’ data. This week, we received a press release that caught our attention: A company is releasing software it claims will write manuscripts using researchers’ data. The program, dubbed “Manuscript Writer,” uses artificial intelligence (AI) to generate papers, according to the company that created it, sciNote LLC. A spokesperson explained the software generates a first draft the scientist should revise, and won’t write the Discussion, “the most creative and original part of the scientific article.” But can it provide any coherent text? According the release from sciNote, Manuscript Writer (an add-on to the company’s Electronic Lab Notebook, or ELN): …has the ability to significantly simplify the process of preparing scientific manuscripts by using the technological advances in machine learning and artificial intelligence. Recognizing the importance of timely publication of scientific findings by the global scientific community, the add-on aims to significantly reduce the time taken to prepare initial content. By drawing upon data contained within the ELN and references that are accessible in open access journals, to provide a structured draft for the author to then edit and develop further. A spokesperson told us the company’s ELN is the first to generate scientific articles. What about avoiding the problems that sometimes befall paper mills, such as plagiarism? We asked someone with experience investigating paper mills, Charles Seife at New York University. Seife said he couldn’t speak from experience about Manuscript Writer, as he doesn’t have it on his computer, but it seems “dodgy:” (…) (retractionwatch.com 9.11.2017).)

- Er bekymret for AI som behandler mennesker urettferdig. – Maskinlæringsmodeller kan trenes opp med «feil» data, sier Microsoft-sjef. (- David Heiner, Vice President, Deputy General Counsel i Microsoft.)

(Anm: Er bekymret for AI som behandler mennesker urettferdig. – Maskinlæringsmodeller kan trenes opp med «feil» data, sier Microsoft-sjef. EDMOND (digi.no): Kunstig intelligens – AI – kan være noe av det viktigste menneskeheten har laget noen gang, og AI vil ta beslutninger som berører mange mennesker. Derfor er det avgjørende at man bygger AI-løsninger som brukerne kan stole på. Det sier David Heiner, sjef for den juridiske avdelingen i Microsoft som jobber med blant annet regulatoriske problemstillinger. De siste månedene har han viet all sin tid til å jobbe med kunstig intelligens og den samfunnsmessige betydningen av dette. (digi.no 12.2.2018).)

– Google AI-verktøy kan lokalisere brystkreft bedre enn klinikere, antyder ny studie.

(Anm: Google AI tool can pinpoint breast cancer better than clinicians, new study suggests. Researchers at Google, working alongside experts at Northwestern University and three British medical institutions, have created an AI model that appears capable of more accurately spotting breast cancer in mammograms than human experts, according to a new study. The AI model both detected cases of breast cancer at higher rates than radiologists and reported fewer false positives, according to the study, which was published on New Year’s Day in the high-caliber scientific journal Nature. The results held even when the algorithm was tested internationally, a hurdle that few AI tools have been capable of overcoming given how inconsistent datasets be across borders. “It’s a very nice contribution,” Dr. Eric Topol, director of the Scripps Translational Science Institute, told STAT. “It’s still underperforming from where we want it to be, but it’s paving the way.” (…) Related: At Mayo Clinic, AI engineers face an ‘acid test’: Will their algorithms help real patients? (statnews.com 1.1.2020).)

- Robotar lika bra som lärare.

(Anm: Robotar lika bra som lärare. Kanske ett område där vi inte trodde robotarna kunde konkurrera. Men en ny studie visar att robotar lyckades lika väl som de mänskliga lärarna. Det är forskningssajten Scimex som rapporterar om forskningen som först publicerats i International Journal of Child-Computer Interaction. Amerikanska forskare har studerat hur väl barnen utvecklar sitt ordförråd när de undervisats av robotar respektive människor. Syftet var att ta reda på om robotens kroppsspråk påverkade hur barnen tog in ny kunskap. (nyteknik.se 26.5.2017).)

(Anm: Body language affects how others see us, but it may also change how we see ourselves. (ted.com June 2012).)

- Alibaba-sjefen tror toppsjefen er en robot om 30 år.

(Anm: Alibaba-sjefen tror toppsjefen er en robot om 30 år. Milliardær og Alibaba-sjef Jack Ma tror toppsjefen erstattes av roboter. (…) – Om 30 år er kanskje en robot på forsiden av Times Magazine, som kårer årets beste CEO. De husker bedre enn oss, de regner raskere enn oss og de vil ikke bli sint på konkurrenten, sa Ma ifølge CNBC. (e24.no 25.4.2017).)

- Kunstig intelligens. Tesla-sjefen advarer:

(Anm: Kunstig intelligens. Tesla-sjefen advarer: - Kunstig intelligens er den største faren sivilisasjonen vår står overfor. Elon Musk mener det haster med å gjøre noe før robotene tar over. (…) - Kunstig intelligens er den største faren sivilisasjonen vår står overfor. Jeg har tilgang på den fremste formen for kunstig intelligens, og jeg synes folk burde være virkelig bekymret for det, sier Musk, ifølge Fortune. Han ber guvernørene om å bidra med lovreguleringer for å hindre at maskinene tar over. (dagbladet.no 16.7.2017).)

- Musk og Zuckerberg i åpen krangel. – Han har begrenset forståelse.

(Anm: Musk og Zuckerberg i åpen krangel. – Han har begrenset forståelse. Tesla-gründer Elon Musk og Facebook-gründer Mark Zuckerberg er to av verdens fremste ledere av teknologiselskaper. Nå har de havnet i en åpen krangel på Twitter og Facebook om fremtidig teknologis innvirkning på våre liv, skriver CNBC. For en drøy uke siden advarte Tesla-gründer Elon Musk om at kunstig intelligens utgjør en reell eksistensiell trussel for menneskeheten. Det er snart tre år siden Musk første gang delte sine bekymringer om kunstig intelligens, og i fjor uttalte Musk blant annet at roboter nærmest vil gjøre det umulig å få seg lønnet arbeid i fremtiden. (dn.no 26.7.2017).)

- Robotene er allerede smartere enn oss. Kan de bli snillere enn oss også?

(Anm: Robotene er allerede smartere enn oss. Kan de bli snillere enn oss også? Dagens barnehagebarn kommer aldri til å ta lappen, får ikke sommerjobb i kassen på Rema og kan gå til roboter for lege- og psykologhjelp. (…) – Da blir det som en fritidsaktivitet, på samme måte som noen i dag synes det er gøy å ri hester, sier Morten Goodwin, førsteamanuensis ved Universitetet i Agders senter for kunstig intelligens (Centre for Artificial Intelligence Research–CAIR) som åpnet i mars i år. (…) Kunstig intelligente maskiner vil produsere mat på gårdsbrukene og kokkelere ingrediensene sammen på kjøkkenet vårt. Helseroboter vil studere røntgenbildene på sykehuset, mens kunstig intelligente juseksperter vurderer gjentagelsesfaren dersom vi gjør noe kriminelt og må møte i retten. Dette er teknologi som allerede finnes i dag. I morgen finnes mye mer. For nå går utviklingen innen kunstig intelligens så fort at forskere på feltet bruker «gamle dager» om i fjor. Nye barrièrer brytes hver måned. (aftenposten.no 13.10.2017).)

- Facebook stanset eksperiment etter at to roboter utviklet sitt eget språk – og lærte å lyve.

(Anm: Facebook stanset eksperiment etter at to roboter utviklet sitt eget språk – og lærte å lyve. Diskusjonene om kunstig intelligens og hvorvidt det i fremtiden kan utgjøre noen trussel for våre liv, har pågått i flere år. Sist ut var Tesla-gründer Elon Musk og Facebook-gründer Mark Zuckerberg som havnet i en åpen disputt om dette på sosiale medier. Et eksperiment med kunstig intelligens hos Facebook illustrerer hva dette kan dreie seg om. Eksperimentet endte med at to roboter gikk bort fra å «snakke» engelsk for i stedet gradvis utvikle sitt eget språk. Pluss at de lærte å lyve. Da stanset Facebook hele eksperimentet, skriver Digital Journal. (dn.no 31.7.2017).)

- Kunstig intelligens. Stephen Hawking kom akkurat med en fryktelig advarsel. - Jeg frykter dette kan bety slutten for menneskeheten, advarer den verdensberømte fysikeren.

(Anm: Kunstig intelligens. Stephen Hawking kom akkurat med en fryktelig advarsel. - Jeg frykter dette kan bety slutten for menneskeheten, advarer den verdensberømte fysikeren. (…) Mer optimistisk Langt fra alle maler et like svart bilde av en framtid med kunstig intelligent teknologi. Microsoft-gründer Bill Gates er blant dem som tror denne formen for teknologi kan være til stor hjelp for mennesker og i stand til å forandre samfunn - ikke nødvendigvis på en negativ måte. (side2.no 3.11.2017).)

- Stephen Hawking: Ny race af supermennesker kan udslette resten af menneskeheden. Eventuelle love mod genmodificering af mennesker kan formentlig ikke afholde folk fra at eksperimentere, forudså professoren før sin død.

(Anm: Stephen Hawking: Ny race af supermennesker kan udslette resten af menneskeheden. Eventuelle love mod genmodificering af mennesker kan formentlig ikke afholde folk fra at eksperimentere, forudså professoren før sin død. »Jeg er sikker på, at mennesket i dette århundrede vil opdage, hvordan man kan modificere både intelligens og instinkter som eksempelvis aggression«. Sådan lyder det blandt andet fra den nu afdøde britiske professor og astrofysiker Stephen Hawking i en række artikler og essays, som er blevet publiceret i The Times forud for udgivelsen af hans sidste bog, "Korte svar på de store spørgsmål", tirsdag. I en forudsigelse fra astrofysikeren lyder det samtidig, at en ny race af supermennesker kan opstå som resultat af rige mennesker, der justerer deres eget såvel som deres børns dna. Hawkings seneste artikel sætter os på sporet af parallelle universer Selv med eventuelle love mod genmodificering af mennesker, påpeger Hawking, at det formentlig ikke kan afholde folk fra at eksperimentere. »Nogle mennesker vil ikke være i stand til at modstå fristelsen af at forbedre karakteristika som hukommelse, resistens mod sygdom og forlængelse af livet,« lyder det således fra den afdøde professor. (jyllands-posten.dk 16.10.2018).)

- Dømt av dataprogram. Snart kan du bli dømt av kunstig intelligens. (- Kunstig intelligens er ikke partisk eller rasistisk (selv om det finnes enkelteksempler på akkurat det dette.)

(Anm: Morten Goodwin. Førsteamanuensis og nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR), Universitet i Agder. Dømt av dataprogram. Snart kan du bli dømt av kunstig intelligens. Dataprogrammet øker rettssikkerheten. (…) «I all sin enkelhet, handler rettssaker om analyse av de involverte parters informasjon i form av bevis, og basert på denne informasjonen skal det avsies en dom. Slik avansert dataanalyse er kjernen av hva kunstig intelligens kan gjøre», skriver kronikkforfatter. (…) Bedre til å ta beslutninger. Dette er bra, fordi kunstig intelligens vil være bedre til å ta slike beslutninger enn oss mennesker. Kunstig intelligens er ikke partisk eller rasistisk (selv om det finnes enkelteksempler på akkurat dette). Den blir ikke sliten etter en lang arbeidsdag, eller er i dårlig humør på grunn av en krangel med kona hjemme. Kunstig intelligens har ikke gode og dårlige dager slik alle vi mennesker har det, den bare fungerer. (nrk.no 6.7.2017).)

- Nanoteknologi åbner nye muligheder for 3D-print af metal.

(Anm: Nanoteknologi åbner nye muligheder for 3D-print af metal. Nanopartikler gør det muligt at 3D-printe med mange flere metallegeringer. Det kan betyde mange flere 3D-printede metaldele. Der er næsten ingen grænser for, hvad man kan 3D-printe. Alt fra små plasticdimser over kropsdele til hele huse kan fremstilles, når man får en 3D-printer til at lægge lag på lag, så den færdige struktur til sidst åbenbarer sig. Det skriver Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 21.9.2017).)

(Anm: Har framstilt kunstig nervecelle. Svenske forskere har laga en kunstig nervecelle i plast. Ved hjelp av nanoteknologi håper de å gjøre den så liten at den kan implanteres i mennesker. (nrk.no 25.6.2015).)

(Anm: Forskning som smaker science-fictIon. I et laboratorium på NTNU bygger Ola Huse Ramstad små nettverk av menneskelige hjerneceller som skal styre en robot. (adressa.no 17.4.2017).)

(Anm: Joacim Lund, Austin, Texas. Nesten halvparten av oss vil få kreft før eller siden. Teknologien kan redde oss. Ny helseteknologi gir håp - og håpløse dilemmaer. - Nixon erklærte krig mot kreft i 1971, og tapte den. Hva er annerledes nå? spurte USAs nylig avgåtte visepresident Joe Biden da han talte til teknologikonferansen South by Southwest i Texas denne uken. (aftenposten.no 16.3.2017).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Kasta pumpen – här är luftfria däcket. (…) Sajten Designboom rapporterar att däcket är en vidareutveckling av Bridgestones luftfria bildäck, som företaget tog patent på år 2011. Tanken bakom de luftfria däcken är inte bara att undvika punktering, utan också att spara på miljön, däcken är gjorda i återvunet material. (nyteknik.se 21.4.2017).)

- Med ganske lidt træning kan man ændre hjernens kommunikationsmønstre og gøre hukommelsen mere end dobbelt så god, viser nyt studie.

Du kan træne dig til superhukommelse på få uger
videnskab.dk 8.3.2017
Med ganske lidt træning kan man ændre hjernens kommunikationsmønstre og gøre hukommelsen mere end dobbelt så god, viser nyt studie.

Såkaldte hukommelsesatleter er ikke født med superhukommelse, men har trænet sig til den. Og det kan vi andre også gøre, viser nyt studie.

Er man imidlertid en af dem, der har problemer med at huske alt fra indkøbslisten til den mundtlige eksamens pensum, kan man faktisk selv gøre noget ved det. Det viser et nyt studie, som netop er offentliggjort i det anerkendte tidsskrift Neuron.

Studiet beskriver et forsøg, hvor en gruppe personer med almindelig hukommelse har gennemført et træningsforløb for at se, om de kunne træne sig til superhukommelse.

  • Før træningen kunne deltagerne i gennemsnit huske 26 ord ud af en liste på i alt 72.
  • Efter 6 uger med 30 minutters daglig træning, kunne de i gennemsnit huske mere end det dobbelte antal, 62.
  • Og selv ved en ny test 4 træningsløse måneder efter forsøgets afslutning, kunne deltagerne huske 22 flere ord end ved udgangspunktet.

»Det viser, at god hukommelse ikke bare er et medfødt talent, men noget man selv kan træne frem og forfine,« siger studiets hovedforfatter Martin Dresler, lektor i neurovidenskab på det hollandske Radboud University Medical Centre.

Læs også: Sådan bliver du god til at huske
(...)

(Anm: Mnemonic Training Reshapes Brain Networks to Support Superior Memory. Neuron 2017;93(5):1227–1235.e6 (8 March 2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Star Trek-prylarna som blev till verklighet (nyteknik.se 19.9.2016).)

(Anm: Skeptisk til kunstig intelligens. Norske ledere er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens, og også blant de minst kunnskapsrike, viser en fersk studie. Kunstig intelligens vil revolusjonere arbeidsmarkedet de neste årene. Men norske ledere er mye mer skeptiske til å ta imot råd fra intelligente maskiner enn næringslivsledere i resten av verden. (dn.no 1.12.2016).)

(Anm: Snart kan hestene være ude af jernalderen. I mange århundreder har heste fået sømmet en hestesko af jern fast i deres hove. Men et nyt produkt kan måske lave om på det. (jyllands-posten.dk 11.11.2016).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm: - Teambuilding gir ikke bedre samhandling. Mange bedrifter tyr til ulike aktiviteter i håp om å bygge et bedre samhold i bedriften. Dette kan få motsatt effekt. Det skriver Kenneth Stålsett i sin doktorgradavhandling om teamutvikling. Han hevder at rafting og gokart ikke vil hjelpe teamet i arbeidsplassen, og at fysiske aktiviteter kan bidra til mer ekskludering enn inkludering. (nrk.no 12.2.2017).)

(Anm: Universiteter øger samarbejdet med firmaer – men potentialet er til mere. Efter i årevis at være blevet kritiseret for, at for lidt forskning kommer samfundet til gavn, er der på baggrund af en ny rapport ros til universiteterne for at øge samarbejdet med firmaer. Unikke opfindelser med kommercielt potentiale bliver i stigende grad solgt til danske virksomheder, der kan lave produkter ud af dem. Men der er stadig områder, hvor samarbejdet mellem universiteterne og erhvervslivet kan forbedres. Det er konklusionen på baggrund af en ny rapport ”Viden til vækst”, som Uddannelses- og Forskningsministeriet i dag offentliggør. Ifølge rapporten har landets otte universiteter stadig et to-cifret millionunderskud på at patentere og sælge de o... (jyllands-posten.dk 27.12.2016).)

(Anm: Gründer-opprør mot politikerne. I et nytt manifest tar flere av Norges mest profilerte gründere til orde for å bruke to prosent av oljefondet på oppstartsbedrifter, samt opprette et superfond på ti milliarder kroner. (dn.no 31.10.2016).)

- Patricia Moore (65) kalles «empatiens mor» og bruker design som politisk verktøy.

Patricia levde tre år som 85-åring for å forstå hvordan det var å være gammel
tv2.no 9.10.2016
Patricia Moore (65) kalles «empatiens mor» og bruker design som politisk verktøy.

– Vi er alle redd for noe, og det er da vi kan være best som designere, sier amerikaneren til Lørdagsmagasinet.

Damen, som går under kallenavnet «empatiens mor», rakk å holde flere workshops med studenter innimellom foredrag under Raff designuke.

Flere av dem ønsker å gå i hennes fotspor for å bedre forstå brukernes behov. (…)

Kjempet for bedre behandling
I ettertid har den amerikanske industridesigneren brukt sin erfaring til å lage produkter og hjelpemidler for små og store produsenter.

Hun er mest stolt over sitt patent som gjør at trykket på mammografiapparat slippes i det røntgenbilde er tatt.

– Det tok mye av smerten vekk, sier hun mens hun viser hvordan løsningen hennes som tok tre år å få i produksjon nå er standard utstyr. (…)

(Anm: Casey Gerald var fattig og foreldreløs. Nå er han kjent verden rundt for å blåse liv i oppstartsbedrifter. Casey Gerald (29) og tre studievenner bestemte seg for å bruke en sommer på å hjelpe småskala-gründere rundt om i USA. Det var starten på en ny bevegelse. (aftenposten.no 10.9.2016).)

(Anm: – Norge skal bli verdensledende innen forskning, innovasjon og gründerskap (innodesign.no 2.9.2016).)

(Anm: Ukas skråblikk: På tide med en gründer- og innovasjonsminister? (innodesign.no 2.9.2016).)

(Anm: Omstillingsbarometeret 2016: Norge er en sinke. Norge er en sinke på omstilling, mangler skarpe teknologihoder, og sliter med at gründerbedriftene ikke vokser, ifølge en ny rapport. Arendal/Oslo: – Halvparten av de ansatte i utviklingsavdelingen vår har jeg hentet fra utlandet. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: Cykler du samme vej til arbejde hver dag? I denne artikel kan du læse om, hvordan du ved at bryde dine vaner, kan tvinge hjernen i nye retninger og derved kickstarte din kreativitet. Kreativitet og evnen til at tænke anderledes er efterspurgt på arbejdspladser i dag. Men selv om vi gerne vil tænke nyt, så kan det være en udfordring at tvinge hjernen i nye retninger. (dmjx.dk 4.8.2016).)

- 9 smarte små rom. Det trenger ikke bli et kott selv om det er lite.

(Anm: 9 smarte små rom. Det trenger ikke bli et kott selv om det er lite. Her viser arkitektene hvordan du får mest mulig ut av et lite rom. (nrk.no 26.11.2018).)

– Regelverket er ikke tilpasset de som vil bygge smått, mener minihus-byggere.

(Anm: Får ikke flytte inn i mini­hus – bor i bilen. I snart to år har verdensmester Kari Schibevaag forsøkt å få godkjenning til å bo i minihuset i Lofoten. – Regelverket er ikke tilpasset de som vil bygge smått, mener minihus-byggere. For seks år siden fant verdensmester i kiting, Kari Schibevaag, drømmetomten på Justneset i Flakstad i Lofoten. Kommunen ga klarsignal til bygging og ønsket Kari velkommen til øy-kommunen, men da hun ønsket å flytte inn minihuset satte kommunen seg på bakbeina. (nrk.no 2.7.2017).)

(Anm: Den japanske arkitekten Shigeru Ban sprer håp med bygninger laget av papir. (dn.no 16.1.2017).)

(Anm: Shigeru Ban: Emergency shelters made from paper (ed.ted.com (Filmed May 2013 at TEDxTokyo)).)

(Anm: Håkon bor på 31 kvadratmeter – om kvelden blir stua til soverom. – Høye boligpriser gjør at flere ser på hvordan de kan utnytte plassen bedre, mener interiørstylist. (nrk.no 14.11.2017).)

- Forbrukerøkonom oppfordrer til å være forsiktig med minihuskjøp. (- Dette er en såpass fersk trend at vi ikke vet mye om videresalg enda, men dersom huset er å regne som en campingvogn ville jeg vært forsiktig med å anse minihus som en varig investering, sier hun.)

(Anm: Forbrukerøkonom oppfordrer til å være forsiktig med minihuskjøp. Minihusbevegelsen gjør så smått sitt inntog i Norge, men forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank er skeptisk til å anse minihusene som en investering. (…) – Jeg vil oppfordre til å se det totale bildet. Dette er en såpass fersk trend at vi ikke vet mye om videresalg enda, men dersom huset er å regne som en campingvogn ville jeg vært forsiktig med å anse minihus som en varig investering, sier hun. Tvetenstrand mener heller at man bør måle prisen på huset opp mot hva man eventuelt ville brukt på husleie over en viss periode. – Hvis man som student kjøper eller bygger et rimeligere minihus og sikter på å bo der i tre år, kan det fort tilsvare kostnaden av å betale for eksempel 4.000 kroner i måneden i husleie. Da kan det jo lønne seg med minihus, sier Tvetenstrand. (e24.no 30.7.2019).)

(Anm: Ny trend: Flere vil bo i minihus. Minihus blir stadig vanligere i utlandet, og nå har trenden også nådd Norge. Sarah (24) og Matias (24) har bodd på 11 kvadratmeter i to år. – Det å bo i minihus er et spennende konsept. Ønsket om å bo mindre er en naturlig del av det å tenke en fremtidsrettet og bærekraftig utvikling av våre byer. Det er ofte en positiv motreaksjon i byer som vokser seg for stor i areal, sier Gisle Nataas, sivilarkitekt i Norske arkitekters landsforbund. (vg.no 16.8.2016).)

(Anm: Store tankar om små hus. Minihus frå USA og norske stølar har inspirert dei to naboane. Dei bur i kvart sitt hus på mindre enn 20 kvadratmeter. (…) – Huset mitt enda på 650 000 kroner. Det var bevisst at vi ville vise heile prosessen, at alle kostnadane er reelle. Kvadratmeterprisen i eit slikt hus blir jo relativt sett dyrare enn om du bygger større. Men du får eit eiget hus med mindre enn ein million i lån. Det er ein eigen fridom. (nrk.no 14.1.2017).)

- Slik fikk de et bedre liv med mikrohus. Paret ville ha et roligere liv. Ved å tegne smått og bygge selv, fikk de et nytt hus for 400.000 kroner.

(Anm: Slik fikk de et bedre liv med mikrohus. Paret ville ha et roligere liv. Ved å tegne smått og bygge selv, fikk de et nytt hus for 400.000 kroner. Nok plass for to Totalkostnadene for huset (uten tomt) ligger på cirka 400.000 kroner. – En bakgrunn for å gjøre dette er at vi reagerte på at det er så dyrt å få et sted å bo, og at man blir sittende med veldig stor gjeld. Du kan faktisk bygge hus i Norge til under 500.000 kroner, sier Toen. Så har de i fellesskap også gjort det meste selv, foruten graving og støping av grunnmur og rørleggerarbeidet. – Det er noe med å være selvhjulpen. Det gir en viss tilfredsstillelse å ha bygget det selv, konstaterer Gjelsvik. (budstikka.no 18.2.2018).)

(Anm: Bygger mikrohus på under 20 kvm: Mener nordmenn må slutte å breie seg. Etter å ha tegnet stadig større eneboliger og hytter til kjøpesterke kunder, satser Kirsti Sveindal på mikrohus. Hun tror nordmenn er klar for å bo mer komprimert og at mange drømmer om å bo seg litt mindre i hjel. (…) – Startmicrohousing er et morsomt konsept. (…) Men Øye mener fortettingen må skje i høyden – ikke ved at vi bygger små eneboliger. (aftenposten.no 20.1.2017).)

(Anm: Bygde mikrohus for 400.000 kroner: – Vi ville ha det roligere (aftenposten.no 16.5.2017).)

- Utbrettbare leiligheter bygger seg selv. På ti minutter kan de mobile strukturene bli til store leiligheter. Se hvilke muligheter det gir.

(Anm: Utbrettbare leiligheter bygger seg selv. På ti minutter kan de mobile strukturene bli til store leiligheter. Se hvilke muligheter det gir. (nettavisen.no 7.8.2017).)

- Slik lever Pernille (27) i mikrohus på 18 kvadratmeter. Mikrohus tar av som trend i Norge.

(Anm: Slik lever Pernille (27) i mikrohus på 18 kvadratmeter. Mikrohus tar av som trend i Norge. Pernille Walvik mener hun får plass til alt hun trenger på 18 kvadratmeter pluss hems – inkludert en eventuell samboer. – Jeg syns husene er veldig fine å se på, jeg syns de er kule. Det var gøy at jeg kunne bestemme farger og materialer helt selv. Og det er mye mer økonomisk, med tanke på hva jeg får for pengene, at jeg kan gjøre litt som jeg vil. Nylig ble en leilighet på 14 kvadrat i Oslo solgt for 2,2 millioner kroner. I Ski noen titalls kilometer unna har 27 år gamle Pernille Walvik sikret seg et helt hus på 18 kvadratmeter, pluss hems, til 900.000 kroner. Mikrohuset har hjul, og står plassert på en gårdstomt. Men, selv om hun liker husets utseende, er det miljøaspektet ved mikrohuset hun kanskje verdsetter aller høyest. – Jeg må ta ekstra hensyn til miljøet, med produktene jeg bruker, fordi vannet går jo rett ut i åkeren her. Da kan jeg ikke bruke hva som helst, og da må jeg være mye mer bevisst. Det er noe jeg liker. (nrk.no 27.7.2019).)

- NORSKE INNOVATIVE SELSKAPER SLITER MED Å SKAFFE KAPITAL FORDI DAGENS ORDNINGER PREMIERER INVESTERINGER I EIENDOM OG SKIP. (- Gründere sliter med pengetørke.)

Om Brexit, heksebål og politisk selvskading
innomag.no 23.6.2016
I en uke preget av potensiell engelsk Brexit, sommersolverv og politisk selvskading, er det Abelia, FIN og NVCA som stikker av med ukas Innovasjonsblomst (…)

Rapporten er en sjelden honnør til alle de kompetente mennesker i Norge med gründer- og næringslivserfaring, som med et moderat skatteincentiv vil vurdere å bruke større deler av oppstartkapital på investeringer i unge, innovative bedrifter. For dette fortjener både Abelia, Norsk Venturekapitalforening (NVCA) og FIN ukas Innovasjonsblomst fra oss i InnoMag-redaksjonen. De setter fingeren på et av de norske problemene som burde vært løst for lenge siden.

NORSKE INNOVATIVE SELSKAPER SLITER MED Å SKAFFE KAPITAL FORDI DAGENS ORDNINGER PREMIERER INVESTERINGER I EIENDOM OG SKIP. (…)

- Mikrohus på hjul: – En fullverdig bolig til under millionen. (- Kommunal- og moderniseringsdepartementet er i ferd med å avklare hvordan pilotprosjektet skal gjennomføres.)

(Anm: Mikrohus på hjul: – En fullverdig bolig til under millionen. Gründer David Reiss-Andersen drømmer om mikrohus på hjul i alle landets kommuner. Men dagens lovverk gjør det vanskelig for ham å realisere drømmen. (…) Mikrohusene på hjul som selskapet produserer, varierer i størrelse fra 15-22 kvadratmeter. Vekten kan ikke overstige 3,5 tonn og bredden kan ikke overstige 2,55 meter for at huset på hjul skal kunne kjøres på norske veier etter veitrafikkloven. Lengden kan variere. (…) – Det er også et sosialt aspekt ved at folk som ikke har råd til å komme seg inn på boligmarkedet, kan ha råd til å kjøpe seg et mikrohus. Du får en fullverdig bolig til godt under én million kroner. Fra 850.000 og oppover for å være nøyaktig, sier Reiss-Andersen. (…) – Men det er noen reguleringer som må på plass før vi er der. Pilotprosjekt i regi av regjeringen I et land der boligprisene stadig presses oppover, er det flere og flere som tenker alternativt om det å bo. Da regjeringen forhandlet fram en ny regjeringsplattform i fjor, kom mikrohus inn som et eget punkt i Jeløyaplattformen: «Regjeringen vil vurdere å åpne for alternative boformer i større grad, herunder gjennomføre et pilotprosjekt med mikrohus.» Kommunal- og moderniseringsdepartementet er i ferd med å avklare hvordan pilotprosjektet skal gjennomføres. (…) – Det man frykter ved masseproduksjon, er at det fører til slumområder. Det kan gå bra, men jeg er litt kritisk. Det er noe politikerne må passe seg for. Jeg synes bygging av mikrohus må være noe folk gjør av eget ønske, og håper flere kommuner legger til rette for at det går an å bygge selv, avslutter MDG-politikeren. (abcnyheter.no 29.9.2018).)

(Anm: Innovasjon (mintankesmie.no).)

(Anm: DNB starter gründerjakt. DNB-sjef Rune Bjerke vil ta banken raskere gjennom det digitale skiftet og inviterer til gründerkonkurranse. Gode ideer kan få over én million kroner hver. (dn.no 15.11.2016).)

(Anm: Gründermilliardær vil starte «superfond» for norske oppstartsbedrifter. Supergründer Are Traasdahl mener altfor få oppstartsbedrifter klarer å vokse seg store i Norge. (aftenposten.no 29.9.2016).)

(Anm: Geelmuyden angriper Traaseth og Innovasjon Norge. - Har kastet 859 millioner gründerkroner ut av vinduet, sier PR-nestoren. (dn.no 29.11.2016).)

(Anm: Advarer om global boligboble. (…) - Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer, sa IMFs Tom Dorsey på en pressekonferanse i Oslo 23. mai. (dn.no 23.5.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT. Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV.

(Anm: SV om kvinnene på Tøyen: – Grotesk. – Vi kan ikke ha et boligmarked som legger til rette for spekulasjon, mener stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV). Nå ber hun regjeringen ta grep. Leieboerforeningen er krystallklar: – Dette er helt klart ulovlig. Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV. (dagsavisen.no 20.3.2018).)

- Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange investorer er på jakt etter.

(Anm: Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange invstorer er på jakt etter. Men Christian Dreyer i Eiendom Norge advarer om store prissvingninger. – Det er betraktelig bedre respons enn for noen måneder siden. Det er flere på visning, gode budrunder og vi har hatt flere salg som har gått langt over prisantydning, sier daglig leder og eiendomsmegler Tina Marie Stålborg i Nordvik & Partners Nydalen. Hun har også tro på en jevn bedring i markedet fremover. (dn.no 14.3.2018).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

- Mobile hjem (husvogn, trailerhus etc.) representerer den største sektoren av ikke-subsidierte rimelige boliger i USA, hjem til 22 millioner amerikanere med en gjennomsnittlig årlig inntekt på mindre enn 30.000 dollar.

(Anm: Mobile homes represent the largest sector of non-subsidized affordable housing in the United States, home to 22 million Americans with a median annual income of less than $30,000. In New York, according to the state, there are now nearly 70,300 trailers across more than 1,900 parks. (…) But increasingly, residents are challenging their corporate owners. “The first initial pivot we try to make is, you’re not alone,” says Kevin Borden, an organizer with Manufactured Housing Action, a national nonprofit that helps tenants like Sheedy form associations. “This is a trend. It’s happening everywhere.” Last year MHAction helped secure rent stabilization for some parks in Humboldt County, California. (time.com 30.11.2018).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: – Folk ringer fortvilt etter å ha fått rotter opp gjennom sluket i dusjen. Det blir stadig flere og flere rotter i norske byer. Og det blir neppe færre utover vinteren. – Vi blir stadig oppringt av fortvilte folk som har fått rotter opp gjennom sluket i dusjen, sier avdelingsleder for Nokas skadedyrkontroll i Nord-Norge, Tom Arild Jensen. Skrekkeksemplene er mange, og skadedyrkontrollen i Tromsø har hatt nok å gjøre den siste tiden. (…) – Det finnes ingen konkrete tall på rottebestanden i Norge, sier seniorforsker ved avdelingen for skadedyrkontroll på Folkehelseinstituttet, Arnulf Soleng. (nrk.no 18.1.2018).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Rekkehus på 130 m² solgt for 9 millioner kroner, Megler: – Jeg møtte desperate mennesker (budstikka.no 13.11.2016).)

(Anm: - Boligprisveksten i Oslo kan sammenliknes med en overpriset aksje. Men boligeiere i Oslo sitter praktisk talt på gull, mener meglertopp. (…) Derfor sitter boligeiere i Oslo praktisk talt på gull. Uansett hvor mye de unge "spinker og sparer" vil de aldri ha mulighet til å være med på den galoppen som er i gang, mener Meier. -De unge er rett og slett sjanseløse om de ikke vinner i lotto, har en overbetalt jobb eller har rike foreldre, sier Meier. (dn.no 5.12.2016).)

(Anm: Kraftig prisvekst på nye boliger: – Ikke sunt. Nye boliger ble i gjennomsnitt 10,4 prosent dyrere i siste kvartal i fjor sammenlignet med samme kvartal i 2015. Prisen økte mest på nye blokkleiligheter og småhus. (e24.no 20.3.2017).)

- Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet.)

Dårligste tall på 25 år.
dn.no 29.5.2017
Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet.

For kort tid siden la finansminister Siv Jensen, her sammen med statssekretær Petter Kvinge Tvedt (til høyre), frem revidert statsbudsjett. Nasjonalregnskapet viser at investeringer i bedriftene Norge skal leve av i fremtiden, er svært lave.  (…)

(Anm: Bare én av fem har en klar digitalstrategi. Kartleggingen «Status Norge» viser at mange norske ledere er dårlig forberedt på det teknologiske skiftet. Alarmerende, bekymringsfullt og supernaivt, advarer ekspertene. (…) – Det er utrolig viktig at toppledere er nysgjerrige på det nye, sier han. (dn.no 25.5.2017).)

(Anm: Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 7.9.2016).

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen?

(Anm: Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen? Da bør du være på vakt, råder eksperten. Istapper og kondens på soveromsvinduene, kan ifølge Kai Gustavsen være en visuell fuktalarm. (…) Gjør deg kjent med hvordan området rundt boligen håndterer vann, råder Gustavsen. Han understreker at dette gjelder uansett om man bor i frittliggende bolig, borettslag eller sameie. (aftenposten.no 29.11.2018).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. (- Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner.)

(Anm: En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. Hvis du blir angrepet av denne soppen finnes det ingen kur. Candida auris spres i et høyt tempo via hender eller på sykehusutstyr, og overføres fra pasienter fra sykehjem til sykehus og tilbake. (…) Må unngå soppdrepende midler i mat. (…) Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner. (…) En britisk undersøkelse viser at allerede i 2050 kan ti millioner mennesker dø på verdensbasis av en slik soppinfeksjon. Da vil denne dødsårsaken overstige de åtte millioner menneskene som dør av kreft. (…) Globalt regner forskere med at 700.000 personer dør hvert år av en infeksjon som ikke lar seg behandle. (aftenposten.no 7.4.2019).)

(Anm: Eksperter bekymret: To bekreftede tilfeller av mystisk soppinfeksjon i Norge. Den mystiske soppinfeksjonen Candida auris er allerede påvist i Norge. Ekspert innrømmer at det kan skyldes flaks at ikke flere er blitt syke. (aftenposten.no 10.4.2019).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

- Fredensborg hadde i fjor driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner, og fikk et overskudd før skatt på 3,6 milliarder kroner. (- Vatne Capital, som ledes av Henrik Krefting, oppnådde et resultat før skatt på 220 milllioner kroner i fjor.)

(Anm: Tollefsen-topp går til Vatne Capital. Forlater Fredensborg etter et år i stillingen som utleiesjef. Fredensborg hadde i fjor driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner, og fikk et overskudd før skatt på 3,6 milliarder kroner. Vatne Capital, som ledes av Henrik Krefting, oppnådde et resultat før skatt på 220 milllioner kroner i fjor. (hegnar.no 1.8.2018).)

(Anm: Utleiegiganten Fredensborg gir én pris i annonsene og en annen på visning. Praksisen kan være ulovlig, sier Forbrukerombudet og Leieboerforeningen. (…) Enorm fortjeneste. Fredensborg er et svært lønnsomt selskap. I 2015 hadde selskapet rundt 1,29 milliarder kroner i omsetning og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (e24.no 2.10.2016).)

(Anm: Har kjøpt utleiegårder for 300 mill. i år. – Det er 10–20 kjøpere som er aktive i bygårdsmarkedet og kjøper rundt 80 prosent av det som er til salgs, sier eiendomsutvikler Roger Vodal. (…) Sammen med daglig leder i Leiebolig Utleie, Håvard Tverdal, viser han vei inn i bakgården til en av de ni bygårdene, Ullevålsveien 14. Han kjøpte den første bygården i 2004, men frem til 2011 var det primært for å seksjonere og selge ut enkeltleiligheter. Deretter har han satset utelukkende på utleiegårder. (hegnar.no 6.11.2016).)

(Anm: Oslos ukjente eiendomsmagnat, Radiolog og overlege Mohammad Arabi (48) har på fire måneder hamstret kremeiendommer i Oslo for godt over hundre millioner kroner. Overlege Mohammad Arabi (48) kjøpt Blåbærsvingen 44 for 11,5 millioner kroner. (dn.no 3.3.2017).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Flere utleieboliger må til. Flere utleieboliger kan gi redusert boligprisvekst. Skatt for utleiebolig som for næringsbygg kan få flere til å bygge. Å leie bolig er for de få, og en løsning i overgangsfaser. Og det er dyrt. Leieprisene i Oslo medfører at det er billigere å eie enn å leie. (dn.no 27.9.2016).)

- DN mener: Bør straffes for å droppe melding om boligkjøp.

(Anm: DN mener: Bør straffes for å droppe melding om boligkjøp. Ivar Tollefsen har glemt å melde inn flere bygårder som Oslo kommune kunne overtatt på forkjøpsrett. (dn.no 13.1.2019).)

- Dyrere å leie i Norge.

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

(Anm: Vi håper Nav føler ansvar for de uføre og utbetaler trygden før påske. (…) Nytt av 2017 er dessuten bostøttereglene, som har ført til at uføre stort sett ikke kvalifiserer til bostøtte lengre. (…)  Samlet har mange uføre mistet tusenvis i støtteytelser per måned, i tillegg var økningen av Grunnbeløpet i 2016 svært lavt. Det betyr at uføretrygdene ikke ble tilstrekkelig justert i forhold til prisvekst. Vi ser et boligmarked som blir stadig tøffere, og uføre er i gruppen som har det svært vanskelig på boligmarkedet. (dagbladet.no 29.3.2017).)

(Anm: Vanskelig å kjøpe bolig? Her kan du leie den før du kjøper. Før Boligbyggelaget Tobb har markedsført leilighetene på Lilleby i Trondheim som førstegangskjøpere kan leie før de kjøper, har 400 meldt sin interesse for dem. (…) Den vil være fra rundt 9500 kroner til 12.000 kroner pr. måned. Prisen på leilighetene blir fra rundt to millioner til tre millioner kroner. (aftenposten.no 10.1.2017).)

(Anm: Kjøpestopp for boligbaroner. Verdiene går til himmels for Oslos boligbaroner. Men feiringen er avmålt. De har sluttet å kjøpe. (…) Bare på ett år har prisene steget over 16 prosent. Den som eier 100 kvadratmeter bolig i hovedstaden er i gjennomsnitt blitt én million kroner rikere det siste året. Hva med den som eier 100 leiligheter? (…) De lever av driften. Og leieprisene henger ikke med på boligprisgaloppen. (hegnar.no 17.9.2016).)

(Anm: Vil at Norges Bank skal snakke opp renten. Krogsveen Eiendom-sjef Leif. J. Laugen mener man må gripe problemet ved roten for å unngå en boligboble. (…) Sjeføkonom i SR-Bank, Kyrre Knudsen, er derimot ikke enig at Norges Bank må tilpasse kommunikasjonen og rentesettingen utelukkende for å påvirke boligprisene. (hegnar.no 19.9.2016).)

– Boligpolitikken i Norge ødelegger for investeringer. Det er et virus i samfunnet

– Boligpolitikken i Norge ødelegger for investeringer. Det er et virus i samfunnet
dn.no 21.9.2016
Bergenser Anders Hamnes bygger selskapet sitt i Sverige.

– Det er Klondyke-stemning, sier Anders Hamnes i Onflow om livet som gründer i Stockholm.

Han mener det å sammenligne Stockholm og Oslo som gründerbyer blir som å sammenligne norsk og engelsk fotball.

– Nest etter Silicon Valley er Stockholm det beste stedet å være entreprenør, sier Anders Hamnes (42) på tykk bergensdialekt.

I 2009 flyttet Hamnes til Sverige og startet ip-telefoni-selskapet Alfatell. Bedriften skaffet han noen millioner kroner, hvor mye har gått til Oneflow, hans nye gründerprosjekt siden 2012.

Selskapet tilbyr systemer for elektronisk håndtering av kontrakter, har hentet omkring 13 millioner kroner i kapital og har nå ni ansatte. Og det drives fra Stockholm.

For det er godt å være norsk gründer i Sverige, mener Hamnes. (…)

(Anm: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån (pengenytt.no 19.9.2016).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Reiser hjem til mamma for å kunne leie ut egen bolig til turister. (…) De leier leiligheten med tre soverom for 900 kroner pr. natt. (…) Ikke ukontroversielt. Korttidsutleie av private leiligheter er ikke alltid like populært for alle berørte parter. Mandag kom dommen i en sak der et sameie gikk til sak mot en av sine beboere som hadde tjent 300 000 kroner på utstrakt utleie via Airbnb. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Det ville vært vanskelig å starte fra bunn. Jørgen Løvseth (29) og Merethe Selnes (22) eier fire leiligheter. Selv bor de i kjelleren til Løvseths foreldre for å tjene mest mulig på leieinntekter. (…) Paret har utleieinntekter på 45.000 kroner per måned på de fire leilighetene. Lånekostnadene per måned er på 44.300 kroner, opplyser de. Selv bor Løvseth og Selnes i kjellerleiligheten til Løvseths foreldre, for å tjene mest mulig på utleie. (…) Det bidrar til å holde leieprisene nede, hvilket er bra. Mange har behov for leiebolig, understreker Hveem. (dn.no 25.9.2016).)

(Anm: «Boligmarkedet er en oppskrift på klasseskiller» Møt tre som ikke får være med på boligfesten. – Jeg begynner å kjenne på nederlaget, sier Mia Andresen (30). (aftenposten.no 9.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (…) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Ni av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

(Anm: Regjeringen våger ikke ta de viktigste grepene mot boligprisvekst | Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita. (…) Men ingen våget å røre ved særfordelene til landets boligeiere, eller, med Regjeringens egne ord, «å skjerpe skattleggingen av folks hjem». Det gjør at bekymringene for saksbehandlingstid og tekniske krav til boligene klinger hult. (aftenposten.no 13.9.2016).)

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

(Anm: - Folk lurer på om det lønner seg å leie ut på fulltid. Flere bruker Airbnb til å drive uregulert heltidsvirksomhet, viser ny forskning. Leier ut 360 dager i året. Ifølge studien, som ble gjennomført i 12 store amerikanske byer, leier 40 prosent av alle vertene ut to eller flere enheter. Forskerne fant også 2.675 fulltidsverter - folk som leier ut enheten 360 dager i året eller mer. Begge disse gruppene øker i omfang. (…) Ifølge Airdna, som overvåker Airbnb, har nesten én av syv verter i Bergen flere boliger til leie. I Oslo leier 306 av 4001 aktive verter ut flere boliger. DN har funnet flere eksempler på verter i Oslo og Bergen som leier ut mer enn to enheter. (nettavisen.no 31.7.2016).)

(Anm: Gründere sliter med pengetørke. - Alle vil snakke om nyskapning - ingen vil investere, sier gründer. (Finansavisen): André Eilertsen og Stein Onsrud er bare uker fra å kjempe seg gjennom den finansielle ørkenvandringen som tar livet av de fleste gründerprosjekter. Norge er lutfattig når det kommertil privat kapital til gründere, skriver Finansavisen. (dagbladet.no 17.7.2016).)

(Anm: Fant Norges mest lønnsomme bedrifter, resultatet overrasker ekspertene. De mest lønnsomme selskapene i Norge ledes ofte av kvinner. Dagens Næringsliv og Bisnode har funnet de ti mest lønnsomme bedriftene i Norges fem største fylker, altså Oslo, Akershus, Hordaland, Sør-Trøndelag og Rogaland. (aftenposten.no 1.5.2017).)

- Gir én milliard til de som kan løse problemer

Gir én milliard til de som kan løse problemer
hegnar.no 5.6.2016
En amerikanske stiftelse ønsker å støtte positiv forandring i verden.

MacArthur-stiftelsen, som er kjent for sin støtte til kreative personligheter, har lansert en konkurranse hvor vinneren vil sitte igjen med 100 millioner dollar, tilsvarende 817 millioner norske kroner.

Pengesummen vil gå til den organisasjonen som har den beste løsningen til å løse et verdensproblem, skriver NYTimes.

I uttalelsen ble det nevnt at stiftelsen ønsker å plassere en større investering som kan skape betydelige fremskritt innen sosiale utfordringer eller klimaendringer. (…)

(Anm: Disse kjemper om Stordalens gründermillion. Tørkepapir til urinaler er blant de seks beste ideene Petter Stortalen fant blant nærmere tusen kandidater. (dn.no 28.9.2016).)

(Anm: MacArthur Foundation Will Award $100 Million for Solution to a Global Problem. The competition, called 100&Change, is open to organizations in any field, anywhere in the world, as long as the proposal identifies a problem affecting people, a place, or the entire planet and comes up with a way to fix it. (nytimes.com 2.6.2016).)

(Anm: MacArthur Foundation. (macfound.org).)

(Anm: MacArthur Expands its Commitment to Journalism and Media. MacArthur today reinforced its commitment to strengthening U.S. democracy through more informed and engaged citizens, announcing expanded journalism and media grantmaking that will support professional nonprofit reporting, nonfiction multimedia storytelling, and civic media that enables new ways for people to express and organize themselves for social change. (macfound.org).)

(Anm: Ideudvikling - En multimodal tilgang til innovationens første kreative faser. (Forfatter: Brian Due. Forlag: Samfundslitteratur 2014).)

(Anm: Nye jobber kommer ikke fra gründerne, mener professor. ARENDAL (Aftenposten): NHH-professor Kjell G. Salvanes vil at eksistende bedrifter skal stå i sentrum for debatten om Norge etter oljen. Det er ikke blant gründerne at de nye jobbene kommer. (aftenposten.no 13.8.2015).)

(Anm: – Jeg visste at det kom til å være vanskelig. BLOGG: Markedsføring. Jeg visste at det ikke ville være enkelt. Du drukner jo i reklame. Hvordan skal du da legge merke til en annonse fra en liten gründerbedrift? En merkevare du aldri har hørt om eller sett før? (dn.no 1.5.2016).)

(Anm: - Norske bedrifter forsker for lite. Sør-Korea bruker mer enn fire ganger så mye som Norge på forskning og innovasjon. Statsminister Erna Solberg (H) mener norske bedrifter må bli flinkere til å satse på dette området. (dagbladet.no 17.4.2016).)

(Anm: Torfinn (61) har funnet opp middelet som får bøndene til å måpe. (…) – Jo dårligere jordsmonnet og vekstforholdene er, jo bedre virker middelet, sier Johnsen til TV 2. (…) Johnsens målinger viser at forekomsten av protoner i luften økte i takt med forurensningen utover 80- og 90-tallet. Når luften er positivt ladet «stjeler» den elektroner fra solstrålene – og dette er elektroner som plantene trenger for å vokse. (tv2.no 30.1.2016).)

(Anm: Vil gi bort en million kroner. Hotellkongen vil gi bort en million kroner til neste store businesside, og deler sin private mailadresse for å få inn forslag. (dn.no 9.10.2015).)

(Anm:  DET SISTE AV FIRE NORSKE IT-ESS MELDER FLYTTING TIL KINA. (…) FØR ELLER SENERE VIL SPØRSMÅLET DUKKE OPP; HAR VI TENKT GODT NOK, LANGT NOK OG RASKT NOK? (innomag.no 12.2.2016).)

(Anm: Hva du ser på dette bildet, sier mye om personligheten din. (sol.no 16.2.2016).)

- Vi drives mot helhetsforståelse

Å skape nytt er annerledes og langsomt
aftenposten.no 7.4.2013
Forskning. Dristige forskere har brakt oss inn til de aller minste fysiske partiklene. Nå er det helheten og de ukjente sammenhengene som står for tur. Fremtiden kommer fra siden.

«Innovasjon handler om å befri mennesker. I 1880 måtte de i gjennomsnitt jobbe i seks timer for å få råd til en times leselys. Vi må jobbe i et halvt sekund.»

Mannen som står på scenen heter Magnus Lindqvist. Han er forfatter av bestselgeren Everything We Know is Wrong, og har i løpet av de siste årene blitt en økonomisk popstjerne i Sverige. Økonomen og journalisten Lindqvist har følgende budskap til de rundt 500 norske kommunikasjonsarbeiderne som sitter i salen:

  • Skal du forstå dybden i samfunnet rundt deg – dropp nyhetene – studér de langsomme prosessene.
  • Vi må velge mellom å konkurrere eller skape noe nytt. Konkurrere gjør vi ut fra det vi allerede kan – å skape nytt er en helt annerledes og langsom prosess.

Lindqvists budskap om langsomhet understreker betydningen av krevende og tålmodig forskning, og den sammenfaller med det et pågående skift innen vitenskapen: Vi drives mot helhetsforståelse. (...)

(Anm: Everything We Know is Wrong: The Trend Spotters Handbook. Magnus Lindkvist (Author) (amazon.co.uk).)

(Anm: Intelligente bygninger kan løse klimautfordringer. I 2015 står byggsektoren fortsatt for omkring 40 prosent av verdens klimautslipp. Det kan vi gjøre noe med. (aftenposten.no 22.4.2015).)

(Anm: Paul Allen var med på å grunnlegge Microsoft. Men han vil bidra til noe kanskje enda mer revolusjonerende - noe han har ventet veldig lenge på: kunstig intelligens. (…) Det første prosjektet går ut på å bygge en kunstig hjerne fra bunnen av, slik at den kan bestå en fysikkprøve for videregående skole. (aftenposten.no 17.10.2015).)

(Anm: Dyp læring: Slik har maskinene begynt å lære som oss. Plutselig kan biler styre seg selv, og mobilen forstår hva du sier. Et dataprogram har oppdaget hvordan farlige svulster ser ut, noe kreftspesialister ikke klarte. Bak det meste som er banebrytende i dag, ligger en revolusjonerende datateknologi: Dyp læring. (…) Men nå har forskere funnet ut hvordan de i løpet av 11 dager skal kunne lære en robot å gripe én million ulike objekter. (aftenposten.no 10.12.2015).)

(Anm: Se roboten sy en tröja. En industrirobot har lyckats sy ett helt plagg på symaskin. Sewbo är namnet på företaget som kan automatisera textilindustrin. (nyteknik.se 14.2.2017).)

(Anm: Er kunstig intelligens den største trussel mod mennesket? Computere og robotter med kunstig intelligens er i en rasende fart på vej til at vende op og ned på vores samfund, mener eksperter. Det er ifølge israelsk historiker og bestsellerforfatter den største trussel mod menneskeheden. (politiken.dk 16.2.2017).)

(Anm: Politikken har sviktet gründere. Antall gründere med vekstambisjoner går ned. Årsakene er for dårlige rammebetingelser. I de senere årene har også viktigheten av hurtigvoksende småbedrifter og gründere med høye vekstambisjoner, basert på innovative produkter for et internasjonalt marked, blitt vektlagt stadig sterkere, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 20.3.2016).)

(Anm: Frilansjournalist Mona Sæther Evensen. Hele folket i noe slags arbeid. Vi ville aldri skitnet til hjemmene våre kun for å ha noe å vaske. Så hvorfor utfører vi jobber det ikke er bruk for? (…) For 100 år siden var det å overleve et fulltidsprosjekt. I dag trengs noen timer per dag per person. «Hva skal vi gjøre med all den ekstra tiden?» spurte Stiglitz og så drømmende ut over salen, som var fylt med pent kledde profesjonelle, klare for en arbeidsdag med faglig påfyll, lunsjwraps, mingling, tvitring. (nrk.no 29.3.2016).)

– Ta sjansen og del ideen din med smarte folk, er noen av rådene fra gründerne i NRKs nye serie.

Supergründernes beste start-tips.
nrk.no 13.1.2016
– Ta sjansen og del ideen din med smarte folk, er noen av rådene fra gründerne i NRKs nye serie. (...)

(Anm: Selv en god idé har bare 28 prosent sannsynlighet for å lykkes. I tillegg til å være god, bør ideen ha en til egenskap. Da stiger nemlig suksessraten til 69 prosent. (…) De tre forskerne Goldenberg, Lehman og Mazurski sjekket 197 løsninger (både suksesser og fiaskoer) og fant ut at løsninger som var basert på en god ide hadde 28 prosent sannsynlighet for å lykkes. Dersom løsningen derimot var basert på forståelse av kundebehov, så steg sannsynligheten for suksess til 69 prosent. (dn.no 20.3.2016).)

(Anm: Vi trenger en større gründerkultur på universitetene og høyskolene. Norsk Studentorganisasjon etterlyser en større gründerkultur i akademia, og får støtte fra NHO. (dagensperspektiv.no 20.10.2015).)

(Anm: De skal prøve å overbevise treningsbransjen med «en Tesla av en ergometersykkel». Denne sykkelsimulatoren gjør hardtrening til en lek, mener gründerne bak selskapet Activetainment. De mener det er på tide å revolusjonere treningsbransjen. (dn.no 22.11.2015).)

(Anm: Ny treningstrend: - Nå bruker «alle» teknologi når de trener. (…) At treningsteknologi er i vinden, vises også på salget av pulsbelter, pulsklokker, aktivitetsbånd. (aftenposten.no 12.1.2016).)

(Anm: Snapchat. Det startet som et lite prosjekt ved siden av studiene. Nå er selskapet hans verdt 200 milliarder (digi.no 7.10.2016).)

(Anm: Møt sjefen på eldrehjemmet der de har speeddating, pubkvelder og spøkelsesfester. Sjefen på eldrehjemmet Ärlinghem i Märsta i Sverige, Elin Källström, har nylig fått prisen som «Årets nytenker». «Man skal få leve hele livet», er mottoet på eldrehjemmet. (tv2nyhetene.no 27.11.2015).)

(Anm: Ensomme ulver de mest innovative. På jakt etter noen helt ny ideer og tanker? Kanskje du trenger en ensom ulv på laget ditt. (…) De aller mest kreative og innovative folkene er også ofte de som har oppfatninger og oppførsel fjernest fra sentrum. Det sier psykologen Robert Sternberg til nettstedet Techinsider.io. (dagensperspektiv.no 29.1.2016).)

(Anm: Dagdrøm deg til kreativitet. I strømmen av kreativitetstips, er dette et råd det er enkelt å gjennomføre. Forskere fra Harvard University har ifølge forskning.se funnet at vi bruker halvparten av vår våkne tid til å dagdrømme. I Sverige har Etzel Cardeña, professor i psykologi ved Lunds universitet og doktorgradsstudent David Marcusson-Clavertz undersøkt hva slags mennesker det er som dagdrømmer mest, og i henhold til resultatene ser det ut til at de som dagdrømmer mest enten har livlig fantasi eller bærer på uløste traumer. (dagensperspektiv.no 12.2.2016).)

(Anm: Godt råd fra hjerneforsker: – Bruk hue. Vi har den samme hjernen i dag som for 40.000 år siden, men omverdenen forandrer seg raskt. Derfor må vi jobbe med å justere tankesettet vårt for å kunne treffe bedre beslutninger, hevder hjerneforsker Katarina Gospic. Ifølge Gospic er det to ulike prinsipper som styrer våre umiddelbare reaksjoner når vi skal treffe beslutninger: Vi søker enten belønning eller rømmer fra ubehag og straff. (dagensperspektiv.no 12.2.2016).)

(Anm: Hun klarte det umulige. Nå kan hun sitte på en gullgruve. Sammen med en kollega jobbet Nuria Espallargas (36) i to år før hun fant oppskriften på et supersterkt materiale, som spås å bli en milliardindustri. (…) Hemmeligheten bak Espallargas og Mubaroks omdanning av silisiumkarbid til en pulverversjon som kan sprøytes på metall og danne et supersterkt beskyttende lag, ligger i en metode som beskytter hvert enkelt silisiumkarbid-korn. (aftenposten.no 13.3.2016).)

(Anm: Processing bulk natural wood into a high-performance structural material. (…) This paper reports a method for treating wood before densification in order to substantially enhance its strength and resilience. The authors show that partially removing lignin and hemicellulose from the wood makes it around three times denser, with an 80% reduction in thickness. Nature 2018;554:224–228 (08 February 2018).)

(Anm: Nuria Espallargas’ funn kan bli en milliardindustri. Nå er hun kåret til årets kvinnelige gründer. (aftenposten.no 8.3.2017).)

(Anm: Forfatter mener å vite hvorfor rike blir rike. Studerte 177 millionærer i fem år. Én egenskap gikk igjen hos alle. Etter å ha studert handlemønstrene til 177 millionærer, i en periode på fem år, fant Thomas C. Corley ut ett trekk som gikk igjen: de var alle besluttsomme, og somlet aldri når de skulle ta avgjørelser, skriver Business Insider UK. (nettavisen.no 27.3.2016).)

(Anm: Opera Software selges til Kina. Det norske programvareselskapet Opera Software selges trolig til Kina for over 10 milliarder norske kroner. (aftenposten.no 26.5.2016).)

- Et fransk notat fra 1879 gav inspiration til ny viden om knæets biomekanik

Her er kroppens største mysterier
jyllands-posten.dk 14.11.2013
Forsker: På disse områder vil forskere gøre de væsentligste opdagelser de næste 50 år.

I løbet af de seneste måneder har forskere opdaget et nyt lag i øjets hornhinde og et ligament i knæet - et ledbånd der forbinder knoglerne i leddene. Men hvordan er det muligt, at vi stadig gør så forholdsvis basale opdagelser om menneskets anatomi? Det hænger sammen med menneskekroppens enorme kompleksitet. Og desuden er der fysiologiske forskelle mellem mennesker, skriver ABC Science.

For eksempel er der en muskel i armen kaldet "palmaris longus". Men 15 procent af menneskeheden har ikke denne muskel. Og nogle mennesker har den kun i den ene arm, mens musklen ikke er i den anden arm. "Den menneskelig variation er bemærkelsesværdig," fortæller Daniel Schmitt, evolutionsantropolog og undervisningsansvarlig på Duke University i North Carolina, USA.

Den belgiske knækirurg Steven Claes fra universitetet i Leuven i Belgien havde længe undret sig over et mysterium. Efter i ø