MinTankesmie

- Idéutvikling

- Inspirasjon, motivasjon, kreativitet, skaperglede, entusiasme («passion» / «dispassion»), «grit» (entusiastisk utholdenhet), entreprenørskap, lærevilje, visjoner, oppfinnsomhet, skaperevne, tenkning, intelligens, hukommelse, selvtillit, troverdighet, sensitivitet, personlighet, smisking, høflighet, dannelse, utdannelse, samspill, diskusjoner, målsettinger, humor, førsteinntrykk, kritikk, kritisk tenkende, svakheter, manipulasjon, problemer, angst, krangel, konflikter, krise, konsentrasjon, dristighet, provokasjon, styring, evaluering, tålmodighet, improvisasjon, fantasi, kunst, kundesegment, design...

(Anm: Gratis bok for gründere ble suksess (3in.no 26.8.2014).)

- Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'?

(Anm: Er hjernen blot en 'forudsigelses-maskine'? Vores hjerner forsøger hele tiden at forudse, hvad der sker, for at øge vores chancer for at overleve. Når du skal løfte noget, har du for det meste en nogenlunde idé om, hvad det vejer. Når du taler med en anden, kan du fornemme, hvornår de har færdiggjort en sætning. Og når du færdes i trafikken, ved du for det meste, hvornår det er sikkert at krydse vejen - ret smart. Alt det kan du takke din hjernes evne til at forudse for. Men er hjernen virkelig bare én stor forudsigelsesmaskine, hvorfor er det så belejligt, at hjernen kan forudse - og hvordan måler man lige, hvordan hjernen bærer sig ad med at forsøge at regne ud, hvad der kommer til at ske? Hjernepodcasten Brainstorm er tilbage med sin tredje sæson, og denne uges afsnit undersøger hjernens forudseende egenskaber. (videnskab.dk 24.9.2021).)

(Anm: What Executive Function Problems Look Like (webmd.com 19.2.2020).)

- Intelligente hjerner bruker lengre tid på å løse vanskelige problemer, ifølge simuleringsstudie av Stefanie Seltmann, Berlin Institute of Health in der Charité (BIH).

(Anm: Intelligent brains take longer to solve difficult problems, shows simulation study. by Stefanie Seltmann, Berlin Institute of Health in der Charité (BIH). Do intelligent people think faster? Researchers at the BIH and Charité—Universitätsmedizin Berlin, together with a colleague from Barcelona, made the surprising finding that participants with higher intelligence scores were only quicker when tackling simple tasks, while they took longer to solve difficult problems than subjects with lower IQ scores. In personalized brain simulations of the 650 participants, the researchers could determine that brains with reduced synchrony between brain areas literally "jump to conclusions" when making decisions, rather than waiting until upstream brain regions could complete the processing steps needed to solve the problem. In fact, the brain models for higher score participants also needed more time to solve challenging tasks but made fewer errors. The scientists have now published their findings in the journal Nature Communications. (medicalxpress.com 1.6.2023).)

(Anm: Schirner M, Deco G, Ritter P. Learning how network structure shapes decision-making for bio-inspired computing. Nat Commun. 2023 May 23;14(1):2963.)

- Fan scorer fantastisk papirflymål under fotballkamp.

(Anm: Fan scores amazing paper airplane goal during soccer match. This is the incredible moment when a young soccer fan made a paper airplane and let it loose during the England vs Germany Nations League match in Munich on June 7. Astonishingly, the plane glided over the players and landed in the net as the whole stadium went wild. (uk.sports.yahoo.com 13.6.2022).)

(Anm: 17-åringen vakte oppsikt i England. Nå knuser han Premier League-stjernene (nettavisen.no 22.5.2023).)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Ketil Slagstad. FRA REDAKTØREN. Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Google dytter brukerne inn i omfattende overvåkning.

(Anm: Google dytter brukerne inn i omfattende overvåkning. Google manipulerer brukerne til å velge de minst personvernvennlige alternativene gjennom utspekulert design og misvisende informasjon. Forbrukerrådet klager nå inn selskapet for brudd på personvernlovgivningen. (forbrukerradet.no 30.6.2022).)

- «Gudfaren av kunstig intelligens» advarer: – Få trodde dette var noe som kunne bli smartere enn mennesker. (- Geoffrey Hinton har lagt mye av grunnlaget for utviklingen av kunstig intelligens. Nå slår han full alarm.)

(Anm: «Gudfaren av kunstig intelligens» advarer: – Få trodde dette var noe som kunne bli smartere enn mennesker. Han la grunnlaget for kunstig intelligens (KI) og ChatGPT. Denne uken sluttet pionérforskeren Geoffrey Hinton i Google og advarer verden mot sin egen oppfinnelse. En av verdens ledende teknologiforskere advarer nå mot det han har brukt over 40 år på å utvikle. Geoffrey Hinton (75) og hans studenter revolusjonerte datateknologien gjennom dyp maskinlæring og kunstig intelligens. (aftenposten.no 2.5.2023).)

- Han fik computere til at tænke som mennesker. I årtier var kunstig intelligens en død idé. Men en stædig englænder fra Wimbledon gav ikke op, og det lykkedes ham at kickstarte den teknologi, som snart vil forandre vores hverdagsliv.

(Anm: Han fik computere til at tænke som mennesker. I årtier var kunstig intelligens en død idé. Men en stædig englænder fra Wimbledon gav ikke op, og det lykkedes ham at kickstarte den teknologi, som snart vil forandre vores hverdagsliv. Den prisvindende professor Geoffrey Hinton lagde grundstenen til ChatGPT, vor tids mest omdiskuterede teknologi. Geoffrey Hinton fandt i 1986 en metode til at få computere til at efterligne menneskelige hjerner. Det er den opdagelse, der ligger bag chatværktøjet ChatGPT. Fortællingen om et af disse mennesker er altid en bestseller eller en Hollywood-film værdig: Forskeren, der i årtier arbejder på en idé i laboratoriet uden nogen særlig anerkendelse, indtil der pludselig sker et gennembrud, som gør idéen uundgåelig for verdenssamfundet. (jyllands-posten.dk 17.4.2023).)

(Anm: Geoffrey Hinton: Turning Science Fiction Into Reality. (historyofdatascience.com 10.5.2021).)

- OpenAI-sjefen: – KI er nødvendig for at menneskeheten skal overleve.

(Anm: OpenAI-sjefen: – KI er nødvendig for at menneskeheten skal overleve. Selskapet bak ChatGPT visste egentlig ikke hva de skulle gjøre med teknologien «alle» snakker om. Men den er bare et lite steg på veien mot det endelige målet – kunstig generell intelligens. Les mer om fremtidens KI, samt resten av ukens viktigste tech-nyheter. (digitalnorway.com 27.1.2023).)

(Anm: What is ChatGPT: Here's what you need to know (techxplore.com 17.2.2023).)

- Google vs. Microsoft: KI-kampen som kan endre nettsøk for alltid. (- Ifølge The Economist gjøres ni av ti nettsøk med Google.)

(Anm: Google vs. Microsoft: KI-kampen som kan endre nettsøk for alltid. Teknologikjemper vil gi deg kunstig intelligente nettsøk. Det kan ha stor betydning for den digitale økonomien – og ta livet av SEO? Lær om Bard og Bing, samt det siste fra tech-uken. Sagaen om generativ KI fortsetter med to rykende ferske, dog muligens noe forhastede, lanseringer: – Mandag: Google kunngjør at de vil presentere Bard, deres nye ChatGPT-konkurrent, på onsdag. Minutter senere inviterer Microsoft til et tirsdagsarrangement i deres hovedkvarter. – Tirsdag: Microsoft annonserer en ny versjon av søkemotoren Bing – drevet av en oppgradert versjon av KI-teknologien som ligger til grunn for ChatGPT. – Onsdag: Bard presentert presenteres på et Google-arrangement i Paris, blant annet ved å lire av seg feilaktig informasjon (akkurat slik ChatGPT har blitt kritisert for å gjøre). Teknologigigantene går til krig om fremtidens chatboter som nå altså integreres inn i søkemotorer, nettlesere, operativsystemer … og mer til? (...) Men i søkesammenheng er Google, ikke overraskende, i en klasse for seg. Ifølge The Economist gjøres ni av ti nettsøk med Google. Det er en grunn til at merkevaren er blitt et verb, mens Bing og andre søkemotorer kniver om restene. (digitalnorway.com 10.2.2023).)

- Vikinger tagget runer på den store løven i Venezia.

(Anm: Vikinger tagget runer på den store løven i Venezia. De antatt norske runene ser du som et bånd her på løvens høyre side. Legg også merke til alle skuddskadene løven har fått. Skytingen har delvis ødelagt runene. VENEZIA (forskning.no): Hundrevis eller tusenvis av norske og svenske vikinger dro til Middelhavet på «sommerjobb» som leiesoldater. De etterlot seg hærverk. (forskning.no 14.2.2023).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Ord kan være sterke våpen både som skrift og tale, men også stillheten kan ha en forunderlig kraft.

(Anm: Ord kan være sterke våpen både som skrift og tale, men også stillheten kan ha en forunderlig kraft. Det demonstrerte 18-årige Emma Gonzáles under «March for our lives»-arrangementet i Washington forrige lørdag. Emma Gonzáles overlevde angrepet på en skole i Florida i februar. Gjerningsmannen drepte 17 ungdommer. Gonzáles er blant dem som har mobilisert for å endre de amerikanske våpenlovene, og forrige lørdag snakket hun for hundretusener under en demonstrasjon i Washington. Talen berørte. - Se hele talen på YouTube (eller øverst i denne saken) Men hvorfor ble vi grepet? (medier24.no 1.4.2018).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Forskning: Vi undervurderer hvor fint det er å sitte og tenke. (- Det kan være med på å forklare hvorfor vi fyller nesten all ledig tid med en eller annen aktivitet.)

(Anm: Forskning: Vi undervurderer hvor fint det er å sitte og tenke. Det kan være med på å forklare hvorfor vi fyller nesten all ledig tid med en eller annen aktivitet. (…) Stille Japanske forskere gjennomførte seks eksperimenter for å finne ut mer om hvordan vi vurderer stilletid. Det første av dem var veldig enkelt. Prøvekaninene, i dette tilfellet helt vanlige studenter i Japan og Storbritannia, måtte først fylle ut noen spørreskjemaer om forventningene sine til det som skulle skje. Så satt de aleine i et rom uten distraksjoner i 20 minutter. Etterpå skulle de vurdere hvordan opplevelsen var. Bedre enn forventa Forskerne fant ut at folk gjennomgående likte tida for seg sjøl bedre enn de hadde trodd på forhånd. De fant det samme i flere lignende eksperimenter. I alle tilfellene syntes deltakerne at stilletida var finere enn forventa. – En av grunnene til at folk sjekker mobilen når de har ledig tid, kan være at de ikke klarer å forutse at de kan like det å bare tenke. Det sier Aya Hatano, som står bak forskninga som er publisert i Journal of Experimental Psychology: General. (nrk.no 3.2.2023).)

(Anm: Hatano A, Ogulmus C, Shigemasu H, Murayama K. Thinking about thinking: People underestimate how enjoyable and engaging just waiting is. (…) These results suggest an inherent difficulty in accurately appreciating how engaging just thinking can be, and could explain why people prefer keeping themselves busy, rather than taking a moment for reflection and imagination in our daily life.J Exp Psychol Gen. 2022 Dec;151(12):3213-3229.)

- ChatGPT: Hvorfor vi fortsatt er smartere enn maskiner.

(Anm: Produced by Melissa Hogenboom. Edit by Andy Brownstone. ChatGPT: Why we're still smarter than machines. ChatGPT has been hailed as a game-changer. It can write songs, give you investment advice and define complex physics. Impressive right? Computers seem to be rapidly outsmarting their creators. But is that really true? Not quite, as neuroscientist Ori Ossmy of Birkbeck, University of London explains. (bbc.com 29.3.2023).)

- Alt henger sammen med alt. “Etter at et visst høyt nivå av teknisk dyktighet er oppnådd har vitenskap og kunst en tendens til å samles i estetikk, plastisitet og form. De største forskerne er også kunstnere. På lignende vis sa kunstneren og forskeren Leonardo da Vinci: "For å utvikle et komplett sinn: Studer vitenskapens kunst; studer kunstvitenskapen. Finn ut hvordan du ser. Innse at alt henger sammen med alt annet.

(Anm: By Stefani A. Allegretti, M.Ed. Everything Connects to Everything Else. ​ As an artist, writer, and educator who has taught STEM/STEAM classes, the intersection between the arts and the sciences is ever present. (…) Artists and scientists have often shared similar characteristics, many of which have been acknowledged by some of history’s greatest minds. It was the brilliant scientist and physicist Albert Einstein that said, “After a certain high level of technical skill is achieved, science and art tend to coalesce in esthetics, plasticity, and form. The greatest scientists are artists as well.” Similarly, artist and scientist Leonardo da Vinci said, “To develop a complete mind: Study the art of science; study the science of art. Learn how to see. Realize that everything connects to everything else.” (STEAM 2017).)

- De som tjänar allra mest är inte smartast.

(Anm: De som tjänar allra mest är inte smartast. Personer med högre inkomster gör också bättre ifrån sig på IQ-tester – men bara till en viss gräns. Vid riktigt höga inkomster planar sambandet ut och den översta procenten klarar till och med testen något sämre än de som tjänar lite mindre. Det visar en ny studie från Linköpings universitet som publicerats i European Sociological review. (liu.se  9.2.2023).)

(Anm: Marc Keuschnigg, Arnout van de Rijt, Thijs Bol. The plateauing of cognitive ability among top earners. European Sociological Review, 2023;, jcac076.)

- Kunstig intelligens krever god og grundig kildekritikk. (- En chatbot som ChatGPT blir aldri bedre enn datagrunnlaget den benytter seg av.) (- Bruk av disse nye verktøyene gjør kildekritikk enda viktigere.) (- ChatGPT er en språkmodell og tenker ikke slik vi gjør.) (- Dette er kun teknologi.)

(Anm: Kunstig intelligens krever god og grundig kildekritikk. En chatbot som ChatGPT blir aldri bedre enn datagrunnlaget den benytter seg av. Bruk av disse nye verktøyene gjør kildekritikk enda viktigere. ChatGPT hadde ikke fått med seg at Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) er kvinne, skriver artikkelforfatterne. Nylig sendte Venstre-politiker Abid Raja et spørsmål om bruk av kunstig intelligens i skolen til kunnskapsminister Tonje Brenna. Han hadde bedt chatboten ChatGPT om å formulere det og ble overrasket over at han kunne bruke nesten hele teksten. Men én ting hadde ikke ChatGPT fått med seg: at kunnskapsministeren var en kvinne. Regjeringen består av statsminister og 18 ministerposter, med en 50/50 fordeling av kvinner og menn. Lenger ned i hierarkiene er det skjevere. Ute i verden er det enda skjevere. Det er derfor sannsynlig å tenke at ChatGPT har gått ut fra at de fleste politikere i verden er menn. ChatGPT er en språkmodell og tenker ikke slik vi gjør. Dette er kun teknologi. (dn.no 27.1.2023).)

- Alt henger sammen med alt. “Etter at et visst høyt nivå av teknisk dyktighet er oppnådd har vitenskap og kunst en tendens til å samles i estetikk, plastisitet og form. De største forskerne er også kunstnere. På lignende vis sa kunstneren og forskeren Leonardo da Vinci: "For å utvikle et komplett sinn: Studer vitenskapens kunst; studer kunstvitenskapen. Finn ut hvordan du ser. Innse at alt henger sammen med alt annet.

(Anm: By Stefani A. Allegretti, M.Ed. Everything Connects to Everything Else. ​ As an artist, writer, and educator who has taught STEM/STEAM classes, the intersection between the arts and the sciences is ever present. (…) Artists and scientists have often shared similar characteristics, many of which have been acknowledged by some of history’s greatest minds. It was the brilliant scientist and physicist Albert Einstein that said, “After a certain high level of technical skill is achieved, science and art tend to coalesce in esthetics, plasticity, and form. The greatest scientists are artists as well.” Similarly, artist and scientist Leonardo da Vinci said, “To develop a complete mind: Study the art of science; study the science of art. Learn how to see. Realize that everything connects to everything else.” (STEAM 2017).)

- Ny forskning på nyhetsanbefalingssystemer. (- Forsker Erik Knudsen publiserte ny artikkel i Journal of Communication som gir et nytt teoretisk rammeverk for å studere nyhetsanbefalingssystemers virkning på selektiv eksponering.) (- Forskere som studerer kunstig intelligens og nyhetsanbefalingssystemer er bekymret for mulige negative effekter av nyhetsanbefalingssystemer for demokratiet.)

(Anm: Ny forskning på nyhetsanbefalingssystemer. Forsker Erik Knudsen publiserte ny artikkel i Journal of Communication som gir et nytt teoretisk rammeverk for å studere nyhetsanbefalingssystemers virkning på selektiv eksponering. I sin siste artikkel i Journal of Communication, argumenterer forsker Erik Knudsen, for det teoretiske rammeverket Recommender Influence Selective Exposure. Dette er et rammeverk hvor Knudsen forsøker å gjøre det mulig for forskere som studerer bruken av nyhetsanbefalingssystemer til å bedre kunne forske på det man kaller selektiv eksponering. Forskere som studerer kunstig intelligens og nyhetsanbefalingssystemer er bekymret for mulige negative effekter av nyhetsanbefalingssystemer for demokratiet. Det er fordi forskning har vist at leserne foretrekker politiske nyheter som stemmer overens med deres egen personlige oppfatning. Dette fenomenet er også kjent som selektiv eksponering. Forskere på feltet er bekymret for at bruk av nyhetsanbefalingssystemer ytterligere vil muliggjøre selektiv eksponering for nyhetsbrukere på nettet. Forskere på feltet snakker om tre ulike resultater av bruken av nyhetsanbefalingssystemer: 1) Nyhetsanbefalingssystemer fører til økt selektiv eksponering, 2) nyhetsanbefalingssystemer øker ikke den selektive eksponeringen i allmennheten og 3) konsekvensene av nyhetsanbefalingssystemer for demokratiet avhenge av programmeringen av systemene. (…) rik Knudsen er tilnyttet forskningsgruppen for studier av publikum og bruk av medier (Mediebruksgruppen) og gruppen med forskere som jobber med Understanding Media Experience ved forskningssenteret MediaFutures. Les hele artikkelen her: "Modeling news recommender system`s conditional effect on selective exposure: evidence from two online experiments." (uib.no 10.1.2023).)

- Civita søker prosjektmedarbeider til opprettelse av nytt kontor i Sveits.

(Anm: Civita søker prosjektmedarbeider til opprettelse av nytt kontor i Sveits. POLITIKK OG SAMFUNN. Civita søker prosjektmedarbeider til opprettelse av nytt kontor i Sveits. Vi søker en prosjektmedarbeider i et engasjement i ett år, med mulighet for forlengelse. Publisert: 1. april 2023. Civita planlegger å opprette et kontor i Sveits i forbindelse med et prosjekt knyttet til videreutvikling av vår skatte- og næringspolitikk. I den forbindelse trenger vi en ny medarbeider, som kan stå for den praktiske organiseringen og bidra med faglige utredninger og analyser, både skriftlig og muntlig. Vi ser etter en som oppfyller flere av eller alle disse kriteriene: (…) (civita.no – Publisert: 31. mars 2023 – Publisert: 1. april 2023).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).

- Prisbevisst milliardær. Stein Erik Hagen (66) er ikke i tvil: Hadde han vært ung og fremadstormende i dag, hadde han garantert etablert seg i utlandet.

(Anm: Prisbevisst milliardær. Stein Erik Hagen (66) er ikke i tvil: Hadde han vært ung og fremadstormende i dag, hadde han garantert etablert seg i utlandet. – Nei, hva skal man svare når noen spør om noe sånt? (…) Hagen: – Helt avsindig å påstå at det dreier seg om skattefrie gevinster.  (e24.no 25.3.2023).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Starter ofte med mer enn to tomme hender. (- De fleste superrike næringslivstopper i Norge har superrike foreldre.) (- Gamle penger betyr mer enn talent.) (- Axel West Pedersen mener vi nordmenn har et bilde av oss selv av at arv ikke betyr så mye i samfunnet.)

(Anm: Starter ofte med mer enn to tomme hender. De fleste superrike næringslivstopper i Norge har superrike foreldre. Gamle penger betyr mer enn talent. Sosiolog Marianne Nordli Hansen har funnet ut at det er gamle penger som gjelder, også blant de rikeste entreprenørene i Norge. I Norge elsker vi historien om Olav Thon som startet karrieren med å selge to reveskinn, skoletaperen Kjell Inge Røkke som skaffet seg hyre på en fiskebåt og Petter Stordalen som startet det hele med noen kurver jordbær. Vi liker vi å tenke at vi lever i et samfunn hvor det er fullt mulig å bli rik, uansett bakgrunn. Men dette er ikke regelen, viser ny forskning. (…) Axel West Pedersen mener vi nordmenn har et bilde av oss selv av at arv ikke betyr så mye i samfunnet. Nå viser det seg at det faktisk er en betydelig del av de superrike som også er arvinger. (forskning.no 20.10.2024).)

- Leve drømmen. Jeg skal bli økonomisk uavhengig lenge før jeg blir pensjonist. Livet skal nytes i frihet. For mange år siden kom jeg over en kjent novelle om møtet mellom en amerikansk forretningsmann og en avslappet fisker.

(Anm: Adrian Minde, kommunikasjonsrådgiver og innholdskaper. Leve drømmen. Jeg skal bli økonomisk uavhengig lenge før jeg blir pensjonist. Livet skal nytes i frihet. For mange år siden kom jeg over en kjent novelle om møtet mellom en amerikansk forretningsmann og en avslappet fisker. Amerikaneren deler sine erfaringer med fiskeren om hvordan fiskeren kan lykkes og til slutt trekke seg tilbake i fred og ro, døse i solen. Fiskeren påpeker at det gjør han jo allerede. (…) I jakten på et bedre alternativ fant jeg FIRE-bevegelsen. Den handler om å spare så mye som mulig, med mål om å oppnå økonomisk uavhengighet lenge før man blir pensjonist. FIRE står for financial independence, retire early eller finansiell uavhengighet, pensjoner deg tidlig. (…) Kanskje har du en idé du aldri har fått realisert, et hobbyprosjekt du ikke får utøvd eller bare et ønske om mer tid til familie og venner. Eller som Finansnerden kaller det: «Fuck you-money». (nrk.no 9.4.2023).)

- Hvordan depresjon gjør oss sterkere. (- Vi ser på depresjon som en defekt – ofte ser pasienter seg selv som ødelagt på en eller annen måte – mens jeg tenker på det som en forsvarsmekanisme.) (- Jeg vet fra pasienter at det også kan gjøre at du får et mer realistisk livssyn; idet du utvikler mer empati for de rundt deg.)

(Anm: Jo Revill, Whitehall editor. Hvordan depresjon gjør oss sterkere. (How depression makes you stronger.) En av fire vil lide den smertefulle tilstanden, men en psykiater sier at depresjon lærer oss å få orden i våre liv. (...) «Vi ser på depresjon som en defekt – ofte ser pasienter på seg selv som ødelagt på en eller annen måte – mens jeg tenker på det som en forsvarsmekanisme. Det er er ganske enkelt en tilpasning som menneskeheten over tid drar nytte av. (…) Jeg vet fra pasienter at det også kan gjøre at du får et mer realistisk livssyn; idet du utvikler mer empati for de rundt deg.») (theguardian.com 24.2.2008).)

- Pulserende, politisk og personlig. (- Dokumentarfilmen om Nan Goldins kunst og aktivisme mot legemiddelbransjen er pulserende, treffsikker poesi.) (- I HBO-dokumentarserien «The Crime of the Century» (2021) er anslaget over en halv million dødsfall de siste 20 årene, som følge av opioid-epidemien.)

(Anm: Pulserende, politisk og personlig. Dokumentarfilmen om Nan Goldins kunst og aktivisme mot legemiddelbransjen er pulserende, treffsikker poesi. I The Metropolitan Museum of Arts permanente samling i New York finner du Nan Goldin-fotografiet «Heart-Shaped Bruise, NYC»: En kvinne ligger på en uoppredd seng, med strømpebuksen rundt knærne og kort kjole. Hodet befinner seg utenfor billedkanten, slik suges oppmerksomheten mot et stort, hjerteformet blåmerke på låret hennes. Motivet er både fascinerende og foruroligende, og får fart på tilskuerens fantasi. Bildet er fra 1980, et typisk Goldin-motiv. Hun lager øyeblikksbilder av skadeskutte kropper og sjeler; avkledde, ubeskyttede, uten filter. Som selvportrettet fra 1984, «Nan one month after being battered», der hun viser et istykkerslått ansikt etter at kjæresten nesten lyktes med å ta livet av henne. OXYCONTIN Flere år senere holdt Goldin på å dø av en overdose fentanyl, fordi legen nektet å skrive ut flere resepter på smertestillende til henne. Kunstneren ble avhengig av opioidpreparatet Oxycontin i 2014, etter en operasjon i håndleddet. (…) Den samme familien Sackler har, med sin filantropiske renvasking, donert enorme summer til kunst- og utdannelsesinstitusjoner, og navnet deres har preget museer, gallerier og universiteter, både i USA og ellers i verden. (dn.no 14.1.2023).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- FDA er i trøbbel. (- The FDA is in trouble.) (- Food and Drug Administration (FDA) er i en nødsituasjon.) (- Men det har også blitt dypt sårbart for politisk innblanding og andre særinteresser.) (- Og en svingdør - Hvor FDA-ansatte ofte går over i lukrative jobber i de selskapene de hadde til oppgave å kontrollere og overvåke - hvilket har skadet byråets troverdighet.)

(Anm: By The Editorial Board. The FDA is in trouble. Here’s how to fix it. The Food and Drug Administration is in distress. The agency is still the world’s leading regulator of food and medical products, responsible for ensuring the safety of some $2.6 trillion in consumer goods each year. (Kontrolloganet er fortsatt verdens ledende regulator for mat og medisinske produkter, ansvarlig for å trygge sikkerheten for omtrent 2,6 billioner dollar brukt på forbruksvarer hvert år. Det representerer 20 cent av hver dollar som amerikanerne bruker.) That represents 20 cents of every dollar that Americans spend. But critics both inside and outside the sprawling agency say that the F.D.A.’s standards have been slipping for some time. (- Men kritikere både i og utenfor det uryddige kontrollorganet sier at FDAs standarder over tid har mistet grepet.) (…) But it has also become profoundly vulnerable to political interference and other special interests. And a revolving door — F.D.A. staffers frequently go on to lucrative jobs at the very companies they were tasked with policing — has hurt the agency’s credibility. (nytimes.com 11.1.2023).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- God kommunikation handler om at være villig til at blive klogere.

(Anm: God kommunikation handler om at være villig til at blive klogere. Ord kan være svære at oversætte, for vi forstår verden gennem tankemønstre, vi ofte tager for givet. Balladen om et ord som "eskimo" viser, at vi nok aldrig bliver enige om, hvorvidt ordet er krænkende. Men vi kan blive bedre til at lytte til hinanden. (jyllands-posten.dk 12.2.2021).)

(Anm: Tænkepauser er små bøger med store tanker. (unipress.dk).)

- Einstein ga Marie Curie råd mot «trolling» i 1911. (– I brevet skriver Einstein sitt velmenende råd til Curie for å takle slike ubehagelige tilbakemeldinger: «Hvis pøblene fortsetter å plage deg, bør du rett og slett ikke lese alt det sprøytet, men heller overlate det til reptilene som dette har blitt skrevet for,» skriver Einstein i brevet.)

(Anm: Einstein ga Marie Curie råd mot «trolling» i 1911. - Ikke les alt det sprøytet! Denne uken ble 30 000 dokumenter som stammer fra Albert Einstein lagt ut på Internett av Princeton University Press. Den unike samlingen vil gjøre det langt enklere for alle interesserte å fordype seg i tankene og teoriene til mannen de fleste tenker først på når de hører ordet «geni». I samlingen finner du blant annet en rekke brev som Einstein har skrevet, og Vox.com har funnet frem til ett som han skrev til den polske fysikeren og kjemikeren Marie Curie. Brevet omhandler det Einstein åpenbart mener er en urettferdig kritikk mot Curie – eller «trolling» anno 1911, ifølge Vox.com. I brevet skriver Einstein sitt velmenende råd til Curie for å takle slike ubehagelige tilbakemeldinger: «Hvis pøblene fortsetter å plage deg, bør du rett og slett ikke lese alt det sprøytet, men heller overlate det til reptilene som dette har blitt skrevet for,» skriver Einstein i brevet. (tek.no 10.12.2014).)

(Anm: THE COLLECTED PAPERS OF ALBERT EINSTEIN (einsteinpapers.press.princeton.edu).)

- Å lage en sirkulær økonomi er et av vår tids største designproblemer. (- Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve massiv redesign av både produkter og forretningsmodeller.)

(Anm: Å lage en sirkulær økonomi er et av vår tids største designproblemer. I uminnelige tider har vi designet produktene og forretningsmodellene våre på en måte som motiverer både kunder og bedrifter til å forbruke mye, kaste mye og bevare lite. Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve massiv redesign av både produkter og forretningsmodeller. (tu.no 2.12.2022).)

(Anm: How simple ideas lead to scientific discoveries - Adam Savage (ed.ted.com).)

- Kan big data virkelig forutsi hva som gjør en sang populær?

(Anm: Can big data really predict what makes a song popular? (…) Elements affecting popularity shift Our study reinforces that elements affecting the popularity of songs change over time and should be continuously explored. For example, in songs produced between 1985 and 2015 in the United Kingdom, songs produced by female artists were more successful. Other aspects may substantially contribute to the success of a song. Data scientists have proposed simplicity of the lyrics, the advertising and distribution plans as potential predictors of songs' popularity. (techxplore.com 10.10.2022).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Fremveksten av Chatbot: Hvordan KI revolusjonerer kundeservice.

(Anm: Rise of the Chatbot: How A.I. is Revolutionising Customer Service. Businesses are typically slow to adopt A.I. technologies. Chatbots have not only bucked this trend, but have bridged the gap between businesses and consumers in ways that no other A.I. platform has done before. But with the advancements in A.I. technology and machine learning, do customer service representatives run the risk of being completely replaced by chatbots? What are Chatbots? A chatbot is an artificial intelligence program that is designed to simulate communications with customers. Customers can engage directly with chatbots through chat windows, messaging or voice applications. There are essentially two types of chatbots, Flow chatbots and AI chatbots. Flow chatbots are tree-based models, meaning the user is guided down a pre-determined path defined by a developer. AI chatbots are self-trained, so they can produce backlogs of knowledge according to the information they receive by interacting with customers. Many online customer service platforms have been using chatbots for some time to help manage the volume of phone calls, frequently asked questions, and other common customer service queries. (digitalskillsglobal.com).)

- Microsoft investerer tungt i ChatGPT. (- Tilbake i 2019 investerte Microsoft en milliard kroner i selskapet bak ChatGPT, OpenAI.) (- Problemet er ifølge en reportasje hos New York Times at Google selv frykter for omdømmet sitt hvis deres kunstige intelligens blir trent opp med feil materiale, og konsekvensen er at den avgir feilaktige, diskriminerende eller direkte farlige svar.)

(Anm: Microsoft investerer tungt i ChatGPT. Tilbake i 2019 investerte Microsoft en milliard kroner i selskapet bak ChatGPT, OpenAI. Nå går de inn med det de selv beskriver som en «multimilliard investering». Det er Microsoft selv som går ut med informasjonen i et eget blogginnlegg. Nøyaktig hvor mange milliarder kroner det her er snakk om uttaler ikke Microsoft seg om direkte, men tidligere denne måneden kunne Semafor rapportere om at det ble diskutert investeringsbeløper pålydende 10 milliarder dollar, altså nesten 100 milliarder kroner. Det er tredje gang Microsoft går inn med et investeringsbeløp, etter at de også i 2021 sikret seg en posisjon hos selskapet som opprinnelig ble grunnlagt av Sam Altman og Elon Musk med flere i 2015. (…) Google er «redd» for å lansere egen AI Chatboten «Tay» ble fjernet kort tid etter lansering fordi den ble uttalt rasistisk i sine svar. Det er ikke dermed sagt at Google henger etter i utviklingen av kunstig intelligens. Det er heller det motsatte, all den tid mye av teknologien bak OpenAIs verktøy baserer seg på Googles utvikling. Lambda er Googles egen versjon av ChatGPT, som angivelig er så overbevisende at en av deres ingeniører gikk ut og hevdet den hadde fått bevissthet. Problemet er ifølge en reportasje hos New York Times at Google selv frykter for omdømmet sitt hvis deres kunstige intelligens blir trent opp med feil materiale, og konsekvensen er at den avgir feilaktige, diskriminerende eller direkte farlige svar. Slik som tilfellet var med Microsofts egen «Tay», da den ble lansert (og stengt ned) i 2016. (tek.no 24.1.2023).)

(Anm: Microsoft Bets Big on the Creator of ChatGPT in Race to Dominate A.I. As a new chatbot wows the world with its conversational talents, a resurgent tech giant is poised to reap the benefits while doubling down on a relationship with the start-up OpenAI. (nytimes.com 12.1.2023).)

- Hydrogel-glass: et nytt glassdesign for energisparing i bygninger. (- Energibruk i bygninger bidrar til over 40 % av verdens totale energiforbruk, hvorav belysning og romkjøling utgjør en betydelig andel.) (- Tradisjonelle glassvinduer har blitt brukt i århundrer; de er imidlertid ikke energieffektive.)

(Anm: Hydrogel glass: a novel glass design for energy saving in buildings. Energy use in buildings contributes to over 40% of the world's total energy consumption, of which lighting and space cooling make up a significant proportion. Traditional glass windows have been used for centuries; however, they are not energy-efficient. In the summer, the near-infrared sunlight transmitted through windows produces undesired heating, and the high reflection of mid-infrared limits heat rejection from the building. (techxplore.com 30.8.2022).)

(Anm: Fu, J., Feng, C., Liao, Y. et al. Broadband light management in hydrogel glass for energy efficient windows. Front. Optoelectron. 15, 33 (2022).)

- Leonardo da Vincis glemte eksperimenter utforsket tyngdekraften som en form for akselerasjon. (- Ingeniører fra Caltech har oppdaget at Leonardo da Vincis forståelse av tyngdekraften – selv om den ikke var helt nøyaktig - var århundrer forut for sin tid.) (- ... og at han videre modellerte gravitasjonskonstanten til rundt 97 prosent nøyaktighet.)

(Anm: By Robert Perkins, California Institute of Technology. Leonardo da Vinci's forgotten experiments explored gravity as a form of acceleration. Engineers from Caltech have discovered that Leonardo da Vinci's understanding of gravity—though not wholly accurate—was centuries ahead of his time. In an article published in the journal Leonardo, the researchers draw upon a fresh look at one of da Vinci's notebooks to show that the famed polymath had devised experiments to demonstrate that gravity is a form of acceleration—and that he further modeled the gravitational constant to around 97 percent accuracy. (phys.org 13.2.2023).)

(Anm: Gharib M, Roh C., Noca F. Leonardo da Vinci’s Visualization of Gravity as a Form of Acceleration. Leonardo 2023;56(1):21–27.)

- Leonardo DaVinci: “Everything Connects to Everything Else”. (- For å utvikle et komplett sinn: studér vitenskapens kunst; studer kunstvitenskapen.) (- Finn ut hvordan du ser.) (- Innse at alt henger sammen med alt" - Leonardo DaVinci.)

(Anm: Leonardo DaVinci: “Everything Connects to Everything Else”. Leonardo di ser Piero da Vinci was born April 15, 1452 at a small town called Vinci in Republic of Florence. Leonardo was an Italian Renaissance polymath: painter, sculptor, architect, musician, mathematician, engineer, inventor, anatomist, geologist, cartographer, botanist, and writer. He died at the age of 67 on May 2, 1519. He became famous mostly for his paintings. However, he had something only very few people in the world can enjoy and that’s an infinite imagination. His extremely logical perception of the world made him mysterious and his curiosity gave him the title of “The Renaissance Man”. The one thing, probably the essence of his genius, was his superhuman sense of connecting 2 opposites and creating a whole. “To develop a complete mind: Study the art of science; study the science of art. Learn how to see. Realize that everything connects to everything else” – Leonardo DaVinci. The brilliance of this quote is also separated in 2 parts. The first part, “To develop a complete mind: Study the art of science; study the science of art.” speaks of taking 2 opposites and entangling them together in order to create a complete vision of the whole. When we step back and try to see the “bigger picture” we realize that everything is a game of opposites. We live in the world of duality. (lifecoachcode.com).)

(Anm: LEONARDO DA VINCI Leonardo di ser Piero da Vinci UTTALE leonˈardo da v'intʃi FØDT 15. april 1452, Vinci, nær Firenze (i dag i Italia) DØD 2. mai 1519, Amboise, Frankrike Leonardo da Vinci var en italiensk maler, billedhugger, ingeniør og vitenskapsmann. Han var en av den europeiske kulturs største begavelser med renessansemenneskets mangesidighet og eksperimenterende interesse. Kilde: Store norske leksikon.)

- Leonardo da Vincis mor kan ha vært en slave: her er hva oppdagelsen avslører om renessansens Europa.

(Anm: Leonardo da Vinci’s mother might have been a slave: here’s what the discovery reveals about Renaissance Europe. A recently discovered note, drawn up by Leonardo da Vinci’s father, Piero, in November 1452, shows that he emancipated an enslaved woman named Caterina. The scholar who found the document (Carlo Vecce, a professor of Italian literature) has suggested that she was Leonardo’s mother. The claim was announced to coincide with the publication of Vecce’s novel Il Sorriso di Caterina (Caterina’s Smile) – a fictional account of the life of da Vinci’s mother. Vecce’s novel weaves together the few facts scholars agree on: that da Vinci was the illegitimate child of his father and a lower status woman and that his mother was called Caterina. Scholars agree on these facts because of another archival discovery made by leading Leonardo da Vinci scholar Martin Kemp in 2016. (theconversation.com 28.3.2023).)

- Alt henger sammen med alt. “Etter at et visst høyt nivå av teknisk dyktighet er oppnådd har vitenskap og kunst en tendens til å samles i estetikk, plastisitet og form. De største forskerne er også kunstnere. På lignende vis sa kunstneren og forskeren Leonardo da Vinci: "For å utvikle et komplett sinn: Studer vitenskapens kunst; studer kunstvitenskapen. (- Finn ut hvordan du ser. Innse at alt henger sammen med alt annet.)

(Anm: By Stefani A. Allegretti, M.Ed. Everything Connects to Everything Else. ​ As an artist, writer, and educator who has taught STEM/STEAM classes, the intersection between the arts and the sciences is ever present. (…) Artists and scientists have often shared similar characteristics, many of which have been acknowledged by some of history’s greatest minds. It was the brilliant scientist and physicist Albert Einstein that said, “After a certain high level of technical skill is achieved, science and art tend to coalesce in esthetics, plasticity, and form. The greatest scientists are artists as well.” Similarly, artist and scientist Leonardo da Vinci said, “To develop a complete mind: Study the art of science; study the science of art. Learn how to see. Realize that everything connects to everything else.” (STEAM 2017).)

- Autodidakt En autodidakt (fra gresk autodídaktos, «selvlært») person er selvlært og har ingen formell utdanning innen det faget vedkommende utfører.[1] (- Leonardo da Vinci er et typisk eksempel blant en lang liste andre selvlærte mennesker som har hatt stor innflytelse på verden.)

(Anm: Autodidakt En autodidakt (fra gresk autodídaktos, «selvlært») person er selvlært og har ingen formell utdanning innen det faget vedkommende utfører.[1] Av områder hvor folk ofte kaller seg autodidakte, kan eksempelvis nevnes kunst, musikk, litteratur, skuespill og håndverk. Dessuten kan noen områder være så smale at en egentlig utdannelse ikke eksisterer. Ordet autodidakt oppfattes av enkelte som negativt ladet, da det forbindes med en person som ikke er utdannet i tradisjonell forstand. Leonardo da Vinci er et typisk eksempel blant en lang liste andre selvlærte mennesker som har hatt stor innflytelse på verden. Kilde: Store norske leksikon.)

- Forskere løser 500 år gammelt mysterium om Leonardos paradoks. Forskere brukte en numerisk diskretiseringsteknikk. Du har kanskje hørt om det 500 år gamle Leonardo da Vinci luftbobleparadokset.

(Anm: Scientists solve 500-year-old mystery of Leonardo's paradox. Researchers used a numerical discretization technique. You might have heard of the 500-year-old Leonardo da Vinci air bubbles paradox. Floating up on the water's surface, he observed bubbles were spiraling and zigzagging rather than going up. A method to explain the erratic movement of bubbles rising in water has been found by professors Miguel Ángel Herrada from the University of Seville and Jens G. Eggers from the University of Bristol. The study may be helpful in comprehending the mobility of particles whose behavior is transitional between a solid and a gas, claim the researchers. (interestingengineering.com 19.1.2023).)

- De lager noe ingen andre kan. Nå er teknologien en viktig brikke i spillet mellom stormaktene. (- I dag produserer Taiwan over 60 prosent av verdens mikrobrikker. Ett enkelt taiwansk selskap, TSMC, lager over 90 prosent av de mest avanserte mikrobrikkene som brukes av elektronikkselskaper over hele verden.)

(Anm: De lager noe ingen andre kan. Nå er teknologien en viktig brikke i spillet mellom stormaktene. HSINCHU, Taiwan (Aftenposten): Taiwan er verdens overlegent største produsent av mikrobrikker. Det kan både fremskynde og forhindre en krig mellom Kina og USA. Miin Wu liker å vise frem trofeene sine. 74-åringen er synlig tilfreds mens han går forbi diplomer, bilder og magasinforsider som vitner om flere tiårs suksess. – Jeg var den første taiwaneren som kom på forsiden av det amerikanske magasinet Forbes, humrer han fornøyd. (aftenposten.no 26.9.2022).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Kina ville kjøpe den, men fikk nei. Nå trapper USA opp handelskrigen. Den koster 1,5 milliarder og heter EUV.) (- Maskinen er en brikke i handelskrigen mellom USA og Kina.) (- Teknokrigen.) (- Vestlig etterretning mener at Kina ligger mellom seks og ti år bak Vesten når det gjelder utvikling av mikrobrikker.)

(Anm: Kina ville kjøpe den, men fikk nei. Nå trapper USA opp handelskrigen. Den koster 1,5 milliarder og heter EUV. Maskinen er en brikke i handelskrigen mellom USA og Kina. Den er stor som en buss og koster 1,5 milliarder kroner. Offisielt heter maskinen EUV, og den lages i Nederland. EUV er i stand til å lage verdens mest avanserte databrikker. De er hjertet i de kraftigste datamaskinene. Bedriften som lager EUV og andre maskiner for å produsere databrikker, heter ASML. Den er blitt en brikke i et stort, internasjonalt spill. Teknokrigen Vestlig etterretning mener at Kina ligger mellom seks og ti år bak Vesten når det gjelder utvikling av mikrobrikker. Kineserne bruker store ressurser på å ta igjen dette forspranget. USA svarer med å gjøre hva de kan for å hindre at Kina får hjelp fra vestlige land. Tirsdag denne uken ble det kjent at president Joe Bidens regjering forbyr amerikanske bedrifter å selge deler til kinesiske Huawei. Samtidig nekter mange land sine teleselskaper å bruke Huawei til å bygge ut mobilnett. (aftenposten.no 3.2.2023).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).

- «Mørk materie»-funn kan endre kreftbehandling. Forskere har oppdaget mer om den mystiske rollen til epigenetikk, studiet av hvordan gener endres, for å kontrollere måten kreft utvikler seg på. Ofte kalt "mørk materie", kan det endre måten kreft oppdages og behandles antyder forskning fra The Institute of Cancer Research.

(Anm: 'Dark matter' find could change cancer treatment. Scientists have discovered more about the mysterious role of epigenetics, the study of how genes change, in controlling the way cancers develop. Often called "dark matter", it could alter the way cancer is detected and treated, research from The Institute of Cancer Research suggests. And it could lead to new forms of tests for the disease which would help tailor treatments. But this is a long way off, with research still at an early stage. (…) Your epigenetics change as you age, and in response to where you live and how you live. Epigenetics does not alter the DNA code, but it can control access to genes, and is increasingly seen as playing an important role in the development of cancer. – What is epigenetics? Prof Trevor Graham, director of the Centre for Evolution and Cancer at The Institute of Cancer Research in London, said: "We've unveiled an extra level of control for how cancers behave - something we liken to cancer's 'dark matter'." He told the BBC that there can be "tangles in lines of DNA" as they fold up in each cell and this can change which genes are read. The position of the tangles can be very important in determining how cancers behave, he added. "It's not going to change clinical care tomorrow but could be an avenue for developing new therapies," Prof Graham said. (bbc.com 27.10.2022).)

(Anm: New look at 'Einstein rings' around distant galaxies just got us closer to solving the dark matter debate. (phys.com 21.4.2023).)

(Anm: Mørk materie er materie i universet som ikke sender ut stråling, og som vi dermed ikke kan observere direkte. Bevis for eksistensen av mørk materie har kommet frem gjennom observasjoner av gravitasjonsvirkningen som den mørke materien har på synlig materie. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Epigenetikk er informasjon knyttet til genene våre som er med på å bestemme hvordan genene slås av og på i cellene. Informasjonen er festet til DNA-et som markører, enten bundet direkte til DNA-tråden eller til proteinene som DNA-tråden er viklet rundt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Slik finner du mikro­meteoritter på taket av huset ditt. Flere tusen tonn støv fra verdensrommet – mikrometeoritter – treffer hvert år jorden. Her er de beste triksene til hvordan du selv kan finne det romreisende støvet.

(Anm: Slik finner du mikro­meteoritter på taket av huset ditt. Flere tusen tonn støv fra verdensrommet – mikrometeoritter – treffer hvert år jorden. Her er de beste triksene til hvordan du selv kan finne det romreisende støvet. Forskere har estimert at omkring 4.700 tonn støv fra verdensrommet – også kalt mikrometeoritter – hvert år treffer jorden. Det betyr at du aldri er langt unna et kosmisk støvkorn, og hvis du hadde tid til å finkjemme taket på huset ditt med et mikroskop, ville du sikkert finne støv som stammer fra verdensrommet. – Du er aldri mer enn noen få meter unna en kosmisk støvpartikkel. De er overalt rundt oss. På gaten, i hjemmet, selv på klærne. Men det er veldig vanskelige å finne dem, forteller mikrometeorittforsker Matthew Genge fra Imperial College London. (forskning.no 6.10.2022).)

- Hvor er verdens dyreste maleri?

(Anm: Where is the world's most expensive painting? Two new documentaries delve into the ongoing saga of Leonardo da Vinci's Salvator Mundi in a moment when true art crime stories are at their peak, writes Caryn James. Somewhere in Saudi Arabia, hidden away by order of Crown Prince Mohammad bin Salman, is the world's most expensive painting, Leonardo da Vinci's Salvator Mundi. Or is it? No one in the art world knows for sure where the painting is. Most observers agree that it is likely stashed in the Middle East, but some have speculated that it is stored in a tax-free zone in Geneva or even on the Prince's half-a-billion-dollar yacht. Is it even a Leonardo at all? The image of Christ as The Saviour of the World was billed as The Last da Vinci at Christie's 2017 auction, where it sold for a record $450 million (£342 million) to a proxy for bin Salman (yes, that bin Salman, whom the CIA found responsible for ordering the murder of the journalist Jamal Khashoggi). But even then, many Leonardo experts were dubious that the painting had more than a few brush strokes by him, and those doubts have ramped up ever since. More like this: - The world's greatest art detective - The men who Leonardo da Vinci loved - The detail that unlocks the Mona Lisa (bbc.com 20.8.2021).)

Anm: Why is the Mona Lisa so famous? - Noah Charney (ted.com 4.1.2022).)

- Det er smart å være litt pessimistisk, mener forsker.

(Anm: Det er smart å være litt pessimistisk, mener forsker. Mener det heller er usunt å prøve å tenke lyst på alt hele tiden. (…) I dagens vestlige verden er det definitivt enklest å passe inn som optimist. Man skal ha det bra. Og man skal ha troa på fremtiden. Men forskeren Ignacio L. Moya fra Western University i Canada syns vi må roe ned optimismejaget et par hakk. (…) Pessimisme = lykke? – Slutt å rakke ned på pessimisme. Det er en del av å være menneske, skriver han på debattnettstedet The Conversation. Han går langt i å hevde at pessimisme er veien til et lykkeligere liv. Jo da, det stemmer at en pessimist har en tendens til å fokusere på det negative. Men det er den psykologiske biten. Moya er filosof. Og innen hans fagfelt er pessimisme litt rundere i kantene. (forskning.no 28.8.2022).)

- Slutt å fornekte pessimisme – det er en del av å være menneske

(Anm: Stop dissing pessimism — it’s part of being human. In today’s society, being happy and having an optimistic attitude are social expectations that weigh heavily on how we live and the choices we make. Some psychologists have pointed out how happiness has evolved into an industry. In turn, this has created what I call a happiness imperative, the social expectation that we should all aspire to happiness. But this can be an obstacle to happiness. This is why, as a researcher in philosophical pessimism, I argue that if we actually want to live better lives, pessimism is the philosophical system that can help us achieve it. (theconversation.com 18.8.2022).)

- Løperlegendens råd: – Du må skape din egen motgang. (- Du må være det jeg vil beskrive som «restlessly curious» (rastløst nysgjerrig).) (- Du kan ikke gi opp og tenke at du har oppnådd og greid alt, sier Coe.)

(Anm: Løperlegendens råd: – Du må skape din egen motgang. Sebastian Coe (65) vant alt som vinnes kan som mellomdistanseløper. Nå gir han sitt beste motivasjonsråd til gullgrossisten Jakob Ingebrigtsen (21). (…) «Rastløst nysgjerrig» Fortsatt vil Coe trone over Ingebrigtsen i et historisk perspektiv. Coe forsvarte OL-gullet på 1500 meter (1980 og 1984), vant VM-gull på 800 meter (1981) og sikret altså EM-gull på 800 meter i 1986. Samtidig satte han ikke mindre enn sju verdensrekorder utendørs. (…) – Hvordan søker man ny motivasjon når man har vunnet alt? – Det er tøft, åpner Coe og fortsetter: – Du må hele tiden klare å motivere deg på nytt. Jeg vet det høres rart ut, men av og til må du skape din egen motgang. Du må være det jeg vil beskrive som «restlessly curious» (rastløst nysgjerrig). Du kan ikke gi opp og tenke at du har oppnådd og greid alt, sier Coe. Han påpeker at det er alltid noe rundt neste hjørne. De som er rastløst nysgjerrig, er de som vil ønske å gå rundt det hjørnet, beskriver Coe. NRK-ekspert Vebjørn Rodal mener det er nettopp rekordjakt som kan dytte Ingebrigtsen helt opp til de aller største. (dagbladet.no 20.8.2022).)

- Kunnskap bringes også fremover ved at folk tar feil.

(Anm: Harald Høiback, Forsvarets museer. Kunnskap bringes også fremover ved at folk tar feil. I kronikken «Kierulf-rapporten – formidling for enhver pris?» legger professorene Sven G. Holtsmark og Torunn Laugen Haaland et syn på vitenskap til grunn som trenger en kommentar. På spørsmålet om hva samfunnet er tjent med når det gjelder akademisk formidling, svarer duoen: «Det må jo først og fremst være at formidlingen er sann og presis.» Vitenskapsfolk må altså være sikre på at det de har å formidle, er sant, før de offentliggjør det. (aftenposten.no 20.4.2022).)

(Anm: 20 Inventions Created by Mistake – Part 1 (designnews.com 10.11.2015).)

(Anm: 20 Inventions Created by Mistake – Part 2 (designnews.com 11.12.2015).)

- 50 geniale og banebrydende opfindelser.

(Anm: 50 geniale og banebrydende opfindelser. Her er 50 højdepunkter i teknologiens historie og en beskrivelse af en række opfindelser, der alle har haft en banebrydende indflydelse på civilisationens udvikling. (jyllands-posten.dk 1.10.2015).)

(Anm: Bobleplast skulle egentlig være tapet. Nei, det ble verken laget for beskyttelse eller fordi det er moro. (side3.no 28.1.2016).)

- Ny Abelia-rapport: - Norge sakker akterut på teknologi.

(Anm: Ny Abelia-rapport: - Norge sakker akterut på teknologi. - Norges omstillingsevne har stått på stedet hvil siden 2016, sier Abelia-sjef. Syvende utgave av Abelias Omstillingsbarometer legges frem på Arendalsuka tirsdag. Den byr ikke på gode nyheter ifølge NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. - Norges omstillingsevne har stått på stedet hvil siden 2016. Der vi ser endringer går det stort sett i gal retning. Mens europeiske land har brukt koronakrisepakker til å øke takten av den grønne og digitale omstillingen, har Norge brukt pakker på å sementere gamle næringsstrukturer, sier Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia, i en pressemelding. (kampanje.no 16.8.2022).)

- Bærekraft og eiendom: Dette må du kunne om BREEAM, Green Deal og mer.

(Anm: Bærekraft og eiendom: Dette må du kunne om BREEAM, Green Deal og mer. Fremover vil «alle» etterlyse bærekraftige byggeprosjekter og det er avgjørende å gjøre det man kan for å imøtekomme krav, lovverk og reguleringer. – Se på det som en ny forretningsmulighet, sier Grønn Byggallianse. (digitalnorway.com 7.11.2022).)

- Byggeri forurener: Dansk forskning viser, hvordan vi kan gøre det mere bæredygtigt. (- Globalt set står bygninger for 37 procent af vores CO2-emissioner samt 40 procent af de ressourcer, vi forbruger.)

(Anm: Byggeri forurener: Dansk forskning viser, hvordan vi kan gøre det mere bæredygtigt. Mere træ i byggeriet kan mindske bygningers klimaaftryk. Men vi skal bruge det rigtigt og vide, at træ ikke er hele løsningen. Hvordan redder vi bedst klimaet? Et godt sted at begynde er byggebranchen. Globalt set står bygninger for 37 procent af vores CO2-emissioner samt 40 procent af de ressourcer, vi forbruger. Byggeriet er altså derfor langt fra ligegyldigt i kampen om et lavere klimaaftryk. Hvis vi blot kan reducere klimaaftrykket for byggeriet en smule, kan der være store besparelser at hente. Men hvordan gøres det bedst? (videnskab.dk 20.1.2023).)

- Mikroskopiske molekylemaskiner kan blive fremtidens teknologi. (- PODCAST: Der findes maskiner så små, at du ikke kan se dem med det blotte øje. Men de er svære at styre. Det vil dansk forskerhold ændre på.)

(Anm: Mikroskopiske molekylemaskiner kan blive fremtidens teknologi. PODCAST: Der findes maskiner så små, at du ikke kan se dem med det blotte øje. Men de er svære at styre. Det vil dansk forskerhold ændre på. Forskerholdets bittesmå molekylemaskiner, der hedder rotaxaner, har for vane at opføre sig som slatten spaghetti. Det er en af de ting, forskerne vil forsøge at ændre. Hæve-sænke-borde, computere og busser. Du omgiver du dig hver dag med massevis af maskiner i alle størrelser. Men forestil dig en maskine så lille, at du ikke kan se den med det blotte øje: en molekylær maskine. Den er så lille, at det kan være svært at forstå. Faktisk består den blot af ét enkelt molekyle, der i sig selv fungerer som en lille maskine og bruger brændstof for at bevæge sig - præcis som en bil. Selvom det måske virker abstrakt, er de molekylære maskiners potentiale enormt. De er nemlig så kraftfulde, at man i teorien ville kunne lagre al den information, verdensbefolkningen i dag gemmer på telefoner, tablets med videre, på en masse molekylære maskiner, der tilsammen kun vil veje et halvt gram. En af dem, der gennem sin forskning bringer fremtidens molekylære maskiner tættere på, er Jan Oskar Jeppesen, der er professor i kemi på Institut for Fysik, Kemi og Farmaci på Syddansk Universitet. Med sin forskergruppe arbejder han på at knække koden til, hvordan molekylære maskiner fungerer. (videnskab.dk 27.9.2022).)

- Hva må du vite om kunstig intelligens i 2023?

(Anm: Hva må du vite om kunstig intelligens i 2023? Vi spurte en KI-forsker. Kunstig intelligens (KI) er overalt. Vi snakket med forsker Inga Strümke for å forstå hva KI er – og hvordan teknologien vil påvirke hver og en av oss. – Sjansen er stor for at du snart vil måtte forholde deg til kunstig intelligens på et eller annet vis, om du ikke gjør det allerede. Enten fordi du er daglig leder og velger at dere skal bruke maskinlæring, eller fordi du springer rundt i korridorene og er redd for å måtte dele oppgavene dine med en maskin en gang, sier Inga Strümke. Hun er forsker ved Norwegian Open AI Lab på NTNU og SimulaMet, med kunstig intelligens som fagfelt. – Derfor er det på tide å skjønne hva det er snakk om. Da henger du med og kan være kritisk og informert i samtalen om det, sier Strümke. (digitalnorway.com 5.12.2022).)

- Flere tar i bruk kunstig intelligens. Men hva er lov – og hvordan kan det gå galt?

(Anm: Flere tar i bruk kunstig intelligens. Men hva er lov – og hvordan kan det gå galt? Hva slags praktiske og juridiske konsekvenser kan følge av bruk av kunstig intelligens? Vi spør advokatene Maria Østli og Ida Flaatten. Kunstig intelligens trekkes gjerne fram som en teknologi som kan spare virksomheter for både hodebry og utgifter, gjennom automatisering og effektivisering. – Men tar du i bruk kunstig intelligens uten å vite hva du holder på med, er det også mye som kan gå galt. Feil kan bli kostbare og vanskelige å rette opp. Også omdømmemessig kan slike feil få store konsekvenser, sier Maria Østli. Hun og Ida Flaatten er advokater i Finansforbundet – der de primært jobber med arbeidsrett. (digitalnorway.com 31.10.2022).)

- VEIVISER Kunstig intelligens på arbeidsplassen.

(Anm: VEIVISER Kunstig intelligens på arbeidsplassen. KI endrer hvordan vi lever og jobber. Lær om mulighetene med teknologien – samt hvordan og hvorfor vi alle må bidra til å styre utviklingen i etisk og ansvarlig retning. (digitalnorway.com).)

- Kunstig intelligens revolutionerer protein-forskning. Programmet AlphaFold har ‘forudsagt’ strukturen af næsten alle de proteiner, videnskaben har kendskab til.

(Anm: Kunstig intelligens revolutionerer protein-forskning. Programmet AlphaFold har ‘forudsagt’ strukturen af næsten alle de proteiner, videnskaben har kendskab til. Det kan i nogle tilfælde fremskynde forskning med flere år, fortæller forsker. Du, din kat, din stueplante og alle andre levende væsner er bygget op af proteiner.Det er proteinets struktur, der bestemmer, hvad det kan. Om proteinmolekylet bliver byggesten til din lever, din lunge, din kats lunge eller din stueplantes blade. Derfor er det afgørende for forskere at kende strukturen af forskellige proteinmolekyler. Men det kræver tidsslugende eller usikre eksperimenter at regne disse strukturer ud. Men nu har en kunstig intelligens ved navn AlphaFold ‘forudsagt’ strukturerne af næsten alle de proteiner, videnskaben har kendskab til. Og de flere end 200 millioner proteinstrukturer er blevet delt i en gratis og frit tilgængelig database. (videnskab.dk 28.9.2022).)

- TROR AI-GENERERT KUNST VIL INNTA NORSK REKLAME: - DET ER PÅ BLOKKA TIL DE ALLER FLESTE.

(Anm: TROR AI-GENERERT KUNST VIL INNTA NORSK REKLAME: - DET ER PÅ BLOKKA TIL DE ALLER FLESTE. - Når ingen vet om noe er ekte eller ikke, vil det skape store ringvirkninger, sier digitalrådgiver. (kampanje.no 1.11.2022).)

- Helsearkivregisteret åpner nye dører for forskningen. Helsearkivregisteret inneholder snart én million komplette pasientjournaler, og det vokser fort. (- Den kunstige intelligensen vil gi enklere og mer presis fremfinning av både kvantitativt og kvalitativt innhold som forskere søker etter. For eksempel kan man finne frem til hvilke journaler som inneholder klokketester, som en forsker nå søker etter som grunnlag for en prediksjonsmodell for demens.)

(Anm: Helsearkivregisteret åpner nye dører for forskningen. Helsearkivregisteret inneholder snart én million komplette pasientjournaler, og det vokser fort. Registeret tar nå i bruk kunstig intelligens for å gjøre det lettere å generere data til forskningsbruk. Norsk helsearkiv forvalter Helsearkivregisteret som åpnet i 2019 og er et sentralt helseregister bestående av avdøde pasienters journaler (1, 2). Alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten plikter å avlevere sine journaler dit. Elektroniske journaler mottas digitalt, mens eldre papirjournaler blir maskinlest og digitalisert. Komplette journaler fra avdøde personer utgjør store mengder data som kan tilgjengeliggjøres. Til forskjell fra vanlige registerdata kan de beskrive hele pasientforløp. (…) Helsearkivregisteret har derfor inngått et innovasjonspartnerskap med Anzyz Technologies og videreutvikler et forskningsstøtteverktøy basert på en språkalgoritme (Natural Language Processing) som åpner nye muligheter for å søke i ustrukturerte data. Den kunstige intelligensen vil gi enklere og mer presis fremfinning av både kvantitativt og kvalitativt innhold som forskere søker etter. For eksempel kan man finne frem til hvilke journaler som inneholder klokketester, som en forsker nå søker etter som grunnlag for en prediksjonsmodell for demens. (…) Våren 2022 ble forskningsstøtteverktøyet testet og evaluert for sin evne til å identifisere obduksjonsrapporter. 86 % av treffene var faktiske obduksjonsrapporter, og de falskt positive besto i all hovedsak av standarddokumenter som det bør være mulig å luke vekk. Det var ingen falskt negative obduksjonsrapporter. Verktøyet lyktes i å identifisere like mye som ved manuell leting, bare mye raskere (3). Forskningsstøtteverktøyet videreutvikles og testes i prosjekt høsten 2022, og rundt årsskiftet vil det være klart til bruk. Tidsskr Nor Legeforen 7.11.2022.)

(Anm: Klokketest er en mye brukt test for å påvise svekkelse av hjernens funksjoner, for eksempel ved forvirringstilstander (delirium) eller demens. Testen går ut på at personen får seg forelagt en sirkel og får i oppgave å tegne inn tall slik disse finnes på en urskive. Kilde: Store norske leksikon.)

- Algoritmer kan saksbehandle, derfor må de demokratiseres. (- En revolusjon er på trappene innenfor offentlig forvaltning.) (- Norge trenger en opplyst debatt om hvordan kunstig intelligens skal brukes i offentlig sektor framover.)

(Anm: SVEINUNG ARNESEN, forsker ved NORCE. Algoritmer kan saksbehandle, derfor må de demokratiseres. Algoritmer vil ta over oppgaver for saksbehandlere i offentlig sektor. Dette må gjøres på en måte som ikke bryter ned tilliten til myndighetene. En revolusjon er på trappene innenfor offentlig forvaltning. Tilgang på store mengder relevante digitale data og økende muligheter for å behandle informasjonen ved hjelp av kunstig intelligens, gjør at oppgaver som tidligere måtte behandles manuelt kan overlates til hel- eller halvautomatiserte prosesser. Norge trenger en opplyst debatt om hvordan kunstig intelligens skal brukes i offentlig sektor framover. (kommunal-rapport.no 20.10.2022).)

(Anm: Algoritme er i matematikk og databehandling en fullstendig og nøyaktig beskrivelse av fremgangsmåten for løsning av en beregningsoppgave eller annen oppgave. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Kunstig intelligens er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er dette slutten? Den kunstige intelligensen til ChatGPT kan skrive nekrologen din på sekunder. (- SKREMMENDE UTSIKTER: Den norske dokumentaren viser utviklingen av kunstig intelligens.)

(Anm: Er dette slutten? Den kunstige intelligensen til ChatGPT kan skrive nekrologen din på sekunder. Det var på tide å teste om vi også kan skrive nekrologen til kommentarjournalistikken. KUNSTIG INTELLIGENS: Chat-boten ChatGPT, fra kunstig intelligens-selskapet OpenAI, har vakt oppsikt. Her er annen robot - Ameca - en såkalt humanoid fra selskapet The Engineered Arts. (…) De siste dagene har ChatGPT forbløffet alt fra lærere og forskere til den jevne nettbruker. ChatGPT har på rekordtid ferdigstilt gode eksamensbesvarelser, vurdert til karakteren B. En avansert språkmodell, GPT, sørger for at tjenesten klarer å fullføre lange, kompliserte resonnementer med god språkføring. Det gir mange muligheter, tilsynelatende uendelige. Mange har allerede hatt det moro (?) med å be ChatGPT skrive deres egen nekrolog. . (dagbladet.no 12.12.2022).)

- Kunstig forskningsassistent slår ut Google Scholar. (- Professor Vincent Eijsink er imponert over svarene fra AI-tjenesten Elicit.org.) (- Chatboten ChatGPT har tatt verden med storm.) (- Den kan skrive tekster som gir mening, og svare på spørsmål.) (- Problemet er at den også later som den kan svaret, når den egentlig ikke kan det.)

(Anm: Kunstig forskningsassistent slår ut Google Scholar. Kan «løgnaktig» kunstig intelligens allerede brukes på felter der kravet til etterrettelighet er høyt? Tre professorer mener en ny AI-basert assistent gir mye mer enn Google Scholar. Professor Vincent Eijsink er imponert over svarene fra AI-tjenesten Elicit.org. Chatboten ChatGPT har tatt verden med storm. Den kan skrive tekster som gir mening, og svare på spørsmål. Problemet er at den også later som den kan svaret, når den egentlig ikke kan det. I praksis er den opplært til å lure oss. Bør vi dermed foreløpig avfeie bruk av slike AI-verktøy på seriøse områder? Så lett er det ikke. Aftenposten har fått tre av Norges mest anerkjente professorer til å vurdere den AI-baserte «forskningsassistenten» elicit.org. Den leser og oppsummerer millioner av artikler for brukeren. Samtlige professorer er imponert over nykommeren. (aftenposten.no 30.12.2022).)

- HVORFOR GIDDER VI IKKE Å TA VARE PÅ BESLUTNINGER?

(Anm: HVORFOR GIDDER VI IKKE Å TA VARE PÅ BESLUTNINGER? (…) Hva om vi IKKE kunne sjekke hva politikerne har besluttet? Eller hvilken behandling et barnehjemsbarn fikk? Eller om bevisene i en straffesak holdt vann? Hvordan skal vi da kunne ettergå sakene, kreve erstatning eller stille noen til ansvar?  Rettssikkerheten din er truet. Arkivslurv har enorme konsekvenser for samfunnet, rettssikkerheten og demokratiet. Samtidig vet vi at 7 av 10 offentlige saksbehandlere ikke arkiverer som de skal. Hvordan skal vi sikre at informasjon bevares for ettertiden? (program.arendalsuka.no 9.8.2022).)

- Arendalsuka er et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. (- Men har ingen forventninger om at det endrer noe som helst.)

(Anm: Trond Blindheim Dosent ved Høgskolen Kristiania. - Arendalsuka er et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. - Ser man på Arendalsuka med kommunikasjonsbransjens øyne, er arrangementet spennende og kjempegøy, men mest for dem som ikke har de store forventninger om hva man kan oppnå, skriver Trond Blindheim. Jeg ser på NRK-nyhetene om Arendalsuka, og tenker at når politikere, statsråder, kommentatorer, spinndoktorer og deres hangarounds møtes til politisk festival i Arendal neste uke, blir spørsmålet hvordan man som festivaldeltaker kan vende hjem igjen med annet enn gøy, hygge og noen liter fatøl og diskusjoner i bagasjen. Jeg har vært der noen ganger, og skal dit igjen. Mine observasjoner er at det mest folkelige med festivalen er at vanlige folk med alminnelige jobber ikke er der, fordi det hele er lagt opp som et hyggearrangement for den skravlende middelklassen. Kommer du, og er riktig heldig, får du kanskje med deg en selfie med Fredrik Solvang eller en statsråd som deltar på alt av de altfor mange arrangementene til å huske deg og det du hadde på hjertet. Arendalsuka er en god idé, men jeg tror at deltakerne har litt for ambisiøse forventninger med hensyn til hva de vil oppnå. Selv skal jeg diskutere klima og forbruk, men har ingen forventninger om at det endrer noe som helst. (kampanje.no 11.8.2022).)

- Personer som mangler medlidenhet/medfølelse med miljøet er også mindre emosjonelle generelt. (- Forskjeller i politisk ideologi kan begrense politiske tilpasninger som adresserer klimaendringer.)

(Anm: People who lack compassion for the environment are also less emotional in general. People who respond less emotionally to images of damage to the environment are also less emotional and empathic in general, according to a new University of Michigan study. Differences in political ideology can limit policy adjustments that address climate change. Researchers and practitioners often raise concern by appealing to people's empathy. However, some people appear less emotionally impacted by environmental destruction—particularly those who are more ideologically conservative and less pro-environmental, the study showed. In a series of online experiments in the U.S., U-M graduate student Logan Bickel and psychology professor Stephanie Preston examined the emotional responses of more than 600 people in a variety of contexts. (medicalxpress.com 5.9.2022).)

(Anm: Bickel LA, Preston SD. Environmental impassivity: Blunted emotionality undermines concern for the environment. Emotion. 2022 Aug 4.)

- Skrekkbilder fra stranda: Ville avlyse ferien.

(Anm: Skrekkbilder fra stranda: Ville avlyse ferien. Flere lot seg skremme av disse «skapningene» på den Sør-Afrikanske stranda. FEILTOLKET: Mange trodde dette bildet viste romvesen-liknende skapninger. Sannheten er en helt annen. Det brøt nærmest ut panikk blant ferieturister i Western Cape i Sør-Afrika, da en lokal delte bilder av det folk trodde var romvesen-liknende «monstre» på stranda. (dagbladet.no 15.12.2022).)

- Milliardærer er en million ganger verre for miljøet enn vanlige folk. (- Dollarmilliardærer slipper ut en million ganger mer klimagass enn en gjennomsnittlig verdensborger.)

(Anm: Milliardærer er en million ganger verre for miljøet enn vanlige folk. Dollarmilliardærer slipper ut en million ganger mer klimagass enn en gjennomsnittlig verdensborger. Det viser en studie av verdens 125 rikeste personers klimaavtrykk. (…) Ifølge en rapport av den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam, er det imidlertid tilfellet. Grunnen, forklarer Oxfam til CNN, er ikke bare et svimlende personlig forbruk, med svære privatfly, gigantiske havgående yachter, flere boliger, luksusbiler og bruk og kast innen det meste. (…) For de 125 aller rikeste i verden, er de særlig investeringsporteføljen som setter svære klimaavtrykk. Ifølge Oxfam kom hele 70 prosent av klimagassutslippene deres fra disse investeringsporteføljene. (dagsavisen.no 7.11.2022).)

(Anm: Carbon Billionaires: The investment emissions of the world’s richest people. (policy-practice.oxfam.org – 7.11.2022).)

- NTNU-student ønsker å lage alternativ rullestol for barn. (– Dette er en kul og tøff rullestol til bruk utendørs.)

(Anm: NTNU-student ønsker å lage alternativ rullestol for barn. Han har designet en rullestol som ikke ser ut som en rullestol. – Det er det som er poenget, sier NTNU-studenten, som får ros fra flere hold. BACHELOROPPGAVE I DESIGN: Bror Alwin Edvardsen Sagstuen fra Lillehammer har laget oppgaven sammen med Simen Fosslien Ottesen fra Eina i Vestre Toten. (…) – Dette er en kul og tøff rullestol til bruk utendørs. Den har ikke det institusjonspreget som en klassisk rullestol har, sier han. 21-åringen håper at denne nye typen rullestol kan skape stolthet og mestringsfølelse for barn med funksjonsnedsettelse. (…) Inspirert av farens gamle modell Modellen heter Raptor Neo, og er en videreutvikling av den eldre modellen Raptor. Og den gamle utgaven var det faren hans som designet i 2005. – Det er klart at det har vært en inspirasjon for meg at det var pappa som designet den forrige modellen, sier Bror Alwin. (nrk.no 14.7.2022.)

- Verdens raskeste dyrebevegelse.

(Anm: Verdens raskeste dyrebevegelse. Mystrium camillae presser kjevene mot hverandre og lar dem glippe slik vi gjør når vi knipser. Bare litt fortere. Denne mauren kan bevege kjeven i hastigheter over 300 kilometer i timen. (forskning.no 18.12.2018).)

- «Felle-kjeve-maurer» risikerer å blåse seg selv i stykker når de jakter. (- Ta for eksempel «Dracula»-mauren (Mystrium camillae). Den er i stand til å bevege/lukke (glippe) munnpartiet i hastigheter på rundt 320 kilometer i timen, og er offisielt den raskest bevegelige kroppsdelen i naturen.)

(Anm: Trap-Jaw Ants Risk Blowing Themselves Apart When They Hunt. Here's Why They Don't. When you're barely the size of an eyelash and on the hunt for fast-moving prey, having a bear trap strapped to your head might seem like a good idea. Of course, it's all fun and games until it actually goes off. Even the slightest wobble in that trap's arc could send your face on a one-way trip into your back pocket. (…) Take the Dracula ant (Mystrium camillae) for example. Capable of swinging its mouth parts shut at speeds of around 320 kilometers (198 miles) per hour, it's officially the fastest moving body part in all of nature. (sciencealert.com 23.7.2022).)

- Spektakulære billeder: Ekspedition afslører vilde væsener fra havets dyb.

(Anm: Spektakulære billeder: Ekspedition afslører vilde væsener fra havets dyb. Australske forskere har udforsket faunaen i en ny marinepark ud for Christmas og Cocos Islands i det Indiske Ocean. Det siges ofte, at havet er den sidste uudforskede plet på vores planet. Nede i dybet gemmer sig mystiske væsner og majestætiske landskaber, som hverken mennesker eller menneskeskabt teknologi endnu har set. (videnskab.dk 7.11.2022).)

- Mystiske haier kan gå på land uten ben - takket være evolusjon.

(Anm: Mysterious sharks can walk on land without legs -thanks to evolution. A team of researchers from Florida Atlantic University and Australia’s James Cook University study a unique species of shark called epaulette sharks. Young members of this species have learned to walk on land using their paddle-shaped fins. They can also live without oxygen for about two hours and search for prey in reef regions where most other sharks would never come. (interestingengineering.com 22.8.2022).)

(Anm: Samizadeh Nikoo, M., Soleimanzadeh, R., Krammer, A. et al. Electrical control of glass-like dynamics in vanadium dioxide for data storage and processing. Nat Electron (2022).)

(Anm: Using C-shaped wheels, this rover can climb over more challenging lunar terrain (techxplore.com 5.9.2022).)

- Lyttet til 100 timer med hvalsang – gjorde oppsiktsvekkende oppdagelse. (- «HVALSK»: – Hvalsang er både vakkert og gøy å høre på.) (- Nesten overjordisk, forteller forsker Saskia Tyarks.)

(Anm: Lyttet til 100 timer med hvalsang – gjorde oppsiktsvekkende oppdagelse. – Det gikk tusen tanker gjennom hodet mitt da jeg begynte å forstå hva jeg hørte, forteller forsker Saskia Cathrin Tyarks. I en nylig publisert forskningsartikkel i tidsskriftet Frontiers i Marine Science avslører Saskia Cathrin Tyarks nye, oppsiktsvekkende funn om knølhvalens sang. Studien bygger på lydopptak fra Lofoten-Vesterålen havobservatorium, og viser at området er et viktig stoppested på vandringsruten til knølhvalene. (…) LYDFIL «HVALSK»: – Hvalsang er både vakkert og gøy å høre på. Nesten overjordisk, forteller forsker Saskia Tyarks. (nrk.no 10.1.2023).)

- Hvorfor får ikke hakkespetter hjerneskade når de hakker? (- Når nebbet til en hakkespett treffer trestammen, blir fuglenes kranier utsatt for en kraft på det som tilsvarer godt over 1000 ganger tyngdekraften.)

(Anm: Hvorfor får ikke hakkespetter hjerneskade når de hakker? Forskere har kommet med en ny hypotese – og det kan være at størrelsen faktisk teller. Det har vært et lite mysterium dette. Forskere har i alle fall lenge lurt på hvordan hakkespetter gjentatte ganger kan slenge hodet mot trestammer uten å skade hjernen. Den mest kjente teorien har gått ut på at hodeskallene har fungert som støtdempende hjelmer. (…) Den nye studien er publisert i tidsskriftet Current Biology. (…) En kraftig hjernerystelse Når nebbet til en hakkespett treffer trestammen, blir fuglenes kranier utsatt for en kraft på det som tilsvarer godt over 1000 ganger tyngdekraften. Om dette hadde skjedd oss, ville vi i beste fall endt opp med en kraftig hjernerystelse. (nrk.no 19.8.2022).)

- Plagsomme dyr ble millionbutikk. (- Troedsson og kollegene i Ocean Tunicell har funnet ut at cellulosen fra sekkedyrene er ypperlig som byggemateriale for å rekonstruere vev og organer.)

(Anm: Plagsomme dyr ble millionbutikk. Det er gått seks år siden han bestemte seg. Christofer Troedsson gikk «all-in», sa opp jobben på Uni Research og hoppet i det med begge beina. (…) Det som for noen måneder siden var levende sekkedyr på et tau i havet ute på Sotra, skal snart ende opp på små tuber som selges for inntil 1300 kroner stykket. I utgangspunktet var planen å produsere mat for oppdrettslaks. Men nå vet Troedsson at cellulose fra sjødyrene også kan brukes til andre og kanskje mer spennende ting: å gjenoppbygge menneskers organer. – Vi har allerede kunder over store deler av verden, sier Troedsson, som er administrerende direktør i Ocean Tunicell. (…) Tunikatene, som sekkedyrene heter på fint, festet seg på alt som ble satt ut i sjøen. Hvis man ikke fikk fjernet dem med en gang, vokste de i kjempefart. Mellom seg hadde de seks forskerne en viss peiling på hva disse planktonspisende organismene besto av. Sekkedyr har vært en kjent organisme i evolusjonær utviklingsbiologi i 150 år. Men det hadde ikke vært noen større forsøk på å bruke dem kommersielt. Kunne de for eksempel anvendes til å lage bioenergi? Forskerne sendte prøver til en biokjemikalieforsker i Stockholm. Svaret de fikk var overraskende. De visste allerede at sekkedyrene besto av cellulose, som er en helt unik egenskap hos denne dyregruppen. Men at de også inneholdt mer enn 50 prosent proteiner, var helt nytt. (…) Troedsson og kollegene i Ocean Tunicell har funnet ut at cellulosen fra sekkedyrene er ypperlig som byggemateriale for å rekonstruere vev og organer. – Det er allerede gjort flere vellykkede forsøk, sier Troedsson. (e24.no 22.10.2022).)

- Fant 2000 år gammel runestein i Hole: – Dette er en verdensnyhet. En runestein gravd frem i Hole kommune er trolig den eldste som er funnet noensinne.

(Anm: Fant 2000 år gammel runestein i Hole: – Dette er en verdensnyhet. En runestein gravd frem i Hole kommune er trolig den eldste som er funnet noensinne. Funnet kan bety at runesteiner er eldre enn forskere tidligere har trodd. – Dette runefunnet er det mest oppsiktsvekkende jeg som runeforsker har fått i hendene i mitt liv. Det er utrolig lærerikt og inspirerende, sier runolog og professor Kristel Zilmer ved Kulturhistorisk museum. Hun peker på at funnet kan bety at runesteiner er eldre enn forskere hittil har trodd. Den ene runesteinen som ble gravd frem er trolig den eldste runesteinen som er funnet noensinne. – Funnet av runesteinene er verdensnyhet, sier Zilmer. (nrk.no 17.1.2023).)

- 3000 år gammel myr «hermetiseres»: – Gikk i svart for meg.

(Anm: 3000 år gammel myr «hermetiseres» : – Gikk i svart for meg. Utrolig sneversynt. Å «hermetisere» myra skal hindre at karbon slippes ut ved bygging av veier. – Jeg ble sjokkert. Myra er så mye mer enn karbon, sier Anne Breistein i Sabima. (…) Reaksjonene har ikke latt vente på seg. – Jeg må innrømme at jeg ble sjokkert. Nå skal de altså redde myra ved å lagre karbon. Myra er mye mer enn karbon, sier Anne Breistein til NRK. Hun legger til: – Det gikk i svart for meg. Det er utrolig sneversynt. Breistein får støtte av Vigdis Vandvik ved UiB som mener det bør finnes andre løsninger. Her bygger de vei over myra – og «hermetiserer» klimagassene i bakken (nrk.no 5.9.2022).)

- Hærverk på 6000 år gamle helleristningar i Hardanger.

(Anm: Hærverk på 6000 år gamle helleristningar i Hardanger. Nokon har rissa inn store bokstavar like ved ein av dei eldste helleristningane i Hordaland. Fylkeskommunen har politimeldt skadeverket. INITIALAR: Bokstavane «R+N» er rissa inn i berget, heilt inntil ein av dei mest sentrale helleristningsfigurane i Hardanger. (nrk.no 5.9.2022).)

- 7000 år gamle feller oppdaget i Jotunheimen. (- De er altså fra 5000 f.Kr, som vil si i eldre steinalder.) (- NORGES ELDSTE SKO: Den 3400 år gamle steinalderskoen ble funnet i Jotunheimen i 2006.)

(Anm: 7000 år gamle feller oppdaget i Jotunheimen. Høyt til fjells har arkeologer funnet en av de aller eldste fiskefellene vi kjenner fra Norge. – En gavepakke, sier arkeolog. SJELDENT FUNN: Ferskvannsbiolog Trygve Hesthagen på funnstedet ved vannet Tesse i Lom. Ferske stokker er plassert for å markere de mange staurene fra det eldgamle fiskeanlegget. Den lave vannstanden avslørte flere små stokker som sto opp fra sjøbunnen. – Jeg så at disse sto i et bestemt system, forteller Marstein til NRK. Ifølge Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo er en av stokkene, eller staurene som det heter, nå tidfestet til å være rundt 7000 år gammel. De er altså fra 5000 f.Kr, som vil si i eldre steinalder. (…) NORGES ELDSTE SKO: Den 3400 år gamle steinalderskoen ble funnet i Jotunheimen i 2006. Skoen var i størrelse 39 etter vår tids målestokk og har trolig tilhørt en jeger. (nrk.no 27.9.2022).)

- Aper slår løs biter av stein som ligner på redskaper laget av tidlige mennesker. (- Den nye studien viser at ikke all produksjon av slike skarpe steingjenstander, nødvendigvis er gjort med vilje. De kan også ha blitt til tilfeldig ved at steiner blir slått sammen, for eksempel for å knekke nøtter.) (- De sammenlignet materialet med steinredskaper fra Afrika som er fra 3,3 til 1,5 millioner år gammelt.)

(Anm: Aper slår løs biter av stein som ligner på redskaper laget av tidlige mennesker. Ikke alt som ser ut som gamle steinverktøy trenger å være det. Makake-aper av arten Macaca fascicularis åpner nøtter med stein. Da faller det av skarpe flak som kan minne om steinredskaper. (…) Apene tar en stein av passende størrelse, legger nøtten på en flat stein og smeller til. Noen ganger bommer de. Skarpe flak slås løs fra hammer-steinen. Det som blir liggende igjen, ligner på noen av de eldste redskapene som er funnet etter tidlige mennesker. (…) Den nye studien viser at ikke all produksjon av slike skarpe steingjenstander, nødvendigvis er gjort med vilje. De kan også ha blitt til tilfeldig ved at steiner blir slått sammen, for eksempel for å knekke nøtter. Evnen til å lage skarpe stein-gjenstander med vilje er sett på som et viktig punkt i menneskets utviklingshistorie, sier Tomos Proffitt som har deltatt i den nye studien, i en pressemelding. – Vår studie viser at produksjon av steinverktøy ikke er unikt for mennesker og våre forfedre, sier Proffitt som er forsker ved Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology i Tyskland. (…) Gjorde sammenligning Forskerne samlet inn 1.119 steinbiter fra 40 plasser på øya der aper åpner nøtter. De sammenlignet materialet med steinredskaper fra Afrika som er fra 3,3 til 1,5 millioner år gammelt. (forskning.no 22.3.2023).)

(Anm: Proffitt T, Reeves JS, Braun DR, Malaivijitnond S, Luncz LV. Wild macaques challenge the origin of intentional tool production. Sci Adv. 2023 Mar 10;9(10):eade8159.)

- Til tross for farene risikerte de tidlige mennesker livstruende flintknappingskader.

(Anm: By Kent State University. Despite the dangers, early humans risked life-threatening flintknapping injuries. Every day, hundreds of stone artifact enthusiasts around the world sit down and begin striking a stone with special tools attempting to craft the perfect arrowhead or knife. This craft is known as flintknapping, and for most, it is a skilled hobby or art form that was thought to occasionally require bandages or stitches. (medicalxpress.com 25.5.2023).)

(Anm: Gala, N., Lycett, S., Bebber, M., & Eren, M. (2023). The Injury Costs of Knapping. Abstract For at least three million years, knapping stone has been practiced by hominin societies large and small, past and present. Thus, understanding knapping, knappers, and knapping cultures is fundamental to anthropological research around the world. Although there is a general sense that stone knapping is inherently dangerous and can lead to injury, little is formally, specifically, or systematically known about the frequency, location, or severity of knapping injuries. Toward this end, we conducted a 31-question survey of modern knappers to better understand knapping risks. American Antiquity, 1-19. doi:10.1017/aaq.2023.27.)

- De første redskapsbrukerne. (- Hvorfor skal vi bry oss med at forskere har funnet noen gamle steinredskaper?) (- DEN FØRSTE STEIN: Et funn av såkalt oldowansk teknologi ved Victoriasjøen i Kenya tyder på at steinalderen startet enda tidligere enn antatt, cirka 2,9 millioner år tilbake.) (- Det er ikke mer enn rundt 4000 år siden vi la fra oss steinene og begynte å bruke metaller i stedet, og gikk via kobber-, bronse- og jernalder til moderne tid.)

(Anm: ANTROPOLOGI, Bjørn Vassnes (Vitenskapsjournalist). De første redskapsbrukerne. Hvorfor skal vi bry oss med at forskere har funnet noen gamle steinredskaper? DEN FØRSTE STEIN: Et funn av såkalt oldowansk teknologi ved Victoriasjøen i Kenya tyder på at steinalderen startet enda tidligere enn antatt, cirka 2,9 millioner år tilbake. Foto: T.W. Plummer, J.S. Oliver, and E. M. Finestone, Homa Peninsula Paleoanthropology Project. Som art er vi blitt til i nært samspill med steinredskaper. Vår atferd – i form av vaner og reaksjoner – kan faktisk ikke forstås uten å se det i lys av stein- alderen, denne overlegent lengste perioden i menneskets evolusjon, som varte i cirka tre millioner år. Det er ikke mer enn rundt 4000 år siden vi la fra oss steinene og begynte å bruke metaller i stedet, og gikk via kobber-, bronse- og jernalder til moderne tid. I løpet av denne tiden har vi endret verden totalt, men både kroppen og hjernen vår er mye den samme som den har vært i hundretusener av år. (klassekampen.no 16.2.2023).)

(Anm: Kreier F. Ancient stone tools suggest early humans dined on hippo. Fossils and artefacts unearthed in Kenya suggest our ancestors used stone stools to feed on large animals in the distant past. Nature. 2023 Feb 9. doi: 10.1038/d41586-023-00386-6.)

- Utvidet geografisk utbredelse og kostholdsstrategier for de tidligste Oldowan homininer og Paranthropus.

(Anm: Plummer TW, Oliver JS, Finestone EM, Ditchfield PW, Bishop LC, Blumenthal SA, Lemorini C, Caricola I, Bailey SE, Herries AIR, Parkinson JA, Whitfield E, Hertel F, Kinyanjui RN, Vincent TH, Li Y, Louys J, Frost SR, Braun DR, Reeves JS, Early EDG, Onyango B, Lamela-Lopez R, Forrest FL, He H, Lane TP, Frouin M, Nomade S, Wilson EP, Bartilol SK, Rotich NK, Potts R. Expanded geographic distribution and dietary strategies of the earliest Oldowan hominins and Paranthropus. Science. 2023 Feb 10;379(6632):561-566.)

- Steinredskaper reflekterer tre bølger av migrasjon av de tidligste Homo sapiens til Europa. De første moderne menneskene spredte seg over Europa i tre bølger under paleolittisk tid, ifølge en studie publisert 3. mai 2023 i open access-tidsskriftet PLOS ONE.

(Anm: By Public Library of Science. Stone tools reflect three waves of migration of the earliest Homo sapiens into Europe. The first modern humans spread across Europe in three waves during the Paleolithic, according to a study published May 3, 2023, in the open-access journal PLOS ONE by Ludovic Slimak of the CNRS and University of Toulouse III, France. This study primarily focused on comparative analysis of tens of thousands of stone tools from two sites: Ksar Akil in Lebanon and Grotte Mandrin in France, that recently revealed the earliest Homo sapiens migration in Europe dating to 54,000 years old. (phys.org 7.6.2023).)

- 600 000 år gamle gjenstander avslører identiteten til noen av Storbritannias eldste verktøyprodusenter. Et oversett arkeologisk funnsted utenfor Canterbury viste seg å inneholde noen av de eldste menneskeskapte verktøyene i Storbritannia. Mange av gjenstandene ble funnet på 1920-tallet i markedsbyen Fordwich, Kent, men de ble først nylig riktig datert. Ifølge moderne radiometriske teknikker var samlingen av mer enn 330 håndøkser og 251 flak, skraper og kjerner mest sannsynlig laget/formet mellom 560 000 og 620 000 år siden.

(Anm: 600,000-Year-Old Artifacts Reveal The Identity of Some of Britain's Oldest Toolmakers. An overlooked archaeological site outside of Canterbury turned out to contain some of the oldest human-made tools in Britain. Many of the artifacts were found in the 1920s in the market town of Fordwich, Kent, but they were only recently properly dated. According to modern radiometric techniques, the collection of more than 330 hand axes and 251 flakes, scrapers, and cores were most likely fashioned between 560,000 and 620,000 years ago. Given the style in which the tools were made, researchers often attribute them to a species of early human known as Homo heidelbergensis. These could have been among the first humans to settle in Briton for the long term, with signs of their presence dating back around 500,000 years; artifacts left by an earlier occupation by an unknown human species suggest short forays into the territory as far back as just under 1 million years ago. To put that in perspective, Neanderthals arrived on the scene around 400,000 years ago, and our species didn't show up on the island until about 40,000 years ago. Members of H. heidelbergensis are known to have been capable hunters, and while no human remains were found at Fordwich, the sheer number and diversity of tools suggest these early humans were very much at home in the region. Archaeologists suspect that H. heidelbergensis used the hand axes and scrapers found at Fordwic to prepare animal hides for use as clothing or shelter. "The range of stone tools, not only from the original finds, but also from our new smaller excavations suggest that hominins living in what was to become Britain, were thriving and not just surviving," says Palaeolithic archaeologist Tomos Proffitt from the Max Planck Institute. (sciencealert.com 25.6.2022).)

(Anm: Key A, Lauer T, Skinner MM, Pope M, Bridgland DR, Noble L, Proffitt T. On the earliest Acheulean in Britain: first dates and in-situ artefacts from the MIS 15 site of Fordwich (Kent, UK). (…) Keywords: Acheulean; Lower Palaeolithic Britain; Middle Pleistocene; Quaternary gravel terrace; handaxe; small lithic technology. R Soc Open Sci. 2022 Jun 22;9(6):211904.)

- Steinredskaper reflekterer tre bølger av migrasjon av de tidligste Homo sapiens til Europa. De første moderne menneskene spredte seg over Europa i tre bølger under paleolittisk tid, ifølge en studie publisert 3. mai 2023 i open access-tidsskriftet PLOS ONE.

(Anm: By Public Library of Science. Stone tools reflect three waves of migration of the earliest Homo sapiens into Europe. The first modern humans spread across Europe in three waves during the Paleolithic, according to a study published May 3, 2023, in the open-access journal PLOS ONE by Ludovic Slimak of the CNRS and University of Toulouse III, France. This study primarily focused on comparative analysis of tens of thousands of stone tools from two sites: Ksar Akil in Lebanon and Grotte Mandrin in France, that recently revealed the earliest Homo sapiens migration in Europe dating to 54,000 years old. (phys.org 7.6.2023).)

(Anm: Slimak L. The three waves: Rethinking the structure of the first Upper Paleolithic in Western Eurasia. Abstract The Neronian is a lithic tradition recognized in the Middle Rhône Valley of Mediterranean France now directly linked to Homo sapiens and securely dated to 54,000 years ago (ka), pushing back the arrival of modern humans in Europe by 10 ka. This incursion of modern humans into Neandertal territory and the relationships evoked between the Neronian and the Levantine Initial Upper Paleolithic (IUP) question the validity of concepts that define the first H. sapiens migrations and the very nature of the first Upper Paleolithic in western Eurasia. Direct comparative analyses between lithic technology from Grotte Mandrin and East Mediterranean archeological sequences, especially Ksar Akil, suggest that the three key phases of the earliest Levantine Upper Paleolithic have very precise technical and chronological counterparts in Western Europe, recognized from the Rhône Valley to Franco-Cantabria. These trans-Mediterranean technical connections suggest three distinct waves of H. sapiens expansion into Europe between 55–42 ka. These elements support an original thesis on the origin, structure, and evolution of the first moments of the Upper Paleolithic in Europe tracing parallel archaeological changes in the East Mediterranean region and Europe. PLoS One. 2023 May 3;18(5):e0277444.)

- Professor mener denne arten var smart nok til å bruke ild.

(Anm: Professor mener denne arten var smart nok til å bruke ild. Den sørafrikanske professoren måtte slanke seg 20 kilo før han kunne gjøre en viktig oppdagelse. SPOR AV ILD: Forskere har funnet spor av ildbruk der arten Homo naledi ble oppdage. Arten kan ha sett slik ut, ifølge National Geographic. Arten Homo naledi ble oppdaget for rundt ti år siden i Rising Star-hulene ved Johannesburg i Sør-Afrika. Nå mener forskere at de kan ha nyttiggjort seg ild og flammer som et verktøy – før mennesket, skriver CBS News. (…) Han ønsket selv å se stedet hvor kolleger fant beinrester fra arten homo naledi, som kan ha levd så sent som for 230.000 år siden. (nrk.no 5.12.2022).)

- Metaverset banker på - og det kan ændre den finansielle sektor. (- Metaverset vil repræsentere et marked på op til 90 billioner danske kr. allerede i 2030, anslår storbanken. )

(Anm: Metaverset banker på - og det kan ændre den finansielle sektor. I 2030 vil en stor del af verdens bruttonationalprodukt komme fra det såkaldte metavers. Det estimaterer Citigroups analytikerkorps. Derfor skal bankerne allerede nu begynde at ruste sig til en helt ny verden, som også vil stille store krav til lovgivere verden over. (…) Metaverset vil repræsentere et marked på op til 90 billioner danske kr. allerede i 2030, anslår storbanken. Et ved første øjekast surrealistisk estimat, som analytikerne dog tror helt og holdent på. (finanswatch.dk 5.8.2022).)

- Hvad er metaverset, og hvad kan man lave derinde?

(Anm: Hvad er metaverset, og hvad kan man lave derinde? Metaverset er på vej, men hvis det skal leve op til sit potentiale, skal vi tage VR- og AR-teknologien til os i langt højere grad, end vi gør i dag. Du har sikkert hørt en masse på det seneste om, hvordan et begreb kaldet 'metaverset' kommer til at bane vejen for en ny æra for digital forbundethed, Virtual Reality (VR)-oplevelser og e-handel. Tech-firmaer satser stort på det: Microsofts enorme 68,7 milliarder dollars køb af spiludviklings-giganten Activision Blizzard afspejler selskabets ønsker om at cementere sin position inden for interaktiv underholdning. (…) Medierede magiske verdener overalt Augmented Reality (AR)-oplevelser er måske den gyldne middelvej for metaverset, hvis det gerne vil opnå sit fulde potentiale. Med AR kan brugere manipulere med det, de ser og oplever i den virkelige verden, via deres smartphones (eller andre lignende devices). Det giver brugerne mulighed for at indgå i den virtuelle verden uden at miste fodfæste i den virkelige. (…) Hvad er metaverset? Metaverset er »et integreret netværk af 3D virtuelle verdener«. Man kan tilgå disse verdener gennem et VR-headset – brugere navigerer rundt i metaverset ved hjælp af øjenbevægelser, såkaldte feedback-controllers og stemmestyring. (videnskab.dk 11.6.2022).)

(Anm: Virtuell og utvidet virkelighet (VR/AR) for læring og trening (ntnu.no).)

- Kunstig intelligens fatter ikke alt. (- For at skabe kunstig intelligens, der kan ræsonnere og bruge viden på en fleksibel måde, bruger mange forskere neurovidenskab – måske bør de også bruge psykologi.)

(Anm: Kunstig intelligens fatter ikke alt. For at skabe kunstig intelligens, der kan ræsonnere og bruge viden på en fleksibel måde, bruger mange forskere neurovidenskab – måske bør de også bruge psykologi. De senere år har intelligente maskiner, som er inspireret af menneskehjernen, vist sig at være overmenneskeligt gode til skak, yderst dygtige til at efterligne nogle af vores sprogfærdigheder og i stand til at mestre proteinfoldning – en opgave, som har været for vanskelig for os. Kunstig intelligens har dog stadig svært ved (…) (jyllands-posten.dk 14.8.2022).)

- Forskere har oppdaget et materiale som kan "huske" som et menneske.

(Anm: Researchers have discovered a material that can 'remember' like a human. Researchers from École Polytechnique Fédérale de Lausanne (EPFL) have discovered that vanadium dioxide (VO2) is capable of "remembering" the entire history of previous external stimuli. Vanadium dioxide marks the first material EPFL researchers have discovered that identified as possessing this property. The study was published in Nature today. Mohammad Samizadeh Nikoo, a Ph.D. student at EPFL's Power and Wide-band-gap Electronics Research Laboratory (POWERlab), made a chance discovery during his research on phase transitions in vanadium dioxide (VO2). (interestingengineering.com 22.8.2022).)

- Slik kan du lage de forbløffende AI-bildene på egen hånd.

(Anm: Slik kan du lage de forbløffende AI-bildene på egen hånd. AI-skapte bilder har tatt helt av i sosiale medier. Fra å være en litt bortgjemt akademisk raritet, har disse maskingenererte bildene basert på en tekstlinje plutselig blitt noe alle kan gjøre over natten. Bare de siste to månedene har teknologien blitt mye mer tilgjengelig for folk flest, og det er nå mulig å lage bildene uten å installere noen kompliserte programmer. I denne artikkelen gir vi deg oppskriften på hvordan du kan komme i gang med tre av de mest brukte tjenestene for AI-genererte bilder: DALL-E, MidJourney og Stable Diffusion. (…) Slik går du fram: – Last ned Discord og installer det på enten Mobil, Linux, Windows eller Mac. – Følg MidJourney-serveren på Discord. – Gå inn i en av «nybegynnerkanalene» hos MidJourney (nrkbeta.no 25.10.2022).)

- Nå ligner AI enda mer på kreative mennesker. Blir snart anerkjent som ekte kunst, mener ekspert. Nå har AI fått helt nye kunstneriske evner. Hva skal vi med kreative mennesker, når maskinen kan gjøre det for oss? Er kreativitet unikt for oss mennesker?

(Anm: Nå ligner AI enda mer på kreative mennesker. Blir snart anerkjent som ekte kunst, mener ekspert. Nå har AI fått helt nye kunstneriske evner. Hva skal vi med kreative mennesker, når maskinen kan gjøre det for oss? Er kreativitet unikt for oss mennesker? Det siste halvåret har kunstig intelligens (AI) fått en helt ny og kreativ evne. Alt som trengs er nå en kort tekst om hva et bilde bør inneholde. På få sekunder skaper maskinen slående og unike malerier, fotografier og illustrasjoner. I et klasserom på Oslo Met står kunst- og håndverkslærerstudent Tanil Apaydin. Han har lenge tegnet. Nå skal han lære å male. Problemet er at han aldri har prøvd det før. Derfor får han veiledning fra AI-modellen Midjourney. Han logger seg inn på nett og beskriver bildet han ønsker seg. Få sekunder senere presenterer AI-maskinen dette: (…) (aftenposten.no 6.10.2022).)

- Ny AI vil skape fundamentale endringer, sier professor. Kunstig intelligens kan nå skrive lange, flytende tekster på norsk. – Som å oppleve oppfinnelsen av bilen, sier sjef i Teknologirådet. (- Se hvordan GPT-3 svarer på en oppgave fra Aftenposten: (…).)

(Anm: Ny AI vil skape fundamentale endringer, sier professor. Kunstig intelligens kan nå skrive lange, flytende tekster på norsk. – Som å oppleve oppfinnelsen av bilen, sier sjef i Teknologirådet. Selskapet Openai har laget en robot som skriver. De har også en AI som laget bilder. Slik ser det ut når vi ber AI-en illustrere en robot som skriver. Den kunstige intelligensen GPT-3 kunne fra før skrive fortsettelser av engelske tekster som du hadde begynt på. Men den nyeste utgaven kan mye mer. Maskinen er tilgjengelig for alle og forstår detaljerte instruksjoner. Etter et øyeblikk svarer maskinen med et dikt, en rapport, et essay eller en historie. Alt etter hva du ber om. Svarene kommer på klingende norsk, og resultatet er bare så vidt dårligere enn på engelsk. Antall tydelige feil er svært få, ofte null. Svarene er ikke kopiert ut fra nettet direkte. Maskinen formulerer selv. (…) – Det er som om du har ditt eget, store team som jobber for deg til enhver tid. Og teamet jobber enormt fort. Å bruke dette verktøyet kjennes som at dampmaskinen eller bilen nettopp er oppfunnet. Det er virkelig vanskelig å overskue konsekvensene, sier han. Se hvordan GPT-3 svarer på en oppgave fra Aftenposten: (…) (aftenposten.no 17.10.2022).)

- Kunstig intelligens er de nye komponistene. KI-komponister kan i framtida bidra til helt nye former for musikk. Å bruke maskiner til å lage musikk er langt fra nytt. Men de siste årene har kunstig intelligens (KI) inntatt musikkens verden: For eksempel kan et menneske skrive hovedmelodien mens maskinen, gjennom KI, lager arrangementet i bakgrunnen.

(Anm: Kunstig intelligens er de nye komponistene. KI-komponister kan i framtida bidra til helt nye former for musikk. Å bruke maskiner til å lage musikk er langt fra nytt. Men de siste årene har kunstig intelligens (KI) inntatt musikkens verden: For eksempel kan et menneske skrive hovedmelodien mens maskinen, gjennom KI, lager arrangementet i bakgrunnen. Musikk laget av KI har imidlertid sjelden så mye overraskende ved seg, ifølge Cağrı Erdem. Han er forsker ved RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse på Universitetet i Oslo. – Overraskelser ikke er KIs prioritet. Det handler mer om å gi deg det du bestiller, sier han. Dette ønsket han å gjøre noe med. – Jeg ønsket at maskinen skulle bli en partner, at vi kunne lage musikken sammen. Da måtte maskinen ha en form for egen vilje, slik at den kan handle på egenhånd, sier han. Det engelske fagbegrepet «agency» handler om at en maskin kan handle på egenhånd. (forskning.no 14.10.2022).)

- Har maskinen en sjel? Her er samtalene med dataprogrammet som sendte en Google-ingeniør ut i kulden. (- Lemoine jobber i Google med etisk bruk av kunstig intelligens (AI). Derfor hadde han mange samtaler med LaMDA.)

(Anm: Har maskinen en sjel? Her er samtalene med dataprogrammet som sendte en Google-ingeniør ut i kulden. Lever datamaskinene? Skrekkscenarioet fra filmer og TV-serier dukket denne helgen plutselig opp som tema i store amerikanske aviser. Google-ingeniøren Blake Lemoine er suspendert fra selskapet. Bakgrunnen er hans påstand om at Googles programvare har utviklet en egen bevissthet. Før han ble utestengt, sendte han en melding til 200 kolleger. Tittel: «LaMDA er bevisst». Der gjenga han flere samtaler han og en kollega hadde hatt med programmet LaMDA. (nrk.no 13.6.2022).)

- Google fyrer softwareingeniør efter kontrovers om kunstig intelligens. (- Fyresedlen er resultatet af en kontrovers om en af Googles kunstige intelligenser, der hedder Lamda.)

(Anm: Google fyrer softwareingeniør efter kontrovers om kunstig intelligens. En Google-medarbejder forsøgte at advare om, at et af tech-gigantens kunstige intelligenssystemer var ved at udvikle en selvbevidst personlighed. Nu er han fyret. Blake Lemoine har fået en fyreseddel og er ikke længer softwareingeniør hos tech-giganten Google. Det skriver flere medier, herunder Reuters og The Verge. Fyresedlen er resultatet af en kontrovers om en af Googles kunstige intelligenser, der hedder Lamda. Blake Lemoine forsøgte forrige måned at advare offentligheden om, at Lamda var ved at udvikle en personlighed, at den var bevidst om sin egen eksistens, havde sine egne tanker og følelser. (finans.dk 24.7.2022).)

- Denne uken ble det kjent at Norges deltagelse i Digital Europe bærer frukter.

(Anm: Denne uken ble det kjent at Norges deltagelse i Digital Europe bærer frukter. En norsk European Digital Innovation Hub skal få fart på bruken av kunstig intelligens i norske virksomheter over hele landet. Senteret skal hete Nemonoor og er stiftet av en rekke sterke aktører innen kunstig intelligens. – Dette er et prestisjefullt oppdrag og en fantastisk mulighet for norske bedrifter til å øke satsingen på kunstig intelligens, gjennom tilgang til både de beste ressursene i landet og en tett kobling til sterke fagmiljøer i EU, sier Eirik Andreassen, Leder for Nemonoor. (…) EDIH i alle EUs medlemsland European Digital Innovation Hubs (kan utales «eddy»), er et sentralt virkemiddel i EU sitt nye 7-årige DIGITAL-program. Formålet er å sikre at private og offentlige virksomheter rustes til å ta i bruk avanserte digitale teknologier. (digitalnorway.com 27.6.2022).)

(Anm: Hva er kunstig intelligens? (sintef.no 26.6.2021).)

(Anm: Norsk ordliste for digitalisering. (digitalnorway.com 28.6.2022).)

(Anm: Etablerer senter som skal få fart på bruken av kunstig intelligens. (sintef.no 28.6.2022).)

(Anm: Datasystemer tar 12% av verdens energi. Men data er også en del av løsningen (digitalnorway.com 28.6.2022).)

- Den overraskende lange historien til elbiler.

(Anm: The surprisingly long history of electric cars - Daniel Sperling and Gil Tal (ted.com 26. okt. 2021).)

- Kva skjuler seg under huda på «Madonna»?

(Anm: Kva skjuler seg under huda på «Madonna»? I 127 år har ho halde på Edvard Munch si hemmelegheit. «Madonna» eig seksualiteten sin og svulmar av begjær. (nrk.no 3.10.2021).)

- I want to watch this over and over again.

(Anm: Alan Alda @alanalda I want to watch this over and over again. Such unhinged delight at seeing the impossible happen. (twitter.com 24.12.2021).)

- Hvorfor fungerer aldri evighetsmaskiner?

(Anm: Alex Rosenthal, Editorial Director, TED-Ed. Why don't perpetual motion machines ever work? I find something so incredibly hopeful in the fact that every single generation of inventors has tried, and inevitably failed, at building a perpetual motion machine. And the next year we're right back at it again. We all know the laws of physics say it's never going to happen. Yet, we refuse to give up. This video captures that hope and imaginative, ambitious spirit perfectly. (ted.com June 2017).)

(Anm: perpetuum mobile. Perpetuum mobile, også kalt evighetsmaskin, er betegnelse for en maskin som skulle kunne utføre mekanisk arbeid uten tilførsel av energi. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Fikk ikke patent på evighetsmaskin. Nå møter oppfinneren staten i retten. (tu.no 12.5.2022).)

- Bare én av tjue oppfinnere er kvinne. (- Nye tall fra Patentstyret viser at bare én av tjue oppfinnere er kvinne.)

(Anm: Bare én av tjue oppfinnere er kvinne. Ingrid Lome håper hun kan inspirere andre. Teknologien hun var med på å finne opp, kan kutte store klimagassutslipp og gi ren energi til energifattige øystater. Men stadig færre gjør som henne. Som marineingeniør jobber Ingrid Lome med å regne ut hvordan ting beveger seg i havet. For eksempel et solkraftanlegg. Ingrid Lome (33) visste tidlig at hun ville bli ingeniør. Fra det øyeblikket hun lærte hva det var, har det vært drømmen. I dag er hun senior marineingeniør i Moss Maritime og én av oppfinnerne bak en helt ny teknologi for flytende solkraft. Går alt som de håper, kan anlegget gi ren energi til kystnasjoner og erstatte gassforbrenning på oljeplattformer. Men det er ikke bare oppfinnelsen som er spesiell, men at Lome er kvinnelig oppfinner. Nye tall fra Patentstyret viser at bare én av tjue oppfinnere er kvinne. (e24.no 8.3.2023).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Fjerner kuldebruer med flytende isolasjon: – Altfor lite kjent metode.

(Anm: Fjerner kuldebruer med flytende isolasjon: – Altfor lite kjent metode (tu.no 2.5.2022).)

- Fremtidens solceller kan være printede og ultratynde.

(Anm: Fremtidens solceller kan være printede og ultratynde. Det vil give mening at producere fremtidens organiske solceller i Europa, vurderer to forskere. Organiske solceller er så tynde og fleksible, at de relativt nemt kan integreres i bygninger. Nu arbejder forskerne på at hæve ydeevnen i stor skala og øge stabiliteten i solcellerne.  (…) Du har sikkert set de traditionelle silicium-solceller, som skyder op på hustage og i landskabet for at fortrænge kul og gas. De er en vigtig del af omstillingen, men til Videnskab.dk har forskere tidligere kritiseret, at nogle solceller stadig indeholder små mængder af bly i loddematerialet og er svære at genanvende 100 procent. (videnskab.dk 15.2.2022).)

- Papirtynn solcelle kan gjøre enhver overflate til en strømkilde. (- De er en hundredel av vekten av konvensjonelle solcellepaneler, genererer 18 ganger mer kraft per kilo, og er laget av halvledende blekk ved hjelp av utskriftsprosesser som i fremtiden kan oppskaleres til store arealer.)

(Anm: Paper-thin solar cell can turn any surface into a power source. MIT researchers have developed a scalable fabrication technique to produce ultrathin, lightweight solar cells that can be stuck onto any surface. MIT engineers have developed ultralight fabric solar cells that can quickly and easily turn any surface into a power source. (…) They are one-hundredth the weight of conventional solar panels, generate 18 times more power-per-kilogram, and are made from semiconducting inks using printing processes that can be scaled in the future to large-area manufacturing. (techxplore.com 9.12.2022).)

– Disse kan dekke verdens energibehov i fremtiden. Flytende soløyer kan ikke bare produsere kraft, men også forhindre at vann fra verdens innsjøer fordamper vekk.

(Anm: – Disse kan dekke verdens energibehov i fremtiden. Flytende soløyer kan ikke bare produsere kraft, men også forhindre at vann fra verdens innsjøer fordamper vekk. (...) Trygve Kristiansen er professor i marin teknikk ved NTNU. Han forsker på flytende solkraft, det vil si solceller som ligger på vann, eller flytende soløyer. Professoren mener dette er et tiltak som potensielt vil kunne bidra signifikant til det grønne skiftet. – Ved å dekke mellom 5 og 10 prosent av verdens vannkraftreservoarer med flytende solceller, kan det produseres like mye elektrisk kraft som all vannkraft gjør i dag. Det vil også ha visse andre fordeler. (nrk.no 8.11.2022).)

- Lager fremtidens hydrogen ved å omdanne sollys til UV-stråler.

(Anm: Lager fremtidens hydrogen ved å omdanne sollys til UV-stråler. Per-Anders Stensby Hansen har funnet ut hvordan det er mulig å produsere ren hydrogen med sollys. Hydrogen kan bli en av de viktigste og reneste energikildene i fremtiden. Når hydrogen forbrennes, dannes det vanndamp. Intet annet. Det store spørsmålet er hvordan hydrogen kan fremstilles renest mulig. Per-Anders Stensby Hansen på Kjemisk institutt har funnet løsningen på hvordan det er mulig å produsere ren hydrogen med sollys. For ti år siden tok han doktorgraden på hvordan det var mulig å lage mer effektive solceller ved å omdanne UV-lys til sollys. Nå har han snudd problemstillingen på hodet. Nå forsker han på hvordan det er mulig å produsere hydrogen ved å omdanne synlig lys til UV-lys. (titan.uio.no 5.1.2022).)

- Gründerselskap posisjonerer seg for gullrushet: – Vanvittig jag etter å bygge ut sol nå.

(Anm: Gründerselskap posisjonerer seg for gullrushet: – Vanvittig jag etter å bygge ut sol nå. Ifølge IEA må vi øke solenergi med 24 prosent hvert år, om vi skal nå nullutslippsmålene. Norske Glint Solar mener å ha funnet nøkkelen til å gjøre solceller til god butikk. (…) Finansiell investering Spacemaker-sammenligningen tyder på store ambisjoner. Spacemaker ble kjøpt opp av amerikanere for 2,4 milliarder kroner i fjor. Glint har et lite stykke igjen, men nylig gikk et knippe investorer inn med 30 millioner kroner i frisk kapital. (dn.no 11.6.2022).)

- Amerikansk it-gigant kjøper det norske oppstartsselskapet Spacemaker for 2,4 milliarder kroner.

(Anm: Amerikansk it-gigant kjøper det norske oppstartsselskapet Spacemaker for 2,4 milliarder kroner. Spacemaker-gründerne skulle ikke vie salg av selskapet sitt en tanke i år, men noen «lette dating-møter» med den amerikanske børsgiganten Autodesk fikk dem på kroken. (dn.no 17.11.2020).)

- Innlegg: Leverandørindustriens erfaring er heller et hinder for havvindsuksess. (- Vi trenger en radikal endring i industriell tilnærming for å lykkes innen havvind og tilhørende markeder.) (- At bedriftene har arbeidet til havs for oljen, gjør dem ikke automatisk kompetente til å jobbe for kraftproduksjon på havet.)

(Anm: Kjell Stenstadvold, siviløkonom, Sandvika. Innlegg: Leverandørindustriens erfaring er heller et hinder for havvindsuksess. Vi trenger en radikal endring i industriell tilnærming for å lykkes innen havvind og tilhørende markeder. (…) Produksjon av bunnfaste understell kan bare i begrenset grad utnytte muligheten for masseproduksjon fordi variasjon i havdyp i et konsesjonsområde gir tilsvarende variasjon for understell. For flytende havvind er det vesentlig større muligheter. Siden disse flyter, kan man i prinsippet produsere 100 eller 500 identiske understell – det er bare forankringen (kabler eller kjetting) til bunnen som må tilpasses. Omstillingen gjelder også for oppdragsgiver. Det riktige vil derfor være å sørge for at også andre selskaper enn oljeselskapene får oppgaver som utbyggere i havet utenfor Norge. Det kan lettere sikre at kostnader og standarder er tilpasset lavere inntjening. At bedriftene har arbeidet til havs for oljen, gjør dem ikke automatisk kompetente til å jobbe for kraftproduksjon på havet. (dn.no 10.6.2022).)

- Hyttegründere bygger mindre og grønnere – mener dette er framtiden. (- Grønne hytter vil vi se mer av – enten frivillig eller ved tvang, sier hytteforsker.)

(Anm: Hyttegründere bygger mindre og grønnere – mener dette er framtiden. Grønne hytter vil vi se mer av – enten frivillig eller ved tvang, sier hytteforsker. – Sola skinner og du har plenty med snø. Alt som trengs for å gjøre hyttehverdagen optimal, sier Trond Narve Stavne, som er én av tre hyttegründere i Grønn Fritid AS. (nrk.no 11.2.2022).)

- Google-sjefen jakter flere kvinnelige gründere i Norge: - Vi henger allerede etter.

(Anm: Google-sjefen jakter flere kvinnelige gründere i Norge: - Vi henger allerede etter. Starter gründerprogram med Oda-Nettverk, SheEconomy og DigitalNorway. I dag går Google i Norge på lufta med sin virtuelle konferanse «Google Veksthus: We Start». Over 1.000 norske kvinner har meldt seg på det digitale arrangementet som markerer startskuddet for Google, Oda-Nettverk, SheEconomy og DigitalNorways felles innsats for å øke andelen kvinnelige gründere i Norge. En rapport publisert av Global Entrepreneurship Monitor på tampen av 2021 viser at kun fem prosent av norske kvinner i alderen 18-64 år ønsker å starte sin egen bedrift. Det er fjerde lavest blant de 38 landene i OECD. (kampanje.no 18.1.2022).)

- Instrumentet blei utvikla i romartida: – Det er lite innovasjon innan kvinnehelse.

(Anm: Instrumentet blei utvikla i romartida: – Det er lite innovasjon innan kvinnehelse. Det blei utvikla for å undersøke underlivet til kvinner allereie i romartida, og er framleis i bruk. No kjem det utvikling på området. (…) – Det spekulumet som blir nytta i dag blei utvikla rundt 1850, og ser likt ut i 2022, seier gynekolog Stine Andreasen ved Nordlandssjukehuset. (nrk.no 22.12.2022).)

- Google Norge og DigitalNorway inngår samarbeid: – Vil hindre digitalt utenforskap. (– Den overordnede visjonen til prosjektet er å hindre digitalt utenforskap, slik at arbeidstakere kan være lenger i jobb i en digital og datadrevet økonomi.)

(Anm: Google Norge og DigitalNorway inngår samarbeid: – Vil hindre digitalt utenforskap. Mange arbeidstakere over 50 år har kompetanse som er unik i en global setting, men som ikke blir utnyttet godt nok. – Kan være en viktig nøkkel for ny innovasjon og nye bedrifter, sier Googles norgessjef Tine Austvoll Jensen. (…) Fakta om prosjektet: – Google.org har innvilget prosjektstøtte til DigitalNorways prosjekt som setter fokus på økt digital kompetanse, digitale ferdigheter og digitale holdninger for arbeidstakere i aldersgruppen 50+. – Den overordnede visjonen til prosjektet er å hindre digitalt utenforskap, slik at arbeidstakere kan være lenger i jobb i en digital og datadrevet økonomi. – For å skalere dette, utvikles en sterk nasjonal «train-the-trainer»-base. – Lanseres i mai/juni 2022. (digitalnorway.com 4.3.2022).)

- Kunsten du nærmest kan snuble over. (- Kunst er ofte mer tilgjengelig enn man tenker over.)

(Anm: Kunsten du nærmest kan snuble over. Kunst er ofte mer tilgjengelig enn man tenker over. Det finnes kunstverk i gater og på torg, i bygder og byer. Her er et knippe kunst det er verdt å få med seg – Norge rundt. Her er 19 anbefalte kunstverk. En liste som kan være ekstra nyttig dette året hvor de fleste av oss skal feriere i Norge. Disse er det også verdt å ta en liten omvei for å få med seg. 1 Flyktig og minneverdig Kunstverk: «Menneske i Moderskipet» Kunstner: Antony Gormley og Snøhetta Sted: Lillehammer År: 2011 (…) 18 «Levende» kunst Vågan kunst I ENDRING: Dette verket forandrer seg som en film i takt med bevegelser i omgivelsene. Kunstverk: «Uten tittel» Kunstner: Dan Graham Sted: Lofoten År: 1996. (nrk.no 8.3.2020).)

- Merkelapp: Dokumentar. (- Oppdagelsen fører ham inn i en kamp med kunsteliten i Norge, som etter nærmere 30 år fortsatt pågår.)

(Anm: Merkelapp: Dokumentar. Den utrolige historien om maktkampen i Kunst-Norge. «Bilder fra et nordisk drama». I 1990 oppdager kunstsamler Haakon Mehren noen malerier på en låve. Oppdagelsen fører ham inn i en kamp med kunsteliten i Norge, som etter nærmere 30 år fortsatt pågår. (nrk.no 5.11.2021).)

- Entusiastisk forsvar. Ny bok om undervurdert maler overbeviser – til en viss grad. (- At kunstneren er så epokegjørende som Mehren skal ha det til – som kanskje den største norske maler etter Munch – er det vanskeligere å være med på.)

(Anm: KJETIL RØED. Entusiastisk forsvar. Ny bok om undervurdert maler overbeviser – til en viss grad. DOKUMENTAR Haakon Mehren Dansen gjennom skuggeheimen: Kampen for Waldemar Johannessen. Orfeus forlag, 2011. Haakon Mehren har i mange år kjempet for at maleren Aksel Waldemar Johannessen skal bli anerkjent av kunstetablissementet. Både Munch-museet og Nasjonalmuseet har lenge vært skeptiske. Motviljen finnes fortsatt – Audun Eckhoff uttalte for få dager siden at «Waldemar Johannessen ikke fortjener en plass blant våre største kunstnere» (NRK, 30. september). (…) Det er altså grunn til å gi Mehren rett – men bare til en viss grad. At kunstneren er så epokegjørende som Mehren skal ha det til – som kanskje den største norske maler etter Munch – er det vanskeligere å være med på. (aftenposten.no 4.10.2011).)

- Berømt søvnteknik brugt af Edison og Dalí kan berige din kreativitet. (- Når elpærens ophavsmand, Thomas Edison, var tom for kreativitet, døsede han angiveligt hen i en lænestol, imens han holdt en genstand i hånden. Idet søvnen overmandede den berømte opfinder, faldt genstanden på gulvet.) (- Nu føjer et nyt studie i tidsskriftet Science Advances videnskabelig tyngde til Edisons teknik.)

(Anm: Berømt søvnteknik brugt af Edison og Dalí kan berige din kreativitet. Du kan finde ind i din kreative åre, når du glider ind i søvnens tusmørkezone, viser et nyt studie, som begejstrer førende søvnforskere i Skandinavien. Når elpærens ophavsmand, Thomas Edison, var tom for kreativitet, døsede han angiveligt hen i en lænestol, imens han holdt en genstand i hånden. Idet søvnen overmandede den berømte opfinder, faldt genstanden på gulvet. Lyden vækkede Edison, nøjagtigt i tide til at fange de ideer der var kommet til ham under den korte skraber, påstod han. Kunstmaler Salvador Dalí brugte efter sigende også teknikken. Nu føjer et nyt studie i tidsskriftet Science Advances videnskabelig tyngde til Edisons teknik. Studiet viser, at hjerneaktiviteten i tusmørkezonen, et kortvarigt søvnstadie mellem søvn og vågenhed, antænder kreativitetens flamme, og det høster ros blandt nogle af Skandinaviens førende søvnforskere. »Mange har omtalt Edisons ide som anekdotisk evidens, men nu er et hold forskere skredet til handling og har undersøgt dens virkning. Resultatet understreger, at søvn er noget naturgivent, som vi kan bruge på mange fantastiske måder, og skubber til grænserne for hvordan,« siger Christian Benedict, der leder søvnforskningslaboratoriet Benedict Lab på Uppsala Universitet. Også en af Danmarks ledende søvnforskere, Birgitte Rahbek Kornum fra Institut for Neurovidenskab på Københavns Universitet, har kendskab til studiet og kalder resultaterne for »meget spændende«. (videnskab.dk 20.12.2021).)

(Anm: Lacaux C, Andrillon T, Bastoul C, Idir Y, Fonteix-Galet A, Arnulf I, Oudiette D. Sleep onset is a creative sweet spot. Sci Adv. 2021 Dec 10;7(50):eabj5866.)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- Idéer, der gik tabt: 3.600 år gammel plade var blandt de første forsøg på at måle tid.

(Anm: Idéer, der gik tabt: 3.600 år gammel plade var blandt de første forsøg på at måle tid. Pladen kunne dog være svær at tolke, når man manglede et skriftsprog. Måske var det derfor, den blev glemt og begravet? Himmelskiven fra Nebra er et 3.600 år gammelt memogram, som bronzealderens folk brugte til at huske, hvordan en sol og månekalender skulle sammenfases hvert fjerde år. (…) De første måder at fastholde tiden på blev udtænkt i sten. Stenalderbønderne var afhængige af at kende årets gang og årstidernes skiften for at vide, hvornår de skulle så og høste deres marker. (videnskab.dk 28.12.2021).)

(Anm: Tid (Time) (mintankesmie.no).)

- Darwin hadde rett: 200 år gammel fugleteori endelig bevist. Fugler som lever nær ekvator, er omtrent 30 prosent mer fargerike enn sine slektninger i nord og sør.

(Anm: Darwin hadde rett: 200 år gammel fugleteori endelig bevist. Fugler som lever nær ekvator, er omtrent 30 prosent mer fargerike enn sine slektninger i nord og sør. Teorien om at livet i tropene er mer fargerikt, ble først introdusert av naturforskere på 1800-tallet. Deriblant Charles Darwin og Alexander von Humboldt. Inntil nylig har det imidlertid vært vanskelig å bevise denne hypotesen. Helt fram til nå. Ved hjelp av bildeteknologi og kunstig intelligens har forskere fra Storbritannia klart det «umulige». – Arbeidet vårt avslører at fuglearter som lever nær ekvator har en tendens til å være omtrent 30 prosent mer fargerike enn de som lever nær polene. Det sier Chris Cooney, som er zoolog ved universitetet i Sheffield i en pressemelding. Studien er publisert i tidsskriftet Nature Ecology & Evolution. (nrk.no 8.4.2022).)

- Hvorfor får ikke hakkespetter hjerneskade når de hakker? (- Når nebbet til en hakkespett treffer trestammen, blir fuglenes kranier utsatt for en kraft på det som tilsvarer godt over 1000 ganger tyngdekraften.)

(Anm: Hvorfor får ikke hakkespetter hjerneskade når de hakker? Forskere har kommet med en ny hypotese – og det kan være at størrelsen faktisk teller. Det har vært et lite mysterium dette. Forskere har i alle fall lenge lurt på hvordan hakkespetter gjentatte ganger kan slenge hodet mot trestammer uten å skade hjernen. Den mest kjente teorien har gått ut på at hodeskallene har fungert som støtdempende hjelmer. (…) Den nye studien er publisert i tidsskriftet Current Biology. (…) En kraftig hjernerystelse Når nebbet til en hakkespett treffer trestammen, blir fuglenes kranier utsatt for en kraft på det som tilsvarer godt over 1000 ganger tyngdekraften. Om dette hadde skjedd oss, ville vi i beste fall endt opp med en kraftig hjernerystelse. (nrk.no 19.8.2022).)

- Lager vindmølle som ikke irriterer: – Som en pen powerbank. (- Prosjektet er støttet med nærmere 500.000 kroner og mentor fra Innovasjon Norge.) (– Støtten ga liv til prosjektet mitt.) (- Og det gir videre troverdighet inn mot markedet, sier 49-åringen, som i 2022 leter etter investor.)

(Anm: Lager vindmølle som ikke irriterer: – Som en pen powerbank. Oppfinner John Fasting Sørbøs turbin skal lage strøm enten det blåser eller ikke. «Grønne» gründere får milliardstøtte og øker kraftig. – Ting skal være fine. Teknologi kan være vakkert - og lage strøm samtidig, sier tobarnspappa John Fasting Sørbø (49) i Kristiansand. Familiens bil er henvist til gårdsplassen. Inni garasjen - midt på golvet - står den 100 centimeter høye vindmodulen. En forvokst tulipan i glassfiber. En grå, dobbel vinge. En grønn løsning. – Kall det gjerne en vertikal vindmølle. Det skal bli en pen powerbank, sier Sørbø. (nrk.no 9.1.2022).)

- Anita fikk nei etter nei fra flere norske investorer - nå skyter selskapet fart. Har fått millionstøtte fra EU-prosjekt til å lage verdens mest intelligente babycall.

(Anm: Anita fikk nei etter nei fra flere norske investorer - nå skyter selskapet fart. Har fått millionstøtte fra EU-prosjekt til å lage verdens mest intelligente babycall. – Det er interessant at jeg i norske investormiljøer har blitt latterliggjort fordi vi har et brennende ønske om å gjøre verden bedre og enklere for småbarnsfamilier, sier gründer Anita Fevang i BabySensor AS til Nettavisen. (…) Fikk millionstøtte fra EU Siden har det vært full fart med å utvikle produktet og å finne samarbeidspartnere, og nå har også Gøril Tennes-Krogh og Line Margrethe Bårnes Hamre blitt med-gründere. (nettavisen.no 21.2.2022).)

- Uenig i svartmaling av kvinners gründermulighet: – Positiv opplevelse. (- Kvinner står bak én av fem aksjeselskaper som startes, ifølge SSB.) (– Da jeg ba om råd, fikk jeg penger, og da jeg ba om penger, fikk jeg råd.)

(Anm: Uenig i svartmaling av kvinners gründermulighet: – Positiv opplevelse. I media leser Vilde Tellnes om at det er nærmest umulig for kvinnelige gründere å få finansiering. Selv har hun nettopp fått tak i 8 millioner. Healthy Eats-gründer Vilde Tellnes vil på sikt åpne matautomater over hele Europa. Investorer har hittil gått inn på eiersiden for å utvide satsingen i Norge. Kvinner står bak én av fem aksjeselskaper som startes, ifølge SSB. Den lave kvinneandelen har vakt debatt de siste årene. Hva skjer når kvinnelige gründere går til investorer og ber om penger? De får en liten bit av pengebingen i forhold til menn, viser flere undersøkelser som blir omtalt i media. Matgründer Vilde Tellnes vil gjerne få opp kvinneandelen, og advarer om at inntrykket som skapes i verste fall kan ta motet fra kvinner med forretningsideer. (…) Tellnes mener prosessen med å få investorer på laget må ufarliggjøres. – Da jeg ba om råd, fikk jeg penger, og da jeg ba om penger, fikk jeg råd. Jeg så at det investorene brydde seg om, var innhold og resultater, og ikke kjønn. Så det vil jeg at andre skal være bevisste på også. Og gjerne tenke stort fra start, men starte litt smått, sier hun. (nrk.no 29.4.2022).)

- Jeg kan! – Personer med utviklingshemming og deres erfaringer med velferdsteknologi – En studie med inkluderende design.

(Anm: Jeg kan! – Personer med utviklingshemming og deres erfaringer med velferdsteknologi – En studie med inkluderende design. Sammendrag Abstract Lettlest sammendrag Dette er en undersøkelse som handler om at fem personer med utviklingshemming har fått hjelpemidler for å få en bedre hverdag. Hjelpemidlene de fikk, var Ipad og nettbrett, Memoplanner (som er en slags dagsplan) og fjernkontroll. De brukte hjelpemidlene for å følge med på hva som skal skje, og til underholdning. De brukte også hjelpemidler for å snakke med andre og til å velge hva de ville gjøre. De var fornøyde med hjelpemidlene sine. Hjelpemidlene gjorde at de ble mer selvstendige og kunne bestemme mer selv. Det er viktig at personalet hjelper dem med hjelpemidlene. Tidsskrift for omsorgsforskning 2022;7(1) (January 2022).)

(Anm: Tidsskrift for omsorgsforskning 2022;7(1) (January 2022).)

- Mannen bak en rekke ikoniske bygninger er død. Den britiske arkitekten Richard Rogers (88), kjent for å ha tegnet noen av verdens mest berømte bygninger, som det franske Pompidou-senteret og den britiske Millennium-domen, er død. (- Det var noe helt nytt at ventilasjonsanlegg og vannrør ble plassert som synlige elementer utenpå en bygning.)

(Anm: Mannen bak en rekke ikoniske bygninger er død. Den britiske arkitekten Richard Rogers (88), kjent for å ha tegnet noen av verdens mest berømte bygninger, som det franske Pompidou-senteret og den britiske Millennium-domen, er død. Rogers regnes som en av de ledende arkitektene bak den såkalte «high tech-skolen», sammen med briten Norman Foster og italieneren Renzo Piano. De ble kjent for sin utstrakte bruk av materialer som stål og glass. Sammen med Piano tegnet Rogers kunstsenteret Centre Pompidou i Paris. Bygget med de karakteristiske fargerike rørene, utvendige ventiler, heiser og stålstrukturer stod ferdig i 1977. Bygget vakte først stor motstand fra Paris-borgerne, som mente det brøt for mye med resten av bybildet. (nrk.no 19.12.2021).)

- Vil bygge gigantby: - Et fantasiprodukt.

(Anm: Vil bygge gigantby: - Et fantasiprodukt. Saudi-Arabia vil bruke mange tusen milliarder på en hypermoderne by. - Urealistisk, sier norsk ekspert. Se for deg ni millioner mennesker, bosatt på en linje som er 200 meter bred, 170 kilometer lang og 500 meter høy. Alt sammen kledd i speil. Det kan nå bli en realitet, om kronprinsen av Saudi-Arabia, Mohammed bin Salmans, megaprosjekt blir en realitet. Prosjektet, som på engelsk har fått navnet «The Line», er en del av et større byprosjekt som har fått navnet «Neom». Første fase av prosjektet er planlagt å koste 320 milliarder dollar (cirka 3140 milliarder norske kroner). Saudi-Arabia har selv satt av halvparten fra sitt eget statlige investeringsfond, opplyser bin Salman ifølge Reuters. Totalt skal hele prosjektet ha en prislapp på 500 milliarder dollar. (dagbladet.no 29.7.2022).)

- Framtidsdraumane til Saudi-Arabias prins kan få ein høg menneskeleg pris. Utsleppsfritt samfunn med 9 millionar innbyggjarar, lynrask kollektivtransport og høgteknologiske løysingar.

(Anm: Framtidsdraumane til Saudi-Arabias prins kan få ein høg menneskeleg pris. Utsleppsfritt samfunn med 9 millionar innbyggjarar, lynrask kollektivtransport og høgteknologiske løysingar. Fasaden er blank og fin, men baksida er mørk, meiner Amnesty. Den saudiske prinsen Mohammed bin Salman drøymer stort, og han har også rikdommen til å slå på stortromma. Prinsen har engasjert eit amerikansk PR-byrå og nokre av verdas beste arkitektar til å lage animasjonane som no får fleire til å sperre opp augo. Også folk som har jobba med design til Hollywood-produksjonar skal ha blitt rekruttert, skriv Bloomberg. Få detaljar om prosjektet er kjent, men denne veka kom det nokre nye bilete som gjev litt meir innsyn i planane. (nrk.no 29.7.2022).)

- Google-sjef om norske universitet: — Middelmådige med total mangel på interesse. (- Det er egentlig en skam for et land som har ubegrensede ressurser til å skape et utdanningssystem som er i verdensklasse, sier tidligere sjef for Google i Norge, Jan Grønbech.) (- Nederst av de nordiske landene på en global rangering av innovasjonsevne.)

(Anm: Ex-Google-sjef om norske universitet: — Middelmådige med total mangel på interesse. Norges største universitet, NTNU, er helt irrelevant, og norske læresteder har ingen interesse for innovasjon. — Det er egentlig en skam, mener den tidligere Google-sjefen, Jan Grønbech. — Vår store stolthet NTNU er rangert langt nede på listen i verden og er altså helt irrelevante. Det er egentlig en skam for et land som har ubegrensede ressurser til å skape et utdanningssystem som er i verdensklasse, sier tidligere sjef for Google i Norge, Jan Grønbech. «Dere har det altfor godt, dere er ikke sultne nok», sa Googles toppsjef da han besøkte Norge den gang Jan Grønbech var toppleder for teknogiganten her til lands. Det er Grønbech bare delvis enig i nå, selv om Norge nylig havnet nederst av de nordiske landene på en global rangering av innovasjonsevne. (khrono.no 24.10.2021).)

(Anm: Innovasjon (mintankesmie.no).)

- Google vil la deg ha videomøter med hologrammer.

(Anm: Google vil la deg ha videomøter med hologrammer. Avslører flere detaljer om «Starline»-teknologien. I mai avduket Google en temmelig futuristisk teknologi døpt Starline, en løsning som lar folk ha videomøter med superrealistiske, digitale utgaver av andre personer. På den offisielle bloggen sin har selskapet nå delt mer informasjon om hvordan det hele fungerer. (tu.no 1.12.2021).)

- Google Debuts Dystopic 3D Prison-Style Video Chat: Project Starline. So you can feel so close, yet so far.

(Anm: Google Debuts Dystopic 3D Prison-Style Video Chat: Project Starline. So you can feel so close, yet so far. It’s been a long, long year during which you and everyone you know did more video chat than they ever thought they would over a twelve-month period. Could you, at any point, think of a way video chat could be more in-your-face than it already is? Well, Google did — and they’re now debuting a new video chat system they’re calling “Project Starline.” Here’s the demo: (futurism.com 19.5.2021).)

- Natasha Abbas Jankovic vil revolusjonere måten vi pakker post på.

(Anm: Natasha Abbas Jankovic vil revolusjonere måten vi pakker post på. Å bygge nettverk er en viktig ingrediens i suksessen til Natasha Abbas Jankovic. DETTE ER SAKEN: Gjennom selskapet Packoorang har Natasha Abbas Jankovic utviklet en gjenbrukbar postemballasje. (dn.no 9.10.2021).)

- Desert Control tar av på børs: – Vi er nok mer kjent utenfor Norge.

(Anm: Desert Control tar av på børs: – Vi er nok mer kjent utenfor Norge. FLYR: Ole Kristian Sivertsen kom tilbake til Norge etter flere år som toppsjef i USA. Han har forvandlet Desert Control fra et gründerprosjekt til et børsnotert selskap som omtales i verdens største medier. Nordmenn dyrker agurk, rødbet og dadler fra ørkensand. (…) Fortsatt er ambisjonen den samme: Stavanger-selskapet skal tjene penger på flytende leire som kan bekjempe ørkenspredning over store deler av verden. Produksjonen av LNC-leiren (se faktaboks) har også økt kraftig siden første gang Nettavisen traff Sivertsen for snart to år siden. (nettavisen.no 31.10.2021).)

- Forskere laver skarpe knive og spidse søm af hærdet træ. (- Tænk dig at skære din næste medium-rare ribeye steak med en kniv af hærdet træ.) (- Forskere har netop udviklet en metode, hvor de kan bearbejde et stykke træ til at være 23 gange mere hårdført end normalt.)

(Anm: Forskere laver skarpe knive og spidse søm af hærdet træ. Tænk dig at skære din næste medium-rare ribeye steak med en kniv af hærdet træ. Forskere har netop udviklet en metode, hvor de kan bearbejde et stykke træ til at være 23 gange mere hårdført end normalt. Det samme stykke træ kan de så lave om til en kniv, der er tre gange skarpere end den rustfrie kniv af stål, som du formentlig ellers spiser med. Knivene kan desuden vaskes og genbruges, så de er et oplagt alternativ til engangsbestik eller knive lavet af keramik og rustfrit stål. »Sammenlignet med en normal kniv skærer vores trækniv lige så nemt igennem et stykke medium stegt kød som en kniv af stål,« fortæller Teng Li, som er medforfatter på studiet og forsker i materialer ved University of Maryland, ifølge en pressemeddelelse fra forlaget Cell. Udover skarpe knive har de også lavet søm af hærdet træ. Sømmene har de hamret igennem tre stykker brædder. Og i modsætning til stålsøm, så ruster træsømmene ikke. (videnskab.dk 22.10.2021).)

(Anm: Hardened wood as a renewable alternative to steel and plastic. Highlights • Natural wood materials are processed into a HW with a 23-fold increase in hardness • The HW can be processed into different shapes for various applications • An HW table knife can be nearly 3 times sharper than most commercial table knives • An HW nail can be as functional as a steel nail with comparable performance. Matter. 2021 (Published:October 20, 2021).)

- Elon Musk: – Dette er Teslas viktigste produkt. (- Satser hardt på roboten sin.)

 (Anm: Elon Musk: – Dette er Teslas viktigste produkt. Satser hardt på roboten sin. Tesla Bot kan bli et svært viktig produktsegment, bedyrer sjef sjøl. I fjor sommer dro den store elbilprodusenten Tesla sløret av et helt nytt produkt – og det var ikke en bil. Tesla Bot er navnet på selskapets første humanoid-robot, og dersom noen måtte tro at dette produktet er lite mer enn et spenstig sideprosjekt, viser det seg nå at det slettes ikke er tilfelle. Tesla-sjefen selv, Elon Musk, uttalte nylig at Tesla Bot faktisk er det viktigste produktet selskapet jobber med for øyeblikket. Blant andre Business Insider skrev om saken. (…) Kan få betydning for økonomien På den tekniske siden skal prototypen bli cirka 177 centimeter høy og veie rundt 57 kilogram, med en maksimal løftekapasitet på 20,4 kilogram, ifølge Teslas egen presentasjon. Den skal kunne bevege seg med en fart på åtte kilometer i timen, og går dermed an – som Musk spøkefullt påpekte – å løpe fra uten store vanskeligheter. (digi.no 31.1.2022).)

- Lancering af rapport: Fourth Industrial (R)evolution. (- Vi står på tærsklen til en global industriel revolution - den fjerde af slagsen siden dampmaskinens opfindelse.)

(Anm: INSTITUTTET FOR FREMTIDSFORSKNING. Lancering af rapport: Fourth Industrial (R)evolution. Vi står på tærsklen til en global industriel revolution - den fjerde af slagsen siden dampmaskinens opfindelse. Men hvor meget af den teknologiske forandring, vi ser i dag, er egentlig revolutionær, og hvor meget er en fortsættelse eller accelerering af eksisterende trends? Hvilke blinde vinkler, wildcard-scenarier, muligheder og udfordringer bringer teknologien med sig, og hvilke potentielle fremtider glemmer vi i snakken om AI, robotter, Big Data og automatisering? Kom med den 17. august kl. 15, når vi lancerer vores nyeste SCENARIO rapport Fourth Industrial (R)evolution. Deltag i diskussionen om, hvad nutidens teknologiske forandringer vil betyde for individer, organisationer og samfund i fremtiden. Det er gratis, så længe du tilmelder dig! (mailchi.mp 11.8.2021).)

- Utvikling og evaluering av et maskinlæringsbasert omsorgs-screeningverktøy for genetiske syndromer hos barn: en multinasjonal retrospektiv studie. (– Vi hadde derfor som mål å utvikle og evaluere en maskinlæringsbasert screeningteknologi ved hjelp av ansiktsfotografier for å evaluere et barns risiko for å presentere (uttrykke) et genetisk syndrom for bruk på omsorgspunktet.)

(Anm: Porras AR, Rosenbaum K, Tor-Diez C, Summar M, Linguraru MG. Development and evaluation of a machine learning-based point-of-care screening tool for genetic syndromes in children: a multinational retrospective study. (…) Summary Background Delays in the diagnosis of genetic syndromes are common, particularly in low and middle-income countries with limited access to genetic screening services. We, therefore, aimed to develop and evaluate a machine learning-based screening technology using facial photographs to evaluate a child's risk of presenting with a genetic syndrome for use at the point of care. Lancet Digit Health. 2021 Oct;3(10):e635-e643.)

- Dödsdrogens sanna ansikte - Detta är bilderna som säger allt. Om livet före och efter.

(Anm: Dödsdrogens sanna ansikte - Detta är bilderna som säger allt. Om livet före och efter. Med drogen crystal meth. (…) BILDSPECIAL: Så bröt drogen ner deras liv. (expressen.se 3.3.2006).)

(Anm: Dejah (26) brukte heroin hver dag - slik ser hun ut nå. Småbarnsmoren har vært dopfri i fire år. (SIDE2): Dejah Hall (26) fra Arizona, USA, deler sin sterke historie på Facebook. Her forteller hun om sin kamp mot narkotika, og viser før-og etterbilder av seg selv. (…) Da ønsket 26-åringen å endre livet sitt, men i samme tidsperiode ble hun arrestert og dømt til fengsel for besittelse av narkotika og reseptbelagte medikamenter. (nettavisen.no 23.12.2016).)

(Anm: Slik ser en eksnarkoman hund ut. (…) – Det er første gang vi har hørt om at et dyr har vært påvirket [av rusmidler]. (vg.no 21.7.2016).)

(Anm: Slik forandret ansiktet seg av ett års narkotikabruk. (…) Nye bilder viser hvordan narkotika forandrer brukernes utseende. (tv2nyhetene.no 13.6.2015).)

(Anm: Ansiktstesten ser enkel ut, men bare to prosent klarer den. Sjekk om du er en «supergjenkjenner» her. (tv2nyhetene.no 17.6.2015).)

(Anm: Nye bilder av Gazza sjokkerer fotballverdenen (tv2nyhetene.no 22.8.2014).)

(Anm: Editorials. Can video recording revolutionise medical quality? BMJ 2015;351:h5169 (Published 21 October 2015).)

(Anm: Slik ser fjeset til Cynthia ut etter bare åtte år (dagbladet.no 27.3.2014).)

(Anm:  Facial features 'influence first impressions' (medicalnewstoday.com 2.8.2014).)

- Raskere aldring i høyden.

(Anm: Raskere aldring i høyden. Er du høy, vil du bli gammel ørlitt raskere enn om du er kortvokst. Det viser tester av Einsteins relativitetsteori. Vi snakker milliarddeler av et sekund. (forskning.no 28.9.2021).)

- Paul Moxnes, pensjonist, liten og lys.

(Anm: Paul Moxnes, pensjonist, liten og lys. Høye og intelligente menn lykkes best. De høye (og mørke) og smarte er ikke bare «pikenes Jens», de er også hodejegernes favoritt, skriver Paul Moxnes. Forskningen har «ikke funnet noen sammenheng mellom høyde og intelligens», skriver Aftenpostens jobbekspert Helene Tronstad Moe, forsker i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Høyskolen Kristiania, den 27. september. Jo visst har den det. Det har naturen sørget for. (aftenposten.no 28.9.2021).)

(Anm: Albert Einstein/Høyde 1,75 m / Stephen Hawking 1,69 m (google.com).)

(Anm: Albert Einstein's Height 5ft 7 ½ (171.5 cm). German born Theoretical Physicist. In his Swiss passport his height was written as 175cm, but on his Swiss Military Service book his height was written as 171.5cm. (celebheights.com).)

- "Co-living": slutten på urban ensomhet - eller kyniske kollektive internater?

(Anm: 'Co-living': the end of urban loneliness – or cynical kollektive dormitories? With communal space and amenities all shared in what are sometimes vast complexes, co-living is billed as a solution to the housing crisis – but others say it’s simply an attempt to cash in on it. In the industrial chic lobby of the Collective, a huge apartment block in the northwest London neighbourhood of Willesden Junction, a set of posters advertise its events series for residents. There’s a crystal-pendant-making workshop, a talk on the politics of body hair and another on mental health awareness. The most popular class to date, according to Jade Coles, the Collective’s head of events and experiential marketing, was on how to make a ceramic dildo. “That one sold out in eight minutes,” she says. (theguardian.com 3.9.2019).)

(Anm: Bo selvstendig, sammen med andre. (bocoliving.no).)

- Fortettingsprosjekt på Frogner hedres med arkitekturpris: – Oslo er avhengig av slikt. (- Det er et bo- og arbeidsfellesskap primært for funksjonshemmede, men også for andre brukere. Det eies av Stiftelsen Mariahuset.)

(Anm: Fortettingsprosjekt på Frogner hedres med arkitekturpris: – Oslo er avhengig av slikt. God småskalafortetting bør være en vesentlig del av Oslos byutvikling fremover, mener arkitekt Bodil Reinhardsen. Hun får Arkitekturprisen 2021. Priskomiteen i Oslo Arkitektforening trekker frem bygget i Erling Skjalgssons gate 2 på Frogner/Skarpsno. De mener det er et eksempel på en god småskalafortetting. Det er arkitekt Bodil Reinhardsen som får Arkitekturprisen 2021. Vinnerprosjektet heter «Verkstedbygning Mariahuset». (aftenposten.no 2.12.2021).)

- Tror dyr strøm gjør at vi vil slippe å male husene våre i fremtiden. (- Hele huset ditt er dekket med solceller.)

(Anm: Tror dyr strøm gjør at vi vil slippe å male husene våre i fremtiden. I alle fall om vi skal tro kraft-ekspert Johnny Horsdal. I stedet for trepanel, tror han det vil bli vanlig å kle huset med solcellepanel. Hele huset ditt er dekket med solceller. Ikke bare taket på garasjen, men veggene og taket på huset også. Å male huset har du ikke gjort på flere år, det trengs ikke. Den fremtiden er ikke så veldig langt unna, tror forvaltningssjef Johnny Horsdal i SKS Kraftsalg. – Det er totalt meningsløst og kjedelig å male huset. Da er det morsommere å ha noe på veggen som faktisk produserer noe, sier han. De høye strømprisene gjennom vinteren har påvirket forbruket vårt, og det vil den sannsynligvis gjøre i fremtiden også. (nrk.no 22.1.2022).)

- Tidligere aksjemegler har hentet over 100 millioner til etablering av studentkollektiver. (- Konseptet hekter seg på en internasjonal trend hvor selskaper profesjonaliserer det tradisjonelle kollektivet, også kalt co-living.) (- Men co-living-trenden har også høstet kritikk. I en artikkel publisert i The Guardian uttalte den britiske boligforskeren Hannah Wheatley at «co-living bare er en ny måte for eiendomsutviklere å skvise penger ut av et allerede overbelastet eiendomsmarked».)

(Anm: Tidligere aksjemegler har hentet over 100 millioner til etablering av studentkollektiver. – Dette er en megatrend fra utlandet som vi tror kommer til å bli mer vanlig i Norge, sier den tidligere DNB-megleren Johan Rasting som har fått med seg to Askeladden-gründere på eiersiden. Johan Rasting (39) sa opp jobben i DNB for å arbeide med selskapet Bo Coliving som han etablerte i januar i fjor. (…) Konseptet hekter seg på en internasjonal trend hvor selskaper profesjonaliserer det tradisjonelle kollektivet, også kalt co-living. Per dags dato disponerer Bo Coliving omtrent 500 rom til utleie i blant annet Bergen, Horten og Tønsberg. Målgruppen er primært studenter. – Dette er en megatrend fra utlandet som vi tror kommer til å bli mer vanlig i Norge fremover, sier Rasting. Neste år sikter selskapet på å få etablert rundt 2.000 leieforhold. (…) Fondsforvalter Martin Mølsæter, Adolfsen-brødrene og investor Kjetil Holta er også på aksjonærsiden, mens Rasting selv nå sitter på nær 17 prosent. (…) Omdiskutert Men co-living-trenden har også høstet kritikk. I en artikkel publisert i The Guardian uttalte den britiske boligforskeren Hannah Wheatley at «co-living bare er en ny måte for eiendomsutviklere å skvise penger ut av et allerede overbelastet eiendomsmarked». (dn.no 13.11.2021).)

- I disse bofellesskapene blir sengen skiftet, gulvene vasket og kjøkkenskapet fylt opp. (- Derfor betaler hun gladelig en mellommann, og det er de såkalte co-livingselskapene. Men hva nå, etter Covid, vil unge mennesker fortsatt tørre å flytte tett innpå fremmede mennesker?)

(Anm: I disse bofellesskapene blir sengen skiftet, gulvene vasket og kjøkkenskapet fylt opp. I disse bofellesskapene blir sengen skiftet, gulvene vasket og kjøkkenskapet fylt opp. – Vi prøver å lage kollektiv uten alt det kjedelige, sier gründer. – Jeg hadde ikke trodd at jeg kom til å bo i kollektiv som 33-åring. (…) KASTER SEG PÅ BØLGEN «Investorer omfavner millenniumsgenerasjonens co-living i asiatiske storbyer,» skrev den engelske næringslivsavisen Financial Times rett før pandemien, og fortalte om store kapitalfond som satser penger på asiatiske eiendomsselskaper og bokollektiver rettet mot folk i 30-årene. (dn.no 6.8.2021).)

(Anm: Co-living is a residential community living model that accommodates three or more biologically unrelated people.[1] Generally coliving is a type of intentional community that provides shared housing for people with similar values or intentions.[2] (en.wikipedia.org).)

- De er testpiloter i eget hjem. Slik har det første året vært. De to blokkene på Vollebekk øst i Oslo er en gedigen testlab for nye måter å bo på.

(Anm: De er testpiloter i eget hjem. Slik har det første året vært. De to blokkene på Vollebekk øst i Oslo er en gedigen testlab for nye måter å bo på. (…) Obos står bak det store bolig-eksperimentet, der de drøyt 50 beboerne skal prøve nye måter å bo sammen på. Alt fra fellesrom, deling av leiligheter og aktiviteter til smart-teknologi og sensorer skal testes. Mens forskere skal følge med på hva som fungerer. (…) På party hos naboene For ett år siden møtte Aftenposten noen av de kommende naboene da de slapp inn for første gang. Lektor og aleneboer Else Bakkehaug (66) hadde store forventninger, ikke minst til det sosiale. – Alle i blokken kjenner hverandre. Jeg har vært på party hos flere naboer. Kjempefint, ler hun i dag. (aftenposten.no 13.10.2022).)

- Lavtlønte og unge kan rømme storbyene. Forskerne mener vi må tenke nytt om bolig i Norge.

(Anm: Lavtlønte og unge kan rømme storbyene. Forskerne mener vi må tenke nytt om bolig i Norge. – Når gapet mellom prisene og hva en førstegangskjøper kan ha råd til blir altfor stort, ser vi fra andre land at det har presset seg fram nye ordninger, sier forsker. Boligprisene har økt så mye at det er umulig for de fleste lavtlønte og mange unge å etablere seg i en by som Oslo. Slik er det også på vei til å bli i kommunene rundt hovedstaden. Det samme skjer i flere andre norske byer. Men norsk boligpolitikk skiller seg mye fra flere andre land i Europa. I Norge var det i 2019 rundt 80 prosent av oss som bodde i en bolig vi selv eide. Mens i 2014 var det rundt 84 prosent av alle nordmenn som gjorde det samme, ifølge tall fra Eurostat. I nabolandet vårt Danmark er det bare 59 prosent som eier sin egen bolig og i Sverige er det 64,5 prosent. I Tyskland er det bare halve befolkningen som bor i en bolig de eier selv. (forskning.no 17.9.2021).)

- Ekko. Et essay om algoritmer og begjær.

(Anm: Lena Lindgren. Ekko. Et essay om algoritmer og begjær. Et forsøk på å skildre menneskehetens blind date med kunstig intelligens. Ekko var nymfen som snakket for mye. For dette ble hun dømt til en skjebne hvor hun bare kunne gjenta andre. På 2000-tallet møter vi Ekko i medieteknologien; i virale memer, skittstormer, hekseprosesser og ekkokamre. Den som får algoritmene på sin side, vinner oppmerksomhetsøkonomiens høyeste trofé: å bli sett. Og Ekkos store kjærlighet var Narcissus, han som druknet i sitt eget speilbilde. I dette essayet fletter Lena Lindgren politikk, mytologi, psykologi og vitenskap sammen med scener fra Silicon Valley. Ekko er en samtidsdiagnose og en høyttenkning rundt noen av de mest avgjørende spørsmålene i vår tid. (…) Lena Lindgren har skrevet et formidabelt essay om teknologigigantenes enorme makt. […] [E]t begavet og ydmykt forsøk på å forstå den verden vi deler. Faktisk er essayet hennes nok det mest bevisstgjørende jeg har lest på et skandinavisk språk om teknologiverdenens enorme makt.» Christian Johannes Idskov, Morgenbladet (…) «Lena Lindgrens essay om teknologi er bevisstgjørende og samfunnsviktig.»  Per Kristian Bjørkeng, Aftenposten (gyldendal.no - Utgivelsesår: 2021).)

(Anm: Ekko (radio.nrk.no/serie/ekko 18.8.2021).)

- Vil kjempe mot fordommer med kunstig intelligens.

(Anm: Vil kjempe mot fordommer med kunstig intelligens. Til nå har kunstig intelligens (AI) ofte videreført menneskelige fordommer. Nå vil forskere bruke maskinene til å redusere vår ubevisste diskriminering. (aftenposten.no 16.5.2022).)

- Hvilken nytte kan historikere, filosofer og språkforskere ha av algoritmer? (– Folk som er skikkelig gode i programmering, aner jo ikke nødvendigvis hvilke spørsmål som er interessante å stille, sier Sveinsson.) (- Derfor overlater han til språkforskerne å definere problemstillingene de tror algoritmene kan hjelpe dem med.)

(Anm: Hvilken nytte kan historikere, filosofer og språkforskere ha av algoritmer? Programmering har lenge spilt en viktig rolle i naturvitenskapene, men andre fagfelt følger etter og bruker algoritmer i forskningen. For fysiker Henrik Sveinsson på Universitetet i Oslo har algoritmer, dataprogrammer og datasimuleringer vært en naturlig del av faget helt siden han begynte å studere. Han tror at også andre disipliner, som ikke har et like nært forhold til tall og formler, kan ha mye å hente ved å slippe til datamaskinene. (…) Hva som er problemet man vil løse, kjenner de best som allerede er etablert i en fagtradisjon, om det nå er fysikk, språkforskning, historie eller geografi. – Folk som er skikkelig gode i programmering, aner jo ikke nødvendigvis hvilke spørsmål som er interessante å stille, sier Sveinsson. Derfor overlater han til språkforskerne å definere problemstillingene de tror algoritmene kan hjelpe dem med. Lingvister, som de kalles, har allerede lange tradisjoner med bruk av programmering. – Datalingvistikk har man holdt på med siden 1940-tallet, sier Dag Haug, som er professor i nettopp lingvistikk. (digi.no 21.11.2021).)

- Nå kan programmer finpusse språket ditt, ikke bare rette feilene. (- Skriver du dårlig engelsk? Nå kan programmene komme med forslag og rettelser som ikke har vært mulig tidligere.)

(Anm: Nå kan programmer finpusse språket ditt, ikke bare rette feilene. Skriver du dårlig engelsk? Nå kan programmene komme med forslag og rettelser som ikke har vært mulig tidligere. - MANGE AV OSS FORSTÅR IKKE ALLTID AT VISSE ORD IKKE KAN BRUKES JOBBSAMMENHENG, SIER KARINA ROSE MAHAN OG LEGGER TIL AT DETTE FANGER GRAMMARLY OPP PÅ EN NOKSÅ GRUNDIG MÅTE. (…) Til nå har vi vært vant til å få hjelp med stavefeil og enkel grammatikk. Nå kommer helt nye funksjoner fra en rekke aktører basert på maskinlæring, som er en form for kunstig intelligens. (…) Så stor tro har markedet på dette at den «digitale redaktøren» Grammarly nylig ble verdsatt til hele 116 milliarder kroner. (aftenposten.no 14.12.2021).)

(Anm: Grammarly (grammarly.com).)

- Kunstig intelligens (KI) for å undersøke/overvåke atferd.

(Anm: AI to help monitor behavior. Could artificial intelligence improve educational and clinical decisions made by your child's teacher, or your mental-health professional or even your medical doctor? Yes, indeed, says a study by an UdeM psychoeducator and behaviour analyst published in Perspectives on Behavior Science. (medicalxpress.com 11.9.2021).)

- Kunstig intelligens på sygehuse kan være en stor fordel - men vi stoler stadig mest på lægen. (- Lægen foretrækkes, selv når den kunstige intelligens er bedre.)

(Anm: Kunstig intelligens på sygehuse kan være en stor fordel - men vi stoler stadig mest på lægen. En læge, der tager ansvar for behandlingen, er langt vigtigere end de fordele, der er ved kunstig intelligens, mener forsøgsdeltagerne i nyt studie. Ifølge det nye studie ville de fleste ikke overlade ansvaret for en diagnose til kunstig intelligens. (…) Lægen foretrækkes, selv når den kunstige intelligens er bedre Særligt interessant er det ifølge ham, at systemets forudsigelsesevne ikke havde meget indflydelse på folks valg, så længe en rigtig læge tager ansvar for det. Det laveste niveau, som studiets hypotetiske AI’ers forudsigelsesevne ligger på, er på linje med lægers, men, selv når AI’en var betydeligt bedre end lægerne, blev AI’en fravalgt. Og det er meget anderledes end prioriteringen hos mange af de, der udvikler AI-systemer såsom Aaasa Feragen, der finder det utroligt at forudsigelsesevnen ikke betyder mere. Thomas Ploug indrømmer ligeledes, at han selv ville prioritere AI’ens forudsigelsesevne og diskriminationstest, men at det jo bare illustrerer den forskel, der kan være mellem den almindelige dansker og forskere. (…) LÆS OGSÅ: Kunstig intelligens er bedre end læger (…) LÆS OGSÅ: Årets gennembrud: Kunstig intelligens har tacklet en af naturens mest forvirrende udfordringer (videnskab.dk 7.2.2022).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- Sykehus sparer tid og ressurser med kunstig intelligens. (– Ifølge International Health Institute (IHI) blir kun mellom ti og 20 prosent av alle hendelser rapportert frivillig, og det er som regel når utfallet ikke er skadelig.) (- Mellom 90 og 95 prosent av frivillig innrapportering viser hendelser som ikke har gjort skade på pasienten.)

(Anm: ANNONSEN ER PRODUSERT AV BØRSEN CREATIVE FOR SAS INSTITUTE. Sykehus sparer tid og ressurser med kunstig intelligens. Overlege og ph.d. ved Nordlandssykehuset i Bodø, Kjersti Mevik, er helt overbevist om at bruk av kunstig intelligens i helsevesenet kommer både leger og pasienter til gode. Ved hjelp av kunstig intelligens kan helsepersonell ved Nordlandssykehuset søke gjennom bunkevis av journaler og kartlegge mulige pasientskader på et øyeblikk. Kan man forutse og dermed forebygge skader og hendelser i et pasientforløp før de skjer? Det ønsket overlege og ph.d. Kjersti Mevik ved Nordlandssykehuset i Bodø å finne ut av. Sammen med et helsepersonellteam lykkes hun å markant redusere tidsforbruk ved å finne og identifisere mulige pasienthendelser. En hendelse kan være alt fra at en pasient opplever kvalme og ubehag til å måtte gå gjennom en ny operasjon. Det er ikke alltid alvorlig, men slitsomt for pasienten og ressurskrevende for helsevesenet. (…) Større datagrunnlag ga mer objektivitet Norske helsemyndigheter ba i 2011 sykehusene om å ta stikkprøve av 20 pasientjournaler hver måned, for å bli klokere på hvordan antallet hendelser kan reduseres. Initiativet går under den internasjonale betegnelsen Global Trigger Tool (GTT). (…) Ifølge International Health Institute (IHI) blir kun mellom ti og 20 prosent av alle hendelser rapportert frivillig, og det er som regel når utfallet ikke er skadelig. Mellom 90 og 95 prosent av frivillig innrapportering viser hendelser som ikke har gjort skade på pasienten. (nrk.no 25.6.2022).)

- Styrer bemanning med kunstig intelligens. (- Trondheim kommune har tatt i bruk kunstig intelligens for å predikere sykefravær i helsesektoren.)

(Anm: Styrer bemanning med kunstig intelligens. Trondheim kommune har tatt i bruk kunstig intelligens for å predikere sykefravær i helsesektoren. Nå skal også Oslo teste systemet i sykehjem. Hai Nguyen er fortsatt førsteamanuensis ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU, men de siste årene har han brukt tid på å utvikle det AI-baserte systemet Synplan, som for store organisasjoner vil gi mindre vikarbruk. Det er gründer og professor Hai Nguyen sammen med kollega Pinar Östürk som har forsket og utviklet det AI/ML-baserte systemet de siste to årene. De har tidligere jobbet tett sammen med utenlandske forskere, IBM og Google, og har nå laget et system for å predikere fravær. (digi.no 7.2.2022).)

- Denne chipen skjuler en norsk oppfinnelse som kan redde liv. Forskere over hele verden eksperimenterer nå med ny teknologi som blant annet kan gi leger raskere og mer presise svar. Dette er hjernen i tsetlin-maskinen. (– Det er en revolusjon innen kunstig intelligens, og det tilhører Norge, sier den kinesiske forskeren Lei Jiao begeistret.)

(Anm: Denne chipen skjuler en norsk oppfinnelse som kan redde liv. Forskere over hele verden eksperimenterer nå med ny teknologi som blant annet kan gi leger raskere og mer presise svar. Dette er hjernen i tsetlin-maskinen. Den kan forutsi risikoen for tilbakefall av kreft hurtigere og med større presisjon enn mennesker. Tenk deg en maskin som kjapt og med stor presisjon kan si om personer i koma vil overleve eller ikke. Eller hvor stor sjanse det er for at kreft skal komme tilbake. Maskinen fins. Og skal vi tro forskerne er mulighetene mange og store for den såkalte Tsetlin-maskinen. – Det er en revolusjon innen kunstig intelligens, og det tilhører Norge, sier den kinesiske forskeren Lei Jiao begeistret. Han er kollega med grimstadmannen som står bak det som kan vise seg å bli et teknologisk kvantesprang. Mannen heter Ole-Christoffer Granmo, og er professor ved Universitetet i Agder (UiA). – Det er veldig gøy, fordi det er så mange utrolig flinke mennesker som er med på forskningen, sier oppfinneren. (nrk.no 19.12.2021).)

- Beregninger antyder at det vil være umulig å kontrollere en superintelligent KI (AI).

(Anm: Calculations Suggest It'll Be Impossible to Control a Super-Intelligent AI. The idea of artificial intelligence overthrowing humankind has been talked about for many decades, and in January 2021, scientists delivered their verdict on whether we'd be able to control a high-level computer super-intelligence. The answer? Almost definitely not. The catch is that controlling a super-intelligence far beyond human comprehension would require a simulation of that super-intelligence which we can analyze. But if we're unable to comprehend it, it's impossible to create such a simulation. (sciencealert.com 5.11.2021).)

- Studie: KUNSTIG INTELLIGENS (KI) kan ta bedre kliniske beslutninger enn mennesker. (- Et par kanadiske forskere på psykisk helse tror det kan. (I en studie publisert i Journal of Applied Behavior Analysis, MarcLanovaz fra Université de Montréal og Kieva Hranchuk fra St. Lawrence College, i Ontario, vurderer bruk av KI i behandling av atferdsproblemer.)

(Anm: Study: AI can make better clinical decisions than humans. It's an old adage: there's no harm in getting a second opinion. But what if that second opinion could be generated by a computer, using artificial intelligence? Would it come up with better treatment recommendations than your professional proposes? A pair of Canadian mental-health researchers believe it can. In a study published in the Journal of Applied Behavior Analysis, Marc Lanovaz of Université de Montréal and Kieva Hranchuk of St. Lawrence College, in Ontario, make a case for using AI in treating behavioral problems. "Medical and educational professionals frequently disagree on the effectiveness of behavioral interventions, which may cause people to receive inadequate treatment," said Lanovaz, an associate professor who heads the Applied Behavioral Research Lab at UdeM's School of Psychoeducation. To find a better way, Lanovaz and Hranchuk, a professor of behavioral science and behavioral psychology at St. Lawrence, compiled simulated data from 1,024 individuals receiving treatment for behavioral issues. (…) "For example, doctors could someday use the technology to help them decide whether to continue or terminate the treatment of people with disorders as varied as autism, ADHD, anxiety and depression," Lanovaz said. "Individualized clinical and educational decision-making is one of the cornerstones of psychological and behavioral treatment. Our study may thus lead to better treatment options for the millions of individuals who receive these types of services worldwide." (techxplore.com 10.9.2021).)

(Anm: Lanovaz MJ, Hranchuk K. Machine learning to analyze single-case graphs: A comparison to visual inspection. J Appl Behav Anal. 2021 Jul 15.)

- Forskere brukte kunstig intelligens til å forutsi hvor raskt teknologien utvikler seg hvert år – sjekk selv.

(Anm: Forskere brukte kunstig intelligens til å forutsi hvor raskt teknologien utvikler seg hvert år – sjekk selv. Forskere ved MIT har funnet et nytt bruksområde for kunstig intelligens. De fant en dramatisk variasjon i teknologiers årlige forbedringsrate. Kunstig intelligens har fått svært mange bruksområder etter hvert som teknologien forbedres, og nå har det dukket opp enda en ny anvendelse som trolig er den første i sitt slag i verden. Nettstedet The Next Web rapporterer at forskere ved teknologiuniversitet MIT har laget et system som kan forutsi tempoet til teknologiske fremskritt ved hjelp av kunstig intelligens. Systemet opererer med mange forskjellige teknologiske kategorier, og formålet med arbeidet er å sammenligne hvor raskt utviklingen skjer innen de ulike typene teknologier – og det viser seg at forskjellene er ganske store. (digi.no 10.8.2021).)

- Gründerprofessor med kjempegevinst i gråmarkedet: – Blir dette en økonomisk suksess, betyr det at jeg får enda større frihet til å forske. (- Kunstig intelligens er virkelig i vinden og jeg ser utrolig store muligheter innen en rekke industrier, ikke bare olje og gass som jeg kommer fra.)

(Anm: Gründerprofessor med kjempegevinst i gråmarkedet: – Blir dette en økonomisk suksess, betyr det at jeg får enda større frihet til å forske. Professor Ole-Christoffer Granmos algoritme gjør suksess i gråmarkedet. Selv mener han at han er ubrukelig som forretningsman. Det er syv år siden professoren ved Universitetet i Agder etablerte Anzyz Technologies i Grimstad basert på kunstig intelligens i form av en selvlærende algoritme som ifølge selskapet forstår alle språk og alfabeter og skal gjøre det mulig å finne essensiell informasjon i store og ustrukturerte mengder med tekst. (…) – Kunstig intelligens er virkelig i vinden og jeg ser utrolig store muligheter innen en rekke industrier, ikke bare olje og gass som jeg kommer fra. Det er store globale selskaper som vi er i dialog med som er veldig interessert i oss. Så min jobb nå som selskapet er gjennom gründerfasen, blir som ultrakommersiell å dra ut og selge og få produktene våre ut i det globale markedet, sier Hernes. (dn.no 8.9.2021).)

- Denne chipen skjuler en norsk oppfinnelse som kan redde liv. Forskere over hele verden eksperimenterer nå med ny teknologi som blant annet kan gi leger raskere og mer presise svar. Dette er hjernen i tsetlin-maskinen. (– Det er en revolusjon innen kunstig intelligens, og det tilhører Norge, sier den kinesiske forskeren Lei Jiao begeistret.)

(Anm: Denne chipen skjuler en norsk oppfinnelse som kan redde liv. Forskere over hele verden eksperimenterer nå med ny teknologi som blant annet kan gi leger raskere og mer presise svar. Dette er hjernen i tsetlin-maskinen. Den kan forutsi risikoen for tilbakefall av kreft hurtigere og med større presisjon enn mennesker. Tenk deg en maskin som kjapt og med stor presisjon kan si om personer i koma vil overleve eller ikke. Eller hvor stor sjanse det er for at kreft skal komme tilbake. Maskinen fins. Og skal vi tro forskerne er mulighetene mange og store for den såkalte Tsetlin-maskinen. – Det er en revolusjon innen kunstig intelligens, og det tilhører Norge, sier den kinesiske forskeren Lei Jiao begeistret. Han er kollega med grimstadmannen som står bak det som kan vise seg å bli et teknologisk kvantesprang. Mannen heter Ole-Christoffer Granmo, og er professor ved Universitetet i Agder (UiA). – Det er veldig gøy, fordi det er så mange utrolig flinke mennesker som er med på forskningen, sier oppfinneren. (nrk.no 19.12.2021).)

- Mener vi snart må ta i bruk roboter for å hjelpe unge som sliter. (- For å avlaste helsevesenet, må alle bli flinkere til å hjelpe seg selv – med roboter som «terapeut».)

(Anm: Mener vi snart må ta i bruk roboter for å hjelpe unge som sliter. Flere unge søker hjelp på nettet. Samtidig øker mangelen på psykologer. Vi må tenke nytt for å hjelpe flere, sier professor. Mye tyder på at flere og flere unge trenger psykisk helsehjelp. Men på grunn av kapasiteten i dagens helsevesen, vil ikke alle kunne få den hjelpen. Det er ikke nok behandlere tilgjengelig. Mange kommuner sliter med rekruttering av psykologer og psykologspesialister, viser en rapport av Sintef fra 2020, – Vi må tenke nytt rundt hvordan vi skal bedrive helsehjelp. Det sier professor i medier og kommunikasjon ved Sintef og Universitetet i Oslo (UiO), Petter Bae Brandtzæg. For å avlaste helsevesenet, må alle bli flinkere til å hjelpe seg selv – med roboter som «terapeut». (nrk.no 26.3.2022).)

- Roboter erstatter skulptører: – Hadde Michelangelo sett dette, hadde han revet seg i håret.

(Anm: Roboter erstatter skulptører: – Hadde Michelangelo sett dette, hadde han revet seg i håret. Tidligere har marmoren fra den toskanske byen Carrara besørget skulptører som Michelangelo og Bernini. Nå forsyner den roboten ABB2. (nrk.no 17.7.2021).)

- DAWN AVATAR ROBOT CAFÉ. Tokyo: Robotservitører skal få flere i arbeid. Målet er å forebygge ensomhet. Det yrer av liv i den nyåpnede Dawn Avatar Robot Café i Tokyo.

(Anm: DAWN AVATAR ROBOT CAFÉ. Tokyo: Robotservitører skal få flere i arbeid. Målet er å forebygge ensomhet. Det yrer av liv i den nyåpnede Dawn Avatar Robot Café i Tokyo. Baristaen, en stor transformerslignende robot, tar kaffebestillinger fra en lang kø av mennesker. Mindre og alian-lignende roboter serverer mat til gjestene. Avatarer fjernstyres av piloter Og slik fungerer det. Robotene betjenes eksternt via internett, og tjener som avatarer for folk som ikke kan forlate huset i lange perioder på grunn av fysiske funksjonshemninger, sykdom eller andre årsaker.  Robotene kalles derfor avatarer, og de ansatte som styrer dem kalles piloter. På nettsiden til Dawn Avatar Robot Cafe står det at 49 piloter er ansatt i virksomheten. (…) Vil bekjempe ensomhet og isolasjon Den innovative kaféen er den siste satsingen til Ory Laboratory Inc, et japansk robotikkfirma som jobber for å skape et mer tilgjengelig samfunn. Gründer og administrerende direktør, Kentaro Yoshifuji, fikk ideén til selskapet etter selv å ha vært sengeliggende og isolert i tre år. (tu.no 21.7.2021).)

- Verdens første robotadvokat. DoNotPay-appen er hjemmet til verdens første robotadvokat. Kjemp mot selskaper, bekjemp byråkrati og saksøk hvem som helst ved å trykke på en knapp.

(Anm: The World's First Robot Lawyer. The DoNotPay app is the home of the world's first robot lawyer. Fight corporations, beat bureaucracy and sue anyone at the press of a button. (donotpay.com).)

(Anm: AI legal assistant will help defendant fight a speeding case in court In February, an AI from DoNotPay is set to tell a defendant exactly what to say and when during an entire court case. It is likely to be the first ever case defended by an artificial intelligence. (newscientist.com 4.1.2023).)

- Se videoen: Forskere har skabt en robot-finger med levende hud. »Det her arbejde er kun det første skridt i retning af at skabe robotter, der er dækket af levende hud.«

(Anm: Se videoen: Forskere har skabt en robot-finger med levende hud. »Det her arbejde er kun det første skridt i retning af at skabe robotter, der er dækket af levende hud.« Sådan lyder det fra Shoji Takeuchi, professor ved University of Tokyo. Udtalelsen kommer på baggrund af, at Takeuchi står i spidsen for et forskerhold, der har skabt noget ret spektakulært - og ret creepy: En robotfinger med levende, menneske-lignende hud, der kan hele sig selv. (…) Udtalelsen kommer på baggrund af, at Takeuchi står i spidsen for et forskerhold, der har skabt noget ret spektakulært - og ret creepy: En robotfinger med levende, menneske-lignende hud, der kan hele sig selv. Det skriver The Guardian. Og ud over den umiddelbare chokværdi er der også tale om et teknologisk gennembrud. Forskere har før skabt hudtransplantater, men udfordringen har ligget i at skabe levende hud, der skal dække tre-dimensionelle, dynamiske objekter - eksempelvis en finger. (videnskab.dk 10.6.2022).)

(Anm: Scientists test 'living' human skin on robotic finger (youtube.com 9.6.2022).)

(Anm: Robotic Finger Covered With Living Human Skin: "A new era!" (youtube.com 10.6.2022).)

- Kunstig mælk er teoretisk set måske sundere end rigtig mælk. (- Kunstig mælk er teoretisk set måske sundere end rigtig mælk.)

(Anm: Kunstig mælk er teoretisk set måske sundere end rigtig mælk. Mælk, æg og andre animalske produkter kan fremstilles kunstigt ved hjælp af fermenteringsprocesser. I 2014 var bioteknolog Ryan Pandya for nylig blevet vegetar, og han prøvede at undgå mejeriprodukter. Efter en skuffende oplevelse med noget bagelfyld lavet på soja, som skulle forestille at minde om flødeost, fik han en idé. I dag fører hans virksomhed, Perfect Day, an i en fødevarerevolution. Perfect Day fremstiller og sælger mælk helt uden køer ved hjælp af en bioreaktor, hvori der dyrkes mikroorganismer, som er gensplejset til at udskille mælkeprotein. Proteinet ikke bare ligner mælk, det er... (jyllands-posten.dk 13.12.2021).)

- Bilen skal vøre en hyllest til en annen legendarisk Bugatti-modell. (- Nemlig den vakre Type 57 SC Atlantic som ble produsert i noen få eksemplarer helt på slutten av 30-tallet.)

(Anm: Bugatti La Voiture Noire er så eksklusiv at selv om du har all verdens penger så får du ikke tak i ett eksemplar. Denne bilen får du aldri maken til. Det hjelper ikke å ha madrassen full av penger. Det er alltid litt skummelt å påstå at noe er først, størst eller dyrest. Men her skal vi ha våre ord i god behold. (…) Bilen skal vøre en hyllest til en annen legendarisk Bugatti-modell. Nemlig den vakre Type 57 SC Atlantic som ble produsert i noen få eksemplarer helt på slutten av 30-tallet. Visst går det an å se noen designlikheter, selv om forskjellene er større. Blant annet har den nye samme farge på skinninteriøret, nemlig Havana Brown. (tv2.no 8.7.2021).)

- "Jeg kan se enhver feil som en sjanse". (- Shinya Yamanaka er løper, far og mannen som først skapte stamceller fra vanlige kroppsceller. ) (- I begynnelsen av sin karriere ville Shinya Yamanaka, prisvinner i Medisin i 2012, bli veldig skuffet når hans eksperimenter mislyktes. Men nå har han lært å se alle feil som en mulighet.)

(Anm: “I can see any failure as a chance”. Shinya Yamanaka is a runner, a father and the man who first created stem cells from normal body cells. A pioneer of biomedical research, he describes how he was determined to find success in the face of all else. Shinya Yamanaka began his career not as a scientist but as a surgeon, working at the Osaka National Hospital in Japan. It was a profession his father, Shozaburo, had encouraged him to pursue. Shozaburo, an engineer, had run his own business and was a great source of inspiration for the young Yamanaka. But when Yamanaka was 26 years old his father passed away from liver failure. Shozaburo had been suffering from Hepatitis C, which at the time had no known cause, or cure. “His passing was very shocking to me. I felt powerless, useless. I became a doctor but I couldn’t help my own father,” says Yamanaka. “That was, I believe, one of the main reasons why I decided to change my career from surgeon to scientist.” And so Yamanaka left his job as a surgeon and enrolled as a PhD student in the Osaka University Graduate School of Medicine. His vision: to help patients by developing cures for diseases as a scientist. (nobelprize.org 7.4.2021).)

- Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland.

(Anm: Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland. Eit nederlandsk par blir dei første i Europa som flyttar inn i eit 3D-printa hus. No kan denne måten å bygge på løyse bustadmangelen i Nederland. FLYTTER INN: Harrie Dekkers (t.v.) og Elize Lutz flytta denne veka inn i nytt hus. Huset er bygd av modular som er printa ut på ein fabrikk i Eindhoven. (…) Huset er 94 kvadrat med to soverom. Det kan sjå ut som eit naturleg betonghus, men dette huset er laga med ein 3D-printar i ein fabrikk like ved. Enkelte stader har prentefeil laga særeigne detaljar. (…) Dette er langt frå det første huset som er laga på denne måten. I 2014 bygde eit kinesisk selskap ti hus på 24 timar ved hjelp av teknologien. Også India har fått sitt første 3D-printa hus denne veka. Også der ser dei på slike hus som ei løysing for å gi fleire tak over hovudet, melder Reuters. I USA er det fleire oppstartsbedrifter som jobbar med å lage 3D-hus for massemarknaden. (nrk.no 1.5.2021).)

- Fem hus til fem familier for tre millioner kroner.

(Anm: Fem hus til fem familier for tre millioner kroner. Familiene har bygget hjemmene sine fra bunnen. Hvem ville trodd det skulle være mulig? Eksperimentboligene på Svartlamon i Trondheim er et bevis på at det kan fungere. Svartlamon er et byøkologisk forsøksområde som ligger øst for Trondheim sentrum. Her bygger og bor man etter prinsipper om en bærekraftig miljøløsning, gjennomsiktig økonomi, lav standard og rimelig husleie. (…) – Tøyen Boligbyggelag er et eksempel på nytenkning. De er et medlemsbasert sosialt boligbyggelag som jobber for å utvikle beboerstyrte rimelige botilbud i Gamlebyen i Oslo, forteller han. Ohren mener vi trenger flere bydeler som Svartlamon der det gis rom for at man kan tenke annerledes. – Etter min mening er det rett og slett en systembarriere og mangelen på et regulert boligmarked som hindrer utviklingen av lignende prosjekter. (aftenposten.no 4.8.2021).)

- Boligstiftelser kan ryke.

(Anm: Boligstiftelser kan ryke. I dag stemmer Stortinget over å gi kommuner rett til å avvikle boligstiftelser. Det kan få store konsekvenser for tusenvis av utsatte mennesker. Mellamon er to blokker drevet av Svartlamon boligstiftelse i Mellomveien i Trondheim. Her bor det 53 voksne og 30 barn fordelt på 38 leiligheter. – De kan umulig forstå konsekvensene av hva de er i ferd med å vedta, sier Kathrine Emilie Standal. (klassekampen.no 29.11.2022).)

- Forskningsrapport: Alternativ boligbygging krever nytenking.

(Anm: Forskningsrapport: Alternativ boligbygging krever nytenking. Forskerne bak Sintef-rapporten «Kommunen som pådriver for alternative boligløsninger» har fire råd til kommuner som vil prøve nye modeller for boligbygging. Gjennom innovasjonsprosjektet Bopilot har SINTEF og NTNU siden 2018 samarbeidet med Trondheim og Bergen kommuner om å prøve ut nye arbeidsmåter og samarbeidsmodeller rundt boligbygging. Hovedmålet med forskningen var å komme med konkrete anbefalinger til kommunene. (kommunal-rapport.no 30.11.2022).)

(Anm: Data on affordable housing (oecd.org).)

(Anm: Social Housing and Affordable Rent: The Effectiveness of Legal Thresholds of Rents in Two Italian Metropolitan Cities. Sustainability 2022;14(12):7172.)

- Gåde løst: Derfor er romersk beton så utroligt holdbart. Den berømte bygning Pantheon i Rom er bygget af romersk beton for omkring 1900 år siden. I mange år har man antaget, at hemmeligheden bag den enormt holdbare og selvreparerende beton var puzzolan, en fin vulkansk aske. Men efter nærmere undersøgelser peger pilen nu i en anden retning.

(Anm: Gåde løst: Derfor er romersk beton så utroligt holdbart. Den berømte bygning Pantheon i Rom er bygget af romersk beton for omkring 1900 år siden. I mange år har man antaget, at hemmeligheden bag den enormt holdbare og selvreparerende beton var puzzolan, en fin vulkansk aske. Men efter nærmere undersøgelser peger pilen nu i en anden retning. Det skriver det amerikanske universitet Massachusetts Institute of Technology (MIT) i en pressemeddelelse. Et team af forskere har sandsynligvis fundet ud af, nøjagtigt hvad de gamle romere blandede i mørtlen, så den blev til den selvreparerende beton, der den dag i dag stadig holder. (…) De hvide pletter er kalk, som ligger i den ældgamle beton, forskerne undersøgte. (Foto: Science Advances/Doi/10.1126/sciadv.add1602) (...) Forskerne klassificerede det registrerede kalk ved hjælp af højopløsnings-billeddannelse og kemiske kortlægnings-tekniker. Her fandt de ud af, at den gamle beton blandt andet indeholder forskellige former for calciumcarbonat (CaCO₃), også kaldet kulsur kalk, som er blevet dannet ved ekstrem varme.  (...) En af de imponerende egenskaber, som den gamle beton fra Romerriget har, er, at den er selvreparerende, når der slår revner i betonen. I den nye undersøgelse lavede forskerne bevidst revner i de nye betonprøver og lod vand løbe gennem revnerne. I løbet af to uger var revnerne i betonprøven indeholdende brændt kalk helet. I betonprøven uden brændt kalk helede revnerne aldrig, viser resultaterne, som er publiceret i tidsskriftet Science Advances. (videnskab.dk 9.1.2023).)

(Anm: Seymour LM, Maragh J, Sabatini P, Di Tommaso M, Weaver JC, Masic A. Hot mixing: Mechanistic insights into the durability of ancient Roman concrete. Sci Adv. 2023 Jan 6;9(1):eadd1602.)

- Jeg hørte i går en podkast på The Economist, som understreker at Norge har høye skatter, men ikke på boligmarkedet – vi har ikke arveskatt, ikke nasjonal eiendomsskatt, og ikke leiereguleringer.) (- Er vi litt sprø?) (- En tredjedel av verdiene til bankene er norske private boliger – sett fra utlandet så fremstår det som – er vi litt sprø?)

(Anm: (…) Jeg hørte i går en podkast på The Economist, som understreker at Norge har høye skatter, men ikke på boligmarkedet – vi har ikke arveskatt, ikke nasjonal eiendomsskatt, og ikke leiereguleringer. En tredjedel av verdiene til bankene er norske private boliger – sett fra utlandet så fremstår det som – er vi litt sprø? (…) Den store motoren i suksessen til norske sparebanker de siste årene er jo boligmarkedet, så hvis impulsen fra boligmarkedet skulle bli negativ – og kanskje kraftig negativ – så vil norske sparebanker også stå i et nytt terreng på en måte som vi ikke har hatt på 20-30 år. Og da vil både lønnsomhet i bank og tapspotensiale for bankenes utlånsportefølje selvfølgelig bli høyere. Sitter vi en boligboble? Eller er Norge et annerledesland. (tv2.no/kanaler/nyhetskanalen 24.6.2022).)

- I disse bofellesskapene blir sengen skiftet, gulvene vasket og kjøkkenskapet fylt opp. (- Derfor betaler hun gladelig en mellommann, og det er de såkalte co-livingselskapene. Men hva nå, etter Covid, vil unge mennesker fortsatt tørre å flytte tett innpå fremmede mennesker?)

(Anm: I disse bofellesskapene blir sengen skiftet, gulvene vasket og kjøkkenskapet fylt opp. I disse bofellesskapene blir sengen skiftet, gulvene vasket og kjøkkenskapet fylt opp. – Vi prøver å lage kollektiv uten alt det kjedelige, sier gründer. – Jeg hadde ikke trodd at jeg kom til å bo i kollektiv som 33-åring. (…) KASTER SEG PÅ BØLGEN «Investorer omfavner millenniumsgenerasjonens co-living i asiatiske storbyer,» skrev den engelske næringslivsavisen Financial Times rett før pandemien, og fortalte om store kapitalfond som satser penger på asiatiske eiendomsselskaper og bokollektiver rettet mot folk i 30-årene. (dn.no 6.8.2021).)

- Verdens første autonome hjul. Dette produktet vil redusere kostnadene i et kontorbygg, og revolusjonere bruken av små leiligheter. – Vi har utviklet wheel.me Genius som er verdens første autonome hjul.

(Anm: Verdens første autonome hjul. Dette produktet vil redusere kostnadene i et kontorbygg, og revolusjonere bruken av små leiligheter. – Vi har utviklet wheel.me Genius som er verdens første autonome hjul. Den patenterte løsningen er et robothjul som kan monteres på alle typer objekter uten at du trenger å endre design eller formfaktor på objektet. Det wheel.me Genius gjør er å forvandle «dumme» objekter til autonome roboter som kan styres via stemmekommandoer eller wheel.me appen vi har utviklet, sier Atle Timenes, CEO I wheel.me. (estatenyheter.no 16.12.2020).)

(Anm: Wheel.me Genius (youtube.com).)

(Anm: Reinventing the wheel (wheel.me).)

- Hvorfor det meningsløse er så viktig. (- Satsing på forskning og realfag blir feil om man ikke også legger til rette for «meningsløse» tanker og ideer, skriver Aris Theophilakis.) (- Mange andre som Galileo, Michelangelo, Bacon og Newton hadde lagt grunnlaget for vitenskapelige fremskritt gjennom å utvide horisonten med «kjetterske og fullstendig meningsløse» tanker og ideer. All nyvinning kommer fra nysgjerrighet og lek, ikke fra ønsket om å lage noe funksjonelt og nyttig her og nå, var hans tese.)

(Anm: - Hvorfor det meningsløse er så viktig. - Satsing på forskning og realfag blir feil om man ikke også legger til rette for «meningsløse» tanker og ideer, skriver Aris Theophilakis. Marginalisert kreativitet: - Kreative bransjer har alltid blitt forsøkt marginalisert i forretningssammenheng fordi de gir stort rom for, og dyrker frem «meningsløse» tanker, skriver Aris Theophilakis i denne kommentaren. I 1939 skrev den amerikanske reformatoren og utdanningspioneren Abraham Flexner en epokegjørende studie han kalte «The Usefulness of Useless Knowledge». Skrevet på randen av en varslet humanitær katastrofe, den andre verdenskrig, skrev Flexner ikke bare om håp, men også om hvordan fremskritt blir til. Essensen er at nysgjerrighet som ikke virker nyttig her og nå, er den viktigste årsaken til at nyttige oppfinnelser senere oppstår. Og med oppfinnelser mente Flexner også nyvinninger innen billedkunst, litteratur og kultur. Han skrev blant annet om hvordan intellektuell lekenhet og genial drodling av vitenskapsmenn som Clerk Maxwell og Heinrich Hertz førte til at Marconi kunne «finne opp» radioen. Men det var ikke noe nytt i dette fenomenet påpekte han. Mange andre som Galileo, Michelangelo, Bacon og Newton hadde lagt grunnlaget for vitenskapelige fremskritt gjennom å utvide horisonten med «kjetterske og fullstendig meningsløse» tanker og ideer. All nyvinning kommer fra nysgjerrighet og lek, ikke fra ønsket om å lage noe funksjonelt og nyttig her og nå, var hans tese. (kampanje.no 21.8.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Slik sikrer Petter Haga (26) seg ekstrainntekt ved siden av jobben.

(Anm: Slik sikrer Petter Haga (26) seg ekstrainntekt ved siden av jobben. – Det var viktig for meg at dette i størst mulig grad skulle «gå av seg selv» og være en passiv inntekt, sier Petter Haga (26). Ekspert mener det er et hav av muligheter. Her er tipsene. Petter Haga jobber til daglig i et teknologiselskap han startet med noen venner under studiene ved NTNU. Dagene er travle. Lønnen er OK. (…) – Jeg har alltid hatt en gründer i magen og liker å ha flere prosjekter jeg kan pusle med. Det har derimot ikke vært noe som har gitt noen inntekter av betydning, forteller han. (…) Han satt hodet på høygir for å finne ut av hvordan han kunne generere litt ekstra inntekt ved siden av jobben.  Tidligere denne våren slo det Haga da han satt i en park med noen kompiser: Alle rundt ham satt og slurpet i seg iskalde Mango IPA-øl. Hva med å lage merch med Mango IPA-tema? Det skulle vise seg å bli en suksess. (vg.no 13.7.2021).)

(Anm: Mangoipa.no (mangoipa.no).)

- Her tikker millionene inn i rekordfart. Lurer du på hva klokken er i Sydney?

(Anm: Her tikker millionene inn i rekordfart. Lurer du på hva klokken er i Sydney? Eller når soloppgangen er i Stavanger? Da har du helt sikkert være inne på nettsiden til Time and Date - et selskap som har sopt inn 100 millioner de siste seks årene. Det rykende ferske årsregnskapet til Time and Date viser at fjoråret ble rekordbra med et resultat før skatt på 26,4 millioner kroner - opp fra 24,5 millioner kroner i 2019. Omsetningen landet i fjor på 45,9 millioner kroner. Også det en liten oppgang fra 45,5 i 2019. I det hele tatt er selskapet, som er 100 prosent eid av Steffen Thorsen fra Sandnes, blitt en skikkelig pengemaskin. Ja, millionene tikker bokstavelig talt inn for nettstedet som er verdens største for tid og tidssoner. (e24.no 13.7.2021).)

- Birgit og båten.

(Anm: Birgit og båten. Da Birgit Skarstein ble lam, oppdaga hun at kroppen hennes var som skapt for å ro. Problemet var bare at robåter ikke var skapt for henne. I flere år har hun og forskere jobba med et hemmelig prosjekt. De håper det vil forandre paraidretten. (nrk.no 21.8.2021).)

 - Idrettsutøvere vil sove på pappsenger under OL i Tokyo 2020.

(Anm: athletes will sleep on cardboard beds at the tokyo 2020 olympics. tokyo 2020 has unveiled the beds athletes will sleep in at the next olympic and paralympic games as part of its plans to be more environmentally friendly. they include cardboard beds made from high-resistance cardboard and mattresses formed of polyethene materials that can be recycled. 18,000 beds are needed for the olympic village and 8,000 beds for the paralympic village. they will be provided by japanese mattress company airweave inc., an official tokyo 2020 partner company which has designed blue and white duvets featuring a square pattern and the game’s logos. (designboom.com 10.1.2020).)

- Lene (25) er mensen-gründer: – Jeg fant fort ut at menn investerer i menn. (- Så fort muligheten byr seg, dropper hun ut av studiet og satser fullt og helt på å være selvstendig næringsdrivende – i en mannlig dominert bransje.)

(Anm: Lene (25) er mensen-gründer: – Jeg fant fort ut at menn investerer i menn. Da hun presenterte ideen sin på nettverksmiddag, skar de mannlige investorene grimaser. I dag er 25-åringen sin egen sjef. Lene sitter i klasserommet og følger med på dagens forelesning. Året er 2016, og hun studerer til bachelor i markedsføring og merkevareledelse midt i hovedstaden. Men i hjertet føler hun at noe ikke helt stemmer. Hun har lenge drømt om å utgjøre en forskjell i verden, og det begynner å klø i fingrene. Hun har lyst til å gjøre det nå. Så fort muligheten byr seg, dropper hun ut av studiet og satser fullt og helt på å være selvstendig næringsdrivende – i en mannlig dominert bransje. (p3.no 12.6.2021).)

- Norsk lege har fått pris for denne oppfinnelsen. (- Oppfinnelsen hans er enkelt forklart et apparat for å gi medisin gjennom nesa.) (- SLIK FUNKER DEN: Norsk lege får pris for dette medisinske apparatet. (Video).)

(Anm: Norsk lege har fått pris for denne oppfinnelsen. Aldri før har en nordmann fått den gjeve «European Inventor Award». Men det prisvinnende apparatet er fortsatt ikke på markedet i Norge. (…) Den norske legen, forskeren og oppfinneren, Per Gisle Djupesland, fikk torsdag kveld «European Inventor Award 2021». Dette er første gang en nordmann hedres med denne innovasjonsprisen. Oppfinnelsen hans er enkelt forklart et apparat for å gi medisin gjennom nesa. (…) Migrene og bihulebetennelse «European Inventor Award» omtales som «en av Europas mest prestisjefylte innovasjonspriser». Det europeiske patentkontoret (EPO) står bak utdelingen. (nrk.no 16.6.2021).)

- Vi må tåle faglig debatt om alt som har skjedd i pandemien. (- For som Ioannidis har sagt: «De som kritiserer meg med gode, faglige argumenter, er mine beste hjelpere».)

(Anm: Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør, forskning.no. Vi må tåle faglig debatt om alt som har skjedd i pandemien. Professor John Ioannidis ble verdensberømt som kritiker av dårlig forskning. Så kom pandemien. (…) I 2005 skrev han artikkelen «De fleste forskningsresultatene som er publisert, er feil». Siden har han vært en nådeløs kritiker av dårlig forskning. I Toulouse fikk han det største auditoriet og hamret inn sitt budskap: Dataene avgjør. Dårlige data gir upålitelig og mangelfull kunnskap. Så kom pandemien. Og Ioannidis mistet sin heltestatus. (…) For som Ioannidis har sagt: «De som kritiserer meg med gode, faglige argumenter, er mine beste hjelpere». (aftenposten.no 13.4.2021).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Hvorfor de fleste publiserte forskningsresultater er feilaktige.

(Anm: Why Most Published Research Findings Are False (Hvorfor de fleste publiserte forskningsresultater er feilaktige). Why Most Published Research Findings Are False.Summary There is increasing concern that most current published research findings are false. The probability that a research claim is true may depend on study power and bias, the number of other studies on the same question, and, importantly, the ratio of true to no relationships among the relationships probed in each scientific field. In this framework, a research finding is less likely to be true when the studies conducted in a field are smaller; when effect sizes are smaller; when there is a greater number and lesser preselection of tested relationships; where there is greater flexibility in designs, definitions, outcomes, and analytical modes; when there is greater financial and other interest and prejudice; and when more teams are involved in a scientific field in chase of statistical significance. Simulations show that for most study designs and settings, it is more likely for a research claim to be false than true. Moreover, for many current scientific fields, claimed research findings may often be simply accurate measures of the prevailing bias. In this essay, I discuss the implications of these problems for the conduct and interpretation of research. (PLoS Med 2005;2(8): e124).)

- Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.

(Anm: Studie: Forskningsmiljøets ‘reproduktionskrise’ kan være mere alvorlig end hidtil troet.  Studier, der ikke er blevet genskabt af andre forskere, har større chance for at blive citeret af et medie, viser ny forskning. Nyheden er dårligt nyt for forskningsmiljøet, der over de seneste 10-15 år har lidt under en større 'genskabelseskrise'. Fundamentet for at tro på, at man kan konkludere noget ud fra et forsøg, er baseret på, at det er muligt at genskabe forsøget og få det samme resultat. (videnskab.dk 27.5.2021).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Jusprofessor ber Stortinget revurdere skatteamnestiet: – Det er ikke likhet for loven.

(Anm: Jusprofessor ber Stortinget revurdere skatteamnestiet: – Det er ikke likhet for loven. Jusprofessor Jon Petter Rui mener skatteamnestiet ikke fyller noe legitimt formål i 2021. Jusprofessor Jon Petter Rui reagerer etter DNs sak om hvordan en polsk håndverker fikk skatteamnesti for merverdiavgift-svindel, men ble straffeforfulgt for andre forhold tilknyttet selve skattesviket. Håndverkeren fikk fengselsstraff for regnskapsjuks. Medlemmer i skipsrederslekten Wilhelmsen fikk skatteamnesti uten å risikere konsekvenser som straff eller straffeskatt. – Det er ikke likhet for loven, sier Rui. Wilhelmsen-familiens skatteamnesti kom, som DN har skrevet, etter generasjoner med en utenlandsformue som var unndratt skattlegging. (dn.no 1.4.2021).)(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Kritisk til Støres nye næringspolitikk: – Forstår ikke privat næringsliv. (- Finansminister Jan Tore Sanner er kritisk til Ap-leder Jonas Gahr Støres planer om at staten skal spille en mer aktiv rolle som eier i selskaper.)

(Anm: Kritisk til Støres nye næringspolitikk: – Forstår ikke privat næringsliv. Finansminister Jan Tore Sanner er kritisk til Ap-leder Jonas Gahr Støres planer om at staten skal spille en mer aktiv rolle som eier i selskaper. De rødgrønne partiene og regjeringen er på kollisjonskurs om hvilken rolle staten skal ta i omstillingen til en mer bærekraftig og klimavennlig økonomi. Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre har varslet en ny næringspolitikk. Han mener staten bør være mer aktiv og stille krav om næringsutvikling og norske arbeidsplasser i selskaper hvor den er eier. Blant disse selskapene er Equinor, DNB, Telenor, Yara og Hydro. Ap la i fjor frem en plan for kraftig økt eksport. Støre mener flere næringer mangler kapital eller rammebetingelser og nevner spesifikt helseindustri og vaksiner, mineralindustri, maritim industri, oppdrett til havs og hydrogen. (aftenposten.no 21.4.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Jens Rugseth er blitt 162 mill. rikere på én dag etter å ha kjøpt et selskap fra staten. (– Vi forhandlet, og ble enige om en fornuftig og riktig pris for et selskap som ikke er børsnotert.) (- Selv synes jeg vi betalte for mye, men vi har jo kjøpt et selskap med et veldig stort potensiale, sier Rugseth til E24.) (- Ambita har utviklet digitale tjenester som benyttes i forbindelse med boligsalg eller byggeprosjekter, inkludert Infoland, Virdi og Boligmappa, og omsatte for 507 millioner kroner i 2020.)

(Anm: Jens Rugseth er blitt 162 mill. rikere på én dag etter å ha kjøpt et selskap fra staten. Sikri stiger hele 23 prosent på Oslo Børs etter kjøpet av Ambita fra den norske stat. Likevel synes Sikris hovedeier Jens Rugseth at han har betalt for mye. Sikri Holding er blant dagens store vinnere på Oslo Børs, etter å ha annonsert oppkjøpet av Ambita fra staten ved Nærings- og Fiskeridepartementet for 950 millioner kroner. Sikri-aksjen stiger 23 prosent, tilsvarende en verdiøkning på 330 millioner kroner. Dermed har styreleder og hovedeier Jens Rugseth fått en papirgevinst på 162 millioner kroner i løpet av dagen. – Vi forhandlet, og ble enige om en fornuftig og riktig pris for et selskap som ikke er børsnotert. Selv synes jeg vi betalte for mye, men vi har jo kjøpt et selskap med et veldig stort potensiale, sier Rugseth til E24. Ambita har utviklet digitale tjenester som benyttes i forbindelse med boligsalg eller byggeprosjekter, inkludert Infoland, Virdi og Boligmappa, og omsatte for 507 millioner kroner i 2020. (e24.no 19.4.2021).)

- Kan et digitalt menneske være lige så ægte som et fysisk?

(Anm: Kan et digitalt menneske være lige så ægte som et fysisk? Den evigt unge Oh Rozy er blot et af mange digitale mennesker, der er kommet til verden i Sydkorea. De kan læse nyheder, synge og danse. Men de findes ikke fysisk. En forsker mener, at vi skal vænne os til, at den fysiske og digitale verden smelter sammen i en ny virkelighed. Oh Rozy ligner et rigtigt menneske, men det er hun ikke. Hun er en digital model, et animeret menneske, der er skabt med ét formål: fange unges opmærksomhed. Derfor har et forsikringsselskab da også valgt at bruge hende i en reklame. En reklame, der illustrerer, hvor vi er på vej hen i en mere og mere digitaliseret verden. For ligesom Rozy i reklamen ubesværet hopper fra den småkedelige, grå hverdagsvirkelighed og ind i den farvefyldte, dansende digitale verden, ligesådan skal vi i fremti. (jyllands-posten.dk 3.9.2021).)

- Harselerer over statens salg av kulturbygg. (- Tobias Santelmann spiller hovedrollen som kjøper i filmen der studenter ved Kunstakademiet harselerer over statens salg av kulturbygg, St Olavs gate 32 er lagt ut til salg for 200 millioner kroner.) (– 200 millioner? Det er for lavt. Jeg gir 500 millioner. Har du vipps?) (- Skakkjørt politikk.)

(Anm: Harselerer over statens salg av kulturbygg. Med Exit-skuespiller Tobias Santelmann i hovedrollen som kjøper, har studenter ved Kunstakademiet laget en video om hvordan de ser for seg at staten selger kulturbyggene sine, ispedd en dose humor. – 200 millioner? Det er for lavt. Jeg gir 500 millioner. Har du vipps? Tobias Santelmann spiller en privat kjøper som gjerne vil sikre seg landemerket i St. Olavs gate 32, naboeiendommen til Slottet i Oslo. Studenter ved Kunstakademieet er forbannet. Så sinte er de at de har brukt sine kunstneriske virkemidler i opprøret mot statens salg av prakteiendommen, bygget mot slutten av 1800-tallet. Det er blitt både film og kunstutstilling. Skakkjørt politikk – Vi har villet sette lys på hvor skakkjørt denne politikken rundt eiendomsmarkedet er, sier Vilja Sylvareik som er student ved Kunsttakademiet. (nrk.no 22.4.2021).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Eksplosiv vekst i folkefinansiering.

(Anm: Eksplosiv vekst i folkefinansiering. Koronapandemien har ikke satt en stopper for folkefinansiering. I første kvartal puttet norske småsparere over 400 millioner kroner inn i folkefinansieringsprosjekter. – Dette markedet er fortsatt under utvikling. Da må man satse på produkter folk forstår, sier Linn Hoel Ringvoll, leder i Norsk Crowdfunding Forening, om den høye andelen eiendomsprosjekter innen crowdlending. (…) Les også: Mikael McKeown (34) setter sparepengene i «crowdlending»: – Jeg får eksponering i en risiko som jeg ikke finner andre steder (dn.no 22.4.2021).)

- Bendik Olsen ville kjøpe en bar. Pengene fikk han inn på ett sekund, og han aner ikke fra hvem.

(Anm: Bendik Olsen ville kjøpe en bar. Pengene fikk han inn på ett sekund, og han aner ikke fra hvem. I år vil opp mot 2 milliarder kroner samles inn fra vanlige folk til små nysatsinger. Eksperter advarer om mulig høy og lite kjent risiko. En knapp uke etter at utelivet fikk åpne dørene igjen, kjøpte utelivsgründer Bendik Olsen sin tredje bar. Olsen er fra før deleier i Fyrhuset Kuba og Uvisst Bar. Denne uken hentet han 800.000 kroner gjennom et folkefinansiert lån, såkalt crowdlending. Lånet ble revet bort på sekunder. (…) Dette er ikke første gang Olsen skaffer seg lån på denne måten. I 2019 trengte han og bestekompisen kapital til å kjøpe Fyrhuset Kuba. Banken var skeptisk. Løsningen ble å henvende seg til folk flest. – Dette er ikke en bransje bankene higer etter å gi lån til, forteller han. (e24.no 9.6.2021).)

- Idekapital nærmer seg milliarden: Nå er venturefondet størst i Norge.

(Anm: Idekapital nærmer seg milliarden: Nå er venturefondet størst i Norge. Ingen private fond har klart å mobilisere så mye kapital til startups. Svaret ligger i at Idekapital fått med seg en gruppe investorer som frem til nylig har brydd seg fint lite om å kaste de store pengene etter norske startups. (shifter.no 16.4.2021).)

- Dette er gevinsten fra Idekapitals stjernelag av startups, og hva gründere bør gjøre for å bli med på laget.

(Anm: Dette er gevinsten fra Idekapitals stjernelag av startups, og hva gründere bør gjøre for å bli med på laget. Flere av selskapene fra Idekapitals første fond har gått så det suser. Partner Kristian Øvsthus deler slagplanen når de skal investere en ny milliard. (shifter.no 16.4.2021).)

- Riking kjøpte tweet: - God investering. (- Tweeten skal ha blitt kjøpt som et såkalt Non-Fungible Token.)

(Anm: Riking kjøpte tweet: - God investering. Betalte over 24,7 millioner for setningen «just setting up my twttr». SOLGT: Twitters grunnlegger solgte sin første tweet, og donerer pengene til veldedighet. (…) Tweeten skal ha blitt kjøpt som et såkalt Non-Fungible Token – et unikt digitalt sertifikat som sier hvem som eier et bilde, en video eller annen form for media på nett. (dagbladet.no 30.3.2021).)

- Store svingninger i NFT-markedet. – NFT-markedet kollapser, melder Wall Street Journal.

(Anm: Store svingninger i NFT-markedet. – NFT-markedet kollapser, melder Wall Street Journal. – En stabilisering av markedet, mener NFT-analytiker. Fra 225.000 daglige NFT-salg i september, har snittet i slutten av april sunket til rundt 19.000 salg per dag, ifølge nonfungible.com, en analyse-side for NFT-markedet. Antall aktive lommebøker har sunket med 88 prosent siden november. – NFT-markedet kollapser, konkluderer The Wall Street Journal. (digi.no 6.5.2022).)

- Tastet feil – tapte millioner på salg av digitalt kunstverk. (- Fenomenet «pølsefingre» er kjent innen aksjehandel, men der kan uhell med feilslåtte ordre ofte bli stanset eller reversert.)

(Anm: Tastet feil – tapte millioner på salg av digitalt kunstverk. Verket fra «Bored Ape Yacht Club» gikk unna for 3000 amerikanske dollar og ikke 300.000 dollar – som selgeren hadde ment å liste det for. Fenomenet «pølsefingre» er kjent innen aksjehandel, men der kan uhell med feilslåtte ordre ofte bli stanset eller reversert. Sånn er det ikke med non-fungible tokens (NFT) og betaling i kryptovaluta, skriver Cnet. (digi.no 14.12.2021).)

- Har solgt kryptokunst for 11 millioner. Norske museum skeptiske til å kjøpe.

(Anm: Har solgt kryptokunst for 11 millioner. Norske museum skeptiske til å kjøpe. Torsdag åpnet Norges første utstilling med både vanlig, fysisk kunst, og digitale krypto-kunstverk. Til tross for stadig økende interesse, vil ikke norske museer kjøpe inn den digitale kunsten. (nrk.no 15.7.2021).)

- Bjarne Melgaard har solgt kryptokunst for over 10 mill.

(Anm: Bjarne Melgaard har solgt kryptokunst for over 10 mill. NFT-kolleksjonen med Melgaards «The Lightbulb Man» solgte nesten helt ut. Kunstneren selv sier han ikke vet hvor lenge han vil eie kryptogevinsten. (e24.no 24.1.2022).)

- Dette bildet koster 1,3 milliarder kroner.

(Anm: Dette bildet koster 1,3 milliarder kroner. Såkalte «NFT-er» tar verden med storm. Bodøværingen Håkon Evjenth har hevet seg på bølgen, og tror trenden vil revolusjonere måten vi eier ting på. (…) Han sier NFT åpner for langt flere muligheter på hvordan digitale ting eies. – Når du selger et bilde med NFT får kjøperen rettighetene. Selve NFT-en inneholder ikke selve bildet, men eierskapet til filen. (nrk.no 24.11.2021).)

- Kryptokunstneren Trym Ruud (22) har omsatt for over 12 millioner kroner på et halvt år.

(Anm: Solgte sitt første verk for 200 kroner i januar – nå har kryptokunstneren Trym (22) solgt for 12 millioner. Kryptokunstneren Trym Ruud (22) har omsatt for over 12 millioner kroner på et halvt år. Nå stiller han ut på Norges første kunstutstilling kombinert med kryptokunst. – Det er kunst akkurat som et maleri eller en skulptur. (…) Bare fem dager etter at Trym Ruud fra Bærum solgte sitt første digitale verk i januar, skjønte han at det var noe han kunne og ville leve av. (…) Kunstverkene selges som en så kalt «NFT». NFT står for «non-fungible token» og kan på norsk oversettes til «unik digital eiendel.» (…) Flere norske aktører har kastet seg på trenden, deriblant musikkartistene Kygo og Isah. På den andre siden er flere aktører skeptiske til om markedet ikke har vært noe annet enn en stor boble. Fra starten av mai til midten av juni skal det samlede salget av NFTer ha falt fra 176 millioner dollar til bare 8,7 millioner dollar. (dn.no 15.7.2021).)

(Anm: A non-fungible token (NFT) is a unit of data on a digital ledger called a blockchain, where each NFT can represent a unique digital item, and thus they are not interchangeable. NFTs can represent digital files such as art, audio, videos, items in video games and other forms of creative work. While the digital files themselves are infinitely reproducible, the NFTs representing them are tracked on their underlying blockchains and provide buyers with proof of ownership.[1] Blockchains such as Ethereum, and Flow each have their own token standards to define their use of NFTs. (en.wikipedia.org).)

- Kryptokunst kan omsettes for milliarder: – Boblen vil sprekke. (- Den underliggende teknologien bak kryptovaluta har dermed skapt et omsettelig marked for digitale eiendeler.)

(Anm: Kryptokunst kan omsettes for milliarder: – Boblen vil sprekke. Digitale eiendeler selger som aldri før takket være teknologien bak kryptovaluta – slik fungerer det elleville NFT-markedet. Selv om teknologien ikke har modnet slik at bitcoin eller annen kryptovaluta er blitt innført som universalt betalingsmiddel, så stiger kursen stadig. BBC og flere medier melder i disse dager om økende interesse for digitale kunstsalg ved hjelp av denne teknologien – kunstverk selges for millioner av kroner. Hva får kjøperen i retur? En digital fil med produktet og et digitalt eierskapsbevis (NFT). Den underliggende teknologien bak kryptovaluta har dermed skapt et omsettelig marked for digitale eiendeler. Særlig gjelder dette såkalte samlerobjekter, men alt fra korte videoklipp, Twitter-meldinger og figurer fra dataspill kan kjøpes – alle er en del av den samme blokkjeden, handles i samme marked og kan lagres i en digital lommebok. Lest denne? Coronakunsten (e24.no 5.4.2021).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank) (mintankesmie.no).)

- NRK-profil Martin Beyer-Olsen lager kryptokunst: – Det er digital big dick energy.

(Anm: NRK-profil Martin Beyer-Olsen lager kryptokunst: – Det er digital big dick energy. NFT-kunst fortsetter å bre seg, også i Norge. Nå følger Skatteetaten med på milliardmarkedet. – Det var en lytter av podkasten som sa: Hvis du legger ut en NFT, så skal jeg kjøpe av deg. Martin Beyer-Olsen (40) fniser. Foreløpig er kryptokunst nederst på listen over ting han er kjent for, etter NRK-opptredener, standup og podkasten «Berrum & Beyer snakker om greier». Men utfordringen fra lytteren trigget noe i ham. I mars solgte han sitt første NFT-kunstverk til den «tech og tull-interesserte» lytteren. Prisen? Én ethereum, som med dagens kryptovalutakurs tilsvarer drøye 20.000 kroner. Ytterligere to verker ligger ute i det digitale kunstmarkedet, men er foreløpig ikke blitt plukket opp. (dn.no 7.8.2021).)

- Økokrim advarer mot kryptokunst-trend: – Hvitvaskingsrisikoen er høy.

(Anm: Økokrim advarer mot kryptokunst-trend: – Hvitvaskingsrisikoen er høy. Spesielt ett trekk gjør at kryptokunst mer utsatt for hvitvasking enn tradisjonell kunst, ifølge lederen for hvitvaskingsteamet til Økokrim. Den nye kunstfenomenet kryptokunst kan være i ferd med seile opp som en ny måte å hvitvaske kriminelt utbytte på. De digitale eiendelene, også kalt NFT-er (non-fungible token), omsettes til stadig høyere priser i et uregulert marked. Og det er flere røde flagg ved måten de unike versjonene skifter hender på, ifølge Økokrim. Økokrim bekrefter at det nå følger nøye med på utviklingen. (dn.no 11.8.2021).)

- Innføring i kryptovaluta. Hva er en NFT, og hvordan fungerer de?

(Anm: Innføring i kryptovaluta. Hva er en NFT, og hvordan fungerer de? Non-Funglible Tokens er noe av det mange syntes er vanskeligst når det kommer til krypto-assets. Vi forklarer begrepet og hvorfor det har så mange bruksområder. Unikt NFTs står for Non-funglible token, og representerer et bredt spekter av både unike fysiske og immaterielle eiendeler. Alt fra dataspillfigurer på norske Axie Infinity, til digitale designerjoggesko fra Nike. Begge deler samleobjekter – “collectibles”. En av fordelene med å eie en digital collectible i motsetning til en fysisk, er at en NFT inneholder spesifikk informasjon som skiller den fra alle andre. I tillegg til dette, er de veldig enkelt verifiserbare, som for mange fysiske samleobjekter kan være et problem. Verifiserbarheten gjør at produksjon og distribusjon av uoriginale versjoner (fakes) blir meningsløst og svært lite profitabelt. Alle NFTer kan spores helt tilbake til sin aller første eier. (kryptografen.no 3.2.2021).)

- Spillutviklere med TikTok-suksess: Mangedoblet salget.

(Anm: Spillutviklere med TikTok-suksess: Mangedoblet salget. De norske spillutviklerne i Sarepta Studio skyter fart på TikTok. De har mangedoblet salgene på bare noen dager. – I går tjente vi en million kroner. På én dag! Spillet My Child Lebensborn kom ut i 2018, men de siste dagene har det norske spillutviklingsselskapet opplevd en stor økning i salget av spillet. Korte videoer fra spillet på det sosiale mediet TikTok er sett flere millioner ganger. – I går tjente vi en million kroner. På én dag! Daglig leder Catharina Bøhler i Sarepta Games har ikke ord for å beskrive følelsen av en slik salgssuksess. (nrk.no 13.7.2021).)

- Skulle på veggen til Girl in Red – blei platecover i staden.

(Anm: Skulle på veggen til Girl in Red – blei platecover i staden. Marie «Girl in Red» Ulven ville ha måleriet til ålesundskunstnaren på veggen. I staden blei det spreidd verda rundt. RAUD HETTEGENSER: Måleriet av ein person i raud hettegenser fanga merksemda til artisten «Girl in Red». Ho likte det så godt at ho valde å bruke det på coveret til debutplata si. Sørensen fortel at han måtte blande fleire nyansar av raudt for å få denne raudfargen. (nrk.no 10.5.2021).)

- Kaninar i Wales gjorde unikt steinalderfunn.

(Anm: Kaninar i Wales gjorde unikt steinalderfunn. ­Opptil 9000 år gamle gjenstandar er funne på øya Skokholm utanfor Wales. – Artig, seier norsk arkeolog. – Dette er det første klare beviset for mesolittisk nærvær på denne øya, seier steinalderekspert Andrew David ifølgje The Guardian. Takka vere kaninar på den vesle øya Skokholm utanfor kysten av Wales, har ein avrunda rullestein blitt funnen. Steinen viste seg å vere eit verktøy brukt av menneske i steinalderen. Arkeologar seier det er eit fantastisk funn. Arkeolog Lucia Koxvold synest det er artig at kaninane har grave fram gjenstandar frå fortida. (nrk.no 28.3.2021).)

- Vilde analyser: Hjernens sprogcenter er mindst 1,5 mio. år gammelt.

(Anm: Vilde analyser: Hjernens sprogcenter er mindst 1,5 mio. år gammelt. Rekonstruktioner af 1,8-1,5 mio. år gamle hjerner giver en idé om, hvornår vores forfædre blev klogere end aber. (jyllands-posten.dk 17.4.2021).)

- En skremmende "drage" var det største kjente flygende reptilet i fortidens Australia. (- For omtrent 110 millioner år siden.)

(Anm: A Terrifying 'Dragon' Was The Largest Known Flying Reptile of Ancient Australia. With a seven-meter wingspan, and a mouth bristling with fangs, a newly discovered pterosaur would have ruled the skies over Australia's northeast around 110 million years ago. It's the largest species of pterosaur ever found on the continent, an extremely important find that contributes to our understanding of pterosaur diversity in Australia. And it would have been absolutely metal. (sciencealert.com 9.8.2021).)

- En av de tidligste typene steinverktøy kan dateres tilbake 2,6 millioner år, viser nye data.

(Anm: One of The Earliest Stone Tool Types Could Date Back 2.6 Million Years, New Data Show. Figuring out when the earliest human species first developed and used stone tools is an important task for anthropologists, since it was such an important evolutionary step. Remarkably, the projected date of early stone technology just got pushed back by tens of thousands of years. (sciencealert.com 26.3.2021).)

- Skoleelever greide det Nasa ikke fikk til. Knøttsmå stener fra verdensrommet er funnet av elever ved en skole i Trøndelag. (– Det er solsystemets byggesteiner og eldre enn alt materiale på jordkloden.)

(Anm: Skoleelever greide det Nasa ikke fikk til. Knøttsmå stener fra verdensrommet er funnet av elever ved en skole i Trøndelag. Fortsatt sliter verdens fremste romforskere med å greie det samme. – Det er solsystemets byggesteiner og eldre enn alt materiale på jordkloden. I tillegg er det veldig fine steiner, så det er mange gode grunner for lete etter noe så eksotisk, sier Arnulv Bergstrøm. Han er lærer ved Fevåg/Hasselvika skole i Indre Fosen i Trøndelag. Sammen med elevene har han lett etter bitte små meteoritter på taket av skolebygningen. Nå har de fått resultatene, og skoleelevene har funnet ikke mindre enn 20 mikrometeoritter. – Det er ganske kult at vi har klart det. Fordi de er kjempesmå. Tenk at vi fikk oppleve det, sier elev i sjette trinn, Tea Wean. (nrk.no 29.4.2021).)

- Livet kan være opstået uden vand.

(Anm: Livet kan være opstået uden vand. Vand modarbejder dannelsen af de grundlæggende biologiske molekyler, der er nødvendige for liv – så måske opstod livet slet ikke i vand, men i formamid, foreslår et nyt studie. (…) Forskerne har præsenteret deres eksperimenter i et studie, der er publiceret i tidsskriftet Scientific Reports. (…) Tidligere har andre forskere vist, at de fire nukleobaser, der udgør de genetiske 'bogstaver' i RNA, kan dannes i formamid – eventuelt hjulpet på vej af energien fra meteornedslag. (videnskab.dk 2.2.2018).)

- Nye bevis: Livets byggesteiner kan komme fra verdensrommet.

(Anm: Nye bevis: Livets byggesteiner kan komme fra verdensrommet. Meteoritter som er eldre enn solsystemet vårt, skal inneholde nøkkelingredienser for å skape liv. ILLUSTRASJON: Slik kan det kanskje se ut når en meteoritt treffer jorden. Disse steinene fra verdensrommet blir av forskerne betegnet som unike skattekister. Hvordan ble livet på jorden til? Dette er kanskje et av de største mysteriene noensinne. Èn av teoriene går ut på at de nødvendige «byggesteinene» kom fra verdensrommet. Og nå gir en ny studie tyngde til denne teorien. Det er japanske forskere som har gjort et overraskende funn. De har studert meteoritter, og inne i disse steinene har de funnet fire viktige ingredienser som må til for å skape liv. Den nye studien er publisert i Nature Communications. (…) Milliarder av år gamle Forskerne har analysert tre karbonrike meteoritter: Murchison-meteoritten som landet i Australia i 1969, Murray-meteoritten som landet i USA i 1950 og Tagish Lake-meteoritten som landet i Canada i år 2000. Alle disse steinene har truffet jorden i nyere tid, men forskerne mener likevel de er svært gamle. De massive steinene kan nemlig ha eksistert i verdensrommet til og med før solsystemet vårt ble til. Og det skjedde for 4,6 milliarder år siden. I disse tre meteorittene har man nå funnet de nødvendige stoffene som kan lage DNA og RNA. «Et bemerkelsesverdig funn» For at DNA og  RNA  skal dannes, er to typer organiske forbindelser nødvendige. Dette kalles nukleobaser, og de består av pyrimidiner og puriner. Pyrimidiner inkluderer stoffer som cytosin, uracil og tymin. Puriner inkluderer stoffene guanin og adenin. Fra tidligere studier har man funnet puriner og uracil i meteoritter, men aldri cytosin og tymin. Før nå. Yasuhiro Oba ved Hokkaido University kaller det et bemerkelsesverdig funn. – Dette betyr at slike nukleobaser kan ha kommet hit før livet på jorden begynte. De kan ha spilt en rolle for vekst av genetiske funksjoner, sier forskeren i en pressemelding. (nrk.no 28.4.2022).)

(Anm: Oba Y, et L. Identifying the wide diversity of extraterrestrial purine and pyrimidine nucleobases in carbonaceous meteorites. Nat Commun. 2022 Apr 26;13(1):2008.)

- Hvad er meningen med livet? CLASSIC: De fleste mennesker spørger ind imellem sig selv, om der er en mening med det hele. Vi forsøger at finde et svar på ’det største af alle spørgsmål’.

(Anm: Hvad er meningen med livet? CLASSIC: De fleste mennesker spørger ind imellem sig selv, om der er en mening med det hele. Vi forsøger at finde et svar på ’det største af alle spørgsmål’. Det biologiske liv har ingen mening. Vi spørger alligevel til en mening, fordi det ligger i vores menneskelige kultur, at vi vil forstå og beherske verden. (…) Selv mener vores læser, at forfatteren Douglas Adams er kommet med det bedste bud, han indtil nu har hørt. I bogen og filmen ’The Hitchhiker's Guide to the Galaxy’ udregner en supercomputer svaret på det store spørgsmål. Det er til de flestes undren: 42. (...) Skal vi tro filosofilektor Poul Lübcke, er meningen med livet det, vi hver især finder frem til. Komikerne i Monty Python kom i filmen ’The Meaning of Life’ frem til følgende svar: »Prøv at være sød mod andre og ikke at spise for meget fedt. Læs en god bog indimellem, gå en tur og prøv at lev i fred og harmoni med mennesker fra alle sociale lag og nationer.« (videnskab.dk 5.2.2018).)

- Ragnhild (27) bor i enebolig på 38 kvadrat: – Akkurat passe stort

(Anm: Ragnhild (27) bor i enebolig på 38 kvadrat: – Akkurat passe stort (oa.no 1.4.2021).)

- Dette huset er bygget med gigantisk 3D-printer. (- Det tok 48 timer å printe betongveggene.) (- Men ikke alle i byggebransjen liker ideen.) (- Hele huset stod klart etter 8 dager. )

(Anm: Dette huset er bygget med gigantisk 3D-printer. (…) Selskapet SQ4D ville vise hva som er mulig med printing. (…) Kirk Anderssen, direktør, SQ4D – men du kan se at dette er sterke betongvegger. De tåler orkaner, flom, mugg, ingen problemer. (…) Det tok 48 timer å printe betongveggene. Hele huset stod klart etter 8 dager. Det er rakere og billigere enn å bygge hus på vanlig vis.  Men ikke alle i byggebransjen liker ideen. (nrk/video.no 17.2.2021).)

(Anm: CHANGING THE WAY THE WORLD IS BUILT™. Autonomous Robotic Construction Systems (sq4d.com).)

- Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland.

(Anm: Hus laga med 3D-printar kan vere med å løyse bustadkrisa i Nederland. Eit nederlandsk par blir dei første i Europa som flyttar inn i eit 3D-printa hus. No kan denne måten å bygge på løyse bustadmangelen i Nederland. FLYTTER INN: Harrie Dekkers (t.v.) og Elize Lutz flytta denne veka inn i nytt hus. Huset er bygd av modular som er printa ut på ein fabrikk i Eindhoven. (…) Huset er 94 kvadrat med to soverom. Det kan sjå ut som eit naturleg betonghus, men dette huset er laga med ein 3D-printar i ein fabrikk like ved. Enkelte stader har prentefeil laga særeigne detaljar. (…) Dette er langt frå det første huset som er laga på denne måten. I 2014 bygde eit kinesisk selskap ti hus på 24 timar ved hjelp av teknologien. Også India har fått sitt første 3D-printa hus denne veka. Også der ser dei på slike hus som ei løysing for å gi fleire tak over hovudet, melder Reuters. I USA er det fleire oppstartsbedrifter som jobbar med å lage 3D-hus for massemarknaden. (nrk.no 1.5.2021).)

- Verdens første autonome hjul. Dette produktet vil redusere kostnadene i et kontorbygg, og revolusjonere bruken av små leiligheter. – Vi har utviklet wheel.me Genius som er verdens første autonome hjul.

(Anm: Verdens første autonome hjul. Dette produktet vil redusere kostnadene i et kontorbygg, og revolusjonere bruken av små leiligheter. – Vi har utviklet wheel.me Genius som er verdens første autonome hjul. Den patenterte løsningen er et robothjul som kan monteres på alle typer objekter uten at du trenger å endre design eller formfaktor på objektet. Det wheel.me Genius gjør er å forvandle «dumme» objekter til autonome roboter som kan styres via stemmekommandoer eller wheel.me appen vi har utviklet, sier Atle Timenes, CEO I wheel.me. (estatenyheter.no 16.12.2020).)

(Anm: Wheel.me Genius (youtube.com).)

(Anm: Reinventing the wheel (wheel.me).)

- Skal bli verdensledende på hjemlevering med droner og selvkjørende biler.

(Anm: Skal bli verdensledende på hjemlevering med droner og selvkjørende biler. Det kinesiske nettselskapet Meituan fyller opp krigskassen. Selskapet forbereder seg på å tilby hjemlevering med droner og selvkjørende biler i kinesiske byer. (dn.no 20.4.2021).)

- Japanske Softbank kjøper 40 prosent av norske Autostore. (- Autostore leverer blant annet robotløsninger til lageranlegg.)

(Anm: Japanske Softbank kjøper 40 prosent av norske Autostore. Kjøpet verdsetter robotselskapet til rundt 65 milliarder kroner. Softbank Group kjøper 40 prosent av norske Autostore for 2,8 milliarder dollar, som tilsvarer i overkant av 23 milliarder norske kroner. Det bekrefter selskapene i en pressemelding. Autostore har hovedkontor i bygda Nedre Vats i Rogaland, og selger robotsystem til lageranlegg. Avtalen vil verdsette Autostore til omtrent 7,7 milliarder dollar, inkludert gjeld. (…) Autostore leverer blant annet robotløsninger til lageranlegg. (e24.no 6.4.2021).)

– En liten diskret merkelapp kan endre fremtidens butikker. (- BI-professor tror RFID-teknologien sette flere tusen jobber i fare.)

(Anm: En liten diskret merkelapp kan endre fremtidens butikker. Snart kan du gå gjennom kassen uten å betale. En nesten usynlig merkelapp kan bidra til at du slipper noe av det mest irriterende du vet som butikkkunde: Utsolgtsituasjoner og lange kassakøer. BI-professor tror RFID-teknologien sette flere tusen jobber i fare. (dn.no 4.5.2021).)

(Anm: RFID er et digitalt avkjenningssystem som kommuniserer berøringsfritt med mikrobrikker for verifikasjon av identitet, med videre. Teknologien er kjent fra bl.a. autopassbrikker, betalingskort, adgangskontroll og tyverisikring. Kilde: Store norske leksikon.)

- «Nye, attraktive førsteetasjer står ledige, rett foran nesen på oss». Lite er mer uinspirerende og trist enn å gå forbi tomme førsteetasjer i byen, strippet for liv.

(Anm: Av Kaja Melbye (Hille Melbye Arkitekter) og Ingrid Sletten (Hille Melbye Arkitekter). «Nye, attraktive førsteetasjer står ledige, rett foran nesen på oss». Lite er mer uinspirerende og trist enn å gå forbi tomme førsteetasjer i byen, strippet for liv. Hdebatt1103 Halvklimatiserte grønne fellesrom kan bli attraktive møteplasser som hever bruksverdien på utearealene og skaper variasjon i gatebildet. For deler av befolkningen som ikke er aktive brukere av utendørsarealer i vinterhalvåret vi rommene forlenge utesesongen. (Illustrasjon: Hille Melbye Arkitekter) (dagsavisen.no 10.3.2021).)

- Rune Freyer har tjent nærmere én milliard: – Jeg tror dette er det mest lovende jeg noensinne har satt i gang. Rune Freyer har tjent rundt èn milliard kroner på salg av oppstartsselskaper. Nå satser han bare på grønne investeringer og tror på ny storgevinst.

(Anm: Rune Freyer har tjent nærmere én milliard: – Jeg tror dette er det mest lovende jeg noensinne har satt i gang. Rune Freyer har tjent rundt èn milliard kroner på salg av oppstartsselskaper. Nå satser han bare på grønne investeringer og tror på ny storgevinst. (…) Freyer er ikke hvem som helst i den norske gründerjungelen. Nær en milliard kroner har han tjent etter å ha dradd i gang en rekke oppstartsselskaper, hovedsakelig i oljeservicebransjen. De mest kjente er Easywell og Fishbones. Da han solgte Easywell til giganten Halliburton fikk han mer enn én halv milliard kroner. (dn.no 22.1.2022).)

(Anm: Fjerner groe fra skip i fart. En ny norsk oppfinnelse kan renske skroget under seilas. (maritimt-forum.no 27.5.2020).)

- Hvorfor blir det så jævla stygt?  Det er et arkitekturopprop på gang. De som tror at det ikke betyr noe, må følge bedre med i timen. (- Helt på alvor, arkitekter mener faktisk at det er fordummende å snakke om pent og stygt.)

(Anm: Hvorfor blir det så jævla stygt?  Det er et arkitekturopprop på gang. De som tror at det ikke betyr noe, må følge bedre med i timen. Spørsmålet i overskriften irriterer norske arkitekter. De liker spørsmål om arkitektur og kvalitet, men de misliker ordet «stygt». De liker ikke «pent» heller. Helt på alvor, arkitekter mener faktisk at det er fordummende å snakke om pent og stygt. Men vi som bor midt blant stygt, pent, kjedelig, trist, uharmonisk – vi synes det fungerer. Fordi det faktisk får oss til å diskutere arkitektur. (nrk.no 2.5.2021).)

- «Arkitekturopprøret Norge»: – Hvordan kunne vi la dette skje?

(Anm: «Arkitekturopprøret Norge»: – Hvordan kunne vi la dette skje? Grensen 12 i Oslo er bare ett av flere eksempler som «opprørerne» drar opp av hatten. «Istedenfor å renovere/bygge i samme vakre stil, bygget man betongboksen som står der idag.», skriver de. Foto: Skjermdump (Instagram/@aonorge. Montasje: Nettavisen.) – Jeg har alltid vært opptatt av arkitektur, men tror nok «min reise» startet for noen år siden da jeg så hva OBOS og andre utbyggere faktisk driver med. De nye stygge blokkene som bygges overalt har vært noe jeg har irritert meg over lenge. Jeg skjønner selvfølgelig at de vil tjene mest mulig penger, sier Erik Holm til Nettavisen. Han er en av initiativtakerne bak Instagram-kontoen «Arkitekturopprøret Norge», som på få dager har fått over 11.000 følgere på Instagram. Holm har erfaring fra flere felt, og jobber i dag som markedssjef for Spiff. (nettavisen.no 31.3.2021).)

(Anm: Arkitekturopprøret Norge (nb-no.facebook.com).)

- Et grunt opprør | Erling Dokk Holm. (- På Facebook og Instagram deles det ut drepende karakteristikker av bygninger.) (- Spørsmålet er imidlertid om hvor mye vi kan få ut av tusenvis av bilder av fasader.)

(Anm: Et grunt opprør | Erling Dokk Holm. Det ruller en bevegelse over sosiale medier om dagen, og den kaller seg «Arkitekturopprøret». På Facebook og Instagram deles det ut drepende karakteristikker av bygninger. Spørsmålet er imidlertid om hvor mye vi kan få ut av tusenvis av bilder av fasader. Arkitekturopprøret er på Facebook. Fasade etter fasade får gjennomgå. Det er publisert sikkert tusen bilder av bygninger som folk misliker. Kommentarfeltet er nådeløst. Ja, selvsagt er det mye grufullt å kommentere, landet renner jo over av nye bygninger som aldri burde ha vært oppført. Det er strålende at så mange bryr seg. Imidlertid blir dette fokuset på fasader noe fattigslig; arkitektur handler om mye mer. Det er innlysende for enhver som har sittet i sin egen stue og stilt seg spørsmålet: er dette et bra sted å bo? (aftenposten.no 21.4.2021).)

- Det første 3D-printede huset i USA er til salgs i New York. (- Det ligger i Riverhead, New York, og koster omtrent 50 prosent mindre enn lignende boliger i området.)

(Anm: The first 3D-printed house in the US is on sale in New York. When most people think of a 3D printer, they picture a desktop model that’s used for making small figurines and parts. Although home hobbyists make up a large percentage of the market for 3D printers, the technology has many other uses as well. For instance, companies can construct massive 3D printers to manufacture everything from rocket parts to homes. Yes, really. The idea of 3D printing a house might seem futuristic, but it is now a reality. For the first time ever, a 3D-printed home is for sale in the U.S., 3D Printing Media Network reports. It is located in Riverhead, New York, and costs about 50 percent less than similar homes in the area. The 3D-printed home is a perfect example of how the technology can be useful in the years to come. (theburnin.com 2.2.2021).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- Miljøvennlige gjørmehus gjør comeback i Ungarn.

(Anm: Eco-friendly mud houses make comeback in Hungary. Rammed earth construction, dates back to Neolithic times but is seeing a revival thanks to its tiny ecological footprint and energy efficiency. They were long derided as old-fashioned symbols of grinding poverty, but mud and straw houses are making a comeback in Hungary as a low-cost, eco-friendly alternative to concrete. (techxplore.com 16.2.2023).)

- Innlegg: Trebygg på toppen av gamle boligblokker kan gi mange nye boliger. (- Potensielt få 121.000 nye leiligheter.)

(Anm: Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien, og Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). Innlegg: Trebygg på toppen av gamle boligblokker kan gi mange nye boliger. Trebaserte påbygg i høyden gir bærekraftige nybygg og kan finansiere nødvendig oppgradering av blokkene fra 1960- og -70-årene. Rundt om i Norge har vi hundrevis av blokker. Mange av dem er bygget på 60- og 70-tallet og har behov for oppgradering. Bygger man en etasje på toppen av eksisterende boligblokker, kan man potensielt få 121.000 nye leiligheter. (dn.no 26.6.2021).)

- Innlegg: Bra for folkehelsen om vi bygger høyere og tettere.

(Anm: Stig Bech, bransjeforeningen Norsk Eiendoms styreleder, partner i Wiersholm. Innlegg: Bra for folkehelsen om vi bygger høyere og tettere. Mange mennesker i ett og samme miljø er kanskje det viktigste eiendomsbransjen og myndighetene kan bidra med til folkehelse og sosial bærekraft. Folkehelse og sosial bærekraft handler ikke bare om kvalitet, men også om kvantitet. Hva tror vi er best med tanke på sosial bærekraft av disse to alternativene: - Et torg med seks ulike spisesteder og kafeer, med 1000 myldrende mennesker fra boliger og kontorer i fire bygg på 30 etasjer. - Et torg med ett spisested og to bygg med boliger og kontorer, fire etasjer i hvert. 50 mennesker benytter seg av dette siste alternativet. Det meste rundt sosial bærekraft handler om mennesker og mangfold, der antall også er viktig. Jeg tror muligheten for høy livskvalitet og godt bidrag til folkehelsen er klart best i det første alternativet. «Mer» er nemlig bra for mangfold. (dn.no 1.9.2021).)

- Abelprisen 2021: Når selv ikke verdens kraftigste datamaskiner er nok.

(Anm: Jo Røislien, professor i medisinsk statistikk, Universitetet i Stavanger. Abelprisen 2021: Når selv ikke verdens kraftigste datamaskiner er nok. Verdens mest prestisjefylte matematikkpris går til to forskere for deres ledende rolle i utviklingen av teoretisk datavitenskap. (…) Algoritmer – en presis beskrivelse Algoritmer er presise beskrivelser for å løse et problem. En bakeoppskrift er en algoritme. En Ikea-bruksanvisning er en algoritme. Noen algoritmer er gode, noen er mindre gode. Og når digitaliseringen flytter stadig mer av vår problemløsing til datamaskiner, blir algoritmene vi bruker for å få datamaskinene til å gjøre det vi vil at de skal gjøre, avgjørende. Å kjenne problemet er én ting. Å beregne et svar er noe annet. Diskret matematikk På 1970-tallet oppdaget matematikere at noen typer matematikk hadde utmerkede anvendelser i datavitenskap. Særlig diskret matematikk og dens matematiske søskendisipliner. Diskret matematikk er studiet av ting som er tellbare, eller delt opp i adskilte biter, kategorier, punkter. Enten eller. Null eller én. Det var en gavepakke for datavitenskapen. Matematikk er som et teoretisk laboratorium som kan avdekke absolutte sannheter om verden. Med papir og blyant – og gardinene trukket for – kan jeg finne ut at med 3 meter gummislange er det umulig å lage et sykkeldekk med diameter 1 meter: Du trenger 3,14 meter. Jeg trenger ikke engang å se en sykkel for å være sikker. (aftenposten.no 17.3.2021).)

- Oppstartsselskapet No Isolation håper på gjennombrudd i det voksende markedet for senior-teknologi.

(Anm: En av finansbransjens mest konservative deler satser på risikable venture-investeringer i jakten på avkastning: – Dette er helt nytt for oss. Oppstartsselskapet No Isolation håper på gjennombrudd i det voksende markedet for senior-teknologi. Investorer med dype lommer satser 90 millioner kroner. (dn.no 1.1.2022).)

- Mener flere tusen årlige dødsfall kunne vært unngått – byer mangler grønn natur.

(Anm: Mener flere tusen årlige dødsfall kunne vært unngått – byer mangler grønn natur. I Norge er det spesielt én by som skiller seg negativt ut, viser internasjonal studie. Store byer blir stadig større. Betong og asfalt brer seg utover landskapet som et tungt teppe. Og konsekvensene er verre enn man kanskje skulle tro. En ny studie anslår at mangel på nær tilgang til grønne arealer i europeiske byer kan føre til unødvendige dødsfall. Analyser viser at om lag 43.000 mennesker dør som følge av dette hvert eneste år. Også i Norge kunne menneskeliv vært spart dersom vi hadde flere grønne lunger i de største byene våre, viser undersøkelsen. – Det er en viktig studie, som ser på sammenhenger mellom helse og bynatur, sier David Barton til NRK. Han er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). (nrk.no 13.10.2021).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Barboza EP, Cirach M, Khomenko S, Iungman T, Mueller N, Barrera-Gómez J, Rojas-Rueda D, Kondo M, Nieuwenhuijsen M. Green space and mortality in European cities: a health impact assessment study. Lancet Planet Health. 2021 Oct;5(10):e718-e730.)

- Deltakerne fra Norge var alle fra bynære områder i eller rundt Oslo. Studie: Økt risiko for å føde små barn når mor bor et stykke unna grønne lunger.

(Anm: Deltakerne fra Norge var alle fra bynære områder i eller rundt Oslo. Studie: Økt risiko for å føde små barn når mor bor et stykke unna grønne lunger. Internasjonal forskning viser at mors tilgang til grøntarealer – som hage, park eller tursti – under graviditeten kan knyttes til sunn fødselsvekt hos barn. Rundt 9.000 norske mødre, deltakere i den Norske Mor, Far, og Barn-undersøkelsen (MoBa) , har bidratt til en analyse av data fra nesten 70.000 mødre i 11 europeiske land. Forskerne ser på hvordan eksponering for natur allerede i mors liv kan påvirke fødselsvekt – og dermed helsa for babyene, både som barn og senere i livet. (forskning.no 5.2.2023).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- FORSKERE OPPDAGER ENZYMER SOM KAN GJØRE LUFT OM TIL ELEKTRISITET.

(Anm: SCIENTISTS DISCOVER ENZYME THAT CAN TURN AIR INTO ELECTRICITY WOAH. Out of Thin Air In an exciting turn for the field of sustainable energy research, Australian scientists have found a way to make energy out of thin air. Literally. As detailed in a new study published this week in the journal Nature, researchers from Monash University in Melbourne, Australia discovered a new bacterial enzyme that transforms the traces of hydrogen in our atmosphere into electricity, technology that could one day be used in fuel cells that power anything from a smartwatch to even a car. (futurism.com 10.3.2023).)

(Anm: Grinter R, Kropp A, Venugopal H, Senger M, Badley J, Cabotaje PR, Jia R, Duan Z, Huang P, Stripp ST, Barlow CK, Belousoff M, Shafaat HS, Cook GM, Schittenhelm RB, Vincent KA, Khalid S, Berggren G, Greening C. Structural basis for bacterial energy extraction from atmospheric hydrogen. Nature. 2023 Mar 8.)

- Oppdagelsen av kabelbakterier i Danmark blir mer og mer utrolig. Ny dansk forskning bringer oss nærmere forståelsen av levende elektriske kabler.

(Anm: Oppdagelsen av kabelbakterier i Danmark blir mer og mer utrolig. Ny dansk forskning bringer oss nærmere forståelsen av levende elektriske kabler. (forskning.no Det vakte oppsikt verden over da forskere i 2010 fant bakterier på Aarhus Havn som kunne lede strøm. Siden den gang har vi fått mer kunnskap om bakteriene – og det gjør på ingen måte oppdagelsen mindre fascinerende. (…) Hvorfor studere kabelbakterier? Kabelbakterienes transport av strøm i havbunnen har ifølge Lars Peter Nielsen også betydning for andre bakterier og dyr som lever i området. – Når de transporterer strøm, endrer de den kjemiske sammensetningen i havbunnen. Det påvirker også livsbetingelsene for alle de andre organismene som lever der nede, forklarer Nielsen. (…) – Forskningen kan hjelpe oss med å forstå hvordan stoffer omsettes i naturen. Men kanskje kan vi også en dag utnytte kabelbakterienes evner til noe nyttig? Det krever at vi har nysgjerrigheten i behold og fortsetter å undersøke dem, mener Niels-Ulrik Frigaard. Et forskningsprosjekt ved Aarhus Universitet har allerede fått støtte av Innovationsfondet for å undersøke om kabelbakteriers elektriske signaler kanskje kan utnyttes til å kartlegge jordforurensning på en billig og miljøvennlig måte. Referanse: Stefano Scilipoti mfl: Oxygen consumption of individual cable bacteria (Supplementary materials), Science Advances, 2021. DOI: 10.1126/sciadv.abe1870 (forskning.no 22.2.2021).)

- Trekkfuglar danna gigantfugl på himmelen.

(Anm: Trekkfuglar danna gigantfugl på himmelen. Flaks og dugleik gjorde at fotografane fekk eit blinkskot av dei sjeldne. «Fuglene flyver i flokk, når de er mange nok» heiter det i songen «Svantes lykkelige dag.» Det er i alle fall ikkje tvil om at starane som vart fanga på kamera tidlegare denne månaden var mange nok til å flyge i flokk. Og for ein flokk. Fotografane James Crombie og Colin Hogg fekk fanga den vesle augneblinken skya av fuglar forma seg til ein gigantisk fugl over innsjøen Lough Ennell i Irland, både på stillbilde og levande bilde. (nrk.no 25.3.2021).)

- Molekyle fra fugleøjne reagerer kvantekemisk på magnetisme, viser laboratorieforsøg. Fugle kan muligvis navigere efter Jordens magnetfelt, fordi de har kvantemekanik i øjnene, bekræfter nye forsøg.

(Anm: Molekyle fra fugleøjne reagerer kvantekemisk på magnetisme, viser laboratorieforsøg. Fugle kan muligvis navigere efter Jordens magnetfelt, fordi de har kvantemekanik i øjnene, bekræfter nye forsøg. Trækfugles evne til at orientere sig er et af biologiens helt store, uløste mysterier: Hvordan finder fuglene vej, når de flyver tusindvis af kilometer fra en ende af verden til en anden for at yngle præcis samme sted hvert år? I årtier har en hypotese været, at trækfugle kan sanse Jordens magnetfelt og orientere sig efter det, fordi de har en særlig slags lysfølsomme proteiner kaldet kryptokromer i øjnene. Kryptokromerne reagerer kvantekemisk og bliver magnetiske, når de rammes af lyset, lyder teorien i grove træk. Nu har en international gruppe forskere med en dansk professor i spidsen afprøvet hypotesen i laboratorieforsøg. I et studie, netop publiceret på forsiden af det videnskabelige tidsskrift Nature, beskriver forskerne, hvordan kryptokrom-molekyler nøjagtig magen til dem, der sidder i øjet på en trækfugl af arten rødhals, bliver magnetisk sensitive, når de bestråles med lys. (videnskab.dk 30.6.2021).)

- Mystisk maskin fra antikken forbløffer forskerne: – Teknologien er 1500 år forut for sin tid.

(Anm: Mystisk maskin fra antikken forbløffer forskerne: – Teknologien er 1500 år forut for sin tid. Den mer enn 2000 år gamle bronseboksen består av tannhjul og gir. Forskerne kaller den verdens eldste datamaskin. (Anm: Mystisk maskin fra antikken forbløffer forskerne: – Teknologien er 1500 år forut for sin tid. Den mer enn 2000 år gamle bronseboksen består av tannhjul og gir. Forskerne kaller den verdens eldste datamaskin. I 1901 fant en gruppe dykkere et skipsvrak utenfor øya Antikythera i Egeerhavet. Om bord var en mengde statuer og andre skatter som romerne hadde plyndret fra Hellas. Forskerne antar at skipet sank en gang mellom år 87-80 f.Kr. Men det er mulig at den såkalte Antikythera-mekanismen er enda eldre. Den ble hentet opp som en haug med rustne klumper av bronse. I mange år har forskere undersøkt dem, for å prøve å forstå hva de en gang var. Først nå, da en gruppe forskere ved University College London har brukt røntgenteknologi og 3D-skanning, får vi et forbløffende innblikk i en av oldtidens mest mystiske gjenstander. (nrk.no 16.3.2021).)

- Forvirret over mystiske sirkler. Både skilpadder, seler, haier og hvaler svømmer i sirkler i havet. En japansk forsker har lansert en teori om hvorfor. (- Forskernes teori er at dyr kan føle jordas magnetfelt når de svømmer i sirkler, som kan hjelpe dem med å navigere og finne fram.)

(Anm: Forvirret over mystiske sirkler. Både skilpadder, seler, haier og hvaler svømmer i sirkler i havet. En japansk forsker har lansert en teori om hvorfor. MYSTISKE SIRKLER: Foskere har avdekket at flere dyr, deriblant havskilpadder, svømmer i sirkler i havet. En japansk forsker, med navn Tomoko Narazaki, ønsket å studere hvordan havskilpadder reagerer på endringer og beveger seg over store avstander i havet. Ved å plassere skilpadder i havet med GPS-sendere, på et annet sted enn de normalt bor, kunne hun overvåke bevegelsene deres. Men da Narazaki studerte dataene, fikk hun seg imidlertid en overraskelse; skilpaddene svømmer i mystiske sirkler i havet. (…) - Vi ble ganske overrasket over at forskjellige dyr viste mer eller mindre liknende sirkelbevegelser, sier forskeren til VICE. - For å være ærlig, trodde jeg ikke mine egne øyne da jeg først så dataene fordi sirklene er konstante som en maskin, sier Narazaki. Forskernes teori er at dyr kan føle jordas magnetfelt når de svømmer i sirkler, som kan hjelpe dem med å navigere og finne fram. (dagbladet.no 23.3.2021).)

- Konsulentselskap: – Dersom vi gjør dette riktig kan et grønt skifte skape 100.000 nye arbeidsplasser i Norge.

(Anm: Konsulentselskap: – Dersom vi gjør dette riktig kan et grønt skifte skape 100.000 nye arbeidsplasser i Norge. Et mer klimavennlig samfunn trenger slettes ikke bety store tap av arbeidsplasser, ifølge konsulentselskap. Tvert imot kan hver tapte arbeidsplass skape to nye. – Det trenger ikke være noen motsetning mellom klima, økonomi og arbeidsplasser. Man kan opprettholde økonomisk vekst, og skape netto nye arbeidsplasser, på veien mot netto null utslipp. Det sier Christer Tryggestad, sivilingeniør og seniorpartner i konsulentselskapet McKinsey & Company til DN. På regjeringens eierskapskonferanse tirsdag fastslo han at det er mulig for EU å nå «netto null utslipp til netto null kostnad» i 2050 – altså å ikke tape økonomisk på veien mot et klimanøytralt samfunn. Tvert i mot, kan det være gunstig fra et økonomisk perspektiv. (dn.no 8.6.2021).)

- Snart åpnes Norges største vertikale veksthus. Hvordan produsere mer mat til flere mennesker med mindre tilgjengelig jord?

(Anm: Snart åpnes Norges største vertikale veksthus. Hvordan produsere mer mat til flere mennesker med mindre tilgjengelig jord? Det spørsmålet ønsket matgründer Kristina Løfman å finne svaret på. Hun er daglig leder i Onna, selskapet som snart åpner Norges største vertikale dyrkingsanlegg i Moss. – Dagens matsystem er ikke bærekraftig, mener hun. Løfman snakker om klimautslipp, vanvittig store mengder matsvinn, overgjødsling, landbruk som svekker jordsmonnet, befolkningsvekst. Med et vertikalt anlegg vil gründerne bygge et mer ansvarlig matsystem. Fenomenet er ikke nytt i Norge. Flere aktører har dyrket i etasjer og forsynt blant annet restauranter med friske grøntprodukter. I Molde har Urban Gartner levert salater til byens innbyggere i fire år. Det som er nytt, er størrelsen. (aftenposten.no 26.10.2021).)

- Disse grepene kan gjøre norske byer til de mest bærekraftige i verden.

(Anm: Disse grepene kan gjøre norske byer til de mest bærekraftige i verden. Droner som summer over hustakene, grønne blokker med vertikale skoger og nabolag med 15 minutters gange til alt du trenger. Alt dette kan du finne i fremtidens byer. – Vi kan ikke vente på fremtidige reduksjoner i utslipp. Vi må legge til rette for tiltak som har effekt med én gang, sier Elisabeth Tørstad. Hun er administrerende direktør i ingeniør- og arkitektselskapet Asplan Viak. Sammen med en rekke andre aktører i næringslivet mener hun at Norge ikke har klart å gjennomføre en gradvis omstilling mot lavutslippsbyer. Dette til tross for at vi lenge har visst at vi må kutte klimagassutslipp knyttet til byutvikling. Nå haster det, mener de. Men hvilke grep må til for at norske byer kan kalle seg lavutslippsbyer? (e24.no 7.7.2021).)

- Kronikk: Det er mye å lære av McKinsey, Spotify og Silicon Valley, men vi trenger ikke svelge alt rått. Det er tradisjon i Norge å ta til seg siste mote innen organisasjon og ledelse fra USA. Så hva med «agile» team, som er det som gjelder nå? Nå har det skjedd igjen. En ny oppskrift på organisering med amerikansk vri har tatt norsk næringsliv med storm.

(Anm: Christine B. MeyerProfessor ved Norges Handelshøyskole. Kronikk: Det er mye å lære av McKinsey, Spotify og Silicon Valley, men vi trenger ikke svelge alt rått. Det er tradisjon i Norge å ta til seg siste mote innen organisasjon og ledelse fra USA. Så hva med «agile» team, som er det som gjelder nå? Nå har det skjedd igjen. En ny oppskrift på organisering med amerikansk vri har tatt norsk næringsliv med storm. Godt hjulpet av McKinsey og valfarting til Silicon Valley sprer oppskriften på «agile» team seg med rekordfart. Som seg hør og bør har vi oversatt «agile» ordrett fra amerikansk og fått et tilsynelatende nytt ord i det norske språket. Norske bedrifter har med stor entusiasme adoptert oppskrifter helt siden forrige århundres effektivitetsguru Frederick Winslow Taylor og ofte med et helt batteri av nye ord som innvier de frelste. Så også med disse agile teamene. Her er det utviklet et helt eget stammespråk, med «squads, tribes and chapters». (dn.no 9.11.2020).)

- McKinseys ledelses stemmefordeling avslører sprekker i dets globale partnerskap. Forlik om oppgjør for jobber utført for produsenter av opioider førte til klager fra utenlandske partnere; spenninger bygget på firmaets endringer. (- Partnere, spesielt de utenlandske stiller spørsmål om forliket og spør hvorfor firmaet ikke kjempet, og hvorfor det måtte betales så mye penger hvis forseelser ikke ble innrømmet, ifølge folk som er kjent med saken.)

(Anm: McKinsey’s Leadership Vote Reveals Cracks in Its Global Partnership. Settlement on work with opioids makers prompted complaints from overseas partners; tension built over the firm’s changes. On Feb. 4, McKinsey & Co. announced a $573 million settlement for its work with opioids makers. Kevin Sneader, the firm’s top partner, personally apologized for McKinsey’s behavior. At the same time, the firm’s 650 senior partners were deciding whether to give Mr. Sneader a second three-year term. The settlement, which will effectively reduce partner compensation, was the latest effort by Mr. Sneader to clean up several scandals that he inherited and try to rein in the behavior that led to them. Mr. Sneader lost the vote, highlighting McKinsey’s sprawling democracy and the split among partners over his effort to exert more control over the firm’s decentralized culture. He is the first managing partner in decades to serve just one term. The timing of the opioid settlement was akin to a politician pushing an unpopular law days before an election, people inside the firm said. McKinsey’s work advising OxyContin maker Purdue Pharma LP and other drug manufacturers to aggressively market opioid painkillers wasn’t illegal, the firm said, but Mr. Sneader said in a written statement that the firm didn’t adequately acknowledge the addiction issues unfolding in the community and called the settlement an important step “in accepting the consequences of a chapter in our Firm’s story about which I am not proud.” Partners, particularly those overseas, pushed back against the settlement, asking why the firm didn’t fight, and why it had to pay so much money if it wasn’t admitting wrongdoing, people familiar with the matter said. (washingtonpost.com 28.2.2021).)

- McKinsey Partners stemmer ut leder i kjølvannet av opioidforliket, andre kriser. Kevin Sneaders ene treårsperiode avsluttes; partnere velger ny sjef i mars.

(Anm: McKinsey Partners Vote Out Leader in Wake of Opioid Settlement, Other Crises. Kevin Sneader’s single three-year term will end; partners will elect new head in March. McKinsey & Co.’s partners voted to replace Kevin Sneader as the elite consulting firm’s leader, after internal dissatisfaction over steps he took following a series of crises for the firm, people familiar with the matter said. The decision—the result of a staggered voting process that McKinsey’s approximately 650 senior partners undertake every three years to choose or reconfirm the firm’s global managing partner—marks the first time in decades that a McKinsey leader hasn’t won a second term. (…) The firm has also drawn scrutiny over its work with e-cigarette maker Juul, as well as some autocratic foreign governments, including Saudi Arabia. In December, it came to a settlement with Justice Department watchdogs over how the firm discloses potential conflicts of interest. In both the opioid and disclosure settlements, McKinsey admitted no wrongdoing. Much of Mr. Sneader’s response to those crises has amounted to moving McKinsey from a culture that relied on individual partners’ judgments to one based on systems, rules and processes, fueling dissent within its senior ranks, people familiar with the matter say. Its partners have historically enjoyed wide latitude over their work and clients. McKinsey declined to make Mr. Sneader available for an interview. (wsj.com 24.2.2021).)

- McKinsey-lege skal legge strategien for Dignio.

(Anm: McKinsey-lege skal legge strategien for Dignio. – Skal vi utvikle og selge den beste løsningen for digital hjemmeoppfølging, er det helt avgjørende sterk klinisk kompetanse internt, sier daglig leder i Dignio Lars Christian Dahle. (shifter.no 18.11.2020).)

(Anm: McKinsey & Company is a United States-based management consulting firm, founded in 1926 by University of Chicago professor James O. McKinsey, that advises on strategic management to corporations, governments, and other organizations. Under the leadership of Marvin Bower, McKinsey expanded into Europe during the 1940s and 1950s. In the 1960s, McKinsey's Fred Gluck—along with Boston Consulting Group's Bruce Henderson, Bill Bain at Bain & Company, and Harvard Business School's Michael Porter—transformed corporate culture.[2][3] A 1975 publication by McKinsey's John L. Neuman introduced a scheme of "overhead value analysis" that contributed to a downsizing trend that eliminated many jobs in middle management.[4][5] McKinsey publishes a business magazine, the McKinsey Quarterly, and its consultants have authored many influential books. Its alumni have held high-level corporate and political positions. The firm has been associated with a number of notable scandals including the collapse of Enron in 2001[6][7] and the 2007–2008 financial crisis.[6] It has also drawn controversy for involvement with U.S. Immigration and Customs Enforcement[8] and authoritarian regimes.[9][10] (en.wikipedia.org).)

- Bodø/Glimts mentaltrener gir deg rådene for å nå nyttårsforsettene.

(Anm: Bodø/Glimts mentaltrener gir deg rådene for å nå nyttårsforsettene. Skal du lykkes med nyttårsforsettene dine, ikke sett 1. januar som dato, råder mentaltreneren som har bidratt til Bodø/Glimts suksess. Bjørn Mannsverk omtales som en viktig ingrediens i suksessoppskriften for Bodø/Glimt. Hver tredje uke har han individuelle samtaler med spillerne. – Vi starter samtaler, og ut fra det finner vi kanskje områder jeg synes er interessante som jeg kan stille spørsmål ved. Hovedfokuset er å bli god i fotball. Han er tydelig på at han ikke er en terapeut, men at han hjelper spillerne med teknikker for å kunne prestere bedre. – Jeg tror det mentale må være sterkt undervurdert i idretten. Jeg trodde dette var selvsagt, jeg tror det betyr ekstremt mye både på individnivå og spillerutvikling, men ikke minst kollektivt, sier han. Kanskje har han noen tips vi kan ta med oss inn i det nye året også? (nrk.no 31.12.2020).)

(Anm: Vinnerskallene fra nord (tv2.no 2020).)

- Kunstig intelligens skal undersøge bakterier i tarmen. Tarmen er mistænkt for at påvirke mange sygdomme. (- Algoritmen kan færdiggøre dna-strengene fra bakterier i afføringen, der indeholder rester fra tarmens bakterier.) (- Hvis man tager bakterierne ud af tarmen, så dør de, fordi de er designet til at leve i det miljø, der er i tarmen. Så man kan ikke tage dem ud og undersøge dem uden for miljøet. Nu kan vi undersøge dem, mens de er derinde. - Vi bruger så kunstig intelligens til at finde mønstre og lave et kort over al det her dna og finde ud af, hvad der hører til hvilken bakterie, siger Simon Rasmussen.)

(Anm: Kunstig intelligens skal undersøge bakterier i tarmen. Tarmen er mistænkt for at påvirke mange sygdomme. En ny metode skal nu bruges til at kortlægge tarmbakterier. Danske forskere har ved hjælp af kunstig intelligens udviklet en algoritme, der kan kortlægge bakterier fra tarmen ud fra afføring. Dermed er det muligt at blive klogere på, hvordan tarmene påvirker sygdomme. Det skriver Københavns Universitet i en pressemeddelelse. Den nye metode skal gøre det nemmere at studere de 500 til 1000 forskellige arter, der udgør de cirka 100 milliarder bakterier i tarmen. Algoritmen kan færdiggøre dna-strengene fra bakterier i afføringen, der indeholder rester fra tarmens bakterier. - Vi kan kortlægge bakterier og finde ud af, hvordan deres dna ser ud på en helt ny måde, end man har kunnet før, siger lektor Simon Rasmussen, der har stået i spidsen for forskergruppen. - Hvis vi skal undersøge, hvilke bakterier der er i tarmen, og hvilke der gør os syge eller raske, har vi behov for at vide, hvad for nogle der er, og hvad de kan. Det kan vi med den her metode. (…) Metoden kan potentielt også benyttes i andre studier. Det kan for eksempel handle om, hvad en forurenet grund eller sø har betydet for mikrolivet. (jyllands-posten.dk 12.1.2021).)

- Storbritannias sektor for kunstig intelligens er et eksportmarked for norske bedrifter.

(Anm: Storbritannias sektor for kunstig intelligens er et eksportmarked for norske bedrifter. Hvis du driver virksomhet innen sektoren teknologi og kunstig intelligens og har ambisjoner om å eksportere, kan Storbritannia være markedet for deg. Storbritannia har et konkurransefortrinn når det gjelder kunstig intelligens. London er anerkjent som Europa’s tech hovedstad, og Storbritannia ligger på andreplass globalt på Oxford Insight’s Government Artificial Intelligence Readiness Index for 2019. Det er estimert at AI sektoren kan bidra med over £630 milliarder til økonomien innen 2035 og den politiske interessen for AI, samt høy statlig finansiering gir grobunn for noen av verdens ledende AI suksesser. Med et rikt økosystem av investorer, arbeidsgivere, utviklere og kunder, samt et voksende område innen forskning og kommersiell investering, også for store globale digitale selskaper, er Storbritannia er glimrende knutepunkt for å utvide virksomheten. (innovasjonnorge.no 13.7.2021).)

- Hvor lenge er det til du kan få din egen selvkjørende bil?

(Anm: Hvor lenge er det til du kan få din egen selvkjørende bil? Bilene blir mer avanserte, men er fortsatt langt unna å kunne gjøre jobben på egen hånd. Når kan du egentlig sette deg i baksetet på en førerløs bil og kjøres helt hjem? Kommer det i det hele tatt til å skje? (tu.no 16.2.2021).)

Kunstig intelligens og roboter vil ikke overta verden på lenge. (- Vi trenger ikke frykte kombinasjonen av AI og mekanikk ennå.)

(Anm: Kunstig intelligens og roboter vil ikke overta verden på lenge. Vi trenger ikke frykte kombinasjonen av AI og mekanikk ennå. Det vil ta mange år før de gir et solid innhugg i antall arbeidsplasser. Hvor mange er ikke godt å si. (tu.no 18.3.2021).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Nytt plaster kan overvåke blodtrykk og promille. (- Oppfinnelsen kan også avdekke begynnende sepsis eller blodforgiftning. Sepsis skyldes som regel en bakterieinfeksjon, og kan utvikle seg raskt.)

(Anm: Nytt plaster kan overvåke blodtrykk og promille. Et nytt, mykt plaster som klistres på kroppen kan overvåke blodtrykk og hjerterytme over lengre tid. Blodsukker, promille og koffein måles også. – Spennende nyvinning som kan virke motiverende, sier norsk nevrokirurg. (…) Kan avdekke blodforgiftning Oppfinnelsen kan også avdekke begynnende sepsis eller blodforgiftning. Sepsis skyldes som regel en bakterieinfeksjon, og kan utvikle seg raskt. Den alvorlige tilstanden kan være livstruende, og kjennetegnes av at blodtrykket plutselig faller, etterfulgt av en rask økning i laktatverdi, som er et tegn på anstrengelse. Plasteret kan avdekke begynnende sepsis ved å avdekke ikke bare fallende blodtrykk, men også stigende laktatnivå i blodet. (forskning.no 28.2.2021).)

(Anm: An epidermal patch for the simultaneous monitoring of haemodynamic and metabolic biomarkers. Nat Biomed Eng. 2021 Feb 15.)

- De to lege-avhopperne så svakhetene i helsevesenet fra innsiden. Nå har de laget en app for å flytte laben hjem til pasientene.

(Anm: De to lege-avhopperne så svakhetene i helsevesenet fra innsiden. Nå har de laget en app for å flytte laben hjem til pasientene. Soheil Dabestani og Petter Risøe hoppet av legekarrieren med mål om å rydde opp i datasystemene i helsesektoren. Nå har de fått Christen Sveaas og en global helsegigant på laget. De to kompisene fra legestudiet så helsevesenet fra innsiden. Gule lapper og dårlig samhandling, gjorde at de hoppet av karrieren for å lage nye arbeidsverktøy. (dn.no 16.5.2021).)

- Fant sammen på fest – vil erstatte penn og papir på legevakten med sensor. (­– Blodforgiftning er noe av det vi er aller mest opptatt av å avdekke.) (- I verste fall kan pasienten kollapse eller dø av blodforgiftning.)

(Anm: Fant sammen på fest – vil erstatte penn og papir på legevakten med sensor. På jobb som legevaktlege merket Øystein Ødegaard-Olsen (39) behovet for bedre overvåkning av pustefrekvens. Nå har han utviklet en sensor som kan overvåke akutt syke pasienter. I jobben som lege opplevde Øystein Ødegaard-Olsen at det var behov for mer systematiske målinger av pustefrekvens. Nå driver han helsetekselskapet Eupnea som utvikler en pustefrekvenssensor, og i tillegg jobber han som lege. (…) – Vi hadde pasienter som kom inn med potensielt alvorlig sykdom og ble raskt dårligere. Da hadde vi ikke noen god metode for å oppdage at tilstanden forverret seg underveis. (…) På en fest fant gründer-legen løsningen. Der traff han tilfeldigvis sin ingeniørutdannede medgründer Magnus Mariero (32) som tok på seg å sette den ut i live. – Jeg snakket med Magnus, og han sa «ja, det kan vi lage». Nå håper han at siste versjon av sensoren, som han nylig fikk i hendene, kan få et gjennombrudd gjennom deres felles selskap Eupnea. (…) Hun peker på at høy pustefrekvens kan avdekke alvorlige sykdomsforløp som blodforgiftning. ­– Blodforgiftning er noe av det vi er aller mest opptatt av å avdekke. I verste fall kan pasienten kollapse eller dø av blodforgiftning. (dn.no 28.12.2021).)

- Helsetek-selskaper sliter med å få innpass: – Vi måtte ut av Norge.

(Anm: Helsetek-selskaper sliter med å få innpass: – Vi måtte ut av Norge. Norske helsetek-prosjekter ender ofte på en pilot-kirkegård. Det norske helsetek-selskapet Dele sier det måtte flagge ut driften til USA for å få gjennombruddet. Det norske helsetek-selskapet Dele Health Tech møtte veggen i møtet med det norske helsevesenet og måtte i stedet til USA for å få ut anonyme helsedata. Administrerende direktør Carine Zeier har fortsatt hovedkontoret i Oslo. (…) En ny rapport utarbeidet av Direktoratet for e-helse bekrefter at det er mismatch mellom helsevesenet og helsetek-miljøene. Lav tillit mellom partene, feiltilpassede kontrakter, mangel på nødvendige ressurser og uforutsigbare rammebetingelser trekkes frem som problemområder. I tillegg hemmer rolleuklarhet gjennomføringsevnen. – Det er potensial i helse- og omsorgssektoren vi ikke får utnyttet, sier direktør Mariann Hornnes i direktoratet for e-helse. (dn.no 30.11.2021).)

- KI (kunstig intelligens) KLAR FOR Å REVOLUSJONISERE LANG LEVETID, IFØLGE FORSKERE. VIL DU VIRKELIG LEVE EVIG? Ny utvikling innen både sofistikert maskinlæring og biomedisinsk forskning tyder på at KI snart kan være enda bedre rustet til å finne nye måter å forlenge vår levetid - og livskvalitet - enn menneskelige forskere.

(Anm: AI POISED TO REVOLUTIONIZE LONGEVITY, SCIENTISTS SAY. DO YOU REALLY WANT TO LIVE FOREVER? New developments in both sophisticated machine learning and biomedical research suggest that AI may soon be even better equipped to find new ways to extend our lifespans — and our healthspans — than human scientists. Typically, medical AI is trained to tackle specific diseases or conditions, either from a diagnostic standpoint or as a research tool when hunting for new treatments. But treating or even eliminating individual diseases would have a minimal impact on the overall human lifespan when calculated at the population level, a team of scientists argues in a comment published this month in the journal Nature Aging. The paper, in a highly reputable journal, is another sign that the conversation about radical life extension is moving into mainstream science — a trend that, if technology really does bear it out, will necessitate an unprecedented reckoning about overpopulation and inequality in an age of effective immortality. “Aging is a universal feature shared by all living beings,” the trio wrote. “While the rate of aging may vary among individuals and species, the time elapsed since birth is a strong predictor of health status and mortality. Targeting aging may extend the average life expectancy more substantially than prevention or treatment of individual diseases.” (futurism.com 28.1.2021).)

(Anm: Artificial intelligence in longevity medicine. Recent advances in deep learning enabled the development of AI systems that outperform humans in many tasks and have started to empower scientists and physicians with new tools. In this Comment, we discuss how recent applications of AI to aging research are leading to the emergence of the field of longevity medicine. Nat Aging 1, 5–7 (2021).)

– Er mennesket egentlig noe mer enn algoritmer?

(Anm: – Er mennesket egentlig noe mer enn algoritmer? Nobelprisvinner i litteratur Kazuo Ishiguro skriver om barnelignende roboter som blir kunstige venner. Samtidig spør han seg om kunstig intelligens kan påvirke kjærligheten mellom mennesker. (nrk.no 5.3.2021).)

- Vikingerne pyntede deres bygninger med overraskende farvevalg.

(Anm: Vikingerne pyntede deres bygninger med overraskende farvevalg. En forsker har undersøgt, med hvad og hvordan vikingerne malede deres bygninger. Hun blev overrasket over dristige valg og avancerede maleteknikker. Vikingerne mestrede malerteknikker, som var overraskende avancerede. Og så havde de et helt andet syn på, hvilke farvesammensætninger, der er flotte, end vi har i dag. Her ser du en variationen af vikingetidens pigmenter og farver. Forskerne har lavet forsøg, hvor de efterligner vikingernes farvevalg og maleteknik. Pigmenterne er blandet med linolie og blevet til maling, der her bliver brugt.  (videnskab.dk 22.3.2021).)

- Disse byggeklossene tilfredsstiller Tek 17 og verdens strengeste miljøkrav. – Elementene vil føre til et paradigmeskifte i byggebransjen, sier Kjetil Sivertsen i Eon Element.

(Anm: Disse byggeklossene tilfredsstiller Tek 17 og verdens strengeste miljøkrav. – Elementene vil føre til et paradigmeskifte i byggebransjen, sier Kjetil Sivertsen i Eon Element. Etter sju års utvikling er Eon klare for å lansere elementene som skal gjøre det like lett å bygge hus som å bygge Lego. Eon Element i Lillesand er ikke alene om å produsere prefabrikkerte elementer for byggenæringen. Men de er høyst sannsynlig de eneste som kan skilte med følgende egenskaper: (…) (tu.no 1.2.2021).)

(Anm: Eon Element (eonelement.com).)

- Det første 3D-printede huset i USA er til salgs i New York. (- Det ligger i Riverhead, New York, og koster omtrent 50 prosent mindre enn lignende boliger i området.)

(Anm: The first 3D-printed house in the US is on sale in New York. When most people think of a 3D printer, they picture a desktop model that’s used for making small figurines and parts. Although home hobbyists make up a large percentage of the market for 3D printers, the technology has many other uses as well. For instance, companies can construct massive 3D printers to manufacture everything from rocket parts to homes. Yes, really. The idea of 3D printing a house might seem futuristic, but it is now a reality. For the first time ever, a 3D-printed home is for sale in the U.S., 3D Printing Media Network reports. It is located in Riverhead, New York, and costs about 50 percent less than similar homes in the area. The 3D-printed home is a perfect example of how the technology can be useful in the years to come. (theburnin.com 2.2.2021).)

- Japanske Softbank kjøper 40 prosent av norske Autostore. (- Autostore leverer blant annet robotløsninger til lageranlegg.)

(Anm: Japanske Softbank kjøper 40 prosent av norske Autostore. Kjøpet verdsetter robotselskapet til rundt 65 milliarder kroner. Softbank Group kjøper 40 prosent av norske Autostore for 2,8 milliarder dollar, som tilsvarer i overkant av 23 milliarder norske kroner. Det bekrefter selskapene i en pressemelding. Autostore har hovedkontor i bygda Nedre Vats i Rogaland, og selger robotsystem til lageranlegg. Avtalen vil verdsette Autostore til omtrent 7,7 milliarder dollar, inkludert gjeld. (…) Autostore leverer blant annet robotløsninger til lageranlegg. (e24.no 6.4.2021).)

– Det som bygges, er nesten oppsiktsvekkende brutalt og lite sjenerøst.

(Anm: – Det som bygges, er nesten oppsiktsvekkende brutalt og lite sjenerøst. Byutviklingsekspert Christian Pagh gledet seg til å utforske Oslo. Dansken ble sjokkert over det vi har bygget i nyere tid. Christian Pagh liker Oslo, men etter tre år som Osloboer har han funnet svært mye å kritisere i det som bygges i byen. (…) – At det bygges så mye som gir så lite tilbake til fellesskapet og det offentlige rom der folk ferdes, sier han og gransker igjen det han mener er lite innbydende gateløp. (aftenposten.no 8.3.2021).)

- I denne blokken skal det skje et gedigent eksperiment. Hvor mye av leiligheten din er du klar for å dele? Vil du kunne endre størrelse på rommene?

(Anm: I denne blokken skal det skje et gedigent eksperiment. Hvor mye av leiligheten din er du klar for å dele? Vil du kunne endre størrelse på rommene? Hvor sosial er du? Beboerne i denne blokken skal teste det. Det ser ut som et vanlig nybygg. Men bak den grønne fasaden på Vollebekk i Groruddalen skal et helt unikt eksperiment snart i gang: De rundt 70 menneskene som flytter inn til høsten skal leve og bo i det som blir en kombinasjon av bolig og forskningslab. Fra mandag kan de som føler seg kallet melde sin interesse. - Vi skal prøve ut helt nye måter å bo på i praksis og se om det funker. Og om folk vil ha det slik, forklarer prosjektleder Ingemund Skålnes i Obos, mens han åpner døren inn til det som stadig er en byggeplass. (aftenposten.no 27.2.2021).)

- Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. )

(Anm: Den nye maktgenerasjonen. Aldri før har unge hatt så mye makt. Gjennom politikk, arv og sosiale medier har Nora, Carl Einar og Jennie Sofie mulighet til å påvirke samfunnet på hver sin måte. (– Det er en internasjonal trend at de aller rikeste blir rikere. Det gjelder også i Norge. Det er gjerne noen få mennesker som eier de store formuene, sier Maren Toft, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun forsker blant annet på sosial kapital og maktnettverk, og forteller at veldig rike foreldre ofte overfører formuer til barna sine i ung alder.) (- Formuen man har kan gjennom investeringer påvirke økonomien i samfunnet, sier hun og legger til: – Penger kan også brukes til å påvirke meninger gjennom investeringer i medier, eller støtte til partier og tenketanker. På den måten har man definitivt makt, forklarer hun. (nrk.no 1.1.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Henter psykologiekspert for å bedre avkastningen til Oljefondet.

(Anm: Henter psykologiekspert for å bedre avkastningen til Oljefondet. Nicolai Tangen har ansatt ekspert i idrettspsykologi, Anders Meland, med erfaring fra toppidrettsutøvere og norske jagerflygere, for å sikre at tallknuserne i Oljefondet presterer sitt beste. – Dette blir jo en ny idrett for min del, men jeg er trent i å adressere ulike utfordringer. Som med Oljefondet, handler også idretten om mye mer enn det man tror fra utsiden. Anders Meland er nyansatt i Statens pensjonsfond utland, også kalt Oljefondet, og skal fremover grave dypt i det mange vil si er de smarteste finanshodene vi har i landet. Metodene som tas i bruk er blant annet oppmerksomhetstrening, visualisering og «indre dialog». – Det finnes et teppe av utfordringer, men man kan ikke gå direkte inn i for eksempel en selvtillitsutfordring og bare be noen skjerpe seg til i morgen. Man må gå indirekte til verks, og der har man årevis erfaring fra idretten. (e24.no 15.1.2021).)

- Mens de fleste holder seg hjemme, er teknologi-gründerne mer på jobb enn noen gang. (– De som styrer det norske samfunnet er økonomer, ingeniører og jurister. Som oftest hvite menn over 40. Menn i dress.)

(Anm: MENS DE FLESTE HOLDER SEG HJEMME, ER TEKNOLOGI-GRÜNDERNE MER PÅ JOBB ENN NOEN GANG. – Å få en så lang krise som det det er nå, det skaper noen helt ville endringer i samfunnet, sier Mesh-leder Anders Mjåset, en av mange aktører i startup-miljøet i Oslo som nå ekspanderer. (…) – De som styrer det norske samfunnet er økonomer, ingeniører og jurister. Som oftest hvite menn over 40. Menn i dress. De hopper ikke ut i ting, sier Johan Brand. De som styrer det norske samfunnet er økonomer, ingeniører og jurister. Som oftest hvite menn over 40. Menn i dress. De hopper ikke ut i ting (dn.no 14.1.2021).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Afføring og algoritmer: Kunstig intelligens skal kortlægge vores tarmbakterier. (- FORSKNING.) (- Tarmene og deres bakterier kaldes også ”den anden hjerne”, men det er svært at studere bakterierne i deres naturlige miljø. Nu har forskere fra Københavns Universitet udviklet en metode til ved hjælp af kunstig intelligens at kortlægge tarmbakterier ud fra afføring. Forskerne håber at få større viden om bakteriernes rolle i forskellige sygdomme.) (- ”Bakteriers tilstedeværelse er helt afgørende for vores immunforsvar, og det gælder ikke mindst tarmbakterierne.)

(Anm: FORSKNING Tarmene og deres bakterier kaldes også ”den anden hjerne”, men det er svært at studere bakterierne i deres naturlige miljø. Nu har forskere fra Københavns Universitet udviklet en metode til ved hjælp af kunstig intelligens at kortlægge tarmbakterier ud fra afføring. Forskerne håber at få større viden om bakteriernes rolle i forskellige sygdomme. Både fortidens mystikere og nutidens videnskabsfolk har haft tarmene mistænkt for at påvirke sygdomme. I nutiden undersøges tarmfloras betydning for fysiske sygdomme som sukkersyge og overvægt, mens andre studier undersøger en potentiel sammenhæng mellem tarmflora og for eksempel autisme, skizofreni og depression. Men selv for moderne forskere er det vanskeligt at studere de godt 500-1000 forskellige arter som udgør de cirka 100 milliard bakterier, der lever og arbejder i tarmen. Derfor har forskere på Københavns Universitet nu udviklet en banebrydende teknik, som kan igangsætte en afsløring af tarmbakteriernes mysterier. Foruden at indgå i et livsnødvendigt samarbejde med immunforsvaret, er ubalance i tarmbakteriernes sammensætning også skyld i 50.000 danskeres kroniske mave-tarmsygdomme. ”I de seneste ti år har vi opdaget, at bakterier har enorm betydning for vores krop. Der foregår ekstremt meget forskning på området, men man kender endnu ikke alle de bakterier, der lever i og på os. At kende bakterierne er fundamentalt for overhovedet at kunne begynde at forstå, hvad der foregår. Det er dét, vores teknik hjælper med,” forklarer lektor Simon Rasmussen, der sammen med sin gruppe på Novo Nordisk Foundation Center for Protein Research har stået i spidsen for forskergruppen. Resultatet udgives nu i Nature Biotechnology. ”Bakteriers tilstedeværelse er helt afgørende for vores immunforsvar, og det gælder ikke mindst tarmbakterierne. Men problemet er, at det er meget svært at studere tarmbakterier i deres naturlige miljø, som de oftest er dybt afhængige af for at kunne overleve. Nu har vi udviklet en metode, som ved hjælp af kunstig intelligens kan hjælpe os med at kortlægge, hvilke bakterier der lever i og på os. Det kan give os en idé om, hvordan de arbejder sammen, og hvad der sker, når der opstår sygdom,” siger han. (sund.ku.dk 12.1.2021).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Kunstig intelligens skal undersøge bakterier i tarmen. Tarmen er mistænkt for at påvirke mange sygdomme. (- Algoritmen kan færdiggøre dna-strengene fra bakterier i afføringen, der indeholder rester fra tarmens bakterier.) (- Hvis man tager bakterierne ud af tarmen, så dør de, fordi de er designet til at leve i det miljø, der er i tarmen. Så man kan ikke tage dem ud og undersøge dem uden for miljøet. Nu kan vi undersøge dem, mens de er derinde. - Vi bruger så kunstig intelligens til at finde mønstre og lave et kort over al det her dna og finde ud af, hvad der hører til hvilken bakterie, siger Simon Rasmussen.)

(Anm: Kunstig intelligens skal undersøge bakterier i tarmen. Tarmen er mistænkt for at påvirke mange sygdomme. En ny metode skal nu bruges til at kortlægge tarmbakterier. Danske forskere har ved hjælp af kunstig intelligens udviklet en algoritme, der kan kortlægge bakterier fra tarmen ud fra afføring. Dermed er det muligt at blive klogere på, hvordan tarmene påvirker sygdomme. Det skriver Københavns Universitet i en pressemeddelelse. Den nye metode skal gøre det nemmere at studere de 500 til 1000 forskellige arter, der udgør de cirka 100 milliarder bakterier i tarmen. Algoritmen kan færdiggøre dna-strengene fra bakterier i afføringen, der indeholder rester fra tarmens bakterier. - Vi kan kortlægge bakterier og finde ud af, hvordan deres dna ser ud på en helt ny måde, end man har kunnet før, siger lektor Simon Rasmussen, der har stået i spidsen for forskergruppen. - Hvis vi skal undersøge, hvilke bakterier der er i tarmen, og hvilke der gør os syge eller raske, har vi behov for at vide, hvad for nogle der er, og hvad de kan. Det kan vi med den her metode. (…) Metoden kan potentielt også benyttes i andre studier. Det kan for eksempel handle om, hvad en forurenet grund eller sø har betydet for mikrolivet. (jyllands-posten.dk 12.1.2021).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- Trening forbedrer kreativiteten uavhengig av (sinns)stemning.

(Anm: Exercise enhances creativity independently of mood. Objectives It has been widely accepted in the literature that various forms of physical exercise, even in a single session, enhance positive mood. It has also been shown that physical exercise may sometimes enhance creative thinking, but the evidence is inconclusive. (…) Conclusions These results suggest that mood and creativity were improved by physical exercise independently of each other. Br J Sports Med. 1997 Sep; 31(3): 240–245.)

(Anm: Exercise enhances creativity independently of mood. Objectives It has been widely accepted in the literature that various forms of physical exercise, even in a single session, enhance positive mood. It has also been shown that physical exercise may sometimes enhance creative thinking, but the evidence is inconclusive. (…) Conclusions These results suggest that mood and creativity were improved by physical exercise independently of each other. Br J Sports Med. 1997 Sep; 31(3): 240–245.)

(Anm: Give Your Ideas Some Legs: The Positive Effect of Walking on Creative Thinking. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition 2014;40(4):1142–1152.)

- Investinor investerer risikokapital i noen av de mest lovende selskapene i sitt marked.

(Anm: Investinor investerer risikokapital i noen av de mest lovende selskapene i sitt marked. Investinor kan gjøre direkte investeringer i selskaper, investere i såkorn- og venturefond, matche-investere sammen med private investorer i såkorn- og venturefaseselskap, samt gjøre pre-såkorninvesteringer i fond eller via matching. Investinor forvalter statens interesser i såkornfond- og presåkornordningen. Vi har forvaltningsansvar for Såkorninvest-Midt Norge AS og Koinvesteringsfondet i Nord Norge. (investinor.no).)

- Jobber du innen disse bransjene, har du grunn til å frykte fremtiden.

(Anm: Jobber du innen disse bransjene, har du grunn til å frykte fremtiden. Mange yrker vil gjennomgå store endringer de neste årene, og roboter vil ta over en rekke arbeidsoppgaver. AUTOMATISERING: En rekke yrker vil bli stadig mer automatisert de neste årene. Det vil bli mer selvbetjente kasser i butikkene, regnskapsføreres jobb automatiseres, og det blir mer bruk av rengjøringsroboter i stedet for renholdere. De neste årene vil vi se at mange jobber blir automatisert, og det vil ha både positive og negative ringvirkninger. - Forskningen spriker i hvor mange jobber som anslås å automatiseres bort, de verste prognosene peker mot at om 20 år vil 30-50 prosent av jobbene være tatt over av maskinene, sier NTNU-forsker Roger Andre Søraa. (nettavisen.no 25.12.2020).)

- Det statlige investeringsselskapet Investinor har operert i snart ti år. Resultatene som er oppnådd er elendige. Næringsministeren må rydde opp!

(Anm: Elendige resultater for statlig selskap. Det statlige investeringsselskapet Investinor har operert i snart ti år. Resultatene som er oppnådd er elendige. Næringsministeren må rydde opp! Monica Mæland er næringsminister. Hun bør rydde opp etter at det statlige investeringsselskapet Investinor har vist svært dårlige resultater i snart 10 år. Har operert i snart ti år, men formålet er uklart Investinor AS er et statlig investeringsselskap om ble opprettet av den rødgrønne regjeringen i 2008. Formålet skal være å bidra med risikokapital i tidligfasebedrifter, men akkurat hva dette innebærer er det en del forvirring rundt etter at regjeringen gjorde endringer i mandatet i statsbudsjettet for 2017:https://www.dn.no/grunder/2016/10/06/1331/Statsbudsjettet-2017/forvirring-om-statlig-englefond  (kjellmagnerystad.blogg.no 3.10.2017).)

- I sitt faste nyhetsbrev Red Hand Files får Nick Cave spørsmål fra en fan om hva han synes om «cancel culture». (- Artisten svarer at politisk korrekthet og det å nekte å diskutere ubehagelige ideer, har «en kvelende effekt på samfunnets kreative sjel».)

(Anm: I sitt faste nyhetsbrev Red Hand Files får Nick Cave spørsmål fra en fan om hva han synes om «cancel culture». Fenomenet «cancel culture» har de siste månedene vært mye omtalt og kritisert av kunstnere, forfattere og intellektuelle i USA. Artisten svarer at politisk korrekthet og det å nekte å diskutere ubehagelige ideer, har «en kvelende effekt på samfunnets kreative sjel». – Vi er en kultur i omstilling, og kanskje er vi på vei mot et mer likestilt samfunn – det vet jeg ikke – men hvilke grunnleggende verdier vil vi miste i prosessen? spør han. (aftenposten.no 13.8.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Verdens første autonome hjul. Dette produktet vil redusere kostnadene i et kontorbygg, og revolusjonere bruken av små leiligheter. – Vi har utviklet wheel.me Genius som er verdens første autonome hjul.

(Anm: Verdens første autonome hjul. Dette produktet vil redusere kostnadene i et kontorbygg, og revolusjonere bruken av små leiligheter. – Vi har utviklet wheel.me Genius som er verdens første autonome hjul. Den patenterte løsningen er et robothjul som kan monteres på alle typer objekter uten at du trenger å endre design eller formfaktor på objektet. Det wheel.me Genius gjør er å forvandle «dumme» objekter til autonome roboter som kan styres via stemmekommandoer eller wheel.me appen vi har utviklet, sier Atle Timenes, CEO I wheel.me. (estatenyheter.no 16.12.2020).)

(Anm: Wheel.me Genius (youtube.com).)

(Anm: Reinventing the wheel (wheel.me).)

– Han åpnet unge leseres vei inn i litteraturens og tenkningens verden.

(Anm: Tore Rem professor og forfatter. Han åpnet unge leseres vei inn i litteraturens og tenkningens verden. «Jeg tror at en av de største oppgaver en forfatter har, er å få ordene til å bety noe igjen.» Slik kunne Jens Bjørneboe formulere sitt syn på litteraturen. Han konkluderte med at han var «tilhenger av den ‘engasjerte’ diktning», men at han ikke dermed var motstander av den såkalt «’rene’ diktning», så lenge den ikke ledet bort fra virkeligheten. Men bøkers verdi, kunne han også si, måtte vurderes ut fra om de skapte forandring, om de hadde «provokatorisk virkning». (aftenposten.no 8.10.2020).)

– Ingen ville utgi Jens Bjørneboes bok om «torturlignende forhold» i fengsel.

(Anm: Ingen ville utgi Jens Bjørneboes bok om «torturlignende forhold» i fengsel. Nesten 60 år etter er den her. – Uansett hvor mange skandaler Bjørneboe utløste, greide han å snu opinionen. Han fikk vist at metodene i fengslene var en skandale, sier forfatter Vigdis Hjorth. (aftenposten.no 8.10.2020).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff, arrest, glattcelle, legemidler, rusmidler, aggresjon etc.) (mintankesmie.no).)

- »Fantastisk eksperiment«: Skib flyder på hovedet i svævende væske.

(Anm: »Fantastisk eksperiment«: Skib flyder på hovedet i svævende væske. »Det er utroligt, at man stadig kan gøre nye opdagelser i helt simple eksperimenter,« jubler dansk forsker. (…) Det lyder jo næsten som læsning fra en bog om tryllekunster, men eksperimentet er faktisk beskrevet i den seneste udgave af det videnskabelige tidsskrift Nature. Men hvordan i alverden kan det lade sig gøre? For at kunne forklare fysikken bag den svævende væske og den omvendte sejlads, fortæller Alexander Shapiro os en historie, som begynder i hans eget fødeland, Sovjetunionen. Her blev den berømte og nobelprisvindende fysiker Pyotr Kapitsa (1894 – 1984) nemlig udklækket. Og på trods af ekstremt vanskelige arbejdsforhold under Stalins terrorregime – som udstedte en ordre om at dræbe ham - lykkedes det Kapitsa at gøre flere vigtige opdagelser. (videnskab.dk 3.9.2020).)

- Norske gründere dropper billige fabrikker i Kina - går for «Made in Halden».

(Anm: Norske gründere dropper billige fabrikker i Kina - går for «Made in Halden». HALDEN (Aftenposten/E24): Fabrikker i Halden og på Hadeland merker større pågang fra norske oppstartsbedrifter. Stadig flere flytter nå produksjonen hjem fra Kina. I lokalene til elektronikkfabrikken Axxe i Halden står et titall ansatte lent over hver sin arbeidsstasjon. De lodder kretskort, tester ledninger og justerer komponenter med forstørrelsesglass og pinsett. Arbeidet krever tid og presisjon. – Det er fortsatt veldig vanlig å anta at det lønner seg å legge produksjon til Øst-Europa eller Asia, sier salgssjef Øystein Back. Frem til 2007 lagde fabrikken elektronikk for store firmaer som Ericsson. Så flyttet Ericsson produksjonen til lavkostland. De siste årene har imidlertid en helt annen type kunde fattet interesse for produsenter som Axxe: Norske gründere. (e24.no 2.11.2020).)

- Databrikke kan løse koronaproblem: Her reagerer skjermen uten at du rører den. (- UNIK TEKNOLOGI: MyWo i Trondheim har utviklet en ny chip som gjør at berøringsskjermer reagerer selv om fingeren er fem til femten centimeter unna.)

(Anm: Databrikke kan løse koronaproblem: Her reagerer skjermen uten at du rører den.Frykt for koronaviruset gjør oss skeptiske til å ta på skjermer i butikker og andre steder i det offentlige rom. Derfor er interessen for en norskutviklet chip svært stor verden over. – En tradisjonell berøringsskjerm reagerer om hånda er få millimeter over skjermen. Det unike med sensor-brikken vår er at den er 100 ganger mer sensitiv og gjør at skjermen reagerer om hånda er 10-15 centimeter unna. Det sier Vegard Wollan, daglig leder i MyWo. Han og Gaute Myklebust er gründerne bak Trondheims-selskapet som har utviklet den nye chipen med unik teknologi for berøringsfrie skjermer. (nrk.no 21.11.2020).)

- »Vi er ved at opfinde nye måder at blive ældre på. Seniorbofællesskaberne er en af dem«. Bofællesskaber for folk over 50 år bobler frem flere steder i landet. Her er plads til delebiler, kajaktræning og ikke mindst mulighed for at lukke døren.

(Anm: »Vi er ved at opfinde nye måder at blive ældre på. Seniorbofællesskaberne er en af dem«. Bofællesskaber for folk over 50 år bobler frem flere steder i landet. Her er plads til delebiler, kajaktræning og ikke mindst mulighed for at lukke døren. Klaus Neubert Møller og hans kone er blandt dem, der snart tager springet. Klaus Neubert Møller står i omridset af det, der til næste sommer bliver han og hans kones nye hjem. Fundamentet er lagt. Snart følger vægge, tag og døre på hans og de i alt 33 boliger i seniorbofællesskabet Balancen, som er ved at blive opført i Kildebjerg Ry. »Da vi første gang hørte om Balancen, slog vi det lidt hen. Vi kunne ikke se os selv bo i et bofællesskab. Det var nok, fordi vi forestillede os et klassisk 70’er-bofællesskab, hvor man ligesom delte alt. Men i sommer vendte vi alligevel t... (jyllands-posten.dk 18.11.2020).)

- Kuttet strømbruken med 48 prosent. Tre pilotprosjekter har redusert energibruken med mer enn 20 prosent med skybaserte maskinlæringsalgoritmer. (- Systemet er skybasert, og overtar styringen for bygget.)

(Anm: Kuttet strømbruken med 48 prosent. Tre pilotprosjekter har redusert energibruken med mer enn 20 prosent med skybaserte maskinlæringsalgoritmer. Mest sparte Teknisk Museum. Teknisk Museum har det de selv kaller oppsiktsvekkende gode resultater for energieffektivsiering, og systemet er permanent installert. Oslo kommune ved Klima og energifondet ga i 2019 støtte til et prosjekt der 4G-kontrollenheter og ekstra sensorer ble installert på eksisterende varme- og ventilasjonsanlegg. Systemet er skybasert, og overtar styringen for bygget. (tu.no 22.3.2021).)

- Ny stor oppdagelse: I dette laboratoriet kan de ha løsningen på energikrisen. Ubegrenset grønn energi uten avfall. Kan det virkelig være sant? Her er fem spørsmål og svar om ukens store energinyhet. 1. Hva er fusjon? Fusjon er et begrep i fysikken som enkelt forklart betyr sammenslåing.

(Anm: Ny stor oppdagelse: I dette laboratoriet kan de ha løsningen på energikrisen. Ubegrenset grønn energi uten avfall. Kan det virkelig være sant? Her er fem spørsmål og svar om ukens store energinyhet. 1. Hva er fusjon? Fusjon er et begrep i fysikken som enkelt forklart betyr sammenslåing. Det brukes om prosessen som skjer når to atomer slår seg sammen. Når atomene slår seg sammen, frigjøres det energi.  Det er samme prosess som skjer i solen og som får stjerner til å lyse. I solen smelter hydrogen sammen og blir til helium. Det er jo fint med en skinnende stjernehimmel, men hvorfor er det viktig for energikrisen? (aftenposten.no 13.12.2022).)

- Ligninga over alle ligninger. E=mc² – banebrytende ligning og popkulturelt fenomen. (- Den vanskelige fusjonen.) (- Hydrogenkjerner slår seg sammen og blir til helium. Massen til heliumkjernen er mindre enn den samla massen til de to hydrogenkjernene. Hvor har overskuddsmassen tatt veien? Den har blitt til energi, som stråler ut fra Sola. Det er dette som kalles fusjon.)

(Anm: Ligninga over alle ligninger. E=mc² – banebrytende ligning og popkulturelt fenomen. Men hva sier den egentlig? Tenk på ei ligning, ei hvilken som helst ligning. (…) Hvis du ikke er matematiker, fysiker eller generelt realfaginteressert, er sjansen stor for at du tenkte på E=mc2. Og da er det store spørsmålet: vet du hva ligninga forteller oss? (…) Men er E=mc2 egentlig så utilgjengelig? E=mc2, eller masseenergiloven som den også kalles, er en konsekvens av den spesielle relativitetsteorien. Og relativitetsteorien, i hvert fall den generelle, må kunne sies å være relativt utilgjengelig for den gemene hop. (…) Masseenergiloven, derimot, er ikke nødvendigvis så utilgjengelig som Hollywood skal ha det til. (…) Hvis du stiller deg på ei badevekt på Jorda, som sannsynligvis er den eneste planeten du har stilt deg på ei badevekt på, så viser den et tall. For eksempel 80 kilo. Stiller du deg på ei badevekt på Månen, vil den derimot da vise drøyt 13 kilo. Massen din har ikke forandra seg, men det har gravitasjonskrafta. Masse er altså mengden materie, mens tyngden er den krafta materien utsetter underlaget for. Når det er sagt – så lenge du veier noe i nærheten av Jordas overflate, som du jo gjerne gjør, kan vi si at vekta viser massen. (…) C er litt mer rett frem, det er rett og slett lysets hastighet i et tomt rom. Omtrent 300.000 kilometer i sekundet. Totallet på slutten betyr at lyshastigheten skal ganges med seg selv – lyshastigheten opphøyd i andre. Noe som gjør at du ender opp med et veldig høyt tall. OK, da vet vi at E=mc2 kan oversettes til energi er lik masse ganger lyshastigheten opphøyd i andre. Og hva betyr så det? Det betyr at all masse har energi, og at all energi har masse. Med andre ord: Materie kan bli til energi, og kanskje litt mindre intuitivt – energi kan bli til materie. (…) Den vanskelige fusjonen At masse kan bli til energi er noe vi drar kontinuerlig nytte av, det er nettopp den mekanismen som gjør Sola til varmeovnen vår. Hydrogenkjerner slår seg sammen og blir til helium. Massen til heliumkjernen er mindre enn den samla massen til de to hydrogenkjernene. Hvor har overskuddsmassen tatt veien? Den har blitt til energi, som stråler ut fra Sola. Det er dette som kalles fusjon. (nrk.no 25.12.2022).)

(Anm: Watt er en avledet SI-enhet for effekt med symbolet W. Enheten er definert som 1 joule per sekund (1 J/s), og er altså et mål på hastigheten energi omformes med fra en form til en annen. (no.wikipedia.org).)

- Universet. Reis gjennom tid og rom med Brian Cox og oppdag dei dramatiske augeblikka som forma universet.

(Anm: Universet. Reis gjennom tid og rom med Brian Cox og oppdag dei dramatiske augeblikka som forma universet. 4. Svarte hol – mørkets hjarte Sesong 1 Svarte hol kan sluke heile solsystem og stoppe tida. Dei utfordrar alt vi veit om naturkreftene.
(tv.nrk.no/serie/universet).)

- Stephen Hawkings siste samarbeidspartner på fysikerens siste teori. (- I denne teorien utviklet fysikkens og tidens lover seg på en måte som ligner biologisk evolusjon – tittelen på Hertogs bok er en referanse til Darwins "On the Origin of Species".)

(Anm: By Daniel Lawler. Stephen Hawking's last collaborator on physicist's final theory. When Thomas Hertog was first summoned to Stephen Hawking's office in the late 1990s, there was an instant connection between the young Belgian researcher and the legendary British theoretical physicist. "Something clicked between us," Hertog said. That connection would continue even as Hawking's debilitating disease ALS robbed him of his last ways to communicate, allowing the pair to complete a new theory that aims to turn how science looks at the universe on its head. (…) 'One grand evolutionary process' Their theory is focused on what happened in the first moments after the Big Bang. Rather than an explosion that followed a pre-existing set of rules, they propose that the laws of physics evolved along with the universe. This means that if you turn back the clock far enough, "the laws of physics themselves begin to simplify and disappear", Hertog said."Ultimately, even the dimension of time evaporates." Under this theory, the laws of physics and time itself evolved in a way that resembles biological evolution—the title of Hertog's book is a reference to Darwin's "On the Origin of Species". "What we're essentially saying is that (biology and physics) are two levels of one grand evolutionary process," Hertog said. He acknowledged that it is difficult to prove this theory because the first years of the universe remain "hidden in the mist of the Big Bang". One way to lift this veil could be by studying gravitational waves, ripples in the fabric of space time, while another could be via quantum holograms constructed on quantum computers, he said. (phys.org 28.5.2023).)

- Hawking-stråling er den teoretiske termiske strålingen av svarte legemer som frigjøres utenfor hendelseshorisonten til et sort hull. (- Når partikler unnslipper, mister det sorte hullet en liten mengde energi og derfor noe av massen (masse og energi er relatert til Einsteins ligning E = mc2).)

(Anm: Hawking radiation is the theoretical thermal black body radiation  released outside a black hole 's event horizon . This is counterintuitive because once ordinary electromagnetic radiation is inside the event horizon, it cannot escape. It is named after the physicist Stephen Hawking, who developed a theoretical argument for its existence in 1974.[1] The Hawking radiation is predicted to be extremely faint and is many orders of magnitude below the current best telescopes' detecting ability. Hawking radiation reduces the mass and rotational energy of black holes and is therefore also theorized to cause black hole evaporation. Because of this, black holes that do not gain mass through other means are expected to shrink and ultimately vanish. For all except the smallest black holes, this would happen extremely slowly. The radiation temperature is inversely proportional to the black hole's mass, so micro black holes are predicted to be larger emitters of radiation than larger black holes and should dissipate faster.[2] (…) When particles escape, the black hole loses a small amount of its energy and therefore some of its mass (mass and energy are related by Einstein's equation E = mc2). Consequently, an evaporating black hole will have a finite lifespan. By dimensional analysis, the life span of a black hole can be shown to scale as the cube of its initial mass,[15][16]: 176–177  and Hawking estimated that any black hole formed in the early universe with a mass of less than approximately 1012 kg would have evaporated completely by the present day.[17] (en.wikipedia.org).)

- Hawking-stråling er strålingen som er forutsagt å komme fra sorte hull på grunn av kvanteeffekter nær hendelseshorisonten.

(Anm: Hawking-stråling er strålingen som er forutsagt å komme fra sorte hull på grunn av kvanteeffekter nær hendelseshorisonten. Strålingen er oppkalt etter fysikeren Stephen Hawking, som i 1974 la frem en teori om at strålingen fantes,[1] og siden også etter Jacob Bekenstein, som forutsa at sorte hull burde ha en endelig temperatur og entropi ulik null.[2] Hawking kom frem til teorien etter å ha besøkt Moskva i 1973, der de sovjetiske forskerne Jakov Zeldovitsj og Aleksej Starobinskij viste han at ifølge den kvantemekaniske uskarphetsrelasjonen, så burde roterende sorte hull skape og sende ut partikler.[3] Hawking-stråling reduserer massen og energien til sorte hull og blir derfor også kalt fordamping. På grunn av dette vil sorte hull som mister mer masse enn de får tilført krympe og til slutt forsvinne. Mikro-sorte hull (MBH) antas å sende ut mer stråling enn større sorte hull og derfor krympe og forsvinne raskere. I september 2010 ble det hevdet at man hadde oppdaget et signal nært knyttet til Hawking-stråling i et laboratorieeksperiment som omfatter optiske lyspulser. Resultatet har derimot ikke blitt verifisert og er omdiskutert.[4][5] Andre prosjekt er satt i gang for å finne denne strålingen, blant annet sendte NASA i juni 2008 opp en satellitt som skal lete etter gammaglimt som man venter å se i fordampende sorte hull. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Innen den generelle relativitetsteorien er hendelseshorisonten en grense i tidrom hvor hendelser innenfor ikke kan observeres av noen utenfor, og hvor tyngdekraften er så kraftig at ingenting kan unnslippe, ikke engang lyset.[1] (no.wikipedia.org).)

- Varsler historisk gjennombrudd i energiforskning: − Enormt viktig. Nå kan verden være et steg nærmere energiløsningen mange håper kan bli klimakrisens redning. (- Litt forenklet betyr det at man ved hjelp av en maskin, som blant annet inkluderer en av verdens største lasere, har klart å få ut mer energi enn det man har puttet inn.) (- Og denne energien - fusjonsenergi - er «grønn».) (- Også Washington Post skriver at det er «den hellige gral», som har blitt forsket på siden 1950-tallet det skal handle om.)

(Anm: Varsler historisk gjennombrudd i energiforskning: − Enormt viktig. Nå kan verden være et steg nærmere energiløsningen mange håper kan bli klimakrisens redning. Tirsdag har USAs energiminister lovet å offentliggjøre et «stort vitenskapelig gjennombrudd». – Dersom dette blir bekreftet så vil vi være vitne til et historisk øyeblikk. Det sier Dr. Arthur Turrell til Financial Times, som skriver at amerikanske forskere ved Lawrence Livermore National Laboratory for første gang skal ha lykkes med å produsere et overskudd av såkalt fusjonsenergi. (…) Den danner ikke farlig radioaktivt avfall, slik atomenergien som kalles fisjonsenergi gjør. Og den slipper ikke ut CO2, slik kull gjør. Og hva skjer når man får mer energi ut enn man har puttet inn? Jo, du har skapt en selvgående energikilde. I dette tilfellet har du att på til et miljøvennlig alternativ til fossilt brensel. – Fusjonsenergi bygger på de samme prosessene som vi finner i sola og i alle andre stjerner i universet. Det er naturens egen energikilde og grunnlaget for alt liv på Jorda. Det vil være den ultimate energikilden, hvis vi får det til å funke. (vg.no 13.12.2022).)

- MIT bekrefter at forskningen stemmer – og at fusjonsreaktoren trolig vil fungere. (- Equinor kjøpte seg inn i mai: Nå bekrefter MIT at forskningen tilsier at fusjonsreaktoren vil fungere.)

(Anm: MIT bekrefter at forskningen stemmer – og at fusjonsreaktoren trolig vil fungere. Commonwealth Fusion Systems og MIT har publisert en rekke artikler, som tilsier at reaktoren deres vil produsere netto energi. Commonwealth Fusion Systems og MIT har nylig publisert hele syv artikler som tar for seg vitenskapen bak fujsonreaktoren deres – og med resultater som viser at den vil fungere. Selskapet Commonwealth Fusion Systems (CFS) publiserte nylig hele syv vitenskapelige artikler, i samarbeid med Massachusetts institute of technology (MIT) og deres senter for plasmateknologi og fusjon. Artiklene er fagfellevurdert og bekrefter CFSs tilnærming til kommersiell fusjonsenergi. (tu.no 23.10.2020).)

(Anm: Fusjonsreaktor er en innretning hvor kjerneenergi frigjøres ved en kontrollert fusjonsprosess og overføres til en annen type energi for videre anvendelse. I en fusjonsreaktor skal det kunne utnyttes mer av den frigjorte energien enn det som trengs for å holde prosessen i gang. Kilde: Store norske leksikon.)

- Den virkelige testen for Tesla. (– Ideen er å ha en Tesla-drevet bolig.)

(Anm: Den virkelige testen for Tesla. Elon Musk har lenge insistert på at Tesla er mer enn bare en bilprodusent. I 2022 kan vi få svaret. Tesla-sjef Elon Musks visjon er nå i ferd med å komme i fokus etter at oppmerksomheten i flere år har kretset mer om utfordringene innen bilproduksjonen. I 2022 gjør Musks elbilselskap en seriøs anstrengelse for å bli en viktigere leverandør av energilagring, både til boliger og strømnettet som helhet. – Over tid tror vi at etterspørselen etter stasjonær lagring kommer til å være minst like høy som etterspørselen etter biler, uttalte Musk på selskapets årlige aksjonærmøte i oktober. For husstander sikter Tesla seg inn på noe i retning av Apples maskinvareøkosystem, der kundene gjerne blir drevet til å kjøpe mer når de først har kastet seg på karusellen. Mange kunder har allerede skaffet seg de tre viktige Tesla-produktene: En elbil i oppkjørselen, solcellepaneler eller et Tesla Solar Roof over hodet og et hjemmebatteri kalt Powerwall i garasjen (eller kanskje rigget opp utenfor huset). – Teslas kjernekonsept er å gjøre huset så energiuavhengig og selvforsynt som mulig, sier Pol Lezcano, en analytiker i BloombergNEF, Bloombergs primære forskningstjeneste på energiovergangen. – Ideen er å ha en Tesla-drevet bolig. (e24.no 11.2.2022).)

- Nå skal Musk lage en Tesla-robot. Med Tesla Bot rykket fremtiden plutselig et hakk nærmere.

(Anm: Nå skal Musk lage en Tesla-robot. Med Tesla Bot rykket fremtiden plutselig et hakk nærmere. Superentreprenør Elon Musk pusler med så mye forskjellig at vi har begynt å miste oversikten, og siste sprell kunne han selv presentere på «Tesla AI Day». Som sjefen i selskapet kunne han kunngjøre at de jobbet med å utvikle en humanoid robot kalt Tesla Bot. En prototype burde være klar allerede neste år, sa Musk. Ja, dette skal være en fullt fungerende robot som på ingen måte ligner på den som ruller rundt på plenen eller stuegolvet ditt – Teslas visjon er at deres robot skal gå på to bein for å fungere i et menneskelig miljø. Poenget med roboten er å hjelpe til med oppgaver som er farlige, repetitive eller ganske enkelt kjedelige, skriver også Tesla på sine nettsider. (tek.no 20.8.2021).)

- Se dokumentar: «A Glitch in the Matrix». Enkelte hevder at vi lever i en simulert virkelighet, og at du og jeg egentlig ikke eksisterer i fysisk form. (- Lar du deg overbevise?)

(Anm: Se dokumentar: «A Glitch in the Matrix». Enkelte hevder at vi lever i en simulert virkelighet, og at du og jeg egentlig ikke eksisterer i fysisk form. Lar du deg overbevise? Tesla-gründer Elon Musk er blant dem som har uttalt at det er ekstremt usannsynlig at vi faktisk lever i den grunnleggende, virkelige verden. Og han er ikke alene. Denne bisarre og provoserende dokumentaren deler både kritikere og folk, og har blitt hyllet og slaktet. Både filmens tematikk og visuelle språk er komplekst, grensesprengende og abstrakt. Se hele filmen i videovinduet øverst, eller ved å trykke her. Psst! Vil du bli varslet når det kommer nye dokumentarer? Meld deg på vårt nyhetsbrev - så går du ikke glipp av noe!– Finnes vi virkelig, eller lever vi i en simulasjon? er spørsmålet som stilles i Rodney Aschers Sundance-bejublede dokumentarfilm «A Glitch in the Matrix». Archer undersøker ideen simulasjonsteori, som går ut på at alt rundt oss, deg, meg, menneskesinnet, alt vi kan se og ta på, kun er en illusjon, skapt av en superdatamaskin. (vg.no 7.8.2021).)

- Foundation or Empire? How Elon Musk get Isaac Asimov wrong.

(Anm: Foundation or Empire? How Elon Musk get Isaac Asimov wrong. In 2018, SpaceX achieved one of the most striking marketing stunts in recent times by sending a Tesla Roadster into space. It was a feat that might have seemed technically impossible for any private corporation to achieve just 10 years before. Beyond being a clever marketing stunt, the episode was also a milestone in the increasing commercialisation of space exploration. (medium.com 25.2.2021).)

- Neuralink: Hjerne-hacking er utrolig svært – uanset hvad Elon Musk siger. (- Kan en chip implanteret i hjernen forbedre hjernens kapacitet og evner?) (- Hjernen er muligvis ikke så fleksibel som hidtil troet.) (-Nylig forskning indikerer dog, at hjernen muligvis ikke er helt så fleksibel som hidtil troet, og neurofeedback-forsøgsdeltagere kæmper med at producere hjerneaktivitetens komplekse mønstre, som adskiller sig fra dem, der forekommer naturligt.)

(Anm: Neuralink: Hjerne-hacking er utrolig svært – uanset hvad Elon Musk siger. Kan en chip implanteret i hjernen forbedre hjernens kapacitet og evner? Elon Musk har en vision om at koble vores hjerner direkte til den digitale verden. Hvis tanker følelser og andre mentale aktiviteter bare er elektrokemiske signaler, der flyder rundt i et kæmpe netværk af hjerneceller, kan vi så forbinde signalerne med digital elektronik for at forbedre hjernens kapacitet og evner? Det hævder stifter af Tesla og SpaceX, Elon Musk, i hvert fald. For nylig præsenterede han ved den Musk-ejede virksomhed Neuralink's hovedkvarter en lille chip belagt med elektroder, som er indopereret i en gris ved navn Gertrude. Men er der hold i Elon Musks vision? (…) Hjernen er muligvis ikke så fleksibel som hidtil troet Nylig forskning indikerer dog, at hjernen muligvis ikke er helt så fleksibel som hidtil troet, og neurofeedback-forsøgsdeltagere kæmper med at producere hjerneaktivitetens komplekse mønstre, som adskiller sig fra dem, der forekommer naturligt. Når det handler om at påvirke hjernen – snarere end at aflæse den – står vi overfor en endnu større udfordring. Elektrisk stimulering aktiverer mange celler rundt om hver elektrode, hvilket også blev vist i forbindelse med Neuralink-præsentationen. Men når celler med forskellige roller bliver blandet sammen, er det svært at producere en meningsfuld oplevelse. Stimulering af visuelle hjerneområder kan gøre blinde personer i stand til at se lysglimt, men vi er stadig meget langt fra at kunne genskabe selv simple visuelle scener. Optogenetik, der bruger lys til at aktivere genetisk modificerede hjerneceller, kan være mere selektiv, men det er endnu ikke forsøgt i en menneskehjerne. (videnskab.dk 26.9.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Hytter klare for uvær. (- Ingen varige spor.) (- Ingen sprenging.) (- Ikke en eneste grøft.) (- Slik laget arkitekten en ny turistattraksjon ytterst i havgapet.) (- Han visste at han ikke kunne lage hytter som ville sette varige spor i det sårbare kystlandskapet.)

(Anm: Hytter klare for uvær. Ingen varige spor. Ingen sprenging. Ikke en eneste grøft. Slik laget arkitekten en ny turistattraksjon ytterst i havgapet. (Stavanger Aftenblad): Arkitekt Roald Bø er ikke en lettskremt mann. Han er tross alt vokst opp noen spydkast-lengder sør for Avaldsnes på Karmøy, Norges eldste kongesete og et maktsenter i vikingtiden. Så kort var veien fra hjemmet til sjøen at han hele livet har kjent en frydefull dragning mot den. (…) Han visste at han ikke kunne lage hytter som ville sette varige spor i det sårbare kystlandskapet. Ingen fjell kunne sprenges bort, ingen grøfter kunne graves, områder kunne ikke planeres. Hyttene kunne ikke være vanlige bygg, men det som han i ettertid betegner som «sydd inn i landskapet». Og de skulle tåle voldsomt uvær. Så ble siste strek trukket, og Roald Bø kunne puste lykkelig ut. (nrk.no 8.11.2020).)

- Disse hyttene kneiser på ett ben over et stup ved Lysefjorden.

(Anm: Disse hyttene kneiser på ett ben over et stup ved Lysefjorden. – Hyttene beveger seg i vinden. De lever når det blåser. Men de skal tåle 500-årsvinden. (dn.no 12.8.2021).)

- Boligmarkedet lever på dop levert av Norges Bank.

(Anm: Boligmarkedet lever på dop levert av Norges Bank. Oljeprisen faller igjen – mens boligprisene går kraftig opp. Rekordlave renter har skylden. Boligprisene setter ny rekord i samme uke som oljeprisen igjen har falt mot 40 dollar fatet. Boligprisene i Norge har i gjennomsnitt steget med snaut 9 prosent det siste året. Men i Oslo er boligprisene gått opp med hele 15 prosent på ett år. Prisene i hovedstaden er nå 30 prosent høyere enn for tre år siden. Den hete sommeren: Rekordoppgang i boligmarkedet. Det høres skummelt ut. (aftenposten.no 3.8.2016).)

- Dynastienes Norge. (- Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen.)

(Anm: Dynastienes Norge. Den norske livsløgnen er at vi alle er i middelklassen. ... «Noen har en politisk privilegert bakgrunn, som øker ... I egalitære Norge, hvor de aller fleste går i offentlig skole, spiller fotball ... Her betyr det ikke så mye hva faren din heter og hvem han kjenner, .... Unge har samme kulturbruk som «sin mor og de» ... (bt.no 5.10.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere.

(Anm: Terje Erikstad, finansredaktør i Dagens Næringsliv. Politikken som ikke virker, men som gjør de rike rikere. Sentralbankene blåser opp gjelden og gjør de rike rikere. Likevel klarer de ikke å få opp inflasjonen og den økonomiske veksten. (dn.no 5.8.2020).)

- Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift.

(Anm: Den nye toppsjefen i Oljefondet vil ha 100 prosent arveavgift. Nicolai Tangen er Oljefondets nye toppsjef. (…) Jeg synes det er ekstremt urettferdig at noen blir født med en stor pengesekk. Alle burde starte på null, sier han. (aftenposten.no 26.3.2020).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Hvorfor stiller vi ikke høyere krav til våre politiske ledere? Henrik Asheim jobbet som resepsjonist, lærervikar og butikkmedarbeider. Med den erfaringen ble han sjefen til alle landets studenter og forskere. Bør det være innafor?

(Anm: Bror Nissen (21). Hvorfor stiller vi ikke høyere krav til våre politiske ledere? Henrik Asheim jobbet som resepsjonist, lærervikar og butikkmedarbeider. Med den erfaringen ble han sjefen til alle landets studenter og forskere. Bør det være innafor? spør Bror Nissen (21). Du må utdanne deg til pilot for å kunne fly, men helseminister kan du være uten helseutdanning. Er det greit? Gang på gang har vi hørt det. Et direktorat mener noe, noen politikerne mener noe annet. «Men det har jo gått bra», hører jeg deg innvende. «FHI tar jo feil, fagfolk tar feil.» Min mening er kontroversiell nok: Avgjørelser tatt av fagfolk vil oftere være rett valg enn avgjørelser tatt av personer som er i yrkesposisjoner de ikke har bakgrunn eller kompetanse i. (aftenposten.no 21.9.2020).)

- Utdanningskrav for politikere dreper demokratiet.

(Anm: Runar Chang Nordgård (15), leder av Stjørdal Ungdomsråd. Utdanningskrav for politikere dreper demokratiet. Demokratiet baserer seg på at alle, alt fra mannen på gaten til damen med 17 doktorgrader, kan bli minister eller stortingsrepresentant, skriver Runar Chang Nordgård (15), leder av Stjørdal Ungdomsråd. Noen ganger er bakkekontakt viktigere enn en doktorgrad. Mandag 21. september skrev Bror Nissen et Si ;D-innlegg om hvorfor han mener vi skal stille utdanningskrav til ministre. Dersom vi gjør dette, kommer vi til å lamme det nasjonale demokratiet i Norge. Helt siden 1814, da Grunnloven ble skrevet, har Norge vært et demokrati basert på folkesuverenitetsprinsippet. Dette markerte en stor endring. Folket skulle få lov til å bestemme i stedet for de høye herrer i Danmark. (aftenposten.no 24.9.2020).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Smarte folk trenger mer tid for seg selv. (- STUDIE: En studie viser at personer med høy intelligens blir mindre lykkelige av å være sosiale.) (- Et interessant funn er at smarte folk heller vil være alene enn sammen med andre, skriver The Independent.)

Smarte folk trenger mer tid for seg selv
nettavisen.no 2.1.2017
STUDIE: En studie viser at personer med høy intelligens blir mindre lykkelige av å være sosiale.

Studie viser at svært intelligente mennesker blir mindre lykkelige av å være med venner.

En undersøkelse som er gjort blant 15.000 unge voksne har tatt for seg sosial omgang og intelligens. 

Et interessant funn er at smarte folk heller vil være alene enn sammen med andre, skriver The Independent.

Det er forskerne Norman Li fra Singapore Management University og Satoshi Kanazawa ved London School of Economics and Political Science som står bak studien.

Funnet er at mens mennesker generelt føler seg lykkeligere av å tilbringe tid med andre, gjør ikke veldig smarte personer det samme. (…)

Den andre teorien er at smartere folk er mer ambisiøse, og at de vil bruker mer tid på å jobbe mot å nå sine mål, i stedet for å henge med venner. (…)

(Anm: Country roads, take me home… to my friends: How intelligence, population density, and friendship affect modern happiness. (…) More intelligent individuals experience lower life satisfaction with more frequent socialization with friends. This study highlights the utility of incorporating evolutionary perspectives in the study of subjective well-being. Br J Psychol. 2016 Nov;107(4):675-697.)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Vi må tenke nytt i offentlig sektor. (- Mens Arbeiderpartiet henter frem gamle ideer fra skuffen, vil regjeringen ha mer innovasjon i offentlig sektor for kunne å levere gode velferdstjenester i fremtiden.)

(Anm: Nikolai Astrup, Kommunal- og moderniseringsminister (H). Vi må tenke nytt i offentlig sektor. Mens Arbeiderpartiet henter frem gamle ideer fra skuffen, vil regjeringen ha mer innovasjon i offentlig sektor for kunne å levere gode velferdstjenester i fremtiden. Norge står overfor flere utfordringer 3. juni kom SSB med nye prognoser for befolkningsutviklingen i Norge. Prognosene viser at vi, frem til 2060, blir dobbelt så mange over 70 år, tre ganger så mange over 80 år og fem ganger så mange over 90 år. En mindre andel av befolkningen vil være i arbeidsfør alder, og allerede i 2030 er det flere over 65 år enn under 20 år i Norge. Samtidig faller oljeinntektene og budsjettene blir strammere. (…) Private aktører Mens Arbeiderpartiet er redde for å ta i bruk private aktører i velferdsstaten, mener regjeringen derimot at vi er helt avhengige av kompetansen, kapitalen og innovasjonsevnen som næringslivet besitter – enten det snakk om sosiale entreprenører, startups eller etablerte bedrifter. - En teknologibedrift kan for eksempel ha en ny og innovativ idé til hvordan man kjøper bussbilletter. - En startup kan lage et system som gjør at man får tilbud om barnehageplass automatisk i stedet for å søke. - Sosiale entreprenører kan utvikle tjenester som gjør at de ansatte slipper å løpe rundt for å sjekke om demente beboere har gått ut av rommet sitt om natten. - Ofte kan private aktører komme med nye, innovative løsninger på offentlige behov. (nrk.no 22.6.2020).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Forskere i Bø vil stanse koronaviruset: – Det hjelper ikke med smittetiltak kun vi har råd til. (- Målet er å finne et materiale som kan stanse bakterier, sopp og virus i vann og luft.) (- De skal så designe, produsere og teste en «Cath & Kill» prototyp for rensing av luft. Resultatet kan da bli en helt ny rensemetode klar til produksjon og bruk, og det satses på å distribuere internasjonalt. Sæbø forteller også at sluttproduktet kan være med på å få ned koronasmitte.)

(Anm: Forskere i Bø vil stanse koronaviruset: – Det hjelper ikke med smittetiltak kun vi har råd til. Målet er å finne et materiale som kan stanse bakterier, sopp og virus i vann og luft. Materialet skal også kunne stanse SARS-CoV-2-virus, som fører til korona.  Prosjektet "Catch & Kill" som blant andre forskere fra Universitetet i Sørøst-Norge er en del av, ble nylig tildelt 16 millioner kroner av Norges Forskningsråd sammen 4 millioner fra Bø-selskapet Standard Bio AS. Vil drepe virus Målet med prosjektet er å finne et materiale som kan redusere konsentrasjonen av virus, bakterier og sopp i vann og luft. Sæbø forteller at de i deres forskning ser på hvordan aktivt kull tiltrekker seg og holder på fuktighet, og hvordan de kan utnytte dette. – I forbindelse med dette er det særlig dråpesmitte som er i fokus. Vi ser på ulike måter å tilsette midler til kullet som gjør at det stanser virus det har trukket til seg. Derav navnet «Catch & Kill». De skal så designe, produsere og teste en «Cath & Kill» prototyp for rensing av luft. Resultatet kan da bli en helt ny rensemetode klar til produksjon og bruk, og det satses på å distribuere internasjonalt. Sæbø forteller også at sluttproduktet kan være med på å få ned koronasmitte. (laagendalsposten.no 1.8.2020).)

- Coronakatastrofen har også sine lyse sider. (- Der er næsten overalt angst for smitte.) (- Undtagen selvfølgelig blandt berusede mennesker, der i alkoholtågerne bliver usårlige og udødelige.)

(Anm: Coronakatastrofen har også sine lyse sider. Coronakrisen har ramt alle. Det er forfærdeligt, men der er også afledte effekter af krisen, som måske vil bekomme samfundet godt. Vores manglende mulighed for at rejse på fjerne ferier rammer flyselskaberne hårdt, men måske er det ikke så tosset, at vi ikke nødvendigvis skal den halve jordklode rundt for at slappe af? Der er ikke meget godt at sige om coronapandemien, men lidt er der. Millioner af syge, masser af dødsfald, lukning af grænser, livskamp for hele brancher, konkurser på stribe og skattefinansierede hjælpepakker for milliarder, hvis fordeling ikke overalt repræsenterer den ultimative retfærdighed. Der er næsten overalt angst for smitte. Undtagen selvfølgelig blandt berusede mennesker, der i alkoholtågerne bliver usårlige og udødelige. Det er alt sammen større eller mindre katastrofer for alle og f... (jyllands-posten.dk 7.8.2020).)

(Anm: Big Oil. (mintankesmie.no).)

(Anm: Alkohol (Big Alcohol) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cannabis (Big Pot) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Gjør samarbeid enkelt, sikkert - og inspirerende! Nyby er samhandlingsplattformen for kommuner og organisasjoner som ønsker å løse viktige velferdsoppgaver i samarbeid med ansatte og innbyggere.

(Anm: Gjør samarbeid enkelt, sikkert - og inspirerende! Nyby er samhandlingsplattformen for kommuner og organisasjoner som ønsker å løse viktige velferdsoppgaver i samarbeid med ansatte og innbyggere. 50+ kommuner og organisasjoner bruker Nyby til å organisere viktige oppgaver (nyby.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Et moderne mirakel. Vi er med på dugnaden, men lengter etter livet som var før pandemien. Den får vi ikke tilbake før vaksine er oppfunnet. (- Er det en pris å betale for den hurtigbehandlingen vi nå ser i vaksineutviklingen?) (- Ofrer vi langsiktig sikkerhet for kortsiktig gevinst?) Det er en grunn til at det tar årevis å lage vaksiner.) (- De skal tross alt injiseres menneskekropper og bli der.) (- Vi bør helst vite om det er noen langtidsvirkninger.) (- Men, det har vi ikke tid til nå.) (- Bare tiden får vise om det var verdt det.)

(Anm: Et moderne mirakel. Vi er med på dugnaden, men lengter etter livet som var før pandemien. Den får vi ikke tilbake før vaksine er oppfunnet. Det vil være et moderne mirakel. (…) Den som vinner coronavaksine-kappløpet, vinner ikke bare halve kongeriket, men hele verden. I alle fall en fremtredende plass i historiebøkene. For ikke å snakke om pengene som følger med. Uansett, alle mann til pumpene er et lysende øyeblikk i vår felles menneskehistorie. Sammen kan vi utrette mirakler om vi må. Men, hva mister vi på veien? Er det en pris å betale for den hurtigbehandlingen vi nå ser i vaksineutviklingen? Ofrer vi langsiktig sikkerhet for kortsiktig gevinst? Det er en grunn til at det tar årevis å lage vaksiner. De skal tross alt injiseres menneskekropper og bli der. Vi bør helst vite om det er noen langtidsvirkninger. Men, det har vi ikke tid til nå. Bare tiden får vise om det var verdt det. (vg.no 27.7.2020).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Tiltak mot ensomheten. (- Boligbygging spiller en viktig rolle i denne løsningen, og politikken må i fremtiden fokusere mer på å legge til rette for sosiale lokalsamfunn.) (- Det er på tide at boligpolitikken rettes mot måten vi skal bo på i fremtiden.)

(Anm: Tiltak mot ensomheten. Lærdommene fra korona bør brukes til å lage en ny boligpolitikk for Oslo. (…) Boligbygging spiller en viktig rolle i denne løsningen, og politikken må i fremtiden fokusere mer på å legge til rette for sosiale lokalsamfunn. Et godt eksempel er Vindmøllebakken bofelleskap i Stavanger. Dette er et såkalt Gaining by sharing-prosjekt, hvor målet er å skape sosiale, miljømessige og økonomiske gevinster gjennom fellesskap og deling. Gjennom boligkompleksets 500 m2 med fellesarealer har beboerne kunnet sosialisere med hverandre gjennom ulike aktiviteter selv gjennom den verste delen av koronatiden. (…) Det er på tide at boligpolitikken rettes mot måten vi skal bo på i fremtiden. (dagsavisen.no 9.6.2020).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Framtidens eldreboliger blir ikke som du tror. Hva med å gå inn i alderdommen i et bofelleskap med venner, med botanisk hagestue og badstue på taket?

(Anm: Framtidens eldreboliger blir ikke som du tror. Hva med å gå inn i alderdommen i et bofelleskap med venner, med botanisk hagestue og badstue på taket? Forskerne har sett på mulighetene. I framtida kan studenter bli miljøarbeidere i eldrebokollektivet. En barnehage og et sykehjem kan komme til å dele gymsal. Og uteområdene? De bør selvfølgelig tilpasses både trehjulssykler og rullatorer – og gi rom for ulike aktiviteter. Det mener i alle fall forskere i SINTEF. I stortingsmeldingen «Leve hele livet» fra 2018 er målet tydelig formulert: «Å skape et samfunn for alle aldre er et hovedtema for kommune- og byplanlegging. Planlegging av infrastruktur i kommunene bør legge til rette for integrerte løsninger som fremmer fellesskap mellom generasjonene. Ikke minst gjelder dette utbygging av nye boligområder, der nye seniorboliger og omsorgsboliger bygges.» (forskning.no 4.7.2020).)

- Forsker: – Vi bygger høyt uten å tenke på vind.

(Anm: Forsker: – Vi bygger høyt uten å tenke på vind. BRYNE (NRK): Signalbygget skulle gjøre Bryne triveligere og mer moderne. Men utenfor sliter folk med å gå oppreist. Nå mener forsker at norske høyhus fører til plagsom og farlig vind. (…) Animasjonen viser hvordan luftmassene fra vinden fordeler seg når de treffer høyhuset på Jæren. (nrk.no 28.9.2020).)

- Dette kontorbygget skal hindre sykdom. (-Det er et såkalt «smittevernbygg» som minsker sjansen for å bli syk. Ifølge utbyggeren er dette det første av sitt slag i Norge.)

(Anm: Dette kontorbygget skal hindre sykdom. I Hausmanns gate skal et næringsbygg pusses opp. Her er målet å skape en arbeidsplass hvor kontorbrukerne holder seg friske. Snart skal Hausmanns gate 21 pusses opp. Her skal det skapes arbeidsplasser tilpasset en hverdag preget av pandemi. Hele bygget skal kunne brukes uten at man må ta på ting. Det er et såkalt «smittevernbygg» som minsker sjansen for å bli syk. Ifølge utbyggeren er dette det første av sitt slag i Norge. – Det er ikke rakettforskning, sier eiendomssjef Olav Engebret Thon i Hathon, som står bak prosjektet Hausmanns hus. Thon ble overrasket over hvor enkelt det faktisk var å gjøre bygget tryggere. I praksis betyr det at dørene ikke har håndtak, men kan låses opp med mobilen. Det legges opp til at køer og opphopning av mennesker kan unngås. (aftenposten.no 26.10.2020).)

- Effektene av innovasjonspolitikk på patentering på firmanivå. (- The effects of innovation policies on firm level patenting.)

(Anm: Discussion Papers no. 830. The effects of innovation policies on firm level patenting. This paper examines the impacts of R&D tax credits and direct R&D subsidies on Norwegian firms' patenting, with a particular focus on environmental patenting. (…) Tax credits currently favor small and medium sized firms and firms with relatively low R&D investments. For large firms, we find large and significant effects of direct subsidies, but no significant effects of tax credits. (ssb.no 10.12.2015).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Covid-19 bør utløse ny granskning av handelshemmeligheters kvelertak på informasjonen. (- Mens verden kjemper for å konfrontere Covid-19-pandemien, er hvordan å håndtere tilgangen til forretningshemmeligheter - informasjon som er verdifull fordi andre ikke kjenner den - en av de utallige utfordringer for å bringe trygge og effektive vaksiner, diagnostikk og behandlinger til verdens mennesker.) (- Den mest kjente handelshemmeligheten er Coca-Cola-formelen.)

(Anm: Covid-19 should spark a reexamination of trade secrets’ stranglehold on information. As the world struggles to confront the Covid-19 pandemic, how to handle access to trade secrets — information that is valuable because others do not know it — is one of the myriad challenges to achieving safe and effective vaccines, diagnostics, and treatments for the people of the world. The most famous trade secret is the Coca-Cola formula. If someone accessed that formula who wasn’t supposed to, a misappropriation lawsuit from Coca-Cola would soon follow. While a scenario like that may seem foreign to the Covid-19 pandemic, trade secrecy spans a shockingly broad range of critical and lifesaving information.
This poses a problem because if information is accessible to more than just the trade secret’s owner, it could lead to greater and more rapid advances against Covid-19, while helping to assure that medical services and vaccines would be affordable for all. But treated as a valuable commodities held by various property owners, Covid-19 trade secrets could be used without regard to public health or the best interests of the world’s people. (statnews.com 13.7.2020).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Boligskam, boligprofitører, boligdeling, coworking og andre arbeids- og botyper. (mintankesmie.no).)

- La den stå! (- Vi henstiller til alle politiske partier å kreve stopp i rivningsarbeidet og beskytte Y-blokka mot uopprettelig skade.) (- Rives Y, raseres sentrum for en lang periode fremover.) (- Planlagt mellomlagring av kunsten er et skammens kapittel.) (- Sist kjente kostnadsestimat var på 21,7 milliarder.) (- Snu nå!)

(Anm: La den stå! Vi henstiller til alle politiske partier å kreve stopp i rivningsarbeidet og beskytte Y-blokka mot uopprettelig skade. Y-blokka. Støtteaksjon for å bevare Y-blokka, visualisert av Donatas Grinius/Mad arkitekter. Vi har fremdeles tro på at det finnes politikere som har ryggrad til å stå frem og gjøre det de kan for å hindre at sikkerhetsargumentasjon og tørr juss overstyrer kulturminneforvaltningen og en bærekraftig byutvikling. Rives Y, raseres sentrum for en lang periode fremover. Planlagt mellomlagring av kunsten er et skammens kapittel. Snu nå! (morgenbladet.no 16.4.2020).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Fortidens synder. Vi må ikke legge erfaringen igjen i fjæresteinene og la kunnskapen skylle vekk med tidevannet.

(Anm: Natalia A. Golis, fylkesvaraordfører for Miljøpartiet de grønne i Vestland. Fortidens synder. Vi må ikke legge erfaringen igjen i fjæresteinene og la kunnskapen skylle vekk med tidevannet. Utsikt over ytre deler av Førdefjorden. Engebø/Engjabø og Vevring til høyre i bildet, hvor Nordic Mining har planlagt gruvedrift og utvinning av rutil. Avfall fra gruven skal dumpes i fjorden i et område midt i bildet. (nrk.no 28.6.2020).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- I 32.000 år sov nellikarten «Silene Stenophylla» under isen i Sibir. Nå blomstrer den i Wien.

(Anm: I 32.000 år sov nellikarten «Silene Stenophylla» under isen i Sibir. Nå blomstrer den i Wien. Permafrosten beskyttet arvematerialet. Forskere greide å vekke den eldgamle planten. Sist den spede, hvite nelliken blomstret, vandret ullmammutene fortsatt på Jorden. Forskere ved Universität für Bodenkultur (Boku) i Wien står bak det vitenskapelige mirakelet. I 32.000 år lå planten nedfrosset 38 meter under overflaten. Arvematerialet var fortsatt intakt, skriver Heute.at. (…) – Dette er et helt enestående heldig tilfelle. Vi håper det vil gjøre det mulig for oss å finne ut mye nytt fremover, sier Laimer. (aftenposten.no 3.7.2020).)

- DEBATT: SIRKULÆRE BYGG – FUTUREBUILT. Fremtidens bygg skal demonteres og ikke rives. (- Det er store ressurser som går tapt hvert år ved at byggematerialer og bygningskomponenter blir kastet, destruert, brent og deponert.) (- Norge ligger på femteplass i listen over land som bruker mest ressurser i verden[1].)

(Anm: DEBATT: SIRKULÆRE BYGG – FUTUREBUILT. Fremtidens bygg skal demonteres og ikke rives. Vi må bli flinkere til å utnytte eksisterende bygningsmasse, dette er essensielt å tenke på når samfunnet skal bygges opp igjen etter korona-nedstengningen. Norge ligger på femteplass i listen over land som bruker mest ressurser i verden[1]. Det er store ressurser som går tapt hvert år ved at byggematerialer og bygningskomponenter blir kastet, destruert, brent og deponert. Dette skjer ved feilleveranser/-bestillinger, materialer og deler som blir «til overs» under bygging, samt fullt brukbare byggematerialer og bygningskomponenter som blir destruert ved riving av bygg. For at vi skal redusere klima- og miljøbelastningen er det viktig at ressursene utnyttes bedre. (tu.no 28.5.2020).)

- Giga-batteri med flydende luft og nem vej til flere bier er to af ugens bedste nyheder. (- Store projekter om vedvarende energi, medbestemmelse i grøn forskning og din helt egen corona-krog. Der er en perlerække af konstruktive nyheder, som vi hver uge samler op på i vores Facebook-gruppe Red Verden, og som vi selvfølgelig også gerne vil dele med alle vores læsere - også her på hjemmesiden.)

(Anm: Giga-batteri med flydende luft og nem vej til flere bier er to af ugens bedste nyheder. Vi har samlet en række af ugens konstruktive nyheder fra forskningens verden til dig i artiklen her. Det er både pip fra egen andedam og fra den store verden. Store projekter om vedvarende energi, medbestemmelse i grøn forskning og din helt egen corona-krog. Der er en perlerække af konstruktive nyheder, som vi hver uge samler op på i vores Facebook-gruppe Red Verden, og som vi selvfølgelig også gerne vil dele med alle vores læsere - også her på hjemmesiden. Videnskab.dk's tema og Facebook-gruppe 'Red verden' er et projekt, der har til formål at servere konstruktive historier om, hvordan du og politikerne med forskningsbaseret viden i hånden kan bidrage til en bedre verden - både for klimaet, naturen og mennesker. Men selv om vi gerne selv ville producere alle de konstruktive artikler, så er det næppe ladsiggørligt. Det betyder imidlertid ikke, at I skal snydes for, hvad der sker ude i verden. (videnskab.dk 26.6.2020).)

- Full fart mot neste generasjon elbil-batterier.

(Anm: Full fart mot neste generasjon elbil-batterier. Hyundai, Kia og Factorial Energy går sammen for å utvikle batterier som kan gi elbilene mye lengre rekkevidde. FASTSTOFF: Fremtidige elbiler vil benytte batterier som er langt mer effektive enn dagens. Factorial Energy, som nå skal jobbe sammen med Hyundai og Kia om fremtidens elbilbatterier, har allerede kommet langt i utviklingen av faststoffbatterier. (elbil.no 30.10.2021).)

- Batteriaksjer som gnistrer.

(Anm: Batteriaksjer som gnistrer. Batterier revolusjonerer verden. Her er noen aksjer småsparerne bør vurdere. (…) Under går vi gjennom noen langsiktige muligheter som ser sterke ut nå. Dette er samtidig selvsagt ingen uttømmende liste – snarere noen av alternativene som kan inspirere småinvestorer som ønsker et veddemål på fremtiden. Freyr Battery Allerede er det norske selskapet i gang med byggingen av den første av totalt fem batterifabrikker i Mo i Rana. Neste år er planen at de første batteriene ruller ut herfra. (…) Panasonic Panasonic led nesten samme skjebne som Kodak. Giganten innen forbrukerelektronikk på 1980 – og 90-tallet sto i fare for å bli irrelevant. (…) Piedmont Lithium Innen batteriteknologi finner vi også flere selskaper som vokser sterkt. Tesla-leverandøren Piedmont Lithium er med helt i teten. (…) LG Chem Et kjøp av LG Chem med dets datterselskap LG Energy Solution er også en investering i batteriteknologi. Koreanerne er verdensledende innen elbilbatterier, men handles på børs i en helt annen liga enn Tesla. (e24.no 29.8.2021).)

- Mørk materie-eksperiment fikk endelig treff.

(Anm: Mørk materie-eksperiment fikk endelig treff. Forskerne har funnet tre mulige forklaringer: to av dem skikkelig spennende, mens den tredje dessverre er nokså kjedelig. Mørk, usynlig materie utgjør fem ganger så mye som den vanlig materien: stjerner, gass, støv – og oss. Den finnes overalt, men vi vet ikke hva den egentlig består av. (titan.uio.no 25.6.2020).)

- Ny type mørk energi kan løse universets ekspansjonsmysterium.

(Anm: New type of dark energy could solve Universe expansion mystery. Hints of a previously unknown, primordial form of the substance could explain why the cosmos now seems to be expanding faster than theory predicts. Cosmologists have found signs that a second type of dark energy — the ubiquitous but enigmatic substance that is pushing the current Universe’s expansion to accelerate — might have existed in the first 300,000 years after the Big Bang. Two separate studies — both posted on the arXiv preprint server in the past week1,2 — have detected a tentative first trace of this ‘early dark energy’ in data collected between 2013 and 2016 by the Atacama Cosmology Telescope (ACT) in Chile. If the findings are confirmed, they could help to solve a long-standing conundrum surrounding data about the early Universe, which seem to be incompatible with the rate of cosmic expansion measured today. But the data are preliminary and don’t show definitively whether this form of dark energy really existed. nature.com 17 September 2021.)

(Anm: How Did The Big Bang Arise Out of Nothing? (sciencealert.com 4.1.2022).)

- Studie ved hjelp av røntgenteleskop indikerer at mørk energi er jevnt fordelt i rom og tid.

  (Anm: By Ludwig Maximilian University of Munich. Study using X-Ray telescope indicates that dark energy is uniformly distributed in space and time. (…) Now I-Non Chiu from National Cheng Kung University in Taiwan, working in collaboration with LMU astrophysicists Matthias Klein, Sebastian Bocquet, and Joe Mohr, has published a first study of dark energy using the eROSITA X-ray telescope, which focuses on galaxy clusters. The work is published in the journal Monthly Notices of the Royal Astronomical Society. (phys.org 7.6.2023).)

(Anm: I-Non Chiu et al, Cosmological constraints from galaxy clusters and groups in the eROSITA final equatorial depth survey. Monthly Notices of the Royal Astronomical Society (2023).)

- Mørk energi er ekte.

- Mørk energi er ekte
dagbladet.no 20.5.2011
Nye studier bekrefter eksistensen til et av universets største mysterier.

(Dagbladet): Universet ekspanderer stadig raskere, når man rent intuitivt kan se for seg at det burde bremses ned av tyngdekraften. Hva slags mekanisme eller kraft driver akselerasjonen?

De siste 15 åra har svaret vært «mørk energi», men nøyaktig hvordan den hypotetiske kraften fungerer er en av fysikkens største mysterier, og det finnes alternativer muligheter. En kan være at vi ikke har forstått hvordan tyngdekraft virker over store avstander.

- Mye brukt nobelpris-reaksjon ble plutselig enda mer anvendelig. (- Han har fått den til å fungere med stoffer som hittil har vært uvillige til å reagere.)

(Anm: Mye brukt nobelpris-reaksjon ble plutselig enda mer anvendelig. Knut Hylland har klart å forbedre en kjemisk reaksjon som blant annet brukes til å lage medisiner. Og det allerede før han er ferdig med doktorgraden. I 2010 fikk japaneren Akira Suzuki nobelprisen i kjemi. Da var Suzuki-reaksjonen allerede i bruk innenfor mange grener av kjemifaget. Nå har Knut Hylland gjort den enda mer anvendelig. (…) Uventet og viktig – Resultatene er uventede – og viktige, sier professor Mats Tilset, som er Hyllands veileder. – Hylland har modifisert denne reaksjonen slik at den blir mer anvendelig. Han har fått den til å fungere med stoffer som hittil har vært uvillige til å reagere. Tilset skryter også av Hyllands evne til å se at dette vil være nyttig langt utenfor den lille delen av kjemien han egentlig jobber med i doktorgraden sin. (titan.uio.no 6.8.2020).)

- Fant det hittil største og eldste mayatempelet i Mexico med ny og avansert teknologi.

(Anm: Fant det hittil største og eldste mayatempelet i Mexico med ny og avansert teknologi. Det hittil største og eldste funnet av et mayatempel ble gjort av amerikanske arkeologer nylig. De brukte ny lidar-teknologi og fant 21 ukjente mayaruiner i Mexico. Mayatempelet Aguada Fenix er bygget en gang mellom 1000–800 før Kristus, ifølge det anerkjente vitenskapsmagasinet Nature. (…) – Vi lette etter eldre strukturer, men ble overrasket over å finne et så stort anlegg. Det har vist seg å være den største i hele maya-sivilisasjonens historie, sier Inomata til Nature. Det amerikanske arkeolog-teamet brukte rundt 500 000 kroner på lidar under denne ekspedisjonen til det sørlige Mexico. Så fant de altså 21 ukjente ruiner i delstaten Tabasco på halvøya Yucatán. Laser sendt ut fra droner er noe av det mest moderne innen arkeologien. (nrk.no 5.6.2020).)

(Anm: Massive 3,000-year-old ceremonial complex discovered in 'plain sight'. An enormous pyramid-topped platform, unnoticed until detected with the help of lasers, is the oldest and largest structure in the Maya region. (nationalgeographic.com JUNE 3, 2020).)

- Fløy første tur fra sykehus til sykehus: Snart kan dronen frakte blodprøver.

(Anm: Fløy første tur fra sykehus til sykehus: Snart kan dronen frakte blodprøver. Droner kan få en nøkkelrolle i transport av prøver mellom norske sykehus. I forrige uke gjennomførte tre NTNU-studenter den første autonome dronetransporten fra Røros til Trondheim. Så langt har droner blitt mest brukt til observasjon og militære formål. Nå kan de gjøre seg gjeldende også innen transport. Tirsdag i forrige uke gikk den første droneflyvning mellom sykehusene på Røros og i Trondheim, en strekning på 120 km. (dn.no 7.3.2021).)

- Oppfinnere fikk med seg patent – nå skal ny fabrikk gjøre grønt hydrogen konkurransedyktig. (- Om få år kan ferdige konteinere til hydrogenproduksjon rulle ut fra den nye fabrikken.) (- Vi er en fantastisk godt bevart hemmelighet, sier industrigründer Fredrik Mowill som er medeier og daglig leder i Hystar.)

(Anm: Oppfinnere fikk med seg patent – nå skal ny fabrikk gjøre grønt hydrogen konkurransedyktig. Med teknologi utviklet på Sintef, skal nystartede Hystar etablere en egen fabrikk for elektrolysepakker for grønn hydrogen. Om få år kan ferdige konteinere til hydrogenproduksjon rulle ut fra den nye fabrikken. (…) Selskapet har fått overført et patent fra forskningsstiftelsen Sintef for å kommersialisere teknologien. Planen er å produsere utstyr for vannelektrolyse som er den reneste formen for hydrogen, også kalt grønt hydrogen. (…) – Dette er teknologiutvikling som er gjort gjennom mange år ved Sintef med finansiering både fra Norges forskningsråd og EU. (dn.no 6.3.2021).)

– Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. (- Flybransjen er bare to prosent, sa han.) (- Telefonen i lommen din hadde kostet 20 millioner dollar for 10 år siden, men man bygger hvert år dobbelt så gode prosessorer til halve prisen.) (- Men hva da med eiendom?) (- Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden.)

(Anm: – Alle snakker om «flyskam», men dere står jo for 40 prosent av verdens CO2-utslipp. Proptech Norways tredje arrangement løp av stabelen i går foran et fullsatt Høymagasin. Over 250 eiendomsaktører og teknologi-interesserte var til stede. (…) VC-stjerne Morten Lund, som tjente milliarder på å være første investor i Skype, som deretter tapte alt i finanskrisen og nå er milliardær på nytt etter selskaper som Airhelp (saksøker flyselskapene og er Europas e advokatfirma), Tradeshift (fintech) og Zecco (gratis aksjehandel) og nå i gang med start-ups innen eiendom. (…) Lund forklarte hvordan de i samarbeid med BIG og Momo bygger øko co-living til en byggekost på 1/10 av prisen ellers i Danmark. Men hva da med eiendom? Nei – kostnadene her er de samme som de var for 20 år siden. Det er noe som ikke stemmer og sammen med 200 av verdens smarteste og mest innovative mennesker, som har lovet å bruke 10 prosent av sin fritid på prosjektet, så skal vi finne løsninger som kan endre bransjen totalt. (estatenyheter.no 14.10.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Satser milliarder på jordbruk i byen – uten jord. Kanskje åkeren bør flyttes til byen og bli en fabrikk? Noen av folkene bak Skype, Amazon og Google satser nå milliarder på høyteknologisk jordbruk. (– Vi bruker 99,5 prosent mindre plass, 95 prosent mindre vann og 90 prosent mindre transport. I tillegg produserer vi helt uten plantevernmidler og er hyperlokale, påpeker Emmanuel Evita i Infarm.)

(Anm: Satser milliarder på jordbruk i byen – uten jord. Kanskje åkeren bør flyttes til byen og bli en fabrikk? Noen av folkene bak Skype, Amazon og Google satser nå milliarder på høyteknologisk jordbruk. Selv om maten vokser mye raskere enn utendørs, skjer dyrkingen helt uten jord. – Vi bruker 99,5 prosent mindre plass, 95 prosent mindre vann og 90 prosent mindre transport. I tillegg produserer vi helt uten plantevernmidler og er hyperlokale, påpeker Emmanuel Evita i Infarm. Selskapet hans har nå 700 bitte små og mellomstore gårder som er plassert inne i butikker og varelagre verden over. I dette nye «jordbruket» blir jorden erstattet av ulike tekstiler eller små kuler som bare skal holde planten på plass. I stedet for å hente næringen fra jord, står plantene rett i næringsrikt vann, og i noen tilfeller blir røttene bare dusjet i en næringsrik vanntåke. Ideen er egentlig ikke ny. Men nå under pandemien blir det tydelig at såkalt vertikalt landbruk kan ha mye mer for seg enn mange har trodd. Den moderne ideen om å bygge lave etasjer med innendørs åkre over hverandre, ble født i 1999 av den amerikanske mikrobiologen Dickson Despommier og syv av hans studenter under en idémyldring. (aftenposten.no 6.6.2020).)

(Anm: Infarm (infarm.com).)

(Anm: Dickson Despommier: Vertical Farming | BIG IDEAS | GOOD (youtube.com).)

- Snart åpnes Norges største vertikale veksthus. Hvordan produsere mer mat til flere mennesker med mindre tilgjengelig jord?

(Anm: Snart åpnes Norges største vertikale veksthus. Hvordan produsere mer mat til flere mennesker med mindre tilgjengelig jord? Det spørsmålet ønsket matgründer Kristina Løfman å finne svaret på. Hun er daglig leder i Onna, selskapet som snart åpner Norges største vertikale dyrkingsanlegg i Moss. – Dagens matsystem er ikke bærekraftig, mener hun. Løfman snakker om klimautslipp, vanvittig store mengder matsvinn, overgjødsling, landbruk som svekker jordsmonnet, befolkningsvekst. Med et vertikalt anlegg vil gründerne bygge et mer ansvarlig matsystem. Fenomenet er ikke nytt i Norge. Flere aktører har dyrket i etasjer og forsynt blant annet restauranter med friske grøntprodukter. I Molde har Urban Gartner levert salater til byens innbyggere i fire år. Det som er nytt, er størrelsen. (aftenposten.no 26.10.2021).)

- Norges første kvantedatamaskin – Hugin – er avduket på Oslomet.

(Anm: Norges første kvantedatamaskin – Hugin – er avduket på Oslomet. Storbyuniversitet vil ikke holde maskinen for seg selv, men inviterer alle som ønsker det inn for å forske på kvantedatamaskinen. Heidi Westbye Nyhus, som er fylkesråd for utdanning og kompetanse, og Nina Waaler, rektor ved OsloMet, avduker kvantedatamaskinen Spin Q, som også har fått navnet Hugin. (digi.no 20.11.2021).)

- Kunstig intelligens reduserer et kvantefysikkproblem med 100 000 ligninger til bare fire ligninger. (- Ved hjelp av kunstig intelligens har fysikere komprimert et skremmende kvanteproblem, som til nå krevde 100 000 ligninger, til en bite-size oppgave på så få som fire ligninger - alt uten å ofre nøyaktigheten.)

(Anm: Artificial intelligence reduces a 100,000-equation quantum physics problem to only four equations. Using artificial intelligence, physicists have compressed a daunting quantum problem that until now required 100,000 equations into a bite-size task of as few as four equations—all without sacrificing accuracy. The work, published in the September 23 issue of Physical Review Letters, could revolutionize how scientists investigate systems containing many interacting electrons. Moreover, if scalable to other problems, the approach could potentially aid in the design of materials with sought-after properties such as superconductivity or utility for clean energy generation. (phys.org 26.9.2022).)

- Microsoft inntar topp 10-listen over verdens kraftigste superdatamaskiner – Norge faller.

(Anm: Microsoft inntar topp 10-listen over verdens kraftigste superdatamaskiner – Norge faller. Top500, prosjektet som to ganger i året setter sammen en liste over de 500 kraftigste superdatamaskinene i verden, har nå publisert sin seneste versjon av listen. Den byr på minst én nyhet som er verdt å merke seg. For første gang har nemlig IT-giganten Microsoft inntatt topp 10-listen med sitt Azure-system Voyager-EUS2, som ligger på tiendeplass på den nye november-listen. (digi.no 19.11.2021).)

- Kvante-gjennombrudd beviser 30 år gammel teori. (- I en studie som nylig er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Nature, har Google-forskerne presentert en metode for å redusere antall feil kvantedatamaskiner gjør.)

(Anm: Kvante-gjennombrudd beviser 30 år gammel teori. Google-forskere har nådd en etterlengtet milepæl på veien mot en kvantedatamaskin som kan tas i bruk. «En fantastisk vanskelig teknisk oppgave» sier dansk forsker. – Det viser seg at det lønner seg å bygge større kvantedatamaskiner. De blir mindre følsomme overfor støy. Det er noe vi har håpet på, sier kvante-forsker. Da de første datamaskinene så dagens lys i begynnelsen av 1940-årene, var de laget med vakuumrør. Så kom til transistoren, og etter hvert ble datamaskinen allemannseie. Kvantedatamaskinen befinner seg i dag fortsatt på det første vakuumrør-stadiet. Men nå har en forskergruppe fra Google løst et problem som kan sette fart på sakene. I en studie som nylig er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Nature, har Google-forskerne presentert en metode for å redusere antall feil kvantedatamaskiner gjør. – Det de har bevist, er et helt nødvendig skritt på veien til å kunne bygge store kvantedatamaskiner, sier fysikkprofessor Klaus Mølmer, som forsker på kvantefysikk og datamaskiner ved Niels Bohr Institutet i Danmark. Professoren mener det er en milepæl. (forskning.no 15.3.2023).)

- Europas kraftigste kvante­datamaskin er avduket. IBM lanserte en av Europas kraftigste kvantedatamaskiner i Tyskland tirsdag.

(Anm: Europas kraftigste kvante­datamaskin er avduket. IBM lanserte en av Europas kraftigste kvantedatamaskiner i Tyskland tirsdag. Tysklands statsminister Angela Merkel var med på den offisielle lanseringen av kvantedatamaskinen. Hun sa at beregninger med den nye teknologien vil spille en nøkkelrolle i landets innsats for å beholde teknologisk og digital suverenitet. – Selvfølgelig er vi ikke alene i verden med slike ideer. Spesielt USA og Kina investerer store summer, sa hun. (digi.no 16.6.2021).)

- Algoritmen skulle beskytte oss på internett. Den ble knekt på én time.

(Anm: Algoritmen skulle beskytte oss på internett. Den ble knekt på én time. Det gjorde de ved hjelp av en helt vanlig laptop. Få hadde trodd det kunne gjøres så effektivt, sier ekspert. I slutten av august ble denne kinesiske kvantedatamaskinen avduket. Nå tas det grep for å hindre at slike maskiner skal «ødelegge internett». I sommer skrev Aftenposten om hvordan fremtidens kvantedatamaskiner kan ødelegge internett slik vi kjenner det. Disse maskinene vil kunne knekke krypteringsalgoritmene vi bruker i dag, på få timer. Kryptografi er det som gjør meldingene du sender uleselige for andre enn mottageren. Det er kryptografi som gjør at bare dem med autorisasjon får tilgang til helsedata, militær etterretning og bedriftstransaksjoner. Det gjør internett trygt. Derfor har forskere siden midt av 00-tallet jobbet med å utvikle kvantesikre algoritmer. Disse skal kunne stå imot angrep, også fra kraftige kvantedatamaskiner. Siden 2016 har det også pågått en konkurranse i regi av det amerikanske National Institute of Standards and Technology (NIST). I konkurransen har 69 ulike kandidaters algoritmer gjennom flere eliminasjonsrunder kjempet om å bli godkjent til en ny, kvantesikker krypteringsstandard som skal være klar innen 2024. I sommer ble de fire første algoritmene godkjent. NIST mener disse algoritmene er kvantesikre, etter omfattende testing og analyse. (aftenposten.no 24.9.2022).)

- Maskiner som denne kan drepe internett. Men redningsplanen er klar. (- En stor kvantedatamaskin kan bety slutten for internett slik vi kjenner det. Et angrep fra en slik maskin vil kunne få enorme konsekvenser.)

(Anm: Maskiner som denne kan drepe internett. Men redningsplanen er klar. En stor kvantedatamaskin kan bety slutten for internett slik vi kjenner det. Et angrep fra en slik maskin vil kunne få enorme konsekvenser. Banktjenester. Helsedata. Kommunikasjon. Handel. Jobb og fritid. Store deler av livene våre er digitaliserte. En stor kvantedatamaskin kan knekke sikkerhetssystemene som gjør det trygt å bruke digitale tjenester i dag. I en kronikk i Morgenbladet går forskeren Inga Strümke så langt som å si at slik maskin kan ødelegge internett. – Det er ingen overdrivelse, sier hun til Aftenposten. Heldigvis er planen klar for å unngå at katastrofen blir en realitet. Hvorfor kan det bli katastrofe? Det som gjør digitale plattformer trygge i dag, er kryptografi. Kryptografi er matematiske og språklige teknikker som sikrer informasjon på digitale plattformer. Det er det som gjør meldinger du sender uleselige for andre enn mottageren. Det er det som hindrer at uvedkommende får tilgang til informasjon som helsedata eller militær etterretning. Forsvarets servere er basert på kryptografiske metoder. Kryptografi sørger også for sikkerheten på alt fra sosiale medier til Skatteetatens registre. Det finnes i dag ingen datamaskiner som klarer å knekke denne kryptografien innenfor rimelig tid. (aftenposten.no 18.7.2022).)

- Google med viktig milepæl for storskala kvantedatamaskiner. (- Forskere ved Googles kvante-lab mener de har bevist at det er mulig å redusere antall feil ved å øke antallet qubits.) (- I motsetning til tradisjonelle datamaskiner, der den minste enheten, bit, bare kan ha én av to tilstander, null eller en, kan en kvantebit ha flere.) (- Problemet er imidlertid at qubit-ene er veldig sensitive. Så lite som et streif fra et foton kan påvirke og få dem til å «glemme» hvilken tilstand de sto i. Dermed blir beregningene feil.) (- En løsning er at forskerne, istedenfor å prøve å forbedre hver enkelt kvantebit, behandler dem i grupperinger de kaller «logiske kvantebits». Da er det ikke kvantebiten i seg selv, men den logiske kvantebiten som lagrer informasjonen. Nå har Google klart å bevise gjennom et eksperiment at denne tilnærmingen fungerer i praksis.)

(Anm: Google med viktig milepæl for storskala kvantedatamaskiner. Forskere ved Googles kvante-lab mener de har bevist at det er mulig å redusere antall feil ved å øke antallet qubits. Funnet er publisert i prestisjetunge Nature. Forskere ved Googles kvante-lab mener de har bevist at det er mulig å redusere antall feil ved å øke antallet qubits. Funnet er publisert i prestisjetunge Nature. Kvantemaskiner vil kunne identifisere molekyler til nye medisiner, skape gjødsel med mindre energibruk, designe mer effektive bærekraftige teknologier fra batterier til kjernekraft, tror Google. Kvantebit, ofte kalt Qubit, er den minste enheten som kan bære informasjon, eller «basis»-enheten i kvantemaskiner. I motsetning til tradisjonelle datamaskiner, der den minste enheten, bit, bare kan ha én av to tilstander, null eller en, kan en kvantebit ha flere. Det er dette som gjør potensialet i kvantemaskiner stort, og har skapt optimisme om mulighetsrommet i teknologien. Problemet er imidlertid at qubit-ene er veldig sensitive. Så lite som et streif fra et foton kan påvirke og få dem til å «glemme» hvilken tilstand de sto i. Dermed blir beregningene feil. Jo større maskin, jo større blir dette problemet. Det å kunne korrigere slike kvante-feil regnes som et viktig steg til fungerende kvantedatamaskiner. En løsning er at forskerne, istedenfor å prøve å forbedre hver enkelt kvantebit, behandler dem i grupperinger de kaller «logiske kvantebits». Da er det ikke kvantebiten i seg selv, men den logiske kvantebiten som lagrer informasjonen. Nå har Google klart å bevise gjennom et eksperiment at denne tilnærmingen fungerer i praksis. (tu.no 24.2.2023).)

(Anm: Google Quantum AI. Suppressing quantum errors by scaling a surface code logical qubit. Nature 2023;614:676–681.)

- Fotoner er en type elementærpartikler som alt lys og annen elektromagnetisk stråling består av. På samme måte som alle gjenstander med masse er bygget opp av atomer, er lys bygget opp av fotoner.

(Anm: Foton. Fotoner er en type elementærpartikler som alt lys og annen elektromagnetisk stråling består av. På samme måte som alle gjenstander med masse er bygget opp av atomer, er lys bygget opp av fotoner. Egenskapene ved fotoner er av stor praktisk betydning innenfor områder som kommunikasjonsteknologi og laserteknologi. Fotonet, det vil si det elementære lyskvantet. For eksempel vil et coulombpotensial mellom to elektron svare til utveksling av ett foton mellom elektrona (se figur 1). Denne typen kvantefeltteori kalles kvante elektrodynamikk, ofte forkorta til QED (engelsk Quantum electrodynamics). Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Another step towards practical quantum computers. (phys.org 8.2.2023).)

(Anm: Akhtar, M., Bonus, F., Lebrun-Gallagher, F.R. et al. A high-fidelity quantum matter-link between ion-trap microchip modules. Nat Commun 2023;14:531.)

- Vildt: Kinesere teleporterer fra Jorden til rummet.

(Anm: Vildt: Kinesere teleporterer fra Jorden til rummet. Kinesiske forskere har for første gang formået at teleportere en foton – en lyspartikel - fra Jorden til rummet. En »imponerende bedrift« og et vigtigt skridt mod en helt ny form for kommunikation, siger dansk forsker. Vildt: Kinesere teleporterer fra Jorden til rummet. Kinesiske forskere har for første gang formået at teleportere en foton – en lyspartikel - fra Jorden til rummet. En »imponerende bedrift« og et vigtigt skridt mod en helt ny form for kommunikation, siger dansk forsker. (videnskab.dk 12.7.2017).)

- En kvantedatamaskin er en maskin som utfører logiske operasjoner på data basert på kvantemekaniske prosesser.

(Anm: En kvantedatamaskin er en maskin som utfører logiske operasjoner på data basert på kvantemekaniske prosesser. (…) En vanlig datamaskin utfører logiske operasjoner som er basert på en grunnleggende informasjonsenhet som kalles bits. En bit kan kun ha to mulige verdier, enten 0 eller 1. I en datamaskin kan dette representeres som ingen strøm (0) eller strøm (1). I en kvantedatamaskin er den grunnleggende informasjonsenheten en qubit. En qubit (også kalt kvantebit) kan være i en blandingstilstand av 0 og 1. Når slike informasjonsenheter sammenfiltres med hverandre, viser det seg at noen typer beregninger, for eksempel søking, kan utføres mye raskere enn beregninger basert på en vanlig datamaskin. Kilde: Store norske leksikon.)

- En kvantebit er et kvantemekanisk system som befinner seg i en kombinasjon av to mulige tilstander. (- I kvantefysikk, kan et fysisk system befinne seg i en kombinasjon av tilstander. Dette kalles for en superposisjon av tilstander og kan skrives symbolsk som |Ψ> = a|0> + b|1>.)

(Anm: En kvantebit er et kvantemekanisk system som befinner seg i en kombinasjon av to mulige tilstander. (…) Beskrivelse I klassisk fysikk befinner et fysisk system seg med sikkerhet i en gitt tilstand. Det kan for eksempel enten gå en lav eller høy strøm gjennom et materiale. Et slikt system kan da beskrives med en såkalt bit som tar verdiene 0 eller 1. Tilstanden med lav strøm kan da kalles 0 mens tilstanden med høy strøm kalles 1. På denne måten utgjør en bit en grunnleggende enhet for informasjon: systemet befinner seg i enten tilstand 0 eller tilstand 1. I kvantefysikk, kan et fysisk system befinne seg i en kombinasjon av tilstander. Dette kalles for en superposisjon av tilstander og kan skrives symbolsk som |Ψ> = a|0> + b|1>. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: How to Pronounce Psi? (CORRECTLY) | ψ Greek Alphabet Pronunciation (youtube.com).)

- Hva vil skje med klassiske datamaskiner når kvantum blir normen? (- Så hva er forskjellene mellom klassiske og kvantedatamaskiner? I klassisk databehandling kodes data i binære biter, mens data i kvantedatabehandling kodes i kvantebiter eller kvantebiter. Dette betyr at data ikke bare er kodet i enten én eller nuller, men også begge deler samtidig.) (- Denne videoen svarer på alle disse spørsmålene og mer og sammenligner i detalj fordelene og ulempene ved hver datamaskintype.)

(Anm: What will happen to classic computers once quantum becomes the norm? If the video player is not working, you can click on this alternative video link. Did you know that the first computer prototype was invented back in the 19th century by Charles Babbage? Today classical computers are an integral part of modern life. They could however be in for a complete overhaul. Quantum computers have started surfacing everywhere and they could make it possible to compute orders of magnitude faster than their classical counterparts. This is because they can consider large numbers of possible situations simultaneously. These computers represent the evolution of classical, or binary computing, upon which the foundations of the modern world are built. So what are the differences between classical and quantum computers? In classical computing, data is encoded in binary bits whereas, in quantum computing, data is encoded in quantum bits, or qubits. This means that data isn’t just encoded in either ones or zeroes, but also both at the same time. How does this empower quantum computers to be so much more powerful than classical ones? Where are we at in the evolution of quantum computers and how quickly might we start using them? What will happen to classical computers once quantum ones become the norm? This video answers all these questions and more and compares in detail the benefits and drawbacks of each computer type. (interestingengineering.com 24.2.2022).)

- Opptak: møte om kvante-datamaskiner. Kvantedatamaskiner er foreløpig på utviklingsstadiet, men om noen år vil de kunne knekke det meste av dagens kryptering, og påvirke alt fra bank til helsejournaler og forretningshemmeligheter. (- I september 2019 oppnådde Google «kvanteoverlegenhet» da deres kvantedatamaskin på tre minutter og tjue sekunder løste en oppgave som ville tatt en tradisjonell datamaskin 10 000 år.)

(Anm: Opptak: møte om kvante-datamaskiner. Kvantedatamaskiner er foreløpig på utviklingsstadiet, men om noen år vil de kunne knekke det meste av dagens kryptering, og påvirke alt fra bank til helsejournaler og forretningshemmeligheter. I september 2019 oppnådde Google «kvanteoverlegenhet» da deres kvantedatamaskin på tre minutter og tjue sekunder løste en oppgave som ville tatt en tradisjonell datamaskin 10 000 år. Optimistene spår at dette kan revolusjonere alt fra maskinlæring til batterier og medisinsk forskning. Det kan riktignok ta tid å ta dette i praktisk bruk, men det er viktig å allerede nå forberede seg på det uventede – det gjør i hvert fall Silicon Valley, Canada og Kina. For å gi en introduksjon til hvordan denne teknologien fungerer og hva den kan bety, inviterte Teknologirådet i slutten av august til et åpent nettmøte med Lars Nordbryhn i IBM. Han presenterte fundamentet for kvantedatamaskiner (quantum computing), hva som gjør dem grunnleggende forskjellige fra andre datamaskiner, og mulig utvikling og bruk. Det ble også tid til spørsmål fra publikum. (teknologiradet.no 8.9.2021).)

(Anm: Google may have just ushered in an era of ‘quantum supremacy’. ‘The first computation that can only be performed on a quantum processor’ (theverge.com 24.9.2019).)

- Kvanteinternettet – internettet, der ikke kan hackes.

(Anm: Kvanteinternettet – internettet, der ikke kan hackes. Et supersikkert kvanteinternet vil kunne vende op og ned på den rolle, som information spiller i vores liv, og give os en verdensomspændende kvantesupercomputer. Mange har hele deres liv liggende på internettet i form af bl.a. netbank, e-mails, sociale medier og datingprofiler. Derfor er det bekymrende, at internettet har et alvorligt sikkerhedsproblem. Indtil videre er vores private oplysninger i sikkerhed, men inden længe brister de krypteringsalgoritmer, der beskytter os. Det er den primære drivkraft bag en ny og mere sikker form for internet, som ud over at beskytte vores data vil kunne give os kvanteapps og måske danne grundlag for en umådeligt kraf... (jyllands-posten.dk 30.9.2021).)

(Anm: New invention promises quantum internet that can’t be hacked. Breakthrough technology uses multiplexing entanglement to make an ultra-secure quantum internet. (…) Scientists are closer to creating a hacker-proof quantum internet thanks to a promising new invention. A team led by the University of Bristol in the U.K. found a method of securing online communication that relies on the laws of physics. The approach aims to make any message sent over the internet interception-proof. The study’s lead author Dr. Siddarth Joshi, of the university’s Quantum Engineering Technology (QET) Labs, called their work a “massive breakthrough” that makes quantum internet possible. The potential of such a network has run into tremendous costs, resources, and research time while sacrificing security. What the researchers created is “scalable, relatively cheap and, most important of all, impregnable,” shared Joshi, adding that “it’s an exciting game changer and paves the way for much more rapid development and widespread rollout of this technology.” (bigthink.com 17.9.2020).)

- Gigantanlegg for vertikalt landbruk åpnet i Danmark. (- Det vil gjøre anlegget til en av Europas største av sin sort.)

(Anm: Gigantanlegg for vertikalt landbruk åpnet i Danmark. Fjorten rader med salat, urter og kål er stablet oppå hverandre i et nytt «vertikalt» landbruksanlegg i København. (…) Radene går fra gulv til tak i gigaanlegget til oppstartsbedriften Nordic Harvest. Arealet er på syv kvadratkilometer. Produktene vil kunne høstes 15 ganger i året, til tross for at plantene aldri ser hverken dagslys eller fruktbar jord, fordi de døgnet rundt har lilla lys på seg fra 20.000 spesialiserte LED-lamper. I det futuristiske anlegget leverer små roboter frø fra hyllerad til hyllerad. (…) Skepsis Anleggene har blitt møtt med skepsis fra mange som driver med mer tradisjonelt jordbruk, med spørsmål om produksjonskapasiteten og strømforbruket. Men ifølge Riemann har anlegget store klimafortrinn, med kortreiste produkter og bruk av grønn elektrisitet. – En vertikal gård kjennetegnes ved at den ikke skader miljøet, ved å gjenbruke alt vann og næring og gjødsel, sier han. (aftenposten.no 7.12.2020).)

- Eksperter mener landbaserte oppdrettsplaner er realistiske. (- Odd-Ivar Lekang tror USA kan komme til å sperre for norsk laks om landbasert produksjon tar av.)

(Anm: Eksperter mener landbaserte oppdrettsplaner er realistiske. Å produsere 350.000 tonn laks i landbaserte anlegg nært markedet er ikke urealistisk, mener to eksperter. Men det kan ta tid. Odd-Ivar Lekang tror USA kan komme til å sperre for norsk laks om landbasert produksjon tar av. TU har denne uken skrevet om norske prosjekter som tar sikte på å produsere til sammen 350.000 tonn laks i USA og Asia. (tu.no 30.7.2020).)

- Kemisten bakom superfibern. TEKNIKHISTORIA. Stephanie Kwolek skapade den superstarka fibern kevlar utifrån ett experiment som först verkade ha misslyckats.

(Anm: Kemisten bakom superfibern. TEKNIKHISTORIA. Stephanie Kwolek skapade den superstarka fibern kevlar utifrån ett experiment som först verkade ha misslyckats. (…) Fibern fick produktnamnet Kevlar. Den är fem gånger starkare än stål i samma vikt. Den spinns till trådar som även kan vävas till tyg. Fibern töjer sig mycket lite och behåller sin styrka även vid temperaturer ner till -196 grader. Däremot minskar dess styrka om fibern hettas upp, även om den tål höga temperaturer utan att förstöras. (nyteknik.se 26.11.2016).)

- Forskere tar et skritt mot å lage en aksel-rotor nanomaskin. (- I sin artikkel publisert i tidsskriftet Science beskriver gruppen hvordan de brukte DNA-koding for å tilpasse E. coli for å få dem til å lage proteiner som er samlet i rotorer og akslinger.)

(Anm: Researchers take a step toward creating an axle-rotor nanomachine. A large team of researchers at the University of Washington, working with colleagues from Université Montpellier and the Fred Hutchinson Cancer Research Center, has taken a major step toward the creation of an axle-rotor nanomachine. In their paper published in the journal Science, the group describes how they used DNA coding to customize E. coli to push them into creating proteins that assembled into rotors and axles. (medicalxpress.com 22.4.2022).)

- Bergen Carbon Solutions melder om teknologisk gjennombrot. (- Det nye apparatet som no er i drift i selskapet sine lokale på Flesland produserer ifølgje verksemda åtte gongar så mykje karbon-nanofiber som den første produksjonseininga.) (- Superstoffet blir produsert av CO₂ og elektrisk kraft.)

(Anm: Bergen Carbon Solutions melder om teknologisk gjennombrot. – Den siste veka har vore superspennande, og eg har omtrent ikkje sove, seier gründer Jan B. Sagmo etter at ein teknologisk milepæl er nådd. Gründerverksemda skriv i ei melding til børsen at den nye produksjonseininga, Diegel 2.0, er testa i rundt ei veke og fungerer etter intensjonen. Dette er eit stort teknologisk gjennombrot for verksemda på Flesland, og skal etter avtalen utløysa eit aksjesal på 90 millionar kroner for dei to gründerane, Jan B. Sagmo og Finn Blydt-Svendsen. – Dette har vi jobba for i årevis, seier ein letta administrerande direktør Jan B. Sagmo i Bergen Carbon Solutions til BT/E24. Det nye apparatet som no er i drift i selskapet sine lokale på Flesland produserer ifølgje verksemda åtte gongar så mykje karbon-nanofiber som den første produksjonseininga. Superstoffet blir produsert av CO₂ og elektrisk kraft. (e24.no 20.12.2021).)

- Stor etterspørsel etter bygg i tre: – Markedet eksploderer. (– Markedet har eksplodert, rett og slett, sier Kristine Norø i massivtre-produsenten Splitcon.) (- Ifølge henne blir klimaavtrykket nær halvert ved bruk av tre.)

(Anm: Stor etterspørsel etter bygg i tre: – Markedet eksploderer. Neste år vil Vestfold og Telemark fylkeskommune bygge alle nye bygg i tre. I årene fremover kan vi se flere slike bygg i Norge. Stadig flere offentlige og private bygninger bygges i tre stedet for stål og betong. – Markedet har eksplodert, rett og slett, sier Kristine Norø i massivtre-produsenten Splitcon. Ifølge henne blir klimaavtrykket nær halvert ved bruk av tre. (nrk.no 6.12.2019).)

- Hvorfor "biofabrikasjon" er den neste industrielle revolusjonen.

(Anm: Why "biofabrication" is the next industrial revolution. What if we could "grow" clothes from microbes, furniture from living organisms and buildings with exteriors like tree bark? TED Fellow Suzanne Lee shares exciting developments from the field of biofabrication and shows how it could help us replace major sources of waste, like plastic and cement, with sustainable and eco-friendly alternatives. (ed.ted.com).)

(Anm: biofabrication (uncountable) The manufacture of things from biological materials (en. wiktionary.org).)

(Anm: Biofabrication is a peer-reviewed scientific journal covering research that leads to the fabrication of advanced biological models, medical therapeutic products, and non-medical biological systems. The editor-in-chief is Wei Sun (Drexel University). (en.wikipedia.org).)

- Kan kroppen din bli fremtidens batteri? (- I science fiction-filmen «The Matrix» har revolusjonen allerede startet. Morpheus forklarer at menneskekroppen lager mer biologisk elektrisitet enn et 120 volts batteri og kroppsvarme tilsvarende 25.000 britiske varmeenheter.) (- Det selges nå smartklokker som lader seg selv, og det utvikles svettebånd som kan brukes til å forlenge batteritiden på smarttelefonen din.)

(Anm: Jonas Kristiansen Nøland, førsteamanuensis, Institutt for elkraftteknikk, NTNU. Kan kroppen din bli fremtidens batteri? Våre smartenheter blir stadig mer avanserte, men knappheten på batterikapasitet bremser nye gjennombrudd. Er menneskekroppen løsningen? (…) Verden har frem til nå opplevd en eksplosiv utvikling med over 50 milliarder smartenheter. (…) I science fiction-filmen «The Matrix» har revolusjonen allerede startet. Morpheus forklarer at menneskekroppen lager mer biologisk elektrisitet enn et 120 volts batteri og kroppsvarme tilsvarende 25.000 britiske varmeenheter. (…) Elektrisk strøm fra blodstrøm Det selges nå smartklokker som lader seg selv, og det utvikles svettebånd som kan brukes til å forlenge batteritiden på smarttelefonen din. Om du svetter godt, kan du forlenge brukstiden ytterligere. Mulighetene har ingen ende: Hva med klær med usb-uttak, som høster energi fra din kroppsvarme og bevegelser. Eller et mikrokraftverk på innsiden av kroppen, som høster energi fra blodets bevegelse i dine årer? (aftenposten.no 21.4.2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Den djevelske jernkledde billen tåler 40.000 ganger sin egen vekt.

(Anm: Den djevelske jernkledde billen tåler 40.000 ganger sin egen vekt. Det kan hjelpe oss. (dn.no 28.10.2020).)

- Sommerfuglenes forsvarsmekanisme overrasker forskerne. (- Det vi ser er at disse insektene har en ekstremt vannavvisende overflate, forklarer forsker Sunghwan Jung.) (- Studien er publisert i tidsskriftet PNAS. Tidligere har industrien tatt i bruk et selvrensende belegg som brukes på ulike tekstiler. Dette belegget er inspirert av blader fra blomsten lotus.)

(Anm: Sommerfuglenes forsvarsmekanisme overrasker forskerne. Regndråper i all sin kraft kan være livstruende for ulike småkryp. Ny forskning viser deres unike evne til å forsvare seg. (…) Det er ikke bare kraften fra dråpene som kan være farlige. Det kan også være et hinder for små insekter på flukt. I tillegg vet man at fugler fort mister kroppsvarme som følge av nedbør. (…) Vannavvisende materialer Nå håper gruppen bak studien at informasjonen kan brukes av andre. Ved å studere insektenes overflate tror de teknikken kan føre til produksjon av mer avanserte, vannavvisende materialer. Det vi ser er at disse insektene har en ekstremt vannavvisende overflate, forklarer forsker Sunghwan Jung. Studien er publisert i tidsskriftet PNAS. Tidligere har industrien tatt i bruk et selvrensende belegg som brukes på ulike tekstiler. Dette belegget er inspirert av blader fra blomsten lotus. (nrk.no 16.6.2020).)

- Forskere på sporet av gammelt mysterium: Slik «ser» trekkfugler magnetfelt.

(Anm: Forskere på sporet av gammelt mysterium: Slik «ser» trekkfugler magnetfelt. Hvordan i all verden klarer fugler å fly etter jordas magnetfelt, som er så svakt? Svaret ser ut til å ligge helt ned på det atomære. Navigasjon hos fugler, amfibier og fisk styres av mange ting. Som lys, lyd, lukt, temperatur, fuktighet. Og magnetfelt. Alle disse sensorene er regnes som å være relativt godt forstått. Med unntak av det siste. For hvordan klarer dyr, spesielt fugler, å finne fram til de samme områdene år etter år, etter å ha tilbrakt vinteren i varmere strøk? Spørsmålet har opptatt forskere i flere tiår. (nrk.no 31.1.2021).)

- Svampe (sopp) på eksploderet atomreaktor i Tjernobyl 'elsker' radioaktivitet. Livet finder vej selv de mest forbløffende steder. Svampe fundet ved en eksploderet atomreaktor i Tjernobyl er i stand til at høste energi fra radioaktiv stråling.

(Anm: Svampe på eksploderet atomreaktor i Tjernobyl 'elsker' radioaktivitet. Livet finder vej selv de mest forbløffende steder. Svampe fundet ved en eksploderet atomreaktor i Tjernobyl er i stand til at høste energi fra radioaktiv stråling. Radiotropiske svampe I dag har flere uafhængige studier bekræftet, at svampene i Tjernobyl kan udnytte den radioaktive stråling til at vokse sig større. Forskere kalder svampene for ‘radiotropiske,’ når de er i stand til at høste energi fra den slags stråling, der ellers kan være dødsensfarlig for mennesker og dyr. »Det er en øjenåbner for mig. Det er virkelig spændende,« siger svampeforsker ved Københavns Universitet Bo Jensen, da Videnskab.dk præsenterer ham for historien om svampene fra Tjernobyl. »Jeg vidste godt, at svampe kan leve under ekstreme forhold, men at de ligefrem kan høste energi fra radioaktiv stråling er overraskende og spændende.« Tjernobyl-svampenes særlige evner har vakt så meget opsigt, at svampene er blevet sendt ud i rummet, for at forskere kan studere, hvordan de modstår farlig stråling. Læs også: Tjernobyl: Hvorfor dør planter ikke af kræft? (videnskab.dk 17.2.2020).)

(Anm: sopp BETYDNING OG BRUK 1 MYKOLOGI en- eller flercellet organisme i soppriket som er uten klorofyll (bladgrønt) og som tar opp organisk næring som parasitt, saprofytt, i symbiose eller ved sopprot | jf. fotsopp (naob).)

- Med 12 000 kilometer på 11 døgn satte snipefuglen verdensrekord. (- En snipefugl fløy fra Alaska til New Zealand uten stopp.) (- Og den tok ingen pauser, konstaterer forskerne bak studien.)

(Anm: Med 12 000 kilometer på 11 døgn satte snipefuglen verdensrekord. En snipefugl fløy fra Alaska til New Zealand uten stopp. Nå er den verdensrekord-holder. 16. september la lappspove-hannen ut på reisen fra Alaska. Over Stillehavet fløy den i en fart på opptil 88 kilometer i timen, og 11 dager senere landet den i nærheten av Auckland i New Zealand, skriver The Guardian – som var først ut med å omtale saken. Reisemålet ligger 12 000 mil fra der den startet. Og den tok ingen pauser, konstaterer forskerne bak studien. (…) Lappspoven har noen egenskaper som kommer godt med på langtur. At den er svært energieffektiv er en av dem, sier Jesse Conklin til The Guardian. Han er forsker i Global Flyway Network, som står bak kartleggingen av lappspovenes flyvaner. Likevel går det en del energi på en 12 000 kilometer lang flyvning. (forskning.no 17.10.2020).)

- Her er detaljen som skaper supergenier. (- De menneskelige datamaskinene er overlegne normale datamaskiner, og det ser ut til å være plastisitetens fortjeneste.)

(Anm: Her er detaljen som skaper supergenier. Ikke nok med at ekstraordinære hjerner leverer ekstraordinære resultater – de kan også bane vei for nye former for kunstig intelligens. Dette er detaljen som går igjen blant geni-hjernene. (…) Plastisitet i kunstig intelligens Ofte sammenlignes hjernen vår med en datamaskin med prosessor, lagringsminne, arbeidsminne og faste koblinger mellom de ulike delene. Problemet med denne beskrivelsen er at den ikke er særlig god. De menneskelige datamaskinene er overlegne normale datamaskiner, og det ser ut til å være plastisitetens fortjeneste. Det er derfor man prøver å etterligne den innenfor kunstig intelligens, AI. (vg.no 14.1.2020).)

- En av biologiens største mysterier 'i stor grad løst' av kunstig intelligens (AI). (- Å forutsi hvordan et protein folder (bretter) seg til en unik tredimensjonal form har forundret forskere i et halvt århundre.)

(Anm: One of biology's biggest mysteries 'largely solved' by AI. One of biology's biggest mysteries has been solved using artificial intelligence, experts have announced.
Predicting how a protein folds into a unique three-dimensional shape has puzzled scientists for half a century. London-based AI lab, DeepMind, has largely cracked the problem, say the organisers of a scientific challenge. A better understanding of protein shapes could play a pivotal role in the development of novel drugs to treat disease. The advance by DeepMind is expected to accelerate research into a host of illnesses, including Covid-19. Their program determined the shape of proteins at a level of accuracy comparable to expensive and time-consuming lab methods, they say. (bbc.com 30.11.2020).)

(Anm: Proteiner (fra gresk πρῶτος protos: den første), også kalt eggehvitestoff, er en type molekyler som finnes i alle levende organismer, og er en av de grunnleggende bestanddelene for alt liv. De varierer i størrelse, form og egenskaper, og utfører et vidt spekter av oppgaver. (…) Et protein er bygget opp av en eller flere kjeder med aminosyrer. Aminosyrene er bundet sammen med peptidbindinger. Korte kjeder med aminosyrer kalles ofte peptider eller oligopeptider, men grensen mellom peptid og protein er ikke veldefinert. Under proteinsyntesen blir en og en aminosyre koblet på kjeden, og denne folder seg i en tredimensjonal struktur. Noen proteiner folder seg av seg selv, mens andre trenger hjelp av andre foldehjelpere (engelsk: chaperones) til å få riktig struktur. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Kunstig intelligens er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent. Faktaboks ETYMOLOGI: engelsk artificial intelligence, AI Man sier ofte at en datamaskin som er i stand til å løse oppgaver uten å få instruksjoner fra et menneske på hvordan den skal gjøre det, har kunstig intelligens. For eksempel foreslår «intelligente» søkemotorer treff på grunnlag av data om tidligere søk og annen brukeradferd. Dette kalles maskinlæring, og har en lang rekke bruksområder, fra enkle programmer i smarttelefoner til selvkjørende biler. Det finnes også kunstig intelligens som ikke lærer, for eksempel såkalte regelbaserte systemer, hvor komplekse regler for «intelligent adferd» er spesifisert av mennesker på forhånd. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Volkswagens nye satsing kan endre bilreiser for alltid: – Fremtiden er ikke i gatene (nettavisen.no 13.2.2021).)

- Det begynner å bli klart hvilke enorme datamengder som kreves for smart AI. (- Smarte AI-algoritmer er vel og bra, men uten stadig tilførsel av store mengder pålitelige data hjelper de ikke stort.) (– Det dreier seg om flere terabyte.) (- For å illustrere dette forteller Rune Mejer Rasmussen at det i mange tilfeller må kjøres titusen algoritmer samtidig, og at alle disse algoritmene krever tilgang til enorme mengder data. Totalt sett kan det da bli snakk om flere petabyte.)

(Anm: ANNONSEBILAG FRA IBM. Det begynner å bli klart hvilke enorme datamengder som kreves for smart AI. Smarte AI-algoritmer er vel og bra, men uten stadig tilførsel av store mengder pålitelige data hjelper de ikke stort. Med dataene på plass åpner det seg derimot store muligheter, og skybaserte løsninger gjør at selv mindre bedrifter kan henge seg på. Det forteller IBMs ekspert Rune Mejer Rasmussen. Når Rune Mejer Rasmussen, som er Executive Partner på IBM Global Business Services, skal snakke om AI, ender han opp med å diskutere behovet for hybridarkitekturer og multisky. Og at den omveltningen som skjer nå for tiden, gjør at alle bedrifter og organisasjoner får muligheten til å bruke AI på smarte måter. Men alt dette begynner med store mengder data. Disse dataene må samles inn og håndteres for at bedriftene skal kunne dra nytte av dem i AI-bruksområder som maskinlæring. Det skal Rune Mejer Rasmussen fortelle mer om i sin innledning til temaet om AI og data på onlinekonferansen «Nordic Cloud and AI Forum by IBM». Men han legger ut teksten allerede nå: Lytt til Rune Mejer Rasmussens innlegg fra Nordic Cloud & AI Forum – Alle smarte måter å bruke maskinlæring og AI på krever store mengder pålitelige data. I dag er det ingen som har tilgang på slike mengder data som er sikre, tilføres jevnt og trutt og er i tråd med relevante forskrifter, sier Rune Mejer Rasmussen. Hvor mye data snakker vi om? – Det dreier seg om flere terabyte. I dag gjør mange eksperimenter i isolerte miljøer, og det fungerer ofte bra. Men i produksjonsmiljøer kreves det et helt annet nivå på løsningene for at det skal fungere. (bilag.cw.no 3.12.2020).)

- The Fight Against Autism Goes High Tech.

The Fight Against Autism Goes High Tech
news.yahoo.com 18.6.2010
FRIDAY, June 18 (HealthDay News) -- From iPods to robots to avatars, people with autism are increasingly taking advantage of cutting-edge technologies to improve their social skills and, in the process, break the isolation of their condition. (...)

- Selskapet får teknologitoppene til å sperre opp øynene: Nå punger Microsoft ut for selskapet til norske Christian.

(Anm: Selskapet får teknologitoppene til å sperre opp øynene: Nå punger Microsoft ut for selskapet til norske Christian. Investoren Christian Eidem sammen med Birger Steen og Nils Lahr, startet selskapet Orion Systems i 2012 for å utvikle kunstig intelligens til å kunne analysere det som kommer fra videokameraer. Det ble umiddelbart en stor suksess. Lenge har et av problemene med kunstig intelligens vært at den ikke forstår verden rundt seg. Men selskapet virker å ha knekket koden. Les mer: Nordmann henter én milliard kroner i USA for å revolusjonere byggebransjen: – Vi har satt oss hårete mål (nrk.no 4.8.2020).)

- Kan kunst få deg til å forstå forskning bedre?

(Anm: Kan kunst få deg til å forstå forskning bedre? Dagens forskere beskyldes for å formidle fake science. Da må de fortelle hva de finner ut på en måte folk forstår. May-Britt Moser gjør det med strykere og film. (aftenposten.no 22.6.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Plutselig er science fiction blitt en del av virkeligheten vår. Tonje Hessen Schei håper filmen hennes om kunstig intelligens blir en vekker. Hun mener vi er nødt til å gjøre noe. Nå. I hvert fall hvis vi skal beholde kontrollen selv. Ilden ble tent i åttende klasse.

(Anm: Plutselig er science fiction blitt en del av virkeligheten vår. Tonje Hessen Schei håper filmen hennes om kunstig intelligens blir en vekker. Hun mener vi er nødt til å gjøre noe. Nå. I hvert fall hvis vi skal beholde kontrollen selv. Ilden ble tent i åttende klasse. De hadde temauke på skolen, viet til Amnesty International, og nå skulle elevene velge et tema. Den trønderske tenåringen valgte å skrive om tortur. Hun besøkte Adresseavisen og pløyde gjennom arkivene på jakt etter bilder av torturofre. - Jeg ble fly forbannet over at det var så mange bilder av helt jævlige ting som skjedde rundt i verden, men som de mente ikke var egnet til å publisere. For meg var det sånn: Hvis vi ikke vet at det skjer, så kan vi heller ikke gjøre noe med det. Hun fikk lov til å holde visning i gymsalen for hele skolen. På projektoren fikk lærere og elever se bilder av mennesker hengt etter bena, mennesker med store skader, blod og lidelser. Noen mente hun gikk for langt. Men hun merket også at dette traff, det hadde en effekt. - Da kjente jeg at det var et eller annet i meg som tok fyr, en fandenivoldskhet: Én av de tingene jeg skal gjøre, er å fortelle viktige historier som blir tiet ihjel, eller som ikke får plass i massemediene, sier Tonje Hessen Schei. (aftenposten.no 29.2.2020).)

- Forskere bygde en genial enhet som produserer elektrisitet "ut av tynn luft".

(Anm: Scientists Built a Genius Device That Generates Electricity 'Out of Thin Air'. They found it buried in the muddy shores of the Potomac River more than three decades ago: a strange "sediment organism" that could do things nobody had ever seen before in bacteria. This unusual microbe, belonging to the Geobacter genus, was first noted for its ability to produce magnetite in the absence of oxygen, but with time scientists found it could make other things too, like bacterial nanowires that conduct electricity. For years, researchers have been trying to figure out ways to usefully exploit that natural gift, and they might have just hit pay-dirt with a device they're calling the Air-gen. According to the team, their device can create electricity out of… well, almost nothing. "We are literally making electricity out of thin air," says electrical engineer Jun Yao from the University of Massachusetts Amherst. "The Air-gen generates clean energy 24/7." The claim may sound like an overstatement, but a new study by Yao and his team describes how the air-powered generator can indeed create electricity with nothing but the presence of air around it. It's all thanks to the electrically conductive protein nanowires produced by Geobacter (G. sulfurreducens, in this instance). The Air-gen consists of a thin film of the protein nanowires measuring just 7 micrometres thick, positioned between two electrodes, but also exposed to the air. (sciencealert.com 18.2.2020).)

- Hva skjer i skjæringspunktet mellom kunst og design?

Hva skjer i skjæringspunktet mellom kunst og design?
innodesign.no 30.6.2010
Den britiske designkritikeren Alice Rawsthorn, som kommer til et seminar i tilknytning til utstillingen, skriver i en artikkel i The New York Times (les artikkelen her) om endringer i designfeltet.

Hun ser på begrepet i sammenheng med billedkunst og peker blant annet på hvordan designere, på samme måte som kunstnere, kan utfordre sosiale og politiske samfunnsstrukturer. ”… designers are venturing onto artistic turf by adressing emotional and political concerns”.

Hun skriver også om hvordan distinksjonen mellom feltene er mindre klar og peker på hvordan design er i endring ”… the process whereby the distinction between design and art has become so fuzzy as to be almost invisible tells us a lot about the changing role of design in our lives”.(...)

- Hvor mye er kunst verdt uten en kunstner? De er relativt rimelige og helt originale. (- En lærende maskin har skapt dem.) (- Hvordan påvirkes opplevelsen din når du får vite at kunstneren ikke finnes?) (- I 2018 solgte den helt ferske franske kunstnergruppen Obvious det som angivelig var det første AI-skapte kunstverket på auksjonshuset Christie´s.) (- Det gikk for 441.000 dollar.)

(Anm: Hvor mye er kunst verdt uten en kunstner? De er relativt rimelige og helt originale. En lærende maskin har skapt dem. Hvordan påvirkes opplevelsen din når du får vite at kunstneren ikke finnes? Det som nå ser ut til å kunne bli en helt ny bevegelse innen kunsten, startet med noe ganske banalt for Arturo Calvo. Den kunstinteresserte spanske maskinlæringsingeniøren hadde i 2018 kjøpt en leilighet på Frogner i Oslo. Han er vokst opp med original kunst på veggene i Spania. Men da han gikk rundt på galleriene på Frogner, syntes han alt var så dyrt at han ikke kunne ta seg råd. I stedet lastet han opp i underkant av 10 000 klassiske landskapsbilder og portretter til en algoritme i en server på nettet. Algoritmen fikk beskjed om å trene seg opp til å lage lignende bilder. 1200 treningstimer senere kunne han hente ut helt originale malerier fra serveren, printe dem på lerret og henge dem opp i leiligheten. Ingen andre i verden har de samme bildene. (…) Han er ikke alene. I 2018 solgte den helt ferske franske kunstnergruppen Obvious det som angivelig var det første AI-skapte kunstverket på auksjonshuset Christie´s. Det gikk for 441.000 dollar. Calvo skal holde sin første utstilling på en stor konferanse mot slutten av januar i San Francisco, og sysler også med planer om flere i Oslo i løpet av våren. (aftenposten.no 22.1.2020).)

- Bekrefter at Nasjonalmuseets van Gogh-maleri er ekte. Etter nærmere 50 år med usikkerhet, kan Nasjonalmuseet i dag bekrefte at museets maleri «Selvportrett» av Vincent van Gogh er ekte. (- Vi er takknemlige for samarbeidet vi har hatt med Van Gogh-museet om forskningsprosjektet, og naturligvis glade for utfallet av det grundige arbeidet som er gjort, sier direktør i Nasjonalmuseet, Karin Hindsbo i en pressemelding.)

(Anm: Bekrefter at Nasjonalmuseets van Gogh-maleri er ekte. Etter nærmere 50 år med usikkerhet, kan Nasjonalmuseet i dag bekrefte at museets maleri «Selvportrett» av Vincent van Gogh er ekte. På 1970-tallet ble det reist spørsmål om bildets ekthet, som følge av usikkerhet knyttet til bildets eierhistorikk og maleriets uvanlige stil og fargebruk. Nå er det bekreftet at bildet er en original. – Dette er gode nyheter. Vi er takknemlige for samarbeidet vi har hatt med Van Gogh-museet om forskningsprosjektet, og naturligvis glade for utfallet av det grundige arbeidet som er gjort, sier direktør i Nasjonalmuseet, Karin Hindsbo i en pressemelding. Videre forteller hun at museet ser frem til å vise publikum et ekte van Gogh-maleri, når det nye Nasjonalmuseet åpner i 2021. (nrk.no 20.1.2020).)

- Mikrobiom legemiddelutvikling: et raskt utviklende felt. Nyskapende forskning på mikrobiomet - samlingen av bakterier, sopp og andre mikrober som lever i tarmen, på huden og i andre menneskelige vev - skaper nye måter å behandle sykdom på.

(Anm: Microbiome drug development: a rapidly evolving field. round-breaking research on the microbiome — the collection of bacteria, fungi, and other microbes that live in the gut, on the skin, and within other human tissues — is creating new ways to treat disease. What started as a “bugs as drugs” approach to treatment is expanding to embrace the use of small molecules, biologics, phages, and engineered bacteria to modify the microbiome and prevent or alter disease progression. Initially focused on the gastrointestinal tract, which was the origin of this burgeoning new field, manipulating the microbiome is now being viewed as a way to treat cancer, neurologic diseases such as Alzheimer’s and Parkinson’s disease, metabolic diseases like type 2 diabetes, and more. (statnews.com 13.11.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Ny serie: Bakterier kan hjælpe med den grønne omstilling. (- Bakterier har potentiale til totalt at ændre den måde, vi laver mad, tøj og materialer på.)

(Anm: Ny serie: Bakterier kan hjælpe med den grønne omstilling. Bakterier har potentiale til totalt at ændre den måde, vi laver mad, tøj og materialer på. Forskere er i fuld gang med at kortlægge, hvilke bakterier der bedst kan gøre vores liv mere bæredygtige. Bakterier bliver allerede brugt til en vis grad, men potentialet er enormt. Her ses bakterier på verdens eneste bakteriemuseum, Micropia Museum i Amsterdam, Holland. (videnskab.dk 1.5.2020).)

(Anm: Micropia (micropia.nl/en).)

(Anm: The Netherlands publishes national guide to probiotics with antibiotics. The National Guide to clinically proven probiotics for use during antibiotic treatment was launched through a publication in the scientific journal BMC Gastroenterology. (micropia.nl/en).)

(Anm: A practical guide for probiotics applied to the case of antibiotic-associated diarrhea in The Netherlands. BMC Gastroenterology (2018) 18:103.)

- Data er den nye råvaren. Hvordan skal vi forvalte den? (- Det er mange paralleller mellom olje og data.) (- For oljens del skjøt verdien først virkelig fart da forbrenningsmotoren ble populær.) (- Med data står vi kanskje nå på randen av det samme gjennombruddet.) (- Selskapene Amazon, Apple, Facebook og Google er blant dem som samler inn verdifulle data om norske brukere.)

(Anm: Data er den nye råvaren. Hvordan skal vi forvalte den? | Hans Christian Holte, skattedirektør. Da olje piplet opp fra bakken, tok det lang tid før noen forsto at den hadde en verdi og måtte forvaltes. Nå må data vurderes på lignende måte. En skotsk kjemiker som het James Young, hadde lagt merke at det piplet råolje opp fra bakken i Alfreton i England. Han tenkte at den kunne brukes til noe nyttig. I 1847 klarte han å lage en tynn olje av den som han brant i lamper. Det tykkere materialet brukte han som smøreolje til maskiner. Han gjorde stor suksess med sine oppfinnelser. Det er mange paralleller mellom olje og data. Hvor lenge kunne James Young bare hente råvaren gratis? Når ble det erkjent at oppfinnelsene og verdikjeden til James begynte med en råvare som hadde verdi i seg selv, også før den ble viderebehandlet? For oljens del skjøt verdien først virkelig fart da forbrenningsmotoren ble populær. Med data står vi kanskje nå på randen av det samme gjennombruddet. (aftenposten.no 30.11.2019).)

- Forskningsbasert innovasjon. (- Har du gjort en oppdagelse eller fått en god idé relatert til forskningen din som kan bli et nyttig produkt eller tjeneste? NTNU Technology Transfer (TTO) hjelper deg å sette den ut i livet.)

(Anm: Forskningsbasert innovasjon. Har du gjort en oppdagelse eller fått en god idé relatert til forskningen din som kan bli et nyttig produkt eller tjeneste? NTNU Technology Transfer (TTO) hjelper deg å sette den ut i livet. Kommersialisering steg for steg Meld inn idé Vurdering og utvikling Finansiering Patent og beskyttelse Lansering Hvis du som NTNU ansatt har en ny idé eller oppfinnelse, patenterbar eller ikke, skal du kontakte TTO for registrering og for å få hjelp til vurdering, verifisering og evt. videre utvikling. Ideen din trenger ikke være ferdig utviklet. Hvis du kommer til TTO så tidlig som mulig øker det mulighetene dine for å lykkes. Et samarbeid med TTO er ikke et hinder for å publisere forskningsresultatene dine. Men det er viktig å snakke med TTO først slik at du ikke ødelegger mulighetene for å beskytte ideen din.  TTO hjelper deg også med åpen innovasjon og anvendelse av din forskning i nye produkter, tjenester og metoder som fører til forbering av samfunnet. Sammen med oss kan du diskutere og få råd for en god strategi rundt impact og anvendelse av din forskning. For å kunne gjøre dette må du kontakte oss og melde inn din idé. (innsida.ntnu.no).)

- Samfunnsøkonom om mislykket kommersialisering: - Forskerne bør gis en større eierandel. Antallet patenter og bedriftsetableringer basert på forskning har stupt etter at de offentlige oppfinnerkontorene ble etablert.

(Anm: Samfunnsøkonom om mislykket kommersialisering: - Forskerne bør gis en større eierandel. Antallet patenter og bedriftsetableringer basert på forskning har stupt etter at de offentlige oppfinnerkontorene ble etablert. – Forskerne bør gis en større eierandel som et incentiv, sier samfunnsøkonom Leo A. Grünfeld. – To tredjedel av kommersialiseringen fra universitetene skjer i dag i samarbeid med næringslivet, og utenom TTO-ene, sier Leo A. Grünfeld i Menon Economics. (dn.no 29.1.2020).)

- Kommersialisering av forskning handler ikke om å gjøre oss rike. Simulas Kyrre Lekve drar konklusjoner ut fra et datagrunnlag som er svakt, og som ikke er tilpasset oppdraget norske TTO-er skal levere på: Verdiskaping i bred forstand, skriver seks TTO-ledere. Er det feil å kommersialisere forskning uten å tjene store penger på det?

Anm: Adm.dir. i VIS Anders Haugland - Adm.dir. i Inven2 Ole Kristian Hjelstuen, Adm.dir. i NTNU TTO, Stein Eggan Adm.dir. i Validé, Anne Cathrin Østebø Adm.dir. Norinnova, Asbjørn Lilletun, Konstituert adm.dir. Kjeller Innovasjon, Terje Landsgård. Kommersialisering av forskning handler ikke om å gjøre oss rike. Innovasjon. Simulas Kyrre Lekve drar konklusjoner ut fra et datagrunnlag som er svakt, og som ikke er tilpasset oppdraget norske TTO-er skal levere på: Verdiskaping i bred forstand, skriver seks TTO-ledere. Er det feil å kommersialisere forskning uten å tjene store penger på det? Simulas Kyrre Lekve har i flere debattinnlegg den senere tiden forsøkt å diskreditere verdiskapingen norske teknologioverføringsbedrifter (TTO-er) bidrar til. Lekve hevder at den økonomiske avkastningen er for lav og velger å se bort i fra at verdiskaping handler om langt mer enn kortsiktige penger. La det være helt klart: Vi skulle gjerne levert mer. Men innenfor rammene TTO-ene har tilgjengelig i dag mener vi at vi leverer ganske bra. Og at vi leverer stadig bedre. Vi kan også forsikre om at vi aldri kommer til å bli fornøyde. Kyrre Lekve reduserer i sin retorikk suksessen ned til økonomisk utbytte. Han drar konklusjoner ut fra et datagrunnlag som er svakt, og som ikke er tilpasset oppdraget norske TTO-er skal levere på: Verdiskaping i bred forstand. Lekves tilnærming har derfor møtt bred motstand fra universitet, forskere inkludert hans egen referansegruppe, entreprenører («Kontraproduktivt om TTO-er», Gisle Østereng, Aftenposten 3/12) og TTO-ledere. (khrono.no 9.12.2019).)

- Musik skal overraske - eller være meget forudsigelig - før vi får en sang på hjernen. Musikkens akkorder skal enten overraske eller indfri vores forventninger, før vi husker et stykke musik.

(Anm: Musik skal overraske - eller være meget forudsigelig - før vi får en sang på hjernen. Musikkens akkorder skal enten overraske eller indfri vores forventninger, før vi husker et stykke musik. Uanset om vi kan lide det eller ej, så kender de fleste nok til det, at høre et vaskeægte pophit, der sætter sig fast i hovedet og bare ikke vil ud igen. Men hvorfor bliver nogle sange hængende så længe, mens andre forgår med det samme? Det har et internationalt hold forskere ifølge Politiken sat sig for at undersøge i et nyt studie, der kan læses i tidsskriftet ScienceDirect Current Biology. LÆS OGSÅ: Hvorfor kan nogle mennesker ikke lide musik? Forskerne bag studiet har undersøgt 745 pophits fra den amerikanske top 100-liste fra mellem 1958 og 1991. Ved hjælp af kunstig intelligens har forskerne identificeret de akkorder i numrene, der stikker ud og overrasker lytteren. Og da de rensede 30 numre for både vokal og melodi og lod 39 forsøgspersoner lytte, kom de frem til, at folk oplevede størst nydelse, når der kom en akkord, som enten overraskede meget, eller som lød præcis som forventet. (…) Den aktuelle undersøgelse viser, at man får størst nydelse, når ens forudsigelse af den næste akkord ikke holder stik, og man bliver overrasket. Eller omvendt: Hvis en forudsigelse af den næste akkord holder stik, hvis akkorderne lige inden har været kaotiske og uforudsigelige. Det er lige præcis der, at hårene rejser sig, eller man får gåsehud,« forklarer Peter Vuust til Politiken. (videnskab.dk 8.11.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Det er på tide å innføre spilleregler for hvordan sosiale medier brukes til politisk påvirkning. (- Politisk reklame er forbudt på TV, men tillatt på nett og i sosiale medier.) (- Teknologi som ble utviklet for annonseindustrien, brukes nå i stor skala innen politisk markedsføring.)

(Anm: Av Marianne Synnes, stortingsrepresentant for Høyre og medlem av Stortingets Teknogruppe. - Det er på tide å innføre spilleregler for hvordan sosiale medier brukes til politisk påvirkning. Politisk reklame er forbudt på TV, men tillatt på nett og i sosiale medier. Vi oversvømmes daglig av annonser, markedsføring, nyheter, opplysningskampanjer, desinformasjon og falske nyheter i en salig blanding. (…) Politisk påvirkning ved hjelp av teknologi Teknologi som ble utviklet for annonseindustrien, brukes nå i stor skala innen politisk markedsføring. (…) Desinformasjon og manipulering Men sosiale medier kan også brukes til å spre desinformasjon for å påvirke og manipulere mottakeren. (nettavisen.no 3.6.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Déjà vu i ettertid: Hvorfor tror vi på falske forutanelser.

(Anm: Déjà vu in hindsight: Why we believe in false premonitions. Researchers already know that déjà vu — the feeling that we have already had a particular experience before and are now reliving it — can come with a false sense of premonition. But is it also linked with a sense of postdiction — the feeling that our false premonition was, in fact, correct? (…) Déjà vu and its associated phenomena have interested cognitive scientist Anne Cleary, from Colorado State University in Fort Collins, for many years. In a previous study that Medical News Today covered, Cleary and a fellow researcher, Alexander Claxton, focused on the sense of false premonition that tends to accompany déjà vu and concluded that this likely happens because of the programming of our brains. Humans, Cleary and Claxton explained, amass and store memories for predictive purposes — when we face a situation, we access previous similar experiences so that we can predict the likely outcomes automatically and thus make the best choices. With a phenomenon such as déjà vu, our brains become "tricked" into thinking that they can rely on previous experience to predict what will come up next. However, this is merely a false impression. Now, Cleary and colleagues from Colorado State University are reporting their findings regarding another phenomenon relating to déjà vu: postdictionTrusted Source. (medicalnewstoday.com 8.11.2019).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

– Manipulasjon er eit samfunnsproblem. (- Har du blitt manipulert?) (- Avsløring tar tid.)

(Anm: – Manipulasjon er eit samfunnsproblem. Born vil kunna sparast for alvorlege lidingar, samfunnet for enorme kostnader, og fagpersonar, rettsvesen og helsevesen for unødig arbeid. Grethe Nordhelle har skrive bok om eit farleg underadressert fenomen: manipulasjon. Har du blitt manipulert? (psykologtidsskriftet.no 5.9.2009).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme. (- Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme.)

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit), manipulasjon, myter eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Psykiater ALV A. DAHL. Råd for den som ikke vil bli lurt. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 2152.)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Sort hul bekræfter Einsteins relativitetsteori. (VIDEO)

(Anm: Sort hul bekræfter Einsteins relativitetsteori. (…) Observationerne er netop publiceret i det videnskabelige tidsskrift Astronomy & Astrophysics, og du kan se en visualiering af dem lige her: (…) (videnskab.dk 27.7.2018).)

(Anm: Simple ways to spark your creativity. Easy, straightforward techniques to jumpstart innovative thinking and surface new, brilliant ideas. (ted.com).)

- Hubble fanger en fantastisk 'Einstein Ring' som forstørrer universets dybder.

(Anm: Hubble Captures a Stunning 'Einstein Ring' Magnifying The Depths of The Universe. Gravity is the weird, mysterious glue that binds the Universe together, but that's not the limit of its charms. We can also leverage the way it warps space-time to see distant objects that would be otherwise much more difficult to make out. (sciencealert.com 20.8.2021).)

- Einstein havde ret igen-igen: Lys fra bagsiden af et sort hul målt for første gang. Astronomer har for første gang observeret lys fra bagsiden af et sort hul, og i samme omgang bevist, at Albert Einstein havde ret i en ting eller to. Det skriver Live Science.

(Anm: Einstein havde ret igen-igen: Lys fra bagsiden af et sort hul målt for første gang. Astronomer har for første gang observeret lys fra bagsiden af et sort hul, og i samme omgang bevist, at Albert Einstein havde ret i en ting eller to. Astronomer har for første gang observeret lys fra bagsiden af et sort hul, og i samme omgang bevist, at Albert Einstein havde ret i en ting eller to. Det skriver Live Science. Forskerne var egentlig i færd med at undersøge røntgenstrålerne (en form for lys med meget korte bølgelængder), som blussede op omkring det sorte hul i midten af spiralgalaksen Zwicky, små 1.800 millioner lysår væk, da de opdagede det uventede fænomen. Udover de røntgenstråler, som blev udsendt fra det sorte huls front—altså den side, der peger mod os—målte astronomerne også, hvad der lignede ‘lysende ekkoer’ af røntgenstråler, som viste sig at komme fra bagsiden af det sorte hul. Lys-ekkoerne så ud til at komme senere end de røntgenstråler, der blussede op fra fronten, og var også mindre og havde andre farver. Einsteins generelle relativitetsteori fra 1915 beskriver, hvordan objekter med masse bøjer tid og rum omkring sig, hvilket er det, vi opfatter som tyngdekraft. Sorte huller har så meget masse, og dermed så stor tyngdekraft, at end ikke lys kan undslippe. LÆS OGSÅ: Store opdagelser: Einsteins relativitetsteori (videnskab.dk 4.8.2021).)

- Hawkings sort hull paradoks forklart.

(Anm: Hawking's black hole paradox explained - Fabio Pacucci. (youtube.com 22.10.2019).)

- Melkeveiens mørke hemmelighet. Roger Penrose har fått en halv nobelpris for å bevise at svarte hull er en konsekvens av relativitetsteorien. Men hva i svarte betyr det egentlig?

(Anm: Melkeveiens mørke hemmelighet. Roger Penrose har fått en halv nobelpris for å bevise at svarte hull er en konsekvens av relativitetsteorien. Men hva i svarte betyr det egentlig? I midten av galaksen vår, Melkeveien, finnes det et eller annet som er voldsomt tungt, men samtidig usynlig. Noe som får stjernene rundt seg til å sirkulere i helt ekstreme hastigheter. Noe som har en masse tilsvarende fire millioner ganger så mye som sola vår, men kunne fått plass i solsystemet vårt. Dette «noe» er sannsynligvis et gedigent svart hull. Tidligere i uka gikk nobelprisen i fysikk til tre forskere som har lært oss mye om dette fascinerende fenomenet som vi aldri vil kunne få øye på. (nrk.no 10.10.2020).)

- Tungvekts sort hull forvirrer astronomer. (- Astronomers have found a seemingly “impossible” black hole about 14,000 light-years away. Their observations, published in the November 28th Nature, suggest that the weird object weighs in at a staggering 68 times the mass of the Sun.)

(Anm: Heavyweight Black Hole Find Mystifies Astronomers. Observations of a star have found it orbiting an unexpectedly massive black hole. If the discovery pans out, it would change our understanding of how massive stars die. Astronomers have found a seemingly “impossible” black hole about 14,000 light-years away. Their observations, published in the November 28th Nature, suggest that the weird object weighs in at a staggering 68 times the mass of the Sun. While much heftier black holes, dubbed supermassive, reside in the cores of most large galaxies, theories predict an upper limit of some 45 to 55 solar masses for a “stellar-mass” black hole that forms in the aftermath of a supernova explosion. According to Craig Wheeler (University of Texas, Austin), “This is clearly an interesting story, if verified.” (skyandtelescope.com 27.11.2019).)

- Tegn på 'spøgelsespartikler' detekteret i acceleratoren LHC. Det er en »milepæl« i udforskningen af neutrinoer, der blandt andet kan gøre os klogere på supernovaer, forklarer lektor.

(Anm: Tegn på 'spøgelsespartikler' detekteret i acceleratoren LHC. Det er en »milepæl« i udforskningen af neutrinoer, der blandt andet kan gøre os klogere på supernovaer, forklarer lektor. Billederne til venstre viser to kollisioner fra projektet set fra siden, mens billederne til højre viser kollisionerne set fra fronten. Forskere har for nylig gjort et spektakulært fund, der bliver beskrevet som en milepæl i vores forståelse af de grundlæggende komponenter, der udgør universet. I CERN har fysikere i partikelacceleratoren Large Hadron Collider registreret tegn på de små såkaldte ‘spøgelsespartikler’ med det mere formelle navn neutrinoer. Det er første gang nogensinde, at man har detekteret kandidater til neutrinoer i en partikelaccelerator, og det har skabt grobund for, at man fremover kan registrere og måle neutrinoer i en hvilken som helst partikelaccelerator. (…) Det skriver University of California i en pressemeddelelse om et nyt studie, der blev publiceret i tidsskriftet Physical Review D. (videnskab.dk 19.12.2021).)

- Nu kan man fange spøgelsespartikler med lille maskine.

(Anm: Nu kan man fange spøgelsespartikler med lille maskine. De små partikler neutrinoer er berygtede for ubemærket at gå igennem alt – ligesom spøgelser. Nu har forskere bygget en rekordlille detektor, som kan opfange neutrinoerne, når de ramler ind i en atomkerne. (…) I al ubemærkethed flyver mange milliarder partikler igennem din krop hvert eneste sekund hver eneste dag. De spøgelsesagtige partikler kaldes for neutrinoer, og de er notorisk svære for forskerne at opdage. (…) Han har ikke været en del af det nye studie, som er publiceret i det anerkendte videnskabelige tidsskrift Science. Læs også: Neutrinoers forvandling giver Nobelprisen i fysik (videnskab.dk 5.8.2017).)

(Anm: Forskerne har følt seg hjemsøkt av partikkelen ingen klarte å påvise. Nå er imidlertid CERN sikre. Gir ny forståelse av hvordan verden rundt oss er bygd opp. (dagbladet.no 16.7.2015).)

- Månekratere kan afsløre kollisioner med sorte huller.

(Anm: Månekratere kan afsløre kollisioner med sorte huller. Sorte huller, som blev skabt i forbindelse med Big Bang, er måske det mørke stof, som fysikere har ledt efter i årtier – hvis de altså findes. Nu vil forskere med en dristig plan finde sporene. Hvis vores univers producerede rigelige mængder oprindelige sorte huller i begyndelsen, er det plausibelt, at nogle af dem stadig findes og måske regelmæssigt passerer igennem vores solsystem. I så fald kan de have ramt bl.a. Månen og efterladt et krater.  (jyllands-posten.dk 25.4.2022).)

- Fysikere har identifisert et metall som leder elektrisitet, men ikke varme.

(Anm: Physicists Have Identified a Metal That Conducts Electricity But Not Heat. Researchers have identified a metal that conducts electricity without conducting heat - an incredibly useful property that defies our current understanding of how conductors work. The metal, found in 2017, contradicts something called the Wiedemann-Franz Law, which basically states that good conductors of electricity will also be proportionally good conductors of heat, which is why things like motors and appliances get so hot when you use them regularly. But a team in the US showed this isn't the case for metallic vanadium dioxide (VO2) - a material that's already well known for its strange ability to switch from a see-through insulator to a conductive metal at the temperature of 67 degrees Celsius (152 degrees Fahrenheit). "This was a totally unexpected finding," said lead researcher Junqiao Wu from Berkeley Lab's Materials Sciences Division back in January 2017. "It shows a drastic breakdown of a textbook law that has been known to be robust for conventional conductors. This discovery is of fundamental importance for understanding the basic electronic behaviour of novel conductors." Not only does this unexpected property change what we know about conductors, it could also be incredibly useful - the metal could one day be used to convert wasted heat from engines and appliances back into electricity, or even create better window coverings that keep buildings cool. (sciencealert.com 30.11.2019).)

(Anm: Anomalously low electronic thermal conductivity in metallic vanadium dioxide. Science. 2017 Jan 27;355(6323):371-374.)

- Søker patent på usynlighetskappe: Kanadisk bedrift har utviklet nytt kamuflasje-materiale.

(Anm: HYPERSTEALTH – KAMUFLASJE. Søker patent på usynlighetskappe: Kanadisk bedrift har utviklet nytt kamuflasje-materiale. Bedriften Hyperstealth har lyktes med å utvikle et materiale som kan brukes til å skjule mennesker og gjenstander i omgivelsene rundt dem. Nå venter teknologien på å bli patentert. (tu.no 29.11.2019).)

- Da Vinci tegnede spektakulær bro: Ingeniører viser nu, at den ville have fungeret.

(Anm: Da Vinci tegnede spektakulær bro: Ingeniører viser nu, at den ville have fungeret. En af ingeniørerne bag, Karly Bast, viser her en mini-udgave af broen frem. Modellen måler knap 82 centimeter, mens den virkelige bro skulle have været 280 meter lang. Året var 1502, og den osmanniske sultan Bayezit 2. ønskede sig en bro, der kunne forbinde Istanbul med nabobyen Galata. Sultanen udskrev en konkurrence, og blandt ansøgerne var en i forvejen kendt renæssancefigur; Leonardo da Vinci. Da Vinci fik ikke opgaven. I dag mere end 500 år efter har et hold ingeniører fra Massachusetts Institute of Technology alligevel valgt at genskabe da Vincis design, skriver MIT News. LÆS OGSÅ: 4 måder, hvorpå Leonardo da Vinci var forud for sin tid (videnskab.dk 14.10.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Alan Turing knekte Enigma-koden – nå hylles han med «tidenes vanskeligste gåte».

(Anm: Alan Turing knekte Enigma-koden – nå hylles han med «tidenes vanskeligste gåte». Alan Turing skal pryde ny pengeseddel, og får nok en unnskyldning for den skammelige behandlingen han fikk etter krigen. Den britiske etterretningsorganisasjonen GCHQ har publisert «tidenes vanskeligste gåte», et sett med 12 oppgaver knyttet til den nye 50-pundseddelen som prydes av matematikeren og kodeknekkeren Alan Turing. Det første gåten ligner på et kryssord, der man må kunne svare på hvor GCHQs forløper, der Turing jobbet, holdt til under andre verdenskrig, skriver The Guardian. En GCHQ-ansatt ved navn Colin forteller at man laget gåtene for å hedre Turing, som har inspirert mange til å begynne i nettopp GCHQ. Triumf og tragedie Livet til Alan Turing var fylt med triumfer og tragedier. Han ble for alvor kjent for et bredere publikum i 2014, da filmen «The Imitation Game» – regissert av norske Morten Tyldum – kom på kinoer verden over. Filmen, med Benedict Cumberbatch i rollen som Turing, fikk terningkast 5 av Dagsavisens anmelder. Den forteller historien om da Turing knekte Enigma-koden, som var et stort bidrag til de alliertes seier, og som trolig forkortet krigen med flere år. (dagsavisen.no 25.3.2021).)

- Storbritannia «preger» et svart hull på en 50 pence mynt til ære Stephen Hawking, og det ser fantastisk ut.

(Anm: UK Put a Black Hole on a 50p Coin to Honour Stephen Hawking, And It Looks Stunning. It's been a year since the renowned and profoundly influential physicist Stephen Hawking passed away, and the Royal Mint has honoured his legacy in the form of a new commemorative 50 pence coin. If you've ever been concerned that British currency doesn't feature enough astrophysical equations, we have good news. Although the collector's item, sold on the Royal Mint website, won't be released into circulation, the stunning coin displays the formula describing a black hole's entropy. Rather than featuring a portrait of the scientist himself, the designer went for something far more abstract, and yet something Stephen Hawking, who had a great sense of humour, would hopefully have approved of. "I wanted to fit a big black hole on the tiny coin and wish he was still here chortling at the thought," engraver Edwina Ellis told the BBC. (sciencedaily.com 13.3.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Et ikonisk billede og en kæmpe fjer i hatten på Albert Einstein.

(Anm: Et ikonisk billede og en kæmpe fjer i hatten på Albert Einstein. Universets sorte huller har skabt skræk og fascination: Nu er der for første gang taget et billede af et sort hul. For første gang er det lykkedes forskere at tage et billede af et sort hul. Sådan ser det ud. (…) »Vi har det billede af Jorden set fra Månen, som er blevet et ikonisk billede.(jyllands-posten.dk 10.4.2019).)

- Forskere: Stjernedans i Melkeveien bekrefter at Albert Einstein hadde rett. Den vakre dansen rundt det sorte hullet viser relativitetsteorien i praksis.

(Anm: Forskere: Stjernedans i Melkeveien bekrefter at Albert Einstein hadde rett. Den vakre dansen rundt det sorte hullet viser relativitetsteorien i praksis. – Dette er et resultat av imponerende observasjoner. Det sier astrofysiker Øystein Elgarøy, som er ansatt ved Universitetet i Oslo. Han snakker om resultatene som europeiske forskere nå presenterer etter 30 år med studier av stjernen S2. Den går i bane rundt et massivt sort hull i sentrum av vår galakse, Melkeveien. – De har klart å observere bevegelsen til ei stjerne som går såpass nærme det sorte hullet, og på denne måten ser man forskjellen mellom Newtons gravitasjonsteori og generell relativitetsteori, sier Elgarøy. Einsteins teori Den generelle relativitetsteorien er vanskelig å forklare med få setninger, til det er den altfor komplisert. Men astrofysikeren gir det et forsøk: Teorien sier at det vi kaller tyngdekraft er et resultat av at masse og energi får rommet til å krumme seg og klokker til å tikke saktere. Banene til planetene skyldes i henhold til denne - ikke at sola trekker på dem, men at de beveger seg gjennom et rom som er krumt på grunn av solas masse. Den generelle relativitetsteorien erstattet Newtons teori som vår beste beskrivelse av hvordan tyngdekraften fungerer. Men i mange sammenhenger gir de like resultater. Man må komme ganske nærme et sort hull før forskjellene blir tydelige, forklarer Elgarøy videre. (nrk.no 17.4.2020).)

- CERN oppdager en ny ledetråd til mysteriet om universets manglende antimaterie. (- Alle partiklene som utgjør materien rundt oss, i egenskap av elektroner og protoner, har antimaterieversjoner som er nesten identiske, men med speilvendte egenskaper som motsatt elektrisk ladning. Når en antimaterie og en materiepartikkel møtes, tilintetgjøres de i et glimt av energi. Hvis antimaterie og materie virkelig er identiske, men speilvendte kopier av hverandre, burde de ha blitt produsert i like store mengder i Big Bang.)

(Anm: CERN Discovers Another Clue to The Mystery of The Universe's Missing Antimatter. It's one of the greatest puzzles in physics. All the particles that make up the matter around us, such electrons and protons, have antimatter versions which are nearly identical, but with mirrored properties such as the opposite electric charge. When an antimatter and a matter particle meet, they annihilate in a flash of energy. If antimatter and matter are truly identical but mirrored copies of each other, they should have been produced in equal amounts in the Big Bang. The problem is that would have made it all annihilate. But today, there's nearly no antimatter left in the Universe – it appears only in some radioactive decays and in a small fraction of cosmic rays. (sciencealert.com 26.12.2020).)

I ferd med å løse et av universets største mysterier
dagbladet.no 18.11.2010
.CERN-forskere har fanget antimaterie for første gang. (...)

Antimaterie fanga for første gong
nrk.no 18.11.2010
Fysikarar har for første gong klart å fange hydrogenatomets mørke tvilling, antihydrogenet. Biletet viser antihydrogen som blir tilintetgjort (anhilerer). I Star Trek filmane får romskipet Enterprise energi til å reise med hastigheiter større enn lysets ved å smelte samen antimaterie og materie i ein antimateriereaktor. (...)

- Thor Heyerdahl trakk almene slutninger av sine subjektive erfaringer, og ble en av de første som med overbevisning advarte mot naturødeleggelse og miljøforurensning. (- Under de to Ra-ekspedisjonene plukket han opp håndfaste bevis på oljesøl i form av flytende, svart «rav» på det åpne havet i Atlanteren.) (- Det var oppsiktsvekkende i 1970.)

(Anm: En mann og hans klode. Det mest fascinerende var ikke eventyret, ikke engang i hans eventyrlige liv. Det mest fascinerende var at eventyret for Thor Heyerdahl var en sann historie som ventet på å bli fortalt. (…) Thor Heyerdahl trakk almene slutninger av sine subjektive erfaringer, og ble en av de første som med overbevisning advarte mot naturødeleggelse og miljøforurensning. Under de to Ra-ekspedisjonene plukket han opp håndfaste bevis på oljesøl i form av flytende, svart «rav» på det åpne havet i Atlanteren. Det var oppsiktsvekkende i 1970. (aftenposten.no 16.6.2003).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- HYDROGEN AV PEROVSKITTSOLCELLER. Ny hydrogenproduksjon skal gi «evig energi».

(Anm: HYDROGEN AV PEROVSKITTSOLCELLER. Ny hydrogenproduksjon skal gi «evig energi». En enkel, bærekraftig og billig løsning for å produsere hydrogen. Nå har forskere ved Rice University utviklet et konsept som vil gi «evig energi». Systemet består av perovskitt-solceller som er koblet til katalyseelektroder. Den nye er ikke den kombinasjonen, men at de er bygget sammen i en og samme modul. Når apparatet plasseres i vann og blir utsatt for sollys, begynner det å produsere hydrogen. (…) Prosessen har en virkningsgrad for sollys-til-hydrogen på 6,7 prosent. – Konseptet er som i et kunstig blad. Det vi har er en integrert modul som konverterer sollys til strøm som driver en elektrokjemisk reaksjon. Den bruker vann og sollys for å framstille kjemisk drivstoff, sier forsker Jun Lou i en uttalelse på universitetets nettsted. (…) Forskningen er publisert i American Checical Societys tidsskrift ACS Nano. I fremtiden vil teamet konsentrere seg om å forbedre modulene og øke virkningsgraden til systemet. (tu.no 16.5.2020).)

- Solceller med overraskende effekt i landbruket: Gir mer mat og strøm.

(Anm: Solceller med overraskende effekt i landbruket: Gir mer mat og strøm. Solceller kan være bra for både insektene og matproduksjonen. I USA og Kina gjør agrivoltaics ørkenen grønn.
Du kan like gjerne lære ordet først som sist: Agrivoltaics er den nye trenden innenfor solceller. Det handler om å kombinere matproduksjon og kraftproduksjon, og plassere solceller så tett på forbrukerne som mulig. (tu.no 13.10.2020).)

(Anm: Agrivoltaics or agrophotovoltaics (APV) is co-developing the same area of land for both solar photovoltaic power as well as for agriculture.[1] This technique was originally conceived by Adolf Goetzberger and Armin Zastrow in 1981.[2] The coexistence of solar panels and crops implies a sharing of light between these two types of production. Sheep and several crops can benefit from these systems, including fruit production.[3] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Photovoltaics (PV) is the conversion of light into electricity using semiconducting materials that exhibit the photovoltaic effect, a phenomenon studied in physics, photochemistry, and electrochemistry. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Agriculture is the science and art of cultivating plants and livestock.[1] Agriculture was the key development in the rise of sedentary human civilization, whereby farming of domesticated species created food surpluses that enabled people to live in cities.  (en.wikipedia.org).)

- Solceller skal bygges over motorveiene: Beskytter mot overoppheting og genererer energi. (- Slike solceller omtales som agrivoltaics og er på frammarsj over hele verden. Bakgrunnen for de nye løsningene er den stadige kampen om arealene.)

(Anm: Solceller skal bygges over motorveiene: Beskytter mot overoppheting og genererer energi. Et pilotprosjekt i Østerrike skal bygge solceller over motorveiene. (…) Sparer areal Manfred Haider, prosjektleder ved AIT, har likevel tro på at anlegget vil ha mange fordeler. – Først og fremst vil jo anlegget produsere mer energi. At det bygges på allerede eksisterende infrastruktur, er også en fordel, sier han. – I tillegg tror vi slike anlegg kan forlenge veienes levetid, ved at de beskytter mot styrtregn og overoppheting av underlaget, sier han til PV Magazine. TU har tidligere beskrevet hvordan solceller nå tas i bruk i landbruket. Her kan solcellene beskytte planter mot tørke, samtidig som de utnytter utbygde areal til å produsere energi. Slike solceller omtales som agrivoltaics og er på frammarsj over hele verden. Bakgrunnen for de nye løsningene er den stadige kampen om arealene. Veger, industrianlegg, hytter og hys legger stadig beslag på mer natur og mer landbruksareal. Ved å bygge ut solceller i områder der det allerede eksisterer veier og bygninger, sparer man areal. Solceller på tak har også blitt mer og mer vanlig. Et norsk/ svensk firma jobber nå med å utvikle teknologi som kan smelte snø ved hjelp av solceller og batterier. Nylig vant firmaet en innovasjonspris for sin ide. (tu.no 16.10.2020).)

- Forskere gør stort gennembrud i at danne energi som Solen.

(Anm: Forskere gør stort gennembrud i at danne energi som Solen. Den tidligere rekord for at producere energi via kernefusion er blevet klart overgået på britisk laboratorie. En gruppe europæiske forskere har opnået en ”milepæl”, når det kommer til at producere energi gennem kernefusion. Det siger forskerne onsdag ifølge britiske BBC og nyhedsbureauet AFP. Kernefusion er samme proces, som Solen - og andre stjerner - bruger til at generere varme og energi. Hvis processen kan genskabes på Jorden, kan det potentielt hjælpe med at skabe enorme mængder energi. (jyllands-posten.dk 9.2.2022).)

(Anm: Agrivoltaics or agrophotovoltaics (APV) is co-developing the same area of land for both solar photovoltaic power as well as for agriculture.[1] This technique was originally conceived by Adolf Goetzberger and Armin Zastrow in 1981.[2] The coexistence of solar panels and crops implies a sharing of light between these two types of production. Sheep and several crops can benefit from these systems, including fruit production.[3] (en.wikipedia.org).)

- Batterigjennombrudd for elbiler.

(Anm: Battery breakthrough for electric cars. Harvard researchers design long-lasting, stable, solid-state lithium battery to fix 40-year problem. (…) Now, Li and his team have designed a stable, lithium-metal, solid-state battery that can be charged and discharged at least 10,000 times — far more cycles than have been previously demonstrated — at a high current density. The researchers paired the new design with a commercial high energy density cathode material. This battery technology could increase the lifetime of electric vehicles to that of the gasoline cars — 10 to 15 years — without the need to replace the battery. With its high current density, the battery could pave the way for electric vehicles that can fully charge within 10 to 20 minutes. The research is published in Nature. (news.harvard.edu 12.5.2021).)

- Setter inn rotasjonsmotor i elbil. Wankelmotoren gjør comeback – som miljøalibi. (- Hvis fremtidens elbiler leveres med moderat batteripakke, la oss si rundt 30-35 kWt, kan man kanskje kjøre 20 mil. Deretter vil den strømproduserende bensinmotoren slå inn.) (- Du slipper rekkeviddeangst, og du slipper å stå ved hurtigladeren og tvinne tommeltotter i en halvtime.) (- Om Mazda kommer til å gjøre verden til et bedre sted med sin lille rotasjonsmotor, gjenstår å se. Men de har i hvert fall gitt oss litt å tenke på.) (- ifølge motor1.com skal Mazdas nedskalerte rotasjonsmotor være på størrelse med en skoeske).)

(Anm: Setter inn rotasjonsmotor i elbil. Wankelmotoren gjør comeback – som miljøalibi. Kan den utskjelte rotasjonsmotoren være det verden trenger i årene som kommer? Det mener Mazda – og de har flere gode argumenter. (…) For å øke rekkevidden kan man øke størrelsen på batteripakken, men da skyter også vekten på bilen til værs. Satt på spissen vil et større batteri både øke og redusere rekkevidden. I tillegg vil større batterier kreve mer kobolt, som igjen kan øke faren for utnytting av gruvearbeidere og elendige arbeidsforhold. (…) Hydrogendrevne biler kan godt bli viktige i fremtiden, med de ligger nok mange år frem i tid. Kan det være at den beste kompromisset allerede har kjørt rundt på norske landeveier, og forsvunnet igjen? (…) På plass neste år Mazda planlegger å fase inn en kompakt rotasjonsmotor allerede i 2020. Om det blir i MX-30 eller i en annen elektrisk bil, er foreløpig uvisst. (…) Japanerne trekker frem wankelmotoren vibrasjonsløse gange og lave støynivå som argument for at den skal passe godt som ad hoc strømforsyning. Motortypen skal også være enkel å konvertere til andre typer drivstoff. (…) Hvis fremtidens elbiler leveres med moderat batteripakke, la oss si rundt 30-35 kWt, kan man kanskje kjøre 20 mil. Deretter vil den strømproduserende bensinmotoren slå inn. Du slipper rekkeviddeangst, og du slipper å stå ved hurtigladeren og tvinne tommeltotter i en halvtime. (…) Rimelig løsning Hva så med økonomien? Et lite batteri er billigere enn et stort, og et lite nødaggregat vil både koste (og veie) mindre enn en komplett, ekstra drivlinje (ifølge motor1.com skal Mazdas nedskalerte rotasjonsmotor være på størrelse med en skoeske). Det hele står og faller på avgiftene. I dag har elbiler med rekkeviddeforlenger ikke samme vilkår som rene elbiler har. Skal en slik løsningen virkelig slå an, må politikerne legge til rette for dette gjennom avgiftspolitikken. Skulle slike biler bli utbredt, kan man også tenke seg at behovet for utbygging av kostbar ladeinfrastruktur vil bli redusert. Om Mazda kommer til å gjøre verden til et bedre sted med sin lille rotasjonsmotor, gjenstår å se. Men de har i hvert fall gitt oss litt å tenke på. (tu.no 25.11.2019).)

- Menneskeblod kan hjælpe med at redde Jordens klima. (- DTU har udviklet en ny metode, hvor man kan fjerne CO2 ved at bruge molekyler fra menneskeblod.)

(Anm: Menneskeblod kan hjælpe med at redde Jordens klima. DTU har udviklet en ny metode, hvor man kan fjerne CO2 ved at bruge molekyler fra menneskeblod. Den nye teknologi kan potentielt hjælpe med at bremse klimaforandringerne. (…) Biobaserede materialer er vejen frem Selvom en organisation som Greenpeace tror på, at CO2-opsamling er en kortsigtet løsning til at håndtere klimaforandringerne, vil den langsigtede forpligtelse være stærkt afhængig af den metode, som tages i brug. IPCCs rapport om global opvarmning fra 2018 fastslår, at selvom vi lykkes med at nedskære vores forbrug af fossile brændsler, vil vi stadig være nødsaget til aktivt at fjerne CO2 fra atmosfæren. Jo mere bæredygtig teknologien er, desto mindre miljøpåvirkning vil der være. Fremtidige CCS-systemer skal udnytte biobaserede materialer, der er tæt på de naturlige mekanismer, som eksempelvis menneskelig vejrtrækning eller fotosyntese i planter. Disse naturlige processer er kendt for at kunne regulere kuldioxid-niveauet og samtidig have et lavt energiforbrug. LÆS OGSÅ: FN's klimapanel: Vi er nødt til at trække CO2 ud af luften for at redde klimaet  (videnskab.dk 13.10.2019).)

- Interview. Stephen Hawking: 'There is no heaven; it's a fairy story'.

(Anm: Interview. Stephen Hawking: 'There is no heaven; it's a fairy story'. By Ian Sample, science correspondent. In an exclusive interview with the Guardian, the cosmologist shares his thoughts on death, M-theory, human purpose and our chance existence (theguardian.com 15.5.20111).)

- Hva gjør fremtidens usikre arbeidsliv med oss? (- «Hva driver du med»? Vi lever i et samfunn der de arbeidsledige er blant de som er nederst på rangstigen, ifølge sosialantropolog Ståle Wig.) (- Hvis det var opp til ham, hadde vi startet en holdningsendring rundt jobb – og det snart. For i Europa og USA er ikke lenger fast jobb normen i arbeidsmarkedet.)

(Anm: Hva gjør fremtidens usikre arbeidsliv med oss? (…) Se dokumentaren «Innafor: Midlertidig fremtid»: (…) «Hva driver du med»? Vi lever i et samfunn der de arbeidsledige er blant de som er nederst på rangstigen, ifølge sosialantropolog Ståle Wig. – Det er litt vel brutalt, svarer jeg. Det er Wig enig i. Men i vesten er jobb og identitet knyttet sterkt sammen. Mister du jobben, mister du også deg selv, mener han.  – Hvis du er på fest er det første noen spør om i vårt samfunn «Hva driver du med?». Og med det mener vi «Hva gjør du mellom 9 og 17?». Hvis du ikke er student eller har en jobb du kan fortelle om, har du et kjempeproblem i den samtalen, sier Wig. Sosialantropolog Ståle Wig mener man bør spørre nye bekjentskaper hva de bryr seg om, i stedet for hva de jobber med. Selv har han begynt å stille andre spørsmål, når han møter nye mennesker. Som hva de brenner for, eller hva står på spill for dem om dagen. Hvis det var opp til ham, hadde vi startet en holdningsendring rundt jobb – og det snart. For i Europa og USA er ikke lenger fast jobb normen i arbeidsmarkedet. (nrk.no 4.4.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Anita Krohn Traaseth: Norge kan ri godt på den sjette bølgen. (- Horisont Europa skal det nye barnet hete. I 2021 vil dette programmet ta over for Horisont 2020, og satsingen blir stor.) (- Det betyr at det om to år kan være et budsjett på nærmere 945 milliarder kroner som norske bedrifter, forskere, frivillige organisasjoner, kommuner og fylker med stort potensial kan konkurrere om.)

(Anm: Anita Krohn Traaseth: Norge kan ri godt på den sjette bølgen. KOMMENTAR: I den sjette innovasjonsbølgen kan Europa gå foran og i Brussel er man godt i gang med å lage en ny dreiebok. Da jeg i sommer ble spurt om å delta i EU-kommisjonens råd for «å fremme radikal innovasjon og oppskalering i Europa», tenkte jeg at et råd med 22 medlemmer, kan bli et supperåd. I det første møtet åpnet professor og rådsleder Mark Ferguson, sjefrådgiver til den irske regjeringen, med følgende: «You have a license to misbehave». Da tenkte jeg: her er det kanskje muligheter? Horisont Europa skal det nye barnet hete. I 2021 vil dette programmet ta over for Horisont 2020, og satsingen blir stor. Kommisjonens budsjettforslag innebærer en økning på 40 prosent. Det betyr at det om to år kan være et budsjett på nærmere 945 milliarder kroner som norske bedrifter, forskere, frivillige organisasjoner, kommuner og fylker med stort potensial kan konkurrere om. (aftenposten.no 5.10.2019).)

- Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. (- Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne.)

(Anm: Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. Over halvparten av selskapene som ber om skattefradrag til forskning og utvikling, pumper opp søknaden, viser skatteetatens stikkprøver. 5,7 milliarder kroner vil Forskningsrådet at norske bedrifter skal få trukket fra på skatten dersom de satser på forskning og utvikling i år. (…) Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne. (dn.no 30.5.2018).)

- SkatteFUNN-vedtak setter innovasjonskraften i limbo. (- Gjennom SkatteFUNN kan norske bedrifter få skattefradrag på opptil 20 prosent av prosjektkostnadene for utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. I løpet av 2018 tilsvarte det et ikke ubetydelig beløp på 5,7 milliarder kroner i fradrag.) (- Bakgrunnen til endringen er en EØS-regel som inntil nylig ikke har vært kjent eller praktisert av norske myndigheter.) (- Regelen tilsier at selskaper som er i økonomiske vanskeligheter ikke kan motta statsstøtte.)

(Anm: SkatteFUNN-vedtak setter innovasjonskraften i limbo. Skattefunn er Norges største innovasjonsordning for næringslivet. Nå kuttes ordningen helt for selskaper i som investerer i seg selv eller som er i økonomiske vanskeligheter fra neste år. Det betyr at mange selskaper kan miste flere millioner kroner i støtte, skriver Eline Oftedal. Gjennom SkatteFUNN kan norske bedrifter få skattefradrag på opptil 20 prosent av prosjektkostnadene for utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. I løpet av 2018 tilsvarte det et ikke ubetydelig beløp på 5,7 milliarder kroner i fradrag. Ordningen er innovasjonsdrivende for næringslivet, og IKT-sektoren er skatteordningens desiderte vinner. I tillegg er den en sterk driver for digitalisering og teknologiutvikling på tvers av sektorer i hele kongeriket. Handler om overlevelse. Bakgrunnen til endringen er en EØS-regel som inntil nylig ikke har vært kjent eller praktisert av norske myndigheter. Regelen tilsier at selskaper som er i økonomiske vanskeligheter ikke kan motta statsstøtte. Abelia er enige i at selskaper i reelle økonomiske vanskeligheter med utsikt for avvikling eller konkurs ikke skal reddes av staten. (abelia.no 10.12.2019).)

- Disse kulturprodusentene overlever på donasjoner. De har ingen fast lønn, men tjener titusener i måneden på donasjoner. (– Det gjør det mulig å produsere reklamefritt innhold og holde siden fri for annonsører som ikke er relevant for det jeg formidler, sier Sigurdsen.)

(Anm: Disse kulturprodusentene overlever på donasjoner. De har ingen fast lønn, men tjener titusener i måneden på donasjoner. Fansen hans donerer rundt 30.000 kroner i måneden. Youtuber Andreas «Cuckoo» Paleologos takker teknologien for månedslønnen. (…) Med denne type folkefinansiering kan youtubere, podkastere, kunstnere og andre kreative innholdsskapere skaffe seg en inntekt ved hjelp av følgere som abonnerer på – og betaler – for innholdet deres. – Det gjør det mulig å produsere reklamefritt innhold og holde siden fri for annonsører som ikke er relevant for det jeg formidler, sier Sigurdsen. Har nettstedet Patreon, fem år etter sitt gjennombrudd, fungert i praksis for norske aktører? (aftenposten.no 6.11.2019).)

- Påvirker elektroniske enheter vår evne til å forstå komplekse ideer? I dagens verden virker det som om alle til daglig bruker smarttelefoner og nettbrett.

(Anm: Do electronic devices affect our ability to grasp complex ideas? In today's world, it seems pretty much everyone uses smartphones and tablets on a daily basis. But our brains may not thank us for it, according to new research showing that overuse of electronic devices correlates with a poorer understanding of complex, scientific texts. (…) This, at least, is what scientists affiliated with Pennsylvania State University suggest in a study they recently published in Scientific Reports. In their paper, the scientists explain that expository texts, such as scientific articles, have a particularly complex knowledge structure. (medicalnewstoday.com 16.8.2019).)

- Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (- Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed.)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Dansk forsker afslører: Klumpfisk på to ton begynder livet som små, nuttede pokémon’er. (- Det er svært at forestille sig, at den lille, runde bold på billedet kan udvikle sig til en 2.000 kilo tung gigant.)

(Anm: Dansk forsker afslører: Klumpfisk på to ton begynder livet som små, nuttede pokémon’er. Som de første nogensinde er det lykkedes et danskledet forskerhold at identificere larven fra den sydlige klumpfisk gennem DNA-analyse. Klumpfiskens larver er bittesmå, yderst sjældne og dybt nuttede. Det er svært at forestille sig, at den lille, runde bold på billedet kan udvikle sig til en 2.000 kilo tung gigant.  (videnskab.dk 4.8.2020).)

(Anm: Månefisk (Mola mola) er en art av store og saktesvømmende fisk med en særegen kroppsform, som er svært høy i forhold til lengden. Det er den tyngste kjente beinfisken i verden, med en normal voksenvekt på 1 tonn. Den kan bli opptil 3,5 meter lang og veie over 2 300 kg. Rygg- og gattfinnen ligner på ror. Halefinnen har ingen smal base, men går direkte ut fra kroppen i linje med bakkanten på rygg- og gattfinnen. Munnen er liten, brystfinnene er små, og bukfinnene mangler. Fargen er normalt gråbrun, men kan raskt veksle mellom ulike nyanser. (no.wikipedia.org).)

- Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier.

(Anm: Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier. (- Mange yngre voksne bruker legemidler som øker fokus uten resept for å hjelpe dem med studiene og holde det gående i jobbsammenheng.) (- Ny forskning tyder imidlertid på at slike legemidler gir sunne voksne svært få — og bare kortvarig — nytteverdi mens de utsetter deres kognitive helse for risiko på lang sikt. (medicalnewstoday.com 12.8.2019).)

– Jeg ser nesten ingen begrensninger nå. For seks år siden ville hun gi opp. Nå er Agnete B. Fredriksens gründersatsing verdt 17,5 milliarder kroner.

(Anm: – Jeg ser nesten ingen begrensninger nå. For seks år siden ville hun gi opp. Nå er Agnete B. Fredriksens gründersatsing verdt 17,5 milliarder kroner. (…) Nå sitter hun med hendene rundt en kaffekopp med skriften «Vaccibody, the first 10 years». (…) Totalt vil Vaccibody motta rundt 7 milliarder de neste årene. (…) – Det jeg synes er gøy, er rollen mellom pasienter, leger og investorer. Den som legger en strategi som tjener alle parter, og ikke minst sluttbrukeren: Pasienten. Og det er gøy å jobbe med mennesker som vil noe og som tar ansvar. (e24.no 25.10.2020).)

- Kreftvaksineselskapet Vaccibody med gigantavtale og børsplaner - kraftig kursoppgang i gråmarkedet.

(Anm: Kreftvaksineselskapet Vaccibody med gigantavtale og børsplaner - kraftig kursoppgang i gråmarkedet. Vaccibody har inngått en milliardavtale med et selskap tilknyttet den sveitsiske legemiddelgiganten Roche. Nå satser gründer Agnete lhlFredriksen og en rekke stjerneinvestorer på notering på Merkur Market. (dn.no 1.10.2020).)

- Elektrifisering av tysk bilindustri. (- Analyse: Elbilproduksjon for effektiv til at Tyskland har klart å lage egen Tesla.) (- 50 prosent av alle tyske bileiere kunne tenkt seg å kjøpe en elbil. Men det er frykt for at arbeidsplasser skal forsvinne.)

(Anm: Elektrifisering av tysk bilindustri. Analyse: Elbilproduksjon for effektiv til at Tyskland har klart å lage egen Tesla. 50 prosent av alle tyske bileiere kunne tenkt seg å kjøpe en elbil. Men det er frykt for at arbeidsplasser skal forsvinne. Den europeiske bilindustrien står foran enorme omveltninger, og løsningen kunne umiddelbart være å «lage en Tesla». Men økonomiske, politiske og strukturelle forhold står i veien. Men den tyske bilindustrien er helt klar over trusselen, og investerer nå massivt. (tu.no 4.7.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- OK Go: How to find a wonderful idea.

(Anm: OK Go: How to find a wonderful idea (ted.com 2017).)

(Anm: Norge klatrer på EUs innovasjons-ranking. Norge går fra 16.- til 12.-plass på EU-kommisjonens innovasjonskåring, men det er fortsatt langt opp til våre naboland. (hegnar.no 21.6.2017).)

(Anm: 10 verktyg som format historien (nyteknik.se 19.11.2016).)

- Norsk møbeldesign vekker internasjonal oppsikt. (– «Norwegian Presence» er alltid et høydepunkt på designindustriens viktigste årlige forum, skriver forretningsmagasinet Forbes, i en sak om den digitale utstillingen.)

(Anm: Norsk møbeldesign vekker internasjonal oppsikt. Da verdens viktigste designmesse ble avlyst på grunn av koronapandemien, tok norske designere til Instagram. Nå blir de hyllet av verdenspressen. Annethvert år møtes designere på en av verdens viktigste møbelmesser. Da designuken i Milano 2020 ble avlyst på grunn den pågående koronapandemien, mistet mange designere sitt viktigste internasjonale utstillingsvindu. (…) Men alt arbeidet med den norske utstillingen «Norwegian Presence» var ikke forgjeves for Design og arkitektur Norge (DOGA). Det nøye utvalgte designet ble i stedet presentert på Instagram (se faktaboks). «Utstillingen» på sosiale medier har vakt oppsikt internasjonalt, og er omtalt av blant andre BBC, Forbes og designmagasinet Wallpaper. – «Norwegian Presence» er alltid et høydepunkt på designindustriens viktigste årlige forum, skriver forretningsmagasinet Forbes, i en sak om den digitale utstillingen. – Moderne norsk design har alltid hatt en underliggende fokus på innovasjon og bærekraft, skriver designmagasinet Wallpaper i sin omtale. (nrk.no 2.6.2020).)

(Anm: Mestermøte mellom «Tripp Trapp»-stolens far og mannen bak «Laminette». De har preget måten vi sitter på. Sven Ivar Dysthe og Peter Opsvik er nestorene innen norsk møbelindustri. (aftenposten.no 28.2.2017).)

– Compact living er en megatrend, sier Eftedal. (– Når noe får et eget tv-program i USA, da er det en megatrend. (- Etter to års utvikling leverer nå Nature Compact Living små modulhus laget med rammene fra brukte stålcontainere.)

(Anm: – Det er mange som vil ha noe annet enn overfylte hyttegrender. Ole Henrik Eftedal lager flyttbare containerhus. (…) – Compact living er en megatrend, sier Eftedal. – Når noe får et eget tv-program i USA, da er det en megatrend. (…) Les også: Norskutviklet containerhus på FN-oppdrag. (…) Etter to års utvikling leverer nå Nature Compact Living små modulhus laget med rammene fra brukte stålcontainere. Det minste er som et hotellrom på 15 kvadratmeter, det største på 60 kvadratmeter med to soverom. Prisene starter på rundt 900.000 kroner pluss frakt. (…) SMÅHUSTREND Hus laget av containere er ikke nytt. 70.000 bilder dukker opp under emneknaggen Containerhouse på Instagram. (dn.no 1.5.2019).)

- Det gamle huset frå framtida. (- Kvifor besøker arkitektar frå heile verda ein norsk villa?)

(Anm: Det gamle huset frå framtida. OSLO (NRK): Kvifor besøker arkitektar frå heile verda ein norsk villa? (…) Villa Stenersen er eit av verdas beste døme på sin type arkitektur. Huset har vore både barneheim og statsministerbustad. No skal det tilbake til slik det eigentleg såg ut, med sine første fargar og materialar.Og jo nærmare huset kjem si opphavlege form, jo nærmare kjem vi ein bustad frå framtida. (nrk.no 28.7.2019).)

- En gang ble de kalt revegårder og kvinnefengsel.

(Anm: En gang ble de kalt revegårder og kvinnefengsel. Nå er atriumhusene i Asker ettertraktede hjem.  (dn.no 26.9.2019).)

- Bygger mikrohus på under 20 kvm: Mener nordmenn må slutte å breie seg.

(Anm: Bygger mikrohus på under 20 kvm: Mener nordmenn må slutte å breie seg. Etter å ha tegnet stadig større eneboliger og hytter til kjøpesterke kunder, satser Kirsti Sveindal på mikrohus. Hun tror nordmenn er klar for å bo mer komprimert og at mange drømmer om å bo seg litt mindre i hjel. (…) – Startmicrohousing er et morsomt konsept. (…) Men Øye mener fortettingen må skje i høyden – ikke ved at vi bygger små eneboliger. (aftenposten.no 20.1.2017).)

(Anm: Bygde mikrohus for 400.000 kroner: – Vi ville ha det roligere (aftenposten.no 16.5.2017).)

- Nå blir det enklere å bygge minihus. (- Nye regler skal sørge for at flere kan bo alternativt.)

(Anm: Nå blir det enklere å bygge minihus. Nye regler skal sørge for at flere kan bo alternativt. – Jeg elsker det. Det har jeg gjort fra dag én. Det sier Maren Oftebro (30). Hun bor i et minihus på hjul, et lite steinkast fra NTNU i Trondheim. Folk på besøk blir ofte overraska. Oftebro bor nemlig i det lille huset med en husky og to katter. Hun har også plass til badekar, utstyr for å brygge øl og en stor kjøkkenbenk for baking. (…) De som bygger minihus må i dag følge de samme reglene som de som bygger en vanlig enebolig. Dette gjelder blant annet detaljerte krav om planløsninger, utearealer og ventilasjon. (…) De nye reglene trer i kraft 1. juli. Da følger minihus de samme kravene som settes til fritidsboliger, som er mindre strenge enn boligkravene. Da kreves det ikke lengre at et foretak står med ansvaret for byggingen av huset. Det åpner opp for at flere kan bygge sine egne minihus. – Men det grunnleggende kravet om sikkerhet vil bli opprettholdt, sier Horne. Du kan lese mer om reglene her og her. (…) Kommunen godkjenner plassering Men selv om minihuset oppfyller regler for bygg, så skal plasseringen også godkjennes av kommunen. For Maren Oftebro ble dette en komplisert affære. – Jeg brukte over et halvt år på å finne en plass og tolke kommunens regler. Dette ble hobbyen min hele høsten i 2021, sier hun. Med et minihus på hjul ble det vanskelig å finne ut om huset skulle søkes som bolig, hytte, villavogn eller midlertidig plassert bosted. (nrk.no 15.3.2023).)

- Draumebustaden på hjul vart parkeringsmareritt.

(Anm: Draumebustaden på hjul vart parkeringsmareritt. Ho kjøpte mikrohuset med draumen om å flytte inn i det på Lillehammer. Å få parkere det på ei leigd tomt vart vanskeleg. PÅ VENT: Mikrohuset til Tyra Heflo stod parkert hos Norske Mikrohus på Økern til august 2021. Då hadde Tyra søkt om godkjenning frå Lillehammer kommune om kva tomt ho kunne plassere huset på sidan november året før.  – Det har vore slitsamt og utruleg utmattande, seier Tyra Heflo (28). Sidan november 2020 har Tyra drøymt om at mikrohuset hennar, eit hus på hjul som kan trekkast med bil når ein vil flytte, skulle kunne flyttast frå Oslo til Lillehammer. Heflo har måtte betale ned på eit lån på eit hus som ho ikkje har fått bu i, og det i ti månader. – Problemet har ikkje vore å finne ein stad eller ein grunneigar som er villig til å leige ut tomt, men å få ein dialog med kommunen, og svar frå kommunen, slik at eg kan få tillating til å plassere det lovleg, seier Tyra Heflo. (nrk.no 21.8.2021).)

- Mikrohus på hjul – en praktisk åpenbaring eller bare en «forvokst campingvogn i tre»? Salget har i alle fall tatt av, melder mikrohus-gründer. Med hus på hjul velger man selv hvor man vil bo, eller? Nei, samme regler som for campingvogner gjelder.

(Anm: Mikrohus på hjul – en praktisk åpenbaring eller bare en «forvokst campingvogn i tre»? Salget har i alle fall tatt av, melder mikrohus-gründer. Med hus på hjul velger man selv hvor man vil bo, eller? Nei, samme regler som for campingvogner gjelder. Har du sett Mikke og Langbeins hasardiøse campingvogn-tur på fjellet, en av tegnefilmene som vises på julaften? I så fall har du sett et godt eksempel på såkalt compact living, små bo-enheter med skapsenger, flerfunksjonelle møbler og andre finurlige, plassbesparende løsninger. (tu.no 1.6.2020).)

- Farvel til den faste husleje: Nu bygger de et hus for 250.000 kr.

(Anm: Farvel til den faste husleje: Nu bygger de et mikrohus på hjul. Rundtom i landet bliver der drømt store drømme om små huse – fra Skørping, Ebeltoft, Vejle og Haderslev til Svendborg, Brenderup og Køge, men flere ting gør det svært at realisere drømmene. Et kærestepar fra Aarhus er nogle af nybyggerne. Der dufter af træ og iværksætterånd i den gamle fabrikshal lidt uden for Ebeltoft. Der bliver hamret og savet, og et sted i hallen blandt 30 andre byggeprojekter arbejder kæresteparret Christine Hermansen og Christian Rudbæk Pedersen fra Aarhus på deres klimavenlige drømmehus på hjul. Går man et par trin op og ind i huset, kan man se, at de har ryddet op. Trælisterne ligger i en velordnet stabel under bjælkerne, der skal udgøre sovehemsen – i den ende af huset, hvor den store terrassedør er sat ... (jyllands-posten.dk 24.7.2021).)

- AF Eiendom inn i proptech-selskap. (- Selskapet støttes av StartupLab og har også fått drahjelp fra Innovasjon Norge.) (– Ideen fikk jeg da jeg selv kjøpte ny bolig for litt over to år siden.)

(Anm: AF Eiendom inn i proptech-selskap. AF Eiendom har kjøpt seg inn i Bygr, som skal bedre kundereisen for boligkjøpere gjennom det selskapet omtaler som en banebrytende kommunikasjons- og delingsplattform. Det bergensbaserte teknologiselskapet Bygr tilbyr en plattform for bedre dialog mellom eiendomsutvikler, entreprenør og ikke minst kjøper. Selskapet støttes av StartupLab og har også fått drahjelp fra Innovasjon Norge. – Ideen fikk jeg da jeg selv kjøpte ny bolig for litt over to år siden. Jeg opplevde kjøpsprosessen som tungvint og lite oversiktlig og tenkte at dette må det gå an å gjøre bedre, sier gründer og daglig leder Guy Montuelle, som frem til i sommer jobbet som forretningsutvikler i Vipps. Les også: Samarbeider med teknologiselskap (…) Da Bygr kom på radaren vår med en idé og stort pågangsmot om å utarbeide en løsning som kunne samle all dokumentasjon og kommunikasjon øynet vi raskt mulighet for et samarbeid, forteller Ole Blaauw Johansen, leder for forretningsutvikling i AF Eiendom. (estatenyheter.no 28.10.2019).)

- Dette er en lavbudsjettbolig. Et eksempel. Husleien er på linje med byens sosialboliger. Arkitektene ville bevise at man kan bygge billige boliger som ikke umiddelbart minner oss om det vi kjenner igjen som rimelige boliger.

(Anm: Dette er en lavbudsjettbolig. Et eksempel. Dette er en lavbudsjettbolig. Husleien er på linje med byens sosialboliger. Arkitektene ville bevise at man kan bygge billige boliger som ikke umiddelbart minner oss om det vi kjenner igjen som rimelige boliger. DETTE ER SAKEN: Arkitekt Gus Wüstemann har tegnet lavbudsjettboliger i betong i Zürich. – Folk ser ikke at dette er rimelige boliger, fordi de leser bygningen på en annen måte, sier den sveitsiske arkitekten Gus Wüstemann (53). Betongblokken han har tegnet, ligger i forstaden Albisrieden, et av de nyeste områdene truffet av gentrifiseringen rundt Zürich, med små boligblokker fra 50-tallet og store grøntarealer. Det var den sveitsiske Baechi-stiftelsen, drevet av kunstnerne Isabel og Balz Baechi, som spurte Wüstemann om å bygge boliger av høy kvalitet til en lav pris her. Wüstemanns ønske var å tenke nytt om hva rimelige hus kan være, og hvordan de kan se ut. Derfor mener han det er en suksess at folk ikke skjønner at det er lavbudsjettboliger de står ovenfor. (dn.no 1.8.2019).)

- Fra 300 kvm leilighet til 66 kvm hus: Fikk nytt liv i minihus.

(Anm: Fra 300 kvm leilighet til 66 kvm hus: Fikk nytt liv i minihus. – Det er lite, men likevel mer enn nok, sier Roy Charles Haugvik (76) om sitt splitter nye minihus på Karmøy. (…) Eiendomsmeglerne: Liten etterspørsel etter mikrohus Interessen for mikrohus er økende i Norge, fastslår Carl Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund. Men: – Etterspørselen er ikke særlig stor og vil neppe bli det heller, sier han. (aftenposten.no 7.10.2019).)

- Livet i et mikrohus. Flyttet fra 200 til 19 kvadratmeter. (- Den største utfordringen med å bo i minihus er søknadsprosessen i forkant. Mitt beste tips er å ta kontakt med kommunen du vil bygge og bo i tidlig, for ofte er de behjelpelige så lenge de får god tid til å sette seg inn i saken, sier Johansen.)

(Anm: Livet i et mikrohus. Flyttet fra 200 til 19 kvadratmeter. Gøran Johansen bygget mikrohus for tre år siden, og nå har han kjøpt egen tomt i Aurland. (…) - Det var vanskelig å finne en annen rimelig plass å bo i Aurland, så da bygget jeg et minihus til 650.000 kroner. Selv om huset er lite, gir det stor frihetsfølelse å bruke uterommet mer og ha færre ting, sier Johansen til Dinside.no. (…) - Den største utfordringen med å bo i minihus er søknadsprosessen i forkant. Mitt beste tips er å ta kontakt med kommunen du vil bygge og bo i tidlig, for ofte er de behjelpelige så lenge de får god tid til å sette seg inn i saken, sier Johansen. (…) På Facebook-siden «Minihus i Norge», som Johansen er med å administrere, deles ideer, bilder, problemer og løsninger fra de som er interessert i denne typen boliger. (…) Mangler skreddersydd regelverk Norske Mikrohus får ofte spørsmål fra potensielle kjøpere om hvor husene kan settes og annet praktisk rundt lover og regler. En av de største utfordringene med å bo i mikrohus er mangelen på et skreddersydd regelverk, ifølge gründeren. Derfor mener han det er positivt at regjeringen tar grep om dette i Granavolden-plattformen, hvor de skriver at de vil «åpne for alternative boformer i større grad, herunder gjennomføre et pilotprosjekt med mikrohus». (dinside.no 31.7.2019).)

(Anm: Granavolden-plattformen - Politisk plattform 9 – Kommunal og modernisering. Regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn i hele landet. Vi vil spre makt og bygge samfunnet nedenfra. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Statlig detaljstyring og byråkrati må reduseres og mer makt og myndighet må desentraliseres til lokalsamfunn og deres folkevalgte. (regjeringen.no 17.1.2019).)

- Hevder Silicon Valley kan miste sin plass som innovasjonshovedstad: - Hvordan skal man starte en bedrift i en garasje hvis garasjen koster flere millioner dollar?

(Anm: Hevder Silicon Valley kan miste sin plass som innovasjonshovedstad: - Hvordan skal man starte en bedrift i en garasje hvis garasjen koster flere millioner dollar? UTFORDRINGER: Høye boligpriser og teknologiganter som tiltrekker mesteparten av talent på grunn av høye lønninger, er noe av det som gjør at Silicon Valley er i endring. Bildet viser et nabolag i Cupertino, og man skimte Apple Park i mellom trærne.  Området har forandret verden, men nå ser mange til andre steder blant annet på grunn av ekstreme levekostnader og teknologiganter som kan lokke til seg folk med store lønninger. (…) I en fersk undersøkelse blant teknologi-ledere verden rundt, viser det seg at nesten seksti prosent tror at verdens innovasjonssentrum vil flytte seg vekk fra Silicon Valley i løpet av de neste fire årene. Flere har ment at det er overdrevet, og at Silicon Valleys plass ikke er truet på lenge. Men resultatet er likevel ikke fullt så overraskende ettersom tendensen har vært til stede en stund. (nettavisen.no 7.4.2019).)

- Opp 8,5 prosent i fjor, og videre opp 6,8 prosent i år. (- Leieprisene for kontor med høy standard i Oslo sentrum økte med 8,5 prosent i 2018 og er ventet å øke med 6,8 prosent i år.)

(Anm: Opp 8,5 prosent i fjor, og videre opp 6,8 prosent i år. Nå er Entras konsensusrapport for andre kvartal 2019 ute. OPP: Leieprisene i Oslo skal videre opp. Her fra NCCs prosjekt på Helsfyr. Ill.: NCC. (…) Leieprisene for kontor med høy standard i Oslo sentrum økte med 8,5 prosent i 2018 og er ventet å øke med 6,8 prosent i år. Økningen er ventet å vedvare frem mot 2022, men da med lavere veksttakt. For Helsfyr og Lysaker er leieprisene ventet å øke med 4 prosent i år og 2-3 prosent årlig frem mot 2022. (estatenyheter.no 26.7.2019).)

- Et av verdens mest luksuriøse varemagasin er konkurs. Nytt offer for butikkdøden i USA. (- Årsaken til konkursen er en blanding av salgssvikt og skyhøye leiekostnader.)

(Anm: Et av verdens mest luksuriøse varemagasin er konkurs. Nytt offer for butikkdøden i USA. (…) Tirsdag morgen norsk tid er imidlertid moroa over for denne gang, da Barneys søker om konkursbeskyttelse, såkalt chapter 11, skriver Wall Street Journal (WSJ). Årsaken til konkursen er en blanding av salgssvikt og skyhøye leiekostnader. Den kombinasjonen førte til betalingsproblemer overfor enkelte leverandører, som igjen medførte at kjeden ikke var i stand til å tilby kundene de nyeste sesongvarene. (dn.no 6.8.2019).)

- San Franciscos boligpriser løper løpsk. Boligprisene i verdens tech-hovedstad tar helt av: Selv godt lønnede IT-folk sliter med å betale. (– Boligprisene påvirker livskvaliteten svært negativt fordi det skaper segregering.) (- De dårlige levekårene preger derfor bybildet, skriver The Guardian.)

(Anm: San Franciscos boligpriser går løpsk. Boligprisene i verdens tech-hovedstad tar helt av: Selv godt lønnede IT-folk sliter med å betale. San Francisco har de siste årene vært et lønnsmekka for utviklere fra hele verden. I snitt tjener utviklere i den amerikanske teknologibyen over en million kroner i året. Det har gjort sitt for boligprisene i området. Nå føler selv godt lønnede IT-folk presset. Det skriver The Guardian. For de med riktig mastergrad, er det ikke uhørt med en startlønn opp mot 1,5 millioner kroner. I tillegg kommer faste bonuser og aksjemuligheter i selskapene. (…) De dårlige levekårene preger derfor bybildet, skriver The Guardian. (…) – Boligprisene påvirker livskvaliteten svært negativt fordi det skaper segregering. Når jeg besøker andre byer blir jeg alltid sjalu fordi folk med lavere lønninger kan bo i byene og fortsatt være lykkelige, sier utvikler Simon Willison til den engelske avisen. (digi.no 5.7.2019).)

"Vi lider alle": derfor hater San Franciscos techies byen de forvandlet. (-Innbyggerne i San Francisco har lenge klaget over at tech-arbeidere ødela byen deres, driver opp husleier og hjemløshet og eliminerer mangfold. Nå er til og med tech-arbeiderne enige.)

(Anm: 'We all suffer': why San Francisco techies hate the city they transformed. San Franciscans have long complained that tech workers ruined their city, driving up rents and homelessness and eliminating diversity. Now even the tech workers agree. (theguardian.com 1.7.2019).)

- Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet.) (- Private penger går til boligmarkedet.)

(Anm: Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet. (…) Nasjonalregnskapet viser at investeringer i bedriftene Norge skal leve av i fremtiden, er svært lave. (dn.no 29.5.2017).)

- Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring.

(Anm: Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring. Nedgang i befolkningsveksten og høye strømpriser får skylden for at Norges konkurransekraft er svekket i en internasjonal rangering. (…) IMD måler konkurransekraften ved hjelp av 235 indikatorer og baserer seg både på statistikk over arbeidsledighet, BNP og offentlige budsjetter, samt spørreundersøkelser om sosial samhørighet, globalisering og korrupsjon. 63 land er med i årets rangering (forskning.no 29.5.2019).)

- Norge knuses av Sverige, Danmark og Finland. Norge rykker ned til 16. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land – 7 plasser bak Sverige, som havnet tett i tett med Danmark og Finland.

(Anm: Norge knuses av Sverige, Danmark og Finland. Norge rykker ned til 16. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land – 7 plasser bak Sverige, som havnet tett i tett med Danmark og Finland. Det viser en fersk rapport fra World Economic Forum (WEF). Ifølge WEF handler konkurransedyktighet om faktorer som land iverksetter for å øke produktiviteten og dermed vokse. Rangeringen er en nedgang fra 14. plass i fjor, og ifølge rapporten får Norge en total poengsum på 79 poeng. Det er mindre enn både Sverige, Danmark og Finland, som fikk henholdsvis 82, 81 og 80 poeng av 100 mulige. (e24.no 21.10.2018).)

- Aldri før har mer penger vært lyst ut til forskning i bedrifter. (– Innovasjon og utvikling er avgjørende for å utvikle nye produkter og for å trygge norske arbeidsplasser over hele landet.)

(Anm: Aldri før har mer penger vært lyst ut til forskning i bedrifter. Forskningsrådet lyser ut 1,2 milliarder kroner til bedrifter som vil løse samfunnsutfordringer gjennom næringsrettet forskning. Summen har aldri vært høyere. Omtrent halvparten av støtten rettes inn mot konkrete samfunnsutfordringer, som blant annet i havnæringene, landbruk og energisektoren. Resten av støtten går til øvrige prosjekter uavhengig av bransje. – Innovasjon og utvikling er avgjørende for å utvikle nye produkter og for å trygge norske arbeidsplasser over hele landet. Derfor har regjeringen gjennomført en massiv satsing på forskning de siste seks årene, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). (dagsavisen.no 20.5.2019).)

– Målet var at forskning skulle bli til jobber. Fagfolk mener ordningen fungerer så dårlig at den må legges ned. (- Nå gjennomgår næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) alle virkemidlene staten bruker for å fremme nyskaping og næringsliv, slik som TTO-ordningen.) (– Vi kan trygt fastslå at strategien har vært kostbar og lite vellykket.)

(Anm: Målet var at forskning skulle bli til jobber. Fagfolk mener ordningen fungerer så dårlig at den må legges ned. En ny rapport kommer med knusende dom over ordningen som skal sikre at forskernes ideer kommer samfunnet til gode. Norske universiteter og andre som driver med forskning, har egne selskaper som skal sørge for at forskernes ideer og resultater blir til fremtidsrettede bedrifter. Disse kalles Technology Transfer Offices (TTO). Nå gjennomgår næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) alle virkemidlene staten bruker for å fremme nyskaping og næringsliv, slik som TTO-ordningen. Gjennomgangen skal følges opp av regjeringen i 2020, opplyser departementet. LES OGSÅ Innovasjonspolitikken er lite innovativ | Joacim Lund Vil legge ned ordning Kyrre Lekve er nestleder ved Simula forskningssenter. Han mener regjeringen bør legge ned TTO-ene. – Vi kan trygt fastslå at strategien har vært kostbar og lite vellykket. Derfor bør de legges ned i sin nåværende form, sier Lekve. – Universitetenes nyskapingsselskaper har ikke klart å omsette forskningen til produkter, bedrifter og arbeidsplasser. (aftenposten.no 26.11.2019).)

– En katastrofe som utspiller seg i langsom kino. 800 milliarder kroner er investert. 133 milliarder kroner er tatt i nedskrivninger. Equinors internasjonale satsing siden børsnoteringen får kraftig kritikk etter ny omfattende analyse.

(Anm: – En katastrofe som utspiller seg i langsom kino. 800 milliarder kroner er investert. 133 milliarder kroner er tatt i nedskrivninger. Equinors internasjonale satsing siden børsnoteringen får kraftig kritikk etter ny omfattende analyse. Det er de store investeringene på land i USA, som her fra Bakken-feltet i Nord-Dakota, som særlig har påført Equinor store tap. Bare i USA har selskapet skrevet ned investeringene med over 80 milliarder kroner. (dn.no 26.11.2019).)

- Nå verdsettes denne norske sensoren til nær milliarden. Investorene kappes allerede om Disruptive Technologies. (- Hafslund er blant 120 pilotkunder for sensorgründerne i Disruptive Technologies, blant annet for å teste om teknologien kan brukes til å sikre selskapets transformatorer mot brann.)

(Anm: Nå verdsettes denne norske sensoren til nær milliarden. Investorene kappes allerede om Disruptive Technologies. Nå setter gründeren seg selv i baksetet og gir en nederlender ansvaret for internasjonal suksess. Disruptive Technologies har høstet stor anerkjennelse for sine mini-sensorer. Selskapet kan bli verdt flere milliarder dersom man lykkes i neste fase, mener investor og styreleder Odd Johnny Winge. (…) Hafslund er blant 120 pilotkunder for sensorgründerne i Disruptive Technologies, blant annet for å teste om teknologien kan brukes til å sikre selskapets transformatorer mot brann. ISS, en global gigant innen drift av blant annet kantiner og bygg med en halv million ansatte, planlegger å legge om hele driften ved hjelp av sensorer, slik at de i fremtiden vil vaske og fylle på kaffe der det har vært mye bruk, ikke bare etter faste timeplaner. (dn.no 2.4.2019).)

- Tissepausen du neppe glemmer: Her er noen av Norges fineste doer.

(Anm: Tissepausen du neppe glemmer: Her er noen av Norges fineste doer. Ett prøveprosjekt, to fjell, to arkitekter og fire toaletter førte til fødselen av Nasjonale turistveger. (…) Prosjektet ble en suksess. 20 år senere er det bygget 150 attraksjoner langs turistveiene – 40 av dem med toaletter. Innen 2023 skal det bygges 40 nye attraksjoner. – At attraksjonene frister til Norgesferie og bidrar til levedyktige distrikter, er inspirerende for oss «turistveiarbeidere», sier Andersen. (aftenposten.no 31.5.2020).)

- «Utedass-teknologi» kan redde Oslofjorden. Tenk deg at kloakken og avløpsvannet ditt ikke trenger å kobles til det kommunale avløpsnettet, men kan kildesorteres hjemme. (– Hvis vi kildesorterer avføring og urin lokalt, gjøres det om til et nyttig produkt for landbruket.)

(Anm: «Utedass-teknologi» kan redde Oslofjorden. Tenk deg at kloakken og avløpsvannet ditt ikke trenger å kobles til det kommunale avløpsnettet, men kan kildesorteres hjemme. Tareskogen i Oslofjorden sliter, kysttorsken er borte og sjøfugler dør. Det er flere grunner til den begredelige miljøtilstanden, og mange av dem er kjent. Lekkasjer av næringssalter fra kommunale avløpsnett og landbruk bidrar sterkt. Næringssalter som fosfor og nitrogen er gjødsel, og for mye av det i sjøen kan ødelegge oppvekstområdene til fisk. Stor befolkningsvekst rundt fjorden, klimaendringer og økt nedbør vil forsterke den negative trenden, mener prosjektene Frisk Oslofjord og Krafttak for kysttorsken. (…) Tilbake til utedassen Nå ber de Klima- og miljødepartementet om å starte et pilotprosjekt for å minske avrenning fra kommunale avløpsnett. Teknologien finnes allerede, sier rådgiver Bjørn Strandli i Frisk Oslofjord. (…) – Enkelt sagt ser vi for oss en slags «tilbake til utedassen». Det betyr at vi tar vare på restproduktet fra avløpet lokalt etter at uønskede stoffer er fjernet. Det kan brukes til gjødsel eller lages biogass av slik det gjøres med avfall og husdyrgjødsel. Fremfor å sende rester av kloakk og avløpsvann ut i vassdrag og sjø, så bruker vi det til nyttige formål. (…) Vil teste det Professor Petter D. Jenssen ved universitetet sier at vakuumtoaletter som blant annet brukes i cruiseskip er en viktig del av et nytt system. – Hvis vi kildesorterer avføring og urin lokalt, gjøres det om til et nyttig produkt for landbruket. Med denne teknologien tar vi tak i det før det når sjøen og får det tilbake til jorda der det hører hjemme. (nrk.no 10.7.2020).)

- Bill Gates har brukt 200 millioner dollar for å finne opp toalettet på nytt. (- Den nye teknologien tar menneskelig avføring, dreper sykdomsframkallende stoffer og konverterer restene til materialer med mulig kommersiell verdi - som rent vann, elektrisitet eller gjødsel.)

(Anm: Bill Gates har brukt 200 millioner dollar for å finne opp toalettet på nytt. For seks år siden fortalte Microsoft-grunnleggeren Bill Gates at han ville finne opp toalettet på nytt. Denne uka sto han på talerstolen med et glass avføring i hånda. (…) Vi skjønte at hvis verden skulle gjøre framskritt i kampen mot fattigdom, måtte vi finne en ny måte å løse hygienekrisa på, sier han. (…) - Den nye teknologien tar menneskelig avføring, dreper sykdomsframkallende stoffer og konverterer restene til materialer med mulig kommersiell verdi - som rent vann, elektrisitet eller gjødsel. Han sammenlikner utviklingsprosessen med den første tida i Microsoft. - Tidlig i karrieren min var datamaskiner noe som bare myndighetene og store selskaper hadde råd til. Noen av oss drømte om PC-er som alle kunne bruke. Mange sa vi var gale, men vi trodde på ideen og fant folk som delte vår visjon. - Jeg tror det er mulig å få til noe slikt innen hygiene. Det er derfor jeg har investert 200 millioner dollar i dette de siste sju åra. (dagbladet.no 10.11.2018).)

– Et nytt toalett kan spare kommuner for millioner.

(Anm: Et nytt toalett kan spare kommuner for millioner. SANDANE/OSLO: Et nyutviklet toalett kan gi eldre et mer verdig baderomsbesøk. Samtidig kan det på sikt spare det offentlige for millioner i byggekostnader fordi bad kan gjøres mindre. (aftenposten.no 19.3.2019).)

- Hvem som helst kan bli tankeleder!

(Anm: Hvem som helst kan bli tankeleder! (Skrevet av markedssjef i Markedspartner, Erlend Førsund. InnoMag opplyser om at Markedspartner er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE) Alle kan bli en tankeleder (eng. thought leader). Også du. Alt som kreves, er at du tar en strategisk beslutning, legger en plan og følger den. Lær mer om tankelederskap: