MinTankesmie

- Et av de mest presserende helsespørsmål? (- Regjeringens øverste medisinske rådgiver (CMO) utpeker håndhygiene og organdonasjon som prioriterte områder innen folkehelsen.)

(Anm: Chief medical officer names hand hygiene and organ donation as public health priorities (Chief Medical Officer (CMO) utpeker håndhygiene og organdonasjon som prioriterte områder innen folkehelsen.)
Liam Donaldson, helsedirektør i England, har i sin siste årsrapport betegnet "uakseptabel dårlig" håndhygiene i sykehus, og den kroniske mangelen på organer for transplantasjoner som de to mest presserende folkehelsespørsmål. (...) (Liam Donaldson, the chief medical officer for England, has named, in his latest annual report, "unacceptably poor" hand hygiene in hospitals and the chronic lack of organs for transplantation as the two most pressing public health issues.) BMJ 2007;335:113 (21 July).)

(Anm: - Jeg har vasket hendene feil i 37 år. (sol.no 21.3.2020).)

- HEPA-filtre, UV-lys kan fjerne COVID fra luften.

(Anm: HEPA Filters, UV Light May Remove COVID From the Air (medicinenet.com 8.10.2021).)

- Nå er det viktig at du ikke gjør denne ventiltabben. Unngå dårlig inneklima, lekkasjer og vannskader.

(Anm: Nå er det viktig at du ikke gjør denne ventiltabben. Unngå dårlig inneklima, lekkasjer og vannskader. HELÅRSBRUK: Bor du i en bolig med ventiler, bør du ikke lukke dem selv om det er vinter. Kulda og det store snøfallet vi har opplevd mange steder i landet den siste tiden, og på Østlandet spesielt siste uka, er ingen spøk for boligen din. Heldigvis kan mange av utfordringene løses med litt egeninnsats. Det første du bør gjøre er å åpne ventilene, selv om det er kaldt ute. Ja, du leste riktig. For det kan jo være fristende å stenge ventilene for å holde den kalde lufta ute, men det bør du absolutt unngå. Hold ventilene åpne Stenger du alle ventiler om vinteren for å unngå kald trekk, kan luftskiftet i boligen bli for lite, ifølge Sintef. Det kan utvikle seg til å bli en fuktbombe. Resultatet blir gjerne at det hoper seg opp fukt, som igjen fører til at det dugger og rimer på vinduene. Det kan også føre til kondens og soppvekst på innsiden av dårlig isolerte yttervegger bak møbler og skap. (dinside.no 12.12.2021).)

- Hvor kommer alt støvet fra? SPØR EN FORSKER: Støvet faller og svever.

(Anm: Hvor kommer alt støvet fra? SPØR EN FORSKER: Støvet faller og svever. Det legger seg på alle flater. Du tørker og støvsuger, men det kommer tilbake. I mengder. Overalt. Hvor kommer det fra? Støvet er en lapskaus av alle mulig ting, ifølge en amerikansk støvforsker. Støvet er mest hud, sier norsk støvforsker. Hvor mye støv du har hjemme, kommer an på flere ting. Om du bor alene eller ikke. Om du har kjæledyr med pels. Hvor gammel boligen din er. Hvordan du innreder hjemmet ditt. Hvor du bor. Hvilken årstid det er. Og ikke minst hvor ofte du gjør rent. (forskning.no 29.6.2022).)

- Du ser det ikke. Dette bør du ikke gjøre dersom deler av brødet har fått mugg på seg. (- VÆR OBS: Selv om det bare er et lite område med mugg på brødet, kan resten av brødet være farlig å spise.)

(Anm: Du ser det ikke. Dette bør du ikke gjøre dersom deler av brødet har fått mugg på seg. VÆR OBS: Selv om det bare er et lite område med mugg på brødet, kan resten av brødet være farlig å spise. Det har kanskje skjedd med deg en eller annen gang i løpet av livet, at du skal ta deg en brødskive, men oppdager noen små blågrønne flekker, nemlig mugg. Kanskje er det bare en liten flekk og du tenker at det går fint å skjære vekk delen med mugg på seg. Men er dette så lurt? Vi har forhørt oss med Mattilsynet. - Mattilsynet anbefaler ikke å spise brød med mugg, råder seniorrådgiver Catherine Signe Svindland hos seksjon biologisk mattrygghet i Mattilsynet. (dinside.no 21.5.2023).)

- Derfor bør frosne bær kokes. (- Bruker du frosne bær for å lage smoothie?) (- Da bør du sjekke om de er norske først.) (- Importerte fryste bær gir fare for sykdom.) (- Risikoen ved å ikke koke bærene er at man kan bli syk av Hepatitt A og Norovirus.)

(Anm: Derfor bør frosne bær kokes. Bruker du frosne bær for å lage smoothie? Da bør du sjekke om de er norske først. Mange bruker frosne bær for å lage seg digg frokost eller lunsj. Men har du noen gang lest nøye bakpå bærpakkene? På noen pakker kan man nemlig lese denne anbefalingen: «Hvis frosne bær skal brukes i retter som ikke varmes opp, anbefaler Mattilsynet at bærene kokes i 1 minutt før bruk». Hva er greia med det? Importerte fryste bær gir fare for sykdom Godt-redaksjonen tok kontakt med en forsker for svar. – Årsaken er at det har vært mange sykdomsutbrudd knyttet til frosne bær internasjonalt og i Norge, skriver forsker Trond Møretrø i en e-post. Han jobber med mattrygghet i Nofima. Risikoen ved å ikke koke bærene er at man kan bli syk av Hepatitt A og Norovirus. I 2020 ble det meldt om en unormal økning i Hepatitt A i Norge, ifølge Matportalen.no. Folkehelseinstituttet mente da at de fant en felles smittekilde – nemlig importerte frosne bær. Det samme skjedde også i 2014: smitten i Norge økte, som del av et større Europeisk utbrudd. (vg.no 9.5.2023).)

- Forskere reiser bekymringer for populære COVID-desinfeksjonsmidler. (- COVID-19-pandemien har økt unødvendig bruk av antimikrobielle kjemikalier knyttet til helseproblemer, antimikrobiell resistens og miljøskade, advarer mer enn to dusin forskere i Environmental Science & Technology.)

(Anm: By Green Science Policy Institute. Scientists raise concerns about popular COVID disinfectants. The COVID-19 pandemic has boosted the unnecessary use of antimicrobial chemicals linked to health problems, antimicrobial resistance, and environmental harm, warn more than two dozen scientists in Environmental Science & Technology. Their critical review details how quaternary ammonium compounds (QACs) are increasingly marketed and used in home, health care, education, and workplace settings despite the availability of safer alternatives and in some cases limited evidence of reduced disease transmission. (medicalnewstoday.com 9.5.2023).)

(Anm: Arnold WA, et al. Quaternary Ammonium Compounds: A Chemical Class of Emerging Concern. Environ Sci Technol. 2023 May 8.)

- Glad i lukta av rengjøringsmiddel? Ikke sniff for mye, råder lungespesialist. Husvaska kan påvirke lungehelsa vår, viser forskning. – Man kommer langt med vann og klut, sier Øistein Svanes ved Sykehuset Østfold. (- Du har sett på hvordan rengjøringsmidler påvirker lungehelsa vår. Hva har du funnet ut? – At de som rengjør, enten fordi de jobber som renholdere eller gjør rent i eget hjem, er mer utsatt for luftveissykdommer, særlig såkalte obstruktive luftveissykdommer som astma og kols.)

(Anm: Glad i lukta av rengjøringsmiddel? Ikke sniff for mye, råder lungespesialist. Husvaska kan påvirke lungehelsa vår, viser forskning. – Man kommer langt med vann og klut, sier Øistein Svanes ved Sykehuset Østfold. (…) Hvem: Øistein Svanes Hva: Spesialist i lungesykdommer ved Sykehuset Østfold Hvorfor: Har forsket på rengjøringsmidlers effekt på lungene. Du har sett på hvordan rengjøringsmidler påvirker lungehelsa vår. Hva har du funnet ut? – At de som rengjør, enten fordi de jobber som renholdere eller gjør rent i eget hjem, er mer utsatt for luftveissykdommer, særlig såkalte obstruktive luftveissykdommer som astma og kols. Vi har sett på store internasjonale studier, som vi har brukt tallmateriale fra. Veldig enkelt forklart så har vi rett og slett plukket ut de som gjør rent og de som ikke gjør rent, og sammenlignet. (dagsavisen.no 19.4.2023).)

(Anm: Tjalvin G, Svanes Ø, Igland J, Bertelsen RJ, Benediktsdóttir B, Dharmage S, Forsberg B, Holm M, Janson C, Jõgi NO, Johannessen A, Malinovschi A, Pape K, Real FG, Sigsgaard T, Torén K, Vindenes HK, Zock JP, Schlünssen V, Svanes C. Maternal preconception occupational exposure to cleaning products and disinfectants and offspring asthma. (…) Conclusions: Mother's occupational exposure to indoor cleaning agents starting before conception, or around conception and pregnancy, was associated with more childhood asthma and wheeze in offspring. Considering potential implications for vast numbers of women in childbearing age using cleaning agents, and their children, further research is imperative. J Allergy Clin Immunol. 2022 Jan;149(1):422-431.e5.)

- Dagens tegning: Rejsefeber.

(Anm: Dagens tegning: Rejsefeber. Nye tal fra Styrelsen for Patientsikkerhed viser, at flere tager smitte med deltavarianten med hjem fra ferien. (jyllands-posten.dk 19.7.2021).)

- 0. klasses forsøg deles vidt og bredt: - Nu vasker alle børnene hænder.

(Anm: 0. klasses forsøg deles vidt og bredt: - Nu vasker alle børnene hænder. Rikke fra Sulsted Skole har delt sit tankevækkende eksperiment fra 0. klasse. Nu er det gået viralt. Et forsøg med toastbrød er gået viralt siden fredag eftermiddag, da læreren Rikke lagde det op på Sulsted Skoles Facebook-side. Hvordan får man bedst en hel 0. klasse til at forstå, hvor vigtigt noget så kedeligt som at vaske hænder faktisk er? (…)  Så jeg gik over og købte noget toastbrød og sagde, at nu skulle vi lave et forsøg, siger læreren på den nordjyske skole til Ekstra Bladet. (ekstrabladet.no 25.1.2020).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

- Mat og helse: Matvarer som er  mest sannsynlig for å gi matforgiftning.

(Anm: Food and Health: Foods Most Likely to Give You Food Poisoning (medicinenet.com 15.7.2020).)

- Hundretusenvis har sett oppfordringen til legen ved St. Olavs hospital.

(Anm: Hundretusenvis har sett oppfordringen til legen ved St. Olavs hospital. Smittevernoverlege Andreas Radtke har en nokså spesiell metode, som ble fanget opp av de ansatte på sykehuset. Nå ønsker sykehuset å videreformidle metoden med en mer humoristisk vri - og her er resultatet, som er sett av over 200.000 de siste dagene. (tv2.no 11.5.2021).)

- 3.000 danskere dør hvert år af hospitalsinfektioner – bedre håndhygiejne kan redde mange af dem. Hvert år får 100.000 danskere en infektion på hospitalet. (- Det koster liv.) (- Forskningsprojektet førte til en markant reduktion i antallet af blodforgiftninger på den hospitalsafdeling, hvor forsøget blev lavet.) (- Fra 20-30 årlige tilfælde faldt det til blot et enkelt.)

(Anm: 3.000 danskere dør hvert år af hospitalsinfektioner – bedre håndhygiejne kan redde mange af dem. Hvert år får 100.000 danskere en infektion på hospitalet. Det koster liv. Et nyt forskningsprojekt har undersøgt, hvordan vi gør det bedre. Forskningsprojektet førte til en markant reduktion i antallet af blodforgiftninger på den hospitalsafdeling, hvor forsøget blev lavet. Fra 20-30 årlige tilfælde faldt det til blot et enkelt. Corona-pandemien har lært os vigtigheden af god håndhygiejne. Desværre er dem, der burde være allerbedst til det, endnu ikke gode nok. Ifølge statsrevisorernes rapport levede de ansatte på de danske hospitaler således ikke op til retningslinjerne for håndhygiejne i 54 procent af kontroller. Undersøgelser viser, at hele 7-10 procent af patienter får en infektion under indlæggelse på de danske hospitaler. På landets plejehjem har syv procent af alle beboere mindst én infektion på en tilfældigt udvalgt dag. Det koster liv. Mindst 3.000 personer dør af infektioner på hospitaler hvert år.  De direkte omkostninger for samfundet løbet op i mindst én milliard kroner om året. På plejehjemmene er der formentlig flere, der dør af infektioner, men det er aldrig blevet undersøgt til bunds – og det forbliver dermed et mørketal. Håndhygiejne er et af de vigtigste principper for at bekæmpe disse infektioner. Men det kan være svært at huske eller nå i en travl hverdag. Derfor igangsatte vi – undertegnede, forskere og klinikere fra Sygehus Lillebælt – et forskningsprojekt for at forbedre håndhygiejnen blandt hospitalets medarbejdere og måle effekten af håndhygiejnen på antallet af blodforgiftninger erhvervet på hospitalet. (…) Kilder Marco Bo Hansens profil (LinkedIn) - "Effectiveness of an electronic hand hygiene monitoring system in increasing compliance and reducing healthcare-associated infections", Journal of Hospital Infection (2021). DOI: 10.1016/j.jhin.2021.05.011 - "Hand hygiene: a COVID beneficiary?", Journal of Hospital Infection (2021). DOI: 10.1016/j.jhin.2021.03.017 - "Overvågning af sundhedssektorerhvervede infektioner og antibiotikaaudit på plejehjem", Central Enhed for Infektionshygiejne (2018) - "Hygiejne for klinikere", Munksgaard (2021)(videnskab.dk 23.10.2021).)

- Bakterier fra kjøtt vil sannsynligvis forårsake mer enn en halv million urinveisinfeksjoner i USA hvert år. En ny studie tyder på at E. coli fra kjøttprodukter kan være ansvarlig for hundretusener av urinveisinfeksjoner i USA hvert år.

(Anm: By Northern Arizona University. Bacteria from meat likely to cause more than a half-million urinary tract infections in the US every year. A new study suggests that E. coli from meat products may be responsible for hundreds of thousands of urinary tract infections in the U.S. each year. A team of scientists, led by Lance Price and Cindy Liu from the George Washington University Milken Institute School of Public Health, developed a new genomic approach for tracking the origins of E. coli infections. Using this method, the team estimated that between 480,000 and 640,000 urinary tract infections in the United States each year may be caused by foodborne E. coli strains. The study, "Using source-associated mobile genetic elements to identify zoonotic extraintestinal E. coli infections," was published online March 23 in the journal One Health. (medicalxpress.com 25.3.2023).)

(Anm: Cindy M. et al. Using source-associated mobile genetic elements to identify zoonotic extraintestinal E. coli infections. One Health 2023, 100518, ISSN 2352-7714.)

- Derfor skjer dette. Buler kjøttdeigpakken? Det kan være fristende å kaste den, men det er ikke sikkert er nødvendig.

(Anm: Derfor skjer dette. Buler kjøttdeigpakken? Det kan være fristende å kaste den, men det er ikke sikkert er nødvendig. Ett av rådene som popper opp på Tiktok er å unngå pakker med kjøtt som har blåst seg opp. Men det trenger du nødvendigvis ikke å gjøre. TikTok og andre sosiale medier flommer over av smarte hacks, tips og råd. Men ikke alle er like gode. Ett av rådene som popper opp er å unngå pakker med kjøtt som har blåst seg opp. Smart, om du er i butikken, men hva skal du gjøre om kjøttdeig- eller pølsepakken blåser seg opp i kjøleskapet? Er det bare rett i søpla? Nei, skal vi tro Per-Olav Bjørnstad, seniorinspektør i Mattilsynet. Det er flere årsaker til at en pakke med kjøtt begynner å bule, og ikke alle er farlige. - Dette kan være luft som har kommet inn når det ble pakket. Det kan også være bakterier som er til stede og lager gass i pakken. Årsaken kan være at pakken har vært utsatt for høyere temperatur enn 4 grader over tid, sier han til DinSide. (dagbladet.no 25.3.2023).)

- Studie: Advarer mot kjøttetende bakterier. Tilfeller av den kjøttetende bakterien kan øke flere steder på grunn av klimaendringer, ifølge en studie. (- Forskere i USA har funnet ut at klimaendringer kan føre til en økning av den kjøttetende bakterien Vibrio vulnificus i farvannet langs østkysten av USA. Vibrio vulnificus er ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI) en bakterie som finnes i sjøvann når vanntemperaturen er over 17 - 20 grader.)

(Anm: Studie: Advarer mot kjøttetende bakterier. Tilfeller av den kjøttetende bakterien kan øke flere steder på grunn av klimaendringer, ifølge en studie. Forskere i USA har funnet ut at klimaendringer kan føre til en økning av den kjøttetende bakterien Vibrio vulnificus i farvannet langs østkysten av USA. Vibrio vulnificus er ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI) en bakterie som finnes i sjøvann når vanntemperaturen er over 17 - 20 grader. Høy dødelighet Forskerne opplyser i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports at selv om infeksjonene er sjeldne, er dødeligheten høy - rundt 18 prosent. CBS News skriver at de fleste dødsfall skjer innen 48 timer etter eksponering. (dagbladet.no 24.3.2023).)

(Anm: Archer EJ, Baker-Austin C, Osborn TJ, Jones NR, Martínez-Urtaza J, Trinanes J, Oliver JD, González FJC, Lake IR. Climate warming and increasing Vibrio vulnificus infections in North America. Sci Rep. 2023 Mar 23;13(1):3893.)

- Frykter aggressiv kjøttetende bakterie i norske fjorder. Vi ser dem ikke, men de er svært aggressive. I sommer kan en fryktet bakterie bli et problem. (- En kjøttetende bakterie i vannet, som kan gi store skader. Lenger ned i artikkelen kan du lese hvem som er mest utsatt.)

(Anm: Frykter aggressiv kjøttetende bakterie i norske fjorder. Vi ser dem ikke, men de er svært aggressive. I sommer kan en fryktet bakterie bli et problem. UTSATT: Noen personer er særlig utsatt for kjøttetende bakterier i vannet. Noen kan få problemer med den i år. Blir det varmere i norske fjorder, kan bakteriene gå til angrep. – Når somrene blir varmere, kan vi få større problemer med aggressive bakterier som er kjøttetende. Det sier Bjørn Tore Lunestad. Han er forsker i Havforskningsinstituttet og snakker om en potensiell trussel for mange: Vibrio-bakterien. En kjøttetende bakterie i vannet, som kan gi store skader. Lenger ned i artikkelen kan du lese hvem som er mest utsatt. Akkurat nå er det rundt 16 grader i vannet i Sør-Norge. Hvis vannet er 20 grader over en periode, vil den komme. Det skjedde i 2021 og 2018. Da ble flere personer skadet, og en kvinne måtte amputere beinet. (…) Disse er utsatt De som er mest utsatt for den kjøttetende bakterien, er eldre og personer med nedsatt immunforsvar med åpne sår og nye tatoveringer. Lurer du på hvordan du kan unngå bakterien? Se lenger ned. (tv2.no 3.6.2023).)

- Effektiviteten av et elektronisk håndhygieneovervåkingssystem for å øke etterlevelsen og redusere helserelaterte infeksjoner. (- Forbedringene i overholdelse/etterlevelse av håndhygiene var forbundet med en betydelig reduksjon i antall sykehusoppkjøpte blodstrømsinfeksjoner.)

(Anm: Knudsen AR, Kolle S, Hansen MB, Møller JK. Effectiveness of an electronic hand hygiene monitoring system in increasing compliance and reducing healthcare-associated infections. (…) Abstract During an interventional study in a nephrology department, we investigated the effect of an electronic hand hygiene monitoring system on the hand hygiene compliance of healthcare workers (N = 99) and hospital-acquired bloodstream infections. The hand hygiene compliance of the doctors and nurses improved significantly during the intervention phase when they received group and individual feedback based on actionable insights from the electronic hand hygiene monitoring system. The improvements in hand hygiene compliance were associated with a significant reduction in the number of hospital-acquired bloodstream infections. J Hosp Infect. 2021 Sep;115:71-74.)

- Afføring, urin og sved: Hvor ulækre er udespaer og hot tubs? Mikrobiolog forklarer, hvorfor vi skal tage bad før og efter samt sikre, at vi under ingen omstændigheder sluger noget af vandet.

(Anm: Afføring, urin og sved: Hvor ulækre er udespaer og hot tubs? Mikrobiolog forklarer, hvorfor vi skal tage bad før og efter samt sikre, at vi under ingen omstændigheder sluger noget af vandet. Imange århundreder har vi fællesbadet i det samme vand. Til tider var det for at blive rene, men ofte var det for fornøjelsens skyld. I det antikke Grækenland badede man i ferskvand og nogle gange i havet – et helligt sted dedikeret til lokale guder, hvilket også betød, at dét at bade i havvand blev betragtet som en religiøs handling. Det var romerne, der skabte statsstøttede akvædukter for at give mulighed for offentlige badeanstalter i stor skala. (…) I dag – to årtusinder senere – kan vi stadig godt lige at bade sammen, og mange har deres helt eget udespa eller jacuzzi (salget af udespaer, jacuzzi og hot tubs nærmest eksploderede i løbet af pandemien). (…) Bakterier, virusser, svampe og giftige kemikalier Men det er også værd at huske på, at alt det, der er på vores hud, også ender i vandet, når vi nedsænker os i det dejlige, varme vand, der hvirvler omkring os. Det inkluderer de cirka 100 mg afføring, der normalt er at finde mellem vores baller. Kort og godt betyder dét, at vi sandsynligvis indånder eller sluger vores spa-venners bakterier, virusser og svampe, mens vi slapper af i det varme vand. Jo flere personer, der er i spabadet, desto højere stiger niveauet af afføring og sved i vandet (og urin, hvis nogen har sjat-tisset). Disse kropslige aflejringer kan bakterierne bruge som direkte næringsstoffer. (videnskab.dk 20.4.2023).)

- Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt.

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Rengjøre avtrekksventil. Løsner papiret? Ta grep snarest!

(Anm: Rengjøre avtrekksventil. Løsner papiret? Ta grep snarest! Papirtesten hjelper deg å sjekke en viktig ting i huset. DÅRLIG VENTILASJON?: Papirtesten kan avsløre om avtrekksventilen fungerer som den skal, eller om luftekanalen er tett. Å holde huset rent for skitt og støv og gi boligen en skikkelig gjennomlufting, er viktig for et friskt og sunt inneklima. Men det er ikke alle steder i boligen som er like lett å huske på å rengjøre. For eksempel avtrekksventil på bad og vaskerom. Og glemmer vi dette, kan det på sikt få svært uheldige konsekvenser. (dinside.no 19.8.2021).)

- Derfor bør du ikke slå edderkopper i dit hjem i hjel.

(Anm: Derfor bør du ikke slå edderkopper i dit hjem i hjel. Og nej, denne artikel er ikke skrevet af en snedig edderkop, men derimod af en amerikansk insektforsker. (…) Hvorfor ikke? Fordi edderkopper er en vigtig del af naturen og vores indendørs økosystem. Derudover er de også selvstændige organismer. (…) De gør os til tider en tjeneste ved at æde parasitter; nogle af dem æder endda andre edderkopper. (videnskab.dk 5.8.2021).)

- Undersøkelse tyder på varige adferdsendringer: – Håndhilsingens tid er forbi.

(Anm: Undersøkelse tyder på varige adferdsendringer: – Håndhilsingens tid er forbi. 15 måneder med smitteverntiltak kan ha skapt varige adferdsendringer. 64 prosent av nordmenn tror for eksempel de vil unngå håndhilsing også etter pandemien. (…) – Som å spytte på gata Adferdspsykolog Jørgen Dalen er ikke overrasket. – Det er flere adferder som nå nesten har blitt tabu. Som å ta hverandre i hånden. Det har nesten blitt som å spytte på gata, mener Dalen. Selv om mennesker har hilst på hverandre i tusenvis av år, tror Dalen at vi etter pandemien vil lage nye ritualer når vi møter hverandre. – Håndhilsingens tid er forbi, sier han. (nrk.no 16.6.2021).)

- Fersk undersøkelse: Over halvparten vil begrense håndhilsing.

(Anm: Fersk undersøkelse: Over halvparten vil begrense håndhilsing. Seks av ti vil begrense håndhilsing og et stort flertall vil fortsette med å holde avstand. Det viser en Norstat-undersøkelse gjort for NRK etter gjenåpningen. Lørdag klokken 16 gjenåpnet Norge. Mange kastet seg om halsen på hverandre og køene hopet seg opp utenfor byenes utesteder. Nå viser det seg at langt fra alle vil gå tilbake til en normal hverdag med en gang. Det kommer fram i en fersk spørreundersøkelse gjort av Norstat på vegne av NRK. Tallene viser blant annet at et flertall av befolkningen vil begrense håndhilsing. 61 prosent svarer at de vil unngå håndhilsing i noen (42 prosent) eller stor grad (19 prosent). (…) Vil holde avstand Enda flere svarer at de vil holde avstand. Her sier 17 prosent at de vil gjøre det i stor grad og 60 prosent i noen grad. (nrk.no 28.9.2021).)

- Studie af offentlige toiletter: Bakterier bliver hængende længe i luften.

(Anm: Studie af offentlige toiletter: Bakterier bliver hængende længe i luften. Slå brættet ned, inden du trækker ud, og bliv helst ikke hængende alt for længe, efter du er færdig - det gør de luftbårne bakterier nemlig også ifølge et nyt studie. Når man skyller ud i toilettet, sender det en masse bakterier ud i luften, båret af mikroskopiske, luftbårne vanddråber. På offentlige toiletter, som ofte er indelukkede og med dårlig udluftning, og hvor mange mennesker kommer og går, kan det muligvis være en potentielt smitsom cocktail. Det skriver Florida Atlantic University (FAU) i en pressemeddelelse. (…) Studiet blev offentliggjort i tidsskriftet Physics of Fluids. (videnskab.dk 22.4.2021).)

- Fant coronavirus i luften fire meter unna smittede: − Forventet ikke det.

(Anm: Fant coronavirus i luften fire meter unna smittede: − Forventet ikke det. Forsvarets forskningsinstitutt fant coronavirus i luftpartikler fire meter unna syke personer i sine undersøkelser. – Vi forventet ikke det. Vi forventet egentlig ikke å finne så mye, i hvert fall ikke på fire meter, men vi gjorde faktisk det, sier seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Jostein Gohli. Han har ledet forskningsprosjektet «NorCov2», som har undersøkt hvordan coronaviruset opptrer i miljøet det siste året. Det var Romerikes Blad som omtalte forskningen først. Gohli understreker at bare fordi maskinene deres klarte å plukke opp viruset i luften på den avstanden, betyr ikke det at det smitter på fire meters avstand. (vg.no 4.7.2021).)

- Sunn livsstil: Vanlige dusj- og badefeil.

(Anm: Healthy Living: Common Showering and Bathing Mistakes. (medicinenet.com 22.10.2019).)

- Helse i hjemmet: Gjør huset ditt deg syk?

(Anm: Home Health: Is Your House Making You Sick? (medicinenet.com 27.3.2019).)

- Mannen som lærte oss håndvask. Den ungarskfødte legen Ignaz Semmelweis ble hånet av kollegaene sine på fødseavdelingen i Wien da han dokumenterte at manglende håndhygiene på sykehuset førte til dødsfall blant pasientene.

(Anm: Mannen som lærte oss håndvask. Den ungarskfødte legen Ignaz Semmelweis ble hånet av kollegaene sine på fødeavdelingen i Wien da han dokumenterte at manglende håndhygiene på sykehuset førte til dødsfall blant pasientene. Nå er hans enkle men livsnødvendige budskap om å holde hendene rene, mer aktuelt enn noen gang. Budapest – året er 1846, og på sin 28-årsdag blir den medisinutdannede Ignaz Philipp Semmelweis ansatt som legeassistent på Allgemeines Krankenhaus i Wien. Det var en tid preget av sykdom, kaos og overfylte sykehus i Europa, men det skulle ikke gå lang tid før den ungarskfødte Semmelweis begynte å spre et enkelt men livsviktig budskap. Det var et budskap på bare tre ord, som for enhver sykehusansatt i dag burde være en selvfølge – og som det under den pågående koronakrisen igjen er blitt nødvendig å minne verdens borgere om: «Vask hendene dine». (vl.no 4.4.2020).)

- Ny studie: Hunder oppdager korona på under et sekund.

(Anm: Ny studie: Hunder oppdager korona på under et sekund. Metoden er raskere enn PCR og mer nøyaktig enn hurtigtester. En studie utført i London fant at personer som er smittet med koronavirus avgir en tydelig lukt, som trente hunder kan oppdage, melder The Guardian. (dagsavisen.no 24.5.2021).)

- Lavere risiko for smitte hos brille-bærere. En nyt indisk spørgeskema-undersøgelse konkluderer, at risikoen for at blive smittet med coronavirus er op til to eller tre gange lavere for personer, som bærer briller.

(Anm: Lavere risiko for smitte hos brille-bærere. En nyt indisk spørgeskema-undersøgelse konkluderer, at risikoen for at blive smittet med coronavirus er op til to eller tre gange lavere for personer, som bærer briller. Studiet er ikke peer reviewed, men lagt på pre-print serveren 'medRxiv'. Studiet involverede 304 patienter på et COVID-19-afsnit, heraf 223 mænd og 81 kvinder. Af disse brugte 42 briller hele tiden, og 16 brugte altid solbriller, når de var udenfor, svarende til, at 19 pct. af de adspurgte bar briller.  Forfatternes konklusion er, at risikoen for at være blevet smittet med COVID-19 blandt brillebærere var 0.48 sammenlignet med 1.36 i en population, der ikke bruger briller. Det svarer til en risk-ratio på 0,36 (p= 0,00113) og to-tre gange mindre smitterisiko for brillebærere. Forskerne foreslår, at en grund til, at risikoen er mindre kan være, at brille-bærere rører sig selv mindre i ansigtet. (pharmadanmark.anp.se 5.3.2021).)

(Anm: Risk of Corona virus disease 2019 (COVID-19) among spectacles wearing population of Northern India. Amit Kumar Saxena Senior. This article is a preprint and has not been peer-reviewed [what does this mean?]. It reports new medical research that has yet to be evaluated and so should not be used to guide clinical practice. doi: https://doi.org/10.1101/2021.02.12.21249710.)

- Tror briller kan gi beskyttelse mot korona. Du kan bli smittet av virus gjennom øynene.

(Anm: Tror briller kan gi beskyttelse mot korona. Du kan bli smittet av virus gjennom øynene. FHI tror bruk av briller kan gi deg noe beskyttelse mot koronasmitte. Et stort forskningsprosjekt skal nå finne ut om det stemmer. Forskerne ønsker å få med så mange personer som mulig i studien. Eksperimentet vil vare i to uker. Koronavirus kan gå fra person til person kapslet inn i dråper. Disse dråpene kan treffe øynene og starte infeksjonen. Briller kan sannsynligvis gi en grad av beskyttelse mot disse dråpene. – Det er et uavklart spørsmål i hvor stor grad koronavirus smitter gjennom øynene. Men det er en del som tyder på at personer med briller sjeldnere blir smittet, sier Atle Fretheim ved FHI. Han er fagdirektør ved Senter for forskning på epidemitiltak og ansvarlig forsker for studien. (nrk.no 13.1.2022).)

- Amerikansk studie sår tvil om en- og tometeren.

(Anm: Amerikansk studie sår tvil om en- og tometeren. Forskerne mener du er like utsatt for å bli koronasmittet innendørs – uavhengig om du befinner deg 2 eller 20 meter fra smittekilden. Det er kjemi og matematikkprofessorene Martin Z. Bazant og John W.M. Bush ved forskningsinstituttet MIT som står bak den fagfellevurderte studien. Forskerne har utviklet en metode for å beregne risikoen for å bli smittet av covid-19 innendørs. I utregningen tok de blant annet med faktorer som tiden man oppholder seg i et rom, ventilasjon, munnbindbruk og ulike virusvarianter. (nrk.no 3.5.2021).)

(Anm: Covid-19: Don’t abandon mask wearing in schools, say health experts. BMJ 2021;373:n1186.)

- Advarer mot å kaste munnbindet: − Et kjempeviktig tiltak mot smitte.

(Anm: Advarer mot å kaste munnbindet: − Et kjempeviktig tiltak mot smitte. Det er ikke lenger noe nasjonalt råd om å bruke munnbind i Norge, men eksperter råder nordmenn til å beholde munnbindet på. Unødvendig mange har blitt smittet i Norge fordi det har vært munnbind-motstand, mener professor. (vg.no 15.6.2021).)

- En retningslinje for å begrense innendørs luftbåren smitte av COVID-19.

(Anm: A guideline to limit indoor airborne transmission of COVID-19. Significance Airborne transmission arises through the inhalation of aerosol droplets exhaled by an infected person and is now thought to be the primary transmission route of COVID-19. By assuming that the respiratory droplets are mixed uniformly through an indoor space, we derive a simple safety guideline for mitigating airborne transmission that would impose an upper bound on the product of the number of occupants and their time spent in a room. Our theoretical model quantifies the extent to which transmission risk is reduced in large rooms with high air exchange rates, increased for more vigorous respiratory activities, and dramatically reduced by the use of face masks. Consideration of a number of outbreaks yields self-consistent estimates for the infectiousness of the new coronavirus. Proc Natl Acad Sci U S A. 2021 Apr 27;118(17):e2018995118.)

- Munnbind-bekymringer fra forskere var ikke basert på forskning. (- Det er tittelen på en kronikk som ble publisert på Forskersonen.no torsdag forrige uke.)

(Anm: Munnbind-bekymringer fra forskere var ikke basert på forskning. En kronikk fra norske forskere ble mye delt og debattert fordi den formidlet et budskap om at munnbind kunne være farlige. En gjennomgang viser svakheter i faktagrunnlaget, og at andre eksperter ikke er like bekymret. «Munnbind kan føre til at farlige kjemikalier og mikroplast trekkes ned i lungene.» Det er tittelen på en kronikk som ble publisert på Forskersonen.no torsdag forrige uke. Kronikken er skrevet av to forskere og en redaktør, og ble raskt plukket opp av media og andre interesserte. Resultatet ble blant annet en debatt i Dagsnytt 18 og en sak på det alternative nettstedet Steigan.no. I tillegg lagde NRK en nyhetssak, som utløste en ny sak på Steigan.no. Der skrev nettstedet at NRK bekrefter at munnbind kan være helsefarlig. (…) NRK: – Vi står for vår framstilling Faktisk.no har lagt fram våre funn om faktagrunnlaget i kronikken, og bedt om en kommentar fra NRK. (…) – Dere skriver i ingressen at munnbindbrukere «risikerer å puste inn kreftfremkallende stoffer». I hvilken grad vil dere si at dette skiller seg fra å påstå at munnbind er farlig? – En ting er å referere til en mulig konsekvens, noe annet å fastslå at noe er farlig, svarer Haakenstad. Redaksjonssjefen i NRK Innlandet uttaler også at det er en del av samfunnsoppdraget å bringe fram bekymringene fra professorene i sitt lengre svar, som du kan lese her. (faktisk.no 17.4.2021).)

- Munnbind kan føre til at farlige kjemikalier og mikroplast trekkes ned i lungene.

(Anm: Munnbind kan føre til at farlige kjemikalier og mikroplast trekkes ned i lungene. KRONIKK: Munnbind er blitt svært viktige i beskyttelse mot covid-19, men hvordan kan vi sikre at de ikke samtidig utgjør en miljø- og helserisiko? På kort tid har bruken av munnbind utenfor helsesektoren gått fra å være noe de fleste i Vesten så på med stor skepsis, til en del av hverdagen til svært mange mennesker. Når vi etter hvert har fått et så nært forhold til bruken av munnbind, er det med stor uro at vi nå ser at bruken av disse munnbindene kan ha utilsiktede bivirkninger for både helse og miljø. Professor Michael Braungart, direktør ved Hamburg miljøinstitutt, siteres i Ecotextile News, at brukere av munnbind risikerer å puste inn kreftfremkallende stoffer, allergener og mikroplast. Det er rett og slett skremmende. Saken er også gjengitt i Daily Mail. (forskersonen.no 8.4.2021).)

- Mexicanske forskere har funnet opp et «nesebind» som skal beskytte mens man spiser. (- Ifølge Johns Hopkins University i USA, er celler folk kan lukte en nøkkelinngang for coronaviruset. Derfor mener universitetet at tildekninger som dette er veldig viktig.)

(Anm: Mexicanske forskere har funnet opp et «nesebind» som skal beskytte mens man spiser. Forskere i Mexico har designet et munnbind som kun dekker nesen din.  Ifølge Reuters mener forskerne at å ta av masken for å spise eller drikke utsetter folk for smitte. Derfor har de utviklet et «nesebind» som skal beskytte mot coronavirus mens man spiser eller snakker. – Interessant Assisterende helsedirektør, Espen Rostrup Nakstad, er ikke helt overbevist. – Det er nok sånn at når du spiser så kan du fort både hoste og nyse, og det er jo noe med det å kunne lukte maten også, som er av verdi når man spiser. Jeg er litt usikker på om det er et veldig godt råd, sier Nakstad til VGTV. Han poengterer at det beste er å holde avstand til andre også når du skal spise. – Men det er jo interessant da. Folk er kreative, sier han. En nøkkelinngang Ifølge Johns Hopkins University i USA, er celler folk kan lukte en nøkkelinngang for coronaviruset. Derfor mener universitetet at tildekninger som dette er veldig viktig. WHO derimot, står fortsatt fast ved at man skal benytte seg av munnbind som dekker nese, munn og hake. På Twitter har tilbakemeldingene på nesebindet variert. (abcnyheter.no 27.3.2021).)

- Studie gør op med myte: Bakterierne på din tandbørste kommer ikke fra dit toilet, men din mund. (-Nyt studie viser, at bakterierne på din tandbørste i langt de største tilfælde kommer fra din mund.)

(Anm: Studie gør op med myte: Bakterierne på din tandbørste kommer ikke fra dit toilet, men din mund. Nyt studie viser, at bakterierne på din tandbørste i langt de største tilfælde kommer fra din mund. Er din tandbørste fyldt med bakterier fra toiletkummen, der har spredt sig via mikroskopiske dråber, efter der er blevet skyllet ud? Det er ikke en rar tanke. Men britiske forskere har nu undersøgt sagen, og heldigvis er der gode nyheder. Lige meget om din tandbørste står i en kop ved vasken eller i et lukket skab, er mikrobakterierne på tandbørsten i langt de fleste tilfælde de samme som dem, der er i din mund eller på din hud. LÆS OGSÅ: Bliver tænderne renere med en elektrisk tandbørste? Forskere fra Northwestern University i Illinois i USA har kaldt studiet for ’Operation Pottymouth’ og har kigget nærmere på brugte tandbørster. »Jeg siger ikke, at der ikke kan komme mikroskopiske partikler på en tandbørste, når man skyller ud, men baseret på, hvad vi kan se ud fra studiet, kommer langt størstedelen af mikrober på din tandbørste oprindeligt fra din mund,« siger Erica Hartmann, der er adjunkt i miljøteknologi og medforfatter bag studiet, i en pressemeddelelse og tilføjer: »Din mund og din mave er ikke totalt adskilte ’øer’. Nogle mikrober findes både i maven og i munden – og dermed også på tandbørsten, Men igen, så kommer disse mikrober formentlig oprindeligt fra din mund«. Studiet er publiceret i tidsskriftet Microbiome. (videnskab.dk 18.2.2021).)

(Anm: Toothbrush microbiomes feature a meeting ground for human oral and environmental microbiota. Conclusions: Selective pressures in the built environment may shape the dynamic mixture of human (primarily oral-associated) and environmental microbiota that encounter each other on toothbrushes. Harboring a microbial diversity and resistome distinct from human-associated counterparts suggests toothbrushes could potentially serve as a reservoir that may enable the transfer of ARGs. Video abstract.Microbiome. 2021 Jan 31;9(1):32.)

- Bliver tænderne renere med en elektrisk tandbørste? (- At skrubbe hårdt frem og tilbage på tandkødet, skal vi ikke gøre, uanset hvilken slags børste vi bruger.) (- Så kan tandkødet trække sig tilbage.)

(Anm: Bliver tænderne renere med en elektrisk tandbørste? Hvad er bedst - den traditionelle tandbørste som kræver håndkraft, eller den elektriske som gør alt arbejdet for dig? Svaret er ikke nødvendigvis ligetil, men måske er der forskel, alt efter hvor gammel du er. (…) Hårde børstehoveder blev fjernet fra hylderne. En elektrisk tandbørste skal bevæges roligt hen over tænderne på indersiden, tyggefladen og forsiden. Det er ikke skadeligt at trække den elektriske tandbørste lidt frem og tilbage, mener Gunhild Strand, men at skrubbe hårdt frem og tilbage på tandkødet, skal vi ikke gøre, uanset hvilken slags børste vi bruger. Så kan tandkødet trække sig tilbage. (videnskab.dk 11.3.2013).)

- Kloakken kan avsløre coronaspredningen. (- Virusspor fra avføring følger mønsteret til smittespredningen i befolkningen, viser forskning.) (- Allerede da studien startet 5. mars, målte forskerne RNA fra coronavirus i avløpsvannet.) (- På den tida var bare 91 smittede registrert i Paris, og ingen hadde ennå dødd av viruset.)

(Anm: Kloakken kan avsløre coronaspredningen. Virusspor fra avføring følger mønsteret til smittespredningen i befolkningen, viser forskning. Coronavirus kan måles i kloakk, og utbrudd kan oppdages tidligere hvis det tas prøver av avløpsvann, skriver danske Ekstrabladet. Dette går fram av en studie fra Paris, skriver Illustreret Videnskab. Studien, som foreløpig ikke er fagfellevurdert, ble utført 5. mars til 23. april. Forskerne har funnet genetisk materiale, RNA, fra coronavirus i prøver fra kloakken. Testene viste at konsentrasjonen av RNA fra viruset økte og reduserte i et mønster som samsvarer med de registrerte tilfellene av SARS-CoV-2-infeksjoner i den franske hovedstaden. Så økning Allerede da studien startet 5. mars, målte forskerne RNA fra coronavirus i avløpsvannet. På den tida var bare 91 smittede registrert i Paris, og ingen hadde ennå dødd av viruset. (dagbladet.no 15.9.2020).)

- Mannen bak håndvasken ble latterliggjort selv om han reddet liv.

(Anm: Mannen bak håndvasken ble latterliggjort selv om han reddet liv. For 180 år siden var det å vaske hendene et svært kontroversielt medisinsk råd. HÅNDVASKENS FAR: Mye takket være den ungarske legen har vi lært kunsten og viktigheten av en god håndvask. (nrk 27.4.2020).)

- Disse bør ikke deles med andre. Musikk rett i øret kan gi deg mer enn skade på hørselen.

(Anm: Disse bør ikke deles med andre. Musikk rett i øret kan gi deg mer enn skade på hørselen. RETT I ØRET: Mange går mye med ørepropper. Enten for å høre på musikk eller være med på digitale møter. Det er fort gjort å nappe ut pluggen i øret og be kameraten høre på din favorittmusikk. Det er imidlertid ikke så lurt. Ørespesialist Christian Getz i Horten sier at øreproppene kan overføre både bakterier, virus og sopp. Han får ofte inn pasienter med ulike plager på grunn av musikk rett inn i øret. - ørevoks er skjøvet innover og tetter øret - løse deler har satt seg fast i øret - irritasjon i huden der proppene har sittet tett, øret hovner opp - infeksjon i ytre del av øret – øresus - nedsatt hørsel – Ørepropper bør rengjøres når de deles med andre, sier han. En tørr mikrofiberklut er det renserådet som går oftest igjen. De må aldri puttes i vann. Sjekk på nett hva din leverandør anbefaler. (nrk.no 15.2.2021).)

- Skader fra avløpsrens. – Huden kan løsne. Uhell med avløpsrensere kan gi alvorlige etseskader. Vil du unngå alvorlige skader, gjelder det å handle raskt.) (- Skyll i flere timer.) (- Anbefaler å kontakte Giftinformasjonen for råd om det er fare for etseskade, hvor lenge det bør skylles og om man bør dra til lege.)

(Anm: Skader fra avløpsrens. – Huden kan løsne. Uhell med avløpsrensere kan gi alvorlige etseskader. Vil du unngå alvorlige skader, gjelder det å handle raskt. SKADER: Avløpsåpnere som brukes for å åpne tette sluk og rør, kan i verste fall føre til svært alvorlige skader om du søler det på huden eller i øynene. (…) Tette rør eller sluk kan være plagsomt, men tyr du til avløpsåpnere for å løse problemet kan du få større problemer: Tall fra Giftinformasjonen viser en bekymringsfull økning i antall henvendelser hvor mennesker er utsatt for eksponeringer av avløpsrensere i 2020. Skulle du eller noen i din husholdning søle avsløpsrens på hud eller i øynene, gjelder det å reagere raskt. Hvis ikke kan skadene bli svært alvorlige. (…) Skyll i flere timer Skulle du ikke være i nærheten av en vannkran, bør du skylle med det du har tilgjengelig, om det er melk eller saft, ifølge Giftinformasjonens info på Helsenorge. Det ideelle er å skylle hud eller øyne under rennende vann, og langvarig skylling kan være nødvendig, fra 30 minutter til flere timer, avhengig av hva som har skjedd, forteller Jevnehagen Moe, som også anbefaler å kontakte Giftinformasjonen for råd om det er fare for etseskade, hvor lenge det bør skylles og om man bør dra til lege. (dinside.no 27.12.2020).)

- Tarmforsker advarer: Sprit og nye hygiejneregler risikerer at føre til stor stigning i kroniske sygdomme.

(Anm: Tarmforsker advarer: Sprit og nye hygiejneregler risikerer at føre til stor stigning i kroniske sygdomme. Det må ikke blive det nye normale, at vi spritter hænder af hele dagen lang, for det kan på den lange bane blive en meget usund situation,« advarer professor Oluf Borbye Pedersen fra Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research. Selvom hele verden lige nu skal stå sammen om at få bugt med COVID-19 ved blandt andet at spritte af og have ekstra fokus på hygiejne, mener professor Oluf Borbye Pedersen, at vi snart skal tilbage til en verden med kram, kindkys, håndtryk og uden sprit. (dagenspharma.dk 20.1.2021).)

- Lagrer du pappemballasje i garasjen? (- Gjemmer seg i emballasjen.) (- Det viktigste for å unngå skjeggkre i boligen, er forebygging, ifølge eksperten. Da bør du først og fremst tenke gjennom hva du tar med deg inn i hjemmet.)

(Anm: Lagrer du pappemballasje i garasjen? SKJEGGKRE: Visste du at det å lagre pappemballasje i boder, på loft og kjeller eller i garasjen, kan gi deg større problemer enn at det ser rotete ut? I fjorårets tredje kvartal stod netthandel for over 50 prosent av de totalt 230 millioner transaksjonene som ble utført med nordmenns internasjonale betalingskort. Totalsummen endte på 47 millarder kroner – opp hele 33 prosent fra året før. Én av følgene ved netthandling er alle pappeskene og annen emballasje som hoper seg opp. Det kan føre til et særdeles ubehagelig problem i boligen... Gjemmer seg i emballasjen Det meste vi kjøper i dag kommer emballert i pappesker, og mange av oss setter gjerne større pappesker i bod eller garasje før vi får summet oss til å kaste dem i søpla. Det man gjerne ikke er klar over, er at pappesker har bølgepapp i midten som er perfekte for skjeggkre å skjule seg i og legge egg i, ifølge Kenneth Ervik, spesialkonsulent hos Nokas Skadedyrkontroll AS. (dinside.no 6.2.2021).)

- Legeforeningen i Danmark vil droppe håndhilsingen med pasienter - for alltid.

(Anm: Legeforeningen i Danmark vil droppe håndhilsingen med pasienter - for alltid. Legeforeningen i Danmark sier at tiden er inne for å vinke farvel til håndhilsing med pasienter. – Vi kommer nok til å se at håndhilsingen nå blir faset ut, sier lederen for legeforeningen i Danmark, Camilla Ratchke, til danske TV2. Den danske legeforeningen har over 32.000 medlemmer, som de siste månedene ikke har håndhilst på pasientene sine. Og om foreningen får bestemme, så skal de heller aldri håndhilse på pasientene igjen. – Det er mange gode grunner til at vi aldri bør se det igjen i helsevesenet, håndtrykket er jo en smittebombe, sier Ratchke videre. (tv2.no 6.10.2020).)

- Anestesilege frykter koronavaksinen settes feil. Lege Monica Thallinger ser at helsepersonell klemmer huden sammen før de setter koronavaksinen. Det er ikke helt riktig, mener hun.

(Anm: Anestesilege frykter koronavaksinen settes feil. Lege Monica Thallinger ser at helsepersonell klemmer huden sammen før de setter koronavaksinen. Det er ikke helt riktig, mener hun. Over hele landet og verden vaksineres befolkningen mot korona. Vaksinen gir håp om at vi kanskje er på vei tilbake til normalen. Men anestesilege Monica Thallinger har et hjertesukk. Hun følger nøye med på videoer av vaksinering i media, og er redd noen ikke setter vaksinen helt riktig. (nrk.no 22.1.2021).)

- Stoler du blindt på håndspriten? (– Mange av oss bruker for lite. Man tar en liten dæsj og fordeler på de største områdene på hendene, og så glemmer vi ofte tomler og fingertupper som er viktig, sier Mette Fagernes ved FHI.) (- Må spraye over tjue ganger.) (- Skal man få ut tre milliliter av for eksempel en sprayflaske må man spraye over tjue ganger.)

(Anm: Stoler du blindt på håndspriten? Les dette først. TV 2 HJELPER DEG: Bruker du håndspriten feil, kan du ikke være trygg på at den fjerner alle bakterier. Det er kommet mange nye typer håndsprit i butikkene de siste månedene. De aller fleste oppgir at man skal bruke tre milliliter i 30 sekunder for at spriten skal drepe alle bakteriene. En sjekk av elleve produkter viser at det er stor fare for ikke å bli ren om man bruker for lite. Må spraye over tjue ganger Skal man få ut tre milliliter av for eksempel en sprayflaske må man spraye over tjue ganger. Riktignok oppgir de fleste produsenter 3 ml som anbefalt mengde. Men ofte står dette med liten skrift på etiketten. (tv2.no 27.8.2020).)

- Fint at FHI innrømmer mulig håndspritproblem. Jeg ser frem til at FHI fraråder daglig bruk av håndsprit utenfor helseinstitusjonene.

(Anm: Erik Martiniussen, journalist og forfatter av boken Krigen mot bakteriene. Fint at FHI innrømmer mulig håndspritproblem. Jeg ser frem til at FHI fraråder daglig bruk av håndsprit utenfor helseinstitusjonene. «Lite tyder på at håndsprit er årsaken til at antibiotikaresistens er et økende problem i verden», skriver Folkehelseinstituttet (FHI) i et svarinnlegg til meg 16. desember. Det er jeg enig i. I min bok «Krigen mot bakteriene» dokumenteres det tydelig at det er overforbruk og feil bruk av antibiotika, ikke minst i europeisk dyrehold, som driver frem økende resistens mot antibiotika. Alarmerende Det oppleves derfor som litt underlig at FHI forsøker å ilegge meg meninger jeg aldri har forfektet fremfor å diskutere spørsmålet jeg har reist: nemlig om bakterier også kan utvikle økende toleranse for alkoholer og håndsprit? Dersom bakterier blir mer tolerante for håndsprit, er det alarmerende. For slike alkoholer er et viktig middel for å bekjempe antibiotikaresistens. Ved utbrudd av resistente bakterier, er håndsprit og alkoholbaserte vaskemidler avgjørende for å hindre spredning mellom avdelinger. (aftenposten.no 5.1.2022).)

- Fortsatt feil konklusjon om håndsprit og resistens. (- Ikke tilstrekkelig dokumentasjon.) (- En enkelt artikkel, basert kun på laboratoriefunn, som er kritisert av flere, og som lanserer en hypotese, er ikke tilstrekkelig dokumentasjon.) (- Vi har funnet to andre forskningsartikler som har sett etter en mulig sammenheng.)

(Anm: Bjørn G. Iversen. overlege, Folkehelseinstituttet. Kirsten Gravningen, overlege, Folkehelseinstituttet. Martin Steinbakk, overlege, Folkehelseinstituttet. Hanne-Merete Eriksen-Volle, seksjonsleder, Folkehelseinstituttet. I dagens situasjon er god håndhygiene viktig for å beskytte seg selv og andre. Såpe og vann er førstevalg, men håndsprit er et godt alternativ, skriver kronikkforfatterne. Antibiotikaresistens er et stort og økende problem i verden. Men lite tyder på at økt bruk av håndsprit er årsaken til dette. Journalist og forfatter Erik Martiniussen hevder i sin nye kronikk at Folkehelseinstituttet (FHI) skygger banen i diskusjonen om håndsprit. Han hevder dette i et svar på vår respons til ham – i samme avis. FHI er kontinuerlig i dialog og debatt om effekten av ulike smitteforebyggende tiltak mot korona og andre infeksjoner. Inkludert metoder for håndhygiene. Mest med fagpersoner, men også andre. Nasjonalt og internasjonalt. (…) Ikke tilstrekkelig dokumentasjon En enkelt artikkel, basert kun på laboratoriefunn, som er kritisert av flere, og som lanserer en hypotese, er ikke tilstrekkelig dokumentasjon. Vi har funnet to andre forskningsartikler som har sett etter en mulig sammenheng. (aftenposten.no 16.12.2021).)

– Ikke grunnlag for å avvise håndspritkritikk. (- Ønsker FHI at vi fortsetter å sprite hendene våre også etter pandemien? Spør Erik Martiniussen.) (- Skuffende at FHI ikke viser vilje til å gå inn i debatten om håndsprit.) (- En amerikansk studie fra mars i år viste at flere typer håndsprit ikke har tilstrekkelig effekt til å drepe bakteriene.)

(Anm: Erik Martiniussen, journalist og forfatter av boken Krigen mot bakteriene. Ikke grunnlag for å avvise håndspritkritikk. Ønsker FHI at vi fortsetter å sprite hendene våre også etter pandemien? Spør Erik Martiniussen. Skuffende at FHI ikke viser vilje til å gå inn i debatten om håndsprit. Folkehelseinstituttet (FHI) skriver i Aftenposten 30. november at de tar problematikken rundt manglende effekt av desinfeksjonsmidler på alvor. Det er jeg glad for. For at bakterier utvikler motstandsdyktighet mot biocider, gift som dreper bakterier, har vært kjent siden 1950-tallet. I 2010 fastslo EUs vitenskapskomité at resistens var avdekket mot ethvert biocid som var undersøkt. (…) Det er også vist at økt bruk av biocider kan gjøre bakteriene resistente mot flere typer antibiotika. FHI har selv vært ute og advart mot antibakterielle vaskemidler. Så sent som i 2017 forklarte seniorforsker Petter Elstrøm ved FHI hvorfor: «Fordi økt bruk (...) kan selektere for resistente bakterier.» (…) Andre har advart mot den utbredte bruken av desinfeksjonsmidler og hvordan det kan føre til økende resistensproblematikk. (…) En amerikansk studie fra mars i år viste at flere typer håndsprit ikke har tilstrekkelig effekt til å drepe bakteriene. I sitt tilsvar til Ingeborg Schwebke skriver Stinear og hans kolleger at: «Det vil være uklokt å ignorere bakterienes evne til å tilpasse seg.» (aftenposten.no 13.12.2021).)

(Anm: Lobie TA, Roba AA, Booth JA, Kristiansen KI, Aseffa A, Skarstad K, Bjørås M. Antimicrobial resistance: A challenge awaiting the post-COVID-19 era. Int J Infect Dis. 2021 Oct;111:322-325.)

- Håndsprit kan gi falsk trygghet. Mette Fagernes og kolleger fra Folkehelseinstituttet avviser i Aftenposten 30. november fullstendig journalist og forfatter Erik Martiniussens varsko knyttet til overdreven og feil bruk av håndsprit under koronapandemien – og i fremtiden. (- Når vi mangler kunnskap, er det uvitenskapelig å gi bastante svar.) (- Jeg er glad FHI til slutt påpeker at «Håndvask med såpe og vann er anbefalt metode». Det er godt dokumentert og vi er enige.)

(Anm: Olav Vadstein, professor i mikrobiell økologi, NTNU. Håndsprit kan gi falsk trygghet. Mette Fagernes og kolleger fra Folkehelseinstituttet avviser i Aftenposten 30. november fullstendig journalist og forfatter Erik Martiniussens varsko knyttet til overdreven og feil bruk av håndsprit under koronapandemien – og i fremtiden. Martiniussen bringer til torgs kunnskap fra vitenskapelige studier og forsøker å tolke dem i lys av koronapandemien og praksisen med håndspriting. Han reiser spørsmål om praksisen slik den er for eksempel på kjøpesentre, og om den utstrakte bruken kan ha negative virkninger på lang sikt. Det er påfallende at FHI i sitt svar er lite villig til å delta i diskusjonen, og kategorisk avviser alle problemstillinger. Selv om kunnskapen (antall publiserte studier) ikke er tilstrekkelig kunnskap til å konkludere om bivirkninger ved langvarig bruk av håndsprit, er den tilstrekkelige til å konkludere med at det er en reell problemstilling som krever mer forskning. Når vi mangler kunnskap, er det uvitenskapelig å gi bastante svar. Usikkerheten ved bruk av håndsprit blir tydelig ved at FHI i sitt svar viser til at det kan være et problem med bruk av ikke kliniske alkoholkonsentrasjoner, og realiteten er at det meste av spritvask på butikker og restauranter ikke er tilstrekkelige doser av sprit. Dermed kan praksis med bruk av håndsprit gi falsk trygghet. Jeg er glad FHI til slutt påpeker at «Håndvask med såpe og vann er anbefalt metode». Det er godt dokumentert og vi er enige. Olav Vadstein, professor i mikrobiell økologi, NTNU. (aftenposten.no 13.12.2021).)

- Feil konklusjon om håndsprit og resistens. I dagens situasjon er god håndhygiene viktig. (- Om det skulle vise seg at dette var korrekt, ville det vært alvorlig, men det har vi pr. nå heldigvis ikke grunnlag for å si.)

(Anm: Mette Fagernes, seniorrådgiver. Bjørn G. Iversen, overlege. Hanne-Merete Eriksen-Volle, seksjonsleder. Line Vold, avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet. Feil konklusjon om håndsprit og resistens. I dagens situasjon er god håndhygiene viktig. Det er et effektivt tiltak for å forebygge mange infeksjonssykdommer, påpeker innleggsforfatterne fra Folkehelseinstituttet. Erik Martiniussen hevder det er vist sammenheng mellom økt forbruk av alkoholbasert hånddesinfeksjon, redusert effekt og økt risiko for antibiotikaresistens. Det er feil. Erik Martiniussen deler i sin kronikk i Aftenposten 28. november en rekke bekymringer og påstander om sammenheng mellom bruk av alkoholbasert hånddesinfeksjon og risiko for økt forekomst av antibiotikaresistens i norske sykehus. Dette er viktige temaer som Folkehelseinstituttet (FHI) tar på største alvor. Martiniussen hevder at bruk av alkoholbasert hånddesinfeksjon fører til at bakterier blir tolerante mot alkoholbasert hånddesinfeksjon. Han henviser til en australsk undersøkelse fra Pidot og medarbeidere fra 2018. Om det skulle vise seg at dette var korrekt, ville det vært alvorlig, men det har vi pr. nå heldigvis ikke grunnlag for å si. (aftenposten.no 30.11.2021).)

- FHI har gjort en kjempetabbe: Bakterier blir resistente mot håndsprit. Folkehelseinstituttet må ta konsekvensen av forskningen og advare mot bruk av håndsprit.

(Anm: Erik Martiniussen, journalist og forfatter av boken Krigen mot bakteriene. FHI har gjort en kjempetabbe: Bakterier blir resistente mot håndsprit. Folkehelseinstituttet må ta konsekvensen av forskningen og advare mot bruk av håndsprit. Vi spriter hendene som aldri før. Håndspriten finner vi nå overalt, på jobben, på idrettsstevner, til og med på barnas bursdagsfester. Årsaken er Folkehelseinstituttets (FHI) anbefaling: Gjennom hele pandemien har FHI anbefalt oss å bruke håndsprit, til tross for at virkningen mot korona har vært ukjent. (…) Resistente bakterier er blitt et kjempeproblem. De koloniserer sykehusene og dreper tusenvis av pasienter. Slike dødsfall skjer også i Norge. Overfor de mest resistente bakteriene står legevitenskapen maktesløs. Derfor har Verdens helseorganisasjon (WHO) pekt ut resistente bakterier som en av våre største helsetrusler. Og håndsprit er helt avgjørende for å kontrollere spredningen av dem. Enterokokkbakterier har vist seg å være spesielt tolerant for etanol og håndsprit. Enkelte slike bakterier er resistente mot viktige antibiotika og kalles VRE. (…) En studie, publisert i Science Translation Medicine, viste allerede i 2018 at resistente bakterier som blir utsatt for håndsprit, kan bli mer motstandsdyktige mot det. (aftenposten.no 28.11.2021).)

(Anm: Lewis K, Shan Y. Why tolerance invites resistance. Science. 2017 Feb 24;355(6327):796.)

(Anm: Pidot SJ et al. Increasing tolerance of hospital Enterococcus faecium to handwash alcohols. Sci Transl Med. 2018 Aug 1;10(452):eaar6115.)

- God håndvask hjemme reduserer bruk av antibiotika med 30 prosent.

(Anm: God håndvask hjemme reduserer bruk av antibiotika med 30 prosent. Håndvask er blitt et godt etablert tiltak for å redusere smitte med coronaviruset. Nå viser forskning at god hygiene i hverdagen reduserer behovet for antibiotika med opptil 30 prosent. (nhi.no 7.7.2020).)

(Anm: Should You Wash This Food? (webmd.com 19.12.2019).)

- Tarmforsker advarer: Sprit og nye hygiejneregler risikerer at føre til stor stigning i kroniske sygdomme.

(Anm: Tarmforsker advarer: Sprit og nye hygiejneregler risikerer at føre til stor stigning i kroniske sygdomme. Det må ikke blive det nye normale, at vi spritter hænder af hele dagen lang, for det kan på den lange bane blive en meget usund situation,« advarer professor Oluf Borbye Pedersen fra Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research. Selvom hele verden lige nu skal stå sammen om at få bugt med COVID-19 ved blandt andet at spritte af og have ekstra fokus på hygiejne, mener professor Oluf Borbye Pedersen, at vi snart skal tilbage til en verden med kram, kindkys, håndtryk og uden sprit. (medwatch.dk 20.1.2021).)

- Bakterier i støvsugerpose. (- Derfor bør du tømme støvsugerposen i god tid før den blir full.)

(Anm: Bakterier i støvsugerpose. Derfor bør du tømme støvsugerposen i god tid før den blir full. - Undersøkelser har påvist både E.coli og salmonellabakterier i støvsugerposer. RUSK OG RASK: Det er ikke sjelden at inntørka matrester sniker seg gjennom støvsugerslangen, og ligger dette i avfallsbeholderen over lang tid, kan det bli skikkelig ekkelt... Video: Embla Hjort-Larsen. (dinside.no 14.11.2020).)

- Nåværende fysiske distansetiltak er basert på 'utdatert vitenskap', ifølge forskere. (- Når du hoster eller roper har nylige systematiske gjennomganger vist at luftveisdråper kan bevege seg mer enn et par meter. I en studie spredte en voldsom utånding av luft noen dråper åtte meter unna på bare noen få sekunder.) (- «Vi argumenterer for at det ikke er tilstrekkelig bevis for at aerosol / luftbåren overføring ikke forekommer.")

(Anm: Current Physical Distancing Measures Are Based on 'Outdated Science', Say Researchers. A one-size-fits-all measure for physical distancing in the time of COVID-19 fails to account for numerous factors that could spread the virus further, more and more experts are coming to agree. When coughing or shouting, recent systematic reviews have shown respiratory droplets can travel more than a couple metres. In one study, a violent exhalation of air spread some droplets eight metres away (26 feet) in just a few seconds. (…) The review joins several other recent critiques of current social distancing rules. In July, hundreds of scientists co-wrote a comment piece urging the World Health Organisation (WHO) to reconsider its advice to "maintain at least one metre (three feet) distance between yourself and others." "The WHO say that there is insufficient evidence to prove aerosol/airborne transmission of SARS-CoV-2 is happening," one of the comment's authors explained. "We are arguing that there is insufficient proof that aerosol/airborne transmission does not occur." (sciencealert.com 28.8.2020).)

- Tale kan produsere jetlignende transport som er relevant for asymptomatisk spredning av virus. (- Fonetiske egenskaper introduserer kompleksitet i luftstrømningsdynamikken og plosive lyder, som "P", produserer intense virvlende sammensetninger som oppfører seg som "vindpust " og når raskt 1 m.) (- Imidlertid skaper tale, som tilsvarer et tog av slike vindpust, en konisk, turbulent, strålelignende strømning og produserer lett direkte transport over 2 m i løpet av 30 sekunders samtale.)

(Anm: Speech can produce jet-like transport relevant to asymptomatic spreading of virus. Significance. Medical reports and news sources raise the possibility that flows created during breathing, speaking, laughing, singing, or exercise could be the means by which asymptomatic individuals contribute to spread of the SARS-CoV-2 virus. We use experiments and simulations to quantify how exhaled air is transported in speech. Phonetic characteristics introduce complexity to the airflow dynamics and plosive sounds, such as “P,” produce intense vortical structures that behave like “puffs” and rapidly reach 1 m. However, speech, corresponding to a train of such puffs, creates a conical, turbulent, jet-like flow and easily produces directed transport over 2 m in 30 s of conversation. This work should inform public health guidance for risk reduction and mitigation strategies of airborne pathogen transmission.PNAS 2020 (first published September 25, 2020).)

- Lege Jørgen Skavlan: Det er bra å senke skuldrene litt. Men det er ingen grunn til å la den kollektive uroen slippe helt taket.

(Anm: Jørgen Skavlan, spesialist i allmennmedisin. Lege Jørgen Skavlan: Det er bra å senke skuldrene litt. Men det er ingen grunn til å la den kollektive uroen slippe helt taket. Koronaen tok nattesøvnen min. Nå er jeg mest bekymret for ferieværet. Er det egentlig der vi skal være? (…) Bedre rustet til neste runde Richard Horten, berømt redaktør i det medisinske tidsskriftet The Lancet, ble nylig intervjuet i Financial Times om pandemier med utgangspunkt i virus fra dyreverdenen. «Vi har hatt fire–fem av dem i de siste 20–30 årene. Dette er den store nå. Men det kan fort komme en enda mye større.» Den gang jeg leste dette, forsvant min egen nattesøvn umiddelbart. Nå sover jeg godt igjen og bekymrer meg mer for ferieværet. (aftenposten.no 11.6.2020).)

- Ny virus rapport med ned slående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker. (- FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI).)

(Anm: Ny virus rapport med ned slående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker, viser en ny rapport. (...) Vitenskapen er klar på at om vi fortsetter å utnytte ville dyr og ødelegge økosystemene, kan vi vente en stadig strøm av slike sykdommer som hopper fra dyr til mennesker i årene framover, sier UNEP-direktør Inger Andersen. (...) Mange verden rundt var overrasket over covid-19, men vi som jobber med dyresykdommer, var ikke overrasket. (...) En rapport fra FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI). (nettavisen.no 8.7.2020).)

- Forebygging av neste pandemi. (- Preventing the next pandemic.)

(Anm: Preventing the next pandemic - Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission. UNEP Executive Director Inger Andersen and ILRI Director General Jimmy Smith launched the report at a press briefing in New York City on 6 July 2020. Watch session here. (unenvironment.org 6.7.2020).)

- Minst 1,7 millioner virus venter i naturen. Halvparten kan gjøre oss syke. (- Vi har to valg: Forsøke å bekjempe pandemier etter hvert som de kommer – som nå. Eller forebygge.)

(Anm: Minst 1,7 millioner virus venter i naturen. Halvparten kan gjøre oss syke. Vi har to valg: Forsøke å bekjempe pandemier etter hvert som de kommer – som nå. Eller forebygge. Bekjempelse er minst 100 ganger så dyrt. Handelen med levende og ville dyr har eksplodert de siste tiårene. Forskerne er ikke i tvil om at det utsetter menneskeheten for stor fare for nye dødelige pandemier. Dette er bildet er tatt under en politiaksjon mot ulovlig handel i Thailand i 2008. (aftenposten.no 29.10.2020).)

- Ny virus rapport med nedslående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker. (- FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI).)

(Anm: Ny virus rapport med ned slående spådom. Verden opplever stadig flere sykdommer som skyldes virus som har hoppet fra dyr til mennesker, viser en ny rapport. (...) Vitenskapen er klar på at om vi fortsetter å utnytte ville dyr og ødelegge økosystemene, kan vi vente en stadig strøm av slike sykdommer som hopper fra dyr til mennesker i årene framover, sier UNEP-direktør Inger Andersen. (...) Mange verden rundt var overrasket over covid-19, men vi som jobber med dyresykdommer, var ikke overrasket. (...) En rapport fra FNs Miljøprogram (UNEP) og International Livestock Research Institute (ILRI). (nettavisen.no 8.7.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

- Vil forby ritual med slangeblod på militærøvelse. Marineinfanteristene fra USA skjærer hodet av levende kongekobraer og drikker slangeblodet. (- Organisasjonen påpeker også at soldatene kan påføres alvorlige virussykdommer fra dyrene.) (- Smitten kan spres og utvikle seg til pandemier.)

(Anm: Vil forby ritual med slangeblod på militærøvelse. Marineinfanteristene fra USA skjærer hodet av levende kongekobraer og drikker slangeblodet. Dyreaktivister vil forby militærøvelser der det drepes dyr. Også Norge får kritikk. (…) Organisasjonen har også sendt et brev til toppsjefen for det amerikanske marineinfanteriet, general David H. Berger. I tillegg har forsvarsminister Mark Esper fått en henvendelse. (…) I sine brev skriver PETA at dyrene lider av behandlingen. Flere av artene, som kongekobraen, er i tillegg utryddingstruet. Organisasjonen påpeker også at soldatene kan påføres alvorlige virussykdommer fra dyrene. Smitten kan spres og utvikle seg til pandemier. (nrk.no 1.11.2020).)

- All mink må avlives i Danmark. Et mutert coronavirus har begynt å spre seg hos mink i Danmark. Nå skal all mink i landet avlives for å stanse spredningen.

(Anm: All mink må avlives i Danmark. Et mutert coronavirus har begynt å spre seg hos mink i Danmark. Nå skal all mink i landet avlives for å stanse spredningen. Det kunngjorde statsminister Mette Frederiksen på en pressekonferanse onsdag. Bakteppet er at en mutert variant av coronaviruset har begynt å spre seg blant mink i Danmark. Viruset har også smittet videre fra mink til menneske, og det er så langt registrert tolv personer med det muterte viruset. Forsvaret, Beredskabsstyrelsen og Hjemmeværnet settes nå inn for å avlive minkbestanden i landet. Også avlsdyr skal avlives. Statsministeren begrunner det kraftfulle grepet med at coronasmitte fra mink til menneske kan undergrave effekten av en framtidig vaksine. (vg.no 4.11.2020).)

- Muteret mink-virus i Danmark kan true vaccine i hele verden.

(Anm: Muteret mink-virus i Danmark kan true vaccine i hele verden. 12 personer er smittet med en muteret coronavirus, der stammer fra mink. Der er sket en mutation af coronavirussen blandt danske mink, som kan bringe effekten af en fremtidig coronavaccine i fare. Det fortæller statsminister Mette Frederiksen onsdag på et pressemøde om coronasituationen blandt mink i Danmark. (tv2.dk 4.11.2020).)

- En vandrefalk fundet på Lolland med alvorlig fugleinfluenza.

(Anm: En vandrefalk fundet på Lolland med alvorlig fugleinfluenza. Fjerkræavlere skal sikre deres dyr mod kontakt til vilde fugle efter fund af alvorlig fugleinfluenza. (…) Fundet er offentliggjort, efter at Fødevarestyrelsen torsdag hævede risikoniveauet for fugleinfluenza fra ’meget lav’ til ’høj’, som er det højeste niveau. Det skete efter et udbrud af fugleinfluenza på besætninger i Holland og Storbritannien samt fund på vildtfugle i Tyskland og Holland. Vandrefalken på Lolland havde den alvorlig fugleinfluenzatype H5N5, som også er fundet i Tyskland for nylig. (politiken.dk 6.11.2020).)

- Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien.

(Anm: Hallvard Sandberg @HalSandberg Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien. Dersom det ikke er noe fatale feil med teknologien, så vil det ende opp med at vi har vaksiner tilgjengelig på hele planeten samme dag som et nytt virus dukker opp. Akkurat som antivirus til datamaskiner. (twitter.com 19.7.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Koronavirus og covid-19 på fly, skip, tog og buss.

(Anm: Koronavirus og covid-19 på fly, skip, tog og buss. Liste over avganger der personer som er smittet med covid-19 har vært om bord på fly, skip, tog og buss. (fhi.no 23.8.2020).)

- Din pendling kan drepe din lykke. (- Studien sier at hvis du vil være lykkelig, endre pendlingen eller endre holdningen din.)

(Anm: Your Commute Could Be Killing Your Happiness. Study says if you want to be happy, change your commute or change your attitude. (…) The Link Between Your Commute and Your Life Satisfaction A new study conducted by Canada’s University of Waterloo discovered a direct link between commute time and well-being. The findings, which were published in World Leisure Journal, conclude that people with the longest commutes have the lowest overall satisfaction with life. (psychologytoday.com 30.6.2015).)

- Per Ahlstrøm i Ice nyter følelsen av å sitte nydusjet foran dagens første videomøte, uten å ha svettet i bilkø først.

(Anm: Per Ahlstrøm i Ice nyter følelsen av å sitte nydusjet foran dagens første videomøte, uten å ha svettet i bilkø først. Tilbake på kontoret? Nei, la oss bare fortsette hjemmefra. (dn.no 26.8.2020).)

- Boligpris. Her er kvadratmeterprisen høyest og lavest i Europa. (- Norge er inkludert for første gang, og debuterer med å toppe listen som det landet med høyest kvadratmeterpris i undersøkelsen.)

(Anm: Boligpris. Her er kvadratmeterprisen høyest og lavest i Europa. Se hvordan boligprisen i Norge stiller seg sammenlignet med andre europeiske land i fersk statistikk. (…) Her ser du komplett oversikt over kvadratmeterpris i 16 europeiske land basert på Deloittes Property Index 2019 (dagbladet.no 2.10.2019).)

- Faktorer som må tas hensyn til ved smitteforebygging og kontrolltiltak på offentlig transport i sammenheng med COVID-19. (- Dette dokumentet gir råd om personlige beskyttelsestiltak på offentlig transport (f.eks. buss, metro, tog, pendlerbåter).)

(Anm: Considerations for infection prevention and control measures on public transport in the context of COVID-19. Scope of this document This document provides advice on personal protective measures on public transport (e.g. bus, metro, train, commuter boats). Target audience Public health authorities in EU/EEA countries and in the United Kingdom. Background As a result of the COVID-19 pandemic, several EU/EEA countries and the UK have issued advice to travellers for mitigating the risk of spreading COVID-19 (e.g. respiratory etiquette, hand hygiene, etc.), and implemented local transport restrictions in order to limit physical contacts between people. The European Commission outlines some of these measures on the webpage on mobility and transport in the framework of the COVID-19 response, examples of which are found below [1]: (…) (ecdc.europa.eu - European Centre for Disease Prevention and Control - An agency of the European Union - 29 April 2020).)

- Helsedirektøren hevder at vi bør vurdere å slutte helt med dette. (- Han forteller videre at han sannsynligvis har håndhilst på «mange, mange mennesker» i ulike møter, på grunn av sin posisjon som leder i en stor organisasjon, og at man da har gått rett fra møter til å spise uten å vaske hendene.)

(Anm: Helsedirektøren hevder at vi bør vurdere å slutte helt med dette. NOE NYTT: Bjørn Guldvog er klar på at dette er et smitteverntiltak vi bør vurdere å beholde for alltid. Bjørn Guldvog har selv gjort det mange, mange ganger. Nå mener han at vi bør lære av andre kulturer for å gå bort ifra tradisjonen. (…) Han forteller videre at han sannsynligvis har håndhilst på «mange, mange mennesker» i ulike møter, på grunn av sin posisjon som leder i en stor organisasjon, og at man da har gått rett fra møter til å spise uten å vaske hendene. Dette hevder Guldvog er optimalt for at virus og bakterier kan ha spredt seg raskt, skriver NRK. (nettavisen.no 31.7.2020).)

- Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien.

(Anm: Hallvard Sandberg @HalSandberg Det dette forteller meg, er at vi nå er inne i den siste pandemien. Dersom det ikke er noe fatale feil med teknologien, så vil det ende opp med at vi har vaksiner tilgjengelig på hele planeten samme dag som et nytt virus dukker opp. Akkurat som antivirus til datamaskiner. (twitter.com 19.7.2020).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Hvordan vaske hodepute. Disse bor i hodeputa di. Krypet livnærer seg av huden din.

(Anm: Hvordan vaske hodepute. Disse bor i hodeputa di. Krypet livnærer seg av huden din. Men hvor ofte vasker du egentlig hodeputa di? En god hodepute er for mange essensielt for å kunne sove godt gjennom natten. Et nyvasket putetrekk føles gjerne ekstra deilig å hvile hodet på. Men selv om vi skifter putetrekk jevnlig, er det lett å glemme å vaske selve puta. Kanskje har du aldri gjort det? Det mange ikke vet, er at hodeputa bør vaskes flere ganger i året - og det med god grunn. For inni puta er det spesielt ett krypdyr som trives godt. (…) - Småkryp av insekter og midd kan vokse betydelig opp i en hodepute ved å ernære seg av hudceller og fett fra huden, samt slimhinner og eventuelle kroppsprodukter som setter seg i puta, forteller Henning Sørum, professor og bakteriolog ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet. (…) - Men sjekk vaskeanvisningen på puten før du vasker den. For noen hodeputer tåler 40 grader i maskinen, mens andre puter kan vaskes på 60 grader, sier hun. (…) Så når du vasker hodeputa i maskin, må du ikke benytte vaskemiddel som inneholder enzymer. Ullvaskemiddel er derfor det riktige å bruke. - Bruk heller ikke skyllemiddel, legger Grimstad Klepp til. Ifølge ekspertene bør du tørke hodeputa i tørketrommelen etter vask slik at den ikke blir flat. - Unngå at dunet i puta klumper seg, ved å legge en vaskeball eller tennisball inn i trommelen sammen med puta, tipser Grimstad Klepp videre. (dinside.no 13.11.2020).)

- Ser sofaen din slik ut? Forsker: - Gir rikelig næring til insekter og midd.

(Anm: Ser sofaen din slik ut? Forsker: - Gir rikelig næring til insekter og midd. UNDER SOFAPUTENE: Smuler og annen skitt er godt synlig, men det du ikke ser med det blotte øyet, er enda mer ekkelt. De aller fleste vasker boligen sin jevnlig, gjerne et par ganger i måneden. Men hva med møbelet som kanskje brukes mest i hjemmet? Nemlig sofaen. Naturligvis må vi tørke over putene om vi søler i sofaen, derimot er det gjerne få av oss som inkluderer møbelet i hver husvask. Men det bør vi absolutt gjøre, for her skjuler det seg mye guffent som vil helst ikke vil ha i hus. (dinside.no 26.12.2020).)

- Kloakken skjulte coronabombe: I den amerikanske nasjonalparken Yosemite var det ingen som viste tegn til å være smittet av coronaviruset. (- Forskerne innhentet prøver fra avføring i perioden 30. juni til 6. juli, og det viste seg at viruset absolutt var tilstede. Basert på prøvene beregner forskerne at så mange som 170 personer som oppholdt seg i parken den uken kan ha vært smittet.) (- Ifølge avisa kan forskerne påvise coronaviruset mye tidligere i avføring enn ved den tradisjonelle prøven fra slimhinner i nesa.)

(Anm: Kloakken skjulte coronabombe: I den amerikanske nasjonalparken Yosemite var det ingen som viste tegn til å være smittet av coronaviruset. Ifølge The San Fransisco Chronicle var det heller ingen som hadde testet positivt for covid-19 hos nasjonalparkens klinikk. Prøver fra to kloakk-renseanlegg fortalte imidlertid en annen historie. Forskerne innhentet prøver fra avføring i perioden 30. juni til 6. juli, og det viste seg at viruset absolutt var tilstede. Basert på prøvene beregner forskerne at så mange som 170 personer som oppholdt seg i parken den uken kan ha vært smittet. Ifølge avisa kan forskerne påvise coronaviruset mye tidligere i avføring enn ved den tradisjonelle prøven fra slimhinner i nesa. Mer enn fire millioner mennesker besøker Yosemite hvert år, noe som utgjør stor risiko for virusspredning. Forskerne vil nå fortsette å teste kloakken i parken, for å holde en viss oversikt over smittefaren. (dagbladet.no 23.7.2020).)

- Et moderne mirakel. Vi er med på dugnaden, men lengter etter livet som var før pandemien. Den får vi ikke tilbake før vaksine er oppfunnet. (- Er det en pris å betale for den hurtigbehandlingen vi nå ser i vaksineutviklingen?) (- Ofrer vi langsiktig sikkerhet for kortsiktig gevinst?) Det er en grunn til at det tar årevis å lage vaksiner.) (- De skal tross alt injiseres menneskekropper og bli der.) (- Vi bør helst vite om det er noen langtidsvirkninger.) (- Men, det har vi ikke tid til nå.) (- Bare tiden får vise om det var verdt det.)

(Anm: Et moderne mirakel. Vi er med på dugnaden, men lengter etter livet som var før pandemien. Den får vi ikke tilbake før vaksine er oppfunnet. Det vil være et moderne mirakel. (…) Den som vinner coronavaksine-kappløpet, vinner ikke bare halve kongeriket, men hele verden. I alle fall en fremtredende plass i historiebøkene. For ikke å snakke om pengene som følger med. Uansett, alle mann til pumpene er et lysende øyeblikk i vår felles menneskehistorie. Sammen kan vi utrette mirakler om vi må. Men, hva mister vi på veien? Er det en pris å betale for den hurtigbehandlingen vi nå ser i vaksineutviklingen? Ofrer vi langsiktig sikkerhet for kortsiktig gevinst? Det er en grunn til at det tar årevis å lage vaksiner. De skal tross alt injiseres menneskekropper og bli der. Vi bør helst vite om det er noen langtidsvirkninger. Men, det har vi ikke tid til nå. Bare tiden får vise om det var verdt det. (vg.no 27.7.2020).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Covid-19 bør utløse ny granskning av handelshemmeligheters kvelertak på informasjonen. (- Mens verden kjemper for å konfrontere Covid-19-pandemien, er hvordan å håndtere tilgangen til forretningshemmeligheter - informasjon som er verdifull fordi andre ikke kjenner den - en av de utallige utfordringer for å bringe trygge og effektive vaksiner, diagnostikk og behandlinger til verdens mennesker.) (- Den mest kjente handelshemmeligheten er Coca-Cola-formelen.)

(Anm: Covid-19 should spark a reexamination of trade secrets’ stranglehold on information. As the world struggles to confront the Covid-19 pandemic, how to handle access to trade secrets — information that is valuable because others do not know it — is one of the myriad challenges to achieving safe and effective vaccines, diagnostics, and treatments for the people of the world. The most famous trade secret is the Coca-Cola formula. If someone accessed that formula who wasn’t supposed to, a misappropriation lawsuit from Coca-Cola would soon follow. While a scenario like that may seem foreign to the Covid-19 pandemic, trade secrecy spans a shockingly broad range of critical and lifesaving information.
This poses a problem because if information is accessible to more than just the trade secret’s owner, it could lead to greater and more rapid advances against Covid-19, while helping to assure that medical services and vaccines would be affordable for all. But treated as a valuable commodities held by various property owners, Covid-19 trade secrets could be used without regard to public health or the best interests of the world’s people. (statnews.com 13.7.2020).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- «Big Burger» trekkes fra markedet – høyt bakterieinnhold. Et parti med burgeren «Thick & Juicy Big Beef Burger» fra Nordfjord kjøtt trekkes tilbake på grunn av høyt innhold av bakterien E. Coli. Ikke spis! (- Enkelte varianter av bakterien kan gi tarminfeksjoner, og i verste fall kan den føre til infeksjonen hemolytisk-uremisk syndrom (HUS).) (- Dette er en alvorlig tilstand med nyresvikt og blodforandringer og starter som regel som en mage-/tarminfeksjon med blodig diaré. Eldre og barn er spesielt utsatt for alvorlig sykdom.)

(Anm: Har du kjøpt en pakke av «Thick & Juicy Big Beef Burger» som går ut 8. august på Rema 1000 bør du kaste den eller levere den tilbake til butikken. Partiet har siste forbruksdag 8. august 2020 og ble levert til Rema 1000-butikker i løpet av torsdag 23. juli. – Årsaken til tilbaketrekkingen er et høyt innhold av E. Coli. Avviket ble avdekket gjennom rutinemessig analyse ved anlegget, opplyser Nordfjord kjøtt. Escherichia coli, bedre kjent som E. coli, finnes i tarmens normalflora hos alle mennesker og varmblodige dyr. Bakterien overføres vanligvis gjennom kjøtt som ikke er varmebehandlet, forurensede grønnsaker, upasteurisert melk, vann, ved direkte kontakt med dyr som skiller ut bakterien, eller fra person til person. Enkelte varianter av bakterien kan gi tarminfeksjoner, og i verste fall kan den føre til infeksjonen hemolytisk-uremisk syndrom (HUS). Dette er en alvorlig tilstand med nyresvikt og blodforandringer og starter som regel som en mage-/tarminfeksjon med blodig diaré. Eldre og barn er spesielt utsatt for alvorlig sykdom. (aftenposten.no 23.7.2020).)

(Anm: Frozen Food Mistakes (webmd.com 27.1.2021).)

- Vepsestikk. – Ikke drikk av brusbokser!

(Anm: Vepsestikk. – Ikke drikk av brusbokser! Sensommeren er høysesong for veps. Når det stripete insektet surrer rundt utemåltidene våre, er tilværelsen livsfarlig for vepseallergikere. (vi.no 17.8.2019).)

- Advarer. - Ikke drikk rett fra boksen. Å drikke brus eller annen søt drikke rett fra boks ute kan være spesielt risikabelt nå. (- UNNGÅ DRIKKE FRA BOKS: Har du allergi mot insekter, eller tror du kan ha det, kan det være risikabelt å drikke søt drikke fra boks - som en veps i verste fall har forvillet seg nedi.)

(Anm: Advarer. - Ikke drikk rett fra boksen. Å drikke brus eller annen søt drikke rett fra boks ute kan være spesielt risikabelt nå. UNNGÅ DRIKKE FRA BOKS: Har du allergi mot insekter, eller tror du kan ha det, kan det være risikabelt å drikke søt drikke fra boks - som en veps i verste fall har forvillet seg nedi. For personer med akutt insektallergi kan stikk fra veps eller bie være en meget alvorlig hendelse, og i enkelte tilfeller føre til allergisk sjokk, ifølge Norges astma- og allergiforbund (NAAF). (…) Vepsen tiltrekkes av det som er søtt, og kan fly nedi boksen som du har stående på verandabordet. (…) I tillegg til å være forsiktig med å drikke av boks bør du også unngå å sette ut syltetøy på et frokostbord ute, uten å dekke det til. - Det er mye mer alvorlig å bli stukket i svelget, enn i en arm eller lignende, selv om det og kan gi en kraftig reaksjon og i verste fall gi deg allergisk sjokk om du er veldig allergisk, sier Grøttum. (dinside.no 24.7.2020).)

- Registert smitte på 17 fly på én uke. Folkehelseinstituttet har publisert en liste over hvor smittede mennesker har reist med offentlig transport. 

(Anm: Registert smitte på 17 fly på én uke. Folkehelseinstituttet har publisert en liste over hvor smittede mennesker har reist med offentlig transport. I oversikten blir det klart at det har blitt registrert smitte på 17  fra fly på én uke. Tilfellene strekker seg fra 3. august til 9. august. Det er i tillegg registrert to smittetilfeller ombord et skip, begge var på et skip fra Hirtshals til Kristiansand. Se hele oversikten over smittetilfellene under: (…) (nettavisen.no 12.8.2020).)

- Coronaviruset: Slik kan viruset smitte på fly. I løpet av årets ti første dager er det registrert smittede passasjerer på 106 innenriks- og utenriksflyginger i Norge. (- Ifølge FHI forekommer imidlertid dette sjelden.)

(Anm: Coronaviruset: Slik kan viruset smitte på fly. I løpet av årets ti første dager er det registrert smittede passasjerer på 106 innenriks- og utenriksflyginger i Norge. En ny studie avdekker hvordan smitten kan spre seg blant passasjerene. Ifølge FHI forekommer imidlertid dette sjelden. MANGE SMITTEFLY: De første dagene i januar er det registrert smitte på flere fly i Norge. Det har vært påbudt med munnbind på norske flygninger siden mai i fjor. En studie nylig gjennomført av blant andre helsemyndighetene på New Zealand, har avdekket mulige mønstre for hvordan viruset kan spre seg blant passasjerer inne i flykabinen. Siden 20. oktober i fjor er det 62 698 personer som har ankommet New Zealand med fly. Hos 215 av dem ble det avdekket smitte. (dagbladet.no 17.1.2021).)

(Anm: Genomic Evidence of In-Flight Transmission of SARS-CoV-2 Despite Predeparture Testing. Abstract Since the first wave of coronavirus disease in March 2020, citizens and permanent residents returning to New Zealand have been required to undergo managed isolation and quarantine (MIQ) for 14 days and mandatory testing for severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2). As of October 20, 2020, of 62,698 arrivals, testing of persons in MIQ had identified 215 cases of SARS-CoV-2 infection. Among 86 passengers on a flight from Dubai, United Arab Emirates, that arrived in New Zealand on September 29, test results were positive for 7 persons in MIQ. These passengers originated from 5 different countries before a layover in Dubai; 5 had negative predeparture SARS-CoV-2 test results. To assess possible points of infection, we analyzed information about their journeys, disease progression, and virus genomic data. All 7 SARS-CoV-2 genomes were genetically identical, except for a single mutation in 1 sample. Despite predeparture testing, multiple instances of in-flight SARS-CoV-2 transmission are likely. Emerg Infect Dis. 2021 Jan 5;27(3).)

- Ny FN-rapport skisserer måter å dempe økende spredning av dyr-til-menneske sykdommer.

(Anm: New UN report outlines ways to curb growing spread of animal-to-human diseases. As the battle against COVID-19 rages, the world can expect to see other diseases that pass from animals to humans emerge, according to a new UN report launched on Monday, which maintains that there is still time to head off potential zoonotic pandemics. Preventing the Next Pandemic: Zoonotic diseases and how to break the chain of transmission identifies seven trends driving the increasing emergence of zoonotic diseases, including a growing demand for animal protein, unsustainable farming practices and the global climate crisis. It also sets out 10 practical steps that nations can take right now, including expanded research into zoonotic diseases, improved monitoring and regulation of food systems, and incentivizing sustainable land management practices. (un.org 6.7.2020).)

- USAs smittevernbyrå snur: Mener luftsmitte er hovedårsak til corona-spredning.

(Anm: USAs smittevernbyrå snur: Mener luftsmitte er hovedårsak til corona-spredning. Amerikanernes svar på Folkehelseinstituttet (FHI) mener nå at luftsmitte er hovedgrunnen til spredning. På hjemmesidene til norske FHI står det: «For covid-19 er luftsmitte vurdert å være mindre viktig.» Fredag oppdaterte amerikanske Centers for Disease Control and Prevention (CDC) sine hjemmesider om hvordan coronaviruset sprer seg mellom personer. Det øverste punktet deres er nå innånding av luft med aerosoler som inneholder smittsomt virus. Aerosoler er partikler som kan holde seg i luften i flere timer. På sine hjemmesider skriver FHI: «Det er ikke grunnlag for å hevde at luftsmitte er en sentral smittemåte for SARS-CoV-2, og smittevernråd i helsetjenesten er som ved dråpe- og kontaktsmitte.» Dråpe- og kontaktsmitte er de to andre måtene CDC mener viruset overføres gjennom. (vg.no 9.5.2021).)

- FHI med ny beskjed om luftsmitte. (- Folkehelseinstituttet kunngjør at de er enige i CDCs vurderinger om at coronaviruset kan spres over én meter.)

(Anm: FHI med ny beskjed om luftsmitte. Folkehelseinstituttet kunngjør at de er enige i CDCs vurderinger om at coronaviruset kan spres over én meter. Samtidig understreker de at det mest vanlige er dråpesmitte. LUFTSMITTE: FHI-direktør Camilla Stoltenberg er tydelig på et luftsmitte kan skje. Nylig oppdaterte Centers for Disease Control and Prevention (CDC) sin veileder om covid-19 og smittemåter. I veilederen fastslås det at coronaviruset kan spres via luftsmitte selv om man holder seks fot (1,8 meter) avstand. (dagbladet.no 10.10.2020).)

- COVID-19 kan spredes gennem luften, anerkender danske og amerikanske myndigheder.

(Anm: COVID-19 kan spredes gennem luften, anerkender danske og amerikanske myndigheder. Efter at have afvist luftbåren smittespredning, anerkender flere og flere sundhedsmyndigheder, at coronavirus i mikrodråber kan svæve og smitte over mere end to meters afstand. (videnskab.dk 9.10.2020).)

- Hva om dråpesmitte ikke er en vanlig smittemåte likevel?

(Anm: Kronikk: Gunhild Alvik Nyborg, lege, forsker og samfunnsøkonom, Oslo. Hva om dråpesmitte ikke er en vanlig smittemåte likevel? De fleste har nok tatt for gitt at dråpesmitte er en faktor å regne med for SARS-CoV-2. Men kan vi være sikre på at dette koronaviruset spres ved dråpesmitte? Selv på nært hold kan smitteoverføring via mindre partikler se ut å spille en viktig rolle. ETTER NESTEN halvannet år med pandemi har Verdens helseorganisasjon (WHO) erklært at SARS-CoV-2 er luftbåren. Dette skjer etter at en artikkel i The Lancet listet opp «Ti vitenskapelige grunner som støtter luftbåren overføring av SARS-CoV-2». Det siste og tiende punktet i denne artikkelen sier rett og slett at det er begrenset evidens som kan støtte andre dominerende smitteveier enn luftbåren smitte. EVIDENS FOR LUFTSMITTE. Dette er ganske interessant. De aller fleste av oss har nok tatt for gitt at dråpesmitte er en faktor å regne med for dette koronaviruset. Men nylig ble det publisert en preprint av en studie der man brukte utstyr til å samle og sortere virus fra partikler av ulik størrelse fra luften – inne i en bil. Prøvene ble tatt cirka en meter fra sjåføren, som hadde mild koronasykdom. Hun brukte ikke maske og hostet ikke. Kjøreturen varte i 15 minutter og foregikk to dager etter at sjåføren testet positivt for covid-19. I denne studien klarte man ikke å finne «levende» virus – virus som kunne replikeres – fra dråpene, kun fra partikler av størrelse innenfor øvre del av området man definerer som aerosoler (0,25-0,5 mikrometer). Dette betyr strengt tatt at man fant evidens for luftsmitte, men ikke for dråpesmitte. (dagensmedisin.no 8.5.2021).)

- FHI: Munnbind gir falsk trygghet. (- Apotekene er nesten tomme for munnbind, men det er helt unødvendig, ifølge Folkehelseinstituttet.) (- Årsaken er rett og slett at det ikke er så lett å bruke munnbind korrekt.)

(Anm: FHI: Munnbind gir falsk trygghet. Apotekene er nesten tomme for munnbind, men det er helt unødvendig, ifølge Folkehelseinstituttet. Beskyttelsen hjelper lite mot koronasmitte. I Asia er det ikke uvanlig å gå rundt med munnbind på folksomme steder. Nå som koronaviruset sprer seg, ser vi reisende med munnbind også i Norge. Men er du redd for å bli smitta hjelper det ikke med munnbind, tvert i mot kan det faktisk føre til mer smitte. (…) Falsk trygghet Folkehelseinstituttet mener munnbind gir falsk trygghet. – Munnbind har liten effekt for å forhindre smitte blant befolkningen og kan i noen tilfeller bidra til å øke risikoen for smitte, sier Hanne-Merete Eriksen-Volle, seksjonsleder i Folkehelseinstituttet. Årsaken er rett og slett at det ikke er så lett å bruke munnbind korrekt. (nrk.no 17.2.2020).)

- Kritiserer FHI for dårlige smittevernråd: – Nå dilter Norge motvillig etter Europa.

(Anm: Kritiserer FHI for dårlige smittevernråd: – Nå dilter Norge motvillig etter Europa. Tre av landets fagpersoner innen smittevern mener FHI har bommet på flere av vurderingene. De mener feilvurderingene går utover smittevernet. – FHI har ikke hatt en føre-var-innstilling. Den mest alvorlige feilvurderingen er at covid-19 ikke smitter via luft, bare gjennom dråpesmitte, sier professor i smittevern ved USN, Jörn Klein. Han har flere ganger kritisert FHI for smitteverntiltakene, senest 3. august for å vente for lenge med vurderingen av å bruke munnbind. Også landets andre smittevernprofessor, Bjørg Marit Andersen, og Gunnar Hasle i Reiseklinikken er kritiske til smittevernrådene fra FHI. – Deres råd har vært udokumenterte. De har ikke vist tilbake til noen internasjonale råd. Mange av rådene og veiledningene som har gått ut, har vært tilfeldige, sier Andersen. (nrk.no 26.8.2020).)

- Høie innrømmer feil bruk av munnbind. I et innlegg på sin egen Facebook-profil gjør helseminister Bent Høie (H) narr av sin egen, og gale, måte å feste munnbindet på. (- Nå har jeg lært hvordan det faktisk skal gjøres: Munnbindet skal klypes sammen over nesen og dras under haken, skriver Høie i innlegget.) (- Lenker til Folkehelseinstituttets grafiske illustrasjon over hvordan det skal gjøres.)

(Anm: Høie innrømmer feil bruk av munnbind. I et innlegg på sin egen Facebook-profil gjør helseminister Bent Høie (H) narr av sin egen, og gale, måte å feste munnbindet på. (…) – På dette bildet fra mai har jeg rett og slett tatt på munnbindet helt feil! Jeg håper mediene bruker dette bildet til å vise hvordan man IKKE skal bruke det. Nå har jeg lært hvordan det faktisk skal gjøres: Munnbindet skal klypes sammen over nesen og dras under haken, skriver Høie i innlegget. – Her kan dere se hvordan FHI anbefaler at munnbind faktisk skal brukes, skriver Høie videre og lenker til Folkehelseinstituttets grafiske illustrasjon over hvordan det skal gjøres. (aftenposten.no 7.8.2020).)

- Spår munnbind til høsten: Reagerer på dette: - Jøye meg. Nye vurderinger om luftsmitte kan endre rådene om munnbind i Norge. (- Smittevernekspert Steinar Westin tenker med skrekk og gru tilbake på Bent Høie og Abid Rajas frisørtimer.)

(Anm: Spår munnbind til høsten: Reagerer på dette: - Jøye meg. Nye vurderinger om luftsmitte kan endre rådene om munnbind i Norge. Smittevernekspert Steinar Westin tenker med skrekk og gru tilbake på Bent Høie og Abid Rajas frisørtimer. Verdens helseorganisasjon (WHO) erkjenner at risikoen for luftsmitte i gitte situasjoner ikke kan utelukkes. Professor i immunologi, Anne Spurkland, tror det kan bli nødvendig med en anbefaling om munnbind i Norge til høsten. Denne uka advarte 239 forskere WHO om at risikoen for luftsmitte knyttet til spredningen av coronaviruset er større enn tidligere antatt. Advarselen ble framsatt i et åpent brev som ble publisert i fagtidsskriftet Clinical Infectious Diseases. - Det er i en bestemt fase av sykdommen at man mener at coronaviruset kan være smittsomt via aerosoler, og det kan skje før man får symptomer. Det er det som gjør dette så utrivelig, sier professor i sosialmedisin ved NTNU, Steinar Westin, til Dagbladet. (dagbladet.no 12.7.2020).)

– Smittesituasjonen i Trondheim: - Urovekkende. (- Tidligere denne uken ble rundt 200 kunder hos to frisørsalonger i byen satt i karantene, ifølge Kimbell.)

(Anm: Smittesituasjonen i Trondheim: - Urovekkende. I Trondheim er det stadig flere nye smittetilfeller der opphavet til smitten ikke er kjent. Fungerende kommuneoverlege Elizabeth Kimbell kaller utviklingen urovekkende. – Fra slutten av juli har vi sett en ny utvikling. Vi har nærmest daglig nye smittetilfeller. (…) Flere hundre i karantene Tidligere denne uken ble rundt 200 kunder hos to frisørsalonger i byen satt i karantene, ifølge Kimbell. (vg.no 13.8.2020).)

- Ekspert: Ansiktsmasker reduserer brukerens risiko for COVID-infeksjon med 65 %. (- "Folk som sier 'Jeg tror ikke masker fungerer', ignorerer vitenskapelige bevis," sier Blumberg. “Det er ikke et trossystem. Det er som å si: 'Jeg tror ikke på tyngdekraften.')

(Anm: Expert: Face Masks Reduce Wearer's COVID Infection Risk by 65%. July 10, 2020 -- Wearing a facial covering not only curbs the spread of the coronavirus but reduces a mask wearer's risk of catching the virus by 65%, said Dean Blumberg, MD, chief of pediatric infectious diseases at UC Davis Children's Hospital. (…) N95 masks are the most effective but should be reserved for medical personnel, he added. The masks mainly provide a physical barrier to respiratory droplets that are about one-third the size of a human hair, he said. Those drops are one of the major ways the virus is transmitted. “People who say 'I don't believe masks work' are ignoring scientific evidence,” Blumberg said. “It's not a belief system. It's like saying, 'I don't believe in gravity.' (medscape.com 10.7.2020).)

- To koronasmittede frisører hadde 140 kunder, men smittet ingen av dem - dette tror man er grunnen. (- Både kundene og frisørene i salongen hadde på seg ansiktsmasker, i tillegg til at det var god avstand mellom stolene, og frisørtimene var satt opp slik at de ikke overlappet hverandre. – Oppmuntrende – Dette er spennende nyheter om betydningen av maskering for å forhindre Covid-19, sa Clay Goddard, som er helsedirektør i fylket Springfield-Greene.)

(Anm: To koronasmittede frisører hadde 140 kunder, men smittet ingen av dem - dette tror man er grunnen. (…) Det melder lokale helsemyndigheter, ifølge CNN. (…) Både kundene og frisørene i salongen hadde på seg ansiktsmasker, i tillegg til at det var god avstand mellom stolene, og frisørtimene var satt opp slik at de ikke overlappet hverandre. – Oppmuntrende – Dette er spennende nyheter om betydningen av maskering for å forhindre Covid-19, sa Clay Goddard, som er helsedirektør i fylket Springfield-Greene. – Vi studerer nærmere detaljene i denne saken, inkludert hvilke typer ansiktstildekning som ble brukt og hvilke andre forholdsregler som ble tatt i forbindelse med dette oppmuntrende resultatet. (…) I tillegg til den potensielt positive effekten masker har, fremhever saken hvor avgjørende kontaktsporing og isolering er etter eksponering, for å bidra til å stoppe spredningen av sykdommen, mener helsedirektøren: – Salongens oversikt var upåklagelig, noe som gjorde kontaktsporing mulig, sa Goddard. (nettavisen.no 13.6.2020).)

- Coronaviruset: WHO innrømmer: Kan smitte mer. (- I et åpent brev har over 200 forskere advart Verdens helseorganisasjon (WHO) om coronavirusets smittsomhet via luft.) (- Et par dager seinere anerkjenner WHO bevisene for at viruset sprer seg mer i lufta enn tidligere antydet, skriver The Guardian.)

(Anm: Coronaviruset: WHO innrømmer: Kan smitte mer. Over 200 forskere kom med advarsel. Nå anerkjenner WHO de nye bevisene. I et åpent brev har over 200 forskere advart Verdens helseorganisasjon (WHO) om coronavirusets smittsomhet via luft. Forskerne mener luftbåren smitte har blitt undervurdert. Dette til tross for at WHO mente at det ikke er grunn til å hevde at luftsmitte er en sentral smittemåte for Covid-19. Overfor Reuters bekreftet WHO-talsmann Tarik Jasarevic at de var gjort oppmerksomme på brevet, og ville undersøke innholdet sammen med sine eksperter. Et par dager seinere anerkjenner WHO bevisene for at viruset sprer seg mer i lufta enn tidligere antydet, skriver The Guardian. (…) WHO svarer Benedetta Allegranzi, WHOs tekniske leder for smitteforhindring og kontroll, sa tirsdag under en pressekonferanse at det har dukket opp bevis for dette. (dagbladet.no 8.7.2020).)

- Ekspertene er ikke i tvil: – Korona sprer seg i luften. (- 239 eksperter er alle enige om at koronaviruset er luftbåren, og mener de har beviser for at viruset henger innendørs, og smitter de i nærheten.) (- Mener folk er redde for sannheten.) (- Videre sier han at man ikke tør å snakke om at koronaviruset er luftbåren, fordi det vil gjøre folk redde.)

(Anm: Ekspertene er ikke i tvil: – Korona sprer seg i luften. 239 eksperter er alle enige om at koronaviruset er luftbåren, og mener de har beviser for at viruset henger innendørs, og smitter de i nærheten. Koronakrisen er på ingen måte over. I flere amerikanske stater blir rekordmange smittet av viruset, mens svenske myndigheter ruster seg for en mulig ny smittebølge til høsten. Stadig flere land åpner opp igjen, etter å ha stengt ned store deler av samfunnet. Utesteder er åpnet, med nye smittevernregler, restauranter merker en stor pågang, og mange oppsøker strendene på fine sommerdager. (…) Mener folk er redde for sannheten Målet med det åpne brevet er å få WHO til å erkjenne de viktige rollene til aerosoler, uavhengig hva de kaller det, mener Milton. Videre sier han at man ikke tør å snakke om at koronaviruset er luftbåren, fordi det vil gjøre folk redde. – Det er også et element av bekymring for at dersom folk tror viruset er i luften, vil de slutte å gjøre andre ting de trenger å gjøre for å forhindre overføring, som for eksempel å vaske hender, holde seg fra hverandre og rengjøre overflater, sier Milton. – Den beste vaksinen mot frykt er kunnskap og få folk til å ta vare på seg selv, fortsetter han. (tv2.no 7.7.2020).)

(Anm: Skremselspropaganda (mintankesmie.no).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

- COVID-19: Over 80 % av unge viser knaske ingen symptomer.

(Anm: COVID-19: Over 80% of young people may show no symptoms. A preliminary study suggests that more than 80% of people aged 20 and under may show no symptoms after contracting SARS-CoV-2. This may have important implications for virus transmission. Experts from the Bruno Kessler Foundation in Trento, Italy, in collaboration with colleagues affiliated to the ATS Lombardy COVID-19 Task Force and various research institutions, conducted a study assessing what percentage of people who have contracted SARS-CoV-2 are likely to experience any symptoms. This preliminary study does not yet appear in a peer-reviewed journal, but its authors have made their findings available online, on the preprint platform arXiv. The rate of likely asymptomatic carriers of the coronavirus could have important implications for viral transmission, the study authors point out. (medicalnewstoday.com 9.7.2020).)

- Coronavirus: Kan sosial avstand på under to meter fungere?

(Anm: Coronavirus: Could social distancing of less than two metres work? (…) The World Health Organization recommends keeping a distance of at least 1m. Some countries have adopted this guidance, often because they also insist on people wearing masks. Others, including the UK, have gone further: - 1m distancing rule - China, Denmark, France, Hong Kong, Lithuania, Singapore - 1.4m - South Korea - 1.5m - Australia, Belgium, Germany, Greece, Italy, Netherlands, Portugal - 1.8m – US - 2m - Canada, Spain, UK (bbc.com 14.6.2020).)

- Frykter smitte: Advarer mot vifter på gamlehjem.

(Anm: Frykter smitte: Advarer mot vifter på gamlehjem. Den svenske statsepidemiologen Anders Tegnell advarer mot bruk av vifter i varmen. Han hevder at vifter kan bidra til å spre viruset i sommervarmen. (dagbladet.no 23.6.2020).)

- Er det sikkert at tage i fitness igen? Studie fra Norge deler forskerne.

(Anm: Er det sikkert at tage i fitness igen? Studie fra Norge deler forskerne. Norge åbnede i sidste uge sine fitnesscentre igen efter en lang lukkeperiode, som skulle mindske spredningen af coronavirus. Men et studie sår tvivl om, hvorvidt lukningerne af fitnesscentre virkelig var nødvendige for udfaldet, at Norge nu har godt styr på pandemien. Det skriver The New York Times. I en undersøgelse blandt tusinder af mennesker i Oslo fandt forskere, at mennesker, der træner i fitnesscentre med beskedne restriktioner som hygiejne og afstand, ikke har større risiko for infektion af coronavirus end mennesker, som ikke gør. Undersøgelsen, som er finansieret af Norge, er offentliggjort online, men vær opmærksom på, at resultaterne ikke er blevet peer-reviewet eller publiceret i et videnskabeligt tidsskrift på nuværende tidspunkt. LÆS OGSÅ: Kan raske patienters blod hjælpe corona-smittede?  (videnskab.dk 30.6.2020).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Kan coronavirus være luftbåren?

(Anm: Kan coronavirus være luftbåren? Aerosolforskere, som forsker i smittespredning via luften, siger ja. Læger og myndigheder siger nej. (videnskab.dk 18.6.2020).)

- Kraftig reduksjon av andre smittsomme sykdommer under koronapandemien.

(Anm: Kraftig reduksjon av andre smittsomme sykdommer under koronapandemien. Antallet tilfeller av andre smittsomme sykdommer har falt kraftig under koronakrisen. Ved inngangen til april var det 69 prosent færre sykdommer enn vanlig. Tallet framkommer i en studie som Folkehelseinstituttet har publisert i Tidsskrift for den norske legeforeningen, skriver Bergens Tidende. Norske leger og laboratorier plikter å registrere alle tilfeller av en liste på 72 smittsomme sykdommer i et nasjonalt register. I mars var det halvparten så mange rapporterte tilfeller og ved inngangen til april 69 prosent, sammenlignet med gjennomsnittet de siste tre årene. (dagsavisen.no 16.5.2020).)

- Norwegian indfører krav om mundbind. (- Ifølge selskabet har det valgt at indføre krav om mundbind, fordi det er i tråd med anbefalingerne fra europæiske luftfartsmyndigheder (EASA).) (- Mundbind bidrager til at gøre rejsen tryggere både for den, som bruger det, og for medpassagererne.)

(Anm: Norwegian indfører krav om mundbind. Fra onsdag skal passagerer, der flyver med det norske flyselskab Norwegian bære mundbind. De skal dog selv sørge for at skaffe dem. (…) Selskabet indfører nemlig fra onsdag den 17. juni 2020 obligatorisk krav om brug af mundbind under alle flyvninger, og passagerne skal selv sørge for at skaffe dem. Det skriver selskabet i en pressemeddelelse fredag. Ifølge selskabet har det valgt at indføre krav om mundbind, fordi det er i tråd med anbefalingerne fra europæiske luftfartsmyndigheder (EASA). Det er sket til trods for, at Norwegian tidligere på måneden meddelte, at det ikke havde planer om at indføre krav om mundbind ombord på sine fly. Norwegian oplyser i pressemeddelelsen ikke, hvad der har fået selskabet til at ændre mening, men det understreger, at »mundbind bidrager til at gøre rejsen tryggere både for den, som bruger det, og for medpassagererne«. Selskabet informerer desuden om, al luft i kabinen renses hvert tredje til fjerde minut. Finans har tidligere beskrevet, hvordan flyselskabet ifølge den seneste årsrapport for 2019 har brug for driftskapital på 2,2 mia. norske kr., svarende til omkring 1,5 mia. kr., hvis den nuværende »dvaletilstand« i flybranchen fortsætter i en periode efter 2020. (finansavisen.dk 13.6.2020).)

- De fleste øre-nese-hals-prosedyrer forårsaker aerosolisering av sars-CoV-2-viruset. Øre-nese-hals-leger må ha grundig kjennskap til risikoprosedyrer og selvbeskyttelse under covid-19-pandemien. (- Ved hosting, nysing og vanlig tale blir viruspartikler spredt i luften som dråper og aerosoler. Når disse treffer slimhinnen til en mottaker, kan mottakeren bli smittet. Aerosoler kan sveve opptil fire meter (1, 2).)

(Anm: De fleste øre-nese-hals-prosedyrer forårsaker aerosolisering av sars-CoV-2-viruset. Øre-nese-hals-leger må ha grundig kjennskap til risikoprosedyrer og selvbeskyttelse under covid-19-pandemien. Sars-CoV-2 forekommer i forhøyet konsentrasjon i øvre luftveier hos smittede pasienter. Viruset overføres mellom mennesker gjennom blant annet dråpesmitte (1). Ved hosting, nysing og vanlig tale blir viruspartikler spredt i luften som dråper og aerosoler. Når disse treffer slimhinnen til en mottaker, kan mottakeren bli smittet. Aerosoler kan sveve opptil fire meter (1, 2). Viruset kan formere seg raskt i slimhinnen i øvre luftveier (3), og det er rapportert om høy nosokomial smitte (4). Sykdommen covid-19 har en inkubasjonstid på opptil 14 dager (5, 6), og alvorlighetsgraden varierer fra ingen symptomer til akutt lungesviktsyndrom og død (7). En mulig forklaring på variasjon i alvorlighetsgrad er at høyere virusbelastning er assosiert med alvorlige kliniske utfall (8, 9). Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 9. juni 2020.)

- Hvorfor er lungebetennelse så farlig?

(Anm: Why is pneumonia so dangerous? Every time you breathe, air travels down the trachea, through a series of channels, and then reaches little clusters of air sacs in the lungs. These tiny sacs facilitate a crucial exchange: allowing oxygen from the air we breathe into the bloodstream and clearing out carbon dioxide. Pneumonia wreaks havoc on this exchange system. Eve Gaus and Vanessa Ruiz detail how pneumonia attacks the lungs. (ted.com - 30. nov. 2020).)

- 200 forskere råber WHO op: Coronavirus kan hænge længe i luften. Bittesmå dråber spiller en vigtig rolle i smittespredning, siger forskere.) (- Mikrodråberne kaldes aerosoler og kan hænge længere tid i luften end større dråber. De kan også sprede sig over større distancer, lyder det.)

(Anm: 200 forskere råber WHO op: Coronavirus kan hænge længe i luften. Bittesmå dråber spiller en vigtig rolle i smittespredning, siger forskere. WHO ser ikke problemet som stort. Over 200 forskere mener, at Verdenssundhedsorganisationen, WHO, ignorerer risikoen for, at coronavirus kan sprede sig ved at hænge i luften i bittesmå partikler. Mikrodråberne kaldes aerosoler og kan hænge længere tid i luften end større dråber. De kan også sprede sig over større distancer, lyder det. Dermed går forskerne imod den officielle holdning fra WHO og USA's Center for Sygdomskontrol og Forebyggelse (CDC). Herfra har det lydt, at man kun bør bekymre sig om to former for smitte: Enten kan man inhalere små dråber fra en smittet person i ens umiddelbare nærhed, eller i mere sjældne tilfælde kan man blive smittet ved at røre overflader med virus på. Herefter kan man så overføre det ved at røre sin næse, mund eller øjne. Men andre eksperter mener, at WHO-retningslinjerne ignorerer flere og flere beviser for, at en tredje overførselsmåde spiller en markant rolle i smittespredning verden over. De mener, at flere studier viser, at aerosoler kan være farlige i dårligt ventilerede rum, busser og andre aflukkede rum - også selv om folk holder afstande på mere end 1,8 meter. (jyllands-posten.dk 5.7.2020).)

- Kan coronavirus være luftbåren?

(Anm: Kan coronavirus være luftbåren? Aerosolforskere, som forsker i smittespredning via luften, siger ja. Læger og myndigheder siger nej. (videnskab.dk 18.6.2020).)

- Registrerte meldingspliktige smittsomme sykdommer under covid-19-responsen. (- Det var en reduksjon i antall meldinger i alle inkluderte sykdomsgrupper.)

(Anm: Registrerte meldingspliktige smittsomme sykdommer under covid-19-responsen. (…) RESULTATER Sammenlignet med medianen av innmeldte tilfeller i tilsvarende uker de tre foregående årene, rapporterte leger og laboratorier 47 % færre tilfeller (159 mot 301) i uke 12, 50 % færre tilfeller (131 mot 261) i uke 13 og 69 % færre tilfeller (77 mot 252) i uke 14. Det var en reduksjon i antall meldinger i alle inkluderte sykdomsgrupper. Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 15. mai 2020.)

- Nesten halvparten av alle nye smittetilfeller i Oslo har skjedd her. Flere enn fire av ti nye bekreftede smittetilfeller av koronaviruset i mai har skjedd i Groruddalen.

(Anm: Nesten halvparten av alle nye smittetilfeller i Oslo har skjedd her. Flere enn fire av ti nye bekreftede smittetilfeller av koronaviruset i mai har skjedd i Groruddalen. Koronasmitten er på retrett, men daglig kommer det flere nye bekreftede smittetilfeller. Særlig i Oslo, der omtrent en av tre bekreftede smittede kommer fra. Nye tall fra Folkehelseinstituttets database over smittespredning MSIS viser at smitten langt fra er spredt gjevnt utover byen. Torsdag kveld viser tall at flere enn fire av ti nye bekreftede smittetilfeller i mai kommer fra de fire bydelene i Groruddalen. LES OGSÅ TALLENE FRA APRIL: Disse bydelene i Oslo er hardest rammet av koronasmitteTil sammen 159 personer har fått bekreftet koronasmitte. Av disse kommer 68 fra bydelene Alna, Bjerke, Grorud eller Stovner. Særlig Alna er hardt rammet med sine 29 smittede. Bak dem følger Stovner med 18 tilfeller, Grorud med 12 og Bjerke med 9 bekreftede tilfeller. (dagsavisen.no 20.5.2020).)

- Håndhygieniske forminskningsstrategier mot global sykdomsspredning gjennom lufttransportnettet. (- Resultatene våre gir bevis for effektiviteten av håndhygiene på flyplasser i den globale spredningen av infeksjoner som kan forme måten folkehelsepolitikken blir implementert med hensyn til det overordnede målet om å forminske potensielle helsekriser i befolkningen.)

(Anm: Hand‐Hygiene Mitigation Strategies Against Global Disease Spreading through the Air Transportation Network. Abstract The risk for a global transmission of flu‐type viruses is strengthened by the physical contact between humans and accelerated through individual mobility patterns. The Air Transportation System plays a critical role in such transmissions because it is responsible for fast and long‐range human travel, while its building components—the airports—are crowded, confined areas with usually poor hygiene. Centers for Disease Control and Prevention (CDC) and World Health Organization (WHO) consider hand hygiene as the most efficient and cost‐effective way to limit disease propagation. Results from clinical studies reveal the effect of hand washing on individual transmissibility of infectious diseases. However, its potential as a mitigation strategy against the global risk for a pandemic has not been fully explored. Here, we use epidemiological modeling and data‐driven simulations to elucidate the role of individual engagement with hand hygiene inside airports in conjunction with human travel on the global spread of epidemics. We find that, by increasing travelers engagement with hand hygiene at all airports, a potential pandemic can be inhibited by 24% to 69%. In addition, we identify 10 airports at the core of a cost‐optimal deployment of the hand‐washing mitigation strategy. Increasing hand‐washing rate at only those 10 influential locations, the risk of a pandemic could potentially drop by up to 37%. Our results provide evidence for the effectiveness of hand hygiene in airports on the global spread of infections that could shape the way public‐health policy is implemented with respect to the overall objective of mitigating potential population health crises. Risk Anal. 2019 Dec 23.)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Bedre håndvask på flyplasser kan bremse epidemier. (- Ny stor studie viser at bedre håndvask på flyplasser kan redusere smittefaren over landegrenser drastisk.)

(Anm: Bedre håndvask på flyplasser kan bremse epidemier. Ny stor studie viser at bedre håndvask på flyplasser kan redusere smittefaren over landegrenser drastisk. En flyplass er et perfekt sted for å spre en epidemi. Mange gjør sitt for å unnga smitte, og Antibac og munnbind er ofte med på reisen. Men nå viser en ny studie at en ekstra håndvask, med såpe og vann er et av de aller viktigste og enkleste grepene vi kan ta for å hindre global spredning av farlige virus. Forskere fra MIT i USA og Universitetet på Kypros har brukt avanserte datamodeller for å simulerer hvordan virus sprer seg på en flyplass. Og de har undersøkt hvor stor virkningen av bedre håndhygiene på flyplasser egentlig er. Det er ikke lite. (nrk.no 17.2.2020).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Passasjerer på businessklasse skal ha smittet kabinpersonale.

(Anm: Passasjerer på businessklasse skal ha smittet kabinpersonale. (…) Det er uklart i hvilket omfang smitteoverføring av koronaviruset forekommer om bord i fly. Flybransjen har påpekt at luftkvaliteten om bord på fly er av operasjonssal-kvalitet, og skiftes hyppig ut og renses gjennom såkalte HEPA-filtre. (…) - Ektepar på businessklasse overførte viruset Det viser en tidlig versjon av en studie som er publisert hos det amerikanske smittevernbyrået CDC, og som er omtalt av det anerkjente tidsskriftet Nature. (nettavisen.no 23.9.2020).)

- Forskere har fundet nyt virus med potentiale til at blive en pandemi.

(Anm: Forskere har fundet nyt virus med potentiale til at blive en pandemi. Mens coronakrisen stadig står på, har forskere fundet en ny type virus blandt slagterimedarbejdere i Kina. (jyllands-posten.dk 30.6.2020).)

- Professor ser en risiko for, at svin kan udløse ny pandemi. (- Det var netop, hvad der skete i 2009, da vi havde den seneste pandemi. Det var svineinfluenzaen, der brød ud i Mexico.)

(Anm: Professor ser en risiko for, at svin kan udløse ny pandemi. Svin har tidligere været årsag til en pandemi, og det er ikke umuligt, det sker igen, vurderer professor. Svin har tidligere været årsag til en pandemi, og det er ikke umuligt, det sker igen, vurderer professor. Der er en vis sandsynlighed for, at den næste pandemi kan være udløst af et virus hos svin. Det siger professor i veterinær biologi Lars Erik Larsen, Københavns Universitet. Baggrunden er, at forskere fra Nottingham University i Storbritannien har fundet en ny type virus i kinesiske svin. Der er også fundet antistoffer hos slagteriarbejdere efter virusset, der har fået navnet G4 EA H1 N1. - Vi er godt klar over, at der er en risiko for, at virus hos svin har potentiale til at smitte til mennesker, siger Lars Erik Larsen. Det var netop, hvad der skete i 2009, da vi havde den seneste pandemi. Det var svineinfluenzaen, der brød ud i Mexico. Men virus var mindre dødelig end først antaget, da flere ældre borgere var immune over for det. Virus lignede en forgænger, der cirkulerede 30 år tilbage. Derfor var der oparbejdet en vis immunitet. (jyllands-posten.dk 30.6.2020).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Sykepleierleder reagerer på feil bruk av munnbind på flyplasser: – Mange spiser og drikker med munnbindet på haken. Slik skal man ta på munnbind. (- Hendene skal vaskes godt eller sprites. - Munnbindet skal tas på over nese, munn og hake. Strikkene skal bak øret. - Munnbindet skal brettes ut slik at det sitter godt over nesen. Det kan gjerne klemmes til akkurat over nesen. - Etter at munnbindet er tatt på, skal det ikke berøres mer.)

(Anm: Sykepleierleder reagerer på feil bruk av munnbind på flyplasser: – Mange spiser og drikker med munnbindet på haken. – Feil bruk av munnbind øker risiko for smitte, sier Lill Sverresdatter Larsen. Lederen i Norsk Sykepleierforbund ble rystet etter et opphold på flyplasser i Norge. (…) Slik skal man ta på munnbind Sverresdatter Larsen sier det er klare regler for hvordan man skal ta på et munnbind: - Hendene skal vaskes godt eller sprites. - Munnbindet skal tas på over nese, munn og hake. Strikkene skal bak øret. - Munnbindet skal brettes ut slik at det sitter godt over nesen. Det kan gjerne klemmes til akkurat over nesen. - Etter at munnbindet er tatt på, skal det ikke berøres mer. – Den mest hensiktsmessige måten å beskytte hverandre på, er det myndighetene råder oss til: Sosial distanse på minst 1 meter, ikke gå ut når man er syk, vask hendene godt. La dem som trenger munnbind, benytte seg av dem, sier sykepleiersjefen. (aftenposten.no 26.5.2020).)

- Sådan virker sæbe og håndsprit mod coronavirus.

(Anm: Sådan virker sæbe og håndsprit mod coronavirus. Vi zoomer helt ind på sæbens molekyler for at finde svaret. Vidste du, at sæbe består af en masse bittesmå fedtmolekyler, der ligner haletudser? Og at alle sæber kan vaske virus væk, uanset hvor kraftige de er? (…) Hvis vi skal forstå, hvorfor sæbe ødelægger viruspartikler, skal vi først have styr på, hvordan en viruspartikel er opbygget. »Der ligger en fedtmembran rundt om virussen som den yderste skal. Fedtmembranen består af en masse 'nøgler', som låser kroppens celler op,« forklarer Søren Riis Paludan, der er professor ved Afdeling for Biomedicin på Aarhus Universitet. Fedtmembranen indeholder altså 'nøgler', også kaldet spike-proteiner, der gør virussen i stand til at trænge ind i kroppens celler, og derudover beskytter fedtmembranen også virussens arvemateriale, som kaldes RNA. Sagt på en anden måde er fedtmembranen altså »den konvolut, som virussen kommer i,« forklarer Søren Riis Paludan. I denne artikel kan du læse, hvordan coronavirus smitter ved at trænge ind i kroppens celler. (videnskab.dk 12.4.2020).)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- Viruset spredte seg i kontorlandskapet. Slik kan det påvirke jobbhverdagen.

(Anm: Viruset spredte seg i kontorlandskapet. Slik kan det påvirke jobbhverdagen. Forskerne fant ut hvordan smitten spredte seg i det åpne kontorlandskapet i Seoul. Det kan få konsekvenser når folk vender tilbake til kontoret. (…) Den sørkoreanske strategien med massiv testing og smittesporing har fått mye oppmerksomhet. Kartet over hvem i bygningen som ble smittet av det nye koronaviruset viser at de som satt på én side ble spesielt hardt rammet. (…) Stor spredning Det sørkoreanske smittevernkontoret (Centre for Disease Control) testet 1143 personer i kontorbygget. 97 av disse testet positivt for covid-19, og hele 94 av dem satt i ellevte etasje i telefonsenteret med 216 medarbeidere. Funnene er nå publisert i en foreløpig studie i Emerging Infectious Diseases. «Omfanget av utbruddet illustrerer hvordan tette arbeidsmiljø kan være et høyrisikosted for spredning av covid-19 og potensielt en kilde til ytterligere spredning», står det i studien. (aftenposten.no 17.5.2020).)

(Anm: Coronavirus Disease Outbreak in Call Center, South Korea. Abstract We describe the epidemiology of a coronavirus disease (COVID-19) outbreak in a call center in South Korea. Emerg Infect Dis. 2020 Apr 23;26(8).)

- Rådet om å holde avstand til andre kan bli opprettholdt i flere år.

(Anm: Rådet om å holde avstand til andre kan bli opprettholdt i flere år. Vaksinen mot covid-19 er tidligst tilgjengelig senhøsten 2021. Nordmenn må innstille seg på smitteverntiltak en god stund fremover, sier Line Vold i Folkehelseinstituttet (FHI). (…) – Befolkningen må forberedes. Slik må norske myndigheter krysse fingrene for at folk fortsetter. Lenge, dersom man skal lykkes med strategien for koronahåndteringen. Folkehelseinstituttets kommunikasjonsråd til regjeringen er at «befolkningen må forberedes på at epidemien vil vare i lang tid». (aftenposten.no 29.5.2020).)

- I New York er ansiktsmasker den nye normalen - nå advarer smittevernekspert også mot å håndhilse. (- President Donald Trumps fremste smittevernekspert mener at amerikanerne aldri bør håndhilse igjen - noensinne.) (- Bør aldri ta hverandre i hendene igjen.)

(Anm: I New York er ansiktsmasker den nye normalen - nå advarer smittevernekspert også mot å håndhilse. President Donald Trumps fremste smittevernekspert mener at amerikanerne aldri bør håndhilse igjen - noensinne. NEW YORK (Nettavisen): Koronaviruset har lagt seg som en maske over New York. Byen er den hardest rammede i USA når det kommer til koronaviruset, med over 4400 døde totalt så langt. (…) - Bør aldri ta hverandre i hendene igjen Nå er president Donald Trumps fremste smittevernekspert, Anthony Fauci, også ute sier at amerikanere aldri bør ta hverandre i hendene igjen - noensinne. (nettavisen.no 10.4.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Viruset spres opptil fire meter. Forskere har analysert prøver fra sykehusavdelinger for coronapasienter. (- Store konsentrasjoner ble også funnet på ofte berørte overflater som datamus, søppelbøtter, sengerammer og dørhåndtak.)  (- Forskerne fant også coronaviruset på halvparten av prøvene fra skosålene til helsepersonell. De påpeker derfor at skotøy kan fungere som bærer av viruset.)

(Anm: Viruset spres opptil fire meter. Forskere har analysert prøver fra sykehusavdelinger for coronapasienter. De har gjort flere viktige funn. Kinesiske forskere, ledet av et team ved Academy of Military Medical Sciences i Beijing, analyserte overflate- og luftprøver fra en intensivavdeling og en vanlig covid-19-avdeling ved Huoshenshan-sykehuset i Wuhan. I den nye studien, publisert i Emerging Infectious Diseases, et tidsskrift som utgis av U.S. Centers for Disease Control and Prevention, fant forskerne at coronaviruset, Sars-Cov-2, kan spre seg opptil fire meter (13 fot) fra pasientene. Dette er interessant fordi det er det dobbelte av avstanden folk er rådet til å ha til hverandre i offentligheten, skriver nyhetsbyrået AFP. Gulv og skosåler Sykehusavdelingene, hvor forskerne utførte sine tester, huset til sammen 24 pasienter i tidsrommet 19. februar og 2. mars. De fant ut at de største konsentrasjonene av coronaviruset var å finne på sykehusgulvene. Saltbøsse utløste smitteutbrudd Store konsentrasjoner ble også funnet på ofte berørte overflater som datamus, søppelbøtter, sengerammer og dørhåndtak. Forskerne fant også coronaviruset på halvparten av prøvene fra skosålene til helsepersonell. De påpeker derfor at skotøy kan fungere som bærer av viruset. (dagbladet.no 13.4.2020).)

- Kan du stole på korona-forskningen? (- Koronaviruspandemien har ført til at forskningen går på høygir.) (- Betyr det at du bør være mer skeptisk enn vanlig?)

(Anm: Kan du stole på korona-forskningen? Koronaviruspandemien har ført til at forskningen går på høygir. Betyr det at du bør være mer skeptisk enn vanlig? Forskere verden over forsøker å forstå koronaviruspandemien mens den fremdeles utvikler seg. Resultatet er et vell av forskningsartikler som blir publisert i høyt tempo. Fredag 27. mars var 791 artikler om koronaviruset åpent tilgjengelige på MedRxiv og BioRxiv. Dette er to nettsteder der forskere kan laste opp foreløpige utgaver av studier og artikler innenfor medisin og biologi. (…) Hvor lenge overlever viruset? 22. mars la NRK-profilen Fredrik Solvang ut en video på Instagram. Her omtalte han en artikkel som ble publisert i New England Journal of Medicine. Forskerne bak artikkelen hadde kommet frem til at koronaviruset kunne overleve tre timer i luften, 24 timer på papp og i opptil tre døgn på stål. Men hvor sikker bør man være på at viruset faktisk kan overleve så lenge? – Det kommer mange publikasjoner, og det er viktig at man vurderer kvaliteten på studien og settingen dataene ble samlet inn i, skriver konstituert avdelingsdirektør Hanne Eriksen Volle ved FHI i en e-post til Faktisk.no. I Dagens Medisin uttaler flere medisinere seg om studien Solvang viste til. De sier blant annet at studien det er snakk om undersøkte hvor lenge virus kan overleve i små, svevende dråper (såkalte aerosoler). Det er ikke helt det samme som hvor lenge viruset kan overleve i luften. Faktisk.no har laget en video om hvor lenge koronaviruset kan overleve på forskjellige flater: (…) (faktisk.no 30.3.2020).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- WHO: Ikke riktig at coronavirus-smitten er luftbåren. (- Verdens helseorganisasjon (WHO) har lagt ut en melding på Twitter, hvor de tilbakeviser at coronavirus-smitten er luftbåren.) (- Samtidig har en amerikansk studie kommet frem til at viruset kan overleve i dråper i luften i opptil tre timer.) (- Forskerne bak studien konkluderer på tross av hva WHO sier, med at det er sannsynlig at viruset kan overføres gjennom luften.)

(Anm: WHO: Ikke riktig at coronavirus-smitten er luftbåren. Verdens helseorganisasjon (WHO) har lagt ut en melding på Twitter, hvor de tilbakeviser at coronavirus-smitten er luftbåren. I meldingen står imidlertid at den spres via dråper som dannes når en smittet person hoster, nyser eller snakker. Dråpene er ifølge WHO for tunge til å henge i luften, og faller fort til gulv eller andre overflater. Det anbefales å vaske hendene ofte og nøye, samt å unngå å ta på overflater som tas på ofte. WHO ber også om at man unngår å ta seg i øyne, nese eller munn, da det er her smitten finner veien til kroppen. Tidligere har også Folkehelseinstituttet (FHI) presisert at det ikke finnes noen dokumentasjon på luftbåren smitte av coronaviruset. Samtidig har en amerikansk studie kommet frem til at viruset kan overleve i dråper i luften i opptil tre timer. Forskerne bak studien konkluderer på tross av hva WHO sier, med at det er sannsynlig at viruset kan overføres gjennom luften. Smittefaren anses likevel som liten for folk som ikke er fysisk nær en smittet person, sier lederen av studien, Vincent Munster til New York Times. Han er virolog ved USAs nasjonale institutt for allergier og smittsomme sykdommer. (vg.no 29.3.2020).)

(Anm: WHO (World Health Organization) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

- Atferd, bevegelser og overføring av dråpemedierte luftveissykdommer under transkontinentale flyreiser. (- Med over 3 milliarder flypassasjerer årlig, er inflight-overføring av smittsomme sykdommer et viktig globalt helseproblem.)

(Anm: Behaviors, movements, and transmission of droplet-mediated respiratory diseases during transcontinental airline flights. Abstract With over 3 billion airline passengers annually, the inflight transmission of infectious diseases is an important global health concern. Over a dozen cases of inflight transmission of serious infections have been documented, and air travel can serve as a conduit for the rapid spread of newly emerging infections and pandemics. Despite sensational media stories and anecdotes, the risks of transmission of respiratory viruses in an airplane cabin are unknown. Movements of passengers and crew may facilitate disease transmission. On 10 transcontinental US flights, we chronicled behaviors and movements of individuals in the economy cabin on single-aisle aircraft. We simulated transmission during flight based on these data. Our results indicate there is low probability of direct transmission to passengers not seated in close proximity to an infectious passenger. This data-driven, dynamic network transmission model of droplet-mediated respiratory disease is unique. To measure the true pathogen burden, our team collected 229 environmental samples during the flights. Although eight flights were during Influenza season, all qPCR assays for 18 common respiratory viruses were negative. Proc Natl Acad Sci U S A. 2018 Apr 3;115(14):3623-3627.)

(Anm: Så lett blir du smittet på flyet (sol.no).)

- Syke flypassasjerer mest sannsynlig å infisere nærmeste rad: studie. (- "Passasjerer som sitter innenfor en rad og innenfor to seter til siden for den infiserte passasjeren hadde 80 % eller større sannsynlighet for å bli smittet," ifølge studien. "For alle andre passasjerer var sannsynligheten for infeksjon mindre enn tre prosent.") (- Forskerne advarer også om at smittsom besetning / mannskap kan infisere et gjennomsnitt på 4,6 passasjerer per flytur.)

(Anm: Sick air travelers mostly likely to infect next row: study. People who fly on airplanes while contagious can indeed get other people sick, but the risk is mainly to those seated next to them or in the adjacent row, US researchers said Monday. The study in the Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) is the first to quantify the odds of getting sick based on a passenger's proximity to an infectious person. Researchers studied 10 transcontinental flights and meticulously tracked passenger movements to estimate the likelihood of common respiratory infections like severe acute respiratory syndrome (SARS) and influenza, which are spread by tiny droplets in the air and on surfaces. "Passengers seated within one row and within two seats laterally of the infected passenger had an 80 percent or greater probability of becoming infected," said the study. "For all other passengers, the probability of infection was less than three percent." Researchers also warned that infectious crew members could infect an average of 4.6 passengers per flight. (…) "The authors' model argues that it requires you to be closer than previously reported—within one row and two seats of an infected passenger—as opposed to two rows regarding greatest risk of becoming ill on an airplane," said Lenox Hill Hospital emergency physician Robert Glatter, who was not involved in the study. (...) "Meticulous attention to hand washing, or using hand sanitizer remain important ways to reduce your risk of becoming ill during air travel," said Glatter. (medicalxpress.com 21.3.2018).)

- Illevarslende funn i ny korona-studie: Viruset spres av symptomfrie personer.

(Anm: Illevarslende funn i ny korona-studie: Viruset spres av symptomfrie personer (ifinnmark.no 13.3.2020).)

- Raser mot strenge flysete-krav: – Luften i kabinen er like ren som på en operasjonssal.

(Anm: Raser mot strenge flysete-krav: – Luften i kabinen er like ren som på en operasjonssal. Flyselskapene fortviler over at helsemyndighetene krever at ingen skal sitte ved siden av hverandre på innenriksrutene. Selskapene hevder tiltakene gir færre ruter og dyrere billetter, og viser til at Norge er det eneste landet som krever at flyene skal være halvfulle. Da Folkehelseinstituttet vurderte risikoen for koronasmitte ombord på fly, anførte de at kunnskapen om risikoen ombord på fly er begrenset, men at smitte ikke kunne utelukkes. Deretter konkluderte de med at ett tomt sete mellom hver passasjer var tilstrekkelig, uten å si noe mer om effekten av dette tiltaket. Resultatet er at de norske flyselskapene bare kan fly med maksimalt 50 til 67 prosent belegg avhengig, av hvordan setene er plassert i flykroppen. (tv2.no 2.6.2020).)

- NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2027. PERSPEKTIVANALYSE MOT 2050. LUFTFARTENS SAMFUNNSNYTTE ER STOR. (- Avinors prognoser viser en gjennomsnittlig årlig øking i flytrafikken på 1,7 prosent.) (- Dette tilsvarer 91 millioner årspassasjerer i 2050.) (- Mye av veksten vil komme på internasjonale ruter)

(Anm: NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2027. PERSPEKTIVANALYSE MOT 2050. LUFTFARTENS SAMFUNNSNYTTE ER STOR. Avinors samfunnsoppdrag er å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av lufthavner for den sivile luftfarten og en samlet flysikringstjeneste for den sivile og militære luftfarten. Virksomheten omfatter 46 lufthavner, kontrolltårn, kontrollsentraler og annen teknisk infrastruktur. Selskapet er selvfinansiert. Flyplassene drives som et solidarisk totalsystem. De enheter som genererer overskudd finansierer driften av de øvrige. (…) Undersøkelser viser at luftfart er viktigere i Norge enn i andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. Alternativer til flytransport er ofte utilstrekkelige. Sektoren er sentral for landets turisme og for en stadig økende globalisering. Luftfarten gir næringslivet, både i byer og distrikter, rask tilgang til nasjonale og internasjonale kontakter og markeder. Flytransport muliggjør landsomfattende kultur- og sportsaktiviteter, har stor betydning for landets universiteter / høyskoler, og er avgjørende for at helsesektoren skal fungere tilfredsstillende. Luftfarten i dag en av forutsetningene for at vi kan opprettholde vår desentraliserte nærings- og bosettingsstruktur. Bosatte i de tre nordligste fylkene har landets klart høyeste reisefrekvenser med fly. FORTSATT TRAFIKKVEKST SKAPER KAPASITETSUTFORDRINGER Erfaringsmessig er det en klar sammenheng mellom utviklingen i BNP og transportvolumene. Inntektsvekst gir økt reiseaktivitet, lengre reiser og sterk vekst i fritidsmarkedet. Globaliseringen fører til store endringer i næringsstrukturen i verden, og gir økt behov for reiser, til dels over lange avstander. Befolkningen vil vokse raskest rundt de største byene, spesielt i Sør-Norge. Det er ventet en årlig BNP-vekst i Norge på om lag to prosent. Befolkningen vil øke fra 5 til 6,6 millioner i 2050. Avinors prognoser viser en gjennomsnittlig årlig øking i flytrafikken på 1,7 prosent. Dette tilsvarer 91 millioner årspassasjerer i 2050. Mye av veksten vil komme på internasjonale ruter (avinor.no - Oslo 16.03.2015 Avinor).)

- Tidligere Avinor-topp venter flyskam i Norge. (- VENTER FLYSKAM: Sverre Quale (innfelt øverst) er tidligere toppsjef i Avinor og leder for Luftfartsutvalget.) (- Hans spådommer om flyskam i Norge møtes med skepsis hos statsråd Jon Georg Dale.)

(Anm: Tidligere Avinor-topp venter flyskam i Norge. Svensk flytrafikk har fått en stjernesmell i år som følge av flyskam. Tidligere Avinor-sjef Sverre Quale tror Norge kan være nestemann ut. - Jeg tror det kommer mer og mer i Norge. Det er ingen tvil om at vi blir påvirket, sier Sverre Quale til Nettavisen. Quale (63) er tidligere sjef for Avinor, det statlige selskapet som eier Oslo Lufthavn Gardermoen og de fleste andre store flyplasser i Norge, som Bergen Lufthavn Flesland og Trondheim Lufthavn Værnes. Hans spådommer om flyskam i Norge møtes med skepsis hos statsråd Jon Georg Dale. (…) Speptisk til flyskam Han er imidlertid skeptisk til flyskammen. - Jeg tror ikke vi berger verdens klima ved å skammes, men ved å gjennomføre store teknologiskifte, det er mulig også i lufta. Vi skal få ned utslippene på transport, vi skal få til ting på både på bil, ferger, skipsfart og fly. Det er det som kommer til å berge oss, ikke om du skammer deg hvis du tar en nødvendig jobbtur eller en sydentur en gang i året, sier Dale. (nettavisen.no 4.12.2019).)

- Siden svartedauen har vi ventet på den neste perfekte stormen, men vi var likevel ikke forberedt. (- It’s the economy, stupid.) (- Selv om faren for en epidemi og en pandemi har vært overhengende, og advarslene mange.) (- Gates’ uro la grunnlaget for stiftelsen av CEPI – Coalition for Epidemic Preparedness Innovations.) (- Ironien er at fortsatt er bare 760 millioner av målet om en milliard dollar i grunnfinansiering inne.)

(Anm: Av Lars West Johnsen, politisk redaktør. Sykdom X. Siden svartedauen har vi ventet på den neste perfekte stormen, men vi var likevel ikke forberedt. It’s the economy, stupid. Høsten 2014 var norske og internasjonale medier fulle av skrekkelige historier om ebola. Den skumle sykdommen som tok liv i Afrika og som truet Vesten. Sykdommen var forferdelig. Etter en uke kom de første symptomene. Som en hvilken som helst influensa. Milde symptomer. Hodesmerter, feber og såre muskler. Etter ti dager fikk pasientene voldsom feber og kastet opp blod. Dag 11 rant det blod fra anus, fra nese, øyne og munn, og man fikk hjerneskade. Dagen etter dette mistet pasientene bevisstheten, de fikk kramper og interne blødninger. Og så døde de. En grusom død. Blod ut av alle kroppsåpninger er egnet til å skremme, selv på solid avstand fra Vest-Afrika der over 11.000 mennesker mistet livet i denne epidemien i 2013–2014. (…) «Vi er ikke klare for den neste epidemien». Ebola skremte selvsagt verdenssamfunnet, og en vaksine kom raskt når det ble «vår» trussel. Men hvem sitt ansvar var det å gjøre oss klare? Den innflytelsesrike Microsoft-milliardæren Bill Gates, en mann som med sin teknologi har bundet verden sammen, tok tak. (…) Gates’ uro la grunnlaget for stiftelsen av CEPI – Coalition for Epidemic Preparedness Innovations. Norge var sammen med India sentrale aktører bak organisasjonen, som siden 2017 har jobbet med å forberede oss på epidemier med utvikling av vaksiner mot kjente trusler – og ukjente, «Sykdom X». Altså korona, viruset og sykdommen, ingen så komme. Altså korona, viruset og sykdommen, ingen så komme. Hovedkvarteret ligger i Marcus Thranes gate på Torshov i Oslo. Dette er det viktigste miljøet i verden for å bekjempe pandemier, men fikk bare knappe tre år til å forberede seg før bomben gikk av. Ironien er at fortsatt er bare 760 millioner av målet om en milliard dollar i grunnfinansiering inne. Pengene har ikke akkurat sittet løst hos ledere og politikere. Selv om faren for en epidemi og en pandemi har vært overhengende, og advarslene mange. Det er i dag et ekstremt frustrerende faktum med tanke på at ebola kostet 500 milliarder kroner. Og på at korona så langt har tømt oljefondet for verdier rundt et norsk statsbudsjett. (dagsavisen.no 30.3.2020).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Forskere: Så lenge varer smitten. Forskere har sett på hvor lenge coronaviruset overlever i lufta og forskjellige materialer. (- En ny vitenskapelig studie fra New England Journal of Medicine viser blant annet at levende coronavirus kan finnes i lufta i inntil tre timer.) (- SMITTEFARE: Viruset som forårsaker corona kan bli liggende i flere dager.)

(Anm: Forskere: Så lenge varer smitten. Forskere har sett på hvor lenge coronaviruset overlever i lufta og forskjellige materialer. SMITTEFARE: Viruset som forårsaker corona kan bli liggende i flere dager. Her er fagutviklingssykepleier Marte Rygh Selmer ikledd smittevernutstyr mens hun tar en spyttprøve på isolatposten på Ullevål sykehus. En ny vitenskapelig studie fra New England Journal of Medicine viser blant annet at levende coronavirus kan finnes i lufta i inntil tre timer. Studiens forfattere er fra University of California, National Institutes of Health sitt nasjonale institutt for allergi og infeksjonssykdommer, Centers for Disease Control and Prevention, og Princeton University. (dagbladet.no 22.3.2020).)

(Anm: Aerosol and Surface Stability of SARS-CoV-2 as Compared with SARS-CoV-1. N Engl J Med. 2020 Mar 17.)

- Studie avslører hvor lenge COVID-19 forblir smittsom på papp, metall og plast.

(Anm: Study reveals how long COVID-19 remains infectious on cardboard, metal and plastic. People may acquire coronavirus through air and by touching contaminated surfaces. Source: University of California - Los Angeles Summary: The virus that causes COVID-19 remains for several hours to days on surfaces and in aerosols, a new scientific study has found. The study suggests that people may acquire the coronavirus through the air and after touching contaminated objects. (sciencedaily.com 20.3.2020).)

(Anm: Aerosol and Surface Stability of SARS-CoV-2 as Compared with SARS-CoV-1. N Engl J Med. 2020 Mar 17.)

- Smittevernlege: Det holder ikke å skylle frukt og grønt i kaldt vann. (– Mattilsynet og FHI anbefaler å skylle frukt og grønt i kaldt vann.) (– Det er for lite dokumentert ennå, men jeg må som føre-var-prinsipp si at virus kan trolig overføres med de fleste typer mat som ikke er kokt eller stekt. Og da særlig uvaskede grønnsaker, frukt og bær. Smittedosen influerer trolig på om man blir syk eller ikke.)

(Anm: Smittevernlege: Det holder ikke å skylle frukt og grønt i kaldt vann. FHI og Mattilsynet anbefaler at man skyller frukt og grønnsaker i kaldt vann før man bruker dem. – Det sikrer ikke mot koronaviruset, advarer professor i hygiene og smittevern, Bjørg Marit Andersen. (…) Kaldt vann er ikke nok Professor i hygiene og smittevern, Bjørg Marit Andersen, er tidligere overlege ved Ullevål sykehus og har skrevet flere lærebøker i temaet smittevern på sykehus. – Mattilsynet og FHI anbefaler å skylle frukt og grønt i kaldt vann. Er det nok? – Jeg er ikke enig i det. Koronaviruset overlever i både tørt og vått miljø. Det er fastslått. Vi vet at det overlever for eksempel i rent vann. Det trives også i et tørt og kjølig miljø. Koronasmitten kom, som kjent, opprinnelig fra mat på et matmarked i Wuhan. Likevel skriver både Mattilsynet og Folkehelseinstituttet at det er lite sannsynlig at man blir smittet av mat. Levde i åtte dager på salat En studie gjort i 2014 på et annet koronavirus (CoV229E) viser at viruset lever godt i kjøleskapstemperatur, men tåler dårligere varmt og fuktig klima over 20 grader. (…) – Det er for lite dokumentert ennå, men jeg må som føre-var-prinsipp si at virus kan trolig overføres med de fleste typer mat som ikke er kokt eller stekt. Og da særlig uvaskede grønnsaker, frukt og bær. Smittedosen influerer trolig på om man blir syk eller ikke. (dagsavisen.no 21.4.2020).)

- Så lenge overlever koronaviruset i lufta, på plast, metall og papp. (- Et av hovedfunnene er at levedyktig virus kan finnes i lufta, i form av en sky med fine partikler, i opp mot tre timer.) (- På papp holdt koronaviruset seg i live i opp mot 24 timer, mens det overlevde lengst på plast og rustfritt stål. Her fant forskerne levende virus i opptil tre døgn.)

(Anm: Så lenge overlever koronaviruset i lufta, på plast, metall og papp. Forskere har undersøkt hvor lenge viruset overlever på ulike materialer. En forskergruppe har i regi av Det nasjonale helsesinstituttet i USA undersøkt hvor lenge viruset overlever i lufta, på rustfritt stål, plast og papp. (…) Et av hovedfunnene er at levedyktig virus kan finnes i lufta, i form av en sky med fine partikler, i opp mot tre timer. Til sammenligning kan visse influensa-virus være i lufta i rundt en time, under noen omstendigheter, ifølge denne studien fra 2018. På papp holdt koronaviruset seg i live i opp mot 24 timer, mens det overlevde lengst på plast og rustfritt stål. Her fant forskerne levende virus i opptil tre døgn. (…) Dette understreker også hvor viktig det er å vaske hendene ofte. Der er ukjent hvor lenge viruset overlever på hendene, men folk flest tar seg mye til fjeset, flere titalls ganger i timen, ifølge denne 2015-studien i tidsskriftet American Journal of Infection Control. (…) De siste dagene har det spredd seg et innlegg med feilinformasjon fra en «italiensk lege» på sosiale medier. Innlegget gir blant annet gal informasjon om hvor lenge viruset overlever på overflater. Faktisk.no har gått gjennom hele innlegget, med hjelp fra Gunnveig Grødeland. (…) Det betyr at det kan finnes virus på ulike ting, som pappesker, kraner eller benkeoverflater i ganske lang tid, men det vil bli færre og færre virus etterhvert som tiden går. (forskning.no 13.3.2020).)

(Anm: Aerosol and surface stability of HCoV-19 (SARS-CoV-2) compared to SARS-CoV-1. This article is a preprint and has not been peer-reviewed [what does this mean?]. It reports new medical research that has yet to be evaluated and so should not be used to guide clinical practice. (medRxiv 2020.03.09.20033217).)

- Bruker du delebil i Oslo nå? Du kan ikke regne med at den er desinfisert etter forrige bruker. (- VY ber kundene bruke hansker og vaske seg godt både før og etter turen.)

(Anm: Bruker du delebil i Oslo nå? Du kan ikke regne med at den er desinfisert etter forrige bruker. VY ber kundene bruke hansker og vaske seg godt både før og etter turen. – Har ikke kapasitet til å vaske mellom hver tur. (…) Håndvask før og etter På tross av at man ikke reiser sammen med fremmede på samme måte i delebilene som på buss, trikk eller T-bane er det viktig å huske at delebilene ikke er privatbiler. Løvold forteller at bilene desinfiseres og vaskes nøyere enn normalt, men at de ikke har kapasitet til å vaske dem mellom hver gang de brukes. (tu.no 29.3.2020).)

(Anm: Slik vasker du bilen utvendig. Lakken er bilens viktigste rustbeskyttelse. En skikkelig svampevask av bilen din utsetter rustangrep og får den til å skinne! (…) Bruker du spesialkjemi på felgene bør du lese advarsler på flasken og eventuelt bruke gummihansker. (naf.no 30.3.2020).)

- Studie: Håndtørrere kan blæse bakterier ud på dine hænder. Skal du vælge tørre papirservietter eller en tur under den varme håndtørrer, når du har besøgt et offentligt toilet?

(Anm: Studie: Håndtørrere kan blæse bakterier ud på dine hænder. Skal du vælge tørre papirservietter eller en tur under den varme håndtørrer, når du har besøgt et offentligt toilet? Amerikanske forskere er kommet frem til en afgørelse - i hvert fald, hvis du går op i, hvad der udsætter dig for færrest bakterier. Det skriver businessinsider.com. (…) Han siger dog også, at bakterierne måske ikke gør megen skade på raske personer, og at de derfor ikke bør bekymre sig så meget om, hvordan de tørrer deres hænder. Om du selv kan undvære den varme vind, når du skal tørre dine hænder, må være op til dig. Studiet er publiceret på National Center for Biotechnology Information. (videnskab.dk 13.4.2018).)

- Arild (33) er coronasmittet - nå advarer han mot de subtile symptomene.

(Anm: Arild (33) er coronasmittet - nå advarer han mot de subtile symptomene. «Symptomene er så milde at det er uhyre lett at vi alle bagatelliserer dem», skriver 33-åringen i et Facebook-innlegg. 33-åringen forteller at han sitter i isolasjon med sin familie, og at han ikke har opplevd noen forverring i symptomene. Det var avisen Nidaros som først omtale saken. Han har gitt VG tillatelse til å gjengi innlegget. Slik opplevde han sitt symptomforløp fra mandag til fredag: (…) (vg.no 15.3.2020).)

(Anm: subtil adjektiv (…) BETYDNING OG BRUK 1 som man må ha skarp observasjonsevne for å kunne oppfatte (naob).)

– Hundemøkk i byen utgjør smittefare for dyr og mennesker, forteller studenter bak ny undersøkelse.

(Anm: – Hundemøkk i byen utgjør smittefare for dyr og mennesker, forteller studenter bak ny undersøkelse. — Den vanligste unnskyldningen for ikke å plukke opp hundens avføring er å ha glemt, eller ikke ha med hundeposer, sier Hanne Brenna. Tre dyrepleierstudenter kommer med spennende undersøkelse om hundehold i Oslo. (vartoslo.no 25.1.2020).)

- Hva skjer hvis du spiser avføring? Effekter hos barn og mer. (- Matforgiftning forekommer ofte som et resultat av at en person spiser eller drikker noe som er forurenset med avføring.) (- Avføring fra dyr kan inneholde bakterier som kan forårsake infeksjoner hos mennesker.)

(Anm: What happens if you eat poop? Effects, in children, and more. It is possible for a person to accidentally or unknowingly ingest poop from a human or from contact with animals or soil. Food poisoning often occurs as a result of a person eating or drinking something that has been contaminated with feces. Sometimes, feces transfers to a person if they change a diaper or care for someone and do not wash their hands afterwards. Babies or toddlers can also sometimes eat their own feces. United States Poison Control Centers received around 6,000 calls regarding exposure to feces or urine in 2010. This article looks at what could happen if a person ingests poop, and what they should do next.  A person who ingests human or animal feces may be at risk of contracting a number of viruses, bacteria, or parasites. Parasites are tiny organisms that can live in the intestines of humans and animals. If a person ingests feces from someone who has a parasite, they themselves can contract the infection. Parasites such as Cryptosporidium and Giardia can cause symptoms including diarrhea and dehydration. A doctor may prescribe medication to get rid of parasites. Hepatitis A is a liver disease that can transmit to a person if they ingest contaminated feces. Some people have no symptoms, while others may feel sick for several weeks. In rare cases, hepatitis A can cause liver failure and death — particularly in older people and those with other liver conditions. Someone with norovirus or rotavirus can also infect someone else through their feces. These illnesses can cause vomiting, diarrhea, and fever. (…) Animal feces Feces from animals can contain bacteria that can cause infections in humans. People should be careful to wash their hands after coming into contact with animals, their bedding and litter trays, and soil in the garden. The sections below will discuss the potential results of coming into contact with certain types of animal feces. (…) Other animals Salmonella can live in the digestive tract of many animals, including: - dogs - cats – rodents -reptiles – birds – horses - farm animals – hedgehogs – amphibians The infection can spread to humans through their feces, contaminated bedding, or fur. However, people can avoid infection by making sure that they wash their hands after coming into contact with animals. Salmonella can cause vomiting, diarrhea, fever, and abdominal cramps. Infants, older adults, and those with weakened immune systems may develop more severe symptoms. Raccoon feces can carry a parasite called Baylisascaris procyonis. Other animals, such as dogs and skunks, may also carry it. Infection is rare in humans, but some cases can be serious. That said, one 2016 study indicates that around 7% of wildlife rehabilitators have been exposed to the infection. The infection can affect the brain, spinal cord, eyes, and other organs. Signs and symptoms may take a week or so to develop and can include: (…) (medicalnewstoday.com 26.3.2020).)

- Nei, du kan ikke bli smittet av corona av kjæledyret ditt. Men hvis man kun har lest overskrifter i norske medier i det siste, kan man sitte igjen med et helt annet inntrykk.

(Anm: KRISTINA P. NOTAKER-VELDE, medieviter - JOHANNES P. NOTAKER-VELDE, advokat. Nei, du kan ikke bli smittet av corona av kjæledyret ditt. Men hvis man kun har lest overskrifter i norske medier i det siste, kan man sitte igjen med et helt annet inntrykk. For noen dager siden fortalte utenrikskorrespondent Kristin Solberg i NRK at mange i Libanon hadde kastet kattene og hundene sine på gata, fordi media hadde spredd konspirasjonsteorier om at dyr kan utgjøre en smittekilde for mennesker. Lokale dyrevernorganisasjoner gjorde alt de kunne for å redde dyrene, men lokalene ble raskt fulle – og de kunne ikke redde alle. Det er hjerteskjærende. Kan dette skje i Norge? (…) Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her. (vg.no 7.4.2020).)

(Anm: Cats may be able to contract SARS-CoV-2, but evidence is limited. A preliminary study suggests that cats can contract the new coronavirus, yet this happened in an artificial context where scientists gave the felines high doses of SARS-CoV-2. The research did not prove convincingly that cats were able to transmit the virus further, between themselves or to humans. (medicalnewstoday.com 3.4.2020).)

- Luftbåren koronasmitte: - Et marginalt fenomen. (- Vi vet fortsatt ikke hvor høy konsentrasjon av levedyktig Sars-cov-2 (koronaviruset) som trengs i praksis for å infisere et menneske, men dette er noe vi vil forsøke å beregne i framtiden, sier medforfatter av studien, Dylan Morris ved Department of Ecology and Evolutionary Biology ved Princeton University, til Live Science.)

(Anm: Luftbåren koronasmitte: - Et marginalt fenomen. Ny upublisert studie antyder at luftbåren smitte kan være plausibelt for koronaviruset. Ifølge en fersk studie, som ennå ikke er publisert eller faglig evaluert av uavhengige forskere, kan koronaviruset (Sars-cov-2) være levedyktig i luften i tre timer og infisere celler. Studien er foreløpig bare publisert på den åpne databasen medRxiv. Forskerne bak studien skriver at dersom funnene faktisk er korrekte, er aerosol overføring av koronaviruset «plausibelt». Aerosol er finfordelte partikler eller dråper som holder seg svevende i luften. (…) - Ikke pådriveren Forskningen er basert på laboratoriske forsøk, og det er ikke gjort noen tester på menneskeceller. - Vi vet fortsatt ikke hvor høy konsentrasjon av levedyktig Sars-cov-2 (koronaviruset) som trengs i praksis for å infisere et menneske, men dette er noe vi vil forsøke å beregne i framtiden, sier medforfatter av studien, Dylan Morris ved Department of Ecology and Evolutionary Biology ved Princeton University, til Live Science. Morris understreker at hvis det skulle vise seg at aerosol overføring kan forekomme, er det neppe luftbåren smitte som er pådriveren til den enorme smittespredningen. (nettavisen.no 17.3.2020).)

- Coronavirus: mange infeksjoner spredt av mennesker som ennå ikke viser symptomer – ifølge forskere. (- Funnet har forskrekket forskere på smittsomme sykdommer, idet det betyr at å isolere mennesker når de begynner å føle seg dårlige vil være langt mindre effektive til å bremse pandemien enn man hadde håpet.)

(Anm: Coronavirus: many infections spread by people yet to show symptoms – scientists. Findings mean that isolating people once they start to feel ill is less effective than hoped. Many coronavirus infections may be spread by people who have recently caught the virus and have not yet begun to show symptoms, scientists have found. An analysis of infections in Singapore and Tianjin in China revealed that two-thirds and three-quarters of people respectively appear to have caught it from others who were incubating the virus but still symptom-free. The finding has dismayed infectious disease researchers as it means that isolating people once they start to feel ill will be far less effective at slowing the pandemic than had been hoped. (theguardian.com 12.3.2020).)

- Bakterier skyder op i luften, når du glemmer at slå låget ned efter toiletbesøg.

(Anm: Bakterier skyder op i luften, når du glemmer at slå låget ned efter toiletbesøg. Et stort antal danskere undlader at lukke toiletlåget, når de trækker ud, viser ny undersøgelse. De fleste toiletbesøg slutter med, at du skyller ud, men med åbent eller lukket toiletlåg? Det spørgsmål lader til at splitte danskerne. I hvert fald hvis man skal tro en ny spørgeskemaundersøgelse, som YouGov har lavet for hygiejnevirksomheden Initial. Her svarer 27 pct. af de 1.038 adspurgte danskere, at de konsekvent lukker toiletlåget, når de trækker ud, mens 4 ud af 10 respondenter svarer ”sjældent” eller ”aldrig”. (jyllands-posten.dk 2.7.2020).)

- Hva om koronaviruset smitter via vann og avføring? Fagfolk må på banen for å vurdere nærmere andre smitteveier enn kontaktsmitte og luftsmitte.

(Anm: Péter A. Csángó, lege, spesialist i medisinsk mikrobiologi. Hva om koronaviruset smitter via vann og avføring? Fagfolk må på banen for å vurdere nærmere andre smitteveier enn kontaktsmitte og luftsmitte. I løpet av de siste årene har vi opplevd flere større, mindre eller begrensede utbrudd av luftveisinfeksjoner med Kina som utgangspunkt. Eksempler er influensa, fugleinfluensa og SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome). I dag dreier alt seg om et spesielt koronavirus, covid-19. Man kan bare spekulere på hvorfor nettopp Kina er episenteret for flere virusinfeksjoner. Disse er eller kan være såkalte antropozoonoser, det vil si infeksjoner som finnes hos dyr, og derfra kan de smitte mennesker. Alt viruset trenger, er en liten endring i sitt arvemateriale, DNA. (…) Smitte gjennom vann? Det er nye publikasjoner som tyder på at covid-19 kan gi diaré også hos mennesker, og det kan ikke utelukkes at viruset kan smitte menneske også gjennom vann. Det er snakk om at covid-19 kan påvises i toalettskåler, utvask, noe som kan tyde på utskillelse av virus i avføring. En forlenget virusutskillelse av covid-19 beskrives i Journal of Infection av He og medarbeidere. De mener at dette kan representere en fare for folkehelsen. Dette har vært ganske grundig omtalt i PubMed, legenes fremste informasjonskilde, men underkommunisert i våre medier. (aftenposten.no 17.3.2020).)

- Slå brættet ned: Bakterier og virus bliver i luften i 30 minutter, efter du har trukket ned. (- Forskerne fandt dog kun begrænset evidens for, at folk faktisk er blevet smittet med COVID-19 på toiletterne.)

(Anm: Slå brættet ned: Bakterier og virus bliver i luften i 30 minutter, efter du har trukket du. Bakterier og virus, som hvirvles op fra åbne toiletter, kan sprede sig mere end en meter. Før du bruger et offentligt toilet, bør du rengøre sædet, da viruspartikler kan have sat sig på overfladen. Du bør også sænke toiletlåget inden du skyller ud og vaske hænderne grundigt bagefter, mener en smitteværnsekspert. (…) Grundig håndvask og håndsprit er nu en selvfølge for de fleste, takket være corona-pandemien. Tidligere har forskerne testet, hvor længe coronavirus overlever i luften, på plastik, metal og pap og rådgivet om, hvordan vi skal vaske vores tøj. De har også testet, hvor meget virus der spredes, når vi synger. Australske forskere har nu set nærmere på offentlige toiletter. Resultaterne afslører, hvad et åbentstående toiletbræt, skraldespande og tilstoppede rør i vasken har at sige i forhold til smittespredning på toiletterne på restauranter, arbejdspladser, indkøbscentre og universiteter. Høje niveauer af virus, hud- og afføringsbakterier Det nye studie, offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift Science of the Total Environment, er et såkaldt metastudie, altså en gennemgang af andre undersøgelser om COVID-19-smitte og offentlige toiletter. Forskerne har gennemgået 38 forskellige undersøgelser fra 13 lande. Gennemgangen viser, at offentlige toiletter er fyldt med bakterier og virus. Eksempelvis har forskerne identificeret en lang række tarm-, hud- og afføringsbakterier samt virus fra luftvejene, som udgør en risiko for smitte. Forskerne fandt dog kun begrænset evidens for, at folk faktisk er blevet smittet med COVID-19 på toiletterne. (videnskab.dk 4.1.2022).)

- Forskere i Bø vil stanse koronaviruset: – Det hjelper ikke med smittetiltak kun vi har råd til. (- Målet er å finne et materiale som kan stanse bakterier, sopp og virus i vann og luft.) (- De skal så designe, produsere og teste en «Cath & Kill» prototyp for rensing av luft. Resultatet kan da bli en helt ny rensemetode klar til produksjon og bruk, og det satses på å distribuere internasjonalt. Sæbø forteller også at sluttproduktet kan være med på å få ned koronasmitte.)

(Anm: Forskere i Bø vil stanse koronaviruset: – Det hjelper ikke med smittetiltak kun vi har råd til. Målet er å finne et materiale som kan stanse bakterier, sopp og virus i vann og luft. Materialet skal også kunne stanse SARS-CoV-2-virus, som fører til korona.  Prosjektet "Catch & Kill" som blant andre forskere fra Universitetet i Sørøst-Norge er en del av, ble nylig tildelt 16 millioner kroner av Norges Forskningsråd sammen 4 millioner fra Bø-selskapet Standard Bio AS. Vil drepe virus Målet med prosjektet er å finne et materiale som kan redusere konsentrasjonen av virus, bakterier og sopp i vann og luft. Sæbø forteller at de i deres forskning ser på hvordan aktivt kull tiltrekker seg og holder på fuktighet, og hvordan de kan utnytte dette. – I forbindelse med dette er det særlig dråpesmitte som er i fokus. Vi ser på ulike måter å tilsette midler til kullet som gjør at det stanser virus det har trukket til seg. Derav navnet «Catch & Kill». De skal så designe, produsere og teste en «Cath & Kill» prototyp for rensing av luft. Resultatet kan da bli en helt ny rensemetode klar til produksjon og bruk, og det satses på å distribuere internasjonalt. Sæbø forteller også at sluttproduktet kan være med på å få ned koronasmitte. (laagendalsposten.no 1.8.2020

- Støvprøver registrerte flere sopp-arter innendørs enn på utsiden. – Overraskende, men dette er stort sett ikke farlig sopp, sier forsker Eva Lena Fjeld Estensmo. (- De fant også hudlevende eller infeksjonsutløsende sopper fra blant annet slektene Candida og Rhodotorula.) (- Analysene viser at noen av de vanligste soppene innendørs tilhører slektene Penicillium, Aspergillus og Cladosporium. Disse soppene kan assosieres med allergier, men er i de fleste tilfeller harmløse.) (– Det er ikke helt uvanlig at folk som tror de er allergiske mot pollen, egentlig er allergiske mot muggsopp som for eksempel Cladosporium og Alternaria, som gjerne vokser på planter eller i jord. Disse har sporer som kan spres med luften, på lik linje med pollen. Dette er årsaken til at tester for sesongbasert allergi innebærer at du blir testet for reaksjoner på både pollen og muggsopp, fordi de kan forårsake de samme symptomene, kommenterer Estensmo.)

(Anm: Støvprøver registrerte flere sopp-arter innendørs enn på utsiden. – Overraskende, men dette er stort sett ikke farlig sopp, sier forsker Eva Lena Fjeld Estensmo. (…) – Det er interessant at vi finner DNA-rester etter flere sopparter inne i huset enn på utsiden. Årsaken er antakelig at soppfloraen innendørs har sine kilder både inne i huset og utenfra, forklarer Estensmo. Det er ikke kantareller og steinsopp og andre storsopper det er snakk om i dette prosjektet, men isteden ørsmå, ofte mikroskopiske sopper som utgjør en vesentlig del av støvet i huset ditt. Men forskerne finner også DNA fra store sopper i støvprøvene. – Sporer fra sopper utendørs kan fraktes med vinden over lange avstander og blåse inn gjennom åpne vinduer og dører eller følge med inn på klærne dine – eller i soppkurven – når at du har vært på tur i skogen. Men disse støvprøvene ble samlet inn i mai, og da er det jo ikke mye kantarell i skogen, forteller Estensmo. (…) DNA fra gjærsopper i slekten Saccharomyces i mange av prøvene, og dette er jo sopparter som er assosiert med brødbaking og fermentering. I tillegg er det noen Saccharomyces-arter som lever utendørs. Vi finner også spor etter en del muggsopper som typisk vokser på mat. Det er også mange som tar med seg sopp utenfra for å spise, tørke eller bruke sopp til farging av garn, og det kan sette spor etter seg, forteller Estensmo. Forskerne har også funnet DNA fra mikroskopiske sopper som vokser på menneskers hud eller i pelsen hos kjæledyrene våre. De har for eksempel påvist flere arter i soppslekten Malassezia, som vokser naturlig på hud, men som også kan forårsake blant annet flass, seboreisk eksem og andre hudsykdommer. De fant også hudlevende eller infeksjonsutløsende sopper fra blant annet slektene Candida og Rhodotorula. Analysene viser at noen av de vanligste soppene innendørs tilhører slektene Penicillium, Aspergillus og Cladosporium. Disse soppene kan assosieres med allergier, men er i de fleste tilfeller harmløse. Penicillium finner man for øvrig også blant annet på de mange blåmuggost-typene som finnes i handelen. Når forskerne legger sammen alle disse soppartene, blir resultatet altså at antallet arter innendørs er større enn utendørs. Fakta DNA-strekkoding - DNA-strekkoding går ut på at korte biter av en ukjent organismes arvestoff (DNA) sammenlignes med DNA fra kjente arter i et kvalitetssikret DNA-bibliotek. - Det er altså ikke nødvendig å undersøke hele genomer: Forskerne leter isteden etter korte DNA-sekvenser som er karakteristiske for hver enkelt art. - Navnet henviser til likheten med strekkoder kjent fra detaljhandelen, der varer har unike strekkoder for maskinell identifisering. - Bulkprøver og miljøprøver identifiserer flere arter i samme prøve og kalles DNA meta-strekkoding. Kilder: Norwegian Barcode of Life og Store Norske leksikon– Det er ikke helt uvanlig at folk som tror de er allergiske mot pollen, egentlig er allergiske mot muggsopp som for eksempel Cladosporium og Alternaria, som gjerne vokser på planter eller i jord. Disse har sporer som kan spres med luften, på lik linje med pollen. Dette er årsaken til at tester for sesongbasert allergi innebærer at du blir testet for reaksjoner på både pollen og muggsopp, fordi de kan forårsake de samme symptomene, kommenterer Estensmo.(titan.uio.no 2.11.2020).)

- Forskningsartikkel om syk mann som smittet 13 med koronaviruset trukket. (- Han mottok stamceller fra donorer med en genetisk mutasjon som hindrer hiv-viruset å utvikle seg.) (- Færre enn én prosent av europeere har denne mutasjonen i genmaterialet.) (- Da bussturen var over, hadde 13 av medpassasjerene blitt smittet med koronaviruset av mannen, skriver South China Morning Post. Det som overrasket og bekymret forskerne mest, var hvor langt unna de smittede befant seg i bussen.) (- Overlevde 30 minutter i luften Den kinesiske studien tyder også på at koronaviruset kan overleve i luften i minst 30 minutter og spre seg opp til 4,5 meter.)

(Anm: Forskningsartikkel om syk mann som smittet 13 med koronaviruset trukket. Viruset kan smitte over mye lengre avstand enn forskerne har trodd, hevder kinesiske epidemiologer i artikkel som nå er trukket. SISTE: South China Morning Post, som er kilde til denne artikkelen, opplyser at forskningsartikken fra Practical Preventive Medicine som ligger til grunn er trukket, uten begrunnelse. South China Morning Post har kontaktet artikkelforfatterne, og vil oppdatere artikkelen. Aftenposten kommer tilbake med mer. En mann smittet med koronaviruset gikk på en buss i Hunan-provinsen 22. januar i år. Det var midt i den kinesiske nyttårsferien, og bussen var stappfull. Som følge av videokameraene på bussen, som er en del av den altomfattende overvåkingen i Kina, kunne forskerne etterpå analysere grundig hva som skjedde. Da bussturen var over, hadde 13 av medpassasjerene blitt smittet med koronaviruset av mannen, skriver South China Morning Post. Det som overrasket og bekymret forskerne mest, var hvor langt unna de smittede befant seg i bussen. (…) Har anbefalt 1–2 meters sikkerhetsavstand Hold deg 1–2 meter unna, så blir du ikke smittet. Det har vært rådet fra Verdens helseorganisasjon (WHO) frem til nå. Rådet har fått stor betydning for hvem som blir testet. Det har også vært førende for hvilke tiltak myndighetene i en rekke land har satt i verk for å spore opp folk som har reist med fly, buss eller tog med smittede medpassasjerer. (…) Overlevde 30 minutter i luften Den kinesiske studien tyder også på at koronaviruset kan overleve i luften i minst 30 minutter og spre seg opp til 4,5 meter. (aftenposten.no 10.3.2020).)

- Mæland: Kan bli straffet med fengsel for karantene-brudd.

(Anm: Mæland: Kan bli straffet med fengsel for karantene-brudd. Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) sier det blir verre før det blir bedre og forteller VG tre om klare satsingsområder de neste ukene. (vg.no 15.3.2020).)

- Aftenposten mener: Norske myndigheter må gi tydeligere føringer om koronaepidemien. (- Norske myndigheter har valgt å la responsen på koronaepidemien hvile på lokalt og individuelt ansvar.) (- Sykehus, kommuner, fylkesleger og arrangører av konserter og tilstelninger skal selv avgjøre hvordan de skal håndtere den største helsetrusselen på lang tid.)

(Anm: Aftenposten mener: Norske myndigheter må gi tydeligere føringer om koronaepidemien. Norske myndigheter har valgt å la responsen på koronaepidemien hvile på lokalt og individuelt ansvar. Sykehus, kommuner, fylkesleger og arrangører av konserter og tilstelninger skal selv avgjøre hvordan de skal håndtere den største helsetrusselen på lang tid. Det betyr at en lang rekke personer med mer eller mindre overfladisk kunnskap til hvordan man begrenser pandemier, nå skal være førstelinjeforsvaret vårt mot koronaviruset. (…) Konsekvensen av en slik strategi er store lokale sprik i håndteringen av en krise som åpenbart er av nasjonal karakter. Aftenposten skrev søndag at landets helseforetak har oppfattet rådene om beredskap totalt forskjellig. Mens Helse Sør-Øst har hentet inn et ekstra lager av smittevernutstyr, sier Helse Vest og Helse Midt-Norge at de «har fulgt rådene fra Helse- og omsorgsdepartementet» om ikke å hamstre. (aftenposten.no 11.3.2020).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. (- Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen.)

(Anm: Windows 7 dominerer fortsatt hos ett av de regionale helseforetakene. Det er store forskjeller på hvor langt de fire foretakene har kommet med migreringen til Windows 10. PC-ene ved de norske helseforetakene har i stor grad vært Windows 7-baserte. Nå er mange oppgradert til Windows 10, men fortsatt gjenstår mange tusen. (tu.no 6.2.2020).)

(Anm: Statistikk (Big Data), byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Mikrobiolog sier at de fleste av oss vasker hendene feil. (- Beste praksis.)

(Anm: Microbiologist Says Most of Us Wash Our Hands Wrong. Here's How to Do It Properly. (…) Best practices. To clean our hands, the Centers for Disease Control and Prevention recommends that we: wet hands with clean water. apply soap and lather/scrub every nook and cranny of your hands for 20-30 seconds (about the time to sing "Happy Birthday" twice). rinse well with clean running water. dry hands with a clean paper towel or air-dry. I was shocked to read a study that indicated that 93.2 percent of 2,800 survey respondents did not wash their hands after coughing or sneezing. Also, one study showed that across a college-town environment with observations of 3,749 people, the average hand-washing time was approximately six seconds! (sciencealert.com 28.2.2020).)

- De siste bølgene av spanskesyken var mer alvorlige enn de første. (- Kan noe slikt skje med det nye koronaviruset?) (- Sosial ulikhet kan også ha betydning for hvem som kan etterkomme anbefalte folkehelsetiltak og dermed unngå smitte.)

(Anm: De siste bølgene av spanskesyken var mer alvorlige enn de første. Kan noe slikt skje med det nye koronaviruset? | Svenn-Erik Mamelund, Forsker I, Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo Met. Pandemier forsterker sosial ulikhet. Influensa er en sykdom hvor sosial ulikhet kan bestemme hvem som blir syke, overlever eller dør. Sosial ulikhet kan også ha betydning for hvem som kan etterkomme anbefalte folkehelsetiltak og dermed unngå smitte. I USA vil en alenemor uten helseforsikring og som kan miste jobben om hun ikke møter opp, ikke kunne være hjemme dersom myndighetene stenger skolene. I Norge vil ikke bussjåfører, sykepleiere eller butikkansatte kunne velge hjemmekontor og slik unngå smitte. COVID-19 og en potensiell kommende pandemi vil slik, som tidligere pandemier, forsterke sosial ulikhet. (aftenposten.no 3.3.2020).)

- Coronaviruset: Sykehuskritikk: - Må testes. (- Pasientombud i Oslo, Anne Lise Kristensen, mener helsepersonell som har vært på reise i utsatte områder bør testes før de har pasientkontakt.)

(Anm: Coronaviruset: Sykehuskritikk: - Må testes. Pasientombud i Oslo, Anne Lise Kristensen, mener helsepersonell som har vært på reise i utsatte områder bør testes før de har pasientkontakt. Fredag ble det påvist corona-smitte hos en ansatt på Ullevål sykehus som har vært i Nord-Italia i vinterferien. Lørdag ble det kjent at totalt tre ansatte nå er smittet av viruset. I tillegg er nesten 60 ansatte ved sykehuset satt i hjemmekarantene. 28 personer er testet for viruset lørdag. Totalt 15 personer er smittet av viruset i Norge. Kritisk Pasientombud i Oslo, Anne Lise Kristensen, mener reglene bør være strengere for helsepersonell som er i kontakt med utsatte grupper. - Situasjonen er til dels krevende. Folk generelt og særlig helsepersonell må være på vakt etter å ha vært i risikoområder. Føler man seg dårlig, bør man testes før man går på jobb. Mange jobber blant folk som er i en utsatt situasjon, som eldre og syke, sier hun. (dagbladet.no 29.2.2020).)

- Lege om korona-tiltak: Virker som norske helsemyndigheter har sovet i seks uker.

(Anm: Lege om korona-tiltak: Virker som norske helsemyndigheter har sovet i seks uker. Lege ved Reiseklinikken i Oslo, Gunnar Hasle, mener helsemyndighetene verken har satt inn nok smitteverntiltak eller tidlig nok for å hindre at koronaviruset sprer seg i Norge. (nrk.no 7.3.2020).)

- Koronapasienter forteller: – Jeg var helt utslitt i to uker. De fleste som blir smittet av koronaviruset blir friske, men noen blir voldsomt syke før de er på beina igjen. (- Sykdommen er blitt omtalt som en kraftig influensa, men for noen slår den kraftigere ut.) (- Tallene fra Italia tyder på at ti prosent av pasienter som får symptomer ender på intensiven.) (- Den italienske overlegen Giacomo Grasselli opplyste på et møte i regi av Helsedirektoratet mandag at 30 til 40 prosent av pasientene som blir innlagt på intensiven ender opp med å dø. )

(Anm: Koronapasienter forteller: – Jeg var helt utslitt i to uker. De fleste som blir smittet av koronaviruset blir friske, men noen blir voldsomt syke før de er på beina igjen. Sandra Le Flohic-Boutillier sier det var et mareritt. (…) Mer enn 75 prosent av dem som ble syke i Kina, er blitt friske igjen, melder Verdens helseorganisasjon. De fleste hadde feber og hoste, men noen ble sykere og noen fikk lungebetennelse. For de fleste var det hele over i løpet av to uker, mens de sykeste hanglet i opptil seks uker. Sykdommen er blitt omtalt som en kraftig influensa, men for noen slår den kraftigere ut. Tallene fra Italia tyder på at ti prosent av pasienter som får symptomer ender på intensiven. Den italienske overlegen Giacomo Grasselli opplyste på et møte i regi av Helsedirektoratet mandag at 30 til 40 prosent av pasientene som blir innlagt på intensiven ender opp med å dø. (nrk.no 13.3.2020).)

- Personer som kan utgjøre en smitterisiko dropper jobb, men går likevel på butikken og på treningssenter, ifølge legevaktsjefen. (- Det må man ikke gjøre, sier legevaktsjef Dagrun Waag Linchausen til Bergens Tidende, som var først ute med nyheten.)

(Anm: Personer som kan utgjøre en smitterisiko dropper jobb, men går likevel på butikken og på treningssenter, ifølge legevaktsjefen. – Vi har fått flere meldinger om at personer som vi antok var i hjemmekarantene, lever som normalt bortsett fra at de ikke går på jobb. Tipsene går blant annet ut på at folk i karantene går på butikken og på treningssenter. Det må man ikke gjøre, sier legevaktsjef Dagrun Waag Linchausen til Bergens Tidende, som var først ute med nyheten. (nettavisen.no 4.3.2020).)

- Sjekk statsministerens tabbe.

(Anm: Sjekk statsministerens tabbe. (Her glemmer de seg.) (sol.no 12.3.2020).)

- En helt uvirkelig situasjon. Nå stenger vi ned hele Norge. (- For jo lenger vi venter, desto lenger vil krisen vare. Vi har mistet et par døgn. Fra tirsdag til onsdag denne uken, ble antall smittede nær tredoblet i Oslo, i følge de offisielle tallene.)

(Anm: En helt uvirkelig situasjon. Nå stenger vi ned hele Norge. Det er på tide. Vi har alt mistet verdifulle timer. Hvert døgn teller i kampen mot corona. For jo lenger vi venter, desto lenger vil krisen vare. Vi har mistet et par døgn. Fra tirsdag til onsdag denne uken, ble antall smittede nær tredoblet i Oslo, i følge de offisielle tallene. Folk har gått rundt og smittet andre, uten å være klar over det. Og nå har alvoret sunket inn. Erna Solberg innfører de hardeste tiltakene Norge har hatt i fredstid. (vg.no 12.3.2020).)

(Anm: Svart svane-teorien, også kalt cygne noir (fransk for svart svane), innebærer å gjøre noe som er blitt ansett for å være umulig, å motbevise noe som har blitt ansett som en sannhet. (no.wikipedia.org).)

- NY STUDIE VEKKER OPPSIKT: Koronaviruset kan overleve på overflater i opp til fem dager. (- De nye opplysningene kommer fra en studie som tyske forskere ved universitetet i Greifswald har gjort.)

(Anm: NY STUDIE VEKKER OPPSIKT: Koronaviruset kan overleve på overflater i opp til fem dager. En ny tysk studie viser at korona-viruset kan overleve på overflater i opptil fem dager. De nye opplysningene kommer fra en studie som tyske forskere ved universitetet i Greifswald har gjort. Studien bygger på undersøkelser av andre koronavirus, men kan overføres til det viruset, covid-19 som nå er i omløp i store deler av verden. (tv2.no 4.3.2020).)

- Norge kan stanse koronaviruset. (- Men at Oslo universitetssykehus skulle bidra så til de grader til spredning av det, er nærmest utilgivelig.) (- Men den smittede legen hadde naturligvis et selvstendig ansvar for ikke å smitte kolleger og pasienter, og må dele skylden med kollegene som mente det var unødvendig å ta en test.) (- Sammen satte de både helsepersonell og pasienter i fare.)

(Anm: Norge kan stanse koronaviruset | Joacim Lund, kommentator. Et lite land på den andre siden av kloden viser hvordan. Søndag kveld hadde 19 nordmenn testet positivt for koronaviruset. Kanskje ville viruset funnet veien til Norge uansett. Men at Oslo universitetssykehus skulle bidra så til de grader til spredning av det, er nærmest utilgivelig. Ringer i vannet Så langt har kritikken utelukkende vært rettet mot Oslo universitetssykehus. Men den smittede legen hadde naturligvis et selvstendig ansvar for ikke å smitte kolleger og pasienter, og må dele skylden med kollegene som mente det var unødvendig å ta en test. Sammen satte de både helsepersonell og pasienter i fare. Ingen er foreløpig blitt alvorlig syke, men det kan endre seg. Pasientene ved øyeavdelingen er ofte eldre, har ofte diabetes eller andre helseplager, og kan være mer sårbare for viruset enn andre. (aftenposten.no 2.3.2020).)

- Bakterier i hjemmet. Her sprer bakteriene seg. Friske familiemedlemmer kan være bærere av disse sykdomsfremkallende bakteriene, ifølge forsker.

(Anm: Bakterier i hjemmet. Her sprer bakteriene seg. Friske familiemedlemmer kan være bærere av disse sykdomsfremkallende bakteriene, ifølge forsker. - Det er ikke alltid at de punktene i hjemmet som ser mest skitne ut er de områdene hvor det befinner seg mest bakterier i hjemmet, og som eventuelt kan gi sykdom, opplyser Henning Sørum. Han er professor og bakteriolog ved Norges Miljø- og biovitenskapelige Universitet. Det kan nemlig være helt friske personer i boligen som er bærere av sykdomsfremkallende bakterier, og som sprer disse helt andre steder - uten at man selv er klar over det. Det er ekstra viktig med god hygiene og vask i hjemmet i forbindelse med spredningen av corona-viruset, som så langt har smittet 33 personer i Norge. (…) Kan gjøre deg syk - Skitt fra kontakt med hender og annen hud, særlig på dørhåndtak, dørkanter, benkeplater og bordkanter der en ofte kan se at det er skittent, er ofte ikke å regne som særlig smittefarlig, sier Sørum mens han legger til: - Men dette gjelder når det bor friske mennesker i huset, forteller Sørum. Imidlertid kan det være grunn til å vaske disse punktene ekstra nøye dersom noen i familien er bærer av patogene eller potensielt patogene bakterier, legger forskeren til. - Det gjelder for eksempel bærere av Salmonella-bakterier, Campylobacter-bakterier som kan gi sykdom og de såkalte methicillinresistente stafylokokkene (MRSA), sier han. (dinside.no 3.3.2020).)

(Anm: How Often Should You Clean This? (webmd.com 31.7.2017).)

(Anm: What Does Your Home Say About Your Health? (webmd.com 31.7.2016).)

(Anm: Healthy Home: How Often Should This Be Cleaned? (medicinenet.com 22.3.2018).)

(Anm: Infectious Germs: Where They Love to Hide (medicinenet.com 28.2.2018).)

(Anm: Tips for a Healthy and Safe Home (medicinenet.com 6.1.2016).)

(Anm: Diseases Making a Comeback. (medicinenet.com 21.9.2017).)

(Anm: Tolv tips som gir god kjøkkenhygiene. – Vil du unngå å bli syk, er det hygienisk rent som teller. (aftenposten.no 25.4.2018).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Coronaviruset, Smittsom tillitskrise. (- Norges største universitetssykehus kunne selv ha vært bedre informert. Fem av 19 nordmenn som har fått påvist coronaviruset, er ansatt på Ullevål Sykehus.)

(Anm: Coronaviruset, Smittsom tillitskrise. Dagbladet mener: Ullevål Sykehus avslører en alvorlig svikt i beredskapen. INFORMASJON: Behovet for informasjon om coronaviruset kan ikke overvurderes. Statsminister Erna Solberg (H) inviterte pressen til å være til stede under Høyres sentralstyremøte i Oslo søndag ettermiddag, der hun brukte store deler av sin innledning til å snakke om beredskapssituasjonen knyttet til spredningen av coronaviruset i landet. (…) Norges største universitetssykehus kunne selv ha vært bedre informert. Fem av 19 nordmenn som har fått påvist coronaviruset, er ansatt på Ullevål Sykehus. (dagbladet.no 2.3.2020).)

- Antibiotikaresistens: den skjulte trusselen som lurer bak Covid-19. (- Den pågående Covid-19-pandemien fremhever det kritiske behovet for rask utvikling av vaksiner og antivirale behandlinger for å redusere antall sykehusinnleggelser og dødsfall forårsaket av dette farlige nye coronavirus, SARS-CoV-2.) (- Men det er en enda større trussel som lurer bak det nåværende utbruddet, en som allerede dreper hundretusener av mennesker rundt om i verden og som vil komplisere omsorgen for mange Covid-19 pasienter.) (- Det er den skjulte trusselen fra antibiotikaresistens - bakterier som ikke blir drept av standard antibiotika.)

(Anm: Antibiotic resistance: the hidden threat lurking behind Covid-19. The ongoing Covid-19 pandemic highlights the critical need for rapid development of vaccines and antiviral treatments to reduce the number of hospitalizations and deaths caused by this dangerous new coronavirus, SARS-CoV-2. The biopharmaceutical industry has quickly responded and at least 80 candidates are already in development. With good luck, we will eventually have some of the tools we need to fight this new global threat. But there is an even larger threat lurking behind the current outbreak, one that is already killing hundreds of thousands of people around the world and that will complicate the care of many Covid-19 patients. It is the hidden threat from antibiotic resistance — bacteria that are not killed by standard antibiotics. Unfortunately, the pipeline of drugs to manage these deadly infections is nearly dry. Although antibiotic resistance haven’t gotten our attention in the same way that SARS-CoV-2 has, antibiotic-resistant bacteria present a growing global menace. In the U.S. alone, we see 2.8 million antibiotic-resistant infections each year and more than 35,000 deaths, though experts fear that the real number is much higher. The so-called superbugs that cause these infections thrive in hospitals and medical facilities, putting all patients — whether they’re getting care for a minor illness or major surgery — at risk. (statnews.com 23.3.2020).)

- Bliver man forkølet af at være kold? (- Svaret er ja, der er større risiko for at blive forkølet, når man fryser.) (- «Når du bliver kold på dine slimhinder, har du dårligere blodgennemstrømning i næsen og dermed færre immunceller - T-celler - og antistoffer de steder, hvor de helst skal sidde,« forklarer Jan Pravsgaard Christensen, lektor på Institut for International Sundhed, Immunologi og Mikrobiologi på Københavns Universitet. "Al influenza og forkølelse kommer ind gennem næsen eller munden, og vira har det klart bedst, når det er koldt. Derfor er virus også dårligere stillet, jo varmere du har det i kroppen.»)

(Anm: Bliver man forkølet af at være kold? Spørg Videnskaben finder bl.a. ud af, hvordan man undgår forkølelse, og hvorfor teenagere pludselig bliver raske, når der er fest. Koldt vejr gør det lettere for en virus at finde vej ind til en celle i kroppen og skabe sygdom. Måske er det vigtigere, end vi har troet, at holde næsen varm. (…) Kulde åbner næsen for virus Svaret er ja, der er større risiko for at blive forkølet, når man fryser. Men nej; det er ikke kulden i sig selv, der gør dig forkølet. Det er en virus, som har lettere ved at trænge ind gennem næsen og inficere celler, så vi bliver syge. »Når du bliver kold på dine slimhinder, har du dårligere blodgennemstrømning i næsen og dermed færre immunceller - T-celler - og antistoffer de steder, hvor de helst skal sidde,« forklarer Jan Pravsgaard Christensen, lektor på Institut for International Sundhed, Immunologi og Mikrobiologi på Københavns Universitet. »Al influenza og forkølelse kommer ind gennem næsen eller munden, og vira har det klart bedst, når det er koldt. Derfor er virus også dårligere stillet, jo varmere du har det i kroppen.« Læs også: Kan man blive syg af at gå udenfor med vådt hår? Jan Pravsgaard Christensen understreger, at virus kan boltre sig, både når man er lokalt kold - altså i næse og mund - og når hele kroppen er kold. »Hvis man kun har kolde fødder, men generelt er varm, gør det formentlig ikke noget. Virus kommer jo ikke ind gennem fødderne. Men hvis du omvendt står i adamskostume i sneen, fryser du alle steder, og så er det lige meget, om du har et halstørklæde rundt om næsen og munden, for så vil dine slimhinder også være kolde,« fortæller han. (videnskab.dk 5.11.2018).)

- Du kan bli forkjølet hvis du ikke kler på deg nok. Det finnes ingen forskning som viser at man faktisk blir syk av å ha på seg for lite klær - eller å være kald på føttene.

(Anm: Fem myter om kroppen din som ikke stemmer. (…) 4. Du kan bli forkjølet hvis du ikke kler på deg nok Det finnes ingen forskning som viser at man faktisk blir syk av å ha på seg for lite klær - eller å være kald på føttene. (nettavisen.no 29.12.2018).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Sæbe preller i stigende grad af på sygdomsfremkaldende bakterier. (- De udvikler øget tolerance, uden at forskerne er helt sikre på årsagerne til den større modstandsdygtighed.) (- Hospitalsbakterier udvikler resistens over for håndsprit.)

(Anm: Sæbe preller i stigende grad af på sygdomsfremkaldende bakterier. Ved for lav dosering af desinfektionsmidler udvikler stafylokokker på et dansk hospital modstandsdygtighed over for kemiske stoffer. Det viser ny forskning. Flere sygdomsfremkaldende bakterier overlever en tur med desinfektionsmidler. De udvikler øget tolerance, uden at forskerne er helt sikre på årsagerne til den større modstandsdygtighed. Det viser to studier foretaget uafhængigt af hinanden, der er blevet publiceret i denne måned. Det første studie, publiceret i Science Translational Medicine , er foretaget på et amerikansk hospital og viser, at nyere stammer af tarmbakterien Enterococcus faecium er blevet hele ti gange mere modstandsdygtig over for alkohol-baserede desinfektionsmidler end ældre stammer af samme bakterie. Læs også: Hospitalsbakterier udvikler resistens over for håndsprit (…) Antibiotikaresistens er uændret På den positive side viser undersøgelsen, at bakterier, der har udviklet øget tolerance for desinfektionsmidler, ikke samtidig udvikler antibiotikaresistens, samt at bakteriernes sygdomsfremkaldende egenskaber generelt mindskes, når de udsættes for desinfektionsmidler. (ing.dk 15.8.2018).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Regeringen vil forbyde farlige stoffer i kageforme, pizzabakker og madpapir. (- Fluorstoffer er på mange måder et mirakelmateriale, og det er grunden til, at de i årtier har været industriens foretrukne belægning på muffinforme, i mikrobølgepopcornposer, i papiret omkring burgeren, på bagepapir, madpapir, paptallerkener og et hav af andre steder.)

(Anm: Regeringen vil forbyde farlige stoffer i kageforme, pizzabakker og madpapir. Regeringen vil forbyde brugen­ af farlige fluor­stoffer i mademballage – den typer stoffer, der gør muffinkageformen og pizzabakken­ glat indeni. De er nærmest uforgængelige og kan gøre pap og papir afvisende for smuds og vand. Fluorstoffer er på mange måder et mirakelmateriale, og det er grunden til, at de i årtier har været industriens foretrukne belægning på muffinforme, i mikrobølgepopcornposer, i papiret omkring burgeren, på bagepapir, madpapir, paptallerkener og et hav af andre steder. Det er den glatte hinde på indersiden af nogle pizzabakker, der forhindrer, at bakken bliver gennemvædet af fedt og væske. (politiken.dk 1.9.2019).)

(Anm: Coop stopper salget av mikropopcorn, men ikke i Norge. (…) Alle mikropopkorn-merker fjernes fra Coops butikkhyller i Danmark fordi forskere er bekymret for de fluorerte stoffene som finnes i emballasjen, skriver danske medier. Ny forskning tyder på at emballasjen inneholder helsefarlige stoffer som kan være kreftfremkallende. (nrk.no 18.5.2015).)

(Anm: Advarer mot miljøgifter i matemballasje. – Matpakken din kan være giftig. Molekylærbiolog Marianne Brattås tror folk vet altfor lite om miljøgiftene som finnes i produktene man benytter i hverdagen. (ba.no 7.6.2015).)

- Analyser av de fem produktene med høyest innhold av PFAS viste at disse stoffene gikk over i maten. (- Kan fortsatt kjøpes.) (- Produktene er likevel ikke ulovlige, forteller Marie Louise Wiborg, fungerende direktør for avdeling mat i Mattilsynet. De får dermed ikke omsetningsforbud.)

(Anm: Fant skadelige stoffer som kan havne i maten. Da Mattilsynet fikk undersøkt papptallerkener og muffinsformer, oppdaget de helseskadelige stoffer. Mattilsynet sendte 35 produkter av papp og papir fra det norske markedet til analyse. Målet var å finne ut om farlige stoffer kan bli overført fra engangsservise og emballasje til maten vår. 13 av produktene viste seg å inneholde såkalte per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS). Det gjaldt sju typer tallerkener, to muffinsformer, en kopp, en papirpose til fisk, et popkornbeger og et pizzabrett. PFAS tilsettes produkter av papp og papir for å gjøre dem vann- og fettavstøtende. Analyser av de fem produktene med høyest innhold av PFAS viste at disse stoffene gikk over i maten. Kan fortsatt kjøpes Produktene er likevel ikke ulovlige, forteller Marie Louise Wiborg, fungerende direktør for avdeling mat i Mattilsynet. De får dermed ikke omsetningsforbud. Dette har vært en kartlegging av fluorerte stoffer i papp og papir på det norske markedet for å få mer kunnskap. I og med at det ikke finnes grenseverdier, er ikke produktene ulovlige. Vi har ikke kunnskap nok til å si om nivåene er så høye at hvert produkt utgjør helseskade, men vi vil be Vitenskapskomiteen for mat og miljø vurdere om tilleggsbidraget fra matkontaktmaterialer med de målte nivåene kan gi en økt helserisiko for den norske befolkningen, sier Wiborg. Resultatene fra analysene vil bli sendt inn til EU-kommisjonen, som jobber med å utvikle regelverket for matkontaktmaterialer. (dagsavisen.no 22.7.2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Miljøgiftig fastfood? – Nei takk, Burger King. Burgergiganten gjemmer seg bak at giftstoffene vi har funnet i emballasjen deres er lovlige.

(Anm: ANJA BAKKEN RIISE, leder i Framtiden i våre hender. Miljøgiftig fastfood? – Nei takk, Burger King. Burgergiganten gjemmer seg bak at giftstoffene vi har funnet i emballasjen deres er lovlige. Det bør vi gjøre noe med. Du kan like godt lære deg forkortelsen PFAS med en gang. PFAS står for per- og polyfluorerte alkylstoffer, og hører til samme familie som mange av de verste miljøgiftene vi kjenner til, som DDT, PCB og bromerte flammehemmere. Opphopning av slike miljøgifter i naturen er nå en av de største miljøutfordringene vi står overfor.  Stoffgruppen PFAS brukes i et utall produkter vi omgir oss med til daglig. Grunnen til det er blant annet at stoffene er vann- og smussavstøtende. Du kan støte på dem i impregneringsmidler, allværsklær, votter, kosmetikk, elektronikk, sykkelolje, og sist, men ikke minst: i fastfood-emballasje. Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC avdekket tidligere i år at flere fastfoodkjeder i EU bruker PFAS i sin emballasje. (vg.no 22.12.2017).)

(Anm: Matvareindustrien (Big Food) (helsekost versus junk food) (mintankesmie.no).)

– Lege advarer: Småbarnsmor fikk hjerneskade etter å ha spist sushi Amerikanske «JC» angrer bittert på at hun lot seg friste av sushirestene i kjøleskapet. Nå går skrekkhistorien hennes verden rundt.

(Anm: Lege advarer: Småbarnsmor fikk hjerneskade etter å ha spist sushi Amerikanske «JC» angrer bittert på at hun lot seg friste av sushirestene i kjøleskapet. Nå går skrekkhistorien hennes verden rundt. PSYKOTISK: Den amerikanske kvinnen opplevde ekstreme symptomer mange måneder etter sushimåltidet, og fikk en midlertidig skade på lillehjernen. – Fisken smakte litt surt, men hun tok litt soyasaus på det for å maskere smaken, sier lege og professor ved University of Illinois, Bernard Hsu (36). På sin populære YouTube-kanal, hvor han kaller seg «ChubbyEmu», tar han opp sjeldne medisinske tilfeller han eller kollegene har vært borti. Han har 1,7 millioner abonnenter, og i sin nyeste video forteller han om en amerikansk småbarnsmor han bare kaller «JC». Kvinnen fikk en midlertidig skade på lillehjernen flere måneder etter at hun spiste gamle sushirester. – Hjernen hennes slo seg av, sier Hsu. (tv2.no 2.12.2020).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

 - Dansk studie: Nej, omskæring af drengebørn beskytter ikke mod HIV og sexsygdomme.

(Anm: Dansk studie: Nej, omskæring af drengebørn beskytter ikke mod HIV og sexsygdomme. »Det er et meget tiltrængt studie,« siger dansk overlæge. Det er en almen opfattelse, at omskæring af drengebørn beskytter dem mod kønssygdomme som HIV senere i livet. Ny dansk og canadisk forskning sår imidlertid tvivl om den forestilling. Flere studier har tidligere vist, at omskæring af mænd reducerer risikoen for at blive smittet med HIV i Afrika. Derfor er det blevet antaget, at det også gør sig gældende for omskæring udført tidligere i livet, og at det derfor kan være en god idé at omskære drenge allerede som spæd- eller småbørn. Men ifølge et nyt dansk studie tyder det ikke på at være tilfældet. Nej, omskæring af drengebørn beskytter dem hverken mod HIV eller sexsygdomme senere hen i livet, lyder konklusionen. »I dag er der ingen evidens for, at omskæring beskytter drenge mod sexsygdomme, når de bliver seksuelt aktive,« siger Morten Frisch, overlæge ved Statens Serum Institut. (videnskab.dk 19.10.2021).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Dine nyvaskede underbukser kan være møgbeskidte. (- Selv om det er miljøvenligt at vaske ved lave temperaturer, så kan det betyde, at snavsetøjet ikke vaskes rent for bakterier.) (- En huskeregel er, at alt fra badeværelset og køkkenet skal vaskes ved 60 grader.) (- De fleste bakterier dræbes ved 60 grader. Men har personer diarré vil jeg faktisk anbefale, at man kogevasker. Er de fækaliebefængte underbukser vasket sammen med karkludene på 40 grader, kan bakterierne potentielt blive tværet ud på køkkenbordet, næste gang man tørrer det over med en nyvasket klud.)

(Anm: Dine nyvaskede underbukser kan være møgbeskidte. Selv om det er miljøvenligt at vaske ved lave temperaturer, så kan det betyde, at snavsetøjet ikke vaskes rent for bakterier. Sorter tøjet efter varmebehov - noget kan godt kan blive rent ved lave temperaturer, men andet bør vaskes ved høje temperaturer - og dernæst efter farver som hvidt, lyst og kulørt. (…) Når du vasker tøj, kan du ikke bare kyle underhylere, uldtøj og silkekjolen ind i maskinen og tænde for 40 grader. En huskeregel er, at alt fra badeværelset og køkkenet skal vaskes ved 60 grader. Det vil sige karklude, viskestykker og håndklæder. Det samme gælder lagener, undertøj og sengetøj. Ellers kan uhumske bakterier ende de forkerte steder, siger professor Thomas Bjarnsholt, dr.med. ved Københavns Universitet. (…) - Selv om vaskepulver er effektivt til at opløse fedt og fjerne snavs, så dræber man ikke bakterier ved 40 grader eller derunder, siger han og tilføjer: - De fleste bakterier dræbes ved 60 grader. Men har personer diarré vil jeg faktisk anbefale, at man kogevasker. Er de fækaliebefængte underbukser vasket sammen med karkludene på 40 grader, kan bakterierne potentielt blive tværet ud på køkkenbordet, næste gang man tørrer det over med en nyvasket klud. (jyllands-posten.dk 17.4.2019).)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- ADVARER BÅDE MENN OG KVINNER: – Bruk for all del ikke såpe i underlivet. Er du en av dem som bruker såpe for et rent underliv? Det kan føre til større underlivsplager, både for kvinner og menn.

(Anm: ADVARER BÅDE MENN OG KVINNER: – Bruk for all del ikke såpe i underlivet. Er du en av dem som bruker såpe for et rent underliv? Det kan føre til større underlivsplager, både for kvinner og menn. (…) – I utgangspunktet behøver ikke underlivet såpe. Der er det selvrensende forhold, sier gynekolog ved fertilitetsklinikken Spiren i Trondheim, Liv Bente Romunstad. Det var Nettavisen som først omtalte saken. Advarer mot såpe Gynekologen advarer mot overdreven bruk av såpe i dusjen. – Vann er det beste for underlivet, og det gjelder spesielt om du har plager med balansen, sier Romunstad. Dersom man har plager med gjentatte soppinfeksjoner, kløe, utflod og lukt er det spesielt viktig å holde seg unna såpen. Dette er nemlig plager som ofte er knyttet til at miljøet i Dette er nemlig plager som ofte er knyttet til at miljøet i underlivet er for basisk. – I de tilfellene kan det virke spesielt fristende å bruke såpe, men da gjør du dessverre vondt verre, forklarer hun. (tv2.no 28.1.2019).)

- Er det soppinfeksjon (gjærsopp) eller en urinveisinfeksjon?

(Anm: Is it a yeast infection or a urinary tract infection? Pain or discomfort in the genital area may indicate either a yeast infection or a urinary tract infection. Although both types of infection have similar prevention methods, their causes, symptoms, and treatment differ. People should seek professional medical attention if they believe that they have either type of infection. In this article, we discuss the differences between yeast infections and urinary tract infections (UTIs), including their symptoms, duration, causes, diagnosis, treatment, and prevention. (medicalnewstoday.com 9.8.2019).)

- Neglesopp. Introduksjon til neglesopp (onykomykose, tinea unguium).

(Anm: Fungal Nails. Introduction to fungal nails (onychomycosis, tinea unguium). Many changes in fingernails or toenails may cause people to think they have a fungal infection of the nails, medically known as onychomycosis or tinea unguium. (medicinenet.com 9.8.2018.)

(Anm: Fungal Skin Infections. Picture of Ringworm Tinea Unguium (Onychomycosis) (medicinenet.com).)

- Tinea. Kort oppsummering - Symptomer: Tinea pedis (fotsopp): fissurer mellom tærne med lettgradig inflammasjon og kløe. 

(Anm: T16.5.3.1 Tinea. Kort oppsummering - Symptomer: Tinea pedis (fotsopp): fissurer mellom tærne med lettgradig inflammasjon og kløe. Tinea manuum (håndsopp): ensidig erytem og hvitlig keratotisk aksentuering av hudfurer i håndflatene. Tinea capitis (sopp i hodebunnen): oftest hos barn, lett skjelldannelse, flekkvist håravfall, sparsom eller kraftig inflammasjon (to typer). Tinea unguium (neglsopp): gulaktig misfarget, fortykket og distalt porøs negl, onykolyse. - Diagnostikk: Påvisning av sopp ved dyrking, PCR eller mikroskopi. - Legemiddelbehandling: Overflatiske hudmykoser: lokalbehandling med imidazolderivater eller terbinafin i 2–3 uker. Dyp tinea og tinea capitis: terbinafin peroralt 250 mg × 1 i 4–6 uker i samråd med dermatolog. Ved tinea capitis også ukentlig vask med ketokonazol sjampo i opptil ett år etter avsluttet peroral behandling. Tinea unguium: terbinafin 250 mg daglig peroralt i 3 måneder (tånegler) eller 6 uker (fingernegler). Lokalbehandling med amorolfin neglelakk i 12 måneder dersom bare den distale tredjedelen av neglen er affisert. (legemiddelhandboka.no).)

- Har du fodsvamp? Så bør du desinficere dine sokker på denne måde. Behandlingsresistent fodsvamp og neglesvamp er svær at bekæmpe og kræver god hygiejne. Et dansk studie viser, at sokker skal langtidsbade i Rodalon for at blive fri for svamp. Ditte Marie Saunte, som er overlæge ved Dermatologisk Afdeling på Sjællands Universitetshospital i Roskilde, står bag et nyt studie, der blev publiceret i det videnskabelige tidsskrift Mycoses i juli.

(Anm: Har du fodsvamp? Så bør du desinficere dine sokker på denne måde. Behandlingsresistent fodsvamp og neglesvamp er svær at bekæmpe og kræver god hygiejne. Et dansk studie viser, at sokker skal langtidsbade i Rodalon for at blive fri for svamp. Ditte Marie Saunte, som er overlæge ved Dermatologisk Afdeling på Sjællands Universitetshospital i Roskilde, står bag et nyt studie, der blev publiceret i det videnskabelige tidsskrift Mycoses i juli. Fod- og neglesvamp skyldes hovedsageligt infektion med gærsvampe af slægten Trichophyton, og førstelinjebehandling med terbinafin er generelt effektiv. Særligt i Indien, men også i Danmark, er svampen imidlertid ved at udvikle resistens mod dette lægemiddel, og da Trichophyton er særdeles smitsom og ofte giver anledning til reinfektion efter vellykket behandling, er der behov for at begrænse smitten ved desinfektion af sokker og andet tøj, der har været i kontakt med inficeret hud. Ditte Marie Saunte og hendes kolleger udførte derfor et studie, hvor bomuldssokker blev podet med svampen og derefter udsat for forskellige, potentielle desinfektionsbehandlinger. Efterfølgende blev sokkerne sat til dyrkning i fire uger, og desinfektionsmetodens effektivitet blev vurderet ud fra andelen af prøver uden vækst. Forskerne afprøvede seks forskellige desinfektionsmetoder, og i hvert tilfælde blev de udført på 13 prøver af Trichophyton, der inkluderede tre arter (T. rubrum, T. interdigitale og T. indotineae) i både resistente og ikke-resistente udgaver. Vask og frysning har ingen desinficerende virkning Resultaterne af undersøgelsen viste, at frysning ved -20°C i op til 24 timer ikke var i stand til at desinficere én eneste sok. Et næsten lige så dårligt resultat blev nået ved almindelig vask eller dampvask ved 40°C, hvor kun en enkelt ud af 26 sokker blev desinficeret. Langt mere effektivt var det at lægge sokkerne i blød i Rodalon INDENDØRS, og når det foregik over 24 timer, var alle sokkerne - uanset hvilken type Trichophyton, de i forvejen var inficeret med - fuldstændigt smittefri og gav ikke anledning til nogen genvækst i løbet af fire uger. Rodalon-behandling i kortere tid var derimod mindre effektiv. Iblødlægning i en halv time desinficerede kun 46 procent af sokkerne, mens to timer med Rodalon INDENDØRS førte til desinfektion af 85 procent af sokkerne. Der var ingen tendens til, at nogen typer af Trichophyton var sværere at eliminere end andre. (propatienter.dk 27.8.2022).)

(Anm: Skaastrup KN, Astvad KMT, Arendrup MC, Jemec GBE, Saunte DML. Disinfection trials with terbinafine-susceptible and terbinafine-resistant dermatophytes. Mycoses. 2022 Jul;65(7):741-746..)

- Onychomycosis (onykomykose). (- Nøkkelpunkter. Onykomykose er svært utbredt, særlig blant eldre menn og pasienter med kompromittert (dårlig) distal sirkulasjon, negldystrofi, og/eller fotsopp (tinea pedis).)

(Anm: Onychomycosis (…) Onykomykose is fungal infection of the nail plate, nail bed, or both. The nails typically are deformed and discolored white or yellow. Diagnosis is by appearance, wet mount, culture, PCR, or a combination. (…) Key Points Onychomycosis is highly prevalent, particularly among older men and patients with compromised distal circulation, nail dystrophies, and/or tinea pedis. Suspect the diagnosis based on appearance and the pattern of nail involvement and confirm it by microscopy and sometimes culture or PCR. Treatment is warranted only if onychomycosis causes complications or troublesome symptoms. If treatment is warranted, consider terbinafine (the most effective treatment) and measures to prevent recurrence (eg, limiting moisture,discarding old shoes, trimming nails short). (merckmanuals.com).)

- Neglesopp (onykomykose, tinea unguium) er soppinfeksjon under neglene. (- Forekomsten øker med økende alder, og den er høyere hos idrettsfolk, hos personer som bruker tett fottøy og stadig er fuktige på føttene, hos personer med diabetes og hos immunsvekkede pasienter.)

(Anm: Neglesopp (onykomykose, tinea unguium) er soppinfeksjon under neglene. Det er først og fremst i tåneglene dette skjer, men i noen tilfeller kan også fingerneglene angripes. Neglesopp forekommer hos cirka ti prosent. Forekomsten øker med økende alder, og den er høyere hos idrettsfolk, hos personer som bruker tett fottøy og stadig er fuktige på føttene, hos personer med diabetes og hos immunsvekkede pasienter. (nhi.no 21.3.2019).)

- Er din forkølelse værre end andres? (- Forkølelser handler bl.a. om næsen og hvor stoppet den er.) (- Personer, der har en højere koncentration af stafylokokker i næsen, har større risiko for at løbe ind i en hård omgang forkølelse.)

(Anm: Er din forkølelse værre end andres? Her er den mulige forklaring. Forskere på University of Virginia har fundet en mulig forklaring. Forkølelser handler bl.a. om næsen og hvor stoppet den er. Men nu viser et studie foretaget af forskere på University of Virginia, at næsen - eller rettere "beboerne" i næsen - også kan være medskyldige i, hvor syg du bliver under en forkølelse, skriver Independent. Studiet, der er offentliggjort i Scientific Reports, viser, at personer, der har en højere koncentration af stafylokokker i næsen, har større risiko for at løbe ind i en hård omgang forkølelse, end personer med færre stafylokokbakterier. Forkølelsen er en virus, men bakterierne i næsen kan forværre symptomerne, da de har indflydelse på, hvor meget af virus, der kan være pustet ud af næsen. (jyllands-posten.dk 28.9.2018).)

(Anm: Nasal microbiota clusters associate with inflammatory response, viral load, and symptom severity in experimental rhinovirus challenge. Abstract The role of nasal and fecal microbiota in viral respiratory infections has not been established. We collected nasal swabs and washes, and fecal samples in a clinical study assessing the effect of probiotic Bifidobacterium animalis subsp. lactis Bl-04 on experimental rhinovirus infection. The nasal and fecal microbiota were characterized by 16S rRNA gene sequencing. The resulting data were compared with nasal inflammatory marker concentrations, viral load, and clinical symptoms. By using unsupervised clustering, the nasal microbiota divided into six clusters. The clusters predominant of Staphylococcus, Corynebacterium/Alloiococcus, Moraxella, and Pseudomonadaceae/Mixed had characteristic inflammatory marker and viral load profiles in nasal washes. The nasal microbiota clusters of subjects before the infection associated with the severity of clinical cold symptoms during rhinovirus infection. Rhinovirus infection and probiotic intervention did not significantly alter the composition of nasal or fecal microbiota. Our results suggest that nasal microbiota may influence the virus load, host innate immune response, and clinical symptoms during rhinovirus infection, however, further studies are needed. Sci Rep. 2018 Jul 30;8(1):11411.)

- Nei, «bakteriebomber» i hjemmet gjør deg ikke syk. Du trenger ikke bekymre deg. Gjenstander i ditt eget hjem, som fjernkontroll, dørhåndtak, mobiltelefon medfører ikke helserisiko.

(Anm: Nei, «bakteriebomber» i hjemmet gjør deg ikke syk. Du trenger ikke bekymre deg. Gjenstander i ditt eget hjem, som fjernkontroll, dørhåndtak, mobiltelefon medfører ikke helserisiko. Det publiseres jevnlig artikler som omhandler ulike «bakteriefeller» eller «bakteriebomber» i hjemmet. Side 2 skriver i en slik artikkel at vi bør være obs på bakterier på blant annet fjernkontrollen, heisknapper, dørhåndtak, tastatur, mobiltelefon og tannbørsteholderen. Kontorpulten nevnes også, her utdypes det: «Forskning har tidligere vist at en gjennomsnittlig kontorpult inneholder 400 ganger flere bakterier enn et gjennomsnittlig toalettsete.» Men betyr det egentlig noe hvor stort antall bakterier kontorpulten har? LES OGSÅ: Helseskadelige forhold i boligen? Dette er dine rettigheter. (…) Hvilke forhold i hjemmet kan gi sykdom? Det er altså meningsløst å bekymre seg over antall bakterier på fjernkontrollen eller kontorpulten. Men i noen tilfeller kan god hygiene motvirke infeksjonssykdommer. Det viktigste er grundig håndvask etter toalettbesøk, da reduseres risikoen for såkalt fekal-oral-smitte av tarmbakterier, virus og parasitter. God kjøkkenhygiene, særlig ved tilberedning av rått kjøtt og produkter fra kylling og annet fjørfe er også anbefalt. Her kan du lese mer om E. coli infeksjon, Campylobacteriose, Shigellainfeksjon og Norovirus. Ta også forholdsregler for å unngå kontakt med mikroorganismer som har gjort andre syke: (lommelegen.no 1.10.2018).)

(Anm: Kjøkkenets store bakteriebombe. Nesten alle gjør denne feilen: - Det holder ikke å skylle oppvask-børsten. Like viktig som å være en god kokk er det å ha god kjøkkenhygiene. (dagbladet.no 19.3.2018).)

- Derfor får du omgangssyge. Hvorfor er det så vanskeligt at undgå den virus, som sender os med hovedet i toilettet vinter efter vinter? (- »Norovirus kan smitte via kontaminerede fødevarer, vand og overflader, man kommer i kontakt med i løbet af dagen,« siger Heidi Lange.)

(Anm: Derfor får du omgangssyge. Hvorfor er det så vanskeligt at undgå den virus, som sender os med hovedet i toilettet vinter efter vinter? Det kan nemt føles som om manden med leen står i baggrunden, når man er ramt af omgangssyge. (…) Du tager virussen med dig Når du bliver syg, vil din krop udskille virus både lidt før symptomerne kommer og nogle dage efter diaré og opkast er stoppet. Sjusker du med håndvask efter et toiletbesøg, kan du tage virus med rundt både i huset og ud af hjemmet. På den måde kan du forurene alt fra krogene i køkkenet til et håndtag i bussen. Og laver du mad til andre mennesker, har virusset kort vej til nye maver. »Norovirus kan smitte via kontaminerede fødevarer, vand og overflader, man kommer i kontakt med i løbet af dagen,« siger Heidi Lange. (videnskab.dk 22.12.2018).)

- Terapihunder kan spre resistente bakterier (immune mot antibiotika) til barn, ifølge sykehusfunn.

(Anm: Therapy dogs can spread superbugs to kids, hospital finds. NEW YORK — Therapy dogs can bring more than joy and comfort to hospitalized kids. They can also bring stubborn germs. Doctors at Johns Hopkins Hospital in Baltimore were suspicious that the dogs might pose an infection risk to patients with weakened immune systems. So they conducted some tests when Pippi, Poppy, Badger, and Winnie visited 45 children getting cancer treatment. They discovered that kids who spent more time with the dogs had a six times greater chance of coming away with superbug bacteria than kids who spent less time with the animals. But the study also found that washing the dogs before visits and using special wipes while they’re in the hospital took away the risk of spreading that bacteria. The results of the unpublished study were released Friday at a scientific meeting in San Francisco. (statnews.com 5.10.2018).)

(Anm: Terapihund er en betegnelse på en hund som er trent for sosialterapeutiske oppgaver. Disse hundene benyttes til terapeutiske besøk hos mennesker som er innlagt ved f.eks. sykehus, sykehjem, fengsler og psykiatriske institusjoner, for å bedre livskvaliteten deres. Hundene må tåle å bli klappet og kjælt med av helt ukjente mennesker. (no.wikipedia.org).)

- Forskere: Rått kjøtt til hunden kan gjøre deg syk. Frossent rått kjøtt som selges som hundefôr kan gjøre deg syk, dersom du ikke tar forholdsregler. (- I samtlige prøver fant de bakterier fra Enterobacteriaceae-familien (tarmbakterier som f.eks. E. coli). (- 31 av disse prøvene inneholdt mer bakterier enn den maksimale grenseverdien som er fastsatt av EUs forskrift.)

(Anm: Forskere: Rått kjøtt til hunden kan gjøre deg syk. Frossent rått kjøtt som selges som hundefôr kan gjøre deg syk, dersom du ikke tar forholdsregler. Forskere i Sverige har funnet bakterier i fôret som gir grunn til uro, også i Norge. – Hunder som nettopp har spist rått kjøtt, bør ikke slikke folk i ansiktet, skriver forskerne ved Sveriges Landbruksuniversitet (SLU) og Statens veterinærmedicinska anstalt (SVA) på sine sider. Ubehandlet kjøtt som selges som frossent hundefôr, inneholder ofte mange bakterier, ifølge en svensk undersøkelse som nylig ble publisert i tidsskriftet Veterinary Record. Det kan føre til at smitte blir overført til mennesker. Forskerne mener at hunder i hjem med spedbarn, eldre og andre med nedsatt immunforsvar ikke bør få denne type fôr. Fôr fra Norge med i undersøkelsen
Forskere har analysert 60 ulike pakninger med frossent rått kjøtt som produseres i Sverige, Norge, Finland, Tyskland og Storbritannia fra ti ulike produsenter. I samtlige prøver fant de bakterier fra Enterobacteriaceae-familien (tarmbakterier som f.eks. E. coli).
31 av disse prøvene inneholdt mer bakterier enn den maksimale grenseverdien som er fastsatt av EUs forskrift. Formålet med studien var ikke å sammenligne ulike fôrmerker, men å få et overblikk over hva som finnes i denne type fôr. (nrk.no 31.3.2019).)

- En kvinne fikk armer delvis amputert etter at hunden slikket sårene hennes. (- En Capnocytophaga-infeksjon kan forårsake influensalignende symptomer. Blemmer, feber, forvirring, oppkast og smerter i muskler og ledd kan oppstå hvor som helst fra 1 til 14 dager etter eksponering for bakterien, ifølge Center for Disease Control and Prevention.)

(Anm: A Woman Had Her Arms Partially Amputated After Her Dog Licked Her Wounds (…) A blood test and cultures confirmed that the infection was from Capnocytophaga bacteria, believed to have been transmitted after the woman's dogs licked a scrape on her arm, Fox 8 reported. While serious Capnocytophaga infections in humans is rare, the bacteria itself is common in healthy cats and dogs. As many as 74 percent of dogs have the bacteria in their mouths, and never get sick themselves. Cats are also hosts to Capnocytophaga, although they're less likely to transmit it to humans. The vast majority of people who interact with pets won't get sick. However, people with compromised immune systems, the elderly, and people bitten by animals may be at risk.  Infectious disease specialist Thomas Butler previously told INSIDER that Capnocytophaga bacteria can be spread when saliva comes in contact with an open wound, anywhere the skin is broken, or a mucous membrane like your eyes, nose, or mouth. This is why a lick from your favourite furry friend, especially on your face, can be a problem. A Capnocytophaga infection can cause flu-like symptoms Blisters, fever, confusion, vomiting, and muscle and joint pain can appear anywhere from 1 to 14 days after exposure to the bacteria, according to the Center for Disease Control and Prevention. (sciencealert.com 2.8.2019).)

- Mattilsynet advarer mot rosastekte hamburgere.

(Anm: Mattilsynet advarer mot rosastekte hamburgere. (…) Som nordamerikaner ble jeg nesten litt sjokkert, sier Gray, som har bodd i Norge i fire år. Han har begynt å spørre om å få kjøttet stekt helt gjennom når han spiser ute. – Det har hendt at jeg har fått kjøtt som nesten er lilla. Det er ganske ekkelt, sier Gray. (…) – EHEC-bakteriene kan komme inn med råvaren. Les også: I 2011 fikk en to år gammel jente nyresvikt etter å ha blitt smittet av EHEC. EHEC er en gruppe av e.coli-bakterier som kan gi ulik sykdomsutvikling og alvorlighetsgrad hos friske voksne. Små barn, eldre og personer med nedsatt immunforsvar kan risikere å få alvorlig nyresvikt hvis de får i seg bakterien. (aftenposten.no 8.8.2017).)

– Medium-rare, takk. Jeg tar sjansen. Advarsel: Rosa burgerkjøtt medfører stor risiko for matglede.

(Anm: Joacim Lund kommentator. – Medium-rare, takk. Jeg tar sjansen. Advarsel: Rosa burgerkjøtt medfører stor risiko for matglede. (…) Fun fact: Da Mattilsynet i fjor listet opp de største truslene mot matsikkerheten i Norge i en høringsuttalelse til Codex, var den angivelig megasunne trenden raw food høyt på listen. Fordi rå mat ikke er varmebehandlet. Varmebehandling er bra. Men ett sted går grensen. (…) Jeg velger nytelsen. En velkjent tekstlinje fra Turboneger kan fungere som en enkel burgerhuskeregel: «When I think of blood I think of love - erection!» En burger skal spises med størst mulig nytelse og glede, ikke for å unngå en høyst teoretisk risiko for magesjau. Velger du likevel det siste, er det bare å gå på McDonalds, der burgerne ikke er spesielt gode, men helt, helt gjennomstekt og helt, helt trygge. (aftenposten.no 9.8.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

- SJOKKAVSLØRINGER PÅ NORSKE SYKEHUS: Leker og toalett ble ikke rengjort skikkelig på to uker.

(Anm: SJOKKAVSLØRINGER PÅ NORSKE SYKEHUS: Leker og toalett ble ikke rengjort skikkelig på to uker. HELSEKONTROLLEN (TV 2): – Det er jo veldig dumt når man egentlig skal bli frisk på sykehuset, og så er det vasket så dårlig, sier Andrea (12). Smittevernekspert frykter økt smittefare etter at Helsekontrollen sjekket renholdet ved tre poliklinikker for barn og ungdom på Ullevål, Bærum og Drammen sykehus. Mange av overflatene vi berører med hendene stod uvasket selv etter to uker. Ved å smøre UV-krem på viktige berøringspunkter på toalett og venterom ble renholdet undersøkt etter to dager og etter to uker. En UV-lykt avslørte hvor det var blitt vasket og ikke. Se testen på TV 2 Helsekontrollen torsdag 20.00 eller på TV 2 Sumo Bjørg Marit Andersen, professor i hygiene og smittevern, har vurdert funnene og mener det dårlige renholdet utgjør en økt smitterisiko for barn og andre som benytter seg av områdene. (tv2.no 15.11.2018).)

- Sjokkert over skitt på sykehus: – Nesten renere i fjøset.

(Anm: Sjokkert over skitt på sykehus: – Nesten renere i fjøset. (…) Hanne Haugen (51) sin mann har aggressiv lymfekreft, og får for tiden cellegift på Stavanger Universitetssykehus. Faren for smitte er stor blant pasientene, men da Haugen kom inn på toalettet fikk hun sjokk. Legger seg flat Til TV 2 sier divisjonsdirektør ved Stavanger Universitetssykehus, Ketil Helgevold, at dette ikke er en standard de er bekjent av. – Dette er absolutt ikke slik vi ønsker å fremstå overfor pasienter og pårørende, sier Helgevold. Avdelingsdirektøren sier at de til vanlig har gode rutiner på renhold. Systemet baserer seg på stikkprøvekontroller. Når det gjelder renholdet på toalettet er det ulik frekvens på ulike rengjøringsoppgaver. (tv2.no 7.10.2018).)

- 44 patienter har fået infektion – kirurgen havde hudsygdom. (- Ifølge Odense Universitetshospital er en kirurg blevet flyttet til andet arbejde, da der er mistanke om, at kirurgens hudsygdom kan have medført infektioner hos 44 patienter, der har fået hofteoperation.)

(Anm: 44 patienter har fået infektion – kirurgen havde hudsygdom. Ifølge Odense Universitetshospital er en kirurg blevet flyttet til andet arbejde, da der er mistanke om, at kirurgens hudsygdom kan have medført infektioner hos 44 patienter, der har fået hofteoperation. Operationerne er foregået i Odense og Svendborg. Fem patienter lever ikke længere. Kirurgen er dybt berørt af situationen. (…) "Vi kan ikke endegyldigt sige, at lægens hudlidelse er skyld i infektionerne, men der er en risiko, og den risiko kan vi ikke sidde overhørig. Derfor har vi taget beslutningen om at flytte kirurgen til andre opgaver," siger ledende overlæge på afdeling O, Lonnie Froberg. Det har ikke været åbenlyst, at der var et øget antal patienter, der havde fået en infektion på afdeling O. Det er først, da man sammenholder genindlæggelser med andre data, at der viser sig, at der er øget forekomst af infektioner, der kan have relation til den pågældende læge på afd. O. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 20.1.2020).)

- Infeksjon øker risikoen for blodpropp viser ny studie. Pasienter som er innlagt på sykehus med infeksjon har 11 ganger økt risiko for å få blodpropp, viser en ny studie fra Tromsø.

(Anm: Infeksjon øker risikoen for blodpropp viser ny studie. Pasienter som er innlagt på sykehus med infeksjon har 11 ganger økt risiko for å få blodpropp, viser en ny studie fra Tromsø. Risikoen øker ytterligere dersom pasienten i tillegg er immobilisert, som betyr at en legemsdel er gjort ubevegelig, for eksempel et ben som er gipset. Ett tilfelle i timen I studien har over 700 pasienter ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) blitt undersøkt. Alle har tidligere hatt venøs blodpropp, en vanlig sykdom, som er potensielt dødelig. – I Norge er det nesten ett tilfelle av blodpropp i timen på landsbasis, derfor er det viktig få redusert forekomsten, sier lege og stipendiat, Gro Grimnes, ved K.G Jebsen Senter for tromboseforskning, ved UiT. Ved å kartlegge utsatte pasienter kan man finne ut hvem som trenger forebyggende behandling, sier hun. (nrk.no 3.2.2018).)

- Norskutviklet robot kan være løsningen på problemet med resistente bakterier og sopp.

(Anm: Norskutviklet robot kan være løsningen på problemet med resistente bakterier og sopp. Ny teknologi kan være svaret på multiresistente mikrober som det ikke finnes en kur for. En norskutviklet robot er allerede et viktig tilskudd. (…) Sier ifra om feil og mangler Aftenposten har i flere saker skrevet om den mystiske soppsykdommen Candida auris som sprer seg fra sykehus og sykehjem over verden. (…) To tilfeller av Candida auris er allerede påvist i Norge. Et av problemene med multiresistente mikrober er rengjøring av rommene i etterkant av et sykdomsutbrudd. Det er avgjørende å utrydde alle rester, ellers vil gjærsopp og bakterier etablere seg på nytt. Platou ønsket å ta i bruk allerede kjent teknologi hvor roboter desinfiserer vanskelige overflater. Men han ville kombinere det med en funksjon, hvor de som bruker roboten kan få vite om problemer underveis. Er ventilasjonen skrudd på i rommet, vil ikke desinfeksjonen være effektiv. Temperatur og luftfuktighet er også utslagsgivende for at alle bakterier eller sopper skal kunne utryddes. Løsningen var et simkort og å få roboten på nett. Bokstavelig talt. Roboten Decon-X ble utviklet på Lysaker, produseres på Hønefoss og ble til med støtte fra norsk Forskningsråd og kontinuerlig testing hos Nofima og støtte fra Norway Health Tech. (aftenposten.no 13.4.2019).)

- Slik gasses norske utøverrom før OL. DREPER ALLE OL-BAKTERIER: OL-utøvere fra alle land er livredd sykdom under lekene, som starter fredag. (– Den maskinen fjerner 99,9999 prosent av spor av bakterier og virus som er i rommet, sier Lars Fredrik Tvinde. Han jobber for det norske teknologiselskapet Decon-X, som har fraktet tre desinfiseringsroboter i container til Asia.)

(Anm: Slik gasses norske utøverrom før OL. DREPER ALLE OL-BAKTERIER: OL-utøvere fra alle land er livredd sykdom under lekene, som starter fredag. Den norske og amerikanske troppen bruker denne maskinen i kampen mot bakteriene. Lars Fredrik Tvinde viser hvordan den fungerer. PYEONGCHANG (VG) Samtlige av hotellrommene til norske og amerikanske utøvere får halvannen times «spa-behandling» av denne roboten før OL i Pyeongchang starter. Målet er å drepe den siste lille rest at bakterier som kan forårsake sykdom under mesterskapet i Sør-Korea. – Den maskinen fjerner 99,9999 prosent av spor av bakterier og virus som er i rommet, sier Lars Fredrik Tvinde. Han jobber for det norske teknologiselskapet Decon-X, som har fraktet tre desinfiseringsroboter i container til Asia. Til vanlig benyttes de på norske sykehus. Nå er de en del av operasjonen som skal forhindre en reprise av OL i Torino for tolv år siden. Der skapte sykdomsutbrudd store problemer for norske OL-utøvere. Tvinde hadde desinfisert over 50 rom i Pyeongchang den siste uken da han tok imot VG i Sør-Korea mandag. (vg.no 5.2.2018).)

(Anm: Teknologi kan redde menneskeliv. Hvert år rammes over 35.000 mennesker av sykehusinfeksjoner i Norge. Mellom 2000 og 4000 dør. Decon-X har utviklet teknologi som kan redusere disse tallene. Antibiotikaresistente bakterier er skyld i de fleste infeksjonene, derfor vet vi at bedre desinfisering av pasientnært utstyr og rom vil virke. Det er også grunnen til at flere helseinstitusjoner velger vår metode for desinfisering. Vår teknologi baserer seg på en fullstendig automatisert, trygg og enkel prosess som fjerner 99,9999% av alle virus, bakterier og sporer. (deconx.com).)

- HYGIENESJEKK PÅ NORSKE HOTELL: Gjorde ekkelt funn på hotellrom: – Skal ikke finnes på våre gulv.

(Anm: HYGIENESJEKK PÅ NORSKE HOTELL: Gjorde ekkelt funn på hotellrom: – Skal ikke finnes på våre gulv. TV 2 HJELPER DEG: Renholdssjekken på populært hotell avdekket et oppsiktsvekkende funn. Etter at koronapandemien brøt ut har hotellene lovet skjerpede renholdsrutiner. TV 2 hjelper deg ønsket å undersøke hvor godt rutinene blir fulgt opp, og sjekket inn på tre hoteller i Oslo; Scandic St. Olavs plass, Radisson Blu Plaza og Thon Hotel Opera. I tillegg besøkte vi Farris Bad i Larvik og Vestlia Resort på Geilo. Hos alle hotellene ble koronatiltak og renholdet på rommene sjekket. Se hele reportasjen gratis på TV 2 Sumo (tv2.no 5.11.2020).)

- Sepsis: Helsevesenets akilleshæl. Idet helsevesenet håper å redusere kostnadene og forbedre pasientresultater, er kontroll av sepsis et utmerket sted å starte. (- Sepsis er forårsaket av kroppens utrolige respons på en infeksjon. Det er nr. 1 sykehuskostnad i USA, med tredoblet kostnader over det siste tiåret til 27 milliarder dollar. Nesten halvparten av alle sykehusdødsfall er forårsaket av sepsis.)

(Anm: Sepsis: the Achilles’ heel of health care. As health care systems look to lower costs and improve patient outcomes, controlling sepsis is a great place to start. Ignoring that opportunity is a huge mistake. Sepsis is caused by the body’s exuberant response to an infection. It is the No. 1 inpatient hospital expense in the United States, with costs tripling over the last decade to $27 billion. Nearly half of all hospital deaths are caused by sepsis. And the problem is growing — it’s now one of the top five causes of hospitalization in age groups over 18. This is why a comprehensive plan to detect, treat, and prevent sepsis must be an essential pillar of any serious effort to improve care and drive down costs. When a patient spikes a fever for an unknown reason, doctors usually send blood samples to be cultured. But it can take an enormously long time — up to six days — to get the results. In addition, these cultures miss 35 percent to 50 percent of infections. (statnews.com 29.1.2018).)

- Svensker plukket smågodt med hendene – da kom politiet. Butikken måtte kaste to esker med smågodt etter den klissete forbrytelsen. Tror du nordmenn er mer hygieniske i godisdisken?

(Anm: Svensker plukket smågodt med hendene – da kom politiet. Butikken måtte kaste to esker med smågodt etter den klissete forbrytelsen. Tror du nordmenn er mer hygieniske i godisdisken? (…) Feilen deres, ifølge politiet, var at de brukte hendene for å fylle opp godteposene sine, istedenfor å benytte seg av spadene i butikken. Det er SVT som skriver saken. Les også: Fant tarmbakterier i smågodtet (…) – Det verste er at det er voksne, ikke barn, som gjør det mest. Og når jeg sier ifra til dem svarer de: «Men jeg har jo rene hender». (…) – Liten risiko for matforgiftning Seniorrådgiver i Mattilsynet, Catherine Signe Svindland, forklarer at bakterier og virus fra hender, klær eller dråpesmitte kan være en risiko dersom man kjøper godteri fra åpne bokser. – Det er vanligvis liten risiko for matforgiftning fra godteri, men du kan være uheldig dersom kundene før deg har forurenset godteriet med skadelige bakterier eller virus. (nrk.no 6.11.2018).)

- Ønsker du å drepe farlige bakterier? Trekk opp persiennene.

(Anm: Want to Kill Dangerous Bacteria? Open Your Blinds. A new study found that UV light can help kill bacteria. (healthline.com 28.11.2018).)

- Dagslyseksponering modulerer bakterielle samfunn assosiert med husholdningsstøv.

(Anm: Daylight exposure modulates bacterial communities associated with household dust. (…) CONCLUSIONS: Our experimental and simulation-based results indicate that dust contains living bacterial taxa that can be inactivated following changes in local abiotic conditions and suggest that the bactericidal potential of ordinary window-filtered sunlight may be similar to ultraviolet wavelengths across dosages that are relevant to real buildings. Microbiome. 2018 Oct 18;6(1):175.)

- Luftfilter av grafen feller og dreper bakterier. Forskere har utviklet et steriliserende grafen-filter som fanger mikrober og skadelige produkter fra luften og ødelegger dem.

(Anm: Graphene air filter traps and kills bacteria. Scientists have developed a sterilizing graphene filter that captures microbes and their harmful products from the air and destroys them. They envisage the device being useful in hospitals and other healthcare settings. Each year, around 1 in 25 patients in the United States acquire at least one infection due to hospital care, according to the Centers for Disease Control and Prevention (CDC). A recent paper in the journal ACS Nano describes the self-sterilizing graphene filter and how it performed in tests. The device is the brainchild of study senior author James M. Tour, Ph.D., and his team at Rice University in Houston TX, where Tour holds professorships in materials science and nanoengineering, as well as chemistry and computer science. "So many patients become infected by bacteria and their metabolic products, which, for example, can result in sepsis while in the hospital," says Prof. Tour. The filter incorporates laser-induced graphene (LIG) technology. Graphene is a form of carbon that is extremely thin, very strong, and able to conduct electricity. Graphene has many applications, which, in addition to medicine, can range from digital electronics to aerospace engineering. (medicalnewstoday.com 9.10.2019).)

- Menneskelig pust kan ha betydelig innvirkning på kontorers luftkvalitet. Ny forskning antyder at de største forurensningene av kontorluft er mennesker, som ubevisst bærer og sprer usunne flyktige forbindelser ved å ha på seg deodorant - og til og med ved å puste.

(Anm: Human breath may significantly affect office air quality. New research suggests that the greatest pollutants of office air are humans, who unwittingly carry and disperse unhealthful volatile compounds by wearing deodorant — and even by breathing. There is a lot of concern about the negative effects of air pollution on health. Exposure to polluted air can contribute to the development of cancer, lung disease, and even heart disease. Generally speaking, however, when we think of air pollution, we think primarily of the air we breathe when out on the streets of metropolitan areas. Yet in the United States and elsewhere in the world, people often spend as many as 40 hours per week at work, and many individuals likely spend much — if not most — of that time in an office environment. Thus, the quality of office air can be just as instrumental in predicting whether or not individuals continue to experience good health. How can we tell if office air quality is adequate, and what are the greatest pollutants of office air? These are the questions that researchers from Purdue University in West Lafayette, IN, addressed in a recent study. The investigators will expand on their findings at the 2019 American Association for Aerosol Research Conference that will take place in Portland, OR, on October 14–18, 2019. (medicalnewstoday.com 9.10.2019).)

- Brug stearinlys med omtanke. Jul er stearinlysenes fest, men når et lys brænder, afgiver det bittesmå partikler, som især kan genere folk med følsomme luftveje.

(Anm: Brug stearinlys med omtanke. Jul er stearinlysenes fest, men når et lys brænder, afgiver det bittesmå partikler, som især kan genere folk med følsomme luftveje. Særligt i julen tænder mange af os levende lys for at skabe den helt rigtige hyggestemning, men for mennesker med astma og andre lungesygdomme kan hyggebelysningen skabe problemer. Lys, der brænder, afgiver nemlig små partikler, og hvis man lider af iltmangel, vejrtrækningsproblemer eller følsomme luftveje, skal der ikke meget til, før man bliver voldsomt generet af partikelforureningen. Skal man have julebesøg af en person med astma eller lungesygdom, kan det derfor være en god idé at tænke på indeklimaet. (netdoktor.dk 4.12.2018).)

- Madlavning og stearinlys forurener dit hjem med nanopartikler.

Madlavning og stearinlys forurener dit hjem med nanopartikler
jyllands-posten.dk 13.9.2013
Ny undersøgelse viser, at vores hjem er lige så forurenede med nanopartikler som et typisk hjem i Beijing. Forskellen er bare, at kinsernes forurening kommer ude fra vejene, mens vores bliver skabt af stearinlys og madlavning. (...)

Sod fra stearinlys og køkkenet er de største syndere, når vores hjem bliver forurenet med såkaldte ultrafine partikler, der er så små, at de kan trænge ind i kroppens celler. Brænder du stearinlys i to timer om dagen, står de for næsten to tredjedele af den samlede indendørs forurening.

Tidligere forsøg har vist, at ultrafine partikler har større effekt på kroppen end almindelige partikler, men den præcise helbredsrisiko er endnu ikke kendt.

»Når vi bruger så meget tid indendørs, må størstedelen af eksponeringen til disse partikler også foregå indendørs, og det har vi undersøgt,« siger hovedforfatteren bag det nye studie, lektor Gabriel Bekö fra DTU’s Institut for Byggeri og Anlæg, til Videnskab.dk. (...)

(Anm: – Levende lys gir like dårlig luftkvalitet som i Beijing. TV 2 hjelper deg har testet hvordan stearinlys påvirker lufta i en helt vanlig leilighet. Eksperter er forbauset over resultatene. (tv2nyhetene.no 12.3.2015).)

(Anm: Sot fra stearinlys kan gi helseplager (fhi.no 12.3.2015).)  

- Bakterier i støvsugerpose. Derfor bør du tømme støvsugerposen i god tid før den blir full. - Undersøkelser har påvist både E.coli og salmonellabakterier i støvsugerposer.

(Anm: Bakterier i støvsugerpose. Derfor bør du tømme støvsugerposen i god tid før den blir full. - Undersøkelser har påvist både E.coli og salmonellabakterier i støvsugerposer. (…) E.coli og muggsopp Mange tradisjonelle støvsugere viser et varsellys når posen er full, og da må denne tømmes. Men ifølge Hege Thommesen Mürer ved Sentralstøvsugersenteret, har de aller fleste sentralstøvsugere ingen form for varsel om tømming. Har du en sentralstøvsuger, behøver du likevel ikke å tømme avfallsbeholderen så hyppig. - Det er en av fordelene med sentralstøvsuger. En til tre ganger i året er vanligvis tilstrekkelig. Men dette avhenger selvfølgelig av bruken, husstanden og modell, forklarte Mürer, da vi intervjuet henne om temaet i 2019. (dagbladet.no 11.4.2020).)

- MIDD OG LOPPER I SENGEN. Denne kommer om du er dårlig til å lufte på soverommet.

(Anm: MIDD OG LOPPER I SENGEN. Denne kommer om du er dårlig til å lufte på soverommet. Er det varmt og fuktig på soverommet ditt, tar midden det som invitasjon til å besøke sengen din. (…) Man har tidligere trodd at soverommet, og spesielt sengen, var overbefolket med små, usynlige skadedyr. Nye undersøkelser viser imidlertid at det ikke er tilfelle. - En norsk undersøkelse har direkte målt antallet midd i sengen, ved å støvsuge sengen og deretter telle antall dyr, og da fant man at forekomsten var lav, forteller avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, Preben Ottesen. (kk.no 17.9.2018).)

- Hygiene: Kven vaskar seg, og kven vaskar seg ikkje når dei har vore på do? (- Greitt, her kjem det: Kvinner! Svært mange av mennene dykkar vaskar seg ikkje alltid på hendene når dei har vore på do.) (- Dorømming slår til hos alle slags typar mannfolk.)

(Anm: Hygiene: Kven vaskar seg, og kven vaskar seg ikkje når dei har vore på do? Snakk med mannen din om heilt vanleg hygiene, oppmodar KK-spaltist, Fredrik Steen. (…) Greitt, her kjem det: Kvinner! Svært mange av mennene dykkar vaskar seg ikkje alltid på hendene når dei har vore på do. (…) For påfallande ofte strenar mannen rett ut frå båsen og direkte ut hovuddøra utan å ta seg tid til ein liten handvask. Ja, så ofte skjer det at eg har gitt fenomenet eit eige namn: dorømming. Dorømming slår til hos alle slags typar mannfolk, frå dei tjukke til dei livstrøytte, dei tynne, dei kvikke og sporty, meklartypane i dress og til streifaren med grågrøn ryggsekk frå 70-talet. (kk.no 5.10.2018).)

- En vanlig bakterie har blitt oppdaget å trives på et sted hvor den ikke burde eksistere.

(Anm: A Common Bacterium Has Been Discovered Thriving in a Place Where It Shouldn't Exist  Need to update them textbooks? An international team of scientists has discovered evidence of common bacteria living so far underground and away from sunlight that we may have to re-evaluate the habitability of deep subsurface ecosystems – including those of alien worlds. (sciencealert.com 2.10.2018).)

- Antallet af alvorlige bakterieinfektioner er steget markant. Flere og flere bliver ramt af alvorlige bakterieinfektioner. De seneste otte år er antallet vokset med en tredjedel.

(Anm: Antallet af alvorlige bakterieinfektioner er steget markant. Flere og flere bliver ramt af alvorlige bakterieinfektioner. De seneste otte år er antallet vokset med en tredjedel. Det viser DANMAP-rapporten over forbruget af antibiotika og forekomsten af resistens i 2017. Bag den står DTU Fødevareinstituttet, DTU Veterinærinstituttet og Statens Serum Institut. Det går den forkerte vej med antallet af alvorlige bakterieinfektioner i Danmark. Det er en af konklusionerne i den nyeste DANMAP-rapport for 2017, der netop er blevet offentliggjort. I DANMAP kan man hvert år blandt andet følge udviklingen i antallet af bakterieinfektioner. Og bortset fra et mindre dyk i 2010 er tallet bare vokset og vokset de senere år. I 2009 blev der således indberettet i alt 8.277 tilfælde af invasive infektioner (det vil sige infektioner i blodet), mens der i 2017 var 10.795 tilfælde. ”Der er tale om en stigning på 30% fra 2009-2017. Og for E.coli er tallet steget med hele 45%. E. coli er den bakterie, der oftest giver infektioner i blodet. Det er en meget markant udvikling”, siger overlæge Ute Wolff Sönksen fra SSI. (ssi.dk 5.10.2018 - Statens Serum Institut (SSI).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Bekymringsfull utvikling av gonoré og syfilis.. (- Antibiotikaresistent gonoré er et økende problem.)

(Anm: Statistikk. Bekymringsfull utvikling av gonoré og syfilis. Økningen i antall gonoré- og syfilistilfeller fortsatte i Norge i 2018. Sykdomstilfellene øker særlig blant menn som har sex med menn, der tallene er tidoblet de siste ti årene. Også syfilistilfellene viser sterk økning, ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet. (…) Urovekkende trend for gonoré Situasjonen i Norge følger en internasjonal trend der gonoré øker i mange land. (…) Antibiotikaresistent gonoré er et økende problem. Internasjonalt er det nå stor bekymring for resistenssituasjonen, forsterket av den økende gonoréforekomsten. Særlig bekymringsfullt er det økende antallet msm som gjentatte ganger smittes med gonoré. (fhi.no 20.3.2019).)

- Gonoré: Piggtråd i tissen er den nye normalen. (- I år har vi smittet hverandre med gonoré mer enn tre ganger så hyppig som vi gjorde i hele fjor. Gonoré er ikke lenger den medisinske kuriositeten det en gang var.)

(Anm: Gonoré: Piggtråd i tissen er den nye normalen. Dropp det, du har ikke no gummi. Gonoré, dryppert eller the clap. Kjært barn har mange navn, men gonoré er alt annet enn et kjært barn. Man tisser piggtråd og det drypper grønn gugge gjennom bokseren, og buksa. Ikke noe særlig gøy med andre ord. (…) I år har vi smittet hverandre med gonoré mer enn tre ganger så hyppig som vi gjorde i hele fjor. Gonoré er ikke lenger den medisinske kuriositeten det en gang var. (tv2.no 19.12.2022).)

- Kjønnssykdom: Slår alarm om super-gonoré. Forskerne jobber på spreng for å få bukt med de eksplosive smittetallene. Nå kan de ha funnet en løsning.

(Anm: Kjønnssykdom: Slår alarm om super-gonoré. Forskerne jobber på spreng for å få bukt med de eksplosive smittetallene. Nå kan de ha funnet en løsning. DRYPPERT: En illustrasjon av bakterien Neisseria gonorrhoea, som forrårsaker kjønnssykdommen gonoré. De siste åra har forskere verden rundt forsøkt å slå ned på det Verdens helseorganisasjon (WHO) kaller super-gonoré. Ifølge Lommelegen er gonoré, som også kalles dryppert, en seksuelt overførbar sykdom som kan behandles med antibiotika. Super-gonoré er derimot resistent mot antibiotika, og smittetallene har gått i taket. I 2020 ble hele 82,4 millioner mennesker smittet med gonoré på verdensbasis, ifølge The Telegraph. Alle tilfellene var ifølge avisa resistente mot minst ett antibiotikum. - Raskt økende problem Også i Norge er det blitt påvist tilfeller der gonorébakterien har utviklet resistens mot dagens standardbehandling. Funn i vaksine Nå kan forskerne ha funnet en løsning på problemet - i hvert fall for unge mennesker. I tre forskjellige fagfellevurderte studierapporter skrives det at en vaksine mot meningokokker kan setter en demper for den eksplosive smitten. Resultatene fra de tre studiene ble mandag publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet Infectious Diseases.   (dagbladet.no 15.4.2022).)

- Rundt 60 prosent av alle gonorétilfellene i Norge ble rapportert i Oslo i 2018. (- I 2009 ble det registrert 116 smittetilfeller i hovedstaden. I fjor var tallet 1.038, noe som er nesten en nidobling på ti år, skriver VG.)

(Anm: Rundt 60 prosent av alle gonorétilfellene i Norge ble rapportert i Oslo i 2018. Legene bekymrer seg over antibiotikaresistente gonorébakterier. I 2009 ble det registrert 116 smittetilfeller i hovedstaden. I fjor var tallet 1.038, noe som er nesten en nidobling på ti år, skriver VG. Overlege Hans Blystad ved Folkehelseinstituttet sier til avisen at hovedårsaken til økningen er at flere menn har sex med menn, da særlig i Oslo. Kan ikke behandles Ifølge helsepersonell ved Sex og samfunn, er det spesielt to ting som gjør gonoré-trenden spesielt urovekkende: For det første så smitter gonoré mye lettere enn klamydia. For kvinner er smittefaren ved vaginalt samleie med partner som har gonoré på 50-70 prosent. For menn er den på 20-30 prosent. (nettavisen.no 6.8.2019).)

- Tilfeller av seksuelt overførbare infeksjoner (STI) er økende, ifølge nye data fra Public Health England. (- Økningen i seksuelt overførbare infeksjoner er foruroligende.)

(Anm: Cases of sexually transmitted infections on the rise in England, data shows. Cases of sexually transmitted infections (STIs) are on the rise, according to new data from Public Health England. There were 447,694 diagnoses of STIs made in England in 2018, representing a 5% increase on the numbers from 2017. In total there were 218,095 cases of chlamydia, 57,318 of first episode genital warts, 56,259 cases of gonorrhoea and 33,867 cases of genital herpes. In comparison there were 424,724 cases of STIs in 2017. The overall increase in the number of STIs was mainly down to a 26% increase in the number of gonorrhoea infections and moderate increases in chlamydia (6%) and syphilis (5%) infections. The number of gonorrhoea infections was the highest it has been since 1978 as the number of cases of gonorrhoea have risen by 249% since 2009. There has however been a marked decrease in the number of new HIV since 2015 among men who have sex with men (MSM). This decrease has been attributed to the effects of increased rates of testing and more widespread use of PrEP. Dr Gwenda Hughes, from Public Health England, said: “The rise in sexually transmitted infections is concerning.” (healthline.com 5.6.2019).)

 

- Én million smittes av kjønnssykdommer hver dag – WHO advarer mot datingapper. Verdens helseorganisasjon (WHO) har offentliggjort nye tall om kjønnssykdommer og kaller tallene for et «alarmsignal».

(Anm: Én million smittes av kjønnssykdommer hver dag – WHO advarer mot datingapper. Verdens helseorganisasjon (WHO) har offentliggjort nye tall om kjønnssykdommer og kaller tallene for et «alarmsignal». Antall tilfeller av klamydia, gonore og syfilis i USA økte med 200.000 fra 2016 til 2017 til totalt 2,3 millioner, viste tall fra Senteret for sykdomsbekjempelse (CDC). Totalt var det i 2016, året som den nye studien dekker, 376 millioner nye tilfeller av de fire vanligste kjønnssykdommene, går det frem av en fersk rapport fra WHO. Les hele rapporten her (pdf) Den vanligste av sykdommene er trichomonas-infeksjon, med rundt 156 millioner tilfeller. Trichomonas-infeksjon er en seksuelt overført betennelse i skjeden og/eller urinrøret hos kvinner, og i urinrøret hos menn, skriver NHI. Deretter følger klamydia (127 millioner), gonore (87 millioner) og syfilis (6,3 millioner). Undersøkelsen gjelder mennesker i alderen 15 til 49 år og tallene er omtrent som i forrige undersøkelse fire år tidligere. Peter Salama, direktør for avdelingen for helsedekning i WHO, sier i en uttalelse at de ser mangel på fremgang blant land for å stoppe spredningen av seksuelle overførbare infeksjoner over hele verden. (nrk.no 7.6.2019).)

- Ny type klamydia påvist i Norge. - Kommer fra Finland. (- Dermed kan personer som har testet seg for kjønnssykdommen ha den, selv om de har fått beskjed om det motsatte. (- Bør teste seg på nytt.)

(Anm: Ny type klamydia påvist i Norge. - Kommer fra Finland. En ny type klamydia er påvist i Norge. Dermed kan personer som har testet seg for kjønnssykdommen ha den, selv om de har fått beskjed om det motsatte. (…) Bør teste seg på nytt - Det laboratoriet vi bruker testet da alle klamydiaprøvene fra 2019 på nytt. De fant da prøver fra 122 pasienter som kan ha fått et negativt svar men som likevel kan ha klamydia. Disse har vi nå kontaktet og de bør teste seg på nytt, forteller Johansen. Den nye klamydiavarianten gir akkurat de samme symptomene og behandles på samme måte som vanlig klamydia. (p4.no 19.8.2019).)

- Flere syge med leptospirose i 2017 og 2018. Sammenlignet med tidligere år var der i både 2017 og 2018 en stigning i antallet af patienter smittet med leptospira-bakterier, der giver en sjælden men alvorlig sygdom.

(Anm: Flere syge med leptospirose i 2017 og 2018. Sammenlignet med tidligere år var der i både 2017 og 2018 en stigning i antallet af patienter smittet med leptospira-bakterier, der giver en sjælden men alvorlig sygdom. Antallet af tilfælde med leptospirose i Danmark er øget de seneste år, viser de nyeste tal fra Statens Serum Institut. I 2017 og 2018 fandt man henholdsvis 23 og 19 tilfælde, hvor patienter var smittet med leptospira-bakterier. Det er en stigning i forhold til de foregående syv år, hvor der i snit var knap ti tilfælde om året. Leptospirose er en sjælden, men i nogle tilfælde alvorlig, sygdom. Den kommer af infektion med forskellige typer af Leptospira, der findes i urin fra fx rotter og mus og kan smitte blandt andet via kontakt til forurenet ferskvand. Stigningen var blandt andet forbundet med et mindre udbrud i forbindelse med en såkaldt swim-run-konkurrence i Danmark, men sås også blandt personer smittet under udlandsrejse. (ssi.dk 30.1.2019).)

(Anm: Leptospirosis is an infection caused by corkscrew-shaped bacteria called Leptospira.[5] Signs and symptoms can range from none to mild such as headaches, muscle pains, and fevers; to severe with bleeding from the lungs or meningitis.[5][6] If the infection causes the person to turn yellow, have kidney failure and bleeding, it is then known as Weil's disease.[6] If it also causes bleeding into the lungs then it is known as severe pulmonary hemorrhage syndrome.[6] (en.wikipedia.org).)

- Utvikler seg til bakteriebombe på kjøkkenbenken: Ikke gå i melonfella. Forsker Solveig Langsrud advarer deg mot å forsyne deg av melon som har stått framme lenge.

(Anm: Utvikler seg til bakteriebombe på kjøkkenbenken: Ikke gå i melonfella. Forsker Solveig Langsrud advarer deg mot å forsyne deg av melon som har stått framme lenge. (…) - Det er ikke lurt å forsyne seg om fatet har stått lenge, sier Solveig Langsrud. - Særlig ikke om du har nedsatt immunforsvar, sier Taran Skjerdal. Begge vet hva de snakker om. Langsrud er forsker på mattrygghet i Nofima. Skjerdal er forsker på Veterinærinstituttet og prosjektleder i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). (…) Risikabel tørsteslukker Forsker Solveig Langsrud leder et stort europeisk prosjekt som skal hjelpe forbrukere å lage tryggere mat. Skjerdal overleverte for litt siden rapporten «Listeria monocytogenes - vurdering av helseråd til gravide og andre utsatte grupper» til Mattilsynet, et arbeid Mattilsynet ba vitenskapskomiteen om i fjor. (dagbladet.no 4.7.2018).)

- Mattilsynet nedla salgsforbud etter funn av avføring ved jordbæråker. Mattilsynet har funnet uakseptable forhold hos jordbærbønder i Vestfold.

(Anm: Mattilsynet nedla salgsforbud etter funn av avføring ved jordbæråker. Mattilsynet har funnet uakseptable forhold hos jordbærbønder i Vestfold. Flere har fått salgsforbud inntil forholdene er utbedret. Det mest graverende funnet var så alvorlig at Mattilsynet beordret destruering av et parti bær fordi jordbærplukkerne ikke hadde mulighet til håndvask etter dobesøk. Avsløringene ble gjort i under en storaksjon hos de største jordbærprodusentene i Vestfold, ifølge Dagbladet. (aftenposten.no 2.7.2018).)

- Fem personer er døde i bakterieudbrud i USA. USA oplever i øjeblikket det største udbrud af colibakterier siden 2006, hvor 200 personer blev syge.

(Anm: Fem personer er døde i bakterieudbrud i USA. USA oplever i øjeblikket det største udbrud af colibakterier siden 2006, hvor 200 personer blev syge. (…) 26 af de indlagte har fået nyresvigt som følge af bakterien. (…) De fleste colibakterier forårsager ikke sygdomme, men visse grupper af e.coli forårsager forskellige former for infektion. Nogle grupper af e.coli er farlige og kan spredes til nyrerne og videre til blodet. (jyllands-posten.dk 2.6.2018).)

- Du setter vel ikke melken i kjøleskapsdøra? Det kan føre til uønsket bakterievekst og at den raskere blir dårlig.

(Anm: Du setter vel ikke melken i kjøleskapsdøra? Det kan føre til uønsket bakterievekst og at den raskere blir dårlig. (…) Skal melken vare lengst mulig bør den holdes jevnt kald, og ved maksimalt fire grader. – Hvis ikke kan den få en uønsket bakterievekst og bli sur på smak, forklarer hun. (…) Seniorforsker ved matforskningsinstituttet Nofima Solveig Langsrud sier at undersøkelser har vist at de øverste hyllene og døra i kjøleskapet er de varmeste stedene. – Du bør helst ikke ha melken der hvis du ønsker at den skal holde lenge, sier hun. (nrk.no 1.6.2018).)

(Anm: Vaske kjøleskap: Så ofte bør du vaske kjøleskapet. Det er kanskje oftere enn du tror ... (kk.no 14.1.2018).)

- Så ofte bør du vaske drikkeflasken. (- Enersen forteller at floraen i en persons munnhule inneholder cirka 400 bakteriearter, og antallet bakteriearter som tilhører den orale mikroflora utgjør omkring 900–1000 bakteriearter. – Og hvis du beveger deg nedover til halsen, kan du finne andre bakteriearter, som kan fremkalle forskjellige infeksjoner i halsområdet. Disse kan være en del av normalfloraen til én person, før den plutselig blir patogen og fører til sykdom.)

(Anm: Så ofte bør du vaske drikkeflasken. Nei, det hjelper ikke at du bare har vann i drikkeflasken. (…) Morten Enersen er tannlege med spesialitet innen periodonti (tannkjøttbetennelse), mikrobiolog og førsteamanuensis på Universitetet i Oslo. Han forteller at en drikkeflaske blir kontaminert med bakterier hvis man bruker den. (…) Enersen forteller at floraen i en persons munnhule inneholder cirka 400 bakteriearter, og antallet bakteriearter som tilhører den orale mikroflora utgjør omkring 900–1000 bakteriearter. – Og hvis du beveger deg nedover til halsen, kan du finne andre bakteriearter, som kan fremkalle forskjellige infeksjoner i halsområdet. Disse kan være en del av normalfloraen til én person, før den plutselig blir patogen og fører til sykdom. – Så du vasker din vannflaske regelmessig? – Ja, jeg vasker den, akkurat som jeg vasker kaffekoppene mine. For å sette det på spissen, ville jeg ikke tatt ut en uren kaffekopp fra oppvaskmaskinen og brukt den. Cathrine Signe Svindland er seniorrådgiver i seksjon biologisk mattrygghet i Mattilsynet. Hun sier det samme: At vannflasker bør vaskes minst like ofte som vannglass. (godt.no 11.11.2022).)

- Gjorde oppsiktsvekkende funn: Du vil neppe vite hva som skjuler seg i drikkeflasken din. I de fleste kontorlandskap har drikkeflasker blitt et nokså vanlig syn. (- . Men til tross for at funnene ser skumle ut, er de ikke skadelige for oss. – Bakterier er stort sett gode, det er bare noe relativt få som er farlige. Men en annen person enn eieren kan bli syk av å drikke av denne flaska, sier Sørum.)

(Anm: Gjorde oppsiktsvekkende funn: Du vil neppe vite hva som skjuler seg i drikkeflasken din. I de fleste kontorlandskap har drikkeflasker blitt et nokså vanlig syn. Men rengjøringsvanene er nokså forskjellige fra person til person. Mens noen vasker den en gang i uka, er det andre som aldri har vasket flaska. Se Matkontrollen torsdag klokken 20.00, eller på TV 2 Sumo allerede nå. (…) Fant tarmbakterier På den ene flasken ble det funnet flere bakterietyper og gjærsopp. Det ble også funnet tarmbakterier på flere av flaskene. – Flaskene det ble funnet mest bakterier og sopp på var av typen med gummitut eller munnstykke. Disse typene krever nok at du er litt mer nøye med rengjøringa, sier Sørum til Matkontrollen. Men til tross for at funnene ser skumle ut, er de ikke skadelige for oss. – Bakterier er stort sett gode, det er bare noe relativt få som er farlige. Men en annen person enn eieren kan bli syk av å drikke av denne flaska, sier Sørum. (tv2.no 13.9.2018).)

- Topp 9 matvarer mest sannsynlig å forårsake matforgiftning.

(Anm: Top 9 Foods Most Likely to Cause Food Poisoning. Food poisoning happens when people consume food that is contaminated with harmful bacteria, parasites, viruses or toxins. Also known as foodborne illness, it can cause a range of symptoms, most commonly stomach cramps, diarrhea, vomiting, nausea and loss of appetite. Pregnant women, young children, the elderly and people with chronic illnesses have a greater risk of becoming ill with food poisoning. (healthline.com 7.5.2018).)

- Bruk aluminiumsfolien riktig. Professor: - Ikke gjør dette! Ikke gi barnet ditt mat med sitron som er tilberedt i aluminiumsfolie. VENT MED SITRONEN: Vent med å tilsette sitron eller hvitvin på laksen til den er ferdig stekt, når du bruker aluminiumsfolie eller aluminiumsformer.

(Anm: Bruk aluminiumsfolien riktig. Professor: - Ikke gjør dette! Ikke gi barnet ditt mat med sitron som er tilberedt i aluminiumsfolie. VENT MED SITRONEN: Vent med å tilsette sitron eller hvitvin på laksen til den er ferdig stekt, når du bruker aluminiumsfolie eller aluminiumsformer. (…) - Nyere forsking viser at ganske små mengder syre sammen med aluminiumsfolie og mat er uheldig, sier Granum og referer til en amerikansk studie. (dagbladet.no 3.7.2018).)

- For å unngå magesyke og kvalme er det noen grønnsaker du aldri bør spise rå. (- Mattilsynet advarer mot å spise rå sopp og sukkererter. Importerte grønnsaker bør varmebehandles.)

(Anm: For å unngå magesyke og kvalme er det noen grønnsaker du aldri bør spise rå. Mattilsynet advarer mot å spise rå sopp og sukkererter. Importerte grønnsaker bør varmebehandles. Mattilsynet har registrert et økende antall sykdomsutbrudd forårsaket av ulike importerte grønnsaker, som blant annet sukkererter, ulike salater, friske krydderurter, spirer og fryste bær. - Vær spesielt oppmerksom på spiseklare salatgrønnsaker og krydderurter som er importert fra varmere land, sier seniorrådgiver Marit Lilleby Kvarme i Mattilsynet. (…) - Det er trygt å spise norske bær, frukt og grønnsaker, men det kan være lurt å skylle dem i vann, sier Gulbrandsen i Bama. (dagbladet.no 1.9.2018).)

- Kjøkkenhåndklær fulle av bakterier. Nærmere bestemt fant forskerne at håndklær som ble brukt til en rekke oppgaver - for eksempel tørking av utstyr (redskap), tørking av hender, holding av varmt utstyr eller rengjøring av flater - hadde flere bakterier enn håndklær brukt til én oppgave. (- 37 prosent hadde Escherichia coli (E. coli), 37 prosent hadde Enterococcus, og 14 prosent var infisert med Staphylococcus aureus (S. aureus).)

(Anm: Kitchen Towels Laden With Bacteria. Specifically, the researchers found that towels used for a variety of tasks -- such as wiping utensils, drying hands, holding hot utensils or cleaning surfaces -- had more bacteria than towels used for one task. In addition, damp towels had more bacteria than dry ones, the investigators found. Of the 49 samples that were infested with bacteria, 37 percent had Escherichia coli (E. coli), 37 percent had Enterococcus, and 14 percent were infected with Staphylococcus aureus (S. aureus). (webmd.com 11.6.2018).)

- Kjøkkenhåndkle (tørkehåndkle, oppvaskhåndkle) "kan forårsake matforgiftning". Multibruk av kjøkkenhåndkle er å sette husholdninger i fare for matforgiftning, antyder forskning.

(Anm: Tea towels 'can cause food poisoning'. Multi-use of tea towels is putting households at risk of food poisoning, research suggests. Scientists from the University of Mauritius examined 100 towels that had been used for a month. They found E.coli was more likely to be found on towels used for multiple jobs, such as wiping utensils and cleaning surfaces, as well as drying hands. It was also more likely to be found on damp towels or those in households where meat was eaten. Multiple use increases the chance of cross-contamination of potential pathogens that can spread bacteria and lead to food poisoning. The government recommends washing or changing dish cloths, tea towels, sponges and oven gloves regularly and letting them dry before re-use. The research is being presented at the annual meeting of the American Society for Microbiology in Atlanta, Georgia. (bbc.com 10.6.2018).)

- Håndkle i ansiktet: Bruker du håndkleet ditt i ansiktet? Det kan være en idé å droppe det.

(Anm: Håndkle i ansiktet: Bruker du håndkleet ditt i ansiktet? Det kan være en idé å droppe det. (…) - Man bør ikke gni seg tørr med et håndkle, men heller klappe lett slik at ansiktet er litt fuktig etter at du har renset huden din, forteller Rolah O. Lønning, som er kosmetisk lege på BeWell klinikken og har skrevet boken «Frisk hud». (…) De som henger ved siden av vasken, doen, over badekaret, eller over kjøkkenkranen, kan nemlig bli skikkelig bakteriebomber. (kk.no 19.6.2017).)

- 6 former for avsky som holder deg frisk. Ekkelt, vemmelig, usmakelig, frastøtende, heslig, ufyselig. Den kjære avskyen har mange navn og kan være et viktig forsvar mot smittsomme sykdommer.

(Anm: 6 former for avsky som holder deg frisk. Ekkelt, vemmelig, usmakelig, frastøtende, heslig, ufyselig. Den kjære avskyen har mange navn og kan være et viktig forsvar mot smittsomme sykdommer. «Følelse av sterk motvilje, vemmelse.» Slik defineres ordet «avsky» i Det norske akademis ordbok. Det høres nesten litt uskyldig og nøkternt ut sammenlignet med den kvalmende ubehaget du kjenner på når du ser et åpent og verkende sår, når du rusler ned en gate som stinker av urin, når du barbeint tråkker på en diger snegle eller… Ja, det holder kanskje. Følelsen av avsky er nemlig sterk, og det er ikke uten grunn, ifølge avskyforskere. (forskning.no 7.6.2018).)

- Influensa kan spres bare med pusten. (- Inntil nå har det vært antatt at folk plukket opp et influensavirus når de berørte forurensede overflater eller innåndet dråper i luften når en infisert person hoster eller nyser.)

(Anm: Flu May Be Spread By Just Breathing. RIDAY, Jan. 19, 2018 (HealthDay News) -- In the midst of an especially tough flu season, here's more bad news: Researchers say it may be possible to spread the virus simply by breathing. Until now, it was thought that people picked up a flu virus when they touched contaminated surfaces or inhaled droplets in the air ejected by an infected person's coughs or sneezes. But the new study finds coughs and sneezes may not be necessary to saturate the air with flu virus. (…) The study was published Jan. 18 in the Proceedings of the National Academy of Sciences. (medicinenet.com 19.1.2018).)

(Anm: Infectious virus in exhaled breath of symptomatic seasonal influenza cases from a college community. Abstract Little is known about the amount and infectiousness of influenza virus shed into exhaled breath. (…) Sneezing was rare, and sneezing and coughing were not necessary for infectious aerosol generation. Our observations suggest that influenza infection in the upper and lower airways are compartmentalized and independent. Proc Natl Acad Sci U S A. 2018 Jan 18. pii: 201716561.)

– Derfor blir du syk og slapp om vinteren. Bakterier og virus trives godt i kulda. (- Bakterier og virus har gode vekstforhold i fuktig miljø, som for eksempel sølepytter.) (– Vi leger har ment at det er en myte at sykdom har sammenheng med det å fryse. Det har nok mange fått med seg. Men nå tyder forskning på at mødrene våre hadde rett hele tiden: Er du kald på beina, påvirker det hele apparatet – og du blir lettere syk, sier Følling Lund.)

(Anm: Derfor blir du syk og slapp om vinteren. Bakterier og virus trives godt i kulda. Lege Marcus Følling Lund har rådene som kan holde deg frisk og rask i den kalde årstiden. – Bakterier og virus har gode vekstforhold i fuktig miljø, som for eksempel sølepytter. I tillegg er kroppen vår mindre motstandsdyktig. Tørre slimhinner og tørr og sprukken hud er med på å gi fotfeste for bakterier og virus, forklarer han. (…) Lavere blodsirkulasjon Er du kald på hender, føtter og på nesetippen? Da er det et tegn på redusert blodsirkulasjon i disse områdene. – Vi leger har ment at det er en myte at sykdom har sammenheng med det å fryse. Det har nok mange fått med seg. Men nå tyder forskning på at mødrene våre hadde rett hele tiden: Er du kald på beina, påvirker det hele apparatet – og du blir lettere syk, sier Følling Lund. Man antar at dette henger sammen med mindre blodgjennomstrømning i områder som for eksempel nesen. Dette igjen fører til at de hvite blodcellene ikke angriper virus, som dermed får etablert seg. Moralen er altså: Gjør som mora di sier. (godtforberedt.no 24.1.2018).)

- Risk för luftvägsvirus ökar med kallt väder. När den årliga influensan på allvar bryter ut hänger ihop med våra breddgrader.

(Anm: Risk för luftvägsvirus ökar med kallt väder. När den årliga influensan på allvar bryter ut hänger ihop med våra breddgrader. Med hjälp av 20 000 virusprover och väderstatistik har forskare vid Sahlgrenska akademin kunnat kartlägga hur temperaturer och influensautbrott hänger ihop. Blir det en kall vecka med en medeltemperatur under noll så dröjer det sedan enligt våra beräkningar cirka en vecka innan influensaepidemin kommer igång, säger Nicklas Sundell, forskare på Sahlgrenska akademin och infektionsläkare på Sahlgrenska universitetssjukhuset. (lakemedelsvarlden.se 5.12.2016).)

- Her kan smitten spres fem meter. Høstkulde kombinert med mer tid innendørs, gjør at forkjølelsen sprer seg ekstra raskt.

(Anm: Her kan smitten spres fem meter. Høstkulde kombinert med mer tid innendørs, gjør at forkjølelsen sprer seg ekstra raskt. Her får du overlegens råd for å holde deg frisk. På vei inn i høysesongen for forkjølelse, er vi omgitt av folk som hoster, harker og nyser. (…) Unngå nedkjøling Hvis man kjenner på en gryende forkjølelse eller allerede har blitt forkjølet, er det viktig å unngå å fryse. Da gir man immunapparatet som skal reparere forkjølelsen, best mulige arbeidsbetingelser. – Det viktigste er å holde seg varm rundt halsen og på beina. Der er avstanden til de store blodårene minst, og kan lett tilføre kroppen kulde. Så beskytt de områdene – da vil immunapparatet gjøre oss friske fortest mulig, sier Steinsvåg. Varme på beina, skjerf i halsen og også gjerne drikke litt varmt fungerer best for å bli raskt frisk igjen. (nrk.no 12.11.2017).)

- Er din forkølelse værre end andres? (- Forkølelser handler bl.a. om næsen og hvor stoppet den er.) (- Personer, der har en højere koncentration af stafylokokker i næsen, har større risiko for at løbe ind i en hård omgang forkølelse.)

(Anm: Er din forkølelse værre end andres? Her er den mulige forklaring. Forskere på University of Virginia har fundet en mulig forklaring. Forkølelser handler bl.a. om næsen og hvor stoppet den er. Men nu viser et studie foretaget af forskere på University of Virginia, at næsen - eller rettere "beboerne" i næsen - også kan være medskyldige i, hvor syg du bliver under en forkølelse, skriver Independent. Studiet, der er offentliggjort i Scientific Reports, viser, at personer, der har en højere koncentration af stafylokokker i næsen, har større risiko for at løbe ind i en hård omgang forkølelse, end personer med færre stafylokokbakterier. Forkølelsen er en virus, men bakterierne i næsen kan forværre symptomerne, da de har indflydelse på, hvor meget af virus, der kan være pustet ud af næsen. (jyllands-posten.dk 28.9.2018).)

- Forskning viser at avføring kan havne på tannbørsten din – lege avdramatiserer. (- Målingen ble gjort over tid, og selv etter 30 minutter var konsentrasjonen av partikler i lufta rundt toalettet den samme, noe som tyder på at smittefarlige virus og bakterier kan henge rundt mye lenger.)

(Anm: Forskning viser at avføring kan havne på tannbørsten din – lege avdramatiserer. Til og med tilsynelatende rene toaletter kan virvle virus og bakterier fra forrige persons fornødne opp i lufta når noen trekker ned i do, viser internasjonal forskning. Men norsk lege sier det er ingen grunn til panikk. Ja, det er så ekkelt som det høres ut. Om du plasserer tannbørsten din for nære toalettet, kan du få i deg avføringspartikler. – Hver gang du trekker ned i do, slynges partikler fra bæsjen din opp i lufta. Disse bioaerosolene kan være ekstremt skadelige og luftbårne mikrodråper kan være forurenset med virus og bakterier, sier hygieneekspert Paul Mangold fra Fantastic Services i Australia til helsenettsiden Body and Soul. Han minner om at å ha tannbørsten stående for nærme toalettet da kan gjøre den utsatt og i verste fall føre til at man blir smittet av magevirus eller bakterier. (…) Avdramatiserer I fjor publiserte forskere ved Universitetet i Iowa i USA den første studien med en maskin som har målt såkalte bioaerosoler rundt toaletter uten, før og etter at det er trukket ned. Det ble gjort ved toaletter med og uten avføring oppi. Maskinen som samlet opp bioaerosolene sto én meter unna toalettene. I lufta rundt toalettene der man ikke trakk ned i det hele tatt, var det ikke endring. Men lege ved Oslo Universitetssykehus, Kjetil Kjeldstad Garborg, forteller til NRK at det er ingen grunn til panikk. (nrk.no 6.7.2019).)

- Slår bæsje-alarm i rikingstrøk. Forskere har gjort alarmerende funn på teppegulv i den velstående bydelen. BAKTERIER: Profesjonelle hundeluftere, som disse i Upper East Side, kan tjene opp til 100 000 dollar i året i New York. Men det store antallet firbeinte gjør nå at fortauene florerer med bakterier fra hundebæsj, konkluderes det med i en ny studie. 

(Anm: Slår bæsje-alarm i rikingstrøk. Forskere har gjort alarmerende funn på teppegulv i den velstående bydelen. BAKTERIER: Profesjonelle hundeluftere, som disse i Upper East Side, kan tjene opp til 100 000 dollar i året i New York. Men det store antallet firbeinte gjør nå at fortauene florerer med bakterier fra hundebæsj, konkluderes det med i en ny studie. Forskere ved Marymount College i New York i USA har sluppet en rapport over hvor mye hundebæsj innbyggerne i byens velstående strøk Upper East Side tråkker med seg inn i leilighetene sine. Konklusjonen i rapporten er at det er sterkt tilrådelig å ta av seg skoene før man går inn, melder The Guardian. I amerikanske hjem er det svært vanlig å gå med sko inne. - Å ta av skoene burde være et enkelt valg, står det i studien. Studien ble gjort blant annet ved å tra prøver på bakken med sterile pipetter. Prøvene ble tatt på steder som ikke åpenbart var forurenset av hundebæsj. (…) Ifølge den britiske storavisa har hundebæsj blitt et så stort problem i bydelen at de nå har innført en bot på 250 dollar for å ikke plukke opp hundebæsj. (dagbladet.no 19.2.2023).)

- Høy vanntemperatur gir bedre vekstmuligheter for såkalte vibriobakterier. Bakteriene kan forårsake alvorlige infeksjoner hos personer som bader i kystområder hvor det er høy temperatur i vannet.

(Anm: Advarer mot smitte i varm Oslofjord. Folkehelseinstituttet advarer mot bakteriesmitte i Oslofjorden som følge av den høye badevannstemperaturen. Høy vanntemperatur gir bedre vekstmuligheter for såkalte vibriobakterier. Bakteriene kan forårsake alvorlige infeksjoner hos personer som bader i kystområder hvor det er høy temperatur i vannet. (dagsavisen.no 20.7.2018).)

- Kvinne innlagt på sykehus etter bading. Høy sjøtemperatur kan øke risiko for infeksjon hos utsatte personer, advarer Bærum kommune. (…) «Klimaendringene kan føre til at dette blir vanligere i Norge.

(Anm: Kvinne innlagt på sykehus etter bading. Høy sjøtemperatur kan øke risiko for infeksjon hos utsatte personer, advarer Bærum kommune. Tirsdag havnet en eldre kvinne på sykehuset. (…) «Klimaendringene kan føre til at dette blir vanligere i Norge. En kvinne ble innlagt med vibrioinfeksjon etter sjøbad i samme område i 2016», skriver kommunen i pressmeldingen. (budstikka.no 19.7.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Advarer mot bakteriesmitte i Oslofjorden. Dette må du tenke på hvis du skal bade. Vibriobakterier kan gi sårinfeksjoner i alle alvorlighetsgrader.

(Anm: Advarer mot bakteriesmitte i Oslofjorden. Dette må du tenke på hvis du skal bade. Vibriobakterier kan gi sårinfeksjoner i alle alvorlighetsgrader. Tirsdag ble ei eldre kvinne innlagt på Bærum sykehus med en alvorlig infeksjon forårsaket av vibriobakterier, meldte NRK. Kvinnen hadde tatt seg et lengre sjøbad ved Høvik og ble sannsynligvis infisert via et leggsår. Ikke mange dagene etter advarte Folkehelseinstituttet mot bakteriesmitte i Oslofjorden som følge av den høye badevannstemperaturen. Frank O. Pettersen, overlege på infeksjonsavdelingen ved Ullevål universitetssykehus, forteller at det er uvanlig, men at man skal passe på hvis man bader med åpne sår. (dagbladet.no 22.7.2018).)

- Mikrobiom-vertscelleinteraksjoner. Mikrobiomet er samlingen av bakterier, sopp og virus tilstede på og i menneskekroppen. Totalt antall mikrobielle celler oppveier langt våre egne, med et estimert forhold på 10:1 for bakterier.

(Anm: Microbiome-Host Cell Interactions. The microbiome is the collection of bacteria, fungi and viruses present on and within the human body. The total number of microbial cells far outweigh our own, with an estimated ratio of 10:1 for bacteria. The microbiome is a vital part of many bodily systems, including the digestive system, the immune system, and the skin. The cells of the microbiome interact with the host cells in each system, influencing health and development. (…) Related Stories - Alcohol damages microbiome in the mouth - C-section kids could be at greater risk of being overweight due to differences in their gut bacteria - Using the Microbiome to Predict the Risk of Cirrhosis-Associated Hospitalization (news-medical.net 25.4.2018).)

- Grottedramaet i Thailand: Gutter har gått ned to kilo. (- Frykter for «grottesyken» Blant annet risikerer guttene å ha pådratt seg en type lungesykdom, kjent som «grottesyken», som er forårsaket av flaggermus- og fugleekskrementer.) (– Barna risikerer en soppinfeksjon kalt histoplasmose. Denne kan forårsake en rekke sykdommer, som lungebetennelse, hjerteinfeksjoner, leddproblemer eller meningitt. Infeksjonen kan ta rundt to og en halv uke å manifestere seg, skriver professor Sanjaya Senanayake, som er spesialist i infeksjonssykdommer.)

(Anm: Grottedramaet i Thailand: Gutter har gått ned to kilo. CHIANG RAI/OSLO (VG) Eksperter frykter at guttene kan være rammet av en rekke sykdommer og infeksjoner. Thailandske myndigheter opplyser derimot at guttene har det bra. De tolv guttene og fotballtreneren deres er nå på sykehus for medisinske undersøkelser, etter at de har vært fanget i Tham Luang-grotten i over to uker. (…) Frykter for «grottesyken» Blant annet risikerer guttene å ha pådratt seg en type lungesykdom, kjent som «grottesyken», som er forårsaket av flaggermus- og fugleekskrementer. I tillegg kan insekter i grotten være bærere av en rekke sykdommer. I en uttalelse fra Australia Science Media Center skriver en rekke eksperter om guttenes helserisikoer. – Barna risikerer en soppinfeksjon kalt histoplasmose. Denne kan forårsake en rekke sykdommer, som lungebetennelse, hjerteinfeksjoner, leddproblemer eller meningitt. Infeksjonen kan ta rundt to og en halv uke å manifestere seg, skriver professor Sanjaya Senanayake, som er spesialist i infeksjonssykdommer. Han sier at selv om rabies fra flaggermus ikke er et vanlig problem i Thailand, kan heller ikke dette utelukkes. (vg.no 11.7.2018).)

(Anm: Histoplasmose - veileder for helsepersonell. Histoplasmose er en systemisk soppinfeksjon med forskjellige grader av alvorlighet i sykdomsbildet og hvor primærinfeksjonen vanligvis er i lungene. (…) Om histoplasmose Såkalt dimorfe sopp er sopp som ved relativt lave temperaturer opptrer som filamentøse sopper, mens de ved 37 °C opptrer som gjærsopper. Viktig er Histoplasma capsulatum som finnes særlig i Amerika og Asia og sjelden i Europa. Infeksjon er vanligvis asymptomatisk, men kan gi alvorlige sepsisliknende sykdomsbilder hos immunsvekkede personer f. eks. aids-pasienter. Reservoar for soppen er jordsmonn og dyr, spesielt fugler og flaggermus. Histoplasmose ble første gang beskrevet i 1906, sopp som årsak til sykdommen ble identifisert i 1934. (fhi.no 25.2.2010).)

- Thai-dykker dør av blodinfeksjon som er pådratt under redning av hulen.

(Anm: Thai diver dies from blood infection contracted during cave rescue. Petty Officer Beiret Bureerak was part of the team which took part in the dramatic operation in Thailand that gripped the world. (…) It happened after the Wild Boars football team - aged 11 to 16 - and their coach Ekapol Chanthawong went to explore the Tham Luang caves in Chiang Rai province in June last year. Heavy rain flooded the cave system, leaving them trapped underground. (sky.com 28.12.2019).)

- Dykker død som følge av grottedramaet i fjor. Dykkeren fikk en infeksjon under redningsoperasjonen, og døde halvannet år etter. (- Dette er det andre dødsfallet som følge av den dramatiske redningsoperasjonen i juli i fjor.)

(Anm: Dykker død som følge av grottedramaet i fjor. Dykkeren fikk en infeksjon under redningsoperasjonen, og døde halvannet år etter. Dødsfallet ble formidlet av den thailandske marinen, skriver nyhetsbyrået Reuters. Dykkeren har blitt behandlet for infeksjonen som han pådro seg i Tham Luang-grotten, men livet stod ikke til å redde. Dette er det andre dødsfallet som følge av den dramatiske redningsoperasjonen i juli i fjor. Også en 37 år gammel tidligere marinejeger døde under redningsarbeidet. (tv2.no 27.12.2019).)

- Eksperter peker på flaggermus og slanger som kilden til coronaviruset.

(Anm: Eksperter peker på flaggermus og slanger som kilden til coronaviruset. Coronaviruset smitter primært fra dyr til mennesker. Forskere tror nå at det kommer fra flaggermus eller slanger. Flere personer skal ha blitt smittet etter å ha spist flaggermus. Personer skal også ha blitt smittet av slanger. (aftenposten.no 24.1.2020).)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober.) (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning. (- Her har vi screenet mer enn 1 000 markedsførte legemidler mot 40 representative tarmbakterielle stammer, og fant at 24 % av legemidler med menneskelige mål, inkludert medlemmer av alle terapeutiske klasser, hemmet veksten av minst en bakteriestamme in vitro. (- Potensiell risiko for (…) antibiotikaresistens.)

(Anm: Enkelte vanlige brukte ikke-antibiotiske legemidler er nylig blitt knyttet til endringer i tarmmikrobiomets sammensetning, men omfanget av dette fenomenet er ukjent. (- Den potensielle risikoen for ikke-antibiotisk promotering av antibiotikaresistens rettferdiggjør videre undersøkelser. (…) Virkningene av legemidler målrettet mennesker på tarmbakterier gjenspeiles i deres antibiotika-lignende bivirkninger hos mennesker og er overensstemmende med eksisterende kohortstudier på mennesker. (…) Våre resultater gir en ressurs for fremtidig forskning på legemiddel-mikrobiom interaksjoner, åpner nye veier for kontroll av bivirkninger og endrede bruksområder, og utvider vårt perspektiv på antibiotikaresistens. Nature 2018 (Published: 19 March 2018).)

- [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (aripripazol (ABILIFY)).

(Anm: - [Eosinofil myokarditt (EM) og en ung pasients plutselige uventede død ved behandling med antipsykotika] (ABILIFY). [Eosinophilic myocarditis and sudden unexpected death in a younger patient treated with antipsychotics].  Abstrakt En 36 år gammel mann som led av schizofreni ble funnet død i sin leilighet. Rettslig obduksjon ble utført på grunn av plutselig uventet død, men fant ikke dødsårsaken. Histologisk undersøkelse av hjertet viste eosinofil myokarditt (EM), mens rettsmedisinske kjemiske undersøkelser viste økt nivå av aripripazol (Abilify). Vi diskuterer risikoen for plutselig hjertedød hos pasienter som får antipsykotika og mulig sammenheng mellom forhøyede nivåer av legemiddel og EM, og vi understreker viktigheten av obduksjon, og håper på bedre måter i fremtiden for å påvise pasienter utsatt for risiko. Ugeskr Laeger. 2011 Oct 31;173(44):2799-800.)

(Anm: Clozapine-induced myocarditis, a widely overlooked adverse reaction. Acta Psychiatr Scand. 2015 Apr 11. [Epub ahead of print].)

- Implantater i mennesker invaderes af mikroorganismer. (- Bakterie- og svampearterne er sandsynligvis kommet til implantatet via blodet. »Selvom man længe har vidst, at vi mennesker er beboet af mikroorganismer, har man indtil for nyligt troet, at mennesker er sterile i blodet og vævene. Det har dog vist sig at være forkert, da man blandt andet har fundet bakterier fra mundhulen i blodet,« siger Mogens Kilian.)

(Anm: Implantater i mennesker invaderes af mikroorganismer. (…) Det sker, på trods af at implantaterne er helt sterile, inden de kommer ind i kroppen.) (…) »Vi anede ikke, at dette fandt sted hos symptomfrie patienter. Vi har afsløret en helt ny niché for bakterier og svampe inde i mennesket,« siger Thomas Bjarnsholt, professor på Costerton Biofilm Center ved Københavns Universitet og seniorforfatter på den nye forskningsartikel. (…) Bakterie- og svampearterne er sandsynligvis kommet til implantatet via blodet. »Selvom man længe har vidst, at vi mennesker er beboet af mikroorganismer, har man indtil for nyligt troet, at mennesker er sterile i blodet og vævene. Det har dog vist sig at være forkert, da man blandt andet har fundet bakterier fra mundhulen i blodet,« siger Mogens Kilian.  (…) »Måske vi kan forebygge kroniske infektioner ved at lade bestemte bakteriearter og svampe vokse på implantatet, inden vi sætter det ind i kroppen på mennesker. Det ville være ret fantastisk.« (videnskab.dk 3.7.2018).)

- Ufullstendige bevis for støtte til dopaminhypotesen for psykose: Hvorfor nevromobiologisk forskning må vurdere bruk av medisinering, justere for viktige konfundere, velge strenge komparatorer og bruke større utvalg.

(Anm: Ufullstendige bevis for støtte til dopaminhypotesen for psykose: Hvorfor nevromobiologisk forskning må vurdere bruk av medisinering, justere for viktige konfundere, velge strenge komparatorer og bruke større utvalg. (Inconclusive Evidence in Support of the Dopamine Hypothesis of Psychosis.) Til tross for flere inkonsekvenser og metodologiske biaser (1) forblir dopaminhypotesen (DH) et populært tema innen schizofreniforskningen. Front. Psychiatry, 01 May 2018.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Studien på kvinner på 60 år eller eldre fant at de som tok antibiotika i minst to måneder var 27 prosent mer sannsynlig å dø av alle årsaker over en periode på åtte år, og de hadde en 58 prosent større risiko for å dø spesielt av hjertesykdom. (- Endringer i tarmmikrobiota har vært forbundet med en rekke livstruende forstyrrelser.)

(Anm: – Studie vurderer hjerterisiko for antibiotika hos eldre kvinner. (…) Studien på kvinner på 60 år eller eldre fant at de som tok antibiotika i minst to måneder var 27 prosent mer sannsynlig å dø av alle årsaker over en periode på åtte år, og de hadde en 58 prosent større risiko for å dø spesielt av hjertesykdom. (…) "Endringer i tarmmikrobiota har vært forbundet med en rekke livstruende forstyrrelser, for eksempel kardiovaskulære sykdommer og visse typer kreft," sa Qi i en pressemelding fra American Heart Association.) (...) The findings were to be presented on Thursday at an American Heart Association meeting in New Orleans. Findings presented at medical meetings are typically considered preliminary until published in a peer-reviewed journal. (medicinenet.com 22.3.2018).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan utløse mitokondriell dysfunksjon som induserer psykiatriske lidelser. (Antibiotics May Trigger Mitochondrial Dysfunction Inducing Psychiatric Disorders. Med Sci Monit. 2017 Jan 7;23:101-106.)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

- Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens.

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Legemiddelinformasjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Om irrasjonaliteten i helsefeltet. (- Sammendrag. Helsefeltet er i en farlig fase, idet mange pseudovitenskapelige, ikke-vitenskapelige og / eller utdaterte behandlinger blir mer og mer «høyrøstede» og invaderende.)

(Anm: Om irrasjonaliteten i helsefeltet. (About the Irrationality of the Health Field.) (- Sammendrag. Helsefeltet er i en farlig fase, idet mange pseudovitenskapelige, ikke-vitenskapelige og / eller utdaterte behandlinger blir mer og mer «høyrøstede» og invaderende. (Summarizing, the health field is in a dangerous phase, as many pseudo-scientific, non-scientific, and/or outdated treatments are more and more vocal and invasive.) Front. Psychiatry, 10 April 2018.)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.)

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (Nonantibiotic Drugs Can Alter the Gut Microbiome Profoundly.) (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser i flere terapeutiske klasser – antipsykotika, andre psykoaktive legemidler, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner – var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer. NEJM 2017 (April 26, 2018).)

(Anm: Maier L, et al. Extensive impact of non-antibiotic drugs on human gut bacteria. Nature. 2018 Mar 29;555(7698):623-628.)

- Antibiotikabruk og risiko for inflammatorisk tarmsykdom. (- Personer som er over 40 år og bruker antibiotika har nesten 50 prosent større risiko for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom som personer som ikke bruker antibiotika.)

(Anm: Antibiotikabruk og risiko for inflammatorisk tarmsykdom. Personer som er over 40 år og bruker antibiotika har nesten 50 prosent større risiko for å utvikle inflammatorisk tarmsykdom som personer som ikke bruker antibiotika. Dette ifølge en studie som ble publisert i tidsskriftet Gut i januar 20231. Forskerne fulgte over seks millioner mennesker i Danmark i mer enn ti år. Forekomsten av inflammatorisk tarmsykdom – Crohns sykdom og ulcerøs kolitt - er økende. Bruk av antibiotika har blitt forbundet med økt risiko for slik sykdom hos barn, men innvirkningen hos voksne har vært usikker. (nhi.no 19.1.2023).)

(Anm: Faye AS, Allin KH, Iversen AT, Agrawal M, Faith J, Colombel JF, Jess T. Antibiotic use as a risk factor for inflammatory bowel disease across the ages: a population-based cohort study. Gut. 2023 Jan 9:gutjnl-2022-327845.)

- Forskare ser samband mellan antibiotika och IBD. En dansk studie visar samband mellan antibiotika och ökad risk för inflammatorisk tarmsjukdom, IBD.

(Anm: Forskare ser samband mellan antibiotika och IBD. En dansk studie visar samband mellan antibiotika och ökad risk för inflammatorisk tarmsjukdom, IBD. I en studie av drygt sex miljoner danska invånare ser forskare ett tydligt samband mellan antibiotikakonsumtion och ökad risk för inflammatorisk tarmsjukdom, IBD (inflammatory bowel disease). Studien innefattar personer från 10 års ålder och uppåt och båda de inflammatoriska tarmsjukdomarna Crohns sjukdom och ulcerös kolit. Studien är publicerad i tidskriften Gut. (…) 50 procent högre risk De danska forskarna har använt registeruppgifter om 6,1 miljoner personer i åldrar från 10 år och uppåt. Under den period som studien omfattade fick 52 898 av dessa en diagnos på inflammatorisk tarmsjukdom. Uppgifter om uthämtade recept under fem år före diagnosen gav underlag för forskarnas riskkalkyler. (lakemedelsvarlden.se 9.2.2023).)

(Anm: Faye AS, Allin KH, Iversen AT, Agrawal M, Faith J, Colombel JF, Jess T. Antibiotic use as a risk factor for inflammatory bowel disease across the ages: a population-based cohort study. Gut. 2023 Jan 9:gutjnl-2022-327845.)

- Studie: Derfor får flere yngre voksne kreft. (- Blant de 14 krefttypene vi ser en økning av, var åtte knyttet til fordøyelsessystemet.) (- Maten vi spiser «fôrer» mikroorganismene i tarmen vår. Kostholdet påvirker denne sammensetningen direkte, og til slutt kan disse endringene påvirke sykdomsrisiko, sier Ugai.)

(Anm: Studie: Derfor får flere yngre voksne kreft. Verden over ser man en dramatisk økning av unge voksne som får kreft, ifølge forskning. (…) Økningen er spesielt stor fra 1990-tallet og fremover.) (…) Risikofaktorer som bearbeidet mat, sukkerholdige drikker, fedme, diabetes type 2, en stillesittende livsstil og alkoholforbruk har alle økt betydelig siden 1950-tallet, noe forskerne mener har ført til at mikroorganismene i fordøyelsessystemet har endret seg. – Blant de 14 krefttypene vi ser en økning av, var åtte knyttet til fordøyelsessystemet. Maten vi spiser «fôrer» mikroorganismene i tarmen vår. Kostholdet påvirker denne sammensetningen direkte, og til slutt kan disse endringene påvirke sykdomsrisiko, sier Ugai. (vg.no 10.11.2022).)

(Anm: Ugai T, Sasamoto N, Lee HY, Ando M, Song M, Tamimi RM, Kawachi I, Campbell PT, Giovannucci EL, Weiderpass E, Rebbeck TR, Ogino S. Is early-onset cancer an emerging global epidemic? Current evidence and future implications. Nat Rev Clin Oncol. 2022 Oct;19(10):656-673.)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (- Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling.)

(Anm: - Blodmikrobiota og metabolomisk signatur av alvorlig depresjon før og etter behandling med antidepressiva: en prospektiv case-control studie. (Blood microbiota and metabolomic signature of major depression before and after antidepressant treatment: a prospective case–control study.) (- Bakgrunn: Mikrobiota samhandler med hjernen gjennom tarm-hjerneaksen, og en distinkt dysbiose kan føre til alvorlige depressive episoder. (…) Konklusjon: Pasienter med depresjon har et tydelig blodmikrobiom og metabolomisk signatur som endres etter behandling. Dysbiose kan være et nytt terapeutisk mål og prognostisk verktøy for behandling av pasienter som opplever en alvorlig depressiv episode. J Psychiatry Neurosci 2021;46(3):E358-E368 | PDF |.)

- Studie viser økt medisinbruk blant ungdom og unge voksne.

(Anm: Studie viser økt medisinbruk blant ungdom og unge voksne. Ungdom og unge voksne bruker mye oftere reseptbelagte medisiner mot smerter enn for 15 år siden. – Det økte forbruket av smertestillende blant ungdom og unge voksne de siste 15 årene er særlig bekymringsfullt. Vi må stille oss spørsmål om hvorfor barn og unge har økende behov for slike medisiner, sier forsker Helle Stangeland ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) til NTB. (forskning.no 16.9.2022).)

(Anm: Stangeland H, et al. Killing pain?: a population-based registry study of the use of prescription analgesics, anxiolytics, and hypnotics among all children, adolescents and young adults in Norway from 2004 to 2019. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2022 Aug 27:1–12.)

- Naturlige bakterier fra tarmmikrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (- Mer enn 90 prosent av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013).)

(Anm: - Naturlige bakterier fra tarmmicrobiota regulerer og er vert for serotonin biosyntese. (Indigenous Bacteria from the Gut Microbiota Regulate Host Serotonin Biosynthesis.) (- Introduksjon.) (- I tillegg til sin rolle som en neurotransmitter i hjernen, er monoaminserotonin (5-hydroksytryptamin [5-HT]) en viktig regulatorisk faktor i gastrointestinal (GI) trakt (mage og tarm) og andre organsystemer. Mer enn 90 prosent av kroppens 5-HT syntetiseres i tarmen, hvor 5-HT aktiverer så mange som 14 forskjellige 5-HT-reseptorsubtyper (Gershon og Tack, 2007) lokalisert til enterocytter (Hoffman et al., 2012), enteriske neuroner (Mawe og Hoffman, 2013), og immunceller (Baganz og Blakely, 2013). (...) More than 90% of the body’s 5-HT is synthesized in the gut, where 5-HT activates as many as 14 different 5-HT receptor subtypes (Gershon and Tack, 2007) located on enterocytes (Hoffman et al., 2012), enteric neurons (Mawe and Hoffman, 2013), and immune cells (Baganz and Blakely, 2013). Cell. 2015 Apr 9;161(2):264-76.)

- Rollene til perifer serotonin i metabolsk homeostase. (- Perifer serotonin regulerer metabolsk homeostase uavhengig av hjerneavledet serotonin.) (- Selv om 95 prosent av serotonin produseres i periferien, har dets funksjoner blitt ignorert inntil nylig.)

(Anm: El-Merahbi R et al. The roles of peripheral serotonin in metabolic homeostasis. Highlights • Peripheral serotonin regulates metabolic homeostasis independently of brain-derived serotonin. • Serotonin promotes β cell mass and function in an autocrine manner. • Gut-derived serotonin (GDS) promotes response of liver and adipose tissue to fasting. • Inhibition of GDS synthesis protects against type 2 diabetes. Abstract Metabolic homeostasis in the organism is assured both by the nervous system and by hormones. Among a plethora of hormones regulating metabolism, serotonin presents a number of unique features. Conclusions and outlook Although the impact of serotonin produced in the central nervous system on the regulation of behavior and physiology has been in the center of scientific interest for decades, until recently peripheral serotonin has been ignored. (…) This plethora of actions of peripheral serotonin is being recently unraveled by studies utilizing cell specific deletion approaches to target specific receptors or rate limiting enzymes for serotonin synthesis. These efforts are greatly stimulated by the fact that targeting of the components of peripheral serotonin synthesis and signaling presents great therapeutic potential in inflammatory and bone degenerative diseases and for different forms of diabetes. FEBS Letters 2015;589(15):1728-1734.)

(Anm: Homeostase er organismens opprettholdelse av konstante og stabile fysikalsk-kjemiske forhold i det væskemiljøet som omgir de enkelte celler, det såkalte «indre miljø». Både surhetsgrad, temperatur, kjemisk sammensetning og annet i det indre miljø er nøye regulert og varierer lite over tid, noe cellene er avhengige av for å fungere normalt. En rekke organer, som for eksempel hjerte, lunger og nyrer bidrar gjennom kontrollerte justeringer av sin virksomhet til homeostasen. Kilde: Store norske leksikon.)

- Nye bevis gir hint om rollen til tarmmikrobiota i autistisk spektrumforstyrrelse. (- "Fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT) via tube fra autistiske barnedonorer til mus, førte til kolonisering av ASD-lignende mikrobiota og autistisk atferd sammenlignet med barn av gravide kvinner utsatt for valproinsyre (VPA)," skrev Ennio Avolio og hans kolleger i studien. "Slike variasjoner så ut til å være tett forbundet med økte populasjoner av Tenericutes pluss en merkbar reduksjon (p < 0,001) av Actinobacteria og Candidatus S. i den gastrointestinale regionen hos FMT-mus sammenlignet med kontrollere.")

(Anm: New evidence hints at the role of gut microbiota in autistic spectrum disorder. Autism spectrum disorder (ASD) is a neurological and developmental condition that affects how humans communicate, learn new things and behave. Symptoms of ASD can include difficulties in interacting with others and adapting to changes in routine, repetitive behaviors, irritability and restricted or fixated interests for specific things. (…) Interestingly, recent neuroscience studies have found that the biological makeup of the gut could contribute to some of the most characteristic symptoms of ASD. More specifically, experiments on mice suggest that the pathway between gut bacteria and the central nervous system can affect social behaviors. (…) Building on previous findings, researchers at University of Rome 'Tor Vergata' and University of Calabria have recently carried out a new study on mice, investigating the effects of transplanting fecal microbiota gathered from autistic donors to mice. Their results, published in Neuroscience, provide further evidence that links gut microbiota with social behaviors typical of ASD. "Fecal microbiota transplant (FMT) via gavage from autistic children donors to mice, led to the colonization of ASD-like microbiota and autistic behaviors compared to the offspring of pregnant females exposed to valproic acid (VPA)," Ennio Avolio and his colleagues wrote in their paper. "Such variations seemed to be tightly associated with increased populations of Tenericutes plus a notable reduction (p < 0.001) of Actinobacteria and Candidatus S. in the gastrointestinal region of FMT mice as compared to controls." (medicalxpress.com 29.7.2022).)

(Anm: Avolio E, et al. Modifications of Behavior and Inflammation in Mice Following Transplant with Fecal Microbiota from Children with Autism. Neuroscience. 2022 ; 498 : 174-189.)

(Anm: Gut disorders and Alzheimer's: Scientists find genetic link (medicalnewstoday.com 28.7.2022).)

(Anm: Cui X, et al. Metagenomic and metabolomic analyses unveil dysbiosis of gut microbiota in chronic heart failure patients. Sci Rep. 2018 Jan 12;8(1):635.)

- Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (- Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika.) (- Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser.)

(Anm: Tarmmikrobiotasammensetningen er assosiert med polyfarmasi hos eldre pasienter på sykehus. (Gut microbiota composition is associated with polypharmacy in elderly hospitalized patients.) (…) Virkningen av tarmmikrobiotas biologiske mangfold på dødelighet, reinnleggelse på sykehus og episoder med sepsis ble også vurdert etter en 2 års oppfølging ved hjelp av Cox regresjonsanalyse. Vi fant en signifikant negativ korrelasjon mellom antall legemidler og Chao1 Index ved multivariat analyse. (…) Legemiddelklassene som utviser den sterkeste forbindelsen med «single taxa abundance» var protonpumpehemmere (PPI), antidepressiva og antipsykotika. (…) Ved aldring kan polyfarmasi derfor være en avgjørende faktor for tarmmikrobiotasammensetningen, med skadelige kliniske konsekvenser. Sci Rep. 2017 Sep 11;7(1):11102.)

(Anm: Hathaway B. How gut microbes can evolve and become dangerous. Hathaway B. How gut microbes can evolve and bekomme dangerous. Gut microbes have been linked to both good health and the promotion of diseases such as autoimmune disorders, inflammatory bowel diseases, metabolic syndrome, and even neuropsychiatric disorders.(medicalxpress.com 13.7.2022).)

(Anm: Yang Y, et al. Within-host evolution of a gut pathobiont facilitates liver translocation. Nature. 2022 Jul 13.)

- En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom.

(Anm: En gjennombruddstudie linker tarmbakterier til nevrovaskulær sykdom. (A Breakthrough Study Just Linked Gut Bacteria to Neurovascular Disease.) - Nå har vi solide bevis hos frivillige deltagende mennesker om at forekomster av en sjelden nevrovaskulær sykdom som kalles cavernøs angioma (CA) kan utløses av en spesiell blanding (miks) av bakterier i fordøyelseskanalen. (sciencealert.com 29.5.2020).)

(Anm: Polster SP, Sharma A, Tanes C, Tang AT, Mericko P, Cao Y, Carrión-Penagos J, Girard R, Koskimäki J, Zhang D, Stadnik A, Romanos SG, Lyne SB, Shenkar R, Yan K, Lee C, Akers A, Morrison L, Robinson M, Zafar A, Bittinger K, Kim H, Gilbert JA, Kahn ML, Shen L, Awad IA. Permissive microbiome characterizes human subjects with a neurovascular disease cavernous angioma. Nat Commun. 2020 May 27;11(1):2659.)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).

- Mikroskopisk kolitt (tykktarmbetennelse) knyttet til økt dødelighet. (- Den befolkningsbaserte studien viste at pasienter med mikroskopisk kolitt i mer enn 10 år hadde omtrent 20 % større sannsynlighet for å dø enn de som ikke hadde lidelsen i samme periode.)

(Anm: Microscopic Colitis Linked to Increased Mortality. San Diego—Patients with microscopic colitis have an increased risk for premature death, particularly from cardiovascular, gastrointestinal and infectious conditions, researchers have found. The population-based study showed that patients with microscopic colitis for more than 10 years were roughly 20% more likely to die than those without the disorder during the same period. (gastroendonews.com 16.8.2019).)

(Anm: Mikroskopisk kolitt. Mikroskopisk kolitt er en betennelse i tykktarmen. Den finnes i to varianter: Lymfocytær og kollagen. Tilstanden går i mange tilfeller tilbake av seg selv. (nhi.no 18.8.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

(Anm: Kim IJ, et al. Helicobacter pylori Infection Modulates Host Cell Metabolism through VacA-Dependent Inhibition of mTORC1. Abstract Helicobacter pylori (Hp) vacuolating cytotoxin (VacA) is a bacterial exotoxin that enters host cells and induces mitochondrial dysfunction. However, the extent to which VacA-dependent mitochondrial perturbations affect overall cellular metabolism is poorly understood. (…) Overall, these studies support a model that Hp modulate host cell metabolism through the action of VacA at mitochondria. Cell Host Microbe. 2018 May 9;23(5):583-593.e8.)

(Anm: Study: Disease-causing stomach bug attacks energy generation in host cells. CHAMPAIGN, Ill. — Researchers report in a new study that the bacterium Helicobacter pylori – a major contributor to gastritis, ulcers and stomach cancer – resists the body’s immune defenses by shutting down energy production within the cells of the stomach lining that serve as a barrier to infection. (news.illinois.edu 30.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

- Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. (- Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt.)

(Anm: Kristin Hestmann Vinjerui lege og doktorgrads- kandidat NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap Erik R. Sund forsker HUNT forskningssenter. Dei med minst ressursar har oftare fleire helseplager samtidig. Folk lever lenger, og med alderen oppstår mange helseplager. Over heile verda har fleire og fleire mange, samtidige, kroniske helseplager - såkalla multimorbiditet. Dette er ikkje tilfeldig fordelt. Blant folk i såkalla lågare sosiale lag (definert lengre ned i teksten) er det større opphoping av helseplager. Og det oppstår i yngre alder. (aftenposten.no 17.12.2020).)

- Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (- Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt.) (- I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol).)

(Anm: Det er en deprimerende forskjell mellom kloakk fra velstående områder og fattigere. (There's a Depressing Difference Between The Sewage of Wealthy Areas And Poorer Ones.) Forskjeller i livsstil mellom sosioøkonomiske grupper er ganske uttalt. (…) I lavere sosioøkonomiske områder var det betydelig høyere nivåer av reseptbelagte legemidler for å behandle depresjon (desvenlafaksin, amitriptylin og citalopram), kroniske smerter (opioider som metadon, kodein, tramadol og oksykodon, samt pregabalin, for nevropati) og blodtrykk (atenolol). (…) Og mennesker som tok citalopram hadde en tendens til å bo alene, og ble ofte separert eller skilt.) The research has been published in PNAS. (sciencealert.com 11.10.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. Saken handler om: Mener Ap overdriver økende forskjeller – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge, slår Erna Solberg fast, og utfordrer premisset for saken Jonas Gahr Støre har utpekt som en av de viktigste i valgkampen. – Norge er verdens likeste land etter Island, kåret til verdens lykkeligste land og et av verdens beste land å bo i. Jeg tror få opplever at ulikhet er det største samfunnsproblemet i Norge. Arbeiderpartiet snakker opp dette problemet, sier statsministeren. (dn.no 21.6.2017).)

- Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom.

(Anm: Erna Solberg om ulikhet: – Vi er ikke så opptatt av å bekjempe rikdom. – Venstresiden har fått lov å si at fattigdom og ulikhet er lik «formuesulikhet». Og så sier folk at ulikheten øker i Norge. På mange områder gjør den ikke det, sier statsminister Erna Solberg. – Ja, vi er mest opptatt av å løfte de som lever i fattigdom, sier statsminister Erna Solberg (H). (...) Solberg mener også at sosial ulikhet er viktig. Og at de rødgrønne opposisjonen tegner et feilaktig bilde «av at alt går feil vei», og at «vi bare prioriterer de rike». – Det er ikke riktig, sier Solberg og slår tilbake: – Vi har vært opptatt av målrettet bekjempelse av fattigdom. Parameteren som går feil vei, er ulikheten i formue. Ellers peker pilene riktig vei, sier Solberg. (aftenposten.no 14.5.2021).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (...) «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer, og andre overgrep overfor sårbare mennesker (personer, pasienter), utviklingshemmede, demente, utfordrende atferd etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Soper inn penger på utleie av andres boliger. (- UTLEIEFEST.)

(Anm: Soper inn penger på utleie av andres boliger. Utleiemegleren kan vise til en kvart milliard kroner i overskudd de siste ti årene. Utbyttene ligger heller ikke langt etter. UTLEIEFEST: Det er mange som benytter seg av profesjonelle boligutleiere, og Utleiemegleren er blant aktørene som håndterer utleie for den som ønsker å sette vekk jobben. Det har resultert i svært gode resultater og solide utbytter for eierne av selskapet. (estatenyheter.no 22.10.2019).)

- Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer.

(Anm: Kjøper halve Utleiemegleren og store boligporteføljer. Ivar Tollefsen kjøper halve Utleiemegleren og boliger i Sverige og Danmark for 1,75 milliarder kroner. (estatenyheter.no 1.11.2018).)

- «Strålende» marked for luksusboliger. (- Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene.) (- Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst.)

(Anm: «Strålende» marked for luksusboliger. Salget av veldig dyre eiendommer gikk så det suste i 2019, ifølge eiendomsmeglerkjedene. Sjeføkonom tror utviklingen fortsetter neste år.Luksusmegler kan le hele veien til banken: – De betaler hva som helst (dn.no 30.12.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %).) (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. (- Norsk studentorganisasjon vil ha lovfestet boligkontroll for å heve standarden på leieboliger.)

(Anm: Petter (22) varslet om mugg bak senga, ett år senere orket han ikke mer. Like etter at Petter Brandsnes signerte leiekontrakten, fant han mugg på soverommet. (…)  – Vi vil at utleier skal måtte få godkjent boligen før den kan leies ut, sier Maika Marie Godal Dam, leder i Norsk studentorganisasjon. (nrk.no 22.11.2022).)

- Markant økning i værrelaterte vannskader.

(Anm: Markant økning i værrelaterte vannskader. Halvpartene av skadene Fremtind registrerer på hus og boliger er vannskader. (finansavisen.no 4.10.2022).)

- Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet.)

(Anm: Risiko for hjemløshet etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger i Danmark: en landsomfattende registerbasert kohortstudie. (- Konklusjoner Det første året etter utskrivning fra psykiatriske avdelinger er en høyrisikosperiode med hjemløshet, spesielt når man har en rusforstyrrelse eller en tidligere historie med kontakt med hjemløs husly. Det er nødvendig med forbedret innsats for å forhindre hjemløshet. Acta Psychiatrica Scandinavica 2019 (First published: 05 August 2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. (- På spørsmål (...) trekker han fram sokkelleiligheter.)

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. På spørsmål om det er noen boliger som er mer utsatt for fuktproblemer enn andre, trekker han fram sokkelleiligheter. Disse er i mange tilfeller etterinnredet i kjellere som i utgangspunktet hadde ventilasjon, fuktsikring og isolasjon tilpasset oppbevaring av gjenstander og kanskje klesvask. Om ting da ikke er gjort helt etter boka, er det høy risiko for ulike fuktproblemer. (dinside.no 6.12.2019).)

- Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene.

(Anm: Tegn på fukt i bolig. Dette bør du gjøre hvis du oppdager de typiske fukttegnene. KONDENS: Opplever du at det tar veldig lang tid før håndklærne på badet tørker, og danner det seg ofte dugg og kondens på vinduene? Dugger det på innsiden av vinduene, bruker håndklærne på badet unormal lang tid på å tørke og ser du misfarging på tak og vegger? Dette er tegn på fuktproblemer i boligen, og de bør du ikke ignorere. - Når det er kaldt ute, er det lettere å oppdage noen typer fuktproblemer. Kondensproblemer, for eksempel, er det lettest å oppdage når det har vært kaldt ute i en lengre periode, sier seniorforsker Sverre Holøs i Sintef til Dinside.no. Istapper på taket er ofte tegn på dårlig isolasjon, mangelfull dampsperre eller at det ikke er god nok lufting på loftet. Varmen som kommer innenfra varmer da yttertaket, slik at snø smelter og istapper dannes. Er det istapper fra takrennene, kan det tyde på dårlig isolasjon på loftet, forklarte Kai Gustavsen i Norges Astma- og Allergiforbund til NRK i forfjor. Typiske tegn på fuktproblem i boligen - Fuktige kjellermurer og saltutslag. - Misfarging av vegg eller tak. - Kondens (dugg) på vinduer, spesielt vanlig på kjøkken og bad. - Synlig soppvekst. - Mugglukt. - Insekter, spesielt sølvkre, skrukketroll og husedderkopp i kjeller, kan være et tegn på for høy luftfuktighet. Kilde: Norsk Hussopp Forsikring (dinside.no 7.11.2020).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

- Oppdag vår nye indikator for muggrisiko.

(Anm: Oppdag vår nye indikator for muggrisiko. Stopp vekst av muggsopp før den oppstår med Wave Mini, for når du kan se den er det for sent! (airthings.com/no).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- MUGGSOPPANALYSE OG RAPPORT INNEMILJØ. Mycometer®-testen er markedets eneste vitenskapelig dokumenterte målemetode for muggsopp.

(Anm: MUGGSOPPANALYSE OG RAPPORT INNEMILJØ. Mycometer®-testen er markedets eneste vitenskapelig dokumenterte målemetode for muggsopp. Som en av få aktører i Norge er Fuktstopper sertifiserte til prøvetaking, analyse og dokumentering av Mycometer®-testen. Det kan tas både overflate- og materialprøver, samt luftprøver. I tillegg til å gi svar på muggsoppforekomstene, besvarer rapporten også årsaker til muggsoppveksten og anbefalinger for tiltak. (fuktstopper.no).)

- Analyse av muggsopp på overflater i porøse materialer og i luft med Mycometer-metoden.

(Anm: Analyse av muggsopp på overflater i porøse materialer og i luft med Mycometer-metoden. (…) NAHA facts • Tilstede i både sporer og hyfer i alle filamentøse sopper • Enzym aktiviteten er proportional med mengden av den totale sopp biomassen i prøven. • Korrelerer med andre sopp parametre som ergosterol i komplekse prøver som jord og luft • Er også funnet i ikke levende sopp partikler som mikrofragmenter (sintef.no).)

(Anm: Nytt instrument måler muggsopp (bygg.no.no 27.11.2013).)

- Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp.

(Anm: Fugt og skimmelsvamp plager nybygget sygehus. Fuger rundt omkring cirka 500 vinduer på den kun fire år gamle Psykiatrisk Afdeling i Aabenraa har vist sig at være utætte, og der er kommet skimmelsvamp. Det skriver Jydske Vestkysten, og det fremgår også af dokumenter fra det seneste møde i Region Syddanmarks anlægs- og innovationsudvalg. I sagsfremstillingen står der, at "det er vurderingen, at problemerne med vandindtrængning i bygningerne i Aabenraa er så alvorlige, at udbedring og afhjælpning skal gennemføres nu og ikke afvente det endelige resultat af det juridiske spor". (sundhedspolitisktidsskrift.dk 25.11.2019).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

- En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. (- Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse.)

(Anm: En dystopisk science fiction-roman nærmer sig en skræmmende virkelighed. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. Margaret Atwoods roman om et samfund, hvor kvinder er mandens slave og fødemaskine, er rykket et bekymrende skridt mod virkelighedens verden efter den amerikanske højesterets abortafgørelse. I juni mødte jeg en af mine helt store litterære helte. Som teenager havde jeg ikke plakater af popidoler på pigeværelset, men i stedet stod der en velassorteret bogreol under skråvæggen med titler, der den dag i dag følger mig. Der var selvfølgelig Tolkiens trilogi om ringen og min generations teenagebibel med samlede Strunge, men der stod også Margaret Atwoods ”Tjenerindens fortælling” fra 1985. (jyllands-posten.dk 23.7.2022).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Norsk Helseportal) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Link mellom tap av telomerer og mitokondriell dysfunksjon ved kronisk sykdom.

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

- Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler.) (- Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger.)

(Anm: Psykiatriske legemidler påvirker mitokondriell funksjon i hjerne og annet vev. (- Psychiatric drugs impact mitochondrial function in brain and other tissues.) (…) Denne gjennomgangen oppsummerer funn på relevante mitokondriemekanismer som ligger til grunn for SZ (skizofreni), og den potensielle effekten av psykoaktive legemidler som inkluderer primært APDer (antipsykotika), men også antidepressiva og angstdempende midler. (…) De oppsummerte data antyder at APDer svekker mitokondriene ved å redusere kompleks I-aktivitet og ATP-produksjon og dissipering av mitokondriers membranpotensiale. (…) Totalt sett er virkningsmekanismene til psykiatriske legemidler på mitokondrier både direkte og indirekte; vi konkluderer med at effekten av APD-er (antipsykotika) på mitokondrier kan bidra til både deres terapeutiske og metabolske bivirkninger. Schizophr Res. 2019 Nov 16. pii: S0920-9964(19)30416-5.)

(Anm: Understanding the symptoms of schizophrenia. (medicalnewstoday.com 23.4.2020).)

(Anm: Schizophrenia Myths (webmd.com 27.7.2022).)

- Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime.

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ved HIV-infeksjon og antiviral legemiddelbehandling. (- Ekspertuttalelse: Mitokondriell dysfunksjon er assosiert med alvorlige komplikasjoner som ofte fører til seponering eller endring i behandlingsregime. Forkunnskaper om bivirkninger av antivirale legemidler vil hjelpe til bedre styring (administrasjon), og fremtidig forskning bør fokusere på å unngå mitokondriell målretting av antivirale medisiner, samtidig som de opprettholder antivirale egenskaper. Metab Toxicol. 2019 Dec;15(12):1043-1052.)

- HIV-viruset gjemmer seg i cellene. (- Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut.) (- De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.) (- Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker.) (- Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen.)

(Anm: HIV-viruset gjemmer seg i cellene. Derfor må folk som er smittet gå på medisiner livet ut. (...) Men kanskje kan vi lure viruset til å avsløre seg selv. De siste 15 årene er antallet AIDS-relaterte dødsfall mer enn halvert på grunn av bedre medisiner.(...) Pasientene er også mer utsatt for betennelsessykdommer som vi vanligvis forbinder med eldre mennesker. (...) Dette inkluderer demens, kardiovaskulære sykdommer, metabolsk syndrom og kreftformer som ikke er direkte relatert til HIV-infeksjonen. (...) Angriper kroppens forsvar. (...) Når viruset kommer inn i kroppen, går det til angrep på cellene som kroppen normalt skulle bruke for å bekjempe det. Disse kalles CD4 T-celler. (...) Straks T-cellene er infisert, kan de ikke hjelpe til med å beskytte kroppen mot andre sykdommer eller infeksjoner. (aftenposten.no 16.1.2020).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Sensing of HIV-1 by TLR8 activates human T cells and reverses latency. (…) The introduction of antiretroviral therapy (ART) has transformed human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) infection from a lethal disease to a chronic condition, but there is still no cure for HIV infection. Although ART often restores peripheral CD4+ T cell counts, persistent immune dysfunction and inflammation strongly predict risk of non-AIDS morbidity and mortality1,2,3. Enhanced inflammation is also apparent in elite controllers who show no detectable levels of HIV RNA in the absence of ART. The cause and cellular source(s) of chronic inflammation associated with HIV-1 have not been fully elucidated. Nature Communications volume 11, Article number: 147 (2020).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Måter å øke kampen mot global antimikrobiell resistans (AMR). (- Nå blir forskningsprosjektet lagt på is.) (- Bruk av antibiotika for å hindre diaré kan kuttes med 60 % i India, Nigeria, Indonesia og Brasil, ganske enkelt ved å forbedre folks tilgang til vann og sanitæranlegg, samt forbedre hygieneatferd," sier Margaret Batty.) (- Med legemiddelresistente infeksjoner, som nå forårsaker en halv million dødsfall i året, har tilgang til rent vann og anstendig sanitet aldri vært mer viktig i kappløpet for å hindre en global antimikrobiell resistenskatastrofe.)

(Anm: Ways to step up the fight against global antimicrobial resistance. Decision-makers must acknowledge the pivotal role that water, sanitation and hygiene play in preventing infection, writes WaterAid’s Margaret Batty. Meanwhile Matt Ball of the The Good Food Institute says moving to plant-based and clean meat is the best thing we can do to avoid pandemics of antibiotic-resistant superbugs. Containers filled with drinking water at a tribal settlement in Mumbai. ‘Antibiotic use to prevent diarrhoea could be cut by 60% in India, Nigeria, Indonesia and Brazil simply by improving people’s access to water and sanitation, and improving hygiene behaviours,’ says Margaret Batty.With drug-resistant infections now causing the deaths of half a million people a year, access to clean water and decent sanitation has never been more vital in the race to prevent a global antimicrobial resistance catastrophe. As Dame Sally Davies poignantly highlighted in your report (Experts issue new warning on overuse of antibiotics, 27 March), “the importance of clean water, sanitation and vaccination must not be forgotten to avoid infections occurring in the first place”. This point, alongside the critical role of hygiene, is absolutely key. (theguardian.com 7.4.2018).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Senter for antimikrobiell resistens  (AMR). Senteret studerer hvilke effekter intervensjoner mot AMR har på folkehelsen og utarbeider policy for tiltak. (fhi.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Drug companies are starting to tackle antimicrobial resistance but could do more, report shows. Just two of 28 new antibiotics in development have adequate stewardship and access provisions in place, a review of the drug industry’s progress on tackling antimicrobial resistance (AMR) has found. BMJ 2018;360:k269 (Published 23 January 2018).)

(Anm: More than 8,000 individual GPs warned over their antibiotics prescribing. The Chief Medical Officer has sent personalised letters to more than 8,000 GPs telling them that they are overprescribing antibiotics. The letters were targeted at all GPs in the 20% highest prescribing practices, as well as GPs in practices who have seen their numbers rise by at least 4% each yea (pulsetoday.co.uk 6.4.2018).)

- Rå fisk fik vikingerne til at skide ormeparasitter. »Jeg har aldrig tænkt over, hvordan de tilberedte deres mad,« siger vikingearkæolog. (- »Hvis du koger eller steger kødet ordentligt, bliver du ikke inficeret af parasitten, så det tyder jo på, at de her mennesker har spist råt eller dårligt tilberedt kød,« fortæller Martin J. Søe, som i et nyt studie har undersøgt ormeparasitter i lort fra arkæologiske udgravninger i hele Europa, heriblandt flere i Danmark.) (- I værste fald kan den 'brede bændelorm' fra fisk være årsag til blodmangel, mens 'svine-bændelormen' kan udløse epilepsi.)

(Anm: Rå fisk fik vikingerne til at skide ormeparasitter. »Jeg har aldrig tænkt over, hvordan de tilberedte deres mad,« siger vikingearkæolog. Dårligt tilberedt mad gav en del vikinger - og mange andre mennesker i fortidens Europa - mavesmerter og diarré, som er nogle af de typiske symptomer på bændelorm. Kvalme, opkast, diarré, mavesmerter og vægttab. Det var ikke ualmindeligt, at vikingerne havde bændelorm, og det samme gjaldt store dele af befolkningerne rundt omkring i Europa frem til midten af forrige århundrede. I et nyt studie viser danske forskere, at ormeparasitterne i mange tilfælde kom fra rå fisk og svinekød. For langt de fleste har symptomerne formentlig været milde, men i værste fald kan den 'brede bændelorm' fra fisk være årsag til blodmangel, mens 'svine-bændelormen' kan udløse epilepsi. »Hvis du koger eller steger kødet ordentligt, bliver du ikke inficeret af parasitten, så det tyder jo på, at de her mennesker har spist råt eller dårligt tilberedt kød,« fortæller Martin J. Søe, som i et nyt studie har undersøgt ormeparasitter i lort fra arkæologiske udgravninger i hele Europa, heriblandt flere i Danmark. Læs også: Mystisk: Er stenalder-fisk vendt tilbage med klamme parasitter? (videnskab.dk 25.4.2018).)

- Muselort i kjelleren? La støvsugeren stå. Finner du avføring etter mus i kjelleren eller på hytta? Dropp støvsugeren om du er bekymret for musepest, råder ekspertene.

(Anm: Muselort i kjelleren? La støvsugeren stå. Finner du avføring etter mus i kjelleren eller på hytta? Dropp støvsugeren om du er bekymret for musepest, råder ekspertene. At gnagerne kan finne på mye ugagn i form av materielle ødeleggelser, hersker det liten tvil om. Ifølge forskere NRK har vært i kontakt med, kryr det av mus i år. I forrige uke skrev NRK om Oskar Friedrich Vogt, som fanget 185 mus på eiendommen sin bare i løpet av september. (dagbladet.no 8.10.2020).)

- 500 år sidan den store dansepesten i Strasbourg: Ein mellomaldersk «ravefest»? I juli i år er det 500 år sidan ein av dei merkelegaste og mest døyelege massepsykosane i europeisk historie råka Strasbourg. (- Men kvifor gå av skaftet i ein sanselaus massedans? Ein teori er at folket kan ha fått i seg brød forpesta av mjølauke. Mjølauke er ein muggsopp som kan ta bu på stengelen til rugplanten. Rug er vanlegvis robust mot sjukdomar, men i sesongar der det er kaldt på forsumaren kan planten verte utsett for denne soppen. Ein svart utvokster kjem fram der rugkornet skal veksa ut, og dette inneheld alkaloidar, eit LSD-liknande, farleg stoff.)

(Anm: 500 år sidan den store dansepesten i Strasbourg: Ein mellomaldersk «ravefest»? I juli i år er det 500 år sidan ein av dei merkelegaste og mest døyelege massepsykosane i europeisk historie råka Strasbourg. Både kvinner, menn og born var med på å danse utan stogg i timevis og dagevis i Strasbourg sumaren 1518. Dansen starta spontant den 14. juli for eit halvt tusen år sidan, då ei kvinne med etternamnet Troffea byrja å danse frenetisk i eit smau i Strasbourg. Ho heldt det gåande fleire dagar i strekk, og innan ho gav seg hadde 34 andre dansarar hengt seg på. (…) Mjølauke kunne gjere brødet til eit farleg narkotikum. Folket i og omkring Strasbourg hadde ikkje hatt det lett fyrste halvåret av 1518 eller dei siste åra innan. Dei siste innhaustingane hadde vore dårlege, og kornprisane hadde stige. Fleire fryktelege sykjer herja området. Blant desse var syfilis, koppar og lepra, samt eit pestutbrott med namn «engelsk sveittesykje». Dette var ein sjukdom som tok livet av folk berre få timar etter at dei vart smitta. Breie lag av samfunnet var soleis på randen av psykisk samanbrot denne sumaren, råka som dei var av svolt og sykjer. Men kvifor gå av skaftet i ein sanselaus massedans? Ein teori er at folket kan ha fått i seg brød forpesta av mjølauke. Mjølauke er ein muggsopp som kan ta bu på stengelen til rugplanten. Rug er vanlegvis robust mot sjukdomar, men i sesongar der det er kaldt på forsumaren kan planten verte utsett for denne soppen. Ein svart utvokster kjem fram der rugkornet skal veksa ut, og dette inneheld alkaloidar, eit LSD-liknande, farleg stoff. Folk som får i seg stoffet kan oppleve skjelvingar, muskelkrampar og hallusinasjonar. Somme har spekulert i at det er rusen frå brødet som fekk folk til å strøyme til fellesdansen i Strasbourg. (framtida.no 6.7.2018).)

- Danske forskere har undersøgt afføring fra 340 år gammelt toilet. (- Studiet er en del af projektet "Middelalderens Måltider", som er finansieret af Kulturministeriets forskningsudvalg.)

(Anm: Danske forskere har undersøgt afføring fra 340 år gammelt toilet. Spor efter eksotiske krydderier og Danmarks hidtil første bændelorm er blevet fundet i efterladenskaberne. Det er ikke kun knoglefund og værdifulde sølvskatte, der gør os klogere på fortiden, når de dukker op af den danske muld. Selv en gang gammel lort kan vise sig at være fuld af spændende oplysninger. Det mener i hvert fald de forskere, der har haft fingrene i den 340 år gamle afføring, som tilbage i 2011 dukkede op på Kultorvet i København. Dengang var arkæologer fra Københavns Museum i gang med at undersøge jorden på stedet, fordi der skulle lægges ny granitbelægning. I den fandt man to latriner fra 1680'erne med indhold. Syv år senere er undersøgelserne af afføringen blevet offentliggjort i Journal of Archaelogical Science. Studiet er en del af projektet "Middelalderens Måltider", som er finansieret af Kulturministeriets forskningsudvalg. (…) Vikingelort var fyldt med parasitter fra rå fisk (…) Dansk forsker gør det muligt at sammenligne afføring verden over (…) Andre eksotiske elementer - f.eks. middelhavsdelikatesser som figen og citrusfrugter - har datidens byboer også haft adgang til. Endelig er der fundet humle, hvilket kan tyde på, at maden blev skyllet ned med øl. Tilsyneladende var køkkenhygiejnen ikke helt i top hos dem, der brugte latrinen. I hvert fald er der også fundet æg fra bændelorm af den type, der kommer fra svinekød, som ikke er gennemstegt. Det er, noterer forskerne sig, Danmarks første arkæologiske fund af bændelormeæg. (jyllands-posten.dk 12.7.2018).)

- Dødsbakterien. (- De er smittet av en fryktelig pest som herjer Europa.)

(Anm: Dødsbakterien. (…) Rotter og lopper Skipet ute på Vågen er nesten som et spøkelsesskip. Mannskapet om bord er alle døde, eller døende. De er smittet av en fryktelig pest som herjer Europa. Bare litt av lasta blir lossa, men det er nok til å besegle skjebnen til bergenserne. (…) I september 1349 bukker Nikolas under for pesten, som får navnet Svartedauden. Ingebjørg følger kort tid etter. Ifølge samtidige skrifter er paret de første som dør av denne pesten her i landet. (nrk.no 1.1.2023).)

- Slik påvirker svartedauden oss fremdeles. En genetisk variant som beskyttet folk mot pesten på 1300-tallet, kan vise seg å øke risikoen for visse sykdommer i dag. (- Sykdommen ble forårsaket av bakterien Yersinia pestis, og ble overført til mennesker via lopper.) (- Man kunne dø i løpet av kun ett døgn. Og det er denne bakterien, og dens effekt på visse gener, forskerne har studert. Og det skal være spesielt én genvariant som peker seg ut. Den er kjent under navnet ERAP2. ERAP2 ser nemlig ut til å ha hjulpet folk å motstå den dødelige bakterien for flere århundrer siden.) (- Men i dag kan den samme varianten skape trøbbel. Den er nemlig assosiert med autoimmune sykdommer, som blant annet tarmsykdommen Chrons.)

(Anm: Slik påvirker svartedauden oss fremdeles. En genetisk variant som beskyttet folk mot pesten på 1300-tallet, kan vise seg å øke risikoen for visse sykdommer i dag. (…) Dette fikk genetikeren til å lure: Hva førte til at noen døde, mens andre overlevde den svært aggressive pesten? Dette var starten på en stor studie, som nylig ble presentert i det anerkjente tidsskriftet Nature. (…) Følger i flere generasjoner Pesten herjet i Europa, Nord-Afrika og Asia for omtrent 700 år siden. Og ifølge den nye forskningen har den kjente pandemien vært med på å forme biologien vår. Det har forskerne funnet ut etter å ha analysert mengder av DNA. Og ifølge resultatene, er ikke denne «arven» nødvendigvis noe å juble over. For gener som den gang ga beskyttelse mot svartedauden, skal i dag være assosiert med økt mottakelighet for ulike sykdommer. Dette er et funn som antyder at pandemier kan ha uventede og skadelige følger i flere generasjoner. En av de verste Ennå i dag er svartedauden betegnet som en av de verste og mest dødelige pandemiene i verdenshistorien. I tett befolkede områder tok den livet av nærmere 50 prosent av innbyggerne. I verden regner man med at mellom 75–200 millioner mennesker døde som følge av pesten. Sykdommen ble forårsaket av bakterien Yersinia pestis, og ble overført til mennesker via lopper. Man kunne dø i løpet av kun ett døgn. Og det er denne bakterien, og dens effekt på visse gener, forskerne har studert. Og det skal være spesielt én genvariant som peker seg ut. Den er kjent under navnet ERAP2. ERAP2 ser nemlig ut til å ha hjulpet folk å motstå den dødelige bakterien for flere århundrer siden. Men i dag kan den samme varianten skape trøbbel. Den er nemlig assosiert med autoimmune sykdommer, som blant annet tarmsykdommen Chrons. (nrk.no 22.10.2022).)

- Forskere mener å ha funnet opphavet til svartedauden. En gruppe europeiske forskere sier at svartedauden, som utryddet opptil halvparten av europeerne på 1300-tallet, kom fra det som i dag er Kirgisistan. (- De fant spor etter bakterien Yersinia pestis, som forårsaker byllepest og lungepest, i levninger etter folk som var begravet under gravsteiner som refererte til en pest ved innsjøen Issyk-Kul, i det som i dag er Kirgisistan. )

(Anm: Forskere mener å ha funnet opphavet til svartedauden. En gruppe europeiske forskere sier at svartedauden, som utryddet opptil halvparten av europeerne på 1300-tallet, kom fra det som i dag er Kirgisistan. En gruppe europeiske forskere mener at svartedauden oppsto i 1338 i en landsby i det som i dag er Kirgisistan. Funnene i forskningsartikkelen, som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature , er i strid med andre teorier om at sykdommen først oppsto i Kina. Sykdommen har forårsaket flere utbrudd enn det som krevde opptil 75 millioner menneskeliv i Europa og Asia på midten av 1300-tallet, primært i Midtøsten og Nord-Afrika. I Norge anslås det at så mange som to tredeler av befolkningen døde. Forskerne tok utgangspunkt i arbeidet til historikeren Phil Slavin som antydet at svartedauden kunne knyttes til en uvanlig økning i dødsfall i en sentralasiatisk landsby i 1338 og 1339, og undersøkte DNA fra levninger der. De fant spor etter bakterien Yersinia pestis, som forårsaker byllepest og lungepest, i levninger etter folk som var begravet under gravsteiner som refererte til en pest ved innsjøen Issyk-Kul, i det som i dag er Kirgisistan. Svartedauden forårsakes av denne bakterien, som vanligvis smitter fra dyr til mennesker via lopper. – Vi fant ut at de eldgamle bakteriestammene fra Kirgisistan er akkurat i utspringet til denne massespredningshendelsen. Med andre ord har vi funnet opphavet til svartedauden, og vi vet til og med akkurat nå den oppsto: I 1338, sier Maria Spyrou, artikkelens hovedforfatter og forsker på sykdomshistorie ved universitet i Thüringen i Tyskland. Pest finnes fortsatt den i dag i dag. Ubehandlet er risikoen for å dø rundt 50–60 prosent, men man kan kureres om man får antibiotika tidsnok. (aftenposten.no 16.6.2022).)

- Svartedauden kan ha drept uten rotter. Pesten spredte seg med lus og lopper på mennesker, antyder ny studie. Men andre forskere nekter å frikjenne svartrotta.

(Anm: Svartedauden kan ha drept uten rotter. Pesten spredte seg med lus og lopper på mennesker, antyder ny studie. Men andre forskere nekter å frikjenne svartrotta. Krangelen har pågått i årevis. (…) Nei, det mest sannsynlige er at spredningen skjedde via lopper og lus som bor på mennesker og i klærne deres, skal vi tro en ny studie av andre land i Europa. Biologiprofessor Nils Chr. Stenseth og pensjonert medisinprofessor Lars Walløe ved Universitetet i Oslo har sammen med kolleger fra flere institusjoner laget matematiske modeller som beregner hvordan pesten sprer seg i en befolkning, sett opp mot dødstallene fra ni europeiske steder i middelalderen. (…) Vet ingenting sikkert – Belegget for at det kan tenkes å være menneskelus, er så tynt. Da kan de ikke bygge modellene på det, sier Moseng. Forskerne bak den nye studien viser til nyere studier som tyder på at både menneskelus og -lopper kan være bærere av pest og smitte friske dyr. Slike lus og lopper har dessuten nylig blitt funnet ved pestutbrudd i Afrika. Ingen har likevel påvist at lusa faktisk smitter fra menneske til menneske. Derfor er dens rolle i pestsmitten fortsatt et åpent spørsmål, vedgår forskerne bak studien. – Vi vet ikke sikkert om Svartedauden i Europa skyldtes lus og lopper på mennesker. Men modellen viser at spredning er mulig uten rotter, sier Stenseth. Rotta er altså ikke helt frikjent ennå. (forskning.no 23.1.2018).)

(Anm: Human ectoparasites and the spread of plague in Europe during the Second Pandemic. Proc Natl Acad Sci U S A. 2018 Jan 16. pii: 201715640.)

(Anm: Svartedauden eller den store mannedauden var en antatt byllepest som rammet Europa i perioden 1347–1351, og er en av de verste pandemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia. Svartedauden antas å ha fått navnet sitt etter fargen på kroppen til mange av de pestdøde, men er også kalt for «den store manndauden» i Norge. Minst halvparten av befolkningen i Norge, og kanskje så mye som 60 prosent av befolkningen i Europa døde, dvs. 50 av 80 millioner. På verdensbasis regner man med at 75 millioner mennesker omkom i pandemien. (no.wikipedia.org).)

- Oppskåret salat er trolig kilden til bakterieutbrudd: Smittekilden til det nasjonale utbruddet med mage-tarmbakterien Yersinia enterocolitica er trolig et ferdig oppskåret salatprodukt, viser Folkehelseinstituttets etterforskningen.

(Anm: Oppskåret salat er trolig kilden til bakterieutbrudd: Smittekilden til det nasjonale utbruddet med mage-tarmbakterien Yersinia enterocolitica er trolig et ferdig oppskåret salatprodukt, viser Folkehelseinstituttets etterforskningen. Utbruddet, som startet i november, anses som over. Alle de rammede ble syke i tidsrommet fra midten til slutten av november. FHIs analyse av pasientintervjuer viser at alle oppgir å ha spist et ferdig oppskåret salatprodukt uka før for sykdom. - Vi har i samarbeid med Mattilsynet gjennomført intervjuer for å kartlegge hva personene hadde spist før de ble syke, og har funnet at ferdig oppskåret salat peker seg ut, sier Umaer Naseer i FHI i en pressemelding. Ferdig oppskåret salat har kort holdbarhet, og det forurensede produktet skal derfor ikke lenger være på markedet. (dagbladet.no 23.12.2020).)

- Salmonellabakterier fikk herje uhindret. Endringer og problemer i Folkehelseinstituttet har ført til at det har tatt for lang tid å oppdage utbrudd av sykdommer. (- De to sykdomsutbruddene gjaldt henholdsvis bakteriene Yersinia og Salmonella.) (– Vi mener selv at vi brukte for lang tid, sier Bukholm.)

(Anm: Salmonellabakterier fikk herje uhindret. Endringer og problemer i Folkehelseinstituttet har ført til at det har tatt for lang tid å oppdage utbrudd av sykdommer. Det skjedde ved to anledninger i fjor, ifølge Folkehelseinstituttet selv. I det ene tilfellet var det snakk om en forsinkelse i laboratorieanalysene på 10 dager, i det andre en forsinkelse på cirka én måned. – Brukte for lang tid – Dette skyldtes både overgang til nye laboratoriemetoder og IT-tekniske problemer, opplyser områdedirektør for smittevern, miljø og helse i Folkehelseinstituttet, Geir Bukholm. De to sykdomsutbruddene gjaldt henholdsvis bakteriene Yersinia og Salmonella. – Vi mener selv at vi brukte for lang tid, sier Bukholm. – Vi anser det som viktig å oppdage sykdomsutbrudd, slik at man kan iverksette tiltak for å stoppe videre spredning av sykdom, påpeker han. Forsinkelsene skal ikke ha fått alvorlige negative ringvirkninger. (dagsavisen.no 22.2.2019).)

- Pesten ble spredt mellom mennesker, ikke via rotter. Ny studie avfeier rotter som kilde til spredning av svartedauden.

(Anm: Pesten ble spredt mellom mennesker, ikke via rotter. Ny studie avfeier rotter som kilde til spredning av svartedauden. Synderne var lus eller lopper. Svartedauden som herjet i Europa i middelalderen var forårsaket av pestbakterien Yersinia pestis. Det vet vi på grunnlag av analyse av gammelt genetisk materiale fra skjeletter etter mennesker som døde av denne sykdommen. Det kan blant annet påvises pestbakteriegener i tannpulpaene (tannmarg) på de døde. (aftenposten.no 29.1.2018).)

- Svartedauden eksisterer i store deler av verden. Trodde du svartedauden var utryddet?

(Anm: - Svartedauden eksisterer i store deler av verden. Trodde du svartedauden var utryddet? I 2017 tok pesten livet av over 2000 på Madagaskar. (…) Svartedauden i dag Det er kjent at Yersinia pestis smittes via lopper på ulike gnagere, som rotter, ekorn og murmeldyr. Pesten har trolig sin opprinnelse fra Asia og Afrika. - Pestbakterien er aktiv i store deler av verden i dag, men ikke i Europa. Dette gjelder ikke minst i Sentral-Asia og Afrika. Fra tid til annen oppstår epidemier, slik det gjorde på Madagaskar for kort tid siden, sier Nils Christian Stenseth, biologiprofessor ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved Universitetet i Oslo. Stenseth var nylig i Kina for å motta en pris for blant annet sin forskning på svartedauden. (vg.no 14.2.2019).)

- Hvorfor forsvandt spedalskhed? (- Men i løbet af 1500-tallet forsvandt den udbredte folkesygdom næsten fuldstændigt fra Danmark og resten af Europa. Århundreder før lægevidenskaben havde fundet en behandling. (- »Det er bemærkelsesværdigt, at en så udbredt sygdom fuldstændig forsvinder fra landkortet. Vi mangler stadig at få en ordentlig forklaring på hvorfor,« siger Ib Christian Bygbjerg, som er professor ved Afdeling for Global Sundhed på Københavns Universitet og har forsket i spedalskhed.)

(Anm: Hvorfor forsvandt spedalskhed? Igennem århundreder hærgede spedalskheden blandt danskerne, men pludselig forsvandt sygdommen fra Danmark og det meste af Europa. Hvad skete der? I middelalderen skulle spedalske bære en klokke for at advare andre om, at de var syge. I middelalderens Danmark var spedalskhed en frygtet sygdom. I de hårdest ramte områder døde op mod halvdelen af befolkningen med spedalskhed. De værst ramte ofre fik vansirede ansigter, forkrøblede hænder og fødder og blev blinde. Men i løbet af 1500-tallet forsvandt den udbredte folkesygdom næsten fuldstændigt fra Danmark og resten af Europa. Århundreder før lægevidenskaben havde fundet en behandling. »Det er bemærkelsesværdigt, at en så udbredt sygdom fuldstændig forsvinder fra landkortet. Vi mangler stadig at få en ordentlig forklaring på hvorfor,« siger Ib Christian Bygbjerg, som er professor ved Afdeling for Global Sundhed på Københavns Universitet og har forsket i spedalskhed. Fortsat uvished Spedalskhed skyldes infektion med en særlig bakterie, kaldet Mycobacterium leprae. Et nyt studie viser, at nutidens spedalskhedsbakterier ikke har ændret sig – muteret – væsentligt, siden deres forfædre hærgede i middelalderen. Dermed er spedalskhed altså ikke forsvundet, fordi bakterien er blevet mindre farlig, påpeger Ib Christian Bygbjerg. »Studiet forklarer ikke den største gåde af dem alle; hvorfor forsvandt spedalskhed fra Europa. Vi kan se i studiet, at det hverken var fordi bakterierne blev mindre slemme, eller fordi vi mennesker ændrede os væsentligt,« siger Ib Christian Bygbjerg i artiklen 'Middelalderskeletter fra Odense gemmer på bakterier fra makaber sygdom', der handler om det nye studie. (…) Et nyt studie udført af blandt andet Jesper Lier Boldsen og internationale forskere tyder på, at den særlige genvariant er mindre udbredt i dag end i middelalderen. Det tolker forskerne som et tegn på, at vi kan have tilpasset os truslen fra spedalskhed. Med andre ord er genvarianten måske blevet mindre udbredt, fordi det er en evolutionær fordel, som beskytter os mod spedalskhed, forklarer forskerne. »Det ser ud, som om vores genom (arvemasse, red.) har ændret sig på grund af spedalskhed. Der er sket et signifikant fald i forekomsten af genvarianten DRB1’15:01. Formentlig er den blevet reduceret fra omkring 20 procent i middelalderen til omkring 13 procent i dag,« siger den tyske professor Ben Krause-Kyora, som leder det nye studie. (…) Spørger man Jesper Lier Boldsen handler det ikke kun om sundhedsmæssige faktorer, men det er derimod »nødvendigt at forstå historien politisk, socialt og økonomisk for at kunne analysere spedalskhedens udvikling.« »Man kan ikke forklare det alene ved at se på én faktor. Det er formentlig et samspil mellem en række forskellige faktorer, som har betydet at spedalskhed blev udryddet,« slutter han. Læs også: Derfor findes spedalskhed stadigvæk Læs også: Færre får malaria, HIV og tuberkulose (videnskab.dk 25.7.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Død av svartedauden - forsegler by. Kinesiske myndigheter advarer om at byllepest sprer seg.

(Anm: Død av svartedauden - forsegler by. Kinesiske myndigheter advarer om at byllepest sprer seg. Myndighetene i den kinesiske regionen Indre Mongolia har forseglet en landsby etter at en innbygger døde av byllepest – en mange hundre år gammel sykdom som på verdensbasis har krevd mange liv. Det melder CNN. - Dødsfallet ble rapportert til helsemyndighetene i Baotou søndag. Vedkommende ble bekreftet å være en byllepasient torsdag, ifølge avisa som siterer helsekommisjonens uttalelse. Ifølge uttalelsen skyldes dødsfallet svikt i sirkulasjonssystemet. (dagbladet.no 7.8.2020).)

- Smittet av byllepest: 15 åring døde av «svartedauden».

(Anm: Smittet av byllepest: 15 åring døde av «svartedauden». En 15 år gammel gutt fra Mongolia døde etter å ha blitt smittet med «svartedauden». Nå er det innført lockdown i deler av landet. Tidligere i juli ble det rapportert om to smittetilfeller «svartedauden» i Mongolia. Nå har helsedirektoratet gått ut med informasjon om at en 15 år gammel gutt døde etter infeksjon av den samme bakterien som førte til pest-pandemien på 1300-tallet. Det skriver britiske Sky News. Gutten var fra provinsen Govi-Altai og skal ha blitt smittet etter å ha spist kjøtt fra et murmeldyr. (dagbladet.no 15.7.2020).)

(Anm: Han var 16 år og i toppform. Fire dager etter døde han av Svartedauden-bakterien. Taylor Gaes ble trolig smittet av ei loppe. Forrige tirsdag kom meldingen om byllepestoffer nummer 14 i USA i 2015. En ikke navngitt person i Michigan var rammet. Tall fra CNN viser at antall smittede personer i USA er doblet på årsbasis. To personer er døde. Og det er ikke hvilken som helst sykdom det dreier seg om. Byllepest er sykdommen som har stått bak en rekke av verdenshistoriens verste epidemier. (dagbladet.no 11.10.2016).)

- HØYR INTERVJU MED EIN AV DEI SISTE: Spedalske blei sett på som rare dyr.

HØYR INTERVJU MED EIN AV DEI SISTE: Spedalske blei sett på som rare dyr
nrk.no 10.2.2012
SPEDALSK: Mange av dei leprasjuke fekk knutar i ansiktet.

Spedalske her i landet blei sett på som rare dyr heilt fram til nyare tid. For 100 år sidan døydde den verdskjende bergensaren som oppdaga leprabasillen. (...)

- Flere hundre tusen mennesker får fortsatt sykdommen hvert år, de fleste i India.

(Anm: Spedalskhet, også kalt Hansens sykdom eller ved det vitenskapelige navnet lepra, er en infeksjonssykdom forårsaket av lepra-basillen Mycobacterium leprae. Bakterien ble første gang beskrevet i 1873 av den norske legen Gerhard Henrik Armauer Hansen. Det var første gang en mikroorganisme ble identifisert som årsak til en kronisk sykdom, og annen gang for en sykdom i det hele tatt. Spedalskhet angriper særlig hud og nerver, infeksjonen kan behandles, men følgetilstandene er kroniske. Man har to hovedformer for sykdom, tuberkuloid form også kalt glatt spedalskhet, og lepromatøs form som også er kalt knutet spedalskhet. Flere hundre tusen mennesker får fortsatt sykdommen hvert år, de fleste i India. (no.wikipedia.org).)

- Hvad betød den spanske syge – og kan den komme igen?

(Anm: Hans Trier, cand.mag. i historie og speciallæge i samfundsmedicin. Hvad betød den spanske syge – og kan den komme igen? Den spanske syge satte sig varige spor. Den var en til dels ukendt dræber af et format, som man ikke havde set herhjemme i århundreder. (…) Den angreb noget usædvanligt mest unge mennesker mellem 15 og 40 år. Mange fik en svær betændelse i luftrørsforgreningerne, kompliceret med en ofte dødelig lungebetændelse med bakterier. Den kunne dengang ikke bekæmpes effektivt. Kun de enkelte symptomer kunne behandles med f.eks. febersænkende og smertestillende medicin. (…) Vil vi få en influenzaepidemi som den spanske syge igen? Der er mange muligheder for mutationer af kendte influenzavirus i samspillet mellem inficerede dyr og mennesker. Der vil komme nye pandemier. Hvis der opstår en virusvariant, som giver svær sygdom, som kan overføres mellem mennesker, og som befolkningen ikke har nogen immunitet imod, kan vi få en pandemi, der kan blive lige så alvorlig som den spanske syge. Imidlertid har vi nu fået vacciner, medicin mod virus, antibiotika mod bakterier og respiratorbehandling. Det internationale samarbejde kan sikre tidlig identifikation af virus og hurtig isolation af de syge, så epidemier kan begrænses. Der er lavet pandemiplaner, der skal sikre, at store influenzaudbrud håndteres effektivt af myndigheder og sundhedspersonale. (jyllands-posten.dk 9.3.2018).)

- Sovesjuke: Den gløymde krisa. I Vesten har nesten ingen høyrd om sovesjuke. Psykosar og søvnforstyrringar er vanlege symptom. Utan behandling vil du døy. (- Årsaka for det manglande medisinske framskrittet er at den tradisjonelle og kapitalistiske legemiddelindustrien ikkje såg verdien av å lage medisinar for fattige land. Dei ville ikkje ha tent noko på det.)

(Anm: Sovesjuke: Den gløymde krisa. I Vesten har nesten ingen høyrd om sovesjuke. Psykosar og søvnforstyrringar er vanlege symptom. Utan behandling vil du døy. (…) 100 år med epidemi Sovesjuke, eller African trypanosomiasis som det heiter på fagspråket, er ein sjukdom som smittar gjennom bit frå tsetsefluga. Denne fluga finst i 36 land i Afrika, og fleire millionar menneske lever i område med stor risiko for å bli smitta. Dei som lever i landlege, avsidesliggande område er spesielt utsett. Dei fleste av dei som er ramma bur i Den Demokratiske Republikken Kongo. Eit land med heile 90 millionar innbyggjarar. (…) Sinnsforvirring og kramper Sovesjuke utviklar seg i to stadium. I det fyrste stadiet er symptoma feber og hovudpine – symptom som kan minne om symptoma til ein annan utbreidd sjukdom i Afrika, nemleg malaria. Men sovesjuke er annleis. I neste stadiet angrip parasitten nervesystemet og symptoma forverrar seg til søvnforstyrringar, sinnsforvirring og kramper. Mange opplever å bli «gale». Slik som også Chanelle Mafuta følte at ho vart. Men det stoppar ikkje der. (nrk.no 21.10.2022).)

- Pensjonister matforgiftet i Danmark: Elleve innlagt med livsfarlig pølseforgiftning: - Bare motgift kan kurere den. (- I går ble elleve personer innlagt på sykehus på Jylland i Danmark med symptomer på den svært farlige mageforgiftningsbakterien botulisme, også kalt pølseforgiftning.)

(Anm: Pensjonister matforgiftet i Danmark: Elleve innlagt med livsfarlig pølseforgiftning: - Bare motgift kan kurere den. Sykdommen er en av de farligste som finnes, sier norsk professor. Dette vet vi om sykdommens utbrudd i Norge. I går ble elleve personer innlagt på sykehus på Jylland i Danmark med symptomer på den svært farlige mageforgiftningsbakterien botulisme, også kalt pølseforgiftning. Ekstra Bladet skriver at direktøren ved sykehuset Sønderjylland, Bjarne Dahler-Eriksen, opplyser at flere av de elleve allerede ved innleggelsen var svært syke. - Den første pasienten som kom inn hadde symptomer på blodpropp i hjernen, men det viste seg å ikke stemme. I løpet av natta kom det inn stadig flere syke, og vi begynte da å tenke på at de kunne være matforgiftet, sier han, og legger til at sykehuset deretter konkluderte med at de syke hadde fått magebakterien botulisme. (…) Siden 1934 er det i Norge rapportert fem dødsfall forårsaket av botulisme, ifølge FHI.På Mosjøen i 2003 ble fire pasienter syke med botulisme etter at de hadde spist hjemmelaget rakfisk like før jul. Alle ble innlagt på Helgelandssykehuset, ifølge utbrudd.no. (dagbladet.no 18.6.2018).)

- Rakefiskalarm: 14 personer syke, to partier trukket tilbake. Et rakefiskparti ble torsdag trukket tilbake etter at 13 personer ble listeriosesyke. Nå trekkes også et annet parti etter at en person fikk botulisme. I begge tilfellene mistenker Mattilsynet at rakefiskspising er direkte årsak til de potensielt alvorlige sykdomstilfellene.

(Anm: Rakefiskalarm: 14 personer syke, to partier trukket tilbake. Et rakefiskparti ble torsdag trukket tilbake etter at 13 personer ble listeriosesyke. Nå trekkes også et annet parti etter at en person fikk botulisme. I begge tilfellene mistenker Mattilsynet at rakefiskspising er direkte årsak til de potensielt alvorlige sykdomstilfellene. Følgende rakefiskprodukter bør folk holde seg langt unna og kaste eller levere tilbake dersom de har dem hjemme: All rakfisk produsert ved Torpet Fiskeoppdrettsanlegg AS i 2018. Dette partiet knyttes til et tilfelle av botulisme hos en person i Trøndelag. Rakfisken er solgt via mobilt salg på ulike markeder og messer i Trøndelag, samt via faste kjøreruter med direkte utlevering. Rakfisken er i tillegg solgt via COOP-butikker på Ålen, Brekken, Røros og Os. (aftenposten.no 11.1.2019).)

Hvis halve verden blir influensasyke – hvem bør få hjelp først?

(Anm: Av Svenn-Erik Mamelund, forsker, Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet. Hvis halve verden blir influensasyke – hvem bør få hjelp først? Spanskesyken tok livet av 50–100 millioner mennesker. Har vi egentlig lært det vi kan av historien? I 1918–19 ble over en tredjedel av verdens befolkning rammet av influensa. Tette neser, hodepine, ømme muskler, og høy feber bredte om seg. Men denne var langt slemmere enn den velkjente sesonginfluensaen. Samlet tok Spanskesyken, en av verdens verste pandemier til nå, livet av 50–100 millioner mennesker i årene 1918–1920, det vil si opp mot 5 prosent av verdens befolkning. Nå, hundre år senere, topper faktisk pandemisk influensa Verdens Helseorganisasjons dystre «10 trusler mot global helse»-liste. (aftenposten.no 15.3.2018).)

- Hedmans siste sommer. Dette er fortellingen om en av de mest grusomme epidemiene i menneskets historie og en ung mann fra Rana i Nordland. (- Antagelig dør mellom 20 og 40 millioner av sykdommen i de to årene epidemien herjer. De høyeste anslagene regner at hele 50 til 100 millioner må gi tapt for spanskesyken. Totalt blir en tredel av verdens daværende befolkning på 1,8 milliarder smittet.) (- Her hadde permafrosten bevart den døde kroppen så godt at Hultin kunne ta lungeprøver. Disse gjorde forskerne i stand til å rekonstruere spanskesykeviruset, og slik fikk vi svar på et av de største spørsmålene rundt sykdommen: Vi får vite at spanskesyken var en fugleinfluensa.)

(Anm: Hedmans siste sommer. Dette er fortellingen om en av de mest grusomme epidemiene i menneskets historie og en ung mann fra Rana i Nordland. (…) På kontinentet har krigen krevd millioner av liv, storparten unge menn. Krigen er heller ikke det eneste som sprer frykt og død sommeren 1918. En influensaepidemi er i ferd med å feste et dødelig grep om verden. Sykdommen kalles spanskesyken eller den spanske, og skal i siste ende ta langt flere liv enn krigen. Antagelig dør mellom 20 og 40 millioner av sykdommen i de to årene epidemien herjer. De høyeste anslagene regner at hele 50 til 100 millioner må gi tapt for spanskesyken. Totalt blir en tredel av verdens daværende befolkning på 1,8 milliarder smittet. Hvis de høyeste anslagene stemmer, har ingen epidemi – hverken før eller siden – tatt flere liv. Da Hedman går i land i Longyearbyen er det enda ikke meldt om noen tilfeller av spanskesyken i Norge. Likevel skal det bare ta noen uker før smitten finner veien til det knøttlille gruvesamfunnet, halvveis til Nordpolen. Til 19 år gamle Hedman fra Rana. (…) En epidemi blir til I 1997 dro den svensk-amerikanske forskeren John Hultin til Brevig i Alaska, for å grave opp liket av en kvinne som døde av spanskesyken nesten 80 år tidligere. Her hadde permafrosten bevart den døde kroppen så godt at Hultin kunne ta lungeprøver. Disse gjorde forskerne i stand til å rekonstruere spanskesykeviruset, og slik fikk vi svar på et av de største spørsmålene rundt sykdommen: Vi får vite at spanskesyken var en fugleinfluensa. Altså en sykdom som i sin opprinnelige form rammer fugler – særlig vannfugler som ender og måker. (nrk.no 1.4.2018).)

- Mønster av bakteriemisk etiologi (sykdomsårsak). Blodstrømsinfeksjoner er en ledende årsak til sykelighet og dødelighet i både høyinntekts- og lavinntektsland, men de forårsakende organismer og risikofaktorer er forskjellige.

(Anm: Patterns of bacteraemia aetiology. Bloodstream infections are a leading cause of morbidity and mortality in both high-income and lower-income countries, but the causative organisms and risk factors differ. Human beings coexist with diverse bacterial flora on their skin and their nasal, pharyngeal, and gastrointestinal mucosae. Physical barriers and non-specific immune defences keep these bacteria in check. However, various primary pathogens can invade via the respiratory mucosa (eg, some Streptococcus pneumoniae serotypes) or gastrointestinal (Salmonella Typhi) mucosa or integument (Staphylococcus aureus), then enter the bloodstream and provoke clinical syndromes such as sepsis, febrile bacteraemia, meningitis, or enteric fever. Lancet Infect Dis. 2017 Aug 14. pii: S1473-3099(17)30491-7.)

(Anm: Arizona Company Recalls Raw Beef Products Linked to Salmonella Outbreak. (medicinenet.com 8.10.2018).)

- Ni fylker rammet: Jakt på mystisk magebakterie: - Aldri sett i Norge før. (- Myndighetene jobber på spreng å kartlegge smittekilder.)

(Anm: Ni fylker rammet: Jakt på mystisk magebakterie: - Aldri sett i Norge før. Myndighetene jobber på spreng å kartlegge smittekilder. Det ble først skrevet at det dreide seg om virus, men det altså snakk om en bakterie. Folkehelseinstituttet melder nå at de har har oppdaget et utbrudd som skyldes mage-tarmbakterien Salmonella Enteritidis. Så langt har 13 personer fått påvist smitte, og pasientene er bosatt i flere fylker. Det dreier som om seks kvinner og syv menn i alderen 10 til 73 år. (…) Det finnes flere typer Salmonella enteritidis. Den aktuelle varianten, eller stammen, det er snakk om er ikke før påvist i Norge. (dagbladet.no 6.9.2018).)

- Salmonellasmitte påvist i fem fylker. Ni personer er påvist smittet. Folkehelseinstituttet melder i dag at en sjelden variant av salmonella er påvist i fem forskjellige fylker. (- Navnet på bakterien som nå skaper mage- og tarmproblemer, er salmonella agbeni.)

(Anm: Salmonellasmitte påvist i fem fylker. Ni personer er påvist smittet. Folkehelseinstituttet melder i dag at en sjelden variant av salmonella er påvist i fem forskjellige fylker. Ni personer er påvist smittet. Pasientene er fem menn og fire kvinner i alderen fra 2 til 91 år. De er bosatt i Oslo, Akershus, Buskerud, Rogaland og Vest-Agder, opplyser Folkehelseinstituttet. (…) Navnet på bakterien som nå skaper mage- og tarmproblemer, er salmonella agbeni. Den skal ikke være mer aggressiv og symptomene er lik de ved vanlig salmonella: diaré, hodepine, magesmerter og feber. (nrk.no 22.2.2019).)

- Bama trekker «Eksotisk Miks» etter salmonellasmitte. Fjerner «Eksotisk Miks» fra markedet etter at minst 21 personer i ti norske fylker er smittet av mage- og tarmbakterien Salmonella Agbeni.

(Anm: Bama trekker «Eksotisk Miks» etter salmonellasmitte. Fjerner «Eksotisk Miks» fra markedet etter at minst 21 personer i ti norske fylker er smittet av mage- og tarmbakterien Salmonella Agbeni. Saken oppdateres. I tillegg er det mistanke om smitte i ni andre tilfeller. Flere av personene som har blitt syke under det pågående utbruddet av salmonella har spist dette produktet, men det er for tidlig å konkludere med at dette er smittekilden, opplyser Mattilsynet i en pressemelding. «Eksotisk Miks» er en blanding av nøtter og tørket frukt (nrk.no 6.3.2019).)

– Salmonellabakteriar påvist i tørka eksotisk fruktblanding. Så langt er det påvist at 32 personer er smitta og 4 personar mistenkt smitta med Salmonella Agbeni.

(Anm: Salmonellabakteriar påvist i tørka eksotisk fruktblanding. Så langt er det påvist at 32 personer er smitta og 4 personar mistenkt smitta med Salmonella Agbeni. Det er no funne salmonellabakteriar i den tørka eksotiska fruktblandinga mistenkt som orsaka til utbrotet. – Vi arbeider no saman med Mattilsynet og Veterinærinstituttet for å avklare om salmonellabakteriane har samme DNA-profil som dei som er med i utbrotet, seier avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet. Det er gjennomført intervjuar med pasientar og med friske kontroller for å gjere ein kasus-kontroll-undersøking. Det er også blitt påvist Salmonella i fleire prøver av den tørka fruktblandinga. Tirsdag 12. mars blei det bekrefta at salmonellaen var typen Salmonella Agbeni: Salmonella påvist i produktet «Eksotisk Miks» fra Bama (Matportalen) Mattilsynet arbeider òg med produsent for å gjere tiltak for å avgrense eventuell smittespreiing. Dei som har det mistenkte produktet heime bes om å ikkje spise det, men kaste det - sjå også saka på Mattilsynet sine nettsider "Eksotisk miks" trekkes tilbake etter mistanke om Salmonella (Mattilsynet). (fhi.no 12.3.2019).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Blodforgiftning: William (1) døde av sepsis fordi ingen innså hvor alvorlig situasjonen var.

(Anm: Blodforgiftning: William (1) døde av sepsis fordi ingen innså hvor alvorlig situasjonen var. Opp mot 12 000 nordmenn får sepsis årlig. (dagbladet.no 14.9.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodforgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Zou R, et al. DNA-PKcs promotes sepsis-induced multiple organ failure by triggering mitochondrial dysfunction. J Adv Res. 2022 Nov;41:39-48.) (Full text)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Risikoen for smittsom endokarditt (hjertehinnebetennelse) blant personer som injiserer rusmidler: en retrospektiv, populasjonsbasert tidsserieanalyse.

(Anm: The risk of infective endocarditis among people who inject drugs: a retrospective, population-based time series analysis. Abstract BACKGROUND: Infective endocarditis is an increasingly common complication among people who inject drugs. We conducted this study to determine whether the removal of traditional controlled-release oxycodone from the Canadian market would be associated with an increase in the use of hydromorphone and an increased risk of infective endocarditis. (…) INTERPRETATION: The risk of infective endocarditis related to injection drug use is increasing and is temporally associated with increasing prescriptions for hydromorphone. This relation warrants further exploration. (…) At our institution, we noticed an increase in cases of infective endocarditis related to injection drug use, a trend that has been documented in Australia,5 the United States6 and Sweden.7 Through existing literature,8 and reports from field workers, we learned of differences in injection practices between 2 commonly injected opioids, hydromorphone and controlled-release oxycodone, that could result in different risks of contamination and bacteremia. When hydromorphone is injected, the injection equipment is frequently reused and shared with others because residual drug is believed to remain in the equipment, but these contamination-prone practices are not observed when people inject traditional controlled-release oxycodone.8 Therefore, we suspected that an increase in hydromorphone use could be associated with an increase in infective endocarditis related to injection drug use. CMAJ. 2019 Jan 28; 191(4): E93–E99.)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: The Crime of the Century (2021): Official Trailer | HBO (youtube.com).)

- En ny studie finner at ikke-medisinske-terapier gitt til tjenestemedlemmer med kronisk smerte kan redusere risikoen for langsiktige uønskede konsekvenser, for eksempel alkohol- og legemiddel-lidelser og selvinduserte skader, inkludert selvmordsforsøk. (- Funnene ble publisert online den 28. oktober 2019 i Journal of General Internal Medicine.)

(Anm: Mike Richman. VA Research Communications. A new study finds that non-drug therapies given to service members with chronic pain may reduce the risk of long-term adverse outcomes, such as alcohol and drug disorder and self-induced injuries, including suicide attempts. The findings appeared online Oct. 28, 2019, in the Journal of General Internal Medicine. The researchers concluded that service members with chronic pain who received non-drug therapies while in the military, such as massage or acupuncture, had a “significantly lower” risk in VA of new onset alcohol or drug disorder; poisoning with opioids and related narcotics, barbiturates, or sedatives; and suicidal thoughts and attempts. The research team did not study death by suicide. (va.gov – December 10, 2019).)

(Anm: Nonpharmacological Treatment of Army Service Members with Chronic Pain Is Associated with Fewer Adverse Outcomes After Transition to the Veterans Health Administration. J Gen Intern Med. 2019 Oct 28.)

- Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (- Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen.)

(Anm: - Studie: Høyere opioiddoser feiler å minske smerter. (Study: Higher opioid doses fail to lessen pain.) "Du ser ingen nytteverdi, men du ser risikoen. Vårt overordnede budskap er at når du tenker på å øke dosen må du også innse risikoen det medfører.” (firstwordpharma.com 9.2.2020).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse.)

(Anm: FDA-undersøkelse finner at amerikanere i virkeligheten ikke forstår legemiddelgodkjenninger. (- Bare 25 % av amerikanerne forstår at et nytt legemiddel godkjent av FDA ikke nødvendigvis betyr at legemidlet vil hjelpe de fleste som bruker det, ifølge resultatene fra en undersøkelse gjennomført i 2017 og publisert forrige uke i Pharmacoepidemiology & Drug Safety.) (endpts.com 17.12.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Debatten om USAs system for prising av legemidler er bygget på myter. Det er på tide å møte virkeligheten. Amerikas system for prising av legemidler er defekt.

(Anm: The debate over America’s drug-pricing system is built on myths. It’s time to face reality. America’s drug-pricing system is broken. Any system in which the list price of insulin triples in a decade, leading patients to ration it and sometimes die, is not working. Cancer patients should not worry that their disease will bankrupt them. The U.S. insurance system, which has instead gone decades without making tough decisions about how to pay for medicines, should not be passing on so many costs to patients. But it’s also a reality — one that many politicians and pundits on the left seem eager to ignore — that cutting drug prices will mean companies spend less money on research and development. The result will be fewer new drugs. When nearly 150 biotech CEOs warned that the drug pricing bill passed by the House of Representatives on Dec. 12 would destroy their businesses, they were freaking out for a reason. (statnews.com 28.12.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor er legemiddelprisene så høye? Granskning av det utdaterte amerikanske patentsystemet. (- Det utdaterte patentsystemet er den skjulte grunnen til at legemiddelprisene er så høye: her er 5 måter å fikse det på.) (- En advokat og veteran i den globale bevegelsen for tilgang til legemidler, som avslører hvordan svikt i patentsystemet påvirker oss alle - og hvordan vi kan fikse det.)

(Anm: Priti Krishtel · Health justice advocate. The outdated patent system is the hidden reason that drug prices are so high: here are 5 ways to fix it. Between 2006 and 2016, the number of drug patents granted in the United States doubled -- but not because there was an explosion in invention or innovation. Drug companies have learned how to game the system, accumulating patents not for new medicines but for small changes to existing ones, which allows them to build monopolies, block competition and drive prices up. Health justice lawyer Priti Krishtel sheds light on how we've lost sight of the patent system's original intent -- and offers five reforms for a redesign that would serve the public and save lives. (…) Priti Krishtel wants to reinvent the patent system. A lawyer and veteran of the global access to medicines movement, she is exposing how the failures of the patent system are affecting all of us -- and how we can fix it. (ted.com 22.1.2020).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Diabetespasienter er mer utsatt for alvorlige infeksjoner, viser forskning. (- Vi har bekreftet at personer med diabetes er mer utsatt for alle infeksjoner, spesielt alvorlige infeksjoner som bein og leddinfeksjoner, endokarditt og sepsis.)

(Anm: Diabetes patients more prone to serious infections, research shows. Diabetes patients have an increased risk of suffering serious infections or death compared to the general public, new research has shown. (…) The researchers estimated that 6% of infection-related hospital admissions, such as for pneumonia, and 12% of infection-related deaths among adults could be attributed to diabetes. Dr Iain Carey, of the Population Health Research Institute, at St George's, University of London, said: "We have confirmed that people with diabetes are more prone to all infections, particularly serious infections like bone and joint infections, endocarditis, and sepsis. (…) Over a seven year period, patients with Type 2 diabetes were twice as likely to be hospitalized with an infection as patients without diabetes; for Type 1 diabetes this difference was nearly four times. (news-medical.net 25.1.2.2018).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Legemidler (bl.a. antidepressiva, antipsykotika etc. kan øke risikoen for tarmsykdommer (dysbiose)), inklusive sepsis,

(Anm: Legemidler (bl.a. antidepressiva, antipsykotika etc. kan øke risikoen for tarmsykdommer (dysbiose)), inklusive sepsis, Clostridium difficile (C difficile) etc.(mintankesmie.no).)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.)

(Anm: Uheldige virus-legemiddel-interaksjoner. (Adverse Virus-Drug Interactions.) I løpet av de siste tre tiårene har epidemiologer og klinikere identifisert noen få kliniske tilfeller som ser ut til å oppstå når en virusinfeksjon og en kjemisk eksponering overlapper hverandre og interagerer. (…) Å identifisere slike interaksjoner kan føre til en bedre forståelse av patogenesen til for øyeblikket forvirrende sykdommer og kan gi innsikt i måter å forebygge og / eller behandle sykdommer som fremstår som ukontrollerbare nå. Reviews of Infectious Diseases, Volume 13, Issue 4, July 1991, Pages 697–704.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (- Forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder.)

(Anm: Telomerer og Telomerase ved aldring og ved enkelte sykdommer. (…) Effekter av telomerer og telomerase på aldring. 1 Dyreeksperimentelle studier. Studier på mus med defekt telomerase har vist de første eksperimentelle bevis på at forøkt telomerforkortning kan svekke vedlikehold av organer og redusere levealder. (munin.uit.no 2007).)

(Anm: Telomerase er et enzym som er i stand til å syntetisere repeterte DNA-sekvenser som sitter på enden av kromosomene (telomerer). Ved hver celledeling vil endestykkene på kromosomene forkortes og telomerase må dermed danne nye telomer-sekvenser for at endestykkene ikke skal bli forkortet. Kilde: Store norske leksikon.)

– Fekal (avførings-) transplantasjon gitt i oral kapsel reduserer tilbakefall av C difficile viser studie. (- Etter én enkelt behandling hadde 96,2 % (51 av 53) pasienter behandlet med kapsler ingen tilbakefall innen 12 uker, tilsvarende effekten ved koloskopi (50 ut av 52) (forskjell 0 %, ensidig 95 % konfidensintervall - 6,1 % til uendelig, P <0,001).) Faecal transplant given in oral capsule reduces recurrent C difficile, shows study. (- After a single treatment, 96.2% (51 out of 53) of patients treated with capsules had no recurrence within 12 weeks, matching the efficacy with colonoscopy (50 out of 52) (difference 0%, one sided 95% confidence interval -6.1% to infinity, P<0.001).)

(Anm: Faecal transplant given in oral capsule reduces recurrent C difficile, shows study. Faecal microbiota transplantation delivered orally in a capsule prevents recurrent Clostridium difficile infection in at-risk adults as effectively as transplantation of donor stool material by colonoscopy, a randomised trial has found.1 Infection with C difficile is the leading cause of healthcare associated infectious diarrhoea and recurrent infection is common. Between 10% and 30% of patients have a recurrence and this risk increases to 60% after the third episode. Faecal microbiota transplantation, which involves giving faecal matter from a healthy donor, is the most effective treatment currently available to prevent recurrent C difficile infection. But its use is limited by the logistics of delivering the stool product to the patient, which involves colonoscopy. (…) Results, reported in JAMA, showed that giving faecal microbiota transplantation by oral capsules was as effective in preventing recurrent C difficile infection as delivery by colonoscopy. After a single treatment, 96.2% (51 out of 53) of patients treated with capsules had no recurrence within 12 weeks, matching the efficacy with colonoscopy (50 out of 52) (difference 0%, one sided 95% confidence interval -6.1% to infinity, P<0.001). This met the prespecified criterion for non-inferiority. Two thirds of patients treated with capsules rated their experience as “not at all unpleasant” compared with 44% of those treated by colonoscopy (P=0.01). One patient in each group died of underlying cardiopulmonary illness unrelated to faecal microbiota transplantation, and minor adverse events were comparable between the two treatment groups. BMJ 2017;359:j5501 (Published 28 November 2017).)

(Anm: Effect of Oral Capsule– vs Colonoscopy-Delivered Fecal Microbiota Transplantation on Recurrent Clostridium difficile Infection A Randomized Clinical Trial. Key Points Question  Does the clinical efficacy of fecal microbiota transplantation (FMT) in treating recurrent Clostridium difficile infection (RCDI) depend on the route of delivery? Findings  In this noninferiority randomized clinical trial that included 116 adults with RCDI, the proportion without recurrence over 12 weeks was 96.2% after a single treatment in a group treated with oral capsules and in a group treated via colonoscopy, meeting the noninferiority margin of 15%. Meaning  FMT by oral capsules may be an effective approach to treating RCDI. JAMA. 2017;318(20):1985-1993 (November 28, 2017).)

- Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner.

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI)) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (- Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere.)

(Anm: Er protonpumpehemmere (PPI) forbundet med økt COVID-19-risiko? (Are Proton-Pump Inhibitors Associated with Increased COVID-19 Risk?) De ble opprinnelig kjent som veldig trygge, men flere studier publisert de siste årene viser assosiasjoner med økt risiko for både smittsomme og ikke-infeksjonssykdommer, spesielt når de ble tatt i doser som er høyere enn indikert. Dette er den første rapporten som viser økt risiko for positiv COVID-19 test hos PPI-brukere. NEJM 2017 (July 29, 2020).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturen, glat muskulatur, luftveje, arterier, nyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertension, angina pectoris, arytmi, hjerteinsufficiens, tyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: Antihypertensiva er det samme som blodtrykksenkende midler. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Bruk av syrenøytraliserende funnet å fremme leversykdom. (- Kjernepunktet i studien var overraskelsen at et bestemt type legemiddel, protonpumpehemmere (PPI), signifikant endret tarmbakterier.) (- Vi fant at fraværet av magesyre fremmer vekst av Enterococcus-bakterier i tarmene og translokasjon til leveren, der de forverrer betennelse og forverrer kronisk leversykdom.)

(Anm: Bruk av syrenøytraliserende funnet å fremme leversykdom. (Use of antacids found to promote liver disease.) (…) Kjernepunktet i studien var overraskelsen at et bestemt type legemiddel, protonpumpehemmere (PPI) signifikant endret tarmbakterie. (…) Vi fant at fraværet av magesyre fremmer vekst av Enterococcus-bakterier i tarmene og translokasjon til leveren, der de forverrer betennelse og forverrer kronisk leversykdom. (…) Vår mage produserer magesyre for å drepe inntatte mikrober, og å ta legemidler for å undertrykke magesyreutskillelse kan endre sammensetningen av mikrobiomet i tarmen. (pharmafile.com 10.10.2017).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Slarv med hygien kostar vården miljarder. (- För landstingen blir det dyra extra­dagar. De nära 7 miljarder kronor om året som dessa vårdtider kostar motsvarar mer än 10 procent av kostnaderna för den somatiska slutenvården.) (– Sannolikt kostar infektionerna samhället ännu mer eftersom vi inte räknat med sjukskrivningar och andra kostnader som sjukdomen för med sig..)

Slarv med hygien kostar vården miljarder
dagensmedicin.se 17.5.2017
Runt 300 000 vårdplatser skulle frigöras om vården förhindrade onödiga vårdrelaterade infektioner. Totalt drabbas 65 000 patienter om året av infektionerna.

En patient som drabbas av en vårdrelaterad infektion, VRI, måste stanna i snitt 16,6 dagar på sjukhus medan den som inte smittas kan skrivas ut efter 6,3 dagar.

För landstingen blir det dyra extra­dagar. De nära 7 miljarder kronor om året som dessa vårdtider kostar motsvarar mer än 10 procent av kostnaderna för den somatiska slutenvården, summerar rapporten Vårdrelaterade infektioner kunskapsläge och resultatredovisning från Sveriges Kommuner och Landsting, SKL.

Den baseras på omfattande journal­granskningar av drygt 58 000 vårdtillfällen från januari 2013 till juni 2016, samt jämförelser med punktprevalensmätningar, PPM, av VRI i landsting och regioner, under samma tid.

– Sannolikt kostar infektionerna samhället ännu mer eftersom vi inte räknat med sjukskrivningar och andra kostnader som sjukdomen för med sig. Men framför allt handlar detta om lidande för patienten, säger Eva Estling, samordnare för patientsäkerhetsfrågor på SKL.  (…)

(Anm: How Often Should You Clean This? (webmd.com 31.7.2017).)

(Anm: Derfor blir ikke oppvasken ren. Skitne tallerkener, glass og bestikk etter en runde i oppvaskmaskinen? Da har du kanskje gått i filterfella. Her er åtte tips som får oppvasken skinnende ren. (nrk.no 6.1.2018).)

- Sykehus vet ikke om helsepersonell er vaksinert mot meslinger.

(Anm: Sykehus vet ikke om helsepersonell er vaksinert mot meslinger. Oslo universitetssykehus anbefaler sine ansatte å vaksinere seg, men kan ikke pålegge dem å gjøre det. – Våre klare anbefalinger er at alle ansatte ved sykehuset vaksineres mot barnesykdommene, hvis de ikke allerede er det, sier smitteoverlege ved Oslo universitetssykehus, Egil Lingaas, til Aftenposten. Sykehuset har ingen klar oversikt over de ansattes vaksinestatus, men mener helsepersonell har et moralsk ansvar for å vaksinere seg. Les også: Overlege: Svensk meslingutbrudd skremmer – en påminnelse om å vaksinere (nrk.no 4.1.2018).)

- Legevaktens venterom spredte meslingsmitte

Legevaktens venterom spredte meslingsmitte
aftenposten.no 22.6.2011
Meslingutbruddet i Oslo rammet barn som var på legevakten for helt andre sykdommer.

Siden slutten av januar har Oslo opplevd et sjeldent utbrudd av meslinger.

28 mennesker har fått sykdommen, og halvparten av dem har vært lagt inn på sykehus.

- Forhåpentlig er utbruddet over, men det er litt for tidlig å si sikkert. I mai trodde vi utbruddet var over, men så dukket det opp flere tilfeller, sier smittevernoverlege Tore Steen i Oslo til Aftenposten.no. (...)

(Anm: Den forsømte legevakten. Konklusjonen fra akuttutvalget er like klar som den er urovekkende: Landets legevakter har for dårlig kvalitet. (…) Utvalget slår fast at legevakten har for dårlig kvalitet. Legeforeningen har pekt på en rekke bekymringsfulle trekk ved landets legevakter over tid, som problemer med rekruttering, lange avstander, dårlig utstyr og lav bemanning. (nrk.no 30.12.2015).)

- Smitte fører til lidelser hos pasienten, men også enorme kostnader for samfunnet gjennom ekstra liggedøgn på sykehus. Ifølge rapporten som Dexon-X har fått laget, stipuleres kostnadene til nærmere 2,2 milliarder kroner årlig. (- Selv om det er mange som smittes, er det ifølge tall fra Norsk Pasientskadeerstatning få som søker om erstatning.)

(Anm: Norsk robot-teknologi skal knuse sykehusbakterier. – Gule stafylokokker som jeg hadde, bør de være null prosent av på et sjukehus, sier skøyteløperen Håvard Bøkko til TV 2. (…) Dødelig smitte Bøkko er bare en av tusenvis av pasienter som hvert år blir smittet av sjukehusinfeksjoner. Ifølge Folkehelseinstituttet er det mangelfulle data på hvor mange som rammes, men i en rapport som er laget for firmaet Decon-X kan så mange som over 30.000 pasienter årlig oppleve smitte. – Bare i Norge dør årlig 2000-4000 personer årlig som følge av sykehusinfeksjoner, hevder Bjørn Platou som er administerende direktør i Decon-X. (…) Blind av infeksjon Selv om det er mange som smittes, er det ifølge tall fra Norsk Pasientskadeerstatning få som søker om erstatning. I fjor kom det inn totalt 273 søknader, og av disse ble det utbetalt erstatning i 156 saker som ofte førte til forlenget opphold på sjukehus. (…) Smitte fører til lidelser hos pasienten, men også enorme kostnader for samfunnet gjennom ekstra liggedøgn på sykehus. Ifølge rapporten som Dexon-X har fått laget, stipuleres kostnadene til nærmere 2,2 milliarder kroner årlig. (tv2.no 15.11.2017).)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Overvekt: En ny uheldig effekt av antibiotika?

(Anm: Overvekt: En ny uheldig effekt av antibiotika? (- Konklusjon.) (- Svaret på tittelen på denne korte oversiktsoppgaven synes å være JA. Front Pharmacol. 2018; 9: 1408.)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) etc. (mintankesmie.no).)

- Kjemoterapipasienter kan bli syke fordi de ikke er klar over matforgiftningsrisiko.

(Anm: Chemotherapy patients may be falling ill because they aren’t aware of the food poisoning risks. Already suffering debilitating side effects, chemotherapy patients could be made seriously ill by the food they eat. Whether knowingly or not, even the healthiest eaters may not follow the best food safety practices. Advice on how to properly handle and store food, for example, is not always adhered to, which can lead to serious illnesses. Eating nutritious food alone is not enough to keep your body at its optimum. Food needs to be safe, too – particularly if you have a compromised immune system. (independent.co.uk 12.12.2017).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

(Anm: Kreftregisteret (mintankesmie.no).)

- Sengepost stengt etter funn av antibiotikaresistent bakterie.

(Anm: Sengepost stengt etter funn av antibiotikaresistent bakterie. DRAMMEN (NRK): Den motstandsdyktige bakterien VRE er oppdaget på Drammen sykehus. Den står på WHOs liste over de mest fryktede antibiotikaresistente bakteriene i verden. (…) Sengeposten ved Drammen sykehus er stengt. Syv pasienter har fått påvist bakterien, men ingen har blitt syke. Nå ligger kun én av pasientene igjen på sykehuset. – Pasientene ble isolert og screenet. Det man er redd for i en sånn situasjon som dette er at vi blir tvunget til å bruke andre typer antibiotika, slik at antibiotikabruken endrer seg, forteller Walberg. – Utviklinga er urovekkande (nrk.no 19.12.2017).)

– Håndvask av sykehussenger bekymrer. (– Kan overføres til neste person Mange steder i landet, også ved nye sykehus, vaskes sykehussengene for hånd etter at pasienten er skrevet ut.)

Håndvask av sykehussenger bekymrer Ved mange norske sykehus vaskes senger for hånd.
nrk.no 17.4.2016
Ved mange norske sykehus vaskes senger for hånd. – I verste fall kan senger som ikke vaskes nøye nok føre til infeksjoner hos pasientene, mener et bredt fagmiljø innen smittevern.

– Kan overføres til neste person
Mange steder i landet, også ved nye sykehus, vaskes sykehussengene for hånd etter at pasienten er skrevet ut.

– Hvis man bommer og det blir sittende igjen bakterier eller virus på sengen, så kan det i verste fall overføres til neste person som ligger i den sengen, sier Lingaas.

– Konsekvensen av infeksjon, hvis du regner på hva det koster for noen pasiener, er kjempehøy, konkluderer han.

Smittevernlegen har et bredt fagmiljø i ryggen som mener manuell vask ikke er grundig nok. Han mener alle nye sykehus som skal bygges bør vaske senger i en spesiell maskin.

– Jeg har gjort undersøkelser i situasjoner hvor vi har måttet vaske manuelt, og da har vi tall som indikerer at manuelle prosesser gjennomsnittlig gir dårligere resultat enn maskinelle prosesser, fortsetter smittevernlegen. (…)

(Anm: Antibiotika, antibiotikaresistens (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Nye nasjonale anbefalinger for håndhygiene.

(Anm: Nye nasjonale anbefalinger for håndhygiene. (…) Håndhygiene for helsepersonell. Folkehelseinstituttet har i samarbeid med landets fire kompetansesentre for smittevern og Nasjonal arbeidsgruppe for markering av håndhygienens dag 5. mai utarbeidet ny nasjonal veileder for håndhygiene. Håndhygiene - nasjonal veileder (fhi.no 28.4.2016).)

(Anm: Skin bacteria do not change much, despite regular washing. (…) Writing in the journal Cell, researchers from the National Human Genome Research Institute (NHGRI) and the National Cancer Institute (NCI) - both in Bethesda, MD - suggest their findings should help us better understand how skin diseases develop. (medicalnewstoday.com 8.5.2016).) (medicalnewstoday.com 8.5.2016).)

- Spriten verkar ikkje mot magesjuke – no skal forskarane finne ut om ozongass kan bli ei erstatning. Dagleg går det med tusenvis av liter med handsprit i helsevesenet. No skal forskarar finne ut om vatn med ozongass kan erstatte spritvasken.

(Anm: Spriten verkar ikkje mot magesjuke – no skal forskarane finne ut om ozongass kan bli ei erstatning. Dagleg går det med tusenvis av liter med handsprit i helsevesenet. No skal forskarar finne ut om vatn med ozongass kan erstatte spritvasken. – I dag gnir ein hendene med sprit i 30 sekund. Vi skal sjå på om vatn tilsett med ozongass har same effekt, seier prosjektleiar Hans Johan Breidablik.  Ein stor del av kvardagen til helsepersonell består av hygiene og smittevern gjennom desinfisering og handvask. Helse Førde og Høgskulen på Vestlandet skal no samarbeide om eit nytt forskingsprosjekt, for å finne ein metode som kan vere enklare og betre for å overvinne bakteriebomber. (nrk.no 11.4.2018).)

– Flere treningssentre er bakteriebomber: Ny test: Fant tarmbakterier på tredemølle og treningsmatte. TV 2 hjelper deg har sjekket renholdet på norske treningssentre, og resultatet er nedslående. – Dette er alvorlig, sier smittevernekspert.

(Anm: Flere treningssentre er bakteriebomber: Ny test: Fant tarmbakterier på tredemølle og treningsmatte. TV 2 hjelper deg har sjekket renholdet på norske treningssentre, og resultatet er nedslående. – Dette er alvorlig, sier smittevernekspert. (…) Gule stafylokokker Undersøkelsen avdekker også en annen vanlig, men likevel skummel bakterie, nemlig gule stafylokokker. Denne bakterien er den viktigste årsaken til hudinfeksjoner, og kommer gjerne inn i kroppen via et sår. (…) Skittent dusjgulv Dusjgulvene i garderobene er undersøkt med et apparat som måler mengden mikroorganismer, og også her er det nedslående resultater. Den soleklart verste målingen gjøres på dusjgulvet i jentegarderoben til ELIXIA Ryen. Apparatet viser 646 271, som indikerer svært mye mikroorganismer på gulvet. (tv2.no 18.1.2018).)

- Treningsstudioet ditt vrimler av usynlige medlemmer: bakterier. Slik unngår du dem. (- En studie fra 2019 av 16 treningssentre i nordøst i Ohio fokuserte på en stamme av stafylokokkbakterier, S. aureus, og dens variant, meticillinresistent S. aureus (MRSA), som er resistent mot antibiotika og anslås å resultere i 11 000 dødsfall i året i USA.) (- Bakterier overføres enkelt via hender så prøv å ikke berøre øynene, munnen og nesen med fingrene eller hender mens du er i et treningsstudio. Under trening tørk med baksiden av håndflaten.) (- For din og andres skyld, rengjør alt utstyr før og etter at du har brukt det med treningsstudioets rengjøringsmidler, enten våtservietter eller spray.)

 (Anm: Your gym is teeming with invisible members: Germs. Here’s how to avoid them. (…) Bench presses and bacteria If asked where you’re most likely to encounter infectious agents such as staphylococcus (a.k.a. staph, responsible for a range of potentially fatal infections) or salmonella (which infects the intestinal tract), you would probably think of public bathrooms, hospitals or office kitchens. You might be surprised to learn just how many germs are in gyms. (…) Consider research published in 2014 on fitness centers in Memphis. Staph bacteria were found on the surface of every piece of exercise equipment tested, including free weights, weight machines, ellipticals, stationary bikes and treadmills. In all, 25 types of bacteria were found in the four gyms tested. In this study and others, staph stands out as the bacteria with the most potent prevalence-danger combination. A 2019 study of 16 gyms in northeast Ohio focused on one strain of staph bacteria, S. aureus, and its variant, methicillin-resistant S. aureus (MRSA), which is resistant to antibiotics and is estimated to result in 11,000 deaths a year in the United States. Of 288 samples taken in the gyms, 38 percent contained S. aureus. Medicine balls (62.5 percent), CrossFit boxes (also 62.5 percent), weight plates (56.3 percent) and treadmill handles (50 percent) were the most common surfaces to carry it. Of areas tested, toilet handles had the lowest incidence, 18.8 percent. (…) Bacteria are easily transmitted by hand, so try not to touch your eyes, mouth and nose with your fingers or palms while in a gym. Do any mid-workout wiping with the back of your hand. (washingtonpost.com 29.7.2019).)

- Hygienesjokk på norske treningssentre

- Hygienesjokk på norske treningssentre
tv2nyhetene.no 20.3.2014
144 prøver avslører den møkkete sannheten. – Jeg får tårer i øya, sier renholdsekspert.

De fleste drar på treningssenteret for å holde seg i form, men det er ikke bare sixpack og muskler du kan få av å gå dit. I kveldens «TV 2 hjelper deg» avslører forbrukerprogrammet hvor møkkete det faktisk er på Norges tre største treningssenterkjeder: SATS, ELIXIA og Stamina. – Å herregud, det er helt vilt. Jeg merker jeg får tårer i øya, det er skikkelig motbydelig, sier renholdsekspert og rådgiver Lena Furuberg ved Teknologisk Institutt, når hun får se resultatene. (...)

Flere tilfeller av gule stafylokokker
I tillegg til å finne ut hvor møkkete det er på senterne, ønsket vi å se hvilke bakterier vi fant – og om de vi fant var farlige. Etter å ha analysert 54 bakterieprøver fra ulike flater, viser resultatet at alle senterne hadde bakterier som kan gjøre deg syk.

Bakterien eksperten på forhånd hadde fryktet at vi kom til å finne er gule stafylokokker. Den fant vi flere tilfeller av hos både SATS og ELIXIA. På tross av at det er en bakterie rundt 30 prosent av befolkningen har på huden til en hver tid, kan den være farlig for enkelte.

– Gule stafylokokker er den vanligste bakterien som forårsaker betennelser i huden. Man kan få sårinfeksjoner og inngrodde tånegler som er betente. Av og til kan den gå innover i kroppen, det er sjeldent, men den kan gjøre det, og da kan den forårsaker betennelser innvendig, sier overlege Egil Lingaas. Både lungebetennelse og blodforgiftning kan man en sjelden gang få av de gule stafylokokkene, men det skjer som regel kun med de som har svekket immunforsvar fra før. (...)

(Anm: Årsrapport 2014: En av 20 pasienter fikk sårinfeksjon etter operasjon (fhi.no 25.6.2015).)

(Anm: Vektene i treningssenteret har 362 ganger mer bakterier enn et toalettsete. 70 prosent av bakteriene som ble funnet er potensielt helseskadelige. (side2.no 8.4.2016).)

- Treningsdusjen 700 ganger mer skitten enn doen på McDonalds

- Treningsdusjen 700 ganger mer skitten enn doen på McDonalds
tv2nyhetene.no 20.3.2014
Dusjer på treningssentre er ikke rene, viser undersøkelsen til TV 2 Hjelper deg.

- Man er fristet til å tro at folk bruker dusjen til andre ting enn å dusje, for eksempel gå på do der, sier renholdseksperten.

«TV 2 Hjelper deg» har undesøkt flere treningssentre, for å avdekke hvor skitne de egentlig er. Og resultatet sjokkerer ekspertene. 24.no Acne-plaggene vi elsker SATS, Elixias og Stamina er Norge tre største treningskjeder, som tilsammen har 350.000 medlemmer. Det er disse som har fått besøk av TV-programmet og en såkalt ATP-apparat. Dette viser hvor mye mikroorganismer det er på en overflate. Renholdsekspert og rådgiver Lena Furuberg ved Teknologisk Institutt forteller at tall over 1000 kan være helsefarlige. (...)

- Dusjhode kan dusje deg med bakterier.

(Anm: Your Showerhead May Be Bathing You in Germs. WEDNESDAY, Nov. 7, 2018 (HealthDay News) -- You no doubt think that stepping into your shower will wash away dirt and germs, but a new study shows your showerhead might instead dump nasty bacteria on you that may cause lung infections. (…) For the study, Gebert and his colleagues analyzed showerheads from homes around the United States and Europe, and found an abundance of bacteria. The kind of germs varied by location, and by the chemistry of the water and where it came from. An interesting finding was that homes whose water was treated with chlorine disinfectants had high concentrations of certain germs, the researchers noted. The study was published recently in the journal mBio. (medicinenet.com 7.11.2018).)

- Like mange legionellasyke under pandemien – hjemmedusjen kan ha skylda. (- De beste rådene hans er: - unngå stillestående vann - ikke slå ned varmen på varmtvannsberederen - vask dusjhodet og -slangen innvendig med husholdningsklor.)

(Anm: Like mange legionellasyke under pandemien – hjemmedusjen kan ha skylda. Bakterien som kan ta liv, gjorde 39 nordmenn syke i fjor. – Unngå stillestående vann i rørene, er et av ekspertens råd. (…) I fjor, da landet var nedstengt i lange perioder, ble 39 nordmenn syke. 29 fikk smitten innenlands, og det er to flere enn året før pandemien, viser tall fra MSIS-basen til FHI. Hittil i år er det rapportert inn 30 sykdomstilfeller. Av disse er 21 smittet i Norge. Sju har ukjent smittekilde, og to er smittet i utlandet. – Om dette betyr at det er mer smitte fra private dusjer, har vi ikke oversikt over. Vi mangler dokumentasjon, sier Jordhøy. (…) Vask dusjslangen De fleste som blir utsatt for legionellabakterien vil ikke utvikle sykdom, men legionærsyken kan føre til alvorlig sykdom og død hos personer med nedsatt immunforsvar. (…) De beste rådene hans er: - unngå stillestående vann - ikke slå ned varmen på varmtvannsberederen - vask dusjhodet og -slangen innvendig med husholdningsklor. (nrk.no 31.8.2021).)

- Etter ferien kan vannrørene dine inneholde en bakteriebombe. Tar du en dusj uten å skylle ut rørene eller ikke lar vasken renne før du bruker den, kan du bli alvorlig syk, advarer Mattilsynet.

(Anm: Etter ferien kan vannrørene dine inneholde en bakteriebombe. Tar du en dusj uten å skylle ut rørene eller ikke lar vasken renne før du bruker den, kan du bli alvorlig syk, advarer Mattilsynet. Etter noen uker med ferie er det kanskje godt å komme hjem til eget bad med dusj og toalett. (…) – Årsaken er hovedsakelig at vannet får romtemperatur når det står stille, noe som er gunstig for vekst av bakterier og andre mikroorganismer. Ved å skifte ut vannet etter stillstand reduseres risikoen for at det ligger bakterier i vannet, og det blir mer innbydende å drikke, sier Anders Bekkelund, seniorrådgiver i seksjon hygiene og drikkevann i Mattilsynet. Legionella-bakterien Det er spesielt en bakterie som kan sørge for sykdom. Legionella-bakterien liker seg godt i forholdene det blir i røret. – Legionella kan gi alvorlig lungebetennelse hos enkelte personer med nedsatt immunforsvar. Den smitter helst når man puster inn små vanndråper, som kan bære med seg bakterien, fra dusjer eller lignende innretninger. Folkehelseinstituttet anbefaler å spyle grundig gjennom dusjer og tilstøtende tappepunkter med både varmt og kaldt vann når de har stått stille i en uke eller mer, sier Bekkelund. I verste fall kan Legionella-bakterien gi dødelig utfall. Bakterien fører til sykdommene Legionærsyke og Pontiacfeber. Førstnevnte kan føre til dødsfall hos eldre og immunsvekkede. (nationen.no 28.7.2019).)

- Forskning finner at Salmonella matforgiftning kan skade DNA. Forskning ved Cornell University har funnet ut at Salmonella matforgiftning forårsaket av noen serotyper av patogene bakterier kan skade DNA permanent.

(Anm: Research Finds Salmonella Food Poisoning Could Damage DNA. Research at Cornell University has found that Salmonella food poisoning caused by some serotypes of the pathogenic bacteria could permanently damage your DNA. The study is published in the journal mBio by the American Society for Microbiology as “The Cytolethal Distending Toxin Produced by Nontyphoidal Salmonella Serotypes Javiana, Montevideo, Oranienburg, and Mississippi Induces DNA Damage in a Manner Similar to That of Serotype Typhi.” Dr. Rachel Miller, author of the study, said, “not all Salmonella serotypes are equal.” (foodpoisoningbulletin.com 22.2.2017).)

(Anm The Cytolethal Distending Toxin Produced by Nontyphoidal Salmonella Serotypes Javiana, Montevideo, Oranienburg, and Mississippi Induces DNA Damage in a Manner Similar to That of Serotype Typhi. (…) IMPORTANCE:  (…) Our data suggest that infection with Salmonella strains that encode S-CDT has the potential to result in DNA damage, which may contribute to long-term sequelae. MBio. 2016 Dec 20;7(6). pii: e02109-16.)

- Leter etter Salmonella-kilde. Flere smittet av salmonella som aldri tidligere er sett i Norge. Syv personer er smittet av en sjelden salmonella. Bakteriene har en type DNA-profil som vekker oppsikt.

(Anm: Leter etter Salmonella-kilde. Flere smittet av salmonella som aldri tidligere er sett i Norge. Syv personer er smittet av en sjelden salmonella. Bakteriene har en type DNA-profil som vekker oppsikt. (Dagbladet): Sist fredag lød alarmklokkene hos Folkehelseinstituttet, da de fikk melding om at syv personer er smittet av en sjelden variant av bakterien Salmonella Typhimurium. - Vi har aldri sett bakterier med denne type DNA-profil tidligere, og kan derfor ikke si noe om hvordan den har oppstått: Forhåpentligvis vil det hjelpe oss, når vi vet mer om hva disse personene har gjort og hvor de har vært i perioden smitten har oppstått, sier seniorrådgiver Heidi Lange til Dagbladet. (…) Tidligere i sommer viste Folkehelseinstituttets årsrapport at hele 239 nordmenn i 2016 ble rammet av den alvorligste varianten av E.coli. Enkelte av infeksjonene kan gi alvorlig sykdom, av og til dødsfall, særlig hos barn, eldre og personer med svekket immunforsvar. (dagbladet.no 21.9.2017).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de