MinTankesmie

- Relativ og absolutt nytteverdi

Norges offentlige utredninger (NOU)
Piller, prioritering og politikk HOD - NOU 1997: 7) (pdf)
odin.dep.no/hod 30.1.1997
(...) 5.6 EFFEKT - NØKKELBEGREP MED ULIKE DIMENSJONER
Det er ofte vanskelig å vurdere effekter av legemidler. Det er spesielt vanskelig å analysere konsekvensene av legemidler som hovedsakelig brukes til langvarig forebygging og lavrisikointervensjon. (...)

(...) Ofte oppgis effekten av et legemiddel i form av relativ risikoreduksjon. For eksempel innebærer en reduksjon i dødelighet i observasjonsperioden fra 4 til 2 pst en relativ dødelighetsreduksjon på hele 50 pst, selv om den absolutte reduksjonen kun er på 2 pst. Det er viktig å være bevisst på forskjellen mellom disse begrepene. I markedsføringen av legemidler har relativ risiko vært mye brukt. Det er imidlertid ønskelig at informasjon om risikoreduksjoner oppgis både i absolutte og relative tall. Ofte vil det også være klargjørende å anskueliggjøre effekten av behandling gjennom beregninger av hvor mange pasienter det er nødvendig å behandle for å unngå sykdom hos ett individ, på engelsk kalt «number needed to treat». En reduksjon i dødelighet fra 3 til 2 pst i løpet av en viss periode vil f.eks. innebære at man har spart ett liv for hver gruppe på 100 pasienter som er behandlet i perioden. Hos de øvrige 99 pasientene har behandlingen kun medført en utgift og eventuelt gitt bivirkninger. Videre er det nødvendig å vurdere i hvilken grad en behandling forhindrer eller kun utsetter en medisinsk hendelse. (...)

(Anm: Hvordan lese/fortolke studieresultater (statistiske resultater) (mintankesmie.no).)

(Anm: Arvelig uføretrygd? Forskning: Medier må være mer edruelige i sin omgang med forskningsresultater. (aftenposten.no 9.7.2013).)

(Anm: How statistics can be misleading - Mark Liddell (ed.ted.com).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- LEDER. Høna, egget og forskjellene. (- Jo mer skolegang folk har, desto færre legemidler bruker de.) (- Er folk med lang utdanning også friskest, eller vet de noe alle andre ikke vet?)

(Anm: LEDER. Høna, egget og forskjellene. Jo mer skolegang folk har, desto færre legemidler bruker de. Er folk med lang utdanning også friskest, eller vet de noe alle andre ikke vet? (...) Fenomenet ses for de fleste legemiddelgruppene. De med grunnskoleutdanning bruker mer av både lipidsenkende midler (hvor statinene dominerer), diuretika, antidepressiver, syrehemmende midler (hvor protonpumpehemmerne dominerer), betablokkere, ACE-hemmere og angiotensin-2-reseptorantagonister, sovemidler, antitrombotiske midler og - men her begynner forskjellen å bli liten - opioider enn de med mer enn ti års skolegang. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:2142 (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Rapportering og formidling av risiko. Surveyeksperiment om hvordan absolutte og relative mål oppfattes.

(Anm: Rapportering og formidling av risiko. Surveyeksperiment om hvordan absolutte og relative mål oppfattes. (…) I et forskningsprosjekt der 100.000 kvinner ble fulgt i en tiårsperiode, fant man at sjansen for å få hudkreft - økte med 55 prosent (A) - økte fra 0,16 prosent til 0,25 prosent (B) - økte (C2) ved hyppig bruk av solarium. Tenk deg at en person du kjenner bruker solarium hyppig. Hvor bekymret ville du være for at denne personen skal få hudkreft? Svaralternativer: Meget bekymret / Ganske bekymret / Lite bekymret / Ikke bekymret / Vet ikke. Tidsskrift for samfunnsforskning 02 / 2021 (Volum 62).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: Problematic Advice From Suicide Prevention Experts. Hjelmeland, H., Jaworski, K., Knizek, B. L., Marsh, I. Ethical Hum Psychol Psychiatry. 2019; 20:79-85.)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Korrelasjonen er relativ. (- Korrelasjonskoeffisienten er et mye brukt mål på sammenheng mellom to variabler.)

(Anm: Korrelasjonen er relativ. Korrelasjonskoeffisienten er et mye brukt mål på sammenheng mellom to variabler. Men ikke alle er klar over at den er et relativt mål som avhenger av hvor homogent datamaterialet er. La oss se på et eksempel: Figur 1 viser høyde og vekt for 166 personer. Pearsons korrelasjonskoeffisient er et mål på grad av lineær sammenheng mellom de to variablene. Korrelasjonen er per definisjon et tall mellom −1 og 1. Dersom punktene ligger perfekt på en rett linje med positivt stigningstall, vil korrelasjonen være lik 1. Dersom det ikke er noen sammenheng, vil korrelasjonen være 0, og dersom punktene ligger perfekt på en linje med negativt stigningstall, vil korrelasjonen være −1 (1). Tidsskr Nor Legeforen 2020 Publisert: 9. november 2020.)

- Hypotesetesting – statistikk. (- Hypotesetesting er en metode i statistikk for testing av hypoteser (teorier) om ukjente størrelser på bakgrunn av innsamlet datamateriale.)

(Anm: hypotesetesting – statistikk. Hypotesetesting er en metode i statistikk for testing av hypoteser (teorier) om ukjente størrelser på bakgrunn av innsamlet datamateriale. Metoden brukes innen statistisk analyse av data som det er knyttet usikkerhet og variasjon til. Man stiller opp en nullhypotese, som kalles H0, og en alternativ hypotese H1. Formålet med testingen er å undersøke om datamaterialet gir grunnlag for å forkaste nullhypotesen med høy grad av sikkerhet, slik at man kan påstå at det er tilstrekkelig bevis for at den alternative hypotesen er sann. Kilde: Store norske leksikon.)

- Hvorfor brukes sjelden ensidige hypotesetester? Mange hypoteser i medisinsk forskning er i utgangspunktet ensidige, for eksempel i et randomisert kontrollert forsøk der man vil undersøke om en ny type medisinsk behandling har bedre effekt enn vanlig behandling (treatment as usual).

(Anm: Hvorfor brukes sjelden ensidige hypotesetester? Mange hypoteser i medisinsk forskning er i utgangspunktet ensidige, for eksempel i et randomisert kontrollert forsøk der man vil undersøke om en ny type medisinsk behandling har bedre effekt enn vanlig behandling (treatment as usual). Hvorfor bruker man da tosidige hypotesetester? La oss for eksempel anta at man registrerer antall suksesser, altså antall som blir friske av sykdommen, i hver av to behandlingsgrupper. Nullhypotesen (H0) er at sannsynligheten for suksess er den samme i hver gruppe. Men hva er alternativhypotesen? Dette er en studie der man vil undersøke om den nye behandlingen har bedre effekt enn standard behandling, altså en overlegenhetsstudie. Da kunne man tenke seg at alternativhypotesen er nettopp dette. Dette kalles en ensidig alternativhypotese, og den tilhørende hypotesetesten og p-verdien kalles ensidig. Hvis man derimot velger en tosidig alternativhypotese, dvs. at den nye behandlingen har en effekt som er forskjellig fra vanlig behandling, får man en tosidig hypotesetest og en tilhørende tosidig p-verdi. Høyere styrke i ensidige tester? (…) Konsensus om tosidige tester Det synes i dag å være konsensus om å bruke tosidige tester innen medisinsk forskning. Det gjelder både i intervensjonsstudier og observasjonelle studier. Det eneste viktige unntaket er ikke-underlegenhetsstudier, der det er riktig å bruke ensidige tester. Tidsskr Nor Legeforen 2021 Publisert: 7. juni 2021.)

- Nullhypotese.

(Anm: nullhypotese. (…) Nullhypotese er en hypotese om at endringer i en gitt årsak ikke påvirker utfallet. Eksempel: Nullhypotesen kan være at det å droppe frokost ikke fører til overvekt. Da er den alternative hypotesen at å droppe frokost fører til overvekt. For å teste en slik hypotese kan man bruke for eksempel eksperimenter og kohortstudier. Kilde: Store norske leksikon.)

- Ny hypotese utfordrer biopsykiatrien.

(Anm: Ny hypotese utfordrer biopsykiatrien. Tidsskrift for psykisk helsearbeid02 / 2019 (Volum 16).)

(Anm: Biologisk psykiatri eller biopsykiatri är en ansats till psykiatrin som siktar på att förstå psykiska sjukdomar genom den biologiska funktionen av nervsystemet. Den är interdisciplinär och berör vetenskaper som neurovetenskap, psykofarmakologi, biokemi, genetik och fysiologi för att bilda teorier om biologiska basen för beteende och psykopatologi.[1] [2] [3] [4] (sv.wikipedia.org).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. 

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Statistisk svakhet er en utfordring i forskning.

(Anm: Statistisk svakhet er en utfordring i forskning. Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg. (psykologisk.no 14.8.2018).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers bivirkninger (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

- Lave P-verdier bør ikke alltid imponere deg. (- Hva er en god størrelse for en NNT? "Jeg respekterer enhver NNT versus placebo på under 10," sa dr. Citrome.)

(Anm: Low P values shouldn’t always impress you. REPORTING FROM PSYCH CONGRESS 2019 SAN DIEGO – Even if a P value hints at statistical significance by dipping under .05, it might not tell you anything worthwhile. Effect sizes are hugely important – as long as accompanying P values measure up. And pharmaceutical companies often keep revealing numbers under wraps unless you know what – and whom – to ask. (…) “It’s something I’ll probably consider in day-to-day practice.” Double-digit and triple-digit NNTs “are usually irrelevant unless we’re dealing with very specific outcomes that have long-term consequences.” As for the opposite side of the picture – NNH – values higher than 10 are ideal. He cautioned that NNT and NNH, like P values, cannot stand alone. In fact, they work together. In order to have value, NNT or NNH must be statistically significant, and P values provide this crucial insight. (mdedge.com - October 17, 2019).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- P-hacking i kliniske studier og hvordan insentiver former fordelingen av resultater over faser.

(Anm: P-hacking in clinical trials and how incentives shape the distribution of results across phases. Significance Statistical significance in clinical trials is a key prerequisite for marketing approval of new drugs. The large economic payoffs at stake might undermine investigators’ ethical obligations and incentivize manipulation of results. This study systematically evaluates the integrity of results reported to the largest registry of clinical trials, ClinicalTrials.gov. Contrary to what has been documented in previous studies of academic publications across a number of disciplines, our analysis does not detect evidence for widespread manipulation of results to clear the 5% threshold for statistical significance. However, we find that the increase in the share of significant results from phase II to phase III can be explained only partially by investigators’ incentives to selectively continue experimentation following favorable early results. Proceedings of the National Academy of Sciences 2020 (Jun 2020).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- Antall som må behandles for å ha nytte (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (- number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

- Risiko for forgiftning ved brug af propranolol (og andre betablokkere).

(Anm: - Risiko for forgiftning ved brug af propranolol: En rapport fra den engelske sundhedsmyndighed NHS rejser bekymringer vedrørende risikoen for forgiftninger ved brug af den helt almindelige betablokker propranolol. (...) Nationale data fra England viser, at der i perioden fra 2012 til 2017 var 34 pct. øget risiko for overdosis relateret til propranolol. (dagenspharma.dk 20.2.2020).)

- NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT),

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

- Antall som er nødvendig å behandle og skade bør inkluderes i forskningsresultater.

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

- Antall som er nødvendig å skade (NNH) er et epidemiologisk mål (bedømming) som indikerer hvor mange personer som i gjennomsnitt trenger å bli utsatt for en risikofaktor over en spesifikk periode for å forårsake en gjennomsnittlig skade hos en person som ellers ikke ville blitt skadet.

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Konfidensintervaller for antallet som er nødvendig å behandle. (- Konfidensintervaller bør alltid oppgis når antall som er nødvendig å behandle er anført.)

(Anm: Confidence intervals for the number needed to treat. (…) Summary points The number needed to treat is a useful way of reporting results of randomised clinical trials - When the difference between the two treatments is not statistically significant, the confidence interval for the number needed to treat is difficult to describe - Sensible confidence intervals can always be constructed for the number needed to treat - Confidence intervals should be quoted whenever a number needed to treat value is given. BMJ. 1998 Nov 7; 317(7168): 1309–1312.)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: How statistics can be misleading - Mark Liddell (ed.ted.com).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Problematic Advice From Suicide Prevention Experts. Hjelmeland, H., Jaworski, K., Knizek, B. L., Marsh, I. Ethical Hum Psychol Psychiatry. 2019; 20:79-85.)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Er relative risici og odds-ratioer i resumeer troværdige?

Er relative risici og odds-ratioer i resumeer troværdige?
Sekundærpublikation
Ugeskr Læger 2006;168(33):2678
Det første resultat i 520 resumeer, hvori man angav relative risici eller odds-ratioer, var statistisk signifikant i 70% af de randomi-serede forsøg, 84% af kohortestudierne og 84% af case-kontrol-studierne. Mange resultater kom fra subgruppeanalyser eller sekundære analyser, eller biasede udvalg af resultater. Fordelingen af p-værdier i intervallet 0,04-0,06 var ekstremt skæv for randomiserede forsøg, men de fleste signifikante resultater var forkerte, meget tvivlsomme eller kunne diskuteres. Skævheden var endnu større i observationelle studier. Signifikante resultater i resumeer bør tolkes meget varsomt. (...)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: 7. The U.S. Government Accountability Office (GAO). Drug safety: FDA has begun efforts to enhance postmarket safety, but additional actions are needed. GAO-10–68. (27.1.2010).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

- Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet.

(Anm: Veiledning til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet. Dokumentnummer: 11/2019 Rundskrivet gjelder for: Personer som har tillatelse til å drive eiendomsmegling. Eiendomsmeglingsforetak Advokater som har stilt sikkerhet for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet. Rettshjelpere som oppfyller vilkår for å drive eiendomsmeglingsvirksomhet (finanstilsynet.no 2.9.2019).)

- Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. (- Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport.)

(Anm: Ny Boligbygg-granskning: Tiet om handel til 24 millioner. Et halvt år etter at boligkjøpene i Boligbygg var ferdiggransket, ramlet en ny overraskelse ut av skapet: En ung innkjøper hadde betalt tre-fem millioner i overpris for en eiendom. Selger var en investor han skal ha hatt tette forbindelser til, ifølge ny granskningsrapport. (dn.no 3.9.2019).)

- Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking.)

(Anm: Arbeidslivskrim (I): 172 burde vært avvist, fikk likevel kommunale kontrakter. (- Bedrageri, korrupsjon og hvitvasking. (…) 172 virksomheter er knyttet til lovbrudd omfattet av første kategori av «skal» avvisningsgrunner. Norske kommuner har i perioden 2013-2018 kjøpt varer og tjenester for tre milliarder av 172 virksomheter som burde vært avvist for forhold knyttet til leverandøren. (anbud365.no 30.1.2020).)

- Frps bestevenner. (- Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister?) (- I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene.)

(Anm: Frps bestevenner. Hva hadde Fremskrittspartiet vært uten hovedstadens journalister? (…) I stedet for å grave blir journalister satt til å følge ‘Spillet’ mellom partiene. I saker som handler om regjeringspartiers rolle og ansvar, forfaller de politiske kommentatorene i våre dominerende medier ofte til en slags kollektiv Toppen Bech (ikke et vondt ord om henne!) med velinformert belæring om hva som var sømmelig kutyme og skikk og bruk for «et regjeringsparti». Så også i Frexit-saken. Slik blir kommentatorene som ikke liker Frp støttespillere for Frp. (manifesttidsskrift.no 22.1.2020).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans (Big Bank). (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Relative vs. absolute measures of benefit and risk: what's the difference?

Relative vs. absolute measures of benefit and risk: what's the difference?
Acta Psychiatrica Scandinavica 2009;121(2):94-102
Objective: When appraising evidence clinicians are confronted with two types of comparisons: ratios, such as relative risk, and absolute differences, such as number needed to treat (NNT) or number needed to harm (NNH).

Method: A review of the definition, calculation and interpretation of relative measures such as relative risk, odds ratio and the hazard ratio, and how they are different from absolute measures such as NNT and NNH.

Results: Relative and absolute measures provide different perspectives. Ratios can be misleading and exaggerate clinical differences, but NNT can appear to trivialize the risk of potentially important adverse events.

Conclusion: There is a need to understand both relative and absolute differences in order to make informed decisions. (...)

Hvordan lese vitenskapelige artikler

Making raw data more widely available (Å gjøre rådata mer alminnelig tilgjengelig)
BMJ 2011; 342:d2323 (4 May)
New initiative by the Wellcome Trust sets out some guiding principles

Medical investigators routinely refuse to share data from medical studies, seeming to regard such data as private property rather than a public resource for the benefit of medical science and future generations of patients. One survey found that 75% of pharmaceutical researchers were opposed in principle to making raw data available.¹ Two studies have found that only a minority of researchers (10% and 25%) share data when publishing in journals with explicit policies that raw data must be made available.^{2 3} Even in genomics research, where the principle that microarray data should be deposited in a publicly accessible database is widely accepted, many published studies do not have an associated data set publicly available.^{4 5}

The benefits of sharing raw data from medical studies have been widely discussed.^{6 7 8 9} Data sharing ensures reproducibility, allows testing of secondary hypotheses, facilitates development of new statistical methods, provides a resource for teaching, aids design of new studies, simplifies data acquisition for meta-analysis, and helps prevent fraud and selective reporting. (...)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Nei, VGs meningsmåling er ikke «fake news» og resultatet er ikke tatt ut av løse luften (- Statistiske tester viser at avstanden mellom dem som ønsker KrF inn i en Støre-ledet regjering og dem som vil ha partiet inn i en Solberg-ledet regjering, er så stor at forskjellen ikke kan være tilfeldig. Dermed har VG dekning for tittelen sin, mens Stavrum ikke har det.) (- 2. Utvalget er lite, noe som i seg selv gir en stor feilmargin. Hadde man trukket de 48 tilfeldig blant KrF-velgere ville en vanlig feilmargin (med 95 % konfidensnivå) vært på 14 prosent. Altså hvis resultatet var 50/50, så ville alt innenfor cirka 35/65 prosent vært innenfor konfidensnivået – i klartekst: Man ville ikke visst om det riktige svaret var 35 prosent eller 65 prosent.)

(Anm: Påstand VGs sjokkmåling er fake news. At et flertall av KrF-velgerne vil ha Støre-regjering er tatt ut av [løse] luften. Gunnar Stavrum, Nettavisen Konklusjon VG skriver at «KrF-velgere vil ha Støre-regjering» basert på en meningsmåling. Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum kaller dette «fake news», og hevder det er tatt helt ut av løse luften. Han mener at et utvalg på 48 personer er altfor lite til å si noe som helst om hvilket regjeringsalternativ KrFs velgere ønsker seg. Her tar Stavrum feil, ifølge eksperter på samfunnsvitenskapelig metode. Statistiske tester viser at avstanden mellom dem som ønsker KrF inn i en Støre-ledet regjering og dem som vil ha partiet inn i en Solberg-ledet regjering, er så stor at forskjellen ikke kan være tilfeldig. Dermed har VG dekning for tittelen sin, mens Stavrum ikke har det. Faktisk helt feil Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta. (faktisk.no 5.10.2018).)

(Anm: Media (Big Media) (mintankesmie.no).)

- Helt feil, faktisk! Det er dårlige tider for å være skråsikker om hva Kristelig Folkepartis velgere vil. Det sies at det finnes tre typer løgn - nemlig løgn, forbannet løgn og statistikk.

(Anm: Helt feil, faktisk! Det er dårlige tider for å være skråsikker om hva Kristelig Folkepartis velgere vil. Det sies at det finnes tre typer løgn -- nemlig løgn, forbannet løgn og statistikk. Akkurat nå foregår en heftig debatt om meningsmålinger, og det er ikke så rart: -- Ifølge en VG-måling ønsker rundt 75 prosent av KrFs velgere at partiet skal gå inn i en Jonas Gahr Støre-regjering. -- Samtidig sier en måling TV 2 har gjennomført at 70 prosent av KrFs velgere mener at partiet er borgerlig. - Og som det ikke er nok: NRKs måling sier at 51 prosent av KrFs velgere foretrekker Erna Solberg fremfor Jonas Gahr Støre (36 prosent). Det sikreste man kan slutte ut av disse målingene er at det er relativt stor usikkerhet. (…) - Målingen viser at flertallet av KrF-velgerne uansett peker mot Støre. Det betyr ikke nødvendigvis at 75 prosent er sant med to streker under, sier daglig leder Thor Gaard Olaussen i Respons Analyse, som gjennomførte målingen, til VG. I normal statistisk teori vil svarene fra et tilfeldig utvalg på 48 personer med 95 prosent sannsynlighet gi et såkalt konfidensintervall på +/- 14 prosent. Hvis vi legger til grunn at utvalget er tilfeldig og representativt (jeg tviler fortsatt) så er det undersøkelsen faktisk sier at det med 95 prosents sannsynlighet er slik at 61 til 89 prosent av KrF-velgerne støtter Jonas Gahr Støre. Anslaget er altså usikkert, og det er 1/20 sjanse for at det er feil. Denne usikkerheten er det ingen som bestrider. Matematikk-professor Jan Ubøe ved Norges Handelshøyskole er skeptisk til gjengivelsen av undersøkelsen i VG. Han er forfatter av en av landets mest solgte lærebøker i statistikk, som også er utgitt på engelsk av det internasjonale lærebokforlaget Springer. Falske positiver Nå har Ubøe skrevet en kort analyse av saken publisert her på Nettavisen: - Mange meningsmålinger blir gjort i løpet av ett år, og det ligger i sakens natur at noen av dem vil bomme i vesentlig grad. Tar vi hensyn til de andre undersøkelsene, er det nærliggende å tro at resultatet fra Respons Analyse kan være en falsk positiv i den forstand at andelen ligger utenfor et 95 % konfidensintervall, skriver matematikk-professoren. - Falske positiver er et stort og økende problem i forskning og formidling. Problemet er at nyhetsbildet systematisk søker det spesielle og uventede, og det gjør at falske positiver blir sterkt overrepresentert blant publiserte resultater. Løsningen er å se mange undersøkelser i sammenheng, og det virker som ekspertene har glemt dette i denne saken, skriver Jan Ubøe. Etter denne runden er det sikreste man kan konkludere med at det er stor usikkerhet om hva Kristelig Folkepartis velgere egentlig vil, og de samme svakhetene gjelder alle målingene. Foreløpig ser det altså ut som om KrFs velgere vil stemme på et parti de mener er borgerlig, ønsker Erna Solberg som statsminister, men støtter å gå inn i en Jonas Gahr Støre-regjering. Så da er det ikke så merkelig at hele partiledelsen også peker i alle retninger. Hva mener du? Bør Kristelig Folkeparti fortsatt sitte på gjerdet, eller falle ned på enten venstresiden eller på borgerlig side? Les mer som emnet: Statistiske feil (nettavisen.no 9.10.2018).)

- Jan Ubøe, professor i matematikk NHH: Falske positiver. Stavrum mener at et utvalg basert på intervjuer kan gi en skjev fordeling. Dette er rett, og effekten kan være vesentlig. (- Stavrum poengterer at meningsmålinger ofte bommer, og det skal de gjøre en gang i blant. Respons Analyse kan ikke gå på vannet. Når resultatene med 95% sikkerhet ligger mellom 67% og 92%, kan vi regne med at andelen i ett av tjue tilfeller ligger utenfor dette intervallet. Det er ikke noen sensasjon, tvert imot er dette noe som både kan og skal skje med jevne mellomrom.)

(Anm: Jan Ubøe, professor i matematikk NHH: Falske positiver. Stavrum mener at et utvalg basert på intervjuer kan gi en skjev fordeling. Dette er rett, og effekten kan være vesentlig. VG konkluderer med utgangspunkt i en ny meningsmåling at det fins et klart flertall blant KrF velgerne for å gå i regjering med AP og SP. Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum kan ikke forstå at analysen kan være riktig, spesielt fordi tilsvarende målinger gjort av NRK og TV2 kommer ut med motsatt resultat. Stavrum’s analyse blir avvist av eksperter som mener VG har sitt på det tørre. Ekspertene velger imidlertid å se helt bort fra de to andre undersøkelsene, og mister dermed hele poenget med Stavrum’s kritikk. Stavrum mener at et utvalg basert på intervjuer kan gi en skjev fordeling. Dette er rett, og effekten kan være vesentlig. Gunnar Stavrum: VGs sjokkmåling er fake news Meningsmålinger knyttet til valget av Trump var trolig systematisk feil fordi noen velgere enten unnlot å svare eller oppga et annet alternativ fordi Trump var ansett som kontroversiell. Måten utvalget er trukket på er imidlertid ikke noe problem i denne analysen. Stavrum mener at et utvalg på 48 respondenter er for lite til å konkludere. Ekspertene repliserer at utvalget er stort nok til å si at andelen med 95% sikkerhet ligger mellom 67% og 92%. Det er riktig, men lar seg vanskelig forene med resultatene fra de andre undersøkelsene. Riktignok er målingen fra Respons Analyse den eneste som i sin helhet er gjort etter at Hareide flagget sitt syn på regjeringssamarbeid, men effekten av dette er vanskelig å vurdere. Stavrum poengterer at meningsmålinger ofte bommer, og det skal de gjøre en gang i blant. Respons Analyse kan ikke gå på vannet. Når resultatene med 95% sikkerhet ligger mellom 67% og 92%, kan vi regne med at andelen i ett av tjue tilfeller ligger utenfor dette intervallet. Det er ikke noen sensasjon, tvert imot er dette noe som både kan og skal skje med jevne mellomrom. Mange meningsmålinger blir gjort i løpet av ett år, og det ligger i sakens natur at noen av dem vil bomme i vesentlig grad. Gunnar Stavrum: VGs sjokkmåling er fake news. (nettavisen.no 9.10.2018).)

(Anm: KrF nesten dobbelt så store på ny meningsmåling. Kristelig Folkeparti går fram 2 prosentpoeng til en oppslutning på 5 prosent på en fersk meningsmåling tatt opp etter at Knut Arild Hareide pekte på Ap og Sp. (dagbladet.no 10.10.2018).)

- «Fake fake news» og statistikk. (- Rundt omkring på sosiale medier sto selvutnevnte eksperter frem og mente at 48 var altfor få til å si noe om flertallet i KrF. Da vil jeg gjerne invitere leserne til å slå mynt og kron 48 ganger og se om de får 36 eller flere kron. Jeg har truet regneverket mitt til å gjøre det en million ganger og fikk det til 335 ganger, eller en sannsynlighet på 0,03 prosent.)

(Anm: «Fake fake news» og statistikk | Simen Gaure Uken som gikk bød på muligheter for å gjennomgå litt elementær statistikk i forbindelse med meningsmålinger. (…) Av et tilfeldig utvalg på 1000 personer har altså 48 svart at de vil stemme KrF. Av disse har 36 svart at de støtter en Ap-regjering. Stavrum mener at det ikke er et tilfeldig utvalg av KrF-velgere ved forrige valg. Det stemmer selvfølgelig, det er et tilfeldig utvalg av dem som sier de vil stemme KrF ved neste valg, etter Hareides utspill. Det er jo også det VG sier, det var hensikten med målingen. Rundt omkring på sosiale medier sto selvutnevnte eksperter frem og mente at 48 var altfor få til å si noe om flertallet i KrF. Da vil jeg gjerne invitere leserne til å slå mynt og kron 48 ganger og se om de får 36 eller flere kron. Jeg har truet regneverket mitt til å gjøre det en million ganger og fikk det til 335 ganger, eller en sannsynlighet på 0,03 prosent. (…) Som med all sannsynlighetsregning får man ikke helt sikre svar, hvis alle leserne slår mynt og kron 48 ganger, vil en del måtte konkludere at mynten er ubalansert. Slik er statistikkfaget, det gjelder alle meningsmålinger. (aftenposten.no 8.10.2018).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Faktisk.no-redaktør, Kristoffer Egerberg, slår tilbake mot Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum. (- Det vanlige er å regne med et konfidensnivå på 95 prosent, noe som vil si at resultatene fra målingene i ett av 20 tilfeller gir et statistisk signifikant resultat selv om det egentlig ikke er sant. Dette opplyste vi også om i faktasjekken vår. I målingen til VG er det altså fem prosent sjanse for at resultatene ikke stemmer, og dermed er en falsk positiv. Det er imidlertid ikke riktig at to tilsvarende målinger viser det motsatte av VG sin.)

(Anm: Kristoffer Egeberg: Nettavisen hevder at VG farer med «fake news». Det er fortsatt feil. Kristoffer Egeberg er ansvarlig redaktør i Faktisk.no. (…) Det er åpenbart at risikoen for falske positiver er underkommunisert når mediene omtaler meningsmålinger. Det vanlige er å regne med et konfidensnivå på 95 prosent, noe som vil si at resultatene fra målingene i ett av 20 tilfeller gir et statistisk signifikant resultat selv om det egentlig ikke er sant. Dette opplyste vi også om i faktasjekken vår. I målingen til VG er det altså fem prosent sjanse for at resultatene ikke stemmer, og dermed er en falsk positiv. Det er imidlertid ikke riktig at to tilsvarende målinger viser det motsatte av VG sin. NRK og TV 2 har ikke stilt det samme spørsmålet som VG gjorde: (…) (nettavisen.no 9.10.2018).)

- Absolutt risiko, vennligst

Absolute risk please (Absolutt risiko, vennligst)
Editor's Choice (Fiona Godlee, editor, BMJ)
BMJ 2008;336 (19 January)
The BMJ has a noble tradition of fighting the trend to medicalise risk factors (BMJ 2002;324:886-91; doi: 10.1136/bmj.324.7342.886). This week we hear more about whether we should be treating women who have "pre-osteoporosis," otherwise known as osteopenia—bone mineral densities that are slightly below normal. These women are at low risk of fracture but are considered by some to be "at risk of being at risk." They comprise more than half of the world’s postmenopausal women.

Pablo Alonso-Coello and colleagues examine four post hoc analyses of trials of osteoporosis drugs that claim to support drug treatment for osteopenia (p 126; doi 10.1136/bmj.39435.656250.AD). They find that the benefits of treatment in these low risk women are overstated and the harms underplayed. They urge clinicians to base treatment decisions on absolute rather than relative risk. It’s a lesson worth repeating: "impressive sounding reductions in relative risk can mask much smaller reductions in absolute risk." (...)

Hvordan lese vitenskapelige artikler
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2291 (6.9.2007)
David Bowers Allan House David Owens
Understanding clinical papers - 2. utg. 232 s, tab, ill. Chichester: Wiley, 2006. Pris GBP 23 - ISBN 978-0-470-09130-2 (...)

Forfatternes hovedgrep er å bruke utdrag fra en rekke vitenskapelige artikler og å utstyre dem med snakkebobler og piler som peker inn på tekst, tabeller og figurer. I tillegg gis kortfattede og instruktive forklaringer i den løpende teksten. Dette er klinisk undervisning i praksis - pek og forklar - med den forskjell at pasientene er byttet ut med artikkelutdrag. (...)

Dette er imidlertid ingen lærebok i medisinsk statistikk, epidemiologi eller forskningsmetode. Den gir ingen grunnleggende forståelse for begreper og metoder, men lesere som får med seg alt som står her, vil stå godt rustet til å gi seg i kast med den vitenskapelige litteraturen. (...)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Hvordan vise likhet? Hvordan kan man dokumentere at to behandlinger har like god effekt? Det kan man faktisk ikke, men man kan vise at forskjellen i effekt er så liten at den ikke antas å ha klinisk betydning.

(Anm: Hvordan vise likhet? Hvordan kan man dokumentere at to behandlinger har like god effekt? Det kan man faktisk ikke, men man kan vise at forskjellen i effekt er så liten at den ikke antas å ha klinisk betydning. I mange kontrollerte kliniske studier er forskningshypotesen at en ny behandling har bedre effekt enn standardbehandling, men slik er det ikke alltid. Noen ganger ønsker man i stedet å vise at en behandlingsstrategi ikke er dårligere enn en annen, for eksempel at en kortvarig antibiotikakur gir like god terapeutisk effekt som en lengre. Hypoteser I medisinsk forskning er det vanlig å teste hypoteser og beregne p-verdier. Den såkalte nullhypotesen er den hypotesen man ønsker å motbevise. Hvis målet er å vise forskjell mellom to behandlinger, er nullhypotesen at det ikke er forskjell. P-verdien leder enten til å forkaste eller ikke forkaste nullhypotesen. En relativt vanlig misforståelse er at en høy p-verdi (> 5 %) kan tolkes som et uttrykk for at det ikke er forskjell i effekten av to behandlinger. Det er ikke en korrekt anvendelse av en p-verdi (1), og det er ikke slik man dokumenterer likhet (2). Dersom man kunne hevde at to behandlinger var like gode, kun basert på en høy p-verdi, ville det innebære at man kunne «dokumentere likhet» ved hjelp av små studier med så få pasienter at det ville være tilnærmet umulig å avdekke forskjell i effekt. At en nullhypotese ikke kan forkastes betyr på ingen måte at man har vist at den er sann. Tidsskr Nor Legeforen 2017 (Publisert: 28. november 2017).)

- Videnskab er mere end anvendt statistik - kan vi blive fri for p-værdi-tyranni, tak! (- I en ny kommentar publiceret i tidsskriftet Nature opfordrer forfatterne og mere end 800 medunderskrivere til et oprør mod den udbredte praksis med at konkludere på et forskningsprojekt primært på basis af de opnåede p-værdier.)

(Anm: Videnskab er mere end anvendt statistik - kan vi blive fri for p-værdi-tyranni, tak! KOMMENTAR: Det er dejligt, når komplekse ting kan reduceres til noget simpelt. Men nogle gange taber man mere, end man vinder – som for eksempel når videnskabelige studier med vold presses ned i to simple kasser: ’signifikante’ og ’tilfældige’ fund. (…) I en ny kommentar publiceret i tidsskriftet Nature opfordrer forfatterne og mere end 800 medunderskrivere til et oprør mod den udbredte praksis med at konkludere på et forskningsprojekt primært på basis af de opnåede p-værdier. De fremfører, at det snævre fokus på p-værdier alt for ofte fører til, at man afviser i øvrigt vigtige fund som værende tilfældige. De konstaterer også, at meget ens fund beskrives som forskellige, afhængig af om de var ’signifikante’ eller ej. Kort sagt: P-værdier gør mere skade end gavn, mener de – og vi er enige! (videnskab.dk 1.5.2019).)

- Statistisk hypotesetesting, p-verdier, konfidensintervaller, standarddeviasjon, type I og type II-feil, og odds-ratio

(Anm: En p-verdi = 0,047 vil si at det er 95,3 % (100 – 0,047) sjanse for at funnet er reelt, og 4,7 % sjanse for at det ikke er det; som tidligere nevnt er det relativt vanlig at 0,05 (5 %) brukes som et såkalt forkastningsnivå. En p-verdi mindre enn 0,001 (0,1%), vil si at det er mer enn 99,9 % (100-0,1) sjanse for at funnet er reelt.)

(Anm: p-verdier; sannsynligheten for at funnene i en vitenskapelig studie ved slump skal ha blitt slik de er dersom nullhypotesen er sann; eller noe enklere og mer unøyaktig uttrykt: Sannsynligheten for at funnene i en vitenskapelig studie skal ha kunnet oppstå ved slump. Begrepet er nær knyttet til hypotesetesting som del av hypotetisk-deduktiv forskningsmetode. Se også statistisk signifikans. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Sviket. (- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Brean A. Sjefsredaktør. Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling.

(Anm: Världshälsoorganisationen, WHO, har dragit tillbaka två vägledningar om bland annat opioidbehandling. (...) Kritikerna menar att det finns bevis för att en amerikansk läkemedelsjätte lyckats påverka WHO och få in direkt felaktiga påståenden i dokumenten. (lakemedelsvarlden.se 16.1.2020).)

- Korrupt påvirkning/Purdue & WHO. RAPPORT: AVSLØRING AV FARLIG FIRMAPÅVIRKNING PÅ VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO)

(Anm: Corrupting influence/Purdue & the WHO. REPORT: EXPOSING DANGEROUS MANUFACTORER INFLUENCE AT THE WORLD HEALTH ORGANISATION (katherineclark.house.gov.no MAY 22 2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie.

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Spin avslørt i mer enn halvparten av konklusjoner i rapportering fra negative forsøk

Industry-paid studies likely to favor company drug (Studier betalt av industrien favoriserer høyst sannsynlig firmaets legemiddel)
reuters.com 2.8.2010
(Reuters Health) - Når legemiddelfirmaene finansierer studier på sine egne produkter er det mye mer sannsynlig at resultatene er positive enn når staten tar regningen, uttalte amerikanske forskere mandag. (- When drugmakers fund studies of their own products, the results are much more likely to be positive than when the government picks up the bill, US researchers said Monday.)

De fant at omtrent 85 prosent av industristøttede studier rapporterte positive resultater, sammenliknet med bare halvparten av de med statlig finansiering. Blant de nesten 550 studier av vanlige legemidler som forskerne undersøkte, var trefjerdedeler av de som hadde blitt publisert i medisinske tidsskrifter støttet av industrien. (They found that about 85 percent of industry-backed studies reported positive outcomes, compared to only half of those with federal funding. Among the nearly 550 studies of common drugs the researchers examined, three-quarters of those that had been published in medical journals had industry backing)

(Anm: Outcome Reporting Among Drug Trials Registered in ClinicalTrials.gov. Ann Intern Med 2010;153:158-166 (August 3).)

Spin found in more than half of abstract conclusions in reports of negative trials (Spin avslørt i mer enn halvparten av konklusjoner i rapportering fra negative forsøk)
BMJ 2010;340:c2873 (2 June) (British Medical Journal)
Short Cuts - All you need to read in the other general journals
JAMA 2010;303:2058-64[Abstract/Full Text]
Hvor ofte fremstilles negative forsøk som positive, og hvordan gjøres det? En studie forsøkte å besvare disse spørsmålene ved å granske alle rapporter av parallelle gruppeforsøk med ikke-signifikante resultater for opprinnelige sluttresultater, som ble publisert i desember 2006 og indeksert i PubMed. I de 72 identifiserte arbeider, 49 (68 %) abstrakter og 44 (61 %) hovedtekster, fant man minst én fordreid presentasjon eller "spin," som ble definert som spesifikke rapporteringsstrategier, uten hensyn til motivet, med det formål å presentere den eksperimentelle behandlingen som nyttig til tross for en ikke-statistisk forskjell i det opprinnelige sluttresultatet, eller målsetning om å lede leseren bort fra ikke-signifikante resultater. (How often are negative trials made to look positive, and how is this done? A study tried to answer these questions by examining all reports of parallel group trials with non-significant results on primary outcomes, which were published in December of 2006 and indexed in PubMed. In the 72 identified papers, 49 (68%) abstracts and 44 (61%) main texts were found to have at least one distorted presentation or "spin," which was defined as the use of specific reporting strategies, regardless of the motive, with the aim of presenting the experimental treatment as beneficial despite a statistically non-significant difference for the primary outcome, or the aim of distracting the reader from statistically non-significant results.)

In 13 articles a spin was found in the title. In abstracts, 27 (38%) results sections and 42 (58%) conclusion sections had at least one spin. In the main texts, this was 21 (29%), 31 (43%), and 36 (50%) for the results, discussion, and conclusions sections, respectively. (...)

Spin kan være tilsiktede forsøk på å villede leseren eller det kan være et resultat av manglende kunnskap eller ikke bevisst bias. (...) (Spins may be a deliberate attempt to mislead the reader or they may be the result of poor knowledge or an unconscious bias.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Bias. (- Tilsiktet bias er for fusk å regne.) (- Bias er en utfordring i all forskning.)

(Anm: Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning. (forskningsetikk.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

(Anm: Reporting and Interpretation of Randomized Controlled Trials With Statistically Nonsignificant Results for Primary Outcomes. JAMA. 2010;303(20):2058-2064. (May 26).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

Feilaktige sammenligningende metaanalyser av psykoterapi og farmakoterapi

Flawed Meta-Analyses Comparing Psychotherapy With Pharmacotherapy (Feilaktige sammenligningende Metaanalyser av psykoterapi og farmakoterapi)
Am J Psychiatry 2000;157:1204-11
(...) KONKLUSJONER: Tallrike typer studier eksemplifiserer behovet for å utvise forsiktighet når det gjelder å evaluere konklusjoner i metaanalyser uten først kritisk å ha gransket de studier som er inkludert. Vurderinger av den relative effekt fra ulike behandlinger er ikke velbegrunnet når de nesten utelukkende indirekte er basert på en mangedobling av dårlig utførte sammenligninger. Metaanalyser basert på feilaktige studier eller studier som mangler bevisførsel er likeså utilstrekkelig hva kritikk av retningslinjene for behandling angår. Noen av dataene er ikke tilstrekkelige til å understøtte en adekvat meta-analyse. (...) (CONCLUSIONS: Numerous types of studies exemplify the need for caution in evaluating meta-analytic conclusions without first critically examining the included studies. Estimates of the relative efficacy of different treatments are not well founded when based almost exclusively on indirect, multiply confounded comparisons. Meta-analyses based on flawed studies or studies that lack demonstrated assay sensitivity are also inadequate for the criticism of treatment guidelines. Some bodies of data are inadequate to support a proper meta-analysis.)

Metaanalyser av forsøk som sammenligner antidepressiva med aktive placebo

Meta-analysis of trials comparing antidepressants with active placebos (Metaanalyser av forsøk som sammenligner antidepressiva med aktive placeboer)
Br J Psychiatry 1998;172:227-31
(...) KONKLUSJONER: Metaanalyser er svært sensitive for beslutninger om eksklusjoner. Tidligere generelle metaanalyser har funnet kombinerte effektstørrelser i området 0,4 - 0,8. De mer konservative vurderinger som er gjort her tyder på at ublindet effekt kunne blåse opp effekter for antidepressiva i forsøk som bruker uvirksom placebo. (...) (CONCLUSIONS: Meta-analysis is very sensitive to decisions about exclusions. Previous general meta-analyses have found combined effect sizes in the range 0.4-0.8. The more conservative estimates produced here suggest that unblinding effects may inflate the efficacy of antidepressants in trials using inert placebos.)

Legemiddel versus placebo

The Powerful Placebo: From Ancient Priest to Modern Physician (Den sterke placebo: Fra fortidens prest til moderne lege)
Arthur K. Shapiro, M.D & Elaine Shapiro PH. D. 1997 (ISBN 0-8018-55691-I)
(...) En alvorlig reservasjon angående gyldigheten av disse og andre kontrollerte legemiddelstudier er at uvirksom placebo er brukt i stedet for aktiv placebo som etterlikner sideeffekter av det eksperimentelle legemidlet som blir evaluert (Blumenthal et al 1974). (A serious reservation about the validity of these and other controlled studies of drugs is that inert placebos were used instead of active placebo that mimic the side effects of the experimental drug being evaluated (Blumenthal et al 1974)). (...)

Et stadig voksende materiale viser at når aktiv placebo blir brukt i kontrollerte studier for antidepressiva og andre legemidler, er det aktive legemidlet knapt bedre enn placebo, hvis det, i det hele tatt, er bedre enn placebo. (...) (A growing literature demonstrates that if active placebo controls are used in studies of antidepressant and other drugs, the active drug is only slightly, if at all, better than placebo.)

Diverse artikler

Converting an odds ratio to a range of plausible relative risks for better communication of research findings
BMJ 2014;348:f7450 (Published 24 January 2014)
Odds ratios are a necessary evil in medical research; although used as a measure of effect size from logistic regressions and case-control studies, they are poorly understood. This paper provides practical advice for authors and readers on converting odds ratios to relative risks (...)

Riktig definisjon av p-verdi?
Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:500 (5.3.2013)
I en leder i Tidsskriftet i nr. 1/2013 hevder Eva Skovlund at en p-verdi vil gi svar på følgende spørsmål: «Hva er sannsynligheten for at det resultatet vi observerer (eller et enda «skjevere» resultat) har oppstått på grunn av tilfeldighet?» (1). Dette stemmer ikke, p-verdien sier ingenting om sannsynligheten for at et resultat er tilfeldig eller ikke.

En p-verdi gir derimot svar på spørsmålet: Hva er sannsynligheten for å få en testverdi som er minst like stor som den vi faktisk observerte, gitt at nullhypotesen er sann.

Skovlund E. Spør først, regn siden. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 10. [PubMed] (...)

E. Skovlund svarer:
Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:500 – 1 (5.3.2013)
Det var ikke helt uventet av enkelte ville reagere på min formulering. Samuelsens definisjon er selvfølgelig den formelt korrekte. Bakgrunnen for mitt valg er følgende: I medisinske artikler omhandler hovedtyngden av rapporterte p-verdier en sammenlikning av to grupper, og nullhypotesen er nesten uten unntak at sant gjennomsnitt eller andel er lik i de to gruppene. I denne sammenhengen er min formulering dekkende. Det lave presisjonsnivået er valgt med hensikt. Den formelle definisjonen finner man i alle lærebøker i statistikk. (...)

Sample size: how many participants are needed in a trial?
BMJ 2013;346:f1041 (15 February 2013)
Researchers investigated the effectiveness of a home based early intervention on children’s body mass index (BMI) at age 2 years. A randomised controlled superiority trial was used. The intervention consisted of eight home visits from specially trained community nurses in the first 24 months after birth; this was in addition to the usual childhood nursing service from community health service nurses. The control group received the usual childhood nursing service alone. Participants were first time mothers and their infants. The primary outcome was children’s BMI at age 2.¹ (...)

Leger feiltolker screening
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1221 (29.5.2012)
Leger anbefaler ofte screeningtester, men mange vet ikke hvordan resultater fra slike tester skal forstås.

Screening er å teste friske personer for sykdom, for eksempel kreft. Screeningstudier kan være vanskelige å tolke, blant annet på grunn av overdiagnostikk og forskyvning av diagnosetidspunkt ved screening (lead-time bias).

413 amerikanske primærleger ble forelagt to scenarioer om effekten av to hypotetiske screeningtester: en som forbedret femårsoverlevelsen og ga tidligere diagnostikk av kreft (irrelevante resultater), en annen som reduserte kreftdødeligheten (relevante resultater), men ga økt kreftforekomst (1). Legene var mer begeistret for den første screeningtesten (som viste at femårsoverlevelsen økte fra 68 % til 99 %) enn for den andre (som reduserte kreftdødeligheten fra 2,0 til 1,6 per 1 000 personer). 69 % av legene ville anbefale den første testen, bare 23 % den andre (p < 0,001). Nesten halvparten av legene mente - feilaktig - at påvisning av flere krefttilfeller ved screening var bevis for at screening redder liv.

- Disse resultatene er nokså nedslående, sier professor Michael Bretthauer ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Han leder en stor internasjonal screeningstudie om tykktarmskreft. - Studien viser at selv ikke leger forstår fordeler og begrensninger ved screeningtester.

Tidlig diagnostikk av kreft fremstår intuitivt som positivt for både leger og allmennhet. Ved omtale av screeningtester bør bare absolutte screeninggevinster med redusert dødelighet brukes, ikke overlevelse og tall om tidlig diagnostisert sykdom. Forskere og medisinskvitenskapelige tidsskrifter har en viktig oppgave i å spre riktig informasjon om screening og forskningsmetoder, sier Bretthauer.

(Anm: Do physicians understand cancer screening statistics? A national survey of primary care physicians in the United States. Ann Intern Med. 2012 Mar 6;156(5):340-9.)

Do physicians understand cancer screening statistics? A national survey of primary care physicians in the United States
Ann Intern Med. 2012 Mar 6;156(5):340-9
BACKGROUND: Unlike reduced mortality rates, improved survival rates and increased early detection do not prove that cancer screening tests save lives. Nevertheless, these 2 statistics are often used to promote screening.

OBJECTIVE: To learn whether primary care physicians understand which statistics provide evidence about whether screening saves lives.

DESIGN: Parallel-group, randomized trial (randomization controlled for order effect only), conducted by Internet survey. (ClinicalTrials.gov registration number: NCT00981019)

SETTING: National sample of U.S. primary care physicians from a research panel maintained by Harris Interactive (79% cooperation rate).

PARTICIPANTS: 297 physicians who practiced both inpatient and outpatient medicine were surveyed in 2010, and 115 physicians who practiced exclusively outpatient medicine were surveyed in 2011.

INTERVENTION: Physicians received scenarios about the effect of 2 hypothetical screening tests: The effect was described as improved 5-year survival and increased early detection in one scenario and as decreased cancer mortality and increased incidence in the other.

MEASUREMENTS: Physicians' recommendation of screening and perception of its benefit in the scenarios and general knowledge of screening statistics.

RESULTS: Primary care physicians were more enthusiastic about the screening test supported by irrelevant evidence (5-year survival increased from 68% to 99%) than about the test supported by relevant evidence (cancer mortality reduced from 2 to 1.6 in 1000 persons). When presented with irrelevant evidence, 69% of physicians recommended the test, compared with 23% when presented with relevant evidence (P < 0.001). When asked general knowledge questions about screening statistics, many physicians did not distinguish between irrelevant and relevant screening evidence; 76% versus 81%, respectively, stated that each of these statistics proves that screening saves lives (P = 0.39). About one half (47%) of the physicians incorrectly said that finding more cases of cancer in screened as opposed to unscreened populations "proves that screening saves lives."

LIMITATION: Physicians' recommendations for screening were based on hypothetical scenarios, not actual practice.

CONCLUSION: Most primary care physicians mistakenly interpreted improved survival and increased detection with screening as evidence that screening saves lives. Few correctly recognized that only reduced mortality in a randomized trial constitutes evidence of the benefit of screening. (...)

Statistical Question
Confidence intervals: predicting uncertainty (Konfidensintervaller: forutsigelse av usikkerhet)
BMJ 2012;344:e3147 (9 May)
Researchers evaluated the effectiveness of standardised consultations for patients with osteoarthritis of the knee.¹ Standardised consultations involved three goal oriented visits, which comprised education about osteoarthritis and treatment management, as well as information on physical exercises and weight loss. A cluster randomised controlled trial was used. Control treatment was usual care. Participants were recruited from primary care. Inclusion criteria included age 45-75 years and a diagnosis by a rheumatologist of osteoarthritis of the knee according to the American College of Rheumatology clinical and radiological definition. Main outcome measures included change in body weight at four months from baseline. (...)

Statistical Question
What are odds?
BMJ BMJ 2012;344:e2853 (25 April 2012)
Researchers investigated the association between genitourinary infections that occur from the month before conception to the end of the first trimester and gastroschisis. A case-control study design was used. The mothers of 505 offspring with gastroschisis were identified as cases and mothers of 4924 healthy liveborn infants as controls. Women self reported urinary tract infections and sexually transmitted infections.(...)

How to obtain the confidence interval from a P value
BMJ 2011; 343:d2090 (8 August)
Confidence intervals (CIs) are widely used in reporting statistical analyses of research data, and are usually considered to be more informative than P values from significance tests.^{1 2} Some published articles, however, report estimated effects and P values, but do not give CIs (a practice BMJ now strongly discourages). Here we show how to obtain the confidence interval when only the observed effect and the P value were reported.

The method is outlined in the box below in which we have distinguished two cases. (...)

Relative risks and statistical significance
BMJ 2010;341:c4265 (11 August)
Statistical Question (...)

Statistical significance and confidence intervals
Statistical question
BMJ 2009;339:b3401 (2 September)
A prospective population based cohort study investigated the association between occupation and pregnancy outcome for mothers who had missed antenatal visits. The mean birth weight was 3371 g (95% confidence interval 3274 to 3469) and 3227 g (3140 to 3315 g) for babies born to mothers in non-manual and manual jobs, respectively.

On the basis of the above information, which of the following can be deduced for mothers who missed antenatal visits? (...)

New group aims to detect misuse of statistics by government and media (Ny gruppe har som målsetting å påvise statens og medienes misbruk av statistikk)
BMJ 2009;338:b2469 (18 June)
A new group that aims to detect and highlight the misuse of statistics was launched on 18 June to help promote the public’s confidence in statistical information.

Straight Statistics, which is supported by a grant from the Nuffield Foundation, will encourage the appropriate use of statistical data by a range of establishments, including the government and the media. It will report its findings on its website (www.straightstatistics.org) and promote its work through reports and conferences.

Together with the charity Sense about Science, which promotes good science among the public, the group is also producing a booklet, Making Sense of Statistics, which will be available in September. It is also supporting the establishment of an all party parliamentary group on statistics. (...)

Statistical question
Study design
BMJ 2009;338:b2381 (17 June)
A clinical trial investigated the effectiveness of topical versus oral ibuprofen for chronic knee pain in people over 50. In designing a trial to decide the best treatment approach, which answer best describes how confounding could be minimised?

a) Double blind trial
b) Intention to treat analyses
c) Matching by age and sex
d) Randomisation of research participants (...)

Resting heart rate as predictor
What about absolute risks?
BMJ 2009;338:b1197 (23 March)
It is a fundamental principle in public health that you should never quote a relative risk without also giving the absolute risk.¹ Failure to follow this simple precept results in the weekly health scares that engage the popular press, when an increased relative risk is taken as a threat to the individual. (...)

In other words, in those deemed to be at a higher risk, out of 250 women only one extra woman would have an event in about 8 years. This is not what the public think of as a predictor. Those in the top fifth should not be unduly concerned. (...)

Picking studies
guardian.co.uk 22.1.2009
There are more than 30,000 medical journals and hundreds of thousands of research articles published every year. How can anyone keep up with them? And more importantly how can you tell if the research is good or not?

Each research study is only one piece of a jigsaw that may take years to finish. Rarely does any one piece of research answer either a doctor's, or your, question. (...)

Hvor "farlige" fødsler?
Dag Moster er barnelege, overlege ved Haukeland universitetssykehus og postdoc-stipendiat ved Universitetet i Bergen
Rolv Terje Lie er professor ved Universitetet i Bergen.
Trond Markestad er barnelege, dr.med. og leder i Rådet for legeetikk
aftenposten.no 8.8.2008
Det er korrekt at noen for tidlig fødte kan få problemer senere i livet. Men de aller fleste for tidlig fødte klarer seg svært godt som voksne. (...)

Et eksempel som kan illustrere hva relativ risiko betyr, er at sjansen for å vinne i Lotto øker 10 ganger hvis en kjøper 10 rekker i stedet for én. Likevel er den reelle sjansen for å vinne fortsatt liten.

Tilsvarende fikk ca. 1 av 1000 barn født til termin og, tross alt, bare 9 av 100 født mer enn tre måneder før termin cerebral parese i vår studie. Så selv om det var 79 ganger så høy risiko var det fortsatt 91 % som ikke hadde cerebral parese av de minste premature. I tallene for risiko er det også mulig at samme barn har flere diagnoser, for eksempel både cerebral parese og psykisk utviklingshemning. Betydningen av funksjonsvansker kan også illustreres ved at 11 av 100 barn som var født mer enn tre måneder før tiden mottok uførestønad mot 2 av 100 født til termin. 89 % av de aller minste premature mottok altså ikke uførestønad. (...)

Ingen grunn til bekymring.
Det vil si at økt overlevelse har ført til at langt flere for tidlig fødte barn overlever i dag uten alvorlige funksjonshemninger. (...)